16. des. -- Dagsorden
2004 1239
Møte torsdag den 16. desember kl. 10
President: K j e l l E n g e b r e t s e n
D a g s o r d e n (nr. 32):
1. Innstilling frå næringskomiteen om status for IT­ og
kunnskapssenteret på Fornebu
(Innst. S. nr. 80 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 42
(2003­2004))
2. Innstilling fra sosialkomiteen om endringer under en­
kelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketryg­
den for 2004 under Helse­ og omsorgsdepartementet
(Innst. S. nr. 82 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 22 (2004­
2005))
3. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. desember
2004 (jf. Innst. O. nr. 23):
«Stortinget ber om at Regjeringen gjennomgår
retningslinjene for tilståelse av kompensasjon til
kommunene for merutgifter til særlig ressurskreven­
de brukere ut fra målsettingen om redusert tid fra er­
kjent behov til kompensasjon og legge fram resultatet
av gjennomgangen for Stortinget som del av kommu­
neøkonomiproposisjonen for 2006.»
4. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. desember
2004 (jf. Innst. O. nr. 23):
«Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for
rutiner for registrering og evaluering av kommune­
nes tvistesaker for ressurskrevende brukere som be­
handles av fylkesmannen, og presentere hvordan en
slik tilrettelegging bør finne sted, overfor Stortinget
som del av kommuneøkonomiproposisjonen for
2006.»
5. Forslag fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 14. desember 2004
(jf. Innst. O. nr. 35):
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som
innebærer at refusjon til private laboratorier og rønt­
geninstitutter skjer gjennom regionalt helseforetak.»
6. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer­
sen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 14. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 36):
«Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for
stønad til barnetilsyn for uføre enslige forsørgere og
uføre forsørgere som skal prøve seg i arbeid.»
7. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Carl I.
Hagen, Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om
midlertidig utsettelse av gjennomføringen av mono­
pol på drift av gevinstautomater, for å sikre de frivil­
lige organisasjoners inntekter inntil ESA har avslut­
tet saken
(Innst. S. nr. 89 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:12
(2004­2005))
8. Forslag fra stortingsrepresentant May Hansen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 14. desember 2004
(jf. Innst. O. nr. 37):
«Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan ytel­
sen fødselspenger slår ut for de som føder prematurt,
studenter og de som føder flere barn.»
9. Forslag fra stortingsrepresentant May Hansen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 14. desember 2004
(jf. Innst. O. nr. 37):
«Stortinget ber Regjeringen utrede et forslag om å
utvide retten til fødselspenger for de som føder tvil­
linger, trillinger osv. i Revidert budsjett for 2005.»
10. Forslag fra stortingsrepresentant May Hansen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 14. desember 2004 (jf. Innst. O.
nr. 37):
«Stortinget ber Regjeringen endre folketrygdlo­
ven slik at begge foreldrene får rett til ytelser ved fød­
sel basert på egen opptjening, uavhengig av den an­
dres yrkesaktivitet før og etter fødselen fra 1. juli
2005.»
11. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Jan Simonsen om forbud mot sek­
suell bruk av dyr, og forslag fra stortingsrepresentant
Steinar Bastesen om straffebestemmelse mot sek­
suell omgang med dyr
(Innst. S. nr. 87 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:5
(2004­2005) og Dokument nr. 8:17 (2004­2005))
12. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ola D. Gløtvold og Eli Sollied
Øveraas om lovmessig å forby erverv, besittelse og
bruk av dopingmidler, og forslag fra stortingsrepre­
sentantene Magnar Lund Bergo, May Hansen, Sig­
bjørn Molvik og Siri Hall Arnøy om tiltak for å be­
grense bruken av dopingmidler blant barn og unge
(Innst. S. nr. 64 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:84
(2003­2004) og Dokument nr. 8:89 (2003­2004))
13. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Gunn Karin Gjul, Knut Storber­
get og Anne Helen Rui om tiltak for å styrke vold­
tektsofres rettssikkerhet
(Innst. S. nr. 86 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:94
(2003­2004))
14. Forslag fra stortingsrepresentant André Kvakkestad
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 27):
«Stortinget ber Regjeringen innrette avgiftene for
Stiftelsestilsynet som flate satser, og med den forut­
setning at staten selv dekker de mindreinntektene
som oppstår ved at enkelte stiftelser fritas for geby­
rer.»
15. Forslag fra stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg
på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte 14. de­
sember 2004 (jf. Innst. O. nr. 31):
«Stortinget ber Regjeringen i det pågående arbeid
med et generelt underholdskrav ved familiegjenfore­
ning, om å legge vekt på en helhetlig økonomisk
vurdering. I denne sammenheng ber Stortinget Re­
gjeringen om også å vurdere en økning av beløpets
størrelse.»

16. des. -- Status for IT­ og kunnskapssenteret på Fornebu
Trykt 10/1 2005
2004
1240
16. Forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holmås på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 14. desember 2004
(jf. Innst. O. nr. 31):
«Stortinget ber Regjeringen avskaffe underholds­
kravet i forbindelse med familiegjenforening for
flyktninger med opphold på humanitært grunnlag.»
17. Referat
Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter
har tatt sete:
For Akershus fylke: Sverre Myrli, Mette Korsrud og
Harald Espelund
For Hordaland fylke: Ragna Flotve
For Troms fylke: Ruth Stenersen
For Vestfold fylke: Marie Kürstein
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Ranveig Frøiland. -- Andre for­
slag foreligger ikke, og Ranveig Frøiland anses enstem­
mig valgt som settepresident for Stortingets møte i dag.
Representanten Morten Lund vil framsette et privat
forslag.
Morten Lund (Sp) [10:02:55]: På vegne av Ola D.
Gløtvold og meg selv vil jeg foreslå at det utarbeides en
handlingsplan for å redusere sukkerforbruket blant barn
og unge.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling frå næringskomiteen om status for IT­ og
kunnskapssenteret på Fornebu (Innst. S. nr. 80 (2004­
2005), jf. St.meld. nr. 42 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter,
Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti
10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Åsa Elvik (SV) [10:05:05] (ordførar for saka): Nor­
malt skulle eg vel som saksordførar ha trekt opp nokre
felles tankar på vegner av komiteen, men som dei som
les innstillinga, kan sjå, er det ingen ting komiteen står i
lag om. Eg føreset derfor at mindretalet gjer greie for
sine holdningar. Eg vil bruke mi taletid til å gjere greie
for SV sine synspunkt og dessutan for den delen av inn­
stillinga der vi utgjer fleirtalet saman med regjeringspar­
tia.
Då Stortinget behandla forslaget frå Øystein Djupedal
og Inge Ryan om å få ein statusrapport for IT Fornebu
«med vekt på å få en vurdering av om utviklingen av sen­
teret er i tråd med Stortingets intensjoner, og analysere
om prosjektets konsept som næringspolitisk virkemiddel
har virket som forutsatt», motsette Arbeidarpartiet og
Framstegspartiet seg dette og meinte at det var å stikke
kjeppar i hjula for IT Fornebu. Refrenget frå desse partia
har vore at det ikkje er IT Fornebu sin feil at IT­bobla
sprakk, og at det ikkje er IT Fornebu sin feil at leige­
marknaden for næringsbygg i Oslo­området har overka­
pasitet.
Eg registrerer at dei partia som var imot at det skulle
utarbeidast ein statusrapport, er dei partia som har frem­
ma konkrete forslag i dag. I SV tolkar vi det som at IT
Fornebu sine mødrer og fedrar set pris på denne anled­
ninga til å følgje opp avkommet sitt. Og det unner vi dei
gjerne.
Nærings­ og handelsdepartementet har som ledd i ar­
beidet med stortingsmeldinga fått utarbeidd ein ekstern
statusrapport, utført av det danske konsulentselskapet
Oxford Research AS. Hovudkonklusjonen i denne rap­
porten kan oppsummerast i ei setning: IT Fornebu har
tapt visjonshøgd. Den danske konsulenten seier at ein i
realiteten siktar mot å utvikle ein velfungerande nærings­
park i Oslo­regionen framfor eit kunnskapssenter av in­
ternasjonal betydning. Konsulenten underbyggjer dette
ved å vise til at senteret ikkje blir marknadsført interna­
sjonalt, at det, med unntak av Simula­senteret, ikkje er
etablert forskings­ og utdanningsaktivitetar, og at plan­
ane om å bli eit nasjonalt senter for etterutdanning og
elektronisk læring er gitt opp. I rapporten kjem det fram
at ei mogleg årsak kan vere at utover eigedomsfokuserin­
ga er IT Fornebus forhold til visjonen sin relativt vag.
Tilnærminga har vore lite konkret og utan klare priorite­
ringar, utan strategiar for å halde fast på og vidareutvikle
visjonen sett av Stortinget i hovudavtalen.
IT Fornebu byggjer på tanken om at fysisk nærleik
fremmar sjansane for sosial interaksjon, og at det er ein
grunnleggjande føresetnad for kunnskapsbasert utvikling
og verdiskaping. Statusrapporten fortel oss at sjølv om
60 pst. av bedriftene har sosiale relasjonar -- i kantina og
slikt -- med andre på Fornebu, er det berre 4 pst. som
seier dei samarbeider med Simula. Konsulenten vurderer
det til at dette er fordi «meget få af centrets bedrifter har
teknologihøjde og kompetence, som muliggjør et sådant
samarbejde».
Lat meg bruke dette som anledning til å seie litt om
Simula. Simula Research Laboratory blei etablert og for­
melt opna på Fornebu i april 2002. Simula etablerte i mars

Forhandlinger i Stortinget nr. 84
16. des. -- Status for IT­ og kunnskapssenteret på Fornebu
S 2004--2005
2004 1241
(Elvik)
i år sitt eige innovasjonsselskap. Ein internasjonal komite
har nyleg utført ei evaluering av Simula­senteret på opp­
drag frå Norges forskningsråd. Av evalueringa går det
fram at «Simulasenteret har gjort imponerende fremskritt
siden etableringen», og at senteret «drives som en effek­
tiv forskningsenhet med voksende internasjonal aner­
kjennelse». Dette har fleirtalet i næringskomiteen merka
seg, og vi gir i innstillinga uttrykk for at vi ser positivt på
at Simula får etablert forskingskontraktar i perioden
2006--2015.
Simula skriv i eit brev til komiteen at «det har bekym­
ret oss at det har vært et relativt sterkt fokus på eiendom
og infrastruktur og lite fokus på forskning og innova­
sjon» hos IT Fornebu. Den internasjonale komiteen som
har evaluert Simula, meiner også at satsinga på Fornebu
ikkje har utvikla seg som forventa, og at Simulas lokali­
sering inneber ei ulempe i dag fordi det er «en unødven­
dig hindring for et samarbeid med andre sentre i Oslo­re­
gionen og begrenser deltakelsen av mastergradsstudenter
fra Universitetet i Oslo». Den internasjonale komiteen
meiner derfor at relokalisering av Simula kan måtte vur­
derast.
Eg vil i denne samanhengen berre presisere det SV og
regjeringspartia gir uttrykk for i innstillinga, at løyving­
ane til Simula ikkje er avhengig av lokalisering på Forne­
bu. Simula står fritt til å vurdere lokalisering der dei rek­
nar det som mest formålstenleg ut frå deira målsetjingar
og visjonar.
Frå SV si side har vi lagt spesielt merke til at det tel
positivt i evalueringa av Simula at dei organisatoriske og
økonomiske rammevilkåra gjer det mogleg å leggje vekt
på å fremme grunnforsking, samtidig som ein også dek­
kjer det meir breie feltet frå doktorgradsutdanning til
kommersialisering. For oss er denne koplinga eit vesent­
leg forskings­ og næringspolitisk poeng.
Lat meg bruke dette poenget som sjanse til å lyfte
blikket litt. SV er einig i at spørsmålet var rett stilt av til­
hengarane av IT Fornebu. Korleis utviklar vi norsk øko­
nomi? Korleis utviklar vi alternativ til ein norsk råvare­
basert økonomi? Men det som starta som ein idé hos
Norsk Investorforum, er ikkje det rette svaret. Fasiten er
ikkje IT Fornebu. Eller som det heiter i statusrapporten:
Det var ein overraskande mangel på analytisk funderte
argument for at det var nettopp eit IT­senter nettopp på
Fornebu som var svaret på spørsmålet.
SV meiner at staten har ei sentral rolle i norsk næ­
ringspolitikk utover fasilitatorrolla, utover det å forvalte
statens eigarskap ut frå reint kommersielle omsyn. Ein
offensiv IT­ og kunnskapspolitikk er ein sjølvsagd del av
ein næringspolitikk for framtida, men det er ikkje slik at
meir IT gir meir og betre bedriftsutvikling. Å byggje
norsk IT­kompetanse er noko anna enn å byggje miljø. Å
satse på IT er noko anna enn å fylle eit tomt hus med
visjonar -- det må meir til.
Då vil mange automatisk peike på forsking som dette
«meir» som må til. Men som med IT er det for enkelt å
seie at auka forsking gir auka økonomisk utvikling. Fors­
king er ein bit saman med mange andre bitar, som inves­
teringar i nytt utstyr, design og kunnskapen til dei tilset­
te. Og lista kan gjerast veldig mykje lengre. Så når SV
løyver meir til forsking, har betre avskrivingsreglar som
gjer det meir lønnsamt å investere i maskineri, utstyr og
ny teknologi, satsar på næringsretta design, har ein pakke
for kultur og næring og satsar på skolen og på Innovasjon
Norge, er det nettopp fordi næringspolitiske verkemiddel
må fange den rikdommen som norsk næringsstruktur ut­
gjer, og som fangar dei komplekse samanhengane frå
ideen er født, til han blir seld. Det er ein god strategi for å
utvikle norsk økonomi.
Om nokon set likskapsteikn mellom at staten skal vere
aktiv, og at det staten til kvar tid gjer, er rett, er det ei
feilslutning. IT Fornebu er etter SV si meining ei slik
feilslutning.
Dette er ikkje dagen for å fordele ansvar. Men i SV
har vi merka oss kommentarane om at IT Fornebu i ho­
vudsak har vore eit eigedomsutviklingsprosjekt, og at dei
private eigarane ikkje bidreg med midlar til FoU, og ber­
re i liten grad til nyskaping. Då er det kanskje ikkje så
rart at visjonshøgda taper seg, uavhengig av om visjon­
ane var for vidløftige i utgangspunktet.
Likevel utgjer vi fleirtal i denne saka. Vi hindrar stat­
leg nedsal og utgreiingar av det. Vi er med i eit fleirtal
som gjer det klart at det no er opp til IT Fornebu, der sta­
ten framleis er eigar gjennom SIVA, å realisere visjonen.
Offentlege løyvingar for å gjenopprette visjonshøgda er
uaktuelt.
Det går fram av statusrapporten at staten si rolle i
IT Fornebu har vore noko uklar. Denne rolla burde vere
avklart med denne innstillinga. Frå SV si side ønskjer vi
Regjeringa lykke til i samtalane med inviterte aktørar om
sjansane for å oppnå revitalisering av IT Fornebu, og vi
ønskjer IT Fornebu lykke til i realiseringa av visjonane.
Grethe Fossli (A) [10:14:37]: Bakgrunnen for at
Stortinget nok en gang behandler en sak om IT Fornebu,
er at SV gjennom Dokument nr. 8:64 for 2002­2003 øns­
ket en statusrapport om IT­ og kunnskapssenteret på For­
nebu. I det dokumentet fremmet SV følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen innen ett år om å frem­
legge en uavhengig statusrapport om IT­ og kunn­
skapssenteret på Fornebu, med vekt på å få en vurde­
ring av om utviklingen av senteret er i tråd med Stor­
tingets intensjon, og analysere prosjektets konsept og
dets egnethet som næringspolitisk virkemiddel.»
Dette ble så fulgt opp av Regjeringen ved at de enga­
sjerte det danske konsulentselskapet Oxford Research
AS til å utarbeide en statusrapport. Dette har så blitt til
St.meld. nr. 42 for 2003­2004, som er grunnlaget for vår
behandling og debatt i dag.
I stortingsmeldingen finner vi en kort gjennomgang
av tidligere vedtak fattet i Stortinget om IT Fornebu. Da
jeg søkte i Stortingets database på stikkordet «IT Forne­
bu», fikk jeg opp ti treff. Dette overrasker meg ikke. Få
etableringer har vel fått så stor oppmerksomhet som den­
ne her i huset, helt fra 1997, i regjeringen Jaglands lang­
tidsprogram, St.meld. nr. 4 for 1996­1997, til og med da­
gens behandling.
84

16. des. -- Status for IT­ og kunnskapssenteret på Fornebu 2004
1242
Det kunne vært positivt hvis det hadde vært slik at
Stortinget hadde støttet opp om og bakket opp det de selv
i sin tid vedtok. Men slik er det ikke når det gjelder IT
Fornebu -- tvert imot. Her har en stadig bidratt til at sen­
teret ikke har fått ro, et senter som et stort flertall i sin tid
var enige om å etablere.
La oss gå tilbake til 1997, da planene første gang ble
behandlet i Stortinget. Det var i forbindelse med stats­
budsjettet for 1998, hvor flertallet i familie­, kultur­ og
administrasjonskomiteen i Budsjett­innst. S. nr. 2 for
1997­1998 sa følgende om planene for IT Fornebu:
«Formålet er å skape et senter av internasjonal be­
tydning som skal bidra til ny næringsvirksomhet og
nye utdanningsfunksjoner i et samspill mellom fors­
kning, utdanning og næring. Flertallet legger avgjøren­
de vekt på at det bygges et nettverkssamarbeid som
sikrer en tilstrekkelig informasjons­ og kompetanse­
flyt mellom de internasjonale, nasjonale og lokale mil­
jøene.»
Den 7. mars 2000 fattet Stortinget vedtak om å sam­
tykke i at Arbeids­ og administrasjonsdepartementet ved
Statsbygg inngår avtale med IT Fornebu Technoport om
etablering av et IT­ og kunnskapssenter, og i juni 2001
fant overdragelsen av eiendommen sted. Som en sier i
rapporten fra Oxford Research: «Det er dette tidspunkt,
hvor realiseringen af visjon og mål for Kundskapscente­
ret på Fornebu for alvor bliver påbegyndt.» Det er altså
tre og et halvt år siden de overtok eiendommen og fikk
komme i gang med etableringen. Det er ikke lang tid for
en så stor jobb.
Det er ikke lang tid for å etablere noe, for alle som
starter en ny bedrift, vet at det tar tid å komme opp å gå
skikkelig. I tillegg vet alle at IT­bransjen har vært i en
spesiell situasjon: IT­boblen sprakk, mange ble arbeids­
ledige, og investeringene tørket inn. Nå er de bedriftene
som overlevde, oppe og går igjen, folk har fått seg jobb
og fått tilbake troen på IT­bransjen, og nye bedrifter blir
etablert. Midt oppe i dette skulle en altså etablere IT For­
nebu. Dette, og den korte tidsperioden som har gått siden
etableringen av IT Fornebu, er noen av grunnene til at vi
i Arbeiderpartiet ønsket å se IT Fornebu i en videre sam­
menheng da vi behandlet Dokument nr. 8:64 for ca. ett år
siden. Vi foreslo derfor at Regjeringen skulle foreta en
utredning som også skulle omfatte lignende etableringer
i Europa, og se hvordan de hadde utviklet seg i forhold til
IT Fornebu. Vårt forslag lød:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning
som omfatter følgende punkter:
a) En vurdering av erfaringene fra kunnskapssentra som
virkemiddel for å skape synergier ut fra samspillet
mellom forskning, utdanning og næringsvirksomhet.
b) En analyse av erfaringer fra kunnskapssentra som er
designet fra grunnen gjennom samarbeid mellom
staten og private (Oulo, Spohia Antipolis, Montpel­
lier).
c) En drøfting av muligheter for å utnytte disse erfaringe­
ne til å styrke IT Fornebu og regionale initiativ med
sikte på å gjøre disse til et sentralt element i utviklin­
gen av et innovasjonssystem i Norge.»
Vi kunne konstantere at vi ikke fikk flertall for disse
forslagene, som ville kunne bidratt til at vi så framover
og ikke minst hentet erfaring fra andre etablerte sentre,
som vi virkelig kunne lært noe av, og ikke dvelt ved for­
tiden, slik vi nå gjør.
Staten skal være en aktiv eier, sier de fleste partiene i
Stortinget -- i andre sammenhenger. Men her skal en altså
ikke være aktiv.
Vi kan alle være enige om at ikke alt har gått som vi
håpet med IT Fornebu i starten, men de er på rett vei, og
mye har skjedd den siste tiden. Det har løsnet på flere
områder, og det er altså de siste kneikene de skal opp, før
vi kan slå fast at alle brikker er på plass. Det er nå over
40 bedrifter inne i det gamle terminalbygget, og over 800
mennesker har sitt daglige virke der. Spennende saker
skjer i disse bedriftene og ikke minst i Simula­senteret,
noe saksordføreren også var inne på, og hvor i hvert fall
jeg ble veldig fascinert av de forelesningene vi fikk un­
der vårt besøk. Her ligger det etter våre begreper mange
spennende muligheter i tiden framover.
Etter vår mening må det være viktig at staten fremde­
les er med, og at staten er en pådriver for å få dette miljø­
et til å leve videre og utvikle seg, slik intensjonene var.
Etter konsulentselskapets konklusjoner vil et sterkere
statlig engasjement kunne gi staten både bedriftsøkono­
miske og samfunnsøkonomiske avkastninger på sin in­
vestering.
I mange sammenhenger snakker vi om hvor viktig det
er at staten og det private næringslivet samarbeider. Et
eksempel er såkornfondene våre, som er helt avhengig av
privat kapital for å bli satt ut i livet. Men her er det etter
vår mening staten som svikter. Staten er den minst offen­
sive til å gi senteret den støtten og den hjelpen de trenger
for å komme i havn, slik Oxford Research anbefaler i sin
rapport.
I sin rapport sier Oxford Research at det nå er tre
framtidsperspektiver for senteret, status quo, eiendoms­
utviklingsscenarioet og revitaliseringsscenarioet.
De to første scenarioene bruker de ikke mye tid på å
beskrive. Derimot anbefaler konsulentene flere tiltak i
forbindelse med revitaliseringsscenarioet.
IT Fornebu har nå nesten fylt opp terminalbygget med
aktiviteter og bedrifter. Vi skylder de nye gründerne som
har satset på dette miljøet, at vi bidrar med det vi kan bi­
dra med, og ikke lar politisk uenighet ødelegge for spen­
nende arbeidsplasser og utvikling innen IT­bransjen, en
bransje som nå er optimistisk igjen.
Da vi var på befaring der ute, var det nettopp det fagli­
ge miljøet de vi snakket med, trakk fram som viktig. De
hentet både inspirasjon og faglig støtte blant kolleger i de
forskjellige bedriftene som var der ute.
Hva kan vi så gjøre? Jo, som konsulentselskapet sier,
har vi nå en mulighet til å revitalisere prosessen ved at vi
bidrar til at det nå legges et grunnlag for å få vedtatt en
regulerings­ og utbyggingsplan for resten av anlegget. Vi
kan bidra til at forsknings­ og utdanningsvirksomheten
utvikles videre. Vi kan bruke Fornebu­miljøet til å styrke
kompetansemiljøene i Oslofjord­regionen gjennom Inno­
vasjon 2010.

