Forhandlinger i Stortinget nr. 46
2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kap. under Finansdepartementet, Stortinget mv.
S 2004--2005
2004 659
Møte torsdag den 2. desember kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 22):
1. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler un­
der Finansdepartementet, Stortinget mv. (rammeom­
råde 14)
(Budsjett­innst. S. nr. 10 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1
(2004­2005))
2. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering av an­
tegnelsene til statsregnskapet 2002 desidert «Til ob­
servasjon» og en oppfølging av forvaltningsrevisjo­
ner behandlet av Stortinget
(Innst. S. nr. 43 (2004­2005), jf. Dokument nr. 3:1
(2004­2005))
3. Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og po­
litidepartementet mv. (rammeområde 5)
(Budsjett­innst. S. nr. 4 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1
(2004­2005), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004­2005))
4. Innstilling frå justiskomiteen om endringar på stats­
budsjettet for 2004 under diverse kapittel adminis­
trerte av Justis­ og politidepartementet
(Innst. S. nr. 59 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 14 (2004­
2005))
5. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken, Hei­
di Grande Røys, Magnar Lund Bergo og Kjetil
Bjørklund om tiltak for å hindre en ny gjeldskrise
(Innst. S. nr. 36 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:66
(2003­2004))
6. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Roar
Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Korsberg, Tho­
re A. Nistad, Henrik Rød og Lodve Solholm om at
skogeiere som utsettes for ekspropriasjon eller ulike
verneformer av skogeiendom, tilkjennes erstatning
på samme nivå som ved salg av skogeiendommer
(Innst. S. nr. 25 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:74
(2003­2004))
7. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen om å opp­
heve forbudet mot tigging
(Innst. S. nr. 48 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:91
(2003­2004))
8. Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsde­
partementet mv. (rammeområde 8)
(Budsjett­innst. S. nr. 7 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1
(2004­2005))
9. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i løy­
vingar mv. i forsvarsbudsjettet for 2004
(Innst. S. nr. 60 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 21 (2004­
2005))
10. Referat
Presidenten: Representantene Finn Kristian Marthin­
sen og Finn Martin Vallersnes, som har vært permittert,
har igjen tatt sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møter i dag og i morgen -- og
anser det som vedtatt.
Presidenten foreslår Kjell Engebretsen. -- Andre for­
slag foreligger ikke, og Kjell Engebretsen anses enstem­
mig valgt som settepresident for Stortingets møter i dag
og i morgen.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at Stortinget fraviker bestemmelsen i
forretningsordenens § 43 første ledd, og foretar en samlet
votering etter at sakene nr. 1--7 på dagens kart er ferdig­
behandlet -- forhåpentligvis under formiddagsmøtet -- og
deretter samlet votering etter sakene nr. 8 og 9, ved slut­
ten av dagens møte.
Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under
Finansdepartementet, Stortinget mv. (rammeområde 14)
(Budsjett­innst. S. nr. 10 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1
(2004­2005))
Ågot Valle (SV) [10:03:19] (komiteens leder): Man
kunne kanskje si at det var et lite avvik i fjor. Da avlever­
te komiteen en delt budsjettinnstilling -- det er ikke det
normale. I år er vi tilbake til det normale igjen. Det vil si
at komiteen har levert fra seg en enstemmig budsjettinn­
stilling.
Budsjettinnstillinga omfatter Stortinget og de institu­
sjonene som er underlagt Stortinget. Det gjelder Riksre­
visjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvå­
kings­ og sikkerhetstjeneste. På vegne av komiteen vil
jeg uttrykke tilfredshet med den jobben som gjøres, både
av disse og av Stortingets administrasjon.
Det er foreslått en budsjettreduksjon på 78,5 mill. kr
-- 6,25 pst. -- i forhold til saldert budsjett for rammeområde
14. Hele reduksjonen må foretas i Stortingets budsjett.
Stortingets budsjett reduseres med 101 mill. kr -- 11 pst. --
i forhold til årets budsjettramme. Årsaken til det er ene
og alene at byggeaktivitetene kulminerer i 2004 og avtar
i 2005.
Mange har hatt utfordringer i arbeidsdagen sin på
grunn av byggeaktivitetene som har foregått siden 2003.
Mange har til og med måttet tåle mye støy. Som følge av
den omfattende byggeaktiviteten har Stortinget fått ko­
mitehus og bedre arbeidsforhold for stortingsrepresen­
tantene. Neste år får vi på plass opplevelsessenteret un­
der Wessels plass. Komiteen ser fram til at det tas i bruk,
46

2. des. -- Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapet 2002 desidert
«Til observasjon» og en oppfølging av forvaltningsrevisjoner behandlet av Stortinget
2004
660
og har store forventninger om at det skal føre til et større
demokratisk engasjement blant ungdom.
Stortingets driftsutgifter vil øke på noen områder.
Det skyldes ekstraomkostninger i forbindelse med leie
og drift av nye lokaler, stortingsvalg, sikkerhetstiltak
og -- ikke minst -- hundreårsfeiringa neste år av unions­
oppløsningen. Komiteen understreker for øvrig at Pre­
sidentskapet hele tiden må fokusere på økonomisty­
ring. Det er ikke satt av penger til spesielle driftsutgif­
ter i 2005.
I to år har Mehamn­kommisjonen vært i arbeid. Etter
henvendelse fra granskingskommisjonen har President­
skapet forlenget fristen for avgivelse til 1. mars 2005. Ut­
giftene til drift neste år tas fra ubrukte midler i år.
Riksrevisjonen er Stortingets viktigste instrument for
at Stortinget skal kunne utøve sin kontrollfunksjon. Jeg
vil understreke betydningen av at Riksrevisjonen får det
handlingsrommet som trengs for å kunne gjøre denne
viktige jobben. Stortinget har dette året behandlet lov og
instruks for Riksrevisjonen og har derfor lagt noe til ret­
te.
Komiteen uttaler at det er svært viktig at Riksrevisjo­
nen får de ressursene som er nødvendige for en effektiv
og grundig kontroll. Riksrevisjonens virksomhet krever
høyt kvalifiserte medarbeidere, og komiteen ser det der­
for som positivt at dette er vektlagt i budsjettforslaget for
2005.
Stortinget har nettopp behandlet årsmeldingen for
virksomheten ved Sivilombudsmannens kontor. Det
skulle derfor ikke være noen grunn til å gå dypere inn
på driften der. Komiteen ser positivt på at budsjettfor­
slaget innebærer at kontoret får to nye stillinger neste
år. Dette skulle gi rom for flere og mer utadrettede til­
tak, noe som er i tråd med ombudsmannens ønske. Ko­
miteen vil likevel si fra om at sjøl om Sivilombudsman­
nen får økte ressurser neste år, bør det legges opp til en
opptrappingsplan av ombudsmannens sekretariat, slik
at saksbehandlingstida kan bli kortere. Ombudsmannen
er folkets advokat, som skal bidra til at menneskerettig­
hetene respekteres, og som skal føre kontroll med at
forvaltningen ikke begår urett mot den enkelte borger
-- viktige oppgaver som Stortinget må sørge for at man
har ressurser til å utføre.
Så til EOS­utvalget. Etter 11. september har informa­
sjonsutveksling og samarbeid mellom de forskjellige lan­
denes EOS­tjenester økt. Det samme har kontraterrorar­
beidet i de hjemlige tjenestene. Dette krever økt kompe­
tanse og økte ressurser hos dem som skal kontrollere tje­
nestene. Kontroll blir stadig viktigere ut fra et
rettighetsperspektiv og et demokratiperspektiv. I fjor bad
EOS­utvalget om en ny stilling for å møte utfordringene.
Ved dette budsjettet innarbeides midler til en ny stilling
som juridisk fagperson.
For øvrig viser jeg til merknadene fra komiteen og an­
befaler komiteens innstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 697)
S a k n r . 2
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering av anteg­
nelsene til statsregnskapet 2002 desidert «Til observa­
sjon» og en oppfølging av forvaltningsrevisjoner behand­
let av Stortinget (Innst. S. nr. 43 (2004­2005), jf. Doku­
ment nr. 3:1 (2004­2005))
Kjell Engebretsen (A) [10:08:48] (ordfører for sa­
ken): Riksrevisjonens gjennomgang av de deler av stats­
regnskapet for 2002 som var desidert «Til observasjon»,
er behandlet av kontroll­ og konstitusjonskomiteen, som
framlegger en enstemmig innstilling. Heller ikke i merk­
nadene er det store uenigheter. Det betyr at i det alt ve­
sentlige slutter komiteen seg til Riksrevisjonens vurde­
ringer.
Noen få ord om et par punkter.
Når det gjelder Forsvarsdepartementet, har dette de­
partementet i flere år nå slitt med deler av sitt regnskaps­
arbeid. Men komiteen slutter seg til Riksrevisjonens an­
tegnelser om at regnskapet for 2002 nå er avsluttet.
Når det gjelder Nærings­ og handelsdepartementet,
har det vært en viss bekymring for datasikkerheten og de
nødvendige sikkerhetskrav i forbindelse med personopp­
lysninger. Komiteen er derfor svært tilfreds med at det nå
er nedlagt et betydelig arbeid for å forbedre denne delen
av departementets arbeid.
Ved Statens helsetilsyn og ved fylkeslegekontorene er
det fremdeles svært lang saksbehandlingstid. Dette med­
fører naturligvis en ekstra belastning både for pasienter,
for pårørende og kanskje ikke minst for helsepersonellet
selv. Vi ser at behandlingstiden her ikke går ned. Komi­
teens flertall ber i sin merknad Regjeringen vurdere om
Helsetilsynet har tilstrekkelige ressurser til å løse de opp­
gavene det er satt til å løse.
Noe av den samme situasjonen ser vi når det gjelder
saksbehandlingstiden for klagesaker ved fylkesmanns­
embetene. Men her ser vi også betydelige variasjoner
mellom de ulike fylkesmannsembetene.
Når det gjelder myndighetenes behandlingstid av kla­
gesaker, er det viktig at den ikke blir uforholdsmessig
lang. Komiteen vil for sin del følge opp dette arbeidet
framover, og vi håper at vi relativt umiddelbart kan se en
forbedring her.
Til slutt noen ord om innfordring av skatter:
Vi ser bl.a. at skatteetaten har fått utvidet ansvar for
kontroll av skatteoppkreverkontorene. Komiteen peker
på det helt grunnleggende i at alle skal bidra til fellesska­
pet gjennom skattesystemet. Det er derfor svært viktig at
dette systemet og innkrevingen fungerer på en måte som
alle forstår og er innforstått med, og at det er en forutsig­
barhet i måten vi utfører dette arbeidet på. Riksrevisjo­
nen vil komme med en ny vurdering av dette arbeidet i
2005.
Jeg tror at vi ikke bare skal fokusere på tvangsordnin­
ger og sterke virkemidler når det gjelder innfordring av
skatt. På dette området, som på de fleste andre områder i
samfunnet, kommer man vel så langt med samarbeid,

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv.
2004 661
med informasjon, med kontakt og kommunikasjon. Vi
har nå erfaring for at det er de små skatteoppkreverkon­
torene som har de beste innfordringsresultatene, eller det
man kaller høyeste løsningsgrad. Det er rett og slett fordi
disse kontorene er flinkest til å oppnå kommunikasjon og
dialog med skattyter. Det er antakelig lettere for disse
små kontorene å ha denne typen kontakt med skattyterne
og klare å få til den dialogen som skal til for å få inn skat­
ten på den måten man skal. Men også et stort kontor, som
det i Kristiansand, viser veldig gode resultater ved å job­
be på denne måten. Jeg er ganske sikker på at Riksrevi­
sjonen i sin undersøkelse i kommende år også vil fokuse­
re betydelig på denne delen av arbeidet. Det viktigste for
samfunnet er at skatten faktisk kommer inn. Det er ikke
bare tvangstiltak og «sterk lut» som fungerer i denne
sammenhengen.
Martin Engeset (H) [10:14:26]: Gjennom Doku­
ment nr. 3:1 fra Riksrevisjonen har vi fått en gjennom­
gang og vurdering av antegnelsene til statsregnskapet for
2002, hvor bl.a. fem antegnelser ble desidert «Til obser­
vasjon». I tillegg inneholder dokumentet en oppfølging
av forvaltningsrevisjoner behandlet av Stortinget.
Hva gjelder de fem antegnelser som ble satt «Til ob­
servasjon», konkluderer Riksrevisjonen nå med at disse
er avsluttet. Det antar jeg at Riksrevisjonen har kunnet
konkludere med fordi en har sett at det er iverksatt en
rekke tiltak for å ta tak i de problemer som det tidligere
er pekt på. Ikke minst har forsvarsministeren vært meget
klar på -- også her i Stortinget så sent som i debatten om
statsregnskapet for 2002, den 11. mars i år -- de utfordrin­
ger og overgangsproblemer en måtte regne med. I denne
debatten uttalte forsvarsministeren bl.a. følgende:
«Det vi har gjort, representerer et omfattende sys­
temskifte, med selvfølgelig tilhørende utfordringer i
innkjøringsperioden. På sikt vil imidlertid omlegging­
ene, sammen med handlingsplanen for riksrevisjonssa­
ker og iverksettingsbrevene til de berørte etatssjefene,
sikre at vi har kontinuerlig og god oppfølging av de
forholdene Riksrevisjonen til enhver tid tar opp.»
Med den rapportering og tilbakemelding som er gått
til Stortinget -- både skriftlig og muntlig gjennom debat­
ter og redegjørelser -- samt tilbakerapporteringen til
Riksrevisjonen som Stortingets kontrollorgan, føler jeg
at forsvarsministeren har sikret en løpende og god infor­
masjon om de utfordringer en har stått overfor, og de til­
tak som er iverksatt.
Denne debatten må imidlertid ikke utvikle seg til en
debatt om regnskapet for 2003. Den saken kommer vi jo
tilbake til ved en senere anledning.
Modulf Aukan (KrF) [10:16:45]: Oppfølging av
forvaltningsrevisjonar er lærerikt både for forvaltninga
og ikkje minst for oss i Stortinget. Eit av dei punkta det
vart varsla ein ny gjennomgang av i 2005, er innkrevjing
av skatt, som saksordføraren nemnde. Dette er eg einig i.
Den siste tilbakemeldinga vi har i den samanhengen, var
Dokument nr. 3:12 for 1999--2000, og som saksordføra­
ren understreka, skal alle som har skatteevne, bidra til
fellesskapet. Så blir diskusjonen på kva måte skatteetaten
best oppnår dette. Generelt sett må vi vel seia at vi har
ein svært velfungerande skatteetat i Noreg. Men ingen
system er laga som ikkje kan fungera betre, slik også her.
Det vert i dokumentet peika på at det er ein varierande
praksis mellom kommunane. Dette er etter mitt syn ikkje
negativt, men faktisk fornuftig. I mange små kommunar
er forholda gjennomsiktige, og skatteetaten kjenner ofte
dei fleste arbeidsgjevarane. Dette betyr at etaten også
kjenner til kven det er som er punktleg og samvitsfull, og
som ønskjer å gjera opp for seg. Eg skulle ønskt at det, i
større grad enn sist gong vi hadde dette til behandling,
vart undersøkt i kor stor grad ein faktisk greier å driva
inn den utlikna skatten, i staden for kor mange tvangstil­
tak som vert sette i verk. Ein skattytar som aldri har mis­
leghalde eit skattekrav, skal ein snakka med før ein set i
gang tvangstiltak.
Som arbeidsgjevar i ei småbedrift i mange år vil eg
påstå at slik er kvardagen mange stader rundt i landet
vårt. Derfor må det vera resultatet som tel, ikkje kor
mange utlegg og tvangstiltak som vert gjennomførte.
Kriteriet på ei god innkrevjing er ikkje flest moglege og
strengast moglege innkrevjingstiltak, men om ein kort og
godt lukkast med å få inn skatten som er utlikna.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 698)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politi­
departementet mv. (rammeområde 5) (Budsjett­innst. S.
nr. 4 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004­2005), St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 3 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 45
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti 15 minut­
ter hver, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5
minutter, Venstre 10 minutter og Kystpartiet 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletiden.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Trond Helleland (H) [10:21:16] (komiteens leder):
Justisbudsjettet for 2005 er et klart, tydelig og godt
svar på de store utfordringer Norge står overfor i kampen
mot kriminalitet. Gjennom flere år har Regjeringen lagt
vekt på at samfunnet skal stå rustet til å møte organiserte
kriminelle grupper som gjennom sin virksomhet forsøker

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv. 2004
662
å bryte ned samfunnets orden og skape frykt og utrygg­
het. NOKAS­ranet i Stavanger viser med all tydelighet at
vi står overfor miljøer som er villig til å gå ekstremt langt
for å nå sine mål. Det er derfor med tilfredshet jeg som
leder av justiskomiteen kan si at vi som samfunn vil sette
alt inn på å avdekke og bryte ned disse kriminelle nett­
verkene. For å klare det er vi avhengige av et politi, et
domstolsvesen og en kriminalomsorg som har de nød­
vendige verktøy og lover til å bekjempe denne virksom­
heten. Neste års budsjett er et godt skritt i riktig retning.
De politiske hovedlinjene er det i stor grad enighet om,
men doseringen av midler til de ulike leddene i straffe­
sakskjeden er det noe ulike oppfatninger om.
Komiteen har i sine generelle merknader gitt uttrykk
for at man støtter Regjeringens hovedmål for å bekjempe
kriminaliteten. Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil føre en verdiforankret justispolitikk som sikrer bor­
gerne trygghet, demokrati og rettssikkerhet. Komiteen
slutter seg til disse prioriteringene og mener dette danner
et godt grunnlag for en rettsstat som både skal beskytte
borgerne mot overgrep fra myndighetene, og som også
understreker at samfunnet har en plikt til å beskytte bor­
gerne mot overgrep fra andre borgere. Kriminalpolitik­
ken må rette søkelyset både mot det ansvaret den enkelte
har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet
som påvirker kriminalitetsutviklingen.
Komiteen vil videre understreke at kriminalitetsbil­
det har endret seg mye de siste årene, og stadig er i end­
ring. Dette stiller samfunnet overfor utfordringer av
ulik karakter, og vi mener det er viktig å føre en dyna­
misk justispolitikk som setter samfunnet i stand til å
møte disse utfordringene. Det er helt sentralt at man har
tilstrekkelige ressurser og et lovverk som følger med i
utviklingen.
Jeg mener at Regjeringen la fram et godt justisbudsjett
med økt satsing på politiet som hovedprioritet. Dette har
blitt ytterligere forsterket etter avtalen mellom regje­
ringspartiene og Fremskrittspartiet. Samtidig er domsto­
lene styrket med 25 mill. kr, og i forliket mellom partene
i justiskomiteen er det også lagt inn 30 mill. kr for å styr­
ke kriminalomsorgen. Dette er bra og vil bidra til at ba­
lansen i straffesakskjeden kan opprettholdes.
Jeg har lyst til å takke Fremskrittspartiet for en god to­
ne, konstruktive forhandlinger og et godt resultat som vil
gi landets innbyggere større trygghet og justissektoren
bedre arbeidsvilkår neste år.
Komiteen vil understreke den betydning politiet har
når det gjelder å sikre hovedmålene for justispolitikken.
Et sterkt og synlig politi er en av de viktigste forutsetnin­
ger for et trygt samfunn. Vi er kjent med at politiet har
vært i en presset ressurssituasjon og er derfor svært til­
freds med at politiet får en økning i budsjettet for 2005.
Regjeringen la opp til en solid økning i politiets budsjet­
ter, og etter forliket med Fremskrittspartiet vil politiet få
465 mill. kr mer neste år. Dersom man trekker ut beløpet
som skal dekke pris­ og lønnsvekst, blir bevilgningene til
politiet økt med 331 mill. kr i 2005.
Komiteen vil presisere at de økte midlene skal gå til
drift og ikke til lønnsøkninger. Komiteen vil også fram­
heve etatens ansvar for at de økte midlene skal gi et mer
aktivt politi i nærmiljøet.
Komiteen mener videre at det er viktig med en debatt
om utviklingen av norsk politi i framtiden, og imøteser
derfor politirollemeldingen med stor interesse. Komiteen
er særlig opptatt av hvordan oppgavefordelingen i poli­
tiet skal være for å sikre et aktivt og operativt politi. Vur­
deringen av hvilke oppgaver som kan overføres til perso­
nell uten politiutdannelse, er interessant med tanke på en
best mulig utnyttelse av ressursene. Komiteen ber om at
departementet i forbindelse med politirollemeldingen
vurderer om oppgaver som ambassadevakthold, uttrans­
portering av asylsøkere og fangetransport kan utføres av
personer uten treårig høyskoleutdanning.
Å forebygge kriminalitet er grunnleggende for å skape
et tryggere samfunn for borgerne. Komiteen mener arbei­
det overfor barn og unge og rusmiddelmisbrukere er sær­
lig viktig og krever en tett og forpliktende samhandling
på tvers av alle samfunnssektorer. Å fokusere på årsaken
til at kriminalitet oppstår, er etter komiteens mening helt
sentralt for å sette inn de tiltak som vil være mest effekti­
ve.
Kampen mot den organiserte kriminaliteten har vært
høyt prioritert de siste årene. Politiet har fått mulighet til
å ta i bruk nye og utradisjonelle etterforskningsmetoder,
og komiteen vil presisere at disse mulighetene skal utnyt­
tes i kampen mot organisert kriminalitet. Selv om lovver­
ket er styrket på dette feltet, står politiet overfor store ut­
fordringer med hensyn til å forebygge, avdekke og etter­
forske alvorlig organisert kriminalitet. Dette stiller store
krav til organisering og samordning av politiets innsats
på området. Komiteen har store forventninger til at Nye
Kripos vil bli et organ som kan møte denne formen for
kriminalitet med den kompetanse og det innhold som
dette krever.
Komiteen viser til at det siste året har vært preget av
en rekke voldelige ran, og ser med bekymring på en
økende brutalitet og mer bruk av våpen. Komiteen mener
det er en stor utfordring å sikre både publikums og politi­
ets trygghet i slike situasjoner.
Justissektoren har et stort ansvar for å tilrettelegge vir­
kemidler som sikrer et samfunn der folk kan kjenne seg
trygge både ute og hjemme, og der folk kan ferdes fritt
uten redsel for å bli utsatt for vold. Trygghet mot over­
grep er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse og der­
med en forutsetning for et fungerende samfunn. Kampen
mot såkalt hverdagskriminalitet er viktig for å gi folk
flest en trygghetsfølelse. I den sammenheng er problem­
orientert politiarbeid en interessant og viktig politimeto­
de. I forliket med Fremskrittspartiet har vi blitt enige om
å gi tre kommuner i Buskerud mulighet til å prøve ut det­
te etter et initiativ fra lensmann Hartz i Modum. Det blir
spennende å se hvilke erfaringer man høster i dette pro­
sjektet.
En hurtig reaksjon på lovbrudd har både individual­
og allmennpreventiv virkning. Komiteen vil også påpeke
at en effektiv straffesaksavvikling styrker bevisverdien,
særlig vitnebeviset, og er med på å sikre riktige avgjørel­
ser og således styrke rettssikkerheten. En hurtig behand­

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv.
2004 663
ling reduserer også belastningen for tiltalte, fornærmede
og deres pårørende. Komiteen mener det er svært viktig
at tiden som går fra en straffbar handling blir begått, til
tiltale tas ut og dom foreligger, er kort.
Komiteen viser til at det de siste tre årene er gjennom­
ført en rekke lovendringer som skal sikre en hurtigere
straffesaksavvikling. Dette omfatter bl.a. frister for be­
ramming av enkelte sakstyper, innstramming i det frie
forsvarervalg, utvidet adgang til å avskjære bevis og lov­
endringer som gir politiet kompetanse til å avgjøre til­
talespørsmålet i flere saker.
Komiteen vil særlig peke på dommerens ansvar for å
styre tidsbruken i straffesaker. Domstolsadministrasjo­
nen har også en oppgave med å legge til rette for at de
vedtatte lovendringene følges opp i praksis.
Komiteen vil understreke behovet for individuelt til­
passede straffereaksjoner for å hindre at det begås nye
lovbrudd og for å nå målet om å føre den straffedømte
tilbake til samfunnet som en lovlydig borger. Her spiller
sosialpolitiske virkemidler en viktig rolle, og det er helt
nødvendig med en forpliktende samhandling mellom uli­
ke forvaltningsorganer. Det er med tilfredshet jeg konsta­
terer at det målrettede arbeidet for å få ned soningskøen
gir resultater. Fra en toppnotering på over 2 800 i so­
ningskø er tallet ved siste telling litt over 1 800. 29 nye
soningsplasser i Drammen og Eidsberg neste år samt
over 80 nye plasser som åpnes i disse dager, vil gi mulig­
het for ytterligere reduksjon.
En individuelt tilpasset kriminalomsorg innebærer
også at man må ha særlige tiltak for gjengangere og per­
soner som er tilknyttet alvorlig, organisert kriminalitet.
Komiteen vil understreke behovet for strenge sikkerhets­
tiltak for straffedømte som har tilknytning til organisert
kriminalitet. De som bryter regler og misbruker tillit,
skal etter komiteens mening behandles strengere enn
andre innsatte. Overfor disse kreves strenge regler for
permisjoner, streng kommunikasjonskontroll, hyppige
ransakinger og i enkelte tilfeller flytting av innsatte
mellom avdelinger eller fengsler.
Neste års justisbudsjett gir grunn til optimisme -- opti­
misme i forhold til at politiet skal bli enda mer effektive i
kampen mot kriminalitet, at den organiserte kriminalite­
ten kan bekjempes og slås tilbake, at folk skal få hjelp
når de er utsatt for tyveri, innbrudd og annen hverdags­
kriminalitet, at domstolene skal få større fart i behandlin­
gen av sakene, og at soningskøene skal fortsette å minke.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunn Karin Gjul (A) [10:30:36]: Jeg synes det er
veldig flott at et så stort flertall i justiskomiteen, alle
partiene unntatt Fremskrittspartiet, er enig i at det er en
sammenheng mellom rus og voldskriminalitet. Jeg er
også veldig glad for at vi kan registrere et linjeskifte i
Høyre -- et linjeskifte som bl.a. går på at partiet nå øns­
ker å opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk, og at
man mener at de mest effektive virkemidler i alkohol­
politikken er de som reduserer tilgjengeligheten og øker
prisene.
Jeg vil også gi Regjeringen honnør for at den nå har
tatt initiativ til å få på plass et felles europeisk avgiftsni­
vå. Jeg tror det er helt riktig hvis man også i framtida
skal ha muligheten til å bekjempe alkoholproblemer,
ikke minst voldsproblemer knyttet til alkohol, at man
klarer å opprettholde et høyt avgiftsnivå i Norge, men at
vi også får et samarbeid på europeisk nivå.
Min utfordring og mitt spørsmål til representanten
Helleland er: Har Høyre enda flere kort i ermet for å be­
kjempe ruskriminaliteten?
Trond Helleland (H) [10:32:04]: Jeg er glad for den
rosen som Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann gir
Regjeringen, og i denne sammenheng spesielt Høyre.
Det er nok ikke noe linjeskifte fra vår side. Den merkna­
den som representanten Gjul refererer til, har stått i de tre
siste budsjettinnstillingene fra justiskomiteen, så dette er
en konsistent og langvarig politikk som Regjeringen, og
Høyre, står bak.
Det er helt åpenbart at det er en sammenheng mellom
rus og vold. Det er bare å ta seg en tur ut i Oslo sentrum
eller et annet sentrum en lørdagskveld rett før jul, så ser
en at dette har en sammenheng. Jeg tror det er viktig å
drive det forebyggende arbeidet på rusfeltet videre. Det
er viktig at vi har behandlingsplasser, og det er viktig at
vi kan hjelpe dem som virkelig sliter med rusproblemer.
Men hovedsaken her er jo at politiet må ha mulighet til å
bekjempe denne kriminaliteten.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:33:18]: Høyre
sier at partiet er veldig opptatt av skolen.
Innsatte har ifølge Fafo­rapporten om levekår omtrent
det motsatte utdanningsmønsteret av hva den øvrige be­
folkningen har. Lese­ og skrivevansker er utbredt, og
mange har sannsynligvis særdeles dårlige erfaringer med
skolen. Innenfor murene opplever man derimot at de
fleste innsatte ofte trives på skolen, bl.a. fordi de blir
møtt med en annen forståelse og får tettere oppfølging
enn de fikk i den vanlige skolen.
Jeg antar at Trond Helleland er enig med meg i at det i
dag er vanskelig å få arbeid uten utdanning, i alle fall et
varig arbeid. På bakgrunn av dette spør jeg: Hva kommer
det av at den regjeringa Hellelands parti tilhører, for and­
re året på rad lar skolebudsjettene i fengslene være util­
strekkelige, med minst 25 mill. kr? Tror ikke Høyre at en
manko på minst 25 mill. kr vil ramme fengselsundervis­
ningen?
Trond Helleland (H) [10:34:28]: Det er betegnende
at det eneste SV klarer å finne å pukke på når det gjelder
justisbudsjettet, er noe som faktisk ligger under Utdan­
ningsdepartementets budsjett. Undervisningen knyttet til
fengslene ligger jo der, slik at jeg synes på en måte kri­
tikken blir rettet til feil adressat. Men når det er sagt, tror
jeg at den muligheten man har for å drive fengselsunder­
visning, er god. Det er mange med korte dommer som
sitter inne, som ikke omfattes av dette tilbudet, og derfor
tror jeg ikke det er et så gigantisk problem representanten
Thorkildsen tar opp.

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv. 2004
664
Det som derimot er et problem, og som er en utford­
ring, er det som kommer fram i denne Fafo­rapporten
som Regjeringen har tatt initiativet til, og som viser at
den såkalte fangebefolkningen har en lang rekke proble­
mer, de er overrepresentert i en lang rekke problemkate­
gorier. Det er en virkelig utfordring som Regjeringen vil
ta fatt i og jobbe med, å se på hvordan en kan få et tilpas­
set opplegg for den enkelte innsatte. Dette er helt i tråd
med den politikken Regjeringen fører.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:35:46]: Jeg sy­
nes det er ganske arrogant av representanten Helleland,
som er leder av denne komiteen, å forholde seg til dette
spørsmålet på en sånn måte. Jeg antar at Trond Helleland
er enig med sin egen regjering i at det er et viktig formål
å få til et godt forvaltningssamarbeid. I så måte burde
også representanten Helleland gå foran med et godt ek­
sempel og påvirke Høyres representanter i utdanningsko­
miteen. Jeg mener at vi som justispolitikere har et sole­
klart ansvar for hva våre folk i de andre komiteene gjør
som angår kriminalomsorgen. Hvis representanten Helle­
land ikke mener det, mener jeg at han ikke tar ansvar?
Så mener jeg også at han ikke har sjekket denne rap­
porten skikkelig, for den konklusjonen som gis der, er
veldig alvorlig. Den viser at innsatte i norske fengsler har
et meget lavt utdanningsnivå, og det er klart at dette betyr
veldig mye for hvilke muligheter de har til å klare seg et­
terpå.
Trond Helleland (H) [10:36:54]: Det er nå en re­
kordstor satsing på alle sektorer innenfor justissektoren,
også kriminalomsorgen. Jeg ser helt klart representanten
Thorkildsens store engasjement i denne sammenheng,
men det å beskylde komitelederen for å være arrogant,
fordi han peker på at akkurat det som går på fengselsun­
dervisning, faktisk tilligger et annet departement, synes
jeg blir å gå litt langt. Vi jobber for å få en best mulig kri­
minalomsorg. Vi har ingenting å skamme oss over, tvert
imot. Vi har utvidet antall soningsplasser. Vi har tatt ini­
tiativ til en Fafo­rapport -- som jeg har studert nøye --
som viser og avdekker store problemer hos de innsatte:
rus, psykiske problemer, arbeidsledighet, manglende ut­
danning, dysleksi, barnehjemsbakgrunn osv. Her ligger
det en lang rekke utfordringer som både denne justisko­
miteen og kommende justiskomiteer vil ta fatt i, og det
kommer vi til å gjøre.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gunn Karin Gjul (A) [10:38:17]: Justissektoren har
gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget fått mer pen­
ger enn det Regjeringen hadde foreslått.
I Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2005 har vi
gitt en kvart milliard mer til kriminalitetsbekjempelse
enn Regjeringens opplegg. Vi har gjennom vårt forslag
prøvd å rette opp den manglende satsing på domstol og
fengsel som Regjeringens forslag led under. Samtidig
mener Arbeiderpartiet at det nå er behov for ekstra pen­
ger til nærpolitiet og tiltak for å gjøre politiet i stand til å
oppnå målene i politireformen.
I løpet av det siste året har vi fått mange urovekkende
meldinger om at politireformen ikke fungerer slik som
det var ment. Særlig har de problemene som lensmanns­
kontorene og politistasjonene sliter med, blitt framhevet.
Utallige oppslag i lokalavisene beskriver en reform som
ikke virker, og det er ikke blitt flere politifolk i aktiv tje­
neste. På landsbygda hevdes det at ordensmakta stort sett
er fraværende utenfor ordinær arbeidstid, og at det må
være alvorlig fare for liv hvis det skal skje en utrykning
med blålys.
Et oppslag i avisa Hitra­Frøya 30. november om situa­
sjonen på Frøya lensmannskontor gir en konkret doku­
mentasjon av dette. Ubesatte stillinger gjør at kommunen
har mistet 25 pst. av sin operative politistyrke og 30 pst.
av etterforskningskapasiteten og har fått redusert vakt­
ordning. I tillegg kan det tilføyes at dette lensmannskon­
toret er forespeilet en langt vanskeligere og alvorligere
situasjon til neste år med halvering av driftsbudsjettet,
noe som ikke er spesielt for Frøya, det gjelder alle drifte­
enhetene i Sør­Trøndelag politidistrikt.
Arbeiderpartiet tar situasjonen i politiet på alvor. Vi
mener det er feil å si at dette bare skyldes politireformen.
Dette problemet er en kombinasjon av struktur og trange
budsjetter. For å kunne opprettholde et godt nærpoliti og
sikre god bemanning både på kveldstid og i helgen tren­
ger det enkelte lensmannskontor og den enkelte politista­
sjon mer penger til drift og ubesatte stillinger. Det er vik­
tig for tilliten til politiet og folks livskvalitet og trygghet
at politiet har penger og folk til også å kunne rykke ut
ved innbrudd og slåsskamper.
Arbeiderpartiet mener det er vår plikt å si fra og sørge
for at vanlige folks trygghet ikke blir svekket. Vi mener
også at politireformen var en nødvendig og riktig reform,
men den trenger både justeringer og smøring i form av
ekstra penger for å bli virkeliggjort.
Arbeiderpartiet krever klare prioriteringer og handlin­
ger fra justisministeren for å få reformen på skinner, og
som sørger for et fortsatt desentralisert politi med god
bemanning.
Domstolene får neste år mer penger. Å gi domstolene
25 mill. kr mer enn det Regjeringen har foreslått, gir mu­
lighet til å starte avviklingen av domstolskøene. Til tross
for høy produktivitet i domstolene har tallet på ubehand­
lede saker de siste årene vært stabilt høyt. I tillegg til fle­
re dommere er det behov for å endre saksbehandlingsru­
tinene. Arbeiderpartiet foreslo derfor i vår tiltak for å få
fortgang i straffesakskjeden, bl.a. mer aktiv bruk av be­
visavskjæringsregler, større grad av skriftlighet og krav
til aktørene i straffesakskjeden om oppmøte. Vi er for­
nøyd med at dette nå får støtte og blir aktivt fulgt opp av
justisministeren.
Fengsel og kriminalomsorg er som mange ganger tid­
ligere blitt taperne i budsjettet. Ubalansen i straffesaks­
kjeden blir forsterket når politi og domstol får mer pen­
ger uten at også fengsel og kriminalomsorgen blir tilgo­
desett. Vi har ikke gjort jobben vår når bare politiet får
ekstra penger. Flere politifolk fører til flere pågripelser

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv.
2004 665
og til at flere saker etterforskes. Når dette ikke kombine­
res med mer penger til fengslene, vil køene igjen begyn­
ne å vokse. Dersom den ensidige satsingen fortsetter, vil
vi fortsatt oppleve at volds­ og voldtektsforbrytere vil
være på frifot i påvente av ledige plasser.
I budsjettforliket i fjor fikk Arbeiderpartiet gjennom­
slag for mer penger til kriminalomsorgen. Vi ser nå en
nedgang i soningskøene, men det er langt fra nok til å
kunne avvikle køene. Vi savner en konkret plan for av­
vikling av soningskøene.
Vi er også skuffet over at det nå blir flertall i denne sa­
len for å gjeninnføre egenandeler på fri rettshjelp. Dette
er et tilbakeskritt i forhold til den ordningen vi fikk inn­
ført for to år siden. Spesielt er vi skuffet over at Frem­
skrittspartiet, som var en av forslagsstillerne for to år si­
den, nå ikke har funnet rom for å unngå egenandeler på
fri rettshjelp. Vi er redd for at det er de som har minst,
som igjen taper på ordningen, de som ikke har mulighet
til å kreve sin rett gjennom ordningen med fri rettshjelp.
Arbeiderpartiet ønsker en helhetlig kriminalitetsbe­
kjempelse. Da må det satses på både forebygging, det å
ha et godt nærpoliti, at det reageres raskt og konsist mot
lovbrytere, og at man sørger for at fengsel og kriminal­
omsorg også blir rustet opp.
Jeg tar opp de forslag der Arbeiderpartiet er forslags­
stiller.
Presidenten: Representanten Gunn Karin Gjul har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:43:33]: Jeg skal gi
forrige taler den «ros» at hun har frekkhetens nådegave.
Jeg har sjelden hørt en så til de grader ansvarsfraskrivel­
se om situasjonen for inneværende år. Her tar man altså
opp forhold som angår nærhet til nærpoliti, folks mulig­
het til å få hjelp, og mangel på hjelp. Det er da vitterlig et
faktum at budsjettansvaret for i år har Arbeiderpartiet
sammen med regjeringspartiene. Eller har Arbeiderpar­
tiet glemt at de faktisk selv har forhandlet fram kutt hos
politiet? Da blir det, med all mulig respekt, litt rart å stå
her og sutre -- jeg vet ikke om det er et parlamentarisk ut­
trykk, men jeg tar sjansen på å bruke det. Det er en total
ansvarsfraskrivelse av virkeligheten. Her får Arbeider­
partiet stå oppreist og ta ansvar for det man har gjort,
ikke unndra seg det totalt, som man prøver på.
Jeg forutsetter at justispolitisk talsperson i Arbeider­
partiet faktisk vedkjenner seg at de har et budsjettansvar
for i år.
Gunn Karin Gjul (A) [10:44:53]: Det Arbeiderpar­
tiet har påpekt når det gjelder politiet, er en situasjonsbe­
skrivelse i politiet som ikke minst har dukket opp i løpet
av året. Vi har registrert gjennom oppslag i lokale media,
gjennom besøk på lensmannskontorer og på politistasjo­
ner at de sliter mer og mer. Det de sier, er at det er spe­
sielt i løpet av de to siste årene at deres situasjon er blitt
vanskelig.
Den situasjonen tar Arbeiderpartiet på alvor. Vi tar
den på alvor og sier at det må vi rette opp i. Vi er nødt til
å sørge for at ikke minst nærpolitiet, det enkelte lens­
mannskontor og den enkelte politistasjon får tilført mer
penger for 2005, slik at de blir i stand til å utføre de vikti­
ge oppgavene og den jobben de har med å sørge for folks
trygghet i nærmiljøet.
Hele Arbeiderpartiets forslag til alternativt budsjett
går på at vi foreslår mer penger til nærpolitiet. Det er et
signal til Distrikts­Norge om at vi ønsker å opprettholde
et desentralisert politi, at vi har et godt politi med god be­
manning i hele landet, men det er også et signal til andre
politiske partier om at dette tar vi på alvor.
Linda Cathrine Hofstad (H) [10:46:26]: Jeg må si
at det er nesten litt komisk å høre på representanten Gjul
når hun står og skryter av Arbeiderpartiets satsing på po­
litiet. 50 mill. kr til nærpolitiet -- hva er det? Har de reg­
net ut hvor mange kroner hver lensmann får med de
50 millionene fra Arbeiderpartiet? I vårt budsjett fikk vi
til 250 mill. kr til politiet. Samme dag går representanten
Gjul ut og krever en krisepakke til Sør­Trøndelag politi­
distrikt, og da har hun selv og Arbeiderpartiet bare bevil­
get noen skarve kroner.
Det nytter ikke å hive penger etter folk som ikke kla­
rer å forvalte pengene sine. Hva mener representanten
Gjul vi skal gjøre for å få de enkelte politidistrikter til å
få mer ut av pengene sine? Hva gjør Gjul for at lokale
politiledere kan få et bedre politi i sine distrikter med de
budsjettene de har?
Jeg er litt skremt over hvordan Arbeiderpartiet og
Gjul har opptrådt i prosessen her. Det har vært et populis­
tisk narrespill fra ende til annen.
Presidenten: Representantene skal være meget forsik­
tig med å karakterisere andre representanters forslag på en
utilbørlig måte.
Gunn Karin Gjul (A) [10:47:56]: Jeg registrerer at
det internt i Høyre må være en motstrid mellom justisko­
miteens leder, Helleland, og representanten Hofstad, for
lederen i justiskomiteen skrøt jo av Regjeringens opprin­
nelige forslag til budsjett for politiet. Han skrøt av at po­
litiet har fått 250 mill. kr ekstra i forhold til det man had­
de fått året før. Så jeg kan ikke skjønne at representanten
Hofstad kan hisse seg opp over at Arbeiderpartiet da i til­
legg foreslår ekstra til nærpolitiet og ikke minst foreslår
en halv milliard ekstra til kriminalitetsbekjempelse. Man
er nødt til å se helheten her. Man kan ikke bare se på po­
litiet. Når man skal bekjempe kriminalitet, må man også
sørge for at domstolene får mer, og at også fengsel og
kriminalomsorg får mer. Det nytter ikke bare å produsere
flere straffesaker, hvis man ikke sørger for at de som blir
pågrepet, også må sone. Det kan ikke være slik i Norge at
man ikke har fengselsplasser til disposisjon når man har
forbrytere.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:49:24]: SV vil ha
en fullstendig gjennomgang av fri rettshjelp­ordninga, og

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv. 2004
666
vi kommer til å fremme et forslag om at hele modellen
skal vurderes.
Den finske modellen, som Jussbuss har utredet og
oversendt innspill på til justiskomiteen, ønsker SV skal
vurderes. Der er det slik at om lag tre fjerdedeler av be­
folkningen inkluderes i ordninga, netto inntekt og ikke
brutto inntekt legges til grunn, og alle sakstyper er inklu­
dert.
Mitt spørsmål til representanten Gjul er: Er Arbeider­
partiet åpent for å vurdere den finske ordninga, og vil Ar­
beiderpartiet i et eventuelt regjeringssamarbeid også stå
på de prinsippene som Arbeiderpartiet har lagt til grunn i
merknadene sine i budsjettet, slik at vi er sikre på at Ar­
beiderpartiet ikke vil løpe fra løftene sine?
Gunn Karin Gjul (A) [10:50:33]: Det er én ting re­
presentanten Thorkildsen og SV kan føle seg trygge på,
og det er at Arbeiderpartiet ikke vil løpe fra sine løfter og
heller ikke det vi gjør. Arbeiderpartiet har hele tida stått
på at vi skal fjerne egenandelene på fri rettshjelp, og vi
følger det også opp i dette budsjettet ved at vi har lagt inn
penger slik at vi får fjernet egenandelene igjen. Så dette
står vi på.
I tillegg har SV, sammen med flertallet, foreslått at vi
skal se på den finske modellen. Arbeiderpartiet er åpent
for alle modeller og ordninger som gjør fri rettshjelp­ord­
ningen bedre enn den er i dag. Vi synes at ordningen er
for snever, både i forhold til inntektstap og i forhold til
saker. Vi ser på dette med fri rettshjelp som en viktig del
av fattigdomsbekjempelsen. Vi vil være med og bidra til
å forbedre fri rettshjelp­ordningen, og vi støtter dette for­
slaget fullt og helt, både i dag og i framtida.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:51:50]: Denne da­
gen, når justiskomiteen har sin budsjettbehandling, er be­
standig interessant. Den er interessant i forhold til hva de
forskjellige grupperingene legger vekt på. Den er interes­
sant i forhold til hva vi fokuserer på, og hva slags tilnær­
ming vi har til justissektoren. Innledningsvis har jeg for
min egen del tenkt å si litt om det som jeg oppfatter er en
hovedutfordring i dag, og det er rett og slett hva slags til­
nærming de politiske partiene og Stortinget som institu­
sjon har til justissektoren.
Etter hvert har jeg dessverre havnet på det at jeg føler
at vi ser på justissektoren som en utgiftspost. Vi er altså
kommet i en situasjon hvor vi tidvis sparer og setter i
verk tiltak som vi strengt tatt ikke har ønsket å iverksette
ut fra rettssikkerheten til enkeltmennesker, men også ut
fra de føringer vi ønsker at f.eks. politiet skal ha.
Hvis vi ser på politiloven §§ 1, 2 og 3, som er de over­
ordnede styringsmål for politiet, er de ganske tydelige på
hva som skal gjøres. Samtidig er altså resultatet ikke bed­
re enn de bevilgningene vi greier å framskaffe gjennom
de forhandlingene som skjer her. Det synes jeg vi skal
være opptatt av, for det er, etter mitt skjønn, sånn nå at
justissektoren tidvis er en salderingspost, og ikke det den
egentlig bør være, nemlig et av hovedelementene i et de­
mokrati som vårt og et annet hovedelement i rettsstaten.
Hvis man ikke har full tillit til justissektoren, da har vi en
utfordring. Det er altså et av de absolutte fundamentene
våre.
For å bruke justisminister Odd Einar Dørums ord fra
tirsdagens debatt, hvor han brukte ordene «etterretning,
etterretning, etterretning», kan jeg lett omskrevet si det
på min måte: Det er tillit, tillit, tillit som er grunnsteinen i
justissektoren. Uten det tror jeg vi vil oppdage at avstan­
den mellom det som skjer her inne, og det som folk ute
oppfatter som fornuftig og korrekt, blir større og større.
Det er ingen av oss tjent med, for det vil kun føre til mang­
lende tillit til oss som bedriver politikk.
Så om Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
For oss er det hele tiden et mål å ha en helhetlig krimina­
litetsbekjempelse. Vi har fremmet mange forslag om det,
vi har hatt mer enn én debatt her, og det er et ganske stort
sprik i forhold til det vi synes er fornuftig, og det en del
av de andre partiene synes er fornuftig. Men det er greit
nok, det er politikkens måte å være funksjonell på, og det
er en god ting. Så lenge man tar høyde for ulikheter og er
åpen og ryddig i tilnærmingen til hverandre, kan vi godt
være uenige om sak.
Vi har altså funnet det nødvendig i vårt alternative
statsbudsjett å styrke politiet med ca. 430 mill. kr, krimi­
nalomsorgen med 160 mill. kr og domstolene med
40 mill. kr. Vi fjernet selvfølgelig egenandelen på fri
rettshjelp, og vi reduserte statens inntekter i forhold til
rettsgebyret. Det må jo være bekymringsfullt nå, når vi
ser at det faktisk ligger an til store overskudd på inntekte­
ne fra rettsgebyret.
Vi brukte altså i underkant av 1,1 milliarder kr i vårt
alternative justisbudsjett for neste år. Grunnen er gans­
ke enkelt den at utfordringene står i kø. For å følge opp
det som representanten Gjul var inne på i stad, har det
inneværende år vært mange, mange oppslag om langt
på vei unntakstilstander i dette landet. Ingen av oss som
sitter i justiskomiteen eller i Stortinget for øvrig, har
vært komfortabel med det som har skjedd. Tvert imot.
Når politiet står fram og sier: vi må selge båter, vi sel­
ger utstyr, vi kan ikke rykke ut -- terskelen for å bistå
publikum blir altså høyere og høyere -- da skal varsel­
lampen gå på hos noen hver av oss. Vi kan ikke og vi
skal ikke ha det sånn. Når politidirektør Killengreen
sier at vi driver ikke uforsvarlig, men vi driver helt på
grensen, da har en av Norges mest lojale embetsperso­
ner vært veldig, veldig tydelig i sitt budskap utad. Det
skal vi tenke over. Så kan man selvfølgelig spørre: Er
det en problemstilling?
En tid tilbake var det en artikkel om Norges Bank som
viste at de faktisk manglet halve kontantbeholdningen
sin. Jeg tror det var 27 milliarder kr som var på avveie.
Da har vi to muligheter: Enten er det noen som er ganske
bratte i nakken i forhold til hodeputa, eller så er det slik
at de som bedriver kriminalitet her i landet, har stor til­
gang på kapital.
Kanskje er det fristende å bruke et sitat fra Woody Al­
len. Han har sagt mye bra, han har bl.a. sagt: Jeg tror at
forbrytelser lønner seg, det er fin arbeidstid og mange

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv.
2004 667
reisedager. Noen vil kanskje si at der bør vel Stortinget
kjenne seg igjen. Men det skal jeg la ligge.
Hvorfor er det så viktig med Fremskrittspartiets fokus
på kriminalitetsbekjempelse? Jo, det handler om trygg­
het. Den utryggheten som publikum ute føler, den ønsker
vi å bekjempe for enhver pris. Vi ønsker å bekjempe den
voldsbruken som skjer ute. Vi ser at skal politiet lykkes
med det, har vi behov for å styrke investeringene bl.a. på
utstyrsiden. Det er et gjennomgående behov for et løft.
Domstolene er vi skjønt enige om vil ha behov for raske­
re saksbehandling. Vi trenger flere soningsplasser, og
ikke minst bør vi styrke de frivillige organisasjonene
som bistår der. Redningstjenesten er et annet område
hvor vi har mange utfordringer og mye å ta tak i. Det
samme gjelder for å fjerne egenandeler, som vi var inne
på i stad.
Over til budsjettavtalen: Jeg underslår vel ingenting
når jeg gir uttrykk for at vi er godt fornøyd med det resul­
tatet vi sitter igjen med. Jeg vil aller først få lov til å skry­
te av måten prosessen foregikk på. Jeg synes det har vært
stor takhøyde, det har vært åpenhet rundt muligheter og
umuligheter innenfor det de forskjellige partiene ønsket
seg. Men alt har skjedd på en ryddig og eksemplarisk
måte. Det har jeg satt stor pris på, jeg synes det har vært
til de grader veldig, veldig bra, og det skal alle som har
vært med, ha honnør for, etter mitt skjønn.
Samtidig er det klart hos oss at vi sitter igjen med
den formening at det var en tydelig forbedring etter at
vi hadde ei hånd på rattet. Tonen var utmerket, herr
Marthinsen. Det var, som sagt, et godt, konstruktivt
samarbeid, og det var et ganske tydelig fokus på hvor vi
ønsket å komme til slutt. Det er også viktig. Politikk
handler om å ville ting og å gjøre ting, og det gjorde vi
gjennom budsjettforliket. Vi økte satsingen på politiet
ytterligere. Vi økte satsingen på domstoler, kriminal­
omsorgen, Politihøgskolen, Riksadvokaten, Rednings­
tjenesten og offer­ og pårørendeomsorgen. Vi gav til­
skudd til Stine Sofies Stiftelse, familevoldprosjektet i
Vestfold var med, vi har sett på det som går på etterbruk
av politimestre -- hvis jeg kan bruke et slikt uttrykk --
og vi skal ta tak i gråsoneproblematikk.
Som en oppsummering av de siste punktene ønsker
jeg å sette fokus på en annen ting, og det er voldsoffer­
erstatningsloven. Det er sånn at vi tidvis i dette landet har
oppslag om saker som jeg ikke tror noen av oss egentlig
ønsker å se der, for de viser at vi har et system som ikke
fungerer godt nok. Derfor er det viktig at vi nå samles
om å utvikle en offer­ og pårørendeomsorg.
Jeg må si at jeg blir ganske lei meg når jeg får telefon
fra en forelder som har mistet sønnen eller datteren i en
kriminell handling, og vedkommende forteller meg om
den kampen som må føres mot det offentlige. Da blir jeg
ganske lei meg, og jeg blir skuffet, for det som jeg har til­
lit til, det fungerer altså ikke for enkeltmennesket. Det
står i et grelt lys når vi ser statsministeren stå fram og si
at Norge på nytt er kåret til verdens beste land å bo i. Det
kan godt tenkes at vi er det i gjennomsnitt, men, med all
mulig respekt, det er altså noen som treffer en skyggeside
som de egentlig skulle ha sluppet å treffe.
Et hovedelement og den utfordring som ligger i det, er
å utvikle en god offer­ og pårørendeomsorg. Vi har sagt
at der mener vi klart at Stine Sofies Stiftelse kan gi gode
bidrag. De har flinke folk, og de jobber målrettet. De har
vært i inngrep med Stortinget før, og er tydelige i sitt
budskap om hva de mener Stortinget bør ta tak i. Dette er
altså folk som bygger sine innspill på erfaringer, på til de
grader dyrt kjøpte erfaringer -- jeg regner med og håper at
vi andre aldri kommer opp i en tilsvarende situasjon. Vi
skal ha stor respekt for det. Samtidig har vi en forpliktel­
se til å bistå, for å gjøre hverdagen for mennesker som
har vært utsatt for slike ting, bedre og enklere, såfremt
det er mulig.
Det samme gjelder familievold. Det er vel den verste
voldsutøvelsen man kan tenke seg, når volden skjer in­
nenfor hjemmets fire vegger. Det er tabubelagt, det er
kanskje vanskelig å håndtere, og det er terskler. Hva be­
tyr det for familier og samboerskap? Det er også holdnin­
ger blant dem i det offentlige som skal inn og gjøre en
jobb i ulike sammenhenger, det være seg politifolk eller
andre. Er vi gode nok på det? Jeg tror svaret ganske en­
kelt er nei. Derfor har Fremskrittspartiet og regjerings­
partiene nå bevilget 2 mill. kr til et prosjekt i Vestfold i
regi av politiet der som skal sette dette i fokus. Så er det
slik at erfaringene fra de ulike aktørene som spiller på lag
med oss, er bidrag til at vi skal være i stand til å gjøre vår
jobb enda bedre. Det er det viktigste her: Andres erfarin­
ger skal bistå oss.
Vi har en del ting å ta tak i, men det skal vi altså gjøre.
Tilbake til politiet: Jeg er ikke i tvil om at med bak­
grunn i det som har skjedd i år, har det vært et behov for
et vesentlig løft. Det har langt på vei vært unntakstilstan­
der i år, etter mitt skjønn. Og bestandig blir det en disku­
sjon som går på at en styrking av politiet fører til flere sa­
ker, flere blir dømt, flere blir tatt, og vi får nye proble­
mer. Men man kan snu det og si: OK, hvis vi nå legger
ned politiet, da fjerner vi kanskje de andre problemene
også, men vi fjerner ikke problemene hos dem som blir
utsatt for kriminalitet. Så jeg er ganske skeptisk, og jeg
vil på det sterkeste advare mot en slik tilnærming. Det er
strutsepolitikk, etter mitt skjønn. Man kan definere seg
bort fra hva som helst, men virkeligheten er likevel ube­
hagelig. Målene våre må være at vi skal ha mer synlig
politi, fordi det virker forebyggende, og politiet skal ha
en lokal nærhet.
En annen hovedutfordring tror jeg er at vi må foreta
investeringer innen sektoren som gjør at politiets hver­
dag blir enklere, bedre og mer effektiv. Det kan vi gjøre
gjennom IKT­løsninger, vi kan ha flere sivilt ansatte, og
vi bør styrke en del av de spesialfunksjonene man har
-- én av dem er hundetjenesten, som i alle fall vi mener
bør styrkes innenfor det offentlige tjenesteapparatet. Det
er viktig at man samtidig fokuserer på en likebehandling
innen kriminalomsorgen, Tollvesenet og politiet, for den
saks skyld. Det vil også bli tatt tak i.
Oslo­politiet er fremmet av noen her som en budsjett­
vinner. Samtidig har Oslo­politiet helt klart spesielle ut­
fordringer. Som en hjørnesteinsbedrift -- for å bruke et
slikt begrep -- har de det vesentlige av den tunge krimina­

