25. nov. -- Finansdebatt
2004 479
Møte torsdag den 25. november kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 18):
1. Debatt om finansministerens redegjørelse om Regje­
ringens forslag til statsbudsjett og om Nasjonalbud­
sjettet for 2005
(Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 6. oktober
2004)
2. Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet
for 2005 og forslaget til statsbudsjett medregnet fol­
ketrygden for 2005
(Budsjett­innst. S. I (2004­2005), jf. St.meld. nr. 1
(2004­2005), St.prp. nr. 1 (2004­2005) og St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1­7 (2004­2005))
3. Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og
tollvedtak for 2005, rammetilskudd til kommunesek­
toren mv. for 2005, tilfeldige utgifter og inntekter i
statsbudsjettet for 2005 og statsbudsjettets kapitler
som gjelder utbytte mv. for 2005
(Budsjett­innst. S. nr. 1 (2004­2005), jf. St.meld.
nr. 1 (2004­2005), St.prp. nr. 1 (2004­2005) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1­7 (2004­2005))
4. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Synnøve Konglevoll, Lena Jen­
sen og Øyvind Korsberg om statlig bevilgning til
«Prosjektet 46664 Tromsø» på kr 12 000 000
(Innst. S. nr. 42 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:9
(2004­2005))
5. Referat
Presidenten: Representantene Vidar Bjørnstad og
Ivar Østberg, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Akershus fylke,
Christian Holm, har tatt sete.
Fra representanten Finn Martin Vallersnes foreligger
søknad om permisjon i tiden fra og med 25. november
til og med 1. desember for å delta i en parlamentariker­
konferanse om WTO i regi av Den Interparlamentaris­
ke Union og Europaparlamentet, i Brussel, og på vegne
av Den Interparlamentariske Union holde innlegg om
Midtøsten­situasjonen i FNs generalforsamling i New
York.
Denne søknaden foreslås behandlet straks og innvil­
get. -- Det anses vedtatt.
Fra første vararepresentant for Rogaland fylke, Inger
Lise Aarrestad, foreligger søknad om å bli fritatt for å
møte i Stortinget under representanten Finn Martin Val­
lersnes' permisjon, av velferdsgrunner.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Elin Schanche, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Elin Schanche er til stede og vil ta sete.
Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå
at sakene nr. 1--4 behandles under ett. -- Det anses ved­
tatt.
S a k n r . 1
Debatt om finansministerens redegjørelse om Regje­
ringens forslag til statsbudsjett og om Nasjonalbudsjettet
for 2005
(Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 6. oktober
2004)
S a k n r . 2
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet
for 2005 og forslaget til statsbudsjett medregnet folke­
trygden for 2005 (Budsjett­innst. S. I (2004­2005), jf.
St.meld. nr. 1 (2004­2005), St.prp. nr. 1 (2004­2005) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1­7 (2004­2005))
S a k n r . 3
Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og
tollvedtak for 2005, rammetilskudd til kommunesektoren
mv. for 2005, tilfeldige utgifter og inntekter i statsbudsjet­
tet for 2005 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbyt­
te mv. for 2005 (Budsjett­innst. S. nr. 1 (2004­2005), jf.
St.meld. nr. 1 (2004­2005), St.prp. nr. 1 (2004­2005) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1­7 (2004­2005))
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Synnøve Konglevoll, Lena Jensen
og Øyvind Korsberg om statlig bevilgning til «Prosjektet
46664 Tromsø» på kr 12 000 000 (Innst. S. nr. 42 (2004­
2005), jf. Dokument nr. 8:9 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten føres over én dag, med en sam­
let taletid på 4 timer og 5 minutter eksklusiv replikker og
treminuttersinnlegg, og at taletiden blir fordelt slik på
gruppene: Arbeiderpartiet 65 minutter, Høyre 55 minut­
ter, Fremskrittspartiet 35 minutter, Sosialistisk Venstre­
parti 35 minutter, Kristelig Folkeparti 30 minutter,
Senterpartiet 15 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpar­
tiet 5 minutter. I tillegg gis representanten Simonsen en
taletid på inntil 5 minutter.
Replikkordskiftene foreslås ordnet slik: Det blir ad­
gang til fem replikker med svar etter innlegg av parti­
gruppenes hovedtalere, parlamentariske ledere, statsmi­
nisteren og finansministeren, og tre replikker med svar
etter talere med 10 minutters taletid eller mer samt etter
øvrige statsråders innlegg, innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.

25. nov. -- Finansdebatt
Trykt 13/12 2004
2004
480
Siv Jensen (FrP) [10:06:56] (komiteens leder): Den
6. oktober la Bondevik­regjeringen frem sitt forslag til
statsbudsjett for 2005. I henhold til forretningsordenens
§ 19 skal finanskomiteen senest 20. november avgi inn­
stilling om nasjonalbudsjettet, statsbudsjettet samt inn­
stilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd
til kommuner og fylkeskommuner. Finanskomiteen av­
gav innstilling 19. november, og jeg vil berømme komi­
teen for nok en gang å ha arbeidet målrettet og konstruk­
tivt.
Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett priori­
tert en bedre sosial profil gjennom skattelettelser til folk
flest, et bedre tilbud innen helse og omsorg, bedre ram­
mebetingelser for norsk konkurranseutsatt næringsliv,
kriminalitetsbekjempelse, bedre kommuneøkonomi og
veiinvesteringer.
Fremskrittspartiets hovedmålsetting for den økono­
miske politikken er økt velferd gjennom høyere økono­
misk vekst. For å oppnå dette trengs en omlegging av den
økonomiske politikken.
Økonomisk vekst fremmes av en politikk som stimu­
lerer oss til å arbeide, og av en politikk som gjør at pro­
duktiviteten øker. Produktiviteten øker ved at det legges
til rette for økte investeringer i norsk økonomi, og ved at
den kapital og arbeidskraft som er tilgjengelig, brukes
mer effektivt. Fremskrittspartiet foreslår derfor kraftige
reduksjoner i skatte­ og avgiftssatsene, langt bedre ram­
mevilkår for det private næringsliv, reduserte subsidier,
økte statlige investeringer i bl.a. veibygging og annen in­
frastruktur og effektivisering av offentlig sektor. Vi fore­
slår en energipolitikk som sikrer stabil tilgang til kraft til
konkurransedyktige priser, en arbeidsmarkedspolitikk
som sikrer fleksibilitet og omstilling, en forskningspoli­
tikk som skaper forutsetninger for ny verdiskaping, og en
utdanningspolitikk som gir oss et internasjonalt konkur­
ransedyktig utdanningssystem.
Sparing av vår formidable rikdom i form av oljeinn­
tekter har ingen verdi i seg selv. Poenget må være at vi
sørger for størst mulig verdiskaping nå og i fremtiden.
Grunnlaget for det legges gjennom ansvarlige investerin­
ger og konkurransedyktige rammevilkår. Oljepenger er
jo egentlig inntekter på lik linje med andre inntekter fra
norsk produksjon. Det spesielle med oljeinntektene er
den høye avkastningen i forhold til de ressursene vi setter
inn. Det aller meste av Norges oljeinntekter tilfaller sta­
ten. Statsbudsjettet forventes å gå med et overskudd på
170 milliarder kr i 2005. Dette er ene og alene oljepenger
-- folkets egen eiendom. Så får vi høre at dette må vi spa­
re til fremtidige generasjoner.
For et land er det flere måter å spare på. Sparing er
ikke bare å få renter på pengene. Sparing er også å inves­
tere i realkapital og human kapital. Det er like viktig for
kommende generasjoner at vi har god infrastruktur, et
godt helsevesen, et effektivt samfunn som gir oss de tje­
nestene vi trenger for å ha en velfungerende hverdag.
Sparing for et land dreier seg om den totale nasjonalfor­
muen. Det å øke vekstevnen i økonomien bidrar til høye­
re nasjonalformue. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å
redusere noe av det formidable overskuddet på 170 milli­
arder kr og i stedet investere noe av det i skatte­ og av­
giftslettelser og i veibygging, som kommer oss alle til
gode både nå og i fremtiden. Men Fremskrittspartiet kut­
ter også i offentlige utgifter, fordi vi mener staten bruker
mange milliarder kroner på oppgaver som andre kan gjø­
re både bedre og billigere.
I vårt alternative statsbudsjett har vi foreslått følgende
hovedgrep: en bedre sosial profil. Det innebærer å ikke
øke egenandelene i helsevesenet, ikke øke merverdiav­
giften, gi større skatte­ og avgiftslettelser med en mer so­
sial profil enn det Regjeringen opprinnelig la opp til, økt
frikortgrense, at minstefradraget også gjøres gjeldende
for pensjonister, samt å øke særfradraget for alder og
uførhet. Vi foreslår økt satsing på helse og omsorg gjen­
nom økt innsatsstyrt finansiering av helsevesenet, lavere
egenandeler, nye stillinger i omsorgssektoren, og en ut­
setting av balansekravet for helseforetakene. Innsatsstyrt
finansiering er viktig fordi et slikt system belønner syke­
husene for å behandle pasienter, ikke straffer dem gjen­
nom at det blir mindre penger å rutte med hver gang man
behandler en ny pasient.
Vi foreslår å redusere elavgiften, bilavgiftene, alko­
holavgiftene, arveavgiften, dokumentavgiften og formues­
skatten. Vi foreslår en kraftig økning av veiinvesterin­
gene, veivedlikehold og rassikring. Vi foreslår en kraftig
satsing på kriminalitetsbekjempelse gjennom økte be­
vilgninger til politiet, fengselsvesenet og domstolene. Vi
foreslår å styrke Forskningsfondet, utvide såkornfond­
ordningen, utvide SkatteFUNNordningen, lovfeste netto­
lønnsordningen for sjøfolk, videreføre permitteringsreg­
lene og redusere arbeidsgiveransvaret til tre dager for
permittering. Og vi foreslår en kraftig økning i overførin­
gene til kommunene.
Men Fremskrittspartiet har ikke flertall alene i Stortin­
get. Derfor var vi positivt innstilt til å forhandle med re­
gjeringspartiene om statsbudsjettet med sikte på å oppnå
forbedringer som er viktige for Fremskrittspartiet. Alle
vet at forhandlinger dreier seg om knallharde prioriterin­
ger, og dem tok vi.
Fremskrittspartiet ville ha en mer sosial profil på skat­
telettelsene. Det fikk vi til. Vi ville hindre økte egenan­
deler. Det fikk vi til. Vi ville ha tidenes satsing på krimi­
nalitetsbekjempelse. Det fikk vi til. Vi ville bedre kom­
muneøkonomien. Det fikk vi til. Vi ville øke den innsats­
baserte finansieringen av helsevesenet. Det fikk vi til. I
tillegg fikk vi økt overføringene til helseforetakene med
ytterligere 500 mill. kr. Vi ville styrke satsingen på riks­
veiinvesteringer. Det fikk vi til. Vi ville sikre næringsli­
vet og de ansatte gode permitteringsregler. Det fikk vi til.
Vi ville ha et såkornfond til Stavanger. Det fikk vi til. Vi
ville videreføre låneordningen for skolebygg, slik at
kommunene kan fortsette det viktige arbeidet med vedli­
kehold av alle landets skoler. Og det fikk vi til. Vi klarte
også å etablere en tilsvarende ordning for kirkebygg, som
faktisk innebærer at vi nå har muligheten til å sette i gang
det viktige vedlikeholdet av mange av de praktfulle kir­
kebyggene vi har rundt omkring i landet, som faktisk
også representerer en viktig del av norsk kulturarv. Vi
ville utvide SkatteFUNN­ordningen. Det fikk vi til. Vi

Forhandlinger i Stortinget nr. 34
25. nov. -- Finansdebatt
S 2004--2005
2004 481
(Siv Jensen)
får en gjennomgang av alle særavgiftene vi har i Norge.
Vi får en gjennomgang av merverdiavgiftsregelverket for
frivillige organisasjoner. Vi fikk til og med til en satsing
på fartøyvern, som er en viktig del av vår kulturhistorie.
Men noe fikk vi ikke til, og det er jeg selvsagt lei meg
for. Jeg er lei meg for at den generelle momssatsen går
opp neste år, men til gjengjeld er jeg svært glad for at
matmomsen går ned. Det er i hvert fall et sosialt bidrag
til alle dem som har store husholdningsbudsjetter og lite
å rutte med.
Jeg er også lei meg for at vi ikke fikk økt særfradraget
for pensjonister. Men jeg har lyst til å minne om at sist
Fremskrittspartiet fremforhandlet et budsjettforlik, fikk
vi hull på den svært urettferdige samordningen av pen­
sjoner for gifte og samboende pensjonister. Det innebar
en opptrapping over flere år, som vil fortsette også i
2005.
Jeg skulle selvsagt ønske at hele Fremskrittspartiets
alternative budsjett ble vedtatt, men jeg er stolt av det vi
har klart å oppnå. 7 milliarder kr er blitt flyttet på, i til­
legg til at endringen av den innsatsstyrte finansieringen
også innebærer en omfordeling av godt over 6 milliarder
kr. Alt i alt innebærer dette forliket et budsjett for neste
år med en langt bedre sosial profil enn det Regjeringen
hadde foreslått.
Folk flest er fornøyd med resultatet. Det er det grunn
til å være stolt av. Men jeg regner selvsagt med at sosia­
listene i denne salen vil fremføre kritikk -- med indigna­
sjon, antakeligvis -- under denne debatten. Antakeligvis
ville de ha klart å kritisere oss om vi så hadde fremfor­
handlet Arbeiderpartiets eget alternative statsbudsjett.
Da statsbudsjettet ble lagt frem, brukte Arbeiderpar­
tiet raskt mange mediemilliarder de første dagene -- men
det var på TV. Flere av forslagene de da lanserte, finner
vi ikke igjen i deres alternative budsjett. Vi leste f.eks. i
avisen at Arbeiderpartiet mente det var på tide å redusere
alkoholavgiftene -- men det har de ikke foreslått.
I sine kommentarer til budsjettforliket skriver Ar­
beiderpartiet at
«profilen i skatteopplegget fortsatt er usosial fordi de
med høye inntekter får relativt sett langt mer i skatte­
lette enn de med lave og middels høye inntekter. Disse
medlemmer» -- altså Arbeiderpartiet -- «har et skatte­
opplegg som ikke innebærer en slik favorisering av
høytlønte arbeidstakere, men gir skattelette for ar­
beidstakere med ordinære inntekter».
Arbeiderpartiet må gjerne hevde dette, men det er
galt. Arbeiderpartiet gir i forhold til i år 363 kr i skatte­
lette til en som tjener 110 000 kr, og 6 837 kr til en som
tjener 1,2 mill. kr. Det betyr at Arbeiderpartiet gir mest
skattelette til de høytlønte og minst skattelette til arbeids­
takere med ordinære inntekter. Jeg har tabellen her, men
den «glemte» Arbeiderpartiet muligens å presentere i
innstillingen. Det er kanskje ubehagelig at det er forskjell
på det man sier, og det man gjør.
Nå bør det for ordens skyld legges til at det må bli slik
på grunn av progresjonen i skattesystemet. Det innrøm­
mer jeg gjerne, men hvorfor kan ikke Arbeiderpartiet like
godt innrømme det samme? Skal man eksempelvis få
fjernet delingsmodellen, må man gjøre noe med skatte­
systemet for de såkalt aller rikeste -- slik er det bare.
Arbeiderpartiet sier videre at de i stedet for å gi skatte­
lettelser har prioritert velferd. Hva er velferd? Er det vel­
ferd å være avhengig av såkalt snille arbeiderpartipoliti­
kere som først skattlegger deg hardt, for deretter å dele ut
-- skal vi kalle det -- milde gaver til dem som fortjener
det?
For mange mennesker i dette landet er det betydelig
velferd å klare seg selv. Det er velferd å kunne leve av
egen inntekt. Det er velferd å slippe å måtte motta støtte
fra det offentlige. Men dette er åpenbart ikke velferd for
Arbeiderpartiet. La staten styre folkets penger!
Til boligskatt -- eller, som det egentlig heter -- skatt på
fordelen ved å kunne bo i egen bolig. Å kunne bo i egen
bolig er sikkert en fordel, men den er da vitterlig kjøpt
-- med lønnsinntekter som allerede er beskattet flere gan­
ger! Hva er det som er så sosialt ved boligskatt? Er det
velferd å måtte betale boligskatt?
Det er visst også velferd å fjerne kontantstøtten. Vel­
ferd for hvem? Velferd for dem som prioriterer annerle­
des enn Arbeiderpartiet, og som mener at det er en verdi i
seg selv å oppdra egne barn?
Arbeiderpartiet sier at de ikke har prioritert skattelet­
te, og det er for så vidt riktig. Men det er særlig én skatte­
lette de definitivt prioriterer, og det er økt fradrag for fag­
foreningskontingent. Her er det helt all right med skatte­
lette, men alle de tusener på tusener som er medlem av
frivillige lag og organisasjoner i dette landet, som arbei­
der for barn og unge -- gjør samfunnsnyttig innsats hver
eneste dag -- skal ikke ha skattelette. Er det velferd? Er
det sosialt rettferdig?
En jobb å gå til er også velferd. Da må det skapes nye
arbeidsplasser -- i tillegg til at vi tar best mulig vare på
det næringslivet vi allerede har. Å legge ytterligere skat­
tebyrder på næringslivet er likevel helt greit for Arbei­
derpartiet. Det er nok først og fremst fordi man tror at
man kan overbevise folk om at det er helt rettferdig og
helt sosialt å skattlegge utbytte i tillegg til formue. Men
det er dette overskuddet som skaper sikre -- og nye -- ar­
beidsplasser! Hvorfor mener Arbeiderpartiet at det er
bedre å kreve disse pengene inn -- for så å bruke dem på å
blåse opp en allerede stor offentlig forvaltning? Er det
velferd for folk flest? Er det et sosialt budsjett?
Alle som jobber i en konkurranseutsatt næring, vet
hvor viktig det er at bedriften går bra. De vet hvor viktig
det er å tjene penger. Hvorfor være så imot det?
En person som nettopp har fått beskjed om at han mis­
ter jobben sin, sendte en mail til noen av Stortingets re­
presentanter i går. Han skriver at vår «administrerende
direktør har sikkert en anstendig lønn, men vi har ingen
rike onkler her som henter ut hundrevis av millioner i ut­
bytte». Videre skriver han at han uansett jobber i et sel­
skap som drives med det formål at det skal gå med over­
skudd til eierne som har skutt inn kapitalen og startet be­
driften, som i alle andre selskaper, men forskjellen er at
med nettolønnsordning hadde det vært mulig å gjøre det
samme bare med norske ansatte. Han skriver videre at
34

25. nov. -- Finansdebatt 2004
482
staten for øvrig subsidierer både bønder og andre grupper
i vårt land, mange som tilhører husholdninger som går
med overskudd. Og han skriver: «Å jo; det kalles jo en
aktiv distriktspolitikk det ja». Og: «Hva med å drive litt
aktiv sjøfartspolitikk også ...?»
Det var riktignok først og fremst en hilsen til Øystein
Djupedal og SV, som har bidratt til å avvikle nettolønns­
ordningen fra 2006. Men den kan like gjerne sendes til
Arbeiderpartiet, for selv om Arbeiderpartiet er for netto­
lønnsordning, viser de i sitt alternative budsjett at de er
imot å bedre rammebetingelsene for bedriftens eiere -- og
da går arbeidsplasser tapt.
Dette er først og fremst et forlik om neste års statsbud­
sjett. Men jeg håper selvsagt at dette også kan danne
grunnlaget for et bedre samarbeidsklima på ikke­sosialis­
tisk side i politikken. Det er helt nødvendig, fordi Norge
ikke trenger et sosialistisk flertall i neste stortingsperio­
de.
Jeg tar med dette opp de forslag som Fremskrittspar­
tiet fremmer enten alene eller sammen med andre i fi­
nansinnstillingen.
Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp
de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tore Nordtun (A) [10:24:31]: Representanten Siv
Jensen brukte mye av sitt innlegg på å begrunne en sosial
profil som hun mente var til stede nå i budsjettet.
La meg spørre representanten om tre ting. Hun viftet
med en skattetabell, og den skattetabellen kan jeg også
vifte med. Men synes Siv Jensen det er riktig at de som
tjener 1,2 mill. kr, får ca. 19 000 kr i skattelettelse, og at
de som tjener ca. 200 000 kr, får 3 600 kr i skattelettelse?
Hvor er den sosiale profilen når det gjelder skattevinklin­
gen her?
Videre: Når det partiet som i mange år har vært imot
skatter og avgifter, nå går inn for en momsøkning som
innbringer over 4 milliarder kr i statskassen, altså økning
i momsen, er dette en sosial profil? Det rammer jo alle.
Og videre: Når det gjelder fradragene som de har
hamret på og hamret på i budsjettframlegg etter budsjett­
framlegg og i skatteinnstillingen tidligere, er de nå med
på en innstramming med hensyn til daglig arbeidsreise
for pendlere og med hensyn til kostpenger for pendlere.
Og de som har store sykehusutgifter fra før, får en øk­
ning. (Presidenten klubber.) Er dette en riktig sosial pro­
fil?
Presidenten: Presidenten tillater seg å minne om at
Stortinget har vedtatt at taletiden for replikker er 1 minutt.
Siv Jensen (FrP) [10:26:04]: Ja, det er en langt bedre
sosial profil enn det som var utgangspunktet for dette
budsjettet.
Som jeg sa i mitt innlegg, er det ikke mulig innenfor
et skattesystem med en slik progresjon vi har, å klare å gi
gode skattelettelser til alle grupper uten at det også må
fremstå med en viss progresjon. Men det er greit, det. Det
viktigste må være at vi gjennom det skattesystemet vi
har, også bidrar til å gi lettelser til dem med vanlige og
midlere inntekter. Og Arbeiderpartiet burde kanskje
brukt litt mer tid på å forstå sitt eget skatteopplegg før de
gikk til angrep på Fremskrittspartiet og regjeringspartie­
ne for dette skatteopplegget. Der er jo profilen mye bedre
fordelt enn den er i Arbeiderpartiets opplegg, som altså
er så raust at de gir hele 363 kr i skattelette til dem som
virkelig tjener lite i vårt samfunn.
Svein Flåtten (H) [10:27:28]: La meg først få gi
Fremskrittspartiet og spesielt representanten Jensen aner­
kjennelse for å ha bidratt godt til et resultatorientert sam­
arbeidsklima i budsjettforhandlingene. Det medførte en
ryddig og god prosess og ikke minst et forlik med kon­
struktive løsninger for partene, samtidig som det tar vare
på retningen i den økonomiske politikken.
Det er neppe overraskende at Høyre er tilfreds med et
forlik som er tilbakeholdent med bruk av oljepenger. I
Fremskrittspartiets alternative budsjett, eller mer presist,
i de alternative budsjetter -- hvis man også tar med seg
utenlandsbudsjettet -- legges det imidlertid opp til en be­
tydelig bruk av oljepenger.
Når representanten Jensen i slutten av sitt innlegg ser
fremover, kunne det være interessant å få svar på om det­
te forliket med regjeringspartiene innvarsler en ny ret­
ning og en ny og mer forsiktig, eller -- la meg også kan­
skje si -- mer forsvarlig, bruk av oljepenger i de fremtidi­
ge budsjetter.
Siv Jensen (FrP) [10:28:39]: Det ante meg at det vil­
le komme et spørsmål om det. Derfor har jeg tillatt meg å
ta med en artikkel fra Dagsavisen, hvor flere av landets
ledende økonomer slår fast at økonomien tåler flere olje­
penger. Det vi må diskutere, er hvordan vi velger å bruke
dem. Det er en helt åpenbar forskjell på om vi bruker
pengene til forbruk, eller om vi bruker dem på fornuftige
investeringer som vil komme både nåværende og kom­
mende generasjoner til gode.
Vår hovedutfordring er at vi i dette rike landet først og
fremst skal klare å løse våre egne utfordringer, klare å
lage konkurransedyktige rammebetingelser for våre be­
drifter. Og det gjør vi ikke med en politikk hvor vi er mer
opptatt av å salte ned store milliardoverskudd i uten­
landske bedrifter hvert eneste år enn av å la noen av disse
pengene også komme vårt eget næringsliv til gode. For
meg blir dette mer og mer uforståelig. Høyre må gjerne
mene det, men Fremskrittspartiet er ikke enig i det.
Øystein Djupedal (SV) [10:30:05]: Et av de mest
påfallende trekk ved høstens budsjettrunder er den gode
tonen som har vært mellom Fremskrittspartiet og Høyre.
Det har vi også sett i dagens debatt, og vi har sett det i det
offentlige ordskiftet, at disse to partiene i stigende grad
prøver å finne et samarbeid som skal peke utover denne
perioden.
Dette budsjettforliket som ble inngått i høst, er vel det
mest beskjedne budsjettforliket som er inngått i Stortin­
get, og det var ikke veldig vanskelig å bli enige, fordi

25. nov. -- Finansdebatt
2004 483
man i de to største partiene i dette forliket åpenbart har
tenkt at dette var uendelig viktig.
Jeg forstår godt Fremskrittspartiet, som lenge har vært
utenfor det gode selskap og gjerne vil inn. Jeg ser at de
har blitt så tette, disse forbindelsene mellom Fremskritts­
partiet og Høyre, at statsministeren i dag finner det beret­
tiget å gå ut og advare mot et ytterligere samarbeid med
Fremskrittspartiet. I så måte kunne det være interessant å
høre om Siv Jensen mener det nå er sånn at det er etablert
en bak­kanal mellom Høyre og Fremskrittspartiet med
sikte på noe annet enn det samarbeidet man i dag har
med de borgerlige partiene i Stortinget. Er det sånn at det
nå er nødvendig for statsministeren å gå ut og advare mot
dette fordi dette samarbeidet har blitt så tett?
Siv Jensen (FrP) [10:31:24]: Jeg skjønner at Øystein
Djupedal begynner å frykte muligheten for å miste en
mulig taburett etter neste stortingsvalg. På seg selv kjen­
ner man andre, kan man kanskje si.
Dette er først og fremst et budsjettforlik som gjelder
neste års statsbudsjett. Men som jeg sa i mitt innlegg, hå­
per jeg at det på sikt kan bidra til å bedre samarbeidskli­
maet på ikke­sosialistisk side.
Det er feil når Øystein Djupedal påstår at dette er et av
de mest beskjedne forlik som er inngått i Stortinget. Det
er feil. 7 milliarder kr er historisk, iallfall i denne stor­
tingsperioden. Hvis ikke Øystein Djupedal klarer å regne
seg frem til det, bør han i hvert fall ikke sikte seg inn på å
bli finansminister i neste stortingsperiode.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:32:22]: Eg vil star­
ta med å gje honnør til Framstegspartiet, som gjennom
ryddige, respektfulle og konstruktive forhandlingar har
medverka til at det no er fleirtal for eit godt budsjett.
Så over til hovudinnhaldet i replikken: For Kristeleg
Folkeparti er familiepolitikk viktig. Men familien er un­
der press frå fleire hald i dag. Tidsklemma røyner på,
økonomien kan vera trang -- spesielt for unge i etable­
ringsfasen -- og nye roller som foreldre er krevjande for
dei fleste. For å meistra dette krysspresset har me i
Kristeleg Folkeparti tru på at samlivskurs kan gje ein
nyttig ballast som gjer unge menneske betre i stand til å
utvikla gode og trygge heimar. Som på så mange andre
område trur me her at faktaopplysning, rettleiing og erfa­
ringsutveksling kan vera positive byggjesteinar.
I Framstegspartiets alternative budsjett skriv dei at dei
ser på familien som eit av dei viktigaste elementa og støt­
tepunkta i samfunnet. Men samtidig gjev dei veldig tyde­
leg uttrykk for at samlivskurs har dei null tru på. Dette
får eg ikkje til å gå heilt i hop. Kan representanten Jensen
forklara meg dette litt nærmare?
Presidenten: Presidenten vil anta at det ikke er kurs i
politisk samliv det dreier seg om.
Siv Jensen (FrP) [10:33:41]: Nei, det er mulig det.
Man kunne nesten få inntrykk av at Sørfonn gjerne ville
ha på plass noen offentlige støtteordninger også til den
type samlivskurs -- men jeg skal la det ligge.
Jeg hadde håpet at Ingebrigt S. Sørfonn ville ta en ny
variant av Jon Lilletuns uttalelse etter at dette budsjett­
forliket ble et faktum. Jeg husker veldig godt hvordan det
var i fjor. Da var Jon Lilletun ute og sa at et godt budsjett
var blitt bedre. Jeg har anmodet herr Sørfonn innstendig
om han ikke nå kunne gå ut og si at et dårlig budsjett er
blitt godt. Men det har han av en eller annen merkelig
grunn ikke gjort.
Det er helt riktig at Fremskrittspartiet er opptatt av fa­
milien. Vi er opptatt av å legge til rette for at familien,
slik familien selv finner det riktig, kan innrette seg på en
best mulig måte. Da må det bety handlefrihet. Det legger
Fremskrittspartiet til rette for, både gjennom en offensiv
barnepolitikk og gjennom kontantstøtteordninger som
gjør at familien kan ta reelle valg.
Det store spørsmålet er for så vidt hvorvidt det er en
offentlig oppgave å legge til rette for samlivskurs
mellom to parter som i ulike faser av et samliv har pro­
blemer. Men den debatten kan sikkert Sørfonn og jeg ta
en annen gang.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:35:10]: Fyrst
gir forhandlingspartane inntrykk av at forliket m.a. hand­
lar om 3 milliardar kr ekstra til kommunane neste år. Så
viser det seg at det meste av desse midlane er kompensa­
sjon for inntekter regjering og storting har føresett at
kommunane skal ha i år. Men så kjem det fram at bortfall
av skatteinntekter i år er på 3,4 milliardar kr. Forliket
inneheld altså ingen full kompensasjon for sviktande inn­
tekter, langt mindre nye, friske pengar til neste år.
Senterpartiet er ikkje i tvil om at begge delar er høgst
nødvendig for å sikra ein god skule og ei verdig omsorg.
Ser ikkje Framstegspartiet at å framstilla forliket som
noko langt meir enn det eigentleg er, bidreg til å bryta ned
tilliten til politisk arbeid?
Siv Jensen (FrP) [10:36:29]: Fremskrittspartiet har
fremstilt dette forliket akkurat slik det er, nemlig
3 milliarder kr mer til kommunesektoren. 2,2 milliarder
er en kompensasjon for sviktende skatteinntekter i 2004,
800 mill. kr er nye penger i tillegg. Det er en formidabel
satsing på kommunesektoren neste år. Det tror jeg selv
ikke Magnhild Meltveit Kleppa kan underslå.
Jeg har også lyst til å minne om at da denne salen dis­
kuterte trontalen, fremmet Fremskrittspartiet forslag om
å gi kommunesektoren full kompensasjon. Da var det
bare Senterpartiet som stemte for. Etter at vi nå har klart
å forhandle frem en skattesviktkompensasjon på
2,2 milliarder kr, registrerer jeg at Arbeiderpartiet og SV
også er for det. Men det var de altså ikke. Da vi bare for
noen uker siden fremmet akkurat et identisk forslag i
denne salen, stemte de det ned.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hill­Marta Solberg (A) [10:37:55]: God og rettfer­
dig fordeling er viktige mål for Arbeiderpartiets politikk.
Når nærmere 100 000 mennesker er arbeidsledige i en
økonomi som går ganske godt, er det uttrykk for at kam­

25. nov. -- Finansdebatt 2004
484
pen mot ledigheten ikke er høyt nok prioritert. Når det
kuttes i undervisning som skal danne grunnlaget for
framtidig verdiskaping, og når nybygde sykehjem står
ubrukte fordi kommunene mangler penger, er det uttrykk
for en prioritering som Arbeiderpartiet er uenig i. Kam­
pen for full sysselsetting, for en god skole og en god eld­
reomsorg er ikke tjent med en politikk som setter nye
skattelettelser først.
Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett
en sterkere innsats for å skape flere og bedre arbeidsplas­
ser, flere tiltak for dem som er arbeidsledige, og vi fore­
slår mer til samferdsel.
Vi vil ha en aktiv næringspolitikk der det satses på ny­
skaping og på distrikts­ og næringsutvikling. Avtalen om
et inkluderende arbeidsliv må videreføres, og vi vil for­
bedre permitteringsordningene. Med nesten 100 000 le­
dige trengs det en styrket arbeidsmarkedsetat og flere til­
taksplasser. Arbeiderpartiet foreslår derfor 3 000 flere
tiltaksplasser.
Vår styrking av kommuneøkonomien med over
4 milliarder kr ville ifølge Statistisk sentralbyrå skapt om
lag 7 000 nye arbeidsplasser i kommunene -- dvs. 7 000
flere omsorgs­ og velferdsarbeidere.
Arbeiderpartiet vil øke kommunenes og fylkeskom­
munenes frie inntekter med 3,5 milliarder kr i forhold til
Regjeringens forslag, og vi vil øke de øremerkede til­
skuddene med om lag 500 mill. kr. Uten en slik bedring
av kommunenes økonomi vil vi stå overfor kutt både i
skoletilbud og i eldreomsorg til neste år.
Påplussingen på 800 mill. kr i kommuneøkonomien
for neste år, som Fremskrittspartiet fikk til i budsjettforli­
ket, holder ikke stort lenger enn til påske -- og til neste år
kommer påsken faktisk tidlig. Det er positivt at det sene­
re i høst skal kompenseres for tapte skatteinntekter i år,
men det løser ikke kommunenes problemer for 2005.
Arbeiderpartiets samlede styrking av kommuneøko­
nomien på over 4 milliarder kr ville bidratt til å styrke
grunnskolen og den videregående skole, videreføre låne­
ordningen for opprusting av skolebygg og opprettholde
landslinjene i videregående skole.
Arbeiderpartiet vil etablere 14 000 nye barnehage­
plasser. Det er 5 000 flere plasser enn det regjeringsparti­
ene og Fremskrittspartiet nå har blitt enige om. Og sist,
men ikke minst, vil en styrket kommuneøkonomi skape
en bedre og tryggere omsorg for de eldre.
Situasjonen for sykehusene kommer til å bli vanskelig
til neste år. Etter forliket mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet må sykehusene kutte om lag
1,7 milliarder kr til neste år -- dvs. i overkant av
4,5 mill. kr hver eneste dag hele året!
Arbeiderpartiet vil øke bevilgningene til sykehusene
med 1 milliard kr utover det som ligger i budsjettforliket.
Dette er helt nødvendig for å unngå kutt i pasienttilbudet
og stengte sykehusavdelinger. Økningen til sykehus, som
Fremskrittspartiet fikk til i budsjettforliket, vil ikke kun­
ne forhindre slike kutt.
Utover å gi skattelettelser til dem som ikke trenger
det, er det ett område til hvor Bondevik­regjeringen vir­
kelig har vært til å kjenne igjen. Hver eneste høst har Re­
gjeringen foreslått å øke egenandelene i helsevesenet
dramatisk. Nok en gang ble dette stoppet i Stortinget. I
fjor greide Arbeiderpartiet å stoppe økningene. Det er
godt at Fremskrittspartiet i budsjettavtalen for neste år
har greid det samme.
Da Bondevik­regjeringen la fram sitt forslag til stats­
budsjett for 2005 tidligere i høst, ble det møtt med en
storm av kritikk. Hovedanklagen var rettet mot skatte­
profilen, med store skattelettelser til dem som absolutt
ikke trenger det. Budsjettforslaget ble stemplet som uso­
sialt, og det var fortjent!
Den ikke ukjente Carsten O. Five sa følgende om bud­
sjettet til Dagbladet den 6. oktober:
«De rikeste med høy lønn, dyr bolig, stor formue er
vinnere. De som taper er trygdede, arbeidsledige og
sosialt og økonomisk vanskeligstilte, som skal være
med på å betale høyere moms og økte egenandeler når
de er syke.»
Etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet, ville Fremskrittspartiet gjerne presen­
tere resultatet som et mer sosialt budsjett. Det har vi også
hørt i debatten i dag. Det er flott at kraftige økninger i
egenandelene ble slått tilbake, og det er også bra at folk
med inntekter på 200 000 kr nå får 1 300 kr mer i skatte­
lette. Men det betyr ikke at Stortinget i kveld skal vedta
et skatteopplegg med en sosial og rettferdig profil -- tvert
imot.
Momsøkningen på 1 pst. betyr at alle skal være med
på å betale for skattelettelsene. Over 4 milliarder kr skal
forbrukerne betale i økt moms til neste år. Aller verst er
det at denne momsøkningen er nødvendig for å betale for
massive skatteletter til dem som ikke trenger det.
Personer med en lønnsinntekt på 3,5 mill. kr ville
med Regjeringens skatteopplegg fått om lag 121 000 kr
i skattelettelse. Etter budsjettforliket får de 111 000 kr.
Hvis 121 000 kr i skattelettelse til folk med millioninn­
tekter var usosialt, kan ikke 111 000 kr i skattelette, alt­
så tilsvarende mer enn en minstepensjon, plutselig være
blitt sosialt! Og dette er kun lettelser i inntektsskatten. I
tillegg kommer lettelser i formuesskatt og boligskatt for
de samme høyinntektsgruppene. Dette skal Fremskritts­
partiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti stemme
for i kveld. De samme fire partiene skal stemme for å
stramme inn på pendlerfradraget og for å stramme inn
på fradraget for folk som har store utgifter til sykdom.
Dette vil ramme vanlige arbeidsfolk. Det budsjettet som
skal vedtas i kveld, fortjener fortsatt stempelet «usosi­
alt»!
Arbeiderpartiet støtter altså ikke Regjeringens forslag
til skatteopplegg med en momsøkning på 1 pst. Vi fore­
slår et skatte­ og avgiftsopplegg som er mer rettferdig
fordelt. Arbeiderpartiet går inn for å øke minstefradrag
og fagforeningsfradrag. Vi går imot Regjeringens forslag
om å stramme inn på en rekke andre fradrag, som f.eks.
pendler­ og sykdomsfradraget. Arbeiderpartiet vil ikke
øke skattene og avgiftene for folk med vanlige inntekter.
Vi vil i 2005 videreføre om lag det samme skatte­ og av­
giftsnivået som i år. Komiteens leder, representanten Siv
Jensen, har for kort tid siden også bekreftet at Arbeider­