16. des. -- Status for IT­ og kunnskapssenteret på Fornebu
2004 1243
Kort og godt: Det er flere muligheter for at IT Forne­
bu kan nå de mål og visjoner som ble satt den gang sente­
ret ble etablert. Ledelsen av senteret er full av optimisme
og mener de er på god vei. Da er det opp til oss her i hu­
set og Regjeringen om vi skal sitte passive på gjerdet og
ikke være med på å skape flere spennende muligheter.
Det blir det ingen utvikling av.
Jeg minner Regjeringens representant om innova­
sjonsplanen -- Fra idé til verdi. Her er det nettopp snakk
om det. Ved å støtte vårt forslag i innstillingen ville vi ha
ført denne planen videre.
Jeg tar med dette opp Arbeiderpartiets og Fremskritts­
partiets mindretallsforslag i innstilingen.
Presidenten: Representanten Grethe Fossli har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Ivar Kristiansen (H) [10:23:40]: Jeg tror vi skal
være glad for at vi har fått anledning til å behandle denne
rapporten i Stortinget i dag, at vi får mulighet til å foreta
en evaluering av et av de største prestisjeprosjekter in­
nenfor næringsutvikling vi har hatt, i hvert fall de siste
10--20 år. At noen har vært imot å få denne rapporten be­
handlet, får vi bare ta til etterretning. Det skulle bare
mangle at ikke Stortinget tok seg tid til og bryderiet med
å gå igjennom en rapport som har fått så stor oppmerk­
somhet gjennom tidligere tiders behandling av IT Forne­
bu­prosjektet og dette av to grunner: for det første for å
se på om det er ting vi burde ha gjort annerledes og kun­
ne ha gjort annerledes, og, for det andre, for å se om dette
prestisjeprosjektet burde ha fått anledning til å se dagens
lys på den måten som det var lagt opp til.
Når vi nå i desember 2004 kan se tilbake på hvordan
dette løpet gikk, er det noen som kanskje kunne være
fristet til å si: Hva var det vi sa? Men jeg skal prøve å
unngå å falle for den fristelsen. Det ville sannsynligvis
ikke bringe prosjektet mange skritt fremover, men jeg
tror det er veldig viktig at Stortinget av og til ser seg til­
bake og kanskje lærer av de feil man faktisk gjør.
Det er ingen tvil om at i forhold til den opprinnelige
visjonen -- som man må tilbake til 1995 for å finne, sann­
synligvis skapt på hovedkontoret til Fred. Olsen­rederiet --
kan ingen komme med den påstanden at man er i nærheten
av å ha oppnådd denne. I dag fremstår IT Fornebu som et
kontorfellesskap, nokså langt utenfor det man politisk
detaljert la opp til og fikk gjennomført og vedtatt i 1999.
Det er i hovedsak, som saksordføreren på en utmerket
måte redegjorde for i sitt innlegg, bare når det gjelder
opprettelsen av Simula­senteret og IT Fornebu Inkubator
AS, det kan sies å ha vært en viss måloppnåelse, som det
også helt klart fremgår i rapporten fra Oxford Research
AS.
Rapporten viser videre til at det i realiteten nå siktes
mot at IT Fornebu skal utvikle seg til å bli en velfunge­
rende næringspark for Oslo­regionen. Da kan man virke­
lig si at i forhold til den visjonen som lå til grunn, er sen­
teret på mange måter i ferd med å innta, om ikke en bru­
tal landing, så i hvert fall en landing i forhold til å ha fjer­
net seg radikalt fra den opprinnelige visjon. Det er derfor
tvilsomt om en slik utvikling som vi har sett, er i over­
ensstemmelse med de intensjonene som Stortinget la til
grunn, enten vi snakker om å oppnå de distriktspolitiske
målsettingene eller om -- noe som faktisk var en av ho­
vedpilarene -- målsettingen om at dette kunne nå opp på
et internasjonalt høyt plan.
På det distriktspolitiske plan var det nasjonale utvik­
lingsnettverket, som er klart beskrevet i delmål 3, en vik­
tig begrunnelse for den beslutning som Stortinget i sin tid
fattet. Det er relativt skuffende og en klar svekkelse av
visjonen at delmål 3 faktisk synes å være helt oppgitt. På
samme måte var det i forhold til det internasjonale plan
også klart at Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets am­
bisjonsnivå lå svært høyt. Dette ble også lagt inn som en
av hovedpremissene i utviklingen av IT Fornebu. I dag
kan vi i alle fall slå fast at promoteringsaktiviteten, som
lå spesifisert under delmål 1, er forlatt.
Senteret har i størst mulig grad måttet konsentrere seg
om -- fra vedtaket ble fattet -- å leie ut kontorlokaler. Rap­
porten viser, noe jeg ganske sterkt vil påstå at de fleste
var klar over på forhånd, at de fleste internasjonale par­
ker av denne typen, definert i visjonsplanen, ikke har
vært lokalisert i pressområder, men i områder som alltid
har hatt god tilgang på arbeidskraft, billige tomter og ri­
melige boliger. Man har i debatten yndet å henvise til ek­
semplet Oulo i Finland. En annen sak er at slike interna­
sjonale sentre etter hvert har utviklet seg til å bli det vi
kaller for pressområder. Men i Norge valgte vi, ved at
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet trumfet igjennom
visjonsplanen, å gå den motsatte vei. Forretningsideen
rundt IT Fornebu gikk altså den helt motsatte vei av det
man har gjort i vellykkede internasjonale innovasjons­
prosesser.
Fornebu­området var og er fortsatt preget av å ha lan­
dets høyeste boligpriser og tomtepriser. Det er derfor
ikke underlig at stortingsmeldingen stiller spørsmål ved
om ikke visjonen allerede i dag kan anses for å ha blitt
forlatt, selv om styret i IT Fornebu -- ikke overraskende --
sier det stikk motsatte, samtidig som meldingen nokså
korrekt slår fast at man med økte offentlige bevilgninger
ikke vil kunne oppnå hensikten, samtidig som visjonens
mål bør bli mer realistisk.
Både rapporten og Regjeringen slår fast at prosjektet
og statens økonomiske medvirkning vanskelig kan ka­
rakteriseres som vellykket næringspolitikk, bl.a. fordi
flertallspartiene galant så bort fra nødvendigheten av på
forhånd å gjennomføre en behovsanalyse knyttet til loka­
lisering og knyttet til senterets innhold. Det slås klart fast
at eksempelet med IT Fornebu er et dårlig eksempel på
næringspolitikk. Det får meg til å tenke litt tilbake på den
type næringspolitikk som enkelte gav seg i kast med på
1950­tallet, og som jeg tror vi i hvert fall ikke i dag kan
drømme om å gå tilbake til som arena for innovasjon og
nyskaping.
Så får vi selvfølgelig være åpne for hva fremtiden vil
bringe med hensyn til hva slags rolle IT Fornebu skal og
kan spille, som representanten Fossli var inne på, når det
gjelder Regjeringens plan for en helhetlig innovasjons­
politikk. Men jeg skulle svært gjerne ha ønsket at de par­

16. des. -- Status for IT­ og kunnskapssenteret på Fornebu 2004
1244
tiene som trumfet denne saken igjennom, også visjons­
messig kunne ha tatt seg bryderiet med å gå inn for lan­
ding. Det var ikke mye som minte om det i representan­
ten Fosslis innlegg. Jeg tror neppe at vi kan si at det er
diskusjonene i Stortinget, mangel på statlig engasjement
eller mangel på statlige bevilgninger, penger, til prosjek­
tet som er hovedårsaken til at dette ikke gikk slik som en­
kelte ønsket og hadde håpet at det skulle gå. Det fins ikke
prosjekt i Norge under vignetten «næringsutvikling» som
har fått så stor oppmerksomhet, politisk og økonomisk
sett, som prosjektet rundt IT Fornebu, og som sannsyn­
ligvis så dagens lys på grunn av at vi her fikk en miks
mellom IT Fornebu, Norsk Investorforum og det mest
profesjonelle vi hadde av lobby i Norge, sammen med
noen store politiske, visjonære tanker.
Når vi får anledning til å gå igjennom en slik rapport
som den som foreligger her i dag, får vi se nødvendig­
heten av å være varsom med å ha denne miksen mellom
politiske interesser og interessenter som kanskje har et
annet både økonomisk og politisk mål enn det man bør
og skal sette seg når det gjelder IT, forskning og utvik­
ling i dette landet. Derfor mener jeg, som rapporten
ganske korrekt slår fast, at det man i dag kan søke mot,
er at prosjektet kan utvikle seg til å bli en velfungeren­
de næringspark i og for Oslo­regionen, fremfor å bli et
kompetansesenter av internasjonal betydning. Skulle
det bli det, så skal vi være sjeleglad for det. Men jeg
tror at det er veldig lurt av Stortinget nå å innta landing
i denne saken.
J ø r g e n K o s m o hadde her overtatt president­
plassen.
Øystein Hedstrøm (FrP) [10:34:13]: Jeg registre­
rer at flertallets representanter fra SV og Høyre nå døm­
mer dette senteret nord og ned. Det har vært en gjennom­
gangstone helt fra starten, selv om alle partier unntatt SV
har vært positive til etablering av et IT­ og kunnskaps­
senter på Fornebu og har vært med på vedtakene om det­
te, selv om man har vært litt uenige om innretningen. Så
la det ligge i bunnen.
Det famøse er jo at man krever en evaluering av dette
senteret etter tre år. Jeg minner om at det er vel tre år si­
den IT Fornebu og eierne der ute overtok eiendommene.
De ser dette i et 15­årsperspektiv. De private aktørene er
altså villige til å tape penger i inntil 15 år før de kommer
på plussiden. Hvor mange slike investorer har vi i Norge
som er villige til å tenke så langsiktig? Og så til andre
sentre: Silicon Valley -- det er vel kanskje et av verdens
mest kjente. Hvor lang tid tok det å bygge opp det sente­
ret? 30--40 år -- bare som et eksempel. Så når vi her i
Norge, vi her på berget, skal begynne å evaluere før man
i det hele tatt kommer i gang med noe, så virker det litt
spesielt. Også Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viste
sin velvilje til å få en evaluering, men da ville vi ha en
helhetlig evaluering av alle regionale sentre i Norge, noe
de øvrige partier var negative til, av en eller annen grunn.
Hva har så Stortinget fått tilbake fra Regjeringen med
denne evalueringen? Fremskrittspartiet konstaterer at
man i realiteten har fått svar på både flertallets og min­
dretallets forslag. Dette fremkommer ikke gjennom stor­
tingsmeldingen Regjeringen har fremlagt, men av den
uavhengige rapporten som er utarbeidet av danske Ox­
ford Research. Oxford Research gir nemlig både en kon­
kret statusvurdering av prosjektet på Fornebu i dag og en
vurdering av prosjektet sett i sammenheng med interna­
sjonale erfaringer. Oxford Research konkluderer på den­
ne bakgrunn med at kunnskapssenteret på Fornebu kan
-- jeg understreker kan -- oppfylle Stortingets intensjoner,
og at prosjektets konsept kan fungere som et næringspo­
litisk virkemiddel. Så Oxford Research er ikke negative.
De har gått grundig igjennom dette, det er et uavhengig
analysebyrå og dømmer ikke dette senteret nord og ned,
men sier at vi må ha visse forutsetninger for revitalise­
ring og utvikling i tråd med visjonen.
Oxford Research sier:
«Resultatet er et center, som dels er et attraktivt by­
område, og som dels bidrager til, at Oslo og dermed
Norge opnår en stærk internajonal placering inden IT
og kundskapsbaseret næring. Staten får tilmed både et
privat­ og samfundsøkonomisk afkast af sin investe­
ring.»
Det forutsetter revitaliseringsalternativet.
Fremskrittspartiet kan dermed med tilfredshet konsta­
tere at de næringspolitiske målsettinger som har ligget til
grunn for Fornebu­prosjektet, fremdeles er mulig å opp­
nå. At de ikke er oppnådd i dag -- vel tre turbulente år
etter overtakelsen av tomten på Fornebu -- fremstår nep­
pe som overraskende for noen i denne bransjen, eller for
dem som har satt seg inn i hvordan utviklingen av slike
sentre skjer internasjonalt. Prosjektet er basert på et 15
års utviklingsperspektiv, som nevnt, noe som er lagt til
grunn for staten og de private aktørene som samarbeids­
partnere når det gjelder utvikling av et IT kunnskaps­ og
innovasjonssenter på Fornebu.
Oxford Research er imidlertid også klar på at en slik
revitalisering ikke vil skje av seg selv, og gir derfor en
prosessbeskrivelse der man i første fase skaper et grunn­
lag for revitaliseringen og deretter -- over flere år -- gjen­
nomfører selve prosessen. En av forutsetningene er at det
gjennom en politisk strategisk prosess skapes politisk
konsensus om verdien av kunnskapssenteret og en regio­
nal IKT­klynge.
Her er Oxford Research inne på en av de grunnleg­
gende premissene for og -- reelt sett -- mangler ved utvik­
lingen av kunnskapssenteret på Fornebu i dag. Kunn­
skapssentervisjonen lar seg nemlig ikke realisere, verken
på Fornebu eller i en større regional sammenheng, hvis
prosjektet kontinuerlig skal kritiseres og motarbeides po­
litisk. Dette sier også Oxford Research tydelig fra om,
som vi også ser eksempler på i dag at flertallet fortsatt
gjør.
Flertallets innstilling bærer også klart bud om kritik­
ken som kontinuerlig pågår. Selv om man skulle trodd at
den til tider opphetede Fornebu­debatt ville ha lagt seg
etter at staten valgte sin samarbeidspartner i mars 2000,
må det dessverre konstateres at kritikken og mistenkelig­
gjøringen fremdeles gjør seg gjeldende.

16. des. -- Status for IT­ og kunnskapssenteret på Fornebu
2004 1245
Vår oppgave i denne sal i dag burde være å gi et poli­
tisk signal i retning av å skape den nødvendige politiske
konsensus knyttet til en større regional revitalisering, i
tråd med Oxford Research' anbefalinger. Dette burde
ikke være vanskelig, da det alltid har vært bred politisk
enighet om å skape et kunnskapssenter på Fornebu. Selv
om partiene har vært uenige om organiseringen av utvik­
lingen av kunnskapssenteret, er situasjonen i dag at sta­
ten har valgt en samarbeidspartner og gjort store investe­
ringer, i tråd med denne avtalen.
Oxford Research konstaterer også at IT Fornebus vi­
sjon er basert på en proaktiv og moderne oppfatning av
regional næringsutvikling i et innovasjonsperspektiv.
Man sier endog at visjonen på mange områder ligger tett
opptil Regjeringens egen plan om en helhetlig innova­
sjonspolitikk. Det burde med andre ord være grunnlag
for at Stortinget i dag kunne ha samlet seg om å videreut­
vikle kunnskapssenteret med både samfunnsøkonomisk
og bedriftsøkonomisk gevinst, fremfor å fortsette en poli­
tisk kamp.
Oxford Research setter også opp en annen grunnleg­
gende forutsetning for at revitalisering skal kunne skje.
Man sier at det må utvises politisk lederskap for å løse de
plan­ og reguleringsmessige problemstillingene som gjen­
står. Dette er kanskje noe å tenke på for statsråd Brende.
I næringskomiteens høring forut for denne behandling
fikk vi høre at både de private aktører i IT Fornebu og
Bærum kommune gav uttrykk for nødvendigheten av en
bred trepartsforhandling med staten for å løse de mange
kompliserte eiendomsrelaterte problemene. Det ble også
klart tilkjennegitt at muligheten for en forbedret situasjon
for samtlige impliserte styrkes ved en helhetlig løsning.
Det synes klart at Oxford Research har identifisert denne
situasjonen, ved at man bruker terminologien: «der udvi­
ses politisk lederskab».
Fremskrittspartiet mener det må være opplagt at staten
-- både som selger av tomt, og som premisslegger for og
utbygger av overordnet infrastruktur på Fornebu -- bør
delta i slike forhandlinger. Flertallet anfører i denne sam­
menheng at staten ikke bør delta i slike forhandlinger,
fordi staten er deleier i IT Fornebu­selskapene -- og der­
med allerede part. Fremskrittspartiet tolker dette som en
oppkonstruert unnskyldning, som i realiteten er uttrykk
for manglende vilje til å bidra positivt til utviklingen av
kunnskapssenteret.
Det forutsettes at flertallet her ikke har ment at staten,
som eier gjennom SIVA, skal ivareta sin rolle som selger
av tomt til IT Fornebu, eller sin rolle som utbygger av
overordnet infrastruktur på Fornebu. Staten har med and­
re ord forskjellige roller, noe som overhodet ikke er en
unik situasjon for dette tilfellet. Med forskjellige roller
må det også kunne utøves forskjellige partsposisjoner, og
vi snakker i denne sammenheng ikke om å gi noen gave­
pakker, verken til IT Fornebu eller til Bærum kommune.
Dette dreier seg om å bidra til en helhetlig og samordnet
forvaltning i en komplisert utvikling, der staten har man­
ge roller.
Så over til Regjeringens konkrete tilbakemelding til
Stortinget gjennom stortingsmeldingen. Regjeringen sier
at «fokus bør settes på anbefalingen om et samarbeid
med sikte på en revitalisering av IT Fornebu». Dette er i
utgangspunktet lovende, all den tid nettopp revitalise­
ringsscenarioet er det av Oxford Research' scenarioer
som innebærer oppfyllelse av Stortingets forutsetninger
og av visjonen i hovedavtalen -- som nettopp statusrap­
porten vi behandler her i dag, skulle avklare.
Det er imidlertid grunn til å spørre seg om flertallet
her har skjønt sammenhengen. I det tekniske sammen­
draget på side 2 i innstillingen er det referert hva revitali­
seringsscenarioet faktisk innebærer:
«Scenario 3: Reguleringsspørsmålene løses i 2005.
Staten er aktiv medspiller og visjonen løftes til hele
Oslo­regionen. I et samspill med særlig Bærum og
Oslo kommuner får IT Fornebu en sentral plass både i
IT­utviklingen i regionen og i den internasjonale mar­
kedsføringen av regionen.»
Her stopper det altså opp. Det som kommer fra flertal­
lets side, er usammenhengende når det gjelder konklusjo­
ner og merknader.
Einar Steensnæs (KrF) [10:44:52]: Jeg tror for min
del at det har vært svært nyttig å ha fått denne statusrap­
porten om IT Fornebu. Det tror jeg var meget nødvendig.
Dermed har vi også fått kartlagt viktige sider ved dette
prosjektet som det er nødvendig å justere, for at den opp­
rinnelige intensjonen ved prosjektet kan fastholdes.
Jeg synes ikke Fremskrittspartiet bør være fullt så til­
freds med situasjonen som det representanten Øystein
Hedstrøm nå gav uttrykk for. Fremskrittspartiet har i
hvert fall ingen grunn til å spille fornærmet, slik jeg også
synes representanten Hedstrøm nå la opp til. Fremskritts­
partiet har et betydelig medansvar for måten dette pro­
sjektet ble drevet igjennom på. Jeg synes det er noe ube­
skjedent når Fremskrittspartiet vil forklare mange av de
problemene som dette prosjektet har fått, ved å si at det
er grunn til å spørre om flertallet har skjønt problemstil­
lingen, som han uttrykte det.
Rapporten fra Oxford Research er interessant lesing.
Den oppsummerer, som det har blitt referert til, ved å gi
valget mellom tre ulike scenarioer for utviklingen av IT
Fornebu. Regjeringen velger å gå videre på revitalise­
ringsprosjektet, med støtte fra et flertall her i salen. Det
er derfor ingen grunn til for Fremskrittspartiet og repre­
sentanten Hedstrøm å si at flertallet dømmer dette pro­
sjektet nord og ned. Jeg vil be representanten Hedstrøm
om å justere språkbruken etter det som faktisk er sagt
både i innstillingen og i forslagene som Regjeringen her
kommer med.
Rapporten bekrefter derimot skepsis til innretning av
prosjektet, noe som kom til uttrykk på bestemte områder.
Det var en skepsis som nå i ettertid viser seg høyst beret­
tiget. Det pekes bl.a. på at visjonen om et senter på For­
nebu var uten rot i et dokumentert behov for et slikt IT­
senter. Det primære analytiske bidraget var et kort inn­
legg på ca. 20 sider, gitt fra Norsk Investorforum til
Statsbygg. Det er denne mangelen på en grundig behovs­
analyse som er årsaken til mange av de problemene som
IT Fornebu senere har støtt på.

16. des. -- Status for IT­ og kunnskapssenteret på Fornebu 2004
1246
Evalueringen fra Oxford Research oppsummerer situ­
asjonen kort slik: En har tapt visjonshøyde. Det har ikke
vært noen tilstrømning av forsknings­ og utdanningsakti­
viteter, med ett unntak, nemlig Simula­senteret, og det
har mer utviklet seg i retning av å bli en næringspark og
ikke det kompetansesenteret av internasjonalt format
som det ble lagt opp til.
Noe av det mest alvorlige som påpekes av konsulente­
ne, er likevel fraværet av strategi og planer for å fasthol­
de og videreutvikle denne visjonen, slik også Simula­
senteret påpeker overfor Stortinget. Det har vært for mye
fokusering på eiendom og for lite fokusering på forsk­
ning, utvikling og nyskaping.
Kristelig Folkeparti er glad for at Regjeringen har
kommet til at den ønsker å bidra og medvirke til en revi­
talisering av IT Fornebu. Det må skje innenfor det enga­
sjement som SIVA allerede har i dag i dette prosjektet.
Norge har gode forutsetninger for å utvikle bærekraf­
tige IT­miljøer. Vi har en teknologisk utvikling, vi har en
infrastruktur, vi har en utbygging av telematikktjenester
og en tetthet på ulike tekniske innretninger, som mobilte­
lefoner og PC­er, som gjør det interessant å videreutvikle
FoU­miljøet innenfor IT­sektoren.
I St.meld. nr. 42 for 2003­2004 skisseres det opp vik­
tige perspektiver for hvordan staten kan bidra i et videre
engasjement for å realisere slike muligheter, og mer spe­
sifikt når det gjelder IT Fornebu. Regjeringen sier den vil
invitere alle aktører som vil kunne bidra til en revitalise­
ring av IT Fornebu, til samtaler om mulighetene for å
oppnå målsettingen for senteret. Dette er noe helt annet
enn å dømme dette prosjektet nord og ned. Det er en of­
fensiv strategi, basert på mer realistiske visjoner enn den
bl.a. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet bidrog til da
dette senteret ble etablert, på de premisser som jeg har re­
ferert til.
Regjeringens egen plan for en helhetlig innovasjons­
politikk, der ti brede innovasjonsprosjekter er igangsatt,
vil kunne være en modell og en tenkning som også IT
Fornebu kan utvikles etter. Ett av disse innovasjonspro­
sjektene har tittelen «Hovedstadens og regionsentrenes
betydning for regional og nasjonal innovasjon», og det
kan være en nyttig tilnærming når dette revitaliserings­
scenarioet skal gjennomføres.
Det er betydelige ressurser i Oslo­regionen på IT­sek­
toren, som skulle kunne gi et nødvendig grunnlag for at
vi kan utvikle en IT­cluster i denne regionen, gjerne ba­
sert på IT Fornebus visjoner og muligheter. Men Regje­
ringen anbefaler at en bruker den tid som er nødvendig
for å kunne samle de nødvendige ressursene og miljøene,
for å kunne realisere det mest offensive, men også det
meste realistiske alternativet, nemlig revitalisering. Jeg
tror at det å bruke tid vil være klokt. Det vil også uten tvil
kreve samarbeid mellom eksisterende miljøer, noe som
utfordrer. Samtidig gjør også Regjeringen oppmerksom
på at samarbeidet selvfølgelig ikke må foregå slik at det
kommer i konflikt med hensynet til åpen konkurranse i
denne bransjen.
IT Fornebu må selv ta ansvaret for at visjonen ikke er
nådd. Det holder heller ikke, slik representanten Grethe
Fossli gjorde i sitt innlegg, å skylde på manglende tilfør­
sel av blod, som hun kalte det. Hun forsøkte seg på en of­
fensiv tone i sitt innlegg, slik også representanten Hed­
strøm gjorde. Men jeg vil be om at hvis vi skal ha en fel­
les politisk enighet om å realisere visjonen, må vi også
koste på oss å ta det medansvaret som følger ved å lanse­
re et prosjekt som viser seg ikke å være bærekraftig i for­
hold til de muligheter en hadde.
Jeg synes heller ikke det holder når Grethe Fossli sier
at hadde bare Arbeiderpartiet fått flertall for sine ideer,
hadde dette sett helt annerledes ut. Det er dessverre en
altfor enkel beskrivelse.
Det er også vist til at det ble sviktende konjunkturer
for IT­bransjen og på leiemarkedet da IT Fornebu skulle
etableres. Det er nok riktig. Men dette er også forhold
som man må ta i betraktning når et prosjekt etableres. I et
robust prosjekt må en også kalkulere inn at det ikke alltid
vil være det beste scenarioet som slår inn, selv om alle
piler peker oppover og alle prognosene, de grønne ide­
ene, lanseres.
Jeg vil på vegne av Kristelig Folkeparti gi min fulle
tilslutning til Regjeringens konklusjon om en revitalise­
ring av IT Fornebu basert på mer realistiske premisser
enn dem som opprinnelig ble lagt inn i prosjektet.
Odd Roger Enoksen (Sp) [10:53:16]: Senterpartiet
utgjør en del av flertallet i denne saken, og jeg viser inn­
ledningsvis til saksordførerens gjennomgang av innstil­
lingen.
Til tross for at vi er en del av flertallet i denne saken,
må jeg likevel si at jeg tar ganske sterk avstand fra den
tilnærming til denne saken som representanten Ivar Kris­
tiansen hadde i sitt innlegg. Med tanke på at Kristiansen
er næringspolitisk talsmann for Regjeringens største parti
og det parti som i tre år har hatt næringsministeren, bør
de private aktørene på Fornebu nærmest prise seg lykke­
lig over at de nå skal få muligheten til å utvikle dette sen­
teret på egen hånd, uten en motvillig stat som en stor ak­
tør i det arbeidet som videre skal skje.
IT­næringen vil komme til å bli en viktig næring for
landet i framtiden, det er jeg helt overbevist om. Jeg er
også helt overbevist om at Oslo­regionen, Fornebu­om­
rådet inkludert, kan komme til å spille en viktig rolle i ut­
viklingen av denne næringen. Det har vi sett. Oslo, i kraft
av sin tyngde og sin tilgang på kapital, har spilt en viktig
rolle i utviklingen av denne næringen allerede, og vil
komme til å være en motor også i tiden framover.
Senterpartiet har altså et helt annet utgangspunkt for å
utgjøre en del av flertallet enn det Høyre har gjort seg til
talsmann for i denne saken. Og jeg har slett ikke noe be­
hov for, som Ivar Kristiansen, å si: Hva var det vi sa? For
øvrig har Senterpartiet tidligere utgjort en del av det fler­
tall som har støttet etableringen på Fornebu og bidratt
med statlig medvirkning. Jeg har heller ikke noe behov
for å etterlate et inntrykk som kort kan oppsummeres
med at det aldri vil lykkes å etablere dette senteret på
Fornebu. Jeg håper faktisk at IT Fornebu kan være i
stand til å realisere sin visjon. Det er gjort betydelige eta­
bleringer på Fornebu­området, ikke minst gjennom Tele­

