Forhandlinger i Stortinget nr. 55 6. des. -- Forslag fra repr. Hedstrøm og Solholm om å oppheve markedsreguleringen av egg og fjørfe S 2004--2005 2004 791 Møte mandag den 6. desember kl. 12 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 24): 1. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm om å oppheve markedsreguleringen av egg og fjørfe (Innst. S. nr. 29 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:3 (2004­2005)) 2. Interpellasjon fra representanten Ivar Kristiansen til moderniseringsministeren: «Etter at Samarbeidsregjeringen fjernet flypassasjer­ avgiften og inngikk en toårig storkundeavtale med flyselskapet Norwegian, og konkurransemyndighete­ ne forbød opptjening av bonuspoeng innenlands, er det etablert konkurranse i luftfarten innenriks. Dette har ført til lavere priser og større fleksibilitet til glede for innbyggerne og næringslivet. Utfordringen blir nå å sikre likeverdige konkurransevilkår, hindre mis­ bruk av dominerende markedsstilling og hindre kon­ kurranseskadelig prisdumping på enkeltstrekninger. Hvordan sikrer Konkurransetilsynet at alle selskape­ ne i markedet har rettferdige og frie konkurransebe­ tingelser, og hva vil statsråden gjøre for å sikre den fremtidige konkurransen i innenlands luftfart?» 3. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om endringer på statsbudsjettet 2004 under Moderniseringsdepartementet (Innst. S. nr. 54 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 23 (2004­ 2005)) 4. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om samtykke til godkjenning av avtale 24. september 2004 om endring av protokoll 4 kapit­ tel II til avtalen mellom EFTA­statene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol (ODA) av 2. mai 1992 (Innst. S. nr. 52 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 13 (2004­ 2005)) 5. Forslag fra stortingsrepresentant May Hansen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 23. november 2004 (jf. Innst. O. nr. 16): «Stortinget ber Regjeringa vurdere å heve terskelen for anbudsinnkjøp til det maksimale av hva EØS­av­ talen tillater.» 6. Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om endringar av løyvingar på statsbudsjettet medrekna folketrygda for 2004 under Arbeids­ og so­ sialdepartementet (Innst. S. nr. 53 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 20 (2004­ 2005) kap. 664 og 666) 7. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken, Åsa Elvik og Heikki Holmås om aleneboende og alene­ forsørgeres levekår, og mulige tiltak for å bedre disse (Innst. S. nr. 44 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:88 (2003­2004)) 8. Referat Presidenten: Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søknad om sykepermisjon for representanten Sylvia Brustad fra og med 6. desember og inntil videre. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentanten for Hedmark fylke, Grethe G. Fos­ sum, innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten: Grethe G. Fossum er til stede og vil ta sete. Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møter i inneværende uke -- og anser det som vedtatt. Presidenten vil foreslå Kjell Engebretsen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Kjell Engebretsen anses en­ stemmig valgt som settepresident for Stortingets møter i inneværende uke. S a k n r . 1 Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Sol­ holm om å oppheve markedsreguleringen av egg og fjørfe (Innst. S. nr. 29 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:3 (2004­ 2005)) Aud Gaundal (A) [12:01:45] (ordfører for saken): Dokument nr. 8:3 for 2004­2005 er et forslag fra Fremskrittspartiet om å oppheve markedsreguleringa av egg og fjørfe. Det er en samlet komite med unntak av Fremskritts­ partiet som går inn for at markedsreguleringa skal fort­ sette. Komiteen viser til brev fra statsråd Sponheim av 25. oktober, som er inntatt som vedlegg i innstillinga, og som på en god måte underbygger hvorfor det ikke er rik­ tig å oppheve ordninga. Det er også viktig å understreke at det ikke er riktig at det bare er Landbrukssamvirket som får støtte, slik det hevdes i forslaget fra Fremskrittspartiet. Markedsregule­ ringa gir også fordeler til andre markedsaktører, gjennom stabilitet og forutsigbarhet i markedet. Omsetningsavgif­ ten brukes også til å finansiere felles tiltak som kommer hele næringa til gode, bl.a. gjennom kompetanse og kva­ litet. Det er også viktig at når staten har inngått en avtale med landbruket i årets landbruksoppgjør, skal avtalen et­ terleves av begge parter. I og med at markedsreguleringa for egg og fjørfe omfattes av avtalen, er det ikke riktig at Stortinget endrer dette midt i avtaleperioden. I Dokument nr. 8:3 fra Fremskrittspartiet blir det vist til WTO­forhandlingene og hva som eventuelt blir resul­ tatet av disse. Flertallet ser at det kan bli utfordringer, 55 6. des. -- Interp. fra repr. Kristiansen om konkurransevilkårene i innenlands luftfart 2004 792 men før en eventuell avtale foreligger, vil det være urik­ tig også i denne sammenheng å oppheve reguleringa. Komiteens innstilling fremmes av komiteens medlem­ mer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, So­ sialistisk Venstreparti og Senterpartiet, og vi anbefaler at Dokument nr. 8:3 for 2004­2005 ikke bifalles. Øystein Hedstrøm (FrP)[12:03:38]: Innledningsvis vil jeg benytte anledningen til å rette opp to åpenbare feil. I forslaget sier ikke vi, slik saksordfører Aud Gaundal sier, at de private ikke kan få støtte. Det står i forslaget at de kan få, men det er ikke det vanlige. Den andre feilen er i innstillingen, på side 2, der det er kommet inn en feil i forslaget fra mindretallet, altså Fremskrittspartiet. I linje fire i forslaget står det «oppheves med virkning fra 1. juli 2006». Det skal være «1. juli 2005», så jeg ber om at det blir rettet. Fremskrittspartiet har lenge stått alene i kampen for en deregulering og modernisering av norsk landbruk for at i hvert fall deler av denne virksomheten skal kunne fremstå tilstrekkelig robust til å overleve lenger frem, når tollmurene etter hvert blir nedbygd eller faller. Vi står ikke lenger alene om å inneha disse synspunktene. Også den private kjøttindustrien mener det er helt nødvendig å starte prosessen nå. Ved å ta egg og fjørfe ut av omset­ ningsloven oppnås likere rammevilkår for private aktører og samvirket, og det vil muliggjøre lavere forbrukerpri­ ser. Det er viktig først å høste erfaring på noen områder, noe egg og fjørfe egner seg godt til, grunnet et oversiktlig marked. Det er også en relativt kort periode fra beslut­ ning om produksjon til produktet er klart for salg. Her er det mulig å foreta en produksjonsplanlegging med tilpas­ sing av produksjon til forbruk. Markedet for fjørfe skulle være håndterlig med tanke på å unngå overproduksjon og oppnå mer effektiv ressursbruk uten markedsregulering. Det er også viktig å understreke at produksjonen av regulerte produkter som kylling er igangsatt som ren næ­ ringsvirksomhet. Produksjonen har heller ingen større landbrukspolitisk betydning og omfatter få produsenter. Det ville derfor være overkommelig for aktørene å tilpas­ se seg et marked hvis markedsreguleringen tas bort. Kyl­ lingproduksjon har stort sett like stort trykk hele året, og det er derfor ikke behov for en lovfestet reguleringsplikt for å kunne håndtere dette markedet. I et brev fra Landbruksdepartementet til komiteen konkluderes det med at markedsreguleringen for egg og fjørfekjøtt bør videreføres. I den sammenheng vil jeg henlede oppmerksomheten på statens tilbud ved årets jordbruksforhandlinger, hvor departementet ganske rik­ tig viser til at det er svært lite behov for markedsregule­ ring av kylling, og at det ikke er store problemer med å foreta tilpasninger i forhold til markedets behov gjennom produksjonsregulering hos den enkelte aktør. De private fjørfeprodusentene sier det klinkende klart: Det er ikke behov for markedsregulering for kylling. Et eksempel på dette er årets transportarbeiderstreik, som dokumenterer reguleringens overflødighet. Streiken hadde en varighet på fire uker og fem dager, omtrent samme lengde som livsløpet til en kylling. De private slakteriene hentet i hele perioden inn fra bøndene, slaktet som normalt og frøs inn på eget lager. De private aktørene igangsatte tid­ lig under streikeprosessen en tilpassing i ruging av egg til kylling, dermed også fremtidig innsett av kylling, dette for å skape et fremtidig rom i markedet for omsetning av allerede produsert vare. Kostnadene ved hele denne virksomheten blir dekket uten tilskudd fra omsetningsmidler eller fra andre offent­ lige midler. Heller ikke forsyningsplikt og situasjonen i forhold til forbruker kan benyttes som argument for å be­ holde markedsreguleringen. Reguleringslageret utgjør et par ukers konsum i det norske markedet, dvs. nesten tre uker kortere enn transportarbeiderstreikens varighet. Det har ikke oppstått situasjoner som oppleves som alvorlige eller dramatiske for forbrukerne av den grunn. Fremskrittspartiet mener at situasjonen som oppstod i tilknytning til transportarbeiderstreiken, dokumenterer at det ikke er behov for markedsregulering for kylling. De private slakterier taklet situasjonen i et marked med bety­ delige utfordringer. Jeg vil understreke at streiken ikke utløste noen spesiell aktivitet overfor Prior som markeds­ regulator. Bakgrunnen er at markedet fungerte helt greit, gitt den naturlige konkurranse mellom markedsaktørene. Det trengs altså ingen markedsregulering, slik Frem­ skrittspartiet og de private fjørfeprodusentene ser det. Kylling kan leveres over hele landet, på Dombås, på Dokka, i Hammerfest og i Kirkenes, på lik linje med alle andre varer, basert på tilbud og etterspørsel. Dessverre står Fremskrittspartiet alene i denne sal når det foreslås å endre den 70 år gamle omsetningsloven som ble laget under og tilpasset helt andre forhold. Alle de øvrige partier holder fast ved markedsreguleringen og viser til den inngåtte jordbruksavtalen som et argument for å fortsette i oppgåtte spor. For å avlive også dette ar­ gumentet har vi tatt inn i vårt forslag i innstillingen at markedsreguleringen oppheves når gjeldende avtaleperi­ ode utløper. Vårt forslag føyer seg rett inn i den pågående debatten om matvarepriser. Når ikke stortingsflertallet vil gå vide­ re, er det bra at Konkurransetilsynet nå vil gå igjennom verdikjeden for mat, inkludert markedsreguleringsord­ ninger som helt klart hindrer konkurransen og gjør nors­ ke matvarer dyrere enn de ellers ville ha vært. Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag inntatt i inn­ stillingen. Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har tatt opp det forslaget han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 802) S a k n r . 2 Interpellasjon fra representanten Ivar Kristiansen til moderniseringsministeren: «Etter at Samarbeidsregjeringen fjernet flypassa­ sjeravgiften og inngikk en toårig storkundeavtale med fly­ selskapet Norwegian, og konkurransemyndighetene for­ 6. des. -- Interp. fra repr. Kristiansen om konkurransevilkårene i innenlands luftfart 2004 793 bød opptjening av bonuspoeng innenlands, er det etablert konkurranse i luftfarten innenriks. Dette har ført til lavere priser og større fleksibilitet til glede for innbyggerne og næringslivet. Utfordringen blir nå å sikre likeverdige konkurransevilkår, hindre misbruk av dominerende mar­ kedsstilling og hindre konkurranseskadelig prisdumping på enkeltstrekninger. Hvordan sikrer Konkurransetilsynet at alle selskape­ ne i markedet har rettferdige og frie konkurransebetingel­ ser, og hva vil statsråden gjøre for å sikre den fremtidige konkurransen i innenlands luftfart?» Ivar Kristiansen (H) [12:11:15]: Siden 2001 har fly­ billettprisene i Norge gått svært kraftig ned. Selv om det nå i disse tider vises til en beskjeden oppgang, vil jeg komme tilbake til en overveldende dokumentasjon på at konkurranse i norsk luftfart, flere aktører på banen, har gitt flybillettpriser til stor glede for norske flypassasjerer. Det har blitt mye billigere å fly. Vi ser at antall fre­ kvenser og ruter øker etter hvert som tiden går. Vi ser at en meget vellykket politikk på dette området iverksatt av Samarbeidsregjeringen har lagt forholdene optimalt til rette for konkurranse i norsk luftfart. Det er i denne for­ bindelse nok å nevne fjerning av bonuspoengsystemet innenlands, opphevelsen av flyseteavgiften og nye statli­ ge storkundeavtaler. Som følge av dette arbeidet ble det gitt rom for en ny, betydelig aktør på det norske innen­ landsmarkedet, som gir oss forbrukere billigere flyreiser og langt større bevegelsesfrihet. Jeg vil påstå at billige flyreiser er en viktig forutset­ ning for fortsatt spredt bosetting i landet. Det er noe vi virkelig ønsker å beholde. Det er et system som har kom­ met for å bli innenfor norsk luftfart, og som vi skal vide­ reutvikle fremover. Men for at et marked skal fungere, må det være flere aktører. Det må være flere tilbydere, og det må fremfor alt være konkurranse mellom dem. Når jeg tar denne saken opp i Stortinget, er det fordi bl.a. undertegnede den siste tiden har fått servert nokså mange innspill, påstander og rykter som berører konkur­ ransesituasjonen innen norsk luftfart. Det påstås bl.a. at den dominerende aktøren i norsk luftfart misbruker sin markedsmakt til å presse ut den andre reelle konkurren­ ten. Det påstås at det drives med bevisst underprising. Underprising, dersom den er ulovlig, innebærer at den dominerende tilbyder som møter konkurranse, setter fly­ billettprisene kunstig lavt i en periode for å drive ut kon­ kurrenter, og deretter setter dem opp. Ulovlig underpris­ ing er som kjent misbruk av en dominerende stilling i markedet og i strid med konkurranseloven § 11. Jeg er også klar over at saker som dreier seg om ulov­ lig underprising i ethvert marked, innenfor ethvert seg­ ment, er svært komplisert å håndtere. Men det som er viktig, om denne påstanden er i nærheten av å være kor­ rekt, er at håndteringen av disse spørsmålene blir ivare­ tatt på en tilfredsstillende og betryggende måte. Vi så i tilfellet hvor både Norwegian og SAS opererte på Ålesund­ruten, mens SAS Braathens hadde enemar­ ked på ruten Molde­Kristiansund, at passasjerer fra Åle­ sund og omegn fikk opptil tre ganger så lave priser som passasjerer på de to andre Møre og Romsdal­rutene. Vi så at SAS Braathens justerte prisen kraftig ned og lå svært nær opp til Norwegian­prisnivået. Resultatet kjen­ ner vi dessverre. Norwegian valgte underveis å legge ned sin Ålesund­rute til stor, stor ulempe i fremtiden for de passasjerene som bor i dette området. Vi har sett, og vil sannsynligvis se, at liknende tilstan­ der er i ferd med å utvikle seg innenfor andre markeds­ segmenter i dag, hvor påstandene nå er at den store aktø­ ren justerer ned prisnivået, ned på Norwegian­nivå, når det gjelder destinasjonene i og rundt Nord­Norge. Her fremmes det påstand om sterk underprising fra en av ak­ tørene. Jeg husker svært godt den tiden hvor det kostet, enten man reiste fra Bodø, Tromsø eller Alta, alt fra 6 000 til 7 000 kr for å reise tur­retur Oslo, at det ble kraftig forsvart fra SAS' side med at det ikke var mulig å operere med et lavere prisnivå. I dag ser jeg ingen pro­ blemer, for noen passasjerer kan få en tur­retur­reise fra disse destinasjonene for ned mot tusenlappen. Det er et bilde som vi er nødt til å ta vare på og bevare. Sist vi hadde en liknende situasjon innen norsk luft­ fart, ble den minste aktøren spist opp av den store, med det resultat at det ikke lenger var konkurranse igjen. Da gikk flybillettprisene selvfølgelig opp. Denne påstanden er langt på vei dokumentert i Aftenpostens søndagsutga­ ve, der tabellen viser at prisene er lavere hos SAS Braathens på det tidspunktet de har avganger i nær­ heten av Norwegians avganger, på det gitte eksempelet Tromsø--Oslo­ruten. Det er alvorlig hvis det er slik at prisene dumpes der det er konkurranse, for igjen å finansieres med høyere priser på andre ruter eller på andre avgangstidspunkter, dersom dette er et ledd i en målsetting om å bli kvitt en brysom konkurrent. Det har også fremkommet påstand om at aktørene i dette markedet i stor grad benytter seg av et slags beløn­ ningssystem som går via markedsstøtte, som stimulerer de dominante selgerne innenfor dette segment, reisebyrå­ ene, til å premiere det ene selskapet foran det andre via kraftige bonusordninger. Dette hindrer selvfølgelig at billigste mulighet i noen tilfeller blir valgt, og til syvende og sist er det vi forbrukere som blir taperne på dette. Vi har sett at gjennom de tiltak som innledningsvis ble nevnt fra min side, har vi klart å oppnå en kraftig prisre­ duksjon innenfor det norske flyreisemarkedet. I den peri­ oden hvor SAS Braathens opererte alene, som selvsten­ dig selskap, fra oktober 1999 til oktober 2001, økte fly­ billettprisene i Norge med 40 pst., mens den generelle prisveksten i Norge, konsumprisindeksen, var nede på ca. 5 pst. Vi har sett at etter at SAS kjøpte opp Braathens i oktober 2001, nådde flybillettprisene sin foreløpige topp i mars 2000. Da hadde flybillettprisene steget med nærmere 50 pst. siden Color Air måtte innstille. Histori­ en viser at vi nå i ettertid har klart i Norge gjennom Sam­ arbeidsregjeringens politikk å få redusert flybillettprise­ ne med rundt 40 pst. Alle disse tallene er hentet fra Sta­ tistisk sentralbyrås statistikker. Prisutviklingen innenfor flybillettmarkedet er langt, langt lavere nå i forhold til den generelle prisutviklingen i Norge. 