Forhandlinger i Stortinget nr. 63
9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
S 2004--2005
2004 917
Møte torsdag den 9. desember kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 27):
1. Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2005, kapitler under Nærings­ og
handelsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte ka­
pitler under Moderniseringsdepartementet (ramme­
områdene 9, 10 og 11)
(Budsjett­innst. S. nr. 8 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1
(2004­2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004­
2005))
2. Innstilling frå næringskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av avtale av 19. mai 2004 mellom Norge og
Sverige om endring av protokoll av 25. mars 1981
om opprettelse av et fond for svensk­norsk industrielt
samarbeid
(Innst. S. nr. 63 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 12 (2004­
2005))
3. Innstilling frå næringskomiteen om endringar av løy­
vingar på statsbudsjettet 2004 under Nærings­ og
handelsdepartementet
(Innst. S. nr. 71 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 16 (2004­
2005))
4. Innstilling fra næringskomiteen om endringer av be­
vilgninger på statsbudsjettet for 2004 under Land­
bruks­ og matdepartementet
(Innst. S. nr. 70 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 27 (2004­
2005))
5. Redegjørelse av olje­ og energiministeren om status
for kostnader og fremdrift for Snøhvitprosjektet
6. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om bevilgnin­
ger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Olje­ og
energidepartementet (unntatt Del III kapittel 6) og
Miljøverndepartementet (rammeområdene 12 og 13)
(Budsjett­innst. S. nr. 9 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1
(2004­2005))
7. Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om endrin­
gar av løyvingar på statsbudsjettet for 2004 m.m. un­
der Olje­ og energidepartementet
(Innst. S. nr. 78 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 17 (2004­
2005) unntatt kapittel 3)
8. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­
ger på statsbudsjettet for 2004 under kapitler admi­
nistrert av Miljøverndepartementet
(Innst. S. nr. 79 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 25 (2004­
2005))
9. Forslag fra stortingsrepresentant Hallgeir H. Lange­
land på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 8. desember
2004 (jf. Innst. O. nr. 33):
«Stortinget ber Regjeringen sikre at kvotesyste­
met ikke svekker forurensningsloven som miljøpoli­
tisk virkemiddel.»
10. Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 8. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 33):
«Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre et
nasjonalt tidlig kvoteregime som er konkurransevri­
dende for norsk industrivirksomhet.»
11. Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 8. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 33):
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for at norsk
industri skal ha like krav til utslipp av såkalte klima­
gasser som man har i andre land innen EØS­områ­
det.»
12. Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 8. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 33):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere implemente­
ring av EUs kvotedirektiv og fremme sak om dette til
Stortinget.»
13. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Troms
fylke, Knut Werner Hansen, har tatt sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Ranveig Frøiland. -- Andre for­
slag foreligger ikke, og Ranveig Frøiland anses enstem­
mig valgt som settepresident for Stortingets møte i dag.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at Stortinget fraviker bestemmelsen i
forretningsordenens § 43 første ledd og foretar en samlet
votering etter at sakene 1--4 på dagens kart er ferdigbe­
handlet, og deretter samlet votering etter sakene 5--12
ved slutten av dagens møte.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens
forslag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2005, kapitler under Nærings­ og han­
delsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepartementet, Land­
bruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under
Moderniseringsdepartementet (rammeområdene 9, 10 og
11) (Budsjett­innst. S. nr. 8 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1
(2004­2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 25 minutter,
Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti
15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter inn­
63

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004
918
legg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordel­
te taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Aud Gaundal (A) [10:04:07]: Det går bedre i norsk
økonomi. Det investeres mer, antallet konkurser går sak­
te nedover, det er lysglimt i deler av industrien, og vi hø­
rer at optimismen i store deler av næringslivet øker. Kan­
skje kan deler av dette skyldes budsjettforliket med Ar­
beiderpartiet i fjor høst, hvor vi fikk fylt på den tomme
verktøykassa med midler til nyskaping og etablering av
arbeidsplasser.
Men bildet er ikke entydig. Til tross for at arbeidsle­
digheten sist måned viste tegn til bedring, har ledigheten
bitt seg fast på et uakseptabelt høgt nivå. Ved utgangen
av november i år var det registrert 84 000 helt ledige.
Men antall deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak
har økt. Derfor kan vi slå fast at de siste seks månedene
har det bare vært små endringer i arbeidsledigheten. Så
mange ledige bekymrer komiteen og vil kreve aktiv
handling.
I tillegg ser vi at norske bedrifter flytter sine investe­
ringer utenlands. Vi så det senest mandag, da vi kunne
lese i avisene at Norsk Hydro skal investere
20 milliarder kr i Saudi­Arabia, samtidig med at flere
hundre ansatte ved aluminiumsverkene i Høyanger og
Årdal mister jobben. Næringskomiteen møtte også en be­
drift fra Bergen som hadde flyttet eksportproduksjon til
Praha, og som nå ønsket slike vilkår at varene til det
norske markedet også kunne produseres fra Praha. Ar­
beiderpartiet mener det er bekymringsfullt at så mange
bedrifter flytter produksjonen ut av Norge. Det må ikke
få etablere seg en sannhet om at produksjon ikke lønner
seg i Norge.
Næringspolitikk er noe av det viktigste vi jobber med.
Det handler om å skape verdier og å skape arbeidsplas­
ser, som igjen er med og finansierer velferdssamfunnet
vårt. Her må vi tørre å være aktive innenfor de begrens­
ninger det internasjonale regelverk setter. Jo sterkere og
mer åpen den internasjonale konkurransen er, desto vikti­
gere er det at vi bruker de virkemidlene vi har.
World Economic Forum har nylig kåret de nordiske
velferdsstatene til de beste land for næringslivet. Det be­
tyr at Norge har verdens sjette mest konkurransedyktige
økonomi. Jeg mener dette beviser at det ikke er skattelet­
te som er den eneste drivfaktoren i økonomien. Vi ser at
land med gode velferdsordninger kommer best ut. De
land som er gode til å dele, er også gode til å skape.
På ett punkt er Arbeiderpartiets og Regjeringas næ­
ringspolitikk sammenfallende. Vi mener begge at en vik­
tig grunnpilar for en bærekraftig næringspolitikk er or­
den i økonomien. En stabil kronekurs, lav inflasjon, lave
renter og forsvarlig budsjettpolitikk er avgjørende for
lønnsomheten i norske bedrifter.
Men Arbeiderpartiet ønsker noe i tillegg til orden i
økonomien. Vi ønsker en aktiv næringspolitikk -- vekk
med næringsnøytralitet og skattelette, vekk fra et mar­
kedsstyrt samfunn. Derfor er arbeid til alle et hovedsat­
singsområde for Arbeiderpartiet i vårt alternative bud­
sjett for neste år. Vi sier nei til skattelette. Vi vil heller ha
en sterkere innsats for å trygge og skape nye arbeidsplas­
ser.
Arbeiderpartiet ønsker at myndighetene skal delta ak­
tivt i nærings­ og distriktsutviklingen sammen med bran­
sjen og bransjens organisasjoner. Arbeiderpartiets næ­
ringspolitikk handler om svært mye. Vi vil ha det som
kalles en aktiv næringspolitikk -- at staten skal engasjere
seg og ikke bare lene seg tilbake og overlate mest mulig
til markedet. Vi er helt avhengige av at næringslivet går
godt. Det er som sagt det som må til for at vårt velferds­
samfunn skal inkludere alle.
For en tid siden kom meldinga om at 350 norske sjø­
folk får sparken. Regjeringa får det som den vil. Fjord
Line må flagge ut som følge av Regjeringas politikk. Co­
lor Line vurderer å følge etter. Ved å fjerne nettolønns­
ordningen for norske sjøfolk på utenlandsfergene i NOR
har det politiske flertallet tatt fra dem muligheten til å
hevde seg i konkurranse med sjøfolk fra land rundt oss.
Regjeringa har fått gjennomslag for å forverre ramme­
vilkårene, slik at våre sjøfolk blir 40 pst. dyrere over nat­
ta. EU fører en aktiv politikk på dette området og legger
opp til gode vilkår for sine sjøfolk. Arbeiderpartiet vil ta
vare på og videreutvikle den maritime sektoren. Derfor
ønsker vi også å føre videre de ordningene vi har hatt på
dette området, og utvide dem til andre fartøygrupper i
NOR som er i direkte konkurranse. Vi følger opp våre
lovnader til denne bransjen. Regjeringspartiene gjør det
motsatte.
Arbeiderpartiet vil øke bevilgningene til Innovasjon
Norge for å sikre nyskaping, vekst og sysselsetting. Det
er mangel på nok risikovillig kapital i norsk næringsliv.
For å skape vekst og nye arbeidsplasser må staten være
med, særlig i oppstartingsfasen.
Gjennom det offentlige virkemiddelapparatet kan
gründere og andre med gode ideer få sette disse ut i livet.
Undersøkelser viser at slik satsing gir både bedriftsøko­
nomiske og samfunnsøkonomiske gevinster. Derfor var
det riktig for oss i Arbeiderpartiet å øke bevilgningene på
dette området.
Arbeiderpartiet ønsker å føre en aktiv politikk for økt
verdiskaping, omstilling og bevaring av arbeidsplassene i
fiskerisektoren og i foredlingsindustrien. I vår påpekte
Arbeiderpartiet hvor vanskelig situasjonen i Finnmark er.
Med det som bakteppe foreslår vi å øke bevilgningen til
marint innovasjonsprogram utover Regjeringas forslag.
Vi ser også at for å sikre små og store kystsamfunn må en
øke tilskuddet til føring av fisk, fordi føringstilskuddet er
en så klar forutsetning for å nå disse målene. Med den
vanskelige situasjonen som fiskerinæringa er i, mener vi
det er feil å pålegge næringa nye avgifter. Kontrollavgif­
ten er vi derfor imot.
Når det gjelder rammeområde 11, Landbruks­ og mat­
departementet, kommer det klart til uttrykk både i bud­
sjettinnstillinga fra finanskomiteen, Budsjett­innst. S. I,
og i budsjettinnstillinga fra næringskomiteen, Budsjett­

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004 919
innst. S. nr. 8, at det er vesentlig forskjell på Regjeringas
politikk og opposisjonens politikk. Det gjelder de fore­
slåtte skatteskjerpelsene, endringene av gevinstbeskat­
ningen og gjennomsnittsbeskatningen ved inntekt fra
skogbruk.
Det er etter min mening noe overraskende at Arbei­
derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet blir i
mindretall når det gjelder en merknad om en mer lang­
siktig skogpolitikk. Dette mindretallet mener det er be­
hov for en mer helhetlig og langsiktig skogpolitikk. Vi
mener at markedet alene ikke kan være langsiktig nok for
verdier som skal tas ut om 70--80 år. Det vil også ha stor
betydning for alle som er avhengige av skognæringa,
skogeiere, entreprenører, trevareindustri og annen indust­
ri. Hvorfor det er så vanskelig å ta en runde for å se på
helheten i skogpolitikken, er for meg litt uforståelig.
Vi ser imidlertid at regjeringspartiene Høyre og
Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet er enige om at det
er behov for en større gjennomgang av landbrukets situa­
sjon etter at WTO­forhandlingene er ferdige. Vi har litt
forskjellige formuleringer, men intensjonene er like, og
det er bra. Arbeiderpartiet er også glad for at det fortsatt
skal være en nasjonal landbrukspolitikk, og at det skal
sikres «bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsam­
funn over hele landet», som det heter i hovedprioriterin­
gene fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Arbeiderpartiet mener at de vedtatte rammene ikke er
akseptable i forhold til de tiltak som er nødvendige for å
føre en aktiv nærings­ og distriktspolitikk. Vi viser til
vårt alternative budsjett i finanskomiteen, og fremmer
derfor ikke egne bevilgningsforslag innenfor vedtatte
rammer.
Jeg tar opp de forslag som Arbeiderpartiet har
sammen med andre.
Presidenten: Representanten Aud Gaundal har tatt
opp de forslag hun har referert til.
Det blir replikkordskifte.
Ivar Kristiansen (H) [10:12:25]: Arbeiderpartiet har
som ambisjon å regjere sammen med Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet fra neste høst av.
Når vi krysser disse tre partiers næringspolitikk, spri­
ker de i alle retninger, ikke bare i skatte­ og avgiftspoli­
tikken, i konkurransepolitikken og i eierskapspolitikken.
To av disse partiene ønsker å si opp den avtalen som
innebærer fri markedsadgang til 25 europeiske nasjoner.
Da er mitt spørsmål til representanten Gaundal: Bør
ikke ansatte i bedrifter som skal selge sine varer og tje­
nester eksempelvis til 25 av de nærmeste, best betalte og
viktigste landene vi har i Europa, egentlig ha grunn til å
miste nattesøvnen, med tanke på hva slags næringspoli­
tikk nasjonen kan risikere å våkne opp til i september
2005?
Aud Gaundal (A) [10:13:48]: Man forsøker å skape
en frykt for det samarbeidet som eventuelt kan komme
på plass på venstresiden i norsk politikk. Det er uberetti­
get. Det at det er tre forskjellige partier, og at det even­
tuelt må forhandlinger til, burde representanten Kristian­
sen være vant med, for det har jo Høyre praktisert i sin
regjering. Han prøver å skremme med at det er det verste
som kan skje næringslivet, men det tror jeg er helt feil.
Jeg er klar over at Senterpartiet og SV vil si opp EØS­
avtalen, men det er klart at for Arbeiderpartiet er det vik­
tig at den er der.
Kristiansen sa at det var en hel masse arbeidstakere i
norsk industri som skulle miste nattesøvnen nå. Jeg tror
at hvis det er noen som har mistet nattesøvnen nå, er det
de som jobber i Color Line, og som er engstelige for hva
som vil skje. Når det gjelder Fjord Line, vet vi hva som
skjer. Men det er ingen god situasjon, så der tror jeg de
har problemer med nattesøvnen.
Øystein Hedstrøm (FrP) [10:15:13]: Jeg skal ta opp
tråden fra representanten Kristiansen, fordi jeg føler at
representanten Gaundal ikke svarte særlig konsist. Jeg
skal derfor prøve å være litt mer konkret i spørsmålsstil­
lingen. Hun sa hun var veldig opptatt av at vi skal bevare
arbeidsplasser og hindre utflytting av industri. I lys av
viljeserklæringen fra Senterpartiet, SV og Arbeiderpar­
tiet om en såkalt rød­grønn regjering hvis man får flertall
etter valget, skal jeg ta noen næringspolitiske eksempler:
Når vi ser på dette med konvensjonelle gasskraftverk,
sier Arbeiderpartiet ja, mens SV og Senterpartiet sier nei
til gasskraftverk uten total CO 2 ­rensing. Når det gjelder
oljeboring i Barentshavet, sier Arbeiderpartiet ja, mens SV
sier nei. EØS­avtalen, som Kristiansen var inne på, som er
den viktigste avtalen vi har med våre viktigste handelspart­
nere når det gjelder å selge varer og tjenester, vil SV opp­
heve. Arbeiderpartiet vil beholde matmomsen, Senterpar­
tiet vil fjerne matmomsen. Og så nettolønnsordninger, da:
SV ønsker ikke å ha nettolønnsordninger f.eks. for ferjere­
deriene, og de ønsker heller ikke å gjøre noe med tonnasje­
skatten. Hvordan henger dette sammen? Hvordan kan vi få
en helhetlig næringspolitikk?
Aud Gaundal (A) [10:16:48]: Målet for oss på ven­
stresida i norsk politikk er at vi får en regjering som har
et flertall i Stortinget, og det i seg selv vil være stabilt og
greit, for er det noe som har vært lite forutsigbart, er det
hvor vår nåværende regjering har hentet støtte. Noen
ganger har det vært hos oss, og noen ganger hos Frem­
skrittspartiet. Og jeg må ærlig innrømme at jeg kanskje
tror det skal bli lettere å snakke sammen på venstresiden
enn det f.eks. har vært for nåværende regjering å snakke
med Fremskrittspartiet. Det har jo ikke gitt noen gode og
stabile forhold. Vi vet at vi er uenige om en del ting.
Men, som sagt, forhandlinger er forhandlinger.
Når det gjelder gasskraftverk, er det mange som me­
ner at det å bruke mer av naturgassen vår er riktig, men
spørsmålet er hvordan vi skal håndtere forurensningen
som følger med. Jeg tror de fleste mener at å framstille
kraft av naturgassen er greit, så sant vi klarer å håndtere
den forurensningen som kommer av det.
Selvsagt er vi uenige om matmoms og slikt, men det
blir i grunnen små detaljer. En helhetlig politikk skal vi
klare å komme fram til.

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004
920
Inge Ryan (SV) [10:18:17]: Det var et interessant
innlegg representanten Aud Gaundal holdt. Men det mest
interessante utsagnet syns jeg var at hun sa følgende: Vi
ønsker oss «vekk fra et markedsstyrt samfunn». Når man
vet at Arbeiderpartiet gjennom 1980­tallet og 1990­tallet
har vært en at motorene for å få et mer markedsstyrt sam­
funn, der vi har fjernet en rekke samfunnsredskaper for
politisk styring, syns jeg det er artig at man nå ønsker seg
tilbake. Derfor har jeg lyst på et regjeringssamarbeid
med Arbeiderpartiet der vi faktisk kan ta tilbake litt poli­
tisk styring, litt mer politisk styring både av næringsliv
og av andre samfunnsredskap.
Er det riktig oppfattet av meg at Aud Gaundal og Ar­
beiderpartiet faktisk nå ønsker å reversere litt av den
markedstenkningen som er i samfunnet, og at vi får litt
mer politisk styring inn i det norske samfunnet igjen?
Aud Gaundal (A) [10:19:26]: Det er riktig, som re­
presentanten Ryan påpekte, at vi på en måte vil ha mer
styring og mindre marked. Så kan vi selvsagt beskyldes
for at vi i regjering har gjort noen grep. Men det er ingen
tvil om at vi som hører til venstresida i norsk politikk, ser
hva virkelig markedspolitikk er for noe, med den Regje­
ringa vi nå har. Jeg tror vi skal greie å stable på beina et
alternativ som på en måte er litt marked, men også poli­
tisk styring.
Einar Steensnæs (KrF) [10:20:17]: Det var håpe­
fullt at representanten Gaundal startet med å konstatere
at det går bedre i norsk næringsliv. Hun konstaterte sågar
at det var «lysglimt». Det er det vel verd å merke seg, for
det er ikke så ofte det kommer slike erkjennelser fra Ar­
beiderpartiet nå om dagen. Men deretter henfalt hun
ganske raskt til det velkjente mismotet, og kunne konsta­
tere at arbeidsledigheten har bitt seg fast.
Det er ikke noe grunnlag for et slikt uttrykk. Det har
kommet ny optimisme i norsk næringsliv. I fjor var det
93 200 arbeidsledige. I år er det 90 000. Det er fremdeles
for høyt, men det går den riktige veien. Siste måned har
antall helt ledige blitt redusert med 8 000, og antall sys­
selsatte så langt i år har økt med 8 000. Regjeringen reg­
ner også med at arbeidsledigheten kan reduseres ytterli­
gere neste år.
Hvordan vil representanten Gaundal da karakterisere
Arbeiderpartiets periode med dobbelt og tredobbelt så
høy ledighet som det vi har i dag?
Aud Gaundal (A) [10:21:41]: Jeg sa i mitt innlegg at
de siste seks månedene har dessverre ledigheten på en
måte holdt seg noenlunde stabil. Den har gått litt ned, og
det nevnte jeg også, men det har vært en del flere tiltak
som har gjort den litt bedre.
Da Arbeiderpartiet satt i regjering, var vi igjennom
det å ha stor arbeidsledighet, og det bekymret oss. Det
som er forskjellen på den gangen og nå, er at vi var be­
kymret for ledigheten. Nå synes jeg på en måte at det er
stille. Det føres også en politikk som forverrer situasjo­
nen for dem som er ledige, og det er heller ingen god po­
litikk, etter vår mening.
Når det gjelder arbeidsledigheten, tror jeg vi har det til
felles: Den er bekymringsfullt høy. Det er bekymrings­
fullt at de som er ledige, får det verre, bl.a. på grunn av
en del grep som er gjort fra Regjeringas side. Vi ser lys­
glimt, og det er også vårt ønske at det blir bedre, og at
tallene går ned, for det må vi i hvert fall være enige om at
de bør gjøre.
Øystein Hedstrøm (FrP) [10:23:09]: Representan­
ten Aud Gaundal var opptatt av at man skal ha en aktiv
næringspolitikk. Det er Fremskrittspartiet veldig enig i.
Men så vidt jeg kan finne, har Arbeiderpartiet i sitt alter­
nativ budsjett foreslått 158 mill. kr mer til forskjellige
virkemidler. Man har også noen ordninger for sjøfolk og
noen andre ting.
Når vi ser på de land som virkelig har satset på en ak­
tiv næringspolitikk, som Finland, Irland og USA, er det
langt mer aktive virkemidler som settes inn. Jeg vil min­
ne om at Arbeiderpartiet var grunnleggeren for Argen­
tum Fondsinvesteringer. Der er det innenfor private equi­
ty­ og ikke­børsnoterte selskaper, der det er et betydelig
behov, og der det kan vises til resultater, kun Frem­
skrittspartiet som går inn. Arbeiderpartiet gjør heller in­
gen ting i den modne fasen. Samtidig skal de ha et sky­
høyt skatte­ og avgiftsnivå.
Hvordan kan dette gi de resultatene Arbeiderpartiet
ønsker?
Aud Gaundal (A) [10:24:30]: Jeg er litt overrasket
over at representanten Hedstrøm påpeker hvor lite midler
det er til sjøfolk og til innovasjonstiltak, når vi vet hva de
midlene som bl.a. går til sjøfolk, og nettolønnsordningen,
har å bety.
Det er klart at hvis Arbeiderpartiet hadde hatt noen av
de milliardene til skattelette som er gitt fra den regjeringa
som sitter nå, med støtte fra Fremskrittspartiet, hadde vi
kunnet drive en mye mer aktiv næringspolitikk. Men i
forhold til et budsjett hvor det er gjort slike grep med
skattelettelser, er det ikke så enkelt å finne millionene og
milliardene. Så vi synes nå på en måte at vårt alternative
budsjett har blitt bra -- nøkternt og veldig realistisk.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ivar Kristiansen (H) [10:25:42]: La meg først få lov
til å kreditere komiteen for en meget ryddig budsjettpro­
sess. Samarbeidet med Fremskrittspartiet har gjort et me­
get godt budsjettforslag om til ikke bare et godt, men fak­
tisk et noe bedre budsjett som sådant. Det har som repre­
sentanten Gaundal helt korrekt sa, til de grader bidratt til
å bringe optimismen og lysglimtet tilbake i fedrelandet.
Selv om uttrykket nok satt relativt langt inne hos repre­
sentanten Gaundal, er det grunn til å glede seg over at er­
kjennelsen snart når nye bredder i det norske folk.
Det skal vi glede oss over, for vi er nødt til, på en dag
som denne, når vi skal vedta budsjettet for siste budsjettår
i stortingsperioden, å gløtte litt tilbake på hvordan ut­
gangspunktet var da vi startet denne stortingsperioden,
og hva slags økonomisk grunnlag som forelå for norske

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004 921
arbeidsplasser. De var satt i en relativt håpløs konkurran­
sesituasjon i forhold til sine konkurrenter, også i utlan­
det. De skulle i størst mulig grad bekjempe en situasjon
med rekordhøy kronekurs og lønnsoppgjør som over år
hadde vært ute av kontroll, i tillegg til at Norge, med
Russland som unntak, faktisk var på europatoppen når
det gjaldt rentefot.
Vi kan ganske trygt slå fast at en stram budsjettpoli­
tikk og en vellykket pengepolitikk har bidratt til at nors­
ke arbeidsplasser i dag er langt mer konkurransedyktige
enn de var da vi startet perioden i 2001. Vi ser at optimis­
men er tilbake. Den rekordhøye rentefoten er gjort om til
en rekordlav rentefot. Vi ser at kronekursen har en posi­
tiv effekt for alle eksportorienterte arbeidsplasser i dette
landet.
Jeg har registrert at fiskerinæringen for tiden har en
ganske stor fokusering på seg. Det er klart at en av grun­
nene til at man kjempet i det markedet man er nødt til å
selge alle sine varer i, var at man stridde bl.a. med en
svært høy kronekurs. I 2002 tapte norsk fiskerinæring på
bunnlinjen 1,2 milliarder kr på grunn av høy kronekurs,
målt mot dagens nivå.
Vi ser at optimismen er tilbake. Vi ser at antall kon­
kurser går ned og nyetableringer går opp. For første gang
siden 1998 ser vi tendens til økt sysselsetting innenfor
den tradisjonelle norske industrien. Ikke bare har vi in­
nenfor industrien klart å sørge for at produksjonen går
den rette veien. Outsourcing, produktivitetsøkning osv.
har gjort at antall industriarbeidsplasser sank -- selvfølge­
lig også med bakgrunn i vanskelige markedsforhold og
tapt kjøpekraft i de markedene vi selger vårer varer og
tjenester i, som har gjort at man har stridd. Men nå er
faktisk tendensen til økt sysselsetting i industrien også
tilbake.
Vi har en svært høy økonomisk vekst i dette landet.
Man forventer at man skal nå en BNP­vekst, og en øko­
nomisk vekst totalt sett, både i år og til neste år på rundt
4 pst., altså helt i europatoppen, og den har økt dramatisk
i forhold til hva situasjonen var i første budsjettår.
Vi ser at vi har klart å ruste opp forskningsinnsatsen
betraktelig i Norge. Den har vel ikke innenfor nærings­
forskning og privat forskning nådd opp til 1 pst. av BNP,
men vi ser en klar tendens til økning. Vi klarer også i da­
gens situasjon å ruste opp satsingen innenfor OFU og
IFU, og vi ser at vi legger inn en betydelig satsing neste
år innenfor landsomfattende såkornordninger bygd opp
rundt våre fire universitetsbyer. Vi ser at de distriktsfon­
dene som allerede er vedtatt, nå blir iverksatt med virk­
ning fra neste år. Vi ser at satsing på nyskaping og på
verdiskaping står i fokus på en helt annen måte nå enn da
Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og kompani gikk av i år
2001.
Selvfølgelig ligger det mange utfordringer rundt oss.
Det er all grunn til fortsatt å være utålmodig. Men på en
dag som denne, når vi behandler det siste budsjettet for
denne stortingsperioden, er det i rettferdighetens navn
grunn til å glede seg over at utgangspunktet som er lagt
for år 2005, er langt, langt bedre enn hva som møtte oss
da vi tok fatt i 2001.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A) [10:30:55]: Representan­
ten Kristiansen framhever det han mener er en konse­
kvens av Regjeringens politikk. Vi i Arbeiderpartiet me­
ner at den utviklingen som kommer nå, ikke kommer på
grunn av Regjeringen, men kanskje mer på tross av Re­
gjeringen.
Regjeringspartiene hevder i innstillingen til budsjettet
at Regjeringen fører en offensiv politikk. De signalene vi
i Arbeiderpartiet får fra næringslivet, er de stikk motsat­
te. Det kan i hvert fall ikke være moro å reise rundt og
være næringspolitisk talsmann for regjeringspartiene.
Det erfarte også representanten Kristiansen da han var i
Mo i Rana. Der er situasjonen den at flere tusen arbeids­
plasser står i fare. Regjeringen mener at det ikke er noe
mål å gi nye kontrakter til denne industrien. Regjerings­
partiene på Stortinget har vært med på å ta det ut av bud­
sjettet til energi­ og miljøkomiteen og vil behandle det
for seg selv. Støtter representanten Kristiansen fortsatt
Regjeringen, eller er han enig med regjeringspartiene på
Stortinget?
Ivar Kristiansen (H) [10:32:19]: Jeg reiser nokså
mye rundt til norske bedrifter og besøker arbeidsplasser
innenlands. Jeg kan ikke akkurat si at jeg merker noe
sug, verken blant ansatte, blant norske bedriftseiere eller
blant ledere, etter å få på plass det som fremstår som det
politiske alternativet. Tvert imot møter jeg en betydelig
bekymring for hva dette næringspolitiske eksperimentet
kan komme til å medføre for norske bedrifter og næ­
ringsliv, som nå er i en formidabel vekstutvikling, og
som setter pris på det.
Når det gjelder Mo i Rana, gjennomfører denne regje­
ringen fra a til å vedtak etter innstillinger og stortingspro­
posisjoner, St.prp. nr. 52 for 1998­1999 og St.prp. nr. 78
for 1999­2000 , besluttet av to foregående arbeiderparti­
regjeringer som sådanne. Det vi gjør, er akkurat det sam­
me som Arbeiderpartiet fra a til å har gått inn for når det
gjelder industrikraftregimet. At vi har en stor utfordring
for å berge kraftregimer og avtaler, bl.a. hva angår Mo i
Rana, er det ingen tvil om. Der har vi en felles oppgave å
ta vare på.
Øystein Hedstrøm (FrP) [10:33:47]: Regjeringspar­
tiene og Fremskrittspartiet har inngått et budsjettforlik
denne gangen som trekker ting også relatert til nærings­
politikk og næringsutvikling i riktig retning. Men på ett
område er regjeringspartiene og Fremskrittspartiet sterkt
uenige. Det gjelder skipsfartspolitikken. Vi behandlet
skipsfartsmeldingen i vår, men svært mye har endret seg
siden da. De fleste hadde vel ikke trodd at nedbyggingen
av skipsfarten skulle gå så raskt i Norge. Wilhelmsen,
Farstad, Sohmen osv. flagger ut nye skip, altså sentrale
norske rederier. Også Royal Caribbean Cruises, som har
vært i NIS, har flagget ut til Bermuda. Her har vi også
norske sjøfolk. Og nå har vi Fjord Line. Mener represen­
tanten Kristiansen at vi nå har en ny situasjon i forhold til
den vi hadde da vi behandlet skipsfartsmeldingen? Høyre

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004
922
vil jo ha harmonisering på alle andre områder, også når
det gjelder skipsbygging. Hvorfor ønsker man ikke det
når det gjelder skipsfarten?
Ivar Kristiansen (H) [10:35:11]: Når vi diskuterer
norsk skipsfart, tror jeg den fremstår som noe av det bes­
te som finnes i hele verden. Den er en av de få clusterne
vi har i Norge der vi trygt kan slå fast, uten å strides, at vi
er blant de aller beste i verden.
Utgangspunktet i 2001 var at det over statsbudsjettet
ble bevilget 295 mill. kr til refusjon og nettolønn. På nes­
te års budsjett er beløpet 1 060 mill. kr, i tillegg til at vi
tar fatt på kraftige forbedringer innenfor formuesskatt og
tonnasjeavgift, systemer som også på en gunstig måte be­
rører norsk skipsfartsnæring.
Jeg erkjenner at når det gjelder fergeansatte i utenriks­
trafikk og prioriteringer innenfor en ramme som er fire
ganger større enn den var i 2001, har vi valgt å prioritere
kompetansemodellen. Det går da foran ansatte i ikke­ma­
ritime stillinger innenfor fergerederier i utenlandsk tra­
fikk.
Åsa Elvik (SV) [10:36:38]: Værøy 10,7 pst., Bø
7 pst., Øksnes 6,8 pst., Hasvik 13,9 pst., Vardø 12 pst.,
Lebesby 11,4 pst. Dette er tal på heilt ledige i seks kom­
munar i Nord­Noreg i november 2004.
Eg får med meg at representanten Kristiansen legg an
ein positiv og offensiv tone på vegner av norsk nærings­
liv. Men eg vil berre leggje vekt på at biletet er meir sam­
ansett enn det representanten Kristiansen har lyst til å gi
uttrykk for.
Kronekurs og rentenivå er sjølvsagt viktig for ei eks­
portavhengig næring som fiskerinæringa. Men kva har
denne regjeringa elles å tilby fiskeriavhengige samfunn?
Jo, det er auka avgifter, og det er evigvarande rettar for
den havgåande flåten. Får ikkje Kristiansen, når han hø­
rer desse arbeidsløysetala, lyst til å bidra litt til ei heilt
nødvendig omstilling av norsk fiskerinæring, utover å
påleggje næringa auka avgifter?
Ivar Kristiansen (H) [10:38:05]: Jo, selvfølgelig får
jeg lyst til å bidra med en politikk som kan snu pessimis­
me til optimisme i de kommunene som representanten
Elvik ramser opp. Hvis hun hadde brukt en annen stati­
stikk enn ledighetsstatistikken, tror jeg tallene hadde
vært to--tre ganger større. Det går på fraflytting fra disse
kommunene, hvis vi tar utgangspunkt i befolkningsstatis­
tikken fra 1972 og frem til i dag. Det er nemlig kommu­
ner, uten unntak, som er blant de mest eksportavhengige
kommunene vi har i dette landet. Det er ingen som er så
avhengige av å selge det de produserer, ut av landets
grenser som nettopp disse kommunene. Uten å bli for po­
lemisk kan jeg ikke se at Sosialistisk Venstreparti har bi­
dratt, de som faktisk ønsker å si opp EØS­avtalen, og
som durabelig har kjempet mot mulighetene for å få bed­
re betingelser for norsk fiskerinæring i det markedet der
de skal selge sine varer. Det er med skam å melde ikke
noe særlig positivt bidrag i denne debatten.
Odd Roger Enoksen (Sp) [10:39:10]: Den listen
som Åsa Elvik refererte til, kunne gjøres betydelig len­
gre. Det som går igjen i listen over arbeidsledige i noen
av våre distriktskommuner, er at det er ni Finnmark­
kommuner som står øverst på listen, og deretter kommer
en rekke nordnorske fiskeriavhengige samfunn.
Det burde etter elleve--tolv år med EØS­avtalen ha
gått opp for Ivar Kristiansen at norsk fiskerinæring ikke
er en del av EØS­avtalen, i likhet med landbruksnærin­
gen, og at adgangen til EU­markedet ikke er knyttet til
EØS­avtalen, men til andre avtaler som Norge har fram­
forhandlet. Derfor er mitt spørsmål til Ivar Kristiansen,
på linje med det som Åsa Elvik også spurte om: Ser ikke
Ivar Kristiansen at de utfordringer som fiskerinæringen
og en del av våre fiskeriavhengige samfunn står overfor,
krever noen andre grep enn det regjeringspartiene har å
tilby? Lav rente er nødvendig, men lav rente er dessverre
et resultat av at man er nødt til å stimulere aktiviteten, og
dermed er det ikke nok til å få vekst i disse samfunnene.
Ivar Kristiansen (H) [10:40:59]: Det er et svært in­
teressant spørsmål, som Senterpartiet aldri besvarer, når
man korrekt slår fast at landbruk og fisk ikke er en del av
EØS­avtalen: Samtidig som de ønsker bedre markedsad­
gang, har de aldri til dags dato fortalt noen hva det er
Senterpartiet har å tilby Den europeiske union som skulle
gjøre at norsk fiskerinæring skulle få bedre markedsad­
gang enn hva den har i dag. Ser ikke Senterpartiet at ved
ikke å ha noen avtale i det hele tatt, mens vi med den
andre hånden betaler milliardbeløp for i det hele tatt å ha
fri markedsadgang på andre områder, er det altså norsk
fiskerinæring som betaler den blodigste prisen for vårt
utenforskap? Man kan trygt slå fast at Senterpartiet i sine
veivalg har valgt å vende ryggen til norsk fiskerinæring.
Hvor mye dokumentasjon trenger man egentlig for å se
dette, i tillegg til de statistikkene som representanten
Enoksen selv refererte til?
Odd Roger Enoksen (Sp) [10:42:00]: Det er ingen
tvil om at vi trenger gode avtaler med EU for å være i
stand til å eksportere fiskeproduktene våre. Ivar Kristi­
ansens svar på dette er altså faktisk et EU­medlem­
skap, mens han i debatten i dag har anklaget Senterpar­
tiet og SV for å ville si opp EØS­avtalen, som ville
ødelegge for norsk fiskeeksport. Det er ikke tilfellet,
det tror jeg også representanten Ivar Kristiansen vet.
Om vi hadde en annen form for avtale med EU, ville
den avtalen kunne være minst like god for norsk fiske­
rinæring som EØS­avtalen er, i og med at fiskerinærin­
gen ikke er en del av EØS­avtalen, som representanten
meget godt vet. Så i stedet for å slå om seg med lett­
vintheter om Senterpartiets politikk kunne det være in­
teressant å høre om Ivar Kristiansen er i stand til å gi et
svar på mitt spørsmål: Ser ikke Ivar Kristiansen at det
vil være nødvendig å gjøre noe mer for de samfunnene
som nå er i krise, med oppimot 20 pst. arbeidsledighet,
enn det Regjeringen og regjeringspartiene har hatt å til­
by så langt?

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004 923
Ivar Kristiansen (H) [10:43:31]: Vi har enkeltsam­
funn som de siste 30--40 år har opplevd betydelig stagna­
sjon. At noen gjør forsøk på å beskrive situasjonen i deler
av Finnmark som nyoppstått, er i beste fall en svært feil­
aktig gjengivelse av den historiske utvikling. Det er bare
å se på befolkningsutviklingen i de mest typiske fiskeri­
kommunene.
Jeg er litt overrasket over at Enoksen har så dårlig
kontakt med norsk fiskerinæring at han ikke har fått med
seg hva som skjer innenfor norsk laksenæring, og hva
som skjer med tapte markedsandeler for norsk fiskerinæ­
ring, hvor man blir herjet med fra dag til dag. Den nærin­
gen i Norge som har de dårligste betingelsene i markedet,
er altså den man faktisk ønsker å gi enda dårligere betin­
gelser. Det gir i hvert fall ikke grunn til å heise et eneste
flagg verken i Vardø eller på andre deler av Norskekys­
ten som man ynder å referere til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Øystein Hedstrøm (FrP) [10:45:11]: Næringspoli­
tikken er viktig for et land som Norge, og det er særlig
blitt tydelig de siste årene. Deler av eksportindustrien
forvitrer, dels legger den ned, og dels flytter den ut sin
virksomhet. Industriarbeideren er i ferd med å bli en
mangelvare i dette landet. Store deler av den gjenværen­
de industrien må gjennom omstilling -- det er et uomtvis­
telig faktum. Fremtidsutsiktene er veldig usikre, selv om
det har gått noe bedre den siste tiden.
I en undersøkelse som MMI har utført for ukeavisen
Mandag Morgen i 400 norske bedrifter med minst 20 an­
satte, kan det utledes at nye 80 000 arbeidsplasser flyttes
ut de nærmeste fem år. Verdens høyeste lønnskostnader
og lite forutsigbare rammebetingelser oppgis oftest som
hovedårsaken til økte investeringer ute.
Det er også viktig å merke seg at det ofte er de mest
verdifulle bitene som selges ut eller flytter ut av landet.
Jeg skal ta noen eksempler. Britiske Amersham har kjøpt
opp Hafslund Nycomed og er nå selv kjøpt opp av Gene­
ral Electric. Nederlandske Nutreco har kjøpt opp Hydro
Seafood. Nera flytter ut viktige utviklingsfunksjoner.
Dette er også svært synlig innenfor skipsfart og maritim
virksomhet, der Norge har vært dyktige. Amerikanske
Halliburton har kjøpt norske offshoreselskaper med tek­
nologisk spisskompetanse bl.a. innenfor brønnteknologi.
Franske Schlumberger kjøpte seg seismikkselskapet Ge­
co. Kanadiske Teekay kjøpte Norges største bøyelast­
rederi, Navion, som er verdensledende innen bøyelast­
teknologi.
Så vil sikkert noen si: I en globalisert verden er ikke
dette spesielt oppsiktsvekkende. Norske bedrifter gjør
også betydelige investeringer utenfor landets grenser.
Det er likevel en signifikant forskjell: Norske bedrifter
domineres av noen få aktører, ofte gjennom gigantiske
oppkjøp og investeringer ute, så som Telenor, Norske
Skog, Hydro og Statoil. Ellers dreier det seg mest om
mindre, direkte investeringer. Men i tillegg har vi en eks­
plosjon av indirekte investeringer gjennom oljefondet.
Av det som selges ut, er imidlertid en betydelig andel
kunnskapsbaserte virksomheter. Noen av dem nærmer
seg verdenstoppen på sine områder. Hvis slike salg fører
til at vi ikke får bygd opp langsiktig kunnskapsindustri
og kompetansemiljøer i Norge, er det svært skadelig.
Derfor er det viktig at man sørger for å gå den motsatte
vei, gjennom å beholde og videreutvikle kunnskapsbe­
drifter. Det vil være garantien for å opprettholde velfer­
den etter hvert som vi må gjøre oss mindre avhengige av
oljeinntektene.
I et intervju med NRK den 4. oktober i år sa nærings­
og handelsminister Brende at det er nødvendig å gjøre
mer for å holde på arbeidsplassene her i landet. Like fullt
sa han seg fornøyd med den norske regjeringens næ­
ringspolitikk. Her er vi sterkt uenig med Regjeringen.
Selv om statsråden har fått noen flere verktøy i verktøy­
kassen sin og ser ut til gradvis å akseptere mer moderne
vekstteorier enn sin forgjenger, er dette langt fra nok. De
faktiske forhold i dag er at selv om vi har rekordlav rente,
selv om vi har olje, gass, kondensat, selv om vi har fisk,
vannkraft og natur samt massevis av tilgjengelig arbeids­
kraft, skapes nesten ikke nye jobber i industrien og in­
nenfor høyteknologiområdene. Mulighetene skusles bort
i mulighetenes land.
Fremskrittspartiet mener det må satses på en nærings­
politikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte
alle rammebetingelser som påvirker næringslivets kon­
kurranseevne, og skape grobunn for vekst som skal hjel­
pe en utrydningstruet industri. Jeg skal ta noen eksempler
på dette: Fremskrittspartiets budsjettalternativ betyr skat­
te­ og avgiftslettelser på 25 milliarder kr. Det mener vi er
helt nødvendig for å gi våre bedrifter konkurransedyktige
skatte­ og avgiftsbetingelser, dette for å kompensere for
bedriftenes handikap, et høyt omkostningsnivå ved at de
ligger langt fra de store markeder, har et lite hjemmemar­
ked og dårlig infrastruktur, for å ha nevnt noe. Skal de få
tilstrekkelig med utviklingsmuligheter og foreta nødven­
dige investeringer, må det markante avgiftskutt til fra dag 1.
Hensikten er å gjøre det mer attraktivt å satse på risiko­
prosjekter. Da kan den krevende kunden, underleveran­
døren og miljøene rundt finne det mer gunstig å satse på
prosjekter de selv har troen på, og som de mener kan gi
en brukbar avkastning.
Regjeringens visjon for innovasjonspolitikken om at
Norge skal være et av verdens mest nyskapende land,
krever intet mindre enn en innovasjonsrevolusjon for å
lykkes. Det er nødvendig med helt nye spilleregler, der
etablerte vekstteorier ikke lenger holder for å hevde seg i
konkurransen. Vi må ikke heise den næringsnøytrale fa­
nen så høyt at den skygger for fornuften som ligger i å
påse at vi har internasjonalt konkurransedyktige ramme­
vilkår innenfor de områder der vi allerede har betydelig
kompetanse i Norge, eller har åpenbare naturgitte for­
trinn, så som biomarin sektor, energi, offshore og mari­
tim sektor. Vi må spesielt ta initiativet på noen kjerneom­
råder der vi har store muligheter. Hvis ikke risikerer vi
gradvis å bli utviklet til et filialland. Da må prinsippet
om næringsnøytralitet vike for prinsippet om målrettet
satsing, hvis Regjeringen skal ha mulighet til å lykkes
helt eller delvis.

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004
924
Jeg vil ta for meg skipsfarten spesielt som eksempel
på dette. Meldingen nylig om at Fjord Line flagger ut,
føyer seg inn i rekken av negative nyheter om uteregist­
rering av rederier og tap av norske arbeidsplasser til sjøs.
Etter behandlingen av skipsfartsmeldingen i Stortinget i
juni, med langt dårligere rammebetingelser enn for euro­
peiske skipsfartsland som resultat, flykter rederiene fra
norske registre, og norske sjøfolk settes på land. Norge er
på fem måneder blitt degradert fra tredjeplass til femte­
plass blant verdens skipsfartsnasjoner målt i tonnasje, og
nå er også Hongkong i ferd med å gå forbi -- da får vi
sjetteplassen. Fortsetter denne utviklingen, kan vi risike­
re at mange virksomheter som i dag er en del av den ma­
ritime klyngen, flytter ut og mange av de 70 000 arbeids­
plassene her til lands forsvinner. Fremskrittspartiet har
sagt klart fra: Det er en politisk valgt utvikling som fører
til nedbyggingen av det maritime miljøet. Jeg vil minne
om våre forslag ved behandlingen av skipsfartsmeldin­
gen, som, hvis de hadde blitt vedtatt, ville ha sikret skips­
farten internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår,
slik at Norge fortsatt kunne ha en posisjon som en av ver­
dens ledende skipsfartsnasjoner med et betydelig antall
norske sjøfolk i tjeneste. Vi følger opp med forslag i
statsbudsjettet som et ledd i å bringe rammebetingelsene
opp på et europeisk nivå. Med den negative trend norsk­
registrert skipsfart er inne i, håper vi det skal bli lettere
for næringsministeren og stortingsflertallet å få opp øy­
nene.
Endringene vi har opplevd i internasjonal økonomi,
og globaliseringen av økonomien, har fått konsekvenser i
mange land når det gjelder statens rolle i næringspolitik­
ken og forholdet mellom staten og private. Staten har fått
en sterkere tilretteleggende rolle. Den næringsmessige
utvikling er et resultat av et intimt samarbeid mellom in­
dustri, forskning og offentlig politikk i de land som har
hatt suksess med en aktiv og moderne næringspolitikk.
Den klassiske sosialøkonomiske tenkningen i Norge for­
utsetter at den økonomiske politikken legger til rette for
at kapitalen til enhver tid søker det mest lønnsomme pro­
sjekt. Det betyr at det alt vesentlige av investeringskapi­
talen går til modne bedrifter der risikoen er minst.
Fremskrittspartiet vil ikke slavisk følge denne forut­
setningen. I alle stadier av produkters levetid, fra idé til
moden bedrift, ønsker vi en langt mer aktiv statlig med­
virkning enn i dag. Det er like fullt mulig å beholde en
sterk grad av konkurranse om private midler som går til
risikoinvesteringer. Kapitalmangel vil likevel finnes i
alle disse fasene uansett, og risikoen vil fortsatt være be­
tydelig for private investorer. Men en aktiv næringspoli­
tikk vil bety at noen private investorer våger å satse i en
tidligere fase av produksjonsutviklingen, og det er posi­
tivt.
Innenfor næringskomiteens område følger Frem­
skrittspartiet dette opp bl.a. gjennom en styrking av det
nye innovasjons­ og internasjonaliseringsselskapet på
ulike områder, enten det gjelder FoU­innsats, landsdek­
kende innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet,
internasjonal turistmarkedsføring eller flere landsdek­
kende såkornfond. Vi går langt i å bedre konkurranse­
betingelsene for konkurranseutsatt skipsfart. Videre
fremmer vi forslag om å styrke Argentum Fondsinves­
teringer, både i tilleggsproposisjonen for 2004 og i
statsbudsjettet for 2005, for i sterkere grad å kanalisere
statens sparing mot de beste miljøer. En betydelig styr­
king av næringsområdet skjer også gjennom vårt uten­
landsbudsjett, og mye, mye mer. Våre forslag vil i en
helhetlig sammenheng kunne utløse positive krefter i
form av arbeidskraft, kapital, initiativ og skaperevne i
norske virksomheter.
Fremskrittspartiet har også i flere år tatt til orde for
større statlige investeringer i modne bedrifter. Vi ønsker
å endre oljefondets vedtekter, slik at ikke alle investerin­
ger skjer ute. Deler av kapitalen må kunne brukes til å
bygge opp norsk næringsvirksomhet. Fondsordninger vil
bidra til å gjøre vår industrielle base mer konkurranse­
dyktig. Hvorfor ikke bruke den nye råvaren kapital til et
konkurransefortrinn for norsk næringsliv? Statens kapi­
talstyrke kan benyttes som et komparativt fortrinn. Der­
for mener Fremskrittspartiet det bør opprettes ett eller
flere strukturfond av betydelig størrelse. I den forbindel­
se vil jeg vise til konklusjoner i boken «Rikdommens
problem», av Kjell Roland, Torger Reve og Victor D.
Norman. Det fremkommer i boken at så lenge staten står
for brorparten av sparingen i Norge og denne kapitalen
nesten systematisk kanaliseres ut av landet, har vi nesten
bestemt at store internasjonalt orienterte bedrifter skal
selges ut. Det blir da vanskeligere å forankre eierskapet
til industrielle systemer i Norge. Strukturfondets formål
bør være å investere i privateide internasjonalt orienterte
selskaper. Fondet kan være en coinvestor for norske pri­
vate oppkjøp i forbindelse med mulige utenlandske opp­
kjøp eller i forbindelse med restrukturering av norske
modne virksomheter. Strukturfondet kan samarbeide
med norske industrialister og være et alternativ når uten­
landske interesser ønsker å kjøpe opp attraktive norske
selskaper.
Deler av utgiftene til en mer aktiv næringspolitikk og
omfattende næringsvennlige skatte­ og avgiftslettelser
dekkes bl.a. inn gjennom markante kutt innenfor land­
bruksstøtten og økt bruk av oljeinntekter. For oss er det
oppsiktsvekkende at det politiske flertall vil opprettholde
særdeles høye overføringer til landbruket, samtidig som
man påberoper seg et stramt budsjett. Tiden er overmo­
den for å ta et oppgjør med det jordbrukspolitiske sty­
ringssystemet og det juridiske grunnlaget for jordbruks­
politikken. Mer enn 60 år med en gjennomregulert land­
bruksnæring beviser at den førte politikken har vært mis­
lykket, fordi man ikke har nådd ambisiøse mål knyttet til
bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Videre har jord­
brukspolitikken betydd betydelige kostnader i form av
offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskren­
ket næringsfrihet for bøndene. Fremskrittspartiet vil fjer­
ne seg fra denne feilslåtte planstyringen i landbruket,
som har gjort mange bønder til mer eller mindre passive
støttemottakere -- en politikk som er i ferd med å ødeleg­
ge en hel næring.
Før jeg tar opp mine forslag, vil jeg foreslå en endring
i forslag nr. 7 og stryke et ord i siste linje i forslaget.

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004 925
Ellers vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet, Frem­
skrittspartiet og Senterpartiet ta opp forslag nr. 19, som
er omdelt i salen. Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittsparti­
ets forslag inntatt i innstillingen.
Presidenten: Unnskyld, presidenten lurer litt på den
endringen representanten gjorde i forslag nr. 7. Hvilket
ord var det som ble strøket?
Øystein Hedstrøm (FrP) [10:58:43]: Det er ordet «se­
nest».
Presidenten: Da er det greit.
Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A) [10:59:07]: Det hersker
stor harmoni mellom regjeringspartiene og Fremskritts­
partiet i dag, ser det ut til. Representanten Hedstrøm sa
tidligere i dag at etter budsjettforliket er det mye i næ­
ringspolitikken som peker i riktig retning. Men i debatten
i Odelstinget i går om utslippskvoter sa representanten
Vaksdal fra Fremskrittspartiet at det største risikopro­
sjektet i Norge i dag er å drive industri med det nåværen­
de regimet. Mitt spørsmål til Hedstrøm er da: Har ikke
Fremskrittspartiet ansvaret for at dette regimet kan fort­
sette? Og er representanten Hedstrøm enig med sin parti­
kollega i energi­ og miljøkomiteen i at det er et risikopro­
sjekt å drive industri i Norge under den nåværende regje­
ring?
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:00:24]: Jeg kan dess­
verre ikke kommentere representanten Vaksdals uttalel­
se, i og med at jeg ikke har lest den og ikke vet om dette
er trukket ut av sin sammenheng. Men jeg mener selvføl­
gelig at Fremskrittspartiet har den beste næringspolitik­
ken. Ingen står for å gi 25 milliarder kr i skatte­ og av­
giftslettelser og å fjerne formuesskatten, slik vi ønsker
primært.
Jeg leste i Aftenposten for et par dager siden at nå
fjerner Finland formuesskatten -- det landet som også har
gått nesten lengst når det gjelder å føre en aktiv nærings­
politikk -- og Sverige legger seg på et nivå på 3 mill. kr
før formuesskatten i det hele tatt inntrer, nettopp for å
skaffe nye arbeidsplasser. Dette er i tråd med det Frem­
skrittspartiet ønsker. Det som er det famøse her, er at dis­
se landene har statsgjeld. Sverige har
1 300 milliarder svenske kr i statsgjeld, men allikevel vet
de hvordan de skal skaffe arbeidsplasser og gjøre de rik­
tige trekkene.
Når det gjelder forliket, skal jeg få ramse opp en rekke
ting. (Presidenten klubber.) Ja, det blir det visst ikke tid
til, men jeg regner med at jeg får det i neste replikk.
Silja Ekeland Bjørkly (H) [11:01:47]: Først vil jeg
benytte anledningen til å takke representanten Hedstrøm
og Fremskrittspartiet for veldig konstruktive og gode for­
handlinger i forbindelse med budsjettavtalen nå i høst.
Men det er jo slik at Fremskrittspartiet bare stemmer sub­
sidiært for regjeringspartienes forslag, og i den forbindel­
se ønsker jeg å komme med en påpekning og et spørsmål
til representanten Hedstrøm.
Jeg regner med at Fremskrittspartiet får med seg alle
de positive tegnene vi ser i norsk økonomi nå. Vi har fått
lavere arbeidsledighet, lav rente, flere nyetableringer av
bedrifter, bedriftene ser mer positivt på fremtiden, og vi
sporer en generelt positiv holdning fra næringslivet med
hensyn til fremtiden. De fleste økonomiske begrunnelser
for at pilene peker i riktig retning, er bl.a. Regjeringens
stramme offentlige budsjetter og skattelettelsene som er
gitt næringslivet. Fremskrittspartiet ønsker begge deler,
både økt offentlig forbruk og skattelettelser.
Deler ikke Fremskrittspartiet Regjeringens og landets
ledende økonomers begrunnelse for at norsk næringsliv
ser positivt på fremtiden, og at vi dermed kan se positivt
på fremtidens velferd og verdiskaping?
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:03:09]: Selvfølgelig er
vi i hvert fall delvis enig med regjeringspartiene og
Høyre i dette, ellers ville vi ikke subsidiært ha støttet
budsjettet. Hvis vi mente at det ville gå i gal retning, ville
vi sagt nei til det.
Men vi synes at vi bør utnytte den posisjonen vi har i
dag. Vi har 90 000 arbeidsledige. Vi har naturressurser vi
kan utnytte, vi kan utvikle mulighetene innenfor reiseliv,
osv. Nå har det vært en debatt de siste dagene om fiskeri­
er og den nordlige landsdel. Øvrige europeiske land mis­
unner oss de mulighetene vi der har: olje, gasskondensat,
turisme, reiseliv, tradisjonelle fiskerier, oppdrett osv. Vi
har jo så masse muligheter hvis vi får en politikk som
gjør det mulig å utvikle dette til noe positivt for Norge.
Inge Ryan (SV) [11:04:20]: Når man leser Frem­
skrittspartiets budsjett, ser man at de vil omtrent halvere
støtten til norsk landbruk. Mitt spørsmål til representan­
ten Hedstrøm blir: Har man i Fremskrittspartiet gjort
noen konsekvensvurderinger av hva det vil føre til å
halvere støtten til norsk landbruk?
Jeg glemmer ikke da komiteen var på reise i Finnmark
i høst, da Hedstrøm i Tanadalen holdt en flammende tale
om hvor viktig det var med arktisk landbruk, samtidig
som han åpnet et nytt kaldfjøs i Tanadalen. Tror repre­
sentanten Hedstrøm virkelig at det er mulig å holde slike
flammende taler og åpne nye fjøs i Tanadalen med Frem­
skrittspartiets landbrukspolitikk?
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:05:18]: Det er riktig at
næringskomiteen besøkte indre Finnmark. Det jeg roste
de unge gründerne på landbrukssiden for, var at de in­
nenfor det bestående politiske system forsøkte å utvikle
landbruket mest mulig.
Men går man til statistikken fra NILF, ser man at et
gårdsbruk i Finnmark i gjennomsnitt har en inntekt på
500 000 kr. Det ligger høyest i landet under polare strøk.
Da burde flere enn Fremskrittspartiet stille noen spørs­
mål i forhold til den landbrukspolitikken som føres. For
snart faller tollmurene, og vi vil bli utsatt for knivskarp
konkurranse i dette landet. Men foreløpig er det bare ett

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004
926
parti som ønsker å utvikle en robust landbruksnæring.
Alle de andre står for betydelige overføringer og knytter
landbrukspolitikken til distriktspolitikken. Det ønsker
altså ikke vi. Vi ønsker ikke at næringsdrivende som sli­
ter i distriktene, over skatteseddelen skal være med og fi­
nansiere Europas dyreste landbrukspolitikk.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:06:41]:
Eg vil også nytte anledninga til å takke for eit godt og
konstruktivt samarbeid med Framstegspartiet i komiteen
i budsjettbehandlinga.
Men eg har lyst til å gripe litt fatt i dette med land­
bruk. For Kristeleg Folkeparti er det viktig å ha ein god
landbrukspolitikk. Men Framstegspartiet sine drastiske
kutt i løyvingane for å skape eit robust landbruk synest
eg verkar mot formålet. Kva vil skje med distrikta der­
som Framstegspartiet sin landbrukspolitikk får gjennom­
slag? Det er jo mange område der Framstegspartiet end­
rar politikken, t.d. gjeld det kommuneøkonomi og fleire
andre ting, etter kvart som dei har fått ordførarar rundt
omkring. Når vil Framstegspartiet ta innover seg kva det
betyr å ta heile landet i bruk, at det å ha ei landbruks­
næring i ulike delar av landet er viktig for busetjing og
distriktspolitikk?
Så kunne eg tenkje meg å komme med eit lite spørs­
mål i forhold til fiskeri. Framstegspartiet har som sitt pri­
mærstandpunkt å kutte tilskott til næringstiltak i fiskeria
med 30 mill. kr. Men ser ikkje Hedstrøm at det ville vere
positivt for fiskeria t.d. å halde oppe føringstilskottet?
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:07:52]: Fremskritts­
partiet har innsett at landbrukspolitikken i distriktene
ikke vil kunne være noen stor næring i fremtiden. Vi
mister 2 000--3 000 bønder hvert eneste år, og
departementet -- vi har jo Sponheim her -- har selv regnet
ut at hvis vi beholder de nominelle overføringene vi har i
dag, vil vi i år 2010 kun ha 42 000 bønder igjen. Antallet
reduseres altså gradvis med den nåværende politikk. Da
burde man jo være interessert i å ta et oppgjør med den
politikken og endre den. Jeg skal ta et eksempel på et
land som har gjort det, nemlig Finland, på samme bred­
degrader, med samme topografi, samme sosiale institu­
sjoner som Norge, osv. De har lagt om landbrukspolitik­
ken. Der har prisene gått ned ca. 10 pst. Det er blitt noen
færre bønder, men de som er igjen, har fått en fremtids­
tro.
Og når det gjelder fiskeriene: Det vi først og fremst
trenger å gjøre der, er å gjøre noe med overkapasiteten
både til vanns og til lands.
Odd Roger Enoksen (Sp) [11:09:31]: Det er interes­
sant å høre Øystein Hedstrøm foredra om behovet for en
mer aktiv næringspolitikk. Sist Fremskrittspartiet inn­
gikk budsjettforlik med regjeringspartiene, fikk de bl.a.
gjennomslag for halv årsavgift for motorsykkel. Denne
gang ser det ut som om Kristelig Folkepartis representan­
ter smiler betydelig bredere over budsjettforliket enn det
Fremskrittspartiets representanter gjør.
Med bakgrunn i den tiden Hedstrøm brukte på å snak­
ke om behovet for en mer aktiv næringspolitikk, og ikke
minst en mer aktiv skipsfartspolitikk, er det grunn til å
spørre: Hvorfor er det slik at Fremskrittspartiet ikke prio­
riterer næringspolitiske tiltak i budsjettforhandlingene?
Det de har fått gjennomslag for, er et nytt såkornfond i
Stavanger. Det er positivt. Så har de fått gjennomslag for
å kutte omstillingsbevilgninger til Syd­Varanger. Utover
det er det få spor å se i næringskapitlet av Fremskrittspar­
tiets forhandlinger. Er det sånn at Fremskrittspartiet øns­
ker å forbeholde næringspolitikken til festtaler, eller har
de ikke en reell ambisjon om å få gjennomslag for den
politikken?
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:10:53]: Det var mange
ting vi fikk til i forhandlingene med regjeringspartiene
som direkte eller indirekte har stor betydning for næ­
ringspolitikken. Jeg har bare 1 minutt til rådighet, men
jeg skal forsøke å ramse dem opp:
Vi fikk redusert matmomsen med 1 pst. Regjeringen
ønsket å heve den med 1 pst., altså en differanse på
2 pst., med et proveny på 1,2 milliarder kr. Det er en for­
utsetning at det skal komme forbrukerne til gode. Dette
vil også være positivt for verdikjeden for matvarer.
Vi fikk en forlengelse av midlertidig utvidelse av per­
mitteringsordningen fra 26 til 42 uker. Det er viktig for
næringslivet. Arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering
ble redusert fra ti til fem dager. Det er positivt.
Vi fikk en utvidelse av SkatteFUNN­ordningen for
gründere i enkeltmannsforetak i revidert. Det er lagt inn
midler til dette for å få en rammestyrt støtteordning for
ulønnet forskningsinnsats i næringsforetak.
Og vi fikk ganske riktig til, som representanten Enok­
sen sa, et såkornfond i Stavanger -- et landsdekkende så­
kornfond, der det er prosjektenes godhet som avgjør,
ikke beliggenheten.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Inge Ryan (SV) [11:12:25]: Utfordringer som vi må
beskrive i et budsjett, er hvordan vi ønsker å sikre ar­
beidsplasser og utvikle nye. I mitt innlegg skal jeg bruke
mesteparten av tida på det og snakke om SVs politikk og
hvordan vi skal få ned arbeidsledigheten og få aktivitet i
norsk næringsliv.
Det er tre grep vi legger vekt på. Det aller viktigste
grepet, som man vil se hvis man kikker på vårt budsjett,
er satsingen på kunnskap, kunnskap helt fra tidlig barne­
alder og gjennom hele livsløpet. Ett av områdene på
kunnskapssida hvor jeg tror vi må forbedre oss vesentlig,
er hvordan vi kobler forskningsmiljøene og
utdanningsmiljøene -- altså universitetene -- mot næ­
ringslivet.
Jeg tror vi i stor grad har hatt mange flinke forskere.
Vi har hatt veldig mange sterke utdanningsmiljøer. Blant
annet har vi nå fem universitet og mange høyskoler. Men
kontakten mellom næringslivet og utdanningsinstitusjo­
nene er for svak. Der tror jeg hovednøkkelen til at man
skal lykkes i næringspolitikken framover, ligger. Hvis vi

