14. des. -- Dagsorden
2004 1091
Møte tirsdag den 14. desember kl. 12.40
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n (nr. 30):
1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005,
kapitler under Moderniseringsdepartementet, Barne­
og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedeparte­
mentet mv. (rammeområdene 1, 2 og 3)
(Budsjett­innst. S. nr. 2 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1
(2004­2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2004­
2005))
2. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om endring i bevilgninger under Kultur­ og
kirkedepartementets budsjett for 2004
(Innst. S. nr. 55 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 24 (2004­
2005) unntatt kap. 310)
3. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti oversendt fra Odelstingets møte 18. november
2004 (jf. Innst. O. nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget innen to år med en evaluering av konse­
kvensene av innføring av den regionale inndelingen
på 60 prosent, og om dette har virket etter Regjerin­
gens intensjon.»
4. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O.
nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget innen to år med en synliggjøring av medie­
utviklingen på lokalt nivå innenfor de fire mediemar­
kedene avis, tv, radio og elektroniske medier.»
5. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O.
nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om
eierskapsbegrensning i kringkasting på regionalt og
nasjonalt nivå.»
6. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O.
nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget i egnet form for å synliggjøre på hvilken
måte 10 pst.­grense på krysseierskap har fungert etter
Stortingets intensjon.»
7. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O.
nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om
krysseierskap på 10 pst. også skal omfatte tv og elek­
troniske medier.»
8. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O.
nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en gjennomgang av virkningen av
innføringen av trappetrinnsreguleringen på nasjonalt
nivå av multimediekonsentrasjon.»
9. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O.
nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om
utviklingen av elektroniske medier på alle nivåer (lo­
kalt, regionalt, nasjonalt) og utarbeide forslag om eier­
skapsregulering også sett i forhold til innføringen av
digitalt bakkenett.»
10. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O.
nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om
på hvilken måte Kongen i statsråd kan være en klage­
instans ved prinsipielle spørsmål som har stor sam­
funnsmessig betydning, uten at en slik ankemulighet
skal komme i konflikt med medienes rolle som uav­
hengig av myndighetene.»
11. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O.
nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om på
hvilken måte en regulering av vertikal integrasjon
best skal kunne gjennomføres for å sikre et mangfold
av aktører tilgang til mediemarkedet.»
12. Forslag fra stortingsrepresentant Eli Sollied Øveraas
på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 18. november 2004 (jf.
Innst. O. nr. 6):
«Stortinget ber Regjeringa komme tilbake til Stor­
tinget med ei eiga sak med forslag til endeleg organise­
ring av den nye språkinstitusjonen så snart funksjons­
perioden til det oppretta interimsstyret er avslutta.»
13. Forslag fra stortingsrepresentant Eli Sollied Øveraas
på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 18. november 2004 (jf.
Innst. O. nr. 6):
«Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om kor­
leis den nye språkinstitusjonen kan hjemlast i lov.»
14. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O.
nr. 6):
«Stortinget ber Regjeringen snarest komme til­
bake til Stortinget med forslag til lov som sikrer og
ivaretar viktige språkpolitiske mål.»
15. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i
EØS­komiteen nr. 112/2004 om innlemming i EØS­
avtala av direktiv 2002/73/EF om gjennomføring av
prinsippet om lik handsaming av menn og kvinner

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1092
når det gjeld tilgang til arbeid, yrkesutdanning og for­
fremjing, og når det gjeld arbeidsvilkår (direktivet
om lik handsaming)
(Innst. S. nr. 56 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 82 (2003­
2004))
16. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om endringar av løyvingar på statsbudsjet­
tet 2004 under Barne­ og familiedepartementet
(Innst. S. nr. 58 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 26 (2004­
2005))
17. Forslag fra stortingsrepresentant Trond Giske på
vegne av Arbeiderpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 18. november 2004 (jf. Innst. O. nr. 9):
«Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere
endringer i lovgivningen som sikrer at personer i ek­
teskap og partnerskap blir juridisk likestilt, herunder
vurdering av en felles ekteskapslov. Regjeringen bes
komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak
innen 15. mai 2005.»
18. Forslag fra stortingsrepresentant Eli Sollied Øveraas
på vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 18. november 2004 (jf. Innst. O. nr. 9):
«Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om
kjønnsnøytral ekteskapslov, herunder forholdet til
eksisterende lovgivning, og komme tilbake til Stor­
tinget med en egen sak om dette.»
19. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 10. desember 2004
(jf. Innst. O. nr. 22):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
også spion­programvare, såkalt «ad­ware»/«spy­
ware», ikke skal kunne brukes for å overvåke andres
IKT­utstyr, uten brukerens eksplisitte tillatelse.»
20. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Sigvald Oppebøen Hansen.
-- Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald Oppebøen
Hansen anses enstemmig valgt som settepresident for
Stortingets møte i dag.
S a k n r . 1
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapit­
ler under Moderniseringsdepartementet, Barne­ og fami­
liedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
(rammeområdene 1, 2 og 3) (Budsjett­innst. S. nr. 2
(2004­2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004­2005) og St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 4 (2004­2005))
Presidenten: Presidenten vil be om at de første talerne
i sitt innlegg tar opp forslag som gjelder alle rammene,
selv om vi nå starter på Kulturdepartementets budsjett.
Etter ønske fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen vil presidenten foreslå at debatten om budsjett­
innstillingen deles i to, slik at man først behandler ram­
meområde 3, Kulturdepartementet, og deretter ramme­
områdene 1 og 2. -- Det anses vedtatt.
Etter ønske fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen vil presidenten foreslå at hver av debattene blir
begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter,
Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosia­
listisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10
minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og
Kystpartiet 5 minutter. I tillegg gis statsrådene en taletid
på inntil 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter etter hver av debattene.
-- Dette anses vedtatt.
Trond Giske (A) [12:43:48]: Det vi skal vedta i dag,
er det fjerde og siste kulturbudsjettet i denne perioden.
Det er tid for å oppsummere litt: Hva har skjedd? Hva er
oppnådd? Hvilke mål er nådd i løpet av disse fire årene?
Da den nåværende kulturministeren overtok høsten
2001, fikk hun i arv et kulturbudsjett som heldigvis ble
videreført med unntak av noen kutt, et kulturbudsjett som
foregående kulturminister, Ellen Horn, hadde lagt fram,
og som inneholdt en betydelig satsing på kultur.
Høsten 2002, derimot, ble det framlagt et statsbudsjett
som var så dårlig på kultursiden at statsråden så seg nødt
til på første side å skrive at en ikke engang oppfylte de
ambisjonene hun selv hadde på kulturområdet.
Høsten 2003 fikk vi beskjed om at det dessverre ikke
kunne bli noen store satsinger i 2004 heller, fordi vi nå
måtte vente på at kulturmeldingen ble behandlet. Det var
meningsløst å sette i gang større satsinger før den store
kulturmeldingen endelig var blitt behandlet våren 2004.
Det var derfor med en enorm forventning vi så kultur­
budsjettet 2005 i møte. Nå skulle endelig tre års ventetid
være over. Det var som om adventstiden var slutt og jule­
kvelden stod for døra. Dessverre må vi si at de forvent­
ningene ikke ble innfridd. Tvert imot ser vi på kulturbud­
sjettet at gode, viktige satsingsområder som er omtalt i
kulturmeldingen, fortsatt skal vente til -- jeg vet ikke, jeg --
neste jul, eller i hvert fall en annen anledning. Det er
noen få byggeprosjekter som får de store pengene, de
andre får null -- ikke engang prisjustering -- eller attpåtil,
på noen områder, kutt.
Vi kan konkludere med at denne stortingsperioden
langt på vei har vært et langt hvileskjær hva angår satsing
på kultur. Der det har vært en satsing, er på de områdene
hvor man følger opp tidligere vedtatte planer: Operaen,
operabygget og en opptrapping av operavirksomheten,
Nasjonalbiblioteket -- gjennomføringen av bygging -- og

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1093
ABM­meldingen. Men selv her klarer man ikke å følge
de vedtatte planene. Når det gjelder ABM, ligger vi nå
22 mill. kr etter skjema.
Hvis man skal gjøre opp status for denne stortingspe­
rioden, finner man at det er ett eneste lyspunkt som fram­
står som en stor satsing. Det er endringen i tippenøkkelen,
som gir kulturområdet over 400 mill. kr ekstra. Men der
kjempet jo som kjent statsrådens parti og de andre regje­
ringspartiene med nebb og klør for å hindre omleggingen.
Hålogaland Teater tar også en vesentlig del. Vi husker
imidlertid også her forhistorien, hvor statsråden først
foreslo å utsette bygget på ubestemt tid, men etter hardt
press fra opposisjonen i Stortinget og ikke minst fra hele
Nord­Norge, kom Hålogaland Teater på plass i revidert
nasjonalbudsjett et halvt år etter.
I april i vår konkurrerte partiene her på talerstolen om
å være mest offensiv på kultur. Vi hadde fra Arbeiderpar­
tiet, SV og Senterpartiets side lagt fram et 15 punkts pro­
gram for en konkret, offensiv og målbar satsing på kul­
tur. I forbindelse med den debatten sa statsråden i Dag­
bladet at det var å slå inn åpne dører, og at statsråden og
regjeringspartiene var like ambisiøse. Saksordføreren sa i
den debatten 1. april:
«Hvis man ser på den ambisjonen som ligger i kul­
turmeldingen, betyr den også en dramatisk økning i
årene som kommer.»
Den dramatikken uteble i forslaget for 2005.
Når det gjelder film, ser vi at filmproduksjonsfondet
kuttes. Det som var statsrådens hjertebarn i kulturmeldin­
gen, en utvidelse av innkjøpsordningen for sakprosa, er
uteblitt. Det satses lite eller ingenting på musikk, presse­
støtten står på stedet hvil. Det er veldig få ting igjen av
«den monalege auken» som skulle komme i forbindelse
med kulturmeldingens etterfølgelse.
Det er så lite som skal til på kulturfeltet før vi får til et
virkelig løft. Mens man på barne­ og familiebudsjettet
snakker om 2 og 3 milliarder kr i årlig økning for å få
gjennomført et barnehageforlik, mens man på samferd­
selsbudsjettet snakker om 1--2 milliarder kr i økning for å
komme på Nasjonal transportplans ambisjonsnivå, mens
man over forsvarsbudsjettet kjøper fregatter som hver
koster like mye som en opera, snakker vi om når det gjel­
der kulturbudsjettet, kanskje bare noen få hundre millio­
ner, som kunne ha utgjort en enorm forskjell. Men det har
man altså ikke fått til. Tvert imot, når man skal gjøre opp
kulturbudsjettet for 2005, har man til og med tappet spare­
grisen. Man tar 158 mill. kr ut av et fond fra Norsk Tip­
ping. Det sier seg selv at dette kan ikke bli en varig fi­
nansiering av et driftsbudsjett for kultur, og jeg frykter for,
hvis dagens statsråd får fortsette også i neste periode, hva
som skal skje når det ikke lenger er den typen pengebinger
å gå inn og tømme for å holde Kultur­Norge i gang.
Heldigvis har opposisjonen en annen og langt sterkere
vilje til satsing på kulturområdet. Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet har i kulturbudsjettet gått sammen om en
felles innledende partimerknad -- og det tror jeg er gans­
ke unikt -- hvor vi beskriver vår satsing. Der sier vi:
«Disse medlemmer går inn for at det skal satses mer
på kunst og kultur enn det Regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer har utarbeidet Kulturløftet, som er
en forpliktende og omfattende satsing på kunst og kul­
tur de kommende 10 årene.»
Vi putter penger der munnen vår er, for å si det på
amerikansk. Vi følger opp i handling i budsjettet det vi
sier med fine ord under behandlingen av kulturmeldingen.
Det er jo det som teller for alle filmkunstnere, for forfatte­
re, for musikere, for alle dem som jobber i kulturskolene
rundt omkring i Norge, at vi faktisk i konkrete bevilgnin­
ger følger opp det vi sier med fine ord. Det finnes ikke en
kunstner som lever av fine ord, bortsett fra kanskje forfat­
tere, men det blir en litt annen betydning av begrepet. Det
er de konkrete rammevilkårene som ligger i stipendord­
ninger, i bevilgninger, i institusjonene, som teller.
Fra Arbeiderpartiets side plusser vi på kulturbudsjettet
med 200 mill. kr. Museene får 20 mill. kr av dem. Vi sy­
nes det er dramatisk at ABM­meldingen ikke følges opp.
Vi har lovt alle dem som har gått inn i en tøff konsolide­
ringsprosess, at det skulle følge penger med på veien. Da
mener vi at det er et løftebrudd når man ikke klarer å føl­
ge med på det, og at dette faktisk kan sette hele konsoli­
deringsprosessen i fare. Vi mener at norsk filmsuksess
bør belønnes, ikke straffes. Det er jo spesielt at når Stor­
tinget har påtvunget en ellers så skatteletteivrig regjering
en ordning for film som gir 15,6 mill. kr i skattelette, da
skal bransjen selv betale skatteletten krone for krone. Det
skulle vært interessant å se om de kunne ha gitt andre,
som ikke trenger skattelette, de samme rammebetingelse­
ne, at de skal betale skatteletten sin selv. Vi, i motsetning
til regjeringspartiene, ønsker en satsing på regionale
filmfond. Det som statsråden har fått til, slaktes i budsjet­
tet her, man tapper det fondet og putter det i andre øre­
merkede formål. Der plusser vi på 7,5 mill. kr. Norsk
musikk får en omfattende ekstra satsing, festivalstøtte,
innkjøpsordning for fonogram, en ny jazzscene og en
riksscene for folkemusikk.
Den frie scenekunsten har lenge vært svært underfi­
nansiert. Vi vet at ordningen under Kulturrådet har man­
ge ganger så stor søknad som bevilgning. Der plusser vi
på med 20 mill. kr.* Vi ønsker oss en egen ordning for
dansekunsten. Vi synes at dansekunsten har vært et ste­
barn i scenekunsten, kommet i annen rekke i forhold til
kunstformene. Vi ønsker en egen støtteordning, slik at
dansekunsten får et løft.
Det er spesielt at en statsråd som kaller seg frivillig­
hetsminister, begynner sin karriere med nok et kutt på
frifond. 17 nye millioner ryker, og det som Stortinget sat­
te som forutsetning da tippenøkkelen ble endret, er brutt i
hvert eneste budsjett, og det blir mindre penger til frivil­
lig arbeid enn før. Vi svarer med å utjevne kuttet og også
sørge for et instrumentfond på 10 mill. kr.
Vi sørger også for å gi innkjøpsordningen en utvidelse
i vårt budsjett, slik at det som kulturmeldingen omtalte
som en av de viktigste satsingene, sakprosainnkjøp,
kommer på plass.
Kommuneøkonomien har vi ikke tid til å ta her, men
forskjellen mellom regjeringspartiene og opposisjonen
*Skal ifølge Giske være 10 mill. kr.

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1094
på venstresiden når det gjelder kommuneøkonomien, be­
tyr også dramatisk forskjell i forhold til kultursatsing,
særlig på et av de viktigste punktene i kulturløftet, nem­
lig satsing på kulturskolen.
Med det tar jeg opp de forslag som vi er forslagsstille­
re til.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten Trond Giske har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Olemic Thommessen (H) [12:54:25]: Det var en ka­
nonade fra representanten Giske som i all hovedsak
handlet om spørsmålet om mer penger. Det er ikke så
rart, for det er vel i grunnen det eneste suksesskriteriet
Arbeiderpartiet arbeider etter: Hvor mye mer penger er
det mulig å få inn i kulturbudsjettet. Og det var særlig fo­
kus på frivillig sektor.
Nå er det altså slik at Arbeiderpartiet har finansiert sin
økning på ca. 200 mill. kr bl.a. ved å kutte skattefradra­
get til frivillige organisasjoner i det store oppgjøret. Det
dreier seg om 320 mill. kr, som vil innbringe ca. 1,4 mil­
liarder kr til frivillig sektor. Riktig nok er det en god del
av det som går til humanitære organisasjoner, men fort­
satt snakker vi om meget betydelige beløp til frivillige
lag og organisasjoner. Og mitt spørsmål er: Er det mindre
viktige penger enn de pengene man måtte ha direkte på
statsbudsjettet?
Trond Giske (A) [12:55:47]: Vi har i og for seg ingen­
ting imot det skattefradraget, men vi mener at det er bed­
re at vi her i salen diskuterer hvordan vi kan kanalisere
de pengene til det beste for kulturen.
Jeg tror at det er en ganske bekymringsfull veg å gå
hvis man tenker seg at norsk kulturliv bare skal være av­
hengig av de private donorene, som gjennom skattelette
skal stimuleres til å gi penger. Vi ser det systemet i andre
land. I USA er det utviklet, med store private donorer.
Og det er vel og bra. Jeg skulle ønske at næringslivet var
mye mer aktivt og tok et større ansvar for viktige kultur­
institusjoner, og jobbet på den måten som man ser i andre
land. Men vi kan ikke gjøre norsk kulturliv mer og mer
avhengig av det.
Vi trenger en god offentlig finansiering i bunnen, som
ikke bare gir gode arbeidsvilkår, men også den friheten
som kunstnere skal ha. For det handler det også om for
oss, at pengene skal gå uten noen bånd. Det skal være
den kunstneriske uttrykksfriheten, mangfoldet, som set­
tes i høysetet, og da trenger vi gode fellesskapsløsninger
og gode offentlige finansieringsordninger.
Karin S. Woldseth (FrP) [12:57:08]: Vi hørte fra Ar­
beiderpartiet at de skal plusse på nærmest hver eneste
post og hvert eneste kapittel i kulturbudsjettet. Det skal
de gjøre med 200 mill. kr. Det sier seg selv at det blir å
smøre tynt utover alt, uten å komme med noe konstruk­
tivt nytt og annerledes.
Jeg kunne tenke meg å spørre representanten Giske:
Er dette egentlig bare en gigantbløff overfor Kultur­Nor­
ge? Eller er det nok en regning til skattebetalerne? Hva er
det Trond Giske tenker når han skryter av påplusninger
på alle poster og kapitler på budsjettet, men samtidig
bare har disse 200 millionene? Hvem skal betale denne
regningen?
Trond Giske (A) [12:58:22]: Vår påplussing på kul­
turbudsjettet står detaljert opplistet i innstillingen på side 84
og 85, så der kan man finne alle de gode formålene vi har
funnet plass til innenfor en sum på 200 mill. kr.
Det er det som er så fantastisk på kulturområdet, at for
en sum som tilsvarer en hundredel av det som hvert enes­
te år gis i skattelette, 20 milliarder kr, kunne vi altså fått
til alt dette: 10 mill. kr til fri scenekunst, 17 mill. kr til
Frifond, 10 mill. kr til instrumentfond, en kraftig satsing
på innkjøpsordningen for litteratur, fonogrammer osv.
-- mange fabelaktige satsinger.
Jeg blir litt trist, for når vi snakker om satsing på as­
falterte motorveger, eller forsvar, eller eldreomsorg, der
man skulle ha 30 milliarder kr for å få enerom til alle,
eller forskningsplan på 10 milliarder, da suser det igjen­
nom i salen. Men når man foreslår å bruke 200 mill. kr,
en liten brøkdel av de summene, på kultur, da kommer
straks kravet om inndekning og rop om uansvarlighet.
Ola T. Lånke (KrF) [12:59:43]: Jeg er redd for at re­
presentanten Giske når det gjelder penger, nok befinner
seg i en helt annen virkelighet enn noen tidligere kultur­
minister, det være seg også fra Arbeiderpartiet, har gjort.
Jeg har lyst til å konsentrere meg om én ting, nemlig
satsingen på ABM. Representanten Giske kritiserer Re­
gjeringen for løftebrudd når det gjelder ABM­opptrap­
pingen.
Jeg har foran meg en trykksak utgitt av de tre partiene
som skal danne regjering fra høsten av, og det er interes­
sant å se hva de vil prioritere når de kommer tilbake og
skal ha makten. I denne trykksaken er ikke satsing på
ABM nevnt. Av 15 opplistede punkter over påplussinger
og gode formål i kulturbudsjettet er altså ABM ikke
verdt et eneste ord. Hvor blir det av all retorikken og kri­
tikken av Regjeringen? Jeg er klar over at man har plus­
set på i budsjettet, for det gjør man jo overalt, men hva
vil man, når man kommer i regjering, gjøre med ABM­
opptrappingen?
Trond Giske (A) [13:00:55]: La meg først si at jeg er
glad for at representanten Lånke snakket om «når» de tre
partiene skal danne regjering. Jeg antar at han har sett på
meningsmålingene for Kristelig Folkeparti og allerede
trukket inn årene. Selv foretrekker vi å gjennomføre val­
get neste år, før vi konkluderer bastant med at det skal
skje. Men vi håper selvsagt at det skal skje.
Når det gjelder de 15 punktene i kulturløftet, handler
jo de om hva vi skal gjøre i neste stortingsperiode og
framover mot 2014. I motsetning til Kristelig Folkeparti

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1095
har ikke vi behov for å resirkulere ting som er vedtatt for
tre--fire år siden. Dem forutsetter vi at alle følger opp.
Men jeg skjønner at Kristelig Folkeparti neste år skal gå
til valg på at de i neste periode skal gjennomføre ABM­
satsingen. Den burde ha vært gjennomført nå. Og særlig
burde saksordføreren for ABM­meldingen, som kjenner
denne sektoren så godt, vært bekymret over at vi får mel­
dinger fra konsoliderte museer landet over om at når pen­
gene ikke kommer, skaper det stor frustrasjon hos dem
som har gått gjennom smertefulle prosesser for å slå seg
sammen. Det mener jeg er et løftebrudd, ikke en støtte til
dem som gjennomfører det Stortinget har vedtatt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Olemic Thommessen (H) [13:02:25]: Høyre ønsker en
treffsikker kulturpolitikk der staten bidrar til et fritt og le­
vende kulturliv. For Høyre er det viktig at de statlige virke­
midlene, som lovgivning og økonomiske bidrag, gis på
en måte som ikke virker styrende eller hemmende for
kulturlivets utfoldelse.
Et uavhengig kulturliv burde ideelt sett være helt uav­
hengig av staten. For Høyre er ikke markedet et problem,
slik de sosialistiske partiene ofte gir uttrykk for. For
Høyre er markedet en mulighet og et viktig korrektiv
kulturlivet også kan vokse på.
Historien har imidlertid vist oss at markedsmekanis­
mene ikke er tilstrekkelige dersom vi også vil stille store
krav til kulturelt mangfold og kvalitet. Til alle tider har
museene spilt en avgjørende rolle for kulturlivet. Tilpas­
set vår tid og vårt samfunnssystem tilsier det at staten tar
ansvar for å kompensere der markedet ikke strekker til.
Høyre støtter derfor at det offentlige gjennom forskjelli­
ge ordninger bidrar til å sikre bredden, nyskapingen og
kvaliteten i kulturlivet.
Men omfattende offentlig finansiering må også følges
av et våkent blikk i forhold til faren for ensretting. Ensi­
dig fokusering på offentlig finansiering kan gi servile
kulturaktører som bevisst legger sitt arbeid opp mot det
som er politisk korrekt. I et lite land som vårt vil det også
være slik at offentlige midler kanaliseres gjennom få or­
ganer, som gjerne blir rekruttert fra nokså smale miljøer.
Dette bør påkalle særlig oppmerksomhet i forhold til det
å bli styrt av herskende smaksretninger som ikke nød­
vendigvis bare er basert på kvalitative parametere.
Høyre ønsker et samfunn med kvalitet i alle ledd. Da
kan vi heller ikke være redde for å etterspørre kvalitet i
forhold til kunst og kultur. Her skiller Høyre seg klart fra
Fremskrittspartiet, som mener det ikke er mulig å forhol­
de seg til kvalitetsbegrepet i kulturpolitikken, og som
derav slutter at kulturlivet stort sett må være henvist til
markedet alene, og at kulturpolitikken for øvrig bør rettes
inn mot brede grupper, bl.a. rettes inn mot fritidsaktivite­
ter innenfor frivillige lag og foreninger.
På den andre siden skiller Høyre seg fra de sosialistis­
ke partiene, som etter vår mening arbeider etter et eneste
suksesskriterium, nemlig flere offentlige penger, supplert
med en jevnt over negativ holdning til alt som har med
markedet å gjøre.
Årets budsjettbehandling illustrerer disse skillelinjene
på en god måte. De sosialistiske partiene overbyr hver­
andre gjennom forslag om betydelige påplussinger jevnt
fordelt på et stort antall prisverdige tiltak. Det gjenstår å
se om man også i posisjon eventuelt vil finne pengene,
og -- mer interessant -- om vi da vil se anslag til tydeligere
prioriteringer enn dem vi kan spore i dag.
Fremskrittspartiet foreslår, med henvisning til marke­
dets muligheter, kutt på vel 540 mill. kr, noe som uten
tvil ville bety en rasering av viktige deler av norsk kul­
turliv. Dette er en politikk for et kulturelt sett fattigere
Norge, dårligere rustet til å ta morgendagens utfordrin­
ger, eksempelvis i forhold til det å bygge et kreativt sam­
funn med stor evne til fornyelse og omstilling.
For Høyre faller årets kulturbudsjett godt inn i forhold
til den politikk vi gjennom Sem­erklæringen har lagt opp
til i denne stortingsperioden. Årets budsjett gir en bety­
delig økning for kulturområdet, på hele 9 pst., noe som
må sies å være et meget godt løft, i tråd med de forvent­
ninger om økt satsing på kultur som har ligget i luften
etter behandlingen av kulturmeldingen. Dette løftet gir
rom for en god generell oppjustering for hele kulturom­
rådet og flere nye satsinger, samtidig som viktige pro­
sjekter blir gjennomført.
Særlig er det grunn til å uttrykke glede over at vi nå
får realisert flere viktige byggesaker, så som Hålogaland
Teater, Østsamisk museum og utvidelsen av Glomdals­
museet. Noen kan kanskje innvende at det går mye pen­
ger til stål og betong og litt for lite til innhold. Kan være
det, men det er da grunn til å minne om at presset på nye
store kulturbygg er stort, og at flere prosjekter vil aktuali­
sere seg i de nærmeste årene, eksempelvis kulturhusene i
Stavanger og Kristiansand, for å nevne noen. Det er pris­
verdig at Regjeringen holder trykket oppe i forhold til
byggesakene, selv om det åpenbart betyr store belastnin­
ger på budsjettet ellers.
Fortsatt satsing på ABM­området er også gode nyhe­
ter. Til sammen er vel 107 mill. kr tilført dette området,
med hovedvekt på Nasjonalbiblioteket og Arkivverket.
Begge disse områdene er store og tiltrengte innsatsområ­
der av nasjonal betydning.
Etter to gode budsjettår hadde nok museene håpet på
en tilsvarende oppjustering i år. Konsolideringsprosessen
er i full gang mange steder, og behovet for midler å smø­
re reformarbeidet med er nok meget følbart mange ste­
der. Selv om museene gir uttrykk for skuffelse, er det
viktig at man nå ikke taper museumsreformens målset­
tinger av syne, men fortsetter konsolideringen rundt om
i landet innenfor de budsjettrammer man har. Selv om
museumsreformen ikke har økonomiske besparelser som
overordnet målsetting, bør man jo også se om ikke de ra­
sjonaliseringer på den administrative siden som nå skjer
mange steder, også kan utløse midler til det faglige arbei­
det, slik tanken var.
Det er også viktig at vi fra det politiske miljøet nå sig­
naliserer at den økonomiske satsingen som var lovet i
forbindelse med behandlingen av ABM­meldingen, ikke
er glemt, og at museumsområdet bevilgningsmessig må
følges opp i årene som kommer.

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1096
Når dette er sagt, er det også riktig å peke på det store
arbeidet som gjøres på biblioteksektoren, og understreke
viktigheten av at ABM­reformen faktisk får med seg hele
feltet, dvs. også arkiv og bibliotek i tillegg til museene.
Her ligger det muligheter til spennende overbygninger
som kan vitalisere hele sektoren vesentlig.
Vi har alle merket oss den meget positive utviklingen
innenfor film. De endringer som ble gjort innenfor film­
finansieringen for et par år siden, later altså til å være
vellykket. Suksessen må imidlertid ikke føre til at vi
stopper opp i arbeidet med å finne frem til tidsmessige
tilpasninger når det gjelder filmfinansiering. Dette er et
felt i utvikling, og nye behov vil melde seg fortløpende.
Innføringen av lav momssats for filmproduksjon er et ek­
sempel på dette. Jeg håper det grepet som nå er gjort, vil
styrke norske filmprodusenter i årene som kommer.
Et annet eksempel er fremveksten av regionale film­
fond i vårt land. Som kjent er disse fondene bygd opp ut
fra en erkjennelse av at filmproduksjon kan være en
lønnsom aktivitet, ikke bare for produsentene, men også
for de områdene der produksjonen finner sted. Med dette
som utgangspunkt har flere fylkeskommuner og private
interesser bidratt økonomisk for å trekke filmproduksjo­
ner til sine områder. Departementet har i lys av denne ut­
viklingen lagt inn en ny ordning for regional filmproduk­
sjon i budsjettet, med sikte på infrastrukturtiltak i regio­
nene. Dette er meget positivt. Men slik ordningen var be­
skrevet, traff den ikke riktig godt nok i forhold til det
som er de regionale filmfondenes hovedoppgave, nemlig
bistand på finansieringssiden. Komiteen har derfor åpnet
for en videre definisjon av posten, med åpning for at
midlene også skal kunne benyttes til produksjon, også i
spillefilmsammenheng.
Etablering av regionale filmfond, slik vi kjenner dem
fra andre europeiske land, er politisk ønsket av Høyre og
de andre partiene i komiteen. Imidlertid fordrer etablerin­
gen av slike fond en tilpasning i forhold til ESAs krav
-- noe departementets forslag nok var preget av -- bl.a.
knyttet til de grenser som er satt for andelen av statlig fi­
nansiering i film. Det er viktig at man i året som kom­
mer, får til en dialog mellom de regionale initiativene,
departementet og sentrale aktører innenfor filmmiljøet,
med sikte på å finne frem til ordninger som kan fungere
tilfredsstillende over tid. Høyre er opptatt av å bidra til
dette.
Avslutningsvis vil jeg takke Fremskrittspartiet for en
god prosess rundt budsjettforliket. På komitenivå har vi
kommet frem til en avtale der vi til tross for ideologiske
forskjeller har funnet frem til et opplegg der begge par­
tier har fått uttelling. Vi har også merket oss at vi i forli­
ket fra finanskomiteen om budsjettets rammer fikk til et
forlik uten kutt i kultursektoren.
Jeg vil også replisere litt mer på representanten Giskes
innlegg. Det blir en stor grad av tallmagi når man flagrer
med 200 mill. kr. Senterpartiet har også ca. det beløpet,
og SV dobbelt så mye. Det er faktisk slik at vi gjennom
dette skattefradraget som disse partiene foreslår fjernet,
utløser meget betydelige beløp til kulturområdet. Vi skal
selvfølgelig ikke erstatte kulturbudsjettet med private do­
nasjoner. Men vi har altså fått sterk kritikk for utviklin­
gen når det gjelder finansieringen i forhold til frivillige
organisasjoner, til tross for at beløpene der har gått opp.
Helt isolert på det området er altså bare provenybereg­
ningen flere ganger det beløpet som det som påstås å
være kuttet, i forhold til frivillige organisasjoner. Jeg kan
ikke skjønne at dette skal være dårligere penger for fri­
villig sektor enn de pengene som vi måtte sluse inn gjen­
nom statsbudsjettet. Det at de mange entusiaster og
bidragsytere vi ser rundt i landet, stiller opp for sine loka­
le organisasjoner, må være utelukkende positivt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torny Pedersen (A) [13:12:51]: Hele komiteen har
tidligere rost norsk film for den suksessen de har opplevd
de siste årene. I innstillingen til kulturmeldingen,
Innst. S. nr. 155 for 2003­2004, bad komiteen om en ut­
redning av hvordan det best kan satses på film i regione­
ne i Norge, og om en etablering av regionale filmfond.
Regionale filmfond får i alt 7,5 mill. kr i budsjettfor­
slaget for 2005. Men hva skjer? I forliket mellom regje­
ringspartiene og Fremskrittspartiet greide de jammen å
redusere beløpet med 2 mill. kr og samtidig øremerke
alle de resterende 5,5 mill. kr. Samtidig hadde Regjerin­
gen allerede redusert filmbudsjettet med 15,6 mill. kr,
med begrunnelsen momsomlegging, som egentlig burde
vært en skattelette.
Hvordan vil Høyre forsvare at Regjeringen fortsatt
mener at den satser på film? Og hvordan forsvarer man at
Høyre er et skatteletteparti, når de ikke vil gi filmbran­
sjen skattelette?
Olemic Thommessen (H) [13:14:21]: Når det gjelder
de regionale filmfondene, er det en nyskapning i det
norske filmlandskapet. Det er viktig å skille mellom dis­
se fondene og det de representerer, og de regionale film­
sentrene og måten de arbeider på.
Det som er clouet med de regionale filmfondene -- og
de ligner altså på fond som man finner maken til i mange
europeiske land -- er at de bidrar på investeringssiden, og
først og fremst der. Det skaper spesielle utfordringer i
forhold til de forpliktelsene vi har når det gjelder ESA og
EU­systemet for øvrig. Dette er ikke avklarte områder.
Det er viktig at vi har styring på dette, samtidig som vi
jobber med å få det til. Den ordningen som var foreslått, i
post 73 var det vel, dekket ikke opp de behovene som
dette området har. Vi har gjennom dette forliket greid å
finne en ordning der vi skal både sette i gang fondenes
virksomhet og greie å få til en dialog som gjør at vi kan
få dette på plass i forhold til EU­systemet. Det er en god
løsning.
Karin S. Woldseth (FrP) [13:15:41]: Jeg hadde ikke
tenkt å ta replikk på våre budsjettkamerater, men repre­
sentanten provoserte meg en smule. Han hevdet nemlig
at Fremskrittspartiet, med et kutt på 500 mill. kr, ville
rasere kulturtiltak. Jeg vil gjerne spørre representanten
Thommessen om hvor han har det fra. Det vi nemlig sier

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1097
i vårt budsjett, er at vi må tenke nytt. Vi utfordrer faktisk
hele Kultur­Norge til å tenke nytt og annerledes. Synes
Høyre det er greit at man ikke tenker nytt, at man går i
det sporet man har gått i, og far har gått før en? Hvor fritt
og uavhengig blir kulturlivet når staten finansierer det
meste?
Olemic Thommessen (H) [13:16:40]: Jo da, vi skal
tenke nytt, og det er jeg glad for at vi har med oss Frem­
skrittspartiet på i mange sammenhenger. Men i denne
sammenhengen tror jeg nok at det med et kutt i den stør­
relsesorden som Fremskrittspartiet foreslår, ikke vil
handle om at man får anledning til å tenke nytt. Det vil
handle om at man rett og slett må slutte med en god del
virksomheter og aktiviteter. Det Fremskrittspartiet legger
opp til, er en ganske massiv endring fra de måtene man
jobber på i dag, og over til en rent markedsbasert finansi­
ering, altså at man skal leve av solgte billetter og slike
ting.
All erfaring forteller oss at markedet ivaretar de brede
segmentene innenfor kulturlivet. Statens viktigste oppga­
ve er å ikke gjøre det som markedet selv kan gjøre, ved å
bidra til større bredde og kvalitet på de områdene der
markedet ikke fungerer. Det er det jeg synes er rart at
Fremskrittspartiet ikke ser og tar innover seg. Konse­
kvensen av det grepet Fremskrittspartiet vil gjøre her, er
at det ville bli færre prosjekter og en rekke prosjekter
som ville forringe kvaliteten i kulturlivet.
Lena Jensen (SV) [13:17:56]: Det er nødvendig og
enormt viktig å styrke utviklingen av den regionale film­
bransjen for å etablere film­ og TV­produksjon som kul­
tur­, industri­ og næringsvei. Opprettelsen av en ny post
73 for å støtte regional filmsatsing i Norge er et viktig og
riktig grep. Men når et flertall i komiteen, bestående også
av Høyre, inngikk et forlik på fordeling av disse viktige
regionale midlene, ble en hel landsdel oversett -- helt uten
en faglig begrunnelse. Jeg stiller meg totalt spørrende til
og er ikke så lite overrasket over at Film Camp i Nord­
Norge ikke er tildelt midler, noe som har gitt en konkur­
ransevridende ulempe.
Jeg vil stille følgende spørsmål til Høyre: Med hvil­
ken begrunnelse har man forbigått en hel landsdel? Er
det fordi filmutviklingen er så godt i gang i nord, og man
derfor skal stille bakerst i køen? Er ikke dette forslaget
som nå ligger inne, urettferdig og konkurransevridende?
Mener ikke flertallet at det er nødvendig at dette rettes
opp, slik at Film Camp, på lik linje med andre tiltak i lan­
det, blir tildelt midler?
Olemic Thommessen (H) [13:19:13]: Som jeg forsøkte
å forklare innledningsvis, er det viktig å skille mellom de
regionale filmsentrene -- det som etter hvert kalles for
filmkommisjoner -- som handler om å bringe filmproduk­
sjoner til områder uten å bidra med penger, og filmfond­
ene, som altså er en sammenstilling av bl.a. fylkeskom­
munale, kommunale og private midler fra regioner som
arbeider for å få filmproduksjon til sine områder. Den
posten vi nå snakker om, skulle først og fremst være inn­
rettet mot den siste modellen. Det er to miljøer i Norge
som har jobbet lenge med akkurat den modellen, altså til
forskjell fra å fungere som et filmsenter. De to miljøene
mener vi det er viktig å holde gående videre. Dessuten er
det gitt kraftige signaler og fylkeskommunale bidrag -- så
vidt vites -- når det gjelder de to andre, og dermed synes
vi de pekte seg tydelig ut. Det betyr ikke at vi skal forbi­
gå Nord­Norge i tiden som kommer. Det er viktige film­
miljøer å ivareta der også, men de er altså ikke innenfor
denne ordningen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Karin S. Woldseth (FrP) [13:20:47]: Kultur, ja, det
er et mangfold av ulike tiltak som blomstrer over hele
landet. Og jeg tror at bortsett fra samferdselssaker er det
kulturen som opptar folk flest -- og mest folk. Da tenker
jeg ikke først og fremst på finkulturen, men på bredde­
kulturen, som engasjerer og aktiviserer hundretusenvis
av mennesker landet rundt.
Først et lite hjertesukk: I budsjettbehandlingen i år har
lobbyvirksomheten slått alle rekorder. Så kurset til Ar­
beiderpartiet i lobbyvirksomhet for kulturlivet har slått
godt an. Det viser med all tydelighet at det er utrolig
mange tiltak der ute. Selv mener vi at man trenger ikke
lobbykurs, all den tid vår dør er vidåpen for alle som har
et budskap. Det har vært et utrolig trykk mot hele komi­
teen, vil jeg tro.
Så over til innholdet i budsjettet. Fremskrittspartiet er
svært glad for at seilskutene ble ivaretatt i budsjettet for
2005. Det resulterte i at vi kunne se på andre viktige be­
hov i kultursektoren. For Fremskrittspartiet er det viktig
at vi tar vare på vår kunst og kulturarv på en forsvarlig
måte, slik at etterslektene kjenner sine røtter.
Det er derfor etter Fremskrittspartiets syn viktig at
museene får forutsigbare rammer. Nå mener vi ikke med
dette at museene ikke skal være kreative, drive lønnsomt
og forsøke å finne ulike alternative inntektskilder, som
f.eks. å leie ut noe av samlingene sine, men vi hadde nok
helst sett at det ved gjennomføringen av den pålagte kon­
solideringen fram til 2006 også hadde fulgt noen penger
med. Det gjør det ikke i budsjettet for 2005, og derfor sy­
nes Fremskrittspartiet det er svært viktig å komme tilba­
ke med en sak om mva.­kompensasjon til våren. Dette
blir en stor og viktig sak, som forhåpentligvis også gir
museene et økonomisk løft på sikt.
Apropos løft, nok en gang har Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet framhevet sitt kulturløft. Denne gangen er
det tydelig i budsjettbehandlingen, forrige gang var det
tydelig i behandlingen av kulturmeldingen. SV har i sitt
løft over 400 mill. kr ekstra til kulturen, Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har nesten 200 mill. kr hver. Jeg vil min­
ne både partiene og velgerne der ute om at det kan få
konsekvenser både å forlove og -- ikke minst -- å forløfte
seg. Det er til syvende og sist skattebetalerne som skal
betale regningen.
Fremskrittspartiet ønsker seg et fritt og uavhengig
kulturliv, fritt fra statlig styring og uavhengig av statlig
økonomi. Noen sektorer innenfor kulturlivet har funnet