16. des. -- Status for IT­ og kunnskapssenteret på Fornebu
2004 1247
nors etablering og med hensyn til de arbeidsplassene som
allerede er etablert innenfor IT Fornebu­systemet.
Det er riktig, som mange har vært inne på, at en god
del av de ambisjonene som IT Fornebu i utgangspunktet
hadde, ikke er fulgt opp på en god nok måte. Det er også
riktig at det har vært fokusert for mye på eiendom og for
lite på forskning og utdanning fra IT Fornebus side. Det
kan høres ut som om jeg har til hensikt å gjøre meg til en
varm forsvarer av det som har skjedd der, men jeg synes
vi må ha med oss at det, som flere har påpekt, faktisk
ikke har gått mer enn tre år siden etableringen. Jeg har
selv flere bedriftsetableringer bak meg i mitt yrkesaktive
liv, og jeg vet at tre år i etablering er kort tid, og at fokus
vil komme til å skifte over tid, også i forhold til hva man
skal legge mest vekt på.
Fra Senterpartiets side er det vår oppfatning at vi har
bidratt med et betydelig statlig engasjement så langt. Vi
snakker her om etablering innenfor et av landets viktigste
vekstområder. Sentraliseringen til Oslo de siste ti årene
har vært massiv, er det fortsatt og vil komme til å være
det i framtiden. Her er det muligheter for vekst og utvik­
ling av dette området, uten at staten skal spille en stor
rolle i dette i framtiden. Det er betydelige private ressur­
ser, og det er tilgang på privat kapital. Etter Senterparti­
ets oppfatning bør statens engasjement nå begrenses til
SIVAs deltakelse, og jeg tror faktisk at utviklingen av IT
Fornebu og området der er best tjent med at de private
aktørene nå gjør dette på egen hånd. Det er et faktum
-- og debatten her i dag har også vist -- at det har vært et
betydelig politisk skisma i forhold til holdningen til IT
Fornebu og utviklingen av dette området.
Jeg vil avslutningsvis bare ønske de private aktørene
lykke til med den videre utviklingen av senteret.
Torstein Rudihagen (A) [10:57:45]: I innstillinga
har ein brukt -- og mange talarar i dag har brukt -- uttryk­
ket tap av visjonshøgd. Ivar Kristiansen seier at han ikkje
vil seie: Kva var det vi sa? Men mellom linjene var det jo
nettopp det han gjorde, i heile innlegget sitt. Derfor trur
eg det kan vere greitt å gå attende litt til utgangspunktet
for heile prosjektet.
Fornebu var nedlagd som flyplass, det var eit fenome­
nalt attraktivt område, Noreg trong ny næringsutvikling.
Det var ikkje slik, som Steensnæs seier, at det ikkje var
noko dokumentert behov. Vi trong næringsutvikling og
ambisjonar om å liggje i forkant når det gjaldt forsking,
utvikling og utnytting av ny teknologi, og at dette i den
grad var tverrpolitisk forankra. På Fornebu opna det seg
ei moglegheit til å byggje opp eit utviklings­, kunnskaps­
og IT­senter av eit internasjonalt format, som nettopp
skulle vere eit næringspolitisk verkemiddel for å få ei
heilt nødvendig næringsutvikling i dette landet. Og når vi
snakkar om internasjonalt format, var jo det nettopp fordi
dette ikkje skulle verke som ein støvsugar på regionane
og distrikta. Ein såg det slik at konkurransen ikkje skulle
vere mellom regionane og Fornebu, men mellom Forne­
bu og dei utanlandske miljøa. Målet var at dette skulle
vere av ein slik dimensjon at det kunne verke internasjo­
nalt attraktivt. Det var visjonen og målet. Det var faktisk
òg eit tverrpolitisk ønske. Men diskusjonen og ueinighei­
ta gjekk i stor grad på kor mykje staten skulle engasjere
seg for å få dette til. Staten sat på eigedommen, staten
kunne vere ein aktiv tilretteleggjar, og staten kunne vere
ein aktiv aktør for å få til ei positiv utvikling. Derfor
dreidde diskusjonen seg heile tida om størrelsen på area­
la, om det skulle leggjast føringar på bruken av areala,
osv.
Det som ein opplevde, var at sjølv om det var utvikla
ei tverrpolitisk målsetjing og eit ønske om å få til eit slikt
IT­kunnskapssenter, var det langt frå nokon entusiastisk
vilje frå Regjeringa på det tidspunktet til å få dette til. Eg
trur at ein føresetnad for å lykkast med denne ambisiøse
-- det må eg innrømme -- målsetjinga, var nettopp at alle
saman drog i lag, inkludert staten som ein aktiv pådrivar.
Det måtte inkludere eit engasjement frå lokale og statle­
ge planmyndigheiter, frå forskings­ og utviklingsmiljø i
samarbeid med dei private investorane.
Men det vi opplevde gjennom runde etter runde, det
var faktisk ni rundar her i Stortinget, var at vi brukte vel­
dig lang tid på å få prosjektet på plass. Vi måtte nærast
tvinge Regjeringa med steg for steg for å komme eit hakk
vidare. Då kan ein no i ettertid prate om tap av visjons­
høgd. Det måtte nødvendigvis bli eit redusert visjonsmål
ut frå den prosessen som låg bak dette.
No viser det seg likevel at det skjer ei næringsutvik­
ling på Fornebu med nesten 1 000 arbeidsplassar, over
50 etableringar av kunnskapsbedrifter, pluss eit stort forsk­
ingssenter gjennom Simula Research, som har vore om­
talt her. Det ein ser, er at det blir bygt næringsutvikling,
stein på stein.
Rapporten frå Oxford Research konkluderer med at ei
revitalisering av kunnskapssenteret kan bidra til at Noreg
stadig har ei sterk internasjonal plassering innan IT og
kunnskapsbaserte næringar. Men den same rapporten
stiller likevel opp to klare føresetnader -- for det fyrste
ein politisk konsensus om nytten av slike kunnskaps­ og
klyngeaktivitetar som ein ønskjer å ha på Fornebu, og for
det andre at det blir utvist ein politisk leiarskap for å løy­
se dei plan­ og reguleringsmessige forholda som er utford­
ringa på Fornebu. Eg trur at rapporten seier dette på ein
riktig måte. Derfor er ikkje det som fleirtalet og Regje­
ringa konkluderer med her, nok, at vi skal ha ei revitali­
sering, men utan å aktivisere seg meir enn som så. Derfor
har Arbeidarpartiet og Framstegspartiet formulert klart
fire punkt som eg trur det er nødvendig å følgje opp om
ein skal komme vidare med dette prosjektet, i tråd med
det som ligg i revitaliseringa.
Statsråd Børge Brende [11:03:24]: IT­næringen vil
ikke bare bli en viktig næring for Norge i fremtiden. Den
er faktisk allerede en meget viktig næring for oss. Innen­
for IT­området eksporterer vi for mellom 24 og
35 milliarder kr i året, hvis vi tar med det vi eksporterer
av IT­tjenester. Det diskusjonen her går på, er bl.a. hvil­
ken rolle IT Fornebu har spilt i forhold til at Norge har
gjort det relativt brukbart innenfor IT og IKT­området,
og hvordan det har gått med statens investering på
400 mill. kr i dette prosjektet. Det er ikke alle prosjekter

16. des. -- Status for IT­ og kunnskapssenteret på Fornebu 2004
1248
som det tas initiativ til i Norge, hvor staten legger
400 mill. kr i bunnen. Det har kommet helt tydelig frem
her under debatten.
Et viktig grunnlag for den meldingen som Stortinget
diskuterer i dag, er en ekstern statusrapport hentet fra det
danske konsulentselskapet Oxford Research AS. En ho­
vedkonklusjon fra denne statusrapporten, slik jeg leser
den, er at IT Fornebu har fokusert på eiendomsutvikling.
Det fremgår av rapporten at med dagens leietakermasse
har senteret fått en uklar IT­faglig profil. Bortsett fra at
alle leietakeres virksomheter kan sies å være tilknyttet
IT, vurderes deres faglige kontakt med og nytte av hver­
andre som begrenset.
Som det også har fremkommet i debatten, er dette en
sak med en lang politisk forhistorie her i salen. Jeg opp­
fatter det ikke som spesielt konstruktivt hvis jeg nå skal
begynne å minne om alle de debattene som har vært tidli­
gere. Men jeg synes det er grunn til å sitere kort Bonde­
vik I­regjeringens konklusjon i St.prp. nr. 35 for 1999­
2000, Sluttforhandlingene om etablering av et IT­ og
kunnskapssenter på Fornebu -- Valg av statens samar­
beidspartner. Der skrev Bondevik I­regjeringen:
«Regjeringen mener konseptene til både ITFT og
NF har en marginal økonomi med relativt stor risiko,
gitt de forutsetninger som er lagt til grunn. Med dagens
rammebetingelser viser ingen av prosjektene tilfreds­
stillende lønnsomhet.»
Videre:
«Videre har ingen av interessentene i særlig grad
maktet å konkretisere hva det reelle innholdet i IT­ og
kunnskapssenteret vil bli.»
Etter min mening har den rapporten som nå foreligger
fra Oxford Research, kommet med mye av det samme
som det Bondevik I­regjeringen mente ville bli utgangen
på denne investeringen.
Men Regjeringen tar i meldingen til etterretning at
prosjektet så langt har tapt visjonshøyde, og at eierne må
ta de praktiske konsekvensene som følger. Regjeringen
mener at det er behov for en revitalisering. Ansvaret for
dette ligger imidlertid hos IT Fornebu selv. Senteret får
et mer realistisk utgangspunkt, legitimitet og mulighet til
å ta del i det store innovasjonsarbeidet som for tiden på­
går i hovedstadsregionen og ellers i landet, bl.a. i forbin­
delse med Regjeringens innovasjonssatsing, Innovasjon
2010. Jeg konstaterer at Regjeringen får støtte for disse
vurderingene i flertallsinnstillingen fra komiteen. Jeg vil
også legge det til grunn i forhold til Regjeringens videre
arbeid med dette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grethe Fossli (A) [11:07:56]: Statsråden viste til at
staten har investert 400 mill. kr i prosjektet. Jeg har lyst
til å spørre statsråden: Er det ofte at man evaluerer inves­
teringer etter bare tre år? Det er det første spørsmålet
mitt.
Statsråden sier at IT Fornebu selv må ta ansvaret for
revitaliseringen. Det andre spørsmålet mitt er: Vil det
ikke være naturlig, når staten har investert 400 mill. kr, at
staten også tar et ansvar og blir med på en revitalisering?
Statsråd Børge Brende [11:08:47]: Staten har alle­
rede gjennom SIVA tatt betydelig ansvar og risiko gjen­
nom investeringer ved IT Fornebu. Som jeg også sa i
mitt hovedinnlegg, er det ikke mange prosjekter som
startes opp, hvor staten legger 400 mill. kr i bunnen. Sta­
tens videre oppfølging av dette, som jeg også forstår er
flertallsinnstillingen, vil være gjennom SIVA, som er et
helstatlig selskap og en viktig del av det offentliges vir­
kemiddelapparat. Dette fremgår også av innstillingen.
Jeg synes at rapporten fra Oxford Research har vært et
nyttig hjelpemiddel for å analysere hvor man står nå etter
tre år. Man ser at det har vært fokusert veldig på eien­
domsutvikling, men at man nå har fått fastslått at det er
en mulighet hvis selskapet jobber hardt med basis i det
de har, for å få en klarere IT­profil. Det er da opp til sel­
skapet, hvor også staten deltar som en ikke ubetydelig ei­
er.
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:10:19]: Det er tre ho­
vedforutsetninger for at et slikt senter skal lykkes. Det er
at det finnes et marked, at vi har et miljø, og at vi har
rammebetingelser. Markedet ligger der, i og med at
Norge er en av verdens ledende avanserte brukere av
IKT­tjenester. Vi har et betydelig miljø, i og med at Tele­
nor er en gigant på telesiden, også internasjonalt. Men
der det strander, er på rammebetingelsene, og det er jo
derfor politikerne er inne i bildet.
I stortingsmeldingens beskrivelse av prosjektet «Ho­
vedstadens og regionsentrenes betydning for regional og
nasjonal innovasjon» står det:
«Prosjektet forutsettes å ha form av et samarbeid
mellom offentlige og private aktører.»
Burde ikke etableringen av kunnskapssenteret på For­
nebu i seg selv innebære et slikt aktivt innovasjonspoli­
tisk samarbeid, siden det i dette prosjektet både ligger
klare forutsetninger fra Stortinget om et slikt samarbeid
og et avtalegrunnlag som forutsetter et slikt samarbeid?
Statsråd Børge Brende [11:11:39]: Som jeg sa i mitt
innlegg, er IT­sektoren viktig for Norge. Vi eksporterer
IT og IT­tjenester for 24--35 milliarder kr. Det har vist
seg at mange av de selskapene som har vokst frem i Nor­
ge, og som faktisk har gjort det veldig bra også interna­
sjonalt, har en spredt lokalisering.
Det er et faktum at IT Fornebu må jobbe mer for å
trekke til seg den type selskaper i fremtiden, hvis de skal
lykkes med å gå fra å være et eiendomsutviklingsselskap
til å få en enda sterkere IT­faglig plattform.
Staten har i alle fall bidratt med sitt gjennom SIVA og
disse 400 mill. kr. Når de andre selskapene har valgt å
etablere seg andre steder, er det den vurderingen de har
gjort.
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:13:05]: Hele komiteen
besøkte Fornebu, og etter det besøket var alle partier, i
henhold til media, positive til trepartsforhandlinger, at

16. des. -- Status for IT­ og kunnskapssenteret på Fornebu
2004 1249
man skulle kunne løse de plan­ og reguleringsmessige
problemene.
Men så fikk vi et brev fra departementet. Begrunnel­
sen for at staten ikke skulle være med på dette, var at
man kunne ende opp som innsigelsesmyndighet. Men jeg
forstår ikke helt dette, for Regjeringen har jo hatt som en
rød tråd at de ønsker å samle statens eierandeler i Næ­
rings­ og handelsdepartementet, for nettopp å skille eier­
rollen fra myndighets­ og tilsynsrollen.
Ser ikke statsråden selvmotsigelsen i dette? Og er det
ikke viktig for alle parter at man bidrar til å samle totalre­
sultatet her, i henhold til de rollene Regjeringen og de­
partementet her spiller, for å få en helhetlig løsning?
Statsråd Børge Brende [11:14:23]: Slik jeg har lest
flertallsinnstillingen, slås det fast at staten skal utøve sitt
engasjement ved IT Fornebu gjennom det helstatlige sel­
skapet SIVA. Gjennom SIVA­engasjementet er staten
engasjert i IT Fornebu­prosjektet.
Når det gjelder eventuelle reguleringsendringer som
IT Fornebu ønsker ute på den gamle flyterminalen og
flyplassen, må det selvsagt være en dialog med Bærum
kommune. Så er det riktig at hvis Bærum kommune og
IT Fornebu finner en god reguleringsmessig løsning, vil
disse sakene kunne bli påklaget til Miljøverndepartemen­
tet. Det har jeg redegjort for, så jeg synes det er ryddigst
at statens engasjement er knyttet til SIVA­eierskapet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Øystein Djupedal (SV) [11:15:42]: En øvelse vi som
politikere skal være varsom med å bruke, er: Hva sa vi?
Men i dette tilfellet tror jeg det er riktig å si: Hva har SV
sagt fra dag én? Det Oxford Research kaller tap av vi­
sjonshøyde, som er en elegant dansk formulering, betyr
vel i realiteten på godt norsk, et mageplask, og det har
vært et kostbart mageplask. Staten har investert mange
penger i dette som med fordel burde ha vært investert i
andre og mer framtidsrettede prosjekter.
La meg bare si at vi ikke er uenig i at det skal finnes
en visjon for IT. Men det som kanskje var hovedfeilen
med hele denne ideen, var at den ikke var grunnlagt i et
reelt miljø som ønsket dette. Den var grunnlagt på konto­
ret til en skipsreder og hans allierte, og de hadde mange
ulike motiver for å ønske dette såkalte IT Fornebu­pro­
sjektet realisert. Ikke minst lå det en sterk motivasjon
knyttet til eiendommene på den nedlagte flyplassen.
Staten bør og skal bidra aktivt på mange ulike måter
for at vi skal få flere IT­gründermiljø, som sammen kan
skape et bedre Norge. Mange av disse fins allerede i
Oslo­området. De fins faktisk på Lysaker, de fins i Gau­
stadbekkdalen, de fins på Kjeller, de fins også på Grüner­
løkka, og de fins mange andre steder. Utgangspunktet for
å lykkes med denne type -- skal vi si -- visjonær nyska­
ping innen teknologi må være at det knyttes til et eksiste­
rende miljø. Hvis staten hadde tvangsflyttet Universite­
tets IT­avdeling, altså Senter for informatikk, til IT
Fornebu, og man hadde lagt tunge faglige miljøer til den­
ne nedlagte flystripen, kunne man kanskje ha lyktes, for
da fantes det i utgangspunktet et tungt nok faglig miljø til
at det i seg selv kunne være en genererende drivkraft. Det
eksisterer ikke, og det betyr at IT Fornebu som idé med
dette -- tror jeg vi kan si -- er gravlagt. Men det betyr ikke
at det ikke fins mange gode krefter på IT Fornebu­områ­
det som kan lage en næringspark på Fornebu, og som
sammen sikkert kan finne på mange kloke ting. Men det
vil altså ikke være i nærheten av det som var den opprin­
nelige ideen bak den storstilte, statlige satsingen på dette
området.
Jeg ønsker dem som er igjen på Fornebu, lykke til, for
jeg tror at de sikkert kan skape mye godt og mange gode
og trygge arbeidsplasser. Men det vil være en nærings­
park og ikke det som det opprinnelig var tenkt fra stor­
tingsflertallets side. De trumfet igjennom et prosjekt, kalt
IT Fornebu, som det i realiteten ikke fantes grunnlag for,
fordi det var ingen andre enn et meget begrenset miljø
som sa at de ønsket dette.
Jeg tror at når vi skal oppsummere dette og se litt
framover, må vi bruke statens kapital og muskler der vi
ønsker det, til å bygge opp under og styrke de faglige
miljøer som allerede er etablert. Det kan vi gjøre både
gjennom de utdanningsinstitusjonene vi har, og også
gjennom egenkapitalinnsprøyting eller på annen måte. På
denne måten vil vi kunne klare å realisere mer av det som
ligger i visjonen IT Fornebu. Hvis man tar bort Fornebu,
er vi i SV også enig i visjonen. Det var bare feil lokalise­
ring, på feil sted og til feil tid, og det beklager vi i dag.
Grethe Fossli (A) [11:19:00]: Ulempen ved å være i
et stort parti er at en får ordet tidlig, og da må en ta en
kort oppsummering til slutt.
Det er ikke ofte vi i Stortinget diskuterer utvikling i
hovedstadsregionen. Som regel er det helt andre områder
av landet som debatteres i denne salen. Derfor synes jeg
denne debatten er viktig, og det er en viktig debatt for
næringsutviklingen på vestsiden av Akershus også.
Men det som egentlig fikk meg til å ta ordet, var re­
presentanten Steensnæs' innlegg. Han siterte meg feil på
flere steder i sitt innlegg, så enten hører han dårlig etter,
eller så er det med vilje. Jeg har aldri i innlegget mitt sagt
at det skal tilføres nytt blod. Det vi har snakket om, er at
vi skal se framover, og at staten skal bidra på forskjellige
måter gjennom de forslagene vi har lagt fram. Jeg har
heller ikke sagt at Arbeiderpartiets forslag ville ført til et
helt annet IT Fornebu enn det vi ser i dag. Jeg sa at de
forslagene som nå ligger til behandling, fra Arbeiderpar­
tiet og Fremskrittspartiet, forhåpentligvis vil føre til en
utvikling av IT Fornebu hvor vi kan nå de visjonene som
vi alle sammen, bortsett fra SV, var enige om da vi i sin
tid behandlet visjonen for IT Fornebu. En del av innleg­
gene her i dag, spesielt fra representantene Kristiansen
og Steensnæs, bærer preg av et veldig mismot i forhold
til noe de selv har vært med på å bidra til.
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:20:56]: Selv om fler­
tallet ikke vil bidra med noe som kan oppfattes som posi­

16. des. -- Status for IT­ og kunnskapssenteret på Fornebu 2004
1250
tivt for kunnskapssenteret på Fornebu, her i dag, har jeg
fått klar tilbakemelding fra de private eierne i IT Fornebu
om at de ikke akter å la flertallets holdninger stoppe dem
i det videre arbeidet med å skape et kunnskapssenter i
forhold til den avtalen de har inngått med staten. De står
altså fast ved den opprinnelige visjonen -- tenk det! De
baserer det videre arbeidet på at staten etter hvert vil se
den vekst og den fremgang som kunnskapssenteret på
Fornebu i dag opplever. De vil også gjøre det fornuftig
for staten å ta det nødvendige medansvar og bidra til en
helhetlig og samordnet forvaltning i en komplisert utvik­
ling, der staten har mange roller.
Det har skjedd en god del. Det har flere vært inne på
før, og det er jo ikke noe rart at aktørene der ute, innenfor
de begrensede rammene de har hatt, har forsøkt å utvikle
seg der det har vært mulig, nemlig ved å etablere virk­
somhet i terminalbygget. Der har vi 55 bedrifter og 900
arbeidsplasser. Vi har også fått forskningssenteret Simu­
la, som mange har vært inne på her, det fremste innen
IKT i Norge, og vi har fått etablert en av landets mest ka­
pitalsterke inkubatorer, som har vurdert mer enn 200 pro­
sjekter og investert i et titalls bedrifter. Men det er en del
forhold, spesielt reguleringsmessige, som det må løses
opp i. Vi får nå ikke trepartsforhandlinger fordi flertallet
ønsker å lytte til statsråden. Når vi ikke får løst opp i dis­
se flokene, vil det fortsatt være problemer, og jeg sier
dessverre. Her burde vi gått foran som en spydspiss og
forsøkt å hjelpe og legge forutsetningene til rette, slik at
senteret fikk bedre forutsetninger for å kunne realiseres.
Einar Steensnæs (KrF) [11:23:18]: Jeg konstaterer
at Grethe Fossli ble litt støtt over måten hun ble sitert på.
Jeg er nok redd for at når hennes innlegg skal gjennom­
gås, vil det bære preg av en slags offensiv tone, at om Ar­
beiderpartiet hadde fått sine premisser gjennom, ville
dette sett ganske annerledes ut. Jeg synes det er påtakelig
at ikke Grethe Fossli benyttet denne anledningen til også
å utvise en smule ydmykhet, og til ettertanke. Dette pro­
sjektet ble lansert med betydelig politisk trykk og etter
betydelig politisk debatt, og med sterke advarsler fra en
del fagmiljø, og en brukte likevel den politiske makten
en hadde til å gjennomføre vedtak som senere hen viste
seg ikke å kunne oppfylle intensjonen. Da synes jeg det
ville vært på sin plass, når man får en statusrapport, at en
reflekterer litt over hva det var som sviktet, og hvordan
man nå skal komme videre.
Når representanten Øystein Hedstrøm sier at flertallet
ikke vil bidra til noe positivt, må jeg si at jeg er overras­
ket, for å uttrykke det forsiktig, over at ikke også Frem­
skrittspartiet ser at her rekker Regjeringen ut en hånd og
tar et av de viktige dynamiske alternativene, nemlig revi­
taliseringsalternativet, hvor staten fortsatt skal sitte med
SIVAs andeler og drive prosjektet framover, i det håp at
dette senteret skal være oppe og gå med den opprinnelige
visjonen om å skape et IT­senter og ikke bare en næ­
ringspark. Det er et offensivt bidrag til å virkeliggjøre vi­
sjonen om IT Fornebu, men basert på mer realistiske pre­
misser enn det Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i sin
tid la til grunn.
Øystein Djupedal (SV) [11:25:34]: Bare noen få ord
til oppsummering av denne saken om IT Fornebu.
Jeg er imponert over at enkelte fremdeles med entusi­
asme kan forsvare den idé som ligger til grunn for IT
Fornebu, lokalisert der IT Fornebu er. Denne rapporten
er egentlig nådeløs. Den er nådeløs i sin oppsummering
av at dette i realiteten ikke lar seg gjøre med mindre man
tilfører betydelig kapital, og det gjør altså ikke mindretal­
let. Hvis man tilfører betydelig kapital, eller for den saks
skyld tvangsflytter noen bedrifter ut dit, er det mulig å
tenke seg at man kan få et større IT­miljø som kan gene­
rere vekst og framgang. Det finnes det ikke vilje eller
mulighet til. Det lå heller ikke der som en premiss i ut­
gangspunktet. Dette var en idé som i utgangspunktet alle
fagmiljø advarte mot. La meg bare minne om det. Det
fantes ikke én eneste utdanningsinstitusjon av noen be­
tydning i Norge som mente at man skulle lokalisere noe
som helst på IT Fornebu. Det gjorde at Gaustadbekkda­
len ble det naturlige valget for Senter for informatikk,
ikke bygg på Fornebu. Det fantes ikke en eneste større,
ledende bedrift -- med unntak av Telenor -- som for lengst
har etablert seg på Fornebu og som sådan ikke har noe
med IT Fornebu å gjøre, de har bygd sitt eget hovedkon­
tor på Fornebu­området -- som har ønsket å etablere seg
der eller endog har etablert seg der, med unntak av Simu­
la. I utgangspunktet hadde man en slik betydelig rygg­
sekk på seg for ikke å lykkes, og vi advarte mot dette den
gangen i Stortinget. La meg bare si at jeg ikke er spesielt
tilfreds med å få rett i dette spørsmålet, for jeg hadde
gjerne sett at staten kunne brukt disse 400 mill. kr til å
generere framgang, nye arbeidsplasser og vekst innenfor
viktige områder for teknologi for vårt land. Dessverre
valgte flertallet den gangen å overkjøre alle faglige råd,
og derfor har vi altså sett det resultatet vi i dag har fått.
Den elegante danske formuleringen om tap av visjons­
høyde betyr i realiteten at dette var sjanseløst, dette var
mageplask. Men vi legger ikke prosjektet dødt. La meg
bare si det helt avslutningsvis, for det er et viktig poeng:
Dette prosjektet kunne man i dag sagt blir ingenting. Det
flertallet nå gjør, er at vi sier at dette prosjektet kan gå vi­
dere på egen kjøl, hvis en vil. Hvis en mener at det fin­
nes noe igjen i dette, gå videre og prøv å skape deres
eget IT Fornebu! Gjerne det. Men realiteten er at dette
nå er en næringspark der mange dyktige mennesker kan
etablere seg med sine bedrifter. Fint, fortsett med det,
skap arbeidsplasser og vekst! Men den visjonen som lå
til grunn, som jeg også er hjertens enig i, nemlig at vi
må skape større visjoner innenfor disse teknologimulig­
hetene, må bygges på eksisterende miljø. Da må det
være mennesker som selv vil dette. Vi i denne sal kan
ikke skape et miljø ut av ingenting. Det er ikke mulig.
Slik har ikke Silicon Valley blitt skapt. Slik har ikke
Kista blitt skapt og slik har ikke noen annen teknologi­
by blitt skapt. De har blitt skapt av de menneskene som
så et behov, og så har myndighetene støttet opp under
en idé som lå der, noe som ikke lå her.
Presidenten: Øystein Hedstrøm har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad.