25. nov. -- Finansdebatt
2004 485
partiets skatteopplegg faktisk ikke er skatteskjerpelser,
som Høyre prosederer på, men det motsatte.
I fjor høst var Kristelig Folkepartis Lilletun strålende
fornøyd med budsjettforliket med Arbeiderpartiet. Han
uttalte da: «Et godt budsjett er blitt enda bedre.» Men
også i år har Kristelig Folkeparti vært fornøyd med de
endringer som er kommet i stand gjennom forliket. Det
som er slående, er at Kristelig Folkeparti hvert år i denne
stortingsperioden har trengt hjelp fra andre partier enn
sine egne regjeringspartnere for å gjøre budsjettet spise­
lig for seg selv. I fjor var det Arbeiderpartiet som bidrog,
i år er det Fremskrittspartiet.
Det er ti måneder til neste stortingsvalg, og skillelinje­
ne i norsk politikk er blitt klarere. Etter å ha hørt på kose­
praten i forrige ordskifte, mellom Fremskrittspartiet og
regjeringspartiene, er det jo ganske tydelig etter hvert at
partiene på høyresiden leter etter å finne sammen. Frem­
skrittspartiet, som innsatte Bondevik­regjeringen, har
inngått sin tredje budsjettavtale med Regjeringen. Det
var også noe vi burde forvente av Fremskrittspartiet, som
altså bidrog til Regjeringens tilblivelse.
Budsjettavtalen kan et øyeblikk få det til å se ut som
om Fremskrittspartiet har plassert seg til venstre for
Kristelig Folkeparti, men en liten sjekk i Fremskrittspar­
tiets eget alternative budsjett viser jo hvor partiet hører
hjemme! Her ser vi milliardkutt i bistand og i landbruk,
kutt i kultur og miljø og massiv satsing på privatisering
og konkurranseutsetting. Det viser at Fremskrittspartiet
er og blir et høyreparti.
Arbeiderpartiet stiller seg på den andre siden i spissen
for et annet regjeringsalternativ etter neste valg. Vårt sik­
temål er en flertallsregjering bestående av partier i sen­
trum og til venstre. Et nytt flertall er nødvendig for at
kampen for arbeid til alle, for en bedre skole og for en
god eldreomsorg skal bli viktigere enn nye skattelettel­
ser.
I mine hjemtrakter har vi nettopp gått inn i mørketida.
Vi holder ut i to måneder uten sol fordi vi vet at det lys­
ner i januar, og fordi vi vet at til sommeren skal sola
igjen skinne døgnet rundt.
Til dem som nå ser mørkt på konsekvensene av det
budsjettet som Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
vil vedta i kveld, vil jeg si følgende: Fatt mot! Det er lys­
ning i sikte. Neste høst er det valg!
Jeg tar med dette opp de forslag som Arbeiderpartiet
fremmer alene eller sammen med andre.
Presidenten: Det er litt originalt at det akkurat er om
høsten man skal se lyset, men la gå.
Representanten Hill­Marta Solberg har tatt opp de for­
slag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Jan Tore Sanner (H) [10:48:30]: Den gang Gro
Harlem Brundtland var sjef i Arbeiderpartiet, mente Ar­
beiderpartiet det samme som Høyre mener i dag, nemlig
at ingen bør betale mer enn halvparten av siste krone i
skatt. Nå mener åpenbart Arbeiderpartiet at det som var
riktig å gjøre i 2002, er grådig usosialt i 2005. Kan dette
ha sammenheng med at det nå er Gerd­Liv Valla og SV
som har overtatt sjefsstolen og styrer Arbeiderparti­skuta
mot venstre?
Jeg tror bare vi må konstatere at Arbeiderpartiet i sitt
alternative statsbudsjett igjen bryter sitt løfte til velgerne
om ikke å øke skattene. Skattene for næringslivet økes
kraftig.
Mitt spørsmål til Hill­Marta Solberg knytter seg imid­
lertid til Arbeiderpartiets kraftige angrep på barnefami­
lienes velferd og valgfrihet. 3 600 kr vil Arbeiderpartiet
over natten ta fra småbarnsfamilier som har kontantstøt­
te. Nesten 40 000 kr pr. år vil Arbeiderpartiet ta fra fami­
liene. Mener Hill­Marta Solberg at det er sosial og rett­
ferdig politikk?
Hill­Marta Solberg (A) [10:49:58]: Arbeiderpartiet
står for et skatteopplegg som vi fullt ut kan forsvare både
i forhold til folk med vanlige inntekter og i forhold til
næringslivet. Det er tvert imot slik at det er Høyre som
har problemer med å forsvare og begrunne hvorfor folk
som har millioner i inntekter, skal få over 100 000 kr i
skattelettelser. Det å bruke systemet som argumentasjon
for at det er nødvendig, er ikke holdbart, etter vår vurde­
ring.
Det hjelper ikke uansett hvor indignert Jan Tore San­
ner greier å være over Arbeiderpartiets motstand mot
kontantstøtten. Vi har vært uenig i kontantstøtten fra
første dag. Vi er det fortsatt. Det legger vi ikke skjul på,
heller ikke når vi presenterer vårt alternative budsjett. Vi
kommer til å avvikle kontantstøtten. Det foreslår vi i vårt
alternative budsjett. Vi vil heller satse på å bygge flere
barnehager, og det er faktisk det som skal gi familiene
valgfrihet.
Per Erik Monsen (FrP) [10:51:16]: Arbeiderpartiets
tidligere leder Thorbjørn Jagland uttalte for noen år siden
i et avisintervju at det var viktig at norske særavgifter på
litt sikt ble harmonisert med gjennomsnittet av avgiftene
i EU. Han snakket spesielt om bilavgiftene, men det var
også en generell kommentar til det norske særavgifts­
nivået.
Representanten Svein Roald Hansen fra Østfold uttal­
te i høst sterk bekymring for avgiftene på grensehandels­
utsatte varer. Det samme finner vi igjen fra Arbeiderpar­
tiet i innstillingen. Men når vi begynner å se på forslage­
ne, finner vi praktisk talt ingenting når det gjelder avgif­
ter og avgiftslette.
Mitt spørsmål er: Har Arbeiderpartiet en oppfatning
av hvilke avgifter det er viktig å gjøre noe med, og når
har de eventuelt tenkt å foreslå å gjøre noe?
Hill­Marta Solberg (A) [10:52:16]: Jeg må si det
overrasker meg at en representant fra Fremskrittspartiet
tar opp et slikt spørsmål. Det som kommer til å skje her i
salen i kveld når vi kommer til avstemningen, er at Frem­
skrittspartiet, partiet som i sin tid ble etablert for å be­
kjempe skatter og avgifter, vil stemme for å øke momsen
med 4 milliarder kr til neste år! Den viktigste forskjellen
mellom Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets politikk

25. nov. -- Finansdebatt 2004
486
til neste år på avgiftssiden er at Arbeiderpartiet går imot
en momsøkning på 1 pst., som altså vil koste forbrukerne
4 milliarder kr neste år!
Vi synes det er positivt at den norske regjeringen har
tatt initiativ til å se på muligheten til dialog med andre
land når det gjelder utviklingen i forhold til en del av
særavgiftene. Vi støtter de initiativene, og vi håper at det
skal være mulig å få noen resultater av det.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [10:53:37]: Etter
sykehusreformen, og særlig etter at den borgerlige regje­
ringen fikk ansvaret for sykehusøkonomien, har folk,
særlig i små lokalsamfunn landet over, opplevd at syke­
hustilbudet deres har vært truet, og at det årlig kommer
forslag om nedlegging av lokalsykehus og nedbygging
av helsetilbudet i flere regioner i landet vårt. Denne
utryggheten rundt lokalsykehusene har både SV og Ar­
beiderpartiet forsøkt å rydde unna i sine alternative bud­
sjetter, med større bevilgninger til sykehusene. Vi har
likevel fremmet et forslag som vi mener er helt nødven­
dig for at disse bevilgningene skal kunne oppfylle sin
hensikt, nemlig at kravet til helseforetakene om at de må
ha sine regnskaper i balanse innen utgangen av 2005, ut­
settes. Dette kravet gjør at det også med større bevilgnin­
ger i praksis vil være veldig vanskelig å unngå kutt i året
som kommer. Det som forundrer oss, er at det ikke ligger
an til at Arbeiderpartiet vil støtte dette forslaget. Det er
bare Senterpartiet som har varslet at de vil stemme for å
utsette balansekravet, og vi undrer oss over at Arbeider­
partiet ikke har villet støtte dette nå.
Hill­Marta Solberg (A) [10:55:00]: Jeg er av dem
som husker veldig godt en rekke besøk vi hadde til Stor­
tinget og andre politiske fora knyttet til problemene i hel­
sevesenet, også før helsereformen. At det derfor årlig er
problematisk å få endene til å møtes på en god måte i hel­
sevesenet, er for så vidt ikke noe nytt. Men vi mener at
det som ligger i forslaget om å skyve på det såkalte ba­
lansekravet, altså kravet i forhold til det tidspunkt der
økonomien skal være i balanse i sykehusforetakene, bare
er å skyve problemet foran seg. For å få dette under kon­
troll bør det bevilges tilstrekkelig med penger. Det som
vil bli bevilget her i dag, er for lite. Det er minst
1 milliard kr for lite til at sykehusene skal klare seg. Det
er derfor vår oppfatning at det i løpet av neste år, kanskje
til våren, i revidert nasjonalbudsjett, vil tvinge seg fram
forslag her i Stortinget om å sikre økonomien i syke­
husene på en bedre måte enn det som regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet kommer til å gå inn for i dag.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:56:25]: Frivillige
lag og organisasjonar utfører ein uvurderleg og uerstatte­
leg samfunnsinnsats. Kristeleg Folkeparti ønskjer at
myndigheitene gjennom praktiske og konkrete tiltak skal
visa at dette vert verdsett. Difor er me så opptekne av det
såkalla gåvefrådraget, denne retten til skattefrådrag for
gåver opp til eit bestemt beløp.
I Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett les eg at
Arbeidarpartiet vil avvikla heile gåvefrådragsordninga
frå 1. januar neste år. På same måten som Kristeleg
Folkeparti har òg Arbeidarpartiet eit nært kjennskap til
frivillig sektor, og difor finn eg ikkje heilt ut av dette.
Det kunne difor vera greitt om representanten Solberg
kunne forklara meg litt nærmare korfor Arbeidarpartiet
vil avvikla heile gåvefrådragsordninga.
Hill­Marta Solberg (A) [10:57:32]: Arbeiderpartiet
er av den oppfatning at fradragsordninger i skattesyste­
met først og fremst skal være knyttet til utgifter som man
har til inntekts ervervelse, som f.eks. store kostnader ved
å komme seg på jobb. Store ekstraordinære utgifter knyt­
tet til sykdom bør det også være fradragsrettigheter for.
Dette er ordninger som Kristelig Folkeparti nå går inn for
å fjerne fra skattesystemet. Gavmildhet og giverglede er
en god ting, en svært god ting. Jeg er overbevist om at
det rundt i samfunnet vårt finnes store mengder av dette,
det er mange som har oppriktig giverglede og gjerne gir
støtte til viktige ting og formål i samfunnet. Men jeg har
ikke den samme forståelsen for at ekte og oppriktig gi­
verglede er betinget av en skattesubsidie.
Marit Arnstad (Sp) [10:58:50]: Arbeiderpartiet bru­
ker nesten 2 milliarder kr mindre til ymse utgifter enn det
vi andre gjør, og hvis ikke lønnsoppgjøret, eller land­
bruksoppgjøret, til våren blir betydelig billigere enn tidli­
gere, kan det lett bli sett på som et indirekte merforbruk
av oljepenger. Senterpartiet for sin del velger å si rett ut
at vi velger å bruke litt mer oljepenger, og ifølge Statis­
tisk sentralbyrå vil det kunne gi 10 000 nye arbeidsplas­
ser uten at det vil påvirke rente og inflasjon -- igjen ifølge
Statistisk sentralbyrå.
Mitt spørsmål til Arbeiderpartiet er om ikke Arbeider­
partiet, som i likhet med oss er opptatt av å redusere ar­
beidsledigheten, kunne ha gjort dette mer oppriktig ved
rett og slett å bruke litt mer oljepenger i stedet for å ty til
den type fikse løsninger som i realiteten kan komme til å
bety et indirekte merforbruk av oljepenger, dersom ikke
landbruksoppgjør og lønnsoppgjør blir så rimelig som
Arbeiderpartiet her satser på.
Hill­Marta Solberg (A) [11:00:16]: Nei, jeg må
oppriktig si at Arbeiderpartiet ikke engang har vært inne
på tanken å bruke mer oljepenger til neste år enn det som
er foreslått fra Regjeringens side. Den sittende regjering
har stukket hånden så dypt ned i oljekrukken som ingen
regjering og finansminister noen gang før har gjort. Så vi
har ikke vurdert å gå til det steget.
Det må basere seg på en misforståelse når represen­
tanten Arnstad sier at Arbeiderpartiet reduserer på ymse.
Vi har nøyaktig samme forslag på ymse som det regje­
ringspartiene har. Det er alltid en regjerings privilegium
å ha oversikt over hva som ligger som uforutsette ting
framover i budsjettet, så vi gjør som regjeringspartiene
når det gjelder å bevilge på ymse­posten. Der har ikke vi
noe eget og annerledes forslag.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

25. nov. -- Finansdebatt
2004 487
Jan Tore Sanner (H) [11:01:23]: Optimismen er til­
bake. Det er vekst i økonomien, det skapes nye arbeids­
plasser, flere kommer i jobb, og velferden styrkes. Bud­
sjettet for 2005 vil forsterke den positive utviklingen i
norsk økonomi.
Etter stortingsvalget i 2001 var det mange som
spådde kaos og rot. I dag vet alle bedre. Regjeringen
har vist lederskap og styringsevne gjennom en vanske­
lig tid. Da vi overtok i 2001, var arbeidsledigheten på
vei opp, og Norge var på vei inn i en nedgangskon­
junktur. Mange bedrifter slet på grunn av svekket kon­
kurranseevne, et høyt rentenivå og altfor høye skatter.
Dette skapte usikkerhet. Mange lokalmiljøer så med
bekymring på fremtiden, og mange familier var usikre
både i forhold til personlig økonomi og i forhold til
fortsatt å ha arbeid.
I dag er pessimisme snudd til optimisme. Nedgang er
snudd til oppgang. Rekordlav rente, en konkurransedyk­
tig kronekurs, moderate lønnsoppgjør og lavere skatter
har bidratt til å trygge arbeidsplassene og til en sterk
vekst i antall nyetableringer. Dette er viktig, for trygge
arbeidsplasser er selve grunnlaget for velferdssamfunnet
vårt. Vekst i mer å fordele og arbeid er nøkkelen til vel­
ferd for den enkelte av oss.
Det står politisk strid om Regjeringens kurs. Fortsatt
er det noen partier som tror at vi kan bevilge oss til en
bedre fremtid, og som ikke ser sammenhengen mellom
verdiskaping og velferd. Fortsatt er det de som mener at
vi bare kan forsyne oss av vår felles formue som skal sik­
re morgendagens pensjoner og fremtidens generasjoner.
På disse områdene er Regjeringen kompromissløs.
Verdiene må skapes før de kan fordeles. Vi gambler ikke
med rammebetingelsene for et næringsliv som er selve
fundamentet for velferden vår, og vi tar et ansvar for dem
som kommer etter oss.
Statsbudsjettet for 2005 er det siste som skal behand­
les i denne stortingsperioden. Spådommen om at Regje­
ringen ville gå fra kabinettsspørsmål til kabinettsspørs­
mål, er gjort til skamme. Vi har funnet løsninger i Stor­
tinget. Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært kreven­
de. Flere partier har bidratt til å finne gode
kompromisser, og har derfor grunn til å være med og gle­
de seg over den positive utviklingen vi ser på mange om­
råder.
«Budsjettforhandlingene i Stortinget i høst har vært de
ryddigste i denne stortingsperioden», skrev Aftenposten
på lederplass etter forliket mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet.
Form er viktig. I fjor tok vi et oppgjør med spillet ved
å kreve at opposisjonen la frem sine alternative budsjet­
ter før vi startet forhandlingene. Resultatet var en ryddig
prosess, og forhandlingsperioden ble forkortet fra fem
uker til fem dager.
Jeg vil gi honnør til Fremskrittspartiet, og særlig til
Siv Jensen, for ryddig opptreden i forhandlingene i høst.
Forhandlingene var preget av respekt for hverandres
smertegrenser og vilje til å finne gode kompromisser.
Derfor kom vi frem til et resultat som alle partiene kan
være stolte av.
Avklaringen i høst har skapt klarere politiske skiller.
De ikke­sosialistiske partiene har samlet seg om et bud­
sjett som
-- bedrer rammebetingelsene for næringslivet
-- styrker velferden gjennom økt satsing på skole, helse,
psykiatri og kommuner
-- senker skattene for boligeiere, vanlige lønnsmottakere
og næringslivet
-- øker bistanden
Det er interessant at det sosialistiske flertallsalternati­
vet ikke har klart å bli enige om et felles opplegg i høst.
Ifølge TV 2 spriker Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet
med mellom 30 og 40 milliarder kr. Ikke nok med det,
men lederne for de tre sosialistiske partiene har i TV­de­
batt etter TV­debatt lovet at de ikke skulle øke skattene.
Det er verdt å merke seg at ikke engang i opposisjon kla­
rer de å holde sine løfter, verken løftet om mer penger til
mange gode formål eller løftet om ikke å øke skattene.
Det ble som vi sa: Både Arbeiderpartiet, SV og Senter­
partiet foreslår skatteøkninger i 2005.
Vi kan nå se konturene av hva sosialistene kan samle
seg om. Reformarbeidet skal stoppes. Moderniseringen
av offentlig sektor og valgfriheten vi har kjempet frem,
skal reverseres.
-- Mens vi fjerner boligskatten, vil sosialistene at folk
fortsatt skal betale boligskatt.
-- Mens vi holder rammen for Forsvaret, kutter sosialis­
tene i forsvarsbudsjettet.
-- Mens vi gir barnefamiliene valgfrihet, vil sosialistene
ta kontantstøtten fra småbarnsforeldre. Mer enn
3 500 kr pr. måned vil Stoltenberg og Halvorsen ta fra
familiene.
-- Mens vi bedrer rammebetingelsene for næringslivet,
øker sosialistene skattene.
-- Mens vi fritar vanlige lønnsmottakere for toppskatt,
mener sosialistene fortsatt at lærerne er noen rikinger
som skal betale kakseskatt.
Med budsjettforliket beholdes hovedprofilen i Regje­
ringens forslag: Velferden styrkes, skattene senkes, og
skolen får et kunnskapsløft.
I 2005 tar vi det første steg i den nye skattereformen.
Den vil gi oss et flatere og mer rettferdig skattesystem.
Marginalskatten på arbeid og kapital blir mer lik, og for­
muesskatten skal trappes ned.
Sosialistene hevder at det er usosialt å senke margi­
nalskatten. Mener virkelig Arbeiderpartiet at det er rett­
ferdig at folk skal betale mer enn halvparten av siste kro­
ne i skatt? For Høyre er det et viktig prinsipp at alle skal
få beholde minst halvparten selv. Det var også Arbeider­
partiets politikk den gangen Gro Harlem Brundtland var
sjef. Men nå er det åpenbart at det er LO og SV som har
overtatt sjefsstolen, og som styrer arbeiderpartiskuta mot
venstre.
Denne høsten har vi hatt en debatt om skatt og vel­
ferd. Sosialistene tror åpenbart at det er en motsetning
mellom lavere skatt og bedre velferd. Her er det ingen
motsetning, men en sammenheng. Lavere skatt trygger
velferden. Ved å legge til rette for bedriftene øker verdi­
skapingen, og det blir mer å fordele. Lavere skatt bidrar

25. nov. -- Finansdebatt 2004
488
også til at flere kan leve av egen inntekt og skape trygg­
het og velferd for familien.
Sosialistisk Venstreparti har de siste ukene sittet på
bakrommet og diktet opp en liste med velferdskutt de
mener Høyre vil gjennomføre i neste stortingsperiode.
Det er egentlig ganske skremmende at et parti som har
ambisjoner om å overta Finansdepartementet, ikke har
fått med seg at det er noe som heter økonomisk vekst.
Eller er det slik at SV fortsatt er tilhengere av økofiloso­
fien nullvekst?
Sannheten er at Regjeringens politikk er dobbelt sosi­
al. For hver krone vi har gitt i skattelette denne perioden,
har vi brukt mer enn 2 kr på å bygge ut den offentlige
velferden. Høyres politikk er derfor sosial både i nåtid og
i fremtid. Vi satser penger i dag, og vi legger grunnlaget
for lønnsomme arbeidsplasser som sikrer fremtidens vel­
ferd.
Det betyr ikke at alle offentlige utgifter er hellige.
Selvsagt må vi omprioritere, og selvsagt må vi hele tiden
vurdere om ordningene fortsatt virker som de skal. Jeg
tror at SVs utfall mot Høyre heller er et uttrykk for at
partiet ønsker å fjerne søkelyset mot egen politikk. Sosia­
listisk Venstreparti utgjør nemlig den største trusselen
mot velferden i Norge. Når sosialistene vil skatte ar­
beidsplassene ut av landet, blir det mindre penger til vel­
ferd. SV har gått imot det meste av ny olje­ og gasspro­
duksjon de siste tyve årene. Hadde SV vunnet frem, had­
de det blitt langt mindre penger til velferd.
Velferd er langt mer enn det vi bevilger over offentli­
ge budsjetter. Velferd er også muligheten til å kunne leve
av egen inntekt og skape trygghet for våre nærmeste.
La oss se hvordan situasjonen har endret seg for en
helt vanlig norsk familie der både mor og far er lærere,
en familie som eier et lite hus og kanskje har
1,5 mill. kr i gjeld. Da Arbeiderpartiet styrte Norge, be­
talte de 7--8 pst. rente på boliglånet sitt, begge betalte
toppskatt, de betalte boligskatt, og barna fikk altfor få
undervisningstimer på skolen. Etter fire år med vår re­
gjering har denne familien bedret sin økonomi med
70 000 kr. De betaler bare 2--3 pst. rente på lånet sitt, de
betaler ikke lenger skatt på boligen, de betaler ikke len­
ger toppskatt, og barna har fått lengre skoledag og mer
kunnskap i skolen.
For vanlige norske familier betyr det mye hvem som
styrer Norge. Til neste år vil et lærerektepar som hver har
380 000 kr i lønn, få 5 900 kr mindre i skatt, selv etter
momsøkningen. Med Arbeiderpartiets alternative bud­
sjett ville denne familien fått 4 500 kr i økt skatt. Dersom
de har kontantstøtte, ville denne familien få svekket sin
økonomi med ytterligere 36 000 kr.
Dette handler om trygghet, velferd og valgfrihet for
familiene.
Jeg vil få lov til å ta opp regjeringspartienes forslag i
sak nr. 4.
Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt
opp de forslag han viste til.
Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [11:11:55]: Repre­
sentanten Sanner glemte å si at mange av de familiene
han refererte til, dessverre har kommet i en situasjon med
arbeidsledighet etter at denne regjeringen tiltrådte.
Mitt poeng i denne sammenheng er imidlertid at
Fremskrittspartiet og Regjeringen i dag foreslår den stør­
ste skatteletten til høytlønte noensinne. Konsernsjefen i
Hydro får 198 000 kr i skattelette. Det skal ifølge Frem­
skrittspartiet være så rettferdig.
Men det er noen som skal betale for det. Én ting er at
Fremskrittspartiet og Høyre øker momsen, at pendlere og
de som er syke, får økt skatt. En annen ting er at skoletil­
budet og tjenestene til våre eldre blir dårligere. Selv etter
forliket får kommunene knapt nok til å dekke kostnads­
økningen neste år.
Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å styrke sko­
letilbudet og styrke tilbudet til våre eldre, og vi foreslår
derfor å styrke kommunenes økonomi med 2,7 milliarder
kr utover forliket.
Hvordan kan Høyre og Fremskrittspartiet forsvare at
man gir om lag 200 000 kr i skattelette til Hydro­sjefen,
og at man betaler det ved å kutte i tilbudet til skolebarn
og eldre?
Jan Tore Sanner (H) [11:13:15]: Hvis ikke jeg hus­
ker helt feil, var Karl Eirik Schjøtt­Pedersen finansminis­
ter i 2001, da arbeidsledigheten steg, da renten var 7--
8 pst. og folk følte usikkerhet i forhold til jobben sin. Nå
har vi klart å skape optimisme gjennom en sunn økono­
misk politikk, vi ser at det skapes nye jobber, og arbeids­
ledigheten er på vei ned.
Når det gjelder skatt, mener vi det samme som Gro
Harlem Brundtland mente i 1992, nemlig at ingen skal
betale mer enn halvparten av siste krone i skatt. Jeg synes
det er et sunt prinsipp. Arbeiderpartiet burde heller svare
på hvorfor de har snudd! Vi vet at Arbeiderpartiet i mor­
gen vil stemme for å fjerne delingsmodellen. Det vil bety
at Arbeiderpartiet lager et kjempeskattesmutthull for de
virkelig rike i Norge, når man ikke er med på å senke
marginalskatten.
Her tror jeg at Karl Eirik Schjøtt­Pedersen heller bør
ta en liten kikk på hva hans egen finansfraksjon faktisk
fremmer av forslag også for 2005.
Per Erik Monsen (FrP) [11:14:39]: Før Høyre over­
tok Finansdepartementet, hadde Høyre og Fremskritts­
partiet mange felles synspunkter i avgiftspolitikken, noe
som gav seg uttrykk både i merknader og forslag. Dette
er dessverre ikke lenger like tydelig, og det kan være fle­
re grunner til det.
Det er et faktum at Norge har en av Europas dårligste
bilparker, med en gjennomsnittsalder på 10,3 år. Vi im­
porterer år om annet mellom 30 000 og 40 000 bruktbiler
fra utlandet, mange uten rensing av avgassene. Jeg må
innrømme at da jeg leste budsjettet første gang, hoppet
jeg litt i stolen over følgende formulering:
«Engangsavgiften er utformet bl.a. for å motivere
til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpark.»

25. nov. -- Finansdebatt
2004 489
Mitt spørsmål er: Er representanten Sanner enig i det­
te utsagnet? Og hvis han er det, mener han da at denne
avgiften har vært en suksess i så måte?
Jan Tore Sanner (H) [11:16:09]: Høyre er utålmo­
dig etter å få skatte­ og avgiftsnivået nedover. I denne pe­
rioden har vi prioritert å senke skattene for næringslivet,
fordi vi har vært i en situasjon hvor mange arbeidsplasser
har vært presset og usikre i forhold til muligheten til å
overleve, og vi har vært opptatt av å få skatten på arbeid
ned.
Vi har også prioritert reduksjon av en del avgifter. Vi
har bl.a. satt ned alkoholavgiftene på brennevin med
20 pst. i løpet av denne perioden. Vi har satt ned elavgif­
ten. Jeg er enig i at vi også bør se på bilavgiftene. Men
hvis vi ser på hvordan situasjonen er akkurat for øyeblik­
ket, er det «all time high» innenfor nybilsalget. Det ser ut
til at den forbedring folk har fått av familieøkonomien
sin, bl.a. gjennom lavere skatter og lavere renter, gjør at
vi nå får en fornyelse av bilparken. Det er bra, fordi nye­
re biler er både mer miljøvennlige og sikrere.
Heidi Grande Røys (SV) [11:17:26]: I denne debat­
ten er det nesten påfallande korleis Høgre og Framstegs­
partiet kappast om å rose kvarandre opp i skyene for det
gode samarbeidet. Sanner si godlune ser òg ut til å smitte
nedover i organisasjonen, for i går gjekk 12 av 15 Høgre­
ordførarar ut i VG med eit ynske om at Høgre må setje
seg ned med Framstegspartiet for å få til eit forpliktande
samarbeid etter valet neste år. Tidlegare har fleire stor­
tingsrepresentantar og fylkesleiarar i Høgre gitt uttrykk
for det same. Samtidig seier altså statsminister Bondevik
i Aftenposten i dag at Høgre­ordførarar og andre som
måtte vere interesserte i å inkludere Framstegspartiet, må
vere klar over at det kan setje Høgre «på val» mellom
Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet.
No sit jo Sanner sentralt i Høgre­leiinga, og det kunne
vere interessant å få vete kva han meiner om dette valet,
og kven han er mest einig med: si eiga stortingsgruppe,
ordførarane og fylkesleiarane sine, som inviterer Fram­
stegspartiet til ansvarleg regjeringsposisjon, eller Bonde­
vik, som ber Høgre halde seg unna Framstegspartiet.
Jan Tore Sanner (H) [11:18:39]: Jeg synes kanskje
det er litt påfallende når Sosialistisk Venstreparti har gått
til frontalangrep på Høyre gjennom hele denne høsten,
først i forhold til statsbudsjettet -- det var ikke måte på
hvilken ulykke statsbudsjettet ville være for Norge -- og
så de siste ukene, hvor Kristin Halvorsen har skjelt ut
Høyre fordi vi senker skattene for vanlige lønnsmottake­
re, at replikken når man kommer til finansdebatten,
dreier seg om hva Høyres ordførere, og hva Høyres stor­
tingsgruppe, mener om samarbeid. Jeg tror kanskje jeg
vil oppmuntre representanten Grande Røys fra SV til å
lese hva våre ordførere faktisk sier. Det de sier, er at de
mange steder lokalt samarbeider godt med Fremskritts­
partiet. Selvsagt ønsker vi et samarbeid med Fremskritts­
partiet i saker hvor vi kan samarbeide! Men det er fortsatt
slik at det er forskjell på Regjeringens holdning og Frem­
skrittspartiets syn i en del saker, og da forbeholder vi oss
retten til å samarbeide med andre partier.
Jeg tror kanskje man ikke skal være så veldig bekym­
ret for hvordan vi samarbeider på ikke­sosialistisk side.
(Presidenten klubber.) Men som sagt: Jeg er ganske over­
rasket over at SV etter denne høsten (presidenten klub­
ber), hvor det har vært så mye edder og galle om Regje­
ringens politikk, ender opp med en slik replikk.
Presidenten: Det er helt legitimt å være overrasket,
men man må være det i løpet av 1 minutt.
Morten Lund (Sp) [11:20:18]: Finansministeren sa
forleden at det er en illusjon å tro at oljeinntektene kan
berge framtidens velferd og økonomi. Senterpartiet har
sagt det samme lenge. Det er arbeidsstyrken som må
økes, den må foredles, og den må brukes smartere. Re­
servene må brukes. Regjeringens politikk har gjort ar­
beidsstyrken mindre, arbeidskraftreservene har økt. Vic­
tor D. Norman sa at det var 600 000 personer i den reser­
ven. Høybråten nøyer seg med 400 000.
Det finnes ikke tall i nasjonalbudsjettet for hvor man­
ge ledige som finnes, registrerte og ikke­registrerte, hvor
stor reservene er blant uføretrygdede, blant tidligpensjo­
nerte, blant dem som jobber deltid og vil jobbe mer, blant
funksjonshemmede og blant innvandrere. Denne reser­
ven har dobbelt så stor verdi som oljeformuen, hvis vi
skal tro regnestykkene fra forrige langtidsprogram.
Senterpartiet ønsker at det skal være et eget kapittel i
nasjonalbudsjettet om denne reserven, om tiltak for å få
denne reserven i gang. Vi har lagt på bordet et forslag om
det i dag. Vil Høyre hjelpe til å understreke denne an­
modningen til Regjeringen?
Jan Tore Sanner (H) [11:21:37]: Jeg er ikke helt over­
bevist om at et kapittel i nasjonalbudsjettet er det som
gjør susen!
Når det er sagt: Representanten Morten Lund tar opp
et viktig spørsmål, og det er hvordan vi kan få flere som
er på trygd, tilbake i arbeid. Men representanten Morten
Lund og Senterpartiet burde heller se på alle de forslage­
ne som Regjeringen har fremmet for å styrke arbeidslin­
jen. Gjennom de endringene vi har gjort i ledighetstryg­
den, gjennom de endringene vi har gjort i uføretrygden,
gjennom de endringene vi har gjort i attføringsreglene,
har vi styrket arbeidslinjen. Gjennom å stimulere den
økonomiske veksten ser vi nå at sysselsettingen øker. Det
er derfor ikke riktig det Morten Lund sier. Vi ser at det er
flere som kommer i arbeid, og den linjen ønsker vi å fort­
sette. Vi kommer til å fortsette å fremme forslag som
styrker arbeidslinjen, og som får flere trygdede tilbake i
jobb. Vi har også et forslag i dette statsbudsjettet, hvor vi
konkret foreslår at uføretrygdede skal kunne bruke sin
trygd som lønnstilskudd over tre år. Jeg håper at det er et
virkemiddel som vil fungere, slik at vi får flere tilbake i
arbeid.
Svein Roald Hansen (A) [11:23:05]: Representan­
ten Sanner innledet med å si at optimismen er tilbake.

