Forhandlinger i Stortinget nr. 79
15. des. -- Dagsorden
S 2004--2005
2004 1161
Møte onsdag den 15. desember kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 31):
1. Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på
statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­
og regionaldepartementet og Arbeids­ og sosialde­
partementet (rammeområda 6 og 7)
(Budsjett­innst. S. nr. 5 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1
(2004­2005))
2. Innstilling frå kommunalkomiteen om tilbakeføring
av selskapsskatt til kommunane og omlegging av
inntektsutjamninga
(Innst. S. nr. 83 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 5 (2004­
2005))
3. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i
statsbudsjettet 2004 under Kommunal­ og regional­
departementets forvaltningsområde
(Innst. S. nr. 72 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 18 (2004­
2005))
4. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Heikki Holmås, Lars Rise,
Signe Øye, Trine Skei Grande og Magnhild Meltveit
Kleppa om vietnamesiske båtflyktninger bosatt på
Filippinene, med nære slektninger i Norge
(Innst. S. nr. 69 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:92
(2003­2004))
5. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentant Jan Simonsen om å innføre en
ordning med lukkede mottaksleirer for asylsøkere
(Innst. S. nr. 61 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:4
(2004­2005))
6. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 18. novem­
ber 2004 (jf. Innst. O. nr. 12):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
retningslinjer, godkjenningsordninger eller andre
krav som er egnet til å sikre seriøsitet i arbeidsutleie­
bransjen.»
7. Forslag fra stortingsrepresentant Signe Øye på vegne
av Arbeiderpartiet oversendt fra Odelstingets møte
23. november 2004 (jf. Innst. O. nr. 18):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
sak om innføring av økonomiske sanksjoner ved
ugyldig fravær fra den obligatoriske norskopplærin­
gen for personkretser som ikke er omfattet av intro­
duksjonsprogrammet.»
8. Forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holmås på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 23. november 2004 (jf. Innst. O.
nr. 18):
«Stortinget ber Regjeringen våren 2010 fremlegge
en vurdering for Stortinget av om retten til norskopp­
læring for bosatte og norske statsborgere skal utvides.»
9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. novem­
ber 2004 (jf. Innst. O. nr. 18):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at tilskuddet
til norskopplæring for voksne innvandrere fortsatt
skal være en øremerket bevilgning.»
10. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringar av
løyvingar på statsbudsjettet medrekna folketrygda
for 2004 under Arbeids­ og sosialdepartementet
(Innst. S. nr. 77 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 20 (2004­
2005) kap. 630, 634, 642, 2541, 2543, 3630, 3634,
3635, 3640, 3642 og 5705)
11. Innstilling frå sosialkomiteen om endringar av løy­
vingar på statsbudsjettet medrekna folketrygda for
2004 under Arbeids­ og sosialdepartementet
(Innst. S. nr. 73 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 20 (2004­
2005) unnateke kap. 630, 634, 642, 664, 666, 2541,
2543, 3630, 3634, 3635, 3640, 3642 og 5705)
12. Forslag fra stortingsrepresentant Bjarne Håkon
Hanssen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 6. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 19):
«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå
gjeldende lovverk som ledd i å sikre funksjonshem­
mede adkomst til utesteder og sikre funksjonshem­
mede mot diskriminering på utesteder. Stortinget
ber om at resultatet av gjennomgangen forelegges
Stortinget.»
13. Forslag fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 6. desember 2004
(jf. Innst. O. nr. 19):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Vinmo­
nopolet AS utarbeider en 4­årig landsplan for utvik­
ling av Vinmonopolets salgsnett. Målet med planen
skal være å sikre større likhet i tilgjengelighet innen
totalantallet utsalg på landsbasis. Landsplanen skal
sendes på høring til kommunene.»
14. Forslag fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 6. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 19):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Vinmo­
nopolet iverksetter et forsøksprosjekt med publi­
kumsprøving av Vinmonopolets produkter.»
15. Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2005 vedrørende rammeområde 21
(eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansad­
ministrasjon), enkelte tema under Finansdeparte­
mentet, enkelte garantier under Finansdepartementet
og Nærings­ og handelsdepartementet, statsbudsjet­
tets 90­poster, kapitlene som gjelder overføring til
eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta
opp statslån mv.
(Budsjett­innst. S. nr. 6 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1
(2004­2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1­7 (2004­
2005))
16. Referat
Presidenten: Fra Stortingets delegasjon til EFTA­par­
lamentarikerkomiteen og Den felles EØS­parlamentari­
kerkomiteen foreligger søknad om permisjon,
undertegnet av delegasjonens leder, stortingsrepresentant
Morten Høglund. Søknaden gjelder deltakelse på møter i
Geneve i dagene 16. og 17. desember for representantene
Vidar Bjørnstad, Julie Christiansen, Hans Kristian Hogs­
79

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004
1162
nes, Morten Høglund, Ivar Østberg og Odelstingets presi­
dent, Ågot Valle.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­
misjonstiden:
For Akershus fylke: Sverre Myrli, Mette Korsrud og
Harald Espelund
For Hordaland fylke: Ragna Flotve
For Troms fylke: Ruth Stenersen
For Vestfold fylke: Marie Kürstein
3. Mette Korsrud og Ruth Stenersen innvelges i Lagtin­
get for den tid de møter for representantene Julie
Christiansen og Ivar Østberg.
Presidenten: Representanten Ingvild Vaggen Malvik
vil framsette et privat forslag.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [10:03:12]: Jeg vil på
vegne av representantene Karin Andersen, Ingrid Fiskaa,
May Hansen og meg selv få sette fram et forslag om kart­
legging av det reelle behovet for praktisk bistand i hjem­
met til foreldre i forbindelse med fødsel i landets kom­
muner.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødvendig
fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15 til da­
gens kart er ferdigbehandlet.
-- Det anses vedtatt.
For øvrig vil presidenten gjøre oppmerksom på
-- mens det fremdeles er ganske mye folk i salen -- at hvis
debatten i dag skal gå slik som kommunalkomiteen
ønsker, med de ønskede taletider, ser presidenten små
muligheter til å bli ferdig før kl. 19. Dette kan bare styres
av Stortingets representanter selv, og presidenten kan
ingenting annet gjøre enn å lede debattene ut fra de
ønskede taletider.
Presidenten ber representantene ta hensyn til at det er
noen av gruppene som skal ha juleavslutning i kveld.
S a k n r . 1
Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på
statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og re­
gionaldepartementet og Arbeids­ og sosialdepartementet
(rammeområda 6 og 7) (Budsjett­innst. S. nr. 5 (2004­
2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og
40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 40 minutter, Høyre 35 minutter,
Fremskrittspartiet 25 minutter, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti 20 minutter hver, Senterpartiet 10
minutter, og Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalene fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:05:20] (leiar i
komiteen): Fyrst ei oppretting: Det gjeld side 59 i innstil­
linga. Der står det «Stortinget» ein plass der det skal stå
«Sametinget». Det er Sametinget som skal gi Sametin­
gets kontrollkomite dei rette arbeidstilhøva.
Eg vil nytta høvet til å takka komiteen for nok ein
haust med eit godt og konstruktivt samarbeid. Ein bud­
sjettprosess er ein spesiell prøve. Det er all grunn for den
enkelte komitefraksjonen til å vera fornøgd med fram­
drift og ryddigheit i årets prosess. Dessverre kan eg ikkje
omtala innhaldet i budsjettarbeidet på same måten.
Svært mange enkeltmenneske, barn, eldre, skule­
elevar, kulturskuleinteresserte og hjelpetrengande har i
heile denne stortingsperioden vorte ramma av systema­
tisk underfinansiering av kommunane frå Regjeringa si
side. Det skjer òg i år. Komiteen har hatt sterke møte
med ordførarar som har skildra ein kvardag det er umog­
leg å lata att augo for. Vi har møtt fagpersonell innan
skule og omsorg. Dei har ein annan nærleik enn departe­
menta til den utarminga som er i ferd med å skje i mange
lokalsamfunn. Vi har lytta til ordføraren i Gaular, som
må leggja ned kulturskulen, og til Høgre­ordføraren i
Etne, som taler sine eigne rett imot, og til mange andre
folkevalde. Dei kjenner på kroppen ei regjering som
vekslar ein god og gratis skule og ei meir verdig omsorg
inn i skattelette til høge inntekter.
Her er eit alternativ til dagens regjering. Det går tyde­
leg fram av innstillinga frå kommunalkomiteen. Senter­
partiet, Arbeidarpartiet og SV står alle for eit sterkare of­
fentleg engasjement for å få fleire i arbeid, for ein meir
offensiv distrikts­ og bustadpolitikk og for ein styrkt og
meir solidarisk kommuneøkonomi. Desse tre partia frem­
mar i dag to forslag som har stor betydning for svært
mange enkeltpersonar i dette landet, ei meir forpliktande
konsultasjonsordning mellom KS og kommunesektoren
og ein fleirårig opptrappingsplan for å retta opp den øko­
nomiske ubalansen i kommunane. Dette er forslag som
Kristeleg Folkeparti i media er for, men som dei hindrar
fleirtal for her i salen i dag. Vi står òg saman om å avvisa
Regjeringa sitt usolidariske forslag til såkalla tilbakefø­
ring av selskapsskatten. Innføring av norskopplæring for
flyktningar i mottak og forslag om klåre måltal for å sik­
ra fleire funksjonshemma og innvandrarar til offentlege
stillingar fortel om eit felles engasjement for ein styrkt
integreringspolitikk.
Regjeringa blir elles etter oppdrag frå Senterpartiet,
Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og SV pålagd å syta for
ei meir føreseieleg og rettvis ordning for dei kostnadene
fleire kystkommunar er påførte for skyss av helseperso­

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004 1163
nell. Regjeringa må i revidert budsjett for 2005 føreta ein
gjennomgang av alle sider ved forliset av riggen «Deep
Sea Driller».
Dei ulike partia kjem til å gjera greie for sine respekti­
ve opplegg.
Senterpartiet har prioritert tre område i budsjettarbei­
det for 2005:
-- ein målretta desentralisert næringspolitikk
-- lokal velferd, skule og omsorg
-- eit lyft for kultur og friviljug arbeid
Senterpartiet vil ha gode og nyskapande lokalsamfunn
i heile landet. Det trengst ei heilskapleg og offensiv sat­
sing på distrikta for å stansa sentraliseringa av kunnskap,
makt, kapital og busetjing. Folk skal oppleva reell valfri­
dom når det gjeld bu­ og arbeidsstad. Noreg er i ein spe­
siell situasjon med mange lokalsamfunn med lågt folke­
tal og store avstandar. Mange av dei viktigaste ressursane
ligg i desse områda. Det er nødvendig å føra ein politikk
som medverkar til å nytta dei rike ressursane vi har både
på land og i havområda.
Auka midlar på område som samferdsel, næringsut­
vikling, kommunal velferd, breiband og tiltak retta mot
ungdom og kvinner er livsviktig. Ny teknologi kan gi
heilt andre høve enn før til meir varierte arbeidsplassar i
mange distrikt. Omsynet til innbyggjarane i dei største
byane er eit eige argument for å dempa det presset dei no
kjenner med ei sterk sentralisering.
Vi er djupt ueinige i nivået på Regjeringa sitt forslag til
løyvingar og i Regjeringa si arrogante holdning til Dis­
trikts­Noreg. Stadig kjem nye eksempel på undergraving.
På Sand i Ryfylke blir trafikkstasjonen stengd og gode
lokale tilbod avvikla, medan tilsette får full lønn i to år. I
Strand strevar ein bokhandlar og kundane hennar i dag
med Regjeringa sitt uventa trekk overfor distriktsbok­
handlarane i går.
Senterpartiet sitt alternative budsjett inneheld 4,4 mil­
liardar kr til næringsutvikling, av desse 325 mill. kr meir
til regional utvikling. Effektutvalet, Distriktskommisjo­
nen og Handlingsromutvalet -- alle desse innstillingane
bør gi nytt frimod til å lyfta distrikts­ og regionalpolitik­
ken. Kommunale næringsfond fungerer, vi vil ha
100 mill. kr meir til slike fond neste år.
Vi vil ha eigne tiltak mot krisa i Finnmark og for
kommunar som slit med omstillingsutfordringar. Det
trengst ekstra midlar til Sogn og Fjordane og Vanylven.
Svulstige løfte held ikkje!
Det er i kommunane folk bur. Det er der det er behov
for eit godt førebyggjande arbeid for å sikra trygge opp­
vekstmiljø. Barnehage, skule, kulturskule og eit breitt fri­
viljug arbeid -- alt er avhengig av at kommunane har mid­
lar til å utføra sin avgjerande viktige del av arbeidet for
trygge og inkluderande nærmiljø. Det er i kommunane det
no er nødvendig å arbeida for ei omsorg der folk blir møtt
med verdigheit og respekt. Senterpartiet vil òg at kommu­
nane skal ha ei viktig rolle som medspelar for å sikra eit
variert næringsliv. Vi vil at fylkeskommunane skal ha res­
sursar til ein desentralisert vidaregåande skule, til kultur
og samferdsel, inklusiv ei trygg TT­ordning. Vi vil ha ei
reell styrking av oppgåva som regional utviklingsaktør.
Senterpartiet sitt alternative budsjett inneheld ein
kommunepakke på om lag 4,5 milliardar kr, av dette
3,5 milliardar kr i frie inntekter. I tillegg vil vi kompen­
sera for 3,4 milliardar kr i manglande skatteinngang i år.
Vårt utgangspunkt er at alle kommunar, anten vi snakkar
om by­, vekst­ eller fråflyttingskommunar, treng meir
pengar til oppgåvene sine. Vi avviser den gigantoverfø­
ringa Regjeringa gjennom selskapsskatten no føretek frå
pendlar­ og distriktskommunar til dei største bykommu­
nane. Vi unner Bergen, Trondheim og Stavanger kvar
krone, men det blir heilt feil å omfordela frå kommunar
som sjølve treng pengane. Momsnøytralitet, ny kostnads­
nøkkel for sosiale tenester i 2004, endringar av kraftskat­
ten og nedtrappinga av Rattsø­utvalet ser ut til å vera
ledd i same strategien, ei svekking av mindre, men i all
hovudsak velfungerande kommunar, med tilfredse bru­
karar og gode tilbod.
Senterpartiet vil at det skal førast ein aktiv bustadpoli­
tikk. Vi held fast ved at Husbanken er eit av våre beste
bustadpolitiske verkemiddel. Vi er ueinige med Regje­
ringa som har snevra inn Husbanken si rolle. Vi vil auka
bustadtilskottet og tilskottet til bukvalitet med til saman
225 mill. kr. Vi er spesielt opptekne av tilskottet til bu­
kvalitet, det kan medverka t.d. til at fleire eldre kan bli
buande lenger i eigen bustad. Vi stiller oss heilt uforståan­
de til at Framstegspartiet har fått Høgre og Kristeleg
Folkeparti med på å fjerna det tilskottet heilt. Vi vil at ein­
personshushald med låg inntekt skal inkluderast i bustøt­
teordninga, og vi ynskjer departementet med på å få fram
gode eksempel frå kommunane på avgifter etter forbruk.
Noreg står overfor store utfordringar på arbeidsmark­
naden. Senterpartiet vil ikkje godta at arbeidsløysa bit
seg fast. Vårt budsjettopplegg inneber etter SSB si vurde­
ring 10 100 årsverk. Vi løyver 190 mill. kr til arbeids­
marknadstiltak, noko som inneber 1 940 plassar, av desse
640 i skjerma tiltak. Vi vil behalda dagens permitterings­
lov og tilfører Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet meir
midlar.
Senterpartiet meiner nøkkelen til god integrering er
språkkunnskapar, arbeid og inkluderande lokalmiljø. Vi
vil gjeninnføra norskundervisninga i mottak og tilby in­
trodukjonsprogram også ved familiesameining til fleire
enn det Regjeringa vil. Vi vil stimulera den viktige inn­
satsen ulike organisasjonar gjer i integreringsarbeidet.
Her blir skapt møteplassar som gir gjensidig forståing,
respekt og samarbeid. Vi aukar i vårt alternative budsjett
løyvingane på det området med 10 mill. kr.
Vårt alternative budsjett inneheld 10 mill. kr til Same­
tinget sine viktige funksjonar. Medieoppslag den siste
tida har sådd tvil om Sametinget si handtering av eigen
økonomi. Senterpartiet er med i det breie fleirtalet som
ber Sametinget, Riksrevisjonen og departementet i sam­
arbeid syta for at Sametinget sine kontrollordningar blir
betra, og føreset tilbakemelding til Stortinget om det.
Senterpartiet held fast ved dei fem strategiane frå ut­
jamningsmeldinga. Dei er dessverre ikkje mindre aktuel­
le i dag enn i 1999. Forskjellane aukar i dette landet. Skal
vi fjerna fattigdommen, må vi halda fast ved ei mjukare
arbeidslinje, ein meir sosial bustadpolitikk, betre offent­

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004
1164
lege tenester, eit meir finmaska sosialt tryggingsnett og
eit meir rettferdig skattesystem. Ein styrkt kommuneøko­
nomi er nøkkelen til betre offentlege tenester. Det vil ikkje
minst gi kommunalt tilsette høve til å vera føre var når
det gjeld barn og unge som treng spesiell merksemd. Når
vi ikkje får fleirtal for våre forslag i dag, så kjem det til å
stimulera oss til å stå på vidare for det samfunnet som vi
ynskjer.
Eg vil til slutt ta opp dei forslaga som Senterpartiet er
medforslagsstillar til.
Presidenten: Representanten Magnhild Meltveit
Kleppa har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [10:15:43]: Det har vært ulike signa­
ler den siste tiden fra deler av Senterpartiet om viljen til
samarbeid i en ny solidaritetsregjering sammen med Ar­
beiderpartiet og SV. Men bare på denne delen av stats­
budsjettet kunne vi ha oppnådd mye sammen dersom vi
hadde hatt flertall på Stortinget. Vi ville fått 3 000 flere
tiltaksplasser, slik at flere arbeidsledige kunne komme
tilbake i jobb, vi ville fått på plass en ungdomsgaranti
som sikret langtidsledige under 25 år arbeid, tiltaksplass
eller utdanning, vi ville økt satsingen på skole og omsorg i
kommunene med flere milliarder kroner neste år, og vi vil­
le fått flertall for en forpliktende plan for oppretting av den
økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Senterpartiets
leder, Åslaug Haga, sa tidligere i høst at Senterpartiets del­
takelse ville gi et slikt samarbeid en profil hvor sentrums­
verdiene knyttet til desentralisering av makt, privat initia­
tiv og bygde­ og kystinteresser blir ivaretatt.
Deler representanten Meltveit Kleppa disse positive
oppfatningene?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:17:00]: Som eg
viste til i innlegget mitt, er denne innstillinga nok eit ek­
sempel på kva eit samarbeid mellom Arbeidarpartiet, SV
og Senterpartiet kan føra til. Eg er ikkje i tvil om at der­
som vi fekk gjennomslag for dei prioriteringane som vi
står saman om, så ville det vera til beste for svært mange
enkeltmenneske, og det ville vera til beste for svært mange
byar og bygder i dette landet.
Så er det slik at det skal vera eit stortingsval. Det er
viktig for Senterpartiet at vi går til val som sjølvstendige
parti, og om valresultatet viser eit styrkt senterparti, er
det viktig for oss at vi får setja vårt stempel på dei even­
tuelle forhandlingane som skal vera etterpå.
Kari Lise Holmberg (H) [10:18:22]: Regjeringen
har ført en økonomisk politikk som virker. Næringslivet
går nå bedre og signaliserer optimisme, arbeidsledighe­
ten går nedover, det er lav rente og bedre kronekurs. Det­
te kommer både enkeltpersoner, kommuner og næringsli­
vet til gode. Men så leser jeg i Senterpartiets hovedpriori­
teringer i dette budsjettet:
«I ein situasjon der arbeidsløysa er høg og nærings­
livet slit, er det viktigare enn nokon gong å satse mål­
retta på utvikling i heile landet.»
Er det nå sånn at Senterpartiet ikke ser at pilene peker
i bedre retning? Er det sånn at Senterpartiet ikke erkjen­
ner, som FN sier, at Norge er verdens beste land å bo i?
Ser ikke Senterpartiet at vi lever i et velstandssamfunn
der vi ivaretar verdiene og får en bærekraftig utvikling?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:19:34]: Eg set
pris på at Høgre les høgt frå Senterpartiet sine merkna­
der. Eg vil rå til at blir gjort endå oftare.
Så til spørsmålet om ikkje Senterpartiet ser korleis ut­
viklinga går. Det gjer vi så absolutt. Vi er glade for at det
er lyspunkt når det gjeld arbeidsliv og sysselsetjing, men
vi er jo langt frå fornøgde med dagens tilstand. Det har
komme fleire utgreiingar i den aller seinaste tida som vi
meiner så absolutt viser kor viktig det er med ytterlegare
offensiv, anten vi snakkar om Distriktskommisjonen
eller Handlingsromutvalet. Det er eit faktum at det er
langt fleire enn på lenge som fell utanfor i dette landet,
og når vi diskuterer kommunesektoren sitt budsjett, må
eg seia at det viktigaste tiltaket vi kan komma med, er å
styrkja kommunane, for å sikra ein betre skule og ei meir
verdig omsorg. Eg stiller meg heilt uforståande til at
Høgre kan seia at det går godt på det feltet.
Torbjørn Andersen (FrP) [10:20:58]: Representan­
ten Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet under­
streker meget klart at Senterpartiet nå faller stadig dypere
inn i en sosialistisk fold sammen med SV og Arbeider­
partiet. Og så spørs det jo da om kjernevelgerne, grunnei­
ere og bønder, setter særlig stor pris på denne markante
venstrevridningen til det tidligere langt mer borgerlige
Senterpartiet. Men det vil jo neste stortingsvalg gi oss
svar på.
Representanten nevnte i sitt innlegg at folk skal bli
møtt med verdighet og respekt i kommunen, og da vil jeg
gjerne vite om det er slik at Senterpartiet ser valgfrihet
som et viktig demokratisk gode når det gjelder å bli møtt
med verdighet og respekt. Mener Senterpartiet at valgfri­
het er en viktig rettighet for innbyggerne for at man skal
bli møtt med det hun benevner som verdighet og respekt,
eller mener Senterpartiet at man som bruker av kommu­
nale tjenester kun skal være prisgitt de kommunale mo­
nopolleverandører, nemlig kommunen selv? Jeg vil gjer­
ne ha et svar på hva Senterpartiet legger i dette.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:22:33]: Av og
til blir det framstilt som om grunneigarar og bønder ikkje
har samfunnssolidaritet. Det vil eg tilbakevisa på det
sterkaste, jf. den dugnadsånda som er gjeldande i svært
mange distrikt i dette landet.
Så når det gjeld valfridom: Det som er det viktige for
Senterpartiet, er å sikra at det er eit tilbod den dagen den
enkelte har bruk for det, at det er moglegheit for ei verdig
omsorg. Vi trur faktisk det er det beste både for dei til­
sette, for dei som har bruk for omsorg, og for dei på­
rørande at det er stabilitet rundt dette og ikkje det sjanse­
spelet som dei no har drive på med f.eks. i Oslo, der folk
stiller som private tilbydarar og så trekkjer seg. Det blir

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004 1165
inngått avtalar som blir brotne midt i perioden, nettopp
fordi dei ikkje klarer å fylla dei forpliktingane dei har
gått inn på.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:23:58]: De sis­
te ukene har vært preget av rapportene om situasjonen i
Kyst­Finnmark. Fylket mistet om lag 1 000 arbeidsplas­
ser i fiskeindustrien på ett år. Enkelte kommuner har hatt
en arbeidsledighet på over 20 pst. sammenhengende i et
par år. Nå ser vi langtidsvirkningene, med økte sosiale
utfordringer og økte psykiske problemer.
Stortinget og Regjeringen har visst om problemene.
Fylkesmannen sendte en egen rapport til statsministeren
om at han fryktet «at bunnen faller ut av mange lokal­
samfunn, og at bosettingsmønsteret langs Finnmarkskys­
ten kan være i ferd med å endres radikalt». Han konklu­
derte med at det er «nødvendig at sentrale myndigheter
griper inn med tiltak». Men ingenting skjedde. Forslag
fra Arbeiderpartiet om tiltak for fiskeindustrien ble ned­
stemt, og forslag fra Arbeiderpartiet om en aksjonsplan
ble nedstemt. Nå ser det ut for at Arbeiderpartiets nye
initiativ kan gi flertall for noe. Jeg må så sterkt jeg kan,
appellere til Regjeringen om å ta alvorlig behovet for
oppfølging.
Men situasjonen i Kyst­Finnmark gir oss samtidig to
viktige påminnelser:
Arbeid for alle er jobb nr. 1. Arbeidsledigheten ram­
mer enkeltmennesker og familier som gjerne vil bruke
sin arbeidskraft, og som føler usikkerhet for sin økonomi
og for sin framtid. Derfor må vi styrke innsatsen for å
sikre utsatte arbeidsplasser, og styrke innsatsen for å ska­
pe nye arbeidsplasser rundt om i landet. Arbeiderpartiets
økonomiske opplegg har det som sitt fremste siktemål.
Vi foreslår å styrke forsknings­ og utviklingsarbeidet,
styrke nyskapingsarbeidet, utvikle næringer hvor vi har
fortrinn som kan gi oss nye arbeidsplasser.
Men samtidig må vi gjøre det lettere for dem som
dessverre er blitt arbeidsledig, å komme tilbake i jobb. Vi
må styrke arbeidsmarkedstiltakene. Vi må hindre at per­
mitterte heller blir oppsagt, slik de lett ville blitt med Re­
gjeringens forslag om å stramme inn arbeidsgivers lønns­
plikt under permittering. Vi vil forbedre arbeidsledig­
hetstrygden
Den andre påminnelsen er behovet for en langt mer
offensiv distriktspolitikk, også det for å skape flere ar­
beidsplasser og for å styrke landets samlede verdiska­
ping.
Norge er et rikt land, et land med et spennende mang­
fold. Vi har ulike kulturer i de ulike deler av landet. Det
er jo dette mangfoldet som er Norge. Snarere enn å ønske
oss mest mulig lik andre land, bør vi være bevisst på at vi
har et land som ligger langt nord og langs kysten.
Men Norge er også økonomisk rikt. Mange av de for­
trinn og de ressurser som har bidratt til denne rikdom­
men, finnes i Distrikts­Norge -- fisken, skogen, vannkraf­
ten, oljen og naturopplevelsene. Vi må i langt sterkere
grad gripe fatt i disse mulighetene og utvikle dem til
spennende nye arbeidsplasser. Men da må vi ha en klar
strategi for hvor vi vil. Vi må styrke kompetansen, styrke
kapitaltilgangen, bedre kommunikasjonene, bl.a. gjen­
nom utbygging av moderne bredbånd over hele landet.
Da må vi ha en målrettet distriktspolitikk.
Et av Regjeringens kjennemerker er jo det motsatte.
Den har svekket distriktspolitikken. Jeg hører stadig
kommunalministeren si at fylkeskommunen i Finnmark
må løse krisen, for den har fått delegert myndighet og fått
112 mill. kr. Men hun glemmer å si at dette er et kutt på
en fjerdedel siden Regjeringen overtok.
Distriktskommisjonen har nylig lagt fram sin innstil­
ling. Det er spennende lesning. Her er det medlemmer
foreslått av alle partier. Distriktskommisjonens innstil­
ling kan ikke leses som noe annet enn en kraftig kritikk
av Regjeringens distriktspolitikk. Alle medlemmene
utenom Fremskrittspartiet uttaler at det er
«behov for å styrke den næringsrettede og smale poli­
tikken for å fremme utvikling av lønnsom og frem­
tidsrettet virksomhet i distriktene».
Men det er jo her Regjeringen systematisk har kuttet.
Ikke fordi vi hindres av internasjonale regler. Det såkalte
Handlingsromutvalget sa at «det er meir dei nasjonale
prioriteringane enn EØS­reglane som set grensa».
Det er ikke fordi det er uklok bruk av pengene. Effekt­
utvalget sa enstemmig at «de gode effektene tilsier at det
bør anvendes større ressurser på dette området».
Og Distriktskommisjonen sa, sågar enstemmig:
«Rammene for investeringstilskudd bør økes, slik at vir­
kemidlet kan brukes i et omfang som er mer på linje med
hva som er vanlig i andre europeiske land.»
Regjeringens opplegg fører til at det blir mindre pen­
ger neste år enn i år. Dette er et av de områdene hvor vi
ser klare skiller mellom Regjeringen og regjeringsfad­
derne i Fremskrittspartiet på den ene siden og Arbeider­
partiet, SV og Senterpartiet på den andre. Vi ser det i dis­
triktspolitikken, vi ser det i arbeidsmarkedspolitikken, vi
ser det i synet på arbeidslivet, vi ser det i boligpolitikken.
Vi ser det i forskjellen på viljen til å styre utviklingen, til
å ta ansvar, til forskjell fra å overlate utviklingen til mar­
kedet, slik vi altfor lenge har sett, bl.a. i Kyst­Finnmark.
Vi ser det i valget mellom privat velferd for de rikeste
eller felles velferd for de mange, vi ser det i valget
mellom skattelette eller skole.
Regjeringens budsjettforslag og budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet gjør det­
te tydeligere enn noen gang. Knapt noen gang er det gitt
så store skattelettelser til dem med aller høyest inntekt.
Konsernsjefen i Norsk Hydro får 207 000 kr
-- 207 000 kr -- i skattelette med Regjeringens opplegg.
Med Fremskrittspartiets såkalte rettferdige opplegg får
han 197 000 kr -- 197 000 kr.
Men rundt dem som får slike skattelettelser, må skole­
tilbud legges ned, barnas fritidstilbud kuttes ned, eldre­
tjenestene kuttes ned, kulturtilbud kuttes ned.
Høyre­ordfører Amund Enge sa det slik:
«Vi er lei av å høre at vi sløser med penger i kom­
mune­Norge. Når det gjelder effektivisering er vi best
i klassen.»

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004
1166
Han sa også:
«Kommuneøkonomien har vore skral dei siste åra.
I budsjettet for 2005 vert alt endå verre.»
Ja, det gjør det. Regjeringens kommuneopplegg hadde
ikke engang nok vekst til å dekke de merkostnadene
kommunene får som følge av endringene i befolkningen.
Budsjettavtalen med Fremskrittspartiet endrer lite på
det. Den gir kommunene kun 800 mill. kr mer neste år
enn Regjeringens opplegg. Det betyr at de store proble­
mene i kommunesektoren kommer til å vedvare.
Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med
2,7 milliarder kr mer til kommunene enn Fremskrittspar­
tiet og regjeringspartiene legger opp til. Det ville gjort
det mulig å videreføre flere tjenester til eldre, og å videre­
føre flere kulturskoler som nå legges ned. Det ville gjort
det mulig å opprettholde mer av kvaliteten i skoletilbu­
det.
Det er et politisk valg. Fremskrittspartiet og Regjerin­
gen valgte annerledes. For dem var det viktigere at kon­
sernsjefen i Hydro fikk rundt 200 000 kr i skattelette.
Arbeiderbevegelsen har vært en drivkraft for å trekke
hele befolkningen med i velferdsutviklingen. Den neste
store utfordringen ligger i en bedre integrering av inn­
vandrere som kommer til Norge.
Maktutredningen konkluderer med at store deler av
innvandrerbefolkningen ikke deltar i det politiske syste­
met, har lavlønnsyrker eller står utenfor arbeidsmarke­
det. Vi står i fare for å få en etnisk underklasse. Derfor
må vi bryte den sosiale arven, slik at ikke flere generasjo­
ner av innvandrere opplever å bli sosiale tapere framfor
aktive deltakere i samfunnslivet.
Språk er nøkkelen til deltakelse, til arbeid og til å
være en del av samfunnet. Arbeiderpartiet var en driv­
kraft bak det obligatoriske introduksjonsprogrammet
for innvandrere og en drivkraft for obligatorisk norsk­
opplæring. Innvandrere skal ikke kunne velge bort å
lære seg norsk. Men mye av grunnlaget legges jo i barn­
dommen. Alle barn som vokser opp i Norge, bør kunne
snakke norsk før de begynner på skolen. Samvær med
norskspråklige barn og tidlig språktrening er svært vik­
tig for å få det til. Men barn med innvandrerbakgrunn er
sterkt underrepresentert i barnehagene. Billigere barne­
hageplass og gratis kjernetid i barnehage i områder med
mange minoritetsspråklige kan være virkemidler for å
få til slik viktig språktrening. Kontantstøtten er dessver­
re det motsatte. Den er et hinder for tidlig språkutvik­
ling.
Tilsvarende vil en heldagsskole som inkluderer lekse­
hjelp og tilgang til bibliotek, datautstyr og andre tekniske
hjelpemidler, bidra til å redusere forskjellene mellom
barn fra ressurssterke hjem og barn fra ressurssvake
hjem. Regjeringens satsing på private skoler er derimot
et hinder for slik integrering.
På samme måte er opplæring i norsk viktig for å in­
kludere nyankomne voksne innvandrere. Derfor foreslår
Arbeiderpartiet å gjeninnføre norskopplæring for asylsø­
kere i mottak.
Vellykket integrering er viktig for landet, for fram­
tiden til alle som bor her. Derfor må vi mer målrettet ta
tak i utfordringene. Dette er en av de største politiske ut­
fordringene vi som nasjon står overfor.
Jeg tar med dette opp de forslag i innstillingen som
Arbeiderpartiet er medforslagsstiller til.
Presidenten: Representanten Karl Eirik Schjøtt­Pe­
dersen har tatt opp de forslag han har referert til.
Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [10:34:13]: Jeg må først få lov
til å si at da jeg hørte på innlegget til Schjøtt­Pedersen,
virket det langt igjen til at julefreden kunne senke seg,
det så temmelig mørkt ut, alt i hop.
Som medlem av Distriktskommisjonen må jeg også få
lov til å si at den kritikken som Distriktskommisjonen
gav, gjaldt tidligere distriktspolitikk, den var myntet på
tidligere regjeringer, inklusiv den regjeringen som
Schjøtt­Pedersen selv var deltaker i -- bare for å ha sagt
det.
Når det gjelder påstander om innstillingen fra Dis­
triktskommisjonen, er det i tillegg klart og tydelig, hvis
Schjøtt­Pedersen går lenger inn i innstillingen, at Dis­
triktskommisjonen sier at det er den brede distriktspoli­
tikken som er viktig, ikke den smale distriktspolitikken.
Man kommer ingen vei med en distriktspolitikk på
mellom 1 og 3 milliarder kr, for å si det rett ut.
Jeg har et spørsmål til Schjøtt­Pedersen, på tross av at
alt er så mørkt: Hvordan skal Arbeiderpartiet finansiere
sin løftekavalkade, som nå i løpet av høsten passerer
25 milliarder kr, når Arbeiderpartiet ikke skal øke skatte­
ne overhodet?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:35:36]: I mot­
setning til Fremskrittspartiet forholder Arbeiderpartiet
seg til de samme økonomiske rammene som Regjeringen
har til disposisjon. Vi henter ikke penger fra et eller annet
sted som Regjeringen ikke har. Vi forholder oss til de
samme rammene, men vi prioriterer på en annen måte.
Vi synes faktisk ikke at det er behov for at konsernsje­
fen i Hydro skal få 207 000 kr i skattelette. Men vi synes
det er behov for at norske skolebarn skal få et bedre kva­
litativt tilbud, vi synes det er behov for at våre eldre skal
føle trygghet for omsorgstjenestene, for at de har et skik­
kelig tjenestetilbud, og for at deres tilbud på dagtid ikke
blir lagt ned. Vi synes det er viktig at kulturtilbud blir gitt
til barn gjennom kulturskoler og musikkskoler. Vi synes
det er viktig at fritidstilbud til barn ikke legges ned, for at
man ikke skal få større sosiale problemer i ungdoms­
gruppen.
Dette er jo et valg! Jeg går ut fra at også Fremskritts­
partiet vedkjenner seg sitt valg, hvor de velger skattelette
og ikke velferd.
Heikki Holmås (SV) [10:36:52]: I vår stod vi, Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet sammen i boligmeldingen
om en opptrapping på minst 1 000 lavinnskuddsboliger
og 1 000--1 200 studentboliger, bygging av 3 000--4 000
billige utleieboliger og en opptrapping av bostøtten til
barnefamilier ved å heve inntektstaket med 30 000 kr.

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004 1167
I Arbeiderpartiets alternative budsjett i år er det slik at
de har sørget for en økning på husbanklån på
2 milliarder kr og en økning til studentboliger på
26 mill. kr. Men dette er altså en mindre økning på Ar­
beiderpartiets budsjett enn de kuttene Erna Solberg gjen­
nomfører. Det er altså slik at istedenfor å være med på å
gjennomføre en opptrappingsplan er Karl Eirik Schjøtt­
Pedersen og Arbeiderpartiet med på å gjennomføre Re­
gjeringens nedtrappingsplan på boligfeltet. Da er mitt
spørsmål: Er det Jens Stoltenberg eller Karl Eirik
Schjøtt­Pedersen som er fornøyd med Regjeringens poli­
tikk? Hvem er det som synes det er nødvendig ikke å føl­
ge opp løftene fra i vår?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:38:10]: Ar­
beiderpartiet har lagt fram forslag i Stortinget om en sys­
tematisk styrking av boligpolitikken: styrking av Hus­
banken, en vesentlig styrking av utleieboliger for ung­
dom og lavinnskuddsboliger, en styrking av bostøtten,
ikke minst for barnefamiliene. Jeg er veldig glad for at
det har blitt enighet mellom Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet om hovedlinjene i denne politikken, i vel­
dig stor grad i samsvar med de forslagene som Arbeider­
partiet la fram i sitt private forslag som ble behandlet i
Stortinget i fjor.
Så må vi dessverre konstatere at flertallet i Stortinget
ikke sluttet seg til det opplegget som vi hadde enighet om
under behandlingen i vår. Ikke desto mindre er jeg glad
for at Arbeiderpartiet i sitt budsjettopplegg har fått til én
prioritering: å styrke Husbanken med 2,5 milliarder kr og
styrke bevilgningen til studentboliger, som en begynnel­
se på det løpet vi er nødt til å gjennomføre for å styrke
boligpolitikken i Norge.
Arbeiderpartiet har aldri sagt at dette skal gjennomfø­
res på ett år. Tvert imot har vi for vår del understreket at
vi ser for oss en opptrapping over flere år, og det kommer
vi selvsagt til å holde fast ved.
Anita Apelthun Sæle (KrF) [10:39:29]: Distrikts­
kommisjonen seier at det er viktig at ein har ei ærleg til­
nærming til distrikspolitikken. Regjeringa har som mål at
vi dei neste 20 åra skal oppnå ein vekst i alle landsdelar.
Det er ambisiøst. Vi vil styrkja rammevilkåra for næ­
ringslivet, satsa på innovasjon og nyskaping i tillegg til
både smal og brei distriktspolitikk for å oppnå dette. Men
dette kallar altså Arbeidarpartiet for passivt. Kan det vera
ærleg? Korleis har Arbeidarpartiet tenkt å oppnå befolk­
ningsvekst i alle delar av landet, når SSB seier at vi treng
10 000--15 000 innvandrarar berre for å oppretthalda den
demografiske balansen?
Sanninga er at sjølv om alle som er fødde i Distrikts­
Noreg, vert buande der, skal det noko til for å auka fol­
ketalet. Slik er det nemleg i heile Europa. Er Arbeidar­
partiet realistisk, eller skal dei berre trylla bitte litt? Er
Arbeidarpartiet og Schjøtt­Pedersen ærlege?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:40:33]: En av
de tingene som har overrasket meg ved denne regjerin­
gen, er at Kristelig Folkeparti har sluttet seg til å svekke
målsettingen for distriktspolitikken.
Det har vært vekst i alle landsdeler de siste 20 år. Men
det å ha vekst i alle landsdeler i løpet av en 20­årsperiode
kan romme enorme forskjeller. I den landsdelen jeg kom­
mer fra, er situasjonen den at det har vært en så sterk
vekst i Tromsø by at det dekker over en stor netto ned­
gang både i Nordland, i Finnmark og i resten av Troms.
Men det er jo ikke slik at landsdelen samlet sett har hatt
en tilfredsstillende utvikling av distriktspolitiske ram­
mer. Derfor må vi opprettholde ambisjonen om å opprett­
holde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
Jeg har merket meg Distriktskommisjonens tilrådnin­
ger. Jeg har merket meg at Distriktskommisjonen tilrår
en styrking av den brede politikken, men også en veldig
klar styrking av den smalere distriktspolitikken. Ar­
beiderpartiet er innstilt på å følge det opp.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hans Kristian Hogsnes (H) [10:41:49] Samarbeids­
regjeringen er nå godt i gang med et omfattende system­
endringsarbeid overfor kommunesektoren. Målet er å sik­
re kommuner og fylkeskommuner størst mulig grad av
frihet til å tilpasse tjenesteytingen til innbyggernes be­
hov. Jeg er godt fornøyd med at Regjeringen fører en po­
litikk som styrker lokaldemokratiet og øker den kommu­
nale handlefriheten.
I dette arbeidet inngår nedbygging av lover og regler,
forenkling, reduksjon og samordning av statens rapporte­
rings­ og tilsynskrav, størst mulig grad av rammefinan­
siering og sist, men ikke minst, økte rammeoverføringer.
At lokale folkevalgte får økt handlingsrom og gode ram­
mevilkår, vil stimulere til nytenking, omstilling og utvik­
ling. Jeg mener at disse endringene er helt avgjørende for
et vitalt, robust og bærekraftig lokaldemokrati.
Jeg er opptatt av at innbyggerne skal oppleve at de har
nærhet til, og anledning til, å påvirke avgjørelser som blir
tatt i lokalsamfunnet. Det betyr at innbyggerne skal opp­
leve å bli tilbudt likeverdige tjenester av god kvalitet og
med god tilgjengelighet, tilpasset individuelle og lokale
behov, uavhengig av hvor de bor. Det betyr at organise­
ringen av tjenesteproduksjonen skal sikre best mulig tje­
nester til lavest mulig kostnader, uavhengig av kommu­
negrenser og grenser mellom ulike forvaltningsnivåer.
Her er det viktig å understreke at kommunesektoren
har hovedansvaret for de viktigste velferdstjenestene, tje­
nester som blir finansiert gjennom skatteinntekter, ram­
metilskudd, øremerkede tilskudd og brukerbetaling. Jeg
mener at rammefinansiering gjennom skatteinntekter og
rammetilskudd bør være hovedprinsippet for finansiering
av kommunesektoren. Understøtter vi dette med mindre
detaljert statlig regelverkstyring, blir også kommuneøko­
nomien mer forutsigbar. Men som den nasjonale økono­
mi utsettes for konjunkturmessige svingninger, må også
kommuner leve med at verden rundt dem er i utvikling.
For meg er det et viktig poeng at kommunene selv får in­
citamenter til å ta grep for å styrke næringsutviklingen,
sikre arbeidsplasser og leve i takt med de vilkårene det

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004
1168
lokale næringslivet har for å drive lønnsomt. Dette får vi
nå etter min oppfatning mye bedre til gjennom tilbakefø­
ringen av en andel av selskapsskatten til kommunene.
Mange kommuner her i landet opplever fortsatt den
økonomiske situasjonen som vanskelig. Denne situasjo­
nen har vokst frem over lang tid, og jeg vil gjenta at den­
ne situasjonen er forårsaket av en lang rekke forhold. Jeg
nøyer meg her med å nevne en rekke detaljstyrte og un­
derfinansierte statlige reformer, økte pensjonskostnader
og dyre lønnsoppgjør. Jeg vil i denne sammenhengen
også understreke at svært mange kommuner og fylkes­
kommuner har tatt ansvar for å møte økte utgiftsbehov
med nødvendige omstillings­ og effektiviseringstiltak for
å frigjøre ressurser til tjenester til sine innbyggere. Det er
svært avgjørende fortsatt å ha et betydelig påtrykk for
omstilling og modernisering av offentlig forvaltning og
tjenesteproduksjon.
Regjeringen har i et stramt budsjett prioritert økte
overføringer til kommunene, der det ble lagt opp til en
reell vekst i de samlede inntektene på til sammen
2 3/4 milliard kr, eller vel 1,25 pst. Jeg er også svært til­
freds med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet, der kommunesektoren blir tilført ytter­
ligere 3 milliarder kr, fordelt på 800 mill. kr ekstra i økte
frie inntekter for 2005 og 2,2 milliarder kr som kompen­
sasjon for mindre skattevekst enn budsjettert i 2004.
Verdt å nevne er også budsjettavtalens punkt der lå­
nerammen for vedlikehold av skolebygg blir utvidet med
1 milliard kr. I løpet av de tre årene ordningen har eksis­
tert, er det gitt en investeringsramme på 8 milliarder kr,
noe som er mer enn 50 pst. av den totale rammen på
15 milliarder kr som er forutsatt gitt over åtte år. Med yt­
terligere 1 milliard kr i 2005 vil det gi kommuner og fyl­
keskommuner mulighet til å fortsette arbeidet med å rus­
te opp skolebygg.
Personlig er jeg også svært glad for at det i budsjett­
forliket er opprettet en ny låneordning på
0,5 milliarder kr til vedlikehold av kirkebygg, noe som
vil styrke en etterlengtet innsats for istandsetting av kir­
kene og deres utsmykning.
Jeg vil også vise til den inngåtte avtalen mellom regje­
ringspartiene og Fremskrittspartiet i kommunalkomiteen,
der vi også utvikler sikkerhetsnettet som gjelder de kom­
munene som er omfattet av vertskommunetilskuddet,
samt at vi gjentar forsikringen om at ordningen med
momskompensasjon ikke skal gi utilsiktede virkninger.
I tillegg finner jeg det også svært positivt at kommu­
ner og fylkeskommuner nyter godt av rentenedsettelser
de siste to årene på til sammen 5,25 prosentpoeng. Med
en netto gjeld på mellom 70 og 80 milliarder kr vil den
langsiktige effekten av lavere renter være på 3--4 milliar­
der kr på årsbasis, selv om langsiktig rentebinding gjør
den kortsiktige gevinsten litt mindre. Tall fra SSB viser
en netto nedgang i renteutgiftene for kommunesektoren
på 900 mill. kr fra 2002 til 2003. Dette har økt ytterligere
i 2004.
Dette illustrerer meget godt betydningen av å videre­
føre en stram økonomisk politikk som fortsatt kan bidra
til å holde renten på et lavt nivå. Sammen med andre til­
tak vil dette ha en fortsatt positiv påvirkning på kommu­
nenes rammevilkår, slik at de mange oppgavene kommu­
nal sektor har ansvaret for, kan ha et forsvarlig omfang
og en sikker kvalitet. Dette bekreftes også i rapporten fra
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkes­
kommunal økonomi fra desember 2004, der det er gode
indikasjoner på at kommunenes netto driftsresultat styr­
kes i 2004.
Det må da være et mål å sikre best mulige tjenester til
lavest mulig kostnad, uavhengig av kommunegrenser og
forvaltningsnivåer. Jeg har stor tro på en politikk som
stadig øker det kommunale handlingsrommet for å foreta
prioriteringer ut fra lokale ønsker og behov. Derfor må
den enkelte innbygger settes i fokus. Offentlig sektor er
til for innbyggerne, og må tilpasses deres ønsker og be­
hov. Det er grunnen til at jeg ønsker å øke ytterligere det
lokale handlingsrommet. Det er lokale myndigheter selv,
i dialog med brukerne, sine egne innbyggere, som vet
best hvordan tjenestetilbudet kan og bør utformes.
Helt til slutt tror jeg også at vi skal ta innover oss at
ingen regjering vil kunne bevilge «nok» penger til kom­
munene innenfor en ansvarlig økonomi -- noen vil alltid
ønske seg mer penger. Som jeg allerede har nevnt, er lav
rente og lav prisvekst avgjørende viktig for kommunene.
Da vil det være grenser for vekst i de offentlige utgiftene.
Utfordringen for oss politikere, det være seg om vi sit­
ter på Stortinget, i fylkesting eller i kommunestyrer, vil
være at vi uansett alltid må fokusere på å prioritere bedre
og jobbe smartere, slik at vi får mer igjen for pengene. Et
viktig poeng i denne sammenheng er at Inntektssystem­
utvalget, som etter planen skal legge frem sin innstilling i
løpet av 2005, skal se på mekanismer som kan skape
større forutsigbarhet for kommunenes inntekter, slik at
det blir lettere å planlegge omstillingstiltak når det blir
nødvendig.
På vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti vil jeg få fremme det forslag som ligger i inn­
stillingen fra kommunalkomiteen.
Presidenten: Representanten Hans Kristian Hogsnes
har tatt opp det forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A) [10:50:39]: Kommuneøkono­
mien har vore skral dei siste åra. I budsjettet for 2005 blir
alt endå verre. Eldre, sjuke og unge vil få det tøffare. Det
kan vi ikkje stillteiande akseptere. -- Dette er synspunkt
frå ein ordførar.
Han legg til: No må det bli slutt på at kommunane får
høyre at dei sløsar. Det må bli slutt på nedbygginga av
skule, omsorg og andre viktige tenestetilbod i norske
kommunar. Vi må også få ressursar til å løyse dei oppgå­
vene vi er blitt pålagde. «Vi er i ein situasjon der vi går
frå å skjere i tenester til å måtte kutte dei ut,» er ei utsegn
frå ordførar Enge i Etne.
Spørsmålet mitt til representanten Hogsnes må derfor
bli: Gir Høgre­ordføraren ein innsiktsfull kommentar,
eller tek han feil i sine vurderingar?