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1098
ut at det går an å samarbeide med det private næringsli­
vet, og ser at det ligger penger i det. Heldigvis er det sta­
dig flere som ser dette som en mulighet, og ikke som et
problem. Vi må selvsagt ta innover oss at vi bare er 4,5
millioner mennesker i dette landet, og at vi derfor har be­
grenset tilgang på næringsliv. Likevel er det godt å se at
næringslivet ser på dette som en investering, og at kultur­
livet tør gå nye veier.
Hver eneste nordmann, både liten og stor, i dette lan­
det betaler 844 kr til kulturlivet i Norge i året. Og da bur­
de de kanskje forlange å få noe igjen?
Jeg hadde gleden av å gå innom Astrup Fearnley­muse­
et forleden dag, et av de få museene som ikke mottar of­
fentlig støtte. Der kostet det ingenting å komme inn.
Kanskje er det at ting blir gratis, noe man bør vurdere for
å gi skattebetalerne noe igjen for pengene sine. Kanskje
vi burde sende en kultursjekk til hver eneste innbygger i
landet, og la dem selv få velge hva de vil delta på? Da
tror jeg nok at kulturlandskapet hadde sett noe annerle­
des ut enn det gjør i dag, men det er en sak vi får komme
tilbake til. Det blir ikke i budsjettet for 2005.
Vi er skuffet over at Stortingets vedtak om tippenøk­
kelen ikke blir fulgt opp i praksis. Det var en forutsetning
for vedtaket at tippemidler til Frifond ikke skulle føre til
en reduksjon av bevilgninger over statsbudsjettet. Uhel­
digvis har dette blitt foreslått av Regjeringen tre år på
rad. Vi jobbet iherdig for å reversere kuttene, både i for­
fjor og i år. Dessverre fikk vi ikke gjennomslag for å re­
versere Frifond­kuttene. Det synes vi er veldig synd.
Samtidig er vi veldig glad for det vi har fått til gjen­
nom kulturforliket. Vi mener at kulturbudsjettet har blitt
bedre på flere viktige punkt. Jeg har allerede nevnt mva.­
ordningen for museene. I tillegg vil jeg trekke fram ord­
ningen for fordeling av midler til lokale og regionale kul­
turbygg. Her har Stortinget gitt Regjeringen en klar fø­
ring, slik at alle lokale og regionale bygg kan søke om
midler fra ordningen.
Jeg har sagt det i tidligere debatter, og jeg sier det
igjen: Alle som går ut fra Kunst­ og håndverkskolen, kan
ikke bli lønnet av staten eller kalle seg kunstnere. Og
ikke alle som er glad i å synge, må på død og liv gi ut en
plate. For ikke å snakke om alle de politikerne som gir ut
bøker, de må ikke bli inkludert i innkjøpsordningen. Nok
en gang vil jeg peke på at vi er ikke så veldig mange her i
landet, og de som lykkes, bør gjøre det på tross av staten
og ikke på grunn av den.
Sterke ord, kanskje det, men jeg har merket at det sta­
dig blir et økende press mot oss stortingspolitikere med
krav fra flere grupper om statlig finansiering. Noen må
være tøffe nok til å si stopp -- særlig fordi det i tillegg har
blitt tilført betydelige friske midler gjennom ny fordeling
av tippenøkkelen.
Så vil jeg si litt om idrett. For Fremskrittspartiet er
idretten en del av det utvidede kulturbegrepet, en del som
vi som stortingsrepresentanter ikke har så mye med å
gjøre, dessverre. Jeg skulle oppriktig talt ønske at vi som
politikere, når nå også idretten har fått en økning av res­
surser fra tippenøkkelen på flere hundre millioner kroner,
fikk en viss forståelse av hva pengene går til. Jeg vet ikke
helt det korrekte tallet, men jeg tror det dreier seg om
bortimot 1,2 milliarder kr som vi stortingspolitikere ikke
i det hele tatt har noen oversikt over. Når man ser hvor­
dan vi haler og drar i noen få millioner på et kulturbud­
sjett på nesten 4 milliarder kr, blir det et paradoks at vi
overhodet ikke har innsyn i hva de tusen millionene som
går til idretten, virkelig går til.
Jeg er enig i at vi ikke skal rote oss borti ting vi ikke
har noe greie på, men det kunne være på sin plass iallfall
å få en liten oppstilling over hva den økningen vi bidrog til
gjennom endring av tippenøkkelen, medførte. For inten­
sjonen til Stortinget var vel at mye av disse nye pengene
skulle gå til breddeidretten. Og skal vi tro det vi hører,
har ikke livet ute i Idretts­Norge blitt særlig bedre de sis­
te årene. Dette bekymrer Fremskrittspartiet. Jeg håper
Regjeringen ser det hensiktsmessig å orientere Stortinget
om dette på en dertil egnet måte.
Til slutt må jeg få lov til å si at jeg gleder meg til
2005. Vi får da nemlig en statsråd som skal være frivil­
lighetens minister. Det betyr i henhold til det som har
vært sagt tidligere, at frivilligheten skal få det enklere når
det gjelder å henvende seg til offentlig sektor, og det
igjen betyr at Frivillighets­Norge kan konsentrere seg om
å drive med det de skal drive med. Det er vel ingen tvil
om at kulturkronene varer lenger blant de frivillige lag
og organisasjoner. Fremskrittspartiet ser fram til at Fri­
villighets­Norge skal få en statsråd som taler deres sak.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Presidenten er noe usikker på om repre­
sentanten Woldseth skulle ta opp forslag?
Karin S. Woldseth (FrP) [13:30:00]: Det skal hun.
Jeg tar hermed opp Fremskrittspartiets forslag i innstil­
lingen.
Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har
tatt opp det forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Torny Pedersen (A) [13:30:05]: Det var ikke nød­
vendig å bruke lang tid på Fremskrittspartiets alternative
budsjett. Det var bare å se på sluttallet for å finne ut at
Fremskrittspartiet vil redusere kulturbudsjettet for 2005
med ca. 550 mill. kr. Det kan vi ikke kalle å satse på kul­
tur.
Men det helt store skjer når Fremskrittspartiet går
sammen med regjeringspartiene i et budsjettforlik. Plut­
selig er Fremskrittspartiet med på mange gode forslag
som de tidligere har stemt imot. Men hva hjelper det når
det ikke følger penger med, men bare ord? Er ikke det å
forlove seg? Dette må da være å holde kulturfolk for
narr. Og er ikke dette en form for dobbelt bokholderi?
Karin S. Woldseth (FrP) [13:31:10]: Jeg syns ikke
det er dobbelt bokholderi. Representanten fra Arbeider­
partiet kan godt henvise til at vi kutter 500 mill. kr -- det

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1099
er riktig, det, og det gjør vi. Men det representanten i
samme åndedrag glemmer å si, er at det faktisk var vårt
Dokument nr. 8­forslag som førte til at kulturlivet ble til­
ført 400 friske mill. kr. Om det er å kalle det dobbelt
bokholderi, kan godt hende, det får hun tolke som hun
vil.
Magnar Lund Bergo (SV) [13:31:55]: Representan­
ten Woldseth er bekymret på skattebetalernes vegne.
Hun er bekymret over at de såkalte kulturkameratene vil
bevilge mellom 200 mill. kr og 400 mill. kr mer enn Re­
gjeringen og Fremskrittspartiet på årets budsjett. Ser en
på utviklingen når det gjelder bevilgningene fra Frem­
skrittspartiets side fra 2001 og fram til i dag, er det kan­
skje enda større grunn for skattebetalerne til å bekymre
seg. De kuttet i 2001 43 pst. på kulturbudsjettet, i 2003
kuttet de 21 pst., og i år er de nede i 14,2 pst. Med en slik
utvikling vil de ligge på rammen om to år og to måneder.
Og på slutten av neste periode vil de som er så heldige å
bli innvalgt, få se at de ligger omtrent på SVs nivå når
det gjelder penger til kultur. Er det grunn for skattebeta­
lerne til å bekymre seg med hensyn til den utvikling vi
ser når det gjelder Fremskrittspartiets kulturpolitikk?
Karin S. Woldseth (FrP) [13:33:06]: Nå har jeg hørt
det òg. «Om jeg hamrer eller hamres, ligefuldt saa skal
der jamres.» Jeg trodde at SV ville være de som kanskje i
stedet for å kritisere oss og bekymre seg for skattebeta­
lerne ville være overstrømmende fornøyd med det Frem­
skrittspartiet har gjort hittil. Vi er stolte av det vi har
gjort. Vi har en hel stortingsgruppe og et helt parti bak
oss i det vi har gjort, så vi kan stå med oppreist rygg og
ønske kulturlivet lykke til.
SV har ikke fått til så mange kroner i realiteten. Men
Fremskrittspartiet, sammen med regjeringspartiene, har
både fått på plass konkrete tiltak som vil bedre situasjo­
nen innen museumsverdenen, og konkrete tiltak som
man kan lese om i budsjettet. Det er mer enn SV har fått
til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Magnar Lund Bergo (SV) [13:34:13]: Jeg bør vel
avslutte disputten med representanten Woldseth og si at
det hun selv i sitt hovedinnlegg framhevet som det store
grepet i denne perioden, nemlig endringen av tippenøk­
kelen, var det faktisk Fremskrittspartiet, SV og Arbeider­
partiet som gjorde sammen, ikke Fremskrittspartiet og
Regjeringen. -- Det er fort å glemme.
Det hersker optimisme og forventning i store deler av
norsk kulturliv for tiden. «Et positivt prosjekt», sier for­
fatter Roy Jacobsen til Dagens Næringsliv for en god uke
siden. «Kulturløftet» er stikkordet for denne optimismen.
I forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen
fant de tre partiene Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV
sammen på en naturlig måte, og det var så omfattende at
disse partiene i kulturpolitikken i ettertid framtrer mer og
mer som en blokk. Meg bekjent er dette helt spesielt i
norsk politikk i nyere tid.
Det er ikke slik å forstå at disse tre partiene er enige i
ett og alt. Den som leser, vil finne noen forskjeller i prio­
riteringer. Også når det gjelder hvor mye penger som stil­
les til rådighet, er det forskjeller. Men felles for partiene
som blir omtalt som kulturkameratene, er at de ønsker å
satse vesentlig mer enn dagens regjering -- for ikke å
snakke om Regjeringens budsjettpartner av året. For året
som kommer, ønsker Arbeiderpartiet og Senterpartiet å
bruke ca. 200 mill. kr mer enn Regjeringen. SV er som
vanlig rausere på vegne av kulturen, og ønsker å bruke i
overkant av 400 mill. kr mer. Selvfølgelig er heller ikke
dette nok til alle gode formål som ønsker mer aktivitet,
men responsen fra store deler av kulturaktivistene tyder
på at de setter pris på de prioriteringene SV gjør.
De tre partiene har fulgt opp sine intensjoner fra Kul­
turløftet og arbeidet med kulturmeldingen og viser dette
med å samle seg i en felles merknad om prioriteringer i
forbindelse med årets budsjett. Dette bekrefter viljen til
felles prioriteringer om et kollektivt løft. Igjen er respon­
sen fra norsk kulturliv varmende. Når regjeringspartiene
må ta klare atterhald om den økonomiske utviklingen,
sier kulturkameratene: Gi oss flertall for vår politikk, og
vi skal innfri løftet om 1 pst. av statsbudsjettet til kultur.
Snakker vi så bare om mer eller mindre penger? Jeg
mener ikke det. Jeg har tidligere, i flere sammenhenger,
vist til utviklingen i Danmark, der en mer og mer ser
konsekvensene av en nyliberalistisk politikk for kulturli­
vet: stagnasjon og reduksjon i offentlige bevilgninger, og
mer og mer overlates til markedet. Det som blir stående,
er det som er mest lønnsomt og mest kommersielt tilret­
telagt, ikke overraskende på bekostning av mangfold og
det som i noen sammenhenger blir omtalt som sære eller
smale uttrykk. Og jeg er enig med representanten Thom­
messen i at det ikke bare er gradsforskjeller, det er ve­
sensforskjeller mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Da
må vi håpe at verdikonservatismen fremdeles lever så­
pass godt at Høyre, hvis vi etter neste valg skulle få en ny
regjering der Høyre blir enda mer avhengig av Frem­
skrittspartiet, ikke lar seg lokke enda lenger.
I Norge er det først og fremst innenfor mediefeltet at
vi opplever en slik utvikling. Heldigvis har vi i denne pe­
rioden, på tross av en høyredominert regjering, en kultur­
minister som ønsker mangfold, og som har skjønt at mar­
kedet alene ikke er i stand til å ivareta slike hensyn.
Statsrådens forsvar for pressestøtten fortjener ros og re­
spekt, selv om det i utkastet til årets budsjett så ut som
om hun hadde sovet i timen. Men hun våknet heldigvis i
tide og sørget for at aviser med innhold som ikke nød­
vendigvis står henne nær, eller som ikke kan overleve
uten støtte -- f.eks. Morgenbladet og Ny Tid -- fortsatt
skal berike ikke minst kulturdebatten i året som kommer.
Ser vi i programmet til partner Høyre, blir det klart at de
ønsker pressestøtten fjernet. Hva Fremskrittspartiet øns­
ker å gjøre med pressestøtten på sikt, egner seg sannsyn­
ligvis ikke til å sies høyt fra denne talerstol.
Ikke minst på dette feltet er det lett å forstå at Kultur­
Norge ønsker seg et alternativ der en sier at en vil -- i
motsetning til et alternativ med et sannsynligvis svekket
Kristelig Folkeparti og et enda sterkere Fremskrittsparti.

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1100
De kulturpolitiske konsekvensene av en rasering av
pressestøtten er ganske klare for de fleste som følger litt
med. At enkelte partier hilser en slik utvikling velkom­
men, gjør det trolig enklere for mange å velge politisk
side ved neste valg.
Dersom ein brukar alle pengane på fjøs, og ingenting
på fe, vert det lite mjølk.
Denne beskrivelsen brukte en representant for dis­
triktsoperaen under høringen i forbindelse med budsjet­
tet. Det er en meget treffende beskrivelse -- etter mitt syn --
for det er ikke slik at Regjeringen kutter stygt i årets
budsjett. De sier selv de har en vekst på 7--9 pst. Riktig­
nok har de knust noen sparegriser -- som Giske sier. Så
turer de videre, fortsatt mot Stortingets vilje, og bruker
midler fra det såkalte tippeforliket til stadig nye formål
-- etter eget forgodtbefinnende -- som tidligere lå i det ordi­
nære budsjettet. På den måten salderer de sine egne bud­
sjetter med spillemidler. De trosser også Stortingets vilje
når de reduserer eller nuller poster som Frifond, Den kul­
turelle skolesekken og midler til lokale og regionale kul­
turhus.
Å budsjettere er en måte å husholdere på. Det må kun­
ne stilles spørsmål ved måten Regjeringen har gjort dette
på -- også denne gang. Både vi i SV og store deler av
Kultur­Norge hadde vel noen positive forventninger til
det første budsjettet etter at kulturmeldingen -- som skul­
le stake ut kursen for de neste ti årene -- var blitt presen­
tert. Det vi ser, er konsekvensene av statsrådens «atter­
hald»: noen penger til glass og betong, men forsvinnende
lite til aktivitet og nyskaping. Det er som å invitere til
innvielsesfest og servere oppvarmet graut og julekaker
fra forrige jul.
Det må være ille å bruke så mye penger som Regjerin­
gen gjør, og få så lite positiv respons tilbake. Kan det ha
noe med husholderingen å gjøre? Grått, var statsrådens
ærlige kommentar til budsjettet -- heller ingen dårlig be­
skrivelse. Kommentaren fra statsråden passer vel også
godt på den responsen budsjettet har fått fra Kultur­Norge.
I år foreslår SV å prioritere kulturbudsjettet slik at det
økes med 431,5 mill. kr. Det er umulig i ett innlegg å
kommentere alle poster og tiltak, men den som tar seg tid
til å lese våre prioriteringer, vil se at mesteparten av pen­
gene ikke går til populistiske julekort. Vi har selvfølgelig
våre, men jeg mener vi i liten grad fristes til slik penge­
bruk, sett i lys av det vi disponerer i budsjettet. Men det
er verdt å merke seg at vi tar ansvar, at det er «dei faste
postane», som det het i NRK i gamle dager, som styrkes
-- de store fondene, innkjøpsordningene, frivilligheten
ved frifondsordningen, Den kulturelle skolesekken osv.
Det vi gjør, er å løfte kultur opp som et forpliktende
og omfattende satsingsområde i SVs politikk i årene som
kommer. At vi deler disse ambisjonene med Arbeider­
partiet og Senterpartiet, er noe av det som vil gjøre høs­
tens valgkamp og høstens valg spesielt spennende for
alle som ønsker en reell satsing på kunst og kultur i fram­
tidens Norge.
Den kulturelle skolesekken er vel det mest synlige og
gledelige som har skjedd i norsk kulturliv i denne stor­
tingsperioden -- riktignok som et resultat av opposisjo­
nens endring av tippenøkkelen. Men også regjeringspar­
tiene er tydeligvis fornøyd med resultatet. På dette områ­
det har Regjeringen forvaltet penger og ideer på en måte
som ikke er så langt unna det som den gang var våre in­
tensjoner.
De siste dagene har vi fått noen alarmerende rapporter
om ferdighetene i skolene i Norge. Har dette noe med oss
å gjøre? Ja, vi har et stort ansvar -- slik jeg ser det -- først
og fremst for å bidra til å skape kreative og nysgjerrige
unger som trives, og som får gode muligheter til å utvikle
mange sider ved seg selv. Den kulturelle skolesekken har
jeg nevnt. Ta med Ungdommens Kulturmønstring, og
glem ikke bibliotekene!
Folkebibliotekene er riktignok kommunenes ansvar.
Hadde det ikke vært for at dette er lovpålagt, er jeg redd
vi allerede nå ikke hadde hatt så mange igjen. Bedret
kommuneøkonomi, som også gjør det mulig å prioritere
kulturfeltet, er nøkkelen. Den nøkkelen tror jeg dagens
regjering har rotet bort -- og har problemer med å finne
igjen. Folkebibliotekene er vår viktigste ikke­kommersi­
elle møteplass lokalt, uten kjøpetvang, og bør styrkes og
bygges opp, ikke -- som vi dessverre ser rundt omkring --
legges ned. Dette er ikke på grunn av dårlig besøk -- tvert
imot -- men på grunn av skrantende økonomi, lite penger
til bøker, plater, filmer osv.
SV foreslår å styrke dette ekstra i budsjettet som kom­
mer, med 10 mill. kr. Vi foreslår i tillegg krafttak for
fengselsbibliotekene, Det flerspråklige bibliotek og bok­
bussene.
Vi må ikke glemme musikken. Hjemme på loftet hen­
ger det en uniform fra Gol guttemusikk. Den henger der
fordi korpset så det som usannsynlig at noen noen gang
ville få bruk for en uniform i størrelse 6 år. Det var gutte­
musikk, men det kom ikke mange protester fra oss gutte­
ne da det ble skolemusikk og det tøt inn jenter. Når jeg
nevner dette, er det fordi de såkalte kulturkameratene har
satt av 10 mill. kr til et fond for innkjøp av instrumenter
til korps -- ikke nok, men en god begynnelse. Mitt ønske
er at disse midlene raskt kommer på plass og raskt økes,
slik at foreldrenes dugnadsånd mer kan rettes mot korps­
aktivitet og mindre mot det å skaffe penger til instrumen­
ter.
Til slutt NRK: Kort oppsummert kan en vel nøye seg
med å si: Gratulerer! Det må være mulig å gi uttrykk for
respekt for det NRK -- med Bernander i spissen -- har ut­
rettet de siste årene: orden i økonomien og en styrket og
økende markedsposisjon. Planene er klare for satsingen
på Barne­TV. Kom igjen -- det skal ikke stå på SV!
Hva med SVs vanligvis kritiske røst mot kommersial­
isering og vår uenighet når det gjelder utviklingen av dis­
triktskontorene osv. i NRK? Jo, dette står ved lag, men i
dag har jeg bare lyst til å si: Heia NRK! Jeg vil gi ros til
sjefen og alle de ansatte for hva de får til.
Jeg fremmer de forslagene SV har i innstillingen --
alene eller sammen med andre.
Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1101
Sonja Irene Sjøli (H) [13:44:37]: Vi har nå hørt at
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har et fellesskap i
kulturpolitikken.
Men vi har også hørt at de har et større prosjekt på
gang. De vil nemlig danne regjering sammen etter valget.
De viser til Kulturløftet, som er en forpliktende og om­
fattende satsing på kunst og kultur de neste ti årene, og
som følges opp i de respektive partiers alternative bud­
sjett.
Det som skiller regjeringspartiene og Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet i kulturpolitikken, er, som Thommes­
sen var inne på, bruken av penger. SV har vel
430 mill. kr mer i sitt alternative budsjett, og de vil bruke
enda mer. Arbeiderpartiet har i underkant av 200 mill. kr
mer. De mangler altså 230 mill. kr for å møte SV i kul­
turpolitikken. Og de skal altså lage et budsjett sammen til
høsten!
Det kunne vært interessant å få høre hvor SV har tenkt
å kutte i sitt kulturbudsjett for å møte de andre partiene.
De er jo ikke kjent for kunsten å prioritere. Men det kun­
ne vært interessant å høre hva de har tenkt å gjøre når de
kommer ut i den virkelige verden.
Magnar Lund Bergo (SV) [13:45:59]: Kunsten å prio­
ritere er også en av våre disipliner. Jeg tror at dersom re­
presentantene Sjøli og Thommessen fra Høyre hadde fått
disponert de midlene som vi har på årets kulturbudsjett,
er det ikke sikkert at de ville ha disponert dem så veldig
mye annerledes.
Jeg har ikke tenkt å starte budsjettforhandlinger med
Sjøli på vegne av kulturkameratene. Det skal vi ta til høs­
ten. Jeg frykter ikke den runden. Vi har jobbet veldig
godt sammen. Vi vet hvilken veg pilen skal peke. Vi skal
gå den sammen, og vi skal gå den raskere enn dagens re­
gjering. Det er det vi sier.
Karin S. Woldseth (FrP) [13:47:01]: Jeg trodde ikke
SV var skvetne, at de ikke torde å si enkelte ord fra taler­
stolen. Jeg skal fortelle Lund Bergo hvilket ord som kan­
skje -- eller helt sikkert -- er veldig vanskelig for SV å si
fra denne talerstolen, og det er «kutte». Men det vet kan­
skje ikke SV helt hva er.
Jeg kan også fortelle SV, siden Lund Bergo i sitt ho­
vedinnlegg spurte hva vi hadde tenkt å gjøre med presse­
støtten, at på sikt -- og det er helt sikkert representanten
fra SV klar over -- vil vi sørge for at riksdekkende, me­
ningsbærende aviser, som Klassekampen og Dagsavisen,
får greie seg selv.
Som sagt: Dette med å kutte vet kanskje ikke SV hva
er, for de har skattebetalerne å ta fra. Er det ikke slik?
Magnar Lund Bergo (SV) [13:48:11]: Når vi sitter
og forvalter penger på Stortinget, er det for en stor del
skattepenger. Jeg regner med at det er de samme pengene
Fremskrittspartiet bruker.
Jeg viste i en replikk til Fremskrittspartiet tidligere i
dag hvordan de har redusert sine kutt i kulturbudsjettet
fra over 40 pst. til 14 pst. i løpet av fem år. Hvis den kur­
ven fortsetter, vil de jo snart skylde penger. Da må de
hente penger fra skattebetalerne, de også. Så det skal nok
gå bra.
Det som er bekymringsfullt, er at representanten
Woldseth fra Fremskrittspartiet ikke ser konsekvensen
av å kutte pressestøtten nettopp til de meningsbærende
avisene. Det skal altså være slik at de meningene som
lønner seg, er de som skal leve i Norge.
Ola T. Lånke (KrF) [13:49:09]: Det har alltid vært
SVs strategi å løse alt med statlige penger. En skulle tro
at det også var interessant for et parti som SV å kunne ta
i bruk penger gitt av private, gitt av enkeltmennesker
rundt omkring i dette landet. Tall vi har fra Finansdepar­
tementet, viser at i 2003 ble det utløst gavefritak for
677 mill. kr. Dette er penger som går rett inn i frivillige
organisasjoners kulturarbeid. Dette synes etter Sosialis­
tisk Venstrepartis mening ikke å være særlig viktig, for
de har gått imot denne ordningen.
Så er det et par ting til som jeg også vil ta opp. Vi har
gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet foreslått og fått igjennom at vi skal
løfte to kor inn på statsbudsjettet, nemlig Nidarosdomens
Guttekor og Oslo Domkor. Vi ønsker å styrke korfeltet.
Vi ønsker også å få til en støtteordning, slik kulturmel­
dingen la opp til på korfeltet. Her glimrer Sosialistisk
Venstreparti med sitt fravær, noe budsjettkameratene og
Arbeiderpartiet ikke gjør. Hva er det som gjør at SV hol­
der seg utenfor disse bevilgningene?
Magnar Lund Bergo (SV) [13:50:27]: Kanskje årsa­
ken til at vi ikke er med på bevilgningen til disse to kore­
ne, nettopp er det som Woldseth savnet, nemlig priorite­
ringer i budsjettet. Det er kjent at vi har ganske mye pen­
ger, men vi gjør allikevel ganske mange tunge priorite­
ringer. Vi gjør ikke slik som Lånke og hans partifeller,
som kutter i f.eks. Kulturfondet og bruker penger til jule­
kort hjem til sine egne kor. Det har vi ingen behov for å
være med på.
Når det gjelder skattefritak for gaver til organisasjo­
ner, er det et prinsipp vi er imot. Men det viser at skatte­
viljen er der, at pengene fins. Jeg mener det er viktig at
fellesskapet skal kreve inn skatt og fordele pengene etter
en politisk prioritering og ikke etter privatpersoners for­
godtbefinnende.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Ola T. Lånke (KrF) [13:51:48]: I tiden rundt tusen­
årsskiftet har mange av oss tatt til orde for å gi kulturbe­
vilgningene et løft. Siste utspill, som også er kalt Kultur­
løftet -- med stor K -- ble lansert i forbindelse med kultur­
meldingen i vår. Ifølge en trykksak fra de tre partiene
som står bak, er målet å heve kulturbudsjettet med ca.
1,3 milliarder kr over en tiårsperiode.
På denne bakgrunn er det med største tilfredshet jeg
konstaterer at det kulturbudsjett Samarbeidsregjeringen
la fram i høst, har den største prosentvise økningen noe
kulturbudsjett har hatt på svært mange år. For program­

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
Trykt 10/1 2005
2004
1102
kategorien Kulturformål er økningen på hele 9 pst., som
er høyere enn noe kulturbudsjett i dette århundre. For
kultur­ og medieformål til sammen er økningen på vel
340 mill. kr for neste år. Det må sies å være en brukbar
opptrapping dersom målet skulle settes til
1,3 milliarder kr innen ti år. La oss få to--tre slike bud­
sjetter til, så er vi snart der! Vi er enige om at norsk kul­
turliv trenger et skikkelig løft.
Likevel: Til tross for at kulturministeren kan smykke
seg med det beste budsjett på aldri så lenge, har vi også
denne høsten hørt noen ventilere sin misnøye med bud­
sjettet. Høringene i komiteen bar for en del preg av dette.
Ja, til og med fra noen av dem som fikk en påplussing i
siste liten i budsjettavtalen i komiteen, fikk vi høre: Jo, vi
takker for det vi fikk, men vi hadde forventet mer.
Den enkle forklaringen på manges skuffelse er at en
betydelig del av budsjettøkningen denne gang måtte gå
til videreføring av noen få større, viktige byggeprosjekter
som Stortinget har vedtatt å sette i gang. Det ble derved
ikke rom for å innfri så mange av løftene gitt i kulturmel­
dingen. Kanskje ville det være klok strategi med tanke på
senere budsjetter at man tilstreber å finne en balanse
mellom hva som bør gå til utbygging av infrastruktur, og
hva som bør gå til økning av aktivitet. Men her ligger
ikke hele forklaringen på misnøyen.
Det er også noe galt med forventningene. Noen har
åpenbart overdrevne, ja urealistiske forventninger til hva
som ville bli bevilget.
Selv om vi ikke behøver å bruke tid på å lete etter synde­
bukker, bør kanskje noen hver koste på seg å gå litt i seg
selv på dette punkt. Også innenfor kulturpolitikken er det
grobunn for atskillig populisme. Heller enn å kaste blår i
øynene på kulturfolket bør vi beflitte oss mer på å vise
nøkternhet i omgang med de politiske løfter, selv om det
nærmer seg valg. Det lanseres altfor mange forslag som
det aldri blir bevilget penger til.
Et annet uheldig trekk ved kulturdebattene er at de så
ensidig fokuserer på økte bevilgninger, på mer penger.
Det er sant at mye kultur kan skapes med små midler,
derfor er investering i kultur en god investering.
Men det er også sant at det i mange tilfeller går an å få
mer ut av de pengene en har, ved å bruke dem på en an­
nen måte. Derfor bør det også være en kontinuerlig kul­
turpolitisk utfordring å ha oppmerksomheten vendt mot
organisasjon, forvaltning og ledelse, mot tiltak som kan
føre til bedre ressursutnyttelse.
Den viktigste kulturpolitiske reformen i dette tiåret er
ABM­reformen. Den har nettopp hatt dette for øye: bedre
ressursutnyttelse både for å kunne løse flere oppgaver in­
nen arkiv, bibliotek og museum og framfor alt heve kva­
liteten på tjenestene og tilbudet til publikum. ABM­re­
formen er allerede kommet langt i denne retning. Likevel
står mye igjen. Her har det vært nødvendig både å skape
mer rasjonell drift og å tilføre økte ressurser.
Dessverre har vi ikke lyktes helt i å holde takten i be­
vilgningene, slik Stortinget forutsatte. Det er i tiden som
kommer, helt avgjørende at disse midlene tilføres, slik at
reformen ikke stanser opp. Det gjelder midler til videre
opprusting innenfor de enkelte delsektorene, og det gjel­
der ikke minst midler til utviklingsprosjekter i hele
ABM­feltet.
Noen utfordringer peker seg særlig ut. Konsoliderin­
gen på museumsfeltet kan fort komme ut av det gode
spor den er kommet inn i, dersom det ikke kommer res­
surser. På arkivfeltet er det store etterslep, ikke minst
gjelder det knyttet til overgangen til elektronisk arkive­
ring, men også forbundet med det å skulle ta vare på den
store mengde privat arkivmateriale som i for liten grad
har vært ofret omtanke til nå.
Bibliotekfeltet er i stor grad et kommunalt ansvar.
Men også her finnes det flere viktige utfordringer under
statlig myndighet og ansvar, og jeg vil peke på to: Det
gjelder fengselsbibliotekene og Det flerspråklige biblio­
tek. Begge disse kategoriene oppleves på mange måter
som bibliotekfeltets stebarn hvis betydning for sine bru­
kere altfor lenge har vært sterkt undervurdert. Begge om­
rådene må inn i vår prioritering i tiden framover.
Kulturfeltet har mange budsjettkapitler og poster.
Som saksordfører for de sakene her i Stortinget som er
knyttet til byggingen av nytt operahus, vil jeg uttrykke
tilfredshet med at byggeprosjektet er i rute. Det er det al­
ler største enkeltløft på kulturområdet målt i penger i det­
te tiåret.
Samtidig med byggingen av nytt operahus har det
vært av avgjørende betydning å løse to andre oppgaver
som løper parallelt. Den ene gjelder den organisatoriske
opprustningen innenfor Den Norske Opera, med sikte på
å kunne matche de økte utfordringene i et nytt operahus.
Den andre gjelder utviklingen av opera­ og ballettpro­
duksjon og formidling i andre deler av landet. Det har
vært Stortingets klare forutsetning at det ene skal gjøres
og det andre ikke lates ugjort. Denne forutsetningen må
stå ved lag. La meg også tilføye at det var med stor til­
fredshet vi mottok meldingen om at Statsbygg nå har
lyktes i å få til en ordning med leveranse av norsk stein
til deler av fasaden på operahuset i Bjørvika.
Nytt fra neste år er at Kultur­ og kirkedepartementet
vil få et overordnet ansvar for frivillighetspolitikken, det­
te som en oppfølging av arbeidet med den såkalte frivil­
lighetsmeldingen. Lenge har det vært uttrykt behov for
en bedre samordning og en mer helhetlig politikk på det­
te feltet.
Med den enorme innsatsen som utføres av et stort an­
tall frivillige gjennom dugnadsinnsats i et mangfoldig
kulturliv, er dette departementet et naturlig valg. Depar­
tementet får også ansvaret for det viktige arbeidet som
utføres av frivillighetssentralene, et arbeid som fortsatt
trenger styrking, bl.a. gjennom etablering av flere sentra­
ler.
En av utfordringene for departementet blir også å sør­
ge for at momskompensasjonsordningen for de frivillige
organisasjoner fungerer etter sin hensikt. Denne har
skapt en del uro ute i organisasjonene, og det er viktig at
man finner fram til en mer treffsikker ordning uten at det
medfører etablering av et omfattende byråkrati.
På mediefeltet ligger det flere utfordringer. En av dem
er knyttet til en økende interesse for å skape og produsere
film rundt omkring i landet. Flere nye filmmiljøer er un­

Forhandlinger i Stortinget nr. 75
14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
S 2004--2005
2004 1103
(Lånke)
der etablering i ulike regioner. Den norske filmpolitikken
har som kjent lenge vært i støpeskjeen. Den omlegging av
filmpolitikken som har vært gjennomført de siste årene,
har utvilsomt bidratt til en vitalisering av filmbransjen,
som igjen har frambrakt bedre norske filmer, økt publi­
kumsoppslutning og større egenfinansiering.
Men på ett viktig punkt har utviklingen ikke vært like
lovende. Det gjelder framfor alt den geografiske spred­
ningen av filmproduksjonen. En titt på oversikten over
de filmer det er gitt støtte til de siste årene, viser at over
90 pst. av pengene har gått til filmprodusenter med
adresse i Oslo, i Bærum eller i det sentrale østlandsområ­
det. Knappe 10 pst. er tilført produsenter utenfor øst­
landsområdet, det gjelder særlig aktører som hører til i
Bergen. Den skjeve fordelingen kan muligens skyldes at
det er mangel på dyktige produsenter andre steder i lan­
det. Men dette er det en politisk oppgave å gjøre noe
med.
Det er ingen tvil om at denne skjevfordelingen er et
viktig moment som bør vies oppmerksomhet under den
kommende evaluering av filmstøtten. Skal vi lykkes i å
utløse kreative krefter og økonomiske ressurser i andre
deler av landet, trenger vi også robuste regionale miljøer
som kan bidra med sitt.
Vi kan vise til eksempler på hva man gjør på andre
områder i forbindelse med næringsutvikling. Utflytting
av statlige tilsyn er et slikt eksempel. Regjeringen ønsket
en bedre utnyttelse av spesialkompetansen i landet på
dette området.
Videre: Hvordan kunne man tenke seg å bedre tilgan­
gen til kapital i næringslivet uten en opprettelse av regio­
nale kapitalbaser? Det samme bør også skje på filmområ­
det.
Til slutt: I år fikk regjeringspartiene til en budsjettav­
tale med Fremskrittspartiet. Vi vil gi ros til Fremskritts­
partiet for ryddig opptreden, som førte til at vi kom til
enighet. Som et ledd i avtalen ble det omfordelt ca.
10 mill. kr til en del gode formål, og vi har en del flertalls­
merknader som kan få stor betydning på viktige felter.
Fra min side, som jeg allerede har nevnt, vil jeg også
understreke at jeg er glad for støtten til Nidarosdomens
guttekor og Oslo Domkor, som, selv om den ikke er stor i
kroner og øre, likevel kan varsle en begynnende opptrap­
ping av så vel støtten til korfeltet som en egen støtteord­
ning til kirkemusikalsk virksomhet, slik det ble varslet av
Regjeringen i kulturmeldingen. Det siste blir også under­
streket med tildelingen til det regionale kirkemusikk­
senteret ved Bodø domkirke.
Aller sist: Vi har nettopp opplevd en ny utdeling av
Nobels fredspris. Dette er en viktig årlig begivenhet, som
kan bety mer for en fredelig utvikling i verden enn vi
kanskje aner. I den forbindelse er det svært positivt at
Regjeringen har bidratt både til etablering og drift av No­
bels Fredssenter på Vestbanen. Senteret skal åpnes i for­
bindelse med markeringen av Norges uavhengighet den
7. juni. Både hundreårsmarkeringen og åpningen av
fredssenteret er viktige nasjonale kulturbegivenheter som
vi tror kan gi betydelige ringvirkninger og påkalle stor
oppmerksomhet i kommende år.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Eirin Faldet (A) [14:02:15]: Jeg synes nesten synd
på representanten Ola T. Lånke nå, for han er virkelig ge­
nuint opptatt av kultur. Han snakker varmt og gjerne len­
ge om frivillige organisasjoner.
Men fra det miljøet som representanten Lånke har
kjennskap til, vet representanten godt at til og med frivil­
lige organisasjoner trenger hjelp. Basarer er vel kanskje
heller noe som representanten kjenner, men vi snakker
her i Stortinget om Frifond, f.eks. Det viser seg at denne
ordningen, der midlene skal gå til frivillige organisasjo­
ner, som faktisk kan spre mye glede og aktivitet, ikke
minst på lokalplanet, har mistet 17 mill. kr på budsjettet.
Hvordan vil representanten Ola T. Lånke bortforklare
dette?
Ola T. Lånke (KrF) [14:03:44]: Jeg må si represen­
tanten Faldets omtanke og forståelse for undertegnede
nesten grenser til det rørende.
Når det gjelder synet på frivillige organisasjoner, er
det helt korrekt at de har vært et hjertebarn for Kristelig
Folkeparti. Vi konstaterer at de frivillige organisasjoner
har bedre rammevilkår i Norge enn de har hatt noen
gang, takket være forskjellige ordninger. Fritak for skatt
på gaver er én av dem som vi virkelig er glade for at vi
har fått til, og som betyr uendelig mye for veldig mange
frivillige organisasjoner.
Når det gjelder Frifond, har de, som representanten
Faldet sier, mistet noe over statsbudsjettets bevilgninger,
men i 2005 får de 135 mill. kr i stedet. Hvis vi ser litt på
forholdet mellom de to tallene, ser vi jo at dette er en for­
midabel økning i bevilgningen til frivillige organisasjo­
ner, som kommer barn og unge og voksne til gode i hele
landet. Dette kan egentlig ikke sies å være noe kutt.
Magnar Lund Bergo (SV) [14:05:07]: Er det noe galt
med forventningene, sier Lånke i sitt hovedinnlegg. Er
det så galt at det finnes noen forventninger i Kultur­Nor­
ge når det gjelder å følge opp kulturmeldingen? Er det så
galt av Kultur­Norge å forvente at ABM­meldingen føl­
ges opp?
Slå inn åpne dører, sa Ola T. Lånke, en av Regjerin­
gens talsmenn, da vi kom med Kulturløftet. En kan jo
spørre Ola T. Lånke om ABM­døren nå har gått i vrang­
lås. Det er ikke vi som har låst den.
Så sier representanten Lånke at til tross for den store
prosentvise økningen finnes det allikevel ikke plass til
hans eget hjertebarn, nemlig ABM. Mener representan­
ten Lånke at museenes reaksjon på årets budsjett er uri­
melig syting, eller har det sin årsak i reelle forhold? Eller
er det noe galt med forventningene i Museums­Norge?
Ola T. Lånke (KrF) [14:06:24]: Er det noe galt med
forventningene, spør representanten Lund Bergo.
75

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1104
Hvis han hadde hørt godt etter hva jeg sa i mitt inn­
legg, så sa jeg for det første at til tross for stor økning på
budsjettet, den største på mange år, er det misnøye og
forventninger om at det kommer mer. Det har jeg for så
vidt forståelse for, men samtidig sier jeg også at forvent­
ningene er for store. Ikke minst Sosialistisk Venstreparti
og representanten Lund Bergo har i årevis bidratt til å
kaste blår i øynene på folk med forslag som det aldri har
blitt penger av. Gjennom alle de år jeg har sittet i kultur­
komiteen, og det begynner etter hvert å bli åtte år, har
dette vært historien, gjentatt gang på gang, 300 mill. kr
mer til kultur strødd utover landet. Ingen har sett noe til
de pengene. Det er med på å skru opp forventningene.
Det er klart at her har vi alle noe på samvittigheten. Det
skal jeg nok innrømme, at alle har lett for å gjøre det. Det
tror jeg faktisk jeg sa i mitt innlegg, så jeg tror vi bør gå i
oss selv.
Det er for høye forventninger, men det er klart at
ABM­feltet, som er ett av dem, trenger mer penger. I mitt
innlegg tror jeg at jeg gjorde rede for grunnene til det.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [14:07:53]: I samband med
kulturmeldinga fekk Regjeringa støtte frå Stortinget til å
utvide innkjøpsordninga til også å gjelde sakprosa. Vi
har tidlegare i dag i Odelstinget hatt ein debatt der barne­
og familieministeren viste til familiemeldinga og tre til­
tak, og at det her måtte prioriterast, noko vi alle forstår.
Kristeleg Folkeparti sin representant la veldig stor
vekt på at Nidarosdomen guttekor og Oslo Domkor no
var komne inn på budsjettet. Spørsmålet mitt til represen­
tanten Lånke er då: Kan Kristeleg Folkeparti gjere greie
for korleis dei ser på prioriteringa vidare? Er det det å ut­
vide innkjøpsordninga til også å gjelde sakprosa som bør
stå øvst, er det ABM, eller er det kor?
Ola T. Lånke (KrF) [14:09:13]: I replikken fra Sol­
lied Øveraas var det tre ting som ble nevnt. Det var kor,
det var innkjøpsordningen for sakprosa, og det var ABM.
Så vidt jeg husker, var det et bredt flertall i kulturkomite­
en som gikk inn for at det skulle komme mer ressurser til
alle disse feltene, men vel å merke ikke i første budsjett­
år. Den meldingen tror jeg vi til kjedsommelighet må
minne om egentlig har et tiårsperspektiv.
Hvis representanten spør om det er innkjøpsordningen
for sakprosa som skal komme først, og det andre bak,
tror jeg at vi skal diskutere det i tiden framover hvis vi
må prioritere. Jeg håper jo at det i årene som kommer,
blir en styrking av alle disse postene over budsjettet. Jeg
er i grunnen optimistisk med tanke på det. Jeg har stor tro
på at det også er i tråd med statsrådens ønske og ønsket
til de partiene som står bak Regjeringen.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [14:10:39]: Senterpartiet øn­
skjer at kultur skal vere meir enn fyndord i festtalar og
kakepynt på partiprogramma. Kulturpolitikken skal vere
ambisiøs og forpliktande og ha vyar som går utover dei
årlege statsbudsjetta. «La de tusen blomster blomstre» er
eit uttrykk som går igjen i kulturpolitiske innlegg. Men
ingenting gror utan gjødsling, og det same kan ein vel
seie om kulturen. Utan stimulans og tilrettelegging får vi
inga kulturoppblomstring i landet vårt.
Senterpartiet stod saman med Arbeidarpartiet og SV i
store delar av innstillinga til kulturmeldinga. Gjennom
behandlinga av årets kulturbudsjett har vi vist at det er
vilje til å innfri det vi lova i den innstillinga. Vi gav ut­
trykk for at vi ville støtte opp under den norske filmsuk­
sessen. Vi lova auka satsing på det frivillige arbeidet. Frå
regjeringshald vart det sagt, som det er vorte peika på frå
denne talarstolen fleire gonger, at det var å slå inn opne
dører, og at det var minimal forskjell mellom regjerings­
partia og dei såkalla kulturkameratane.
Kva er det så som skjer på desse to nemnde områda i
budsjettframlegget for 2005, det første budsjettet etter at
kulturmeldinga er behandla? Jau, Regjeringa kuttar i pro­
duksjonsstøtta til film med over 15 mill. kr og godtek
endåtil ein ytterlegare reduksjon etter forliket med Fram­
stegspartiet. Kva med det frivillige arbeidet? Jau, Regje­
ringa sitt framlegg inneber ein reduksjon på 17 mill. kr.
Framstegspartiet gir si støtte i forliket.
Då Stortinget endra nøkkelen for tippemidlar, var det
ein klar føresetnad -- og det har eg lyst til å understreke --
at dei ordinære løyvingane på statsbudsjettet ikkje skulle
reduserast. Senterpartiet ønskjer ei sterk opptrapping av
løyvingane til frivillig arbeid og har totalt løyvt 42 mill. kr
ekstra på Kap. 315 Frivillighetsformål.
Forslaget som vi har saman med Arbeidarpartiet og
SV om å opprette eit instrumentfond på 10 mill. kr, er
også eit viktig bidrag i satsinga på frivillig arbeid.
Innkjøpsordninga for norsk litteratur har vore viktig
ikkje minst for biblioteka. Det har lenge vore eit sterkt
ønske frå mange hald om å utvide innkjøpsordninga til
også å gjelde norsk sakprosa. Det engelske språket et seg
meir og meir inn i det norske, og språkområde som natur­
leg burde vore norske, er i ferd med å bli overtekne av
det engelske språket. Å utvide innkjøpsordninga til også
å gjelde sakprosa er eit tiltak for ein meir offensiv språk­
politikk som vil styrkje norsk språk. Eg må berre medgi
at eg vart skuffa, for eg hadde håpa at Regjeringa skulle
komme med dette i årets budsjettframlegg.
Så vil eg også denne gongen frå denne talarstolen gi
ros til statsråden når det gjeld nynorsken. I vårt budsjett
har vi ei rekkje tiltak for å styrkje dette området.
Vi følgjer opp kulturmeldinga med å satse på fleire til­
tak innanfor norsk musikk, auke festivalstøtta, foreslå
etablering av ei eiga støtteordning for dans og auke løy­
vingane til fri scenekunst.
Ordninga med utsmykking av det offentlege rom er
viktig. Det er eit godt verkemiddel for å sikre tilgang til
kunst i det offentlege rom. Det er særs viktig å understre­
ke at ordninga må gjelde for all offentleg etablering, uav­
hengig av om bygget er ått eller leigd av det offentlege.
Vi har i mange budsjetthandsamingar stått saman med
Kristeleg Folkeparti om å halde ved lag produksjonsstøt­
ta til avisene. Mitt inntrykk har vore at vi er samde om at
ein rik avisflora er viktig. Postens portoauke har gjort si­
tuasjonen vanskeleg for mange aviser. Kulturministeren