6. des. -- Interp. fra repr. Kristiansen om konkurransevilkårene i innenlands luftfart 2004 794 Målet mitt med å ta opp denne situasjonen i Stortinget er det redegjort for. Vi må ikke komme tilbake til den si­ tuasjonen som vi hadde da Color Air la inn årene, da det ikke var mulig å operere og vi igjen fikk en øyeblikkelig prisutvikling hvor flybillettprisene innenlands økte med 50 pst. Vi må ikke komme i den situasjonen at SAS Braathens' markedsdominans, eierskap, innenfor bl.a. tilbringertjenesten, via flyselskapet Widerøe, også driver en systematisk politikk, som det påstås, ved å strømlinjeforme sin tilbringertjeneste for å treffe mer presist SAS Braathens' avganger heller enn konkurrent­ ens, all den tid vi vet at åtte av ti slike passasjerer som reiser på kortbanenettet, ender opp på en eller annen stamflyplass i dette landet. Derfor er det svært viktig at det innenlandske flypas­ sasjermarkedet, som har en årsomsetning på 7--8 milliarder kr, og som har gitt passasjerene en bespa­ relse det siste året på hele 2 milliarder kr, nå blir omfattet av nitid overvåking fra Konkurransetilsynets side, at dis­ se forholdene får prioritet fra Konkurransetilsynets side, og at man gis mulighet til å følge utviklingen permanent. Jeg er derfor svært glad for å ha registrert konkurranse­ ministerens deltakelse i denne debatten, enten statsråden vil love å følge opp dette dag for dag og la det berøre folk som går på bonuspoeng, anvendelse av innenlandsbruk av bonuspoeng, eller det gjelder muligheten for å styrke konkurransen innenfor dette viktige nasjonale markedet. Statsråd Morten Andreas Meyer[12:21:37]: Regje­ ringen er i likhet med representanten Ivar Kristiansen opptatt av å opprettholde konkurransen i innenlands luft­ fart. Konkurransen som er etablert innenlands, har ført til lavere priser og et bedre tilbud både for borgere og for næringslivet. La meg aller først si noen ord om konkurransesitua­ sjonen i innenlands luftfart slik den er i dag, og kort be­ skrive hva Konkurransetilsynet gjør for nettopp å sikre den konkurransen som både representanten Kristiansen og Regjeringen er opptatt av. Konkurransetilsynets inngrep mot opptjening av bo­ nuspoeng på SAS Braathens' innenlandsruter i mars 2002, sammen med Regjeringens avvikling av flypassa­ sjeravgiften like etter, har vært helt avgjørende for at det igjen ble etablert konkurranse i innenlands luftfart. Konkurransen tok for alvor fart da flyselskapet Nor­ wegian Air Shuttle startet opp i september 2002 og utford­ ret det sammenslåtte SAS Braathens, som på det tids­ punkt i realiteten hadde monopol. Beregninger fra Kon­ kurransetilsynet bekrefter at fritids­ og forretningsreisen­ de, innbyggere og næringsliv sparer mellom 1,5 og 2 milliarder kr på årsbasis nettopp som en følge av at monopolet ble utfordret, og at konkurransen ble reeta­ blert. Etter at Norwegian etablerte seg, har Konkurransetil­ synet vært opptatt av spesielt tre forhold ved SAS Braathens' atferd -- alle knyttet til SAS Braathens' dominerende stilling i norsk innenriks luftfart. For det første har tilsynet vært opptatt av om det fore­ kommer ulovlig underprising. Underprising er priser som selskapene setter kunstig lavt for å drive ut konkurrenter, for deretter å kunne heve prisene. Det andre er virkningene på konkurransen av bedrifts­ kundeavtalene, dvs. avtaler mellom de store flyselskape­ ne, eller flyselskapene og bedrifter. Det tredje er, som representanten Kristiansen også nevnte, reisebyråavtalene, dvs. avtaler mellom enkelte reisebyrå og flyselskapene. I sakene om underprising har tilsynet pålagt SAS Braathens hver måned å sende regnskapstall til Konkurransetilsynet, slik at tilsynet kan vurdere om pri­ sene eventuelt skulle være ulovlig lave. Konkurransetil­ synet har engasjert eksperter for å analysere tallene, og tilsynet har gjennomført bevissikring hos SAS Braathens. Jeg er kjent med at tilsynet ventes å trek­ ke konklusjoner i denne saken i nær framtid. I desember 2003 grep Konkurransetilsynet inn mot SAS­gruppens bedriftskundeavtaler. Det ble lagt ned for­ bud mot at SAS­gruppen gir sine bedriftskunder progres­ sive rabatter. Progressive rabatter innebærer at rabattsat­ sene øker med kjøp av flyreiser. Slike rabatter har loja­ litetsskapende virkninger og svekker konkurransen i dagens markedssituasjon. Videre forbød Konkurransetil­ synet avtaleklausuler som innebærer at SAS­gruppen skal foretrekkes framfor andre flyselskap. Når det gjelder konkrete nye tiltak, har tilsynet orien­ tert meg om at det nå vurderer storkunderabattene på mo­ nopolrutene. Vi må unngå at rabatter på monopolrutene benyttes til å begrense konkurransen på de rutene hvor det faktisk er alternativer, og hvor konkurranse er eta­ blert. I 2003 foretok Konkurransetilsynet også en gjennom­ gang av SAS­gruppens reisebyråavtaler. Tilsynet fant at SAS Braathens' avtaler med reisebyråene ikke var i strid med konkurranseloven, og har ikke iverksatt noen tiltak mot dem. Aktørene er vel kjent med hvilke klausuler som er i strid med konkurranseloven, og unngår disse. Tilsy­ net vurderer imidlertid nå om det foreligger andre for­ hold som ikke kommer til uttrykk gjennom avtalene, og som er egnet til å begrense konkurransen. Jeg er bekym­ ret for den konkurransevridningen som kan oppstå i slike sammenhenger, og vil be Konkurransetilsynet om å ha oppmerksomhet knyttet til de store volumene som om­ settes via reisebyråene, da dette kan favorisere større sel­ skaper og dominerende markedsaktører. Konkurransetilsynets inngrep mot SAS Braathens' bonusprogrammer i 2002 gjaldt opptjening av bonuspo­ eng på innenlandske flyruter. Nå har Konkurransetilsynet orientert meg om at de også vil se på virkningene av bo­ nusprogrammene på interskandinaviske ruter, bl.a. for å sørge for effektiv konkurranse på strekningene mellom Oslo, Stockholm og København. Det er også verdt å merke seg at norske konkurranse­ myndigheter er pådrivere i internasjonale fora for et sam­ arbeid mellom konkurransemyndighetene for å vurdere de internasjonale selskapenes bonusordninger. Målet med dette er bl.a. å hindre at de internasjonale selskapene gjennom bonusordninger begrenser konkurransen i de nasjonale markedene. 6. des. -- Interp. fra repr. Kristiansen om konkurransevilkårene i innenlands luftfart 2004 795 Dette viser at tilsynet med konkurransen i luftfarten får stor oppmerksomhet. Regjeringen vil sørge for at denne oppmerksomheten fortsetter. De viktigste virkemidlene for å sikre fortsatt konkur­ ranse i innenlands luftfart er for det første en streng håndheving av konkurransereglene. Videre er det viktig at staten som stor innkjøper av flytjenester innretter inn­ kjøpene sine slik at fortsatt konkurranse sikres. Konkurransereglene er et avgjørende virkemiddel for å hindre at konkurransen begrenses. Gjennom den nye og strengere konkurranseloven av 1. mai 2004 har konkur­ ransereglene blitt et mer slagkraftig redskap for å sikre konkurranse. Blant annet har misbruk av dominerende stilling blitt forbudt. Et slikt forbud er særlig viktig for å sikre konkurransen innen innenlands luftfart fordi SAS Braathens har en så dominerende stilling. Jeg vil be Konkurransetilsynet om å fortsette å ha et særlig fokus på luftfarten i Norge for å hindre ulovlige konkurransebegrensninger. Jeg vil understreke dette i til­ delingsbrevet for 2005 til Konkurransetilsynet. Statlig ansattes tjenestereiser utgjør en betydelig andel av det samlede antall reiser i norsk luftfart. På grunn av den økte konkurransen innenlands fant jeg det ikke hen­ siktsmessig å opprettholde den sentrale statlige flyreise­ avtalen som ble inngått for et par år siden. Med dagens sterke priskonkurranse kunne en sentral statlig innkjøps­ avtale over tid medført svekket konkurranse i luften. Slik situasjonen er i dag, sikres konkurransen og mangfoldet best ved at flyselskapene konkurrerer om å tilby hver en­ kelt statlig etat billigst mulige flyreiser. Desentraliserte innkjøp gjør det imidlertid viktig at hver enkelt etat og hver enkelt ansatt er bevisste ved kjøp av tjenestereiser, slik at konkurransemekanismen funge­ rer. Mitt departement vil derfor utgi en veileder som skal øke bevisstheten blant offentlig ansatte når tjenestereiser kjøpes. Anskaffelsesregelverket skal legges til grunn, og jeg vil i tillegg be om at følgende prinsipper følges ved inn­ kjøp av flyreiser fra statlige etater: -- For det første skal innkjøpene skje på en måte som ikke hemmer konkurransen i markedet. Staten skal opptre på en måte som fremmer sunn konkurranse og god næringsutvikling. -- For det andre er det viktig å unngå at enkelte store og veletablerte leverandører dominerer markedet. Alle markedsaktører må derfor gis like muligheter til å bli leverandør av varer og tjenester til staten. -- For det tredje må staten opptre som en krevende kun­ de. Staten kjøper flyreiser for ca. 400 mill. kr årlig for å opprettholde ruter som ikke er bedriftsøkonomisk lønn­ somme. Innkjøpene baseres på anbudskonkurranse. Det er viktig at anbudsgrunnlaget utformes slik at det ligger til rette for at mindre selskaper kan konkurrere om anbu­ dene og dermed skape et levedyktig grunnlag også for mindre selskaper. Dette kan samtidig bidra til å bevare mindre aktører som kan konkurrere i lønnsomme marke­ der i innenlands luftfart. Dette vil jeg følge opp i samar­ beid med samferdselsministeren. Samarbeidsregjeringen har gjennom flere tiltak bidratt til at norske forbrukere og norsk næringsliv kan nyte godt av gevinstene ved konkurranse i innenlands luftfart. Både forbudet mot opptjening av bonuspoeng på SAS Braathens innenlands, avvikling av flyseteavgiften og en konkurransefremmende innkjøpspolitikk har vært viktige premisser for sunn konkurranse. Regjeringen vurderer det som svært viktig at konkurransen opprettholdes, og vi vil utrettelig arbeide med å tilrettelegge for fortsatt kon­ kurranse innen luftfarten. Ivar Kristiansen (H) [12:31:49] : Jeg takker statsrå­ den for et svært overbevisende og meget tilfredsstillende svar. De tiltak som statsråden refererer i sitt svar, føler jeg er en svært tilfredsstillende oppfølging av en konkurran­ sesituasjon, som ikke på noe slags vis må ende opp slik som det var i gamle dager, da vi hadde én luke og én ak­ tør å henvende oss til, enten det var opp flytrappen eller i billettluken. Vi så, da Color Air så dagens lys, at prisutviklingen for flybilletter fulgte konsumprisindeksens utvikling. Vi så at da SAS Braathens ble alene, steg flyprisene med 40 pst. på to år, mens den reelle prisøkningen