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004 1169
Hans Kristian Hogsnes (H) [10:52:06]: En del ord­
førere ser det som en viktig del av jobben sin å si at ting
kunne vært bedre. Som tidligere ordfører kan jeg atskillig
om det. Og det er vel på mange måter også ordførernes
jobb å si fra hvordan de oppfatter det ut fra sin situasjon.
Jeg skal ikke bedømme om Etne­ordføreren er i tråd med
den virkeligheten eller ikke. Det kan han best bedømme
ut fra situasjonen i Etne.
Men som jeg poengterte i mitt innlegg: Ubalansen i
kommunesektoren har oppstått over lang tid, og endrin­
ger i inntektssystemet gir seg ulike utslag. Det betyr at
noen taper og noen vinner, og derfor opplever vi også
ved denne korsvei at ordførere som tidligere har uttrykt
stor bekymring, denne gangen er meget fornøyd med re­
sultatet, mens andre, som vi har hørt, ikke er så fornøyd
med utslagene for sin kommune.
Per Sandberg (FrP) [10:53:16]: Jeg hadde egentlig
tenkt å sitere en ordfører som i en liten lokalavis stod
fram og jublet over årets budsjettforlik. Men ordføreren
var fra Arbeiderpartiet, så derfor forstår jeg at det blir feil
i forhold til at representanten jeg har replikk til, er fra
Høyre. Så jeg prøver meg med et annet spørsmål.
Representanten var inne på Beregningsutvalgets rap­
port. I en pressemelding den 7. desember påpekes det at
2004 blir et fantastisk år for kommunesektoren -- 8 1/4 mil­
liard kr i realveksts inntekt. Samtidig skriver utvalget litt
senere at produktivitetsutviklingen, altså ressursinnsat­
sen pr. produsert enhet, faktisk ikke er endret.
Mitt spørsmål til representanten er: Tror representan­
ten at det fortsatt finnes et potensial for effektiviserings­
og rasjonaliseringseffekt innenfor kommunesektoren,
eller skal vi bare slå oss til ro med dagens situasjon og
fortsatt bevilge mer penger til kommunesektoren?
Hans Kristian Hogsnes (H) [10:54:49]: Rapporten
fra Det tekniske beregningsutvalg er denne gang meget
interessant lesing og forteller helt klart, som spørreren
antyder, at det ennå er et betydelig potensial for å effekti­
visere for å få mer igjen for pengene. For meg handler
det f.eks. om å stimulere enda mer til konkurranse -- her
er det mye å hente i mange kommuner -- og på en måte å
ta hele kommunen i bruk for å løse de oppgavene lokal­
samfunnet har. Og «hele kommunen» omfatter også pri­
vate aktører som har kompetanse, ressurser og mulighet
til en mer effektiv personalbruk, i kombinasjon med det
offentlige tilbudet. Det gir rimeligere løsninger og større
kvalitet, og, som Beregningsutvalget antyder, det poten­
sialet har vi ikke tatt fullt ut i kommunene.
Karin Andersen (SV) [10:56:10]: Høyre er godt i
gang med å endre samfunnet slik de vil, med større for­
skjeller, få krympet velferden og la markedet styre mer.
Men det er veldig avslørende for Høyres samfunns­ og
menneskesyn når de ikke er villig til å bruke markedet til
å framskaffe gode løsninger som ikke diskriminerer. Det
offentlige kjøper tjenester og varer for 200 milliarder kr i
året, og veldig mye av det vi kjøper, er utilgjengelig for
folk som har ulike typer funksjonshemninger. Vi kjøper
altså diskriminering.
Nå har SV, og vi har fått støtte fra Senterpartiet, frem­
met et forslag om at vi skal stille krav ved alle offentlige
innkjøp, alle kontrakter: alt vi kjøper, skal ha antidiskri­
mineringsklausuler og krav i seg om at det skal være til­
rettelagt slik at det skaffer samfunnsmessig likestilling.
Kan Høyre forklare hvorfor de er imot å bruke marke­
det til faktisk å skaffe samfunnet gode løsninger som vil­
le likestille funksjonshemmede med oss andre?
Hans Kristian Hogsnes (H) [10:57:39]: Vi i Høyre
er ikke negative til å bruke markedet for å oppnå bedre
løsninger for alle. Det er vi tvert imot positive til, fra Re­
gjeringens side tar man jo nå også grep for å gjennomgå
de innkjøpsinstrukser som gjelder. Her er det uløste opp­
gaver rundt i kommunene, og jeg har som tidligere lokal­
politiker selv gjort den erfaring at man kan komme litt i
stuss over vurderinger som er gjort. Her mangler det
kompetanse i mange kommuner på å være gode bestille­
re. Så, som jeg sier, dette er litt som å sprenge åpne dø­
rer, etter min oppfatning. Her er man i gang med å gjøre
en jobb, og vi skal få gjort noe med dette.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Sandberg (FrP) [10:58:50]: La meg, i likhet med
komitelederen, først takke komiteen for en ryddig bud­
sjetthøst, og la meg i tillegg få lov til å takke regjerings­
partiene for å ha bidratt til et konstruktivt og godt for­
handlingsklima.
Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for flere vikti­
ge saker for kommunesektoren, både i finanskomiteen og
i kommunalkomiteen, noe jeg ikke er i tvil om vil sette
kommunene og fylkene atskillig bedre i stand til å utføre
sine lovpålagte tjenester. Når jeg lytter til debatten, er det
ut fra dette jeg vil fokusere litt på hva det er vi ønsker oss
med kommunene som velferdsprodusent og som vel­
ferdssektor.
Det er klart at det er store forskjeller kommunene
imellom. Det er det inntektssystemet som avgjør. Mange
kommuner har det meget bra. De har et godt tjenestetil­
bud over hele linjen, mens enkelte kommuner altså har
kommet ut av styring, av ulike årsaker. Det er jo helt rik­
tig det som ble sagt av representanten Schjøtt­Pedersen
tidligere i dag, at dette handler om politiske prioriterin­
ger, ikke nødvendigvis bare politiske prioriteringer fra
dette hus, men også politiske prioriteringer i de enkelte
fylkesting og i den enkelte kommune. Noen kommuner
med arbeiderpartiordførere prioriterer mer av ikke­lov­
pålagte oppgaver enn det de burde ha gjort. Noen frem­
skrittspartiordførere prioriterer sannsynligvis også noen
ikke­lovpålagte oppgaver i større grad enn det de burde
ha gjort, som går på bekostning av de lovpålagte oppga­
vene, altså helse, eldre og skole. Men det er det lokale
handlingsrommet de har til å foreta prioriteringer innen­
for de rammene de måtte få av dette huset. Da er det slik
at de rammene vi gir, altså tilsvarer over 80 pst. av de
inntektene som kommunesektoren får. Det er jo et veldig

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004
1170
lite handlingsrom hvis man skal se det i den sammen­
heng.
Alle partier mener at de har den rette oppskriften.
Fremskrittspartiet mener selvfølgelig at vi har den beste
politikken for framtidig velferd. For oss handler det
egentlig om velferdspolitikk, om en god og forutsigbar
næringspolitikk og skattepolitikk. Da er det rammebetin­
gelsene for disse områdene som henholdsvis vil fremme
eller hemme veksten i Norge. Uten vekst i norsk økono­
mi får vi heller ingen velstand i framtiden. Norge er helt
avhengig av å skape vekst i økonomien for å sikre vår
framtidige velstand. Skatte­ og avgiftsnivået er og blir
blant de viktigste faktorene i forhold til økonomisk vekst.
Det er i lys av dette at Fremskrittspartiet har sett det nød­
vendig å senke det brede skattenivået, slik at det blir kon­
kurransedyktig i dagens globale verden. Her vil lavere
avgifter for å dempe lønnsveksten samt lavere marginal­
skatt for å øke arbeidstilbudet stå sentralt i framtiden.
Det må legges til rette for mindre offentlig innblan­
ding i økonomien, samtidig som privat sektor blir gitt
mye bedre incentiver til å arbeide, investere, produsere
og innovere. Færre reguleringer og et enklere samfunn er
viktige momenter i denne sammenhengen. Det offentli­
ges rolle må vris over til å fokusere på realinvesteringer,
herunder fokusering på infrastruktur, noe som på kort
sikt gir oppdrag til byggenæringen, og som på lang sikt
bedrer økonomiens effektivitet og øker veksten. Når man
ønsker å skape videre vekst i økonomien, er det helt nød­
vendig at man også ser på en omlegging av hele velferds­
systemet, særlig på en slik måte at man oppfordrer flere
og flere til å få en lengst mulig yrkeskarriere.
Fremskrittspartiet ser selvsagt at vekst alene ikke
kommer som et resultat av makroøkonomiske virkemid­
ler, men at en rekke forhold må samordnes parallelt. I
denne sammenheng må Norge vinne kompetansekampen
mot utlandet. Her har Fremskrittspartiet en omfattende
plan. Satsing på forskning og utvikling er også noe som
kan gi Norge konkurransefortrinn. Her har også Frem­
skrittspartiet en omfattende plan. Norge har flere og stør­
re naturlige komparative fortrinn. Det er nettopp disse
som har vært garantisten for den veksten vi opplever i
dag. For at vi skal kunne videreføre dagens vekst, må
også disse naturlige komparative fortrinnene utnyttes for
å stå sentralt videre, ikke i form av at staten skal legge en
utviklings­ og investeringsplan, men i form av at staten
skal legge forholdene til rette slik at markedet på en så
lett måte som mulig, kan finne ut hvordan de best kan ut­
nyttes. I en slik setting vil Norges gode gründerånd, den
helt utdannede befolkningen og vår oppbygde spisskom­
petanse stå sentralt.
At det finnes egenkapitalmiljøer og private investorer
i Norge, er viktig for at Norge skal kunne oppleve en ba­
lansert vekst. I Norge finnes det dessverre svært få priva­
te investorer av betydelig størrelse. Fremskrittspartiet har
derfor vært en forkjemper for nettopp å stimulere til det­
te. I denne prosessen har vi støttet opp om statlige struk­
turfond i en rekke forskjellige former, slik at norske in­
vestorer skal ha potensielle partnere til å utvikle og satse
innenfor norsk næringsliv.
Det er absolutt grunn til optimisme hvis vi gjør tinge­
ne rett. Vi har et godt utgangspunkt og ressursene til å
sette Norge i en enda bedre stilling gjennom vekst og ut­
vikling. De som derimot ikke ønsker en realistisk vekst­
politikk, men som samtidig ønsker å opprettholde vel­
ferdsnivået, har ikke andre alternativer enn å fordele mer
rettferdig. Ulempen er at omfordelingene i seg selv hem­
mer vekstevnen, noe som vil resultere i et negativt krets­
løp. Et slikt kretsløp vil til slutt ramme allmenne vel­
ferdsgoder som alderstrygd, uføretrygd, dagpenger, sy­
kepenger, helsetjenester, osv.
Årsaken til at jeg har vinklet mitt innlegg på denne
måten i dag, er at kommunesektoren er velferdsprodu­
senten. Årsaken er at det fra flere partier har blitt tegnet
et bilde av at det er bare elendighet. Men elendigheten
blir ikke mindre av at de samme partiene har en lovnad
som nærmer seg 30 milliarder kr, og ikke forteller det
norske folk hvor man skal hente disse milliardene fra.
Man kommer ikke langt med Hydro­sjefens 197 000 kr i
denne kampen. Det er atskillig større midler som skal til,
og det er atskillig større strukturendringer som må til.
Det er fortsatt slik at i Norge har offentlig sysselset­
ting økt med nesten 60 pst. siden 1980, mot 25 pst. i EU.
Det er den virkeligheten vi er nødt til å ta innover oss
hvis vi virkelig mener noe med å ivareta og styrke velfer­
den i Norge i framtiden. Da nytter det ikke med floskler
om at man skal strø milliarder både hit og dit. Hvis denne
utviklingen fortsetter, og hvis vi ikke får en omstilling i
offentlig sektor, vil 43--45 pst. av alle som arbeider i det­
te landet, være ansatt i offentlig sektor om 15--20 år. Det
kan da ikke være intensjonen til det politiske miljø, unn­
tatt SV. Jeg kan ikke forstå at det skal være intensjonen, i
en tid da vi vet at mobilitet og valgfrihet og kravet til tje­
nestene bare blir større og større. Her kunne jeg ha ram­
set opp en liste over forholdene i offentlig tjenesteyting
-- mange har lyst til å gjøre det når private kommer inn og
konkurrerer og gir et tilbud. Da er det umiddelbart så ne­
gativt både for dem som skal ha tjenesten, og for dem
som jobber der. Men hvis vi alle sammen går grundig til
verks, ser vi at tjenesteytingen innenfor offentlig sektor
ikke er god nok. Med Fremskrittspartiets politikk er jeg
overbevist om at offentlig sektor i konkurranse med pri­
vate, med humanitære organisasjoner, med hvem som
helst, ville ha skjerpet seg, og tjenestetilbudet til dem
som har behov for det, ville ha blitt styrket i tråd med
konkurransen som en har fått.
Jeg fremmer de forslagene som Fremskrittspartiet har
i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp alle de forslag som Fremskrittspartiet har fremmet.
Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [11:09:13]: Jeg for­
står at representanten Sandberg er svært bekymret for
Fremskrittspartiets økonomiske opplegg, som jo har ve­
sentlig større økonomiske rammer enn noen andre i den­
ne salen.

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004 1171
Nå skal jeg la ligge at Fremskrittspartiet går imot å
kompensere skattesvikten i kommunene i 2004 fullt ut.
Men det er store underskudd som kommunene drar med
seg inn i 2005. Samtidig har Fremskrittspartiet sluttet seg
til et økonomisk opplegg som knapt nok dekker merkost­
nadene som følge av endringene i befolkningen. Det be­
tyr ytterligere kutt i tilbudet bl.a. til de eldre neste år.
Så ser vi at Fremskrittspartiets sosialpolitiske tals­
mann, John Alvheim, som vanlig er dypt rystet over at
tilbud til eldre legges ned. Men det er jo en følge av det
budsjettopplegg som Fremskrittspartiet nå vedtar og stil­
ler seg bak i Stortinget. Det er Fremskrittspartiet som gir
Notodden og andre kommuner økonomiske rammer som
tvinger dem til å legge ned tjenester til eldre. Er det ikke
på tide at Fremskrittspartiet tar ansvaret for egne valg og
faktisk sier at det er deres valg som er årsak til disse prio­
riteringene?
Per Sandberg (FrP) [11:10:20]: Jeg kan nærmest
garantere at våre 13 ordførere i sine budsjetter for 2005
ikke skal kutte på eldreomsorg. Men hva 180 uansvarlige
arbeiderpartiordførere rundt omkring i det ganske land
vil gjøre i 2005, kan ikke jeg ta ansvaret for. Jeg ser at
mange av disse ordførerne fra Arbeiderpartiet allerede
før skattesvikten var kompensert, og før rammene for
kommunesektoren for 2005 var lagt, signaliserte kutt,
også innenfor det budsjettet som Arbeiderpartiet faktisk
inngikk et forlik med Regjeringen om, for 2004.
Det er ikke så enkelt å drive den typen skremselspro­
paganda som representanten Schjøtt­Pedersen gjør. Men
våre ordførere skal i hvert fall gjøre sitt beste for at det
ikke blir kuttet i eldreomsorgen i 2005.
Hans Kristian Hogsnes (H) [11:11:43]: Fremskritts­
partiet fremmer flere forslag i forbindelse med årets bud­
sjettbehandling for kommunal sektor som har som sikte­
mål å svekke fylkeskommunen som selvstendig forvalt­
ningsnivå. Jeg lurer da på hvordan dette harmonerer med
at representanten Per Sandberg som medlem av Dis­
triktskommisjonen har kommet med antydninger som
virker langt mer positive til et direktevalgt regionalt nivå
enn hva man kanskje kan få inntrykk av i forslagene
nr. 9, 10, 12 og 13 i dokumentet fra kommunalkomiteen.
I det siste forslaget sies det jo direkte -- konklusjonen er
allerede klar -- at fylkeskommunen må nedlegges som
selvstendig forvaltningsnivå allerede fra 2007. Dette kan
jo for utenforstående virke litt forvirrende.
Per Sandberg (FrP) [11:12:38]: Undertegnede som
medlem av Distriktskommisjonen står sammen med et
mindretall på tre i innstillingen fra Distriktskommisjo­
nen, bl.a. sammen med Høyres representant. Vi står for
to nivåer, der fylkeskommunen er fjernet. Vi ønsker oss
kun et statlig nivå og et kommunalt nivå.
Men samtidig har undertegnede tatt innover seg at
sjansen er der for at det vil oppstå et regionalt nivå når
fylkeskommunen er nedlagt, forhåpentligvis i 2007--
2008. Jeg håper at Høyre vil stemme for dette forslaget i
dag, slik at vi framskynder den prosessen og får en eva­
luering på et tidligere tidspunkt med tanke på endelig
nedleggelse av fylkeskommunen. Mitt poeng i forbindel­
se med innstillingen fra Distriktskommisjonen er at jeg
har tatt innover meg at det sannsynligvis dukker opp et
nytt regionalt nivå, og da vil jeg være med og se på både
innholdet og hvilken funksjon dette nye regionalnivået
skal ha. Jeg vil ikke overlate til Senterpartiet, SV og Ar­
beiderpartiet å tegne innholdet i det nye regionale nivået.
Her vil jeg at Fremskrittspartiet som et ansvarlig parti
skal være med og forme innholdet, slik at vi ikke får en
ny fylkeskommune, bare i større omfang.
Heikki Holmås (SV) [11:13:59]: I innstillingen har
Fremskrittspartiet sauset sammen litt av en graut på inn­
vandringskapitlet i merknadene sine, der de bl.a. sier at
«alle mennesker er født frie og like i verdighet og ...
skal ha like rettigheter, uavhengig av rase, farge,
kjønn, språk, religion, opprinnelse eller oppfatnin­
ger».
Det holder akkurat så langt. For inspirert av Danmark
fremmer de forslag nr. 27, der de ber om lovendring «slik
at familiegjenforening skal skje i det land man samlet
sett har størst tilknytning til». La oss ta to eksempler:
Hvis en norsk statsborger, en jente, som kom to år gam­
mel som vietnamesisk båtflyktning, finner seg en vietna­
meser fra Vietnam, skal de familiegjenforenes i Vietnam,
ifølge denne ordningen. Men hvis jeg eller Per Sandberg
finner en vietnamesisk jente, ja, da får vi familiegjenfor­
ening i Norge. Hvor blir det av mottoet «Min frihet slut­
ter der din begynner», som det også står i merknadene?
Eller gjaldt det bare oss som er rosa i huden?
Presidenten: Presidenten vil ikke ha uttalelser om
andre partiers merknader som å «sause sammen» i en
grøt. Presidenten anser det for å være meget uparlamenta­
risk.
Per Sandberg (FrP) [11:15:20]: Men jeg tar det ikke
ille opp, for jeg har god bakgrunn i forhold til å sause
sammen. Jeg har fire års erfaring som kokk i det militæ­
re, og da var oppgaven å sause sammen det meste slik at
soldatene ikke oppdaget hva retten bestod av!
Men til spørsmålet fra representanten: Når vi snakker
om «størst tilknytning», er det jo ikke bare de to enkelt­
individene som måtte søke om familiegjenforening, det
gjelder. Det er det som er rundt individet, familie, sam­
funnet generelt og hvilken tilknytning du har til dine om­
givelser, som må være bestemmende i forhold til det. Re­
presentanten var inne på Vietnam, kanskje av en bestemt
grunn, men la oss ta et eksempel fra Pakistan: Ei jente er
født og oppvokst i Norge og skal søke familiegjenfore­
ning med en gutt fra Pakistan, som kanskje til og med
måtte være analfabet osv. Her er det Fremskrittspartiet,
sammen med SV faktisk, som har sett at dette er urovek­
kende, og ønsker innstramminger. Det håper jeg at SV
fortsatt vil være med på.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004
1172
Karin Andersen (SV) [11:16:47]: For SV er god
kommuneøkonomi et verdispørsmål. Det handler om at
alle skal bli likestilt og få frihet. God kommuneøkonomi
kan sikre en god, mer moderne skole, helt på høyde med
samfunnet rundt, der alle elever faktisk får tilpasset opp­
læring, lykkes og lærer noe. Det er reell frihet for alle, og
det er i tillegg veldig moderne. God kommuneøkonomi
gir gode nok omsorgstjenester til barn, eldre, sjuke og
funksjonshemmede. Det er også reell frihet for alle, og
det er moderne. Dårlig kommuneøkonomi, derimot, gir
oss høyt sjukefravær og mange uføretrygdede igjen for
pengene. Det er umoderne, dyrt, det gir stor ufrihet for
dem det rammer, og det er dyrt for samfunnet også.
Ansatte innen helse­ og sosialtjenestene, varehande­
len, hotell­ og restaurantnæringen, renhold og service
topper sjukefraværsstatistikken. Det er kvinneyrkene
som er hardest, en blir sjuk av hardkjøret. Et slikt ar­
beidsliv er ufritt og umoderne.
SV mener derfor at kommuneøkonomien i 2005 må
styrkes med minst 5 milliarder kr i frie inntekter og over
1,5 milliarder kr i øremerkede tilskudd. I tillegg til det
ønsker vi i nysalderingen av budsjettet for 2004 å kom­
pensere for skattesvikten på 1,2 milliarder kr. Da kan
skolene, omsorgen, barnehagene, skolefritidsordningen,
barnevernet og arbeidsmiljøet bli moderne og gi folk fri­
het i hverdagen, både dem som jobber der, og dem som
ønsker det tilbudet som gis. Regjeringen og Fremskritts­
partiet seiler under falskt flagg når det gjelder å snakke
om frihet og modernisme.
Vi i Norge liker å se på oss som om vi er langt fram­
me, og derfor blir vi helt ute av oss når undersøkelser vi­
ser at våre barn ikke er på topp i noen skoleprestasjoner
-- ja, da blir det stor ballade. Så sier noen at dette ikke
dreier seg om penger. Jo, det gjør det så menn. I et sam­
funn der Regjeringens hovedsak er mer penger til de ri­
keste, og der skolen har kun en pris i kostnad pr. elev og
ikke ses på som en verdi i seg sjøl, går det galt. Signalet
til våre barn er at penger og business er viktigst. Signalet
til våre barn er ikke at skolen skal være topp moderne og
det fineste stedet i bygd og by. Det er kjøpesentrene som
er det, det er den private velferden som er det. Og for all
del, sier dette samfunnet til sine barn, vær ikke så dum at
du satser på et høykompetent, men lavtlønt kvinneyrke.
Da belønner vi deg med vond rygg, et klistremerke i pan­
na der det står at du er en utgift, og du får lavere pensjon
når du blir gammel. Vil du derimot bli spekulant, er du
en smarting som vi mener skal belønnes med skatte­
smutthull og status som sier at du er viktig i samfunnet,
og at politikken må rettes inn mot dine behov, fordi du
fortjener det. Dette skjønner unger, for de ser det rundt
seg hver eneste dag, så vi kan ikke forundres når vi får
slike resultater.
Vi tror også at vi er langt framme i samfunnsmessig
likestilling for funksjonshemmede. Det er feil. De opple­
ver diskriminering, ja rett ut apartheid hver eneste dag,
for kommuner og staten kjøper diskriminering for mange
milliarder hvert år, og det private er ikke stort bedre. Det­
te må endres. SV fremmer i dag et forslag om at alle of­
fentlige innkjøp skal ta slike hensyn, og jeg oppfordrer
igjen de partiene som sier at de er for dette, til å stemme
for forslaget, for det er et politisk spørsmål om vi skal si
at vi ikke skal kjøpe diskriminering eller ikke. Det Regje­
ringen har gjort hittil, er at den sier at den skal vurdere
det. Det er ingen politisk holdning, det er unnaluring.
SVs alternative budsjettopplegg ville gi 17 000 flere
arbeidsplasser. I tillegg øker vi tiltakene for de arbeidsle­
dige, for tiltak virker. Det virker for dem som er arbeids­
ledige, og attføring for yrkeshemmede virker. Men det
virker hvis opplegget har kvalitet, hvis det er tilpasset
den enkelte, og hvis det kommer tidsnok. Å vente til folk
har blitt langtids sosialklienter før massive tiltak settes
inn, virker dårlig. Denne regjeringen har fra dag én vært
systematisk på hæla i forhold til arbeidsledighet. Ledig­
heten har økt, Regjeringen har kuttet, og færre av de ar­
beidsledige får tiltak i dag enn før. Sammen med den så­
kalte fattigdomspakka blir dette vanskelig. I den fattig­
domspakka ligger det etter Regjeringens egne tall
255 milliarder kr i 2004. I svar til Stortinget om kuttene
bare i attføring og dagpenger sier Regjeringen at kost­
nadstaket til neste år, som vil ramme dem som er uten ar­
beid og er sjuke, er på 60 mill. kr. Attføringspenger i
ventetid 100 mill. kr, andre småendringer 6 mill. kr, re­
duserte dagpengeytelser 125 mill. kr, og vips, der ble
faktisk hele fattigdomspakka borte -- og enda litt til. Folk
får altså ikke jobb av å bli truet med fattigdom, de får det
dårligere av det. Vi mener det er etisk feil, og det er et
verdispørsmål når Regjeringen velger å gjøre det slik.
SV vil gi mer frihet til dem som har det vanskelig. Har
man dårlig helse og er arbeidsløs og må forsørge seg på
attføringspenger, rehabiliteringspenger eller midlertidig
uføretrygd, får man altså 17 kr pr. barn, fem dager i uka.
Begge statsrådene her i salen har barn, og de kan jo for
moro skyld prøve å få endene til å møtes nå i juletida
med 95 kr i uka å forsørge et barn på.
Mange som mottar disse ytelsene, må gå til sosialkon­
toret, og der får de, f.eks. i min gamle hjemby, Kongsvin­
ger, 700 kr å feire jul for hvis de har barn. Og da er de
heldige, for da bor de i en kommune som faktisk gir et
ekstra juletilskudd. Det er det ikke alle som gjør. Det blir
en litt stusslig jul i verdens rikeste og beste land å bo i.
SV mener derfor at som et første skritt må barnetillegg­
ene i disse ytelsene minst økes til det man får ved varig
uførhet. Kostnadene ved en så beskjeden økning for den
enkelte er faktisk store for samfunnet, og det viser i noen
grad hva vi faktisk tar fra disse familiene.
En undersøkelse fra KS Agder viser hvordan kuttene i
statlige ytelser skaper store økonomiske og sosiale pro­
blemer for mennesker i en vanskelig livssituasjon, og det
skyver systematisk disse utgiftene over på kommunene,
som har nok av ubetalte regninger liggende fra før.
Arbeidsmarkedet er svært viktig for folk. Vi lever nå i
en tid der den sosiale dumpingen øker, og det ser dess­
verre ut til at denne regjeringen synes at det er greit. I
Dagsavisen den 5. desember kunne vi lese at innleide
polske arbeidere bygger nytt sjukehus i Akershus for en
netto timelønn på 50 kr. Og det skal bli flere. Norske en­
treprenører og utleiefirmaer tjener rått på arbeidere med
timelønn langt under tariff. Og ingen kan i virvaret av ut­

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004 1173
leiefirmaer, småselskaper, underleverandører og agenter
finne ut hva disse menneskene faktisk får i lønn, hva
slags arbeidsforhold de har, og om papirene er i orden,
for det er ikke nok folk som kontrollerer og har innsyn.
Hvordan er det mulig, når man sier at man er imot sosial
dumping, ikke å være villig til å gå med på sterkere vir­
kemidler for å hindre dette?
Det er ganske avslørende når regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet i merknader i innstillingen ikke er enig
i at lønnsdumping, dårligere arbeidsmiljø og mindre
jobbtrygghet verken er sosialt akseptabelt eller en strate­
gi som kan sikre norske arbeidsplasser. Der har Arbei­
derpartiet, Senterpartiet og SV i tillegg skrevet at næ­
ringslivet må styrkes gjennom «høy kvalitet, høy kompe­
tanse og miljøvennlige produkter og produksjon», og at
strategier for å øke konkurranseevnen er sterkere utdan­
nings­ og forskningspolitikk, en aktiv næringspolitikk
med vekt på nyskaping, ansvarlig statlig eierskap og en
sterk distriktssatsing. Dette er altså Regjeringen og
Fremskrittspartiet imot. Det må jo bety at de faktisk øns­
ker lønnsdumping i Norge, ønsker et enda større strekk i
laget, og at det skal bli mindre jobbtrygghet og dårligere
arbeidsmiljø. Jeg har et behov for å spørre om dette vir­
kelig kan være Kristelig Folkepartis politikk.
Distriktspolitikken har flere talere vært inne på i dag,
og SV vil, i likhet med Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
legge sterk vekt på det. Vi mener at folk må få bo der de
vil. Men det er et politisk ansvar å gjøre det mulig. Re­
gjeringen satser altfor lite på distriktspolitiske virkemid­
ler, og støtte til bedriftene og regionene går ned. Men
langt mer alvorlig er det at de dropper å ta distriktspoli­
tiske hensyn i all annen politikk og lar den virke sentral­
iserende.
SV mener at alle saker må testes på distriktsvirkninge­
ne. Å flytte noen stillinger mellom store byer hjelper
ikke. SV mener vi må bruke det handlingsrommet som vi
har, og som EØS­avtalen gir oss mulighet til. Da kan vi
styrke de spesifikke distriktspolitiske virkemidlene i stor
grad. Men vi har selvfølgelig også mulighet til å ta dis­
triktspolitiske hensyn i all politikk, og da vil vi oppleve
en mye jevnere og mer balansert utvikling over hele lan­
det.
Er det noen forslag igjen nå som SV ikke har tatt opp?
Presidenten: Det er ett igjen.
Karin Andersen (SV) [11:27:11]: Da vil jeg ta opp
det forslaget.
Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:27:29]: Arbei­
darpartiet og SV står saman om mange saker i denne inn­
stillinga, både når det gjeld bustadpolitikken, arbeids­
marknadspolitikken og satsing på velferd i kommunesek­
toren. Derfor ser eg lyst på eit samarbeid med SV etter
valet neste haust, dersom me klarer å gjere jobben slik at
me får fleirtal og landet får eit nytt regjeringsalternativ.
Men eg vil likevel utfordre SV på eitt område, og det er
på området friare kommunal skattleggingsrett.
SV meiner at det å opne for ein friare kommunal
skattøyre er eit godt incitament for å styrkje lokaldemo­
kratiet og auke det kommunale handlingsrommet. Ja, eg
ser det, men fryktar ikkje SV at dette òg kan skape store
forskjellar mellom kommunane, ved at kommunar med
innbyggjarar i den såkalla høgtlønsklassa bidreg med
meir enn kommunar der innbyggjarane i gjennomsnitt te­
ner mindre, t.d. ute i distriktskommunane, og i kommu­
nar der ein stor del av befolkninga lever på forskjellige
trygdeordningar?
Karin Andersen (SV) [11:28:43]: SVs utgangs­
punkt er jo SVs kommuneøkonomi, som er den sterkeste
i Stortinget. Men vi ser at det er behov for å gi det lokale
demokratiet noen egne virkemidler. Og det vi ser nå, er
store endringer i inntektssystemet for kommunesektoren,
som dreies mot sentrale strøk, der det er mange folk. Det­
te er endringer som denne regjeringen også påskynder.
Der er det mange mennesker, og der er det også mange
som har god råd. Og veldig mange av dem har lyst til å
være med på en dugnad, f.eks. for å sette i stand svøm­
mebasseng som er stengt, for å greie å holde ungdoms­
klubbene åpne eller for å gjøre et løft i eldreomsorgen
eller for de funksjonshemmede.
SV mener at det hadde vært bra, slik som et enstem­
mig KS­utvalg har sagt, å gi kommunene muligheten til å
skrive ut en økt skattøre for en kortere periode, en av­
grenset periode, til spesielle prosjekter. Det tror vi er lurt,
og vi tror at det kan være et virkemiddel nettopp for de
kommunene som Oppebøen Hansen sier vil ha mest nyt­
te av dette, og da kan vi kanskje også lette presset på di­
striktskommunene, at disse rammes, som nå skjer.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:30:05]: Midlertidi­
ge ansettelser vil spesielt ha betydning for mindre og
mellomstore bedrifter hvor risikoen ved ansettelser ofte
medfører at de ikke våger å ekspandere når muligheten
byr seg. Midlertidige ansettelser gjør det også lettere for
personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet å opp­
datere seg på erfaring og på ferdigheter. Erfaringsmessig
får derfor mange midlertidig ansatte tilbud om fast anset­
telse enten i bedriften de ble midlertidig ansatt i, eller i
andre bedrifter.
SV, derimot, mener at midlertidige ansettelser påfører
den enkelte store påkjenninger på grunn av den usikker­
het dette skal medføre. Det forbauset meg derfor at SV
nå søker etter IT­medarbeider -- midlertidig -- i egen ho­
vedorganisasjon. Er dette også et område hvor SVs prak­
tiske politikk står i rak kontrast til SVs retorikk?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Karin Andersen (SV) [11:31:08]: Nei da. Dette vi­
ser bare at med dagens lovverk er det faktisk mulig å an­
sette folk midlertidig når man trenger det. Det er ikke slik

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004
1174
som Høyre framstiller det, at det er helt umulig, og at
dette er et grep som er helt nødvendig. Tvert imot er ar­
beidsmiljøloven, slik den er i dag, svært fleksibel på vel­
dig mange områder, hvis arbeidsgiverne bruker de meka­
nismene som er der, og avtaler dette på en skikkelig må­
te.
Midlertidige ansettelser rammer kvinner, og det ram­
mer ungdom, fordi det er de som er mest marginale på ar­
beidsmarkedet i dag. Det er i de stillingene som fra før av
er mest usikre og underbetalte, det vil bli enda flere slike
ansettelser. For eksempel vil det være umulig å søke bo­
liglån når man har en slik stilling.
Det er riktig at flere av dem som har vært midlertidig
ansatt, får jobb. Men hvorfor det? Jo, det er fordi lovver­
ket i dag er slik at det kreves av en arbeidsgiver, hvis
man har hatt en midlertidig ansatt en viss periode, at man
ansetter vedkommende fast. Da fungerer systemet slik i
dag. Men med de lovendringene som Høyre ønsker, vil
det ikke fungere slik, og det vil resultere i at mange blir
gående i slike midlertidige stillinger i lang tid i livet. Det
vil ramme dem svært hardt.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:32:34]: Representan­
ten Karin Andersen talte som vanlig positivt om å øke
pengeoverføringene til det meste av alle gode offentlige
formål. Samtidig er SV tilsvarende svært negativ til pri­
vate tilbud innenfor skole, barnehage og omsorgssekto­
ren. SVs politikk vil etter mitt skjønn måtte medføre en
dramatisk økning i de offentlige utgiftene, noe som nød­
vendigvis må finansieres gjennom like dramatiske øknin­
ger i skatter og avgifter for folk flest.
SV vil ha friere kommunal skatterett, og det er greit
nok. Men på samme tid er altså SV pr. i dag imot kom­
munal selskapsskatt. Da vil jeg gjerne spørre: Hvordan
henger det sammen at SV vil ha en friere kommunal
skatterett, men allikevel er imot friere kommunal sel­
skapsskatt? Betyr det at det bare er vanlige lønnsmotta­
kere som skal rammes når SV vil innføre en friere kom­
munal skatterett?
Karin Andersen (SV) [11:33:46]: Det er alltid litt
komisk å høre på Fremskrittspartiet, som liksom er utde­
lingspartiet i Stortinget, og som bruker penger som en
full sjømann hver dag og liksom hever pekefingeren
overfor SV, som har lagt fram et balansert budsjett, der
vi viser hvordan vi skal finansiere våre økninger.
Når det gjelder forskjellen på selskapsskatt og en frie­
re kommunal skattøre, er en friere kommunal skattøre en
dugnad der de ulike politiske partiene kan invitere folk
og si: Vil dere være med på dette? Nå går vi til valg på å
øke den kommunale skattøren, og da kan vi gjøre det
eller det tiltaket i vår kommune. Så kan noen partier si at
nei, vi vil ikke det, vi synes at det er viktigere med lavere
skatt. Men selskapsskatten er jo en skatt som i dag går til
kommunene. Den blir trukket inn nå, og den blir delt ut
til alle kommunene. Så de 5,5 milliardene som nå blir
omfordelt, ligger jo inne i kommuneøkonomien i dag. De
blir tatt fra alle kommunene, de, og så blir de gitt til bare
80 av dem, de som har mest arbeidsplasser fra før, der
hjulene svinger mest. Det har SV ment har vært en veldig
urettferdig fordeling. Men det andre forslaget går jo rett
og slett ut på å kunne invitere folk med på en dugnad. Og
det tror vi folk greier å ta stilling til sjøl, uten at verken
Fremskrittspartiet eller SV skal blande seg opp i det på
Stortinget.
Presidenten: Presidenten vil kanskje bemerke at hun
kjenner til mange andre yrkesgrupper hvor også folk kan
være fulle, så det er vel kanskje ikke riktig å stigmatisere
en yrkesgruppe på den måten.
Replikkordskiftet er omme.
Anita Apelthun Sæle (KrF) [11:35:35]: Ja, ting ord­
nar seg. Vi innrømmer at skattesvikten i inneverande år
er dramatisk for Kommune­Noreg. No får dei kompen­
sert 2,2 milliardar av han, og det er monaleg. Det er ve­
sentleg for enkeltkommunar. Det betyr 93 mill. kr for
Bergen, og sanneleg har dei bruk for det med sitt milli­
ardunderskott. Det betyr 8 mill. kr for Fjell, der eg bur,
og vesle Gulen får 1 mill. kr. Det er mange ordførarar og
kommunestyre som pustar letta ut. Velferdssamfunnet
består, kan vi konkludera med.
Saman med dei 2,2 milliardane er anslaget på pris­ og
kostnadsveksten i kommunesektoren i 2004 nedjustert.
Det betyr ei reell styrking av kommuneøkonomien med
om lag 1 milliard kr. Dermed er vi nær ved full kompen­
sasjon for skattesvikten. Ting ordnar seg.
Dei siste ti åra har skatteveksten vore 12 milliardar kr
høgare for Kommune­Noreg enn det som har vore føre­
sett i budsjetta. Stort sett er det behalde av kommunane,
og det skulle berre mangla. Men då er det eit positivt
unntak at vi i år dekkjer ein stor del av skattesvikten i
2004.
Når vi skal vurdera og diskutera kommuneøkono­
mien, kan vi ikkje sjå bort frå at kommunane sine frie
inntekter har auka med over 7 milliardar kr dei siste to
åra. I tillegg kjem faktisk effekten av lågare rente, også
den i milliardstorleik.
Så veit vi at lønns­ og pensjonsutgiftene i kommune­
sektoren har ete av kaka og gjort situasjonen vanskeleg
for mange kommunar. Vi veit at positive makrotal av og
til forsvinn på veg ut av enkelte kommunar. Det er frus­
trerande. Det har skjedd også før. Det har skjedd under
varierande regjeringar.
Det er ikkje til å underslå at Rattsø­verknadene er ne­
gative for mange små kommunar. Vedtak som er gjorde
for lenge sidan, under andre regjeringar, har effekt i dag.
Budsjettet for 2005 er til å leva med. Auken i frie inn­
tekter gjer at effekten av selskapsskatten ikkje slår beina
under dei kommunane som tapar på denne reforma, som
skal debatterast seinare i dag. Det er elles ei reform som
ordførarar i heile landet, pluss KS, har etterlyst i årevis.
Reforma gjer at Bergen, som ligg mitt hjarte nær, får eit
betydeleg lyft i inntektene sine -- eit nødvendig og rett­
ferdig pluss.
Det betrar også kommunane sin økonomi betydeleg at
utgiftene knytte til ressurskrevjande brukarar vert finan­
sierte gjennom ein eigen pott. 1,5 milliardar kr, som ein

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004 1175
før måtte ta frå dei frie midlane, er no avsette til dette
formålet. Særleg for små kommunar med tunge omsorgs­
behov er dette ei forandring med betydeleg økonomisk
gevinst. Det skapar dessutan verdig omsorg utan at kom­
munekassa vert tømt.
Dette er ei etterlyst reform, som vert realisert i denne
stortingsperioden. Vi konkluderer med at velferdssam­
funnet består.
Så vil Kristeleg Folkeparti understreka at budsjettav­
talen gjorde budsjettet betre. Eg vil gjerne takka Fram­
stegspartiet for eit ryddig og smidig samarbeid også i
kommunalkomiteen.
Vi har fått 3 milliardar kr meir til kommunane, og in­
vesteringar i skulebygg held fram. Og særleg nyskapinga
over same lest, og 500 mill. kr til vedlikehald av kyrkje­
ne våre, er bra. Og det er noko å ta med seg inn i julehøg­
tida.
Distriktskommisjonen understrekar at vi må ha ei ær­
leg tilnærming til distriktspolitikken. Å oppnå vekst i fol­
ketalet i alle delar av landet dei neste 20 åra er ambisiøst.
Vi vil -- og det er det som er poenget -- ta heile landet i
bruk. Og det er også ambisiøst.
Regjeringa satsar på å gje rammevilkår for næringsli­
vet som er gode nok til at kapital og verksemder vert ve­
rande i Noreg. Det er ei kjempeutfordring. Med eit lønns­
og kostnadsnivå himmelhøgt over det som store statar
ein times flytur unna har, trengst det både auka produkti­
vitet, kunnskapsutvikling og betre rammevilkår for at
norsk næringsliv skal bestå og veksa. Derfor er Regjerin­
ga sin politikk med lågare rente, lågare kronekurs og
skattelette til næringslivet viktig for distrikta.
Regjeringa vil gjera det som er mogleg for å kompen­
sera for omlegginga av arbeidsgjevaravgifta. Skulle EU
snu og tillata gradert arbeidsgjevaravgift, ville ikkje
Kristeleg Folkeparti nøla med å ta det i bruk, men ærleg
talt: Det er jo ikkje særleg sannsynleg, og eg trur at oppo­
sisjonen også er klar over det. Derfor satsar Regjeringa
på å få til eit fleksibelt regelverk og eigne ordningar for
dei fire nordlegaste fylka.
Kristeleg Folkeparti er oppteke av å delegera og de­
sentralisera meir ansvar og fleire oppgåver til regionalt
og lokalt nivå. Arbeidsløysa må ytterlegare ned. Arbeid
til alle er mål nr. 1. Når det er sagt, vil eg seia at ei ar­
beidsløyse på rundt 4 pst. er eit uoppnåeleg mål for man­
ge av nabolanda våre. Men Regjeringa ventar at arbeids­
løysa vil gå ned i løpet av 2005, og Aetat seier at arbeids­
løysa er redusert frå 4,3 pst. til 3,7 pst. Ting går rett veg.
Det er bra, for arbeidsløyse er sløsing med landets vikti­
gaste ressurs, nemleg folk.
Då kan eg konkludera med at arbeid til alle er
mål nr. 1.
Presidenten: Det var en flott konklusjon.
Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [11:41:05]: Kristelig Folkeparti gikk i
2001 til valg på å være garantisten for at skattekutt ikke
skulle gå på bekostning av satsing på skolen. Men hva
har skjedd siden? Hver eneste høst har kommuner måttet
kutte i skolebudsjettene, mens skattelettelser har kommet
i milliardklassen. Det har vært ganske store summer.
Kristelig Folkeparti gikk også til valg på at statstil­
skuddet til kulturskoler skulle økes, men i Gaular kom­
mune er kulturskolen blitt lagt ned på grunn av dårlig
kommuneøkonomi. Kristelig Folkeparti har måttet få
hjelp både av Arbeiderpartiet og til og med av Frem­
skrittspartiet for å øke bevilgningene til kommunene de
siste årene.
I høring i komiteen med ordførere som stod bak opp­
ropet «Nok er nok», uttalte representanten Østberg at han
var enig i at det er mangel på penger i kommunene. Det
er også Arbeiderpartiet enig i. Vi mener at kommunene
trenger mer penger, og bevilger også det.
Mitt spørsmål blir: Er representanten Apelthun Sæle
enig med representanten Østberg, som er ordfører for sa­
ken om kommuneøkonomien?
Anita Apelthun Sæle (KrF) [11:42:30]: Det er ikkje
vanskeleg å vera einig med representanten Signe Øye når
ho seier at dei manglar pengar i kommunane. I kvart
einaste brev som eg får frå ordførarar og kommunepoliti­
karar, skriv dei at dei manglar pengar til mange formål.
Breva er også ganske fulle av at vi må leggja til rette for
eit næringsliv som fungerer slik at talet på arbeidsplassar
kan aukast, slik at ein kan bu og leva i distrikta og byggja
kommunen vidare. Begge ting er naudsynte for at det
skal verta balanse i budsjettet. Vi lova sjølve skattelette.
Vi har følgt opp det noko på veg. Vi ynskte ein betre kom­
muneøkonomi. Vi har auka overføringane til kommunane
dei siste to åra, ein auke i dei frie inntektene på
7 milliardar kr. Eg synest det er betydeleg. Det er sikkert
ikkje nok. Vi kunne gjort meir. Samtidig vil eg understre­
ka at vi lever i det landet som har vorte kåra til verdas bes­
te land å bu i. Fire år på rad har Noreg vorte kåra til det, og
vi har fått ei slik ærevising. Det tel kanskje litt det også.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:43:55]: Innlednings­
vis vil jeg få rette en takk til Kristelig Folkeparti for godt
samarbeid i komiteen. Jeg har merket meg at Kristelig
Folkeparti sier seg svært tilfreds med budsjettavtalen i
Stortinget mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartie­
ne. Dette synes jeg er meget hyggelig.
Men jeg har et lite spørsmål til Kristelig Folkeparti
vedrørende konkurranseutsetting av velferdstjenester.
Jeg vil minne om at regjeringspartiene og Fremskritts­
partiet sammen har skaffet flertall for momskompensa­
sjonsordningen. Formålet med denne ordningen er nett­
opp at momsen ikke skal påvirke kommunenes valg av
tjenesteleverandør. Jeg husker at Kristelig Folkeparti for
noen år siden var ganske kritisk til konkurranse som vir­
kemiddel i kommunal sektor. Men betyr det som har
skjedd de siste årene på dette området, at Kristelig Folke­
parti i dag ser langt mer positivt enn før på bruk av kon­
kurranse innenfor de kommunale velferdstilbudene?
Anita Apelthun Sæle (KrF) [11:45:14]: For Kriste­
leg Folkeparti er den viktigaste overskrifta over kvar ei­