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1105
har ved fleire høve erkjent at dette er eit kulturpolitisk
spørsmål. Eg hadde derfor forventa at Regjeringa i alle
fall hadde foreslått å prisjustere produksjonstilskottet.
Utan dei om lag 5,4 mill. kr som dette utgjer, vil 2005 bli
eit vanskeleg år, ikkje minst for lokalavisene.
Eg er glad for at ein samla komite står bak forslaget
om at Regjeringa har eit særleg ansvar i høve til teksting
av direktesende TV­program. Dette er framleis på for­
søksstadiet, og det er fleire hundre tusen høyrselshemma
som ser fram til at teknologien kan føre til at vi går frå
forsøksstadiet og over til å kunne gi eit permanent tilbod.
Så vil eg ta opp forslaget frå Senterpartiet. Eg vil også
få be om at vi under voteringa får høve til å stemme for
VII--XI.
Presidenten: Representanten Eli Sollied Øveraas har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ola T. Lånke (KrF) [14:16:15]: Først må jeg tilbake
til en replikk til stortingsrepresentant Giske tidligere i
dag hvor jeg nok tok det litt for gitt at det skulle bli et re­
gjeringsskifte til høsten. Men hvis det da blir -- for eller
mot formodning, for å si det sånn -- så vil Senterpartiet
inngå i et slikt regjeringsalternativ og danne regjering.
Jeg er veldig glad for den omsorgen også representan­
ten Sollied Øveraas har for bl.a. å styrke innkjøpsordnin­
gene. Et felt som slekter på det, er jo bibliotekfeltet, som
igjen er en del av ABM­feltet, arkiv, bibliotek og muse­
um. Det var Senterpartiets statsråd, Åslaug Marie Haga,
som i sin tid la fram ABM­meldingen, så jeg må spørre:
Hvordan ser Senterpartiets representant på mulighetene
til å videreføre den viktige ABM­reformen i et regje­
ringssamarbeid med de to andre partiene, tatt i betrakt­
ning at ABM ikke har fått plass på den viktige priorite­
ringslisten som Kulturløftet representerer?
Eli Sollied Øveraas (Sp) [14:17:37]: Først vil eg seie
til representanten Lånke at eg trur vi alle i denne salen
må erkjenne at når det gjeld ABM­utvikling, er ikkje job­
ben gjord. Det trur eg alle partia må ta eit ansvar for. Så
kan eg roe representanten med å seie at om han les merk­
nadene frå Senterpartiet, SV og Arbeidarpartiet, vil han
sjå at vi står saman om å vise til ein lovnad om
40 mill. kr i fem år som skulle gå til ABM­utvikling.
Så har eg til liks med representanten Lånke vore med
på åtte kulturbudsjettbehandlingar. Eg har i alle fall i fire
av dei budsjetta opplevd å samarbeide tett opp mot
Kristeleg Folkeparti, og eg har sett kor langt Kristeleg
Folkeparti og Høgre har stått frå kvarandre i mange bud­
sjettbehandlingar. Likevel sit dei i dag i same regjering.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Torny Pedersen (A) [14:19:01]: Bertolt Brecht har
sagt:
«Kunst er en luksus som menneskene trenger.»
Kunst er kultur, og dermed trenger vi alle kultur. Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
gikk sammen og utarbeidet et historisk kulturløft som ble
lagt fram i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 48 for 2002­2003, Kulturpolitikk fram mot 2014. Blant
annet ønsket disse partiene å øke kulturbudsjettet med
1 pst. av statsbudsjettet.
Arbeiderpartiet vil følge opp dette. Da Regjeringen la
fram budsjettet for 2005, inneholdt det ikke noe løft for
Kultur­Norge. Det meste av påplussingene fra Regjerin­
gen var til store bygg. Det er vel og bra å satse på bygg,
men det er like viktig, om ikke enda viktigere, å holde
oppe aktiviteten, slik at Norge kan flagge med å være en
allsidig kulturnasjon. En annen del av økningen var flyt­
ting av penger, bl.a. fra tippemidler. Arbeiderpartiet fant
det da helt nødvendig å styrke det framlagte budsjettet
med om lag 200 mill. kr.
Det knyttet seg store forventninger fra mange hold i
samfunnet i forbindelse med vedtaket om endring av tip­
penøkkelen. Nå skulle det bli mer penger til kultur, da
tippemidlene skulle komme på toppen av ordinært bud­
sjett. Merk det, Fremskrittspartiet.
Det vi nå erfarer, er at de ordinære budsjettmidlene
blir trukket inn, og at tippemidlene brukes til mange flere
oppgaver enn det som flertallet mente. Et eksempel på
det er midlene til lokale og regionale kulturhus. Her fore­
slår Regjeringen at disse midlene også skal kunne brukes
til bibliotek, kirker, bokbusser, tusenårssteder osv., i til­
legg til at det meste av disse midlene for tiden går til na­
sjonale bygg.
Jeg forventer at Regjeringen selv har innsett at midle­
ne nå brukes feil i forhold til vedtak om bruken av tippe­
midler, og at det slår meget urettferdig ut for store deler
av landet. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ber Re­
gjeringen utarbeide retningslinjer som er i samsvar med
tidligere vedtak.
Norsk film har de siste årene oppnådd gode resultater,
og vi vet at det må offentlige midler til. Arbeiderpartiet
vil styrke filmkapitlet med 35 mill. kr. Regjeringen har
selv sagt i kulturmeldingen:
«Det er ei offentleg oppgåve å tryggja at det i eit lite
land som Noreg er eit tilbod av film og andre audiovi­
suelle produksjonar som reflekterer vår historie, vår
kultur og vårt språk.»
Dette er vi alle enig i. Da skulle man tro at dette gjaldt
hele landet, også Nord­Norge, der man har flere spesielle
kulturer. Denne landsdelen hadde store forhåpninger til
det regionale filmfondet, som ble opprettet med
7,5 mill. kr. Men for det første ble denne posten redusert
med 2 mill. kr gjennom forliket mellom regjeringspartie­
ne og Fremskrittspartiet, og for det andre ble de resteren­
de midlene fordelt fra Trøndelag og sørover. I tillegg
hadde Regjeringen i sitt framlegg til statsbudsjett for
2005 redusert midlene til Nordnorsk Filmsenter med
0,5 mill. kr, noe som vil gjøre det vanskelig å gjennom­
føre pålagte oppgaver med å produsere en samisk film pr.
år. Nord­Norge har med dette budsjettet fått redusert
midlene til filmutvikling. Er dette å «tryggja» hele lan­
det?
Både regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil nå
satse på et regionalt kirkemusikalsk senter i Bodø, noe de

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1106
ikke var for for et halvt år siden da Arbeiderpartiet frem­
met forslaget om dette. Satsingen er bra, men når forliks­
partiene tar 10 mill. kr fra gode formål, bl.a. fra presse­
støtten og Kulturfondet, rammer dette hele landet. Når
bare 250 000 kr går tilbake til den nordlige landsdelen
gjennom Kirkemusikalsk senter, kan jeg forstå kulturfolk
i nord som sier: Nå er det like før vi gir opp, dette skal vi
huske til neste høst.
De vil nok også huske Fremskrittspartiet og alle de
fine ordene, men ingen penger. Det er ikke nok å drive
Kultur­Norge med fagre ord hvert fjerde valgår.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [14:24:50]:
Eg må fyrst få lov til å korrigera representanten Bergo
når han påstår at eg sa at det var eit grått budsjett. Eg sa
at det var eit traust budsjett, og det står eg ved den dag i
dag. Det er eit traust budsjett vi no handsamar.
Kulturbudsjettet for 2005 syner god vekst både nomi­
nelt og reelt, men like fullt kan det stillast opp ei lang lis­
te over viktige udekte løyvings­ og tilskottsbehov innafor
kulturområdet. Eg må ærleg innrømma at eg smilte litt
for meg sjølv då eg høyrde representanten Giske sin
blomstrande omtale av Ellen Horn sitt siste budsjett. Der
var det ein auke på 206 mill. kr, altså 6,8 pst., mens det
budsjettet som vi handsamar i dag, som blir slakta av den
same Giske, har ein auke på 318,9 mill. kr, ca. 9 pst. Då
skjønnar vi at det er forskjell på å vera i posisjon og i
opposisjon. Ein hovudgrunn til at det har vore uråd å inn­
fri mange forventningar til 2005­budsjettet, er at det har
vore heilt nødvendig å prioritera tunge prosjekt som vi
har jobba med i mange år.
Konkret er det naturleg å trekkja fram Nasjonalbiblio­
teket, som får ein uvanleg stor auke i løyvingane i 2005.
Når den rehabiliterte bygningen på Solli plass blir opna
for publikum i august neste år, er målet nådd for eit pro­
sjekt som har blitt utvikla steg for steg dei siste 15 åra.
For fyrste gong vil Noreg dermed ha eit komplett, mo­
derne og teknologisk oppdatert nasjonalbibliotek med
publikumsfasilitetar i Oslo og med viktige registrerings­,
database­ og bevaringsfunksjonar i Rana.
I 2005 vil elles nybygget for Hålogaland Teater bli
teke i bruk, og scenekunsten vil dermed få heilt andre
rammevilkår i den nordlegaste delen av landet vårt. Det
skal vi minna folk frå Nord­Noreg om òg til neste haust.
Eg ynskjer og å understreka her, når det vart sagt frå re­
presentanten Giske at vi vart tvinga til å leggja fram for­
slag om Hålogaland teater, og spørja: Kvifor prioriterte
ikkje Ellen Horn det i sitt siste budsjett som var så veldig
godt? Då var det faktisk ikkje rom for det, endå planane
var klare. Tiltak av denne arten, der gjennomføringa
strekkjer seg over mange år, finst det fleire av på kultur­
feltet. Bygging av ny opera i Bjørvika er i så måte tvill­
aust det mest omtalte, og der vil som kjent det komman­
de året vera ein intens byggjeperiode. Parallelt med fram­
drifta i byggjearbeidet må institusjonen Den Norske
Opera utviklast både kunstnarleg og teknisk for å bli i
stand til å invitera publikum til dei nye lokala i 2008. Eit
anna stort og mangeårig prosjekt er utviklinga av vårt
nye nasjonalmuseum for kunst, der året som kjem, vil
vera prega av dei to hovudoppgåvene som departementet
har gjort greie for i eit eige tillegg til budsjettproposisjo­
nen, nemleg integreringa av Riksutstillingar og det vid­
are arbeidet med å utvikla ein samla og samordna for­
midlingsarena for visuelle kunstuttrykk i Tullinløkka­
området. Det er svært gledeleg at ein samla komite har
slutta seg til dette.
Komiteen uttrykkjer seg dessutan veldig positivt om
planane for eit kombinert teater­ og konserthus i Kristi­
ansand, og eit breitt fleirtal i komiteen stiller seg òg posi­
tive til planane om eit nytt konserthus i Stavanger.
Eg legg til grunn at i tillegg til den nye operaen er det
desse tre byggjeprosjekta som vil bli dei store investe­
ringstiltaka på kulturområdet i det tiåret som ligg framfor
oss: Nasjonalmuseet for kunst i Oslo, teater­ og konsert­
hus i Kristiansand og konserthus i Stavanger. Men i til­
legg finst det mange andre investeringsbehov innafor
nær sagt alle delar av kulturfeltet.
Eg ser at komiteen ikkje er nøgd med at Regjeringa
har foreslått å gjera innføringa av film­ og kinobransjen i
meirverdisystemet provenynøytralt. Eg vil då minna om
følgjande frå innstillinga til filmmeldinga som Stortinget
handsama tidlegare i vår, der det står:
«Flertallet merker seg at bransjen mener at det vik­
tigste grep Stortinget kan gjøre for norsk filmproduk­
sjon er å innlemme bransjen i merverdiavgiftsystemet
med en lav sats. Flertallet legger til grunn at det ikke
skal legges opp til et sats som innebærer ytterligere
subsidier, men en sats som har en nøytral eller minimal
provenyeffekt på statsbudsjettet. Årsaken til at en slik
sats likevel vil virke positivt for bransjen er at de regn­
skapsmessige forhold blir langt enklere og mer forut­
sigbare.»
Eg meiner at vi i budsjettet for 2005 har følgt opp
stortingesfleirtalet.
Eg er glad for at komiteen er nøgd med forslag om at
det skal satsast på regionale filmtiltak, sjølv om det no er
foreslått ei anna løysing enn det eg la fram.
Vi handsamar eigentleg òg idrettspolitikken i dag. Det
overordna målet for idrettspolitikken er idrett og fysisk
aktivitet for alle. Det inneber at så mange som mogleg
skal ha høve til å driva idrett og fysisk aktivitet. Barn og
ungdom er dei viktigaste målgruppene.
Idrettsanlegg er ein viktig faktor for å nå målet for den
statlege idrettspolitikken. Departementet prioriterer difor
tilskott til idrettsanlegg i kommunane. Mellom anna har
vi auka tilskottssatsane til anleggstypar med stort brukar­
potensial og anleggstypar som kan nyttast til eigenorga­
nisert aktivitet. Det er mange fleire ting eg kunne ta opp
her.
Heilt avslutningsvis vil eg seia at etter komiteens
handsaming av budsjettet og kulturmeldinga konstaterer
eg at det framleis er brei einigheit om hovudlinjene i
norsk kulturpolitikk.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Trond Giske (A) [14:30:20]: Det er ganske interes­
sant å høre at statsråden viser til stortingsflertallet når det

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1107
gjelder det filmkuttet. Vi sa at vi ville ha en tilnærmet
provenynøytral skatteomlegging, vi sa ingenting om at vi
ønsket et kutt i produksjonstilskuddet samtidig med om­
leggingen. Og det må føles spesielt for en regjering som
har en ambisjon om 31 milliarder kr i skattelette, at når
man gir 15 mill. kr til Filmfondet, må man ta krone for
krone fra kulturbudsjettet. Det må føles veldig, veldig
spesielt.
I debatten om kulturmeldingen i vår fikk vi høre at
man hadde de samme ambisjonene, det var bare å slå inn
åpne dører når vi ville ha kulturskole til alle, satse på
film, styrke innkjøpsordningene, osv. Nå når vi ser kul­
turbudsjettet for 2005, er det ikke åpne dører, det er
knapt nok noen luker, og de er alle sammen lukket.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvis hun ser bort fra
de satsingene som allerede er vedtatt av Stortinget, på
ABM­utvikling, Nasjonalbiblioteket og Hålogaland Tea­
ter, hvilke ting i statsbudsjettet for 2005 står igjen som en
aktiv oppfølging av kulturmeldingen fra i vår?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [14:31:40]:
Representanten Giske nemner kulturskulane. Eg sat
her i går og høyrde på det meste av utdanningsdebatten.
Då var det ingen representantar frå Arbeidarpartiet, så
vidt eg fekk med meg iallfall, som var opptekne av kul­
turskulane i det heile. Og det er i samband med det bud­
sjettet ein eventuelt skal diskutera den delen, ikkje her i
dag. I debatten i går var ikkje det så veldig viktig for re­
presentanten Giske sine partifellar -- så langt som eg fekk
med meg. Eg sat der ikkje heile tida, men det var iallfall
ikkje noko stort tema.
Når det gjeld budsjettet for inneverande år, vil eg min­
na om at vi løyver nesten 320 mill. kr ekstra, og det er alt­
så over 100 mill. kr meir enn i det glimrande budsjettet
som Ellen Horn la fram det siste året ho var kulturminister.
Vi satsar, men vi er nøydde til òg å ta på alvor alle dei
prosjekta som allereie er sette i gang. Eg kunne ha skove
på ein del av desse prosjekta for å strø om meg med man­
ge gode og positive tiltak, men då hadde vi fått problem
med å følgja opp overfor Hålogaland Teater og Nasjonal­
biblioteket, og vi hadde fått problem med å bli ferdige
med Operaen. Det er uansvarleg.
Satsinga er stor, men det var ganske gitt kva vi var
nøydde til å bruka ho til i år.
J ø r g e n K o s m o hadde her overtatt president­
plassen.
Olemic Thommessen (H) [14:33:12]: I 2006 marke­
rer vi at det er 100 år siden Henrik Ibsens død.
Henrik Ibsen er en helt sentral kunstner, en helt sent­
ral nordmann, i verden. Han er den som Norge forbindes
med i store deler av verden, og vi har et stort ansvar når
det gjelder å forvalte hans forfatterskap, både overfor det
norske publikumet og overfor internasjonale forsknings­
miljøer og det internasjonale publikumet.
Det gjøres store investeringer i tilknytning til både
universitetets vitenskapelige arbeid med Ibsen­samlin­
gen og markeringen av Ibsen­året.
Jeg synes det må være av stor betydning å bruke dette
også fremover, ikke bare la det hele avsluttes i 2006. Jeg
vil spørre statsråden om hun har tenkt å bringe dette inn i
et videre strategisk arbeid, som gjør at vi kan bruke in­
vesteringene også fremover.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [14:34:29]:
Eg er heilt einig i den merknaden som komiteen har
når det gjeld satsinga på Ibsen.
Det skal feirast i 2006, men det er viktig at det vi gjer
når vi legg inn ressursar til den feiringa, får verknader
som vi vil ha glede av i mange, mange år, i generasjonar
framover. Ibsen­satsinga skal føra til eit varig lyft for for­
valtinga av arven etter Ibsen og til varige institusjonelle
resultat.
Ved fordeling av spelemidlar til kulturbygg har vi i
departementet i 2004 ytt tilskott til opprusting av Henrik
Ibsen Museum, Venstøp, som er ein del av Telemark
Museum. I budsjettforslaget for 2005 er det òg lagt inn
ein auke i driftstilskottet til Telemark Museum, for å
styrkja Ibsen­satsinga i museet. Det er varige investerin­
gar.
Vi har òg gitt positive signal om støtte frå 2007 til eit
prosjekt ved Universitetet i Oslo for utgiving av ei histo­
risk, kritisk utgåve av skriftene til Henrik Ibsen. Intensjo­
nen med å støtta dette står ved lag, og det er altså snakk
om frå 2007 og utover.
Karin S. Woldseth (FrP) [14:35:51]: Jeg har et spørs­
mål til statsråden på bakgrunn av et utsettelsesvedtak i
forbindelse med innføringen av automatmonopol.
I statsbudsjettet står det at Lotteritilsynet har fått en
reell reduksjon på 10 mill. kr for 2005, nettopp med bak­
grunn i automatmonopolet. Men nå har altså statsråden
utsatt dette vedtaket et halvt år.
Spørsmålet mitt er: Vil statsråden gjøre noe som sør­
ger for at Lotteritilsynet kan få gjort jobben sin også i
2005?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [14:36:43]:
Fyrst må eg seia at eg er veldig lei meg for at vi er
blitt tvungne til å utsetja monopolreforma, som eit stort
fleirtal i Stortinget har slutta seg til.
Når det gjeld Lotteritilsynet sine oppgåver, er det opp­
lagt at tilsynet framleis skal gjera det dei har fått påbod
om. Så får vi ta ein diskusjon med dei når vi ser korleis
saka går, om kva som eventuelt blir nødvendig av løyvin­
gar i revidert nasjonalbudsjett. Det veit vi ikkje enno.
Men det ligg ikkje på nokon måte i korta at dei skal trap­
pa ned innsatsen på sine hovudoppgåver.
Vi er i ein dialog med dei, og vi må framleis vera det.
Som representanten sa, er det akkurat gjort offentleg at vi
måtte utsetja denne reforma. Det får vi eventuelt ta i revi­
dert nasjonalbudsjett, dersom det blir nødvendig.
Magnar Lund Bergo (SV) [14:37:52]: Jeg vil starte
med å gi ros til statsråden for håndtering av problematik­
ken rundt inntjening på spilleautomater og problemene
rundt spilleavhengighet. Jeg er ikke fullt så imponert når

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1108
det gjelder pengespill på nett, og andre problemer som
seiler opp.
SV har tidligere reist forslag i Stortinget om å utrede
muligheten for å forby pengespill på nett, en type spill
som i internasjonale forskningskretser blir vurdert som
like avhengighetsskapende og like skummel som auto­
matene. Det er tidligere blitt sagt at det er umulig, at det
ikke går an å forby spill på nett. Men vi vet at det er en
realitet i Australia, og at det også i store deler av USA
fins slike typer forbud. Selvfølgelig fungerer det ikke
100 pst. Fartsgrensene i Norge fungerer heller ikke
100 pst., men vi vurderer ikke å fjerne fartsgrensene selv
om de ikke fungerer 100 pst.
Vil statsråden fjerne de prøvekonsesjonene som nå er
ute, som forvaltes av Røde Kors og Norsk Tipping, og ta
initiativ for å stoppe gambling på nett?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [14:39:31]:
Vi har for kort tid sidan fått ein rapport som går på av­
hengigheit i forhold til pengespel på nett. Denne rappor­
ten skal sendast ut på høyring, og vi vil ta den runden før
vi tek ei avgjerd om kva vi skal gjera med desse konse­
sjonane.
Når vi tek standpunkt til om dei skal vidareførast,
eller om dei skal avsluttast, er det viktig at vi har det best
moglege grunnlaget før vi trekkjer ein konklusjon. Difor
blir det på kort sikt snakk om å vidareføra det -- vi lèt det
bli ein prøvekonsesjon og ikkje ein fast konsesjon -- og så
vil vi vurdera ut frå dei resultata som vi finn i rapporten,
kva vi må gjera for framtida. Men den konklusjonen har
vi ikkje trekt enno.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [14:40:36]: Under behand­
linga av kulturmeldinga var det eit fleirtal som bad om ei
utgreiing med tanke på bygging og drift av ein nasjonal
kulturbåt.
Eg er kjend med at prosjektgruppa har avslutta arbei­
det sitt, og spørsmålet mitt er: Korleis har statsråden
tenkt å følgje opp dette?
Så er det ei kjensgjerning at løyvingane til Frifond
over statsbudsjettet er reduserte. Mitt andre spørsmål er:
Er det statsråden sin intensjon å fjerne heile denne posten
frå statsbudsjettet?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [14:41:32]:
Vi har enno ikkje ferdigbehandla den rapporten som
har komme når det gjeld nasjonal kulturbåt. Når eg sit og
lyttar til denne debatten, er det ikkje eigentleg rop om
fleire bygg eg høyrer. Representantane ropar om fleire
midlar til kultur og ikkje om å bruka fleire midlar på byg­
gjebransjen. Det er iallfall mitt klare inntrykk etter alle
dei innlegga som har vore her i dag. Dette vil kosta vel­
dig mykje. No hugsar eg ikkje -- eg har ikkje summen i
hovudet -- kor mykje ein slik båt vil kosta, men her er det
ikkje snakk om småpengar. Det må vi iallfall ta med oss i
den vidare vurderinga av om det er det vi skal satsa på.
Vi har ikkje trekt nokon konklusjon, men vi har fått rap­
porten. Eg har ikkje jobba nok med han sjølv enno, og vi
har altså ikkje trekt nokon konklusjon.
Når det gjeld Frifond, er eg ærleg og seier at ein av
grunnane til at vi har kutta, er at vi har ynskt meir til and­
re delar av kulturen. Frifond har likevel fått ein auke frå
2002, frå ca. 70 mill. kr -- om eg ikkje hugsar heilt feil --
til 135 mill. kr i år. Dei har altså fått ein stor auke. Men
nokre av midlane som stod på statsbudsjettet, har vi altså
brukt til andre kulturformål, det treng vi ikkje leggja skjul
på.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Sonja Irene Sjøli (H) [14:43:15]: (komiteens leder)
For Høyre er det viktig at alle får en mulighet til å
oppleve kunst og kultur, uansett hvor de måtte bo i lan­
det. Jeg er glad for den satsingen som nå gjøres. En vekst
på 9 pst. på kulturbudsjettet viser at Regjeringen priorite­
rer kultur og tar det første skritt for å oppfylle deler av ti­
årsplanen i kulturmeldingen.
Alle som har tilhold her i huset, møter hver dag i trap­
pehallen Eidsvoll­kunstneren Arne Ekelands vakre og
monumentale bilde «Frihetens søstre». Jeg er glad for at
en enstemmig komite følger opp tidligere ønsker om å
etablere et visningssted for hans kunst på Eidsvoll, der
hvor han levde og virket hele sitt liv. Akershus fylkes­
kommune tar nå et ansvar som regional utviklingsaktør
for å få gjennomført prosjektet i samarbeid med departe­
mentet. Jeg ser fram til at departementet i budsjettet for
2006 kan presentere konkrete planer for galleriet, som
forhåpentligvis vil kunne stå ferdig til 2008, da Ekeland
ville fylt 100 år.
Jeg er svært glad for å kunne bidra til å løfte Akers­
hus­kulturen opp på linje med kulturen i resten av landet.
Det handler ikke om å sende hilsener hjem, slik represen­
tanten Bergo nevnte i sitt innlegg. For Akerhus­kulturens
del handler det om å få sin rettmessige del av kulturpen­
gene. Akerhus­kulturen har alltid ligget i bakevja -- den
har ligget i skyggen av Oslo, spesielt når det gjelder tea­
ter. Akershus Teater er et ambulerende turnéteater som
ikke har et fast ensemble eller en fast scene. De har en li­
ten, effektiv administrasjon, og ressursene går til å pro­
dusere forestillinger. Det har i de siste årene vært stor et­
terspørsel fra kommunene i Akershus, spesielt i gjen­
nomføringen av scenekunstområdet i Den kulturelle
skolesekken. Det er ingen tvil om at Akershus Teater til­
fredsstiller kravene for å bli behandlet på lik linje med de
andre regionteatrene, og jeg er svært glad for å ha fått
flertall for å endre status for Akershus Teater til et regi­
onteater fra 2006. Det vil bety mye i årene framover, og
det vil bidra til å videreutvikle teateret og teatertilbudet
for Akershus­befolkningen.
Norsk filmutvikling og de to regionale filmsentrene
på Vestlandet og i Nord­Norge har de senere årene styr­
ket sin posisjon når det gjelder etterutdanning av profe­
sjonelle filmarbeidere. Men for de filminteresserte som
ikke kommer fra norske filmskoler, eller som allerede
befinner seg i bransjen, er det i dag et tomrom. Høyre
mener det er viktig å ta vare på de unge talentene og ut­
vikle kompetente miljøer også innenfor de etablerte ut­
danningsinstitusjonene.

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1109
Mediefabrikken i Akershus, som har 20 års erfaring
fra filmarbeid med unge, har både kompetanse og kapasi­
tet til å dekke dette behovet. Svært mange av dem som i
dag arbeider profesjonelt innen film­ eller TV­bransjen,
har sin bakgrunn fra Mediefabrikken. De jobber i tett
samarbeid med den profesjonelle filmbransjen, og har
den nødvendige kompetanse til å hjelpe fram talenter
som har ideer og konkrete prosjekter, og som trenger fag­
lig og administrativ hjelp til gjennomføringen. I tillegg
har de kompetanse til å gå inn i prosjekter som produsent
i form av veiledning, produksjonshjelp, økonomistyring
og markedsføring.
Dette er et unikt prosjekt, og jeg er tilfreds med å ha
fått flertallet med på at dette tilbudet må videreutvikles.
Det bør etableres et permanent tilbud til det semiprofe­
sjonelle produksjonsmiljøet på filmområdet, slik at gode
talenter og gode prosjekter får en reell mulighet til å ut­
vikle seg.
Jeg oppfordrer statsråden til å følge opp dette. Regje­
ringspartiene har i budsjettforliket med Fremskrittspar­
tiet også bevilget 200 000 kr til Mediefabrikken. Det er
riktignok en liten sum, men det er en god begynnelse, og
det vil bety mye for utviklingen av Mediefabrikken.
En siste ting jeg vil nevne, er at gjennom forliket har
vi bevilget 500 000 kr ekstra til drift av Rikspolitisk sen­
ter på Eidsvoll, kalt «Wergelands hus», slik at det nye
bygget kan tas i bruk. Den høytidelige åpningen skal
være 9. mai neste år i forbindelse med 100­årsjubileet.
Jeg ønsker selvsagt at presidenten og resten av Stortinget
tar seg en tur til grunnlovsbygda for å bivåne denne be­
givenheten.
Presidenten: Det skal vi se om vi ikke kan få til!
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Dagrun Eriksen (KrF) [14:48:00]: Kultur er det som
kan føre en tanke fra hodet og ned i hjertet, men ofte
motsatt også, fra hjertet og opp til hodet.
Komiteen har på sine utallige reiser rundt i landet re­
gistrert at det gror mye kultur rundt omkring i vårt lang­
strakte, flotte land. Det er en boblende aktivitet som gror
opp nedenfra. Kristelig Folkeparti er glad for den økte
aktiviteten som bl.a. skattefradraget for gaver til frivilli­
ge organisasjoner har utløst -- det er stor interesse og stort
engasjement fra mennesker som vil støtte forskjellige ty­
per frivillig arbeid.
Et sted hvor det gror, er på Sørlandet -- en landsdel
som feiret sine 100 år med stolthet, som ikke alltid har
vært det vi er mest kjent for å gjøre. Da et flertall på Sør­
landet bestemte seg for å selge store andeler av energisel­
skapet, var jeg tross alt glad for at midlene ble satt i et
fond, Cultiva, som tilgodeser kulturlivet med midler som
gjør at kulturlivet kan blomstre.
Samarbeid på tvers i kulturlivet kan gi gode og kreati­
ve resultater. Det kan gi gode synergieffekter. På Sørlan­
det har vi fått et samarbeid mellom orkester og teater
som har resultert i Opera Sør. Dette er dessverre blitt til­
godesett med litt lite midler fra hovedstaden. Jeg er glad
for at et flertall i komiteen øker bevilgningen til dette
med 500 000 kr.
Dette samarbeidet er nok også årsaken til at det er satt
fart i tanken om å etablere et felles konsert­ og teaterhus.
Planleggingen er kommet langt, og i disse dager er det
utstilt en haug av forslag fra arkitekter til hvordan det
nye huset kan bli på festningen i Kristiansand. Det tas
sikte på å legge betydelige midler i potten lokalt og regio­
nalt, nærmere 700 mill. kr. Derfor er dette et prosjekt
som det er vel verdt å se nærmere på, og jeg er glad for at
dette nå er en sak flertallet ber om må komme tilbake til
Stortinget. Jeg er glad for ordene statsråd Valgerd Svar­
stad Haugland sa i forhold til dette prosjektet her i salen i
dag.
Vit hvor du kommer fra for å vite hvor du er på vei,
sier vi ofte. På Sørlandet har vi et dokumentasjonssenter
fra krigen, hvor man har hatt en utstilling på Stiftelsen
Arkivet, et torturkammer som viser litt av vår historie på
Sørlandet, men som samtidig peker framover mot et
fredsengasjement, for å lære oss noe om hvor vi på Sør­
landet kom fra, og hvor vi ønsker å være på vei. Jeg er
glad for at komiteen har klart å øke bevilgningen med
200 000 kr til også dette prosjektet.
Lena Jensen (SV) [14:51:04]: Det er nødvendig og
enormt viktig å styrke utviklingen av den regionale film­
bransjen for å etablere film­ og TV­produksjon som kul­
turindustri og som næringsvei.
Det er viktige og riktige grep å styrke utviklingen av
filmbransjen med opprettelse av en ny post 73, for støtte
til regional filmsatsing i Norge. Dette vil styrke Norge
som filmnasjon. Dette vil utvikle større mangfold, flere
fagmiljøer og mer konkurranse i den norske filmbran­
sjen. Dette styrker kunstneriske og kulturelle kvalitets­
mål og bidrar til regional kultur­ og næringsutvikling. En
sterkere regionalisert bransje med nærhet til attraktive
filmlocations vil også styrke samarbeidet med internasjo­
nale aktører og styrke Norge som filmnasjon.
Da flertallet i komiteen, bestående av regjeringsparti­
ene og Fremskrittspartiet, inngikk et forlik om fordeling
av disse viktige midlene, ble en hel landsdel oversett -- og
det helt uten faglig begrunnelse. Jeg stiller meg spørren­
de til og er ikke så lite overrasket over at Film Camp i
Nord­Norge ikke er tildelt midler, og gjennom dette er
blitt gitt en stor ulempe.
Film Camp er godt etablert. De er også kommet lenger
enn enkelte av de andre som er tilgodesett med midler.
De er som designet for å bli tildelt slike regionale midler.
De er med i det samme nettverket som de andre, og de er
høringsorgan for departementet. Det finnes ingen logisk
forklaring på og grunn til at de ikke skulle være med. Jeg
blir ikke bare frustrert, men jeg blir tilnærmet forbanna.
Dette skal ikke kunne være mulig. Er flertallet egentlig
klar over hva de har gjort, og har de tenkt å rette opp den­
ne skjevfordelingen?
Jeg vil nok en gang i dag utfordre flertallet. Med hvil­
ken begrunnelse har en forbigått en hel landsdel? For det
svaret som jeg fikk tidligere i dag fra Høyre, er ikke reelt.
Skal filmutvikling, som er kommet godt i gang i nord,

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1110
stilles bak i køen? Er ikke forslaget til fordeling urettfer­
dig og konkurransedrivende? Mener ikke flertallet at det
er nødvendig at dette rettes opp, og når bør det rettes opp,
slik at Film Camp kan få tildeling på like vilkår og på lik
linje med andre i bransjen? Dette er politikk på sitt ver­
ste. Jeg forlanger og forventer at jeg her i dag får et skik­
kelig svar.
Presidenten: Det er presidentens oppfatning at repre­
sentanten bør være «forbanna» et annet sted enn på Stor­
tingets talerstol. Det er ikke akkurat et ord som
presidenten anser for å være særlig parlamentarisk. Det
finnes ganske mange andre ord som man kan benytte, som
dekker akkurat det samme området, for å si det slik.
Presidenten har tenkt å fortsette med formiddagens
møte til vi blir ferdig med treminuttersinnleggene, av
hensyn til noen som har noe annet de skal rekke. Hvis
ikke representantene har veldig mye imot det, forsøker vi
det.
Afshan Rafiq (H) [14:54:15]: Kunst og kultur har en
egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen
av den enkeltes identitet, livskvalitet og engasjement.
Det norske kulturlandskapet kjennetegnes av godt ut­
viklede kulturinstitusjoner og et profesjonelt kunstliv,
med høyt kvalifiserte, skapende og utøvende kunstnere.
Samtidig har Norge et bredt og verdifullt folkelig enga­
sjement i frivillige kulturaktiviteter. Det er derfor nød­
vendig å gi både den profesjonelle og den amatørbaserte
kulturen bedre rammevilkår -- rammevilkår som gir sti­
mulans til landets kunstnere, uavhengig av om de er frie
og selvstendige eller aktive innenfor kulturinstitusjone­
ne.
Det er også viktig å utvikle kulturpolitikken på en
måte som stimulerer interessen for kulturfeltet blant mi­
noritetsbefolkningen, som har sine røtter i andre land og
kulturer. Gjennom å fremme møteplasser for kunstnerisk
utvikling og kulturell utveksling kan det skapes tilhørig­
het, kommunikasjon og gjensidig forståelse på tvers av
kulturelle forskjeller. I et stadig åpnere internasjonalt
samfunn er det også viktig at kultursektoren utnytter de
muligheter og griper de utfordringer dette representerer.
Samspill over landegrenser og samarbeid mellom kultur­
institusjoner i ulike land blir derfor stadig viktigere.
I dag dreier kulturelt mangfold seg stort sett om kunst
og kultur hvor minoriteter er aktører. Men det som det
veldig sjelden fokuseres på, er at minoriteter stort sett
ikke er deltakere i kunst­ og kulturlivet. Man møter dem
ikke i et museum, et teater eller på en utstilling. Det betyr
at det vokser opp en generasjon innbyggere som ikke har
kontakt med norsk kunst­ og kulturliv. Kulturell med­
virkning er en avgjørende del av den identitetsbyggende
prosessen for likestilling og integrering. Utfordringen på
dette området blir derfor å initiere og styrke tiltak som
gjør at minoriteter treffer majoriteten på en naturlig måte
i kunst­ og kultursammenheng. I den forbindelse er jeg
veldig glad for at alle partier -- unntatt Fremskrittspartiet --
i komiteen har støttet vår merknad om viktigheten av å
sikre et økonomisk fundament for kulturaktiviteter som
springer ut fra minoritetsmiljøene, og jeg håper at statsrå­
den også kan følge opp dette.
Presidenten: Det har nå tegnet seg ytterligere tre tale­
re til treminuttersinnlegg, i tillegg til Eirin Faldet. Er det
flere som ønsker å tegne seg? Hvis så er, kommer presi­
denten til å avbryte formiddagens møte etter at Eirin Fal­
det har hatt ordet. Hvis flere skal ha ordet, må de tegne seg
nå. -- Det er ikke flere som har tegnet seg.
Eirin Faldet (A) [14:57:32]: Flertallet i Stortinget
mener at NRK har et viktig samfunnsoppdrag som all­
mennkringkaster. Folkeopplysning, nyheter, kunnskaps­
formidling, en bred kultursatsing, underholdning og for­
midling av det norske språket er sentralt i denne sam­
menheng. Alle komiteens medlemmer unntatt Frem­
skrittspartiets gir uttrykk for at vi «ønsker ikke at
konkurranse og rating skal få en for dominerende plass i
NRK slik at det går på bekostning av utvikling, nyska­
ping og mangfold».
Arbeiderpartiet er opptatt av kultur for barn, og vi vet
at barn tilbringer mye av sin tid foran TV. Da er det
grunn for oss voksne til å være kritiske til hva barna våre
får se. Vi voksne krever kvalitet. Hvorfor skal vi ikke
kreve det også for våre barn? De tilbud våre barn gis, må
ha høy kvalitet. Vi som har vokst opp med NRK, er glad
for den satsingen som kanalen fortsatt har på gode barne­
program.
Det er dyrt å lage gode TV­programmer, og når kvali­
tet settes i høysetet, er det lett å skjønne at en kanal som
selv Stortinget har vedtatt skal være reklamefri, trenger
lisensinntektene. Helt personlig ville jeg gjerne ha betalt
mer i lisens dersom pengene hadde gått til å lage bedre
og enda flere programmer for barn og ungdom. For
100 mill. kr kan NRK danke ut kanaler som Cartoon,
som for øvrig bare sender amerikanske og andre uten­
landske tegneserier, og erstatte disse med programmer
med levende personer, som NRK er så gode på. Komi­
teen har i dette budsjettet kun prisjustert lisensen. Men
kvalitet koster, så jeg oppfordrer statsråden til å følge
opp de mulighetene NRK har til å lage gode, ikke­kom­
mersielle program for barn.
Helt til slutt: Siden komiteens leder tok for seg en liste
over gode tiltak i Akershus, må jeg nesten få lov til å
komme innom en satsing som Festspillene i Elverum
gjør i forhold til ungdomssymfonikerne. Nå har jeg mast
i, det virker som hundre år, men det er kanskje litt mind­
re, om at dette skal bli en knutepunktinstitusjon, og nå
spør jeg for siste gang, nei, ikke siste, men langt på vei:
Kan Festspillene i Elverum snart få knutepunktstatus?
Magnar Lund Bergo (SV) [15:00:53]: Representan­
ten Sonja Sjøli repliserte til meg i sitt innlegg at hun ikke
sendte julekort hjem til Akershus. Jeg er enig: Innlegget
hennes var nok en hel julekalender og ikke noe julekort!
I mitt hovedinnlegg var jeg innom guttemusikken og
skolemusikken. Det jeg ikke fikk sagt noe om, var det
som vanligvis følger, nemlig Samstemt, som er en ny­
etablering i Norge som favner både folkemusikkmiljø,