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv. 2004
668
liteten, og de har en del spesialfunksjoner. Derfor er de
også et eget kapittel på statsbudsjettet. Jeg håper at den
satsingen som nå gjøres, fører til at man bl.a. styrker spe­
sialseksjonene for bombehundtjeneste og livvakt/eskorte.
De som jobber der, har noen tøffe hverdager, og de job­
ber mye, har jeg inntrykk av. Hvis vi nå kan være med og
ta ansvar gjennom et løft, vil vi tjene på det, ikke minst
av hensyn til dem de skal bistå, og av hensyn til vårt an­
sikt utad som en ansvarlig nasjon.
Når det gjelder politihelikopteret, er det i alle fall
noen av oss som er veldig opptatt av at det må bli plassert
nær sentrum.
Så til kriminalomsorgen: På tross av at enkelte har kri­
tisert oss for at det ikke var prioritert, har vi altså funnet
rom for en styrking. Den kan man selvfølgelig si er for
dårlig, og det kan godt hende at det aldri blir godt nok,
men vi fikk altså til et løft på tross av at det ikke var prio­
ritert i starten. Jeg er godt fornøyd med det. Og styrkin­
gen av varetektsplasser sentralt på Østlandet vil avhjelpe
der hovedproblemene er. Så fra vår side har det vært en
til de grader bevisst handling. Vi fikk også rom for en
sikkerhetspakke. Den kunne selvfølgelig også ha vært
større. Men vi har altså tatt tak i en del ting som andre
partier har beskyldt oss for ikke å ta tak i.
Jeg benytter selvfølgelig også sjansen til å nevne at vi
har styrket Stiftelsen Livet Etter Soning. Vi i Frem­
skrittspartiet blir beskyldt for å tenke ganske svart/hvitt:
Få tak i de kriminelle, lås dem inn og kast nøkkelen. Jeg
synes at hvis man ser på det vi får til her, er det en ganske
stor bredde i en del ting. Og jeg er veldig stolt av å få
være med på å øke bevilgningen til Stiftelsen Livet Etter
Soning. Fremskrittspartiet var det partiet som fikk til det
første løftet, under behandlingen av revidert nasjonal­
budsjett i 2002, hvis jeg ikke husker feil. Nå gir vi dem et
nytt løft.
Domstolene har behov for et løft. De vil få det gjen­
nom budsjettavtalen. Bergen og Oslo har hovedutfordrin­
gene, og styrkingen bør komme der. Samtidig må vi rette
søkelyset mot tilrettelegging for funksjonshemmede.
Vi har også en annen utfordring som jeg tror vi skal
være veldig bevisst, og det er sikkerheten til de ansatte
og dem som er i norske domstoler. Vi ser at hverdagskri­
minaliteten i en del miljøer er rimelig tøff, vi ser at trus­
lene kan øke på, og derfor mener vi at vi også må sette i
fokus sikkerheten til de ansatte og dem som oppholder
seg i norske domstoler. Det er noe som vi ikke har råd til
å la være å rette søkelyset mot.
Redningstjenesten er også et av Fremskrittspartiets
hjertebarn. Det var en stor redningsaksjon i går. Jeg tar
sjansen på å nevne at det faktisk var et privat selskap som
plukket opp dem som lå i sjøen. Selv om enkelte repre­
sentanter i denne salen sa under behandlingen av en sak
om redningshelikoptertjenesten den 16. mai 2002 at man
ikke ville bli reddet av et privat selskap fordi man da må
ta med seg Visa­kortet, er det altså et faktum at de som
ble reddet i går, ble reddet av et privat selskap. Det det
offentlige gjorde, var å hente de to som var døde og lå i
sjøen. Det må være et dårlig alternativ, selv for Arbeider­
partiet, etter mitt skjønn. Men jeg registrerer at Arbeider­
partiet sier én ting og gjør en helt annen ting. Men det er
jo ikke noen overraskelse, det er noe man blir vant til
etter hvert.
Jeg tar opp vårt forslag i saken.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Gunn Karin Gjul (A) [11:06:56]: Hvis det virkelig
er et parti som sier én ting og gjør noe annet, må det jo
være Fremskrittspartiet.
Fremskrittspartiet gir uttrykk for at de har en sterk so­
sial samvittighet, og at de er den lille manns forsvarer.
Men vi var for to år siden enige om at det koster en for­
mue å bringe saker inn for rettsapparatet, og at vi har et
stort udekket rettshjelpsbehov. Vi vet også at de som har
det største behovet for sosiale ytelser, er de som minst
kjenner sine rettigheter. Da kommer vi igjen inn på
spørsmålet om egenandeler på fri rettshjelp, som vi vet er
en sperre for at man kan gjøre noe for å få sin rett. Det
var vi enige om for litt over to år siden. Men nå ser vi at
Fremskrittspartiet går sammen med regjeringspartiene og
gjeninnfører egenandelene på fri rettshjelp, og det ser ut
som de føler seg bekvemme med det. Jeg er ganske skuf­
fet over at Fremskrittspartiet ikke innser at dette er en
viktig del av fattigdomsbekjempelsen. Når man igjen
innfører egenandeler på fri rettshjelp, setter det en sperre
i forhold til dem som har minst, når det gjelder deres mu­
ligheter til å benytte seg av ordningen med fri rettshjelp.
Jeg vil spørre Fremskrittspartiet: Føler de seg be­
kvemme med det selskapet de nå er i?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:08:16]: Det var en
god replikk. Hadde dette ikke vært en del av budsjettav­
talen, ville jeg spurt om akkurat det samme.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:08:43]: Først har
jeg lyst til å berømme Fremskrittspartiet for den avtalen
som de klarte å få i havn, for der er det mye bra, og vel­
dig mye som SV støtter, bl.a. i forhold til offer­ og pårø­
rendeomsorg, Barnas Hus, voldsbehandlingstiltak samt
støtte til Stine Sofies Stiftelse og Stiftelsen Livet Etter
Soning -- og faktisk også mye annet.
Men Fremskrittspartiet går inn for dramatiske kutt i
alkoholavgiftene, og dette er viktig for oss. Samtidig på­
beroper Fremskrittspartiet seg å være det partiet som tar
kriminaliteten mest på alvor, og det mener vi ikke henger
på greip.
I Finland satte man ned avgiften med 40 pst. i vår, og
resultatet er ifølge alkoholforskningsinstituttet STAKES
og politiet i Finland som følger:
-- 20 pst. økning i alkoholforbruket
-- ca. 600 flere alkoholrelaterte dødsfall pr. år
-- 25 pst. økning i fyllekjøring
-- 20 pst. økning i antall voldtekter
-- 20 pst. økning i alkoholrelatert vold
-- 35 pst. økning i pågangen til rusomsorgen i Helsinki

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv.
2004 669
Jeg spør: Er Fremskrittspartiet enig i at folk drikker
mer hvis prisene senkes? Og: Vil Fremskrittspartiet like­
vel gå inn for en politikk som etter alle solemerker vil bi­
dra til økt kriminalitet, flere ødelagte liv og flere døds­
fall?
Presidenten: Presidenten må vel etter hvert venne seg
til at med unge representanter følger det en del nye ord og
uttrykk, som at politikk «ikke henger på greip», o.l. Vi får
kanskje bare venne oss til at det blir en del av hverdagen
hos oss også.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:10:10]: Kan jeg bli
oppfattet som ung nå?
Presidenten: Nei.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:10:15]: Takk, da kan
jeg gå videre.
Jeg takker for utfordringen og rosen fra SV.
Jeg tror hovedproblemet i forhold til rus ikke er bruk,
men misbruk. Det er vel slik at man kan gjøre mange
ting, men det er misbruket som er farlig.
Selv for justiskomiteen når den er ute og farter, eller
møtes, er det slik at alkohol nytes uten at det fører til
noen særlige negative reaksjoner av den grunn -- så lenge
alt skjer med måtehold. Det er misbruket som er farlig.
Så jeg går ut fra at svaret er: Det er avhengig av hvordan
den enkelte forholder seg til det man benytter seg av,
uansett hva det måtte være.
Knut Storberget (A) [11:11:08]: Jeg antar at også
for Fremskrittspartiet -- bak all humor og bak alle formu­
leringer -- er det viktig at det vi nå vedtar i Stortinget,
faktisk skal ha effekt i forhold til kriminalitetsbekjempel­
se.
Det er altså slik at vi står overfor det at vi i fjor avsa
rekordartet mange straffereaksjoner i Norge, over
200 000. Samtidig vet vi at vi har en kriminalomsorg
som bidrar til at de som kommer ut av fengselsportene,
begår ny kriminalitet -- over 50 pst. av dem begår ny kri­
minalitet. Fremskrittspartiets løsning på dette er altså at
man ikke har en eneste krone til økt drift, når man har an­
ledning til å forhandle fram økte driftsmidler til justis­
sektoren -- ikke én krone for å gjøre noe med gjenganger­
problemet.
Ser Fremskrittspartiet utfordringen i forhold til krimi­
nalomsorg og det å forhindre den økningen, og for så vidt
det omfanget, av gjengangere vi nå ser?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:12:18]: Det er klart
jeg ser utfordringen.
Representanten Storberget tar opp noe som er viktig.
Samtidig tør jeg gjøre ham oppmerksom på at for inne­
værende år er det altså et budsjettforlik mellom regje­
ringspartiene og Arbeiderpartiet som har ført til en styr­
king på 10 mill. kr, hvis jeg ikke husker feil. Og selv om
vi ikke har prioritert det, er vi tre ganger så gode som Ar­
beiderpartiet når det gjelder neste år.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:13:00]: SVs ho­
vedprioritering i justisbudsjettet er, i år som i fjor og i
forfjor, kriminalomsorgen. Grunnen er, i år som i fjor og
i forfjor, at kriminalomsorgen er det desidert svakeste
leddet i straffesakskjeden.
SV mener at denne regjeringa har ført en skandaløs
politikk for kriminalomsorgen. Vi frykter at resultatet av
stappfulle celler -- på fint kalt «høyt belegg» -- dublerin­
ger, midlertidige plasser og færre ansatte til å passe på og
jobbe med de innsatte vil gi flere svingdørsfanger, dårli­
gere sikkerhet, høyere sykefravær og mer bruk av straff
som disiplineringsmetode inne i fengslene. I tillegg står,
som vi vet, nesten 2 000 straffedømte i kø, noe som fører
til at straffen mister mye av sin effekt. At mange som har
gått ute og ventet i måneder og år, settes på lukket an­
stalt, er ikke alltid så godt å forstå. Ansatte ved Ringerike
fengsel kan fortelle om straffedømte som selv møter opp
til soning, unge mennesker og førstegangssonere, som
åpenbart ikke vil komme ut igjen på den andre sida med
bedre odds enn de hadde da de kom.
Da jeg besøkte Ringerike fengsel tidligere i år, fortalte
en av fangene der -- han kan vel karakteriseres som mer
eller mindre profesjonell og temmelig kynisk, vil jeg si
-- hvordan han ved første gangs innsettelse ble plassert på
Ullersmo, sammen med langt mer hardbarka kriminelle
enn han sjøl hadde rukket å bli. Da han ble sluppet ut
igjen, hadde han en tjukk adressebok og mange nye pla­
ner, men ingen framtidsplan. Nå satt han altså på Ringe­
rike, men han mente at mye kunne vært gjort annerledes
for å få ham inn på en smalere sti.
De som ranet NOKAS i Stavanger og drepte en høyt
ansett politimann, startet sannsynligvis med langt mindre
alvorlig kriminalitet. Fengslenes store ulempe er at de
fungerer som nettverksbyggere mellom folk vi helst vil
ikke skal knytte tette bånd, i tillegg til at en kriminell kul­
tur får ytterligere næring.
Hvorfor diskuterer vi ikke oftere hvilke alternative
muligheter vi har? Hvorfor er svaret nesten automatisk
«lukkede plasser», uten at vi har sett nærmere på om det­
te er det som størstedelen av fangene faktisk trenger for å
bryte med en kriminell livsstil? Det er jo dette som er
målet, eller hva?
Fafos rapport, Levekår blant innsatte, av Friestad og
Skog Hansen, ble utgitt tidligere i år og gir oss verdifull
informasjon både om hvordan samfunnet kan forebygge
kriminalitet langt mer effektivt enn vi gjør i dag, og om
hvordan vi skal klare å reintegrere dem som sitter inne.
Fafo­rapporten viser at innsatte i norske fengsler preges
av et mangfold av alvorlige problemer, som problemer i
oppveksten, manglende utdanning, rus­ og helseproble­
mer, arbeidsledighet og fattigdom. Rapportens hoved­
konklusjon er at innsattes levekårssituasjon er særlig
vanskelig fordi den er preget av opphopning av levekårs­
problemer; tre fjerdedeler har problemer på to eller flere
levekårsområder. Opphopningen av levekårsproblemer
henger sammen med innsattes oppvekstforhold: jo flere
oppvekstproblemer, desto vanskeligere levekår som vok­

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv. 2004
670
sen. Vellykket reintegrering i samfunnet kan ikke sikres
gjennom enkelttiltak, men må ta utgangspunkt i en hel­
hetlig forståelse av marginaliseringens omfang i denne
gruppa. Dette sier forfatterne.
SV mener at det er mangel på prinsipiell tenking i kri­
minalpolitikken. Vi har lenge etterlyst en plan over hvor
mange fengselsplasser det vil være behov for i et tiårs­
perspektiv, og ikke minst hva slags plasser dette bør væ­
re, sånn at vi kan ta en skikkelig diskusjon om straffens
innhold. Vi etterlyser en bemanningsplan i kriminalom­
sorgen og i friomsorgen, bl.a. fordi vi ser at det er man­
gel på ansatte.
SV er bekymret for at den ensidige diskusjonen om
soningskøene og det påfølgende presset på å ta inn flest
mulig til soning flytter fokuset vekk fra spørsmålet om
straffens innhold. For hva hjelper det med fengselsstraff,
når færre blir fulgt opp mens de soner? Hva hjelper det
med fengselsstraff, når det samtidig kuttes i skole­ og bi­
bliotekstilbud? Vi vet jo at lese­ og skrivevansker er ut­
bredt, og at utdanningsmønsteret blant innsatte er om­
trent det motsatte av det som preger befolkningen for øv­
rig. Hva hjelper det rusmiddelavhengige fanger at svaret
på deres avhengighet i hovedsak er flere urinprøver og
flere narkohunder, uten at det gis noe tilbud om hjelp?
Det hjelper samfunnet i den perioden de er «ute av sirku­
lasjon», som det heter, hvis man vil gjøre dette mindre til
et spørsmål om mennesker, men det hjelper fint lite hvis
det er et mål at kriminaliteten ikke skal gjenta seg og
kanskje til og med bli grovere.
SV er opptatt av hvor mange som får sone straffen sin
etter straffegjennomføringsloven § 12. Og ser vi nærme­
re etter, ser vi at antallet innsatte som fikk denne type in­
stitusjonssoning, var 430 i 1996, mens bare 233 menn og
13 kvinner fikk sone på denne måten i 2003 -- altså en
nedgang. Ambisjonsnivået for inneværende år er heller
ikke mye å skryte av, faktisk er målet færre soningsdøgn
i institusjon i år enn det var totalt i fjor. På bakgrunn av
den kunnskapen vi nå har, at minst seks av ti innsatte har
alvorlige rusproblemer, er det uforståelig at det ikke gjø­
res mer for denne gruppa.
Jeg har lest en søknad fra Kriminalomsorgen region
øst om å etablere et dagsenter og en poliklinikk for inn­
satte med rusmiddelavhengighet. Jeg håper virkelig at
forslaget blir vurdert seriøst. I søknaden går det fram at i
region øst, hvor man er så privilegert at man har 20 eks­
tra behandlingsplasser som en følge av Stifinner'n, nås
om lag 12 pst. av de rusavhengige fangene av et rehabili­
terings­ og behandlingstilbud i Kriminalomsorgens regi.
Og da er rusprogram, som altså ikke kan kalles et be­
handlingstilbud, inkludert i tallet. Regionen konkluderer
med følgende: «Totalt kan vi kun tilby en brøkdel av
våre innsatte et adekvat behandlingstilbud.» SV mener at
virkeligheten burde sett motsatt ut: Alle rusmiddelavhen­
gige fanger burde tilbys behandling fra første dag. Disse
menneskene er jo egentlig servert på et sølvfat. Tenk hvis
behandlingsapparatet hadde servert tilbudet sitt på det
samme sølvfatet! I stedet lar vi sjansen gå fra oss. Jeg vet
at det kanskje skal opprettes en narkodomstol, noe vi
ennå ikke har diskutert ferdig i SV. Personlig er jeg posi­
tiv, men skeptisk, fordi jeg frykter at det ikke vil bli be­
vilget nok penger, og at vi dermed ender opp med en ord­
ning som gjør alle skuffet. Vi må få et tilbud som er til­
passet individuelle behov, der ettervernet er på plass, og
der man ikke skyver vekk dem som i dag står frivillig i
kø for å bli lagt inn.
SV vil dessuten utvide Stifinner’n, fordi dette er et
veldig godt tilbud. Jeg hospiterte der i sommer, og det
var helt utrolig å se hvordan de som soner der konfronte­
rer hverandre, oppmuntrer hverandre og støtter hverand­
re. Det som i den ordinære anstalten og ute i samfunnet
ble kalt for tysting, kalles her kameratstøtte. Her er de
ansatte tett på dem hele tida, de kjenner alle som opphol­
der seg der. I forkant og etterkant av permisjoner er det
samlinger, diskusjoner og konfrontasjoner. Og det er
beintøft å sitte der. Rusing på perm medfører ikke auto­
matisk at man kastes ut, men er motivasjonen borte, eller
folk ikke gidder å gi av seg sjøl, så må man ut. SV har
stor tro på et sånt opplegg, fordi det handler om voksen­
opplæring, ansvarliggjøring og nettverksbygging. Men
det handler også om å bli sett, å få prøvd evnene sine og
å få tillit. Dessuten handler det om et samarbeid mellom
kriminalomsorgen og rusomsorgen. Sist, men ikke minst,
så er de forbilder, fordi ingen løslates uten at det står et
tilbud og venter på dem utenfor murene.
SV prioriterer i år, som i fjor og i forfjor, utvikling av
en verdig offer­ og pårørendeomsorg. Ingen ville noen
gang finne på å starte et prosjekt eller nedsette et utvalg
for å vurdere om et menneske skulle få hjelp til å fikse et
brukket bein eller en defekt lunge. Ofre for vold og sek­
suelle overgrep må derimot finne seg i at tiltak som kun­
ne hjelpe dem, ikke fins på deres hjemsted, f.eks. vold­
tektsmottak, rådgivningskontor for kriminalitetsofre, at
tiltaket er midlertidig, som f.eks. Alternativ til Vold, eller
at de er nedleggings­ og stengningstruet, som f.eks.
incest­ og krisesentre. De må ofte selv finne ut hvilke ret­
tigheter de har, og de opplever ofte at de må kjempe for å
få dem. SV vil at Kvinnevoldsutvalget skal følges opp i
sin helhet, og at voldsoffererstatningsloven skal endres.
Vi foreslår penger til å opprette en døgnåpen, gratis kri­
setelefon, flere rådgivningskontor for kriminalitetsofre,
øremerking av ressurser til familievoldskoordinatorer,
investering i avhørsutstyr samt tilskudd til krise­ og in­
cestsentre, bare for å nevne noe. I tillegg foreslår vi økte
ressurser til de frivillige organisasjonene som jobber med
kriminalitetsofre, og vi har foreslått opprettelse av Bar­
nas Hus og krisesentre for barn.
Jeg vil si litt om politiet til slutt. Ranet av NOKAS i
Stavanger endte i et tragisk drap på en vel ansett politi­
mann og ble etterfulgt av flere episoder som involverer
kriminelle med lang fartstid og etablerte nettverk, sann­
synligvis med forgreininger ut av Norge. Det ble utarbei­
det en meget interessant rapport i etterkant av dette ranet,
med flere anbefalinger, deriblant at arbeidet med nytt na­
sjonalt etterretningssystem skal framskyndes, og at eta­
ten skal prioritere to til tre kriminelle nettverk som skal
bekjempes. Ett av disse bør være det organiserte ransmil­
jøet. I tillegg ble det gitt flere anbefalinger på utstyrssida
og om avlyttingssikkert samband.

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv.
2004 671
SV er opptatt av at organiserte miljøer skal splittes
opp og ikke få fotfeste i Norge. Vi mener det er viktig å
følge opp anbefalingene fra arbeidsgruppen. Vi vil at
fengslene skal settes i stand til å ta ansvaret sitt, og vi er
opptatt av at det inndras midler som er ervervet ved kri­
minalitet. Adgangen til omvendt bevisbyrde er viktig
her. Det er ikke tvil om at inndragelse for denne typen
profesjonelle kriminelle svir mer enn noen år bak mure­
ne.
Et annet eksempel på profesjonell kriminalitet jeg vil
trekke fram, er den som angår kvinner spesielt. Traffick­
ing, eller handel med kvinner og barn i prostitusjonsøye­
med, er en alvorlig krenkelse av grunnleggende mennes­
kerettigheter, og Norge har et stort ansvar som mottaker­
land og som et land med innbyggere som både tjener
penger på disse menneskenes skjebne og utnytter dem
seksuelt. Dette ansvaret mener vi i SV at Norge burde tatt
langt mer alvorlig enn vi faktisk gjør.
For det første mener vi det er uholdbart at innvand­
ringspolitiske hensyn tydeligvis er satt i førersetet, noe
som har ført til at politiet har fengslet og bortvist kvinner
som vi egentlig burde tatt godt vare på. Ekstra grotesk
mener vi det blir når vi får eksempler på saker der kvin­
ner har fått fengselsstraff fordi de hadde falske papirer,
mens bakmennene går fri. SV mener at dette er et bevis
på at Norge er mer opptatt av å sende et varselssignal til
illegale innvandrere enn å ivareta kvinnenes rettigheter
og beskyttelsesbehov. Tilbudet om en refleksjonsperiode
har åpenbart ikke appellert, og det er kanskje på tide å
spørre seg hvorfor. SV mener at disse kvinnene bør tilbys
midlertidig opphold uten vilkår, sånn at tryggheten kom­
mer på plass helt fra starten av. Dette har OSSE anbefalt.
Det er alvorlig at oppfatningen disse kvinnene sitter igjen
med, er at politiet i Norge ikke vil hjelpe dem, tvert imot.
Vi mener at det i tillegg må opprettes en prostitusjons­ og
hallikgruppe, tilsvarende den Oslo­politiet hadde inntil
1991. Denne gruppa gjorde et meget viktig arbeid og
oppnådde en tillit hos aktørene i prostitusjonsmiljøene
som det er urealistisk å tro at man oppnår når ansvaret i
politiet er spredt.
SV er også veldig opptatt av at Norge må bli tøffere
med menn som bruker vold mot kvinner, såkalt familie­
vold, og at midler til familievoldskoordinatorer må øre­
merkes fram til dette er blitt en etablert ordning. Vi me­
ner at det må slås hardt ned på rasistisk kriminalitet og på
hvitsnippkriminalitet. I dag er det altfor mange som bru­
ker sin maktposisjon, enten denne er kjønnsbasert, klas­
sebasert eller etnisk basert, uten at det får konsekvenser.
Dette vil vi arbeide for å forandre på, og vi vil fortsette å
foreslå tiltak som vil bøte på dette. Vi vil ha et politi som
samarbeider tett med andre som jobber med barn og ung­
dom lokalt, sånn som bl.a. Stovner og Manglerud politi­
stasjoner gjør. Vi vil at kommunene skal ha plikt til å
tenke kriminalitetsforebygging når de driver arealplan­
legging, og at langt flere kommuner tilknyttes SLT
-- Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Til­
tak. Vi vil ha et politi som fortsetter å utvikle og ta i bruk
metoden Problemorientert politiarbeid, et politi som bru­
kes mer aktivt som rådgiver av lokale myndigheter.
SV mener at god forebygging må være utgangspunk­
tet for all kriminalpolitikk. Da er det viktig å vite hva det
er som skaper kriminalitet. Det fins ikke noe entydig svar
på dette, men Fafo­rapporten gir i alle fall mange viktige
indikasjoner, og SV har god politikk for å møte disse ut­
fordringene. Vi frykter at kutt i kommuneøkonomien,
problemene i rusomsorgen, lange køer i psykiatrien, stør­
re klasseforskjeller, kutt i skolen og tøffere krav til vel­
lykkethet i samfunnet vil gjøre Norge mer brutalt. Barn
og unge opplever dette mange steder i dag. Et godt ut­
gangspunkt kunne ha vært å satse på en skole som først
og fremst har til oppgave å finne fram til ressursene hos
hvert enkelt barn, i stedet for å lete etter feil og mangler.
Vi snakker stadig vekk om problembarn og problemung­
dom. Men hvor ofte spør vi om det er noe galt med sam­
funnet rundt? Jeg tror at mye av problematferden skyldes
et legitimt opprør mot strukturer som ikke passer ung­
dommenes behov, problemer hjemme som ingen har
spurt om, eller at evnene deres ikke blir verdsatt og sett.
Jeg avslutter der og tar opp SVs forslag i innstillinga.
Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen
har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A) [11:26:36]: Arbeiderpartiet er
enig med Sosialistisk Venstreparti når det gjelder spørs­
målet om utfordringer i kriminalomsorgen. Vi er også
glad for at for så vidt alle partier i justiskomiteen har gitt
uttrykk for at man må satse på alternative reaksjoner.
Derimot har vi lagt merke til at SV i sin merknad ved­
rørende «drug court» stiller en del betingelser som vi
langt på vei støtter, men det er én betingelse som jeg vil
spørre om spesielt, og det gjelder frivillighet, at det skal
være frivillig. Hva ligger det i dette? Er det ikke slik at
det faktisk ville være bedre for en med rusproblemer å bli
sluset inn i rehabiliteringsapparatet mot sin vilje enn mot
sin vilje å bli sluset inn i en eller annen celle i Oslo feng­
sel?
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:27:40]: Hvis det
hadde vært så enkelt som representanten Storberget her
framstilte det som, hadde svaret selvfølgelig vært ja.
Personlig tror jeg at tvang kan fungere til en viss grad,
i hvert fall i en startfase. Men å få andre til å forandre seg
mot sin vilje er det bl.a. mange kvinner som smertelig
har erfart ikke fungerer, heller ikke i et forhold.
Det er vanskelig å skulle starte en behandling av men­
nesker som er helt uvillige. Det vi frykter, er at befolk­
ningen får forhåpninger til «drug court» som ikke kan la
seg innfri, rett og slett fordi man får dårlige resultater.
Det er det ene. Det andre er at man i behandlingsappara­
tet risikerer å få en masse mennesker inn som ikke er vil­
lige, og som dermed ødelegger for de andre, som er der
fordi de er motiverte. Vi tror at vi er nødt til å starte moti­
vasjonen på en annen måte, f.eks. ved å ta i bruk § 12­
soning i langt større grad. Det betyr jo at man først kom­
mer i fengsel, og så skal man ha et tilbud om å kunne

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv. 2004
672
sone ferdig straffen i institusjon. Vi mener at alle burde
få det tilbudet.
Ingjerd Schou (H) [11:28:57]: Representanten Thor­
kildsen har lov til å prøve seg, men det blir feil. Regjerin­
gen har prioritert kriminalomsorgen i tre år. Det er
33 pst. økning i budsjettene. Det er 350 nye fengselsplas­
ser, og det er en dramatisk økning innenfor samfunns­
straffen.
Når Sosialistisk Venstreparti prioriterer 72 mill. kr
mer til kriminalomsorgen og gir en levende beskrivelse
av hvordan fengselsinnsattes situasjon er med hensyn til
helse, rus, psykiatri og utdanningsnivå, må jeg si at det
prinsipielt er lite konsistent når SV med disse 72 mill. kr
ikke setter av noe til undervisning innenfor kriminalom­
sorgen, ikke prioriterer noe til psykiatri spesielt, eller til
rus. Det Sosialistisk Venstreparti gjør, er å være opptatt
av å gi penger til Stifinner'n, sommerens siste arbeids­
plass. Man er opptatt av soning utenfor fengslet. Man er
opptatt av mannskap og sikkerhetstiltak, særlig i forhold
til tunge kriminelle, som er vel og bra. Og man er opptatt
av å gi penger til frivillige organisasjoner som Alternativ
til Vold, NOAS og andre. SV beskylder andre for ikke å
gjøre noe, mens det derimot er SV som ikke prioriterer
når man har sjansen.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:30:24]: Jeg vil gjer­
ne takke for det spørsmålet, for da får jeg muligheten til å
redegjøre mer utførlig for hva det er vi har prioritert.
I vårt alternative statsbudsjett prioriterte vi 175 mill.
kr ekstra til Kriminalomsorgen og 20 mill. kr mer til
domstolene, i tillegg til 30 mill. kr mer til frivillige orga­
nisasjoner og tiltak som skulle gå til voldsofre osv. I vårt
samarbeid med Arbeiderpartiet, hvor vi forholder oss til
den ramma som er lagt av noen andre enn oss, prioriterer
vi 72 mill. kr ekstra til Kriminalomsorgen på drift og
66 mill. kr mer til investeringer. I tillegg, hvis vi ser på
de komiteene som har felt som toucher innpå justissekto­
ren, prioriterer vi 25 mill. kr ekstra til fengselsundervis­
ning, 5 mill. kr ekstra til fengselsbibliotek og 10 mill. kr
ekstra til helsevesenet med fokus på psykiatri.
Så det var nok feil!
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
André Kvakkestad (FrP) [11:31:20]: Representan­
ten Thorkildsen viste til at fengslet er et sted der det
knyttes kontakter som en ikke nødvendigvis finner øns­
kelige. Dette er et meget relevant poeng. Når en ser at
den organiserte kriminaliteten blir mer og mer interna­
sjonal, vil det vel, slik jeg forstår SV, også oppfattes som
uheldig at norske kriminelle knytter sterke og tette kon­
takter med utenlandske kriminelle personer. Er det slik at
SV ser dette poenget og sånn sett vil støtte at kriminelle
utlendinger som skal utvises umiddelbart etter soning,
soner i egne anstalter, eller eventuelt om mulig soner i ut­
landet?
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:32:34]: Det er
helt klart et poeng. Jeg vet at Regjeringa har jobbet med
å prøve å få etablert avtaler, sånn at man kan få uten­
landske kriminelle som skal ut, til å sone i sitt hjemland.
Det som er viktig for oss, er at man ikke skal bryte men­
neskerettighetene til det mennesket i utlandet. Det er et
viktig prinsipp uansett, sjøl om det i noen sammenhenger
kan være vanskelig å svelge.
Det vi også er veldig opptatt av, er at utvisningsvedtak
må komme som en del av dommen, sånn at ikke folk blir
sittende i fengslet og vente på at man skal få et utvisnings­
vedtak kanskje flere år etter at man har kommet inn til
soning. Det er veldig belastende for dem som skal jobbe
med den enkelte innsatte. Det er belastende for den inn­
sattes familie, ikke minst. Og det er belastende for den
innsatte sjøl, som ikke vet noen ting om framtida si. Sånn
sett er det vanskeligere også å få jobbet med endring i
forhold til den personen.
Men vi ser helt klart poenget, ja.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [11:34:04]: Stor­
tinget vedtar i dag et særdeles godt justisbudsjett for
2005. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har inn­
gått budsjettforlik som sikrer helhet i justissektoren.
Budsjettet viser den viktige sammenhengen mellom poli­
tiets kamp mot kriminalitet, domstolenes arbeid og Kri­
minalomsorgens rolle for straffedømte.
Vi øker politiets budsjett med 465 mill. kr neste år.
Dersom man trekker ut beløpet som skal dekke pris­ og
lønnsvekst, blir bevilgningene til politiet økt med
331 mill. kr i 2005. Dette gir et aktivt og synlig politi.
Resultatet er økt trygghet for folk i Norge.
Økte ressurser til politiet skal ikke gå til lønnsøknin­
ger. Hensikten med bevilgningsøkningen er å få flere po­
lititjenester. Det er f.eks. behov for økt innsats mot orga­
nisert kriminalitet og alvorlig økonomisk kriminalitet,
mot voldsforbrytelser og narkotikaomsetning, og ikke
minst er det nødvendig med større vekt på forebyggende
politiarbeid. Jeg forventer at landets politiledere lojalt
følger opp denne målsettingen.
Politiets innsats mot terror styrkes bl.a. gjennom mid­
ler til fem nye bombehunder ved Oslo politidistrikt. Vi
stimulerer til mer bruk av problemorientert politiarbeid
ved å avsette 0,5 mill. kr til et prosjekt i Buskerud politi­
distrikt. Vestfold politidistrikt får 2 mill. kr til gjennom­
føring av et familievoldsprosjekt. Og Sør­Trøndelag po­
litidistrikt får 0,5 mill. kr til å utvikle bedrede samar­
beidsrutiner mellom politi, psykiatri og hjelpeapparatet
for øvrig.
Stortinget legger nå til rette for at politiets arbeid blir i
samsvar med de forventninger som samfunnet har. Når
politiet blir bedre rustet i kampen mot kriminalitet, får
domstolene også flere saker å behandle. Det er behov for
å redusere saksbehandlingstiden i domstolene. Det er en
kjensgjerning at straff serveres best varm.

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv.
2004 673
Domstolenes driftsbudsjett styrkes derfor totalt sett
med 35 mill. kr neste år. Vi ønsker ikke at domstolene
skal bli en flaskehals i straffesakskjeden.
Kriminalomsorgens budsjett har økt med 33,9 pst. fra
2001 til 2005. Det er en meget betydelig budsjettøkning.
Vi må like fullt erkjenne at det fortsatt eksisterer et be­
hov for flere fengselsplasser, særlig på Østlandet.
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har derfor
blitt enige om å prioritere bygging av 29 nye sonings­
plasser neste år. Det etableres modulbygg ved Indre Øst­
fold Fengsel, og politiarrestceller ved Drammen fengsel
bygges om til lukkede fengselsplasser. Vi bevilger også
5 mill. kr til sikkerhetstiltak i fengslene.
På vegne av Kristelig Folkeparti vil jeg understreke at
vi ser behovet for ytterligere permanent kapasitetsutvi­
delse i Kriminalomsorgen. Jeg vil særlig framheve beho­
vet for bygging av nytt fengsel i Halden. Det er viktig at
dette prioriteres i framtidige budsjetter.
Justispolitikken har ofte et for ensidig fokus på lov­
bryteren. Den kriminelle skal avsløres, dømmes og straf­
fes, og klarer vi dette, er ofte inntrykket at jobben er
gjort. Men det finnes også en tredjepart i dette bilde:
ofrene og deres pårørende. Disse vies ofte liten oppmerk­
somhet, men i dette budsjettet tar vi hensyn til det.
Det er også viktig for Kristelig Folkeparti å stimulere
det viktige arbeidet som gjøres i Stine Sofies Stiftelse for
å utvikle en helhetlig og koordinert offer­ og pårørende­
omsorg innen justissektoren. Vi har derfor gjennom avta­
len med Fremskrittspartiet bevilget 1 mill. kr ekstra til
deres arbeid neste år.
Representanten Thorkildsen forteller i Dagsavisen
den 30. november i år at SV har fremmet forslag i Stor­
tinget om å opprette et Barnas Hus -- et sted hvor krise­
rammede barn og deres familier kan få et helhetlig hjel­
pe­ og behandlingstilbud. Nei, SV har fremmet forslag
om en ny avhørsmodell for barn. Det er Kristelig Folke­
parti, Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet som i bud­
sjettforliket har blitt enige om å opprette et Barnas Hus i
Norge. Dette vedtas i Stortinget i dag.
Barnas Hus skal gi trygghet under avhør, tilby oppføl­
gende behandling av barnet og gi de foresatte veiledning
i en vanskelig situasjon. SV har fremmet forslag om en
forbedret praksis for avhør av barn -- det er noe annet og
langt mindre. Jeg kunne valgt å polemisere i forhold til
representanten Thorkildsen, men lar det være. Det mest
fornuftige er kanskje kun å konstatere at hun synes vårt
forslag og vår beslutning er så god at hun også vil sole
seg i glansen av vedtaket. Gjennom etableringen av Bar­
nas Hus vil barns rettsstilling styrkes, samtidig som man
tilrettelegger for behandling av negative opplevelser. Det
er en seier for barna i Norge.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anne Helen Rui (A) [11:39:28]: For ikke så veldig
lenge siden vedtok flertallet i denne sal å ta vekk egenan­
delene på fri rettshjelp. Ved en foregående replikk til El­
lingsen valgte han ikke å svare på spørsmålet fra repre­
sentanten Gjul. Jeg ønsker derfor å spørre representanten
Marthinsen, for oss som ikke kan forstå det: Hvorfor var
det så veldig nødvendig å gjeninnføre egenandel på fri
rettshjelp, og -- når man får en avtale som gir mer penger
på dette budsjettet -- å greie å trumfe det igjennom i avta­
len? Kan man forklare oss som ikke forstår det, hvordan
dette henger sammen med at denne regjering sier at den
vil hjelpe de fattigste i Norge? For det var jo nettopp de
fattigste fjerningen av egenandelen var til hjelp for. Jeg
vil gjerne ha en forklaring på dette.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [11:40:44]: Det er
klart at representanten Rui trykker på et noe ømt punkt
for Kristelig Folkeparti når hun peker på disse tingene.
Det er ikke på de områdene vi har våre største ønsker om
inntekter til staten for å dekke andre utgifter. Men som en
statsminister som vi kjenner fra dette hus sa en gang, alt
henger sammen med alt, også i et budsjett, og det er i en
slik sammenheng de ulike postene settes sammen, for så
til slutt å utgjøre den helheten som blir resultatet. For
Kristelig Folkeparti er det helt opplagt et poeng, slik som
representanten Rui understreket, å ha en politikk som tar
hensyn til de fattigste, og som vil hjelpe dem ut av deres
vanskelige situasjon. Vi vil også forsøke å gjøre det i
framtiden.
André Kvakkestad (FrP) [11:42:06]: Marthinsen
var, etter hva jeg kunne forstå, strålende fornøyd med re­
sultatet av budsjettforhandlingene og avtalen, og det gle­
der meg også at han på en slik god måte kunne vise til
hvilke positive tiltak man har fått rom til nettopp på
grunn av samarbeidet mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet. Jeg undres da på om det er slik at
Marthinsen ser at forhandlingene og resultatet man opp­
når med Fremskrittspartiet, er så positive at han mener at
man bør fortsette å satse på Fremskrittspartiet som sam­
arbeidspartner.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [11:43:03]: Det er
ingen grunn til å legge skjul på at det har vært -- som også
representantene Ellingsen og Helleland har sagt tidligere
i dag, og jeg regner med at også justisministeren, når
hans tid er inne til å bestige talerstolen, vil bekrefte det
-- et utmerket samarbeid i justiskomiteen mellom de par­
tier som nå er nevnt, med tanke på å komme fram til en
enighet om dette budsjettet. Jeg vil si at i de sju årene jeg
har sittet på Stortinget, tror jeg kanskje dette har vært,
skal vi si, den hyggeligste og den enkleste måten å kom­
me fram til løsninger på, fordi man var så enige om de
tingene man ønsket å satse på, og det var inspirerende.
For Kristelig Folkeparti er det alltid viktig å kunne sam­
arbeide med andre partier. Vi vil også i framtiden ta sikte
på at vi kan samtale og samarbeide positivt med alle par­
tier på Stortinget.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:44:27]: For SV er
det viktigste at vi faktisk får gjennomslag for et Barnas
Hus. Det er det som betyr noe. Men jeg kan ikke sitte
stille og høre på at representanten Marthinsen i beste fall

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv.
Trykt 16/12 2004
2004
674
sprer usannheter om hva det er vi har foreslått. I vårt for­
slag, som han åpenbart ikke kan ha lest, står det bl.a. noe
om hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for et Bar­
nas Hus. Der går det ikke bare fram at dette skal være en
ny avhørsmodell, men at man også skal ha et terapeutisk
og behandlingsmessig tilbud tilknyttet Barnas Hus. Så
spørsmålet blir da om saksordføreren er for lat til i det
hele tatt å ha lest dette forslaget, eller om det er slik at
man sprer usannheter i Stortinget?
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [11:45:27]: Jeg
tror jeg fortsatt skal la være å polemisere mot represen­
tanten Thorkildsen, og overlate latskapen og eventuelt
andre beskrivelser til utsagnets egen mor.
For Kristelig Folkeparti, for Høyre, for Venstre og for
Fremskrittspartiet har det i denne forhandlingen vært
viktig å snakke sammen om det som har vært en fortset­
telse av det som begynte som et Barne­Kripos. I den for­
bindelse er forslaget om å se på et mulig pilotprosjekt for
et Barnas Hus trukket inn. Justisministeren har vært på
Island og sett dette, og kjente til hva dette var, og vi har
drøftet disse tingene. I det samarbeidet som skjedde un­
der budsjettforhandlingene, ble dette resultatet.
Jeg akter ikke å føye til noe annet, som vil kunne for­
stås som en polemisk uttalelse til replikanten.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.
Marit Arnstad (Sp) [11:46:52]: Senterpartiet er ikke
representert i justiskomiteen, og jeg skal begrense meg til
å kommentere et par punkter i budsjettinnstillingen -- en
budsjettinnstilling som for øvrig, etter Senterpartiets me­
ning, er preget av ganske mange punkter der man har
ganske bred enighet, med det unntak at det er et betydelig
skille i komiteen og mellom partiene når det gjelder vekt­
ing av satsing på politietaten i forhold til kriminalomsor­
gen.
Senterpartiet vil i den sammenhengen velge å støtte
flertallets forslag til ramme, med den bakgrunn at vi me­
ner at årets bevilgning innenfor politietaten er for lav.
Det har vært satt inn for lite ressurser, og det betyr at be­
hovet både for å rette opp det nivået man har i år, og også
for å satse videre, er stort.
Senterpartiet ser fram til den varslede evalueringen av
politireformen i begynnelsen av neste år, som også blir
pekt på i innstillingen. Vi synes det er viktig at det blir
gjennomført en brukerundersøkelse for å kartlegge hva
vi som innbyggere i lokalsamfunnene synes om politiets
innsats. Vi synes også det er viktig at innbyggernes syns­
punkt tas alvorlig, når undersøkelsene deretter skal sam­
menfattes.
Senterpartiet har også merket seg at komiteen spesielt
peker på at ordførerne skal kontaktes for å bli hørt. Det
ser vi på som en innrømmelse av at sommerens debatt og
kritikk av økonomisk underfinansiering av politirefor­
men har vært berettiget.
Senterpartiet er opptatt av at antall tjenestesteder in­
nenfor politietaten må opprettholdes, og vi er glad for at
det nå er fastslått fra Regjeringens side. Samtidig er det
viktig at tjenestestedene beholder både politifaglig kom­
petanse og mulighet til å prioritere både det etterforsk­
ningsmessige og det forebyggende arbeid. Komiteen sier
for så vidt i innstillingen at disse forholdene ikke må
svekkes. Vi synes da det er grunn til å understreke at de
begivenhetene vi har sett de siste årene, viser at det vil
være nødvendig å styrke det politifaglige arbeidet når det
gjelder både å ivareta etterforskningsmessige sider og å
kunne prioritere den andre viktige biten av arbeidet,
nemlig den forebyggende delen.
Så har Senterpartiet også merket seg av innstillingen
at Arbeiderpartiet og SV benytter justisbudsjettet til en
omkamp om en del vedtatte endringer i tomtefesteloven.
Det oppfatter Senterpartiet som uryddig og utidig. Særlig
vil vi vise til forslag nr. 5, underpunkt 3, der disse partie­
ne tar til orde for å endre den forskriften som nylig er
vedtatt når det gjelder hvilket begrep man skal legge til
grunn ved salg innenfor landbrukseiendommer. Ar­
beiderpartiet og SV mener at festerne skal ha rett til inn­
løsning dersom festeavgiften utgjør mindre enn 10 pst.
av brutto inntekt. Det er et forslag som vil føre til at unn­
taket for innløsning blir helt illusorisk, og det vil innebæ­
re en undergraving av inntektsgrunnlaget for landbruks­
næringen. Dessuten bygger forslaget på den oppfatning
at driftsutgifter utgjør en del av inntekten til yrkesutøve­
re, hvilket vi mener er ganske merkverdig.
Senterpartiet deler mange av de synspunktene som
kommer fram gjennom en bred enighet i justiskomiteen.
Jeg skjønner at en har behov for å skape debatt i salen i
dag, men utenom den ulike vektleggingen en har på kri­
minalomsorg og politietat, må jeg si at jeg synes det er
positivt at justiskomiteen og partiene på Stortinget så
bredt er enige om en rekke av de forhold som beskrives i
budsjettinnstillingen.
Senterpartiet vil for øvrig stemme for flertallsinnstil­
lingen, som nevnt. Vi vil i tillegg stemme for forslagene
nr. 3 og 4 samt punkt 4 -- og kun punkt 4 -- under forslag
nr. 5.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A) [11:50:46]: Til Senterpartiets
representant Marit Arnstad har jeg lyst til å replisere at
det forslaget som ligger til behandling i Stortinget i dag i
forhold til tomtefestelovgivningen, slett ikke er noen om­
kamp. Den forskrift som hun påstår skal være vedtatt, er
nettopp sendt ut på høring og er jo i høringsgrunnlaget
for så vidt endret ut fra hva forutsetningene for Stortin­
gets behandling var. Det er bakgrunnen for at dette for­
slaget tas opp. Så jeg vil gjerne utfordre Senterpartiets re­
presentant til å gå nærmere inn i dette, slik at man ser hva
som faktisk er realiteten.
Samtidig utfordrer jeg henne til å se på det forslaget
som nettopp handler om statlig eiendom og statlig styrte
fond, om man der skal være mer fleksibel i forhold til inn­
løsning, noe jeg mener å erindre Senterpartiet tok til orde
for i debatten om tomtefeste, for at ikke staten selv skulle
være en pådriver og ødelegge for mange av landets bøn­
der. Der bør jo Senterpartiet kunne bidra med støtte.

Forhandlinger i Stortinget nr. 47
2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv.
S 2004--2005
2004 675
Marit Arnstad (Sp) [11:51:57]: Først må jeg få lov
til å si at jeg setter pris på å få replikk. Det er ikke så ofte
man får det når en stepper inn i en debatt der en ikke har
deltatt i komiteen og i utarbeidelsen av innstillingen.
Senterpartiets poeng i forhold til tomtefesteloven,
uansett om forskriften er vedtatt eller ikke, er at forskrif­
ter utarbeides av Regjeringen, de dikteres ikke av Stor­
tinget. Det finnes ikke grunnlag i den innstillingen som
ble vedtatt i Stortinget, for at en skulle vedta noen for­
skrift basert på de prinsippene Arbeiderpartiet og SV her
legger opp til. Det finnes heller ikke noe grunnlag, etter
Senterpartiets mening, for at Stortinget skal diktere det
som åpenbart er Regjeringens oppgave, nemlig å gi for­
skrifter. Det tror jeg kanskje Storberget i en annen sam­
menheng, i en annen tid, ville satt pris på at man hadde
utvist en viss ryddighet i forhold til.
Presidenten: Marit Arnstad kommer til å bli ytterlige­
re fornøyd, for her kommer det enda en replikk.
Trond Helleland (H) [11:53:04]: Det er veldig hyg­
gelig å konstatere at et parti som ikke er representert i
justiskomiteen, velger å støtte flertallsinnstillingen, der
økninger i politibevilgningene blir prioritert.
Jeg synes det er interessant å konstatere at Senterpar­
tiet så tydelig markerer avstand til Arbeiderpartiet og SV
i denne saken, og jeg er også veldig glad for den kontante
avvisning representanten Arnstad har av Arbeiderpartiets
spill når det gjelder tomtefesteloven. Jeg regner med at
representanten Arnstad vil fortsette det gode arbeidet for
å slå tilbake den type spill som representanten Storberget
stadig legger opp til når det gjelder tomtefesteloven, og
håper at det arbeidet også vil bli videreført i neste perio­
de, selv om representanten Arnstad da har forlatt Stortin­
get. Så jeg takker for den støtten vi får, og er veldig glad
for det. Det borger dårlig for det kommende samarbeidet
mellom de tre partiene som nå ønsker å danne regjering.
Marit Arnstad (Sp) [11:54:26]: Ja, for å si det slik:
Høyre har gjort nok skade i tomtefesteloven om ikke Ar­
beiderpartiet skal få lov å gjøre enda mer skade! (Mun­
terhet i salen)
Det var Høyre som framla en lov som tillot innløs­
ningsrett, noe som prinsipielt burde ha vært et stort pro­
blem for Høyre. At Høyre i det hele tatt valgte å legge
fram den loven som åpnet for innløsning, var et problem.
Men når Høyre har gjort det, og fått med et flertall i Stor­
tinget på det, synes vi det iallfall er viktig at ikke Ar­
beiderpartiet får lov å gjøre enda mer skade i den saken.
For øvrig må jeg få lov å minne om når det gjelder det
faktum at vi støtter flertallets ramme, at bakgrunnen for
det er at vi synes at inneværende års budsjett, som ble
framlagt av den regjering som Trond Helleland også sog­
ner til, var altfor dårlig. Det forliket som Regjeringen da
inngikk med Arbeiderpartiet, var for dårlig. Vi mener
også at den nysalderingen som i dag skal behandles, viser
det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Odd Einar Dørum [11:55:47]: Min vik­
tigste oppgave som justisminister er å sikre borgerne
trygghet, demokrati og rettssikkerhet. Rettssikkerhet
innebærer at borgerne skal beskyttes mot overgrep fra
myndighetene eller fra andre borgere. For å sikre den en­
kelte innbygger trygghet er arbeidet med å forebygge og
bekjempe kriminalitet og redusere sårbarheten i samfun­
net sentralt.
I forslaget til statsbudsjett for 2005 prioriteres trygg­
het, sikkerhet og beredskap. Politiet er hovedsatsingen i
forslaget, med en økning på om lag 0,25 milliarder kr.
Satsingen skal gi et mer aktivt politi, særlig i forhold til å
forebygge barne­ og ungdomskriminalitet, bekjempe al­
vorlig og tung organisert kriminalitet og håndtere akutte
situasjoner. Bevilgningene til politiet er økt ytterligere
under budsjettbehandlingen, og det er jeg selvfølgelig
glad for.
I Regjeringens budsjettforslag for 2004--2005 har sam­
funnssikkerhet og beredskap, domstolene og spesielt kri­
minalomsorgen med kapasitetsutvidende tiltak blitt prio­
ritert. Bevilgningsøkningen til kriminalomsorgen har
vært helt nødvendig og bidratt til reduksjon i soningskø­
en.
Utover den nevnte styrkingen av politiet skal den
foreslåtte økningen i bevilgningene til domstolene i 2005
primært dekke utgifter til lokalprosjekter og omstillings­
utgifter, men også bidra til å få redusert saksavviklings­
tiden og nedarbeide beholdningen av saker noe. Krimi­
nalomsorgens bevilgning er foreslått økt for bl.a. å dekke
helårseffekten av kapasitetsutvidende tiltak i 2004. Be­
vilgningen til Politihøgskolen foreslås styrket for å kun­
ne ta opp tre nye klasser. Den høyere påtalemyndighet
styrkes også noe.
I en tid da USA og Europa i tillegg til resten av verden
har opplevd terroranslag, er tiltak innenfor samfunnets
sikkerhet og beredskap prioritert. Økt bevilgning til PST
samt innføring av biometriske kjennetegn i pass skal bi­
dra til dette.
Jeg er svært glad for at justissektorens budsjettramme
er økt med 275 mill. kr under behandlingen av budsjett­
rammene. Politibudsjettet får dermed, justert for tekniske
forhold, totalt en økning med ca. 465 mill. kr. Under
budsjettbehandlingen er videre kriminalomsorgens bud­
sjett styrket med 30 mill. kr, domstolenes med 25 mill. kr
og redningstjenestens med 1 mill. kr. Politiet er etter det­
te enda bedre rustet til å bekjempe et stadig mer sammen­
satt kriminalitetsbilde både i nærmiljøet og når det gjel­
der organisert kriminalitet. Rammeøkningen innebærer
at straffesakskjeden for øvrig også styrkes.
Regjeringen er opptatt av en effektiv behandling i
straffesakskjeden, slik at tiden mellom anmeldelse, på­
gripelse, dom og soning minimeres. Regjeringen har
fremmet en rekke tiltak for å få en hurtigere flyt i straffe­
sakskjeden: Det er innført tiltak i forbindelse med straf­
feprosessen. Bruken av alternative konfliktløsningsmo­
deller er økt, slik at presset på den øvrige straffesakskje­
den er redusert. Det er lagt vekt på økt samarbeid mellom
politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalom­
sorgen.
47