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
Trykt 10/1 2005
2004
1176
naste ordning at ho skal tena innbyggjarane. Poenget
med dei systema vi lagar, må vera at vi får betre tenester,
også kommunale, til innbyggjarane. Vi ser at konkurran­
seutsetjing kan hjelpa oss i den retninga. Det betyr ikkje
at vi skal privatisera alt mogleg. Det betyr ikkje at ikkje
gamle måtar å ordna ting på kan fungera enkelte plassar
-- nokre plassar er det ikkje mogleg å få konkurranse, for­
di det er berre éin anbydar, og då vert det monopol, og
monopol er alltid dyrare for den som skal betala, anten
det er kommunane eller enkeltpersonar.
Vi har lagt til rette for auka konkurranseutsetjing,
også av kommunale tenester. Eg trur det skal tena inn­
byggjarane. Gjer det ikkje det, endrar vi på det.
Karin Andersen (SV) [11:46:28]: Kristelig Folke­
parti har gjennomgått et verdipolitisk hamskifte de siste
fire årene. I Bondevik I­regjeringen sa de at utjamning
var en kjerneverdi, og at det var et spørsmål om mennes­
keverd og samfunnssyn. Bondevik II­regjeringen, deri­
mot, sier at utjamning hemmer økonomien, og at de som
er arbeidsløse og har et helseproblem, trenger et såkalt
incitament til å komme i jobb. Det betyr at de skal få kutt
i ytelsene og en lang, hevet moralsk pekefinger, og man
sier at de må ta seg sammen. Det blir best for alle hvis vi
tar fra de fattige og gir til dem som er rike, sier denne re­
gjeringen. Hvor i sitt verdigrunnlag finner Kristelig
Folkeparti støtte for en så usosial og hjerterå fordelings­
politikk?
Anita Apelthun Sæle (KrF) [11:47:38]: Det står ab­
solutt ingen plassar at KrF vil ta frå dei fattige og gje til
dei rike. Det er ikkje tilfellet. Det er ikkje Kristeleg Fol­
keparti­politikk. Eg er ikkje einig i representantens på­
stand om eit verdipolitisk hamskifte.
Denne regjeringa har faktisk lagt opp til ein fattig­
domspakke. Denne regjeringa har forsøkt å få til ei ut­
jamning, sjølv om det er ein del skattelette på feil side av
skalaen, etter KrF si meining. Vi skulle gjerne ha gjeve
det meste av skatteletten i botnen, men vi må inngå eit
kompromiss og komma til einigheit. Dessutan har skatte­
letten vesentleg betydning i forhold til næringslivet. Den
skatteletten som vert gjeven til næringslivet for at
næringslivet skal få auka moglegheiter til å gje jobb til
folk flest, er også ein måte å utjamna forskjellane på. Dei
aller største forskjellane oppstår når folk er arbeidsle­
dige.
Presidenten: Replikkordskifte er omme.
May Britt Vihovde (V) [11:49:18]: Aldri har kom­
munane fått meir i rammeoverføringar frå staten enn i år,
og meir blir det neste år. Samtidig veit vi at kommunane
har store utfordringar. I debatten og i media kan vi få inn­
trykk av at dette er noko nytt. Den politiske hugsen er
ofte kort. Eg hugsar mange rop frå pressa kommunar på
1980­talet og 1990­talet då Senterpartiet hadde kommu­
nalministeren i sentrumsregjeringa, og under Stolten­
bergs regjering i 2000­2001. Den gongen hadde vi di­
striktsopprør, høg rente, høg kronekurs, og mange indus­
triarbeidsplassar gjekk tapt. Arbeidsløysa var stigande.
Eg minner om dette i ei tid då NRKs distriktssendin­
gar lagar kriseoppslag om ein kommune som ikkje har
råd til vikar for organist og kyrkjetenar ein sundag i må­
naden, og om ei eldre, men særs oppegåande dame som
leiger seg hjelp frå ein privatpraktiserande lokal hjelpe­
pleiar til å gå på butikken. Programleiaren nikka bekym­
ra og sukka over dårleg kommuneøkonomi, utan å reflek­
tera over at dette kanskje ikkje er kommunen si viktigas­
te oppgåve.
Eg seier ikkje dette for å undervurdera utfordringane i
kommunane, men det handlar òg om lokal prioritering,
lokalt ansvar og av og til om kva det offentlege ikkje skal
ha ansvar for.
Samarbeidsregjeringa har prioritert kommunesektoren
i alle statsbudsjett ho har lagt fram. I tillegg har vi ved
alle budsjettforlik funne rom til å plussa på endå meir.
Når ein hører klageropa frå Arbeidarpartiet, skulle ein ik­
kje tru at dei har vore medansvarlege for budsjettet for
2004, og at Framstegspartiet også har prioritert kommu­
nane blant sine budsjettkrav. Venstre er glad for det.
Eg trur politikken vil tena på ei meir ærleg tilnærming
og ein ærleg analyse. Det har alltid vore vanskeleg å fast­
setja skatteinntektene i landet. I ni av dei tolv siste åra
har desse vore større for kommunane enn berekna ved
handsaminga av statsbudsjettet, og kommunane har fått,
med unnatak for i 1996, behalde meirveksten. Så har det
vore eit par år med skattesvikt, og dette har sjølvsagt
skapt problem. Eg er glad for at vi i samband med årets
budsjettforhandlingar fekk 3 milliardar kr meir til dispo­
sisjon, slik at vi i samarbeid med Framstegspartiet kunne
kompensera for skattesvikten i 2004 og auka løyvingane
til kommunane òg for 2005.
I Noreg har vi unnt oss gode lønnsoppgjer dei siste
åra. Det skulle berre mangla at ikkje dette òg kom kom­
munalt tilsette til gode, men det har sjølvsagt ført til at
mykje av ekstraløyvingane til sektoren har gått til lønns­
vekst, auka pensjonar osv., og ikkje til auka aktivitet eller
styrking av den finansielle situasjonen.
Ei anna stor og viktig årsak til ubalansen i kommune­
økonomien er politikarene i denne salen sin trong til de­
taljstyring av kommunane. Fleirtalet syner stor mistru til
sine eigne lokale folkevalde. Dersom 6 milliardar kr,
som no blir nytta årleg som følgje av barnehageforliket,
hadde vore gitt som frie midlar til kommunane, ja, då
hadde mange av problema vore løyste. Kanskje vi aller­
eie no hadde oppnådd full barnehagedekning? Men dei
partia som skrik høgast, ville altså heller prioritera eit by­
råkratisk maksprissystem og prislette til særs mange som
kunne hatt råd til å betala noko meir. Ja, det kunne blitt
meir til omsorg eller meir til skulen. Men dette valet ville
ikkje opposisjonen la lokalpolitikarane ta. Staten skal òg
bestemma søskenmoderasjonen og prisane på SFO, han
skal setja minstenormer for sjukeheim og skule og ei rek­
kje andre, viktige oppgåver.
Er det så vanskeleg å forstå at summen av dette blir ei
undergraving av lokaldemokratiet og av kommunane si

Forhandlinger i Stortinget nr. 80
15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
S 2004--2005
2004 1177
(Vihovde)
evne til å styra økonomi og tenester på den best moglege
måten?
Arbeidarpartiet skjønnar i teorien dette. I programmet
som gjeld, heiter det m.a.:
«Kommunene har de siste årene fått mange nye
oppgaver, samtidig som en stadig større andel av inn­
tektene er øremerket bestemte formål. Øremerkingen
har gitt stort behov for sentralstyrte tilpasninger, rap­
portering og kontroll. Byråkrati har økt. Kommunenes
frihet til selv å bestemme og velge løsninger tilpasset
lokale forhold er blitt redusert. Det reelle ansvaret for
oppgavene er flyttet vekk fra lokalsamfunnene». ...
«Folk har i stadig større grad rettet ønsker og krav mot
storting og regjering i stedet. Dermed er også lokalde­
mokratiet og den reelle muligheten til politisk styring
blitt undergravet. I dagens samfunn er det verken mu­
lig eller ønskelig å toppstyre velferdsløsninger som
skal tilpasses svært ulike lokalmiljø og mange for­
skjellige individuelle ønsker.»
Dette kunne vore Venstre sitt program. I praksis står
Arbeidarpartiet for noko anna.
Ei endå meir ekstrem øydelegging av lokaldemokrati­
et og lokaløkonomisk rasjonalitet står Sosialistisk Ven­
streparti for.
Senterpartiet er vel det opposisjonspartiet som snak­
kar varmast om auka lokal styring, men heller ikkje dei
følgjer dette opp i praktisk politikk.
Samarbeidsregjeringa har gått inn for eit taktskifte,
for desentralisering og lokal fridom, men dessverre har
fleirtalet i stor monn lykkast med å stansa dette.
Klarer vi ikkje å stoppa denne trongen til sentralsty­
ring, står vårt lokaldemokrati i fare for å forsvinna. Det
ønskjer ikkje Venstre.
Til slutt: Vi støttar sjølvsagt alle forslag og merknader
som Høgre og Kristeleg Folkeparti står bak.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Heikki Holmås (SV) [11:54:42]: Jeg tar replikk på
May Britt Vihovde, for selv om Venstre ikke er represen­
tert i komiteen, så gjør de som May Britt Vihovde sier
-- de støtter alle merknader og alt som er skrevet av Høy­
re og Kristelig Folkeparti i komiteen.
Venstre sitter i en regjering som har gjennomført den
største innstrammingen i flyktning­ og innvandringspoli­
tikken siden den forrige utlendingsloven ble vedtatt. De
gikk til valg på økt arbeidsinnvandring og en mer human
flyktningpolitikk. De har altså vært med på innstrammin­
ger, de kutter i norskopplæringen i mottakene, og de har
vært med på å kutte i antallet flyktninger som vi på opp­
fordring fra FN tar imot, fra 1 500 og ned til 1 000. De
lar være i større grad enn før å høre på UNHCR sine an­
befalinger og har vært med på å ekskludere en del av de
folkene som får familiegjenforening med flyktninger fra
introduksjonsprogrammet, og de har også vært med på å
kaste på gaten folk som har fått endelig avslag på sin søk­
nad. Og spørsmålet mitt er: Synes Venstre dette er fint?
May Britt Vihovde (V) [11:56:04]: Hadde Venstre
fått gjennomført sin politikk om auka arbeidsinnvand­
ring, hadde vi kanskje ikkje hatt det store presset som vi i
dag har på vårt asyl­ og flyktninginstitutt. Då hadde vi
kunna opna grensene for dei som ønskjer å komma til
Noreg for å jobba her, og som klarer å forsørgja seg
sjølve. I staden har vi altså fått ein situasjon der veldig
mange som søkjer asyl, prøver å framstilla seg sjølve
som flyktningar, og dette held faktisk på å undergrava
heile dette instituttet vårt. Vi ønskjer ein flyktning­ og
asylpolitikk der dei som treng ei naudhamn, der dei som
er reelle asylsøkjarar og flyktningar, skal få komma til
Noreg, og vi skal hjelpa dei. Dei som ønskjer å komma
til Noreg for å skaffa seg eit betre liv, og klarer å forsør­
gja seg sjølve, dei skal få moglegheit til det. Derfor var
det heilt nødvendig å stramma inn på asyl­ og flyktning­
politikken rett og slett fordi vi skal ha eit hjelpeapparat
som stiller opp for dei som verkeleg treng det, medan dei
som ikkje treng den hjelpa, og som klarer seg sjølve, dei
skal få lov til å komma til Noreg.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:57:27]: Det er
ille å lytta til ein representant som er heimehøyrande i
Sveio, og som kjem med ei så lettvint framstilling av kva
kommunane i dag slit med. Ho gjer visittar til diverse
parti, herunder òg Senterpartiet, og framstiller det som
om situasjonen ikkje er spesiell ved inngangen til 2005.
Då vil eg berre minna om det som Regjeringa sjølv skriv
i kommuneproposisjonen: Netto driftsresultat for kom­
munesektoren har i inneverande stortingsperiode variert
mellom 0,5 og 0,9 pst. årleg. Det er altså langt under det
tilrådde nivået på 3 pst. Det er ein tydeleg indikasjon på
manglande økonomisk balanse, og det er ein tydeleg in­
dikasjon på det manglande samsvaret som no er mellom
oppgåver og midlar. Det er ei dramatisk forverring i høve
til slik det var då denne regjeringa tok over. Eg håper
Venstre merkar seg dette.
May Britt Vihovde (V) [11:58:54]: Eg har aldri
prøvd å framstilla det som at ikkje kommunesektoren i
dag slit.
Representanten Meltveit Kleppa peikte på ubalansen
mellom oppgåver og midlar. Ja, den ubalansen har kan­
skje oppstått fordi vi i denne sal stadig pålegg kommu­
nane nye oppgåver, og vi detaljstyrer kommunesektoren,
slik at dei må utføra oppgåver som anten andre kunne ha
gjort, eller som dei kunne ha gjort på den måten som dei
sjølve meinte var mykje betre for innbyggjarane. Vi i
Venstre ønskjer faktisk å la våre lokale folkevalde få den
moglegheita.
Så har eg lyst til å seia at aldri har noka regjering fore­
slått større løyvingar og overføringar til kommunal sek­
tor enn det Samarbidsregjeringa har gjort. Men det har
blitt ein skattesvikt. Den har ein klart å kompensera for
med 2,2 milliardar kr i 2004. Men i dei åra kommunane
hadde større skatteinngang, trekte vi aldri inn dei penga­
ne. Dei pengane fekk kommunane behalda. Det ønskjer
faktisk Venstre å vidareføra.
80

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004
1178
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Signe Øye (A) [12:00:19]: Svært mange kommuner
sliter i disse dager med å få sine budsjetter i balanse.
Kommunene opplever at situasjonen i år er verre enn no­
ensinne. Skoler trues av nedleggelse, lærerstillinger må
bort, og opplæringstilbud forsvinner. Sykehjemsplasser
og andre sårt tiltrengte tilbud til eldre og andre med om­
sorgsbehov forsvinner. På tross av behovet for flere an­
satte innenfor pleie­ og omsorgsyrkene og opplæringsyr­
kene er det nettopp i disse yrkesgruppene at arbeidsledig­
heten øker mest. Det rammer eldre, syke og barn hardest.
Underskuddet i kommunene øker og er i 2003 på hele
13,1 milliarder kr.
Arbeiderpartiet er enig i at ressurser skal vris fra ad­
ministrasjon til tjenester. Men vi er uenig når kravet går
på bekostning av kvaliteten, at eldre må ligge halve da­
gen, og at de ikke får dusje når de ønsker, fordi beman­
ningen er for lav. Arbeiderpartiet mener at smertegrensen
er nådd i mange kommuner.
Regjeringens svar er en økning på kun 1 milliard kr til
kommunene for neste år. Det er ikke engang nok til å
dekke kommunenes merkostnader som følge av endrin­
gene i befolkningen.
Etter budsjettforliket med Fremskrittspartiet får
kommunene 800 mill. kr mer, ikke 3 milliarder kr, som
man prøver å framstille det som her. Det er lite. For min
hjemkommune, Hobøl, blir det 617 000 kr. Det er som
en dråpe i havet. Kommunen skal spare 15 mill. kr. Po­
litikerne trodde først at det var en spøk da de hørte belø­
pet, for alle hadde fått inntrykk av at det var
3 milliarder kr det dreide seg om, men det var det jo
ikke. Det var ingen spøk. Det var den virkeligheten de
måtte forholde seg til.
Arbeiderpartiet bevilger 4 milliarder kr til kommune­
ne neste år utover det Regjeringen foreslo. Av disse skal
3,5 milliarder kr være frie inntekter. Det ville ha gitt en
helt annen situasjon for innbyggerne i kommunene.
Så til innvandring. For at våre nye landsmenn skal
kunne skape seg en framtid i Norge, er det en forutset­
ning at de mestrer norsk. Alle barn født og oppvokst i
Norge bør snakke norsk før de starter på skolen. Innvand­
rerbarn er sterkt underrepresentert i barnehagene. Billi­
gere barnehager og gratis kjernetid er virkemidler for å
rekruttere flere. Arbeiderpartiet mener at kontantstøtten
stimulerer til det motsatte og forhindrer tidlig språkutvik­
ling. Heldagsskole med leksehjelp vil være et gode for
alle, men spesielt for elever fra ressursfattige hjem, enten
de er minoritetsspråklige eller etnisk norske.
En oppblomstring av privatskoler, slik vi nå ser, er et
hinder for en god integrering. Vi har hele tiden vært
sterkt uenig i at norskopplæringen for asylsøkere i mot­
tak ble kuttet ut, og har i vårt budsjett bevilget
78 mill. kr, slik at norskopplæringen kan gjeninnføres.
Fremskrittspartiet har også i år en rekke forslag om
innvandringspolitikk. Men det henger ikke på greip når
partiet vil utrede de samfunnsmessige tap ved en mang­
lende integrering, samtidig som de ikke er villige til å
sette inn tiltak for å nå målet om en bedre integrering.
Arbeiderpartiet mener at tvangsekteskap fortsatt er et
problem, og at vi ikke har klart å sette i gang tiltak som
virker. Vi mener derfor at flere tiltak må vurderes, bl.a.
aldersgrense­ og tilknytningskrav. Vi etterlyser også sa­
ken om lik rett til skilsmisse.
Så et par ord om opplæring av imamer. Arbeiderpar­
tiet har fremmet et forslag om obligatorisk introduksjons­
program for religiøse ledere her i landet som skal være
en forutsetning for oppholds­ og arbeidstillatelse. Ved
flere anledninger har Regjeringen henvist til St.meld.
nr. 49 for 2003­2004, at det allerede er foreslått en slik
ordning, og at vårt forslag er overflødig. Jeg har iherdig
forsøkt å finne dette i meldingen. Det eneste som står
der, er et kort avsnitt om at det «skal utvikles egne opp­
læringsmoduler til bruk i samfunnskunnskapsundervis­
ning av religiøse ledere», med «samlinger over for ek­
sempel en uke, eller et par helger». Hvordan statsråden
kan få dette til å bli et obligatorisk introduksjonspro­
gram, er for Arbeiderpartiet uforståelig. At Fremskritts­
partiet ikke støtter oss, er også ganske påfallende.
Til slutt litt om boligsituasjonen. Antall tildelinger av
gunstige lån for å hjelpe vanskeligstilte inn på boligmar­
kedet er kraftig redusert det siste året. I fjor fikk 6 500
personer innvilget startlån. I år er antall innvilgede søk­
nader halvert. Det levnes liten tvil om at Arbeiderpartiet
har hatt rett i at det nye startlånet ikke fungerer etter in­
tensjonene. Når folk må uførtrygde seg for å få lån, er det
noe som er riv ruskende galt. Arbeiderpartiet mener at
ordningen må endres umiddelbart, og at kommunene må
fritas for ansvaret for å sitte med hele risikoen.
Statsråd Erna Solberg [12:05:47]: Det nærmer seg
jul. Vi skulle alle gjerne ha vært litt gladere enn vi er un­
der denne debatten.
Det er faktisk slik at Kommunaldepartementets bud­
sjett aldri har vært større. Vi bruker mer penger på alle
politikkområder, på samme måte som denne regjeringen
har brukt mer penger på alle politikkområder, nesten, i
løpet av denne perioden.
Vi har økt bevilgningene til det offentlige tjenestetil­
budet med 20 milliarder kr i løpet av fire år. Vi har økt
bevilgningene til overføringssystemene med
20 milliarder kr i løpet av fire år. Ikke alt har vært øn­
sket, fordi dette bl.a. er et uttrykk for at vi har for høy ar­
beidsledighet, og for at vi har for mange mennesker som
er sykmeldte. Derfor har vi ufrivillig brukt mye penger
på overføringssystemene.
Så har vi brukt ca. 20 milliarder kr på å gjennomføre
en skattepolitikk som skal bidra til å gjøre det mulig å
sikre velferden i fremtiden, en skattepolitikk som først og
fremst har dreid seg om å gjøre norske arbeidsplasser,
særlig i distriktene, mer lønnsomme.
Norsk distriktsnæringsliv er preget av familieeide be­
drifter. Norsk distriktsnæringsliv er preget av gründere
som har startet sin egen bedrift, og som gjerne skulle ha
sluppet delingsmodellen. Det er mange flere av denne ty­
pen bedrifter i norske distrikter enn det er i norske byer. I
norske byer har man mer av slike bedrifter som er eks­
perter på bl.a. å tilpasse seg delingsmodellen og å ha en

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004 1179
passiv 34 pst.­eier, som altså ikke bidrar for bedriften.
Slike bedrifter betaler lavere skatt enn den distriktsbe­
driften som gjør akkurat det samme, men som ikke har
funnet seg en passiv 34 pst.­eier, og som da må betale
mye høyere skatt. Det er det den skattereformen som lig­
ger i budsjettet, dreier seg om, nemlig å gjøre det rettfer­
dig mellom dem som driver sin aktive bedrift og ikke til­
passer seg et skattesystem, og dem som tilpasser seg et
skattesystem og derfor får alt som kapitalinntekt. Vi har
vært opptatt av å senke marginalskatten, fordi vi vil
skattlegge kapitalinntekter og lønnsinntekter likt. Det er
en forutsetning for å lage et skattesystem som gjør at vi
kan fjerne delingsmodellen. At noen i denne sal mener at
vi kan opprettholde en stor forskjell og likevel fjerne de­
lingsmodellen, er for meg uforklarlig. Det kommer til å
gi mye fint arbeid til mange skattebyråkrater i årene
fremover, for at de skal klare å passe opp de tilpasninge­
ne som kommer til å skje.
Dette er et eksempel på at mye av det som skjer på
andre områder, er viktig for f.eks. distriktspolitikken. Det
at vi klarer å skape økonomisk grobunn for våre lokal­
samfunn, er viktig for kommuneøkonomien. Det vet alle
de kommunene som i dag sliter, bl.a. kommunene på
Finnmarkskysten. De vet at dersom man ikke har private
arbeidsplasser innenfor sysselsettingen, så har man heller
ikke noen god kommuneøkonomi, og da klarer man ikke
å få til fremtidsoptimisme. Man har derimot økte utgifter.
Det er altså en sammenheng mellom det vi gjør for å
styrke norske bedrifter gjennom å lette på kostnadspres­
set, bl.a. gjennom skatte­ og avgiftssystemet, og det å
satse på goder i norske distrikter. Det er viktig å si dette,
for vi har en norsk politisk debatt som gir inntrykk av at
alt dreier seg om det som er innenfor vårt lands grenser, i
en tid i verdenshistorien hvor verden aldri har vært så
globalisert og vi på innvandringsområdet virkelig merker
migrasjonstendensene, men hvor det gjelder konkurran­
seflaten for norske distrikter og norsk næringsliv, i og for
seg norske lokalsamfunn, ikke forholdet mellom Oslo og
Tromsø, eller Tromsø og kysten av Finnmark, men den
internasjonale konkurransekraften for norsk næringsliv.
Derfor er det så viktig at det er de store grepene som blir
tatt.
Det er også viktig at vi ser på årsaken til f.eks. den kri­
sen vi har på Finnmarkskysten nå. Det er ingen som ikke
skjønner at det er en forferdelig vanskelig situasjon. Der­
for er jeg glad for at vi i salderingen av 2004­budsjettet
får 75 mill. kr. Da får vi penger til å følge opp det initiati­
vet jeg har tatt, bl.a. overfor fylkeskommunen. Jeg har
lyst til å understreke at når vi har sagt at fylkeskommu­
nen skal ha en utviklingsaktørrolle, må de fylle den rol­
len ved å komme med forslag til hva man skal gjøre. Det
er det jeg har etterspurt overfor fylkeskommunene. Hva
er deres forslag til strategi? Hva er deres forslag til tiltak?
Det er ikke det at vi ikke skal stille opp. Jeg er glad for at
vi får midler til å stille opp på ulike felt i forhold til situa­
sjonen i Vardø, og altså ikke bare der, men også andre
steder. Men hva er bakgrunnen for krisen?
I 2002 fikk vi en kostnadseksplosjon knyttet til høy
rente, høy kronekurs og høy aktivitet i norsk næringsliv.
Vi hadde hatt sterk lønnsvekst over mange år, og alt dette
gjorde at norsk konkurranseevne forverret seg hvert
eneste år med 2 pst. i forhold til konkurrentene. Drastiske
teknologiske forbedringer i fryseteknologien gjorde at
også andre var der, og det var en overinvestering på
Finnmarkskysten. Det er det ganske viktig å ta med, for i
den salderingsproposisjonen som vi skal behandle i Stor­
tinget senere, må vi altså tilleggsbevilge over
100 mill. kr til tapsfondene for de distriktsrettede ordnin­
gene, bl.a. for å betale regningene i forbindelse med tap
på grunn av overinvesteringer i Finnmark og en del andre
steder, som bl.a. skyldes en problematisk ressurstilgang
som nok var i en gråsone, tror jeg, om ikke akkurat i den
geografiske gråsonen. Den var basert på russertorsken
som skulle landes i Norge, men det ble altså ikke noen
varig ordning.
Noe av det farligste vi kan gjøre hvis vi har overinves­
tert i en næring, er å sørge for at de som har det dårligst,
får gjeldssanering og kan starte opp på nytt, for da vil vi
skape ulike konkurransevilkår for disse og for dem som
faktisk har klart å starte opp. Det betyr at enkle tiltak,
som noen av dem Arbeiderpartiet har foreslått tidligere,
og som Stortinget helt riktig har nedstemt, som en refi­
nansieringsplan av hele fiskeriindustrien, ville ha med­
ført at de lokalsamfunnene i Finnmark og andre steder
som i dag går bra, og som har klart å komme opp igjen å
stå, ville ha vært mer utsatt, fordi de ville ha fått ulike
konkurransevilkår. Det er i utgangspunktet også et spørs­
mål om råstofftilgang, selv om vi har nådd målet til
Senterpartiet, f.eks., om en råstofftilgang i Finnmark på
20 pst. For øyeblikket landes det faktisk 20,8 pst. i Finn­
mark.
Når jeg bruker litt tid på dette, er det ikke fordi det er
mangel på vilje til å skjønne den smerte som er i mange
av disse samfunnene, og de omstillingsproblemene som
er der, men fordi jeg tror at vi i politisk overivrighet ikke
må velge virkemidler som gjør at nye lokalsamfunn mis­
ter vekstkraften sin fordi de blir utkonkurrert av noen
som vi har forsøkt å hjelpe. Derfor er det ganske viktig at
vi finner frem til gode tiltak, og at vi også finner fram til
tiltak som avhjelper. Vi kommer til å følge dette nøye
opp.
Så har jeg registrert at min kollega i partiet Amund
Enge i Etne i år har blitt yndlingsobjektet til Arbeiderpar­
tiet i alle replikker. Jeg har lyst til å si at for to år siden
var det Arve Tonning. Jeg synes det er leit at ingen repre­
sentanter har sitert Tonnings mottakelse av budsjettet for
i år -- han jublet. Han var den som var mest kritisk av
Høyres ordførere for to år siden, og som hyppigst ble
brukt av Karl Eirik Schjøtt­Pedersen og andre. Han er
kjempefornøyd, for han har slåss for et mer rettferdig
inntektssystem for kommunene, noe som faktisk blir
gjennomført. Man kan alltids finne én -- jeg tror jeg kan
finne ganske mange -- fra andre partier som har vært mis­
fornøyd med tidligere regjeringer, men det er altså slik at
det forrige sannhetsvitnet nå er fornøyd.
De fleste Høyre­folk og ­ordførere synes selvfølgelig
at vi kunne brukt mer penger i kommunesektoren. Det
gjør jeg også, så lenge vi kan gjøre det innenfor en an­

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004
1180
svarlig økonomisk ramme som ikke bidrar til at kost­
nadsveksten blir større, og at vi kan miste konkurranseut­
satte arbeidsplasser.
Jeg er særlig fornøyd med noen deler av dette budsjet­
tet som er fremmet, og som går igjennom i Stortinget i
dag. Det gjelder særlig det at vi satser videre på utviklin­
gen av integreringsarbeidet. For Regjeringen har det vært
en prioritering fra dag én. Jeg er veldig glad for at det er
et stort og bredt flertall i Stortinget som er enig om at det
skal være en prioritet.
Vi har lagt på plass veldig mange av de store og vikti­
ge lovreformene. Nå er det viktig å skape bra tiltak og en
god utvikling i kommunene. Introduksjonsloven er på
plass. Rett og plikt til norskopplæring er på plass. Det vi
har lagt inn i budsjettet nå, er bl.a. starten på det vi kaller
«en ny sjanse for innvandrere», som er en del av fattig­
domsprogrammet til Regjeringen. Det dreier seg om dem
som ikke kommer innenfor de nye tiltakene fordi de ikke
er nyankomne, men som har vært her lenge, og som tren­
ger en ekstra hjelp til å komme seg ut av en fattigdomssi­
tuasjon og ut av en ikke­arbeidssituasjon.
Vi har også lagt inn penger, som for inneværende år,
til de mest utsatte etniske gruppene, bl.a. den somaliske
gruppen, som vi i år har iverksatt flere tiltak for, for å
hjelpe dem ut av en vanskelig situasjon, tiltak som i sær­
lig grad går ut på å bruke organisasjoner som jobber tett
med dem, og å gi dem mer ressurser, slik at de skal kun­
ne klare seg bedre i det norske samfunnet og ikke minst
kunne fokusere på det å være gode foreldre for sine barn.
Begge deler er ledd i den fattigdomssatsingen som Re­
gjeringen har lagt opp til, og det er også det som vi har
lagt opp til for å bedre boligtiltakene på dette området. Vi
kan godt snakke om hvor store bevilgningene er hvert
eneste år, men jeg må si at vi har f.eks. ikke kuttet i ord­
ninger innenfor bostøtten. Det er likevel et mindre for­
bruk i år enn det vi hadde anslått at det kom til å bli, noe
som også forplanter seg til neste år. Hvorfor? Jo, fordi
folk faktisk har en bedre inntektsutvikling, folk kommer
over grensene, og det kan ikke være slik at hvis flere
mennesker klarer seg selv, betyr det at vi satser mindre
på å hjelpe folk, når vi har akkurat det samme regelverket
og vi faktisk også får til forbedringer innenfor bostøtte­
ordningen, som når det gjelder å fjerne kvadratmeters­
grensen for enkelte og for flere grupper.
Det er mange ting vi i tillegg kunne ha gjort, men jeg
synes det er viktig å si at vi tar noen steg hvert eneste år,
bl.a. for at bostøtteordningen skal bli bedre og mer mål­
rettet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [12:16:09]: Jeg
skal få lov til å komme tilbake til spørsmålet om Finn­
mark i et senere innlegg.
Når det gjelder temaet i dag, vil jeg peke på at endrin­
gene i EUs regelverk for regional støtte ser ut til å åpne
for at vi kan gjeninnføre den graderte arbeidsgiveravgif­
ten. Det er bra.
I Distriktskommisjonen har imidlertid representantene
for alle regjeringspartiene, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, samstemmig uttalt:
«Den differensierte arbeidsgiveravgiften anbefales
ikke utvidet igjen. Ordningen er kostbar og kan virke
konserverende i forhold til økonomisk utvikling.»
Det er oppsiktsvekkende. Desto mer interessant er det
at Høyre og Kristelig Folkeparti i dagens innstilling hel­
ler ikke er med på en merknad om viktigheten av å gjen­
innføre gradert arbeidsgiveravgift. Det er enda mer opp­
siktsvekkende. Derfor tillater jeg meg å spørre -- ikke
kommunalminister Erna Solberg, men Høyres leder --
Erna Solberg: Vil Høyre forplikte seg til å gjeninnføre
den tidligere graderte arbeidsgiveravgiften hvis statsstøt­
teregelverket gir åpning for det?
Statsråd Erna Solberg [12:17:28]: Selv om de per­
sonene som sitter i Distriktskommisjonen, representerer
partier, forvalter de ikke alltid hva partiets sannheter er.
Det har ikke vært noen tvil om at Høyre ønsker å ha en
differensiert arbeidsgiveravgift, og at vi ønsker det også i
fremtiden, hvis det er mulig å få det til.
Så er det noe i den merknaden som er lagt inn, som på
en måte heller ikke er helt riktig. Det står bl.a. «utnytte
den mulighet som nå foreligger til forhandlinger med
sikte på å oppnå Stortingets samstemmig uttalte ønske».
Det er altså ingen forhandlinger. Vi er en vanlig hørings­
part som får lov til å gi noen uttalelser. Det forhandles
ikke om dette. Det er kommisjonen som vedtar et regel­
verk som er rammen for den egne aktiviteten til de andre.
Det er i ettertid at det rammeverket kommer på plass, og
det er det rammeverket som blir avgjørende for om vi i
det hele tatt på noen områder kommer til å få det som vi
kaller mer fleksibilitet i regelverket. Så er det da mulig å
kunne diskutere hvilket kart Norge kommer til å kunne
ha, og hvilke kriterier som kommer til å bli lagt til grunn.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) (fra salen): Jeg ber
om ordet til en åpenbar misforståelse.
Presidenten: Presidenten er veldig usikker på om dis­
se åpenbare misforståelsene er reelle. Jeg tror de fleste har
forstått dette. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen får likevel ordet
for å oppklare misforståelsen.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [12:18:47]: Det er
en åpenbar misforståelse i den forstand at flertallets
merknad i komiteen om forhandlinger ikke er under hen­
visning til gradert arbeidsgiveravgift og statsstøtteregel­
verk. Det er i forhold til diskusjonen om den saken som
nå ligger til behandling, og som er sendt til notifikasjon.
Der gir dette regelverket en åpning for forhandling som
flertallet i Stortinget ber Regjeringen om å utnytte.
Presidenten: Ja, da har vi forstått det. Vil statsråd Sol­
berg kommentere det?
Statsråd Erna Solberg (fra salen): Nei.

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004 1181
Per Sandberg (FrP) [12:19:30]: Under statsrådens
innlegg i dag syntes jeg å merke en viss glødende sans for
fylkeskommunen, og i denne sammenheng for Finnmark
fylkeskommune, som, som utviklingsaktør, skal ivareta
de problemene som Finnmark står overfor. Men nå vet
jeg at statsråden og jeg er helt enige om at vi burde ha satt
en strek over fylkeskommunen for lenge siden. Det er for
så vidt også Distriktskommisjonen stort sett enig i. Derfor
vil jeg utfordre statsråden på ett av mange gode forslag fra
Fremskrittspartiet i innstillingen i dag, forslag nr. 13, der
vi «ber Regjeringen om å fremskynde evalueringen av
den nye fylkeskommunen med tanke på endelig nedleg­
gelse av fylkeskommunen som selvstendig forvaltnings­
nivå fra 2007». Dette er nå også et sterkt ønske fra kom­
munesektoren og fra fylkekommunene selv.
For å få en endelig avklaring av den framtidige regio­
naliseringen av Norge er det et sterkt ønske om å fram­
skynde dette, slik at forholdene for de ansatte og politi­
kerne på disse nivåene blir avklart raskest mulig for å få
bort uklarheter og utrygghet. Er det et forslag som stats­
råden kanskje kunne anbefalt sine regjeringspartier her
på Stortinget å stemme for?
Statsråd Erna Solberg [12:21:07]: Jeg vil først få
lov til å si at nei, jeg er ikke noe glødende opptatt av fyl­
keskommunen. Vanligvis anklages jeg for å være det
motsatte.
Jeg synes at når vi har delegert ansvar, når vi har gjen­
nomført en reform og vi har sagt at fylkeskommunen har
en oppgave, så skal vi være lojale overfor det. Det betyr
også at vi skal underbygge denne rollen, og ikke gjøre det
Stortinget veldig ofte gjør når vi har desentralisert og dele­
gert en oppgave, nemlig å si: Denne saken er så medie­
messig viktig, så viktig for folk og for oppfatningen av
meg som politiker, at jeg må ta den til Stortinget. Dermed
undergraves faktisk den delegeringen vi har gjort. Det er
én av grunnene til at jeg er opptatt av å si at når vi først har
gjennomført en reform hvor vi i Kommunaldepartementet
har fratatt oss selv virkemidler som vi tidligere hadde, så
skal vi også være lojale og ikke begynne å snikinnføre dis­
se virkemidlene på nytt fordi vi etter press fra enkelte ut
fra episoder enkelte steder føler at det ville være politisk
mer bekvemt. Det synes jeg er en ryddig desentralisering.
Når det gjelder evalueringen og nytt forslag: Jeg tror
ikke det er aktuelt at vi i 2007 kan nedlegge fylkeskom­
munen, men vi må rundt 2007 avklare hva fremtiden skal
være for et regionalt nivå. Det kommer vi til å bidra til i
neste stortingsperiode.
Heikki Holmås (SV) [12:22:42]: Vi har over 5 000
bostedsløse. Skiftende regjeringer har bare klart å få det­
te tallet ned med 1 000 i løpet av de siste seks årene. Vi
har en økning i antall utkastelser, på tross av at et en­
stemmig storting har hatt en plan for å gjøre det motsatte.
Vi har en økning av antall mennesker som mottar sosial­
hjelp, særlig har vi det i Oslo. Vi har en bostøtteordning
som er så svak og omfatter så få at 2 milliarder kr til bo­
lig og finansiering av bolig utbetales over sosialhjelps­
budsjettet.
Man skulle da tro at hvis vi satte oss ned og bestemte
oss for at vi skulle bruke noe mer penger på boligsekto­
ren, var det noen av disse områdene som ville være i tråd
med det Høyre sier er målrettet, incentivbasert og godt
fokusert bruk av penger, og at det skulle gå til noen av
disse gruppene. Men det var ikke det man valgte å bruke
1,9 milliarder kr på i neste års budsjett. Man valgte iste­
den å gi pengene i boligskattelette, og da mest til de fol­
kene som bor oppe i åsen her.
Mitt spørsmål er: Tenkte aldri Regjeringen på at disse
1,9 milliarder kr hadde vært mer til nytte for bostedsløse
og for folk som har dårlig økonomi og ikke noen bolig?
Statsråd Erna Solberg [12:24:09]: Det er mange av
oss som sikkert kunne ha klart oss uten den skatteletten
som kommer på boligskatten. Men for en del mennesker
er det avgjørende for at de skal får en trygg og verdig al­
derdom at de får fortsette å bo i sitt nærmiljø, i et område
de er kjent med og har bodd lenge i. Det finnes mange
eldre mennesker som bor i det huset de har bodd i i man­
ge år, der de har sitt nabolag, sine venner og sine kontak­
ter, og som faktisk fordi de har lave pensjoner, blir belas­
tet når de får høye eiendomsskatter, som SV er en tilhen­
ger av. Den boligskatten som er, kan være marginen som
gjør at de ikke kan bli boende der de bor.
Når eldre mennesker må flytte fra det stedet de har
bodd lenge, forverrer det situasjonen deres betydelig. Det
er en ting man vet fra geriatrien. Det er ikke så bra å bli
flyttet mye på når man er kommet høyt opp i årene. Sær­
lig fordi man da mister nettverket sitt, kan det bli vanske­
ligere. Det er faktisk en gruppe jeg mener at man glem­
mer når man diskuterer boligskatten.
Jeg skulle gjerne holdt et lengre foredrag om bosteds­
løse. Jeg synes Oslo kommune har gjort en kjempejobb
med sin satsing på bostedsløse. Vi er nå nede i 1 300 fær­
re enn det vi var på et tidligere tidspunkt, og det er først
og fremst Oslo kommunes fortjeneste.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:25:41]: Statsrå­
den er uvanleg sjølvtilfreds med Regjeringa sitt opplegg
for 2005. Ho finn grunn til å minna Stortinget om at det
snart er jul. Det vert til og med sagt at ho i denne debat­
ten skriv julekort.
Regjeringa sitt manglande opplegg for 2005 gjer at ik­
kje alle vanskelegstilte i dette landet kan delta i denne ju­
legleda. Det er rett at det aldri før har vore brukt meir
pengar t.d. i kommunesektoren. Men det er òg rett at det
er svære utfordringar som ikkje blir innfridde, ikkje
minst overfor enkeltpersonar som treng hjelp og oppføl­
ging.
Kva er Høgre sin strategi vidare? Er det å redusera ga­
pet mellom oppgåver og midlar i kommunesektoren,
eller skal vi halda fram på same måten og håpa på ein
bergingsaksjon -- ikkje frå Kristeleg Folkeparti, men frå
Framstegspartiet?