25. nov. -- Finansdebatt 2004
490
Det minnet meg om det vi hørte i Kåre Willochs tid: Nu
går alt så meget bedre. Det var like før det plutselig ikke
gikk så mye bedre.
Jeg lurer på om ordføreren i Sanners egen hjemkom­
mune deler det synet at optimismen er tilbake, når de skal
lage budsjett for neste år. De neste årene må Bærum
kommune redusere driftsnivået med 500 mill. kr. Det
skal være 300 færre ansatte til å gjøre jobben i Bærum
kommune. Det er fare for at sju av ti eldresentre kan bli
lagt ned neste år. Dette er bare ett eksempel, fra en av de
mest velsituerte kommunene i landet. I andre kommuner
der det er trangere fra før, er situasjonen enda vanskeli­
gere. I Oppegård, som er en annen kommune som burde
stå Sanner nær, gjelder det 55 mill. kr. Mener represen­
tanten Sanner at kommunene har de midlene de trenger
for å gi innbyggerne det tjenestetilbudet de har behov for
neste år?
Jan Tore Sanner (H) [11:24:25]: Jeg tror man skal
lete lenge etter en ordfører som kan slå seg på brystet og
si at nå har han fått nok. Jeg tror heller ikke det var situa­
sjonen den gang Arbeiderpartiet styrte Norge. Jeg min­
nes da både Karl Eirik Schjøtt­Pedersen og Jens Stolten­
berg var statsråder, at de hadde møter med mange ordfø­
rere, også arbeiderpartiordførere, som gjerne skulle hatt
mer.
Jeg kan berolige Svein Roald Hansen med at ordføre­
ren også i mitt eget område mener at optimismen er tilba­
ke, fordi man ser at nå er det vekst og fremgang i økono­
mien. Man ser at arbeidsledigheten går ned, man ser at
folk har fått bedre råd. Selvsagt er det utfordringer i kom­
muneøkonomien -- ingen skal underslå det. Derfor gleder
vi oss også over at vi i forliket med Fremskrittspartiet har
funnet rom for både å kompensere for skattesvikten og å
bedre økonomien ytterligere i 2005.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Øystein Djupedal (SV) [11:25:46]: La meg først re­
plisere til Jan Tore Sanner, som sa at representanten
Grande Røys hadde en replikk han ikke likte. Vi registre­
rer at Høyre og Fremskrittspartiet har mye kyss, klapp og
klem i disse dager. Vi registrerer det, og vi synes det er
interessant. Vi synes det er nødvendig å spørre Høyre
hva de egentlig holder på med, særlig fordi Bondevik
selv har funnet grunn til å advare mot dette. Jeg forstod i
replikken at han synes det ble for lite kritikk av Høyre.
Det skal han nå få i rikelig monn -- det kan jeg love repre­
sentanten Sanner!
Dette budsjettet er det klareste eksemplet på Høyre­
politikk vi har hatt i denne perioden, og det desidert mest
usosiale budsjettet også. Det viser med all mulig tydelig­
het hvem det er som har makten i Regjeringen. Dette er
klassiske Høyre­forslag som nå kommer tilbake. Dette er
et budsjettforslag som vil medføre økte forskjeller i Nor­
ge. Dette er et budsjettforslag som ikke vil medføre en
vesentlig reduksjon av arbeidsledigheten, til tross for at
Norge går svært godt om dagen. Og ikke minst, dette er
et budsjett som vil gjøre at kommunene fortsatt vil slite
meget tungt.
Selv etter en beskjeden økning etter budsjettforliket
dekkes ikke engang skattetapet til norske kommuner opp.
Det er ikke helt uten grunn at til og med Høyres egne
ordførere nå er svært misfornøyd og klager sin nød. De
kan vel ikke være spesielt beroliget når de får høre av Jan
Tore Sanner, med dårlig skjult arroganse, at kommunene
har fått nok penger, slik han sa det i Aftenposten for to
dager siden.
Det som kanskje er det mest slitsomme for mange av
Høyres lokalpolitikere, er at forskjellen i virkelighetsbe­
skrivelsen mellom stortingsbenken og regjeringskontor­
ene og kommunene er så uendelig stor. Høyres lokalpoli­
tikere rundt om i landet sliter akkurat like mye, og de
møter de samme velgerne på butikken som våre lokalpo­
litikere gjør. Høyres virkelighetsoppfatning her fra Stor­
tinget er at de har nok penger, de må bare bruke dem mer
effektivt, som det heter på Høyre­språket. Jeg vil tro at
Høyre har betydelige problemer mange plasser lokalt,
simpelthen fordi virkelighetsbeskrivelsen Høyres sentra­
le politikere gir, er så langt unna virkeligheten man møter
i norske klasserom, i norske sykehjem eller hvor det måt­
te være i kommunen.
I dette budsjettforslaget som ble lagt fram av den
Høyre­dominerte regjeringen, har vi mange klassiske,
usosiale Høyre­forslag, og la meg ta noen av dem, slik at
Jan Tore Sanner blir fornøyd. Man foreslo over
1 milliard kr i økte egenandeler nok en gang. Man skatt­
legger altså sykdom, men man skal ikke skattlegge rik­
dom. Man økte sykelønnsutbetalingen for arbeidsgivere
med over 1 milliard kr -- et klassisk forslag som er typisk
Høyre. Dette ble stoppet i budsjettforliket.
Man gav store skattelettelser til høyinntektsgrupper,
mer enn 4 milliarder kr til dem som er over innslags­
punktet for toppskatt. Man gav store lettelser i formues­
skatten -- ikke for dem med en vanlig bolig, men til dem
som har aksjer eller formuer i aksjer. Verdsettelsen av
dette skulle reduseres fra den bokførte verdi til 65 pst. av
verdi. Dette er et forslag som bare alene gjør at en mann
som Rimi­Hagen får flere titalls millioner kroner i skatte­
lettelser.
Det er vel dette som er det største paradokset. Det er
sikkert mange som mener det kan være riktig å gi skatte­
lettelser, og det er mange i Norge som har bruk for skat­
telettelser, men hvorfor i himmelens navn mennesker
som Rimi­Hagen skal få skattelettelser, tror jeg det er
svært vanskelig for mange av oss å forstå.
I tillegg foreligger dette usosiale forslaget om økning
av momsen med 1 pst. til 25 pst., som Høyre også har
gått inn for. Her registrerte jeg at Jon Lilletun mente at
det at man fikk økt momsen med 1 pst. var en seier for
Kristelig Folkeparti. Da slapp man 9,3 milliarder kr i
skattelettelser, man fikk bare 3,3 milliarder kr. Det viser
vel med all mulig tydelighet hvem som har preget dette
budsjettet mest. Det er Høyre, og Kristelig Folkepartis
seier var en økning av momsen med 1 pst. Det sier litt
om helheten i dette budsjettet.

25. nov. -- Finansdebatt
2004 491
Jeg tror nok også mange tenker som så at hvis det er
nødvendig å stramme inn, hvis det er nødvendig å gi
skattelettelser, er dette budsjettet et galt signal, for det er
mange i Norge som med fordel bør stramme inn. De får
mer i dette budsjettet, og de som burde fått skattelettel­
ser, får ikke det i dette budsjettet. Med andre ord, dette er
et budsjett i feil retning, det er et budsjett som ikke aktivt
bruker finanspolitikken til å utjevne forskjeller, til å slåss
mot f.eks. økte egenandeler eller til å gi muligheten til
større kommunal handlefrihet. Det er, for å si det akkurat
som sant er, et budsjett uten ambisjoner for landet vårt.
Engelskmennene bruker ofte å si man skal ha enten
«hands on» eller «hands off». Når man sier «hands off»,
er det det som denne regjeringen har. Man har altså ikke
ønske om å ha styring, man har ikke ønske om å bruke de
virkemidlene og den viljen som skal til for å prøve å få
det beste ut av landet vårt. «Hands off» betyr simpelthen
at man ikke tar det ansvaret det er å sitte og prøve å styre.
Vi ønsker «hands on» -- det betyr at vi ønsker at vi skal
prøve å bruke de ulike virkemidlene staten besitter, for å
få et bedre samfunn for oss alle sammen.
La meg si litt om det som ligger i vårt alternative bud­
sjett, og som er en annen måte enn den den sittende re­
gjering bruker av virkemiddel for å virkeliggjøre det bes­
te i samfunnet vårt. Hovedutfordringen, sett fra SVs stå­
sted, er at vi må kjempe mot ledighet og mot forskjeller.
Vi har 100 000 mennesker som i dag ikke har et arbeid å
gå til. Bare i løpet av denne stortingsperioden har tallet
på langtidsledige økt til 25 000 -- 12,5 pst. av ungdom­
men vår under 25 år har ikke et arbeid å gå til. Og dette i
en situasjon der næringslivet går godt. Det er «all time
high» på Oslo Børs. Norsk næringsliv har svært gode ti­
der, samtidig registrerer vi det paradokset at ungdommen
ikke kommer seg i arbeid. Én grunn til det er at det finnes
ingen automatisk sammenheng mellom det at næringsli­
vet går godt, og at folk kommer i arbeid.
Det vi ser, er at investeringslysten i Fastlands­Norge
er lav. Den er høy i oljesektoren, høy i petroleumssekto­
ren, men lav i Fastlands­Norge. Grunnen til det er at det
ikke automatisk er sammenheng mellom et stort over­
skudd og at man investerer i Norge. Det er det paradokset
vi nå ser. Når vi da har en regjering som er «hands off»,
som ikke ønsker å bruke det virkemiddel som statsbud­
sjettet er, til å skaffe ungdom muligheten til å komme seg
inn på arbeidsmarkedet, resulterer det i at på tross av at
man nå burde hatt en langt lavere ledighet, har vi ikke
det!
Det SV ønsker å gjøre med dette, er å ha flere målret­
tede tiltak som vil gjøre det mer lønnsomt å skape ar­
beidsplasser i Norge. Vi ønsker å bedre avskrivnings­
reglene for norsk industri, som gjør det mulig å investere
i fornying av produksjonsapparatet for å opprettholde høy
produktivitet. Vi ønsker å satse massivt på forskning.
Forskning er én av de aller viktigste komponentene for at
norsk næringsliv skal være konkurransedyktig. Vi er
sjanseløse i konkurranse om lavest mulig kostnad, men
vi har all mulig grunn til å tro at våre arbeidsplasser vil
være konkurransedyktige hvis vi har mer kunnskap om
produktene.
Vi satser på Innovasjon Norge, som er et av de vik­
tigste statlige virkemiddelapparatene for å skaffe egenka­
pital til norske gründere eller bedrifter som ønsker å utvi­
de egenkapitalen. For dette er kanskje et av de aller stør­
ste paradoksene, vi har et land som flyter over av penger,
samtidig som det er så vanskelig for flinke unge mennes­
ker å få noen til å skyte penger inn i bedriften. Det er
langt mer lukrativt å kjøpe eiendom eller bolig, for her
reduserer jo Regjeringen skatten, og dermed er det langt
mer lukrativt for et menneske som har penger, å satse på
bolig, for det er en sikker investering, som gir avkast­
ning, og til og med ikke skatt, istedenfor å ta sjansen på å
satse på unge mennesker som ønsker å skape en arbeids­
plass.
Det som også er nødvendig, er at vi bedrer kommune­
økonomien. Kommuneøkonomien er faktisk noe av det
viktigste når det gjelder å få mennesker i arbeid. Én
grunn til at vi nå ikke har lavere ledighet enn vi har, er
nettopp at kommunesektoren har det så stramt at kom­
muneansatte sies opp for første gang i moderne tid.
Det som også er et paradoks, er at det fins ingen sam­
menheng, som Høyre gjerne sier, mellom lavere offentli­
ge utgifter og bedre rammevilkår for næringslivet. Nylig
ble det publisert en rapport fra World Economic Forum,
som er et meget høytflygende økonomisk råd. New York
Times oppsummerer en del av sammenhengen på følgen­
de måte: Glem myten om den skandinaviske sosialismen
og hvordan dens skatter og dyre offentlige helsetjenester
ødelegger privat næringsliv. Intet kan være lenger fra
sannheten.
Det viser seg at fire av de seks øverste på listen over
konkurransedyktige økonomier i verden er de fire nor­
diske land -- de fire landene med høyest skattenivå i ver­
den. I Norge tar nemlig fellesskapet store deler av reg­
ningen som næringslivet selv må ta i mange andre land,
og på den måten bidrar man til konkurransekraft for næ­
ringslivet. Det betyr at Høyres ensidige fokusering på lav
skatt ikke bare er feil, den er simpelthen meget feil! Og
nå blir ikke det sagt bare fra SVs side, men også av men­
nesker som i sin alminnelighet deler et konservativt livs­
syn.
Dette er det i grunnen viktig å vite når man skal mål­
rette tiltak for å skaffe arbeidsplasser både i industri og i
offentlig sektor. Det interessante er at hvis man er rundt
og snakker med norsk næringsliv, vil man se at norsk
næringsliv av erfaring faktisk mener akkurat det samme.
De er opptatt av egenkapital, de er opptatt av forskning,
de er opptatt av at det offentlige skal bry seg, de er opp­
tatt av at det simpelthen skal finnes noen der å spille ball
sammen med. Det vi nå har, er en regjering som ikke
ønsker å spille ball sammen med dem som ønsker å ska­
pe arbeid og velstand i Norge, og det er foruroligende.
Vi har en formue som er viktigere enn noen annen i
dette landet, og det er mennesker. Det er arbeidskraft, det
er hode og det er hender. Det er det SV ønsker å virkelig­
gjøre i dette budsjettet, og at vi satser mer på et framtids­
rettet næringsliv. Hele den innretningen vi har, er et an­
net fokus enn det den Høyre­dominerte regjeringen har,
for de setter bare lavere skatt i fokus. Men lav skatt ska­

25. nov. -- Finansdebatt 2004
492
per ikke et mer konkurransedyktig næringsliv. Et målret­
tet samspill, der myndighetene bruker sine muligheter og
næringslivet gis vekstmuligheter, er det som skaper flere
arbeidsplasser og framgang.
I tillegg satser SV på offentlig økonomi, på kommu­
nen og på sykehusene. Vi ønsker å bruke 6,5 milliarder
kr mer på kommunene, som gjør det mulig for kommu­
nene å ha et velferdstilbud med større kommunal handle­
frihet, som gjør det mulig å ruste opp skolene våre, som
gjør det mulig å ruste opp sykehjemmene, som gjør det
mulig å ansette mennesker igjen i kommunesektoren, og
som gjør det mulig å ta igjen det etterslepet veldig mange
kommuner har, ikke minst på vedlikehold og andre vikti­
ge oppgaver.
Dette er helt nødvendig, også for sysselsettingen, men
det er først og fremst nødvendig fordi vi i dette landet har
råd til å bruke mer penger på fellesskapet. Det er altså et
paradoks som mange ser, at mens denne staten flyter av
penger og svært mange av oss har bedre privat økonomi
enn noen gang, har ikke kommunen, der velferden pro­
duseres, der ungene våre går i skolen, nok penger til helt
nødvendige oppgaver. Dette paradokset er det vi prøver å
løse i vårt alternative budsjett ved målrettet å gi mer pen­
ger til dem som produserer velferd i Norge, de mange ti­
tusenvis av ansatte der ute som produserer velferd for
samfunnet vårt, og som vi skal gi større mulighet til å
skape et godt samfunn for oss alle.
I tillegg ønsker vi å styrke sykehusøkonomien, som er
helt avgjørende for å få en bedre sykehusbehandling. Her
har vi altså fått et budsjettforlik som går i helt feil ret­
ning, der en større del av sykehusets inntekter skal være
gjennom innsatsstyrt finansiering, et veldig lite målrettet
og treffsikkert virkemiddel for å hjelpe f.eks. folk med
psykiatriske lidelser, folk med kroniske lidelser eller
mennesker med vanskelig diagnostiserbare lidelser. Det­
te vil bety mer av de operasjonene det er lett å finne en
diagnose for, og mindre av det sykehuset faktisk har bruk
for. Det var jo derfor Regjeringen også reduserte innsats­
styrt finansiering i forrige budsjettforslag -- vi har nå
kommet tilbake til 60 pst., som er en ulykke for norske
sykehus.
Vi ønsker å utsette balansekravet. Det er nødvendig
for at sykehusene skal ha lengre tid til å komme i økono­
misk balanse. Vi tilfører sykehusene 1 milliard kr, som
er helt avgjørende for at de skal klare flere pasientbe­
handlinger.
Det tredje SV fokuserer på i sitt alternative statsbud­
sjett, er miljøet. Det er helt avgjørende i de tider vi nå er
inne i. Det er til og med slik at det nå er framstående
amerikanske republikanere som skjønner at de er nødt til
å ta ansvar for miljøet på en helt annen måte enn det man
gjør. Grunnen til det er at klimaendringene er større enn
det vi har hatt grunn til å frykte. Den siste rapporten lev­
ner liten tvil om at den globale oppvarmingen er en reali­
tet. Det betyr at det må settes inn tiltak som hindrer kli­
magassutslipp. Det å hindre eller redusere klimagassut­
slippene er en langsiktig prosess.
Det vi nå vet, er at Russland har ratifisert Kyoto­avta­
len, noe som gjør at disse kravene vil bli stilt til hele det
europeiske næringslivet, også i Norge. Det betyr at vi er
nødt til å gjøre jobben hjemme, lokalt, slik at vi skal kun­
ne bidra til at vi får en mer miljøvennlig verden. Da er
det særlig to ting som er avgjørende, og som SV tar tak i
i dette budsjettet. Det ene er å skaffe mer rom for forny­
bar energi. Det betyr at vi må satse mer på forskning og
tilskuddsordninger som gjør det mulig å ha mindre fossilt
brensel. Her har Norge et grenseløst potensial, både i
form av at vi kan skape mye energi og ikke minst ved at
vi kan skape framtidsrettede arbeidsplasser. La oss bare
ta solcelleindustrien, som er et godt eksempel på hvordan
det er mulig for flinke mennesker å skape næringsvirk­
somhet, skape framtidsrettede arbeidsplasser og ikke
minst skape produkter som forurenser mindre enn de
energibærerne vi i dag har litt for mange av. Dette vil
skape tusenvis av arbeidsplasser og være en måte som vi
kan gå inn i framtida på. Men det vil ikke minst, og det er
kanskje det viktigste perspektivet, bidra til mindre CO 2 ­
utslipp, som jo er helt avgjørende.
Det andre viktige forslaget i så måte er å flytte trans­
port over til kollektiv transport. Det betyr at vi må satse
mer på jernbane og gi større tilskudd til kollektiv trafikk,
særlig i byene, der det er mulig for mennesker å reise
kollektivt uten at det oppleves som en veldig tidssløsing.
Vi bruker mye penger på dette fordi det er nødvendig for
å nå de mål som er satt i klimapolitikken, og for å skape
et bedre miljø for barna våre. Noen må gå foran og ta
miljøet på alvoret. Det vi har gjort i Norge i mange år, er
at vi har snakket om at miljøet er viktig, men ingen har
vært villig til å gå foran og si: Det krever at vi faktisk set­
ter inn noen tiltak. SV anviser i dette budsjettet hvilke til­
tak som kan gjøres (presidenten klubber).
Jeg hører at presidenten klubber. Det betyr at jeg skal
avslutte. Jeg må bare få ta opp de forslagene som er refe­
rert i innstillingen og som SV er medforslagsstiller til
eller står alene om.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Representanten Øystein Djupedal har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ranveig Frøiland (A) [11:41:20]: SV og Arbeidar­
partiet er einige om det meste når det gjeld velferd, og at
det trengst meir pengar både til skule, omsorg og helse.
Men vi treng òg arbeidsplassar i andre sektorar, f.eks.
sjøfart. Vi har hatt ei nettolønsordning for ferjeflåten som
går i utanrikstrafikk. Den skal avsluttast frå 2006. Vi ser
no resultatet av det, ved at utflagging er ein realitet.
Det er fleire som står overfor den same utfordringa.
Neste utfordring er at NOR­flåten vår kan flagga ut.
Norske sjøfolk vert for dyre dersom dei ikkje får ei netto­
lønsordning, altså dei same konkurransevilkåra som dei
som dei konkurrerer med, har.
Spørsmålet mitt til SV er: Vil dei no revurdera netto­
lønsordninga, når dei ser konsekvensane av dei vedtaka
dei tidlegare har vore med på å gjera?

25. nov. -- Finansdebatt
2004 493
Øystein Djupedal (SV) [11:42:40]: La meg først si
at jeg er fryktelig lei meg for at så mange mennesker
mister arbeidet sitt i Fjord Line. Jeg får mange brev og e­
poster fra mange av dem. De er fortvilet og rasende.
Det er ikke oss raseriet egentlig skal rettes mot. Dette
er en beslutning tatt av rederiet Fjord Line. Selv med en
nettolønnsordning ville det vært mulig for Fjord Line å
flytte ut og få lavere kostnader enn det en nettolønnsord­
ning kan gi. Vi mener at Fjord Line og også Color Line,
som er de to store ferjerederiene som i dag har netto­
lønnsordning, må betale mannskapshyren sin selv, som
alle andre bedrifter må betale lønn.
Det som er det store paradokset, er at næringen har
klart å skape et inntrykk av at de har bruk for offentlige
subsidier, men nesten alle norske virksomheter som er i
konkurranse med utlandet, kan på et eller annet sted i
verden få bedre vilkår enn man kan få i Norge. Vi mener
at det finnes en samfunnskontrakt der rederier, der sjø­
folk, der vi som storting og vi som borgere alle må bidra
til samfunnet vårt. Hvis man bestandig skal springe etter
den billigste krona, som rederiet Fjord Line nå gjør, må
jeg si at jeg er fryktelig skuffet over det, for de er også en
del av denne samfunnskontrakten. Dette er rederiets an­
svar alene, ikke Stortingets ansvar.
Heidi Larssen (H) [11:44:10]: Representanten Djupe­
dal svikter ikke. Med sin ensidige språkbruk om Re­
gjeringens usosiale skattepolitikk reduserer han skattede­
batten til kun en fordelingsdebatt. Og arbeidsplasser ska­
pes bare ved offentlige bevilgninger. Hvordan f.eks.
skattesystemet kan være med på å stimulere til nyetabler­
ing, både til å skaffe arbeidsplasser og til å skape de ver­
diene representanten Djupedal har vært så flink til å for­
dele her i dag, nevnes ikke med ett ord -- snarere tvert
imot. De skjerper formuesskatten for små og mellomsto­
re bedrifter og unoterte aksjer. Det siste rammer ikke
minst gründere i oppstart og vekstfase. De blir pålagt en
mye høyere formuesskatt enn det de kanskje har i inn­
tekt. Istedenfor å stimulere til slike nyetableringer ved å
fjerne eller redusere den norske formuesskatten, gjør alt­
så venstrepartiet det motsatte, svekker evnen og viljen til
å starte slik virksomhet.
Mitt spørsmål til Djupedal blir: Hva er det Sosialistisk
Venstreparti mener er så galt med denne typen nyetable­
ring og arbeidsplasser at de fortjener de snubletrådene
dere legger ut for dem?
Øystein Djupedal (SV) [11:45:32]: I SVs alternati­
ve budsjett får næringslivet lettelser, ved at vi foretar en
omfordeling av hvordan man skal beskatte. Det betyr at
vi gir lettelser i arbeidsgiveravgift, og vi gir lettelser i av­
skrivningsregler. Så øker vi noen andre avgifter, særlig
miljøavgiftene. Det gjør vi for å skape et framtidsrettet
næringsliv.
At vi ikke ønsker lettelser i formuesskatten, er helt
riktig. Hva er lettelser i formuesskatten, sånn som Heidi
Larssen nå beskriver det? Jo, det betyr at f.eks. en mann
som Rimi­Hagen istedenfor å skattlegges for 100 pst. av
sitt unoterte selskap skal skattlegges bare for 65 pst. Han
får altså 35 pst. rabatt på sin formuesbeskatning. Er det
noen som sier at Rimi­Hagen automatisk bruker disse
pengene på å skape flere arbeidsplasser? Nei. Det fins in­
gen automatisk sammenheng i dette. Rike mennesker må
selvfølgelig bidra til fellesskapet, som vi må alle
sammen, for det er også en del av vår samfunnskontrakt.
Det betyr at vi omfordeler med skatt, sånn at vi skaper
nye virksomheter -- ikke mer skatt, totalt sett er vi om­
trent i null. Men de som har store formuer i Norge, må
bidra, selvfølgelig må de det. Det er dette som er solida­
ritet og rettferdighet.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:47:08]: Represen­
tanten Djupedal gir uttrykk for at SV er oppteke av å få
arbeidsløysa ned. Det har eg litt problem med å forstå, og
det kan iallfall ikkje gjelde norske sjøfolk.
I finansinnstillinga slår også SV fast, som dei tradisjo­
nelt gjer, at norsk skipsfart ikkje skal ha internasjonalt
konkurransedyktige rammevilkår. Det skjønner alle, iall­
fall dei fleste av oss, vil medføre utflagging og tap av
norske arbeidsplassar. Det har vi også sett no, når Fjord
Line flaggar ut og 350 tilsette får sparken.
I Bergens Tidende stod det nyleg følgjande -- sitat frå
Bergens fremste SV­politikar, Oddny Miljeteig:
«Det er vondt og trist at SV har medansvar for at
350 fagforeningskamerater nå mister jobben.»
Spørsmålet mitt til Djupedal er: Er han einig i denne
utsegna, eller meiner han at hans partifelle her tek feil?
Øystein Djupedal (SV) [11:48:27]: Jeg svarte nett­
opp på en replikk om Fjord Line, og jeg må si at jeg er
oppriktig lei meg for at disse 350 mister jobben sin. Det­
te er et ansvar rederiet alene har. Rederiet går med over­
skudd, dette er en godt drevet bedrift gjennom mange år.
Det finnes etter mitt skjønn ingen grunn til at vi skal sub­
sidiere den.
Det har blitt en merkelighet innenfor en av de stolteste
og eldste næringene i Norge, nemlig skipsfart, der vi har
flinke sjøfolk og har hatt det gjennom generasjoner, at re­
derne har klart å skape det inntrykk at de har bruk for of­
fentlige subsidier. Rederier i sin alminnelighet -- det gjel­
der ikke Fjord Line -- har en annen og lettere beskatning,
de har flere lettelser som andre norske bedrifter som kon­
kurrerer, ikke har.
Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor norske rederier
har bruk for offentlige subsidier. Det finnes en skattekon­
kurranse mellom mange land, men den er på nesten samt­
lige tenkbare produkter eller næringer som finnes. Det
produseres mat og andre ting billigere enn i Norge. Alli­
kevel finnes det altså en konkurranse rundt dette.
Mitt og SVs utgangspunkt er at vi er forferdelig lei oss
for at Fjord Line sier opp disse ansatte, men det ansvaret
er det rederiet alene som har.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:49:53]: SV sier ofte at
de vil gi mest til dem som har minst. Men SV setter klare
betingelser for hvem de vil gi mest til. De vil ikke gi
mest til småbarnsfamiliene, iallfall ikke de småbarnsfa­
miliene som velger kontantstøtte for de aller yngste bar­

25. nov. -- Finansdebatt 2004
494
na. SV foreslår å fjerne kontantstøtten med øyeblikkelig
virkning, og svaret til Øystein Djupedal er at barna kan
gå i barnehage. Men SV og Øystein Djupedal vet at det
pr. i dag ikke fins nok barnehageplasser til alle de minste
barna.
Det er Regjeringens politikk å gi full valgfrihet. Men
da må vi først bygge nok barnehager. Like fullt foreslår
SV å fjerne kontantstøtten fra nyttår. De småbarnsfamili­
ene som har dårlig økonomi, og som ikke har mulighet til
barnehageplass fra nyttår, vil en ta fra 3 500 kr i måne­
den. Hvilket svar vil en gi disse familiene når de får for­
verret sin økonomi så mye?
Øystein Djupedal (SV) [11:50:55]: En av de tinge­
ne jeg er mest stolt over i denne stortingsperioden, er det
storstilte barnehageforliket som Stortinget har fått til.
Opposisjonen fant sammen og laget en storstilt barneha­
gesatsing, som etter hvert også Regjeringen ble med på. I
utgangspunktet er det altså et samlet storting som nå øns­
ker en storstilt satsing på barnehager. Det er å innfri valg­
løfter for mange partier. Dessverre er Kristelig Folkeparti
et av de partiene det har vært vanskeligst å få med på det­
te. Det var det partiet som lovet mest i valgkampen, men
et av dem som nå har hatt vanskeligst med å følge opp
barnehageforliket, ikke minst gjennom sin barne­ og fa­
milieminister Laila Dåvøy, som jo har gjort alt hun kan
for å lage vanskeligheter rundt dette.
Det er ingen hemmelighet at SV har vært imot kon­
tantstøtten -- det har vi vært hele tiden, og det er vi fort­
satt. Det eksisterer ingen valgfrihet for en familie som
ikke har barnehageplass. Derfor er det SV sier at vi øns­
ker å bygge barnehager til en overkommelig pris. Det har
vi faktisk lyktes med. Vi har ikke full barnehagedekning
nå, men det betyr at vi i dag bruker 7 milliarder kr mer på
barnehager enn vi gjorde før barnehageforliket. (Presi­
denten klubber.) Denne storstilte satsingen er takket være
opposisjonen på Stortinget -- dessverre mot Regjeringen --
halvveis.
Presidenten: Presidenten vil anmode om at tiden for
replikkene holdes.
Odd Roger Enoksen (Sp) [11:52:31]: Det kan sy­
nes som et paradoks at kapitaleiere som sitter på mange
milliarder i formue, skal få lettelser ved at man fjerner
formuesskatten, men situasjonen for mange småbedrifts­
eiere er at de har bundet opp betydelig med kapital i va­
relager, i bygninger og i produksjonsutstyr. Mange av
disse har altså en betydelig formue, ikke i penger, men i
investert kapital som skaper arbeidsplasser for svært
mange mennesker. Mange av disse bedriftene har svak
lønnsomhet til tross for den betydelige formuen som de
har, og det er mange eksempler på bedriftseiere som må
tære på egenkapitalen eller sågar lånefinansiere formues­
skatten for å betale den.
Synes SV dette er uproblematisk, eller vil SV vurdere
det forslaget som Senterpartiet har fremmet hvor man ber
Regjeringen utrede en modell for formuesskatt som inne­
bærer at næringsformue skal fritas? Det er mulig å av­
grense dette og finne modeller som ivaretar de forde­
lingshensyn som både SV og Senterpartiet ønsker å ivare­
ta, og som kan medvirke til at bedriftene kan bygge opp
en solid egenkapital, og dermed trygge arbeidsplas­
sene.
Øystein Djupedal (SV) [11:53:52]: Vi er positive til
å se på måter for rettferdig beskatning, men formuesskat­
ten er den biten av kapitalbeskatningssystemet vårt som
er progressiv. Det betyr at når det gjelder lønnsinntekt,
kan vi beskattes progressivt etter hvor mye vi har. For­
muesskatten er det progressive elementet som gjør at man
må beskatte etter større formue.
Vi vet godt at det kan slå uheldig ut for enkelte, men
så lenge man ikke har et bedre og mer treffsikkert sys­
tem, mener SV at det vi må gjøre med formuesskatten, er
å gi større lettelser i bunnfradraget, slik at flere slipper å
betale formuesskatt. Men vi må også sørge for at det ikke
gis rabatt på de største formuene. Og dette synes jeg er
det store paradokset, at denne regjeringen altså gir store
rabatter i formuesskatten til dem som har mest.
Det finnes sikkert mange gode grunner til å gi noen
skattelettelser, men da bør det være til dem som sitter ne­
derst ved bordet, og ikke til dem som sitter øverst ved
bordet. Hvorfor i himmelens navn vi skal gi lettelser til
Rimi­Hagen, er for meg komplett uforståelig. Men det er
ikke noe rart at de klirret med glassene oppe på Holmen­
kollåsen den dagen statsbudsjettet ble lagt fram, for det
er de som bor der, som virkelig har fått massive skattelet­
telser med denne regjeringen.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:55:21]: Me vil i dag
vedta det siste budsjettet for denne stortingsperioden.
Viktige stikkord for regjeringspartia har vore, og er, ar­
beidsplassar, velferd og fornying.
I løpet av perioden har bistanden auka med 4,3 milli­
ardar kr, og det er innført målretta tiltak for å bekjempa
fattigdom i Noreg med til saman 3,2 milliardar kr. I hel­
sesektoren er ventelistene reduserte med i snitt 20 pst.
Det har skjedd ein sterk auke i talet på barnehageplassar,
og kontantstøtta er vidareført.
Frivillig sektor er blitt styrkt, bl.a. ved ein kraftig auke
i gåvefrådraget og ved vidareføring av kompensasjon for
tenestemoms.
Vår regjering har òg satsa sterkt på miljø og fornybar
energi. Verneområda i Noreg har auka med 50 pst., og
satsinga på alternativ energi er styrkt, bl.a. gjennom re­
kordsatsing på forskingsmidlar til CO 2 ­handtering av
gasskraft. Når det gjeld kollektivtransport, er Sem­erklæ­
ringa oppfylt, med den følgje at me no ser ein auke i bruk
av kollektive transportmiddel. Dette skjer etter ein perio­
de med stagnasjon og nedgang.
Dette viser at det i denne perioden har vore ei sterk
satsing på velferd og fornying.
Eit kjenneteikn ved vår regjering er at ho har vist både
evne, vilje og mot til å styra norsk økonomi. Dei økono­
miske barometera, og det me kan sjå i den praktiske