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv. 2004
676
Den senere tid har den alvorlige og organiserte krimi­
naliteten vist en økende hensynsløshet og råhet. Forbry­
telser gjennomføres med økt bruk av vold og våpen. Poli­
tidirektoratet har utarbeidet en rapport etter Stavanger­
ranet som belyser politiets beredskap og utstyr. Justisde­
partementet følger opp rapporten, og noe av det vil man
komme tilbake til i forbindelse med nysalderingen for
2004 senere i dag. Den organiserte og alvorlige krimina­
liteten skal møtes med alle tilgjengelige metoder. Også
nye metoder bør vurderes. Det er i tillegg viktig med et
tett internasjonalt samarbeid. For å møte de nye utford­
ringene endres også politiets organisering. Et nytt sær­
organ, Nye Kripos, blir etablert fra 1. januar 2005.
Arbeidet med å forebygge og bekjempe handel med
kvinner og barn fortsetter gjennom iverksetting av Hand­
lingsplanen mot handel med kvinner og barn. Det er laget
en handlingsplan over tre år mot økonomisk kriminalitet.
Kriminalitet kan bekjempes ved forebygging og iret­
teføring. Ved siden av at man innad i straffesakskjeden
må samarbeide nært og godt, er samarbeidet med andre
samfunnsaktører viktig. Det er tatt initiativ for å bedre
samarbeidet mellom politiet og helsevesenet. Innenfor
kriminalomsorgen skal forvaltningssamarbeidet bidra til
at kvaliteten på innholdet i soningen bedres, og at den
innsatte forberedes på livet etter soningen. Det tas sikte
på å igangsette prøveprosjekter med et dommerledet nar­
kotikaprogram, eller «drug court», for rusmiddelmisbru­
kere. Justisdepartementet arbeider også for å legge til ret­
te for at lovbryter, offer og lokalsamfunnet skal kunne
møtes for å bidra til gjenoppretting av materielle skader
og bearbeiding av mellommenneskelige relasjoner -- så­
kalt forsoningsjus eller «restorative justice».
Justisdepartementet vil i 2005 samarbeide med andre
berørte departementer om en ny handlingsplan mot bar­
ne­ og ungdomskriminalitet. Regjeringen har laget et tre­
årig pilotprosjekt -- «SNU unge lovbrytere i tide». Det
legger vekt på systematisk forvaltningssamarbeid og skal
bidra til at unge lovbrytere får nødvendig hjelp til et ver­
dig liv uten kriminalitet. Politidirektoratet vil i 2005 lage
en strategi for bekjempelse av barne­ og ungdomskrimi­
nalitet.
Rettssikkerhet er en del av rettsstatens verdigrunnlag.
Justisdepartementet arbeider med oppfølgingen av f.eks.
Tvistemålsutvalget og Advokatkonkurranseutvalget, som
omhandler hvordan tilgang til juridisk bistand og kon­
fliktløsning kan ivareta den enkelte borgers rettigheter på
en best og mest mulig effektiv måte. Justisdepartementet
har oppnevnt et utvalg som skal utrede pårørendes og of­
res straffeprosessuelle stilling. I tillegg skal en arbeids­
gruppe se på ikke­rettslige problemstillinger knyttet til
pårørendes og ofres møte med politiet og rettsapparatet.
Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om
politirollen neste år. Med utgangspunkt i utfordringer og
utviklingstrekk i samfunnet vil politiets oppgaver, samar­
beid med andre offentlige og private aktører, spesielt
Forsvaret, bli belyst. Politiets bemanning, utdanning og
rekruttering, samt fordeling av ressurser i etaten, vil bli
vurdert. Meldingen vil også inneholde en evaluering av
politireformen.
Det har i år vært en debatt rundt politireformen. Gjen­
nomføringen av reformen har vært helt nødvendig for å
møte det nye kriminalitetsbildet og samtidig få et mer ak­
tivt og utadrettet politi. Sentrale mål har vært kompetan­
seheving i alle ledd og mer effektiv ressursutnyttelse.
Organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet
vil også fornyes. Politi­ og lensmannsetatens lokale for­
ankring blir ytterligere styrket gjennom denne fornyel­
sen. La meg tilføye at det ofte er via grep i sentraliserin­
gen i samfunnet at man tømmer institusjoner for innhold.
Men nettopp gjennom dette grepet på den sivile rettspleie
på grunnplanet har man sørget for at institusjoners inn­
hold styrkes. Vedrørende denne styrkingen kan man
-- som jeg tidligere har sagt her i salen -- se det på den
måten at om så sognepresten skulle forsvinne som stats­
ansatt lokalt, vil politiet forbli. Det bør antakelig vektleg­
ges, siden denne statsråd selv er medlem av statskirken:
Jeg er for et skille mellom kirke og stat, så dette er ut­
trykk for at noe er lokalt tungt forankret. Norge er et
sammensatt og grisgrendt land i verden, har noen sagt. Ja
vel -- politiet skal være til stede.
Andelen av befolkningen som utsettes for vold, er re­
lativt sett lav og stabil, men likevel bekymringsfull og
svært belastende for dem som utsettes for den. Vold ska­
per frykt og er meget alvorlig for dem som rammes. Re­
gjeringen har derfor laget en handlingsplan med 30 tiltak
mot vold i nære relasjoner for perioden 2004--2007. Ord­
ningen med mobile voldsalarmer er gjort landsdekkende.
Politidirektoratet skal fortsatt styrke ordningen med fa­
milievoldskoordinatorer. De to siste årene har innholdet i
straffegjennomføringen, særlig for rusmiddelmisbrukere
og voldsdømte, blitt prioritert. Dette videreføres i 2005.
Utvidelse av fengselskapasiteten har hatt høy prioritet
de siste årene. Fra 2002 til utgangen av 2004 øker kapasi­
teten med 320 plasser. En rekke nye plasser vil bli til­
gjengelige i 2005 som følge av plasser som ferdigstilles i
2004. Behandlingen av budsjettet i komiteen vil dessuten
bidra til at det vil bli opprettet i alt 29 nye plasser tidlig
på høsten 2005. Justisdepartementet arbeider aktivt for å
øke fengselskapasiteten ytterligere. Det er viktig å finne
en reaksjonsform som er tilpasset den straffbare handling
og den straffedes situasjon. Justisdepartementet er opp­
tatt av både positive reaksjonsformer overfor dem som
vil gjøre opp for seg, og strengere behandling overfor
dem som misbruker tillit, og organiserte kriminelle. Det
har vært en betydelig økning i antallet iverksatte dommer
på samfunnsstraff siden 2002. Antallet promilleprogram­
mer har også økt. Framskutt løslatelse ble tatt i bruk i
2004 for dem som tilfredsstiller kravene til prøveløslatel­
se. Ordningen utvides noe i 2005. Køen av dømte som
venter på soning, har gått i riktig retning fra sommeren
2003 og til nå. Pr. 15. oktober var køen på 1 896 dom­
mer. Dette viser at tiltakene for å utvide kapasiteten, økt
bruk av alternative reaksjonsformer og bruk av framskutt
prøveløslatelse har hatt en positiv effekt på soningskøen.
Som et ledd i arbeidet med å styrke innsatsen for sam­
funnssikkerhet foreslår Regjeringen også å innhente til­
bud på etablering av et felles digitalt radiosamband for
nød­ og beredskapsetatene og inngå kontrakt i et første

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv.
2004 677
utbyggingsområde på det sentrale Østlandet. I forslaget
til statsbudsjett for 2005 er dessuten bevilgningen til red­
ningstjenesten foreslått økt for å starte arbeidet med å
opprette en ny sivil redningshelikopterbase i Florø med
døgnkontinuerlig tilstedevakt, og det er lagt inn midler i
forbindelse med den internasjonale rednings­ og bered­
skapsøvelsen Barents Rescue.
Den betydelige økningen av justissektorens budsjett
for 2005 innebærer en forpliktelse for straffesakskjeden
generelt og politiet spesielt. Det er viktig at publikums
forventninger og de mål som er satt for straffesakskje­
den, innfris. Sektorens ressurser må derfor brukes effek­
tivt. Sektorens viktigste ressurs er ansatte og ledere, de­
res kunnskap, innsats, kreativitet og samarbeidsevner.
Det er det som er avgjørende for at Norge er et trygt sam­
funn.
La meg tilføye helt til slutt: Etter å ha besøkt 42 fengs­
ler og etter å ha besøkt politidistrikter er jeg stolt av dem
jeg er sjef for. Det er mennesker som yter en samfunns­
innsats som det står stor respekt av. Spesielt i kriminal­
omsorgen møter man en samfunnsånd som kanskje er på
hell i andre deler i Norge. Man møter folk som stiller
opp, som tar vare på fengslene og bryr seg på en god må­
te. Og som jeg tidligere har sagt: I Hamar ville neppe
idrettsstevnene kunne gått uten at ansatte og innsatte
hadde stilt opp som frivillige.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A) [12:06:09]: Stortinget gjorde
etter Arbeiderpartiets mening et særdeles fornuftig ved­
tak i fjor: en presisering i forhold til det å opprettholde
antallet tjenestesteder rundt omkring i det ganske land.
Det er for så vidt i samsvar med det justisministeren nå
sier, at er det en som skal bli igjen når de andre har reist
-- vi får håpe at han ikke skal bli igjen for å slukke lyset --
er det lensmannen. Men så er det, som også justisminis­
teren er inne på, spørsmål om hva slags rolle denne per­
sonen skal ha. Hva slags rolle skal det lokale politiet ha?
Jeg mener å erindre at også en samlet justiskomite var
opptatt av at disse lensmennene skulle være autoritets­
personer lokalt. Kan justisministeren i dag forsikre Stor­
tinget om, når han nå skal gå igjennom fase II i politire­
formen, at lensmennene og polititjenestestedenes ledere
vil beholde sine politimessige fullmakter og sin politi­
messige autoritet og også bli tilført nødvendige ressurser,
slik at de faktisk kan utøve god og reell politivirksom­
het?
Statsråd Odd Einar Dørum[12:07:12]: Fase II i po­
litireformen er beskrevet i budsjettproposisjonen langs
tre framrykningslinjer: At man finner gode samarbeids­
former som nå, at man deler på jobber, slik man f.eks.
har gjort i Sogn og Fjordane, altså at noen tar trafikk og
noen tar voldskriminalitet, eller at man har en regionmo­
dell, hvor en lensmann blir den første blant likemenn
eller likekvinner i å samordne drift. Det er jo det justisko­
miteen også har lagt til grunn i sin kommentar, at hvis
man skal sentralisere noe, er det rent administrative opp­
gaver. Det er den tilpasningen som ligger i fase II i refor­
men. Den er beskrevet i budsjettproposisjonen. Den har
komiteen klart gitt uttrykk for, og det legger jeg selvføl­
gelig til grunn i mitt videre arbeid i styringsdialogen med
Politidirektoratet.
Når jeg vektlegger et lokalt basert politi, er det fordi
vi faktisk lever i en tid hvor vi opplever en sentralisering
i Forsvaret. Da er det ganske viktig for hele den totale
kriminalitetsbekjempelse og trygghet, og for ikke å snak­
ke om for den sivile beredskap i vårt samfunn, at vi har et
lokalt forankret politi som, sammen med andre gode
krefter lokalt, som brannfolk, nødetater og frivillige or­
ganisasjoner, er der. Det er den grunnleggende tenkning
som ligger i budsjettproposisjonen, som jeg opplever
også er uttrykt i komiteens innstilling.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:08:31]: I nr. 3 for
2004 av aktualitetsmagasinet Rett på sak, som er et ma­
gasin for domstolene, drøftes kostnadene vedrørende
rettsgebyrene, og statens inntektskilde der. Overskriften
er: «Hvor dyrt skal det være å gå til domstolene?» Det er
også en bekymring her i forhold til de totale kostnadene,
om dette vil true rettssikkerheten. I samme artikkel er det
vist til drøftinger som er gjort i Danmark, hvor man har
hatt en utfordring som er parallell med den vi har her. Vi
ser nå at inntektskilden i forhold til rettsgebyret er ve­
sentlig stor i det budsjettet som nå skal vedtas. Det er en
av de kamelene man må svelge mothårs. Samtidig har jeg
lyst til å høre justisministerens vurdering av det danske
rettspleierådets uttalelse, hvor man bl.a. har sagt at utø­
velsen av domstolenes grunnlovsbestemte oppgaver i for­
hold til lovgivende myndighet ikke bør gjøres til et be­
skatningsobjekt.
Deler justisministeren en slik tilnærming?
Statsråd Odd Einar Dørum [12:09:42]: Hvis man,
etter de opplysninger jeg har, ser på de samlede inntekter
og utgifter i 2004 knyttet til domstolene, inkludert ting­
lysing, går man med et underskudd på 35 mill. kr. Tar
man bort utgiftene knyttet til tinglysing, som etter min
mening ikke er en del av domstolenes kjerneoppgaver
-- det er det ikke, det skal altså ut for seg selv -- og man ser
på f.eks. sivilprosessen, vil man, etter den kunnskap jeg
har, kunne se at domstolene faktisk går med et under­
skudd på ca. 700 mill. kr. Så kan man mene at rettsgeby­
rene er høye. Ja, men man må jo se på de totale kostnade­
ne. Det er derfor jeg er opptatt av arbeidet fra Advokat­
konkurranseutvalget, det er derfor jeg er opptatt av å få
en tvistemålsreform med gruppesøksmål, med en små­
saksprosess, og andre gode tiltak som gjør at folk flest får
rettstrygghet. Jeg vil argumentere sterkt for forliksråde­
ne. Det er virkelig lavterskeljus uten taksameter, hvor
man kan få løst veldig mye. Vi har en enestående meg­
lingstradisjon i Norge -- la oss bruke den. Det er det jeg
legger til grunn i min tenkning når det gjelder rettssikker­
het og kostnadene ved dette.

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv. 2004
678
Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:11:04]: Jeg har lyst
til å stille et spørsmål til statsråden om noe som står i
Fafo­rapporten, som vi har diskutert mye. Det er ikke ut
fra et ønske om å skulle unnskylde eller bortforklare kri­
minelle handlinger som blir begått mot andre mennesker,
men det handler om å forstå hvordan vi bedre skal fore­
bygge kriminalitet og reintegrere straffedømte tilbake til
samfunnet. Sånn sett er det en interesse for meg som inn­
bygger i Norge at man slipper å bli utsatt for kriminalitet.
Rapportens hovedkonklusjon er altså at vellykket
reintegrering i samfunnet ikke kan sikres gjennom en­
kelttiltak, men må ta utgangspunkt i en helhetlig forståel­
se av marginaliseringens omfang i denne gruppa. Da er
spørsmålene: Hvordan har statsråden tenkt å ta tak i den­
ne konklusjonen? Hvilke konkrete planer har Justisde­
partementet for å sørge for at vi nettopp får en helhetlig
innsats overfor denne gruppa?
Statsråd Odd Einar Dørum [12:12:03]: Jeg takker
representanten Thorkildsen for et særdeles konstruktivt
og viktig spørsmål. Jeg har også merket meg at represen­
tanten i sine merknader kan være kvass i kritikken, men
også raus i rosen. Det er jo en tilnærming som en ven­
stremann kan leve godt med.
Så tilbake til spørsmålet. Fafo­rapporten er til tung et­
tertanke for oss alle. La meg gi to svar på det -- først i det
store. Vi arbeider nå med å få en generell forvaltningsav­
tale mellom Justisdepartementet og Helse­ og omsorgs­
departementet, slik at vi skal vite at psykiatrien fungerer
godt. Jeg har hatt en rekke dialoger, samtaler, med stats­
råd Gabrielsen om dette, og jeg er sikker på at vi skal få
det til. Så kan jeg ta et eksempel: Vi har i Bergen nylig
etablert et prosjekt med utgangspunkt i Bergen fengsel,
men i samarbeid med Helse Vest, med Bergen kommu­
ne, med det statlige, regionale barnevern og med Aetat.
Man snakker om at unge kriminelle skal kunne hjelpes ut
av kriminalitet når de er på vei ut av fengsel. Det å skape
forpliktende forvaltningssamarbeid på denne måten er en
del av den helhetlige tilnærmingen. SNU­prosjektene -- det
er seks av dem -- er også et grep i forhold til Helse­ og
omsorgsdepartementet. Det er svar fra meg.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Anne Helen Rui (A) [12:13:46]: Budsjettet for 2005
kom i havn ved en avtale mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet. I denne fireårsperioden ble det da slik
at i tre av fire budsjetter ble det Regjeringens fødselshjel­
per, nemlig Fremskrittspartiet, som også ble budsjettka­
merat.
Heller ikke dette justisbudsjettet har fått en sterk fore­
byggende profil, slik jeg skulle ønske meg, til tross for at
vi nå nylig har fått viten på bordet om hva f.eks. alkohol­
bruken koster det norske samfunnet. Kostnadene knyttet
bare til alkoholrelatert kriminalitet i Norge er regnet ut til
å være ca 5,2 milliarder kr. Men svært få grep tas i dette
budsjettet for å styre utviklingen i en annen retning. Al­
koholbruken, særlig blant unge, går nå i en rett kurve
oppover. Det burde bekymre de fleste som er opptatt av
kriminalitet og voldsutvikling i samfunnet vårt. Men når
det er sagt, er jeg svært fornøyd med at vi nå endelig har
fått politihelikopteret opp som et arbeidsredskap, noe jeg
personlig har vært svært opptatt av, og som jeg mener er
et riktig redskap å innføre i norsk politi. Jeg er også vel­
dig glad for at det nå ser ut til at flere og flere politifolk
ser den nytten de har av et politihelikopter i sin tjeneste.
De sier det er dyrt -- ja. De kostnadene kan det nok gjøres
noe med. Men noen bør jo også sette opp et regnestykke
for hva som spares i den andre enden. Jeg kan f.eks. nev­
ne den videosnutten vi fikk se på TV for ikke så lenge si­
den, av en bil som kjørte i motsatt kjøreretning på motor­
veien i flere kilometer. Før hadde det vært politibiler som
kanskje hadde prøvd seg på å stoppe den, nå var det et
politihelikopter som stoppet den. I Sverige, der de har
hatt politihelikoptere i mange år, har det ikke vært noen
som har blitt drept i slike aksjoner, mens vi her i Norge
har opplevd det gang på gang. Nå kan vi kanskje slippe
det i framtida. Og et annet eksempel: Når en kriminell
skal finnes og pågripes når han gjemmer seg, kan altså et
helikopter ligge over og dirigere kanskje én politibil med
folk inn for å pågripe den kriminelle, mens man ellers
ville bruke mange politifolk, mange politibiler og kan­
skje politihunder. Det er slike regnestykker som jeg tror
må settes opp for å se om politihelikopterdrift er så dyrt.
Jeg er i tillegg også veldig fornøyd med at nødnettet
nå endelig blir foreslått opprettet og forhåpentligvis blir
vedtatt her i dag. Det var virkelig på tide. Jeg håper nå in­
derlig at anbudsarbeid, utbygging og innkjøringsperiode
vil gå raskt og greit. Det vil antakelig spare liv, det vil i
alle fall gi økt trygghet, sikkerhet og stor forbedring i ar­
beidsforhold for de ansatte i politi, brannvesen og helse­
vesen. Det vil gi de kriminelle og journalister en vanske­
ligere jobb, og det vil gi en del uheldige miljøer mindre
innsikt, og det er ingen ulempe. Det blir tryggere å være
syk, og det blir tryggere å være et offer enten for en kri­
minell handling eller f.eks. for en brann. I tillegg vil disse
personenes personvern bli ivaretatt på en mye bedre må­
te. Vi ber om at all den synergieffekt det går an å få til,
blir hentet ut. Flertallet i komiteen er også opptatt av at
nødnettet skal være offentlig eid, styrt og drevet når det
endelig har kommet på plass, dette spesielt for å ivareta
samfunnets sikkerhet. Komiteen sier også enstemmig at
det ikke er noen bakdel om nødnettet kan utbygges og
være i drift før 2009.
Helt til slutt må jeg få komme med et hjertesukk, og
det er om tinglysingsreformen og pantebøkenes skjebne.
Vi i Arbeiderpartiet sa nei til omorganisering av tingly­
singen og utflyttingen av pantebøkene. Vi forutså faktisk
noe av det som vi nå ser er virkeligheten. Det eneste gode
i saken med omorganiseringen av tinglysingen og flyttin­
gen av pantebøkene er at Regjeringen i alle fall nå ser ut
til å ha stoppet i tide. Men den byråkratiske ordningen
som det legges opp til, og som foreslås lagt til Ullens­
vang, vil jeg si vi stiller oss svært undrende til -- om det
ikke vil gi store utfordringer både i forhold til informa­
sjonsoverføring og i forhold til hvordan man skal gjøre
dette for at kundene ikke skal føle at dette er utrolig tung­
vint. Vanligvis ringer man jo til saksbehandleren hos

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv.
2004 679
sorenskriveren. Man kunne vel da bare ringe til Ringeri­
ke og den saksbehandleren som skal gjøre det der, og få
vite det man har behov for å vite. Da hadde man ikke
trengt å ha et nytt serviceorgan, som foreslås her nå.
Linda Cathrine Hofstad (H) [12:19:11]: Jeg er stolt
over det budsjettet vi i dag skal vedta. Det er et godt bud­
sjett på alle måter. Spesielt stolt er jeg over den massive
økningen vi sammen med Fremskrittspartiet har klart å få
til for politiet.
Dette budsjettet vil sikre et mer aktivt og utadrettet
politi og gjøre politiet bedre rustet i kampen mot krimi­
nalitet, noe som innebærer økt trygghet for oss alle.
Trygghet og rettssikkerhet er fundamentale forutset­
ninger for at et velferdssamfunn skal fungere. Det å sikre
et trygt samfunn er noe av det aller viktigste for oss i
Høyre. Søkelyset må rettes mot det ansvaret enkeltmen­
nesket har for egne handlinger, og mot de forhold i sam­
funnet som innvirker på kriminalitetsutvikling. Samfun­
net må sette klare grenser mot uakseptabel atferd, i form
av riktig og rask reaksjon.
Jeg har hatt gleden av å besøke flere politidistrikt og
ikke minst mange lensmannskontor og politistasjoner
gjennom det siste året. Jeg vil rose politiet for det gode
arbeidet som gjøres rundt omkring, selv om det etter min
mening er veldig store forskjeller på hva publikum får
hjelp til, fra politidistrikt til politidistrikt. Slik skal det
ikke være. Det er helt nødvendig at vi får et større bru­
kerperspektiv inn i politiarbeidet over hele landet.
Politireformen er et første skritt på veien mot en ef­
fektivisering slik at vi kan få frigjort ressurser fra admi­
nistrative oppgaver til en mer operativ polititjeneste. De
store omstillingsprosessene som har vært i politi­ og
lensmannsetaten den siste tiden, har vært veldig kreven­
de for etaten, men ikke minst har den også vært veldig
krevende for hver enkelt tjenestemann.
Justiskomiteen får en viktig jobb neste år. Da får vi
nemlig en veldig viktig og omfattende stortingsmelding,
stortingsmeldingen om politirollen. Det er ingen tvil om
at vi må bruke god tid på den, og behandle den meget
grundig, for det er ikke alt som fungerer like godt som vi
kunne ønske oss. Og vi i Høyre ønsker å benytte mulig­
heten til gjennom behandlingen av politirollemeldingen å
belyse og endre på de tingene. Det er også slik at det er
store variasjoner i de ulike politidistriktene når det gjel­
der oppgaver, men også når det gjelder grunnlaget for
ressursfordeling. Det er nå helt nødvendig at det ved for­
deling av midler til de ulike distriktene blir tatt hensyn til
at belastningen er ujevnt fordelt.
Høyre har vært opptatt av å se på det som vokser fram
av gode tiltak og godt politiarbeid på grasrota i politiet.
Vi vet alle at vi har store utfordringer når det gjelder grå­
soneproblematikken på rus­ og psykiatrifeltet.
Jeg er i dag derfor ekstra glad for at et tiltak som dyk­
tige politifolk i Sør­Trøndelag politidistrikt har tatt initia­
tiv til, har fått plass i budsjettet. Noen av politifolkene i
Trondheim ønsket å gjøre noe med gråsoneproblematik­
ken. De så at enkelte syke ikke fikk den hjelpen de hadde
behov for, og ønsket ikke at det skulle være slik at poli­
tiet skulle ta hånd om disse. Derfor har de bygd opp et
prosjekt som skal utvikle og forbedre samarbeidsrutinene
mellom politi, psykiatri og andre relevante hjelpeinstan­
ser. I stedet for å ta med seg disse personene til arresten,
skal helsepersonell nå stå klar til å ta hånd om dem. Det
er ikke politiets oppgave å ta hånd om syke personer.
Men det som kanskje er det viktigste i dette prosjek­
tet, som vi altså har fått på plass, er at personer med rus­
og psykiatriproblemer nå blir møtt med verdighet -- i ste­
det for å bli satt på glattcelle.
Som justispolitikere må vi ta innover oss at kriminali­
tetsbildet skiller seg vesentlig ut fra det vi har sett tidlige­
re. Det nye kriminalitetsbildet krever nye svar, og for at
vi skal kunne gi nye svar på de nye utfordringene, må
alle vi som har en rolle innenfor kriminalitetsbekjempel­
sen, erkjenne de forandringene som har skjedd, og ta ut­
fordringene på alvor.
Knut Storberget (A) [12:24:28]: Jeg har lyst til å vi­
dereformidle til Stortinget en opplevelse fra i høst: en
lang samtale med fire gutter i Åna fengsel. De skulle sitte
der i veldig lang tid -- i hvert fall tre av dem -- og de var
plassert på én celle. Det var fire forheng som skilte sen­
gene, som var plassert inne i et rom som vi finner igjen
når vi blar i gamle historiebøker fra den gamle tvangsar­
beidsleiren som var på samme sted.
Aldri tidligere i løpet av de snart fire årene jeg har
vært på Stortinget, har jeg opplevd å være nærmere den
ubalansen som mange av oss er enige om faktisk fins i
hele strafferettskjeden. Det er en ubalanse som på mange
måter fins i to ender. Det er egentlig blitt påpekt av alle
talere. Så det er ingen voldsom politisk uenighet om den­
ne beskrivelsen, at det er en ubalanse i forhold til fore­
bygging, at det i høyeste grad er en ubalanse av stor art
som er i ferd med å utvikle seg i forhold til den reaksjo­
nen vi skal møte lovbryterne med.
Jeg mener at det er to utfordringer framover for justis­
politikere i Norge. Den første er at man beholder den
høye tilliten som maktutøverne i strafferettskjeden har,
enten de er ansatt i domstolene, i politiet eller i kriminal­
omsorgen. Da må det ikke svikte lokalt. Da må det ikke
svikte i forhold til trygghet og tilstedeværelse.
Den andre hovedutfordringen er at vi er nødt til å få
etablert en høyere prosent når det gjelder tallet på dem
som går ut av norske fengsler og faktisk ikke kommer til­
bake. Det er med respekt å melde et ganske magert resul­
tat at over halvparten av dem som går ut av norske fengs­
ler, kommer inn igjen og får en straff i en eller annen
form i løpet av de første fem årene etter at de har gått ut.
Men det er ikke så rart, og det er ikke uforståelig, når vi
ser at over 60 pst. av dem som i dag sitter i norske fengs­
ler, har betydelige rusproblemer, eller, som Fafo­rappor­
ten beskriver det: 70 pst. av dem er arbeidsledige, og
nærmere halvparten mangler utdanning. 40 pst. av dem
sliter med helseproblemer, og 35 pst. har ingen bolig
-- mer eller mindre -- å vende tilbake til.
Det er derfor grunn til å glede seg over at justiskomi­
teen i løpet av disse årene og nå -- når vi skal vedta det
siste budsjettet i denne perioden -- faktisk har vært enige

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv. 2004
680
om noen hovedbjelker. Jeg må si at jeg har et håp om at
også framtidas justiskomiteer kan videreføre en slik
enighet. Vi er enige -- kanskje med unntak av Frem­
skrittspartiet -- om sammenhengen mellom rusmidler og
kriminalitet og går ganske langt i å peke på virkemidler.
Den enigheten må vi ta vare på. Den er viktig.
Vi er enige om at det er viktig å bruke alternative re­
aksjonsformer. En samlet justiskomite -- alle partiene --
har pekt på at det er gledelig at man bl.a. har økt bruken
av samfunnsstraff. Man slutter opp om alternativ tenk­
ning i forhold til rusmiddelbrukere, og vi ser også en økt
satsing på konfliktråd og desslike for yngre lovbrytere.
Jeg må tillate meg å si -- det nærmer seg jul -- at selv
om man fra denne talerstolen kanskje skal yppe til poli­
tisk strid, er jeg glad for at man i dette budsjettforliket
faktisk evnet å jevne noe ut, at man, da man fikk den sto­
re potten til politisatsing som Fremskrittspartiet la på
bordet, evnet å si til Fremskrittspartiet: Dette er i sin hel­
het ikke holdbart. Vi er nødt til å vri på noen av midlene
for å satse på kriminalomsorg.
Det Arbeiderpartiet beklager, er at man -- når man
kommer i en slik posisjon at man faktisk bruker ganske
mye mer penger i forhold til hele strafferettskjeden -- i
spørsmålet om kriminalomsorg velger å la et minimum
av satsinga bli der, og at det i stor grad gjelder flere plas­
ser.
Jeg tror at framtidas strafferettspleie og kriminalbe­
kjempelse vil stå seg på at man nå begynner å se på den
høye kapasitetsutnyttelsen vi har i kriminalomsorgen.
Vi er nødt til å innrømme at vi må bruke mer penger for
å få driftsmidler inn i denne sektoren, slik at disse men­
neskene -- ikke bare de fire guttene i Åna fengsel -- kan
bli møtt med verdighet, med noe som løfter dem ut av
en livssituasjon som egentlig bare innbyr til mer krimi­
nalitet.
Presidenten: Presidenten vil si at det ikke er en abso­
lutt nødvendighet å yppe til politisk strid fra Stortingets
talerstol. Det er vel så viktig med reflekterte innlegg.
Einar Holstad (KrF) [12:30:05]: Like lite som lykke
kan kjøpes for penger, kan kriminalitet bekjempes gjen­
nom økte bevilgninger alene. Jeg skremmes av at norsk
justisdebatt utelukkende handler om mer penger, strenge­
re lover og nye etterforskningsmetoder. En slik ensidig
innfallsvinkel til vår tids samfunnsutfordringer er lite
framtidsrettet.
Vi må hele tiden spørre oss: Hvordan kan kriminalitet
forhindres? Svarene er lette å gi, men desto vanskeligere
å etterleve.
Vi vet at dersom barn og unge blir sett av de voksne,
dersom de trives på skolen og vanker i gode vennemiljø­
er, er risikoen for at de havner på skråplanet, liten. Vi vet
også at dersom ungdomsklubbene opprettholdes og fri­
villige organisasjoner gis mulighet til å drive sine fritids­
tilbud, virker dette kriminalitetsforebyggende. Det sam­
me gjelder for politiets kontaktskapende arbeid på skoler
og i andre ungdomsmiljøer.
Disse enkle, men dog så viktige, ting drukner lett i de­
batten om soningskøer, organisert kriminalitet og stren­
gere soningsregime for verstingene. Det er trist.
Jeg vil sitere Arnulf Øverland. Han skriver i diktet
«Ved en forbryters grav»:
«Engang var du et barn. Du smilte mot lampen,
når den blev tendt,
-- grep efter lyset med ørsmå, ivrige never.»
Vi må huske at kriminalitet ikke er en naturrettslig
konsekvens. Det kan forhindres. Nettopp derfor bør fore­
bygging framholdes av oss som justispolitikere som det
viktigste tiltaket for å skape et trygt samfunn for alle.
Forebygging er derfor en verdiformidling på alle plan.
Dette er en stor dag for de 25 000 menneskene i våre
tre nødetater som daglig utsetter seg selv for fare gjen­
nom å ta vare på fellesskapets interesser. Stortinget vil i
dag gi dem et nytt felles radiosamband -- sikkert en av de
største julepresangene i år, med en prislapp på
3,6 milliarder kr. Det har i lang tid vært jobbet for å er­
statte de gamle analoge sambandene som politi, brannve­
sen og helsevesen har.
Det er i dag begrenset mulighet for kommunikasjon
mellom etatene og mellom ulike geografiske områder in­
nenfor hver etat. Et nytt digitalt radiosamband vil endre
på dette. Målet er et landsdekkende samband som kan
håndtere ethvert kommunikasjonsbehov for nødetatene
når de trenger det, der de trenger det.
Moderne radiokommunikasjon er en helt nødvendig
innsatsfaktor, enten det gjelder i møte med organisert kri­
minalitet eller håndtering av større ulykker og kompliser­
te redningsoppdrag. En samlet overgang fra analog til di­
gital teknologi gir samtidig en historisk mulighet til å
samle alle i et felles kommunikasjonsnett for nød­ og be­
redskapsetatene. Saken har vært omtalt ved de siste års
budsjettbehandlinger samt i forbindelse med behandlin­
gen av St.meld. nr. 17 for 2001­2002 om samfunnssik­
kerhet, og nå sist ved behandlingen av St.meld. nr. 39 for
2003­2004 om samfunnssikkerhet og sivilt­militært sam­
arbeid.
Datatilsynets krav om sikring av nødetatenes radio­
samband mot avlytting påskynder utbyggingsprosessen.
En samlet komite mener at en raskest mulig utbygging av
et landsdekkende nødnett vil gi en permanent løsning for
informasjonssikring. Vedrørende valg av første utbyg­
gingsområde har Stortinget ved flere anledninger pekt på
nødvendigheten av å vektlegge stor befolkningstetthet,
samfunnskritisk infrastruktur og områder med stor andel
av kriminalitet.
En samlet komite mener de frivillige organisasjonene
er en integrert del av den norske redningstjenesten, og at
de offentlige nødetatene er avhengige av deres ressurser.
De frivillige organisasjonene er avhengige av et godt
samband for å kunne være en effektiv og god samar­
beidspartner for de offentlige nød­ og beredskapsetatene.
Nødvendige midler til investeringer i nytt sambandsut­
styr vil være en økonomisk belastning for organisasjone­
ne, noe som igjen vil gå ut over deres aktivitet. Dette må
vektlegges i utbyggingsfasen. Nødnettet skal driftes i of­
fentlig regi for å ivareta samfunnssikkerheten.

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv.
2004 681
Kritisk infrastruktur er av stor samfunnsmessig betyd­
ning. Det er nød­ og beredskapsetatenes ansvar å kunne
håndtere kriser og katastrofer, derfor denne satsingen nå.
Et statlig forvaltningsorgan vil eie og drifte det nye nød­
nettet, og etatenes ansvar for sambandsinfrastrukturen vil
bortfalle. Dette vil mange sambandsansvarlige nå kunne
glede seg over.
Ranveig Frøiland (A) [12:35:33]: Arbeidarpartiet
meiner at eit heilskapleg perspektiv på kampen mot kri­
minalitet, med gode, førebyggjande velferdstilbod og
hurtige reaksjonar på kriminelle handlingar, er det mest
effektive. Skal vi greia å få bukt med kriminaliteten, er vi
avhengige av at heile strafferettsapparatet fungerer.
Situasjonen i dag er at strafferettskjeda ikkje er i ba­
lanse, for det er køar i domstolane, og det er køar når det
gjeld soning. Det er alvorleg at vi har desse køane, av di
dei øydelegg for den førebyggjande verknaden som straf­
fa har for dei som er dømde til straff. Ventetida på dom
og soning svekkjer også tilliten til domstolane våre, og
det er ein uhaldbar situasjon for politiet.
Heldigvis er det brei semje om store delar av politik­
ken innanfor justissektoren. Men det er naudsynt med
meir pengar, slik at ein kan få bukt med desse køane. Slik
soningskapasiteten er i dag, er det ikkje mogleg å gjen­
nomføra straffereaksjonane i høve til ein som er dømd
innanfor domstolane, og innanfor dei fristar som er øn­
skjelege.
Etter Arbeidarpartiet si vurdering er det nødvendig å
få fleire soningsplassar, gjennom nybygg og utviding av
eksisterande fengsel. Difor vil vi starta bygging av
Halden fengsel og auka kapasiteten ved Bergen fengsel.
Arbeidarpartiet meiner også at eit godt rettshjelpstil­
bod handlar like mykje om sosial rettferd. Økonomiske
og sosiale skilnader skal ikkje vera avgjerande for om ein
skal få moglegheit for juridisk bistand og informasjon
om dei rettar ein har.
Av den grunn går Arbeidarpartiet mot eigendelar på
fri rettshjelp. Eigendelar på fri rettshjelp er endå eit ek­
sempel på at det er Høgre som har det avgjerande ordet i
Regjeringa når det gjeld fordeling, nemleg skattelette til
dei rikaste. Då er det dei med dårleg råd som skal finansi­
era dette i dette budsjettet, med eigendelar på fri retts­
hjelp og auka moms på alle varer og tenester, som ram­
mar mest dei som har lite. At Venstre skulle vera med på
denne karusellen, er vi forundra over, og at Kristeleg
Folkeparti aksepterer dette, skjøner eg i det heile ingen­
ting av. Ved dette grepet, eigendelar på fri rettshjelp, er
det dei verkeleg fattige som vert ramma.
Ein kan ikkje lausriva kriminalitet og rusproblem frå
den generelle politikken ein fører. Slik situasjonen no er i
mange lokalsamfunn, med nedskjeringar i tilbod til born
og unge, ved at ungdomsklubbar vert nedlagde, ved at
kommunane ikkje prioriterer skulefritidsordningar in­
nanfor knappe kommunale budsjett, og ved at rus­ og
psykiatritilbodet innanfor helseregionane våre ikkje får
nok pengar til tiltak, er det ikkje å undrast over at det er
heilt nødvendig å auka midlane til å kjempa mot krimina­
litet over justisbudsjettet. Men det vil alltid vera dei føre­
byggjande tiltaka som verkar best, og det er her ein må
bruka offentlege midlar og gje tilbod i offentleg sektor.
Det er ikkje, slik denne regjeringa gjer, nødvendig å bru­
ka mange milliardar kroner på skattelette til dei som har
mykje pengar frå før og ikkje treng ei utstrekt, hjelpande
hand frå det offentlege for å få meir pengar i eiga lomme­
bok. Det ein treng, er fleire fellesskapstiltak, fleire tilbod
for born, ungdom og vaksne, slik at ein i det heile kan
føra ein politikk som dreier seg mest om å førebyggja,
for det er det som alltid vil vera mest vellukka.
Ingjerd Schou (H) [12:39:54]: Jeg er stolt av det jus­
tisbudsjettet som vi i dag skal vedta. Det er et helt sen­
tralt mål at politiet, påtalemyndigheten, domstolene og
kriminalomsorgen fungerer godt som en helhetlig straf­
fesakskjede. For Regjeringen er det avgjørende at tiden
som går fra en straffbar handling, via tiltale, til dom fore­
ligger, er kort.
Videre er det viktig at det går kort tid fra domfellelse
til soning. For den domfelte er det avgjørende at man gis
mulighet til å gjøre opp for seg så raskt som mulig. For at
tilliten til rettssystemet skal opprettholdes, og for å ivare­
ta straffens preventive virkning er det uheldig med en
situasjon med soningskø.
Regjeringen har de siste årene gitt arbeidet for å redu­
sere soningskøen høy prioritet. Pr. 15. oktober, nå i høst,
utgjorde denne 1 896 personer. Det innebærer en ned­
gang på 701 dommer siden årsskiftet. I perioden fra 2002
til 2004 har soningskapasiteten økt med 350 plasser.
Gjennom dette forslaget til budsjett for 2005 og avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet blir det­
te arbeidet videreført med stor styrke, og vi forventer en
ytterligere nedgang i tiden fremover.
Behovet for nye fengselsplasser er særlig stort i øst­
landsområdet. Manglende kapasitet beslaglegger store
ressurser hos politiet, som må frakte innsatte over store
avstander. Dette er feil bruk av politiets ressurser. Fler­
tallet har i dette budsjettet tatt flere grep som gjør at det
blir mulig å utvide soningskapasiteten med 29 nye feng­
selsplasser i 2005. Dette skal gjøres ved å sette opp mo­
dulbygg ved Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg, og
ved å bygge om tidligere politiarrestceller i Drammen
fengsel til lukkede fengselsplasser. Dette vil være et vik­
tig bidrag for å avhjelpe denne situasjonen. Noe opp­
siktsvekkende er det jo at Arbeiderpartiet ikke støtter 15
nye plasser ved Indre Østfold fengsel -- midt i østlands­
området -- tett på grensen og med muligheter til å realise­
re det om få måneder.
Regjeringen har også særlig i fokus de spesielle beho­
vene man har i grensenære områder, særlig i Østfold.
Byggingen av nytt fengsel i Halden vil være et viktig bi­
drag for å effektivisere arbeidet med grenserelatert kri­
minalitet. Komiteen fremhever viktigheten av at det nå
settes fortgang i prosjektet, og ber om at dette arbeidet
blir prioritert i fremtidige budsjetter. Vi ber også om en
tilbakemelding om fremdriften i revidert nasjonalbud­
sjett våren 2005.
Så til litt om innholdet i kriminalomsorgen. Det er kri­
minalpolitisk viktig at målsettingene for straffegjennom­

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv. 2004
682
føringen omfatter både selve gjennomføringen og inn­
holdet i soningen. Uten målsettinger om bruk av rehabili­
terende virkemidler får vi en dårlig straffegjennomfø­
ring.
Kriminalomsorgen har en viktig oppgave når det gjel­
der å legge forholdene til rette for at lovbrytere gjennom
både egeninnsats og kvalifisert hjelp skal endre en krimi­
nell atferd. Dette er sentralt i kriminalomsorgens arbeid.
Jeg har lyst til å gi honnør til alle dem som har sitt arbeid
innenfor nettopp kriminalomsorgen. Jeg har de siste må­
nedene møtt mange av dem og blitt kjent med entusias­
tiske, dyktige og flinke mennesker. Det er en sentral mål­
setting at den løslatte skal vende tilbake til samfunnet
som en lovlydig borger. For at dette arbeidet skal lykkes,
er det viktig å ha oppmerksomheten på den enkelte dom­
felte -- også her skreddersøm -- både under og etter so­
ning. De ansatte i kriminalomsorgen gjør et kjempeviktig
arbeid. Ordningen med kontaktbetjenter er viktig for mil­
jøet og har stor betydning for den enkelte. Tilgang til uli­
ke programmer under soningen gjør det mulig for den
innsatte å få bukt med de problemer som er årsaken til
den kriminelle atferden.
Å bekjempe kriminalitet og sikre rehabilitering er
ikke et eneansvar for justissektoren. Det er umulig for
kriminalomsorgen alene å hindre fremtidig kriminalitet,
fordi gjengangerne ofte har omfattende sosiale proble­
mer i tillegg til å ha rusmiddel­ og psykiatriutfordringer.
Ved en forpliktende samhandling med arbeidsmarkeds­
etaten, skoleverket, rusomsorgen, sosialtjenesten og psy­
kiatrien vil det være mulig å redusere antallet gjengange­
re og hjelpe dem til et bedre liv. Jeg har lyst til å under­
streke at det må henspilles ikke på samarbeidet, som jeg
synes i mange sammenhenger kan bli noe -- unnskyld ut­
trykket -- dvaskt, men på en forpliktende samhandling.
Det at man sikres et botilbud ved løslatelse, er helt
grunnleggende for at rehabiliteringen skal lykkes. Mange
trenger også hjelp til å klare å bo. Dette arbeidet må gis
høy prioritet i tiden fremover.
Avslutningsvis har jeg lyst til å fremheve det viktige
arbeidet frivillige organisasjoner gjør overfor domfelte
og deres pårørende, både under og etter soning. Særlig
Foreningen for Fangers Pårørende har gjennom tolv år
bidratt til å fokusere på den uskyldige tredjeparts stilling,
og særlig barnas situasjon.
Rolf Terje Klungland (A) [12:45:25]: Aldri har po­
litidekningen vært så dårlig som nå, til tross for at hen­
sikten var den motsatte. Vi er veldig misfornøyde, og vi
kan ikke leve med dette, sa Reidar Gausdal fra Flekke­
fjord Venstre til justisminister Dørum da han besøkte
Flekkefjord.
I det samme møtet sa politiførstebetjent Øystein Gryt­
ten at de får telefon hjem privat når noe skjer, og at de
har hatt opptil 40 telefoner hjem i løpet av en måned fra
folk som ikke ringer vaktsentralen i Kristiansand.
Videre: Det vi ser, er en svekkelse, med stengt politi­
stasjon. Vi opplever utrykningstid opp mot en time.
Hvorfor skal politiet bare ha døgnvakt i storbyer, og ikke
i småbyer? Den svekkelsen vi har opplevd i Flekkefjord,
er livsfarlig, tordnet ordfører Sigmund Kroslid fra Kriste­
lig Folkeparti.
Hvis det skjer en ulykke på E39, må ambulanseperso­
nell dirigere trafikken. Det er i alle fall ikke god ressurs­
bruk. Det må ikke bli slik at vi blir satt dramatisk tilbake
i tid i forhold til oversikt over narkotikamiljøet og andre
problemer, sa nylig stortingsnominerte Anne Margrete
Larsen fra Venstre i Vest­Agder.
Harald Barstad fra Farsund Venstre konkluderte med
at forbryterne har fått bedre muligheter til å drive med
forbrytelser, og han fryktet opprettelse av borgerverns­
grupper.
Ikke én tyv i dette landet er i tvil om at Flekkefjord er
uten politivakt på nettene. Det har de næringsdrivende
fått oppleve til gagns de siste årene, konkluderte Kåre
Mathiassen, fra Høyre, før han foreslo at brannmannska­
pet i byen skulle overta ansvaret for å være synlig i bybil­
det.
Slike klare uttalelser må jo gjøre inntrykk, selv på en
statsråd!
Politiet har en viktig oppgave i samfunnet, ikke bare
gjennom det arbeidet de utfører, men også gjennom å
være forbilder og autoriteter, og ikke minst ved at de er
synlige i lokalsamfunnet. I vestre del av Vest­Agder har
det kommet så langt at det nesten er oppslag i lokalavisen
hvis uniformert politi viser seg i gatene.
I media kan vi se at det har vært tilfeller av biltyveri,
voldtekt og trusler på fredagskveldene. Og når de som
blir rammet, har henvendt seg til politiet, har de fått be­
skjed om å ringe igjen på mandag morgen. Derfor er det
slik som politiførstebetjent Grytten sier, da ringer de po­
litifolkene privat.
Ordføreren i Mandal var i går på TVSØR og oppford­
ret folk til å slutte å ringe ordføreren når ikke politiet ryk­
ket ut.
I Vest­Agder har vi hatt borgervern som har blitt vel­
signet av lensmannen. Det siste nå er altså forslag fra
Høyre om at brannmannskap også skal fungere som poli­
tifolk i byen. Jeg skjønner frustrasjonen. Jeg skjønner at
de som rammes av at politiet ikke har anledning til å hjel­
pe, blir fortvilet.
På toppen av dette valgte Politidirektoratet å høre
kommuner rundt Kristiansand om virkningen av politire­
formen. Det er etter min mening helt uholdbart! Justismi­
nisteren har et ansvar for å sørge for at politiet opprett­
holder den tilliten de behøver. Men det er vel slik at som
man roper i skogen, får man svar.
I denne regjeringen virker det heller ikke som om næ­
ringsministeren får til så mye næringsutvikling, for ikke
å snakke om energiministeren og mangelen på energipo­
litikk.
Vi trenger en ny politikk! Vi trenger politikere som vil
bygge istedenfor å bygge ned. Vi trenger politikere som
har vilje til å få til noe, og vi trenger politikere som har
forståelse for at noe er galt med den organiseringen av
politiet som vi ser i dag.
Til slutt vil jeg sitere Hill­Marta Solberg, som sa føl­
gende i finansdebatten:
«Fatt mot! ... Neste høst er det valg!»

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv.
2004 683
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
André Kvakkestad (FrP) [12:50:37]: Alle vet at
budsjettene ville ha blitt annerledes dersom rene alterna­
tive budsjetter var det som ville bli vedtatt og eventuelt
diskutert. Men uansett er vi så langt glade for at vi har
fått økt justisbudsjettet mer enn noen gang tidligere. Slik
sett gleder det oss også å se at Arbeiderpartiet og SV kla­
rer å leke seg litt med tallene innenfor den økte rammen
som vi har fått forhandlet oss fram til. At man i og for
seg har fått mer nå enn det Arbeiderpartiet selv har klart
å få til tidligere, må jeg innrømme at jeg ikke har hørt så
mye om. Egentlig har Arbeiderpartiets representanter i
denne sal imponert meg med sin manglende hukommelse
-- eller kanskje heller ansvarsfraskrivelse.
Gjul påpekte at politisituasjonen var blitt vanskeligere
og vanskeligere, spesielt de to siste årene. Det er vel di­
rekte sammenfallende med to stk. reviderte nasjonalbud­
sjett og ett statsbudsjett, altså Arbeiderpartiets egne ved­
tak.
Man ser fram til valg og muligheten for arbeiderparti­
påvirkning. Så vidt jeg har forstått, er politireformen, or­
ganisering av politiet og ikke minst de seneste budsjette­
ne, inkludert alle problemene budsjettmessig for innevæ­
rende år, en del av Arbeiderpartiets politikk. Så jeg går ut
fra at Arbeiderpartiet gleder seg til å kunne forverre situ­
asjonen på justissektoren.
Nå er det også slik at mye av det vi ser av grov, orga­
nisert kriminalitet i hovedstadsområdet, for øvrig gene­
relt sett også har forgreninger utover hovedstadens gren­
ser. Det er altså slik at også kriminelle personer gjør som
en del andre, bor i Akershus og pendler til jobb i Oslo. I
den sammenhengen ser vi, når vi får store saker, at det er
viktig å se hovedstadssatsingen i sammenheng med de
tilliggende områder. Det har jeg tillit til at justisministe­
ren og Politidirektoratet vil gjøre, og at man slik sett ikke
bare er opptatt av politiet i Oslo, men også av de omlig­
gende politikammer.
En annen ting jeg ønsker å ta opp, er problemet med
køer ved domstolene. Selv om vi ikke klarer å få en like
rask reduksjon av køene og i saksavviklingen som Dom­
stoladministrasjonen hadde håpet på, ser vi at vi nå kom­
mer et godt skritt på veien, og jeg håper at dette også blir
fulgt opp senere. Rask saksavvikling er viktig ikke bare i
forhold til kriminalitetsbekjempelse, men også i forhold
til sivilprosessen og tilliten til at norske domstoler kan
brukes som konfliktløser, og at man kan få en helhetlig
utvikling på det området.
Statsråd Odd Einar Dørum [12:53:58]: Bare et par
korte refleksjoner.
Når det gjelder domstolene, er det enighet mellom Ar­
beiderpartiet, SV, regjeringspartiene og Fremskrittspar­
tiet om å styrke dem med 25 mill. kr. Det betyr at man i
tillegg til det Regjeringen har lagt inn, kan bekjempe
flaskehalser. Vi vet at vi har noen igjen i Oslo, spesielt i
lagmannsretten, og vi har også flaskehalser andre steder.
Jeg tror at dette vil monne, sammen med Domstoladmi­
nistrasjonens meget effektive innsats for å få en effektiv
domstolsadministrasjon gjennom domstolenes adminis­
trative opplegg, og ved å legge opp til å få mer dommer­
styrte rettsprosesser og mindre partsstyrte prosesser.
Når det gjelder politi og politibudsjett, synes jeg at det
er en helt legitim rett for enhver å snakke om en hvilken
som helst del av landet. Men til syvende og sist er det én
ting som er helt avgjørende, og det er hvilke rammer en
opererer med. Jeg har aldri lagt skjul på at vi har kjørt
veldig stramt med rammene for politiet i 2003 og 2004
for å gjøre noe innen kriminalomsorgen. Derfor var det
nødvendig å styrke rammene for 2005. Så har det også
skjedd at ved forliket mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet er rammene blitt styrket ytterligere.
Jeg må si det slik at når det blir en klar forskjell her ved
at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet styrket politiet
mer enn kriminalomsorgen, er det klart at det gir et større
spillerom for det å kunne styrke politiet lokalt med en lo­
kal forankring.
Når det gjelder representanten Klunglands innlegg,
ville det vært et glitrende innlegg hvis det hadde vunnet
fram på Arbeiderpartiets interne møte når rammene skul­
le fordeles, men det var jo der man ikke nådde fram. Hvis
representanten Klungland skulle ta helt ut sin legning
med det innlegget han holdt nå, burde han stemt for re­
gjeringspartienes flertallsforslag, slik det er inngått med
Fremskrittspartiet. Det burde representanten ha gjort.
Hvis ikke måtte han ha holdt et innlegg som ikke handler
om en justisminister som ikke lytter, for jeg lytter jo! Jeg
lytter, og jeg slåss for at budsjettet til politiet for neste år
skal styrkes, ved at det blir et forlik mellom regjerings­
partiene og Fremskrittspartiet som styrker det mer, og
ved at politidirektøren og jeg er enige om at man, uav­
hengig av politidistrikt, skal se om det er noe som kan
ses på ved fordelingen mellom store, sentrale enheter i
politiet og lokal organisering. Dette lærte jeg bl.a. ved å
være i Flekkefjord. Jeg har hørt på alle de utsagnene som
representanten refererte til, og det er kloke utsagn.
Det er også slik at når man evaluerer i politiet, så skal
man gjøre tre ting: man skal spørre ordførerne jamt, man
skal spørre i alle politidistrikt, og så skal man noen steder,
hvor det er SLT­samarbeid, eller på andre områder, gå i
dybden. På den måten vil man få mer kunnskap på bor­
det. Men til syvende og sist, gitt at det er en dyktig ledel­
se, gitt at det er en effektiv styring av ressursene, er det
de økonomiske rammene som avgjør, og det heter poli­
tisk prioritering. Der er det en forskjell mellom regje­
ringspartienes og Fremskrittspartiets flertallsforslag og
det Arbeiderpartiet og SV står for, i hvert fall når det
gjelder rammene for politiet. Da er det klart at den som
har mer ressurser innenfor de rammene, kan skape bedre
vilkår også for et nærpoliti som er lokalt og trygt forank­
ret med tillit lokalt.
Knut Storberget (A) [12:57:09]: Jeg vil bare få lov
til å kommentere kort det siste som nå ble sagt som et
svar på det for så vidt representanten Klungland tok opp.
Jeg syns Klungland holdt et veldig godt innlegg, i den
forstand at dette er et signal som vi hører fra mange and­

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv. 2004
684
re steder. Hvis man skal møte en slik kritikk på den må­
ten som justisministeren nå gjør, med på mange måter å
legge forslagene på politibudsjettene ved siden av hver­
andre og spørre hvem som er flinkest i klassen, vil man
komme til at Arbeiderpartiet i hvert fall har lagt mer pen­
ger på bordet enn det Regjeringa valgte å legge inn i sitt
budsjettforslag, det er helt åpenbart.
Men jeg syns faktisk at det i seg selv er en ganske
uinteressant øvelse når vi diskuterer kriminalitetsbe­
kjempelse, fordi det på mange måter er å beskrive et po­
liti i vakuum. Det man sliter med på Sørlandet, det man
sliter med i Hedmark, i Sør­Trøndelag og, har vi hørt,
også i Nord­Norge, er mye av samspillet i hele straffe­
rettskjeden. Politiet klarer faktisk ikke å finne og opp­
drive varetektsplasser. Hva tror man at det bidrar til, til
økt press eller mindre press på norsk politi? Det at man
ikke får gjengangerne inn raskt til soning, tror man at
det bidrar til økt eller mindre press på norsk politi? Det
at man ikke har tilstrekkelig oppfølging av dem som sit­
ter inne i norske fengsler, som ikke får den rehabilite­
ringen de faktisk har krav på, og ikke får den kontak­
ten de skal ha i forhold til kontaktbetjenter, osv., bidrar
det til økt eller mindre press på norsk politi? Det er i
denne settingen og i denne rammen Arbeiderpartiet har
valgt å prioritere mer penger, ja driftspenger, til norsk
politi enn det Regjeringa la på bordet i utgangspunktet.
Hoveddelen av vår kvarte milliard i forhold til ekstra
satsing har nettopp gått til de elementene i kriminalpoli­
tikken som norsk politi og mange tjenestemenn ute har
sagt svikter. De kjører snart land og strand rundt for å
finne en fengselscelle, bruker masse ressurser på det, og
enden på visa er ofte at de må slippe vedkommende løs,
som igjen begår både mindre alvorlig og svært alvorlig
kriminalitet.
Hvis man går inn og ser på de episodene som har
skjedd i Norge i forhold til ran, er det påfallende hvor
mange som egentlig burde ha vært enten i en hovedfor­
handling for å få sin dom eller på en soning hvor dom­
men var effektuert, og ikke ute for å begå nye ran, enten
det er på Aker Brygge, i Stavanger eller andre steder.
Jeg vil advare sterkt mot den argumentasjonen som
justisministeren nå legger seg på, hvor han på mange må­
ter begynner å måle politiets fortreffelighet isolert sett
bare ut fra politiets budsjetter. Jeg mener han kommer
dårlig ut om han skal begi seg inn på den øvelsen, men
øvelsen bør egentlig være en helt annen, den bør være å
se dette i en mye større sammenheng.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [13:00:12]: Det
var egentlig Rolf Terje Klunglands innlegg som fikk meg
til å ta ordet, og bekreftelsen kom også nå i innlegget fra
representanten Storberget. Det er åpenbart nødvendig at
Arbeiderpartiet setter seg sammen med gruppen sin og
snakker sammen, slik at man vet hva man egentlig skal
mene, for nå mener man jo i øst og vest. Det er åpenbart
at det Klungland sier, er i overensstemmelse med, slik
også justisministeren gav uttrykk for, regjeringspartienes
og Fremskrittspartiets løsning her i Stortinget, og Klung­
land bør derfor stemme for den.
Jeg benekter overhodet ikke de beskrivelsene som
Klungland kom med fra talerstolen, for det var sitater fra
uttalelser som er kommet både i aviser, i møter med en­
keltmennesker og med framstående representanter for
politiet og for kommunens ledelse. Jeg vil imidlertid til­
late meg også å tenke litt bakover, da Arbeiderpartiets
justisminister presenterte denne politireformen og fortal­
te alle som satt og hørte, at dette ville frigjøre midler til
operativt arbeid. Hvis ikke det gjorde det, slik Arbeider­
partiet hadde lagt til rette for, ville hun spise sin hatt og
gå. Nå ble det ikke nødvendig verken å spise hatten eller
å gå på en slik sak, for regjeringen som justisministeren
satt i, ble skiftet ut før dette ble prøvet ordentlig. Det for­
teller noe om at det er en relativt enkel oppgave å stå på
Stortingets talerstol og hamre løs i forhold til en reform
som ikke har fått den effekten som man trodde den skulle
få i utgangspunktet. Men jeg synes nesten det både er
uansvarlig og litt uærlig å presentere det som et resultat
av nåværende regjerings manglende satsinger og nåvæ­
rende regjerings mislykkethet i forhold til politiet.
Jeg synes at representanten Klungland, når han nå
skal ha ordet, bør besinne seg gjennom en realitetsorien­
tering som stemmer overens med det som er virkelighe­
tens verden. Sleng ikke bare ut påstander som skal ram­
me andre, men forsøk å se litt inn i egen gruppe og i egne
tenkninger, slik at man ikke bare presenterer noe som
skal ramme andre.
Rolf Terje Klungland (A) [13:02:59]: Jeg vil takke
justisministeren for at han gir meg anledning til å replise­
re i forhold til det han sa om mitt innlegg, og jeg har in­
gen problemer med det representanten Marthinsen også
var inne på, med å tenke tilbake. Det hadde jeg tenkt å
gjøre på den tiden jeg har nå.
Før politireformen ble vedtatt, var det slik at hvis ung­
dommen sloss eller knuste en rute eller et eller annet i
Flekkefjord eller Kvinesdal, var politiet der i løpet av et
kvarter. I dag er det derimot slik at hvis de har en vare­
tektsfange som de må frakte til Kristiansand, er det ikke
politi der overhodet. Det er jo å se tilbake og sammenlik­
ne med hvordan det er i dag.
Regjeringen skryter vanligvis av at det aldri har vært
bevilget så mye penger som det blir i dag. Nei, det kan
godt være det er rett, men folk føler altså en utrygghet
over det som skjer med politiet i dag, i forhold til hvordan
de hadde det tidligere. Så vet jeg veldig godt at kriminali­
tetsbildet er endret, og at det er andre arbeidsoppgaver
for politiet i dag. Men når det gjelder politireformen, har
jeg lyst til å si at intensjonen var å frigi mer politi og få
dem ut på gaten. Ja, det hadde kanskje vært viktig for
Kristelig Folkeparti, og for så vidt for Venstre også, at de
som vedtok reformen, og som hadde en plan for hvordan
den skulle gjennomføres, hadde kunnet fortsette i regje­
ring, men de partiene har altså valgt noen andre. Dermed
har vi fått en styring, som Regjeringen må ta ansvar for,
av den reformen som har gjort at vi har kommet der vi er
i dag.
Det er slik at det er alvorlig når folk føler usikkerhet i
hverdagen fordi de ikke kan få tak i politiet. Det er slik at