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1111
jazzmiljø og rockemiljø. Disse grupperingene har på for­
billedlig måte for resten av Kultur­Norge laget felles pla­
ner og prioriteringer for årene som kommer. Ambisjone­
ne strekker seg selvfølgelig utover det også vi som står
bak Kulturløftet, umiddelbart kan innfri, men retningen
og prioriteringen er vi enig i, og vi skal gjøre vårt slik at
de gode ideene og planene kan settes ut i praksis.
Rapporten fra Festival­Norge er at det stort sett går så
det suser. Verre er det med de faste scenene, som ikke er
helkommersielt innrettet. Forrige uke kunne vi lese om
Blå, etter min mening Oslos udiskutabelt mest spennende
scene de siste årene, og de problemene de hadde. Jeg er
glad for at det ser ut til å ha løst seg på kort sikt, men si­
tuasjonen for Blå gir oss noen signaler vi kjenner så alt­
for godt fra før. Vi som har frekventert disse klubbene en
stund, husker problemene med Club 7, vi kjenner Cos­
mopolite, og det er den samme situasjonen i andre større
byer og der de har slike typer steder. Vi trenger slike are­
naer, ikke bare i Oslo, men flere steder rundt i landet.
Når det gjelder norsk jazzscene, som er det som kan­
skje framhever seg mest for tiden, ikke bare i Norge, men
også utenlands, er situasjonen at scenene finnes, klubbe­
ne finnes, men det blir ikke satt av midler til realiserin­
gen av en norsk nasjonal jazzscene. Det må vi snart se å
få på plass.
Andre steder, f.eks. på Voss og på Kongsberg, ser vi
at festivalene har avlet lokale klubber med helårsdrift. På
Voss har man Fraktgodsen, og på Kongsberg har man det
som blir kalt EnergiMølla. Resultatet av dette er koblet
opp mot gode, etablerte festivaler med helårsdrift, og de
har også vist seg å kunne være gode arenaer for andre
sjangere, f.eks. innenfor Samstemt. Jeg synes Samstemt
låter fint, og jeg gleder meg til fortsettelsen.
Trond Giske (A) [15:04:00]: Det har vært en trend
fra regjeringspartiene i en del av disse budsjettdebattene
at man synes opposisjonen snakker for mye om ressurser.
Vi hørte utdanningsministeren i går si at Arbeiderpartiet
bare var opptatt av ressurser. Og vi har hørt det fra regje­
ringspartiene i dag. Vel, dette er Stortingets budsjettde­
batt. Budsjett handler om å allokere ressurser, hvordan
man prioriterer bruken av de pengene staten i sum har. Så
hvis man ikke vil snakke om ressurser, har man kommet
til feil sal og til feil debatt.
Det er klart at på kulturområdet handler det om -- like
mye der som på alle andre viktige sektorer -- hvilke valg
vi gjør, og hvordan vi vil satse. Jeg registrerer at statsrå­
den ikke kunne svare da jeg spurte om hvilke spor vi kan
se etter større satsinger i budsjettet for 2005, etter det
som står i kulturmeldingen, når man da ser bort fra de
tingene som stort sett var vedtatt før statsrådens egen pe­
riode.
Det sies at byggene har «tatt» budsjettet. Det er jo
ikke slik på andre områder. På utdanningsområdet f.eks.,
som jeg kjenner, er det ikke slik at fordi Blindern bygger
et nytt universitetsbibliotek, er man nødt til å kaste ut
2 000--3 000 studenter. Slik fungerer det ikke. Byggene
fases inn og fases ut, det vet særlig presidenten, som har
sittet og administrert disse byggeordningene, og de kon­
sekvensjusteres, som det heter borte i Finansdepartemen­
tet, som er en veldig fin ting når det går opp, og en veldig
dum ting når det går ned. Så i forhold til det at man ikke
har fått penger til drift, kan man ikke bruke byggene som
unnskyldning. Det er det som er problemet, at alle de for­
ventningene som ble lagt i kulturmeldingen og i behand­
lingen etterpå, ikke innfris.
Det er tydelig at regjeringspartiene har begynt å forbe­
rede seg på tilværelsen i opposisjon. Representanten
Lånke har i sine replikker stort sett vært opptatt av å
snakke om Kulturløftet. Det er vi glade for, for vi håper
virkelig at det setter dagsorden for valgkampen. Regje­
ringspartiene har begynt å tilpasse seg opposisjonstilvæ­
relsen i den grad at man sågar begynner å komme med
replikker til sine egne statsråder, med ferdigskrevne svar.
Det er også noe vi kan se fram til: Man får anledning til
mange flere replikker i neste stortingsperiode.
Vi er ikke så trygge på at vi får danne regjering etter
neste valg, men vi håper virkelig at vi får det, og en av
grunnene til at vi ønsker det, er at vi kan få gjennomført
Kulturløftet -- femten punkter som vil bety masse.
Jeg registrerer at statsråden helst ikke vil snakke om
kulturskolen. Hvis jeg var statsråd, ville jeg ha bekymret
meg over hva som skjer med kulturskolene rundt om­
kring i Norge. Prisene settes opp, og tilbudet skjæres ned
-- ikke på grunn av kulturbudsjettet, ikke på grunn av Ut­
danningsdepartementets budsjett, men på grunn av de
kommuneøkonomiske rammene.
Jeg ser at statsråden skryter av Kultursekken når hun
holder taler, og sier at departementet har sørget for Kul­
tursekken. Nei, det har departementet ikke gjort. Det er
Stortinget som har sørget for det, mot regjeringspartienes
stemmer, men det tror jeg er det eneste som kommer til å
stå som et stort kulturløft fra denne stortingsperioden.
Ola T. Lånke (KrF) [15:07:14]: «Budsjett handler om
å allokere ressurser», sa representanten Giske. Men det
er også litt måten man gjør det på.
Nå har kulturbudsjettkameratene igjen bidratt til å
skru forventningene i været ute i kulturlivet. Jeg tror det
vil bli en tøff jobb å innfri dem dersom det nå skulle gå
slik at de kommer i regjeringsposisjon etter valget. Nå er
det riktignok velgerne som skal bestemme det, og det kan
jo hende at de har en annen mening om det. Men kanskje
det ville vært best om man slapp, når man har skrudd for­
ventningene så skyhøyt i været, fordi det blir et tøft møte
med virkeligheten. Men jeg skjønner i hvert fall at hvis
så skulle skje, vil vi stå overfor en helt annen prioritering
innenfor kulturbudsjettet. Jeg skjønner også at bl.a. fra­
draget for gaver til frivillige organisasjoner vil bli fjernet
momentant. Det kunne, tror jeg, ha vært greit for de man­
ge organisasjoner rundt omkring i Norges land som nyter
godt av disse pengene i dag, å få vite sikkert om det er
slik det vil bli etter valget, dersom denne alliansen kom­
mer til makten.
Så bare noen ord til slutt om Nasjonalmuseet for
kunst, som ikke har vært viet så veldig mye oppmerk­
somhet i denne debatten. Det er et veldig viktig prosjekt
som holder på å ta form på Tullinløkka. At departementet

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1112
nå også har tatt et viktig grep for å integrere Riksutstillin­
ger i Nasjonalmuseet for kunst, er helt i tråd med de for­
utsetningene som har ligget til grunn fra starten av. Her
er det viktig å understreke at hensikten med dette ikke er
å trappe ned kunstformidlingen i resten av landet. Tvert
imot vil kunstformidling nå være en viktig del av Nasjo­
nalmuseets ansvar. I en tid hvor strukturer og landskap
utvikler seg, er det nødvendig å finne nye tilnærmings­
måter, og i dette tilfellet slik at tilgjengeligheten til
kunstskattene kan bli minst like god som før for alle i
dette landet. Det er jo slik at rundt i landet har vi etter
hvert fått en rekke gode, oppegående kunstmuseer og
-- jeg skulle til å si galileer (munterhet i salen), sånn er
det når en er teolog -- gallerier som kan fungere i et nett­
verk, der Nasjonalmuseet for kunst vil være et naturlig
lokomotiv. Derfor er det viktig at Nasjonalmuseet for kunst
blir det navnet virkelig sier, og ikke blir utelukkende en
slags Oslo­greie.
Presidenten: Da er debatten om rammeområde 3 av­
sluttet, og det er også formiddagens møte.
Debatten om rammeområdene 1 og 2 vil starte kl. 18.
Møtet hevet kl. 15.10.

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1113
Møte tirsdag den 14. desember kl. 18
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 30)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 1
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005,
kapitler under Moderniseringsdepartementet, Barne­ og
familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet
mv. (rammeområdene 1, 2 og 3) (Budsjett­innst. S. nr. 2
(2004­2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004­2005) og St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 4 (2004­2005))
Presidenten: Vi fortsetter debatten knyttet til sak
nr. 1, og går til behandling av rammeområdene 1 og 2.
Sonja Irene Sjøli (H) [18:02:06] (komiteens leder):
Først vil jeg rette opp en feil i budsjettinnstillingen.
Det gjelder rammeområde 2 romertallsvedtak V 1. om
fødselspenger, som ikke har tatt høyde for forliket med
Fremskrittspartiet. Jamført med budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet skal romertalls­
vedtak V 1. lyde:
«Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens
§§ 14­12 og 14­20 kr 33 584 per barn.»
Så til budsjettet:
Innledningsvis vil jeg takke komiteens medlemmer for
et konstruktivt og godt samarbeid om budsjettet, også kul­
turbudsjettet, som vi behandlet tidligere i dag. Det har vært
en krevende prosess, som har utfordret oss på mange må­
ter, men vi kom godt i havn, om enn noe på overtid.
Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet sikrer hovedtrekkene i Regjeringens poli­
tikk på alle områder. Vi er godt fornøyd med resultatet av
budsjettavtalen også i fagkomiteen. Vi har hatt ryddige,
konstruktive og gode forhandlinger, og jeg vil gi honnør
til Fremskrittspartiet, som har bidratt til å sikre flertall for
Regjeringens politikk på våre tre fagområder.
Regjeringen får bred støtte i sitt arbeid med å bruker­
rette og effektivisere det offentlige tjenestetilbudet. Hvis
borgerne skal få mer velferd i framtiden, er det viktig at
alle deler av offentlig sektor drives så godt og effektivt
som mulig. Konkurranse er viktig for å bidra til en effek­
tiv bruk av samfunnets ressurser.
Regjeringen får bred støtte i sitt arbeid med et inklu­
derende og stimulerende arbeidsliv. Staten skal ha en ak­
tiv personalpolitikk, hvor ansatte i det offentlige har ar­
beidsplasser som er spennende, utfordrende og utviklen­
de, og samtidig skal de føle trygghet og delaktighet i
jobbsituasjonen. Spesielt er det viktig å sikre kvinner i le­
derposisjoner. Staten må også gå foran som en inkluder­
ende arbeidsgiver i forhold til eldre, yrkeshemmede og
etniske minoriteter.
Høyre ser det som svært positivt at vi nå har fått et
moderniseringsdepartement som har fått et helhetlig an­
svar for viktige områder innen konkurransepolitikken,
IT­politikken og forvaltnings­ og personalpolitikken.
Moderniseringsdepartementet skal ivareta helheten i
moderniseringsarbeidet i staten og bidra til å realisere
målene i Regjeringens arbeid med modernisering og bru­
kerretting i offentlig sektor.
Offentlig sektor og offentlige tjenester er til for den
enkelte og for næringslivet, og tjenesteperspektivet må
være sentralt i de offentlige etatene. Samtidig skal den
enkelte ha trygghet for at de får de offentlige tjenestene
de har krav på, når de trenger det. Det er innbyggerne
som må stå i fokus. Det krever fleksible og målrettede,
offentlig finansierte tjenester som møter den enkeltes be­
hov og ønsker. IT er en viktig nøkkel både i det statlige
moderniseringsarbeidet og for å skape økt oppslutning
generelt om modernisering og forenkling i samfunnet. At
IT­politikken nå er samlet i Moderniseringsdepartemen­
tet, gir muligheter til raskere å etablere effektive og pub­
likumsvennlige IT­løsninger i det offentlige.
Regjeringen får også bred støtte for sin barne­ og fa­
miliepolitikk. Trygge og gode oppvekstvilkår for barn og
ungdom er blant de viktigste oppgavene i et samfunn.
Ansvaret for helheten i barne­ og ungdomspolitikken ut­
øves i et samspill mellom sentrale og lokale myndighe­
ter, frivillige organisasjoner, foreldre og andre ressurs­
personer. Foreldrene står sentralt i et barns liv. Derfor er
det viktig å styrke familienes situasjon og føre en aktiv
familiepolitikk som gir barna en god start i livet. De aller
fleste barn har det bra, men noen har ikke like gode mu­
ligheter. Regjeringen har et sterkt engasjement for barn
som lever i lavinntektsfamilier, eller opplever tunge ut­
fordringer i hverdagen, som fattigdom, mobbing, utrygg­
het eller omsorgssvikt.
I budsjettet for 2005 har Regjeringen fått bred støtte
for å styrke innsatsen mot fattigdom blant barn og unge.
Midlene til ungdomstiltak i større bysamfunn skal økes.
De skal brukes bl.a. til ferie og fritidsaktiviteter for barn
og unge og til tiltak for unge med mangelfull utdanning.
Barn som lever i voldelige familier, skal få bedre hjelp,
og innsatsen for å bekjempe vold mot kvinner og barn
skal forsterkes.
Antallet barn som blir berørt av samlivsbrudd, er
sterkt økende. Samlivsbrudd oppleves som en tragedie
for mange barn. Regjeringen har fått bred støtte for å øke
innsatsen for å motvirke samlivsproblemer og samlivs­
brudd og satse på et mer helhetlig forebyggende familie­
arbeid.
Det er også bred enighet om at familiepolitikken må
legge til rette for at både kvinner og menn kan kombinere
yrkesaktivitet med omsorg og tid til familieliv. Mødre
ønsker lønnet arbeid, og fedre blir seg stadig mer bevisst
sitt ansvar som far og hjemmearbeider. Det forutsetter
gode permisjonsrettigheter, nok barnehageplasser, vide­
reføring av kontantstøtten og tiltak som fremmer likestil­
ling mellom mor og far.
Fødselspengeordningen må baseres på at foreldrene er
likeverdige omsorgspersoner. Fedre må ha rett til fød­

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1114
selspenger basert på egen yrkesaktivitet og stillingsandel.
Derfor har Regjeringen i budsjettet for 2005 tatt første
skritt videre mot dette målet. Det ble som kjent vedtatt i
Odelstinget tidligere i dag.
Familiepolitikken må bygge på valgfrihet og rettfer­
dig fordeling. Høyre ønsker at foreldrene skal ha valgfri­
het med hensyn til valg av omsorgsløsninger for de min­
ste barna. De må kunne velge mellom barnehage og kon­
tantstøtte. Større rettferdighet i statlige overføringer til de
foreldre som ikke velger barnehage, var også en viktig
begrunnelse for innføringen av kontantstøtten. Det er
ikke rettferdig at subsidiene fra staten bare skal komme
dem til gode som har barnehageplass. Samtidig må valg­
frihet og rettferdig fordeling innebære at de som ønsker
barnehageplass, skal få det.
Utbygging av barnehager prioriteres høyt i budsjettet
for 2005. Barnehageplasser til alle som ønsker det, er den
viktigste brikken i oppvekstpolitikken, fordi barnehager
bidrar til positive oppvekstvilkår og virker sosialt utjev­
nende i samfunnet. Gode barnehager er en forutsetning
for likestilling mellom kjønnene, og kvinners muligheter
i arbeidslivet. De er en forutsetning for valgfrihet for for­
eldrene med hensyn til omsorgsløsninger. Skal vi klare å
utvikle trygge og vekstkraftige lokalsamfunn med stabil
bosetting og tilgang til kompetent arbeidskraft, er barne­
hager et like viktig element som skole og helsetilbud. Vi
har en mangfoldig barnehagesektor, og Høyre ønsker å
sikre og videreutvikle en mangfoldig barnehagetradisjon
med et stort mangfold.
Barnehagereformen er en stor velferdsreform som
krever mye av svært mange. Det har aldri vært så stor
byggeaktivitet i barnehagesektoren, og det bygges barne­
hager som aldri før. Mange av de nye plassene har gått til
barn som utvider sin plass fra deltid til heltid, bare det
dreier seg om 10 000 plasser.
Regjeringen følger opp barnehageforliket om økte be­
vilgninger og statlig fullfinansiering av nye ordinære
plasser. Det tas nå ytterligere skritt i retning av likebe­
handling av private og kommunale barnehager.
Målsettingen om full barnehagedekning og innføring
av makspris trinn 2 står fast. Departementet vil få endelig
status på utbygging i 2004 på nyåret i 2005. Dette vil,
sammen med ECONs vurdering av innføring av trinn 1,
være viktig når Regjeringen til våren 2005 legger fram
en stortingsmelding om erfaringene med makspris trinn 1
og innfasing av likeverdig behandling av kommunale og
private barnehager i forhold til offentlige tilskudd.
Kontantstøtten er en viktig familiepolitisk reform
som, sammen med barnehager og fødselspermisjon, gir
foreldrene valgfrihet når det gjelder omsorgsløsninger
for barna. Ca. 70 000 barn, altså bortimot 70 pst. av ett­
og toåringene, mottar kontantstøtte. Selv med en fullt ut­
bygd barnehagesektor ved makspris 2 vil det være svært
mange som ønsker å kombinere kontantstøtte med del­
tidsplass i barnehagen.
Kontantstøtten er viktig for en gruppe foreldre som
jobber på ugunstige tider, og hvor det kan være vanskelig
å få barnehageplass. For disse foreldrene vil kontantstøt­
ten gi en bedre mulighet til å finne andre omsorgsløsnin­
ger for sine barn enn barnehage. Å fjerne kontantstøtten,
slik Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har fore­
slått i sine alternative budsjett for neste år, er grunnleg­
gende usosialt, og det truer familienes valgfrihet. Mange
av disse barna ville sannsynligvis ikke vært i barnehage
selv om kontantstøtten ble fjernet, men barnefamiliene
ville fått dårligere økonomi. Så å si over natten ville bar­
nefamiliene blitt fratatt netto 3 657 kr. I tillegg ville det
frata foreldrene friheten til å velge hvilken omsorgsløs­
ning som er best for dem.
Høyre vil være en garantist for at kontantstøtten be­
holdes. Vi vil bygge barnehager til alle som ønsker det,
og vi vil utvide fedrenes permisjon og legge til rette for å
kombinere ulike omsorgsløsninger slik at valgfriheten
for familiene sikres.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Eirin Faldet (A) [18:11:34]: Jeg må få rette opp en
åpenbar misforståelse. Å si «over natten» var nå litt
drøyt. Arbeiderpartiet har sagt: «å avvikle ordningen fra
1. juni». Det er ikke over natten, vil jeg tro.
Etter dette innlegget til representanten Sjøli kunne jeg
si, med Skjæraasen: tenk «om hele vide verden hadde det
så godt». Men det er jo ikke slik det er. Derfor har Ar­
beiderpartiet sagt at vi må ha et barneombud som skal
fungere som vaktbikkje overfor dem som ikke har det så
greit. Jeg bare lurer på hva representanten Sonja Irene
Sjøli føler når hun har vært med på en merknad som står
i innstillingen, hvor det understrekes:
«Barneombudet skal ha en fri og selvstendig rolle.
Flertallet er imidlertid betenkt over at Barneombudet
opptrer slik at det oppfattes som å agitere for et be­
stemt politisk syn. I befolkningen kan dette oppfattes
som sammenblanding av roller, som igjen kan svekke
ombudets legitimitet.»
Kan det være lov å spørre om dette kan ha sammen­
heng med barneombudets uttalelser om kontantstøtten?
Sonja Irene Sjøli (H) [18:13:08]: Vi er opptatt av at
barneombudet skal ha en fri og uavhengig rolle og selv­
sagt skal ha mulighet til å snakke barnas sak. Det er på en
måte barneombudets rolle. Men vi har vel opplevd, som
representanten Faldet så riktig påpeker, at barneombudet
har tatt en klar politisk stilling i et spørsmål om kontant­
støtten, uten at det har vært mulig å dokumentere hans
påstander. Det er på en måte det som har vært vårt ut­
gangspunkt. Skal man komme med så kraftige utfall mot
en politisk valgt omsorgsform som kontantstøtten er, må
det være dokumentert. Såpass mye forventer jeg av et
barneombud, at det ikke er personlige oppfatninger, men
at de utfallene som måtte komme, faktisk er dokumen­
tert.
May Hansen (SV) [18:14:30]: Representanten Sjøli
sier fra denne talerstol at det barneombudet har sagt, ikke
er godt nok dokumentert. Det kommer litt an på hvilke
øyer som leser den NOVA­rapporten som barneombudet
har uttalt seg om. Det står ikke i denne merknaden at bar­

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1115
neombudet ikke har uttalt seg i tråd med det som er sann­
heten om kontantstøtten. Det står her at han agiterer for
et bestemt politisk syn. Hva mener Høyre med det?
Og så vil jeg stille et spørsmål til, og det gjelder res­
sursene hos fylkesmannen i forhold til tilsyn i barne­
vernsinstitusjoner. Her skriver Høyre, Kristelig Folke­
parti og Senterpartiet i en merknad at «det er etablert kri­
terier for godkjenning av barnevernsinstitusjoner». Men
dette har jo ingen ting med tilsynsbiten å gjøre. Hva me­
ner man egentlig med den merknaden som står her, at
dette skal bedre fylkesmennenes rolle? Det er jo ressurs­
tilgangen hos fylkesmennene som er et problem.
Sonja Irene Sjøli (H) [18:15:48]: Jeg står fast ved at
barneombudet ikke har lagt fram noen forskning som do­
kumenterer hans påstander om at kontantstøtten kan bli
en trussel for barn som er utsatt for omsorgssvikt, mis­
handling og misbruk. Det var det reaksjonen kom på. Jeg
fastholder at han selvsagt skal få lov å si hva han vil, til
hvem han vil. Men det er viktig for et barneombud å ha
legitimitet i befolkningen. Og hvis det er slik at noen da
etter hvert ikke tror på ham, fordi han ikke nok har doku­
mentert sine påstander, kan det bli et problem.
Når det gjelder tilsynet med barnevernet og ressursene
hos fylkesmannen, er det jo mange som i dag skal føre
tilsyn med barnevernet, og ikke minst vil det i den nye
ordningen med det regionale barnevernet være flere til­
synsfunksjoner, ikke bare fylkesmannen. Jeg har tillit til
at fylkesmannen vil følge opp sin tilsynsrolle på en god
måte.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [18:17:11]: Eg vil også inn­
om barneombodet. Det er ikkje lenge sidan dette huset
behandla tilsynsmeldinga som vart lagd fram av Høgre­
statsråd Victor D. Norman, og då vart det streka under at
tilsyna skulle ha ei fri og uavhengig rolle. Derfor synest
eg det er svært spesielt at Høgre sluttar seg til den merk­
naden og stiller seg så kritisk som dei gjer, til barne­
ombodet. Det var svært uventa.
Mitt spørsmål til representanten Sjøli er då: Vurderer
Høgre også å innskjerpe uttaleretten til Likestillingsom­
bodet og Forbrukarombodet, slik at ein skal forlange do­
kumentasjon, eller at det skal leggjast ved forskingsrap­
portar før dei uttalar seg?
Sonja Irene Sjøli (H) [18:18:20]: Jeg må jo si jeg er
glad for at barneombudets rolle engasjerer flere. Jeg må
bare understreke igjen det jeg har sagt i mine to tidligere
svar, at selvsagt skal barneombudet ha en fri og selvsten­
dig rolle. Det er ikke skjerpet inn på noe område i det
hele tatt. Men det var, som sagt, det utfallet som kom, vi
reagerte på, at kontantstøtten får skylden for alt som er
galt med barn. Det var nesten slik man kunne oppfatte
det.
Som sagt er det viktig at barneombudet har en sterk
stilling. Han skal utøve en viktig rolle. Og hvis befolk­
ningen oppfatter det som at det er en sammenblanding av
roller, kan det svekke barneombudets legitimitet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Eirin Faldet (A) [18:19:50]: Arbeiderpartiet vil un­
derstreke at gode offentlige velferdstilbud gir den enkelte
grunnleggende trygghet og er en forutsetning for at alle
skal ha like muligheter til å utvikle sine evner. Tilbudet
av tjenester skal være basert på brukernes behov, være av
god kvalitet og ha rom for individuelle tilpasninger. Vi
mener også at innholdet og kvaliteten i tjenestene må
være bestemmende for valg av organisering og virkemid­
ler.
Vi deler ikke Regjeringens sterke tro på utskillelse og
privatisering av offentlig virksomhet som virkemiddel
for å oppnå bedre fellesskapsløsninger. Troen på konkur­
ranse og privatisering blir en slags ideologi -- noe som
blir viktigere enn alt annet. Utskillelse av egne resultat­
enheter kan svekke kompetansen i forvaltningen.
Derimot vil vi understreke betydningen av politisk
styring av offentlig virksomhet. Arbeiderpartiet vil adva­
re mot en utvikling hvor viktige samfunnsoppgaver skil­
les ut, og hvor vitale avgjørelser overlates til styrer uten
ansvar for en helhetlig utvikling av samfunnet. Fristilling
og desentralisering kan også føre til dyrere tjenester for
brukerne, og til mer administrasjon og byråkrati. Det er
f.eks. betydelige kostnader forbundet med innføring av
internfaktureringssystemer.
Dette må likevel ikke forenkles til å bli en debatt for
og mot konkurranse. Konkurranse kan benyttes som vir­
kemiddel for å nå politiske mål. Jeg vil imidlertid under­
streke at hensynet til fellesskapsløsningene må gå foran
når disse kommer i konflikt med konkurransereglene.
Arbeiderpartiet vil understreke at de offentlige tjenes­
tene skal være gode og effektive. Offentlige servicekon­
torer, serviceerklæringer, skjemaforenkling, døgnåpen
forvaltning og samordning av regelverk og tjenester er
gode eksempler på modernisering av offentlig sektor.
For å sikre gode tilbud og effektiv utnyttelse av res­
sursene må også offentlig sektor utvikles og fornyes.
Dette krever samordning på tvers av departementene, en
samordning Moderniseringsdepartementet kan stå for.
Arbeiderpartiet er opptatt av at modernisering og for­
nyelse skal skje i tett -- tett -- samarbeid med de ansatte.
Gode endringsprosesser er avhengig av et samarbeid
mellom alle som deltar. Jeg mener Regjeringen legger
opp til det motsatte ved å svekke ordninger som stillings­
vernet i tjenestemannsloven og ved endringer i vart­ og
ventelønnsordningen.
Jeg vil understreke at det er en sammenheng mellom
det at en tjenestemann skal utføre sine lovpålagte oppga­
ver på en uhildet måte, og stillingsvernet. Det må settes
spørsmålstegn ved påstanden om at forskjellen mellom
arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven fører til liten
mobilitet mellom offentlig og privat sektor, og ved hvor­
vidt dette er et problem. Behov, kompetanse og lønns­ og
arbeidsforhold styrer i utgangspunktet dette. Dette gir
seg bl.a. utslag i krav om bestemt kompetanse under an­
settelse av tjenestemenn, krav som kan være annerledes i
det private. En svekkelse av de ansattes rettigheter kan
bidra til det motsatte. I den utstrekning det er behov for å

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1116
modernisere tjenestemannsloven, må det settes ned et
partssammensatt utvalg for å vurdere eventuelle endrin­
ger i ordningene for de statsansatte.
Jeg ønsker å understreke behovet for et velfungerende
arbeidsliv, som kjennetegnes av balanse mellom tilbud
og etterspørsel av arbeidskraft, høy yrkesdeltakelse,
plass til alle, sikkerhet og trygge arbeidsforhold. Det er
derfor av avgjørende betydning at Avtalen om et inklu­
derende arbeidsliv, IA, følges opp i staten.
Når det gjelder tilsynet med offentlige tjenester, vil
jeg vise til at fylkesmannsembetene er blitt tilført mange
nye oppgaver de siste årene. Til tross for dette er bevilg­
ningene for 2005 under nivået i 2003. Det er derfor grunn
til å stille spørsmål ved om tilsynsoppgavene blir godt
nok ivaretatt. Dette er oppgaver som ivaretar den enkel­
tes rettssikkerhet, og som derfor er viktige i et demokra­
tisk samfunn.
Spesielt er tilsynet med barnevernet viktig. Det er av
avgjørende betydning for barna som er i en slik situasjon,
at kvaliteten på tilbudet er godt nok. Det er derfor viktig
at tilsynet fungerer slik at feil og mangler ved tilbud føl­
ges opp. Vi foretar en omprioritering av penger fra Kon­
kurransetilsynet, som har fått en kraftig økning i bud­
sjettforslaget, til fylkesmannsembetene. Hensikten er
bl.a. å bidra til et bedre tilsyn med barnevernet.
Det er avgjørende av hensyn til barna at vi har et vel­
fungerende barne­ og ungdomsvern. Jeg synes det er be­
kymringsfullt når vi hører at antall henvendelser til bar­
nevernet øker. Dette sier mye om samfunnsutviklingen.
Det er viktig at disse barna raskt får hjelp.
For en tid siden hadde jeg en interpellasjon om barne­
vernet. I den forbindelse sa statsråd Laila Dåvøy at vi
ikke har såkalte mappebarn, dvs. saker som venter på ut­
redning. Jeg vil understreke betydningen av at vi ikke må
få slike køer igjen noensinne. Det er grunn til å minne
om at vi snakker om enkeltpersoner som trenger hjelp.
Arbeiderpartiet mener at det må legges til rette for
gode oppvekst­ og levekår for barn og ungdom. For bar­
nefamiliene er det spesielt viktig å ha forutsigbare og
trygge økonomiske rammer. Arbeidsledighet bidrar til
det motsatte og kan føre til økonomiske og sosiale pro­
blemer, som igjen rammer barna. Arbeid til alle er derfor
avgjørende for den enkeltes økonomiske trygghet og for
å hindre sosiale forskjeller. Velferdssamfunnet skal ikke
være for de få, men for absolutt alle. Jeg mener at Regje­
ringen ikke har gjort nok i kampen mot nyfattigdom, og
at statsbudsjettet for 2005 skaper større skiller i det nors­
ke samfunnet. Det må satses mer, ikke mindre, for å få
folk i arbeid. Det er faktisk noe i det gamle ordtaket «Når
krybba er tom, bites hestene».
Vold i hjemmet er ikke en privatsak, men et sam­
funnsproblem. Bare den som har vært utsatt for vold, vet
hvilken fornedrelse det er. De som utsettes for vold, tren­
ger kvalifisert hjelp straks. Når volden skjer i hjemmet,
må det finnes et tilbud som ivaretar den som er utsatt for
volden, og ikke minst barna, som alltid er den uskyldige
part.
Et flertall i komiteen har fattet vedtak om en statlig fi­
nansiering av krisesentrene på 80 pst. og 20 pst. fra kom­
munene. Til krisesentrene kommer oftest de kvinnene
som har opplevd vold eller voldtekt i hjemmet. Det er
viktig at staten har et tilbud til voldtatte, enten det er ved
et voldtektsmottak eller annen ordning ved legevakt eller
sykehusavdeling. Det er viktig at et godt kvalifisert hjel­
petilbud til voldtektsutsatte er lett tilgjengelig og sikrer
voldtektsofre et likeverdig tilbud over hele landet.
Når det gjelder krisetiltak, vet vi at mange krisesentre
sliter økonomisk. Det er derfor viktig å sikre disse stor
nok offentlig finansiering. Jeg er derfor glad for at en ny
finansieringsordning for krisesentrene er vedtatt i Stor­
tinget. Dette vil sikre det viktige tilbudet sentrene gir til
kvinner og barn i svært vanskelige situasjoner. Nå er nes­
te utfordring å sikre incestsentrene økonomisk stabilitet
og økonomisk mulighet til å heve kompetansen til dem
som arbeider der. Jeg er redd incest har eksistert i århun­
drer, men nå er dette problemet satt på den politiske
dagsordenen, og det er opp til oss politikere å sikre drif­
ten av dette viktige krisetiltaket.
De fleste barn vokser opp i trygghet i Norge, og det er
vi selvsagt glad for. Men vi må ikke bli så storfornøyd
med oss selv at vi glemmer dem som ikke har det bra. Da
må vi kunne greie å se utover vårt eget land og tenke på
alle dem som kommer hit som asylsøkere, uten mor og
far. De mindreårige asylsøkerne trenger mer enn noen å
bli tatt hånd om av et kvalifisert barnevern for å få hjelp
til å bearbeide traumer, angst og ensomhet.
I denne søte juletid, som det heter, bør vi ha rom for
omsorg for dem som trenger en voksen og trygg hånd å
holde i.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sonja Irene Sjøli (H) [18:30:00]: Den typiske kon­
tantstøttemor jobber deltid og har for det meste kvelds­
og nattarbeid eller helgearbeid. Kontantstøtten er viktig
for en gruppe foreldre som jobber på ugunstige tider, og
det kan være vanskelig å få barnehageplass. Det er glede­
lig å se at også representanten Giske har hatt glede av
denne ordningen.
Å fjerne kontantstøtten, slik Arbeiderpartiet vil, er
klart usosialt. Mange av disse barna ville sannsynligvis
ikke vært i barnehage selv om kontantstøtten ble fjernet,
men familiene ville fått dårligere økonomi. Ser virkelig
ikke representanten Faldet, som er et sosialt engasjert
menneske, hvor usosialt det er å fjerne kontantstøtten så
å si over natten, uten at barna har mulighet for å få barne­
hageplass? Hva skal de så gjøre?
Arbeiderpartiet sier i finansinnstillingen at de vil fjer­
ne kontantstøtten fra 1. mars, men i fagkomiteen sier de
1. juni. Spørsmålet er om det er mulig å bli enig med seg
selv.
Eirin Faldet (A) [18:31:09]: Typisk Høyre! De må
følge med i svingene. Vi har nemlig sagt at vi vil avvikle
den fra 1. juni. Det ble vedtatt i forbindelse med finans­
innstillingen. Hvis en leser den, vil en kunne se det der.
Men så til dette med kontantstøtten og hvorvidt en
skal fjerne den over natten. Det er ikke spørsmål om det.

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1117
Vi går inn for å gi muligheter for gode omsorgstilbud i
barnehagen. Da mener vi at det å sikre kontantstøtten
ikke er den beste løsningen. For det er ikke spørsmål om
den bedrer familienes økonomi. Kanskje noen av disse
kvinnene faktisk ville ha vært ute i jobb. Er det ikke be­
kymringsfullt for Høyre at kvinner hindres i å gjøre det
de har mest lyst til?
Så vil jeg jammen spørre Høyre tilbake -- men det er
kanskje ikke mulig?
Presidenten: Det får du ta en annen gang.
Eirin Faldet (A) [18:32:14]: Jeg har masse spørs­
mål!
Ulf Erik Knudsen (FrP) [18:32:29]: Arbeiderpartiet
har i dette innlegget og i en rekke andre sammenhenger
uttrykt skepsis til markedskreftenes frie spill og frykt for
at sterke kapitalister dominerer markedet og gjør disposi­
sjoner som svekker demokratiet og forbrukernes posi­
sjon. Konkurransetilsynet er vårt våpen mot dem som
misbruker sin markedsmakt. Tilsynet har i år fått en nes­
ten helt ny lov å forholde seg til, med en stor grad av re­
visjon. I tillegg har man fått utfordringer ved å gjennom­
føre en flytting som er pålagt dem av stortingsflertallet.
Med disse utfordringene og med Arbeiderpartiets stadige
klagesang om markedskreftene foreslår Arbeiderpartiet
et kutt på 9 mill. kr til tilsynet. Dette fortoner seg opp­
siktsvekkende og direkte ulogisk for meg. Hvis man er
bekymret for et område, hvorfor kutter man da?
Eirin Faldet (A) [18:33:39]: Konkurransetilsynet
skal sørge for at konkurranse skjer rettferdig og riktig
etter lover og regler.
Men når vi nå endret konkurranseloven, må jeg ha lov
til å smile litt. Riktignok ble det rettet opp noe i komite­
en, men det forslaget Fremskrittspartiet hadde, ble det jo
enda mer byråkrati av! Så jeg vet ikke riktig om jeg er så
opptatt av Fremskrittspartiets holdning og ihuga tro på
prestasjonene til Konkurransetilsynet.
Dessuten: Hos fylkesmannen bruker vi de pengene på
kontroll, sikkerhet og trygghet, slik at barnevernsbarn
kan føle en sterkere trygghet for hverdagen sin. Det me­
ner vi faktisk er en mye viktigere prioritering.
Dagrun Eriksen (KrF) [18:34:58]: Arbeiderpartiets
kamp mot familien får flere uttrykk enn bare gjennom
holdningen til kontantstøtten og det at man ønsker å vel­
ge på vegne av familiene. I behandlingen av barneverns­
meldingen slo komiteen fast at når familien ikke fungerer
og man må gå til et skritt som omsorgsovertakelse, skulle
man vurdere andre ressurser i annen biologisk familie
først, mens i innstillingen i dag er Arbeiderpartiet ikke
med i en merknad som også sier at man først skal se på
ressurser i annen biologisk familie.
Da lurer jeg på: Er det slik at man tror at det ikke fin­
nes noen bestemødre og bestefedre, noen tanter og onkler
som kan steppe inn, og at det av og til kan være en bedre
situasjon for barna å komme i enn å måtte komme i en
helt fremmed og ny setting?
Eirin Faldet (A) [18:36:06]: Jeg synes det er så rart
at ikke Kristelig Folkeparti har større tro på barnevernet i
Norge. Det er jo barnevernet som til enhver tid skal vur­
dere faglig hva som er best for barna, og det gjør de uav­
latelig. Det er ikke noe forbud mot å bruke nær familie
som fosterforeldre eller ved omsorgsovertakelse. Men
det må altså være en faglig vurdering. Det tror jeg faktisk
at barnevernet har best greie på.
Når det gjelder dette med barnas beste, har jeg faktisk
lyst til, selv om det ikke er til et direkte spørsmål, å kom­
me med et lite eksempel i forbindelse med denne hellige
kontantstøtten. Den kunne faktisk ha gitt fire--fem måne­
ders ekstra fødselspermisjon eller to år med sekstimers­
dagen, som også hadde vært svært bra for barna, og som
hadde gitt familien muligheter i mye større grad enn i
dag.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [18:37:29]: Jeg skal begyn­
ne med å si noen ord om rammeområde 1 -- Modernise­
ringsdepartementet.
Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet var det
partiet som var mest kritisk til statsråd Meyers forgjen­
ger, statsråd Norman. Vi hadde knyttet håp til at Norman
skulle bli en statsråd som sørget for en revolusjon i stats­
forvaltningen i form av effektivisering, konkurranseut­
setting og andre forvaltningsreformer. Vi ble imidlertid
skuffet. Det eneste han vil bli husket for, er noen diskutab­
le regninger og en meningsløs flytting av en del statlige
tilsyn.
Vi ser i disse dager hvordan denne flyttingen har båret
av sted. Flyttingen av Luftfartstilsynet er i ferd med å
ende med totalhavari. Flyttingen av de andre tilsynene
har medført store kostnader og at mange dyktige men­
nesker har sluttet. Det er liten tvil om at kvaliteten på til­
synene er svekket. Man har da oppnådd et resultat i form
av at man har flyttet noen arbeidsplasser rundt på kartet.
Men det blir ikke flere arbeidsplasser i Norge av det.
Så langt har vi ikke sett slike tanker hos statsråd Mey­
er. Vi har derfor igjen et håp om at det nå skal bli fart i
moderniseringsarbeidet, og vi håper at statsrådens tittel,
moderniseringsminister, bærer bud om dette.
Det er viktig for Fremskrittspartiet at offentlig admi­
nistrasjon gjøres så enkel og kostnadseffektiv som mulig.
Her har Norge store utfordringer. Det er vårt håp at Mo­
derniseringsdepartementet skal være en motor i dette ar­
beidet i samråd med den øvrige forvaltning.
Vi er i verdenstoppen når det gjelder andelen ansatte i
offentlig sektor. Om vi sammenligner med andre land, er
det hevet over tvil at Norge har en vekst i offentlig sektor
som er ute av kontroll.
Sett over noen år er antallet nyansettelser i offentlig
sektor i overkant av 30 pr. dag -- hver dag hele året --
når man ser på det statistisk. Både i Sverige og i Dan­
mark har man klart å stagge denne utviklingen, uten at