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004 927
klarer å få til gode koblinger her, slik at mye av den
kunnskapen som ligger i disse miljøene, systematisk til­
føres næringslivet -- ikke bare næringslivet i de store by­
ene, men næringslivet i hele landet -- tror jeg det er den
viktigste årsaken til å lykkes med å utvikle det næringsli­
vet vi har, og skape nye arbeidsplasser.
Det andre området jeg tror vi må satse enda sterkere
på, og som også er bra i årets budsjett, er satsingen på
virkemiddelapparatet. Jeg syns Innovasjon Norge i år får
et akseptabelt budsjett. Det er et budsjett som jeg tror det
går an å få til en god del med. Det er ikke perfekt. Det er
bl.a. for lite penger til enkle tilskuddsordninger i tidlig
fase, og der ser vi at det er en forbedring. Men på en del
andre områder er det bra. Men jeg vil understreke det vi
sa da vi behandlet virkemiddelapparatet, at Innovasjon
Norge skal ha to helt fundamentale måter å tenke på. Den
ene er at det skal være ei dør, at næringslivet får dette til
å bli så ubyråkratisk og enkelt som mulig, at det blir ei
dør. Jeg håper at næringsministeren lytter ekstra godt til
det jeg sier nå. Det skal være ei dør.
Det andre er at man skal være proakativ, som det står i
det vedtaket vi fattet. Proakativ betyr, i mitt hode i hvert
fall, samarbeidsvillig og løsningsorientert. Når jeg reiser
rundt og møter næringslivet, så hører jeg at Innovasjon
Norge ikke er nok samarbeidsvillig og løsningsorientert
-- ennå. Men det er sikkert en gammel kultur som man
må jobbe med. Her har vi en utfordring i at virkemiddel­
apparatet på en måte må komme over i en såkalt proaktiv
fase, der man har den type holdninger når man møter næ­
ringslivet.
Det tredje området som vi må få til hvis vi skal lyk­
kes, er kapital. Vi vet at det er vanskelig også for dem
med gode bedriftsideer og for gode tiltak å få kapital fra
banker i dag. Derfor er vi i SV svært glade for at vi får
opp en del ordninger for egenkapital. Vi har sjøl tatt ini­
tiativ for å få opp såkornfond for næringssvake områder.
Jeg forventer at det nå kommer i gang, og at man tidlig
på nyåret har det operativt, slik at vi får penger ut til be­
drifter i hele landet.
I tillegg støtter vi det at Regjeringa også har kommet
opp med såkornfond til universitetsbyene. Nå håper vi
riktignok at man også kan vurdere å ta med Tromsø, for
man har utelatt Tromsø. I innstillingen er både Stavan­
ger, Bergen, Oslo og Trondheim med, men Tromsø er
utelatt. Derfor har vi en merknad der vi ber om at man
vurderer å ta med Tromsø når man lager revidert budsjett
for 2005.
Så vil jeg snakke litt om landbruk. Landbruket står
overfor enorme omstillinger. Jeg har sjøl hatt gleden av å
være med på å åpne et fjøs i Lierne på fredag kveld, der
sju gårdbrukere har gått sammen og laget et storfjøs. Jeg
må si at det var en stor opplevelse å se hvor godt dyrene
hadde det der. De lå på madrasser, de hadde egen maskin
der de fikk klø seg, og de spaserte rundt. Jeg så at det var
lykkelige kyr. Vi 40 som var med på åpningen, ble også
lykkelige av å se de lykkelige kyrne. På den ene siden så
jeg en dyrevelferd som gledet meg, men det var også guts
i gårdbrukerne, med en tro på at det faktisk er mulig i en
fjellbygd å satse på landbruk, jordbruk og melkeproduk­
sjon i framtida. Det gledet meg veldig. Det viser at det er
store muligheter i landbrukspolitikken hvis vi er fleksible
og offensive. Det betyr ikke at vi bare skal ha bruk hvor
gårdbrukere må gå sammen. Jeg tror også på småbruke­
ren. Vi må ha den holdning at vi må legge til rette for
mangfold i landbruket, både fordi Norge er så forskjellig
-- Sogn og Fjordane er så ulikt Hedmark -- og også fordi
folk har forskjellige behov. Det er noen som faktisk syns
at det er greit å produsere et halvt årsverk med kjøtt, og
vi må legge til rette for at det skal være mulig.
Jeg vil vise til en merknad som SV har i innstillin­
gen, som går på dette med at vi ønsker en bredere de­
batt i Stortinget før jordbruksforhandlingene. Mestepar­
ten av norsk landbrukspolitikk legges i jordbruksfor­
handlingene, og relativt lite ligger utenfor. Da blir det
etter SVs syn feil at vi som storting sitter for mye på si­
delinjen, altså at landbruksforhandlingene er overlatt til
landbruksministeren, en sentral person i byråkratiet
-- og delvis Vårherre -- som styrer fra vår side. Jeg syns
at Stortinget i større grad må på banen i forkant og dis­
kutere litt hva vi vil med norsk landbruk. Hva vil vi i
forhold til økologisering, hva vil i forhold til struktur,
osv.? Jeg hadde håpet at statsråden hadde kommet til
Stortinget og bedt om en slik dialog. Jeg tror det ville
være nyttig for statsråden, men ikke minst er det nyttig
for oss som er landbrukspolitikere, at vi får være med
på å gi noen signaler, slik at staten vet hva man har å ta
med seg når man skal i forhandlinger med jordbruksor­
ganisasjonene.
Til slutt vil jeg nevne noe som enkelte ser på som en
kuriositet, men som vi i SV har kjempet for i tre år, og
det er 5 mill. kr til nærbutikkene. Jeg vil bruke de to siste
minutter av min taletid på det. Nå har vi i tre år latt de 95
mest utsatte småsamfunnene i Norge få 50 000 kr hver
for å berge nærbutikken sin. Det er et svært lite beløp i
statsbudsjettet, men det er et svært stort beløp for det lo­
kalsamfunnet som får nytte av det. Og det er en ubyrå­
kratisk og enkel form for distriktspolitikk. Mange av oss
som reiser på ferie, sier: Å, det er så flott å komme til dis­
se samfunnene der det bor 30 mennesker, for der er det
fortsatt et levende Norge. Men skal det fortsatt leve folk i
de flotte småsamfunnene, er et butikktilbud et minimum.
Jeg håper at Stortinget nå slutter seg til at vi kan få inn
dette som en fast støtte til de aller mest utsatte nærbutik­
kene i Norge. Det er god miljøpolitikk, for da reiser folk
der mindre. De kan slippe å kjøre milevis for å få en liter
melk. Men det er også god distriktspolitikk fordi butik­
ken er et samlingssted, og der får man tak i de nødvendi­
ge varene, og det er mulig å legge andre tjenester dit. Så
nå håper jeg at det er siste gangen SV må springe rundt i
Stortinget og rundt i regjeringskontorene for å skaffe dis­
se pengene, som er et så lite beløp. Jeg forventer at uan­
sett regjering som sitter til høsten, står det beløpet
-- egentlig burde det være 7 mill. kr, for da treffer vi helt --
på statsbudsjettet, og at vi er enige om at det er fornuftig
og god næringspolitikk, god miljøpolitikk og ikke minst
god distriktspolitikk.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004
928
For øvrig vil presidenten si at det viktigste landbruks­
politiske dokumentet som legges fram, er budsjettet, og
Stortingets innstilling til dette. Så det er rikelig anledning
til å gi landbrukspolitiske signaler i denne debatten.
Grethe Fossli (A) [11:21:15]: SV ønsker å sikre ar­
beidsplasser og få ned ledigheten, sa representanten Ry­
an. Hva da med sjøfolkene?
I tillegg har SV i denne budsjettbehandlingen gått
sammen med regjeringspartiene og sagt at de er fornøyd
med at de distriktsrettede såkornordningene er på plass.
Så sier Ryan i denne debatten at man forventer at de
kommer i gang på nyåret. Mens Regjeringen sier i bud­
sjettdokumentet at målsettingen er å etablere fire nye di­
striktsbaserte såkornfond. Jeg spør: Hvordan i all verden
kan SV stole på Regjeringen i denne saken?
Inge Ryan (SV) [11:22:16]: Det var to spørsmål her.
Når det gjelder spørsmål to: Ja, vi stoler på Regjeringa i
denne saka. Og spørsmål én, om sjøfolkene: Ja, det er en
av de tingene SV har pekt på, det er en vanskelig sak. Vi
har også stor sympati for alle som mister jobben. Det er
alltid synd når noen mister jobben i Norge fordi det er
gunstigere rammevilkår andre plasser i verden. Vi opple­
ver dessverre hver uke at det er bedrifter som søker til
bedre rammebetingelser. Noen søker til Baltikum, noen
søker etter hvert nå mot Kina og India, og noen søker
andre typer løsninger. Det er alltid beklagelig. Vi i Norge
må jobbe for at vi skal klare å beholde mest mulig ar­
beidsplasser i Norge. Men vi kan ikke gå på akkord med
at vi er nødt til å ha inn en del skatt til velferdssamfunnet
vårt hvis vi skal drive det, og det gjelder både næringsliv
og arbeidstakere. Den balansen gjør at vi dessverre noen
ganger ser at en del arbeidsplasser drar fra oss, og da er
det viktig at vi har et godt virkemiddelapparat i form av
en god Aetat som tar hånd om dem.
Michael Momyr (H) [11:23:38]: Ifølge et avisreferat
fremkommer det at Ryan skal ha uttalt at hvis SV hadde
eksistert da hjulet ble oppfunnet, ville SV sannsynligvis
ha stemt imot.
Det vil sannsynligvis være å gå litt for langt å trekke
sammenlikninger mellom oppfinnelsen av hjulet og
SkatteFUNN. Men de har nå i hvert fall det til felles,
både hjulet og SkatteFUNN, at de viser seg å være en
suksess.
I budsjettet i år ser det ut som Sosialistisk Venstreparti
har fått en mer positiv holdning til SkatteFUNN­ordnin­
gen. Kan Ryan bekrefte at SV etter hvert støtter denne
nye oppfinnelsen, SkatteFUNN, slik som de etter hvert
støttet oppfinnelsen av hjulet?
Inge Ryan (SV) [11:24:38]: Aller først må jeg si at
det gleder meg enormt at Høyre følger med på de innleg­
gene jeg har holdt på ulike fylkesårsmøter, og mine taler.
Jeg håper det ligger litt læring i det, så det håper jeg de
fortsetter med. Jeg skal også holde en del taler til, så re­
presentanten Momyr skal få oversikten over de innlegge­
ne jeg skal holde utover vinteren.
Når det gjelder dette med SkatteFUNN, så er det slik
at vi i utgangspunktet var skeptiske til å gå fra en ordning
med tilskudd til FUNN og over til SkatteFUNN, for vi
syntes at den ordningen som vi hadde, fungerte godt, den
var ubyråkratisk og enkel. Men vi ser at SkatteFUNN
også fungerer tilfredsstillende. Og det er ingen grunn til
at vi i dag skal gå inn og endre en ordning som fungerer
tilfredsstillende. Men i utgangspunktet syntes vi at ord­
ningen med tilskudd også var en meget god ordning, og
at den egentlig burde ha fortsatt videre.
Lodve Solholm (FrP) [11:25:47]: Representanten
Ryan snakka om dei lukkelege kyrne, men han snakka
ikkje om dei ulukkelege sjøfolka. Reiarane flaggar ut og
tener det dobbelte, ja kanskje både det tredobbelte og fir­
dobbelte, og ikkje ei skattekrone kjem til Noreg. Sjøfolka
blir jaga på land, til arbeidsløyse -- kanskje SV har nokre
madrassar til dei òg. Alt dette er takk vere at SV sviktar
det forliket som Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og
Senterpartiet hadde 27. februar 2003.
Ryan snakka om å skape arbeidsplassar, men han
snakka ikkje om å leggje ned arbeidsplassar, som dei
medverkar til innanfor sjøfartsnæringa. Kvifor sviktar
SV arbeidande sjøfolk?
Inge Ryan (SV) [11:27:00]: Jeg syns det er prisver­
dig at Fremskrittspartiet jobber for at arbeidsfolk skal få
beholde jobbene sine, der har vi felles interesse.
Men jeg syns også det er interessant at Fremskrittspar­
tiet, som faktisk var i forhandlingsposisjon med Regje­
ringa og hadde mulighet til å sikre nettolønnsordning for
sjøfolkene -- hvis det virkelig var så viktig for dem --
sviktet når det gjaldt, man sviktet altså når det gjaldt.
Man har stått utenfor Stortinget og snakket om at det vik­
tigste for Fremskrittspartiet er en nettolønnsordning for
sjøfolkene. Og så kommer man i en situasjon hvor man
forhandler med Regjeringa, og kaster da det forslaget til
sides med én gang. Det forteller litt om Fremskrittspartiet
og hva de egentlig mener om dette.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:28:00]:
Representanten Inge Ryan er og har vore veldig opp­
teken av utfordringane i distrikta. På fleire område har vi
hatt eit godt samarbeid, også i samband med budsjettet,
sjølv om det er Framstegspartiet vi har hatt ein budsjett­
avtale med.
Men når ein ser på SV sitt alternative budsjett når det
f.eks. gjeld jordbruk, så vil ein sjå at det er veldig få mil­
lionar kroner som eigentleg skil mellom Regjeringa sitt
forslag og SV sitt forslag. Betyr det at SV i hovudtrekk
er einig med Regjeringa når det gjeld landbrukspolitik­
ken? Når det gjeld næringspolitikken og distrikta, så er
SV veldig oppteken av at vi har tilskott og verkemiddel.
Det er veldig bra, men vi må også ha ein generelt god
økonomisk politikk. Vi må ha ein skattepolitikk som er
positiv for næringslivet, og der verkar det som om SV
har panikk for å gjere gode ting for næringslivet, og går
imot mange ting.

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004 929
Presidenten: Mens Inge Ryan er på vei opp til taler­
stolen, vil presidenten si at han tror at representanten
glemte å framsette forslag, så det kan han passe på å gjøre
ved slutten av replikken.
Inge Ryan (SV) [11:29:26]: Vi har ikke panikk. Vi
prøver, som jeg sa i mitt innlegg, å peke på hva som er
viktig i næringspolitikken for at vi skal lykkes. Jeg opp­
lever ikke det som panikk. SV bruker ikke mer penger
enn den totale rammen som Regjeringa legger fram. Det
er riktig, som det er blitt sagt, at veldig mye av land­
brukspolitikken ligger i jordbruksoppgjøret. Hvis man tar
bort de midlene som går til matsikkerhet, dvs. til Mattil­
synet og den sikkerheten som ligger der, til Landbruks­
departementet og til jordbruksoppgjøret, er det ganske
beskjedne midler man har igjen å spille på.
Men i alle våre budsjetter har vi lagt inn en profil som
går på dyrevelferd, på økologisering, på bioenergi og på
rekruttering til norsk landbruk -- for å ta fire av de områ­
dene som man altså finner i alle de fire budsjettene vi har
lagt fram. Vi har lagt inn mer penger på disse områdene,
fordi vi syns det er viktig å prioritere dette sterkere. Men
mesteparten av virkemidlene ligger i jordbruksavtalen,
og jeg viser derfor til mitt hovedinnlegg når det gjelder
dette.
Så tar jeg opp de forslagene i innstillingen som SV har
alene eller sammen med andre.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Representanten Inge Ryan har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:30:57]: Angående sjø­
folkene og regjeringsforhandlingene: Fremskrittspartiet
brakte inn saken om nettolønnsordningen for ferjerederi­
er, men tapte. Og det er intet grunnlag for å si, hvis Ar­
beiderpartiet, og særlig SV, hadde vært forhandlingspart­
nere, at vi hadde fått gjennomslag for dette.
Men grunnen til at jeg bad om ordet til replikk, var at
jeg ikke helt forstod Ryans resonnement om at vi må ha
skatteinntekter. Det var nesten som å høre finansminister
Per­Kristian Foss -- når han sammenligner med Singapo­
re og Hongkong osv. Men de landene som har netto­
lønnsordninger, er høykostland i Europa. Vi ville fått inn
langt mer i skattepenger ved å beholde den maritime
klynge i Norge -- med ringvirkninger for 70 000 mennes­
ker, leverandørindustri, forsyningstjeneste, bank, megler,
forsikring. Det vi taper på karusellen, ville vi ha tatt igjen
på gyngene.
Ville vi ikke ved å beholde den maritime klyngen på
norske hender få langt mer i skatteinntekter enn den mil­
liarden vi taper på nettolønnsordningen?
Inge Ryan (SV) [11:32:20]: Det er nå engang slik at
de som på en måte tjener på nettolønnsordninga, er noen
redere. Hvis det er det om å gjøre, så er det ingen tvil om
at det er de som tjener på en slik ordning -- en ordning
som etter vår mening er lite målrettet i forhold til å ville
noe med norsk politikk. Derfor har vi lagt inn en del pen­
ger til skipsfart. For å modernisere frakteflåten har vi lagt
inn et titalls millioner kroner, og vi har også en del andre
tiltak.
Dette handler om hva man vil gjøre. Vil man gjøre
noe for norsk skipsfart, kan man også ta andre grep enn
bare det å gå inn for en nettolønnsordning, som gir en be­
tydelig skattelette til noen av de rikeste i Norge.
Til slutt må jeg si at hvis nettolønna hadde vært så
viktig for Fremskrittspartiet som det høres ut til i replik­
kene fra både Solholm og Hedstrøm, er det rart at man
ikke klarte å få dette igjennom i budsjettforhandlingene.
Det tyder på at dette antakelig ikke er så viktig som det
høres ut til i festtalene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:33:43]:
Kristeleg Folkeparti er godt fornøgd med budsjettet
innafor næring, fisk og landbruk. Vi har hatt eit godt
samarbeid og fått budsjettforlik med Framstegspartiet.
Det er viktig for Kristeleg Folkeparti at den næringspoli­
tikken som er lagd til grunn, gir ei offensiv satsing på ar­
beidsplassar, velferd og fornying.
At det så langt i år er etablert nærmare 23 000 nye be­
drifter, er eit godt eksempel på at Regjeringa legg til rette
for innovasjon og nyskaping. Talet på landsdekkjande
tiltak for å fremme innovasjon, reiseliv og nyskaping au­
kar. Mange av nyetableringane skaper nye arbeidsplas­
sar. Innovasjon Noreg er eit viktig fundament for å kunne
vere med på å få mykje ut av dei verkemiddelapparata vi
har. Som også representanten Inge Ryan var inne på: Det
skal vere ei dør -- meir samordning av dei verkemidla
som finst.
Det er interessant å merke seg at ein av tre som etable­
rer enkeltmannsføretak, er kvinner. Kristeleg Folkeparti
er glad for at Regjeringa vil arbeide for å styrkje kvinne­
delen i leiarposisjonar i norsk næringsliv. Satsing på like­
stilling gir verdiskaping gjennom auka mangfald i næ­
ringslivet.
Det er ulike utfordringar for ulike næringar. Komiteen
har merka seg møbel­ og innreiingsindustrien sitt pro­
gram for nyskaping, Innovasjon Møbel, og vi er kjende
med at behovet for omstilling og utvikling er stort. Dette
utviklingsprogrammet reknar eg med blir fullført.
Regjeringa følgjer opp skipsfartsmeldinga i statsbud­
sjettet. Satsane for tonnasjeavgift blir reduserte til eit
nivå som tilsvarar gjennomsnittet i Danmark, Nederland
og Storbritannia. Det skal bli oppnemnt eit utval av eks­
pertar frå relevante fagmiljø som skal gjennomgå den
norske reiarskatteordninga. For å sikre norske sjøfolk
sysselsetjing foreslår Regjeringa å føre vidare i 2005
gjeldande støtteordningar, med ei løyving på over
1 milliard kr. Dette er eit historisk høgt nivå.
Regjeringas forslag om å etablere nye såkornfond i
universitetsbyar har fått full tilslutning. I tillegg til dei
fire byane som er blitt foreslått, har vi blitt einige om at
også Stavanger skal takast med.

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004
930
Vi er avhengige av at næringsgrunnlaget vårt medver­
kar til både å skape og å bevare arbeidsplassar. I framtida
må vi basere oss på at fleire arbeidsplassar vil måtte vere
innafor kunnskapsbedrifter. Eg synest derfor det er svært
positivt at næringsministeren har medverka til at
3 milliardar kr er avsette til næringsretta forsking.
Vi har gjort nokre omprioriteringar innafor budsjett­
rammene til næringskomiteen. Vi har fått på plass
2 mill. kr til aviser til sjøfolk ved velferdsstasjonane i
Noreg og i utlandet. Vi ser det som viktig å føre denne
ordninga vidare -- som eit viktig kulturbidrag til denne
gruppa.
Når det gjeld løyvinga til velferdsstasjonar for fiska­
rar, som Norges Fiskarlag, Den Indre Sjømannsmisjon
og Norsk Sjømannsforbund driv, er den auka med
500 000 kr, slik at summen totalt blir på 1 mill. kr. Det er
vi fornøgde med.
Vi har også klart å prioritere støtte til utkantbutikkar,
med til saman 4 mill. kr. Dette er eit viktig bidrag i man­
ge små samfunn og kan verke positivt inn på busetjinga.
I budsjettet satsar ein spesielt på fornying og på ein
aktiv og målretta innovasjonspolitikk -- som inkluderer
både entreprenørskap og infrastruktur!
Det er ikkje berre næringspolitikken generelt som er
viktig -- det er mange andre område i næringskomiteens
budsjett som eg gjerne skulle ha teke opp. For oss i
Kristeleg Folkeparti er det viktig at ein god næringspoli­
tikk også er ein god distriktspolitikk. Landbruket er ei
næring som har gode distriktspolitiske effektar.
Landbruksdepartementet har skifta namn til Land­
bruks­ og matdepartementet. Det gir ein signaleffekt om
Regjeringas fokus på matpolitikken. Det er viktig å sikre
både ein nasjonal matproduksjon og trygge matvarer,
uavhengig av om produkta er produserte nasjonalt eller
er importerte.
WTO­forhandlingane er ei viktig sak for landbruket.
For Kristeleg Folkeparti er det viktig at ein frå norsk side
har som målsetjing å sikre eit resultat som gir handlings­
rom for å vidareføre ein nasjonal landbrukspolitikk.
I budsjettbehandlinga blei det nokre endringar i for­
hold til landbruket. Dette gjeld først og fremst forslaget
om gevinstskattlegging ved sal av landbrukseigedom. Ti­
årsregelen blir vidareført for familieavhending, og ein fa­
milie blir definert på same måten som i odelslova.
Når det gjeld Fiskeridepartementet si ramme, vil re­
presentanten Einar Steensnæs komme inn på det i eit inn­
legg seinare.
Eg synest at næringskomiteen har grunn til å vere stolt
over mykje av utviklinga innafor næringslivet når vi ser
tilbake på denne perioden. Det har vore tøffe og krevjan­
de utfordringar. Vi ser at det går rett veg for næringslivet.
Det kan vi alle glede oss over.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Knut Werner Hansen (A) [11:39:17]: I moderne tid
er det bygd opp et nettverk av velferdstilbud for fiskerne
på kysten. Tilbudene har vært drevet av Norsk Sjø­
mannsforbund, Den Indre Sjømannsmisjon og Norges
Fiskarlag og finansiert ved egeninnsats, egne bidrag og
tilskudd fra staten. Tilskuddet lå fram til og med 2003 på
ca. 3 mill. kr. Høyre har tydeligvis som mål å fjerne også
denne budsjettposten, ut fra et prinsipp om egenfinansi­
ering, at dette ikke er statens ansvar. Derfor ble beløpet i
år 500 000 kr. Neste år er beløpet, som også Molvær
Grimstad sa, hevet til 1 mill. kr etter intens jobbing og
lobbyisme. Det er likevel bare en tredjepart av hva det
var til og med i fjor.
Kristelig Folkeparti har gjennom sin, etter min me­
ning, servile holdning i Regjeringen bidratt til dramatiske
kutt i velferdstilbudet for fiskerne. Representanten Mol­
vær Grimstad var stolt av budsjettet og også av denne
posten. Hvor stolt, på en skala fra 1 til 10, er Molvær
Grimstad over Kristelig Folkepartis bidrag, som i realite­
ten er at ordningen er kuttet med to tredeler i løpet av to
år?
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:40:41]:
Det er mange som utfører eit viktig og flott arbeid i
samband med velferdsstasjonane. Men det er slik i bud­
sjettforhandlingane at ein skal forhandle om mange gode
tiltak, og ein vil gjerne ha plass og midlar til mange gode
ting. Då er det ofte slik at ein må setje ting opp mot kvar­
andre, og det er ikkje alt ein får like mykje pengar til som
ein primært kunne tenkje seg. Men når vi har auka denne
posten frå 500 000 kr til 1 mill. kr, er det eit bidrag både
frå Høgre og frå Kristeleg Folkeparti. Det har vi i felles­
skap, og også i budsjettsamtalar med Framstegspartiet,
vore med på å lyfte opp.
Så vil det vere ei utfordring vidare når det gjeld bud­
sjetta dei neste åra, å vere med og påverke, slik at desse
pengane ikkje forsvinn heilt ut. Det vil iallfall Kristeleg
Folkeparti vere med og jobbe for.
Lodve Solholm (FrP) [11:41:57]: Eg vil tilbake til
sjøfolka.
Vi opplever no at fleire og fleire reiarlag flaggar ut.
Representanten Molvær Grimstad kjem frå Møre og
Romsdal. Eit av landets og eit av verdas største supply­
reiarlag, Farstad Shipping, er no på veg til å flagge ut alle
sine nye båtar. Vi ser at Fjord Line flaggar ut. I eigarska­
pen i Fjord Line er «Fjord1», og Fylkesbaatane i Sogn og
Fjordane og Møre og Romsdal Fylkesbåtar stør utflag­
ginga. Vi kan kanskje forvente at både hurtigruteselskapa
og «Fjord1» også flaggar ut.
Er det eit håp i hangande snøre at Regjeringa kanskje
ser at det er feil politikk dei er inne på, og at ein her rase­
rer arbeidsplassar på arbeidsplassar i den maritime klyn­
gja, slik at vi kanskje kan få ein snuoperasjon? Det er
som kjent inga skam å snu.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:43:17]:
Då Regjeringa la fram skipsfartsmeldinga, fekk ho
veldig mykje honnør. Det som ein i dagens debatt foku­
serer på, er noko som vil ramme vidare utover 2006, som
ferjereiarlaga, som ikkje får vidareført nettolønnsordnin­
ga på same måten som i dag. Men samtidig har Regjerin­
ga lyfta blikket også vidare utover og retta søkjelyset mot

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004 931
ein kompetansemodell, som gjer at ein del får betre ord­
ningar enn i dag. Eg synest at debatten blir litt einsidig
når ein berre fokuserer på dette. Det ligg altså inne over
1 milliard kr i støtte -- eit rekordhøgt nivå -- og Regjerin­
ga vil halde fram med å ha støttenivået på dette nivået
her, og ein vil fokusere på å gi nettolønnsordning for ser­
tifikatpliktige stillingar i NOR og sertifikatpliktige med
rett til refusjon i NIS.
Det er også lagt til grunn at dei andre sjøfolka i off­
shoreflåten i NOR skal omfattast av nettolønnsordninga.
Ein modell som prioriterer kompetanse, kan føre til auka
innflagging til NIS, og er samtidig framtidsretta og til­
passa konkurransesituasjonen. Så eg trur det er viktig at
ein ikkje svartmalar situasjonen her. Vi ser signal om at
enkelte varslar utflagging, men eg trur at Regjeringa vil
ha ein offensiv politikk.
Åsa Elvik (SV) [11:45:00]: Regjeringa og Fram­
stegspartiet skaffar i dag fleirtal for å føre forsikring på
stormskade på skog over frå naturskadeordninga til van­
leg forsikring, trass i at den einaste aktøren i denne priva­
te marknaden seier at det er innlysande at det ikkje er
mogleg å få på plass ei privat ordning frå 1. januar 2005.
Regjeringspartia har merka seg at Skogbrand har sagt
at dette ikkje er mogleg, men meiner likevel at dette må
la seg gjere. Då lurer eg på: Har representanten Molvær
Grimstad fått med seg at det er umogleg, og at det ikkje
vil skje? Og kva vil bli situasjonen frå 1. januar 2005?
Elles merka eg meg at representanten Molvær Grim­
stad i ein replikk til Framstegspartiet var oppteken av at
næringstiltak i fiskeria var viktig, slik som føringstil­
skott. Då lurer eg på: Kor viktig er dette eigentleg for
Kristeleg Folkeparti? Desse midlane er jo i realiteten
halverte dei siste to åra. Er dette berre litt viktig, eller er
dette veldig viktig for Kristeleg Folkeparti?
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:46:10]:
Når det gjeld forsikring på stormskade, har næringa
visst om dette i eit halvt år, så her går det vel kanskje òg
på vilje til å få til ei løysing, og på at ein i det lengste hå­
per å halde fram med den ordninga som er i dag, men der
ein har varsla at det vil bli ei omlegging. Eg reknar med
at landbruksministeren vil følgje denne utviklinga nøye i
det som skjer her vidare.
Når det gjeld fiskeriavtalen og føringstilskottet, er dei
løyvingane som er foreslåtte, dei same som dei var for eit
år sidan. Vi veit at omfanget av fiskeriavtalen har gått be­
tydeleg ned, tidlegare ut frå behova som har vore. Men
når det gjeld dei tilskotta som er foreslåtte på statsbud­
sjettet, meiner eg dei er veldig viktige. Føringstilskottet
er eit positivt og viktig bidrag, spesielt nordpå, i forhold
til å vidarebringe fiskeressursar.
Odd Roger Enoksen (Sp) [11:47:30]: Jeg satt og
lyttet til representanten Molvær Grimstads innlegg. Man
skulle nesten tro at det var Kristelig Folkeparti som had­
de drevet forhandlinger med Regjeringen, og ikke Frem­
skrittspartiet, for hennes innlegg var en eneste lang opp­
ramsing av de forbedringer som var kommet på budsjet­
tet som en konsekvens av budsjettforliket.
Jeg kunne derfor kort og godt tenke meg å utfordre re­
presentanten til å bruke et minutt på å fortelle hva Kriste­
lig Folkeparti er fornøyd med i Regjeringens budsjettfor­
slag, som tross alt er det Kristelig Folkeparti skal forsva­
re her, og ikke det budsjettforliket som Fremskrittspartiet
har forhandlet fram.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:48:21]:
Eg synest det var raust av Senterpartiet å gi meg mog­
legheita til å få snakke meir om Regjeringas politikk, for
det gjer eg meir enn gjerne.
Regjeringa sitt forslag til budsjett innafor Næringsde­
partementet, Landbruksdepartementet og Fiskerideparte­
mentet meiner eg faktisk er eit offensivt og godt budsjett.
Det peika eg også på i innlegget mitt. Nokre mindre jus­
teringar har vi gjort, men veldig lite i forhold til totalram­
ma. Det er gledeleg at også fleire, sjølv dei frå SV, ser at
Innovasjon Norge si ramme verkar akseptabel, og at det
kan vere moglegheit til å gjere noko innafor denne ram­
ma. Eg har god tru på at vi kan vere med og lyfte næ­
ringspolitikken vidare framover, og eg er spent på korleis
Senterpartiet si vidare utvikling i politikken her går, for
det er jo veldig mange område der ein søkjer eit nærmare
samarbeid med Arbeidarpartiet og SV, òg innafor forsk­
ing og utvikling. Ei anna sak, som også har komme inn,
er GIEK, garantiordningar for skipsverft, som er ei viktig
sak.
Eg har ikkje meir taletid, men eg kan gjerne ta meir
dersom representanten Enoksen vil gi meg endå ei mog­
legheit.
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:49:56]: Representan­
ten Molvær Grimstad sa i et replikksvar til Lodve Sol­
holm at man svartmalte i forhold til skipsfarten. Men det
er jo realistisk å si at vi nå er inne i en forvitringsfase, det
viser alle undersøkelser. European Maritime Benchmark,
f.eks., sier at veksten nå vil komme ute i Europa, og at
mange høyteknologibedrifter må flytte ut avdelinger, slik
som Kongsberg osv., som er kjent fra Norge, for å være
der hvor beslutningene fattes og investeringene finner
sted.
Det er to områder: Nettolønnsordning er én ting, men
mange av de sentrale rederiene som nå flytter ut, har jo
snakket om formuesskatten. Her har rederiene vært en
eksponent for privat eierskap som har basert seg på norsk
lokalisering. Hva har man å si der? Og hva har man å si
når det gjelder innretningen på tonnasjebeskatningen? Vi
må også ha en rekruttering. Det som er alvorlig nå, er at
kadetter på NIS­skipene kommer fra Kina og Baltikum.
Hva er Kristelig Folkepartis svar på hvordan vi skal få
norsk rekruttering?
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:51:21]:
Det er klart at det er utfordringar innafor næringa,
men samtidig er det viktig å sjå dei moglegheitene som
ligg der.

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
Trykt 28/12 2004
2004
932
I forhold til formuesskatten og tonnasjeskatten har det
vore teke grep. Når det gjeld formuesskatten, skal det
gjerast endå meir. Regjeringa har ein offensiv politikk
med omsyn til dette. Så vil det vere nokre grupper som
ikkje er fornøgde, men då gjeld det å dra fram det positi­
ve som faktisk finst, også i forhold til rekruttering. Men
eg vil sende tilbake at dersom Framstegspartiets sin land­
brukspolitikk hadde fått gjennomslag, ville det ha blitt
mange bønder som hadde mista jobbane sine, og vi had­
de mista mange av dei lykkelege kyrne, som Inge Ryan
omtalte, trur eg. Konsekvensane av Framstegspartiet sin
politikk når det gjeld landbruk, med dramatiske kutt, vil­
le vere dramatiske omstillingar og mangel på arbeids­
plassar, mange stader i heile landet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Odd Roger Enoksen (Sp) [11:52:41]: Senterpartiet
legger fram en samlet næringssatsing på 4,5 milliarder kr
utover Regjeringens forslag, fordelt på områdene infra­
struktur, målrettede skatte­ og avgiftslettelser og bedre
kapitaltilgang. Dette gir et kraftig løft for å sikre og ska­
pe arbeidsplasser i hele landet. Senterpartiets alternative
budsjett for 2005, med en offensiv næringspolitikk, økte
bevilgninger til kommunesektoren og en sterkere vekt­
legging av finanspolitikken vil til sammen bidra til å ska­
pe 10 000 nye arbeidsplasser ifølge Statistisk sentralby­
rå.
Som et høykostland er det nødvendig å være i første
rekke i teknologisk utvikling hvis vårt næringsliv skal
makte å følge med i en stadig tøffere internasjonal kon­
kurranse. Dette betyr at vi må ha en god skole, vi må ha
økt innsats på forskning, vi må styrke og forbedre infra­
strukturen, for på denne måten å kunne redusere av­
standskostnadene i vårt langstrakte land, med vanskelig
framkommelighet mange plasser, og ikke minst må vi ha
bedre infrastruktur innenfor IKT. Vi må i tillegg ha øko­
nomiske vilkår som gjør at kommunene kan være en ak­
tiv tilrettelegger for næringsutvikling, både i forhold til å
ha arealer til disposisjon, ha kort saksbehandlingstid -- som
er nødvendig for næringslivet for at de kan få sine saker
behandlet på en fornuftig måte -- og i tillegg ha kommuna­
le næringsfond som vi vet har vært et viktig bidrag fra
kommunenes side i forhold til de minste etableringene.
Fra regjeringspartiene får vi til stadighet høre at det er
skapt ny optimisme i næringslivet, at lav rente og stabil
kronekurs har virket. Det er riktig at lav rente har vært
viktig for den utviklingen vi har hatt i det siste. Men det
er viktig å huske at den høykonjunkturen som vi hadde
inntil for et par--tre år siden, medførte høy rente for å
dempe presset i økonomien. Det ble lagt vekt på at pen­
gepolitikken skulle regulere etterspørselen. De siste åre­
ne har vi hatt lavkonjunktur og lav rente for å stimulere
vekst. Det er altså ikke nødvendigvis et tegn på en sunn
økonomi at vi har lav rente, men det er et tegn på at vi
har behov for å stimulere økonomien for å skape den
veksten som skal sikre framtidige arbeidsplasser.
Men vi har i veldig stor grad en konsumdreven vekst,
en vekst som ikke skaper varige arbeidsplasser, men som
fører til økt konsum av spesielt importerte varer. Det har
ikke ført til at industrien har hatt den oppblomstring som
industrien burde ha hatt.
Senterpartiet påpeker i sitt alternative budsjett beho­
vet for at vi i dagens økonomiske situasjon vektlegger fi­
nanspolitikken i langt større grad enn det Regjeringen
gjør -- til en viss grad på bekostning av pengepolitikken.
Dette vil skape flere varige arbeidsplasser, det vil skape
en bedre offentlig sektor, som vil være i stand til å tilby
velferdstjenester, og det vil ikke minst medføre at kom­
munene og fylkeskommunene vil bli satt i stand til å sat­
se på skole, gi oss nettopp den skolen som skal utdanne
ungdommen til å være framtidens gode arbeidstakere og
gode næringsutviklere.
Det vil også være mulig gjennom denne styrkede sat­
singen på finanspolitikken å satse i langt større grad på
infrastruktur -- f.eks. bevilgninger til Innovasjon Norge,
og på forskning, som er noen av de områdene der Senter­
partiet har satset tungt i sitt alternative budsjett. Dette er
en helt nødvendig satsing, som vil gi oss arbeidsplasser
-- varige arbeidsplasser -- innenfor den skapende sektoren,
og som ikke bare medfører vektlegging av konsum, slik
Regjeringen i altfor stor grad fører til.
Det har vært et betydelig fokus på maritim sektor i
budsjettinnstillingen, og det er ikke uten grunn. Det er en
viktig sektor for nasjonen. Tatt i betraktning at vi så sent
som i vår behandlet sjøfartsmeldingen, skulle det være
unødvendig å bruke så stor plass på dette i budsjettinn­
stillingen som det vi har gjort.
Skattekonkurranse er i utgangspunktet noe usunt. Det
er nødvendig å arbeide for å få til en felles nordisk poli­
tikk på området, slik en mer eller mindre samlet komite
har pålagt Regjeringen. Det er riktig, som det blir påpekt
fra regjeringspartiene, at det nå brukes mer penger enn
noensinne på dette i forhold til nettolønnsordningene.
Men poenget er at landene rundt oss har forbedret sine
ordninger vesentlig de siste årene. Dette har gjort det
nødvendig også for oss å øke disse bevilgningene. Vi er
altså dessverre ikke der vi burde være, i forhold til å satse
på å opprettholde en sterk maritim sektor. Her har regje­
ringspartiene sviktet. Tatt i betraktning den høye profil
som spesielt enkelte av regjeringspartiene har hatt i op­
posisjon, er det man gjør på dette området, ikke godt nok.
Vi ser utflagging, vi ser at vi har en negativ trend innen­
for maritim sektor som ikke er til gagn for landet på lang
sikt.
Til slutt vil jeg ta opp de forslag som Senterpartiet
fremmer alene, og de forslag som ikke er tatt opp der
Senterpartiet er medforslagsstiller. Jeg tror det er en del
forslag fra SV og Senterpartiet i fellesskap som ikke er
tatt opp.
Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen har
tatt opp de forslag han refererte til.
Michael Momyr (H) [11:58:33]: Gjennom debatten
den senere tid har Senterpartiet markert seg med et par
interessante forslag: et forslag om å flytte Stortinget til

Forhandlinger i Stortinget nr. 64
9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
S 2004--2005
2004 933
(Momyr)
Finnmark en ukes tid, et annet forslag, som fikk mye
spalteplass i sommer, var kjøp av norsk stein til Operaen.
Det er min påstand at her i landet lever vi ikke av å
kjøpe norsk, men av å selge norsk. Det går jeg ut fra at
representanten Enoksen langt på vei er enig med meg i.
Vi har store problemer med markedsadgangen for norsk
laks. Norsk lakseproduksjon er en av de viktigste nærin­
gene vi har langs kysten og i distriktene.
Jeg har lyst til å utfordre representanten Enoksen på
hva hans oppskrift er for å bedre markedsadgangen for
norsk laks.
Odd Roger Enoksen (Sp) [11:59:42]: Problemet
med Regjeringens politikk er at den ikke går i retning av
en utvikling hvor vi lever av å eksportere varer. Vi er i
større og større grad i ferd med å bli et land som lever av
importerte varer, og vi er i ferd med å utvikle et nærings­
liv som i større og større grad importerer og leverer tje­
nester basert på importerte varer. Dette er ikke en heldig
utvikling. Det kan man se av den statistikken som var
lagt fram i Nordlys den 7. desember over arbeidsledighet
i en del av våre viktige eksportkommuner.
Det er et ansvar for oss alle sammen å sørge for at vi
har en god markedsadgang til våre viktigste land. I løpet
av den perioden EØS­avtalen har vart, har verdien av eks­
porten av norsk fisk økt fra ca. 20 milliarder kr til rundt
30 milliarder kr. Den vesentligste delen av denne øknin­
gen går til land utenfor EU. Det er der de nye store mar­
kedene kommer. Selvsagt vil EU­landene også i fram­
tiden være våre største og viktigste markeder, men det er
viktig å satse på gode handelsavtaler også med land uten­
for EU. Og det er viktig å få til best mulige avtaler med
EU, for å sikre markedsadgang for fiskerinæringen, bl.a.
Lodve Solholm (FrP) [12:01:09]: Senterpartiet
fremma i går eit næringspolitisk forslag for m.a. Finn­
mark der det heiter at «alle fartøygrupper som fisker i
norsk fiskerisone i Barentshavet skal levere minst 20 pst.
av sin kvote til fiskeindustrien i Finnmark» -- vel vitande
om at landingane i Nord­Noreg frå norske fiskefartøy av
torskearta fisk, i all hovudsak torsk, hyse og sei, har auka
frå 58,3 pst. i 1990 til 66 pst. i 2003. Eg skjøner ikkje
korfor Senterpartiet krev at minst 20 pst. av torskeartane
skal landast i Nord­Noreg, når 66 pst. allereie blir landa
der.
Eg kan også fortelje representanten Enoksen at
20,8 pst. av dette faktisk blir landa i Finnmark. Til og
med når det gjeld pelagisk fisk, er landingane no komne
opp i 20 pst.
Odd Roger Enoksen (Sp) [12:02:28]: De tallene
som Lodve Solholm refererer i forhold til landing, er helt
korrekte, men det er ikke det som er poenget med Senter­
partiets forslag. Poenget med Senterpartiets forslag er å
styrke industrien i Finnmark og sørge for at minst 20 pst.
av de landingene som kommer til denne landsdelen, går
til industrielle formål. De siste årene har vi hatt en mas­
siv dreining fra leveranser av fersk fisk til frossen fisk,
fisk som går via fryselager, og som dermed også blir en
global vare, og som gjør at det lønner seg å frakte fisken
fra Finnmark til Kina for å få skåret filet av den, rett og
slett fordi transportkostnadene er lavere enn merkostnad­
ene med tanke på den lønn vi har i Norge.
Et grep som innebærer at alle må være med og ta et
samfunnsansvar for å opprettholde de mange lokalsam­
funn vi har i dette landet, ved at en del av de kvanta som
ilandføres, reelt sett skal gå til industrien, vil være med
og styrke fiskeindustrien. Det vil føre til at vi styrker lo­
kalsamfunn og dermed også gir muligheter for en positiv
utvikling på land.
Inge Ryan (SV) [12:03:52]: Dette er siste gangen re­
presentanten Odd Roger Enoksen er med i en budsjettde­
batt her. Han skal tre ut av Stortinget. Vi i SV benytter
anledningen til å takke Odd Roger Enoksen for den glim­
rende jobben han har gjort for Distrikts­Norge. Han har
etter vår mening vært en av de politikerne som har vært
viktigst for norsk distriktspolitikk.
Da er det naturlig for meg å spørre Odd Roger Enok­
sen om han er optimist når det gjelder næringslivet i Di­
strikts­Norge framover, når han nå etter mange års job­
bing med distriktspolitikk og næringspolitikk skal tre ut
av Stortinget. Er det en optimistisk Enoksen som trer ut
av Stortinget? Eller er det en pessimistisk Enoksen?
Presidenten: Ja, det var en hyggelig replikk, som Odd
Roger Enoksen skal få svare på.
Odd Roger Enoksen (Sp) [12:04:42]: Det må man
kunne si. Hjertelig takk for gode ord! Om det er siste
gangen, vil jo vise seg. Til tross for at jeg har fylt 50 år,
er jeg fremdeles en forholdsvis ung mann, så Inge Ryan
skal ikke ta noe for gitt i så måte.
Ja, jeg er definitivt optimist på Distrikts­Norges veg­
ne. Vi vet at mange av de ressursene som landet i fram­
tiden skal basere sine inntekter på, finnes rundt i Di­
strikts­Norge. Ikke minst finner vi dem utenfor kysten
vår. Dette gjør det nødvendig med en offensiv satsing på
en aktiv og målrettet næringspolitikk, som kan bidra til at
vi snur den sentraliseringstendensen som vi har sett de
siste årene, og som har utarmet mange lokalsamfunn ute i
Distrikts­Norge.
Når jeg sier at jeg er optimist, er det fordi jeg har et
håp om at vi etter valget i 2005 skal ha et politisk flertall
som ser at det er nødvendig å satse langt mer målrettet og
aktivt enn det denne regjeringen med sin næringsnøytrale
politikk har gjort.
Einar Steensnæs (KrF) [12:06:04]: I likhet med
mange av oss andre har også partileder Åslaug Haga vært
i Finnmark. Hun kom tilbake med en rekke forslag som
hun mente kunne bidra til å bedre situasjonen for en del
lokalsamfunn. Det synes jeg er positivt. Det er positivt
med kreativitet og innspill, og det er åpenbart også nød­
vendig, for i deler av Finnmark sliter man.
En må selvfølgelig vurdere disse forslagene. Alle er
vel kanskje ikke like velfunderte. Jeg skal ikke bruke så
64

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004
934
mye tid på det, men ett forslag stusser jeg særlig over.
Det er forslaget om at Stortinget med hele støtteapparatet
skal dra en uke til Finnmark. Én ting er jo kostnadene,
noe annet er signaleffekten. Det er behov for å vurdere
målrettede tiltak i Finnmark. Det må vi ta seriøst. Det er
behov for både gjennomtenkte, seriøse og målrettede til­
tak. Mine to spørsmål til Odd Roger Enoksen er som føl­
ger:
Mener Odd Roger Enoksen at forslaget om å flytte ut
Stortinget til Finnmark er målrettet? Og mener han at
dette forslaget er seriøst ment?
Odd Roger Enoksen (Sp) [12:07:22]: Det siste bur­
de være et helt unødvendig spørsmål. Jeg vet ikke om
Kristelig Folkeparti har det med å fremme forslag som
ikke er «seriøst ment», men Senterpartiet har det ikke.
Selvsagt er forslaget seriøst ment.
Vi mener oppriktig at Finnmark, i den situasjonen fyl­
ket og mange av kommunene der er i nå, krever ekstra
oppmerksomhet fra Stortingets side. Kostnadene ved at
Stortinget reiser til Finnmark en uke, både for på den må­
ten å vise fylket den nødvendige oppmerksomhet og ikke
minst for å kunne få en grundig dialog med befolkningen
og innsikt i de utfordringene som Finnmark står overfor,
vil bli ubetydelige i forhold til de kostnader som samfun­
net pådrar seg ved å ha et Finnmark fylke som sliter, på
samme måte som mange av kommunene der oppe gjør
det i dag.
Så svaret på dette spørsmålet er i aller høyeste grad:
Forslaget er til de grader målrettet, og forslaget er seriøst
ment.
Lodve Solholm (FrP) [12:08:40]: Til det siste kan
det kanskje vere greitt å vise til Grunnlova og hennar fø­
resegner om kvar Stortinget kan samlast i fredstid.
Det som vidare er spørsmålet mitt, har med marknads­
pris å gjere. Eg vil gjerne ha klarleik i det frå hr. Enoksen
si side. Er det marknadsprisen i Nord­Noreg som skal
gjelde? Dersom vi seier at ein fiskesort blir bydd ut for
sal, byr ei bedrift i Finnmark 6 kr, og så byr ei bedrift på
Hitra 6,50 kr. Betyr det då at fiskarane skal tvingast til å
selje fisken for 6 kr, fordi marknadsprisen i Nord­Noreg
er 6 kr? Eller betyr det at bedriftene i Finnmark må auke
prisen til 6,50 kr fordi det er marknadsprisen totalt sett i
Noreg?
Her må vi kanskje få ein definisjon av kva ein legg i
«marknadsprisen».
Odd Roger Enoksen (Sp) [12:09:58]: Til det siste:
Utgangspunktet er selvsagt at leveranser skal skje til
markedspris. Dagens situasjon er jo at det ikke bare er
mangel på betalingsevne som gjør at industrien i Finn­
mark sliter med å få tak i råstoff, men også i betydelig
grad at man rett og slett ikke får tak i råstoffet fordi det
enten går til direkte eksport, transitt, i frossen form, eller
sendes til andre deler av landet.
Utgangspunktet er markedsprisen. Men jeg må samti­
dig si at hvis det er behov for å se på andre ordninger for
å ivareta industrien i Finnmark -- ordninger som går ut­
over dette, og som ikke nødvendigvis skal belastes fis­
kerne -- er ikke jeg fremmed for å se på slike ordninger
som kan styrke industrien i Finnmark.
Når det så gjelder forholdet til Grunnloven, har det
selvsagt ikke vært Senterpartiets mening at Stortinget
skal reise til Finnmark og fatte beslutninger. Det er ingen
ting i Grunnloven som hindrer Stortinget i å reise til
Finnmark i samlet flokk hvis man ønsker det. Noe annet
er det å flytte ut Stortinget for en uke og sitte i Finnmark
og fatte beslutninger, som vi gjør i denne salen. Det har
ingen hensikt. Hensikten er å komme i dialog med Finn­
marks befolkning.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Lars Sponheim [12:11:26]: Regjeringen
har lagt fram et budsjett som vil sikre forbrukerne trygge
matvarer og styrke satsingen på verdiskaping og næ­
ringsutvikling i hele verdikjeden for jord­ og skogbruk.
Jeg vil begynne med å gi ros til komiteen for at den
har gjort et godt og grundig arbeid med budsjettet, og jeg
konstaterer at det er bred enighet om landbruks­ og mat­
politikken. Det er positivt at komiteen støtter Regjerin­
gens arbeid for å sikre handlingsrommet for en fortsatt
aktiv landbrukspolitikk gjennom å påvirke prosessene og
forhandlingene i WTO, avtaler med EU og annet interna­
sjonalt arbeid.
Dette er det første budsjettet for det nye Landbruks­
og matdepartementet. Navneskiftet synliggjør at Regje­
ringen nå vil se matpolitikken i en større helhet. Et ho­
vedelement i Regjeringens matpolitikk er at maten er
trygg og blir opplevd som trygg. Et sunt kosthold og en
langsiktig matforsyning er i tillegg til nyskaping, mang­
fold og verdiskaping viktige innsatsområder i matpolitik­
ken.
Som landbruks­ og matminister har jeg en ambisjon
om å styrke vår stilling som matnasjon. Matpolitikken
skal også bidra til å løfte fram kvaliteten, de gode tradi­
sjonene og matmangfoldet. Forbrukerne ønsker produk­
ter med historie, tradisjon og en tydelig opprinnelse. Jeg
mener at det ligger et stort unyttet potensial for salg av et
mangfold av norske spesialprodukter både nasjonalt og
internasjonalt.
Etableringen av Mattilsynet har vært vellykket, men
det har vært enkelte utfordringer i oppstarten. Effektivis­
eringen som nå skjer på matforvaltningsområdet, kom­
mer brukerne til gode gjennom en reduksjon i gebyr­ og
avgiftsnivået. I tillegg skal gebyr­ og avgiftssystemet
gjennomgås, bl.a. for å se på om innretningen er slik at
det virker hensiktsmessig i forhold til næringsutvikling.
Jeg legger vekt på at Mattilsynet nå må utvikle dokumen­
tasjonssystemer for å få et godt grunnlag for å vurdere
inntekter og utgifter på de ulike tilsyns­ og kontrollområ­
dene.
Tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester er vik­
tig også i et næringsperspektiv. Det er kommunene som
er de nærmeste til å vurdere borgernes behov og aktuelle
tiltak på dette området. Jeg vil arbeide for å finne en løs­
ning med hensyn til de uenighetene vi har med Den nors­

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004 935
ke veterinærforening om klinisk veterinærvakt innenfor
rammene av denne budsjettinnstillingen og Stortingets
budsjettvedtak. Dersom dette er mulig, vil jeg komme til­
bake til Stortinget med forslag om en helhetlig løsning
der kommunene får ansvar for nødvendige tiltak for til­
gang på veterinærtjenester på døgnbasis.
Lønnsomhet i produksjonen gir grunnlaget for at jord­
bruksarealene holdes i drift. Skal vi møte de nasjonale og
internasjonale utfordringene, er det nødvendig med
strukturendringer i jordbruket som bidrar til en mer kost­
nadseffektiv jordbruksproduksjon. Endringer i produk­
sjonsstrukturen er imidlertid en prosess som krever både
tid og investeringer, og næringsutøverne må gis mulighe­
ter til å møte denne utviklingen.
Det foregår en betydelig verdiskaping i landbruket,
også utenfor det som omfattes av jordbruksavtalen. Man­
ge har lyktes i å utvikle nye forretningsområder med bak­
grunn i landbruket og bygdenes ressurser. Landbruket er
blitt mer enn bare tradisjonell matproduksjon. Samarbeid
med andre sektorer, som reiselivssektoren, opplærings­,
helse­ og sosialsektoren og energisektoren vil være vikti­
ge satsingsområder for produsenter som ønsker å utvikle
varer og tjenester som i større grad henter inntekten fra
markedet.
Landbruks­ og matdepartementet har innenfor Regje­
ringens innovasjonssatsing ansvaret for utviklingspro­
sjektet Innlandet 2010. Satsing på ulike enkeltprosjekt
innenfor områdene bioenergi, landbruksbasert reiseliv,
utmarksressurser og bioteknologi skal bidra til skifte i ut­
viklingstrenden i innlandet som er knyttet til nyskaping.
Jeg ønsker at kommunene skal være aktive deltakere
med større innflytelse i landbrukspolitikken. Kommune­
ne er de sentrale aktørene for utvikling av framtidens
Distrikts­Norge. Nøkkelen til levende bygder med gode
og moderne bo­ og levevilkår ligger i en tettere kopling
mellom landbrukspolitikken og annen nærings­, ressurs­
og miljøpolitikk. Nasjonal politikk må i økende grad
suppleres og utfylles med lokal og regional politikk.
Departementet legger opp til en styrket satsing på å ta
vare på viktige kulturlandskap og vern om dyrket og
dyrkbar jord. Dialog med kommunene om lokalt ansvar i
forvaltningen av landbruksarealene vil være viktig. Vi
må hindre økende gjengroing av verdifull kulturmark og
forfall av gårds­ og setermiljø. Dette gjør kulturlandska­
pet mindre attraktivt for rekreasjon, bosetting og turisme.
Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men
både i samisk og lokal sammenheng har den stor betyd­
ning, økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt.
Reindriften er en viktig del av det materielle grunnlaget
for samisk kultur. De siste tiårene har reintallet i Finn­
mark økt betydelig. Jeg ser med stor uro på det høye an­
tallet rein som nå er i deler av Finnmark. En bærekraftig
reindrift krever, som komiteen understreker, at tallet på
rein er i balanse med beitegrunnlaget.
I det videre arbeidet vil jeg legge til grunn at en en­
stemmig komite understreker at det nå haster med å redu­
sere antall rein, og at komiteen støtter opp om nødvendi­
ge tiltak for å nå dette målet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Aud Gaundal (A) [12:17:08]: Jeg kan være enig
med statsråden i at det skjer veldig mye spennende i
norsk landbruk, sjøl om utviklinga i antall bruk er be­
kymringsfull, fordi det går raskt nedover. Likevel er det
mye positivt.
Statsråden var litt inne på dette med lokal og regional
politikk. I innstillinga fra komiteen har vi fra Arbeider­
partiet, Senterpartiet og SV en merknad der vi peker på
skogpolitikken. Vi ønsker at statsråden i forbindelse med
budsjettet for 2006 kunne si litt om en helhetlig skogpoli­
tikk.
Det er bekymringsfullt lite hogst. Det er enda mer be­
kymringsfullt hvor lite tilplanting det er. At ikke alt kan
være som det har vært før, kan vi være enige om. De nye
skogeierne vil kanskje opptre litt annerledes enn dem
som har vært, bl.a. i forhold til om det er hogst de vil dri­
ve med, eller om de vil drive med jakt og få inntekter fra
den siden. Jeg forstår ikke hvorfor det ikke er mulig for
statsråden på en måte å se litt på helheten, for dette betyr
mye både for sysselsetting og industri i enkelte deler av
landet.
Er det slik at det blir mulighet for å drive lokal og re­
gional skogpolitikk?
Statsråd Lars Sponheim [12:18:34]: Regjeringen
fører en helhetlig og langsiktig skogpolitikk, men den er
også moderne og framtidsrettet. En må ikke se det slik at
det ikke er mulig å kople dette.
Jeg skal trekke fram noen elementer. Det første er tre­
programmet. Det er en økt satsing fra Regjeringen, som
legger vekt på at vi må gå fra å være en ensidig råvare­
leverandør med priser som faller, til å bli en helkjede­
leverandør med nye produkter som kan leveres til vok­
sende markeder. Det handler treprogrammet om, og det
er også langsiktig.
Denne uken hadde jeg gleden av å besøke NTNU og
se resultater av treprogrammet, som viser at det nå er
mange som tar utdanning, forsker og driver på innenfor
treområdet for å få fram nye produkter. Det er ikke kort­
siktig, det er helhetlig.
Bioenergi er et annet område hvor vi nå ser resultater.
Vi ser at det er veldig mange nye anlegg som bygges.
Det er en langsiktig og god investering for skogbruket å
finne nye markeder. Og framfor alt: Tilskuddet til skog­
kultur er avviklet. Det er innført en skattefradragsordning
som gjør at man nå kan ta penger ut av statskassen når
man planter, uten at det er gjenstand for den årlige usik­
kerhet som budsjettbehandlingen representerer. Det er
langsiktig.
Øystein Hedstrøm (FrP) [12:20:05]: Det har skjedd
en del positivt i jordbrukspolitikken under Lars Spon­
heim som har fått Fremskrittspartiets subsidiære støtte,
men vi synes det går altfor langsomt. Vi har jo ennå en
del upopulære rekorder i Norge. Vi har Europas høyeste
matvarepriser, faktisk høyere enn dem de har på Island.