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004
1182
Statsråd Erna Solberg [12:26:58]: Ja, fra Regjerin­
gens side er vi opptatt av å redusere gapet mellom utgif­
ter og inntekter i kommunesektoren. Det har vi vært fra
vi begynte som regjering, fordi ubalansen har oppstått for
veldig lenge siden og har vært forsterket av at vi har hatt
skattesvikt de to første årene, noe som har gjort at vi har
hatt en negativ vekst i denne perioden.
For å minne om noe jeg har minnet om flere ganger
før: Noe av problemet var at alle reservene var blitt brukt
opp på et tidspunkt hvor representanten Magnhild Mel­
tveit Kleppa satt i en regjering som har rekord i færrest
forslag til vekst i frie inntekter så lenge jeg kan huske, og
jeg har sittet ganske lenge på Stortinget. Det var en av år­
sakene til at det bygde seg opp.
I vår gav vi en beskjed i kommuneproposisjonen om
at vi ønsker å trappe opp inntektene. Men da må vi ha
mindre grad av øremerking og større grad av frihet, slik
at kommunene vil klare å tilpasse sitt utgiftsnivå på flere
områder, og slik at vi ikke samtidig driver på og gir sær­
lige, nye lover som det koster mer penger for kommune­
sektoren å gjennomføre.
Reidar Sandal (A) [12:28:28]: I Nittedal gjekk over
1 000 personar i demonstrasjonstog i førre veke. Dei
protesterte mot nedskjeringar i den offentlege skulen.
Trass i at Nittedal er ein vekstkommune, har det vore
nødvendig å redusere med ca. 50 lærarstillingar. Elevta­
let er stigande. Pengar til opplæring er det for lite av.
Slik er det over heile landet. I grunnskulen er det no
2 000 færre lærarstillingar enn for tre år sidan. Talet på
elevar har derimot auka med over 25 000. Resultatet er
mindre lærartettleik og større elevgrupper. Pengar er ik­
kje alt, men dei har mykje å seie når det går så langt at
kommunar må fjerne mange lærarstillingar og opplæ­
ringa blir dårlegare.
Spørsmålet mitt blir derfor: Korleis kan leiaren i
Høgre forklare at denne utviklinga skapar ein betre sku­
le?
Statsråd Erna Solberg [12:29:46]: For en knapp uke
siden var jeg på høyskoleutdannedes samling, hvor nest­
leder i Arbeiderpartiet, Hill­Marta Solberg, skrøt av at
det var Arbeiderpartiets regjering som hadde fremfor­
handlet de høye lønnsavtalene. Man må ikke glemme at
det var fremforhandling av en effektivitetsavtale, og etter
den skulle alle lærere jobbe mer. Det var innbakt i denne
en større leseplikt som skulle medføre at det i utgangs­
punktet var færre lærerårsverk til å gjøre samme jobben
som tidligere.
Når man gjennomfører og får resultatene fra den
lønnsforhandlingsrunden, som altså Arbeiderpartiet satt i
førersetet for, og vi støttet den, som betyr færre lærerstil­
linger totalt sett, og når man vet at lærerne underviser én
time mer enn tidligere, er det meget spesielt at det blir
brukt som eksempel på at det skal være kuttet i norsk
skole. Det har vært vekst i utgiftene til norsk skole hvert
eneste år i denne regjeringens periode.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:31:19]: Helt innled­
ningsvis vil jeg få uttrykke Fremskrittspartiets og min
personlige tilfredshet med at Fremskrittspartiet, sammen
med regjeringspartiene, har kommet fram til en god bud­
sjettavtale som medfører at kommunesektorens økonomi
styrkes med 3 milliarder kr for 2004--2005.
Det er også absolutt verdt å nevne at Fremskrittspar­
tiet og regjeringspartiene har blitt enige om en modell for
å gjeninnføre kommunal selskapsskatt fra 2005.
Norge består imidlertid av 434 kommuner, og selv­
sagt er det blant alle disse kommunene enkelte som sik­
kert har behov for økte bevilgninger utover de tre ekstra
milliardene. Når det gjelder temaet kommuneøkonomi,
har jeg merket meg at krisemaksimering har blitt en fa­
vorittøvelse blant enkelte, og da spesielt blant arbeider­
parti­ og senterpartiordførere. Vi var i høst vitne til at en
rekke arbeiderparti­ og senterpartiordførere var med i et
ordføreropprop mot dårlig kommuneøkonomi. Det er
god grunn til å tro, slik jeg ser det, at enkelte arbeiderpar­
ti­ og senterpartiordførere har ropt mer ulv enn det egent­
lig var grunnlag for. Jeg vil si at denne framferden skader
debatten om kommunesektorens vilkår. Her på Stortinget
er vi vitne til at sosialistpartiene kappløper med hverand­
re om å være den beste i klassen om å målbære elendig­
hetsbeskrivelser av tilstanden i norske kommuner. Spe­
sielt Arbeiderpartiet beveger seg, også i år som tidligere
år, langt ned i jammerdalens store dyp og ned i gravens
mørke kroker når de konsekvent svartmaler og klager på
stort sett alt. Alt er galt i det norske samfunn. Jeg må
også si at Arbeiderpartiet er i besittelse av en bemerkel­
sesverdig ublyghet og glemsomhet når de konsekvent re­
peterer utslitte slagord om at Fremskrittspartiet og regje­
ringspartiene gir mer til dem som har aller mest fra før,
skattelette til de rikeste, osv.
Jeg tror flere og flere nå er mektig lei av disse banale
og usanne frasene i Arbeiderpartiets retorikk. Jeg vil
minne om at da Arbeiderpartiet for få år siden selv satt i
regjering, skrøt daværende statsminister Stoltenberg over
at Norge var kåret til verdens beste land å bo i. Det er vel
egentlig ikke så veldig mye som har endret seg i feil ret­
ning siden den gang Arbeiderpartiet styrte fedrelandet.
Siden den gang Arbeiderpartiet skrøt av at Norge var
verdens beste land å bo i, har det derimot skjedd mye po­
sitivt. Rentenivået har falt dramatisk til glede for de aller
fleste av oss. Skatter og avgifter for bedrifter og folk flest
har blitt redusert med over 20 milliarder kr. Norske hus­
holdninger har i snitt fått rundt 50 000 kr mer å rutte med
pr. år, og de offentlige velferdsytelsene har også blitt
styrket med flere titalls milliarder i denne stortingsperio­
den. Hvordan kan det da henge på greip at alt er blitt så
mye verre de siste årene, slik Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet hele tiden svartmaler og framstiller det
som? Nå må denne svartmalingen fra disse partiene snart
stoppe!
Men selvfølgelig kan mange ting gjøres enda bedre.
Fremskrittspartiet ser selvsagt også at det er forbedrings­
potensial på flere viktige samfunnsområder. Ikke minst
innen offentlig sektor kan ting gjøres bedre, og da først
og fremst ved hjelp av konkurranseutsetting og valgfrihet

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004 1183
som sentrale virkemidler. Men valgfrihet og konkurranse
er jo skjellsord for sosialistpartiene, Arbeiderpartiet, SV
og Senterpartiet. For disse partiene synes byråkrati, de­
taljstyring og politikerformynderi å være langt viktigere
enn økt valgfrihet. Fremskrittspartiet mener derimot at
valgfrihet bør være en grunnleggende borgerrettighet når
det gjelder f.eks. å kunne velge fritt om man vil la sine
barn gå på offentlig eller privat skole, om man foretrek­
ker offentlig eller privat hjemmehjelp eller eldreomsorg,
eller om man vil benytte en privat eller en kommunal
barnehage eller kontantstøtte, bare for å nevne noe av
hva valgfrihet innebærer.
Fremskrittspartiet mener dessuten at valgfrihet også er
en svært viktig korreksjonsfaktor for å øke kvaliteten på
de offentlig finansierte velferdstilbudene. Samtidig er det
viktig å holde kostnadsveksten i kommunal sektor i tøy­
lene gjennom aktiv bruk av konkurranseutsetting. Frem­
skrittspartiet ønsker altså et fritt samfunn, der enkeltindi­
videts valgfrihet står i sentrum. Fremskrittspartiet vil der­
for kjempe mot et samfunn der politikere og byråkrater
detaljstyrer den enkelte borgers hverdag, slik Arbeider­
partiet, SV og Senterpartiet åpenbart vil.
Heikki Holmås (SV) [12:36:49]: Denne regjeringen
har gjennomført den største innstrammingen i flyktning­
og asylpolitikken siden den nye utlendingsloven ble la­
get. Staten Norge kaster nå folk på gaten hvis de ikke
gjør som staten vil. Vi trapper ned våre internasjonale
forpliktelser ved å ta imot færre kvoteflyktninger, og vi
spenner bein på integreringsarbeidet ved å ta fra asylsø­
kere norskopplæring og en meningsfull hverdag i motta­
ket. Jeg besøkte senest på mandag et mottak i Trond­
heim, der de kunne fortelle om akkurat dette. I tillegg tar
vi fra familiegjenforente, et flertall av flyktningene,
retten til et integreringsprogram.
SV vil føre en mer human flyktningpolitikk, ved å føl­
ge opp UNHCRs anbefalinger, styrke integreringen, styr­
ke inkluderingsarbeidet, bl.a. ved å støtte organisasjone­
ne som jobber med dette, med 5 mill. kr mer enn Regje­
ringen. Vi vil derfor gjeninnføre norskopplæring for
asylsøkere i mottakene fra 1. januar og har foreslått
145 mill. til dette. Vi går imot innstrammingen i hvem
som skal få introduksjonsprogrammet, fordi det rammer
enkeltpersoner. Det vil trolig føre til at færre kommuner
vil ta imot enslige flyktninger, fordi kommunene vil mis­
te integreringstilskuddet hvis familiene deres kommer.
Dette bruker vi 45 mill. kr på, for å gi de 450 familie­
gjenforente vi her snakker om, et skikkelig tilbud.
Vi vil prioritere satsing på overføringsflyktninger ved
å øke antallet til 1 500, og jeg stusser når Erna Solberg
sier at smertegrensen er nådd i kommunesektoren når det
gjelder å ta imot flyktninger. Det er ikke Kommunenes
Sentralforbund som sier dette. Men det er klart de sier at
hvis de skal utføre denne oppgaven, er de nødt til å få de
pengene fra staten som skal følge med, for at de skal kun­
ne gjøre jobben på en skikkelig måte. Vi mener at retts­
sikkerheten for asylsøkere må bedres ved at Utlendings­
nemnda behandler flere saker i full nemnd, og det har vi
foreslått gjentatte ganger i løpet av denne stortingsperio­
den.
En god og trygg bolig i et godt bomiljø til en rimelig
pris er selve fundamentet for en god velferdspolitikk og
for fattigdomsbekjempelse. I SV mener vi at den største
svakheten ved Regjeringens politikk er at de enøyd satser
på bostøtte som et virkemiddel for å hjelpe folk. Dette
isolert sett bidrar til å øke prisene på utleieboliger. I ste­
det burde Regjeringen satse mer på å bygge flere utleie­
boliger for å hjelpe dem som i dag er bostedsløse, og for
å unngå at folk blir nødt til å betale en så høy pris at de
havner på sosialkontoret eller blir kastet ut, noe vi det
siste året har sett klare tendenser til.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet stod i innstillin­
gen til boligmeldingen sammen om en storstilt satsing på
utleieboliger, lavinnskuddsboliger for bostedsløse, ung­
dom, flyktninger og andre med dårlig råd. Det er bare vi
som følger dette helt opp, selv om også Senterpartiet bi­
drar. Derfor vil vi altså bruke 397 mill. kr mer på neste
års statsbudsjett for å få bygd opp mot 3 000 ekstra ut­
leieboliger. Dette bidrar til å senke utleieprisene og dem­
pe prisveksten i det private markedet. Det kom akkurat
en SSB­melding om dette. Den viser hvordan det nettopp
er de små leilighetene som stiger mest, altså folks inn­
gangsbillett til boligmarkedet. Derfor er vi nødt til å gjø­
re noe med dette.
Vi vil avskaffe bostedsløsheten, Vi vil skaffe flere bo­
liger til folk, og vi vil få ned antall utkastelser. Vi vil at
flere skal få bostøtte, ved å heve grensen for hva en bar­
nefamilie kan tjene før de mister bostøtte, opp mot
30 000 kr, og vi har 93 mill. kr til dette formålet samt at
vi ønsker å sørge for at barnefamilier får dekket utgifter
til lys og varme. Vi ønsker å følge opp det Regjeringen
selv foreslo i boligmeldingen, nemlig at begge foreldre
som har delt omsorg for sine barn, skal kunne søke om
bostøtte. Dette støtter ikke Regjeringen nå.
I tillegg vil vi øke satsingen på Oslo indre øst med
10 mill. kr, i tråd med et mindretall i Oslo bystyre som
også ønsker å gjøre tilsvarende i Oslo.
Vi vil bruke mer penger til byfornyelse og boligkvali­
tet og til utvikling av gode boområder, og vi vil bruke
50 mill. kr til dette formålet. Vi synes det er spesielt pus­
sig at Regjeringen i forhandlinger med Fremskrittspartiet
har fjernet de siste 15 mill. kr på dette kapitlet, som jo er
penger som er bundet opp fra tidligere år. Vi lurer på om
dette bare er «harrypenger».
Vi vil satse på oppussing av flere skolebygninger, vi
vil opprette husleietvistordninger i flere av de store bye­
ne hvor det er høye priser, og vi vil følge opp kampen
mot sosial dumping ved å bruke 10 mill. kr ekstra til
Petroleumstilsynet og 5 mill. kr ekstra til Arbeidstilsynet
-- alt i alt en bra satsing.
Statsråd Dagfinn Høybråten [12:42:18]: Et hoved­
mål for Regjeringen er et arbeidsliv med plass til alle.
Deltakelse i arbeidslivet er den viktigste sikringen for so­
sial inkludering og det viktigste virkemidlet mot fattig­
dom. Høy yrkesdeltakelse og god bruk av arbeidskraften

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004
1184
er derfor av største betydning for å kunne opprettholde
og videreutvikle velferden.
Norge har en av de høyeste rater for yrkesdeltakelse
og en av de laveste rater for ledighet i hele OECD­områ­
det. Lav langtidsledighet er også et markant trekk ved det
norske arbeidsmarkedet, og nå er norsk økonomi inne i
en konjunkturoppgang. Ved utgangen av november var
om lag 83 600 personer registrert hos Aetat som helt le­
dige arbeidssøkere. Dette er en nedgang på 3 700 i for­
hold til samme tid i fjor. Regjeringen legger til grunn at
bedringen på arbeidsmarkedet framover etter hvert vil gi
sterkere nedgang i ledigheten.
Men selv med en bedring i arbeidsmarkedet står vi
overfor viktige og utfordrende oppgaver i arbeidsmar­
kedspolitikken i 2005. Som arbeids­ og sosialminister er
jeg tilfreds med at fokuset på arbeid har bred støtte i ko­
miteens innstilling. Det betyr økt innsats i kampen mot
fattigdom og økt fokus på å få personer med nedsatt
funksjonsevne og uføretrygdede tilbake i arbeid, og i
denne fasen av konjunkturoppgangen er det disse grup­
pene vi skal prioritere høyest.
For å styrke oppfølgingen av arbeidssøkere er det de
siste årene samlet tilført midler til over 700 nye årsverk i
Aetat. Dette er mer enn noen annen regjering har lagt opp
til på mange år.
Regjeringens opplegg gir et nivå på de ordinære ar­
beidsmarkedstiltakene på i underkant av 12 500 plasser
for 1. halvår 2005. Det er et tiltaksnivå som er godt til­
passet den forventede bedringen i arbeidsmarkedet i
2005, samt Regjeringens strategi om økt vekt på arbeids­
søkernes egenaktivitet og tett oppfølging fra Aetat. In­
nenfor rammen av tiltaksplasser prioriteres langtidsledi­
ge, herunder langtidsmottakere av sosialhjelp, innvan­
drere og ungdom. Behovet for tiltaksplasser i 2. halvår
2005 vil bli vurdert nærmere i revidert nasjonalbudsjett.
Regjeringen ønsker dessuten også å styrke forsøkene
med kommunal oppgavedifferensiering neste år. Det sis­
te året har Oslo kommune, ved bydelene Sagene og
Gamle Oslo, deltatt i forsøk med kommunalt ansvar for
arbeidsmarkedstiltak. Regjeringen ønsker nå å utvide
dette forsøket med to nye bydeler, Alna og St. Hanshau­
gen. Vi vil derfor komme tilbake til Stortinget med et
eget forslag om å omdisponere midler fra Aetat til de
kommunale budsjetter.
Yrkesrettet attføring er et av de viktigste virkemidlene
i arbeidet for økt yrkesdeltakelse for personer med ned­
satt funksjonsevne. Antall yrkeshemmede arbeidssøkere
registrert hos Aetat har vært økende gjennom flere år.
For 2005 har Regjeringen foreslått en styrking i til­
taksnivået for yrkeshemmede på om lag 2 000 plasser
sammenliknet med bevilgningen for 2004. Dette er en re­
kordhøy satsing på arbeidsmarkedstiltak for yrkeshem­
mede. Gjennom komitebehandlingen er det prioritert en
ytterligere økning av plasser under tiltaket Varig tilrette­
lagt arbeid, VTA, for å få flere funksjonshemmede i
jobb.
Regjeringen har også foreslått en ny forsøksordning
med lønnstilskudd for å få flere uførepensjonister tilbake
i arbeid. Uføre som nå ønsker å forsøke seg i arbeidsli­
vet, skal kunne ta med seg uførepensjonen til en ny ar­
beidsgiver som et lønnstilskudd. Forsøket vil bli iverksatt
i fylkene Hedmark, Rogaland, Sør­Trøndelag, Telemark
og Troms.
Jeg har merket meg at et flertall i komiteen viser til at
det går for lang tid før attføringstiltak kommer i gang. Å
plassere yrkeshemmede på gode arbeidsmarkedstiltak
eller hos potensielle arbeidsgivere er ofte krevende. Erfa­
ring har vist at der er vanskelig med rask opptrapping av
tiltakene for yrkeshemmede. Komiteen ønsker en gjen­
nomgang av attføringsfeltet, og jeg vil følge opp dette.
Regjeringen vil komme tilbake med en melding om dette
etter at forslaget om en ny arbeids­ og velferdsforvalt­
ning er behandlet i Stortinget.
Som en del av avtalen mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2005 er det
dessuten funnet rom for å forlenge den midlertidige utvi­
delsen av permitteringsperioden fra 26 uker til 42 uker
for alle bransjer fram til 1. juli, da en ny vurdering vil bli
foretatt. I budsjettforliket ble det også enighet om å redu­
sere arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering fra ti til
fem dager.
I innstillingen er det innledningsvis fra flertallet i komi­
teen og mindretallet i salen sterkt understreket at utviklin­
gen på veldig mange områder går i gal retning. Jeg synes
det er grunn til å minne om at vi har hatt en økonomisk ut­
vikling som innebærer at den særnorske høye renten som
var da Samarbeidsregjeringen overtok, nå er helt borte. Er
det en gal retning? Antall sysselsatte har steget med
15 000 siden sommeren 2003. Er det en gal retning? Ar­
beidsledigheten har falt fra 4,3 pst. til 3,7 pst. Er det en gal
retning? Antall langtidsledige er redusert med 3 500 per­
soner. Er det en gal retning? Som en følge av den høye
renten styrket kronekursen seg kraftig gjennom hele 2002,
den utviklingen er snudd. Er det en gal retning?
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [12:47:38]: I sin tale
til landsstyret i Kristeleg Folkeparti den 5. november i
haust siterte arbeidsminister og partileiar Dagfinn Høy­
bråten Einar Gerhardsen. Da Einar Gerhardsen mot slut­
ten av livet blei spurt om kva han var mest stolt av å ha
fått til som politikar, svarte han: «At ingen behøver å stå
med lua i hånda.»
Det er eit gripande godt sitat, med eit gripande godt
politisk innhald. Eg vil derfor spørje statsråden: Kvifor
fører Regjeringa ein politikk som går i motsett retning,
ved å forverre reglane for sjukeløn, forverre reglane for
permittering, slik at fleire kan miste jobben, vidareføre
kutt i dagpengeordninga, satse for lite på arbeidsmark­
nadstiltak for dei over 100 000 arbeidsledige i landet vårt
og gjere for lite for at desse kan kome i arbeid og forsør­
gje seg sjølve og familien sin?
Eg meiner at talen til leiaren i Kristeleg Folkeparti ik­
kje står i stil med statsrådens politikk.
Statsråd Dagfinn Høybråten [12:48:56]: Jeg hadde
satt pris på om representanten Oppebøen Hansen hadde

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004 1185
tatt seg tid til å sitere litt mer av det jeg sa til Kristelig
Folkepartis landsstyre i den talen. Einar Gerhardsens ut­
sagn brukte jeg til å si at min erfaring fra helsetjenesten,
fra kommunesektoren og fra trygdeetaten tilsier at det er
mange mennesker i dette landet som opplever at de står
med lua i handa når de møter offentlig forvaltning. Der­
for ønsker vi å gjennomføre en gjennomgripende reform
av den offentlige arbeids­ og velferdsforvaltningen, slik
at folk i mindre grad opplever seg som kasteballer, og i
mindre grad opplever at de blir fastlåst i ytelser isteden­
for å komme i arbeid. De tiltak Regjeringen har foreslått
på dette området, har hatt ett siktemål, og det har vært å
sørge for at arbeidslinjen som regjeringene fra Arbeider­
partiet introduserte tidlig på 1990­tallet, skal bli gjen­
nomført i større grad, slik at vi unngår fastlåsing i sosiale
ytelser og får folk raskere over i arbeid.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:50:14]: Statsråden
nevnte at høy yrkesdeltakelse er viktig, og han sa for så
vidt at dette selvsagt er noe alle partier her på Stortinget
er enige om. Men vi vet at stadig flere står utenfor det or­
dinære arbeidslivet og arbeidsmarkedet. Vi vet også at
gjennomsnittlig avgangsalder fra arbeidslivet nå er så
vidt under 60 år. Nå er det rundt 310 000 uførepensjonis­
ter i dette landet, og det har vært en dramatisk økning de
senere årene.
Statsråden nevnte at i forhold til uførepensjonister var
det satt i gang et forsøk i enkelte fylker, hvis jeg forstod
det rett. Hva slags strategi har egentlig Regjeringen for å
redusere utstøting fra arbeidslivet og redusere antall ufø­
repensjonister?
Statsråd Dagfinn Høybråten [12:51:31]: I likhet
med representanten Andersen deler jeg bekymringen for
den stadig lavere reelle pensjoneringsalder, som er på
rundt 58 år i Norge, hvis vi ser tidligpensjonering og ufø­
repensjonering under ett. Vi er nødt til å ta nye grep når
det gjelder det å forebygge at mennesker blir utstøtt fra
arbeidslivet. All erfaring tilsier at jo tidligere man kom­
mer til med tiltak i et sykdomsforløp, jo større sjanse er
det for å unngå en mer eller mindre varig utstøting. Der­
for er de endringene som er gjort i sykmeldingsreglene,
viktige for å forebygge uførhet. Derfor er det viktig at ar­
beidsgivere tar et større ansvar for å forebygge sykefra­
vær, og derfor er det viktig at vi setter i verk tiltak for
også å sikre at flere av dem som er blitt uførepensjonis­
ter, kan få prøve seg i jobb. Forsøket er foreslått i stats­
budsjettet, og blir vedtatt gjennom Stortingets behand­
ling denne uken.
Karin Andersen (SV) [12:52:46]: Fattigdom i et rikt
land er en skam. Det har statsministeren sagt, og Kriste­
lig Folkeparti har sagt at de mener det.
Arbeidsministeren sitter med to av de viktigste virke­
midlene for å hindre fattigdom. Det ene er arbeidsmar­
kedstiltak. Vi vet at det å komme i jobb hjelper folk. Da
er sjansen for å være fattig mye mindre. Det andre er of­
fentlige ytelser til dem som ikke har arbeid og kanskje i
tillegg har et helseproblem.
Regjeringen skryter hele tiden av denne fattigdoms­
pakken sin. Før i dag har jeg gått igjennom og sett at sat­
singen i 2005, som skal være på 255 mill. kr, er spist
opp. Hvis vi bare kikker på kuttene som er gjort i forhold
til attføring og i forhold til redusert dagpengeperiode, er
vi altså oppe i 36 mill. kr mer i kutt til den gruppen som
er arbeidsledig. I tillegg har de fleste av dem et helsepro­
blem. Jeg lurer på hvordan arbeidsministeren kan forkla­
re at dette er god fordelingspolitikk, og om han tror at
folk får jobb av å bli fattige.
Statsråd Dagfinn Høybråten [12:54:07]: Som jeg
sa i et tidligere replikksvar her i debatten i dag, er de til­
tak som denne regjeringen under skiftende statsråder har
foreslått og fått vedtatt i Stortinget på arbeidsmarkeds­
området, innrettet mot ett hovedsiktemål, og det er å sør­
ge for at folk kommer raskere tilbake i arbeid, for ar­
beidsmarkedspolitikken produserer faktisk retur til ar­
beidslivet og ikke en langvarig avhengighet av offentlige
stønader. Derfor blir det fullstendig å snu saken på hodet
å sette disse endringene opp mot den målrettede satsing
som Regjeringen med tilslutning fra hele Stortinget har
fått vedtatt når det gjelder fattigdomsplanen. Hvis det var
slik at fattigdomsplanen var så dårlig, hvorfor er den da
blitt enstemmig vedtatt av Stortinget?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:55:17]: Lat
meg replisera til førre replikksvar at det faktisk ikkje er
slik at heile Stortinget er fornøgd med Regjeringa si sat­
sing når det gjeld fattigdom. Tvert imot er det eit stort
mindretal på Stortinget som meiner at det skal satsast
meir aktivt både på ein sosial bustadpolitikk, på å få flei­
re i arbeid, på betre offentlege tenester, på eit meir fin­
maska tryggingsnett i staden for det grovmaska som Re­
gjeringa legg opp til, på eit meir rettferdig skattesystem
og ikkje minst på ein betre kommuneøkonomi.
Så til mitt spørsmål, for det går på statsråden sine
spørsmål når det gjeld utviklinga vidare, om det er ei hel­
dig utvikling at arbeidsløysa går ned. Sjølvsagt er det det.
Men synest statsråden det er ei god utvikling at Noreg
har gitt fleire arbeidsløyve etter EØS­utvidinga den
1. mai enn dei andre nordiske landa til saman? Er det ei
bra utvikling at det kjem fleire og fleire og fortrengjer
norske som treng arbeid?
Statsråd Dagfinn Høybråten [12:56:43]: Jeg fast­
holder at det har vært bred enighet om Regjeringens fat­
tigdomsplan. At det har vært uenighet om andre politiske
saker av velferdspolitisk karakter, er selvfølgelig ikke en
hemmelighet for noen.
Jeg mener at utviklingen når det gjelder å skape tryg­
ge arbeidsplasser i Norge, går i riktig retning, etter noen
veldig krevende år med lav konjunktur internasjonalt og
med behov for betydelig opprydding i norsk økonomi.
Det er vårt største sosiale prosjekt.
Så spør representanten Meltveit Kleppa om det er en
positiv utvikling at vi etter EØS­utvidelsen har hatt en
tilførsel av arbeidskraft fra nye medlemsland som er stør­
re enn den andre land har hatt. Ja, i utgangspunktet vil

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004
1186
jeg si det er positivt. Vi følger de reglene som vi er for­
pliktet til, og vi har iverksatt overgangsregler som gjør at
vi har rimelig god oversikt over hva som skjer, og kan
gripe inn dersom det skjer noe som er i strid med de for­
utsetninger vi har lagt til grunn.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [12:58:14]: Regje­
ringa og Framstegspartiet står saman i ønsket om ein
mest mogleg fleksibel og sjølvregulerande arbeidsmark­
nad. Samtidig ser me at aukande konkurranse og mark­
nadspress gjer at arbeidsmarknaden blir stadig tøffare. I
dag er det for mange som har uføretrygd. I mange yrkes­
grupper er no uføretrygding og førtidspensjonering den
mest vanlege måten å gå ut av arbeidslivet på, og talet på
yrkeshemma stig for kvar einaste dag som går. For Arbei­
darpartiet synest det underleg at ein i ein slik situasjon
meiner at det er så viktig med ein sjølvregulerande ar­
beidsmarknad, og eg vil spørje statsråden: Kva slags
konsekvensar trur statsråden det vil få for sjukefråværet
og uførepensjoneringa når arbeidsmarknaden i størst mog­
leg grad skal vere sjølvregulerande? Trur statsråden at
arbeidsmarknaden blir meir eller mindre inkluderande i
ein sjølvregulerande arbeidsmarknad?
Statsråd Dagfinn Høybråten [12:59:38]: Denne ar­
beidsministeren har ikke uttrykt noen målsetting om at
arbeidsmarkedet skal være «sjølvregulerande». Jeg me­
ner bestemt at vårt arbeidsmarked skal rammes inn av de
arbeidsrettslige rammer som lovgiver stiller opp, og de
spilleregler som avtales mellom partene. Det er en viktig
del av det velferdssamfunnet som vi skal ha i Norge. Det
at man på noen områder justerer i retning av en større
grad av fleksibilitet, skal ikke rokke ved denne grunn­
sannhet om hvordan det norske arbeidslivet skal fungere.
Det kommer til å prege det forslaget til ny arbeidsmil­
jølov som Regjeringen legger fram til våren. Der blir det
rikelig anledning for Stortinget til å være med og disku­
tere hvordan sammensetningen av politikken på dette
området skal være framover.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:01:07]: Arbei­
darpartiet vil ha eit meir inkluderande arbeidsliv, der det
er rom for alle. Det er god arbeidsmarknadspolitikk. Det
er god familiepolitikk, og det er god helse­ og sosialpoli­
tikk. Derfor er det viktig å leggje vekt på eit mindre
stressande, eit varmare og eit friskare arbeidsliv.
Arbeidarpartiet meiner at det er rett å ta i bruk økono­
miske verkemiddel som premierer helsefremmande og
straffar helseskadelege arbeidsplassar. Eg kan ikkje her
unngå å nemne at omstilling og effektivisering er viktig
for å utvikle både offentleg verksemd og næringsliv, men
det skal ikkje gå ut over arbeidstakarane sine rettar og
deira arbeidsmiljø.
Hovudmålet for Arbeidarpartiets økonomiske politikk
er å sikre arbeid til alle. Me vil derfor føre ein politikk
der ein sikrar at folk har arbeid, men også for at dei som
mister arbeidet, skal ha noko å leve av når dei blir ar­
beidsledige. Dette er avgjerande viktig i kampen mot fat­
tigdom.
Situasjonen på arbeidsmarknaden er framleis svært
bekymringsfull. Det har rett nok vore ei stabilisering i ta­
let på heilt ledige den siste tida. Det er positivt. Men
framleis er det altfor mange som står heilt utan jobb. Det
bekymrar meg at talet på yrkeshemma i gruppa for attfø­
ring og rehabilitering aukar så kraftig.
For Arbeidarpartiet har omsynet til sysselsetjinga,
meir pengar til kommunane, meir til skule og meir til
helse og omsorg vore heilt avgjerande for vårt alternative
budsjett.
Når det gjeld kommuneøkonomien, så slit dei aller
fleste kommunane med å halde ved lag sine tilbod inna­
for skule og eldreomsorg. Dette heng klart saman med at
stortingsfleirtalet løyver altfor lite til kommunesektoren.
Resultata ser me -- kommunane seier opp tilsette og redu­
serer velferdstilbodet til befolkninga si.
I Arbeidarpartiets alternative budsjett gjorde me fram­
legg om å opprette 3 000 nye ordinære tiltaksplassar ut­
over Regjeringas forslag. Dette ville ha vore eit positivt
og godt tiltak for alle dei som står utafor arbeidsmarkna­
den.
Forliket mellom regjeringspartia og Framstegspartiet
gav som resultat ein reduksjon av ordinære tiltaksplassar
neste år. Det vil seie at Regjeringa fekk gjennomslag for
sitt primære forslag. Dette er Arbeidarpartiet lite fornøgd
med, sett i lys av at arbeidsmarknaden ikkje har blitt
noko særleg betre. Det er for lite offensivt å seie at ein
skal kome attende til dette spørsmålet i revidert nasjonal­
budsjett.
Regjeringa foreslo ingen betringar av permitteringslo­
va neste år. Arbeidsgjevarar som må gå til det steget å
permittere ein tilsett, må i dag betale den permitterte løn i
ti dagar før vedkomande får trygd. Arbeidarpartiet ønskte
i sitt alternative budsjett at lønspliktperioden skulle redu­
serast til fem dagar, og at den samla permitteringsperio­
den kunne strekkje seg til 42 veker.
Frå heile landet får me signal frå bekymra arbeidsgje­
varar og arbeidstakarar som meiner at ein lønspliktperio­
de på ti dagar vil gje fleire oppseiingar og kompetanse­
tapping, og at det i neste omgang vil føre til svekte kon­
kurransevilkår. Det synest underleg at Regjeringa, i ei tid
med så vidt store utfordringar i arbeidsmarknaden, ikkje
prioriterte dette.
Det er lite fornuft i å velte store kostnader over på næ­
ringslivet i ei tid der mange bedrifter slit i motgang. Der­
for er Arbeidarpartiet tilfreds med at Framstegspartiet i
budsjettforliket kravde lønspliktperioden redusert og
fekk gjennomslag for det.
Regjeringa foreslo store kutt i dagpengeordninga i
statsbudsjettet for 2003, og fekk fleirtal for dette saman
med Framstegspartiet. Som ei følgje av dette blei yting­
ane stramma kraftig inn. I tillegg har langt færre no krav
på dagpengar.
For oss i Arbeidarpartiet er det viktig at arbeidsløysa
ikkje skaper unødvendig store økonomiske problem for
dei som blir råka. I vårt alternative statsbudsjett gjekk me
derfor inn for å betre ordninga med dagpengar.

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004 1187
Eg er kjend med at departementet i desse dagar har ein
brei gjennomgang av tenestetilbodet til yrkeshemma.
Denne gjennomgangen skal også ta føre seg organisering
og finansiering. Eg vil i den samanhengen minne statsrå­
den om at eit fleirtal i komiteen slår fast at ein framleis
skal byggje på noverande systemvilkår, med prioriterte
og særskilt godkjende bedrifter som tiltaksarrangørar for
arbeidsmarknadstiltak for yrkeshemma. Dette meiner
fleirtalet er viktig, ikkje minst i forhold til at dette er eit
godt nok system for å gje eit fleksibelt tilbod til dei yr­
keshemma.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Kari Lise Holmberg (H) [13:06:36]: Denne høsten
har vært ganske lik høsten i fjor og høsten før der igjen.
Når statsbudsjettet blir lagt fram, kommer høylytte rop
fra opposisjonen og opposisjonens allierte ute i kommu­
nene. Arbeiderparti­ og senterpartiordførere står fram i
tur og orden, marsjerer til Stortinget og bedyrer sin store
kommunenød. De ser kun for seg nedskjæringer. Spørs­
målet er bare om man skal bruke ostehøvel eller øks.
Jeg slutter aldri å forundre meg over enkeltes mangel
på mulighetstenkning og mangel på vilje til initiativ og
prioriteringer. FN har kåret Norge til verdens beste land å
bo i. I mediene framstår vi likevel som innbyggere i en
evig jammerdal. Jamringen blir fulgt godt opp av opposi­
sjonspartiene. Det er nesten fascinerende igjen å høre re­
presentanter fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet leg­
ge ut om tilstandene i dagens Norge, slik vi har gjort her i
dag.
Kommunene stiller i samme klasse. Etter siste kom­
munevalg ble nesten hele Telemark sosialistisk styrt. Jeg
har derfor med interesse og nysgjerrighet fulgt tele­
marksavisene denne høsten. Ropene mot Regjeringen har
vært mange, og de har vært høye. Men det har vært en til­
svarende liten vilje til å se på egne muligheter og egne
løsninger på de utfordringene kommunene har. På Not­
odden har Arbeiderpartiets ordfører bøyd seg for parti­
pisken og gått imot en privat overtakelse av et sykehjem
som rådmannen foreslo å nedlegge. I Skien har man ved­
tatt store investeringer, men uten å ville endre nevnever­
dig på egen organisasjon. I stedet har Arbeiderpartiets
ordfører og flertallet omtaksert og hevet eiendomsskatten
betydelig -- og kaller det folkedugnad. Det er et stygt
misbruk av dugnadsbegrepet, etter min mening.
Høyre er klar over at kommunesektoren sliter, og at
det er ubalanse i kommuneøkonomien. Selv om kom­
munenes frie inntekter har økt med så mye som over
7 milliarder kr bare i 2004 og 2005, og effekten av lav
rente er positiv, har enkelte kommuner et etterslep å ta
igjen fra tidligere år og tidligere regjeringer. Dette kan
være tyngende. I tillegg har enkelte kommuner kom­
met negativt ut av endringene i inntektssystemet. Noen
har hatt en reell nedgang i frie inntekter fra 2004 til
2005.
Dette tar vi på alvor. Vi har respekt for at når det fore­
tas endringer i inntektssystemet, slår dette ulikt ut over­
for enkeltkommuner. Dette er en av grunnene til at Re­
gjeringen har bedt Inntektssystemutvalget om å se på
mekanismer som kan skape større forutsigbarhet for
kommunenes inntekter, slik at det blir lettere å planlegge
omstillingstiltak når dette er nødvendig.
Det må uansett kunne forventes at kommunene selv er
villige til å se med kritiske øyne på egen situasjon, gjøre
nødvendige endringer og prioritere oppgaver. Mange
gjør da også nettopp det. I Drammen har f.eks. Høyres
ordfører snudd trenden fra å være negativ til å være posi­
tiv. Oslo har vilje til endring og handler deretter.
Samfunnet er i stadig endring, og tilpasninger er hele
tiden nødvendig. På ett område har vi mange eksempler:
Begrepet «det flerkulturelle Norge» gir uttrykk for at be­
folkningssammensetningen og samfunnet er i endring.
Det framtidige Norge vil bli stadig mer mangfoldig, og
politikken må tilpasses de utfordringene økt innvandring
medfører.
Kommunalministeren har gjort en formidabel innsats
på innvandringsområdet. Her har svært mye skjedd de
årene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har sittet i
regjering. Asylinstituttet er gjennomgått og betydelig
forbedret. En rekke tiltak er med hell iverksatt for å få
ned antallet ubegrunnede asylsøknader. Presset på saks­
behandlingen er mindre, og behandlingstiden er kortere.
Bosettingsfrekvensen har økt. Det er satt av midler til
etablering av mottak som skal kunne gi personer med
spesielle behov bedre og tettere oppfølging. Fortsatt
gjenstår imidlertid mye arbeid på disse områdene. Det er
arbeid vi kontinuerlig vil jobbe videre med.
For Høyre er det viktig å understreke betydningen av
en aktiv integreringspolitikk, der bosetting, språkopplæ­
ring, samfunnskunnskap, arbeidstrening og utdanning ut­
gjør vesentlige elementer. Obligatorisk introduksjons­
program og rett og plikt til norskopplæring er to viktige
tiltak. Økonomisk har vi lagt forholdene til rette for kom­
munene.
Jeg ser at tiden renner ut. Avslutningsvis vil jeg bare
si at i Høyre slutter vi oss til den prioriteringen FNs høy­
kommissær for flyktninger har når det gjelder å løse pro­
blemene for verdens flyktninger. Det viktigste må være å
få til en tilbakevending til hjemlandet, dernest en integre­
ring i det første asyllandet, og det tredje alternativet er
bosetting i et annet land.
Reidar Sandal (A) [13:12:01]: I desse dagar går det
føre seg viktige politiske debattar i kommunane våre.
Budsjetta for neste år skal bli behandla. Meldingane frå
folkevalde landet over er ikkje til å ta feil av: Velferds­
tenester må byggjast ned. Det rammar særleg tilbodet til
elevane i grunnskulen og dei eldre som treng omsorg.
Årsaka til dette er først og fremst at kommunane får for
lite midlar til å løyse oppgåvene sine. Rammetilskottet
frå staten er altfor lågt.
Alle i Stortinget og i Regjeringa veit, dersom dei vil
orientere seg i landskapet, at det er mangel på pengar i
kommunane. Det er dessverre eit faktum at det ikkje er
samsvar mellom dei oppgåvene som kommunane skal
løyse, og dei midlane dei får til disposisjon for å utføre

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004
1188
kommunale tiltak. Ubalansen er stipulert til
5,5 milliardar kr.
Ein firedel av kommunane og fylkeskommunane er
sette under statleg tilsyn. Aldri før i historia har det talet
vore så høgt. Det fortel veldig mykje om den økonomis­
ke tilstanden.
Underskottet i kommunesektoren har utvikla seg
svært ugunstig dei siste åra. Ved utgangen av 2003 var
underskottet før lånetransaksjonar på 13,1 milliardar kr.
Det har aldri før vore slike underskott i kommunesekto­
ren i landet vårt.
Arbeidarpartiet har foreslått at det bør utarbeidast ein
plan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommu­
nane. Det er eit sentralt krav frå Kommunenes Sentral­
forbund. Statsråd Solberg har derimot vore klart avvisan­
de til dette arbeidet, og ho har fått tilslutning frå regje­
ringspartia og Framstegspartiet. Etter at ein slik plan er
utarbeidd, bør Stortinget over ein del år løyve midlar nok
til å fjerne ubalansen i økonomien.
Stortingsrepresentant Apelthun Sæle tok i Bergens Ti­
dende for 5. oktober til orde for at ein slik plan måtte ut­
arbeidast. Ho sa det slik:
«Eg utfordrar» ...«regjeringa til å inngå forpliktan­
de avtale med Kommunenes Sentralforbund (KS) med
sikte på å eliminera denne underdekninga.»
Denne utsegna gjaldt ikkje lenger enn til budsjettbe­
handlinga i kommunalkomiteen. I innstillinga har nem­
leg regjeringspartia og Framstegspartiet blitt einige om å
avvise forslaget om utarbeiding av planen.
Arbeidarpartiet går inn for å auke midlane til kommu­
nesektoren neste år med 4,1 milliardar kr utover forslaget
frå Regjeringa. Av dette skal 3,5 milliardar kr vere auke i
dei frie inntektene. Dette forslaget representerer ein
annan politisk kurs enn Regjeringa legg opp til. Den
største satsinga i Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett
har ein på velferdstiltak i kommunane, for å styrkje opp­
læringa for barn og unge og for å sikre ei verdig eldreom­
sorg.
Forliket mellom regjeringspartia og Framstegspartiet
gir ein vekst i dei frie inntektene på 800 mill. kr utover
forslaget frå Regjeringa. Rett nok er det ei forbetring.
Men det representerer inga satsing, og beløpet som blir
løyvt, er utilstrekkeleg for å løyse dei mange og store
oppgåvene som kommunane er pålagde. Forslaget frå
Regjeringa tek ikkje eingong høgd for auka utgifter for
neste år på grunn av endringar i befolkninga. Det er klart
kritikkverdig. Derimot blir det lagt til rette for ein kraftig
vekst i velstanden for dei som har mest frå før. Skuletil­
bodet kjem til å bli dårlegare i 2005. Omsorga for dei
eldre blir mindre omfattande enn no, og kvaliteten på ho
blir svekt. Ein slik politikk kan ikkje Arbeidarpartiet for­
svare. Derfor har vi valt å satse sterkt og offensivt på å
halde oppe og utvikle vidare velferdstilboda våre.
Regjeringa fører ein politikk med einsidig fokusering
på konkurranseutsetjing og privatisering. Det blir halde
opp som dei viktigaste tiltaka for å effektivisere kommu­
nane. Arbeidarpartiet er ueinig i ein slik politikk. En­
drings­ og utviklingsarbeidet i kommunane er svært vik­
tig. Dette arbeidet må skje gjennom ein aktiv medverk­
nad frå dei tilsette, ikkje i konfrontasjon med dei. Vi
kjenner fleire eksempel på klart positive erfaringar frå
omstillingsarbeid der dei tilsette har vore tungt engasjer­
te. Resultatet er blitt betre tenester for brukarane, trive­
legare arbeidsforhold for tilsette og lågare utgifter for
kommunar. Alt dette er oppnådd gjennom eit offentleg
velferdstilbod, utan at f.eks. omsorgstenester er sette ut
på anbod. Slike erfaringar burde statsråd Solberg så av­
gjort interessere seg meir for.
Arne Sortevik (FrP) [13:17:02]: I Arbeiderpartiets
forslag til økning av inntektene for kommunesektoren er
det foreslått å øke rammetilskuddet for kommuner og
fylkeskommuner med knappe 1 200 mill. kr. Jeg går ut
fra at det er sammenheng i Arbeiderpartiets budsjettfor­
slag, også mellom egne forslag på ulike rammer.
Sist mandag behandlet Stortinget budsjettet fra utdan­
ningskomiteen, rammeområde 17. Her har Arbeiderpar­
tiet foreslått kutt på hele 525 mill. kr av en samlet bevilg­
ning til frittstående skoler på vel 2 milliarder kr. Det for­
utsetter jo at Arbeiderpartiet vil sende elevene tilbake til
offentlig skole. Da er det slik at offentlig skole får 15 pst.
mer, og det er slik at kuttet på 525 mill. kr må dekkes
med en økning i bevilgningen til offentlig skole på over
600 mill. kr.
Mitt poeng med dette er at av den økningen som Ar­
beiderpartiet legger inn i rammen, må de bruke over
50 pst. for å ta imot de elevene de jager fra private skoler
tilbake til offentlige skoler, i kommuner og fylkeskom­
muner, fordi besparelsen på 525 mill. kr brukes villig
vekk innenfor rammeområde 17. Jeg har spurt meg for i
utdanningskomiteen og fikk til svar fra en arbeiderparti­
representant at hun regnet med at representanten har lest
innstillingen med alle de detaljene vi har i vårt budsjett
på utdanning. Det har representanten faktisk gjort, og da
forblir hovedpoenget at av den rammeøkningen som Ar­
beiderpartiet skryter på seg, brukes halvparten opp til å ta
imot elever.
Hadde vi hatt elevbasert finansiering, ville dimensjo­
neringen vært et ikke­tema. Elevbasert finansiering skjer
som kjent ved at eleven blir kunde, og hvor ville en slik
finansiering passe bedre enn i grunnutdanningen, der
eleven har en rettighet, rett til utdanning?
I offentlig finansiering av slik utdanningsrett bør vi
ikke blande oss inn, og vi bør ikke blande inn kommuner
og kommunepolitikere. Det er for øvrig viktig å minne
om at en slik modell brukes. Den brukes fullt ut i finansi­
ering av frittstående skoler, og den brukes delvis i fi­
nansiering av høyere utdanning, universitet og høysko­
ler, og den brukes med godt resultat.
Fylkeskommunene har i hovedsak videregående ut­
danning igjen som større oppgave. Rammetildelte midler
disponeres likevel på en rekke perifere og, etter Frem­
skrittspartiets mening, uvesentlige oppgaver. Det er be­
kymringsfullt når vi vet at det er en sterk elevtallsvekst i
videregående skoler i årene framover, gjennom et økende
antall 16--18­åringer.
Avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringsparti­
ene i kommunalkomiteen gir fylkeskommunene økt

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004 1189
vekst i de frie inntektene. Samtidig er det gjort endringer
i skjønnstildelingen for å sikre styrking av inntektene for
de fylkeskommuner som har sterkest elevtallsvekst. For å
møte elevtallsveksten i videregående skole blir Regjerin­
gen bedt om å vurdere effekten av tiltakene allerede i re­
vidert budsjett. Det er bra at det er en del av avtalen, så
lenge vi fortsatt må slite med fylkeskommunen, som jo er
totalt unødvendig.
Når jeg leser kommunalkomiteens innstilling, ser jeg
at Arbeiderpartiet på side 12 ikke har fått med seg at lå­
nerammen for oppussing av skolebygg er utvidet, men
har fått det med seg først på side 79. Det er altså slik at
det er kommet til 1 milliard kr. Det er det samme resulta­
tet som Arbeiderpartiet oppnådde i forhandlinger med re­
gjeringspartiene i fjor. Det må da sies å være et bra resul­
tat. Det er faktisk slik at 1 milliard kr er nøyaktig halv­
parten av det Arbeiderpartiet selv har lagt inn i sin alter­
native ramme, hvor det altså lå 2 milliarder kr.
Fremskrittspartiet hadde i sitt eget forslag 3 mill. kr. Det
er faktisk en mulighet for at dette er et område hvor Ar­
beiderpartiet bør kunne si at resultatet er blitt rimelig bra.
Det er også slik at vi i budsjettavtalen har fått på plass
en låneordning for kirkebygg. Fremskrittspartiet og re­
gjeringspartiene har blitt enige om å legge inn
500 mill. kr til opprustning av kirkebygg. Det kommer
også kommunesektoren til gode, som har et ansvar for
vedlikehold og opprustning av kirkebygg. Jeg legger
merke til at det beløpet er det samme som Arbeiderpar­
tiet har lagt inn. Det må igjen være et område hvor Ar­
beiderpartiet da kan tiltre løsningen og si at det er en ut­
merket løsning.
Bendiks H. Arnesen (A) [13:22:23]: I dag vil Stor­
tingets flertall vedta et budsjett for kommunene som yt­
terligere vil redusere svært mange kommuners mulighe­
ter til å gi sine innbyggere de tilbud de har behov for.
Jeg kom med i kommunepolitikken ved valget i 1971
og var med i 24 år. I den tiden var det heller ikke så
flust med penger i kommunene, men økonomien var så
pass at vi kunne bygge opp nye tjenester og velferdstil­
bud som våre innbyggere hadde behov for. I dag må
kommunepolitikerne bygge ned igjen de velferdstilbud
som vi den gangen bygde opp. Dette synes jeg er trist,
og det er ingen tvil om at noen rammes svært uheldig av
en slik politikk. Jeg tenker da særlig på gamle og syke
som ikke får sykehjemsplass eller tilstrekkelig hjemme­
tjeneste, og på de elevene som rammes av kuttene i sko­
lene.
Mange kommuner må legge ned grendeskoler, og
noen må kutte i barnehageplasser, aktivitetstilbud og
samferdselstiltak. Er det rart at mange engasjerte men­
nesker etter hvert vegrer seg for å stille sin tid til disposi­
sjon for å være kommunepolitiker eller fylkespolitiker,
når forholdene er slik? Er det rart at konstruktive og posi­
tive kommunepolitikere nå begynner å si nei til å kutte
mer i velferden til sine innbyggere ?
Jeg forstår det slik at det er denne type kutt i kommu­
nene som kommunalministeren betegner som nødvendig
effektivisering og rasjonalisering. Det må være dette
statsråden mener, for administrasjonene er jo allerede
kuttet langt inn til beinet.
I avisa Nordlys for 25. august i år kan vi lese at 117 av
landets 434 kommuner er å finne på den såkalte
ROBEK­lista, og at flere står i fare for å komme dit. Det­
te er altså kommuner som er satt under kontroll på grunn
av dårlig økonomi. I mitt hjemfylke Troms er nesten
halvparten av kommunene på denne lista. I en kommen­
tar til dette sier kommunalministeren til avisen Nordlys
samme dag, den 25. august i år, at denne situasjonen for
Troms skyldes at fylkets kommuner tidligere har hatt så
gunstige ordninger i inntektssystemet.
Jeg spør da: Hvorfor er da 54 pst. av kommunene i
Sogn og Fjordane på denne lista, 39 pst. av kommunene i
Telemark, 30 pst. av kommunene i Hordaland og 23 pst.
av kommunene i Akershus på samme lista? Dette er bare
noen eksempler. Dette skyldes én ting -- en totalt uaksep­
tabel underfinansiering av kommunene.
I Troms har vi en desentralisert bosetting og store av­
stander. Jeg forstår godt at folk reagerer når gatelys må
slukkes og veier ikke blir brøytet, men dette er ikke lov­
pålagte oppgaver, og blir derfor kuttet først. Dette er kutt
som går mest ut over distriktene, hvor det er lengst
mellom gatelysene, og hvor veiene er smalest og lengst.
Jeg tror ikke at distriktenes situasjon er det som opptar
denne regjeringen mest. Andre saker denne høsten be­
krefter dette. Jeg nevner bare i den forbindelse bortfallet
av pendlerfradraget.
Vi ser nå til fulle hva som skjer når fellesskapet svek­
kes og hovedmålet er enda mer skattelette til dem som
har aller mest fra før, og enda mer privatisering. Privat
rikdom og offentlig fattigdom er ikke det som skaper vel­
ferdstilbud til våre innbyggere.
Peter Skovholt Gitmark (H) [13:26:37]: Norge er
faktisk nå i bedre forfatning enn det var i 2001. Da tok
denne regjeringen over etter Arbeiderpartiet. Arbeider­
partiet etterlot seg en stigende arbeidsledighet, som nåd­
de sitt topppunkt i august 2003 med 96 000 registrerte le­
dige. Veksten i arbeidsledigheten er nå snudd til ned­
gang. Prognosene fra Statistisk sentralbyrå, Aetat, Nor­
ges Bank og Finansdepartementet spår en videre
nedgang for 2005.
Vår politikk virker, den leverer varene. Det synes nå å
herske en kollektiv fortrengning fra venstresiden i denne
salen om nettopp det. Da Arbeiderpartiet trådte ut av re­
gjeringskontorene, var rentenivået særnorsk høyt, med
en styringsrente fra Norges Bank på 7 pst.. Videre var
den norske kronen så sterk at det skapte problemer for
konkurranseutsatt næringsliv. Det er snudd. Styringsren­
ten er nå under 2 pst., og den norske kronen er nå mer
konkurransedyktig enn den var i 2001.
Denne regjeringen har en politikk som er bra for ver­
diskaping. Vår politikk er med på å legge til rette for nye
bedrifter, og utvidelser og ansettelser hos eksisterende.
Jeg vil spesielt trekke fram den sterke økningen i nye be­
drifter. Denne regjering har en politikk som er med på å
øke verdiskapingen og dermed få ned arbeidsledigheten.
Det er med på å få mennesker ut av fattigdom.