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
Trykt 10/1 2005
2004
1118
disse landene er blitt beskyldt for å rasere sine velferds­
systemer. I Norge peker imidlertid pilen kun én vei
-- oppover.
Det er et stort behov for konkrete prosjekter når det
gjelder effektivisering og konkurranseutsetting. Vi har
behov for at det tas tak i dette området. Om det hadde
vært gjort tidligere, ville kanskje den krisen i Kommune­
Norge som vi til stadighet hører om, ikke vært så stor.
Om det hadde vært gjort grep i både stat, fylker og
kommuner som f.eks. å bruke konkurranseutsetting, kun­
ne mange kommuner og fylkeskommuner ha spart store
beløp.
Så noen ord om rammeområde 2 -- Barne­ og familie­
departementet. Vi har i år hatt et meget godt budsjettsam­
arbeid med regjeringspartiene om alle rammeområder in­
nenfor familie­, kultur­ og administrasjonsbudsjettet.
Men på enkelte felt er det fortsatt en betydelig avstand
mellom partiene. Dette gjelder bl.a. de statlige bevilgnin­
ger til likestillingsarbeidet og til de homofiles organisa­
sjoner. Fremskrittspartiet mener det er feil å opprette og
drive selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne
mennesker kun på basis av deres kjønn eller seksuelle
legning. Vi har tiltro til at kvinner og menn, enten de er
heterofile eller homofile, kjenner sine egne behov og ret­
tigheter, og vi har tiltro til at de selv kan ivareta disse i
forhold til eventuell diskriminering som måtte foregå. Vi
synes faktisk det er slik at det å lage slike spesielle tiltak
er å nedvurdere det enkelte individ i forhold til deres
kjønn eller seksuelle legning.
Barnehagene ligger også innenfor Barne­ og familie­
departementets område. Når det gjelder barnehagene,
står Fremskrittspartiet fast på de avtaler og forlik vi har
vært med på. Dette gjelder både utbygging, makspris og
likebehandling. I finansinnstillingen fikk vi også med oss
regjeringspartiene på at vi i forbindelse med de saker
som kommer på vårparten, skal få en vurdering av en­
hetskostnadsprinsippet, for å få en større likebehandling
mellom private og offentlige barnehager. Og det er vi
svært glade for.
Et annet område som ligger innenfor Barne­ og fami­
liedepartementet, er kontantstøtten, som jo har vært gjen­
stand for betydelig debatt i de to foregående innlegg og
replikkvekslinger. På dette felt ser vi kontinuerlige an­
grep fra de sosialistiske partiene. Arbeiderpartiet og SV
ser ut til å være livredde for ordninger som øker den en­
keltes valgfrihet.
Foreldre som velger barnehager, får en betydelig of­
fentlig støtte. Det er det ingen tvil om. Kontantstøtten er
en liten kompensasjon for dem som velger annerledes.
Dette gir en fleksibilitet i omsorgsform som mange etter­
spør. Kontantstøtten er et viktig familiepolitisk tiltak som
gir valgfrihet og mer tid til barna.
Tilbake der jeg startet, med rammeområde 1: Innen
dette feltet finner vi bl.a. fylkesmannsembetene. Etter
Fremskrittspartiets syn bør disse holdes i vesentlig
strammere tøyler enn i dag. Det er klart at fylkesmanns­
embetene gjør en stor og viktig jobb innenfor bl.a. kon­
trollvirksomhet, men ofte kan det gå ut over lokaldemo­
kratiet. Vi vil her vise til Fremskrittspartiets Dokument
nr. 8:90 for 2003­2004, forslag om å begrense innsigel­
sesretten i plan­ og arealsaker fra fylkesmannens side.
Helt til slutt: Jeg registrerte representanten Faldets
svar på mitt spørsmål når det gjelder de manglende be­
vilgninger fra Arbeiderpartiet til Konkurransetilsynet.
Jeg er imidlertid ikke helt sikker på om jeg forstod svaret
-- eller det som skulle ha vært svaret. Det var noe om hva
Fremskrittspartiet hadde foreslått i forbindelse med lo­
ven, men det var ingen klar og tydelig respons på det
spørsmålet jeg faktisk stilte: Når man uttrykker en slik
skepsis til markedskreftene og de dominerende aktørene
i næringslivet, hvorfor går man da inn og kutter i bevilg­
ningen til Konkurransetilsynet, som faktisk er det eneste
solide våpenet vi har, mot dem som misbruker sin mar­
kedsmakt? Jeg synes det er direkte ulogisk at man, når
man er svært bekymret for et område, kutter ned på det.
Det kan jeg ikke helt forstå. Det er selvfølgelig slik at
også vi er enig i at det skal føres en nøye kontroll innen­
for barnevernsområdet, på samme måte som Arbeider­
partiet tar til orde for, men at vi skal ta penger fra Kon­
kurransetilsynet for å oppnå dette, fortoner seg for Frem­
skrittspartiet meningsløst.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
May Hansen (SV) [18:45:27]: Fremskrittspartiet skri­
ver i en merknad at de ønsker å avvikle Likestillingssen­
teret, men er klar over at en slik nedleggelse må skje over
flere år, av hensyn til de ansatte. Hvordan har man tenkt
seg denne nedtrappinga, hvor mange år skal man opprett­
holde Likestillingssenteret?
Spørsmål 2 gjelder utbygging av barnehageplasser.
23 250 barn stod på venteliste i august i år. Fremskritts­
partiet, sammen med regjeringspartiene, har lagt inn be­
vilgninger til 9 000 nye plasser. Vi trenger mange, man­
ge flere. Jeg vet at det er en overslagsbevilgning. Men er
ikke Fremskrittspartiet enig i at man gir et tydelig poli­
tisk signal om at man her ønsker å bygge ut 9 000 nye
plasser? Kan Fremskrittspartiet garantere at man vil stå
for det som står i denne merknaden -- at hvis det blir bygd
flere, f.eks. 20 000 nye plasser, vil disse bli finansiert av
staten?
Ulf Erik Knudsen (FrP) [18:46:47]: Det ligger, så vidt
jeg forstår, i budsjettreglementet at en overslagsbevilg­
ning faktisk er en overslagsbevilgning. Når vi og regje­
ringspartiene sier klart og tydelig at om vi ender opp på
20 000 nye plasser, vil det være den faktiske fasit, og så
kan man forholde seg til det. Jeg vet ikke hvordan det er
med SV, men når Fremskrittspartiet skriver noe i en
merknad, er det faktisk slik at vi mener det vi skriver.
Når det gjelder Likestillingssenteret, har Fremskritts­
partiet gått inn for betydelige kutt på det området. Vi ser
ikke noen grunn til å opprettholde det utover en horisont
på ett år.
Trond Giske (A) [18:47:44]: Jeg vil bare si til det sis­
te som ble sagt, at dersom Fremskrittspartiet og Regjerin­
gen mener at det skal bygges mer enn 9 000 nye barne­

Forhandlinger i Stortinget nr.76
Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
S 2004--2005
2004 1119
(Giske)
hageplasser, må de budsjettere med det. Det er i strid
med budsjettreglementet, også for overslagsbevilgnin­
ger, hvis man budsjetterer under det man planlegger for.
Når man sier 9 000 nye barnehageplasser, er det det
statsråden kommer til å styre etter, og det er det politik­
ken i departementet kommer til å bli innrettet etter -- sånn
er det. Det er veldig spesielt at man reduserer ambisjone­
ne når vi ligger langt etter skjema de to første årene. Det
er svært vanskelig å forklare.
En annen ting som er vanskelig å forklare med Frem­
skrittspartiets opptreden i forbindelse med barnehagebe­
handlingen i komiteen, er at der Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet nå går sammen og er bekymret for at like­
verdig behandling mellom private og offentlige barneha­
ger ikke blir resultatet, der hopper Fremskrittspartiet av.
Fremskrittspartiets store sak under barnehageforliket var
at private barnehager nå skulle få de samme rammevilkå­
rene som de offentlige. Når vi nå ser at det kanskje ikke
blir resultatet, bl.a. fordi vi har en annen kostnadsutvik­
ling, vi har pensjonskostnader og en kvalitetsheving som
skal sørge for at barn i private barnehager får det samme
som dem i de offentlige, da er ikke Fremskrittspartiet
lenger med. Jeg lurer på hva grunnen er til det.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [18:49:05]: Jeg skulle gjer­
ne lagt igjen side 65 i innstillingen til representanten
Trond Giske, for han kan neppe ha lest det som står der.
Der står det:
«Det betyr at hvis det blir bygd f.eks. 20 000 nye
plasser, vil alle disse bli finansiert av staten.»
Det er en klar og tydelig melding fra flertallet i denne
saken.
Når det gjelder likebehandling mellom private og of­
fentlige barnehager, har Fremskrittspartiet vært de største
forkjempere for det. Jeg kan ikke se hvor Trond Giske
har det fra. Det er også faktisk lenger nede på side 65 re­
ferert til det vedtaket som ble gjort under behandlingen
av finansinnstillingen, og som jeg også refererte til i mitt
hovedinnlegg, om enhetskostnadsprinsippet som vil kun­
ne gi en enda bedre likebehandling mellom private og of­
fentlige barnehager.
Trond Giske (A) [18:50:17]: Jeg tror neppe det er
sånn at en merknad på side 65 i en budsjettinnstilling fra
familie­, kultur­ og administrasjonskomiteen kan endre
på budsjettreglementet til Stortinget. Med Fremskritts­
partiets metode kunne vi ha spart veldig mange kroner.
Vi kunne ha satt som mål at det skulle være 20 000 ar­
beidsløse neste år, ikke 100 000. Så kunne vi ha lagt opp
budsjettet etter det, for det er også en overslagsbevilg­
ning, og så kunne vi ha brukt pengene på skattelette eller
andre dårlige formål.
Men sånn er ikke budsjetteringen. Man må si at dette
er det vi ønsker, dette er det som er realistisk. Vi ønsker
14 000 barnehageplasser, da må vi finne plass for det i
vårt alternative budsjett. Man kan ikke si at en budsjette­
rer med 9 000, og selv om det skulle bli 20 000, så får
man pengene. 100 000 arbeidsløse får også penger, selv
om man budsjetterer med null, for det er en overslagsbe­
vilgning.
Spørsmålet er: Hva er Fremskrittspartiets mål, hvilket
signal ønsker man å gi barne­ og familieministeren? Vi,
flertallet i denne salen -- Fremskrittspartiet, SV, Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet -- kunne ha pålagt henne å
bygge 14 000 plasser. Det blir antakelig 9 000, kanskje
færre, takket være at Fremskrittspartiet har gått i lag med
Regjeringen.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [18:51:31]: Trond Giske
må gjerne fortsette å gi sine tolkninger av budsjettregle­
mentet, men faktum er at det er inni denne boken, som er
innstillingen vi i dag behandler, det står hva stortingsfler­
tallet ønsker under posten om barnehager. Det står bl.a.
på sidene 64 og 65, og jeg har nå sitert de viktigste og
mest sentrale punktene for Trond Giske. Jeg kan ikke se
at det fører frem med ytterligere gjentakelser, i og med at
det ikke ser ut til at Trond Giske vil forstå. For vår del
står vi altså helt klart fast ved våre løfter og de synspunk­
ter vi tidligere har kommet til, og som det står her:
«Det betyr at hvis det blir bygd f.eks. 20 000 nye
plasser, vil alle disse bli finansiert av staten.»
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
May Hansen (SV) [18:52:58]: Sosialistisk Venstre­
parti er opptatt av å opprettholde en sterk og vital offent­
lig sektor som sikrer tilgang til velferdstjenester ut fra
behov, uavhengig av økonomiske eller sosiale ressurser.
Regjeringas oppskrift for modernisering av offentlig
sektor vektlegger effektivisering, og virkemidlene er
konkurranseutsetting og privatisering. Konkurranse har
sine klare begrensninger, særlig i forhold til fordeling og
miljøhensyn. Konkurranse sikrer heller ikke rettferdig
fordeling. OECD gjorde en undersøkelse i 2002 om erfa­
ringer med konkurranseutsetting og fristilling av offentli­
ge tjenester. De fleste landene som var med i OECDs un­
dersøkelse, har høstet de samme negative erfaringene.
Konkurranseutsetting og fristilling har vist seg å være
byråkratisk, ineffektivt og udemokratisk. Politikernes
kontroll med velferdstjenestene er svekket, og det samme
blir folks tillit til tjenestene, forvaltningen og det politis­
ke systemet.
Vi reduserer i vårt alternative budsjett kap. 1500 med
40 mill. kr til Regjeringas moderniseringsarbeid. En av­
gjørende forutsetning, mener vi, for en bedre offentlig
sektor er en personalpolitikk som virker motiverende.
Den forrige statsråden i Arbeids­ og administrasjonsde­
partementet ville ha totalkostnadsberegninger når det
gjaldt omstilling, fordi dette ville synliggjøre effekten og
bevisstgjøre beslutningstakerne. Det er SV enig i, og vi
legger også inn et forslag om det.
Dårlig kommuneøkonomi over flere år har ført til
kontinuerlig omstilling i flere kommuner. Dette har igjen
ført til stor slitasje og høyt sykefravær. Det må føres en
arbeidsgiverpolitikk i offentlig sektor hvor likelønn, ar­
beidstid, karrieremuligheter og mulighet til kompetanse­
utvikling er sentrale elementer. Deltidsstillinger som
76

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1120
ikke gir trygderettigheter, må avskaffes. Det må bli en
rettighet å få en heltidsstilling, og skiftarbeid og turnus
må likestilles, fordi det ellers er brudd på likestillingslo­
ven. SV ønsker flere prosjekter med sekstimersdagen. Vi
fremmer forslag om et samfunnsregnskap ved omstilling
i staten, en likelønnskommisjon og en redegjørelse om
bruken av små stillinger i stat og kommune og hva det
betyr for likelønnsutviklingen i Norge.
Fylkesmennene har innrapportert at de ikke har res­
surser nok til å ivareta sine oppgaver. Noen fylkesmenn
har ikke kapasitet til å gjennomføre mer enn 50 pst. av
tilsynene i barnevernet. Dette er meget alvorlig! Samti­
dig er det opprettet egne stillinger hos fylkesmannen som
skal ivareta Regjeringas satsing på omstilling og effekti­
visering i kommunene. Dette henger dårlig sammen med
den kommunale friheten Regjeringa er opptatt av, og
man tillegger her fylkesmannen en klar politisk rolle. SV
øker fylkesmannens budsjett med 50 mill. kr til styrking
av tilsynsoppgaver, bl.a. i barnevernet.
Det må legges til rette for et samfunn som tilbyr barn
og unge like muligheter og rettigheter. Barnefattigdom
må bekjempes. Det kan ikke aksepteres at det finnes tu­
senvis av barn i Norge, i verdens rikeste land, som lever
under vedvarende fattigdom.
Arbeidstilknytning og tilbakeføring til arbeidslivet av
foreldre og eneforsørgere som har blitt utestengt fra ar­
beidslivet, er en av de beste måtene å redusere langtids­
fattigdom på.
Barnehage er bra for barn. Makspris og full barneha­
gedekning er en forutsetning for at barnefamiliene skal
kunne få en reell valgfrihet når det gjelder omsorgsløs­
ninger for barn. Det var en gledens dag da barnehage­
forliket var et faktum våren 2003. Vi mener at forliket
ikke er fulgt opp i dette budsjettforslaget, fordi det kun
er lagt inn midler til 9 000 nye barnehageplasser. Det er
en overslagsbevilgning, men det gir et politisk signal
når flertallet går inn for 9 000 plasser. SV legger inn
midler til 5 000 ekstra barnehageplasser i sitt alternati­
ve budsjett. Vi vil også presisere at det er helt nødven­
dig å få på plass makspris trinn 2 fra 1. august 2005,
slik at vi får det reelle behovet for barnehageplasser på
bordet. Det har vi i hvert fall lært av innføringen av
makspris trinn 1, at jo lavere prisen blir, jo flere er det
som ønsker plass.
Det har vist seg at kontantstøtten ikke virker etter sin
hensikt. Den har ikke i vesentlig grad økt den tida foreld­
re og barn har sammen. SV vil ha en familiepolitikk som
tilrettelegger for god omsorg for barna, samtidig som for­
eldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne
kombinere foreldrerollen og arbeid. SV fjerner i sitt bud­
sjett kontantstøtten fra 1. januar 2005, som vi har gjort i
de siste fire budsjettrundene.
Midlene bruker vi i vårt alternative budsjett i hoved­
sak til tiltak for barn og unge, bedre permisjonsrettighe­
ter for selvstendig næringsdrivende, vi utvider fedrekvo­
ten, vi styrker likestillingsarbeidet, og vi prisjusterer bar­
netrygden. Barnetrygden er en av de viktigste kontant­
overføringer til barnefamiliene som fungerer i forhold til
fattigdom.
I St.meld. nr. 6 for 2002­2003, Tiltaksplan mot fattig­
dom, viser Regjeringa nettopp til at barnetrygden er en
viktig inntektskilde for lavinntektsgruppene.
Adopsjonsstøtten er noe lavere i Norge enn i de andre
nordiske land, og vi hever adopsjonsstøtten til folketryg­
dens grunnbeløp, 1 G, i SVs alternative budsjett.
Barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjel­
pe barn og foreldre i alvorlig krise. Det er nødvendig å
forske mer på de tiltak vi iverksetter i barnevernet, slik at
vi vet hvilke tiltak som er målrettet og gode nok. SV
styrker tiltak i barne­ og ungdomsvernet og barne­ og
ungdomstiltak i sitt budsjett. I 2003 hadde vi en økning i
innvilgede barnevernstiltak på ca. 4 pst. Det er stor øk­
ning i meldinger til barnevernet, og flere kommuner sig­
naliserer at dårlig kommuneøkonomi styrer tiltakene.
Flere kommuner melder at terskelen for å innvilge tiltak
ligger høyere enn før. SV er bekymret for hvordan vi iva­
retar våre mindreårige asylsøkere. Det har kommet fram i
etterkant av Redd Barnas rapport at disse barna ikke får
god nok oppfølging, og at tilbudet til dem ikke er godt
nok. Dette er diskriminerende, og det er i strid med Bar­
nekonvensjonen. Det stod i Moss Avis for ca. tre uker si­
den at barnevernet ikke følger opp disse barna, på tross
av at det er sendt bekymringsmeldinger fra mottak. Dette
underbygger rapporten fra Redd Barna. Vi fremmer der­
for forslaget om at mindreårige asylsøkere under 18 år
skal ivaretas av barnevernet ved ankomst til Norge og
behandles på lik linje med norske barn som er uten om­
sorgspersoner. Det er en diskriminering at disse barna
ikke har de samme rettigheter som norske barn som ikke
har omsorgspersoner rundt seg.
Krise­ og incestsentrene fyller en viktig funksjon for
voldsrammede og incestutsatte kvinner og barn. Vi er
glad for at krisesentrene nå får en mer forutsigbar fi­
nansiering i 2005, men vil minne om at incestsentrene
fortsatt er i den samme usikre finansieringssituasjonen
som før. SV legger inn midler til lik finansiering for in­
cestsentrene og for krisesentrene i budsjettet. Regjeringa
foreslår å redusere bevilgningen til Landsforeningen for
lesbisk og homofil frigjøring. Årsaken er at Regjeringa
mener antidiskrimineringsprosjektet som organisasjonen
driver, skal avsluttes. SV mener det er helt nødvendig at
dette prosjektet skal videreføres for å bekjempe fordom­
mer og diskriminering av homofile og lesbiske. Her tror
jeg faktisk vi alle burde tenke oss godt om etter den høs­
ten vi har hatt i dette stortinget, og vi øker denne bevilg­
ningen med 700 000 kr.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Afshan Rafiq (H) [19:03:07]: En obligatorisk tredel­
ing av fødselspermisjonen, slik SV foreslår, kan føre til
at familier kan miste over 100 000 kr dersom en av foreld­
rene ikke kan ta ut sin del av permisjonen. Noen mødre
er syke eller svært slitne etter et tungt svangerskap og har
behov for å være hjemme lenger enn sin del. Når fødsels­

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1121
pengene blir borte -- fordi familien ikke passer inn i SVs
mønster -- blir familiene med dårligst råd rammet aller
hardest. Det er nok bare en mor eller far med god råd
som kan ta seg råd til å være hjemme utover den kvoten
SV vil dele ut.
Så mitt spørsmål er: Ser ikke SV at den obligatoriske
tredelingen av fødselspermisjonsordningen som de anbe­
faler så sterkt, vil ramme familiene usosialt, og at det vil
være en kraftig overstyring av foreldrenes valg når det
gjelder omsorg for egne barn?
May Hansen (SV) [19:04:23]: Jeg får si det igjen,
det jeg sa da vi behandlet fedrekvoten her tidligere i dag:
Vi har ikke foreslått denne tredelinga. Vi har bedt om en
utredning av Islands­modellen -- det er det vi har foreslått.
Og så er det ikke sånn som representanten Afshan Ra­
fiq sier, at hvis mor er syk, vil dette gå ut over mor. Det
er faktisk sånn i Norge i dag at hvis man er syk etter fød­
selen, kan far ta ut den permisjonen. Det gjøres i mange
tilfeller, og det gjøres også når mødre er innlagt på syke­
hus og er syke i svangerskapet. Da kan far bli sykmeldt
for å ta seg av barn de har fra før.
Så prisjusterer vi barnetrygden. Det er ikke gjort siden
1995, og det er et stort tap for familiene. Vi fjerner heller
ikke småbarnstillegget, som regjeringspartiene har gjort,
noe som er veldig målrettet.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [19:05:45]: Fra Frem­
skrittspartiets og også -- etter hva jeg forstår -- fra Regje­
ringens side ser man kontantstøtten som en fleksibel og
god reform som gir økt valgfrihet og mer tid til barna.
Når jeg leser SVs og Arbeiderpartiets merknader, står
det imidlertid der at dette ikke er økt valgfrihet.
Hm, det forstod jeg ikke helt! Hvis man velger å være
hjemme og velger bort det å jobbe heltid, er ikke det nett­
opp en praktisering av valgfrihet? Jeg kunne godt tenke
meg å få høre SVs definisjon av valgfrihet. Er SVs defi­
nisjon av valgfrihet at man skal velge det SV bestem­
mer? Er det den eneste muligheten?
May Hansen (SV) [19:07:11]: SVs valgfrihet er vel
også Fremskrittspartiets valgfrihet, for vi har vært
sammen om å si at så lenge vi ikke har full barnehage­
dekning i dette landet, så har vi ikke valgfrihet. Vi har
brukt 20 milliarder kr på kontantstøtte hittil, og vi bruker
4 milliarder kr neste år. Den er ikke treffsikker. Den har
ført til at man er en og en halv time mer sammen med
barna sine, men da er det ikke tatt med i vurderingen at
menn med barn jobber mer overtid enn det menn uten
barn gjør. Da er vi tilbake til 1950­årene, hvor mor var
hjemme ved kjøkkenbenken, og faren min så jeg kun på
søndager. Han jobbet overtid fordi det var økonomisk
umulig å få dette til å gå i hop.
Prisjustert barnetrygd, småbarnstillegg og makspris
trinn 2 i barnehager med full behovsdekning mener vi fak­
tisk gir en større valgfrihet for familiene enn kontantstøtte.
Dagrun Eriksen (KrF) [19:08:28]: Det er ting som
blir litt uklare her, men nå skal SV få en mulighet til å
komme med litt klarere svar. En tredeling av fødselsper­
misjonen er foreslått i SVs program, og SVs representan­
ter, bl.a. Heikki Holmås, har vært ute og frontet saken
om en obligatorisk tredeling ganske kraftig. Det er ikke
rart at noen av oss tror at dette er det SV står for.
Kristelig Folkeparti mener at dette er en dårlig idé, det
er bl.a. distriktsfiendtlig. Det vil være utrolig vanskelig
for mødre som ammer, og som bor i en liten bygd i indre
Agder, å kunne opprettholde amming, hvis man bare har
én buss, som går ut av bygda om morgenen og inn igjen
om ettermiddagen. Det vil være vanskelig å få til mulig­
heter for amming med en obligatorisk tredeling.
Det vil også være slik at hvis mor ikke er syk nok til å
bli sykmeldt, men kjenner at kroppen ikke fungerer helt
etter en fødsel, vil ikke mor få mulighet til å ta den delen
som blir obligatorisk for far. Det mener vi også vil svek­
ke dem som har det tøffest etter en fødsel, og det vil være
en politikk for superfamilier.
May Hansen (SV) [19:09:51]: Jeg skal presisere
igjen: Vi har kommet med et forslag om en utredning i
forhold til Islands­modellen. Det er også et forslag i vårt
arbeidsprogram om at denne modellen skal innføres i
Norge. Landsmøtet vil bestemme om man går for den
modellen eller ikke.
Vi mener at det er helt nødvendig å legge til rette for
et likestilt foreldreskap i Norge. Det som regjeringsparti­
ene sier at vi skal gjøre, er å utvide fedrekvoten med fire
uker. Det betyr jo at man tvinger far til å være hjemme i
fire uker til. Det vi sier, er at vi skal utvide svangerskaps­
permisjonens lengde, og så sier vi at en tredjedel av det
skal far kunne få, en tredjedel skal mor kunne få, og en
tredjedel er valgfri.
Ammeprosessen er faktisk slik i dette landet at de
fleste fullammer i seks måneder. Det er langt innenfor
mors permisjonstid. Det er slik at vi ammet opptil ett år,
vi som hadde ti og tolv ukers permisjon også.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Dagrun Eriksen (KrF) [19:11:30]: På forsiden av
Vårt Land den 9. desember kunne vi lese at «Barn ber om
meir tid med vaksne». Mer tid med voksne kommer høyt
på lista over barns juleønsker. Midt mellom Barbie og
mobiltelefon kommer ønske om mer tid med de voksne
høyere og høyere opp på juleønskelistene. Nå er det ikke
lenge til julaften, og spørsmålet er om vi nå legger til ret­
te for et samfunn hvor det er mulig. Vi vet at for nærmere
80 000--90 000 barn har kontantstøtten gitt familier mu­
ligheter til å velge den omsorgsformen som passer deres
hverdag best. Med andre ord: Kristelig Folkeparti gir
barna og foreldrene det de selv ønsker, nemlig de harde
pakkene, mens venstresiden gir de myke pakkene som
moder stat mener de må ha.
For noen er barnehagen det som passer deres hverdag
best. Så med Regjeringens og Stortingets offensive sat­
sing på barnehageplasser til en rimelig pris og mulighet
for bruk av kontantstøtte er det lagt litt bedre til rette for
at familier skal få hverdagen til å gå i hop. En ny under­

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1122
søkelse viser at det er flere som tar i bruk kontantstøtten.
Venstresidens skremsler om at dette ville gå til økt bruk
av dagmammaer, spesielt «svarte» dagmammaer, har
ikke slått til. Av evalueringen av kontantstøtten, som ble
framlagt av arbeiderpartiregjeringen, men bestilt av
Bondevik I, går det fram at i de tilfellene hvor man be­
nyttet kontantstøtten, ble barn i hovedsak passet av en av
foreldrene i to tredeler av tilfellene. Det interessante med
denne undersøkelsen er at den viser at mange som i dag
benytter kontantstøtten, har en tilknytning til arbeidslivet
enten i lønnet eller ulønnet permisjon. Det bekrefter det
jeg har hevdet i en del sammenhenger: Dagens unge øns­
ker kanskje ikke å være hjemme i 18 år, slik en del av
foreldregenerasjonen fikk anledning til, men i noen få år,
mens barna er små. Så er utfordringen å få flere fedre til å
ta omsorgen hjemme. Her er fedrekvoten et viktig verk­
tøy. Kristelig Folkeparti er glad for det skrittet vi nå tar
for å gi enda flere fedre rett til opptjening på eget grunn­
lag. Det er et mål for Kristelig Folkeparti å forlenge fed­
rekvoten, og det bør komme i tillegg til eksisterende per­
misjon. Jeg ser at en del i både Arbeiderpartiet og SV tar
til orde for en tredeling. Det synes vi i Kristelig Folke­
parti er en meget dårlig idé. I dag er det ni uker som er
forbeholdt mor, fire uker er forbeholdt far, og resten kan
deles. Det er opp til familiene selv å bestemme.
Selv om det er besnærende å tenke at vi får fortgang i
likestillingen ved å fastlåse det i tre deler, vil jeg advare
mot dette. Dette er et opplegg for supermødre og superfa­
milier som ikke bor i distriktet. Hvis mor f.eks. er
gründer og trenger å gå ut i arbeid raskt, blir det ikke len­
ger mulighet for far til å ta mesteparten av permisjonen.
Eller hvis mor av helsemessige årsaker ikke er i stand til
å kombinere arbeid med en nyfødt, men har omsorgsev­
ne, vil familien miste tre måneder med fødselspenger.
Det vil kunne si opptil 100 000 kr i minus, og det er ikke
lett i en etableringsfase. Likestillingsombudet advarer
også mot dette, fordi det er et balansepunkt hvor vi kan
risikere at foreldre trer ut av arbeidslivet istedenfor. Vi
må ha gode og fleksible løsninger som legger til rette for
ulike typer valg.
Et godt tilbud til barnefamilier krever et godt barneha­
getilbud. Kristelig Folkeparti er glad for at hele komiteen
understreker at et barnehagetilbud skal være preget av
høy kvalitet, og at alle understreker at det ikke må gjøres
endringer i lover og forskrifter som reduserer kvaliteten
på barns hverdag.
Kristelig Folkeparti understreker at målsettingen om
full barnehagedekning og innføring av fleksibel makspris
trinn 2 står fast. I barnehageforliket har man fastslått
hvordan disse to hovedelementene skal gjennomføres. I
forliket slås det fast:
«Det innføres en maksimalgrense (trinn 2) for for­
eldrebetalingen på 1 500 kroner (2002­kroner pris­ og
kostnadsjustert) pr. måned i barnehagene fra 1. august
2005, under forutsetning av at tilnærmet full behovs­
dekning nås i 2005. Hvis målet om tilnærmet full be­
hovsdekning ikke nås i 2005, må tidspunktet for innfø­
ring av trinn 2 i maksprisen vurderes på nytt.»
Departementet får endelig status på utbygging i 2004
på nyåret i 2005. Dette materialet vil, sammen med
ECONs evaluering av innføring av makspris trinn 1,
være viktig i utarbeidelsen av den varslede stortingsmel­
dingen som kommer våren 2005, og som også vil se nær­
mere på forventet utbygging i 2005.
Ikke alle familier klarer den viktige jobben det er å gi
sine barn en trygg og god oppvekst. Stortinget har i inne­
værende periode behandlet flere saker innenfor barne­
vernsfeltet. Det er en ganske betydelig og omfattende re­
form som er i gjennomføringsfasen nå. Den statlige over­
takelsen av annenlinjetjenesten i barnevernet skjedde fra
1. januar 2004. Denne omleggingen gir et økt behov for
opplæring i de forskjellige etater for å kunne sikre sam­
svar mellom regelverk og praksis.
I 2004 er det dessverre avdekket forhold i barnever­
nets historie hvor barn er blitt mishandlet. For Kristelig
Folkeparti er det et grunnleggende mål at barn og unge
som er bosatt i en barnevernsinstitusjon, sikres et godt
tilbud med høy rettssikkerhet. Vi må være trygge på at
barn som samfunnet har overtatt omsorgen for, og som er
veldig sårbare, ikke utsettes for nye overgrep. Det er særs
viktig at det offentlige sikrer at denne gruppen sårbare
barn ikke utsettes for overgrep når de er under offentlig
omsorg. Vi er derfor tilfreds med at det fra 1. januar er
innført en statlig godkjenningsordning og en endret for­
skrift om tilsyn for barnevernsinstitusjoner.
Det kommer urovekkende meldinger om at det til
tross for iherdig innsats ikke har lyktes å få nok tilsynsfø­
rere for fosterhjem. Det er viktig at alle barn i fosterhjem
får oppnevnt tilsynsførere. Komiteen ber departementet
følge utviklingen på dette feltet nøye. Tilsynsførere er
veldig viktige for at myndighetene skal kunne sikre gode
fosterhjem for barn og unge.
Et godt fosterhjemstilbud er av avgjørende betydning
for barnevernet. Rekruttering og opplæring, via PRIDE,
må videreføres.
Komiteen besøkte i høst Helgerud Ressurssenter for
fosterhjem i Region Øst og fikk innblikk i en døgnåpen
vakttelefontjeneste for fosterhjem. Det er avgjørende for
fosterhjem å kunne kontakte noen for å be om råd og vei­
ledning når situasjoner i hjemmet oppstår. Slike situasjo­
ner skjer ikke alltid innenfor kontortidens åpningstid.
Komiteen ber om at departementet vurderer hvordan
denne erfaringen kan deles med andre regioner.
Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 40 for 2001­
2002 understreket Stortinget at barnevernet nå hadde økt
fokusering på at familie og nettverk, lokale løsninger og
tilbud bør være et utgangspunkt for barnevernets arbeid.
Komiteen vil understreke at det er viktig å finne tiltak
som styrker familienes muligheter til å gi barna en god
omsorg og en god oppvekst.
Home­Start Familiekontakten Norge er et frivillig
forebyggende tiltak for familier med små barn i en vans­
kelig livssituasjon. Komiteen er tilfreds med at Home­
Start får en bevilgning på 2 mill. kr til spesielt å følge
opp familier med kronisk syke og funksjonshemmede barn,
en gruppe som har det ekstra vanskelig i vårt samfunn.

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1123
Kristelig Folkeparti ser med bekymring på at barne­
vernsstatistikken indikerer at en økende andel barn og
unge med flyktning­ og innvandrerbakgrunn har vanske­
lige oppvekstforhold. Det er imidlertid for lite kunnskap
om metoder og tiltak overfor denne gruppen barn og un­
ge. Kristelig Folkeparti er derfor enig i at det er behov for
et styrket kunnskapsgrunnlag for at barnevernet skal
kunne håndtere ulike problemstillinger og gi barna et
bedre tilbud i dialog med barn og foreldre.
Jeg vil berømme statsråd Laila Dåvøy for hennes en­
gasjement for å styrke arbeidet overfor barn som er utsatt
for overgrep og vold. Komiteen er enig i at prosjektet
«Barn som lever med vold i familien» må styrkes.
Når det gjelder mindreårige asylsøkere, er det viktig
at disse ivaretas best mulig når de oppholder seg i Norge.
Alle barn omfattes av barnevernsloven, og ved bekym­
ringsmeldinger skal situasjonen til disse barna, som for
alle andre, undersøkes, og barnevernet skal ved behov
iverksette tiltak.
Det er flere gledelige ting med dette budsjettet. Adop­
sjonsstøtten økes med 30 pst. til for første gang å passere
30 000 kr. Det er nå lagt til rette for at parkurs for første­
gangsfødende kan settes i gang i 24 kommuner i 2005.
Vi er ikke ferdige med alt vi vil gjøre for barnefamili­
ene, og vi håper velgerne gir oss ny tillit etter valget, slik
at ikke familiene bare får myke «dette er til det beste for
deg, for vi vet best»­pakker fra neste høst, men at de får
en hard pakke som legger opp til valgfrihet til beste for
familien, i den situasjon familien er i.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torny Pedersen (A) [19:21:34]: Kristelig Folke­
parti vil så veldig gjerne mene at de selv setter barn i fo­
kus med sin politikk. Men dessverre går det trått med
barnehageutbygging, og antallet fattige barn har økt de
siste årene. For meg er det ikke mulig å se en annen bar­
ne­ og familiepolitikk hos Kristelig Folkeparti enn at det
er viktig å beholde kontantstøtten, slik at kvinner holder
seg hjemme. Det er derfor skuffende, synes jeg, at de
nærmest fornekter at Norge kanskje har gatebarn, ved
ikke å være med på merknaden om at Barneombudet skal
se på dette i 2005.
Hva mener egentlig Kristelig Folkeparti må skje for at
vi skal finne ut av dette, og hvilke virkemidler vil de bru­
ke på denne problemstillingen?
Dagrun Eriksen (KrF) [19:22:59]: Vi er glad for
omsorgen fra Arbeiderpartiet, som mener at vi vil så
mye, men ikke får så mye til. Da vil jeg bare minne re­
presentanten Torny Pedersen om at det var denne regje­
ringen, med statsråd Laila Dåvøy i spissen, som la fram
en familiemelding som var historisk i Norge. For første
gang våget man å sette familien på dagsordenen, med en
helhetlig familiepolitikk som gikk ut på et forpliktende
samliv, et godt foreldreskap og en helhetlig politikk
rundt dette, også for de familiene som sliter.
Når det gjelder gatebarn og hvorfor vi ikke er med på
den merknaden: Det er fordi vi mener at det ikke bør
være Barneombudets rolle å kartlegge en slik problema­
tikk. Det bør være det offentliges ansvar. Det bør være
barnevernets ansvar og de offentlige myndigheters an­
svar. Hvis det finnes gatebarn i Norge, er det andre enn
Barneombudet som skal kartlegge dette. Det mener vi
barnevernet bør ta tak i, og det har ikke vi motsatt oss at
man skal finne ut av.
May Hansen (SV) [19:24:20]: Mener representan­
ten fra Kristelig Folkeparti at det å forlenge fedrekvoten
forbeholdt far er valgfrihet? Det kan jeg ikke forstå. Det
er akkurat det samme når vi foreslår en tredeling og dere
utvider fedrekvoten som er forbeholdt far.
Når det gjelder kontantstøtten, blir det hele tiden hen­
vist til en NOVA­rapport. Det har representanten gjort
veldig mange ganger. Der står det utrolig mye. Det er vel
også den Barneombudet har kommentert. Det står f.eks.:
«Gjennom denne undersøkelsen har vi fått innblikk
i prosesser som viser hvordan kontantstøtten har bi­
dratt til å heve terskelen for å søke barnehage for de
minste barna, og også bidrar til at de foreldrene som er
hjemme, forblir der lenger. Dette er konsekvenser som
blir betraktet som uheldige for de familier som er i fo­
kus for vår undersøkelse, fordi det forsinker bevegel­
sen ut i mer omfattende sosiale sammenhenger både
for voksne og barn.»
Den tar også opp dette med familier med lav inntekt
og familier med minoritetsbakgrunn, og jeg er bekymret
for det.
Dagrun Eriksen (KrF) [19:25:42]: Først når det gjel­
der fedrekvoten: Vi mener at balansepunktet med å ha ni
uker til mor og totalt ti uker -- som er det vi ønsker -- til
far når vi er ferdig, kan være en passe pådriver for å få
flere til å delta på hjemmebane. Men det finnes et balan­
sepunkt, og en tredeling direkte vil kunne gi 100 000 kr i
minus.
Når det gjelder det som står om kontantstøtten i
NOVA­rapporten, viser den oss helt klart at bruk av bar­
nehage som barnevernstiltak ikke har gått ned etter at
kontantstøtten ble innført. Det er det vist til to ganger.
Jeg har lyst til å lese en liten melding som stod i Af­
tenposten. Det var en som hadde argumentert mot kon­
tantstøtten:
«Men så ble jeg mamma til en gutt som ikke trivdes
i barnehagen. Jeg satte med én gang spørsmålstegn ved
min og min manns oppdragelse, hva hadde vi gjort
galt, alle barn ville vel helst velge barnehage framfor
mamma? Etter en lengre tids vurdering sluttet jeg i job­
ben og tok sønnen min ut av barnehagen, og takket
være kontantstøtten klarte vi det økonomisk. Jeg opp­
levde en ny hverdag full av nærhet til min sønn, tanke­
virksomhet og energi kunne vies til familien på en an­
nen måte enn før».
Dette vil hun miste med SVs politikk.
Trond Giske (A) [19:27:11]: Representanten Erik­
sen bruker som bevis for at kontantstøtten er en ønsket
ordning, at det er så mange som bruker den. Da skulle vel

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1124
undertegnede være et bevis på det motsatte. Man kan
ikke automatisk trekke den slutning at det at de som ikke
har barn i barnehage, får kontantstøtte, nødvendigvis gjør
den til den mest ønskede ordningen.
Kristelig Folkeparti sier at de er veldig opptatt av
valgfrihet. Men valgfrihet må bety at man har flere reelle
alternativer å velge mellom. Skal begge velge en yrkes­
karriere, må det være barnehageplasser nok. Det er jo
nummer én for en reell valgfrihet, og der bremser Kriste­
lig Folkeparti ambisjonene for barnehageutbyggingen,
fra 12 000 pr. år til 9 000 pr. år. Det andre må være at
man har en reell mulighet til å være hjemme. Jeg vet ikke
hvor mange representanten Eriksen tror har råd til å slut­
te i jobb for 4 000 kr i måneden. Der man har råd til eller
tar seg råd til å slutte i jobb for 4 000 kr i måneden, er det
svært ofte den som tjener minst, dvs. kvinnen, som gjør
det. Det må være en mye bedre ordning å bruke disse
pengene på å utvide foreldrepermisjonen. Da får man en
reell valgmulighet og kan velge å være hjemme sammen
med barna, og både mor og far får den muligheten.
Dagrun Eriksen (KrF) [19:28:37]: Vi har hele tiden
lagt til rette for at det skal være reell valgfrihet. Derfor
har vi hatt den offensive satsingen som vi har hatt i for­
hold til barnehageutbyggingen. Jeg vil bare at represen­
tanten Giske skal lytte ekstra nå: Vi har lagt til rette for
9 000 plasser. Det vil gi mange flere enn 9 000 barn opp­
hold i barnehage. I inneværende år ble det lagt til rette for
ca. 7 500 plasser, men det var 5 000 flere barn enn det
som fikk plass, fordi vi har hatt en del strukturendringer.
Så vi har sammen med Fremskrittspartiet lagt opp til en
offensiv utbygging til 9 000 plasser, og det vil gi rom for
mange flere barn i barnehage.
Når det gjelder kontantstøtten, er det to tredjedeler av
kontantstøttebarna som blir passet av foreldrene. Jeg tror
at representanten Giske og andre foreldre velger om­
sorgsløsninger som er gode for sine barn. Blant dem er
kontantstøtten, som en viktig del av valgfriheten. Valg­
friheten kan aldri bli barnehage eller barnehage, kontant­
støtte eller kontantstøtte, men det kan være kontantstøtte
og barnehage.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [19:30:04]: Senterpartiet
ønskjer ein familiepolitikk som er basert på valfridom for
barnefamiliane. Det er viktig for Senterpartiet at det vert
lagt til rette for at særleg småbarnsforeldre skal kunne
velje den omsorgsforma dei sjølve meiner er best for seg
og barna sine.
Full behovsdekking innanfor barnehagesektoren er
ein klar føresetnad dersom ein skal nå reell valfridom.
Utbyggingstakta i barnehagesektoren går dessverre for
seint. Målet om full behovsdekking innan 1. august 2005
står fast, men signal så langt tyder på at det kan bli vans­
keleg å nå dette målet.
Eit samla storting står bak barnehageforliket. Det har i
lang tid vore knytt usikkerheit til tidsaspektet, og eg må
med all respekt hevde at Regjeringa og statsråden ikkje
ser ut til å søkje å finne tiltak som kan bidra til å auke ut­
byggingstakta. Investeringstilskottet til nye plassar er eit
godt og målretta tiltak, men det er etter mi meining pas­
sivt av Regjeringa å foreslå at dette blir vidareført på da­
gens nivå. I alle fall burde det ha vore prisjustert.
Kontantstøtteordninga har alltid skapt debatt. Det er
mange som hevdar at ordninga er kvinnefiendtleg og li­
kestillingsfiendtleg. For Senterpartiet er kontantstøtta ein
reiskap som kan bidra til valfridom for familiane. Når det
vert hevda som negativt at om lag 11 000 kvinner tek ut
kontantstøtte for å vere saman med eigne ungar, meiner
vi tvert om at det er positivt og i tråd med vårt mål om
auka tid saman for barn og foreldre.
Fedrekvoten bør utvidast og baserast på eigne oppten­
te rettar.
Tiltak til foreldrerettleiing og samlivstiltak har etter
kvart fått brei oppslutning. Mange parti som midt på
1990­talet var negative til dette, stiller seg no fullt ut bak
det. Det meiner Senterpartiet er svært positivt. Å tenkje
førebygging framfor reparasjon er ein tanke som ligg
Senterpartiet sitt hjarte nær, og eg vil faktisk gi ros til
statsråden for offensivt arbeid på dette området. Å satse
på eit meir heilskapleg førebyggjande arbeid, slik som
tilbod om ein dags samlivskurs til alle førstegongsforeld­
re, er udelt positivt.
Senterpartiet har vore oppteke av at krisesentra skal
ha ei stabil og føreseieleg finansieringsordning. I ut­
gangspunktet ville vi ha 100 pst. statleg finansiering,
men støtta subsidiært 80­20­finansieringa. Dette har
statsråden følgt opp i budsjettproposisjonen. Samstundes
er det positivt at sentra no får høve til å behalde bidrag og
gåver i tillegg til finansieringa frå stat og kommune.
I proposisjonen er det varsla at Regjeringa vil leggje
fram ei utgreiing om ny forvaltings­ og finansieringsord­
ning for incestsentra hausten 2004. Så langt har ikkje de­
partementet lagt noko fram for Stortinget om dette, og
det er ikkje mange dagane igjen av hausten 2004.
Senterpartiet varsla i Innst.S. nr. 226 for 2003­2004 at
incestsentra bør finansierast på same måten som krise­
sentra. Det er mange senter som i dag opplever den uver­
dige situasjonen det er å gå på tiggarferd for å få budsjet­
ta sine til å gå nokolunde i hop. Det er ein uhaldbar situa­
sjon.
Stortinget har i mange samanhengar fokusert på at
hjelpetiltak må setjast inn når behovet er der, og incest­
sentra gir hjelp og støtte til nokre av dei svakaste i sam­
funnet vårt, nemleg ungane. Overgrep mot barn frå per­
sonar som står dei nær, gjer overgrepa ekstra belastande.
For Senterpartiet er det viktig at ei stabil og føreseieleg
finansieringsordning snarast råd kjem på plass.
Fem minutt til to rammeområde er knapp tid. Når det
gjeld rammeområde 1, vil eg berre kort kommentere at
konkurranseutsetjing og effektivisering ikkje må over­
skyggje målet om at det viktigaste er å vareta einskild­
personar sine rettar til gode og trygge tenester. Ikkje alle
politikkområde eignar seg for konkurranseutsetjing. Vi
skal leggje til rette for at storsamfunnet skal fungere, og
effektiviseringsiveren til Regjeringa har på ei rekkje om­
råde dessverre ført til at tenester som tidlegare var lett til­