var på 5 pst. Vi så at frem til mars 2002, altså tre år etter at Co­ lor Air gikk inn, hadde flybillettprisene økt med over 50 pst., mens den generelle prisstigningen lå på noe over 10 pst. I ettertid har vi sett at fra mai 2002 til i mai 2004 har de samme flybillettprisene blitt redusert med 40 pst. Jeg har sjelden sett maken til overveldende dokumenta­ sjon på at konkurranse i et marked fungerer. Det er denne konkurransen vi må gjøre alt som står i vår makt, for å ta vare på. Vi må for alt i verden ikke bevege oss et steg til­ bake, til slik det var i gamle dager, hvor noen rendyrket den ene aktøren og noen syntes det var gjevt å beskatte flyreiser. Det gjorde at det å reise med fly ble en høykost­ nadsfaktor, som ikke ble sett på som et nødvendig virke­ middel for å betjene norsk næringsliv, for å betjene Dis­ trikts­Norge og for å gi handel og næringsliv økte mulig­ heter. Derfor er jeg svært glad for at statsråden gir den marsjordren som han faktisk har gitt nå i dagens svar, både til sitt eget departement og, ikke minst, til Konkur­ ransetilsynet. For vi har ikke så mye tid å miste, føler jeg, hvis noen av de påstander som fremmes om konkurran­ sesituasjonen, er i nærheten av å være rette. Jeg er sikker på at det er ingen av landets flypassasje­ rer, og heller ikke noen av aktørene i Distrikts­Norge, som på noe slags vis drømmer seg tilbake til gamle da­ ger, da man virkelig måtte gjøre et grovt innhogg i lom­ meboka for å ha råd til å reise med fly. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [12:35:06]: I Arbei­ darpartiet vil me òg gjerne vera med på denne viktige de­ batten. Eg er ei av dei som reiser mykje, og eg har nok eit noko meir nyansert syn på dette spørsmålet enn det både statsråden og interpellanten har. Arbeidarpartiet gjekk imot å oppheva flyseteavgifta i 2001, men, som nokon kanskje har merka, har me ikkje teke omkamp på det. I det ligg den innsikta at tog er eit alternativ som ofte tek 6. des. -- Interp. fra repr. Kristiansen om konkurransevilkårene i innenlands luftfart 2004 796 for lang tid. Det er ikkje luksus å reisa med fly i Noreg, og ein treng ikkje den typen luksusavgift som flyseteav­ gifta var. Når det gjeld bonuspoeng, greip me heller ikkje inn, men me var nok noko meir kritiske til den omlegginga. Det skal eg koma tilbake til. Ivar Kristiansen seier at det er ei sterk underprising -- eller det er kanskje ei sterk underprising -- i SAS. Det må jo Konkurransetilsynet vurdera. Men det er i alle fall slik at både SAS Braathens og Norwegian ikkje tener pengar for tida, så det kan vel tyda på at det er underpris­ ing både her og der. Eg skal i resten av innlegget mitt problematisera litt vidare omkring dette området eller kanskje gje nokre ord med på vegen. Me har to hovudaktørar i Noreg på stamnettet. Det er SAS­konsernet, og det er Norwegian. Konkurransen er stort sett på hovudstrekningane, og selskapa taper pen­ gar. Er dette ein god, berekraftig konkurranse? Trafikken på mindre trafikkerte stamruter er det stort sett SAS Braathens, og til dels Widerøe, som har. Når det vert ein meir pressa økonomi i desse selskapa, kan ein risikera at dei legg ned tilbod når det ikkje er hovudstrekningane. Då kan det verta press på å bruka meir statlege pengar til å subsidiera desse rutene. Det var vel ikkje meininga å overføra meir utgifter til staten? Så seier ein at det var veldig flott å få vekk bonuspo­ enga i Noreg. Det auka konkurransen på hovudstreknin­ gane. Men det svekkjer SAS internasjonalt. Å ta vekk poenga i Norden går eg ut frå berre skjer dersom alle dei andre nordiske landa og andre nordiske selskap er einige i det, elles ville det vera ei gåvepakke f.eks. til Finnair. Når eg skal reisa frå Stavanger til Roma, vil eg velja å reisa med KLM, for der får eg poeng frå eg reiser heima­ frå, til eg kjem fram. Det vil eg ikkje få med SAS. Så det­ te med lojalitet handlar òg noko om korleis me vil stilla våre selskap i forhold til korleis andre stiller seg til sine større selskap. Så kan press på kostnadar føra til press på forhold som har med tryggleik å gjera. Det skjer i ei tid då det er pro­ blem i Avinor i ein omstillingsprosess og Luftfartstilsy­ net slit med å få folk til Bodø. Ingen passasjerar, trur eg, vil at det skal vera billig, dersom det går på tryggleiken laus. Det må vera trygt, og det må vera berekraftig over tid. Det verkar som verken interpellant eller statsråd tek akkurat dei problema innover seg. K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­ sidentplassen. Raymond Robertsen (H) [12:38:26]: Flytrafikk ble for alvor noe for vanlige mennesker etter andre verdenskrig. Trafikkveksten har vært vedvarende siden da, understøt­ tet av bedre økonomi blant folk, lavere kostnader og flere flyplasser. Bare i mitt fylke, Finnmark, er det i dag elleve flyplasser med daglige avganger. Man kan godt si at det å reise med fly er blitt mer vanlig enn å reise med bussen, og har vitterlig vært med på å bygge ned avstandsulemp­ er i Norge. Dessverre var flymarkedet i en periode på 1990­tallet og inn i år 2000 i sterk ubalanse. Monopolisering, høy skattlegging og mindre optimal drift av infrastrukturen førte til at flyprisene var helt ute av kontroll. Flyprisin­ deksen i Norge var ti ganger høyere enn gjennomsnittet i EU i 1992, ifølge Eurostat. En fullprisbillett mellom Alta og Oslo kostet i 2001 over 6 000 kr tur­retur. Den abso­ lutt billigste billetten mellom Alta og hovedstaden kostet da 3 000 kr tur­retur. I dag er prisen 4 000 kr for en full­ prisbillett og 1 000 kr for en lavprisbillett på samme strekningen, med de samme flyene og med de samme flyselskapene. Hva har skjedd? Mens Stoltenberg­regjeringen satt passiv og så på at markedet var i ubalanse, har Samarbeidsregjeringen tatt affære. Flypassasjeravgiften er som nevnt fjernet, kon­ kurransehindrende bonussystem er fjernet, og statlig fa­ vorisering av ett flyselskap tilhører historien. Dette har ført til en reell konkurranse, og nye selskap har nå kom­ met til. I tillegg er Luftfartsverket omdannet til et aksje­ selskap, Avinor, og har gjennomført og gjennomgår store effektiviseringsprosesser. Alt dette er en ønsket politikk fra Høyre, og resultatene har ikke latt vente på seg. Ifølge Eurostat er det nettopp Norge som har den største reduk­ sjonen i flyprisindeksen i hele Europa. Fra å være ti gan­ ger høyere enn gjennomsnittet i EU i 2000 ligger Norge åtte ganger lavere enn EU­snittet i 2003. Dette er ikke bare tall. Norge opplever igjen trafikkvekst. Privatperso­ ner har råd til å bevege seg i Norge. Bedrifter sparer be­ tydelige summer, noe som sikrer verdiskaping og ar­ beidsplasser. Spesielt viktig har dette vært for bedriftene i distriktene. Jeg er meget tilfreds med statsrådens svar på interpel­ lasjonen fra Ivar Kristiansen. Selv om utviklingen har vært positiv, er det viktig at vi ikke gjør som regjeringen Stoltenberg, nemlig sover. Jeg er glad for at statsråd Meyer varsler full oppmerksomhet rundt konkurranse i luftfarten i Norge. Med bakgrunn i det innlegget jeg hørte fra represen­ tanten fra Arbeiderpartiet her, tror jeg Samarbeidsregje­ ringens ånd og innsats er viktig i fremtida for å holde kontroll på flyprisene. Geir­Ketil Hansen (SV) [12:41:45]: Jeg tar egentlig ordet for å understreke at også SV var enig i den beslut­ ningen som ble tatt for vel et år siden om å fjerne bonus­ programordningen på innenlands rutenett. Vi mente det var riktig fordi ordningen, i tillegg til avtalene med reise­ byråene, var et effektivt hinder for konkurranse og et ef­ fektivt hinder for å slippe nye selskap til. Det er kanskje grunn til å minne om at det var veldig mange som var imot. Det var veldig mange som drev en aktiv kampanje for å beholde bonuspoengordningen. Ikke minst LO og NHO var aktive imot. I ettertid ser vi at det var riktig. Flyprisene har gått ned, og vi har fått Norwegian. Spesielt for oss fra Nord­Norge, hvor flypri­ sene var svært høye, opp mot 7 000 kr for å fly tur­retur fra en av flyplassene i Nord­Norge, har flyprisene gått ra­ dikalt ned. Det har kommet befolkningen til gode. 6. des. -- Interp. fra repr. Kristiansen om konkurransevilkårene i innenlands luftfart 2004 797 Argumentene imot den gangen var jo bl.a. at det ville svekke SAS i den internasjonale konkurransen, SAS mot de andre store internasjonalt, og man ville kunne risikere at SAS ville bukke under og bli oppkjøpt. Når jeg tar ordet nå, er det for å stille statsråden et spørsmål når man ser at bonusprogramordningen muli­ gens også skal fjernes på internasjonale flyginger i Skan­ dinavia. Der konkurrerer jo ikke SAS med Norwegians innenlandsselskap. Der konkurrerer man jo med Lufthan­ sa, KLM og British Airways. Så hvordan vil statsråden forsikre seg om at SAS, som flyr utenlands, i framtiden vil konkurrere på like vilkår med internasjonale flysel­ skap? Odd Roger Enoksen (Sp) [12:43:49]: Det er ingen tvil om at det som har skjedd de siste årene innenfor luft­ fart, med hensyn til flypriser, stort sett er positivt. Flypri­ sene er betydelig redusert, og det kommer både nærings­ livet og private til gode. Det er heller ikke tvil om at når man først har innført et markedsbasert system, er det også nødvendig å sørge for at man har effektiv konkur­ ranse. Konsekvensene av en monopolsituasjon innenfor et markedsbasert system er ganske opplagt. Det vil føre til priser som