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Justis­ og politidepartementet mv.
2004 685
når det gjentatte ganger skjer innbrudd i butikkene og
journalistene er der lenge før politiet, fører det til en
frustrasjon ute. Det siste i Flekkefjord er at de har begynt
å plukke med seg parkometrene om natten, for det er jo
ingen som stopper dem likevel.
Derfor vil jeg stå på det jeg sa: Vi trenger en politikk
og politikere som vil styre organiseringen. Jeg husker da
jeg var fagforeningsleder. Da var det slik at vi kanskje
fikk beskjed om å kutte 10 pst. i budsjettet, og så måtte vi
styre organisasjonen ut fra det. Det som mangler fra jus­
tisministerens og Justisdepartementets side, mener jeg, er
en styring av politiet som gjør at folk igjen kan se politi i
gaten, som igjen gjør at de kan føle en trygghet i hverda­
gen. Vi trenger ikke borgervern og andre ordninger som
utfører politioppgaver.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:06:17]: Det er hygge­
lig med litt temperatur i en ellers moderat debatt. Den
drar seg opp mot slutten.
Jeg synes det er bra at Klungland viser den selvinnsikt
som han faktisk gjør her, og viser til manglende handling
både her og der. Beskrivelsen av justissektoren kan jeg
dele fullt ut, men forslaget til løsning kjøper jeg ikke.
Men før jeg drar dette videre: Klungland var inne på at vi
også mangler en energipolitikk. Det syntes jeg var inter­
essant. Man skal vurdere det man selv har vært med på.
For eksempel Nordland VI og VII, som tidligere statsråd
Akselsen fra Arbeiderpartiet en gang i tiden hadde mu­
lighet til å gjøre noe med, gjorde han ingenting med, jf.
energipolitikken, men da han kom i opposisjon igjen, var
det plutselig hallelujastemning og mulighet for å gjøre
noe der. Man kan selvfølgelig gå i seg selv og finne ut
hva som er viktigst.
Så snakket Klungland om tilgjengelighet, trygghet og
nærhet. Ja, hvis det er slik at Arbeiderpartiet nå mener at
politiet har nok midler, er det jo rart at de faktisk gjør noe
annet i sine budsjetter. Hvis det kun er det organisatoris­
ke som er problemet, kunne man gjøre det på en annen
måte. Men jeg ser ikke at det er gjennomgående i beskri­
velsen fra Arbeiderpartiet i deres merknader. Men her er
det kanskje to forskjellige fraksjoner som ikke har sam­
snakket før de kom i salen. Men det får stå sin prøve. Jeg
tror at problemet har vært at man har brukt justissektoren
delvis som en salderingspost, og ikke utnyttet de mulig­
hetene som er der for å ta hensyn til folks følte og opp­
levde trygghet. Det tror jeg er hovedproblemet vårt.
Representanten Frøiland snakket i sitt innlegg om fel­
lesløsninger og offentlige løsninger. Ja, i mange sam­
menhenger er de sikkert de beste. Men jeg synes man
skal være ytterst forsiktig med å underslå alle de frivilli­
ge lag og organisasjoner og private stiftelser som til de
grader bidrar til å ha en bredde på de ulike tilbudene her.
Noe annet ville være respektløst, etter mitt skjønn.
Jeg har før i dag vært inne på at det var en stor red­
ningsaksjon i dag utenfor Bjørnøya, der det var et privat
selskap som plukket opp de overlevende som lå i sjøen.
Det synes jeg vi skal ha respekt for. Jeg tror heller vi må
se på samordningen mellom disse ulikhetene.
Vi har utfordringer i forhold til soningsplasser, so­
ningskø, som man har vært inne på. Der ligger det noen
utfordringer for Regjeringen i tiden framover. Det er vel
også sånn at vi alle har et felles mål om å gjøre ting best
mulig, totalt sett. Det er vel den politiske tilnærmingen
som er nyansert her.
Avslutningsvis tenkte jeg at jeg skulle ta sjansen på å
dra et sitat igjen, som sier litt om hvordan jeg tidvis føler
opposisjonens tilnærming i denne sektoren. Det var en
amerikansk president ved navn Abraham Lincoln som en
gang sa at han -- og jeg velger å bruke ordet «han» i for­
hold til kriminalpolitikken til de andre partiene -- minnet
om mannen som myrdet foreldrene sine og ba dommeren
om nåde fordi han var foreldreløs.
Presidenten: Presidenten sier nå uff da.
Trond Helleland (H) [13:09:39]: Jeg vil takke for en
god justisdebatt, selv om det på slutten minnet mer om
en bystyredebatt i Flekkefjord, der representanten Klung­
land med forfriskende pågangsmot på en måte forsøkte å
si at hvis det bare hadde vært Arbeiderpartiet som hadde
styrt, hadde dette vært i orden i Flekkefjord. Realiteten er
og blir at Regjeringen la fram et justisbudsjett, for det er
vel neste års budsjett vi snakker om, ikke fjorårets eller
årets, som økte politibevilgningene med 250 mill. kr.
Politiets Fellesforbund -- i og med at Klungland har en
fagforeningsbakgrunn -- var for første gang på mange år
opptatt av og presiserte på sine hjemmesider at dette var
et godt justisbudsjett, et politibudsjett i riktig retning.
Vi har hatt forhandlinger. Nå har jeg vært med på fire
forhandlinger i justiskomiteen. Jeg har aldri opplevd en
slik forhandlingsvilje som vi hadde nå, og den mulighe­
ten vi fikk for faktisk å få dette på plass gjennom de eks­
trabevilgningene som finanskomiteen ble enig om, der
Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ble enige om å
øke politibevilgningene ytterligere. Vi har altså fått
331 mill. nye kroner til drift av politiet neste år. Ja, da
kan det hende at også Klungland og Flekkefjord vil få sin
del av den økningen, at det vil bli et bedre nærpoliti rundt
omkring i landet.
Vi skal evaluere politireformen neste år, en reform
som Hanne Harlem la fram, og som jeg tror vi vil se, når
vi evaluerer den, har gitt mange gode resultater. Men vi
fokuserer veldig klart i justiskomiteen på at det trengs
mer midler til nærpolitiet, til politiet der ute som skal ta
hverdagskriminaliteten. Vi viste også til det prøvepro­
sjektet som blir satt i gang neste år, om problemorientert
politiarbeid, som jeg tror vil være en positiv tilvekst i så
måte.
Vi som er i flertall i denne sal, foreslår altså
200 mill. kr mer til politiet neste år enn det Arbeiderpar­
tiet går inn for. Det er med de midlene Arbeiderpartiet
fritt kunne disponere innenfor de rammene som er ved­
tatt. Jeg konstaterer også at det fra nå og fram til somme­
ren vil bli åpnet 110 nye soningsplasser, både de som ble
vedtatt i et forlik med Arbeiderpartiet i fjor, og de 29 nye

2. des. -- Endringar på statsbudsjettet for 2004 under diverse kapittel
administrerte av Justis­ og politidepartementet
2004
686
som vi vedtar nå. Ergo vil vi også ivareta den balansen i
straffesakskjeden som Knut Storberget var opptatt av.
Dette er det beste justisbudsjettet på mange år. Jeg er
sikker på at resultatene vil merkes.
Presidenten: Representanten Finn Kristian Marthin­
sen har hatt ordet to ganger i denne debatten og får ordet
til en kort merknad begrenset til 1 minutt.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [13:12:51]: Takk
for det. Jeg skal bruke det minuttet til å understreke at det
er en noe lettvint måte representanten Klungland presen­
terer sine synspunkter på, for han griper ikke fatt i det
som er de faktiske realiteter, men griper ut i løse lufta,
slik jeg forstår det.
For det første handler det, som Trond Helleland nå
gav uttrykk for, om budsjettet for inneværende år. Hva
med de 200 millioner kronene og bruken av dem? Hvor­
for har ikke Klungland fått gjennomslag i eget parti for
en annerledes bruk av de pengene?
For det andre: Det hadde vært best, sa Klungland, om
Arbeiderpartiet hadde fått fortsette, for da ville man kun­
net få sikret midler til dette. Ja, hva skjedde under bud­
sjettforhandlingen mellom regjeringspartiene og Ar­
beiderpartiet i fjor? Var Arbeiderpartiet da voldsomt
opptatt av å skaffe midler til politiet for den budsjettperi­
oden vi nå er i? -- Nei.
Statsråd Odd Einar Dørum [13:14:07]: For det
første er jeg svært glad for at det på slutten av denne lan­
ge debatten også ble fokusert på politiets viktige rolle.
Det synes jeg er svært bra.
Jeg vil gjerne si om min forgjenger som justisminis­
ter, Hanne Harlem, at hun oversolgte aldri politirefor­
men. Jeg skal ikke kommentere om noen gjorde det, eller
hvordan de gjorde det, det kan vi komme tilbake til sene­
re. Men man skulle altså omdisponere inntil 400 stillin­
ger. Det er gjort. Halvparten av dem har forsvunnet fordi
vi innførte den femte ferieuke. Vi innfører velferdsrefor­
mer i Norge, og vi vedkjenner oss det.
I forbindelse med den reformen har jeg gjort det helt
klart at man skal evaluere for å lære. Man skal evaluere
ved å spørre ordførere, man skal evaluere ved å spørre
folk i politidistriktene, og man skal gå i dybden på enkel­
te områder, f.eks. det som handler om kriminalitetsfore­
byggende arbeid.
Så er det til syvende og sist slik at det er totaliteten i
en straffesakskjede som teller, og det er representanten
Knut Storberget og jeg fullt ut enige om. Jeg har aldri
lagt skjul på at jeg kjørte meget stramme budsjetter for
politiet i 2003 og 2004 for å kunne satse innenfor ram­
mene på kriminalomsorgen. Det har skjedd. Da var det
helt nødvendig i budsjettet for 2005 å gjøre noe med po­
litiet. Når det så har blitt et budsjettforlik som styrker po­
litiet ytterligere, samtidig som domstolene får viktige
penger og kriminalomsorgen får sitt, danner det i sum en
helhet. Så får denne helheten på mange måter også tegne
landskapet over forskjellige politiske partier og hva de
står for. Det får jo være en ærlig og redelig sak at det er
slik. I det landskapet er det slik at regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet gir mer penger til disposisjon for poli­
tiet enn det Arbeiderpartiet og SV gjør. Det er et ube­
stridt faktum.
Så er det selvfølgelig mitt ansvar som statsråd å for­
valte dette på en klok måte. Det jeg har sagt om det i
budsjettproposisjonen, står seg også ved slutten av denne
debatten. Det er tre områder som er prioritert, for det før­
ste å gjøre mye for å berge barn og ungdom, for det andre
å kunne være akutt til stede og for det tredje å bekjempe
organisert kriminalitet. Hvis man så går tilbake til en om­
dømmeundersøkelse som Politidirektoratet har gjort i
forhold til folk flest i dette landet, er det faktisk de priori­
teringene som man også har gjort.
Jeg føler at både budsjettet som er framlagt, og forli­
ket som er framlagt, gir gode virkemidler for å kunne nå
bedre fram i forhold til disse målene. Det er gjort en stor
innsats, det gjøres en stor innsats, og vi har fått et godt
verktøy for å gjøre noe videre.
Min utfordring som statsråd, og den kan jeg aldri unn­
slå meg, er selvfølgelig å lytte til dem som har noe å si,
uansett hvem som sier det, og uansett hvor det er, lære
det som læres kan, og bruke kloke penger. Men jeg skal
også gjøre det som politidirektøren og jeg var enige om
sist sommer, se på enkelte distrikter om vi er gode nok i
fordelingen mellom store, sentrale driftsenheter og lokale
driftsenheter, og se på om vi er gode nok f.eks. i å mobi­
lisere de lokale driftsenhetene når det gjelder deres unike
lokalkunnskap. Dette er en statsråds konstitusjonelle an­
svar, og det vedkjenner jeg meg fullt ut. Men jeg føler at
budsjettet og forliket har gitt meg et godt redskap for å se
på helheten på dette området.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 698)
S a k n r . 4
Innstilling frå justiskomiteen om endringar på stats­
budsjettet for 2004 under diverse kapittel administrerte
av Justis­ og politidepartementet (Innst. S. nr. 59 (2004­
2005), jf. St.prp. nr. 14 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Trond Helleland (H) [13:18:08] (komiteens leder og
ordfører for saken): Det er enighet om alle de endringene
Regjeringen foreslår på inneværende års budsjett. Ho­
vedendringen er ytterligere bevilgninger for å oppklare
NOKAS­ranet. Det har vært gitt en tilleggsbevilgning
der før, i revidert nasjonalbudsjett, og det følges nå opp

2. des. -- Endringar på statsbudsjettet for 2004 under diverse kapittel
administrerte av Justis­ og politidepartementet
2004 687
med en ny bevilgning på 9 mill. kr. Politiet gjør en stor
innsats i denne saken, og resultatene begynner å komme
for fullt, også når det gjelder andre saker som man av­
dekker gjennom den ekstraordinære innsatsen som blir
gjort for å stoppe dette organiserte ransmiljøet.
I tillegg foreslås det 16 mill. kr ekstra for å dekke opp
for den store etterspørselen det har blitt etter maskinles­
bare pass.
Det er små endringer som blir gjort. Det eneste punk­
tet det er uenighet om i innstillingen, er opprettelsen av et
nytt servicesenter knyttet til tinglysingen i Ullensvang.
Det var opprinnelig foreslått et pantebokregister, men
Regjeringen har vurdert det dit hen at dette kan inkorpo­
reres i det nye senteret på Ringerike, og at det isteden vil
bli opprettet et servicesenter i Ullensvang med 13--14 va­
rige arbeidsplasser, noe som vil være viktig, naturligvis,
for Ullensvang og for Hardanger, som trenger denne ty­
pen arbeidsplasser. Arbeiderpartiet går imot denne mo­
derniseringen av tinglysingen. De har vært imot den hele
tiden, og de velger også nå å stemme imot å legge et ser­
vicesenter til Ullensvang og imot å opprette de nye ar­
beidsplassene i Hardanger.
Det er stor grad av enighet i denne saken, med unntak
av denne ene uenigheten om tinglysingen.
Ranveig Frøiland (A) [13:20:06]: Eg vil kommente­
ra ei sak i omgrupperingsproposisjonen, og det er den
som står under «Andre saker», nemleg pantebokregiste­
ret i Ullensvang.
Fordi det var i denne stortingsperioden, hugsar eg
sjølvsagt godt då fleirtalet gjorde vedtak om at pantebok­
arkivet skulle til Ullensvang i Hardanger. Eg hugsar vel­
dig godt engasjementet lokalt, hjå politikarar og folk i
Hardanger, for å få dette registeret. Det var ikkje veldig
greitt å vera hordalandspolitikar frå Arbeidarpartiet, som
valte å gå imot det ønsket som var til stades i Ullensvang.
Arbeidarpartiet sa veldig klårt ifrå om at det ville vera
unaturleg å skilja ut pantebokregisteret, og at det burde
leggjast til Kartverket, slik som Regjeringa òg er komen
til i dag. Men vi i Arbeiderpartiet fekk pepar. Det var full
sal her og hordalandspolitikarar ifrå dei andre partia som
fortalde Arbeidarpartiet kor dårleg handsaming av Ul­
lensvang dette ville vera, med alle dei arbeidsplassane
som skulle skapast der inne.
Eg må seia at eg ikkje har noko behov for å seia: Kva
sa eg? For eg synest det er forferdeleg trist for ein kom­
mune som har gjort eit så grundig arbeid som Ullensvang
gjorde, at dei ikkje kunne stola på at det som vart lovt av
eit fleirtal på Stortinget, hadde realitetar i seg.
No ser vi at Regjeringa etter ei totalvurdering meiner
at pantebokdokumenta vil verta meir kostnadseffektive
og alt som ligg i det, dersom ein legg registeret til Ringe­
rike, til Hønefoss. Det er klart at Arbeidarpartiet er einig
i det, for vi har sagt heile tida at det ville vera det beste.
Men så føreslår Regjeringa at det skal lokaliserast eit ser­
vicesenter med 13--14 arbeidsplassar til Ullensvang. Mi
utfordring til statsråden, som eg ser ber om ordet, er: Kan
Ullensvang no få ein garanti for at dei får desse arbeids­
plassane, eller er dette eit slag i lufta for så å seia neste år
at dette vil verta ei byråkratisk ordning som ikkje vil fun­
gera etter føremålet, for ein kan faktisk ringja direkte til
Hønefoss og få svar på det ein ønskjer svar på? Når ein
gjer dette i to steg, både utarmar engasjementet i Ullens­
vang og svekkjer deira moglegheit til å få statlege ar­
beidsplassar, vil eg at statsråden skal forsikra om at dette
er ein realitet.
Frå Arbeidarpartiet si side har vi skrive kritiske merk­
nader til saka om servicesenteret, for vi meiner at dette er
ei ordning som er unødvendig.
Eg skulle ønskt at Regjeringa verkeleg sette seg ned
og såg på kva for varige arbeidsplassar som kunne flyt­
tast ut. Det har denne regjeringa gjort, med støtte frå
Arbeidarpartiet. Så eg meiner at det går an å gjera det, og
ikkje koma med noko som kanskje berre er eit lite slag i
lufta, som varar eitt år eller to, og så seier ein at dette hel­
ler ikkje var godt nok.
Eg vil jammen meg seia at ein i Ullensvang har stått
på for å få arbeidsplassar til Ullensvang, og dei fortener å
få varige arbeidsplassar. Det er det som er meininga med
dette innlegget i dag.
André Kvakkestad (FrP) [13:24:19]: Det virket
nesten som om representanten Frøiland syntes det var
problematisk å være hordalandsrepresentant forrige
gang, fordi hun da på en eller annen måte syntes det var
unaturlig å legge panteboka til Ullensvang. Problemet,
slik jeg forstod det, var at Arbeiderpartiet ikke ønsket å
legge noe som helst til Ullensvang. Problemet deres var i
og for seg ikke Ullensvang kontra Ringerike. De ønsket
rett og slett å beholde alt sammen liggende i tingrettene.
Da synes jeg det blir noe underlig når Arbeiderpartiet nå
kommer og beklager seg over situasjonen i Ullensvang,
hvor de ikke ønsket å legge en eneste arbeidsplass.
Statsråd Odd Einar Dørum [13:25:19]: Dette kan
være debatten om snøen som falt i fjor, eller om framti­
den.
Når det gjelder debatten om snøen som falt i fjor, er
det et faktum at jeg var godt kjent med det arbeidet som
var gjort i Ullensvang for å tilby en helhetlig løsning på
tinglysing. Jeg syntes det den gangen var viktig å beløn­
ne initiativet, og vi foreslo og fikk tilslutning til at pante­
boka skulle legges til Ullensvang. Arbeiderpartiet var
ikke for dette.
Så erkjenner vi at vi tilbyr noe som ikke vil være vari­
ge arbeidsplasser. Vi tar da konsekvensen av at vi ønsker
at et lokalsamfunn som har opplevd at storsamfunnet
skal gi arbeidsplasser, skal få noe som varer. Det står di­
rekte i nysalderingsproposisjonen som er behandlet her,
at vi tror at pantebokarbeidsplassene vil forsvinne etter
en viss tid. Så foreslår vi som et alternativ, som vi mener
vi har vurdert skikkelig og riktig, å etablere et service­
senter, for vi kan desentralisere den type funksjoner i
Norge. Det har vi gjort på andre områder. Bare for å vise
hvor lite oppsiktsvekkende det er: Justisdepartementet la
sekretariatet for voldsoffererstatning til Vardø. Det har
blitt en suksess. Vi fikk til og med søkere som opprett­
holdt søknaden selv om de da de søkte, trodde at sekre­

2. des. -- Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken, Grande Røys, Lund Bergo og Bjørklund
om tiltak for å hindre en ny gjeldskrise
2004
688
tariatet lå i Bærum. Det er altså fullt mulig å desentralise­
re og flytte ut arbeidsplasser. Det er nettopp teknologien
som gjør dette mulig, og det har vi gjort rede for i nysal­
deringsproposisjonen.
Hvis man nå er opptatt av at Ullensvang herred skal
ha arbeidsplasser som varer lenger enn en kort periode,
er det én måte å gjøre det på, og det er å stemme for det
nye romertallsvedtaket som er fremmet av Regjeringen,
og som jeg med glede konstaterer har et flertall.
Jeg må innrømme at jeg tar innover meg at når vi
fremmer et forslag som vi med oppriktighet tror er skik­
kelig, men konstaterer at løsningen bare vil være midler­
tidig, er det to valg: Du kan skrinlegge det du gjorde, og
gå bort fra det, eller du kan si at du vil finne noe som gir
noe som kan vare utover det kortsiktige. Jeg har valgt
den siste linjen, å gå inn for noe som jeg tror skal vare.
Derfor har jeg lagt dette fram for Stortinget til nysalder­
ing. Siden det første forslaget var et romertallsvedtak, må
jeg foreslå et nytt romertallsvedtak. Jeg har også i denne
sammenhengen sagt at Justisdepartementet gjennom alle
de organer vi kan føre dialog med, er innstilt på å videre­
føre dialogen med Ullensvang herred for å være helt sik­
re på at vi får dette så bra som overhodet mulig. Men det
som er lagt fram her, er selvfølgelig oppriktig ment.
Hvorfor skulle vi ellers legge det fram? Vi legger det jo
fram for at vi vil ha noe som kan vare, kontra noe som vi
vet ikke vil vare veldig lenge. Så Stortinget har et reelt
valg: Å gå inn for det forslaget vi har fremmet, eller ikke
å gjøre det. Stemmer man for det, gir man noe. Stemmer
man mot det, gir man ingenting. Det er det som er den re­
alpolitiske virkeligheten i denne saken.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil tre minutter.
Anne Helen Rui (A) [13:28:18]: Fra Arbeiderparti­
ets side har vi ment at det er faglig riktig at tinglysingen
fortsatt skal være i domstolene og hos sorenskriveren. Vi
har ment at det har vært faglig uriktig å skille tinglysing
og panteboka, slik som det ble foreslått fra starten av.
Men vi har altså tapt den saken, og vi ser at kjøttvekta rår
der som andre steder.
Men så må jeg få si: I denne saken har vi skrevet kri­
tiske merknader. Vi har stilt oss undrende. Jeg vil også
minne om at vi har vært imot reformen, men vi har ikke
foreslått et vedtak om at vi ikke skal ha den servicefunk­
sjonen som saksordfører nå sa at Arbeiderpartiet vil
stemme imot. Det har vi aldri sagt. Vi sier at vi stiller oss
undrende. Vi synes det er rart, men vi kommer ikke til å
stemme imot, for vi vet at det er slik det blir, og derfor
har vi ikke kommet med noe nytt forslag til vedtak. Vi
kommer til å stemme for, selv om vi er kritiske til saken.
Trond Helleland (H) [13:29:32]: Jeg beklager at da
jeg leste merknadene til Arbeiderpartiet, der det står at de
«stiller seg uforstående til at det nå bringes på bane eta­
blering av et servicesenter for tinglysingen», og de mener
det er «økonomisk og praktisk lite meningsfylt å opprette
et nytt servicesenter for tinglysing i Ullensvang», tolket
jeg det slik at de skulle stemme imot. Men som saksord­
fører er jeg veldig glad for at det ble enstemmighet også i
denne saken.
Presidenten: Ja, glede kan vi ikke få nok av her.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 706)
S a k n r . 5
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken, Heidi
Grande Røys, Magnar Lund Bergo og Kjetil Bjørklund
om tiltak for å hindre en ny gjeldskrise (Innst. S. nr. 36
(2004­2005), jf. Dokument nr. 8:66 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Anne Helen Rui (A) [13:31:12]: I Aftenposten i går
kunne vi lese at hver husholdning har blitt 140 000 kr ri­
kere, og sentralbanksjefen skriver i Norges Banks halvår­
lige rapport:
«En uvanlig kombinasjon av god økonomisk vekst
og et svært lavt rentenivå har styrket husholdningenes
og foretakenes evne til å betjene gjeld».
Men Statistisk sentralbyrå viser oss en annen side av
dagens samfunnsutvikling. Antallet konkurser, tvangs­
salg og utleggsforretninger øker betydelig. Finansminis­
ter Foss advarte folk i august i år om ikke å låne mer enn
de kan betjene.
Den 5. november i år skrev Dagsavisen at 2004 ville
bli et toppår for gjeldssaker i namsretten, at nordmenn
synker dypere og dypere i gjeldssumpen. Inntil da hadde
det blitt åpnet 1 815 gjeldsforhandlinger, og det er like
mange som i hele 2003. Fortsetter dette slik, vil tallet på
gjeldssaker ende på ca. 2 500, og så høyt har det ikke
vært siden toppåret 1997. Halvparten av sakene er for­
brukslån, og ifølge namsmannen er 70--80 pst. mislighold
av kortsiktige lån uten sikkerhet, og kredittkortgjeld.
Det er ikke det minste rart, syns jeg, når jeg ser hvor­
dan f.eks. Citibank annonserer daglig for lån på 10 000--
200 000 kr uten sikkerhet til det du egentlig vil ha. Med
liten skrift står det
«Effektiv rente på 35 600 kr over seks år er
20,64 %»
Ellers ligger rentesatsene på slike lån på 13--17 pst.
Det forslaget vi nå behandler, kommer fra SV, og man
foreslår en rekke tiltak for å unngå at vi får en ny gjelds­
krise som vi hadde etter jappetida på 1980­tallet.
Det finnes mye forskning på at det å være i økonomis­
ke vanskeligheter kan få forferdelige konsekvenser for
dem som har havnet i dette uføret. Det går ut over natte­

2. des. -- Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken, Grande Røys, Lund Bergo og Bjørklund
om tiltak for å hindre en ny gjeldskrise
2004 689
søvn, gir fysiske og psykiske plager og til slutt sykdom.
Det ender ofte i oppløste familier, og det rammer barna i
disse familiene ekstra sterkt. Det burde ligge mye spen­
nende samfunnsforskning om sammenhenger, samfunns­
utgifter, personlige lidelser og for tidlig død i tallmateria­
let fra gjeldskrisetider.
Etter min mening er det viktigste tiltaket å hindre
veksten i forbrukslån som lånes ut uten sikkerhet, kreditt­
kort med beløpsgrenser opp mot 50 000 kr, kontokreditt
eller betalingsutsettelser på forbruksvarer og forbrukslån
på opptil 200 000 kroner uten sikkerhet. På dette kreves
det skyhøy rente over banklånsrenta.
For å unngå denne typen lån ønsker hele komiteen å
stramme inn reglene for markedsføring av forbrukslån,
og at de reelle betingelsene kommer klart fram for kun­
den.
Komiteen er enig i å be Regjeringen om å fremme for­
slag til lovendringer som pålegger utlåner frarådingsplikt
i kredittkjøpsloven etter mønster av finansavtaleloven
§ 47.
Komiteen er også enig i å be Regjeringen utrede ad­
gang til personlig konkurs med sletting av gjeld.
De tre andre forslagene som SV har foreslått, er komi­
teens flertall ikke enig i, og da regner jeg med at SV­re­
presentanten vil ta opp de forslagene.
Ingjerd Schou (H) [13:35:14]: Først vil jeg gi hon­
nør til representantene for å ha satt saken om gjeldskrise
på dagsordenen. Forholdet berører mange mennesker og
er viktig for hvordan vi som samfunn forholder oss til
dette med lover og forskrifter -- kjøreregler som både
forebygger og hjelper når krisen er der.
Det er understreket fra en enstemmig justiskomite at
det er et grunnleggende prinsipp at man skal gjøre opp
for seg. Med andre ord -- betale det man skylder. Gjelds­
belastningen er høyere i norske husholdninger enn på
mange år, og utlånene har vært betydelig høyere enn hus­
holdningenes inntekter.
For Høyre er det viktig å understreke betydningen av
en ansvarlig økonomisk politikk som har lav rente og
kronekurs, nettopp for å skape og trygge arbeidsplasser
og sikre verdiskaping. Det at Regjeringen har sørget for
lav rente, har betydning for alle hustander med lån, og
sikrer verdiskaping i form av nye arbeidsplasser.
Regjeringspartiene sammen med komiteens flertall
støtter ikke punkt 1 i forslaget. Innføring av forkjøpsrett
til fordringer kan gjøre det vanskeligere for vanlige folk
å ta opp lån, ikke minst svekke betalingsviljen og det
prinsipp som en enstemmig komite nettopp har under­
streket, nemlig at man skal gjøre opp for seg.
For Høyre er aggressiv markedsføring av forbrukslån
med skyhøy rente ikke ønskelig. Det er viktig at vi får et
lovverk som styrker kontrollen av form og innhold i mar­
kedsføring av usikret kreditt, slik at folk har oversikt
over hva man eventuelt går til.
En bedre samordning av finansavtaleloven og kreditt­
kjøpsloven ser vi frem til. Dette er viktig for å hindre og
forebygge ny gjeldskrise og for å unngå at banker, forsik­
ringsselskaper og andre spekulerer i høyere risiko, og at
låntaker i tilfeller der dette er aktuelt, blir frarådet lån,
gitt det som er den enkeltes aktuelle betalingsevne. Vi
støtter derfor punkt 3 i forslaget.
Når det gjelder punktene 3 og 4 i forslaget, støtter ikke
Høyre disse, under henvisning til det som flertallet omta­
ler i saken.
Når det gjelder punkt 6, om utredning av adgang til
sletting av gjeld ved konkurs, støtter ikke regjeringsparti­
ene det. Vi deler forslagsstillernes bekymring over at en­
kelte av ulike grunner er havnet i et uføre, og at de ikke
er i stand til å gjøre opp for seg. Etter vårt syn er det be­
hov for et lovverk som kan bidra til å rydde opp i skyld­
nerens økonomi, og som kan gi mulighet for en ny start.
Gjeldsordningsloven åpner allerede i dag for at gjel­
den kan slettes. Vilkårene skal være tungtveiende. Vårt
utgangspunkt er at gjeld etter avtale skal betales. Vi har
et system som sørger for at folk gjør opp for seg, og som
ikke virker støtende på andre som sliter og betaler gjeld.
Dessuten tror vi at den praksis som flertallet ber om
blir utredet når det gjelder sletting av gjeld, kan gjøre at
det får uheldige virkninger på kredittmarkedet. Det er
også en økt risiko for at låntaker får dyrere lån i fremtida.
Vi mener at gjeldsordningsloven balanserer hensynene
tilfredsstillende, og ser ikke behov for ytterligere regler
på området.
André Kvakkestad (FrP) [13:38:45]: Ansvar for å
oppfylle inngåtte avtaler står fortsatt relativt sterkt i Nor­
ge. Dette gjelder også avtaler om gjeldsstiftelse. Ut­
gangspunktet må være at avtaler skal holdes og gjeld be­
tales. Men noen ganger går ting galt, uten at dette nød­
vendigvis er spekulativt eller forventet eller på annen
måte kreditorsvik. Da kan det være både nødvendig og
rimelig å kunne gi hjelp og mulighet til å komme seg på
fote igjen. Slik sett er det positivt at representanter fra SV
ikke bare har tatt et skritt for å sette denne problematik­
ken på dagsordenen, men faktisk også foreslår tiltak.
Ofte er man mer opptatt av å vise at noe er et problem,
enn å løse problemet. Jeg er derfor glad for at man her
har valgt å komme med forslag til tiltak. Vi er ikke like
sikre på at alle forslagene vil hjelpe, og dem vil vi følge­
lig ikke støtte. Men de forslagene som har fått flertall i
innstillingen, står vi altså bak.
Informasjon er viktig. Ikke minst dersom man skal
kunne fungere som markedsaktør i en markedsøkonomi,
er det avgjørende at man får full informasjon og kan sette
denne informasjon inn i egen situasjon. Vi må bare inn­
rømme at man noen ganger behøver litt hjelp til spesielt å
kunne benytte informasjonen og sette den inn i sin priva­
te situasjon. Det er grunnen til at vi mener det er viktig
ikke bare å gå inn og se på markedsføringen, som jo er
det som først springer en i øynene, men også å se på dette
som en profesjonell part som gir lån, og hvordan den par­
ten også bør ha mulighet og ansvar -- faktisk også et mo­
ralsk ansvar -- til å passe på at man ikke setter personer i
en vanskeligere situasjon enn nødvendig. Derfor støtter
vi dette.
Når det gjelder forslaget om å utrede adgang til per­
sonlig konkurs med sletting av gjeld etter f.eks. den ame­

2. des. -- Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken, Grande Røys, Lund Bergo og Bjørklund
om tiltak for å hindre en ny gjeldskrise
Trykt 16/12 2004
2004
690
rikanske modellen, er jeg veldig glad for at SV har funnet
noe i USA som det går an bringe med seg videre. Vi er
nå av den oppfatning at grunnlaget for å støtte dette er at
vi ønsker å få en helhetlig og god gjennomarbeidelse av
hvordan dette kan eller ikke vil kunne passe inn i norsk
rett og i det norske samfunn. Men vi synes at det er et po­
eng for Stortinget å se seg rundt og innhente den infor­
masjon vi kan innhente, også på dette området. Vi har til­
lit til at Regjeringen, med de ressurser den besitter, også
har mulighet til å foreta en god, gjennomarbeidet vurde­
ring på fritt grunnlag for å se om dette kanskje er en mu­
lig vei å gå. Men vi tar altså alle forbehold, selv om vi
støtter forslaget om en utredning, fordi vi vil se dette i sin
fulle bredde før vi tar en endelig vurdering. Slik sett må
jeg innrømme at vi med en viss spenning ser frem til
hvordan man vil se på om dette passer inn, for vi må inn­
rømme at det er stor forskjell på amerikansk rett og norsk
rett på mange områder, også innenfor dette. Men vi synes
likevel at med den store utredningskapasitet vi vet depar­
tementet besitter, kan dette neppe være å betrakte som en
altfor stor arbeidsbyrde.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:42:53]: Det er jo
nærliggende å si til representanten Kvakkestad at vi har
«some shocking news for him», bl.a. at SV ser flere sider
ved det amerikanske samfunnet som interessante. For
eksempel er Barnas Hus en av dem.
Norske husholdningers gjeldsbelastning er den høyes­
te på over ti år. Forrige gang vi i Norge opplevde kombi­
nasjonen av høy arbeidsledighet og for høy gjeldsbelast­
ning, endte tusenvis av mennesker opp som gjeldsofre.
Det er nå påkrevd med politiske tiltak for å unngå at dette
skjer en gang til. Det avgjørende for å unngå en ny
gjeldskrise er at det føres en økonomisk politikk som re­
duserer arbeidsledigheten, en pengepolitikk som ikke bi­
drar til at husholdningene låner over evne, og at trykket i
boligmarkedet reduseres.
De tiltakene som er foreslått i Dokument nr. 8:66 for
2003­2004 fra SV­erne Audun Bjørlo Lysbakken, Heidi
Grande Røys, Magnar Lund Bergo og Kjetil Bjørklund,
har i hovedsak to målsettinger. Den ene er å hindre at fle­
re får gjeldsproblemer. Den andre er å avhjelpe dem som
likevel havner i en slik situasjon. For dem som allerede
er gjeldsofre, har Norge en gjeldsordningslov. Forslage­
ne som blir fremmet i det dokumentet vi debatterer i dag,
vil styrke debitors stilling hvis man får betalingsproble­
mer. Men vi understreker at ordninger som skal ivareta
hensynet til dem med alvorlige gjeldsproblemer, må ut­
formes slik at de ikke kan misbrukes av folk som vil unn­
dra seg sine forpliktelser.
Det har utviklet seg en uheldig praksis med videresalg
av gjeld. Låntaker kan ikke motsette seg dette, og har hel­
ler ikke rett til å kjøpe sitt eget lån til samme pris. For
låntaker vil dette ofte føles utrygt. Det kan også stilles
spørsmål ved rimeligheten i at et låneforhold skal kunne
overføres til en hvilken som helst finansinstitusjon uten
at den andre parten i låneforholdet skal kunne motsette
seg dette. Det er stor variasjon i hvordan videresolgte lån
håndteres mellom de ulike aktørene, og det fins mange
eksempler på at låntakere blir behandlet på en urimelig
måte. Vi setter derfor spørsmålstegn ved om det er rime­
lig at et låneforhold til en bank skal kunne overføres til
en hvilken som helst finansinstitusjon uten at den andre
parten i låneforholdet skal kunne motsette seg dette. Det
bør slik sett være rimelig at låntaker gis tilbud om å kjø­
pe fordringen på samme vilkår som det långiveren er vil­
lig til å selge fordringen for til en tredjepart. Låntaker
som avtalepartner har her en mer beskyttelsesverdig
interesse enn den tredjepart som ønsker å kjøpe fordrin­
gen.
Omfanget av usikret kortsiktig kreditt har vært økende
de siste åra. Usikrede lån har høyere rente enn lån med
sikkerhet. De siste åra har renter på over 20 pst. ikke vært
uvanlig for forbrukslån. Finansieringsselskapene rekla­
merer ofte med kort saksbehandlingstid og enkle krav til
låntaker. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om
dette fører til uforsvarlig kredittvurdering. Regelverket
om markedsføring fokuserer særlig på kredittyters opp­
lysningsplikt. Det voksende omfanget av ufullstendig og
aggressiv markedsføring tyder imidlertid på at denne
plikten enten ikke overholdes godt nok eller ikke er
streng nok. En styrket kontroll av markedsføringas form
og innhold er derfor nødvendig.
Finansavtaleloven slår fast at utlåner har en frarå­
dingsplikt når forholdene tilsier at låntaker ikke bør ta
opp lån. Det er viktig å overvåke at frarådingsplikten blir
tilstrekkelig håndhevd. Kredittilsynet har ansvaret for å
overvåke dette markedet, men den individuelle kreditt­
vurderinga overvåkes ikke på samme måte. I tillegg gjel­
der frarådingsplikten bare utlån som kommer inn under
finansavtaleloven.
Kontokredittkjøp reguleres av kredittkjøpsloven.
Denne kreditten benyttes gjerne uten at kunden er klar
over at den effektive renten er svært høy. Det er derfor
behov for bedre samordning av reglene i finansavtalelo­
ven og kredittkjøpsloven, slik at frarådingsplikten gjelder
i alle relevante tilfeller.
Foreldelsesfristen for pengelån er på ti år. Avbrytelse
skjer dersom debitor erkjenner kravet uttrykkelig eller
gjennom sine handlinger. Ethvert forsøk på å gjøre opp
for seg vil da medføre at det blir enda vanskeligere å bli
ferdig med et lån som man ikke klarer å betjene. Selv om
utgangspunktet er at alle skal gjøre opp for gjelda si, bør
det vurderes om det skal bli vanskeligere å avbryte forel­
delse.
Ved en personlig konkurs vil restgjelda fortsatt hefte
ved skyldneren etter at dividende er utbetalt til kreditore­
ne. I enkelte land, som USA, har en imidlertid et system
som åpner for sletting av gjeld ved personlig konkurs.
Ifølge den amerikanske konkurslovens kapittel 7 er re­
sultatet av konkursbehandlingen at den delen av gjelda
som ikke kan dekkes med midler fra boet, kan ... -- unn­
skyld, president, her er det en liten skrivefeil, som satte
undertegnede en smule ut av spill. Jeg går videre: I
Norge er det i hovedsak gjeldsordningsloven som skal ta
seg av enkeltpersoner som havner i økonomisk uføre.
Det er imidlertid grunnlag for en debatt om hvorvidt lo­
ven er effektiv nok. Et bidrag til debatten vil være en ut­

Forhandlinger i Stortinget nr. 48
2. des. -- Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken, Grande Røys, Lund Bergo og Bjørklund
om tiltak for å hindre en ny gjeldskrise
S 2004--2005
2004 691
(Thorkildsen)
redning av adgangen til personlig konkurs med sletting
av gjeld i Norge.
Til slutt vil jeg si at vi er fornøyd med at vi får tilslut­
ning til flere av punktene, og jeg tar opp forslaget, som vi
står alene om.
Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen
har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Einar Holstad (KrF) [13:48:23]: Materielle verdier
får stadig større betydning for folk i Norge. Det er viktig
for oss å ha «riktige» klær og å bo minst like bra som
andre i omgangskretsen, og ikke minst oppleves det som
viktig å kunne fortelle om eksotiske utenlandsreiser når
vi kommer tilbake til arbeid etter sommerferien. Presset
er stort for å «være som de andre».
Når ønsket om ting overstiger den enkeltes økonomis­
ke evne, kreves prioritering. Det er ikke lett å prioritere
bort ting man ønsker seg, og som man ser andre har. Sær­
lig er dette vanskelig når butikker og banker nærmest
kaster tilbud om usikrede lån etter forbrukerne. Tilgan­
gen til kreditt er enkel -- vanskeligere kan det bli å betale
lånet tilbake.
Jeg er ingen økonom. Men man trenger ikke vite mye
om økonomi for å bli bekymret over at norske hushold­
ningers gjeldsbelastning nå er høyere enn på flere år.
Dersom renten stiger med et par--tre prosent, er det grunn
til å tro at mange vil få problemer med å tilbakebetale
både boliglån og andre lån. Nettopp derfor er det svært
viktig å føre en ansvarlig økonomisk politikk som sikrer
lav rente og kronekurs.
Lav rente og lav kronekurs er ikke viktig for sin egen
del, men det er avgjørende viktig for å trygge arbeids­
plassene og for å sikre økt verdiskaping. Det er også vik­
tig for mange familiers privatøkonomi og for å hindre at
det oppstår en ny gjeldskrise i landet.
Når man tar opp lån eller kjøper på kreditt, er forutset­
ningen at gjelden skal betales fullt ut. Kristelig Folke­
parti kan derfor ikke støtte SVs forslag om forkjøpsrett
for låntaker ved videresalg av gjeld. Vi er redd for at en
slik forkjøpsrett vil kunne svekke betalingsviljen og vir­
ke svært urettferdig overfor dem som betaler gjelden
med renter til rett tid.
Vi støtter punkt nr. 2 i Dokument nr. 8:66 og ber Re­
gjeringen fremme forslag til lovendring som styrker kon­
trollen av form og innhold i markedsføring av usikret
kreditt. Det er viktig å sikre at de reelle betingelsene for
kunden kommer klart fram.
Vi støtter også forslaget om å innføre en lovpålagt fra­
rådingsplikt for kredittyter i kredittkjøpsloven.
En tilsvarende frarådingsplikt finnes i dag i finansav­
taleloven. Det er viktig med en harmonisering av regel­
verket på dette punkt. Vi må hindre at finansinstitusjoner
spekulerer i utlån til høyrisikogrupper. Vi må også hindre
utlån til personer som av økonomiske eller andre grunner
ikke bør innvilges lån eller kreditt.
Justiskomiteens flertall ønsker utredet en ordning vedrø­
rende adgang til personlig konkurs i Norge. En utredning
av dette spørsmålet vil etter det jeg kan forstå, måtte dreie
seg om hvorvidt gjeldsordningsloven kan og bør endres for
å gjøre det lettere å oppnå gjeldsslette med en gang.
Vi i Kristelig Folkeparti deler komiteflertallets be­
kymring over at enkelte av ulike årsaker havner i et så
stort økonomisk uføre at de blir varig ute av stand til å
gjøre opp for seg. Vi erkjenner imidlertid at det i fram­
tiden kan være behov for å vurdere en oppmykning av
gjeldsordningsloven, slik at det blir noe lettere å oppnå
umiddelbar gjeldsslette.
Vi må gjøre hva vi kan for å forhindre en ny gjeldskri­
se i Norge. Lite tyder på at risikoen for dette er overhen­
gende, men like fullt må vi være oppmerksom på at det
kan skje, og iverksette forebyggende tiltak.
Statsråd Odd Einar Dørum [13:52:28]: Jeg regis­
trerer at komiteens flertall ikke støtter Dokument nr. 8­
forslaget når det gjelder forslagene nr. 1, 4 og 5. Jeg
kommenterer derfor ikke disse spørsmålene. Når det
gjelder forslagene nr. 2 og 6, har jeg innhentet innspill
fra barne­ og familieministeren, da spørsmålene berører
hennes ansvarsområder.
Når det gjelder forslag nr. 2, om å styrke kontrollen av
markedsføring av usikret kreditt, finnes det allerede et
omfattende regelverk som pålegger kredittyteren opplys­
ningsplikt i forbindelse med avtaler om kreditt og lån.
Forbrukerombudet har i tillegg nylig fulgt opp annonse­
ring hvor det forespeiles raske kreditter og kort behand­
lingstid, og presisert overfor bransjen at slik markedsfø­
ring vil kunne være i strid med eksisterende regelverk.
Det pågår også for tiden et arbeid i EU med et nytt for­
brukerkredittdirektiv, der informasjonsbestemmelser
bl.a. om effektiv rente står sentralt. Lovendringer må der­
for ses i sammenheng med eksisterende og kommende
EU­regelverk på området for forbrukerkreditt og mar­
kedsføring.
Til forslag nr. 3, om frarådingsplikt, har jeg i mitt brev
til komiteen 27. mai 2004 opplyst at dette er et spørsmål
departementet allerede på eget initiativ tar sikte på å vur­
dere i forbindelse med en revisjon av kredittkjøpsloven.
Også et slikt arbeid bør ses i sammenheng med arbeidet i
EU med et nytt forbrukerkredittdirektiv, hvor ett av
spørsmålene er ansvarlig långivning. Utformingen av di­
rektivet vil ha betydning for hvilke regler man kan ha i
Norge om frarådingsplikt.
Når det gjelder forslag nr. 6, om personlig konkurs, er
det gjeldsordningsloven som regulerer gjeldssanering for
privatpersoner. Loven åpner allerede i dag for at gjelden
kan slettes uten gjeldsordningsperiode. Jeg vil ta initiativ
til å gjennomgå loven for å se om den ytterligere kan for­
bedres, slik Stortinget ber om, og også vurdere om andre
lovtiltak kan være nødvendige. Dersom man ønsker å
innføre en økt adgang til umiddelbar gjeldssletting for
privatpersoner, må veien å gå være å utrede konsekven­
sene av økt bruk av regelen om sletting uten gjeldsord­
ningsperiode. Hovedforskjellen mellom gjeldsordnings­
loven og en «Chapter 7­konkurs« i USA er jo nettopp at
det etter «Chapter 7» ikke fastsettes en gjeldsordnings­
periode.
48

2. des. -- Forslag fra repr. Hedstrøm, Bredvold, Knudsen, Korsberg, Nistad, Rød og Solholm om at skogeiere
som utsettes for ekspropriasjon mv., tilkjennes erstatning på samme nivå som ved salg av skogeiendommer
2004
692
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 708)
S a k n r . 6
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Roar Bred­
vold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Korsberg, Thore A. Ni­
stad, Henrik Rød og Lodve Solholm om at skogeiere som
utsettes for ekspropriasjon eller ulike verneformer av
skogeiendom, tilkjennes erstatning på samme nivå som
ved salg av skogeiendommer (Innst. S. nr. 25 (2004­
2005), jf. Dokument nr. 8:74 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Knut Storberget (A) [13:55:51] (ordfører for sa­
ken): Som ordfører for denne saken får jeg si at forslaget
ikke får særlig støtte i komiteen, sjøl om man i innstillin­
ga deler seg og sier det på to forskjellige måter. Jeg tror
allikevel at det er grunn til å peke på at begrunnelsen i
det alt vesentlige er den samme for de partier som ikke
ønsker å begi seg inn på den veien som forslagsstillerne
nå foreslår.
Det er to grunner til at dette forslaget ikke får støtte.
Først og fremst oppfatter vi det slik at det er domstolenes
oppgave i Norge å utmåle konkret ekspropriasjonserstat­
ning, og jeg må vel få lov til å tilføye: heldigvis. Vi ville
fått mye å gjøre her i Stortinget hvis vi skulle hatt den
oppgaven. Det er det ene, men det andre er at det er fak­
tisk den beste måten å sikre at Grunnlovens intensjon blir
oppfylt i forhold til å få full erstatning, noe de fleste par­
tier faktisk er enige om. Så rollefordelingen er ett forhold
som gjør sitt til at det er vanskelig å gå inn på dette for­
slaget. Det andre momentet, som henger sammen med
det første, er at det er vanskelig i spørsmålet om erstat­
ning for ekspropriasjon spesifikt å gå inn på én yrkes­
gruppe, én grunneiergruppe, skogeierne, og så gå videre
til å peke på én type erstatningsberegning, all den tid man
faktisk står overfor flere alternativer i domstolene, flere
alternativer å løse dette på, og flere metoder, for så vidt,
for å beregne en slik erstatning. Så dette er årsaken til at
forslaget ikke får støtte ved behandling i dag.
Det er et flertall som ønsker at dette skal vedlegges
protokollen. Arbeiderpartiet og SV ønsker at dette forsla­
get ikke skal bifalles. Slik vi oppfatter det, er vi mer i
samsvar med det også justisministeren sier i sitt brev til
komiteen vedrørende saken, hvor han tilrår at forslaget
ikke blir tatt til følge, og for så vidt peker på de samme
argumenter som jeg nå har pekt på. Jeg tar opp forslaget
fra Arbeiderpartiet og SV.
Presidenten: Representanten Knut Storberget har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Ingjerd Schou (H) [13:58:36]: Høyre ser behovet for
å reise problemstillingene i forslaget, og vi vil understre­
ke at ekspropriasjon skal skje til full erstatning i henhold
til Grunnloven § 105. For alle de grunneiere som utsettes
for ekspropriasjon, er dette et viktig prinsipp, og holder i
hevd viktige rettsprinsipper.
Når dette er sagt, er vi skeptiske til å gripe inn i dom­
stolenes oppgave ved fastsetting av kapitaliseringsrenten.
Slik systemet fungerer i dag, skal dette være ivaretatt
gjennom lovverk og domstolenes håndtering av nettopp
dette. Dagens erstatningsordninger skal ivareta hensynet
til både samfunnet og grunneierne.
Parallelt med behandling av denne saken er vi gjort
kjent med det arbeid som gjøres av Biomangfoldlovut­
valget, og at utvalgets mandat er bl.a. å se nettopp på
styrking av det juridiske grunnlaget for vernearbeid etter
naturvernloven, i den forbindelse også verneformenes re­
striksjonsnivå sett i forhold til dagens regler om erstat­
ning etter naturvernloven. Representantene fra Høyre
kommer derfor til å følge denne saken nøye, ikke minst
når det gjelder hvordan situasjonen utvikler seg for
grunneiere som får ekspropriert skogeiendommer. Når
arbeidet i Biomangfoldlovutvalget er ferdig, er det natur­
lig også å se det i sammenheng med de problemstillinger
som er reist i nettopp Dokument nr. 8:74.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:45:25]: For Frem­
skrittspartiets del har dette med noen prinsipper å gjøre.
Det er greit at det er en domstolsavgjørelse i forhold til
den endelige vurderingen av erstatningen. Samtidig er
Stortinget lovgiver og har adgang til å gripe inn i ting
hvis man finner det formålstjenlig. Og det er på en måte
det som blir skjæringspunktet her: forholdet til domstol­
enes frie rolle. Vi har som sagt mulighet til å gjøre grep i
så måte.
Det som har vært viktig for Fremskrittspartiet i denne
saken, er at når staten eksproprierer noe som grunneier
faktisk er eier av, så skal erstatningen være slik at man
kan skaffe seg tilsvarende eiendom et annet sted. Det fø­
ler vi ikke er tilfellet i dag, og det er det som er bakgrun­
nen for dette.
Man kan jo være overrasket over at ikke flere støtter
opp om dette. Jeg ville tro flere av partiene i denne salen
var opptatt av grunneiernes rettigheter, å sikre grunneier­
ne rettsvern i forhold til statens mulighet til å overta de­
res eiendom. Men jeg oppfatter at slik er det ikke, at man
har en forholdsvis moderat tilnærming til dette. Det be­
kymrer jo noen av oss, som føler at grunneierne må tas
mer på alvor. Man må i alle fall ha et system som gjør at
de ikke kommer ut som den tapende part, men at det er
likevekt mellom den erstatningen de får, og det man må
gi fra seg. På bakgrunn av det tar jeg opp vårt forslag.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
tatt opp det forslaget han refererte til.