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1125
gjengelege, no vert gjorde vanskeleg tilgjengelege for
både einskildpersonar og næringsliv.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
May Hansen (SV) [19:35:19]: Bare et lite spørsmål
til representanten fra Senterpartiet, som sier at 11 000
færre kvinneårsverk er et positivt resultat av innføringen
av kontantstøtte.
SV er opptatt av at vi får likeverdige muligheter i ar­
beidslivet og likeverdige muligheter knyttet til det å være
foreldre. Barnekonvensjonen sier helt klart at et barn har
rett på to foreldre. Det er også slik at de to første årene i
et barns liv er de viktigste når det gjelder tilknytning. Så
vet vi ikke bare at 11 000 flere kvinner er hjemme -- det
er jo ikke blant menn det har blitt færre årsverk -- men vi
vet også at menn som har barn, jobber mer overtid enn
menn som ikke har barn.
Mener virkelig Senterpartiet at dette er en god og vik­
tig utvikling? Dette er resultater av kontantstøtten.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [19:36:38]: Ja, dette er ein
konsekvens av kontantstøtta.
Då Senterpartiet i si tid slutta seg til dagens kontant­
støtteordning, var det med den argumentasjonen at vi øn­
skjer at foreldre skal kunne velje tid saman med ungane
sine. Men eg vil understreke at den valfridommen ikkje
er reell før vi har full dekning innanfor barnehagesektoren.
Senterpartiet sin kontantstøttemodell er relatert til at
det ikkje er bruk eller ikkje bruk av barnehageplass som
skal utløyse kontantstøtte, men derimot at foreldre verke­
leg brukar tid saman med ungane sine.
Eg trur at det er ei grunnleggjande usemje mellom SV
og Senterpartiet på dette området, og så langt i program­
prosessen før nytt stortingsval er det ingenting som tyder
på at Senterpartiet vil forandre standpunkt.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Statsråd Morten Andreas Meyer [19:38:03]: Norge
har et velferdsnivå og en levestandard få land kan kon­
kurrere med, men vi står også foran store utfordringer.
Vår evne til å ta beslutninger og gjennomføre endringer i
dag vil i stor grad bestemme nivå og kvalitet på felles­
skapsløsningene våre i framtiden.
Høyere levealder og lavere fødselstall gjør at andelen
eldre øker. Dette utfordrer fellesskapet i form av økte ut­
gifter til pensjon og et større behov for helse­ og om­
sorgstjenester. Samtidig blir vi færre yrkesaktive bak
hver pensjonist. Vi vet at petroleumsinntektene bare kan
gi et visst bidrag til finansieringen av de voksende of­
fentlige utgiftene. Skal generasjonene som kommer etter
oss, ha trygghet for vårt velferdsnivå, er endringer nød­
vendig.
Verdiskapingen som skjer i privat og offentlig sektor,
danner grunnlaget for velferdsutviklingen og skaper
trygghet for de gode fellesskapsløsningene. En velfunge­
rende, dynamisk og moderne offentlig sektor betyr mye
for verdiskapingen også i den private. Derfor ønsker Re­
gjeringen at oppmerksomheten mot innovasjon og ny­
skaping blir like sterk i offentlig sektor som i privat. Vi
må klare å løse oppgavene i offentlig sektor på en smar­
tere og mindre ressurskrevende måte enn det vi gjør i
dag.
Modernisering dreier seg også om å tilpasse tjeneste­
ne til enkeltmenneskers ulike behov. En slik tilpasning
krever en fleksibel produksjon av offentlige tjenester, der
borgerne er i sentrum. Større grad av individuelt tilpasse­
de tjenester øker også muligheten for bedre målretting av
tjenestene. Et viktig mål for Regjeringen blir derfor at
møtet med det offentlige blir enklere for folk flest. I det
arbeidet er det viktig at det offentlige tar i bruk ny tekno­
logi på en bedre måte.
Gjennom smartere bruk av informasjonsteknologi vil
Regjeringen forenkle dialogen mellom borgerne og næ­
ringsliv på den ene siden og offentlig sektor på den an­
dre. Regjeringen ser IT som en viktig nøkkel i arbeidet
med modernisering og forenkling av samfunnet. Tjenes­
ter som innbyggerne i dag bruker unødvendig mye tid på,
lar seg løse raskere og enklere gjennom digital samhand­
ling. En lang rekke land ser IT­utviklingen som et stadig
viktigere virkemiddel for å øke egen konkurranseevne,
sikre verdiskaping og sikre velferdsutvikling. Regjerin­
gens visjon er at Norge skal være ledende internasjonalt
når det gjelder å tilby elektroniske tjenester fra det of­
fentlige, og anvende IT til å skape nye forretningsmulig­
heter i næringslivet. Vi må samtidig investere i kompe­
tanse og strukturelle endringer. Teknologien skal brukes
til å rive siloveggene ned, ikke bygge dem høyere. For­
valtningens IT­systemer må kunne sikre samhandling på
tvers av sektorer og nivåer. Hindringer mellom de offent­
lige etatene skal bygges ned. Slik sikrer vi effektiv res­
sursbruk og bedre offentlige tjenester for borgerne.
Et sentralt prinsipp i organiseringen av offentlig virk­
somhet er at det skal etableres klare skiller mellom for­
valtnings­ og myndighetsoppgaver, tjenesteproduksjon
og tilsynsoppgaver. Statlig tjenesteproduksjon skal for­
bedres i et samspill med og i konkurranse mellom offent­
lige og private aktører. Regjeringen ønsker at det arbei­
des for større grad av konkurranse på flere områder, både
der det allerede er et velfungerende marked, og på områ­
der hvor konkurranse kan bidra til å skape et velfunge­
rende marked.
For å ivareta ressursen som 700 000 offentlig ansatte
utgjør, er god personalpolitikk avgjørende. Personalpoli­
tikken må ha som mål å sette medarbeiderne i offentlig
sektor best mulig i stand til å møte borgernes økte og
skiftende krav til offentlige tjenester. Modernisering
innebærer derfor både å utvikle ansattes egen kompetan­
se og å utvikle tjenestene som tilbys.
Resultatene av moderniseringsarbeidet vil gjøre oss
bedre i stand til å møte framtidens utfordringer -- gjen­
nom økt verdiskaping i offentlig og privat sektor, og
gjennom flere og bedre målrettede tjenester tilpasset inn­
byggernes og næringslivet behov.
Moderniseringsarbeidet Regjeringen har trukket opp,
dreier seg om å ta vare på og videreutvikle de viktige fel­
lesskapsoppgavene -- med nye løsninger.

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1126
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Eirin Faldet (A) [19:43:12]: I budsjettproposisjonen
fra Moderniseringsdepartementet står det at det må settes
spørsmålstegn ved påstanden om at forskjellen mellom
arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven fører til liten
«mobilitet» mellom offentlig og privat sektor. Hva me­
nes egentlig med det?
Videre står det i proposisjonen at Regjeringen «ønsker
større grad av harmonisering av arbeidsvilkårene i of­
fentlig og privat sektor». Jeg står her med en følelse av at
statsråden vil svekke rettigheter og eventuelt pensjons­
rettigheter til de ansatte i offentlig sektor. Kan statsråden
avkrefte at jeg tar feil? Jeg har liksom et bestemt inn­
trykk av at samarbeidet mellom statsråden og arbeidsta­
kerorganisasjonene ikke er bra nok. Hva føler statsråden
selv?
Statsråd Morten Andreas Meyer [19:44:24]: Det var
mange spørsmål, flere enn 1 minutt tillater, men jeg vil
bruke tid på det aller viktigste -- behovet for å gjøre end­
ringer som skaper større fleksibilitet og større mobilitet.
Både i privat og i offentlig sektor står vi overfor en ut­
fordring som er knyttet til mangelen på de kloke hodene,
de flinke hendene og de varme hjertene. Vi står faktisk
overfor en situasjon hvor det er viktig å gjøre endringer i
forhold som låser folk ufrivillig inne i én enkelt sektor.
Skal vi ta vare på velferd og videreutvikle de trygge,
gode fellesskapsløsningene, står vi overfor en virkelighet
hvor vi må sørge for at den kompetente arbeidskraften
flyter best mulig og kommer dit vi har størst behov for
den. Derfor er det viktig å bygge ned barrierer mellom
privat og offentlig sektor.
May Hansen (SV) [19:45:38]: Regjeringa er opptatt
av lokaldemokratiet. Derfor vil jeg spørre statsråden om
han mener det er riktig at fylkesmennene blir tilført mid­
ler og stillinger for å pådytte kommunene Regjeringas
omstillingspolitikk. Dette går jo ut over lokaldemokrati­
et.
En annen ting som jeg tok opp med statsråden i tronta­
ledebatten, gjaldt forslag nr. 3, «om bruken av små stil­
linger i stat og kommuner og hva det betyr for likelønns­
utviklingen i Norge, og hvilke konkrete tiltak Regjerin­
gen vil iverksette». Han svarte meg da at dette var et
kommunalt problem, og at kommunene hadde frihet til
selv å ordne opp i dette. Men disse små stillingene er jo
akkurat de som ivaretar de brukerne -- de kvinnene som
er ansatt i disse små stillingene -- som statsråden er opp­
tatt av. Det er faktisk slik at dette bremser opp likelønns­
utviklingen i Norge.
Statsråd Morten Andreas Meyer [19:46:50]: Sva­
ret til representanten May Hansen er ja. Jeg er svært til­
freds med at fylkesmennene har fått øremerkede ressur­
ser til å bistå kommuner med et helt nødvendig omstil­
lingsarbeid. Det er fornuftig bruk av penger å ikke bygge
opp en parallell kompetanse i alle deler av offentlig sek­
tor, men faktisk gjøre det mulig for kommuner, ikke
minst de aller minste, å søke gode råd og ha god rådgiv­
ning i fylkesmannsembetene.
Det er ikke slik at omstillingsmedarbeiderne hos fyl­
kesmennene pådytter kommunene Regjeringens politikk.
Men virkeligheten er at for mange kommuner er fylkes­
mannsembetene et av de viktigste miljøene som kan gi
gode råd, som kan være rettledere, og som faktisk kan bi­
dra til beslutninger som innebærer at borgerne får bedre
tjenester innenfor de samme økonomiske rammene. Det
er det verdt å bruke penger på også i framtiden.
Torny Pedersen (A) [19:48:14]: Det er ikke ukjent
at Arbeiderpartiet er uenig i Regjeringens sterke tro på
utskillelse og privatisering av offentlige virksomheter. Vi
mener at fristilling ofte fører til dyrere tjenester for bru­
kerne og til mer administrasjon og byråkrati -- jeg nevner
bare internfaktureringssystemet.
Høyre gir inntrykk av at de vil konkurranseutsette og
privatisere for privatiseringens egen del. Ser ikke statsrå­
den den usikkerheten som råder ute blant ansatte i statli­
ge bedrifter med stadige omstruktureringer, oppsigelser
og omdanning til underselskaper, endring i arbeidsledig­
hetstrygd, endring i ventelønnen, osv.? Mener statsråden
dette er riktig strategi for å motivere de ansatte?
Statsråd Morten Andreas Meyer [19:49:31]: Den­
ne regjeringen har ikke privatisering som strategi i mo­
derniseringsarbeidet. Jeg må minne representanten Torny
Pedersen om at privatiseringen nådde sitt høydepunkt
under regjeringen Stoltenberg i månedene før Samar­
beidsregjeringen tiltrådte. Jeg tror neppe at salget av
SND Invest, som denne regjeringen står bak, kan sies å
være noen trussel mot velferd og fellesskapsløsninger.
Derimot fortsetter vi å tro at omstilling er nødvendig
også på områder der Arbeiderpartiet nå har valgt å bakke
ut og vende tilbake til fortidens og gårsdagens løsninger.
Ett eksempel: Omstillingen av Vegvesenets produksjons­
virksomhet vil faktisk gi gevinster for borgerne og for
næringslivet; det innebærer omtrent 600 mill. kr mer til
vei og veivedlikehold enn før omstilling. Slike endringer
er det verdt å fortsette med.
Trond Giske (A) [19:50:53]: Statsråd Meyer er ikke
bare moderniseringsminister, men også en viktig aktør på
kulturfeltet. Han har nemlig ansvaret for å praktisere
konkurranselovens reglement hva gjelder bransjeavtalen
for bokbransjen. Vi har gjennom media blitt kjent med at
statsråden og Regjeringen har gitt dispensasjon fra kon­
kurranseloven for en bokbransjeavtale. Det synes vi er
positivt. Man har også gitt en overgangsordning, hvor den
gjeldende avtalen på en del områder får gjelde fram til
1. januar 2006 og til 1. juli 2006. På ett område skal avta­
len utfases allerede fra 1. januar, og det gjelder at bok­
handlerne skal kunne gi samme rabatt som bokklubber.
Der er det en uklarhet jeg gjerne skulle fått oppklart. Når
man opphever dette fra 1. januar, er det da den gamle
bokbransjeavtalen som gjelder, med 25 pst. rabatt både i
bokklubber og hos bokhandlere, eller er det den nye avta­

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1127
len, hvor man får en annen rabatt, nemlig 12,5 pst.? Hvil­
ken rabatt er det bokhandlere og bokklubber skal forholde
seg til etter 1. januar 2005?
Statsråd Morten Andreas Meyer [19:52:11]: Til
tross for at dette er en budsjettdebatt, svarer jeg gjerne på
spørsmål om hvordan bokkjøperne kan få et bedre tilbud
i bokhandlene -- og i bokbransjen -- slik at vi får et bedre
kulturtilbud totalt sett og lavere priser på bøker.
Regjeringen har satt ned noen viktige stolper -- stolper
som er helt nødvendige for å få bokbransjen tilbake til
forhandlingsbordet. Det er prinsippet om at alle salgska­
naler skal likebehandles og ingen skal få en eksklusiv rett
til å gi rabatt på den fastsatte prisen fra forlagene på en
bok ut til sluttbruker.
Dessuten har vi satt ned stolper i forhold til avvikling
av skolebokmonopolet, og vi har nå den nye bokavtalen
til håndtering, som skal ut på høring de tre neste månede­
ne.
Trond Giske (A) [19:53:38]: Et slikt perspektiv hø­
rer i høyeste grad hjemme i en budsjettdebatt. Det gjelder
en viktig del av statsrådens ansvar -- det ligger under
hans departement -- nemlig konkurransemyndigheten.
Vi er forhåpentligvis enige om målet, nemlig at flest
mulig skal kunne lese bøker, kjøpe bøker til en rimelig
pris, samtidig som forlag -- bokbransjen -- skal ha ramme­
betingelser som gjør at det blir gitt ut en stor bredde av
bøker. Vi har hatt en meget vellykket litteratur­ og bok­
politikk i Norge. Vi gir i forhold til folketallet ut flere bø­
ker enn noe annet land vi kan sammenlikne oss med, og
vi leser flere bøker enn de gjør i mange andre sammen­
liknbare land.
Fra 1. januar gjelder et nytt regime. Da skal bokklubb­
ene og bokhandlerne gi samme rabatt. Og mitt spørsmål
var altså helt konkret: Hvilken rabatt? Skal man ha
12,5 pst., som den nye bokbransjeavtalen sier, eller skal
man ha 25 pst., som er den gamle rabatten til bokklubb­
ene? Dette er helt vesentlig for bokhandlene, for man kan
forestille seg hvordan det vil være for en liten bokhandel
ute i distriktet å skulle gi 25 pst. i konkurranse med bok­
klubber og med de store kjedene på bokhandlersiden. Jeg
tror det vil bli veldig problematisk for de små bokhandle­
ne, og det burde bekymre også Regjeringen.
Statsråd Morten Andreas Meyer [19:54:58]: Dette
området er et godt eksempel på hvordan konkurransepo­
litikk og kulturpolitikk kan gå hånd i hånd, og hvordan
viktige mål på begge områder kan oppnås gjennom mot
til å gjøre endringer.
Jeg er opptatt av at flere skal bli glad i bøker, at flere
skal bli glad i å lese, og at det både skal skrives mer og
leses mer i Norge. Trond Giske henviser til en meget vel­
lykket politikk. Den politikken innebærer også at bøker
er blitt 50 pst. dyrere enn andre varer gjennom de siste
årene. Det er neppe det som stimulerer flere til å kjøpe
god norsk litteratur.
Regjeringen har altså satt ned noen viktige stolper.
Det er likebehandling av alle salgskanaler. Privilegiene
til én salgskanal om å gi rabatt til sine kunder i en perio­
de vil Regjeringen avvikle. Vi har også sørget for at skole­
elever og kommuner over tid vil få billigere bøker gjen­
nom at skolebokmonopolet faller, og at fastprissystemet
innenfor skolebokområdet faller.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Trond Giske (A) [19:56:32]: Først til spørsmålet i
replikkvekslingen: Jeg håper vi kan få svar på det i løpet
av debatten. Og hvis gutta som venter i diplomatlosjen,
vet svaret, håper jeg vi kan få det brakt inn.
I juni 2003 lagde vi et barnehageforlik, hvor alle par­
tiene i Stortinget gikk sammen om et stort løft for barne­
hagene. Det var et viktig forlik, fordi det viste at vi har
noen felles mål i barnehagepolitikken: full barnehage­
dekning i løpet av 2005, en makspris på 1 500 kr i 2002­
kroner for et, som vi kalte det, standard tilbud og likebe­
handling mellom de private og offentlige barnehagene.
Det er viktig at komiteen også i årets budsjettinnstilling
enstemmig sier at målene og virkemidlene i barnehage­
avtalen står fast.
Forliket har vært viktig. Vi har fått en økning i bevilg­
ningene til barnehagene som savner sidestykke. Vi har
fått en økning i utbyggingstakten, vi har fått makspris 1
på plass. Det som av enkelte ble sagt var nærmest en
umulighet, er blitt gjort mulig, og vi har fått økt støtten til
private barnehager. Likevel er utviklingen i barnehage­
sektoren ikke kommet så langt som vi hadde håpet. Ut­
byggingen både i 2003 og i 2004 hadde en ambisjon om
12 000 plasser, og så skulle vi bygge resten i 2005 og nå
full dekning. Det har gått mye saktere, og vi ligger langt
etter skjemaet. Når en skøyteløper ligger langt etter skje­
maet og går 37­runder istedenfor 36­runder, har han
egentlig to valg: Enten kan han holde seg til det samme
skjemaet og få rundetiden ned, eller han kan holde runde­
tiden konstant og bytte skjema. Regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet gjør ingen av delene. De reduserer fak­
tisk ambisjonsnivået, og det er jo en merkelig strategi når
man har fått et stort etterslep. Man skulle tro at når man
har bygd færre barnehageplasser både i 2003 og i 2004
enn man hadde planlagt, burde målsettingen og budsjet­
teringen være at man økte barnehageutbyggingen, slik at
man prøvde å ta igjen litt av det tapte.
Departementet går også langt i budsjettet ved å si at
makspris 2 ikke bør innføres fra 1. august 2005, slik pla­
nen er. Barnehageavtalen sier klart at dette skal endelig
avgjøres i løpet av våren 2005, når evaluering av utbyg­
gingstakten og makspris 1 foreligger. Jeg forutsetter at
departementet selvsagt følger opp dette, og at Stortinget
tar den beslutningen i løpet av våren.
Det argumenteres med at en innføring av makspris 2
vil forsinke barnehageutbyggingen. Jeg mener det er
motsatt. Departementet skriver selv at i løpet av 2005 vil
73 pst. av kommunene ha full barnehagedekning med
makspris 1. I disse kommunene vil det jo ikke bli bygd
en eneste barnehage før makspris 2 innfases, for det er
først da vi får avdekket et ekstra behov, som også gir
grunn til å bygge flere barnehageplasser. Derfor ser vi fra

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1128
Arbeiderpartiets side det slik at en forsinkelse av maks­
pris 2 faktisk vil bidra til en forsinkelse også av utbyg­
gingen, istedenfor det motsatte.
Likebehandling er et viktig element i barnehageforli­
ket. Departementet har valgt en modell ut fra faktiske
kostnader, og vi har ikke innvendinger til den modellen
Regjeringen har valgt. Likevel setter vi spørsmålstegn
ved om likebehandling blir resultatet i virkeligheten. Vi
vet at kostnadene kan ha utviklet seg forskjellig i hver
enkelt barnehage fra det tidspunktet kostnadsnivået ble
målt, og fram til i dag. Samtidig er det en viktig begrens­
ning i den modellen som er valgt, nemlig at den ikke gir
private barnehager mulighet til den standardhevingen og
de pensjons­ og arbeidsvilkår som offentlige barnehager
kanskje allerede har. Det er ting som det blir viktig å
komme tilbake til hvis vi skal nå målet om at alle barn
skal få en likeverdig plass i barnehage.
Vi har også gjennom media blitt kjent med at barne­
og familieministeren har sendt en ny barnehagelov ut på
høring. Det er grunn til å understreke at komiteen sier en­
stemmig at den
«mener at endringer i lover og forskrifter som innebæ­
rer svekkelser i kvaliteten, vil kunne undergrave hva
som ligger i et ordinært tilbud».
På den måten vil det også kunne foreligge et brudd på
barnehageavtalen dersom en slik lov blir vedtatt. Jeg er
ikke den som roper opp om brudd på barnehageavtalen
hver gang noen gjør noe som vi fra Arbeiderpartiets side
ikke liker -- det overlater vi til andre. Men jeg vil si at det
er veldig på kanten i forhold til intensjonene i barnehage­
avtalen at man nå reduserer barnehageutbyggingstakten.
Det synes vi er sterkt beklagelig når full dekning er et av
de viktigste målene i hele avtalen.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Laila Dåvøy [20:01:55]: Regjeringen føl­
ger opp barnehageforliket. Vi satser på videre rask ut­
bygging for å sikre enda bedre tilgang, og vi satser på
kvalitet for å sikre et bedre innhold.
Departementet har gjennomført en «kvalitetssatsning
2001­2003» i barnehagene med gode resultater. Barneha­
gene har arbeidet aktivt og engasjert med kvalitetsutvik­
ling, og kunnskapen og samarbeidet i sektoren er styrket.
2005 blir et spennende kvalitetsår. Stortinget får kom­
mende vår oversendt en proposisjon til ny barnehagelov.
Utkast til denne nye barnehageloven er som kjent ute på
høring, med høringsfrist 10. januar. Utkastet legger til
grunn at loven fortsatt skal sikre høy kvalitet på barneha­
getilbudet, noe også komiteen er opptatt av.
Alle de ulike delene av loven -- både om formål, inn­
hold, barns medvirkning, klar ansvarsfordeling mellom
nivåene i sektoren og tilsyn med kommunen som barne­
hagemyndighet -- har til hensikt å ivareta kvaliteten i bar­
nehagene. Vi vil sikre at alle barn får et likeverdig tilbud
av god kvalitet uavhengig av bosted. Derfor må vi ha en
felles forståelse av hva et barnehagetilbud skal innebære.
Regjeringen foreslår derfor en betydelig utvidelse av inn­
holdsbestemmelsen, og skjerper kravene til kvalitet.
Jeg er glad for at komiteen framhever rapporten «Til­
tak for å beskytte barn mot overgrep» og det videre ar­
beidet for å følge opp denne. Forslagene er en viktig del
av Regjeringens satsing på utvikling av positive familie­
strukturer og bekjempelse av vold i nære relasjoner.
Arbeidsgruppens forslag understreker viktige, grunn­
leggende poenger: Dersom barnet har blitt utsatt for vold
eller vært vitne til vold, skal dette tillegges vekt i en sak
om samvær eller fast bosted for barnet. Samværsretten
står sterkt her i landet, og det er i utgangspunktet bra.
Men foreldrenes rett til samvær skal ikke gå på bekost­
ning av barnets beste. Barn skal ikke tvinges til samvær
de er redde for, de skal slippe å grue seg til samvær. Fars
rettigheter etter barneloven skal ikke medføre at mors
sikkerhet trues dersom hun har behov for beskyttelsestil­
tak som f.eks. sperret adresse. Det er ikke vanskelig for
en far å få ut av et barn hvor mor bor.
Rapporten har vært på alminnelig høring, med hø­
ringsfrist nå i sommer. Departementet har oppsummert
uttalelsene som kom inn, og de er overveiende positive
til forslagene i rapporten. Flere av høringsuttalelsene gir
uttrykk for at de gjennomgående slutter seg til rapporten
og forslagene til endringer i barneloven. Flere gir uttrykk
for at barnet ikke har godt nok vern i barnefordelingssa­
ker i dag, og at det er behov for endringer for å beskytte
barn.
Departementet jobber nå med å følge opp rapporten
og høringsuttalelsene. Vi tar sikte på å legge fram en
odelstingsproposisjon med forslag til endringer i barne­
loven i løpet av kommende sesjon.
Den siste tiden har familiepolitikken igjen vært i fo­
kus -- det gleder jeg meg over! Det faktum at kontantstøt­
ten har gitt mer tid mellom barn og foreldre, ser ut til å
falle enkelte tungt for brystet. Igjen manes det fram et
«kvinner tilbake til kjøkkenbenken»­bilde. Dagens opp­
lyste kvinner, eller menn for den saks skyld, lar seg ikke
by den type gammeldags retorikk, ei heller at det likestil­
lingsmessig er et tilbakeslag å bruke tid på egne barn.
Slike argumenter avslører, og jeg må si dessverre, at A4­
tankegangen fortsatt har for mange tilhengere.
Det som gir grunn til bekymring, er noe helt annet,
nemlig at enkelte produserer et skremmebilde der foreld­
re som tar omsorgsansvar, mister både karriere­ og utvik­
lingsmuligheter. Med en slik tankegang blir vel det neste
å redusere både på fødselspermisjon og annen tilretteleg­
ging for småbarnsforeldre, slik at arbeidstilknytningen
får et så kort avbrekk som overhodet mulig. Vil vi virke­
lig ha et slikt perspektiv på barne­ og familiepolitikken?
Mitt svar er nei. Tvert imot må veien være å legge til rette
for kombinasjon av familieliv og arbeidsliv, også ved ak­
sept for noe lengre permisjon, når det anses som rett for
den enkelte.
Regjeringens familiepolitikk bygger på økt valgfrihet
og fleksibilitet i familiepolitikken. En forbedring av fed­
res opptjeningsrett vil vedtas i dette budsjettet, ytterligere
forbedringer vil komme. Selvstendig næringsdrivende
har fått rett til svangerskapspenger, og om kort tid vil vi

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1129
sende ut et høringsnotat som også angår denne gruppen.
En mer fleksibel fødselspermisjonsordning vil bli pre­
sentert for Stortinget til våren.
Kontantstøtten står fast, og barnehagedekningen har
aldri vært høyere. Denne valgfriheten står imidlertid på
spill -- det går tydelig fram av de alternativ Arbeiderpar­
tiet og SV har presentert. I parentes må jeg også si at når
disse partier fjerner en viktig velferdsreform, er det stuss­
lig med satsingsforslag innenfor det samme området --
faktisk en klar nedprioritering av sektoren fra disse par­
tiene hvis vi ser på budsjettet.
Helt til slutt: Den store barnevernsreformen som nå er
på gang, er viktig -- den er utrolig viktig for de utsatte
barna våre. Jeg vil berømme hele barnevernssektoren på
statlig side for det engasjement og de store initiativ som
legges til grunn for denne store reformen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Eirin Faldet (A) [20:07:18]: Jeg forstod det slik på
statsrådens innlegg at vi som fryktet at kontantstøtten
tvang kvinnene tilbake til hjemmet, på en måte var litt
gammeldagse, og at det var Regjeringens kontantstøtte­
politikk som så framover og var moderne.
I vårt moderne samfunn har vi fått mange nye beboe­
re, og en ny undersøkelse viser at det faktisk er flest inn­
vandrere som benytter seg av kontantstøtten. Jeg lurer på
om statsråden er fornøyd med det, med hensyn til den in­
tegreringspolitikken som vi snakker så varmt om, og ikke
minst det norske språk. Arbeiderpartiet er bekymret over
at kontantstøtten synes å virke inn bare på mødrenes at­
ferd i forhold til arbeidslivet, og ikke på fedrenes. Hva
har statsråden å si til det?
Statsråd Laila Dåvøy [20:08:42]: Denne regjeringen
ønsker ikke det venstrepartiene ønsker, nemlig at alle
skal inn i en A4­løsning som Arbeiderpartiet og SV skal
bestemme. Vi er opptatt av valgfriheten, og når det gjel­
der spørsmålet om innvandrere, skal valgfriheten være
like stor enten man er etnisk norsk, eller man er kommet
til dette landet på annen måte. Jeg har lyst til å lese bare
noen få ord som en ung kvinne skriver i Stavanger Aften­
blad lørdag 11. desember:
«Hva er så galt med at kvinner velger å ta seg av
barna sine et år eller to? Ja, for det er valg det er snakk
om, ikke tvang. De må ikke. Mener Giske&Co at kvin­
ner selv ikke er i stand til å velge? Er vi så dumme og
undertrykte at vi blir presset til å være hjemme? Av
hvem da, i så fall?»
Og videre:
«Hva er de redde for? Jo, at noen kvinner skal velge
annerledes enn de selv gjør/har gjort. Kvinnebevegel­
sen og venstre­sida i politikken har alltid påstått at det
beste for kvinnene er å komme seg fortest mulig ut i ar­
beid og bli der. Av hensyn til likestillingen. For å få det
til å høres fint ut, har de også sagt at det er av hensyn
til barna.»
Det er godt sagt!
May Hansen (SV) [20:10:09]: Statsråden svarte meg
i en spørretime her i denne salen:
«Verken jeg eller UDI har registrert at det er sendt
bekymringsmeldinger om omsorgssvikt når det gjelder
disse barna»
-- altså mindreårige asylsøkere. Og videre:
«Jeg er meget bekymret og har tatt dette opp med
kommunal­ og regionalministeren. Vi må sammen
prøve å finne ut hvor disse barna er. Jeg aksepterer
ikke at barn lever under uverdige forhold i asylmottak.
Det gjør jeg ikke, men jeg vet ikke hvem de er.»
Jeg har et brev her, og jeg refererte i stad til en avisar­
tikkel. I brevet svarer barnevernstjenesten at den har
mottatt flere andre bekymringsmeldinger som reiser tvil
om mottakets evne til å gi tilstrekkelig hjelp og/eller om­
sorg til de barn de faktisk får ansvaret for. Barnevernstje­
nesten finner det allikevel svært vanskelig å være den in­
stans som skal undersøke og kompensere eventuell mang­
lende faglighet, bemanning, ved statlige institusjoner
med riksdekkende funksjon. Hva mener statsråden om
dette?
Statsråd Laila Dåvøy [20:11:30]: Når det gjelder det
første utsagnet, var det et sitat fra et tidligere innlegg fra
meg her i denne sal, og det var i relasjon til en rapport
som Redd Barna har utarbeidet på oppdrag fra Kommu­
nal­ og regionaldepartementet. Det er helt riktig at det i
denne rapporten stod at det var en rekke alarmerende til­
stander og bekymringer ved en del asylmottak der Redd
Barna hadde vært inne og undersøkt saken, og jeg var
svært opptatt av å få vite hvor disse barna er, om det var
riktig. Vi har faktisk ikke fått dette dokumentert.
Når det er sagt: Alle bekymringsmeldinger som kom­
mer til barnevernet, skal følges opp, og hvis representan­
ten May Hansen har noen eksempler fra en avis eller
hvor det nå måtte være, på at barnevernet ikke har fulgt
opp, vil jeg svært gjerne få vite det, så skal vi sørge for at
vi også gjennom det statlige barnevernet eller fylkesman­
nen tar affære i forhold til dette.
Ellers må jeg bare få oppklare en åpenbar misforståel­
se i representanten May Hansens første innlegg: Barne­
vernloven gjelder for alle -- uansett -- i dette landet, om
de er i asylmottak eller andre steder.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [20:12:58]: Stortinget la ned
eit betydeleg stykke arbeid då vi fatta vedtaket som blir
kalla barnehageforliket. Iallfall tilsynelatande er det brei
semje om at vi skal ha full barnehagedekning, og vi skal
innføre makspris trinn 2 1. august 2005. Men skal vi
komme i mål, er det slik, som det har vorte sagt frå denne
talarstolen tidlegare, at vi har behov for 14 000 nye plas­
sar. Regjeringa starta budsjettarbeidet sitt tidleg på som­
maren, budsjettet vart lagt fram for oss tidleg i oktober,
og allereie i proposisjonen vart det varsla at vi ikkje ville
komme i mål. Poenget mitt er at nesten eit år før vi har
trinn 2, kapitulerer vi. Vurderer statsråden andre tiltak
for å auke utbyggingstakta?

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1130
Statsråd Laila Dåvøy [20:14:20]: Det har ikke tidli­
gere vært bygd så mange barnehager på så kort tid som
de siste tre årene. Kapasitetsøkningen i barnehagesekto­
ren, bare for å ta fjoråret, tilsvarte faktisk 12 000 nye
plasser. 7 400 nye barn kom i barnehage. I tillegg utgjor­
de kapasitetsøkningen ved at man gikk fra deltid til hel­
tid, 5 000 nye plasser, slik at vi nådde fram når det gjaldt
kapasitetsøkning i fjor. Målene står fast i barnehagesek­
toren. Og jeg har lyst til å vise til at vi har ikke mindre
enn mellom 20 og 30 ulike informasjonstiltak. Jeg kan
ikke gå igjennom alle. Da måtte jeg kanskje hatt et par
minutter til, og det får jeg nok ikke. Men vi har gjort
ufattelig mye for å få bygget barnehager. Det kanskje
viktigste incitamentet vi har, er at staten fullfinansierer
alle nye barnehageplasser. Men det er altså ikke denne
statsråden som bygger ut barnehageplassene, det gjør
kommunene og private.
Trond Giske (A) [20:15:41]: Jeg registrerer i media
at det har gledet statsråden at også de som er imot kon­
tantstøtte, bruker de ordningene som finnes for barnefa­
milier. Men det er muligens ikke like gledelig at kontant­
støtten for de aller fleste av oss har null innvirkning på
den tiden man har sammen med barn. Det er rett og slett
ett kriterium for å få kontantstøtte, og det er at man hol­
der barnet unna barnehage etter at barnet er ett år. De
første undersøkelsene viser jo at kontantstøtten i svært
mange av tilfellene ikke hadde noe utslag i den forstand
at barn og foreldre var mer sammen. Vi brukte altså
3 milliarder kr uten å oppnå et eneste minutt mer i sam­
vær mellom foreldre og barn.
Nå viser de siste undersøkelsene at vi kanskje har
oppnådd noe, ved at kvinner slutter i arbeidslivet for å
være sammen med barna. Mitt spørsmål er: Vi har ingen­
ting imot å gi barnefamiliene penger, og barnefamiliene
har ingenting imot å få penger, men ville det ikke vært
bedre å bruke de pengene på å utvide fødselspermisjo­
nen, slik at man fikk et reelt valg om å være hjemme, og
at både mor og far kunne brukt den muligheten?
Statsråd Laila Dåvøy [20:16:53]: Vi vil jo alle utvi­
de fødselspermisjonsordningen, men hvorfor i all verden
skal man redusere kontantstøtten eller ta den bort av den
grunn? Man får jo bare enda større valgmulighet hvis
man også beholder den.
Når det gjelder den siste undersøkelsen, som det nylig
er skrevet om i avisene, gjelder dette altså langtidsvirk­
ningene når det gjelder tid med barna, og det gjelder kun
kvinner. Det er kun kvinner som er med i undersøkelsen i
denne sammenhengen. Det er Barne­ og familiedeparte­
mentet som har bestilt og betalt rapporten, og den neste
fasen vil være å undersøke hvilken tidsbruk fedre nå har
når det gjelder langtidsvirkning av bruk av kontantstøtte.
Og det blir jo spennende, for vi vet at det er flere og flere
fedre -- inkludert Giske -- som også bruker kontantstøtten.
Trond Giske (A) [20:18:00]: Kristelig Folkeparti har
snakket om utvidet fødselspermisjon i hele denne stor­
tingsperioden. Vi har ikke fått en eneste dag med utvidet
fødselspermisjon av det. Det er penger som skal til for å
utvide fødselspermisjonen, det hørte vi i en debatt tidli­
gere her i dag. Det koster rundt 200--250 mill. kr pr. uke
med utvidet fødselspermisjon. Det betyr altså at kontant­
støtten kunne gitt mange, mange uker, ja flere måneder
med fødselspermisjon, litt avhengig av hvilket inntekts­
nivå man beregner det etter.
Så det er jo et prioriteringsspørsmål om man bruker
pengene på kontantstøtte eller på fødselspermisjon. Og
fødselspermisjon kunne da gitt et reelt valg for alle. Det
er jo ikke slik at familieforsørgere rundt omkring i Norge
kan slutte å jobbe for 4 000 kr i måneden. Det er fint å få
4 000 kr i måneden, hvis man uansett er hjemme, men
man kan ikke slutte å jobbe. Og hvis man slutter, er det
den med lavest inntekt som ofte gjør det, og det er dess­
verre ofte kvinner. Det er dermed et bidrag til mindre li­
kestilling i arbeidslivet, mindre likestilling i hjemmet og
mindre valgfrihet. For man har ikke mulighet til virkelig
å være hjemme. Det ville man hatt med fødselspermi­
sjon. Og dette kan ikke statsråden snakke seg unna. Jeg
ønsker en mer logisk forklaring på hvordan dette henger
sammen.
Statsråd Laila Dåvøy [20:19:12]: Jeg får si det en­
kelt, da: Vi ønsker ikke å avvikle kontantstøtten. Vi øns­
ker å beholde kontantstøtten. Vi ønsker denne valgmulig­
heten. Ordningen er innført for at foreldre skulle få mer
tid sammen med barna, for at det skulle være mer rettfer­
dighet i overføringsordningene til barnefamiliene, og for
at man altså skulle ha valgfrihet. Og det står jeg for. Vi
kommer ikke noen gang til å foreslå å avvikle dette.
Fødselspermisjonsordningen skal også utvides. Jeg er
stolt av å være statsråd i Bondevik II­regjeringen, som
har laget den første familiemeldingen noen gang, og som
i denne meldingen foreslo grep i forhold til pappakvoten.
Vi gjør en endring i 2005, som komiteen kjenner godt til.
Så skal vi også utvide slik at alle fedre kommer innunder
ordningen. Det er 11 000 fedre som ennå ikke kommer
innunder ordningen. Og så skal vi utvide pappapermisjo­
nen. Men vi følger også det som står i Sem­erklæringen
om rekkefølgen.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avsluttet.
Afshan Rafiq (H) [20:20:35]: Stortinget vedtar i dag
et meget godt budsjett som viderefører Samarbeidsregje­
ringens store satsing på barne­ og familieområdet. Fort­
satt høyt trykk på utbygging av barnehageplasser og nye
skritt mot likeverdig behandling av private og kommuna­
le barnehager utgjør den tyngste delen av dette budsjet­
tet.
I tillegg sørger man for bedre fedrerettigheter i fød­
selspengeordningen, og jeg viser til Ot.prp. nr 7 for
2004­2005, som ble enstemmig vedtatt i Odelstinget tid­
ligere i dag. Her blir fedre sikret fødselspermisjon på
eget opptjeningsgrunnlag. Sterk heving av adopsjonsstøt­
ten, økt innsats mot fattigdom blant barn og unge, ytterli­
gere satsing på samlivstiltak og forebyggende familietil­
tak er høyt prioritert i dette budsjettet.