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004
1190
Det er med en viss undring at jeg registrerer Arbeider­
partiets retorikk rundt arbeidsmarkedet. Løsningen synes
å være statliggjøring, tiltakspakker både for bedrifter og
bransjer og ifølge representanten Klungland statlige
kraftavtaler, som helt enkelt er i strid med EØS­avtalen.
Det er verdt å merke seg at i sosialdemokratiske
Sverige er arbeidsledigheten inne i en økende trend. Det
er på tross av at også Sverige har økonomisk vekst, mens
her i landet er ledigheten på vei ned etter lang tid med so­
sialdemokratisk politikk.
Boligbyggingen er nå betydelig høyere enn det den
har vært på lenge. Rundt 28 000 nye boliger blir igang­
satt i 2004. Prognosene fra Byggenæringens Landsfore­
ning for 2005 og 2006 er 26 000 nye igangsatte boliger
pr. år. Det er et tilfang av flere boliger enn det befolk­
ningsvekst og avgang skulle tilsi.
For unge i etableringsfasen er det spesielt tre ting som
spiller en viktig rolle for å etablere seg på boligmarkedet
-- boligpris, egenkapital og rentenivå. Selv om boligpri­
sene har økt sterkt fra 2001 til 2004, med et toppår i
2004, er prognosene fra Byggenæringens Landsforening
en markant nedgang i prisveksten fra 2004 til 2005 og
2006. Det må også nevnes at boligprisene økte betydelig
raskere i perioden 1997--2001. Regjeringen har også tatt
et felles initiativ for å redusere byggekostnadene
sammen med bransjen selv. Målet er flere rimelige og
gode boliger til nytte for folk flest.
Et annet viktig moment er egenkapital eller ordninger
som fungerer som egenkapital. Startlånet er en fleksibel
og treffsikker ordning. Ordningen hjelper unge og van­
skeligstilte med å etablere seg på boligmarket. I tillegg
har Husbanken fått klarere krav om å prioritere dem som
ikke klarer seg selv med bare privat finansiering, f.eks.
unge, vanskeligstilte og innvandrere.
Det siste momentet er rentenivået. Det er selvfølgelig
verdt å nevne én gang til at Norges Banks styringsrente
nå er 1,75 pst. og ikke 7 pst., som den var i oktober 2001.
Også innen boligpolitikken har Arbeiderpartiet en re­
torikk som ikke står i stil til egen politikk. I Dokument
nr. 8:141 for 2001­2002 foreslår representantene Stolten­
berg, Schjøtt­Pedersen og Øye en rekke boligtiltak. Det
eneste problemet er at disse tiltakene ikke er fulgt opp
med penger. I partiets egne alternative budsjett er man­
koen på over 1 600 mill. kr pr. år i forhold til å følge opp
egne boligpolitiske tiltak. Arbeiderpartiet mangler pen­
ger for å følge opp egne løfter når det gjelder boligtil­
skuddet, bostøtten, studentboliger og tilskudd til kommu­
ner for boligbygging, for å nevne noe. Det er lite trover­
dig å fremme politiske handlingsplaner og forslag i Stor­
tinget når man ikke har intensjon om å følge dem opp i
praktisk politikk.
Det synes å være et mønster at når medias søkelys er
på saken, kommer Arbeiderpartiet med løfter, men når
lyskasterne er slukket, forsvinner Arbeiderpartiets inter­
esse.
Ivar Østberg (KrF) [13:32:06]: Ser man inneværen­
de år og neste år i sammenheng, får kommunesektoren en
historisk høy vekst i frie inntekter. Budsjettavtalen med
Fremskrittspartiet for neste år medførte også at kommu­
nesektoren fikk kompensert for mindre skattevekst i
inneværende år med 2,2 milliarder kr. Dette har ført til at
mange lokalpolitikere rundt om i landet har gitt uttrykk
for optimisme.
Jeg røper vel ingen stor hemmelighet når jeg sier at
Kristelig Folkeparti har vært en aktiv pådriver og har
medvirket sterkt til dette resultatet. Det var helt nødven­
dig, for mange kommuner har opplevd økonomien som
vanskelig. Det er bred enighet om at det har oppstått et
gap mellom oppgaver og tilgjengelige ressurser. Dette
har ikke skjedd over natten, men det er en situasjon som
har vokst fram over lang tid -- under ulike regjeringer --
og som er forårsaket av bl.a. detaljstyrte og underfinansi­
erte reformer, økte pensjonskostnader og dyre lønnsopp­
gjør.
For inneværende år trekker prisstigning og lønnsvekst
i positiv retning og reduserer kommunenes utgifter med
vel 1 milliard kr. I tillegg kommer effekten av lav rente.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser 900 mill. kr lavere
netto renteutgifter for kommunesektoren fra 2002 til
2003. Effekten videreføres inn i 2004 og 2005, og rente­
nivået er ytterligere redusert i forhold til 2002--2003.
Selv om det er flere lyspunkter i kommunesektoren,
må vi ta flere grep. Jeg mener at det å gjøre konsulta­
sjonsordningen mellom staten og KS mer forpliktende
ville være et riktig grep. Det er også i tråd med Kristelig
Folkepartis program.
Jeg har tro på at en forpliktende plan for å gjenoppret­
te ubalansen i kommunesektoren ville bidra positivt både
ved at kommunene selv måtte arbeide for å komme i ba­
lanse, og gjennom økningen i frie inntekter. Dette vil jeg
fortsette å slåss for både internt i mitt eget parti og over­
for de andre regjeringspartiene.
Deltakelse i arbeidslivet er den viktigste sikringen
mot fattigdom og for sosial inkludering. Jobbdeltaking
øker livskvaliteten og selvfølelsen. Dette gjelder alle,
også marginale grupper på arbeidsmarkedet. Derfor har
Kristelig Folkeparti valgt å prioritere mennesker som
har behov for varig tilrettelagt arbeid. Regjeringen fore­
slo å øke antall plasser med 300. I budsjettavtalen med
Fremskrittspartiet i Stortinget valgte vi å øke med ytter­
ligere 150 plasser. Vi regner med at Regjeringen ser til
at Aetat iverksetter vedtaket i samsvar med Stortingets
intensjon.
Jeg er glad for at vilkårene for nasjonale minoriteter er
satt på dagsordenen av Samarbeidsregjeringen. Sak om
erstatningsordninger ligger til behandling i Stortinget,
faste møteplasser er etablert mellom Regjeringen og uli­
ke minoritetsorganisasjoner, Romanifolkets fond er opp­
rettet, det bygges romaniavdeling ved Glomdalsmuseet,
og det bevilges penger til den kvenske avisen Rujian
Kaiku -- dette er eksempler som bekrefter det.
Myndighetene har helt klart et ansvar for å skape et
samfunn der alle har like muligheter og samme rettighe­
ter og plikter til å delta i samfunnet og til å bruke sine
egne ressurser. Ikke minst gjelder dette retten til utdan­
ning. Det er uakseptabelt at mange barn i minoritetsgrup­
pen rom ikke fullfører grunnskole. Det er nødvendig at

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
2004 1191
myndighetene utvikler utdanningstilbud som ivaretar
disse barnas spesielle behov.
Det har vært fokusert på økonomiforvaltningen i Sa­
metinget den senere tid. La meg gjøre det helt klart: En
samlet komite forventer at Sametinget disponerer bevilg­
ningene i samsvar med politiske målsettinger og i tråd
med statens økonomireglement.
Komiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, forutset­
ter at Sametinget i samarbeid med Riksrevisjonen og de­
partementet foretar en gjennomgang av forholdene med
sikte på å forbedre kontrollordningen. Vi ber om at revi­
sjonen omtales i årsrapporten for 2004.
Samefolkets fond har ikke vært benyttet etter at det
ble opprettet. På bakgrunn av at det nå etableres indivi­
duelle erstatningsordninger for utdanningsskadelidte sa­
mer, legger vi til grunn at Sametinget vil ta i bruk avkast­
ningen av Samefolkets fond til ulike tiltak som vil styrke
samisk språk og kultur.
Til sist vil jeg som saksordfører for samepolitikken,
framheve at et flertall i komiteen i flere år har vært opp­
tatt av å forbedre forholdene for det sørsamiske kultur­
senteret Saemien Sijte i Snåsa.
I budsjettinnstillingen ber en samlet komite Regjerin­
gen om å prioritere dette prosjektet.
Eirin Faldet (A) [13:37:31]: Det er jo slik at kom­
munene betaler en viss sum inn til felleskassen. Fra den­
ne felleskassen blir det igjen fordelt penger til de kom­
munene som har lavest skatteinntekter pr. innbygger.
Hedmark er et lavinntektsfylke og blir tilført midler fra
denne felleskassen. Men regelverket er utformet slik at
kommunene i Hedmark i snitt kun når opp til ca. 95 pst.
av landsgjennomsnittet. I 2003 var det kun Hamar som
avgav mer til felleskassen enn det de fikk tilbake. I snitt
har derfor kommunene i Hedmark 5 pst. lavere skatteinn­
tekter pr. innbygger enn gjennomsnittet i Norge. Dersom
vi hadde hatt et system med full utjevning, ville kommu­
nene i Hedmark hatt ca. 150 mill. kr mer å rutte med i
2003. Det blir jo slik at misunnelsen blir stor overfor de
kommunene som får mer, for man skulle gjerne ønske at
det kom mer til egen kommune. Slik har man også be­
gynt å se det i Hedmark, for hadde Trysil ligget i Finn­
mark, hadde Trysil kommune hatt 42 mill. kr mer å rutte
med på grunn av det Nord­Norge­tilskuddet som vi har
innført, og som det var behov for.
Det er en dramatisk utvikling i kommuneøkonomien i
Hedmark. Det er en manglende budsjettdekning til vide­
reføring av 2004­driften på vel 340 mill. kr. For fylkes­
kommunen utgjør dette 32 mill. kr. Tallene bygger altså
på innsamlede opplysninger fra hver enkelt kommune,
med utgangspunkt i budsjettall. Dette vil føre til store
kutt i tjenestetilbudet og administrative ressurser. Kom­
munene tar i bruk økt eiendomsskatt, tømmer fond, øker
gebyrer og forskyver låneforpliktelser. Etter dette står det
fortsatt igjen et reelt kuttbehov på over 240 mill. kr. Det­
te er kutt som vil ramme innbyggerne direkte i form av
skolenedleggelser, redusert pleie og omsorg, osv. Der­
som kuttet på 240 mill. kr anslagsvis omgjøres i stillings­
kutt, medfører det at det sies opp ca. 600 stillinger. Dette
er en situasjon som Regjeringen og stortingsflertallet
ikke har tatt hensyn til, og som de må ta hovedansvaret
for.
I kommunene lever folk sine liv. Det er i kommunene
det ytes tjenester til innbyggerne. Men manglende inn­
tekter gjør at foreldrebetalingen til SFO øker, kulturskol­
ene øker prisen -- eller de legges i verste fall ned. Skoler
legges ned, og tjenestetilbudet til våre eldre blir redusert.
Kommunepolitikerne sliter og river i hver krone og er
fortvilet. Er det dette man kaller kommunalt selvstyre?
Det grunnleggende i all velferdspolitikk har helt siden
mellomkrigstiden vært arbeid til alle. Selv i Grunnloven
omtales retten til arbeid og at staten må legge til rette for
dette. Arbeid er ikke bare et grunnlag for å skape verdier
som kan fordeles. Arbeid oppfattes av de fleste som et
gode i seg selv, ikke bare fordi det er en forutsetning for
inntekt og velferd for den enkelte og den enkeltes fami­
lie, men det er også gjennom arbeid man realiserer seg
selv, får fellesskap og sosial tilhørighet og kameratskap.
Gjennom velferdspolitikk basert på arbeid til alle har vi
forutsatt at den enkelte skal forsørge seg selv og sin fa­
milie.
Det er når arbeidsevnen eller arbeidsmarkedet svikter,
at samfunnet stiller opp med økonomisk kompensasjon.
Men denne kompensasjonen kan ikke gi kompensasjon
for det tapte fellesskap. Arbeidsledighet eller utestenging
fra arbeidsmarkedet oppleves derfor som en sterk følel­
sesmessig og sosial belastning.
Representanter for Kristelig Folkeparti har i debatten i
dag sagt at arbeid for alle er det viktigste målet. Da er det
underlig at en regjering med en statsminister fra Kristelig
Folkeparti og en arbeids­ og sosialminister fra samme
parti lar seg rive med av høyrebølgen og forverrer mulig­
heten til å få flere i arbeid. Det er redusering av antall ar­
beidsmarkedstiltak. Det er forverring i sykelønnen. Er
dette Kristelig Folkeparti­politikk?
Steinar Bastesen (Kp) [13:42:59]: Mange kommu­
ner sliter med å opprettholde de nødvendige tjenestene
for lokalbefolkningen. Kommunene er kommet inn i en
ond sirkel. Bevilgningene fra staten er for små. Kommu­
nene ser seg derfor tvunget til å selge naturressurser og
nøkkelbedrifter. Mange private bedrifter selges ut. Der­
med undergraver man selve grunnlaget for bosetting i
mange distrikter. Det er vanskelig å bli boende i kommu­
ner som mangler næringsgrunnlag.
Når næringsgrunnlaget svikter i distriktene, vil bolig­
byggingen stoppe opp, og boligprisene vil stupe. Mange
som blir tvunget til å flytte, får lite igjen for boligene si­
ne. Med økende tilflytting til byene vil boligprisene stige
også der. Da vil det være vanskelig for folk å etablere seg
der.
I går ble det vedtatt at Finnmark skulle få en del pen­
ger. Det er veldig bra. Det skulle bare ha gjeldt hele til­
takssonen, for det er mange bedrifter som sliter også der.
Når denne regjeringen gir bort naturressurser, blir natur­
ressursene solgt til dem som har råd til å betale. Når ar­
beidsplassene blir borte, er det ingen grunn til å bo der
heller, for man har ikke noe å gjøre. I denne salen er det

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
Trykt 10/1 2005
2004
1192
blitt bestemt at slik skal det være. Uten at vi har gode og
velfungerende distrikter som høster av naturressursene,
får vi ikke gode byer. Men naturressursene er jo gitt
vekk. Og hvem er kjøpere av naturressursene? Jo, det er
de som har mest penger. Det er helt utrolig å være vitne
til at naturressursene blir på private hender. Så er det her
i denne salen vedtatt at det skal være folkets eiendom.
Hvordan kan det være folkets eiendom når det kan utste­
des et skjøte på naturressursene -- på fisken, på kraften,
på skogen, på vannet? Ja, hvem eier havet? I denne salen
er det sagt at det er folkets eiendom. Ja, men det er jo
ikke folkets eiendom når det kan utstedes skjøte på det
og en kan låne penger på dette. Er man klar over det? Ja,
det må man jo være, for det har jeg sagt mange ganger.
Fraflyttingen fra distriktene er enorm, for folk har
ikke noe å gjøre. Det er høstingen av naturen som hele ti­
den har vært grunnlaget for at det har bodd folk der. Det
er derfor velferden i kommunene kunne bestå. Her fore­
går en folkeforflytting når arbeidsplassene er borte, som
er enorm -- uten debatt, det debatteres ikke! Det er helt
utrolig.
Når næringsgrunnlaget svikter i distriktene, vil bolig­
byggingen stupe. Ja, jeg har sagt det før: Vi i Kystpartiet
vil snu denne utviklingen ved å sørge for at naturressur­
sene i distriktene i større grad kommer lokalbefolkningen
til gode og gir grunnlag for sysselsetting. Da får vi gode
byer. Vi må være villige til å kjøpe tilbake naturressurse­
ne som er gitt vekk. Bare på den måten kan denne alvor­
lige utviklingen reverseres.
Til slutt må jeg si at Kystpartiet er imot at landet skal
selges bit for bit.
Presidenten: Det var godt du fikk det med.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Marit Nybakk (A) [13:47:39]: Jeg tar bare ordet for
å understreke viktigheten av at komiteens flertall ber om
at det tas et økonomisk løft for Groruddalen når satsin­
gen på Oslo indre øst fases ut. Dette handler om livskva­
litet for alle dem som bor i det tettest befolkede dalføret i
Norge, de som er blitt tapere i utbyggingen av statlig in­
frastruktur nordover fra hovedstaden, enten det er brølen­
de trafikk på E6 eller økt gjennomkjøring og overflyging
til og fra Gardermoen.
Groruddalen blir et av de viktigste satsingsområdene
for Oslo kommune i årene som kommer. Fra og med
2007 vil staten og Oslo kommune iverksette en storstilt
satsing i dalen etter mønster fra det som i sin tid ble gjort
med Oslo indre øst. Det betyr bl.a. at Oslo kommune al­
lerede nå må sette i gang tett samarbeid med statlige
myndigheter for å utarbeide mål, planer og arbeidsforde­
ling, slik at partene er forberedt og samkjørte når arbeidet
starter i 2007.
Staten fortusettes å bidra med 50 mill. kr i året -- i til­
legg til midler fra Oslo kommune. Groruddalen skal gjø­
res til en miljøsone, det skal tas tak i de miljøutfordringe­
ne som er knyttet til samferdsel, til utvikling av grøntare­
aler, til boligbygging og næringsutvikling. Og når det
gjelder næringsutvikling og Oslo som innovasjonssenter,
kan det f.eks. være hensiktsmessig å se på Groruddalen
som et område for nyetablering av Høgskolesenteret i
Oslo.
Det er bred enighet om en slik utvikling av Grorudda­
len -- ja, det er vel faktisk enstemmighet på tvers. Så det
er litt underlig at det bare er et flertall i komiteen som har
lagt inn en slik merknad, og at den ikke er enstemmig
også i komiteen. Dette skal skje med statlig tilskudd. For
det er de store statlige samferdselsetatenes synder vi
rydder opp etter -- i Norges tettest befolkede dalføre.
Nå mener Arbeiderpartiet og SV at det i tillegg til den
planen som er lagt fram, bør legges lokk over store deler
av E6 mellom Alnabru og Karihaugen, noe som vil redu­
sere både forurensning og støy for mange av Grorudda­
lens beboere. Dette vil i tillegg representere en enorm
mulighet for en videre utvikling av Groruddalen: Ny næ­
ringsvirksomhet, kulturinstitusjoner, bygging av idretts­
arenaer og -- ikke minst -- en bedre tilgang til Alnaparken.
Jeg regner for øvrig med -- og det er også et hint til
statsråden -- at planene for satsing på Groruddalen vil lig­
ge i den kommende stortingsmeldingen om hovedstads­
regionen.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:50:39]: Me har
dessverre over 100 000 arbeidsledige i landet vårt. Dette
er menneske som er heilt ledige, og det er menneske som
er på tiltak. Det er altfor høge tal.
I 2003 sørgde regjeringspartia og Framstegspartiet for
å kutte i dagpengane til dei arbeidsledige. Dette stemte
både Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV imot. Arbei­
darpartiet vil ikkje slå seg til ro med dette. Mange parti
har eit imponerande alternativt budsjett, der det blir flytta
på fleire milliardar kr. Eg håper at fleire parti vil kome
Arbeidarpartiet og andre i møte ved neste korsveg for å
rette opp att dei uverdige kutta i dagpengane.
Eg er glad for at statsråd Høybråten i sitt replikksvar
til meg bekrefta at han ikkje står for ein gjennomsyra
sjølvregulerande arbeidsmarknad, og eg skal gje han ein
sjanse til å bevise dette ved eit seinare høve.
Ein kan bli forundra over Framstegspartiet. Det eg i
dag høyrde frå representanten Torbjørn Andersen, kan
ikkje stå uimotsagt. Det er ikkje alltid like lett å vite kva
ein skal meine om Framstegspartiets politikk. Partiet
skiftar meining og standpunkt stadig vekk:
-- Før var Framstegspartiet kraftig mot statleg eigarskap.
No er dei for.
-- Før var partiet prinsipielt imot all offentleg støtte til
barnehagar. No er partiet plutseleg for statsstøtte til
alle barnehagar.
-- Før var Framstegspartiet imot SFO, så var dei for ei
stund, og no trur eg faktisk at Framstegspartiet er imot
att. Men eg er ikkje heilt sikker.
-- Før var Framstegspartiet for å kutte i overføringane til
kommunane. No er dei for å auke dei, ja, dei til og med
skryter av budsjettavtala som dei har fått til. Det er
sjølvsagt Arbeidarpartiet glad for, sjølv om me meiner
at det er for lite som ligg i overføringane til kommune­
sektoren i budsjettforliket.

Forhandlinger i Stortinget nr. 81
15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal­ og
regionaldepartementet og sosialdepartementet
S 2004--2005
2004 1193
(Oppebøen Hansen)
Det er no eitt år att til valet, og dersom ein i dag skulle
gjere opp status for den politikken som partia har stått for
dei siste tre åra, ville nok enkelte parti få problem med
sine lovnader. Det er god grunn til å minne Kristeleg
Folkeparti og representanten Apelthun Sæle om kva dei
gjekk til val på i 2001. Kristeleg Folkeparti skulle da vere
garantisten for at skattelette ikkje skulle gå ut over sat­
singa på skulen.
Så skal ikkje eg no trekkje opp att debatten omkring
kommuneøkonomien, den skulle vere vel kjend for alle
no. Men det er nok å minne om den vanskelege økono­
miske situasjonen i kommunesektoren og alle dei ordfør­
arane og kommunestyra rundt omkring i landet som slit
med å få budsjettet i balanse.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:54:09]: I sitt
innlegg i sted kom kommunalministeren med noen syns­
punkter som gjør det nødvendig med noen kommentarer.
For det første: Arbeiderpartiet har ikke foreslått refinan­
siering av fiskeindustrien. På grunn av finansnæringens
tilbakeholdenhet som følge av svingningene i næringen
foreslo vi en ordning med garanti for driftskreditt. Det
gikk Regjeringen først imot, men gav en åpning for i
budsjettavtalen med Arbeiderpartiet.
Statsråden gir også inntrykk av at hovedproblemet er
knyttet til at det ikke lenger er leveranse fra russiske trå­
lere. Dette er ikke riktig. Hovedproblemet er at 19 trålere
har plikt til å levere råstoff i Finnmark, og ifølge siste
gjennomgang var det kun fire som leverte alt, fire leverte
ikke noe i det hele tatt, elleve leverte en del. Det tilsvarer
at bare 51 pst. av det råstoffet som skulle vært levert, fak­
tisk ble det. Her er det et vesentlig oppfølgingspunkt.
Hovedutfordringen -- for å få anleggene i gang igjen -- er
derfor at fiskeriministeren må sørge for å gi investorene
trygghet for at denne fisken blir levert. Det er en kompe­
tanse som i sin helhet ligger i Fiskeridepartementet. Der­
for må fiskeriministeren løse denne viktige delen av ka­
balen.
Jeg merket meg også at statsråden gir inntrykk av at
fylkeskommunen nærmest har sittet uvirksom i påvente
av hennes brev. I sitt svar gir fylkesordføreren henvis­
ning til en rekke initiativ som er tatt. Hvis det nå blir et
konstruktivt samarbeid mellom departementet og fylkes­
kommunen, er det svært bra. Her må lokale, regionale og
statlige myndigheter gå konstruktivt sammen. For øvrig
er det jo et tankekors for oss alle at etter at konkursen i
Vardø oppstod, er det utbetalt 66 mill. kr i arbeidsledig­
hetstrygd, mens det altså har tatt to og et halvt år å bli
enige om i hvert fall noen sett av tiltak som er nødvendi­
ge.
Så til arbeidsministeren: Det er bra at denne og forrige
regjering har stått sammen om ønsket om å tilføre nye
statlige oppgaver. Arbeiderpartiet ber arbeidsministeren
om å vurdere å legge nye funksjoner ut.
I replikkordskiftet etter arbeidsministerens innlegg
var det for øvrig en svært interessant ordveksling. Jeg re­
gistrerer at statsråden tar avstand fra prinsippet om et
selvregulerende arbeidsliv. Det gjør også Arbeiderparti­
et, SV og Senterpartiet. Men dette var jo et hovedpunkt i
statsråd Normans stortingsmelding om arbeidslivet. Jeg
er glad for den presisering som denne statsråden gir. Det
gir håp om større enighet i framtidige saker enn det tidli­
gere har vært.
For øvrig merket jeg meg at Peter Skovholt Gitmark
snakket som om nivået på arbeidsledigheten nå var på et
lavmål. Jeg må forsiktig minne om at nivået var på
60 000 da denne regjeringen overtok, og at det tidvis har
vært over 100 000 arbeidsledige under denne regjerin­
gen.
Til slutt til Venstre, som stadig viser til den høye valu­
takursen mens jeg var finansminister. Jeg må få lov til å
minne om at den høye valutakursen faktisk var etter at
denne regjeringen overtok -- så er det presisert.
Presidenten: Dette er en viktig debatt, og dette er et
viktig budsjett. Men presidenten kan ikke unngå å minne
om hva han opplyste om da møtet startet i dag.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:57:40]: Eg ber
om ordet for å fremma forslag nr. 32, som herved er teke
opp.
Så føler eg behov for å kommentara noko som fram­
går av budsjettproposisjonen, og som komiteen ikkje har
kvittert ut, nemleg at statsråd Høybråten har bedt lovav­
delinga i Justisdepartementet om ei ny vurdering av sta­
ten sitt ansvar på sokkelen dei fyrste åra. Lovavdelinga si
vurdering er altså ei orientering som ligg i budsjettet, og
det er ei sak som komiteen har valt ikkje å ta opp. Frå mi
side ser eg det slik, og det er nok slik for fleire i komite­
en, at det er ei sak som vil bli reist i annan samanheng, så
eg finn grunn til å streka under at det er ikkje grunnlag
for å ta det at komiteen ikkje følgjer opp, som ein aksept
av det som der står.
Så vil eg berre fylla ut på to område. Det eine er det
som gjeld arbeidskraft i og utanfor Noreg. Det er stadig
ei utfordring på den eine sida å vera for å mjuka opp
spesialistreglane, som Senterpartiet er, og òg la nokre
av dei som får avslag på opphald på humanitært grunn­
lag, få moglegheit til å søkja om arbeid frå Noreg, og på
den andre sida handtera den uroa som no er i forhold til
sosial dumping. Vi er glad for at departementet har
sørgt for fleire midlar til Arbeidstilsynet. Vi veit at dei
har bedt om endå meir. Vi trur òg Petroleumstilsynet
skulle hatt meir midlar, og fremmar forslag om det, ut
frå ein situasjon der ein har eldre som blir støytte ut av
arbeidslivet, der ein har funksjonshemma, der ein har
stor arbeidsløyse blant innvandrarane, og der ein til og
med no kan stå i fare for ikkje å ha moglegheit til å
skaffa nok lærlingplassar. Då er det viktig at Arbeids­
og sosialdepartementet følgjer veldig nøye opp overfor
dei instansane som skal føreta kontroll med arbeids­ og
lønnsforhold.
Til slutt til kommunalministeren: I samband med det
integreringstilskottet som no blir fjerna, er det sendt eit
brev frå bl.a. Kvinnherad kommune, der dei gjer det heilt
klårt at det vil gjera busetjing vanskeleg både hjå dei og i
fleire andre kommunar.
81

15. des. -- Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunane og omlegging
av inntektsutjamninga
2004
1194
Presidenten: Representanten Magnhild Meltveit
Kleppa har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Torbjørn Andersen (FrP) [14:01:02]: Dette blir
bare et kort innlegg. Jeg ble provosert av representanten
Sigvald Oppebøen Hansen. Man skal høre mye før ørene
faller av, men i dag har jeg faktisk følt et påtakelig behov
for at ørene mine skulle falle av -- for nå orker vel de fær­
reste å høre flere doser med klaging fra sosialistkamera­
tene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Jeg tror jeg
faktisk ikke har hørt et eneste positivt utsagn fra noen re­
presentant fra disse partiene i dag. Og ett sted går det en
smertegrense for hvor mye man, selv som stortingsrepre­
sentant, kan absorbere og orke å høre på av overdreven
syting, svartmaling og klaging fra venstresiden i norsk
politikk. Man burde jo nærmest få forskrevet en stor dose
både juleøl og akevitt for i det hele tatt å orke å overhøre
denne klagingen som vi i dag har vært vitne til fra sosia­
listpartiene.
Alt, absolutt alt, synes å være riv ruskende galt på den
planeten som Arbeiderpartiet befinner seg på -- for de må
befinne seg på en annen planet enn det vi andre gjør. Det
framstilles nå som om Norge kanskje er et av verdens
verste land å bo i, vi er det fattigste landet -- i motsetning
til det som Stoltenberg­regjeringen skrøt på seg for tre--
fire år siden, at vi var verdens beste land å bo i.
Og mitt spørsmål i hovedinnlegget var: Hva i all ver­
den er det som har skjedd på disse tre--fire årene? Det er
jo vitterlig slik at landet har blitt mye bedre å bo i. Vi har
fått lavere skatter og avgifter, folk har fått mer å rutte
med, renten har gått ned -- det har skjedd mye positivt si­
den den gang. Likevel klarer sosialistpartiene, med Ar­
beiderpartiet i tet, å svartmale den faktiske realitet i det
norske samfunnet i dag. Jeg må si at det provoserer meg.
Og jeg vil oppfordre Arbeiderpartiet til å legge seg på en
noe mer nøktern retorikk når de skal beskrive tingenes
tilstand i det norske samfunnet.
Det er vanskelig for meg å se at det er noe særlig rea­
lisme i Arbeiderpartiets framstilling, at det norske sam­
funn er blitt så dramatisk forverret på grunn av Regjerin­
gens og Fremskrittspartiets politikk de siste tre--fire åre­
ne.
Presidenten: Presidenten er jo en forholdsvis liberal
mann, men servering av akevitt i stortingssalen kommer
ikke på tale! Så vi må nok klare oss uten.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1210)
S a k n r . 2
Innstilling frå kommunalkomiteen om tilbakeføring
av selskapsskatt til kommunane og omlegging av inntekts­
utjamninga (Innst. S. nr. 83 (2004­2005), jf. St.meld. nr.
5 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minut­
ter til Arbeiderpartiet, 5 minutter til hver av de øvrige
gruppene og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Reidar Sandal (A) [14:04:51] (ordførar for saka): I
1999 vedtok Stortinget at selskapsskatten skulle gjerast
statleg. På den måten blei midlane frå denne skatten for­
delte på dei enkelte kommunane etter dei fordelingsprin­
sippa som gjeld for inntektsutjamninga for kommunesek­
toren.
I erklæringa frå regjeringa Bondevik II blei det slått
fast at ein ville føre ein del av selskapsskatten tilbake til
kommunane. I St.prp. nr. 64 for 2003­2004 fremma Re­
gjeringa forslag i samsvar med dette. Regjeringa foreslo
dessutan å leggje om ordninga med inntektsutjamning.
Fleirtalet i Stortinget -- regjeringspartia og Framstegspar­
tiet -- slutta seg i hovudsak til forslaget frå Regjeringa.
Det same fleirtalet bad om utgreiing av alternative mo­
dellar for tilbakeføring av selskapsskatten. Arbeidarparti­
et, SV og Senterpartiet avviste forslaget.
Regjeringa har gjennomført det utgreiingsarbeidet
som fleirtalet i Stortinget bad om. I meldinga som vi no
debatterer, er det vurdert tre modellar i tillegg til det al­
ternativet som Regjeringa tilrådde i kommuneproposisjo­
nen for 2005.
Felles for tre av modellane er at dei legg til grunn til­
bakeført selskapsskatt på 5,5 milliardar kr. Éin av mo­
dellane baserer seg på ei tilbakeføring av 3 milliardar kr i
selskapsskatt. Det er derimot noko variasjon mellom mo­
dellane når det gjeld trekk og kompensasjon. I dei fleste
tilfella blir det lagt til grunn trekk og kompensasjon på
55 pst. og ein tilleggskompensasjon på 35 pst. Éin av
modellane har 5 pst. høgare trekk og kompensasjon og
5 pst. lågare tilleggskompensasjon. I utgreiinga er eitt av
alternativa basert på at kommunale inntekter frå sel­
skapsskatt ikkje blir utjamna. Dei andre modellane har ei
symmetrisk inntektsutjamning som grunnlag.
Regjeringa uttaler at formålet med omlegginga er å
styrkje incentiva til lokal næringsutvikling utan at for­
skjellane i inntekt mellom kommunane blir større enn at
dei kan handtere desse endringane frå eitt år til det neste.
I juni i år bad regjeringspartia og Framstegspartiet om
at fleire modellar blei utgreidde. Regjeringa har i St.
meld. nr. 5 konkludert på same måte som i kommunepro­
posisjonen for 2005. Regjeringspartia og Framstegspar­
tiet sluttar seg til tilrådinga frå Regjeringa, medan Arbei­
darpartiet, SV og Senterpartiet avviser ho.
For Arbeidarpartiet er det svært viktig at kommunane
har ein stabil økonomi. Ein stor del av velferda blir skapt
i kommunane og i fylkeskommunane. Dersom inntektene
deira varierer mykje frå eitt år til det neste, vil det ha ne­
gative konsekvensar for omfanget av og kvaliteten på til­
bodet til barn, unge og eldre. Ein slik politikk vil ramme

15. des. -- Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunane og omlegging
av inntektsutjamninga
2004 1195
brukarane av kommunale tenester. Forslaget frå Regje­
ringa fører til at inntektene til kommunane blir mindre
stabile enn etter gjeldande system. Dessutan verkar den
foreslåtte ordninga kompliserande for den økonomiske
styringa av kommunesektoren.
Det er eit faktum at skatt frå bedrifter er klart meir
ujamt fordelt enn skatt frå personlege skattytarar. Forsla­
get frå Regjeringa om tilbakeføring av selskapsskatten
vil auke forskjellane mellom kommunane. Det har i sin
tur ein svært uheldig konsekvens: Forskjellen i tenesteni­
vået kommunane imellom vil bli større. Arbeidarpartiet
kan ikkje akseptere ein slik politikk.
Regjeringa gjer eit stort nummer av at nyordninga vil
inspirere til lokal næringsutvikling utan at inntektsfor­
skjellane mellom kommunane blir påverka i særleg grad.
Arbeidarpartiet er ueinig i den vurderinga. Det blir vidare
påstått at kommunar med inntekter under gjennomsnittet
vil tene på forslaget frå Regjeringa. Arbeidarpartiet er
ueinig også i den påstanden.
Eg konstaterer at mange kommunar som har låge
skatteinntekter, vil få store tap på grunn av forslaget frå
Regjeringa. Skien kommune, f.eks., har ei skatteinntekt
på 91,8 pst. av landsgjennomsnittet. Kommunen vil
tape 10,3 mill. kr neste år på opplegget frå Regjeringa.
Fredrikstad kommune har endå lågare skattegrunnlag.
Det økonomiske tapet der vil vere 12,2 mill. kr i 2005.
Flora kommune er eit anna eksempel. Inntektstapet vil
bli 2,3 mill. kr neste år. Det svir for ein kommune som
dessutan kjempar med store vanskar på arbeidsmarkna­
den.
Det finst altså ei rekkje eksempel på urimelege utslag
av den nyordinga som blir foreslått. Omfordelinga som
fleirtalet i denne salen skal vedta seinare i dag, er vesent­
leg og uakseptabel. Mange kommunar som i utgangs­
punktet har for lite midlar til sine velferdstiltak, skal nes­
te år få endå mindre. Det er derfor forståeleg at folkeval­
de landet over protesterer mot forslaget frå Regjeringa.
Dei gjer det på vegner av dei mange brukarane som blir
ramma av at kommunale tenester blir dårlegare.
Det gjeldande inntektssystemet for kommunesektoren
inneheld ein type inntektsutjamning. Forslaget frå Regje­
ringa vil gi ein ny type inntektsutjamning for kommu­
nane. Dessverre er det eit faktum at dette vil komplisere
inntektssystemet i vesentleg grad.
Det er tydeleg at Regjeringa meiner at nyordninga
som ho foreslår, ikkje er god nok. I meldinga blir det
nemleg argumentert med at det kan ytast skjønnsmidlar
til kommunar som lir store tap ved tilbakeføringa av sel­
skapsskatten. Samtidig som det nye systemet blir innført,
må reparasjonstiltak setjast i verk. Slikt skaper ikkje til­
lit. Det nye elementet i inntektssystemet for kommunane
er så lite treffsikkert at det frå første stund må etablerast
eit system som kompenserer for dei mest urimelege verk­
nadene. Det høyrer også med til historia at skjønnsmidla­
ne skal reduserast. På den måten blir det endå mindre
midlar til dei reparasjonstiltaka som Regjeringa innser er
nødvendige.
Arbeidarpartiet meiner at spørsmålet om tilbakeføring
av selskapsskatten til kommunane må sjåast i samanheng
med heile finansieringssystemet for kommunesektoren.
Statsråd Solberg avviser det, dessverre.
Vi har no ein eineståande sjanse til å sjå den saman­
hengen som eg etterlyser. Inntektssystemutvalet er i ar­
beid. Det ville vere svært relevant å gi dette utvalet i opp­
gåve å vurdere denne saka. På den måten ville ein få ei
total vurdering av inntektssystemet. Det ville vere mog­
leg å få skissert ulike verkemiddel for å få til ei fordeling
som er rettferdig. Rettferd skaper i sin tur legitimitet. Det
er iallfall Arbeidarpartiet oppteke av.
Arbeidarpartiet legg dessutan vekt på at saka må ut­
greiast i eit vidare perspektiv enn Regjeringa har hatt
ønske om. Ei brei vurdering av saka ville gjere det mog­
leg å vurdere bruken av andre verkemiddel, verkemiddel
som i større grad enn skatt kan motivere til samarbeid
mellom kommunar om næringspolitikken. Det er påfal­
lande at regjeringspartia og Framstegspartiet manglar
vilje til slik tenking.
Fleirtalet i Stortinget avfeiar ønsket frå eit stort fleirtal
av dei folkevalde rundt om i kommunane om ei brei,
prinsipiell drøfting av saka. Det må sanneleg vere til et­
tertanke for mange av kommunepolitikarane våre. For­
målet med ein slik politikk må vere å blokkere for ei for­
deling av midlar som er meir rettferdig, og som jamnar ut
forskjellar i velferdstilboda i kommunane.
Eg har registrert at fleire ordførarar frå kommunar
som reint økonomisk tener på forslaget frå Regjeringa,
avviser det. Dei forstår at ustabile inntekter er eit pro­
blem for dei som skal ha ansvaret i kommunestyringa.
Desse ordførarane meiner at eit allment akseptert og rett­
ferdig system skaper forståing og respekt rundt om i lan­
det vårt.
Statsråd Solberg har tydelegvis hastverk med å få ved­
teke nyordninga med tilbakeføring av selskapsskatten og
omlegging av inntektsutjamninga. Også i denne saka har
statsråden valt å arbeide i strid med dominerande kom­
munale interesser.
Framstegspartiet likte ikkje fordelingsverknadene av
det forslaget som Regjeringa la fram i kommuneproposi­
sjonen i mai i år. Derfor bad dei om alternative modellar.
Det fekk dei. Men når konklusjonen skulle trekkjast,
kom Framstegspartiet til kort. Regjeringa fekk gjennom­
slag for synet sitt.
Arbeidarpartiet går imot forslaget frå Regjeringa fordi
det skaper urimelege fordelingsverknader, og fordi for­
skjellane i tenestetilbodet kommunar imellom vil bli
endå større med Regjeringa sin politikk.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Hans Kristian Hogsnes (H) [14:15:08]: Jeg stiller
meg fullt og helt bak Regjeringens forslag om tilbakefø­
ring av deler av selskapsskatten til kommunene fra bud­
sjettåret 2005. Fra Høyres side er det både riktig og vik­
tig å understreke at siktemålet med denne omleggingen
er å styrke kommunenes incentiver til å drive næringsut­
vikling, slik at de dermed selv i sterkere grad kan sikre
næringsetableringer lokalt.

