16. des. -- Dagsorden 2004 1239 M�te torsdag den 16. desember kl. 10 President: K j e l l E n g e b r e t s e n D a g s o r d e n (nr. 32): 1. Innstilling fr� n�ringskomiteen om status for IT� og kunnskapssenteret p� Fornebu (Innst. S. nr. 80 (2004�2005), jf. St.meld. nr. 42 (2003�2004)) 2. Innstilling fra sosialkomiteen om endringer under en� kelte kapitler p� statsbudsjettet medregnet folketryg� den for 2004 under Helse� og omsorgsdepartementet (Innst. S. nr. 82 (2004�2005), jf. St.prp. nr. 22 (2004� 2005)) 3. Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 6. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 23): �Stortinget ber om at Regjeringen gjennomg�r retningslinjene for tilst�else av kompensasjon til kommunene for merutgifter til s�rlig ressurskreven� de brukere ut fra m�lsettingen om redusert tid fra er� kjent behov til kompensasjon og legge fram resultatet av gjennomgangen for Stortinget som del av kommu� ne�konomiproposisjonen for 2006.� 4. Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 6. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 23): �Stortinget ber Regjeringen om � tilrettelegge for rutiner for registrering og evaluering av kommune� nes tvistesaker for ressurskrevende brukere som be� handles av fylkesmannen, og presentere hvordan en slik tilrettelegging b�r finne sted, overfor Stortinget som del av kommune�konomiproposisjonen for 2006.� 5. Forslag fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo p� vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 35): �Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som inneb�rer at refusjon til private laboratorier og r�nt� geninstitutter skjer gjennom regionalt helseforetak.� 6. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer� sen p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven� streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 36): �Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for st�nad til barnetilsyn for uf�re enslige fors�rgere og uf�re fors�rgere som skal pr�ve seg i arbeid.� 7. Innstilling fra familie�, kultur� og administrasjonsko� miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om midlertidig utsettelse av gjennomf�ringen av mono� pol p� drift av gevinstautomater, for � sikre de frivil� lige organisasjoners inntekter inntil ESA har avslut� tet saken (Innst. S. nr. 89 (2004�2005), jf. Dokument nr. 8:12 (2004�2005)) 8. Forslag fra stortingsrepresentant May Hansen p� vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 37): �Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan ytel� sen f�dselspenger sl�r ut for de som f�der prematurt, studenter og de som f�der flere barn.� 9. Forslag fra stortingsrepresentant May Hansen p� vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 37): �Stortinget ber Regjeringen utrede et forslag om � utvide retten til f�dselspenger for de som f�der tvil� linger, trillinger osv. i Revidert budsjett for 2005.� 10. Forslag fra stortingsrepresentant May Hansen p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 37): �Stortinget ber Regjeringen endre folketrygdlo� ven slik at begge foreldrene f�r rett til ytelser ved f�d� sel basert p� egen opptjening, uavhengig av den an� dres yrkesaktivitet f�r og etter f�dselen fra 1. juli 2005.� 11. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentant Jan Simonsen om forbud mot sek� suell bruk av dyr, og forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om straffebestemmelse mot sek� suell omgang med dyr (Innst. S. nr. 87 (2004�2005), jf. Dokument nr. 8:5 (2004�2005) og Dokument nr. 8:17 (2004�2005)) 12. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Ola D. Gl�tvold og Eli Sollied �veraas om lovmessig � forby erverv, besittelse og bruk av dopingmidler, og forslag fra stortingsrepre� sentantene Magnar Lund Bergo, May Hansen, Sig� bj�rn Molvik og Siri Hall Arn�y om tiltak for � be� grense bruken av dopingmidler blant barn og unge (Innst. S. nr. 64 (2004�2005), jf. Dokument nr. 8:84 (2003�2004) og Dokument nr. 8:89 (2003�2004)) 13. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Gunn Karin Gjul, Knut Storber� get og Anne Helen Rui om tiltak for � styrke vold� tektsofres rettssikkerhet (Innst. S. nr. 86 (2004�2005), jf. Dokument nr. 8:94 (2003�2004)) 14. Forslag fra stortingsrepresentant Andr� Kvakkestad p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 13. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 27): �Stortinget ber Regjeringen innrette avgiftene for Stiftelsestilsynet som flate satser, og med den forut� setning at staten selv dekker de mindreinntektene som oppst�r ved at enkelte stiftelser fritas for geby� rer.� 15. Forslag fra stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg p� vegne av H�yre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets m�te 14. de� sember 2004 (jf. Innst. O. nr. 31): �Stortinget ber Regjeringen i det p�g�ende arbeid med et generelt underholdskrav ved familiegjenfore� ning, om � legge vekt p� en helhetlig �konomisk vurdering. I denne sammenheng ber Stortinget Re� gjeringen om ogs� � vurdere en �kning av bel�pets st�rrelse.� 16. des. -- Status for IT� og kunnskapssenteret p� Fornebu Trykt 10/1 2005 2004 1240 16. Forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holm�s p� vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 31): �Stortinget ber Regjeringen avskaffe underholds� kravet i forbindelse med familiegjenforening for flyktninger med opphold p� humanit�rt grunnlag.� 17. Referat Presidenten: F�lgende innkalte vararepresentanter har tatt sete: For Akershus fylke: Sverre Myrli, Mette Korsrud og Harald Espelund For Hordaland fylke: Ragna Flotve For Troms fylke: Ruth Stenersen For Vestfold fylke: Marie K�rstein Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges en settepresident for Stortingets m�te i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten vil foresl� Ranveig Fr�iland. -- Andre for� slag foreligger ikke, og Ranveig Fr�iland anses enstem� mig valgt som settepresident for Stortingets m�te i dag. Representanten Morten Lund vil framsette et privat forslag. Morten Lund (Sp) [10:02:55]: P� vegne av Ola D. Gl�tvold og meg selv vil jeg foresl� at det utarbeides en handlingsplan for � redusere sukkerforbruket blant barn og unge. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. S a k n r . 1 Innstilling fr� n�ringskomiteen om status for IT� og kunnskapssenteret p� Fornebu (Innst. S. nr. 80 (2004� 2005), jf. St.meld. nr. 42 (2003�2004)) Presidenten: Etter �nske fra n�ringskomiteen vil pre� sidenten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter, H�yre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar� tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi� nutter. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for� delte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. �sa Elvik (SV) [10:05:05] (ordf�rar for saka): Nor� malt skulle eg vel som saksordf�rar ha trekt opp nokre felles tankar p� vegner av komiteen, men som dei som les innstillinga, kan sj�, er det ingen ting komiteen st�r i lag om. Eg f�reset derfor at mindretalet gjer greie for sine holdningar. Eg vil bruke mi taletid til � gjere greie for SV sine synspunkt og dessutan for den delen av inn� stillinga der vi utgjer fleirtalet saman med regjeringspar� tia. D� Stortinget behandla forslaget fr� �ystein Djupedal og Inge Ryan om � f� ein statusrapport for IT Fornebu �med vekt p� � f� en vurdering av om utviklingen av sen� teret er i tr�d med Stortingets intensjoner, og analysere om prosjektets konsept som n�ringspolitisk virkemiddel har virket som forutsatt�, motsette Arbeidarpartiet og Framstegspartiet seg dette og meinte at det var � stikke kjeppar i hjula for IT Fornebu. Refrenget fr� desse partia har vore at det ikkje er IT Fornebu sin feil at IT�bobla sprakk, og at det ikkje er IT Fornebu sin feil at leige� marknaden for n�ringsbygg i Oslo�omr�det har overka� pasitet. Eg registrerer at dei partia som var imot at det skulle utarbeidast ein statusrapport, er dei partia som har frem� ma konkrete forslag i dag. I SV tolkar vi det som at IT Fornebu sine m�drer og fedrar set pris p� denne anled� ninga til � f�lgje opp avkommet sitt. Og det unner vi dei gjerne. N�rings� og handelsdepartementet har som ledd i ar� beidet med stortingsmeldinga f�tt utarbeidd ein ekstern statusrapport, utf�rt av det danske konsulentselskapet Oxford Research AS. Hovudkonklusjonen i denne rap� porten kan oppsummerast i ei setning: IT Fornebu har tapt visjonsh�gd. Den danske konsulenten seier at ein i realiteten siktar mot � utvikle ein velfungerande n�rings� park i Oslo�regionen framfor eit kunnskapssenter av in� ternasjonal betydning. Konsulenten underbyggjer dette ved � vise til at senteret ikkje blir marknadsf�rt interna� sjonalt, at det, med unntak av Simula�senteret, ikkje er etablert forskings� og utdanningsaktivitetar, og at plan� ane om � bli eit nasjonalt senter for etterutdanning og elektronisk l�ring er gitt opp. I rapporten kjem det fram at ei mogleg �rsak kan vere at utover eigedomsfokuserin� ga er IT Fornebus forhold til visjonen sin relativt vag. Tiln�rminga har vore lite konkret og utan klare priorite� ringar, utan strategiar for � halde fast p� og vidareutvikle visjonen sett av Stortinget i hovudavtalen. IT Fornebu byggjer p� tanken om at fysisk n�rleik fremmar sjansane for sosial interaksjon, og at det er ein grunnleggjande f�resetnad for kunnskapsbasert utvikling og verdiskaping. Statusrapporten fortel oss at sj�lv om 60 pst. av bedriftene har sosiale relasjonar -- i kantina og slikt -- med andre p� Fornebu, er det berre 4 pst. som seier dei samarbeider med Simula. Konsulenten vurderer det til at dette er fordi �meget f� af centrets bedrifter har teknologih�jde og kompetence, som muliggj�r et s�dant samarbejde�. Lat meg bruke dette som anledning til � seie litt om Simula. Simula Research Laboratory blei etablert og for� melt opna p� Fornebu i april 2002. Simula etablerte i mars Forhandlinger i Stortinget nr. 84 16. des. -- Status for IT� og kunnskapssenteret p� Fornebu S 2004--2005 2004 1241 (Elvik) i �r sitt eige innovasjonsselskap. Ein internasjonal komite har nyleg utf�rt ei evaluering av Simula�senteret p� opp� drag fr� Norges forskningsr�d. Av evalueringa g�r det fram at �Simulasenteret har gjort imponerende fremskritt siden etableringen�, og at senteret �drives som en effek� tiv forskningsenhet med voksende internasjonal aner� kjennelse�. Dette har fleirtalet i n�ringskomiteen merka seg, og vi gir i innstillinga uttrykk for at vi ser positivt p� at Simula f�r etablert forskingskontraktar i perioden 2006--2015. Simula skriv i eit brev til komiteen at �det har bekym� ret oss at det har v�rt et relativt sterkt fokus p� eiendom og infrastruktur og lite fokus p� forskning og innova� sjon� hos IT Fornebu. Den internasjonale komiteen som har evaluert Simula, meiner ogs� at satsinga p� Fornebu ikkje har utvikla seg som forventa, og at Simulas lokali� sering inneber ei ulempe i dag fordi det er �en un�dven� dig hindring for et samarbeid med andre sentre i Oslo�re� gionen og begrenser deltakelsen av mastergradsstudenter fra Universitetet i Oslo�. Den internasjonale komiteen meiner derfor at relokalisering av Simula kan m�tte vur� derast. Eg vil i denne samanhengen berre presisere det SV og regjeringspartia gir uttrykk for i innstillinga, at l�yving� ane til Simula ikkje er avhengig av lokalisering p� Forne� bu. Simula st�r fritt til � vurdere lokalisering der dei rek� nar det som mest form�lstenleg ut fr� deira m�lsetjingar og visjonar. Fr� SV si side har vi lagt spesielt merke til at det tel positivt i evalueringa av Simula at dei organisatoriske og �konomiske rammevilk�ra gjer det mogleg � leggje vekt p� � fremme grunnforsking, samtidig som ein ogs� dek� kjer det meir breie feltet fr� doktorgradsutdanning til kommersialisering. For oss er denne koplinga eit vesent� leg forskings� og n�ringspolitisk poeng. Lat meg bruke dette poenget som sjanse til � lyfte blikket litt. SV er einig i at sp�rsm�let var rett stilt av til� hengarane av IT Fornebu. Korleis utviklar vi norsk �ko� nomi? Korleis utviklar vi alternativ til ein norsk r�vare� basert �konomi? Men det som starta som ein id� hos Norsk Investorforum, er ikkje det rette svaret. Fasiten er ikkje IT Fornebu. Eller som det heiter i statusrapporten: Det var ein overraskande mangel p� analytisk funderte argument for at det var nettopp eit IT�senter nettopp p� Fornebu som var svaret p� sp�rsm�let. SV meiner at staten har ei sentral rolle i norsk n� ringspolitikk utover fasilitatorrolla, utover det � forvalte statens eigarskap ut fr� reint kommersielle omsyn. Ein offensiv IT� og kunnskapspolitikk er ein sj�lvsagd del av ein n�ringspolitikk for framtida, men det er ikkje slik at meir IT gir meir og betre bedriftsutvikling. � byggje norsk IT�kompetanse er noko anna enn � byggje milj�. � satse p� IT er noko anna enn � fylle eit tomt hus med visjonar -- det m� meir til. D� vil mange automatisk peike p� forsking som dette �meir� som m� til. Men som med IT er det for enkelt � seie at auka forsking gir auka �konomisk utvikling. Fors� king er ein bit saman med mange andre bitar, som inves� teringar i nytt utstyr, design og kunnskapen til dei tilset� te. Og lista kan gjerast veldig mykje lengre. S� n�r SV l�yver meir til forsking, har betre avskrivingsreglar som gjer det meir l�nnsamt � investere i maskineri, utstyr og ny teknologi, satsar p� n�ringsretta design, har ein pakke for kultur og n�ring og satsar p� skolen og p� Innovasjon Norge, er det nettopp fordi n�ringspolitiske verkemiddel m� fange den rikdommen som norsk n�ringsstruktur ut� gjer, og som fangar dei komplekse samanhengane fr� ideen er f�dt, til han blir seld. Det er ein god strategi for � utvikle norsk �konomi. Om nokon set likskapsteikn mellom at staten skal vere aktiv, og at det staten til kvar tid gjer, er rett, er det ei feilslutning. IT Fornebu er etter SV si meining ei slik feilslutning. Dette er ikkje dagen for � fordele ansvar. Men i SV har vi merka oss kommentarane om at IT Fornebu i ho� vudsak har vore eit eigedomsutviklingsprosjekt, og at dei private eigarane ikkje bidreg med midlar til FoU, og ber� re i liten grad til nyskaping. D� er det kanskje ikkje s� rart at visjonsh�gda taper seg, uavhengig av om visjon� ane var for vidl�ftige i utgangspunktet. Likevel utgjer vi fleirtal i denne saka. Vi hindrar stat� leg nedsal og utgreiingar av det. Vi er med i eit fleirtal som gjer det klart at det no er opp til IT Fornebu, der sta� ten framleis er eigar gjennom SIVA, � realisere visjonen. Offentlege l�yvingar for � gjenopprette visjonsh�gda er uaktuelt. Det g�r fram av statusrapporten at staten si rolle i IT Fornebu har vore noko uklar. Denne rolla burde vere avklart med denne innstillinga. Fr� SV si side �nskjer vi Regjeringa lykke til i samtalane med inviterte akt�rar om sjansane for � oppn� revitalisering av IT Fornebu, og vi �nskjer IT Fornebu lykke til i realiseringa av visjonane. Grethe Fossli (A) [10:14:37]: Bakgrunnen for at Stortinget nok en gang behandler en sak om IT Fornebu, er at SV gjennom Dokument nr. 8:64 for 2002�2003 �ns� ket en statusrapport om IT� og kunnskapssenteret p� For� nebu. I det dokumentet fremmet SV f�lgende forslag: �Stortinget ber Regjeringen innen ett �r om � frem� legge en uavhengig statusrapport om IT� og kunn� skapssenteret p� Fornebu, med vekt p� � f� en vurde� ring av om utviklingen av senteret er i tr�d med Stor� tingets intensjon, og analysere prosjektets konsept og dets egnethet som n�ringspolitisk virkemiddel.� Dette ble s� fulgt opp av Regjeringen ved at de enga� sjerte det danske konsulentselskapet Oxford Research AS til � utarbeide en statusrapport. Dette har s� blitt til St.meld. nr. 42 for 2003�2004, som er grunnlaget for v�r behandling og debatt i dag. I stortingsmeldingen finner vi en kort gjennomgang av tidligere vedtak fattet i Stortinget om IT Fornebu. Da jeg s�kte i Stortingets database p� stikkordet �IT Forne� bu�, fikk jeg opp ti treff. Dette overrasker meg ikke. F� etableringer har vel f�tt s� stor oppmerksomhet som den� ne her i huset, helt fra 1997, i regjeringen Jaglands lang� tidsprogram, St.meld. nr. 4 for 1996�1997, til og med da� gens behandling. 84 16. des. -- Status for IT� og kunnskapssenteret p� Fornebu 2004 1242 Det kunne v�rt positivt hvis det hadde v�rt slik at Stortinget hadde st�ttet opp om og bakket opp det de selv i sin tid vedtok. Men slik er det ikke n�r det gjelder IT Fornebu -- tvert imot. Her har en stadig bidratt til at sen� teret ikke har f�tt ro, et senter som et stort flertall i sin tid var enige om � etablere. La oss g� tilbake til 1997, da planene f�rste gang ble behandlet i Stortinget. Det var i forbindelse med stats� budsjettet for 1998, hvor flertallet i familie�, kultur� og administrasjonskomiteen i Budsjett�innst. S. nr. 2 for 1997�1998 sa f�lgende om planene for IT Fornebu: �Form�let er � skape et senter av internasjonal be� tydning som skal bidra til ny n�ringsvirksomhet og nye utdanningsfunksjoner i et samspill mellom fors� kning, utdanning og n�ring. Flertallet legger avgj�ren� de vekt p� at det bygges et nettverkssamarbeid som sikrer en tilstrekkelig informasjons� og kompetanse� flyt mellom de internasjonale, nasjonale og lokale mil� j�ene.� Den 7. mars 2000 fattet Stortinget vedtak om � sam� tykke i at Arbeids� og administrasjonsdepartementet ved Statsbygg inng�r avtale med IT Fornebu Technoport om etablering av et IT� og kunnskapssenter, og i juni 2001 fant overdragelsen av eiendommen sted. Som en sier i rapporten fra Oxford Research: �Det er dette tidspunkt, hvor realiseringen af visjon og m�l for Kundskapscente� ret p� Fornebu for alvor bliver p�begyndt.� Det er alts� tre og et halvt �r siden de overtok eiendommen og fikk komme i gang med etableringen. Det er ikke lang tid for en s� stor jobb. Det er ikke lang tid for � etablere noe, for alle som starter en ny bedrift, vet at det tar tid � komme opp � g� skikkelig. I tillegg vet alle at IT�bransjen har v�rt i en spesiell situasjon: IT�boblen sprakk, mange ble arbeids� ledige, og investeringene t�rket inn. N� er de bedriftene som overlevde, oppe og g�r igjen, folk har f�tt seg jobb og f�tt tilbake troen p� IT�bransjen, og nye bedrifter blir etablert. Midt oppe i dette skulle en alts� etablere IT For� nebu. Dette, og den korte tidsperioden som har g�tt siden etableringen av IT Fornebu, er noen av grunnene til at vi i Arbeiderpartiet �nsket � se IT Fornebu i en videre sam� menheng da vi behandlet Dokument nr. 8:64 for ca. ett �r siden. Vi foreslo derfor at Regjeringen skulle foreta en utredning som ogs� skulle omfatte lignende etableringer i Europa, og se hvordan de hadde utviklet seg i forhold til IT Fornebu. V�rt forslag l�d: �Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning som omfatter f�lgende punkter: a) En vurdering av erfaringene fra kunnskapssentra som virkemiddel for � skape synergier ut fra samspillet mellom forskning, utdanning og n�ringsvirksomhet. b) En analyse av erfaringer fra kunnskapssentra som er designet fra grunnen gjennom samarbeid mellom staten og private (Oulo, Spohia Antipolis, Montpel� lier). c) En dr�fting av muligheter for � utnytte disse erfaringe� ne til � styrke IT Fornebu og regionale initiativ med sikte p� � gj�re disse til et sentralt element i utviklin� gen av et innovasjonssystem i Norge.� Vi kunne konstantere at vi ikke fikk flertall for disse forslagene, som ville kunne bidratt til at vi s� framover og ikke minst hentet erfaring fra andre etablerte sentre, som vi virkelig kunne l�rt noe av, og ikke dvelt ved for� tiden, slik vi n� gj�r. Staten skal v�re en aktiv eier, sier de fleste partiene i Stortinget -- i andre sammenhenger. Men her skal en alts� ikke v�re aktiv. Vi kan alle v�re enige om at ikke alt har g�tt som vi h�pet med IT Fornebu i starten, men de er p� rett vei, og mye har skjedd den siste tiden. Det har l�snet p� flere omr�der, og det er alts� de siste kneikene de skal opp, f�r vi kan sl� fast at alle brikker er p� plass. Det er n� over 40 bedrifter inne i det gamle terminalbygget, og over 800 mennesker har sitt daglige virke der. Spennende saker skjer i disse bedriftene og ikke minst i Simula�senteret, noe saksordf�reren ogs� var inne p�, og hvor i hvert fall jeg ble veldig fascinert av de forelesningene vi fikk un� der v�rt bes�k. Her ligger det etter v�re begreper mange spennende muligheter i tiden framover. Etter v�r mening m� det v�re viktig at staten fremde� les er med, og at staten er en p�driver for � f� dette milj�� et til � leve videre og utvikle seg, slik intensjonene var. Etter konsulentselskapets konklusjoner vil et sterkere statlig engasjement kunne gi staten b�de bedrifts�kono� miske og samfunns�konomiske avkastninger p� sin in� vestering. I mange sammenhenger snakker vi om hvor viktig det er at staten og det private n�ringslivet samarbeider. Et eksempel er s�kornfondene v�re, som er helt avhengig av privat kapital for � bli satt ut i livet. Men her er det etter v�r mening staten som svikter. Staten er den minst offen� sive til � gi senteret den st�tten og den hjelpen de trenger for � komme i havn, slik Oxford Research anbefaler i sin rapport. I sin rapport sier Oxford Research at det n� er tre framtidsperspektiver for senteret, status quo, eiendoms� utviklingsscenarioet og revitaliseringsscenarioet. De to f�rste scenarioene bruker de ikke mye tid p� � beskrive. Derimot anbefaler konsulentene flere tiltak i forbindelse med revitaliseringsscenarioet. IT Fornebu har n� nesten fylt opp terminalbygget med aktiviteter og bedrifter. Vi skylder de nye gr�nderne som har satset p� dette milj�et, at vi bidrar med det vi kan bi� dra med, og ikke lar politisk uenighet �delegge for spen� nende arbeidsplasser og utvikling innen IT�bransjen, en bransje som n� er optimistisk igjen. Da vi var p� befaring der ute, var det nettopp det fagli� ge milj�et de vi snakket med, trakk fram som viktig. De hentet b�de inspirasjon og faglig st�tte blant kolleger i de forskjellige bedriftene som var der ute. Hva kan vi s� gj�re? Jo, som konsulentselskapet sier, har vi n� en mulighet til � revitalisere prosessen ved at vi bidrar til at det n� legges et grunnlag for � f� vedtatt en regulerings� og utbyggingsplan for resten av anlegget. Vi kan bidra til at forsknings� og utdanningsvirksomheten utvikles videre. Vi kan bruke Fornebu�milj�et til � styrke kompetansemilj�ene i Oslofjord�regionen gjennom Inno� vasjon 2010. 