16. des. -- Status for IT­ og kunnskapssenteret på Fornebu
2004 1251
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:29:00]: Jeg konstate­
rer at de uttalelsene representanten Djupedal kom med,
ikke er korrekte. Vi vet at Stortinget har uttalt seg om
etablering av utdannings­ og forskningsaktivitet på For­
nebu. Det er også tatt inn i innstillingen. Jeg rekker ikke
å sitere alt som står der.
Simula­senteret, et viktig IKT­ og forskningssenter
som er plassert på Fornebu, har fått internasjonal aner­
kjennelse og kan vise til gode resultater, men det står der
som en ensom lanterne. Vi må alle forstå at dette må føl­
ges opp med videre aktiviteter. Derfor trenger dette pro­
sjektet en aksept fra det politiske flertall, slik at det blir
interessant å tenke tanker og utvikle noe der ute. Nå vet
jo jeg hva de private tenker, men vi må alle være enige
om at det offentlige har et ansvar for forskning og utdan­
nelse i dette landet.
Olav Akselsen (A) [11:30:13]: Det er eit breitt fleir­
tal i dag, og det er ulike parti som utgjer fleirtalet, men
når ein høyrer denne debatten, er det jo lett å skjønna at
det er valørar innanfor dette fleirtalet. Eg synest det må
vera rett nok ein gong å peika på at det faktisk var eit
breitt fleirtal, alle parti med unntak av SV, som slutta opp
om ideen om eit IT­senter på Fornebu. I dag verkar det
som om veldig mange tek avstand frå det dei sjølve gjor­
de den gongen.
Ein del av dei innlegga som me har høyrt i dag, føler
eg er ein takk for sist, og det blir hevda at ein har hatt
rett heile vegen. Etter mitt syn er den største feilen me
gjer i dag, at me i det heile teke har denne debatten no,
for ein gjer altså ei evaluering før ein nærmast har kom­
me i gang, og på bakgrunn av denne evalueringa avseier
ein òg i enkelte tilfelle ein dødsdom over dette prosjek­
tet. Sanninga er at det er altfor tidleg å trekkja konklu­
sjonar. Det har gått ein svært kort periode, og når ein
snakkar om etableringar i denne storleiken, vil det måt­
ta ta tid. Derfor synest eg i alle fall det er viktig å seia at
verken denne debatten i dag eller den evalueringa som
er gjord til no, gjev grunnlag for å trekkja ein konklu­
sjon om kva som må bli sluttresultatet av IT Fornebu.
Det er enno mogleg å få til eit vekstkraftig miljø på
Fornebu.
Når ein ikkje har komme lenger enn det ein har, mei­
ner eg det òg har samanheng med ein sjølvoppfyllande
profeti. Motstandarane mot at dette prosjektet skulle
lukkast, har vore mange, og det er òg slik at i denne
stortingsperioden har motstandarane vore i fleirtal her i
salen, og eg meiner at det har hatt betydning for om det­
te senteret har fått høve til å utvikla seg. Det som er
viktig no, og som eg håper at denne debatten kan med­
verka til, er at ein får ro, slik at dei som er etablerte der
ute, og dei som jobbar med dette prosjektet, får høve til
å utvikla prosjektet vidare utan at det er ein masse poli­
tikarar som står på sidelinja og eigentleg ønskjer at det­
te skal gå heilt feil.
Presidenten: Presidenten håper at representantene re­
flekterer over om det skal bli nødvendig å sette kveldsmø­
te kl. 18.
Ivar Kristiansen (H) [11:32:36]: Jeg tror hele Stor­
tinget ønsker aktørene ute på Fornebu lykke til med den
videre prosess. De har det best tenkelige utgangspunkt
sammenliknet med enhver annen etablering og ethvert
annet geografisk utgangspunkt i Norge. Men jeg tror at
representantene for det daværende flertall som nå i dag
bruker tiden på å presentere sin forurettethet, egentlig bør
gå inn for landing sammen med deler av prosjektet. Man
kan uansett utgangspunkt i alle fall ikke skylde på det nå­
værende stortingsflertalls holdning, verken i denne eller
andre i saker, for at ikke visjonen nådde de mål en hadde
satt. Når resultatet ble at man skulle foreta en gjennom­
gang av prosjektet og vurdere om idé og resultat stod i
forhold til hverandre, tror jeg man får forholde seg til sa­
ken slik den ble vedtatt. Det skulle bare mangle om ikke
Stortinget skulle ta seg det bryderi å foreta denne gjen­
nomgangen innenfor en av de aller største næringspoli­
tiske, økonomiske satsinger som Stortinget noen gang
har foretatt, både for å vurdere prosjektet med hensyn til
hvordan man kan navigere annerledes for fremtiden, og
ikke minst for å lære hvordan man skal nå de visjonsmål
man måtte ta sikte på og ønske å nå, for fremtidige sat­
singer som dette.
Jeg tror at å lete etter syndebukker innenfor dette hus i
denne saken må være å lete på fullstendig gal arena, når
man skal forklare, eller eventuelt bortforklare, hvorfor
det gikk som det gikk.
Men vi ønsker alle sammen aktørene ute på Fornebu
all mulig lykke til på den videre ferd. Så får vi se etter 10,
15 eller 20 år hvordan det har gått der ute. Det er i hvert
fall ikke de holdninger, løsninger, visjoner eller ideer de
forskjellige aktørene i denne sal har for utviklingen, som
er avgjørende for suksess ute på Fornebu i fremtiden.
Åsa Elvik (SV) [11:35:26]: Eg føler det er nødvendig
med ei oppsummering av debatten. Det er nødvendig
med intellektuell ærlegdom når ein diskuterer denne ty­
pen saker, for her har staten faktisk eit stort ansvar.
Eg synest jo det er ganske spesielt når representanten
Hedstrøm klarer å plassere ansvaret for utviklinga av IT
Fornebu utelukkande på Stortinget og på at det er politisk
debatt rundt utviklinga av IT Fornebu. Eg vil igjen få si­
tere frå det brevet som Simula­senteret har sendt komite­
en, der dei refererer til det som står i meldinga:
«Utover denne eiendomsfokuseringen betrakter OR
IT­Fornebus forhold til sin visjon som relativt vag. Til­
nærmingen har vært lite konkret og uten klare priorite­
ringer, bl.a. uten strategi ...»
Simula­senteret skriv vidare at dei, som «har sett den­
ne utviklingen på nært hold» deler den beskrivinga av
Kunnskapssenteret. Det har bekymra dei at «det har vært
et sterkt fokus på eiendom og infrastruktur og lite fokus
på forskning og innovasjon».
Det er ikkje utelukkande staten som har ansvar for den
utviklinga som skjer på Fornebu. Når leiaren i komiteen
seier at den største feilen er at vi i det heile har ei sak i
dag, vil eg gjerne påpeike at det faktisk er Arbeidarparti­
et og Framstegspartiet som har hatt behov for å fremme
konkrete forslag om utviklinga vidare for IT Fornebu.

16. des. -- Endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketrygden
for 2004 under Helse­ og omsorgsdepartementet
2004
1252
Det skulle tyde på at ein også frå dei partia har eit behov
for å peike på retninga vidare.
Så til utsegna frå representanten Hedstrøm. Eg ber om
unnskyldning om eg ikkje gjengir det heilt rett, men det
var omtrent slik: «Nå vet jo jeg hva de private tenker.»
Det trur eg er ganske karakteristisk for denne saka i det
heile.
Heilt til slutt vil eg presisere at det som står i innstil­
linga, er at IT Fornebu sjølv må ta ansvaret for å gjen­
nomføre visjonsmåla. Offentlege løyvingar er uaktuelle.
Men staten er framleis gjennom SIVA eigar i IT Fornebu
og har dermed eit ansvar gjennom det. Det er langt frå
SVs primærstandpunkt, men det er den einaste ansvarle­
ge utviklinga av IT Fornebu vidare. Så håpar eg at neste
gong vi diskuterer IT Fornebu, er vi ikkje så opptekne av
å fordele skyld, men då gjer vi opp status på ein meir ær­
leg måte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1269)
S a k n r . 2
Innstilling fra sosialkomiteen om endringer under
enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketrygden
for 2004 under Helse­ og omsorgsdepartementet (Innst.
S. nr. 82 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 22 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til
Høyre og 5 minutter til hvert av de øvrige partiene.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at
de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Asmund Kristoffersen (A) [11:39:31] (ordfører for
saken): Sosialkomiteen har i sin behandling av endrin­
ger på statsbudsjettet på Helse­ og omsorgsdepartemen­
tets område for 2004 bare gjort én forandring. Komiteen
har for øvrig sluttet seg til alle de endringer departemen­
tet har foreslått, med unntak av kapitlet om helsefore­
taksøkonomien, hvor Fremskrittspartiet og Senterpartiet
har et annet bevilgningsforslag. Forandringen er gjort på
kap. 710, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Denne forandrin­
gen er imidlertid vesentlig. Det ble kjent under budsjett­
behandlingen at Nasjonalt folkehelseinstitutt hadde an­
befalt nyvaksinering for kikhoste for barn i seks--sju­års­
alderen innenfor Barnevaksinasjonsprogrammet. Dette
var det etter de opplysninger som kom fram, meget god
grunn til, ettersom Nasjonalt folkehelseinstitutt den
1. desember i år meldte følgende:
«Kikhoste er nå den smittsomme sykdom som er
hyppigst meldt til MSIS. Alle fylker har kikhostetilfel­
ler, slik at man må påregne at kikhostesmitte sirkulerer
i hele landet, og at uvaksinerte barn reelt er utsatt for
risiko for å bli utsatt for smitte.»
Det er med forundring og bekymring jeg må konsta­
tere at departementet åpenbart ikke hadde tenkt å følge
opp denne krystallklare tilråding. Jeg synes ikke det skul­
le være nødvendig at det var forslag direkte i Stortinget
som skulle tvinge fram en løsning for å få barn vaksinert
på en tilfredsstillende måte i Norge. En kan jo være fris­
tet til å spørre om det er andre saker av stor helsemessig
betydning, med fagmedisinske tilrådinger, som heller
ikke er brakt fram i dagen.
Når det gjelder de regionale helseforetakene, er det et
bredt flertall som slutter seg til departementets forslag
om å tilleggsbevilge 160 mill. kr. Jeg har lenge vært opp­
tatt av at helseforetakene skal få betalt for det de faktisk
gjør, og at de forutsetningene som Stortinget legger ved
årsbudsjettene, skal gjelde for hele året, slik at det er full
forutsigbarhet i finansieringssystemet. Når det nå viser
seg at den endrede registreringspraksisen var lavere enn
antatt og aktivitetsveksten høyere enn det som ble lagt til
grunn, er det viktig at enhetsprisen reflekterer dette og
settes opp. Det ville skapt vansker om helseforetakene
ikke skulle få betalt for faktisk utført arbeid. Forslag fra
tidligere år fra departementet om avkorting i enhetspri­
sene har gitt nettopp manglende forutsigbarhet.
Så har bl.a. Fremskrittspartiet knipset med fingrene ut
i lufta, og 2 milliarder kr ramlet ned for å dekke under­
skudd i 2004. Det viktigste sett utenfra er vel ikke at
Fremskrittspartiet ikke har anvist dekning for disse pen­
gene, men at effekten av dette forslaget ville være svært
begrenset om det hadde fått flertall.
I helse­ og omsorgsministerens svar til representanten
Bjarne Håkon Hanssen på spørsmål om effekten av å be­
vilge 2 milliarder kr i 2004 svarer ministeren slik i sitt
svar 7. desember i år:
«Til ditt første spørsmål; dersom Stortinget bevil­
ger 2 mrd. kroner i 2004 som også blir utbetalt til de re­
gionale helseforetakene inneværende år, er mitt svar at
dette vil bedre helseforetakenes likviditet og dempe
behovet for driftskreditt i 2005, og vil ikke ha noen re­
sultateffekt i 2005 utover reduserte rentekostnader
knyttet til denne ekstra likviditeten slik du riktig påpe­
ker.»
For egen regning legger jeg til at dette trolig ville til­
føre alle landets helseforetak til sammen et sted mellom
60 og 70 mill. kr.
Bent Høie (H) [11:44:12]: Jeg viser til saksordførers
innlegg og slutter meg i all hovedsak til det.
Jeg er likevel litt overrasket over måten problemstil­
lingen rundt kikhostevaksine ble framstilt på. En kunne
der få et inntrykk av at dette var en anbefaling fra Nasjo­
nalt folkehelseinstitutt som var kommet under denne re­
gjeringen, men at denne regjeringen ikke hadde fulgt
opp. Da er det grunn til å minne om at denne anbefalin­
gen lå rimelig tydelig også under den forrige arbeiderpar­
tiregjeringen, som heller ikke, på linje med denne regje­
ringen, klarte å prioritere dette prosjektet høyt nok. At vi
nå i fellesskap i Stortinget har funnet en løsning på denne
saken, er positivt. Men her er det ingen som kan slå seg
på brystet og si at en har vært bedre enn andre. Denne an­

16. des. -- Endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketrygden
for 2004 under Helse­ og omsorgsdepartementet
2004 1253
befalingen var like klar under den forrige arbeiderpartire­
gjeringen.
Når det gjelder saken som sådan, er det ikke så mye å
si til de ulike forslagene. Det som er lagt fram fra Regje­
ringen, har fått gjennomslag.
Det er likevel grunn til å kommentere Fremskrittspar­
tiets og Senterpartiets forslag om å etterbevilge penger.
Dette har blitt en årlig øvelse i disse debattene. Hvert år
er også svaret fra departementet i forhold til betydningen
av disse etterbevilgningene og den manglende betydnin­
gen av dem rent økonomisk sett for foretakene like klart.
Men like sikkert som det svaret kommer det nye bevilg­
ningsforslag fra disse to partiene i tilsvarende sak.
Men det er et forhold som ikke berører det konkret
økonomiske, men som kanskje er vel så alvorlig, knyttet
til dette bevilgningsforslaget, nemlig at selv om det ikke
ville hatt den store økonomiske effekten for foretakene,
ville det etter vår oppfatning hatt en ganske stor negativ
effekt når det gjelder måten helsereformen skal fungere
på, og forholdet mellom Stortinget og helseforetakene.
Hvis en hadde lagt opp til et system der Stortinget i om­
grupperingsproposisjonen hadde etterbevilget beløp av
denne størrelsen, ville en i realiteten revet et av beina
vekk under helsereformen, nemlig det som dreier seg om
at helseforetakene skal ha et selvstendig ansvar for sin
økonomi. Det ansvaret hadde rimelig raskt smuldret bort
hvis det var slik at en regnet med at uansett hvor dårlig
en styrte økonomisk, ville Stortinget komme springende
etterpå og etterbevilge beløpene.
Sosialistisk Venstreparti har et veldig godt poeng i
sine merknader når de skriver at en stor del av dette un­
derskuddet faktisk relaterer seg til lønnsoppgjør, lønns­
oppgjør som tok helt av, og som foretakene har et selv­
stendig ansvar for, nemlig fordi lønnspolitikken skal
være et av de virkemidlene som foretakene skal bruke i
sitt arbeid med å gi et godt helsetilbud i dette landet. Når
de ikke klarte å styre denne lønnsutviklingen, må de selv
også ta ansvaret for utviklingen.
R a n v e i g F r ø i l a n d hadde her teke over
presidentplassen.
John I. Alvheim (FrP) [11:48:10]: Jeg har levd i den
tro at det er Stortinget som er ansvarlig for sykehusenes
økonomi. Men det er tydeligvis ikke riktig, ifølge repre­
sentanten Bent Høie.
Helseforetakenes økonomi og gjeldssituasjon og kra­
vet om balanse i 2005 har vært et gjennomgangstema
også etter at Hagen­utvalgets innstilling ble avgitt og be­
handlet av Stortinget i forbindelse med St.meld. nr. 5 i
fjor.
Jeg er glad for at Fremskrittspartiet gjennom sin
budsjettavtale med regjeringspartiene klarte å øke syke­
husenes inntekter for 2005 med 500 mill. kr gjennom
rammene, og at ISF igjen skal utgjøre 60 pst. av bereg­
net utgift. Dette vil bidra til å opprettholde den utviklin­
gen vi så i første tertial i år, nemlig at ventelistene og
ventetiden for behandling aldri har vært kortere enn ved
inngangen til dette året. Fra annet tertial er dessverre
ventetiden og ventelistene igjen blitt økende. Dette
skyldes selvfølgelig overgangen fra 60 pst. til 40 pst.
ISF­refusjon, noe som vi alle måtte regne med. Jeg reg­
ner nå med at det skal bli mulig med en aktivitetsøkning
i hvert fall på noen prosent. Det er de mindre sykehuse­
ne, altså lokalsykehusene, som vil profittere på at ISF­
prosenten øker, idet de kan drive for fullt med omtrent
100 pst. refusjon.
Når det gjelder balansekravet som stilles til foretakene
i løpet av 2005, vil dette være umulig å oppnå for noen
foretak dersom sykehusene ikke får tilført mer penger,
noe Fremskrittspartiet vil komme tilbake til i revidert na­
sjonalbudsjett. Fremskrittspartiet hadde i sitt alternative
budsjettforslag for 2005 et forslag om å utsette balanse­
kravet til 2006 for å unngå en reduksjon av sykehusenes
behandlingstilbud og oppsigelse av helsepersonell. Vi
fikk dette bare delvis til, ved at man skal komme tilbake
til spesielt Helse Sør.
I våre generelle merknader i Budsjett­innst. S. nr. 11
til ramme 16 har vi gjort det klart at vi ville komme til­
bake til foretakenes gjeld ved behandlingen av høstens
omgrupperingsproposisjon, og vi foreslår at det bevil­
ges 2 milliarder kr ekstra til gjeldssanering for foretake­
ne. Foretakene vil ved utgangen av 2004 ha et opparbei­
det underskudd på i overkant av 4 milliarder kr. Selv
om renten er lav og de direkte utgiftene til betjening av
gjelden ikke er overveldende, men dog ca. 100--
150 mill. kr, er det demoraliserende og lite inspirerende
å drive et foretak der gjelden bare øker og faren for ned­
bemanning og økonomikutt hele tiden utgjør et ganske
stort press på alle kategorier ansatte i sykehusene. Dette
bidrar også til en usikker arbeidssituasjon for alle som
jobber i foretakene våre. Dersom sykehusene ikke får
tilført midler til nedbetaling av gjeld, vil nye under­
skudd bli resultatet i 2004 og kravet om balanse i 2005
utopisk.
I høstens debatt rundt Regjeringens budsjettforslag og
regjeringspartienes og Fremskrittspartiets avtale har løf­
tene fra andre partier, særlig Arbeiderpartiet og SV, om
mer penger til sykehusene vært omfattende. Det merkeli­
ge er at sykehusøkonomien var like vanskelig da vi be­
handlet inneværende års budsjett, hvor regjeringspartiene
inngikk et forlik med Arbeiderpartiet, men de kom heller
ikke lenger på det tidspunktet. I dag å vifte med store be­
vilgninger i alternative budsjetter er bare et spill for gal­
leriet.
Jens Stoltenberg uttalte i finansdebatten i fjor:
«Vi har vårt primære budsjett, som vi mener er enda
bedre, men vi mener faktisk at det er viktig å få til noen
ordentlige milliarder og ikke bare TV­milliarder».
Jeg regner derfor med at disse partiene, også Arbei­
derpartiet, nå bidrar til at vi kan få tatt et løft for å bedre
sykehusenes økonomiske og organisatoriske driftssitua­
sjon, slik at de kan kvitte seg med den betydeligste del av
gjelden.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten John I. Alvheim har teke
opp det forslaget som han refererte til.

16. des. -- Endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketrygden
for 2004 under Helse­ og omsorgsdepartementet
2004
1254
Sigbjørn Molvik (SV) [11:53:19]: Det kan ofte ska­
pes et inntrykk av at sykehusene i Norge får mindre og
mindre penger å rutte med, men tallene viser at det ikke
er tilfellet. Neste år er budsjettet på om lag
67 milliarder kr, og det er ca. 5 milliarder kr mer enn for
inneværende år. I landet vårt bruker vi altså mye penger
på å drive sykehus. Det er riktig og nødvendig, for beho­
vene er store, og det er mange som trenger behandling.
I tillegg til å sikre spesialisthelsetjenesten med til­
strekkelig midler er SV opptatt av å sørge for at de økte
midlene som tilføres år for år, kommer de pasientgruppe­
ne til gode som trenger det mest. Vi trenger med andre
ord en mer målrettet bruk av helsemilliardene.
Den økte aktiviteten vi har sett gjennom flere år, vil
de fleste mene er positiv. Men det er helt åpenbart at en
betydelig del av denne veksten ikke har vært målrettet
mot prioriterte pasientgrupper. Vi vet f.eks. at i den peri­
oden vi har hatt opptrappingsplan for psykiatri, har res­
sursveksten i andre deler av spesialisthelsetjenesten vært
betydelig høyere enn i psykiatrien.
Fra 1. januar i år overtok staten ved de regionale
helseforetakene også ansvaret for behandling av rusmid­
delmisbrukere. Også på dette området vet vi at det er sto­
re mangler og behov for mer ressurser. Vi kjenner også
til at høyinntektsgrupper ved sykehusene har hatt en
lønnsutvikling som langt overstiger det som var forutsatt,
og det som det var bevilget midler til. SV mener derfor
det er behov for en grundig gjennomgang av helsefore­
takenes økonomi, både for å motvirke den lønnsutviklin­
gen som har skjedd for høyinntektsgrupper, og for å sikre
at de virksomheter som Stortinget har vedtatt skal priori­
teres, faktisk blir prioritert.
De regionale helseforetakene står overfor store utford­
ringer når det gjelder å få balanse i driften -- det er det in­
gen tvil om. Men for SVs del tror vi ikke veien å gå er å gi
en ekstrabevilgning på inneværende års budsjett. Denne
typen gjeldssletting vil kun ha marginal betydning for drif­
ten av helseforetakene, som også saksordfører var inne på,
og vil i tillegg kunne bidra til å forsterke kommende års
underskudd gjennom ytterligere vekst av de aktiviteter og
den lønnsutvikling som har bidratt til underskuddene. SV
ønsker isteden å styrke basistilskuddet til sykehusene med
1 milliard kr, slik vi foreslo i vårt budsjettalternativ, og i
tillegg skyve balansekravet ut i tid -- til 2006.
Når det gjelder vaksinasjonsprogrammet for kikhoste,
vil jeg bare vise til saksordførers innlegg og slutte meg
helt til det.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:56:01]:
Saksordfører har gått igjennom saken på en grei måte,
og Kristelig Folkeparti støtter i hovedsak hans synspunk­
ter. Jeg vil derfor bare kommentere et par punkter.
For Kristelig Folkeparti er det svært positivt at alle
barn som ble utsatt for feil strålebehandling ved Rikshos­
pitalet i perioden 1971--1978, nå får utbetalt erstatning
for den skade de ble påført.
Vi er også fornøyd med at en samlet komite fremmer
forslag om å bevilge 7,5 mill. kr for at en kan sette i gang
oppfriskningsvaksinasjon mot kikhoste for alle første­
klassinger i grunnskolen. Denne smittsomme sykdom­
men sirkulerer nå i alle deler av landet. Det er viktig at en
forebygger, slik at flest mulig slipper unna kikhoste.
Våre regionale helseforetak er en stor utfordring både
for oss på Stortinget og for dem som skal ha den daglige
driften. Det blir ikke lett for noen av dem å få balanse i
driften ved utgangen av 2005. Dette målet står fast, selv
om vi i forliket med Fremskrittspartiet har lempet noe på
kravet for Helse Sør.
I proposisjonen viser en til at helseforetakene har hatt
større utgifter til insulinpumper og insulininjektor med
forbruksmateriell. Denne veksten skyldes i hovedsak at
en har fått flere brukere. Det er svært positivt at stadig
flere får hjelp. Samtidig er det viktig å peke på de mulig­
hetene helseforetakene har for å bedre innkjøpsrutiner.
På den måten tror jeg en kan kjøpe topp kvalitetsutstyr til
en rimeligere pris.
For helseregionene er det også positivt at enhetsprisen
for 2004 settes opp, og at det tilleggsbevilges
180 mill. kr i år til dette formålet.
Det er en selvfølge at det utbetales refusjon gjennom
ISF­ordningen for all reell aktivitet. Denne aktiviteten
kjenner en ikke nøyaktig før året etter. Først da får en et
korrekt oppgjør.
Kristelig Folkeparti får kritikk fordi vi er med på å
endre ISF­andelen fra 40 pst. til 60 pst. til neste år. Jeg
vil minne om at i avtalen med Fremskrittspartiet står det
at en skal komme tilbake med en ny vurdering i revidert
nasjonalbudsjett for å sikre at dette ikke går ut over pasi­
enter som ennå ikke inkluderes i denne ordningen. Jeg
tenker da spesielt på psykiatri, men også på personer med
langvarige lidelser.
Det har vært mindre forbruk under egenandelstak 2­
ordningen enn forventet. Dette er nå i ferd med å endre
seg. Utgiftene i andre kvartal i år var 137 pst. høyere enn
tilsvarende periode året før. Informasjonstiltakene be­
gynner å virke, slik at stadig flere kan få de fysikalske
behandlinger de trenger, behandlingsreiser til utlandet
eller opphold på en opptreningsinstitusjon. Kristelig
Folkeparti er glad for at denne ordningen nå er på plass,
og at den begynner å fungere tilfredsstillende.
Ola D. Gløtvold (Sp) [11:59:35]: La meg først få ut­
trykke glede over tilslutningen til forslaget om å bevilge
7,5 mill. kr til oppfriskningsdoser når det gjelder kikhos­
tevaksine. Saksordføreren var inne på den saken, og jeg
deler hans bekymring. En kan være betenkt over at et
klart råd fra Nasjonalt folkehelseinstitutt ikke blir fulgt
opp av Regjeringen. En kan også stille spørsmålet: Er det
andre forhold som vi ikke kjenner til i denne sammen­
hengen?
Kikhostevaksinen har vel, for å gi en liten replikk til
representanten Høie, større betydning nå når vi ser at
denne sykdommen brer seg veldig raskt utover i hele lan­
det -- det gjelder samtlige av landets fylker -- enn den
kanskje hadde i en tidligere regjerings tid, hvis det er et
poeng.
Så til de regionale helseforetak og økonomien der.
Her sies det mye rart, og det er stor sett den samme kam­

16. des. -- Endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketrygden
for 2004 under Helse­ og omsorgsdepartementet
2004 1255
pen og de samme argumentene. Fremskrittspartiet og Ar­
beiderpartiet strides om hvem som har den dårligste inn­
flytelsen i forlik når det gjelder å rette opp helseforetak­
enes økonomi. Jeg synes det er grunn til å se på den reg­
nekunsten som bedrives her, og de argumenter som føres
mot å bevilge mer penger til helseforetakene. Det blir en
regnekunst nærmest på linje med det å regne seg til at en
er eldre enn sin egen far!
Jeg synes at 2 milliarder kr må være 2 milliarder kr,
om de bevilges i 2004 eller i 2005. Når det er et drifts­
underskudd på over 2 milliarder kr, er det klart at
2 milliarder kr gitt nå i 2004 i hvert fall vil rette opp en
stor del av ubalansen og gjeldssituasjonen, som staten må
ta et visst ansvar for, tipper jeg, i 2005 uansett, i og med
at også balansekravet settes så klart til 2005. Det ville,
slik som Senterpartiet og Fremskrittspartiet nå sier, sette
helseforetakene i en bedre situasjon ved avslutningen av
regnskapet for 2004, og gi større rom for handling, først
og fremst for pasientbehandling, i 2005. Regjeringsparti­
ene Høyre og Kristelig Folkeparti presiserer klart i inn­
stillingen at en må holde fast ved at statens eierstyring og
budsjettdisiplin undergraves i helseforetakene hvis en
bevilger mer penger. Jeg synes det blir en veldig fokuse­
ring på budsjettbalanse og disiplin og lite fokusering på
det som vi burde være enige om, nemlig pasienten først.
Samtidig sier de samme to partier at «det å tilgodese
enkelte regionale helseforetak, enten i form av tilleggs­
bevilgninger eller i form av ettergivelse av gjeld, vil un­
dergrave de incentivene helseforetakene har på både kort
og lang sikt når det gjelder å følge de rammebetingelsene
som er gitt av Stortinget». Men hva er det regjeringspar­
tiene og Fremskrittspartiet har gjort i forliket? Jo, de har
bl.a. funnet fram til spesielle løsninger for Helse Sør. Så
dette holder ikke!
Vi ønsker å bedre rammevilkårene og dermed bedre
mulighetene for pasientbehandling i helseforetakene. Det
har vi gjort ved flere anledninger. Jeg synes det er et vel­
dig vanskelig krav Stortinget setter. Stortinget er bevilg­
ningsmyndighet i et delt ansvar med Regjeringen overfor
helseforetakene. Vi sier det skal være balanse i 2005, og
vi vet at ved inngangen til 2005 er gjeldssituasjonen og
også driftssituasjonen vanskelig på grunn av underbud­
sjettering. Da mener jeg vi burde være mer enige om å
gjøre noe med rammevilkårene.
Så til hvordan helseforetakene bruker pengene sine.
Det kan helseministeren som generalforsamling i stor
grad influere på i styringsbrev. Når Senterpartiet og SV
skrev så pass mye om lønnsutviklingen som er feil i
helseforetakene, som representanten Høie var inne på, og
når vi også skrev noe om pensjonsutviklingen, hvor var
representanten Høie og Høyre da? Hvorfor kunne de ikke
ha sluttet seg til en del av det vi skrev om at vi må få bed­
re styring på lønnsutviklingen i helseforetakene? Her fin­
nes det en del motiver og brukes det en del argumenter
som ikke holder mål, hvis hovedmålet er å bedre situa­
sjonen i helseforetakene for pasientbehandling og å gi
større rom for det ansvar som spesialisthelsetjenesten
har, både i forhold til det som da finansieres gjennom
ISF­ordningen, og det som ikke finansieres derigjennom,
som også er et meget stor ansvar for spesialisthelsetje­
nesten. Det er kanskje spesielt det Senterpartiet tenker på
når vi går inn for å øke rammene for spesialisthelsetje­
nesten og sykehusene, dette samfunnsmedisinske ansva­
ret som spesialisthelsetjenesten har for å opprettholde
akuttberedskap, å ha en god ambulansedekning, et godt
fødetilbud, osv., som er veldig avhengig av helseforetak­
enes økonomiske rammer og soliditet.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:04:54]: Bare et par
randbemerkninger knyttet til innstillingen slik den fore­
ligger, der komiteen i det alt vesentlige slutter seg til det
som er foreslått av Regjeringen. Komiteen har kommet
med en tilføyelse knyttet til det som gjelder kikhoste. Det
var ikke med i forslaget til statsbudsjett for neste år, og
det var heller ikke med i omgrupperingsproposisjonen
fra min side, men når en så seriøs helsepolitiker som As­
mund Kristoffersen, som jeg har kjent gjennom tre perio­
der, uttrykker «forundring og bekymring» -- når hr. Kris­
toffersen er både forundret og bekymret -- så er det slik at
det også bekymrer statsråden!
Når det gjelder denne kikhostevaksinen, er det det å si
at den har vært anbefalt av Folkehelseinstituttet de to sis­
te stortingsperiodene. Det er altså relativt kjente pro­
blemstillinger, uavhengig av hvem som har sittet i regje­
ringskontorene, hvis det skulle være et poeng. Så hvis det
er grunn til «forundring og bekymring» i dag, kan det
tyde på at Kristoffersen har vært både forundret og be­
kymret ganske lenge. Nå tror jeg imidlertid at vi bare
skal glede oss over at Stortingets sosialkomite har tatt tak
i denne saken og gjort det den har gjort, og vi skal effek­
tuere det, selvfølgelig.
Jeg vil også føye til til det som Kristoffersen videre sa
i sitt innlegg, der han lurte på om det var andre fagmedi­
sinske anbefalinger som det ikke var bevilget penger til,
at det er mange! Det er en meget lang liste. Vi måtte nok
hatt bortimot et statsbudsjett til på 65 milliarder kr, anta­
keligvis, for å kunne gjøre alt det medisinen kan gjøre,
og som man alltid vil finne en fagmedisinsk gruppering
som vil advokere. Det tror jeg nokså definitivt.
Når det gjelder de regionale helseforetakene, skal jeg
ikke gjøre meg til oppmann i kampen mellom gladiatore­
ne i salen, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, om
hvem som er best, og hvem som er dårligst. Det at partie­
ne årelater hverandre, får de kanskje fortsette med, men
la meg si at det i hvert fall er en betydelig utfordring å ha
80 sykehus fordelt på 30 foretak, som igjen er fordelt på
fem regionale helseforetak. De har et budsjett på
65 milliarder kr, hvor 1 pst. avvik utgjør 650 mill. kr.
Representanten Molvik nevnte at veksten i helsebudsjet­
tet er på 5 milliarder kr. Det er like mye som to--tre andre
departementers samlede budsjett. Det er det i vekst bare
på dette området.
Det er klart at det er ikke uten betydning hva som sies
fra denne talerstol i tillegg til det som står i innstillinge­
ne, for hvordan det ageres der ute. Nå skal ikke jeg be om
flere almisser enn det jeg rettmessig fortjener, men jeg
tror det vil være klokt av oss, totalt sett, at vi følger opp
det som Stortinget nå sier knyttet til balanse, at man prø­