25. nov. -- Finansdebatt
2004 495
kvardagen, viser at Samarbeidsregjeringa sin økonomis­
ke politikk har verka. Då Regjeringa tok over, var sen­
tralbanken si styringsrente 7 pst. No er ho 1,75 pst. Frå å
vera på rentetoppen, samanlikna med våre viktigaste
handelspartnarar, har me no den lågaste renta. Kronekur­
sen har kome ned på eit nivå som gjer at næringslivet
igjen har fått styrkt si konkurransekraft.
Den økonomiske veksten er høg, optimismen i næ­
ringslivet stig, og arbeidsløysa er på veg ned.
Slik var det ikkje då vår regjering tok over hausten
2001. Me såg då ei utvikling i ei retning som norsk næ­
ringsliv i lengda ikkje kunne leva med. Svekte interna­
sjonale konjunkturar og vedvarande press i norsk økono­
mi, stor renteforskjell i forhold til handelspartnarar og ei
norsk krone som stadig styrkte seg, låg som ein tung
trussel over mange arbeidsplassar.
Særleg det stramme budsjettopplegget for 2003 vart
eit vendepunkt. Det var ikkje alle som tok bølgja for
2003­budsjettet, men næringslivet fatta mot. Og tiltaka
verka. Seint på året 2002 starta rentenedgangen, og over
på nyåret 2003 kom etter kvart også konsekvensen i form
av nedgang i kursen på norsk krone. Eit inntektspolitisk
samarbeid har ytterlegare styrkt norsk næringsliv si kon­
kurranseevne.
Regjeringa sitt faste grep var sterkt medverkande til at
norsk økonomi fekk det som sentralbanksjefen har kalla
for «ei mjuk landing».
Det budsjettforslaget som ligg føre i dag, viser at Re­
gjeringa vil vidareføra ei fast og ansvarleg styring av
norsk økonomi. Me gler oss difor over at Framstegspar­
tiet i budsjettforhandlingane har vore både ryddige og
konstruktive og gjennom det medverka til ei positiv einig­
heit om eit godt budsjett for 2005. Det skal Framstegs­
partiet så absolutt ha honnør for.
I forslaget til statsbudsjett for 2005 held Regjeringa
oppe satsinga på velferd. Ein god fordelingsprofil er vi­
dareført, bl.a. ved at barnehagar, psykiatrien og dei fatti­
ge i verda framleis er i fokus. Gjennom budsjettavtalen er
kommunane til saman sikra 3 milliardar kr ekstra i tillegg
til dei 2,75 milliardar kr Regjeringa allereie hadde lagt
inn i budsjettet. Slik får kommunane høve til å halda
oppe og utvikla velferdstilbod innan omsorg, skule og
oppvekst, med andre ord gjera kvardagen betre og trygg­
are for folk flest.
Regjeringa satsar sterkt på å redusera avstanden
mellom det å vera innanfor og utanfor arbeidslivet. Det
vert difor innført ei ordning der uførepensjon kan nyttast
som lønstilskot for arbeidsgjevarar. Elles aukar talet på
tiltaksplassar for yrkeshemma med 2 000.
Gode vilkår for næringslivet er avgjerande for vekst
og for velferd. Gode rammevilkår gjev overlevings­ og
utviklingsmoglegheiter, det skapar optimisme, og det sti­
mulerer til vidareutvikling og fornying. Alt dette er igjen
viktige føresetnader for at norsk næringsliv skal kunna
vera oppegåande, hevda seg i konkurransen og gjennom
det tryggja eksisterande arbeidsplassar og skapa nye.
Innføringa av SkatteFUNN har gjeve ein viktig reiskap
for fornying og utvikling i næringslivet. I 2005 kan den­
ne ordninga utløysa 1,8 milliardar kr til forsking og ut­
vikling. Gjennom budsjettavtalen er det slege fast at også
uløna forskingsinnsats skal koma innanfor ordninga. Det
vil ytterlegare stimulera til nyskaping, særleg for små be­
drifter i oppstartingsfasen.
Det kjem på plass fire nasjonale såkornfond knytte til
universitetsbyane Oslo, Bergen, Trondheim og Stavan­
ger. Føremålet med desse fonda er å stimulera til praktisk
næringslivsutvikling ut frå dei tunge og høgt kompetente
fag­ og forskingsmiljøa me finn ved universiteta her i
landet.
I statsbudsjettet for 2005 vert det innført ei byggelåns­
garantiordning på 2,5 milliardar kr for skipsverfta. Dette
vil gje ei utsett verftsnæring langs kysten betre mogleg­
heiter for å hevda seg i ein beinhard internasjonal mark­
nad. Budsjettavtalen inneber at permitteringsperioden
fram til 1. juli neste år framleis vil vera på inntil
42 veker. Vidare er arbeidsgjevarperioden ved permitte­
ring redusert frå ti til fem dagar.
Gjennom fireårsperioden er skatte­ og avgiftstrykket
for næringslivet letta, m.a. ved avvikling av investerings­
avgifta og ved lette i avskrivingssatsar. Når det gjeld
skatt, har Regjeringa også lagt fram, og fått behandla, ei
skattemelding som inneheld ei omfattande skattereform.
Føremålet med skattereforma er å få eit enklare og meir
rettferdig skattesystem. Ei av hovudføringane er å fjerna
den største urettferda i dagens skattesystem, nemleg for­
skjellen mellom skatt på aksjeutbyte og skatt på lønsinn­
tekt. Slik som det framstår i dag, er det ikkje berre urett­
ferdig, det gjev òg tilpassingsmoglegheiter for dei mest
ressurssterke. Dette vil me gjera noko med. Skatterefor­
ma fører også med seg at delingsmodellen kan avviklast.
I dette budsjettet kjem dei første tiltaka for å innføra den­
ne reforma. Det meste av innføringa kjem i 2006 og
2007. Det nye skattesystemet vil også etterkoma EØS­
krava.
Frivillig sektor er eit viktig område for Kristeleg Folke­
parti. Frå og med 2003 har det vore mogleg å få skatte­
reduksjon for gåver på inntil 6 000 kr til frivillig arbeid.
Dette har vorte ein kjempesuksess, og mange organisa­
sjonar rapporterer om stor inntektsvekst og som følgje av
det auka aktivitet. Dette skaper positive band mellom or­
ganisasjon og gjevar. Det er bra! Resultatet er altså ikkje
berre meir pengar i kassa, men auka engasjement og bet­
ring av det viktige velferdstilbodet som frivillige lag og
organisasjonar står for. På bakgrunn av dette doblar me
gåvefrådraget frå og med neste år. Frå 1. januar 2005 vert
den øvre grensa for gåver med rett til skattefrådrag sett til
12 000 kr. Dette vil gje ein ytterlegare stimulans til det
uvurderlege og uerstattelege arbeidet som frivillige lag
og organisasjonar utfører.
Sidan tenestemomsen vart innført i 2001, har det vore
ein klar føresetnad at frivillige lag og organisasjonar ik­
kje skulle tapa på det. Det har vore ei målsetjing at dette
skulle skje på ein enkel og treffsikker måte. Her har ulike
metodar vorte prøvde ut, utan at me har kome heilt i mål.
Difor er det i budsjettavtalen no einigheit om at det i re­
vidert til våren skal gjerast ein gjennomgang av ordninga
og eventuelt leggjast fram forslag som sikrar at inten­
sjonane vert tekne vare på.

25. nov. -- Finansdebatt
Trykt 13/12 2004
2004
496
Olof Palme sa ein gong at politikk er å vilja. Saka me
har føre oss i dag, viser fast vilje til ikkje berre å sikra eit
godt budsjett, men også å gje ein trygg og god kvardag
med gode levekår for folk flest. Gjennom dette budsjettet
får også næringslivet gode levekår, og dei viktige sam­
funnsoppgåvene som frivillige lag og organisasjonar ut­
fører, får nødvendig gjødsel og god vekstjord.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ranveig Frøiland (A) [12:04:41]: Kristeleg Folke­
parti gler seg, men dei må venta til dei kjem til Stortinget
med budsjettet sitt før dei kan visa ordentleg glede. I fjor
var det Arbeidarpartiet som støtta dei slik at dei kunne få
gjennomslag for sine saker, og i år Framstegspartiet.
Men det er viktig å gle seg, sjølvsagt.
Eg har eit spørsmål til Sørfonn. Kva er det som gjer at
Kristeleg Folkeparti synest det er god fordelingspolitikk
at dei som tener 1,2 mill. kr, etter Regjeringa sitt forslag
skal få ein skattelette på 29 000 kr -- no er det redusert
etter avtalen til 19 000 kr -- og at dei som tener
200 000 kr, skal få ein skattelette på 3 600 kr? Er dette
god fordelingspolitikk?
Når det gjeld helse -- det er mitt neste spørsmål -- seier
Sørfonn at dei er komne godt ut. Helse Vest har ikkje
eingong klart å laga eit budsjett, for det er så vanskeleg å
visa kva som er konsekvensane, og dei veit at her vert det
opprør. Og så seier Sørfonn at Helse Vest er vinnaren.
Kva er det Sørfonn veit som ikkje Stortinget veit?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:06:01]: Ja, det må
vera lov å gle seg. Og kanskje skulle òg denne forsamlin­
ga av og til gje uttrykk for litt meir glede og tilfredsheit.
Men når det gjeld skattepolitikken, har eg ein sterk
mistanke om at Arbeidarpartiet snakkar mot betre vitan­
de. For det dei gjer, er at dei grip fatt i ein liten bit av eit
verkemiddel for å fjerna den største urettferda i skatte­
systemet, nemleg dette å redusera forskjellen på kapital­
skatt og på inntektsskatt. Det snakkar Arbeidarpartiet seg
vekk frå. Så vil Arbeidarpartiet fjerna delingsmodellen,
men dei vil ikkje ha same prosentsatsen på kapitalskatt
og inntektsskatt, slik me oppfattar dei. Kva gjer dei då?
Då opnar dei ei låvedør for tilpassing og for skatteunn­
draging av dimensjonar. Det me ser i dag ved utnytting
av delingsmodellen, vil vera for bagatellar å rekna mot
det som vert konsekvensane dersom det eg har oppfatta
som mangel på konsekvens i Arbeidarpartiet sitt opp­
legg, er rett.
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:07:25]: Eg regist­
rerer at også representanten Sørfonn kan glede seg over
budsjettforliket med Framstegspartiet, og det synest vi at
han har grunn til. Vi meiner nemleg at Framstegspartiet
har ført budsjettet i riktig retning. Vi har gitt det ein meir
sosial skatteprofil. Vi har fått til lågare matmoms, lågare
eigendelar og meir til kommunar og sjukehus. Vi meiner
altså at budsjettet er blitt betre med Framstegspartiets
hjelp.
Eg konstaterer også at det ikkje berre er vi som meiner
det. Ifølgje Aftenbladet meiner Bjørg Tørresdal at «et
godt budsjettforlik er blitt enda bedre med Frps hjelp».
Spørsmålet mitt til representanten Ingebrigt Sørfonn
er om han er einig med sin partikollega og kollega i fi­
nanskomiteen i at budsjettet no er blitt betre med Fram­
stegspartiets hjelp enn det Regjeringa fekk til sjølv.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:08:37]: Det er vik­
tig å leggja fram eit godt budsjettforslag, men eit godt
budsjettforslag har null verdi om det ikkje vert fleirtal for
eit godt budsjett, for det er det me skal styra etter. Denne
regjeringa har diverre ikkje fleirtal i salen, difor er me
avhengige av å få avtalar med nokon her i salen. Fram­
stegspartiet har opptredd ryddig, respektfullt og kon­
struktivt i den prosessen me har hatt, og medverka til at
me får vedteke eit godt budsjett som det går an å styra et­
ter. I dette budsjettet er òg hovudlinjene i Regjeringa sin
politikk vidareført. Det er me svært fornøgde med.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [12:09:37]: Sett i
lys av den lett amorøse tonen som hersker mellom Høyre
og Fremskrittspartiet i denne debatten, er det naturlig å
spørre representanten Sørfonn om ikke det kanskje er re­
gjeringspartiene som ville hatt mest bruk for disse sam­
livskursene som Kristelig Folkeparti markedsfører så ak­
tivt, for her spriker det i alle retninger når det gjelder
holdningen til Fremskrittspartiet. Vi hørte senest i radio­
en i dag morges at Kåre Kristiansen, Kristelig Folkepar­
tis veteran, tok til orde for et samarbeid med Fremskritts­
partiet, mens statsministeren sier noe annet. Det er avgjø­
rende for velgerne å få vite klart og tydelig om det er
sånn at en stemme for Kristelig Folkeparti, sett i lys av
det forliket vi har på bordet nå, kan være en stemme for
en mulig regjeringsdeltakelse for Fremskrittspartiet, eller
ikke. Så jeg vil be representanten Sørfonn om enten å be­
krefte eller avkrefte at det Kristelig Folkeparti tidligere
har sagt, at det er uaktuelt å samarbeide med Fremskritts­
partiet, står ved lag.
Presidenten: Presidenten har lyst til å bemerke at re­
plikkrunden vel skulle være til statsbudsjettet.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:10:46]: Eg kan ber­
re understreka at både samlivskurs og gode relasjonar
mellom menneske er viktig, og det kan det aldri bli for
mykje av.
Eg har allereie fleire gonger bekrefta at me er fornøg­
de med ryddige, respektfulle og konstruktive forhandlin­
gar med Framstegspartiet. Det har medverka til at me får
fleirtal for eit godt budsjett. Men eg skal heller ikkje stik­
ka under stol at det er store politiske forskjellar mellom
Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. Det er store po­
litiske forskjellar når det gjeld bistand, alkohol, miljø og
bio­ og genteknologi. Me kan lista opp ei rekkje slike sa­
ker.
I ein budsjettavtale kan ein tona ned slike politiske
forskjellar. Det er dette eit tydeleg eksempel på. Men det
blir betydeleg verre i ein forpliktande politisk avtale eller

Forhandlinger i Stortinget nr. 35
25. nov. -- Finansdebatt
S 2004--2005
2004 497
(Sørfonn)
i eit regjeringssamarbeid. Difor er det ikkje aktuelt å gå
inn i eit tettare politisk samarbeid med Framstegspartiet.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:12:08]: Under Samar­
beidsregjeringen har veksten i husholdningenes forbruk
økt med nesten 50 pst. mer enn under Sentrumsregjerin­
gen, mens det i offentlig sektor har gått motsatt vei.
Det første spørsmålet er: Hvordan forsvarer Kristelig
Folkeparti en politikk med sterkt økende privat forbruk
opp mot den kristne forvaltertanken, som jo skal være et
fundament for Kristelig Folkepartis politikk?
Budsjettavtalen innebærer nå oppretting av kommu­
nenes skattesvikt og en sak som faktisk er Senterpartiets
forslag, nemlig en låneordning for oppussing av kirke­
bygg. Representanten Sørfonn har uttalt større glede over
budsjettforliket enn over Regjeringens budsjettforslag.
Er det slik at Kristelig Folkeparti er avhengig av Frem­
skrittspartiet for å få gjennomslag for sin politikk?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:13:14]: Det var flei­
re spørsmål her, så eg får prøva meg i telegramstil.
Når det gjeld veksten i privat forbruk, kan ein berre gå
tilbake til behandlinga av kredittmeldinga for kort tid
sidan. Der var eg sjølv ordførar for saka og åtvara sterkt
mot den utviklinga me har, med ein sterk auke i huslyd­
ane si lånegjeld -- altså lånegraden.
Når det så gjeld å retta opp skattesvikten for kommu­
nane, er me svært fornøgde med det me har fått til i det
budsjettet som ligg føre. Frå tid til anna verkar det som
om Senterpartiet har eit hav av midlar å gi i denne
samanhengen. Det var ikkje tilfellet den gongen Senter­
partiet hadde kontroll både i Finansdepartementet og i
Kommunaldepartementet. Då hadde ein faktisk nedgang
i dei frie inntektene til kommunane.
Torstein Rudihagen (A) [12:14:39]: Sørfonn og
Kristeleg Folkeparti er veldig fornøgde med det meste i
statsbudsjettet, så òg med skatteopplegget. Det trur eg
folk ute i mange regionar og distrikt skal merke seg. Den
største utfordringa som mange regionar og distrikt i dette
landet har, er å ta vare på busetjinga. Det er fyrst og
fremst mangel på arbeid og arbeidsplassar. Mange er
likevel med på å halde oppe busetjinga ved at dei tek den
belastninga det er med anten lang dagpendling eller ve­
kependling der dei bur på hybel eller i brakke. Det som
no skjer med statsbudsjettet og skatteopplegget, er at det
blir gitt store skattelettar til folk med millioninntekter.
Samtidig skal pendlarane miste frådraget for ekstra kost­
utgifter ved å bu borte frå heimen, og for det andre skal
dei få mindre frådrag for pendlinga til og frå. Meiner
Sørfonn og Kristeleg Folkeparti at dette er god distrikts­
politikk?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:15:54]: Rudihagen
og eg er nok veldig einige om at det er viktig å halda
oppe busetnaden ute i distrikta. Det gjer me fleire grep
for i dette budsjettet, bl.a. med dei nasjonale såkornfon­
da, der me tek sikte på å næringsretta den tunge forskings­
innsatsen ein finn i universitetsmiljøa. Dette kan bety ar­
beidsplassar ute i distrikta.
Spørsmålet gjekk vel spesielt på den forsiktige endrin­
ga som er gjord i ordningane for reisefrådrag for pendla­
rar. Når det gjeld den biten, er den neppe avgjerande for
om folk vil bu ute i distriktet. Men det undrar meg litt at
Arbeidarpartiet angrip små postar i skatteopplegget,
mens dei på den andre sida er villige til framleis å la
kaksane gå fri når det gjeld det verkeleg store, dette med
kapitalinntekter knytte til delingsmodellen.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Morten Lund (Sp) [12:17:24]: Budsjettprosessen i
Stortinget viser -- også i år -- at Kristelig Folkeparti får
mer støtte for sine hjertesaker i forhandlinger med de
andre partiene enn de får i Regjeringen. Det er stor glede
i partiet både her i korridorene og på grasrota over på­
plussinger til kommunene, til samferdsel, til sykehusene
og til vedlikehold av kirker og skoler, og ikke minst over
redusert skatt på sykdom og en mer utjevnende skattepo­
litikk enn regjeringen Bondevik II har foreslått. Forbed­
ringene på disse områder ville blitt større om forliket
hadde blitt inngått med den andre delen av opposisjonen.
Hvorfor velger så Kristelig Folkeparti å gå videre i et
samarbeid med Høyre på Fremskrittspartiets nåde? Frem­
skrittspartiet har sterke ønsker om kutt til distrikt, land­
bruk og u­hjelp i sitt program, i tillegg til økt privatise­
ring av velferdstjenestene. Grasrota i Kristelig Folkeparti
synes å foretrekke den politikk som ble beskrevet i fel­
lesmerknadene med Senterpartiet til siste langtidspro­
gram. Jeg synes Arbeiderpartiet har nærmet seg den lin­
ja, mens Kristelig Folkeparti sentralt har gått i motsatt
retning.
Senterpartiet vil ha en ny politisk kurs for Norge, en
ny politisk kurs som kan skape like vilkår i hele landet,
med tro på utvikling i hele Norge. Vi vil gjennom en mer
aktiv finanspolitikk bidra til gode og nyskapende lokal­
samfunn i hele Norge. Vi mener Norge blir fattigere av
Regjeringens sparepolitikk, som fører til sentralisering,
økte trygdeutgifter og lågere verdiskaping.
Senterpartiets alternative budsjett gir over 10 000 fle­
re årsverk, ifølge en analyse fra SSB. Det sikrer at lokal
velferd, skole og eldreomsorg kan forbedres, ved å tilføre
6,7 milliarder ekstra til kommunesektoren. Vi foreslår
4,4 milliarder ekstra til næringsformål, samferdsel, bred­
bånd, bedre kapitaltilgang og lågere skatter og avgifter
for næringslivet. Vi satser 1,5 milliarder ekstra på helse­
foretakene for å fjerne helsekøer og unngå nedleggelser,
og vi går imot økte egenandelstak ved sykdom. Vi vil
fjerne matmomsen og går imot reduksjoner i toppskatten,
som Regjeringen foreslår.
For å skape og trygge så mange arbeidsplasser bruker
Senterpartiet 4,4 milliarder mer av oljepengene enn Re­
gjeringen i sitt forslag. Jeg er helt enig i finansminister­
ens kommentar til perspektivmeldingen, om at det er en
illusjon å tro at det er oljeinntektene som kan berge øko­
nomien og velferdstjenestene. Senterpartiet har lenge
hevdet at vi må legge til rette for at arbeidsstyrken blir
35

25. nov. -- Finansdebatt 2004
498
større, mer kunnskapsrik og mer effektiv. Vi håper at vi
denne gangen kan få flertall for vårt forslag om at hvert
årsbudsjett skal inneholde et arbeidskraftregnskap med
spesiell oversikt over reservene vi har, og det som gjøres
for at disse kan bli foredlet og brukt. Reservene dreier
seg om flere hundre tusen personer og kan, ifølge bereg­
ninger i siste langtidsprogram, tilsvare dobbelt så stor
samfunnsverdi som den samlede oljeformuen.
Statistisk sentralbyrå har beregnet at Senterpartiets
merforbruk fra oljefondet ikke ville gi økt prisstigning og
rente slik situasjonen nå er. SSB har tidligere gjort bereg­
ninger av effekten av en mer aktiv finanspolitikk for å få
flere i arbeid de senere årene. Et av resultatene er følgen­
de: Om skatteletten som er gitt de siste fire år, i stedet var
bevilget til å øke aktiviteten i privat og offentlig sektor,
ville det vært 47 000 flere i arbeid -- uten økte priser og
rente som resultat, har de beregnet. Og det er en slik linje
som Senterpartiet har ført disse årene. Kan vi håpe at sli­
ke rapporter leses i Finansdepartementet?
Den tydelige veksten vi har fått i norsk økonomi, gir
få nye jobber i Norge. Den låge renten stimulerer til økt
privat forbruk og sterk stigning i lån til husholdningene.
Næringslivet investerer lite og har i en ny undersøkelse
svart at 80 000 arbeidsplasser kan bli flagget ut i løpet av
fem år om rammevilkårene ikke bedres. Øverst på deres
ønskeliste står bedre veger. Økte sykelønnsutgifter for
arbeidsgiver, mer kostbar permittering og passiv og ufor­
utsigbar næringspolitikk er typiske tiltak som øker ut­
flaggingen. At ikke Regjeringen skjønner det!
Av Senterpartiets ekstra satsing på 4,4 milliarder til en
målrettet og offensiv næringspolitikk går 1,4 milliarder
til samferdsel og bredbånd. Vi vil gjeninnføre permitte­
ringsreglene med 42 ukers periode og bare tre dagers
lønnsplikt for arbeidsgiver. Vi synes det er meningsløst å
ha halvårsvarighet på slike regler bare av hensyn til
handlingsregelen. Uforutsigbarhet de luxe må Regjerin­
gens linje kalles. Senterpartiet går imot å pålegge ar­
beidsgivere økt lønnsplikt ved sykefravær og å redusere
skattefradrag for pendlere. Vi vil utvide nettolønnsord­
ningen for sjøfolk.
Senterpartiet foreslår at næringsformue skal fritas for
formuesskatt, slik det er i Sverige, som vårt næringsliv
ber om. I sum gir vårt opplegg lågere skatt for næringsli­
vet. Vi foreslår at gebyrene til Mattilsynet og Brønnøy­
sundregisteret blir redusert betydelig, og at de nye avgif­
tene på havbruk og fiskebåter avvises. Vi foreslår
100 mill. kr til et verdiskapingsprogram for fersk fisk, og
det samme til den velprøvde ordningen kommunale
næringsfond, som Bondevik II­regjeringen har avskaffet.
I alt er det over 1 milliard kr i økt kapitaltilgang til å ska­
pe og sikre arbeidsplasser i Senterpartiets opplegg. Vi sy­
nes det er en skam at distriktsmilliarden som ble vedtatt
for et og et halvt år siden, fortsatt ligger urørt. Det burde
vært unødvendig.
Senterpartiet foreslår å kompensere for kommunenes
skattetap i 2004 og øke med 4,2 milliarder kr for 2005.
Dette vil utgjøre 3,4 milliarder kr mer enn i forliket.
Tall fra Sør­Trøndelag forteller at det trengs langt mer
enn det forliket gir, for å unngå nedskjæringer innen sko­
le og eldreomsorg. For Melhus kommune gir forliket så
vidt kompensasjon for skattesvikten i år, men 3 mill. kr
for lite til å videreføre dagens tilbud og ingen mulighet til
å nedbetale tidligere underskudd på 15 mill. kr. Senter­
partiets alternativ ville sikret samme tilbud som i dag og
gitt mulighet til å dekke 1/3 av underskuddet. Fylkes­
kommunen i Sør­Trøndelag ville fått akkurat nok til å
unngå ytterligere nedskjæringer med Senterparti­forsla­
get, men må spare 35 mill. kr slik forliket ble. Regjerin­
gens opplegg ville betydd innsparinger på 70 mill. kr på
toppen av det de tidligere har tatt. Og det ville betydd
dramatiske reduksjoner i skoletilbudet.
Senterpartiet håper at det nå kan oppnås enighet om
en plan for å rette opp den meget vanskelige situasjonen
for kommunene. Regjeringspartiene må innse at slanking
av denne sektoren har gått for langt. Dårligere skole og
eldreomsorg er resultatet allerede. Det er uverdig at Re­
gjeringen i verdens rikeste land fraskriver seg ansvaret
for velferdstjenestene ved å sultefôre kommunene, mens
den private velstanden øker fort.
Senterpartiet vil at det skal satses mer på forebygging
på alle samfunnsområder. Det er positivt at det nå er et
solid flertall for en handlingsplan mot diabetes. Samtidig
er det underlig at flere av de samme partiene vil ha like
låge avgifter på sjokolade og andre søtsaker som i Sveri­
ge. Senterpartiet mener at avgifter må brukes der de kan
bidra til å forebygge skader på helse og miljø. Avgiftsøk­
ningen på røyketobakk har virket godt. Avgiftsreduksjo­
nen på brennevin har også virket, men neppe positivt for
folkehelsa.
Senterpartiet foreslår å fjerne matmomsen, noe som
medfører at matutgiftene reduseres med nesten 8 milliar­
der kr på årsbasis. I gjennomsnitt utgjør dette 2 250 kr
for alle over 17 år. Alle får gevinst av dette, også studen­
ter uten inntekt og minstepensjonister. De med låge inn­
tekter og stort matbudsjett får relativt størst gevinst. Fjer­
ning av matmomsen er derfor det mest effektive minste­
fradraget som tenkes kan. I tillegg vil grensehandelen bli
betydelig redusert. Det vil utgjøre flere tusen årsverk i
landbruk, matindustri, handel og transport. Staten vil få
økt skatt og økt moms på grunn av redusert grensehandel
også på andre varer.
Null matmoms er et godt fordelingspolitisk virkemid­
del, som treffer bedre enn andre skattegrep både når det
gjelder bosted, kjønn og lønnsnivå. Det dårligste skatte­
grepet for utjevning nest etter fritak for utbytteskatt er re­
duksjon i toppskatten. Menn har fått 80 pst. av de lettel­
sene som er gitt de senere årene. Med Regjeringens opp­
legg for neste år ville kvinner fått 20 pst. av skatteletten
og 40 pst. av de økte momskostnadene -- med andre ord
dårligere økonomisk likestillingspolitikk.
Senterpartiet vil ikke bidra til økte forskjeller mellom
kvinner og menn, og vil at alle endringer i skatt, avgift og
pensjon skal bidra til reduserte forskjeller. Etter min me­
ning må skattelettelsene ta mest hensyn til de 70 pst. med
bruttolønn under 270 000 kr. Skattelette til denne grup­
pen vil nå 90 pst. av kvinnene.
En annen gruppe som taper rent økonomisk for tiden,
er de aleneboende. Det er godt dokumentert at de har sto­

25. nov. -- Finansdebatt
2004 499
re merutgifter i forhold til familier. De som har merutgif­
ter på grunn av barn, har fått dette kompensert gjennom
flere kostbare reformer. Senterpartiet mener at det må gis
en økonomisk kompensasjon også til de aleneboende.
Det er beklagelig at vi ikke har fått flertall for vårt for­
slag om å pålegge Regjeringen å utrede slike tiltak. I vårt
budsjett foreslår vi et mindre skattefradrag rettet mot ale­
neboende med låge inntekter, men samtidig innser vi at
det trengs mer enn som så.
Jeg vil da få fremme Senterpartiets forslag, de som er
inntatt i innstillingen, og det som er omdelt i salen.
Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A) [12:27:47]: Det er ikkje tvil
om anna enn at Arbeidarpartiet og Senterpartiet står saman
om veldig mykje av våre budsjettalternativ. Men når re­
presentanten Morten Lund på den eine sida seier at ein ik­
kje kan basere framtidig velferd i dette landet på oljeinn­
tektene, og på den andre sida har ei kritisk haldning til den
såkalla handlingsregelen, blir det noko forvirrande.
Eg må da minne representanten Lund om at vi faktisk
bruker 74 milliardar kr av oljefondet vårt over statsbud­
sjettet. Litt aktivitetskorrigert er det snakk om
66 milliardar kr. Men uansett er det 24 milliardar kr meir
enn det som er avkastinga av oljefondet, som er det den
såkalla handlingsregelen tilseier at vi skal bruke. Vi er i
ein unik situasjon i dette landet. Vi er fantastisk heldige
som har så mykje pengar som vi kan bruke. Det tilsvarer
det forsvarsbudsjettet og utdanningsbudsjettet vårt kos­
tar, ein sum som ikkje er i nærleiken av det andre land
har som kan førast inn i budsjettet. Likevel vil Senterpar­
tiet stadig bruke meir. Går det inga grense for bruken av
oljeinntektene?
Morten Lund (Sp) [12:29:14]: Senterpartiet vil bru­
ke 4,4 milliarder kr mer av oljepengene for å investere i
økt verdiskaping for å få arbeidsledigheten ned. Det er
det som er vår strategi. Vi synes det er helt feil slik det
har vært gjort de senere år, da oljepengene har blitt brukt
opp i salderingen på slutten av året for å dekke økte le­
dighetskostnader og økt sykefravær, som vi da har fått på
grunn av en passiv næringspolitikk.
Vi ønsker en aktiv næringspolitikk for å øke verdiska­
pingen for å få folk i arbeid. Og vi har presentert mange,
mange gode forslag til det, og jeg tror Arbeiderpartiet vil
være enig i de fleste av de forslagene.
Oljeinntektene er store. Vi har en avkastning av olje­
inntektene slik de står i utlandet, på ca. 4 pst. Investerin­
ger i vegformål ville ha gitt en langt større avkastning.
Investeringer gjennom kommunale næringsfond ville ha
gitt en langt større avkastning enn de 4 pst. Vi ville ha
fått igjen på mange vis -- ikke minst gjennom reduserte
trygdeutgifter, som jeg har vært inne på.
Torbjørn Hansen (H) [12:30:34]: Under budsjett­
forhandlingene fikk jeg en e­post fra en oppdretter i Har­
danger. Han var nervøs fordi han fryktet at forhandlinge­
ne ville føre til økt bruk av oljepenger, i en situasjon hvor
oppdrettsnæringen er veldig presset i forhold til lønn­
somhet. De har lave priser, og de har fått en styrket kro­
nekurs de siste årene. Han la ved en tabell som viste hvor
mye bedriften hans ville tape dersom kronekursen styrket
seg med f.eks. 10 øre. Dette er rendyrkede distriktsar­
beidsplasser, hvor bedriftene eksporterer omtrent
100 pst. av det de produserer. Og denne advarselen kom­
mer også fra Teknologibedriftenes Landsforening, som
organiserer tusenvis av arbeidsplasser ute i distriktene.
Jeg er ganske fornøyd med at budsjettforliket ikke
innebærer økt bruk av oljepenger. Derfor er det ganske
underlig å se at Senterpartiet gjør nettopp det motsatte,
de bruker 4,4 milliarder kr mer. Mitt spørsmål er: Hva er
representanten Lunds svar til bedriftene ute i distriktene,
som åpenbart ville få store problemer dersom Senterpar­
tiets politikk ble gjennomført?
Morten Lund (Sp) [12:31:52]: Vårt svar til disse be­
driftene er å vise til erfaringene fra de senere år, der en
hvert år har brukt 10 milliarder kr mer enn det som har
vært budsjettert, nettopp fordi utgiftene i forbindelse med
arbeidsledighet og sykefravær har økt med den politik­
ken som Regjeringen har ført. Den ekstra bruken av olje­
penger har ikke ført til prisstigning eller til at renten i
Norge har gått opp. Renten har gått ned dette året, og det
er fordi Regjeringen har ført en litt annen politikk enn det
den gjorde i 2001 og i 2002. All erfaring viser dermed at
økt bruk av oljepenger i den situasjonen vi er i i dag,
hvor det er ledig kapasitet i økonomien, ikke fører til
prisstigning eller til at renten går opp.
Senterpartiet har sendt sitt forslag til alternativt
statsbudsjett til SSB for å få gjort beregninger og få be­
kreftet at det er rett det vi har sagt, at det i denne situa­
sjonen er rom i økonomien for å bruke mer oljepenger.
Det er også det SSB har beregnet, på selvstendig grunn­
lag. Hvis en hadde gitt bevilgninger over offentlige
budsjetter lik skatteletten de siste tre årene, hadde vi
hatt 47 000 flere i arbeid. Da hadde vi hatt et helt annet
samfunnsregnskap.
Per Erik Monsen (FrP) [12:33:21]: Det kom i re­
presentantens innlegg til uttrykk en viss bekymring over
grensehandelen, som rammer norske bønder og norske
arbeidsplasser, og som i tillegg gir oss en god del andre
ulemper.
Det eneste partiet som i denne innstillingen har fore­
slått å øke alkoholavgiftene, er Senterpartiet. Ingen andre
har protestert mot Regjeringens linje om nominell vide­
reføring fra i fjor -- eller, som Fremskrittspartiet har fore­
slått, å senke dem betydelig, ned til svensk nivå.
Det jeg lurer på, er for så vidt ikke Senterpartiets
holdning, at de ønsker å øke alkoholavgiftene, men be­
grunnelsen. For begrunnelsen er at det er tatt et initiativ
til felles nordisk front for å kunne beholde en restriktiv
alkoholpolitikk. Tror Senterpartiet virkelig at dette initia­
tivet vil gi resultater som gjør at det i 2005 ikke blir et
problem for Norge å ha helt andre avgifter enn Sverige?