16. des. -- Status for IT� og kunnskapssenteret p� Fornebu 2004 1243 Kort og godt: Det er flere muligheter for at IT Forne� bu kan n� de m�l og visjoner som ble satt den gang sente� ret ble etablert. Ledelsen av senteret er full av optimisme og mener de er p� god vei. Da er det opp til oss her i hu� set og Regjeringen om vi skal sitte passive p� gjerdet og ikke v�re med p� � skape flere spennende muligheter. Det blir det ingen utvikling av. Jeg minner Regjeringens representant om innova� sjonsplanen -- Fra id� til verdi. Her er det nettopp snakk om det. Ved � st�tte v�rt forslag i innstillingen ville vi ha f�rt denne planen videre. Jeg tar med dette opp Arbeiderpartiets og Fremskritts� partiets mindretallsforslag i innstilingen. Presidenten: Representanten Grethe Fossli har tatt opp det forslaget hun refererte til. Ivar Kristiansen (H) [10:23:40]: Jeg tror vi skal v�re glad for at vi har f�tt anledning til � behandle denne rapporten i Stortinget i dag, at vi f�r mulighet til � foreta en evaluering av et av de st�rste prestisjeprosjekter in� nenfor n�ringsutvikling vi har hatt, i hvert fall de siste 10--20 �r. At noen har v�rt imot � f� denne rapporten be� handlet, f�r vi bare ta til etterretning. Det skulle bare mangle at ikke Stortinget tok seg tid til og bryderiet med � g� igjennom en rapport som har f�tt s� stor oppmerk� somhet gjennom tidligere tiders behandling av IT Forne� bu�prosjektet og dette av to grunner: for det f�rste for � se p� om det er ting vi burde ha gjort annerledes og kun� ne ha gjort annerledes, og, for det andre, for � se om dette prestisjeprosjektet burde ha f�tt anledning til � se dagens lys p� den m�ten som det var lagt opp til. N�r vi n� i desember 2004 kan se tilbake p� hvordan dette l�pet gikk, er det noen som kanskje kunne v�re fristet til � si: Hva var det vi sa? Men jeg skal pr�ve � unng� � falle for den fristelsen. Det ville sannsynligvis ikke bringe prosjektet mange skritt fremover, men jeg tror det er veldig viktig at Stortinget av og til ser seg til� bake og kanskje l�rer av de feil man faktisk gj�r. Det er ingen tvil om at i forhold til den opprinnelige visjonen -- som man m� tilbake til 1995 for � finne, sann� synligvis skapt p� hovedkontoret til Fred. Olsen�rederiet -- kan ingen komme med den p�standen at man er i n�rheten av � ha oppn�dd denne. I dag fremst�r IT Fornebu som et kontorfellesskap, noks� langt utenfor det man politisk detaljert la opp til og fikk gjennomf�rt og vedtatt i 1999. Det er i hovedsak, som saksordf�reren p� en utmerket m�te redegjorde for i sitt innlegg, bare n�r det gjelder opprettelsen av Simula�senteret og IT Fornebu Inkubator AS, det kan sies � ha v�rt en viss m�loppn�else, som det ogs� helt klart fremg�r i rapporten fra Oxford Research AS. Rapporten viser videre til at det i realiteten n� siktes mot at IT Fornebu skal utvikle seg til � bli en velfunge� rende n�ringspark for Oslo�regionen. Da kan man virke� lig si at i forhold til den visjonen som l� til grunn, er sen� teret p� mange m�ter i ferd med � innta, om ikke en bru� tal landing, s� i hvert fall en landing i forhold til � ha fjer� net seg radikalt fra den opprinnelige visjon. Det er derfor tvilsomt om en slik utvikling som vi har sett, er i over� ensstemmelse med de intensjonene som Stortinget la til grunn, enten vi snakker om � oppn� de distriktspolitiske m�lsettingene eller om -- noe som faktisk var en av ho� vedpilarene -- m�lsettingen om at dette kunne n� opp p� et internasjonalt h�yt plan. P� det distriktspolitiske plan var det nasjonale utvik� lingsnettverket, som er klart beskrevet i delm�l 3, en vik� tig begrunnelse for den beslutning som Stortinget i sin tid fattet. Det er relativt skuffende og en klar svekkelse av visjonen at delm�l 3 faktisk synes � v�re helt oppgitt. P� samme m�te var det i forhold til det internasjonale plan ogs� klart at Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets am� bisjonsniv� l� sv�rt h�yt. Dette ble ogs� lagt inn som en av hovedpremissene i utviklingen av IT Fornebu. I dag kan vi i alle fall sl� fast at promoteringsaktiviteten, som l� spesifisert under delm�l 1, er forlatt. Senteret har i st�rst mulig grad m�ttet konsentrere seg om -- fra vedtaket ble fattet -- � leie ut kontorlokaler. Rap� porten viser, noe jeg ganske sterkt vil p�st� at de fleste var klar over p� forh�nd, at de fleste internasjonale par� ker av denne typen, definert i visjonsplanen, ikke har v�rt lokalisert i pressomr�der, men i omr�der som alltid har hatt god tilgang p� arbeidskraft, billige tomter og ri� melige boliger. Man har i debatten yndet � henvise til ek� semplet Oulo i Finland. En annen sak er at slike interna� sjonale sentre etter hvert har utviklet seg til � bli det vi kaller for pressomr�der. Men i Norge valgte vi, ved at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet trumfet igjennom visjonsplanen, � g� den motsatte vei. Forretningsideen rundt IT Fornebu gikk alts� den helt motsatte vei av det man har gjort i vellykkede internasjonale innovasjons� prosesser. Fornebu�omr�det var og er fortsatt preget av � ha lan� dets h�yeste boligpriser og tomtepriser. Det er derfor ikke underlig at stortingsmeldingen stiller sp�rsm�l ved om ikke visjonen allerede i dag kan anses for � ha blitt forlatt, selv om styret i IT Fornebu -- ikke overraskende -- sier det stikk motsatte, samtidig som meldingen noks� korrekt sl�r fast at man med �kte offentlige bevilgninger ikke vil kunne oppn� hensikten, samtidig som visjonens m�l b�r bli mer realistisk. B�de rapporten og Regjeringen sl�r fast at prosjektet og statens �konomiske medvirkning vanskelig kan ka� rakteriseres som vellykket n�ringspolitikk, bl.a. fordi flertallspartiene galant s� bort fra n�dvendigheten av p� forh�nd � gjennomf�re en behovsanalyse knyttet til loka� lisering og knyttet til senterets innhold. Det sl�s klart fast at eksempelet med IT Fornebu er et d�rlig eksempel p� n�ringspolitikk. Det f�r meg til � tenke litt tilbake p� den type n�ringspolitikk som enkelte gav seg i kast med p� 1950�tallet, og som jeg tror vi i hvert fall ikke i dag kan dr�mme om � g� tilbake til som arena for innovasjon og nyskaping. S� f�r vi selvf�lgelig v�re �pne for hva fremtiden vil bringe med hensyn til hva slags rolle IT Fornebu skal og kan spille, som representanten Fossli var inne p�, n�r det gjelder Regjeringens plan for en helhetlig innovasjons� politikk. Men jeg skulle sv�rt gjerne ha �nsket at de par� 16. des. -- Status for IT� og kunnskapssenteret p� Fornebu 2004 1244 tiene som trumfet denne saken igjennom, ogs� visjons� messig kunne ha tatt seg bryderiet med � g� inn for lan� ding. Det var ikke mye som minte om det i representan� ten Fosslis innlegg. Jeg tror neppe at vi kan si at det er diskusjonene i Stortinget, mangel p� statlig engasjement eller mangel p� statlige bevilgninger, penger, til prosjek� tet som er hoved�rsaken til at dette ikke gikk slik som en� kelte �nsket og hadde h�pet at det skulle g�. Det fins ikke prosjekt i Norge under vignetten �n�ringsutvikling� som har f�tt s� stor oppmerksomhet, politisk og �konomisk sett, som prosjektet rundt IT Fornebu, og som sannsyn� ligvis s� dagens lys p� grunn av at vi her fikk en miks mellom IT Fornebu, Norsk Investorforum og det mest profesjonelle vi hadde av lobby i Norge, sammen med noen store politiske, visjon�re tanker. N�r vi f�r anledning til � g� igjennom en slik rapport som den som foreligger her i dag, f�r vi se n�dvendig� heten av � v�re varsom med � ha denne miksen mellom politiske interesser og interessenter som kanskje har et annet b�de �konomisk og politisk m�l enn det man b�r og skal sette seg n�r det gjelder IT, forskning og utvik� ling i dette landet. Derfor mener jeg, som rapporten ganske korrekt sl�r fast, at det man i dag kan s�ke mot, er at prosjektet kan utvikle seg til � bli en velfungeren� de n�ringspark i og for Oslo�regionen, fremfor � bli et kompetansesenter av internasjonal betydning. Skulle det bli det, s� skal vi v�re sjeleglad for det. Men jeg tror at det er veldig lurt av Stortinget n� � innta landing i denne saken. J � r g e n K o s m o hadde her overtatt president� plassen. �ystein Hedstr�m (FrP) [10:34:13]: Jeg registre� rer at flertallets representanter fra SV og H�yre n� d�m� mer dette senteret nord og ned. Det har v�rt en gjennom� gangstone helt fra starten, selv om alle partier unntatt SV har v�rt positive til etablering av et IT� og kunnskaps� senter p� Fornebu og har v�rt med p� vedtakene om det� te, selv om man har v�rt litt uenige om innretningen. S� la det ligge i bunnen. Det fam�se er jo at man krever en evaluering av dette senteret etter tre �r. Jeg minner om at det er vel tre �r si� den IT Fornebu og eierne der ute overtok eiendommene. De ser dette i et 15��rsperspektiv. De private akt�rene er alts� villige til � tape penger i inntil 15 �r f�r de kommer p� plussiden. Hvor mange slike investorer har vi i Norge som er villige til � tenke s� langsiktig? Og s� til andre sentre: Silicon Valley -- det er vel kanskje et av verdens mest kjente. Hvor lang tid tok det � bygge opp det sente� ret? 30--40 �r -- bare som et eksempel. S� n�r vi her i Norge, vi her p� berget, skal begynne � evaluere f�r man i det hele tatt kommer i gang med noe, s� virker det litt spesielt. Ogs� Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viste sin velvilje til � f� en evaluering, men da ville vi ha en helhetlig evaluering av alle regionale sentre i Norge, noe de �vrige partier var negative til, av en eller annen grunn. Hva har s� Stortinget f�tt tilbake fra Regjeringen med denne evalueringen? Fremskrittspartiet konstaterer at man i realiteten har f�tt svar p� b�de flertallets og min� dretallets forslag. Dette fremkommer ikke gjennom stor� tingsmeldingen Regjeringen har fremlagt, men av den uavhengige rapporten som er utarbeidet av danske Ox� ford Research. Oxford Research gir nemlig b�de en kon� kret statusvurdering av prosjektet p� Fornebu i dag og en vurdering av prosjektet sett i sammenheng med interna� sjonale erfaringer. Oxford Research konkluderer p� den� ne bakgrunn med at kunnskapssenteret p� Fornebu kan -- jeg understreker kan -- oppfylle Stortingets intensjoner, og at prosjektets konsept kan fungere som et n�ringspo� litisk virkemiddel. S� Oxford Research er ikke negative. De har g�tt grundig igjennom dette, det er et uavhengig analysebyr� og d�mmer ikke dette senteret nord og ned, men sier at vi m� ha visse forutsetninger for revitalise� ring og utvikling i tr�d med visjonen. Oxford Research sier: �Resultatet er et center, som dels er et attraktivt by� omr�de, og som dels bidrager til, at Oslo og dermed Norge opn�r en st�rk internajonal placering inden IT og kundskapsbaseret n�ring. Staten f�r tilmed b�de et privat� og samfunds�konomisk afkast af sin investe� ring.� Det forutsetter revitaliseringsalternativet. Fremskrittspartiet kan dermed med tilfredshet konsta� tere at de n�ringspolitiske m�lsettinger som har ligget til grunn for Fornebu�prosjektet, fremdeles er mulig � opp� n�. At de ikke er oppn�dd i dag -- vel tre turbulente �r etter overtakelsen av tomten p� Fornebu -- fremst�r nep� pe som overraskende for noen i denne bransjen, eller for dem som har satt seg inn i hvordan utviklingen av slike sentre skjer internasjonalt. Prosjektet er basert p� et 15 �rs utviklingsperspektiv, som nevnt, noe som er lagt til grunn for staten og de private akt�rene som samarbeids� partnere n�r det gjelder utvikling av et IT kunnskaps� og innovasjonssenter p� Fornebu. Oxford Research er imidlertid ogs� klar p� at en slik revitalisering ikke vil skje av seg selv, og gir derfor en prosessbeskrivelse der man i f�rste fase skaper et grunn� lag for revitaliseringen og deretter -- over flere �r -- gjen� nomf�rer selve prosessen. En av forutsetningene er at det gjennom en politisk strategisk prosess skapes politisk konsensus om verdien av kunnskapssenteret og en regio� nal IKT�klynge. Her er Oxford Research inne p� en av de grunnleg� gende premissene for og -- reelt sett -- mangler ved utvik� lingen av kunnskapssenteret p� Fornebu i dag. Kunn� skapssentervisjonen lar seg nemlig ikke realisere, verken p� Fornebu eller i en st�rre regional sammenheng, hvis prosjektet kontinuerlig skal kritiseres og motarbeides po� litisk. Dette sier ogs� Oxford Research tydelig fra om, som vi ogs� ser eksempler p� i dag at flertallet fortsatt gj�r. Flertallets innstilling b�rer ogs� klart bud om kritik� ken som kontinuerlig p�g�r. Selv om man skulle trodd at den til tider opphetede Fornebu�debatt ville ha lagt seg etter at staten valgte sin samarbeidspartner i mars 2000, m� det dessverre konstateres at kritikken og mistenkelig� gj�ringen fremdeles gj�r seg gjeldende. 16. des. -- Status for IT� og kunnskapssenteret p� Fornebu 2004 1245 V�r oppgave i denne sal i dag burde v�re � gi et poli� tisk signal i retning av � skape den n�dvendige politiske konsensus knyttet til en st�rre regional revitalisering, i tr�d med Oxford Research' anbefalinger. Dette burde ikke v�re vanskelig, da det alltid har v�rt bred politisk enighet om � skape et kunnskapssenter p� Fornebu. Selv om partiene har v�rt uenige om organiseringen av utvik� lingen av kunnskapssenteret, er situasjonen i dag at sta� ten har valgt en samarbeidspartner og gjort store investe� ringer, i tr�d med denne avtalen. Oxford Research konstaterer ogs� at IT Fornebus vi� sjon er basert p� en proaktiv og moderne oppfatning av regional n�ringsutvikling i et innovasjonsperspektiv. Man sier endog at visjonen p� mange omr�der ligger tett opptil Regjeringens egen plan om en helhetlig innova� sjonspolitikk. Det burde med andre ord v�re grunnlag for at Stortinget i dag kunne ha samlet seg om � videreut� vikle kunnskapssenteret med b�de samfunns�konomisk og bedrifts�konomisk gevinst, fremfor � fortsette en poli� tisk kamp. Oxford Research setter ogs� opp en annen grunnleg� gende forutsetning for at revitalisering skal kunne skje. Man sier at det m� utvises politisk lederskap for � l�se de plan� og reguleringsmessige problemstillingene som gjen� st�r. Dette er kanskje noe � tenke p� for statsr�d Brende. I n�ringskomiteens h�ring forut for denne behandling fikk vi h�re at b�de de private akt�rer i IT Fornebu og B�rum kommune gav uttrykk for n�dvendigheten av en bred trepartsforhandling med staten for � l�se de mange kompliserte eiendomsrelaterte problemene. Det ble ogs� klart tilkjennegitt at muligheten for en forbedret situasjon for samtlige impliserte styrkes ved en helhetlig l�sning. Det synes klart at Oxford Research har identifisert denne situasjonen, ved at man bruker terminologien: �der udvi� ses politisk lederskab�. Fremskrittspartiet mener det m� v�re opplagt at staten -- b�de som selger av tomt, og som premisslegger for og utbygger av overordnet infrastruktur p� Fornebu -- b�r delta i slike forhandlinger. Flertallet anf�rer i denne sam� menheng at staten ikke b�r delta i slike forhandlinger, fordi staten er deleier i IT Fornebu�selskapene -- og der� med allerede part. Fremskrittspartiet tolker dette som en oppkonstruert unnskyldning, som i realiteten er uttrykk for manglende vilje til � bidra positivt til utviklingen av kunnskapssenteret. Det forutsettes at flertallet her ikke har ment at staten, som eier gjennom SIVA, skal ivareta sin rolle som selger av tomt til IT Fornebu, eller sin rolle som utbygger av overordnet infrastruktur p� Fornebu. Staten har med and� re ord forskjellige roller, noe som overhodet ikke er en unik situasjon for dette tilfellet. Med forskjellige roller m� det ogs� kunne ut�ves forskjellige partsposisjoner, og vi snakker i denne sammenheng ikke om � gi noen gave� pakker, verken til IT Fornebu eller til B�rum kommune. Dette dreier seg om � bidra til en helhetlig og samordnet forvaltning i en komplisert utvikling, der staten har man� ge roller. S� over til Regjeringens konkrete tilbakemelding til Stortinget gjennom stortingsmeldingen. Regjeringen sier at �fokus b�r settes p� anbefalingen om et samarbeid med sikte p� en revitalisering av IT Fornebu�. Dette er i utgangspunktet lovende, all den tid nettopp revitalise� ringsscenarioet er det av Oxford Research' scenarioer som inneb�rer oppfyllelse av Stortingets forutsetninger og av visjonen i hovedavtalen -- som nettopp statusrap� porten vi behandler her i dag, skulle avklare. Det er imidlertid grunn til � sp�rre seg om flertallet her har skj�nt sammenhengen. I det tekniske sammen� draget p� side 2 i innstillingen er det referert hva revitali� seringsscenarioet faktisk inneb�rer: �Scenario 3: Reguleringssp�rsm�lene l�ses i 2005. Staten er aktiv medspiller og visjonen l�ftes til hele Oslo�regionen. I et samspill med s�rlig B�rum og Oslo kommuner f�r IT Fornebu en sentral plass b�de i IT�utviklingen i regionen og i den internasjonale mar� kedsf�ringen av regionen.� Her stopper det alts� opp. Det som kommer fra flertal� lets side, er usammenhengende n�r det gjelder konklusjo� ner og merknader. Einar Steensn�s (KrF) [10:44:52]: Jeg tror for min del at det har v�rt sv�rt nyttig � ha f�tt denne statusrap� porten om IT Fornebu. Det tror jeg var meget n�dvendig. Dermed har vi ogs� f�tt kartlagt viktige sider ved dette prosjektet som det er n�dvendig � justere, for at den opp� rinnelige intensjonen ved prosjektet kan fastholdes. Jeg synes ikke Fremskrittspartiet b�r v�re fullt s� til� freds med situasjonen som det representanten �ystein Hedstr�m n� gav uttrykk for. Fremskrittspartiet har i hvert fall ingen grunn til � spille forn�rmet, slik jeg ogs� synes representanten Hedstr�m n� la opp til. Fremskritts� partiet har et betydelig medansvar for m�ten dette pro� sjektet ble drevet igjennom p�. Jeg synes det er noe ube� skjedent n�r Fremskrittspartiet vil forklare mange av de problemene som dette prosjektet har f�tt, ved � si at det er grunn til � sp�rre om flertallet har skj�nt problemstil� lingen, som han uttrykte det. Rapporten fra Oxford Research er interessant lesing. Den oppsummerer, som det har blitt referert til, ved � gi valget mellom tre ulike scenarioer for utviklingen av IT Fornebu. Regjeringen velger � g� videre p� revitalise� ringsprosjektet, med st�tte fra et flertall her i salen. Det er derfor ingen grunn til for Fremskrittspartiet og repre� sentanten Hedstr�m � si at flertallet d�mmer dette pro� sjektet nord og ned. Jeg vil be representanten Hedstr�m om � justere spr�kbruken etter det som faktisk er sagt b�de i innstillingen og i forslagene som Regjeringen her kommer med. Rapporten bekrefter derimot skepsis til innretning av prosjektet, noe som kom til uttrykk p� bestemte omr�der. Det var en skepsis som n� i ettertid viser seg h�yst beret� tiget. Det pekes bl.a. p� at visjonen om et senter p� For� nebu var uten rot i et dokumentert behov for et slikt IT� senter. Det prim�re analytiske bidraget var et kort inn� legg p� ca. 20 sider, gitt fra Norsk Investorforum til Statsbygg. Det er denne mangelen p� en grundig behovs� analyse som er �rsaken til mange av de problemene som IT Fornebu senere har st�tt p�. 16. des. -- Status for IT� og kunnskapssenteret p� Fornebu 2004 1246 Evalueringen fra Oxford Research oppsummerer situ� asjonen kort slik: En har tapt visjonsh�yde. Det har ikke v�rt noen tilstr�mning av forsknings� og utdanningsakti� viteter, med ett unntak, nemlig Simula�senteret, og det har mer utviklet seg i retning av � bli en n�ringspark og ikke det kompetansesenteret av internasjonalt format som det ble lagt opp til. Noe av det mest alvorlige som p�pekes av konsulente� ne, er likevel frav�ret av strategi og planer for � fasthol� de og videreutvikle denne visjonen, slik ogs� Simula� senteret p�peker overfor Stortinget. Det har v�rt for mye fokusering p� eiendom og for lite fokusering p� forsk� ning, utvikling og nyskaping. Kristelig Folkeparti er glad for at Regjeringen har kommet til at den �nsker � bidra og medvirke til en revi� talisering av IT Fornebu. Det m� skje innenfor det enga� sjement som SIVA allerede har i dag i dette prosjektet. Norge har gode forutsetninger for � utvikle b�rekraf� tige IT�milj�er. Vi har en teknologisk utvikling, vi har en infrastruktur, vi har en utbygging av telematikktjenester og en tetthet p� ulike tekniske innretninger, som mobilte� lefoner og PC�er, som gj�r det interessant � videreutvikle FoU�milj�et innenfor IT�sektoren. I St.meld. nr. 42 for 2003�2004 skisseres det opp vik� tige perspektiver for hvordan staten kan bidra i et videre engasjement for � realisere slike muligheter, og mer spe� sifikt n�r det gjelder IT Fornebu. Regjeringen sier den vil invitere alle akt�rer som vil kunne bidra til en revitalise� ring av IT Fornebu, til samtaler om mulighetene for � oppn� m�lsettingen for senteret. Dette er noe helt annet enn � d�mme dette prosjektet nord og ned. Det er en of� fensiv strategi, basert p� mer realistiske visjoner enn den bl.a. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet bidrog til da dette senteret ble etablert, p� de premisser som jeg har re� ferert til. Regjeringens egen plan for en helhetlig innovasjons� politikk, der ti brede innovasjonsprosjekter er igangsatt, vil kunne v�re en modell og en tenkning som ogs� IT Fornebu kan utvikles etter. Ett av disse innovasjonspro� sjektene har tittelen �Hovedstadens og regionsentrenes betydning for regional og nasjonal innovasjon�, og det kan v�re en nyttig tiln�rming n�r dette revitaliserings� scenarioet skal gjennomf�res. Det er betydelige ressurser i Oslo�regionen p� IT�sek� toren, som skulle kunne gi et n�dvendig grunnlag for at vi kan utvikle en IT�cluster i denne regionen, gjerne ba� sert p� IT Fornebus visjoner og muligheter. Men Regje� ringen anbefaler at en bruker den tid som er n�dvendig for � kunne samle de n�dvendige ressursene og milj�ene, for � kunne realisere det mest offensive, men ogs� det meste realistiske alternativet, nemlig revitalisering. Jeg tror at det � bruke tid vil v�re klokt. Det vil ogs� uten tvil kreve samarbeid mellom eksisterende milj�er, noe som utfordrer. Samtidig gj�r ogs� Regjeringen oppmerksom p� at samarbeidet selvf�lgelig ikke m� foreg� slik at det kommer i konflikt med hensynet til �pen konkurranse i denne bransjen. IT Fornebu m� selv ta ansvaret for at visjonen ikke er n�dd. Det holder heller ikke, slik representanten Grethe Fossli gjorde i sitt innlegg, � skylde p� manglende tilf�r� sel av blod, som hun kalte det. Hun fors�kte seg p� en of� fensiv tone i sitt innlegg, slik ogs� representanten Hed� str�m gjorde. Men jeg vil be om at hvis vi skal ha en fel� les politisk enighet om � realisere visjonen, m� vi ogs� koste p� oss � ta det medansvaret som f�lger ved � lanse� re et prosjekt som viser seg ikke � v�re b�rekraftig i for� hold til de muligheter en hadde. Jeg synes heller ikke det holder n�r Grethe Fossli sier at hadde bare Arbeiderpartiet f�tt flertall for sine ideer, hadde dette sett helt annerledes ut. Det er dessverre en altfor enkel beskrivelse. Det er ogs� vist til at det ble sviktende konjunkturer for IT�bransjen og p� leiemarkedet da IT Fornebu skulle etableres. Det er nok riktig. Men dette er ogs� forhold som man m� ta i betraktning n�r et prosjekt etableres. I et robust prosjekt m� en ogs� kalkulere inn at det ikke alltid vil v�re det beste scenarioet som sl�r inn, selv om alle piler peker oppover og alle prognosene, de gr�nne ide� ene, lanseres. Jeg vil p� vegne av Kristelig Folkeparti gi min fulle tilslutning til Regjeringens konklusjon om en revitalise� ring av IT Fornebu basert p� mer realistiske premisser enn dem som opprinnelig ble lagt inn i prosjektet. Odd Roger Enoksen (Sp) [10:53:16]: Senterpartiet utgj�r en del av flertallet i denne saken, og jeg viser inn� ledningsvis til saksordf�rerens gjennomgang av innstil� lingen. Til tross for at vi er en del av flertallet i denne saken, m� jeg likevel si at jeg tar ganske sterk avstand fra den tiln�rming til denne saken som representanten Ivar Kris� tiansen hadde i sitt innlegg. Med tanke p� at Kristiansen er n�ringspolitisk talsmann for Regjeringens st�rste parti og det parti som i tre �r har hatt n�ringsministeren, b�r de private akt�rene p� Fornebu n�rmest prise seg lykke� lig over at de n� skal f� muligheten til � utvikle dette sen� teret p� egen h�nd, uten en motvillig stat som en stor ak� t�r i det arbeidet som videre skal skje. IT�n�ringen vil komme til � bli en viktig n�ring for landet i framtiden, det er jeg helt overbevist om. Jeg er ogs� helt overbevist om at Oslo�regionen, Fornebu�om� r�det inkludert, kan komme til � spille en viktig rolle i ut� viklingen av denne n�ringen. Det har vi sett. Oslo, i kraft av sin tyngde og sin tilgang p� kapital, har spilt en viktig rolle i utviklingen av denne n�ringen allerede, og vil komme til � v�re en motor ogs� i tiden framover. Senterpartiet har alts� et helt annet utgangspunkt for � utgj�re en del av flertallet enn det H�yre har gjort seg til talsmann for i denne saken. Og jeg har slett ikke noe be� hov for, som Ivar Kristiansen, � si: Hva var det vi sa? For �vrig har Senterpartiet tidligere utgjort en del av det fler� tall som har st�ttet etableringen p� Fornebu og bidratt med statlig medvirkning. Jeg har heller ikke noe behov for � etterlate et inntrykk som kort kan oppsummeres med at det aldri vil lykkes � etablere dette senteret p� Fornebu. Jeg h�per faktisk at IT Fornebu kan v�re i stand til � realisere sin visjon. Det er gjort betydelige eta� bleringer p� Fornebu�omr�det, ikke minst gjennom Tele� 16. des. -- Status for IT� og kunnskapssenteret p� Fornebu 2004 1247 nors etablering og med hensyn til de arbeidsplassene som allerede er etablert innenfor IT Fornebu�systemet. Det er riktig, som mange har v�rt inne p�, at en god del av de ambisjonene som IT Fornebu i utgangspunktet hadde, ikke er fulgt opp p� en god nok m�te. Det er ogs� riktig at det har v�rt fokusert for mye p� eiendom og for lite p� forskning og utdanning fra IT Fornebus side. Det kan h�res ut som om jeg har til hensikt � gj�re meg til en varm forsvarer av det som har skjedd der, men jeg synes vi m� ha med oss at det, som flere har p�pekt, faktisk ikke har g�tt mer enn tre �r siden etableringen. Jeg har selv flere bedriftsetableringer bak meg i mitt yrkesaktive liv, og jeg vet at tre �r i etablering er kort tid, og at fokus vil komme til � skifte over tid, ogs� i forhold til hva man skal legge mest vekt p�. Fra Senterpartiets side er det v�r oppfatning at vi har bidratt med et betydelig statlig engasjement s� langt. Vi snakker her om etablering innenfor et av landets viktigste vekstomr�der. Sentraliseringen til Oslo de siste ti �rene har v�rt massiv, er det fortsatt og vil komme til � v�re det i framtiden. Her er det muligheter for vekst og utvik� ling av dette omr�det, uten at staten skal spille en stor rolle i dette i framtiden. Det er betydelige private ressur� ser, og det er tilgang p� privat kapital. Etter Senterparti� ets oppfatning b�r statens engasjement n� begrenses til SIVAs deltakelse, og jeg tror faktisk at utviklingen av IT Fornebu og omr�det der er best tjent med at de private akt�rene n� gj�r dette p� egen h�nd. Det er et faktum -- og debatten her i dag har ogs� vist -- at det har v�rt et betydelig politisk skisma i forhold til holdningen til IT Fornebu og utviklingen av dette omr�det. Jeg vil avslutningsvis bare �nske de private akt�rene lykke til med den videre utviklingen av senteret. Torstein Rudihagen (A) [10:57:45]: I innstillinga har ein brukt -- og mange talarar i dag har brukt -- uttryk� ket tap av visjonsh�gd. Ivar Kristiansen seier at han ikkje vil seie: Kva var det vi sa? Men mellom linjene var det jo nettopp det han gjorde, i heile innlegget sitt. Derfor trur eg det kan vere greitt � g� attende litt til utgangspunktet for heile prosjektet. Fornebu var nedlagd som flyplass, det var eit fenome� nalt attraktivt omr�de, Noreg trong ny n�ringsutvikling. Det var ikkje slik, som Steensn�s seier, at det ikkje var noko dokumentert behov. Vi trong n�ringsutvikling og ambisjonar om � liggje i forkant n�r det gjaldt forsking, utvikling og utnytting av ny teknologi, og at dette i den grad var tverrpolitisk forankra. P� Fornebu opna det seg ei moglegheit til � byggje opp eit utviklings�, kunnskaps� og IT�senter av eit internasjonalt format, som nettopp skulle vere eit n�ringspolitisk verkemiddel for � f� ei heilt n�dvendig n�ringsutvikling i dette landet. Og n�r vi snakkar om internasjonalt format, var jo det nettopp fordi dette ikkje skulle verke som ein st�vsugar p� regionane og distrikta. Ein s�g det slik at konkurransen ikkje skulle vere mellom regionane og Fornebu, men mellom Forne� bu og dei utanlandske milj�a. M�let var at dette skulle vere av ein slik dimensjon at det kunne verke internasjo� nalt attraktivt. Det var visjonen og m�let. Det var faktisk �g eit tverrpolitisk �nske. Men diskusjonen og ueinighei� ta gjekk i stor grad p� kor mykje staten skulle engasjere seg for � f� dette til. Staten sat p� eigedommen, staten kunne vere ein aktiv tilretteleggjar, og staten kunne vere ein aktiv akt�r for � f� til ei positiv utvikling. Derfor dreidde diskusjonen seg heile tida om st�rrelsen p� area� la, om det skulle leggjast f�ringar p� bruken av areala, osv. Det som ein opplevde, var at sj�lv om det var utvikla ei tverrpolitisk m�lsetjing og eit �nske om � f� til eit slikt IT�kunnskapssenter, var det langt fr� nokon entusiastisk vilje fr� Regjeringa p� det tidspunktet til � f� dette til. Eg trur at ein f�resetnad for � lykkast med denne ambisi�se -- det m� eg innr�mme -- m�lsetjinga, var nettopp at alle saman drog i lag, inkludert staten som ein aktiv p�drivar. Det m�tte inkludere eit engasjement fr� lokale og statle� ge planmyndigheiter, fr� forskings� og utviklingsmilj� i samarbeid med dei private investorane. Men det vi opplevde gjennom runde etter runde, det var faktisk ni rundar her i Stortinget, var at vi brukte vel� dig lang tid p� � f� prosjektet p� plass. Vi m�tte n�rast tvinge Regjeringa med steg for steg for � komme eit hakk vidare. D� kan ein no i ettertid prate om tap av visjons� h�gd. Det m�tte n�dvendigvis bli eit redusert visjonsm�l ut fr� den prosessen som l�g bak dette. No viser det seg likevel at det skjer ei n�ringsutvik� ling p� Fornebu med nesten 1 000 arbeidsplassar, over 50 etableringar av kunnskapsbedrifter, pluss eit stort forsk� ingssenter gjennom Simula Research, som har vore om� talt her. Det ein ser, er at det blir bygt n�ringsutvikling, stein p� stein. Rapporten fr� Oxford Research konkluderer med at ei revitalisering av kunnskapssenteret kan bidra til at Noreg stadig har ei sterk internasjonal plassering innan IT og kunnskapsbaserte n�ringar. Men den same rapporten stiller likevel opp to klare f�resetnader -- for det fyrste ein politisk konsensus om nytten av slike kunnskaps� og klyngeaktivitetar som ein �nskjer � ha p� Fornebu, og for det andre at det blir utvist ein politisk leiarskap for � l�y� se dei plan� og reguleringsmessige forholda som er utford� ringa p� Fornebu. Eg trur at rapporten seier dette p� ein riktig m�te. Derfor er ikkje det som fleirtalet og Regje� ringa konkluderer med her, nok, at vi skal ha ei revitali� sering, men utan � aktivisere seg meir enn som s�. Derfor har Arbeidarpartiet og Framstegspartiet formulert klart fire punkt som eg trur det er n�dvendig � f�lgje opp om ein skal komme vidare med dette prosjektet, i tr�d med det som ligg i revitaliseringa. Statsr�d B�rge Brende [11:03:24]: IT�n�ringen vil ikke bare bli en viktig n�ring for Norge i fremtiden. Den er faktisk allerede en meget viktig n�ring for oss. Innen� for IT�omr�det eksporterer vi for mellom 24 og 35 milliarder kr i �ret, hvis vi tar med det vi eksporterer av IT�tjenester. Det diskusjonen her g�r p�, er bl.a. hvil� ken rolle IT Fornebu har spilt i forhold til at Norge har gjort det relativt brukbart innenfor IT og IKT�omr�det, og hvordan det har g�tt med statens investering p� 400 mill. kr i dette prosjektet. Det er ikke alle prosjekter 16. des. -- Status for IT� og kunnskapssenteret p� Fornebu 2004 1248 som det tas initiativ til i Norge, hvor staten legger 400 mill. kr i bunnen. Det har kommet helt tydelig frem her under debatten. Et viktig grunnlag for den meldingen som Stortinget diskuterer i dag, er en ekstern statusrapport hentet fra det danske konsulentselskapet Oxford Research AS. En ho� vedkonklusjon fra denne statusrapporten, slik jeg leser den, er at IT Fornebu har fokusert p� eiendomsutvikling. Det fremg�r av rapporten at med dagens leietakermasse har senteret f�tt en uklar IT�faglig profil. Bortsett fra at alle leietakeres virksomheter kan sies � v�re tilknyttet IT, vurderes deres faglige kontakt med og nytte av hver� andre som begrenset. Som det ogs� har fremkommet i debatten, er dette en sak med en lang politisk forhistorie her i salen. Jeg opp� fatter det ikke som spesielt konstruktivt hvis jeg n� skal begynne � minne om alle de debattene som har v�rt tidli� gere. Men jeg synes det er grunn til � sitere kort Bonde� vik I�regjeringens konklusjon i St.prp. nr. 35 for 1999� 2000, Sluttforhandlingene om etablering av et IT� og kunnskapssenter p� Fornebu -- Valg av statens samar� beidspartner. Der skrev Bondevik I�regjeringen: �Regjeringen mener konseptene til b�de ITFT og NF har en marginal �konomi med relativt stor risiko, gitt de forutsetninger som er lagt til grunn. Med dagens rammebetingelser viser ingen av prosjektene tilfreds� stillende l�nnsomhet.