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004
936
Vi har de høyeste overføringer pr. bonde, etter Sveits, og
vi har mange misfornøyde bønder.
Når det gjelder prisutviklingen på jordbruksvarer, ser
vi at etter at vi halverte matmomsen 1. juli 2001, har den
ligget ca. 50 pst. høyere enn den generelle prisutviklin­
gen.
Jeg er helt enig med statsråden i at vi nå får gjennom­
ført disse marginundersøkelsene for å se hvilke ledd i
matvarekjeden som har økt sine priser mest. Men når vi
får resultatene, og de forligger nå relativt raskt, vil stats­
råden da bare observere og konstatere dette hvis det er
noen i denne kjeden som har økt marginene uforholds­
messig mye? Eller vil han hvis ikke det er konkurranse i
disse leddene, f.eks. innenfor markedsordninger, innføre
konkurranselovgivning der, slik at vi kan få gjort det vi
kan, ut fra norsk produksjon i klimatisk vanskelige strøk?
Statsråd Lars Sponheim [12:21:34]: La meg først si
at det er hyggelig at også Hedstrøm synes at det skjer en
del positive ting i landbruks­ og matpolitikken. Det har
han helt rett i. Det skjer veldig mye spennende og posi­
tivt rundt omkring. Det tror jeg det er viktig at vi alle i
denne sal gleder oss over, fordi det har vært så bred til­
slutning fra de fleste partier til å legge politikken til
grunn for dette.
Det er nok en del ting som en kan løfte fram, og kan­
skje i et internasjonalt perspektiv ha det litt moro med, av
størrelser i norsk landbrukspolitikk, men det blir ganske
meningsløst hvis en da ikke også løfter fram og ser på de
meget vanskelige betingelsene vi har for å drive landbruk
i Norge. Hvis en veier dette opp mot hverandre, tror jeg
vi tør si at vi over tid, med skiftende regjeringer, har fått
til en landbrukspolitikk og en livskraft på landbruksbyg­
dene i Norge som en knapt skal finne andre plasser i den
moderne verden.
Så er det slik at vi hele tiden må slåss for å bli bedre.
Det handler marginundersøkelsen om. Når den ligger på
bordet, og vi eventuelt måtte vite at her er det ting som
kan gjøres annerledes, er vi villige til å snu på samtlige
steiner for å prøve å presse alle marginer vi kan, gitt at vi
fortsatt skal ha landbruk og bosetting i Norge.
Åsa Elvik (SV) [12:23:05]: Sidan det var eit tema
som statsråden kom lite inn på i innlegget sitt, kunne eg
tenkje meg å utfordre han på dette: Det har gått sakte
med økologisk produksjon og omsetnad i Noreg. Trur
statsråden at det er mogleg å nå 10 pst.­målet med da­
gens fart?
Så kunne eg tenkje meg å utfordre statsråden når det
gjeld endringa i naturskadeloven. Den einaste aktøren på
denne marknaden, selskapet Skogbrand, har sagt at dei er
villige til å finne fram til ei forsikringsordning som skal
dekkje stormskadar på skog, men dei har sagt veldig ty­
deleg frå om at for å gjere det treng dei tid til ei grundig
vurdering av risiko og premiebehov i forhold til kva for
ei ordning som staten ville måtte la vere gjeldande. Dei
har sagt veldig tydeleg ifrå om at det ikkje er mogleg,
sjølv om dei vil, å få på plass ei ordning frå 1. januar
2005.
Statsråden får tilslutnad frå Framstegspartiet til denne
lovendringa i Odelstinget på tysdag. Men kva gjer stats­
råden dersom det ikkje har komme eit tilbod i marknaden
1. januar 2005?
Statsråd Lars Sponheim [12:24:24]: Først til økolo­
gisk jordbruk, utviklingen og muligheten for å nå målene
i 2010. Det var slik -- og Stortinget er orientert om det --
at vi ved utgangen av fjoråret, altså for ett år siden, hadde
lagt om 3,7 pst. av jordbruksarealet i Norge til økologisk
areal, og vi vet at målet er 10 pst. i 2010. Nå vil vi få nye
tall for 2005 på nyåret, men vi har i disse dager fått fore­
løpige tall i Landbruksdepartementet som viser en veldig
gledelig utvikling. Det tyder på at tallene vil ligge i stør­
relsesorden 1,3--1,5 pst. økning. Det betyr at det er stor
sannsynlighet for at vi på nyåret kan glede oss over å ha
kommet opp på 5 pst. Det er en utviklingstakt som gjør at
vi har stor sannsynlighet og vel så det for å nå målet om
10 pst. Så politikken virker på dette området. Jeg deler
det gjerne med alle partiene i Stortinget som har vært
med på å skape grunnlaget for en så riktig og viktig poli­
tikk.
Når det gjelder naturskadeloven, legger vi til grunn at
når man nå vil legge til rette for et privat forsikringstil­
bud fra årsskiftet, vil partene sørge for at så skjer, for det
vil kundene deres være tjent med, og det ønsker de.
Odd Roger Enoksen (Sp) [12:25:56]: I et brev fra
Mattilsynet til Landbruks­ og matdepartementet, datert
3. desember i år, går det fram at det er gjort beregninger
som viser at det er sannsynlig at inntektsmålet på
75 mill. kr på plantevernmidler vil bli nådd i 2005, uten
den justeringen som Stortinget nå har vedtatt i avgifts­
systemet.
Mattilsynet stiller seg bak de vurderingene som er
gjort i denne sammenheng. Det pekes på en rekke uheldi­
ge konsekvenser av stadig å endre systemet og øke av­
giftsnivået, bl.a. at dette sannsynligvis ikke vil bidra til å
oppnå ytterligere risikoreduksjon, slik det er forutsatt i
planen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler.
De anbefalingene som Mattilsynet har gitt her, er helt
i tråd med Senterpartiets syn, nemlig at det ikke gjøres
justeringer i miljøavgiftssystemet for 2005. Jeg skulle
gjerne ha hatt landbruksministerens syn på det brevet
som Mattilsynet har sendt til departementet.
Statsråd Lars Sponheim [12:27:16]: La meg starte
med å si at det at vi på et område får høyere inntekter til
statskassen enn det vi har lagt til grunn, bør vi vel kan­
skje glede oss over, og spesielt en representant for et par­
ti som er veldig glad i å bruke penger på utgiftssiden. Jeg
har litt vanskelig for å se det store problemet med det når
vi i tillegg vet at dette avgiftsregimet for plantevernmid­
ler bidrar til at den enkelte også tilpasser seg bruken av
plantevernmidler og bruker mer «miljøgunstige» plante­
vernmidler, om det er lov til å bruke et slikt ord, i et om­
fang som også tjener miljøet.
Dette er et område som viser at det er mulig å styre at­
ferden hos brukerne gjennom et avgiftsregime som gjør

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004 937
at vi både kan ivareta et inntektsbehov for staten og styre
utviklingen i en retning som er mer miljøvennlig. Avgift
på plantevernmidler er en suksess. Det viser resultatene.
Men vi ønsker å komme enda lenger, og jeg undrer meg
over at man gjør dette til en viktig sak.
Aud Gaundal (A) [12:28:43]: Statsråden var i sitt
innlegg veldig opptatt av Mattilsynet og den rollen det
har. Og, som han sier, det slutter de fleste seg til.
I Nationen i dag er det et oppslag om kjøtt, der det er
uenighet om hvorvidt kjøtt som har salmonella, kan be­
handles og selges på det norske markedet. Vi har disku­
tert det litt i Arbeiderpartiet, og vi mener at her har Mat­
tilsynet ansvaret.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan ser han på
den problematikken?
Statsråd Lars Sponheim [12:29:36]: Det er heldig­
vis mange spørsmål hvor en politiker ikke skal ha det av­
gjørende ord. Til det har vi fagfolk. Jeg opplever det som
viktig -- det er min oppgave som statsråd og Stortingets
oppgave som regelprodusent -- å lage rammer, slik at fag­
folk kan bruke sitt fag og vi kan nå felles samfunnsmes­
sige mål.
På dette området har vi heldigvis et veldig godt og
gjennomarbeidet regelverk, som også er en del av et in­
ternasjonalt regelverk. Jeg har tillit til at disse spørsmåle­
ne håndteres av Mattilsynet på en måte som gjør at de be­
slutninger som skal tas innenfor regelverket, og de råd
som skal gis, er faglig ansvarlige. Vi kan ikke gjøre dette
til politiske spørsmål om hva som er trygt og ikke trygt.
Jeg vil likevel tilføye at jeg tror at utover det som ute­
lukkende kan måles som fag og gjøres målbart i laborato­
rier, er det viktig å operere med en trygghetsmargin som
gjør at folk også opplever maten som trygg. Vi kjøper
mat og spiser mat -- jeg hadde nært sagt med mer enn
bare hodet og munnen. Vi bruker også hjertet og følelsen
av at dette er riktig for oss å gjøre. Det er et hensyn som
er helt reelt, og som må tas med i rammeverket for dette
området.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Grethe Fossli (A) [12:31:14]: Regjeringen har i utal­
lige møter og på konferanser fortalt norsk næringsliv at
Norge skal bli et av verdens mest innovative land. Visjo­
nen til Regjeringen er følgende:
«Norge skal være et av verdens mest nyskapende
land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og
skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom
virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet
internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og
verdiskaping.»
Flott! Men hvordan skal en nå denne visjonen? Rik­
tignok har de lagt fram en plan. Det gjorde Egon i Olsen­
banden også, og jeg håper Regjeringen lykkes bedre enn
han har gjort med sine planer. Planen til Regjeringen he­
ter Fra idé til verdi. Når en leser denne, handler det mest
om å spille ballen over til næringslivet. Dette ble enda
klarere for meg da jeg hørte næringsministerens tale un­
der Designdagen for noen dager siden, hvor han bl.a. sa
at han var mest glad i de næringene som ikke trengte sub­
sidier og støtte -- en merkelig uttalelse fra en statsråd som
har ansvaret for næringspolitikken Norge.
Noen av Regjeringens medlemmer oppretter nå pro­
grammer rundt om i landet hvor hensikten er å plukke ut
allerede vellykkede bedrifter, eller fyrtårn, som de kalles,
som kan brukes som eksempler for andre for hvordan en
kan etablere vellykkede bedrifter. Et av disse program­
mene som nå er i gang, er Innland 2010, som landbruks­
og matministeren -- for øvrig et veldig bra navn -- også
nevnte i sitt innlegg i stad.
Dette var tema på en reiselivskonferanse på Hamar i
forrige uke, hvor jeg var til stede. Reiselivet i Hedmark
var positivt til Innland 2010, og det har det grunn til. Men
etter innlegget fra representanten fra den politiske ledel­
sen i departementet forstod jeg at det var lite å hente av
økonomiske bidrag fra Regjeringen. Jeg fant heller ikke
noe i budsjettet til landbruksministeren da jeg lette der.
Da er det lett å ha gode ideer, når andre skal betale for
dem.
I forbindelse med behandlingen av dette budsjettet har
vi registrert at regjeringspartiene ikke har villet øremerke
midler. Tydeligst ser vi det i merknadene og bevilgninge­
ne til Innovasjon Norge. Lettest er det å se på post 71,
hvor en finner både internasjonalisering, profilering og
innovasjonsprogrammer under samme post. En liten be­
skrivelse av en mulig fordeling er å finne i teksten til
denne posten, men regjeringspartiene overlater all poli­
tikk på dette området til Regjeringen med merknaden om
at
«Regjeringen har lagt opp til å oppheve øremer­
kingene for å utnytte knappe ressurser mest mulig ef­
fektivt og uavhengig av bransjetilhørighet».
Med andre ord er det departementet som skal priorite­
re pengebruken, ikke vi her på Stortinget. I tillegg inn­
rømmer de selv at det er knappe ressurser det er snakk
om. Innovasjon Norge er nå etablert og stort sett på plass,
og jeg er optimist på deres vegne. Men jeg er enig med
regjeringspartiene i at de har knappe ressurser, både til
reiselivssatsing og til innovasjonsprogrammene.
Jeg var inne på Designdagen i starten av mitt innlegg.
Det er imponerende hvordan en del norske bedrifter har
kommet seg når det gjelder design, og det blir flere som
tenker design. Men fremdeles er det for få nykommere
med på denne mønstringen av norsk design. Det er flere
bedrifter som kunne gjort seg nytte av Norsk Designråds
kunnskaper.
Det er interessant å registrere at Regjeringen har fulgt
Finlands eksempel og utropt 2005 som designår.
Sammen med at Norsk Designråd har flyttet inn i nye lo­
kaler, som vi håper kan utnyttes kreativt av norske be­
drifter og designmiljøer, vil dette forhåpentligvis gi de­
sign enda et løft. Det som imidlertid bekymrer, er økono­
mien. Riktignok har Regjeringen bevilget 4 mill. kr mer
enn i fjor, men det er ikke mye å lage designår av.
Til slutt er stikkordet mitt såkornfond. Det er flott at
Regjeringen har opprettet nye landsdekkende fond. Enda

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004
938
bedre er det at Stavanger ble inkludert av Stortinget. Men
det er leit at ikke Tromsø fikk flertall. Problemene rundt
de distriktsrettede såkornfondene bekymrer oss. Nå be­
gynner folk ute å bli utålmodige og urolige av alt det som
har vært fram og tilbake. De fire distriktsordningene er
ennå ikke satt ut i livet, og det høres ut som om de lokale
finansieringsmiljøene har liten tro på ordningene. Det vi
hører, er at fondene er for store, de favner over et for vidt
område og bør deles opp.
Vi i Arbeiderpartiet har ikke vært arkitekten til disse
fondene, og siden vi ikke har vært med på statsrådens
kontor og tegnet, har vi holdt oss rolige i denne saken,
helt til nå. Men nå synes vi det er på tide å få ryddet opp i
dette. Det har vi fått mange henvendelser om. Vi ber ar­
kitektene se én gang til på tegningene. Kanskje er husene
for store, og det mangler noen dører å komme inn gjen­
nom.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Børge Brende [12:36:44]: Norsk nærings­
liv går bra. Verdien av norske eksportvarer er økende. In­
dustriinvesteringene tar seg opp. Verdiskapingen pr. inn­
bygger er blant de høyeste i verden. Ledigheten er på vei
ned og er lav sammenlignet med de fleste andre euro­
peiske land. Samtidig er den norske yrkesfrekvensen
blant de aller høyeste i verden.
Dette er en viktig debatt. Det er jo den samlede verdi­
skapingen i landet som bestemmer nivået på velstanden
og velferden i Norge. Uten en næringspolitikk med kon­
tinuerlig fokusering på verdiskaping vil vi ikke kunne
bevare og videreutvikle dagens velferdssamfunn.
På tross av et generelt positivt bilde av norsk økonomi
har vi utfordringer både på kort og lang sikt.
Globalisering og internasjonalisering av norsk økono­
mi må være en viktig premiss for utformingen av næ­
ringspolitikken og bør også være et viktig element under
en slik debatt.
Økt konkurranse fra lavkostland i Øst­Europa og Asia
setter særlig arbeidsintensiv produksjon under press.
Samtidig åpner den økonomiske veksten i disse regione­
ne nye markeder for norsk næringsliv. Eksempelvis økte
samhandelen med Kina med 124 pst. i perioden 1998--
2003, bl.a. gjaldt det industrimaskiner, skipsutstyr, fisk
og sjømat. Da er det viktig å huske at erfaring tilsier at
forutsigbare rammevilkår er viktig når det gjelder valg av
lokaliseringsland.
Regjeringen har de siste årene sørget for store forbed­
ringer av rammebetingelsene for norsk næringsliv. Om­
fattende skattelettelser, bl.a. avvikling av investeringsav­
giften, en økonomisk politikk som har brakt rentenivået
ned og sørget for en mer tilpasset kronekurs, innføring av
SkatteFUNN, reorganisering av Innovasjon Norge for å
bli mer slagkraftig og satsing på forenkling og tilretteleg­
ging for næringslivet er viktige eksempler.
Norge har unike muligheter, men står også overfor av­
gjørende utfordringer. En hovedutfordring er at et høy­
kostland som Norge kun kan være konkurransedyktig
gjennom å arbeide smartere. Vi må bygge mer kunnskap,
utvikling og design inn i produkter og tjenester, slik at vi
kan konkurrere på kvalitet og produktivitet. Derfor er
Nærings­ og handelsdepartementets budsjett for neste år
skreddersydd for disse utfordringene.
Regjeringen forsterker satsingen på den næringsrette­
de forskningen gjennom økte bevilgninger på til sammen
85 mill. kr over Nærings­ og handelsdepartementets bud­
sjett til Norges forskningsråd, Norsk Romsenter og forsk­
nings­ og utviklingskontrakter. Dette vil gi mer igjen for
midlene som bevilges til forskning, i form av nye pro­
dukter, nye tjenester og arbeidsplasser. Veien fra akade­
misk idé til kommersiell suksess skal bli enklere.
Regjeringens satsing på å etablere nye, landsdekkende
såkornfond er grunnleggende for å skape tilgang på risi­
kokapital til å kommersialisere forskningsresultater og
andre innovative ideer, som igjen vil skape nye arbeids­
plasser i Norge innenfor næringer som også tåler det
norske kostnadsnivået.
Regjeringen satser på Innovasjon Norge. I budsjettet
er det økt satsing på programmer for profilering av reise­
liv, internasjonalisering, kompetanseutvikling og nett­
verksbygging. Blant annet har vi foreslått en økning av
bevilgingen til Innovasjon Norges reiselivsprogram med
13 mill. kr, og jeg er glad for at også komiteen og Stor­
tinget ser ut til å slutte seg til dette.
Regjeringen ønsker også å fremheve betydningen av å
kunne benytte god norsk design i markedsføringen av
norske produkter. Derfor øker vi bevilgningen til design,
bl.a. for å markedsføre 2005 som offisielt norsk designår.
Regjeringen intensiverer også satsingen på forenk­
lingsarbeidet. Bedriftene skal bruke mer tid på produk­
sjon og utvikling og mindre tid på å fylle ut skjemaer.
Vi fortsetter å bygge ut AltInn, som er en felles elek­
tronisk innrapporteringskanal for innsending av data fra
næringsdrivende til offentlige etater.
Regjeringen vil også bidra til økt ordretilgang for
norske skipsverft. Det går bedre langs kysten vår. Derfor
foreslår vi også i statsbudsjettet for 2005 å innføre en
egen byggelångarantiordning for skipsbyggeindustrien
med en ramme på 2,5 milliarder kr.
Næringspolitikken må innrettes i forhold til nyskaping
og innovasjon. Det er et godt budsjett som blir vedtatt i
forhold til å fortsette den gode økonomiske utviklingen i
årene i Norge i årene fremover for å få ned arbeidsledig­
heten.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grethe Fossli (A) [12:42:09]: Jeg har vært til stede
på KNUS­konferansen, og jeg har vært til stede på de­
signkonferansen. Der var også statsråden, og begge ste­
dene sa han: Jeg er mest glad i de næringene som ikke
trenger subsidier.
Jeg vil gjerne ha en utdyping av hva statsråden mener
med den uttalelsen. Det er det første.
Så sier man i budsjettet at målsettingen i år er å eta­
blere de fire nye distriktsbaserte såkornfondene. Inge
Ryan sa i sitt innlegg i dag at han forventer at de regiona­

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004 939
le såkornfondene kommer i gang på nyåret. Det er nesten
ett år siden dette ble vedtatt i Stortinget. Følger Regjerin­
gen opp SVs forventninger?
Statsråd Børge Brende [12:43:16]: For 100 år siden
var Norge et av de fattigste land i Europa. Vi har gjen­
nom en bevisst politikk gjort Norge til et av de land som
ligger best an i verden. Vi har et av de laveste ledighets­
tallene i Europa, og det er vekst i norsk økonomi. Norsk
økonomi vokser med over 3 pst. i inneværende år.
Grunnen til at vi har fått et robust velferdssamfunn, er
at vi har et næringsliv som går bra, og som innbetaler
skatt og avgift. Det er det næringslivet vi skal leve av
-- ikke det næringslivet som skal leve av subsidier og of­
fentlig støtte, men det næringslivet som skal betale inn
skatt og avgift og også finansiere velferdssamfunnet vårt
og skape arbeidsplasser.
Det er helt riktig at jeg gang på gang, også på de kon­
feransene som representanten deltok på, har understreket
at vi fremover trenger de robuste, omstillingsdyktige be­
driftene som skal sørge for at Norge om 10, 20 og 30 år
er et av de beste land i verden å bo i.
Øystein Hedstrøm (FrP) [12:44:40]: I kjølvannet av
at vi nå ser at deler av skipsfarten mister fotfestet i Nor­
ge, har statsråden kommet med en del uheldige uttalelser
som et samlet maritimt miljø gjennom Maritimt Forum
har vært skeptisk til.
For det første setter han reiselivsbedrifter på land opp
mot virksomheten til ferjerederiene i nord. For det andre
trekker han inn lønnsomhet som en begrunnelse for å av­
vikle nettolønnsordningen. Det faktiske forhold er jo at
disse rederiene har vært lojale mot Norge. Hvis de tidli­
gere hadde flagget ut, f.eks. til Sverige og Danmark, ville
de fått lovfestede, sjenerøse nettolønnsordninger, langt
bedre enn dem vi praktiserer i Norge. De ville fått lavere
formuesskatt og en tonnasjebeskatningsinnretning som
er langt bedre enn den vi praktiserer her.
Det som da ville ha skjedd, er at vi ville ha mistet tu­
senvis av arbeidsplasser på disse ferjene, og konkurran­
seforholdene ville ha vært like for reiselivsnæringen.
Hvordan henger dette sammen? Hva er statsrådens re­
sonnement?
Statsråd Børge Brende [12:46:04]: I det budsjettet
som vi får igjennom i samarbeid med Fremskrittspartiet
her i dag, har Regjeringen lagt opp til å bedre rammevil­
kårene for norsk skipsfart gjennom å senke skatte­ og av­
giftsnivået for de norske rederiene, slik at de skal bli mer
konkurransedyktige.
Vi har også, i forhold til maritim industri generelt, bi­
dratt til å gjeninnføre byggelånsgarantien, som jeg nevn­
te i mitt hovedinnlegg, med 2,5 milliarder kr, som sikrer
verftene våre langs kysten. Vi skal nå se på det samlede
skatte­ og avgiftsnivået som hele skipsfartsnæringen har
å forholde seg til. Den norske skipsfartsnæringen er vik­
tig. Når det gjelder skipsutstyr, eksporterer Norge mari­
timt utstyr for over 30 milliarder kr i året, som dynamisk
posisjonering, kraner og annen type utstyr.
Når det gjelder nettolønnsordning for passasjerbeset­
ningen om bord i ferjer, har vi valgt å flytte de ressursene
over til de sertifikatpliktige med maritim bakgrunn.
Inge Ryan (SV) [12:47:28]: For ett år siden vedtok
vi i Stortinget en såkornordning med fire såkornfond for
næringssvake områder. Dette har også vært omtalt av fle­
re representanter her i dag.
Vi har registrert at i det året som er gått, har det gått
noe trått. Det har vært en del fram og tilbake. Jeg har hatt
gleden av å ha hatt en grei dialog med statsråden, men
jeg vil gjerne at han bekrefter fra Stortingets talerstol at
dette nå er på skinner, og at man forventer at dette vil
komme opp å gå relativt raskt på nyåret, og at han har
styring med prosessen framover.
Statsråd Børge Brende [12:48:23]: Som jeg også sa
i mitt hovedinnlegg, har jeg stor tro på såkornmidler, og
at de skal bidra til å kommersialisere både forskningsre­
sultater og annen type virksomhet rundt omkring i landet
i en tidlig fase.
De distriktsrettede såkornfondene var noe av det
første jeg gikk inn og så på, og jeg tok til etterretning at
de vilkårene som var knyttet til disse, ikke var gode nok
for å få dem realisert. Derfor har Stortinget på sitt bord
forslag fra Regjeringen om å gå inn med et administra­
sjonstilskudd. Vi reduserer rentenivået, som disse dis­
triktsrettede såkornfondene må forholde seg til, og man
går også inn tyngre fra statens side i forhold til den an­
del man har.
Dette har vi gjort i en god dialog også med SV, og jeg
har god tro på at vi skal få til dette. Vi skal løpende følge
med i forhold til de vilkår som vi nå har satt, og vi er av­
hengige av at private aktører vil gå inn.
Odd Roger Enoksen (Sp) [12:49:50]: Jeg vil litt til­
bake til norsk fiskeindustri, som ikke bare fiskeriministe­
ren har ansvar for. Bankene er tilbakeholdne med å gi
kreditt, både til kjøp av fisk og, ikke minst, til investerin­
ger, på grunn av den situasjonen som deler av norsk fis­
keindustri befinner seg i.
Garantiordningen som man har hatt, er avviklet, og en
ny teknologi tas ikke i bruk. Senest på tirsdag hadde
Nordlys et oppslag hvor man sier at «Norge vil ikke ha
supermaskinen» Videre står det:
«Mens konkurrentene tar i bruk ny norsk teknologi
som kan revolusjonere filetforedlingen, vegrer norske
bedrifter seg.»
Sjefen for Innovasjon Norge i Finnmark sier i samme
oppslag at han er
«redd maskinen blir for dyr i innkjøp for hardt presse­
de fiskeindustribedrifter».
Og det står i fortsettelsen:
«-- Det er en dyr investering, sier Larsen, som med­
gir at både Island og Canada kan oppnå resultater der­
som filetmaskinen virker som den skal.
-- Dersom maskinen blir en suksess, ligger konkur­
rentene foran oss, sier han».

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004
940
Dette betyr at Norge taper både for lavkostland og for
dem som er villige til å ta i bruk ny teknologi. Mitt spørs­
mål er: Ser næringsministeren behov for å gjøre noe for å
styrke konkurranseevnen til norsk fiskeindustri?
Statsråd Børge Brende [12:51:18]: Fiskeriministe­
ren har ved mange anledninger understreket nødvendig­
heten av også å ha en fiskeripolitikk som legger opp til
omstilling, innovasjon og nyskaping.
De eksemplene som representanten Enoksen viser til,
bekrefter også at markedet etterspør helårig fiskeripro­
duksjon. Man er nok mer tilbakeholden i forhold til inn­
frosne varer enn tidligere, og vi må også være villige til å
tilpasse den norske fiskeindustrien til de kravene som
markedene stiller. Her mener jeg at virkemiddelapparatet
skal være en aktiv aktør.
En hovedproblemstilling har vært at det i perioder har
vært overkapasitet, og det kan ikke innovasjonsapparatet
bidra til å øke. Det må tilpasses de faktiske forhold. Vi
må også i den sammenheng huske på at fiskerinæringen
er en robust næring, som står for over 30 milliarder kr av
landets eksportinntekter. Det er ingen subsidienæring.
Det er en overskuddsnæring og en viktig næring for dis­
triktene.
Grethe Fossli (A) [12:52:34]: I Arbeiderpartiets al­
ternative budsjett foreslo vi at Tromsø også skulle få et
landsdekkende såkornfond, i likhet med de tre andre uni­
versitetsbyene som Regjeringen foreslo. Stavanger har
kommet inn i tillegg. Argumentet imot fra regjeringspar­
tiene var at Tromsø var omfattet av et distriktsrettet så­
kornfond som kanskje kommer.
Når vi kjenner til problemene, spesielt i Finnmark,
men også i en del andre kommuner i nord, burde man ikke
da ha prioritert nettopp de distriktsrettede såkornmidlene
til næringssvake områder, slik man har sagt, og opprettet
et eget landsdekkende fond for Tromsø, slik at alle uni­
versitetsbyene våre hadde fått et landsdekkende fond?
Statsråd Børge Brende [12:53:41]: Behovet for så­
kornfond har vært et viktig element i debatten om bud­
sjettet til Nærings­ og handelsdepartementet i flere år.
Regjeringen har nå foreslått at det blir såkornfond på
over 1 milliard kr til universitetsbyene Trondheim, Ber­
gen og Oslo, og vi har lagt til Stavanger etter initiativ fra
Fremskrittspartiet. Skal vi ikke da først glede oss over at
dette nå blir realisert?
Regjeringen fastslår at det selvsagt blir noe av de dis­
triktsrettede såkornmidlene. Det er jo vedtatt av Stortin­
get. Pengene ligger der, forutsatt at det selvsagt også
kommer inn private som er villige til å stille opp med ka­
pital. Det er jo ikke staten som skal betale alle disse så­
kornfondene. Såkornfondene er distriktsrettede, og til­
gjengelige også for Tromsø og hele Nord­Norge, noe de
ikke er for de andre universitetsbyene. Derfor har vi sagt
at det bør være utgangspunktet.
Jeg synes at det å gjøre dette til en debatt om akkurat
hvor såkornfondene ikke har kommet, når de egentlig er
der, er litt eiendommelig og litt lite raust.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Åsa Elvik (SV) [12:55:20]: Eg skal ta for meg fisk,
sidan representanten Ryan har teke for seg SVs generelle
næringspolitikk og landbrukspolitikk.
Men først vil eg kommentere endringa av naturskade­
loven, sidan eg er saksordførar både for budsjettkapitlet
og for odelstingsproposisjonen, og fordi komiteen er
einig om at vi tek denne debatten i samband med denne
debatten og ikkje i Odelstinget.
Regjeringa får altså fleirtal saman med Framstegspar­
tiet for forslaget om at stormskadar på skog skal over frå
statens naturskadeordning til alminneleg forsikring. Eg
må seie at eg oppfattar det slik at avtalepartnarane mei­
ner at Framstegspartiet ikkje hadde noko reelt val i for­
hold til lovendringa, på grunn av budsjettavtalen. Det
skjønner eg ingenting av, for dette er altså ei overslags­
løyving i budsjettet, og her burde kanskje regjeringspar­
tia ha gitt Framstegspartiet litt meir handlingsrom.
Endå mindre forstår eg av departementets handtering
av denne saka, og ingenting forstår eg av at fleirtalet ik­
kje har vore det minste villig til å høre på skognæringa
og selskapet Skogbrand. At Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Framstegspartiet ikkje vil skognæringa noko godt,
forstod vi for nokre år sidan. Men at dei set finansnærin­
ga, i denne samanhengen den einaste forsikringsaktøren
på denne marknaden, Skogbrand, i ei slik klemme, for­
står eg ikkje. Korfor vil ikkje fleirtalet på Stortinget høre
på den klare meldinga: Det er umogleg å få på plass ei
ordning frå nyttår! Det lèt seg ikkje gjere, sjølv om Skog­
brand ønskjer det.
Eg er skuffa over at departementet får støtte frå eit
fleirtal for framferda si i denne saka. Men eg synest det
er litt fasinerande å sjå korleis denne Høgre­dominerte
regjeringa går fram. For å finansiere skattelettar finn dei
altså stadig på nye byrder for næringslivet, slik som end­
ringane i naturskadeloven. I fiskerinæringa ser vi dette
tydeleg: No skal altså fiskarane betale kontrollavgift,
utan at det blir sett i verk nye kontrolltiltak, utan at kon­
trollen blir betre.
Arbeidsløysa i min heimkommune er 7 pst. Bø ligg på
andreplass i Nordland. Først kjem Værøy. Deretter finn
vi Øksnes og på fjerde plass Flakstad. Dei er alle fire fis­
kerikommunar, som kommunane i Finnmark. Finnmark
har den høgaste arbeidsløysa i landet, med 6 pst., der
kommunane Hasvik, Vardø, Lebesby og Loppa toppar
statistikken, alle med arbeidsløyse på over 10 pst. Libe­
raliseringa har sin pris, og den prisen er det kystsamfun­
na som betaler.
Denne regjeringa tilbyr fiskerinæringa éin ting: auka
avgifter. Fiskeriavtalen er sagt opp, og fiskeribudsjettet
er redusert til eit minimum. Denne regjeringa kjem ikkje
opp med noko som helst som kan stimulere til positiv
næringsutvikling i fiskeria.
SV har i det alternative budsjettet sitt satsa på fiskeri­
næringa. Vi finansierer vår eigen idé om eit verdiska­
pingsprogram for fiskerinæringa. Vi bruker meir på næ­
ringstiltak i fiskeria, som lineegningssentral og førings­
tilskott. Det kan hørast latterleg ut for ein som ikkje

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004 941
kjenner fiskerinæringa. Men har ein vore på besøk i nok­
re kystsamfunn, veit ein kor viktig nokre få millionar
kroner til desse tiltaka er. Vi har redusert avgiftene til fis­
kerinæringa med til saman 75 mill. kr, pluss 40 mill. kr i
samla reduksjon i matavgiftene.
For SV er ei berekraftig hausting av ressursane ein ab­
solutt føresetnad. Avsløringar av utkast, omlasting og
ulike former for ulovleg fiske har sett miljøkriminalitet
og økonomisk kriminalitet i fiskerinæringa i fokus. Men
denne regjeringa held seg passiv. Ingen fleire tiltak blir
sette i verk. Ein skal utgreie vidare. Vi ønskjer å sette i
verk tiltak mot kriminalitet i fiskerinæringa. Vi bruker
100 mill. kr meir på Kystvakta for å oppnå full seglings­
kapasitet, og vi finansierer 20 ekstra inspektørar hos Fis­
keridirektoratet.
Statsbudsjettet er framleis eit viktig verkemiddel for å
stimulere til utvikling av fiskerinæringa. I dagens stor­
ting ser vi tydelege vegval. Regjeringa får støtte frå
Framstegspartiet for å påføre næringa nye avgifter, og vi
raud­grøne tilbyr næringa gulrøter til utvikling og til ei
heilt nødvendig omstilling av ei næring som konkurrerer
på ein global marknad.
Så skal vi ha i bakhovudet at mykje av fiskeripolitik­
ken ikkje blir avgjord i statsbudsjettet, men andre plas­
sar. Debattar om struktur, evigvarande rettar og ulike for­
mer for kvoteoppkjøp som ser litt snodige ut, får vi ta
andre plassar. SV ventar veldig spent på stortingsmeldin­
ga om marin verdiskaping, som vi verkeleg håpar vi får
lov til å behandle før stortingsvalet i 2005.
Einar Steensnæs (KrF) [13:00:38]: Det er mye som
er positivt i norsk fiskeripolitikk, men det er selvfølgelig
også mange utfordringer -- betydelige utfordringer, vil
jeg si. Jeg har for min del møtt fiskere den senere tid
både fra Vestlandet og fra Finnmark, og de gir ganske
klare tilbakemeldinger, slik fiskere gjerne gjør. De har
spesielt vært opptatt av ett forhold, nemlig den økono­
miske politikken, kanskje overraskende nok, ettersom
den politiske debatten veldig mye dreier seg om virke­
midler for øvrig. De sa: Hadde ikke renten nå stabilisert
seg på det lave nivået som nå er, ville mange av fiskebru­
kene og fiskerne vært slått konkurs.
Det har vært tøffe tider i enkelte av fiskeriene, og fis­
ket har slått feil. Det skjer fra tid til annen i fiskeriene,
som kjent. Men det betyr at Regjeringens politikk med å
arbeide for en stabil lav rente, en lav kronekurs og en
prisutvikling under kontroll ikke er tom retorikk, men
beinharde realiteter som betyr mye for sysselsettingen in­
nenfor fiskeriene. Derfor er det viktig at Regjeringens
økonomiske politikk blir videreført.
Det er i tillegg nødvendig å satse mer på forskning og
utvikling, og vi er glade i Kristelig Folkeparti for den sat­
singen som ligger inne på året budsjett. Jeg håper også at
Regjeringen nå vil lykkes med å bringe havforskning inn
i EUs 7. rammeprogram. Også innen havbruk er det en
spennende utvikling på gang. Ikke minst når det gjelder
torsk i havbruket, ser dette svært lovende ut. Jeg viser til
det fullskala avlsprogrammet som skjer på Kraknes uten­
for Tromsø i den sammenheng.
Finnmark er et spennende fylke med interessante mu­
ligheter framover. Jeg for min del velger å være optimis­
tisk når det gjelder utviklingen i Finnmark for framtiden,
fordi jeg tror det er mulig å finne en bærekraftig løsning
og utvikling for Finnmark som kombinerer det tradisjo­
nelle fisket og de ressursene som fins i Barentshavet,
med målrettet satsing på olje og gass. Både i Alta­ og i
Hammerfest­regionen er det nå en veldig positiv utvik­
ling, og det er optimisme i næringslivet. Vi ser også at
det har betydning for bosettingen. Men i Øst­Finnmark er
det dessverre flere lokalsamfunn som strever. Det betyr
at vi bør unngå de formuleringene som også har gått
igjen i denne debatten, hvor en refererer til den såkalte
vanskelige situasjonen i Finnmark. Det er ikke en dek­
kende beskrivelse av det som faktisk skjer der. Men ut­
fordringen for oss er å holde sammen dette fylket, slik at
vi ikke får en uheldig deling mellom kyst og innland og
mellom Vest­Finnmark og Øst­Finnmark. Det kan være i
ferd med å skje. Jeg refererer da til den vanskelige situa­
sjonen i Vardø. Det er nødvendig at vi går inn med eks­
traordinære tiltak for nettopp å bøte på den alvorlige
situasjonen som fins i dette lokalsamfunnet. Fiske i Ba­
rentshavet har vært selve basisen for bosettingen i Vardø.
Det mener jeg det fremdeles må være mulig å basere seg
på. Samtidig ser vi også at etter hvert som oljevirksom­
heten flytter østover, vil også Vardø få muligheter som
gir mer stabile framtidsrettede arbeidsplasser i byen.
Men det vil ta noen år, og i mellomtiden er det nødven­
dig at vi går inn med realistiske og framtidsrettede pro­
sjekter som kan bøte på den vanskelige situasjonen som
vi ser nå.
Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner, og
vi har en av de mest komplette maritime klyngene med
ulike servicetiltak, som gjør at vi har en effektiv oppføl­
ging av båt og skip. Både nettolønnsordningen og den
særskilte rederibeskatningen er viktige forutsetninger for
en konkurransedyktig norskeid flåte. Vi bevilger i år et
rekordhøyt beløp for å videreføre nettolønnsordningen,
og Regjeringen har varslet at den vil følge opp skipsfarts­
meldingen ved å sette ned et eget ekspertutvalg fra rele­
vante fagmiljø som skal gjennomgå alle rammebetingel­
sene for rederivirksomheten. Det er nødvendig for at vi
skal kunne videreføre en viktig næring for kystens be­
folkning.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Bendiks H. Arnesen (A) [13:05:46]: Jeg registrerer
at regjeringspartiene og SV heller ikke ved denne bud­
sjettbehandlingen tar innover seg hva som holder på å
skje med Norge som skipsfartsnasjon, og hva som i den­
ne forbindelse står på spill i forhold til norske arbeids­
plasser.
Det er også underlig at det er inngått en budsjettavtale
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvor
skipsfart overhodet ikke har vært tema. I alle fall står det
ikke ett ord i budsjettavtalen om denne viktige saken. Det
er bemerkelsesverdig at en sak som er flagget så høyt av

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004
942
Fremskrittspartiet, og som gjelder så mange arbeidsplas­
ser på hav og land, ikke er en del av den foreliggende
budsjettavtalen. I budsjettavtalen i fjor, mellom regje­
ringspartiene og Arbeiderpartiet, sørget Arbeiderpartiet
for at denne viktige saken fikk en sentral plass.
Jeg lurer på når det skal gå opp for stortingsflertallet
at maritim sektor betyr en virksomhet som innebærer
minst 75 000 arbeidsplasser og har betydning for hver
eneste kommune i dette landet. Da vi gikk inn i dette ka­
lenderåret, var Norge den tredje største skipsfartsnasjon i
verden. I dag innehar vi en femteplass, og dersom ikke
noe positivt skjer, vil vi stadig krype nedover på denne
listen.
Jeg vil understreke at jeg ikke tar til orde for å gjøre
rederne enda rikere, men jeg snakker om å beholde nors­
ke sjøfolk på norske skip og fortsatt å ha leveranser til
skipsfarten fra leverandører i Norge. Min påstand er at
rederne bare vil bli enda rikere ved en utflagging, mens
norske sjøfolk settes på land og leverandører i Norge ta­
per både leveranser og arbeidsplasser.
Regjeringen i samarbeid med Fremskrittspartiet er i
gang med en grunnleggende omlegging innenfor fiske­
riene. De vil ha butikk og ikke politikk i fiskerinærin­
gen, og det skjer nå i fullt monn. Markedet skal ta over
styringen av det aller meste. Dette har vi. f.eks. sett ved
at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet med et pen­
nestrøk la ned den viktige hovedavtalen for fiskerinæ­
ringen.
I tillegg ser vi at Regjeringens engasjement i forhold
til fiskeriavhengige kystsamfunn er temmelig fraværen­
de. Her skal tydeligvis markedskreftene igjen få styre. Et
eksempel på dette kan vi se på det manglende engasje­
mentet i forhold til situasjonen i Vardø. Det burde være
unødvendig at kystsamfunn med noen av verdens rikeste
fiskefelt rett utenfor kaia skal oppleve kriser med stor le­
dighet og fraflytting. Det er imidlertid av avgjørende be­
tydning at staten bidrar på flere måter dersom denne sto­
re ressursen skal komme til nytte, og dersom det skal
skapes virksomhet i slike kystsamfunn. Dette kan ikke
overlates til markedet alene. Hadde den dramatiske situa­
sjonen som nå rammer Vardø, rammet en mer urbanisert
by, ville nok Regjeringen ha grepet kraftfullt inn, men si­
den det er et fiskeriavhengig lite kystsamfunn i Finn­
mark, skjer det ikke så mye.
I budsjettet foreslås det å opprette landsdekkende så­
kornfond, slik det har vært snakket om i dag. Regjerin­
gen sier i budsjettdokumentet at målgruppen for de nye
såkornfondene vil være innovative prosjekter, herunder
prosjekter fra universiteter og høyskoler. Dette synes jeg
er positivt.
Regjeringen foreslår å etablere landsdekkende såkorn­
fond i universitetsbyene Trondheim, Oslo og Bergen, og
i budsjettforliket er også den nye universitetsbyen fra
1. januar, Stavanger, kommet med. Vi er mange som un­
drer oss over at Tromsø som eneste universitetsby er
holdt utenfor i en slik sammenheng. Tromsø har status
både som universitetsby og som storby. Hva er det da
som gjør at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hol­
der Tromsø utenfor i en slik sammenheng? Vi registrerer
at dette føyer seg inn i rekken av negative svar fra Regje­
ringen når det gjelder den nordlige landsdel. Jeg nevner
bare noen ferske eksempler i stikkords form: nasjonal
radiokanal, OL 2014 og Mandela­konserten. Men listen
kan gjøres lengre.
Statsråd Svein Ludvigsen [13:11:03]: Manglende
lønnsomhet i fiskerinæringen er et hovedproblem som
kystbefolkningen sliter med. Dette er et resultat av mang­
lende markedsadgang til vårt hovedmarked, EU, overka­
pasitet i hele verdikjeden og forsømt innovasjon innenfor
teknologiutvikling i prosessindustrien så vel som lav pro­
duktutvikling.
En lønnsom fiskerinæring er god distriktspolitikk.
Manglende lønnsomhet og overkapasitet har brakt enkel­
te fiskevær inn i stor ledighet, og jeg har forståelse for
deres bekymring. Andre går godt og preges av optimis­
me, nyskaping og framtidstro, og jeg gleder meg
sammen med dem.
Ensidige elendighetsbeskrivelser og stakkarsliggjør­
ing stigmatiserer næringen og enkeltsteder og skremmer
investorer og ungdom bort fra kysten når vi trenger dem
som mest.
Det tradisjonelle fangstfokuset har for lenge skygget
for konsument­ og markedsfokuset. Regjeringen gjør noe
med dette. Rente­ og valutautviklingen som Regjerin­
gens økonomiske politikk har lagt grunnlaget for, har
snudd tap i industrien til balanse i regnskapene for 2003
og forhåpentligvis overskudd i år, i henhold til tall Fiske­
riforskning presenterte for kort tid siden.
Nord­Troms og Finnmark, tiltakssonen, er tilgodesett
med sterke person­ og bedriftsrettede tiltak. Fylkeskom­
munene har fått statlige virkemidler og oppgaver som
næringsutvikler i distriktene.
Regjeringen har med innføring av fartøykvoter sikret
industrien mer helårig produksjon. Større forutsigbarhet i
fordelingen mellom små og store fartøyer, den såkalte
Finnmarksmodellen, gir trygghet, særlig for den minste
flåten. Gode tiltak for strukturering av kyst­ og havfiske­
flåten bidrar til redusert kapasitet og økt lønnsomhet. De
aller fleste bestandene er i god stand og gir næringen for­
nyet optimisme. I Øst­Finnmark gav kongekrabbefang­
sten 93 mill. kr ekstra i inntekter til de minste fartøyene.
SkatteFUNN er blitt svært attraktivt.
Regjeringen har også strammet inn leveringsbetingel­
sene for å sikre særlig Finnmark trålerråstoffet, og vi
håndhever strengt regelverket for å hindre at båter føres
ut av Finnmark. Kappfiske av dårlig kvalitet, uforutsig­
barhet og offentlige reguleringer for å balansere produk­
sjon og etterspørsel fungerer ikke som før i en globalisert
konkurranse om råstoffet.
Et forhold som også har forverret industriens overka­
pasitet, er bortfall av russiske leveranser, spesielt i Finn­
mark. For eksempel landet russerne 19 000 tonn torsk i
Vardø i 1995, mens landingene var kun 386 tonn i 2001,
og 19 000 tonn torsk tilsvarer to skift året rundt produsert
i fabrikken som står tom i Svartnes­havna. Det forklarer
også en del av mangelen på råstoff i Vardø, som mange
av oss er bekymret for.

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004 943
Fortsatt sliter deler av næringen sammen med kystens
befolkning. Lærdommen av de siste vanskelige årene er
at politikken må ha som mål først og fremst å stimulere
til lønnsomhet i bedriftene og fiskefartøyene. Bare der­
ved kan fiskerinæringen være det viktige instrumentet i
den gode distriktspolitikken som vi alle ønsker at den
skal være. Ulønnsomme bedrifter skaper bare traumer,
og statlige redningspakker har over tiår vist seg altfor
ofte å være til kortsiktig hjelp, men langsiktig skade.
Stabilitet og forutsigbarhet står Regjeringen for i fis­
keripolitikken. Det har næringen fortjent, og det er en
forutsetning for å løse et annet problem i næringen, man­
gel på kompetent og risikovillig kapital.
Jeg har ikke tro på at regionalisering av forvaltningen
av ressursene løser problemene, og jeg registrerer at Ar­
beiderpartiet i Finnmark vil ha det, mens fiskerne betak­
ker seg langs hele kysten, akkurat som Arbeiderpartiet på
Møre også er imot. Jeg forstår dem godt.
Jeg er enig i at vi skal utnytte den ferske fisken som
markedet etterspør, men da er ikke løsningen at ulønn­
som filetindustri settes i drift med statlig gjeldssanering,
slik noen foreslår. Det betyr nemlig at man tar fisk fra ett
fiskevær og svekker grunnlaget for lønnsom drift der
-- med andre ord konkurransevridning og kortsiktig løs­
ning av ledighetsproblemet et sted, for så å overføre det
til et annet. De har allerede for lite fisk i Hammerfest, i
Båtsfjord, på Værøy og på Senja, og det er derfra jeg er
nødt til å ta fisk hvis andre skal få det, med mindre man
ber om at vi skal overfiske TAC. Arbeiderpartiet foreslår
nye statlige tiltakspakker. Man bør heller være opptatt av
å gjøre hver fisk mer verdifull og tenke ut nye og spen­
nende produkter som vi ikke vet om i dag. Derfor er Fis­
keri­ og kystdepartementets største utgiftspost faktisk
forskning.
Sist man brukte store beløp gjennom SND­pakker, fra
1997 til 2003, til investeringer i fiskerinæringen, økte ka­
pasiteten med 22 pst. i Finnmark, samtidig som ca. 1/4
av råstoffet forsvant med russelandingene som uteble. I
dag betaler vi med ledighet og konkurser fordi det ikke er
fisk nok til alle filetbedriftene. Hva ønsker vi å gjøre med
det? Vi løser ikke problemer ved å løse dem ett sted og
skape dem et annet sted.
Regjeringens politikk, derimot, virker, og generelt går
næringen bedre enn for noen år siden. Vi ser en gryende
optimisme langs kysten, men vi arbeider også med bety­
delige problemer enkelte andre steder.
Det ligger utfordringer her. Regjeringen møter dem
med en aktiv politikk, og det viktigste vi kan bidra med,
er å gjøre fiskerinæringen lønnsom, få lønnsomme be­
drifter og skape god distriktspolitikk.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A) [13:16:38]: Forslaget om å
innføre kontrollavgift for fiskeriene ble i prinsippet ved­
tatt da regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inngikk
budsjettforlik den 12. november i år. Dette til tross for at
man da neppe hadde sett på en eneste av de høringsutta­
lelsene som måtte være kommet inn om saken.
Fiskerne reagerer kraftig og betegner nå disse partie­
ne som avgiftspartier. De betegner det som nå skjer,
som en avgiftsgalskap som snart tar knekken på kystfis­
keflåten.
Mine spørsmål er: Hva viser egentlig høringsuttalelse­
ne om innføring av kontrollavgift? Er de positive, eller er
de negative? Er det slik at de fiskerne som har uttalt seg
til pressen, bare overdriver om dette avgiftspresset? Kan
fiskerne vente seg nye forslag fra Regjeringen om flere
avgifter for næringen framover?
Statsråd Svein Ludvigsen [13:17:57]: Kontrollen
med ressursuttaket er en av de viktigste forvaltningsopp­
gavene vi har. Her ligger egentlig løsningen for å bevare
bestandene på en skikkelig måte og se til at ressursene
blir utnyttet i et langsiktig perspektiv.
Vi må erkjenne at det i den senere tid har blitt avdek­
ket forhold som har nødvendiggjort intensivert kontroll,
hvilket igjen har betydd at vi har måttet prioritere ressur­
ser innenfor budsjettene til det.
Jeg har over lang tid sagt at det kan bli nødvendig å
belaste næringen med ytterligere utgifter til kontroll for å
få has på det uvesenet som dette representerer. Det er
kontrollavgiften et svar på.
Høringen viser, som det alltid vil gjøre -- at de som
skal betale, ikke synes at dette er en god idé. Men jeg har
foran meg akkurat nå en høringsuttalelse som foruten å si
at årsmøtet har registrert at Arbeiderpartiets kystutvalg
har lagt fram en innstilling som ikke er forenlig med en
sunn økonomisk utvikling for norsk fiskerinæring -- etter
at Bendiks H. Arnesen har holdt foredrag -- også sier at
denne avgiften for så vidt er akseptabel, men at summen
blir for stor.
Lodve Solholm (FrP) [13:19:26]: Eg tillèt meg å
kome inn på eit område som statsråden ikkje var inne på.
For ein månads tid sidan skreiv eg eit brev til statsråden
og lurte på kva tid han hadde tenkt å fastsetje kvoten for
vågekval for 2005. Det gjekk stygge rykte om at det var
nokre byråkratar i UD som ikkje likte vedtaket i Stortin­
get om at kvotane skulle aukast monaleg og kanskje
kome opp mot tilrådinga frå norske forskarar om eit par
tusen dyr i året. Eg har ikkje fått svar. Representanten
Elisabeth Røbekk Nørve lovde meg svar umiddelbart un­
der årsmøtet til Nordmøre Fiskarlag for tre veker sidan,
men framleis manglar eg svar.
Det som er vesentleg, er å vite kor stor kvoten blir, og
kva tid kvalfangarane får vite det.
Statsråd Svein Ludvigsen [13:20:42]: Dette med
postgangen mellom Stortinget og Fiskeri­ og kystdepar­
tementet har vi avklart tidligere i dag, og jeg skal se til at
svaret kommer, hvor brevet enn måtte befinne seg.
Jeg har lyst til å avklare helt tydelig at når det gjelder
å fastsette fangsten av vågehval, er det Regjeringen som
bestemmer. Så hva man måtte ha hørt om byråkrater i
UD, er uinteressant i forhold til den prosessen som Re­
gjeringen nå har for fastsettelse.

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004
944
Vi har i løpet av de årene vi har sittet i regjering, vist
at vi ønsker å øke uttaket av sjøpattedyr, fordi man ser
dette i en økosystemforvaltningssammenheng.
Sjøpattedyrmeldingen var et klart varsel om at Regje­
ringen har en ambisjon -- som Stortinget også understre­
ker -- om å øke uttaket. Så må vi erkjenne at vi senest for
en ukes tid siden fikk signaler fra Japan, som ikke er sær­
lig positiv når det gjelder å finne et marked for en del av
disse produktene.
Regjeringen er inne i en prosess. Næringen skal få
svar på tallet i god tid før fangsten iverksettes. Det er
ikke første året fangsttallet har vært fastsatt så sent som
det kommer til å bli i år. Jeg kan ikke si eksakt hvilken
dag det kommer, men Regjeringen arbeider med saken.
Presidenten: Kanskje vi har lagt ned for mange post­
kontor -- jeg vet ikke.
Åsa Elvik (SV) [13:22:20]: Eg lurer litt på om eg
skal driste meg til å gjere som representanten Ryan gjor­
de med representanten Enoksen, å takke av statsråden i
håp om at dette er den siste budsjettdebatten der vi mø­
tes. Men dersom eg seier det, reknar eg med at då blir
statsråden berre meir ivrig etter å halde fram.
Eg har brukt ein del energi på å forklare folk at fiske­
riministeren er lurare enn dei trur. Struktureringa av kyst­
flåten, som ein fekk tilslutning til i Stortinget, er eitt ek­
sempel. No har han sendt ut forslag om strukturering av
den havgåande flåten, og vi har sett ei tydelig strukture­
ring av industrien på land. Dette er tydeleg Høgre­poli­
tikk. Men det er altså nokon som betaler prisen for den li­
beraliseringa, og vi burde jo ha gått i motsett retning.
Undersøkingane til Fiskeriforskning viser at det er dei
små og dei mellomstore anlegga på land, dei som er flek­
sible, som har best lønnsemd. Kvalitet, nisje­ og biopro­
dukt burde ikkje vere honnørord, det burde vere strategi­
ar. Derfor lurer eg på: Korfor har ikkje statsråden ein­
gong teke seg bryet med å kommentere verdiskapings­
programmet for fiskerinæringa, slik komiteen bad han
om å gjere i vår?
Statsråd Svein Ludvigsen [13:23:41]: Med respekt
å melde tror jeg nok at representanten Elvik overvurderer
sin egen påvirkningskraft med hensyn til min lyst til å
være statsråd eller ikke. Når det gjelder høstens tilstun­
dende valg og hvilke konsekvenser det måtte ha for meg,
kan jo det fort få konsekvenser for visse andre også, ikke
minst når man ser på den fiskeripolitikken som represen­
tanten Elvik står for, og som er stikk i strid med mye av
det som man ønsker langsmed kysten.
Vi får daglig inn meldinger fra fiskere og fra industri­
en. Senest i dag sier industrien i Båtsfjord at de ikke får
nok arbeidskraft. Vi fikk for to dager siden inn en mel­
ding fra en fisker på Senja som forteller at rentenedgan­
gen har betydd at de har fått bedre driftsvilkår, at det vi
har gjort på struktur, har gjort at båten hans, som hadde
seks mann og vel 200 000 kr i inntekt for noen år siden,
nå har ni mann og 580 000 kr i inntekt. Det er også en del
av virkeligheten.
Vi har satt inn en del tiltak som gjør at industrien, ikke
minst de små bedriftene land og strand rundt, nå har bed­
re tilgang på fisk gjennom hele året, takket være fartøy­
kvotene. Fiskeriforskningen viser at industrien har forbed­
ret sin lønnsomhet betraktelig i løpet av de siste årene.
Det synes jeg vi skal glede oss over, istedenfor å velge
Elviks strategi om å svartmale og på den måten skremme
både investorer og ungdommen bort fra fiskerinæringen.
Odd Roger Enoksen (Sp) [13:25:27]: Fiskeriminis­
teren har utvilsomt rett i at det å bruke offentlige virke­
midler på en måte som ikke f.eks. virker konkurransevri­
dende bedrifter imellom og regioner imellom, er en kre­
vende øvelse. Fiskeriministeren har også rett i at pakker
for å løse kortsiktige problemer ikke alltid er det beste på
lang sikt. Men det er lov å ha to tanker i hodet på én
gang.
Jeg er helt enig med fiskeriministeren i at det må være
et mål å gjøre hver fisk mer verdifull. Problemer for store
deler av fiskeindustrien er imidlertid at man er i en kapi­
talsituasjon som ikke gjør det mulig å ta ut denne mer­
gevinsten på fisken som fiskeriministeren snakker om.
Sommeren 2003 sendte fylkesmannen i Finnmark en
særskilt melding til statsministeren hvor det het at
40 pst. av fiskeindustrien og en rekke oppdrettsanlegg er
gått konkurs, og at ca. 1 000 arbeidsplasser i industrien er
gått tapt i løpet av kort tid. Hasvik, Vardø, Lebesby, Lop­
pa, Måsøy, Kautokeino, Båtsfjord, Nordkapp og Gamvik
er de kommunene i landet som har høyest arbeidsledig­
het.
Det fiskeriministeren gjør, er ikke å levne disse kom­
munene store sjanser med det fiskeriministeren sier i
denne debatten. Derfor er mitt spørsmål: Ser ikke fiskeri­
ministeren at det er behov for en blanding av tiltak, også
kortsiktige tiltak, for å hjelpe disse kommunene?
Statsråd Svein Ludvigsen [13:27:00]: En del av de
problemene vi ser langsmed kysten -- og Vardø er et slikt
eksempel -- kan ikke løses alene med fiskeripolitikken.
Derfor har Regjeringen gått inn med konkrete tiltak,
f.eks. i Vardø, med trafikksentralen, lønnsgarantifondet,
voldsoffererstatningen -- 25 nye Aetat­arbeidsplasser.
Det viser at Regjeringen tar ansvar også i enkelttilfellene.
Når det så gjelder verdiskaping og det å gjøre hver
fisk mer verdifull, er det interessant å se at Senterpartiets
svar er å sende Stortinget til Finnmark, som om det blir
mer fisk av det. Det er jo der problemet hovedsakelig lig­
ger. Det er for lite fisk å fordele på den overkapasiteten
som vi har. Og hva brukte vi årene 1997--2003 til? Jo, vi
brukte 1,5 milliarder kr i Finnmark. 70 pst. gikk til fiske­
rinæringen, og vi skapte en overkapasitet som økte med
22 pst. Det er det vi nå sliter med å bygge ned. Skal vi
bruke mer av det?
I denne salen den 6. februar 2002 tok representanten
Arnstad fra Senterpartiet opp spørsmålet om, og var me­
get kritisk til, den nye fabrikken i Svartneshavna. Det var
et svar på framtidens utfordringer når det gjelder verdi­
økning. Senterpartiet er sterkt imot at vi skal få fri ad­
gang til EU­markedet gjennom medlemskap til vårt ho­

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004 945
vedmarked. Det er sånn vi gir fra oss verdiskaping, det er
sånn vi gir fra oss arbeidsplasser langsmed kysten. Da er
det slik at Senterpartiet ikke bidrar særlig til utvikling på
kysten.
Knut Werner Hansen (A) [13:28:48]: La meg få lov
å gjengi et par gamle ordtak. Det ene er: Hensikten helli­
ger middelet. Det andre er: Det man ikke vet, har man
ikke vondt av.
Hvilken hensikt Regjeringen har med sin kystpolitikk,
vet de muligens selv. Mer konkret, og særlig i forhold til
Finnmark, som har vært en stor del av debatten så langt i
dag: Dersom Regjeringens hensikt er å berge bosettingen
i deler av Kyst­Finnmark, har Regjeringen valgt feil mid­
del. Dersom Regjeringens hensikt er å bidra til å knekke
deler av Kyst­Finnmark, har Regjeringen valgt rett virke­
middel. Middelet sett fra nord synes å være det som jeg
sa: Det man ikke vet, har man ikke vondt av. Man vil
ikke ta innover seg situasjonen slik den er i Finnmark.
Politisk snikksnakk er bidraget så langt, og det provose­
rer. Det provoserer voldsomt.
Derfor et nytt forsøk på egenevaluering -- fortsatt på
en skala fra én til ti: Mener statsråden at Regjeringen har
håndtert situasjonen i Finnmark så godt at den kommer
innenfor en skala fra én til ti?
Statsråd Svein Ludvigsen [13:30:13]: Da kunne
man jo måle Arbeiderpartiets fiskeripolitikk opp mot den
politikken som Regjeringen fører, og som det bekreftes
gir en positiv utvikling langs kysten, en gryende optimis­
me og løsning på noen av de problemene som er der
-- mens det land og strand rundt nå reiser seg en storm
mot de forslagene som kommer fra Arbeiderpartiet om
regionalisering av ressursene. Fiskere fra landsende til
landsende går imot, og Arbeiderpartiet i store deler av
landet gjør det. Hvorfor? Jo, man forsøker å produsere
fisken to ganger i Arbeiderpartiet. Man flytter fisk fra
Hammerfest til Vardø. Man skal flytte fisk fra Værøy.
Man skal flytte fisk fra Senja til andre steder. Det blir
ikke mer fisk av det. Og det synes jeg man skulle være
ærlig om i Arbeiderpartiet.
Faktum er i hvert fall at en større del av torskeflåten
tilhører Finnmark nå enn i 1990. En større del av torsken
landes i Finnmark nå enn i 1990. Tre fjerdedeler av
torskekvoten befinner seg i Nord­Norge. Da må Arbei­
derpartiets løsning, å flytte fisk nordover, bety at det skal
bli mindre fisk i Troms og i Nordland. Hva slags solida­
ritet er det?
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Rolf Terje Klungland (A) [13:31:45]: Når regje­
ringspartiene hevder i innstillingen at Regjeringen fører
en offensiv næringspolitikk, må det være en ny form for
reklame for keiserens nye klær. En slik reklame skal en
vel lete lenge etter, hvis en leser innstillinger og budsjet­
ter. Ledigheten har bitt seg fast. Det er kuttet i de målret­
tede rammevilkårene, og der det er enkelte tiltak som er
verdt å nevne, er de kommet etter press fra Arbeiderpar­
tiet i Stortinget. La meg nevne noen eksempler:
Regjeringen fremmet et kvotesystem som ville ha
framskyndet industridøden her i landet. Daværende mil­
jøvernminister, nåværende næringsminister, sa under be­
handlingen av norsk klimapolitikk følgende om Arbei­
derpartiets politikk:
«Poenget er at dette ikke henger på greip. Arbeider­
partiet har meldt seg ut av prosessen når Stortinget for
første gang fikk en konkret oppfølging av Kyoto­avta­
len.»
I ettertid har Regjeringen lagt fram forslag som nesten
er identisk med det Arbeiderpartiet den gang foreslo
-- litt mindre ambisiøst, men likevel slik at det var en ak­
septabel ordning for oss i Arbeiderpartiet. Det kunne
vært interessant å høre om statsråden fortsatt mener det
han sa den gang. Uansett må næringsministeren føle at
han har lidd et bittert nederlag både i Regjeringen og i
Stortinget, for i går vedtok Odelstinget et kvotesystem
for Norge -- med Arbeiderpartiets støtte. Det er et helt an­
net system enn det statsråd Brende i sin presset igjennom
med hjelp av SV. Det var et system som ville ha svekket
mulighetene for norsk konkurranseutsatt industri betyde­
lig.
Regjeringen ser det heller ikke som noe mål å gi den­
ne industrien konkurransedyktige priser på elektrisk
kraft, mens regjeringspartiene på Stortinget tydeligvis
ikke er av samme oppfatning. Først var de med på an­
modningsforslaget fra Stortinget om å pålegge Regjerin­
gen å sikre slike avtaler. Det fulgte Regjeringen ikke
opp. Nå er regjeringspartiene med på at når Regjeringen
ikke gjør jobben sin, må Stortinget gjøre det.
I Arbeiderpartiet har vi alltid levd etter prinsippet om
at det skulle være omvendt.
Regjeringen vil heller ikke sikre norske sjøfolk kon­
kurransedyktige vilkår, til tross for at daværende Høyre­
leder Jan Petersen i brev til Sjømannsforbundet den
29. mai 2001 skrev følgende:
«Resultatet av EU­reglene er at det etableres tilnær­
mede like ordninger i stadig flere EU­land. Høyre me­
ner norske sjøfolk må få tilsvarende rammebetingel­
ser.»
Nåværende helseminister, tidligere næringsminister,
Ansgar Gabrielsen var heller ikke snau i forrige valg­
kamp. Bare han kom inn på Stortinget, skulle han ordne
opp for sjøfolkene. Han skulle sikre flyplass på Lista.
Han skulle sikre industrien kraftavtaler, ja han skulle til
og med sikre gratis buss i Kristiansand. Dette nærmest
garanterte han.
Det var en annen tid. Det som har skjedd i ettertid, er
at verktøykassen er tom, ørene er lukket, og velferdssam­
funnet er svekket
Det er lenge siden forrige stortingsvalgkamp. Iallfall
kan det virke slik om vi husker løftene fra regjeringspar­
tiene den gang. Spesielt husker jeg Høyres offensive ut­
spill om dårlige skoler, dårlige sykehjem, dårlige syke­
hus, altfor dårlige rammevilkår for industrien og «slap­
pe» offentlig ansatte.