25. nov. -- Finansdebatt 2004
500
Morten Lund (Sp) [12:34:51]: Begrunnelsen for
Senterpartiets standpunkt når det gjelder alkoholavgifte­
ne, er forebygging -- av helseskade, av økt vold i samfun­
net. Det er godt begrunnet gjennom mange, mange utred­
ninger at slik er det. Når alkoholprisene går ned, gir det
seg utslag i de faktorene som jeg nå nevnte. Dette er be­
vist gjennom erfaringer fra Finland og andre land. Og det
er nok ganske stor støtte for det som statsråd Høybråten
nå arbeider med, at vi må prøve å få andre med oss på en
annen tankegang. For det går ikke at alle skal prøve å
komme ned på det lågeste avgiftsnivået som i det hele
tatt fins, innenfor vanlig reiseavstand.
Vi håper at det ikke blir flertall for Fremskrittspartiets
linje, der det er om å gjøre å få fjernet slike avgifter, men
at Regjeringen greier å stå imot, og fortsetter å arbeide
etter den linjen de har hatt. Men vi hadde ønsket at det
hadde gått den andre vegen, at avgiftene heller hadde
blitt noe høgere.
Åsa Elvik (SV) [12:36:11]: Det er ikkje tvil om at
Senterpartiet -- og for så vidt Arbeidarpartiet -- og SV har
ein del vesentlege treffpunkt i budsjettet som vi har til
behandling i dag.
Eg har spesielt sett på næringssida. Eg ser at her har
Senterpartiet ein del gledelege satsingar som vi er heilt
einige med dei i. Mellom anna har Senterpartiet omfam­
na SVs forslag om å etablere eit verdiskapingsprogram
for fisk og avsett pengar til det. Det synest eg er veldig
gledeleg, etter at ein samrøystes næringskomite i vår var
einig i at det var eit godt forslag, og bad Regjeringa kom­
me tilbake med det. Eg synest at det er flott at Senterpar­
tiet følgjer dette opp i sitt alternativ. Dette vil vere ein
god verdiskapingsstrategi for fiskerinæringa i forhold til
kvalitet og i forhold til nisjeproduksjon.
Men parallellen på landbrukssida finn eg ikkje hos
Senterpartiet. Ja, vi har eit verdiskapingsprogram for
landbruket, men eg finn ikkje temaet økologisk landbruk
nemnt med eitt ord hos Senterpartiet i ramma for land­
bruk. Kan SV rekne med Senterpartiet si støtte til ei sat­
sing på økologisk landbruk, eller er økologisk landbruk
berre for dei spesielt interesserte?
Morten Lund (Sp) [12:37:40]: Senterpartiet har vært
ivrig på å få til verdiskapingsprogrammet for landbruk,
og vi ønsker å få til et tilsvarende for fisk. Vi har også
vært med på å få til et for skogbruk. Den senere tid har
verdiskapingsprogrammet for landbruk ført til at vi har
fått en hel rekke produsenter av nisjeprodukter som etter
hvert begynner å kunne gjøre det bra, fordi de også har
fått ganske god hjelp fra det offentlige.
Når det gjelder synet på økologisk produksjon og sat­
sing på det, har vi ikke vært like ivrige som SV på det.
Men vi har ment at den vanlige norske jordbruksproduk­
sjonen er økologisk i forhold til det som vi finner i utlan­
det, og det er viktig at vi kan beholde en volumproduk­
sjon i Norge til en rimelig pris, noe vi ikke greier med det
klimaet vi har, og innenfor økologiske produksjonsgren­
ser. Men vi kommer fortsatt til å støtte det som er den of­
fisielle norske politikken, og prøve å nå målene for om­
fanget av økologisk produksjon i norsk landbruk.
Anita Apelthun Sæle (KrF) [12:39:00]: Senterpar­
tiet vil gje meir til dei fleste i dette budsjettet, og vi har
på sett og vis vorte vane med det. Men småbarnsfamilia­
ne vil få mindre med Senterpartiet sitt opplegg. Kontant­
støttemodellen til Senterpartiet snevrar i utgangspunktet
inn valfridommen, men endå verre: Senterpartiet ynskjer
ei sosialistisk regjering etter neste val, og dei vil bidra og
gjerne vera med i ei slik. Betyr familiepolitikken så lite
for Senterpartiet? Senterpartiet veit jo at kontantstøtta er
tapt med ei slik regjering, til skade for mangebarnsfami­
liar, til skade for familiar i grisgrendte strøk, til skade for
mange som endeleg har fått litt kompensasjon frå stor­
samfunnet når dei dreg omsorg for sine eigne småbarn.
Kan Senterpartiet verkeleg ta ansvar for eit slikt tilbake­
skritt? Og trur representanten Morten Lund verkeleg at
senterpartiveljarane kan akseptera det?
Senterpartiet skaper elles stadig forbausing. Partiet vil
no ha polutsal i alle kommunar. Gjev ein då løfte om go­
de, trygge lokalsamfunn? Det er jo vel dokumentert at
auka tilgjenge betyr auka forbruk, auka vald og auka ska­
de, og alt no er det 200 000 barn som kvir seg til laurdag.
Held Senterpartiet på å forlata alle tidlegare familiepoli­
tiske skansar?
Morten Lund (Sp) [12:40:32]: Senterpartiet har den
modell for kontantstøtten som går ut på at vi skal gi kon­
tantstøtte til dem som velger å være hjemme med barna
sine. Vi har satt den lågeste inntektsgrensen på
100 000 kr. Det vil etter våre beregninger da være om­
trent en tredjepart av mottakerne av kontantstøtte som
mister den. Vi tror ikke kontantstøtten er tapt selv om det
blir regjeringsskifte. Vi kommer til å argumentere for vår
modell, og mange av de evalueringene som har vært
rundt kontantstøtten, tyder på at det er den som burde ha
vært valgt hele tiden, for det er den som ville ha gitt mest
samvær mellom foreldre og barn.
Når det gjelder polutsalg i samtlige kommuner, synes
vi det er en fordel at omsetning av alkohol skjer i organi­
serte former, at folk har tilgang til en lovlig vare, men at
det skjer gjennom et vinmonopol. Og noe av det vi dis­
kuterte sist vi hadde en EU­kamp, var: Kan vi bevare
Vinmonopolet under et EU­medlemskap eller en EØS­
avtale? Det kan tyde på at dette også er et av de spørsmå­
lene som vi kan komme til å tape i tiden framover, fordi
vi fikk denne EØS­avtalen.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.
May Britt Vihovde (V) [12:42:04]: Eg har sagt det
før, men vi toler å høra det igjen: Samarbeidsregjeringa
sin økonomiske politikk gir gode resultat. Noreg har låg
arbeidsløyse, låg prisvekst og låg rente. Vi er endå ein
gong kåra av FN til eit av verdas beste land å bu i.
Det er ikkje mangel på gode formål som treng meir
pengar frå staten. Men Samarbeidsregjeringa har eit an­
svar for å føra ein ansvarleg og disiplinert finanspolitikk.

25. nov. -- Finansdebatt
2004 501
Ein disiplinert finanspolitikk er vårt bidrag til å sikra og
skapa arbeidsplassar, halda kronekursen låg og styrkja
Noregs konkurransekraft internasjonalt og halda ved lag
ei låg prisstigning og ei fortsett låg rente.
Ingenting verkar meir usosialt enn høg rente. Privat­
personar, kommunar, næringsliv og ikkje minst unge
som skal etablera seg for første gong, blir ramma. Under
denne regjeringa har renta gått frå 7 pst. til 1,75 pst., og
den norske krona har svekt seg med heile 12 pst.
I løpet av dei fire åra som Samarbeidsregjeringa har
vore, har ein
-- auka løyvingane til kollektivtiltak med 4 milliardar kr
-- auka løyvingane til vegformål med 3 milliardar kr
-- auka løyvingane til psykiatrireforma, slik at ho no er i
rute
Ved å målretta 3,2 milliardar kr for å redusera fattig­
dommen har bl.a. våre rusavhengige fått eit mykje betre
helse­ og omsorgstilbod. Vi smør ikkje tynt utover til al­
le, men tjukt på til dei som treng det mest. Vi har full­
finansiert kvalitetsreforma innan høgare utdanning, og vi
har auka forskingsinnsatsen med 5 milliardar kr.
Tryggleik for kvar enkelt er ein av grunnpilarane i eit
demokrati. Dette tek Regjeringa på alvor. Politiet har i
dette budsjettet blitt styrkt med 500 mill. kr og i budsjett­
forliket med 215 mill. kr ekstra. Talet på soningsplassar
er auka med 320 plassar sidan 2002, og i 2005 får vi yt­
terlegare 87 plassar. Ja, soningskøen til norske fengsel er
den lågaste sidan desember 2001.
Vi har fått forsterka næringsutvikling, fornying, om­
stilling og optimisme innan landbruket og auka satsing
på framtidsretta alternativ energi.
Skatte­ og pensjonssystemet i Noreg er overmode for
reform. Å reformera desse systema er utfordrande, fordi
det er lett å hengja seg opp i einskildelement og gløyma
heilskapen. Venstre er stolt av å sitja i ei regjering som
har våga å ta fatt i desse utfordringane.
Dei skattepolitiske grepa Samarbeidsregjeringa tek
neste år, har eit synleg Venstre­stempel. Venstre har ein
ambisjon om ein overgang frå raud til grøn skatt, eller på
meir folkeleg norsk: ein overgang frå skatt på arbeid til
skatt på forbruk og forureining.
Like inntekter må skattleggjast likt. Dagens skatte­
messige forskjellsbehandling på kapital­ og arbeidsinn­
tekter manifesterer seg i delingsmodellen. Delingsmodel­
len premierer gjennom låg skatt bedriftseigarar som tek
på seg slipset ein gong i månaden og går på styremøte,
og straffar bedriftseigarar som aktivt tek del i verksemda
si daglege drift, gjennom høg skatt. Venstre har kjempa
mot delingsmodellen i tolv år, og tida for siger er no
kommen. Delingsmodellen blir no fjerna.
Venstres andre kjepphest er å redusera marginalskat­
ten. Her har Samarbeidsregjeringa også levert. Lågare
marginalskatt er særleg viktig for dei med låge inntekter
og dei som jobbar deltid. Lågare marginalskatt inneber at
du sit igjen med meir etter skatt på siste opptente krone.
Med andre ord gir lågare marginalskatt klare incentiv til
auka arbeidsinnsats, og gjer det samstundes enklare å ar­
beida seg ut av eit økonomisk uføre.
Eg vil gi ros til Framstegspartiet for å ha teke medan­
svar. Forhandlingane i haust har skjedd utan den drama­
tikken og mediestøyen tidlegare forhandlingar har vore
kjenneteikna av.
Venstre er det sosialliberale partiet i norsk politikk. Vi
er det radikale sentrumspartiet som står for fridom for
den einskilde og ansvar for kvarandre. I denne debatten
som elles hører vi ei såkalla venstreside som gir inntrykk
av å ha monopol på rettferdskjensle og sosialt sinnelag.
Slik er det ikkje. Offentlege velferdsordningar har vakse
med 43 milliardar kr denne stortingsperioden. Det er
usant når det blir påstått at velferda blir bygd ned.
Regjeringa er oppteken av å leggja grunnlag for at
velferda skal vera berekraftig òg for framtida. Difor må
vi ha auga for verdiskaping, kunnskap og eit skattenivå
og eit skattesystem som gir ny vekst. Det er langt frå uso­
sialt, det er ein god sosial og framtidsretta politikk.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Eirin Faldet (A) [12:47:16]: Arbeiderpartiet mener
at det finnes knapt noe som er viktigere enn å gi opplæ­
ring til barn, pleie av eldre og helsetilbud til dem som er
syke. Men muligheten til å gi befolkningen et godt tje­
nestetilbud på disse områdene er avhengig av at kommu­
nene har penger nok til å ivareta og utvikle tilbudene.
Tror representanten Vihovde at Venstre nå har bidratt i
dette budsjettet til at tjenestetilbudene i kommunene kan
opprettholdes?
Jeg vet nå at representanten Vihovde vil komme trek­
kende med at hun har vært medvirkende til at det nå gis
800 mill. kr ekstra i frie midler. Men dette mener Ar­
beiderpartiet er for lite. Er ikke Venstre bekymret for at
det nå sitter fortvilede kommunepolitikere rundt omkring
i landet og må legge ned tilbudet til innbyggerne sine,
legge ned eldresentre, tilbud til psykisk utviklingshem­
mede og fritidsklubber? Er dette den friheten Venstre har
å tilby sine lokalpolitikere?
May Britt Vihovde (V) [12:48:41]: Eg kunne godt
ha tenkt meg at Arbeidarpartiet hadde vore med Venstre
og sagt: Lat oss gi kommunane fridom til å benytta dei
midlane dei får, lat oss slutta med øyremerking, lat oss gå
inn og sjå på regelverk, lat oss stola på at våre folkevalde
gjer ein skikkeleg jobb. Arbeidarpartiet har vore med på
å sikra eit barnehageforlik der 6 milliardar kr er bundne
opp. Er dette å stola på at våre folkevalde lokalt klarar å
gjera jobben?
Så må eg seia: Ja, dei rammene vi har hatt, og det at vi
har fått redusert sjukelønnskostnadene, har gjort at vi har
kunna auka løyvingane til kommunane. Det er eg for­
nøgd med. Eg trur det er mange uløyste oppgåver. Men
kommunesektoren må òg vera med og bera ansvaret for å
ha låg rente og kronekurs. Arbeidsløyse -- som vi òg såg
konturane av -- med høg kronekurs, med høg rente, vil gi
eit svekt skattegrunnlag for kommunane. Meir folk i ar­
beid gir auka skatteinngang til kommunane, og då trur eg
at vi får eit betre velferdstilbod.

25. nov. -- Finansdebatt 2004
502
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:50:03]: Eg synest
det er veldig positivt at Vihovde roser Framstegspartiet
for budsjettforliket. Som eg har sagt tidlegare, er Fram­
stegspartiet også fornøgd med budsjettforliket. Vi meiner
at dette forliket har gitt budsjettet ein langt meir sosial
profil enn det Regjeringa greidde å få til.
Vi er også glade for den gode atmosfæren mellom
Framstegspartiet og regjeringspartia som vi hadde under
forhandlingane, og som var medverkande til at dette
gjekk i boks.
Men når eg les VG i dag, blir eg litt forundra. Der går
Venstres leiar Lars Sponheim hardt ut og seier at Venstre
går ut viss Høgre opnar for Framstegspartiet, og han legg
til:
«Og det vil ikke gå lydløst for seg.»
Det står vidare:
«Han sier også et klart nei til å avklare et formalisert
flertallssamarbeid hvor FrP inngår, både før og etter
valget i 2005.»
Mitt spørsmål til Vihovde er: Er ho einig med parti­
leiaren sin i at eit formalisert samarbeid med Framstegs­
partiet er heilt uaktuelt?
May Britt Vihovde (V) [12:51:20]: Venstre er eit
borgarleg sentrumsparti. Vi trivst veldig godt med den
regjeringa vi sit i no. Vi får gjennomført mykje av vår
politikk. Men vi ønskjer å vera eit parti som samarbeider
både til venstre og til høgre i politikken. Viss ein går inn
og ser på Framstegspartiet sitt alternative budsjett kontra
Regjeringa sitt budsjett, for ikkje å snakka om Venstre
sitt program, vil ein sjå at det er veldig stor avstand
mellom Framstegspartiet og Venstre på mange ulike po­
litikkområde. Men det kan òg gjelda på den andre sida.
Viss du hadde teke Sosialistisk Venstreparti sitt budsjett
og kopla det opp mot Venstre, ville du òg sett at det var
veldig stor forskjell.
Å vera i sentrum, samarbeida på begge sider og få
fram dei beste løysingane er det Venstre vil vera med på.
Som sagt: Vi trivst veldig godt med den regjeringa og dei
regjeringspartnarane vi har.
Geir­Ketil Hansen (SV) [12:52:41]: Venstre har
samferdselsministeren i denne regjeringen og hevder at
de vil satse på jernbanen, fordi jernbanen er det mest mil­
jøvennlige transportmiddelet.
Regjeringen foreslår i dette budsjettet å privatisere og
konkurranseutsette all drift og vedlikehold på jernbanen.
Jernbaneverket skal nedbygges, tusen arbeidsplasser skal
fjernes rundt om i landet, Jernbaneverket skal kun få an­
svaret for å kontrollere private aktører. Dette skal gjen­
nomføres innen 2009. Det vil innebære å konkurranseut­
sette sikkerheten på jernbanen. Sikkerheten blir svekket,
fordi spesialkompetansen og lokalkunnskapen bare fin­
nes i det norske jernbaneverket.
I Storbritannia ble dette forsøkt på 1980­ og 1990­tal­
let under Major og Thatcher, med svært negativt resultat.
Nå snur de. Det britiske jernbaneverket ansetter nå
18 500 vedlikeholdsarbeidere. Det hadde vært økende
kritikk mot privatiseringen. Vedlikeholdet hadde vært in­
effektivt og gått på bekostning av sikkerheten, uttalte sty­
reformannen i Network Rail, det britiske jernbaneverket,
til BBC. 18 måneder senere forteller BBC om store for­
bedringer i Network Rail.
Istedenfor å lære av britene vil Regjeringen at Norge
skal gjøre de samme feilene. Hvordan kan Venstre kalle
dette å satse på jernbane?
May Britt Vihovde (V) [12:54:08]: Regjeringa har
satsa 4 milliardar kr meir på kollektivtransport i denne
perioden. Det håpte eg at Sosialistisk Venstreparti kunne
gi oss litt skryt for.
Dersom ein no går inn og ser på omorganiseringa av
Statens vegvesen: Det har gitt oss meir veg for kvar kro­
ne. Vi trur faktisk at dette òg er mogleg når det gjeld
jernbanen, ved å gjera folk betre og la folk få moglegheit
til å konkurrera. Vi trur faktisk at dette vil styrkja jernba­
nesatsinga.
Så viser representanten til England. Men han viser ik­
kje til alle dei andre landa som har gjort akkurat det sam­
me, og som har oppnådd veldig gode resultat. Men éin
ting skal eg lova Sosialistisk Venstreparti og Stortinget:
Det vil aldri vera snakk om å gambla med tryggleiken.
Det trur eg at eg på vegner av samferdsleministeren kan
lova. Men å få auka konkurranse, få meir igjen for pen­
gane og få eit betre tilbod både i sentrale strøk og i dis­
trikta trur eg faktisk at vi kan oppnå med dette.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:55:30]: Venstre sin lei­
ar snakkar ofte og varmt om at norsk landbruk må profi­
lere seg på kvalitet og nisjeprodukt, deriblant reiseliv og
turisme. Nett i dei områda på Vestlandet der reiseliv og
turisme er ei vekstnæring, opplever vi stadig bygdelag
som er stengde på grunn av ras. Seinast i dag er det man­
ge stengde strekningar i Møre og Romsdal. Folk lever og
arbeider i utryggleik.
I innstillinga viser Venstre at dei er godt fornøgde
med samferdselsbudsjettet. Er verkeleg representanten
frå Hordaland fornøgd med satsinga, eller mangelen på
satsing, når det gjeld øyremerkte midlar til rassikring?
Med dagens løyvingar vil det ta 30 år før alle kjende pro­
sjekt er sikra. Eller meiner representanten at desse utsette
fylka skal måtte ta av dei ordinære løyvingane for å sikre
prosjekta sine?
May Britt Vihovde (V) [12:56:46]: Lat meg starta
med å seia at vi i Venstre er veldig fornøgde med å ha ein
landbruksminister som no har skapt omstilling, fornying
og optimisme i landbruket og satsa på nisjeproduksjon.
Vi trur faktisk at dette er veldig positivt for Distrikts­No­
reg.
Så kan eg jo sitera Göran Persson og seia at når det
gjeld ras, er vi stolte, men vi er ikkje fornøgde. Her har vi
nokre store utfordringar. Men Regjeringa har sett av eig­
ne midlar til rassikring. Vi har auka løyvingane til Sta­
tens vegvesen. Då kan eg jo håpa at Senterpartiet er einig
i at det har vore veldig fornuftig å omorganisera Statens
vegvesen -- vi har fått meir igjen for kvar krone -- sånn at
vi verkeleg kan få satsa på desse strekningane og satsa i

25. nov. -- Finansdebatt
2004 503
Distrikts­Noreg. Men det krev ei auka satsing på kollek­
tivtransport, slik at vi ikkje brukar pengane på store motor­
vegprosjekt for å løysa køane i våre sentrale strøk. Eg
registrerer at Senterpartiet berre har sett av 10 mill. kr
ekstra til kollektivsatsing i sitt budsjett.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Steinar Bastesen (Kp) [12:58:16]: I denne finansde­
batten vil jeg snakke om velferden til folk flest og trygg­
het for den enkelte familie. Som et verdikonservativt sen­
trumsparti legger Kystpartiet vekt på at kommunene skal
settes bedre i stand til å løse de oppgavene de er pålagt.
Det er også viktig at staten opprettholder de lokale syke­
husene, og at familiene får en bedre mulighet til å klare
seg selv.
Kommunene blir stadig pålagt nye oppgaver. Samti­
dig opplever mange kommuner svikt i skatteinntektene,
nye kostnader og for små bevilgninger fra staten. Resul­
tatet er at kommunene tvinges til å selge eiendom, priva­
tisere, nedbemanne kommunale tjenester og innføre eller
øke den kommunale eiendomsskatten. For å hindre en
slik utvikling vil Kystpartiet i dette budsjettet foreslå net­
to 6 milliarder kr ekstra i frie midler til kommunene. En
bedre kommuneøkonomi vil også gi mange nye arbeids­
plasser.
Staten må vise at den klarer å håndtere det ansvaret
den har for sykehusene. Det er viktig for folks trygghet at
det ikke er for stor geografisk avstand til det lokale syke­
hus. Man må også sikre de enkelte sykehus den nødven­
dige medisinske kompetanse, slik at de kan håndtere be­
hov for rask behandling. Hvis staten ikke klarer denne
oppgaven, må man på nytt vurdere om sykehusene igjen
skal omorganiseres.
I dagens oppjagede konkurransesamfunn blir det sta­
dig viktigere å sikre grunntrygghet for den enkelte. Kyst­
partiet vil arbeide for å styrke retten til inntekt. Vi går inn
for å redusere arbeidsgivers periode med lønnsplikt fra ti
til fem dager. Vi støtter Arbeiderpartiets forslag om å re­
dusere tallet på ventedager for dagpenger fra fem til tre
dager og redusere kravet til minsteinntekt fra l,5 G til
1,25 G. Jeg viser for øvrig til Innst. O. nr. 10 for 2004­
2005, kap. 35.7 og kap. 35.8.
For å sikre arbeid og en forsvarlig lønnsinntekt i
Norge vil Kystpartiet kjempe imot sosial dumping. En
brutal konkurranse om arbeid og velferd vil undergrave
arbeidstakernes rett og vil føre til stadig større lønnsfor­
skjeller i samfunnet. På denne bakgrunn sier Kystpartiet
nei til EØS­avtalen, som innebærer opphevelse av inn­
vandringsstoppen overfor EU­landene.
Pensjonsordningen er et hett tema. Det er helt uforstå­
elig at private ordninger som fiskerpensjon og sjømanns­
pensjon blir samordnet med uførepensjonen i folketryg­
den.
Kystpartiet føler et spesielt ansvar for å fremme sik­
kerheten til sjøs og hevde norsk suverenitet i vår økono­
miske sone. Vi går imot en nedleggelse av kystradarsta­
sjoner. Vi vil også øke bevilgningene til Sjøforsvaret for
å sikre en sterk beredskap i nordområdene i samarbeid
med Kystvakten.
Kartlegging av våre havområder er viktige oppgaver.
Likeså må man komme ut av pratestadiet når det gjelder
kartlegging av havbunnen, og sette i gang dette arbeidet.
Det er et viktig arbeid. Andre nasjoner er allerede i gang
med å kartlegge vår havbunn. Videre er det også viktig å
opprettholde velferdsordningene for fiskerne.
Kystpartiet vil fremme en skatte­ og avgiftspolitikk
som gir de fleste familier evnen til å klare seg selv. Der­
for vil vi senke avgifter og skatter på nødvendighetsgo­
der som arbeid, bolig og mat.
For å motivere det private næringsliv og det offentlige
til å ansette flere folk må vi redusere kostnadene som er
knyttet til arbeidskraften. Vi går derfor inn for å redusere
arbeidsgiveravgiften. Det er viktig å hindre at norske be­
drifter blir flagget ut. Kystpartiet vil derfor avvikle for­
muesskatten på næring. Vi går videre inn for nettolønns­
ordning for sjøfolk.
Kystpartiet mener at det i utgangspunktet er tryggere å
eie enn å leie egen bolig. For å gjøre det lettere å erverve
bolig har Kystpartiet foreslått å avvikle arveavgiften og
redusere dokumentavgiften på kjøp av bolig. For at fami­
lien skal klare utgiftene til vedlikehold, betaling av kom­
munale tjenester og betjening av eventuelle boliglån, vil
Kystpartiet avvikle fordelsskatten på bolig nå. Vi vil
også gradvis avvikle formuesskatten og eiendomsskat­
ten.
Mat er et nødvendighetsgode. Det gir derfor en god
sosial fordelingsvirkning å avvikle matmomsen.
Kystpartiet er for gjeninnføring av kommunal sel­
skapsskatt. Vi vil ha en ordning der produksjonsstedet er
skattestedet, ikke hovedkontorstedet. Som et steg på ve­
gen støtter Kystpartiet Regjeringens forslag.
Kystpartiet legger opp til at man skal benytte om lag
13 milliarder kr mer av oljefondet enn det Regjeringen
foreslår. Vi mener at det med dagens prisvekst er rom for
å bruke mer av det enorme oljefondet i norsk økonomi.
Vi understreker at det fortsatt er stor arbeidsledighet, og
at spesielt i distriktene er ledighet og kapasitet størst, noe
som Kystpartiet vil gjøre bruk av.
Deler av oljefondet bør brukes til å kjøpe tilbake ut­
flaggede nøkkelbedrifter og naturressurser. Slike tilbake­
kjøp vil ikke skape press i norsk økonomi. For øvrig er
Kystpartiet imot at Norge selges bit for bit.
Jeg tar opp våre forslag.
Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Arne Lyngstad (KrF) [13:03:50]: For noen dager si­
den møtte jeg en fiskeoppdretter som fortalte at opp­
drettsnæringen tapte 1,2 milliarder kr i 2003 på grunn av
sterk krone, og dermed forsvant overskuddet i næringen.
En stabil kroneverdi og kronekurs er viktig, både for fis­

25. nov. -- Finansdebatt 2004
504
keriene, for oppdrettsnæringen og for eksportindustrien
langs kysten. Dermed trenger vi også en økonomisk poli­
tikk som skaper tillit og ro, og Kristelig Folkeparti og
Regjeringen har fått til det. Vi har svekket kronekursen,
og vi har fått renten ned, og det har sikret arbeidsplasser
og gitt barnefamilier med boliglån romsligere økonomi.
Kystpartiet vil bruke 23 milliarder kr mer av oljepen­
gene, ifølge innstillingen. Det setter jo arbeidsplassene
langs kysten i fare, og fiskerinæringen kan miste over­
skuddet på nytt. Mitt spørsmål til Kystpartiet blir: Hvor­
dan kan vi ha tillit til et parti som er så slepphendt med
pengene?
Steinar Bastesen (Kp) [13:05:16]: Når det var
snakk om 23 milliarder kr mer i oljepenger, tror jeg ikke
det tallet stemmer. Jeg sa i mitt innlegg 13 milliarder kr
mer.
Det er ikke Regjeringen alene som kan bestemme kro­
nekursen, men Regjeringen kan bestemme rentenivået.
Det er verdensmarkedet som bestemmer hvor mange
kroner som skal kjøpes, og hvor mange kroner som skal
selges. Kronekursen og rentenivået er det det internasjo­
nale markedet som i stor grad bestemmer, ikke Regjerin­
gen, så det er en feilinformasjon representanten kom med
fra denne talerstol.
Når det er snakk om slepphendthet med penger, tror
jeg det hadde vært bedre å investere pengene i norsk is­
havsstruktur enn å plassere pengene i usikre papirer på
verdensbørsen, som det gjøres i dag. Da hadde vi hatt
noe igjen når verdensøkonomien kanskje kollapser en
dag -- det er vanskeligere å rulle sammen en veg og fjerne
den, og det er vanskeligere å ta vekk en havn som allere­
de er utbygd.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Reidar Sandal (A) [13:06:49]: Det er i kommunane
veldig mykje av velferda for innbyggjarane våre blir
skapt. Kommunane har det avgjerande ordet når det gjeld
barnehagetilbodet. Slik er det også når opplæringa for
elevane i grunnskulen blir bestemt. Det er dei same kom­
munane som sit med nøkkelen når aktiviteten på alders­
heimen blir fastsett, eller når omfanget av heimehjelpa
blir vedteke. Kommunane er altså den store velferdsbyg­
gjaren i landet vårt.
Det er i dette perspektivet vi må vurdere økonomien i
kommunane. Dersom staten gir kommunane for lite mid­
lar å hjelpe seg med i det daglege, vil det straks gi svekte
tilbod til innbyggjarane. Det rammar barna våre, det går
ut over elevane som går i grunnskulen, og det smertar dei
eldre som ikkje får den pleie og omsorg som dei har krav
på etter lang tids innsats for samfunnet.
Tek vi kommunesektoren på pulsen, er det dessverre
eit lite lysteleg bilete som teiknar seg. Kvardagen for
mange kommunar er vanskeleg. Regjeringa gir ikkje
noko håp om betring. Arbeidarpartiet meiner at Regjerin­
ga køyrer ei altfor stram linje overfor kommunane. Dei
får for lite pengar til velferdstiltaka sine. Budsjettforsla­
get for 2005 er for svakt -- altfor svakt.
Det er ein økonomisk ubalanse i kommunesektoren.
No finst det ikkje samsvar mellom dei oppgåvene som
skal løysast, og dei ressursane som blir stilte til disposi­
sjon. Misforholdet er stipulert til ca. 5,5 milliardar kr.
Stortinget må rydde opp i det uføret kommunane er
komne i. Når den nødvendige utgreiinga er gjord, må det
over nokre år løyvast så mykje midlar at den økonomiske
ubalansen blir retta opp. Det er regjeringspartia og Fram­
stegspartiet sitt ansvar at så ikkje har skjedd. Dei har
nemleg stemt imot den nødvendige oppryddinga.
I dag er ein firedel av kommunane og fylkeskommu­
nane sette under statleg tilsyn. Det fortel veldig mykje
om den økonomiske tilstanden. Aldri før har talet på
kommunar med tunge økonomiske problem vore så høgt.
Dessverre finst det fleire mørke skyer: Ved utgangen av
2003 var underskottet i kommunesektoren 13,1 milliardar
kr før lånetransaksjonar. Det utgjer 6 pst. av inntektene.
Den økonomiske situasjonen i kommunane er blitt ve­
sentleg forverra under regjeringa Bondevik II.
Med dette som grunnlag legg Regjeringa fram eit
forslag til statsbudsjett for 2005 der veksten i dei frie
inntektene er på 1 milliard kr. Regjeringa sjølv slår fast
at utgiftene i kommunesektoren neste år vil auke med
1,4 milliardar kr på grunn av endringar i befolkninga.
Veksten i dei frie inntektene er altså ikkje nok til å
dekkje dei auka utgiftene, utruleg nok. Følgjene av ein
slik politikk vil vere at velferda blir bygd ned mange
stader. Det rammar tilbodet til eldre personar som for­
tener ei verdig omsorg. Mange elevar vil få mangelfull
opplæring. Hardast ramma blir dei elevane som har al­
ler størst behov for støtte, rettleiing og aktiv oppføl­
ging. Den svakaste parten blir mest skadelidande. Slikt
er kritikkverdig.
Arbeidarpartiet foreslår at det neste år blir løyvt vel
4,1 milliardar kr til velferdstiltak i kommunane og fyl­
keskommunane utover Regjeringa sitt forslag. Av dette
skal 3,5 milliardar kr komme som vekst i dei frie inntek­
tene. Det vil gi Trondheim kommune 85 mill. kr meir
neste år til å drive eldreomsorg og skular for. Fredrikstad
kommune vil ha ein gevinst av Arbeidarpartiet sitt for­
slag på over 40 mill. kr. For Flora kommune vil det til­
svarande talet vere 7 mill. kr. Hadde Arbeidarpartiet sin
politikk blitt vedteken i Stortinget i dag, ville eldreom­
sorga ha fått høgare kvalitet. Fleire eldre ville fått etter­
lengta omsorg. Elevar ville fått ei betre opplæring. Det
ville skapt optimisme. Velferda for kvinner og menn vil­
le ha blitt langt betre.
I tillegg til å auke dei frie inntektene går Arbeidarpar­
tiet inn for å løyve 0,6 milliardar kr meir i øyremerkte til­
skott enn Regjeringa foreslår. Desse midlane skal m.a.
brukast til bygging av barnehagar, til å halde ved like
skulebygg, til landslinjer og til regional utvikling. Dette
er sentrale arbeidsområde for kommunane, der behovet
for midlar er stort.
Forliket mellom regjeringspartia og Framstegspartiet
vil gi 800 mill. kr meir til kommunesektoren neste år enn
Regjeringa har foreslått. Det er ei betring, men er langt
frå tilstrekkeleg for å løyse dei omfattande oppgåvene
som kommunane har -- og som dei bør ha i åra som kjem.