2. des. -- Forslag fra repr. Thorkildsen om å oppheve forbudet mot tigging
2004 693
Statsråd Odd Einar Dørum [11:47:06]: Dokument
nr. 8:74 reiser spørsmålet om en lovendring som gjelder
regelen om bruksverdierstatning av skog ved ekspropria­
sjon. Jeg vil uttrykke enighet med justiskomiteens flertall
som ikke finner det hensiktsmessig at lovgiveren skal
gripe inn i domstolenes oppgave ved å fastsette kapitali­
seringsrenten, som har betydning ved utmåling av bruks­
verdierstatning av skog. Når den konkrete utmålingen
skjer ved at det finnes fram til årlige nettotap framover,
som neddiskonteres til tidspunktet for inngrepet, nyttes
en objektivisert kapitaliseringsrente. Dette er en langtids­
rentesats som bør ha en viss stabilitet over tid, uten å på­
virkes av mer kortsiktige og varierende utviklingsforhold
for øvrig. Rentesatsen på 5 pst. er ikke lovregulert, og er
lagt til grunn av Høyesterett ut fra en vurdering av hva
som er riktig nivå for en langtidsrentesats der siktemålet
er å tilstå full erstatning. Samme sats blir lagt til grunn av
domstolene ved utmåling av personskadeerstatning.
Spørsmålet som er tatt opp, er ett av flere elementer i
en sammensatt erstatningsutmåling. Hvis en part i en er­
statningssak mener at de forhold som ligger under dom­
stolenes vurderinger da rentenivået som praktiseres nå,
ble etablert, er varig endret på en måte som på sikt tilsier
endring, kan dette bli gjort gjeldende i saken. Det ligger
da i lovens system med skjønnsmessige erstatningsregler
som skal gi full erstatning, at domstolen skal være åpen
for reelt å revurdere et slikt etablert nivå dersom domsto­
len må legge til grunn at de underliggende forutsetninger
etter en tid har endret seg varig og grunnleggende. På den
andre siden ligger det i systemet at det må og bør gjelde
en viss terskel før et slikt etablert nivå for en langtidsren­
tesats blir justert.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Hans Gjeisar Kjæstad (H) [11:49:02]: I enkelte til­
feller må storsamfunnet gå til det vanskelige skritt å
tvangsinndrive eiendom. Det kan være mer eller mindre
godt begrunnet, og denne salen er litt uenig om hva som
er godt begrunnet, og hva som er mindre godt begrunnet.
Men når storsamfunnet av og til må gå til det skritt å
foreta et så drastisk inngrep i forhold til enkeltmennes­
ker, er det viktig at man har klart for seg hvilken emosjo­
nell virkning det har på disse.
Noen ganger kan det være helt greit for enkeltmennes­
ker å møte en slik situasjon, og andre ganger kan det
være på grensen til det tragiske. Det kan være en eien­
dom som har vært i familiens eie i flere slektsledd, der
man har arbeidet målbevisst for å få eiendommen i en
stand som gjør at den kan tjene visse funksjoner. Det er
det viktig å ta hensyn til når man skal gå til det vanskeli­
ge skritt det er å tvangsinndrive. Jeg tror det er nokså stor
enighet om at det i tillegg til de emosjonelle belastninger
som ligger i saken, ikke skal komme materielle belast­
ninger for familien, som må gi opp den eiendommen som
de er glad i, og som de har lyst til å drive videre.
Derfor er det veldig viktig at vi forholder oss til det
som loven sier om full erstatning. Det er ulike synspunk­
ter på det, men jeg synes det er viktig å minne om den
stendige debatt vi har hatt i denne salen i årtier i forhold
til begrepet «full erstatning». Det er og blir et viktig be­
grep for Høyre når det gjelder å forholde seg til enkelt­
mennesker som møter denne situasjonen.
Når vi så ikke vil gå inn for det som kommer fra
Fremskrittspartiet i denne saken, gjelder det kompliserte
forhold, som bl.a. spørsmål om kapitaliseringsrente, og
ikke minst at det er et lovutvalg som ser på biomangfold.
I påvente av at det kommer med sin utredning, er det
unaturlig å fatte et vedtak om dette. Med andre ord:
Fremskrittspartiet skal ha ros for at de reiser denne vikti­
ge debatten, men mindre ros for tidspunktet den faller på.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 709)
S a k n r . 7
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen om å oppheve
forbudet mot tigging (Innst. S. nr. 48 (2004­2005), jf. Do­
kument nr. 8:91 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses ved­
tatt.
Ingjerd Schou (H) [14:07:04] (ordfører for saken):
La meg først få gi ros til representanten Thorkildsen
for å ha tatt opp et aktuelt og svært viktig tema.
Ved selvsyn ser de fleste av oss at enkelte mennesker
er henvist til tigging -- et byfenomen, og da særlig i de
største byene. Det handler først og fremst om en mennes­
kelig tragedie og lidelse. Mange av tiggerne har i tillegg
til en vanskelig sosial og økonomisk situasjon lidelser
knyttet til rus og psykiatri. Tiggere trenger hjelp til å
komme seg ut av en vanskelig situasjon og i mindre grad
straff eller bøter.
Høyre har full tillit til at departementets gjennomgang
av løsgjengerloven vil føre til et grundig og veloverveid
forslag om hvilke paragrafer som skal opprettholdes, og
hvilke som har utspilt sin rolle. Dette slutter også flertal­
let i komiteen seg til i innstillingen. Vi vil i en fremtidig
debatt få en drøfting av hvilke virkemidler som egentlig
er best egnet til å hjelpe dem som tigger og er i en forned­
rende situasjon. Er det de juridiske og lovmessige virke­
midler, som straff og bøter, eller er det sosialpolitiske
virkemidler? Muligens er det en kombinasjon av virke­

2. des. -- Forslag fra repr. Thorkildsen om å oppheve forbudet mot tigging 2004
694
midler -- det handler om bolig, hjelp til å bo, behandling
og inkludering.
Når et menneske tyr til tigging for å overleve, er det
stort sett alltid en følge av en svært vanskelig livssitua­
sjon. Rusavhengighet er et problem de fleste som delvis
livnærer seg av tigging, sliter med.
Det er en kjensgjerning at de problemene disse men­
neskene sliter med, ikke blir løst, selv om strafferettslige
forbud mot tigging blir opphevet. Derfor ønsker jeg at
debatten heller bør dreie seg om hvilke virkemidler vi
har for å hjelpe dem det gjelder, og hva vi som politikere
kan gjøre for å sikre en tilværelse der tigging ikke er en
måte å overleve på.
Da må vi bort fra de juridiske virkemidlene og over på
de sosialpolitiske. Den debatten vil vi komme tilbake til.
For Høyre er det helt grunnleggende at samfunnet har
virkemidler og et apparat som står klart til å hjelpe dem
som har det vanskelig. Høyre vil ha målrettede tiltak for
dem som trenger det mest, og disse menneskene faller
innunder denne kategorien.
Vi må sørge for at de av oss som trenger det, får en ny
sjanse, og at tiltak og tjenester utformes med utgangs­
punkt i det enkelte menneskets situasjon og behov.
Å redusere rusmiddelproblemer handler om å redde
liv og bidra til å skape en verdig tilværelse for dem det
gjelder. Innsatsen for de aller tyngste misbrukerne styr­
kes gjennom fortsatt økt satsing på legemiddelassistert
rehabilitering og lavterskeltilbud.
I Oslo foregår det et forpliktende samarbeid mellom
Oslo politidistrikt, Oslo kommune og Helse Øst om ulike
typer hjelpe­ og behandlingstiltak for stoffavhengige. I
budsjettet for 2005 understreker vi betydningen av at
denne kjeden skal og må fungere effektivt, og at det skal
være et tilbud med lavest mulig terskel. Her kan vi yte
hjelp til rusavhengige for å bedre deres livsvilkår, slik at
de kommer seg ut av rusavhengigheten, og gi et helsetil­
bud til de mest utslåtte misbrukerne, som det haster aller
mest for.
Det ligger imidlertid også utfordringer i å få dem som
trenger det mest, til å ta imot hjelp. Dessverre er det ikke
alle som fanges opp av systemet, og særlig gjelder det
dem som ikke ønsker å motta hjelp for å bli kvitt sin rus­
avhengighet eller andre problemer.
Mange ideelle og frivillige organisasjoner gjør et fan­
tastisk arbeid og er særlig viktige for dem som ikke blir
fanget opp av ansvarlige myndigheter. Disse har også en
kontaktflate og en kontaktmulighet som det offentlige
ikke har på samme måte. Frelsesarmeen, Kirkens Bymi­
sjon, for å nevne to, har i årenes løp gjort en utrettelig
innsats for dem som har det aller vanskeligst.
I tillegg ber komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, Regjeringen
vurdere å fremlegge for Stortinget forslag om obligato­
risk registrering av innsamlinger av en viss størrelse i
Innsamlingskontrollen, samt krav til hvor stor del av det
innsamlede beløp som skal gå til formålet med innsam­
lingen.
Jeg finner grunn til å kommentere dette, all den tid det
er dette som står igjen etter behandlingen i Stortinget av
hvordan man skal hjelpe tiggerne. Det gjelder organisa­
sjoner som stort sett har som formål å hjelpe ulike typer
grupper som er i en vanskelig situasjon. Jeg er forundret
over at det er på dette området sosialistene og Frem­
skrittspartiet ønsker å sette sitt stempel i saken om tig­
ging. Dessuten er dette en sak som muligens ikke hører
hjemme i justiskomiteen, ei heller under en sak om tig­
ging.
Jeg får lett en følelse av at det ikke var de som var
vanskeligst stilt, man var ute etter å legge forholdene til
rette for; man var ute etter å få utredet et byråkratisk re­
gelverk hvor engasjerte barn som har innsamling til
f.eks. Redd Barna, obligatorisk skal registreres i Innsam­
lingskontrollen -- det kan jo også være en oldemor som
kommer med mer enn 1 000 kr til kontoen. Om dette
bare er et eksempel, er det et eksempel som viser at et
positivt engasjement, et engasjement som nettopp var der
for å hjelpe andre, blir knuget ned av et mulig byråkratisk
regelverk. Jeg håper det ikke er dette sosialistene har hatt
i tankene når det gjelder å utforme et regelverk.
Knut Storberget (A) [14:12:48]: Jeg skal ile til og
berolige saksordføreren med at mormor og bestemor og
alle andre som måtte drive på ute og samle inn penger til
gode formål, ikke skal knuges ned av noe som helst
byråkrati. Det er ikke intensjonen med det forslaget som
flertallet nå står bak. Jeg skal senere komme litt tilbake
til hva dette dreier seg om, siden en forklaring åpenbart
er nødvendig.
Jeg hadde innledningsvis lyst til å si at dette forslaget
hilser også Arbeiderpartiet velkommen. Det er bra at re­
presentanten Thorkildsen har tatt opp dette. Det setter i
fokus en del av hva justisvesenet har drevet med opp
gjennom historien, og hva slags klientell man har skapt
seg i forhold til den lovgivningen man faktisk har. Det er
vel nå bred enighet om at dem vi oppfatter som både slitne
og utstøtte, og som sliter med mangeartede sosiale pro­
blemer, i hovedsak må møtes med helt andre virkemidler
enn det justissektoren rår over. Jeg oppfatter dette som en
videreføring av det arbeidet som på mange måter ble
startet da man opphevet mye av løsgjengerloven på slut­
ten av 1960­tallet og tidlig på 1970­tallet. Jeg er også
trygg på at Regjeringa gjør det den skal, i forhold til ak­
kurat dette. De slitne må møtes med andre tiltak enn
straff. Det er det ene.
Det andre er at man i framtida antakelig i større grad
må husholdere mer med strafferettens virkemidler enn
det vi har vært vant med til nå. Vi er nødt til å foreta tøffe
prioriteringer i forhold til hvem som faktisk skal møtes
av de straffesanksjonene som vi vedtar i samfunnet. I
tråd med det er det helt åpenbart at den gruppen som vi
her snakker om, de som står på gatene, ikke skulle være
noen slags prinsipal målgruppe.
Det tredje bringer meg over til det saksordføreren
stoppet opp ved og etter min mening kanskje skapte en
unødvendig diskusjon rundt. Flertallet ønsker med dette
forslaget ikke nødvendigvis å si at all tigging som fore­
går ute i samfunnet, er fortjenstfull. Det som dessverre
har utviklet seg, og som jeg mener man i større grad bur­

2. des. -- Forslag fra repr. Thorkildsen om å oppheve forbudet mot tigging
2004 695
de fokusere på, er den organiserte, profesjonelle og svært
kommersielle tiggingen som skjer gjennom svært useriø­
se organisasjoner i Norge, som enten dekker seg bak en
eller annen form for godt formål og en frivillig organisa­
sjon som faktisk ikke eksisterer, eller som dekker seg bak
andre falske fasader. Her har vi sett en tiltakende trend.
Man samler inn ganske store beløp, og vi ser samtidig at
det eneste grepet vi kan ta i forhold til dette, som faktisk
ikke er en ulovlig aktivitet, er å sørge for en registrering,
som i det minste gir oss noe kontroll over denne type ak­
tivitet. Her snakker vi ikke om kakelotteriet i bakgården
eller oldemor på tur, men om en ganske stor, organisert
virksomhet som samler inn mye penger under dekke av
at de skal gå til et godt formål. Hvis det er et godt formål,
ser vi at det er svært lite av disse midlene som faktisk
kommer fram, og at mesteparten kanaliseres til lommene
til dem som står bak disse innsamlingsaksjonene. Så her
snakker vi verken om de små og uproffe eller om de sto­
re, ideelle organisasjonene, som har gode formål, og som
gjør en god jobb, og som i dag frivillig er registrert i Inn­
samlingskontrollen.
Jeg vil jo tro at dette ikke skulle være farlig for noen å
støtte her i Stortinget i dag, all den tid vi bare anmoder
Regjeringen om å vurdere å komme med tiltak i forhold
til dette og markere på mange måter at avkriminalisering
av tigging ikke innebærer at vi ikke skal ha et skjerpet
søkelys på dem som utnytter folks godhet til egen fortje­
neste.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:17:10]: Det er vel slik
at hver tid har sin lovformulering, det er vel en naturlig
prosess i en samfunnsutvikling. Jeg synes det er litt inter­
essant å lese bakgrunnen for forslaget, som selvfølgelig
går på den aktiviteten som skjer ute på gaten. «Lov om
Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskap» er en lovformule­
ring som man i dag forhåpentligvis ikke anser som like
nødvendig som den var den gang, selv om det er elemen­
ter av den som vi også utfordres av i dagens samfunn.
Jeg vil også slutte meg til dem som har gitt honnør til
forslagsstilleren. Dette er en betimelig utfordring, som
noen hver kanskje må gå i seg selv og se på bakgrunnen
for. Det er jo en bakgrunn for at noen havner i en slik
livssituasjon, med tigging på gaten, som oppleves som et
problem for andre å bli utsatt for. Samtidig tror jeg ikke
tigging er noe man velger selv. Selv om enkelte i media
har spekulert i at de har gode inntekter, tror jeg ikke det
er et liv man bør satse på. Jeg tror at det å sitte på gaten
som tigger er nedverdigende, og det gir en dårlig livskva­
litet. Men jeg tror samtidig at det vi må gjøre, er å se på
sosiallovgivningen i forhold til dette, framfor å jobbe for
et direkte forbud mot det.
Saksordføreren har tatt opp forhold vedrørende fler­
tallsforslaget, II. Jeg er litt overrasket over at han er så
bekymret for det. Jeg synes saksordføreren heller burde
være bekymret for enkelte aggressive markedsførere,
som ringer opp funksjonshemmede og eldre som kanskje
ikke er sikre på hva de sier ja eller nei til, og som får en
stor regning sendt i posten. Men det er altså ikke regje­
ringspartiene opptatt av. Det er vi opptatt av. Jeg er også
glad for at både Arbeiderpartiet og SV ser den dimensjo­
nen, for tigging handler ikke kun om det som skjer på ga­
teplan. Den handler også om å bli utsatt for ulike typer av
markedsføring. Målet vårt må jo være at de menneskene
som driver med denne formen for tigging, ikke gjør det
på en slik måte at folk ikke er seg bevisst hva de faktisk
er utsatt for. Og målet må være at vi forhindrer at useriø­
se bakmenn misbruker givernes tillit, for det er det det
handler om. Det handler om at hvis vi ønsker å gi penger
til et formål, så må pengene gå direkte til formålet. Mes­
teparten må ikke gå i lomma til noen bakmenn som er
kreative i forhold til å lage en innsamlingsaksjon. Jeg sy­
nes det er betimelig at man også tar den dimensjonen
med seg. Selv om jeg er rimelig sikker på at forslagsstil­
leren hadde ønsket å fokusere mer på selve tiggingen, var
det iallfall for Fremskrittspartiets del maktpåliggende
også å peke på den urimeligheten som ligger i at enkelte
misbruker givernes tillit. Det skal man også ta hensyn til.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:20:31]: Da jeg gikk
opp på denne talerstolen i juni og la fram dette forslaget,
var det en varm sommerdag ute i Oslo. Det var veldig
mange mennesker som tagg om penger. De fleste som
gikk til jobben, opplevde å bli spurt flere ganger i løpet
av den tiden de gikk gjennom sentrum og f.eks. ned til
Stortinget, om de kunne gi noen småpenger. Det raste en
debatt i mediene om hvordan man skulle håndtere dette
problemet som endte i at man gjenopplivet den berømte
løsgjengerloven og forbudet mot tigging, som egentlig
hadde vært en sovende lov veldig lenge.
Vi kan forstå at det er ubehagelig å få mange spørsmål
fra mennesker som kan være i en ganske desperat situa­
sjon, om man kan bidra med penger. Men det er ikke en
all right måte å håndtere dette på at man tar i bruk makt­
midler istedenfor å møte dette med sosiale tiltak. Dette
handler om enkeltmenneskers tragedier, men det handler
også om at samfunnet faktisk ikke er i stand til å ivareta
disse menneskenes behov på en skikkelig måte. Hvis
man spør dem om hva de skulle ønske seg, og det har jeg
gjort ved en del anledninger, er det mange som sier at de
gjerne skulle ha fått kommet inn til behandlingsplass
med en gang da de var motivert, og da de trengte det,
eller at de skulle slippe å sitte i kø og måtte tigge om pen­
ger i mellomtida for å finansiere et rusmisbruk som de
egentlig gjerne skulle ha blitt kvitt. Så jeg er veldig glad
for at hele komiteen slutter seg til intensjonen om å fjer­
ne en lov som helt åpenbart har sett bedre dager. Det er
nå på tide at vi får fjernet den. Og det mener jeg er et
godt budskap ut til de menneskene som egentlig er på
bunnen av rangstigen i Norge.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [14:22:57]: Heldig­
vis finnes det politiske spørsmål som det er enkelt å svare
et ubetinget nei eller ja på. Spørsmålet om det bør være
forbudt å tigge, er et slikt spørsmål. Det bør ikke være
forbudt for rusmiddelmisbrukere og andre å be forbipas­
serende om småmynter.
De fleste tiggerne i Oslo er rusmiddelavhengige, og
mange venter på behandlingsplass. For de fleste vil alter­

2. des. -- Forslag fra repr. Thorkildsen om å oppheve forbudet mot tigging 2004
696
nativet til tigging være kriminalitet og prostitusjon for å
finansiere rusmiddelmisbruk.
Å bøtelegge tiggerne med hjemmel i løsgjengerlovens
forbudsbestemmelse, slik vi har sett tilfeller av i Oslo, er
lite hensiktsmessig. Bøtelegging vil kun bidra til å for­
verre en fra før vanskelig situasjon. Etter min vurdering
bør dette være en svært nedprioritert oppgave for politiet.
Løsgjengerloven forbyr i dag tigging. Loven er imid­
lertid under revisjon, og Regjeringen vil om kort tid sen­
de forslag om oppheving av hele loven på høring. Jeg er
ganske sikker på at dette arbeidet vil resultere i at man
anbefaler forbudet mot tigging opphevet. En slik anbefa­
ling vil få støtte fra Kristelig Folkeparti, og vi ber Justis­
departementet om å komme med saken til Stortinget så
raskt som mulig.
Dersom tiggingen framstår som truende eller aggres­
siv, vil den kunne rammes av straffeloven. Slik må det
fortsatt være. Vi kan ikke akseptere noen form for atferd
som vekker begrunnet frykt hos den som utsettes for tig­
ging.
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV ber i innstil­
lingen Regjeringen vurdere pliktig innmelding i Innsam­
lingskontrollen for organisasjoner som driver innsamling
av en viss størrelse. Jeg må medgi at jeg finner det noe
underlig at et slikt forslag framsettes og vedtas i tilknyt­
ning til behandlingen av et privat forslag som omhandler
noe helt annet. Selv om forslaget, II, er relativt vagt i sin
form, mener vi i Kristelig Folkeparti at det kunne vært
fremmet i en annen sammenheng og sannsynligvis av en
annen komite. Vi kommer derfor til å stemme imot dette
forslaget.
Når det gjelder forslagets substans, vil jeg imidlertid
si at det er viktig å sikre tilliten til frivillig sektor. Ansva­
ret for at frivillig sektor har tillit, ligger utelukkende hos
organisasjonene selv. Men fordi organisasjonene utfører
mange viktige oppgaver både nasjonalt og internasjonalt,
er det viktig å legge forholdene til rette for fortsatt giver­
glede og inntektsvekst for de frivillige organisasjonene.
Tiltak som gir forbrukerne en større grad av sikkerhet for
at innsamlede midler går til formålet, bør derfor vurde­
res.
Forslaget om pliktig innmelding i Innsamlingskon­
trollen er interessant, men problematisk. Medlemskap i
Innsamlingskontrollen koster penger. Man må derfor
spørre seg om det er riktig å pålegge frivillige organisa­
sjoner å bruke innsamlede midler på slikt medlemskap.
Svaret er etter min mening ikke gitt.
Hvert år arrangeres det en rekke innsamlinger til små,
lokale og ideelle formål. Det kan bli vanskelig å trekke
en grense i forhold til hvilke organisasjoner og typer inn­
samlinger en har plikt til å registrere i Innsamlingskon­
trollen. Jeg klarte heller ikke å trekke de helt klare gren­
sene mellom hvem og hva, ut fra det som representanten
Storberget sa. Det var de som var spesielle, som skulle
utelukkes, og som var typiske for et eller annet -- men
hvem skal si hvilke formål det er? Jeg vil dessuten nevne
at det heller ikke er lovhjemlet medlemskap for organisa­
sjoner i en innsamlingskontroll i de øvrige nordiske land,
så langt jeg kjenner til.
Jeg håper at vi på et senere tidspunkt får anledning til
å drøfte utfordringene som frivillig sektor står overfor, på
en bredere og mer helhetlig måte enn det vi gjør i dag.
Denne saken gir ikke grunnlag for en slik drøfting. Nå
behandler vi spørsmålet om å oppheve forbudet mot tig­
ging, og det stiller Kristelig Folkeparti seg positiv til.
Presidenten: Presidenten forstod det slik at Inga Mar­
te Thorkildsen ble litt forvirret fordi klokken på talersto­
len ikke var på. Representanten står fritt til å ta en
treminutter til, hvis hun ønsker det.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:27:36]: Det var
omtenksomt. Plutselig var det bare ett minutt igjen da jeg
trodde jeg hadde tre minutter igjen.
Det jeg har lyst til å fokusere litt mer på, er noe som
representanten Schou tok opp, nemlig virkemidler fram­
over. Debatten må ikke avsluttes med at vi i neste om­
gang eventuelt opphever en lov, og så stopper det opp
der. Problemet forsvinner jo ikke. Dette er mennesker
som har et kjempestort problem av både sosial og helse­
messig art. Vi er nødt til å håndtere det på en annen måte
framover, mener vi i SV, enn det som har vært gjort hit­
til.
Vi har fått en rusreform, og det har oppstått en del
problemer i kjølvannet av den, bl.a. når det gjelder køer.
Det vi også frykter, er at det er for lite penger i systemet,
slik at flere helseforetak satser på en såkalt effektivise­
ring av rusbehandlinga og rusomsorgen. Det betyr at man
ikke tar utgangspunkt i de individuelle behovene som
hver enkelt rusmiddelavhengig person har, men at man
tar utgangspunkt i et behov for å bruke pengene på en ef­
fektiv og ressursbesparende måte. Det kan være vel og
bra hvis det samtidig betyr at folk får det tilbudet som de
trenger. Men hvis det ikke betyr det, er det alarmerende.
Så vi ønsker en langt større og mer helhetlig satsing på
rusfeltet. Det innebærer bl.a. at folk er nødt til å få et til­
bud den dagen de er motivert -- ikke et år, eller tre måne­
der, etterpå. Det innebærer at vi må satse mye mer på
akuttplasser for avrusing.
Vi er nødt til å ha en mye mer differensiert tilnærming
til rusmiddelmisbrukerne. Det de sjøl ofte opplever, er at
de blir sett på som en grå masse, ikke som enkeltindivi­
der. Blant annet har de overlevert et opprop til norske
myndigheter -- jeg tror det var i februar 2003 -- hvor et av
punktene som de trakk fram, var: Vi er ikke alle hverand­
re. Med andre ord ønsket man at deres behov -- som sjøl­
sagt er forskjellige, avhengig av hvem man spør, på sam­
me måte som det er avhengig av hvem man spør her i
salen -- skulle tas hensyn til.
Det de også var veldig opptatt av, var botilbud, at det
ikke skal være slik at folk blir plassert i gettoer, men at
man i stedet blir plassert sammen med det som kalles
vanlige folk, altså at man ikke skal stigmatiseres enda
mer som gruppe. Jeg er også veldig opptatt av at folk
ikke skal plasseres på hospitser, for det er jo oppskriften
på at det skal gå galt en gang til. Hvis vi spør rusmisbru­
kere, som nå får lov til å tigge i fred -- kanskje det hand­
ler om at det ikke lenger er turistsesong -- om hvorfor de

2. des. -- Voteringer
2004 697
sitter der, sier de jo ofte at de venter på en behandlings­
plass.
Da politiet begynte å ta i bruk løsgjengerloven og bø­
tela en del tiggere, betydde jo det egentlig bare at man
måtte bedrive ytterligere kriminalitet for å finansiere bø­
tene, noe som er helt meningsløst, selvfølgelig. Så en de­
batt framover om virkemidler tar vi gladelig imot.
Statsråd Odd Einar Dørum [14:30:57]: Mange av
løsgjengerlovens bestemmelser er modne for å oppheves.
Jeg er tilfreds med at komiteen synes det er mest ryddig å
se på hele loven samlet. Jeg vil om kort tid sende på hø­
ring et forslag om å oppheve loven, og der gå igjennom
hvilke bestemmelser som bør oppheves helt, hvilke som
bør flyttes til andre lover, samt drøfte om det bør overla­
tes til kommunene å regulere i politivedtektene enkelte
av de handlinger som i dag er straffbare etter løsgjenger­
loven.
Jeg er enig med komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti i at politiet og andre myndighetspersoner
må behandle rusmisbrukere og tiggere på en skikkelig
måte. Vi har alle et ansvar for å opptre respektfullt over­
for dem som sliter i samfunnet vårt. Og på generelt
grunnlag vil jeg si at vi bruker ikke kriminalpolitiske vir­
kemidler for å løse sosialpolitiske utfordringer. Jeg kon­
staterer at det er en holdning som norsk politi også deler,
selv om de gjør den jobben de skal gjøre etter lovgivnin­
gen. Jeg vil se det som behandles i dag, og det svaret jeg
sendte til komiteen, i sammenheng med at jeg for godt og
vel 30 år siden deltok i kampanjen for å avskaffe bestem­
melsen om å sende alkoholskadde mennesker til feng­
selsplassering på Jæren -- den gang het det Opstad, nå he­
ter det Åna Fengsel. Det syntes jeg var svært uverdig den
gangen. Jeg har ikke endret mitt grunnleggende forhold
til hvordan man skal opptre i slike sammenhenger. Jeg
mener at det som er sosialpolitikk, skal møtes sosialpoli­
tisk, og jeg mener at Norge har mange virkemidler for å
møte og se mennesker på en skikkelig måte. Selv om det
kan være provoserende, har vi alle muligheter til å gjøre
det.
Som sagt: Jeg er helt enig med representanten Thor­
kildsen når hun sier at uansett hvem man er, skal man be­
handles skikkelig. Og jeg mener selv at det er to måter å
vise forakt på. Den ene måten er å være veldig arrogant
mot noen fordi de sliter, den andre måten er å la være å
stille noen fornuftige og hverdagslige forventninger, som
alle normale mennesker venter å møte i samkvem med
andre. Men da er vi inne i sosialpolitikkens virkeområde.
Og jeg er også glad for at man så bredt har vektlagt akku­
rat det i denne debatten som har vært i Stortinget i dag.
Komiteens flertall tilrår at Stortinget skal be Regjerin­
gen vurdere å legge fram forslag om innsamlingsvirk­
somhet, herunder obligatorisk registrering av innsamlin­
ger av en viss størrelse. Jeg finner det riktig å uttrykke at
jeg er bekymret for at en detaljert regulering på feltet kan
kvele det frivillige engasjementet som preger mange ak­
tører. Jeg er enig med komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti i at en obligatorisk registrering
kan bli kostnadskrevende og tungvint for små og seriøse
aktører som driver innsamling til veldedige formål.
Jeg har imidlertid hørt den debatten som her har blitt
ført. Og det er da slik at når Stortinget vedtar den anmod­
ningen som komiteens flertall tilrår, vil Regjeringen vur­
dere om det bør innføres regler for innsamlingsvirksom­
heten, slik det framgår av dette forslaget, og drøfte de ut­
fordringer som følger av det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 709)
Da skulle vi være ferdig med de sakene som skulle be­
handles før vi går til votering.
Det vil nå bli ringt til votering, og presidenten vil la
det ringe litt lenger enn vanlig, på grunn av interne trans­
portproblemer.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over sakene nr. 1--7
på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
Rammeområde 14
(Stortinget mv.)
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
41 Stortinget (jf. kap. 3041)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...................................... 591 446 000
32 Kjøp av leiligheter, kan overføres ............................................... 11 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 127 288 000
70 Tilskudd til partigruppene ........................................................... 103 215 000

2. des. -- Voteringer 2004
698
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 3:1 (2004­2005) -- Riksrevisjonens
gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til stats­
regnskapet 2002 desidert «Til observasjon» og en opp­
følging av forvaltningsrevisjoner behandlet av Stortinget
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram sju for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1 -- til rammeområde 5 -- og forslagene
nr. 2--5, fra Gunn Karin Gjul på vegne av Arbeiderpar­
tiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 6, fra Jan Arild Ellingsen på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 7, fra Inga Marte Thorkildsen på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
Presidenten vil først la votere over mindretallsforslag
som ligger utenfor rammeområde 5.
Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstre­
parti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen bruke sin myndighet til
å instruere Kontoret for voldsoffererstatning slik at
den strenge praksisen med krav om anmeldelse innen
fire til fem dager, endres.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 87 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.45.34)
Presidenten: Det voteres over forlag nr. 6, fra Frem­
skrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle bruken av
fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes ikke nye til­
tak med soningsrabatter.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.45.53)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å li­
kestille den militære og den sivile verneplikten, slik at
vernepliktstida for sivile vernepliktige blir 12 måneder.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 59 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.46.13)
43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 35 558 512
44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­ og
sikkerhetstjeneste
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 928 488
51 Riksrevisjonen (jf. kap. 3051)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 321 700 000
Totale utgifter ............................................................................. 1 195 136 000
I n n t e k t e r
3041 Stortinget (jf. kap. 41)
1 Salgsinntekter ............................................................................. 6 662 000
3 Leieinntekter ............................................................................... 2 232 000
40 Salg av leiligheter ....................................................................... 5 000 000
3051 Riksrevisjonen (jf. kap. 51)
1 Refusjon innland ........................................................................ 900 000
2 Refusjon utland .......................................................................... 600 000
Totale inntekter ........................................................................... 15 394 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer
2004 699
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Regjeringen må fortsatt bistå og sørge for alterna­
tiv virksomhet ved Bruvoll Leir i Nord­Odal slik for­
utsatt ved budsjettbehandlingen i 2003.»
Senterpartiet har gitt uttrykk for at de ønsker å støtte
forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.46.44)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for
hvor, hva slags og hvor mange nye soningsplasser det
vil bli behov for i et ti års perspektiv, samt behovet for
framtidig bemanning og for utbedringer og eventuelt
nedleggelser av eksisterende fengselsbygg. Kvinneli­
ge innsattes behov må ivaretas på lik linje med menns
behov i en slik plan.»
Senterpartiet har varslet at de ønsker å støtte også det­
te forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.47.16)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«1. Stortinget ber Regjeringen lage overgangsreg­
ler/forskrifter vedrørende tomtefesteloven som sikrer
innløsningsrett oftere enn i dag og helst minimum
hvert annet år.
2. Stortinget ber Regjeringen om at de tomter som
festes bort til hus og fritidsformål, og som eies av sta­
ten eller fond styrt av staten, får mulighet til innløs­
ningsrett annethvert år.
3. Stortinget ber Regjeringen ved utarbeidelse av
forskrifter til tomtefesteloven å gi festere rett til innløs­
ning av sin fritidseiendom hvor festeavgiftene er
mindre enn 10 prosent av landbrukseiendommens
bruttoinntekt (jf. lovens begrep «monaleg del»).
4. Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at
innløsningsbeløpene i allmenningene skal tilfalle de
lokale fjellstyrene til deres forvaltning.»
Det voteres først over punktene 1, 2 og 3. Videre vil
det bli votert over punkt 4, som Senterpartiet har varslet
at de vil støtte.
V o t e r i n g :
1. Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti, punktene 1, 2 og 3, ble med 59 mot 42 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.47.37)
2. Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti, punkt 4, ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.48.03)
Presidenten: Vi går så til rammeområde 5.
Her foreligger et forslag fra Arbeiderpartiet og Sosia­
listisk Venstreparti, forslag nr. 1. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
61 Høyesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 53 608 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 199 951 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ............................. 10 026 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1 .................... 1 271 989 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 90 467 000
411 Domstoladministrasjonen (jf. kap. 3411)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 .................... 47 325 000
412 Tinglysingsprosjektet
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 .................... 17 475 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter .......................................................................... 75 430 000

2. des. -- Voteringer 2004
700
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 1 844 175 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 ..... 50 460 000
30 Prosjektering/oppstart ........................................................... 66 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 69 297 000
60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv.,
kan overføres ........................................................................ 60 030 000
70 Tilskudd ................................................................................ 34 856 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
(jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 112 217 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 ................... 6 330 363 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 99 341 000
22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag,
kan overføres ........................................................................ 8 644 000
70 Tilskudd ................................................................................ 6 484 000
71 Tilskudd Norsk rettsmuseum ................................................ 2 168 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 ................... 1 279 918 000
442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 218 662 000
443 Oppfølging av innsynsloven
1 Driftsutgifter ......................................................................... 7 366 000
70 Erstatninger, overslagsbevilgning ........................................ 2 585 000
445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 101 045 000
446 Den militære påtalemyndighet (jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 4 734 000
448 Grensekommissæren (jf. kap. 3448)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 4 688 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 131 391 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 346 609 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 5 832 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 4 220 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ..... 6 694 000
72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenester ................................ 77 321 000
456 Nødnett -- felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 40 366 000
460 Spesialenheten for politisaker (jf. kap. 3460)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 20 793 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer
2004 701
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter .......................................................................... 582 870 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter .......................................................................... 3 505 000
468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffe­
saker (jf. kap. 3468)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 9 300 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 6 219 000
70 Fri sakførsel ........................................................................... 396 783 000
71 Fritt rettsråd ........................................................................... 202 048 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak ..................................... 19 637 000
471 Statens erstatningsansvar
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ........................ 79 783 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ....................... 77 426 000
72 Erstatning for uberettiget straffeforfølging,
overslagsbevilgning ..............................................................
13 442 000
472 Kontoret for voldsoffererstatning m.m.
1 Driftsutgifter .......................................................................... 12 336 000
474 Konfliktråd
1 Driftsutgifter .......................................................................... 37 065 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter .......................................................................... 65 425 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 6 791 000
Totale utgifter ........................................................................ 14 215 160 000
I n n t e k t e r
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter ................................................................... 70 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410)
1 Rettsgebyr ............................................................................. 1 485 568 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter ............................................... 365 742 000
3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter ....................................................... 43 981 000
3 Andre inntekter ..................................................................... 21 604 000
4 Tilskudd ................................................................................. 1 350 000
3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyrer .................................................................................. 410 040 000
2 Refusjoner mv. ...................................................................... 155 100 000
4 Gebyrer -- vaktselskap ........................................................... 707 000
6 Gebyr -- utlendingssaker ........................................................ 57 200 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
2 Refusjoner ............................................................................. 15 510 000
3 Salgsinntekter ........................................................................ 170 000
5 Personalbarnehage ................................................................ 2 362 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer 2004
702
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2005 kan:
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet i 2005 kan bestille varer utover den gitte bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:
IV
Videreføring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2005 kan bestemme at det under ordningen med ut­
gifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover
gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21
Spesielle driftsutgifter, med inntil 10 mill. kroner, men
slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar
ikke overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2005 kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­
handling post 21 Spesielle driftsutgifter, inntektene
ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av Kon­
kursrådet, samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­
handling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehand­
ling.
VI
Førtidsdimittering i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2005 kan bestemme førtidsdimittering av mannska­
per slik det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile ver­
nepliktige i St.prp. nr. 1 (2004­2005).
3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter ................................................................... 4 906 000
3 Inntekter fra Justissektorens kurs­ og øvingssenter .............. 9 500 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid ................................................................ 40 476 000
2 Andre inntekter ..................................................................... 416 000
3455 Redningstjenesten (jf. kap. 455)
1 Refusjoner ............................................................................. 18 974 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m. ................................................................. 5 164 000
Totale inntekter ..................................................................... 2 638 840 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 400 post 1 ............................................................................................... kap. 3400 post 1
kap. 410 post 1 ............................................................................................... kap. 3410 post 3
kap. 411 post 1 ............................................................................................... kap. 3411 post 3
kap. 430 post 1 ............................................................................................... kap. 3430 postene 3 og 4
kap. 430 post 21 ............................................................................................. kap. 3430 post 2
kap. 440 post 1 ............................................................................................... kap. 3440 postene 2, 3 og 6
kap. 441 post 1 ............................................................................................... kap. 3441 postene 2, 3 og 5
kap. 442 post 1 ............................................................................................... kap. 3442 postene 2 og 3
kap. 455 post 1 ............................................................................................... kap. 3455 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter 40 mill. kroner
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer
2004 703
VII
Framtidig radiosamband for nød­ og beredskapsetatene
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2005 kan:
1. innhente tilbud på etablering av et felles digitalt radio­
samband (nødnett) for nød­ og beredskapsetatene og
inngå kontrakt om første utbyggingsområde. Dette
området utgjøres av politidistriktene Follo, Romerike,
Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold.
2. innhente tilbud fra leverandør på utbygging i resten av
landet.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen til rammeområde 5.
Komiteen hadde innstillet:
Rammeområde 5
(Justis)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
61 Høyesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter .................................................................... 53 608 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter .................................................................... 204 951 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ....................... 10 026 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1 .............. 1 271 989 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 90 467 000
411 Domstoladministrasjonen (jf. kap. 3411)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 .............. 47 325 000
412 Tinglysingsprosjektet
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 .............. 42 775 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter .................................................................... 75 430 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter .................................................................... 1 780 675 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 50 460 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 89 297 000
60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv.,
kan overføres ................................................................... 60 030 000
70 Tilskudd ........................................................................... 12 056 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
(jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter .................................................................... 112 217 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 .............. 6 389 363 000
21 Spesielle driftsutgifter 99 341 000
22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag,
kan overføres ................................................................... 8 644 000
70 Tilskudd ........................................................................... 7 484 000
71 Tilskudd Norsk rettsmuseum ........................................... 2 168 000

2. des. -- Voteringer 2004
704
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 .............. 1 374 918 000
442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter ................................................................... 221 662 000
443 Oppfølging av innsynsloven
1 Driftsutgifter ................................................................... 7 366 000
70 Erstatninger, overslagsbevilgning ................................... 2 585 000
445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter ................................................................... 100 045 000
446 Den militære påtalemyndighet (jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter ................................................................... 4 734 000
448 Grensekommissæren (jf. kap. 3448)
1 Driftsutgifter ................................................................... 4 688 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter ................................................................... 133 391 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ................................................................... 347 609 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 5 832 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 220 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten 5 694 000
72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenester .......................... 77 321 000
456 Nødnett -- felles radiosamband for nødetatene
(jf. kap. 3456)
1 Driftsutgifter ................................................................... 40 366 000
460 Spesialenheten for politisaker (jf. kap. 3460)
1 Driftsutgifter ................................................................... 20 793 000
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter ................................................................... 582 870 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ................................................................... 3 505 000
468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av
straffesaker (jf. kap. 3468)
1 Driftsutgifter ................................................................... 9 300 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter ................................................................... 6 219 000
70 Fri sakførsel .................................................................... 338 783 000
71 Fritt rettsråd .................................................................... 202 048 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak ............................... 19 637 000
471 Statens erstatningsansvar
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ................. 79 783 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ................. 77 426 000
72 Erstatning for uberettiget straffeforfølging,
overslagsbevilgning ........................................................ 13 442 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer
2004 705
472 Kontoret for voldsoffererstatning m.m.
1 Driftsutgifter .................................................................... 12 336 000
474 Konfliktråd
1 Driftsutgifter .................................................................... 37 065 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter .................................................................... 65 425 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .............................. 6 791 000
Totale utgifter .................................................................. 14 214 160 000
I n n t e k t e r
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter ............................................................. 70 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410)
1 Rettsgebyr ........................................................................ 1 485 568 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter ......................................... 365 742 000
3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter ................................................. 43 981 000
3 Andre inntekter ................................................................ 21 604 000
4 Tilskudd ........................................................................... 1 350 000
3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyrer ............................................................................ 410 040 000
2 Refusjoner mv. ................................................................. 155 100 000
4 Gebyrer -- vaktselskap ..................................................... 707 000
6 Gebyr -- utlendingssaker .................................................. 57 200 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
2 Refusjoner ....................................................................... 15 510 000
3 Salgsinntekter .................................................................. 170 000
5 Personalbarnehage ........................................................... 2 362 000
3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter ............................................................. 4 906 000
3 Inntekter fra Justissektorens kurs­ og øvingssenter ......... 9 500 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid ........................................................... 39 476 000
2 Andre inntekter ................................................................ 416 000
3455 Redningstjenesten (jf. kap. 455)
1 Refusjoner ....................................................................... 18 974 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m. ............................................................ 5 164 000
Totale inntekter ................................................................ 2 637 840 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer
Trykt 16/12 2004
2004
706
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2005 kan:
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet i 2005 kan bestille varer utover den gitte bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:
IV
Videreføring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2005 kan bestemme at det under ordningen med ut­
gifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover
gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21
Spesielle driftsutgifter, med inntil 10 mill. kroner, men
slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar
ikke overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2005 kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­
handling post 21 Spesielle driftsutgifter, inntektene
ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av Kon­
kursrådet, samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­
handling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehand­
ling.
VI
Førtidsdimittering i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2005 kan bestemme førtidsdimittering av mannska­
per slik det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile ver­
nepliktige i St.prp. nr. 1 (2004­2005).
VII
Framtidig radiosamband
for nød­ og beredskapsetatene
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2005 kan:
1. innhente tilbud på etablering av et felles digitalt radio­
samband (nødnett) for nød­ og beredskapsetatene og
inngå kontrakt om første utbyggingsområde. Dette
området utgjøres av politidistriktene Follo, Romerike,
Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold.
2. innhente tilbud fra leverandør på utbygging i resten av
landet.
Presidenten: Senterpartiet har varslet at de støtter inn­
stillingen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti bifaltes innstillingen med 59 mot 42 stemmer.*
(Voteringsutskrift kl. 14.48.13)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 400 post 1 ............................................................................................... kap. 3400 post 1
kap. 410 post 1 ............................................................................................... kap. 3410 post 3
kap. 411 post 1 ............................................................................................... kap. 3411 post 3
kap. 430 post 1 ............................................................................................... kap. 3430 postene 3 og 4
kap. 430 post 21 ............................................................................................. kap. 3430 post 2
kap. 440 post 1 ............................................................................................... kap. 3440 postene 2, 3 og 6
kap. 441 post 1 ............................................................................................... kap. 3441 postene 2, 3 og 5
kap. 442 post 1 ............................................................................................... kap. 3442 postene 2 og 3
kap. 455 post 1 ............................................................................................... kap. 3455 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter 40 mill. kroner
* Se for øvrig representanten Gjuls stemmeforklaring vedr. VII, side 710.

Forhandlinger i Stortinget nr. 49
2. des. -- Voteringer
S 2004--2005
2004 707
I
I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
61 Høgsterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter, blir redusert med .............................................................................. 800 000
frå kr 53 028 000 til kr 52 228 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter, blir redusert med .............................................................................. 1 500 000
frå kr 201 235 000 til kr 199 735 000
410 Tingrettane og lagmannsrettane (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter, blir auka med ................................................................................... 800 000
frå kr 1 185 535 000 til kr 1 186 335 000
430 Kriminalomsorgen si sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter, blir redusert med .............................................................................. 1 000 000
frå kr 1 712 913 000 til kr 1 711 913 000
45 Større kjøp av utstyr og vedlikehald, kan overførast, blir redusert med ................ 300 000
frå kr 85 545 000 til 85 245 000
60 Refusjonar til kommunane, forvaringsdømde mv., kan overførast,
blir redusert med ..................................................................................................... 12 000 000
frå kr 22 340 000 til kr 10 340 000
440 Politidirektoratet politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 441, post 1, blir auka med ........................... 37 500 000
frå kr 5 898 543 000 til kr 5 936 043 000
21 Spesielle driftsutgifter, blir redusert med ............................................................... 5 000 000
frå kr 96 074 000 til kr 91 074 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 440, post 1, blir auka med ........................... 1 900 000
frå kr 1 219 322 000 til kr 1 221 222 000
442 Politihøgskulen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter, blir redusert med .............................................................................. 3 000 000
frå kr 204 680 000 til kr 201 680 000
443 Oppfølging av innsynslova
1 Driftsutgifter, blir redusert med .............................................................................. 500 000
frå kr 7 332 000 til kr 6 832 000
455 Redningstenesta (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter, blir auka med ................................................................................... 13 750 000
frå kr 340 929 000 til kr 354 679 000
21 Spesielle driftsutgifter, blir auka med ..................................................................... 4 400 000
frå kr 5 640 000 til kr 10 040 000
460 Dei særskilde etterforskningsorgana
1 Driftsutgifter, blir auka med ................................................................................... 2 000 000
frå kr 8 267 000 til kr 10 267 000
466 Særskilde straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter, blir auka med ................................................................................... 10 000 000
frå kr 553 700 000 til kr 563 700 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
71 Fritt rettsråd, blir auka med .................................................................................... 10 000 000
frå kr 238 500 000 til kr 248 500 000
471 Staten sitt erstatningsansvar
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsløyving, blir auka med ...................................... 8 000 000
frå kr 74 880 000 til kr 82 880 000
474 Konfliktråd
1 Driftsutgifter, blir auka med ................................................................................... 1 000 000
frå kr 39 374 000 til kr 40 374 000
49

2. des. -- Voteringer 2004
708
II
Stortinget samtykkjer i at:
1. Det blir oppretta eit servicesenter for tinglysinga i
Ullensvang herad.
2. Sentralarkivet for panteboka blir lagt til Statens kart­
verk sitt hovudkontor i Ringerike kommune.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Inga Marte Thor­
kildsen satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Ven­
streparti. Forslaget lyder:
«a. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
låntaker får forkjøpsrett til fordringen på samme vil­
kår som långiveren er villig til å selge for til tredje­
part.
b. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en gjen­
nomgang av om praktiseringen av finansavtaleloven
§ 47 om fraråding fungerer tilfredsstillende.
c. Stortinget ber Regjeringen utrede endringer i lov
om foreldelse av fordringer med sikte på å vurdere om
loven kan endres for å avhjelpe situasjonen til skyld­
nere som har sittet særlig lenge med gjeld de ikke kan
betjene.»
Marit Arnstad (Sp) (fra salen): President! Som det
framgår av innstillingen, vil Senterpartiet og Kystpartiet
stemme for a og b, men mot c.
Presidenten: Det voteres da først over forslagets
punkt a, deretter over punkt b og så over punkt c.
V o t e r i n g :
1. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, punkt a, ble
med 81 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.50.45)
2. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, punkt b, ble
med 80 mot 19 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.50.59)
3. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, punkt c, ble
med 86 mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.51.23)
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovend­
ringer som styrker kontrollen av form og innhold i mar­
kedsføring av usikret kreditt, slik at de reelle betingelse­
ne for kunden kommer klart fram.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovend­
ringer som pålegger utlåner frarådingsplikt etter mønster
av finansavtaleloven § 47, også ved relevante former for
utlån som reguleres av kredittkjøpsloven.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
III
Stortinget ber Regjeringen utrede adgang til personlig
konkurs med sletting av gjeld, for eksempel etter mønster
av amerikansk konkurslovgivnings kapittel 7.
475 Bohandsaming
1 Driftsutgifter, blir redusert med .............................................................................. 7 400 000
frå kr 63 028 000 til kr 55 628 000
I n n t e k t e r :
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter, blir redusert med ........................................................................ 633 000
frå kr 707 000 til kr 74 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410)
1 Rettsgebyr, blir redusert med .................................................................................. 5 900 000
frå kr 1 351 468 000 til kr 1 345 568 000
3440 Politidirektoratet Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyr, blir auka med ............................................................................................... 100 000 000
frå kr 298 540 000 til kr 398 540 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Eigendel m.m., blir auka med ................................................................................. 5 000 000
frå kr 4 994 000 til kr 9 994 000
3474 Konfliktråd
1 Diverse inntekter, blir auka med ............................................................................. 1 000 000
frå kr 2 800 000 til kr 3 800 000
Kap. Post Formål Kroner

2. des. -- Voteringer
2004 709
Presidenten: Her har Høyre og Kristelig Folkeparti
varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 37 stemmer.
(Voteringstidspunkt kl. 14.51.58)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Knut Storberget på vegne av Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 2, fra Jan Arild Ellingsen på vegne av Frem­
skrittspartiet
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Fremskrittspar­
tiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag innen 1. januar 2005, slik at skogeiere som blir
utsatt for ekspropriasjon eller ulike verneformer av
skogeiendom, tilkjennes en erstatning på samme nivå
som ved verdiberegning i konsesjonssammenheng.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.52.57)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:74 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Roar Bred­
vold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Korsberg, Thore A. Ni­
stad, Henrik Rød og Lodve Solholm om at skogeiere som
utsettes for ekspropriasjon eller ulike verneformer av
skogeiendom, tilkjennes erstatning på samme nivå som
ved salg av skogeiendommer -- vedlegges protokollen.
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag, for­
slag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Dokument nr. 8:74 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Roar
Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Korsberg, Thore
A. Nistad, Henrik Rød og Lodve Solholm om at skog­
eiere som utsettes for ekspropriasjon eller ulike verne­
former av skogeiendom, tilkjennes erstatning på sam­
me nivå som ved salg av skogeiendommer -- bifalles
ikke.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti bifaltes innstillingen med 61 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.53.39)
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
I
Dokument nr. 8:91 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen om å oppheve
forbudet mot tigging -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremlegge for
Stortinget forslag til obligatorisk registrering av innsam­
linger av en viss størrelse i innsamlingskontrollen, krav
til hvor stor del av det innsamlede beløp som skal gå til
formålet med innsamlingen, samt andre forhold som be­
rører regelverket for innsamlinger.
Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Høyre
og Kristelig Folkeparti ønsker å stemme mot innstillin­
gen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.54.42)
Presidenten: Vi skulle nå ha gjort unna de varslede
voteringer i sakene nr. 1--7.
På dagens kart gjenstår sakene nr. 8, 9 og 10. Presi­
denten foreslår, ettersom det er så kort tid igjen av for­
middagsmøtet, at vi hever formiddagens møte nå og star­
ter kl. 18 med sak nr. 8.
Møtet hevet kl. 14.55.