15. des. -- Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunane og omlegging
av inntektsutjamninga
2004
1196
Et slikt syn støttes også av Kommunenes Sentralfor­
bund, som under høringen i kommunalkomiteen gav
klart uttrykk for at de prinsipielt er for en tilbakeføring
av selskapsskatten gjennom skattefondsmodellen for å
skape incentiver for næringsutvikling. Tilsvarende syns­
punkter er også kommet fra et antall kommuner som fak­
tisk representerer et flertall av landets befolkning.
Jeg har mye av min politiske oppdragelse og læring
fra en kommune som visste hvilken verdi selskapsskatten
hadde for å stimulere lokal næringsutvikling. Både kom­
munen og de enkelte bedrifter hadde en sterk og gjensi­
dig interesse av at de lokale betingelsene for god og
lønnsom næringsutvikling var best mulig. Det stimulerte
til et dynamisk næringsliv, samtidig som lokalpolitikerne
måtte fokusere på de forhold de selv som lokalpolitikere
kunne påvirke, og som skapte et best mulig klima for de
lokale bedriftene. Følelsen av at en del av den lokale ver­
diskapingen også ble igjen lokalt, var viktig og meget po­
sitivt både for bedriftene og for lokale myndigheter. Man
stod sammen om å utvikle lokalsamfunnet. Det var lønn­
somt å satse på å legge forholdene til rette for å etablere
lokale og lønnsomme bedrifter. Det betød nye arbeids­
plasser og penger i kassen.
Jeg er helt enig i Regjeringens vurdering av at det er
modell 1 som samlet sett best ivaretar både incentiv­
virkningene og omfordelingsvirkningene. Modellen
styrker incentivvirkningene til lokal næringsutvikling
vesentlig, uten at inntektsforskjellene mellom kommu­
nene påvirkes i større grad enn at kommunene kan
håndtere disse endringene fra ett år til neste. Jeg er enig
i at de øvrige modellene enten vil svekke incentivvirk­
ningene eller øke inntektsomfordelingen i forhold til
Regjeringens forslag.
Dette har vært en lang kamp for å rette opp en tidli­
gere feil. Jeg er derfor svært glad for at vi i dag reverse­
rer det som skjedde ved statliggjøringen av selskaps­
skatten i 1999. Et poeng i denne sammenheng er også at
det heller ikke da ble etablert en overgangsordning. Det
var brutalt nok for oss som satt med ansvaret i de kom­
munene som tapte mest på omleggingen. Det var svært
lite sympati å hente fra dem som tjente stort på omleg­
gingen og omfordelingen. Men det som samtidig skjed­
de, var langt mer alvorlig. Fokuseringen på næringsut­
vikling ble i mange kommuner svekket til fordel for ren
boligfokusering. Nå handlet det meste i kommunal
planlegging om å skaffe seg flere innbyggere. Det var
kun det som økte kommunenes egne inntekter. Samti­
dig vet alle vi som sitter her, at flere innbyggere også
øker utgiftene. Næringsutvikling var derimot bare blitt
en utgiftspost i enkelte kommuner, kanskje særlig i
vekstkommunene. Utviklingen i en rekke av landets
kommuner forteller om dette, noe debatten om f.eks. ut­
byggingsavtaler klart illustrerer.
Jeg er som sagt svært glad for at vi i dag kan behandle
spørsmålet om tilbakeføring av en andel av selskapsskat­
ten til kommunene. Det er på dette grunnlaget at partiene
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venst­
re vil stemme mot komiteflertallets forslag til vedtak un­
der I og II.
Per Sandberg (FrP) [14:19:22]: I likhet med forrige
taler er også Fremskrittspartiet fornøyd med at deler av
selskapsskatten nå blir tilbakeført til kommunesektoren,
men vi er kanskje ikke like tilfreds som forrige taler med
modellvalget. Vi hadde nok gjerne sett at vi kunne ha
valgt en modell som i større grad ville ha gitt større in­
centiver for næringssatsing, noe Regjeringen selv påpe­
ker i meldingen.
Dagens inntektssystem for kommunesektoren er så
komplisert at det viser seg nesten umulig å ta større grep
uten at det vil få store konsekvenser for enkelte kommu­
ner. Derfor har Fremskrittspartiet sagt at vi støtter Regje­
ringens modell nr. 1. Det er selvfølgelig fordi det har
vært en viktig sak for oss. Vi har i en rekke sammenhen­
ger fremmet egne forslag om å få tilbakeført deler av sel­
skapsskatten. Men når det er sagt: Flertallet i salen i dag
bruker som argument for å tilbakeføre selskapsskatten at
det er for å skape incentiver og forhåpninger om at kom­
munene i større grad skal legge til rette for næringsutvik­
ling. Men for at kommunene i større grad skal få til det,
er det også viktig at det samme flertallet kikker på de
andre rammebetingelsene som kommunesektoren har, og
som båndlegger muligheten for aktiv næringssatsing. Jeg
tenker da ikke minst på de siste års båndlegging av natur­
ressurser gjennom fredning, verning, reservater osv., noe
som faktisk har lagt en masse muligheter døde i stedet
for at kommunene gjennom å legge til rette for næringsli­
vet kunne ha skaffet seg meget store inntekter og i større
grad blitt mindre avhengige av dette husets vedtak om
rammer og betingelser.
Som jeg sa tidligere i dag: Mellom 80 pst. og 90 pst.
av de inntektene kommunene har i dag, gjøres det vedtak
om her i huset. Da får man gjerne si at mye av dette er
frie inntekter, og at kommunesektoren står fritt til å vur­
dere bruken av dem. Men når lover, regler og rammebe­
tingelser ellers strammer inn den muligheten, har den
nesten ingen betydning for kommunene.
For å korte ned debatten i dag med ytterligere to mi­
nutter avslutter jeg her og sier at Fremskrittspartiet er
fornøyd med at det er flertall for å tilbakeføre deler av
selskapsskatten.
Karin Andersen (SV) [14:22:40]: Jeg får først starte
med å si at denne saken faktisk ikke dreier seg om å til­
bakeføre noe som helst. Denne saken dreier seg om at
man først tar 5,5 milliarder fra alle kommunene, så gir
man dem tilbake til 80 kommuner -- og det er til de 80
kommunene som har det mest solide næringslivet fra før.
Så dette begrepet, at det er en «tilbakeføring» av sel­
skapsskatten, er uriktig, og det er behov for å få det vekk.
For SV er det viktig når vi skal se på inntektssystemet
for kommunesektoren, som finansierer noen av de aller
viktigste velferdstjenestene som vi har i landet, å se på
det som en helhet. For dette dreier seg både om inntekts­
utjamning og om utgiftsutjamning. Det har vært foretatt
forholdsvis store endringer de siste årene. Det har endret
inntektsgrunnlaget for mange kommuner -- noen har tapt,
og noen har vunnet, slik er det jo bestandig. Da er det litt
underlig å høre representanten Sandberg fra Fremskritts­

15. des. -- Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunane og omlegging
av inntektsutjamninga
2004 1197
partiet, som er forundret over at det ikke går an å gjøre
store grep uten at det får konsekvenser. Ja, det minner
meg om en del forslag jeg har sett i kommunestyret jeg
har sittet i, der man sier: Vær så snill og spar 10 mill. kr,
men la det ikke gå ut over noen. Det er klart at hvis man
skal foreta store grep, får det store konsekvenser. Når
man f.eks. tar 5,5 milliarder fra alle kommunene og så
gir dem til 80, virker det voldsomt inn på kommuneøko­
nomien.
SV er meget kritisk til dette forslaget. Det er god
høyrepolitikk, sjølsagt, at den som tjener mye, skal be­
holde mer sjøl. Det er slik sett ikke noe overraskende i
det. Men påstanden om at kommuner som har en svak
næringspolitikk fra før, skal få det bedre ved å få et kutt
på flere millioner, er litt vanskelig for meg, og for SV, å
forstå. Når vi i tillegg hører Høyre­representanten Hogs­
nes si at i det øyeblikket selskapsskatten forsvant i Tøns­
berg kommune, sluttet de å tenke på næringsutvikling,
synes jeg sier mer om Høyre enn om kommunesektoren
generelt. For det må være slik at når man driver en kom­
mune, må man være interessert i noe mer enn bare i det
som gjør at det singler flere kroner ned i lommene. At
man da øyeblikkelig blir lite opptatt av næringspolitikk,
synes jeg er komplett uforståelig. Det er i hvert fall ikke
SVs politikk. Det å ha både bosetting, næringsliv og ar­
beidsplasser i en kommune er et gode. De lokalpolitikere
som ikke skjønner det, regner jeg med får beskjed om det
fra velgerne sine.
Inntektssystemet for kommunesektoren har blitt for­
andret de siste årene -- det har blitt mer sårbart og mer
ustabilt. Denne endringen gjør det enda mer ustabilt. Det
er fordi skatteandelen nå er økt -- det gjør jo inntektene i
kommunesektoren mer ustabile for konjunkturene, og det
gir dem mye mer usikkerhet i forhold til større skattelet­
ter. Hvis man blir mer avhengig av selskapsskatt, har
også representanter fra Regjeringen og Fremskrittspartiet
sagt at det gir en større usikkerhet. De anslagene som har
vært gjort på skatteinntektene de siste årene, er forholds­
vis langt unna innertier. Så her er det stor usikkerhet.
SV har signalisert at vi er for en mer rettferdig inn­
tektsutjamning enn det vi har i dag. Det er jo en realitet at
noen kommuner har svært store inntekter, og man kan
foreta ulike sammenligninger mellom kommuner som vi­
ser at dette gir urimelig store utslag. Vi har sagt at vi øns­
ker en tilnærming til et mer symmetrisk inntektsutjam­
ningssystem. Men den pakken som Regjeringen har lagt
fram nå, er det umulig for oss å kjøpe. Det er også umu­
lig for oss å gjøre slike store endringer uten at man ser på
helheten.
Nå er det nedsatt et utvalg som skal se på inntektssys­
temet. Dette utvalgets mandat sier meg at SV kanskje
ikke har så mye å hente, men det er i hvert fall et utvalg
som har ansvaret for å se på helheten. Her ønsker SV en
skarpere og mer rettferdig utjamning av utgiftene og en
skarpere og mer rettferdig utjamning av inntektene. Vi
mener at kommunene skal ha mer lik mulighet til å gi
sine innbyggere god velferd -- og være gode bo­ og næ­
ringslivskommuner. Men vi ønsker altså å se dette i en
helhet. Jeg må også gjenta det SV har skrevet i mange
innstillinger: Vi mener og tror at det er vanskelig å få et
inntektssystem som er like godt for alle kommuner, kan­
skje spesielt for hovedstaden. Vi tror det trengs et eget
hovedstadstilskudd for å ivareta de oppgavene Oslo har.
Ivar Østberg (KrF) [14:28:12]: Min påstand er at
næringsutvikling får altfor liten plass i den politiske de­
batten. Oppmerksomheten er hovedsakelig rettet mot å
fordele godene. Når vi vet at evnen til nyskaping er av­
gjørende for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn og
gode velferdstjenester rundt om i landet, er det et klart
signal om at vi må flytte fokus.
Uten verdiskaping blir det ingen velferd. Stabile ar­
beidsplasser er nemlig det viktigste tiltaket mot fattig­
dom og sosial utstøting for den enkelte innbygger. Likeså
er det en forutsetning for at vi skal kunne opprettholde
velferdsstaten -- eller for den saks skyld velferdskommu­
nen -- at det skapes verdier her i landet. Vi må sikre oss
flere ben å stå på i framtiden enn bare oljebenet.
Den senere tid har det vært fokusert på lokalsamfunn
som har stor arbeidsledighet som følge av at hjørne­
steinsbedrifter har gått konkurs eller skåret ned på ar­
beidsstokken. Andre lokalsamfunn rapporterer om svak
internasjonal konkurranseevne, særlig innenfor fiskein­
dustrien. Høye produksjonskostnader og lønninger som
ligger skyhøyt over lavkostland som Kina og Polen, gjør
det umulig å konkurrere på pris.
Norge vil aldri bli et lavkostland. Derfor må vi tenke
alternativt, f.eks. gjennom å utvikle kvalitetsmessig
spisskompetanse. Slik vil vi kunne sikre mange gode,
stabile og framtidsrettede jobber. Og dagens ungdom
både kan og vil. Men de er avhengige av at det offentlige
bygger opp under gründere og legger til rette for nyska­
ping og nyetablering. I tråd med synet til KS, Kommune­
Norges organisasjon, tar vi i dag i Stortinget en viktig be­
slutning som vil bidra til det. Kommunene får fra 2005
tilbakeført en andel av selskapsskatten. Siktemålet er
nettopp å skape incentiver for å drive næringsutvikling
og dermed sikre næringsetablering lokalt.
Kristelig Folkeparti har vært svært opptatt av å sikre
at små og skattesvake kommuner ivaretas ved denne om­
leggingen. Vi mener at dette hensynet er ivaretatt gjen­
nom Regjeringens forslag ut fra følgende forhold:
-- Parallelt med tilbakeføringen legges det opp til at kom­
munenes inntekter fra selskapsskatten inngår i et sys­
tem for skatteutjevning. Det gjøres ved å legge om til
symmetrisk inntektsutjevning.
-- Ser vi tilbakeføringen i sammenheng med økningen i
kommunesektorens frie inntekter for neste år, mener vi
at omleggingen samlet sett ivaretar både hensynet til
incentivvirkningene og omfordelingsvirkningene for
de fleste kommunene.
Men vi er oppmerksom på at det finnes kommuner
som kommer dårlig ut, bl.a. fordi de har svak skatteinn­
gang. For Kristelig Folkeparti er det derfor viktig å un­
derstreke at kommuner med store tap må vurderes ved
skjønnstildelingen.
Som politikere har vi mye å gå på når det gjelder å
tenke helhetlig og se ting i sammenheng. Mange har

15. des. -- Forslag fra repr. Holmås, Rise, Øye, Skei Grande og Meltveit Kleppa om vietnamesiske
båtflyktninger bosatt på Filippinene, med nære slektninger i Norge
2004
1198
dessverre opplevd å møte hindringer og tungrodd byrå­
krati når nye ideer skal settes ut i livet. Byråkratisk skje­
mavelde må ikke stoppe gryende skaperevne!
Når målet nå er å gi motivasjon for næringsutvikling
lokalt, må arbeidet med forenkling av regelverk og skje­
mavelde også jobbes videre med sentralt. Det henger
nøye sammen med verdiskaping og nyetablering. Et enda
enklere Norge må være målet!
Jeg kan ikke la være å kommentere -- fra tidligere i
dag og i debatter tidligere -- Senterpartiets og Arbeider­
partiets manglende vilje til å øke kommunesektorens inn­
tekter gjennom verdiskaping og næringsutvikling. Å gi
stimuli til at kommunesektoren selv øker sine inntekter,
synes uinteressant. Det står i sterk kontrast til store ord
om kommunal handlefrihet og lokalt selvstyre. Og ikke
minst er det oppsiktsvekkende å konstatere når opposi­
sjonen til stadighet snakker om -- i store bokstaver --
kommunesektorens økonomiske situasjon og om behovet
for nyskaping og næringsutvikling. Har opposisjonen
bare ett svar på disse utfordringene, nemlig økte statlige
overføringer?
I motsetning til opposisjonen klarer Kristelig Folke­
parti å ha flere tanker i hodet samtidig. Vi mener det må
settes i verk flere tiltak for å styrke lokal handlefrihet og
satsing på et lokalt tilpasset næringsliv. Tilbakeføring av
selskapsskatten er et viktig tiltak i så måte. Den modellen
som innføres i dag, har i motsetning til den tidligere mo­
dellen løst problemet med konsernbeskatningen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:33:28]: Det et
godt gjort av Regjeringa å framstilla forslaget som vi i
dag har til behandling, som ei tilbakeføring av midlar til
kommunane. Forslaget inneber ei omfordeling. Forslaget
inneber meir selskapsskatt og mindre personskatteinn­
tekter. Midlane blir altså tilbakeførte til kommunane etter
andre fordelingsprinsipp. Den reelle omfordelinga kom­
munane imellom -- det seier Regjeringa sjølv -- er på
800 mill. kr i 2005. Av desse går 420 mill. kr til Bergen,
Trondheim, Stavanger og Kristiansand.
Senterpartiet meiner prinsipielt at kommunane skal ha
større kontroll enn i dag over eigne skatteinntekter. Vi
kan likevel ikkje gå inn for eit opplegg som utelukkande
er ei omfordeling frå dei 350 kommunane som taper på
ordninga, til dei om lag 80 kommunane som tener på det­
te forslaget.
Regjeringa sitt opplegg inneber at kommunane samla
sett ikkje får auka sine inntekter, og at dei økonomiske
forskjellane mellom kommunane aukar.
Senterpartiet sitt utgangspunkt er at inntektssystemet
fyrst og fremst skal fungera slik at alle kommunar skal ha
det same høvet til å tilby kommunale tenester. Dette om­
synet er ikkje ivareteke i dette forslaget. Forslaget kjem
altså i tillegg til ei rekkje endringar i inntektssystemet
som alt er innførte, endringar som har gitt omfattande
omfordelingverknader kommunane imellom. Det gjeld
t.d. avvikling av ekstraordinært skjønn, det gjeld innfø­
ring av urbanitetskriterium, høgare skattedel og nedjuste­
ring av rammeoverføringane. Det kan ikkje vera tvil om
at summen av desse endringane i inntektssystemet legg
eit svært sterkt press på økonomien i mange kommunar.
Dei endringane som Regjeringa no føreslår i selskaps­
skatt og inntektsutjamning, vil forsterka verknadene av
ujamn næringsstruktur og lønnsskilnader mellom lands­
delane. Dersom vi ser på Regjeringa sine eigne tabellar,
så er det altså fem kommunar, frå Sør­Trøndelag og
nordover, som går i pluss i 2005. I Rogaland mister 21 av
27 kommunar inntekter. Denne modellen vart altså avvist
av 3/4 av dei kommunane som uttalte seg i førre runde.
I vår avviste Framstegspartiet i utgangspunktet mo­
dellen, dei bad om andre modellar, men dei godtek altså
saka i dag.
Det er ikkje slik som det no blir hevda både frå Fram­
stegspartiet og frå Kristeleg Folkeparti, at KS er glad for
det vedtaket som ser ut til å få fleirtal i dag. Det er tvert
imot. I høyringa i komiteen var det klåre meiningar i KS
i forhold til ting som burde vore ytterlegare utgreidde.
Det synest for meg som om Kristeleg Folkeparti taler
mot betre vitande, eller så har dei late seg overtala
-- verknadene av dette forslaget kan ikkje ordførarane
deira ha oppdaga. Kristeleg Folkeparti er i dag med på eit
vedtak, sjølv om ordførarar frå deira eige parti har gitt
klåre råd om å avventa.
Det er sett ned eit inntektssystemutval. Kva skulle
vera betre enn at dette inntektssystemutvalet såg både
på den modellen som får fleirtal i dag, og på eventuelle
andre modellar -- og såg dei i samanheng med det totale
inntekts­ og utgiftsutjamningssystemet for kommu­
nane?
Det må vera berre éin grunn til at det er viktig å kjøra
denne saka igjennom no, og det er at forslaget frå Regje­
ringa ser ut til å få fleirtal. Dersom dette hadde vorte
greidd ut betre, trur eg faktisk det ikkje hadde hatt ein
sjanse.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 1219)
S a k n r . 3
Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i
statsbudsjettet 2004 under Kommunal­ og regionaldepar­
tementets forvaltningsområde (Innst. S. nr. 72 (2004­
2005), jf. St.prp. nr. 18 (2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1219)
S a k n r . 4
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Heikki Holmås, Lars Rise, Sig­
ne Øye, Trine Skei Grande og Magnhild Meltveit Kleppa
om vietnamesiske båtflyktninger bosatt på Filippinene,
med nære slektninger i Norge (Innst. S. nr. 69 (2004­
2005), jf. Dokument nr. 8:92 (2003­2004))

15. des. -- Forslag fra repr. Holmås, Rise, Øye, Skei Grande og Meltveit Kleppa om vietnamesiske
båtflyktninger bosatt på Filippinene, med nære slektninger i Norge
2004 1199
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra med­
lemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt.
Kari Lise Holmberg (H) [14:40:24] (ordfører for sa­
ken): I Dokument nr. 8:92 for 2003--2004 fremmes det
forslag om at Regjeringen skal «vurdere å utvide kvoten
med inntil 87 overføringsflyktninger for å ta imot de vi­
etnamesiske båtflyktningene på Filippinene med nære
slektninger i Norge». Forslagsstillerne forutsetter at an­
tall kvoteflyktninger økes, slik at en eventuell løsning
ikke går på bekostning av eksisterende kvote. Alle parti­
er, med unntak av Høyre, står bak forslaget.
Jeg skal innledningsvis gi en kort redegjørelse for for­
slaget. I 1979 var Norge et av signaturlandene i Genève­
konferansen for å bosette vietnamesiske båtflyktninger
etter Vietnamkrigen. I underkant av 2 000 vietnamesere
fra den tidligere gruppen av flyktninger holder fortsatt til
på Filippinene. Disse anses ikke å være reelle flyktnin­
ger, og de har ikke krav på asyl etter internasjonale reg­
ler. De fleste regnes for å være statsløse, men norske
myndigheter antar at de ved retur til hjemlandet likevel
vil bli akseptert som vietnamesere. Forslagsstillerne hev­
der at 87 av disse har familie i Norge, men ikke så nær
familie at de kommer innunder regelverket for familie­
gjenforening.
Komiteens behandling har fått som resultat at Høyre
og Arbeiderpartiet sier nei til å ta imot gruppen av viet­
namesiske båtflyktninger, mens Fremskrittspartiet, SV,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet «ber Regjeringen
innen utgangen av april 2005 fremme forslag til en tids­
begrenset særlov som kan gi hjemmel til opphold i Nor­
ge». Det forutsettes at de vietnamesiske båtflyktningene
tas innenfor kvoten for overføringsflyktninger.
Dette er en følelsesladet sak, som vekker sterkt enga­
sjement hos så vel forslagsstillerne som andre involverte.
Det må allikevel påpekes at diskusjonen til tider har bygd
på et noe ukorrekt faktagrunnlag.
Regjeringen har i sitt svar til forslagsstillerne tilbake­
vist at de gjenværende vietnameserne har behov for be­
skyttelse eller gjenbosetting i tredje land. Dette bekreftes
av ambassaden i Manila og av FNs høykommissær for
flyktninger. Vietnameserne har anledning til å vende tilba­
ke til Vietnam uten å risikere noen form for forfølgelse.
Høyre vil framheve hvor viktig det er å opprettholde
den praksis å gi opphold til dem som trenger det mest, og
at vi likebehandler personer som søker opphold. Dette er
prinsipper som bør stå sterkt. I denne saken bryter flertal­
let med dette, selv om de vet at det finnes flere eksempler
på grupper som lever i eksil under lignende eller verre
forhold rundt om i verden.
Det er en kjensgjerning at vi ikke kan hjelpe alle som
har behov for beskyttelse. Det er derfor svært viktig å ha
klare linjer når de vanskelige prioriteringene skal gjøres.
Høyre sier ikke at den gruppen som her omtales, ikke vil
få det enda bedre i Norge enn på Filippinene, men det
gjør det ikke riktigere å fortrenge personer som har større
behov for å finne en trygg havn her i landet.
Høyre ønsker en asyl­ og innvandringspolitikk som er
bygd på klare hovedlinjer, hvor de tøffe prioriteringene
blir tatt på grunnlag av hvem som har størst behov for be­
skyttelse, og ikke ut fra hvem som roper høyest.
Høyre går imot innstillingen og anbefaler at forslaget
ikke bifalles.
Signe Øye (A) [14:44:24]: Den saken som vi nå be­
handler, er ingen enkel sak. Den har heller ikke vært
noen hastesak. I tre år er det blitt jobbet med den, og det
endte som kjent med et privat forslag om å be Regjerin­
gen vurdere å gi oppholdstillatelse til de 87 vietnamesis­
ke båtflyktningene på Filippinene som har nære slektnin­
ger i Norge. Jeg var en av forslagsstillerne.
Da forslaget ble fremmet den siste dagen før sommer­
ferien, var det liten medieinteresse for saken. Men denne
uken har saken fått meget stor oppmerksomhet, og det er
ikke spesielt rart, for den er spesiell.
Forslaget innebar også en forutsetning om en utvidel­
se av kvoten, slik at denne gruppen ikke skulle fortrenge
andre flyktninger som vi tar imot gjennom FNs høykom­
missær for flyktninger, UNHCR.
Arbeiderpartiet har hele tiden vært uenig med Regje­
ringen i at kvoten av flyktninger som vi tar imot, og som
i mange år var på 1 500, ble halvert til 750 i 2002. Dette
er de fattigste flyktningene i verden, de mest trengende,
de som mest trenger å få et nytt land og en ny framtid.
Regjeringen har i ettertid gått inn for å utvide kvoten
fra 750 til 1 000 personer. Det betyr at når disse 87 viet­
nameserne skal komme inn under denne kvoten, som
fortsatt er for lav etter Arbeiderpartiets mening, vil det gå
på bekostning av noen andre, som ikke får komme. Det
er en av grunnene til at Arbeiderpartiet har gått imot.
Det er helt vanlig å be statsråden om en uttalelse når et
privat forslag fremmes. Det ble gjort denne gangen også.
Svaret fra statsråden, datert 18. oktober, var negativt:
-- De gjenværende vietnameserne har ikke behov for be­
skyttelse.
-- Vietnameserne har nå mulighet til å vende tilbake til
Vietnam.
-- De har rett til opphold, utdanning, arbeid og nærings­
rettet virksomhet på Filippinene.
Arbeiderpartiet har bred erfaring med å være i regje­
ring. Det statsråden opplyser Stortinget om, skal være
riktig. Derfor mente Arbeiderpartiet at brevet måtte vekt­
legges.
Videre mente statsråden at dersom Stortinget kom til
at vietnameserne skulle få komme, måtte det lages en
særlov. Nå vil et flertall at det skal lages en særlov som
skal brukes én gang for en bestemt gruppe. Det mener
Arbeiderpartiet er uheldig. Vi mener at hovedlinjene i
norsk asyl­ og innvandringspolitikk fortsatt skal følges.
Det gjør det vanskelig å gå inn for en særlov for noen.
Det kan skape usikkerhet om hovedlinjene i norsk asyl­

15. des. -- Forslag fra repr. Holmås, Rise, Øye, Skei Grande og Meltveit Kleppa om vietnamesiske
båtflyktninger bosatt på Filippinene, med nære slektninger i Norge
2004
1200
og innvandringspolitikk. Det kan bryte med tidligere
praksis om å gi beskyttelse til dem som trenger det aller
mest, og det kan bryte med prinsippet om likebehandling
av personer som ønsker å få opphold i Norge.
At Norge på egen hånd foretar en utvelgelse, er heller
ikke heldig. Vår politikk har vært å foreta utvelgelse av
personer i samarbeid med Høykommissæren for flykt­
ninger.
Arbeiderpartiet har forholdt seg til de opplysninger
kommunalminister Erna Solberg har framført for Stortin­
get, og som slår fast at dette er en gruppe som verken an­
ses som flyktninger av Høykommissæren for flyktninger
eller fyller de ordinære kravene til å søke eller få opphold
i Norge, verken som asylsøkere eller familiegjenforente.
De gjenværende vietnameserne har ikke behov for be­
skyttelse eller gjenbosetting i tredjeland. På denne bak­
grunn har vi derfor ikke funnet det riktig at disse skal pri­
oriteres foran andre personer som lever i eksil under til­
svarende eller vanskeligere forhold.
Jeg tar opp forslaget fra Høyre og Arbeiderpartiet.
Presidenten: Representanten Signe Øye har tatt opp
det forslaget hun refererte til.
Per Sandberg (FrP) [14:49:03]: Jeg skal ikke bruke
tiden min på å kommentere Høyres og Arbeiderpartiets
snuoperasjon i denne saken. Jeg tror heller ikke jeg skal
begi meg inn på å sortere ut hva som er fakta i alle de på­
standene som har framkommet i saken. Men jeg har fått
en mail fra Amnesty International for ikke lenger enn en
uke siden, og jeg velger i denne saken å forholde meg til
den også. Arbeiderpartiet og Høyre har tidligere lagt stor
vekt på uttalelser fra denne internasjonale organisasjo­
nen. Det gjør de ikke i denne sammenhengen. Der slås
det i hvert fall fast at disse menneskene er å betrakte som
flyktninger.
Vi kan gjerne diskutere hvorvidt de er godkjent av
FNs høykommissær, men i denne saken velger Frem­
skrittspartiet å betrakte disse menneskene, som har bodd
på Filippinene i tiår uten rettigheter som statsløse, like
mye som flyktninger som mange av de andre mellom 40
og 50 millioner flyktninger som er registrert i dag.
Fremskrittspartiet var ikke med på dette i sakens start­
fase -- og det legger vi heller ikke skjul på. Da var det,
som representanten Øye riktig sa, et ønske om at kvoten
skulle utvides. Det ville ikke Fremskrittspartiet være med
på. Etter hvert har saken endret seg, så nå er det flertall
for å ta imot disse innenfor den vedtatte kvoten på 1 000
flyktninger neste år. Da mener Fremskrittspartiet helt ær­
lig at det er helt riktig av norske myndigheter å gå inn og
ta ansvar i forhold til disse menneskene, som vi tross alt
har hatt og vil ha et ansvar for. Så må vi gjerne måle dis­
se opp mot andre flyktninger.
Jeg har registrert at statsråden selv var i Thailand og
plukket ut flyktninger til Norge, med begrunnelse i at
man nå i større grad må se på hvilke flyktninger som har
best forutsetninger for å integreres i Norge. Jeg er enig
med statsråden i dette. Det er akkurat det Fremskrittspar­
tiet mener at vi gjør nå, når vi får disse vietnamesiske
båtflyktningene innenfor rammen.
Det er ikke slik at disse 87 flyktningene fortrenger
noen som helst. Hvis en skal bruke det som argument, vil
det jo alltid være slik at en norsk kvote fortrenger andre,
så lenge vi har mellom 40 og 50 millioner flyktninger i
verden. Uansett hvem som måtte komme til Norge, ville
de fortrenge andre som kanskje trengte det mer. Så det
synes jeg er et dårlig argument.
Jeg vil avslutningsvis også få lov til å si at vi har hatt
en asyl­ og innvandringspolitikk her i Norge der titusener
av asylanter -- titusener -- har fått opphold, ikke fordi de
har behov for asyl, men fordi Arbeiderpartiet og Høyre
har konkludert med at disse har behov for opphold på hu­
manitært grunnlag. Mennesker som enten smugles inn
eller bruker tusenvis av kroner for å komme seg til en
bedre situasjon i Norge -- all respekt til dem for det -- og
som viser seg å misbruke asylinstituttet, men som statsrå­
den i neste runde gir opphold på humanitært grunnlag, er
altså mer å betrakte som flyktninger enn disse 87 men­
neskene som har levd som statsløse på Filippinene.
Norge var der ganske tidlig inne og tok ansvar ved å
være et av signaturlandene, og Norge så med åpne øyne
at det skjedde ting i disse flyktningleirene på det tids­
punktet som ikke var akseptable, bl.a. ble søskenflokker
splittet.
Dette er bakgrunnen for at Fremskrittspartiet støtter
denne saken, og at det blir innenfor den kvoten som Stor­
tinget har bestemt. På sikt vil det skape en bedre integre­
ring, og det vil faktisk medføre at det på sikt kommer
færre flyktninger til Norge.
Heikki Holmås (SV) [14:54:31]: Før sommeren
fremmet jeg, sammen med representanter for Arbeider­
partiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, et
forslag der vi bad Regjeringen utvide flyktningkvoten for
å ta imot en gruppe vietnamesiske båtflyktninger bosatt
på Filippinene, mange av dem siden 1989. Jeg må få si at
helt siden starten, da vi begynte å jobbe med denne saken
for flere år siden, merket vi oss at statsråden var imot å ta
imot disse vietnameserne. Jeg må også si at siden den
gang har det vært vanskelig å få god og eksakt dokumen­
tasjon fra statsråden. Og jeg synes fortsatt det er vanske­
lig å være helt sikker på alle fakta i denne saken, fordi
deler av grunnlaget her er uklart. Men det gjelder å danne
seg et helhetsbilde. Folk har på bakgrunn av den infor­
masjonen som er tilgjengelig, dannet seg forskjellige hel­
hetsbilder, og det har ført til at forskjellige folk har kom­
met til forskjellige konklusjoner.
Forut for at vi fremmet forslaget, hadde vi i kommu­
nalkomiteen brukt godt over to år på å innhente informa­
sjon, forhøre oss og sette oss inn i båtflyktningenes situa­
sjon, og gått runder med kommunalministeren og med
flyktningorganisasjonene i Norge. Grunnen var at vi så at
dette var en helt spesiell sak. Men vi ønsket ikke å gjøre
noe forhastet. Vi ønsket å være grundige, slik at vi ikke
fattet vedtak for tidlig, og vi ønsket ikke å ødelegge sa­
ken ved å fremme den før vi visste at det var et flertall
som var for.

15. des. -- Forslag fra repr. Holmås, Rise, Øye, Skei Grande og Meltveit Kleppa om vietnamesiske
båtflyktninger bosatt på Filippinene, med nære slektninger i Norge
2004 1201
Jeg mener at det i den anledning er grunn til å stille
noen spørsmål. Jeg stusser litt over Arbeiderpartiets
standpunkt i denne saken. De begrunner det nå bl.a. med
at de går imot en særlov. Men når det gjelder dette med
særlov, så er det altså den måten kommunalministeren
har anbefalt oss å gjøre det på, hvis vi absolutt vil gjøre
det. Jeg -- og SV for sin del -- har ment at det burde være
mulig å ta imot disse som overføringsflyktninger og gi
dem opphold på humanitært grunnlag etter den paragra­
fen. Så det med særlov synes jeg er et rart argument fra
Arbeiderpartiets side, for det er faktisk andre måter å ta
imot disse flyktningene på, hvis man ønsket det.
Men det er flere gode grunner til at vi endte opp med å
gå inn for at flyktningene burde få komme til Norge, og
det er behov for å gjennomgå noen punkter som gjør den­
ne saken spesiell.
Vietnamesiske båtflyktninger ble et fenomen som vi i
Norge ble involvert i spesielt, fordi vi hadde mye skips­
trafikk og fikk befatning med flyktningene. Det var ofte
norske båter som møtte vietnamesiske båtflyktninger i
fryktelig dårlige båter. Man regner med at omtrent halv­
parten av dem som flyktet fra Vietnam, omkom under
flukt.
Den første gruppen med båtflyktninger kom like etter
Vietnamkrigen, og den siste puljen kom da Sovjetunio­
nen brøt sammen, noe som ble feiret hos oss, men som
skapte større undertrykkelse i de resterende kommunist­
regimene. Og det er ingen som setter spørsmålstegn ved
at folk flyktet fra Vietnam. Det var jo en tradisjon i Ves­
ten tidligere å ta imot folk som kom fra kommunistland,
men den viljen forsvant kjapt etter at Sovjetunionen ble
oppløst.
Det er, som sagt, anslått at halvparten av båtflyktnin­
gene mistet livet, og alle som har sett Hans Petter Mo­
lands «The Beautiful Country», får et bitte lite innblikk i
hva en flukt i båt i åpent farvann dreier seg om, og hvor­
for folk flyktet. Så havnet de på Filippinene. Noen fikk
flyktningstatus og kom til Norge, noen av dem, deriblant
flere søsken av dem som fikk flyktningstatus og kom til
Norge, fikk ikke flyktningstatus. Noen av dem vendte til­
bake til Vietnam med repatrieringsprogrammet som se­
nere ble avsluttet, og noen ble igjen.
Så hvorfor er denne saken spesiell, og hvorfor skal de
få komme til Norge? Jo, saken er spesiell fordi flyktnin­
gene av Amnesty og andre anses for reelt sett å være
statsløse, uten skikkelige rettigheter på Filippinene. Det
er en gruppe hvor mange ble skilt fra sine familier under
UNHCRs flyktningutvelgelsesprosess, noe som ikke skal
skje. Utvelgelsesprosessen har siden fra flere hold blitt
kritisert for å være korrupt. Flyktningene har sittet 15 år,
noe som tilsier at statusen deres bør avklares endelig, og
UNHCR har uttalt -- jeg vil tippe bl.a. på grunn av hele
prosessen som har vært forut -- at det vil være «en sterk
humanitær gest» å ta imot dem. UNHCR vil selvfølgelig
aldri prioritere folk som ikke har flyktningstatus, framfor
folk som har det, og det er 20 millioner andre mennesker
som har det. Likevel sier de at det vil være «en sterk hu­
manitær gest», og det gir oss rom for å tolke det dit hen
at dette vil bli imøtesett med blide øyne.
Det er også flere andre land som enten er i gang med å
vurdere å ta imot disse flyktningene, eller som tar imot
dem. Flyktningene vil få et bedre liv, familiene deres i
Norge slipper å bekymre seg for søsken og andre familie­
medlemmer. Og på denne måten setter vi et punktum for
Vietnamkrigen og for en del av dem som ble rammet av
den. Derfor fatter vi i Stortinget i dag et klokt vedtak.
Anita Apelthun Sæle (KrF) [15:00:09]: Eg har vore
i flyktningleirane i Hong Kong. Vonløyse var berre for­
namnet på stemninga der. Eg har vore i Vietnam og møtt
dei som måtte reisa heim att -- til fattigdom, ufridom, for­
dømming. Dei som vi snakkar om i dag, har klort seg fast
i eit land dei er uynskte i, utan sivile rettar og med svært
avgrensa framtidsmoglegheiter. Det er tilfeldig at dei ik­
kje for lenge sidan er komne til Vesten. Dei har falle
mellom alle stolar. Dei var båtflyktningar saman med
brør, systrer, foreldre som kom til Noreg. Dei flykta frå
eit kommunistregime, frå forfølging og trakassering. Dei
drøymde om fridom. No har dei kanskje venta lenge nok.
Noreg var eit av signaturlanda på Genève­konferan­
sen for å busetja vietnamesiske båtflyktningar. Vi er
likevel ikkje forplikta til å ta desse menneska til Noreg.
Men det er ifølgje FN å sjå som ein sterk humanitær
gest, og eg synest det er for få sterke humanitære gestar
i verda.
Eg er glad for at USA, Australia og New Zealand
planlegg å gjera noko av det same som vi gjer i dag. Det
betyr at vi kan få ei verdig avslutning av Vietnamkrigen.
Burde Filippinane ha rydda opp? Ja, absolutt. Men dei
har ikkje gjort det. 15 år er kanskje lenge nok å venta
utan statsborgarskap, utan arbeidsløyve, utan bustadløy­
ve, utan skule, helsestell eller aksept.
Kristeleg Folkeparti trur ikkje at desse menneska vil
verta ei belastning for Noreg. Tvert om. Vi trur at dei i
stor grad vil skapa seg ei framtid, byggja Noreg, få hjelp
og støtte av slekt og venner som var heldigare for 15 år
sidan. Eg trur faktisk at Noreg i framtida kan ha bruk for
desse mange unge menneska med ei fantastisk overlev­
ingsvilje, med stayerevne.
Regjering og statsråd har anbefalt, eller -- det er vel
rettare å seia -- har motviljug føreskrive, ei særlov som
løysing på problemet. Kristeleg Folkeparti synest at det
er akseptabelt, og eit fleirtal står bak at vi skal ha ei slik
særlov. Vi skjønnar at det ikkje er plankekjøring. Vi
skjønnar at Regjeringa må undersøkja kven denne særlo­
va må omfatta for at vi skal nå målet som Stortinget
ynskjer. Men Regjeringa har fått litt hjelp. Bilete av og
namn på dei som skal ha slekt og familie i Noreg, har
stått i avisa. Det er gjort eit grunnlagsarbeid.
Kristeleg Folkeparti synest det er viktig at denne sær­
lova kjem så fort som råd. Det er naturlegvis heilt avgje­
rande at ho vert handsama av det sitjande stortinget. Det
er vi som ber om noko så sært som ei særlov. Vi kan ik­
kje overlata vedtaket til eit anna storting, det er urimeleg.
Derfor er datoen som Kristeleg Folkeparti er med på i
vedtaket, rettleiiande. Poenget er ikkje tidspunktet --ut­
gangen av april eller 1. mai. Poenget er at dette stortinget
må ha tid til å handsama lova, vedta henne.

15. des. -- Forslag fra repr. Holmås, Rise, Øye, Skei Grande og Meltveit Kleppa om vietnamesiske
båtflyktninger bosatt på Filippinene, med nære slektninger i Norge
2004
1202
Eg har tillit til at statsråd og regjering vil leggja til ret­
te for nettopp det.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [15:04:32]: I 1979
var Noreg eit av signaturlanda i Genève­konferansen for
å busetja vietnamesiske båtflyktningar etter Vietnamkri­
gen. I 1989 deltok Noreg i ein ny konferanse. Denne
munna ut i ein eigen plan for busetjing av vietnamesiske
flyktningar, ein plan som vart avslutta i 1996. I 2004 held
nærare 2 000 frå denne gruppa framleis til på Filippina­
ne, med svært avgrensa rettar. 29 familiar -- kanskje næ­
rare 100 enkeltpersonar -- har familie i Noreg, men ikkje
nær nok til familiegjenforeining.
Kommunalkomiteen besøkte UNHCR i Genève i vår.
Det var sterkt, synest eg, å bli stilt ansikt til ansikt med
Fridtjof Nansen­statuen i foajeen i UNHCR sin hovud­
bygning. Eg for min del vart mint om Sigbjørn Obstfel­
der sitt dikt der han spør: «Kan speilet tale?» Der seier
han at spegelen ser på deg kvar morgon og spør: «Er du
ren?/ Er du tro?» Eg synest Fridtjof Nansen står i
UNHCR i Genève og spør norske folkevalde: Er du i
pakt med dei humanitære tradisjonane som eg var med
på å leggja grunnlaget for?
UNHCR seier at denne gruppa ikkje fell inn under
flyktningkonvensjonen. Dei blir heller ikkje vurderte å
skulla trenga vern i eit tredjeland. Men UNHCR erkjen­
ner at dette er ei gruppe som har hatt eigne vanskar i lang
tid, og difor seier dei at det er ein sterk humanitær gest av
Noreg å ta imot sin del av denne gruppa.
Senterpartiet står ved det forslaget som vi var med på
å fremma i vår. Det var grundige rundar på førehand i
ulike parti før forslaget endeleg vart fremma, finsikting
av kva som skulle skrivast, slik at vi var trygge på at vi
hadde eit breitt fleirtal og ikkje skapte unødig håp. Vi
meiner at vi på same måten som Australia, USA, Storbri­
tannia og andre land skal førebu arbeids­ og opphalds­
løyve på humanitært grunnlag, etter ei særlov.
Senterpartiet var ueinig med Regjeringa då dei redu­
serte talet på kvoteflyktningar frå 1 500 til 750. Vi er
nøgde med den utvidinga som skjer til neste år, og at det
er varsla ytterlegare utviding. Vi er ueinige i den utvel­
jingspolitikken som Erna Solberg no ser ut til å gjera seg
til talsperson for.
Det blir alltid avvegingar når det gjeld kven som er
mest trengande, men det er jo talet på kvoteflyktningar
og regelverket elles som er viktigast med tanke på slike
avvegingar. Det vi no gjer, er at vi bidreg til opprydding
etter Vietnamkrigen. Vi gjer det mogleg for nærare 100
enkeltpersonar med familietilknyting til Noreg å få ein
ny start. Dette er eit eingongsvedtak, og Senterpartiet hå­
par inderleg at dette blir vedteke. Vi føreset at departe­
mentet set på fullt trykk, får fram ei særlov til Stortinget
før slutten av april og set i gang andre nødvendige føre­
buingar, slik at vi får ei verdig avslutning på denne saka
for nokre av dei enkeltpersonane som vart ramma etter
Vietnamkrigen.
Eg må til slutt seia at eg er ein smule overraska over
Arbeidarpartiet, for det er jo slik frå sak til sak at ein stil­
ler spørsmål frå Stortinget si side, og at ein får statsråden
si vurdering. Til sjuande og sist blir det i mange saker ei
politisk avveging, og ein tek så ei avgjerd. Det er jo det
vi gjer i denne saka.
May Britt Vihovde (V) [15:09:49]: Med dette for­
slaget blir Stortinget invitert til å vera med på ei humani­
tær handsrekking til ei gruppe menneske som er i ein
vanskeleg situasjon, etter ein av dei største tragediane
som fann stad i det førre århundret. Det er også ein gest
overfor ein norsk borgar, sjølv flyktning frå Vietnam,
Kieu Tran, som har arbeidd lenge for desse menneska.
Venstre har respekt for at statsråden ikkje deler vårt
syn, og at ho meiner andre er meir reelle flyktningar i
dag. Venstre synest likevel det er synd at det ikkje har
blitt større oppslutning om denne humanitære handsrekk­
inga. Vi er særleg overraska over at Arbeidarpartiet har
hoppa av eit forslag som dei sjølve var med på å fremja.
Eg skal ikkje gjenta alle argumenta i denne saka, berre
slå fast at for Venstre har dei vore overtydande. For
Venstre står mennesket i sentrum. Vi kan gjera ein viktig
forskjell for desse menneska, som blei tvinga til å flykta
frå landet sitt. Då er eg glad for at eit fleirtal i dag vil gje­
ra det mogleg å invitera dei til Noreg, der slekt og venner
står klare til å ta imot dei. Nasjonen har også bruk for dei
og ønskjer dei velkomne.
I innstillinga blir det uttrykt ulike syn på norsk flykt­
ningpolitikk. Venstre har sine synspunkt på det og vil
framleis vera engasjert i ein liberal og anstendig, men
slett ikkje naiv, politikk på dette området. I den saman­
hengen er det nok å slå fast at denne saka ikkje endrar
prinsippa for norsk flyktning­ og innvandringspolitikk.
Som det er sagt tydeleg i innstillinga og av fleire i denne
salen i dag, er dette ei spesiell sak, som blir behandla
med ei særlov.
Etter Venstre sitt syn er dette eit viktig bidrag til å av­
slutta eit stygt kapittel i vår historie. Det er i dag ti år og
ei veke sidan Annette Thommessen gjekk bort. Eg er
stolt over at Venstre var Annette sitt parti. Men eg er
nærast overvelda, imponert -- og ganske audmjuk -- over
den innsatsen ho gjorde for å hjelpa menneske på flukt.
Ho starta og organiserte Lysekilaksjonen i 1979, som
redda fleire hundre vietnamesarar på 1970­talet. Ho dan­
na seinare organisasjonen Vietnamflyktningenes venner.
Med det vedtaket vi gjer i dag, ved å la desse båtflykt­
ningane komma til Noreg, kan det bli ei fin og verdig av­
slutning på det arbeidet som Annette Thommessen starta.
Det er ikkje alltid slik at reglane passar til menneska, og
då endrar Venstre reglane, ikkje menneska. Venstre del­
tek med glede i denne humanitære handsrekkinga og er
svært glad for at det er eit fleirtal i denne salen som øn­
skjer desse menneska velkomne.
Statsråd Erna Solberg [15:12:59]: Jeg har lyst til å
understreke at jeg synes dette er en vanskelig sak, ikke
vanskelig i forhold til hvilke konklusjoner Regjeringen
samlet har trukket om situasjonen, men vanskelig fordi

15. des. -- Forslag fra repr. Holmås, Rise, Øye, Skei Grande og Meltveit Kleppa om vietnamesiske
båtflyktninger bosatt på Filippinene, med nære slektninger i Norge
2004 1203
den synes å basere seg svært sterkt på opplysninger gitt
av interessegrupper blant dem som har familie her og i
flere andre land, og som ikke støttes av dem som har an­
svaret for å overvåke og følge med på disse spørsmålene.
For meg betyr det at det er relativt vanskelig å oppleve en
debatt hvor motivene med hensyn til hva Høykommissæ­
ren har sagt, synes å være noe forskjellige. Jeg har lyst til
å understreke at vi har vært i kontakt med Høykommis­
særen om bruken av uttrykket humanitær gest. Det Høy­
kommissæren svarte departementet, var:
«UNHCR has stated on several occasions that, if
States are willing to reunite families outside of their re­
fugee resettlement quotas, this would be a humane act,
but that we oppose the use of such quotas for non­refu­
gee populations.»
Det er forståelsen av den humanitære gesten. Høy­
kommissæren mener at folk bør kunne få komme på fami­
liegjenforening i et bredere omfang enn det som norsk
utlendingslov sier. Det er heller ikke slik at det er en spe­
siell situasjon i forbindelse med kontakt med familie for
denne gruppen. Svært mange av dem som har fått opp­
hold som flyktninger i Norge, har familiemedlemmer i
like nær slekt som disse rundt omkring i verden, men for­
di disse ikke lenger er i en flyktningsituasjon, har de fått
avslag på å komme hit. Derfor har vi sagt at det er veldig
viktig at vi har en særlig begrunnelse for denne gruppen,
hvis ikke er dette en massiv utvidelse av prinsippene for
hva vi skal gjøre, og hvem vi skal hente.
Men så til spørsmålet: Er vi i en spesiell situasjon i
forhold til båtflyktningene? Det er riktig at vi hadde
forpliktelser overfor båtflyktningene fordi vi valgte å gå
inn for det i 1979. Men det har skjedd noe siden 1979
og frem til i dag. På sluttet av 1980­tallet tok UNHCR
et initiativ overfor alle land som gjenbosatte, om en hel­
hetlig plan for de båtflyktningene som var i Sørøst­
Asia. Bakgrunnen var at UNHCR så med stor bekym­
ring på en massiv fattigdomsutstrømming fra Vietnam,
hvor folk altså satte liv og helse på spill nettopp fordi
det var en stor grad av gjenbosetting fra Vietnam til
andre land.
Vi, sammen med nabolandene, bl.a. Filippinene og
Vietnam, sluttet oss til disse prinsippene på en stor kon­
feranse i juni 1989. Det innebar altså at det var Høykom­
missæren som skulle foreta en vurdering av den enkelte
for å avgjøre om man burde gjenbosettes i vesten, hvem
som skulle integreres i nabolandene, og hvem som skulle
vende tilbake til Vietnam i trygghet. Samtidig sørget
Høykommissæren for at den åpne invitasjonen til gjen­
bosetting faktisk ble lukket i de fleste land, for ikke å til­
trekke seg flere som flyktet fra fattigdomssituasjonen i
Vietnam. Det er helt riktig at situasjonen er vanskelig i
Vietnam. Det er helt riktig at fattigdommen er stor på Fi­
lippinene. Denne planen opphørte altså den 30. juni
1996. Den hadde virket i sju år. 74 000 mennesker ble
ansett som flyktninger og ble gjenbosatt i vestlige land.
88 000 ble ikke bedømt som flyktninger. Høykommissæ­
ren har altså jobbet for å returnere disse til Vietnam og
for å finne frem til lokale løsninger.
Det er viktig å understreke dette, for det høres ut som
det ikke har skjedd noe siden 1979 og frem til i dag. Det
har vært en avslutning på båtflyktningspørsmålet.
Så er det altså 2 000 personer som sitter igjen på Filip­
pinene. Noen av disse har slekt i Norge. Men jeg skjøn­
ner godt det store engasjementet som grupper rundt dem
har hatt for å få gjenbosetting. Jeg har lyst til å understre­
ke at mange av de opplysningene som gis i den sammen­
hengen, ikke synes å være riktige. Høykommissæren
-- det er altså ikke meg, dette er ikke en del av det som
SV pleier å kalle en innvandringsfiendtlig vurdering --
som jeg vanligvis får beskjed om at vi skal høre mye på,
har altså klart sagt når det gjelder disse vietnameserne:
«Many are already de facto integrated locally.»
Canadierne sier i sin landgjennomgang:
«They are more prosperous than the average philip­
pines in the same area».
Det blir litt rart for meg at det bildet som er gitt av si­
tuasjonen og vanskelighetene, skal bli stående uimotsagt,
når det ikke bekreftes av dem som følger opp, og som
følger med på hvordan situasjonen faktisk er. Det har alt­
så vært et forsøk på en naturalisering. Det har vært bety­
delig aktivitet fra støttegruppen knyttet til dem som ikke
har fått naturaliseringen før gjenbosettingsprosessene til
Norge, USA, Australia og New Zealand er ferdig -- for de
vil helst hit. Det er greit, men det er altså ikke en unik
sak. Så kan vi være humanitære, men da er vi nå humani­
tære på bekostning av mennesker som sitter i leire og
som trenger beskyttelse, og som har store problemer.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [15:18:27]: Det er slik at mange flykt­
ninger og asylsøkere ønsker å komme til Norge. Derfor
hviler det også et tungt ansvar på oss, at vi håndterer
asyl­ og innvandringspolitikken både rettferdig og riktig.
Arbeiderpartiet har basert mye av sin konklusjon på de
opplysninger som framkom i brevet fra statsråden til ko­
miteen. Imidlertid er noen av de forhold statsråden har
trukket fram, fra flere hold, bl.a. Dagbladet i går, blitt
imøtegått. På denne bakgrunn vil jeg gjerne fra denne ta­
lerstolen ha en bekreftelse fra statsråden på at hun fort­
satt går god for de opplysningene som har kommet fram
til kommunalkomiteen i brevs form.
Og så er jeg overrasket over Venstre, som sier at de er
skuffet over Arbeiderpartiet. Da synes jeg de først burde
rydde i egen regjering, for det hadde også blitt flertall
sammen med Høyre.
Statsråd Erna Solberg [15:19:41]: Jeg vil gjerne be­
krefte at de opplysningene vi har gitt, så langt som det er
mulig for oss å bekrefte dem -- vi har altså ikke reist til
Filippinene og gjort undersøkelser -- er basert på opplys­
ningene fra Høykommissærens stedlige representant, og
de er basert på opplysninger som vår ambassade har inn­
hentet på alle områder. Vi har innhentet opplysninger fra
alle de landene som gjenbosetter, og som har hatt fore­
spørsel om gjenbosetting, om bakgrunnen for deres vur­