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1131
Regjeringens forslag om å styrke barnehagesektoren
med 1,4 milliarder kr viser at barna prioriteres. Målet er å
gi 9 000 flere barn et barnehagetilbud i 2005. Samtidig
videreføres kontantstøtten. Slik tar vi også vare på valg­
friheten til småbarnsforeldre og bedrer familienes situa­
sjon.
Det er verdt å understreke at bortimot 73 pst. av barn i
alderen 1--3 år her i landet tar del i kontantstøtteordnin­
gen. Det ble utbetalt kontantstøtte til 83 100 barn første
halvår i år. 2/3 av barn man mottar kontantstøtte for, pas­
ses i hovedsak av en av foreldrene, og nesten 1/3 av for­
eldrene sier at det er kontantstøtten som har gjort dette
valget mulig. Høyre konstaterer med dette at kontantstøt­
te fortsatt er en populær ordning. Dette vil dessverre ikke
de sosialistiske partiene ta innover seg.
Hadde Arbeiderpartiet fått det som de ønsket i sitt al­
ternative budsjett, hadde kontantstøtten blitt avviklet fra
1. mars 2005. I deres alternative budsjett står det 1. mars
2005. SV foreslår i sitt alternative budsjett for neste år å
avvikle kontantstøtten fra 1. januar. En familie som har
lagt opp sin økonomi i forhold til kontantstøtten og kan­
skje har tatt permisjon fra arbeidet for en lengre periode,
ville over natta bli fratatt 3 657 skattefrie kroner i måne­
den. Dette tror ikke vi er noen god idé. Kontantstøtten er
en viktig familiepolitisk reform, fordi den gir småbarns­
familiene, uavhengig av hvilken bakgrunn de har, valg­
frihet.
Politikernes oppgave skal ikke være å tvinge barnefa­
miliene over i A4­løsninger, men å gi dem mulighet til å
innrette hverdagen på den måten som passer familien
best. For oss er derfor kontantstøtten et viktig skritt i ret­
ning av et samfunn hvor en setter barn og foreldre i sen­
trum, hvor foreldre foretar valg, og hvor de ut fra sin
hverdag og livssituasjon kan skreddersy de tiltakene som
passer dem best. Venstresidens påstand om at kontant­
støtten fører kvinner tilbake til kjøkkenbenken, er en
grov undervurdering av de flere tusen kvinnene der ute
som tar et valg, som prioriterer sine egne barn og vil gi
dem omsorg selv.
Vold mot barn og kvinner er et økende og alvorlig
problem både internasjonalt og her i landet. Vold, mis­
handling og overgrep er et ekstremt uttrykk for under­
trykkelse av barn og kvinner. At barn og kvinner utsettes
for vold i hverdagen, begrenser sterkt deres mulighet for
aktiv deltakelse i samfunnet. I tillegg er dette et overgrep
mot deres fundamentale friheter og grunnleggende men­
neskerettigheter.
Den store andel av kvinner med minoritetsbakgrunn
som søker tilflukt på krisesentrene, må også tas alvorlig.
Disse kvinnene har ofte manglende nettverk utenfor fa­
milien og svak tilknytning til arbeidslivet, og problemene
blir derfor mer kompliserte for dem. Her er det viktig
både med hjelpepersonell som har kompetanse og kunn­
skap om andre kulturer, og tiltak som treffer bedre i for­
hold til disse kvinners behov for hjelp til å bli selvstendi­
ge og få seg arbeid.
Det må også i større grad rettes fokus mot menns eget
ansvar for utøvelse av vold. Det er uakseptabelt at den
som utøver vold, blir boende i eget hjem, mens partner
og barn må søke tilflukt på krisesentrene. Jeg er derfor
veldig glad for at Regjeringens budsjettforslag om å for­
sterke innsatsen for å forebygge og hjelpe barn, unge og
kvinner som opplever vold i familien, får full tilslutning
her i dag.
Avslutningsvis vil jeg uttrykke min tilfredshet over
budsjettforliket vi har fått til med Fremskrittspartiet i ko­
miteen. Vi har med dette fått til et godt og ansvarlig bud­
sjett som innebærer en fortsatt styrking av Samarbeidsre­
gjeringens satsing innenfor barne­ og familie­ og moder­
niseringsområdet.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Torny Pedersen (A) [20:26:11]: Jeg vil gjerne si
noen få ord om likestilling.
Dessverre går likestillingsarbeidet for trått, og jeg me­
ner Regjeringen må arbeide enda mer aktivt for at vi skal
komme videre.
Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av at det
oppnås reell likestilling mellom kvinner og menn. Det er
viktig at det arbeides videre for en rettferdig fordeling av
muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at like­
stillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virk­
somhet.
Jeg vil understreke at Norge har langt igjen på likestil­
lingsfeltet. Vi ser forskjellsbehandling av kvinner og
menn, ikke minst når det gjelder lik lønn for likt arbeid.
Kvinner er ikke representert i ledende stillinger på sam­
me måte som menn. Det offentlige må bidra til at det fø­
res et aktivt likestillingsarbeid i samfunnet. Samtidig skal
lovreguleringer hindre forskjellsbehandling og diskrimi­
nering. Et godt eksempel er regler om kjønnsrepresenta­
sjon i styrer i allmennaksjeselskap. Regjeringen har for­
sinket innføringen av slike regler ved å vente og se om
bedriftene selv oppfyller målet når det gjelder kjønnsre­
presentasjon i styrene, 40 pst. kvinner og 60 pst. menn.
Dette gir ikke framdrift i arbeidet.
Arbeiderpartiet går imot å slå sammen Likestillings­
senteret, Likestillingsombudet og Senter mot etnisk dis­
kriminering. Det er viktig at likestillingsarbeidet ikke
kommer i skyggen.
Dessverre har vi et parti som ikke vil ta likestillings­
problematikken på alvor. Det er selvfølgelig Fremskritts­
partiet, som tradisjonen tro går inn for kraftige reduksjo­
ner til likestillingsarbeidet. Det er meget optimistisk å tro
at noe vil ordne seg av seg selv -- hvis det egentlig var
målet.
Til slutt må jeg få understreke at det også er viktig å
bekjempe fordommer og diskriminering basert på leg­
ning og seksuell identitet. Det er derfor viktig at det of­
fentlige bidrar aktivt med økonomisk støtte til prosjekter
og organisasjoner som har dette som mål. En slik organi­
sasjon er Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjø­
ring, som bl.a. driver et antidiskrimineringsprosjekt som

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004
1132
bør få fortsette. Det er opplysning og atter opplysning
som skal til for at samfunnet skal se på homofile og les­
biske som på alle andre. Her mener jeg at Kristelig
Folkeparti har noe å lære, og skal man tro dagens VG,
kan det kanskje også gjelde Fremskrittspartiet.
May Hansen (SV) [20:29:29]: Det er ikke riktig som
statsråd Dåvøy sier, at barnevernsloven gjelder for min­
dreårige asylsøkere på lik linje med norske barn. Det er
jo slik at hvis norske barn er uten foreldre og omsorgs­
personer, er det barnevernet som tar ansvar for dem, un­
dersøker deres livssituasjon og finner et tilbud som er til­
passet deres behov. Når det gjelder mindreårige asylsø­
kere, er det UDI som har ansvaret. Barnevernet er verken
inne og vurderer det mottaket de bor i, eller har noe som
helst slags omsorgsansvar for dem. De får en melding når
barna kommer til landet, men det er kun hvis barnevernet
får en bekymringsmelding fra mottak eller verge, at de
går inn og undersøker situasjonen til disse barna.
UDI har vært på besøk på Vårli i Moss, som er et mot­
tak for mindreårige asylsøkere. Statsråden svarte på mitt
spørsmål her i salen at verken UDI eller hun hadde hørt
om at det var kommet noen bekymringsmeldinger til bar­
nevernet. UDI har, som nevnt, vært på besøk på Vårli, og
det står i Moss avis -- statsråden skal selvfølgelig få kopi
av innlegget -- at man har gjort noen tiltak for å bedre
barnas situasjon. Så står det:
«Trenger barna mer hjelp enn dette, er det verre. I
Pp­tjenesten må de vente i et halvt år på hjelp, i barne­
vernet og barne­ og ungdomspsykiatrien må de vente i
tre måneder».
Mottaket sier videre at man har
«bedt barnevernet om hjelp til tre av barna på motta­
ket. Men barnevernet hadde ikke kapasitet til å hjelpe
dem. Heldigvis klarte vi å løse problemene på egen
hånd den gangen. Nå har vi et annet barn med alvorli­
ge problemer, men han må også vente i tre måneder.
Denne gangen er vi redd for at situasjonen vil bli mye
verre før han kan få hjelp»
Innlegget ligger her.
Jeg refererte også til et svar fra barnevernet etter enda
en melding, hvor de sier at de har fått mange henvendel­
ser og meldinger fra mottaket og fra hjelpeverger, men
man har ikke kapasitet til å gå inn, man har ikke økonomi
til å gå inn. Det er helt klart at det ikke er klare retnings­
linjer her, og dette er statsrådens ansvar. UDI har hørt
dette. Dette er referert i avisene. Både statsråden og UDI
vet om dette. Dette er ikke i tråd med det statsråden svar­
te meg i spørretimespørsmålet. Disse barna har det kjem­
pedårlig. Mange av dem er udetonerte bomber, som man
sa på et åpent seminar i Moss for 14 dager siden. Hva
gjør statsråden med dette?
Sonja Irene Sjøli (H) [20:32:50]: Først vil jeg rette
opp at jeg feilaktig kom til å si at Arbeiderpartiet i fin­
ansinnstillingen ville fjerne kontantstøtten fra 1. mars og
ikke fra 1. juni, slik det står i komiteinnstillingen. Repre­
sentanten kunne fra benken nå opplyse meg om det var i
Arbeiderpartiets alternative budsjett at det stod 1. mars.
Men det faktum at Arbeiderpartiet vil fjerne kontantstøt­
ten fra 1. juni, forbedrer ikke situasjonen for de barnefa­
miliene som har valgt kontantstøtte. De får fem måneder
på seg til å legge om sin økonomi og skaffe et annet om­
sorgstilbud til barna sine. Enda verre er det med SVs for­
slag. Der har de bare 14 dager på seg.
Den typiske kontantstøttemor er, som vi var inne på
tidligere, en som jobber deltid, har kvelds­ og nattarbeid
eller helgearbeid. Svært mange jobber i lavtlønnsyrker i
helsesektoren. Å fjerne kontantstøtten vil forverre fami­
lienes økonomi. Jeg står fast ved at dette er grunnleggen­
de usosialt. 3 657 kr netto er mye penger for en små­
barnsfamilie. I min replikkordveksling med representan­
ten Faldet fikk jeg ikke svar på hva hun vil tilby disse fa­
miliene i stedet.
Jeg må si at jeg rett og slett ikke forstår hva som er
problemet med at foreldre velger andre omsorgsløsnin­
ger enn barnehage, eller at de trapper ned jobb og karrie­
re en periode for å ta seg av barna og kanskje velger å
greie seg med mindre en tid. Det må, etter Høyres syn,
være foreldrenes valg.
Arbeiderpartiet og SV mener tydeligvis at de vet hva
som er best for den enkelte familie. Alle skal inn i den
samme A4­formen. Og hver gang Høyre fremmer forslag
om å styrke folks muligheter til å bestemme over egne
liv, er det bare nei og atter nei fra SV. Representanten
May Hansen og SV har en ekstrem tillit til egne evner
når det gjelder å styre over folks liv. Forslaget om å regu­
lere tiden mor og far skal være hjemme med barna, fører
ikke til økt likestilling. Representanten Hansen sier hun
ikke har foreslått en tredeling. Jeg har vært i debatt med
representanten Hansen i P4 og med representanten Heikki
Holmås i «Politisk kvarter» om dette, og da stod de fast
på at det var dette som skulle gjennomføres. Så klart har
det vært at det har skapt røre blant andre representanter i
SVs gruppe. Men jeg merker meg nå at representanten
Hansen og SV er på defensiven og bare vil ha en utred­
ning.
Avslutningsvis vil jeg takke komiteen for en god og
engasjerende debatt. Vi skal også vedta et godt budsjett.
Det er betryggende med et så stort engasjement for bar­
ne­ og familiepolitikken. Det synes jeg lover godt. Det er
også betryggende at det er et solid flertall for Regjerin­
gens politikk, både når det gjelder barne­ og familiepoli­
tikken, og når det gjelder å modernisere og få en velfun­
gerende offentlig sektor som både borgerne og næringsli­
vet vil nyte godt av.
Dagrun Eriksen (KrF) [20:36:07]: Jeg har bare be­
hov for å presisere en ting. Vi peker på at om 9 000 nye
barn skal få barnehageplass, må det bygges ut langt flere
enn 9 000 plasser. Det vil være en følge av at det fortsatt
kommer til å være overganger fra deltids­ til heltidsplas­
ser.
De offensive virkemidlene som Stortinget var enig om
skulle til for å få en økt barnehageutbygging, står fast. In­
vesteringstilskuddet ligger fast. Statens finansiering av
alle nye plasser står fast. Skjønnspotten ligger der, alle
virkemidlene står som sagt fast. Det kan være andre ting,

Em. 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Moderniseringsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet og Kultur­ og kirkedepartementet mv.
2004 1133
f.eks. i byggebransjen, eller kommuneplaner, som gjør at
barnehageutbyggingen må ta noe lengre tid. Men alle de
positive stimuleringsvirkemidlene som Stortinget la på
plass, står fast. Jeg tror dette vil legge til rette for en of­
fensiv utbygging av plasser. Men vi kan ikke trylle.
Statsråd Laila Dåvøy [20:37:25]: Jeg ønsker å gi noen
kommentarer til representanten May Hansen og si litt om
likestilling, hvis tiden strekker til.
Nå er kanskje ikke avisene i og for seg gode nok sann­
hetsvitner i alle saker, men realiteten er slik at vi har kla­
re retningslinjer i barnevernet i dag. Barn skal behandles
likt. Jeg regner med at jeg får den dokumentasjonen som
representanten har, slik at det er mulig å undersøke og
sette inn tiltak.
Det er leit at man som stortingsrepresentant ikke vet
hva som gjelder i barnevernet. Det er faktisk slik at for de
barna som blir alene, det gjelder asylbarn og andre, opp­
nevnes det verge. Det gjøres for asylbarna, og det gjøres
også for norske barn når de blir foreldreløse. Barnevernet
tar ikke automatisk over omsorgen for noen barn, det blir
vurdert i hvert enkelt tilfelle. Også her har vi likestilling
når det gjelder asylbarna og norske barn.
Så litt om likestilling. Det å beskylde Regjeringen for
å ha forsinket f.eks. innføringen av 40 pst. kvinner i sty­
rerommene, er helt ufattelig. Det er jo denne regjeringen
som har lagt fram forslag om det. Det er ingen annen re­
gjering som noen gang har våget å legge fram et så pro­
gressivt forslag, og så snakker man om at denne regjerin­
gen forsinker en sak som vi har lagt fram og fått Stortin­
gets tilslutning til. Det er helt utrolig.
Så vil jeg bare vise til -- dette er bare tatt fra hodet i
full fart -- en del likestillingstiltak som vi jobber med:
-- Forenkling i fødselspengeordningen. Det vil også være
viktig for likestillingen.
-- Selvstendig næringsdrivende fikk svangerskapspenger
i fjor. Vi jobber med et høringsnotat som kommer om
kort tid.
-- Vi har et vedlegg til statsbudsjettet om å integrere like­
stilling i alle deler av offentlig sektor.
-- Vi har et likelønnsprosjekt som avsluttes neste år -- me­
get vellykket.
-- Vi har en ny handlingsplan for å få flere menn i barne­
hager.
-- Vi har gitt pappapermisjon på selvstendig opptjenings­
grunnlag, noe Stortinget har sluttet seg til for 2005.
-- Vi har endringer i likestillingsloven på trappene -- vik­
tige endringer som kommer.
-- Og det siste: Den nye pensjonsmeldingen som kom
forrige fredag, bedrer kvinners stilling i forhold til for­
slaget fra kommisjonen.
Dette er bare noe av det vi kommer med innenfor like­
stilling. Det er ikke uttømmende -- slett ikke.
Eirin Faldet (A) [20:40:14]: Representanten Sjøli er
svært bekymret for disse barnefamiliene som ville miste
kontantstøtten fra 1. juni dersom Arbeiderpartiet fikk sin
vilje. Jeg synes faktisk at det ikke er så kort omstillings­
tid, egentlig, for mitt motspørsmål er: Hvor lang omstil­
lingstid får alle de som mister jobbene sine og i tillegg
får redusert dagpengene, arbeidsledighetstrygden? Høyre
burde bekymre seg for kommuneøkonomien, for velfer­
den skapes i kommunene. Det ser ikke ut til å engasjere
så veldig, til tross for at barnefamiliene får økte utgifter
til SFO, de får økte utgifter til kulturskole, som det pas­
ser så bra for Høyre å snakke varmt om, de får redusert
arbeidsledighetstrygd, pendlere mister fradraget sitt, og
vi snakker jo om et mobilt arbeidsmarked. Dette er også
en del av barnefamilienes totale økonomi som burde be­
kymre Høyre.
Presidenten: May Hansen har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
May Hansen (SV) [20:41:59]: Representanten Sjøli
er opptatt av valgfrihet og av at SV får frysninger hver
gang man snakker om Høyres valgfrihet. Ja, jeg får litt
frysninger av Høyres valgfrihet, det er helt klart. Men så
lenge vi ikke har full barnehagedekning, har vi ingen
valgfrihet. Så lenge det er kvinner som er lavtlønte og går
i deltidsstillinger, har vi ikke full valgfrihet, for familiene
må faktisk velge at det er mor som er hjemme -- på grunn
av økonomi. Kontantstøtten gir ikke frihet til å velge for
barnefamiliene. Sjøli er opptatt av at man vil fjerne kon­
tantstøtten over natten, men regjeringspartiene gjorde jo
akkurat det samme -- de tok vekk småbarnstillegget over
natten, fra den ene dagen til den andre, og gav det til dem
som hadde kontantstøtte, for de som skulle ha barnehage­
plass, skulle ikke ha småbarnstillegg. Så har man heller
ikke prisjustert barnetrygden.
Trond Giske (A) [20:43:18]: Komitelederen etter­
lyste hva som var Arbeiderpartiets alternativ til kontant­
støtten. Hun hadde ikke fått ordentlig svar på det.
Vi ønsker for det første en raskere barnehageutbyg­
ging. Det hadde gitt en større valgfrihet for alle de foreld­
rene som sender brev til kommunen sin, ber om en barne­
hageplass og får avslag. Det er ikke mye til valgfrihet når
man står der uten barnehageplass og er nødt til å finne
andre omsorgsløsninger. Vi ønsker å beholde småbarns­
tillegget i barnetrygden, i motsetning til regjeringspartie­
ne, som -- det er helt riktig som foregående taler sa -- kut­
tet småbarnstillegget over natten. Det skulle man tro
rammet de fattigste småbarnsfamiliene på en måte som
Sjøli virket veldig opptatt av i sitt forrige innlegg.
Vi ønsker en makspris i barnehagen. Det har vi opp­
nådd. Nå ønsker vi også å få den innfaset raskt. Det betyr
kanskje 1 000 kr billigere barnehageplass i måneden. Det
betyr mye for småbarnsfamilienes økonomi, og det gir
større valgfrihet i forhold til å bruke barnehager.
Vi ønsker et skatteopplegg som gir lavere skatt for
dem som tjener minst, og høyere skatt for dem som tjener
mest. Representanten Sjøli står fritt til å kopiere vårt for­
slag og legge Høyres politikk over i vår retning, hvis det
bekymrer henne at folk har for dårlig råd.
Så ønsker vi utvidet fødselspermisjon. Statsråd Dåvøy
har snakket varmt om at det nærmest er Kristelig Folke­
parti som er opphavet til fødselspermisjonen og pappa­

Em. 14. des. -- Forslag fra repr. Lund Bergo, oversendt fra Odelstinget, om å evaluere konsekvensene
av innføring av den regionale inndelingen på 60 prosent, og om dette har virket etter Regjeringens intensjon
Trykt 10/1 2005
2004
1134
permisjonen. Vel, når vi har hatt borgerlige regjeringer i
dette landet, har ikke fødselspermisjonen blitt utvidet
med én dag. Fra 1981 til 1986 var den konstant, i fem år.
Fra 1989 til 1990, under en borgerlig regjering, ble den
ikke utvidet med én dag. Fra 1997 til 2000, under Bonde­
vik­regjeringen, ble den ikke utvidet med 15 minutter.
Og fra 2001 til 2005 har vi ikke fått ett eneste minutt mer
fødselspermisjon. All økning fra 18 uker til ett år har
skjedd under arbeiderpartiregjeringer. Så jeg tror man må
gå tilbake til historieboka hvis man ønsker å finne ut
hvor dette kommer fra.
Og det kommer til å være slik igjen. Det er kun et re­
gjeringsskifte i 2005 som kan gi foreldre større valgfri­
het til å være hjemme. Det må jo være helt innlysende,
sier en lærer som tjener rundt 300 000 kr i året, 25 000 kr
i måneden: Er det mulig å si opp den jobben og være
hjemme for 4 000 kr hvis man har boligutgifter, hvis
man har faste utgifter på bil, og hva man nå har? Det er
ikke slik at den valgfriheten er reell for de aller, aller
fleste. Det er mulig at det er noen i regjeringspartienes
kretser som bare kan kutte ut jobben og være hjemme
for det. Men for de aller, aller fleste, og vanlige barne­
familier, er ikke det virkeligheten. Bruk heller pengene
på å utvide fødselspermisjonen! Vi kan få fire, fem må­
neder eller sekstimers dag, og 80 pst. tidskonto i to år.
Det ville gi en fantastisk mulighet for foreldrene til å
velge å være mer sammen med barna sine. Og vi kunne
få mer likestilling, for vi kunne gi en del av det til far.
Da hadde vi lært far å ta vare på barna i enda større
grad, og vi hadde gitt mor muligheten til å ha karriere i
yrkeslivet på lik linje med far. Det ville vært likestilling
i praksis.
Statsråd Laila Dåvøy [20:46:35]: Det var faktisk
Bondevik I­regjeringen som foreslo og fikk gjennom­
ført forbedringer i pappapermisjonen i 2000. Og er det
ikke Bondevik II­regjeringen som i dag får flertall i
Stortinget for å gi fedre fødselspenger på selvstendig
opptjening innenfor pappakvoten? Svaret er «jo» -- på
begge to.
Så har jeg lyst til å minne om at ifølge en nylig fore­
tatt undersøkelse om hva foreldre mener om kontantstøt­
ten, vil 70 pst. av foreldre -- skal vi si i fertil alder -- ha
kontantstøtten som et valg. De vil velge selv.
Så tillater jeg meg å lese -- jeg fikk ikke lest hele inn­
legget fra denne fantastiske moren som skrev i Stavanger
Aftenblad på lørdag. Så resten av innlegget er følgende
-- for dem som er bekymret for karrieren:
«Karrieren min er ikke blitt ødelagt av at jeg brukte
tid sammen med barna da de var små. Det har heller
ikke ødelagt barna mine. De snakket i hele setninger da
de var 16 måneder gamle og leste da de var fire. Har­
moniske, trygge og sosiale ble de også.»
Til slutt sier hun følgende:
«Vi trenger ingen mulla Giske til å velge for oss hva
som er best for oss selv og våre barn. Det er vi selv i
stand til.»
Jeg synes det sier mye. Og jeg slutter meg til at man
kan velge selv.
Presidenten: Representanten Giske ønsker ordet for
tredje gang. Han får da ordet til en kort merknad, begren­
set til ett minutt.
Trond Giske (A) [20:48:13]: Det er på tide at det
stunder mot valg, slik at vi kan få et regjeringsskifte.
Hvis vi har en likestillingsminister i Norge som i fullt al­
vor mener at det at kvinner velger å være mange år ute av
arbeidslivet, mens menn fortsetter å være der, ikke har
betydning for likestillingen og karrieremulighetene i næ­
ringslivet, da trenger vi faktisk en ny likestillingsminis­
ter. Det er helt opplagt at den skjevfordelingen som stats­
råden sier hun er opptatt av -- av makten i næringslivet,
makten i Norge, der 90 pst. av professorene ved universi­
tetene i Norge er menn, og at vi ikke får gjort noe med
det -- blir forverret når kvinner i årevis er ute av arbeidsli­
vet, mens menn fortsetter å være der. Man trenger ikke å
score høyt på disse TIMSS­ og PISA­undersøkelsene for
å skjønne det. Det er åpenbart for alle. Det dere legger
opp til, er en forverring av det. En utvidet fødselspermi­
sjon hvor far kan få en stor del av den, ville bedret like­
stilling i hjemmet, bedret likestilling i arbeidslivet og gitt
økt valgfrihet. Man trenger ikke være verken mulla eller
prest for å skjønne det.
Presidenten: For øvrig lurer jo presidenten på om
mullaer og prester forstår så særlig mye mer enn andre.
Statsråd Laila Dåvøy [20:49:26]: Mitt poeng er: Det
er ikke kontantstøtten i seg selv som ødelegger for like­
stillingen i dette landet. Kontantstøtten varer maksimalt i
to år, de fleste av oss jobber altså i 40 år i arbeidslivet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1136)
S a k n r . 2
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om endring i bevilgninger under Kultur­ og kirke­
departementets budsjett for 2004 (Innst. S. nr. 55 (2004­
2005), jf. St.prp. nr. 24 (2004­2005) unntatt kap. 310)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1156)
S a k n r . 3
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Ber­
go på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti oversendt fra Odelstingets møte 18. november 2004
(jf. Innst. O. nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget innen to år med en evaluering av konsekvensene av
innføring av den regionale inndelingen på 60 prosent, og
om dette har virket etter Regjeringens intensjon.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1156)

Forhandlinger i Stortinget nr. 77
Em. 14. des. -- Forslag frå repr. Sollied Øveraas, oversendt fra Odelstinget, om at Regjeringa kjem med forslag
til endeleg organisering av den nye språkinstitusjonen så snart funksjonsperioden til det oppretta interimsstyret er avslutta
S 2004--2005
2004 1135
S a k n r . 4
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odels­
tingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O. nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget innen to år med en synliggjøring av medieutviklin­
gen på lokalt nivå innenfor de fire mediemarkedene avis,
tv, radio og elektroniske medier.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1156)
S a k n r . 5
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odels­
tingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O. nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om ei­
erskapsbegrensning i kringkasting på regionalt og nasjo­
nalt nivå.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1156)
S a k n r . 6
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Ber­
go på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O.
nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget i egnet form for å synliggjøre på hvilken måte
10 pst.­grense på krysseierskap har fungert etter Stortin­
gets intensjon.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1157)
S a k n r . 7
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odels­
tingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O. nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om
krysseierskap på 10 pst. også skal omfatte tv og elektro­
niske medier.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1157)
S a k n r . 8
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Ber­
go på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O.
nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en gjennomgang av virkningen av innføringen
av trappetrinnsreguleringen på nasjonalt nivå av multi­
mediekonsentrasjon.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1157)
S a k n r . 9
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Ber­
go på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O.
nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om ut­
viklingen av elektroniske medier på alle nivåer (lokalt, re­
gionalt, nasjonalt) og utarbeide forslag om eierskapsre­
gulering også sett i forhold til innføringen av digitalt bak­
kenett.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1157)
S a k n r . 1 0
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Ber­
go på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O.
nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om på
hvilken måte Kongen i statsråd kan være en klageinstans
ved prinsipielle spørsmål som har stor samfunnsmessig
betydning, uten at en slik ankemulighet skal komme i kon­
flikt med medienes rolle som uavhengig av myndighete­
ne.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1157)
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Ber­
go på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O.
nr. 13):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om på
hvilken måte en regulering av vertikal integrasjon best
skal kunne gjennomføres for å sikre et mangfold av aktø­
rer tilgang til mediemarkedet.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1157)
S a k n r . 1 2
Forslag fra stortingsrepresentant Eli Sollied Øver­
aas på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst.
O. nr. 6):
«Stortinget ber Regjeringa komme tilbake til Stortin­
get med ei eiga sak med forslag til endeleg organisering
77

Em. 14. des. -- Voteringer 2004
1136
av den nye språkinstitusjonen så snart funksjonsperioden
til det oppretta interimsstyret er avslutta.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1158)
S a k n r . 1 3
Forslag fra stortingsrepresentant Eli Sollied Øveraas
på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O. nr. 6):
«Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om kor­
leis den nye språkinstitusjonen kan hjemlast i lov.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1158)
S a k n r . 1 4
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Ber­
go på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2004 (jf. Innst. O. nr. 6):
«Stortinget ber Regjeringen snarest komme tilbake
til Stortinget med forslag til lov som sikrer og ivaretar
viktige språkpolitiske mål.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1158)
S a k n r . 1 5
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­ko­
miteen nr. 112/2004 om innlemming i EØS­avtala av di­
rektiv 2002/73/EF om gjennomføring av prinsippet om lik
handsaming av menn og kvinner når det gjeld tilgang til
arbeid, yrkesutdanning og forfremjing, og når det gjeld
arbeidsvilkår (direktivet om lik handsaming) (Innst. S.
nr. 56 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 82 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1158)
S a k n r . 1 6
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004
under Barne­ og familiedepartementet (Innst. S. nr. 58
(2004­2005), jf. St.prp. nr. 26 (2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1158)
S a k n r . 1 7
Forslag fra stortingsrepresentant Trond Giske på
vegne av Arbeiderpartiet oversendt fra Odelstingets møte
18. november 2004 (jf. Innst. O. nr. 9):
«Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere end­
ringer i lovgivningen som sikrer at personer i ekteskap og
partnerskap blir juridisk likestilt, herunder vurdering av
en felles ekteskapslov. Regjeringen bes komme tilbake til
Stortinget med dette som egen sak innen 15. mai 2005.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1159)
S a k n r . 1 8
Forslag fra stortingsrepresentant Eli Sollied Øver­
aas på vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 18. november 2004 (jf. Innst. O. nr. 9):
«Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om
kjønnsnøytral ekteskapslov, herunder forholdet til eksis­
terende lovgivning, og komme tilbake til Stortinget med
en egen sak om dette.»
Eli Sollied Øveraas (Sp) [20:54:08]: Eg kan trøyste
stortingspresidenten med at eg skal vere veldig kort -- ik­
kje halde noko langt innlegg.
Debatten er jo teken i Odelstinget, og SV sitt opphav­
lege framlegg vart der trekt. Det kom fram at ei rekkje
parti ønskte å behandle dette på sine respektive landsmø­
te. Senterpartiet er vorte oppfordra til å gjere dette fram­
legget om til eit oversendingsframlegg, og det er hermed
gjort.
Presidenten: Representanten Eli Sollied Øveraas har
gjort det forslaget hun refererte til, om til et oversendel­
sesforslag.
Flere har ikke bedt om ordet.
(Votering, se side 1160)
S a k n r . 1 9
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 10. desember 2004 (jf. Innst.
O. nr. 22):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
også spion­programvare, såkalt «ad­ware»/«spy­ware»,
ikke skal kunne brukes for å overvåke andres IKT­utstyr,
uten brukerens eksplisitte tillatelse.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1160)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare til å gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 29 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1, 8--15 og 26--29, fra Magnar Lund Ber­
go på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Em. 14. des. -- Voteringer
2004 1137
-- forslagene nr. 2--4 og 18--23, fra Trond Giske på vegne
av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet
-- forslag nr. 5, fra Trond Giske på vegne av Arbeiderpar­
tiet
-- forslagene nr. 6, 7 og 24, fra Magnar Lund Bergo på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 16, fra Eli Sollied Øveraas på vegne av
Senterpartiet
-- forslag nr. 17, fra Trond Giske på vegne av Arbeider­
partiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet
-- forslag nr. 25, fra Karin S. Woldseth på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres først over mindretallsforslagene, og vi
starter med minste fraksjon.
Forslag nr. 16, fra Senterpartiet, vil ha innvirkning på
rammene for neste års budsjett og er derfor rammeavhen­
gig. Det kan følgelig ikke tas opp til votering og må an­
ses som bortfalt.
Det neste som står for tur, er forslagene fra Sosialis­
tisk Venstreparti. Blant disse er det fire forslag som er
rammeavhengige -- forslagene nr. 9, 13, 14 og 15. Forsla­
gene kan derfor ikke tas opp til votering og anses som
bortfalt.
Det voteres over de øvrige forslagene fra Sosialistisk
Venstreparti. Det er forslagene nr. 1, 8, 10--12 og 26--29.
Forslag nr. 1 lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
H.M. Kongen og H.M. Dronningen
1 Apanasje ............................................................. 7 454 000
50 Det Kgl. Hoff ..................................................... 97 633 000
H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
1 Apanasje ............................................................. 5 005 000
50 H.K.H. Kronprinsens og H.K.H. Kronprinsessens
stab mv. .............................................................. 7 367 000
20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)
1 Driftsutgifter ...................................................... 61 005 000
21 Statsrådet (jf. kap. 3021)
1 Driftsutgifter ...................................................... 106 753 000
24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)
1 Driftsutgifter ...................................................... 40 477 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................ 6 320 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd ............................................................. 621 000 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd ............................................................. 783 000 000
1500 Moderniseringsdepartementet (jf. kap. 4500)
1 Driftsutgifter ...................................................... 131 031 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................ 51 925 000
22 Klagenemnda for offentlige anskaffelser,
kan overføres ...................................................... 2 668 000
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 1 12 500 000
1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte
70 Tilskudd ............................................................. 106 218 000
71 Bidrag fra arbeidstakerne ................................... 29 959 000

Em. 14. des. -- Voteringer 2004
1138
1506 Norge.no (jf. kap. 4506)
1 Driftsutgifter ...................................................... 11 200 000
1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507)
1 Driftsutgifter ...................................................... 21 923 000
1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)
1 Driftsutgifter ...................................................... 1 062 810 000
21 Spesielle driftsutgifter ....................................... 13 782 000
1520 Statskonsult (jf. kap. 4520)
70 Tilskudd til restrukturering ................................ 8 000 000
1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)
1 Driftsutgifter ...................................................... 194 681 000
21 Spesielle driftsutgifter ....................................... 37 626 000
22 Fellesutgifter for R­kvartalet ............................. 53 899 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ..................................................... 16 285 000
1530 Tilskudd til de politiske partier
70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner .................................................... 167 087 000
71 Tilskudd til kommunepartiene, overslags­
bevilgning .......................................................... 24 575 000
72 Tilskudd til kommunestyregruppene,
overslagsbevilgning ........................................... 19 360 000
73 Tilskudd til fylkespartiene, overslags­
bevilgning .......................................................... 56 330 000
74 Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslags­
bevilgning .......................................................... 7 515 000
76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner ..................................... 7 700 000
1541 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................... 16 800 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................... 5 065 000 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse,
overslagsbevilgning ........................................... 67 200 000
1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................... 270 600 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse,
overslagsbevilgning ........................................... 5 400 000
1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................... 62 700 000
1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................... 80 500 000
1550 Konkurransetilsynet
1 Driftsutgifter ...................................................... 75 975 000
22 Flyttekostnader, kan overføres .......................... 27 918 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 14. des. -- Voteringer
2004 1139
1580 Bygg utenfor husleieordningen
31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres 829 400 000
32 Prosjektering av bygg, kan overføres ................. 65 500 000
36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres.............. 13 120 000
70 Tilskudd til Hovedstadsaksjonen ....................... 15 000 000
1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581)
1 Driftsutgifter ...................................................... 19 814 000
30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård,
kan overføres ...................................................... 43 400 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ...................................................... 12 158 000
1582 Utvikling av Fornebuområdet
30 Investeringer, Fornebu, kan overføres................. 71 000 000
1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................ 2 000 000
30 Investeringer, Pilestredet Park, kan overføres .... 25 000 000
2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ............... ­2 139 674 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................. 958 306 000
3 Avskrivninger .................................................. 288 402 000
4 Renter av statens kapital ................................. 3 113 000
5 Til investeringsformål ..................................... 710 000 000
6 Til reguleringsfondet ........................................ 251 000 ­179 602 000
30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres.. 77 100 000
31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres 1 543 700 000
32 Prosjektering av bygg, kan overføres ................. 55 030 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ...................................................... 79 154 000
49 Kjøp av eiendommer, kan overføres .................. 40 030 000
2470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 5470)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ............... ­324 839 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................. 254 444 000
3 Avskrivninger .................................................. 16 020 000
4 Renter av statens kapital ................................. 1 127 000
5 Til investeringsformål ..................................... 16 000 000
6 Til reguleringsfond .......................................... ­10 000 000 ­47 248 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ...................................................... 35 352 000
Totale utgifter ..................................................... 12 145 089 000
I n n t e k t e r
3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)
1 Erstatning for utgifter i rettssaker ...................... 2 785 000
3 Oppdrag .............................................................. 535 000
4500 Moderniseringsdepartementet (jf. kap. 1500)
2 Ymse inntekter ................................................... 180 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 14. des. -- Voteringer 2004
1140
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet i 2005 kan:
III
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartemen­
tet i 2005 kan overskride bevilgningen under kap. 2470
Statens Pensjonskasse, post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, med inntil 3 mill. kroner mot dekning i
reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til å beregne satser for partistøtte
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartemen­
tet i 2005, på bakgrunn av valgresultatet ved kommune­
og fylkestingsvalget i 2003 og endelig bevilgning på kap.
1530 Tilskudd til de politiske partier, postene 71, 72, 73
og 74, kan beregne nye satser for 2005 for:
1. støtte pr. stemme til de politiske partiers kommune­
organisasjoner.
2. grunnbeløp til kommunestyregruppene.
3. representanttillegg til kommunestyregruppene.
4506 Norge.no (jf. kap. 1506)
1 Salg av informasjonstjenester ............................ 20 000
4510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510)
1 Inntekter ved oppdrag ........................................ 2 112 000
2 Ymse inntekter .................................................. 11 637 000
4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)
3 Driftsvederlag, Akademika ............................... 259 000
4 Inntekter, Norsk lysingsblad .............................. 16 069 000
5 Inntekter fra publikasjoner ................................ 851 000
6 Brukerfinansierte tjenester ................................. 153 000
7 Parkeringsinntekter ............................................ 1 252 000
4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)
1 Premieinntekter ................................................. 180 500 000
4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)
1 Premieinntekter ................................................. 34 400 000
4581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 1581)
1 Ymse inntekter .................................................. 112 000
5445 Statsbygg (jf. kap. 2445)
39 Avsetning til investeringsformål ........................ 710 000 000
5446 Salg av eiendom, Fornebu
40 Salgsinntekter, Fornebu ..................................... 233 920 000
5470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 2470)
30 Avsetning til investeringsformål ........................ 16 000 000
5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte
80 Renter ................................................................ 326 000 000
Totale inntekter .................................................. 1 536 785 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1510 post 21 ............................................................................................... kap. 4510 postene 1 og 2
kap. 1522 post 1 ................................................................................................. kap. 4522 postene 1, 2 og 6
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 14. des. -- Voteringer
2004 1141
4. støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorgani­
sasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsor­
ganisasjoner.
5. grunnbeløp til fylkestingsgruppene.
6. representanttillegg til fylkestingsgruppene.
V
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at:
1. det enkelte departement som et ledd i ordningen med
bonus og rabatter, i 2005 kan nettoføre som utgiftsre­
duksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt
bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer
seg til kjøp i tidligere år.
2. Moderniseringsdepartementet i 2005 kan nettoføre
som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmann­
sembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner
av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samord­
ner utgiftene.
VI
Fullmakter til å overskride
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartemen­
tet i 2005 kan:
1. avvike Statsbyggs driftsbudsjett mot dekning i regule­
ringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30­49, med
inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfon­
det.
3. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30­49, med
beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eien­
dom ved beregning av overført beløp.
VII
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartemen­
tet i 2005 kan omdisponere:
1. mellom postene 30­38 under kap. 1580 Bygg utenfor
husleieordningen.
2. mellom postene 1, 30 og 45 under kap. 1581 Eiendom­
mer til kongelige formål.
3. mellom postene 30­49 under kap. 2445 Statsbygg.
4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investe­
ringer, Fornebu under kap. 1582 Utvikling av Forne­
buområdet.
5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investe­
ringer, Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling av
Pilestredet Park.
VIII
Fullmakter til å igangsette eller utvide byggeprosjekter
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartemen­
tet i 2005 kan iverksette nye prosjekter eller utvide
igangsatte prosjekter der bruker/fagdepartement har nød­
vendige leiemidler innenfor eget budsjett på følgende
vilkår:
1. for prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktsprosjek­
ter) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser
innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner til
igangsetting av prosjekter utover bevilgningen under
kap. 2445 Statsbygg, postene 30­49.
2. for kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å
inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på
1 000 mill. kroner til videreføring/ferdigstilling av
prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen
under kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av
byggeprosjekter.
IX
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Moderniseringsdepartementet i 2005 kan:
a) godskrive det enkelte bygge­ og eiendomsprosjekt
med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstat­
ning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen
blir postert i statsregnskapet på vedkommende
investeringspost som en utgiftsreduksjon.
b) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av statens
eiendom på Vestbanetomten i Oslo.
c) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eiendom
som forvaltes av Statsbygg eller av andre statlige
etater som ikke har egen fullmakt til å avhende
eiendom, til en verdi av 250 mill. kroner i hvert
enkelt tilfelle og for inntil 800 mill. kroner totalt i
terminen.
d) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinn­
tekter, innsparte midler eller midler fra regulerings­
fondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt til­
felle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover
bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp
av eiendom.
e) overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendom­
mer og bygninger som har vært disponert av statlige
spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler,
til kommuner og fylkeskommuner. Fullmakten
gjelder kun når ansvaret for virksomheten overtas
av kommunen/fylkeskommunen eller det ikke er
mulig å oppnå full pris.
f) foreta bortfeste, salg og makeskifte av eiendommer
som er nødvendig ved disponering av statens eien­
dommer på Fornebu, for inntil 500 mill. kroner.
g) foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved
disponering og avvikling av statens eiendommer i
Pilestredet Park.
2. Kongen i 2005 kan avhende statlig eiendom til lavere
pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.
X
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i
2005 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet
for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsmi­
nisteren og Regjeringens øvrige medlemmer.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en ny finansier­
ingsordning for incestsentrene (80/20), lik den som er
for krisesentrene.»