� Videre: �Videre har ingen av interessentene i s�rlig grad maktet � konkretisere hva det reelle innholdet i IT� og kunnskapssenteret vil bli.� Etter min mening har den rapporten som n� foreligger fra Oxford Research, kommet med mye av det samme som det Bondevik I�regjeringen mente ville bli utgangen p� denne investeringen. Men Regjeringen tar i meldingen til etterretning at prosjektet s� langt har tapt visjonsh�yde, og at eierne m� ta de praktiske konsekvensene som f�lger. Regjeringen mener at det er behov for en revitalisering. Ansvaret for dette ligger imidlertid hos IT Fornebu selv. Senteret f�r et mer realistisk utgangspunkt, legitimitet og mulighet til � ta del i det store innovasjonsarbeidet som for tiden p� g�r i hovedstadsregionen og ellers i landet, bl.a. i forbin� delse med Regjeringens innovasjonssatsing, Innovasjon 2010. Jeg konstaterer at Regjeringen f�r st�tte for disse vurderingene i flertallsinnstillingen fra komiteen. Jeg vil ogs� legge det til grunn i forhold til Regjeringens videre arbeid med dette. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Grethe Fossli (A) [11:07:56]: Statsr�den viste til at staten har investert 400 mill. kr i prosjektet. Jeg har lyst til � sp�rre statsr�den: Er det ofte at man evaluerer inves� teringer etter bare tre �r? Det er det f�rste sp�rsm�let mitt. Statsr�den sier at IT Fornebu selv m� ta ansvaret for revitaliseringen. Det andre sp�rsm�let mitt er: Vil det ikke v�re naturlig, n�r staten har investert 400 mill. kr, at staten ogs� tar et ansvar og blir med p� en revitalisering? Statsr�d B�rge Brende [11:08:47]: Staten har alle� rede gjennom SIVA tatt betydelig ansvar og risiko gjen� nom investeringer ved IT Fornebu. Som jeg ogs� sa i mitt hovedinnlegg, er det ikke mange prosjekter som startes opp, hvor staten legger 400 mill. kr i bunnen. Sta� tens videre oppf�lging av dette, som jeg ogs� forst�r er flertallsinnstillingen, vil v�re gjennom SIVA, som er et helstatlig selskap og en viktig del av det offentliges vir� kemiddelapparat. Dette fremg�r ogs� av innstillingen. Jeg synes at rapporten fra Oxford Research har v�rt et nyttig hjelpemiddel for � analysere hvor man st�r n� etter tre �r. Man ser at det har v�rt fokusert veldig p� eien� domsutvikling, men at man n� har f�tt fastsl�tt at det er en mulighet hvis selskapet jobber hardt med basis i det de har, for � f� en klarere IT�profil. Det er da opp til sel� skapet, hvor ogs� staten deltar som en ikke ubetydelig ei� er. �ystein Hedstr�m (FrP) [11:10:19]: Det er tre ho� vedforutsetninger for at et slikt senter skal lykkes. Det er at det finnes et marked, at vi har et milj�, og at vi har rammebetingelser. Markedet ligger der, i og med at Norge er en av verdens ledende avanserte brukere av IKT�tjenester. Vi har et betydelig milj�, i og med at Tele� nor er en gigant p� telesiden, ogs� internasjonalt. Men der det strander, er p� rammebetingelsene, og det er jo derfor politikerne er inne i bildet. I stortingsmeldingens beskrivelse av prosjektet �Ho� vedstadens og regionsentrenes betydning for regional og nasjonal innovasjon� st�r det: �Prosjektet forutsettes � ha form av et samarbeid mellom offentlige og private akt�rer.� Burde ikke etableringen av kunnskapssenteret p� For� nebu i seg selv inneb�re et slikt aktivt innovasjonspoli� tisk samarbeid, siden det i dette prosjektet b�de ligger klare forutsetninger fra Stortinget om et slikt samarbeid og et avtalegrunnlag som forutsetter et slikt samarbeid? Statsr�d B�rge Brende [11:11:39]: Som jeg sa i mitt innlegg, er IT�sektoren viktig for Norge. Vi eksporterer IT og IT�tjenester for 24--35 milliarder kr. Det har vist seg at mange av de selskapene som har vokst frem i Nor� ge, og som faktisk har gjort det veldig bra ogs� interna� sjonalt, har en spredt lokalisering. Det er et faktum at IT Fornebu m� jobbe mer for � trekke til seg den type selskaper i fremtiden, hvis de skal lykkes med � g� fra � v�re et eiendomsutviklingsselskap til � f� en enda sterkere IT�faglig plattform. Staten har i alle fall bidratt med sitt gjennom SIVA og disse 400 mill. kr. N�r de andre selskapene har valgt � etablere seg andre steder, er det den vurderingen de har gjort. �ystein Hedstr�m (FrP) [11:13:05]: Hele komiteen bes�kte Fornebu, og etter det bes�ket var alle partier, i henhold til media, positive til trepartsforhandlinger, at 16. des. -- Status for IT� og kunnskapssenteret p� Fornebu 2004 1249 man skulle kunne l�se de plan� og reguleringsmessige problemene. Men s� fikk vi et brev fra departementet. Begrunnel� sen for at staten ikke skulle v�re med p� dette, var at man kunne ende opp som innsigelsesmyndighet. Men jeg forst�r ikke helt dette, for Regjeringen har jo hatt som en r�d tr�d at de �nsker � samle statens eierandeler i N� rings� og handelsdepartementet, for nettopp � skille eier� rollen fra myndighets� og tilsynsrollen. Ser ikke statsr�den selvmotsigelsen i dette? Og er det ikke viktig for alle parter at man bidrar til � samle totalre� sultatet her, i henhold til de rollene Regjeringen og de� partementet her spiller, for � f� en helhetlig l�sning? Statsr�d B�rge Brende [11:14:23]: Slik jeg har lest flertallsinnstillingen, sl�s det fast at staten skal ut�ve sitt engasjement ved IT Fornebu gjennom det helstatlige sel� skapet SIVA. Gjennom SIVA�engasjementet er staten engasjert i IT Fornebu�prosjektet. N�r det gjelder eventuelle reguleringsendringer som IT Fornebu �nsker ute p� den gamle flyterminalen og flyplassen, m� det selvsagt v�re en dialog med B�rum kommune. S� er det riktig at hvis B�rum kommune og IT Fornebu finner en god reguleringsmessig l�sning, vil disse sakene kunne bli p�klaget til Milj�verndepartemen� tet. Det har jeg redegjort for, s� jeg synes det er ryddigst at statens engasjement er knyttet til SIVA�eierskapet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. �ystein Djupedal (SV) [11:15:42]: En �velse vi som politikere skal v�re varsom med � bruke, er: Hva sa vi? Men i dette tilfellet tror jeg det er riktig � si: Hva har SV sagt fra dag �n? Det Oxford Research kaller tap av vi� sjonsh�yde, som er en elegant dansk formulering, betyr vel i realiteten p� godt norsk, et mageplask, og det har v�rt et kostbart mageplask. Staten har investert mange penger i dette som med fordel burde ha v�rt investert i andre og mer framtidsrettede prosjekter. La meg bare si at vi ikke er uenig i at det skal finnes en visjon for IT. Men det som kanskje var hovedfeilen med hele denne ideen, var at den ikke var grunnlagt i et reelt milj� som �nsket dette. Den var grunnlagt p� konto� ret til en skipsreder og hans allierte, og de hadde mange ulike motiver for � �nske dette s�kalte IT Fornebu�pro� sjektet realisert. Ikke minst l� det en sterk motivasjon knyttet til eiendommene p� den nedlagte flyplassen. Staten b�r og skal bidra aktivt p� mange ulike m�ter for at vi skal f� flere IT�gr�ndermilj�, som sammen kan skape et bedre Norge. Mange av disse fins allerede i Oslo�omr�det. De fins faktisk p� Lysaker, de fins i Gau� stadbekkdalen, de fins p� Kjeller, de fins ogs� p� Gr�ner� l�kka, og de fins mange andre steder. Utgangspunktet for � lykkes med denne type -- skal vi si -- visjon�r nyska� ping innen teknologi m� v�re at det knyttes til et eksiste� rende milj�. Hvis staten hadde tvangsflyttet Universite� tets IT�avdeling, alts� Senter for informatikk, til IT Fornebu, og man hadde lagt tunge faglige milj�er til den� ne nedlagte flystripen, kunne man kanskje ha lyktes, for da fantes det i utgangspunktet et tungt nok faglig milj� til at det i seg selv kunne v�re en genererende drivkraft. Det eksisterer ikke, og det betyr at IT Fornebu som id� med dette -- tror jeg vi kan si -- er gravlagt. Men det betyr ikke at det ikke fins mange gode krefter p� IT Fornebu�omr� det som kan lage en n�ringspark p� Fornebu, og som sammen sikkert kan finne p� mange kloke ting. Men det vil alts� ikke v�re i n�rheten av det som var den opprin� nelige ideen bak den storstilte, statlige satsingen p� dette omr�det. Jeg �nsker dem som er igjen p� Fornebu, lykke til, for jeg tror at de sikkert kan skape mye godt og mange gode og trygge arbeidsplasser. Men det vil v�re en n�rings� park og ikke det som det opprinnelig var tenkt fra stor� tingsflertallets side. De trumfet igjennom et prosjekt, kalt IT Fornebu, som det i realiteten ikke fantes grunnlag for, fordi det var ingen andre enn et meget begrenset milj� som sa at de �nsket dette. Jeg tror at n�r vi skal oppsummere dette og se litt framover, m� vi bruke statens kapital og muskler der vi �nsker det, til � bygge opp under og styrke de faglige milj�er som allerede er etablert. Det kan vi gj�re b�de gjennom de utdanningsinstitusjonene vi har, og ogs� gjennom egenkapitalinnspr�yting eller p� annen m�te. P� denne m�ten vil vi kunne klare � realisere mer av det som ligger i visjonen IT Fornebu. Hvis man tar bort Fornebu, er vi i SV ogs� enig i visjonen. Det var bare feil lokalise� ring, p� feil sted og til feil tid, og det beklager vi i dag. Grethe Fossli (A) [11:19:00]: Ulempen ved � v�re i et stort parti er at en f�r ordet tidlig, og da m� en ta en kort oppsummering til slutt. Det er ikke ofte vi i Stortinget diskuterer utvikling i hovedstadsregionen. Som regel er det helt andre omr�der av landet som debatteres i denne salen. Derfor synes jeg denne debatten er viktig, og det er en viktig debatt for n�ringsutviklingen p� vestsiden av Akershus ogs�. Men det som egentlig fikk meg til � ta ordet, var re� presentanten Steensn�s' innlegg. Han siterte meg feil p� flere steder i sitt innlegg, s� enten h�rer han d�rlig etter, eller s� er det med vilje. Jeg har aldri i innlegget mitt sagt at det skal tilf�res nytt blod. Det vi har snakket om, er at vi skal se framover, og at staten skal bidra p� forskjellige m�ter gjennom de forslagene vi har lagt fram. Jeg har heller ikke sagt at Arbeiderpartiets forslag ville f�rt til et helt annet IT Fornebu enn det vi ser i dag. Jeg sa at de forslagene som n� ligger til behandling, fra Arbeiderpar� tiet og Fremskrittspartiet, forh�pentligvis vil f�re til en utvikling av IT Fornebu hvor vi kan n� de visjonene som vi alle sammen, bortsett fra SV, var enige om da vi i sin tid behandlet visjonen for IT Fornebu. En del av innleg� gene her i dag, spesielt fra representantene Kristiansen og Steensn�s, b�rer preg av et veldig mismot i forhold til noe de selv har v�rt med p� � bidra til. �ystein Hedstr�m (FrP) [11:20:56]: Selv om fler� tallet ikke vil bidra med noe som kan oppfattes som posi� 16. des. -- Status for IT� og kunnskapssenteret p� Fornebu 2004 1250 tivt for kunnskapssenteret p� Fornebu, her i dag, har jeg f�tt klar tilbakemelding fra de private eierne i IT Fornebu om at de ikke akter � la flertallets holdninger stoppe dem i det videre arbeidet med � skape et kunnskapssenter i forhold til den avtalen de har inng�tt med staten. De st�r alts� fast ved den opprinnelige visjonen -- tenk det! De baserer det videre arbeidet p� at staten etter hvert vil se den vekst og den fremgang som kunnskapssenteret p� Fornebu i dag opplever. De vil ogs� gj�re det fornuftig for staten � ta det n�dvendige medansvar og bidra til en helhetlig og samordnet forvaltning i en komplisert utvik� ling, der staten har mange roller. Det har skjedd en god del. Det har flere v�rt inne p� f�r, og det er jo ikke noe rart at akt�rene der ute, innenfor de begrensede rammene de har hatt, har fors�kt � utvikle seg der det har v�rt mulig, nemlig ved � etablere virk� somhet i terminalbygget. Der har vi 55 bedrifter og 900 arbeidsplasser. Vi har ogs� f�tt forskningssenteret Simu� la, som mange har v�rt inne p� her, det fremste innen IKT i Norge, og vi har f�tt etablert en av landets mest ka� pitalsterke inkubatorer, som har vurdert mer enn 200 pro� sjekter og investert i et titalls bedrifter. Men det er en del forhold, spesielt reguleringsmessige, som det m� l�ses opp i. Vi f�r n� ikke trepartsforhandlinger fordi flertallet �nsker � lytte til statsr�den. N�r vi ikke f�r l�st opp i dis� se flokene, vil det fortsatt v�re problemer, og jeg sier dessverre. Her burde vi g�tt foran som en spydspiss og fors�kt � hjelpe og legge forutsetningene til rette, slik at senteret fikk bedre forutsetninger for � kunne realiseres. Einar Steensn�s (KrF) [11:23:18]: Jeg konstaterer at Grethe Fossli ble litt st�tt over m�ten hun ble sitert p�. Jeg er nok redd for at n�r hennes innlegg skal gjennom� g�s, vil det b�re preg av en slags offensiv tone, at om Ar� beiderpartiet hadde f�tt sine premisser gjennom, ville dette sett ganske annerledes ut. Jeg synes det er p�takelig at ikke Grethe Fossli benyttet denne anledningen til ogs� � utvise en smule ydmykhet, og til ettertanke. Dette pro� sjektet ble lansert med betydelig politisk trykk og etter betydelig politisk debatt, og med sterke advarsler fra en del fagmilj�, og en brukte likevel den politiske makten en hadde til � gjennomf�re vedtak som senere hen viste seg ikke � kunne oppfylle intensjonen. Da synes jeg det ville v�rt p� sin plass, n�r man f�r en statusrapport, at en reflekterer litt over hva det var som sviktet, og hvordan man n� skal komme videre. N�r representanten �ystein Hedstr�m sier at flertallet ikke vil bidra til noe positivt, m� jeg si at jeg er overras� ket, for � uttrykke det forsiktig, over at ikke ogs� Frem� skrittspartiet ser at her rekker Regjeringen ut en h�nd og tar et av de viktige dynamiske alternativene, nemlig revi� taliseringsalternativet, hvor staten fortsatt skal sitte med SIVAs andeler og drive prosjektet framover, i det h�p at dette senteret skal v�re oppe og g� med den opprinnelige visjonen om � skape et IT�senter og ikke bare en n� ringspark. Det er et offensivt bidrag til � virkeliggj�re vi� sjonen om IT Fornebu, men basert p� mer realistiske pre� misser enn det Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i sin tid la til grunn. �ystein Djupedal (SV) [11:25:34]: Bare noen f� ord til oppsummering av denne saken om IT Fornebu. Jeg er imponert over at enkelte fremdeles med entusi� asme kan forsvare den id� som ligger til grunn for IT Fornebu, lokalisert der IT Fornebu er. Denne rapporten er egentlig n�del�s. Den er n�del�s i sin oppsummering av at dette i realiteten ikke lar seg gj�re med mindre man tilf�rer betydelig kapital, og det gj�r alts� ikke mindretal� let. Hvis man tilf�rer betydelig kapital, eller for den saks skyld tvangsflytter noen bedrifter ut dit, er det mulig � tenke seg at man kan f� et st�rre IT�milj� som kan gene� rere vekst og framgang. Det finnes det ikke vilje eller mulighet til. Det l� heller ikke der som en premiss i ut� gangspunktet. Dette var en id� som i utgangspunktet alle fagmilj� advarte mot. La meg bare minne om det. Det fantes ikke �n eneste utdanningsinstitusjon av noen be� tydning i Norge som mente at man skulle lokalisere noe som helst p� IT Fornebu. Det gjorde at Gaustadbekkda� len ble det naturlige valget for Senter for informatikk, ikke bygg p� Fornebu. Det fantes ikke en eneste st�rre, ledende bedrift -- med unntak av Telenor -- som for lengst har etablert seg p� Fornebu og som s�dan ikke har noe med IT Fornebu � gj�re, de har bygd sitt eget hovedkon� tor p� Fornebu�omr�det -- som har �nsket � etablere seg der eller endog har etablert seg der, med unntak av Simu� la. I utgangspunktet hadde man en slik betydelig rygg� sekk p� seg for ikke � lykkes, og vi advarte mot dette den gangen i Stortinget. La meg bare si at jeg ikke er spesielt tilfreds med � f� rett i dette sp�rsm�let, for jeg hadde gjerne sett at staten kunne brukt disse 400 mill. kr til � generere framgang, nye arbeidsplasser og vekst innenfor viktige omr�der for teknologi for v�rt land. Dessverre valgte flertallet den gangen � overkj�re alle faglige r�d, og derfor har vi alts� sett det resultatet vi i dag har f�tt. Den elegante danske formuleringen om tap av visjons� h�yde betyr i realiteten at dette var sjansel�st, dette var mageplask. Men vi legger ikke prosjektet d�dt. La meg bare si det helt avslutningsvis, for det er et viktig poeng: Dette prosjektet kunne man i dag sagt blir ingenting. Det flertallet n� gj�r, er at vi sier at dette prosjektet kan g� vi� dere p� egen kj�l, hvis en vil. Hvis en mener at det fin� nes noe igjen i dette, g� videre og pr�v � skape deres eget IT Fornebu! Gjerne det. Men realiteten er at dette n� er en n�ringspark der mange dyktige mennesker kan etablere seg med sine bedrifter. Fint, fortsett med det, skap arbeidsplasser og vekst! Men den visjonen som l� til grunn, som jeg ogs� er hjertens enig i, nemlig at vi m� skape st�rre visjoner innenfor disse teknologimulig� hetene, m� bygges p� eksisterende milj�. Da m� det v�re mennesker som selv vil dette. Vi i denne sal kan ikke skape et milj� ut av ingenting. Det er ikke mulig. Slik har ikke Silicon Valley blitt skapt. Slik har ikke Kista blitt skapt og slik har ikke noen annen teknologi� by blitt skapt. De har blitt skapt av de menneskene som s� et behov, og s� har myndighetene st�ttet opp under en id� som l� der, noe som ikke l� her. Presidenten: �ystein Hedstr�m har hatt ordet to gan� ger og f�r ordet til en kort merknad. 16. des. -- Status for IT� og kunnskapssenteret p� Fornebu 2004 1251 �ystein Hedstr�m (FrP) [11:29:00]: Jeg konstate� rer at de uttalelsene representanten Djupedal kom med, ikke er korrekte. Vi vet at Stortinget har uttalt seg om etablering av utdannings� og forskningsaktivitet p� For� nebu. Det er ogs� tatt inn i innstillingen. Jeg rekker ikke � sitere alt som st�r der. Simula�senteret, et viktig IKT� og forskningssenter som er plassert p� Fornebu, har f�tt internasjonal aner� kjennelse og kan vise til gode resultater, men det st�r der som en ensom lanterne. Vi m� alle forst� at dette m� f�l� ges opp med videre aktiviteter. Derfor trenger dette pro� sjektet en aksept fra det politiske flertall, slik at det blir interessant � tenke tanker og utvikle noe der ute. N� vet jo jeg hva de private tenker, men vi m� alle v�re enige om at det offentlige har et ansvar for forskning og utdan� nelse i dette landet. Olav Akselsen (A) [11:30:13]: Det er eit breitt fleir� tal i dag, og det er ulike parti som utgjer fleirtalet, men n�r ein h�yrer denne debatten, er det jo lett � skj�nna at det er val�rar innanfor dette fleirtalet. Eg synest det m� vera rett nok ein gong � peika p� at det faktisk var eit breitt fleirtal, alle parti med unntak av SV, som slutta opp om ideen om eit IT�senter p� Fornebu. I dag verkar det som om veldig mange tek avstand fr� det dei sj�lve gjor� de den gongen. Ein del av dei innlegga som me har h�yrt i dag, f�ler eg er ein takk for sist, og det blir hevda at ein har hatt rett heile vegen. Etter mitt syn er den st�rste feilen me gjer i dag, at me i det heile teke har denne debatten no, for ein gjer alts� ei evaluering f�r ein n�rmast har kom� me i gang, og p� bakgrunn av denne evalueringa avseier ein �g i enkelte tilfelle ein d�dsdom over dette prosjek� tet. Sanninga er at det er altfor tidleg � trekkja konklu� sjonar. Det har g�tt ein sv�rt kort periode, og n�r ein snakkar om etableringar i denne storleiken, vil det m�t� ta ta tid. Derfor synest eg i alle fall det er viktig � seia at verken denne debatten i dag eller den evalueringa som er gjord til no, gjev grunnlag for � trekkja ein konklu� sjon om kva som m� bli sluttresultatet av IT Fornebu. Det er enno mogleg � f� til eit vekstkraftig milj� p� Fornebu. N�r ein ikkje har komme lenger enn det ein har, mei� ner eg det �g har samanheng med ein sj�lvoppfyllande profeti. Motstandarane mot at dette prosjektet skulle lukkast, har vore mange, og det er �g slik at i denne stortingsperioden har motstandarane vore i fleirtal her i salen, og eg meiner at det har hatt betydning for om det� te senteret har f�tt h�ve til � utvikla seg. Det som er viktig no, og som eg h�per at denne debatten kan med� verka til, er at ein f�r ro, slik at dei som er etablerte der ute, og dei som jobbar med dette prosjektet, f�r h�ve til � utvikla prosjektet vidare utan at det er ein masse poli� tikarar som st�r p� sidelinja og eigentleg �nskjer at det� te skal g� heilt feil. Presidenten: Presidenten h�per at representantene re� flekterer over om det skal bli n�dvendig � sette kveldsm�� te kl. 18. Ivar Kristiansen (H) [11:32:36]: Jeg tror hele Stor� tinget �nsker akt�rene ute p� Fornebu lykke til med den videre prosess. De har det best tenkelige utgangspunkt sammenliknet med enhver annen etablering og ethvert annet geografisk utgangspunkt i Norge. Men jeg tror at representantene for det dav�rende flertall som n� i dag bruker tiden p� � presentere sin forurettethet, egentlig b�r g� inn for landing sammen med deler av prosjektet. Man kan uansett utgangspunkt i alle fall ikke skylde p� det n� v�rende stortingsflertalls holdning, verken i denne eller andre i saker, for at ikke visjonen n�dde de m�l en hadde satt. N�r resultatet ble at man skulle foreta en gjennom� gang av prosjektet og vurdere om id� og resultat stod i forhold til hverandre, tror jeg man f�r forholde seg til sa� ken slik den ble vedtatt. Det skulle bare mangle om ikke Stortinget skulle ta seg det bryderi � foreta denne gjen� nomgangen innenfor en av de aller st�rste n�ringspoli� tiske, �konomiske satsinger som Stortinget noen gang har foretatt, b�de for � vurdere prosjektet med hensyn til hvordan man kan navigere annerledes for fremtiden, og ikke minst for � l�re hvordan man skal n� de visjonsm�l man m�tte ta sikte p� og �nske � n�, for fremtidige sat� singer som dette. Jeg tror at � lete etter syndebukker innenfor dette hus i denne saken m� v�re � lete p� fullstendig gal arena, n�r man skal forklare, eller eventuelt bortforklare, hvorfor det gikk som det gikk. Men vi �nsker alle sammen akt�rene ute p� Fornebu all mulig lykke til p� den videre ferd. S� f�r vi se etter 10, 15 eller 20 �r hvordan det har g�tt der ute. Det er i hvert fall ikke de holdninger, l�sninger, visjoner eller ideer de forskjellige akt�rene i denne sal har for utviklingen, som er avgj�rende for suksess ute p� Fornebu i fremtiden. �sa Elvik (SV) [11:35:26]: Eg f�ler det er n�dvendig med ei oppsummering av debatten. Det er n�dvendig med intellektuell �rlegdom n�r ein diskuterer denne ty� pen saker, for her har staten faktisk eit stort ansvar. Eg synest jo det er ganske spesielt n�r representanten Hedstr�m klarer � plassere ansvaret for utviklinga av IT Fornebu utelukkande p� Stortinget og p� at det er politisk debatt rundt utviklinga av IT Fornebu. Eg vil igjen f� si� tere fr� det brevet som Simula�senteret har sendt komite� en, der dei refererer til det som st�r i meldinga: �Utover denne eiendomsfokuseringen betrakter OR IT�Fornebus forhold til sin visjon som relativt vag. Til� n�rmingen har v�rt lite konkret og uten klare priorite� ringer, bl.a. uten strategi ...� Simula�senteret skriv vidare at dei, som �har sett den� ne utviklingen p� n�rt hold� deler den beskrivinga av Kunnskapssenteret. Det har bekymra dei at �det har v�rt et sterkt fokus p� eiendom og infrastruktur og lite fokus p� forskning og innovasjon�. Det er ikkje utelukkande staten som har ansvar for den utviklinga som skjer p� Fornebu. N�r leiaren i komiteen seier at den st�rste feilen er at vi i det heile har ei sak i dag, vil eg gjerne p�peike at det faktisk er Arbeidarparti� et og Framstegspartiet som har hatt behov for � fremme konkrete forslag om utviklinga vidare for IT Fornebu. 