25. nov. -- Finansdebatt
2004 505
Statsråd Per­Kristian Foss [13:12:22]: Samarbeids­
regjeringen har nå for fjerde år på rad sikret flertall for et
statsbudsjett. Forliket mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet om budsjettet for neste år sikrer en po­
sitiv økonomisk utvikling. Jeg vil berømme forhand­
lingspartene her i Stortinget -- for å bruke det uttrykket --
på begge sider for å ha gjennomført ryddige forhandlin­
ger, opptrådt konstruktivt og kommet frem til et godt for­
lik.
Regjeringen er tilfreds med å ha sikret flertall for ho­
vedlinjene i budsjettforslaget. På denne måten legger vi
grunnlaget for at den positive økonomiske utviklingen vi
er inne i, kan fortsette.
Den økonomiske veksten i Norge er høy, ja, faktisk
ligger vi nå helt i Europa­toppen. Norge har kommet seg
raskere opp av den økonomiske bølgedalen enn de fleste
av landene rundt oss. Arbeidsmarkedet har bedret seg yt­
terligere, og utsiktene for norsk økonomi er godt i tråd
med det bildet vi tegnet da vi la frem budsjettet i begyn­
nelsen av oktober.
De siste månedene har vi fått bekreftet at det ikke bare
er privat konsum, boligbygging og oljeinvesteringer som
driver veksten -- både eksporten av tradisjonelle varer og
industriproduksjonen har fortsatt å ta seg moderat opp.
Selv om inntrykket av internasjonal utvikling i all hoved­
sak fortsatt preges av god vekst, er oppgangen i verdens­
økonomien mer usikker nå enn for noen måneder siden.
De høye oljeprisene demper veksttakten, særlig i Kina og
Japan og i noen grad også i USA. For Europa bidrar olje­
prisen til å holde igjen den oppgangen man så tegn til i
første halvår. Svekkelsen av dollar i forhold til euro bi­
drar også til å skape større usikkerhet om oppgangen i
euro­området.
Sysselsettingen i Norge har økt med ytterligere 5 000
personer i tredje kvartal, etter en oppgang på 10 000 per­
soner i kvartalet før. Tendensen til at flere melder seg på
arbeidsmarkedet som følge av den økte optimismen, har
fortsatt. Arbeidsledigheten går derfor ikke like raskt ned,
men den reduseres. Denne positive utviklingen er bl.a. et
resultat av den økonomiske politikken som har vært ført.
En stram finanspolitikk som har fått renten ned fra 7 pst.
til under 2 pst. og dermed gitt næringslivet en kronekurs
som det går an å leve med, har vært avgjørende. Partene i
arbeidslivet har dessuten fått ned lønnsveksten. Det er
også bra. I tillegg har Regjeringen redusert skatter og av­
gifter med ca. 23 milliarder kr, dersom en også legger til
grunn forliket om budsjettet for 2005. Det har vært med
på å redusere bedriftenes kostnadsnivå, og har gjort det
mer lønnsomt for den enkelte å jobbe. Det er bra at opti­
mismen er tilbake i næringslivet. Det gir flere mulighet
for å delta i arbeidslivet og føle trygghet i hverdagen.
Men optimismen kommer ikke av seg selv. Den kan
snus, hvis det føres en politikk som ikke legger til rette
for verdiskaping, og dermed for velferd. En kraftig øk­
ning i bruken av oljepenger ville øke presset mot renten
og dermed mot kronekursen. Det ville sette mange ar­
beidsplasser i eksportindustrien i fare over hele landet.
Samtidig ville høye renter selvsagt være uheldig for den
enkeltes private økonomi, i særskilt grad for de i etable­
ringsfasen som har store lån. Det er derfor veldig positivt
at budsjettforliket holder seg innenfor forsvarlige bud­
sjettrammer. Det styrker tilliten til norsk økonomi. Fi­
nanspolitikken gir således intet grunnlag for at kronen
skal styrke seg. Jeg registrerer at alle andre budsjettalter­
nativer som er lagt frem, øker det strukturelle, oljekorri­
gerte budsjettunderskuddet, altså øker oljepengebruken.
Økte skatter og avgifter, slik alle de tre partiene som
tilhører det sosialistiske regjeringsalternativet, går inn
for, vil også true velferden. Kombinasjonen eksempel­
vis av økt formuesskatt og en næringsfiendtlig utbytte­
skatt, som skal innføres med tilbakevirkende kraft, vil
gjøre det mindre attraktivt å investere i Norge. Vi kan
ikke som en liten åpen økonomi i en globalisert verden
straffe dem som vil investere og skape arbeidsplasser
her i landet.
Mange bedrifter, som jeg har vært på besøk hos, for­
teller om hvor urettferdig formuesskatten er. Det er be­
drifter som kanskje opplever røde tall på bunnlinjen, men
som likevel må ta ut penger av bedriften for å kunne be­
tale denne skatten. Det er klart at det blir ikke flere og
tryggere jobber av å opprettholde, ja endog skjerpe, den
særnorske beskatningen av arbeidsplasser.
Regjeringens skatteopplegg, som skal behandles i
denne sal i morgen, vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe.
Vår arbeidskraft og vår kunnskap er grunnlaget for vår
velferd. Derfor er det viktig at vi gjennomfører reformer
som sikrer velferden i dag og for fremtiden. Vi får tilslut­
ning fra bl.a. Arbeiderpartiet til å fjerne delingsmodellen.
Det er viktig, men forutsetningen i skattemeldingen for å
fjerne delingsmodellen er at marginalskattesatsen på
lønn blir om lag den samme som for utbytte. Stor for­
skjell i beskatningen av lønn og utbytte vil gi personlige
næringsdrivende og ordinære lønnstakere sterke incenti­
ver til å selge sin arbeidskraft gjennom et aksjeselskap og
å ta arbeidsavkastningen ut som et utbytte. Dette er ikke,
slik det har vært omtalt i debatten tidligere, et smutthull,
som Arbeiderpartiet ved sin stemmegivning legger opp
til, men det er en låvedør av tilpasningsmuligheter for
dem som har kapitalinntekter og kan sjonglere mellom
kapital­ og arbeidsinntekter. Jeg skjønner ikke hvordan
Arbeiderpartiet, som med sin historie sterkt har angrepet
bl.a. delingsmodellen, nå kan forsvare å oppheve enhver
delingsregel og allikevel ha stor avstand i skattesatser.
Det er for meg en gåte, og den har ikke blitt oppklart
gjennom debatten i dag, og heller ikke gjennom tidligere
debatter.
Regjeringen kommer om et par uker med en trygg­
hetsreform av folketrygden. Denne vil trygge pensjonene
og gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Pensjonskommisjo­
nens forslag er et politisk kompromiss mellom høytstå­
ende representanter for de politiske partiene. Regjerin­
gens forslag til hovedprinsipper for en pensjonsreform
vil derfor bygge på kommisjonens innstilling. Det er mitt
håp at Stortingets behandling vil avspeile den felles for­
ståelse som vi alle har av at det er nødvendig å gjennom­
føre reformer i tide. På den måten kan vi trygge pensjo­
nene nå og unngå langt mer dramatiske og smertefulle
kutt i fremtiden.

25. nov. -- Finansdebatt 2004
506
Når det gjelder Petroleumsfondet, eller oljefondet,
som det ofte kalles, sa finanskomiteens leder i det første
innlegget i dagens debatt at det har ingen verdi å spare i
fondet i seg selv. Det er en uttalelse Regjeringen ikke de­
ler. Det har betydelig verdi ved formuesomplassering fra
petroleumsvirksomhet til investeringer å ha et fond også
for fremtiden. Vårt generasjonsregnskap går ikke opp
hvis denne generasjon bruker opp den formuen den tar
opp fra Nordsjøen. Da skyver vi voldsomme problemer
-- ja langt større enn dem Pensjonskommisjonen beskriver --
over til neste generasjon. Derfor er det generasjonssoli­
daritet, eller generasjonsansvarlighet, som er et bedre ut­
trykk i mine øyne, å ha et petroleumsfond, slik at vi står
bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer, ikke minst
når det gjelder pensjoner.
Jeg har også lyst til å legge til at Stortinget i fjor bad
om en utredning om konsekvensene av å bruke større de­
ler av Petroleumsfondet til investeringer, ikke bare til
forbruk gjennom statsbudsjettet, slik vi nå gjør, men av å
bruke større deler av investeringene i det norske sam­
funn. Vi satte ned en gruppe av landets fremste økono­
mer til å analysere dette, og deres konklusjon var meget
klar: Massive investeringer i Norge av Petroleumsfondet
utover det som Folketrygdfondet nå gjør, ville kunne føre
til en kronekurs og et press i norsk økonomi som i prak­
sis ville flagge industrien ut av Norge raskere enn noen
hittil har kunnet tenke seg. Så den samlede fagkommisjo­
nens advarsel var følgende: Hold på dagens arbeidsde­
ling mellom Folketrygdfondet og Petroleumsfondet for å
sikre at det er levelige vilkår for industri fortsatt i Norge,
det gjelder også eksportindustri.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A) [13:21:42]: For en knapp
uke siden la finansministeren fram perspektivmeldingen.
Regjeringen forsøker her å beskrive utfordringene fram­
over, og det kommer fram at det vil være vanskelig og
krevende i framtiden å klare å finansiere velferdsnivået,
det vil være vanskelig å finansiere pensjoner, og det vil
være nødvendig at vi arbeider mer. Ja, det er rett og slett
ikke tid for nye reformer, sa finansministeren da han pre­
senterte perspektivmeldingen.
Tidligere i år sa den samme regjeringen i skattemel­
dingen at de gikk inn for å gi ytterligere skattelette i åre­
ne framover. I dag sier finansministeren seg godt fornøyd
med at han nå er oppe i 23 milliarder kr, men han har alt­
så lovet minst 12 milliarder til.
Da er mitt spørsmål: Ser ikke finansministeren at dette
er to budskap som det er vanskelig å forene -- på den ene
siden å hevde at felleskassen er så trang og liten at vi må
jobbe mer, og at vi knapt nok har penger til pensjonene,
og på den andre siden å gå for en skattepolitikk som yt­
terligere svekker den samme felleskassen?
Statsråd Per­Kristian Foss [13:23:13]: Perspektiv­
meldingen gir et budskap om at arbeid er den viktigste
ressursen vi har i dette landet. En skattepolitikk som sti­
mulerer til mer arbeid, er derfor i perspektivmeldingens
ånd og i perspektivmeldingens mer konkrete anbefalin­
ger, for å si det slik. Reformer som bidrar til at vi kan
komme over fra stønad, fra trygd, til arbeid, gir dobbelt
effekt. Det bidrar til mer arbeid, høyere skatteinntekter
og mindre utgifter. Reformer som bidrar til at det skal
lønne seg å stå lenger i jobb -- Pensjonskommisjonens
anbefalinger er blant disse -- er også reformer som går i
den samme retning som perspektivmeldingen trekker
opp.
Jeg ser med interesse og spenning frem til at represen­
tanten Solberg kan stå på denne talerstol og anbefale de
forslag hun har lagt frem i bl.a. Pensjonskommisjonen.
Siv Jensen (FrP) [13:24:25]: For meg blir det en
selvmotsigelse når finansministeren sier at det å investe­
re i eget næringsliv vil føre til at industrien flagger rett ut
av Norge. Men det som er et faktum, er at deler av rederi­
virksomheten, maritim virksomhet, er i ferd med å flagge
rett ut av Norge, uansett bruk av oljepenger eller ikke. Det
er et ansvar som denne regjeringen må ta.
Derfor går min utfordring rett til finansministeren:
Hvorfor er det slik at denne regjeringen er så motvillig til
å legge konkurransedyktige rammevilkår til grunn, slik at
vi kan ivareta den maritime clusteren som har vært et av
Norges viktigste næringsområder gjennom mange, man­
ge tiår? Nå er det Fjord Line som har varslet utflagging,
andre har varslet det samme.
Mitt spørsmål til finansministeren, i tillegg til det jeg
allerede har spurt om, er: Vil Regjeringen nå sørge for at
et hurtigarbeidende ekspertutvalg vil få på plass konklu­
sjonene knyttet til «State Aid Guidelines» i god tid før
30. juni, slik at også Norge kan komme inn under de
samme reglene som EU planlegger å innføre?
Statsråd Per­Kristian Foss [13:25:50]: For ordens
skyld, det er ingen frister i EU som setter Stortinget un­
der noe datopress for å gjennomføre skattebestemmelser.
Det er det fritt opp til oss å gjøre. Men jeg kan bekrefte at
et utvalg skal arbeide med å se på skattebetingelsene for
maritime næringer.
Det jeg sa, var vel at jeg tror ikke det er et stort behov
for at Norge investerer mer statlige midler i norsk næ­
ringsliv. Vi er blant de land i Vest­Europa som nå har
den høyeste statlige eierandelen. Jeg tror ikke næringsli­
vet primært etterspør mer stat, men mer frihet og stimu­
lanser til private investeringer.
Det har ofte vært sagt -- og man har brukt professor
Porter, fra Harvard i USA, og hans cluster­teorier som et
eksempel på dette -- at man skulle ha spesielle skatteregi­
mer for spesielle næringer. Jeg må innrømme at da Porter
sist var i Norge, sa han mye rart. Men én ting var han i
hvert fall direkte på på et spørsmål fra en avis, at han an­
befaler ikke, ut fra cluster­teoriene, særskilte skatteregi­
mer for spesielle næringer. Det håper jeg flere har merket
seg. Det er grenser for hva Norge også kan delta i av
skattekonkurranse mellom andre land. Det finnes til en­
hver tid en oversjøisk provins som kan tilby lavere skat­
ter enn Norge.

25. nov. -- Finansdebatt
2004 507
Øystein Djupedal (SV) [13:27:24]: I diskusjonen om
næringslivets rammevilkår går Høyre seg ofte vill i å
snakke om skattelettelser og ikke rammevilkår i sin al­
minnelighet.
Det er et stigende antall internasjonale økonomer og
økonomiske miljøer som nå i større grad vektlegger sam­
spillet mellom samfunn og marked og skatt. De siste som
gjør det, er World Economic Forum, som har vært veldig
imponert over den skandinaviske modellen. De trekker
fram de fire nordiske land som eksempler på konkurran­
sekraft og nasjoner som bygger kompetent næringsliv
ved dette samspillet og ikke ensidig fokuserer på skatte­
lettelse. Det samme har vi sett i rapporter fra Verdens­
banken. Vi ser også at ledende økonomiske tidsskrifter
og aviser framhever det samme. Både The Economist og
International Herald Tribune vektlegger at det ikke er et
ensidig fokus på skatt som skaper levedyktige konkur­
ransevilkår. En av rapportens forfattere sier bl.a.:
«Vi fant ut at sosial trygghet er godt for næringsli­
vet, det tar byrdene med dyre helsetjenester og forsik­
ringer vekk fra næringslivet og sikrer en kompetent og
utdannet arbeidsstyrke.»
Mitt spørsmål er: Vil finansministeren være enig i et
slikt resonnement at når man snakker om næringslivet,
må man slutte å snakke ensidig om skatt, som finansmi­
nisteren og Høyre dessverre ofte gjør seg til talsmann
for?
Statsråd Per­Kristian Foss [13:28:44]: Det er godt
representanten Djupedal leser World Economic Forums
publikasjoner. Han kunne kanskje også ta med konklu­
sjonene, nemlig at Norge på siste måling faktisk stiger
betydelig på rankingen. Nå er vi, så vidt jeg husker, på en
sjetteplass i verden. Om en slik ranking egentlig er noe
særlig fornuftig virkemiddel til å måle hva slags økono­
miske teorier som funker i verden, er jeg ikke så sikker
på, for topp­plassene deles av nordiske land, Sveits og
USA. Så i hvilken grad man kan utvikle teorier på det
grunnlaget, vil jeg gjerne utfordre representanten til å
komme tilbake til i en senere debatt.
Jeg er enig i at det ikke er grunn til å fokusere bare på
skatt og rammebetingelser, og derfor gjør heller ikke Re­
gjeringen det. Men skatt er ganske viktig, for det har noe
å gjøre med hva du kan oppnå på bunnlinjen. Det har noe
å gjøre med stimuleringslyst. Hvis man skal følge SVs
virkemiddel, betyr det at nye bedrifter som skal på børs,
knekkes av økende formuesskatt og en utbytteskatt som
er investeringsfiendtlig. Det kommer man ikke unna.
Men i tillegg til det er det viktig å satse på gode arbeids­
betingelser for øvrig, forskning og utvikling, utdannelse
og innovasjonsarbeid generelt.
Morten Lund (Sp) [13:30:16]: I en ny undersøkelse
sier næringslivet at 80 000 arbeidsplasser vil bli flagget
ut i løpet av fem år hvis vi ikke får bedre rammevilkår --
det er mange. To av hovedkravene til bedre rammevilkår
er mer til vegutbygging og en fjerning av formuesskatt
på næringskapital.
Regjeringens svar i budsjettet var å avvise dette. Man
sa isteden at det er boliginvesteringer som nå skal stimu­
leres, arbeidsgiverne skal betale mer i sykelønn, det skal
bli dyrere å permittere, og nettolønnsordningen skal bort.
Næringslivet er lite fornøyd.
Senterpartiet foreslår å innfri alle disse kravene fra
næringslivet, og vi vil ha null formuesskatt på arbeidska­
pital, slik man har i Sverige. 2,5 milliarder kr ville det ha
kostet, av de 8--9 milliardene i samlet formuesskatt. Det
kunne ha vært gjennomført i år, hvis Regjeringen hadde
villet.
Hvorfor vil ikke Regjeringen bidra til å stoppe utflag­
ging og nedlegging av bedrifter med de tiltak som næ­
ringslivet selv foreslår?
Statsråd Per­Kristian Foss [13:31:32]: Meg be­
kjent ber ikke næringslivet om Senterpartiets alternative
statsbudsjett. I det budsjettopplegget øker den underlig­
gende utgiftsveksten betydelig mer enn veksten i samlet
økonomi, dvs. at det offentlige tar en stadig større del av
kaka. Det har næringslivet ikke bedt om. I forhold til
Regjeringens opplegg øker Senterpartiets budsjettopp­
legg samlede skatter og avgifter med ca. 2,5 milliarder kr.
Det har næringslivet slett ikke bedt om.
Men næringslivet har også bedt om en nedtrapping av
formuesskatten generelt. Varianten med en såkalt ned­
trapping bare for næringskapital er en invitasjon til om­
gåelser. For enhver som vil sette sine sparepenger inn i et
aksjeselskap, slipper altså unna formuesskatt, mens den
som er så enfoldig -- for å bruke det uttrykket -- at han rett
og slett bare sparer uten å gå gjennom et AS, da belastes
med formuesskatt. Det er i alle fall ingen sosial profil, og
næringslivet har heller ikke bedt om slike metoder.
Hill­Marta Solberg (A) [13:32:51]: Jeg har gjennom
mange år hørt Per­Kristian Foss delta i finansdebatter i
Stortinget, også i den tid da han var finanspolitisk tals­
person for Høyre i opposisjon, og jeg husker alle de de­
battene der Foss har angrepet Arbeiderpartiet for skatte­
økninger og for avgiftsøkninger.
Selv etter at finansministeren nå er ferdig med sitt inn­
legg, har vi ikke med ett ord fått høre hans begrunnelse
for at det ble nødvendig å foreslå å øke momsen til neste
år. Jeg vil gjerne høre den forklaringen.
Kan det være slik at for å få plass til de skattelettelse­
ne som var viktige for finansminister Foss, så ble det
nødvendig å sende en regning tilbake til forbrukerne på
6 milliarder, slik det var i forslaget fra Regjeringen? Jeg
vil gjerne høre finansministerens begrunnelse for at det
var nødvendig.
Statsråd Per­Kristian Foss [13:33:59]: Jeg kan f.eks.
sitere noen av begrunnelsene fra Arbeiderpartiets regje­
ringer da de økte momsen fra 20 til 21, fra 21 til 22, fra
22 til 23, fra 23 til 24 pst. Her er representanten Solberg
på hjemmebane.
Én av begrunnelsene som ble brukt, var at det var for­
nuftig å flytte beskatningen fra arbeid til forbruk. Det er
en begrunnelse jeg synes fortsatt holder meget godt. Det

25. nov. -- Finansdebatt 2004
508
er et skatteskifte vi foreslår, men dog med netto samlet
skattelettelse.
Representanten var i sin første replikk inne på per­
spektivmeldingen. Den har ett entydig budskap: Vi bør
stimulere til mer arbeid! Da er det å redusere skatten på
arbeid et meget fornuftig og godt tiltak. Skatteskiftet fra
inntektsskatt til moms er en del av den samlede pakken,
men fortsatt med netto samlede skattelettelser.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Carl I. Hagen (FrP) [13:35:20]: I forbindelse med
budsjettbehandlingen denne høsten har det før budsjettet
ble lagt frem, etter at det ble lagt frem, og da forhandlin­
ger skulle komme, vært en offentlig debatt om samar­
beidskonstellasjonene i norsk politikk. Man har sett og
trukket frem forskjellige teorier fremover mot stortings­
valget i 2005. Det har selvsagt vært knyttet spesielt stor
oppmerksomhet til hva som ville skje i høst, i forbindelse
med at vi har et stortingsvalg neste år.
Nå er situasjonen slik at det har lyktes de tre ikke­so­
sialistiske partier som er i regjering, og Fremskrittspartiet
gjennom gode, konstruktive og av og til litt spennende
forhandlinger å komme frem til et budsjettforlik, slik at
vi får en ryddig prosess når det gjelder hele statsbudsjett­
behandlingen.
Dette skjer samtidig som de tre sosialistiske partier i
sterkere grad samordner seg, koordinerer seg og ønsker å
fremstå som et troverdig rød­grønt regjeringsalternativ
ved valget neste år. Dermed er det på gang endringer i
norsk politikk. Vi er på vei bort fra en tenkning hvor det
var tre blokker, en høyreblokk, en venstreblokk og en
sentrumsblokk, og er på vei til det mer tradisjonelle to­
blokksystemet, med to hovedsider i det politiske bildet i
Norge. Det blir befestet gjennom dette budsjettforliket.
Det er klart at alle vil se fremover mot 2005. Vi i
Fremskrittspartiet har også trukket opp en strategi og
sagt hva som er vårt ønskemål, nemlig at hvis det blir et
ikke­sosialistisk flertall, ønsker vi å bidra gjennom sam­
taler og forhandlinger i håp om å finne frem til at det kan
bli dannet en regjering med et avklart flertall bak seg i
Stortinget. I så måte vil jeg si at dette forliket er interes­
sant. Det bedrer situasjonen og klimaet på ikke­sosialis­
tisk side.
Forliket har også fått en klar sosial profil. Flere punk­
ter i forliket ville jeg i hvert fall tro regjeringspartiet
Kristelig Folkeparti skulle være fornøyd med, og det har
vel også kommet frem i den offentlige debatten etterpå.
Derfor skulle det være mulig å se fremover mot en bedre
situasjon.
Ofte har det vært slik at forholdet mellom Fremskritts­
partiet og Kristelig Folkeparti har vært et tema. Vi har
med interesse merket oss at det har blitt en ny partiledel­
se i Kristelig Folkeparti. Vi har også analysert situasjo­
nen litt, og ser at på viktige områder for Kristelig Folke­
parti, som f.eks. familiepolitikken, er Fremskrittspartiet
en nær alliert. Det gjelder kontantstøtten og valgfriheten
for småbarnsforeldre. Vi er enige om å styrke friskolene,
og i budsjettforliket fikk vi til en styrking av kapitaltil­
skuddet til friskolene. Vi står sammen om å opprettholde
ønsket om en kristen formålsparagraf -- som vi har hatt,
og bør ha -- i barnehager og i skoleverket. Vi hadde felles
syn på partnerskapslovproblematikken for noen år siden.
Vi konkurrerer vel nesten om politikken når det gjelder
Midtøsten og forholdet til Israel. I forliket lyktes vi med
å få til en låneordning for kirkebygg, noe som ikke skulle
være mot Kristelig Folkepartis synspunkter. Vi har i
mange andre debatter sagt at vi bygger på de kristne
grunnverdier. Vi fikk styrket kommuneøkonomien, sosi­
alprofilen og helseprofilen i budsjettet.
Jeg tror avstanden er blitt noe mindre. Derfor blir det
interessant å følge utviklingen i Kristelig Folkeparti og
forholdet til Fremskrittspartiet i tiden fremover.
Det har vært mange positive synspunkter også i Høy­
re, så jeg synes dette går i riktig retning. Jeg snakker
selvsagt nå hele tiden om forholdet etter valget i 2005,
det er jo det som blir det interessante. Jeg tror ikke det
skjer noen endringer i forholdene før etter valget, eventu­
elt, og det synes jeg er interessant.
Jeg har merket meg at i en av dagens aviser sier stats­
ministeren i den nåværende regjering at han er negativ til
et annet forhold til Fremskrittspartiet. Jeg har lyst til å si:
Det finner jeg av mindre interesse, fordi det er partiledel­
sen i Kristelig Folkeparti som vil telle med hensyn til hva
som skal skje etter valget i 2005. Hva den sittende regje­
ring måtte ha av synspunkter på dette området, finner jeg
altså relativt uinteressant. Det er ikke de som sitter der
nå, i hvert fall ikke alle, som vil ha noen innflytelse på
dette.
Vi i Fremskrittspartiet ser med forhåpning på at de
mange krefter som nå er i gang nedenfra, både i Kristelig
Folkeparti og Høyre, kan bidra til at vi kan få et annet
klima og et annet forhold, slik at man på ikke­sosialistisk
side utover våren som en målsetting for valgkampen i
2005 kan prøve å fremstå som et realistisk alternativ med
hensyn til en regjeringsdannelse med et avklart flertall
bak seg i Stortinget.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [13:40:50]: Jeg ønsker å
gå mer direkte inn på selve budsjettforliket.
Fremskrittspartiet er veldig ofte opptatt av helse og
sykehusøkonomi. Representanten Hagen er selv i innlegg
her i salen veldig ofte opptatt av at man må forsøke å få
slettet helseforetakenes gjeld, og at det dermed vil bli et
helhetlig opplegg for sykehusøkonomien, noe som etter
Fremskrittspartiets mening er bra. Sletting av helsefore­
takenes gjeld skal medføre at driftssituasjonen ved syke­
husene neste år blir betydelig bedre.
Ja vel. Vil en gjeldssanering faktisk bety en vesentlig
forbedret driftssituasjon ved sykehusene? Jeg betviler det
veldig sterkt. Men i og med at representanten Hagen hele
tiden hevder det, må han ha sørget for å få beregnet hva
det betyr. Mitt spørsmål til Hagen er derfor: Om man
greier å få slettet gjelden nå i høst, hva vil det bety for
driften av sykehusene?

25. nov. -- Finansdebatt
2004 509
Carl I. Hagen (FrP) [13:42:15]: Det er helt riktig,
som representanten Bjarne Håkon Hanssen sier, at vi er
opptatt av å slette gjelden, og vi har også forsøkt å få ut­
satt den det året hvor det skulle være balanse når det gjel­
der de regionale helseforetakene. Det har vi ikke lyktes
med å få støtte verken fra Arbeiderpartiet eller andre par­
tier til å oppnå.
Vi har i forliket fått en styrking av ISF, fra 40 pst. til
60 pst. Det betyr at det kommer til å bli en vekst i syke­
husenes behandling av pasienter fordi det blir økonomisk
lønnsomt å behandle flere pasienter. Dette er en over­
slagsbevilgning, altså vil det automatisk komme mer
penger til helsevesenet enn det som lå til grunn for de tid­
ligere beregninger fra departementet når det gjaldt hva
som ville gå med på overslagsbevilgningen når det gjel­
der ISF. Der vil det bli et ekstra tilskudd i betydelig grad.
Noen har antydet at resultatet av ISF­endringen vil bli
rundt 1 milliard kr mer.
I tillegg vil vi i salderingen av 2004­budsjettet slette
en vesentlig del av sykehusenes gjeld. Da har Bjarne Hå­
kon Hanssen en anledning til å vise at han mener noe
med alle de fine ordene han har når han snakker om sy­
kehusene, både her i Stortinget og utenfor. Hvis Ar­
beiderpartiet stemmer for vårt forslag, kan vi få gjort
noe. Det vil redusere det som må gå av overskuddet til å
dekke gjeld i de nærmeste årene, og det får departemen­
tet beregne -- det gjør ikke vi.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [13:43:44]: Carl I.
Hagens innlegg er vel et foreløpig høydepunkt i dagens
runde med kyss, klapp og klem mellom de borgerlige
partiene.
Det forliket vi har på bordet i dag, representerer en
underlig politisk saltomortale fra Fremskrittspartiet. Man
har altså prioritert å styrke kommuneøkonomien med til
sammen 3 milliarder kr, mens man på samme tid i fjor
foreslo å kutte 1,8 milliarder kr i overføringene til kom­
munene, til tross for at den økonomiske situasjonen i
kommunene var like dramatisk den gangen. Det får
Fremskrittspartiet til å stå fram som et værhaneparti uten
prinsipper, som kun styrer politikken sin etter gallupens
logikk. Det er naturlig å spørre Carl I. Hagen om denne
saltomortalen skyldes ny innsikt og plutselig klarsyn når
det gjelder kommunenes økonomiske situasjon, eller om
forliket bare er en frierferd til Kristelig Folkeparti.
Carl I. Hagen (FrP) [13:44:55]: Det har vært en klar,
fast linje i Fremskrittspartiets politikk når det gjelder
kommuneøkonomien. I fjor hadde vi en helt annen situa­
sjon i landets økonomi, en helt annen inflasjon, prisstig­
ning, enn det vi nå har. Vi stod også foran et lønnsopp­
gjør. Helheten i Fremskrittspartiets alternative budsjett i
fjor ville vært en styrking av kommunene. De ville spart
penger fordi virkningene på andre områder av vår poli­
tikk ville medført en lavere prisstigning, og de ville fått
lavere utgifter ved lønnsoppgjørene. Derfor kunne vi
også redusere noe på overføringene. Helheten ville blitt
en styrking av kommuneøkonomien.
Nå, med en langt lavere prisstigning og antatt lavere
utgifter ved lønnsoppgjøret, er det en ny situasjon. Vi
varslet allerede i innstillingen til kommuneproposisjonen
og forliket med regjeringspartiene på vårparten hva vi
ville gjennomføre. Det er det vi har gjennomført når det
gjelder 2005­budsjettet.
Så til det prinsipielle syn vi har inntatt, at vi ønsker at
skattesvikt eller skatteøkning, mer enn det som ligger i
budsjettene, skal kompenseres. Det er det vi har gjort i
2004­budsjettet i forhold til revidert nasjonalbudsjett i
juni. Aftenposten har ikke helt greid å forstå at vi sam­
menligner med hva som var stoda i revidert nasjonalbud­
sjett, og prøver å sammenligne med det fra i fjor, men det
er altså Aftenpostens og Bjørlo Lysbakkens misforståel­
se.
Einar Steensnæs (KrF) [13:46:28]: Vi har fått en
god budsjettavtale med Fremskrittspartiet. Jeg er enig
med Carl I. Hagen i at vi har hatt konstruktive, ryddige
forhandlinger. Fremskrittspartiet har tatt ansvar, og det er
bra.
Men noen forsøker nå å lage glidende overganger
mellom det å inngå i konstruktive forhandlinger om et
statsbudsjett og over til mer forpliktende samarbeid, med
perspektiver som også peker utover stortingsvalget i
2005.
Det ser ikke Kristelig Folkeparti som aktuelt. Det er
det ikke bare statsministeren som mener, det har også
partilederen gitt klart uttrykk for, senest på radioen i dag
morges. Det går bra å samarbeide om enkeltsaker, men
det er fortsatt stor politisk avstand mellom Fremskritts­
partiet og Kristelig Folkeparti i viktige politiske saker,
innenfor bioteknologi, innenfor vern om det ufødte liv,
innenfor distriktspolitikken, innenfor miljøpolitikken og
rusproblematikken, innenfor bistand -- bare for å nevne
noen viktige verdispørsmål for Kristelig Folkeparti.
Det er bra at Fremskrittspartiet var villig til å se bort
fra sine primærstandpunkter under forhandlingene, men
det betyr vel ikke at Fremskrittspartiet har endret poli­
tikk?
Carl I. Hagen (FrP) [13:47:53]: Jeg synes det er litt
skuffende at Einar Steensnæs i en debatt som denne igjen
ønsker å snakke om alt det vi er uenige om. Jeg kan be­
krefte at det er stor avstand mellom Kristelig Folkeparti
og Fremskrittspartiet på en rekke politiske områder, ak­
kurat som det er det mellom de tre rød­grønne partiene,
som har en vilje til å prøve å forhandle seg frem til en
form for enighet.
Det er betydelig uenighet mellom Kristelig Folkeparti
og Høyre med hensyn til deres primærstandpunkter,
f.eks. i alkoholpolitikken, når det gjelder gasskraft, i
skattepolitikk og skatteprofil. Det er avstander mellom
ulike politiske partier. Men det Kristelig Folkeparti,
Venstre og Høyre greide å demonstrere da de satte seg
sammen på Sem, var at de til slutt greide å snekre
sammen en plattform som alle tre kunne ta ansvaret for.
Det var ikke primærprogrammene til noen av de tre.