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. 2004
710
Møte torsdag den 2. desember kl. 18
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n :
De gjenstående saker på dagens kart (nr. 22)
Presidenten: Før vi går i gang med behandlingen av
sak nr. 8, har representanten Gunn Karin Gjul bedt om or­
det for å gjøre oppmerksom på et forhold knyttet til vote­
ringen i sak nr. 3.
Ad voteringen i sak nr. 3
Gunn Karin Gjul (A) [18:02:59]: I forbindelse med
voteringen over justiskomiteens budsjett kom Arbeider­
partiet og SV i skade for ikke å komme med en stemme­
forklaring knyttet til komiteens tilråding til VII, som går
på det framtidige radiosamband for nød­ og beredskaps­
etatene. Det er innenfor rammen, slik at det var umulig
for oss av voteringstekniske årsaker å stemme for det.
Men det går klart og tydelig fram at en enstemmig komi­
te selvfølgelig støtter et framtidig radiosamband for nød­
og beredskapsetatene. Vi har behov for å presisere det.
Presidenten: Da er den stemmeforklaringen notert for
historien.
S a k n r . 8
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdeparte­
mentet mv. (rammeområde 8) (Budsjett­innst. S. nr. 7
(2004­2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti 15 minut­
ter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet,
Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem re­
plikker med svar etter innelegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Marit Nybakk (A) [18:05:13] (komiteens leder): La
meg først få rette opp to feil i foreliggende innstilling.
Det gjelder kapittel 1720 Felles ledelse og kommando­
apparat. Der har man glemt å trekke ut de 10 mill. kr som
ble trukket ut i finanskomiteens budsjettinnstilling. Det
betyr at tallet skal være 1 268 558 000 -- hvis jeg nå grei­
er å lese riktig.
Det andre gjelder kapittel 1795 post 60. Der skal tallet
være 19,5 mill. kr og ikke 29,5 mill. kr.
Det er et offensivt og framtidsrettet budsjett for For­
svaret som jeg nå på vegne av komiteen legger fram for
Stortinget, et budsjett der både proposisjonen og innstil­
lingen bærer preg av at dette er en videreføring av be­
handlingen av langtidsplanen for 2005--2008, behandlet i
Stortinget 10. juni i år. Samtidig er det gledelig at flertal­
let for hovedlinjene i forsvarsbudsjettet er bredere enn
tidligere i inneværende stortingsperiode, noe jeg håper vi
kommer til å fortsette med. Det borger nemlig for stabili­
tet og sikrer det nødvendige parlamentariske grunnlaget
for de strukturelle endringene som er en forutsetning for
et tidsriktig forsvar, et forsvar som kan sikre trygghet for
norske borgere og for norsk territorium, håndheve vår su­
verenitet, takle og ivareta norske interesser i en tid der ri­
sikobildet er diffust og sårbart. Forsvaret må i samarbeid
med sivil beredskap og våre allierte være beredt på det
ukjente. Våre styrker må være samtrente, robuste og mo­
bile, og vi må sette kvalitet i høysetet.
Både proposisjonen og innstillingen bærer også preg
av det sikkerhetspolitiske bakteppet for vår omforming
av Forsvaret. En enstemmig komite erkjenner at globalis­
eringen har ført til gjensidig avhengighet mellom land og
regioner, med redusert betydning av geografisk avstand
og omfattende endringer i forholdene, både innenfor og
mellom stater.
Komiteen understreker også at et aktivt fredsarbeid og
en aktiv sikkerhetspolitikk vil være å trygge en sterkere
internasjonal rettsorden med bredere styringsinstrumen­
ter i det globale samfunnet enn det vi har i dag. Komiteen
legger her avgjørende vekt på FN som et globalt og over­
ordnet sikkerhetspolitisk organ.
Et viktig bakteppe for vår forsvars­ og sikkerhetspoli­
tikk er naturligvis utviklingen i Europa, endringene i de
transatlantiske relasjonene og utvidelsen av NATO. I
morgen skal Stortinget ha en første drøfting av en mulig
deltakelse i en nordisk innsatsgruppe knyttet til EUs
Battle Groups.
I dagens Aftenposten kan vi lese at fra og med i dag
har EU ansvaret for fredsoperasjonene i Bosnia med en
styrke på 7 000 mann. Dette skjer innenfor Berlin Pluss­
avtalen, det vil si at NATO overdrar styrker til EUs kom­
mando. Det vil si at mange av soldatene bare skifter lue
og flagg på armen, for å referere Aftenposten. Oppdraget
har en stor symbolsk verdi, sier en politisk ekspert ved
Centre for European Reform i London. Norge har 13
mann i styrken, skal vi tro Aftenposten. Vi kan kanskje la
det synke litt inn over oss at vi har 13 mann i en styrke på
7 000 i Bosnia.
Norges geopolitiske og sikkerhetspolitiske plassering
gir oss grunn til bekymring. Utviklingen av EUs for­
svars­ og sikkerhetspolitikk skjer med stormskritt. Her er
vi forvist til gangen, inkludert når Europa drøfter utvik­
ling og produksjon av framtidens forsvarsmateriell. Vi er
nå uten medinnflytelse på debatten om utformingen av
sikkerhetspolitikken på vårt eget kontinent, ja kanskje
med mindre innflytelse i NATO enn ikke­medlemmene
Sverige og Finland, som faktisk deltar i formøter i EU før

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv.
2004 711
NATO­møtene. NATO forblir for oss hjørnesteinen i
norsk forsvars­ og sikkerhetspolitikk, det sier seg selv i
den situasjonen vi er i, og det er i vår interesse at de
transatlantiske båndene styrkes.
For å få politisk autoritet må en forsvarsallianse ha
militære fasiliteter og være relevant når det gjelder for­
svarspolitiske utfordringer. Vedtakene på NATOs topp­
møte for to år siden -- om en arbeidsdeling i Europa ved
større innkjøp av forsvarsmateriell -- er interessante her,
ikke minst for et lite land som Norge. Store forsvarsin­
vesteringer blir stadig dyrere. For Norge er det særlig
fornyelse av Luftforsvarets flyflåte som vil gjøre store
innhugg i forsvarsbudsjettene.
Det er ikke før tidligst i 2008 at Norge skal ta en ende­
lig beslutning om hvorvidt vi skal kjøpe nye jagerfly, om
vi skal kjøpe dem i samarbeid med andre land -- noen fly
hver -- eller alene, og hvilke fly vi i så fall skal kjøpe. Et
jagerflykjøp vil nødvendigvis være knyttet til de sikker­
hetspolitiske rammebetingelsene som vi har i 2008--
2010.
Det må tas hensyn til hva det norske forsvaret skal ha
av oppgaver, og -- ikke minst -- den økonomiske situasjo­
nen. Det er et interessant alternativ at små land som Nor­
ge, Danmark og Nederland f.eks. kjøper jagerfly med en
tredjedel hver. En annen mulighet er at vi på det tids­
punktet har et utvidet nordeuropeisk sikkerhetssamar­
beid, der også Sverige og Finland er med. Hvem vet hva
slags sikkerhetspolitisk virkelighet vi har i våre nærom­
råder om seks år?
Det er en klar forutsetning for slike større innkjøp at
norsk industri får konkrete oppdrag ved utvikling og pro­
duksjon. Det gjelder kampfly, det gjelder transportfly.
Norsk industri vil trenge økonomisk støtte til kvalifise­
ringsprogram og garantier for utstyrs­ og programinves­
teringer. Det er igjen en forutsetning for at norsk industri
skal ha like konkurransevilkår med andre lands nærings­
liv.
Et flertall i komiteen understreker at norsk forsvarsin­
dustri utgjør en viktig del av landets totale beredskap, og
må delta i kompetansekrevende oppdrag som fører til
innovasjon, etableringer og arbeidsplasser. Da vi be­
handlet langtidsplanen i juni, bad vi Forsvarsdeparte­
mentet ta et initiativ overfor forsvarsindustrien og berør­
te departement for å vurdere tiltak for en positiv utvik­
ling av norsk forsvarsindustri. Flertallet mener at dette
haster.
Nye trusselbilder har satt fokus på samfunnssikkerhet
i bredden. Forsvars­ og sikkerhetspolitikk betyr i dag å
ivareta sivilbefolkningens trygghet og sikre sentrale sam­
funnsfunksjoner samt viktig infrastruktur mot angrep og
skade, selv om statens eksistens ikke er truet, men hvor
statens territorielle integritet og politiske suverenitet
likevel utfordres -- uten at det dreier seg om militært an­
grep i tradisjonell forstand.
Fragmentering, deregulering og privatisering av for­
svarets støttefunksjoner kan representere en trussel mot
samfunnssikkerheten, ikke minst i et moderne, teknolo­
gisk samfunn. Under behandlingen av langtidsplanen
gikk et bredt flertall inn for klare avgrensninger mot pri­
vatisering og bortsetting. Det må dokumenteres at bort­
setting gir mer kostnadseffektive og bedre tjenester for
brukerne og at det gir høyere kvalitet totalt sett. Bered­
skap og leveringssikkerhet må tillegges avgjørende vekt.
Den nødvendige kompetanse må sikres, og samfunns­
økonomiske hensyn vektlegges. Dette gjentas nå i bud­
sjettinnstillingen.
I tillegg har Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gått
sammen om enda klarere advarsler mot privatisering
-- som vi mener kan true vitale samfunnsinteresser og sam­
funnssikkerheten. Jeg viser også til behandlingen av stor­
tingsmeldingen om samfunnssikkerhet her i salen sist
tirsdag.
I to saker mener Arbeiderpartiet at regjeringspartiene
faktisk bryter forliket fra juni: ved å velge en OPS­løs­
ning for dokken på Haakonsvern som primærstandpunkt,
samt splitte de seks verkstedene i Tungt Vedlikehold i
FLO opp i mindre og eventuelt private selskaper. Etter
min oppfatning er det ikke mandat fra Stortinget til å
splitte Tungt Vedlikehold opp i mindre selskaper og pri­
vatisere disse. Det dreier seg om verkstedene i Ramsund,
Bjerkvik, Haakonsvern, Horten, Trandum og Kjeller som
vel skal flyttes til Gardermoen.
Jeg forutsetter at dokken på et eller annet tidspunkt
kommer til Stortinget som egen byggesak, og at endelig
behandling av FLO/Tungt Vedlikehold også blir lagt
fram for oss som sak på egnet måte når forhandlingene
mellom partene har kommet til en ende og en organisa­
sjonsstruktur ligger klart framforhandlet.
Til slutt vil jeg ta opp forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet samt forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet.
Med dette anbefales komiteens budsjettinnstilling.
Presidenten: Representanten Marit Nybakk har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Bjørn Hernæs (H) [18:15:52]: Til tross for den bety­
delige enigheten som komitelederen refererer til, er det
sider ved Arbeiderpartiets alternative budsjett som gir
grunn til uro. Jeg vil særlig henvise til Arbeiderpartiets
forslag om å kutte 200 mill. kr til Regionfelt Østlandet.
Det er så dramatisk at det vil få svært omfattende og helt
uoversiktlige konsekvenser for regionfeltet i 2005. Kost­
nadsrammen for et slikt kutt ville dreie seg om, forsiktig
anslått, 100 mill. kr. Det ville ikke være mulig å ta feltet i
bruk i 2005, slik som planlagt, noe som ville bety at Hæ­
ren måtte foreta sine øvelser i Nord­Norge, med store
økte kostnader, og det ville medføre erstatningsansvar i
forhold til inngåtte kontrakter, erstatning til grunneiere,
osv.
Hvordan kan Arbeiderpartiet, med den forhistorie
som Hedmark Arbeiderparti har i forhold til regionfeltet,
innføre et så dramatisk kutt?
Marit Nybakk (A) [18:17:14]: Jeg fastholder at Ar­
beiderpartiet står fast på at Regionfelt Østlandet skal
sluttføres og tas i bruk.

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. 2004
712
I finansinnstillingen gikk Arbeiderpartiet inn for å sky­
ve på 200 mill. kr fra investeringene i regionfeltet -- vel å
merke skyve dem litt ut i tid, ikke kutte dem. Totalt sett,
hvis jeg husker riktig, er dette budsjettet på 364 mill. kr for
2005. Konsesjonssaken ligger fremdeles i Miljøverndepar­
tementet, og Arbeiderpartiet mener at dette var fullt ut for­
svarlig ut fra den foreliggende situasjonen. Nå ble dette
forslaget stemt ned da finanskomiteen behandlet sin bud­
sjettinnstilling her i salen. Det Arbeiderpartiet nå har fore­
slått, er at det bare er 40 mill. kr det skal skyves på, og de
pengene skal gå til å fullføre verkstedet på Rena -- noe re­
presentanten Hernæs ikke er med på.
Per Roar Bredvold (FrP) [18:18:32]: I forbindelse
med norsk jagerflykjøp om en del år har diskusjonen gått
høyt og lavt om hvilket merke vi skal kjøpe, om det skal
være fra USA eller fra Europa, eller kanskje også fra
Sverige. Det har også vært sterkt diskutert om samar­
beidet Norge har med USA med en totalramme på nær­
mere 1 milliard kr, og ikke minst norsk gjenkjøp, er for­
nuftig bruk av midler. Den siste meningen fra represen­
tanten Marit Nybakk kom på TV her om dagen: at Norge
kanskje ikke i det hele tatt skulle kjøpe jagerfly, men hel­
ler samarbeide med naboland om denne typen tjenester.
Mente virkelig representanten at Norge med sin lange
kystlinje, våre naturressurser, herunder våre olje­ og fis­
keforekomster, ikke skal ha et eget flyvåpen med jager­
fly, slik at vi kan avskjære et eventuelt fiendtlig terroran­
grep som kan true oss og våre interesser? For Frem­
skrittspartiet er det helt uaktuelt å ikke kunne ha et eget
flyvåpen med ressurser til å ivareta vår sikkerhet.
Marit Nybakk (A) [18:19:45]: Siden jeg selv ikke
har sett det TV­innslaget og ikke vet hvilken del av inter­
vjuet jeg ble sitert på, får jeg bare gjenta det jeg sa fra ta­
lerstolen her i hovedinnlegget mitt.
Det er i 2008 vi skal ta standpunkt til hvorvidt vi skal
kjøpe nye jagerfly, og hvilke jagerfly vi i så fall skal kjø­
pe. Det er også da vi må ta standpunkt til om vi skal kjø­
pe alle flyene selv, eller om vi må kjøpe sammen med
Danmark og Nederland, eller eventuelt i et utvidet nord­
europeisk samarbeid. Jeg tror at vi i den sammenhengen
også skal vurdere den totale flyflåten til Luftforsvaret, og
se på om vi skal ha egne transportfly, eller om vi skal
lease transportfly fra en NATO­pool. Alt dette må vi ta
oss god tid til å vurdere grundig ut fra ulike sikkerhets­
politiske og økonomiske hensyn.
Så vil jeg understreke så sterkt jeg kan, at fra vårt
synspunkt er det helt vesentlig at norsk industri får delta
både i utvikling, innovasjon og produksjon i forbindelse
med nye kampfly.
Kjetil Bjørklund (SV) [18:21:13]: I en merknad i
denne innstillingen skriver flertallet, med unntak av SV,
følgende:
«Vi trenger et lønnssystem tilpasset dagens utford­
ringer og det moderne forsvar. Å begrense personell­
kostnadene er avgjørende for at vi skal lykkes i den på­
gående moderniseringen av Forsvaret. I denne forbin­
delse har flertallet merket seg at departementet har
startet en vurdering av det totale personell­ og lønns­
systemet i Forsvaret, særlig knyttet til en gjennomgang
av variable tillegg. Flertallet er kjent med at dette er
avtalefestet og må endres i samarbeid med arbeids­
takerorganisasjonene.»
Mitt spørsmål er: Mener representanten Nybakk at en
endring av det totale personell­ og lønnssystemet i For­
svaret vil begrense personellkostnadene?
Marit Nybakk (A) [18:22:09]: Det er vel litt avhen­
gig av hvor mange innleide konsulenter Forsvaret trekker
på i tillegg. Som representanten Bjørklund er helt klar
over -- og som han også har vært med på -- så er komiteen
svært restriktiv når det gjelder å tillate denne utflytingen
av bruken av private konsulenter, det at man til stadighet
bruker konsulenter, delvis også folk som har vært ansatt i
Forsvaret tidligere, og som har sluttpakker.
Jeg tror det kan være grunn til å gå igjennom lønns­
systemet, av flere årsaker. Det betyr ikke at man skal be­
grense de enkelte ansattes lønninger, men det kan hende
at lønnssystemet skal ha en annen innretning. Jeg tror at
en del av disse tilleggene kanskje tilhører en annen tid,
og at man heller får øke grunnlønnen og ha noen færre
tillegg. Men det er gjennom forhandlinger mellom parte­
ne, mellom forsvarsstaben og de ansattes organisasjoner
man må finne den endelige løsning på dette.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bjørn Hernæs (H) [18:23:30]: Forsvarsministeren
leder en gigantomstilling som er i rute. Stortingets ambi­
siøse omstillingsmål for perioden 2001--2005 er i ferd
med å bli kvittert ut på en imponerende måte. Jeg synes
det er grunn til å si takk både til Forsvarets politiske le­
delse, til den militære ledelsen og til samtlige ansatte i
Forsvaret for å ha vært med på denne imponerende job­
ben. At det allikevel er debatter om at vi ikke gjør nok,
og at vi er i ferd med å få et svekket forsvar i Norge, har
jeg lyst til å belyse med en litt annen innfallsvinkel enn
den mange av dem som er opptatt av fortidens forsvar,
har.
For å illustrere hva omstillingen dreier seg om, har jeg
lyst til å foreta en liten sammenligning av situasjonen i
Forsvaret i 2001 med dagens situasjon.
Under Stortingets behandling av første fase av For­
svarets radikale omstilling i 2001 gav daværende for­
svarsminister Bjørn Tore Godal følgende virkelighetsbe­
skrivelse:
«I dag bruker vi for store summer på et forsvar som
ikke gir økt sikkerhet, men der gal bruk av pengene for
ofte fører til at vi setter fly på bakken, legger fartøyer
til kai og tærer på våre lagre. (...) Om forholdsvis få år
-- om vi ikke gjør noe med det (...) -- vil alt gå med til
lønninger og ren drift av et stort antall garnisoner uten
at det produseres reell forsvarsevne.»
I dag, litt over tre år senere, produserer Forsvaret reell
forsvarsevne, fordi både det politiske flertallet og ikke
minst Forsvaret selv har vist vilje til å gjøre noe med det.

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv.
2004 713
I dag er situasjonen den at Sjøforsvaret seiler, Luftfor­
svaret flyr, Hæren er operativ, og HV er inne i en meget
omfattende effektiviseringssituasjon. Uten omstilling,
eller hvis omstillingen hadde gått tregere, ville situasjo­
nen vært en annen.
I tillegg til at vi takket være omstillingen har et opera­
tivt forsvar, har vi et kvalitativt langt bedre forsvar enn vi
hadde før omstillingen ble igangsatt. Jeg vil gjerne gi
noen eksempler på dette.
Før Kosovo hadde ikke jagerflyene våre de nødvendi­
ge tekniske innretninger for å kunne operere på nattetid.
Jagerflyene har nå også fått bedret evne til selvbeskyttel­
se, og de har fått tilført bedret luft til bakke­kapasitet,
herunder også viktig målbelysningsutstyr. I dag er F­16­
flyene betydelig oppgraderte og holder et høyt nivå. Det
ble bevist i Afghanistan. I tillegg har jagerflypersonell
fått nyttig operasjonell erfaring. Vi har rett og slett fått et
kvalitativt bedre luftforsvar.
Etter NATOs operasjon mot Milosevic i 1999, slet vi
tungt med å sette opp den styrken som vi hadde meldt inn
som vårt bidrag til KFOR. Først nærmere tre måneder
etter at KFOR var fullt innsatt i operasjonsområdet, de­
ployerte den norske bataljonstridsgruppen. Da styrken
endelig nådde frem til Kosovo, skal sjefen for KFOR­
styrkene, general Sir Mike Jackson, ha sagt: «What took
you so long? Have you been walking?» Meldingen var
selvsagt en krass kritikk av Norges militære leverings­
evne, innpakket i britisk understatement.
Deployeringen både til Irak og til Afghanistan viser
med all mulig tydelighet at Forsvaret i de senere årene
har tatt et kvantesprang når det gjelder reaksjons­ og le­
veringsevne.
Videre er vi i dag i ferd med å få en av alliansens mest
moderne mariner. Verdens hurtigste marinefartøy, missil­
torpedobåten Skjold, produseres nå ved Umoe Mandal, og
den første av de fem bestilte fregattene er sjøsatt og døpt.
Til og med lederen i LO­forbundet Norges Offisers­
forbund, Peter Andre Moe -- han som har tatt del i den
lange kampen for å få fjernet ikke bare forsvarsministe­
ren, men også forsvarssjefen og, hvis jeg har forstått det
riktig, betydelige deler av Stortingets forsvarskomite, i
tillegg til å varsle rettslige tiltak på Stortinget -- har ut­
trykt beundring over den vellykkede omstillingen. Jeg
føler her behov for å sitere ham, men lover at dette ikke
skal bli en vane. I VG 27. oktober kaller han omstillingen
av Forsvaret for
«den mest vellykkede omstillingen i norsk offentlig
sektors historie».
Én av grunnene til at omstillingen har vært så vellyk­
ket som den har vært, er at det har eksistert en forholds­
vis bred enighet i denne salen om behovet for å tilføre
Forsvaret de nødvendige midler. Jeg håper komiteens le­
der har rett når hun gleder seg over at denne enigheten nå
synes å være bredere. Men jeg må innrømme at det er
ikke udelt lyst lenger, alt vi ser. Flere partier har nå i sine
alternative budsjetter forsøkt å kutte til dels drastisk i be­
vilgningene til Forsvaret.
At SV foreslår å kutte i bevilgningene til Forsvaret, er
ikke noe nytt. Denne gangen kutter de «kun»
3 milliarder kr. Jeg vet ikke hvorfor de denne gangen har
moderert seg med nesten et par milliarder i forhold til
tidligere år. Muligens er dette et SV som prøver å vise
seg som regjeringsansvarlig. Vel, jeg tror de fleste innser
at et kutt på 3 milliarder kr i Forsvarsbudsjettet er alt an­
net enn ansvarlig.
Mer urovekkende er det at både Arbeiderpartiet og
Senterpartiet foreslår alvorlige kutt. Senterpartiet foreslår
å kutte 500 mill. kr, mens Arbeiderpartiet foreslår å kutte
300 mill. kr.
Begge disse partiene foreslår å kutte grovt i Region­
felt Østlandet. Regjeringens forslag til forbruk på region­
feltet er 380 mill. kr, og dette får flertall takket være
Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternati­
ve budsjett å kutte 200 mill. kr. En slik reduksjon i 2005
ville medføre betydelige merkostnader for Forsvaret,
f.eks. til trening og kompensasjon for inngåtte kontrak­
ter, og forsinke ferdigstillelsen med minimum et år. Det
Arbeiderpartiet og Senterpartiet her foreslår, ville rive
vekk fundamentet for Hærens virksomhet i Østerdalen.
Arbeiderpartiet vil slå spikeren i kisten for Hærens ope­
rative virksomhet i Østerdalen. Det Arbeiderpartiet der­
imot vil bruke mer penger på, er verkstedet på Rena.
Hærens tanks skal altså ikke trene, men stå på verksted!
Alternativt må Hærens operative virksomhet som i dag er
i Østerdalen, flyttes til Troms.
I tillegg har Arbeiderpartiet foreslått å kutte
100 mill. kr i drift. Det er åpent hvor dette kuttet skal set­
tes inn. Skal det kuttes flatt, 33 mill. kr pr. forsvarsgren
-- 33 mill. kr mindre til seilingsdøgn, 33 mill. kr mindre
til flytimer og 33 mill. kr mindre til operativ virksomhet i
Hæren? Jeg har lyst til å minne om at det var disse stør­
relsene vi snakket om da det en tid så ut til at det var fare
for at deler av marinen skulle bli liggende mer ved kai
enn det som var ønskelig.
Det er vanskelig å se at Arbeiderpartiet følger opp for­
svarsforliket fra sist vår når de legger frem slike kuttfor­
slag i sitt alternative budsjett, og beskyldningene fra ko­
mitelederen om at Høyre bryter deler av avtalen, er helt
ubegrunnet.
Dette er alvorlige signaler om hva en sosialistisk re­
gjering vil kunne bety for Forsvaret, spesielt når alle de
tre eventuelle regjeringspartiene ser ut til å være skjønt
enige om at det bør kuttes i Forsvaret. Snittet av de tre
partienes kuttforslag er på 1 267 mill. kr. Sett i lys av
dette er det forståelig at Nybakk allerede har begynt å an­
tyde i media at Norge kanskje ikke skal ha eget luftfor­
svar. Hvis jeg får lov, vil jeg anbefale komitelederen at
hun ser på opptaket av hva hun selv sa på TV 2.
Et flertall i Stortinget støtter at det arbeides for å kom­
me frem til en OPS­løsning for tørrdokk på Haakons­
vern. Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet
har i innstillingen pekt på at en OPS­løsning åpner for at
en ved privat finansiering kan oppnå en større og even­
tuelt dyrere dokk. Det forutsettes at det offentliges andel
av dokken da blir mindre enn 235 mill. kr. En OPS­løs­
ning vil kunne gi en dokk som har større kapasitet og
større kundegrunnlag. På denne måten kan en også bidra
til å sikre arbeidsplasser på Haakonsvern.

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. 2004
714
Det er overraskende at Arbeiderpartiet ikke ønsker en
slik løsning. Noe spesielt blir det når det ser ut til at ho­
vedargumentet mot en OPS­løsning på Haakonsvern er
at disse «medlemmer ser store utfordringer knyttet til at
private aktører med kommersielle intensjoner slippes inn
på baseområdet».
Sivile aktører er allerede på baseområdet. For øvrig er
det på det rene at både militært og sivilt ansatte, samt pri­
vate innleide, selvfølgelig må ha de nødvendige sikker­
hetsklareringer. Enda merkeligere blir Arbeiderpartiets
forsøk på å anføre sikkerhetsargumenter mot sivile aktø­
rer på Haakonsvern, når de i samme innstilling uttaler at
en OPS­løsning på Rena vil være helt OK. Arbeiderparti­
ets synspunkt er tydeligvis ikke helt prinsipielt tuftet.
Med disse bemerkninger vil jeg gjerne ta opp forsla­
get fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
som er tatt inn i innstillingen.
Presidenten: Representanten Bjørn Hernæs har tatt
opp det forslag som han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Gunnar Halvorsen (A) [18:33:29]: Høyre framstil­
ler seg gjerne som et parti for næringslivet, men repre­
sentanten nevnte ikke forsvarsindustrien med ett ord.
Skattelette alene gir ikke et blomstrende næringsliv. For­
svarsindustrien er betydelig mange steder i landet. Jeg lu­
rer på hvorfor ikke Høyre kunne gå inn på merknaden
om gjenkjøp ved framtidig materialanskaffelser. Mener
ikke Høyre at forsvarsindustri er teknologisk drivkraft,
og at høyteknologiske arbeidsplasser er viktig for bered­
skapen? I tillegg gir forsvarsindustrien teknologi til det
sivile.
Høyre støtter heller ikke opp om et forum for utvik­
lingskontrakter mellom industri og myndigheter.
Er det en ny politikk Høyre nå fører, som går imot
gjenkjøp, går imot forsvarsindustri i Norge? Skal vi være
helt avhengig av kjøp fra andre land? Jeg vil gjerne at re­
presentanten fra Høyre kommenterer det.
Bjørn Hernæs (H) [18:34:39]: Når forsvarskomiteen
debatterer, er det kanskje naturlig at man bruker den
gamle teknikken om at angrep er det beste forsvar.
Det er altså ikke Høyre som har beveget seg vekk fra
de fellesmerknader vi hadde med Arbeiderpartiet i for­
bindelse med langtidsmeldingen. Det er Arbeiderpartiet
som åpenbart føler et behov for å bevege seg i retning
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Vi understreket i innstillingen til langtidsmeldingen at
«operative behov må være styrende.» Vi skrev videre:
«Dessuten er sikkerhetspolitisk relevans, allianse­
tilpasning og kostnadseffektivitet viktig i forbindelse
med større materiellkjøp. I tillegg er norske forsk­
nings­ og utviklingsmuligheter og industrielle vilkår
av betydning. Når større innkjøp eller utviklingsavta­
ler gjøres internasjonalt, vil gjenkjøpsregimer, eller
annen ivaretakelse av en rettferdig industriell tilbake­
føring, være avgjørende.»
Dette var våre felles merknader i innstillingen til lang­
tidsmeldingen.
Per Ove Width (FrP) [18:35:59]: Høyre støtter godt
opp om, og er med på, et såkalt utviklingsprosjekt med
Lockheed Martin, til tross for at det så langt ikke har gitt
norsk industri noen ting, og ingen arbeidsplasser. Hele
prosjektet er skarpt kritisert av både NHO og Fellesfor­
bundet. Og da undres jeg: Hvorfor vil Høyre videreføre
et prosjekt som koster oss over 100 mill. kr i året, men
som kanskje ikke vil gi oss noen ting tilbake?
Bjørn Hernæs (H) [18:36:45]: Årsaken er selvfølge­
lig at alternativet til ikke å delta i utviklingsprosjektene
med Lockheed Martin er å ikke være med på den proses­
sen i det hele tatt -- noe av det mest spennende som norsk
industri og norsk forskning kan være med på. Vi har sagt
klinkende klart fra at det er helt utenkelig at Norge skulle
gå til store flykjøp uten at vi får tilbake minst like store
investeringer til norsk industri. Men på det nåværende
tidspunkt å la være å delta i Lockheed Martin­prosjektet,
vil være å sage over den grenen som Luftforsvaret vårt
skal tufte sin virksomhet på, som representanten Bred­
vold for øvrig aldeles utmerket beskrev i sin replikk til
Marit Nybakk om behovet for et operativt luftforsvar.
Vi har ikke tatt standpunkt til hvilket fly vi skal kjøpe,
men vi står veldig klart på at vi trenger et luftvåpen i
Norge.
Kjetil Bjørklund (SV) [18:37:58]: I Innst. S. nr. 49
for 2004­2005 om samfunnssikkerhet er det en merknad
der flertallet, med Høyre, mener at «norsk deltakelse i in­
ternasjonale operasjoner må være basert på FN­mandat
og prinsippene i FN­pakten».
I den budsjettinnstillingen vi behandler i dag, sier et
flertall, med Høyre:
«Flertallet er av den oppfatning at norsk deltakelse
i internasjonale operasjoner må være folkerettslig for­
ankret.»
SV har for øvrig lagt inn en tilleggsmerknad.
Betyr disse merknadene det samme, slik representan­
ten Hernæs ser det?
Bjørn Hernæs (H) [18:38:47]: Svaret er veldig kort.
Svaret er ja. Men jeg har ingen illusjoner om at jeg klarer
å overbevise representanten Kjetil Bjørklund om at så er
tilfellet.
Vi har vidt forskjellige definisjoner på hva det legges
opp til. Vi har deltatt i operasjoner som ikke nødvendig­
vis har hatt et eksplisitt vedtak i FN, men som helt klart
har vært folkerettslig forankret.
Jeg gjentar mitt hovedsvar: Svaret på spørsmålet er ja.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Ove Width (FrP) [18:39:34]: For Fremskritts­
partiet er NATO hjørnesteinen i norsk sikkerhets­ og for­
svarspolitikk. NATO har en solid beredskap i samfunns­

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv.
2004 715
sikkerhet og sivilt­militært samarbeid, noe som er viktig
for olje­ og gassnasjonen Norge.
Barentshavet og Norskehavet er blant verdens mest
produktive havområder. Fremskrittspartiet ønsker en for­
svarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer
vi står overfor i samfunnet. Vi ønsker et forsvar med
kjerneoppgavene på norsk jord og med kapasitet til å del­
ta i internasjonale operasjoner.
Det grunnleggende for norsk sikkerhetspolitikk må
være vår plassering i den strategiske geografien. Nord­
områdene har historisk sett alltid vært interessante sett
med forsvarsøyne, ikke minst sjøområdene og sjørutene.
I de senere år er det oppdaget store verdifulle forekoms­
ter av olje og gass i nettopp disse havområdene. Her er
det også rike fiskeforekomster. At grense­ og ansvarsfor­
holdene er uavklart i disse områdene, øker risikoen for
konflikter og kriser. Eventuelle kriser bør vi håndtere
med egne ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende
dersom vi trekker inn allierte. Vi merker en stadig mer
pågående holdning fra russisk side i disse områdene, spe­
sielt ved det som uttrykkes gjennom offisielle dokumen­
ter. Blant annet er det derfor viktig at vi bygger nye fre­
gatter og missiltorpedobåter som kan seile i disse farvan­
nene og vise det norske flagget og Norges suverenitet.
Fra amerikansk side er det kommet advarsler over ut­
viklingen i NATO og over manglende europeisk evne til
å ta ansvar, som kan få konsekvenser for USAs engasje­
ment i Europa og for NATOs framtid. Utviklingen av ny
styrkestruktur og nye strategiske målsettinger for de
amerikanske militære styrker kan innebære at USA redu­
serer sitt engasjement i Europa, noe som vil endre vår
sikkerhetspolitiske stilling.
Fremskrittspartiet mener det er spesielt viktig å videre­
føre og utvikle det strategiske partnerskapet med USA.
Det forutsetter at de bilaterale relasjonene til USA må
håndteres slik at båndene styrkes. Et av de viktigste ele­
mentene i et slikt partnerskap er forhåndslagring av ame­
rikansk militært utstyr. Like viktig er det å videreføre
amerikansk trenings­ og øvelsesvirksomhet i Norge samt
effektivt etterretningssamarbeid.
Som sagt tidligere mener Fremskrittspartiet at NATO
er hjørnesteinen i norsk sikkerhets­ og forsvarspolitisk
forankring. Men det er også viktig at Norge finner et tro­
verdig feste i det forsvarspolitiske samarbeidet i Europa.
Men det må ikke skje på bekostning av tilknytning til
NATO og USA. Norge har sluttet seg til NATOs revider­
te strategiske konsept, som følgelig også gjelder utfor­
mingen av det norske forsvaret.
Forsvarsbudsjettets andel av BNP er en viktig måle­
stokk for forsvarsinnsatsen i de enkelte medlemsland i
alliansen. Norges del av BNP lå på 3 pst. i 1990, mens
den i 2000 kom ned på 1,9 pst., og etter prognosene vil
den bli liggende der i årene framover, i perioden fram til
2005. Gjennomsnittet for NATOs medlemsland er
2,2 pst. NATOs søkerland gjør store anstrengelser for å
komme opp på 2 pst., og det burde etter vår mening være
en selvfølge at Norge ikke ligger under denne grensen.
Vi vil derfor rette oppmerksomheten mot vårt alternative
budsjett på ca. 31,2 milliarder kr, eller en påplussing på
ca. 1,3 milliarder kr. Paradokset er at alle de andre partie­
ne har kuttet i sine alternative budsjett.
Fremskrittspartiet er svært opptatt av at Norge skal ha
et forsvar med bredest mulig forankring i befolkningen,
noe som etter vår mening best kan sikres gjennom et ver­
nepliktsforsvar. Det er gjort og vil gjøres tiltak for å sti­
mulere til at flest mulig gjennomfører førstegangstjenes­
ten, og at førstegangstjenesten er meningsfull.
Profesjonalitet er noe som i større grad aktualiseres
gjennom Forsvarets nye og utvidede oppgaver. Et mili­
tært ansvar i ulike deler av landet er viktig med tanke på
så vel strategiske verdier som forankring overfor befolk­
ningen i de ulike deler av landet, for derved å sikre en vi­
dereføring av folkeforsvaret.
På bakgrunn av det som er sagt, mener Fremskritts­
partiet at Forsvaret bør ha følgende oppgaver:
-- militær tilstedeværelse i prioriterte områder
-- etterretning og overvåking av norske interesseområder
-- suverenitetshevdelse i norske områder
-- forsvar av norske områder og tilrettelegging for å møte
utfordringer mot norsk sikkerhet sammen med allierte
-- sikring av vitale samfunnsfunksjoner
-- internasjonalt engasjement
-- annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret
Fremskrittspartiet er videre svært fornøyd med at for­
liket med regjeringspartiene har gitt en påplusning til
Kystvakten på 10 mill. kr, noe som skal gjøre nettopp
Kystvakten fullt operativ. Videre er vi fornøyd med en
påplusning på 10 mill. kr til skytefeltet til Marinejeger­
kommandoen på Ramsund, men ikke minst har forliket
bidratt til at Forsvarets sanitet har fått ytterligere midler
til psykiatrien, spesielt med tanke på etterbehandling av
soldater som har vært i krigstjeneste.
Fremskrittspartiet er, og har lenge vært, opptatt av at
Forsvaret må få nye kampfly til erstatning for dagens
F­16. Vi mener det er av vital betydning for det norske for­
svar å ha en kampflykapasitet også i årene som kommer.
Ved anskaffelse av nye kampfly er det viktig at norsk in­
dustri får kontrakter i forbindelse med utvikling og pro­
duksjon av flyene. I dag er Norge med i to utviklingspro­
sjekter, JSF og Eurofighter. Regjeringen får i dag støtte
til å forhandle om et Memorandum of Understanding
med amerikanske myndigheter, såkalt MoU, om videre
kriterier for utviklingssamarbeidet i forbindelse med JSF.
Dette, sett i sammenheng med de store overføringer til
JSF gjennom den inngåtte utviklingsavtalen, setter JSF
som tilbyder i en særstilling. Vi mener det vil være for­
nuftig og naturlig å gå inn på et tilsvarende MoU med
Eurofighter samt se på nye industrimuligheter i forbin­
delse med utviklingen av Eurofighter.
Fremskrittspartiet har også lenge vært opptatt av at
Forsvaret må få nye transportfly til erstatning for dagens
C­130. Vi er opptatt av de behov Forsvaret har -- og vil få --
for taktisk og strategisk transportkapasitet i forbindelse
med transformasjonen i Forsvaret og dets oppgaver i inn­
og utland. Regjeringen ønsket ikke å binde seg til en av­
tale med Airbus Military om kjøp av A400M transport­
fly. Dette er etter Fremskrittspartiets oppfatning kortsik­
tig tenkt. Den forelagte avtalen ville innebære tilstrekke­

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. 2004
716
lig transportflykapasitet fram til ca. 2050. Det ville også
hatt store positive ringvirkninger for norsk industri, og
ville bidratt til å trygge tusenvis av norske arbeidsplasser.
Til slutt: Fremskrittspartiet ser med undring på at det
reises tvil om vi overhodet skal ha jagerfly, samtidig som
Marinen delvis legges til kai. Vi spør derfor: Hva slags
forsvar er det egentlig noen partier i denne salen vil at
Norge skal ha?
Helt til slutt vil jeg ta opp forslaget fra Fremskrittspar­
tiet og Senterpartiet som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Ove Width har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A) [18:48:06]: Aldri har vel noe par­
ti forlatt sin forsvarspolitikk på så kort tid som Frem­
skrittspartiet har gjort nå i høst. Hvis vi går bare få måne­
der tilbake, til 10. juni, skulle Fremskrittspartiet med
brask og bram ut av avtalen om Joint Strike Fighter. Det
var ikke grenser. Det var hele morgensendingen på Dags­
nytt samme dag som vi skulle avgi innstilling. Man skul­
le opprettholde et stort invasjonsforsvar. Man skulle ha
mer forutsigbare langtidsbudsjetter, og partiet la fram
forslag om et fire års forsvarsbudsjett. I dag går Frem­
skrittspartiet til og med inn for at det skal inngås et nytt
MoU med amerikanske myndigheter om den framtidige
anskaffelsen av JSF. Det er ikke et pip noen steder om at
vi skal gå ut av avtalen. Det er for så vidt en veldig grei
sak, for da er vi på linje alle sammen.
Fremskrittspartiet er for øvrig med på alle merknader
som gir flertall i salen. Det betyr at dette budsjettet ved­
tas med et svært bredt flertall. Det er bra. Det er forutsig­
bart. Men la meg til slutt spørre: Kan vi nå forvente at
også Fremskrittspartiet heretter forholder seg til de sik­
kerhetspolitiske realiteter og erkjenner at vi må ha et
tidsriktig forsvar?
Per Ove Width (FrP) [18:49:39]: Nå er vel ikke Ar­
beiderpartiet det partiet som vet minst om det å inngå
forlik for å få til et budsjett. Det er det som er gjort i den­
ne sammenhengen.
Hvis representanten Nybakk ser på Fremskrittspartiets
alternative budsjett, har vi altså plusset på 1,3 milliarder
kr, mens Arbeiderpartiet har kuttet. Det understreker jo
bare at er det noe Fremskrittspartiet vil, er det å styrke
Forsvaret. Men denne gangen har vi, i likhet med det Ar­
beiderpartiet har gjort gjennom en årrekke, gått inn i et
forlik for å sikre at landet får et forsvarsbudsjett.
Marit Arnstad (Sp) [18:50:35]: I høst er det Frem­
skrittspartiet som har forhandlet, og de har ikke bare for­
handlet om kroner og øre, men de har også forhandlet seg
bort fra holdninger som de stod sammen med bl.a.
Senterpartiet om i forbindelse med langtidsplanen. To
eksempler på det: Etter denne budsjettinnstillingen er det
ingen av oss som lenger vet hva Fremskrittspartiet egent­
lig mener om 337­skvadronen, om den skal være på Sola
eller på Bardufoss. Og etter denne innstillingen er det
egentlig ingen som vet hva Fremskrittspartiet mener om
det å inngå et MoU om anskaffelse knyttet til kampfly
eller ikke. Det som man ønsker seg svar på i forbindelse
med en slik debatt, er jo rett og slett: Når saken om et
MoU kommer tilbake til Stortinget, og Regjeringen da
ikke har inngått et tilsvarende MoU med Eurofighter
eller andre aktuelle selgere, betyr det at Fremskrittspar­
tiet vil gå imot inngåelse av et MoU om anskaffelse av
JSF? Likeens, vil Fremskrittspartiet når spørsmålet om
337­skvadronen kommer til bake til Stortinget, gå inn for
at den faktisk skal være på Bardufoss, slik vi tidligere har
vedtatt, eller vil de også i den saken være like sviktende
som de er her i dag?
Per Ove Width (FrP) [18:52:01]: Når det gjelder
337­skvadronen, skal den ligge på Bardufoss. Det trodde
jeg ikke det var noen særlig tvil om at Fremskrittspartiet
mente.
Når det gjelder MoU og Eurofighter og JSF, har
Fremskrittspartiet nettopp gjennom mitt innlegg uttalt
ganske klart hva vi mener om JSF og det konseptet som
Regjeringen kjører. Vi har så langt sagt at vi skal gå ut av
konseptet -- det var det siste vi sa. Det vil vi antakeligvis
komme til å stå på, men vi må se på denne saken når den
kommer tilbake til Stortinget igjen og vi skal forhandle
om dette prosjektet på nytt. Høyst sannsynlig vil Frem­
skrittspartiet fortsatt stå på det. Hvis ingenting forandrer
seg i forhold til amerikanerne og norsk industri, vil
Fremskrittspartiet gå ut av JSF­prosjektet.
Gunnar Halvorsen (A) [18:53:14]: Jeg vil følge opp
litt av det som representanten Nybakk var inne på. I gam­
le dager var det Venstre som ble oppfattet som vinglepar­
tiet -- man visste ikke hvor man hadde dem. Nå har jeg en
følelse av at Fremskrittspartiet har overtatt den rollen. I
fjor var det altså milliarder mer til Forsvaret. Nå har en
ikke forhandlet fram omtrent en eneste krone, og det skil­
ler under 1 pst. mellom Arbeiderpartiet og Fremskritts­
partiet i dette budsjettet.
Det uttrykkes glede fra representanten Width over at
han har fått inn 10 mill. kr til ett prosjekt og 10 mill. kr til
et annet prosjekt. Har Fremskrittspartiet nå droppet alle
drømmeprosjekter -- kan jeg få en bekreftelse på det --
som gammelt nasjonalt forsvar og transportfly og kamp­
fly og alt som er kjekt å ha? Kan vi si at ørnen nå har lan­
det?
Per Ove Width (FrP) [18:54:24]: Takk for at repre­
sentanten Halvorsen kaller Fremskrittspartiet for en ørn,
det er jo veldig flott.
Når det gjelder å ha overtatt rollen: Ja, vi har kanskje
overtatt den rollen som Arbeiderpartiet har hatt i mange
år, det er mulig det -- vi har i hvert fall følt ansvar for at
landet skal få et budsjett som vi kan leve med. Men det er
langt under det Fremskrittspartiet egentlig ville ha. Hvis
representanten Halvorsen ser på Fremskrittspartiets alter­
native budsjett, er det på 1,3 milliarder kr mer enn det vi
har gått inn på i avtalen, i motsetning til Arbeiderpartiet,
som har skåret på budsjettet.

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv.
2004 717
Når det gjelder de 10 millioner kronene, synes jeg det
er hyggelig. Det er lite i den store sammenheng, vi snak­
ker om ca. 30 milliarder kr. Det er jeg helt enig i. Men
det er veldig hyggelig for dem som får pengene, og ikke
minst for Kystvakten, som vi jo er helt avhengig av å ha
operativ, og som en periode så ut til å kunne få proble­
mer. Nå har de fått 10 mill. kr mer, og det gjør at de kan
seile. De andre som har fått penger, er sikkert også veldig
glad for det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kjetil Bjørklund (SV) [18:55:57]: Det norske for­
svaret skal ifølge flertallet på Stortinget bruke over
30 milliarder kr neste år. Det er mange penger, og vi må
da forvente at Forsvaret har som hovedinnretning å sikre
oss mot de reelle truslene mot nasjonens sikkerhet.
SV har tillatt seg å stille spørsmål ved om det virkelig
er i Afghanistan og Irak vi best trygger vår sikkerhet. Vi
er enig i at vår sikkerhet avhenger av en rekke internasjo­
nale forhold, og at vi kan ha egeninteresse av å delta i in­
ternasjonale operasjoner med FN­mandat, men det er
ikke likegyldig hvor vi deltar. Vi må også stille oss det
spørsmålet om det er de militære virkemidlene som er
best egnet i forhold til å hindre at konflikter og ulike for­
hold i andre land får konsekvenser for vår sikkerhet.
Den militære utenlandsfokuseringen har blitt forster­
ket i betydelig grad gjennom den omstillingsprosessen
flertallet på Stortinget vedtok i forbindelse med behand­
lingen av langtidsproposisjonen i vår. Vedtakene i vår er
en klar tilpasning til den prosessen som har foregått i
NATO de senere årene, der først «out of area»­konseptet
ble vedtatt og så operasjonaliseringen gjennom PCC­for­
pliktelsene fra Praha­møtet, opprettelsen av NATO Re­
sponse Force og den nye kommandostrukturen. Dette er
forhold som i sterk grad trekker Norge inn mot interna­
sjonale militære operasjoner på kort varsel, langt fra Nor­
ge.
Flertallsmerknadene i innstillingen viser klart at fler­
tallet, alle med unntak av SV, vil legge til rette for et mer
NATO­tilpasset forsvar, eller rettere sagt et forsvar som
er mer innrettet for å tilby nisjekapasiteter for NATO­
operasjoner, et forsvar for profesjonelle soldater med
mer høyteknologisk utstyr enn noen gang før og et for­
svar som vanskelig kan gjennomføres med den tradisjo­
nelle verneplikt. Alt dette er et farvel til nasjonalforsva­
ret, i hovedsak begrunnet i at trusselbildet er såpass ufor­
utsigbart at en må ruste seg for alle eventualiteter, særlig
terrorisme.
SV har lenge ment at terrorismebekjempelse ikke er et
militært anliggende, men et anliggende som må løses på
andre måter, for det første gjennom å bidra til at terroris­
me ikke vokser fram ved at folk på kloden har håpløse le­
vekår. De enorme forskjellene må bekjempes, ikke frem­
mes. Terrorisme er også i stor grad et etterretningspro­
blem. Det gjelder å finne terroristene og dermed avverge
terroraksjoner. Dette synliggjør at det er andre virkemid­
ler enn militær maktbruk som er mest virksomme for å
bekjempe terrorisme, f.eks. de politimessige, de økono­
miske, de diplomatiske og alle de andre ikke­militære
virkemidlene. Ikke bare er de militære virkemidlene lite
treffsikre, men vi ser nå særlig etter krigen i Irak at vi har
fått en framvekst av terrorisme.
Som et lite land er Norge avhengig av velfungerende
internasjonalt samarbeid og klart definerte internasjonale
spilleregler. Norge har interesse av å styrke folkeretten
og motvirke at f.eks. det folkerettslige forbudet mot
maktbruk blir undergravd.
Deltakelse i fredsprosesser, omfattende frivillige bi­
drag til FN­systemet og betydelig norsk bistandsinnsats
har etablert Norge som en slags «humanitær stormakt»,
med betydning utover hva vår størrelse i folketall skulle
tilsi. Rollen som en viktig humanitær aktør vil etter SVs
oppfatning først og fremst bidra til å gi økt sikkerhet,
selv om deltakelse i fredsprosesser også kan gjøre at
Norge blir sårbart for angrep fra krefter som ikke har
interesse av fred.
Vår sikkerhet kan etter SVs mening best trygges gjen­
nom en helhetlig tilnærming til utenriks­, forsvars­ og
sikkerhetspolitikk. Et sterkt humanitært og fredspolitisk
engasjement bør spille en nøkkelrolle i norsk utenrikspo­
litikk. Dette forutsetter at Norge opptrer selvstendig i for­
hold til stormaktsinteresser, med konsekvent forsvar for
menneskerettigheter og demokrati. Vi må forvalte våre
ressurser på en måte som gir tillit. Norge må ikke foreta
investeringer som støtter opp om diktaturer eller uetiske
former for handel og produksjon, noe vi i dag ikke har en
tilstrekkelig god sikkerhet for at vi ikke gjør.
I dag har Norge inntatt en rolle preget av lojalitet til
allierte, en nasjon som påtar seg internasjonale verv mer
enn å reflektere over hvilken innsats som best gir oss økt
sikkerhet. Deltakelsen i Enduring Freedom i Afghanistan
og Irak nå er eksempler på dette, og det resonnementet en
del framfører om at dette vil gi oss fordeler når vi selv en
gang kommer i knipe, er etter min mening et tynt argu­
ment. Jeg er ganske sikker på at de som vil komme oss til
unnsetning dersom vi skulle trenge det, er de land som
har egeninteresse av det, nemlig de landene i vår nærhet
som har felles sikkerhetspolitiske utfordringer med oss.
SV vil altså ha en mer helhetlig tilnærming til forsvar
og sikkerhet, og mener at Norge må legge økt vekt på at
også konfliktforebygging, arbeid for å fremme menneske­
rettigheter, rettferdig fordeling, humanitær bistand og
styrking av folkeretten bidrar til å trygge freden og styrke
vår sikkerhet.
Etter SVs mening må Forsvaret i langt større grad enn
i dag konsentrere seg om andre oppgaver enn offensive
internasjonale militære operasjoner, og dette danner
grunnlaget for de alternative disposisjoner SV gjør på sitt
forsvarsbudsjett. Forsvaret må organiseres som et resul­
tat av en vurdering av hva vi ønsker å forsvare, ikke etter
hva vi til enhver tid er redde for kan komme til å skje.
SV vil m.a. legge stor vekt på kystsikkerheten. Norge
har suverenitetsansvar for områder som er sju ganger så
store som landområdene våre. Kystvaktberedskapen og
sikkerheten langs kysten må styrkes, både som en konse­
kvens av den dramatiske økningen i russisk oljefrakt og
annen frakt langs norskekysten og behovet for en solid

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. 2004
718
ivaretakelse av Forsvarets oppgaver i forbindelse med
ressursforvaltning.
Tidligere er det vedtatt å utvide Norges sjøterritorium
fra fire til tolv nautiske mil for å styrke sikkerheten til
sjøs. For at målsettingen om dette skal nås, må det gis til­
strekkelige ressurser til at et utvidet territorium kan over­
våkes og norsk suverenitet håndheves. Det er nødvendig
med et tett militært­sivilt samarbeid og maritim tilstede­
værelse i forvaltningen av vårt sjøterritorium. Det må
også eksistere klare ansvarsforhold og tilstrekkelig be­
redskap i forhold til de alvorlige situasjoner som kan
oppstå ved den svært omfattende frakten av olje langs
kysten vår. Vi har kommet lenger med dette i denne stor­
tingsperioden, men det er mye som står igjen. Det er
f.eks. slik at Kystvakten står overfor svære utfordringer
knyttet til ressurskriminalitet i nordområdene, f.eks. fis­
kefusk, som vi i dag kanskje ikke klarer å håndtere godt
nok. Det er et dårlig signal vi sender andre land når vi
ikke greier å holde antall seilingsdøgn oppe, selv om
kvaliteten på de seilingsdøgnene vi gjennomfører, er for­
bedret.
Det er i ferd med å oppstå en ny ubalanse i Forsvarets
økonomi, ved at det fremdeles ikke er samsvar mellom
Stortingets strukturvedtak for Forsvaret og vedtatte bud­
sjettrammer. Jeg vil igjen vise til vedtaket om bygging av
nye MTB­fartøy i Skjold­klassen, som vil bli en betyde­
lig økonomisk belastning. Det samme gjelder fregattene,
som vil innebære store økninger i driftskostnader når de
kommer i operativ drift. Hvor vil stortingsflertallet hente
pengene til dette fra? Forsvarsplanleggingen må ta ut­
gangspunkt i klart definerte og reelle behov, og kun det.
Omstillingsprosessene i Forsvaret går nå raskt på
veien mot et profesjonelt forsvar med hovedinnretting
for deltakelse i NATO­operasjoner og der de aller fleste
andre oppgaver skal konkurranseutsettes og privatiseres.
Dette er ren ideologi fra Regjeringens side, med god støt­
te fra Fremskrittspartiet, og det finnes ingen økonomiske
beregninger som tyder på at dette vil gi økonomisk ge­
vinst for Forsvaret, men kun fylle opp lommene til priva­
te bedrifter med et helt annet krav til avkastning enn det
Forsvaret har. I tillegg skaper det meget dårlig motiverte
medarbeidere i den organisasjonen som føler at de skal
fjernes og erstattes med folk i private bedrifter. Selvsagt
er det ingenting å tjene på dette. Som i all annen privati­
sering er det selvsagt slik at det offentlige kan levere de
samme tjenester like rimelig som noen andre, og særlig
når man ikke trenger å sitte igjen med store overskudd.
SV vil, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
aktivt motarbeide privatisering av Forsvaret. Regjerin­
gens politikk gir selvsagt færre på lønningslistene i For­
svaret, men det løser ikke den store utfordringen.
Det store problemet i omstillingsprosessen i Forsvaret
er at det ikke kuttes tilstrekkelig mange oppgaver, og det­
te har resultert i at mange har en vanskelig arbeidshver­
dag i Forsvaret med mye overtid. Dette vil stortingsfler­
tallet, med unntak av SV, løse gjennom å endre lønnssys­
temene slik at lønnskostnadene går ned, og ikke gjennom
å fjerne oppgaver slik at jobben kan utføres uten enorm
overtidsbruk. SV mener at oppgaveløsningen i stedet bør
prioriteres mot det som er Forsvarets oppgave, nemlig å
forhindre krig i våre områder. Omstillingen bør etter SVs
mening nå bremses opp slik at uroen i organisasjonen
ikke blir så stor at den skygger for behovene for en slan­
kere organisasjon med færre oppgaver. Dette er også ho­
vedårsaken til at SV for 2005 reduserer driftskuttene i or­
ganisasjonen betydelig.
SV har allikevel gått inn for å kutte forsvarsbudsjettet
betydelig. Vi tar i hovedsak budsjettreduksjonene på in­
vesteringssiden, særlig på fregatter og missiltorpedobå­
ter, slik vi har gjort i lang tid, men også små kutt på noen
driftskapitler. Dagens sikkerhetspolitiske situasjon inne­
bærer behov for et langt mindre omfattende landforsvar,
og SV stiller seg svært kritisk til den sterke vektleggin­
gen på å klargjøre styrker for NATO, ikke minst gjen­
nom innsatsstyrkene og videreutviklingen av disse. SV
kutter som kjent også på budsjettmidler til Regionfelt
Østlandet og sammenbindingen av Mauken--Blåtind, og
også på utviklingsprosjektene knyttet til nye kampfly.
Forsvaret gjennomfører gjennom utbyggingen av Re­
gionfelt Østlandet et av historiens mest miljøødeleggen­
de prosjekter i et relativt urørt naturområde, dette i en
situasjon der Hæren er kraftig redusert, og behovet for et
nytt skyte­ og øvingsfelt er lite. Dette prosjektet bør nå
termineres og alternative løsninger utredes, herunder
samarbeid med Sverige.
Med dette vil jeg ta opp det forslaget SV og Senter­
partiet har lagt inn i innstillingen om dette.
Behovet for opprydding i gamle skytefelt er også
stort, og jeg er glad for at komiteen har presisert i sine
merknader at opprydding i gamle skytefelt må prioriteres
neste år. Forsvaret skaper gjennom sin virksomhet en be­
tydelig belastning på miljøet, og det er på tide at Forsva­
ret får etablert miljøledelse, slik mange andre sektorer i
samfunnet har gjort.
Hovemoen lager på Lillehammer er nå berget innen­
for Forsvarets behov, og med de nødvendige lagerfunk­
sjonene, etter komiteens merknad i innstillingen. Dette er
meget gledelig, og det feier bort den tvil som har fram­
kommet den siste tida om at Forsvaret ønsket å prioritere
bort dette lageret. Hovemoen lager er meget moderne og
har en kostnadseffektivitet som utkonkurrerer de aller
fleste. Dette lageret vil yte meget gode lagertjenester til
et forsvar som selv om det blir mindre, ikke får færre de­
ler å holde styr på.
I dette budsjettforliket har Regjeringen og Frem­
skrittspartiet hentet 21 mill. kr fra de midlene som om­
stillingskommunene får over forsvarbudsjettet via Kom­
munal­ og regionaldepartementet. Dette er ikke synlig­
gjort i noen merknader. Tvert imot har en enstemmig ko­
mite sagt at «støtten til dette arbeidet videreføres på
samme nivå som i 2004». Jeg vil bemerke dette særlig,
fordi de kommunene som skulle hatt disse midlene, i alle
fall hvis vi antar at det er de samme kommuner som fikk
i 2004, som skulle fått i 2005, slik som Lødingen, Våler,
Ringerike, Evje og Hornnes, Porsanger, Dovre og en hel
del andre, nå må dele på om lag halvparten. Det var nok
ikke denne førjulspresangen disse kommunene hadde
ventet seg etter en heller smal førjulsvinter til nå. Det

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv.
2004 719
burde vært mulig å hente disse kronene på andre områ­
der.
I SV mener vi det er rom for betydelige innsparinger i
de norske forsvarsutgiftene. Vi konstaterer at det ikke er
flertall for SVs forslag til ramme for dette budsjettområ­
det. SV vil derfor stemme mot den foreliggende innstil­
lingen under voteringen.
Presidenten: Representanten Kjetil Bjørklund har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Rita Tveiten (A) [19:08:49]: Representanten Bjørk­
lund er uroa over kvar driftsmidlane til dei nye fregattane
skal takast frå. Eg har lagt merke til at SV og Senterpar­
tiet vil avslutta kontrakten på kjøp av fregattar, men eg
har ikkje sett at SV nokon plass har sett av pengar til å
kjøpa seg ut av denne kontrakten. Men at det vil kosta,
kan me vera sikre på.
Ein annan ting som vil kosta, er dei effektane som
denne avslutninga av kontrakten vil få for norske ar­
beidsplassar. Det handlar altså om gjenkjøp for om lag
16 milliardar kr. Kva alternativ har SV for dei som i dag
produserer varer som ein del av gjenkjøpet for desse fre­
gattane? Kva skal dei driva på med? Det er fint at SV har
vore oppteke av arbeidsplassar på Hovemoen. Men er dei
opptekne av at desse arbeidsplassane kan gå tapt?
Kjetil Bjørklund (SV) [19:10:03]: SVs innretning
av Forsvaret er basert på det Forsvaret har behov for av
strukturelementer for å kunne ivareta sin oppgave. Det er
det viktigste for SVs disposisjoner innenfor forsvarsbud­
sjettet. Det er selvsagt slik at også SV er opptatt av å
opprettholde industriarbeidsplasser, men vi mener at be­
hovene Forsvaret har, er det aller viktigste, og at dersom
vi ønsker å subsidiere eller støtte norske industriarbeids­
plasser, bør vi kunne gjøre det på andre måter enn å byg­
ge produkter som vi rent faktisk ikke har behov for i For­
svaret.
Bjørn Hernæs (H) [19:10:56]: Som jeg sa i mitt ho­
vedinnlegg, har denne regjeringen gjennomført den kan­
skje mest effektive omstilling av offentlig sektor noen­
sinne. I tillegg har vi i nært samarbeid med et bredt fler­
tall på Stortinget lagt frem en ny fireårsmelding for For­
svaret. Så jeg håper at representanten Bjørklund vil forstå
at når denne regjeringen blir utfordret av en av landets al­
ler mektigste organisasjoner med den erklærte målsetting
å få fjernet denne suksessregjeringen til fordel for en re­
gjering hvor bl.a. SV inngår, og er villig til å bruke milli­
oner av kroner for å få dette til, da opptar det oss som har
ambisjoner på vegne av Forsvaret.
I Magasinet Aktuell nr. 9 i år sier Stein Ørnhøi:
«Langtidsplanene for Forsvaret gir ingen plattform for en
ny regjering.» Har Stein Ørnhøi dekning for dette? Vil
Bjørklund i så fall si at planene og plattformen for en re­
gjering ikke er veldig solid?
Kjetil Bjørklund (SV) [19:12:20]: Hva kamerat
Stein Ørnhøi måtte finne på å si til Aktuell, må i grunnen
stå for hans regning. Det har vel på mange måter blitt
gjort relativt klart hva som er SVs disposisjoner for årene
som kommer, både gjennom debatten om langtidspropo­
sisjonen i vår og i budsjettinnlegg de siste årene.
Per Ove Width (FrP) [19:13:00]: SV kritiserer alt
som er galt og ikke fungerer i Forsvaret, men kutter altså
store summer, 3 milliarder kr. Samtidig vil de oppretthol­
de det de sier er en form for forsvar -- eller det de nok
mener å si. De sier også i sine hovedprioriteringer i inn­
stillingen:
«Disse kuttene angår primært utgifter til nyanskaf­
felser av materiell og til skytefelt.»
Hvordan skal SV greie å opprettholde et godt forsvar
uten godt materiell og uten øvelsesmuligheter?
Kjetil Bjørklund (SV) [19:13:48]: SV er for neste år
villig til å bevilge om lag 27 milliarder kr til det norske
forsvaret. Det er ganske mange penger. Det er langt mer
enn de fleste andre land i våre nærområder bruker på for­
svaret. Det er fullt mulig å etablere et godt forsvar for
våre behov innenfor en kostnadsramme som SVs bud­
sjett.
Når det gjelder behovet for Regionfelt Østlandet, har
vi hatt den diskusjonen mange ganger i komiteen, og det
som vel er klart for de aller fleste, er at med den Hæren
vi nå har i Norge, og med de alternative muligheter som
finnes, er det andre alternativer som kanskje burde vært
verdt å utrede enn å gjennomføre et av norgeshistoriens
mest miljøødeleggende prosjekter.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Åse Wisløff Nilssen (KrF) [19:14:54]: Den videre
omstillingen og moderniseringen av Forsvaret hadde vi
til behandling i langtidsproposisjonen i vår. Utviklingen
av Forsvaret til å bli et moderne, fleksibelt og alliansetil­
passet sikkerhetspolitisk virkemiddel fortsetter.
Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig å få
etablert en bedre balanse mellom Forsvarets oppgaver,
struktur og ressurstilgang, videre å sikre og fremme nors­
ke interesser gjennom evne til å håndtere et bredt spekter
av sikkerhetsmessige utfordringer både nasjonalt og in­
ternasjonalt. De nasjonale og internasjonale oppgavene
utfyller hverandre og gir en gjensidig forsterkende effekt.
I budsjettinnstillingen vi nå diskuterer, har jeg vært
saksordfører for kapitlet om samfunnssikkerhet og be­
redskap. Ettersom vi hadde en god debatt om temaet for
to dager siden, vil jeg henvise til innstillingen og stor­
tingsmeldingen om samfunnssikkerhet og sivilt­militært
samarbeid, som er en langtidsplan for perioden 2005--
2008.
Også i budsjettsammenheng er det Justis­ og politide­
partementet som har samfunnssikkerhet i sin budsjettpro­
posisjon, mens det er forsvarskomiteen som behandler
saken og har det i sin innstilling.