ingen av oss er tjent med. Derfor er det nødvendig å ha en streng kontroll. Men nå er det definitivt ikke slik at det er kun Samar­ beidsregjeringens politikk som er årsak til reduksjon i flyprisene. Den betydelige selvtilfredshet som Høyres re­ presentanter utviser i denne sammenheng, kan med for­ del dempes en del. Det er klart at en ganske kraftig øk­ ning i trafikkgrunnlag i kombinasjon med den generelle kostnadsreduksjon som alt næringsliv har vært igjennom de senere årene, også bidrar til reduserte kostnader in­ nenfor luftfart. Men når jeg tar ordet, er det først og fremst for å peke på at det er en annen side ved dette som jeg synes krever like stor oppmerksomhet som kostnadsreduksjoner i for­ hold til flypriser. Det er sikkerhet. Er det ett område hvor sikkerhet må settes i høysetet til enhver tid, så er det innen luftfart. En stadig tøffere konkurranse, med fokusering først og fremst på pris, kan i verste fall gå ut over sikker­ heten på en måte som ingen av oss ønsker. De kostnadsre­ duksjoner vi har foretatt i den senere tid, har ført til på­ stander om slurv med vedlikehold. Det er ikke dokumen­ tert hvorvidt det er riktig, men det påstås at man har lem­ pet på periodisk vedlikehold, for på den måten å redusere kostnadene og øke utnyttelsen av det enkelte fly. Omdanningen av Avinor til aksjeselskap og de kost­ nadsreduksjoner som gjennomføres der, har -- iallfall på kort sikt -- fått de konsekvenser som vi hver dag kan be­ skue i media, konsekvenser som ingen av oss er særlig fornøyd med, men som naturligvis vil følge av en så sterk effektivisering som den Avinor gjennomgår for tiden. Dette medfører også at det ikke bare er Konkurranse­ tilsynet som har en jobb å gjøre i forhold til kontroll med virksomheter innenfor luftfart. Også de som steller med sikkerhet innenfor luftfart, har en jobb å gjøre: å sørge for at vi også i framtiden ikke bare skal ha lave priser, men også en tryggest mulig trafikk i luften. Statsråden sier at han vil se på og legge vekt på at vi skal kunne beholde de mindre aktørene på de rutene hvor staten kjøper tjenester. Det er jeg selvsagt enig i, men det må også være et poeng for statsråden å følge med på at vi i framtiden også på det området kan få kjøpe gjennomgå­ ende billetter og ha et tilbud om f.eks. en bagasjehånd­ tering som er tjenlig for dem som bruker denne type fly­ tjenester. Hans Gjeisar Kjæstad (H) [12:47:23]: Denne regje­ ringen er i ferd med å revolusjonere norsk samferdsel, med ett mål for øye: å gi alle dem som er avhengige av transport, et førsteklasses og oppdatert tilbud. Bedre påli­ telighet, flere avganger, høyere komfort, kortere tidsbruk og rimelige priser på våre kommunikasjonsmidler -- det berører oss alle i hverdagen. Lykkes regjeringspartiene med omleggingen, betyr det kortere arbeidsdag, bedre ar­ beidsplasser og -- fremfor alt -- sikrere transport. For å nå disse målene har Regjeringen måttet omorga­ nisere samferdselens ofte tunge organisasjoner. Vi skiller produksjonsavdelingene fra forvaltningsorganene, slik vi har gjort -- eller er i ferd med å gjøre -- med Vegvesenet, Jernbaneverket og Kystverket. Dernest rendyrker vi sel­ skapsformer som gir selskapene større handlingsfrihet administrativt og finansielt. Den økte frihet vil gi ansatte en mer inspirerende arbeidsdag og utfordre til økt kom­ petansebygging. Derfor vil vi organisere de nevnte pro­ duksjonsselskaper Mesta, BaneService og Kystverket Produksjon som frittstående, statlige aksjeselskaper. Det samme omstillingstiltak treffer vi også når det gjelder Posten, NSB og Avinor. Gjennom to grep, opprettelse av produksjonsselskap og bruk av aksjeselskapsformen, har denne regjeringen også lagt til rette for konkurranse. Konkurranse er vårt beste korrektiv til privat og offentlig ressursbruk. Viktig er det også at forvaltningsbedriftene kontinuer­ lig gjennomgår ressursbruk og rutiner for transportsik­ kerhet. Flypassasjerene er avhengige av et effektivt Avi­ nor for å få rimelige priser og sikker transport. Avinor har ansvaret for 28 regionale lufthavner og 18 stamfly­ plasser. Selskapet er blitt pålagt store utgifter i forbindel­ se med internasjonale vedtak mot terror og sabotasje. I tillegg vil pålegg om investeringer på og ved rullebanen flere steder medføre store utgifter. Avinor fortjener hon­ nør for at selskapet møter utfordringen gjennom sin til­ takspakke «Take­off­05». Lykkes ikke Avinor med ef­ fektiviseringstiltakene, vil det medføre dårligere eller dy­ rere tilbud for flypassasjerene. Skulle fagforeningsledere lykkes i å hindre snuoperasjonen, vil det reversere publi­ kumsrettede tiltak og svekke luftfartens konkurranse­ evne. Rettferdig og effektiv konkurranse i luften kan bare sikres gjennom en aktiv konkurransepolitikk. Jeg noterer meg at statsråden vil bekjempe bonuspoengordninger både nasjonalt og -- ikke minst viktig -- internasjonalt. Ut­ nyttelse av dominerende markedsmakt i form av rovpris­ ing, storkundeavtale, progressive rabatter og tilgiftsord­ ninger bidrar til rovkapitalisme og svekket forbruker­ makt. 6. des. -- Endr. på statsbudsjettet 2004 under Moderniseringsdepartementet 2004 798 Interpellanten har på en overbevisende måte vist at forbrukerne har tjent stort på den omleggingen som har skjedd i Avinor -- i luften og innen norsk samferdsel. Ivar Kristiansen (H) [12:50:59]: Jeg takker for den debatten som har funnet sted rundt temaet konkurranse i norsk luftfart. Bare et par kommentarer til særlig Arbeiderpartiets og Senterpartiets innlegg: Jeg registrerer en tilsynelatende mangel på glede over de resultatene man har klart å opp­ nå på dette området -- en prisreduksjon på flybilletter på mer enn 40 pst. i gjennomsnitt i løpet av en toårsperiode -- og den manglende entusiasmen over å skulle prøve å holde ved like det man har oppnådd, slik at man unngår å falle tilbake til det systemet som man hadde om ikke i gamle dager, så før Samarbeidsregjeringen tiltrådte. Man viser på nytt en slags -- skal jeg si -- grenseløs be­ kymring for flyselskapet SAS' og bonuspassasjerenes fremtidige ve og vel. Jeg kan ikke bidra til noe annet enn å oppfordre Stortinget til å ha en minst like stor bekym­ ring for norske flypassasjerer. Så får heller SAS klare seg i konkurransen ut fra samme vilkår som alle andre aktø­ rer. Bonuspassasjerenes ve og vel får komme i andre om­ gang i forhold til vårt store ønske om å ha flybillettpriser som gjør det mulig for folk flest å reise med fly i det ganske land. Jeg synes på mange måter det var betryggende å høre Arbeiderpartiets representant Starrfelt, som ganske usminket slo fast at Arbeiderpartiet ikke grep inn når det gjaldt fjerning av det som hun kalte en luksusavgift -- av­ giften har dog et annet navn, men det var ikke noe dårlig navn på den -- og at de heller ikke grep inn overfor an­ vendelse og opptjening av bonuspoeng innenlands. Jeg er glad for å høre representanten fra SV, Geir­Ke­ til Hansen, som gav uttrykk for glede over at konkurran­ sesituasjonen har bidratt til å sikre lavere flybillettpriser. Derimot var det på mange måter forutsigbart å registrere Senterpartiets Enoksens forsøk i tilløpet på å ta del i æren for lavere flybillettpriser, for så å bruke resten av sitt inn­ legg til å kritisere de tiltak som har vært gjennomført for å få flybillettprisene nedover. Jeg tror ikke det tjener denne debatten å dra inn be­ grep som «sikkerhet» og Avinor. Det at Avinor er i stand til å drive billigere, kommer til sjuende og sist norske flypassasjerer til gode. Vi har standarder for flysikkerhet og standarder for oppfølging og kontroll innenfor dette feltet. Det tjener neppe debatten noe særlig at Norwegian skal føle dårlig samvittighet for at den føres opp på agen­ daen. Statsråd Morten Andreas Meyer [12:54:17]: La meg aller først understreke at for Regjeringen kommer også sikkerheten først. Men det må være en misforståelse at monopolvirksomhet i luften trygger sikkerheten i luften. Det er fullt mulig å oppnå et velfungerende marked hvor sikkerheten har høyeste fokus. Jeg har også lyst til å kommentere Odd Roger Enok­ sens innlegg. Det er selvfølgelig riktig at det har vært en trafikkvekst, som ytterligere har stimulert konkurransen. Men det er en klar sammenheng mellom den trafikkveks­ ten som har kommet i luften, og de prisreduksjonene som er oppnådd gjennom konkurranse. Det er åpenbart at når prisene faller med 40 pst., blir det en form for transport­ virksomhet som blir åpen for flere. Så har jeg lyst til å si at det blir noe anstrengt over venstresidens forsøk på å slutte seg til en virksom kon­ kurransepolitikk. Jeg tror kanskje Sosialistisk Venstre­ parti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet kunne trekke med seg erfaringene fra overgangen fra et monopol til en reell konkurranse og bruke dem på andre samfunnsområder, som kunne gi de samme positive effektene for borgere og næringsliv som vi har opplevd ved en konkurranse i luften, som er kommet som et resultat av en bevisst politikk og vilje til å gjennomføre ikke alltid populære tiltak, for nett­ opp over lang sikt å få de resultatene som vi har oppnådd. Jeg synes Arbeiderpartiets representant Oddbjørg Ausdal Starrfelt også bekrefter hvor viktig det er å ha blikket på de bonusordningene som fortsatt eksisterer. Derfor er jeg svært tilfreds med at Konkurransetilsynet også ser på bonusordningene på interskandinaviske ruter, og med at de vil gi råd dersom de mener at vi kan oppnå større konkurranse ved å fjerne bonuspoengene. Men re­ presentanten Starrfelt bekreftet nettopp at denne typen bonusordninger kan virke lojalitetsfremmende, at de kan virke konkurransehindrende og nettopp derfor krever et skarpt blikk fra myndighetenes side. Så til slutt til Geir­Ketil Hansen: Vi skal selvfølgelig kritisk gå inn i de rådene Konkurransetilsynet måtte gi oss i forhold til bonusordninger på interskandinaviske ru­ ter. Men jeg er også opptatt av at et SAS Braathens som konkurrerer innenlands, også er det selskapet som best blir i stand til å håndtere konkurranse internasjonalt. Vi gjør SAS Braathens en bjørnetjeneste hvis vi tror at det å skaffe SAS Braathens på nytt en monopolsituasjon i Nor­ ge, gjør selskapet bedre i stand til å konkurrere interna­ sjonalt. Det er nettopp gjennom å mestre konkurransen i de lokale markedene vi bidrar til å gjøre SAS Braathens i stand til også å konkurrere internasjonalt. Presidenten: Da er interpellasjonsdebatten, sak nr. 2, ferdigbehandlet. S a k n r . 