16. des. -- Endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketrygden
for 2004 under Helse­ og omsorgsdepartementet
Trykt 10/1 2005
2004
1256
ver å få en konsentrasjon i foretakene om de
65 milliarder kr som de har fått, og i mindre grad kon­
sentrere oss om den halve eller hele milliarden de ikke
fikk, eller muligens får om et halvt år. Det tar fokus bort
fra det helt nødvendige. Er det én ting jeg er ganske sik­
ker på i norsk helsevesen, så er det at behovet for tilpas­
singer og omstillinger er nøyaktig det samme enten bud­
sjettet er på 65 milliarder kr, på 64 milliarder kr eller på
66 milliarder kr. Det er også et ansvar som vi har.
Det er vel ellers ikke helt som representanten Gløt­
vold sa, at det er delt ansvar mellom storting og regje­
ring. Stortinget og Regjeringen har ikke noe delt ansvar,
så vidt jeg kan komme på i farten. Ansvaret ligger enten
det ene eller det annet sted. Jeg oppfatter det slik at det er
mitt ansvar å sørge for at Stortingets både lov og bokstav
i plenarvedtak gjennomføres. Det har jeg også tenkt å
prøve på, men det er en betydelig utfordring, særlig i det
ene helseforetaket, i Helse Sør. I forhold til merknaden
om dette foretaket fra komiteens flertall i selve budsjett­
innstillingen kan jeg si at vi allerede er i en dialog, og at
det blir en meget tett oppfølging fra departementets side,
som vil bli nedfelt i det foretaksmøtet som vi skal ha i be­
gynnelsen av januar. Vi skal ha en meget tett oppfølging
for å kunne oppfylle Stortingets intensjon, nemlig at vi
skal komme i balanse.
Jeg synes for så vidt det er ganske betimelig det som
også representanten Molvik påpekte, at det er flere årsa­
ker til at man ikke er i balanse. Man må f.eks. ikke un­
dervurdere effekten av lønnsøkninger langt utover den
alminnelige lønnsvekst og prisstigning. Det blir ikke mer
pasientbehandling om folk får 10 pst. mer i lønn.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil 3 minutt.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [12:10:22]: Jeg skal
ikke legge opp til å fortsette den store holmgangen om
sykehusøkonomi neste år, men jeg tror at det må være
viktig at vi i Stortinget iallfall har en felles holdning til
og en generell kunnskap om hvordan en sykehusøkono­
mi fungerer. Hvis vi ikke kan de grunnleggende trekkene
i hvordan en sykehusøkonomi nå fungerer, kan vi i hvert
fall få store problemer med å styre den.
Det som fikk meg til å ta ordet, var noe komiteens le­
der sa i sitt innlegg. Nå har jeg selvfølgelig ikke det
skriftlig, men jeg mener at jeg siterer representanten Alv­
heim noenlunde rett, hvis jeg sier at han sa: Hvis vi ikke
sanerer gjeld i år, blir en drift i balanse neste år utopisk.
Det er en uttalelse jeg stiller meg fullstendig uforstående
til. Det er da jeg stiller spørsmål ved hvorvidt represen­
tanten Alvheim skjønner det økonomiske systemet, for
om man bevilger 2 milliarder kr i år, vil det altså bare
føre til at de som eventuelt går med underskudd i år -- og
det gjør jo de aller fleste helseforetakene -- får et mindre
behov for en eventuell kreditt neste år. Da er det renteef­
fekten av den kreditten som har noe med driftssituasjo­
nen å gjøre neste år. Med dagens rentenivå vil
2 milliarder kr utgjøre ca. 60 mill. kr neste år. En bevilg­
ning til en gjeldssanering på 2 milliarder kr nå vil altså gi
en driftsmessig effekt neste år på 60 mill. kr.
Når sanering av gjeld på 2 milliarder kr er forutsetnin­
gen for at et krav om drift og balanse neste år ikke skal
være utopisk, sier man i praksis ikke noe annet enn at det
budsjettforliket man har stemt for, er utopisk. Jeg kunne
sagt mye hardt om det. Så langt tror jeg ikke jeg vil gå,
men uttalelser à la «hvis vi ikke får brunost nå, går klok­
ken feil» er jo ganske alvorlige, ikke minst når de kom­
mer fra sosialkomiteens leder. Det føler jeg at det er all
mulig grunn til å påpeke.
Det blir en tøff utfordring å få sykehusene i balanse
neste år. De burde hatt en høyere bevilgning. Man løser
jo ikke det problemet med det forslaget som Fremskritts­
partiet og Senterpartiet fremmer i dag.
Ola D. Gløtvold (Sp) [12:13:37]: Først og fremst vil
jeg ta opp det forslaget som Senterpartiet fremmer i inn­
stillingen.
Så litt til dette om hvem som er best eller dårligst av
Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet. Jeg synes det er
veldig unyanserte og veldig firkantete argumenter som
brukes. Det er klart at hvis man nå greier å få vekk en del
av det driftsunderskuddet og den gjelden som er, vil det
være enklere å imøtekomme et krav om at hvert enkelt
helseforetak skal være i balanse i 2005. Om det er uto­
pisk eller ikke, så er det kanskje slik at det er flertallets
helsepolitikk her i Stortinget som er en politikk som hø­
rer hjemme i Utopia. Det kan tyde på det.
For øvrig har jeg også lyst til å si til Fremskrittspartiet
at jeg er litt skuffet over at de driver med feilinformasjon,
bl.a. gjennom nyhetsformidlingen her i Norge. Det som
ble sagt på TV 2­nyhetene denne uken om at det kun var
Fremskrittspartiet som hadde forslag om å slette gjeld i
helseforetakene, stemmer ikke. Jeg vil minne om det for­
slaget som Senterpartiet fremmet sist vinter, da Frem­
skrittspartiet stemte imot en slik gjeldssletting.
Presidenten: Representanten Ola D. Gløtvold har teke
opp det forslaget han refererte til.
John I. Alvheim (FrP) [12:15:21]: I denne sal får
man høre mye rart. Men jeg er tross alt glad for at repre­
sentanten Bjarne Håkon Hanssen fra denne talerstol in­
formerte Stortinget om at han har greie på sykehusdrift,
og at han vet hvordan et sykehus fungerer, mens repre­
sentanten Alvheim, som til og med har drevet et sykehus,
har null forstand på hva som skjer i et sykehus. Artig!
Hans argumentasjon for at han sitter inne med den kunn­
skapen som han presenterte her, tyder jo bare på -- med
mange streker under -- at han ikke skjønner bæret av det
som foregår i et sykehus, i forhold til sykehusenes opp­
gave overfor det norske folk.
En bedrift som år etter år skal måtte leve på driftskre­
ditt, vil før eller siden ende i uføret. Det som i hvert fall
er helt sikkert, er at for arbeidstakerne i en slik bedrift vil
denne situasjonen rent psykologisk være meget frustre­
rende. Det er jo en side av saken. Det er ikke bare penger
vi snakker om her, vi snakker altså også om psykologi.

Forhandlinger i Stortinget nr. 85
16. des. -- Forslag fra repr. Hagen, Woldseth og Knudsen om midlertidig utsettelse av gjennomføringen
av monopol på drift av gevinstautomater, mv.
S 2004--2005
2004 1257
(Alvheim)
Vi snakker om arbeidsmiljø, og vi snakker om trygghet,
både for de ansatte og for pasientene. Det er også en av
hovedbegrunnelsene for at vi fremmer forslag om å slette
gjeld i en størrelsesorden på 2 milliarder kr. Men det er
jo også like klinkende klart at det vil lette situasjonen
økonomisk for foretakene å bli kvitt 2 milliarder kr i
gjeld med tanke på neste års drift, og ikke minst med tan­
ke på neste års budsjettbalanse.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [12:17:43]: Dette blir
ikke noe bedre etter hvert, for det er ikke «klinkende
klart» at en bevilgning til en gjeldssanering på
2 milliarder kr i år i vesentlig grad vil lette driftssituasjo­
nen til sykehusene til neste år. Det som er klinkende
klart, er at det ikke vil gjøre det. Det vil lette driftssitua­
sjonen til sykehusene neste år med omtrent 60 mill. kr.
Selv om representanten Alvheim har vært sykehus­
direktør og drevet sykehus, vil ikke det som utgangs­
punkt føre til at de økonomiske lovene i sykehussystemet
oppheves, og selv om representanten Alvheim har vært
sykehusdirektør, vil ikke en bevilgning på 2 milliarder kr
på årets budsjett plutselig virke på en helt annen måte
enn det regnskapsloven foreskriver.
Det er beklagelig at virkeligheten er som virkeligheten
er, men det er uansett et faktum som jeg tror representanten
Alvheim og alle andre bare må ta innover seg. En gjeldssa­
nering kan i og for seg ha effekt hvis man f.eks. har en
likviditetsutfordring. Man vil da stå overfor en bedre likvi­
ditetsmessig situasjon. Nå er ikke helseforetakenes hoved­
utfordring at de står overfor en likviditetsmessig utfordring,
men de står overfor en utfordring knyttet til å få driften til å
stå i samsvar med bevilgningen. Hvis man er bekymret
over at bevilgningene er for små i forhold til driften, må
man enten sørge for å kutte i driften eller øke bevilgninge­
ne. Men svaret er i hvert fall ikke en gjeldssanering. Det er
jeg nødt til å påpeke, fordi i den grad sykehusene står over­
for store utfordringer til neste år -- og det gjør de -- er altså
det forslaget som Fremskrittspartiet og Senterpartiet har
fremmet i dag, ikke svaret på utfordringene.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 2.
(Votering, sjå side 1270)
S a k n r . 3
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. desember
2004 (jf. Innst. O. nr. 23):
«Stortinget ber om at Regjeringen gjennomgår ret­
ningslinjene for tilståelse av kompensasjon til kommune­
ne for merutgifter til særlig ressurskrevende brukere ut
fra målsettingen om redusert tid fra erkjent behov til kom­
pensasjon og legge fram resultatet av gjennomgangen for
Stortinget som del av kommuneøkonomiproposisjonen for
2006.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1273)
S a k n r . 4
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. desember
2004 (jf. Innst. O. nr. 23):
«Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for ru­
tiner for registrering og evaluering av kommunenes tvis­
tesaker for ressurskrevende brukere som behandles av
fylkesmannen, og presentere hvordan en slik tilretteleg­
ging bør finne sted, overfor Stortinget som del av kommu­
neøkonomiproposisjonen for 2006.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1273)
S a k n r . 5
Forslag fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Bal­
lo på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 14. desember 2004 (jf.
Innst. O. nr. 35):
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som
innebærer at refusjon til private laboratorier og røntgen­
institutter skjer gjennom regionalt helseforetak.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1273)
S a k n r . 6
Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof­
fersen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
14. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 36):
«Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for stø­
nad til barnetilsyn for uføre enslige forsørgere og uføre
forsørgere som skal prøve seg i arbeid.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1274)
S a k n r . 7
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Carl I.
Hagen, Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om mid­
lertidig utsettelse av gjennomføringen av monopol på
drift av gevinstautomater, for å sikre de frivillige organi­
sasjoners inntekter inntil ESA har avsluttet saken (Innst.
S. nr. 89 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:12 (2004­
2005))
Presidenten: Etter ønske frå familie­, kultur og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert
avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til stats­
råden.
Vidare vil presidenten føreslå at det vert gjeve anled­
ning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.
85

16. des. -- Forslag fra repr. Hagen, Woldseth og Knudsen om midlertidig utsettelse av gjennomføringen
av monopol på drift av gevinstautomater, mv.
2004
1258
Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teikna
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Dette er å sjå på som vedteke.
Magnar Lund Bergo (SV) [12:23:42] (ordfører for
saken): I denne saken mener en samlet komite, alle unn­
tatt Fremskrittspartiet, at det ikke kommer fram argu­
menter i bakgrunnen for forslaget fra Carl I. Hagen, Ka­
rin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen som gir grunn til å
gjøre endring i de vedtak som er gjort tidligere.
Flertallet viser til Regjeringens oppfølging av Stortin­
gets vedtak i forhold til ESA, og understreker igjen at det
tilligger Regjeringen å håndtere det.
Flertallet viser videre til brev fra Kultur­ og kirkede­
partementet av 8. desember 2004, og vil på denne bak­
grunn ikke bifalle forslaget, men foreslår at forslaget
vedlegges protokollen.
Karin S. Woldseth (FrP) [12:24:25]: Dette kan kan­
skje virke som en reprise på et tidligere Dokument nr. 8­
forslag, men det er det altså ikke. Bakgrunnen for at vi
denne gangen fremmer et Dokument nr. 8­forslag, er at
ESA og Oslo Tingrett begge har sagt at vedtaket om mo­
nopol for Norsk Tipping på automatdrift er i strid med
gjeldende regelverk. Fremskrittspartiet ser for seg at det­
te kan bli en langvarig strid i rettsapparatet. For å sikre
de frivillige lag og organisasjoner en viss inntekt i den ti­
den saken verserer i domstolene, ønsker vi å få utsatt inn­
føringen av monopol.
Etter at vi hadde fremmet vårt utsettelsesforslag, kom
det en midlertidig forføyning i Borgarting lagmannsrett.
Det betyr i realiteten at monopol ikke kan innføres før sa­
ken er ferdigbehandlet.
Statsråden avholdt, etter å ha vært i tenkeboksen en
stund, en pressekonferanse forrige onsdag, der hun
valgte å la automatene som hadde konsesjon, få fortset­
te i drift etter dagens regler fram til 1. juli 2005. Jeg er
enig i at dette gir de frivillige lag og organisasjoner et
pusterom og en mulighet til å se på alternative inntekts­
kilder. Men jeg forstår ikke hvorfor ikke Regjeringen
kunne ha utsatt innføringen av monopol på automater
fram til endelig dom var avsagt. Hvis det blir et opp­
hold mellom drift og endelig dom, vil både de ideelle
formålene og operatørvirksomheter kunne stevne staten
for milliarder. Det kan nesten synes som om statsråden
ønsker å vise hvem det er som har makt, og hvem som
bestemmer.
Men når det er sagt, må jeg også si at jeg er svært glad
på vegne av de utallige lag og organisasjoner som sikkert
også statsråden både har fått e­post og brev fra, for at det
i hvert fall blir en kortvarig utsettelse.
At Fremskrittspartiet ikke ønsker noe monopol, er vel
neppe noen stor overraskelse her i salen, men jeg må alli­
kevel si at jeg skulle ønske at statsråden ville se en gang
til på forskriftene til dagens automatkonsesjoner, og lese
om de tiltak bransjen foreslår for å forebygge uønsket
spillatferd, eller tiltak mot spillavhengighet, for å si det
på den måten. De spillavhengige trenger ikke en statsråd
som skyver dem foran seg fordi hun ikke vil erkjenne et
nederlag.
Både bransjen og et enstemmig storting sier at man
må få ressurser til å forske mer på spillavhengighet. Det
er det vi trenger i Norge. Det er ikke nok at én forsker ut­
taler seg, og at man bygger på de erfaringene som én
forsker har. Derfor håper jeg faktisk at statsråden kan
vurdere å endre forskriftene slik at man innfører at
0,5 pst. -- eller kanskje til og med en hel prosent -- av
overskuddet skal gå til forskning og behandling av spill­
avhengige.
Jeg vil til slutt ta opp en sak som har versert i mediene
i de siste dagene. Norsk Tipping har nemlig forsøkt å
samarbeide med Lånekassen. Dette er en sammenblan­
ding og et forsøk på å kjøpe kunder til Norsk Tipping
som jeg ser at statsråden heldigvis har ryddet opp i. Slikt
bidrar iallfall ikke til å unngå flere spillavhengige. Og
dette skulle gi statsråden en pekepinn om at intensjonene
hennes med innføring av monopol kanskje ikke er de
samme som hos Norsk Tipping. Det var godt å se at
statsråden ryddet opp før noen avtale var kommet i havn.
Men spørsmålet som blir hengende litt i luften, er om
noen hadde reagert hvis mediene ikke hadde fått kjenn­
skap til saken. Jeg setter min lit til at statsråden heretter
vil ha strengere kontroll med Norsk Tipping og avtaler
som inngås av en bedrift statsråden er generalforsamling
for.
Så til slutt vil jeg ta opp vårt forslag.
Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har
teke opp det forslaget som ho refererte til.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:29:13]: I debatten om
automatsaken blir det ofte fremstilt som om det er noen
rå og kyniske kapitalister som står bak denne bransjen.
Dette er en sannhet med meget store modifikasjoner.
Foreningslivet i lokalsamfunnet er den store mottakeren
av disse midlene. Blant annet kan jeg nevne:
Alvdal Idrettslag, Bamble Jeger & Fiskerlag, Bergen
Rullestolbasket Lag, Berkåk Skolekorps, Bjoneroa IL,
Borg MC Klubb, Borge Skolekorps, Brumunddal tennis­
klubb, Bruvoll Vel, diverse avdelinger av Turistforenin­
gen, diverse foreninger av Norges Blindeforbund, Dram­
mens Atletklubb, diverse foreninger i Dyrebeskyttelsen
og Dysleksiforbundet, Eiker Golfklubb, Ellingsøy
Idrettslag, FK Fauske­Sprint, Mandalskameratene, Fore­
ningen for hjertesyke barn, Freestyle IL, diverse lag av
Seniordans, Fåvang Jakt og Våpen, Gjøvik Atletklubb,
Hadeland Kvinnefotballklubb, Hammartun Skolekorps,
Hammerfest Fotballklubb, Herefoss Skytterlag, Holme­
strand Ungdomskorps, Hop Basketballklubb, Hønefoss
BK, Høvik og Lier Skolekorps, Høybråten og Stovner
Idrettslag, Skiens­Grane IF, flere avdelinger av Kiwanis
Club, Klepp Innebandy Klubb, Kolbotn IL, Konnerud
Idrettslag, Kvam Idrettslag, Laksevåg Musikkforening,
Lillehammer Janitsjar, Melhus Idrettslag, Midtbygden
Idrettslag, Molde Turnforening, diverse diabetesforenin­

16. des. -- Forslag fra repr. Simonsen om forbud mot seksuell bruk av dyr, og forslag fra repr. Bastesen
om straffebestemmelse mot seksuell omgang med dyr
2004 1259
ger, flere fylkeslag av Norges Musikkorps Forbund,
Norsk Barnehjelp, Horten, Norsk Revmatikerforbund,
Odda Skolekorps, Os Turn, Risør Fotballklubb, Rogne
Idrettslag, Sandnes Judoklubb, Ski­ og Ballklubben
Skiold, Slagen IF, Slemmestad IF, Strømsgodset IF, en
rockeklubb som heter Sub­Unit, Sunndal og Omegn MS­
forening, Søndre Land Idrettslag, flere fylkeslag av
Norsk Epilepsiforbund, Trafikk­ og Ulykkesskaddes
Landsforbund, Tromsø Turnforening, Ulnes Bygdekvin­
nelag, Vivil Handicapidrettslag og Åsane Amerikansk
Fotball og Cheerleading Klubb.
Det kan kanskje virke rart å lese opp alle disse klubb­
og foreningsnavnene, men det viser noe av bredden i det
foreningslivet som har glede av disse midlene. Det er alt­
så ikke snakk om rå, kyniske kapitalister, men det er
snakk om at dette er en av motorene i Kultur­Norge ute
på lokalplan.
J ø r g e n K o s m o hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Det tilsier vel også at det har vært en or­
ganisert aksjon på gang.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 1274)
S a k n r . 8
Forslag fra stortingsrepresentant May Hansen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 14. desember 2004 (jf. Innst.
O. nr. 37):
«Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan ytelsen
fødselspenger slår ut for de som føder prematurt, studen­
ter og de som føder flere barn.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1274)
S a k n r . 9
Forslag fra stortingsrepresentant May Hansen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 14. desember 2004 (jf. Innst.
O. nr. 37):
«Stortinget ber Regjeringen utrede et forslag om å
utvide retten til fødselspenger for de som føder tvillinger,
trillinger osv. i Revidert budsjett for 2005.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1274)
S a k n r . 1 0
Forslag fra stortingsrepresentant May Hansen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 14. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 37):
«Stortinget ber Regjeringen endre folketrygdloven
slik at begge foreldrene får rett til ytelser ved fødsel ba­
sert på egen opptjening, uavhengig av den andres yrkes­
aktivitet før og etter fødselen fra 1. juli 2005.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1274)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Jan Simonsen om forbud mot seksuell
bruk av dyr, og forslag fra stortingsrepresentant Steinar
Bastesen om straffebestemmelse mot seksuell omgang
med dyr (Innst. S. nr. 87 (2004­2005), jf. Dokument
nr. 8:5 (2004­2005) og Dokument nr. 8:17 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Linda Cathrine Hofstad (H) [12:34:10] (ordfører
for saken): Vi skal i dag behandle to forslag, Dokument
nr. 8:5, om forbud mot seksuell bruk av dyr, og Doku­
ment nr. 8:17, om straffebestemmelse mot seksuell om­
gang med dyr. Som saksordfører skal jeg nå redegjøre
kort for komiteens enstemmige innstilling. Begge forsla­
gene omhandler samme tematiske forhold, og derfor har
komiteen valgt å behandle dem samlet.
I dag finnes det ikke noen straffebestemmelser som
retter seg spesielt mot seksuelt misbruk av dyr. Etter da­
gens lovverk vil imidlertid andre straffebestemmelser
kunne komme til anvendelse, som f.eks. dyrevernloven
av 20. desember 1974.
I forbindelse med revisjonen av straffelovens bestem­
melser om seksuallovbrudd ble det på nytt vurdert å inn­
føre et eget straffebud mot seksuell omgang med dyr.
Departementet konkluderte da med at det var mest hen­
siktsmessig at dette ble regulert sammen med annen dy­
remishandling etter dyrevernloven.
Komiteen mener det kan være grunn til å vurdere om
dagens dyrevernslov gir et godt vern mot slike handlin­
ger, men prosjektgruppen som er oppnevnt av Land­
bruksdepartementet og Fiskeridepartementet har startet
arbeidet med å revidere dyrevernloven, og skal i løpet av
våren 2005 utarbeide et forslag til ny lov. Denne arbeids­
gruppen vil vurdere spørsmålet om å foreslå et forbud
mot seksuell omgang mellom mennesker og dyr. Regje­
ringen vil derfor komme tilbake til Stortinget med en
vurdering og et eventuelt forslag om et slikt forbud.
Komiteens enstemmige innstilling er at begge Doku­
ment nr. 8­forslagene vedlegges protokollen.
Statsråd Odd Einar Dørum [12:36:20]: Jeg er til­
freds med at komiteen deler departementets syn -- at
seksuell bruk av dyr bør reguleres i dyrevernloven og