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004
946
De har gjort en del i forhold til dette. Men alt har gått i
feil retning når det gjelder kommuneøkonomi, sykehjem,
sykehus og rammevilkår for industrien. De prøver å flyte
på skattelette til dem som faktisk går med overskudd.
Innsatsen for gründere og dem som skal starte opp, er
derimot nesten fraværende i forhold til det som er ønske­
lig. Denne regjeringen har løpt rundt med tom verktøy­
kasse i tre år. Den har svekket norsk næringsliv og gjort
oss mer avhengige av oljen. Hvis vi fortsatt vil være på
verdenstoppen når det gjelder velferdssamfunnet, har vi
ikke råd til mer Høyre­politikk.
Michael Momyr (H) [13:37:15]: Den viktigste utford­
ringen for Samarbeidsregjeringen da den startet for tre år
siden, var å få økonomien i balanse. Høg rente og høg
kronekurs gjorde at de konkurranseutsatte næringene
våre hadde store problemer med å holde hodet over van­
net. Gjennom en stram finanspolitikk fra Stortingets side
og balanserte lønnsoppgjør fra partene i arbeidslivet, har
denne utviklingen snudd. Renten, som var på over 7 pst. i
2001, er nå under 3 pst. Vi har fått på plass bunnplanken
i økonomien.
Jeg vil i mitt innlegg berøre to områder i næringspoli­
tikken, to næringer med lange og stolte tradisjoner
-- skipsfart og landbruk.
Først noen ord om skipsfartspolitikken. I vår behand­
let Stortinget en skipsfartsmelding, der Regjeringen fikk
flertall for sin politikk. Den maritime klyngen sysselset­
ter ca. 75 000 mennesker. Dette er årsverk i rederier, om
bord på skip, i utstyrsproduksjon, på verft, i finansnærin­
gen og i tjenestenæringen. Høyre har som utgangspunkt
at rederiene er navet i den maritime clusteren. Derfor er
det viktig at vi fører en skatte­ og avgiftspolitikk som
gjør det attraktivt for rederiene å drive sin virksomhet fra
Norge. I denne sammenheng er den største utfordringen å
få avviklet den særnorske formuesskatten.
Skipsfartsmeldingen, med tittelen Vilje til vekst, had­
de en grundig gjennomgang av nettolønnsordningen. I
dagens budsjett er det satt av 1 060 mill. kr til nettolønn.
For tre år siden var ordningen tilgodesett med under
300 mill. kr, altså snakker vi om en tredobling. Vi har
som mål å videreføre denne summen også i kommende
år, men vi vil innføre en kompetansemodell. Det betyr at
alle sertifikatpliktige i NIS­ og NOR­registrene kommer
innunder ordningen.
En tredje utfordring er å tilpasse rederibeskatningen
til de statene innen EU som det er naturlig å sammenlig­
ne seg med. Regjeringen vil nedsette et ekspertutvalg
som skal gå igjennom de ulike ordningene og sørge for at
vi på dette området harmoniseres med våre europeiske
konkurrenter.
Så et par ord om landbrukspolitikken. Det er bred
enighet om den landbrukspolitikken vi fører her i landet.
Det er viktig å ha som utgangspunkt at en god nærings­
politikk også er en god landbrukspolitikk. Lavere rente er
en av årsakene til at både optimismen og investeringslys­
ten -- som vi nå ser -- er kommet tilbake i landbruket. Det
viktigste som har skjedd, er at vi har flyttet fokus vekk
fra årsverksberetningene og over på gårdsbruket som be­
drift eller virksomhet. Bøndene, eller rettere sagt matpro­
dusentene, har fått mulighet til å organisere produksjo­
nen sin slik de selv ønsker det, f.eks. gjennom samdrift
eller egne selskap. Tidligere hadde vi en bondestand som
var inngjerdet av lover, forskrifter og forordninger. Re­
gjeringen har åpnet grinden. Gjennom endringer i konse­
sjonsloven og forenklinger av forskrifter har vi redusert
landbruksbyråkratiet. Vi har dessuten desentralisert av­
gjørelsesmyndighet og virkemiddelbruk til kommunene.
Vi har tydeliggjort at landbruket, i tillegg til å produ­
sere mat av god kvalitet enten ved volumproduksjon eller
nisjeproduksjon, også har en oppgave for fellesskapet
knyttet til kulturlandskap og vakre bygder. Reiselivsnæ­
ringen sier klart fra om at deres virksomhet er avhengig
av at vi har et aktivt landbruk.
Når antall bruk år om annet viser en nedgang, har det
sin årsak først og fremst i den teknologiske utviklingen.
Vi ser at denne utviklingen nå er i ferd med å flate ut, og
det tar jeg som et tegn på at vi etter hvert har fått en mer
optimal drift.
En stor utfordring for norsk landbruk er de pågående
forhandlingene i WTO. Her har Regjeringen gjort en me­
get tilfredsstillende jobb. Det er viktig at vi sikrer hand­
lingsrommet for fremtidig landbrukspolitikk, slik at vi
får en robust og effektiv norsk matvareproduksjon. Dess­
uten er det viktig at vi opprettholder ordninger som sikrer
kulturlandskap og mangfold i norske bygder.
Når vi bruker dette bildet, en solid bunnplanke i næ­
ringspolitikken, er det et bilde som både skipsfarten og
landbruket har spesielle forutsetninger for å skjønne. Vår
ambisjon er fortsatt å ha en solid bunnplanke i nærings­
politikken -- lav rente, stabil kronekurs, lav inflasjon og
fortsatt skattelette for næringslivet.
Silja Ekeland Bjørkly (H) [13:42:40]: Regjerin­
gens politikk virker. Vi har nå en bedre kronekurs, og vi
har fått en historisk lav rente. Bunnplanken i økonomien
er i orden, mye takket være Regjeringens økonomiske
politikk. Vi ser en større optimisme i næringslivet enn
det vi så for bare et par år siden, og vi gleder oss over sta­
dige nyetableringer, hittil i år ca. 23 000 nye foretak.
Høyre vil fortsette å føre en politikk som sikrer gene­
relt gode rammebetingelser for næringslivet, og som fø­
rer til at folk tør å satse og tør å være gründere.
Et konkurransedyktig næringsliv er viktig for å sikre
vår fremtidige velferd. Ved siden av å satse på lavere
skatter og avgifter for næringslivet satser Regjeringen på
forskning, utvikling og innovasjon. Det overordnede må­
let med investeringene i FoU er å bidra til økt verdiskap­
ing i næringslivet. Næringsrettet FoU er et av de viktigste
elementene i en god innovasjonspolitikk. Det kan også
være verdt å nevne at for første gang er den næringsrett­
ende forskningen på over 3 milliarder kr. Næringslivet
står også nå for første gang for mer enn 50 pst. av FoU­
utgiftene, og selv om det fortsatt er et godt stykke igjen
før vi når igjen de landene vi konkurrerer med, viser det­
te at Regjeringens satsing på forskning virker.
Den vellykkede SkatteFUNN­ordningen videreføres
og forventes å gi lettelser på hele 1,8 milliarder kr neste

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004 947
år. Samlet sett har Samarbeidsregjeringen økt forsk­
ningsinnsatsen med 2,8 milliarder kr. Regjeringen satser
på FoU både i offentlig og privat regi for å styrke den
fremtidige velferden.
Det er viktig at norske forskningsmiljøer og bedrifter
sikres fortsatt deltakelse i internasjonale forskningspro­
grammer. Jeg er derfor glad for at Regjeringen har tatt
initiativ til en nærmere tilknytning til det europeiske Ga­
lileo­prosjektet, slik at norsk industri kan få oppdrag på
linje med EU­landene. Regjeringen har også signalisert
fortsatt deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og
teknologi.
Etter forliket med Fremskrittspartiet sikres det nå fler­
tall for fire nye landsdekkende såkornfond knyttet til fire
universitetsbyer. Det gjennomføres utrolig mye bra
forskning på universitetene våre, og de nye såkornfonde­
ne er ment å lette fasen fra forskning til kommersialise­
ring, slik at vi kan dra nytte av det vi er aller best på,
nemlig kunnskap. I tillegg til disse landsdekkende fonde­
ne ventes de tidligere vedtatte distriktsbaserte såkornfon­
dene å være operative i løpet av 2005.
Regjeringen fortsetter arbeidet med forenkling for næ­
ringslivet. Et viktig verktøy i dette arbeidet er AltInn,
som innebærer elektronisk innrapportering for næringsli­
vet. Siden oppstarten i mai 2004 har mer enn 1,7 millio­
ner skjemaer gått gjennom AltInn­systemet, og det må
vel kunne kalles en suksess. Samtidig som Regjeringen
arbeider med dette, arbeides det med å få innført og tatt i
bruk elektronisk signatur, og det forventes å være på
plass i løpet av 2005. For å nevne et eksempel fra forenk­
lingens hverdag har det at vi kan levere inn selvangivel­
sen elektronisk, spart det offentlige for 300 årsverk og
folk for utrolig mye kø og irritasjon.
Størstedelen av ansvaret for IT­politikken er nå over­
tatt av det nyopprettede Moderniseringsdepartementet.
Det innebærer at departementet har ansvaret for samord­
ningen av IT­politikken. Dette er et viktig arbeid siden
det er utrolig mange departementer med ulike og til dels
kryssende interesser innenfor IKT­politikken. Det er
også viktig at departementene kan få tilført kompetanse
på viktige IT­områder, slik at de kan bruke IT som et
verktøy i sine aktiviteter. Videre er det viktig at bred­
båndspolitikken samordnes, og at departementene følger
opp sektorovergripende spørsmål.
Regjeringen vil i 2005 ha spesiell fokus på utviklin­
gen av offentlige elektroniske tjenester til innbyggere og
næringsliv, bl.a. gjennom oppretting av en felles Inter­
nett­portal for offentlige tjenester. Dette vil åpne for nye
muligheter i vår kommunikasjon med det offentlige.
I 1999 ble Høykom etablert som en treårig tilskudds­
ordning. Ordningen ble videreført for tre nye år i 2001,
og Regjeringen har nå besluttet å videreføre den i ytterli­
gere tre år. Gjennom Høykom ønsker man å bidra til at
offentlige virksomheter over hele landet tar i bruk IKT.
På denne måten får vi et bedre offentlig tilbud til innbyg­
gerne, samtidig som det offentlige bidrar til etterspørse­
len etter IT­tjenester som danner grunnlaget for utbyg­
ging av infrastruktur, som næringslivet og privatpersoner
kan dra nytte av.
Det er en stor utfordring å sikre tilgang til bredbånds­
tjenester i tynt befolkede distrikter. Regjeringen opprettet
derfor i 2004 delprogrammet Høykom­distrikt. Dette del­
programmet har vært en suksess, og vil i 2005 få økt sin
andel av de samlede bevilgningene innenfor Høykom­
programmet.
Til slutt vil jeg bare si at jeg er veldig glad for at vi nå
skal vedta et budsjett som sikrer fremtidig velferd, ny­
skaping og modernisering.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Rita Tveiten (A) [13:47:46]: Ja, det er flott å få vera
med i næringsdebatten. Det er det ingen tvil om. Det kan
eg berre seia først og fremst.
Det er eit breitt fleirtal i næringskomiteen som peikar
på betydninga av å satsa på kvinnelege etablerarar. Men
det er stor avstand mellom det kvinnelege etablerarar
sjølve meiner trengst, og det som fleirtalet i det politiske
miljøet seier seg nøgd med. Det er positivt at Innovasjon
Noreg satsar på kvinner, men resultatet står ikkje i for­
hold til ambisjonsnivået til dei kvinnelege etablerarane,
og heller ikkje til ambisjonsnivået til Arbeidarpartiet.
Det skal verta spennande å sjå om andelen av dei sam­
la midlane Innovasjon Noreg rår over, har auka, og kva
som er gjort for å få fram fleire kvinnelege etablerarar i
Noreg, slik «bestillinga» var i St.prp. nr. 51 for 2002­
2003. Vi ligg ikkje akkurat gunstig an ifølgje Global En­
trepreneurship Monitor: Noreg er det einaste nordiske
landet som ligg godt under OECD­gjennomsnittet for ny­
etablering for kvinner. Det trengst ein nasjonal hand­
lingsplan for innovasjon og entreprenørskap, og det
trengst ein vilje til å få resultat av dei tiltaka som vert set­
te i verk. Ein treng å justera kursen dersom dei verkemid­
la vi har samla oss om, gjev for magre resultat.
Eg kjem frå eit distrikt der kystfrakteflåten er ein vik­
tig næringsveg, og eg er glad for fleirtalsmerknaden om
at frakteflåten skal få ei sårt tiltrengt fornying. Men den­
ne næringa lever ikkje av merknadar. Det er heilt avgje­
rande at Regjeringa straks følgjer opp denne saka innan­
for rammene, slik at fraktefartøya får eit fornyingspro­
gram som gjer at dei kan konkurrera med resten av den
europeiske flåten som faktisk ferdast i våre farvatn alt i
dag. Det hadde vore nyttig om næringsministeren kunne
ha komme med ein kommentar om dette i dag.
Eg vil òg nemna ordninga med IFU­ og OFU­kontrak­
tar, og at desse må brukast aktivt for å sikra at norsk in­
dustri får høve til å delta i utviklingsprogrammet for
kampflyet Eurofighter. Det er viktig at denne ordninga
vert brukt aktivt for å gje oss maksimal utteljing når det
gjeld utviklingsarbeid for teknologiverksemdene våre.
Det er ikkje nok at me får konkurrera om produksjons­
oppdrag i etterkant av at våre kampflyalternativ er ferdig
utforma.
Heilt til slutt vil eg gje mi fulle tilslutning til at det
vert fokusert på kysten sine moglegheiter og utfordrin­
gar. Skal det bu folk i heile landet, er det avgjerande at
me får til ei verdiskaping basert på ressursane i havet, og

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
Trykt 28/12 2004
2004
948
at ein kan ha prisar som forsvarer kostnadsnivået i No­
reg. Her må det vera både kreative og innovative løysin­
gar som skal få støtte, for å få fram produkt som forbru­
karane vil ha.
Eg vil heilt til slutt rå til ei sterk marknadsfokusering
for at me skal lykkast på dette feltet. For det er berre på
den måten at vi faktisk kan skapa varige arbeidsplassar i
Fiskeri­Noreg.
Olav Gunnar Ballo (SV) [13:50:49]: Det har vært en
god del snakk om Finnmark i denne debatten, og Finn­
mark har jeg også lyst til å snakke om. Det er jo mitt eget
hjemfylke. Jeg har også lyst til å nyansere litt det bildet
som er skapt.
Hvis man sammenlikner norske kommuner i perioden
1960--1990, vokste Askøy og Stjørdal raskest av samtlige
norske kommuner i prosent, mens Alta kom på tredje­
plass. Hvis man framskriver befolkningsutviklingen i Al­
ta, vil faktisk samtlige finnmarkinger bo der i år 2377
-- og kanskje mer passende for dem som sitter her i salen:
Samtlige nordmenn kommer til å gjøre det i år 2858.
Sånn kan man selvfølgelig misbruke statistikk.
Likevel er det klart at situasjonen er dyster for en del
kommuner. Vardø har vært nevnt, som har hatt 20 pst.
tilbakegang de siste ti år. Gamvik hadde en større tilba­
kegang, og det samme hadde Måsøy. Det har ofte vært
framstilt som om dette er gitt på grunn av den politikken
som føres i dag. Men hvis man sammenligner den tilba­
kegangen som Vardø hadde i perioden 1999--2002, altså
den perioden da regjeringen Stoltenberg satt og Karl Ei­
rik Schjøtt­Pedersen var finansminister, var tilbakegan­
gen på 7,6 pst. Det tilsvarer ganske nøyaktig i snitt den
tilbakegangen som har vært i hele tiårsperioden. Det er
altså ingen synlig forskjell i folketallsutviklingen i Vardø
uansett om det sitter en regjering med en Høyre­statsråd
eller, for den saks skyld, om Karl Eirik Schjøtt­Pedersen
er fiskeriminister. Men det man i hvert fall må kunne
enes om, er at det avgjort er en sammenheng mellom den
fiskeripolitikken som har vært ført, uavhengig av regje­
ringer, og den utviklingen man har sett. Hvis man sam­
menligner med Båtsfjord­samfunnet, ser man hvordan en
stabil fiskeribedrift som klarte å holde på arbeidskraften,
også holdt på folketallet i en tiårsperiode -- fram til 2003.
Så har man fått en tilbakegang i Båtsfjord som vil bli re­
lativt dramatisk dette siste året.
Derfor kan verken Svein Ludvigsen eller andre fiske­
riministere snakke seg bort fra betydningen av å ha stabi­
le leveranser av fiskeråstoff -- forutsigbarhet -- og på den
måten sikre de bedrifter man har hatt på land. Og derfor
er det naturligvis en katastrofe for disse kystkommunene,
disse kystsamfunnene, at de ikke lenger kan være sikre
på å få leveranser av fiskeråstoff. Uansett hva slags re­
gjering man har, er man nødt til å se på andre måter å for­
valte dette råstoffet på, slik at befolkningen kan være sik­
ker på å ha et utkomme fra den ene dagen til den andre.
Det er derfor særdeles positivt at stadig flere krefter
nå tar til orde for en mer regionalisert fiskeripolitikk,
som kan gi den typen forutsigbarhet. Det kan også gi en
bærekraft i fiskeripolitikken -- som vi ikke har i dag, og
som fiskeriministeren ikke nevnte i sitt innlegg -- som
gjør at man ikke kan fiske havet tomt for fisk, men i ste­
det har råstoffet, som vil være en verdifull ressurs for
Finnmark, og som Finnmark vil være avhengig av i det
årtusenet som vi har gått inn i.
Knut Werner Hansen (A) [13:54:10]: I forrige uke
ble det i regi av Europaprogrammet holdt en konferanse i
Bodø. Konferansen inngår i et prosjekt som har tittelen:
«Norges Havdomene -- utfordringer og strategier». Mål­
settingen for prosjektet er å ta tak i konkrete problemstil­
linger innenfor dette området og fokusere på dem.
VG og Dagbladet var til stede og har i kommentarer i
etterkant fått med seg essensen av konferansen. Deres
kommentarer kan anbefales -- iallfall som en kortversjon
av det som skjedde. VGs Arve Øverby skriver på kom­
mentarplass 3. desember under tittelen «Langt, langt mot
nord»:
«Gir norske myndigheter blaffen i våre norske
interesser i nordområdene? Er vi i ferd med å forskusle
våre muligheter til å bli en økonomisk og ressursmes­
sig stormakt i nord?»
Konferansen var preget av stor frustrasjon og besk
kritikk over manglende forståelse og interesse for norske
interesser i nordområdene. Kritikken kom ikke minst fra
foredragsholdere fra sør -- dvs. Oslo. Russerne er aktive.
USA er ute etter å sikre sine interesser, både forsvarspo­
litisk og innenfor energipolitikken. Til og med vår lille
grønne, isfrie nabo, Danmark, er på banen. Hvor er Nor­
ge?
Jon Bingen, som er daglig leder av Europaprogram­
met, framstod som både engasjert og pessimistisk -- en­
gasjert ut fra de store mulighetene vi har i nord, og pessi­
mistisk på grunn av manglende interesse i de politiske og
akademiske miljøene i hovedstaden.
Ifølge media har statsminister Bondevik gått i tenke­
boksen -- for å tenke på én konkret sak. Jeg vil anbefale
både statsministeren og resten av Regjeringen umiddel­
bart å starte en aktiv tenkeprosess rundt hvordan Norge
skal framstå med en ny og aktiv politikk for nordområde­
ne våre. I dag er det dessverre slik at Norge framstilles
som en umælende kattepus i nordområdepolitikken. Slik
kan det ikke være.
Et helt ferskt eksempel fra fiskeriområdet: Fiskeridi­
rektoratet og Kystvakta i Norge har over tid dokumen­
tert grovt, russisk overfiske i Barentshavet. Det er torsk
det er snakk om. Russerne har møtt dette med mye
snakk, motpåstander og liten vilje til konkrete tiltak.
For kort tid siden, i månedsskiftet november/desember,
kokte det også over -- endelig, vil jeg si -- for en av de
sindigste og ryddigste byråkratene i Fiskeridirektoratet.
Han var veldig klar -- offentlig -- med hensyn til russer­
nes manglende holdning, vilje og evne til å gjøre noe
med overfisket. Jeg er kjent med at Norges Fiskarlag i
et brev av 3. desember har tatt disse forholdene opp
med statsministeren.
Jeg vil til slutt bare gjenta mitt budskap: I forhold til
russerne og fiskeriene tror jeg det bare er én ting som
nytter, og det er tungt politisk engasjement.

Forhandlinger i Stortinget nr. 65
9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
S 2004--2005
2004 949
Lodve Solholm (FrP) [13:57:42]: Eg la merke til at
representanten Inge Ryan ikkje svarte på replikken min i
stad. Han prøvde seg med å leggje skulda på oss. Ja, det
er slik at når ein har dårlege eller ingen argument, er det
ein taktikk som nyttar, og det er å snakke høgare og an­
gripe motparten. Men eg trur ikkje det vil vere så mange
som trur han -- iallfall ikkje sjøfolka. Og eg trur ikkje han
trur på det sjølv eingong. I så måte har eg lyst til å sitere
ein samfylking som heiter Ivar Aasen:
«Visdomen kan ein dølje, men dårskapen ikkje.»
Det var faktisk under handsaminga av skipsfartsmel­
dinga at toget gjekk når det galdt nettolønsordninga. Vi i
Framstegspartiet -- og eg trur eg også kan snakke for
Arbeidarpartiet og Senterpartiet -- trudde på at det SV
gjorde 27. februar 2003, då dei danna eit fleirtal saman
med Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Framstegspartiet,
var til å stole på, men det var det ikkje. Det var då toget
gjekk, det var då ein sette norske sjøfolk på land -- til ar­
beidsløyse.
I og med at ein raserte skipsflåten på den måten som
ein gjorde, er det ikkje berre sjøfolka som har måtta gå på
land og ut i arbeidsløyse. Det er folk innafor heile den
maritime klyngja -- skipsverft, skipsutstyr, skipsdesign,
den lokale butikken som sel matvarer, osv. Det er snakk
om kanskje 70 000--100 000 arbeidsplassar som står i
fare når reiarlaga no flaggar ut. Og det er noko som er
feil når representanten Inge Ryan og andre frå SV snak­
kar om at vi gir skattelette til dei som har så mykje frå
før, og at det er reiaren som får skattelette. Det er ikkje
reiaren som får skattelette. Det er reiarlaget som får skat­
telette, som dei kan bruke. Men kva hjelper det? Det som
skjer, er at reiarlaga flaggar ut. Så tener reiarane og reiar­
laga kanskje tre--fire gonger så mykje, og sjøfolka blir
sette på land.
Når det gjeld skipsindustrien, seier dei der at hadde
det ikkje vore for reiarlaga og den norske sjømannen som
tek telefonar og sender mailar frå Mexicogolfen, Brasil
-- «anywhere» -- og fortel at slik og slik må ein gjere for
at båtane skal bli best moglege, så hadde vi ikkje hatt dei
maritime klyngjene rundt om i Noreg. Det er sørgjeleg at
SV ikkje var til å stole på i denne saka. På vegner av sjø­
folka seier eg meg lei for det.
Eva M. Nielsen (A) [14:01:07]: For kystnasjonen
Norge er det viktig at den næringspolitiske debatten
vier fiskerinæringa så stor oppmerksomhet som den har
gjort i dag. Nå er det jo slik at fiskerinæringa ikke er
noen ensartet næring, heller tvert imot. Næringa er pre­
get av ulike og til dels sterkt motstridende interesser.
Med et slikt utgangspunkt er det vår oppgave, sammen
med næringa, å styre ressursene slik at kystbefolkninga
-- befolkninga langs hele vår kyst -- kan ha sitt utkomme
fra havet.
Dessverre er det blitt slik at ordene «styring» og «re­
gulering» nærmest er blitt fyord for denne regjeringa.
Markedet derimot, markedsmekanismenes skapende
kraft, har man stor tro på. Men tro meg -- markedskrefte­
ne vil aldri alene kunne trygge kystsamfunnene. Den
største utfordringa i fiskerinæringa i Finnmark er å skape
god lønnsomhet på landsida, for på den måten å skape
trygge og framtidsretta arbeidsplasser.
Vi trenger også en offensiv satsing på sjømatsektoren
og på reiseliv. Sjømatsektoren vurderes som den desidert
viktigste, og anses som den bransjen i norske kystsam­
funn som har de beste forutsetningene for å få en positiv
utvikling og en stor -- den største, faktisk -- sysselsettings­
effekt. Dette må vi lytte til, og dette må vi gjøre noe med.
Så over til det nye eventyret: Neste mandag, 20. de­
sember, starter boreriggen Eirik Raude et tre måneders
boreprogram i Barentshavet. Allerede i andre kvartal
2005 vet vi mer om hvorvidt disse tre brønnene er geolo­
gisk interessante. Målet må være olje og fisk i godt nabo­
skap, og at myndighetene må holde trykket oppe, de må
forsere arbeidet med å utmeisle en strategi for hvordan
Norge skal ivareta sine interesser i nordområdene. Jeg gir
full støtte til ham som var her oppe og sa: Hva gjør våre
myndigheter for å være offensive i nord? Det haster med
å få dette på plass. La oss ta f.eks. gråsoneproblematik­
ken. Hvilken strategi har Regjeringa for å løse den knu­
ten?
Til slutt noen ord om reiseliv: Reiselivsnæringa i
Nord­Norge sysselsetter flere personer i dag enn det fis­
kerinæringa gjør. Reiselivsnæringa i nord er godt organi­
sert, den driver et målrettet markedsarbeid, og den repre­
senteres av utøvere med høy kompetanse. Finnmark er
ett av to fylker i Norge der det tilbys mastergrad i reise­
livsfaget. I tilknytning til dette arbeides det nå med å
etablere et Center of Expertice innen reiseliv i Finnmark.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [14:04:35]: I løpet av
debatten har Regjeringen og regjeringspartiene blitt kriti­
sert fordi vi ikke vil forskjellsbehandle flytende hotell­
personell på fergene og hotell­, kurs­ og konferanse­
næringen på land. Det er for meg komplett uforståelig at
vi skal subsidiere den enkelte barkeepers, stuepikes og
taxfreeselgers årslønn om bord i fergene med 120 000 kr
samtidig som mange av våre kurs­ og konferansehotell
på land, i bygd og i by, betaler sin skatt og må kjempe i
hard konkurranse med nettopp fergerederiene.
Det er mange reiselivsbedrifter og hotell på land som
kunne tenke seg den samme ordningen. Som eksempel
kan nevnes Union Hotell i Geiranger -- en hjørnesteins­
bedrift, et være eller ikke være for bygda Geiranger. Ho­
tellet er helt avhengig av kurs og konferanser i tillegg til
turismen, ca. 3--4 måneder i sommerhalvåret. Jeg kan
nevne mange flere eksempler. Listen er like lang som vår
langstrakte kyst, og vi finner svært mange ærverdige tu­
risthotell innerst i våre fjordarmer og i våre små bygde­
samfunn.
Hva vil Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskritts­
partiet stille opp med den dagen lyset slokkes i f.eks. tu­
ristbygda Geiranger, fordi disse partiene har gitt cruise­
ferger med store driftsoverskudd skattefordeler som for­
sterker konkurransen mellom norske, historiske fjordho­
tell som kjemper for sin tilværelse?
65

9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Nærings­ og handelsdep.,
Fiskeri­ og kystdep., Landbruks­ og matdep. og enkelte kap. under Moderniseringsdep.
2004
950
Regjeringen satser og skal fortsatt satse på den mariti­
me næringen gjennom kompetansemodellen. Den mariti­
me bemanningen, som består av offiserer og maskinister
om bord, vil fortsatt nyte godt av nettolønnsordningen.
Det er ganske så overdrevet når representanten Lodve
Solholm påstår at hele den maritime clusteren vil falle
med dette.
Regjeringen ønsker ikke å gi fergerederiene og de ho­
tellansatte om bord fordeler som kan knekke nakken på
konkurrerende næring i land.
Bendiks H. Arnesen (A) [14:07:19]: Fiskeriministe­
ren har flere ganger i dag hevdet at Arbeiderpartiet vil ha
en regionalisering av fiskeressursene, og jeg går ut fra at
statsråden da tenker på at Arbeiderpartiet har hatt i arbeid
et kystutvalg som har lagt fram en innstilling om en hel­
hetlig kystpolitikk. Denne innstillingen er meget godt
mottatt langs kysten. Vi har fått positiv respons, ikke
bare fra eget parti, men også fra mange andre aktører og
fra næringer. Mange sier at endelig er det noen som har
satt kysten på dagsordenen, og at dette har vært savnet.
Dette er en omfattende innstilling som tar for seg kysten
og kystsamfunnenes situasjon i sin helhet. Her er det et
sett av forslag, virkemidler og tiltak. Dette er konkret,
men det betinger politisk styring og ikke markedsmakt.
Vi har laget en god tiltaksplan for kysten som vi inviterer
til et samarbeid om.
Når statsråden snakket om en regionalisering av fiske­
ressursene, oppfatter jeg det slik at dette gjelder vårt for­
slag om rekrutterings­ og distriktskvoter -- og der det er
et flertall og et mindretall. Her er det delte meninger,
også i Arbeiderpartiet, men det er en liten del av innstil­
lingen.
Jeg merket meg at statsråden siterte fra et vedtak som
skulle være fattet i en organisasjon og knyttet til et fore­
drag jeg skulle ha holdt. Her burde statsråden også ha
sagt hvor det kom fra, slik det vel står i Stortingets forret­
ningsorden.
Jeg er svært mye ute og presenterer Arbeiderpartiets
kystpolitikk. Det gjør jeg med stort hell, og jeg får som
oftest stor støtte.
Så til representanten Nørve, som sier at Arbeiderpar­
tiet vil subsidiere barkeepere og hotellpersonell om bord
i disse fergene. Det er altså slik at de som er barkeepere,
og de som jobber på hotellsiden på disse båtene, er også
sjøfolk, for de inngår i en sikkerhetsbemanning. Og fer­
gene bringer svært mange folk til Norge, noe som medfø­
rer mange overnattingsdøgn på land. Det burde også
være med. Så jeg tror at dette faktisk virker motsatt. Det
bringer overnattingsdøgn til de hotellene som represen­
tanten Nørve viste til.
Så har jeg lyst til å spørre: Hva er det som har forand­
ret seg så dramatisk med akkurat dette siden 29. juni
2001, da Jan Petersen skrev et brev til Norsk Sjømanns­
forbund og lovte støtte til dette?
Inge Ryan (SV) [14:10:18]: Jeg ønsker ikke å dra ut
denne debatten, men representanten Lodve Solholm
brukte relativt mye tid på SV og undertegnede, og jeg sy­
nes jeg må klargjøre litt i forhold til det.
SV har alltid vært imot nettolønn, men vi gjorde et
unntak i forhold til offshorefartøyene, og det har vi fulgt
opp til punkt og prikke i alle vedtak siden. Ellers har vi
vært helt tydelige på at vi er imot nettolønnsordning, og
at vi ønsker andre typer virkemidler til denne gruppen.
Så angriper Lodve Solholm SV voldsomt for dette. Men
jeg gjentar det jeg sa.
Jeg må si at i denne debatten har også Fremskrittspar­
tiet framhevet hvor enormt viktig denne saken er for
Fremskrittspartiet. Da er jeg forundret over at de ikke har
fått dette til i forhandlinger med Regjeringen. Enten må
det være slik at det ikke er så viktig allikevel -- det er en
mulighet -- eller så er Fremskrittspartiet noen elendige
forhandlere, som ikke klarer å oppnå det. Og jeg hadde
forventet at representanten Solholm, som har så mange år
bak seg i Stortinget, hadde klart det, når han faktisk kom­
mer i en slik posisjon.
Statsråd Svein Ludvigsen [14:11:48]: Egentlig bur­
de jeg ikke bidratt til å forlenge debatten, men represen­
tanten Arnesen beklaget seg over at jeg ikke hadde opp­
gitt kilde for et sitat. Jeg viste i mitt innlegg tidligere i
dag til Nord­Norges Rederiforenings årsmøte, som fattet
et vedtak etter behandling av bl.a. innstillingen fra Arbei­
derpartiets kystutvalg, og jeg omtalte også at de var ne­
gative til summen av den avgiftspolitikk som Regjerin­
gen fører.
Siden Arnesen ber meg spesielt om å være ryddig i
forhold til referatet, har altså Nord­Norges Rederifore­
ning gjort følgende vedtak etter at representanten Arne­
sen har holdt foredrag der. Det er fire sitater. Jeg siterer
det første:
«Årsmøtet har registrert at Arbeiderpartiets Kystut­
valg har lagt frem en innstilling som ikke er forenelig
med en sunn økonomisk utvikling for norsk fiskerinæ­
ring.»
Et nytt sitat:
«Årsmøtet i Nord­Norges Rederiforening mener
Kystutvalget har tatt opp en rekke problemstillinger
som er viktige for utviklingen av kysten, men mener
utvalget ikke har vært like heldig med forslag til løs­
ning.»
Videre:
«Årsmøtet i Nord­Norges Rederiforening er skuffet
over at Arbeiderpartiets Kystutvalget i sitt forslag til
løsning på problemene i fiskeindustrien, langt på vei
også bidrar til å fjerne Deltakerloven og Råfiskloven.»
Og sist, men ikke minst:
«Årsmøtet mener at dersom utvalgets flertallsinn­
stilling blir vedtatt og blir norsk fiskeripolitikk, vil det­
te redusere egenkapitalen og evne til fornying og ut­
vikling i flåten.»
Det var fire sitater om det jeg refererte til i et tidligere
innlegg, og jeg synes det er rimelig sterk kost. Da synes
jeg faktisk det er rimelig dristig at man forsøker å tegne
et bilde av Regjeringens politikk som om den skulle være
til skade for kysten, når vi vitterlig ser at det er optimis­

9. des. -- Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004
under Nærings­ og handelsdep.
2004 951
me, at det landes mer fisk i Nord­Norge enn tidligere, at
det relativt sett er flere fartøyer som er knyttet til lands­
delen. Og så ber man om at det skal bli mer fisk! Ja, det
finnes to muligheter for det. Den ene er at man flytter
fisk fra én del av landet. Men 75 pst. av torskekvoten tas
i Nord­Norge, så da må en ta fra Nordland og Troms eller
fra Vestlandet -- for å gi Finnmark mer. Den andre mulig­
heten er at vi kan tillate et overfiske. Hvis vi skal tillate
et overfiske, blir representanten Knut Werner Hansens
kritikk av russerne satt i et ganske underlig lys. Jeg min­
ner om at vi med russerne i november i Ålesund inngikk
en avtale i Den norsk­russiske fiskerikommisjon om yt­
terligere tiltak for å komme dette til livs. Jeg tok dette
opp for få dager siden i Moskva, og det er tillyst et nytt
møte mellom landbruks­ og fiskeriministeren i Russland
og undertegnede. Dette har vi et høyt trykk på, men vi
må også feie for egen dør. Det forsøker vi å gjøre, men
da må man ikke nå invitere til å skaffe mer fisk til Finn­
mark, noe som bare kan løses ved å øke torskekvoten
over TAC. Det kommer ikke på tale. Det vil være å skade
bestanden og fiskeværene på sikt.
Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, se side 956)
S a k n r . 2
Innstilling frå næringskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av avtale av 19. mai 2004 mellom Norge og
Sverige om endring av protokoll av 25. mars 1981 om
opprettelse av et fond for svensk­norsk industrielt samar­
beid (Innst. S. nr. 63 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 12 (2004­
2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 971)
S a k n r . 3
Innstilling frå næringskomiteen om endringar av løy­
vingar på statsbudsjettet 2004 under Nærings­ og han­
delsdepartementet (Innst. S. nr. 71 (2004­2005), jf.
St.prp. nr. 16 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten forslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre bli det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Grethe Fossli (A) [14:16:28] : Hvis man leser saken
nøye, ser man at det er Olav Akselsen som er ordfører,
men han er dessverre borte på grunn av sykdom i famili­
en. Jeg har overtatt hans rolle.
Som vanlig på denne tiden skal vi behandle en rekke
endringer og bevilgninger på statsbudsjettet for 2004, og
denne saken gjelder også Nærings­ og handelsdeparte­
mentet. Og som vanlig er det få av de endringene som
Regjeringen har foreslått, som Stortinget har merknader
til. Slik skal det være, en klok regjering følger opp de
vedtak og den politikk et flertall i Stortinget står for.
Denne regjeringen, eller næringsministeren, har stort
sett vært klok, bortsett fra på ett område. Det er Statkraft,
og det skal jeg komme tilbake til.
Først litt om et forslag fra Arbeiderpartiet og Senter­
partiet om såkornordningene: Budsjettdebatten som vi
har hatt tidligere i dag, har vist at vi alle er opptatt av så­
kornordningene, men at det fremdeles er tvil hos noen
når det gjelder de fire distriktsrettede såkornfondene, og
om de blir satt ut i livet. Alle er vi opptatt av det, men i
forbindelse med budsjettbehandlingen har vi fått en rek­
ke henvendelser fra en del investeringsmiljøer fra nord til
sør i landet om at de fondene som er foreslått, er for sto­
re, og at de bør deles opp i åtte fond. Deres hovedargu­
ment er at det da vil være mulig å få tilført privat kapital.
Vi har hørt i debatten i dag at det er det vi er engstelige
for alle sammen -- at det ikke skal være mulig.
Som jeg sa i mitt innlegg i budsjettdebatten, har ikke
vi vært blant arkitektene bak disse fondene, men vi har
fulgt opp og stemt for hele tiden. Vi er nå engstelige for
at de har havnet i en situasjon hvor de ikke blir tilført pri­
vat kapital og de ikke kommer på plass. Derfor foreslår
vi, sammen med Senterpartiet, å dele opp fondene i åtte
fond, som foreslått av disse investeringsmiljøene. Så får
vi håpe at det tilfører privat kapital. Vi får ikke flertall for
dette, men det er vårt bidrag, i håp om at man kan få i
gang fondene. Vi vet at dette muligens ville forsinket
fondene, men det er bedre at de blir noe forsinket, enn at
de ikke kommer i gang i det hele tatt.
Så til Statkraft: I juni 2004 var det Ansgar Gabrielsen
som var nærings­ og handelsminister. Da fattet Stortinget
flere vedtak vedrørende Statkraft, bl.a. er stikkordene ut­
byttepolitikk og dokumentavgiften. I desember 2004 er
det nærings­ og handelsminister Børge Brende som sitter
på plassen. Men det er det samme storting, det er de sam­
me folkene som var her i juni, som er her nå i desember.
Vi husker hva vi vedtok i juni, i motsetning til Regjerin­
gen, som ser ut til å ha glemt hva Stortingets flertall ved­
tok i juni. Flertallet i Stortinget sa bl.a.:
«Stortinget ber Regjeringen legge aksjelovens nor­
malregler til grunn ved fastsettelsen av utbytte fra Stat­
kraft SF.»
Det flertallet var Høyre, Fremskrittspartiet og Kriste­
lig Folkeparti. Så kom budsjettet, og dette var ikke lagt
til grunn. Tvert imot -- Regjeringen gikk for fullt utbytte.
Mitt spørsmål er: Hvor mange ganger skal vi behandle
Statkraft i denne stortingssalen, uten at Regjeringen hø­
rer på flertallet?
Da vi fattet disse vedtakene, var det på bakgrunn av at
vi mente at aksjelovens normale bestemmelser skulle
gjelde for Statkraft. Arbeiderpartiet ønsket å gå litt lenger

9. des. -- Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004
under Nærings­ og handelsdep.
2004
952
fordi foretaket fikk sterkt redusert kredittverdighet på
grunn av at staten hadde gått utover sitt garantiansvar
som følge av lov om statsforetak. Man hadde hatt en dis­
kusjon om utbytte, og det var fattet vedtak i Stortinget
om å tilføre Statkraft 4 milliarder kr. Så lenge Regjerin­
gen følger den utbyttepolitikken som den nå gjør, kom­
mer vi kontinuerlig til å vurdere statlig kapitaltilførsel til
foretaket, og vi foreslår igjen 4 milliarder kr i tilførsel til
Statkraft.
Jeg kunne holdt et langt innlegg om dette, men jeg
skal ikke minne om hva vi har vedtatt. Jeg bare fastslår at
statsråden ikke hører på flertallet i Stortinget. Det er
synd.
Jeg tar opp de forslag som Arbeiderpartiet står som
medforslagsstiller til.
Presidenten: Representanten har tatt opp de forslage­
ne hun refererte til.
Ivar Kristiansen har ordet hvis han vil. Det er ingen
tvang.
Ivar Kristiansen (H) [14:21:16]: Det er en mellom­
ting mellom stor lyst og halvveis tvang når det gjelder å
forlenge debatten i dag med nye runder rundt Statkraft.
Jeg hadde faktisk trodd at denne debatten hørte hjemme i
budsjettdebatten, der man kanskje skulle tro at beløp i
4­milliardersklassen hørte hjemme.
Jeg tror denne vedvarende omsorgen for Statkraft må
ses i lys av at Statkraft faktisk har fått styrket sin egenka­
pital det siste året med ca. 5 milliarder kr. Jeg tror flere
av partiene i Stortinget, nå også de partiene som står bak
dette forslaget, ville stå seg på at Statkraft selv i denne
prosessen får anledning til å legge fram sine forslag til
hvordan de akter å anvende en styrket egenkapital.
Statkraft har, sammenlignet med ethvert annet selskap
i Norge, hatt en bevågenhet og en generøsitet fra Stortin­
get som intet annet selskap i Norge har hatt.
Jeg tror at i denne iveren etter å skulle bære penger til
selskapet bør man i hvert fall ta seg tid til å se hvordan
Konkurransetilsynet og de organer som skal følge kon­
kurransesituasjonen i markedet, får presentere seg i for­
hold til en kommentar og en anbefaling fra Nærings­ og
handelsdepartementet i den videre oppfølging av selska­
pet. Det samme er, etter min oppfatning, nødvendig når
det gjelder å vurdere hva Statkraft skal anvende sin nytil­
komne egenkapital til. Jeg har ikke hørt en eneste disku­
sjon i Stortinget fra forslagsstillerne om hvilket område,
hvilken nisje eller hvilken energitype -- er det infrastruk­
tur eller grønn energi vi snakker om -- som Statkraft skal
engasjere seg i.
I alle fall har Konkurransetilsynet bombastisk slått
fast hvilken ramme Statkraft har å forholde seg til innen­
lands. Jeg tror vi alle sammen, av hensyn til våre strøm­
abonnenter, vil stå oss på å bruke den nødvendige tid,
slik at vi ikke bare blir sittende igjen med andre aktører
enn nettopp Statkraft.
Når det så gjelder denne gjentatte runden om distrikts­
fond, såkornfond, bør det ikke overraske noen at det fin­
nes en rekke miljøer rundt i Norge som har synspunkter
på hvordan denne distriktsmilliarden -- eller halvannen
milliard, hva det nå måtte ende med til slutt -- bør anven­
des. Jeg anser dette også for å være en omkampsrunde.
Når dette distriktsfondet er vedtatt, når det blir iverksatt,
og når den marsjordren som er gitt Innovasjon Norge om
å få dette til på best tenkelige vilkår, som det beste så­
kornfond i Norge som noen gang har sett dagens lys, tror
jeg av hensyn til utviklingen i Distrikts­Norge at Stortin­
get vil stå seg på å la disse folkene som skal gjøre denne
jobben, få den nødvendige ro og fred. Etter å ha hørt på
debatten tidligere i dag, har jeg det bestemte inntrykk at
det Stortinget hittil har vedtatt, blir gjennomført.
Øystein Hedstrøm (FrP) [14:25:11]: Representan­
ten Kristiansen nevnte at Stortinget viste sjenerøsitet
overfor Statkraft. Det Stortinget representert ved Arbei­
derpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet gjør, er å
bøte på de skadene som regjeringspartiene nå påfører
Statkraft ved ikke å følge opp de vedtakene Stortinget
har fattet.
Vi behandlet statkraftproposisjonen i vår, og det var et
enstemmig vedtak om at dokumentavgiften skulle Stat­
kraft kompenseres for. Det følger ikke Regjeringen opp,
selv om regjeringspartiene også støttet forslaget.
Og så var det det andre vedtaket, som fikk flertall med
regjeringspartiene, at aksjelovens normalbestemmelse
skulle gjelde når det gjaldt utbytte i Statkraft. Her følger
altså ikke Regjeringen sine egne partier i Stortinget og
vedtak som er fattet for fem måneder siden. Jeg har sitat
på at daværende nærings­ og handelsminister lovet å føl­
ge opp dette vedtaket. Jeg kunne gjerne sitere det, men
jeg synes det er å gå litt langt. Det burde være nok å min­
ne Regjeringen om dette.
Og så var det også en enstemmig merknad. Represen­
tanten Kristiansen var inne på dette med Konkurransetil­
synet og nedsalg. Det er for så vidt en grei vurdering
Konkurransetilsynet gjør. Men det Stortinget sa enstem­
mig, er at større nedsalg -- jeg refererer da til Trondheim
Energi, Agder Energi, osv. -- ikke skulle være grunnlag
for utbytteberegning. Også på dette tredje punktet går
Regjeringen imot det et enstemmig storting sa for fem
måneder siden, så jeg synes jo at dette begynner å bli
ganske alvorlig. Er det da noe rart at Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Fremskrittspartiet prøver å godtgjøre det
Regjeringen ikke følger opp? Men det som er en skuffel­
se, er jo at Sosialistisk Venstreparti ikke følger opp det
de sa for ett år siden i daværende tilleggsproposisjon, da
de gikk inn for å bevilge 4 milliarder kr, og sa at de kun­
ne tenke seg å bevilge 10.
Jeg vil også minne om det internasjonale analysebyrå­
er sa etter at Regjeringen la frem statsbudsjettet. Uavhen­
gig av hva Regjeringen og Regjeringens representanter
nå sier, er dette alvorlig for Statkraft. De får en kredittra­
ting som er langt dårligere enn det konkurrentene ute i
Europa har. La oss ta eksempler for helstatlige selskaper
ellers: EDF i Frankrike -- 100 pst. statlig eid, som Stat­
kraft -- eller Vattenfall i Sverige. Der ligger utbyttet på
mellom 20 og 50 pst. Altså: Man har forretningsmessige
kriterier som legges til grunn ved utbyttebeslutninger,

9. des. -- Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004
under Nærings­ og handelsdep.
2004 953
men ikke for Statkraft. Det skal årelates totalt, slik at
også et tidligere vedtak i Stortinget om at Statkraft skal
være eller utvikle seg til en enda mer betydelig aktør i
Norden, ikke kan følges opp. Kredittratingen ligger på
trippel B etter at statsgarantien forsvant for et par år si­
den. Styret har sagt at vi må ha en kredittrating på A­ni­
vå, slik som konkurrentene ute har.
Disse forretningsmessige betraktningene er altså ikke
Regjeringen villig til å følge opp. En skulle jo tro at næ­
ringslivspartiet Høyre ville at Statkraft nå, etter at det er
blitt aksjeselskap, skulle kunne håndtere dette forret­
ningsmessig og tjene inn penger til den norske stat -- ikke
bare årelate selskapet. Fremskrittspartiet er derfor meget
skuffet.
Det ligger nå også et Dokument nr. 8­forslag til be­
handling i Stortinget. Vi ønsker å endre loven, slik at
Statkrafts styre skal kunne bestemme utbytte ut fra for­
retningsmessige kriterier. Det er jo slik man har det i alle
andre selskaper. I et selskap som er i en investeringsfase,
slik kraftbransjen i Europa stort sett er, blir jo utbyttet
mindre. Er man i en modnings­ eller høstingsfase, som
disse virksomhetene ikke er, betaler man et større utbytte
-- altså en forretningsmessig tenkning som jeg trodde
denne regjeringen var mer opptatt av enn det den er. Vi
får jo håpe, når dette Dokument nr. 8­forslaget kommer
til behandling, at særlig SV, som her er på vippen, og
som ønsker et sterkt, statlig Statkraft, følger opp også i
realiteten, noe de i dag ikke gjør, og som jeg er meget
skuffet over.
Einar Steensnæs (KrF) [14:30:15]: Jeg registrerer at
det er en viss temperaturøkning på talerstolen når det
gjelder forholdet til Statkraft. Det må være tillatt å be om
en viss edruelighet også i forhold til det å beskrive situa­
sjonen for Statkraft. Med den kapitaltilførsel som de har
fått de senere år, og også med det betydelige utbyttet som
de vil beholde i virksomheten, er det ikke mulig å beskri­
ve dette som en årelating, slik sistnevnte taler uttrykte
det.
Statkraft er en viktig aktør både i det norske, det nor­
diske og etter hvert også det europeiske energimarkedet.
Fra Kristelig Folkepartis side ser vi det som viktig at
Statkraft også får de rammebetingelser som gjør at de
kan spille denne dominerende rollen, gjøre en god jobb
og forvalte den kapitalen de har fått tilført, på en forsvar­
lig og strategisk god måte. Det er også riktig å si at Stat­
kraft har tatt godt vare på den kapitalen de har til forvalt­
ning.
Jeg vil også understreke at fra Kristelig Folkepartis
side ser vi det som vesentlig at Statkraft forankrer sitt ei­
erskap i en norsk offentlig forvaltning, slik som situasjo­
nen er i dag. Men Statkraft har altså etter mitt syn blitt
behandlet på en skikkelig måte, og har fått muligheten til
de betydelige oppkjøp som de har gjort i det norske så
vel som i det nordiske og europeiske marked, nettopp
fordi vi har gitt dem de finansielle musklene som er nød­
vendig.
Regjeringen har altså foreslått et utbytte tilsvarende
78 pst. av anslått konsernresultat, mens det tilsvarende
utbyttet i fjor var på 95 pst. Sett fra Statkrafts side er det
altså med andre ord en betydelig forbedring. Statkraft vil
få beholde 1 milliard kr av sitt overskudd, i tillegg til
-- må jeg få minne om -- de 4 milliarder kr som Statkraft
ble tilført gjennom et eget vedtak i Stortinget i fjor.
Regjeringens forslag til ubytte er basert på en total­
vurdering av selskapets økonomiske og finansielle situa­
sjon, dvs. at eieren, altså staten, sørger for å få til en kapi­
taldisiplin og også en nødvendig styrket eierkontroll, ved
at større investeringsprosjekter må bringes fram for eier
før de besluttes iverksatt.
Jeg merket meg både Grethe Fosslis og Øystein Hed­
strøms beklagelser når det gjelder manglede oppfølging
fra Regjeringens side av kapitalsituasjonen i Statkraft.
Jeg merket meg også at Grethe Fossli fremmet et forslag
om ytterligere 4 milliarder kr i kapitaltilførsel -- nærmest
i frustrasjon, hvis man skal tro hennes ord, over den ut­
byttepolitikk som hun mener urettferdig og uhensikts­
messig blir gjort gjeldende for Statkraft. Nå ser det jo
ikke ut til at det blir flertall for dette forslaget. Da er det
Stortingets vedtak Regjeringen må forholde seg til i et
slikt tilfelle, men det må også opposisjonspartiene på
Stortinget.
Inge Ryan (SV) [14:34:06]: Jeg vil kommentere to
forslag til endringer som har kommet i forhold til forsla­
get Regjeringa har lagt fram. Det første gjelder dette med
såkornfond. Der har jeg kun én kommentar. SV og regje­
ringspartiene hadde en avtale om det, og gjorde i fjor et
vedtak om fire regionale såkornfond lagt til næringssva­
ke områder. Det tar vi som en selvfølge blir fulgt opp, og
vi står selvsagt på det. Vi kan derfor ikke støtte en end­
ring.
Det andre forslaget gjelder Statkraft. Jeg må si at jeg
er relativt ny på Stortinget, men måten forslag om Stat­
kraft har blitt fremmet på i denne salen, har forundret
meg hver gang. Vi har fått Dokument nr. 8­forslag fra
Arbeiderpartiet på 10 milliarder kr. Nå er det plutselig
4 milliarder kr vi skal tilføre. Jeg må si at hvis det skulle
vært noe seriøsitet i dette, måtte en i hvert fall i det min­
ste ha tatt dette i forbindelse med de alternative budsjet­
tene, at en der hadde sagt at man faktisk ønsker å gi Stat­
kraft 4 milliarder kr mer, og derfor enten må redusere
budsjettet med 4 milliarder kr eller tilføre 4 milliarder kr
mer fra oljefondet. Nå driver vi og lurer oss sjøl. Nå bru­
ker alle partiene opp den rammen som er, og så tar man
penger fra oljefondet og fører tilbake etterpå. Det er etter
min mening en måte å drive budsjettering og økonomisk
tenkning på som er helt horribel. Derfor kan ikke vi være
med på dette. Man måtte i så fall ta dette i budsjettet, slik
at man hadde fått en mye mer seriøs behandling av det,
og ikke komme med forslag som er fremmet relativt fort
og uten noen særlig god og grundig behandling. Derfor
går vi imot det forslaget.
Odd Roger Enoksen (Sp) [14:36:00]: Inge Ryan har
for så vidt rett i én ting, og det er at budsjettbalansen er
så hellig at i enkelte tilfeller foreslår også Regjeringen å
ta ut utbytte, for i neste omgang å tilføre egenkapital, for

9. des. -- Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004
under Nærings­ og handelsdep.
2004
954
på den måten å berge budsjettbalansen. Det er ingen hel­
dig måte å drive politikk på, det har Inge Ryan fullsten­
dig rett i.
Jeg begriper likevel ikke at regjeringspartiene i det
hele tatt bruker energi på å prøve å forklare det høye ut­
byttet fra Statkraft med noe annet enn at det er satt så
høyt av rent budsjettmessige hensyn. Hadde det vært et
privateid aksjeselskap som hadde foretatt de disposisjo­
ner som regjering og storting foretar, hadde det vært
ulovlig i henhold til aksjeloven, og ikke i tråd med aksje­
lovens bestemmelser.
Det regjering og storting gir et signal om, er rett og
slett en behandling av dette selskapet, som er et viktig
selskap for staten, som skaper usikkerhet bl.a. i forhold
til kredittinstitusjoner, og som skaper usikkerhet om hva
slags hensikter --og ambisjonsnivå -- eierne har med dette
selskapet. Den økonomiske situasjonen og de disposisjo­
nene som er foretatt, har ført til at Statkraft har en dårli­
gere kredittrating enn selskapet burde ha. Dette er uhel­
dig og bør rettes på. Derfor er det altså fremmet et Doku­
ment nr. 8­forslag som skal lovregulere adgangen til å ta
ut utbytte i denne typen selskap, på samme måte som i
aksjeselskap. Det kommer til behandling på et senere
tidspunkt.
Det er først og fremst av hensyn til å oppnå gunstig fi­
nansiering at Senterpartiet ser det som nødvendig å tilfø­
re Statkraft ny egenkapital og sikre at dette selskapet skal
ha en solid kapitalbase som gjør det til en sterk aktør i det
norske energimarkedet i framtiden.
Når det så gjelder de regionale såkornfondene, som
forhåpentligvis vil være på plass i løpet av relativt kort
tid, viser jeg til det innlegget som representanten Fossli
hadde innledningsvis om Arbeiderpartiets og Senterpar­
tiets holdning til dette spørsmålet. I tråd med det som fle­
re av forvaltningsmiljøene har foreslått, fremmer vi for­
slag om at disse fondene skal deles opp i flere mindre
fond. Det mener vi vil være tjenlig og vil gjøre det lettere
å få privat kapital til disse fondene.
Jeg må også til slutt få lov til å minne om at Senter­
partiet allerede for et år siden mente at det var nødvendig
å ha en risikodeling med 70 pst. på staten og 30 pst. på
private for at man skulle klare å få privat kapital inn i dis­
se fondene. Det var det kun Senterpartiet som mente for
et års tid siden, og jeg ser nå at vi har forsinket mulighe­
tene til å få privat kapital, ved at det ikke var vilje til å gå
for en slik løsning allerede for et år siden. Jeg er derfor
glad for at det er kommet på plass nå.
Statsråd Børge Brende [14:39:24]: Først vil jeg si at
jeg er glad for at representanten Grethe Fossli mener at
det er kloke forslag Regjeringen har lagt inn i denne pro­
posisjonen. Det ene som representanten ikke likte så
godt, skal jeg komme tilbake til.
Men når det gjelder disse distriktsrettede såkornfon­
dene, måtte jeg forstå innlegget slik at det Regjeringen
nå har lagt opp til i dialog med SV -- å gjøre fondene
mer konkurransedyktige, slik at det blir lettere å få dem
gjennomført -- er noe som også har Arbeiderpartiets
støtte. Vi foreslår lavere rente, vi foreslår et administra­
sjonstilskudd og at staten går inn og tar en høyere andel
av risikoen. Når dette forhåpentligvis er banket igjen­
nom i Stortinget om kort tid, vil Innovasjon Norge me­
get raskt få et brev hvor de settes på et fornyet oppdrag
for å forsøke å få private investorer til å gå inn i disse
distriktsrettede såkornfondene, som jeg mener kan være
et viktig tillegg til de andre distriktspolitiske virkemid­
lene vi har.
Så har denne diskusjonen om Statkraft og utbytte
kommet opp igjen her. For inneværende budsjettår har
Regjeringen en budsjettavtale med Arbeiderpartiet. Re­
gjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble i fjor høst enige
om at vi skulle ta ut et utbytte på 95 pst. fra Statkraft. Så
har Stortinget også tilført Statkraft 4 milliarder kr ekstra­
ordinært i kapital. I tillegg har Regjeringen foreslått
overfor Stortinget at man skal ta ut et utbytte på 78 pst. i
år. Regjeringspartiene har i år inngått et forlik med Frem­
skrittspartiet, hvor disse 78 pst. blir stående. Men før det­
te ble banket igjennom, skrev jeg et brev til Presidentska­
pet og gjorde oppmerksom på at det er grunn til å tro at
utbytteprosenten ikke blir så høy som 78 pst., fordi det
også har noe med periodiseringen av både dokumentav­
gift og en del andre inntekter å gjøre. Vi vil trolig ligge
på en lavere utbyttegrad enn 78 pst., så vi går noe ned.
Det vil si at Statkraft i inneværende år trolig vil kunne
beholde mer enn 1 milliard kr i selskapet i tillegg til de
fire milliardene som de fikk tilført ekstraordinært. Så det­
te er et selskap som er oppkapitalisert med over
5 milliarder kr i løpet av ett år, hvis man tar overskudd
pluss denne tilførselen av egenkapital.
Så må man være klar over at Statkraft er et selskap
som har vokst kraftig gjennom oppkjøp av andre selska­
per. Derfor har vi fortsatt en del uavklarte forhold -- eller,
for å være mer presis, en del forhold som det må rettes
opp i -- knyttet til pålegg fra Konkurransetilsynet.
Selskapet har vokst kraftig og disponerer nå 40 TWh
vannkraft med sine underliggende selskaper. Det er en
tredjedel av hele den norske produksjonen. Det er et ro­
bust, bra og veldrevet selskap som er oppkapitalisert.
Dette selskapet har vokst og har også fått tilførsel av ka­
pital. Hvis selskapet vil foreta betydelige oppkjøp i årene
fremover, er det riktig at man har lagt til grunn en kapi­
taldisiplin. Det vil si at hvis selskapet skal kjøpe opp noe
stort, må det enten skaffe seg fremmedkapital eller så må
det gå til eier, dvs. Regjeringen og Stortinget, for så å bli
tilført ny egenkapital. Når man på vegne av fellesskapet
sitter på 40 TWh og fornybar vannkraft, som er bygd opp
gjennom årtier, synes jeg faktisk det er riktig at eieren,
Regjeringen og Stortinget, har et ord med i laget i forhold
til de fremtidige investeringene som da eventuelt skal
foretas, og som kanskje går utover det å drive med vann­
kraft. Det er faktisk ikke slik at selskapet kan kjøpe så
mye mer vannkraft i Norge i dag. Det har Konkurranse­
tilsynet fastslått. Da vil det være snakk om oppkjøp i det
nordiske eller det europeiske markedet, hvor det er kull,
kjernekraft og andre ikke­fornybare energikilder som er
inne i bildet. Ønsker man å blande det med vannkraft?
Det kan godt hende. Det får være en diskusjon. Men jeg
synes det er riktig at eieren får de sakene på bordet, og

9. des. -- Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004
under Nærings­ og handelsdep.
2004 955
det gjør vi gjennom en kapitaldisiplin og en ansvarlig po­
litikk i forhold til Statkraft.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øystein Hedstrøm (FrP) [14:44:40]: Det er en in­
tensjon at Statkraft skal vokse, spesielt innenfor området
ren energi -- så det er sagt.
Statsråden kommer med disse 5 milliarder kronene,
men det vil ikke være på langt nær nok til at Statkraft får
en kredittrating som de store selskapene Statkraft skal
konkurrere med, og som, når det gjelder totalt energi­
nivå, ofte ligger høyere enn Statkraft.
Jeg vil sitere fra hva tidligere næringsminister sa un­
der debatten sist, altså før dette statsbudsjettet ble lagt
frem, altså siste vedtak, som Regjeringen burde følge
opp:
«Jeg vil, som alltid, på beste måte søke å følge opp
de vedtak Stortinget fatter.»
Det gjaldt å følge aksjelovens normalbestemmelser
ved fastsettelse av utbytte for Statkraft.
Hvorfor har ikke næringsministeren fulgt opp dette
stortingsvedtaket?
Statsråd Børge Brende [14:45:49]: Stortinget har
vedtatt årets finansinnstilling, et kompromiss mellom re­
gjeringspartiene og Fremskrittspartiet. I budsjettforslaget
foreslo Regjeringen et utbytte på 78 pst., som er vedtatt
av Stortinget.
Det forrige romertallsvedtaket som det siktes til, og
sitatet fra den forrige næringsministeren, er riktig. Men
jeg har lagt veldig stor vekt på å opptre formelt riktig her,
og foreslo overfor Stortinget å oppheve det forrige vedta­
ket gjennom et nytt romertallsvedtak. Dette har passert
Stortinget.
Man kan være enig eller uenig i om det skal være
78 pst. utbytte i år kontra 95 pst. i fjor, da vi inngikk et
budsjettforlik med Arbeiderpartiet. Men når en statsråd
kommer til Stortinget med forslag om opphevelse av et
romertallsvedtak gjennom et annet, og det går igjennom,
synes jeg det er urimelig å begynne å blande inn den type
formalistiske spørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [14:47:14]: Denne debatten
fortsetter, og det er ikke så rart. Det er ikke rart at Stor­
tingets partier ikke kommer utenom denne debatten, for
det er en mager trøst, det representanten Steensnæs prøv­
de på, å si at vi tross alt har redusert utbyttet fra 95 pst. til
78 pst. Det er jo fortsatt slik at det er i strid med det som
private eiere må forholde seg til når det gjelder aksjelo­
vens bestemmelser, og det er fortsatt slik at dette er en
uheldig triksing i forhold til budsjettbalansen, på den må­
ten at vi ikke vil erkjenne budsjettbehovet, og derfor vel­
ger vi noen omveger.
Kan ikke næringsministeren i det minste erkjenne at
Regjeringen på dette punktet faktisk gjør noe som enhver
klok privat eier ikke ville ha gjort? Jeg synes at han i til­
legg til at han forsvarer at Statkraft her har vekstmulighe­
ter, og at man får 1 milliard kr i overskudd, i det minste
burde vært åpen nok til å problematisere den siden ved
det, at en her gjør noe som kloke private eiere ikke ville
ha gjort.
Statsråd Børge Brende [14:48:33]: I løpet av ett år
er Statkraft tilført mer enn 5 milliarder kr, som de får be­
holde, etter å ha hatt en lang periode med sterk vekst,
hvor de har kjøpt opp andre selskaper, og de disponerer
40 TWh. Statkraft er et veldrevet selskap, og vil også
være et veldrevet selskap i tiden framover med det utbyt­
tet som et flertall på Stortinget har lagt til grunn.
Flertallet på Stortinget har redusert utbytteuttaket fra
95 pst. i fjor til under 78 pst. i år. Dette har jeg selvsagt
tatt ansvaret for. Det er en klok politikk i forhold til de
utfordringene selskapet står overfor. Jeg synes også det
er riktig at man har en kapitaldisiplin som gir eieren mu­
lighet til å påvirke også de fremtidige veivalg for selska­
pet.
Det er oppsiktsvekkende at partier som faktisk har
stemt for både 95 pst. og 78 pst., her under debatten har
brukt den typen ord. Da sikter jeg ikke til representanten
Arnstad, som de to siste årene ikke har vært med på det­
te.
Presidenten: Øystein Hedstrøm får siste replikken.
For øvrig hadde presidenten tenkt å gjennomføre av­
stemningen på formiddagens møte, men det er dere selv
som bestemmer det.
Øystein Hedstrøm (FrP) [14:50:03]: Det er vel ikke
for ingenting at mange representanter for det norske næ­
ringsliv sier at Statkraft er det energiselskapet av noen
størrelse i Europa som blir dårligst styrt av sine eiere. Det
sier ikke så rent lite. Jeg kan finne mange sitater på det.
Styret i Statkraft, som handler forretningsmessig, sier
at utbyttet kan være inntil 50 pst., men man ser bort fra
det når man lager statsbudsjettet. Man hører heller ikke
på internasjonale analyseselskaper, bl.a. Standard &
Poor's, som la frem en rapport om Statkraft to dager etter
at statsbudsjettet ble lagt frem, der de sier at dette vil
være sterkt konkurransehindrende for Statkraft.
Mitt spørsmål blir: Ønsker ikke statsråden at Statkraft
skal få mulighet til å tjene inn penger for eierne, det nors­
ke folk, på en optimal måte?
Statsråd Børge Brende [14:51:16]: Jeg merket meg
at representanten Hedstrøm igjen lot være å ta opp det
formelle knyttet til vedtakene. Et romertallsvedtak ble
fremmet og vedtatt av Stortinget om det utbyttegrunnla­
get som Regjeringen har lagt til grunn.
Utbyttet er lavere i år enn i fjor, selskapet har blitt til­
ført 5 milliarder kr ekstraordinært i egenkapital, og sel­
skapet har vokst sterkt. Regjeringens politikk er at vi nå
skal ha kapitaldisiplin i selskapet, og selskapet har alle
muligheter til også å drive meget godt i tiden fremover.
Selskapet tjener også penger i år, det er vi glade for.
1 milliard kr av dette overskuddet vil selskapet selv be­
holde og bruke til det man synes er fornuftige investerin­
ger i tiden fremover.

9. des. -- Votering i sak nr. 1 2004
956
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 971)
S a k n r . 4
Innstilling fra næringskomiteen om endringer av be­
vilgninger på statsbudsjettet for 2004 under Landbruks­
og matdepartementet (Innst. S. nr. 70 (2004­2005), jf.
St.prp. nr. 27 (2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 973)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagsmøtet er nå over. Presidenten foreslår at vi like­
vel gjennomfører voteringene i sakene nr. 1--4 før for­
middagsmøtet heves -- det anses vedtatt.
Vi går da til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 19 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 17, fra Inge Ryan på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 2, fra Aud Gaundal på vegne av Arbeider­
partiet og Senterpartiet
-- forslagene nr. 3--6, fra Inge Ryan på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene 7--16, fra Øystein Hedstrøm på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 18, fra Odd Roger Enoksen på vegne av
Senterpartiet
-- forslag nr. 19, fra Øystein Hedstrøm på vegne av Ar­
beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet
Presidenten tar først opp forslagene utenfor ramme­
området.
Det voteres over forslag nr. 18, fra Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
en opptrappingsplan for satsing på reiseliv i forbindel­
se med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble med 87 mot 8 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.01.51)
Presidenten: Forslag nr. 17, fra Sosialistisk Venstre­
parti, forventes -- dersom det skulle bli vedtatt -- å medføre
økte utgifter på neste års budsjett. Forslaget er følgelig
rammeavhengig og kan i tråd med bestemmelsene i § 19
i Stortingets forretningsorden ikke komme til votering,
Forslaget blir derfor å anse som bortfalt.
Forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet, vil også etter pre­
sidentens vurdering medføre økt bruk av midler på bud­
sjettet for 2005, og det er følgelig rammeavhengig. Det
vil derfor ikke komme til votering og anses som bortfalt.
Det voteres over forslagene nr. 7, 8 10 og 11--16, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntekte­
ne til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbei­
de nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprin­
sippet senest i statsbudsjettet for 2006.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
omorganisering og samling av standardiseringsvirk­
somheten.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom
(konsesjonsloven).»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med omsettelige produksjonskvoter for ku­
melk som ikke begrenses til kommune, fylke eller re­
gion, men gjøres landsomfattende.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om av­
vikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om
ervervsmessig husdyrhold.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruks­
varor (omsetningsloven).»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen trekke anken i saken
mellom staten og Synnøve Finden.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre de nød­
vendige tiltak slik at korrekt kapitalavkastning for
TINE kan fastsettes.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen forberede og gjennom­
føre nye nedsalg av Statskogs produktive skogeien­
dommer.»
I forslag nr. 7 er det under debatten gjort en rettelse.
Ordet «senest» er tatt ut i siste linje. Det gjør at dette for­
slaget kan oppfattes som rammeuavhengig.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet -- med den foretatte
rettelse -- ble med 84 mot 13 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.12)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 3, 4, 5
og 6, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen behandle kongekrab­
ben som uønsket art også øst for Nordkapp og derfor
åpne for fritt fiske i tre år for fiskere i Finnmark.»