16. des. -- Endringer under enkelte kapitler p� statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2004 under Helse� og omsorgsdepartementet 2004 1252 Det skulle tyde p� at ein ogs� fr� dei partia har eit behov for � peike p� retninga vidare. S� til utsegna fr� representanten Hedstr�m. Eg ber om unnskyldning om eg ikkje gjengir det heilt rett, men det var omtrent slik: �N� vet jo jeg hva de private tenker.� Det trur eg er ganske karakteristisk for denne saka i det heile. Heilt til slutt vil eg presisere at det som st�r i innstil� linga, er at IT Fornebu sj�lv m� ta ansvaret for � gjen� nomf�re visjonsm�la. Offentlege l�yvingar er uaktuelle. Men staten er framleis gjennom SIVA eigar i IT Fornebu og har dermed eit ansvar gjennom det. Det er langt fr� SVs prim�rstandpunkt, men det er den einaste ansvarle� ge utviklinga av IT Fornebu vidare. S� h�par eg at neste gong vi diskuterer IT Fornebu, er vi ikkje s� opptekne av � fordele skyld, men d� gjer vi opp status p� ein meir �r� leg m�te. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 1269) S a k n r . 2 Innstilling fra sosialkomiteen om endringer under enkelte kapitler p� statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2004 under Helse� og omsorgsdepartementet (Innst. S. nr. 82 (2004�2005), jf. St.prp. nr. 22 (2004�2005)) Presidenten: Etter �nske fra sosialkomiteen vil presi� denten foresl� at taletiden blir begrenset til 10 minutter til H�yre og 5 minutter til hvert av de �vrige partiene. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Asmund Kristoffersen (A) [11:39:31] (ordf�rer for saken): Sosialkomiteen har i sin behandling av endrin� ger p� statsbudsjettet p� Helse� og omsorgsdepartemen� tets omr�de for 2004 bare gjort �n forandring. Komiteen har for �vrig sluttet seg til alle de endringer departemen� tet har foresl�tt, med unntak av kapitlet om helsefore� taks�konomien, hvor Fremskrittspartiet og Senterpartiet har et annet bevilgningsforslag. Forandringen er gjort p� kap. 710, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Denne forandrin� gen er imidlertid vesentlig. Det ble kjent under budsjett� behandlingen at Nasjonalt folkehelseinstitutt hadde an� befalt nyvaksinering for kikhoste for barn i seks--sju��rs� alderen innenfor Barnevaksinasjonsprogrammet. Dette var det etter de opplysninger som kom fram, meget god grunn til, ettersom Nasjonalt folkehelseinstitutt den 1. desember i �r meldte f�lgende: �Kikhoste er n� den smittsomme sykdom som er hyppigst meldt til MSIS. Alle fylker har kikhostetilfel� ler, slik at man m� p�regne at kikhostesmitte sirkulerer i hele landet, og at uvaksinerte barn reelt er utsatt for risiko for � bli utsatt for smitte.� Det er med forundring og bekymring jeg m� konsta� tere at departementet �penbart ikke hadde tenkt � f�lge opp denne krystallklare tilr�ding. Jeg synes ikke det skul� le v�re n�dvendig at det var forslag direkte i Stortinget som skulle tvinge fram en l�sning for � f� barn vaksinert p� en tilfredsstillende m�te i Norge. En kan jo v�re fris� tet til � sp�rre om det er andre saker av stor helsemessig betydning, med fagmedisinske tilr�dinger, som heller ikke er brakt fram i dagen. N�r det gjelder de regionale helseforetakene, er det et bredt flertall som slutter seg til departementets forslag om � tilleggsbevilge 160 mill. kr. Jeg har lenge v�rt opp� tatt av at helseforetakene skal f� betalt for det de faktisk gj�r, og at de forutsetningene som Stortinget legger ved �rsbudsjettene, skal gjelde for hele �ret, slik at det er full forutsigbarhet i finansieringssystemet. N�r det n� viser seg at den endrede registreringspraksisen var lavere enn antatt og aktivitetsveksten h�yere enn det som ble lagt til grunn, er det viktig at enhetsprisen reflekterer dette og settes opp. Det ville skapt vansker om helseforetakene ikke skulle f� betalt for faktisk utf�rt arbeid. Forslag fra tidligere �r fra departementet om avkorting i enhetspri� sene har gitt nettopp manglende forutsigbarhet. S� har bl.a. Fremskrittspartiet knipset med fingrene ut i lufta, og 2 milliarder kr ramlet ned for � dekke under� skudd i 2004. Det viktigste sett utenfra er vel ikke at Fremskrittspartiet ikke har anvist dekning for disse pen� gene, men at effekten av dette forslaget ville v�re sv�rt begrenset om det hadde f�tt flertall. I helse� og omsorgsministerens svar til representanten Bjarne H�kon Hanssen p� sp�rsm�l om effekten av � be� vilge 2 milliarder kr i 2004 svarer ministeren slik i sitt svar 7. desember i �r: �Til ditt f�rste sp�rsm�l; dersom Stortinget bevil� ger 2 mrd. kroner i 2004 som ogs� blir utbetalt til de re� gionale helseforetakene innev�rende �r, er mitt svar at dette vil bedre helseforetakenes likviditet og dempe behovet for driftskreditt i 2005, og vil ikke ha noen re� sultateffekt i 2005 utover reduserte rentekostnader knyttet til denne ekstra likviditeten slik du riktig p�pe� ker.� For egen regning legger jeg til at dette trolig ville til� f�re alle landets helseforetak til sammen et sted mellom 60 og 70 mill. kr. Bent H�ie (H) [11:44:12]: Jeg viser til saksordf�rers innlegg og slutter meg i all hovedsak til det. Jeg er likevel litt overrasket over m�ten problemstil� lingen rundt kikhostevaksine ble framstilt p�. En kunne der f� et inntrykk av at dette var en anbefaling fra Nasjo� nalt folkehelseinstitutt som var kommet under denne re� gjeringen, men at denne regjeringen ikke hadde fulgt opp. Da er det grunn til � minne om at denne anbefalin� gen l� rimelig tydelig ogs� under den forrige arbeiderpar� tiregjeringen, som heller ikke, p� linje med denne regje� ringen, klarte � prioritere dette prosjektet h�yt nok. At vi n� i fellesskap i Stortinget har funnet en l�sning p� denne saken, er positivt. Men her er det ingen som kan sl� seg p� brystet og si at en har v�rt bedre enn andre. Denne an� 16. des. -- Endringer under enkelte kapitler p� statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2004 under Helse� og omsorgsdepartementet 2004 1253 befalingen var like klar under den forrige arbeiderpartire� gjeringen. N�r det gjelder saken som s�dan, er det ikke s� mye � si til de ulike forslagene. Det som er lagt fram fra Regje� ringen, har f�tt gjennomslag. Det er likevel grunn til � kommentere Fremskrittspar� tiets og Senterpartiets forslag om � etterbevilge penger. Dette har blitt en �rlig �velse i disse debattene. Hvert �r er ogs� svaret fra departementet i forhold til betydningen av disse etterbevilgningene og den manglende betydnin� gen av dem rent �konomisk sett for foretakene like klart. Men like sikkert som det svaret kommer det nye bevilg� ningsforslag fra disse to partiene i tilsvarende sak. Men det er et forhold som ikke ber�rer det konkret �konomiske, men som kanskje er vel s� alvorlig, knyttet til dette bevilgningsforslaget, nemlig at selv om det ikke ville hatt den store �konomiske effekten for foretakene, ville det etter v�r oppfatning hatt en ganske stor negativ effekt n�r det gjelder m�ten helsereformen skal fungere p�, og forholdet mellom Stortinget og helseforetakene. Hvis en hadde lagt opp til et system der Stortinget i om� grupperingsproposisjonen hadde etterbevilget bel�p av denne st�rrelsen, ville en i realiteten revet et av beina vekk under helsereformen, nemlig det som dreier seg om at helseforetakene skal ha et selvstendig ansvar for sin �konomi. Det ansvaret hadde rimelig raskt smuldret bort hvis det var slik at en regnet med at uansett hvor d�rlig en styrte �konomisk, ville Stortinget komme springende etterp� og etterbevilge bel�pene. Sosialistisk Venstreparti har et veldig godt poeng i sine merknader n�r de skriver at en stor del av dette un� derskuddet faktisk relaterer seg til l�nnsoppgj�r, l�nns� oppgj�r som tok helt av, og som foretakene har et selv� stendig ansvar for, nemlig fordi l�nnspolitikken skal v�re et av de virkemidlene som foretakene skal bruke i sitt arbeid med � gi et godt helsetilbud i dette landet. N�r de ikke klarte � styre denne l�nnsutviklingen, m� de selv ogs� ta ansvaret for utviklingen. R a n v e i g F r � i l a n d hadde her teke over presidentplassen. John I. Alvheim (FrP) [11:48:10]: Jeg har levd i den tro at det er Stortinget som er ansvarlig for sykehusenes �konomi. Men det er tydeligvis ikke riktig, if�lge repre� sentanten Bent H�ie. Helseforetakenes �konomi og gjeldssituasjon og kra� vet om balanse i 2005 har v�rt et gjennomgangstema ogs� etter at Hagen�utvalgets innstilling ble avgitt og be� handlet av Stortinget i forbindelse med St.meld. nr. 5 i fjor. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet gjennom sin budsjettavtale med regjeringspartiene klarte � �ke syke� husenes inntekter for 2005 med 500 mill. kr gjennom rammene, og at ISF igjen skal utgj�re 60 pst. av bereg� net utgift. Dette vil bidra til � opprettholde den utviklin� gen vi s� i f�rste tertial i �r, nemlig at ventelistene og ventetiden for behandling aldri har v�rt kortere enn ved inngangen til dette �ret. Fra annet tertial er dessverre ventetiden og ventelistene igjen blitt �kende. Dette skyldes selvf�lgelig overgangen fra 60 pst. til 40 pst. ISF�refusjon, noe som vi alle m�tte regne med. Jeg reg� ner n� med at det skal bli mulig med en aktivitets�kning i hvert fall p� noen prosent. Det er de mindre sykehuse� ne, alts� lokalsykehusene, som vil profittere p� at ISF� prosenten �ker, idet de kan drive for fullt med omtrent 100 pst. refusjon. N�r det gjelder balansekravet som stilles til foretakene i l�pet av 2005, vil dette v�re umulig � oppn� for noen foretak dersom sykehusene ikke f�r tilf�rt mer penger, noe Fremskrittspartiet vil komme tilbake til i revidert na� sjonalbudsjett. Fremskrittspartiet hadde i sitt alternative budsjettforslag for 2005 et forslag om � utsette balanse� kravet til 2006 for � unng� en reduksjon av sykehusenes behandlingstilbud og oppsigelse av helsepersonell. Vi fikk dette bare delvis til, ved at man skal komme tilbake til spesielt Helse S�r. I v�re generelle merknader i Budsjett�innst. S. nr. 11 til ramme 16 har vi gjort det klart at vi ville komme til� bake til foretakenes gjeld ved behandlingen av h�stens omgrupperingsproposisjon, og vi foresl�r at det bevil� ges 2 milliarder kr ekstra til gjeldssanering for foretake� ne. Foretakene vil ved utgangen av 2004 ha et opparbei� det underskudd p� i overkant av 4 milliarder kr. Selv om renten er lav og de direkte utgiftene til betjening av gjelden ikke er overveldende, men dog ca. 100-- 150 mill. kr, er det demoraliserende og lite inspirerende � drive et foretak der gjelden bare �ker og faren for ned� bemanning og �konomikutt hele tiden utgj�r et ganske stort press p� alle kategorier ansatte i sykehusene. Dette bidrar ogs� til en usikker arbeidssituasjon for alle som jobber i foretakene v�re. Dersom sykehusene ikke f�r tilf�rt midler til nedbetaling av gjeld, vil nye under� skudd bli resultatet i 2004 og kravet om balanse i 2005 utopisk. I h�stens debatt rundt Regjeringens budsjettforslag og regjeringspartienes og Fremskrittspartiets avtale har l�f� tene fra andre partier, s�rlig Arbeiderpartiet og SV, om mer penger til sykehusene v�rt omfattende. Det merkeli� ge er at sykehus�konomien var like vanskelig da vi be� handlet innev�rende �rs budsjett, hvor regjeringspartiene inngikk et forlik med Arbeiderpartiet, men de kom heller ikke lenger p� det tidspunktet. I dag � vifte med store be� vilgninger i alternative budsjetter er bare et spill for gal� leriet. Jens Stoltenberg uttalte i finansdebatten i fjor: �Vi har v�rt prim�re budsjett, som vi mener er enda bedre, men vi mener faktisk at det er viktig � f� til noen ordentlige milliarder og ikke bare TV�milliarder�. Jeg regner derfor med at disse partiene, ogs� Arbei� derpartiet, n� bidrar til at vi kan f� tatt et l�ft for � bedre sykehusenes �konomiske og organisatoriske driftssitua� sjon, slik at de kan kvitte seg med den betydeligste del av gjelden. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. Presidenten: Representanten John I. Alvheim har teke opp det forslaget som han refererte til. 16. des. -- Endringer under enkelte kapitler p� statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2004 under Helse� og omsorgsdepartementet 2004 1254 Sigbj�rn Molvik (SV) [11:53:19]: Det kan ofte ska� pes et inntrykk av at sykehusene i Norge f�r mindre og mindre penger � rutte med, men tallene viser at det ikke er tilfellet. Neste �r er budsjettet p� om lag 67 milliarder kr, og det er ca. 5 milliarder kr mer enn for innev�rende �r. I landet v�rt bruker vi alts� mye penger p� � drive sykehus. Det er riktig og n�dvendig, for beho� vene er store, og det er mange som trenger behandling. I tillegg til � sikre spesialisthelsetjenesten med til� strekkelig midler er SV opptatt av � s�rge for at de �kte midlene som tilf�res �r for �r, kommer de pasientgruppe� ne til gode som trenger det mest. Vi trenger med andre ord en mer m�lrettet bruk av helsemilliardene. Den �kte aktiviteten vi har sett gjennom flere �r, vil de fleste mene er positiv. Men det er helt �penbart at en betydelig del av denne veksten ikke har v�rt m�lrettet mot prioriterte pasientgrupper. Vi vet f.eks. at i den peri� oden vi har hatt opptrappingsplan for psykiatri, har res� sursveksten i andre deler av spesialisthelsetjenesten v�rt betydelig h�yere enn i psykiatrien. Fra 1. januar i �r overtok staten ved de regionale helseforetakene ogs� ansvaret for behandling av rusmid� delmisbrukere. Ogs� p� dette omr�det vet vi at det er sto� re mangler og behov for mer ressurser. Vi kjenner ogs� til at h�yinntektsgrupper ved sykehusene har hatt en l�nnsutvikling som langt overstiger det som var forutsatt, og det som det var bevilget midler til. SV mener derfor det er behov for en grundig gjennomgang av helsefore� takenes �konomi, b�de for � motvirke den l�nnsutviklin� gen som har skjedd for h�yinntektsgrupper, og for � sikre at de virksomheter som Stortinget har vedtatt skal priori� teres, faktisk blir prioritert. De regionale helseforetakene st�r overfor store utford� ringer n�r det gjelder � f� balanse i driften -- det er det in� gen tvil om. Men for SVs del tror vi ikke veien � g� er � gi en ekstrabevilgning p� innev�rende �rs budsjett. Denne typen gjeldssletting vil kun ha marginal betydning for drif� ten av helseforetakene, som ogs� saksordf�rer var inne p�, og vil i tillegg kunne bidra til � forsterke kommende �rs underskudd gjennom ytterligere vekst av de aktiviteter og den l�nnsutvikling som har bidratt til underskuddene. SV �nsker isteden � styrke basistilskuddet til sykehusene med 1 milliard kr, slik vi foreslo i v�rt budsjettalternativ, og i tillegg skyve balansekravet ut i tid -- til 2006. N�r det gjelder vaksinasjonsprogrammet for kikhoste, vil jeg bare vise til saksordf�rers innlegg og slutte meg helt til det. �se Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:56:01]: Saksordf�rer har g�tt igjennom saken p� en grei m�te, og Kristelig Folkeparti st�tter i hovedsak hans synspunk� ter. Jeg vil derfor bare kommentere et par punkter. For Kristelig Folkeparti er det sv�rt positivt at alle barn som ble utsatt for feil str�lebehandling ved Rikshos� pitalet i perioden 1971--1978, n� f�r utbetalt erstatning for den skade de ble p�f�rt. Vi er ogs� forn�yd med at en samlet komite fremmer forslag om � bevilge 7,5 mill. kr for at en kan sette i gang oppfriskningsvaksinasjon mot kikhoste for alle f�rste� klassinger i grunnskolen. Denne smittsomme sykdom� men sirkulerer n� i alle deler av landet. Det er viktig at en forebygger, slik at flest mulig slipper unna kikhoste. V�re regionale helseforetak er en stor utfordring b�de for oss p� Stortinget og for dem som skal ha den daglige driften. Det blir ikke lett for noen av dem � f� balanse i driften ved utgangen av 2005. Dette m�let st�r fast, selv om vi i forliket med Fremskrittspartiet har lempet noe p� kravet for Helse S�r. I proposisjonen viser en til at helseforetakene har hatt st�rre utgifter til insulinpumper og insulininjektor med forbruksmateriell. Denne veksten skyldes i hovedsak at en har f�tt flere brukere. Det er sv�rt positivt at stadig flere f�r hjelp. Samtidig er det viktig � peke p� de mulig� hetene helseforetakene har for � bedre innkj�psrutiner. P� den m�ten tror jeg en kan kj�pe topp kvalitetsutstyr til en rimeligere pris. For helseregionene er det ogs� positivt at enhetsprisen for 2004 settes opp, og at det tilleggsbevilges 180 mill. kr i �r til dette form�let. Det er en selvf�lge at det utbetales refusjon gjennom ISF�ordningen for all reell aktivitet. Denne aktiviteten kjenner en ikke n�yaktig f�r �ret etter. F�rst da f�r en et korrekt oppgj�r. Kristelig Folkeparti f�r kritikk fordi vi er med p� � endre ISF�andelen fra 40 pst. til 60 pst. til neste �r. Jeg vil minne om at i avtalen med Fremskrittspartiet st�r det at en skal komme tilbake med en ny vurdering i revidert nasjonalbudsjett for � sikre at dette ikke g�r ut over pasi� enter som enn� ikke inkluderes i denne ordningen. Jeg tenker da spesielt p� psykiatri, men ogs� p� personer med langvarige lidelser. Det har v�rt mindre forbruk under egenandelstak 2� ordningen enn forventet. Dette er n� i ferd med � endre seg. Utgiftene i andre kvartal i �r var 137 pst. h�yere enn tilsvarende periode �ret f�r. Informasjonstiltakene be� gynner � virke, slik at stadig flere kan f� de fysikalske behandlinger de trenger, behandlingsreiser til utlandet eller opphold p� en opptreningsinstitusjon. Kristelig Folkeparti er glad for at denne ordningen n� er p� plass, og at den begynner � fungere tilfredsstillende. Ola D. Gl�tvold (Sp) [11:59:35]: La meg f�rst f� ut� trykke glede over tilslutningen til forslaget om � bevilge 7,5 mill. kr til oppfriskningsdoser n�r det gjelder kikhos� tevaksine. Saksordf�reren var inne p� den saken, og jeg deler hans bekymring. En kan v�re betenkt over at et klart r�d fra Nasjonalt folkehelseinstitutt ikke blir fulgt opp av Regjeringen. En kan ogs� stille sp�rsm�let: Er det andre forhold som vi ikke kjenner til i denne sammen� hengen? Kikhostevaksinen har vel, for � gi en liten replikk til representanten H�ie, st�rre betydning n� n�r vi ser at denne sykdommen brer seg veldig raskt utover i hele lan� det -- det gjelder samtlige av landets fylker -- enn den kanskje hadde i en tidligere regjerings tid, hvis det er et poeng. S� til de regionale helseforetak og �konomien der. Her sies det mye rart, og det er stor sett den samme kam� 16. des. -- Endringer under enkelte kapitler p� statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2004 under Helse� og omsorgsdepartementet 2004 1255 pen og de samme argumentene. Fremskrittspartiet og Ar� beiderpartiet strides om hvem som har den d�rligste inn� flytelsen i forlik n�r det gjelder � rette opp helseforetak� enes �konomi. Jeg synes det er grunn til � se p� den reg� nekunsten som bedrives her, og de argumenter som f�res mot � bevilge mer penger til helseforetakene. Det blir en regnekunst n�rmest p� linje med det � regne seg til at en er eldre enn sin egen far! Jeg synes at 2 milliarder kr m� v�re 2 milliarder kr, om de bevilges i 2004 eller i 2005. N�r det er et drifts� underskudd p� over 2 milliarder kr, er det klart at 2 milliarder kr gitt n� i 2004 i hvert fall vil rette opp en stor del av ubalansen og gjeldssituasjonen, som staten m� ta et visst ansvar for, tipper jeg, i 2005 uansett, i og med at ogs� balansekravet settes s� klart til 2005. Det ville, slik som Senterpartiet og Fremskrittspartiet n� sier, sette helseforetakene i en bedre situasjon ved avslutningen av regnskapet for 2004, og gi st�rre rom for handling, f�rst og fremst for pasientbehandling, i 2005. Regjeringsparti� ene H�yre og Kristelig Folkeparti presiserer klart i inn� stillingen at en m� holde fast ved at statens eierstyring og budsjettdisiplin undergraves i helseforetakene hvis en bevilger mer penger. Jeg synes det blir en veldig fokuse� ring p� budsjettbalanse og disiplin og lite fokusering p� det som vi burde v�re enige om, nemlig pasienten f�rst. Samtidig sier de samme to partier at �det � tilgodese enkelte regionale helseforetak, enten i form av tilleggs� bevilgninger eller i form av ettergivelse av gjeld, vil un� dergrave de incentivene helseforetakene har p� b�de kort og lang sikt n�r det gjelder � f�lge de rammebetingelsene som er gitt av Stortinget�. Men hva er det regjeringspar� tiene og Fremskrittspartiet har gjort i forliket? Jo, de har bl.a. funnet fram til spesielle l�sninger for Helse S�r. S� dette holder ikke! Vi �nsker � bedre rammevilk�rene og dermed bedre mulighetene for pasientbehandling i helseforetakene. Det har vi gjort ved flere anledninger. Jeg synes det er et vel� dig vanskelig krav Stortinget setter. Stortinget er bevilg� ningsmyndighet i et delt ansvar med Regjeringen overfor helseforetakene. Vi sier det skal v�re balanse i 2005, og vi vet at ved inngangen til 2005 er gjeldssituasjonen og ogs� driftssituasjonen vanskelig p� grunn av underbud� sjettering. Da mener jeg vi burde v�re mer enige om � gj�re noe med rammevilk�rene. S� til hvordan helseforetakene bruker pengene sine. Det kan helseministeren som generalforsamling i stor grad influere p� i styringsbrev. N�r Senterpartiet og SV skrev s� pass mye om l�nnsutviklingen som er feil i helseforetakene, som representanten H�ie var inne p�, og n�r vi ogs� skrev noe om pensjonsutviklingen, hvor var representanten H�ie og H�yre da? Hvorfor kunne de ikke ha sluttet seg til en del av det vi skrev om at vi m� f� bed� re styring p� l�nnsutviklingen i helseforetakene? Her fin� nes det en del motiver og brukes det en del argumenter som ikke holder m�l, hvis hovedm�let er � bedre situa� sjonen i helseforetakene for pasientbehandling og � gi st�rre rom for det ansvar som spesialisthelsetjenesten har, b�de i forhold til det som da finansieres gjennom ISF�ordningen, og det som ikke finansieres derigjennom, som ogs� er et meget stor ansvar for spesialisthelsetje� nesten. Det er kanskje spesielt det Senterpartiet tenker p� n�r vi g�r inn for � �ke rammene for spesialisthelsetje� nesten og sykehusene, dette samfunnsmedisinske ansva� ret som spesialisthelsetjenesten har for � opprettholde akuttberedskap, � ha en god ambulansedekning, et godt f�detilbud, osv., som er veldig avhengig av helseforetak� enes �konomiske rammer og soliditet. Statsr�d Ansgar Gabrielsen [12:04:54]: Bare et par randbemerkninger knyttet til innstillingen slik den fore� ligger, der komiteen i det alt vesentlige slutter seg til det som er foresl�tt av Regjeringen. Komiteen har kommet med en tilf�yelse knyttet til det som gjelder kikhoste. Det var ikke med i forslaget til statsbudsjett for neste �r, og det var heller ikke med i omgrupperingsproposisjonen fra min side, men n�r en s� seri�s helsepolitiker som As� mund Kristoffersen, som jeg har kjent gjennom tre perio� der, uttrykker �forundring og bekymring� -- n�r hr. Kris� toffersen er b�de forundret og bekymret -- s� er det slik at det ogs� bekymrer statsr�den! N�r det gjelder denne kikhostevaksinen, er det det � si at den har v�rt anbefalt av Folkehelseinstituttet de to sis� te stortingsperiodene. Det er alts� relativt kjente pro� blemstillinger, uavhengig av hvem som har sittet i regje� ringskontorene, hvis det skulle v�re et poeng. S� hvis det er grunn til �forundring og bekymring� i dag, kan det tyde p� at Kristoffersen har v�rt b�de forundret og be� kymret ganske lenge. N� tror jeg imidlertid at vi bare skal glede oss over at Stortingets sosialkomite har tatt tak i denne saken og gjort det den har gjort, og vi skal effek� tuere det, selvf�lgelig. Jeg vil ogs� f�ye til til det som Kristoffersen videre sa i sitt innlegg, der han lurte p� om det var andre fagmedi� sinske anbefalinger som det ikke var bevilget penger til, at det er mange! Det er en meget lang liste. Vi m�tte nok hatt bortimot et statsbudsjett til p� 65 milliarder kr, anta� keligvis, for � kunne gj�re alt det medisinen kan gj�re, og som man alltid vil finne en fagmedisinsk gruppering som vil advokere. Det tror jeg noks� definitivt. N�r det gjelder de regionale helseforetakene, skal jeg ikke gj�re meg til oppmann i kampen mellom gladiatore� ne i salen, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, om hvem som er best, og hvem som er d�rligst. Det at partie� ne �relater hverandre, f�r de kanskje fortsette med, men la meg si at det i hvert fall er en betydelig utfordring � ha 80 sykehus fordelt p� 30 foretak, som igjen er fordelt p� fem regionale helseforetak. De har et budsjett p� 65 milliarder kr, hvor 1 pst. avvik utgj�r 650 mill. kr. Representanten Molvik nevnte at veksten i helsebudsjet� tet er p� 5 milliarder kr. Det er like mye som to--tre andre departementers samlede budsjett. Det er det i vekst bare p� dette omr�det. Det er klart at det er ikke uten betydning hva som sies fra denne talerstol i tillegg til det som st�r i innstillinge� ne, for hvordan det ageres der ute. N� skal ikke jeg be om flere almisser enn det jeg rettmessig fortjener, men jeg tror det vil v�re klokt av oss, totalt sett, at vi f�lger opp det som Stortinget n� sier knyttet til balanse, at man pr�� 16. des. -- Endringer under enkelte kapitler p� statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2004 under Helse� og omsorgsdepartementet Trykt 10/1 2005 2004 1256 ver � f� en konsentrasjon i foretakene om de 65 milliarder kr som de har f�tt, og i mindre grad kon� sentrere oss om den halve eller hele milliarden de ikke fikk, eller muligens f�r om et halvt �r. Det tar fokus bort fra det helt n�dvendige. Er det �n ting jeg er ganske sik� ker p� i norsk helsevesen, s� er det at behovet for tilpas� singer og omstillinger er n�yaktig det samme enten bud� sjettet er p� 65 milliarder kr, p� 64 milliarder kr eller p� 66 milliarder kr. Det er ogs� et ansvar som vi har. Det er vel ellers ikke helt som representanten Gl�t� vold sa, at det er delt ansvar mellom storting og regje� ring. Stortinget og Regjeringen har ikke noe delt ansvar, s� vidt jeg kan komme p� i farten. Ansvaret ligger enten det ene eller det annet sted. Jeg oppfatter det slik at det er mitt ansvar � s�rge for at Stortingets b�de lov og bokstav i