Em. 14. des. -- Voteringer 2004
1142
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en årlig prisjus­
tering av barnetrygden.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en likelønns­
kommisjon.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre loven slik at det
er Stortinget som oppnevner barneombudet for 4 år om
gangen.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen se nærmere på den fyl­
kesvise fordelingen av kulturmidler i forhold til be­
folkningstall, og komme tilbake med forslag til tiltak
som gjør at de dårligst stilte fylkene kommer bedre
ut.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om seilskuta
Anna Rogde bør ligge inne i statsbudsjettet på lik linje
med seilskutene Statsraad Lehmkuhl, Sørlandet og
Christian Radich.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en handlingsplan for hvordan øke rekrutte­
ringen av kvinner inn i alle ledd innenfor filmproduk­
sjonen.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget i egnet form med en plan for et mer forpliktende
samarbeidet mellom cinematekene i Bergen og Trond­
heim og Norsk filminstitutt.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83
mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.04.20)
Presidenten: Forslag nr. 25, fra Fremskrittspartiet, er
rammeavhengig og kan ikke tas opp til votering. Det er
dermed å anse som bortfalt.
Det voteres over forslagene nr. 6, 7 og 24, fra Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen tydeliggjøre lov om
barneverntjenester slik at enslige, mindreårige asylsø­
kere under 18 år, på lik linje med norske barn under of­
fentlig omsorg, skal ivaretas av barnevernet ved an­
komst til Norge og behandles etter lov om barnevern­
tjenester.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en hand­
lingsplan om rekruttering, kompetanseheving og status
for fosterhjemsplassering og fosterhjem.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
egen sak om hvordan norske kort­ og langfilmer kan
kjøpes inn til bibliotekene, etter modell fra innkjøps­
ordningen for litteratur og musikk.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet ble med 78 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.04.49)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbei­
derpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak in­
nen 1. mars 2005 hvor det vurderes hvordan lov om
barneverntjenester skal komme til anvendelse for ens­
lige mindreårige asylsøkere, herunder hvordan disse
barnas interesser skal ivaretas ved ankomst og opphold
i Norge.»
Sosialistisk Venstreparti har varslet at de ønsker å
støtte dette forslaget subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 56 mot 43 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.05.07)
Presidenten: Blant forslagene fra Arbeiderpartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet er forslagene
nr. 19, 20 og 22 rammeavhengige og vil følgelig ikke bli
votert over. De er dermed bortfalt.
Det voteres over forslagene nr. 2, 3, 4, 18, 21 og 23,
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi en samlet oversikt
og fremstilling av de samfunnsmessige kostnader ved
omstillingen i staten.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en redegjø­
relse om bruken av små stillinger i stat og kommuner
og hva det betyr for likelønnsutviklingen i Norge, og
hvilke konkrete tiltak Regjeringen vil iverksette for å
snu utviklingen som innebærer at brutto lønnsforskjel­
ler mellom kvinner og menn i staten har økt de to siste
årene.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen nedsette en partssam­
mensatt arbeidsgruppe før det nedsettes et lovutvalg
som vurderer både de forvaltningsrettslige og tjeneste­
mannsrettslige spørsmål.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med retningslinjer for tilskudd til kulturhus der
prosjekter med status som regionale kulturbygg kan
søke på midler gjennom den statlige andelen av spille­
midlene (60­prosentordningen), og der bibliotekloka­
ler, kirkebygg, bokbusser o.l. fortsatt skal finansieres
på ordinær måte over statsbudsjettet.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen påbegynne arbeidet
med en levekårsundersøkelse som skal samle informa­

Em. 14. des. -- Voteringer
2004 1143
sjon om og vurdere kunstnernes arbeids­ og inntekts­
forhold.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om Brage­
teatret bør tildeles status som regionteater med spesielle
funksjoner innenfor barne­ og ungdomsteater og fler­
kulturelt teater.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 53 mot 46 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 21.05.37)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 17, fra Ar­
beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at lokale sam­
funnshus og grendehus som ikke regnes som kommer­
sielle aktører, skal gis mulighet til å drive bingo.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet ble med 52 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.05.54)
Presidenten: Da er vi ferdige med å votere over min­
dretallsforslagene, og vi skal ta for oss innstillingens for­
slag til vedtak. Vi starter med rammeområde 1.
Komiteen hadde innstillet:
A
Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen
1 Apanasje ............................................................ 7 454 000
50 Det Kgl. Hoff ..................................................... 103 633 000
2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
1 Apanasje ............................................................ 5 005 000
50 H.K.H. Kronprinsens og H.K.H. Kronprin
sessens stab mv. ................................................. 10 367 000
20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)
1 Driftsutgifter ...................................................... 61 005 000
21 Statsrådet (jf. kap. 3021)
1 Driftsutgifter ...................................................... 106 753 000
24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)
1 Driftsutgifter ...................................................... 40 477 000
21 Spesielle driftsutgifter ....................................... 6 320 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd ............................................................. 621 000 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd ............................................................. 788 000 000
1500 Moderniseringsdepartementet (jf. kap. 4500)
1 Driftsutgifter ...................................................... 146 031 000
21 Spesielle driftsutgifter ....................................... 76 925 000
22 Klagenemnda for offentlige anskaffelser,
kan overføres ..................................................... 2 668 000

Em. 14. des. -- Voteringer 2004
1144
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 1 12 500 000
1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte
70 Tilskudd ............................................................. 106 218 000
71 Bidrag fra arbeidstakerne ................................... 29 959 000
1506 Norge.no (jf. kap. 4506)
1 Driftsutgifter ...................................................... 11 200 000
1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507)
1 Driftsutgifter ...................................................... 21 923 000
1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)
1 Driftsutgifter ...................................................... 1 012 810 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................ 13 782 000
1520 Statskonsult (jf. kap. 4520)
70 Tilskudd til restrukturering ................................ 8 000 000
1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)
1 Driftsutgifter ...................................................... 194 681 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................ 37 626 000
22 Fellesutgifter for R­kvartalet 53 899 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ...................................................... 16 285 000
1530 Tilskudd til de politiske partier
70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner .................................................... 169 087 000
71 Tilskudd til kommunepartiene, overslags­
bevilgning ........................................................... 24 575 000
72 Tilskudd til kommunestyregruppene,
overslagsbevilgning ........................................... 19 360 000
73 Tilskudd til fylkespartiene, overslags­
bevilgning ........................................................... 56 330 000
74 Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslags­
bevilgning ........................................................... 7 515 000
76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner ..................................... 5 700 000
1541 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................... 16 800 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................... 5 065 000 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjons kasse,
overslagsbevilgning ........................................... 67 200 000
1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 270 600 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse,
overslagsbevilgning .......................................... 5 400 000
1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................... 62 700 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 14. des. -- Voteringer
2004 1145
1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................... 80 500 000
1550 Konkurransetilsynet
1 Driftsutgifter ...................................................... 75 975 000
22 Flyttekostnader, kan overføres .......................... 27 918 000
1580 Bygg utenfor husleieordningen
31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres 829 400 000
32 Prosjektering av bygg, kan overføres ................ 65 500 000
36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres ............ 13 120 000
70 Tilskudd til Hovedstadsaksjonen ....................... 15 000 000
1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581)
1 Driftsutgifter ...................................................... 19 814 000
30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård,
kan overføres ..................................................... 43 400 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ..................................................... 12 158 000
1582 Utvikling av Fornebuområdet
30 Investeringer, Fornebu, kan overføres ............... 81 000 000
1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................ 2 000 000
30 Investeringer, Pilestredet Park, kan overføres ... 25 000 000
2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning .............. ­2 139 674 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................. 958 306 000
3 Avskrivninger ................................................. 288 402 000
4 Renter av statens kapital ................................. 3 113 000
5 Til investeringsformål ..................................... 710 000 000
6 Til reguleringsfondet ...................................... ­19 749 000 ­199 602 000
30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres . 77 100 000
31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres 1 549 700 000
32 Prosjektering av bygg, kan overføres ................ 55 030 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ..................................................... 79 154 000
49 Kjøp av eiendommer, kan overføres .................. 40 030 000
2470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 5470)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning .............. ­324 839 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................. 254 444 000
3 Avskrivninger ................................................. 16 020 000
4 Renter av statens kapital ................................. 1 127 000
5 Til investeringsformål ..................................... 16 000 000
6 Til reguleringsfond ......................................... ­10 000 000 ­47 248 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ..................................................... 35 352 000
Totale utgifter ..................................................... 12 145 089 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 14. des. -- Voteringer 2004
1146
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet i 2005 kan:
I n n t e k t e r
024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)
1 Erstatning for utgifter i rettssaker ...................... 2 785 000
3 Oppdrag ............................................................. 535 000
4500 Moderniseringsdepartementet (jf. kap. 1500)
2 Ymse inntekter ................................................... 180 000
4506 Norge.no (jf. kap. 1506)
1 Salg av informasjonstjenester ............................ 20 000
4510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510)
1 Inntekter ved oppdrag ........................................ 2 112 000
2 Ymse inntekter ................................................... 11 637 000
4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)
3 Driftsvederlag, Akademika ................................ 259 000
4 Inntekter, Norsk lysingsblad .............................. 16 069 000
5 Inntekter fra publikasjoner ................................. 851 000
6 Brukerfinansierte tjenester ................................. 153 000
7 Parkeringsinntekter ............................................ 1 252 000
4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)
1 Premieinntekter .................................................. 180 500 000
4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)
1 Premieinntekter .................................................. 34 400 000
4581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 1581)
1 Ymse inntekter ................................................... 112 000
5445 Statsbygg (jf. kap. 2445)
39 Avsetning til investeringsformål ........................ 710 000 000
5446 Salg av eiendom, Fornebu
40 Salgsinntekter, Fornebu ..................................... 233 920 000
5470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 2470)
30 Avsetning til investeringsformål ........................ 16 000 000
5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte
80 Renter ................................................................. 326 000 000
Totale inntekter .................................................. 1 536 785 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1510 post 21 ............................................................................................... kap. 4510 postene 1 og 2
kap. 1522 post 1 ................................................................................................. kap. 4522 postene 1, 2 og 6
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 14. des. -- Voteringer
2004 1147
III
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartemen­
tet i 2005 kan overskride bevilgningen under kap. 2470
Statens Pensjonskasse, post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, med inntil 3 mill. kroner mot dekning i
reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til å beregne satser for partistøtte
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartemen­
tet i 2005, på bakgrunn av valgresultatet ved kommune­
og fylkestingsvalget i 2003 og endelig bevilgning på kap.
1530 Tilskudd til de politiske partier, postene 71, 72, 73
og 74, kan beregne nye satser for 2005 for:
1. støtte pr. stemme til de politiske partiers kommuneor­
ganisasjoner.
2. grunnbeløp til kommunestyregruppene.
3. representanttillegg til kommunestyregruppene.
4. støtte pr. stemme til de politiske partiers fylkesorgani­
sasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsor­
ganisasjoner.
5. grunnbeløp til fylkestingsgruppene.
6. representanttillegg til fylkestingsgruppene.
V
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at:
1. det enkelte departement som et ledd i ordningen med
bonus og rabatter, i 2005 kan nettoføre som utgiftsre­
duksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt
bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer
seg til kjøp i tidligere år.
2. Moderniseringsdepartementet i 2005 kan nettoføre
som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmanns­
embetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner
av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samord­
ner utgiftene.
VI
Fullmakter til å overskride
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartemen­
tet i 2005 kan:
1. avvike Statsbyggs driftsbudsjett mot dekning i regule­
ringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30­49, med
inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfon­
det.
3. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30­49, med
beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eien­
dom ved beregning av overført beløp.
VII
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartemen­
tet i 2005 kan omdisponere:
1. mellom postene 30­38 under kap. 1580 Bygg utenfor
husleieordningen.
2. mellom postene 1, 30 og 45 under kap. 1581 Eiendom­
mer til kongelige formål.
3. mellom postene 30­49 under kap. 2445 Statsbygg.
4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investe­
ringer, Fornebu under kap. 1582 Utvikling av Forne­
buområdet.
5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investe­
ringer, Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling av
Pilestredet Park.
VIII
Fullmakter til å igangsette eller utvide byggeprosjekter
Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartemen­
tet i 2005 kan iverksette nye prosjekter eller utvide
igangsatte prosjekter der bruker/fagdepartement har nød­
vendige leiemidler innenfor eget budsjett på følgende
vilkår:
1. for prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktsprosjek­
ter) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktelser
innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner til
igangsetting av prosjekter utover bevilgningen under
kap. 2445 Statsbygg, postene 30­49.
2. for kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å
inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på
1 000 mill. kroner til videreføring/ferdigstilling av
prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen
under kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av
byggeprosjekter.
IX
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Moderniseringsdepartementet i 2005 kan:
a) godskrive det enkelte bygge­ og eiendomsprosjekt
med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstat­
ning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen
blir postert i statsregnskapet på vedkommende
investeringspost som en utgiftsreduksjon.
b) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av statens
eiendom på Vestbanetomten i Oslo.
c) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eiendom
som forvaltes av Statsbygg eller av andre statlige
etater som ikke har egen fullmakt til å avhende
eiendom, til en verdi av 250 mill. kroner i hvert
enkelt tilfelle og for inntil 800 mill. kroner totalt i
terminen.
d) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinn­
tekter, innsparte midler eller midler fra regulerings­
fondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt til­
felle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover
bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp
av eiendom.
e) overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendom­
mer og bygninger som har vært disponert av statlige
spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler,
til kommuner og fylkeskommuner. Fullmakten
gjelder kun når ansvaret for virksomheten overtas
av kommunen/fylkeskommunen eller det ikke er
mulig å oppnå full pris.

Em. 14. des. -- Voteringer 2004
1148
f) foreta bortfeste, salg og makeskifte av eiendommer
som er nødvendig ved disponering av statens eien­
dommer på Fornebu, for inntil 500 mill. kroner.
g) foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved
disponering og avvikling av statens eiendommer i
Pilestredet Park.
2. Kongen i 2005 kan avhende statlig eiendom til lavere
pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.
X
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i
2005 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet
for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsmi­
nisteren og Regjeringens øvrige medlemmer.
Presidenten: Presidenten går ut fra at Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme imot
innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 53 mot 46 stemmer.
(Voteringstidspunkt kl. 21.06.42)
Presidenten: Vi går så videre til rammeområde 2.
Komiteen hadde innstillet:
B
Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
800 Barne­ og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 84 021 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 3 299 000
830 Foreldreveiledning og samlivstiltak
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 4 293 000
70 Tilskudd ...................................................................................... 14 214 000
840 Krisetiltak
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 4 386 000
60 Tilskudd til krisesentre, overslagsbevilgning ............................. 99 512 000
61 Tilskudd til incestsentre, overslagsbevilgning ........................... 19 715 000
70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. .................................. 3 391 000
841 Familievern og konfliktløsning
21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslags­
bevilgning ................................................................................... 10 786 000
22 Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset mv. ........ 5 994 000
70 Utviklings­ og opplysningsarbeid mv. ........................................ 15 412 000
842 Statlig forvaltning av familievernet (jf. kap. 3842)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...................................... 143 384 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 5 166 000
70 Tilskudd til kirkens familievern mv., kan nyttes under post 1 .... 108 570 000
844 Kontantstøtte
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50 ......... 1 205 000
70 Tilskudd, overslagsbevilgning .................................................... 2 860 000 000
845 Barnetrygd
70 Tilskudd ...................................................................................... 14 310 000 000

Em. 14. des. -- Voteringer
2004 1149
846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opplysnings­
arbeid mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 ........................ 6 893 000
22 Refusjon av utgifter til DNA­analyser ........................................ 5 186 000
50 Forskning, kan nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og
kap. 856 post 21 .......................................................................... 9 580 000
70 Tilskudd ...................................................................................... 4 789 000
71 Særlige familiepolitiske tiltak ..................................................... 977 000
72 Tiltak for lesbiske og homofile ................................................... 2 100 000
79 Tilskudd til internasjonalt familie­ og likestillingsarbeid, kan
overføres ..................................................................................... 1 861 000
847 Likestillingssenteret
50 Basisbevilgning ........................................................................... 6 214 000
848 Likestillingsombudet (jf. kap. 3848)
1 Driftsutgifter for likestillingsombudet ........................................ 6 754 000
21 Driftsutgifter for Klagenemnda for likestilling ........................... 325 000
850 Barneombudet (jf. kap. 3850)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 8 125 000
852 Adopsjonsstøtte
70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslags­
bevilgning .................................................................................... 21 470 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)
1 Driftsutgifter -- Fylkesnemndene for sosiale saker ..................... 90 995 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 27 171 000
50 Forskning, kan nyttes under post 71 ........................................... 13 335 000
64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere,
overslagsbevilgning .................................................................... 205 400 000
70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim ..... 2 169 000
71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50 .. 23 110 000
855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ....................................... 1 917 483 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 51 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 57 008 000
70 Tilskudd til kjøp av plasser, tiltak mv., kan nyttes under post 1 . 1 123 292 000
856 Barnehager
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
kap. 846 post 50 .......................................................................... 26 810 000
50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud .......................................... 11 080 000
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning ..................... 9 594 504 000
61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning .................................. 160 000 000
62 Tilskudd til tiltak for barn med funksjonshemming i barnehage 736 173 000
63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritets­
språklige barn i førskolealder ...................................................... 96 275 000
65 Skjønnsmidler til barnehager ...................................................... 1 247 933 000
857 Barne­ og ungdomstiltak
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 2 136 000
50 Forskning, kan nyttes under post 71 ........................................... 5 988 000
70 Barne­ og ungdomsorganisasjoner .............................................. 72 955 000
71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50.................................. 6 415 000
72 Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres ......................... 5 341 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 14. des. -- Voteringer
Trykt 10/1 2005
2004
1150
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne­ og familiedepartementet i 2005 kan:
73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres ..................... 34 267 000
79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv.,
kan overføres .............................................................................. 29 663 000
858 Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet (jf. kap. 3858)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1 ......................... 117 067 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 517 000
859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)
1 Driftsutgifter, kan overføres ....................................................... 5 660 000
860 Forbrukerrådet
50 Basisbevilgning .......................................................................... 80 172 000
862 Positiv miljømerking
70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking ..... 3 886 000
865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings­ og opplysnings­
arbeid .......................................................................................... 6 700 000
79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres ......... 4 000 000
866 Statens institutt for forbruksforskning
50 Basisbevilgning .......................................................................... 22 697 000
867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet
(jf. kap. 3867)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 797 000
868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 15 417 000
2530 Fødselspenger og adopsjonspenger
70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning ................... 9 599 500 000
71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning .... 390 000 000
72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere,
overslagsbevilgning .................................................................... 270 000 000
73 Adopsjonspenger, overslagsbevilgning ...................................... 141 000 000
Totale utgifter .............................................................................. 43 970 238 000
I n n t e k t e r
3854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet (jf. kap. 854)
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ......................................... 21 424 000
3855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855)
60 Kommunale egenandeler ............................................................ 727 000 000
3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)
1 Tilskudd fra Europakommisjonen .............................................. 1 922 000
Totale inntekter ........................................................................... 750 346 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 855 post 1 ................................................................................................... kap. 3855 postene 1 og 60

Forhandlinger i Stortinget nr. 78
Em. 14. des. -- Voteringer
S 2004--2005
2004 1151
III
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2005 i
medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10
kan utbetale barnetrygd med 11 640 kroner per barn per
år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til ut­
videt stønad etter barnetrygdloven og full over­
gangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i al­
deren 0­3 år har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kro­
ner per år. Dette tillegget gis per enslig forsørger, uav­
hengig av hvor mange barn i alderen 0­3 år
vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord­
Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nord­
reisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetryg­
den på 3 840 kroner per barn per år, det såkalte Finn­
markstillegget.
Finnmarkstillegget skal også utbetales for barn i fos­
terhjem eller barneverninstitusjon i de aktuelle kom­
munene.
IV
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2005 i
medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til
småbarnsforeldre, kan utbetale kontantstøtte med følgen­
de beløp for 1­ og 2­åringer:
V
Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon
og stønad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2005 i
medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd,
kan utbetale:
1. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14­
12 og 14­20 kr 34 820 per barn.
2. Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5­ 13 kr
1 765 per fødsel.
Presidenten: Under dette rammeområdet i innstilling­
ens forslag til vedtak er det en korreksjon som komiteens
leder redegjorde for i debatten. Under V punkt 1 skal sat­
sen være 33 584 kr, ikke 34 820 kr, som det står i innstil­
lingen.
Presidenten går ut fra at stemmegivningen under dette
rammeområdet er lik stemmegivningen under rammeom­
råde 1.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse un­
der V punkt 1 -- bifaltes med 53 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.07.41)
Presidenten: Da gjenstår rammeområde 3.
Komiteen hadde innstillet:
C
Rammeområde 3
(Kultur)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Oppholdstid i barnehage Prosentandel
av full sats
Kontantstøtte
i kroner per år
Ikke bruk av barnehage ................................................................................ 100 43 884
Til og med 8 timer per uke ........................................................................... 80 35 112
9­16 timer per uke ........................................................................................ 60 26 328
17­24 timer per uke ...................................................................................... 40 17 556
25­32 timer per uke ...................................................................................... 20 8 784
33 timer eller mer per uke ............................................................................ 0 0
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
300 Kultur­ og kirkedepartementet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 97 890 000
305 Lotteri­ og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3305)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 48 890 000
315 Frivillighetsformål
70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner ........ 139 259 000
78

Em. 14. des. -- Voteringer 2004
1152
71 Tilskudd til frivillighetssentraler ................................................ 63 161 000
72 Tilskudd til frivillig virksomhet ................................................. 15 000 000
73 Tilskudd til sekretariat for frivillige organisasjoners interesse­
politiske virksomhet ................................................................... 1 420 000
320 Allmenne kulturformål
1 Driftsutgifter ............................................................................... 40 545 000
50 Norsk kulturfond ........................................................................ 254 218 000
51 Fond for lyd og bilde .................................................................. 19 500 000
52 Norges forskningsråd ................................................................. 2 161 000
53 Samiske kulturformål ................................................................. 32 113 000
73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres ......................................... 164 800 000
74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres ............ 117 843 000
75 Kulturprogram, kan overføres .................................................... 7 222 000
76 Hundreårsmarkeringen 1905­2005, kan overføres ..................... 35 000 000
78 Ymse faste tiltak ......................................................................... 22 356 000
79 Til disposisjon ............................................................................ 4 612 000
82 Nobels fredssenter ...................................................................... 16 200 000
321 Kunstnerformål
1 Driftsutgifter ............................................................................... 13 303 000
72 Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslags­
bevilgning ................................................................................... 11 909 000
73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres ......................................... 92 448 000
74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning ........................................ 85 209 000
75 Vederlagsordninger .................................................................... 100 926 000
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 9 185 000
50 Utsmykking av offentlige bygg .................................................. 7 675 000
72 Knutepunktinstitusjoner ............................................................. 33 016 000
73 Nasjonalmuseet for kunst, kan nyttes under postene 1 og 45 .... 169 280 000
75 Offentlig rom, arkitektur og design ............................................ 19 541 000
77 Henie Onstad Kunstsenter .......................................................... 5 880 000
78 Ymse faste tiltak ......................................................................... 42 448 000
323 Musikkformål (jf. kap. 3323)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 111 396 000
70 Nasjonale institusjoner ............................................................... 155 861 000
71 Region­/landsdelsinstitusjoner ................................................... 117 177 000
72 Knutepunktinstitusjoner ............................................................. 29 137 000
74 Landsdelsmusikere i Nord­Norge .............................................. 13 841 000
78 Ymse faste tiltak ......................................................................... 27 085 000
324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 3324)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 89 809 000
70 Nasjonale institusjoner ............................................................... 543 102 000
71 Region­/landsdelsinstitusjoner ................................................... 198 137 000
73 Region­ og distriktsopera ........................................................... 18 859 000
75 Dans ............................................................................................ 10 400 000
78 Ymse faste tiltak ......................................................................... 28 754 000
325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
1 Driftsutgifter ............................................................................... 56 985 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 5 356 000
73 Prosjekt­ og utviklingstiltak ....................................................... 16 633 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 14. des. -- Voteringer
2004 1153
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 287 866 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 8 949 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 41 081 000
73 Noregs Mållag ............................................................................. 1 536 000
74 Det Norske Samlaget .................................................................. 8 576 000
75 Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. ............................................ 9 712 000
78 Ymse faste tiltak ......................................................................... 70 950 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 34 435 000
21 Arkeologiske og andre oppdrag .................................................. 15 093 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 2 300 000
70 Det nasjonale museumsnettverket .............................................. 420 350 000
78 Ymse faste tiltak ......................................................................... 34 974 000
329 Arkivformål (jf. kap. 3329)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 177 632 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 6 122 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 9 642 000
78 Ymse faste tiltak ......................................................................... 4 332 000
334 Film­ og medieformål (jf. kap. 3334)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 122 979 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 3 462 000
50 Norsk filmfond, kan nyttes under post 71 ................................... 212 900 000
51 Audiovisuelle produksjoner ........................................................ 26 751 000
71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 .......... 29 835 000
72 Knutepunktinstitusjoner .............................................................. 5 416 000
73 Regional filmsatsing ................................................................... 5 500 000
75 Medieprogram, kan overføres ..................................................... 14 800 000
78 Ymse faste tiltak ......................................................................... 23 243 000
79 Til disposisjon ............................................................................. 1 315 000
335 Pressestøtte
52 Norges forskningsråd .................................................................. 1 583 000
71 Produksjonstilskudd .................................................................... 244 267 000
73 Anvendt medieforskning og etterutdanning ................................ 14 608 000
75 Tilskudd til samiske aviser .......................................................... 12 969 000
76 Tilskudd til ymse publikasjoner .................................................. 20 177 000
77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark .............................. 1 560 000
336 Informasjonsberedskap -- kringkasting
70 Informasjonsberedskap ............................................................... 2 499 000
337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk
70 Kompensasjon ............................................................................. 32 500 000
Totale utgifter............................................................................... 5 005 456 000
I n n t e k t e r :
3300 Kultur­ og kirkedepartementet (jf. kap. 300)
1 Ymse inntekter ............................................................................ 54 000
3305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser (jf. kap. 305)
1 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS ....................................... 800 000 000
2 Gebyr -- lotterier .......................................................................... 3 400 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 14. des. -- Voteringer 2004
1154
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedepartementet i 2005 kan:
3 Refusjon ..................................................................................... 43 490 000
4 Avgift, gebyr­stiftelser ................................................................ 2 000 000
5 Utjevningsfondet ........................................................................ 158 800 000
3320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 320)
1 Ymse inntekter ........................................................................... 278 000
3323 Musikkformål (jf. kap. 323)
1 Inntekter ved Rikskonsertene ..................................................... 17 121 000
3324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 324)
1 Inntekter ved Riksteatret ............................................................ 8 570 000
3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
1 Ymse inntekter ........................................................................... 793 000
2 Inntekter ved oppdrag ................................................................. 5 356 000
3326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 326)
1 Ymse inntekter ........................................................................... 4 529 000
2 Inntekter ved oppdrag ................................................................. 8 949 000
3328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)
1 Ymse inntekter ........................................................................... 1 487 000
2 Inntekter ved oppdrag ................................................................. 15 093 000
3329 Arkivformål (jf. kap. 329)
1 Ymse inntekter ........................................................................... 1 336 000
2 Inntekter ved oppdrag ................................................................. 6 122 000
3334 Film­ og medieformål (jf. kap. 334)
1 Ymse inntekter ........................................................................... 10 921 000
2 Inntekter ved oppdrag ................................................................. 3 462 000
70 Gebyr .......................................................................................... 15 500 000
71 Inntektsuavhengig vederlag fra TV2 .......................................... 26 751 000
72 Inntektsavhengig vederlag fra TV2 ............................................ 2 000 000
Totale inntekter............................................................................ 1 136 012 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 300 post 1 ................................................................................................... kap. 3300 post 1
kap. 320 post 1 ................................................................................................... kap. 3320 postene 1 og 3
kap. 322 post 1 ................................................................................................... kap. 3322 post 1
kap. 323 post 1 ................................................................................................... kap. 3323 post 1
kap. 324 post 1 ................................................................................................... kap. 3324 post 1
kap. 325 post 1 ................................................................................................... kap. 3325 post 1
kap. 325 post 21 ................................................................................................. kap. 3325 post 2
kap. 326 post 1 ................................................................................................... kap. 3326 post 1
kap. 326 post 21 ................................................................................................. kap. 3326 post 2
kap. 328 post 1 ................................................................................................... kap. 3328 post 1
kap. 328 post 21 ................................................................................................. kap. 3328 post 2
kap. 329 post 1 ................................................................................................... kap. 3329 post 1
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 14. des. -- Voteringer
2004 1155
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2005 kan inngå
avtaler om forsikringsansvar i forbindelse med uten­
landske utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt
og gammelt ansvar som ikke må overstige
1 200 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for
2005:
1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region­/
landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på
regionen, jf. kap. 323 Musikkformål og kap. 324 Tea­
ter­ og operaformål.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nord­
norske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nord­
norsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på
regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og
offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 334
Film­ og medieformål.
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige
knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offent­
lige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst.
på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom og kap. 323 Musikkformål.
VI
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2005 skal:
1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for
utleie eller salg være kr 0,70. Kultur­ og kirkedeparte­
mentet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.
2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til
Norsk kino­ og filmfond være kr 3,50.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være
kr 1 840 ekskl. merverdiavgift. Tilleggsavgiften ved
forsinket betaling av kringkastingsavgiften og når mel­
ding ikke blir gitt etter reglene i lov 4. desember 1992
nr. 127 om kringkasting § 8­1 andre ledd, skal være
15 pst. av kringkastingsavgiften.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 52 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.08.06)
Videre var innstillet:
VII
Fullmakt til å integrera Riksutstillingar
i Nasjonalmuseet for kunst
Stortinget samtykkjer i at verksemda for Riksutstill­
ingar vert integrert i Stiftinga Nasjonalmuseet for kunst
frå den dato Kultur­ og kyrkjedepartementet fastset.
VIII
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av
momskompensasjonsordningen for frivillige organ­
isasjoner og komme tilbake til Stortinget i Revidert na­
sjonalbudsjett med eventuelle forslag som sikrer at inten­
sjonene med ordningen blir ivaretatt.
IX
Stortinget ber Regjeringen vurdere om lokale sam­
funnshus og grendehus, som ikke regnes som kom­
mersielle aktører, skal gis mulighet til å drive bingo.
Presidenten: Presidenten regner med at Arbeiderpar­
tiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet nå vil støtte ro­
mertall IX subsidiært.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til VII, VIII og IX bifaltes en­
stemmig.
kap. 329 post 21 ................................................................................................. kap. 3329 post 2
kap. 334 post 1 ................................................................................................... kap. 3334 post 1
kap. 334 post 21 ................................................................................................. kap. 3334 post 2
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
320 Allmenne kulturformål
73 Nasjonale kulturbygg ......................................................................................... 30,9 mill. kroner
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
50 Utsmykking av offentlige bygg ......................................................................... 8,3 mill. kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under

Em. 14. des. -- Voteringer 2004
1156
Videre var innstillet:
X
Stortinget ber Regjeringen sette i gang drøftelser
mellom staten, ved departementet, og Akershus fylkes­
kommune for å endre status for Akershus Teater, og
overføring til kap. 324 post 71 fra 2006.
Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet står bak innstillingen, så pre­
sidenten regner med at Arbeiderpartiet og SV ønsker å
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.08.56)
Videre var innstillet:
XI
Stortinget ber Regjeringa bidra til at det vert utvikla
teknologi for talegjenkjenning slik at ein kan nå måla for
teksting av direktesendte program.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgende end­
ringer:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Magnar Lund Bergo på vegne av Arbeiderpar­
tiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odels­
tingets møte 18. november 2004:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget innen to år med en evaluering av konsekvensene
av innføring av den regionale inndelingen på 60 pro­
sent, og om dette har virket etter Regjeringens inten­
sjon.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 60 mot 39 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.10.23)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 18. novem­
ber 2004:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget innen to år med en synliggjøring av medieutvik­
lingen på lokalt nivå innenfor de fire mediemarkedene
avis, tv, radio og elektroniske medier.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 84 mot
15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.10.40)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
305 Lotteritilsynet
1 Driftsutgifter reduseres med .................................................................................... 4 000 000
fra kr 56 742 000 til kr 52 742 000
320 Allmenne kulturformål
73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, forhøyes med ............................................... 30 000 000
fra kr 81 000 000 til kr 111 000 000
321 Kunstnerformål
75 Vederlagsordninger reduseres med ......................................................................... 1 806 000
fra kr 97 607 000 til kr 95 801 000
325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
73 Prosjekt og utviklingstiltak forhøyes med ............................................................... 5 000 000
fra kr 16 291 000 til kr 21 291 000
I n n t e k t e r :
3305 Inntekter fra spill og lotterier
2 Gebyr forhøyes med ................................................................................................ 10 000 000
fra kr 46 220 000 til kr 56 220 000

Em. 14. des. -- Voteringer
2004 1157
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 18. novem­
ber 2004:
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om
eierskapsbegrensning i kringkasting på regionalt og
nasjonalt nivå.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.10.57)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 18. novem­
ber 2004:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget i egnet form for å synliggjøre på hvilken måte
10 pst.­grense på krysseierskap har fungert etter Stor­
tingets intensjon.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.12.09)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 18. novem­
ber 2004:
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om
krysseierskap på 10 pst. også skal omfatte tv og elek­
troniske medier.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.12.31)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 18. novem­
ber 2004:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en gjennomgang av virkningen av innførin­
gen av trappetrinnsreguleringen på nasjonalt nivå av
multimediekonsentrasjon.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.12.50)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 18. novem­
ber 2004:
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om
utviklingen av elektroniske medier på alle nivåer (lo­
kalt, regionalt, nasjonalt) og utarbeide forslag om eier­
skapsregulering også sett i forhold til innføringen av
digitalt bakkenett.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.13.21)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 18. novem­
ber 2004:
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om
på hvilken måte Kongen i statsråd kan være en klage­
instans ved prinsipielle spørsmål som har stor sam­
funnsmessig betydning, uten at en slik ankemulighet
skal komme i konflikt med medienes rolle som uav­
hengig av myndighetene.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.13.41)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 18. novem­
ber 2004:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om på
hvilken måte en regulering av vertikal integrasjon best
skal kunne gjennomføres for å sikre et mangfold av ak­
tører tilgang til mediemarkedet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.14.01)

Em. 14. des. -- Voteringer 2004
1158
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Eli Sollied Øveraas på vegne av Arbeiderpar­
tiet og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
18. november 2004:
«Stortinget ber Regjeringa komme tilbake til Stor­
tinget med ei eiga sak med forslag til endeleg organi­
sering av den nye språkinstitusjonen så snart funk­
sjonsperioden til det oppretta interimsstyret er avslut­
ta.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med
67 mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.14.17)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Eli Sollied Øveraas på vegne av Arbeiderpar­
tiet og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
18. november 2004:
«Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om kor­
leis den nye språkinstitusjonen kan hjemlast i lov.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med
67 mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.14.36)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 18. novem­
ber 2004:
«Stortinget ber Regjeringen snarest komme tilbake
til Stortinget med forslag til lov som sikrer og ivaretar
viktige språkpolitiske mål.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 84 mot
15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.14.54)
Votering i sak nr. 15
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gjev samtykke til at Noreg tar del i avgjerd i
EØS­komiteen nr. 112/2004 om innlemming i EØS­ av­
tala av direktiv 2002/73/EF om gjennomføring av prin­
sippet om lik handsaming av menn og kvinner når det
gjeld tilgang til arbeid, yrkesutdanning og forfremjing,
og når det gjeld arbeidsvilkår (direktivet om lik handsa­
ming).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 16
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2004 vert det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Føremål Kroner
U t g i f t e r :
800 Barne­ og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
1 Driftsutgifter, vert redusert med .............................................................................. 200 000
frå kr 83 055 000 til kr 82 855 000
21 Spesielle driftsutgifter, vert auka med ..................................................................... 850 000
frå kr 3 186 000 til kr 4 036 000
840 Tilskot til krisetiltak
21 Spesielle driftsutgifter, vert redusert med ............................................................... 50 000
frå kr 3 753 000 til kr 3 703 000
841 Familievern og konfliktløysing
70 Utviklings -- og opplysningsarbeid o.a. vert redusert med ...................................... 1 400 000
frå kr 12 004 000 til kr 10 604 000
842 Statleg forvaltning av familievernet (jf. kap. 3842)
1 Driftsutgifter, kan nyttast under post 70, vert auka med ......................................... 1 400 000
frå kr 141 031 000 til kr 142 431 000
844 Kontantstønad
70 Tilskot, overslagsløyving, kan nyttast under kap. 856, post 60,
vert auka med ........................................................................................................... 85 000 000
frå kr 3 045 195 000 til kr 3 130 195 000

Em. 14. des. -- Voteringer
2004 1159
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Trond Giske på vegne av Arbeiderpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 18. november 2004:
845 Barnetrygd
70 Tilskot, vert auka med ............................................................................................. 54 000 000
frå kr 14 176 100 000 til kr 14 230 100 000
852 Adopsjonsstønad
70 Tilskot til foreldre som adopterer barn frå utlandet, overslagsløyving,
vert auka med .......................................................................................................... 2 000 000
frå kr 15 928 000 til kr 17 928 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)
64 Tilskot for einslege mindreårige flyktningar og asylsøkjarar, overslagsløyving,
vert auka med .......................................................................................................... 94 600 000
frå kr 205 424 000 til kr 300 024 000
855 Statleg forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855)
21 Spesielle driftsutgifter, vert redusert med ............................................................... 32 300 000
frå kr 50 000 000 til kr 17 700 000
45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast, vert redusert med ............... 6 000 000
frå kr 56 000 000 til kr 50 000 000
70 Tilskot til kjøp av plassar, tiltak o.a., kan nyttast under post 1, vert auka med ....... 38 300 000
frå kr 1 108 000 000 til kr 1 146 300 000
856 Barnehagar (jf. kap. 3856)
61 Investeringstilskot, overslagsløyving, vert auka med ............................................. 170 000 000
frå kr 218 000 000 til kr 388 000 000
865 Forbrukarpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings­ og opplysningsarbeid,
vert redusert med .................................................................................................... 1 360 000
frå kr 6 296 000 til kr 4 936 000
79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overførast, vert auka med ............ 510 000
frå kr 3 850 000 til kr 4 360 000
867 Sekretariatet for Forbrukartvistutvalet og Marknadsdsrådet (jf. kap. 3867)
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 250 000
frå kr 4 545 000 til kr 4 795 000
2530 Fødselspengar og adopsjonspengar
70 Fødselspengar til yrkesaktive, overslagsløyving, vert auka med ............................ 69 310 000
frå kr 8 930 690 000 til kr 9 000 000 000
71 Eingongsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsløyving,
vert redusert med .................................................................................................... 4 745 000
frå kr 404 745 000 til kr 400 000 000
72 Feriepengar av fødselspengar til arbeidstakarar, overslagsløyving,
vert auka med .......................................................................................................... 4 634 000
frå kr 245 366 000 til kr 250 000 000
73 Adopsjonspengar, overslagsløyving, vert redusert med ......................................... 9 194 000
frå kr 151 194 000 til kr 142 000 000
I n n t e k t e r :
3854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet (jf. kap. 854)
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, vert redusert med ........................................ 6 000 000
frå kr 20 720 000 til kr 14 720 000
3855 Statleg forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855)
60 Kommunale eigedelar, vert redusert med ............................................................... 187 000 000
frå kr 677 000 000 til kr 490 000 000
Kap. Post Føremål Kroner

Em. 14. des. -- Referat
Trykt 10/1 2005
2004
1160
«Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere end­
ringer i lovgivningen som sikrer at personer i ekteskap
og partnerskap blir juridisk likestilt, herunder vurde­
ring av en felles ekteskapslov. Regjeringen bes komme
tilbake til Stortinget med dette som egen sak innen
15. mai 2005.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 74 mot 25 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.16.00)
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Dette er et forslag fra Eli Sollied Øver­
aas på vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstinget
18. november 2004.
Eli Sollied Øveraas har bedt om at dette forslaget blir
omgjort til et oversendelsesforslag. Innledningen endres
derfor til «Det henstilles til Regjeringen ...», og forslaget
lyder da i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å utrede spørsmålet
om kjønnsnøytral ekteskapslov, herunder forholdet til
eksisterende lovgivning, og komme tilbake til Stortin­
get med en egen sak om dette.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ulf Erik Knudsen på vegne av Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte
10. desember 2004:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
også spion­programvare, såkalt «ad­ware»/«spy­ware»,
ikke skal kunne brukes for å overvåke andres IKT­ut­
styr, uten brukerens eksplisitte tillatelse.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble
med 60 mot 39 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.16.42)
S a k n r . 2 0
Referat
1. (100) Forslag fra stortingsrepresentantene Inger S.
Enger, Ola D. Gløtvold, Morten Lund og Rune J.
Skjælaaen om fritak for merverdiavgift ved omset­
ning av alternativ energi til bruk i husholdningene
(Dokument nr. 8:31 (2004­2005))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
2. (101) Forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth
Svendsen, Øyvind Vaksdal, Arne Sortevik, Lodve
Solholm, Sigvald Oppebøen Hansen, Oddbjørg Aus­
dal Starrfelt og Magnhild Meltveit Kleppa om straks
å innføre avbøtende tiltak for at vogntog med høyde
over 4 meter kan passere Haukelitunnelene (Doku­
ment nr. 8:32 (2004­2005))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
Møtet hevet kl. 21.20.