9. des. -- Votering i sak nr. 1
2004 957
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med et opplegg der avgiften på oppdrettskonse­
sjoner fjernes og erstattes med en lokal arealavgift.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa utarbeide et forprosjekt
med det mål å kartlegge metoder for å stimulere til økt
rekruttering i norsk landbruk.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om å frita nyetableringer for regist­
reringsavgift i Brønnøysundregisteret.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet ble med 75 mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.34)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å endre vil­
kårene for de landsdekkende såkornfondene dersom
det viser seg at de ikke tiltrekker seg nok privat kapi­
tal.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med
65 mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.49)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Ar­
beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
bedre organisering og forvaltning av det statlige eier­
skapet slik at Stortinget kan behandle den i løpet av vå­
ren 2005.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet ble med 51 mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.13)
Presidenten: Da har vi kommet fram til rammeområ­
dene 9,10 og 11.
Det voterer først over forslag nr. 1, fra Sosialistisk
Venstreparti til rammeområde 9. Forslaget lyder:
«Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)
1 Driftsutgifter .................................................................................... 123 700 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .............................................. 33 050 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ....................................... 17 500 000
72 Tilskudd til beredskapsordninger ..................................................... 3 700 000
901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)
1 Driftsutgifter .................................................................................... 180 700 000
902 Justervesenet (jf. kap. 3902)
1 Driftsutgifter .................................................................................... 70 050 000
21 Spesielle driftsutgifter ...................................................................... 1 750 000
903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903)
1 Driftsutgifter .................................................................................... 17 800 000
904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)
1 Driftsutgifter .................................................................................... 186 900 000
22 Forvaltning av Altinn­løsningen, kan overføres .............................. 53 700 000
905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905)
1 Driftsutgifter .................................................................................... 105 000 000
21 Spesielle driftsutgifter ...................................................................... 36 100 000

9. des. -- Votering i sak nr. 1 2004
958
906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906)
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 10 500 000
30 Sikrings­ og miljøtiltak, kan overføres ............................................. 4 500 000
907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 226 300 000
21 Spesielle driftsutgifter ...................................................................... 6 200 000
22 Flytteutgifter, kan overføres ............................................................. 48 100 000
908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908)
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 8 900 000
909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
70 Tilskudd, overslagsbevilgning .......................................................... 130 000 000
72 Tilskudd til offshorefartøyer i NOR, overslagsbevilgning ............... 615 000 000
912 Bedriftsrettet informasjonsformidling
70 Tilskudd ............................................................................................ 13 150 000
913 Standardisering
70 Tilskudd ............................................................................................ 25 000 000
922 Romvirksomhet
50 Norsk Romsenter .............................................................................. 29 000 000
70 Kontingent i European Space Agency (ESA) ................................... 88 900 000
71 Internasjonal romvirksomhet ............................................................ 176 300 000
72 Nasjonale følgemidler ...................................................................... 23 600 000
924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres .................................................................... 14 500 000
929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring
70 Tilskudd ............................................................................................ 26 900 000
934 Internasjonaliseringstiltak
70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres .......................................... 12 400 000
73 Støtte ved kapitalvareeksport ........................................................... 40 100 000
937 Reiselivstiltak
71 Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS .................................................... 2 000 000
938 Omstillingstiltak
71 Omstillingstilskudd til Sør­Varanger, kan overføres ........................ 10 500 000
950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................... 11 500 000
953 Kings Bay AS
70 Tilskudd ............................................................................................ 13 000 000
1508 Spesielle IT­tiltak
1 Råd for koordinering av bredbåndsutbygginga ................................ 2 000 000
21 Senter for informasjonssikring, kan overføres ................................. 1 965 000
22 Samordning av IT­politikken, kan overføres .................................... 8 375 000
50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres ............... 100 092 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

9. des. -- Votering i sak nr. 1
2004 959
70 Tilskudd til elektronisk samhandling og forenkling
av forretningsprosesser .................................................................... 1 400 000
1509 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres .................................................................... 7 500 000
2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)
50 Innovasjon -- prosjekter, fond ........................................................... 85 000 000
51 Tapsfond, såkornkapitalfond ............................................................ 237 500 000
70 Bedriftsutvikling og administrasjon 310 000 000
71 Internasjonalisering, profilering og innovasjon -- programmer,
kan overføres .................................................................................... 428 600 000
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres ........................ 217 500 000
74 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier ....................... 600 000
78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond ..................... 3 300 000
Totale utgifter ................................................................................... 3 801 632 000
I n n t e k t e r
3900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 900)
1 Salgsinntekter fra beredskapslagre .................................................. 1 600 000
2 Ymse inntekter ................................................................................. 20 000
3 Salgsinntekter ................................................................................... 1 430 000
3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)
1 Patentavgifter ................................................................................... 119 000 000
2 Varemerkeavgifter ............................................................................ 45 000 000
3 Mønsteravgifter ................................................................................ 2 200 000
4 Forskjellige avgifter ......................................................................... 4 700 000
5 Inntekt av informasjonstjenester ...................................................... 7 400 000
6 Diverse inntekter .............................................................................. 100 000
3902 Justervesenet (jf. kap. 902)
1 Justergebyrer .................................................................................... 42 100 000
3 Kontroll­ og godkjenningsgebyr ...................................................... 7 800 000
4 Oppdragsinntekter ............................................................................ 1 750 000
3903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 903)
1 Gebyrinntekter og andre inntekter ................................................... 15 700 000
3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)
1 Gebyrinntekter ................................................................................. 396 700 000
2 Oppdragsinntekter og andre inntekter .............................................. 14 300 000
3905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905)
1 Oppdragsinntekter ............................................................................ 11 900 000
2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter ........................................... 24 200 000
3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906)
1 Produksjonsavgifter mv. ................................................................... 1 200 000
3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)
1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR ........................... 100 500 000
2 Maritime personellsertifikater .......................................................... 8 000 000
3 Diverse inntekter .............................................................................. 100 000
4 Gebyrer for skip i NIS ...................................................................... 40 000 000
5 Inntekter av velferdstiltak ................................................................ 3 300 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

9. des. -- Votering i sak nr. 1 2004
960
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartementet i 2005 kan:
III
Tap på garantier
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 uten bevilgning kan utgiftsføre fastslåtte
tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH Hol­
ding AS under kap. 945 NOAH Holding AS, post 70
Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005:
1. kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte
miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor
gitt garantiramme på 50 mill. kroner uten bevilgning
under nytt kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for
miljøtiltak.
2. får forlenget fullmakt til å utgiftsføre kjøp av aksjer i
DnB NOR ASA uten bevilgning under kap. 950 For­
valtning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, slik at den
statlige eierandelen i DnB NOR kan utgjøre 34 pst.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
3908 Skipsregistrene (jf. kap. 908)
1 Gebyrer NOR .................................................................................... 6 200 000
2 Gebyrer NIS ...................................................................................... 5 200 000
3939 Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939)
50 Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter ....................... 40 000 000
3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)
70 Garantiprovisjon, Statkraft SF .......................................................... 226 600 000
71 Garantiprovisjon, SIVA SF ............................................................... 4 900 000
72 Låneprovisjon, SIVA SF ................................................................... 3 400 000
5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)
50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning ...................... 5 000 000
70 Låne­ og garantiprovisjoner ............................................................. 52 400 000
5609 Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961)
80 Renter, SIVA SF ............................................................................... 46 800 000
81 Renter, Statkraft SF .......................................................................... 51 600 000
Totale inntekter .................................................................................. 1 291 100 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1 .................................................................................................. kap. 3900 postene 1 og 2
kap. 900 post 21 ................................................................................................ kap. 3900 post 2
kap. 901 post 1 .................................................................................................. kap. 3901 postene 1, 2 og 6
kap. 902 post 1 .................................................................................................. kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21 ................................................................................................ kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1 .................................................................................................. kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1 .................................................................................................. kap. 3904 post 2
kap. 905 post 21 ................................................................................................ kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1 .................................................................................................. kap. 3907 post 3
kap. 907 post 21 ................................................................................................ kap. 3907 post 5
kap. 907 post 22 ................................................................................................ kap. 3907 post 3
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

9. des. -- Votering i sak nr. 1
2004 961
2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av
framtidig underskudd på avregningskontoen for eksis­
terende eksportkredittordning, den såkalte 108­ordnin­
gen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige under­
skudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til
31. desember 2005. Fullmakten har som forutsetning
at:
a. Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2005 kan
gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip
til de gunstigste rentevilkår og kredittider som
OECD (Consensus­reglene) tillater.
b. de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ord­
ningen må godkjennes av Nærings­ og handelsde­
partementet. Nærings­ og handelsdepartementet
kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for
ordningen.
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill.
kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under
kap. 900 Nærings­ og handelsdepartementet, post 21
Spesielle driftsutgifter.
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi
tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån
til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total
ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger
400 mill. kroner.
VIII
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 kan:
1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg
om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000
spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson
for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov 12. mai
1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under ny bered­
skapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor
en totalramme for nytt og gammelt ansvar på
1 000 mill. kroner.
IX
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi
tilsagn om nye landsdekkende risikolån på inntil 100
mill. kroner.
X
Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter
eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forval­
ter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike
selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av
andeler i nye selskaper.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot
15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.38)
Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens
forslag til vedtak.
Komiteen hadde innstillet:
A
Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
2421 Innovasjon Norge
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter............................................ 100 mill. kroner
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)
1 Driftsutgifter ................................................................................... 133 700 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 31 050 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...................................... 17 500 000
72 Tilskudd til beredskapsordninger ................................................... 3 700 000

9. des. -- Votering i sak nr. 1 2004
962
901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)
1 Driftsutgifter .................................................................................. 180 700 000
902 Justervesenet (jf. kap. 3902)
1 Driftsutgifter .................................................................................. 70 050 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................................................... 1 750 000
903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903)
1 Driftsutgifter .................................................................................. 17 800 000
904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)
1 Driftsutgifter .................................................................................. 186 400 000
22 Forvaltning av Altinn­løsningen, kan overføres ......................... 53 700 000
905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905)
1 Driftsutgifter .................................................................................. 104 000 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................................................... 36 100 000
906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906)
1 Driftsutgifter .................................................................................. 10 500 000
30 Sikrings­ og miljøtiltak, kan overføres ....................................... 4 500 000
907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
1 Driftsutgifter .................................................................................. 225 800 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................................................... 8 200 000
22 Flytteutgifter, kan overføres ........................................................ 48 100 000
908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908)
1 Driftsutgifter .................................................................................. 8 900 000
909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
70 Tilskudd, overslagsbevilgning .................................................... 130 000 000
71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning 315 000 000
72 Tilskudd til offshorefartøyer i NOR, overslagsbevilgning ......... 615 000 000
910 Støtte til utkantbutikker
71 Nærbutikkstøtte .............................................................................. 2 500 000
912 Bedriftsrettet informasjonsformidling
70 Tilskudd ......................................................................................... 13 150 000
913 Standardisering
70 Tilskudd ......................................................................................... 25 000 000
922 Romvirksomhet
50 Norsk Romsenter ........................................................................... 29 000 000
70 Kontingent i European Space Agency (ESA) ................................ 88 900 000
71 Internasjonal romvirksomhet ......................................................... 176 300 000
72 Nasjonale følgemidler .................................................................... 23 600 000
924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres .............................................................. 14 500 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

9. des. -- Votering i sak nr. 1
2004 963
929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring
70 Tilskudd ......................................................................................... 16 900 000
934 Internasjonaliseringstiltak
70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres ..................................... 11 900 000
73 Støtte ved kapitalvareeksport ......................................................... 40 100 000
937 Reiselivstiltak
71 Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS .................................................. 2 000 000
950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 11 500 000
953 Kings Bay AS
70 Tilskudd ......................................................................................... 13 000 000
1508 Spesielle IT­tiltak
21 Senter for informasjonssikring, kan overføres ............................ 1 965 000
22 Samordning av IT­politikken, kan overføres .............................. 8 375 000
50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres ......... 69 092 000
70 Tilskudd til elektronisk samhandling og forenkling av
forretningsprosesser ....................................................................... 1 400 000
1509 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres ............................................................... 7 500 000
2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)
50 Innovasjon -- prosjekter, fond ......................................................... 85 000 000
51 Tapsfond, såkornkapitalfond .......................................................... 237 500 000
70 Bedriftsutvikling og administrasjon ............................................... 310 000 000
71 Internasjonalisering, profilering og innovasjon -- programmer,
kan overføres ............................................................................... 248 600 000
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres ................... 157 500 000
74 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier ..................... 600 000
78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond ................... 3 300 000
Totale utgifter ................................................................................. 3 801 632 000
I n n t e k t e r
3900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 900)
1 Salgsinntekter fra beredskapslagre ................................................ 1 600 000
2 Ymse inntekter ............................................................................... 20 000
3 Salgsinntekter ................................................................................. 1 430 000
3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)
1 Patentavgifter ................................................................................. 119 000 000
2 Varemerkeavgifter .......................................................................... 45 000 000
3 Mønsteravgifter .............................................................................. 2 200 000
4 Forskjellige avgifter ....................................................................... 4 700 000
5 Inntekt av informasjonstjenester .................................................... 7 400 000
6 Diverse inntekter ............................................................................ 100 000
3902 Justervesenet (jf. kap. 902)
1 Justergebyrer .................................................................................. 42 100 000
3 Kontroll­ og godkjenningsgebyr .................................................... 7 800 000
4 Oppdragsinntekter .......................................................................... 1 750 000
3903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 903)
1 Gebyrinntekter og andre inntekter ................................................. 15 700 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

9. des. -- Votering i sak nr. 1
Trykt 28/12 2004
2004
964
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartementet i 2005 kan:
3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)
1 Gebyrinntekter ............................................................................... 396 700 000
2 Oppdragsinntekter og andre inntekter ............................................ 14 300 000
3905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905)
1 Oppdragsinntekter .......................................................................... 11 900 000
2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter ......................................... 24 200 000
3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906)
1 Produksjonsavgifter mv. ................................................................ 1 200 000
3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)
1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR ......................... 100 500 000
2 Maritime personellsertifikater ........................................................ 8 000 000
3 Diverse inntekter ............................................................................ 100 000
4 Gebyrer for skip i NIS ................................................................... 40 000 000
5 Inntekter av velferdstiltak .............................................................. 3 300 000
3908 Skipsregistrene (jf. kap. 908)
1 Gebyrer NOR ................................................................................. 6 200 000
2 Gebyrer NIS ................................................................................... 5 200 000
3939 Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939)
50 Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter .................... 40 000 000
3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)
70 Garantiprovisjon, Statkraft SF ....................................................... 226 600 000
71 Garantiprovisjon, SIVA SF ............................................................ 4 900 000
72 Låneprovisjon, SIVA SF ................................................................ 3 400 000
5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)
50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning ................... 5 000 000
70 Låne­ og garantiprovisjoner ........................................................... 52 400 000
5609 Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og
3961)
80 Renter, SIVA SF ............................................................................. 46 800 000
81 Renter, Statkraft SF ........................................................................ 51 600 000
Totale inntekter .............................................................................. 1 291 100 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1 .................................................................................................. kap. 3900 postene 1 og 2
kap. 900 post 21 ................................................................................................ kap. 3900 post 2
kap. 901 post 1 .................................................................................................. kap. 3901 postene 1, 2 og 6
kap. 902 post 1 .................................................................................................. kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21 ................................................................................................ kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1 .................................................................................................. kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1 .................................................................................................. kap. 3904 post 2
kap. 905 post 21 ................................................................................................ kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1 .................................................................................................. kap. 3907 post 3
kap. 907 post 21 ................................................................................................ kap. 3907 post 5
kap. 907 post 22 ................................................................................................ kap. 3907 post 3
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 66
9. des. -- Votering i sak nr. 1
S 2004--2005
2004 965
III
Tap på garantier
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 uten bevilgning kan utgiftsføre fastslåtte
tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH Hol­
ding AS under kap. 945 NOAH Holding AS, post 70
Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.
IV
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 kan overskride bevilgningen under kap.
950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle
driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter
til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt
andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i
selskapene.
V
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005:
1. kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte
miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor
gitt garantiramme på 50 mill. kroner uten bevilgning
under nytt kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for
miljøtiltak.
2. får forlenget fullmakt til å utgiftsføre kjøp av aksjer i
DnB NOR ASA uten bevilgning under kap. 950 For­
valtning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, slik at den
statlige eierandelen i DnB NOR kan utgjøre 34 pst.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av
framtidig underskudd på avregningskontoen for eksis­
terende eksportkredittordning, den såkalte 108­ordnin­
gen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige under­
skudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til
31. desember 2005. Fullmakten har som forutsetning
at:
a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2005 kan
gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip
til de gunstigste rentevilkår og kredittider som
OECD (Consensus­reglene) tillater.
b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ord­
ningen må godkjennes av Nærings­ og handelsde­
partementet. Nærings­ og handelsdepartementet
kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for
ordningen.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill.
kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under
kap. 900 Nærings­ og handelsdepartementet, post 21
Spesielle driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi
tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån
til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total
ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger
400 mill. kroner.
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 kan:
1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg
om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000
spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson
for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov 12. mai
1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under ny bered­
skapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor
en totalramme for nytt og gammelt ansvar på
1 000 mill. kroner.
X
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi
tilsagn om nye landsdekkende risikolån på inntil
100 mill. kroner.
XI
Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2005 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter
eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
2421 Innovasjon Norge
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter ............................................................ 100 mill. kroner
66

9. des. -- Votering i sak nr. 1 2004
966
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forval­
ter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike
selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av
andeler i nye selskaper.
Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å stem­
me imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 50 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.08)
Videre var innstillet:
B
Rammeområde 10
(Fiskeri)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
1000 Fiskeri­ og kystdepartementet (jf. kap. 4000)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 79 500 000
70 Tilskudd diverse formål, kan overføres ...................................... 500 000
71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres ......................................... 1 550 000
1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner
70 Tilskudd, kan overføres .............................................................. 6 870 000
1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 252 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 1 620 000
1050 Diverse fiskeriformål (jf. kap 4050)
71 Sosiale tiltak, kan overføres ....................................................... 1 000 000
74 Erstatninger, kan overføres ......................................................... 2 140 000
75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres ................. 50 000 000
76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres 70 000 000
78 DNA­register for vågehval, kan overføres ................................. 650 000
79 Informasjon ressursforvaltning, kan overføres ........................... 1 350 000
2415 Innovasjon Norge, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak
73 Rentestøtte stønadslån ................................................................ 30 000
75 Marint innovasjonsprogram, kan overføres ................................ 10 000 000
Totale utgifter ............................................................................. 478 010 000
Inntekter
4000 Fiskeri­ og kystdepartementet (jf. kap. 1000)
1 Refusjoner .................................................................................. 10 000
4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030)
1 Oppdragsinntekter ...................................................................... 10 000
2 Salg av registre, diverse tjenester ............................................... 80 000
4 Fangstinntekter overvåkingsprogrammet ................................... 10 000
5 Gebyr kjøperregistrering ............................................................ 440 000
6 Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet ............................................. 670 000
8 Gebyr havbruk ............................................................................ 18 910 000
9 Gebyr Merkeregisteret ................................................................ 19 650 000
12 Gebyr ervervstillatelse ................................................................ 2 860 000
14 Refusjoner .................................................................................. 10 000
20 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr i fiskeflåten ....................... 10 000
21 Kontrollavgift fiskeflåten ............................................................ 20 000 000

9. des. -- Votering i sak nr. 1
2004 967
II
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2005 kan:
III
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
IV
Strukturavgift
Stortinget samtykker i at strukturavgiften på første­
håndsomsetning av fisk i 2005 settes til 0,35 pst. av før­
stehåndsverdi av landet fisk i 2005.
Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet også her ønsker å
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 50 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.52)
Videre var innstillet:
C
Rammeområde 11
(Landbruk)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
4050 Diverse fiskeriformål (jf. kap. 1050)
1 Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten .................... 35 000 000
Totale inntekter ........................................................................... 97 660 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1050 post 76 .............................................................................................. kap. 4050 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1050 Diverse fiskeriformål
76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning ............................................. 6 mill. kroner
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
1100 Landbruks­ og matdepartementet (jf. kap. 4100)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 116 470 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50 ......................................
5 203 000
50 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- forvaltningsorganer med sær­
skilte fullmakter ..........................................................................
221 000
70 Tilskudd til driften av Staur gård 200 000
1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskaps­ utvikling
m.m.
50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet ... 65 285 000
51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk 42 079 000
52 Støtte til fagsentrene, Planteforsk ............................................... 13 981 000
1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 093 685 000
70 Tilskudd til veterinær beredskap ................................................. 68 882 000

9. des. -- Votering i sak nr. 1 2004
968
1138 Støtte til organisasjoner
70 Støtte til organisasjoner, kan overføres ...................................... 17 100 000
1139 Genressurser, miljø­ og ressursregistreringer
70 Tilskudd til miljø­ og ressurstiltak, kan overføres ...................... 14 162 000
71 Tilskudd til generessursforvaltning, kan overføres .................... 16 634 000
1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø­ og næringstiltak
i landbruket
50 Forvaltningsstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse 20 066 000
51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling
i skogbruket ................................................................................. 13 883 000
1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 149 579 000
70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres ................. 1 071 000
71 Tilskudd til små slakteri, kan overføres ..................................... 4 239 000
72 Erstatninger, overslagsbevilgning .............................................. 302 000
73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre­ og plantesyk­
dommer, overslagsbevilgning .....................................................
39 103 000
74 Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering,
kan overføres ..............................................................................
11 267 000
75 Tilskudd til matkorn, overslagsbevilgning ................................. 113 120 000
1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket
77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres .......................... 7 313 000
1145 Jordskifterettene (jf. kap. 4145)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 148 923 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 2 068 000
1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 4146)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 82 454 000
1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 37 104 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres ........................ 3 232 000
70 Tilskudd til fjellstuer .................................................................. 659 000
71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres ..................... 11 502 000
1148 Naturskade -- erstatninger og sikring
70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres ........................... 8 089 000
71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning ........................... 60 000 000
1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket
50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF) ........................ 295 500 000
51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket 3 170 000
71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres ...... 37 500 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
50 Fondsavsetninger ........................................................................ 296 700 000
70 Markedsregulering, kan overføres .............................................. 208 000 000
73 Pristilskudd, overslagsbevilgning ............................................... 1 958 300 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres .................................................. 6 482 285 000
77 Utviklingstiltak, kan overføres ................................................... 225 110 000
78 Velferdsordninger, kan overføres ............................................... 1 597 354 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

9. des. -- Votering i sak nr. 1
2004 969
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdepartementet i 2005 kan:
1.
2. overskride kap. 1100 Landbruks­ og matdepartemen­
tet, post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et
beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom.
Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes
med ved utregning av overførbart beløp under bevilg­
ningen.
1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen
51 Tilskudd til Utviklings­ og investeringsfondet ............................ 33 500 000
72 Tilskudd til organisasjonsarbeid ................................................. 5 800 000
75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres ................ 53 900 000
79 Velferdsordninger ........................................................................ 1 800 000
1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift
70 Tilskudd til forvaltningsdrift ....................................................... 16 922 000
73 Avviklingskostnader .................................................................... 232 000
75 Oppsyn i statsallmenninger ......................................................... 6 929 000
Totale utgifter .............................................................................. 13 390 878 000
I n n t e k t e r
4100 Landbruks­ og matdepartementet (jf. kap. 1100)
1 Refusjoner m.m. .......................................................................... 429 000
4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115)
1 Gebyr og avgifter ........................................................................ 736 926 000
2 Driftsinntekter og refusjoner mv. ................................................ 1 000 000
4143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143)
1 Driftsinntekter m.m. .................................................................... 29 217 000
4145 Jordskifterettene (jf. kap. 1145)
1 Saks­ og gebyrinntekter .............................................................. 9 306 000
2 Sideutgifter .................................................................................. 2 068 000
4146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 1146)
2 Driftsinntekter ............................................................................. 28 641 000
4147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147)
1 Refusjoner m.m. .......................................................................... 30 000
4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150)
80 Markedsordningen for korn ........................................................ 145 000 000
Totale inntekter ........................................................................... 952 617 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1 ................................................................................................ kap. 4100 post 1
kap. 1115 post 1 ................................................................................................ kap. 4115 post 2
kap. 1143 post 1 ................................................................................................ kap. 4143 post 1
kap. 1145 post 1 ................................................................................................ kap. 4145 post 1
kap. 1145 post 21 .............................................................................................. kap. 4145 post 2
kap. 1146 post 1 ................................................................................................ kap. 4146 post 2
kap. 1147 post 1 ................................................................................................ kap. 4147 post 1

9. des. -- Votering i sak nr. 1 2004
970
III
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2005 kan overskride bevilgningen under kap.
1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med
inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering
av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte be­
vilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2005 kan selge innkjøpt og opprinnelig stats­
eiendom for inntil 5 mill. kroner.
VI
Avgifter på matproduksjon (kap. 4115)
a) Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2005 kan oppkreve matproduksjonsavgifter
begrenset oppad til følgende satser:
1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på
kr 0,45 pr. kg.
2. Avgift på andre norskproduserte animalia med en
sats på 1,76 prosent.
3. Avgift på norskproduserte vegetabilier med en
sats på 0,80 prosent.
4. Avgift på fisk landet fra EØS­fartøy med en sats
på kr 14,20 pr. mottatt tonn råstoff.
5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en
sats på kr 29,70 pr. mottatt tonn.
6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy
eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på
kr 14,20 pr. mottatt tonn.
7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats
på kr 14,20 pr. mottatt tonn fisk til slakting.
8. Avgift på innfrysing av fisk med en sats på kr 1,30
pr. mottatt tonn.
9. Avgift på fisk som skal benyttes til mel og olje
med en sats på kr 1,90 pr. mottatt tonn.
10. Avgift på importerte fisk og fiskevarer med en
sats på kr 14,20 pr. tonn.
11. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiske­
varer, med en sats på 1,29 pst.
12. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata,
unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,80 pst.
b) Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll.
Avgiftene oppkreves i henhold til lov om matproduk­
sjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21, lov 20. de­
sember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30a, lov 4. desem­
ber 1992 nr. 130 om husdyravl § 6a og lov 15. juni
2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelseperso­
nell § 37a.
Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet også her ønsker
å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 50 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.20)
Presidenten: Da gjenstår det å votere over rammeuav­
hengige vedtak, og det blir votert først over I, II og IV.
Komiteen hadde innstillet:
D
Rammeuavhengige vedtak
I
Stortinget ber Regjeringen videreføre gjeldende ord­
ninger for nettolønn på utenlandsferjene i NOR utover
1. januar 2006.
II
Stortinget ber Regjeringen fremlegge en egen sak til
Stortinget i løpet av våren 2005 om BaneTele, herunder
eierskap og BaneTeles rolle i bredbåndsutbyggingen.
IV
Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som skal
vurdere de særskilte rederiskattereglene i Norge. Stortin­
get forutsetter at dette arbeidet gjennomføres i et tempo
som gjør det mulig for Stortinget å vedta ny lovgivning i
god tid før implementering av ESAs reviderte retnings­
linjer «Aid to Maritime Transport», som er 30. juni 2005.
Stortinget legger til grunn at det politiske handlingsrom­
met for ivaretakelse av norske interesser utnyttes fullt ut
og at norsk rederinærings skattemessige rammevilkår
kommer tilnærmet på linje med EU­ nivå.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet står bak disse romertallene.
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1148 Naturskade -- erstatninger og sikring
70 Tilskudd til sikringstiltak m.m. ......................................................................... 2 mill. kroner
71 Naturskade, erstatninger ................................................................................... 41 mill. kroner

9. des. -- Votering i sak nr. 1
2004 971
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 51 mot 46 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.48)
Presidenten: Det blir så votert over III og V.
Komiteen hadde innstillet:
III
Stortinget ber Regjeringen gjenopprette Fiskeridirek­
toratets tipstelefon.
V
Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2005 vurdere også å opprette et
landsdekkende såkornfond lagt til Universitetet i Tromsø
slik at den nye såkornordninga omfatter alle universitets­
byene.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet står bak disse romertallene.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 51 mot 46 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.13)
Votering i sak nr.2
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget samtykkjer i at Noreg ratifiserer avtale av
19. mai 2004 mellom Norge og Sverige om endring av
protokoll av 25. mars 1981 om opprettelse av et fond for
svensk­norsk industrielt samarbeid.
II
I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgjande end­
ringar:
III
Stortinget samtykkjer i at aktivert kapital i statens ka­
pitalrekneskap, ved avvikling av Svensk­Norsk Industri­
fond, vert sett ned frå 52,7 mill. kroner til 0 ved korrige­
ring mot konto for forskyving i balansen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Grethe Fossli på vegne av Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet
-- forslag nr. 3, fra Øystein Hedstrøm på vegne av Frem­
skrittspartiet.
Det voteres først over forslag nr. 3 fra Fremskrittspar­
tiet. Forslaget lyder:
«Kap. 950 post 95 Aksjekapital Argentum fonds­
investeringer AS, bevilges med kr 1 800 000 000.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 13
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.09)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1 og 2,
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Tallet på distriktsrettede såkornfond blir utvidet
fra 4 til 8.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at de di­
striktsbaserte såkornfondene gjøres operative så snart
som mulig.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble
med 63 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.27)
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r :
2421 Innovasjon Norge
53 (ny) Program for næringslivsamarbeid, fond, vert forhøyd med .......................................... 10 000 000
I n n t e k t e r :
3900 Nærings­ og handelsdepartementet
72 (ny) Tilbakeføring av grunnkapital frå Svensk­Norsk Industrifond, vert forhøyd med ....... 10 000 000

9. des. -- Votering i sak nr. 1 2004
972
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2004 gjeres fylgjande endringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)
70 Tilskot til internasjonale organisasjonar, blir redusert med ............................... 3 000 000
frå kr 16 000 000 til kr 13 000 000
920 Noregs forskingsråd
50 Tilskot, blir redusert med ................................................................................... 3 700 000
frå kr 860 500 000 til kr 856 800 000
922 Norsk Romsenter
50 Tilskot, blir auka med ........................................................................................ 4 700 000
frå kr 274 000 000 til kr 278 700 000
950 Forvalting av statleg eigarskap (jf. 3950 og 5656)
(ny) 70 Tilskot til pensjonar for tidlegare Raufoss­tilsette, kan overførast , blir
løyvd med .......................................................................................................... 42 000 000
(ny) 91 Eigenkapital Statkraft SF, blir løyvd med ......................................................... 4 000 000 000
2421 Innovasjon Noreg (jf. 5325 og 5625)
50 Nyskaping, fond, blir auka med ........................................................................ 38 000 000
frå kr 210 050 000 til kr 248 050 000
51 Tapsfond, såkornkapitalfond, blir redusert med ................................................ 25 000 000
frå kr 100 000 000 til kr 75 000 000
(ny) 77 Tilskot til oppbygging av eigenkapital under lågrisikolåneordninga,
blir løyvd med ................................................................................................... 39 600 000
90 Lån frå statskassa til utlånsverksemd, overslagsløyving , blir auka med .......... 4 400 000 000
frå kr 30 350 000 000 til kr 34 750 000 000
91 Lån til såkornkapitalfond, blir redusert med ..................................................... 100 000 000
frå kr 400 000 000 til 300 000 000
2426 SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609)
90 Lån, overslagsløyving , blir redusert med ......................................................... 55 000 000
frå kr 205 000 000 til kr 150 000 000
(ny) 95 Eigenkapital, blir løyvd med ............................................................................. 90 000 000
I n n t e k t e r :
3900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 900)
3 Salsinntekter, blir redusert med ......................................................................... 1 180 000
frå kr 1 500 000 til kr 320 000
3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)
1 Patentavgifter, blir redusert med ........................................................................ 3 300 000
frå kr 113 400 000 til kr 110 100 000
2 Varemerkeavgifter, blir redusert med ................................................................ 3 000 000
frå kr 47 400 000 til kr 44 400 000
3 Mønsteravgifter, blir auka med .......................................................................... 400 000
frå kr 2 100 000 til kr 2 500 000
4 Ymse avgifter, blir redusert med ....................................................................... 5 500 000
frå kr 8 100 000 til kr 2 600 000
5 Inntekt av informasjonstenester, blir redusert med ............................................ 1 600 000
frå kr 7 400 000 til kr 5 800 000
3904 Brønnøysundregistra (jf. kap. 904)
1 Gebyrinntekter, blir auka med ........................................................................... 30 000 000
frå kr 370 700 000 til kr 400 700 000
3939 Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939)
(ny) 52 Tilbakeføring frå fond for ein avgrensa ordning for støtte ved skipskontraktar,
blir løyvd med ................................................................................................... 42 400 000

9. des. -- Votering i sak nr. 1
2004 973
Presidenten: Det vil bli votert over alle kapitler og
poster med unntak av kap. 950 ny post 91.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det blir så votert over kap. 950 ny post
91. Det er her Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet som står bak innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 51 mot 46 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.16)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer:
3950 Forvalting av statleg eigarskap (jf. kap. 950 og 5656)
(ny) 80 Sal av aksjar i SND Invest AS, blir løyvd med ................................................. 23 000 000
95 Tilbakeføring av Statens Bankinvesteringsfond, blir auka med ........................ 43 733 000
frå kr 11 114 820 000 til kr 11 158 553 000
96 Sal av aksjar, blir redusert med ......................................................................... 10 000 000
frå kr 9 597 100 000 til kr 9 587 100 000
3961 Selskap under NHD si forvalting
70 Garantiprovisjon, Statkraft SF, blir redusert med ............................................. 19 500 000
frå kr 255 000 000 til kr 235 500 000
92 Avdrag på uteståande fordringar, SIVA SF, blir auka med ............................... 35 000 000
frå kr 205 000 000 til kr 240 000 000
5325 Innovasjon Noreg, (jf. kap. 2421 og 5625)
90 Avdrag på uteståande fordringar, blir auka med ............................................... 5 640 000 000
frå kr 30 235 000 000 til kr 35 875 000 000
5343 Statens varekrigsforsikring
50 Avvikling, blir auka med ................................................................................... 5 700 000
frå kr 160 000 000 til kr 165 700 000
5609 Renter frå selskap under NHD si forvalting (jf. kap. 2426 og 3961)
81 Renter, Statkraft SF, blir auka med ................................................................... 1 500 000
frå kr 77 600 000 til kr 79 100 000
5656 Aksjar i selskap under NHD si forvalting (jf. kap. 950 og 3950)
80 Utbyte, blir auka med ........................................................................................ 9 000 000
frå kr 7 572 000 000 til kr 7 581 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1100 Landbruks­ og matdepartementet
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 370 000
fra kr 113 697 000 til kr 114 067 000
71 (ny) Tilskudd til Norsk Hestesenter, bevilges med ......................................................... 5 000 000
1115 Mattilsynet
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 7 100 000
fra kr 1 173 596 000 til kr 1 180 696 000
1139 Genressurser, miljø­ og ressursregistreringer
70 Tilskudd til genressurser, miljø­ og ressursregistreringer, kan overføres,
nedsettes med .......................................................................................................... 120 000
fra kr 23 496 000 til kr 23 376 000
1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø­ og næringstiltak i landbruket
51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk,
nedsettes med .......................................................................................................... 250 000
fra kr 13 326 000 til kr 13 076 000

9. des. -- Votering i sak nr. 1 2004
974
II
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdepartementet i 2004 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning, men slik at
samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
III
Fullmakt til salg av eiendommen Starum
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2004 gis fullmakt til salg av eiendommen Sta­
rum i samsvar med redegjørelsen i St.prp. nr. 27 (2004­
2005), jf. kap. 1100 post 71 og kap. 4100 post 41.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Vi er da ferdig med sakene nr. 1--4, og
starter møtet kl. 18 med sak nr. 5.
Møtet hevet kl. 15.10.
1143 Statens landbruksforvaltning
73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre­ og plantesykdommer,
overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................................ 12 000 000
fra kr 39 848 000 til kr 51 848 000
1148 Naturskade -- erstatninger og sikring
71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................... 10 000 000
fra kr 66 000 000 til kr 76 000 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................... 44 300 000
fra kr 1 944 200 000 til kr 1 988 500 000
I n n t e k t e r :
4100 Landbruks­ og matdepartementet
41 (ny) Salg av eiendom til Norsk Hestesenter, bevilges med ............................................ 5 000 000
4115 Mattilsynet
1 Gebyr­ og analyseinntekter m.m., nedsettes med ................................................... 37 800 000
fra kr 782 206 000 til kr 744 406 000
2 Øvrige driftsinntekter, forhøyes med ...................................................................... 4 000 000
fra kr 3 000 000 til kr 7 000 000
4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
80 Markedsordningen for korn, nedsettes med ............................................................ 70 000
fra kr 145 000 000 til kr 75 000 000
5545 Miljøavgifter i landbruket
71 Miljøavgift, plantevernmidler, forhøyes med ......................................................... 35 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 75 000 000
5571 Totalisatoravgift
70 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 2 000 000
fra kr 92 500 000 til kr 90 500 000
Kap. Post Formål: Kroner
1148 71 Naturskade, erstatninger ............................................................................................... 76 000 000
Kap. Post Formål Kroner

Em. 9. des. -- Redegjørelse av olje­ og energiministeren om status for kostnader
og fremdrift for Snøhvitprosjektet
2004 975
Møte torsdag den 9. desember kl. 18
President: K j e l l E n g e b r e t s e n
D a g s o r d e n :
De gjenstående sakene på dagens kart (nr. 27)
S a k n r . 5
Redegjørelse av olje­ og energiministeren om status
for kostnader og fremdrift for Snøhvitprosjektet
Statsråd Thorhild Widvey [18:03:32]: Snøhvit­ut­
byggingen ble behandlet i Stortinget den 7. mars 2002,
og et bredt flertall i Stortinget sluttet opp om utbyggin­
gen. Kostnadsrammen for prosjektet da det ble vedtatt,
var på 39,5 milliarder kr.
Stortinget ble første gang orientert om mulige kost­
nadsøkninger for Snøhvit­prosjektet i desember 2002.
Økningene ble da anslått til 5,8 milliarder kr, slik at to­
talkostnad for prosjektet økte til 45,3 milliarder kr.
Min forgjenger, Einar Steensnæs, informerte Stortin­
get i juni i år om at man forventet en ytterligere kostnads­
økning på 4--6 milliarder kr og en mulig forsinkelse i
oppstart av regulære gassleveranser på 6--12 måneder.
Det ble samtidig varslet at man ville komme tilbake til
Stortinget når resultatene av Statoils vurdering av kost­
nadene og framdrift forelå.
Statoils oppdaterte anslag viser nå en kostnadsøkning
på 6 milliarder kr, dvs. at totale kostnader blir
51,3 milliarder kr, mens forsinkelsen av regulære gassle­
veranser forventes å bli 6 måneder. Statoil sier for øvrig
at prosjektet fremdeles tilfredsstiller Statoils avkast­
ningskrav, selv om lønnsomheten nå er redusert.
Som tidligere statsråd Steensnæs meddelte Stortinget i
juni, har departementet avholdt jevnlige møter med Stat­
oil for å holdes orientert om utviklingen. Departementet
gav Stortinget en orientering om foreløpig status i propo­
sisjonen om nysaldering av statsbudsjettet for 2004.
Statoil har orientert departementet om tiltak som er
gjennomført for å sikre framdrift og begrense kostnads­
overskridelsene. I juni forklarte Statoil deler av kostnads­
overskridelsene med problemer med kjølekompressorer
som ikke møtte Statoils krav. Dette problemet er nå løst.
Statoil opplyser videre at de har gjennomført en rekke til­
tak hos hovedkontraktor og hovedverksted, bl.a. beman­
ningsøkning og bedre oppfølging. Disse tiltakene har ført
til bedre prioritering av arbeidet hos hovedkontraktor og
derved mindre forsinkelser i leveransene til byggestede­
ne. Ved hovedverkstedet har tiltakene ifølge Statoil ført
til bedrede arbeidsforhold og lettere tilgang til lekteren,
hvor prosessanlegget bygges, noe som igjen har gitt en
økning i ukentlig gjennomført arbeidsmengde ved verf­
tet. Selv om tiltakene har hatt effekt, understreker Statoil
at det vil være nødvendig med nøye oppfølging også i
den videre prosessen.
Statoil opplyser at hovederfaringene de har fått fra
Snøhvit­prosjektet, er at arbeidet i tidlig fase av et pro­
sjekt må vektlegges og tilføres enda større ressurser enn
det som her er blitt gjort. Statoil understreker viktigheten
av å ha et mer bevisst forhold til teknisk modenhet for
derved å få bedre oversikt over arbeidets omfang, og der­
igjennom mer realistiske planer. Statoil understreker vi­
dere viktigheten av å unngå endringer i designbasis un­
derveis i prosjekteringen.
Jeg registrerer at Statoil har omorganisert sin prosjekt­
virksomhet for å sikre bedre kvalitetskontroll og tilstrek­
kelig modenhet før prosjektene blir godkjent. Statoil har
også opprettet et nytt forretningsområde for å forsterke
fokuseringen på og utviklingen av kompetansen innenfor
prosjektgjennomføring.
Det er uheldig at Snøhvit­prosjektet blir forsinket, og
at utbyggingen blir svært mye dyrere enn det som lå til
grunn da Stortinget godkjente den. Snøhvit er et stort og
komplisert prosjekt, med elementer av ny teknologi som
er svært krevende å planlegge i detalj. Overskridelser av
denne størrelsesorden er allikevel svært uheldig og burde
vært unngått. Jeg registrerer at Statoil har lagt ned et stort
arbeid med å ta tak i de problemene som har oppstått. Jeg
forventer at de fortsetter denne innsatsen i den videre ut­
byggingsprosessen. Jeg vil fortsatt følge utviklingen i
prosjektet nøye.
Presidenten: Under henvisning til forretningsorden­
ens § 34 a vil presidenten nå foreslå at det åpnes for en
kort kommentarrunde, begrenset til inntil 5 minutter fra
hver partigruppe, og eventuelt en avsluttende merknad fra
olje­ og energiministeren.
-- Ingen innvendinger er kommet mot dette, og det an­
ses vedtatt.
Rolf Terje Klungland (A) [18:09:19]: Jeg vil starte
med å takke statsråden for redegjørelsen.
Arbeiderpartiet advarte høsten 2002 mot å velge Dra­
gados­verftet framfor Aker Kværner i Egersund. Anbu­
det fra Egersund lå 40 pst. over Dragados­verftet. Den
store prisforskjellen syntes vi på det tidspunkt var opp­
siktsvekkende. Derfor bad vi også om at det ble satt i
gang en undersøkelse om konkurransevilkårene. Nå viser
det seg at Arbeiderpartiet hadde rett.
Overskridelsene i Snøhvit­prosjektet er nå oppe i
32 pst., og ennå er det tre kvart år igjen før installasjonen
fra Dragados­verftet er ment å seile til Hammerfest.
Årsakene til overskridelsene er
-- store forsinkelser
-- sene leveranser
-- feil rekkefølge i arbeidet
-- sen mobilisering
-- lav produktivitet
-- mye av arbeidet må gjøres på nytt
Dette viser at det ikke bare er pris, men også gjen­
nomføringsevne og ­kraft som er avgjørende for et vel­
lykket prosjekt.
Ut fra oppslag i media ser det ut til at Statoil har lært
av denne affæren. Konsernsjef Helge Lund uttaler til Da­
gens Næringsliv den 6. desember 2004:

Em. 9. des. -- Redegjørelse av olje­ og energiministeren om status for kostnader
og fremdrift for Snøhvitprosjektet
2004
976
«Vi må kanskje inngå lengre og mer forpliktende
partnerskap med noen for å løfte de tunge prosjekte­
ne.»
Og videre:
«Billige fabrikasjonskontrakter i utlandet har vist
seg ikke å være så billige likevel.»
Arbeiderpartiet beklager at denne lærdommen har
kostet mange norske arbeidsplasser. Vi forutsetter at læ­
ringseffekten også innbefatter statsråden, selv om det kan
virke som om læringsevnen er på nivå med den norske
skolen, som Regjeringen har ansvar for.
Snøhvit er på tross av overskridelsene et viktig indus­
triprosjekt, spesielt for den nordlige landsdelen. Prosjek­
tet har skapt optimisme og framtidstro i en landsdel som
ellers sliter med stor arbeidsledighet. Vi forutsetter at
statsråden har en tett oppfølging av prosjektet videre og
holder Stortinget løpende orientert, og at tidsfrister og
økonomiske rammer må holdes. Det forventes at pro­
sjektstyringen er tilfredsstillende.
Leif Frode Onarheim (H) [18:12:24]: Jeg takker
også statsråden for redegjørelsen.
Utviklingen i Snøhvit­prosjektet har dessverre ikke
utviklet seg slik vi forutsatte med hensyn til investerings­
ramme. Prosjektet har nå blitt vesentlig dyrere enn Stor­
tinget baserte sin innstilling på. Slike overskridelser er
dårlig nytt, ikke minst for oss som sørget for at det ble
flertall her på Stortinget for å gi tillatelse til dette pro­
sjektet.
Likevel må vi konstatere at den redegjørelse vi i dag
har fått, ikke inneholder overraskende nye momenter. I
redegjørelsen til Stortinget i juni, som daværende stats­
råd Einar Steensnæs gav, ble det antydet overskridelser i
størrelsesorden 4--6 milliarder kr i andre runde, slik at
den totale overskridelse fra opprinnelig kostnadsramme
ville bli i underkant av 12 milliarder kr. Samtidig ble det
antydet en forsinkelse på opp til et år. Meldingen denne
gang er at overskridelsen blir opp til det maksimale,
mens forsinkelsen ikke blir så stor som antydet.
Jeg har tidligere fra denne talerstol påpekt viktigheten
av at Statoil holder seg innenfor de anslag for investe­
ringskostnader som ligger til grunn for et prosjekt. Dette
er det grunn til å gjenta. Jeg vil oppfordre Statoils nye le­
delse til å gå gjennom alle rutiner og kalkylesystemer for
å sikre at fremtidige prosjekter vedtas på basis av kvali­
tetssikrede investeringskalkyler. Det må være slik at de­
partement og storting kan stole på de investeringsbeløp
som oppgis i søknader om utbygging. Jeg er for øvrig
helt enig med konsernsjef Helge Lund i at langsiktig
partnerskap med en del utvalgte leverandører antakelig
er en bedre idé enn bare pris­shopping.
Når det er sagt -- og det var nødvendig å få sagt det --
vil jeg også gi klart uttrykk for at vi gleder oss over, og er
imponert over, det fantastiske prosjekt som er under opp­
bygging på Melkøya. Et prosjekt med så mye ny teknolo­
gi, så mye ingeniørkunst og så mye god planlegging gir
grunn til optimisme. Det er også betryggende å få forsik­
ringer om at prosjektet på tross av overskridelsene er
lønnsomt med de priser man oppnår, og at den reviderte
kalkylen blir omtalt som robust.
Snøhvit­prosjektet har vist hvordan nordområdene
kan få ta del i vår petroleumsvirksomhet. En hektisk opp­
byggingsfase har gitt store ringvirkninger, ikke bare til
Hammerfest, men også til Finnmark. Optimisme, økte
tjenestetilbud, ungdom som flytter tilbake til jobber i
nord, og stor byggeaktivitet gir grunn til å glede seg. Det
lover også godt for fremtiden at mange nordnorske be­
drifter har ervervet ny kompetanse som kan gjøre dem
konkurransedyktige for videre utvikling i Barentshavet.
I den korte debatten som antakelig nå følger etter
statsrådens orientering, vil enkelte partier sikkert kjøre
frem massiv kritikk både av Statoil, departementet og de
partier som ønsker verdiskaping på vår sokkel. På tross
av de kjedelige overskridelsene jeg kommenterte i star­
ten av mitt innlegg, er Høyre svært glad for, og imponert
over, at norske oljeselskap, norske leverandører, som står
for store deler av leveransene, og det norske samfunn har
blitt ledende i verden på offshoreteknologi, med stor fo­
kusering på helse, miljø og sikkerhet. Et spenningsmo­
ment i denne sak er hvordan den rød­grønne allianse
håndterer Barentshavet generelt og Snøhvit­prosjektet
spesielt. Det er ofte i den debatt vi har, ikke mye som pe­
ker mot et idyllisk samarbeid om petroleumsvirksomhe­
ten.
Øyvind Vaksdal (FrP) [18:16:09]: Jeg takker også
statsråden for orienteringen.
Snøhvit­prosjektet er et teknologisk krevende pro­
sjekt, der mye av de tekniske løsningene som skal bru­
kes, ikke har vært i bruk eller skikkelig utprøvd tidligere.
Dette vil helt klart være og har så langt vært en stor ut­
fordring for utbygger, og kan nok forklare noe av de øko­
nomiske overskridelsene.
Statoil har tidligere tatt selvkritikk på at prosjektet
ikke var tilstrekkelig modent da det ble igangsatt. Dette
har selvsagt også vært en medvirkende årsak til at vi nå
dessverre ser ytterligere overskridelser.
Til tross for disse gjentatte overskridelsene ser vi hel­
digvis at det fortsatt er lønnsomhet i prosjektet, selv om
den nå er redusert. Jeg vil også nevne at dette prosjektet
har betydelige positive ringvirkninger for landsdelen to­
talt sett. Jeg forutsetter imidlertid at både Statoil og Re­
gjeringen ser alvoret i situasjonen og sørger for at den
økonomiske utviklingen i prosjektet blir brakt under kon­
troll, og at Stortinget holdes løpende orientert om utvik­
lingen med hensyn til både framdriften og økonomien.
Hallgeir H. Langeland (SV) [18:17:41]: Drygt
11 milliardar kr. Krise i Finnmark. 11 milliardar kr er
mykje pengar, det. Eg skulle gjerne hatt dei til noko an­
na. Dersom ein dividerer 11 milliardar kr på 73 000 finn­
markingar, får ein eit etablerar­ og nyskapingsstipend til
finnmarkingar på 150 000 kr pr. stk til å driva med alter­
nativ næringsutvikling -- vonleg berekraftig -- berre på eit
sånt beløp. Det fortel noko om kor store pengar me her
snakkar om, og korleis me på ein måte berre lèt milliard­

Em. 9. des. -- Redegjørelse av olje­ og energiministeren om status for kostnader
og fremdrift for Snøhvitprosjektet
2004 977
ane rulla utan å ta den styringa som SV har ønskt seg i
denne saka.
Eg er einig med statsråden i at dette er uheldig og be­
klageleg, men det peiker litt tilbake på folk i denne sal.
Statoil var eigentleg skeptisk til å byggja ut Snøhvit, og
skatteregimet var ikkje godt nok. Så viste det seg då at
stortingsfleirtalet både pressa på Statoil og fiksa skatten,
i ein valkamp, og sørgde for at det kom i gang. Så pådri­
varen var ikkje selskapet sjølv, det var det Stortinget som
var, fordi ein ikkje berre ville ha auka aktivitet, men også
ville sørgja for at Barentshavet blei opna. Det bakteppet
bør ikkje fleirtalet, som no sit med ei ekstrarekning,
gløyma.
Det viktige poenget, trur eg, for stortingsfleirtalet, og
Arbeidarpartiet og Høgre spesielt, var altså å få opna Ba­
rentshavet. No aukar aktiviteten der. No er «Eirik Rau­
de» på veg, og det blir ein aktivitet der som set miljøet i
Barentshavet i endå større fare enn det er. SV får f.eks.
ikkje vita kva for kjemikaliar ein bruker i området.
Statoil blei privatisert av den nye ml­rørsla, som eg
kalla det i den tida: marknadsliberalistane, med Arbei­
darpartiet, LO, Høgre og andre i spissen. Det førte til at
når ein skulle velja leverandør innan verftsindustrien, var
det slutt med at ein såg på samfunnsnytten. Då var det eit
privatisert selskap, då skulle ein sjå på det som var bille­
gast. Det var det som blei pådrivaren. Staten kunne ikkje
som før aktivt styra dette selskapet. Altså gjekk oppdra­
ga, som Arbeidarpartiets representant var inne på, ut av
landet, norsk industri tapte, veldig mange arbeidsplassar
blei lagde ned. Sjølv om SV var imot dette prosjektet,
jobba me i andre omgang for å sørgja for at norsk verfts­
industri skulle tena på dette. No har ein altså fått ei rek­
ning som viser at det å sjå etter pris ikkje nødvendigvis
fører til det billegaste alternativet, når ekstrarekningane
straumar på. Det må vera lærepengen også i denne saka.
Me har hatt Mongstad, me har hatt Åsgard, me har
hatt Snøhvit. Og så spør ein seg sjølv: Har ein lært noko?
Nei, det har eg inga tru på. Folk trur det er sånn at stor­
tingsfleirtalet også framover kjem til å pressa på for å få
oljeselskapa til å driva opp tempoet, fordi ein ikkje ten­
kjer langsiktig og på stabilitet i olje­ og gassverksemda.
Då må ein ha gjennomarbeidde planar. Då må ein altså
ha utbyggingsplanar som ein er sikker på blir gjennom­
førte. Det som skjer no, er at stortingsfleirtalet pressar
opp tempoet, og så har ein ikkje grundig nok gjennomar­
beidde planar, eller «modne» planar, som det heiter på
det språket ein bruker innan denne bransjen.
Eg er einig i det som Onarheim, Klungland og andre
var inne på, at det at Helge Lund, den nye direktøren, no
lover litt meir «troskap» overfor norsk industri, er posi­
tivt -- absolutt. Men dei signala vil jo stå i strid med at ein
skal velja det billigaste. Og det vil jo stå i strid med høgre­
regjeringa sin politikk. Dei har berre ei tom verktøykas­
se, som ein ikkje kan styra med. Då må det vera vilje frå
Regjeringa si side til å velja norsk industri framover.
Heilt til slutt: Onarheim gleder seg til å sjå spørsmålet
knytt til den raud­grøne regjeringa. Då vil eg berre stela
noko ein kollega frå eit anna parti har sagt: Den raud­
grøne fare er betre enn den blå mare, utan verktøykasse.
Bror Yngve Rahm (KrF)[18:23:08]: Jeg tror nok at
det er flere enn Onarheim som spør seg om hva den rød­
grønne alliansen ville bety for utviklingen av nordområ­
dene, dersom den situasjonen en gang skulle oppstå.
Jeg vil også få lov til å takke statsråden for hennes
gjennomgang av og orientering om overskridelsene ved
Snøhvit­prosjektet. Som statsråden sa i sitt innlegg, var
det et bredt flertall i Stortinget som stilte seg bak utbyg­
gingen av prosjektet våren 2002. Snøhvit er et enormt
prosjekt, med store utfordringer. Det vil produsere gass i
store mengder til markedet i mange år framover, det vil
bringe store inntekter til den norske stat og gi betydelige
positive ringvirkninger til en landsdel som sårt trenger til
ny aktivitet, i tråd med det også Hallgeir H. Langeland
ønsker.
Et utbyggingsprosjekt i denne størrelsesorden vil all­
tid ha en del usikkerhetselementer ved seg, og det er
selvsagt flere årsaker til svikt i så vel framdrift som øko­
nomi ved Snøhvit. Stortinget bør derfor ikke bli overras­
ket over at sprekkdannelser kan inntreffe i et opplegg
som er så omfattende som Snøhvit­prosjektet er, når det
skal omsettes i praksis.
Det er imidlertid grunn til å reagere ved gjentatt svikt i
planlegging, gjennomføring og påfølgende kostnads­
overskridelser i det omfang vi nå er vitne til. At det tidli­
gere ble varslet en mulig sprekk i størrelsesorden
4--6 milliarder kr, redegjort for av daværende statsråd Ei­
nar Steensnæs, gjør ikke situasjonen mindre alvorlig. Jeg
vil minne om at dette heller ikke er første gang at et ut­
byggingsprosjekt sprekker kraftig på kostnadssiden. Ut­
byggerne må derfor vite å ta til etterretning det uaksepta­
ble i at dette skjer gang på gang.
Da Stortinget behandlet denne saken i 2002, lå det
noen klare forutsetninger til grunn knyttet til økonomi og
leveringsforpliktelser for gass. De økonomiske forutset­
ningene har sviktet, men samtidig er jeg glad for at Stat­
oil likevel kan ivareta sine kontraktforpliktelser, av hen­
syn til vår tillit i markedet. Det er imidlertid grunn til å
understreke at utbyggerne har et ansvar i forhold til de
vedtak Stortinget har fattet, og de forutsetninger som lå
til grunn for disse vedtakene.
Det kan ikke understrekes tydelig nok at Stortinget
har forventninger til at alt som står i utbyggernes makt,
nå blir gjort for å hindre ytterligere kostnadssprekk og
endret framdrift for Snøhvit­prosjektet. Jeg tar til etter­
retning at prosjektet fortsatt har den nødvendige lønn­
somhet ved seg, selv om robustheten selvsagt reduseres
når utgiftssiden viser seg å bli så mye annerledes enn for­
utsatt og planlagt.
La meg til slutt få gi uttrykk for også en klar forvent­
ning til at den nye konsernledelsen evner å bringe pro­
sjektet under kontroll. Jeg har også tillit til at statsråden
vil følge den videre utviklingen av Snøhvit­prosjektet
med den oppmerksomhet som det nå synes åpenbart for
alle er nødvendig.
Inger S. Enger (Sp) [18:26:35]: Jeg syns også det er
bra at statsråden er her i dag for å orientere oss om Snø­
hvit. Det er sannsynligvis ikke den artigste oppgaven

Em. 9. des. -- Redegjørelse av olje­ og energiministeren om status for kostnader
og fremdrift for Snøhvitprosjektet
2004
978
statsråden har hatt, men jeg føler at det er å være seg sitt
ansvar bevisst, at statsråden kommer hit og orienterer
Stortinget. Nå har vi hørt ulike versjoner av historien til
Snøhvit, og jeg vil dra min versjon.
Da Stortinget godkjente igangsetting av Snøhvit­pro­
sjektet i mars 2002, var kostnadsoverslaget på
39,6 milliarder kr. I desember samme år blei Stortinget
orientert om en kostnadssprekk på 5,8 milliarder kr. Det
blei opplyst at det meste av dette var knytta til landanleg­
get. Og som en Høyre­mann sa til meg da vi var på befa­
ring der oppe i høst: Sjøl du -- altså jeg -- må syns at dette
er imponerende. Det kan jeg understreke, landanlegget
der er imponerende. Men selskapene som var knytta til
utbyggingsprosjektet, sa at de ikke hadde starta opp dette
prosjektet hvis de hadde visst om denne kostnadsøknin­
gen, som altså den gang var på 5,8 milliarder kr.
Etter redegjørelsen i Stortinget i desember 2002 sa
Senterpartiet at vi ville forbeholde oss muligheten til på
et seinere stadium å komme tilbake og vurdere om det
var behov for en helhetlig vurdering av Snøhvit­utbyg­
ginga. Det har vi for så vidt fått rikelig mulighet til.
I sommer fikk vi melding om at det blei en ny sprekk,
som var anslått til å være på mellom 4 og 6 milliarder kr.
Sluttsummen ville bli på rundt 50 milliarder kr, ikke
39 milliarder kr, som opprinnelig forutsatt. Statoil sa den
gangen at de hadde undervurdert kompleksiteten, og de
erkjente at prosjektet «ikke var tilstrekkelig modnet»,
som det heter i de kretser.
Senterpartiet mente at det som da hadde skjedd, gav
så store endringer i prosjektet at det var mest hensikts­
messig å be om at det blir utarbeida en ny plan for utbyg­
ging og drift av feltet. Vi mente Stortinget trengte å få
bedre innsikt i hvorfor prosjektet sprakk. Gjennom en ny
PUD kunne Stortinget ta stilling til det nye omfanget av
prosjektet og de nye kostnadene. Hensikten var sjølsagt
ikke å stoppe utbygginga, men å få et mer realistisk bilde
av prosjektet etter at det hadde blitt så store endringer.
Egentlig hadde det kanskje ikke vært så dumt å ha hatt
denne kunnskapen nå, men forslaget vil ikke bli fremma
på nytt igjen. Statoil forklarte i sommer at hovedgrunnen
til at Snøhvit kunne bli 12 milliarder kr dyrere enn bud­
sjettert, var at prosjektet var for dårlig planlagt.
Aftenposten har 1. desember i år en stor overskrift
som lyder: «Snøhvit sprekker med 6 milliarder». Det hø­
res ganske ille ut, og enda er det altså bare halve sannhe­
ten. Vi har fått porsjonert ut overskridelsene. Så får trøs­
ten være at forsinkelsene ikke blir så store som en hadde
frykta. Nå regner en med bare et halvt år. Men igjen, iføl­
ge Aftenposten: Lekteren fra Spania kan bare tas til
Norge på «sommerføre», og det opplyses at målet frem­
deles er 2005. Så vi får håpe at det går.
Dette er sjølsagt et stort og vanskelig prosjekt, så det
er vanskelig å treffe akkurat. Men det er ikke greit med
overskridelser i denne størrelsesorden. Det er dessverre
heller ikke første gang det har blitt så store kostnadsover­
skridelser i denne bransjen.
Statsråden understreka i dag at Statoil har fått ny
kunnskap. De mener nå at arbeidet i en tidlig fase er vik­
tig. Dessuten vil de nå begynne å vektlegge kvalitetskon­
troll. Det er vi glad for. Så får vi håpe at det for framtida
blir slik at det er bedre å be om tillatelse enn å be om til­
givelse, som er aktuelt i denne saken.
Statsråd Thorhild Widvey [18:31:01]: Jeg kan for­
sikre Stortinget at departementet vil følge denne saken
nøye, bl.a. i møter med Statoil -- selvfølgelig også fra
statsrådens side. Jeg vil også holde Stortinget informert
videre.
Jeg vil bare kort kommentere noen av de kommenta­
rene som har kommet her.
Jeg merket meg representanten Klunglands utspill i
forhold til Dragados, at hvis man hadde valgt en annen
løsning, hadde man ikke fått de problemene ved Snøhvit
som nå er påvist. Det er det vanskelig å spekulere over.
Det er Statoil som er operatør, og som stod for anbuds­
prosessen og vurderingene av de ulike tilbyderne. Statoil
opplyser at problemene knyttet til kostnader og gjennom­
føringstid skyldes mange forhold, både hos operatøren,
Statoil, hos hovedkontraktoren, Linde, og ikke minst hos
Dragados. Så hva situasjonen ville ha vært hvis kontrak­
ten hadde gått til et norsk verft, er et veldig hypotetisk
spørsmål.
Jeg synes også det er litt interessant å høre hva repre­
sentanten Langeland gir uttrykk for i forhold til aktivite­
ten i Finnmark. Jeg synes det minner meg litt om SVs
dobbeltmoral i så henseende, for det kan vel kanskje
være nærliggende å stille spørsmålet: Hva hadde Finn­
mark vært hvis vi ikke hadde hatt Snøhvit­feltet og akti­
viteten der oppe, slik som det er i dag? Det er jo ikke slik
at Finnmark trenger mindre aktivitet. Fra mitt ståsted me­
ner jeg at Finnmark trenger enda mer aktivitet, og ikke
mindre.
Jeg vil også sette spørsmålstegn ved at kostnadene på
Snøhvit skulle skyldes at utbygging i Barentshavet skulle
bli mer kostbart og mer krevende. Kostnadsoverskridel­
sene på Snøhvit har i liten grad sammenheng med belig­
genheten, for å si det mildt. Det framgår av min redegjø­
relse at det er helt andre forhold som forklarer utviklin­
gen i kostnadene og tidsbruken for Snøhvit­feltet.
Som jeg sa: Hovedutfordringen som en har påpekt at
en har fått ved Snøhvitprosjektet, er, som Statoil selv
understreker, at arbeidet i tidlig fase av et prosjekt må
vektlegges og tillegges enda større ressurser enn det
som ble gjort. I tillegg understrekes viktigheten av å ha
et mer bevisst forhold til teknisk modenhet, for dermed
også å kunne få en bedre oversikt over arbeidsomfanget
og ikke minst derigjennom også få mer realistiske pla­
ner.
Kort oppsummert vil jeg si at det som er et faktum i
dag, er at overskridelsene blir på nærmere
6 milliarder kr, og de totale kostnadene kommer til å lig­
ge i størrelsesorden 51,3 milliarder kr for Snøhvitpro­
sjektet, pluss at forsinkelsene på de regulære gassleve­
ransene forventes å bli seks måneder i stedet for det som
ble antydet i redegjørelsen i juni i år, at det kanskje kun­
ne gå oppimot 12 måneder.
I tillegg tror jeg det er veldig viktig å understreke at
Statoil også har påpekt at prosjektet fremdeles tilfreds­

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004 979
stiller Statoils avkastningskrav, selv om lønnsomheten nå
synes å bli redusert.
Til slutt vil jeg igjen si at departementet selvfølgelig
vil følge utviklingen nøye og om nødvendig også infor­
mere Stortinget.
Presidenten: Debatten i sak nr. 5 er avsluttet.
Presidenten foreslår at olje­ og energiministerens re­
degjørelse om status for kostnader og framdrift for Snø­
hvitprosjektet vedlegges protokollen. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 6
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om bevilg­
ninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Olje­ og
energidepartementet (unntatt Del III kapittel 6) og Miljø­
verndepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Budsjett­
innst. S. nr. 9 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time
og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppe­
ne:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter,
Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti
15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Senter­
partiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Bror Yngve Rahm (KrF) [18:36:54] (komiteens le­
der): Stortinget behandler i dag energi­ og miljøkomite­
ens innstilling om statsbudsjettet for 2005. Det er et godt
budsjett, som viser en offensiv miljøpolitikk og en videre
satsing på ny energi og forskning. Gjennom forliket med
Fremskrittspartiet opprettholder vi de viktigste satsing­
ene som lå til grunn i Samarbeidsregjeringens forslag.
Norge er en ledende energinasjon. Denne posisjonen
ønsker vi å opprettholde, ikke minst når det gjelder inn­
satsen for utvikling og bruk av ny fornybar energi. Vann­
kraften representerer fortsatt bærebjelken i norsk energi­
forsyning. Det gir oss et fortrinn når det gjelder ren og
utslippsfri energi, men gjør oss samtidig sårbare i forhold
til svingninger i værforholdene. I tillegg har forbruket av
elektrisk kraft vokst over flere år uten at produksjons­
kapasiteten har økt tilsvarende. Behovet for import av
kraft har derfor blitt regelen framfor unntaket.
Regjeringen tar denne utfordringen alvorlig. Satsin­
gen på ny fornybar energi blir videreført i forslaget til
budsjett for neste år. Opprettelsen av Enova var et riktig
initiativ. Neste år vil Enova få disponibelt 660 mill. kr
gjennom påslaget på nettariffen og ved renteinntekter.
Dette er 90 mill. kr mer enn for inneværende år. Erfarin­
gene fra deres arbeid så langt er gode, og Regjeringen har
økt ambisjonene for virksomheten fra 10 til 12 TWh ny
fornybar energi innen 2010. På denne måten bidrar Eno­
va til å bedre energibalansen, samtidig som profilen av
Norge som en ren energinasjon blir videreført. For Re­
gjeringen og Kristelig Folkeparti er dette viktig.
Det er også gledelig at et eget forskningssenter for
gasskraft med CO 2 ­håndtering vil være operativt fra
nyttår. Virksomheten er et uttrykk for Regjeringens vilje
til å få fram teknologiske løsninger for CO 2 ­håndtering
så raskt som mulig. Senteret, som er lokalisert til Gren­
land, vil spille en nøkkelrolle i dette arbeidet.
Naturgass vil representere en betydelig tilvekst i ener­
gimarkedet og vil ved riktige teknologiske løsninger
også kunne bety store miljøforbedringer sett i forhold til
importert kraft.
Samarbeidsregjeringen øker også innsatsen i forhold
til annen energi og petroleumsforskning betydelig neste
år. Regjeringen mener at en større del av våre naturgass­
ressurser skal tas i bruk innenlands som grunnlag for
verdiskaping og en mer fleksibel energiforsyning. Kriste­
lig Folkeparti støtter derfor Regjeringens forslag om å
øke bevilgningene til dette formålet i 2005. Dette befes­
ter en langsiktig satsing på området. Jeg vil i forlengelsen
av det vise til stortingsmeldingen om bruk av naturgass
innenlands, som nå ligger til behandling i komiteen, og
som Stortinget vil diskutere på ettervinteren.
Overføringstariffene for strøm varierer i ulike deler av
landet. Det har derfor de siste årene vært enighet om en
tilskuddsordning for utjevning av nettariffene for å mot­
virke uforholdsmessig store prisforskjeller for hushold­
ninger og næringsliv. I forslaget til statsbudsjett har Re­
gjeringen lagt vekt på betydelig økt satsing på en rekke
viktige områder, ikke minst i forhold til forskning. Det er
derfor ikke funnet rom for en videreføring av tilskudds­
ordningen i 2005 i det opprinnelige budsjettforslaget,
men i forliket med Fremskrittspartiet er 17,5 mill. kr til­
bakeført til ordningen.
Miljøverndepartementets budsjettramme for 2005 har
økt med 4,4 pst. En offensiv miljøsatsing blir derfor vi­
dereført. Utfordringene er mange og store for sikring og
bevaring av miljø, nasjonalt som globalt. Klimaendringe­
ne representerer den største miljøpolitiske utfordringen
verden står overfor, og gjennom gårsdagens behandling
og vedtak av klimakvoteloven tas det nå viktige skritt for
å møte denne utfordringen. Veien fram er lang, og både
denne loven og Kyotoprotokollen må betraktes som førs­
te skritt i kampen mot menneskeskapte klimaendringer.
Men også nasjonalt står utfordringene i kø. Regjerin­
gen følger opp sitt vernearbeid og øker bevilgningene til
dette formålet. Det har kommet ønske fra ulikt hold om
en vernepause, men jeg kan ikke se at det nå skulle være
nødvendig. Derimot vil fokus på gode prosesser forut for
vernet være viktig, og at de som berøres, opplever å bli
tatt på alvor.
Fortsatt er behovet for oppryddingstiltak i havner og
kystnære områder stort. Budsjettet legger da også opp til