3 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om endringer på statsbudsjettet 2004 under Mo­ derniseringsdepartementet (Innst. S. nr. 54 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 23 (2004­2005)) Sonja Irene Sjøli (H) [12:58:04] (komiteens leder): I innstillingen er forslag til vedtak vedrørende kap. 1582 post 21 -- det gjelder Fornebu­området -- korrekt. Her er det foretatt en økning på 2,1 mill. kr. Tilsvarende reduksjon skulle gjennomføres på post 30. Imidlertid kom post 30 ved en inkurie ikke med i proposisjonens forslag til vedtak, og dermed heller ikke i innstillingen. Derfor vil jeg på vegne av komiteen fremme følgende forslag: 6. des. -- Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken, Elvik og Holmås om aleneboende og aleneforsørgeres levekår, og mulige tiltak for å bedre disse 2004 799 «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring: Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet Post 30 Investeringer på Fornebu, kan overføres, nedsettes med kroner 2 100 000, fra kr 108 809 000 til kr 106 709 000.» Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har tatt opp det forslaget hun refererte. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 802) S a k n r . 4 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om samtykke til godkjenning av avtale 24. septem­ ber 2004 om endring av protokoll 4 kapittel II til avtalen mellom EFTA­statene om opprettelse av et Overvåk­ ningsorgan og en Domstol (ODA) av 2. mai 1992 (Innst. S. nr. 52 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 13 (2004­2005)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 804) S a k n r . 5 Forslag fra stortingsrepresentant May Hansen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over­ sendt fra Odelstingets møte 23. november 2004 (jf. Innst. O. nr. 16): «Stortinget ber Regjeringa vurdere å heve terskelen for anbudsinnkjøp til det maksimale av hva EØS­avtalen tillater.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 804) S a k n r . 6 Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om endringar av løyvingar på statsbudsjettet medrekna folketrygda for 2004 under Arbeids­ og sosial­ departementet (Innst. S. nr. 53 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 20 (2004­2005) kap. 664 og 666) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 804) S a k n r . 7 Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken, Åsa Elvik og Heikki Holmås om aleneboende og aleneforsørgeres levekår, og mulige tiltak for å bedre disse (Innst. S. nr. 44 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:88 (2003­2004)) Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Kristelig Folkeparti og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Gunn Olsen (A) [13:02:03] (ordfører for saken): Det er ikke lenger så enkelt å definere hva som er vanlige fa­ milieforhold. Norske husholdninger er svært sammensat­ te. Andelen husholdninger bestående av én person har økt, og rundt 740 000 mennesker kan regnes som alene­ boende i Norge i dag, altså en meget stor og viktig, men svært sammensatt gruppe mennesker. Det er dette forslagsstillerne har lagt til grunn i sitt forslag om aleneboende og aleneforsørgeres levevilkår. Det at så mange bor alene, er tegn på at samfunnet vårt gir muligheter for og rom for at kvinner og menn som ønsker å etablere seg alene, har anledning til nett­ opp det. Men det er ikke vanskelig å se at på en mengde områder fungerer samfunnet vårt under den forutsetning at vi fortsatt lever under forhold som kan betegnes som den klassiske kjernefamilien, som dermed deler på man­ ge av felleskostnadene som er med på å finansiere vel­ ferdsstaten. Det er enkelt å nevne kommunale avgifter eller statlige avgifter, som TV­lisens og avgifter knyttet til kjøp og salg av bolig. Så kommer forsikringer, strøm, telefon osv. I sum blir de økonomiske belastningene for aleneboende store sammenlignet med flerhusholdnin­ ger. Det er ikke tvil om at dette er utfordringer som tvin­ ger oss politikere til å tenke annerledes i fordelingspoli­ tikken. Det er nok særlig på boligmarkedet at enslige møter de store utfordringene. Boutgiftene varierer klart etter al­ der, sivilstand og region, men boutgiftene er størst for unge og enslige i sentrale pressområder. Med dette som noe av bakgrunnen understreker komi­ teen at det er viktig å belyse aleneboendes situasjon og levekår. Vi må ta hensyn til denne store, sammensatte gruppen i politikkutformingen på mange områder. Komiteen vil bemerke at det er aleneforsørgere som oftest har særskilte problemstillinger, og som kan trenge spesielle tiltak. Denne utviklingen må følges nøye, slik komiteen ber om i sin innstilling. Komiteen er opptatt av at aleneboende er en svært sammensatt gruppe, og at mange er svært ressurssterke personer som ikke møter særskilte utfordringer i hverda­ gen. I komiteen er vi kjent med at Regjeringen arbeider med en utredning vedrørende aleneboendes levekår, og vi har dermed lagt til grunn at Stortinget på egnet måte blir gjort kjent med hvilke tiltak som er viktige for å på­ virke samfunnets holdninger til enslige, og videre om det bør stilles konkrete krav til en gjennomgang av politik­ ken på enkeltområder. Komiteen legger vekt på at det skal være økonomisk mulig å leve i en éninntektshusholdning. Komiteen ber derfor spesielt om at det ut fra forbruk ses på forhold som kommunale avgifter og på Husbankens fleksibilitet i bo­ støttesystemet. 6. des. -- Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken, Elvik og Holmås om aleneboende og aleneforsørgeres levekår, og mulige tiltak for å bedre disse 2004 800 Komiteen er noe delt i synet på hvorvidt det skal skri­ ves en stortingsmelding. Flertallet ønsker å avvente ut­ redningen fra Regjeringen før det tas stilling til dette, mens mindretallet mener at det skal legges fram en mel­ ding. Komiteen er opptatt av at den varslede stortingsmel­ dingen om pensjoner er viktig for folk flest, og at den også vil omtale gruppen enslige og aleneboende. Jeg viser for øvrig til innstillingen. Beate Heieren Hundhammer (H) [13:06:20]: Det er ingen uenighet i sosialkomiteen om at det er viktig å be­ lyse både aleneboeres og aleneforsørgeres levekår. Det er heller ikke uenighet om at det kan være tilfeller hvor det er nødvendig å rette spesielle tiltak mot enkelte innenfor denne svært sammensatte gruppen. Derfor vil Regjerin­ gen også sette i gang en utredning for å kartlegge ensli­ ges levekår og livssituasjon. Når vi vet at det kommer en slik utredning, er det naturlig å se hva den inneholder, før man vurderer å be om en stortingsmelding. Selv om en slik utredning er nødvendig for å få en samlet oversikt over aleneboeres situasjon, er det viktig å understreke at det er mulig å gjøre noe mens vi venter på Regjeringens utredning, og noen grep er også tatt. Overgangsstønaden er blitt mer fleksibel ved at den kan gis ut skoleåret, med det resultat at flere kan fullføre skoleåret og utdanning med overgangsstønad. Videre er stønadsperioden under nødvendig utdanning for enslige forsørgere utvidet. Dette er eksempler på målrettede tiltak som vil legge til rette for at det blir lettere å komme seg ut i arbeid, og som er med på å forhindre fattigdom og sosial utstøting, både for aleneforsørgeren og for barna. Harald T. Nesvik (FrP) [13:07:55]: Aleneboendes og aleneforsørgeres levevilkår er det som er satt på dagsor­ denen i dette Dokument nr. 8­forslaget fra representante­ ne Audun Bjørlo Lysbakken, Åsa Elvik og Heikki Holm­ ås. Jeg tror vi skal ta innover oss at denne typen -- om det er aleneboende eller aleneforsørgere -- ikke er noen ens­ artet gruppe. Noen velger denne livsformen selv -- mange eldre blir enslige eller har valgt å være det gjennom hele livet. Vi har gruppen enslige forsørgere, som har vært tatt fram i en rekke sammenhenger, og vi har også en rekke andre problemstillinger som dukker opp i dette Doku­ ment nr. 8­forslaget. Jeg vil knytte et par kommentarer til i hvert fall et par påstander. Det vises i Dokument nr. 8­forslaget til at man spesielt må fokusere på de ensliges situasjon i forhold til arbeidsmarkedspolitikken. Det er ikke jeg helt sikker på, men det skal bli spennende å se hva resultatet blir. La oss ta et eksempel: Hvis vi har