plenarvedtak gjennomf�res. Det har jeg ogs� tenkt � pr�ve p�, men det er en betydelig utfordring, s�rlig i det ene helseforetaket, i Helse S�r. I forhold til merknaden om dette foretaket fra komiteens flertall i selve budsjett� innstillingen kan jeg si at vi allerede er i en dialog, og at det blir en meget tett oppf�lging fra departementets side, som vil bli nedfelt i det foretaksm�tet som vi skal ha i be� gynnelsen av januar. Vi skal ha en meget tett oppf�lging for � kunne oppfylle Stortingets intensjon, nemlig at vi skal komme i balanse. Jeg synes for s� vidt det er ganske betimelig det som ogs� representanten Molvik p�pekte, at det er flere �rsa� ker til at man ikke er i balanse. Man m� f.eks. ikke un� dervurdere effekten av l�nns�kninger langt utover den alminnelige l�nnsvekst og prisstigning. Det blir ikke mer pasientbehandling om folk f�r 10 pst. mer i l�nn. Presidenten: Dei talarane som heretter f�r ordet, har ei taletid p� inntil 3 minutt. Bjarne H�kon Hanssen (A) [12:10:22]: Jeg skal ikke legge opp til � fortsette den store holmgangen om sykehus�konomi neste �r, men jeg tror at det m� v�re viktig at vi i Stortinget iallfall har en felles holdning til og en generell kunnskap om hvordan en sykehus�kono� mi fungerer. Hvis vi ikke kan de grunnleggende trekkene i hvordan en sykehus�konomi n� fungerer, kan vi i hvert fall f� store problemer med � styre den. Det som fikk meg til � ta ordet, var noe komiteens le� der sa i sitt innlegg. N� har jeg selvf�lgelig ikke det skriftlig, men jeg mener at jeg siterer representanten Alv� heim noenlunde rett, hvis jeg sier at han sa: Hvis vi ikke sanerer gjeld i �r, blir en drift i balanse neste �r utopisk. Det er en uttalelse jeg stiller meg fullstendig uforst�ende til. Det er da jeg stiller sp�rsm�l ved hvorvidt represen� tanten Alvheim skj�nner det �konomiske systemet, for om man bevilger 2 milliarder kr i �r, vil det alts� bare f�re til at de som eventuelt g�r med underskudd i �r -- og det gj�r jo de aller fleste helseforetakene -- f�r et mindre behov for en eventuell kreditt neste �r. Da er det renteef� fekten av den kreditten som har noe med driftssituasjo� nen � gj�re neste �r. Med dagens renteniv� vil 2 milliarder kr utgj�re ca. 60 mill. kr neste �r. En bevilg� ning til en gjeldssanering p� 2 milliarder kr n� vil alts� gi en driftsmessig effekt neste �r p� 60 mill. kr. N�r sanering av gjeld p� 2 milliarder kr er forutsetnin� gen for at et krav om drift og balanse neste �r ikke skal v�re utopisk, sier man i praksis ikke noe annet enn at det budsjettforliket man har stemt for, er utopisk. Jeg kunne sagt mye hardt om det. S� langt tror jeg ikke jeg vil g�, men uttalelser � la �hvis vi ikke f�r brunost n�, g�r klok� ken feil� er jo ganske alvorlige, ikke minst n�r de kom� mer fra sosialkomiteens leder. Det f�ler jeg at det er all mulig grunn til � p�peke. Det blir en t�ff utfordring � f� sykehusene i balanse neste �r. De burde hatt en h�yere bevilgning. Man l�ser jo ikke det problemet med det forslaget som Fremskritts� partiet og Senterpartiet fremmer i dag. Ola D. Gl�tvold (Sp) [12:13:37]: F�rst og fremst vil jeg ta opp det forslaget som Senterpartiet fremmer i inn� stillingen. S� litt til dette om hvem som er best eller d�rligst av Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet. Jeg synes det er veldig unyanserte og veldig firkantete argumenter som brukes. Det er klart at hvis man n� greier � f� vekk en del av det driftsunderskuddet og den gjelden som er, vil det v�re enklere � im�tekomme et krav om at hvert enkelt helseforetak skal v�re i balanse i 2005. Om det er uto� pisk eller ikke, s� er det kanskje slik at det er flertallets helsepolitikk her i Stortinget som er en politikk som h�� rer hjemme i Utopia. Det kan tyde p� det. For �vrig har jeg ogs� lyst til � si til Fremskrittspartiet at jeg er litt skuffet over at de driver med feilinformasjon, bl.a. gjennom nyhetsformidlingen her i Norge. Det som ble sagt p� TV 2�nyhetene denne uken om at det kun var Fremskrittspartiet som hadde forslag om � slette gjeld i helseforetakene, stemmer ikke. Jeg vil minne om det for� slaget som Senterpartiet fremmet sist vinter, da Frem� skrittspartiet stemte imot en slik gjeldssletting. Presidenten: Representanten Ola D. Gl�tvold har teke opp det forslaget han refererte til. John I. Alvheim (FrP) [12:15:21]: I denne sal f�r man h�re mye rart. Men jeg er tross alt glad for at repre� sentanten Bjarne H�kon Hanssen fra denne talerstol in� formerte Stortinget om at han har greie p� sykehusdrift, og at han vet hvordan et sykehus fungerer, mens repre� sentanten Alvheim, som til og med har drevet et sykehus, har null forstand p� hva som skjer i et sykehus. Artig! Hans argumentasjon for at han sitter inne med den kunn� skapen som han presenterte her, tyder jo bare p� -- med mange streker under -- at han ikke skj�nner b�ret av det som foreg�r i et sykehus, i forhold til sykehusenes opp� gave overfor det norske folk. En bedrift som �r etter �r skal m�tte leve p� driftskre� ditt, vil f�r eller siden ende i uf�ret. Det som i hvert fall er helt sikkert, er at for arbeidstakerne i en slik bedrift vil denne situasjonen rent psykologisk v�re meget frustre� rende. Det er jo en side av saken. Det er ikke bare penger vi snakker om her, vi snakker alts� ogs� om psykologi. Forhandlinger i Stortinget nr. 85 16. des. -- Forslag fra repr. Hagen, Woldseth og Knudsen om midlertidig utsettelse av gjennomf�ringen av monopol p� drift av gevinstautomater, mv. S 2004--2005 2004 1257 (Alvheim) Vi snakker om arbeidsmilj�, og vi snakker om trygghet, b�de for de ansatte og for pasientene. Det er ogs� en av hovedbegrunnelsene for at vi fremmer forslag om � slette gjeld i en st�rrelsesorden p� 2 milliarder kr. Men det er jo ogs� like klinkende klart at det vil lette situasjonen �konomisk for foretakene � bli kvitt 2 milliarder kr i gjeld med tanke p� neste �rs drift, og ikke minst med tan� ke p� neste �rs budsjettbalanse. Bjarne H�kon Hanssen (A) [12:17:43]: Dette blir ikke noe bedre etter hvert, for det er ikke �klinkende klart� at en bevilgning til en gjeldssanering p� 2 milliarder kr i �r i vesentlig grad vil lette driftssituasjo� nen til sykehusene til neste �r. Det som er klinkende klart, er at det ikke vil gj�re det. Det vil lette driftssitua� sjonen til sykehusene neste �r med omtrent 60 mill. kr. Selv om representanten Alvheim har v�rt sykehus� direkt�r og drevet sykehus, vil ikke det som utgangs� punkt f�re til at de �konomiske lovene i sykehussystemet oppheves, og selv om representanten Alvheim har v�rt sykehusdirekt�r, vil ikke en bevilgning p� 2 milliarder kr p� �rets budsjett plutselig virke p� en helt annen m�te enn det regnskapsloven foreskriver. Det er beklagelig at virkeligheten er som virkeligheten er, men det er uansett et faktum som jeg tror representanten Alvheim og alle andre bare m� ta innover seg. En gjeldssa� nering kan i og for seg ha effekt hvis man f.eks. har en likviditetsutfordring. Man vil da st� overfor en bedre likvi� ditetsmessig situasjon. N� er ikke helseforetakenes hoved� utfordring at de st�r overfor en likviditetsmessig utfordring, men de st�r overfor en utfordring knyttet til � f� driften til � st� i samsvar med bevilgningen. Hvis man er bekymret over at bevilgningene er for sm� i forhold til driften, m� man enten s�rge for � kutte i driften eller �ke bevilgninge� ne. Men svaret er i hvert fall ikke en gjeldssanering. Det er jeg n�dt til � p�peke, fordi i den grad sykehusene st�r over� for store utfordringer til neste �r -- og det gj�r de -- er alts� det forslaget som Fremskrittspartiet og Senterpartiet har fremmet i dag, ikke svaret p� utfordringene. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, sj� side 1270) S a k n r . 3 Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 6. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 23): �Stortinget ber om at Regjeringen gjennomg�r ret� ningslinjene for tilst�else av kompensasjon til kommune� ne for merutgifter til s�rlig ressurskrevende brukere ut fra m�lsettingen om redusert tid fra erkjent behov til kom� pensasjon og legge fram resultatet av gjennomgangen for Stortinget som del av kommune�konomiproposisjonen for 2006.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sj� side 1273) S a k n r . 4 Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 6. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 23): �Stortinget ber Regjeringen om � tilrettelegge for ru� tiner for registrering og evaluering av kommunenes tvis� tesaker for ressurskrevende brukere som behandles av fylkesmannen, og presentere hvordan en slik tilretteleg� ging b�r finne sted, overfor Stortinget som del av kommu� ne�konomiproposisjonen for 2006.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sj� side 1273) S a k n r . 5 Forslag fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Bal� lo p� vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 35): �Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som inneb�rer at refusjon til private laboratorier og r�ntgen� institutter skjer gjennom regionalt helseforetak.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sj� side 1273) S a k n r . 6 Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof� fersen p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre� parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 36): �Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for st�� nad til barnetilsyn for uf�re enslige fors�rgere og uf�re fors�rgere som skal pr�ve seg i arbeid.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sj� side 1274) S a k n r . 7 Innstilling fra familie�, kultur� og administrasjonsko� miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om mid� lertidig utsettelse av gjennomf�ringen av monopol p� drift av gevinstautomater, for � sikre de frivillige organi� sasjoners inntekter inntil ESA har avsluttet saken (Innst. S. nr. 89 (2004�2005), jf. Dokument nr. 8:12 (2004� 2005)) Presidenten: Etter �nske fr� familie�, kultur og admi� nistrasjonskomiteen vil presidenten f�resl� at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til stats� r�den. Vidare vil presidenten f�resl� at det vert gjeve anled� ning til tre replikkar med svar etter innlegg fr� medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida. 85 16. des. -- Forslag fra repr. Hagen, Woldseth og Knudsen om midlertidig utsettelse av gjennomf�ringen av monopol p� drift av gevinstautomater, mv. 2004 1258 Vidare vil presidenten f�resl� at dei som m�tte teikna seg p� talarlista utover den fordelte taletida, f�r ei taletid p� inntil 3 minutt. -- Dette er � sj� p� som vedteke. Magnar Lund Bergo (SV) [12:23:42] (ordf�rer for saken): I denne saken mener en samlet komite, alle unn� tatt Fremskrittspartiet, at det ikke kommer fram argu� menter i bakgrunnen for forslaget fra Carl I. Hagen, Ka� rin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen som gir grunn til � gj�re endring i de vedtak som er gjort tidligere. Flertallet viser til Regjeringens oppf�lging av Stortin� gets vedtak i forhold til ESA, og understreker igjen at det tilligger Regjeringen � h�ndtere det. Flertallet viser videre til brev fra Kultur� og kirkede� partementet av 8. desember 2004, og vil p� denne bak� grunn ikke bifalle forslaget, men foresl�r at forslaget vedlegges protokollen. Karin S. Woldseth (FrP) [12:24:25]: Dette kan kan� skje virke som en reprise p� et tidligere Dokument nr. 8� forslag, men det er det alts� ikke. Bakgrunnen for at vi denne gangen fremmer et Dokument nr. 8�forslag, er at ESA og Oslo Tingrett begge har sagt at vedtaket om mo� nopol for Norsk Tipping p� automatdrift er i strid med gjeldende regelverk. Fremskrittspartiet ser for seg at det� te kan bli en langvarig strid i rettsapparatet. For � sikre de frivillige lag og organisasjoner en viss inntekt i den ti� den saken verserer i domstolene, �nsker vi � f� utsatt inn� f�ringen av monopol. Etter at vi hadde fremmet v�rt utsettelsesforslag, kom det en midlertidig forf�yning i Borgarting lagmannsrett. Det betyr i realiteten at monopol ikke kan innf�res f�r sa� ken er ferdigbehandlet. Statsr�den avholdt, etter � ha v�rt i tenkeboksen en stund, en pressekonferanse forrige onsdag, der hun valgte � la automatene som hadde konsesjon, f� fortset� te i drift etter dagens regler fram til 1. juli 2005. Jeg er enig i at dette gir de frivillige lag og organisasjoner et pusterom og en mulighet til � se p� alternative inntekts� kilder. Men jeg forst�r ikke hvorfor ikke Regjeringen kunne ha utsatt innf�ringen av monopol p� automater fram til endelig dom var avsagt. Hvis det blir et opp� hold mellom drift og endelig dom, vil b�de de ideelle form�lene og operat�rvirksomheter kunne stevne staten for milliarder. Det kan nesten synes som om statsr�den �nsker � vise hvem det er som har makt, og hvem som bestemmer. Men n�r det er sagt, m� jeg ogs� si at jeg er sv�rt glad p� vegne av de utallige lag og organisasjoner som sikkert ogs� statsr�den b�de har f�tt e�post og brev fra, for at det i hvert fall blir en kortvarig utsettelse. At Fremskrittspartiet ikke �nsker noe monopol, er vel neppe noen stor overraskelse her i salen, men jeg m� alli� kevel si at jeg skulle �nske at statsr�den ville se en gang til p� forskriftene til dagens automatkonsesjoner, og lese om de tiltak bransjen foresl�r for � forebygge u�nsket spillatferd, eller tiltak mot spillavhengighet, for � si det p� den m�ten. De spillavhengige trenger ikke en statsr�d som skyver dem foran seg fordi hun ikke vil erkjenne et nederlag. B�de bransjen og et enstemmig storting sier at man m� f� ressurser til � forske mer p� spillavhengighet. Det er det vi trenger i Norge. Det er ikke nok at �n forsker ut� taler seg, og at man bygger p� de erfaringene som �n forsker har. Derfor h�per jeg faktisk at statsr�den kan vurdere � endre forskriftene slik at man innf�rer at 0,5 pst. -- eller kanskje til og med en hel prosent -- av overskuddet skal g� til forskning og behandling av spill� avhengige. Jeg vil til slutt ta opp en sak som har versert i mediene i de siste dagene. Norsk Tipping har nemlig fors�kt � samarbeide med L�nekassen. Dette er en sammenblan� ding og et fors�k p� � kj�pe kunder til Norsk Tipping som jeg ser at statsr�den heldigvis har ryddet opp i. Slikt bidrar iallfall ikke til � unng� flere spillavhengige. Og dette skulle gi statsr�den en pekepinn om at intensjonene hennes med innf�ring av monopol kanskje ikke er de samme som hos Norsk Tipping. Det var godt � se at statsr�den ryddet opp f�r noen avtale var kommet i havn. Men sp�rsm�let som blir hengende litt i luften, er om noen hadde reagert hvis mediene ikke hadde f�tt kjenn� skap til saken. Jeg setter min lit til at statsr�den heretter vil ha strengere kontroll med Norsk Tipping og avtaler som inng�s av en bedrift statsr�den er generalforsamling for. S� til slutt vil jeg ta opp v�rt forslag. Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har teke opp det forslaget som ho refererte til. Dei talarane som heretter f�r ordet, har ei taletid p� inntil 3 minutt. Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:29:13]: I debatten om automatsaken blir det ofte fremstilt som om det er noen r� og kyniske kapitalister som st�r bak denne bransjen. Dette er en sannhet med meget store modifikasjoner. Foreningslivet i lokalsamfunnet er den store mottakeren av disse midlene. Blant annet kan jeg nevne: Alvdal Idrettslag, Bamble Jeger & Fiskerlag, Bergen Rullestolbasket Lag, Berk�k Skolekorps, Bjoneroa IL, Borg MC Klubb, Borge Skolekorps, Brumunddal tennis� klubb, Bruvoll Vel, diverse avdelinger av Turistforenin� gen, diverse foreninger av Norges Blindeforbund, Dram� mens Atletklubb, diverse foreninger i Dyrebeskyttelsen og Dysleksiforbundet, Eiker Golfklubb, Ellings�y Idrettslag, FK Fauske�Sprint, Mandalskameratene, Fore� ningen for hjertesyke barn, Freestyle IL, diverse lag av Seniordans, F�vang Jakt og V�pen, Gj�vik Atletklubb, Hadeland Kvinnefotballklubb, Hammartun Skolekorps, Hammerfest Fotballklubb, Herefoss Skytterlag, Holme� strand Ungdomskorps, Hop Basketballklubb, H�nefoss BK, H�vik og Lier Skolekorps, H�ybr�ten og Stovner Idrettslag, Skiens�Grane IF, flere avdelinger av Kiwanis Club, Klepp Innebandy Klubb, Kolbotn IL, Konnerud Idrettslag, Kvam Idrettslag, Laksev�g Musikkforening, Lillehammer Janitsjar, Melhus Idrettslag, Midtbygden Idrettslag, Molde Turnforening, diverse diabetesforenin� 16. des. -- Forslag fra repr. Simonsen om forbud mot seksuell bruk av dyr, og forslag fra repr. Bastesen om straffebestemmelse mot seksuell omgang med dyr 2004 1259 ger, flere fylkeslag av Norges Musikkorps Forbund, Norsk Barnehjelp, Horten, Norsk Revmatikerforbund, Odda Skolekorps, Os Turn, Ris�r Fotballklubb, Rogne Idrettslag, Sandnes Judoklubb, Ski� og Ballklubben Skiold, Slagen IF, Slemmestad IF, Str�msgodset IF, en rockeklubb som heter Sub�Unit, Sunndal og Omegn MS� forening, S�ndre Land Idrettslag, flere fylkeslag av Norsk Epilepsiforbund, Trafikk� og Ulykkesskaddes Landsforbund, Troms� Turnforening, Ulnes Bygdekvin� nelag, Vivil Handicapidrettslag og �sane Amerikansk Fotball og Cheerleading Klubb. Det kan kanskje virke rart � lese opp alle disse klubb� og foreningsnavnene, men det viser noe av bredden i det foreningslivet som har glede av disse midlene. Det er alt� s� ikke snakk om r�, kyniske kapitalister, men det er snakk om at dette er en av motorene i Kultur�Norge ute p� lokalplan. J � r g e n K o s m o hadde her overtatt president� plassen. Presidenten: Det tilsier vel ogs� at det har v�rt en or� ganisert aksjon p� gang. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side 1274) S a k n r . 8 Forslag fra stortingsrepresentant May Hansen p� vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over� sendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 37): �Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan ytelsen f�dselspenger sl�r ut for de som f�der prematurt, studen� ter og de som f�der flere barn.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1274) S a k n r . 9 Forslag fra stortingsrepresentant May Hansen p� vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over� sendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 37): �Stortinget ber Regjeringen utrede et forslag om � utvide retten til f�dselspenger for de som f�der tvillinger, trillinger osv. i Revidert budsjett for 2005.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1274) S a k n r . 1 0 Forslag fra stortingsrepresentant May Hansen p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstin� gets m�te 14. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 37): �Stortinget ber Regjeringen endre folketrygdloven slik at begge foreldrene f�r rett til ytelser ved f�dsel ba� sert p� egen opptjening, uavhengig av den andres yrkes� aktivitet f�r og etter f�dselen fra 1. juli 2005.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1274) S a k n r . 1 1 Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentant Jan Simonsen om forbud mot seksuell bruk av dyr, og forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om straffebestemmelse mot seksuell omgang med dyr (Innst. S. nr. 87 (2004�2005), jf. Dokument nr. 8:5 (2004�2005) og Dokument nr. 8:17 (2004�2005)) Presidenten: Etter �nske fra justiskomiteen vil presi� denten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte ta� letid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Linda Cathrine Hofstad (H) [12:34:10] (ordf�rer for saken): Vi skal i dag behandle to forslag, Dokument nr. 8:5, om forbud mot seksuell bruk av dyr, og Doku� ment nr. 8:17, om straffebestemmelse mot seksuell om� gang med dyr. Som saksordf�rer skal jeg n� redegj�re kort for komiteens enstemmige innstilling. Begge forsla� gene omhandler samme tematiske forhold, og derfor har komiteen valgt � behandle dem samlet. I dag finnes det ikke noen straffebestemmelser som retter seg spesielt mot seksuelt misbruk av dyr. Etter da� gens lovverk vil imidlertid andre straffebestemmelser kunne komme til anvendelse, som f.eks. dyrevernloven av 20. desember 1974. I forbindelse med revisjonen av straffelovens bestem� melser om seksuallovbrudd ble det p� nytt vurdert � inn� f�re et eget straffebud mot seksuell omgang med dyr. Departementet konkluderte da med at det var mest hen� siktsmessig at dette ble regulert sammen med annen dy� remishandling etter dyrevernloven. Komiteen mener det kan v�re grunn til � vurdere om dagens dyrevernslov gir et godt vern mot slike handlin� ger, men prosjektgruppen som er oppnevnt av Land� bruksdepartementet og Fiskeridepartementet har startet arbeidet med � revidere dyrevernloven, og skal i l�pet av v�ren 2005 utarbeide et forslag til ny lov. Denne arbeids� gruppen vil vurdere sp�rsm�let om � foresl� et forbud mot seksuell omgang mellom mennesker og dyr. Regje� ringen vil derfor komme tilbake til Stortinget med en vurdering og et eventuelt forslag om et slikt forbud. Komiteens enstemmige innstilling er at begge Doku� ment nr. 8�forslagene vedlegges protokollen. Statsr�d Odd Einar D�rum [12:36:20]: Jeg er til� freds med at komiteen deler departementets syn -- at seksuell bruk av dyr b�r reguleres i dyrevernloven og 16. des. -- Forslag fra repr. Gl�tvold og Sollied �veraas om lovmessig � forby erverv, besittelse og bruk av dopingmidler, og forslag fra repr. Lund Bergo, May Hansen, Molvik og Hall Arn�y om tiltak for � begrense bruken av dopingmidler blant barn og unge 2004 1260 ikke i straffeloven. Handlingen er u�nsket, f�rst og fremst av hensyn til dyret, som kan lide overlast. Som komiteen peker p�, kan det v�re grunn til � vur� dere om dagens dyrevernslov gir dyr et godt nok vern mot menneskers seksuelle bruk av dem. Jeg vil s�rge for at den prosjektgruppen som Landbruks� og matdeparte� mentet og Fiskeridepartementet har oppnevnt til � revi� dere dyrevernloven, blir orientert om komiteens syn. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11. (Votering, se side 1274) S a k n r . 1 2 Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Ola D. Gl�tvold og Eli Sollied �veraas om lovmessig � forby erverv, besittelse og bruk av dopingmidler, og forslag fra stortingsrepresentantene Magnar Lund Bergo, May Hansen, Sigbj�rn Molvik og Siri Hall Arn�y om tiltak for � begrense bruken av do� pingmidler blant barn og unge (Innst. S. nr. 64 (2004� 2005), jf. Dokument nr. 8:84 (2003�2004) og Dokument nr. 8:89 (2003�2004)) Presidenten: Etter �nske fra justiskomiteen vil presi� denten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte ta� letid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Linda Cathrine Hofstad (H) [12:38:21] (ordf�rer for saken): Vi skal i dag behandle to forslag om tiltak for � begrense bruken av dopingmidler, s�rlig overfor barn og unge. Jeg vil gjerne gi forslagsstillerne ros for � sette dette viktige temaet p� dagsordenen, for vi er vitne til en uheldig utvikling, der stadig flere barn og unge eksperi� menterer med dopingmidler. Idrettens organer har i mange �r gjort et viktig arbeid for � bekjempe dopingbruk innenfor idretten. Mye tyder imidlertid p� at dopingbruk er et �kende problem ogs� utenfor idretten. En samlet komite erkjenner at dette er et samfunnsproblem som m� m�tes med ulike virkemidler. S�rlig viktig er det med et godt og bredt holdningsska� pende arbeid. Det gj�res et godt arbeid i skolehelsetjenesten og helse� stasjoner for ungdom for � fange opp barn og ungdom som eksperimenterer med doping og andre rusmidler. Dette ar� beidet m� videref�res med full styrke for � hindre en fort� satt negativ utvikling. Etableringen av dopingtelefonen er ogs� et viktig virkemiddel, der fagpersonale kan gi r�d og veiledning til dem som sliter med f�lgene av dopingbruk, og svare p� sp�rsm�l om bruk av dopingmidler. N�r det gjelder sp�rsm�let om � innf�re et strafferetts� lig forbud mot bruk av dopingmidler, har komiteen valgt ikke � ta stilling til dette p� det n�v�rende tidspunkt. Straff er det sterkeste virkemiddelet vi har for � styre at� ferd, og det b�r brukes med varsomhet. Etter jul skal jus� tiskomiteen behandle forslaget til ny alminnelig straffe� lov, der vi bl.a. skal ta stilling til grunnleggende prinsip� per for straff som virkemiddel. Et forbud mot bruk og be� sittelse av dopingmidler m� vurderes opp mot andre virkemidler for � redusere bruken. I januar 2004 avgav en arbeidsgruppe en rapport om problemstillinger knyttet til en eventuell sammenheng mellom misbruk av anabole steroider/testosteron og risi� ko for �kt aggresjon og voldelig atferd. I rapporten kon� kluderes det med at det ikke finnes dokumentert en �r� saksmessig sammenheng mellom bruk av moderate do� ser anabole steroider og aggressivitet. Denne rapporten har v�rt p� h�ring, og departementet er n� i ferd med � g� igjennom de synspunktene som kom fram under h�� ringen. Justisdepartementet arbeider for tiden med en ny spe� siell del i straffeloven. I den forbindelse ber komiteen om at det spesielt vurderes om det n� b�r innf�res et forbud mot bruk av dopingmidler. Arbeidet med � redusere bruken av dopingmidler m� m�tes med bred front. Det er satt ned en interdeparte� mental arbeidsgruppe ledet av Kultur� og kirkedeparte� mentet. Arbeidsgruppen skal vurdere den foreliggende forskning om effekten av dopingmidler for � se om det finnes en sammenheng mellom dopingbruk og vold. Ko� miteen er kjent med at arbeidsgruppen vil legge fram re� sultatet av dette arbeidet ved �rsskiftet, og vi ser derfor fram til � f� oss forelagt arbeidsgruppens konklusjoner og anbefalinger. P� den bakgrunn anbefaler komiteens flertall at forsla� gene, Dokument nr. 8:84 og Dokument nr. 8:89, vedleg� ges protokollen. Magnar Lund Bergo (SV) [12:42:23]: Bruk av an� drogene�anabole steroider er et samfunnsproblem som rammer mange unge mennesker i dag, og som har store negative bivirkninger ved misbruk. Det er en �kende bruk av doping med spesielt fokus p� misbruk av andro� gene�anabole steroider innenfor de ikke�organiserte idrettsmilj�er og organisasjoner, eller rett og slett brukt som �kick�off�dop� f�r gjenger skal ut p� byen. I SV er vi meget bekymret over denne utviklingen og fremmer derfor dette forslaget, for vi har ingen tid � miste. Vi er glad for at Regjeringen satte ned en interdepartemental arbeidsgruppe som har kommet med en rapport i forhold til misbruk av AAS og koblingen til vold. Dopingtelefonen ved Aker universitetssykehus viser en entydig tendens. De som ringer inn for � s�ke hjelp, har fellestrekk som at de stadig er yngre, at de misbruker AAS i h�ye brukerdoser over lang tid, at brukerne tar AAS sammen med andre rusmidler, og at brukerne sam� ler seg i gjenger og bruker AAS som et aggresjonsfrem� mende dop f�r de skal p� byen. Det er riktig som arbeidsgruppen og statsr�d D�rum p�peker i brev av 2. november 2004, at det ikke er eta� blert en �rsakssammenheng mellom lav brukerdose og aggresjon. I svarbrevet st�r det f�lgende: 16. des. -- Forslag fra repr. Gl�tvold og Sollied �veraas om lovmessig � forby erverv, besittelse og bruk av dopingmidler, og forslag fra repr. Lund Bergo, May Hansen, Molvik og Hall Arn�y om tiltak for � begrense bruken av dopingmidler blant barn og unge 2004 1261 �Konklusjonene fra arbeidsgruppen er blant annet at det kan anses som vel dokumentert at anabole steroi� der i doser opp til lave dopingdoser inneb�rer liten eller ingen p�virkning av personens aggresjonsniv�. � Her kommer vi til paradokset, slik jeg ser det. At forskning med lave doser av anabole steroider ikke p�vi� ser �kt fare for aggresjon hos brukerne, er likevel ikke noe forskningsmessig bevis mot en slik sammenheng mellom �kning av vold og aggresjon ved h�yere doser av anabole steroider. Man kan selvsagt ikke gjennomf�re tilsvarende eksperimentell forskning p� h�yere bruker� doser, fordi det vil v�re medisinsk uetisk. Derimot har vi mange andre kilder som tyder p� at det er en sammen� heng mellom langvarig bruk, h�ye doser av anabole ste� roider og �kt aggresjon, ofte i sammenheng med bruk av andre rusmidler. I Sverige innf�rte man totalforbud mot enhver form for doping i 1998 og startet spesialklinikker for behand� ling av misbruk av AAS fordi bivirkninger og skader er s� omfattende. I februar 1995 hadde Sveriges sosialkomite en offent� lig h�ring der det ble p�vist en sammenheng mellom bru� ken av anabole steroider og alvorlig kriminalitet. Mye talte for at mange av de gjerningsmennene som dette gjaldt, i lang tid hadde brukt anabole steroider i sammenheng med trening. Svenskene hadde ogs� p� den tiden et betydelig problem med ulovlig innf�rsel av ste� roider, s�rlig fra gamle �stblokkland. Det er lov � hente erfaringer fra andre land, s�rlig fra nordiske land som i andre sammenhenger likner oss. SV h�per at alle ser problematikken og er villige til � sette inn de n�dvendige tiltakene uten ytterligere utsettelse. Vi mener vi ikke har noen tid � miste. Jeg fremmer det forslaget vi har i innstillingen. Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo har tatt opp det forslag han refererte til. Einar Holstad (KrF) [12:45:54]: Det er et m�l � be� grense bruk av dopingmidler. I de senere �r har vi sett tegn til �kning i erverv, besit� telse og bruk av doping. Det meldes ogs� om at brukerne ser ut til � bli stadig yngre. Dette er bekymringsfullt. Idrettens organer har gjort og gj�r mye for � bekjempe dopingbruk innen idretten. Mye tyder imidlertid p� at do� ping er et �kende problem ogs� utenfor den organiserte idretten. Arbeidet i skolehelsetjenesten og i helsestasjoner for ungdom er sv�rt viktig for � fange opp barn og unge som eksperimenterer med doping og andre rusmidler. Etable� ringen av dopingtelefonen er ogs� et viktig virkemiddel. Ved � ringe til denne telefontjenesten f�r man faglige r�d og veiledning om skadevirkningene av dopingbruk. Det springende punkt i denne debatten er imidlertid hva som ytterligere b�r gj�res for � redusere bruken av dopingmidler. Svaret p� dette sp�rsm�let er ikke enkelt � gi. Man kan tenke seg et forbud i straffeloven mot bruk, besittelse og omsetning av dopingmidler. Kristelig Folkeparti holder denne muligheten �pen og vil konklu� dere n�r Stortinget f�r forslag til ny spesiell del i straffe� loven til behandling. Til tross for at vi ikke har konkludert, vil jeg trekke fram noen problematiske sider ved et slikt forbud. I forskningsmilj�ene p�g�r det en debatt og en konti� nuerlig vurdering av om bruk av dopingmidler har sam� menheng med �kt bruk av vold, og om det ogs� er fare for somatiske helseskader. Meg bekjent har man enn� ikke klart � p�vise en �rsakssammenheng mellom mis� bruk av anabole steroider og risiko for �kt aggresjon og voldelig atferd. Men forskning p�g�r fremdeles. N�r dagens kunnskap om skader ved dopingbruk ses i sammenheng med at Regjeringen i Ot.prp. nr. 90 for 2003�2004 foresl�r � legge det s�kalte skadef�lgeprinsip� pet til grunn for ny straffelov, oppst�r et dilemma. Vi klarer pr. i dag ikke � p�vise at dopingmidler skader and� re enn dem som bruker dette. B�r det da forbys i straffe� loven? Jeg stiller sp�rsm�let -- og holder svaret �pent. Justiskomiteens behandling av forslag til ny generell del i straffeloven vil avklare hvilke prinsipper loven skal bygge p�. Disse vil s� legge premisser for hvilke handlin� ger som skal forbys i lovens spesielle del. Vi tar sikte p� � behandle forslaget til ny generell del f�r p�ske og vil etter det kunne ha en klarere oppfatning av om misbruk av doping b�r bekjempes gjennom et forbud i straffelo� ven. Viktigere enn lovforbud, etterforskning og straff er uansett det forebyggende arbeidet som gj�res av foreldre, l�rere, organisasjoner og andre ungdomsledere. Misbruk av dopingmidler er utvilsomt ikke bra for den enkelte. Derfor vil vi i Kristelig Folkeparti arbeide videre for � finne tiltak for � redusere problemet. Ola D. Gl�tvold (Sp) [12:49:37]: N�r Senterpartiet tok opp denne saken vedr�rende dopingbruk, var det bl.a. ut fra erkjennelsen av at dette har �kt enormt den siste ti� den. En tidobling av beslag n�r det gjelder dopingprepa� rater har en alts� kunnet registrere fra 2000 til 2003. Toll� direktoratet, politiet og idrettsmilj�et ber om hjelp og klarere retningslinjer, og et lovverk som kan ta tak i det� te. Jeg synes det er en veldig defensiv innstilling som be� handles her i dag. Jeg er klar over at det er et utvalg p� gang som skal legge fram sin innstilling n� ved �rsskiftet. Jeg h�per at det virkelig blir ved �rsskiftet, slik at vi kan f� tatt tak i dette og behandlet det som kommer fra dette utvalget, f�r Stortinget g�r fra hverandre v�ren 2005. Det er stor diskusjon om bruk av dopingmidler og om det f�rer til �kt aggresjon og voldelig atferd. Vi vet at i Sverige innf�rte man totalforbud mot enhver form for doping i 1998. Vi vet ogs� at de har en spesialklinikk for behandling av dopingmisbrukere, og at de har drevet en mye grundigere forskning enn oss. Vi vet ogs� -- fra Sverige -- at store og alvorlige voldssaker kan f�res tilba� ke til dopingbruk. Det burde v�re mulig � l�re litt av na� boen i �st, n�r vi har s� sammenlignbare forhold som vi har, og n�r kanskje forskningen der har kommet mye len� ger enn den har her i Norge. 16. des. -- Forslag fra repr. Gl�tvold og Sollied �veraas om lovmessig � forby erverv, besittelse og bruk av dopingmidler, og forslag fra repr. Lund Bergo, May Hansen, Molvik og Hall Arn�y om tiltak for � begrense bruken av dopingmidler blant barn og unge 2004 1262 Stiftelsen Antidoping Norge og dopingtelefonen ved Aker universitetssykehus har bedt om at det i sterkere grad blir tatt tak i dette, og uttrykker bekymring for �ken� de bruk av dopingmidler og for at brukerne blir stadig yngre. Ungdom ned i 12--13��rsalderen benytter seg n� av dopingmidler. I forslaget fra SV er det sp�rsm�l om � finansiere det� te arbeidet utover tippemidler. Det er jeg enig i at vi b�r gj�re. Allerede i Budsjett�innst. S. nr. 11 n� i h�st la Senterpartiet inn penger for at bl.a. Stiftelsen Antidoping Norge skulle ha mer ressurser b�de til forskning og i for� hold til p�virkning og forebygging. I brevet fra departementet er det p�pekt en del ting som jeg finner interessant. Blant annet st�r det her: �Utfordringene knyttet til dopingmisbruk som sam� funnsproblem m� vi etter min oppfatning m�te p� bred front. Men vi m� samtidig vurdere hvilke tiltak som kan v�re realistiske og v�re i samsvar med problemets st�rrelse og art.� Vi vet fra nabolandet v�rt at bruk av doping f�rer til �kt aggresjon og voldsbruk. Representanter for idretten ber om hjelp gjennom lovverket, slik at de f�r en basis for sitt antidopingarbeid. Da forundrer det meg at justis� ministeren sier at en lovbestemmelse kanskje ikke er et realistisk verkt�y. Jeg mener at vi burde g�tt s� langt al� lerede n�. Voldsbruk og kriminell atferd g�r ut over tred� jeperson, og det gir samfunnsskadelige virkninger. Da synes jeg at lovverket v�rt b�r inneholde noe om doping� misbruk. Det vises bl.a. til at man skal styrke det forebyggende arbeidet og gj�re mer innenfor det -- og det er bra. S� sier man at helsestasjoner for ungdom -- og roser det opp i skyene, nesten -- er en viktig arena her. Ja, det er riktig og viktig. Men s� f�r vi beskjed om at helsestasjonene for ungdom sliter driftsmessig. Flere kommuner er i ferd med � bygge ned denne virksomheten fordi det er for d�rlig �konomi til � kunne opprettholde den. Da blir det defensivt n�r man her viser til et verkt�y som har proble� mer. Riktignok er det noen av partiene som har pr�vd � �ke driftsrammen til helsestasjoner for ungdom, bl.a. ut fra erkjennelsen av at her er det et viktig arbeid � gj�re i forhold til antidoping, men jeg synes at det meste rundt denne saken blir defensivt. Til slutt vil jeg ta opp Senterpartiets forslag. Jeg er spent p� hva justisministeren n� sier han vil gj�re med det forslaget. S� vil jeg ogs� signalisere at vi subsidi�rt st�tter SVs mindretallsforslag. Jeg beklager at de har trukket punkt 1 i sitt opprinnelige forslag. Presidenten: Representanten Ola D. Gl�tvold har tatt opp det forslaget han refererte til. Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:54:51]: Det er fristen� de � starte innlegget med � kommentere noe av det som forrige taler var inne p� -- han viste nemlig til de gode er� faringene fra naboen i �st. Man skal selvf�lgelig lytte til naboen n�r naboen gj�r fornuftige ting. Men det er vel slik at representanten Gl�tvold og jeg er noe skeptiske til enkelte andre ting man gj�r i �st, f.eks. til et visst med� lemskap i en st�rre forening lenger s�r. S� om man gj�r noe i �st, trenger det likevel ikke v�re fornuftig -- uten at jeg skal dra den debatten noe lenger. Det som er viktig i denne sammenheng, tror jeg, er i all hovedsak holdningen som samfunnet har til dette pro� blemet. Det fine med � v�re stortingsrepresentant er at man har muligheter til � kunne ta opp det man brenner for, som man er ber�rt av, og som man faktisk har mulig� het til � gj�re noe med. Derfor skal jeg gi honn�r til for� slagsstillerne for disse to forslagene som n� er til behand� ling. Det er slik man skaper bevissthet og utfordrer det politiske system til � gj�re noe med ting -- ogs� n�r det gjelder det niv�et det gj�res p�. Jeg tror det er overordnet viktig � fokusere p� det holdningsskapende arbeidet. S� tror jeg ogs� at om vi legger dette innunder straffe� loven, fjerner ikke det problemet. Det eneste vi ville fo� kusere p� da, er verkt�yet. Jeg er ikke sikker p� at et straffebud er eneste l�sning. Jeg tror det er det holdnings� messige som over tid vil gi oss l�sning p� dette. Det er ogs� et faktum, dessverre, at det � forby alt man ikke li� ker, ikke n�dvendigvis f�rer til suksess. Det er nok andre virkemidler som er bedre i s� m�te. Derfor har Frem� skrittspartiet kommet til at vi i denne saken vil v�re litt avventende, men vi vil lytte til den kunnskap og de inn� spill vi f�r fra fagmilj�ene. Om vi gjennom denne proses� sen ser at det er behov for � gripe inn og gj�re noe med lovverket, skal vi selvf�lgelig gj�re det, men da skal vi gj�re det ut fra at vi er overbevist om at det vil v�re det beste tiltaket. Jeg tror, som sagt, at det viktigste vi kan gj�re, er at vi har en bevissthet i forhold til problemene, og at vi s� vurderer det videre, f�r vi griper inn og iverk� setter n�dvendige tiltak. Statsr�d Odd Einar D�rum [12:57:17]: Det er all grunn til � ha oppmerksomheten rettet mot dopingmis� bruk b�de innen den organiserte idretten og milj�er uten� for den. Sp�rsm�let om � kriminalisere erverv, besittelse og bruk av dopingmidler reiser vanskelige sp�rsm�l. Jeg er glad for at komiteen legger til rette for at sp�rsm�let f�r den grundige behandlingen det fortjener. Forslaget vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med en ny spesiell del i straffeloven, slik komiteen ber om, og ses i lys av Stor� tingets behandling av forslaget i Ot.prp. nr. 90 for 2003� 2004 om en ny alminnelig del i straffeloven. I denne pro� posisjonen inviteres Stortinget til � komme med syns� punkter p� n�r det er p� sin plass � reagere med straff mot u�nsket atferd. N�r det gjelder forslaget om en utvidelse av mandatet til Stiftelsen Antidoping Norge for � f�lge opp doping� bruk ogs� utenfor den organiserte idretten, vil jeg i likhet med komiteens flertall peke p� at det allerede i dag er mulighet til � f�lge opp med tiltak mot dopingbruk ogs� utenfor den organiserte idretten. Stiftelsens vedtekter �p� ner for at stiftelsen kan p�ta seg ansvar p� omr�der uten� for idretten. Dessuten sier dagens vedtekter at spillemid� ler ikke skal brukes til virksomhet utenfor idretten her i landet. Derfor m� finansieringsgrunnlaget finnes utenfor spillemidlene om det skulle v�re aktuelt � foreta en utvi� 16. des. -- Forslag fra repr. Gjul, Storberget og Rui om tiltak for � styrke voldtektsofres rettssikkerhet 2004 1263 ding av mandat for Antidoping Norge i denne sammen� heng. Forslaget om � opprette en egen forskningsenhet un� der Stiftelsen Antidoping Norge vil kunne g� ut over den kompetansen stiftelsen allerede i dag besitter. Behovet for en slik enhet m� ogs� ses i sammenheng med den virksomheten man allerede har i etablerte forskningsmil� j�er p� omr�det. En interdepartemental arbeidsgruppe, ledet av Kirke� og kulturdepartementet, skal vurdere behovet for en for� nyet forskningsinnsats om doping som samfunnspro� blem. Gruppen skal se n�rmere p� forskningsomr�det og utarbeide opplegg for hvordan forskningsinnsatsen b�r koordineres. Det er derfor for tidlig � avgj�re hvordan forsknings� og kunnskapsbehovet p� omr�det skal ivare� tas. N�r arbeidsgruppen har fullf�rt arbeidet, vil det v�re naturlig � g� inn p� konkrete l�sninger. N�r det gjelder forslaget om hvordan man best kan forebygge at barn og unge begynner � dope seg, vil jeg vise til at den tverrdepartementale arbeidsgruppen har f�tt i oppgave � foresl� tiltak mot doping som samfunns� problem, herunder forslag til forebyggende tiltak. Ar� beidsgruppens forslag til tiltak vil bli vurdert i forbindel� se med Regjeringens videre innsats for � styrke arbeidet mot dopingmisbruk. Allerede n� gj�res det mye for � forebygge misbruk av dopingmidler og begrense skader i tilknytning til et slikt misbruk. Politiet beslaglegger i forbindelse med sin generelle narkotikainnsats ogs� dopingmidler. I 2003 ble det gjort 608 beslag. Prim�rhelsetjenesten, sosialtjenes� ten og spesialisthelsetjenesten har ansvar for � iverksette helsefremmende tiltak for utsatte grupper og n�dvendige behandlingstiltak for personer som m�tte f� skader som f�lge av bruk av dopingmidler. Tilskuddet til driften av dopingtelefonen er foresl�tt videref�rt i Helse� og om� sorgsdepartementets budsjett for 2005. Ellers viser jeg til de synspunkter som framkommer i mitt brev til komiteen som svar p� de sp�rsm�l som er reist. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. Ola D. Gl�tvold (Sp) [13:00:28]: Med det innlegget som justisministeren holdt n�, f�ler jeg meg ikke helt trygg p� hva som blir resultatet ved en behandling over jul. Likevel finner jeg grunn for � gj�re om det forslaget som er fremmet her i dag, til et oversendelsesforslag, slik at vi ikke f�r det nedstemt. For �vrig har jeg �n merknad til dette med moderate doser, at man ikke finner noen sammenheng der i for� hold til bruk av anabole steroider og aggressivitet. Hva slags signal er det? Overf�rt til narkotikapolitikken vil det da kanskje kunne sies at moderate sm� doser gj�r ingen ting. Men vi vet at dette gjerne er starten p� en brukerkarriere -- det er alts� starten p� noe som kan f�re til st�rre bruk. Og da har vi ikke noe belegg for � si at bruk av dopingmidler ikke f�rer til aggressivitet og voldsbruk. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12. (Votering, se side 1275) S a k n r . 1 3 Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Gunn Karin Gjul, Knut Storberget og Anne Helen Rui om tiltak for � styrke voldtektsofres rettssikkerhet (Innst. S. nr. 86 (2004�2005), jf. Dokument nr. 8:94 (2003�2004)) Presidenten: Ogs� her har justiskomiteen foresl�tt at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte ta� letid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:02:41] (ordf�rer for saken): Komiteen vil gi forslagsstillerne honn�r for � sette fokus p� voldtektsofrenes rettssikkerhet. De psykis� ke skadevirkningene etter en voldtekt kan vare livet ut. Derfor er det viktig at politiet og hjelpeapparatet er godt rustet til � bist� dem som har v�rt utsatt for voldtekt eller seksuelle overgrep. Det er ogs� viktig at rettsapparatet behandler disse sakene p� en skj�nnsom m�te. Anmeldelseshyppigheten og antall anmeldte saker som ender i fellende dom, er foruroligende lav. Komi� teen mener at dersom flere voldtekter f�rer til domfellel� se, er det grunn til � anta at dette vil virke forebyggende. All erfaring tilsier ogs� at det er viktig for ofrene i en re� habiliteringsfase � f� plassert skyld. Komiteen mener at tilgjengelige og kvalitetssikrede voldtektsmottak, grundig politiarbeid, h�y kompetanse i alle ledd i rettsapparatet og bistand og hjelp tilpasset in� dividuelle behov, b�de i akuttfasen og i rehabiliteringsfa� sen, er sentrale suksesskriterier. Ogs� der saken ikke en� der i fellende dom, m� forn�rmede ivaretas p� en skikke� lig m�te. I tillegg m� det finnes gode tilbud til dem som velger ikke � utsette seg for den belastning en rettssak kan medf�re. Regjeringa og Riksadvokaten har tatt viktige initiativ n�r det gjelder vold og overgrep. Jeg kan garantere at vi er flere som vil f�lge framdriften i dette med argus�yne. T�lmodigheten har, etter v�rt syn i hvert fall, v�rt stor nok n�. Komiteen har delt seg i synet p� hva som m� gj�res for � styrke voldtektsutsattes rettssikkerhet. Arbeiderpar� tiet og SV har fremmet �tte forslag i innstillingen. Fler� tallet, best�ende av regjeringspartiene og Fremskrittspar� tiet, �nsker p� sin side ikke � foresl� noe som helst, heller ikke � st�tte noen av forslagene fra SV og Arbeiderparti� et. Det er etter SVs og Arbeiderpartiets oppfatning stor forskjell p� hvor langt man vil g� for � f� til endringer p� dette feltet. Et eksempel er n�r komiteen i fellesskap vi� ser til at styrking av politibudsjettet for 2005 vil gi poli� 16. des. -- Forslag fra repr. Gjul, Storberget og Rui om tiltak for � styrke voldtektsofres rettssikkerhet 2004 1264 tiet mulighet til � anskaffe video� og lydopptaksutstyr, slik at avh�ret kan gjennomf�res p� en bedre og mer rettssikker m�te. SV og Arbeiderpartiet fremmer p� sin side forslag om at Regjeringa m� s�rge for at alle politidistriktene i l�pet av 2005 skaffer til veie video� og lydopptaksutstyr slik at rettssikkerheten kan styrkes b�de for forn�rmede og for mulige gjerningspersoner. Dette forslaget avvi� ses alts�. Dokument nr. 8�forslagets punkt 1, om et offentlig ut� valg for � utrede voldtektsofrenes stilling, blir ikke frem� met. I stedet fremmer Arbeiderpartiet og SV et forslag om en detaljert handlingsplan for � styrke voldtektsofres rettssikkerhet og gi tilbud om bistand og hjelp. Sentralt i denne handlingsplanen m� v�re igangsetting av forsk� ning knyttet til politiets og rettsapparatets behandling av voldtektssaker der muligheter for forbedring identifise� res. Vi foresl�r at det etableres et r�dgivende organ for gjennomf�ring av en slik handlingsplan. Forslaget avvi� ses alts� av flertallet. SV og Arbeiderpartiet fremmer videre forslag som skal styrke voldtektsofrenes tilgang til bistand og infor� masjon. For det f�rste vil vi gi forn�rmede rett til bi� standsadvokat i voldtektssaker fra det tidspunkt vedkom� mende kommer i kontakt med det offentlige. For det and� re ber vi Regjeringa legge fram en plan i revidert nasjo� nalbudsjett for hvordan den vil bygge ut r�dgivningskontorene for kriminalitetsofre, og for det tredje ber vi Regjeringa etablere en nettportal og en d�gn�pen gr�nn telefonlinje for ofre for vold, voldtekt og seksuelle overgrep, i l�pet av 2005. Ingen av forslagene f�r flertall. Arbeiderpartiet og SV vil framheve de to DIXI�sen� trenes fantastiske innsats for � st�tte voldtektsutsatte i deres mangslungne behov. Vi h�per Justisdepartementet vil verdsette disse sentrenes arbeid framover i st�rre grad enn hittil. N�r det gjelder Dokument nr. 8�forslagets punkt 3, om voldtekts� og voldsmottak m.m., viser komiteen til brev fra justisminister D�rum av 25. november 2004. Her g�r det fram at Sosial� og helsedirektoratet p� bakgrunn av kartleggingen av tilbudet i kommunene til personer utsatt for vold og seksuelle overgrep har utarbeidet flere anbe� falinger til Regjeringa. SV og Arbeiderpartiet er sv�rt opptatt av at anbefalingene fra direktoratet tas til f�lge, og fremmer forslag om dette. I tillegg foresl�r vi at Re� gjeringa m� s�rge for tilgjengelige voldtekts� og volds� mottak over hele landet knyttet til helseforetakene, og at legevakt/akuttmottak har kompetanse og utstyr til � sikre bevis. Vi registrerer at resten av komiteen mener at Regje� ringa gj�r et tilfredsstillende arbeid p� dette feltet, og at man derfor ikke �nsker � stemme for disse forslagene. N�r det gjelder forslaget om DNA�registrering, mener komiteen at bruk av DNA�test er et viktig virkemiddel for � oppklare straffesaker. S�rlig gjelder dette saker som omhandler ulike former for vold, seksuallovbrudd og drap. SV og Arbeiderpartiet vil dessuten presisere at det b�r legges opp til en sentral finansiering av DNA� pr�vetaking, slik at ikke �konomi blir et hinder for � be� nytte metoden. Med hensyn til Dokument nr. 8�forslagets punkt 5, om landsdekkende hjelpe� og behandlingstilbud for voldsut� �vere, sier Regjeringen i handlingsplanen mot vold i n�re relasjoner at man vil arbeide systematisk for � ut� vikle hjelpe� og behandlingstilbudet til voldsut�vere og overgripere. Dette er positivt, men komiteen framhever behovet for et mangfoldig tilbud og ber departementet stimulere til dette. Vi mener det er viktig at personer som ut�ver vold, eller som beg�r seksuelle overgrep, f�r til� bud om hjelp og behandling. SV og Arbeiderpartiet me� ner dessuten at Alternativ til Vold m� spille en viktig rol� le i en slik satsing, som ikke bare m� knyttes til behand� ling i fengslene. Jeg har ikke mer tid, s� jeg vil sette fram de forslagene som SV og Arbeiderpartiet st�r sammen om i innstillin� gen. Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen har tatt opp de forslagene hun refererte til. Torny Pedersen (A) [13:08:19]: Arbeiderpartiet har fremmet dette forslaget for � styrke voldtektsofrenes stil� ling. Dette er et rettighetssp�rsm�l, knyttet til noe av det verste et menneske kan bli utsatt for. Voldtekt kan ram� me b�de menn og kvinner. Alle har krav p� et liv i frihet, uten � bli utsatt for seksuelle overgrep eller � m�tte fryk� te for slike overgrep. Voldtekt er en alvorlig krenkelse av hver enkelt. Et slikt overgrep kan gi fysiske skader og fysiske sykdom� mer, med synlige arr, men slike skader leges som regel etter en tid. Det aller verste er nok de psykiske skadevirk� ningene, som ofte varer livet ut, og som sv�rt lenge kan virke hemmende p� livsforhold og p� livsutfoldelse. Voldtekt er brudd p� grunnleggende menneskerettig� heter. Vi vet at f�rre enn hver tiende voldtektsanmeldel� se ender med fellende dom, og at vissheten om nettopp dette gj�r at mange voldtektsofre ikke tar den tilleggsbe� lastningen det er � anmelde ud�den. I dag anmelder bare �n av tolv kvinner voldtekt. Arbeiderpartiet mener det er viktig � forebygge at voldtekt skjer. For � forebygge og bekjempe seksualisert vold mot kvinner m� det settes i verk en rekke tiltak. Dersom flere voldtekter f�rer til domfellelse, er det grunn til � anta at ogs� det vil virke forebyggende. N�r voldtekter skjer, er det viktig at ofrene vet hvor de kan henvende seg og raskt f� menneskelig og medisinsk riktig behandling. Bevissikring som holder i retten, er av� hengig av voldtektsmottak der en har god kompetanse og relevant utstyr -- f.eks. godt fotoutstyr. Vi er skuffet over at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke vil v�re med p� � styrke rettssikkerheten til b�de forn�rmede og mulige gjerningspersoner ved � st�tte forslaget fra SV og Arbeiderpartiet om at �alle politidistriktene i l�pet av 2005 skaffer til veie video� og lydopptaksutstyr�. Det b�r p� enhver legevakt landet rundt s�rges for oppl�ring i sikring av DNA�spor. Dette kan bidra til � styrke politiets etterforskning og �ke oppklaringsprosen� 16. des. -- Forslag fra repr. Gjul, Storberget og Rui om tiltak for � styrke voldtektsofres rettssikkerhet 2004 1265 ten. DNA�testing m� heller ikke v�re avhengig av om politiet har �konomi til � utf�re den. Derfor mener vi det m� utredes en alternativ, sentral finansiering av DNA� testingen, og at en b�r vurdere � utvide DNA�registeret. Vi m� ta i bruk den teknologien som finnes, slik at vikti� ge bevis i straffesaker ikke g�r til spille. Det er av avgj�rende betydning at voldtektsmottak finnes over hele landet. Det gj�r det ikke i dag. Regjerin� gens satsing p� � ha et voldtektsmottak i hvert fylke er ikke tilstrekkelig, mener vi. Vi etterlyser et h�yere ambi� sjonsniv�. Voldtektsmottakene kan gi et sv�rt viktig til� bud om r�dgivning og psykologisk hjelp, slik at ofrene kan komme videre etter overgrepet. Vi er ogs� skuffet over at regjeringspartiene og Frem� skrittspartiet ikke vil v�re med p� � utarbeide en detaljert handlingsplan for � styrke spesifikt voldtektsofres retts� sikkerhet og tilbud om bistand og hjelp. Igangsetting av forskning knyttet til politiets og rettsapparatets behand� ling av voldtektssaker der muligheter for forbedring identifiseres, er av avgj�rende betydning for � l�fte vik� tigheten av dette sp�rsm�let. Som nevnt er antallet voldtektssaker som ender med fellende dom, sv�rt lavt. Retten til bistandsadvokat opp� st�r idet kvinnen anmelder forholdet. Arbeiderpartiet me� ner denne retten b�r utvides til � gjelde fra det tidspunk� tet man kommer i kontakt med det offentlige, enten gjen� nom hjelpeapparatet eller gjennom politiet. Det er bekla� gelig at regjeringspartiene ikke �nsker � gi kvinner rett til bistandsadvokat p� et tidligere tidspunkt i voldtektssaker -- og bidra til at bevis sikres bedre. Dette ville kunne bi� dratt til at man fikk en fellende dom i flere voldtektssa� ker, og at man ivaretok b�de ofrenes og overgripernes rettssikkerhet. Kvinner som utsettes for voldtekt, har krav p� en ver� dig behandling. Vi kan ikke lenger akseptere at kvinners rettigheter i voldtektssaker ikke ivaretas. Linda Cathrine Hofstad (H) [13:13:49]: Det � bli utsatt for voldtekt er en sv�rt alvorlig krenkelse av den som blir rammet. I all hovedsak dreier det seg om kvin� ner, og det er en stor utfordring � kunne sikre at de f�r den hjelpen de trenger -- fra helsevesenet, fra politiet og fra rettsapparatet. Det gir grunn til bekymring at relativt f� velger � an� melde en voldtekt, og at mange av de anmeldte sakene ender med frifinnelse. Det bidrar definitivt ikke til at fle� re velger � g� til anmeldelse. Dette er en stor utfordring for politiet, for p�talemyndigheten og for domstolene. For en som er blitt utsatt for voldtekt, kan det v�re en stor belastning � kontakte helsevesenet og politiet for bi� stand og anmeldelse. Forn�rmede m� derfor vite at det er et profesjonelt og godt apparat som kan gi den bistanden man har behov for. Under et bes�k p� voldtektsmottaket i Trondheim ble jeg imponert over den kompetansen og den kunnskapen som innehas der, og ikke minst over den innsatsen som gj�res for � utvikle et godt samarbeid med politiet. Det at det er et godt samarbeid mellom politiomr�det og helse� vesenet, er viktig for at offeret skal bli ivaretatt p� best mulig m�te. Dessverre er det slik at helsetilbudet til vold� tatte er varierende med hensyn til kvalitet, innhold og or� ganisering av tjenesten rundt om i landet. Regjeringen har i l�pet av de siste tre �rene prioritert arbeidet mot vold og seksuelle overgrep h�yt. I juni la Regjeringen fram en handlingsplan for � bekjempe vold i n�re relasjoner, og den inneholder flere tiltak for � bedre situasjonen for personer som har v�rt utsatt for vold og seksuelle overgrep. Derfor kan jeg selvf�lgelig ikke slut� te meg til det som saksordf�reren og representanten Pedersen sa i sitt innlegg, n�r det gjelder Regjeringens innsats p� dette omr�det. For det f�rste har det gjennom handlingsplanen som justisministeren la fram, blitt iverk� satt en rekke tiltak for � bekjempe vold og seksuelle overgrep. Veldig mye har ogs� skjedd i forhold til tiltak i rettsapparatet. Det Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven� streparti ser ut til � glemme, er at slike endringer ikke kan skje over natten. Vi kunne alle sammen ha �nsket at s� skulle skje. Men her tror jeg at vi m� utfordre seiglive� de kulturer og ta innover oss at et slikt arbeid er langsik� tig, og vi m� ha t�lmodighet. Flere av de forslagene som representanten Pedersen refererte til, er allerede iverksatt, bl.a. et utvidet DNA� register. Det er en gruppe som arbeider med det n�, og vi p� Stortinget venter p� at den gruppen skal komme med sitt resultat. Jeg synes ikke regjeringspartiene har noen grunn til � g� inn for et forslag som g�r ut p� det samme. Jeg er glad for at Regjeringen vil iverksette tiltak for � styrke helsetjenestens kompetanse n�r det gjelder under� s�kelser, sporsikring og skadedokumentasjon i voldtekts� saker. Dette vil v�re et viktig bidrag for � �ke domfellel� sesprosenten, og det vil ogs� ha en stor forebyggende ef� fekt. Jeg f�ler meg trygg p� at Regjeringens arbeid mot vold og seksuelle overgrep videref�res med stor styrke i tiden som kommer. Vi skal sikre at ofrene blir behandlet med respekt og med verdighet, og samtidig s�rge for at det forebyggende arbeidet blir styrket. Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:18:07]: F�rst er det fristende � starte med en kommentar til representanten Torny Pedersen fra Arbeiderpartiet. Etter � ha h�rt p� av� slutningen til representanten Pedersen, f�lte jeg nesten at dette var en likestillingsdebatt. Hun snakket om kvinners rettigheter som voldtatte. Det h�per jeg ikke er tiln�r� mingen. Tiln�rmingen er vel at loven i utgangspunktet skal v�re kj�nnsn�ytral. Hvis ikke blir dette etter mitt skj�nn langt p� vei suspekt, men greit nok! Jeg tror en voldtekt er noe av det mest nedverdigende man kan bli utsatt for. Enten man er kvinne eller mann, tror jeg at voldtekt er et overgrep som til de grader rokker ved ens personlige integritet p� en m�te som jeg tror in� gen andre kan forestille seg. Det tror jeg er kj�nnsn�y� tralt. Jeg tror det er like f�lt for en mann som det er for en kvinne. Jeg tror f�lelsen er like inngripende hos begge kj�nn. Derfor m� tiln�rmingen v�re at dette skal gjelde alle som blir utsatt for denne typen overgrep. Det er over� grepet vi ikke aksepterer, ikke hvem det blir rettet mot. 16. des. -- Forslag fra repr. Gjul, Storberget og Rui om tiltak for � styrke voldtektsofres rettssikkerhet 2004 1266 Det er overgrepet som er tiln�rmingen her, og jeg tror det m� v�re det videre. Det viktigste ellers er hvordan disse menneskene blir m�tt n�r de skal fortelle at de har blitt utsatt for noe slikt. Den kunnskapen, forst�elsen og innsikten som mennes� kene man treffer i f�rstelinjen, besitter, tror jeg er et av de viktigste momentene i dette. Det gjelder selvf�lgelig ogs� holdningene -- holdningene som en blir m�tt med n�r en kommer og forteller at en er utsatt for det ene eller det andre. En skal bli m�tt med respekt og forst�else un� derveis. Hvis ikke vil vi ende opp med m�rketall, for be� lastningen med � st� fram med dette, er s� stor at man heller lar det v�re. Derfor er kvaliteten p� de menneske� ne som m�ter disse ofrene her, helt avgj�rende for hvor� dan resultatet blir. Videre er selvf�lgelig kompetansen hos politi og p�ta� lemyndigheter, som skal danne grunnlag for en eventuell straffesak, viktig. Har ikke de kompetanse, har ikke de kunnskap, blir resultatet deretter. Dette er helt avgj�ren� de, og det ligger det til rette for, ikke minst med bak� grunn i den styrkingen som justissektoren n� f�r. Det samme gjelder, som saksordf�rer var inne p�, domstolenes kunnskap og forst�else. Selv om domstolen skal v�re n�ytral, er vi ogs� avhengige av at domstolen ser ting i sammenheng. Hvis ikke blir det vanskelig. Grunnen til at dette er s� viktig, er at en domfellelse skal skje p� basis av objektive, rettmessige kriterier. Vi kan alts� ikke la f�lelsene styre oss i en slik sak. Det er ikke lovens intensjon heller. Derfor er det helt avgj�rende at vi har ryddighet, ryddighet og ryddighet. Det m� v�re det overordnede i en slik tiln�rming. En annen ting som vi tidvis ogs� har debatt om i jus� tiskomiteen, er holdningen til bistand fra hjelpeapparatet -- underveis og etterp� -- hos offeret, men ogs� hos gjer� ningsmannen. Vi diskuterer tidvis hvordan man kan snu holdningene til en del av dem med en kriminell l�pebane. Der er det ogs� utfordringer i forhold til gjerningsmenne� ne -- som oftest er det menn -- f� dem til � jobbe med egne holdninger og f� innsikt i konsekvensene av de handlin� gene de faktisk har utf�rt. M�let m� v�re -- for oss alle -- at f�rre skal bli utsatt for denne type kriminalitet. Det er f�rst da vi kan si at vi har lyktes, at de og de tiltakene var bra. Vi ser av stati� stikken at tallene g�r ned, ikke fordi m�rketallene �ker, men fordi kvaliteten p� tilbudet blir bedre. Kanskje man ogs� kan bidra gjennom et holdningsmessig aspekt n�r det gjelder de tjenestefolk som ber�res, og ogs� samfun� net for �vrig. I budsjettforliket har flertallet p�pekt en del ting som er viktig. Vi har vedtatt her i salen en videref�ring av fa� milievoldsprosjektet i Vestfold, som vi tror vi kan dra stor nytte av. Politiet er ogs� vesentlig styrket, jf. det som saksordf�rer etterlyste av teknisk utstyr. Det tror jeg det m� v�re en mulighet for � skaffe. Summen av alt dette m� til syvende og sist v�re at dersom flere skal d�mmes, m� det v�re fordi de bevise� lig har gjort den handlingen, og ikke n�dvendigvis for � sk�re bedre p� statistikken. Finn Kristian Marthinsen (KrF) [13:22:48]: B�de kvinner og menn kan bli utsatt for voldtekt. Voldtekt er en sv�rt alvorlig krenkelse av den enkelte. De psykiske skadevirkningene kan vare livet ut. Derfor er det sv�rt viktig at politiet og hjelpeapparatet er godt rustet til � bi� st� voldtektsofre. Det er ogs� viktig at rettsapparatet be� handler disse sakene p� en skj�nnsom m�te. Vi vet at mange voldtektsofre vegrer seg for � anmel� de saken til politiet. En av grunnene til det kan v�re at f� anmeldte saker ender i fellende dom. M�let for domstolene er � avsi riktige dommer. Det er ikke et m�l � f� flest mulige fellende rettsavgj�relser. Det er imidlertid grunn til � tro at domfellelsesprosenten n�r det gjelder voldtektssaker, er for lav. Det er en utfordring b�de for politi� og p�talemyndighet og for domstolene � bidra til at seksualforbrytere d�mmes for beg�tte over� grep. Politibudsjettet for 2005 er �kt med hele 465 mill. kr. Vi i Kristelig Folkeparti forutsetter at denne betydelige ressurstilf�rselen vil gj�re det mulig for politiet � anskaf� fe video� og lydopptaksutstyr, slik at avh�rssituasjonen kan gjennomf�res p� en bedre og mer rettssikker m�te. Vi forutsetter ogs� at politiet prioriterer grundig etter� forskning av saker som gjelder voldtekt og andre seksu� allovbrudd. Forbrytelser som g�r p� enkeltmenneskers integritet, liv og helse er etter v�r mening de verste forbrytelser. Det er sv�rt viktig for folks tillit til politi og rettsvesen at overgripere m� st� til rette for sine handlinger. Vi m� erkjenne at helsetilbudet til voldtatte er varie� rende med hensyn til kvalitet, innhold og organisering av tjenesten rundt om i landet. Det er tverrpolitisk enighet i justiskomiteen om at alle som utsettes for vold og seksu� elle overgrep, skal f� et godt og likeverdig hjelpetilbud. Det er Regjeringens oppgave � s�rge for at m�lsettingen n�s med det aller f�rste. Det er imidlertid ikke bare be� hov for � bedre hjelpetilbudet til voldtatte, det er ogs� be� hov for � gj�re kjent de tilbud som allerede eksisterer. Nettopp derfor �nsker Kristelig Folkeparti at det skal ut� vikles en nettbasert veiledningstjeneste til hjelp for per� soner som har v�rt utsatt for vold og seksuelle overgrep. En slik nettverkstjeneste b�r utvikles av Nasjonalt kunn� skapssenter om vold og traumatisk stress og driftes av de regionale helseforetakene. M�let m� v�re at den som trenger navnet p� et krisesenter, en lege eller en psykolog i n�rheten av hjemstedet, lett kan finne fram til det. Jeg vil gi representantene Gjul, Storberget og Rui, som dog ikke er i salen i dag, honn�r for � ha fokusert p� de voldtattes rettssikkerhet ved framleggelsen av Doku� ment nr. 8:94 for 2003�2004. Forslaget har bidratt til en gjennomgang av hva som gj�res, og av hva som er gjort for � bedre voldtattes rettssikkerhet under Bondevik II� regjeringen. Jeg tror det er bred enighet i komiteen om at Regjerin� gen har tatt p� alvor de utfordringer som vold og seksuel� le overgrep reiser. Handlingsplanen om vold i n�re rela� sjoner, som inneholder hele 30 tiltak, er etter mitt syn et bevis p� nettopp det. Det samme er oppnevningen av det 16. des. -- Forslag fra repr. Gjul, Storberget og Rui om tiltak for � styrke voldtektsofres rettssikkerhet 2004 1267 s�kalte Forn�rmedeutvalget og etableringen av Nasjo� nalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Vi �nsker alle at rettssikkerheten til ofre for voldtekt skal v�re s� god som overhodet mulig. Hva som skal til for � n� dette m�let, kan det imidlertid v�re en viss uenighet om. For Kristelig Folkeparti er det viktig at det arbeidet som er i verksatt for � bedre forn�rmedes stilling i straf� feprosessen, gjennomf�res s� raskt som mulig og deretter f�lges opp fra departementets side. Vi er ogs� veldig opptatt av at handlingsplanen om vold i n�re relasjoner f�lges opp som forutsatt. Jeg minner om at tre av tiltake� ne i planen direkte ber�rer voldtattes rettssikkerhet. Det er ogs� viktig at iverksatte tiltak gis tid til � �sette seg� og virke f�r nye tiltak iverksettes. Planlagte tiltak m� dessuten settes ut i livet s� snart som r�d er. Kristelig Folkeparti mener at Regjeringen arbeider godt for � bedre volds� og voldtektsofres rettssikkerhet. Mye er gjort, men enn� er ikke jobben ferdig utf�rt. Jeg vil �nske statsr�den lykke til videre med arbeidet -- og samtidig forsikre om at vi vil ha et v�kent �ye med utvik� lingen. Marit Arnstad (Sp) [13:27:50]: Det er etter Senter� partiets mening s�rlig tre problemer som gj�r seg gjel� dende knyttet til voldtekt i forhold til andre kriminelle handlinger. Det ene er, som en rekke talere har v�rt inne p�, at det er sv�rt f� som anmelder, og mangelen p� an� meldelser er i seg sj�l et stort problem. Det andre er en manglende st�tte under etterforskning, som gj�r at man� ge ikke fullf�rer l�pet: etterforskning og prosedering av saken, og det er ogs� de langsiktige psykiske skadevirk� ningene som ofrene for voldtekt er utsatt for i etterkant, og som det ofte tar lang tid � reparere. Jeg tror ikke en engang trenger � si at dette er et like� stillingssp�rsm�l. Sj�lsagt er det et likestillingssp�rsm�l! Jeg har ikke det konkrete tallet, men jeg vil regne med at mellom 95 og 100 pst. av dem som blir voldtatt, er kvin� ner. Sj�lsagt er dette et likestillingssp�rsm�l! Frykten for � bli voldtatt er en frykt som kvinner b�rer med seg hele tiden. Jeg opplever at skillet i innstillingen f�rst og fremst dreier seg om hvor langt en vil g� med hensyn til � fore� sl� konkrete ting knyttet til � bedre rettsstillingen til voldtektsofre, og hvor forpliktende disse konkrete tinge� ne faktisk skal v�re. Senterpartiet synes at de forslag som er framsatt av SV og Arbeiderpartiet, har mye for� nuftig ved seg, og vi mener at det hadde v�rt mulig for Regjeringen, uten stor m�ye og uten store �konomiske kostnader, � f�lge opp de forslag som ligger fra mindre� tallet i innstillingen. P� den bakgrunn vil Senterpartiet st�tte de forslag som er framstilt av Arbeiderpartiet og SV i denne saken. Statsr�d Odd Einar D�rum [13:29:55]: Jeg vil inn� ledningsvis understreke at Regjeringen har gitt arbeidet for � bekjempe seksuelle overgrep h�y prioritet, og det er i l�pet av de senere �r satt inn mye ressurser p� � straffe� forf�lge og forebygge denne kriminaliteten. Like fullt vurderer Regjeringen det, i likhet med for� slagsstillerne, som bekymringsfullt at anmeldelseshyp� pigheten og antall anmeldte saker som ender i fellende dom, er lavt. Det er ogs� bekymringsfullt at helsetjenes� tetilbudet til voldtatte kan v�re varierende med hensyn til kvalitet, innhold og organisering rundt om i landet. Voldtekt rammer i all hovedsak kvinner, og represen� terer en s�rlig utfordring for b�de rettsapparatet og hel� setjenesten. Jeg har notert meg at FN har kritisert Norge for ikke � sikre voldtatte kvinners rettigheter godt nok og bedt norske myndigheter kartlegge og analysere �rsakene til de mange henleggelsene og hvorfor man har relativt f� dommer. Jeg kan forst� kritikken og at de som utsettes for voldtekt, opplever henleggelse av sakene som b�de provoserende og frustrerende. Selv om vi har gjort mye p� dette omr�det, er en slik kritikk en spore til � ta fatt i det som fortsatt st�r ugjort. Voldtattes rettsvern m� fort� satt styrkes. I juni 2004 la Regjeringen fram en ny handlingsplan for � bekjempe vold i n�re relasjoner. Planen inneholder flere tiltak for � bedre situasjonen for personer som har v�rt utsatt for vold og seksuelle overgrep, herunder styr� king av helsetjenestetilbudet og tiltak for � heve kvalite� ten p� sporsikring, etterforskning og p�talebehandling i voldtektssaker. I min jevnlige kontakt med Riksadvokaten har jeg henstilt til ham om � se p� mulighetene for � forbedre og tydeliggj�re rutinene for behandling av voldtektssaker, ikke minst med hensyn til politiets og p�talemyndighe� tens samarbeid med andre instanser. Organiseringen av etterforskingen av voldtekter kan variere geografisk. Samarbeidet mellom rettsvesenet og andre instanser er det ogs� n�dvendig � ha for �ye hele tiden. Jeg skal gj�re mitt for at kompetanse og dyktighet i politi og p�tale� myndighet blir bedret, noe som kan bidra til at henleggel� sesprosenten kan bli lavere. Det er i l�pet av de siste �rene iverksatt en rekke tiltak som etter min oppfatning ivaretar det behovet som et bredt sammensatt offentlig utvalg for utredning av stil� lingen for voldtektsutsatte kvinner er ment � skulle fylle. Det gjelder bl.a. den omfattende utredning som ble gjen� nomf�rt av Kvinnevoldsutvalget. Utvalget la fram sin ut� redning i desember 2003, NOU 2003 : 31 Retten til et liv uten vold, der det foresl�s en rekke tiltak med sikte p� � forbedre situasjonen for kvinner og barn som er utsatt for vold i n�re relasjoner, herunder forslag om styrking av behandlingstilbudet til overgripere, styrking av tilbudet til barn som er vitne til vold, og forslag om innf�ring av en ny straffebestemmelse som rammer vold mot kvinner i n�re relasjoner, for � nevne noe. En rekke av forslagene som ble fremmet i Kvinnevoldsutvalgets utredning samt innspillene fra h�ringsrunden, f�lges opp med konkrete tiltak i nevnte handlingsplan om vold i n�re relasjoner, bl.a. overfor kvinner som har v�rt utsatt for seksuelle overgrep. Justisdepartementet oppnevnte 2. juli 2004 et utvalg, Forn�rmedeutvalget, som skal utrede de prinsipielle sp�rsm�lene som ble reist i utredningen om forn�rmedes stilling i straffesaker -- Anne Robberstad: Kontradiksjon 16. des. -- Forslag fra repr. Gjul, Storberget og Rui om tiltak for � styrke voldtektsofres rettssikkerhet 2004 1268 og verdighet, 2002 -- for � styrke forn�rmedes stilling i strafferettsprosessen, spesielt ofre for volds� og seksual� lovbrudd. I tillegg til ovennevnte utvalg har Justisdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere en del praktis� ke aspekter ved avvikling av straffesaker. Gruppen skal se p� hvordan forn�rmede og p�r�rende m�tes i forbin� delse med straffesaker, de s�kalte ikke�rettslige problem� stillinger, og hvordan rutinene for m�ten denne gruppen tas imot av politiet og rettsapparatet p�, kan bedres. Retten til bistandsadvokat utl�ses i dag n�r det fore� ligger en sak om overtredelse av bl.a. voldtektsbestem� melsen, jf. straffeprosessloven � 107a. Dagens tilknyt� ning mellom bistandsadvokatordningen og krav til an� meldelse har gode grunner for seg og b�r fastholdes. N�r retten til bistandsadvokat skal utl�ses, b�r bl.a. ses i sammenheng med hva som er bistandsadvokatens rolle og arbeidsoppgaver. Det b�r ogs� arbeides videre med � klarlegge hvilket behov voldtektsofre kan ha for rettslig bistand dersom forholdet ikke anmeldes. Hjelp til � fremme erstatningskrav utenom straffesaken dekkes al� lerede av rettshjelpsloven. Helse� og omsorgsdepartementet vil f�lge opp tiltak for � bedre situasjonen n�r det gjelder voldtekts� og voldsmottak over hele landet, knyttet til helseforetakene, og at legevakt/akuttmottak har kompetanse og utstyr til � sikre bevis, jf. St. prp. nr. 1 for 2004�2005 for Helse� og omsorgsdepartementet. DNA�profiler har blitt et stadig viktigere bevis i straf� fesaker. Hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempel� se kan tilsi at det b�r v�re en videre adgang til registre� ring i det sentrale registeret over DNA�profiler enn da� gens regler tillater. Imidlertid m� det ogs� tas hensyn til personvernet og rettsikkerheten. For � vurdere problem� stillingene i denne sammenheng, oppnevnte Regjeringen 2. juli 2004 et utvalg for � vurdere om og hvordan man ved lov� og forskriftsendringer eventuelt kan utvide ad� gangen til bl.a. � ta DNA�pr�ver, slik at adgangen blir den samme som for fingeravtrykk, og �pne opp for � re� gistrere DNA�profiler i flere typer saker. La meg understreke til slutt at Regjeringen legger vekt p� at rettssikkerhet er mer enn et individs rettssikkerhet overfor staten. Rettssikkerheten er ogs� en borgers retts� sikkerhet overfor overgrep fra andre borgere. Vi kan etter min mening gj�re mye uten at rettssikkerheten i rettslige prosesser krenkes, og det gjelder ogs� p� det omr�det som er tema for initiativene og debatten i dag. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:35:13]: Jeg har lyst til � trekke fram noe som kom fram i debatten, f.eks. fra representanten Linda Cathrine Hofstad. Hun sier at man ikke m� tro at arbeidet for � styrke voldtektsofrenes rettssikkerhet er gjort over natta. Nei, vi tror ikke det. Men vi kan ikke akseptere at den t�lmodigheten som i s� mange �r er utvist p� voldtektsofrenes vegne, f�r lov til � fortsette. Hofstad viser ogs� til at flere av forslagene som er fremmet, er ivaretatt av Regjeringa, hun trekker fram for� slaget om DNA�registrering som et eksempel. Forslaget om DNA�registrering er ikke fremmet i innstillingen i denne saken fra v�re to partier. Jeg m� ogs� si at jeg er veldig forundret over at ikke flere enn Arbeiderpartiet og SV kan vise til de faktiske forhold n�r det gjelder vold� tektsofres stilling i Norge i dag. Vi viser til helt klare fak� ta om hvordan situasjonen er -- f.eks. at f�rre enn hver ti� ende voldtektsanmeldelse ender i fellende dom, at det ble anmeldt 681 voldtekter i 2002 og 724 i 2003. I 2002 f�rte bare 52 saker til straffereaksjoner. Det ansl�s ogs� at bare �n av tolv kvinner anmelder en voldtekt. At ikke dette er noe komiteen kan slutte seg til, er for meg totalt uforst�e� lig. I mitt eget fylke, Vestfold, finnes det ikke noe vold� tektsmottak. Et menneske som er i sitt livs verste krise, har ikke noen nettside � opps�ke eller en telefon � ringe for � f� vite hvor hun -- som oftest -- eller han, kan f� hjelp. Det finnes ikke noe r�dgivningskontor for krimina� litetsofre i Vestfold som kan gi informasjon og bistand eller som f.eks. kan v�re vitnest�tte dersom hun er s� heldig � f� saken inn i retten. Det finnes ikke et tilgjenge� lig behandlingstilbud heller, fordi k�ene i psykiatrien er s� lange at en er n�dt til � velge mellom � vente i flere m�neder, kanskje et �r, for � f� hjelp, og � betale i dyre dommer, noe ofte den typen ofre ikke har r�d til fordi de ofte f�r �konomiske problemer som en f�lge av det over� grepet som er skjedd. S� trekker Fremskrittspartiet fram at hvis flere skal d�mmes, m� det v�re bevis til stede. Snakk om � sl� inn �pne d�rer! Sp�rsm�let er jo hvordan vi skal kunne klare � skaffe de bevisene. Da er f.eks. voldtektsmottak sen� tralt. Da er det sentralt at det er h�y kompetanse i alle ledd. Da er det ogs� sentralt at man i det hele tatt t�r � an� melde voldtekten, i visshet om at dette blir tatt p� alvor. Jeg m� til slutt sp�rre statsr�d D�rum: Hvordan vil Regjeringa n� helt konkret f�lge opp anbefalingene fra Sosial� og helsedirektoratet n�r det gjelder voldtektsoffe� rets stilling? Og n�r det gjelder f.eks. voldtektsmottak og de andre anbefalingene som er gitt: Hvordan vil Regje� ringa f�lge opp i forhold til Kvinnevoldsutvalget? Vil det gj�res i sin helhet? Eller vil man bare ta det stykkevis og delt og s� overlate en god del til -- kanskje en skuff? R a n v e i g F r � i l a n d hadde her overteke presidentplassen. Statsr�d Odd Einar D�rum [13:38:38]: Det er vel litt frimodig � antyde at vi skal putte i en skuff noe fra et utvalg som ble nedsatt p� den forrige regjeringens initia� tiv, og videref�rt og forsterket av oss. Vi tar selvf�lgelig Kvinnevoldsutvalget p� alvor. Derfor er en rekke av for� slagene fra utvalget allerede tatt inn i handlingsplanen mot vold i n�re relasjoner. De andre forslagene vil bli spesielt vurdert. De er nevnt helt konkret i mine svar til komiteen. Jeg tror noe av det viktige, som flere representanter har v�rt inne p�, er hvordan helsevesenet organiseres. 16. des. -- Voteringer 2004 1269 Her er det slik at Helse� og omsorgsdepartementet har initi� ert at man skal utvikle ordninger i de ulike fylkene. Det er selvf�lgelig et arbeid jeg vil f�lge med p� i min rolle som statsr�d, ogs� fordi jeg gjennom Justisdepartementet har ansvaret for alle tiltak som handler om � bekjempe vold i n�re relasjoner. Og voldtekt faller i h�yeste grad innenfor en slik sammenheng. S� jeg er opptatt av at ikke bare justis� feltet, men hele samfunnsapparatet, skal m�te dette. Jeg er ogs� opptatt av at man f�r et offentlig ordskifte, hvor holdninger brynes, og hvor det dreier seg om at kvinner som sier nei, blir tatt p� alvor. Men jeg vil gjerne vise til at jeg i sin tid var en sterk p�driver for � f� fram Seksuallovbruddutvalgets innstilling, at jeg foreslo � kri� minalisere grov uaktsomhet ved voldtekt, og at jeg i and� re sammenhenger selvf�lgelig verdsetter alle selvhjelps� grupper, inkludert Dixie. Jeg mener at jeg ved eget enga� sjement, ved departementets engasjement og ved Regje� ringens engasjement har et trykk. Men jeg forst�r veldig godt at man �nsker � v�re p�driver i denne saken, og ser det ikke engang som politisk problematisk, for det at det er et trykk p� saken, er med p� � holde en sak framme for noe som ikke alltid oppfattes som det mest behagelige og lette � takle. Det er utfordrende juridisk, men krenkelsen for dem som opplever det, er stor. Ogs� debatten i dag vi� ser en bred vilje til � holde trykk p� saken. Som statsr�d er jeg veldig tilfreds med det, ikke til� freds i den forstand at vi da har kommet i m�l, men til� freds med at det er et slikt trykk. Av og til f�ler man at trykket i Stortinget er ubehagelig. Jeg synes ikke et trykk i en slik sak som denne er ubehagelig i det hele tatt. Jeg oppfatter det tvert imot som en vilje i Norge til � holde saksfeltet framme. Jeg er ogs� som statsr�d sterkt enga� sjert i det og �nsker ikke � legge det engasjementet til si� de. Med de virkemidler som st�r til min r�dighet, b�de som konstitusjonelt ansvarlig p� Justisdepartementets omr�de og som statsr�d i et kollegium med andre statsr� der, �nsker jeg � v�re p�driver, i tr�d med de svar jeg har gitt til komiteen, og i tr�d med de innlegg jeg har holdt tidligere, og som jeg gjerne gjentar her, for � understreke b�de at jeg forst�r motivene til dem som har fremmet for� slagene, verdsetter p�trykket og �nsker � kvittere ut at jeg jobber meget aktivt med det. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13. (Votering, sj� side 1275) S a k n r . 1 4 Forslag fra stortingsrepresentant Andr� Kvakkestad p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 27): �Stortinget ber Regjeringen innrette avgiftene for Stiftelsestilsynet som flate satser, og med den forutsetning at staten selv dekker de mindreinntektene som oppst�r ved at enkelte stiftelser fritas for gebyrer.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sj� side 1276) S a k n r . 1 5 Forslag fra stortingsrepresentant Kari Lise Holm� berg p� vegne av H�yre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 31): �Stortinget ber Regjeringen i det p�g�ende arbeid med et generelt underholdskrav ved familiegjenforening, om � legge vekt p� en helhetlig �konomisk vurdering. I denne sammenheng ber Stortinget Regjeringen om ogs� � vurdere en �kning av bel�pets st�rrelse.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sj� side 1276) S a k n r . 1 6 Forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holm�s p� vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over� sendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 31): �Stortinget ber Regjeringen avskaffe underholdskra� vet i forbindelse med familiegjenforening for flyktninger med opphold p� humanit�rt grunnlag.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sj� side 1276) J � r g e n K o s m o gjeninntok her presidentplas� sen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi g�r til votering over sakene som er oppf�rt p� dagens kart. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Grethe Fossli satt fram fire forslag p� vegne av Arbeiderpartiet og Frem� skrittspartiet. Forslagene lyder: �1.Stortinget ber Regjeringen igangsette forhandlinger mellom staten som selger av eiendom til kunnskaps� senteret p� Fornebu, B�rum kommune som regule� ringsmyndighet og IT Fornebu Eiendom AS som kj�� per av eiendom, med sikte p� � legge grunnlaget for en regulerings� og utbyggingsplan for kunnskapssenteret p� Fornebu. 2. Stortinget ber Regjeringen nedsette en arbeidsgruppe best�ende av utdannings� og forskningsdepartementet, Universitetet i Oslo, Simula Research Laboratory AS, Forskningsr�det, Telenor FOU og IT Fornebu AS med mandat til � utrede hvordan forsknings� og utdannel� sesvirksomheten p� Fornebu kan utvikles. 3. Stortinget ber Regjeringen om � se utviklingen av et IT�, kunnskaps� og innovasjonssenter p� Fornebu i sammenheng med styrking av kompetansemilj�ene i Oslofjord�regionen. Regjeringens arbeid med hoved� stadsregionen i prosjektet Innovasjon 2010 kan danne 16. des. -- Voteringer 2004 1270 grunnlag for et tettere og mer effektivt samarbeid mellom offentlige myndigheter og disse kunnskaps� milj�ene p� basis av avtalegrunnlaget for IT�, kunn� skaps� og innovasjonssenteret p� Fornebu og Regjerin� gens innovasjonsplan. 4. Stortinget ber Regjeringen om � vurdere hvordan sta� tens engasjement i kunnskapssenteret, utover ivareta� kelsen av statens eierposisjon, skal ivaretas. I lys av denne prosessen stoppes eventuelle vurderinger av statlig nedsalg og andre eksterne vurderinger. Det videre arbeid konsentreres om etablering av et grunn� lag for revitalisering p� basis av de innspill som den eksterne utredningen fra Oxford Research AS oppstil� ler.� V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble med 64 mot 36 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.51.28) Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 42 (2004�2005)* -- status for IT� og kunn� skapssenteret p� Fornebu -- vert � leggje ved protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for� slag. Det er -- forslag nr. 1, fra John I. Alvheim p� vegne av Frem� skrittspartiet -- forslag nr. 2, fra Ola D. Gl�tvold p� vegne av Senter� partiet Det voteres f�rst over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder: �I statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endring: V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi� falt. Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �I statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endrin� ger: Senterpartiet har varslet at de vil st�tte dette forslaget subsidi�rt. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.52.35) * Skal v�re St.meld. nr. 42 (2003�2004). Kap. Post Form�l: Kroner 732 Regionale helseforetak 70 Tilskudd til helseforetak, kan overf�res, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74, 75, forh�yes med ........................................................................................... 2 000 000 000 fra kr 1 559 522 000 til kr 3 559 522 000� Kap Post Form�l Kroner 732 Regionale helseforetak 71 Tilskudd til Helse �st RHF, kan overf�res, forh�yes med ......................................... 749 455 000 fra kr 14 989 758 000 til kr 15 739 213 000 72 Tilskudd til Helse S�r RHF, kan overf�res, forh�yes med ......................................... 421 000 000 fra kr 8 468 568 000 til kr 8 889 568 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overf�res, forh�yes med ....................................... 370 100 000 fra kr 7 449 723 000 til kr 7 819 823 000 74 Tilskudd til Helse Midt�Norge, kan overf�res, forh�yes med .................................... 272 500 000 fra kr 5 507 194 000 til kr 5 779 694 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overf�res, forh�yes med ...................................... 246 500 000 fra kr 5 294 483 000 til kr 5 540 983 000� 16. des. -- Voteringer 2004 1271 Komiteen hadde innstillet: I I statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endringer: Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r : 702 Helse� og sosial beredskap 1 Driftsutgifter, reduseres med .................................................................................. 700 000 fra kr 43 718 000 til kr 43 018 000 703 Internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, reduseres med .................................................................... 1 300 000 fra kr 16 453 000 til kr 15 153 000 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 21 Formidlingsvirksomhet, kan overf�res, �kes med .................................................. 7 500 000 fra kr 128 484 000 til kr 135 984 000 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid 71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av u�nskede svangerskap mv., kan overf�res, reduseres med ................................................................................. 320 000 fra kr 21 628 000 til kr 21 308 000 720 Sosial� og helsedirektoratet 1 Driftsutgifter, forh�yes med ................................................................................... 1 210 000 fra kr 400 360 000 til kr 401 570 000 21 Spesielle driftsutgifter, reduseres med .................................................................... 500 000 fra kr 45 856 000 til kr 45 356 000 722 Norsk pasientskadeerstatning 1 Driftsutgifter, reduseres med .................................................................................. 1 000 000 fra kr 60 228 000 til kr 59 228 000 50 Tilskudd til NPE som statlig fond, forh�yes med .................................................. 25 759 000 fra kr 320 575 000 til kr 346 334 000 70 Dekning av advokatutgifter, forh�yes med ............................................................. 1 700 000 fra kr 12 000 000 til kr 13 700 000 723 Pasientskadenemnda 1 Driftsutgifter, reduseres med .................................................................................. 1 000 000 fra kr 17 059 000 til kr 16 059 000 724 Statens personellnemnd og tilskudd til personelltiltak 1 Driftsutgifter, reduseres med .................................................................................. 250 000 fra kr 5 751 000 til kr 5 501 000 60 Tilskudd til rekrutteringsplanen, reduseres med ..................................................... 1 000 000 fra kr 57 905 000 til kr 56 905 000 71 Tilskudd til Nordiska H�lsov�rdsh�gskolan mv., forh�yes med ............................ 165 000 fra kr 12 811 000 til kr 12 976 000 728 Fors�k og utvikling mv. 21 Spesielle driftsutgifter, forh�yes med ..................................................................... 7 000 000 fra kr 114 873 000 til kr 121 873 000 732 Regionale helseforetak 71 Tilskudd til Helse �st RHF, kan overf�res, forh�yes med ..................................... 32 455 000 fra kr 14 989 758 000 til kr 15 022 213 000 72 Tilskudd til Helse S�r RHF, kan overf�res, forh�yes med ..................................... 9 000 000 fra kr 8 468 568 000 til kr 8 477 568 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overf�res, forh�yes med ................................... 11 100 000 fra kr 7 449 723 000 til kr 7 460 823 000 74 Tilskudd til Helse Midt�Norge, kan overf�res, forh�yes med ................................ 4 500 000 fra kr 5 507 194 000 til kr 5 511 694 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overf�res, forh�yes med .................................. 2 500 000 fra kr 5 294 483 000 til kr 5 296 983 000 16. des. -- Voteringer Trykt 10/1 2005 2004 1272 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, forh�yes med ............. 193 000 000 fra kr 12 344 915 000 til kr 12 537 915 000 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning, forh�yes med ........................................................................................................... 277 990 000 fra kr 3 422 010 000 til kr 3 700 000 000 80 Syketransport, reduseres med ................................................................................. 44 535 000 fra kr 839 035 000 til kr 794 500 000 91 Opptrekksrenter, reduseres med .............................................................................. 50 000 000 fra kr 115 000 000 til kr 65 000 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, forh�yes med ................................ 25 000 000 fra kr 273 668 000 til kr 298 668 000 73 Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress, kan overf�res, reduseres med .. 4 000 000 fra kr 61 493 000 til kr 57 493 000 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) 21 Spesielle driftsutgifter, reduseres med .................................................................... 2 500 000 fra kr 15 540 000 til kr 13 040 000 70 Tilskudd, forh�yes med ........................................................................................... 2 500 000 fra kr 63 834 000 til kr 66 334 000 761 Tilskudd forvaltet av Sosial� og helsedirektoratet 64 Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning, forh�yes med .............................. 307 000 000 fra kr 1 200 000 000 til kr 1 507 000 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 70 Refusjon spesialisthjelp, reduseres med ................................................................. 8 000 000 fra kr 1 043 000 000 til kr 1 035 000 000 71 Refusjon, psykologhjelp, reduseres med ................................................................ 11 500 000 fra kr 191 500 000 til kr 180 000 000 72 Refusjon tannlegehjelp, forh�yes med .................................................................... 61 106 000 fra kr 518 894 000 til kr 580 000 000 76 Private laboratorier og r�ntgeninstitutt, reduseres med .......................................... 24 000 000 fra kr 694 000 000 til kr 670 000 000 2751 Medisiner mv. 70 Legemidler, reduseres med ..................................................................................... 152 000 000 fra kr 8 202 000 000 til kr 8 050 000 000 72 Sykepleieartikler, reduseres med ............................................................................ 65 000 000 fra kr 1 070 000 000 til kr 1 005 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, reduseres med ................................... 51 195 000 fra kr 2 981 195 000 til kr 2 930 000 000 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, reduseres med ................................... 11 000 000 fra kr 29 000 000 til kr 18 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene 62 Tilskudd til fastl�nnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71, reduseres med ......................................................................................................... 16 000 000 fra kr 206 000 000 til kr 190 000 000 70 Refusjon allmennlegehjelp, forh�yes med .............................................................. 102 000 000 fra kr 2 133 000 000 til kr 2 235 000 000 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, reduseres med .............................. 42 000 000 fra kr 1 262 000 000 til kr 1 220 000 000 72 Refusjon jordmorhjelp, forh�yes med .................................................................... 14 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 24 000 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag, lokalt, reduseres med .................................................................................. 36 000 000 fra kr 481 000 000 til kr 445 000 000 Kap. Post Form�l Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 86 16. des. -- Voteringer S 2004--2005 2004 1273 II Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Helse� og omsorgsdepartementet i 2004 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger f�lgende bel�p: III Overf�rbare midler Stortinget samtykker i at inntil 21 mill. kroner, knyttet til erstatningsoppgj�r for str�leskader under kap. 728, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res til 2005 ut� over de midler som kan overf�res i henhold til bevilg� ningsreglementet. IV Fullmakt til � korrigere feil i statskassens mellomv�rende med Statens legemiddelverk Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i det sentrale statsregnskap for 2004 kan korrigere statskas� sens mellomv�rende med Statens legemiddelverk mot konto for forskyvninger i balansen med kr 1 713 716, 27. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets m�te 6. desember 2004: �Stortinget ber om at Regjeringen gjennomg�r ret� ningslinjene for tilst�else av kompensasjon til kommu� nene for merutgifter til s�rlig ressurskrevende brukere ut fra m�lsettingen om redusert tid fra erkjent behov til kompensasjon og legge fram resultatet av gjennom� gangen for Stortinget som del av kommune�konomi� proposisjonen for 2006.� V o t e r i n g : Forslaget bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets m�te 6. desember 2004: �Stortinget ber Regjeringen om � tilrettelegge for rutiner for registrering og evaluering av kommunenes tvistesaker for ressurskrevende brukere som behandles av fylkesmannen, og presentere hvordan en slik tilret� telegging b�r finne sted, overfor Stortinget som del av kommune�konomiproposisjonen for 2006.� V o t e r i n g : Forslaget bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Olav Gunnar Ballo p� vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004: �Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som inneb�rer at refusjon til private laboratorier og r�nt� geninstitutter skjer gjennom regionalt helseforetak.� I n n t e k t e r : 3720 Sosial� og helsedirektoratet 2 Salgs� og leieinntekter, reduseres med ................................................................... 2 000 000 fra kr 16 739 000 til kr 14 739 000 3722 Norsk pasientskadeerstatning 50 Overf�ring fra NPE som statlig fond, reduseres med ............................................. 700 000 fra kr 72 152 000 til kr 71 452 000 3723 Pasientskadenemnda 50 Overf�ring fra NPE som statlig fond, forh�yes med .............................................. 1 400 000 fra kr 15 229 000 til kr 16 629 000 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732) 80 Renter p� investeringsl�n, reduseres med ............................................................... 17 900 000 fra kr 50 000 000 til kr 32 100 000 90 Avdrag p� investeringsl�n, forh�yes med ............................................................... 15 400 000 fra kr 55 000 000 til kr 70 400 000 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 761 Tilskudd forvaltet av Sosial� og helsedirektoratet 60 Tilskudd til omsorgstjenester .................................................................................. 1 mill. kroner 75 Kompetansesentra m.m. .......................................................................................... 7 mill. kroner Kap. Post Form�l Kroner 86 16. des. -- Voteringer 2004 1274 V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 78 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.53.33) Votering i sak nr. 6 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Asmund Kristoffersen p� vegne av Arbeider� partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004: �Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for st�� nad til barnetilsyn for uf�re enslige fors�rgere og uf�re fors�rgere som skal pr�ve seg i arbeid.� V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 55 mot 45 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.53.56) Votering i sak nr. 7 Presidenten: Under debatten har Karin S. Woldseth satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forsla� get lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at den midlertidige utsettelse av vedtaket om monopol p� drift av gevinstautomater forlenges, inntil dom fra EFTA� domstolen samt dom fra norsk rettsvesen i de n� p�g�ende saker om monopol p� gevinstautomater, foreligger rettskraftig.� Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:12 (2004�2005) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene Carl I. Hagen, Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om midlertidig utsettelse av gjen� nomf�ringen av monopol p� drift av gevinstautomater, for � sikre de frivillige organisasjoners inntekter inntil ESA har avsluttet saken -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 85 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.54.43) Votering i sak nr. 8 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant May Hansen p� vegne av Sosialistisk Venstre� parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004: �Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan ytelsen f�dselspenger sl�r ut for de som f�der prematurt, stu� denter og de som f�der flere barn.� V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 78 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.55.05) Votering i sak nr. 9 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant May Hansen p� vegne av Sosialistisk Ven� streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004: �Stortinget ber Regjeringen utrede et forslag om � utvide retten til f�dselspenger for de som f�der tvillin� ger, trillinger osv. i Revidert budsjett for 2005.� V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 79 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.55.26) Votering i sak nr. 10 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant May Hansen p� vegne av Sosialistisk Ven� streparti oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004: �Stortinget ber Regjeringen endre folketrygdloven slik at begge foreldrene f�r rett til ytelser ved f�dsel basert p� egen opptjening, uavhengig av den andres yr� kesaktivitet f�r og etter f�dselen fra 1. juli 2005.� V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.56.05) Votering i sak nr. 11 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:5 (2004�2005) -- forslag fra stortings� representant Jan Simonsen om forbud mot seksuell bruk av dyr, og Dokument nr. 8:17 (2004�2005) -- forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om straffebestem� melse mot seksuell omgang med dyr -- vedlegges proto� kollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. 16. des. -- Voteringer 2004 1275 Votering i sak nr. 12 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for� slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Magnar Lund Bergo p� vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 2, fra Ola D. Gl�tvold p� vegne av Senter� partiet Forslag nr. 2, fra Senterpartiet, er omgjort til et oversen� delsesforslag. Forslaget lyder i endret form: �Det henstilles til Regjeringen � fremme forslag om � forby erverv, besittelse og bruk av dopingmidler gjennom en utvidelse av straffeloven � 162 b.� Presidenten foresl�r at forslaget oversendes Regjerin� gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. Det voteres s� over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstre� parti. Forslaget lyder: �a.Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en utvi� delse av mandatet til Stiftelsen Antidoping Norge, slik at disse kan v�re ansvarlig for � f�lge opp dopingbruk, ogs� utenfor den organiserte idretten. Forslaget m� inneholde en helhetlig plan for finansiering som g�r ut� over tippemidler, bl.a. b�r det bevilges midler over Ar� beids� og sosialdepartementets budsjett, Helse� og om� sorgsdepartementets budsjett og Barne� og familiede� partementets budsjett. b. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppret� telse av en forskningsenhet under Stiftelsen Antido� ping Norge, som skal arbeide med b�de fysiske, psy� kiske, samfunnsmessige og sosiale skadevirkninger av bruk av dopingmidler. c. Stortinget ber Regjeringen legge fram en handlings� plan for hvordan man best kan forebygge at barn og unge begynner � dope seg, og denne planen m� inklu� dere arenaer som skolen, treningssentre, idrettslag og andre utsatte omr�der og grupper.� Senterpartiet har varslet at de st�tter dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.57.32) Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:84 (2003�2004) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene Ola D. Gl�tvold og Eli Sollied �veraas om lovmessig � forby erverv, besittelse og bruk av dopingmidler og Dokument nr. 8:89 (2003�2004) -- forslag fra stortingsrepresentantene Magnar Lund Bergo, May Hansen, Sigbj�rn Molvik og Siri Hall Arn�y om til� tak for � begrense bruken av dopingmidler blant barn og unge -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 13 Presidenten: Under debatten har Inga Marte Thor� kildsen satt fram �tte forslag p� vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at alle politi� distriktene i l�pet av 2005 skaffer til veie video� og lydopptaksutstyr slik at rettssikkerheten kan styrkes b�de for forn�rmede og for mulige gjerningsperso� ner.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utarbeide en detaljert handlingsplan for � styrke voldtektsofres rettsikkerhet og tilbud om bistand og hjelp. Sentralt i denne hand� lingsplanen m� v�re igangsetting av forskning knyttet til politiets og rettsapparatets behandling av voldtekts� saker der muligheter for forbedring identifiseres. Det etableres et r�dgivende organ for gjennomf�ring av en slik handlingsplan.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utarbeide et forslag som gir forn�rmede rett til bistandsadvokat i vold� tektssaker fra det tidspunkt vedkommende kommer i kontakt med det offentlige.� Forslag nr. 4 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan i Revidert nasjonalbudsjett 2005 for hvordan den vil bygge ut R�dgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK).� Forslag nr. 5 lyder: �Stortinget ber Regjeringen etablere en nettportal og en d�gn�pen gr�nn telefonlinje for ofre for vold, voldtekt og seksuelle overgrep, i l�pet av 2005.� Forslag nr. 6 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om snarest � f�lge opp anbefalingene fra Sosial� og helsedirektoratet p� bak� grunn av kartleggingen av tilbudet i kommunene til personer utsatt for vold og seksuelle overgrep.� Forslag nr. 7 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for tilgjengelig voldtekts� og voldsmottak over hele landet knyttet til helseforetakene, og at legevakt/akuttmottak har kom� petanse og utstyr til � sikre bevis.� Forslag nr. 8 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 for hvordan man vil s�rge for at det blir etablert et lands� dekkende tilbud til voldsut�vere.� Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:94 (2003�2004) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene Gunn Karin Gjul, Knut Storberget og Anne Helen Rui om tiltak for � styrke voldtektsofres rettssikkerhet -- vedlegges protokollen. 16. des. -- Referat 2004 1276 V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre� parti bifaltes innstillingen med 58 mot 40 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.58.40) Votering i sak nr. 14 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Andr� Kvakkestad p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. desember 2004: �Stortinget ber Regjeringen innrette avgiftene for Stiftelsestilsynet som flate satser, og med den forutset� ning at staten selv dekker de mindreinntektene som oppst�r ved at enkelte stiftelser fritas for gebyrer.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.59.10) Votering i sak nr. 15 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Kari Lise Holmberg p� vegne av H�yre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004: �Stortinget ber Regjeringen i det p�g�ende arbeid med et generelt underholdskrav ved familiegjenfore� ning, om � legge vekt p� en helhetlig �konomisk vur� dering. I denne sammenheng ber Stortinget Regjerin� gen om ogs� � vurdere en �kning av bel�pets st�rrel� se.� V o t e r i n g : Forslaget fra H�yre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bifaltes med 57 mot 42 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.59.35) Votering i sak nr. 16 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Heikki Holm�s p� vegne av Sosialistisk Ven� streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 14. desember 2004: �Stortinget ber Regjeringen avskaffe underholds� kravet i forbindelse med familiegjenforening for flykt� ninger med opphold p� humanit�rt grunnlag.� V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 80 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.00.10) S a k n r . 1 7 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. M�tet hevet kl. 14.05.