16. des. -- Forslag fra repr. Gløtvold og Sollied Øveraas om lovmessig å forby erverv, besittelse
og bruk av dopingmidler, og forslag fra repr. Lund Bergo, May Hansen, Molvik og Hall Arnøy om tiltak
for å begrense bruken av dopingmidler blant barn og unge
2004
1260
ikke i straffeloven. Handlingen er uønsket, først og
fremst av hensyn til dyret, som kan lide overlast.
Som komiteen peker på, kan det være grunn til å vur­
dere om dagens dyrevernslov gir dyr et godt nok vern
mot menneskers seksuelle bruk av dem. Jeg vil sørge for
at den prosjektgruppen som Landbruks­ og matdeparte­
mentet og Fiskeridepartementet har oppnevnt til å revi­
dere dyrevernloven, blir orientert om komiteens syn.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 11.
(Votering, se side 1274)
S a k n r . 1 2
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ola D. Gløtvold og Eli Sollied
Øveraas om lovmessig å forby erverv, besittelse og bruk
av dopingmidler, og forslag fra stortingsrepresentantene
Magnar Lund Bergo, May Hansen, Sigbjørn Molvik og
Siri Hall Arnøy om tiltak for å begrense bruken av do­
pingmidler blant barn og unge (Innst. S. nr. 64 (2004­
2005), jf. Dokument nr. 8:84 (2003­2004) og Dokument
nr. 8:89 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Linda Cathrine Hofstad (H) [12:38:21] (ordfører
for saken): Vi skal i dag behandle to forslag om tiltak for
å begrense bruken av dopingmidler, særlig overfor barn
og unge. Jeg vil gjerne gi forslagsstillerne ros for å sette
dette viktige temaet på dagsordenen, for vi er vitne til en
uheldig utvikling, der stadig flere barn og unge eksperi­
menterer med dopingmidler.
Idrettens organer har i mange år gjort et viktig arbeid
for å bekjempe dopingbruk innenfor idretten. Mye tyder
imidlertid på at dopingbruk er et økende problem også
utenfor idretten. En samlet komite erkjenner at dette er et
samfunnsproblem som må møtes med ulike virkemidler.
Særlig viktig er det med et godt og bredt holdningsska­
pende arbeid.
Det gjøres et godt arbeid i skolehelsetjenesten og helse­
stasjoner for ungdom for å fange opp barn og ungdom som
eksperimenterer med doping og andre rusmidler. Dette ar­
beidet må videreføres med full styrke for å hindre en fort­
satt negativ utvikling. Etableringen av dopingtelefonen er
også et viktig virkemiddel, der fagpersonale kan gi råd og
veiledning til dem som sliter med følgene av dopingbruk,
og svare på spørsmål om bruk av dopingmidler.
Når det gjelder spørsmålet om å innføre et strafferetts­
lig forbud mot bruk av dopingmidler, har komiteen valgt
ikke å ta stilling til dette på det nåværende tidspunkt.
Straff er det sterkeste virkemiddelet vi har for å styre at­
ferd, og det bør brukes med varsomhet. Etter jul skal jus­
tiskomiteen behandle forslaget til ny alminnelig straffe­
lov, der vi bl.a. skal ta stilling til grunnleggende prinsip­
per for straff som virkemiddel. Et forbud mot bruk og be­
sittelse av dopingmidler må vurderes opp mot andre
virkemidler for å redusere bruken.
I januar 2004 avgav en arbeidsgruppe en rapport om
problemstillinger knyttet til en eventuell sammenheng
mellom misbruk av anabole steroider/testosteron og risi­
ko for økt aggresjon og voldelig atferd. I rapporten kon­
kluderes det med at det ikke finnes dokumentert en år­
saksmessig sammenheng mellom bruk av moderate do­
ser anabole steroider og aggressivitet. Denne rapporten
har vært på høring, og departementet er nå i ferd med å
gå igjennom de synspunktene som kom fram under hø­
ringen.
Justisdepartementet arbeider for tiden med en ny spe­
siell del i straffeloven. I den forbindelse ber komiteen om
at det spesielt vurderes om det nå bør innføres et forbud
mot bruk av dopingmidler.
Arbeidet med å redusere bruken av dopingmidler må
møtes med bred front. Det er satt ned en interdeparte­
mental arbeidsgruppe ledet av Kultur­ og kirkedeparte­
mentet. Arbeidsgruppen skal vurdere den foreliggende
forskning om effekten av dopingmidler for å se om det
finnes en sammenheng mellom dopingbruk og vold. Ko­
miteen er kjent med at arbeidsgruppen vil legge fram re­
sultatet av dette arbeidet ved årsskiftet, og vi ser derfor
fram til å få oss forelagt arbeidsgruppens konklusjoner
og anbefalinger.
På den bakgrunn anbefaler komiteens flertall at forsla­
gene, Dokument nr. 8:84 og Dokument nr. 8:89, vedleg­
ges protokollen.
Magnar Lund Bergo (SV) [12:42:23]: Bruk av an­
drogene­anabole steroider er et samfunnsproblem som
rammer mange unge mennesker i dag, og som har store
negative bivirkninger ved misbruk. Det er en økende
bruk av doping med spesielt fokus på misbruk av andro­
gene­anabole steroider innenfor de ikke­organiserte
idrettsmiljøer og organisasjoner, eller rett og slett brukt
som «kick­off­dop» før gjenger skal ut på byen. I SV er
vi meget bekymret over denne utviklingen og fremmer
derfor dette forslaget, for vi har ingen tid å miste. Vi er
glad for at Regjeringen satte ned en interdepartemental
arbeidsgruppe som har kommet med en rapport i forhold
til misbruk av AAS og koblingen til vold.
Dopingtelefonen ved Aker universitetssykehus viser
en entydig tendens. De som ringer inn for å søke hjelp,
har fellestrekk som at de stadig er yngre, at de misbruker
AAS i høye brukerdoser over lang tid, at brukerne tar
AAS sammen med andre rusmidler, og at brukerne sam­
ler seg i gjenger og bruker AAS som et aggresjonsfrem­
mende dop før de skal på byen.
Det er riktig som arbeidsgruppen og statsråd Dørum
påpeker i brev av 2. november 2004, at det ikke er eta­
blert en årsakssammenheng mellom lav brukerdose og
aggresjon. I svarbrevet står det følgende:

16. des. -- Forslag fra repr. Gløtvold og Sollied Øveraas om lovmessig å forby erverv, besittelse
og bruk av dopingmidler, og forslag fra repr. Lund Bergo, May Hansen, Molvik og Hall Arnøy om tiltak
for å begrense bruken av dopingmidler blant barn og unge
2004 1261
«Konklusjonene fra arbeidsgruppen er blant annet
at det kan anses som vel dokumentert at anabole steroi­
der i doser opp til lave dopingdoser innebærer liten
eller ingen påvirkning av personens aggresjonsnivå. »
Her kommer vi til paradokset, slik jeg ser det. At
forskning med lave doser av anabole steroider ikke påvi­
ser økt fare for aggresjon hos brukerne, er likevel ikke
noe forskningsmessig bevis mot en slik sammenheng
mellom økning av vold og aggresjon ved høyere doser av
anabole steroider. Man kan selvsagt ikke gjennomføre
tilsvarende eksperimentell forskning på høyere bruker­
doser, fordi det vil være medisinsk uetisk. Derimot har vi
mange andre kilder som tyder på at det er en sammen­
heng mellom langvarig bruk, høye doser av anabole ste­
roider og økt aggresjon, ofte i sammenheng med bruk av
andre rusmidler.
I Sverige innførte man totalforbud mot enhver form
for doping i 1998 og startet spesialklinikker for behand­
ling av misbruk av AAS fordi bivirkninger og skader er
så omfattende.
I februar 1995 hadde Sveriges sosialkomite en offent­
lig høring der det ble påvist en sammenheng mellom bru­
ken av anabole steroider og alvorlig kriminalitet.
Mye talte for at mange av de gjerningsmennene som
dette gjaldt, i lang tid hadde brukt anabole steroider i
sammenheng med trening. Svenskene hadde også på den
tiden et betydelig problem med ulovlig innførsel av ste­
roider, særlig fra gamle østblokkland.
Det er lov å hente erfaringer fra andre land, særlig fra
nordiske land som i andre sammenhenger likner oss. SV
håper at alle ser problematikken og er villige til å sette
inn de nødvendige tiltakene uten ytterligere utsettelse. Vi
mener vi ikke har noen tid å miste.
Jeg fremmer det forslaget vi har i innstillingen.
Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo har
tatt opp det forslag han refererte til.
Einar Holstad (KrF) [12:45:54]: Det er et mål å be­
grense bruk av dopingmidler.
I de senere år har vi sett tegn til økning i erverv, besit­
telse og bruk av doping. Det meldes også om at brukerne
ser ut til å bli stadig yngre. Dette er bekymringsfullt.
Idrettens organer har gjort og gjør mye for å bekjempe
dopingbruk innen idretten. Mye tyder imidlertid på at do­
ping er et økende problem også utenfor den organiserte
idretten.
Arbeidet i skolehelsetjenesten og i helsestasjoner for
ungdom er svært viktig for å fange opp barn og unge som
eksperimenterer med doping og andre rusmidler. Etable­
ringen av dopingtelefonen er også et viktig virkemiddel.
Ved å ringe til denne telefontjenesten får man faglige råd
og veiledning om skadevirkningene av dopingbruk.
Det springende punkt i denne debatten er imidlertid
hva som ytterligere bør gjøres for å redusere bruken av
dopingmidler. Svaret på dette spørsmålet er ikke enkelt å
gi.
Man kan tenke seg et forbud i straffeloven mot bruk,
besittelse og omsetning av dopingmidler. Kristelig
Folkeparti holder denne muligheten åpen og vil konklu­
dere når Stortinget får forslag til ny spesiell del i straffe­
loven til behandling.
Til tross for at vi ikke har konkludert, vil jeg trekke
fram noen problematiske sider ved et slikt forbud.
I forskningsmiljøene pågår det en debatt og en konti­
nuerlig vurdering av om bruk av dopingmidler har sam­
menheng med økt bruk av vold, og om det også er fare
for somatiske helseskader. Meg bekjent har man ennå
ikke klart å påvise en årsakssammenheng mellom mis­
bruk av anabole steroider og risiko for økt aggresjon og
voldelig atferd. Men forskning pågår fremdeles.
Når dagens kunnskap om skader ved dopingbruk ses i
sammenheng med at Regjeringen i Ot.prp. nr. 90 for
2003­2004 foreslår å legge det såkalte skadefølgeprinsip­
pet til grunn for ny straffelov, oppstår et dilemma. Vi
klarer pr. i dag ikke å påvise at dopingmidler skader and­
re enn dem som bruker dette. Bør det da forbys i straffe­
loven? Jeg stiller spørsmålet -- og holder svaret åpent.
Justiskomiteens behandling av forslag til ny generell
del i straffeloven vil avklare hvilke prinsipper loven skal
bygge på. Disse vil så legge premisser for hvilke handlin­
ger som skal forbys i lovens spesielle del. Vi tar sikte på
å behandle forslaget til ny generell del før påske og vil
etter det kunne ha en klarere oppfatning av om misbruk
av doping bør bekjempes gjennom et forbud i straffelo­
ven.
Viktigere enn lovforbud, etterforskning og straff er
uansett det forebyggende arbeidet som gjøres av foreldre,
lærere, organisasjoner og andre ungdomsledere. Misbruk
av dopingmidler er utvilsomt ikke bra for den enkelte.
Derfor vil vi i Kristelig Folkeparti arbeide videre for å
finne tiltak for å redusere problemet.
Ola D. Gløtvold (Sp) [12:49:37]: Når Senterpartiet
tok opp denne saken vedrørende dopingbruk, var det bl.a.
ut fra erkjennelsen av at dette har økt enormt den siste ti­
den. En tidobling av beslag når det gjelder dopingprepa­
rater har en altså kunnet registrere fra 2000 til 2003. Toll­
direktoratet, politiet og idrettsmiljøet ber om hjelp og
klarere retningslinjer, og et lovverk som kan ta tak i det­
te.
Jeg synes det er en veldig defensiv innstilling som be­
handles her i dag. Jeg er klar over at det er et utvalg på
gang som skal legge fram sin innstilling nå ved årsskiftet.
Jeg håper at det virkelig blir ved årsskiftet, slik at vi kan
få tatt tak i dette og behandlet det som kommer fra dette
utvalget, før Stortinget går fra hverandre våren 2005.
Det er stor diskusjon om bruk av dopingmidler og om
det fører til økt aggresjon og voldelig atferd. Vi vet at i
Sverige innførte man totalforbud mot enhver form for
doping i 1998. Vi vet også at de har en spesialklinikk for
behandling av dopingmisbrukere, og at de har drevet en
mye grundigere forskning enn oss. Vi vet også -- fra
Sverige -- at store og alvorlige voldssaker kan føres tilba­
ke til dopingbruk. Det burde være mulig å lære litt av na­
boen i øst, når vi har så sammenlignbare forhold som vi
har, og når kanskje forskningen der har kommet mye len­
ger enn den har her i Norge.

16. des. -- Forslag fra repr. Gløtvold og Sollied Øveraas om lovmessig å forby erverv, besittelse
og bruk av dopingmidler, og forslag fra repr. Lund Bergo, May Hansen, Molvik og Hall Arnøy om tiltak
for å begrense bruken av dopingmidler blant barn og unge
2004
1262
Stiftelsen Antidoping Norge og dopingtelefonen ved
Aker universitetssykehus har bedt om at det i sterkere
grad blir tatt tak i dette, og uttrykker bekymring for øken­
de bruk av dopingmidler og for at brukerne blir stadig
yngre. Ungdom ned i 12--13­årsalderen benytter seg nå
av dopingmidler.
I forslaget fra SV er det spørsmål om å finansiere det­
te arbeidet utover tippemidler. Det er jeg enig i at vi bør
gjøre. Allerede i Budsjett­innst. S. nr. 11 nå i høst la
Senterpartiet inn penger for at bl.a. Stiftelsen Antidoping
Norge skulle ha mer ressurser både til forskning og i for­
hold til påvirkning og forebygging.
I brevet fra departementet er det påpekt en del ting
som jeg finner interessant. Blant annet står det her:
«Utfordringene knyttet til dopingmisbruk som sam­
funnsproblem må vi etter min oppfatning møte på bred
front. Men vi må samtidig vurdere hvilke tiltak som
kan være realistiske og være i samsvar med problemets
størrelse og art.»
Vi vet fra nabolandet vårt at bruk av doping fører til
økt aggresjon og voldsbruk. Representanter for idretten
ber om hjelp gjennom lovverket, slik at de får en basis
for sitt antidopingarbeid. Da forundrer det meg at justis­
ministeren sier at en lovbestemmelse kanskje ikke er et
realistisk verktøy. Jeg mener at vi burde gått så langt al­
lerede nå. Voldsbruk og kriminell atferd går ut over tred­
jeperson, og det gir samfunnsskadelige virkninger. Da
synes jeg at lovverket vårt bør inneholde noe om doping­
misbruk.
Det vises bl.a. til at man skal styrke det forebyggende
arbeidet og gjøre mer innenfor det -- og det er bra. Så sier
man at helsestasjoner for ungdom -- og roser det opp i
skyene, nesten -- er en viktig arena her. Ja, det er riktig og
viktig. Men så får vi beskjed om at helsestasjonene for
ungdom sliter driftsmessig. Flere kommuner er i ferd
med å bygge ned denne virksomheten fordi det er for
dårlig økonomi til å kunne opprettholde den. Da blir det
defensivt når man her viser til et verktøy som har proble­
mer. Riktignok er det noen av partiene som har prøvd å
øke driftsrammen til helsestasjoner for ungdom, bl.a. ut
fra erkjennelsen av at her er det et viktig arbeid å gjøre i
forhold til antidoping, men jeg synes at det meste rundt
denne saken blir defensivt.
Til slutt vil jeg ta opp Senterpartiets forslag. Jeg er
spent på hva justisministeren nå sier han vil gjøre med
det forslaget. Så vil jeg også signalisere at vi subsidiært
støtter SVs mindretallsforslag. Jeg beklager at de har
trukket punkt 1 i sitt opprinnelige forslag.
Presidenten: Representanten Ola D. Gløtvold har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:54:51]: Det er fristen­
de å starte innlegget med å kommentere noe av det som
forrige taler var inne på -- han viste nemlig til de gode er­
faringene fra naboen i øst. Man skal selvfølgelig lytte til
naboen når naboen gjør fornuftige ting. Men det er vel
slik at representanten Gløtvold og jeg er noe skeptiske til
enkelte andre ting man gjør i øst, f.eks. til et visst med­
lemskap i en større forening lenger sør. Så om man gjør
noe i øst, trenger det likevel ikke være fornuftig -- uten at
jeg skal dra den debatten noe lenger.
Det som er viktig i denne sammenheng, tror jeg, er i
all hovedsak holdningen som samfunnet har til dette pro­
blemet. Det fine med å være stortingsrepresentant er at
man har muligheter til å kunne ta opp det man brenner
for, som man er berørt av, og som man faktisk har mulig­
het til å gjøre noe med. Derfor skal jeg gi honnør til for­
slagsstillerne for disse to forslagene som nå er til behand­
ling. Det er slik man skaper bevissthet og utfordrer det
politiske system til å gjøre noe med ting -- også når det
gjelder det nivået det gjøres på. Jeg tror det er overordnet
viktig å fokusere på det holdningsskapende arbeidet.
Så tror jeg også at om vi legger dette innunder straffe­
loven, fjerner ikke det problemet. Det eneste vi ville fo­
kusere på da, er verktøyet. Jeg er ikke sikker på at et
straffebud er eneste løsning. Jeg tror det er det holdnings­
messige som over tid vil gi oss løsning på dette. Det er
også et faktum, dessverre, at det å forby alt man ikke li­
ker, ikke nødvendigvis fører til suksess. Det er nok andre
virkemidler som er bedre i så måte. Derfor har Frem­
skrittspartiet kommet til at vi i denne saken vil være litt
avventende, men vi vil lytte til den kunnskap og de inn­
spill vi får fra fagmiljøene. Om vi gjennom denne proses­
sen ser at det er behov for å gripe inn og gjøre noe med
lovverket, skal vi selvfølgelig gjøre det, men da skal vi
gjøre det ut fra at vi er overbevist om at det vil være det
beste tiltaket. Jeg tror, som sagt, at det viktigste vi kan
gjøre, er at vi har en bevissthet i forhold til problemene,
og at vi så vurderer det videre, før vi griper inn og iverk­
setter nødvendige tiltak.
Statsråd Odd Einar Dørum [12:57:17]: Det er all
grunn til å ha oppmerksomheten rettet mot dopingmis­
bruk både innen den organiserte idretten og miljøer uten­
for den.
Spørsmålet om å kriminalisere erverv, besittelse og
bruk av dopingmidler reiser vanskelige spørsmål. Jeg er
glad for at komiteen legger til rette for at spørsmålet får
den grundige behandlingen det fortjener. Forslaget vil bli
vurdert i forbindelse med arbeidet med en ny spesiell del
i straffeloven, slik komiteen ber om, og ses i lys av Stor­
tingets behandling av forslaget i Ot.prp. nr. 90 for 2003­
2004 om en ny alminnelig del i straffeloven. I denne pro­
posisjonen inviteres Stortinget til å komme med syns­
punkter på når det er på sin plass å reagere med straff
mot uønsket atferd.
Når det gjelder forslaget om en utvidelse av mandatet
til Stiftelsen Antidoping Norge for å følge opp doping­
bruk også utenfor den organiserte idretten, vil jeg i likhet
med komiteens flertall peke på at det allerede i dag er
mulighet til å følge opp med tiltak mot dopingbruk også
utenfor den organiserte idretten. Stiftelsens vedtekter åp­
ner for at stiftelsen kan påta seg ansvar på områder uten­
for idretten. Dessuten sier dagens vedtekter at spillemid­
ler ikke skal brukes til virksomhet utenfor idretten her i
landet. Derfor må finansieringsgrunnlaget finnes utenfor
spillemidlene om det skulle være aktuelt å foreta en utvi­

16. des. -- Forslag fra repr. Gjul, Storberget og Rui om tiltak for å
styrke voldtektsofres rettssikkerhet
2004 1263
ding av mandat for Antidoping Norge i denne sammen­
heng.
Forslaget om å opprette en egen forskningsenhet un­
der Stiftelsen Antidoping Norge vil kunne gå ut over den
kompetansen stiftelsen allerede i dag besitter. Behovet
for en slik enhet må også ses i sammenheng med den
virksomheten man allerede har i etablerte forskningsmil­
jøer på området.
En interdepartemental arbeidsgruppe, ledet av Kirke­
og kulturdepartementet, skal vurdere behovet for en for­
nyet forskningsinnsats om doping som samfunnspro­
blem. Gruppen skal se nærmere på forskningsområdet og
utarbeide opplegg for hvordan forskningsinnsatsen bør
koordineres. Det er derfor for tidlig å avgjøre hvordan
forsknings­ og kunnskapsbehovet på området skal ivare­
tas. Når arbeidsgruppen har fullført arbeidet, vil det være
naturlig å gå inn på konkrete løsninger.
Når det gjelder forslaget om hvordan man best kan
forebygge at barn og unge begynner å dope seg, vil jeg
vise til at den tverrdepartementale arbeidsgruppen har
fått i oppgave å foreslå tiltak mot doping som samfunns­
problem, herunder forslag til forebyggende tiltak. Ar­
beidsgruppens forslag til tiltak vil bli vurdert i forbindel­
se med Regjeringens videre innsats for å styrke arbeidet
mot dopingmisbruk.
Allerede nå gjøres det mye for å forebygge misbruk
av dopingmidler og begrense skader i tilknytning til et
slikt misbruk. Politiet beslaglegger i forbindelse med sin
generelle narkotikainnsats også dopingmidler. I 2003 ble
det gjort 608 beslag. Primærhelsetjenesten, sosialtjenes­
ten og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å iverksette
helsefremmende tiltak for utsatte grupper og nødvendige
behandlingstiltak for personer som måtte få skader som
følge av bruk av dopingmidler. Tilskuddet til driften av
dopingtelefonen er foreslått videreført i Helse­ og om­
sorgsdepartementets budsjett for 2005.
Ellers viser jeg til de synspunkter som framkommer i
mitt brev til komiteen som svar på de spørsmål som er
reist.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, får en
taletid på inntil 3 minutter.
Ola D. Gløtvold (Sp) [13:00:28]: Med det innlegget
som justisministeren holdt nå, føler jeg meg ikke helt
trygg på hva som blir resultatet ved en behandling over
jul. Likevel finner jeg grunn for å gjøre om det forslaget
som er fremmet her i dag, til et oversendelsesforslag, slik
at vi ikke får det nedstemt.
For øvrig har jeg én merknad til dette med moderate
doser, at man ikke finner noen sammenheng der i for­
hold til bruk av anabole steroider og aggressivitet. Hva
slags signal er det? Overført til narkotikapolitikken vil
det da kanskje kunne sies at moderate små doser gjør
ingen ting. Men vi vet at dette gjerne er starten på en
brukerkarriere -- det er altså starten på noe som kan føre
til større bruk. Og da har vi ikke noe belegg for å si at
bruk av dopingmidler ikke fører til aggressivitet og
voldsbruk.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 12.
(Votering, se side 1275)
S a k n r . 1 3
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Gunn Karin Gjul, Knut Storberget
og Anne Helen Rui om tiltak for å styrke voldtektsofres
rettssikkerhet (Innst. S. nr. 86 (2004­2005), jf. Dokument
nr. 8:94 (2003­2004))
Presidenten: Også her har justiskomiteen foreslått at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses
vedtatt.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:02:41] (ordfører
for saken): Komiteen vil gi forslagsstillerne honnør for å
sette fokus på voldtektsofrenes rettssikkerhet. De psykis­
ke skadevirkningene etter en voldtekt kan vare livet ut.
Derfor er det viktig at politiet og hjelpeapparatet er godt
rustet til å bistå dem som har vært utsatt for voldtekt eller
seksuelle overgrep. Det er også viktig at rettsapparatet
behandler disse sakene på en skjønnsom måte.
Anmeldelseshyppigheten og antall anmeldte saker
som ender i fellende dom, er foruroligende lav. Komi­
teen mener at dersom flere voldtekter fører til domfellel­
se, er det grunn til å anta at dette vil virke forebyggende.
All erfaring tilsier også at det er viktig for ofrene i en re­
habiliteringsfase å få plassert skyld.
Komiteen mener at tilgjengelige og kvalitetssikrede
voldtektsmottak, grundig politiarbeid, høy kompetanse i
alle ledd i rettsapparatet og bistand og hjelp tilpasset in­
dividuelle behov, både i akuttfasen og i rehabiliteringsfa­
sen, er sentrale suksesskriterier. Også der saken ikke en­
der i fellende dom, må fornærmede ivaretas på en skikke­
lig måte. I tillegg må det finnes gode tilbud til dem som
velger ikke å utsette seg for den belastning en rettssak
kan medføre.
Regjeringa og Riksadvokaten har tatt viktige initiativ
når det gjelder vold og overgrep. Jeg kan garantere at vi
er flere som vil følge framdriften i dette med argusøyne.
Tålmodigheten har, etter vårt syn i hvert fall, vært stor
nok nå.
Komiteen har delt seg i synet på hva som må gjøres
for å styrke voldtektsutsattes rettssikkerhet. Arbeiderpar­
tiet og SV har fremmet åtte forslag i innstillingen. Fler­
tallet, bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspar­
tiet, ønsker på sin side ikke å foreslå noe som helst, heller
ikke å støtte noen av forslagene fra SV og Arbeiderparti­
et.
Det er etter SVs og Arbeiderpartiets oppfatning stor
forskjell på hvor langt man vil gå for å få til endringer på
dette feltet. Et eksempel er når komiteen i fellesskap vi­
ser til at styrking av politibudsjettet for 2005 vil gi poli­