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
Trykt 28/12 2004
2004
980
en forsering av dette, men vi må erkjenne at utfordringe­
ne er større enn hva som er mulig å få til over ett stats­
budsjett. Men vi er i gang, og retningen er riktig.
Sur nedbør og fiskesykdom har i mange år vært et be­
tydelig problem. Gjennom mange års innsats ser vi nå at
fisken er i ferd med å vende tilbake til en rekke vassdrag.
Dette er et resultat av god innsats fra en rekke frivillige
aktører, bl.a. ved omfattende kalkingsprogrammer. Be­
hovet for kalking synes å være for nedadgående, men
flertallet, bestående av regjeringspartiene og Fremskritts­
partiet, har likevel blitt enige om å styrke budsjettet med
20 mill. kr utover det som Regjeringen foreslo. Regjerin­
gen foreslår også en styrking av arbeidet mot Gyrodac­
tylus salaris.
Avslutningsvis vil jeg framheve det arbeid som gjøres
av en rekke organisasjoner med felles mål om bedre
miljø og ivaretakelse av viktige kulturminner.
Jeg vil takke Fremskrittspartiet for forliket og samar­
beidet om et helhetlig og godt budsjett.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grethe G. Fossum (A) [18:42:22]: Jeg har fulgt
Stortingets behandling av rovdyrmeldinga fra de dype
skoger hvor disse dyrene virkelig lever. Med stor skepsis
vurderte jeg forliket mellom de politiske partiene, men
satte min lit til at dette ville føre til økt satsing på fore­
byggende og konfliktdempende tiltak. Stor var skuffel­
sen da jeg så budsjettforslaget, og også budsjettforliket
med Fremskrittspartiet. Ikke én krone mer til tiltak for å
dempe konfliktene som er i befolkningen når det gjelder
rovdyr. Heller ikke én krone til å hindre skader for dem
som blir belastet med rovdyrene. Er det ikke vanskelig,
som saksordfører for rovdyrmeldinga, hvor man tilstre­
bet et bredt politisk forlik, å være vitne til at lovnadene
ikke følges opp av egen regjering?
Bror Yngve Rahm (KrF) [18:43:42]: Jeg var jo
også en del i de dype skoger under behandlingen av rov­
viltmeldingen og fikk klare beskjeder og sterke inntrykk
av hvordan lokalbefolkningen, de som levde i disse om­
rådene, opplevde rovdyrproblematikken. Dette var jo en
sak som kanskje var, og fortsatt er, vanskeligere enn
mange andre politikkområder, og jeg er veldig glad for at
vi fikk på plass et så bredt forlik i Stortinget som det vi
faktisk gjorde. Det skaper soliditet, som kan gi økt forut­
sigbarhet i forhold til forvaltningen av rovdyr, men også i
forhold til dem som må leve med rovdyr.
Jeg er også veldig glad for at vi evnet å få til en ord­
ning som i større grad ivaretar lokale interesser med stør­
re lokalt engasjement og innflytelse.
Regjeringen legger opp til at arbeidet med økt infor­
masjon og kunnskap om rovvilt skal prioriteres innenfor
rammen av de 32 mill. kr som er foreslått til forebyggen­
de og konfliktdempende tiltak i 2005. De regionale rov­
viltnemndene skal innenfor en pott med midler til hver
region prioritere midler også til forebyggende tiltak i
husdyrhold og konfliktdempende tiltak rettet mot kom­
muner og lokalsamfunn. På bakgrunn av dette er jeg ikke
enig i den beskrivelsen at Regjeringen ikke følger opp
rovdyrforliket.
Hallgeir H. Langeland (SV) [18:45:17]: Eg er einig
med Arbeidarpartiet i at Regjeringa ikkje i det heile føl­
gjer opp det breie rovdyrforliket som var, der ein skulle
ha kommunale pottar til førebyggjande tiltak, og der ein
skulle leggja til rette for Skandinavisk Rovviltsenter. In­
gen av dei tinga er følgde opp. Ikkje noko av den føre­
byggjande verksemda knytt opp mot rovvilt er følgd
opp. Det beklagar eg sterkt, og det beklagar òg m.a. Bon­
de­ og Småbrukarlaget, som var fornøgde med det som i
utgangspunktet stod i teksten, men som no er misfornøg­
de.
I det heile har eg inntrykk av at det er Framstegspar­
tiet som har fått gjennomslag i nokre saker. Det går på
kalking, der ein plussar på 20 mill. kr, som er veldig po­
sitivt, og så går det på kulturminne, der ein òg plussar på.
Men Kristeleg Folkepartis profil når det gjeld miljø,
snakka me òg om i går. Eg synest profilen svekkjer seg
også i dag, ikkje minst knytt opp mot miljøvennleg reise­
liv, det med Friluftslivets år neste år. Så kva er no eigent­
leg Kristeleg Folkeparti sine miljøsaker?
Bror Yngve Rahm (KrF) [18:46:40]: Økt satsing på
kalking, økt satsing på kulturminner, økt satsing på ny
fornybar energi, rekordstor satsing på å få fram CO 2 ­tek­
nologi for gasskraftverk -- jeg kunne nevne en liste som
ble svært lang. Den ligger nedfelt i innstillingen. Kriste­
lig Folkepartis profil er ivaretatt, den er forsterket, og jeg
føler nok at vi som parti kan stå rakrygget i forhold til
den innstillingen som foreligger.
Med henvisning til debatten i går er jeg stolt over -- og
det sa jeg vel også under debatten som vi hadde om
kvoteloven -- at denne regjeringen, som Kristelig Folke­
parti er en del av, og som vår statsråd representerer, for
første gang fikk på plass et system for handel med kvoter
med sikte på å få ned klimagassutslippene.
Vi har satt dette inn i et system. Det er den første re­
gjeringen som har gjort det, og det er vi faktisk stolte av.
Derfor er både budsjettet og det som skjedde i Stortinget
i går, god Kristelig Folkeparti­profil.
Inger S. Enger (Sp) [18:47:56]: Rahm nevnte i sitt
innlegg at overføring av nettariffer var tatt ut. Jeg forstod
da at svaret på at det var tatt ut, var at det var lagt vekt på
forskning. Det er vel og bra med forskning. Men det er
bare det at folk lever ikke akkurat av forskning, de lever
her og nå. Derfor er dette med utjamning av nettariffer en
viktig sak.
Jeg vet at det er flere grunner til at nettleien har steget.
Men nå vet vi at nettleien i Sogn og Fjordane gjennom­
snittlig er på 7 480 kr, og i Oslo er den på 4 880 kr. Det
er store forskjeller. Jeg vil spørre Rahm om hvilken tanke­
gang som ligger bak når Regjeringen går inn for å kutte
ut en slik ordning som er utjamnende for hele landet.
Bror Yngve Rahm (KrF) [18:49:09]: Jeg tror ikke
representanten Inger S. Enger og jeg er så forferdelig

Forhandlinger i Stortinget nr. 67
Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
S 2004--2005
2004 981
(Rahm)
uenige i spørsmålet om nettariffer og om at det er behov
for tiltak som kan avbøte uforholdsmessig høye nettarif­
fer enkelte steder i landet. Det tror jeg også Regjeringen
er oppmerksom på. Men vi tar samtidig innover oss det
faktum at når vi står i en krevende budsjettsituasjon, hvor
vi faktisk ønsker å prioritere forskning så høyt som den­
ne regjeringen har gjort, og som Stortinget også lenge har
etterlengtet, er det et problem å få plass til alle gode for­
mål.
Jeg er allikevel glad for -- og det tror jeg også Inger S.
Enger er -- at vi tross alt har fått tilbake 17,5 mill. kr, og
at det kan bidra noe til å dempe virkningene med hensyn
til den skjevheten som er når det gjelder nettariffene i de
deler av landet som trenger det aller mest.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Rolf Terje Klungland (A) [18:50:27]: La meg star­
te med å ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet frem­
mer alene, og de som vi er medforslagsstillere til.
Værgudene ser ut til å ha reddet energiministeren i år i
forhold til å få medias og opinionens press på energipri­
ser og energiforsyningssikkerhet. Vi kan glede oss over
forholdsvis lave strømpriser så langt i år. Men i Ar­
beiderpartiet vil vi advare mot at det etablerer seg en op­
timisme i forhold til kraftsituasjonen. Vi opplever fortsatt
større og større gap mellom produksjon og forbruk.
Nå er det uansett ikke alle som vil oppfatte forliket
mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet som en garanti
for en nedgang i strømprisene. Kuttet i overføringsutjev­
ningen på nettariffen vil ramme både privatkunder og
spesielt næringsliv i distriktene. For ett år siden argu­
menterte Regjeringen selv med at dette var den beste løs­
ningen for utjevning av nettariffen i Distrikts­Norge.
I fjor greide Arbeiderpartiet å forhandle seg fram til
en økning, fra Regjeringens forslag på 20 mill. kr til
40 mill. kr. I år har Fremskrittspartiet greid å forhandle
seg til 17,5 mill. kr, som innebærer en reduksjon på hele
22,5 mill. kr og er mindre enn det Arbeiderpartiet fikk til
i forhandlingene med Regjeringen for ett år siden. Jeg
går ut fra at budsjettsituasjonen, som lederen av komi­
teen peker på, kanskje var like vanskelig da. Prinsippet
om at litt er bedre enn ingenting, er sikkert et greit prin­
sipp. Men det er fortsatt bare litt, og det viser distrikts­
profilen i de forhandlingene og det forliket som er inn­
gått.
Fremskrittspartiet fremstår tydeligere enn noen gang
som garantisten for denne regjeringen. Dette forliket har
vist at Fremskrittspartiet er et lite Høyre­parti som sitter
godt plantet i storebrors lomme.
Fremskrittspartiet kommer sikkert også i dag til å leg­
ge bredsiden til når det gjelder det de kaller «manglede
energipolitikk». Jeg vet ikke om det lenger er noen særlig
interesse for å mase om det. Det er jo Fremskrittspartiet
som sikrer at Regjeringen kan fortsette med sin politikk,
eller, etter sigende, mangel på politikk.
Arbeiderpartiet ønsker å satse på en offensiv og mål­
rettet næringspolitikk. Vi ønsker å ta gassen i bruk innen­
lands. Vi ønsker å etablere infrastrukturselskap som skal
sørge for gassrør til land. På lik linje med våre forfedre
ønsker vi en offentlig satsing for å skape flere verdier av
våre naturressurser. Hvor hadde Norge vært dersom det
ikke hadde blitt investert i infrastruktur som veier, kraft­
ledninger og kraftanlegg i det forrige århundre?
Nasjonen Norge har et luksusproblem når politikere
heller vil selge naturressursene ut av landet framfor å
bruke dem til å skape varige verdier og arbeidsplasser
innenlands.
Norge har vært heldig. Men opp gjennom tidene har
det ikke vært nok bare å være heldig. God politisk sty­
ring er en forutsetning for å bli det beste landet å leve i
for de fleste. Men vi har altså vært heldige. Oljerikdom­
mene våre er egentlig uvurderlige sett i sammenheng
med vår velferdsutvikling. Vi har utviklet en industri
som er i verdenstoppen når det gjelder teknologi og mil­
jø. Det er viktig å opprettholde denne kompetansen. Der­
for må vi sørge for at industrien får oppdrag. Industrien
er bekymret over utviklingen, eller mangel på utvikling.
TBL har i denne sammenheng lagt fram en prosjektliste
som Regjeringen skal jobbe videre med. Jeg tillater meg
derfor å spørre: Hva gjør Regjeringen for å følge opp og
se på mulighetene til å forsere TBLs prosjektliste? Hva
gjør Regjeringen for å holde trykket oppe for å sikre
kompetansen på norsk sokkel og i norsk leverandørin­
dustri?
Jeg startet min yrkeskarriere som prosessarbeider ved
Tinfos Jernverk i Kvinesdal. Det var også her jeg ble klar
over de virkningene elektrisk kraft har på samfunnet, det
være seg lokalt eller nasjonalt.
Ved Øye Smelteverk kjøpte vi elektrisk kraft som rå­
vare. Så brukte vi strømmen i en prosess som innebar at
vi videreforedlet kilowatten fram til en verdi for samfun­
net på nesten 1 kr pr. kilowatt. Etter at elektrisiteten had­
de vært gjennom ovnene på smelteverket, fikk altså sam­
funnet igjen 1 kr pr. kilowatt.
Industrien har gjennom flere år vært gjenstand for po­
litiske angrep fra «motkreftene». Mange hevder at indus­
trien får for billig kraft. Ut fra kraftprodusentenes ensidi­
ge ønske om profitt skjønner jeg denne argumentasjonen.
Ut fra nasjonalistiske miljøverninteresser skjønner jeg
det også. Men for samfunnet som helhet, både nasjonalt
og internasjonalt, er det fortsatt viktig å videreforedle
våre felles ressurser fra noen få øre til 1 kr. pr. kilowatt.
Samtidig vil dette være til det beste for miljøet, og det er
jo i seg selv viktig.
Norge har over 20 pst. av vannkraftressursene, 60 pst.
av oljeressursene og 40 pst. av de påviste gassressursene
i Europa -- og vi har 1 pst. av befolkningen. Norge er
energilandet uten like i Europa. Likevel blir vi mer og
mer avhengig av å importere energi. Vi har hatt situasjo­
ner der strømprisen har nådd uakseptable høyder fordi
det har regnet for lite. Hva prisen blir hvis det blir or­
dentlig tørt, kan vi vel bare drømme om. Energilandet
Norge kan lett få den dyreste strømmen i Europa. At
situasjonen er liknende i våre naboland, forverrer situa­
sjonen. Men de har i alle fall hatt vett nok til å sette i
gang med å bygge gasskraftverk.
67

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004
982
Det er kanskje ikke så merkelig at folk blir forvirret
når en regjering går av fordi den ikke fikk flertall for å
gjøre oss stadig mer avhengig av utenlandsk kullkraft og
atomkraft.
Odelstinget har nå endelig laget rammevilkår som kan
sette fart i nye utbygginger. Arbeiderpartiet er fornøyd
med at det var en statsråd fra Kristelig Folkeparti som
innså at noe måtte gjøres. Spørsmålet blir om det for en­
kelte industristeder er for sent.
Regjeringen skriver i proposisjonen at de ikke har
noen målsetting om å gi industrien langsiktige rammevil­
kår i form av energi. Det er her Regjeringen vil måtte stå
til ansvar i framtiden.
I klimapolitikken, helsepolitikken og kriminalomsor­
gen skal vi forebygge. I energipolitikken skal vi vente og
se. Mo i Rana har kommet i en spesiell situasjon. Kraft­
avtalene går ut i løpet av våren, og det er ikke oppnådd
avtaler som kan dekke behovet for kraft.
Arbeiderpartiet -- sammen med Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet -- fremmer derfor i dag et forslag som vi
virkelig håper det er flertall for her i salen.
Vi mener fortsatt at Regjeringen skal gjøre det Stor­
tinget vil, og ikke omvendt. Arbeiderpartiet, Senterparti­
et, SV og Fremskrittspartiet var alle i Mo og lovet at den­
ne saken skulle sendes tilbake til Regjeringen. Vi som
fremmer dette forslaget, mener at Regjeringen må følge
opp når Stortinget gir den beskjed om å gjøre noe. Hvis
vi nå oppnår flertall, er det opp til Regjeringen å vise vil­
je til å gjøre noe for industrien og velferdssamfunnet. I
Arbeiderpartiet mener vi fortsatt at politikk er å ville. For
denne regjeringen kan det synes som om det er noe nytt.
Men da tidligere industriminister Syse grunnla ilme­
nitt­smelteverket i Tyssedal, sa Trygve Hegnar at de hel­
ler kunne sitte og bøye bananer. Vi håper ikke at man i
mange lokalsamfunn i Norge blir sittende og bøye bana­
ner på grunn av Regjeringens politikk.
Presidenten: Representanten Rolf Terje Klungland
har tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Siri A. Meling (H) [19:00:59]: Jeg har lest igjennom
merknadene både fra Arbeiderpartiet og fra Sosialistisk
Venstreparti. Det er jo ikke til å komme vekk fra at det
spriker en del, ikke minst når det gjelder denne aktive
næringspolitikken og satsingen der, som Klungland er
opptatt av.
Hvis vi tar for oss prosjektene i Barentshavet, hvor
Sosialistisk Venstreparti ikke bare er imot, men hvor de
til og med lar stortingsrepresentanter gå til sivil ulydighet
for å hindre prosjektenes framdrift der oppe, må jeg spør­
re representanten Klungland om han er komfortabel med
den enorme kløften i politikken mellom Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti. Ser han for seg at Sosialis­
tisk Venstrepartis politikk -- denne nei­, nei­ og atter nei­
politikken -- skal fremme industriutvikling i dette landet?
Hvilken forutsigbarhet vil Klungland si at dette gir til de
enkelte aktørene innenfor bl.a. petroleumsnæringen?
Rolf Terje Klungland (A) [19:02:15]: Det er fak­
tisk slik at jeg mener at Sosialistisk Venstreparti, Senter­
partiet og Arbeiderpartiet har en langt mer effektiv vilje
til å ville noe politisk enn det denne Regjeringen har. Jeg
mener at SV har flere terawatt­timer med strøm enn det
Regjeringen har. Det har de fremmet forslag om.
Når det gjelder det å samarbeide i regjering og få fram
disse prosjektene, er det jo ingen i denne salen som burde
vite bedre hvordan det skal gjøres, enn Høyre. Når en ser
på samfunnsutviklingen der markedet skal styre alt, og
der det ikke er politisk vilje i det hele tatt, og en ser på
miljøutfordringene og det som er gjort i forhold til Ba­
rentshavet, i Lofoten og det ikke å bygge gasskraftverk,
kan en spørre hvordan Høyre har hatt det i denne regje­
ringen. Venstresiden i norsk politikk vil noe med politik­
ken, det er det viktigste. Jeg er overbevist om at det vil
resultere i gode resultater.
Øyvind Vaksdal (FrP) [19:03:41]: Jeg er mildt sagt
forbauset over representanten Klunglands bekymring for
kraftmangel og strømpriser. Jeg finner å måtte minne
ham om Arbeiderpartiets stemmegivning i kraftutbyg­
gingssaker -- i Øvre Otta, i Saltfjellet/Svartisen og sist,
men ikke minst, i Sauda. Og selvfølgelig: dette i tillegg
til partiets dobbeltkommunikasjon med hensyn til byg­
ging av gasskraftverk og CO 2 ­utslipp. Man endrer her ar­
gumentasjon etter hvem man snakker med, og skifter me­
ning fra dag til dag, og i dag hørtes det faktisk ut som om
partiet var tilhenger av gasskraft.
Jeg påpekte i debatten i Odelstinget i går at Arbeider­
partiet ikke ville sikre de samme utslippskrav i Norge
som ellers i EØS­området, mens partiet i dag faktisk står
sammen med Fremskrittspartiet om en lignende formule­
ring. Som representanten Klungland er kjent med, fikk
jeg ikke noe svar på dette i går. Jeg vil imidlertid gi Ar­
beiderpartiet og Klungland nok en anledning til å avklare
disse forhold. Har partiet nå tatt et standpunkt, eller skal
man fortsatt vingle rundt og skifte mening i disse viktige
spørsmål fra dag til dag?
R a n v e i g F r ø i l a n d hadde her teke over pre­
sidentplassen.
Rolf Terje Klungland (A) [19:05:03]: Det er i grun­
nen moro å få replikker fra Fremskrittspartiets represen­
tanter. Det blir nærmest komisk når de snakker om hva
en skal få til, og hva en ikke skal få til. Men det som er
kjent med Fremskrittspartiet, er at de har en evne til bare
å syte. Uansett hvem det er, så klager de, og på alle kla­
ger de, og så reiser de rundt i Norges land og sier at
Fremskrittspartiet skal følge opp Kyoto­avtalen. Er det
noen som har sett noe forslag fra Fremskrittspartiet om
hvordan de skal gjøre det? Nei, selvfølgelig ikke, for da
måtte de tatt ansvar og også gjort noe.
Når det så gjelder det klimaforliket som Arbeiderpar­
tiet har inngått, mener vi at det har sikret like rammevil­
kår for norsk industri. Det var enkelte ting som vi påpek­
te i de forhandlingene, som Regjeringen skal komme til­
bake med. Vi er glad for at Regjeringen valgte Arbeider­

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004 983
partiet i det forliket for å sikre norsk industri på
klimasiden. Men energisiden gjenstår ennå.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [19:06:47]: Jeg vil
først få uttrykke glede over det vi står sammen med Ar­
beiderpartiet om i denne innstillingen. For det er mye vi
kan være enige om, både betydningen av friluftsliv og
sikring av strandsonen samt forslaget om å sikre kraftle­
veranser til kraftkrevende industri. Men her møter vi
også et av paradoksene. Årsaken til Rana­samfunnets
problemer neste år er jo en kombinasjon av den nye ener­
giloven og den EØS­avtalen som Arbeiderpartiet ivret
slik for. For nettopp i energipolitikken opplever vi gang
på gang at Arbeiderpartiet møter seg selv i døren, og par­
tiet kan ikke skjule seg bak gasskraftverk som aldri blir
bygd.
Så mitt spørsmål til representanten Klungland er der­
for: Har dere lært noe? Vil dere i framtiden begynne å
lytte litt mer til SV når det gjelder energipolitikken?
Rolf Terje Klungland (A) [19:07:48]: Sosialistisk
Venstreparti i Grenlandsområdet har i alle fall hatt en
bratt læringskurve når det gjelder energi og gasskraft­
verk. De går inn både for å få rør til Grenland og for å få
gasskraftverk.
Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet stod også
sammen da energiloven ble vedtatt, der vi foreslo at det
skulle være oppdekningsplikt. Og så er det slik at hvis de
12 TWh som Arbeiderpartiet gav konsesjon til å bygge ut
her i landet, hadde blitt bygd ut, hadde situasjonen på
energimarkedet i Norge vært helt annerledes. Vi mener at
det skyldes mangel på politisk vilje at det ikke er gjort.
Og vi skal holde oss til EØS for at norsk industri skal få
konkurransevilkår lik dem som man har i resten av Euro­
pa. Så vi mener det går an å leve med både en energilov
og selvfølgelig EØS­avtalen -- hvis en ikke skal bli med­
lem, da. Men det kreves politisk vilje. Og det er en man­
gelvare i dag.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Leif Frode Onarheim (H) [19:09:16]: Det er et godt
budsjett som i dag legges frem og blir vedtatt av Stortin­
get. Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet i finanskomiteen er videreført i budsjettets
rammeområder 12 og 13. En vesentlig del av vår økono­
mi og en vesentlig del av vår industri er avhengig av en
fortsatt jevn oljeaktivitet på et relativt høyt nivå. For å
kunne sikre en langsiktig utviklingsbane for vår petrole­
umsvirksomhet er vi avhengig av et høyt letenivå og en
intensivert forskningsinnsats for å øke utvinningen i ek­
sisterende felt.
Regjeringen har foreslått tiltak som skal stimulere til
haleproduksjon og tiltak for å sikre mangfold på sokke­
len ved å stimulere nye og mindre selskaper til å delta i
utviklingen. Regjeringens satsing på prosjektrettet tekno­
logiutvikling tar sikte på økt verdiskaping -- og her vil
programmet Demo 2000 være viktig -- for å utvikle nye
teknologiske løsninger.
Staten er en betydelig eier av lisenser på sokkelen som
administreres av Petoro. Petoro har en viktig rolle å spille
når det gjelder å sikre høy verdiskaping i de lisenser der
staten er med. Det er et faktum at vår petroleumsvirk­
somhet også fører til miljøutfordringer, og Regjeringen
satser på ulike måter å redusere disse på.
Norges energiforsyning er avhengig av elektrisitet fra
vannkraft. Våre vannkraftverk har en årsproduksjon som
varierer mellom 90 TWh og 120 TWh. Det er et faktum
at forbruket av elektrisk strøm har vokst betydelig over
lang tid. For å sikre norsk industri, øvrig næringsliv og
husholdningene stabil strømtilførsel må ny kraft bringes
inn i markedet. Store vannkraftutbygginger er ikke len­
ger aktuelt, og da gir gasskraft oss store muligheter. Det
ser nå ut til at i alle fall ett eller to av de gasskraftverk
som har konsesjon, vil bli bygd. For nye gasskraftverk
vil rensekravene bli strengere. Det er bakgrunnen for Re­
gjeringens sterke satsing på miljøvennlig gassteknologi.
Opprettelsen av innovasjonssenteret i Grenland og økte
bevilgninger til energiforskning bør kunne føre til at
Norge kan ligge i tet når det gjelder å etablere gasskraft­
verk uten store utslipp av CO 2 . Slik teknologiutvikling
vil også gi vår leverandørindustri store muligheter til å
utvikle et betydelig nytt marked.
I innstillingen foreslår regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet at det settes av inntil 17,5 mill. kr til utjev­
ning av overføringstariffer. Regjeringen hadde sett seg
nødt til å stryke denne posten i St.prp. nr 1. Begrunnelsen
for å tilbakeføre denne posten på budsjettet er de store
forskjeller det er på overføringstariffer, og det uheldige i
at en slik ordning sløyfes uten omstillingstid.
Klimaproblematikken er en av de største utfordringer
verden står overfor. Det er avgjørende at alle land plan­
legger, og gjennomfører, tiltak for å redusere miljøøde­
leggende utslipp. Regjeringen satser derfor betydelig på
energiøkonomisering, utvikling av nye fornybare energi­
kilder, miljøvennlig samferdsel og bedret kollektivtrans­
port. Vår miljøsatsing baseres på føre var­prinsippet,
prinsippet om at forurenser skal betale, og at naturens tå­
legrense skal legges til grunn for den praktiske politikk.
Regjeringens forslag til et kvotesystem, basert på et
samarbeid med EU, er et ledd i arbeidet for å forberede
industrien på Kyoto­avtalens avtale.
Regjeringen legger stor vekt på å ta vare på norsk na­
tur og sikre det biologiske mangfoldet. Det medfører stor
innsats for å verne viktige naturområder. Regjeringen
Bondevik II har gjennomført mange verneprosesser, og
har bedt om økt tilsagnsfullmakt knyttet til nasjonalpark­
planen, som gir nye vernemuligheter.
Arbeidet med skogvern intensiveres. Jeg synes det er
gledelig at Regjeringen legger så stor vekt på dette, sam­
tidig som konfliktnivået i forbindelse med skogvernet sø­
kes redusert. Mulighetene for frivillig vern ser ut til å
være en god vei å gå.
Norge har et spesielt ansvar for å sikre de atlantiske
laksestammer som går i våre elver. Det er mange forhold
som kan føre til reduksjon eller utrydding, men en av de
viktigste er Gyrodactylus salaris. Det er gledelig at denne
budsjettposten er økt. Den mest brukte metode for å ut­

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004
984
rydde gyro har vært rotenon. Jeg synes det er en forferde­
lig metode, hvor alt liv i elven drepes, og ofte slik at flere
behandlinger er nødvendig. De oppmuntrende resultater
som forskerne kan påvise ved bruk av aluminiumstilset­
ning, kan gi en effektiv og langt mer skånsom behandling
av elvene for å utrydde gyro.
Kalkingen av de vassdrag som har vært utsatt for sur
nedbør, har vist meget gode resultater. I budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i finans­
komiteen er Regjeringens budsjettforslag økt med
20 mill. kr. Jeg tror det er fornuftig å ha en slik økning
for å gjøre en del av disse elvene ferdige.
Skadelige kjemikalier har over årtier blitt sluppet ut i
naturen. Det er viktig at oppryddingsarbeidet for gamle
og nyere synder på dette området kan prioriteres.
Norge har også en del svært bevaringsverdige kultur­
minner. Budsjettet for å hindre tap av kulturminner og til
vedlikehold og konservering blir økt. Det vil kreve bety­
delige midler i flere år for å sikre kulturarven.
Vårt land er i en unik situasjon når det gjelder økono­
misk bæreevne og energiressurser. Norge har store mu­
ligheter for å være den ledende energinasjon i Europa.
Samtidig står vi overfor betydelige miljøutfordringer,
ikke minst på grunn av våre energiressurser. Med de løft
som ligger i dagens budsjettinnstilling, har vi mulighet til
å gjøre noen kvantesprang på begge de områder som be­
handles i denne debatt. Satsing på flere energikilder, øk­
ning av utvinningsgrad på vår sokkel, åpning av lovende
leteområder i nord, opprusting av eldre kraftverk basert
på vannressursene og åpning for småkraftverk, også i
vernede vassdrag -- alt dette gir oss store muligheter i ti­
den som kommer, og vil gi mange spesielle og spennen­
de oppgaver for unge, dyktige mennesker i tiden frem­
over.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A) [19:14:35]: Rana­sam­
funnet er i en veldig vanskelig situasjon fordi kraftavtale­
ne med industrien går ut allerede 6. april 2005. Arbeider­
partiet, SV og Senterpartiet har derfor lagt fram et forslag
i dag der vi ber Regjeringen «finne overgangsløsninger
for kraftleveranser til Rana­industrien innenfor EØS­av­
talens virkeområde».
Næringspolitisk talsmann i Høyre, Ivar Kristiansen, sa
tidligere i dag at Høyre fulgte opp alle vedtak Arbeider­
partiet gjorde i forhold til kraftregimer, og at vi måtte
gjøre det vi kunne for Mo.
Regjeringen har derimot sagt at de ikke ser det som
noe mål å sørge for langsiktige kraftavtaler. Regjerings­
partiene på Stortinget har likevel vært med og behandlet
dette som egen sak. I denne mellomtiden trenger Rana en
spesiell løsning. Da er mitt spørsmål til Leif Frode Onar­
heim: Vil Høyre støtte forslaget fra Arbeiderpartiet om å
sende denne saken til Regjeringen?
Leif Frode Onarheim (H) [19:15:54] Saken om dis­
se tariffene ble trukket ut av budsjettet og gjort til en
egen sak, og representanten Klungland vil være ordfører
for den saken. På den måten burde han kunne klare å
komme frem til de muligheter som Arbeiderpartiet ser,
og så må man vurdere dem.
Når det gjelder det forslaget som er fremmet, ønsker
jeg at man kunne gjøre det om til et oversendelsesforslag,
idet det da ville være lettere for oss å være med på det.
Men slik det nå foreligger, må jeg dessverre meddele re­
presentanten Klungland at vi ikke kommer til å stemme
for det.
Hallgeir H. Langeland (SV) [19:16:42]: No ser ein,
i forhold til det Onarheim no var inne på, kor tom den
verktøykassen til Høgre er. Når ein har moglegheiter til å
skapa industriarbeidsplassar, som før var viktige for
Høgre, men der det no er viktigare å tenkja på at ein skal
tilpassa seg marknaden og ikkje styra, ser ein eksempel
på kva Høgre er blitt, eller kva god Høgre­politikk er.
Det er nemleg dette: Lat marknaden styra! Klarer ikkje
industrien å tilpassa seg marknaden, legg ein han ned.
Det er det Onarheim no seier til oss.
Det er det Regjeringa òg seier til oss. Me har forlangt
at dei skal utgreia dette. Dei har ikkje eingong gidde å
undersøkja om det er andre land som har fått til eit slikt
industrikraftregime. Heller ikkje det! Det er nei til alle
aktive tiltak for å gjera noko for arbeidsplassar i Noreg.
Det er det me høyrer frå Høgre, også i Finnmark, der ein
kunne ha medverka til å ta fisken tilbake til fylket og
nettopp fått arbeidsplassar på plass. Kva er det no som er
igjen av Høgre sin næringspolitikk?
Leif Frode Onarheim (H) [19:18:00]: Jeg føler meg
fri til å si at jeg nok har større erfaring i å starte bedrifter
og å holde dem lønnsomme enn representanten Lange­
land. Vi er opptatt av å få lønnsomme bedrifter, og da må
det ikke være basert på at man skal ha en pris som ikke er
naturlig i forhold til markedet.
Situasjonen i Mo i Rana er vanskelig, jeg erkjenner
det. De hadde mulighet til å gå inn på en avtale for noen
år siden. Det gjorde de ikke. Nå er man altså i en situa­
sjon hvor denne nedtrappingen av kontraktene plutselig
nærmer seg raskt. Derfor vil jeg henstille til representan­
ten Klungland om raskt å forsøke å komme frem til hvil­
ke alternativer han ser.
Regjeringen har lagt frem et forslag om å se på op­
sjonsordninger som kan gi en viss mulighet, men det er
ikke de store beløpene. Derfor er vi nå nødt til å skape og
tenke industri fremover som kan være lønnsom, uten at
samfunnet skal subsidiere den.
Inger S. Enger (Sp) [19:19:14]: Jeg fikk med meg
av innlegget til Onarheim at Regjeringen hadde en god
hånd om vernearbeidet. Når det gjelder skogvern, sa han
at frivillig vern er en god vei å gå. Det er jeg helt enig i at
det er.
Men som kjent er det nå endringer i landbruksbeskat­
ningen, og det vil dessverre føre til at det blir skatt på fri­
villig vern. Det er sannsynligvis ikke tilsiktet, men jeg vil
gjerne spørre representanten Onarheim fra Høyre hvilke
refleksjoner han gjør seg om det.

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004 985
Leif Frode Onarheim (H) [19:20:01]: Som repre­
sentanten Enger helt sikkert er klar over, skulle jeg gjer­
ne ha sittet på toppen i Finansdepartementet fra tid til an­
nen og tatt noen beslutninger. Det gjør jeg imidlertid
ikke.
Vi har sagt at sannsynligvis har denne ordningen ikke
tilsiktede virkninger, og den kan føre til at man må betale
mer hvis man skal gå inn for erstatning for frivillig vern,
noe som antakelig ikke er riktig eller sannsynlig. Derfor
har vi bedt om at man skal se på dette og vurdere det ut
fra den vinklingen at vi ønsker større frivillighet i verne­
arbeidet. Vi ønsker at man skal kunne stille til disposi­
sjon skog som er verneverdig, og da må det også være er­
statningsordninger som gjør at det er interessant. Derfor
håper jeg at man vil ta en runde på dette i Regjeringen,
slik at man kan komme tilbake og i hvert fall forklare hva
som er hensikten, hva en eventuelt kan forandre.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Øyvind Vaksdal (FrP) [19:21:15]: Petroleumsvirk­
somheten er og vil i mange år framover være vår aller
viktigste næring. Denne næringen har brakt oss helt i ver­
denstoppen med hensyn til teknologiutvikling, og nærin­
gen bidrar til sysselsetting og verdiskaping over store de­
ler av landet.
Statens netto kontantstrøm fra denne virksomheten er
betydelig og har bidratt positivt til utviklingen av vårt
velferdssamfunn. Dagens oljepriser bidrar også til at op­
timismen er på vei tilbake i næringen. Vi må ikke glem­
me at de høye oljeprisene gjelder over hele verden, og olje­
selskapene kan derfor finne det enda mer lønnsomt å dri­
ve sin virksomhet andre steder enn på norsk kontinental­
sokkel. Vi må derfor hele tiden fokusere på denne
næringens rammebetingelser for å sikre sokkelens kon­
kurransekraft og sikre et jevnt utbyggingstempo.
Like før ferien behandlet Stortinget Regjeringens olje­
melding. Også denne gangen ble Stortinget invitert til å
gjøre politiske veivalg, og også denne gangen ønsket
Stortinget den langsiktige utviklingsbanen på sokkelen.
Stortinget fikk klinkende klare signaler om hva som
skulle til for å oppnå en slik utvikling. En samstemt olje­
bransje hadde følgende oppskrift: Gi oss nye prospektive
arealer, var det viktigste. Gi oss et skatteregime med fo­
kus på bedre ressursutnyttelse, og som kan gjøre margin­
ale felt lønnsomme, og sørg for at staten som den desi­
dert største aktør på norsk sokkel bidrar med mer midler
til forskning og utvikling, spesielt rettet mot reservoarut­
nyttelse.
Dessverre ble det gjort svært lite fra Stortingets side
for å imøtekomme disse ønsker. Man snakket varmt fra
denne talerstol om hvor viktig denne næringen var, men
uten å ta de nødvendige grep for å sikre utviklingen i næ­
ringen. Fremskrittspartiet fremmet de nødvendige for­
slag, men ble selvfølgelig stående helt alene. Tilgang på
prospektive arealer var det viktigste ønsket fra oljebran­
sjen, og spesielt nordområdene, med Lofoten--Barentsha­
vet, var selvfølgelig det mest interessante. Men her kun­
ne man jo ikke drive oljevirksomhet, i alle fall ikke før
man hadde foretatt enda flere konsekvensutredninger. Til
tross for at man allerede har foretatt et utall av disse kon­
sekvensutredningene og brukt over en halv
milliard kroner i området, skal man konsekvensutrede på
nytt og på nytt, og nå skal det utarbeides en helhetlig for­
valtningsplan, som det så fint heter. Dette skyldes på in­
gen måte at man trenger et bedre beslutningsgrunnlag.
Dette skyldes ene og alene beslutningsvegring og mang­
lende politisk handlekraft i denne sal.
Jeg kan imidlertid glede Stortinget med at Frem­
skrittspartiet også i dag fremmer de nødvendige forslag,
slik at Stortinget igjen får mulighet til å vise handlekraft
og gi vår viktigste næring de signaler de trenger for å fin­
ne norsk sokkel verd å satse på.
Ser man på prognosene for oljebransjen i Norge, ser
det slettes ikke så verst ut de nærmeste par år. Men deret­
ter ser det langt fra lyst ut. Oljebransjen er svært kapital­
krevende, og det tar mange år før pengene kaster noe av
seg. Det er derfor svært viktig at man på dette området
fører en langsiktig og forutsigbar politikk.
Som jeg sa tidligere, var det et ønske fra alle parter å
få utnyttet mer av oljeressursene. Forskning og utvikling
kan bidra til dette, og i Regjeringens budsjettforslag er
dette nå økt. Det skulle bare mangle at den norske stat,
som nettopp tjener mest på en bedre ressursutnyttelse,
ikke skulle stille opp med mer penger til denne viktige
forskningen. Jeg og Fremskrittspartiet har gjennom flere
år foreslått å ta denne forskningen ut av den ordinære
budsjettbehandlingen og heller opprette et petroleums­
forskningsfond på 10 milliarder kr, der avkastningen
skulle brukes til forskning. Dette forslaget har bred støtte
i oljemiljøet, men Stortinget har foreløpig ikke gitt sin
tilslutning.
Så til kraftmarkedet. Gjennom de siste ti--tolv år har
man sett en utvikling der forbruket av elektrisitet har økt
fire--fem ganger mer enn økningen i produksjonen. NVE,
Statnett og selvfølgelig Fremskrittspartiet har gjennom
en årrekke advart mot hva som kom til å skje dersom
man ikke fikk en bedre balanse mellom tilbud og etter­
spørsel. Flere regjeringer og stortingsflertall har like len­
ge ignorert alle disse advarslene. Skal man ha et velfun­
gerende marked, må man ha best mulig balanse mellom
tilbud og etterspørsel. Hovedproblemet i det norske
strømmarkedet er at man politisk griper aktivt inn på til­
budssiden i dette markedet og hindrer den nødvendige
produksjonsøkningen.
Det aller meste av vannkraftutbygging i hele denne
perioden er enten blitt kraftig redusert eller avslått i sin
helhet. Ser man på mikro­, mini­ og småkraftverk, blir
dette nå stoppet av et omfattende byråkrati som ikke vil
ta innover seg de positive signalene som faktisk er kom­
met fra dette hus.
Flertallet i denne sal vil heller ikke ta de grep som
trengs for å få utnyttet våre enorme gassressurser, både
som energikilde direkte, som råstoff i industrien og sist,
men ikke minst til kraftproduksjon. Jeg synes det er utro­
lig at Norge, som en av verdens største energistormakter,
har klart å rote det til for seg på denne måten. Vi har en
energiproduksjon på nærmere 3 000 TWh og bruker

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004
986
6--7 pst. av dette selv. Resten går til eksport. Så skal man
være nødt til å importere store mengder kraft fra foruren­
sende kull­ og kjernekraftverk i andre land, takket være
denne defensive energipolitikk.
Norsk energipolitikk, eller rettere sagt mangel på
energipolitikk, har gjennom altfor mange år vært ført på
de såkalte miljøvernernes premisser. Det politiske flertall
har, selv om de åpenbart må se at det bærer galt av sted,
ikke tort å ta et oppgjør med miljøvernorganisasjonene. I
stedet har disse organisasjonene vært -- og er fortsatt --
premissleverandører for denne åpenbart feilslåtte energi­
og miljøpolitikk. Dette fikk vi sett nok et eksempel på i
går da Odelstinget vedtok et tidlig nasjonalt kvoteregime
for såkalte klimagasser. Resultatet av politikken fikk vi
oppleve vinteren for to år siden. To tørre høstmåneder
var nok til at forsyningssikkerheten var nær ved å bryte
sammen, og strømprisene gikk aldeles av skaftet. Strøm­
prisene har etter denne tid stabilisert seg på et høyere ni­
vå, men takket være jevn nedbør og jevnt tilsig har man
unngått slike krisesituasjoner. Det er dessverre gjort alt­
for lite for å bedre den norske og den nordiske kraftba­
lansen, noe vi i Fremskrittspartiet tar konsekvensen av og
foreslår flere tiltak for her i dag.
Så til budsjettet. Fremskrittspartiet inngikk som kjent
et budsjettforlik med regjeringspartiene om hovedram­
mene. Der klarte vi å få inn to av våre viktigste satsings­
områder innenfor Miljøverndepartementets portefølje,
nemlig en kraftig økning av posten til kalking av vass­
drag og posten til fartøyvern. Vi har også fått på plass
17,5 mill. kr til utjevning av nettavgiftene innenfor Olje­
og energidepartementets rammer ved hjelp av en avtale
med regjeringspartiene. Selv om vi helst kunne tenkt oss
å få på plass de 40 mill. kr vi hadde i vårt alternative
statsbudsjett, ser vi at det vi fikk igjennom, tross alt vil
virke bra for dem som trenger det aller mest.
Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal har
teke opp dei forslaga han refererte til.
Det vert replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A) [19:29:44]: Det største ri­
sikoprosjektet i Norge i dag er å drive industrivirksomhet
med det nåværende regimet, sa representanten Øyvind
Vaksdal kl. 16.21 onsdag 8. desember 2004.
Mener representanten fortsatt det, eller har han
snudd? Har representanten Vaksdal et medansvar for at
det nåværende regime blir sittende? Vil Fremskrittspar­
tiet støtte forslaget angående Mo­industrien, som de lov­
te da de var representert i Mo, eller framstår Fremskritts­
partiet i keiserens nye klær og støtter nåværende regime
fullt ut?
Øyvind Vaksdal (FrP) [19:30:48]: Til representan­
ten Klunglands orientering debatterte Odelstinget i går et
tidlig nasjonalt kvoteregime for såkalte klimagasser, et
regime som Arbeiderpartiet og regjeringspartiene står
bak, og som setter tusenvis av norske industriarbeids­
plasser i fare.
Jeg er forbauset over at arbeiderpartirepresentanten
Klungland, som selv kommer fra industrien, er med på å
utarbeide et slikt regime. Har ikke representanten Klung­
land og Arbeiderpartiet lurt på hvorfor Eivind Reiten og
Norsk Hydro nå vil bygge opp aluminiumsproduksjon i
Qatar istedenfor i Norge?
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [19:32:17]: Det er ofte
rørende å lytte til Fremskrittspartiets bekymring for nors­
ke strømkunder. I år bruker vi 40 mill. kr på å utjevne
forskjellene i overføringstariffene mellom distriktene og
mer sentrale strøk. I år kommer nesten 22 av disse millio­
nene strømkundene i Sør­Trøndelag til gode. Jeg konsta­
terer at bekymringen ikke stikker veldig dypt, når Frem­
skrittspartiet faktisk kan gjøre noe. Skarve 17,5 mill. kr
på landsbasis er mindre enn det bare Sør­Trøndelag får i
dag. Mitt spørsmål er derfor: Synes Fremskrittspartiet at
strømkundene har grunn til å være fornøyd med dette re­
sultatet?
Det samme gjelder for forslaget om kraftleveranser til
Rana­samfunnet. Hvorfor kan ikke Fremskrittspartiet
stemme for det forslaget og slik sørge for at det faktisk
får flertall i denne salen i dag?
Øyvind Vaksdal (FrP) [19:33:27]: Som jeg sa i mitt
innlegg, hadde vi helst sett at vi hadde fått på plass
40 mill. kr til utjevning av nettariffer, som vi hadde i vårt
primære budsjettforslag. Det lyktes vi ikke med. Men jeg
tror likevel de 17,5 mill. kr kommer dem som trenger det
mest, til gode.
Men det er selvsagt andre ting som gjør at strømkun­
dene må svi. Det er en manglende balanse mellom tilbud
og etterspørsel. Det er nettopp det som er hovedårsaken
til at prisene stiger.
I tillegg til dette har vi foreslått fra denne talerstol en
gjennomgang av nettariffene der vi skal stille større krav
til effektivitet hos nettselskapene. Det kunne verken SV
eller noen andre partier være med på. I tillegg til dette har
vi også tatt til orde for en reduksjon av elavgiften, som
heller ikke SV vil være med på.
Rolf Terje Klungland (A) [19:34:35]: Vi som er litt
beleste når det gjelder energilov og markedspolitikk i
forhold til energi, vet at Vaksdal nå er ute på uhyre tynn
is i forhold til det han står her og syter om, som jeg sa
tidligere i dag.
Fremskrittspartiet velsignet nesten energiloven da den
ble vedtatt. Arbeiderpartiet og SV sa at vi måtte ha en
oppdekking av strøm i Norge. Hvis ikke ville prisen gå i
lufta, og det ville gå ut over både kunder, private kunder,
og industri. Nå har vi sett effekten av det.
Arbeiderpartiet har foreslått å bygge ut kraft, uten at
det har skjedd. Men vi er allikevel opptatt av å sikre den
industrien som er der allerede, slik at den blir i Norge.
Det er bra for alle, og det er bra for miljøet. Derfor er si­
tuasjonen i Mo veldig spesiell, og jeg vil igjen spørre

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004 987
Øyvind Vaksdal om han vil støtte forslaget som ligger
her i salen.
Øyvind Vaksdal (FrP) [19:36:04]: Det er helt riktig
at Fremskrittspartiet støttet energiloven som har gitt et
mye bedre strømmarked for kundene, og som har gjort at
strømprisene er blitt lavere, inntil politikerne begynte å
blande seg inn på tilbudssiden i dette markedet, som Ar­
beiderpartiet har hovedansvaret for. Jeg vil i den forbin­
delse minne om Jens Stoltenbergs nyttårstale for fire år
siden, da han sa at nå var det slutt på vannkraftutbyg­
gingene, og sånn ble det.
Når en griper inn på tilbudssiden i et marked, vil ikke
markedet fungere. Prisene stiger, og vi får mangel.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hallgeir H. Langeland (SV) [19:37:06]: Eg tek opp
SV sine forslag pluss dei forslaga som SV er med på.
Så vil eg gjerne retta opp ein feil i forhold til Enovas
reviderte mål, som me har skrive er 10 TWh, men som
skal vera 12 TWh. Det er jo òg meir i samsvar med SV
sin politikk, sjølv om det er eit stykke unna.
Så vil eg foreta ei presisering i forhold til vedtak VIII,
om samarbeid «for å redusere konfliktnivået» i primær­
næringene. Der vil eg berre seia at SV ikkje har sagt at
me ikkje ønskjer å ha ein dialog med miljøorganisasjon­
ane. Me skal tvert om ha ein veldig sterk dialog med mil­
jøorganisasjonane. Me skal ikkje godta alt som kjem frå
Skogeierforbundet og andre -- nemleg. Me skal ha frivil­
lig vern, men me skal sjølvsagt ha fagleg basert vern og­
så. Så er det oppklart.
Eg må jo seia at det undrar meg når eg høyrer på
Framstegspartiet. Korfor flyttar Hydro til Qatar, spør dei.
Det er jo fordi dei får for dårlege rammevilkår i Noreg.
Så får ein frå Framstegspartiet ei sak på bordet der ein
kan visa den handlekrafta ein seier at ein har. Men Vaks­
dal seier då at det vil han ikkje vera med på. Han svarer
ikkje på replikkane. For nokre veker sidan stod tusenvis
av demonstrantar i Rana og kravde eit overgangsregime,
og Framstegspartiet lovte det. I dag har dei sjansen til å
visa handlekraft. Det gjer dei altså ikkje. Dei vil ikkje
vera med på dette forslaget. Då må eg seia at Framstegs­
partiet sviktar Rana­samfunnet i dag. Det skal dei få
høyra.
I tillegg til Rana­forslaget, som Senterpartiet, SV og
Arbeidarpartiet står bak, ikkje Klungland aleine, er det
eit anna forslag som Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet
er saman om. Men me er òg saman om andre ting, f.eks.
å fokusera på hydrogen som energiberar. Me er òg saman
om å fokusera på å leggja til rette for vannforbetrings­
prosjekt i fleire fylke enn Østfold, med Morsa­prosjektet
-- på Jæren i Rogaland har me Aksjon Jærvassdraget. Me
treng fleire slike prosjekt. Me får dessverre ikkje fleirtal for
det. Me står òg saman, den raud­grøne faren, om å få fleire
område omgjorde slik at friluftsinteressene kan ta dei i bruk,
f.eks. i samband med forsvarseigedommar, jf. Bolærne.
Dessutan står me òg saman om å vera meir offensive
knytt opp mot grønt reiseliv og ei større satsing knytt opp
mot Friluftslivets år. Me har altså ein profil som er bra i
forhold til friluftsinteresser og til allmentas tilgang.
Desse partia har òg stått sentralt i arbeidet med å få
fleire høgspentlinjer lagde i jord. Men SV blei til slutt
aleine, førebels, når det gjeld å prøva å ordna opp i
Årum, eit område med stor krefthyppigheit. Subsidiært
vil me likevel støtta forslaget frå Arbeidarpartiet, Fram­
stegspartiet og Senterpartiet, der ein forlanger at Regje­
ringa kjem tilbake til saka. No må statsråden gå inn i det­
te, ikkje berre skyva det framfor seg. I samarbeid med
helseministeren må han ta eit grep knytt til Årum. Eg såg
av neste vekes kalender at statsråden skulle til Hafslund,
den 15. desember. Då bør det vera ei sak ein diskuterer
med Hafslund, eventuelt at ein drøftar korleis ein kan
løysa den problemstillinga.
Frå nyttår skal det altså vera forbode å bruka PCB­
haldige kondensatorar. Dei skal takast ut av bruk, har me
bestemt. Men det kjem ikkje til å skje. Nokre få stader
kjem det til å skje. Framleis vil det vera slik at PCB­kon­
densatorar drys i hovudet på elevane i grunnskulen, fordi
kommunane ikkje har råd til å skifta dei ut. Kommunane
sit heller og skriv dispensasjonssøknader fordi dei ikkje
har pengar, fordi dei blir strupte av denne regjeringa. SV
har i fleire år foreslått å gjera noko med dette, laga ei
rentefri låneordning, slik at ein kunne fjerna gifta frå
taka. Det gjer me òg i dag. Det gjer SV fordi PCB er far­
leg, men me gjer det òg fordi det faktisk er eit energiinn­
sparingspotensial der på ein--to Sauda­utbyggingar.
Dessutan er det eit sysselsetjingspotensial der, for ein
kan setja elektromontørar i arbeid. SV får altså ikkje
fleirtal for den beste løysinga, men subsidiært støttar me
innstillinga IX og X. Det hevar fokus, og det går i vår ret­
ning knytt opp mot denne miljøgifta. Før i tida var det
faktisk slik at Høgre var med oss på alt som gjekk på
PCB, men dei ser ut til å ha gløymt leksa si når det gjeld
denne problematikken i dag.
Noko av det viktigaste, trur eg, knytt til problematik­
ken Snøhvit/Hammerfest og arbeidsplassar i Finnmark,
er å ta fisken tilbake til Finnmark. Eg trur ikkje, som
statsråd Widvey antydar, at det kan blir fleire «Hammer­
fest­ar» i Finnmark. Hammerfest besøkte eg sist helg.
Der er det stor optimisme. Men ein kan ikkje få den opti­
mismen på kvar einaste stad i Finnmark, for ein kan ikkje
driva med olje­ og gassbasar på kvart nes. Då må ein ha
noko anna som er berekraftig i tillegg. Det er då ein må
ta fisken tilbake, sørgja for at det skjer.
På Dagsnytt i dag høyrde me at det å driva med olje­
aktivitet var utan problem. No tek ikkje fisken skade av
det. Ein ny rapport viser at produsert vatn ikkje skaper
den problematikken. Det er ei nyheit som ein må ta med
ei klype salt. Det viste seg òg i løpet av dagen at det ikkje
var så enkelt, for Havforskningsinstituttet følte seg mis­
brukt og misforstått. Dei sa nemleg i ei NTB­melding
seinare i dag, ved forskingssjef Ole Misund, at rapporten
ikkje kan brukast som ei frifinning av oljeindustrien. Me
er ikkje ferdige, seier Misund.
Så er ein altså allereie ute frå oljeindustrien si side og
konkluderer med at ein no berre kan kjøra på, for dette er
ikkje farleg, utan å ha den nødvendige kunnskapen som

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004
988
ein bør ha, ikkje minst om Barentshavområdet, som er eit
mykje meir komplisert område å operera i og eit mykje
meir utsett område om det skulle skje uhell.
Rovdyrmeldinga blei gripen fatt i av SV og Arbeidar­
partiet fordi regjeringspartia ikkje klarte å stå inne for det
som stod der. Det blei gjort ein god jobb. Det blei fatta
mange gode vedtak. Miljøbevegelsen var fornøgd, og
store delar av næringa var fornøgd -- ikkje alle, det er det
feil å seia. Men det ein trudde på, var faktisk at ein skulle
få litt fart i førebyggingsarbeidet, ein skulle få midlar til å
driva med lokal førebygging i kommunane, knytt opp
mot rovdyrproblematikken. Det var det mange kommu­
nar som var interesserte i. Då sa eit fleirtal: Ja, det må me
gjera. SV har sett av 30 mill. kr til dette i budsjettet sitt.
Regjeringa står stille. Ho følgjer altså ikkje opp det vikti­
ge arbeidet det er å sørgja for at ein har ein rovdyrpoli­
tikk som fleire kan bli fornøgde med, og som sikrar at me
varetek våre internasjonale forpliktingar.
Eit nytt raudt­grønt alternativ, den raude fare, er på
beddinga. Eg ser at me har store utfordringar på ein del
område, ikkje minst på energisida, som me diskuterte i
går, knytt opp til satsing på forureinande gass og olje, i
Barentshavet.
Men når Høgre­folk og Framstegsparti­folk smiler i
skjegget og seier at dette nok blir vanskeleg og vondt,
trur eg ein skal sjå på korleis ein sjølv har hatt det i desse
åra. Kristeleg Folkeparti og Venstre, som før var
miljøparti, er det ikkje lenger. Høgre, som måtte vera
med på nokre miljøgrep i starten, har no teke over heile
makta og styrer regjeringsskuta ut av ein ansvarleg mil­
jøpolitikk, som Kristeleg Folkeparti og Venstre tidvis har
stått for før. Derfor hadde det vore veldig viktig å få nok­
re råd frå Kristeleg Folkeparti og Venstre om korleis SV
ikkje skal gjera det når me skal inn i ein raud­grøn allian­
se, nettopp for å unngå den situasjonen dei er i. For SV
sin del, trur eg det er vår styrke etter valet i 2005 som av­
gjer korleis det går med miljønasjonen Noreg. SV er opp­
teke av at me skal bli ein miljønasjon, og det skal me òg
driva igjennom i den nye regjeringa.
Presidenten: Representanten har teke opp dei forslaga
han refererte til.
Det vert replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A) [19:47:31]: I Arbeider­
partiet legger vi vekt på at vi vil videreforedle naturres­
sursene for å sikre arbeidsplasser og industri, og for å
gjøre det beste for miljøet. Derfor kjemper Arbeiderpar­
tiet for at den industriclusteren som finnes i Grenland,
skal få et gassrør.
Det er oppstått usikkerhet i forhold til SVs holdning
til gassbruk innenlands, og hvordan en skal gjøre det. SV
i Grenland har sagt at de ønsker gassrør, og at de ønsker
et gasskraftverk med CO 2 ­håndtering i Grenland. I inn­
stillingen, på side 30, står det likevel at SV ikke vil ha
rør, men at de vil ha båt.
Mitt spørsmål til representanten Langeland blir: Kan
han avklare hva SV går for her? Går de for båt, som de
sier i innstillingen, eller for rør, som de sier i Grenland?
Hallgeir H. Langeland (SV) [19:48:51]: Til liks med
Arbeidarpartiet, som er eit stort parti, er SV òg eit stort
parti. Det betyr at det i denne saka er ulike syn i Gren­
land, akkurat som det i Arbeidarpartiet, så vidt eg har
forstått, er ulike syn når det gjeld vern eller utbygging av
Vefsna. Eg kjenner mange flinke folk i Arbeidarpartiet
som har eit veldig fornuftig syn.
Så når det gjeld gassrør til Grenland: Me veit ikkje kor
lenge me har eit forlik denne gongen heller, for no har
Regjeringa skifta partnar når det gjeld klima, og det kan
jo henda at ho skiftar partnar igjen. Men me har altså eit
forlik med regjeringspartia -- med Høgre, med Kristeleg
Folkeparti og med Venstre -- om gasspolitikken i Noreg.
Me har det forliket fordi Arbeidarpartiet skulle ha
3 milliardar kr på bordet med ein gong. Då blei dei
tvungne til å komma til oss og vera med på ein fornuftig
gasspolitikk.
Eg personleg, og eit fleirtal i SV, meiner no at båt som
transportmiddel er det beste, men det skal partiet ta stil­
ling til i løpet av våren.
Øyvind Halleraker (H) [19:50:21]: Hvis vi fører
Kristelig Folkeparti­Venstre­resonnementet til Lange­
land til ende, blir jo resultatet at SVs miljøpolitikk blir
borte med Arbeiderpartiet.
Klungland fra Arbeiderpartiet gav oss tidligere i dag
en rørende beskrivelse av viljen til felles politikk. Det var
dette røde­mørkerøde­med litt grønnskjær­alternativet
som hadde en glimrende felles politikk. Nå ser vi at de
innenfor energi­ og miljøområdet har tre--fire fellesfor­
slag av 44 opposisjonsforslag. Forslagene er vel mest å
betrakte som julehilsener -- svært lite forpliktende; de an­
gir ingen politisk retning. For øvrig har ikke SV og Ar­
beiderpartiet et eneste felles forslag.
Er det et problem for SV at de skal ut i regjeringsvalg­
kamp over nyttår med en energi­ og miljøpolitikk der de
har så marginalt felles med sin største samarbeidspart­
ner?
Hallgeir H. Langeland (SV) [19:51:33]: Det er jo
fint med julehelsingar. Ein må ikkje la vera å setja pris på
dei. Men til liks med Høgre er det klart at me ser utford­
ringar. Kristeleg Folkeparti er imot sjølvbestemt abort
-- og sit i regjering med Høgre. Høgre er for EU -- og
Kristeleg Folkeparti er imot. I det heile er Høgre eit guf­
fent parti når det gjeld miljøpolitikk, og det viser dei no
når dei tvingar dei andre ned i den miljøgrøfta dei no er i.
Det er jo nettopp det eg seier. Dersom SV skal komma i
den situasjonen som me ønskjer, saman med Arbeidar­
partiet og Senterpartiet -- arbeidet har begynt for lenge
sidan, det skal ikkje begynna over nyttår -- er det utford­
ringar i forhold til dei sakene me diskuterer i dag, om
energi. På miljøsida er me einige om ganske mykje, fak­
tisk, f.eks. friluftsliv og allemannsrett, men det er altså ei
betydeleg utfordring når Høgre og Arbeidarpartiet -- dei
to store -- slår seg saman som dei gjer i EU­saka.
Øyvind Korsberg (FrP) [19:53:08]: Det har vært
sagt mye om Snøhvit i dag. Det er viktig å minne om at

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004 989
på tross av overskridelsene er Snøhvit et lønnsomt pro­
sjekt. Bedrifter i Nord­Norge har fått leveranser for over
2 milliarder kr til Snøhvit­prosjektet. I Vest­Finnmark
har næringslivet fått leveranser for 1,6 milliarder kr. Det
tror jeg ikke man skal glemme når situasjonen er slik
som den er i Finnmark, og spesielt i en del kystkommu­
ner, som sliter med høy arbeidsledighet.
Så sa representanten Langeland noe som var ganske
interessant: Løsningen var at fisken skulle tilbake til
Finnmark. Hvor skal representanten Langeland hente den
fisken fra? Skal det være fra Troms? Skal han hente den
fisken fra kystmiljøene i Troms som så vidt klarer seg, er
det Nordland som skal få blø, eller er det Lofoten som
skal få svi for at fisken skal tilbake?
Hallgeir H. Langeland (SV) [19:54:26]: Eg konsta­
terer at Framstegspartiet ikkje svarer på utfordringa knytt
opp mot Rana­samfunnet, men framleis vel å svikta
Rana­samfunnet i dag, ved å stemma mot forslaget om å
gje industrien der overgangsordningar. Det beklagar eg,
men det skal dei jaggu meg få høra i Rana.
Når det gjeld spørsmålet om Snøhvit blir lønnsamt, vil
det visa seg etter kvart som overskridingane kjem. Men
slik som det ser ut, så blir det det. Eg var i Hammerfest
sist helg, og der er det sjølvsagt eit ønske om å få spreidd
aktiviteten og arbeidsplassane knytt opp mot dette. Det
kan alle forstå.
Så til dette med fisken, om ein skal ta han frå Tromsø
by, eller kvar ein skal ta han frå. Dersom ein gjer slik
som Framstegspartiet og Høgre seier, overlèt fisken til
dei store, kraftige reiarane, dei som liksom kan feia opp
all fisken på null og niks -- som dei no har gjort -- og ikkje
lèt kystfiskarane få ressursen, blir det slik som represen­
tanten seier. SV sin politikk er at kystfiskarane skal fiska
i sine område, og at fisken skal foredlast lokalt. Det er
vårt utgangspunkt, ikkje å sentralisera dette, slik Fram­
stegspartiet legg opp til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Inger S. Enger (Sp) [19:55:59]: Det blir naturlig at
vern preger noe av innlegget når en kommer fra et fylke
som har 109 vernede områder -- og flere er på gang. Fyl­
ket, som altså er Oppland, ligger godt over landsgjen­
nomsnittet i prosent når det gjelder vern. Det er Senter­
partiets mening at innsatsen med å forvalte etablerte
verneområder må styrkes vesentlig. Verneområdene må
utvikles fra å være en hemsko for bosetting og
næringsvirksomhet til å bli en ressurs for nærliggende lo­
kalsamfunn. Det er ikke uten grunn at lokalsamfunn er
bekymra for ulike typer vern. Det er i første rekke næ­
ringslivet bekymringene gjelder. Det burde være positivt
for oss i dette huset at det i hele landet er ønske om le­
vende bygder som kjemper mot avfolking og for ulike ty­
per næringsutvikling. Vi må forstå at det kan føles direk­
te sårende at storsamfunnet pålegger forskjellige former
for vern mange steder, nettopp fordi lokalbefolkningen
har forvalta ressursene så bra at de etter hvert er blitt
verneverdige.
Den såkalte fjellteksten blei presentert i revidert na­
sjonalbudsjett for 2003, og den blei som kjent godt mot­
tatt den gangen. Høringsinstansene pekte entydig på be­
hovet for økt forvaltningsinnsats i nasjonalparkene. Det
er beklagelig at de gode ønskene om mer aktiv bruk av
verneområdene ikke er fulgt opp med midler og konkrete
tiltak.
Jeg vil spesielt peke på ett punkt som bør ha høg prio­
ritet. Det er å utarbeide skjøtselsplaner for alle eksiste­
rende nasjonalparker. Det er nesten utrulig, men Ronda­
ne nasjonalpark har eksistert i 40 år, og den har fremde­
les ingen skjøtselsplan. En slik plan er et viktig grunnlag
for å differensiere bruken av de ulike delene av nasjonal­
parken og legge til rette for økt turisme og næringsmes­
sig bruk. For Rondane nasjonalpark har dette ført til at de
ikke engang kan trykke et løypekart, fordi traseene ikke
er avklart. Det burde være realistisk å kunne utarbeide
forvaltningsplaner for alle nasjonalparker og store land­
skapsvernområder i løpet av 2005 og 2006.
For tida gjennomføres det forsøk med lokal forvalt­
ning i fire større verneområder. Blant annet er Dovre­
fjellrådet med i et av de viktige prøveprosjektene med lo­
kal forvaltning av verneområder. Dette arbeidet må støt­
tes og utvides videre. Det må bli en sterkere samordning
av den innsatsen som gjøres med oppsyn, informasjon og
tilrettelegging for økt bruk i verneområdene.
Senterpartiet ønsker å styrke forskningsinnsatsen i
skjæringspunktet mellom energi og miljø. Det er flere
grunner til det. Først og fremst er det for å kunne nå de
nasjonale målsettingene om reduksjon i klimagassut­
slipp, og da blir det nødvendig med en raskere overgang
til mer miljøvennlig energibruk. Vi mener at Energifon­
det burde vært styrka over statsbudsjettet, slik at midlene
kunne brukes til et eget bioenergiprogram. Enova burde
stå for den endelige utforminga av satsinga. Støtte til in­
vesteringer i fjern­ og nærvarmeanlegg, til installering av
vannbåren varme i offentlige bygg og til vannbåren var­
me og pelletskaminer i privatboliger burde inngått i pro­
grammet. Dette vil utvikle varmemarkedet, slik at en
større del av det uutnytta trevirket i norske skoger kunne
blitt tatt i bruk. I tillegg genererer hver TWh produsert
bioenergi 300--500 arbeidsplasser. Det er også nødvendig
-- i det minste smart -- å gjøre energibruken mer fleksibel.
Fjernvarmeanlegg er et viktig stikkord her.
Det var skuffende at Regjeringa i utgangspunktet had­
de utelatt utjamning av nettariffer, men det blei jo retta
litt på i budsjettforliket. Men det burde vært minimum
40 mill. kr. Dette har vist seg å være ei kostnadseffektiv
og treffsikker ordning som har betydd mye for å kutte
strømkostnadene for de husholdningene og bedriftene
med aller høyest nettleie.
2005 er friluftslivets år. Det kommer jo helt av seg
sjøl, men det burde naturligvis fått flere midler. Noe som
ikke hadde kosta penger, er planen over områder Forsva­
ret skal avhende. Det hadde gitt en enestående sjanse til å
sikre viktige områder i strandsonen og i nærområdene til
friluftsbruk for alle.
Så vil jeg til slutt ta opp det forslaget som Senterpar­
tiet står aleine om.