15. des. -- Forslag fra repr. Holmås, Rise, Øye, Skei Grande og Meltveit Kleppa om vietnamesiske
båtflyktninger bosatt på Filippinene, med nære slektninger i Norge
2004
1204
dering, og de landvurderingene som land med mye større
ressurser og kapasitet har gjort.
Det er interessant å se at de landene som gjenbosetter,
bortsett fra Norge, er land som har en annen type innvan­
dringspolitikk, og som altså er mer åpne for familiegjen­
forening for mye større grupper enn det vi er -- ingen av
dem på grunn av beskyttelsesbehov, men av humanitære
grunner, bl.a. tilknytning til familie. Noen av dem driver
en relativt sterk selektering. Det er faktisk slik at USA
har forsinket en del av arbeidet sitt, bl.a. fordi opplysnin­
gene fra den gruppen som har stått som aksjonist i for­
hold til dette, har vist seg på enkelte nivåer ikke å stem­
me. Vi kommer altså til å måtte bruke mye tid på å sjek­
ke ut det som er kommet av opplysninger til Norge.
Heikki Holmås (SV) [15:21:14]: Dette er en sak som
har gått veldig lenge fram og tilbake mellom Stortinget
og Regjeringen. Jeg merker meg at det stadig vekk kom­
mer nye opplysninger og nye brev, som statsråd Solberg
nevner. Og igjen nevnes dette med at det har vært øvd
stort press fra de vietnamesiske flyktningene for å sørge
for at det ikke finnes en endelig løsning på Filippinene.
Det er en ganske sterk påstand, som vi ikke har funnet
annen dokumentasjon på enn Erna Solbergs uttalelser.
Derfor kunne jeg godt tenke meg å få det skriftlig doku­
mentert på en bedre måte, og ikke bare få det fra Stortin­
gets talerstol.
Så vil jeg stille ett spørsmål. Erna Solberg har gått
langt i å gå inn for at man skal ta imot flyktninger ut fra
egne lands hensyn. Mener Erna Solberg at det ikke å vel­
ge ut flyktninger på flyktningkvoten som nettopp har fa­
milier i Norge, vil være en god og riktig utvelgelse?
Presidenten: Presidenten vil si at det neppe er noen
andre utsagn som veier tyngre enn en statsråds uttalelse
fra Stortingets talerstol.
Statsråd Erna Solberg [15:22:36]: Jeg er helt enig i
at det er viktig bl.a. å sørge for at familier kan få komme
til Norge innenfor flyktningkvoten hvis de har familie
her, og at vi kan prioritere dem først for gjenbosetting
hvis de har et beskyttelsesbehov, og det er beskyttelses­
behovet som er det avgjørende i denne sammenhengen.
Derfor er det slik at vi, når vi først skal ta ut kvoten, ofte
prioriterer personer som allerede har noen her. Vi gjorde
også det da vi hentet flyktninger ut fra Kosovo under
Bondevik I­regjeringen, vi prioriterte å ta dem som alle­
rede hadde noen kontakter i Norge, fordi det ville gjøre
det enklere for dem. Når vi de siste tre årene har lagt mer
vekt på integreringshensyn, er det fordi vi må sørge for å
ha balanserte minoritetsgrupper. Vi er fortsatt et av de
landene som tar mest av de sårbare gruppene, men vi må
balansere det med noen sterke ressurspersoner i samme
minoritetsgruppe, slik at vi får grupper som etnisk klarer
å støtte opp under hverandre.
Når det gjelder opplysningene her, så er det opplys­
ninger som vår ambassade har gitt, at motstanden mot
lovforslaget har vært stor fra støttegruppens side. Det er
av og til grunnlag for å undre seg hvorfor -- kanskje fordi
det da ikke ville ha vært en debatt om en slik sak i dag.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [15:23:53]: Det
skal ikkje vera tvil om at frå fleirtalet si side har vi lagt
vekt på, etter statsråden si tilråding, ei særlov, nettopp for
å få fram at det er andre omsyn enn behov for vern som
er lagde til grunn. Mitt spørsmål vil då vera: Kva er det
som er statsråden sin hovudgrunn for å avvisa dette for­
slaget? Er det det at det blir gjort eit unntak for ei gruppe
gjennom ei eiga særlov, eller er det det at ho er uroleg for
at dette kan få konsekvensar for andre grupper? Og til det
siste: Det er klårt sagt frå fleirtalet at det ikkje skal få
konsekvensar for andre.
Statsråd Erna Solberg [15:25:15]: Den viktigste
grunnen min og for Regjeringen for å si nei -- dette er alt­
så et spørsmål som Regjeringen har behandlet -- er at vi
mener at vi skal prioritere dem som Høykommissæren
anbefaler, og som har et beskyttelsesbehov. Det er ho­
vedprinsippet vårt. Selv om det hadde vært utenfor kvo­
ten, ville jo alternativet alltid vært at man kunne ha utvi­
det kvoten. Regjeringen har som ambisjon å utvide kvo­
ten fra 2006, slik vi også har gitt klar beskjed om. Forut­
satt at vi fortsatt har lave asylankomster, og at ikke altfor
mange av dem som er igjen, får opphold i Norge, vil det
være lettere å kunne bosette flyktninger, fordi vi har stør­
re rom for bosetting i kommunene. Det er hovedprinsip­
pet, men et vanlig prinsipp i vår utlendingspolitikk er
også likebehandlingsprinsippet. Vi lager denne særloven,
men det sitter personer mange steder i verden, særlig i
Midtøsten og Afrika, som er statsløse, men ikke i en kri­
tisk situasjon -- bl.a. blant palestinerne er det ganske
mange av dem -- og det er mange her i Norge som skulle
ønske å få sine slektninger hit. Generelt synes jeg det er
vanskelig når vi ikke har et likebehandlingsprinsipp, men
det er klargjørende at vi får en egen lov.
Per Sandberg FrP [15:26:54]: Jeg hadde egentlig
ikke tenkt å ta replikk på statsråden, men statsråden mot­
sier seg selv gang på gang, og jeg opplever faktisk å se at
statsråden står i en svingdør her nå, for alle hennes argu­
menter svinger og endrer seg for hver gang hun er på ta­
lerstolen. Hvis det er likhetsprinsippet som statsråden er
veldig opptatt av, så vil jeg anbefale statsråden også å
gjennomføre likhetsprinsippet når det gjelder all annen
type innvandrings­ og asylpolitikk i Norge. Jeg vil anbe­
fale statsråden nå å legge til side sin prestisje i denne sa­
ken. Her har det tydeligvis gått prestisje i saken for stats­
råden, for hun har operert med gamle og utgåtte opplys­
ninger i et brev til komiteen. Og jeg håper virkelig, når
denne saken blir vedtatt, at også statsråden i ettertid leg­
ger prestisjen til side, slik at vi får gjennomført denne sa­
ken på en mest mulig gunstig og effektiv måte for disse
flyktningene som det gjelder.
Statsråd Erna Solberg [15:27:55]: Fremskrittspar­
tiet har det litt vanskelig i denne saken. Det hører jeg jo

15. des. -- Forslag fra repr. Holmås, Rise, Øye, Skei Grande og Meltveit Kleppa om vietnamesiske
båtflyktninger bosatt på Filippinene, med nære slektninger i Norge
2004 1205
på argumentene, og da pleier det å være mest mulig skitt
tilbake.
Det er faktisk sånn at en grunnleggende del av vår ut­
lendingsforvaltning er likhetsprinsippet. Vi bruker lik­
hetsprinsippet i all behandling av utlendingssaker, at like
saker primært skal behandles likest mulig. Det er ikke
alltid at det blir slik, f.eks. på grunn av den UNE­ordnin­
gen vi har, men derfor kommer vi med et forslag, som
jeg allerede har annonsert i en stortingsmelding tidligere,
om å lage en stornemnd som skal sørge for at der hvor
det kan være stort sprik, der hvor vurderingene kan være
forskjellige, kan prinsipielle uttalelser legges til grunn.
Det grunnleggende spørsmål i denne saken er ikke et
spørsmål om vi skal hjelpe flyktninger eller ikke, men
om vi skal hjelpe dem som er de mest nødstilte, eller dem
som har kontakter i Norge. Det er ingen tvil om at mange
av disse vietnameserne kommer til å gi et godt bidrag til
det norske samfunnet, og de skal være hjertelig velkom­
ne til Norge, men det er altså et brudd med hovedreglene,
og det er et brudd med de anbefalinger som Høykommis­
særen gir, også i bruken av flyktningkvoten.
Heikki Holmås (SV) [15:29:24]: Siden statsråden
trekker fram igjen dette med UNCHRs anbefalinger, er
altså UNCHRs anbefalinger, slik statsråden refererer
dem, at UNCHR er imot at man skal ta disse menneskene
inn på kvoten til fortrengning for andre. Og nettopp der­
for var det vi før sommeren fremmet et forslag om å få
utvidet kvoten, for det var viktig for oss å sørge for at
disse ikke fortrengte andre. Så utvidet Regjeringen kvo­
ten. Da føler vi at det er riktig å følge opp, og at det er
grunnlag for å ta disse folkene innenfor denne kvoten.
Så kan man alltids diskutere videre framover: Burde
vi ha et annet system, der vi også hadde mulighet for i
særlige tilfeller politisk å bestemme at vi skulle ta imot
grupper av mennesker nettopp fordi de hadde særlig til­
knytning til Norge? Noen kunne si at disse folkene kunne
ha fått arbeidsinnvandring istedenfor, gjennom at vi prio­
riterte dem bl.a. fordi de hadde slektninger i Norge. Men
noen slike forslag har ikke statsråden kommet med, og
derfor blir det slik som dette.
Statsråd Erna Solberg [15:30:56]: Representanten
Heikki Holmås kan jo ikke unnslå det faktum at han i dag
kommer til å stemme for et forslag som sannsynligvis
innebærer at mellom 80 og 100 personer som ikke har
behov for beskyttelse, og som ifølge Høykommissæren
er «locally well integrated in the society», skal komme,
istedenfor at vi f.eks. henter hundre flere av Burma­flykt­
ningene eller av Burundi­flyktningene.
Det er det valget Heikki Holmås faktisk tar med den
måten han stemmer på nå. Han kan skjule det gjennom
retorikk. Han kunne også ha foreslått at man heller skulle
ta dem inn på arbeidsinnvandring. Det hadde betydd en
senking av arbeidsinnvandringskravene for å åpne for
ufaglært arbeidskraft for hoveddelen av denne gruppen.
De hadde måttet ha en jobb på forhånd for å kunne få det.
Det er jo ikke relevant for denne gruppen. Hvis man først
skal hente denne gruppen, må man være klar over at de
trenger både et integreringsopplegg når de kommer, og
de trenger hjelp til å komme seg i jobb, og derfor ville
ikke arbeidstillatelse ha vært så aktuelt. Norge er for­
skjellig fra et land som f.eks. USA, der man får hjelp i to
måneder, og etter det må man klare seg selv. Norge har
en annen filosofi i integreringspolitikken, men vi har alt­
så en filosofi som går på beskyttelse av folk.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere
som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Lars Rise (KrF) [15:32:34]: Vietnam er et diktatur,
selv om veldig mye av den økonomiske utvikling vi har
sett i det siste, har tydet på det motsatte. Det er et land
med 80 millioner innbyggere, og det er 2 millioner med­
lemmer av kommunistpartiet. Kommunistpartiet styrer
altså en ettpartistat, og det er et system med ganske ut­
strakt bruk av agenter. Det er en brutal politikk overfor
annerledestenkende -- de som tenker og tror annerledes
enn regimet. Det er sterk sensur, og det er tortur og
fengsling, som ofte er vilkårlig, uten at rettsstatens prin­
sipper gjelder. De som var imot kommunismen, er særlig
utsatt.
Så selv om noen kan ha økonomiske motiver for å
ønske å flykte, må man også tenke på at det her dreier
seg om å flykte fra et grusomt regime, et redselsregime.
Jeg har selv opplevd å bli arrestert i Vietnam, og det var
ikke noen særlig hyggelig opplevelse.
Når det gjelder et sitat fra UNHCR om at mange alle­
rede er de facto integrert, blir det fra departementets side
omskrevet til at de i realiteten er godt integrert. Det tror
jeg er riktig for mange, det er forskjellige grader av inte­
grering. Men vi vet også at de flyktningene som befinner
seg på Filippinene, ikke kan kjøpe eiendom, de kan ikke
få arbeid, de kan ikke tegne forsikring, og de er ikke be­
skyttet av politiet hvis de utsettes for ran, vold eller andre
former for kriminalitet. Mange blir arrestert også om de i
dag forsøker seg som gateselgere. Men noen har sikkert
også klart seg. Saken er at situasjonen ikke er nøyaktig
lik for de 2 000, og derfor kan begge deler være sant. Det
som er viktig her nå, er at Amnesty International har
skrevet i et brev av 8. desember at «these people are ac­
corded no rights, including the right to work, travel and
the right to nationality». Dette er fundamentale mennes­
kerettigheter, som disse flyktningene mangler. De er båt­
flyktninger. Mange av dem har også blitt plukket opp av
norske skip, men har av en eller annen grunn havnet på
Filippinene.
Så har det flere ganger blitt referert til et lovforslag
som skal sikre integrering på Filippinene. Dette lovfor­
slaget har nå gått ut på dato, pr. mars 2004. Derfor må
det fremmes på nytt, og pr. dags dato har ikke det skjedd.
Dette har skjedd mot vietnamesernes vilje, og interesse­
kontoret med frivillige advokater som har jobbet for dis­
se flyktningenes rettigheter, har søkt å hjelpe og lobbet
for dette forslaget, ikke imot.
Statsråd Erna Solberg [15:36:05]: Med fare for at
vi begynner med lovbehandling på vegne av Filippinene

15. des. -- Forslag fra repr. Simonsen om å innføre en ordning med
lukkede mottaksleirer for asylsøkere
2004
1206
i dette parlamentet, vil jeg bare få lov til å understreke at
det faktisk er slik at det lovforslaget kan reaktiveres og
settes i gang igjen. Men det har vært motstand fra grup­
pen selv, fordi man har vært redd for det. I det brevet
som har gått fra gruppen, sies det at de mener at de skal
ha en slik lov for dem som ikke blir gjenbosatt. Alle de
indikasjoner vi har på saksbehandlingen i Filippinene, er
at gruppen selv aktivt har motarbeidet at det skulle gå
fortgang i lovarbeidet, ut fra at det ville gi en naturaliser­
ing som gjorde at flere land da ikke ville ta flere tilbake.
De opplysningene får vi. Vi har også opplysninger fra
Høykommissæren, som mener at de opplysningene som
er gitt bl.a. om gruppens situasjon, står i betydelig mis­
forhold til den faktiske situasjonen. Dette er diskusjoner
vi kan ha frem og tilbake. Uansett vet vi at til slutt vil det
sitte en gruppe som ikke kommer noe sted. De kommer
til å trenge et internasjonalt samfunn som sørger for at
den lovbehandlingen gjøres, slik at de ikke blir statsløse
lenger. Det er en ganske viktig del, for USA har sagt at
de kommer ikke til å ta imot dem som de allerede har gitt
avslag. De kommer ikke til å ta dem som har giftet seg
med filippinere. Mange har gjort det. De lever integrert i
samfunnet. Så det vil fortsatt være en utfordring for oss å
sørge for at disse menneskene får statsborgerskap og mu­
ligheter, at de ikke sitter i en restgruppe som fordi de
ikke har slektninger andre steder, faktisk er i en verre si­
tuasjon, fordi gruppen er blitt mindre, og oppmerksom­
heten er blitt mindre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 1221)
S a k n r . 5
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentant Jan Simonsen om å innføre en ord­
ning med lukkede mottaksleirer for asylsøkere (Innst. S.
nr. 61 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:4 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. I
tillegg gis representanten Simonsen en taletid på inntil
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Kari Lise Holmberg (H) [15:38:51] (ordfører for sa­
ken): I Dokument nr. 8:4 fra stortingsrepresentant Jan
Simonsen foreslås det å innføre en ordning med lukkede
mottaksleirer for asylsøkere. Videre ber representanten
Regjeringen vurdere å innføre en ordning der asylsøkere
som beveger seg utenfor mottaksleirene, kontrolleres ved
hjelp av elektroniske brikker.
Det er et bredt flertall i komiteen som ikke ønsker å gå
nærmere inn på forslagsstillerens premisser i denne sa­
ken, og jeg skal kort skissere tre hovedargumenter:
For det første mener alle partier, med unntak av Frem­
skrittspartiet, at forslagene er uforenlige med hovedlinje­
ne i den norske flyktningpolitikken. Det har vært, og er
fortsatt, tverrpolitisk enighet om at mottakssystemet skal
være åpent. Det er ikke kriminelt å søke asyl, heller ikke
om man ikke oppfyller kriteriene for å få oppholdstilla­
telse. For det andre er begge forslagene svært problema­
tiske i forhold til både Den europeiske menneskerettig­
hetskonvensjonen og Barnekonvensjonen. Og for det
tredje finnes det ikke en lovhjemmel for noen av forsla­
gene. Liknende forslag har dessuten blitt nedstemt tidli­
gere av dette stortinget.
Andre tiltak vil kunne ivareta intensjonen i forslaget.
Kommunalministeren skriver i sitt brev til komiteen at
det vurderes tiltak for i større grad å kunne forvare asyl­
søkere som har begått kriminelle handlinger. Asylinsti­
tuttet må imidlertid bevares, det er misbruket vi må kom­
me til livs.
Avslutningsvis vil jeg bare si at det er tankevekkende
ord kommunalministeren avslutter sitt brev med, når hun
skriver at hun ikke vil kunne støtte forslagene «verken på
prinsipielt, moralsk, juridisk, økonomisk eller praktisk
grunnlag». Dette bør være ord til ettertanke.
Signe Øye (A) [15:40:56]: Jeg vil bare veldig kort si
noen få ord om forslaget fra representanten Simonsen.
Arbeiderpartiet er enig i at forslaget skal avvises.
Et tilnærmet likt forslag ble fremmet for to år siden og
avvist. Forskjellen mellom de to dokumentene er at mens
det den gang het at man skulle opprette lukkede mottak
for særskilte grupper, er forslaget nå at det skal opprettes
lukkede mottak for samtlige asylsøkere, samt at asylsø­
kere som kommer hit, skal merkes elektronisk. Det er
grunn til å spørre: Hva blir det neste fra representanten?
Arbeiderpartiet mener at det kan være grunner for å ha
et differensiert mottaksapparat. I budsjettet for neste år
gikk også komiteen inn for det og for at det skal oppret­
tes mottak for å følge opp beboere med særskilte behov.
Det skal nå altså opprettes mottak som har tilstrekkelig
med faglige ressurser, og som er døgnbemannet. Det er
nødvendig. På den måten kan vi bedre ivareta asylsøkere
som trenger psykiatrisk behandling.
Arbeiderpartiet ser at det også kan være andre grupper
som det kan være behov for å opprette spesielle mottak
for. Det får Stortinget rikelig anledning til å drøfte over
nyttår, i forbindelse med bl.a. St.meld. nr. 49 for 2003­
2004 og andre saker som Stortinget skal behandle utover
vinteren og våren.
Per Sandberg (FrP) [15:42:29]: Jeg vil gjerne frem­
me Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har frem­
met de forslag han refererte til.

15. des. -- Forslag fra repr. Øye, oversendt fra Odelstinget, om innføring av økonomiske sanksjoner
ved ugyldig fravær fra obligatorisk norskopplæring
2004 1207
Heikki Holmås (SV) [15:42:46]: Vi behandler nå
dette forslaget som Jan Simonsen har fremmet om lukke­
de mottak.
Et lukket mottak er et fengsel. Et lukket mottak inne­
bærer at man putter flyktninger som kommer til Norge,
og som søker om asyl, i fengsel, selv om de ikke har gjort
noe galt.
Asylbehandlingstiden i Norge kan være opptil flere
år. Og det er ingen tvil om at det er galt å putte men­
nesker i fengsel i flere år uten at de har begått en krimi­
nell handling, men tvert imot bruker sin konvensjons­
festede rett til å søke om opphold og asyl i et land. Det­
te er noe som torturkomiteen i FN tidligere har uttalt
seg om -- Norge bruker varetekt i altfor stor utstrek­
ning, og vi har altså tidligere fått kritikk for det. Hvis
vi hadde puttet alle asylsøkere i Norge -- la oss si
10 000 asylsøkere for neste år, eller 15 000 i år -- i et
mottak for å sitte der i snitt i godt over et år, hadde vi
blitt dømt så inn i granskogen vekk av FNs torturkomi­
té for å bryte grunnleggende menneskerettigheter at det
likner ingenting.
Det er få ting som opprører meg så mye som at men­
nesker skal puttes i fengsel fordi de er på flukt, eller som
er mer menneskefiendtlig enn det forslaget. Og det er en
sak som i altfor liten grad debatteres. Det bør debatteres
om vi har behov for kontroll og slikt, men det er noe med
å stikke fingeren i jorda og se konsekvensen av et for­
slag. Det å putte folk i varetekt i to år uten at de har be­
gått noe kriminelt, er helt, helt hinsides.
Ivar Østberg (KrF) [15:44:48]: Kristelig Folkeparti
er opptatt av å forhindre kriminalitet blant asylsøkere,
men vi kan ikke behandle alle asylsøkere som potensielle
kriminelle. Det å iverksette straffetiltak som heller ikke
benyttes når det gjelder kriminelle, er noe Kristelig
Folkeparti ikke kan være bekjent av. Vi er derfor uenig i
at lukkede mottaksleirer for alle asylsøkere, eller kontroll
ved hjelp av elektroniske brikker, er svarene på å forhind­
re kriminell atferd.
Vi holder fast ved prinsippet om at mottakssystemet
skal være et åpent tilbud for asylsøkere. Å holde tilbake
mennesker i lukkede mottak er et svært drastisk tiltak,
som frarøver mennesker elementære rettigheter. En slik
ordning vil ikke være forenlig med Menneskerettighets­
konvensjonen, Barnekonvensjonen eller norsk lov.
Kristelig Folkeparti kan ikke forsvare at denne mulighe­
ten skulle omfatte samtlige asylsøkere -- på ubestemt tid.
Steinar Bastesen (Kp) [15:45:50]: Norge har store
problemer med Schengen­reglene om fri bevegelse av
personer over landegrensene. Asylsøkere kommer i stort
antall til Norge, og mange av dem er ikke villige til å
samarbeide med våre myndigheter om å dokumentere
reiserute og identitet. Enkelte asylsøkere har også begått
kriminelle handlinger. Det kan være med og skade asyl­
søkernes anseelse som gruppe. Dette må vi gjøre noe
med.
Kystpartiet vil oppfordre Regjeringen til å vurdere in­
ternering av asylsøkere som ødelegger sine identitetspa­
pirer, og som ikke samarbeider med myndighetene. Det
er viktig å sikre at det ikke går mange personer rundt i
det norske samfunnet som man ikke kjenner identiteten
til. En trussel om internering kan motivere asylsøkere til
å spille med åpne kort overfor myndighetene, og det kan
redusere antallet ubegrunnede asylsøknader, som i dag
koster det norske samfunnet mye.
Kystpartiet mener det også kan være aktuelt å interne­
re asylsøkere som begår kriminelle handlinger. Det vil gi
samfunnet beskyttelse mot videre kriminalitet, og det vil
beskytte lovlydige asylsøkere mot den belastning det er
at noen asylsøkere involveres i kriminalitet.
Simonsens forslag om lukkede mottaksleirer for samt­
lige asylsøkere går for langt. Det er en lovlig sak å søke
asyl. Derfor bør mottakene være åpne. Det er først når
asylsøkerne setter seg utover norsk lov eller nekter å
samarbeide, at internering bør være aktuelt.
Kystpartiet sier nei til forslaget om å kontrollere asyl­
søkere som beveger seg utenfor mottak, med elektronis­
ke brikker. En slik ordning er også en form for straff og
vil føles nedverdigende for dem som er berørt.
Simonsen er tydeligvis opptatt av å redusere skade­
virkningene ved vårt medlemskap i Schengen og de åpne
grensene. Han burde være mer opptatt av å forebygge
problemene ved å gå imot Schengen og derved få oppret­
tet grensekontroll mot EU.
Til slutt vil jeg si at Kystpartiet er imot at Norge sel­
ges bit for bit.
Presidenten: Det har vi skjønt!
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 1221)
S a k n r . 6
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 18. novem­
ber 2004 (jf. Innst. O. nr. 12):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ret­
ningslinjer, godkjenningsordninger eller andre krav som
er egnet til å sikre seriøsitet i arbeidsutleiebransjen.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1221)
S a k n r . 7
Forslag fra stortingsrepresentant Signe Øye på veg­
ne av Arbeiderpartiet oversendt fra Odelstingets møte 23.
november 2004 (jf. Innst. O. nr. 18):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak
om innføring av økonomiske sanksjoner ved ugyldig fra­
vær fra den obligatoriske norskopplæringen for person­
kretser som ikke er omfattet av introduksjonsprogram­
met.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1221)

15. des -- Bevilgn. på statsbudsj. for 2005 vedr. rammeomr. 21, rammeomr. 22, enkelte tema under Finansdep.,
enkelte garantier under Finansdep. og Nærings­ og handelsdep., statsbudsjettets 90­poster, kap. som gjelder
overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.
Trykt 10/1 2005
2004
1208
S a k n r . 8
Forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holmås på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 23. november 2004 (jf. Innst. O. nr. 18):
«Stortinget ber Regjeringen våren 2010 fremlegge en
vurdering for Stortinget av om retten til norskopplæring
for bosatte og norske statsborgere skal utvides.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1221)
S a k n r . 9
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. novem­
ber 2004 (jf. Innst. O. nr. 18):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at tilskuddet til
norskopplæring for voksne innvandrere fortsatt skal være
en øremerket bevilgning.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1222)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra kommunalkomiteen om endringar av
løyvingar på statsbudsjettet medrekna folketrygda for
2004 under Arbeids­ og sosialdepartementet (Innst. S.
nr. 77 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 20 (2004­2005) kap.
630, 634, 642, 2541, 2543, 3630, 3634, 3635, 3640, 3642
og 5705)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1222)
S a k n r . 1 1
Innstilling frå sosialkomiteen om endringar av løy­
vingar på statsbudsjettet medrekna folketrygda for 2004
under Arbeids­ og sosialdepartementet (Innst. S. nr. 73
(2004­2005), jf. St.prp. nr. 20 (2004­2005) unnateke kap.
630, 634, 642, 664, 666, 2541, 2543, 3630, 3634, 3635,
3640, 3642 og 5705)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1223)
S a k n r . 1 2
Forslag fra stortingsrepresentant Bjarne Håkon
Hanssen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
6. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 19):
«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå gjel­
dende lovverk som ledd i å sikre funksjonshemmede ad­
komst til utesteder og sikre funksjonshemmede mot diskri­
minering på utesteder. Stortinget ber om at resultatet av
gjennomgangen forelegges Stortinget.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1225)
S a k n r . 1 3
Forslag fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Bal­
lo på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 6. desember 2004 (jf.
Innst. O. nr. 19):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Vinmonopo­
let AS utarbeider en 4­årig landsplan for utvikling av Vin­
monopolets salgsnett. Målet med planen skal være å sikre
større likhet i tilgjengelighet innen totalantallet utsalg på
landsbasis. Landsplanen skal sendes på høring til kom­
munene.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1225)
S a k n r . 1 4
Forslag fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 6. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 19):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Vinmonopo­
let iverksetter et forsøksprosjekt med publikumsprøving
av Vinmonopolets produkter.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1225)
S a k n r . 1 5
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2005 vedrørende rammeområde 21
(eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadmi­
nistrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, en­
kelte garantier under Finansdepartementet og Nærings­
og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90­poster, ka­
pitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petro­
leumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv. (Budsjett­
innst. S. nr. 6 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004­2005) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1­7 (2004­2005))
Svein Roald Hansen (A) [15:53:21]: I budsjettet fra
Finansdepartementet ligger det en tilbakemelding om et
av Høyres store ideologiske korstog som nå bringes til
seier med Fremskrittspartiets hjelp, nemlig konkurranse­
utsettingen av Småbåtregisteret.
Det startet for to år siden med at plikten til å registrere
båten ble opphevet. Den gang gjorde det ikke inntrykk
verken på finansministeren eller Fremskrittspartiet at Fi­
nansnæringens Hovedorganisasjon advarte mot dette og
pekte på at uten et obligatorisk register ville det bli langt
enklere å omsette stjålne båter i Norge og importere båter

Forhandlinger i Stortinget nr. 82
15. des -- Bevilgn. på statsbudsj. for 2005 vedr. rammeomr. 21, rammeomr. 22, enkelte tema under Finansdep.,
enkelte garantier under Finansdep. og Nærings­ og handelsdep., statsbudsjettets 90­poster, kap. som gjelder
overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.
S 2004--2005
2004 1209
(Svein Roald Hansen)
fra våre naboland. De pekte på at det også ville åpne seg
langt større muligheter til hvitvasking av ulovlig erverve­
de midler uten et register, noe de mente var en stor trus­
sel både for samfunnet generelt og for næringen. Også
Norges Båtbransjeforbund mente at et obligatorisk regis­
ter var best.
I et brev til finanskomiteen den gang måtte også fi­
nansministeren medgi at Småbåtregisteret har en viss
nytteverdi for politiet, hovedredningssentralene, toll­ og
avgiftsetaten og forsikringsselskapene, og at en opphe­
velse av registreringsplikten kan svekke denne nyttever­
dien over tid. Men for finansministeren var det viktigere
at små fritidsbåter tilhørte folks private sfære, og at et så
sterkt inngrep på dette området som dagens obligatoriske
ordning innebar, burde avvikles. Kriminalitetsbekjem­
pelsen fikk altså komme i annen rekke. Så kan man fun­
dere over forskjellen på småbåter som f.eks. en 35 fots
cabincruiser og små eller større biler, mopeder osv. når
det gjelder å bevege seg innenfor eller utenfor folks pri­
vate sfære. Jeg håper ikke jeg nå sår den ideologiske tan­
ke hos finansministeren at også motorvognregisteret bør
privatiseres, f.eks. overlates Viking eller Falken!
Heller ikke gjorde det inntrykk at Kongelig Norsk
Båtforbund kalte det skandaløst at Regjeringen ville opp­
heve registreringsplikten og konkurranseutsette driften
av registeret, etter at det var brukt ca. 100 mill. kr på
opprettelsen. Registreringsplikten ble opphevet, og hva
skjedde? Jo, forsikringsnæringen stilte krav om registre­
ring for å få tegnet forsikring på båten -- fra statlig til pri­
vat registreringskrav, med andre ord, og det er jo selvsagt
et stort ideologisk framskritt!
Nå avsluttes kapittel 2 i dette ideologiske korstoget,
konkurranseutsettingen. Redningsselskapet har vunnet
anbudet, og overtar fra 1. mars neste år, og med hvilket
resultat? Jo, i tillegg til de 300 kr det har kostet å regi­
strere båten til nå, kommer en årlig avgift på 100 kr for å
stå der. Den småbåtavgiften, som ikke minst finansmi­
nisteren og Høyre hevdet var den store masterplanen bak
Småbåtregisteret, måtte det altså en Høyre­statsråd til,
med støtte fra Fremskrittspartiet, for å innføre.
Det store spørsmålet, som jeg håper finansministeren
kan redegjøre for, både overfor oss i denne salen og over­
for småbåteierne, er: Hvilken fordel har landets 350 000
småbåteiere av at det nå blir Redningsselskapet som skal
drifte Småbåtregisteret? Hvilken garanti har de for at den
hundrelappen de nå får i årsavgift fra 2006, ikke blir til
flere med årene?
Jeg tar opp det forslaget Arbeiderpartiet og Kystparti­
et har i innstillingen.
Presidenten: Representanten Svein Roald Hansen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Jan Tore Sanner (H) [15:57:17]: Jeg skal være vel­
dig kort, og bare tilrå innstillingen slik den foreligger.
Øystein Djupedal (SV) [15:57:39]: Jeg skal være
nesten like kort, men må bare si at de betraktninger som
representanten Svein Roald Hansen kom med knyttet til
Småbåtregisteret, er et studium i hvordan Høyre­politikk
kommer helt på avveier der ideologien leder fram til at
de nå privatiserer et register, noe som påfører folk større
avgifter og fører til mindre sikkerhet. Det er i så måte et
godt eksempel på hvor ille det kan gå når noen av ideolo­
giske årsaker bare setter seg et mål om at dette skal være
privat og ikke offentlig. Jeg forstår godt Svein Roald
Hansens bekymringer i så måte.
Jeg vil bare ta opp de to forslagene SV har i innstillin­
gen, og det er forslag som det er viktig å ta hensyn til.
Det ene er vårt forslag om å styrke tolletaten, og det and­
re går på å styrke skatteetaten, begge gjelder en omdispo­
nering innenfor ramme 22. Utgangspunktet er selvfølge­
lig kampen mot kriminalitet og kampen mot skatteunn­
dragelse, som vi mener må gis høyere prioritet, og dette
har vi funnet rom for innenfor denne rammen.
Morten Lund (Sp) [15:59:00]: Også i år har Senter­
partiet prøvd å få vedtatt økt satsing for å bekjempe svart
økonomi, med 30 mill. kr ekstra til skatteetaten og
20 mill. kr ekstra til tolletaten i vårt alternative budsjett.
Svart økonomi er et kjempeproblem, og anslås å kun­
ne utgjøre 5 pst. av BNP. Det betyr et kjempetap for sam­
funnet -- sikkert mange milliarder kroner. Det betyr en
råtten og umulig konkurranse for dem som prøver å drive
lovlig i enkelte bransjer. Byggebransjen og serverings­
bransjen har tidligere vært nevnt som de som er mest
rammet. De siste ukene har også tannteknikerne og
grønnsakhandlerne i Oslo blitt stemplet -- det har blitt
oppdaget at det er få av dem som betaler skatt. Dette er
svært smittsomt, og det må gjøres mye mer for å bekjem­
pe problemet. Da trengs det økte ressurser. Å sette inn
økte ressurser på dette området er superlønnsomt. Det er
snakk om at utgiftene til hver stilling får man tilbake
10--15 ganger på ganske kort sikt. Da hjelper det ikke
med statsrådsbrev om å prioritere dette området også in­
nenfor alle de andre områdene som skal prioriteres.
En enstemmig komite har understreket at momsrefu­
sjonsordningen for kommunesektoren skal gjennomføres
slik at ingen kommune skal tape en eneste krone, noe
som også Regjeringen nå har slått fast. Det er positivt.
Så har Kommunenes Sentralforbund i flere brev til
Stortinget, senest i brev datert 18. november, påpekt at
kommunesektoren vil ha et betydelig beløp i størrelses­
orden 600 mill. kr til 1 000 mill. kr til gode i refusjon for
2004 ved årsskiftet.
Finanskomiteens flertall har i innstillingen om nysal­
dering av 2004­budsjettet bestemt at kommuner med til­
godehavende skal kunne balanseføre dette, og derved
unngå eventuelle nedskjæringer i tjenestene i påvente av
et endelig oppgjør. Det er viktig å gi beskjed om at denne
enigheten som flertallet i finanskomiteen er kommet til,
blir gjort kjent raskt.
Senterpartiet foreslår å bevilge et lite beløp ekstra,
1,25 mill. kr, til Statistisk sentralbyrå, slik at statistikk
om lokale folkeavstemninger blir gjort tilgjengelig på
samme vis som ordinær valgstatistikk. Vi ønsker at loka­
le folkeavstemninger skal bli brukt mye mer. De årlige
82

15. des. -- Voteringer 2004
1210
driftskostnadene ved en slik ekstra statistikk anslås til
200 000 kr. Vi håper på mer støtte til dette forslaget ved
neste korsvei.
Så vil jeg få ta opp de forslagene Senterpartiet står bak
i innstillingen.
Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt
opp de forslag han refererte til.
Da er det bare Kystpartiets forslag som ikke er tatt
opp. Det får du sjansen til nå, hr. Bastesen.
Steinar Bastesen (Kp) [16:02:03]: Jeg skal ikke for­
lenge møtet så mye, men jeg skal ta opp de forslagene
som Kystpartiet har fremmet. Det gjør jeg herved fra
denne talerstol.
For øvrig er Kystpartiet imot at landet skal selges bit
for bit!
Presidenten: Den kan vi nå!
Representanten Steinar Bastesen har tatt opp de for­
slag han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
(Votering, se side 1225)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Før vi går til votering, vil presidenten be
om Stortingets tillatelse til å gå tilbake til sak nr. 10. En
representant for et mindretall i kommunalkomiteen, fra
Høyre eller Kristelig Folkeparti, skulle ha tatt opp et for­
slag hvis forslaget ønskes votert over.
Hans Kristian Hogsnes (H) (fra salen): Jeg ønsker å
ta opp forslaget.
Presidenten: Da har representanten Hans Kristian
Hogsnes tatt opp forslaget, og så får vi orden i sakene.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 32 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, Hans Kristian Hogsnes på vegne av Høy­
re, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 2, fra Karl Eirik Schjøtt­Pedersen på vegne
av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra Karl Eirik Schjøtt­Pedersen på vegne
av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 4, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 5--8, fra Karin Andersen på vegne av So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 9--30, fra Per Sandberg på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 31, fra Karin Andersen på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti
-- forslag nr. 32, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne
av komiteen
Forslagene nr. 1--31 er tatt inn i innstillingen, og for­
slag nr. 32 er omdelt i salen.
Presidenten tar først opp mindretallsforslagene.
Forslag nr. 31, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til vo­
tering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjo­
nen for 2006 å legge fram forslag til finansieringsord­
ninger for investeringer og drift i videregående skoler
som kan fange opp store og raske økninger i elevtal­
let.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 86 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.12.38)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9--29, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor en­
keltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer
får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og
dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen
knyttet til regional næringsutvikling.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk hvor
kommuner som ønsker det kan få overta ansvaret for
kollektivtrafikk og tilhørende midler.»
Forslag nr. 11 lyder:
Stortinget ber Regjeringen utrede alternativ finansi­
ering av de videregående skolene og institusjonene in­
nen sosialomsorg, med basis i en stykkprisfinansier­
ing.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag om
hvordan lokaldemokratiet kan utvikles, og innbygger­
ne i de ulike kommunene skal få økte incentiver for å
delta i lokalpolitikken. Herunder bes Regjeringen leg­
ge frem en helhetlig plan for hvordan kommunene skal
få råderett over plan­ og arealsaker innenfor sine egne
kommunegrenser.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremskynde eva­
lueringen av den nye fylkeskommunen med tanke på
endelig nedleggelse av fylkeskommunen som selv­
stendig forvaltningsnivå fra 2007.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen nedsette et politisk
uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige tap
ved manglende integrering i Norge.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etter dansk modell ut­
arbeide en håndbok for nyankomne flyktninger og inn­
vandrere med introduksjon om det norske samfunnets
grunnleggende normer, verdier og institusjoner.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring slik at permanent oppholdstillatelse først
gis etter syv års lovlig opphold i landet. Personer som
har lagt ned en vesentlig innsats for å integrere seg, kan

15. des. -- Voteringer
2004 1211
etter søknad få permanent opphold etter fem års lovlig
opphold.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring om å innføre krav før det gis permanent
oppholdstillatelse, slik som at man: har vært i arbeid i
minst tre av de siste fem år, viser en sterk tilknytning
til det norske samfunnet, ikke har mottatt offentlig for­
sørgelse de siste tre år, har bestått norsktest, ikke har
begått alvorlige kriminelle handlinger eller har utestå­
ende gjeld til det offentlige.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring om krav om opphold i minst ti år, fra den
dagen oppholdstillatelse er gitt, for å få innvilget norsk
statsborgerskap.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring slik at personer som har blitt idømt ubetin­
get fengselsstraff i ett år eller mer, ikke kan få norsk
statsborgerskap.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring slik at personer som er idømt ubetinget
fengselstraff under ett år, etter endt soning må begynne
på nye 10 år for å oppnå norsk statsborgerskap.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring slik at personer som søker om norsk stats­
borgerskap, må kunne vise til dokumenterte norsk­
kunnskaper og kunnskap om norsk kultur, samfunns­
forhold og kjenne til norsk arbeidsmoral.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring slik at personer som har visse typer gjeld til
det offentlige, ikke kan få statsborgerskap før slik gjeld
er betalt.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring slik at personer som søker norsk statsbor­
gerskap, må avlegge løfte om troskap og lojalitet mot
Norge og norsk lovgivning.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring om krav om egen bolig som forutsetning
for familiegjenforening.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring om innføring av depositum og økt krav til
forsørgelsesevne ved familiegjenforening.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring slik at familiegjenforening bare gis til ekte­
felle og barn under 18 år.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring slik at familiegjenforening skal skje i det
land man samlet sett har størst tilknytning til.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring om 24­årsgrense for familiegjenforening
med ektefelle.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake skriv av
5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet ikke
skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente
folk ut.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.13.08)
Presidenten: Når det gjelder forslag nr. 30, fra Frem­
skrittspartiet, vil dette forslaget etter presidentens mening
ha innvirkning på neste års budsjettramme og vil derfor
etter bestemmelsene i § 19 i Stortingets forretningsorden
ikke komme til votering. Det blir derfor å anse som bort­
falt.
Det voteres over forslagene nr. 5--8, fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre lover, forskrifter
og regelverk for alle offentlige anskaffelser, kjøp og
kontrakter slik at det stilles krav om ikke­diskrimine­
ring, full tilgjengelighet og universell utforming.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjo­
nen for 2006 legge fram en helhetlig plan for stimule­
ring av interkommunalt samarbeid.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge en vurdering
av metodene for alderstesting av enslige mindreårige
asylsøkere i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2005.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2005
fremme en sak med vurdering av bruk av anbud og
hvilke kriterier som legges til grunn ved anbudskon­
kurranse, herunder regler for hvor stort utbytte den en­
kelte leverandør kan ta ut.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet ble med 79 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.13.44)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjo­
nen for 2006 foreta en vurdering av dagens ordning
med kommunal eiendomsskatt og utrede en ordning
med friere kommunal beskatningsrett.»