16. des. -- Forslag fra repr. Gjul, Storberget og Rui om tiltak for å
styrke voldtektsofres rettssikkerhet
2004
1264
tiet mulighet til å anskaffe video­ og lydopptaksutstyr,
slik at avhøret kan gjennomføres på en bedre og mer
rettssikker måte.
SV og Arbeiderpartiet fremmer på sin side forslag
om at Regjeringa må sørge for at alle politidistriktene i
løpet av 2005 skaffer til veie video­ og lydopptaksutstyr
slik at rettssikkerheten kan styrkes både for fornærmede
og for mulige gjerningspersoner. Dette forslaget avvi­
ses altså.
Dokument nr. 8­forslagets punkt 1, om et offentlig ut­
valg for å utrede voldtektsofrenes stilling, blir ikke frem­
met. I stedet fremmer Arbeiderpartiet og SV et forslag
om en detaljert handlingsplan for å styrke voldtektsofres
rettssikkerhet og gi tilbud om bistand og hjelp. Sentralt i
denne handlingsplanen må være igangsetting av forsk­
ning knyttet til politiets og rettsapparatets behandling av
voldtektssaker der muligheter for forbedring identifise­
res. Vi foreslår at det etableres et rådgivende organ for
gjennomføring av en slik handlingsplan. Forslaget avvi­
ses altså av flertallet.
SV og Arbeiderpartiet fremmer videre forslag som
skal styrke voldtektsofrenes tilgang til bistand og infor­
masjon. For det første vil vi gi fornærmede rett til bi­
standsadvokat i voldtektssaker fra det tidspunkt vedkom­
mende kommer i kontakt med det offentlige. For det and­
re ber vi Regjeringa legge fram en plan i revidert nasjo­
nalbudsjett for hvordan den vil bygge ut
rådgivningskontorene for kriminalitetsofre, og for det
tredje ber vi Regjeringa etablere en nettportal og en
døgnåpen grønn telefonlinje for ofre for vold, voldtekt og
seksuelle overgrep, i løpet av 2005. Ingen av forslagene
får flertall.
Arbeiderpartiet og SV vil framheve de to DIXI­sen­
trenes fantastiske innsats for å støtte voldtektsutsatte i
deres mangslungne behov. Vi håper Justisdepartementet
vil verdsette disse sentrenes arbeid framover i større grad
enn hittil.
Når det gjelder Dokument nr. 8­forslagets punkt 3, om
voldtekts­ og voldsmottak m.m., viser komiteen til brev
fra justisminister Dørum av 25. november 2004. Her går
det fram at Sosial­ og helsedirektoratet på bakgrunn av
kartleggingen av tilbudet i kommunene til personer utsatt
for vold og seksuelle overgrep har utarbeidet flere anbe­
falinger til Regjeringa. SV og Arbeiderpartiet er svært
opptatt av at anbefalingene fra direktoratet tas til følge,
og fremmer forslag om dette. I tillegg foreslår vi at Re­
gjeringa må sørge for tilgjengelige voldtekts­ og volds­
mottak over hele landet knyttet til helseforetakene, og at
legevakt/akuttmottak har kompetanse og utstyr til å sikre
bevis.
Vi registrerer at resten av komiteen mener at Regje­
ringa gjør et tilfredsstillende arbeid på dette feltet, og at
man derfor ikke ønsker å stemme for disse forslagene.
Når det gjelder forslaget om DNA­registrering, mener
komiteen at bruk av DNA­test er et viktig virkemiddel
for å oppklare straffesaker. Særlig gjelder dette saker
som omhandler ulike former for vold, seksuallovbrudd
og drap. SV og Arbeiderpartiet vil dessuten presisere at
det bør legges opp til en sentral finansiering av DNA­
prøvetaking, slik at ikke økonomi blir et hinder for å be­
nytte metoden.
Med hensyn til Dokument nr. 8­forslagets punkt 5, om
landsdekkende hjelpe­ og behandlingstilbud for voldsut­
øvere, sier Regjeringen i handlingsplanen mot vold i
nære relasjoner at man vil arbeide systematisk for å ut­
vikle hjelpe­ og behandlingstilbudet til voldsutøvere og
overgripere. Dette er positivt, men komiteen framhever
behovet for et mangfoldig tilbud og ber departementet
stimulere til dette. Vi mener det er viktig at personer som
utøver vold, eller som begår seksuelle overgrep, får til­
bud om hjelp og behandling. SV og Arbeiderpartiet me­
ner dessuten at Alternativ til Vold må spille en viktig rol­
le i en slik satsing, som ikke bare må knyttes til behand­
ling i fengslene.
Jeg har ikke mer tid, så jeg vil sette fram de forslagene
som SV og Arbeiderpartiet står sammen om i innstillin­
gen.
Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen
har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Torny Pedersen (A) [13:08:19]: Arbeiderpartiet har
fremmet dette forslaget for å styrke voldtektsofrenes stil­
ling. Dette er et rettighetsspørsmål, knyttet til noe av det
verste et menneske kan bli utsatt for. Voldtekt kan ram­
me både menn og kvinner. Alle har krav på et liv i frihet,
uten å bli utsatt for seksuelle overgrep eller å måtte fryk­
te for slike overgrep.
Voldtekt er en alvorlig krenkelse av hver enkelt. Et
slikt overgrep kan gi fysiske skader og fysiske sykdom­
mer, med synlige arr, men slike skader leges som regel
etter en tid. Det aller verste er nok de psykiske skadevirk­
ningene, som ofte varer livet ut, og som svært lenge kan
virke hemmende på livsforhold og på livsutfoldelse.
Voldtekt er brudd på grunnleggende menneskerettig­
heter. Vi vet at færre enn hver tiende voldtektsanmeldel­
se ender med fellende dom, og at vissheten om nettopp
dette gjør at mange voldtektsofre ikke tar den tilleggsbe­
lastningen det er å anmelde udåden. I dag anmelder bare
én av tolv kvinner voldtekt.
Arbeiderpartiet mener det er viktig å forebygge at
voldtekt skjer. For å forebygge og bekjempe seksualisert
vold mot kvinner må det settes i verk en rekke tiltak.
Dersom flere voldtekter fører til domfellelse, er det
grunn til å anta at også det vil virke forebyggende.
Når voldtekter skjer, er det viktig at ofrene vet hvor de
kan henvende seg og raskt få menneskelig og medisinsk
riktig behandling. Bevissikring som holder i retten, er av­
hengig av voldtektsmottak der en har god kompetanse og
relevant utstyr -- f.eks. godt fotoutstyr. Vi er skuffet over
at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke vil være
med på å styrke rettssikkerheten til både fornærmede og
mulige gjerningspersoner ved å støtte forslaget fra SV og
Arbeiderpartiet om at «alle politidistriktene i løpet av
2005 skaffer til veie video­ og lydopptaksutstyr».
Det bør på enhver legevakt landet rundt sørges for
opplæring i sikring av DNA­spor. Dette kan bidra til å
styrke politiets etterforskning og øke oppklaringsprosen­

16. des. -- Forslag fra repr. Gjul, Storberget og Rui om tiltak for å
styrke voldtektsofres rettssikkerhet
2004 1265
ten. DNA­testing må heller ikke være avhengig av om
politiet har økonomi til å utføre den. Derfor mener vi det
må utredes en alternativ, sentral finansiering av DNA­
testingen, og at en bør vurdere å utvide DNA­registeret.
Vi må ta i bruk den teknologien som finnes, slik at vikti­
ge bevis i straffesaker ikke går til spille.
Det er av avgjørende betydning at voldtektsmottak
finnes over hele landet. Det gjør det ikke i dag. Regjerin­
gens satsing på å ha et voldtektsmottak i hvert fylke er
ikke tilstrekkelig, mener vi. Vi etterlyser et høyere ambi­
sjonsnivå. Voldtektsmottakene kan gi et svært viktig til­
bud om rådgivning og psykologisk hjelp, slik at ofrene
kan komme videre etter overgrepet.
Vi er også skuffet over at regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet ikke vil være med på å utarbeide en detaljert
handlingsplan for å styrke spesifikt voldtektsofres retts­
sikkerhet og tilbud om bistand og hjelp. Igangsetting av
forskning knyttet til politiets og rettsapparatets behand­
ling av voldtektssaker der muligheter for forbedring
identifiseres, er av avgjørende betydning for å løfte vik­
tigheten av dette spørsmålet.
Som nevnt er antallet voldtektssaker som ender med
fellende dom, svært lavt. Retten til bistandsadvokat opp­
står idet kvinnen anmelder forholdet. Arbeiderpartiet me­
ner denne retten bør utvides til å gjelde fra det tidspunk­
tet man kommer i kontakt med det offentlige, enten gjen­
nom hjelpeapparatet eller gjennom politiet. Det er bekla­
gelig at regjeringspartiene ikke ønsker å gi kvinner rett til
bistandsadvokat på et tidligere tidspunkt i voldtektssaker
-- og bidra til at bevis sikres bedre. Dette ville kunne bi­
dratt til at man fikk en fellende dom i flere voldtektssa­
ker, og at man ivaretok både ofrenes og overgripernes
rettssikkerhet.
Kvinner som utsettes for voldtekt, har krav på en ver­
dig behandling. Vi kan ikke lenger akseptere at kvinners
rettigheter i voldtektssaker ikke ivaretas.
Linda Cathrine Hofstad (H) [13:13:49]: Det å bli
utsatt for voldtekt er en svært alvorlig krenkelse av den
som blir rammet. I all hovedsak dreier det seg om kvin­
ner, og det er en stor utfordring å kunne sikre at de får
den hjelpen de trenger -- fra helsevesenet, fra politiet og
fra rettsapparatet.
Det gir grunn til bekymring at relativt få velger å an­
melde en voldtekt, og at mange av de anmeldte sakene
ender med frifinnelse. Det bidrar definitivt ikke til at fle­
re velger å gå til anmeldelse. Dette er en stor utfordring
for politiet, for påtalemyndigheten og for domstolene.
For en som er blitt utsatt for voldtekt, kan det være en
stor belastning å kontakte helsevesenet og politiet for bi­
stand og anmeldelse. Fornærmede må derfor vite at det er
et profesjonelt og godt apparat som kan gi den bistanden
man har behov for.
Under et besøk på voldtektsmottaket i Trondheim ble
jeg imponert over den kompetansen og den kunnskapen
som innehas der, og ikke minst over den innsatsen som
gjøres for å utvikle et godt samarbeid med politiet. Det at
det er et godt samarbeid mellom politiområdet og helse­
vesenet, er viktig for at offeret skal bli ivaretatt på best
mulig måte. Dessverre er det slik at helsetilbudet til vold­
tatte er varierende med hensyn til kvalitet, innhold og or­
ganisering av tjenesten rundt om i landet.
Regjeringen har i løpet av de siste tre årene prioritert
arbeidet mot vold og seksuelle overgrep høyt. I juni la
Regjeringen fram en handlingsplan for å bekjempe vold i
nære relasjoner, og den inneholder flere tiltak for å bedre
situasjonen for personer som har vært utsatt for vold og
seksuelle overgrep. Derfor kan jeg selvfølgelig ikke slut­
te meg til det som saksordføreren og representanten
Pedersen sa i sitt innlegg, når det gjelder Regjeringens
innsats på dette området. For det første har det gjennom
handlingsplanen som justisministeren la fram, blitt iverk­
satt en rekke tiltak for å bekjempe vold og seksuelle
overgrep. Veldig mye har også skjedd i forhold til tiltak i
rettsapparatet. Det Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven­
streparti ser ut til å glemme, er at slike endringer ikke
kan skje over natten. Vi kunne alle sammen ha ønsket at
så skulle skje. Men her tror jeg at vi må utfordre seiglive­
de kulturer og ta innover oss at et slikt arbeid er langsik­
tig, og vi må ha tålmodighet.
Flere av de forslagene som representanten Pedersen
refererte til, er allerede iverksatt, bl.a. et utvidet DNA­
register. Det er en gruppe som arbeider med det nå, og
vi på Stortinget venter på at den gruppen skal komme
med sitt resultat. Jeg synes ikke regjeringspartiene har
noen grunn til å gå inn for et forslag som går ut på det
samme.
Jeg er glad for at Regjeringen vil iverksette tiltak for å
styrke helsetjenestens kompetanse når det gjelder under­
søkelser, sporsikring og skadedokumentasjon i voldtekts­
saker. Dette vil være et viktig bidrag for å øke domfellel­
sesprosenten, og det vil også ha en stor forebyggende ef­
fekt.
Jeg føler meg trygg på at Regjeringens arbeid mot
vold og seksuelle overgrep videreføres med stor styrke i
tiden som kommer. Vi skal sikre at ofrene blir behandlet
med respekt og med verdighet, og samtidig sørge for at
det forebyggende arbeidet blir styrket.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:18:07]: Først er det
fristende å starte med en kommentar til representanten
Torny Pedersen fra Arbeiderpartiet. Etter å ha hørt på av­
slutningen til representanten Pedersen, følte jeg nesten at
dette var en likestillingsdebatt. Hun snakket om kvinners
rettigheter som voldtatte. Det håper jeg ikke er tilnær­
mingen. Tilnærmingen er vel at loven i utgangspunktet
skal være kjønnsnøytral. Hvis ikke blir dette etter mitt
skjønn langt på vei suspekt, men greit nok!
Jeg tror en voldtekt er noe av det mest nedverdigende
man kan bli utsatt for. Enten man er kvinne eller mann,
tror jeg at voldtekt er et overgrep som til de grader rokker
ved ens personlige integritet på en måte som jeg tror in­
gen andre kan forestille seg. Det tror jeg er kjønnsnøy­
tralt. Jeg tror det er like fælt for en mann som det er for
en kvinne. Jeg tror følelsen er like inngripende hos begge
kjønn. Derfor må tilnærmingen være at dette skal gjelde
alle som blir utsatt for denne typen overgrep. Det er over­
grepet vi ikke aksepterer, ikke hvem det blir rettet mot.

16. des. -- Forslag fra repr. Gjul, Storberget og Rui om tiltak for å
styrke voldtektsofres rettssikkerhet
2004
1266
Det er overgrepet som er tilnærmingen her, og jeg tror
det må være det videre.
Det viktigste ellers er hvordan disse menneskene blir
møtt når de skal fortelle at de har blitt utsatt for noe slikt.
Den kunnskapen, forståelsen og innsikten som mennes­
kene man treffer i førstelinjen, besitter, tror jeg er et av
de viktigste momentene i dette. Det gjelder selvfølgelig
også holdningene -- holdningene som en blir møtt med
når en kommer og forteller at en er utsatt for det ene eller
det andre. En skal bli møtt med respekt og forståelse un­
derveis. Hvis ikke vil vi ende opp med mørketall, for be­
lastningen med å stå fram med dette, er så stor at man
heller lar det være. Derfor er kvaliteten på de menneske­
ne som møter disse ofrene her, helt avgjørende for hvor­
dan resultatet blir.
Videre er selvfølgelig kompetansen hos politi og påta­
lemyndigheter, som skal danne grunnlag for en eventuell
straffesak, viktig. Har ikke de kompetanse, har ikke de
kunnskap, blir resultatet deretter. Dette er helt avgjøren­
de, og det ligger det til rette for, ikke minst med bak­
grunn i den styrkingen som justissektoren nå får.
Det samme gjelder, som saksordfører var inne på,
domstolenes kunnskap og forståelse. Selv om domstolen
skal være nøytral, er vi også avhengige av at domstolen
ser ting i sammenheng. Hvis ikke blir det vanskelig.
Grunnen til at dette er så viktig, er at en domfellelse skal
skje på basis av objektive, rettmessige kriterier. Vi kan
altså ikke la følelsene styre oss i en slik sak. Det er ikke
lovens intensjon heller. Derfor er det helt avgjørende at
vi har ryddighet, ryddighet og ryddighet. Det må være
det overordnede i en slik tilnærming.
En annen ting som vi tidvis også har debatt om i jus­
tiskomiteen, er holdningen til bistand fra hjelpeapparatet
-- underveis og etterpå -- hos offeret, men også hos gjer­
ningsmannen. Vi diskuterer tidvis hvordan man kan snu
holdningene til en del av dem med en kriminell løpebane.
Der er det også utfordringer i forhold til gjerningsmenne­
ne -- som oftest er det menn -- få dem til å jobbe med egne
holdninger og få innsikt i konsekvensene av de handlin­
gene de faktisk har utført.
Målet må være -- for oss alle -- at færre skal bli utsatt
for denne type kriminalitet. Det er først da vi kan si at vi
har lyktes, at de og de tiltakene var bra. Vi ser av stati­
stikken at tallene går ned, ikke fordi mørketallene øker,
men fordi kvaliteten på tilbudet blir bedre. Kanskje man
også kan bidra gjennom et holdningsmessig aspekt når
det gjelder de tjenestefolk som berøres, og også samfun­
net for øvrig.
I budsjettforliket har flertallet påpekt en del ting som
er viktig. Vi har vedtatt her i salen en videreføring av fa­
milievoldsprosjektet i Vestfold, som vi tror vi kan dra
stor nytte av. Politiet er også vesentlig styrket, jf. det som
saksordfører etterlyste av teknisk utstyr. Det tror jeg det
må være en mulighet for å skaffe.
Summen av alt dette må til syvende og sist være at
dersom flere skal dømmes, må det være fordi de bevise­
lig har gjort den handlingen, og ikke nødvendigvis for å
skåre bedre på statistikken.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [13:22:48]: Både
kvinner og menn kan bli utsatt for voldtekt. Voldtekt er
en svært alvorlig krenkelse av den enkelte. De psykiske
skadevirkningene kan vare livet ut. Derfor er det svært
viktig at politiet og hjelpeapparatet er godt rustet til å bi­
stå voldtektsofre. Det er også viktig at rettsapparatet be­
handler disse sakene på en skjønnsom måte.
Vi vet at mange voldtektsofre vegrer seg for å anmel­
de saken til politiet. En av grunnene til det kan være at få
anmeldte saker ender i fellende dom.
Målet for domstolene er å avsi riktige dommer. Det er
ikke et mål å få flest mulige fellende rettsavgjørelser. Det
er imidlertid grunn til å tro at domfellelsesprosenten når
det gjelder voldtektssaker, er for lav. Det er en utfordring
både for politi­ og påtalemyndighet og for domstolene å
bidra til at seksualforbrytere dømmes for begåtte over­
grep.
Politibudsjettet for 2005 er økt med hele 465 mill. kr.
Vi i Kristelig Folkeparti forutsetter at denne betydelige
ressurstilførselen vil gjøre det mulig for politiet å anskaf­
fe video­ og lydopptaksutstyr, slik at avhørssituasjonen
kan gjennomføres på en bedre og mer rettssikker måte.
Vi forutsetter også at politiet prioriterer grundig etter­
forskning av saker som gjelder voldtekt og andre seksu­
allovbrudd.
Forbrytelser som går på enkeltmenneskers integritet,
liv og helse er etter vår mening de verste forbrytelser.
Det er svært viktig for folks tillit til politi og rettsvesen at
overgripere må stå til rette for sine handlinger.
Vi må erkjenne at helsetilbudet til voldtatte er varie­
rende med hensyn til kvalitet, innhold og organisering av
tjenesten rundt om i landet. Det er tverrpolitisk enighet i
justiskomiteen om at alle som utsettes for vold og seksu­
elle overgrep, skal få et godt og likeverdig hjelpetilbud.
Det er Regjeringens oppgave å sørge for at målsettingen
nås med det aller første. Det er imidlertid ikke bare be­
hov for å bedre hjelpetilbudet til voldtatte, det er også be­
hov for å gjøre kjent de tilbud som allerede eksisterer.
Nettopp derfor ønsker Kristelig Folkeparti at det skal ut­
vikles en nettbasert veiledningstjeneste til hjelp for per­
soner som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep.
En slik nettverkstjeneste bør utvikles av Nasjonalt kunn­
skapssenter om vold og traumatisk stress og driftes av de
regionale helseforetakene. Målet må være at den som
trenger navnet på et krisesenter, en lege eller en psykolog
i nærheten av hjemstedet, lett kan finne fram til det.
Jeg vil gi representantene Gjul, Storberget og Rui,
som dog ikke er i salen i dag, honnør for å ha fokusert på
de voldtattes rettssikkerhet ved framleggelsen av Doku­
ment nr. 8:94 for 2003­2004. Forslaget har bidratt til en
gjennomgang av hva som gjøres, og av hva som er gjort
for å bedre voldtattes rettssikkerhet under Bondevik II­
regjeringen.
Jeg tror det er bred enighet i komiteen om at Regjerin­
gen har tatt på alvor de utfordringer som vold og seksuel­
le overgrep reiser. Handlingsplanen om vold i nære rela­
sjoner, som inneholder hele 30 tiltak, er etter mitt syn et
bevis på nettopp det. Det samme er oppnevningen av det

16. des. -- Forslag fra repr. Gjul, Storberget og Rui om tiltak for å
styrke voldtektsofres rettssikkerhet
2004 1267
såkalte Fornærmedeutvalget og etableringen av Nasjo­
nalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Vi ønsker alle at rettssikkerheten til ofre for voldtekt
skal være så god som overhodet mulig. Hva som skal til
for å nå dette målet, kan det imidlertid være en viss
uenighet om.
For Kristelig Folkeparti er det viktig at det arbeidet
som er i verksatt for å bedre fornærmedes stilling i straf­
feprosessen, gjennomføres så raskt som mulig og deretter
følges opp fra departementets side. Vi er også veldig
opptatt av at handlingsplanen om vold i nære relasjoner
følges opp som forutsatt. Jeg minner om at tre av tiltake­
ne i planen direkte berører voldtattes rettssikkerhet.
Det er også viktig at iverksatte tiltak gis tid til å «sette
seg» og virke før nye tiltak iverksettes. Planlagte tiltak
må dessuten settes ut i livet så snart som råd er.
Kristelig Folkeparti mener at Regjeringen arbeider
godt for å bedre volds­ og voldtektsofres rettssikkerhet.
Mye er gjort, men ennå er ikke jobben ferdig utført. Jeg
vil ønske statsråden lykke til videre med arbeidet -- og
samtidig forsikre om at vi vil ha et våkent øye med utvik­
lingen.
Marit Arnstad (Sp) [13:27:50]: Det er etter Senter­
partiets mening særlig tre problemer som gjør seg gjel­
dende knyttet til voldtekt i forhold til andre kriminelle
handlinger. Det ene er, som en rekke talere har vært inne
på, at det er svært få som anmelder, og mangelen på an­
meldelser er i seg sjøl et stort problem. Det andre er en
manglende støtte under etterforskning, som gjør at man­
ge ikke fullfører løpet: etterforskning og prosedering av
saken, og det er også de langsiktige psykiske skadevirk­
ningene som ofrene for voldtekt er utsatt for i etterkant,
og som det ofte tar lang tid å reparere.
Jeg tror ikke en engang trenger å si at dette er et like­
stillingsspørsmål. Sjølsagt er det et likestillingsspørsmål!
Jeg har ikke det konkrete tallet, men jeg vil regne med at
mellom 95 og 100 pst. av dem som blir voldtatt, er kvin­
ner. Sjølsagt er dette et likestillingsspørsmål! Frykten for
å bli voldtatt er en frykt som kvinner bærer med seg hele
tiden.
Jeg opplever at skillet i innstillingen først og fremst
dreier seg om hvor langt en vil gå med hensyn til å fore­
slå konkrete ting knyttet til å bedre rettsstillingen til
voldtektsofre, og hvor forpliktende disse konkrete tinge­
ne faktisk skal være. Senterpartiet synes at de forslag
som er framsatt av SV og Arbeiderpartiet, har mye for­
nuftig ved seg, og vi mener at det hadde vært mulig for
Regjeringen, uten stor møye og uten store økonomiske
kostnader, å følge opp de forslag som ligger fra mindre­
tallet i innstillingen.
På den bakgrunn vil Senterpartiet støtte de forslag
som er framstilt av Arbeiderpartiet og SV i denne saken.
Statsråd Odd Einar Dørum [13:29:55]: Jeg vil inn­
ledningsvis understreke at Regjeringen har gitt arbeidet
for å bekjempe seksuelle overgrep høy prioritet, og det er
i løpet av de senere år satt inn mye ressurser på å straffe­
forfølge og forebygge denne kriminaliteten.
Like fullt vurderer Regjeringen det, i likhet med for­
slagsstillerne, som bekymringsfullt at anmeldelseshyp­
pigheten og antall anmeldte saker som ender i fellende
dom, er lavt. Det er også bekymringsfullt at helsetjenes­
tetilbudet til voldtatte kan være varierende med hensyn
til kvalitet, innhold og organisering rundt om i landet.
Voldtekt rammer i all hovedsak kvinner, og represen­
terer en særlig utfordring for både rettsapparatet og hel­
setjenesten. Jeg har notert meg at FN har kritisert Norge
for ikke å sikre voldtatte kvinners rettigheter godt nok og
bedt norske myndigheter kartlegge og analysere årsakene
til de mange henleggelsene og hvorfor man har relativt få
dommer. Jeg kan forstå kritikken og at de som utsettes
for voldtekt, opplever henleggelse av sakene som både
provoserende og frustrerende. Selv om vi har gjort mye
på dette området, er en slik kritikk en spore til å ta fatt i
det som fortsatt står ugjort. Voldtattes rettsvern må fort­
satt styrkes.
I juni 2004 la Regjeringen fram en ny handlingsplan
for å bekjempe vold i nære relasjoner. Planen inneholder
flere tiltak for å bedre situasjonen for personer som har
vært utsatt for vold og seksuelle overgrep, herunder styr­
king av helsetjenestetilbudet og tiltak for å heve kvalite­
ten på sporsikring, etterforskning og påtalebehandling i
voldtektssaker.
I min jevnlige kontakt med Riksadvokaten har jeg
henstilt til ham om å se på mulighetene for å forbedre og
tydeliggjøre rutinene for behandling av voldtektssaker,
ikke minst med hensyn til politiets og påtalemyndighe­
tens samarbeid med andre instanser. Organiseringen av
etterforskingen av voldtekter kan variere geografisk.
Samarbeidet mellom rettsvesenet og andre instanser er
det også nødvendig å ha for øye hele tiden. Jeg skal gjøre
mitt for at kompetanse og dyktighet i politi og påtale­
myndighet blir bedret, noe som kan bidra til at henleggel­
sesprosenten kan bli lavere.
Det er i løpet av de siste årene iverksatt en rekke tiltak
som etter min oppfatning ivaretar det behovet som et
bredt sammensatt offentlig utvalg for utredning av stil­
lingen for voldtektsutsatte kvinner er ment å skulle fylle.
Det gjelder bl.a. den omfattende utredning som ble gjen­
nomført av Kvinnevoldsutvalget. Utvalget la fram sin ut­
redning i desember 2003, NOU 2003 : 31 Retten til et liv
uten vold, der det foreslås en rekke tiltak med sikte på å
forbedre situasjonen for kvinner og barn som er utsatt for
vold i nære relasjoner, herunder forslag om styrking av
behandlingstilbudet til overgripere, styrking av tilbudet
til barn som er vitne til vold, og forslag om innføring av
en ny straffebestemmelse som rammer vold mot kvinner
i nære relasjoner, for å nevne noe. En rekke av forslagene
som ble fremmet i Kvinnevoldsutvalgets utredning samt
innspillene fra høringsrunden, følges opp med konkrete
tiltak i nevnte handlingsplan om vold i nære relasjoner,
bl.a. overfor kvinner som har vært utsatt for seksuelle
overgrep.
Justisdepartementet oppnevnte 2. juli 2004 et utvalg,
Fornærmedeutvalget, som skal utrede de prinsipielle
spørsmålene som ble reist i utredningen om fornærmedes
stilling i straffesaker -- Anne Robberstad: Kontradiksjon