25. nov. -- Finansdebatt 2004
510
Det er det samme vi etterlyser nå. Når de som er på
den rød­grønne siden, eller sosialistiske siden, akter å
fremstå som et stabilt, forutsigbart, langsiktig regjerings­
alternativ, vil det bare være dumt og uklokt om de ikke­
sosialistiske partier ikke begynner å tenke litt på hva man
risikerer hvis vi bare fortsetter å snakke om det vi er
uenige om, i stedet for å snakke om det vi er enige om.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Heidi Grande Røys (SV) [13:49:28]: Ifølgje berek­
ningar frå Statistisk sentralbyrå kunne Regjeringa sine
skattelettar på vel 20 milliardar kr i perioden ha halvert
arbeidsløysa dersom midlane hadde vore kanaliserte til
offentleg sektor. Det ville ha skapt 47 000 fleire arbeids­
plassar. Vidare konkluderer Statistisk sentralbyrå med at
skattelette i dagens situasjon knapt nok gir syssel­
setjingseffekt.
Regjeringa sitt framlegg til budsjett er svakt med om­
syn til aktiv næringspolitikk. Det er skattelette som er
svaret. Regjeringa provoserer partane i arbeidslivet ved å
bryte IA­avtalen, og ein pålegg arbeidsgivarane å betale
10 pst. av utgiftene til langtidssjukefråværet. Det er ikkje
noka dårleg gissing, vil eg tru, å anta at får denne Regje­
ringa sitje etter neste val, er det arbeidstakarane som får
neste angrep.
Ein har nok ein gong komme med innstrammingar i
permitteringsreglane. «Langsiktig» er ikkje det fyrste or­
det eg kjem på når det gjeld dette verkemiddelet for næ­
ringslivet. Her er det òg kutt i talet på tiltaksplassar.
Framstegspartiet fekk heldigvis rodd permitteringsreg­
lane i hamn, og det er bra, men dessverre berre for fyrste
halvår. I revidert nasjonalbudsjett har vi nok ein gong
den same usikkerheita liggjande for dei bransjane som er
heilt avhengige av å ha eit godt permitteringsregelverk.
SV foreslår vidareføring av dagens regelverk for heile
2005.
Brottet på IA­avtalen står òg ved lag etter budsjettfor­
liket, sjølv om ein har flytta innføringstidspunktet med
nokre månader. Eg meiner det er pinleg at det forslaget
står ved lag, all den tid Regjeringa sjølv innrømmer at no
verkar IA­avtalen, og ho har sjølv levert tal til Stortinget
der ho har skrudd ned utgiftene til sjukepengar og andre
utgifter i folketrygda med 2,5 milliardar kr -- etter at
statsbudsjettet vart lagt fram. Her er det berre å slå fast at
budsjettforslaget, sjølv med avtalen, i all hovudsak vil
bety ei vidareføring av dagens politikk, ein politikk som
vil gi oss ei arbeidsløyse på rundt 100 000 arbeidsledige
fleire år fram i tid. Det er ikkje akseptabelt. Fleire effek­
tive tiltak for å motverke arbeidsløyse er nødvendig.
SV legg fram eit alternativt budsjett med tiltak mot ar­
beidsløyse som vil gi rundt 17 000 fleire arbeidsplassar
ganske likt fordelt på ulike næringstiltak og utvikling av
offentlege tenester.
Eit viktig grep for modernisering i næringslivet er
raskare avskrivingsmoglegheiter for maskiner og utstyr.
SV aukar avskrivingssatsen med 5 pst., noko som vil gje­
re det meir lønnsamt for industri og næringsliv å investe­
re i nytt og meir moderne utstyr. For å styrkje forskings­
aktiviteten gir vi eit skikkeleg lyft til grunnforsking og
anvend forsking med til saman 1,3 milliardar kr.
Vårt fortrinn i nærings­ og industrisamanheng er å
vere fremst og fyrst på kunnskap og kompetanse. Men
for å kunne halde fram med å vere fremst her, må ein alt­
så ha eit skikkeleg lyft, og det bidreg SV til.
Eit område som får altfor lita merksemd innanfor næ­
ringslivet, er bioenergi. SV vil ha bioenergiens del av
samla energiproduksjon opp på svensk nivå innan 2010.
Det får vi til gjennom å etablere ein plan for industriali­
sering av bioenergi. Ein slik plan kan skape 4 000 ar­
beidsplassar innan foredling, produksjon og bruk av bio­
energi.
Innovasjon Noreg er kanskje den organisasjonen som
får mest skryt av bedriftene når eg er ute på bedriftsbe­
søk, og det er eg rimeleg ofte. Innovasjon Noreg er vår
viktigaste reiskap for innovasjon og modernisering i hei­
le landet. Difor er det viktig at dei har nok verkemiddel
til å gjere jobben sin -- både tilskottsdelen, lånedelen og
forskings­ og utviklingskontraktane må styrkjast vesent­
leg meir enn det Regjeringa legg opp til. I vårt alternative
opplegg legg SV inn heile 650 mill. kr i dei ulike ord­
ningane.
Ein annan ting som bedriftene dreg fram som viktig
for si konkurranseevne og sine moglegheiter for å levere
produkt, er breiband. Regjeringa sitt ambisjonsnivå for
utbygging av breiband er altfor lågt. Breiband er viktig
for det å drive næringsutvikling i distrikta, og det er spe­
sielt viktig for vår totale omstillingsevne.
I august besøkte eg ei bedrift i ein liten kommune i
Sogn og Fjordane. Bedrifta driv med utrusting av båtar,
alt frå det siste nye innan elektronikk til møblar og mas­
kiner -- design og høgteknologi er av det absolutt siste og
høgst moderne slaget. Messa i den fiskebåten som eg
såg, såg faktisk meir ut som det siste nye innanfor konfe­
ransesalar enn ei messe på ein fiskebåt. Men produktet
som denne bedrifta leverer, er avhengig av store datafiler
som går mellom kunden og bedrifta fleire gonger for å
drive å mekke på forslaget, og det krev altså breiband.
Denne bedrifta betaler i dag 120 000 kr i året for eit dår­
leg breibandtilbod -- ei heilt absolutt naudløysing. Det
billigaste tilbodet dei kunne ha fått i Bergen, som er det
næraste området for oss på Vestlandet, var på 500 kr i
månaden -- 6 000 kr pr. år. Det er klårt at då er det ikkje
spesielt konkurransedyktig å kunne tilby den bedrifta å
etablere seg i distrikta. Den bedrifta slit med å vere det
ho er i dag. Viss vi ikkje får gjort noko med utbygginga
av breiband, spesielt i distrikt som ikkje har kommersiel­
le interesser, og som er interesserte i å byggje ut brei­
band, forsvinn det arbeidsplassar frå distrikta.
No ser eg at miljøvernministeren går, men han skulle
ha høyrt det eg har å seie no. Norske fjordar vart nemleg
kåra til verdas beste reisemål av National Geografic Tra­
vel. Dette gir oss store moglegheiter til å etablere ikkje
berre norske fjordar, men heile landet som verdas beste
turiststad. Vi kan, viss vi vil, utvikle Noreg til ei stor og
livskraftig grøn turistnæring. I ein slik strategi bruker vi
dei flotte fossane våre, det unike kystlandskapet, natur­
skogar, isbrear og nasjonalparkane våre. Turisme er altså

25. nov. -- Finansdebatt
2004 511
ei av dei raskast veksande næringane i verda, og her har
vi absolutt mykje å tilby. Då må vi fokusere på nærings­
aktivitet, og vi må tore å bruke næringsaktivitet òg knytt
til verneområde, men då tel det at vi gjer det på ein riktig
måte. Då må ein bruke nasjonalparkane og nasjonalpark­
sentra som koordinator for å jobbe med næringslivet,
med vernet og med verneinteressene for å sjå på kva ein
kan få til. Det er mange organisasjonar og mange perso­
nar i dette landet som har gode og riktige idear, der ein
òg kan få utnytta anten verneområde eller tilliggjande
herlegdommar til næringssatsing. Då får vernet ei heilt
anna lokal forankring enn i dag i dei områda som har
konflikt. Men vi snakkar ikkje om motorisert ferdsel, på
ingen måte, vi snakkar om såkalla langsam turisme, der
ein bruker naturen på naturens premissar. Vi har mykje
av det i Sogn og Fjordane, og folk burde reise dit for å
sjå, og ikkje minst burde Regjeringa leggje inn meir pen­
gar både til nasjonalparksenter og til næringsutvikling i
dette området. SV har gode forslag som ein kan støtte. Vi
har lagt inn til saman 45 mill. kr for å etablere grønt reise­
liv som satsingsområde.
Så til noko som ikkje er så kjekt å snakke om, nemleg
ras. Dei fleste såg vel dei forferdelege bileta frå Nord­
vestlandet førre veke, då det rasa rundt bilane til folk. Dei
sat innesperra både på vegar og i grender medan rasa
gjekk. Eitt liv gjekk tapt då ein bil vart teken av ras og
ført ut i sjøen i Lånefjorden. Vi som bur i Sogn og Fjor­
dane, er vel vane med ras og faren for ras. Aksjonistane
er mange for å få meir pengar til rassikring. Dessverre er
det sjeldan at dette får ei sånn merksemd frå riksmedia
som vi fekk i førre veke, og, dessverre for arbeidet med
rassikring, det får heller ikkje den prioriteten og den
merksemda som det fortener hos Regjeringa. Det er fyrst
når det vert skikkeleg gale, at ting skjer, men faren for
ras er der altså jamt heile hausten og vinteren, og til og
med elles i året òg, når berre nedbørsmengdene er store
nok. Så seint som i går kveld var 14 vegar stengde av ras
eller på grunn av fare for ras på Nordvestlandet. Ikkje
berre er dette ei psykisk påkjenning for folk som bur der,
og som skal ferdast på vegane og sende ungane sine på
skulen, men det er òg ein direkte kostnad for næringslivet,
som fleire dagar opplever at vegen er stengd, slik at ein
ikkje får levert varene sine eller ikkje får dei varene som
ein treng til produksjon.
Og mykje gjenstår før vegnettet er sikra. Denne regje­
ringa ligg langt under målet i Nasjonal transportplan når
det gjeld rassikring. SV har løyvd 100 mill. kr meir til
rassikring for 2005, og kvart år dei siste tre åra har vi lagt
inn mykje meir pengar til rassikring. Det er heilt nødven­
dig. Rassikring er ikkje berre nye tunnelar og overbygg
eller omlegging av vegen. Rassikring er òg å fokusere på
klima og klimaforsking. Forskarar reknar med at dagar
med uvêr, storm og kraftig nedbør på Vestlandet vil auke
med 20, og vi har rikeleg med sånne dagar frå før av. Ein
aktiv klimapolitikk er difor minst like nødvendig for ras­
sikring og for sikkerheita på vegane som det generelt er
for miljøpolitikk. Vi må få redusert klimagassane, få ned
CO 2 ­utsleppa og få ei omlegging til alternative energi­
kjelder. SV bruker 700 mill. kr til omlegging av energi­
politikken i meir miljøvennleg retning i vårt alternative
budsjett.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Svein Flåtten (H) [14:00:04]: Representanten Gran­
de Røys brukte mye tid på å etterlyse aktive tiltak mot le­
digheten. De stimulanser partiet selv har å by på i årets
budsjett og i sitt alternative statsbudsjett, er en betydelig
økning av toppskatten på alminnelige inntekter, en øk­
ning av den alminnelige skatten for næringslivet og per­
soner med 4 milliarder kr, en omgående skatt på aksjeut­
bytte og en økt formuesskatt for småbedrifter, eller det
som på stammespråket i SV kalles tetting av smutthull. I
tillegg ønsker man å kutte oljeinvesteringene med over
2 milliarder kr. Det er noen av de aktive tiltakene som
man kan ta ut av det alternative budsjettet. Kristin Hal­
vorsens utsagn tidligere om at skattene ikke skulle økes
utover 2004­nivå var vel aldri egnet til å bli tatt alvorlig,
selv ikke i SV.
Mitt spørsmål til Grande Røys er: Hvorfor er det et
godt bidrag til å bekjempe ledighet, som hun er så opptatt
av, å gjøre det mindre lønnsomt å jobbe og mindre lønn­
somt å etablere og drive egne bedrifter i dette landet? Det
er vel i bedriftene at de arbeidsplassene vi skal leve av i
fremtiden, skal skapes.
Heidi Grande Røys (SV) [14:01:22]: At Svein Flåt­
ten kan hevde at det vert mindre lønnsamt å jobbe med
SVs budsjett, er rett og slett direkte feil. Tvert imot får
alle arbeidstakarar opptil 500 000 kr meir i skattelette
med SVs budsjett enn med Regjeringas. Det er nettopp
dei arbeidstakarane som ligg i den lågaste lønnsklassen,
som oftast har eit arbeidstilbod å tilby. Det vil seie at får
dei meir igjen for å jobbe, altså meir i skattelette, vil dei
faktisk kunne auke arbeidstilbodet sitt. Det er jo også
noko som finansministeren har vore oppteken av i per­
spektivmeldinga si.
Typisk nok nemner ikkje Svein Flåtten dei skattelett­
ane som SV har i det alternative budsjettet sitt, som går
på næringslivet. Blant anna reduserer vi arbeidsgivarav­
gifta med 2 milliardar kr. Det er kjempeviktig at bedrifte­
ne har konkurransedyktige prisar når dei tilset folk. Skal
ein få ned arbeidsløysa, er det å tilsetje folk det som tel.
Skal vi vere konkurransedyktige med våre lønningar, er
det eit veldig smart grep å redusere arbeidsgivaravgifta. I
tillegg bruker vi altså 1,3 milliardar kr på å redusere av­
skrivingssatsane for næringslivet.
Per Erik Monsen (FrP) [14:02:51]: Representanten
Grande Røys brukte deler av sitt innlegg til å snakke om
rassikring på Vestlandet, men samtidig står det i innstil­
lingen at SV vil redusere bevilgningene til motorveier i
sentrale strøk.
På strekningen Drammen--Holmestrand var det i snitt
ti dødsulykker i mange år. For to år siden ble det åpnet en
firefelts motorvei på strekningen. På disse to årene har
det altså ikke vært en eneste dødsulykke, mens i resten av
fylket fortsetter ulykkene som før. Denne veien stemte

25. nov. -- Finansdebatt
Trykt 13/12 2004
2004
512
SV imot, og de vil heller ikke bevilge penger til en tilsva­
rende ulykkesfri vei gjennom resten av fylket. Én sak er
at ulykkeskostnadene alene ville ha betalt veien i løpet av
en tiårsperiode. Men er det ikke et problem for SV å gå
imot prosjekter som så åpenbart redder menneskeliv?
Heidi Grande Røys (SV) [14:03:49]: SV har ein vel­
dig klår profil i samferdsleopplegget sitt. Det er å gå imot
store veginvesteringar i sentrale strøk og bruke pengane
på kollektivtrafikk. Det er miljøvennleg, og det vil redu­
sere ulykkesstatistikken, nettopp fordi ein får færre folk i
bil på vegane og fleire folk på jernbane og på T­bane her
i Oslo -- ein får folk vekk frå innfartsvegane og over på
jernbanetilbod. Men då må ein ha eit jernbanetilbod som
er oppe og går, slik at folk kjem seg på jobb innan rime­
leg pendlartid.
Eg er sjølvsagt svært lei meg for kvart einaste men­
neskeliv som går tapt på norske vegar, men å byggje
motorvegar som det einaste svaret på det er eg direkte
ueinig med Framstegspartiet i. SV vil ha kollektivtrans­
port i sentrale strøk, slik at ein får folk vekk frå motor­
vegane over på trygge jernbanevogner. Så skal ein heller
fokusere på å bruke pengar på vegutbygging i distrikta,
der ein ikkje har det same grunnlaget for å drive kollek­
tivtrafikk.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Einar Steensnæs (KrF) [14:05:16]: Det er gledelig å
kunne slå fast at hovedprioriteringene til Regjeringen nå
blir ført videre gjennom budsjettforliket. Ikke minst er
det gledelig ut fra Kristelig Folkepartis ståsted at øknin­
gen i utviklingshjelpen er beholdt gjennom dette bud­
sjettforliket. Som et rikt land har Norge et særlig ansvar
for å vise solidaritet med verdens fattige. Fremdeles dør
ett barn hvert tredje sekund av fattigdom. Dette er vår
tids største politiske utfordring, selv om det neppe ser
slik ut når en observerer den norske politiske debatten.
Det gjelder også debatten i dag.
Gjennom våre prioriteringer kan Norge medvirke til at
verdens fattige får oppfylt sine menneskerettigheter.
Denne utfordringen ønsker Kristelig Folkeparti og Re­
gjeringen å ta. Til neste år blir bistandsbudsjettet økt med
1,6 milliarder kr. Til sammen har bevilgninger til utvik­
lingshjelp økt med 4,3 milliarder kr siden Samarbeids­
regjeringen tok over. Vi kan aldri si oss fornøyd med inn­
satsen mot fattigdom. Til det er utfordringen for stor. Det
er viktig at vi har en målrettet politikk for å øke bistan­
den, og at man også har et våkent blikk for hvordan pen­
gene blir brukt. Hver krone må medvirke til at menneske­
rettighetene blir reelle for verdens fattige.
Gjennom hele denne regjeringsperioden har Regjerin­
gen vist vilje til å prioritere dette på en måte som sikrer
en fornuftig og effektiv bruk av pengene. For det første
går det mer penger til de aller fattigste. Mat, rent vann og
medisiner kan virke som uoppnåelige goder for de aller
fattigste. Men historien viser nå at fattigdomsorienterin­
gen i bistanden virker. Dødsraten for barn har gått klart
ned på verdensplan det siste tiåret. Vaksiner redder livet
til 2,5 millioner barn hvert år, og nesten 1 milliard flere
har nå fått tilgang til rent vann. Polio er på det nærmeste
utryddet, og de siste 40 årene har forventet levealder i ut­
viklingslandene økt med 20 år. Dette er det største spran­
get framover i menneskets historie. Vi må derfor holde
fram med å prioritere de fattige.
For det andre: Mer penger går til utdanning. Mer pen­
ger går også til sosiale tjenester. Utdanning er jobb nr. 1 i
Regjeringens utviklingspolitikk. Utdanning er en bære­
bjelke i kampen mot fattigdom. Ingen investeringer er
mer effektive enn nettopp satsingen på skolegang.
Og satsingen nytter. For eksempel var det i Uganda i
fjor dobbelt så mange barn som kunne lese og skrive,
som i 1999. Men fremdeles mangler om lag 115 millio­
ner barn grunnutdanning, og de fleste av disse er jenter.
Derfor er jeg glad for at Regjeringen nå til neste år vil
øke utdanningsbistanden med om lag 350 mill. kr. Den
samlede støtten til utdanning er fordoblet siden 2002, og
i den sammenheng er utdanning for jenter spesielt priori­
tert.
Mer penger går også til kampen mot hiv/aids. Denne
epidemien er en katastrofe for mange utviklingsland.
Norge gir viktige bidrag til FNs aidsprogram. Vi vil også
medvirke til forebygging og behandling. Ikke minst er
det viktig for at vi skal kunne styrke helsetjenesten for de
mest sårbare gruppene. Uten et skikkelig helsesystem er
folk forsvarsløse mot hiv/aids. Derfor blir det også bevil­
get mer til dette i neste års budsjett.
Også her hjemme tar Regjeringen viktige grep for å
bygge velferden. Den beste forebyggingen mot sosiale
problem er det å ha et arbeid å gå til og vite at noen har
bruk for ens kompetanse, ens kunnskap, ens arbeidskraft.
Derfor går Regjeringens økonomiske politikk ut på å gjøre
arbeidsplassene tryggere gjennom en fornuftig økonomisk
politikk, gjennom lavere rente og en lavere kronekurs. Nå
er sysselsettingen på vei oppover. Det samme gjelder opti­
mismen i norsk næringsliv. Det blir også satset målrettet
på å gi ledige hender et arbeid. Dette gir resultater.
Jeg tillater meg som rogalending også i denne sam­
menheng å nevne et viktig ledd i satsingen, nemlig at alle
våre universiteter nå gjennom såkornfondene får forvalte
slik kapital. Det er grunn til å gratulere Universitetet i
Stavanger med at vårt nye universitet nå også får være
med og forvalte et slikt såkornfond.
Olav Akselsen (A) [14:10:26]: Heldigvis går det bet­
re i norsk økonomi. Optimismen i næringslivet aukar.
Men trass i dette ser det ut som om arbeidsløysa har bite
seg fast på eit høgt nivå. Nærmare 100 000 ledige krev
aktiv handling.
Arbeid til alle er eit hovudsatsingsområde for Arbei­
darpartiet i vårt budsjett for neste år. For Arbeidarpartiet
vil full sysselsetjing alltid vera det viktigaste målet i den
økonomiske politikken. Me seier nei til skattelette til dei
som treng det minst. Me seier òg nei til usosial avgifts­
auke, som regjeringspartia og Framstegspartiet går inn
for. Me vil heller ha ein sterkare innsats for å tryggja og
skapa nye arbeidsplassar. Me vil òg auka innsatsen for
dei ledige.

Forhandlinger i Stortinget nr. 36
25. nov. -- Finansdebatt
S 2004--2005
2004 513
(Akselsen)
Arbeidarpartiet vil fylla opp igjen verktøykassen.
Gjennom aktiv næringspolitikk og målretta tiltak vil me
få fleire hender i arbeid. Vår satsing på betre kommune­
økonomi vil òg gje fleire nye arbeidsplassar.
På måndag fekk me melding om at 350 norske sjøfolk
får sparken. Regjeringspartia har fått det som dei vil.
Fjord Line må flagga ut som følgje av Regjeringa sin po­
litikk. Color Line vurderer å følgja etter. Ved å fjerna
nettolønnsordninga for norske sjøfolk har ein teke frå dei
moglegheita til å hevda seg i konkurransen med sjøfolk
frå landa rundt oss. Ønskjer me å ta vare på norsk mari­
tim kompetanse, og ønskjer me norske sjøfolk, må me ha
omtrent dei same rammevilkåra som det nabolanda våre
har. Regjeringspartia har fått gjennomslag for å forverra
rammevilkåra, slik at våre sjøfolk blir 40 pst. dyrare over
natta. Å tru at ein skal kunna hevda seg i konkurransen
under så ulike forhold, vil vera det same som å tru at
norske skiløparar skal kunna hevda seg internasjonalt
sjølv om dei var tvinga til å gå på gamle treski og med
Rottefella­bindingar.
EU fører ein aktiv politikk på dette området, og legg
opp til gode vilkår for sine reiarlag og sjøfolk. Arbeidar­
partiet vil ta vare på og vidareutvikla den maritime sekto­
ren. Derfor ønskjer me òg å vidareføra dei ordningane
me har på dette området, og me vil òg utvida desse til
andre fartøysgrupper som er i direkte konkurranse. Me
vil derfor utvida nettolønnsordninga til å gjelda alle nors­
ke sjøfolk om bord i konkurranseutsette skip i NOR­flå­
ten. På den måten følgjer me i Arbeidarpartiet opp våre
lovnader til denne bransjen. Eg konstaterer at regjerings­
partia gjer det motsette.
Arbeidarpartiet vil auka løyvingane til Innovasjon
Norge for å sikra nyskaping, vekst og sysselsetjing. Det
er mangel på nok risikovillig kapital i norsk næringsliv.
For å skapa vekst og nye arbeidsplassar må staten vera
med, særleg i oppstartsfasen. Gjennom det offentlege
verkemiddelapparatet kan gründerar og andre med gode
idear få sett desse ut i livet. Undersøkingar viser at ei slik
satsing gjev både bedriftsøkonomiske og samfunnsøko­
nomiske gevinstar i form av nye arbeidsplassar over hei­
le landet. Me har derfor foreslått å auka løyvingane på
dette området.
I samband med budsjettforliket frå i fjor fekk Arbe­
idarpartiet gjennomslag for å gjennomføra det såkalla
NO x ­programmet. Ved å støtta overgang til ny teknologi
i gamle båtmotorar kan ein få ein kraftig reduksjon i ut­
sleppa, samtidig som me sikrar sysselsetjinga. Regjerin­
ga foreslår ikkje å vidareføra dette programmet, sjølv om
me har forplikta oss til ein kraftig reduksjon av våre
NO x ­utslepp. For Arbeidarpartiet er det viktig at dette
programmet blir vidareført, og me har derfor òg til neste
år løyvt pengar til dette formålet.
Nok ein gong foreslo Regjeringa å forverra permitte­
ringsordninga. Det er ein effektiv måte å auka arbeids­
løysa i Noreg på. I mange bransjar er det svingingar i ak­
tiviteten på oppdragsmengda. Det kan derfor til tider vera
nødvendig å permittera tilsette for kortare eller lengre tid.
Dersom permitteringsordninga blir for dårleg, vil folk bli
sagde opp i staden. Eg har besøkt fleire bedrifter som har
store problem med permitteringslova, og meldinga frå
desse er at ein no vil ha færre tilsette og heller leiga inn
folk dersom dei får ein aktivitetsoppgang. Forslaget frå
Regjeringa vil forsterka denne trenden. Eg føler meg
nokså sikker på at det òg er ein vilja politikk, nemleg at
fleire skal over på mellombelse kontraktar og tilsetjings­
forhold.
Regjeringa foreslår endringar i sjukelønnsordninga.
At dette er eit klart brott på ein inngådd avtale, er éi side,
men i tillegg påfører det næringslivet store ekstrakostna­
der. Eg er glad for at det ikkje blir fleirtal for dette i dag,
men eg skjønner at det blir ein ny debatt allereie i juni, så
føreseieleg kan ein i alle fall ikkje seia at det er på dette
området.
Statsråd Erna Solberg [14:15:45]: Jeg møter av og
til velgere som synes at det er vanskelig å forstå hva vi
diskuterer, og det skjønner jeg godt, etter å ha hørt forrige
innlegg. Vi bruker fortsatt 1 milliard kr i budsjettet på å
subsidiere norske sjøfolk. Det kan da ikke bety at vi har
avviklet nettolønnsordningen, men vi har gjort noen end­
ringer i den for én gruppe, nemlig for restaurantpersonale
på fergene.
Den langsiktige utfordringen i Norge er å sikre Norge
i en globalisert økonomi. Ethvert budsjett må måles etter
om vi går ett steg nærmere dette målet, eller om vi går
vekk fra det. Politisk retning skapes ikke gjennom de sto­
re grepene. Det er faktisk summen av alle de små grepe­
ne vi gjør, i et budsjett eller i enkeltvedtak i Stortinget,
som gir en retning som sikrer både arbeidsplassene og
velferden i en sterkere internasjonal og global sammen­
heng.
Det er viktig å understreke det, for det er denne debat­
ten som pågår i alle land bortsett fra i Norge. Det er den­
ne debatten som gjør at land etter land gjør dyptgripende
reformer fordi de står i en vanskelig internasjonal kon­
kurransesituasjon. Vi har ikke meldt oss ut av den kon­
kurransesituasjonen i Norge heller. Det er bare det at det
stort sett bare er næringslivet i distriktene som først og
fremst merker konsekvensene.
Derfor er jeg glad for at vi har fått igjennom et bud­
sjett som er mange små skritt mot å gjøre norsk økonomi
sunnere i en globalisert verden. Det er et budsjett som
satser på kvalitet i utdanningen. I løpet av fire år har den­
ne regjeringen sikret det Høyre har slåss for på hele
1990­tallet, nemlig flere undervisningstimer til norske
skolebarn. Det blir altså tolv uketimer mer fra neste høst
med dette budsjettet. Det betyr en kompetanseheving for
lærerne, og Kunnskapsløftet til Kristin Clemet er startet.
Det er en videre satsing på forskning og ikke minst på
forskningskommersialisering, som er helt avgjørende for
at den satsingen vi har på forskning, skal bidra til at vi får
mer og nytt næringsliv. Det er en moderasjon i offentlige
utgifter fordi vi skal ha rom til verdiskaping og til grunn­
laget for fremtiden.
Det er viktig at det også legges opp til ordninger som
sørger for at vi gjør noe med den skatte­ og kostnadsspi­
ralen som Norge lenge har vært inne i, en spiral som har
36

25. nov. -- Finansdebatt 2004
514
gjort at flere og flere skyves ut av arbeidslivet og over på
trygd. Vi kommer nå frem til ordninger som vil skyve
flere fra trygd og over i arbeid, fordi vi fokuserer på det.
Budsjettet bidrar altså til positive utviklingstrekk.
Vi bruker ikke mer penger enn planlagt i forliket. Det
betyr at vi fortsatt kan håpe på lavere rente og en konkur­
ransedyktig kronekurs. Det er viktig for verdiskapingen
og for å få en fortsatt positiv utvikling i industrien. In­
dustrisysselsettingen stiger faktisk, og det er det lenge si­
den den har gjort.
Vi har et forlik som gir skattelettelser for alle inn­
tektsgrupper. For eksempelvis helt moderate familie­
inntekter, to inntekter på 250 000 kr, vil det som er ved­
tatt nå, gi ca. 4 100 kr i lette med Regjeringens opplegg.
For å ta et lærereksempel som jeg har omtalt mange
ganger i andre fora enn på Stortingets talerstol: En lærer
vil med vårt opplegg få 5 900 kr mer i lette bare med
dette statsbudsjettet -- mer i sum over hele perioden --
mens Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett øker
skattene for denne gruppen med 4 500 kr. Dette er van­
lige folk. Det er personer i fullt arbeid, og det er men­
nesker som forsøker å få familielivet sitt til å gå i hop
midt inne i tidsklemma, og som har behov for å ha et
handlingsrom.
Vi fortsetter også arbeidet med å få flere mennesker
fra trygd og over i arbeid gjennom nye, kreative måter å
bruke bl.a. uføretrygd som lønnstilskudd på.
Om man vil ta vare på mulighetene til velferdssam­
funnet vårt i fremtiden, blir man nødt til å se på helheten
og på sammenhengene i norsk politikk. Norsk politisk
debatt fremstår for øyeblikket som fragmentert, i enkelt­
bilder og i enkeltsaker. Men det er altså summen av det
vi gjør, som er det viktige fremover.
Opposisjonspartienes bruk av begrepet «usosialt» ved
budsjettforslagets fremleggelse var et eksempel på en
slik fragmentering. Man tar en liten bit og snakker om
hvor usosialt akkurat det er, men det mest usosiale vil
uansett alltid være hvis vi har budsjettfremlegg som i
sum gjør oss mindre konkurransedyktige i en globalisert
verden, for da har vi svekket vår evne til å kunne sørge
for at velferdsordninger og arbeidsplasser berges i frem­
tiden. Det synes jeg vi bør ta mer innover oss i en disku­
sjon som av og til ender opp med 6 eller 17 kr mer i
egenandeler. Det er faktisk hovedvelferden vår det er
snakk om, og den dreier seg om at vi skal sørge for å
kunne være konkurransedyktige i fremtiden.
Olav Akselsen (A) (frå salen): Eg ber om ordet til ei
openberr misforståing.
Presidenten: Olav Akselsen har bedt om ordet til en
åpenbar misforståelse.
Olav Akselsen (A) [14:21:03]: Det er ei openberr
misforståing når leiaren i Høgre ikkje har fått med seg at
Regjeringa har foreslått å fjerna nettolønnsordninga for
ferjereiarlaga. Det er derfor dei no flaggar ut. Alt anna er
ei feilaktig framstilling av verkelegheita.
Statsråd Erna Solberg [14:21:42]: Vi har en netto­
lønnsordning for sjøfolk for å sikre den kompetansen sjø­
folk er, og den bruker vi 1 milliard kr på i dette budsjet­
tet. Innlegget til Olav Akselsen gav et inntrykk av at vi
hadde fjernet nettolønnsordningen for sjøfolk generelt.
Det har vi altså ikke gjort.
Presidenten: Da får vi stole på at misforståelsen er
oppklart.
Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A) [14:22:20]: Regjeringa meiner at
veksten i dei frie inntektene neste år skal vere
1 milliard kr. Samtidig opplyser kommunalministeren at
veksten i utgiftene for kommunane vil vere høgare enn
dette. Slikt er oppsiktsvekkjande! Regjeringa vil ikkje
eingong betale for auka utgifter, utgifter som kommu­
nane ikkje har innverknad på i det heile. Dessutan er det
eit faktum at underskottet i kommunesektoren no er re­
kordhøgt.
Det blir veldig vanskeleg å greie å halde på den of­
fentlege velferda, fordi midlane uteblir. I sin tur vil då
kvaliteten på offentlege tenester bli dårlegare. Då ligg
arenaen open for private løysingar. Sveltefôrar ein kom­
munane økonomisk, legg ein grunnlaget for konkurran­
seutsetjing og privatisering. Spørsmålet mitt blir derfor:
Meiner statsråd Solberg at kommunane får dei midlane
som dei treng neste år for å gi forsvarlege velferdstilbod?
Statsråd Erna Solberg [14:23:41]: Summen av be­
vilgningene i 2004 og 2005 til kommunesektoren vil
være den høyeste veksten vi har hatt i kommunesektoren
i en toårsperiode noen gang. Det er godt mulig at det ikke
vil dekke alle utgiftene kommunene har, men det er en så
stor satsing at det burde gi et godt bidrag til at man kom­
mer gjennom den langtidig opparbeidede ubalansen, og
kommer ut med bedre resultater.
Som jeg også sa i spørretimen i går, mener jeg at det
er et særskilt problem når man har hatt skattesvikt over
flere år. Jeg er faktisk glad for at vi har gjort et avbrekk
fra det som har vært det normale, nemlig at vi i det bud­
sjettforliket som er lagt frem i Stortinget, også har kom­
pensert for skattesvikten i 2004. Jeg har registrert at det
mente Arbeiderpartiet tidligere ifølge media var helt
unødvendig. Jeg synes at det har vært en bedre løsning
enn å fylle på mye mer penger i 2005, for det er viktig for
kommunene å slippe å ta brå omlegginger. Det gjør at vi
også er nødt til å tenke igjennom hvordan inntektssyste­
met vårt skal være i fremtiden på det området, og det har
vi altså bedt Inntektsutvalget se på.
Per Sandberg (FrP) [14:25:04]: I debatten har det
blitt gitt uttrykk for, særlig fra sosialistene i salen, at det
nærmest kuttes i overføringene til kommunene i 2005.
De siste tallene som nå eksisterer, viser at veksten i frie
inntekter for kommunesektoren fra 2004 til 2005 er ca.
4,8 milliarder kr, eller med andre ord: Økningen pr. inn­
bygger blir ca. 1 000 kr fra 2004 til 2005. Kan statsråden
bekrefte disse tallene? Jeg tror nok at hvis vi får en be­

25. nov. -- Finansdebatt
2004 515
kreftelse på det, faller all usaklig argumentasjon fra ven­
stresiden i denne salen i dag med påstander om at det
kuttes på kommunesektoren i 2005.
Statsråd Erna Solberg [14:26:12]: Jeg kan bekrefte
at det var en økning på ca. 4,8 milliarder kr -- totalt sett
var de på over 7 milliarder kr -- i de frie inntektene i løpet
av 2004 og 2005. Det er altså ikke et kutt.
Så skal jeg innrømme at vi la inn 1 milliard kr. Vi bur­
de det hvis vi skulle dekke de demografiske utgiftene,
uten krav til at kommunene skulle møte demografiske ut­
gifter med effektiviseringstiltak. Det betyr ikke at det er
umulig for kommunene å dekke inn utgiftene uten kutt.
Spørsmålet er om man skal dekke det med noen flere ef­
fektiviseringstiltak for å få inn 400 mill. kr, som da var
underdekket. Det er det jo heller ikke nå, for i 2005 er det
1,8 milliarder kr som er økningen. Det betyr altså at man
ligger 400 mill. kr over det som skal til for helt uten ef­
fektiviseringstiltak å kunne opprettholde det samme ni­
vået i forhold til den demografiske utviklingen.
Men så er det viktig å understreke at det finnes masse­
vis av enkelteksempler på at det er annerledes i enkelte
kommuner, bl.a. fordi et stort flertall på dette stortinget
har vedtatt å gjennomføre endringer i inntektssystemet
som gjør at noen kommuner kommer til å få minus. Men
dette har det vært et bredt flertall bak.
Karin Andersen (SV) [14:27:39]: For SV er det et
verdivalg at hvis man er gammel og syk, skal man få om­
sorg og pleie, at alle unger skal ha rett til tilpasset opplæ­
ring i skolen, eller at hvis man trenger hjelp fra barnever­
net, skal man slippe å stå i kø fordi kommunene ikke har
penger, slik realiteten i dag dessverre er for mange -- for
altfor mange. Til neste år blir det ikke flere som får hjelp
fra kommunen til det aller mest nødvendige, det blir færre.
Det er fordi det ligger en underskuddssituasjon i kommune­
sektoren som har vært der lenge, og som kommunal­
ministeren bør være kjent med.
Dette er altså et verdivalg som vi gjør. For kommu­
nalministeren ser det ut til at det er viktigere enn noe
annet i verden at kommuneøkonomien i seg sjøl går i
balanse. Det er det som teller, for pengene skal gå til
noe som kommunalministeren mener er viktigere. På
tross av at en rapport fra World Economic Forum fast­
slår at nordiske land med høyt skattenivå og bred vel­
ferd er mest konkurransedyktige, fortsetter kommunal­
ministeren å si at det er viktigere å gi skattelette til de
aller rikeste. Kan kommunalministeren med hånden på
hjertet si at til neste år er det ingen som kommer til å
miste sykehjemsplassen sin, og at alle unger som tren­
ger tilpasset opplæring, skal få det med hennes rammer
i budsjettet?
Presidenten: Det var ingen liten utfordring!
Statsråd Erna Solberg [14:29:09]: Jeg er fristet til å
være veldig usaklig i svaret på den siste delen av spørsmå­
let. Jeg kunne f.eks. sagt nei, for jeg har ikke noen garanti
for at ikke noen har valgt en SV­ordfører et eller annet sted
som velger å bruke mye mer penger, og som i neste om­
gang må kutte fordi man ikke hadde inntektene til det.
Jeg kan ikke garantere for hva hver enkelt kommune­
politiker gjør, og hva hvert enkelt kommunestyre gjør.
Jeg kan ikke garantere for at kommunestyret ikke velger
å prioritere f.eks. investeringsoppgaver som ikke er lov­
pålagte, og som senere viste seg var et dårlig regnestyk­
ke. Vi har noen eksempler på det rundt omkring i landet,
at man sitter og betaler på gamle regninger på noe man
har prioritert tidligere. Det er heller ikke slik, som jeg sa i
mitt forrige svar, at selv om vi har vekst i kommuneøko­
nomien totalt sett, har alle kommuner vekst i kommune­
økonomien. Og hvorfor har de ikke det? Jo, fordi vi, et
flertall i Stortinget, har ment at det skal bli lik rett til å få
den hjemmehjelpstjenesten, lik rett til å få den syke­
hjemsplassen gjennom omlegginger i inntektssystemet,
initiert av arbeiderpartiregjeringen før denne regjeringen
tiltrådte, og som vi gjennomfører. Det innebærer en om­
fordeling i inntektssystemet. Noen kommuner får minus,
andre går mer i pluss, men det betyr at flere får oppleve å
leve i en mer rettferdig verden når det gjelder offentlige
tjenestetilbud.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Marit Arnstad (Sp) [14:30:42]: Norsk økonomi går
ganske godt. Veksten er rimelig høy, og det private for­
bruket øker. Mens finanspolitikken er ganske nøytral i
forhold til norsk økonomi, har pengepolitikken de to siste
årene vært det som har ført til de store utslagene i forhold
til endringer og vekst. Det er også litt av hovedproble­
met, for en så ekspansiv pengepolitikk skaper en økono­
misk opptur, først og fremst basert på økning i privat for­
bruk og privat gjeldsbelastning, men uten at vi hittil har
sett at arbeidsledigheten har sunket markert. Etter Senter­
partiets mening kan vi derfor så langt nesten snakke om
det vi kaller en «jobless growth», altså en vekst der en
ikke i tilstrekkelig grad har klart å møte ønsket om å re­
dusere arbeidsledigheten.
Et annet særtrekk ved den økonomiske utviklingen er
at offentlig sektor ikke trekker til seg arbeidskraft på
samme måte som tidligere. Det kommer til dels av de
stramme økonomiske rammene i kommunene, noe som
ikke bare svekker den lokale offentlige velferden, men
også det samlede kompetansenivået i mange kommuner.
I tillegg bidrar en slik utvikling til en ytterligere sentrali­
sering. Flyttestrømmene motiveres først og fremst av
mangel på arbeid. Siden de lokale arbeidsmarkedene er
mer sårbare, fører en svekking av offentlig sektor til onde
sirkler også når det gjelder sentralisering.
Ulik vektlegging av finans­ og pengepolitikk kan få
forskjellige konsekvenser. Mens en ekspansiv pengepoli­
tikk virker blindt og i hovedsak øker det private forbru­
ket, vil det etter Senterpartiets mening være mulig å vekt­
legge finanspolitikken en smule sterkere enn i dag, og gi
den et større ansvar, ikke minst for å gi et raskere resultat
når det gjelder å redusere arbeidsledigheten.
Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative budsjett å
bruke finanspolitikken mer aktivt enn mange av de andre