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. 2004
720
Kap. 451 omfatter Justis­ og politidepartementets
samordnings­ og tilsynsrolle på samfunnssikkerhets­ og
beredskapsområdet og det ansvar og de oppgaver som er
tillagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Hele komiteen er enig om at en hovedutfordring er å
forebygge kriser og ulykker gjennom målrettede og res­
surseffektive tiltak og aktiviteter. Det er viktig å videre­
utvikle samfunnssikkerhets­ og beredskapsarbeidet på
alle nivåer i forvaltningen. Justis­ og politidepartementet
vil utarbeide en strategi for det forebyggende samfunns­
sikkerhetsarbeidet, noe som vil være av stor betydning i
arbeidet framover.
Kristelig Folkeparti mener det er viktig å videreutvik­
le Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til
en organisasjon som ivaretar behovet for koordinering
innenfor samfunnssikkerhet. Viktige virkemidler er til­
synsvirksomhet, regelverksarbeid, markedskontroll, in­
formasjons­ og opplæringstiltak, forsknings­ og utred­
ningsarbeid og internasjonalt arbeid. Direktoratet har et
meget omfattende arbeidsområde. For å si det litt lettvint:
Arbeidsområdet strekker seg fra snublekanter til krig.
Samfunnet befinner seg i en rask utvikling, der end­
ringene skjer raskt og hvor det til tider kan være vanske­
lig å se sammenhenger og konsekvenser. Kristelig Folke­
parti er derfor tilfreds med at det er nedsatt et utvalg som
skal vurdere hvordan hensynet til Rikets sikkerhet og vi­
tale nasjonale interesser på en best mulig måte kan ivare­
tas overfor virksomheter som ikke er offentlige. Utvalget
skal i tillegg kartlegge de virkemidler som brukes for å
sikre Rikets sikkerhet og vitale nasjonale interesser når
offentlige virksomheter privatiseres.
Det andre hovedområdet jeg er saksordfører for, er
Forsvarsbygg og nybygg og anlegg.
Kristelig Folkeparti ser det som viktig at det er en tett
dialog med lokale myndigheter og interessenter i forbin­
delse med avhending av forsvarseiendom for at etterbru­
ken blir så god som mulig for lokalsamfunnet, ikke minst
med mulighet til å skape nye arbeidsplasser i området.
Avhending av eiendommer, bygg og anlegg er en vik­
tig budsjettforutsetning og et viktig virkemiddel for å
kunne frigjøre midler til framtidige investeringer som bi­
drar til å øke Forsvarets operative evne. Samtidig bidrar
avhendingen i stor grad til å redusere Forsvarets driftsut­
gifter.
I merknadene er Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti enige om å budsjettere inntekter fra eiendoms­
salg i 2005 på ca. 800 mill. kr brutto, eller
ca. 400 mill. kr netto. Det tilsier at arbeiderpartirepresen­
tanter bør være forsiktige med å love bort forsvarseien­
dommer til en billig penge.
Også Regionfelt Østlandet hører med under Forsvars­
bygg. Kristelig Folkeparti kom i mindretall da etablering
av Regionfelt Østlandet var til behandling i Stortinget.
Det har vi tatt følgene av og har i stedet jobbet for at lo­
kalmiljøet på en best mulig måte skal kunne leve med
både Rena leir og skytefeltet.
Skytefeltutvalget har levert en utredning til statsråden,
og i det arbeidet hadde vi en gjennomgang av erfaringene
med etableringen av regionfeltet. Både Hedmark fylkes­
kommune og Åmot kommune ble bedt om å uttale seg
om sine erfaringer med denne omfattende prosessen som
de har vært og er en aktiv part i.
I den sammenheng var det spesielt positivt å se at
Åmot kommune er fornøyd med det arbeidet og samar­
beidet som er oppnådd på miljøsiden, med miljøoppføl­
gingsprogrammet, de oppfølgende undersøkelser og et­
terprøving/overvåking.
I budsjettinnstillingen er Arbeiderpartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti sammen om å merke seg at «utbyg­
gingen av Regionfelt Østlandet fortsetter, i tråd med tid­
ligere vedtak i Stortinget», som det står i en av merkna­
dene.
Men det blir dobbeltkommunikasjon fra Arbeider­
partiet når de i finanskomiteens innstilling skyver på
200 mill. kr fra den avsatte posten i 2005 til senere år
og i tillegg flytter 40 mill. kr fra Regionfelt Østlandet
til ferdigstillelse av verkstedbygget i Rena leir. Det gir
et negativt signal både til Østerdal garnison og Rena­
miljøet.
Det kan heller ikke være så enkelt å være ordfører
eller varaordfører i Åmot når deres partifeller i Senter­
partiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å terminere
utbyggingen av Regionfelt Østlandet og utrede andre al­
ternativer.
Man skal være forsiktig med å gi råd til andre partier,
men noen av oss har for lengst akseptert at Regionfelt
Østlandet blir bygd, og mener det er mer konstruktivt å
bidra til at det blir et godt samarbeid mellom lokalsam­
funnet og Forsvaret.
Åmot kommune har satset mye på Forsvaret. Da må
vi gi den nødvendige støtte og ikke sette hele Østerdal
garnison i fare for å bli flyttet til Nord­Norge.
Det er en samlet komite som har merknad om bioener­
giprosjektet på Rena. Kristelig Folkeparti ser på det pro­
sjektet også som et godt avbøtende tiltak.
Kristelig Folkeparti er glad for at intensjonene i Hand­
lingsplanen for universell utforming også skal følges opp
i forsvarssektoren. Men det er viktig at Forsvarsbyggs
prosjektledere setter seg godt inn i hva universell utfor­
ming handler om. Det er ofte tilgjengelighet for bevegel­
seshemmede som dukker opp på netthinnen, men det
dreier seg om mange områder, og målet er at alle skal
fungere best mulig. Funksjonshemning blir jo ofte skapt
av dårlige løsninger.
Kristelig Folkeparti mener at i prinsippet vil det ikke
være noe skille mellom personell og kapasiteter for hen­
holdsvis nasjonale og internasjonale oppdrag. Sammen
med at det innføres beordringsplikt, har det derfor vært
viktig å «ramme inn» hvilke oppdrag våre soldater kan
sendes ut i.
For Kristelig Folkeparti er derfor flertallsmerknaden
som både utenrikskomiteen og forsvarskomiteen vedtok i
vår, der det understrekes at Norges deltakelse i interna­
sjonale operasjoner må være folkerettslig forankret og
baseres på både legalitet og legitimitet, svært viktig.
Et moderne forsvar må være basert på solid kompe­
tanse. Fleksibilitet på mange felt tar lang tid å bygge opp.

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv.
2004 721
Forsvaret må derfor vedlikeholde og videreutvikle et ef­
fektivt og attraktivt utdanningssystem.
Kristelig Folkeparti vil i tillegg presisere viktigheten
av at Forsvaret tar godt vare på soldatene som sendes ut i
internasjonale oppdrag. Derfor er det positivt at det nå ar­
beides med etablering av en nasjonal poliklinikk for ska­
det personell, veteraner og pårørende. Tilbudet skal gjel­
de langtidsoppfølgingen innenfor helse, forsikrings­ og
trygdespørsmål.
Prøveprosjektet med psykiatrisk/psykosomatisk opp­
følging av personell som har fått psykiske belastnings­
skader etter internasjonale operasjoner, er også et bra til­
tak. I den sammenheng vil jeg igjen understreke viktig­
heten av at helsepersonell har nødvendig kompetanse på
krigstraumer og forutsetninger for å forstå hva den enkel­
te har opplevd og sliter med.
Stressmestringsteamet gjør et viktig arbeid -- både før,
under og etter internasjonale oppdrag. En samlet komite
ser behovet for denne tjenesten og har plusset på
1 mill. kr i budsjettet.
Kristelig Folkeparti vil også ta med at en grundig inn­
læring av egenskaper som mental styrke, kulturforståel­
se, moral og folkerett er viktig for å forberede soldatene
til å kunne møte tøffe dager. Allerede fra oppstarten i før­
stegangstjenesten blir det lagt vekt på å gi en forståelse
for de etiske og moralske aspekter ved å tjenestegjøre i
Forsvaret nasjonalt og internasjonalt.
I innstillingen har komiteen også henvist til «Rena­
modellen», som vi har kalt det, som er et skreddersydd
studium for personell i den internasjonale styrken, og
mener det kan være en modell som kan benyttes i hele
Forsvaret.
Til slutt vil jeg benytte anledningen til å berømme alle
dem som gjør en god jobb i omstillingsprosessen. Det er
nok slik at vi har lettest for å kritisere det som går galt,
men Forsvaret skal vite at vi også ser det som går bra.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Rita Tveiten (A) [19:25:15]: Representanten Wis­
løff Nilssen viste i innlegget sitt til debatten den 30. no­
vember om samfunnstryggleik. Då sa ho faktisk følgjan­
de i ein svarreplikk til Marit Nybakk:
«Privatisering er nok noe som er nødvendig. Men
det er helt avgjørende at det blir gjort noen konse­
kvensutredninger, for at vi ikke skal skade verken
kompetansen som det offentlige trenger, eller -- ikke
minst -- samfunnssikkerheten og beredskapen.»
På denne bakgrunnen kunne det ha vore nyttig om re­
presentanten Wisløff Nilssen kunne forklara kvifor
Kristeleg Folkeparti ikkje er med på ein merknad i bud­
sjettinnstillinga om å konsekvensutgreia privatisering av
basedrifta på Håkonsvern før denne saka kjem til Stortin­
get.
Åse Wisløff Nilssen (KrF) [19:26:15]: Når vi ikke
går inn i et slikt enkeltprosjekt og sier at det skal konse­
kvensutredes, har det rett og slett å gjøre med at det skjer
med alt som skal settes ut, og at det er en del av det vik­
tige arbeidet som Forsvaret gjør også når det gjelder
Haakonsvern.
Ellers vil jeg si at konsekvensutredning og det å se på
samfunnssikkerheten og kompetansen er noe som vi alle
nok er enige om er viktig i dette arbeidet. Jeg henviste
også i innlegget mitt til det utvalget som Justisdeparte­
mentet nå har nedsatt, og som er i gang.
Per Roar Bredvold (FrP) [19:27:10]: Skifte Eien­
dom har vært i media flere ganger siden Forsvaret be­
stemte seg for å avhende en rekke militære eiendommer,
alt fra noen små knauser til store militærleirer. En mindre
del av omtalen av Skifte Eiendom har vært negativ, sist
om takseringen av Haslemoen leir og salget av denne,
hvor det nå er avdekket at enkelte personer har hatt flere
interesser enn bare den jobben de har vært innleid for å
gjøre.
Er representanten Wisløff Nilssen fornøyd med Skifte
Eiendoms arbeid i dette tilfellet, og hvis ikke, hvordan
vil hun engasjere seg videre i dette slik at potensielle kjø­
pere er 100 pst. sikre på at de opplysninger som gis, er
riktige?
Når dette er sagt, må man i rettferdighetens navn også
si at svært mange salg foretatt av Skifte Eiendom har gått
svært bra.
Åse Wisløff Nilssen (KrF) [19:28:16]: Jeg er enig i
at de aller fleste eiendomsoverdragelser som Skifte Eien­
dom har stått for, har gått veldig bra. Imidlertid har jeg
vært bekymret for Haslemoen, rett og slett ut fra det som
har stått i avisartikler som jeg har samlet på i den perio­
den som avhendingsprosessen har pågått. Nå vet vi at
Skifte Eiendom sentralt og Forsvarsbygg har tatt tak i det
som jeg opplevde som litt usikkert i forhold til habilitet
og etiske retningslinjer, så jeg regner med at dette kom­
mer til å gå veldig bra nå.
Kjetil Bjørklund (SV) [19:29:21]: I forliket mellom
Regjeringen og Fremskrittspartiet om dette budsjettet har
det tydeligvis blitt borte 20 mill. kr fra den posten som
går til Kommunal­ og regionaldepartementets prosjekt
for omstillingskommuner. Posten Regjeringen foreslo,
var på 40,5 mill. kr, mens posten som skal vedtas her, er
på 19,5 mill. kr. Dette er ikke reflektert i noen
merknader -- tvert imot.
Jeg kan spesielt nevne noen få av de kommunene som
særlig har nytt godt av disse omstillingsmidlene, f.eks.
Våler, Dovre, Ringerike, Evje og Hornnes, Porsanger,
Lødingen osv. Mener representanten Wisløff Nilssen at
dette er en passende førjulspresang til disse kommunene,
og er det drøftet med de angjeldende kommuner?
Åse Wisløff Nilssen (KrF) [19:30:24]: Det er riktig
som representanten Bjørklund sier: Det er ingen merk­
nad. Her tror jeg kanskje vi må ta en kollektiv skyld for
at det skjedde en glipp.
Politikk er også å prioritere. Denne gangen var det
ikke vanskelig å prioritere de tre områdene som vi over­
førte penger til, Kystvakten, skytefeltet på Ramsund og

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv.
Trykt 16/12 2004
2004
722
Saniteten. Hvis vi ser tilbake på langtidsproposisjonen,
var det vel 60 mill. kr, over fire år, som skulle brukes til
kommunene. Da er det ikke så ille. Ellers er dette noe
som vi vil følge med på. Kommunene vil sikkert greie
det godt. De skal søke om penger, det gir mulighet for å
sjekke hvordan det går.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Marit Arnstad (Sp) [19:31:51]: Innstillingen fra for­
svarskomiteen om budsjettet for neste år er preget av et­
terdønningene etter langtidsplanen og behandlingen av
den. Den er også preget av at det ble inngått et forlik
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Bud­
sjettet innebærer ikke de store budsjettmessige endringe­
ne, det tror jeg ingen av oss kan påstå. Diskusjonen er
mer rettet mot de føringene som ligger i de budsjettmes­
sige endringene, og oppfølgingen av langtidsplanen, som
budsjettet faktisk representerer.
Senterpartiet mener at den omstillingen som nå fore­
går innenfor Forsvaret, delvis går i feil retning og delvis
også altfor raskt i forhold til viktige hensyn som må iva­
retas. Senterpartiet er av den oppfatning at vi er i ferd
med å skape et mer sårbart og mer sentralisert forsvar. Vi
mener også at vi står i stor fare for å gjøre vesentlige feil
underveis i prosessen og også påføre nye, unødvendige
kostnader.
Tiden etter debatten om langtidsplanen før sommeren
har også vist at det var grunnlag for en god del av den
kritikken mot omstillingen som en del partier den gangen
kom med. En del av endringene viser seg rett og slett å
være en ren sentralisering. I budsjettet ligger det også fø­
ringer som kan gi ytterligere press imot en sentralisering
og et mer topptungt forsvar. Samtidig ser vi stadig nye
eksempler på at ting skjer så raskt at nye feil begås, eller
at nye kostnader oppstår. Dessuten må jeg si at budsjettet
også preges av en sterkere tro på bortsetting og privatise­
ring av oppgaver enn tidligere. Vi står i fare for å tro at
det å sette bort eller privatisere oppgaver innenfor For­
svaret skal være den enkle løsningen på problemene, en­
ten det gjelder arbeidsplasser eller kostnader.
Det er særlig to punkt knyttet til budsjettet som opptar
Senterpartiet, der vi er sterkt bekymret. Det ene gjelder
omdanningen av FLO, logistikkorganisasjonen, og det vi
nå ser innenfor divisjon Tungt vedlikehold, verkstedene,
og også i forhold hvor raskt prosessen faktisk går. Det
har også skjedd omkalfatringer i løpet av det året som har
gått siden vi sist diskuterte FLO eksplisitt. Bare det i seg
sjøl skaper usikkerhet både innad i organisasjonen og ut­
ad.
Et annet stort usikkerhetsmoment i budsjettet, som
også bekymrer Senterpartiet, er det som skjer i forhold til
det såkalte Program Golf. Det er umulig å vite hva det
kommer til å koste i de enkelte fasene, og hva sluttsum­
men av prosjektet blir.
Senterpartiet er opptatt av en rekke forhold som berø­
res i budsjettet. Vi er opptatt av at Kystvakta må gis bed­
re vilkår enn det dette budsjettet legger opp til, for å kun­
ne utføre oppgaver i nordområdene. Det er noe av det vi
fortsatt har igjen både når det gjelder suverenitetshevdel­
se og myndighetsovervåking knyttet til nordområdene.
Det må vi ta vare på. Nå har flertallet plusset på 10 mill.
kr der, og det er bra, men det er langt fra det som behøves
for å komme i nærheten av det som trengs for å utnytte
kapasiteten innenfor Kystvakta. Det er slik at vi har fått
svar tilbake fra departementet om at seilingsdøgn alene
ikke betyr noe. Det er mulig at det alene ikke betyr noe,
men det betyr faktisk noe. Bare i perioden fra 2000 og
fram til i dag har antall seilingsdøgn i Kystvakta gått ned
med 925 døgn.
Senterpartiet er også opptatt av spørsmålet om kamp­
fly. Det er mange som har vært opptatt av det her i salen i
dag. Det er rett og slett et mysterium hva Høyre egentlig
mener om kampfly nå. Det er et mysterium at de kan si at
det ikke er tatt avgjørelser, at det ikke er lagt så sterke fø­
ringer at det faktisk binder handlefriheten i siste instans.
Det er et mysterium at de her kan mene at man skal inngå
et MoU om anskaffelse med JSF, uten at det skal legge
noen bindinger på vår endelige beslutning i 2008. Det er
også et mysterium at Høyre -- særlig -- ikke lenger kan
være med på merknader som angår betydningen av norsk
forsvarsindustri. Men det er et lyspunkt når Fremskritts­
partiet i debatten i dag så klart har varslet at de ikke øns­
ker at det skal inngås den type MoU om anskaffelse, der­
som det ikke blir gjort med andre mulige leverandører
samtidig. Det betyr i realiteten at det ikke er flertall i
denne sal i dag for å inngå et MoU som Forsvaret nå øns­
ker å starte forhandlinger om.
Senterpartiet har fremmet et forslag her i dag. Vi har
merket oss at det stadig kommer prosjekter som har pro­
blemer, eller som gir økte kostnader. Det siste eksemplet
er et rakettsystem til 2 milliarder kr, innkjøpt for sju år
siden, som i dag ikke skal skrotes, men som må oppdate­
res for flere hundre millioner kroner. Det tilsier at det nå
er på tide at man får en ekstern gjennomgang av investe­
ringene som er foretatt i Forsvaret. Hva er det som gjør at
det går galt? Hva er det som gjør at det blir store mer­
kostnader?
Med det vil jeg ta opp forslag nr. 6.
Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Gunnar Halvorsen (A) [19:37:24]: Jeg visste ikke at
Senterpartiet ennå var i stand til å forbause meg, men det
greier de faktisk når jeg leser budsjettet.
Senterpartiet vil terminere kjøpet av nye fregatter,
men partiet vil likevel at dokken som skal vedlikeholde
fregattene, skal bygges. Senterpartiet vil terminere byg­
ging av regionfeltet på Østlandet. Men hvor hentes pen­
gene fra når verkstedet på Rena skal ferdigstilles? Jo,
Senterpartiet henter pengene fra skytefeltet.

Forhandlinger i Stortinget nr. 50
Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv.
S 2004--2005
2004 723
(Gunnar Halvorsen)
Hva skal vi vel med dokken uten fregatter? Og hva
skal vi vel med et verksted, når våpnene ikke kan skytes
med? Senterpartiet forbauser meg. Eller gjør de ikke det?
Presidenten: Presidenten minner om at det nærmer
seg jul.
Marit Arnstad (Sp) [19:38:26]: Det er hyggelig at vi
fortsatt er i stand til å forbause noen.
Jeg må si det overrasker meg litt dersom Arbeiderpar­
tiet og representanten Halvorsen er overrasket over at vi
vil ta 40 mill. kr fra skytefeltet og bruke det til det teknis­
ke verkstedet på Rena. Der står vi faktisk sammen med
Arbeiderpartiet. Vi har et felles forslag og felles merkna­
der med Arbeiderpartiet om det. Vi bruker det til det
samme, og vi tar det fra det samme.
Når det gjelder fregattene, erkjenner Senterpartiet,
etter å ha kjempet en kamp mot at de bør bygges, at den
prosessen har kommet så langt at det er umulig å tilbake­
stille den. Da vil vi også forberede oss på det som må
komme i tiden framover når det gjelder tørrdokken på
Haakonsvern.
Åge Konradsen (H) [19:39:23]: Senterpartiet sier i
innstillingen at de er av den oppfatning at takten i omstil­
lingen i Forsvaret er for rask. Men dette har ikke alltid
vært Senterpartiets holdning. I Innst. S. nr. 342 for 2000­
2001 var Senterpartiet med på å fremme forslag om å di­
mensjonere Forsvarets logistikkorganisasjon slik at det
kunne spares inn 200 mill. kr mer årlig enn det Regjerin­
gen foreslo.
Spørsmålet mitt blir da: Hva skyldes det at Senterpar­
tiet nå har funnet ut at det er bedre å seigpine FLO? Og
videre: Hvor skal Senterpartiet hente penger for å la
Luftforsvaret fly, Marinen og Kystvakten seile og Hæren
trene, når de vil stagnere effektiviseringen av støttestruk­
turen samtidig som de vil kutte forsvarsbudsjettet med
500 mill. kr?
Marit Arnstad (Sp) [19:40:37]: Til det første spørs­
målet er det fristende å si at det kan hende at grunnen til
at Senterpartiet gikk inn for det den gangen, var at jeg
ikke satt på Stortinget da. Men jeg skal ikke ta det så en­
kelt.
Det er klart at vi mener at omstillingen i FLO går for
raskt, og at det nå påføres for store kostnader med feil
som gjøres underveis. Vi er også bekymret for en del av
de kostnadsøkningene og en del av de feilinvesteringene
en nå har sett. Det har vært mange i debatten i dag som
har snakket om at enkelte partier vil kutte på skytefeltet
på Østlandet, eller at vi for vår del vil kutte på ledelses­
bygget på Akershus. Men de kuttene vi foretar i dette
budsjettet, utgjør ikke mer enn det f.eks. Forsvaret nå sier
de er nødt til å oppdatere et sju år gammelt rakettvåpen­
system med, i Indre Troms, fordi ammunisjonen har blitt
for dyr og for gammel. Da har de først brukt 2 milliarder
kr på å innføre rakettvåpensystemet, og så kan de beroli­
ge oss i dag med at de ikke skal hugge det opp, men de
må oppdatere til flere hundre millioner kroner. Problemet
med kostnadene er først og fremst et problem innad i
Forsvaret, ikke et problem knyttet til de kuttene opposi­
sjonen i dag gjør.
Per Roar Bredvold (FrP) [19:41:59]: I merknadene
fra Senterpartiet kan vi lese at Senterpartiet bemerker at
Hæren har fått sine budsjettrammer betydelig redusert de
senere år, samtidig som det er behov for økt aktivitet i
forbindelse med omleggingen som nå finner sted. Senter­
partiet sier videre at oppgaven med å produsere til For­
svarets styrkestruktur og det operative engasjement tilsi­
er at Hæren bør gis økt handlefrihet.
Hæren i Sør­Norge har basert sin virksomhet i Rena
leir og Regionfelt Østlandet. Mener da representanten fra
Senterpartiet samtidig at vi skal stoppe utbyggingen av
regionfeltet og ikke ha noe sted å øve, nettopp for å gi
Hæren muligheter til å produsere?
Marit Arnstad (Sp) [19:42:53]: Dersom spørsmålet
er om vi kan ha en hær uten å ha et skytefelt på Østlan­
det, er svaret ja. Det er sjølsagt fullt mulig å ha en hær i
Norge uten at det skal etableres et nytt skytefelt på Øst­
landet. Det er også etter vår mening mulig å ivareta tre­
nings­ og øvingsmulighetene uten å ha bygd opp det nye
skytefeltet på Rena.
Men jeg må si at Hærens stilling i Østerdalen er et in­
teressant tema. Vi har nettopp vært igjennom en langtids­
plan der en faktisk har lagt ledelsen for den delen av Hæ­
ren som er i Østerdalen garnison, til Linderud i Oslo, og
det har flere av Hedmarks representanter her i Stortinget
vært med på. Det er jo egnet til forundring i en tid der
man ønsker å styrke Hærens tilstedeværelse i Rena og i
Østerdalen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gunnar Halvorsen (A) [19:43:58]: Etter to stortings­
perioder på rad i forsvarskomiteen er debatten i dag min
siste budsjettdebatt. De siste åtte årene har vært en utford­
rende, krevende og interessant tid i komiteen. Jeg legger
ikke skjul på at det også har vært vanskelige tider, med
mange brytninger, den gamle og den nye tid mellom det
«so skulde stiga, mot da, so skulde detta», som det heter
hos Per Sivle, fra et innovasjonsforsvar til et internasjo­
nalt forsvar.
Da jeg kom inn i komiteen, var situasjonen fremdeles
slik at det var stasjonære kystfort, i fjell, under bygging.
Stasjonære kystfort er ikke billige, og i dag vet jeg at
FLO er i full gang med å demontere kystfort, som eksem­
pelvis på Nes i Lødingen kommune.
Det har vært mange feilinvesteringer i Forsvaret. Sist
tirsdag kunne vi lese i Dagsavisen om et MRLS­batteri til
2 milliarder kr som skulle skrotes. Nå er det heldigvis ikke
sikkert at dette skjer, men det er en mye raskere utskifting
av materiell nå som vi opererer internasjonalt, enn det var
tidligere, da vi skulle ligge i en veigrøft i Troms og vente
på invasjonen. Det er derfor avgjørende at vi lykkes med å
vri pengestrømmen fra drift til investering.
50

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. 2004
724
Den virkelig store og nødvendige omleggingen var
den som forsvarsminister Bjørn Tore Godal gjorde på
vegne av Stoltenberg­regjeringen. St.prp. nr. 45 for
2000­2001 gikk igjennom de nye utfordringene og dan­
net grunnlaget for omleggingen.
Det som i et historisk perspektiv er interessant å se på,
er opptredenen til Høyre den gangen. Flertallet påla den
gangen statsråd Godal å ha et større forsvar enn det han
ville ha. At forsvarsminister Godal og regjeringen vær så
god fikk ordne finansieringen, var en selvfølgelighet den
gangen. Men faktum var at Stortinget påla Forsvaret en
større struktur enn det forsvarsbudsjettet la til grunn. Slik
oppstår en økonomisk ubalanse mellom Forsvarets struk­
tur og Forsvarets finansiering.
En kan si mye om partiet Høyre, men det var, slik jeg
ser det, ingen tvil om at lærekurven var bratt da minister­
posten i Forsvarsdepartementet fikk en ny politisk farge.
At Høyre arbeidet mot integrert ledelse, er også interes­
sant, når en vet at alle nye NATO­land pålegges å ha en
integrert ledelse.
Vel, etter hvert tok jo Høyre til fornuft, og grunnlaget
for det første forsvarspolitiske forliket mellom Regjerin­
gen og Arbeiderpartiet ble en realitet. Dette forliket ble
stadfestet i vår, da Regjeringen og Arbeiderpartiet ble
enige om Forsvarets struktur også for den neste langtids­
perioden. Arbeiderpartiet står ved sine løfter i forsvars­
politikken. Kanskje kunne et slikt forlik mellom en regje­
ring og et opposisjonsparti bare kommet i stand med en
konstruktiv opposisjon som Arbeiderpartiet.
Utfordringene for Norge ligger nå i å finne sin plass i
det internasjonale forsvarssamarbeidet og i den vanskeli­
ge balansegangen mellom europeisk sikkerhetspolitikk
og den transatlantiske alliansen.
Forsvarsbudsjettet for 2005 er et godt budsjett og i
tråd med langtidsbudsjettet. Jeg kan derfor anbefale bud­
sjettet, inklusive Arbeiderpartiets merknader.
Presidenten: Det ante meg.
Statsråd Kristin Krohn Devold [19:48:34]: Vi går
nå inn i siste år av fireårsperioden, den fireårsperioden
som man vedtok strukturen til våren 2001. Den første
setningen i den proposisjonen som ble framlagt våren
2001, var:
«Forsvaret befinner seg i en dyp og vedvarende
strukturell krise.»
Investeringsbudsjettene ble mindre og mindre. Opera­
tiv evne var svært mangelfull, og framtidsutsiktene var
enda verre. Alle var enige om at situasjonen var alvorlig,
og at noe måtte gjøres. En enstemmig forsvarskomite,
ikke bare et flertall, fastslo at vi måtte spare
2 milliarder kr i året på drift, og vi måtte nedbemanne
med 5 000 årsverk.
Det er denne planen vi har styrt etter i tre år, og vi går
inn i det fjerde -- med enstemmighet om en nedbeman­
ning på 5 000 mann. Det var Stortinget som påla tempo­
et. Det skulle være gjennomført innen 31. desember
2005. De som synes at dette går for fort, har selv vært
med og stemt for tempoet og for omfanget. Det kan man
ikke fraskrive seg ansvaret for.
I tillegg ligger vi foran skjema. Vi ligger an til å kun­
ne spare 2 1/4 milliard kr pr. år på driftsbudsjettet. Det
gir enda mer til investeringer for å kunne få et moderne
forsvar, og det gir mer seiling, flyging og øving.
Hvis dette ikke hadde skjedd, ville vi hatt et forsvar
som hadde beveget seg mot konkurs. Tempoet har vært
riktig. Tiltaket har vært riktig. Jeg vil gi honnør til alle
dyktige kvinner og menn i Forsvaret som har bidratt til at
det har latt seg gjennomføre.
Vi har fått en betydelig økning i den operative evnen.
Det gjør at vi innen 2005 kan stille ledelse i en Battle
Group i Kabul og med et norsk kompani. Vi kan stille
med inntil 50 mann i PRT­ene i Meymaneh. Vi kan stille
en helikopterving til Kosovo og etterpå et etterspurt et­
terretningsbidrag. Vi kan stille bidrag i Bosnia under le­
delse av EU. Vi kan stille fire F­16­fly i Baltikum i til­
legg til en Air Control Unit. Vi kan stille både en MTB­
skvadron, et maritimt patruljefly og ubåter til operasjoner
i Middelhavet.
Vi kan også ha innmeldinger i NRF neste år: Telemark
bataljon, et ISR­element, et minejaktfartøy, et kommando­
fartøy, en ubåt, et Orion­fly og et C­130 transportfly, til
våren. Det er ikke særlig dårligere til høsten; her har vi
kunnet melde inn både et element fra minidykkerkom­
mandoen, et mineryddingsfartøy, en ubåt og seks F­16
jagerfly, i samarbeid med Danmark og Nederland.
Hvorfor sier jeg dette? Jo, jeg sier dette fordi det er
et resultat av den omstillingen vi har hatt. Summen av
denne betydelige tilstedeværelsen ute koster 800 mill.
kr i året av et forsvarsbudsjett på 30 milliarder kr. Det
viser at langt de største midlene fortsatt går til forsvaret
av vår nasjon. Det betyr at alle disse enhetene som er i
stand til å gjøre en god jobb ute, er mesteparten av tiden
hjemme. Det betyr at den erfaringen vi har fått når vi
har vært ute og tatt et globalt ansvar for fred også i and­
re land enn i vårt eget, har kommet Forsvaret til gode i
form av kompetanseheving og økt reaksjonsevne, ikke
minst i våre nordområder. Alle disse enhetene jeg be­
skriver, er også de enhetene som er relevante for for­
svaret av landet.
Jeg vil gjerne få lov å takke Fremskrittspartiet. Vi har
hatt et godt og konstruktivt samarbeid om budsjettet. Vi
har klart å øke bevilgningene både til Kystvakten, til ma­
rinejegerkommandoen og til oppfølging av dem som har
vært ute i internasjonal tjeneste. Vi har nå ved to anled­
ninger, når vi skulle prioritere penger for å finansiere den
omstillingen av Forsvaret som Stortinget har vedtatt, lyk­
tes i å finne løsninger med Fremskrittspartiet. Det lover
også godt for framtiden, særlig når vi ser den retningen
som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har tatt. De har
alle sammen kutt på mellom 300 mill. kr og
3 milliarder kr, og det er flere merknader som markerer
en klar venstredreining. Det bekymrer meg i forhold til
oppfølgingen av de forsvarsforlikene vi har inngått.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv.
2004 725
Marit Nybakk (A) [19:53:25]: La meg først få un­
derstreke at de 300 mill. kr som finansfraksjonen vår kut­
tet i sin innstilling, fortsatt gjør at vi ligger godt innenfor
forliket fra juni i år når det gjelder 2005. Vi har tatt til et­
terretning at dette ikke ble vedtatt, og vi har nå sluttet oss
til det som er flertallsinnstillingen fra forsvarskomiteen.
Vi har vært og er inne i den største omstillingen i of­
fentlig sektor noensinne. Det var Arbeiderpartiet som la
fram forslag til en forsvarsreform i 2001. Den endte som
kjent i kaos. Vi stilte da opp som et konstruktivt opposi­
sjonsparti både i 2002, i alle budsjettbehandlingene og
ikke minst ved behandlingen av langtidsplanen for 2005--
2008. Vi står fast ved det forsvarsforliket som ble inngått
i juni, og som danner grunnlag for neste fireårsperiode,
fra 1. januar 2005.
Men det er ett punkt som uroer Arbeiderpartiet, og det
er den omfattende privatiseringen som det ser ut som om
statsråden er innstilt på å gjennomføre, for den er det
ikke grunnlag for i forliket i juni. Jeg vil spørre om det er
slik at statsråden har tenkt å fortsette med denne privati­
seringen i den takten som det ser ut til.
Statsråd Kristin Krohn Devold [19:55:03]: Jeg vil
bare kort bekrefte at Regjeringen har til hensikt å gjen­
nomføre den bortsettingen av tjenester som Godal la
fram forslag om. Vi har i våre merknader basert oss på
det vi var enige om i våres, og det er i tråd med det Godal
foreslo i St.prp. nr. 45 for 2000­2001. Men det jeg kon­
staterer i denne innstillingen, er at Arbeiderpartiet samti­
dig er med på en del merknader sammen med SV og
Senterpartiet som er betydelig mer restriktive til bortsett­
ing enn det Godal var. Det tar jeg som et signal på den
venstredreiningen som jeg frykter. Det går ikke an å fra­
skrive seg ansvar for et budsjettkutt på 300 mill. kr ved å
si at det skjedde i finanskomiteen. Det skjedde for en uke
siden, og det skjedde ved at man kuttet 100 mill. kr på
drift, som ville måtte ramme både Hæren, Sjøforsvaret
og Luftforsvaret, og det skjedde ved at man kuttet
200 mill. kr -- over halvparten av satsingen på Regionfelt
Østlandet -- noe som underminerer hele eksistensen for
Hæren i østlandsområdet.
Per Ove Width (FrP) [19:56:20]: Som jeg sa i mitt
innlegg tidligere: Fremskrittspartiet er veldig opptatt av å
få nye transportfly til erstatning for dagens C­130, og vi
er opptatt av behovet for Forsvaret, som vil ha behov for
en taktisk og strategisk transportkapasitet i forbindelse
med transformasjonen i Forsvaret og oppgaver i inn­ og
utland, som vi alle er enige om.
Regjeringen ønsket altså ikke å binde seg til avtalen
med Airbus Military om kjøp av A400M transportfly, og
det synes vi er veldig kortsiktig. Den forelagte avtalen
ville innebære tilstrekkelig flytransportkapasitet fram til
ca. 2050, og den ville også hatt svært positive ringvirk­
ninger for norsk forsvarsindustri og ville bidratt til man­
ge arbeidsplasser. I tillegg ville det ikke hatt noen inn­
virkning på 2005­budsjettet. Hvorfor kunne ikke Regje­
ringen gå inn for et slikt godt tilbud?
Statsråd Kristin Krohn Devold [19:57:21]: Jeg vil
begynne med å si at jeg registrerer at Fremskrittspartiet i
hvert fall ikke prioriterte disse transportflyene så høyt
opp at det ble en del av budsjettforliket med Regjeringen.
Det tror jeg er et uttrykk for at det forsvarsbudsjettet vi
har, er meget godt, også uten å måtte binde seg i dag til å
inngå kontrakt om transportfly, når vi vet at anskaffelsen
i realiteten ikke skal skje før nærmere 2012. Det gir
handlefrihet. Grunnen til at det er viktig å ha handlefri­
het, er at det også er andre investeringer som er viktige,
ikke minst kampfly.
Jeg registrerte med stor tilfredshet at Fremskrittspar­
tiet reiste spørsmål knyttet til Arbeiderpartiets siste sig­
nal om at vi kanskje ikke trenger kampfly. Her vil jeg si
at et land uten kampfly er et land uten evne til å hevde
egen selvstendighet. Når vi vet at kampflyinvesteringer
må besluttes antakeligvis før transportflyene, er jeg glad
for at vi ikke har bundet oss, og jeg er i hvert fall glad for
at Fremskrittspartiet, sammen med Regjeringen, er krys­
tallklar på at vi også trenger en nasjonal kampflyflåte.
Kjetil Bjørklund (SV) [19:58:47]: Det er nesten
ikke grenser for hva statsråden kan melde inn til ulike in­
ternasjonale operasjoner i år. Det er det verdt å merke
seg.
Merkostnader til internasjonale operasjoner er på om
lag 800 mill. kr neste år. Hva er de reelle kostnadene for
å holde disse ulike strukturelementene i drift, slik som
Telemark bataljon, slik at de kan være i stand til å delta i
disse operasjonene og dermed pådra seg merkostnader på
800 mill. kr når de er utenfor Norges grenser?
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Kristin Krohn Devold [19:59:27]: Jeg
skjønner godt at SV er bekymret for kostnader, for når en
kutter 3 milliarder kr i et forsvarsbudsjett, har en i grun­
nen ingenting å drifte Forsvaret for i det hele tatt.
Det vi gjør når vi setter av 800 mill. kr til internasjo­
nale operasjoner, er basert på det faktum at de faste kost­
nadene ved styrkene påløper uansett, av den enkle grunn
at vi trenger reaksjonsevne hjemme uansett. Vi er inter­
essert i å ha både et luftforsvar, en telemarksbataljon,
spesialstyrker og et sjøforsvar som kan reagere like raskt
hjemme som de kan ute. Det er det som er et nasjonalt
forsvar. At det får den tilleggseffekt at vi kan gjøre mye
nytte for oss i verdenssamfunnet for bare 800 mill. kr av
30 milliarder kr, det er vi glade for.
Jeg må få legge til at når SV påstår at det går an å kut­
te 3 milliarder i forsvarsbudsjettet og ta det på investe­
ring, er det rent tankespinn. Investeringskontraktene er
bundet opp, de er underskrevet, de binder oss finansielt,
og vi sparer nesten ingenting på å komme oss ut av dem.
Det vil si at SVs budsjett betyr å slukke lyset i alle for­
svarsgrener, for det er ingenting igjen til annet enn fast­
lønn og knapt nok det.

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. 2004
726
Marit Arnstad (Sp) [20:00:53]: Det er interessant at
statsråden først takker Fremskrittspartiet for samarbeidet
og deretter får seg til å si at Fremskrittspartiet ikke har
prioritert transportfly fordi det ikke er med i det endelige
forliket. Slik behandler man sine forlikspartnere.
Den siste tida har vi opplevd at en rekke investeringer
i Forsvaret har slått feil, som det heter. Det er et nytt ra­
kettsystem, sju år gammelt, til 2 milliarder kr, som anta­
kelig må oppdateres til flere hundre millioner kr, det er et
nytt verksted på Rena -- og Elverum -- vi har vel brukt
ca. 300 mill. kr på det nå. Spørsmålet er om det noen
gang blir tatt i bruk. Fregattene, som vel hadde en pris­
lapp da vi startet, på 12 milliarder kr, er nå oppe i over
16 milliarder kr. Vi har et Golf­program som ingen av
oss vet hva kommer til å koste til sjuende og sist.
Er det ikke snart på tide at Forsvarsdepartementet og
forsvarsministeren får noen uavhengige til å vurdere
hvorfor investeringene går så feil i Forsvaret, og hvorfor
feilmarginene er så store som det de er?
Statsråd Kristin Krohn Devold [20:02:04]: Marit
Arnstad nevner flere ting: fregattene, Golf­programmet
osv., som vi har hatt brevveksling og mange debatter om,
der de påstander som Marit Arnstad kommer med, er til­
bakevist gang på gang.
Når det gjelder verkstedet på Rena, for øvrig, er det
nytt, og der slutter jeg meg helt og fullt til Gunnar Halv­
orsens vinkling, at det er underlig at man vil prioritere et
verksted på Rena, når man overhodet ikke vil ha et skyte­
felt i Østlandsområdet. Alle vet at Hærens tilstedeværel­
se ikke kommer til å finnes på Rena i framtiden, hvis
man ikke vil ha et utendørsklasserom på lik linje med et
innendørsklasserom.
Jeg har også lyst til å bemerke at det Marit Arnstad
burde bekymre seg over, er at Senterpartiet i 2001 fore­
slo 200 mill. kr i året i kutt på FLO, mer enn det vi om­
stiller for -- og Marit Arnstad synes det går for fort.
Senterpartiet gikk inn for 200 mill. kr mer i året i kutt
på ledelsen enn det vi gjør nå -- og Marit Arnstad synes
det går for fort. Det er altså for hele fireårsperioden
Senterpartiet har gått inn for dette, og det binder Senter­
partiet, for vi begynner faktisk bare på det siste året i
fireårsperioden. Regnskapene til Senterpartiet henger
ikke sammen.
Gunnar Halvorsen (A) [20:03:28]: Jeg er litt over­
rasket over den kraft statsråden viser når det gjelder å ta
Arbeiderpartiet: en klar venstredreining, og at Godal stod
for mer privatisering enn det Fremskrittspartiet gjør. Men
samtidig roser statsråden Fremskrittspartiet. Vi får nå se
hvor lenge dette varer. Erfaringene med Fremskrittspar­
tiet er vel at det er kortvarig lykke.
Jeg har et konkret spørsmål, noe vi står sammen om,
og det er en sak som heter dokken ved Haakonsvern. Den
har ikke fått sin endelige løsning. Kan statsråden bekrefte
at saken vil komme til Stortinget som egen sak? Kan
statsråden gi en pekepinn om når saken eventuelt skal
fremmes for Stortinget?
Statsråd Kristin Krohn Devold [20:04:32]: Det må
være tillatt å gi ros til et parti som har sikret Regjeringen
flertall for et meget godt forsvarsbudsjett. Det er første
gang vi har passert 30 milliarder kr. Det fortjener Frem­
skrittspartiet honnør for, for det betyr at Fremskrittspar­
tiet er med på å sikre at vi kan holde omstillingstempoet,
nå omstillingsmålene, få de nødvendige midlene til sjø,
luft og hær -- fordi vi bl.a. holder tempoet i omstillingene
og støttestrukturen. Det er ingen hemmelighet at jeg had­
de ønsket meg at også Arbeiderpartiet hadde stått ved de
rammene vi har kommet fram til, og ikke foretatt kutt på
Regionfelt Østlandet, og ikke foretatt driftskutt på For­
svaret.
Når det gjelder planene om dokk i Bergen, har vi stått
sammen med Arbeiderpartiet om det. Det gjelder fortsatt.
Der skal vi ha en dokk. Men vi har hele tiden understre­
ket at OPS­løsning var et alternativ. Det er nå et alterna­
tiv som vi går inn for.
Jeg vil ikke på sparket her og nå signalisere noen tids­
plan for det videre arbeid. Jeg vil bare ganske enkelt si at
det som vil være det sikreste for arbeidsplassene i Ber­
gen, er en dokk som kan ta på seg oppdrag for enda flere
enn Forsvaret kan.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Roar Bredvold (FrP) [20:06:03]: Verden er i
stadig forandring, og derav nye utfordringer hele tiden.
Norges forsvar er også i forandring. Stortinget har be­
stemt at Forsvaret skal slankes, både mannskapsmessig,
utstyrsmessig, bygningsmessig, når det gjelder tilstede­
værelse, etc. På denne omstillingen har Forsvaret fått et
tidsskjema som enkelte mener er for stramt, så stramt at
enkelte prosesser og tiltak gir resultater som ikke bare er
heldige. Man har f.eks. påbegynt bygging av et verksted,
men så forandres behovet på grunn av omstilling, og
verkstedets virksomhet vurderes flyttet til et annet sted.
Slike prosesser gir frustrasjon, ikke bare for de ansatte og
deres familier, men også for dem som er avhengige av
Forsvaret på en eller annen måte.
Men kanskje er det aller verste at tiltroen både blant
dem som jobber i Forsvaret og ikke minst blant Norges
befolkning, blir mindre. Dette må vi gjøre noe med. For­
svarets budsjetter og mål må bli mer synlige, ikke minst
slik at avgjørelsen om hvor en militær virksomhet skal
ligge, og hva den skal drive med, blir mer langsiktig og
forutsigbar. Dette vil ha stor betydning og gi en kjempe­
gevinst til Forsvarets virksomhet og produksjon.
Ellers er det bra at Forsvaret fokuserer på hvor tilste­
deværelsen skal være i Norge. En rasjonalisering er på
sin plass, men ikke for enhver pris. Tilstedeværelse er
viktig. Derfor var Fremskrittspartiet meget skeptisk og
stemte imot da antall heimevernssoldater ble foreslått re­
dusert med 33 000 menn og kvinner og antall heime­
vernsdistrikter også ble sterkt redusert. Etter dette vedta­
ket står f.eks. Kongsvinger festning igjen med kun et
kommandantskap på tre stillinger. Det er da viktig at dis­
se tre stillingene virkelig blir et kommandantskap for
festningen som ikke bare skal drive med HV­05­arbeid.