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004
990
Helt til slutt vil jeg nevne at det er en merknad på side
36 i innstillinga, hvor det står at alle unntatt Senterpartiet
er kjent med at Statnett har et system som gjør det billi­
gere å bygge ut kraft i Bergen og Midt­Norge. Jeg må si
at vi også er blitt kjent med det, og at vi burde ha vært
med på merknaden.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Representanten Inger S. Enger har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A) [20:01:15]: Daværende
energiminister Eivind Reiten fra Senterpartiet var vel det
vi må kalle energilovens far. Nå er han konsernsjef i
Hydro. Nå er strømmen for dyr til at vi kan produsere
aluminium i Norge -- men det er for lite til å bygge ut ny
kraft, sier altså Senterpartiets egen Eivind Reiten.
Hva mener egentlig Senterpartiet om en slik utnytting
av egen interesse? Hva vil Senterpartiet gjøre for å hind­
re en videre utvikling som den vi har sett er satt i gang,
der industrien flytter ut og energi ikke blir bygd ut fordi
det er for dyrt?
Inger S. Enger (Sp) [20:02:30]: Jeg har ofte blitt
møtt med at Eivind Reiten er energilovens far, og jeg er
på mange måter stolt over at han er en senterpartimann.
Det var mye bra som skjedde med energiloven, og den
har fungert i svært mange år, men det er slik med den lo­
ven som med alle andre lover, at en må gjøre endringer
når det er nødvendig. Det ser jeg ikke bort fra burde skje
med energiloven også. Sannsynligvis burde vi ha litt mer
når det gjelder forsyningssikkerhet. Det kan vi komme
tilbake til.
Så er Arbeiderpartiet bekymra for Senterpartiets syn
når det gjelder industrien. Da vil jeg bare minne om at
SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet i dag er sammen om
et forslag som gjelder industrien i Mo i Rana, hvor vi
faktisk mener at kraftkontraktsaken bør tas ut og ses på
på nytt. Det er jo nettopp med tanke på å hjelpe industri­
en i Distrikts­Norge, som trenger det svært godt.
Bror Yngve Rahm (KrF) [20:03:49]: Jeg er helt
enig med Inger Enger i at det skjedde mye bra i forbin­
delse med energiloven. Den har virket relativt bra sett i
forhold til de intensjoner som ble lagt, særlig når det
gjelder prisutviklingen, da prisene har ligget under det
nivået vi hadde før vi fikk energiloven på plass. Så jeg
stiller meg bak den endringen som fant sted på begynnel­
sen av 1990­tallet. Jeg registrerer selvfølgelig at Ar­
beiderpartiet stemte for energiloven i sin tid.
Mitt spørsmål til Inger Enger dreier seg om vern, fordi
Senterpartiet har tatt til orde for en såkalt vernepause.
Kan Inger Enger si noe mer om hva man vil bruke en slik
vernepause til, hvor lenge man tenker seg at denne skal
vare, og eventuelt hva konsekvensene måtte være om
dette stopper helt opp?
Inger S. Enger (Sp) [20:05:02]: Jeg må for det første
si meg svært glad for at Rahm stiller seg bak det jeg sa
om energiloven. I denne salen må en passe på å være
glad for all den støtte en kan få, om det gjelder store eller
små ting -- og energiloven er jo faktisk en svært stor ting.
Når det gjelder vern, er Senterpartiet også opptatt av
det, men vi føler at Regjeringa har vært svært ivrig etter å
verne, faktisk før erstatningsordninger i en del sammen­
henger har vært på plass. Og det er på den bakgrunn det
nå er fremmet et Dokument nr. 8­forslag, som ligger i
Stortinget, om at vi vil ha en vernepause. Det betyr at en
vil utrede konsekvensene -- hvordan vern har virka i de
områder hvor folk har hatt det, hvordan det har virka på
befolkningsutvikling og hvordan det har virka på næ­
ringslivet. Vi ønsker rett og slett en konsekvensutredning
når det gjelder vern. Det er ikke tidsfesta hvor lenge dette
skal vare, men jeg føler at det vil gi en ganske god peke­
pinn om i hvilken retning en bør gå her.
Rolf Terje Klungland (A) [20:06:27]: Arbeiderpar­
tiet er enig i at energiloven hadde mye godt i seg. Men vi
hadde da, som vi har hatt i ettertid, og som vi har nå, en
problemstilling i forhold til at når det blir for lite kraft i et
marked, og man har et fritt marked, så vil prisen bli så
høy at man kan begrunne markedspris som subsidiering.
Jeg mener det er det Regjeringen prøver på, for markeds­
prisen i Norge er nå kanskje mye høyere enn f.eks. i Is­
land, som har et overskudd på kraft. Den er kanskje mye
høyere enn i Frankrike, som kan ha et overskudd på
kraft. Derfor forholder Regjeringen seg til et marked i
Norge, og sier at markedsprisen er så høy. Det er rett i
markedet i Norge.
Men spørsmålet er hva Senterpartiet vil gjøre for å få
den markedsprisen nedover, og det håper jeg at represen­
tanten kan svare på.
Inger S. Enger (Sp) [20:07:50]: Det er som kjent let­
tere å spørre enn å svare. Jeg kunne også tenke meg at
Klungland hadde utdypa det litt mer, istedenfor bare å
komme med spørsmål.
Men det er klart at i et marked med for lite kraft vil
prisene gå opp. Derfor er det viktig å få inn mer kraft. Vi
er bl.a. opptatt av dette med mini­ og mikrokraftverk, og
NVE har faktisk laga en rapport som sier at man kan få
15--20 TWh ut av slike små kraftverk. Dessuten har vi
dette med restaurering av eksisterende kraftverk. Vi kan
også få 10--15 TWh av bioenergi. Da mener jeg at vi bur­
de ha mer enn nok! Jeg syns at i sånne debatter som den­
ne, glemmer vi ofte enøk. Vårt forbruk skal ikke stige inn
i -- hva skal jeg si -- himmelen, det må være viktig at vi
også er villige til å redusere forbruket og til å tenke nytt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
May Britt Vihovde (V) [20:09:17]: Noreg er ein stor
energinasjon og har derfor eit særskilt ansvar for å gjera
den fossile energien reinare, for å fremja fornybar energi
og for å finna løysingar som effektiviserer bruken av
energi.

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004 991
I går debatterte vi CO 2 ­kvotar i Odelstinget, og Regje­
ringa fekk gjennomslag for nok eit verkemiddel for å re­
dusera CO 2 ­utsleppa. Venstre meiner at ein europeisk
kvotemarknad er eit supplement til nasjonale tiltak, og vi
er derfor klare på at minst halvparten av forpliktingane vi
har teke på oss gjennom Kyoto­avtalen, skal takast nasjo­
nalt.
Energipolitikken er avgjerande for dei nasjonale klima­
gassutsleppa. Derfor er Venstre svært oppteke av å få
gjennomført ei energireform der ubrukte fornybare
varmeressursar blir tekne i bruk, slik at straum som i dag
blir brukt til oppvarming, blir frigjort til andre formål.
Venstre meiner det må stimulerast til at det blir etab­
lert ein varmemarknad basert på fornybar energi og av­
fallsenergi, for med det å forhindra at Noreg gjer seg
meir avhengig av fossile energikjelder, som oppvarming
basert på olje og gass, eller forureinande gasskraft. Det er
uaktuelt for Venstre å gi nye konsesjonar til bygging av
sterkt forureinande og gammaldagse gasskraftverk.
Venstre er sterk tilhengar av å venta med bygginga av
gasskraftverk til vi har fått på plass CO 2 ­handtering, og
registrerer med glede at Regjeringa aukar forskingsinn­
satsen på miljøvennleg gassteknologi. Heile 150 mill. kr
har Olje­ og energidepartementet til disposisjon til fors­
king, utvikling og innovasjonstiltak knytt til rensetekno­
logi for gasskraftverk.
Venstre vil ikkje at det skal byggjast ut nye, store
vassdrag, men vil stimulera til at eksisterande vasskraft­
verk blir meir effektivt utnytta, samt til at det blir bygt ut
mini­ og mikrokraftverk der dette ikkje kjem i konflikt
med verneverdiar.
Venstre vil ha auka utnytting av vindenergi. Før det
blir gitt løyve til nye prosjekt, meiner Venstre at desse
må sikrast lågast mogleg konfliktnivå når det gjeld om­
syn til miljø, samt høg energieffektivitet. For å sikra bruk
og utnytting av annan fornybar energi, som jordvarme,
sol, bølgje/tidvatn, osmose, bioenergi o.a., er prisen på
elektrisitet avgjerande.
Venstre vil stimulera til auka bruk av fornybar energi
og varme ved å halda oppe og styrkja elavgifta og auka
avgiftene på fyringsolje -- samstundes som det blir gitt
positiv stimulans til bruk av ny fornybar energi. Dette vil
gjera at Noreg kan halda oppe sin posisjon som energi­
nasjon, sjølv om olje­ og gassutvinninga gradvis blir re­
dusert. Noreg vil gå frå å vera ein fossilnasjon til å bli ein
fornybarnasjon, gå frå fossilnæring til fornybar og fram­
tidsretta næring.
Regjeringa leverer på fleire av desse områda. Særleg
vil eg trekkja fram Olje­ og energidepartementet si styr­
king av forsking og innovasjon retta mot utviklinga av
framtidas reine energisystem, RENERGI, under dette hy­
drogen.
Noreg har som stor eksportør av olje og gass eit sær­
skilt ansvar for å gjera den fossile energien reinare. Der­
for er Venstre tilfreds med at Regjeringa har fått gjen­
nomslag for ein betydeleg auke i petroleumsforskinga.
Den kraftige satsinga skal bidra til at petroleumssektoren
både kan eksistera i takt med naturen på lang sikt og kan
fortsetja å vera ein vesentleg bidragsytar til finansieringa
av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i heile
landet.
Venstre er tilfreds med at Miljøverndepartementet in­
tensiverer arbeidet med nytt skogvern, aukar tilskotta til
miljøvennleg byutvikling og aukar innsatsen for å ta vare
på fjellreven og dei ville laksebestandane i Noreg.
Venstre vil òg trekkja fram arbeidet med å forbetra
den lokale luftkvaliteten og sikra betre utnytting av ny og
meir miljøvennleg teknologi. Regjeringa har fått gjen­
nomslag for å innføra avgiftsincentiv for innføring av så­
kalla svovelfri bensin og autodiesel i Noreg.
Avslutningsvis vil eg tilføya at Venstre sjølvsagt stil­
ler seg bak Høgres og Kristeleg Folkepartis merknader i
denne innstillinga samt budsjettavtalen med Framstegs­
partiet.
Heilt til slutt: Sosialistisk Venstrepartis representant,
Hallgeir Langeland, ville ha råd. Han treng ikkje noko
råd! Eg synest kanskje det er på tide at Sosialistisk Ven­
streparti gir litt ros til denne regjeringa for ein langt meir
offensiv miljøpolitikk enn det nokon tidlegare regjerin­
gar har ført.
Vi ønskjer faktisk å sitja i denne regjeringa og driva
framtidsretta miljøpolitikk. Venstre vil at Noreg skal
vera eit miljøpolitisk føregangsland. Noreg skal gå frå å
vera ein del av problemet til å bli ein del av løysinga, og
eg trur faktisk at denne regjeringa er den beste til å gjen­
nomføra tiltak for å nå dette målet.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [20:14:31]: Sjølv
om Arbeidarpartiet sitt alternative statsbudsjett er langt
betre enn det Regjeringa gjorde framlegg om, inneber
faktisk budsjettavtala mellom Framstegspartiet og regje­
ringspartia òg positive element. Eg tenkjer her særskilt
på posten for kalkingsmidlar. Det er bra, men det er fak­
tisk det einaste. Dei næringspolitiske utfordringane går i
heilt feil retning.
For Arbeidarpartiet er omsynet til sysselsetjinga, meir
pengar til kommunane, meir til skule og meir til helse og
omsorg mykje viktigare enn store kutt i distriktssatsinga,
kutt i næringsstøtte og utdeling av skattelette til velståan­
de familiar og enkeltpersonar.
I fjor fekk Arbeidarpartiet gjennomslag for å få meir
fortgang i arbeidet med å ta meir av naturgassen i bruk
innanlands.
Innovasjonssenteret i Grenland er ei viktig etablering i
arbeidet med å etablere eit nasjonalt gassteknologipro­
gram for å drive fram miljøvenleg bruk av gass til energi­
formål som også skal inkludere CO 2 ­handtering.
Me har lenge følt at Kristeleg Folkeparti, Høgre og
Venstre har tråkka på bremsen når me i Arbeidarpartiet
har ønskt fortgang i dette arbeidet. Allereie for tre år
sidan gjorde me framlegg om å opprette eit slikt innova­
sjonsselskap i Grenland. Det at regjeringspartia no har
blitt pressa til eit anna syn, kan tyde på at dei no slepp
opp litt på bremsane. Det er me svært glade for.
Dagens budsjettinnstilling er derfor veldig viktig i ar­
beidet med å utvikle miljøvenleg gasskraftteknologi, og
dermed også viktig for Grenland og Telemark, der inno­
vasjonsselskapet for å utvikle slik teknologi er lokalisert.

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004
992
Dette er eit viktig steg vidare på vegen for å få gassrøyr
og naturgass til Grenland, ein energiressurs som industri­
en og befolkninga i lang tid har etterspurt. Når det gjeld
infrastruktur for å få gassen fram, m.a. til Grenland, er eg
mindre fornøgd med fleirtalet og budsjettkameratane på
Stortinget.
Dessverre lukkast det heller ikkje denne gongen å få
til eit statleg selskap som skal investere i infrastruktur for
transport av gass. Det hadde me faktisk forventa. Her
sviktar Framstegspartiet også. I heile haust har dei i fleire
avisspaltemeter framstilt seg som garantisten for å få
ilandført gass i røyr til Grenland, men det viser seg, så
langt, å vere tomt prat. Arbeidarpartiet gjev ikkje opp av
den grunn.
Me vil stå på ved kvart høve som byr seg, og det er
også verd å merke seg at fleire rapportar slår fast at bruk
av gass er avgjerande viktig for verdiskaping på Søraust­
landet. Skal me få til det, er det viktig at det blir bygt in­
frastruktur for transport av naturgass. Her må staten delta
gjennom tilskot og ved at det blir oppretta eit statleg in­
vesteringsselskap som saman med andre investorar, t.d.
industrien, energiselskap og næringslivet elles, vil inves­
tere langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass.
Eg ser, som sagt, ingen store lyspunkt i denne innstillin­
ga, men me skal stå på vidare.
Dersom ein skal få ein slik marknad til å fungere, er
det avgjerande at varene kan fraktast fram til mottakar.
Arbeidarpartiet vil at staten skal ha eit ansvar for å byg­
gje infrastruktur, og meiner at dette kan likestillast med
annan statleg infrastruktur som veg, jernbane, kraftliner
og liknande.
Eg viser i den samanhengen til Arbeidarpartiets alter­
native budsjett, der me gjorde framlegg om å tilføre
3 milliardar kr i eigenkapital til eit slikt selskap.
Statsråd Thorhild Widvey [20:19:03]: Ifølge World
Energy Outlook for 2004 fra IEA stadfestes det igjen at
verdens energibehov vil være 60 pst. høyere i 2030 enn
det er i dag, og at fossile energibærere vil være den do­
minerende kilden til å dekke dette energibehovet. For
meg er det klart at verden trenger mer energi, og at deler
av dette energibehovet også vil være i form av fossile
brensler. Det er min ambisjon at Norge også i framtiden
skal ha en rolle som ledende energinasjon.
Petroleumssektoren er av stor betydning for Norge. Vi
har i dag bare utnyttet en tredjedel av ressursene på kon­
tinentalsokkelen. Regjeringen vil legge forholdene til ret­
te for videreutvikling av petroleumssektoren gjennom å
sikre at den norske kontinentalsokkelen forblir et attrak­
tivt område for investeringer, verdiskaping og industriell
utvikling i Norge.
Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til pe­
troleumsforskning med over 60 pst. i neste års budsjett,
for å sikre at petroleumssektoren fortsatt blir en vesentlig
bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til
industriell utvikling i hele landet. Vi jobber aktivt for å
bidra til å øke utvinningen av petroleum fra norsk sokkel,
bl.a. gjennom å stimulere til høyere leteaktivitet og til økt
innsats for utvinning fra eksisterende felt. En offensiv
satsing på forskning og utvikling innen petroleumssekto­
ren er et avgjørende element i den sammenhengen. I bud­
sjettet for 2005 legges det opp til en samlet vekst i den
offentlige finansieringen på om lag 113 mill. kr. Jeg er
glad for at et bredt flertall i Stortinget står bak denne pri­
oriteringen i budsjettet.
Den kraftige veksten innenfor petroleumsforskning er
viktig for å ivareta de utfordringene som ligger i å få
mest mulig ut av ressursene på sokkelen og ikke minst
for å øke verdiskapingen i petroleumsindustrien.
I dag er det omkring 75 000 personer som arbeider i
petroleumsnæringen, hvorav 43 000 er direkte sysselsatt
i leverandørindustrien. Her finner vi også noen av våre
sterkeste globale aktører.
I budsjettet for 2005 er det også foreslått en styrking
av Regjeringens bidrag til internasjonalisering av norsk­
basert petroleumsindustri. Dette vil styrke Intsok og Pe­
trad og bidra til å gi næringen utviklingsmuligheter i til­
legg til virksomheten på norsk kontinentalsokkel. Det er
viktig å legge grunnlaget for internasjonaliseringen mens
det fortsatt er en sterk industri med aktivitet på norsk
sokkel. Norsk olje­ og gassindustri har etter 35 år utviklet
seg til en sterk næringsklynge hvor hele bredden i norsk
olje­ og gasskompetanse og ikke minst teknologi er etter­
spurt i de fleste petroleumsprovinser. Norske leverandør­
bedrifters omsetning ute har økt i perioden 1995--2003
fra 15,5 til ca. 35 milliarder kr. Regjeringens petroleums­
politikk har som mål å opprettholde en konkurransedyk­
tig norskbasert leverandørindustri.
Sikker tilgang på energi blir stadig viktigere for at et
moderne samfunn skal fungere. Vannkraftens domine­
rende rolle i Norge gjør energiforsyningen sårbar overfor
nedbørssvingninger.
Norge har store muligheter for verdiskaping gjennom
nettopp bruk av naturressursene. Vi trenger mer kraft og
en balansert utvikling av ny energiproduksjon. Satsingen
på omleggingen av energiproduksjonen bidrar til at andre
energikilder enn vannkraft vil spille en større rolle i energi­
forsyningen i årene som kommer.
Regjeringen har økt ambisjonene når det gjelder sat­
singen på energiomlegging. I den nye, reforhandlede
avtalen departementet har med Enova, skal Enova bidra
til ny miljøvennlig energiproduksjon og energibesparel­
ser på til sammen 12 TWh innen 2010. Det er en økning
på 2 TWh, eller 20 pst. i forhold til det opprinnelige
målet.
Midlene som er tilgjengelig for arbeidet med energi­
omleggingen, har økt med om lag 90 mill. kr, til om lag
660 mill. kr i 2005. Økningen i inntektene til Energifon­
det kommer som en følge av økt påslag på nettariffen.
Regjeringen ønsker at en større del av våre naturgass­
ressurser skal tas i bruk innenlands. Det vil gi et viktig
bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Regjeringen
bidrar med finansiering av infrastruktur, slik at gass
gradvis kan bli tilgjengelig i nye områder av landet. For
2005 har Regjeringen foreslått å bevilge 24 mill. kr til in­
frastruktur for naturgass. Forslaget er, sett i sammenheng
med tilsagnsfullmakten, med på å befeste den langsiktige
satsingen på området.

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004 993
Regjeringen legger også stor vekt på at økt innenlands
bruk av gass kan gi bedre betingelser for verdiskapingen,
energiforsyningen og ikke minst også for miljøet. Derfor
er det svært viktig nå med denne nye innovasjonsvirk­
somheten for miljøvennlige gassteknologier i Grenland,
og jeg er svært glad for at vi på nyåret får anledning til å
starte opp med det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A) [20:24:26]: Norsk kraft­
intensiv industri kan komme opp i en situasjon der den
ikke får nye kraftkontrakter fordi kraftselskapene ønsker
å bruke det markedet som Regjeringen har ansvaret for
nå.
Stortinget kom med et anmodningsvedtak til Regje­
ringen i vår, der Regjeringen fikk i oppgave å komme til­
bake med langsiktige energiavtaler til industrien. Svaret
fra Regjeringen var at det ikke er lov til å inngå avtaler
under markedspris. Jeg må spørre statsråden om hvor
hun i det anmodningsvedtaket finner at prisen skulle
være under markedspris. Regjeringen sitter med alle
verktøyene som trengs i forhold til energimarkedet. Så
spør vi: Hva er situasjonen i EU/EØS­området? Regje­
ringens svar er at det har de ikke undersøkt overhodet.
Hvorfor har ikke Regjeringen tatt anmodningsvedtaket
på alvor?
Statsråd Thorhild Widvey [20:25:47]: Regjeringen
har tatt dette anmodningsvedtaket på alvor. Vi har i bud­
sjettproposisjonen gitt en vurdering når det gjelder spørs­
målet om nye kontrakter på myndighetsbestemte vilkår
for industrien.
Jeg vil bare minne representanten Klungland om at de
siste gangene Stortinget behandlet dette spørsmålet om
nye kraftavtaler, på slutten av 1990­tallet, var det bred
politisk enighet om at tilbudet om nye avtaler skulle være
en overgangsordning, og at bedriftene i økende grad måt­
te sikre sitt kraftbehov innenfor ordinære markedsorgani­
satoriske rammer.
Jeg har bladd litt tilbake og sett på hva representante­
ne sa i ulike sammenhenger. Jeg kan nevne at det var
ikke minst tre--fire representanter fra Arbeiderpartiet som
da understreket veldig sterkt at man stod sammen om den
politikken og det grunnlaget som da ble lagt. Jeg kan si­
tere bl.a. hva Aud Blattmann sa:
«Det er synd å si at framlegget er mottatt med ova­
sjoner. Med de sterke understrekningene fra departe­
mentets side om begrensningene som EØS­avtalen
legger, fikk Stortinget seg forelagt en sak som gav lite
rom for endringer fra Stortingets side.»
Gunn Karin Gjul kan jeg også referere til, som fram­
førte akkurat det samme.
Øyvind Vaksdal (FrP) [20:27:15]: Statsråden sa i
sitt innlegg at petroleumssektoren har stor betydning for
Norge. Jeg er selvfølgelig enig i det. Derfor må vi hele ti­
den fokusere på sokkelens konkurransekraft. Vi må ikke
bli blendet av høye oljepriser. Disse er like høye over
hele verden, og gir på ingen måte norsk sokkel noen for­
trinn, kanskje snarere tvert imot.
Konkraft kom for en tid tilbake med en rapport som
viste hvordan man kunne få på plass lønnsomhet i mind­
re marginale felt, samt øke ressursutnyttelsen i eksiste­
rende felt i sluttfasen. Regjeringen viste dessverre liten
interesse for disse grep. Jeg vil derfor spørre statsråden
om hun nå vil børste støv av denne rapporten, lese den på
nytt og foreslå de nødvendige grep for å sikre at norsk
sokkel fortsatt skal være et interessant område for de in­
ternasjonale oljeselskapene.
Statsråd Thorhild Widvey [20:28:20]: Vi har utvil­
somt store muligheter på norsk sokkel fremdeles.
Som jeg sa i mitt innlegg, er det bare en tredjedel av
våre ressurser som faktisk er utnyttet. Det betyr at det lig­
ger et stort potensial der som vi kan fokusere på i årene
som kommer, sett i forhold til nye leteområder, men også
selvfølgelig i forhold til områder der det allerede er akti­
vitet på sokkelen.
Det ligger en stor utfordring i nettopp å være med på å
se på hva man kan gjøre både for å få lett mer og utvun­
net mer, også i forhold til eksisterende felt. Derfor er de
svært viktige de grep Regjeringen nå har tatt med å satse
på økt forskning og utvikling, slik at vi kan finne fram til
nye teknologier, nye produkter som kan bidra til at vi kan
klare å få mer ut av de feltene som faktisk er der.
Jeg er klar over at næringen har pekt på kostnadene og
på skatteregimet og bedt om at det må komme endringer.
Jeg vet også, som representanten Vaksdal er klar over, at
Regjeringen i revidert sa at vi kom med små justeringer.
Jeg har ikke forventet at næringen, nå når de har fått ny
statsråd, skal renne dørene ned i håp om å få nye løfter.
Men døren er ikke slamret igjen for framtiden. Det vil
også være mulighet for å se på nye tiltak i årene som
kommer.
Hallgeir H. Langeland (SV) [20:29:50]: Statsråden,
som jo er EU­ og EØS­tilhengar, er òg tilhengar av at ein
skal ha mindre styring og meir merkt styring i utgangs­
punktet. Då blir det færre og færre verktøy i verktøykas­
sa, og som statsråd Gabrielsen sa her for ei stund sidan,
så er ho nesten tom. Og det er nettopp det det dreier seg
om når det gjeld industrikraftregimet.
SV føreslo i 1998 i samarbeid med LO og miljøbeve­
gelsen eit regime på 12,50 øre retta mot tiltak innanfor
miljø og klima. Men det fekk me ikkje lov til -- det var
fleirtalet her med på. Dei ville ikkje prøva det ut eingong.
Det som er litt merkeleg, er at når ein i oppmodings­
vedtaket spør om ein kan sjekka med andre land, så har
ein altså ikkje gjort det. Det betyr jo at ein ikkje er inter­
essert i å ha eit industrikraftregime som verkar i Noreg.
Ein er ikkje interessert i å hjelpa industrien i Rana, til dø­
mes.
Eit spørsmål til slutt. Vil Årum­saka bli teken opp
med Hafslund på møtet den 15. desember?
Statsråd Thorhild Widvey [20:31:11]: Som jeg sa i
et tidligere replikkordskifte her i dag, har Stortinget fak­

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004
994
tisk stått bak den brede politikken som har gjeldt i for­
hold til framtidige kraftkontrakter. St.prp. nr. 52 for
1998­1999 ble faktisk lagt fram av daværende statsråd
Marit Arnstad fra Senterpartiet, St.prp. nr. 78 for 1999­
2000 ble lagt fram av daværende olje­ og energiminister
Olav Akselsen fra Arbeiderpartiet, og det var Anne En­
ger Lahnstein som fungerte som olje­ og energiminister
da St.prp. nr. 52 ble debattert i Stortinget. Jeg har merket
meg at faktisk ingen av debattantene den gangen bidrog
til å svekke forholdet til de kravene som ESA påla oss i
denne saken.
Jeg har også merket meg at dersom regjeringen
Stoltenberg hadde ansett det for mulig og ønskelig å
komme industrien i møte med et mer sjenerøst tilbud,
som ble etterlyst den gangen, og som var opplegget i
St.prp. nr. 52, så hadde de faktisk hatt anledning til å
gjøre det, men det gjorde de ikke. Det eneste som har
endret seg siden den gangen, er at Arbeiderpartiet nå er i
opposisjon, og de får god hjelp av SV til å fremme de
synspunktene som de den gangen ikke gjorde noe forsøk
på å endre.
Inger S. Enger (Sp) [20:32:38]: Statsråden var i sitt
innlegg inne på at sikker energi er helt nødvendig, og at
mye vannkraft gjør situasjonen sårbar. Det har hun selv­
følgelig på mange måter helt rett i. Derfor vil også andre
energikilder enn vannkraft være viktig. Statsråden nevnte
fossilt brensel, men jeg har litt lyst til å komme inn på
fjernvarme.
I meldingen om forsyningssikkerhet støttet flertallet
Regjeringens forslag om at man skulle ha ei egen ord­
ning for fjernvarme, og det var knytta store forventninger
til det. Det er viktig å bygge ut fjernvarmenettet med tan­
ke på bruk av bioenergi, spillvarme og vel også avfalls­
varme.
Statsråden har henvist til at Enova skal ta seg av dette.
Det er for så vidt greit nok, hvis de hadde hatt litt mer
penger, for på grunn av bortfall av tilsagnsfullmakten for
2005 vil de nå få mindre penger.
Jeg vil bare spørre: Hvordan ser statsråden på dette?
Og vil statsråden komme tilbake med ei ordning som er
spesiell for fjernvarme?
Statsråd Thorhild Widvey [20:33:49]: Ja, Norge er
faktisk veldig heldig. Vi har utrolig mange verdifulle
energiressurser. Vi er godt utrustet med både olje og
gass, men det er også viktig, som det ble påpekt fra re­
presentanten Enger, at vi også har andre typer fornybare
energikilder. Vi er rikelig utrustet med vann, vi er rikelig
utrustet også med vind, og i går var jeg også med på å
døpe en forskningsplattform som går på bølgeenergi. I
Norge ligger alle mulighetene godt til rette for at vi i
framtiden kan være en veldig viktig energileverandør
også i forhold til fornybar energi.
Når det gjelder fjernvarme, har Regjeringen valgt å
legge satsingen på infrastruktur for fjernvarme inn som
en del av den økte satsingen gjennom Energifondet og
Enova. I 2004 har inntekten til Energifondet økt med
over 90 mill. kr, og vi mener at dette skulle gi en samlet
disponibel ramme til også å kunne prioritere dette viktige
tiltaket i året som kommer.
Rolf Terje Klungland (A) [20:35:06]: Når det gjel­
der St.prp. nr. 52 for 1998­1999 hadde ESA merknader
til den. Derfor kom St.prp. nr. 78 for 1999­2000 etterpå,
og slik som jeg ser det, har ikke ESA sagt at den ikke er
EØS­relevant. Det er bare en mulighet og et tankekors.
Men representanten Eva R. Finstad fra Høyre sa i en
interpellasjon i februar 1997:
«Høyre har argumentert for en ordning med utsatt
hjemfall så lenge kraften går til konsesjonsformålet,
dvs. til industriproduksjon.»
Det er også en mulighet. Jeg skjønner ikke hvorfor
statsråden har den passive holdningen at når vi ser at det­
te går feil vei, så skal vi ikke prøve å gjøre noe nytt. Jeg
skjønner ikke at ikke Regjeringen har fulgt opp sine par­
tier her på Stortinget og faktisk prøvd å gjøre noe, for det
kan de faktisk ikke si at de har gjort, ut fra de svarene vi
har fått.
Statsråd Thorhild Widvey [20:36:25]: Gjennom­
gangen av EØS­reglene viser at det ikke er mulig å gi in­
dustrien nye kraftkontrakter med vilkår under markeds­
vilkår ved å stille krav knyttet til energieffektivisering
eller forsyningssikkerhet. Jeg tror det er svært viktig at vi
går tilbake igjen til St.prp. nr. 52 for 1998­1999, hvor
ordningen med nye myndighetsbestemte avtaler var for­
utsatt å skulle være en overgangsordning, noe som inne­
bar at bedriftene i økende grad måtte sikre sitt kraftbehov
innenfor ordinære markedsorganisatoriske rammer.
Det var tre elementer i stortingsproposisjonen som
støttet opp under dette. For det første ble det forutsatt at
kontraktene skulle trappes ned fra og med 2010 og fram
til utløpet i 2020. For det andre la Regjeringen til grunn
at bedriftene som ble tilbudt nye kontrakter, måtte dekke
deler av kraftbehovet i markedet. Og for det tredje ble det
bestemt at ordningen med å tildele kraft til nye prosjekter
skulle avvikles. Nye prosjekter måtte da på lik linje med
andre forbrukere konkurrere om krafttilgangen. Som jeg
sa tidligere: Den eneste forskjellen fra den gangen -- da
Arbeiderpartiet har støttet den politikken -- til nå er at Ar­
beiderpartiet er i opposisjon.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Øyvind Korsberg (FrP) [20:37:55]: Jeg tenkte jeg
skulle si lite grann om Miljøverndepartementets budsjett
og det budsjettforliket vi har inngått. Nå er det mange
som har skrytt av det gode budsjettforliket vi har fått til.
Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til det. Vi fikk
20 mill. kr mer til kalk. Å øke de bevilgningene er en sak
vi i Fremskrittspartiet har kjempet for i mange år. Ende­
lig har vi lyktes. Å bevilge penger til kalk er en god måte
å rette opp miljøskader på. Det er et godt miljøtiltak. Det
medfører at befolkningen får fine rekreasjonsområder
med fiskemuligheter.
Når samtlige partier har vært oppe på talerstolen og
gitt ros for at man bevilger mer penger til kalk og vist

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004 995
til viktigheten av det, håper og tror jeg at statsråden
legger merke til akkurat det. For gjør ikke statsråden
det, og gjør det som har vært vanlig fra statsråder tidli­
gere, nemlig å kutte på det området, skal statsråden få
trøbbel. Han skal få lov til å oppleve det motsatte av
himmel. I og med at statsråden kommer fra Kristelig
Folkeparti, antar jeg at han vet hva det motsatte av
himmel er.
Arbeiderpartiet har også i sitt alternative budsjett
plusset på lite grann til kalking, men 6 mill. kr er ærlig
talt ikke mye å bli imponert over. Men det er ikke mye av
Arbeiderpartiets politikk som imponerer meg.
Et annet område som blir viktig å satse på i framtiden,
er bekjempelse av gyro. Jeg er helt enig med representan­
ten Onarheim i at man må fokusere på det. Man må se
om man klarer å få fullført den handlingsplanen som Di­
rektoratet for naturforvaltning har lagt opp til. Vi har
gjort det i vårt alternative statsbudsjett, og det er forven­
tet at statsråden følger opp framover. Spesielt viktig og
interessant er den aluminiumsmetoden man bruker for å
bekjempe gyro. Gyrobekjempelse er et godt distriktstil­
tak. Man taper vel ca. 200--250 mill. kr i året på grunn av
manglende inntekter i de vassdragene som er infisert
med gyro. Det er i mange tilfeller næringssvake områder
som er rammet av dette. Derfor regner jeg med at statsrå­
den følger opp.
Det har vært en del debatt om Finnmark og kysten.
La meg bare minne om at det ikke er så mange år siden
Stortinget behandlet en sak om nasjonale laksefjorder
og laksevassdrag. Det man gjorde den gangen, var at
man vernet svært mange områder. Man fratok disse om­
rådene muligheten til å drive med oppdrett. Mange av
de berørte områdene ligger i områder som har høy ar­
beidsledighet i dag. Bare for å nevne det, ble Altafjor­
den, Repparfjorden, Porsangerfjorden, Tanafjorden,
Neiden og Bøkfjorden i Finnmark vernet. Det er områ­
der som kunne ha vært brukt til oppdrettsnæring, brukt
til verdiskaping, brukt til å skape arbeidsplasser i dis­
triktene. Men den gangen valgte altså et stortingsfler­
tall, med SV i spissen, å sørge for at vernet ble ganske
omfattende.
Det er jo også slik at man stadig får ny kunnskap. Det
gjelder politikere, og det gjelder en del andre. Da synes
jeg det er merkelig at det ikke er flere politikere som tar
innover seg det forskningsdirektøren i NINA har sagt, at
man bør evaluere effekten av vern av nasjonale laksefjor­
der før man setter i gang med runde to. Men det har altså
et flertall på Stortinget valgt å se bort fra. Det er kun
Fremskrittspartiet som står bak det forslaget vi har frem­
met om å få en evaluering før man setter i gang nye til­
tak. Det må jeg si skuffer meg.
Ellers er jeg glad for at det ble en solid satsing på og
økning av bevilgningen til fartøyvern. Spesielt er jeg
glad for at man avsetter 6 mill. kr til tilskudd til drift og
vedlikehold, for det er der behovet er. Det hjelper ikke å
restaurere et fartøy hvis man ikke har midler til å drive
det, eller til å drive det daglige vedlikeholdet. Jeg er glad
for at det ble et flertall ikke bare for å øke posten, men
også for å bruke midler til drift og vedlikehold.
Presidenten: Det er sikker erfaring for at himmel er
innenfor det parlamentariske språkets grenser. Det mot­
satte av himmel derimot tror presidenten kanskje er på
grensen, selv om det ble elegant formulert.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [20:43:45]: Først av
alt må jeg si at jeg er veldig glad for at et flertall i komi­
teen har besluttet å løfte saken om de langsiktige kraft­
kontraktene ut av denne budsjettdebatten og heller foreta
en grundig behandling på nyåret. Jeg får dessverre ikke
mulighet til å være med på den debatten, av naturlige år­
saker, og jeg har derfor lyst til å knytte noen bemerknin­
ger til den samt til det forslaget som vi står sammen med
Arbeiderpartiet og Senterpartiet om, og som er omdelt i
salen.
I dag foregår det en avtrapping av de politisk bestemte
langsiktige kraftkontraktene, noe som vil ramme Mo i
Rana alt fra 2005, som et av de første industrisamfunn­
ene. På samme tid har man i Rana en bedrift som står for
Norges største punktutslipp av kvikksølv, nemlig skrap­
jerngjenvinningsbedriften Fundia. Det er imidlertid utre­
det et renseanlegg for kvikksølvutslippene som også vil
innebære en reduksjon av bedriftens energiforbruk på ca.
20 pst. Problemet er finansieringen, noe som blir ekstra
vanskelig på grunn av sammenfall i tid med en forventet
økt kraftpris som en følge av at kraftkontraktene utgår.
Samtidig vet vi at Fundia ikke er den eneste bedriften i
Norge med et energisparepotensial. PIL og Enova har
kartlagt sparepotensialet for kraftkrevende industri til å
være 5,3 TWh, pluss 1 TWh spillvarme som kan gjenvin­
nes.
Som vi vet, er det to måter å redusere energikostnade­
ne til industrien på: enten gjennom redusert kraftpris
eller gjennom redusert energiforbruk. Den opplagte løs­
ningen er å sørge for en ny generasjon med kraftkontrak­
ter som kobler kraftpris med investeringer i energieffek­
tivisering. Dette kan staten gjøre gjennom sitt eierskap i
Statkraft, og det kan Stortinget sørge for gjennom å knyt­
te dette opp mot utbyttepolitikken.
Fundia kunne slik blitt et av de første pilotprosjektene
for å utprøve denne modellen. Statkraft og Fundia kunne
inngå en avtale om en lavere kraftpris enn markedspris,
mot at Fundia forpliktet seg til å investere i det omtalte
renseanlegget. For bedriften skulle det ikke spille noen
stor rolle om finansieringen kommer som årlige «bidrag»
eller som en engangssum. Samtidig ville dette vært en
test i forhold til EØS­avtalen, om det var en løsning som
lot seg generalisere og benytte også i flere industribedrif­
ter. Gitt EØS­avtalens åpning for statsstøtte til miljøfor­
bedringer, skulle en slik modell i utgangspunktet ikke
være veldig problematisk. Sånn er det mulig å sørge for
at langt flere kraftkrevende bedrifter får en ny generasjon
langsiktige avtaler. Potensialet er stort, nettopp fordi fra­
været av energieffektivisering jo har vært noe av medal­
jens bakside i forhold til de langsiktige kraftkontraktene.
Den lave kraftprisen har nettopp sørget for at det i dag er
et stort sparepotensial som bare venter på å bli «høstet».
I lys av dette synes jeg det er synd at ikke Fremskritts­
partiet ville være med på å støtte forslaget som er omdelt,

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
Trykt 28/12 2004
2004
996
gitt den bekymringen som de tidligere har gitt uttrykk for
rundt kraftkrevende industris videre rammevilkår, og de
løftene som de har gitt i Mo i Rana. Men jeg håper at de i
det minste når vi kommer til den endelige behandlingen
av denne saken på nyåret, vil kunne løsrive seg fra sine
venner i regjeringspartiene, og at de i tillegg kan tenke
seg å lukke øynene for at man i et eventuelt nytt kraftre­
gime vil kunne komme til å legge stor vekt på miljø og
energisparing, og heller fokusere på at kostnadene blir
redusert.
For, dessverre, nok en gang ser vi at energi­ og
miljøbudsjettet blir vedtatt ved hjelp av Fremskrittsparti­
et. Til gjengjeld har Fremskrittspartiet -- heldigvis -- kun
fått noen knapper og glansbilder tilbake. Riktignok har
de fått gjenopplivet utjevning av overføringstariffene
-- det er vi glad for -- men med et påfallende mindre heldig
resultat enn ved Arbeiderpartiets forlik med Regjeringen
i fjor, og naturligvis langt unna behovet, som EBL har
anslått til å være på rundt 60 mill. kr, som er det SV har
foreslått i sitt alternative budsjett.
Dette betyr at mange strømkunder, både husholdnin­
ger, gårdsbruk, bedrifter og kommuner i Sør­Trøndelag,
går tøffere tider i møte. I dag går nemlig halvparten av de
40 mill. kr som i år er bevilget til å redusere kostnadene
for strømkunder i distriktene, til nettopp Sør­Trøndelag,
til nettselskapene TrønderEnergi og Hemne Kraftlag. SV
mener at strømkostnadene skal variere med forbruket, og
ikke ut fra hvor i landet du bor.
Like distriktsfiendtlig er kuttet som Fremskrittspartiet
har sørget for på sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag. Er
det noe vi ikke trenger, så er det mindre penger til dette
formålet. Tvert imot, behovet er stort, og større vil det bli
med de varslede klimaendringene som er underveis. Men
disse tror jo ikke Fremskrittspartiet noe på, så da er det
kanskje greit?
Gitt at vi har en regjering som insisterer på å lukke øy­
nene for Norges forskningsråds klare advarsler om at det
forskes for lite på konsekvenser av og tilpasning til kli­
maendringer i Norge, og om at det er bevilget minst
34 mill. kr for lite til dette formålet til neste år, var det
kanskje ikke så rart at de ble enige, da. For Fremskritts­
partiets del er det vante toner, men jeg hadde ærlig talt
forventet en langt mer offensiv linje fra Regjeringens si­
de. I lys av dette håper jeg at gårsdagens kvoteforlik
mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet ikke er første
skritt i retning av en enda kraftigere høyredreining av
miljø­ og energipolitikken.
Statsråd Knut Arild Hareide [20:49:22]: «Kvar ge­
nerasjon har eit ansvar for å ta vare på og forvalte natu­
ren til gagn for sine etterkommarar.» Desse opningsorda
i budsjettproposisjonen peiker ut retninga Regjeringa vil
følgja.
Regjeringa har lagt fram eit offensivt miljøvernbud­
sjett for 2005. Me har prioritert innsatsen på viktige om­
råde. Eg er glad for at komiteen har slutta opp om desse
prioriteringane og synt gjennom merknader og forslag si
levande interesse for å utvikla miljøvernpolitikken og bi­
dra til ei berekraftig utvikling.
Den omfattande forskingsrapporten Arctic Climate
Impact Assessment syner at verda er ute av kurs på klima­
området, og at konsekvensane kan bli drastiske allereie i
vår tid og særleg for etterkommarane våre. Russland sitt
ja til Kyoto styrkjer arbeidet for ei kursendring. Når Kyoto­
protokollen no blir ratifisert, vil me arbeida hardt for eit
meir ambisiøst globalt klimaregime etter 2012.
I Friluftslivets år 2005 aukar me løyvingane til fri­
luftsliv monaleg. Folk skal få betre tilgjenge til frilufts­
område. Eg tenkjer særleg på grøntområde i dei store
byane og på strandsona. Budsjettauken skal særleg rettast
mot aktivitetar for barn og ungdom. Det er veldig viktig
at barn og unge får gode naturopplevingar og gode miljø­
og helsevanar. Friluftsliv skal vera for alle. Tiltaka skal
særleg vareta barn og unge, funksjonshemma og dei som
har framandkulturell bakgrunn.
I budsjettforslaget har me ei stor satsing i forhold til
skogvernet. Områdevern er ein viktig føresetnad for rikt
friluftsliv og bevaring av det biologiske mangfaldet.
Etter at alle vedtaka i den førre barskogverneplanen no er
gjennomførte, intensiverer Regjeringa arbeidet med nytt
skogvern. Me prioriterer frivillig vern og bruk av Stat­
skog sine areal i skogvernet. Tilsegnsfullmaktene gjer at
me kan halda oppe tempoet i nasjonalparkplanen og ver­
na ti nye område i 2005. Budsjettet inneheld òg auka
midlar til forvalting og skjøtsel av verneområda.
Kulturminna har ein eigenverdi ved at dei fortel om
menneskets og ulike kulturars historie, slik at ein kan for­
stå dagens samfunn og ta rette avgjerder for framtida.
Regjeringa vil at kulturminna skal vera bruksressursar og
grunnlag for opplevingar. Vi aukar løyvingane til vern av
kulturminne. Slik kan vi styrkja innsatsen for istandset­
ting, vedlikehald og brannsikring av stavkyrkjene og ver­
difull kyrkjekunst i desse kyrkjene. Med auka løyvingar
skal me blåsa nytt liv i kulturminne i kystsona. Regjerin­
ga satsar òg på verdsarvsområda og sikring av viktige na­
sjonale ruinar. Me løyver meir pengar til å dekkja utgifter
til arkeologiske utgravingar i samband med mindre, pri­
vate tiltak.
I 2005­budsjettet har Regjeringa sett ein kurs for kul­
turminnepolitikken. Me prioriterer freda kulturminne i
privat eige og kystkultur. Denne retninga vil me halda
klar og tydeleg i stortingsmeldinga om kulturminnever­
net, som kjem tidleg neste år.
Samfunnet må gjerast meir tilgjengeleg for alle. Me
aukar innsatsen for å skapa eit meir tilgjengeleg samfunn
for alle som har nedsett funksjonsevne. Derfor har me
lagt fram ein handlingsplan som forpliktar statlege in­
stansar til å gjennomføra nærmare 100 tiltak. Satsinga frå
Miljøverndepartementet si side er nær femdobla og stør­
re enn nokon gong tidlegare.
Blant dei store, langsiktige utfordringane våre er ar­
beidet med dei helse­ og miljøskadelege kjemikaliane.
Me løyver meir enn før til opprydding i forureina grunn,
vatn og sediment. Slik kan me sluttføra oppryddinga i
forureina grunn på om lag 100 prioriterte stader, og me
får gjennomført undersøkingar på om lag 500 nye stader.
Me kjem òg vidare i arbeidet med opprydding i forureina
sjøbotn langs kysten.

Forhandlinger i Stortinget nr. 68
Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
S 2004--2005
2004 997
(Statsråd Hareide)
PCB er ei av dei farlegaste miljøgiftene. Me kjem der­
for òg til å gi høg prioritet til arbeidet med å sikra for­
svarleg handsaming av PCB­haldig isolerglas og sikra at
PCB­haldige kondensatorar blir tekne ut av bruk.
Regjeringa styrkjer satsinga i polarområda. Svalbard
miljøvernfond blir oppretta i 2005. Kapitalen og avkas­
tinga skal gå til miljøverntiltak på Svalbard. I Antarktis
vil forskingsstasjonen Troll bli oppgradert til heilårssta­
sjon.
Regjeringa har auka budsjettet til Miljøverndeparte­
mentet, og stortingsfleirtalet har auka det ytterlegare, slik
at budsjettet er styrkt med 4,4 pst. Dette viser vilje til ei
aktiv miljøsatsing.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grethe G. Fossum (A) [18:24:46]: 4,4 pst. økning
på Miljøverndepartementets budsjett -- og ikke en krone
mer til forebyggende tiltak når det gjelder rovdyr. Men
det var ikke det jeg skulle spørre ministeren om.
En ser dessverre stadig eksempler på at allemannsret­
ten ikke er selvfølgelig lenger. Derfor må det hele tiden
drives aktiv politikk for å sikre allmennheten muligheter
for friluftsliv og rekreasjon. Mange eiendommer som sta­
ten planlegger å selge -- bl.a. gjør Forsvaret det -- kan
brukes av alle hvis de ikke kjøpes opp av kapitalsterke
investorer. Derfor bad Stortinget i juni i år, da saken om
Østre Bolærne var til behandling, om at det ble foretatt
en gjennomgang av alle eiendommene staten planlegger
å selge, for å finne ut hvilke eiendommer som er egnet til
å brukes av allmennheten. Den planen har ikke Regjerin­
gen laget. Den har lagt fram en liste over eiendommer.
(Presidenten klubber.) Føler ikke miljøvernministeren
behov for å lage en plan for salg av disse eiendommene,
eller skal det skje etter innfallsmetoden? Lærte Regjerin­
gen ingenting av Østre Bolærne? -- Beklager, president!
Presidenten: Taletiden for replikkene er 1 minutt.
Statsråd Knut Arild Hareide [18:26:19]: Eg er glad
for det engasjementet både representanten Fossum og
Arbeidarpartiet viser nettopp i forhold til å sikra all­
mennheita moglegheiter til aktivt friluftsliv. Det er òg
eit sterkt ønske frå ei samla regjering. Det er Regjerin­
gas siktemål at dei områda som blir vurderte til å vera
av stor interesse når det gjeld friluftsliv, ikkje skal leg­
gjast ut for sal eller bli overdregne til private, men
framleis vera i offentleg eige, når det gjeld Forsvaret
sine eigedommar. Det er eit arbeid som pågår. Eg kan
òg formidla at Direktoratet for naturforvaltning blir
teke inn i dette arbeidet, nettopp for å gjera ei slik vur­
dering, og Regjeringa har òg gitt signal om at ho vil
komma tilbake til dette arbeidet i revidert nasjonalbud­
sjett. Så i Friluftslivets år følgjer Regjeringa nettopp
opp signala frå representanten Fossum. Me ønskjer å
sikra allmennheita sine interesser. Det vil altså bli følgt
opp i forhold til Forsvaret sine eigedommar, og me
kjem tilbake i revidert nasjonalbudsjett.
Øyvind Korsberg (FrP) [18:27:36]: Fremskrittspar­
tiet har fremmet to forslag som går på miljøvernorganisa­
sjonene. Det ene går på behovet for å få utarbeidet et nytt
regelverk for økonomisk støtte basert på like kriterier, og
det andre forslaget går på å fjerne økonomisk støtte til de
organisasjonene som bryter loven og driver med krimi­
nelle handlinger. Det får vi selvfølgelig ikke flertall for i
år heller, men vi synes det er riktig å fremme dette forsla­
get. Spesielt bekymret er vi for at Natur og Ungdom dri­
ver med ulovlige aksjoner, rett og slett fordi det er en or­
ganisasjon som skal verve ungdom, og vi synes det er for
galt at de skal bli vervet inn i kriminalitet. Vi ser imidler­
tid at Regjeringen ønsker å støtte det. Men spørsmålet til
statsråden er: Vet statsråden hvor mye penger frivillige
miljøvernorganisasjoner totalt får over statsbudsjettet?
Da tenker jeg ikke bare på Miljøverndepartementets bud­
sjett, men totalt. Hvis svaret er ja, vil jeg gjerne ha den
oversikten. Hvis svaret er nei, er jeg bekymret.
Statsråd Knut Arild Hareide [18:28:58]: Eg vil
først av alt takka for det samarbeidet som regjeringspar­
tia har hatt med Framstegspartiet i forhold til budsjettet,
sjølv om eg, når representanten Korsberg samanliknar
dette med himmel, nok har enda større forventningar til
ein himmel enn det representanten Korsberg har. Men
me er glade for det samarbeidet me har fått til.
I forhold til det som gjeld frivillige miljøvernorgani­
sasjonar, gir Miljøverndepartementet støtte til dei organi­
sasjonane som er landsomfattande, som har demokratis­
ke styringsorgan, og som er medlemsbaserte. Me har
nettopp valt å prioritera dette gjennom 15 pst. auke til
desse organisasjonane, som gjer eit så viktig arbeid. Men
eg er imot å ta bort støtta til dei organisasjonane som
eventuelt er usamde med oss av politiske årsaker, på
same måte som eg òg er imot å ta bort statsstøtta til dei
politiske partia som bryt lova anten ved sivil ulydnad
eller ved ulovleg politisk reklame. Eg meiner me skal
fremja interessene til miljøorganisasjonane og akseptera
ei viss usemje om måla innanfor miljøpolitikken.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [21:00:39]: Mange
fine ord til tross er det en realitet at Regjeringens forslag
til statsbudsjett ikke innebærer noen økning av bevilg­
ningene til miljøforskning. Og i lys av de siste rapportene
som har kommet i forhold til nettopp menneskeskapte
klimaendringer, viser det seg jo at behovet er større enn
noensinne. I sine høringsuttalelser til budsjettet påpekte
Norges forskningsråd at det bare er Norge som forsker på
konsekvensene av og tilpasning til klimaendringer i
Norge -- det burde jo være en selvfølge. Bygninger, for­
svarsinstallasjoner, kulturminner, veier, jernbane, fly­
plasser, havner, vannmagasin, vann­ og avløpssystemer
-- alt er blitt etablert under gårsdagens klimaforhold.
Det statsbudsjettet som nå blir vedtatt ved hjelp av
Fremskrittspartiet, fører til at denne delen av klimaforsk­
ningen i stor grad blir stående udekket, ifølge Forsk­
ningsrådet. De har identifisert et tilleggsbehov på
34 mill. kr. Føler statsråden seg trygg på at statsbudsjet­
tet bidrar til tilstrekkelig forskning? Sitter Miljøvern­
68

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004
998
departementet på en kompetanse rundt disse spesielle
spørsmålene som statsråden vil la oss andre få del i, eller
ser han at Forskningsrådet faktisk har en betimelig på­
pekning?
Statsråd Knut Arild Hareide [21:02:08]: Eg er til
liks med representanten Vaggen Malvik sterkt oppteken
av at me skal prioritera forsking. Det viser jo nettopp den
rapporten som eg kom inn på i mitt innlegg, som gjekk
på Arctic Climate Impact Assessment. Det er ein stor for­
skingsrapport, med over 300 forskarar, og Noreg har hatt
ei leiarrolle. Og det er faktisk gledeleg å kunna seia at in­
nanfor klimaforsking ligg Noreg i fremste rekkje. Me har
store, gode fagmiljø. Me har ikkje minst hatt eit arbeid i
forhold til dei arktiske strøka, der me ligg i fremste rek­
kje. Eg kan òg seia om den rapporten, som var eit stort
internasjonalt arbeid, at Noreg hadde nestleiaren i det ar­
beidet. Derfor har Noreg under ulike regjeringar priori­
tert nettopp klimaforskinga. Det vil denne regjeringa gje­
ra vidare, og det gjer me òg med det budsjettet som me
har lagt fram no.
Inger S. Enger (Sp) [21:03:22]: Den såkalte fjellteks­
ten blei presentert i revidert nasjonalbudsjett for 2003, og
den blei som kjent godt mottatt den gangen. Høringsin­
stansene pekte entydig på behovet for økt forvaltnings­
innsats i nasjonalparkene.
Det er beklagelig at de gode ønskene om mer aktiv
bruk av verneområdene ikke er fulgt opp med midler og
konkrete tiltak. De utruligste organisasjoner, fra nærings­
organisasjoner til miljøvernorganisasjoner, gikk sammen
og laga et opprop hvor de sa at fjellteksten må følges opp
i praksis.
Det eneste konkrete resultatet så langt er at forbud
mot kommersiell ferdsel i nasjonalparker er oppheva.
Onde tunger vil ha det til at det har medført mer snø­
skuterkjøring, og det var vel ikke akkurat noe hovedmål.
Men det er helt klart at det bør være utviklingsmuligheter
for flere næringer i dette området. Hva vil statsråden gjø­
re for å mjuke opp regelverket og skaffe flere midler?
Statsråd Knut Arild Hareide [21:04:37]: Det er
viktig at me ser moglegheitene som vern kan gi. Turistar
som tek turen til Noreg, kjem jo nettopp for å oppleva
våre nasjonalparkar og den fantastiske naturen me har.
Derfor har Regjeringa òg sett behovet for å auka midlane
til skjøtsel. Og det ligg inne ein auke på 27 pst. i det bud­
sjettet som me no legg fram, ein auke på nær 5 mill. kr.
Det kan godt vera at me er nøydde til å auka det ytter­
legare, men det er viktig at me ser på dei moglegheitene
som vern gir oss. Eg har lyst til å seia til representanten
Inger Enger at eg har møtt to av hennar partikollegaer,
ordføraren i Dovre og ordføraren i Valle, som eg synest
nettopp står for ein politikk i forhold til vern som er
framtidsretta og god: det å sjå på vern som ei moglegheit
for utvikling lokalt. Det ønskjer Regjeringa å følgja opp.
Rolf Terje Klungland (A) [21:05:49]: Arbeiderpar­
tiet er enig i at hver generasjon har sitt ansvar for å beva­
re for den kommende generasjon. Derfor har Arbeider­
partiet gjentatte ganger tatt opp de problemene som er
rundt privatisering av strandlinjen i Norge. Ikke nok med
det, men vi har også gjentatte ganger tatt opp den spesiel­
le situasjonen som har vært i Kristiansand kommune i
forhold til innredning og bygging av sjøbuer osv. Vi har
også tatt opp dette andre steder i landet.
Nå var det et oppslag i Fædrelandsvennen for et par
dager siden som sa at 800 sjøbuer kunne få amnesti av
Kristiansand kommune. De sjøbuene som er innredet
ulovlig, får altså lov til å være hytter. Er dette en politikk
som statsråden virkelig kan stå bak, hvis han vil bevare
for neste generasjon?
Statsråd Knut Arild Hareide [21:07:06]: Eg er
einig med representanten Klungland i at vi må ta vare på
strandsona. Det er viktig med nasjonal politikk som nett­
opp varetek det. Me har ei utfordring, ikkje fordi politik­
ken er blitt lagt radikalt om på noko som helst område,
men for kvart år som går, har vi opplevd at strandsona er
blitt bygd ned. Derfor har eg òg i min dialog med fylkes­
mennene bedt om ein streng praksis, bedt om at det skal
takast nasjonale omsyn for å sikra strandsona på ein god
måte.
Det er Regjeringas politikk, det gjorde òg Børge
Brende. Eg veit òg at representanten sin partikollega, Siri
Bjerke, gjorde det same. Men det er ei utfordring likevel
når me ser utviklinga, og den må følgjast nøye. Eg vil ik­
kje kommentera nokre konkrete saker. Dei kan hamna på
mitt bord, så eg vil ikkje gå inn i dei, men framheva at
det er viktig med ein strandsonepolitikk der ein ser dei
nasjonale verdiane, og som gjer at me ikkje får ei utbyg­
ging av strandsona.
R a n v e i g F r ø i l a n d hadde her teke over
presidentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Grethe G. Fossum (A) [21:08:37]: Heldigvis er det
bred politisk enighet om at arbeidet for et bedre miljø
skal prioriteres. Det er jeg glad for. Men jeg ser jo at
både pengebruken og prioriteringen er forskjellig.
Vi blir stadig minnet om at miljøet er truet. Isen i Ark­
tis smelter, og mange mennesker i verden har ikke det
selvfølgelige som vi har, nemlig tilgang på rent vann.
Kampen for å bedre miljøet på kloden vår kan ikke vin­
nes av Norge alene, den kan bare vinnes gjennom inter­
nasjonalt samarbeid og ved at nasjonene står sammen om
felles mål. Derfor er det ganske viktig at Norge går foran
med et godt eksempel og tar de lokale miljøproblemene
på alvor.
Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett valgt å
prioritere nettopp miljø. Det er skuffende at Regjeringen
svikter den brede miljøpolitiske enigheten på noen viktig
områder.
2005 er Friluftslivets år. Det er viktig å poengtere det,
og dessverre også en nødvendig påminning. Jeg er glad
for å si at Arbeiderpartiet har i hele denne stortingsperio­

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004 999
den foreslått mer til friluftsliv, rett og slett fordi de tror
det er viktig å få flere folk ut i skogen -- og kanskje opp i
trærne også, for det jeg vet, i hvert fall er det viktig å leg­
ge forholdene til rette for muligheter for friluftsliv for
mange. Det gjør Arbeiderpartiet også i sitt alternative
budsjett, nemlig med hele 60 mill. kr mer enn Regjerin­
gen. Pengene skal brukes til noe så viktig som oppkjøp
av friareal og til drift og vedlikehold av friområder.
Men det er også slik at kommunene trenger hjelp. De
trenger juridisk bistand i samband med konflikter nett­
opp i strandsonen, som ministeren her var så opptatt av.
Denne ordningen innførte Stoltenberg­regjeringen, og
Bondevik II­regjeringen fjernet den. I økonomisk van­
skelige tider for kommunene trengs denne støtten fra
storsamfunnet. Når folk med mye penger tar seg til rette,
kommer med sine skarpskodde og dyre advokater, kan en
fattig kommune trenge ikke litt, men mye ekstra hjelp for
å ivareta allmennhetens interesser. Det hjelper på en
måte ikke at et miljødepartement vil ta vare på strandso­
nen og sier at det er en utfordring, når man samtidig ikke
har penger til å gjøre noe med det.
Allemannsrettens adgang til strandsonen er et viktig
prinsipp og et gode for flere enn dem som kan betale seg
til privilegier. At Regjeringen velger å ha et noe avslap­
pet forhold til dette, er -- for meg i hvert fall -- urovekken­
de. Men det er kanskje en villet politikk, som igjen fører
til at forskjellene i vårt samfunn øker.
Forvaltningen av rovdyr skaper debatt i Norge, spe­
sielt på bygdene. Der lever vi med rovdyrproblematikken
hver eneste dag. I vår var det et bredt flertall her på Stor­
tinget som ble enig om en ny rovdyrpolitikk. En viktig
forutsetning i dette forliket var økt satsing på forebyg­
ging og konfliktdempende tiltak, bl.a. ved å etablere en
kompensasjonsordning for de kommunene som er mest
utsatt for rovvilt, og dessuten videreføre prøveordningen
med leie av jaktterreng som en kompensasjon for tapte
jaktinntekter.
Hvorfor følger da Regjeringen ikke dette opp med en
eneste ny krone? Tok de ikke forliket på alvor? Bevilg­
ningene er som før. Det er ikke økt satsing, og jeg opple­
ver det slik at Regjeringen på en måte ikke tar bygdefolk
på alvor når det gjelder rovvilt.
Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative budsjett å bruke
15 mill. kr mer for å forebygge de konflikter som er knyt­
tet til forvaltningen av rovdyr. Det ville vært et godt bidrag
til å hjelpe de mest rovdyrutsatte lokalsamfunnene.
Det er et viktig prinsipp i miljøpolitikken at forurenser
skal betale. Likevel er det nødvendig i noen sammenhen­
ger at staten bidrar til å rydde opp i gamle miljøsynder.
Det kan f.eks. være der det er umulig å finne fram til for­
urenser. I flere vassdrag er situasjonen alvorlig. Her
trengs det styrket innsats for å rydde opp.
En tid tilbake fikk vi også urovekkende meldinger om
nye forurensninger i Mjøsa. Nye funn av alvorlig for­
urensning kan ikke hvile på tidligere tider, tvert imot må
vi alltid være på vakt mot nye forurensninger. (Presiden­
ten klubber.)
Presidenten: Tida er ute.
Siri A. Meling (H) [21:14:12]: Forsyningssikkerhet
for energi står høyt på Regjeringens og Høyres politiske
agenda. Dette er naturlig ut fra den kritiske faktor energi
er for enhver husholdning, bedrift og samfunnet som så­
dant.
I kjølvannet av den nedbørsfattige perioden for et par
år siden, med svært høy pris på elektrisitet i en periode,
har forsyningssikkerhet fått økt oppmerksomhet. Det er
ikke til å legge skjul på at energiforsyningens sårbarhet
for svikt i nedbøren har økt. Dette har sammenheng med
at produksjons­ og overføringskapasiteten i de senere
årene har økt vesentlig mindre enn forbruket av elektrisi­
tet. Dermed kommer markedet for tilbud og etterspørsel
av energi lettere i ubalanse.
Regjeringen ved daværende olje­ og energiminister
Einar Steensnæs foretok en grundig gjennomgang av si­
tuasjonen, årsak og virkning, i St.meld. nr. 18 for 2003­
2004, Om forsyningssikkerheten for strøm mv., som ble
lagt fram i desember 2003.
I denne stortingsmeldingen varslet Regjeringen en
rekke tiltak for å bedre forsyningssikkerheten -- både når
det gjaldt ny produksjon inn i markedet, forbedring av
overføringslinjer til utlandet samt tiltak for å styrke for­
brukernes stilling generelt i dette markedet. Disse tiltak
er ytterligere fulgt opp gjennom budsjettet som i dag
foreligger til behandling, og som vår gode samarbeids­
partner Fremskrittspartiet vil sikre et flertall for.
Av tiltak som ligger i budsjettet for 2005, kan nevnes:
Økt satsing på miljøvennlig bruk av gass som energikilde
også her i Norge. Vi har store gassressurser på sokkelen,
og det er gledelig at Naturkraft har varslet at de ønsker å
benytte konsesjonen til å bygge et gasskraftverk på Kår­
stø. Denne etableringen vil gi et betydelig bidrag til
kraftbalansen. Regjeringens hovedstrategi videre i for­
hold til gasskraftverk er å utvikle CO 2 ­rensing, slik at
energiproduksjon basert på fossile kilder og hensyn til
miljø kan gå bedre sammen. Denne regjeringen har sam­
let flertall bak sin politikk om å bevilge penger til denne
type forskning, og satsingen videreføres i dette budsjet­
tet. Fra 1. januar skal innovasjonssenteret i Grenland
være i funksjon, og vi har store forventninger til deres bi­
drag for å få mer dynamikk inn i utviklingen av denne
type miljøvennlige gasskraftteknologier.
Gass som energikilde er et satsingsområde, og Høyre
ser det som viktig at vi benytter potensialet til økt bruk
av naturgass. Her vil Regjeringen bidra med finansiering,
slik at gassen kan gjøres tilgjengelig over flere områder.
Det er gledelig at det for neste år vil ligge en økning på
denne posten. Jeg viser dessuten til den stortingsmeldin­
gen om miljøvennlige gasskraftteknologier m.m. som
Regjeringen la fram i sommer, og som Stortinget nå har
til behandling.
Videre må nevnes Regjeringens satsing på ny forny­
bar energi, som også Høyre stiller seg helhjertet bak.
Etter justeringen av avtalen med Enova er målsettingen
nå oppjustert fra 10 TWh til 12 TWh ny miljøvennlig
energiproduksjon og energisparing innen 2010. Ambi­
sjonsnivået følges opp med en tilsvarende økning i be­
vilgningene til Enova.