16. des. -- Forslag fra repr. Gjul, Storberget og Rui om tiltak for å
styrke voldtektsofres rettssikkerhet
2004
1268
og verdighet, 2002 -- for å styrke fornærmedes stilling i
strafferettsprosessen, spesielt ofre for volds­ og seksual­
lovbrudd.
I tillegg til ovennevnte utvalg har Justisdepartementet
nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere en del praktis­
ke aspekter ved avvikling av straffesaker. Gruppen skal
se på hvordan fornærmede og pårørende møtes i forbin­
delse med straffesaker, de såkalte ikke­rettslige problem­
stillinger, og hvordan rutinene for måten denne gruppen
tas imot av politiet og rettsapparatet på, kan bedres.
Retten til bistandsadvokat utløses i dag når det fore­
ligger en sak om overtredelse av bl.a. voldtektsbestem­
melsen, jf. straffeprosessloven § 107a. Dagens tilknyt­
ning mellom bistandsadvokatordningen og krav til an­
meldelse har gode grunner for seg og bør fastholdes.
Når retten til bistandsadvokat skal utløses, bør bl.a.
ses i sammenheng med hva som er bistandsadvokatens
rolle og arbeidsoppgaver. Det bør også arbeides videre
med å klarlegge hvilket behov voldtektsofre kan ha for
rettslig bistand dersom forholdet ikke anmeldes. Hjelp til
å fremme erstatningskrav utenom straffesaken dekkes al­
lerede av rettshjelpsloven.
Helse­ og omsorgsdepartementet vil følge opp tiltak
for å bedre situasjonen når det gjelder voldtekts­ og
voldsmottak over hele landet, knyttet til helseforetakene,
og at legevakt/akuttmottak har kompetanse og utstyr til å
sikre bevis, jf. St. prp. nr. 1 for 2004­2005 for Helse­ og
omsorgsdepartementet.
DNA­profiler har blitt et stadig viktigere bevis i straf­
fesaker. Hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempel­
se kan tilsi at det bør være en videre adgang til registre­
ring i det sentrale registeret over DNA­profiler enn da­
gens regler tillater. Imidlertid må det også tas hensyn til
personvernet og rettsikkerheten. For å vurdere problem­
stillingene i denne sammenheng, oppnevnte Regjeringen
2. juli 2004 et utvalg for å vurdere om og hvordan man
ved lov­ og forskriftsendringer eventuelt kan utvide ad­
gangen til bl.a. å ta DNA­prøver, slik at adgangen blir
den samme som for fingeravtrykk, og åpne opp for å re­
gistrere DNA­profiler i flere typer saker.
La meg understreke til slutt at Regjeringen legger vekt
på at rettssikkerhet er mer enn et individs rettssikkerhet
overfor staten. Rettssikkerheten er også en borgers retts­
sikkerhet overfor overgrep fra andre borgere. Vi kan etter
min mening gjøre mye uten at rettssikkerheten i rettslige
prosesser krenkes, og det gjelder også på det området
som er tema for initiativene og debatten i dag.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:35:13]: Jeg har
lyst til å trekke fram noe som kom fram i debatten, f.eks.
fra representanten Linda Cathrine Hofstad. Hun sier at
man ikke må tro at arbeidet for å styrke voldtektsofrenes
rettssikkerhet er gjort over natta. Nei, vi tror ikke det.
Men vi kan ikke akseptere at den tålmodigheten som i så
mange år er utvist på voldtektsofrenes vegne, får lov til å
fortsette.
Hofstad viser også til at flere av forslagene som er
fremmet, er ivaretatt av Regjeringa, hun trekker fram for­
slaget om DNA­registrering som et eksempel. Forslaget
om DNA­registrering er ikke fremmet i innstillingen i
denne saken fra våre to partier. Jeg må også si at jeg er
veldig forundret over at ikke flere enn Arbeiderpartiet og
SV kan vise til de faktiske forhold når det gjelder vold­
tektsofres stilling i Norge i dag. Vi viser til helt klare fak­
ta om hvordan situasjonen er -- f.eks. at færre enn hver ti­
ende voldtektsanmeldelse ender i fellende dom, at det ble
anmeldt 681 voldtekter i 2002 og 724 i 2003. I 2002 førte
bare 52 saker til straffereaksjoner. Det anslås også at bare
én av tolv kvinner anmelder en voldtekt. At ikke dette er
noe komiteen kan slutte seg til, er for meg totalt uforståe­
lig.
I mitt eget fylke, Vestfold, finnes det ikke noe vold­
tektsmottak. Et menneske som er i sitt livs verste krise,
har ikke noen nettside å oppsøke eller en telefon å ringe
for å få vite hvor hun -- som oftest -- eller han, kan få
hjelp. Det finnes ikke noe rådgivningskontor for krimina­
litetsofre i Vestfold som kan gi informasjon og bistand
eller som f.eks. kan være vitnestøtte dersom hun er så
heldig å få saken inn i retten. Det finnes ikke et tilgjenge­
lig behandlingstilbud heller, fordi køene i psykiatrien er
så lange at en er nødt til å velge mellom å vente i flere
måneder, kanskje et år, for å få hjelp, og å betale i dyre
dommer, noe ofte den typen ofre ikke har råd til fordi de
ofte får økonomiske problemer som en følge av det over­
grepet som er skjedd.
Så trekker Fremskrittspartiet fram at hvis flere skal
dømmes, må det være bevis til stede. Snakk om å slå inn
åpne dører! Spørsmålet er jo hvordan vi skal kunne klare
å skaffe de bevisene. Da er f.eks. voldtektsmottak sen­
tralt. Da er det sentralt at det er høy kompetanse i alle
ledd. Da er det også sentralt at man i det hele tatt tør å an­
melde voldtekten, i visshet om at dette blir tatt på alvor.
Jeg må til slutt spørre statsråd Dørum: Hvordan vil
Regjeringa nå helt konkret følge opp anbefalingene fra
Sosial­ og helsedirektoratet når det gjelder voldtektsoffe­
rets stilling? Og når det gjelder f.eks. voldtektsmottak og
de andre anbefalingene som er gitt: Hvordan vil Regje­
ringa følge opp i forhold til Kvinnevoldsutvalget? Vil det
gjøres i sin helhet? Eller vil man bare ta det stykkevis og
delt og så overlate en god del til -- kanskje en skuff?
R a n v e i g F r ø i l a n d hadde her overteke
presidentplassen.
Statsråd Odd Einar Dørum [13:38:38]: Det er vel
litt frimodig å antyde at vi skal putte i en skuff noe fra et
utvalg som ble nedsatt på den forrige regjeringens initia­
tiv, og videreført og forsterket av oss. Vi tar selvfølgelig
Kvinnevoldsutvalget på alvor. Derfor er en rekke av for­
slagene fra utvalget allerede tatt inn i handlingsplanen
mot vold i nære relasjoner. De andre forslagene vil bli
spesielt vurdert. De er nevnt helt konkret i mine svar til
komiteen.
Jeg tror noe av det viktige, som flere representanter
har vært inne på, er hvordan helsevesenet organiseres.

16. des. -- Voteringer
2004 1269
Her er det slik at Helse­ og omsorgsdepartementet har initi­
ert at man skal utvikle ordninger i de ulike fylkene. Det er
selvfølgelig et arbeid jeg vil følge med på i min rolle som
statsråd, også fordi jeg gjennom Justisdepartementet har
ansvaret for alle tiltak som handler om å bekjempe vold i
nære relasjoner. Og voldtekt faller i høyeste grad innenfor
en slik sammenheng. Så jeg er opptatt av at ikke bare justis­
feltet, men hele samfunnsapparatet, skal møte dette.
Jeg er også opptatt av at man får et offentlig ordskifte,
hvor holdninger brynes, og hvor det dreier seg om at
kvinner som sier nei, blir tatt på alvor. Men jeg vil gjerne
vise til at jeg i sin tid var en sterk pådriver for å få fram
Seksuallovbruddutvalgets innstilling, at jeg foreslo å kri­
minalisere grov uaktsomhet ved voldtekt, og at jeg i and­
re sammenhenger selvfølgelig verdsetter alle selvhjelps­
grupper, inkludert Dixie. Jeg mener at jeg ved eget enga­
sjement, ved departementets engasjement og ved Regje­
ringens engasjement har et trykk. Men jeg forstår veldig
godt at man ønsker å være pådriver i denne saken, og ser
det ikke engang som politisk problematisk, for det at det
er et trykk på saken, er med på å holde en sak framme for
noe som ikke alltid oppfattes som det mest behagelige og
lette å takle. Det er utfordrende juridisk, men krenkelsen
for dem som opplever det, er stor. Også debatten i dag vi­
ser en bred vilje til å holde trykk på saken.
Som statsråd er jeg veldig tilfreds med det, ikke til­
freds i den forstand at vi da har kommet i mål, men til­
freds med at det er et slikt trykk. Av og til føler man at
trykket i Stortinget er ubehagelig. Jeg synes ikke et trykk
i en slik sak som denne er ubehagelig i det hele tatt. Jeg
oppfatter det tvert imot som en vilje i Norge til å holde
saksfeltet framme. Jeg er også som statsråd sterkt enga­
sjert i det og ønsker ikke å legge det engasjementet til si­
de. Med de virkemidler som står til min rådighet, både
som konstitusjonelt ansvarlig på Justisdepartementets
område og som statsråd i et kollegium med andre statsrå­
der, ønsker jeg å være pådriver, i tråd med de svar jeg har
gitt til komiteen, og i tråd med de innlegg jeg har holdt
tidligere, og som jeg gjerne gjentar her, for å understreke
både at jeg forstår motivene til dem som har fremmet for­
slagene, verdsetter påtrykket og ønsker å kvittere ut at
jeg jobber meget aktivt med det.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 13.
(Votering, sjå side 1275)
S a k n r . 1 4
Forslag fra stortingsrepresentant André Kvakkestad
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 27):
«Stortinget ber Regjeringen innrette avgiftene for
Stiftelsestilsynet som flate satser, og med den forutsetning
at staten selv dekker de mindreinntektene som oppstår ved
at enkelte stiftelser fritas for gebyrer.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1276)
S a k n r . 1 5
Forslag fra stortingsrepresentant Kari Lise Holm­
berg på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte 14. desember
2004 (jf. Innst. O. nr. 31):
«Stortinget ber Regjeringen i det pågående arbeid
med et generelt underholdskrav ved familiegjenforening,
om å legge vekt på en helhetlig økonomisk vurdering. I
denne sammenheng ber Stortinget Regjeringen om også å
vurdere en økning av beløpets størrelse.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1276)
S a k n r . 1 6
Forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holmås på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 14. desember 2004 (jf. Innst.
O. nr. 31):
«Stortinget ber Regjeringen avskaffe underholdskra­
vet i forbindelse med familiegjenforening for flyktninger
med opphold på humanitært grunnlag.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1276)
J ø r g e n K o s m o gjeninntok her presidentplas­
sen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går til votering over sakene som er
oppført på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Grethe Fossli satt
fram fire forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Frem­
skrittspartiet.
Forslagene lyder:
«1.Stortinget ber Regjeringen igangsette forhandlinger
mellom staten som selger av eiendom til kunnskaps­
senteret på Fornebu, Bærum kommune som regule­
ringsmyndighet og IT Fornebu Eiendom AS som kjø­
per av eiendom, med sikte på å legge grunnlaget for en
regulerings­ og utbyggingsplan for kunnskapssenteret
på Fornebu.
2. Stortinget ber Regjeringen nedsette en arbeidsgruppe
bestående av utdannings­ og forskningsdepartementet,
Universitetet i Oslo, Simula Research Laboratory AS,
Forskningsrådet, Telenor FOU og IT Fornebu AS med
mandat til å utrede hvordan forsknings­ og utdannel­
sesvirksomheten på Fornebu kan utvikles.
3. Stortinget ber Regjeringen om å se utviklingen av et
IT­, kunnskaps­ og innovasjonssenter på Fornebu i
sammenheng med styrking av kompetansemiljøene i
Oslofjord­regionen. Regjeringens arbeid med hoved­
stadsregionen i prosjektet Innovasjon 2010 kan danne

16. des. -- Voteringer 2004
1270
grunnlag for et tettere og mer effektivt samarbeid
mellom offentlige myndigheter og disse kunnskaps­
miljøene på basis av avtalegrunnlaget for IT­, kunn­
skaps­ og innovasjonssenteret på Fornebu og Regjerin­
gens innovasjonsplan.
4. Stortinget ber Regjeringen om å vurdere hvordan sta­
tens engasjement i kunnskapssenteret, utover ivareta­
kelsen av statens eierposisjon, skal ivaretas. I lys av
denne prosessen stoppes eventuelle vurderinger av
statlig nedsalg og andre eksterne vurderinger. Det
videre arbeid konsentreres om etablering av et grunn­
lag for revitalisering på basis av de innspill som den
eksterne utredningen fra Oxford Research AS oppstil­
ler.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
ble med 64 mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.51.28)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 42 (2004­2005)* -- status for IT­ og kunn­
skapssenteret på Fornebu -- vert å leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra John I. Alvheim på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Ola D. Gløtvold på vegne av Senter­
partiet
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi­
falt.
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin­
ger:
Senterpartiet har varslet at de vil støtte dette forslaget
subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.52.35)
* Skal være St.meld. nr. 42 (2003­2004).
Kap. Post Formål: Kroner
732 Regionale helseforetak
70 Tilskudd til helseforetak, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72,
73, 74, 75, forhøyes med ........................................................................................... 2 000 000 000
fra kr 1 559 522 000 til kr 3 559 522 000»
Kap Post Formål Kroner
732 Regionale helseforetak
71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ......................................... 749 455 000
fra kr 14 989 758 000 til kr 15 739 213 000
72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ......................................... 421 000 000
fra kr 8 468 568 000 til kr 8 889 568 000
73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ....................................... 370 100 000
fra kr 7 449 723 000 til kr 7 819 823 000
74 Tilskudd til Helse Midt­Norge, kan overføres, forhøyes med .................................... 272 500 000
fra kr 5 507 194 000 til kr 5 779 694 000
75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ...................................... 246 500 000
fra kr 5 294 483 000 til kr 5 540 983 000»

16. des. -- Voteringer
2004 1271
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
702 Helse­ og sosial beredskap
1 Driftsutgifter, reduseres med .................................................................................. 700 000
fra kr 43 718 000 til kr 43 018 000
703 Internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, reduseres med .................................................................... 1 300 000
fra kr 16 453 000 til kr 15 153 000
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
21 Formidlingsvirksomhet, kan overføres, økes med .................................................. 7 500 000
fra kr 128 484 000 til kr 135 984 000
719 Helsefremmende og forebyggende arbeid
71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap mv.,
kan overføres, reduseres med ................................................................................. 320 000
fra kr 21 628 000 til kr 21 308 000
720 Sosial­ og helsedirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 1 210 000
fra kr 400 360 000 til kr 401 570 000
21 Spesielle driftsutgifter, reduseres med .................................................................... 500 000
fra kr 45 856 000 til kr 45 356 000
722 Norsk pasientskadeerstatning
1 Driftsutgifter, reduseres med .................................................................................. 1 000 000
fra kr 60 228 000 til kr 59 228 000
50 Tilskudd til NPE som statlig fond, forhøyes med .................................................. 25 759 000
fra kr 320 575 000 til kr 346 334 000
70 Dekning av advokatutgifter, forhøyes med ............................................................. 1 700 000
fra kr 12 000 000 til kr 13 700 000
723 Pasientskadenemnda
1 Driftsutgifter, reduseres med .................................................................................. 1 000 000
fra kr 17 059 000 til kr 16 059 000
724 Statens personellnemnd og tilskudd til personelltiltak
1 Driftsutgifter, reduseres med .................................................................................. 250 000
fra kr 5 751 000 til kr 5 501 000
60 Tilskudd til rekrutteringsplanen, reduseres med ..................................................... 1 000 000
fra kr 57 905 000 til kr 56 905 000
71 Tilskudd til Nordiska Hälsovårdshögskolan mv., forhøyes med ............................ 165 000
fra kr 12 811 000 til kr 12 976 000
728 Forsøk og utvikling mv.
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 7 000 000
fra kr 114 873 000 til kr 121 873 000
732 Regionale helseforetak
71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 32 455 000
fra kr 14 989 758 000 til kr 15 022 213 000
72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 9 000 000
fra kr 8 468 568 000 til kr 8 477 568 000
73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ................................... 11 100 000
fra kr 7 449 723 000 til kr 7 460 823 000
74 Tilskudd til Helse Midt­Norge, kan overføres, forhøyes med ................................ 4 500 000
fra kr 5 507 194 000 til kr 5 511 694 000
75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med .................................. 2 500 000
fra kr 5 294 483 000 til kr 5 296 983 000

16. des. -- Voteringer
Trykt 10/1 2005
2004
1272
76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, forhøyes med ............. 193 000 000
fra kr 12 344 915 000 til kr 12 537 915 000
77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning,
forhøyes med ........................................................................................................... 277 990 000
fra kr 3 422 010 000 til kr 3 700 000 000
80 Syketransport, reduseres med ................................................................................. 44 535 000
fra kr 839 035 000 til kr 794 500 000
91 Opptrekksrenter, reduseres med .............................................................................. 50 000 000
fra kr 115 000 000 til kr 65 000 000
743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, forhøyes med ................................ 25 000 000
fra kr 273 668 000 til kr 298 668 000
73 Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress, kan overføres, reduseres med .. 4 000 000
fra kr 61 493 000 til kr 57 493 000
751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577)
21 Spesielle driftsutgifter, reduseres med .................................................................... 2 500 000
fra kr 15 540 000 til kr 13 040 000
70 Tilskudd, forhøyes med ........................................................................................... 2 500 000
fra kr 63 834 000 til kr 66 334 000
761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
64 Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning, forhøyes med .............................. 307 000 000
fra kr 1 200 000 000 til kr 1 507 000 000
2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten
70 Refusjon spesialisthjelp, reduseres med ................................................................. 8 000 000
fra kr 1 043 000 000 til kr 1 035 000 000
71 Refusjon, psykologhjelp, reduseres med ................................................................ 11 500 000
fra kr 191 500 000 til kr 180 000 000
72 Refusjon tannlegehjelp, forhøyes med .................................................................... 61 106 000
fra kr 518 894 000 til kr 580 000 000
76 Private laboratorier og røntgeninstitutt, reduseres med .......................................... 24 000 000
fra kr 694 000 000 til kr 670 000 000
2751 Medisiner mv.
70 Legemidler, reduseres med ..................................................................................... 152 000 000
fra kr 8 202 000 000 til kr 8 050 000 000
72 Sykepleieartikler, reduseres med ............................................................................ 65 000 000
fra kr 1 070 000 000 til kr 1 005 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, reduseres med ................................... 51 195 000
fra kr 2 981 195 000 til kr 2 930 000 000
71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, reduseres med ................................... 11 000 000
fra kr 29 000 000 til kr 18 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene
62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,
reduseres med ......................................................................................................... 16 000 000
fra kr 206 000 000 til kr 190 000 000
70 Refusjon allmennlegehjelp, forhøyes med .............................................................. 102 000 000
fra kr 2 133 000 000 til kr 2 235 000 000
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, reduseres med .............................. 42 000 000
fra kr 1 262 000 000 til kr 1 220 000 000
72 Refusjon jordmorhjelp, forhøyes med .................................................................... 14 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 24 000 000
2790 Andre helsetiltak
70 Bidrag, lokalt, reduseres med .................................................................................. 36 000 000
fra kr 481 000 000 til kr 445 000 000
Kap. Post Formål Kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 86
16. des. -- Voteringer
S 2004--2005
2004 1273
II
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartementet i 2004 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at
samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
III
Overførbare midler
Stortinget samtykker i at inntil 21 mill. kroner, knyttet
til erstatningsoppgjør for stråleskader under kap. 728,
post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres til 2005 ut­
over de midler som kan overføres i henhold til bevilg­
ningsreglementet.
IV
Fullmakt til å korrigere feil i statskassens mellomværende
med Statens legemiddelverk
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i det
sentrale statsregnskap for 2004 kan korrigere statskas­
sens mellomværende med Statens legemiddelverk mot
konto for forskyvninger i balansen med kr 1 713 716, 27.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 6. desember 2004:
«Stortinget ber om at Regjeringen gjennomgår ret­
ningslinjene for tilståelse av kompensasjon til kommu­
nene for merutgifter til særlig ressurskrevende brukere
ut fra målsettingen om redusert tid fra erkjent behov til
kompensasjon og legge fram resultatet av gjennom­
gangen for Stortinget som del av kommuneøkonomi­
proposisjonen for 2006.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 6. desember 2004:
«Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for
rutiner for registrering og evaluering av kommunenes
tvistesaker for ressurskrevende brukere som behandles
av fylkesmannen, og presentere hvordan en slik tilret­
telegging bør finne sted, overfor Stortinget som del av
kommuneøkonomiproposisjonen for 2006.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 14. desember 2004:
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som
innebærer at refusjon til private laboratorier og rønt­
geninstitutter skjer gjennom regionalt helseforetak.»
I n n t e k t e r :
3720 Sosial­ og helsedirektoratet
2 Salgs­ og leieinntekter, reduseres med ................................................................... 2 000 000
fra kr 16 739 000 til kr 14 739 000
3722 Norsk pasientskadeerstatning
50 Overføring fra NPE som statlig fond, reduseres med ............................................. 700 000
fra kr 72 152 000 til kr 71 452 000
3723 Pasientskadenemnda
50 Overføring fra NPE som statlig fond, forhøyes med .............................................. 1 400 000
fra kr 15 229 000 til kr 16 629 000
3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)
80 Renter på investeringslån, reduseres med ............................................................... 17 900 000
fra kr 50 000 000 til kr 32 100 000
90 Avdrag på investeringslån, forhøyes med ............................................................... 15 400 000
fra kr 55 000 000 til kr 70 400 000
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
60 Tilskudd til omsorgstjenester .................................................................................. 1 mill. kroner
75 Kompetansesentra m.m. .......................................................................................... 7 mill. kroner
Kap. Post Formål Kroner
86

16. des. -- Voteringer 2004
1274
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 78 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.53.33)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Asmund Kristoffersen på vegne av Arbeider­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 14. desember 2004:
«Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for stø­
nad til barnetilsyn for uføre enslige forsørgere og uføre
forsørgere som skal prøve seg i arbeid.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 55 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.53.56)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har Karin S. Woldseth
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
den midlertidige utsettelse av vedtaket om monopol på
drift av gevinstautomater forlenges, inntil dom fra
EFTA­ domstolen samt dom fra norsk rettsvesen i de
nå pågående saker om monopol på gevinstautomater,
foreligger rettskraftig.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:12 (2004­2005) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Carl I. Hagen, Karin S. Woldseth
og Ulf Erik Knudsen om midlertidig utsettelse av gjen­
nomføringen av monopol på drift av gevinstautomater,
for å sikre de frivillige organisasjoners inntekter inntil
ESA har avsluttet saken -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 85 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.54.43)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant May Hansen på vegne av Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
14. desember 2004:
«Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan ytelsen
fødselspenger slår ut for de som føder prematurt, stu­
denter og de som føder flere barn.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 78 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.55.05)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant May Hansen på vegne av Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
14. desember 2004:
«Stortinget ber Regjeringen utrede et forslag om å
utvide retten til fødselspenger for de som føder tvillin­
ger, trillinger osv. i Revidert budsjett for 2005.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 79 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.55.26)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant May Hansen på vegne av Sosialistisk Ven­
streparti oversendt fra Odelstingets møte 14. desember
2004:
«Stortinget ber Regjeringen endre folketrygdloven
slik at begge foreldrene får rett til ytelser ved fødsel
basert på egen opptjening, uavhengig av den andres yr­
kesaktivitet før og etter fødselen fra 1. juli 2005.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot
17 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.56.05)
Votering i sak nr. 11
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:5 (2004­2005) -- forslag fra stortings­
representant Jan Simonsen om forbud mot seksuell bruk
av dyr, og Dokument nr. 8:17 (2004­2005) -- forslag fra
stortingsrepresentant Steinar Bastesen om straffebestem­
melse mot seksuell omgang med dyr -- vedlegges proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

16. des. -- Voteringer
2004 1275
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Magnar Lund Bergo på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 2, fra Ola D. Gløtvold på vegne av Senter­
partiet
Forslag nr. 2, fra Senterpartiet, er omgjort til et oversen­
delsesforslag. Forslaget lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag om
å forby erverv, besittelse og bruk av dopingmidler
gjennom en utvidelse av straffeloven § 162 b.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres så over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstre­
parti. Forslaget lyder:
«a.Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en utvi­
delse av mandatet til Stiftelsen Antidoping Norge, slik
at disse kan være ansvarlig for å følge opp dopingbruk,
også utenfor den organiserte idretten. Forslaget må
inneholde en helhetlig plan for finansiering som går ut­
over tippemidler, bl.a. bør det bevilges midler over Ar­
beids­ og sosialdepartementets budsjett, Helse­ og om­
sorgsdepartementets budsjett og Barne­ og familiede­
partementets budsjett.
b. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppret­
telse av en forskningsenhet under Stiftelsen Antido­
ping Norge, som skal arbeide med både fysiske, psy­
kiske, samfunnsmessige og sosiale skadevirkninger av
bruk av dopingmidler.
c. Stortinget ber Regjeringen legge fram en handlings­
plan for hvordan man best kan forebygge at barn og
unge begynner å dope seg, og denne planen må inklu­
dere arenaer som skolen, treningssentre, idrettslag og
andre utsatte områder og grupper.»
Senterpartiet har varslet at de støtter dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot
21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.57.32)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:84 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ola D. Gløtvold og Eli Sollied
Øveraas om lovmessig å forby erverv, besittelse og bruk
av dopingmidler og Dokument nr. 8:89 (2003­2004) --
forslag fra stortingsrepresentantene Magnar Lund Bergo,
May Hansen, Sigbjørn Molvik og Siri Hall Arnøy om til­
tak for å begrense bruken av dopingmidler blant barn og
unge -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Under debatten har Inga Marte Thor­
kildsen satt fram åtte forslag på vegne av Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle politi­
distriktene i løpet av 2005 skaffer til veie video­ og
lydopptaksutstyr slik at rettssikkerheten kan styrkes
både for fornærmede og for mulige gjerningsperso­
ner.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en detaljert
handlingsplan for å styrke voldtektsofres rettsikkerhet
og tilbud om bistand og hjelp. Sentralt i denne hand­
lingsplanen må være igangsetting av forskning knyttet
til politiets og rettsapparatets behandling av voldtekts­
saker der muligheter for forbedring identifiseres. Det
etableres et rådgivende organ for gjennomføring av en
slik handlingsplan.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide et forslag
som gir fornærmede rett til bistandsadvokat i vold­
tektssaker fra det tidspunkt vedkommende kommer i
kontakt med det offentlige.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan i
Revidert nasjonalbudsjett 2005 for hvordan den vil
bygge ut Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre
(RKK).»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere en nettportal
og en døgnåpen grønn telefonlinje for ofre for vold,
voldtekt og seksuelle overgrep, i løpet av 2005.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om snarest å følge opp
anbefalingene fra Sosial­ og helsedirektoratet på bak­
grunn av kartleggingen av tilbudet i kommunene til
personer utsatt for vold og seksuelle overgrep.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for tilgjengelig
voldtekts­ og voldsmottak over hele landet knyttet til
helseforetakene, og at legevakt/akuttmottak har kom­
petanse og utstyr til å sikre bevis.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 for
hvordan man vil sørge for at det blir etablert et lands­
dekkende tilbud til voldsutøvere.»
Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene
og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:94 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Gunn Karin Gjul, Knut Storberget
og Anne Helen Rui om tiltak for å styrke voldtektsofres
rettssikkerhet -- vedlegges protokollen.

16. des. -- Referat 2004
1276
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti bifaltes innstillingen med 58 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.58.40)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant André Kvakkestad på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. desember
2004:
«Stortinget ber Regjeringen innrette avgiftene for
Stiftelsestilsynet som flate satser, og med den forutset­
ning at staten selv dekker de mindreinntektene som
oppstår ved at enkelte stiftelser fritas for gebyrer.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.59.10)
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Kari Lise Holmberg på vegne av Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti oversendt fra
Odelstingets møte 14. desember 2004:
«Stortinget ber Regjeringen i det pågående arbeid
med et generelt underholdskrav ved familiegjenfore­
ning, om å legge vekt på en helhetlig økonomisk vur­
dering. I denne sammenheng ber Stortinget Regjerin­
gen om også å vurdere en økning av beløpets størrel­
se.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes med 57 mot 42 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.59.35)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Heikki Holmås på vegne av Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
14. desember 2004:
«Stortinget ber Regjeringen avskaffe underholds­
kravet i forbindelse med familiegjenforening for flykt­
ninger med opphold på humanitært grunnlag.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 80 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.00.10)
S a k n r . 1 7
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.05.