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv.
2004 727
Et monument over krigshistorie må samfunnet ta vare på
og pleie og ikke minst bruke, gjerne i samarbeid med det
sivile. Kanskje et nært samarbeid med Akershus festning
er den beste løsningen? Fremskrittspartiet håper også at
man ikke tenker et delsalg her. Her må alle festningens
bygninger, både innenfor og utenfor murene, holdes
samlet.
Når det videre gjelder kraftsamling av Hæren, både i
Nord­Norge og Sør­Norge, er det viktig med langsiktig­
het, og at man fullfører de planer man har. Enkelte hev­
der at en trussel ikke vil komme nordfra. Men hvilken
garanti har man for det? Trussel­ og terrorbildet forand­
rer seg stadig, og med våre interesser i nord, samt olje­
og fiskeressursene, er det kanskje enda viktigere med en
sterk tilstedeværelse oppe i nord.
Når det gjelder regionfeltet og Rena leir, ser Frem­
skrittspartiet med bekymring at det til stadighet er noen
som vil stoppe eller forsinke denne prosessen. Her vil jeg
rose dem som har medvirket til at regionfeltet og Rena
leir har klart å holde tidsfrister og nesten budsjett, kan­
skje med unntak av manglende 30--40 mill. kr, på ferdig­
stillingen av Rena tekniske verksted. Fremskrittspartiet
forutsetter at disse pengene finnes, slik at Forsvarets be­
hov for verkstedkapasitet finnes der vognene og utstyret
blir brukt, og at brukerne er i nærheten. Å transportere
disse til verksteder langt unna kommer ikke på tale.
Hvordan dette rent praktisk skal løses, er også et pro­
blem.
Når det gjelder regionfeltet og det å ta penger derfra
for å fylle på budsjettet for verkstedet, noe som enkelte
partier foreslår, er også feil. Fremskrittspartiet mener at
utbyggingen av regionfeltet må fortsette etter planen og
fullføres. Hva skal vi med et verksted når vognene ikke
har noe sted å øve? Lagerplass og garasjeplasser er noe
Forsvaret har nok av fra før.
Jeg vil også her i kveld rose Åmot kommune, som har
vært en ryddig og god samarbeidspartner når det gjelder
leiren og øvingsområdet. Her gjør kommunen og Forsva­
ret bruk av hverandre på en rekke områder. Dette er
svært positivt og gjør skillene mellom Forsvaret og det
sivile liv så små som mulig.
Ellers må Elverum tekniske verksted få lov til fort­
satt å være en medspiller for regionfeltet og dets bruk.
Når man har investert nærmere 100 mill. kr i dette byg­
get og har en kjempekompetanse blant de ansatte, må
ikke dette røres. At man kan ha små justeringer, er
greit, men utover det må det være feil bruk av ressurser
å fjerne dette.
Ellers er det spennende med biovarmeprosjektet på
Rena og samarbeidet mellom kommunen, private og For­
svaret.
Jeg vil også nevne lageret på Hovemoen, som har
vært foreslått flyttet -- det har også vært foreslått redusert
aktivitet.
Rita Tveiten (A) [20:11:26]: Eg meiner at Forsva­
ret, i lag med politiet, er i ei særstilling blant offentlege
etatar. Dei er av politiske styresmakter sette til å utøva
makt på vegner av samfunnet når det er siste utveg. Å
tenkja seg at desse etatane skal få eit større innslag av
private aktørar, heng ikkje i hop for meg.
For Forsvaret sin del har dette samanheng med dei
tryggleikspolitiske oppgåvene Forsvaret er tillagde. Ein
kan kanskje spørja seg om drift av kantiner kan setjast ut
på anbod, men når dette famnar breiare, vert det eit
tryggleikspolitisk spørsmål. Eg er derfor heilt klart mot­
standar av den privatiseringa som skjer i Forsvaret, og
har lita tru på at dette er eit verkemiddel for å spara pen­
gar.
I kjølvatnet av privatiseringa kjem tankane om at det
offentlege og dei private aktørane kan spara pengar om
dei samarbeider gjennom forskjellige former for såkalla
offentleg­privat samarbeid. Me kjenner til at tankane om
OPS har vore lufta i andre land, m.a. i Storbritannia, men
etter det eg veit, tok det der åtte år å få kartlagt konse­
kvensane av OPS­løysingar.
Når me så veit at dokka på Haakonsvern var ein viktig
del av det forsvarspolitiske forliket mellom regjerings­
partia og Arbeidarpartiet, ser eg det som underleg at re­
gjeringspartia og Framstegspartiet ser ut til å skilja lag
med Arbeidarpartiet i dette spørsmålet. Arbeidarpartiet
meiner at det som vart sagt under vårens handsaming av
langtidsplanen for 2005--2008, nemleg at «det må etable­
res dokk på Haakonsvern, primært i offentlig regi, subsi­
diært som OPS på Haakonsvern», burde ha vore dekkjan­
de for ei dokk i offentleg regi. Det er derfor med undring
eg konstaterer at Regjeringa hoppar bukk over primær­
standpunktet vi var samde om i juni.
Eg er likevel glad for at fleirtalet -- Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Framstegspartiet -- i sine merknader presi­
serer at ei OPS­løysing også opnar for at ein ved privat
finansiering kan oppnå ei større og eventuelt dyrare
dokk, berre det offentlege sin andel vert mindre enn
235 mill. kr. I budsjettproposisjonen føreslo nemleg Re­
gjeringa at deltakinga frå private skulle redusera den of­
fentlege innsatsen tilsvarande. No må me få jobben gjort,
slik at dokka er klar til ein skal utføra -- og løysa -- opp­
draga med fregattane og MTB­ane -- og slik at dokka vert
klar i Bergen, på Haakonsvern. Dette er det tverrpolitisk
semje om i Bergen bystyre.
Knytt opp til offentleg­privat samarbeid kjem også
ansvaret for militære basar. I budsjettinnstillinga skriv
fleirtalet i komiteen at bortsetjing av basedrifta på Haa­
konsvern må konsekvensutgreiast før denne saka vert
lagd fram for Stortinget. Forsøk på å privatisera basedrif­
ta er også eit felt der samfunnstryggleiken kan trekkjast
inn i drøftingane. Slik eg har forstått utsegner i media frå
leiaren av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, er utsetjing av
nettopp slike oppdrag til private potensielt svært uheldig.
Det er med glede eg registrerer at prinsippet om gjen­
kjøp er lagt inn i kjøpskontrakten for dei nye fregattane.
Akkurat dette bør me ta med oss når det gjeld dei for­
svarsinvesteringane som me står overfor i tida framover.
No skal ikkje Stortinget ta stilling til kjøp av kampfly
før tidlegast i 2008. Ved eventuelt kjøp av kampfly må
det også stillast krav om gjenkjøp. Men i tillegg til dette
må det stillast krav til sjølve gjenkjøpet. Me må også nyt­
ta høvet til å få vidareutvikla vår høgteknologi gjennom

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. 2004
728
utviklingskontraktar med dei som ynskjer å vera aktuelle
tilbydarar av kampfly til Noreg. Dette kravet må vera
ufråvikeleg.
Me må også sikra at kontakten med og kravet overfor
dei aktuelle flyleverandørane vert likeverdig, og at me
ikkje har forlova oss i ei bestemt lei før avgjerda om kon­
kret kjøp skal takast.
Til slutt vil eg òg nemna at om me kjøper fly, må me
stilla krav om at vedlikehald av flya skal skje i Noreg.
Det er jo slik me òg tenkjer omkring fregattkjøpet, at det
skal vere mogleg å vedlikehalda fregattane på ein militær
base her heime. Det same argumentet bør me òg trekkja
inn etter eit eventuelt flykjøp. Også i vedlikehald er det
mange arbeidsplassar som er viktige for Noreg. Noreg er
ein attraktiv kunde for leverandørane av forsvarsmateri­
ell, og den posisjonen må me utnytta maksimalt.
Åge Konradsen (H) [20:16:11]: Gjennom hele
1990­tallet drev Forsvaret en omstilling med slitasje og
seigpining av personellet som eneste resultat. All erfa­
ring fra omstillingsarbeid viser at dette må gjennomfø­
res raskt, slik at seigpining unngås. Dette har også vært
retningsgivende for omstillingen av Forsvaret siden
2001. Mange av de ansatte i Forsvaret er de største på­
driverne for det høye omstillingstempoet. Ikke minst på
grunn av den omfattende fornyelsen av Forsvaret finner
de Forsvaret som en interessant og spennende arbeids­
plass.
Hæren framstår i dag som vesentlig mindre enn før,
men er mer anvendelig enn noen gang. Aldri har Forsva­
ret hatt større hærstyrker som på kort varsel kan settes
inn i nasjonale og internasjonale operasjoner. Personel­
let, både de vernepliktige og de vervede, er topp trente
ved nye moderne utdanningsinstitusjoner, bl.a. på Rena
og i Indre Troms, og avdelingene er tilført nytt og bedre
materiell.
Vår internasjonale innsats er stor og kontinuerlig, og
gir verdifull erfaring til Forsvaret. Et framtidig forsvar av
Norge vil være avhengig av vår evne og vilje til å utvikle
og opprettholde kapasiteter som er relevante i alliansen.
Dette skaper troverdighet. De kvalitetene som Forsvaret
er i ferd med å opparbeide, gir løfter om at vi vil gjen­
nomføre siste del av omstillingsperioden i høyt tempo og
med samme høye krav til kvalitet og produksjonsevne.
Dette innebærer fortsatt hardt arbeid for den enkelte, ofte
i improviserte omgivelser, men mot et felles mål som vil
gi et kompetent og moderne forsvar, et forsvar som er
innrettet og utrustet til å møte dagens og morgendagens
utfordringer både nasjonalt og internasjonalt.
Som flere representanter tidligere har gjort, vil jeg
også ta opp dette med at Kystvaktens budsjett er økt be­
tydelig de siste årene. Regjeringen hadde også foreslått
en økning på 18 mill. kr for 2005. Flertallet prioriterer en
ytterligere satsing på Kystvakten med 10 mill. kr. Det
ligger også en økning på 10 mill. kr til Marinejegerkom­
mandoens skyte­ og øvingsfelt i Ramsund. Disse ekstra
midlene sikrer at Marinejegerkommandoens skyte­ og
øvingsfelt i Ramsund blir utrustet på en slik måte at feltet
dekker Marinejegerkommandoens behov og framstår
som et attraktivt øvingsfelt for spesialstyrker i allierte
land.
I tillegg er det god grunn til å merke seg at flertallet i
dag vil beslutte at det nye heimevernsdistriktet i Vest­
Finnmark skal etablereres i Porsanger. Jeg vet at ordføre­
ren i Porsanger, Bjørn Søderholm, er til stede, og jeg vil
benytte anledningen til å gi ham stor ros for hans utrette­
lige innsats i denne saken.
Det er også verdt å merke seg at SV foreslår å kutte i
bevilgningene til Forsvaret med 3 milliarder kr. Senter­
partiet foreslår å kutte 500 mill. kr. Det sosialistiske re­
gjeringsalternativets såkalte ansvarlige parti, Arbeider­
partiet, foreslår å kutte «bare» 300 mill. kr. Hvor mye so­
sialistene klarer å gjennomføre av kutt på landets for­
svarsbudsjett om de kommer i regjering, er uvisst. Men
vi har merket oss at snittet av de tre partienes kuttforslag
er på svimlende 1,267 milliarder kr. Dette tegner et svært
lite hyggelig framtidsbilde for Forsvaret. La oss for vår
felles forsikrings skyld håpe at det ikke blir en relevant
problemstilling.
Knut Storberget (A) [20:20:23]: Utfordringene for
det norske forsvar er mange. Store og inngripende struk­
turelle forandringer gjennomføres på forholdsvis kort tid.
En av hovedutfordringene tror jeg vil være å skape og
fortsette å holde på den legitimiteten som det norske for­
svar faktisk har hatt. Det at man nå klarer å dreie -- og
skissere -- oppgavene for det norske forsvaret på den må­
ten man gjør, mot et moderne, mer fleksibelt, mer allian­
setilpasset forsvar som et sikkerhetspolitisk virkemiddel,
sammenholdt med at man faktisk driver rasjonelt, vil
være viktige elementer i forhold til det fortsatt å kunne
være en legitim samfunnsaktør.
Samtidig med at omgivelsenes forventninger til For­
svaret er i stadig endring, ser vi også en økende forvent­
ning om at de ressurser Forsvaret råder over, faktisk ut­
nyttes best mulig. All mistanke om sløsing og urasjonell
forvaltning bidrar til å svekke legitimiteten til et forsvar
som i en ny tid og med nye oppgaver faktisk trenger all
den tillit det kan få ute i befolkningen -- tilliten utgjør
faktisk en god del av forsvarsevnen.
Jeg er derfor glad for den holdning som mitt eget par­
ti, Arbeiderpartiet, i dag tilkjennegir, bl.a. i forhold til
verkstedsaktiviteten tilknyttet Østerdalen garnison og
Rena leir. Det er trist at Regjeringa -- med Høyre i sentral
posisjon, som har skapt slagord som: mer igjen for pen­
gene -- ikke følger opp Arbeiderpartiets, SVs og Senter­
partiets merknad og forslag om verkstedaktiviteten. Etter
min mening handler dette nettopp om rasjonell utnyttelse
av Forsvarets økonomi. Det er brukt betydelige midler til
etablering av verksted både i Rena leir og i Elverum.
Byggestoppen i verkstedet i Rena leir er alt annet enn ra­
sjonell utnyttelse av Forsvarets ressurser. Det er å håpe
på at Regjeringa uansett stemmegivning i saken i dag, ser
fordelen med å videreføre og fullføre verkstedaktiviteten
på disse to stedene. Det er grunn til å minne om at ikke
bare er det dyrt å stanse å bygge og starte igjen, men det
er også dyrt å la være å satse, slik man har gjort på verk­
stedsaktiviteten i forhold til tungtransport i Rena leir.

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv.
2004 729
Den risikoen man der utsetter seg for med hensyn til økte
transportkostnader, økte miljøkostnader og for så vidt
urasjonell forsvarsaktivitet, vil vel på sikt bare gjøre det
hele dyrere.
Jeg vil også benytte anledningen til, når man tross alt
vedtar et budsjett for Forsvaret på 30 milliarder kr -- mye
penger, som skal brukes effektivt, men som trenger be­
folkningens støtte og tillit -- å komme med noen betrakt­
ninger om at alt ikke er svart. Jeg har sjøl besøkt både
Rena leir, siden det er i mitt eget fylke, og disse nevnte
verkstedene. Det er jo i stor grad utmerket kompetanse­
aktivitet Forsvaret er i ferd med å bygge opp i Elverum,
for våpen og kjøretøy. Det må være Forsvaret på sitt bes­
te. Det er særs imponerende, og det er et godt drevet
verksted. Jeg er ikke så sikker på om mange kunne ha
etablert en slik aktivitet like godt, like billig og like raskt.
Forsvaret skal faktisk ha ros for denne etableringen. Den
innehar betydelig kompetanse, har topp teknisk utstyr og
må vel være av beste klasse. Det kan også ha betydning i
forhold til sivil aktivitet. At det i det hele tatt er en disku­
sjon også om dette verkstedets framtid, undrer meg stort,
all den tid virksomheten ble igangsatt i fjor etter store in­
vesteringer.
Det sier vel egentlig på mange måter noe om de sty­
ringsproblemer folk ute oppfatter at man har i Forsvaret.
Jeg skulle ønske at man i tide kunne få stanset nettopp
slike usikkerhetsdebatter som skaper veldig mye utrygg­
het, bl.a. for dem som arbeider i Forsvaret. Flere har nå
f.eks. satset på de nye arbeidsplassene både i verkstedet
på Elverum og på Rena, og det skaper sjølsagt uro for de
ansatte med stadig diskusjoner om virksomhetens fram­
tid, til tross for at den nylig er åpnet og store midler er
brukt.
Jeg vil sterkt mene at den politiske ledelsen i For­
svarsdepartementet i større grad bør sørge for forutsig­
barhet i den omstrukturering som skjer. Totalt sett er det
antakelig den mest effektive løsningen for Forsvaret. Virk­
somheten i verkstedene i Rena leir og på Elverum bør
fint kunne utvikles til en rasjonell og god samlet verk­
stedsløsning for Forsvaret. Vi trenger med andre ord ikke
å ta alle debatter.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Eirin Faldet (A) [20:25:34]: Østerdal Garnison har
øvingsområde der tunge stridsvogner daglig trener og
øker kompetansen hos militært mannskap. Av og til må
selv stridsvogner, panservogner og tunge kjøretøyer re­
pareres og vedlikeholdes.
I Rena leir er det påbegynt et topp moderne verksted
til flere hundre millioner kroner. Nå gjenstår det et behov
for 40 mill. kr for å ta verkstedet i bruk. Jeg er glad for at
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sett behovet for å
ferdigstille dette verkstedet. Til og med Forsvarets lo­
gistikkorganisasjon har sagt at det er nødvendig. Hvor er
de andre partiene i denne saken?
Jeg registrerer at flere av innleggene i debatten har
dreid seg om at den reduksjonen Arbeiderpartiet har gjort
i forbindelse med øvingsfeltet, blir katastrofal. Men da
vil jeg bare spørre om noen har vært der og sett hvilke
områder vi snakker om. Det vil fortsatt kunne være et
godt øvingsområde på Rena.
Hedmark har representanter fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet i komiteen, men disse
representantene støttet altså ikke forslaget om å bevilge
40 mill. kr -- eller omplassere 40 mill. kr -- til å ferdigstil­
le verkstedet, slik at kompetansen kan beholdes og vide­
reutvikles på Rena. Alternativet er å frakte 50 tonns kjø­
retøyer på smale og sterkt trafikkerte veier til verkstedet
på Trandum.
Riktignok har Høyres representant fra Hedmark vært
ute i avisene og forsikret om at verkstedet i Rena leir vil
bli ferdigstilt uansett bevilgning på 40 mill. kr i dette
budsjettet. Det burde jo egentlig kunne berolige meg.
Men hvis det er slik at dette virkelig var et ønske fra re­
gjeringspartiene og Fremskrittspartiet, mener jeg at da
burde det ha vært enighet om og stor støtte til å bevilge
40 mill. kr, slik at bygget kunne tas i bruk snarest mulig.
Jeg imøteser at representanter som er lokalkjent, for­
klarer at veier i Hedmark og Akershus blir avstengt, at
Minnesundbrua stenges, og ikke minst at de forklarer de
miljømessige konsekvenser av at tunge stridsvogner skal
fraktes på lastebiler fra Rena, der disse kjøretøyene fak­
tisk finnes og benyttes.
Jeg ber statsråden bekrefte at verkstedet på Rena blir
ferdigstilt og tatt i bruk etter planen.
Torstein Rudihagen (A) [20:28:57]: Ein samla ko­
mite understrekar i innstillinga at Hovemoen lager på
Lillehammer skal førast vidare som lager, tilpassa For­
svarets behov og med dei nødvendige lagerfunksjonane.
Det er ein klar og tydeleg beskjed frå Stortinget. Den be­
skjeden var det behov for. Det betyr at Hovemoen leir ik­
kje blir lagd ned, eller at lageret blir flytt frå Hovemoen
inn mot Gardermoen­området eller kvar det måtte vere.
Det er etter mitt syn ei viktig og riktig avgjerd. Det er
viktig med omsyn til Hovemoen og den verksemda som
har tilknyting til Hovemoen. Men etter mitt syn er det òg
både viktig og riktig med omsyn til ein framtidig og
effektiv logistikkorganisasjon, fordi hovedarsenalet på
Lillehammer, med sin kompetanse, sine moderne tekno­
logiske installasjonar, sine lokale og si geografiske plas­
sering, best kan oppfylle og forsvare FLOs behov for
kostnadseffektive løysingar. Her er den beste spisskom­
petansen innan fagfeltet logistikk, og her har ein i dei sei­
nare åra investert i den mest moderne og beste lagertek­
nologien på marknaden. Her er det god infrastruktur,
med nærleik til veg og bane.
Komiteen har òg ved sjølvsyn tidlegare konstatert det­
te, og tidlegare understreka dette her på huset. Han har
òg tidlegare understreka at lageret skulle vidareførast.
Vårt engasjement for Hovemoen gjeld altså ikkje berre
arbeidsplassar knytte til Hovemoen, men det er òg eit en­
gasjement for å få eit best mogleg og effektivt FLO.
Ein samla stortingsbenk frå Oppland har òg teke opp
denne saka i eit brev til departementet -- når eg seier ein
samla stortingsbenk, er det inkludert Høgre sin represen­

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. 2004
730
tant -- og bedt om ei slik løysing som komiteen no un­
derstrekar her i dag.
Med det som er sagt i innstillinga, føreset eg no at dei
tinga som vi har bedt om, er på plass.
Synnøve Konglevoll (A) [20:31:55]: Da Stortinget i
vår behandla St.prp. nr. 42 for 2003­2004 om den videre
moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008, blei
det flertall for å gjøre om på det tidligere vedtaket om at
337­skvadronen skulle være lokalisert på Sola.
I innstillinga pekte flertallet på det som er et svært
viktig poeng: Bardufoss har ei sentral plassering i for­
hold til Kystvaktas plassering i nord. Derfor er det viktig
at helikopter tilknytta Kystvaktas tjenester i nord kan
bruke Bardufoss når de ikke er på fartøy, er til vedlike­
hold i regi av leverandør eller er under opplæring.
Flertallet sa bl.a.:
«Flertallet ønsker derfor at de nye enhetshelikoptre­
ne som skal operere på Kystvakten i nord stasjoneres
på Bardufoss, når disse ikke er under opptrening, eller
vedlikehold i regi av leverandør. Forsvarsdepartemen­
tet bes derfor påse at slik stasjonering kan skje på Bar­
dufoss, og at et nødvendig ledelseselement legges til
Bardufoss for å sikre dette.»
Det vedtaket som Stortinget fatta, bør være klart nok.
Likevel er mange i Troms bekymra for oppfølginga av
dette vedtaket. Blant annet har generalløytnant Tomas
Colin Archer uttalt til Aftenbladet.no den 23. november i
år:
«Hensikten med Sola­basen er å samle de tre skvad­
ronene på ett sted for å få mest mulig synergieffekt av
samlokaliseringen».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senter­
partiet og SV har funnet det nødvendig å legge inn en
merknad i budsjettinnstillinga som peker på at 337­skvad­
ronen, inkludert en ledelsesfunksjon, fortsatt skal ha base
på Bardufoss, dvs. at bl.a. drift og trening skal foregå
med utgangspunkt i Bardufoss.
Når det gjelder drift, er det på Bardufoss i dag et heli­
kopterverksted med særdeles høy faglig standard. Det er
i dag unødvendig å sende deler til Rolls Royce, slik man
gjorde før, for mekanikerne på Bardufoss gjør jobben
like godt. Det tjener Forsvaret mye penger på. Men skal
verkstedet opprettholdes, kan ikke vedlikeholdet flyttes
til Sola.
Når det gjelder trening, burde det være en selvfølge at
treninga skjer i realistiske værforhold i Nord­Norge.
Luftrommet over Bardufoss har dessuten få restriksjoner.
Jeg syntes det var hyggelig å høre at Fremskrittspartiet
sier at 337­skvadronen skal ligge på Bardufoss, men det
som da er merkelig, er at ikke Fremskrittspartiet, og heller
ikke regjeringspartiene, kan være med på den merknaden
som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har lagt inn i
innstillinga.
Jeg håper derfor at statsråden nå på slutten av debatten
kan avklare at Regjeringa er krystallklar på at 337­skvad­
ronen skal være lokalisert på Bardufoss, herunder en le­
delsesfunksjon, vedlikehold og trening. Hvis statsråden
ikke kan komme med ei slik avklaring, vil hun dessverre
medvirke til større uklarhet, og det håper jeg virkelig
ikke er hennes målsetting.
Per Roar Bredvold (FrP) [20:35:10]: Jeg fortsetter
der jeg slapp sist, med lageret på Hovemoen, et lager
som har vært foreslått flyttet eller gitt redusert aktivitet.
La oss nå håpe at man med de investeringer og den kom­
petanse dette lageret har, og den service dette gir, vil få
arbeidsro i tiden framover. Her er det mye menneskelig
kompetanse Forsvaret trenger, og da må vi ta vare på noe
av det. Heldigvis ble det en felles merknad på dette.
Videre var det vel mange som fikk et lite sjokk da vi
hørte eller leste om at Forsvaret vil hogge opp et rakett­
system som hadde en prislapp på nærmere 2 milliarder kr
for kun sju år siden. Dette MRLS­batteriet er et våpen
som er svært mobilt, og det har en stor ildkraft, dvs. er et
meget anvendelig våpen for å sikre vår frihet. MRLS­vå­
penet er spesielt godt egnet til å slå ut fiendtlige strids­
vogner og personell.
Da man kjøpte dette våpenet, var det ment som en bæ­
rebjelke i landforsvaret. Nå har det i ettertid vist seg at
den typen ammunisjon man benytter, er blitt forbudt, og
det er kanskje derav tanken om opphogging har kommet.
Men å gå til det skritt å hogge opp dette batteriet, må
være feil. Da må det være mer riktig å bygge det om.
Sannheten er at dette er et svært effektivt våpen.
Slike utspill som dette, f.eks. disse tankene om opp­
hogging, skaper selvfølgelig frustrasjon både hos de an­
satte og i nærområdet, og ikke minst setter det spørsmåls­
tegn ved Forsvarets bruk av midler. Dette må vi være
varsomme med i framtiden.
Bjørn Hernæs (H) [20:37:09]: Bare veldig kort til
Synnøve Konglevoll. Det finnes ingen usikkerhet om
337­skvadronen på Bardufoss. Vi har en krystallklar
merknad om det, og vi har i tillegg lovet å komme tilbake
til Stortinget med saken. Den uklarhet som skapes, er å
late som om Regjeringen skulle ha noe annet standpunkt
enn det vi har gitt uttrykk for i denne salen.
Når det gjelder verkstedet på Rena og regionfeltet, har
jeg nå på slutten av debatten små ambisjoner om at vi
kan få noen avklaring der. Det har vi forsøkt flere gan­
ger.
Jeg har respekt for at Hedmark Arbeiderparti i praksis
fortsetter sitt arbeid mot regionfeltet. De har vært imot
det hele tiden og blitt nedstemt -- heldigvis -- av sitt eget
parti. Men når de nå forsøker å gi inntrykk av at kuttet på
200 mill. kr som de foreslår når det gjelder regionfeltet,
ikke har noen betydning, er det direkte feil. Jeg kan vel
neppe overbevise verken Knut Storberget eller Eirin Fal­
det, for ikke å snakke om berolige Eirin Faldet, men jeg
kan jo anbefale at de tar kontakt med Forsvarsbygg, så
kan de få fakta. Realiteten er at det vil koste minst
100 mill. kr å utsette den investeringen som er helt nød­
vendig for å få ferdigstilt feltet. Og da gjentar jeg: Det
blir selvfølgelig stort behov for verksted når man ikke
kan få tanksene ut i det ytre klasserommet. Det er i og for
seg logisk nok. Men det er altså ikke slik at vi sier noe
som helst om at det skal gå i den retning. Tvert imot, hvis

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv.
2004 731
man leser merknaden fra regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet, sier vi uttrykkelig at Stortinget har god­
kjent en kostnadsramme for verkstedbygg på Rena, og at
kostnadsrammen må overholdes. Hvis ikke må pengene
tas fra andre prosjekter. Vi sier uttrykkelig at Hæren også
i fremtiden vil være sentralt plassert på Østlandet, hvis vi
får det som vi vil med hensyn til regionfeltet. Og det får
vi, heldigvis. Vi vil understreke betydningen av at det på
Rena finnes nødvendig verkstedkapasitet til å dekke Hæ­
rens behov.
Dette er den holdningen vi har i disse sakene. Det som
kan skape usikkerhet for de ansatte, usikkerhet for For­
svaret, er at det skapes et inntrykk av at det er en slik
usikkerhet, enten det er på Bardufoss eller det er i Øster­
dalen Garnison. Den usikkerheten eksisterer ikke -- det er
bare et fantasifoster. Og jeg tror ikke man gjør dem som
er engasjert i saken, noen tjeneste ved å late som om det
er en usikkerhet som ikke er der.
Per Ove Width (FrP) [20:39:48]: Jeg synes fremde­
les det er feil ikke å investere i nye transportfly. Jeg sy­
nes jeg fikk et til dels uklart svar fra statsråden om hvor­
for hun ikke ville det. Hun blandet sammen transportfly
og jagerfly, og jeg mener vi bør ha begge deler. At vi
ikke har det, er fordi ulike regjeringer har skjøvet på in­
vesteringer gjennom årrekker. Nå kommer alt på én
gang.
Samtidig er jeg glad for at vi har fått til et forlik med
Regjeringen, og vi har fått til et budsjett som er det nest
beste budsjettet vi kunne få. Hvis vi hadde gått for Frem­
skrittspartiets budsjett, hadde naturligvis det vært det
beste. Men dette var det nest beste.
Når statsråden sier at vi ikke hadde med transportfly i
forliksforhandlingene, er det feil. Vi hadde det med i ho­
vedprioriteringene, men det ble avvist. Vi fikk ikke gjen­
nomslag for det. Bare så det er sagt: Vi har fremmet et
forslag om transportfly, men det har altså ikke kommet
med.
Marit Nybakk (A) [20:41:12]: Jeg synes kanskje at
representantene for Høyre burde ha dempet seg noe i en
del av de innleggene de har hatt i kveld.
Konradsen sier at vi foreslår å kutte 300 mill. kr. Vi
foreslår ikke å kutte noe som helst i kveld. Vi stemmer
for flertallsbudsjettet, og vi er med på flertallsinnstillin­
gen.
Når Hernæs gjør et poeng av at hvis det blir en annen
regjering, vil vi få et gjennomsnittskutt i Forsvaret på
-- var det -- 1, 3 milliarder kr, så vet Hernæs selv, unn­
skyld uttrykket, president, at det er vrøvl!
Arbeiderpartiet står fast på forsvarsforliket. Alt vi har
gjort i høst i budsjettprosessen, ligger innenfor forliket
for 2005--2008, og jeg vil også legge til: Arbeiderpartiet
er sannsynligvis den eneste garantisten, ved siden av re­
gjeringspartiene, for de strukturelle endringene som fak­
tisk ligger i forliket fra juni 2004.
Så til privatisering. Statsråden stod faktisk nå på den­
ne talerstolen og sa at da Bjørn Tore Godal var forsvars­
minister, hadde man betydelig mer privatisering, og be­
tydelig større privatisering, enn det som den nåværende
regjeringen holder på med i Forsvaret. Derfor har jeg sett
igjennom St.prp. nr. 45 for 2000­2001. På side 48 i for­
bindelse med det å bortsette støttefunksjoner som virke­
middel, står det bl.a. at ansvars­ og styringsmuligheter
skal beholdes internt i Forsvaret. Dersom divisjonen for
tungt vedlikehold splittes opp i små aksjeselskaper og
privatiseres, ligger selvfølgelig ikke lenger ansvars­ og
styringsmulighetene internt i Forsvaret. Det betyr at den
nåværende regjeringen og Forsvarsdepartementet nå går
betydelig lenger enn det både Stortinget og tidligere re­
gjering har sagt når det gjelder bortsetting av støttefunk­
sjoner. I St.prp. 45 for 2000­2001 sies det også at man
skal ta beredskapsmessige hensyn, og at for mye bruk av
sivile leverandører kan føre til økt sårbarhet. Det er for
øvrig det samme som sjefen for nasjonal sikkerhetsmyn­
dighet uttalte i den siste utgaven av Forsvarsforum. Dess­
uten står det videre på side 48 i proposisjonen at man
skal utrede fordeler og ulemper, og at juridiske, perso­
nellmessige og beredskapsmessige sider skal legges til
grunn.
Helt til slutt vil jeg kommentere et forslag fra Senter­
partiet som ligger på bordet, som vel tar sikte på å forsø­
ke å finne ordninger for å unngå feilinvesteringer, og for
å se på hva som kan ha gått galt i enkelte sammenhenger
når man overskrider budsjettene. Arbeiderpartiet støtter
intensjonene i dette forslaget, men er litt usikker på om
det er en kommisjon vi trenger, så vi kommer ikke til å
stemme for det.
Marit Arnstad (Sp) [20:44:50]: Problemet med den
type feilinvesteringer og overskridelser som vi har opp­
levd eksempler på, og et sterkt endret kostnadsbilde som
vi ser i en del saker, er at dette svekker tilliten til Forsva­
ret. Og med respekt å melde må jeg også si at Forsvarets
måte å forholde seg til den type feilinvesteringer på når
de kommer for dagen, ikke bidrar så veldig mye til å rette
opp inntrykket. Det inngir ikke så veldig stor tillit når
man først avviser oppslag om at man må hugge opp noe
med å si at nei, vi skal isteden bare oppgradere utstyret til
noen hundre millioner kroner.
Det er klart at for en del andre sektorer som også er
avhengige av budsjettmidler fra Stortinget, framstår det
som litt merkverdig at det ikke skal være mulig å ha en
bedre kontroll og bedre styring med investeringene i For­
svaret enn det man i dag ser en rekke tilfeller av.
I forhold til de eksempler som jeg nevnte tidligere,
kunne man også sjølsagt ha tilføyd radarsystemet til
Kystvakten, som vi også sliter med, som også er ca.
250 000 mill. kr -- et stort beløp i mange andre sammen­
henger.
Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet ikke vil stemme
for vårt forslag. Det må jeg si at jeg syns er synd, fordi
Arbeiderpartiets talere har også stått her i dag og snakket
om store feilinvesteringer i Forsvaret som et problem.
Hvis man virkelig mener noe med det, bør man også
stemme for dette forslaget, fordi jeg tror det er nødvendig
nå at det er noen utenfor Forsvaret som gjennomgår årsa­
kene til feilinvesteringene og ser på hva man kan gjøre i

Em. 2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. 2004
732
framtiden for å forebygge den typen feilinvesteringer.
Det er jo det forslaget egentlig går ut på -- at man kan
oppnevne et utvalg eller en kommisjon som er på utsiden
av Forsvaret og Forsvarsdepartementet, som kan gå nøy­
ere inn på årsakene og også se på mulighetene for å fore­
bygge en del forhold som vi har sett eksempler på.
Jeg tror oppriktig talt ikke det har noen hensikt å om­
gjøre forslaget til oversendelsesforslag. Med det innleg­
get statsråden har hatt, har jeg ingen forventning om at et
oversendelsesforslag ville ha blitt fulgt opp på noe som
helst vis, ut fra de signalene som er kommet fra Regjerin­
gens side.
Så må jeg få lov til å si at dette med Hæren og skyte­
feltet er en interessant debatt, for i dag høres det ut som
om det ikke ville vært noen hær i det hele tatt i Sør­Nor­
ge hvis vi ikke hadde hatt skytefelt på Rena. Og da er
spørsmålet: Ville vi da hatt hær bare ett sted her i landet
-- bare ett sted, med 10 000 mann eller noe slikt? Den
gangen man hadde et mobiliseringsforsvar, klarte man
altså å opprettholde en hær uten å ha etablert et stort sky­
tefelt på Rena. Men med den størrelsen Hæren har i dag,
skulle man altså ikke klare det? Jeg regner med at vi da
hadde stått igjen med en hær i Troms, og så ville vi hatt
ledelsen av hele hæren på Linderud i Oslo. Er det slik det
ville være? Jeg tror vi skal vokte oss for den typen over­
drivelser knyttet til et være eller ikke være for Hærens
del og et skytefelt for Forsvaret som en del her har lagt
opp til i dag.
Så må jeg også si til Høyres talsmann, til slutt, at hvis
usikkerheten omkring Rena tekniske verksted og 337­
skvadronen ikke eksisterer, kunne jo Høyre ha avhjulpet
tvilen som vi har hatt omkring dette, ved å bidra til en en­
stemmig innstilling i disse sakene.
Presidenten: Forstod jeg det slik at Bjørn Hernæs bad
om ordet?
Bjørn Hernæs har hatt ordet to ganger -- i tillegg til
alle replikkene -- og får ordet til en meget kort merknad.
Bjørn Hernæs (H) (fra salen): Det er ikke fratrekk
for replikker!
Bjørn Hernæs (H) [20:48:28]: Takk for at jeg fikk
ordet. Jeg har bare lyst til å replisere kort til Marit Ny­
bakk: Jeg tar selvfølgelig hennes forsikring til mitt hjerte.
Jeg er veldig glad for at den kommer, men jeg synes hun
også bør respektere at vi føler en bekymring når det defi­
nitivt er et prosjekt initiert av hennes partis ledelse å lage
regjering etter et nytt valg, med partier som har et annet
siktemål for forsvarspolitikken enn det vi har hatt felles.
Vi får forsøke å respektere hverandre gjensidig på det
området.
Så kort til Marit Arnstad: Jo da, vi ville nok hatt en hær
også på Østlandet, men kostnadene for å trene den hæren
når vi måtte ha transportert hver eneste mann oppover til
Nord­Norge for å få gjort det, ville vært formidable.
Kjetil Bjørklund (SV) [20:49:24]: Statsråden nevn­
te noe om at Forsvaret nærmest ville blitt nedlagt med
SVs budsjett. 30 milliarder kr minus 3 milliarder kr er lik
27 milliarder kr. Det er sjølsagt ikke slik at
27 000 mill. kr er ingenting, slik statsråden var inne på.
Det er fremdeles slik at 27 000 mill. kr gir et utmerket
godt forsvar, men kanskje med noen færre unødvendige
investeringer. Forsvaret har en lang historie i uansvarlig
pengebruk. Den fortsetter, og den fortsetter.
Artillerisystemet MRLS, som det har vært ulike utspill
om de siste dagene, har vært nevnt tidligere i denne stor­
tingsperioden. Jeg vil bare kort anmerke at den problem­
stillingen som ble tatt opp sist dette våpensystemet var
oppe til diskusjon, var at den ammunisjonen som skulle
brukes, var problematisk i forhold til folkeretten, og, så
vidt jeg husker, nærmere bestemt Ottawa­konvensjonen,
og at man da forsøkte å utvikle en annen type ammuni­
sjon med færre blindgjengere. Jeg antar at forsvarsminis­
teren gjennom sitt innlegg nå har avklart at denne ammu­
nisjonen ikke finnes og ikke vil bli framskaffet. Da må vi
kunne konstatere enda en feilinvestering: et våpensystem
uten ammunisjon.
SV støtter Senterpartiets forslag om en kommisjon.
Når det gjelder ferdigstillelsen av verkstedet på Rena,
vil jeg bare replisere til Eirin Faldet at også SV har fore­
slått i vårt alternative budsjett at verkstedet på Rena blir
ferdigstilt. SV er også med på den flertallsmerknaden
sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne
innstillingen som tar til orde for å ferdigstille dette verk­
stedet.
Presidenten: Marit Nybakk har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad.
Marit Nybakk (A) [20:51:04]: Bare kort til repre­
sentanten Bjørn Hernæs. Hensikten med forsvarspolitis­
ke forlik, slik Stoltenberg­regjeringen forsøkte å få til vå­
ren 2001, men som vi greide å gjøre ferdig i 2002, er
nettopp å sikre stabilitet i forsvarspolitikken, uavhengig
av regjeringskonstellasjoner. Egentlig ville ønskedrøm­
men vært det man har gjort i Danmark, hvor man altså
har en fullstendig bredde mellom alle partier i Folketin­
get.
Så kunne det jo være fristende å legge til at partiet
Høyre faktisk sitter i en regjering som vel har en selv­
mordsklausul. Det betyr faktisk at til tross for det repre­
sentanten Hernæs måtte mene om medlemskap i Den eu­
ropeiske union, er det vel slik at denne regjeringen som
sitter nå, har forpliktet seg til ikke å være for norsk med­
lemskap i EU. Det er altså slik at det går an for partier å
være uenige seg imellom og likevel sitte i regjering
sammen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 733)

Em. 2. des. -- Voteringer
2004 733
S a k n r . 9
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i løy­
vingar mv. i forsvarsbudsjettet for 2004 (Innst. S. nr. 60
(2004­2005), jf. St.prp. nr. 21 (2004­2005))
Marit Nybakk (A) [20:52:55] (ordfører for saken):
Jeg skal ikke bruke så mange ordene om denne saken.
Jeg vil bare minne om det som jeg sa både i 2003 og i
2002 da vi behandlet samme sak, altså omdisponerings­
proposisjonen for inneværende år.
Det er fremdeles store avvik mellom vedtatt budsjett
og faktisk forbruk, og det er fremdeles grunn til å være
urolig i forhold til de store beløpene som flyr fram og til­
bake i omdisponeringsproposisjonen fra Forsvarsdepar­
tementet, både når det gjelder tillegg og fratrekk.
Det er også viktig etter min oppfatning at også For­
svaret begynner å ta budsjettering, husholdering av mid­
ler, økonomiplanlegging og regnskapsførsel på alvor. Jeg
vil vise til at det i kontroll­ og konstitusjonskomiteen for
øyeblikket ligger en sak, en antegning, fra Riksrevisjo­
nen, som ikke har godkjent regnskapet for 2003. Jeg vil
håpe, når vi kommer til dette tidspunktet til neste år, at
Riksrevisjonen i hvert fall ikke finner grunn til ikke å
godkjenne regnskapet for 2004.
For øvrig slutter en enstemmig komite seg til de end­
ringene som foreslås, men, som sagt vil vi gjerne bemer­
ke, og det gjør vi også i merknads form, at det er store
avvik mellom det vedtatte budsjettet og det som vi nå
faktisk beslutter, altså det forbruket som har vært i 2004.
Statsråd Kristin Krohn Devold [20:54:48]: Jeg er
glad for at komiteen enstemmig slutter seg til forslaget
fra Regjeringen, men jeg har behov for å knytte noen
korte bemerkninger til omgrupperingsproposisjonen.
Denne proposisjonen er et sentralt verktøy nettopp for å
sikre god økonomistyring i forsvarssektoren, og selve pro­
posisjonen har til hensikt å tilpasse bevilgningene de end­
rede forutsetningene og strategiske beslutningene som tas i
løpet av budsjettåret. Det gir nemlig også rom for styrking
av budsjettet på viktige områder. Jeg kan nevne slepebåt­
kapasiteten i Nord­Norge som ett eksempel.
Omgrupperingsproposisjonen er i første rekke en tek­
nisk proposisjon. Det som jeg vil legge vekt på, er at om­
grupperingsproposisjonen gir oss en mulighet til å utnyt­
te ressursene på en optimal måte ved at vi tar hensyn til
de budsjettforutsetningene som normalt endrer seg i lø­
pet av budsjettåret. Det aller meste av dette er tekniske
justeringer, og i de siste ti årene har det aldri vært om­
gruppert så lite på forsvarssektoren som i år. Det inklude­
rer selvfølgelig også alle årene med arbeiderpartistatsrå­
der. I tillegg overfører vi mindre fra ett budsjettår til et
annet enn noen gang før. Fra 2001 til 2002 måtte det
overføres 1,8 milliarder kr fra forsvarsbudsjettene. I fjor
var det 400 mill. kr. Dette skyldes bedre økonomistyring.
Det synes jeg det er gledelig å kunne opplyse om.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 739)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi skulle da være klare til å gå til vote­
ring i sakene nr. 8 og 9.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det satt fram seks for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Bjørn Hernæs på vegne av Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 2, fra Marit Nybakk på vegne av Arbeider­
partiet og Senterpartiet
-- forslag nr. 3, fra Per Ove Width på vegne av Frem­
skrittspartiet og Senterpartiet
-- forslag nr. 4, fra Marit Nybakk på vegne av Arbeider­
partiet
-- forslag nr. 5, fra Kjetil Bjørklund på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 6, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpar­
tiet
Forslagene nr. 1--5 er inntatt i innstillingen, mens for­
slag nr. 6 er omdelt på representantenes plasser i salen.
Presidenten skal gjøre et forsøk på å rettlede de ulike
partier i alternative og subsidiære stemmegivninger.
Når det gjelder forslag nr. 5, er det direkte knyttet til
budsjettet og budsjettbalansen og følgelig rammeavhen­
gig. I henhold til regelverket for budsjettbehandlingen i
§ 19 i Stortingets forretningsorden skal det derfor ikke
tas opp til votering, og blir å anse som bortfalt.
Forslagene nr. 2 og 4, henholdsvis fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet og fra Arbeiderpartiet, må ses i sammen­
heng med de øvrige kapitler i det framlagte flertallsfor­
slaget. Disse forslagene omhandler en omdisponering av
til sammen tre kapitler, men de vil fortsatt være innenfor
rammen, og vil derfor bli stemt over.
Det voteres først over forslag nr. 6, fra Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen nedsette en uavhengig
kommisjon for å granske årsakene til at Forsvaret en
rekke ganger har investert i nytt materiell som har blitt
vesentlig dyrere enn forutsatt, eller som har blitt
ubrukbart i løpet av kort tid. Kommisjonen bes legge
frem konkrete forslag til hvordan Forsvaret skal unngå
slike feilinvesteringer i framtiden.»
Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet har
varslet at de ønsker å støtte dette forslaget.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 58
stemmer mot og 37 stemmer for forslaget fra Senterparti­
et.
(Voteringsutskrift kl. 21.07.21)
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) (fra salen): Jeg
stemte feil. Jeg stemte for, men skulle ha stemt imot.
Presidenten: Da skal det være 59 stemmer mot og 36
stemmer for forslaget fra Senterpartiet. Dermed er forsla­
get ikke bifalt.

Em. 2. des. -- Voteringer 2004
734
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Ar­
beiderpartiet. Forslaget lyder:
«Kap. 1719 post 1 Driftsutgifter, sluttvederlag økes
med kr 16 000 000 fra kr 79 000 000 til kr 95 000 000
Kap. 1720 post 1 Driftsutgifter reduseres med
kr 16 000 000 fra kr 1 278 558 000 til kr 1 262 558 000»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 63 mot 30 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.08.01)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra
Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for
delt innkjøp av nye kampfly, og at Regjeringen utreder
konsekvensene ved split­buy­forhold til de nå aktuelle
leverandører av nye kampfly.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble
med 73 mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.08.24)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
post 47 endres ved at 40 mill. kroner overføres for fer­
digstillelse av verksted i Rena Leir, samtidig som over­
føringen til Regionfelt Østlandet reduseres med
40 mill. kroner.»
Sosialistisk Venstreparti har her varslet at de ønsker å
stemme for forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med
52 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.08.48)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspar­
tiet og Kristelig Folkeparti, vil presidenten komme tilba­
ke til under voteringen over romertallsforslagene.
Komiteen hadde innstillet:
Rammeområde 8
(Forsvar)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
42 Forsvarets ombudsmannsnemnd
1 Driftsutgifter .......................................................................... 4 000 000
451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 489 540 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 2 094 000
22 Flyttekostnader, kan overføres .............................................. 20 027 000
70 Overføringer til private .......................................................... 4 863 000
1700 Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4700)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 280 473 000
73 Forskning og utvikling, kan overføres .................................. 7 638 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710)
24 Driftsresultat .......................................................................... ­489 000 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres ...................................... 1 359 000 000
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvars­
departementet
1 Driftsutgifter .......................................................................... 400 743 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet ............................ 20 000 000
51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt ............................. 151 749 000
71 Overføringer til andre, kan overføres .................................... 52 703 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres ...... 160 000 000

Em. 2. des. -- Voteringer
2004 735
1720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 1 278 558 000
1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 4723)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 95 970 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben
(jf. kap. 4725)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 2 666 652 000
50 Overføring Statens Pensjonskasse, kan overføres ................ 130 871 000
70 Renter låneordning, kan overføres ........................................ 9 127 000
1731 Hæren (jf. kap. 4731)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 3 923 633 000
1732 Sjøforsvaret (jf. kap. 4732)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 2 855 369 000
1733 Luftforsvaret (jf. kap. 4733)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 3 635 846 000
1734 Heimevernet (jf. kap. 4734)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 1 108 454 000
1735 Etterretningstjenesten
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 691 845 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon (jf. kap. 4740)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 1 602 581 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 4760)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45 ................ 819 410 000
44 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, nasjonal­
finansiert andel, kan overføres .............................................. 104 728 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 7 435 000 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, fellesfinansiert
andel, kan overføres .............................................................. 181 828 000
75 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, Norges tilskudd
til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1760 post 44 ....................................... 133 173 000
1790 Kystvakten (jf. kap. 4790)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 738 499 000
1791 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 4791)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 33 803 000
1792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 800 000 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 154 583 000
60 Tilskudd til kommuner, kan overføres .................................. 29 500 000
72 Overføringer til andre ........................................................... 36 207 000
Totale utgifter ........................................................................ 30 919 467 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 2. des. -- Voteringer 2004
736
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2005 kan:
1. overskride bevilgningen under kap. 451 post 1 mot til­
svarende merinntekt under kap. 3451 postene 3 og 6.
2. overskride bevilgningen under kap. 451 Samfunnssik­
kerhet og beredskap, post 1 Driftsutgifter, med inntill
75 pst. av inntekter ved salg av sivilforsvarsanlegg.
Inntekter inntektsføres under kap. 3451 Samfunnssik­
kerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
I n n t e k t e r :
3451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451)
1 Gebyrer .................................................................................. 93 672 000
3 Diverse inntekter ................................................................... 31 797 000
4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1710)
47 Salg av eiendom .................................................................... 402 605 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)
1 Driftsinntekter ....................................................................... 32 464 000
4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 1723)
1 Driftsinntekter ....................................................................... 303 000
4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarsstaben
(jf. kap. 1725)
1 Driftsinntekter ....................................................................... 87 701 000
70 Renter låneordning ................................................................ 2 097 000
4731 Hæren (jf. kap. 1731)
1 Driftsinntekter ....................................................................... 40 792 000
4732 Sjøforsvaret (jf. kap. 1732)
1 Driftsinntekter ....................................................................... 16 215 000
4733 Luftforsvaret (jf. kap. 1733)
1 Driftsinntekter ....................................................................... 56 161 000
4734 Heimevernet (jf. kap. 1734)
1 Driftsinntekter ....................................................................... 2 703 000
4740 Forsvarets logistikkorganisasjon (jf. kap. 1740)
1 Driftsinntekter ....................................................................... 117 082 000
4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 1760)
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsinntekter ........................ 204 340 000
4790 Kystvakten (jf. kap. 1790)
1 Driftsinntekter ....................................................................... 359 000
4795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 1795)
1 Driftsinntekter ....................................................................... 746 000
4799 Militære bøter
80 Militære bøter ........................................................................ 1 000 000
Totale inntekter ...................................................................... 1 090 037 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 2. des. -- Voteringer
2004 737
III
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2005 kan trekke salgsomkostninger ved salg av faste
eiendommer fra salgsinntekter før det overskytende inn­
tektsføres under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og bered­
skap, post 40 Salg av eiendom mv.
IV
Avhending av sivilforsvarsanlegg
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2005 kan:
1. avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris.
Når det eventuelt er avklart at ingen statlige virksom­
heter ønsker å overta en eiendom, skal den berørte fyl­
keskommune og berørte kommuner gis anledning til å
kjøpe eiendommen til markedspris dersom den er
aktuell for frilufts­ og/eller kulturformål, før eiendom­
men eventuelt legges ut for salg i markedet.
2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil
100 000 kroner til underpris eller vederlagsfritt når
særlige grunner foreligger.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2005 kan benytte alle merinntekter til å overskride en­
hver utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet,
med følgende unntak:
1. Inntekter fra militære bøter kan ikke benyttes som
grunnlag for overskridelse.
2. Inntekter ved salg av større materiell kan benyttes med
inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen under
kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og
nyanlegg, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedli­
kehold.
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2005 kan:
1. foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
2. gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til å ha øko­
nomiske forpliktelser på inntil 50 mill. kroner utover
det som dekkes av egne avsetninger.
VII
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2005 kan gi tilsagn om økonomisk støtte utover bevilgningen, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VIII
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2005 kan trekke salgsomkostninger ved salg av materiell
og fast eiendom fra salgsinntekter før det overskytende
inntektsføres under kap. 4760 Nyanskaffelser av materi­
ell og nybygg og nyanlegg, post 45 Store nyanskaffelser
og vedlikehold og kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og
nyanlegg, post 47 Salg av eiendom.
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter ........................................................................................................... 50 mill. kroner
1731 Hæren
1 Driftsutgifter ........................................................................................................... 900 mill. kroner
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter ........................................................................................................... 800 mill. kroner
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter ........................................................................................................... 1 600 mill. kroner
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter ........................................................................................................... 125 mill. kroner
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................................... 22 800 mill. kroner
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter 46 mill. kroner
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter .......................................................................................................... 90 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1700 Forsvarsdepartementet
73 Forskning og utvikling ................................................................................ 5 mill. kroner

Em. 2. des. -- Voteringer
Trykt 16/12 2004
2004
738
IX
Organisasjon og verneplikt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2005 kan:
1. fastsette Forsvarets organisasjon slik det går frem av
Budsjett­innst. S. nr. 7 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1
(2004­2005),
2. fastsette lengden på førstegangstjenesten, repetisjons­
tjenesten og heimevernstjenesten slik det går frem av
Budsjett­innst. S. nr. 7 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1
(2004­2005),
3. gi øvrige bestemmelser slik det går frem av Budsjett­
innst. S. nr. 7 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004­
2005),
4. verve personell innenfor rammen av de foreslåtte
bevilgninger i Budsjett­innst. S. nr. 7 (2004­2005), jf.
St.prp. nr. 1 (2004­2005),
5. etablere Vest­Finnmark Heimevernsdistrikt 17 med
distriktsstab i Alta.
X
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2005 kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter, herunder større
bygg­ og eiendomsprosjekter, som presentert under
Nye prosjekter i St.prp. nr. 1 (2004­ 2005), innenfor de
kostnadsrammer som er anført i Budsjett­innst. S. nr. 7
(2004­2005),
2. endre tidligere godkjente prosjekter som anført i Bud­
sjett­innst. S. nr. 7 (2004­2005),
3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringer av
lavere kategori, samt byggeprosjekter med en nasjonal
andel som ikke overstiger 100 mill. kroner,
4. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost,
hhv. post 44, 45, 47 og 48 fritt mellom bygg­ og eien­
domskategorier, anskaffelser og prosjekter som pre­
sentert i St.prp. nr. 1 (2004­2005),
5. gjennomføre konsept­ og definisjonsfasen av planlagte
materiellanskaffelser,
6. igangsette prosjektering av byggeprosjekter med en
samlet utgift tilsvarende 5 pst. av bevilgningen på de
respektive poster.
XI
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2005 kan:
1. avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris.
Når det eventuelt er avklart at ingen statlige virksom­
heter ønsker å overta en eiendom, skal den berørte fyl­
keskommune og berørte kommuner gis anledning til å
kjøpe eiendommen til markedspris dersom den er
aktuell for frilufts­ og/eller kulturformål, før eiendom­
men eventuelt legges ut for salg i markedet.
2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil 100 000
kroner til underpris eller vederlagsfritt når særlige
grunner foreligger.
XII
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2005 kan:
1. utbetale erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven til
person skadet i strikkhoppulykke den 23. september
2001.
2. fastsette en ordning med erstatning for psykiske
belastningsskader som følge av deltakelse i internasjo­
nale operasjoner mv.
Presidenten: Før vi voterer over innstillingens forslag
til vedtak, vil presidenten gjøre noen korrigeringer som
komiteens leder gjorde rede for i debatten. Under kap.
1720 skal beløpet være 1 268 558 000 kr. Under kap.
1795 post 60 skal beløpet være 19 500 000 kr. Summen
for totale utgifter, som står før inntektskapitlene starter,
skal være 30 909 467 000 kr.
Det voteres da over rammeområde 8 med underlig­
gende romertall, I -- XII, med unntak av IX, og med de
korrigeringer som presidenten har redegjort for.
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at
de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med unntak av IX og med de
foretatte rettelser -- bifaltes med 72 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.10.10)
Presidenten: Det gjenstår da å votere over IX i innstil­
lingen. Til punkt 5 under IX foreligger det et alternativt
forslag, forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti.
Det voteres først over punktene 1--4 under IX.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 80 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.10.56)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komi­
teens innstilling til IX punkt 5 og forslag nr. 1, fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget ly­
der:
«Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2005 kan etablere Vest­Finnmark Heimevernsdistrikt
17 med distriktsstab på Porsangermoen.»
Presidenten gjør oppmerksom på, for at det ikke skal
bli noen forvirring i salen, at Arbeiderpartiet, Senterpar­
tiet og Sosialistisk Venstreparti står bak innstillingen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes forslaget med 52 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.11.33)

Forhandlinger i Stortinget nr. 51
Em. 2. des. -- Voteringer
S 2004--2005
2004 739
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r :
1700 Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, vert auka med .................................................................................. 40 634 000
frå kr 250 383 000 til kr 291 017 000
1710 Forsvarsbygg og nye bygg og anlegg
24 Driftsresultat, vert redusert med ............................................................................. 10 800 000
frå kr ­709 000 000 til kr ­719 800 000
47 Nye bygg og anlegg, kan overførast, vert redusert med ......................................... 83 181 000
frå kr 1 579 522 000 til kr 1 496 341 000
1719 Fellesutgifter og tilskott til føretak under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, vert auka med .................................................................................. 30 348 000
frå kr 260 455 000 til kr 290 803 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, vert redusert med ................................ 20 000 000
frå kr 20 000 000 til kr 0
51 Tilskot til Forsvarets forskingsinstitutt, vert auka med .......................................... 9 500 000
frå kr 153 604 000 til kr 163 104 000
71 Overføring til andre, kan overførast, vert redusert med ......................................... 344 000
frå kr 55 117 000 til kr 54 773 000
78 Noregs tilskot til NATO sitt driftsbudsjett, kan overførast, vert auka med ............ 35 000 000
frå kr 132 000 000 til kr 167 000 000
1720 Felles leiing og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, vert redusert med ............................................................................. 41 588 000
frå kr 1 203 605 000 til kr 1 162 017 000
1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1 Driftsutgifter, vert redusert med ............................................................................. 2 125 000
frå kr 95 569 000 til kr 93 444 000
1725 Fellesinstitusjonar og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter, vert redusert med ............................................................................. 314 796 000
frå kr 2 725 019 000 til kr 2 410 223 000
50 Overføringar til statsinstitusjonar, kan overførast, vert auka med ......................... 50 000 000
frå kr 127 753 000 til kr 177 753 000
70 Renter låneordning, kan overførast, vert redusert med .......................................... 5 000 000
frå kr 8 885 000 til kr 3 885 000
90 Lån til private, kan overførast, vert redusert med .................................................. 1 017 000
frå kr 1 017 000 til kr 0
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, vert auka med .................................................................................. 92 798 000
frå kr 3 929 522 000 til kr 4 022 320 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, vert auka med .................................................................................. 49 598 000
frå kr 2 698 153 000 til kr 2 747 751 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, vert redusert med ............................................................................. 90 545 000
frå kr 3 568 066 000 til kr 3 477 521 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, vert auka med .................................................................................. 20 595 000
frå kr 1 109 335 000 til kr 1 129 930 000
51

Em. 2. des. -- Voteringer 2004
740
1735 Etterretningstenesta
21 Spesielle driftsutgifter, vert auka med .................................................................... 8 000 000
frå kr 671 057 000 til kr 679 057 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 185 439 000
frå kr 1 508 754 000 til kr 1 694 193 000
1760 Nyskaffing av materiell og nye bygg og anlegg
1 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 1760 post 45, vert auka med ........................ 25 676 000
frå kr 709 228 000 til kr 734 904 000
45 Større utstyrskaffingar, kan overførast, vert auka med ........................................... 46 797 000
frå kr 7 399 256 000 til kr 7 446 053 000
48 Fellesfinansierte byggje­ og anleggsarbeid, fellesfinansiert del, kan overførast,
vert redusert med .................................................................................................... 76 500 000
frå kr 210 100 000 til kr 133 600 000
75 Fellesfinansierte byggje­ og anleggsarbeid, Noregs tilskot til infrastruktur ­
programmet i NATO, kan overførast, kan nyttast under kap. 1760 post 44,
vert redusert med .................................................................................................... 50 000 000
frå kr 130 000 000 til kr 80 000 000
1790 Kystvakta
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 7 944 000
frå kr 694 131 000 til kr 702 075 000
1791 Redningstenesta
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 252 000
frå kr 23 862 000 til kr 24 114 000
1792 Norske styrkar i utlandet
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 24 127 000
frå kr 700 000 000 til kr 724 127 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 17 152 000
frå kr 143 987 000 til kr 161 139 000
I n n t e k t e r :
4710 Forsvarsbygg og nye bygg og anlegg
47 Sal av eigedom, vert auka med ............................................................................... 175 000 000
frå kr 295 000 000 til kr 470 000 000
4725 Fellesinstitusjonar og ­inntekter under Forsvarsstaben
1 Driftsinntekter, vert redusert med ........................................................................... 33 080 000
frå kr 78 648 000 til kr 45 568 000
90 Lån til bustadformål, vert auka med ....................................................................... 4 500 000
frå kr 4 935 000 til kr 9 435 000
4731 Hæren
1 Driftsinntekter, vert redusert med ........................................................................... 30 000 000
frå kr 69 402 000 til kr 39 402 000
4732 Sjøforsvaret
1 Driftsinntekter, vert redusert med ........................................................................... 19 393 000
frå kr 45 991 000 til kr 26 598 000
4733 Luftforsvaret
1 Driftsinntekter, vert redusert med ........................................................................... 53 998 000
frå kr 107 995 000 til kr 53 997 000
4740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsinntekter, vert auka med ................................................................................ 296 471 000
frå kr 21 570 000 til kr 318 041 000
4760 Nyskaffing av materiell og nye bygg og anlegg
(Ny) 45 Store nyskaffingar, vert løyvd med ......................................................................... 33 000 000
48 Fellesfinansierte byggje­ og anleggsinntekter, vert redusert med ........................... 50 000 000
frå kr 216 638 000 til kr 166 638 000
Kap. Post Formål: Kroner

Em. 2. des. -- Referat
2004 741
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet får
fullmakt til å ta imot lausmassar og forskottering av
20 mill. kroner frå Bodø kommune i samband med gjen­
nomføringa av rullebaneprosjektet i Bodø som omtala i
St.prp. nr. 21 (2004­2005).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 1 0
Referat
Presidenten: Sak nr. 10, Referat, utgår.
Møtet hevet kl. 21.13.