15. des. -- Voteringer 2004
1212
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 63 mot 37 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 16.14.02)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle direkte
bedriftsrettede tiltak som tildeles med grunnlag i fyl­
keskommunenes disponering av bevilgningene over
kap. 551 post 60, skal forvaltes gjennom Innovasjon
Norge.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 62 mot 38 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.14.16)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Ar­
beiderpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gå imot enhver form
for opprettelse av Sharia­råd i Norge.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble
med 60 mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.14.32)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen videreføre tilskuddet til
Human Rights Service som en fast ordning.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes med 55 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.14.52)
Presidenten: Det var mindretallsforslagene -- og det
ene flertallsforslaget -- bortsett fra forslag nr. 32, som vi
kommer tilbake til.
Da skal det voteres over innstillingens forslag til ved­
tak under rammeområde 6.
Komiteen hadde innstillet:
A.
Rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling, bustad og arbeid)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
500 Kommunal­ og regionaldepartementet (jf. kap. 3500)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 173 700 000
21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag, kan overføres .. 10 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 5 500 000
50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd ........... 19 500 000
502 Valgutgifter
1 Driftsutgifter ......................................................................... 31 700 000
520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 423 700 000
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak ................................. 1 138 770 000
22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse .......................... 34 000 000
521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
(jf. kap. 3521)
60 Integreringstilskudd, kan overføres ...................................... 2 768 300 000
61 Norskopplæring for voksne innvandrere ............................... 1 275 000 000
62 Kommunale innvandrertiltak ................................................ 53 500 000
70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging .... 3 000 000
71 Kunnskapsutvikling, kan overføres ...................................... 41 900 000
72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres ..................... 8 850 000
73 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig
virksomhet ............................................................................ 25 700 000

15. des. -- Voteringer
2004 1213
74 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. ........................ 1 650 000
75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,
kan overføres ........................................................................ 12 950 000
522 Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 3522)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 7 150 000
523 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
(jf. kap. 3523)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 4 600 000
524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 88 900 000
21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling ............................ 6 450 000
526 Nasjonale minoriteter (jf. kap. 3526)
70 Tilskudd til nasjonale minoriteter ......................................... 3 000 000
71 Avkastning av Romanifolkets fond ...................................... 1 850 000
540 Sametinget (jf. kap. 3540)
50 Sametinget ............................................................................ 138 750 000
54 Avkastning av Samefolkets fond .......................................... 4 650 000
541 Tilskudd til samiske formål
70 Tilskudd til samiske formål .................................................. 1 100 000
72 Samisk språk, informasjon, mv. ........................................... 2 680 000
73 Reindriftens internasjonale fag­ og formidlingssenter ......... 750 000
542 Kompetansesenter for urfolks rettigheter (jf. kap. 3542)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 2 050 000
551 Regional utvikling og nyskaping
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling ............ 1 012 000 000
61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift, kan overføres, kan nyttes under post 70 755 000 000
64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune ..................... 76 800 000
70 Transportstøtte, kan nyttes under post 61 ............................. 195 500 000
552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres ......... 8 000 000
72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres .......... 269 300 000
580 Bostøtte
70 Bostøtte, overslagsbevilgning .............................................. 2 093 600 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
21 Kunnskapsutvikling og ­formidling ..................................... 3 800 000
22 Program for reduserte byggekostnader, kan overføres ......... 16 000 000
60 Handlingsprogram for Oslo indre øst ................................... 40 000 000
75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger,
kan overføres ........................................................................ 591 000 000
78 Kompetansetilskudd, kan overføres ..................................... 56 700 000
582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg
60 Rentekompensasjon -- skoleanlegg, kan overføres ............... 263 500 000
61 Rentekompensasjon -- kirkebygg, kan overføres .................. 7 800 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

15. des. -- Voteringer 2004
1214
585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 3585)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 4 900 000
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
60 Oppstartingstilskudd, kan overføres ..................................... 1 313 800 000
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag .. 1 409 000 000
587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 38 050 000
603 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.
1 Driftsutgifter ......................................................................... 11 400 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 2 200 000
630 Aetat (jf. kap. 3630)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 2 111 800 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 1 900 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 50 600 000
634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
21 Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres .................... 27 900 000
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres ..................... 1 525 000 000
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes
under post 70 ........................................................................ 3 262 000 000
73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes
under post 71 ........................................................................ 69 400 000
74 Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning .... 33 400 000
635 Ventelønn (jf. kap. 3635)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ....................................... 435 000 000
640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 296 900 000
22 Flyttekostnader, kan overføres .............................................. 29 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 3 800 000
642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 125 000 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 13 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 1 500 000
643 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3643)
50 Statstilskudd .......................................................................... 75 700 000
646 Pionerdykkere i Nordsjøen
1 Driftsutgifter, kan overføres .................................................. 2 000 000
70 Tilskudd til pionerdykkere, overslagsbevilgning .................. 150 000 000
2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 283 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 5 000 000
72 Rentestøtte ............................................................................ 23 000 000
Totale utgifter ........................................................................ 22 983 400 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

15. des. -- Voteringer
2004 1215
I n n t e k t e r
3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)
2 Gebyr nødvisum ................................................................... 93 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ................................... 546 570 000
3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
(jf. kap. 521)
1 Tilbakevending for flyktninger ............................................. 8 841 000
2 Norskopplæring for voksne innvandrere .............................. 17 850 000
3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet .................... 12 691 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ................................... 40 195 000
3526 Nasjonale minoriteter (jf. kap. 526)
71 Avkastning av Romanifolkets fond ...................................... 1 850 000
3540 Sametinget (jf. kap. 540)
51 Avkastning av Samefolkets fond .......................................... 4 650 000
3585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 585)
1 Gebyrer ................................................................................. 240 000
3587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587)
4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak ................................... 13 600 000
3630 Aetat (jf. kap. 630)
4 Salgsinntekter mv. ................................................................ 400 000
80 Innfordret misbruk av dagpenger ......................................... 35 600 000
81 Innfordret misbruk av attføringsytelser ................................ 11 100 000
3634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 634)
2 Opplæringstjenester .............................................................. 1 900 000
60 Refusjon, forsøk dagpenger .................................................. 1 500 000
3635 Ventelønn (jf. kap. 635)
1 Refusjon statlig virksomhet .................................................. 100 000 000
3640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 640)
1 Diverse inntekter .................................................................. 1 800 000
4 Kjemikaliekontroll, gebyrer ................................................. 4 500 000
5 Tvangsmulkt ......................................................................... 1 600 000
7 Byggesaksbehandling, gebyrer ............................................. 14 000 000
3642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 642)
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ................................... 1 300 000
3 Refusjon av tilsynsutgifter .................................................... 54 000 000
6 Refusjoner/ymse inntekter .................................................... 2 200 000
5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)
1 Gebyrer m.m. ........................................................................ 28 700 000
5327 Innovasjon Norge (IN) og fylkeskommunene mv.
50 Tilbakeføring av tilskudd ...................................................... 70 000 000
51 Tilbakeføring av tapsfond ..................................................... 20 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

15. des. -- Voteringer 2004
1216
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepartementet i 2005 kan:
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2005 i samråd med Utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet,
Arbeids­ og sosialdepartementet, Kultur­ og kirkedepar­
tementet og Nærings­ og handelsdepartementet i forbin­
delse med forsøk om oppgavedifferensiering i Oppland
fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom be­
vilgningen under kap. 551 Regional utvikling og nyska­
ping, post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskom­
mune og bevilgningen under:
1. kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskoler,
post 1 Driftsutgifter.
2. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 60 Til­
skudd til fylkeskommuner for regional utvikling.
3. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 61
Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift.
4. kap. 1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i land­
bruket, post 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklings­
fond (LUF).
5. kap. 1426 Statens naturoppsyn, post 31 Tiltak i natur­
vern­, kulturlandskaps­ og friluftsområder.
6. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 74
Tilskudd til friluftslivstiltak.
7. kap. 1429 Riksantikvaren, post 72 Vern og sikring av
fredete og bevaringsverdige kulturminner og kultur­
miljøer.
8. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære
arbeidsmarkedstiltak.
9. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle
arbeidsmarkedstiltak.
10.kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon
-- prosjekter, fond.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilg­
ninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og sosialdeparte­
mentet i 2005 kan:
1. omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap.
634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeids­
markedstiltak til post 71 Spesielle arbeidsmarkedstil­
tak.
5615 Renter fra Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)
80 Renter .................................................................................... 4 437 000 000
Totale inntekter ..................................................................... 5 432 180 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 500 post 1 ................................................................................................... kap. 3500 post 1
kap. 522 post 1 ................................................................................................... kap. 3522 post 1
kap. 585 post 1 ................................................................................................... kap. 3585 post 1
kap. 587 post 1 ................................................................................................... kap. 3587 post 4
kap. 2412 post 1 ................................................................................................. kap. 5312 post 1
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
551 Regional utvikling og nyskaping
61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift ....... 255 mill. kroner
70 Transportstøtte ................................................................................................... 300 mill. kroner
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
71 Tilskudd til boligkvalitet ................................................................................... 5,1 mill. kroner
75 Tilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger ............................................ 174,2 mill. kroner
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
60 Oppstartingstilskudd ......................................................................................... 158,2 mill. kroner

15. des. -- Voteringer
2004 1217
2. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634
Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeidsmar­
kedstiltak til kap. 630 Aetat, post 1 Driftsutgifter.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og sosialdepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgnin­
ger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VII
Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og sosialdeparte­
mentet i 2005 kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån gitt til
arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir
vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
VIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og sosialdepartementet i 2005 kan:
Presidenten: Presidenten antar Arbeiderpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.15.31)
Presidenten: Presidenten vil her ta opp forslag nr. 32,
som ved en inkurie har falt ut av innstillingens forslag til
vedtak. Dette forslaget er fremmet på vegne av hele komi­
teen og lyder:
«Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykkjer i at Kommunal­ og regional­
departementet i 2005 i samråd med Arbeids­ og sosial­
departementet i samband med forsøk med oppgåvedif­
ferensiering i kommunane Bergen, Båtsfjord, Kristian­
sand, Stavanger og Oslo får høve til å omdisponere
mellom løyvinga under kap. 571 Rammetilskot til
kommunar, post 60 Innbyggjartilskot og løyvinga un­
der:
1. kap. 572 Rammetilskot til fylkeskommunar,
post 60 Innbyggjartilskot.
2. kap. 630 Aetat, post 01 Driftsutgifter.
3. kap. 634 Arbeidsmarknadstiltak, post 70 Ordinæ­
re arbeidsmarknadstiltak.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra komiteen bifaltes enstemmig.
Presidenten: Vi skal så ta for oss rammeområde 7.
Komiteen hadde innstillet:
B.
Rammeområde 7
(Dagpengar mv.)
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
634 Arbeidsmarkedstiltak
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak ......................................................................... 405,0 mill. kroner
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak .......................................................................... 640,7 mill. kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 630 post 1 ................................................................................................... kap. 3630 post 4
kap. 630 post 21 ................................................................................................. kap. 3630 post 2
kap. 640 post 1 ................................................................................................... kap. 3640 postene 1, 6 og 7
kap. 642 post 1 ................................................................................................... kap. 3642 post 6
kap. 642 post 21 ................................................................................................. kap. 3642 post 2
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ......................................... 40 000 000

15. des. -- Voteringer 2004
1218
Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.16.16)
Presidenten: Da gjenstår det å votere over C. Ramme­
uavhengige vedtak.
Komiteen hadde innstillet:
C. Rammeuavhengige vedtak
I
Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere
og flyktninger
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2005 kan inngå avtaler om midlertidig inn­
kvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet ut­
over 2005. Dersom behovet for mottaksplasser for asyl­
søkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for
2005, samtykker Stortinget i at Kommunal­ og regional­
departementet kan øke antall plasser i statlige mottak in­
nenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det
statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et be­
vilgningsmessig merbehov under kap. 520 Utlendingsdi­
rektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mot­
tak.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har
innstillingen her.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 83 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.16.43)
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen legge fram en bred og fag­
lig anlagt attføringsmelding etter at forslaget om ny ar­
beids­ og velferdsforvaltning er behandlet av Stortinget.
Presidenten: Her står hele komiteen bak.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
III
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2005 fremlegge rapport og vurdering av
kostnader ved å innfri tilskudd for radonforebyggende
tiltak innenfor de utlyste kriterier for de som søkte i løpet
av 2003.
IV
Stortinget ber Regjeringa i samband med Revidert na­
sjonalbudsjett 2005 foreta ein gjennomgang av alle sider
ved forliset av riggen Deep Sea Driller.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet har innstillingen.
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning ..................................... 9 615 000 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704)
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.,
overslagsbevilgning ........................................................ 473 500 000
2543 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning ........................... 10 320 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning ........................... 1 630 000 000
Totale utgifter ................................................................... 22 078 500 000
I n n t e k t e r
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542)
2 Dividende ........................................................................ 100 000 000
5705 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger
1 Refusjon dagpenger ........................................................ 50 000 000
Totale inntekter ............................................................... 150 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

15. des. -- Voteringer
2004 1219
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.17.12)
Videre var innstillet:
V
Stortinget ber Regjeringen sette i verk et arbeid over­
for kommunesektoren med sikte på å etablere en forplik­
tende plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i
kommunesektoren. Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en slik plan i kommuneproposi­
sjonen for 2006.
VI
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor KS for å
gjøre dagens konsultasjonsordning mer forpliktende slik
at de totale ressursene innenfor offentlig sektor kan ut­
nyttes bedre. Stortinget ber Regjeringen legge frem prin­
sippene for en slik ordning i forbindelse med kommune­
proposisjonen for 2006.
VII
Stortinget ber Regjeringen lage handlingsplaner med
klare måltall for rekruttering av funksjonshemmede og
innvandrere til offentlige stillinger.
VIII
Stortinget ber Regjeringa i samband med Revidert na­
sjonalbudsjett for 2005 om å vurdere dispensasjon frå
folketrygdlova slik at tilsette i fiskeindustrien får eit bet­
re tilpassa regelverk for dagpengar.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet har innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 54 mot 46 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.17.34)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget avviser forslaget frå Regjeringa om tilbake­
føring av selskapsskatten og omlegging av inntektsut­
jamninga.
II
Stortinget ber Regjeringa syte for at Inntektssystemut­
valet gjer ei vurdering av om ein del av selskapsskatten
bør førast tilbake til kommunane, vurdere inntektsutjam­
ninga i forhold til verknadene av selskapsskatten og bruk
av verkemiddel som i større grad enn skatt kan motivere
til samarbeid mellom kommunar om næringspolitikk.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet har innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 55 mot 45 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.18.03)
Videre var innstillet:
St.meld. nr. 5 (2004­2005) -- om tilbakeføring av sel­
skapsskatt til kommunane og omlegging av inntektsut­
jamninga -- blir å leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ............................................ 81 000 000
fra kr 1 369 000 000 til kr 1 450 000 000
22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, nedsettes med .................................... 16 000 000
fra kr 45 000 000 til kr 29 000 000
521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)
72 Tilbakevending for flyktninger, nedsettes med ....................................................... 9 300 000
fra kr 9 300 000 til kr 0
75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, nedsettes med ............................... 11 650 000
fra kr 11 650 000 til kr 0

15. des. -- Voteringer 2004
1220
Andre fullmakter
II
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at bevilgningen under kap. 571
Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571), post 21
Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, tilføyes
stikkordet «kan overføres».
Presidenten: Presidenten vil først la votere over kap.
524 og 2412, som Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet har varslet at de vil stemme imot, og så voteres det
over de øvrige kapitler under I og II.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til kap. 524 og 2412 under I bi­
faltes med 79 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.18.51)
1. Komiteens innstilling til de øvrige kapitler under I og
II bifaltes enstemmig.
524 Utlendingsnemnda (jf kap. 3524)
21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, nedsettes med ...................................... 1 500 000
fra kr 6 200 000 til kr 4 700 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
60 Innbyggertilskudd, nedsettes med .......................................................................... 7 455 000
fra kr 9 734 951 000 til kr 9 727 496 000
573 Kompensasjon til fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret for
spesialisthelsetjenesten
60 Tilskudd til sletting av gjeld mv, forhøyes med ...................................................... 4 291 000
fra kr 82 000 000 til kr 86 291 000
580 Bostøtte
70 Bostøtte, nedsettes med .......................................................................................... 61 000 000
fra kr 2 109 000 000 til kr 2 048 000 000
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, forhøyes med ............ 50 500 000
fra kr 1 132 400 000 til kr 1 182 900 000
2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
90 Lån til husbanken, nedsettes med ........................................................................... 1 403 000 000
fra kr 13 403 000 000 til kr 12 000 000 000
2425 Innovasjon Norge (IN) og fylkeskommunene
74 Dekning av tap på risikolån og garantier, forhøyes med ........................................ 101 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 151 000 000
I n n t e k t e r :
3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)
04 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, nedsettes med ............................................. 128 640 000
fra kr 766 640 000 til kr 638 000 000
3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521)
01 Tilbakevending for flyktninger, nedsettes med ....................................................... 9 300 000
fra kr 9 300 000 til kr 0
03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, nedsettes med .............................. 11 205 000
fra kr 11 205 000 til kr 0
5312 Den norske stats husbank (jf. kap 2412)
90 Avdrag, forhøyes med ............................................................................................. 5 750 000 000
fra kr 8 664 000 000 til kr 14 414 000 000
5327 Innovasjon Norge (IN) og fylkeskommunene mv.
50 Tilbakeføring av tilskudd, forhøyes med ................................................................ 30 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 100 000 000
51 Tilbakeføring av tapsfond, nedsettes med .............................................................. 4 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 16 000 000
5615 Renter fra den norske stats husbank (jf. kap. 2412)
80 Renter, nedsettes med ............................................................................................. 105 000 000
fra kr 4 579 000 000 til kr 4 474 000 000
Kap. Post Formål Kroner

15. des. -- Voteringer
2004 1221
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Signe Øye satt fram
et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Høyre.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av april
2005 fremme forslag til en tidsbegrenset særlov som kan
gi hjemmel til opphold i Norge for gruppen av vietname­
siske båtflyktninger på Filippinene med nære slektninger
i Norge.
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag fra
Arbeiderpartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Dokument nr. 8:92 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Heikki Holmås, Lars Rise, Signe
Øye, Trine Skei Grande og Magnhild Meltveit Kleppa
om vietnamesiske båtflyktninger bosatt på Filippine­
ne, med nære slektninger i Norge -- bifalles ikke.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet og Høyre bifaltes innstil­
lingen med 53 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.19.51)
(Akklamasjon på galleriet)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Per Sandberg satt
fram tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om å utvide bruken av 48­timers­
regelen.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette ned hurtigarbei­
dende utvalg og arbeidsgrupper for asylsaksbehandlin­
gen, slik at søkere som ikke omfattes av 48­timersre­
gelen får en rask avklaring på sin søknad.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan enkel­
te av UDI­mottakene kan utvides og settes i stand til å
fungere som lukkede mottak, for deretter å komme til­
bake til Stortinget med konkrete forslag.»
Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene
og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:4 (2004­2005) -- forslag fra stortings­
representant Jan Simonsen om å innføre en ordning med
lukkede mottaksleirer for asylsøkere -- bifalles ikke.
Etter noe uro på galleriet uttalte
presidenten: Presidenten må vennligst be om at det
blir ro på galleriet!
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 82 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.21.11)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ret­
ningslinjer, godkjenningsordninger eller andre krav
som er egnet til å sikre seriøsitet i arbeidsutleiebran­
sjen.»
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet står bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 56 mot 44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.21.38)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Signe Øye på vegne av Arbeiderpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 23. november 2004:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
sak om innføring av økonomiske sanksjoner ved ugyl­
dig fravær fra den obligatoriske norskopplæringen for
personkretser som ikke er omfattet av introduksjons­
programmet.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 59 mot 41 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.21.59)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Heikki Holmås på vegne av Sosialistisk Ven­
streparti oversendt fra Odelstingets møte 23. november
2004:
«Stortinget ber Regjeringen våren 2010 fremlegge
en vurdering for Stortinget av om retten til norskopp­
læring for bosatte og norske statsborgere skal utvides.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 86 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.22.20)

15. des. -- Voteringer 2004
1222
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 23. november 2004:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at tilskuddet
til norskopplæring for voksne innvandrere fortsatt skal
være en øremerket bevilgning.»
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet står bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 55 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.22.42)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Etter debatten har Hans Kristian Hogs­
nes satt fram et forslag på vegne av Høyre og Kristelig
Folkeparti. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2004 vert det gjort følgjande
endring:
Kap. 646 Pionerdykkerne i Nordsjøen post 71 Til­
skudd til Nordsjøalliansen, kan overførast, vert auka
med 5,9 mill. kroner frå 2,0 mill. kroner til 7,9 mill.
kroner.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 55
stemmer for og 45 stemmer mot forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 16.23.07)
Presidenten: Det synes å være en utstrakt forvirring i
salen. Kanskje presidenten var for kjapp. Det er altså
Hans Kristian Hogsnes som har satt fram et forslag på
vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti, et forslag fra
mindretallet i kommunalkomiteen. Normalt er det da de
to partiene som skal stemme for det.
Er det noen som trenger ytterligere veiledning?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (fra salen): Nei, eg
trur presidenten har oppklart dette. Etter merknadene
skal det vera Høgre og Kristeleg Folkeparti som skal
stemme for forslaget frå mindretalet.
Presidenten: Det har presidenten sagt. Da voterer vi
over forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti en gang til.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 60
mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.24.26)
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgende endringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
630 Aetat (jf. kap. 3630), tidl. kap. 1590
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 5 000 000
frå kr 2 017 978 000 til kr 2 022 978 000
634 Arbeidsmarknadstiltak (jf. kap. 3634), tidl. kap. 1594
71 Spesielle arbeidsmarknadstiltak for yrkeshemma, kan overførast, vert
redusert med ............................................................................................................ 5 000 000
frå kr 2 922 740 000 til kr 2 917 740 000
74 Lønnssubsidium for reaktivisering, overslagsløyving, vert redusert med .............. 23 000 000
frå kr 38 751 000 til kr 15 751 000
642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642), tidl. kap. 1572
1 Driftsutgifter, vert redusert med ............................................................................. 525 000
frå kr 122 808 000 til kr 122 283 000
21 Spesielle driftsutgifter, vert auka med .................................................................... 4 700 000
frå kr 12 590 000 til kr 17 290 000
646 Pioneerdykkerne i Nordsjøen
71 Tilskudd til Norsjøalliansen, vert auka med ........................................................... 8 500 000
frå kr 2 000 000 til kr 10 500 000
2541 Dagpengar
70 Dagpengar, overslagsløyving, vert auka med ......................................................... 294 000 000
frå kr 10 606 000 000 til kr 10 900 000 000
2543 Ytingar til yrkesretta attføring
70 Attføringspengar, overslagløyving, vert auka med ................................................. 220 000 000
frå kr 8 780 000 000 til kr 9 000 000 000

15. des. -- Voteringer
2004 1223
Presidenten: Presidenten lar først votere over kap.
634. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet
at de ønsker å stemme imot. Deretter voteres det over de
øvrige kapitler under I.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til kap. 634 bifaltes med 78 mot
22 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.24.58)
2. Komiteens innstilling til de øvrige kapitler under I bi­
faltes enstemmig.
Votering i sak nr. 11
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2005 blir det gjort følgjande endringar:
71 Attføringsstønader, overslagsløyving, vert redusert med ....................................... 225 000 000
frå kr 1 760 000 000 til kr 1 535 000 000
I n n t e k t e r :
3630 Aetat (jf. kap. 630), tidl. kap. 4590
80 Innfordra misbruk av dagpengar, vert auka med .................................................... 10 000 000
frå kr 30 000 000 til kr 40 000 000
81 Innfordra feilutbetalte attføringsytingar, vert redusert med ................................... 3 000 000
frå kr 14 000 000 til kr 11 000 000
3634 Arbeidsmarknadstiltak (jf. kap. 634), tidl. kap. 4594
2 Opplæringstenester, vert auka med ........................................................................ 16 159 000
frå kr 1 841 000 til kr 18 000 000
60 Refusjon, forsøk dagpengar, vert redusert med ...................................................... 1 000 000
frå kr 1 500 000 til kr 500 000
3635 Venteløn mv. (jf. kap. 635), tidl. kap. 4595
1 Refusjon, vert redusert med .................................................................................... 7 800 000
frå kr 80 000 000 til kr 72 200 000
3640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 640), tidl. kap. 4570
5 Tvangsmulkt, vert auka med .................................................................................. 6 800 000
frå kr 1 600 000 til kr 8 400 000
3642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 642), tidl. kap. 4572
2 Oppdrags­ og samarbeidsverksemd, vert redusert med .......................................... 700 000
frå kr 1 300 000 til kr 600 000
3 Refusjon av tilsynsutgifter, vert auka med ............................................................. 5 500 000
frå kr 52 200 000 til kr 57 700 000
6 Ymse inntekter/refusjonar, vert redusert med ........................................................ 400 000
frå kr 2 100 000 til kr 1 700 000
5705 Statsgaranti for lønskrav ved konkurs, dagpengar
1 Refusjon dagpengar, vert auka med ....................................................................... 15 000 000
frå kr 50 000 000 til kr 65 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
660 Krigspensjon
71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir redusert med ............................................... 21 000 000
frå kr 666 000 000 til kr 645 000 000
2650 Sjukepengar
70 Sjukepengar for arbeidstakarar mv., overslagsløyving, blir redusert med .............. 2 290 000 000
frå kr 27 390 000 000 til kr 25 100 000 000
71 Sjukepengar for sjølvstendige mv., overslagsløyving, blir redusert med ................ 205 000 000
frå kr 1 900 000 000 til kr 1 695 000 000
72 Omsorgs­ og pleiepengar ved barns sjukdom, overslagsløyving, blir redusert med 80 000 000
frå kr 400 000 000 til kr 320 000 000

15. des. -- Voteringer
Trykt 10/1 2005
2004
1224
75 Feriepengar av sjukepengar, overslagsløyving, blir redusert med .......................... 20 000 000
frå kr 1 360 000 000 til kr 1 340 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, blir auka med ........................................ 473 000 000
frå kr 8 397 000 000 til kr 8 870 000 000
71 Legeerklæringar, blir redusert med ......................................................................... 55 000 000
frå kroner 300 000 000 til kroner 245 000 000
2655 Uføre
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir redusert med ............................................... 83 000 000
frå kr 16 493 000 000 til kr 16 410 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med .................................................. 100 000 000
frå kr 23 820 000 000 til kr 23 920 000 000
74 Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, blir auka med .................................. 48 000 000
frå kr 617 000 000 til kr 665 000 000
75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsløyving, blir redusert med ..................... 16 000 000
frå kr 121 000 000 til kr 105 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemiddel mv.
71 Hjelpestønad, overslagsløyving, blir redusert med ................................................. 41 000 000
frå kr 1 556 000 000 til kr 1 515 000 000
73 Hjelpemiddel mv. under arbeid og utdanning, blir auka med ................................ 7 300 000
frå kr 137 700 000 til kr 145 000 000
74 Tilskott til bilar, blir redusert med .......................................................................... 200 000 000
frå kr 955 000 000 til kr 755 000 000
75 Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel, blir auka med ......................................... 39 000 000
frå kr 2 551 000 000 til kr 2 590 000 000
78 Høyreapparat, blir redusert med ............................................................................. 7 000 000
frå kr 392 000 000 til kr 385 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med .................................................... 116 000 000
frå kr 32 204 000 000 til kr 32 320 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med .................................................. 331 000 000
frå kr 43 689 000 000 til kr 44 020 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med ........................................................... 33 000 000
frå kr 5 097 000 000 til kr 5 130 000 000
2680 Etterlatne
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir redusert med ............................................... 10 000 000
frå kr 1 227 000 000 til kr 1 217 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir redusert med ............................................ 10 000 000
frå kr 1 053 000 000 til kr 1 043 000 000
2683 Stønad til einsleg mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, blir auka med ............................................... 27 000 000
frå kr 2 248 000 000 til kr 2 275 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsløyving, blir redusert med ................................... 50 000 000
frå kr 645 000 000 til kr 595 000 000
73 Utdanningsstønad, blir redusert med ...................................................................... 16 000 000
frå kr 101 000 00 til kr 85 000 000
76 Forskottering av underhaldsbidrag, blir redusert med ............................................ 215 000 000
frå kr 1 320 000 000 til kr 1 105 000 000
2686 Gravferdsstønad
70 Gravferdsstønad, overslagsløyving, blir auka med ................................................. 9 000 000
frå kr 96 000 000 til kr 105 000 000
2690 Diverse utgifter
77 Pasientar frå land med innbyrdes avtale mv., blir auka med .................................. 8 000 000
frå kr 52 000 000 til kr 60 000 000
Kap. Post Formål Kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 83
15. des. -- Voteringer
S 2004--2005
2004 1225
II
Tilføying av stikkord
Stortinget samtykker i at stikkordet:
1. «kan overføres» tilføyes løyvinga under kap. 643 Sta­
tens arbeidsmiljøinstitutt, post 21 Oppdrag, i statsbud­
sjettet for 2004.
2. «kan overføres» tilføyes løyvinga under kap. 2650
Sjukepengar post 73 Tilretteleggingstilskott og post 74
Bedriftshelsetenester, i statsbudsjettet for 2004.
III
Meirinntektsfullmakter
Stortinget samtykkjer i at Arbeids­ og sosialdeparte­
mentets fullmakt i 2004 til å overskride løyvinga under
kap. 2603 Trygderetten post 1 Driftsutgifter mot tilsva­
rande meirinntekter under kap. 5705 post 2, endrast til
fullmakt til å overskride nemnte utgiftsløyving mot meir­
inntekter under kap. 5702 post 2.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bjarne Håkon Hanssen på vegne av Arbeider­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 6. desember 2004:
«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå gjel­
dende lovverk som ledd i å sikre funksjonshemmede
adkomst til utesteder og sikre funksjonshemmede mot
diskriminering på utesteder. Stortinget ber om at resul­
tatet av gjennomgangen forelegges Stortinget.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 55 mot 44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.25.47)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 6. desember 2004:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Vinmono­
polet AS utarbeider en 4­årig landsplan for utvikling
av Vinmonopolets salgsnett. Målet med planen skal
være å sikre større likhet i tilgjengelighet innen total­
antallet utsalg på landsbasis. Landsplanen skal sendes
på høring til kommunene.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 73 mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.26.08)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Harald T. Nesvik på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 6. desember 2004:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Vinmono­
polet iverksetter et forsøksprosjekt med publikums­
prøving av Vinmonopolets produkter.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.26.35)
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Svein Roald Hansen på vegne av Ar­
beiderpartiet og Kystpartiet
-- forslagene nr. 2--4, fra Øystein Djupedal på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 5 og 6, fra Morten Lund på vegne av
Senterpartiet og Kystpartiet
-- forslagene nr. 7 og 8, fra Steinar Bastesen på vegne av
Kystpartiet
Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Kystpartiet.
I n n t e k t e r :
5701 Diverse inntekter
3 Hjelpemiddelsentralar mv., blir auka med .............................................................. 10 000 000
frå kr 43 000 000 til kr 53 000 000
73 Refusjon frå bidragspliktige, blir redusert med ...................................................... 35 000 000
frå kr 555 000 000 til kr 520 000 000
74 Refusjon medisinsk behandling, blir auka med ...................................................... 600 000
frå kr 1 000 000 til kr 1 600 000
75 Refusjon overskytande bidrag, blir redusert med .................................................... 11 000 000
frå kr 41 000 000 til kr 30 000 000
Kap. Post Formål Kroner
83

15. des. -- Voteringer 2004
1226
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om at den offentlige hamnesektor
og vegsektor likestilles i forhold til drift og investerin­
ger, og at merverdiavgiftsatsen settes til 0 for begge,
med virkning fra 1. januar 2006.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortin­
get forslag om tiltak som kan fjerne den offentlige og
private gjeldsbyrden overfor utlandet ved at man be­
nytter Petroleumsfondet til å kjøpe opp eller overta
gjeldsforpliktelsene, normalt på de vilkår som gjaldt
mellom långiver og låntaker.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke bi­
falt.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 5 og 6,
fra Senterpartiet og Kystpartiet.
Forslag nr. 5 lyder:
Forslag nr. 6 lyder:
V o t e r i n g :
Forslagene fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 7
stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 2, 3 og
4, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 2 lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
«Kap. Post Formål: Kroner
289 Kompetanse­ og forsk­
ningsfond for Innlandet
90 Fondskapital, bevilges
med .......................... 100 000 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
1432 Norsk kulturminnefond
(jf. kap. 4432)
90 Fondskapital, bevilges
med .......................... 200 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 210 770 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 32 000 000
70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet .................................. 11 719 000
1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 153 600 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 700 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 994 600 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................... 2 300 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 70 000 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 259 000 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................... 87 100 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres ............................................. 151 300 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 110 500 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 363 100 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 113 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 10 100 000
1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi­ og prosjektstyring
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 13 700 000

15. des. -- Voteringer
2004 1227
1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 183 000 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 24 200 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner .............................. 1 776 431 000
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning ........... 9 730 000 000
72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter ............................... 390 000 000
1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 171 700 000
1637 EU­opplysning
70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ........................................... 2 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m.
1 Driftsutgifter ............................................................................... 17 000 000
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning .................................................................... 16 084 585 000
Totale utgifter 33 963 105 000
I n n t e k t e r :
4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)
2 Diverse refusjoner ....................................................................... 1 000 000
80 Avkastning fra Finansmarkedsfondet ......................................... 11 719 000
4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
1 Bidrag fra tilsynsenhetene .......................................................... 154 300 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
1 Ekspedisjonsgebyr ...................................................................... 9 600 000
2 Andre inntekter ........................................................................... 2 000 000
3 Pante­ og tinglysingsgebyrer ...................................................... 900 000
5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit ............................................ 400 000
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner .................................................... 206 800 000
13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy ................................................ 300 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)
1 Utleggs­ og tinglysingsgebyr (Namsmannen) ............................ 22 000 000
2 Andre inntekter ........................................................................... 25 900 000
5 Gebyr for utleggsforretninger ..................................................... 9 500 000
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ....................................... 1 200 000
4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
1 Salgsinntekter ............................................................................. 2 000 000
2 Spesialoppdrag ........................................................................... 113 700 000
4 Tvangsmulkt ............................................................................... 6 500 000
4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)
1 Økonomitjenester ........................................................................ 13 000 000
4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
2 Refusjoner ................................................................................... 17 700 000
81 Bøter, inndragninger ................................................................... 1 050 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr ............................................................ 55 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

15. des. -- Voteringer 2004
1228
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2005 kan:
III
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2005
kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ord­
ningen med prosjektinvesteringslån innenfor en total­
ramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som
ikke må overstige 340 991 000 euro.
3. miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nor­
diske investeringsbank innenfor en totalramme for nye
tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må over­
stige 63 500 000 euro.
IV
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2005 kan bestemme at det under ordningen med oppføl­
ging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut­
over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye
tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 20,8 mill. kro­
ner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under hen­
holdsvis kap. 1610 Toll­ og avgiftsetaten, post 21 Spesi­
elle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spe­
sielle driftsutgifter.»
Forslag nr. 3 lyder:
Forslag nr. 4 lyder:
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85
mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.27.46)
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. ................................ 110 000 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ..................... 115 000 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2490)
30 Avskrivninger .............................................................................. 319 096 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2490)
80 Renter av statens faste kapital ..................................................... 8 355 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ................ 1 000 000
82 Av innenlandske verdipapirer ..................................................... 675 000 000
83 Av alminnelige fordringer ........................................................... 100 000 000
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank .................................. 1 750 140 000
88 Av utlån under opptrekk .............................................................. 128 000 000
Totale inntekter ........................................................................... 4 910 110 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1600 post 1 ................................................................................................ kap. 4600 post 2
kap. 1618 post 1 ................................................................................................ kap. 4618 post 2
kap. 1620 post 21 .............................................................................................. kap. 4620 post 2
kap. 1631 post 1 ................................................................................................ kap. 4631 postene 1 og 2
kap. 1631 post 21 .............................................................................................. kap. 4631 post 2
kap. 1634 post 1 ................................................................................................ kap. 4634 post 2
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
«Kap. Post Formål: Kroner
199 Utviklingsfond
90 Fondskapital, bevilges
med........................... 1 000 000 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
1432 Norsk kulturminnefond
(jf. kap. 4432)
90 Fondskapital, bevilges med 40 000 000»

15. des. -- Voteringer
2004 1229
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Arbeiderpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 225 770 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 32 000 000
70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet .................................. 11 719 000
1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 153 600 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 700 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 971 600 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................... 2 300 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 70 000 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 267 000 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................... 87 100 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres ............................................. 151 300 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 110 500 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 363 100 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 113 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 10 100 000
1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi­ og prosjektstyring
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 13 700 000
1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 183 000 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 24 200 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner ............................... 1 776 431 000
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning ............ 9 730 000 000
72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter ............................... 390 000 000
1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 171 700 000
1637 EU­opplysning
70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ........................................... 2 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m.
1 Driftsutgifter ............................................................................... 17 000 000
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning .................................................................... 16 107 085 000
Totale utgifter .............................................................................. 33 985 605 000

15. des. -- Voteringer 2004
1230
I n n t e k t e r :
4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)
2 Diverse refusjoner ...................................................................... 1 000 000
80 Avkastning fra Finansmarkedsfondet ......................................... 11 719 000
4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
1 Bidrag fra tilsynsenhetene .......................................................... 154 300 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
1 Ekspedisjonsgebyr ...................................................................... 9 600 000
2 Andre inntekter ........................................................................... 2 000 000
3 Pante­ og tinglysingsgebyrer ...................................................... 900 000
5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit ............................................ 400 000
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner .................................................... 206 800 000
13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy ................................................ 300 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)
1 Utleggs­ og tinglysingsgebyr (Namsmannen) ............................ 22 000 000
2 Andre inntekter ........................................................................... 25 900 000
5 Gebyr for utleggsforretninger ..................................................... 9 500 000
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ....................................... 1 200 000
4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
1 Salgsinntekter ............................................................................. 2 000 000
2 Spesialoppdrag ........................................................................... 113 700 000
4 Tvangsmulkt ............................................................................... 6 500 000
4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)
1 Økonomitjenester ....................................................................... 13 000 000
4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
2 Refusjoner .................................................................................. 17 700 000
81 Bøter, inndragninger ................................................................... 1 050 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr ............................................................ 55 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. ............................... 110 000 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning .................... 115 000 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2490)
30 Avskrivninger ............................................................................. 319 096 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2490)
80 Renter av statens faste kapital .................................................... 8 355 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ............... 1 000 000
82 Av innenlandske verdipapirer ..................................................... 675 000 000
83 Av alminnelige fordringer .......................................................... 100 000 000
86 Av statskassens foliekonto i Norges Bank .................................. 1 772 640 000
88 Av utlån under opptrekk ............................................................. 128 000 000
Totale inntekter .......................................................................... 4 932 610 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

15. des. -- Voteringer
2004 1231
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2005 kan:
III
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2005
kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ord­
ningen med prosjektinvesteringslån innenfor en total­
ramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som
ikke må overstige 340 991 000 euro.
3. miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nor­
diske investeringsbank innenfor en totalramme for nye
tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må over­
stige 63 500 000 euro.
IV
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2005 kan bestemme at det under ordningen med oppføl­
ging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut­
over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye
tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 20,8 mill. kro­
ner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under hen­
holdsvis kap. 1610 Toll­ og avgiftsetaten, post 21 Spesi­
elle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spe­
sielle driftsutgifter.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet ble med
76 mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.28.01)
Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens for­
slag til vedtak, rammeområde 21.
Komiteen hadde innstillet:
A
Rammeområde 21
(Eksportgarantier mv.)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1600 post 1 ................................................................................................ kap. 4600 post 2
kap. 1618 post 1 ................................................................................................ kap. 4618 post 2
kap. 1620 post 21 .............................................................................................. kap. 4620 post 2
kap. 1631 post 1 ................................................................................................ kap. 4631 postene 1 og 2
kap. 1631 post 21 .............................................................................................. kap. 4631 post 2
kap. 1634 post 1 ................................................................................................ kap. 4634 post 2
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
2460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra
risikoavsetningsfond ....................................................... ­43 000 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .............................. 43 000 000 0
Totale utgifter 0
I n n t e k t e r :
5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)
50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/
Baltikum­ordningen ........................................................
5 000 000
71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning ............... 304 600 000
72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland 72 900 000
Totale inntekter ............................................................... 382 500 000

15. des. -- Voteringer 2004
1232
II
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 kan foreta utbetalinger til Garanti­ Institut­
tet for Eksportkreditt (GIEK) uten bevilgning i den ut­
strekning behovet for utbetalinger under den enkelte ga­
rantiordning overstiger innestående likvide midler til­
knyttet ordningen innenfor følgende rammer:
1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts­
kontoen for gammel SUS/Baltikum­ordning skal ikke
overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfull­
makten posteres under kap. 2460 Garanti­ Instituttet
for Eksportkreditt, post 96 Utbetaling iflg. trekkfull­
makt -- gammel SUS/Baltikum­ordning.
2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts­
kontoen for ny SUS/Baltikum­ordning skal ikke over­
stige 75 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten
posteres under kap. 2460 Garanti­ Instituttet for
Eksportkreditt, post 97 Utbetaling iflg. trekkfullmakt --
ny SUS/Baltikum­ordning.
3. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts­
kontoen for ny byggelånsgarantiordning skal ikke
overstige 200 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfull­
makten posteres under kap. 2460 Garanti­ Instituttet
for Eksportkreditt, post 98 Utbetaling iflg. trekkfull­
makt -- byggelånsgarantiordning.
III
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 kan gi:
1. Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) fullmakt
til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye garantier og gammelt ansvar på 40 000 mill. kro­
ner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor
Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel
alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne
sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter.
Alminnelig garantiordning skal drives i balanse på
lang sikt. Nærings­ og handelsdepartementet kan gi
utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette
vedtak.
2. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innen­
for en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på
1 500 mill. kroner ved eksport til og investeringer i
utviklingsland. Garantivirksomheten skal finne sted
innenfor de rammer som Consensusavtalen setter.
Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt
bevilgninger til grunnfondet. Nærings­ og handelsde­
partementet kan i samråd med Utenriksdepartementet
gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av
dette vedtak.
3. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innen­
for en ramme på 2 500 mill. kroner ved byggelån
innenfor skipsbyggingsindustrien. Garantivirksomhe­
ten skal finne sted innenfor de rammer som Consen­
susavtalen setter. Ordningen skal drives i balanse på
lang sikt. Nærings­ og handelsdepartementet kan gi
utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette
vedtak.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Vi går videre til rammeområde 22.
Komiteen hadde innstillet:
B
Rammeområde 22
(Finansadministrasjon mv.)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 225 770 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 32 000 000
70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet ................................. 11 719 000
1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 153 600 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 700 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 991 600 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................... 2 300 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 70 000 000

15. des. -- Voteringer
2004 1233
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 247 000 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning .............................. 87 100 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres ............................................. 151 300 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 110 500 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 363 100 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 113 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 10 100 000
1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi­ og prosjektstyring
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 13 700 000
1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 183 000 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 24 200 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner .............................. 1 776 431 000
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning ........... 9 730 000 000
72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter ............................... 390 000 000
1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 171 700 000
1637 EU­opplysning
70 Tilskudd til frivillige organisasjoner .......................................... 2 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m.
1 Driftsutgifter ............................................................................... 17 000 000
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning .................................................................... 16 084 585 000
Totale utgifter ............................................................................. 33 963 105 000
I n n t e k t e r :
4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)
2 Diverse refusjoner ....................................................................... 1 000 000
80 Avkastning fra Finansmarkedsfondet ......................................... 11 719 000
4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
1 Bidrag fra tilsynsenhetene .......................................................... 154 300 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
1 Ekspedisjonsgebyr ...................................................................... 9 600 000
2 Andre inntekter ........................................................................... 2 000 000
3 Pante­ og tinglysingsgebyrer ...................................................... 900 000
5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit ............................................ 400 000
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner .................................................... 206 800 000
13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy ................................................ 300 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)
1 Utleggs­ og tinglysingsgebyr (Namsmannen) ............................ 22 000 000
2 Andre inntekter ........................................................................... 25 900 000
5 Gebyr for utleggsforretninger ..................................................... 9 500 000
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ....................................... 1 200 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

15. des. -- Voteringer 2004
1234
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2005 kan:
III
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2005
kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ord­
ningen med prosjektinvesteringslån innenfor en total­
ramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som
ikke må overstige 340 991 000 euro.
3. miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nor­
diske investeringsbank innenfor en totalramme for nye
tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må over­
stige 63 500 000 euro.
IV
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2005 kan bestemme at det under ordningen med oppføl­
ging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut­
over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye
tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 20,8 mill. kro­
4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
1 Salgsinntekter .............................................................................. 2 000 000
2 Spesialoppdrag ............................................................................ 113 700 000
4 Tvangsmulkt ............................................................................... 6 500 000
4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)
1 Økonomitjenester ........................................................................ 13 000 000
4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
2 Refusjoner ................................................................................... 17 700 000
81 Bøter, inndragninger ................................................................... 1 050 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr ............................................................ 55 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. ............................... 110 000 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning .................... 115 000 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2490)
30 Avskrivninger .............................................................................. 319 096 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2490)
80 Renter av statens faste kapital ..................................................... 8 355 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ................ 1 000 000
82 Av innenlandske verdipapirer ..................................................... 675 000 000
83 Av alminnelige fordringer ........................................................... 100 000 000
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank .................................. 1 750 140 000
88 Av utlån under opptrekk ............................................................. 128 000 000
Totale inntekter ........................................................................... 4 910 110 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1600 post 1 ................................................................................................ kap. 4600 post 2
kap. 1618 post 1 ................................................................................................ kap. 4618 post 2
kap. 1620 post 21 .............................................................................................. kap. 4620 post 2
kap. 1631 post 1 ................................................................................................ kap. 4631 postene 1 og 2
kap. 1631 post 21 .............................................................................................. kap. 4631 post 2
kap. 1634 post 1 ................................................................................................ kap. 4634 post 2
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

15. des. -- Voteringer
2004 1235
ner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under hen­
holdsvis kap. 1610 Toll­ og avgiftsetaten, post 21 Spesi­
elle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spe­
sielle driftsutgifter.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 86 mot 7 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.29.06)
Presidenten: Vi skal så votere over C. Vedtak utenfor
rammeområdene.
Komiteen hadde innstillet:
C
Vedtak utenfor rammeområdene
I
Statens Petroleumsfond
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
II
Lånetransaksjoner mv.
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
2800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800)
50 Overføring til fondet ............................................................. 204 477 000 000
Totale utgifter ....................................................................... 204 477 000 000
I n n t e k t e r :
5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)
50 Overføring fra fondet ............................................................ 74 342 000 000
Totale inntekter ..................................................................... 74 342 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)
90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn ............... 360 000
161 Næringsutvikling
95 NORFUND -- grunnfondskapital ved investeringer
i utviklingsland ........................................................................... 341 250 000
286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
95 Fondskapital ............................................................................... 3 200 000 000
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
90 Lån til investeringsformål i helseforetak .................................... 3 000 000 000
91 Opptrekksrenter, overslagsbevilgning ........................................ 115 000 000
934 Internasjonaliseringstiltak
95 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og
utvikling (EBRD) ....................................................................... 29 900 000
1062 Kystverket (jf. kap. 4062)
96 Egenkapital ................................................................................. 55 000 000
1322 Svinesundsforbindelsen AS
91 Lån, kan overføres ...................................................................... 214 000 000
92 Opptrekksrenter, overslagsbevilgning ........................................ 13 000 000

15. des. -- Voteringer 2004
1236
1355 BaneService AS
90 Lån .............................................................................................. 38 300 000
96 Egenkapital ................................................................................. 137 868 000
1544 Boliglån til statsansatte
90 Lån, overslagsbevilgning ............................................................ 1 200 000 000
1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning
98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ............. 500 211 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning .... 16 583 500 000
2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning ..................................... 13 098 000 000
2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)
90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilging ..... 30 000 000 000
91 Lån til såkornkapitalfond ............................................................ 667 000 000
2426 SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609)
90 Lån, overslagsbevilgning ............................................................ 50 000 000
95 Egenkapital ................................................................................. 50 000 000
2427 Kommunalbanken AS
90 Aksjekapital ................................................................................ 17 200 000
Totale utgifter .............................................................................. 69 310 589 000
I n n t e k t e r :
3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101)
90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet ........................................... 318 000
3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)
90 Tilbakeføring av forskudd ........................................................... 4 000 000
3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)
90 Avdrag på investeringslån ........................................................... 116 000 000
3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)
96 Salg av aksjer .............................................................................. 10 000 000
3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)
91 Avdrag på utestående fordringer, Statkraft SF ............................ 425 000 000
92 Avdrag på utestående fordringer, SIVA SF ................................. 100 000 000
4062 Kystverket (jf. kap. 1062)
95 Inntekter av salg av eiendeler mv. ............................................... 55 000 000
4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350)
95 Overføring av eiendeler til BaneService AS ............................... 63 118 000
4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarsstaben
(jf. kap. 1725)
90 Lån til boligformål ...................................................................... 5 034 000
4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet
90 Avdrag, Statnett SF ..................................................................... 400 200 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

15. des. -- Voteringer
2004 1237
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2005 kan overskride bevilgningen over kap. 101 Uten­
riksstasjonene, post 90 Lån til norske borgere i utlandet
som ikke er sjømenn, ved behov for bistand fra aktuelle
transportselskaper ved evakuering av norske borgere i
kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og
på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
IV
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2005 kan utgiftsføre uten bevilgning:
1. inntil 150 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til
kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd i
statsbudsjettet for 2005 som forskudd på rammetil­
skudd for 2006 til kommuner.
2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til
fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd
i statsbudsjettet for 2005 som forskudd på rammetil­
skudd for 2006 til fylkeskommuner.
V
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og
feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2005 i
enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regn­
skapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder
tidligere års regnskaper, ved postering over konto for for­
skyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende
års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.
VI
Endringer i reglementet for Folketrygdfondet
Stortinget samtykker i at § 5 annet ledd i reglementet
for Folketrygdfondet endres til:
Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaver­
obligasjoner og sertifikater, som kontolån til statskassen
og som innskudd i forretnings­ og sparebanker. Innenfor
en ramme på 20 pst. av forvaltningskapitalen kan fondets
midler plasseres i aksjer notert på norsk børs eller på børs
i Danmark, Finland eller Sverige, og, etter godkjenning
fra Finansdepartementet, i aksjer i norske selskaper ellers
hvor aksjene er gjenstand for regelmessig og organisert
omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis i norske spare­
banker, kredittforeninger og gjensidige forsikringssel­
skaper, og børsnoterte konvertible obligasjoner og børs­
noterte obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske sel­
skaper. Plassering i aksjer notert på børs i Danmark, Fin­
land eller Sverige må samlet ikke overstige 20 pst. av
Folketrygdfondets ramme for aksjeplasseringer. Innenfor
rammen for aksjeplasseringer kan fondets midler plasse­
res i ikke­ børsnoterte aksjer i norske selskaper som har
søkt eller har konkrete planer om å søke børsnotering.
Plassering i denne type aksjer kan ikke overstige 5 pst. av
rammen for aksjeplasseringer.
VII
Nye langsiktige innanlandske statslån
Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye,
langsiktige innanlandske statslån til eit beløp av 50 000
mill. kroner i 2005.
5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
90 Avdrag ........................................................................................ 7 490 000 000
91 Tap og avskrivninger .................................................................. 630 000 000
93 Omgjøring av studielån til stipend ............................................. 4 133 000 000
5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)
90 Avdrag ........................................................................................ 9 425 000 000
5322 Statens miljøfond, avdrag
91 Innbetaling av avdrag ................................................................. 10 300 000
5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)
90 Avdrag på utestående fordringer ................................................ 30 300 000 000
5341 Avdrag på utestående fordringer
91 Alminnelige fordringer ............................................................... 10 369 000
95 Avdrag på lån til Jugoslavia ........................................................ 3 200 000
5999 Statslånemidler
90 Lån .............................................................................................. 16 130 050 000
Totale inntekter ........................................................................... 69 310 589 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

15. des. -- Referat 2004
1238
VIII
Uteståande kortsiktige marknadslån
Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande
kortsiktige marknadslån blir halden uendra på 120 000
mill. kroner.
IX
Uteståande andre kortsiktige lån
Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande
andre kortsiktige lån blir halden uendra på 100 000 mill.
kroner.
X
Rentebytteavtalar og tilsvarande derivatavtalar
Finansdepartementet si fullmakt til å inngå rentebytte­
avtalar og tilsvarande derivatavtalar blir vidareført.
XI
Statstilskudd til finansiering av folketrygden
Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering
av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23­10, gis med
80 255 300 000 kroner, hvorav 14 874 000 000 kroner
gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved til­
skudd fra staten, jf. § 23­10 tredje ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 1 6
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 16.30.