en familie -- en éninntektsfa­ milie -- der den personen som har inntekten, blir arbeids­ ledig, skal den da komme i andre rekke? Hva skal man gjøre på dette området? Jeg føler også at dette forslaget, som kommer fra representantene fra SV, på mange måter stigmatiserer en hel gruppe. Det er helt åpenbart at en rekke personer som her omtales som aleneboende og aleneforsørgere, faktisk også har det veldig bra. Vi skal ikke generalisere og si at alle har det problematisk, og at en derfor skal ha en egen stortingsmelding om dette. Fremskrittspartiet støtter det som saksordføreren her var inne på, at Regjeringen faktisk har satt i gang en ut­ redning sammen med Statistisk sentralbyrå, slik at en kan få en bred referansegruppe og faktisk få et beslutnings­ grunnlag dersom en velger å sette inn tiltak. Jeg synes det er viktig at vi ikke allerede nå sier at dette er en gruppe vi skal ha enda flere tiltak overfor. La oss først se hva det dreier seg om, og vurdere det deretter. Fremskrittspartiet støtter også forslaget om at dette vedlegges protokollen, og så får vi se hva det arbeidet som Regjeringen har igangsatt, vil bringe med seg. Sigbjørn Molvik (SV) [13:10:31]: Folk som bor i én­ personshusholdninger er en stadig voksende gruppe i landet vårt, ca. 3/4 million mennesker regner vi i dag med tilhører denne gruppa. I en moderne husholdning er det noen basisutgifter som iallfall et langt stykke på vei er de samme, enten husholdningen består av én eller flere personer. Det kan være utgiftene til husleie, strøm og oppvarming, telefon, ulike kommunale avgifter, bilhold -- det er sikkert også flere andre eksempler. Når disse ut­ giftene skal dekkes med én inntekt -- i motsetning til hus­ holdninger der man har to inntekter -- sier det seg selv at dette utgjør en ikke ubetydelig økonomisk merbelastning for aleneboende. Disse merutgiftene kan være én av flere årsaker til at aleneboende, spesielt unge aleneboende, er overrepresentert blant de permanent fattige. Dersom det er et ønske om å treffe tiltak for alenebo­ ende og aleneforsørgere, må det være avgjørende både å få økt innsikt i hvordan situasjonen faktisk er, og en grundig vurdering av hvordan ulike politiske tiltak vil slå ut for dem som bor alene eller er aleneforsørgere. Da vil det være nødvendig å se på skatte­ og avgiftspolitikk, bo­ ligpolitikk, ulike offentlige velferdsordninger, studie­ finansiering og pensjonsordninger, for å nevne noen sen­ trale områder. Jeg kunne tenke meg å trekke fram et eksempel som viser hvor komplisert og sammensatt dette er. Et samlet storting har ønske om å utjevne forskjellen i pensjoner mellom enslige og gifte og samboende pensjonister. Det­ te kan tenkes å forsterke forskjellen i levekår mellom én­ personshusholdninger og husholdninger med to inntekter når det gjelder pensjonister, bare for å vise hvor kompli­ sert dette kan være. Det er åpenbart slik at aleneboende ikke er en ensartet gruppe, der er jeg helt enig med representanten Nesvik. Mange som bor alene, har selvsagt gode både sosiale og økonomiske levekår. Men det kan ikke være til hinder for at vi får en gjennomgang -- en grundig og brei gjennom­ gang -- for å avdekke de spesifikke utfordringene noen aleneboende har, og hvilke målrettede tiltak som mest treffsikkert kan møte disse. Jeg er også kjent med at Regjeringa har til hensikt å sette i gang en utredning for å få mest mulig kunnskap om ensliges levekår og situasjon, i samarbeid med bl.a. Statistisk sentralbyrå. I dette arbeidet vil også, slik jeg 6. des. -- Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken, Elvik og Holmås om aleneboende og aleneforsørgeres levekår, og mulige tiltak for å bedre disse 2004 801 har forstått det, ulike tiltak bli vurdert og eventuelt fore­ slått. Dette stiller sjølsagt SV seg positivt til, og jeg håper arbeidet kan bli et nyttig politisk redskap -- både for Re­ gjeringa og for Stortinget. Jeg registrerer at Regjeringa vurderer om det arbeidet som skal gjennomføres, skal munne ut i en egen stor­ tingsmelding. Jeg og SV mener at denne saka er så viktig at den krever stor bredde og grundighet i det som skal forelegges Stortinget. Derfor mener SV helt klart at det allerede nå er grunnlag for å si at det bør være en egen stortingsmelding. Vi kommer ikke til å fremme noe kon­ kret forslag om dette i dag. Siden flertallet i komiteen vil overlate den endelige beslutningen om dette til Regjerin­ ga, ønsker vi selvsagt ikke at et slikt forslag skal bli ned­ stemt her i salen. Jeg vil likevel henstille til statsråden at Stortinget får seg forelagt en egen melding om dette store og viktige spørsmålet, som angår stadig flere i landet vårt. Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:14:08]: Det­ te er en problemstilling som ikke minst Ensliges Lands­ forbund setter på dagsordenen i hver eneste valgkamp, uten at Stortinget har funnet en tilfredsstillende løsning så langt. Saksordføreren har gått igjennom Dokument nr. 8­ forslaget fra SV på en ryddig og grei måte. Hun har pre­ sisert at aleneboende ikke er en ensartet gruppe. Mange enslige er ressurssterke personer som ikke møter særskil­ te utfordringer i hverdagen. Dette er Kristelig Folkeparti enig i. Likevel kommer vi ikke bort fra det faktum at ale­ neboende må betale akkurat den samme fastavgiften på telefon, strøm, vann, kloakk og TV­lisens som de som deler utgiftene med andre. I tillegg til at alle single i hele landet har høyere faste utgifter enn dem som bor i husstand med flere inntekter, har de en ekstrautgift som overgår alle de andre til sammen, nemlig utgiftene til bolig. Det er flest alenebo­ ende i Oslo. I hovedstaden er også boligprisene høyest. Dette rammer aleneboende ekstra hardt. Som nyvalgt andre nestleder i Kristelig Folkeparti gikk Knut Arild Hareide, som selv er singel, raskt ut og krevde en egen singelmelding, og at en fokuserte mer på situasjonen for aleneboende. Han pekte på at enslige aleneboende er en stor og voksende gruppe i landet vårt. I dag finnes det ca. 750 000 aleneboende. Prognosen pe­ ker oppover, samtidig som den samme gruppen sakker akterut på flere statistikker som måler livsstandard og le­ vekår. Hareide ønsker mer kunnskap om hvorfor enkelte grupper enslige ikke bare sliter med lavere inntekt og la­ vere bostandard enn personer som lever i parforhold. Mye tyder på at denne gruppen også har dårligere helse. Jeg er glad for at barne­ og familieministeren har satt i gang et utredningsarbeid om aleneboendes levekår. Det er viktig at vi har god dokumentasjon om ensliges livssi­ tuasjon, slik at vi kan få et bedre grunnlag for å få identi­ fisert eventuelle grupper enslige som har særskilte pro­ blemer og behov, for deretter å kunne vurdere konkrete tiltak. Det er viktig, som statsråden selv understreker, at dette skal skje i samarbeid med Statistisk sentralbyrå og med en bred referansegruppe som kan komme med inn­ spill om mulige tiltak. På NRKs nettsider hevder fattigdomsforsker Ivar Breivik at årsakene til at det blir stadig vanskeligere å leve på bare én inntekt, er at toinntektsfamiliene, med sin romslige økonomi, presser opp prisene i samfunnet til et nivå som de single ikke klarer å henge med på. Vi vet ganske mye om hvem som rammes av fattig­ dom, og hvilke grupper som er overrepresentert blant dem. Barn av enslige forsørgere er en av disse gruppene. Det samme er barn i husholdninger der hovedforsørger har innvandrerbakgrunn. Kristelig Folkeparti støtter tiltak som kan redusere problemene for enslige forsørgere. Mye tyder på at en lykkes stadig bedre med å få denne gruppen i arbeid og dermed forbedre disse personenes inntekt. Situasjonen for aleneforeldre som har funksjonshem­ mede barn, bør vies spesiell oppmerksomhet. Det kan til tider være svært vanskelig for dem å være i en lønnet ar­ beidssituasjon. Kristelig Folkeparti ønsker at de skal få så god hjelp og støtte at de får overskudd til lek og sam­ vær med barna og i tillegg tid til å leve et sosialt liv. For å vise kompleksiteten i dette forslaget, Dokument nr. 8:88, vil jeg peke på at ikke alle familier har to inn­ tekter. Dette gjelder oftest småbarnsfamilier. Barnetrygd og skattefradrag kompenserer ikke for en hel arbeidsinn­ tekt. Jeg ser fram til utredningen, der hovedproblemet er hvordan en skal klare seg på én inntekt i dagens sam­ funn. Ola D. Gløtvold (Sp) [13:18:42]: Det har vært under­ streket av flere her at de aleneboende er en uensartet gruppe. Mange har det bra, men mange har det også vel­ dig vanskelig. Vi vet at det er mange av de unge alenebo­ ende som er blant de permanent fattige, og at aleneboen­ de har merutgifter på en rekke områder i forhold til en husholdning med to inntekter. Nærmere 750 000 er aleneboende. I tillegg har vi mange eneforsørgere med barn, og disse skal også leve på én inntekt. Vi vet at Regjeringen nå arbeider med en utredning vedrørende aleneboendes levekår. Hele komiteen legger til grunn at dette arbeidet skal munne ut i et eller annet, men Senterpartiet og SV mener at vi allerede i dag bør legge føringer for at denne utredningen skal legges fram som en egen melding for Stortinget. Det er viktig å få en gjennomgang der en legger vekt på at det skal være øko­ nomisk mulig å leve i en éninntektshusholdning, og det er derfor vi ber om at det fokuseres på bl.a. skatte­ og av­ giftspolitikken, boligpolitikken, de offentlige velferds­ ordningene, pensjonspolitikken og studie­ og stipendord­ ningene, slik at vi her får en utjevning og dermed bedre muligheter til å klare seg i en éninntektshusholdning og som aleneboende. Det er sagt så pass mye om dette at jeg ikke tror det er grunn til å gjenta så mye mer. Men de mange faste kost­ nadene er ofte utgifter som det offentlige kan ta hånd om og gjøre noe med. Ikke minst i den sammenheng er det viktig at vi minner hverandre om at en på ulike offentlige 6. des. -- Voteringer 2004 802 forvaltningsområder må ta større hensyn til aleneboende og éninntektshusholdninger enn det en til nå har gjort. Og som sagt: Senterpartiet skulle ønske at det hadde ligget klart i kortene at det utredningsarbeidet som Re­ gjeringen nå er i ferd med å gjøre, sammen med Statistisk sentralbyrå og en bred referansegruppe, ville munne ut i en stortingsmelding. Men som også representanten Mol­ vik fra SV var inne på, ønsker vi ikke å fremme et forslag om dette i dag som vil bli nedstemt, men vi forutsetter at vi får dette tilbake som en egen melding. Statsråd Laila Dåvøy [13:21:26]: Bare noen korte merknader fra min side: Det er positivt at komiteen setter dette temaet på dagsordenen. Vi vet at enslige og alene­ boende er en stor og voksende gruppe i vårt samfunn. Vi mener at det er grunn til å se nærmere på deres levekår. Ut fra den kunnskapen vi har, finnes det noen alarmeren­ de kjennetegn. Enkelte grupper enslige har lavere inn­ tekt, dårligere bostandard, høyere boutgifter og faktisk dårligere helse enn personer som lever i parforhold. Vi vet imidlertid ikke nok, og det er derfor behov for mer kunnskap for å finne ut hva som er de politiske utfordrin­ gene. Barne­ og familiedepartementet har satt i gang et utredningsarbeid om aleneboendes levekår, og målet er å få et bedre grunnlag for å identifisere grupper av enslige som har særskilte problemer og behov, og deretter vurde­ re tiltak. Som flere har sagt, vil vi be Statistisk sentralbyrå om å gjennomføre en kartlegging. Parallelt med kartleggin­ gen vil det bli nedsatt en referansegruppe med represen­ tanter for organisasjoner som Ensliges Landsforbund, studenter, bostedsløse, innvandrere, funksjonshemmede samt pensjonistsammenslutninger som også kan peke på problemområder og komme med innspill om mulige til­ tak. Barne­ og familiedepartementet har også nylig åpnet en nettside, der vi inviterer til innspill om ensliges livssi­ tuasjon og levekår, og disse innspillene vil bli benyttet i arbeidet med utredningen. Det framgår av innstillingen at komiteen avventer Regjeringens arbeid med en utredning og eventuelt en stortingsmelding om ensliges levekår. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. J ø r g e n K o s m o gjeninntok her presidentplas­ sen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi går til votering over sakene som er oppført på dagens kart. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Øystein Hedstrøm satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­ get lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at markedsreguleringen av egg og fjørfe, med hjemmel i lov til å fremja umsetnaden av jord­ bruksvaror, oppheves med virkning fra 1. juli 2006 ved en kommende jordbruksavtale.» Representanten Hedstrøm har gjort oppmerksom på at årstallet 2006 skal rettes til 2005. Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:3 (2004­2005) -- forslag fra stortings­ representantene Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm om å oppheve markedsreguleringen av egg og fjørfe -- bi­ falles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet -- med den foretatte ret­ telse -- bifaltes innstillingen med 78 mot 18 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.31.58) Presidenten: I sak nr. 2 foreligger det ikke noe vote­ ringstema. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Sonja Irene Sjøli satt fram et forslag på vegne av familie­, kultur­ og adminis­ trasjonskomiteen. Forslaget er omdelt på representante­ nes plasser i salen og lyder: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring: Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet Post 30 Investeringer på Fornebu, kan overføres, nedsettes med kroner 2 100 000, fra kr 108 809 000 til kr 106 709 000.» V o t e r i n g : Forslaget fra familie­, kultur­ og administrasjonskomi­ teen bifaltes enstemmig. Komiteen hadde innstillet: 6. des. -- Voteringer 2004 803 I I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer: II Stortinget samtykker i at den faste kapitalen i Statsbygg i statens kapitalregnskap justeres ned med 545,5 mill. kroner og korrigeres mot konto for forskyvning i balansen. Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r : 1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet 22 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, økes med ................ 1 000 000 fra kr 2 000 000 til kr 3 000 000 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med .................. 238 670 000 fra kr 4 690 670 000 til kr 4 452 000 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, nedsettes med ......................................... 3 472 000 fra kr 56 972 000 til kr 53 500 000 1544 Boliglån til statsansatte 90 Lån, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................. 1 400 000 000 fra kr 400 000 000 til kr ­1 000 000 000 1582 Utvikling av Fornebuområdet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med ..................... 2 100 000 fra kr 5 616 000 til kr 7 716 000 2470 Statens Pensjonskasse 24 Driftsresultat: 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ................................ ­282 163 000 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................................... 224 241 000 24.3 Avskrivninger ................................................................... 14 791 000 24.4 Renter av statens kapital ................................................... 874 000 24.5 Til investeringsformål ...................................................... 0 24.6 Til reguleringsfond ........................................................... ­6 473 000 ­48 730 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ........................................................................... 5 000 000 fra kr 24 278 000 til kr 19 278 000 I n n t e k t e r : 4546 Yrkesskadeforsikring, jf. kap. 1546 1 Premie yrkesskadeforsikring, nedsettes med ........................... 27 150 000 fra kr 197 650 000 til kr 170 500 000 4547 Gruppelivsforsikring, jf. kap. 1547 1 Premieinntekter gruppelivsforsikring, økes med ..................... 4 580 000 fra kr 33 620 000 til kr 38 200 000 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park, jf. kap. 1583 39 Salg av eiendom, økes med ...................................................... 44 000 000 fra kr 140 000 000 til kr 184 000 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu 40 Salgsinntekter, Fornebu, nedsettes med ................................... 204 370 000 fra kr 327 520 000 til kr 123 150 000 5470 Statens Pensjonskasse, jf. kap. 2470 30 Avsetning til investeringsformål, nedsettes med ...................... 5 000 000 fra kr 5 000 000 til kr 0 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte 80 Renter, nedsettes med ............................................................... 35 000 000 fra kr 380 000 000 til kr 345 000 000 6. des. -- Referat 2004 804 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet: Stortinget gir sitt samtykke til godkjenning av avtale av 24. september 2004 om endring av protokoll 4 kapittel II til avtalen mellom EFTA­statene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol (ODA) av 2. mai 1992. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant May Hansen på vegne av Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 23. november 2004: ««Stortinget ber Regjeringa vurdere å heve terske­ len for anbudsinnkjøp til det maksimale av hva EØS­ avtalen tillater.» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 74 stemmer mot og 23 stemmer for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. (Voteringsutskrift kl. 13.33.26) Hans Kristian Hogsnes (H) (fra salen): Jeg stemte feil. Steinar Bastesen (Kp) (fra salen): Jeg stemte også feil. Presidenten: Da tar vi voteringen en gang til. V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 76 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.34.13) Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet: I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgjande end­ ringar: V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:88 (2003­2004) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken, Åsa El­ vik og Heikki Holmås om aleneboende og aleneforsørge­ res levekår, og mulige tiltak for å bedre disse -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 8 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 13.35. Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r : 664 Pensjonstrygden for sjømenn 70 Tilskott, blir auka med .................................................................................................. 30 000 000 frå kr 570 000 000 til kr 600 000 000 666 Avtalefesta pensjon (AFP) 70 Tilskott, blir auka med .................................................................................................. 37 000 000 frå kr 723 000 000 til kr 760 000 000