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004
1000
Selv om vi må utvikle andre kilder til energi enn
vannkraft for å redusere sårbarheten i forhold til nedbør,
er det allikevel slik at det er et potensial for ytterligere
vannkraftproduksjon, ikke bare gjennom nye prosjekter,
men også gjennom å øke innsatsen for modernisering og
opprustning av eksisterende vannkraftanlegg. Regjerin­
gen har videre en aktiv politikk for å stimulere til økt
bygging av mini­, mikro­ og småkraftverk, bl.a. gjennom
å heve grensen for konsesjonsplikt og på denne måten
forenkle saksbehandlingen samt styrke lønnsomheten i
prosjektene. Denne type virksomheter er positive ikke
bare i forhold til energibalansen, men er minst like viktig
for å sikre et levegrunnlag i distriktene.
Innenfor Olje­ og energidepartementets virkeområde
vil også jeg understreke den satsingen som nå gjøres in­
nenfor petroleumsforskning, og benytte anledningen til å
berømme statsråd Thorhild Widvey for å ha skapt rom
for en økning på over 60 pst. i årets budsjett. Dette er en
framtidsrettet investering med tanke på å få mer av olje­
og gassressursene opp av sokkelen. Det er et godt bidrag
til kompetanseheving, teknologiutvikling og industriut­
vikling. Det vil være med på å styrke inntektspotensialet
fra sokkelen og dermed gi staten fortsatt høye inntekter
framover. I tillegg vil jeg understreke betydningen av at
store arealer er gjort tilgjengelig for bransjen, bl.a. i for­
bindelse med gjenåpningen av Barentshavet for helårig
petroleumsaktivitet, bortsett fra i enkelte områder.
Innenfor Miljøverndepartementets budsjett har jeg av­
slutningsvis lyst til å fremheve satsingen innenfor to om­
råder spesielt. Det ene gjelder den pågående opprydnin­
gen i miljøgifter. Utslipp og bruk av miljø­ og helseska­
delige kjemikalier og metaller er en alvorlig miljøtrussel
både for mennesker og for naturen. Jeg er derfor glad for
at Regjeringen har prioritert arbeidet med å bekjempe
disse utslippene høyt.
Øyvind Halleraker (H) [21:19:23]: Jeg har lyst til å
starte med å si at de visjoner og tanker som vi har hørt fra
olje­ og energiministeren her i dag, er lovende for Norge
som energiproduserende nasjon. Regjeringen er tydelig
opptatt av at det foregår en positiv fornyelse i samfunnet,
også innenfor næringslivet, og viser gjennom handling at
den ønsker å bidra til nyskapning og utvikling og der­
igjennom legge grunnlaget for vår framtidige velferd.
Derfor er det svært hyggelig for meg å stå her i dag og
få trekke fram ett av Regjeringens satsingsområder i det­
te budsjettet, nemlig energiforskning. Her økes innsatsen
fra 315 mill. kr til drøyt 421 mill. kr. Ser vi på petrole­
umsforskning isolert, økes innsatsen med hele 62 pst. I
tillegg foreslår Regjeringen at 28 mill. kr av den økte av­
kastningen fra Fondet for forskning og nyskapning øre­
merkes petroleumsforskning. Samlet gir dette en økning i
den offentlige satsingen på petroleumsforskning på hele
113 mill. kr.
Dette har da også møtt anerkjennelse fra mange hold.
Jeg har lyst til å sitere Statoils direktør for forskning og
teknologi, Ingve Theodorsen:
«Ny teknologi er helt avgjørende for å videreutvikle
norsk sokkel og for å møte de utfordringene bransjen
står overfor. Norske myndigheters bidrag til å forvalte
våre petroleumsressurser best mulig er skritt i riktig
retning og viser at regjeringen evner å gjennomføre
sine intensjoner.»
Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Vi har i løpet av
året fått en ny olje­ og energiminister som ikke bare er
proppfull av energi selv, men som har skjønt at det er in­
nenfor energisektoren, som Norge er så avhengig av, at
det må satses på forskning og utvikling, fordi at, som hun
sier, «petroleumssektoren fortsatt blir en vesentlig bi­
dragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til
industriell utvikling i hele landet».
Denne bransjen besitter kanskje verdens beste kompe­
tanse på sitt område. Det er derfor vi i dette landet tør å ta
fatt på prosjekter som Snøhvit og Ormen Lange. Begge
er resultat av mange års teknologi­ og kompetanseopp­
bygging for å kunne drive avansert industrivirksomhet på
tusen meters havdyp og flere tusen meter ned i berggrun­
nen på en miljømessig og forsvarlig måte.
Den brukerstyrte forskningen som skjer gjennom
OG21, men også PETROMAX og RENERGI, er viktig
for å bidra til utvikling og kommersialisering av det ver­
densledende kompetansenivået som er etablert innenfor
petroleumssektoren i Norge. Men utfordringene blir sta­
dig større. Regjeringen ønsker å øke utvinningsgraden
fra eksisterende felt, men også stimulere til høyere lete­
aktivitet. Det bør være et mål å øke utvinningsgraden på
sokkelen fra dagens gjennomsnitt på 44 pst. til 50 pst.
Her ligger det store samfunnsøkonomiske gevinster.
Fortsatt er det slik at hovedtyngden av olje­ og gassre­
latert forskning blir finansiert av næringen selv. Slik vil
det fortsatt være. Men når den offentlige forsknings­ og
utviklingsinnsatsen økes, som i dette budsjettet, mange­
dobles innsatsen fra industrien. På den måten stimulerer
Regjeringen til nye teknologiske løft som kan bidra til å
realisere en stadig større del av verdiene på norsk sokkel.
50 mill. av midlene som er satt av til energiforskning,
er også i år knyttet til utvikling av renseteknologi for
gasskraftverk, eller rettere sagt CO 2 ­håndtering, som er
et mer dekkende begrep. Både renseteknologi, hvor av­
gasser utnyttes til andre industrielle formål, og utskillelse
av CO 2 og nyttiggjøring av denne til f.eks. trykkstøtte i
forbindelse med reservoarutnyttelse er spennende fram­
tidsløsninger. På begge disse områdene gjøres det frem­
skritt som kan bety mye for innenlands utnyttelse av den
enorme ressursen gassen representerer for nasjonen.
Jeg tror jeg har hele komiteen med meg når jeg sier at
vi ser med forventning fram til utviklingen av pilotpro­
sjektene som nå er på trappene.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil 3 minutt.
Ingmar Ljones (KrF) [21:24:51]: Eg vil starta inn­
legget mitt med eit sitat som har fått tilslutnad frå stendig
fleire forskarar:
«Vi er den første generasjonen som påvirker globalt
klima, og den siste som slipper unna konsekvensene.»

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004 1001
Dette sitatet finn vi m.a. på Norsk Bremuseum i Fjær­
land.
Eg har med interesse lese budsjettframlegga frå
Samarbeidsregjeringa og halde dei opp mot sitatet hen­
ta frå bremuseet. Eg er glad for at det både i stortings­
proposisjonane og i innstillinga frå komiteen er klåre
føringar for å redusera klimagassutsleppa og dempa
negative verknader av menneskeskapte klimaøydeleg­
gingar.
Samarbeidsregjeringa arbeider aktivt for å auka bru­
ken av naturgass og aukar innsatsen innan energi­ og pe­
troleumsforsking. Å redusera CO 2 ­utsleppa vil vera den
største klimautfordringa vi står overfor. Bruk av fossilt
brensel avgir som kjent CO 2 , og det må finnast løysingar
for å fanga opp CO 2 frå store punktutslepp. Det er viktig
å understreka at alle aktørar har eit felles ansvar. Å redu­
sera CO 2 ­utsleppa vil krevja betydelege summar og inn­
sats, men vi kan likevel ikkje vika unna denne utfordrin­
ga, fordi rekninga vil bli endå større dersom vi utset
handteringa av CO 2 .
Omlegging til miljøriktig energibruk og energipro­
duksjon vil også vera eit viktig element i kampen mot ne­
gativ klimautvikling. Enova har fått ei sentral rolle i dette
arbeidet. Røynslene så langt lovar godt for framtida, og
Regjeringa har no inngått avtale om at Enova skal med­
verka til at det blir miljøriktig energiproduksjon og ener­
gisparing som innan utgangen av 2010 svarar til
12 TWh. Det er ein auke på 2 TWh pr. år i høve til tid­
legare avtale. Enova vil i år 2005 få 645 mill. kr gjennom
eit fast påslag i nettariffen, og denne ordninga vil gi sikre
og påreknelege inntekter til Enova.
I budsjettet har Samarbeidsregjeringa presentert ein
strategi for å hindra spreiing av miljøgifter frå høgrisiko­
område og hamner med spreiingsfare. Det skal leggjast
fylkesvise planar til grunn for dette arbeidet, og det skal
skaffast kunnskap gjennom pilotprosjekt, forsking,
overvaking og etablering av eit nasjonalt råd. Dette skal
skje parallelt med oppreinskingsarbeid i forureina
grunn.
Vår generasjon har ikkje lov til å forbruka og øydeleg­
gja ressursgrunnlaget slik at vi hindrar berekraftig utvik­
ling med tanke på kommande generasjonar. Budsjettet
for 2005 legg eit grunnlag for ei målmedviten satsing på
berekraftig utvikling, og det gir tilskunding til den ein­
skilde til å ta forvaltaransvaret på alvor.
Øyvind Korsberg (FrP) [21:28:16]: Jeg skal ikke
forlenge debatten noe særlig, men jeg har lyst til å få svar
på to spørsmål vi har stilt.
Det ene spørsmålet er til statsråden, for han svarte
ikke på spørsmålet mitt i replikken. Vet statsråden hvor
mye frivillige miljøvernorganisasjoner totalt får over
statsbudsjettet, ikke bare fra Miljøverndepartementet,
men også de andre departementene? Det vil jeg gjerne at
statsråden kommer opp og svarer på nå. Er svaret ja, vil
jeg gjerne ha en oversikt over det -- ikke akkurat i salen
her, men få det tilsendt.
Spørsmål 2 går til Arbeiderpartiet. I går stemte Ar­
beiderpartiet imot følgende forslag som vi fremmet:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for at norsk in­
dustri skal ha like krav til utslipp av såkalte klimagas­
ser som man har i andre land innen EØS­området.»
I dag er Arbeiderpartiet med på et likelydende forslag
fra Fremskrittspartiet. Kan Arbeiderpartiet forklare meg
hvorfor man er imot den ene dagen og for neste dag?
Presidenten: Neste talar er Bror Yngve Rahm -- Bror
Yngve Rahm!
Bror Yngve Rahm (KrF) [21:29:41]: Det hender fra
tid til annen at samtalene bak i rotunden kan være vel så
interessante som det som blir sagt her framme.
Jeg vil bare ta en liten oppsummering i forhold til et
par hovedpunkter som har vært oppe.
Det har ikke vært noen temperatur med hensyn til
standpunkter i debatten her i dag, selv om noen har hatt
standpunkter, selvfølgelig, men også andre standpunkter
enn det de har hatt før. Jeg tenker kanskje ikke minst på
den holdning Arbeiderpartiet har inntatt til kraftkontrak­
ter, hvor vi har hatt en felles forståelse med Arbeiderpar­
tiet hele tiden av at det var snakk om overgangsordnin­
ger, og det er mange år tilbake, så vi begynner å snakke
om systemer og ordninger som har vart over veldig lang
tid. Men nå har da Rolf Terje Klungland fått en utford­
ring som saksordfører for det kapittel 6 som var trukket
ut av budsjettet, og nå er vi spent på hva som kommer ut
av det. Men om vi kan finne en løsning for industrien
som også kan samsvare med ESA, og som kan ivareta
hensynet til utfordringen bl.a. i Rana, så tror jeg det er et
samlet storting som vil være svært glad for det.
Så var Sigvald Oppebøen Hansen oppe og sendte en
hilsen hjem til Grenland. Jeg registrerer med en viss til­
fredshet at Arbeiderpartiet har fattet et vedtak når det
gjelder infrastruktur på gass, som er litt annerledes enn
det vi hadde ventet. Man har nemlig skapt inntrykk av at
bare Arbeiderpartiet fikk det som de ville, så skulle vi i
sin helhet fullfinansiere det som var av infrastruktur på
gass rundt omkring i landet. Nå har Arbeiderpartiet kom­
met til den erkjennelsen at skal vi få noe som helst på
plass, særlig i forhold til rør, så innebærer det en felles
innsats fra myndighetene på den ene siden og en del and­
re aktører på den andre siden. Det vil altså si at tanken
om at staten skal fullfinansiere infrastrukturtiltak i form
av rør, har Arbeiderpartiet også nå lagt til side. Det sam­
svarer helt med det som var nedfelt i gassmeldingen, og
det som regjeringspartiene har stått for i denne debatten
hele tiden. Da har vi, tror jeg, et grunnlag for å kunne
diskutere muligheten for et forlik i gasspolitikken fram­
over når det gjelder infrastrukturbygging, for da har vi
den samme virkelighetsoppfatning.
Ellers vil jeg si at jeg er veldig glad for at vi nå går
mot slutten i denne saken. Stortinget har i dag gitt to
statsråder det arbeidsverktøyet de trenger for å jobbe inn
i 2005. Og jeg registrerer også med tilfredshet at statsrå­
dene har fått det verktøyet som de har bedt Stortinget om
å få. I klartekst vil det si at hovedtyngden av Regjerin­
gens politikk og forslag til budsjett for 2005 har fått full
tilslutning i Stortinget. Det er en trygg posisjon for to

Em. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under
Olje­ og energidep. og Miljøverndep.
2004
1002
statsråder som skal begynne et nytt virkeområde, og ikke
minst er det for regjeringspartiene i Stortinget trygt å vite
at vi har såpass solid ryggdekning for hovedtyngden i
vårt økonomiske opplegg for neste år.
Rolf Terje Klungland (A) [21:32:50]: Det nærmer
seg jul, og jeg vil benytte anledningen til å sende en liten
julehilsen, spesielt til Fremskrittspartiet. Jeg vil takke
Fremskrittspartiet for at de nå har vist sitt sanne ansikt.
Det har de gjort gjennom det forliket som de har inngått
med Regjeringen. Jeg skal bare bruke litt tid på å forklare
det.
Høyre­politikk er -- noe som alle som har fulgt med i
denne debatten i dag, har registrert -- å gjøre minst mulig,
markedet skal styre. Fremskrittspartiet har inngått et for­
lik om noen småbeløp som i og for seg kan være greie
nok. Men de store beløpene i forhold til den satsingen
som Fremskrittspartiet sier at de ønsker på energimarke­
det, er helt fraværende.
I fjor fikk Arbeiderpartiet til et forlik der vi fikk bevil­
get 2 milliarder kr til et innovasjonsselskap i Grenland,
en aktiv næringspolitikk. Nå skryter Regjeringen av at
det er de som har fått det til. Men det hadde de altså ikke
kommet med hvis det ikke hadde vært for forliket med
Arbeiderpartiet. Da hadde vi forventet at Fremskrittspar­
tiet iallfall kunne fått f.eks. 1 milliard kr til infrastruktur
på gass. Men de har ikke brydd seg om det, de har brydd
seg om symbolsaker. Og så fortsetter de sin politikk her i
salen, som bare er å snakke, uten å komme fram med noe
forslag.
Når det så gjelder kapittel 6 og Mo i Rana, så er det
to forskjellige saker. Vi er nødt til å gjøre noe for å sik­
re norsk energi kraftleveranser på lang sikt. Hvis ikke,
er det mange lokalsamfunn som vil forsvinne i Norge.
Mo i Rana er i en helt spesiell situasjon, der avtalen går
ut 6. april. Vi har hørt på folk og sjekket hva de har
sagt i forhold til mulighetene vi har innenfor EØS­av­
talen, altså muligheter som Norge har til å hjelpe Mo i
Rana i den situasjonen de er i nå, fram til det blir et re­
gime der Mo i Rana­industrien kan gå inn og få kraft­
kontrakter som alle andre, og de mulighetene er der
altså.
Og helt til slutt, i forhold til gasskraftverk: Arbeider­
partiet har helt siden Bondevik I­regjeringen gikk av
-- det vet selvfølgelig Fremskrittspartiet også -- vært for å
bygge gasskraftverk. Vi mener det samme i dag som vi
mente i går, og som vi har ment hele tiden. Nå er utford­
ringen om Fremskrittspartiet mener det samme som det
som representanten Ellingsen gav uttrykk for oppe i Mo i
Rana.
Statsråd Knut Arild Hareide [21:36:07]: Eg er glad
for å få spørsmål om dei frivillige organisasjonane, dei er
eg oppteken av. Og me treng frivillige miljøvernorgani­
sasjonar, som gjer eit betydeleg arbeid. Den fagkunnska­
pen dei sit inne med, og det arbeidet dei gjer, er ein ver­
difull del av eit godt og demokratisk samfunn. Derfor øn­
skjer me òg å prioritera dei, og det har me gjort gjennom
det budsjettet me har lagt fram. Me har auka, som eg
nemnde i mitt førre innlegg, grunnstønaden til dei frivil­
lige organisasjonane med 15 pst., dvs. ein auke frå litt i
overkant av 26 mill. kr til 30 mill. kr i grunnstønadsbe­
løp. Dei som mottek stønad innanfor grunnstønaden, er
frivillige organisasjonar som har miljøvern som si kjerne­
verksemd. Dei er altså demokratisk oppbygde, dei har eit
landsomfattande omfang, og dei er medlemsbaserte.
Utover det har me òg prosjektstønad som me gir, som er
ein stønad på i overkant av 23,7 mill. kr. Dette er ulike
organisasjonar som jobbar med miljøvern som ein del av
det området dei er opptekne av, og som kan søkja pro­
sjektstøtte her. Det kan òg vera organisasjonar som får
stønad m.a. frå andre felt, men som har eit engasjement
innanfor miljøvernområdet.
Når ein blir beden om å gi ei samla utgreiing om dei
frivillige organisasjonane, sit eg korkje med dette mate­
rialet eller trur at det finst. Eg kjenner godt til dette frå
mi tid i Finansdepartementet, da det blei jobba med
momskompensasjonsordningar for frivillige organisa­
sjonar.
Heldigvis har Noreg eit mylder av frivillige organisa­
sjonar, ikkje berre innanfor miljøsektoren, men innanfor
-- eg vil seia -- nesten alle andre sektorar som gjer eit
djupt og viktig arbeid, og som er ein viktig del av den
samfunnsstrukturen som me har. Innanfor det ansvars­
området som eg har, som er miljø, ønskjer eg å støtta opp
om desse organisasjonane. Eg ønskjer å leggja til rette
for at dei kan vera aktive, stilla kritiske spørsmål til styres­
maktene og vera partnarar, i den grad dei finn det interes­
sant. Eg har tru på eit samfunn som er bygt på demokra­
tiske tradisjonar, og dei frivillige organisasjonane høyrer
med som ein del av det.
Leif Frode Onarheim (H) [21:39:10]: Representan­
ten Klungland har nå syv ganger -- delvis i replikker og
delvis i innlegg -- snakket som om han har løsninger på
kraftkontrakter til Mo i Rana og andre steder. Det er vel­
dig spennende og veldig interessant, for man har fra Ar­
beiderpartiets side sagt i alle de debatter som har vært
tidligere, at det altså ikke er slik at vi kan levere kraft til
under markedspris. Men det er viktig det som represen­
tanten Klungland var inne på, og som jeg er helt enig i:
Vi må etter hvert sørge for å få tilstrekkelig med kraft,
slik at industrien får kraft, men det blir stort sett på mar­
kedsmessige betingelser.
Men så er det også slik at representanten Klungland
tydeligvis har en annen oppfatning. Han vet hva slags
kontrakt EØS kan akseptere, og derfor har vi nå lagt den­
ne saken i hans hender. Han kan nå komme tilbake med
en innstilling om hvordan dette skal gjøres, og så får vi
se om EØS og Regjeringen kan akseptere den måten å
gjøre det på. Nå har han alle muligheter til virkelig å
komme med sine gode ideer og legge dem frem, isteden­
for å male om og om igjen på noe som han hittil ikke har
kunnet dokumentere.
Presidenten: Representanten Rolf Terje Klungland
har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad,
avgrensa til 1 minutt.

Em. 9. des. -- Voteringer
2004 1003
Rolf Terje Klungland (A) [21:40:38]: Som tidlige­
re fagforeningsleder kunne jeg kanskje ha begynt lønns­
forhandlinger, ut fra at det nå er lagt et meransvar på
Klunglands skuldre.
Men jeg vil takke for tilliten. Jeg går ut fra at det betyr
at Høyre vil være positiv til de forslagene til regimer som
Arbeiderpartiet vil komme fram til. Det er ingen tvil om
at det viktigste er å få mer kraft på markedet. Det er vi
helt enige om, men det er altså på sikt. Så er spørsmålet:
Hva gjør regjeringspartiene for Mo i Rana, Sauda, Odda
og andre lokalsamfunn, hvis man ikke får det?
Så til infrastruktur: Jeg visste ikke om jeg skulle ta det
som en åpenbar misforståelse da Bror Yngve Rahm sa at
vi hadde endret syn, at vi gikk inn for at staten skulle beta­
le alt. Det har Arbeiderpartiet aldri gått inn for, så det må
være en åpenbar misforståelse fra Bror Yngve Rahms side.
Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har
hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, av­
grensa til 1 minutt.
Øyvind Korsberg (FrP) [21:41:53]: Jeg skal bare
takke statsråden for svaret. Jeg registrerer at han ikke har
oversikt over hvor mye penger frivillige miljøvernorga­
nisasjoner får av staten. Med andre ord: De kan ha et
ganske tykt og langt sugerør rett inn i statskassen -- for å
finansiere sin egen kriminalitet.
Når det gjelder Rolf Terje Klunglands svar, var det
ikke noe svar. Og det skjønner jeg for så vidt ganske
godt, for det Arbeiderpartiet sier og gjør den ene dagen i
denne salen, henger ikke sammen med det de gjør dagen
etterpå. Jeg skjønner godt at representanten Klungland
ikke kunne svare på det spørsmålet jeg stilte ham.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 6.
(Votering, sjå nedanfor)
S a k n r . 7
Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om endrin­
gar av løyvingar på statsbudsjettet for 2004 m.m. under
Olje­ og energidepartementet (Innst. S. nr. 78 (2004­
2005), jf. St.prp. nr. 17 (2004­2005) unntatt kapittel 3)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1015)
S a k n r . 8
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­
ger på statsbudsjettet for 2004 under kapitler adminis­
trert av Miljøverndepartementet (Innst. S. nr. 79 (2004­
2005), jf. St.prp. nr. 25 (2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1017)
S a k n r . 9
Forslag fra stortingsrepresentant Hallgeir H. Lange­
land på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 8. desember 2004 (jf.
Innst. O. nr. 33):
«Stortinget ber Regjeringen sikre at kvotesystemet
ikke svekker forurensningsloven som miljøpolitisk virke­
middel.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1018)
S a k n r . 1 0
Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 8. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 33):
«Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre et na­
sjonalt tidlig kvoteregime som er konkurransevridende
for norsk industrivirksomhet.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1018)
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 8. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 33):
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for at norsk in­
dustri skal ha like krav til utslipp av såkalte klimagasser
som man har i andre land innen EØS­området.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1018)
S a k n r . 1 2
Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 8. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 33):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere implementering
av EUs kvotedirektiv og fremme sak om dette til Stortinget.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1018)
K j e l l E n g e b r e t s e n gjeninntok her presi­
dentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da går vi til votering over sakene nr. 6--12
på dagens kart.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram 44 for­
slag. Det er

Em. 9. des. -- Voteringer 2004
1004
-- forslag nr. 1, fra Rolf Terje Klungland på vegne av Ar­
beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet
-- forslagene nr. 2--4 og 44, fra Rolf Terje Klungland på
vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet
-- forslag nr. 5, fra Rolf Terje Klungland på vegne av Ar­
beiderpartiet og Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 6, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 7 og 8, fra Øyvind Vaksdal på vegne av
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 9, fra Rolf Terje Klungland på vegne av Ar­
beiderpartiet
-- forslag nr. 10, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Frem­
skrittspartiet og Senterpartiet
-- forslagene nr. 11--14, fra Hallgeir H. Langeland på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 15--32, fra Øyvind Vaksdal på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 33--42 fra Hallgeir H. Langeland på veg­
ne av Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 43, fra Inger S. Enger på vegne av Senter­
partiet
Vi skal først votere over mindretallsforslagene, og vi
begynner med minste fraksjon.
Forslag nr. 43, fra Senterpartiet, tas opp til votering. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning
med kommunale næringsfond, som skal kompensere
lokalsamfunn for særlig store negative effekter på næ­
ringsliv og bosetting, og for omstillingsbehov som føl­
ge av nasjonal naturforvaltningspolitikk. Opprettelse
av nasjonalparker og andre store verneområder og høy
forekomst av store rovdyr er tiltak det er særlig aktuelt
å kompensere for.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bi­
falt.
Presidenten: Forslagene nr. 33--42, fra Sosialistisk
Venstreparti, tas opp til votering.
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en stor­
tingsmelding om rasfaren i Norge med tiltak for bedre
innsikt i skred som samfunnsrisiko, og med forslag til
tiltak for å forhindre at menneskeliv og verdier går
tapt. I samme sak må sammenhengen mellom rasfare
og fraflytting og de samfunnsøkonomiske kostnader
ved veistengninger som følge av rasfare, kartlegges.
Det må videre foreslås forbedrede metoder for kost/
nytteanalysene for valg av tiltak, som tar bedre hensyn
til lokal risiko og skadeomfang, psykisk utrygghet og
distriktshensyn i beregningene.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest å etablere nye ret­
ningslinjer som sikrer at nye eller eksisterende høyspent­
linjer (jf. Årum­saken) enten graves ned eller legges i til­
strekkelig avstand fra områder hvor mennesker har varig
opphold, slik at føre­var­ prinsippet benyttes for å redu­
sere konsekvensene av en eventuell sammenheng
mellom nærhet til kraftlinjer og forekomsten av kreft.
Det må også innføres nasjonale byggegrenser mot ek­
sisterende høyspentlinjer. Forskningsinnsatsen for å re­
dusere usikkerheten rundt risikobildet knyttet til opphold
innenfor elektromagnetiske korridorer skapt av høy­
spentledninger, må intensiveres.»
Forslag nr. 35 lyder:
«Planen for utbygging av vindkraft i Norge skal
konkretisere hvordan man vil nå et mål om 5 TWh
vindkraft innen år 2010.»
Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at bevilgnin­
gene til ENOVA gradvis økes gjennom økt påslag i
nettariffen. Påslaget i nettariffen må øke til 2 øre fram
til 2006.»
Forslag nr. 37 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen klargjøre mandatet til
PETROMAKS, slik at teknologiutvikling i forhold til
CO 2 ­injeksjon blir et klart mål for programmet.»
Forslag nr. 38 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Statnett ikke
bidrar til å forverre klimaregnskapet og egen inntjening
gjennom subsidier til produksjon av fossil energi.»
Forslag nr. nr. 39 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med eva­
lueringen av SNOs organisering og arbeidsmåter i Fri­
luftslivets år, 2005, å legge fram en egen melding om
virksomhet knytta til naturtilsyn og oppsyn, hvor ek­
sisterende virksomhet evalueres og eventuell omorga­
nisering og endret myndighetsutøvelse vurderes.»
Forslag nr. 40 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen å revurdere systemet
for innsamling av isolerglassruter som inneholder PCB
i sin helhet, og fremme tiltak som sørger for en vesent­
lig større returgrad og forsvarlig håndtering av isoler­
glassruter som inneholder PCB.»
Forslag nr. 41 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av
2004 redegjøre for måloppnåelsen for nasjonalt mål at
99 pst. av alt PCB­holdig elektrisk utstyr skal være tatt
ut av bruk innen 2005, konsekvensene av utestående
mål, og fremme en (realistisk, men ambisiøs) tiltaks­
plan for å fjerne PCB­holdig elektrisk utstyr på en for­
svarlig måte.»
Forslag nr. 42 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag til virkemidler for hvordan miljø­
informasjonslovens intensjoner og rettigheter skal un­
derstøttes, bl.a. gjennom å styrke, effektivisere og for­
nye Produktregisteret.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79
mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.56.01)

Em. 9. des. -- Voteringer
2004 1005
Presidenten: Forslagene nr. 15--32, fra Fremskritts­
partiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen umiddelbart åpne for
boring i allerede tildelte lisenser i Barentshavet­områ­
det.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen umiddelbart åpne for
boring i allerede tildelte lisenser i Lofoten­området.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre pe­
troleumsfrie soner i nordområdene.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme tiltak som sik­
rer at byråkratiet på lokalplan følger opp Stortingets
signaler om økt bruk av mikro­, mini­ og småkraft­
verk.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at gjennom­
gangen av Samlet Plan reduserer konsesjonsbehand­
lingstiden for store og små vannkraftutbygginger.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
teknologinøytrale støtteordninger for økt vannkraft­
produksjon.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere tidligere av­
slåtte vannkraftutbygginger på nytt, og fremme egen
sak om dette til Stortinget.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at energi­
myndigheten i de nordiske landene i fellesskap samar­
beider om tiltak for å sikre den nordiske kraftbalansen
og sikre at kraftmarkedet fungerer bedre.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at Statnett som
systemansvarlig nettselskap har virkemidler som gjør
dem i stand til å sikre kraftforsyningen i kritiske peri­
oder.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede de samfunns­
økonomiske kostnader ved implementering av Kyoto­
avtalen.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge kostnadseffekti­
ve og teknologinøytrale kriterier til grunn ved tildeling
av midler til elektrisitetssparing i privathusholdnin­
ger.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ta en gjennomgang av
påstått gevinst ved å erstatte el­bruk med annen energi,
og gi en orientering om dette til Stortinget i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2005.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide nytt regel­
verk for økonomisk støtte basert på like kriterier til fri­
villige miljøvernorganisasjoner og fremme dette som
egen sak før behandlingen av neste års budsjett.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at miljøvern­
organisasjoner som aktivt oppfordrer til eller bevisst
bryter loven for å demonstrere mot lovlige vedtak,
mister all økonomisk statsstøtte.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen stoppe igangsetting av
nye verneprosesser og foreta en konsekvensanalyse av
gjennomført vern.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå nødvendige til­
tak for å redusere konflikter i forbindelse med oppret­
telse av nasjonalparker, verneområder og lignende.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utsette ferdigstillelsen
av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag inntil det er
foretatt en evaluering av de eksisterende vernede om­
råder. Evalueringen må inkludere en konsekvensana­
lyse for næringslivet i berørte områder.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en sak med
formål om å øke utskiftningstakten av den norske bil­
parken.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.56.43)
Presidenten: Forslagene nr. 11--14, fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med eva­
lueringen av Enova om å få gjennomført en uavhengig
analyse av kapitalbehovet til Enova, gitt utløsningsef­
fekten så langt, og med en vurdering av å sette mer am­
bisiøse nasjonale mål for omleggingen av energimar­
kedet i Norge fram til 2010.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Enova iverksette en panteordning
for gamle oljefyrer og vedkaminer.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å revidere grense­
verdiforskriften for støy slik at kravene til tilfredsstil­
lende ventilasjon i tråd med byggeforskriftene oppfyl­
les ved måling.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utrede panteord­
ninger for de mest forbrukte elektriske og elektroniske
produkter, og fremme forslag til et slikt system for
blant annet mobiltelefoner.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet ble med 73 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.57.10)

Em. 9. des. -- Voteringer 2004
1006
Forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, tas
opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om begrepene
«villmarkspregede områder» og «inngrepsfrie områ­
der» -- som Direktoratet for Naturforvaltning har tatt i
bruk -- er hensiktsmessige slik de blir brukt i dag.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble
med 72 mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.57.28)
Presidenten: Forslag nr. 9, fra Arbeiderpartiet, tas opp
til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere effekten av en
panteordning for oljekjeler og komme tilbake til dette
i budsjettet for 2006.»
Sosialistisk Venstreparti har varslet at de ønsker å
støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 58 mot 36 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.57.53)
Presidenten: Forslagene nr. 7 og 8, fra Fremskritts­
partiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen stor­
tingsmelding om «Rikets Energitilstand» med jevne
mellomrom, eksempelvis annethvert år.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en hel­
hetlig plan for utbygging av vindkraft i Norge, her­
under sikring av nødvendig overføringskapasitet.
Planarbeidet skal ikke være til hinder for fortløpende
behandling av enkeltkonsesjoner.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­
streparti ble med 65 mot 29 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.58.16)
Presidenten: Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til votering.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverk og
praksis med hensyn til distriktsandel på nytt, for å gjøre
dette mer treffsikkert og rettferdig, slik at flomforbyg­
ning og opprydding etter flom, dekkes av staten fullt ut.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 58 mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.58.49)
Presidenten: Forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at gasskraft­
verk i Norge blir underlagt samme rammebetingelser
som andre innen EØS­området.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble
med 56 mot 38 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.59.15)
Presidenten: Forslagene nr. 2--4, fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til vote­
ring.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen å sørge for at innova­
sjonsselskapet i Grenland får utvidet sitt mandat til
også å omfatte bruk av gass til industrielle prosesser og
løsninger for hydrogen som energibærer, uten at dette
går på bekostning av utviklingen av satsingen på CO 2 ­
håndtering. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake
til dette i revidert nasjonalbudsjett.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest utarbeide en
oversikt over statlige eiendommer som skal avhendes
og foreta en faglig vurdering av hvordan friluftsinte­
ressene kan ivaretas på disse.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen som et ledd i gjennom­
føringen av rammedirektivet for vann tilrettelegge for
interkommunale prosjekter for å forbedre vannkvalite­
ten i forurensa vassdrag i Norge, og komme tilbake til
Stortinget med dette før sommeren 2005.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 51 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.59.40)
Presidenten: Forslag nr. 44, fra Arbeiderpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til votering.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å finne overgangs­
løsninger for kraftleveranser til Rana­industrien innen­
for EØS­avtalens virkeområde. Dette må gjøres før ut­
løp av någjeldende kraftavtaler. Regjeringen bes om å
melde tilbake i revidert budsjett om hvilke overgangs­
løsninger som er valgt. Overgangsløsningen må notifi­
seres i EØS­systemet.»
Her har Fremskrittspartiet meddelt at de støtter forsla­
get.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet bifaltes med 58 mot 36 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.00.07)

Em. 9. des. -- Voteringer
2004 1007
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Frem­
skrittspartiet og Senterpartiet, tas opp til votering. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere regelverk som
kan sikre at høyspentlinjer enten graves ned eller leg­
ges i tilstrekkelig avstand til der hvor mennesker har
varig opphold. Regelverket må sikre at føre­var­prin­
sippet ivaretas. Regjeringen må også vurdere å innføre
nasjonalt regelverk for byggegrenser mot høyspentlin­
jer. Regjeringen bes komme tilbake med en slik vurde­
ring i revidert budsjett våren 2005.»
Her antar presidenten at Sosialistisk Venstreparti nå
ønsker å støtte forslaget subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet bifaltes med 57 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.00.37)
Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens for­
slag til vedtak.
Komiteen hadde innstillet:
A
Rammeområde 12
(Olje og energi)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
1800 Olje­ og energidepartementet
1 Driftsutgifter ............................................. 109 000 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 22 400 000
22 Beredskapslagre for drivstoff, kan
overføres ................................................... 21 500 000
70 Internasjonalisering av petroleums­
virksomheten, kan overføres ..................... 18 500 000
71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum ................ 4 450 000
72 Investeringsfond for klimatiltak i
Østersjøområdet ........................................ 7 600 000
1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
1 Driftsutgifter ............................................. 152 200 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................... 55 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ............................................ 4 500 000
1815 Petoro AS
70 Administrasjon .......................................... 217 900 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
(jf. kap. 4820 og 4829)
1 Driftsutgifter ............................................. 247 700 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ....... 51 900 000
22 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag,
kan overføres ............................................ 71 850 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ............................................ 5 000 000
70 Tilskudd til lokale elforsyningsanlegg,
kan overføres ............................................ 700 000
73 Tilskudd til utjevning av
overføringstariffer ..................................... 17 500 000
1825 Omlegging av energibruk og energi­
produksjon
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ....... 12 000 000

Em. 9. des. -- Voteringer 2004
1008
74 Naturgass, kan overføres .......................... 24 000 000
1827 Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 4827)
50 Administrasjon ......................................... 6 500 000
51 Overføring til innovasjonsvirksomheten ... 45 900 000
1830 Energiforskning (jf. kap. 4829)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ....... 18 000 000
50 Norges forskningsråd ............................... 393 300 000
70 Internasjonale samarbeids­ og utviklings­
tiltak, kan overføres .................................. 8 900 000
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)
30 Investeringer ............................................. 22 000 000 000
50 Overføring til Statens petroleums­
forsikringsfond ......................................... 1 200 000 000
2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603)
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter ....................................... ­43 000 000
2 Driftsutgifter .......................................... 36 500 000
3 Avskrivninger ........................................ 5 400 000
4 Renter av statens kapital ........................ 1 100 000 0
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ............................................ 5 000 000
Totale utgifter ............................................ 24 722 000 000
I n n t e k t e r
4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)
1 Gebyr­ og avgiftsinntekter ........................ 2 800 000
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ....... 32 900 000
3 Refusjon av tilsynsutgifter ....................... 9 500 000
8 Inntekter barnehage .................................. 3 900 000
4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
(jf. kap. 1820)
1 Gebyr­ og avgiftsinntekter ........................ 25 100 000
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ....... 42 800 000
40 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag ........... 15 400 000
4827 Miljøvennlig gassteknologi
(jf. kap. 1827)
80 Fondsavkastning ....................................... 45 900 000
4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820
og 1830)
50 Overføring fra fondet ............................... 144 000 000
4860 Statsforetak under Olje­ og energi­
departementet
70 Garantiprovisjon, Statnett SF ................... 10 100 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 9. des. -- Voteringer
2004 1009
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2005 kan:
II
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­
tet i 2005 kan overskride bevilgningen under kap. 1800
Olje­ og energidepartementet, post 21 Spesielle driftsut­
gifter, til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig
bistand ved salg av statlige aksjeposter samt andre end­
ringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil
ASA.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­
tet i 2005 kan:
1. utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning pro et con­
tra­oppgjør i forbindelse med salg av SDØE­andeler
under:
a) kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten, post 25 Pro et contra­
oppgjør.
b) kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten, post 1 Pro et contra­
oppgjør.
2. utgiftsføre uten bevilgning tilskudd til fjerning av inn­
retninger på kontinentalsokkelen under kap. 2442 Dis­
ponering av innretninger på kontinentalsokkelen, post
70 Tilskudd.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2005 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at
samlet ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar ikke overstiger følgende beløp:
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ........................................ 118 700 000 000
2 Driftsutgifter .......................................... ­21 600 000 000
3 Lete­ og feltutviklingsutgifter ................ ­1 300 000 000
4 Avskrivninger ......................................... ­14 900 000 000
5 Renter av statens kapital ........................ ­7 700 000 000 73 200 000 000
30 Avskrivninger ............................................ 14 900 000 000
80 Renter av statens kapital ........................... 7 700 000 000
5490 NVE Anlegg (jf. kap. 2490)
1 Salg av utstyr mv. ...................................... 1 000 000
5608 Renter av lån til statsforetak under
Olje­ og energidepartementet
80 Renter, Statnett SF .................................... 48 500 000
Totale inntekter ......................................... 96 181 900 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1810 post 21 .......................................................................................... kap. 4810 post 2
kap. 1820 post 21 .......................................................................................... kap. 4820 post 2
kap. 1820 post 22 .......................................................................................... kap. 4820 post 40
kap. 2490 post 45 .......................................................................................... kap. 5490 post 1
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
75 Tilskudd til sikringstiltak ................................................................................ 2,5 mill. kroner
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
74 Naturgass ......................................................................................................... 20,0 mill. kroner

Em. 9. des. -- Voteringer 2004
1010
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2005 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger
innenfor følgende beløp:
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover
gitte bevilgninger under SDØE
Stortinget samtykker i at Kongen i 2005 kan godkjen­
ne at Petoro AS kan pådra forpliktelser utover gitte be­
vilgninger under kap. 2440/5440, hvor øvre grense for
SDØEs forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/
fase utgjør 5 mrd. kroner knyttet til deltakelse i:
1. Verdioppgradering av statens gass etter avsetningsin­
struksen.
2. Pre­interessentskapsfasen ved anlegg av nye rørled­
ninger i tilknytning til norsk kontinentalsokkel.
3. Utviklingsprosjekter under Gassled.
VIII
Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
Stortinget samtykker i at Kongen i 2005 kan godkjen­
ne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende
forutsetninger:
1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmes­
sige sider av betydning.
2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt
utgjør 10 mrd. kroner.
3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunns­
økonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot
endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.
4. Det må være bevilgningsmessig dekning for investe­
ringene under kap. 2440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten.
IX
Overføring av eiendomsrett mot bruksrett
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­
tet i 2005 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra
en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter
av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettig­
hetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som for­
valter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne
fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått
fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og
drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan
for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Full­
makten gis under forutsetning av at overføring av eien­
domsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige si­
der av betydning.
X
Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­
tet i 2005 kan godkjenne overdragelse av andeler for Pe­
toro AS som forvalter av SDØE i utvinningstillatelser
der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekoms­
tene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.
XI
Overdragelse og samordning av andeler
i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­
tet i 2005 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 41
(2003­2004), kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:
1. Overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerande­
ler i interessentskap hvor en rettighetshaver velger å
tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av
overdragelsen.
2. Forenklet samordning av utvinningstillatelser med
SDØE­andeler.
3. Ny/endret plan for utbygging og drift av forekomster
innenfor et samordnet område med SDØE­ deltakelse.
4. Overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fortsatt
harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatel­
ser som er samordnet og hvor SDØE berøres av over­
dragelsen.
XII
Opphevelse av generalforsamlingsklausulen
Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen
skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en
vetorett i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleums­
forskriftens § 12, dersom rettighetshaverne skulle ønske
dette. Olje­ og energidepartementet skal i så fall godkjen­
ne dette i hvert enkelt tilfelle.
1827 Miljøvennlig gassteknologi
51 Overføring til innovasjonsvirksomheten ........................................................ 50,0 mill. kroner
1830 Energiforskning
50 Norges forskningsråd ...................................................................................... 33,0 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse
1800 Olje­ og energidepartementet
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................................................ 2,5 mill. kroner
1815 Petoro AS
70 Administrasjon .................................................................................................. 35,0 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

Em. 9. des. -- Voteringer
2004 1011
XIII
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at innovasjonsvirksomheten i
Grenland, under kap. 1827, gis unntak fra bevilgningsreg­
lementet § 4 om bruttobudsjettering.
V o t e r i n g :
Komiteen innstilling bifaltes med 51 mot 42 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.01.15)
Videre var innstillet:
Rammeuavhengig vedtak
XIV
Stortinget ber Regjeringen signalisere langsiktighet
og forutsigbarhet når det gjelder avgiftsfritak for gjen­
vunnet energi, for å få utløst investeringer på området.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak innstillin­
gen, så presidenten antar at Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre ønsker å stemme mot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 36 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.01.53)
Videre var innstillet:
B
Rammeområde 13
(Miljø)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
1 Driftsutgifter ................................................. 159 687 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................. 37 789 000
70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorgani­
sasjoner ......................................................... 30 000 000
71 Internasjonale organisasjoner ....................... 38 007 000
72 Miljøverntiltak i nordområdene, kan
overføres ....................................................... 7 000 000
73 Tilskudd til kompetanseformidling og
informasjon om miljøvennlig produksjon
og forbruk, kan overføres ............................. 23 713 000
74 Tilskudd til AMAP, kan overføres ................ 2 200 000
75 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres ...... 5 000 000
76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljø­
tiltak, kan overføres ...................................... 8 371 000
79 Den nordiske verdensarvstiftelsen ................ 3 500 000
80 Tilskudd til universell utforming og tilgjenge­
lighet, kan overføres, kan nyttes under post 21 19 400 000
1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning
(jf. kap. 4410)
21 Miljøovervåkning og miljødata .................... 85 657 000
50 Basisbevilgninger til miljøforsknings­
instituttene .................................................... 93 086 000
51 Forskningsprogrammer m.m. ....................... 116 518 000
53 Internasjonalt samarbeid om miljøvern­
forskning ....................................................... 5 000 000
70 Nasjonale oppgaver ved miljøforsknings­
instituttene .................................................... 15 151 000
1425 Vilt­ og fisketiltak (jf. kap. 4425)
1 Driftsutgifter ................................................. 26 865 000

Em. 9. des. -- Voteringer
Trykt 28/12 2004
2004
1012
61 Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan
overføres ....................................................... 5 500 000
70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres ......... 8 500 000
71 Tilskudd til viltformål, kan overføres ........... 29 335 000
1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)
1 Driftsutgifter ................................................. 55 899 000
30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres ........ 10 391 000
31 Tiltak i naturvern­, kulturlandskap­ og
friluftsområder, kan overføres ....................... 21 171 000
32 Skjærgårdsparker mv., kan overføres ............ 13 195 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap.
4427)
1 Driftsutgifter ................................................. 78 579 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................... 43 721 000
30 Statlige erverv, båndlegging av frilufts­
områder, kan overføres ................................. 34 405 000
32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner,
kan overføres ................................................. 19 450 000
33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres ... 56 868 000
34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres 5 100 000
35 Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres .. 57 213 000
70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål,
kan overføres ................................................. 100 200 000
72 Erstatninger for rovviltskader,
overslagsbevilgning ...................................... 77 006 000
73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i
rovviltforvaltningen, kan overføres ............... 32 000 000
74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres .. 15 520 000
75 Internasjonale avtaler og medlemskap ........... 1 010 000
77 Tilskudd til nasjonalparksenter, kan overføres 11 400 000
78 Friluftsrådenes landsforbund og inter­
kommunale friluftsråd, kan overføres ........... 5 300 000
1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
1 Driftsutgifter ................................................. 76 576 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under
postene 72 og 73 ........................................... 22 650 000
50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid ......... 2 000 000
72 Vern og sikring av fredete og bevarings­
verdige kulturminner og kulturmiljøer,
kan overføres, kan nyttes under post 21 ........ 110 230 000
73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan
overføres, kan nyttes under post 21 .............. 10 953 000
74 Fartøyvern, kan overføres ............................. 29 004 000
75 Internasjonalt samarbeid, kan overføres ....... 900 000
1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)
50 Til disposisjon for kulturminnetiltak ............. 13 000 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
1 Driftsutgifter ................................................. 190 263 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................... 3 450 000
39 Opprydningstiltak, kan overføres .................. 64 880 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 69
Em. 9. des. -- Voteringer
S 2004--2005
2004 1013
73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet ............ 127 368 000
75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslags­
bevilgning ..................................................... 151 252 000
76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning ..... 68 000 000
1444 Produktregisteret
1 Driftsutgifter ................................................. 14 637 000
1445 Miljøvennlig skipsfart
21 Spesielle driftsutgifter .................................. 2 000 000
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
21 Betaling for statsoppdraget, kan overføres 336 323 000
2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ............................................ ­556 323 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............ 544 034 000
3 Avskrivninger ............................................ 9 274 000
4 Renter av statens kapital ............................ 3 015 000 0
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ................................................ 12 000 000
Totale utgifter ............................................... 2 594 193 000
I n n t e k t e r
4400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400)
2 Ymse inntekter .............................................. 93 000
3 Refusjon fra Utenriksdepartementet ............. 643 000
21 Oppdragsinntekter ........................................ 737 000
4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf.
kap. 1410)
50 Refusjon av diverse fond .............................. 4 000 000
4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond
(jf. kap. 1425)
51 Refusjoner fra Viltfondet .............................. 53 700 000
52 Refusjoner fra Statens fiskefond ................... 16 500 000
4426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426)
1 Ymse inntekter .............................................. 118 000
4427 Direktoratet for naturforvaltning
(jf. kap. 1427)
1 Ymse inntekter .............................................. 6 791 000
9 Internasjonale oppdrag ................................. 1 892 000
54 Gebyrer ......................................................... 2 300 000
4429 Riksantikvaren (jf. kap. 1429)
2 Refusjoner og diverse inntekter .................... 3 167 000
9 Internasjonale oppdrag ................................. 1 170 000
4432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 1432)
80 Avkastning fra Norsk kulturminnefond ........ 13 000 000
4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)
4 Gebyrer ......................................................... 21 059 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
69

Em. 9. des. -- Voteringer 2004
1014
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2005 kan:
1.
2. overskride bevilgningen under kap. 2465 Statens kart­
verk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inn­
tekter fra salg av anleggsmidler under kap. 5465 Sta­
tens kartverk, post 49 Salg av anleggsmidler.
Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved
beregning av overført beløp.
3. overskride bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet
for naturforvaltning, post 33 Statlige erverv, barskog­
vern, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inn­
tekter fra salg av makeskiftearealer under kap. 4427
Direktoratet for naturforvaltning, post 40 Inntekter fra
salg av makeskiftearealer. Ubenyttede merinntekter
fra salg av makeskiftearealer kan tas med ved bereg­
ning av overført beløp.
II
Fullmakter til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2005 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap på ga­
rantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomise­
ringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke,
under kap. 1400 Miljøverndepartementet post 77 Oppfyl­
lelse av garantiansvar.
IV
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2005 kan omdisponere inntil 3 mill. kroner mellom kap.
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk, post 21
Betaling for statsoppdraget og kap. 2465 Statens kart­
verk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2005 kan foreta bestillinger:
1. av materiell o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke over­
stiger følgende beløp:
2. av sjømålingsdata og kartgrunnlag utover gitt bevilg­
ning under kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens
kartverk post 21 Betaling for statsoppdraget, men slik
at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke
overstiger 90 mill. kroner.
5 Leieinntekter ................................................. 918 000
8 Inntekter fra salg av bilvrak .......................... 32 774 000
9 Internasjonale oppdrag .................................. 4 656 000
5621 Statens miljøfond, renteinntekter
80 Renteinntekter ............................................... 3 500 000
Totale inntekter .............................................. 167 018 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgningene under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1400 post 1 ................................................................................................. kap. 4400 post 2
kap. 1400 post 21 ............................................................................................... kap. 4400 post 21
kap. 1427 post 1 ................................................................................................. kap. 4427 post 1
kap. 1427 post 21 ............................................................................................... kap. 4427 postene 9 og 54
kap. 1429 post 1 ................................................................................................. kap. 4429 postene 2 og 9
kap. 1432 post 50 .............................................................................................. kap. 4432 post 80
kap. 1441 post 1 ................................................................................................. kap. 4441 postene 4, 5 og 9
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1426 Statens naturoppsyn
32 Skjærgårdsparker mv. ..................................................................................... 2,0 mill. kroner
1441 Statens forurensningstilsyn
39 Oppryddingstiltak ........................................................................................... 25,0 mill. kroner

Em. 9. des. -- Voteringer
2004 1015
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2005 gir tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VII
Kjøp av makeskifteareal
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2005 kan benytte inntil 8 mill. kroner av bevilgningen
under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post
33 Statlige erverv, barskogvern, til kjøp av arealer som
senere kan makeskiftes med barskogarealer som blir ver­
net.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 52 mot 42 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.02.24)
Videre var innstillet:
Rammeuavhengige vedtak
VIII
Stortinget ber Regjeringen om at det i samarbeid med
organisasjonene innenfor primærnæringene utarbeides
en strategi for å redusere konfliktnivået i naturforvaltnin­
gen.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak innstillin­
gen, så presidenten antar derfor at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ønsker å stemme mot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 36 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.03.04)
Videre var innstillet:
IX
Stortinget ber Regjeringen å rapportere om gjennom­
føringen av plikten som er pålagt importører og produ­
senter til å sørge for innsamling og forsvarlig behandling
av isolerglassruter som inneholder PCB, og eventuelt
fremme tiltak som sørger for en større returgrad og for­
svarlig håndtering av isolerglassruter som inneholder
PCB.
X
Stortinget ber Regjeringen i 2005 redegjøre for gjen­
nomføring av forbudet mot å ha i bruk PCB­holdige lys­
armaturer fra 1. januar 2005, og for måloppnåelse for na­
sjonalt mål om å stanse utslippene av PCB innen 2005.
Presidenten: Presidenten regner med at Sosialistisk
Venstreparti nå ønsker å støtte innstillingen subsidiært.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1400 Miljøverndepartementet
78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola .................................................................. 141,0 mill. kroner
1427 Direktoratet for naturforvaltning
30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder ................................................ 15,2 mill. kroner
32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner ............................................................. 65,0 mill. kroner
33 Statlige erverv, barskogvern .............................................................................. 62,5 mill. kroner
34 Statlige erverv, nasjonalparker .......................................................................... 69,0 mill. kroner
35 Statlige erverv, nytt skogvern ............................................................................ 47,7 mill. kroner
52 Overføring til skogvern under Jordfondet ......................................................... 32,0 mill. kroner
77 Tilskudd til nasjonalparksentre ......................................................................... 2,0 mill. kroner
1429 Riksantikvaren
72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og
kulturmiljøer ..................................................................................................... 8,5 mill. kroner
73 Brannsikring og beredskapstiltak ...................................................................... 2,0 mill. kroner
74 Fartøyvern .......................................................................................................... 8,0 mill. kroner

Em. 9. des. -- Voteringer 2004
1016
I
I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r :
1800 Olje­ og energidepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, blir auka med ................. 23 900 000
frå kr 31 552 000 til 55 452 000
1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
1 Driftsutgifter, blir auka med ....................................................... 525 000
frå kr 150 924 000 til kr 151 449 000
21 Spesielle driftsutgifter, blir auka med ......................................... 18 000 000
frå kr 55 600 000 til kr 73 600 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
1 Driftsutgifter, blir auka med ....................................................... 500 000
frå kr 235 404 000 til kr 235 904 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, blir redusert med ............ 5 000 000
frå kr 54 000 000 til kr 49 000 000
22 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres, blir auka med 4 100 000
frå kr 69 250 000 til kr 73 350 000
1825 Omlegging energibruk og energiproduksjon
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, blir auka med ................. 1 300 000
frå kr 11 800 000 til kr 13 100 000
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­
virksomheten (jf. kap. 5440)
22 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning, blir redusert med .......... 10 000 000
frå kr 10 000 000 til kr 0
25 (ny) Pro et contra­oppgjør, blir løyvd med ......................................... 100 000 000
30 Investeringer, blir redusert med .................................................. 400 000 000
frå kr 19 500 000 000 til kr 19 100 000 000
2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, blir redusert med ....................... 30 000 000
frå kr 170 000 000 til kr 140 000 000
2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603)
24 Driftsresultat 0
Spesifikasjon:
Driftsinntekter ............................................................................. ­44 000 000
Driftsutgifter ............................................................................... 37 800 000
Avskrivninger .............................................................................. 5 000 000
Renter av statens kapital ............................................................. 1 200 000
0
I n n t e k t e r :
4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet, blir auka med .................. 18 000 000
frå kr 31 800 000 til kr 49 800 000
3 Refusjon av tilsynsutgifter, blir redusert med .............................. 2 000 000
frå kr 9 500 000 til kr 7 500 000
4 Salg av undersøkelsesmateriale, blir redusert med ..................... 1 000 000
frå kr 1 000 000 til kr 0
4811 Statoil ASA
90 (ny) Salg av aksjer, blir løyvd med ..................................................... 9 858 596 000
4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 1820)
1 Gebyr­ og avgiftsinntekter, blir auka med .................................. 500 000
frå kr 22 900 000 til kr 23 400 000
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet, blir redusert med ............ 5 000 000
frå kr 41 400 000 til kr 36 400 000
40 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag, blir auka med ...................... 4 100 000
frå kr 14 400 000 til kr 18 500 000

Em. 9. des. -- Voteringer
2004 1017
II
Stortinget samtykkjer i at staten ved Olje­ og energi­
departementet kan godkjenne at Petoro AS kan delta i
transaksjonar knytt til Vesterled og Frigg UK As­
sociation.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer:
4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet
70 Garantiprovisjon, Statnett SF, blir redusert med ........................ 500 000
frå kr 11 900 000 til kr 11 400 000
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksom­
heten (jf. kap. 2440)
1 (ny) Pro et contra­oppgjør, blir løyvd med ........................................ 120 000 000
24 Driftsresultat, blir auka med ....................................................... 25 000 000 000
frå kr 59 400 000 000 til kr 84 400 000 000
Spesifikasjon:
Driftsinntekter ............................................................................ 127 600 000 000
Driftsutgifter ............................................................................... 21 500 000 000
Lete­ og feltutviklingsutgifter .................................................... ­800 000 000
Avskrivninger ............................................................................. ­14 200 000 000
Renter av statens kapital ............................................................. ­6 700 000 000
84 400 000 000
30 Avskrivninger, blir redusert med ................................................ 100 000 000
frå kr 14 300 000 000 til kr 14 200 000 000
50 (ny) Overføring fra Statens petroleumsforsikringsfond, blir
løyvd med ................................................................................... 800 000 000
80 Renter av statens kapital, blir redusert med ............................... 500 000 000
frå kr 7 200 000 000 til kr 6 700 000 000
5490 NVE Anlegg (jf. kap. 2490)
Salg av utstyr mv., blir redusert med ........................................... 700 000
frå kr 1 200 000 til kr 500 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
(ny) 77 Oppfyllelse av garantiansvar for miljøvernlån, bevilges med ................ 9 690 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet, forhøyes med ............................... 12 000 000
fra kr 123 180 000 til kr 135 180 000
75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning, forhøyes med ....... 15 000 000
fra kr 151 252 000 til kr 166 252 000
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
21 Betaling for statsoppdraget, kan overføres, forhøyes med ..................... 10 000 000
fra kr 331 323 000 til kr 341 323 000
2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ..................................................................................... ­456 323 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ..................................................... 441 619 000
3 Avskrivninger ....................................................................................... 12 232 000
4 Renter av statens kapital ...................................................................... 3 204 000
732 000 0

Em. 9. des. -- Voteringer 2004
1018
II
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementets
fullmakt til å foreta omdisponeringer mellom kap. 1465
Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk post 21 Beta­
ling for statsoppdraget og kap. 2465 Statens kartverk
post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold økes med
3 mill. kroner fra 3 mill. kroner til 6 mill. kroner.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Hallgeir H. Langeland på vegne av Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 8. desember 2004:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at kvotesystemet
ikke svekker forurensningsloven som miljøpolitisk
virkemiddel.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 74 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.04.37)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Øyvind Vaksdal på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 8. desember 2004:
«Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre et
nasjonalt tidlig kvoteregime som er konkurransevri­
dende for norsk industrivirksomhet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 15
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.05.11)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Øyvind Vaksdal på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 8. desember 2004:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for at norsk in­
dustri skal ha like krav til utslipp av såkalte klimagas­
ser som man har i andre land innen EØS­området.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.05.38)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Øyvind Vaksdal på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 8. desember 2004:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere implemente­
ring av EUs kvotedirektiv og fremme sak om dette til
Stortinget.»
1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471)
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................... 8 999 000
fra kr 108 696 000 til kr 99 697 000
I n n t e k t e r :
4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)
8 Inntekter fra salg av bilvrak, forhøyes med ............................................ 21 000 000
fra kr 31 696 000 til kr 52 696 000
5322 Statens miljøfond, avdrag
91 Innbetaling av avdrag, forhøyes med ..................................................... 8 400 000
fra kr 14 000 000 til kr 22 400 000
5621 Statens miljøfond, renteinntekter
80 Renteinntekter, nedsettes med ................................................................ 1 600 000
fra kr 7 000 000 til kr 5 400 000
4471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471)
1 Salgs­ og utleieinntekter, nedsettes med ................................................ 8 999 000
fra kr 17 299 000 til kr 8 300 000
Kap. Post Formål Kroner

Em. 9. des. -- Referat
2004 1019
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.06.06)
S a k n r . 1 3
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 22.10.