25. nov. -- Finansdebatt 2004
516
partiene her i salen gjør. Vi mener at omleggingen er mo­
derat og ansvarlig, men den koster mer penger enn de
fleste partiene foreslår. Derfor øker vi underskuddet på
statsbudsjettet med 4,4 milliarder kr mer enn det Regje­
ringen foreslår. Når jeg i dag hører de innleggene som
har vært i salen om Senterpartiets forslag, og replikkene
til vår talsmann, skulle en tro at vårt forslag i seg sjøl
skulle true velferden i Norge. Det kommer fra partier
som sjøl ikke lenger følger den såkalte handlingsregelen.
Det burde kanskje ført til en bredere debatt om hva den
handlingsregelen utgjør i dag. Senterpartiet var forberedt
på at vi kom til å få den type motbør mot oss. Vi har der­
for bedt om å få en vurdering av vårt alternative statsbud­
sjett og virkningene av den for norsk økonomi, slik at vi i
så måte skal få flere ytringer enn dem som kommer fra
politiske motstandere.
Og Statistisk sentralbyrås tall viser entydig at vårt
opplegg ville ha ført til en positiv effekt på sysselsettin­
gen, særlig i offentlig sektor, og det ville ha blitt en rask
bedring av den offentlige sysselsettingen. Det ville i klar­
tekst betydd at en kunne hatt flere lærere i grunnskolen,
at en kunne ha hatt flere hender i arbeid i omsorgssekto­
ren rundt omkring i kommunene, og at en kunne hatt fle­
re som hadde gjennomført investeringer, ikke minst in­
nenfor samferdselssektoren.
Vårt alternative budsjett, sjøl om vi bruker litt mer ol­
jepenger enn andre partier, fører altså ikke til en trussel
om inflasjon eller mot renta, og dermed heller ikke mot
kronekursen. Jeg tror derfor det er på tide at vi får den
debatten ned på et litt mer edruelig nivå. Hva er det som
truer velferden? Jeg har lagt merke til at det er flere talere
i dag som har vært opptatt av det. Ikke minst var finans­
ministeren opptatt av det. Det er et viktig tema og et in­
teressant tema å diskutere. Hva er det som truer velferden
i Norge i dag? Det er jo faktisk det at vi fortsatt har svært
mange ledige hender her i landet, svært mange som ikke
har en jobb å gå til, store ubrukte ressurser i form av folk
som ikke får seg arbeid. Det er at vi har en lokal velferd
som forvitrer, uansett hva vi sier om tall og ikke tall, at vi
har lærere som forsvinner fra norsk grunnskole, og at det
blir færre lærere pr. elev. Det er det at vi har pleiere som
ikke lenger er å finne i den omsorgssektoren som trenger
dem så sterkt. Det er den økende ubalansen mellom et
privat forbruk og det offentlige forbruket.
Senterpartiet har gjennom sitt alternative budsjett øns­
ket å bidra til det vi mener er en politikk for gode lokale
samfunn. Den politikken er tredelt. Det handler om å
styrke den verdiskapende siden av livene våre, altså næ­
ringsliv og virksomhet, og vårt alternative budsjett legger
opp til en satsing på i overkant av 4,4 milliarder kr til
næringsliv og arbeidsliv. Så gjelder det også å satse bed­
re på rammevilkårene for det sivile samfunnet, som nes­
ten alle i dette landet er opptatt av, fritiden, kulturen og
idretten. Der velger Senterpartiet en sterk satsing i tillegg
til den lokale velferden, som mange har vært inne på.
I n g e L ø n n i n g hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tore Nordtun (A) [14:36:20]: Det er mye interes­
sant i Senterpartiets budsjett. Der jeg synes Senterpar­
tiet nå har lagt seg på en ny linje, er i bruken av oljepen­
gene. De bruker nå mye mer oljepenger enn de tidligere
har lagt inn i sine budsjetter, og det ser ut til at de nå har
en holdning til den bruken som kan sette visse ting i
fare.
Ser ikke Senterpartiet at et stort forbruk av oljepenger
vil øke inflasjonen og styrke kronekursen på en slik måte
at det vil sette en del arbeidsplasser i fare? Argumenta­
sjonen fra industrien før var jo at når kronekursen var så­
pass høy, var det viktigste å få den ned for å skape flere
arbeidsplasser og få trygget dem i fremtiden. Er ikke bru­
ken av oljepenger, slik Senterpartiet nå legger opp til, å
bruke opp framtidige generasjoners verdier nå?
Marit Arnstad (Sp) [14:37:37]: Det var enkelte av
disse elementene jeg prøvde å gå inn på i mitt innlegg,
men jeg kan godt prøve å gjenta noen av dem.
Vi ønsker å bruke finanspolitikken mer aktivt enn det
vi gjør i dag. Vi mener det er uheldig at det er pengepoli­
tikken alene som i dag regulerer temperaturen i norsk
økonomi. Det bidrar ikke til å redusere ledigheten så
sterkt som vi ønsker. Vi mener at hvis vi brukte finanspo­
litikken litt mer aktivt, på en måte som er ansvarlig, sjøl
om vi vil bruke 4 milliarder kr mer av oljepengene, kun­
ne det ha skapt arbeidsplasser til folk, ikke minst innen­
for omsorgssektoren og skolen. Det er jo nettopp de om­
rådene som i dag mangler arbeidskraft. Det er nettopp
der man ser at det er for få hender. For første gang på
lang, lang tid har sysselsettingen i offentlig sektor gått
ned. Jeg er litt overrasket over at det ikke bekymrer Ar­
beiderpartiet mer at man i dag har en vekst som er så
sterkt basert på privat forbruk, men som ikke klarer å få
ledigheten ned. Det er grunn til å føre an en politikk som
er mer aktiv på det området, og det kan man også gjøre.
Vi har for sikkerhets skyld fått testet vårt opplegg, av
Statistisk sentralbyrå, som nettopp imøtegår de argumen­
tene som Nordtun her kom med.
Torbjørn Hansen (H) [14:39:02]: Det er riktig som
representanten Arnstad sier, at en aktiv finanspolitikk vil
kunne føre til flere ansatte i offentlig sektor. Men det er
ikke sikkert at det nødvendigvis er god distriktspolitikk.
Jeg har bodd en periode i en typisk distriktskommune.
Der har man betydelig oppdrettsvirksomhet. Man har be­
tydelig virksomhet innenfor skipsverft og smelteverk.
Disse virksomhetene har en eksport på omtrent 100 pst.
Det betyr at hvis man gjør noe som påvirker kronekur­
sen, vil det ha katastrofale konsekvenser for disse virk­
somhetene. Det bekrefter også de organisasjoner som re­
presenterer disse bedriftene.
Tror representanten Arnstad at disse bedriftene og dis­
se organisasjonene tar fullstendig feil når de advarer po­
litikerne mot å bruke mer oljepenger? Vet ikke disse be­
driftene sitt eget beste?

25. nov. -- Finansdebatt
2004 517
Marit Arnstad (Sp) [14:40:03]: Hvis det var noe an­
net enn Høyres påstander som tydet på at renten ville øke
med Senterpartiets budsjett, kunne det representanten
Hansen her sier, sjølsagt være et problem. Men det er
nettopp derfor vi har fått SSB til å regne på vårt opplegg.
Når de sier at inflasjonen og renten vil være uendret sjøl
om man bruker litt mer penger på å få flere hender i ar­
beid, vil antakelig heller ikke kronekursen bli særlig på­
virket.
Jeg kommer også fra distriktet, og vet hvor viktig pri­
vat næringsliv er i distriktene. Jeg vet hvor viktig di­
striktsnæringene er for områder i dette landet. Det som
har forundret meg i forhold til dette budsjettforslaget fra
Regjeringen, er at skattelettepartiet Høyre bidrar til å øke
avgiftene for de viktige distriktsnæringene, bl.a. opp­
drettsnæringen.
Inge Ryan (SV) [14:41:04]: Senterpartiet er et meget
bra distriktsparti, og Marit Arnstad er en flink distrikts­
politiker. I distriktspolitikken er jordbruk noe av det vik­
tigste vi holder på med. Da forundrer det meg at gang på
gang når vi skal gjøre nye grep innenfor jordbruket, er
det Senterpartiet som stritter imot og henger etter. Enten
kyrne skal gå ute, eller kyrne skal ligge på matter, eller
man ønsker å satse mer på småskalamat, så er Senterpar­
tiet hele tida liksom på bakføttene -- de er liksom ikke i
front. Det overrasker meg gang på gang. Nå gjelder det et
forslag fra Regjeringa om å innføre avgift på bruk av
plantevernmidler. Dette er midler som noen av oss lurer
på om kan være skadelige, om vi kan bli syke av plante­
vernmidlene. Derfor vil vi ha ned bruken av dem. Men
også her er Senterpartiet på bakføttene, og vil ikke være
med på at vi skal prøve å få ned bruken av plantevern­
midlene. Hva er årsaken til at Senterpartiet alltid er på
bakføttene og ikke i front når det gjelder jordbrukspoli­
tikken?
Presidenten: Presidenten venter i spenning på hvilken
fot Marit Arnstad vil sette ned.
Marit Arnstad (Sp) [14:42:16]: Det kan hende vi
står på bakføttene, men det kan være fordi vi bare har to
føtter å stå på.
Senterpartiet og SV har egentlig ganske mye til felles
i landbrukspolitikken og distriktspolitikken. Vi har også
stått sammen om mange av de viktige grepene knyttet til
landbrukspolitikk. I dag er det slik at i mange spørsmål
som angår landbruk, er kanskje SV det partiet jeg føler
meg nærmest knyttet til, fordi SV forstår at det må gjøres
noen store grep innen norsk landbrukspolitikk. En kan
ikke bare være opptatt av de små tingene, man må også
være opptatt av de store tingene. Det gjelder i forhold til
å opprettholde et skikkelig familiejordbruk rundt om i
hele landet, og ikke føre en politikk som bidrar til et sen­
tralisert og mer storskala landbruk. Det er jo ikke rett, det
som representanten Ryan påstår, at Senterpartiet ikke har
vært med på å utvikle tiltak knyttet til småskala matpro­
dukter, nisjeprodukter og merkevarer innenfor landbru­
ket. Det er vi høyst opptatt av. Men vi mener at det må
eksistere sammen med den andre viktige delen av norsk
landbrukspolitikk, nemlig volumproduksjon. Så kan det
være enkelte områder der vi er uenige, bl.a. når det gjel­
der plantevernavgift. Jeg er også opptatt av at man må få
ned bruken av plantevernmidler i landbruket, men jeg er
ikke så sikker på om avgiftspolitikken er den riktige
vegen å gå.
Bjørg Tørresdal (KrF) [14:43:43]: Senterpartiet har
de siste årene vært veldig opptatt av å kritisere Kristelig
Folkeparti for våre særstandpunkter, og de har vært opp­
tatt av å peke på viktige saker for Kristelig Folkeparti.
Det er vi glade for, og vi vil gjerne appellere til Senter­
partiet om å opprettholde sin sentrumsprofil i sitt videre
arbeid. Men jeg har noen spørsmål til Senterpartiet i for­
bindelse med at de planlegger et rød­grønt regjeringsal­
ternativ til høsten. Er det slik at Senterpartiet, i tillegg til
EU­saken, eiendomsrett i vernesaker og gavefradrag til
frivillige organisasjoner, også er villig til å gi opp kon­
tantstøtten i et framtidig regjeringssamarbeid?
Marit Arnstad (Sp) [14:44:43]: Det er mulig Kriste­
lig Folkeparti synes vi har vært harde mot dem de siste
to, tre årene, men det er dessverre berettiget. Det er synd
at Kristelig Folkeparti har vært med på å legge fram øko­
nomiske opplegg der det til sjuende og sist er Frem­
skrittspartiet som er nødt til å rette opp en del av de ska­
devirkningene som Kristelig Folkeparti har vært med på,
bl.a. i spørsmålet om låneordning til kirkebygg og også
spørsmål knyttet til distrikts­ og kommunepolitikken.
Det er synd, og det er det nødvendig at noen sier fra om.
Det er Senterpartiet nødt til å gjøre.
Når det gjelder Senterpartiet i et framtidig mulig sam­
arbeid, kommer Senterpartiet sjølsagt, dersom vi får et
mandat fra velgerne, til å kjempe beinhardt i regjerings­
forhandlinger for det vi står for. Det vi står for, er at det
fortsatt skal være en kontantstøtte, men den kontantstøt­
ten skal gå til dem som faktisk bruker mer tid sammen
med sine barn, altså de som er hjemme med barna sine.
Det er et standpunkt Senterpartiet står inne for nå, og det
er et standpunkt vi kommer til å kjempe for, uansett
hvem vi samarbeider med.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
John I. Alvheim (FrP) [14:46:09]: Dette blir mitt siste
innlegg i en finansdebatt i Stortinget, og det er med stor
tilfredshet jeg konstaterer at den foreliggende budsjett­
innstilling har en sosial profil som langt på vei er i tråd
med Fremskrittspartiets politikk, en politikk for folk flest
og med betydelig styrking av velferden i Norge.
Gjennom seriøse forhandlinger med regjeringspartie­
ne har det lyktes for Fremskrittspartiet å sette sitt sosiale
stempel på dette budsjettet, og Fremskrittspartiet har
gjennom forhandlingene blitt vist den respekt partiet for­
tjener som et stort bærende politisk parti i Norge.
Jeg håper og tror også at budsjettforliket har lagt
grunnlaget for et tettere samarbeid mellom de borgerlige
partiene frem mot kommende stortingsvalg, noe som kan

25. nov. -- Finansdebatt 2004
518
forhindre et sosialistisk flertall på Stortinget ved valget i
2005, med den konsekvens det vil få for den videre sam­
funnsutvikling i Norge.
Jeg er selvfølgelig personlig svært glad for at helse­
og sosialsektoren er blitt en av budsjettvinnerne. Med en
økning av ISF­ordningen fra 40 til 60 pst. og en basisbe­
vilgning på 500 mill. kr vil våre sykehus i 2005 ha mu­
lighet til å utnytte sin kapasitet og øke pasientbehandlin­
gen i forhold til 2004 med ca. 5 pst. Det vil si at ventelis­
tene ytterligere kan kuttes, og det samme kan ventetiden.
Fremskrittspartiet har fått halvert den underdekning til
Helse Vest og Helse Midt­Norge av basisbevilgningen til
foretakene med en tilleggsbevilgning til disse to foreta­
kene med henholdsvis 100 mill kr til Helse Vest og
50 mill. kr til Helse Midt­Norge. Sykehusenes opparbei­
dede gjeld på 4,5 milliarder kr er bekymringsfull. Frem­
skrittspartiet vil i salderingsproposisjonen for 2004 fore­
slå denne gjelden redusert med 2 milliarder kr, noe som
kan gjøre sykehusøkonomien håndterbar i årene som
kommer, og bringe sykehusbudsjettene i balanse.
Regjeringens opprinnelige forslag om å øke egenan­
delene med 1,2 milliarder kr er redusert med 862 mill. kr,
og økningen av egenandelstaket på bare 35 kr er den la­
veste økningen noen gang i historien. Det lyktes også for
Fremskrittspartiet i forhandlingene å fjerne den foreslåtte
100 pst.­økningen av egenandel ved fritt sykehusvalg,
slik at pasientene fortsatt i henhold til pasientrettighetslo­
ven kan velge det sykehuset man ønsker å bli behandlet
ved, uten at dette skal være bundet opp mot personlig
økonomi. Bunnfradraget i skatten er økt, og matmomsen
er redusert.
Av strukturelle forslag har Fremskrittspartiet fått fler­
tall for å be Regjeringen om å utarbeide en nasjonal
handlingsplan for forebygging og behandling av diabe­
tes, en folkesykdom som griper stadig mer om seg. Vi
har også fått en fellesmerknad med regjeringspartiene
om at Regjeringen skal vurdere å godkjenne Revmatiker­
forbundets rehabiliteringsinstitusjon i Spania, Reuma­
Sol, som opptreningsinstitusjon.
Selvfølgelig er det slik denne gangen også at når man
forhandler, kan man ikke få alle sine ønsker oppfylt, men
totalt mener jeg og Fremskrittspartiet at den foreliggende
budsjettinnstilling vil gjøre livet lettere å leve også for de
svake i dette landet.
Ranveig Frøiland (A) [14:50:21]: Den viktigaste
oppgåva no er å få ledige i arbeid samt å inkludera fleire
i arbeidslivet, få eit betre utdaningstilbod og skapa trygg­
leik for eldre og sjuke ved å gje eit godt helsetilbod.
Det er framleis altfor mange som er arbeidsledige. Di­
for er det nødvendig å føra ein aktiv arbeidsmarknadspo­
litikk for å få dei ledige tilbake i arbeid, samstundes som
vi må føra ein målretta politikk for å skapa nye og fram­
tidsretta jobbar. Difor gjer Arbeidarpartiet framlegg om å
satsa i underkant av 4 milliardar kr til arbeidsmarknads­
og næringspolitikk.
Av dei arbeidsledige har talet på langtidsledige auka
det siste året. Yrkesaktiviteten har gått ned sidan sist
haust, og yrkesaktiviteten har ikkje vore lågare sidan
1996. Arbeidsløysa aukar blant kvinner, og det er særleg
kvinner med høgare utdaning som vert ramma av låg et­
terspurnad etter arbeidskraft i offentleg sektor. Dette har
sjølvsagt samanheng med etterspurnaden etter arbeids­
kraft innanfor helse­ og omsorgssektoren, og det er nes­
ten 100 000 arbeidstakarar som arbeider deltid, men som
ønskjer å arbeida meir. Nesten 80 pst. av desse arbeidsta­
karane er kvinner. Denne utviklinga har sjølvsagt saman­
heng med den stramme kommuneøkonomien som har
vore ført gjennom fleire år. Det er dårleg samfunnsøko­
nomi å la folk vera heime i staden for å bruka evnene og
kvalifikasjonane sine i eit arbeid det i høgste grad er bruk
for.
Å inkludera fleire i arbeidslivet har vore ei politisk
målsetjing som det har vore brei semje om. IA­avtalen
som vart skriven under av Regjeringa og avtalepartane i
desember i fjor, føreset at sjukelønsordninga ikkje skal
endrast i avtaleperioden. No viser alle tal at sjukefråvæ­
ret går ned, fordi ein har jobba systematisk etter inten­
sjonane i IA­avtalen, og det er gledeleg.
I den situasjonen er det altså at ein av partane, Regje­
ringa, bryt avtalen. Avtalebrot i seg sjølv er ikkje klokt,
og når ein avtale verkar etter intensjonane, er det direkte
dumt av ein av avtalepartane å seia han opp, bryta han.
Det er ikkje rart at NHO og LO spør seg om Regjeringa
eigentleg vil ha sjukefråværet ned, og om ho er til å stola
på i avtalar som er inngådde. Arbeidarpartiet meiner det
er viktig at det er eit tillitsfullt forhold mellom styres­
maktene og partane i arbeidslivet. Arbeidarpartiet står
ved avtalen.
Arbeidarpartiet er heilt usamd i Regjeringa sin usosia­
le skattepolitikk og den auken i momsen som Regjeringa
og Framstegspartiet legg opp til. Det er heilt feil å auka
momsen på varer og tenester for å gje skattelette til folk
med høge inntekter og store formuar. Arbeidarpartiet vil
ha ein skatte­ og avgiftspolitikk med meir rettferdig for­
deling.
Eg stiller meg heilt uforståande til at Kristeleg Folke­
parti, som alltid har sagt at dei ligg nær Arbeidarpartiet i
fordelingspolitikken, vil gje skattelette til dei som tener
t.d. 1,2 mill. kr. Dei får 29 000 kr i skattelette, og tener
ein 3 mill. kr, skal ein få ein skattelette på 100 000 kr.
Dette er langt frå Arbeidarpartiet sin fordelingspolitikk
når det gjeld skatt. Vi meiner at dei som tener over
1 mill. kr, toler skatteskjerping. Skattelette skal ein gje til
dei som tener minst.
I fjor vart det jubel frå Kristeleg Folkeparti si side
over at budsjettet vart meir sosialt ved hjelp av Arbeidar­
partiet. I år meiner både statsministeren og Sørfonn at
budsjettet er vorte meir sosialt ved hjelp av Framstegs­
partiet. Er det slik at Kristeleg Folkeparti ikkje klarer å få
Høgre med på å laga eit budsjett med ein sosial profil?
Det kan sjå ut som at det viktigaste er å sitja i regjering.
Så får Stortinget ordna opp i den sosiale profilen, som òg
Kristeleg Folkeparti meiner at ein treng.
Eg synest det er underleg å vera vitne til det som skjer
på borgarleg side i dag. Hagen ber på sin audmjuke måte
om å få koma inn i varmen, inn i Regjeringa. Høgre tek
ikkje eingong replikk på Hagen, mens Høgre­ordførarane

25. nov. -- Finansdebatt
2004 519
ber Erna Solberg om å ta Framstegspartiet inn i varmen.
Venstres Sponheim seier til avisene i dag at det skal verta
bråk dersom det skjer. Det vitnar ikkje akkurat om at vi
har ein avklåra situasjon på borgarleg side når det gjeld
regjering neste haust.
Presidenten: Presidenten er litt i tvil med henblikk på
tidsrammen for formiddagsmøtet, men vil anta at man kan
rekke å ta med neste taler.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson [14:55:55]: La
meg bare ta en rask replikk til sistnevnte taler. Kristelig
Folkeparti har faktisk fått Høyre til å være med på det
mest sosiale, nemlig en rekordstor innsats for verdens
fattige, de som er aller verst stilt i denne verden. Med det
budsjettet som nå er framlagt, bestyrker og befester vi
Norges lederposisjon på nettopp dette området -- innsat­
sen for de fattigste.
Mange tror kanskje at vi er et unntak med vår sterke
bistandsøkning. Det stemmer ikke. Vi er del av et stort
internasjonalt fellesskap, en internasjonal dugnad. Nå har
elleve OECD­land opptrappingsplaner for bistand. Hvis
jeg ikke tar feil, har sju av dem planer for å nå 0,7 pst.,
med tidsfrister, og tre land, Norge inkludert, har planer
for å nå 1 pst. Irland la nylig fram sitt statsbudsjett, der
de langt på vei innfrir i forhold til sin opptrappingsplan
om en firedobling av bistanden fra 1997 til 2007. Dette er
i tråd med Regjeringens forslag om en rekordøkning i bi­
standen for neste år, selv om vi har et stykke igjen før vi
når vårt mål på 1 pst. Det er kritisk for at FNs tusenårs­
mål skal kunne nås.
Med dette vil vi også stå bedre rustet i kampen mot
fattigdom og til å følge opp ikke bare tusenårsmålene,
men også Johannesburg­toppmøtet og dets forpliktelser.
Vi vet at målene ikke kan nås med bistand alene. Det sier
vi også klart i den utviklingsmeldingen som Stortinget nå
behandler. Skal vi lykkes, må vi arbeide langs fire fron­
ter. Vi må ha en global reformagenda. Det gjelder inter­
nasjonale rammebetingelser og reformer innen handel,
gjeld og investeringer. Det dreier seg om sammenheng i
politikken. Det dreier seg om reformer i utviklingslande­
ne, bedre styresett og forvaltning, å holde orden i eget
hus og kamp mot korrupsjon. Det dreier seg også om re­
former innen bistanden. Samtidig som vi øker den, leg­
ger vi om og reformerer -- med en bedre bistand som re­
sultat, som når de fattigste, og når lengst. Sist, men ikke
minst, dreier det seg om reformer i arbeidet med å mobi­
lisere privat sektor og frivillige organisasjoner. Også her
tas det nye grep.
Vi i Regjeringen er derfor ikke bare opptatt av prosen­
ter. Vi er opptatt av reformer og, først av alt, av resultater
for de aller fattigste. En av de viktigste utfordringene her
er å sikre at reformene gjennomføres i internasjonal sam­
menheng, at alle er med på laget, og at vi fra norsk side
sørger for at det vi gir med den ene hånden, ikke blir tatt
vekk med den andre. Sammenheng i politikken er kritisk,
og her har alle land en vei å gå, også Norge.
I oktober la vi fram for FN en rapport om oppfølging
av tusenårsmål nr. 8. Hva dreier den seg om? Den synlig­
gjør hva som er Norges bidrag for å nå FNs tusenårsmål.
Hva er vår del av dugnadsinnsatsen? Den sier noe om
hva vi gjør for å realisere målene, bl.a. gjennom å skape
en bedre sammenheng i vår politikk. Det betyr at vi som
andre rike land må se og gjennomanalysere vår politikk
på felter som handel, gjeldslette, migrasjon, miljøpoli­
tikk, kunnskaps­ og teknologioverføring -- ja, endog kor­
rupsjon og hvitvasking. Klimapolitikken er ett slikt vik­
tig område. Alle disse områdene blir omtalt i vår tusen­
årsmål nr. 8­rapport, som også viser at vi har et stykke
vei å gå.
Klimapolitikken kan bli avgjørende for mange utvik­
lingslands økonomi og utvikling. Det er faktisk slik at de
fleste beregninger tyder på at det er Afrika som vil bli
verst rammet ved klimaendringer. Derfor må det vi gjør
innenfor miljøpolitikk hjemme og utviklingspolitikk ute,
henge sammen. Den siste klimarapporten viser at klima­
endringene er her, og at de er mer dramatiske enn man
hittil har trodd. Målestokken på det ser vi i Arktis, men vi
skal være klar over at de som vil rammes, er langt unna.
De er i verdens aller fattigste land. Derfor er det nødven­
dig å sørge for at vi ikke bare tenker bistand, og at vi ikke
bare tenker prosenter, men at vi også leverer på andre po­
litikkområder. Vi må med andre ord ha en helhetlig utvik­
lingspolitikk som fokuserer på å skape rettferdighet og å
skape riktige og like rammebetingelser for de ulike lan­
dene. Det er først og fremst landene selv som kan ta vare
på sin egen utvikling, men de må ikke oppleve at de blir
sparket bena under med hensyn til disse anstrengelsene,
de må oppleve at det bygges opp under disse anstrengel­
sene.
I disse dager har Stortinget sjansen til å bidra til at
Norge leverer, og at vi får en helhetlig utviklingspolitikk
som er forankret i Stortinget og i Stortingets flertall. Og
jeg håper at behandingen av meldingen vil vise at det er
full oppslutning i Stortinget om dette. Det er opp til oss å
vise at vi leverer på vår del av ansvaret.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Haakon Blankenborg (A) [15:01:10]: Utviklingsmi­
nisteren viste til at vi har ei stortingsmelding om utvik­
lingspolitikk som er til handsaming i Stortinget, og at vi
kjem attende til innhaldet i ho. Men som utviklingsminis­
teren sa, er det opp til oss å vise kva vi kan levere. Det er
dette «oss» som kan vere litt interessant. I lys av debatten
tidlegare i dag: Er «oss» Kristeleg Folkeparti, eller er det
Norge? Som utviklingsministeren sa, har ein fått Høgre
med på eit av dei mest sosiale budsjetta. Og vi andre,
som står utafor, spør naturlegvis: Kor vanskeleg var det å
få Høgre med på dette budsjettet?
I lys av den idyllen som er her no mellom Framstegs­
partiet og Regjeringa, vil eg gjerne ha ei vurdering av ut­
siktene til å få tilsvarande sosiale budsjett framover, når
det er Framstegspartiet som skal vere med og leggje pre­
missane for budsjettet.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson [15:02:13]: Som
jeg tror mange av representantene tør være kjent med, er

25. nov. -- Finansdebatt 2004
520
jeg en statsråd som ønsker alle med på laget, absolutt al­
le. Det betyr at «oss», det er Norge og det norske stor­
ting. Og det er dere som er med på å legge premissene
for hva vi fra Regjeringens side skal si i internasjonale
fora.
Det jeg tror representanten Blankenborg er godt kjent
med, er at man ikke røper fra interne budsjettforhandlin­
ger i noen regjering -- jeg tror heller ikke det ville skje i
Arbeiderpartiet. Jeg kan bare forsikre representanten
Blankenborg om at det har vært full enighet om Sem­er­
klæringen, og om betydningen av at vi følger den opp.
Det er grunnlaget for budsjettforhandlingene i Regjerin­
gen. Det er også grunnlaget for det budsjettet vi nå har
framlagt.
Så tror jeg at statsministeren og Kristelig Folkepartis
partileder klart har uttrykt hvilken holdning Kristelig
Folkeparti har til et samarbeid med Fremskrittspartiet. Vi
er glad for at Fremskrittspartiet er med på den rekordøk­
ningen som nå foreslås, men vi forbeholder oss retten til
å vurdere regjeringssamarbeidet på en annen måte.
Christopher Stensaker (FrP) [15:03:41]: Statsråd
Hilde Frafjord Johnson gav i sitt innlegg uttrykk for gle­
de over utviklingsbudsjettet.
På kapittel 162 Overgangsbistand har Regjeringen
foreslått en økning til 471,5 mill. kr, med formålet freds­
bygging og utvikling, særlig i land som DR Kongo. Nå
har Human Rights Watch nylig rapportert om utplasse­
ring av betydelige mengder våpen, også tyngre, i Ituri­
området i Kongo. Man mener at president Kaliba eller vi­
sepresident Bemba står bak. Det er også rapportert om
stor kriminell aktivitet i området, bl.a. av ulønnet mili­
tært personell. Når man også registrerer at det ikke er
noen framgang å spore når det gjelder valgforberedelser i
landet, mener da statsråden at det er fornuftig å prioritere
et land som ikke tilfredsstiller demokratiske spilleregler?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson [15:04:59]: La meg
med en gang si at den reelle økningen på overgangsbi­
stand faktisk er litt større enn det representanten Stens­
aker viste til, fordi vi finansierer mer av Afghanistan
over ordinære regionbevilgninger, slik at innsatsen for
fredsbygging er vesentlig større i budsjettet. Og her er
Kongo en viktig mottaker, om ikke den største.
De viktigste grunnene til at Kongo ikke er et samar­
beidsland, er de grunner som Stensaker er inne på. Lan­
det er i en krisesituasjon, i en overgangssituasjon, og det
er ikke grunnlag for å etablere et langsiktig samarbeid
med landet slik situasjonen nå er. Samtidig må vi stille
opp og stabilisere en skjør fred, og vi må sørge for å bi­
dra til at valg gjennomføres, og at de ikke har en gjelds­
belastning som er uhåndterlig. Derfor har Norge bidratt
på disse ulike områdene. Det er i Øst­Kongo at situasjo­
nen er mest kritisk, og derfor trenger vi også helhet i po­
litikken, slik at det arbeidet som utenriksministeren gjør
når det gjelder håndvåpen og kontroll i forhold til det, må
henge sammen med det vi gjør på bistandssiden. Og det
er kun ved å bygge opp under skjør fred at vi unngår ny
krig i et av Afrikas viktigste land.
Bjørn Jacobsen (SV) [15:06:27]: Utviklingsministe­
ren var inne på at det å gje med den eine handa og ta med
den andre ikkje er spesielt lurt. I dei palestinske områda
er det faktisk enda verre. Der blir det som vi gjev, bomba
-- LO­bygget, Statistisk sentralbyrå osv. Så heiter det at i
den løyvinga som går til region Midtausten, skal ein kon­
sentrere seg om å støtte utviklinga av sjølvstyremyndig­
heitene sine moglegheiter til å førebu ei vidareføring av
ein palestinsk stat og til å dempe den økonomiske krisa
som er der.
Når vi ser at den israelske okkupasjonen, med 700
kontrollpostar, med lange periodar med avstand til Gaza,
med bygging av ein mur, gjer det svært vanskeleg for pa­
lestinske myndigheiter å utføre sine oppgåver og legg
sterke avgrensingar på moglegheitene for økonomisk ut­
vikling, lurer eg på: Er dette årsaka til at bistand til Midt­
austen er den einaste regionløyvinga som ikkje blir auka
i budsjettet?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson [15:07:40]: Den
viktigste grunnen til at Palestina­bistanden ikke øker i
dette budsjettet, er rett og slett at de palestinske selvsty­
remyndighetene er de største mottakerne av norsk bi­
stand. Det er om lag 500 mill. kr. Det er langt over det
noen av de andre mottakerne av norsk bistand får, og det
viser også de ulike OECD­statistikkene over mottak, når
man også inkluderer humanitær og langsiktig bistand.
Dette er den viktigste grunnen.
Den andre grunnen er det representanten Jacobsen er
inne på, nemlig at i dagens situasjon er det vanskelig å
drive bistandsarbeid når det gjelder de palestinske selv­
styremyndighetene, meget vanskelig. Vi gjør det, og vi
fortsetter med det, men vi må vite at vi er i stand til å
gjennomføre det i praksis. Det er den viktigste grunnen.
Så til den spesielle utfordringen man har nå: Med
situasjonen i Midt­Østen har vi et håp om at f.eks. giver­
møtet, AHLC­møtet, som vil finne sted den 7. og
8. desember 2004 i Oslo, kan legge grunnlag for en ny
innsats, og at bistanden kan bli noe enklere å gjennom­
føre. Men det vil være helt opp til partene, og ikke minst
Israel, i denne sammenheng. Norge driver et aktivt arbeid
for å bidra til dette.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Med det er formiddagsmøtet omme. Stortinget gjen­
opptar sine forhandlinger kl. 18.
Møtet hevet kl. 15.10

Em. 25. nov. -- Finansdebatt
2004 521
Møte torsdag den 25. november kl. 18
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr.18)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 1
Debatt om finansministerens redegjørelse om Regje­
ringens forslag til statsbudsjett og om Nasjonalbudsjettet
for 2005
(Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 6. oktober
2004)
s a k n r . 2
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet
for 2005 og forslaget til statsbudsjett medregnet folke­
trygden for 2005 (Budsjett­innst. S. I (2004­2005), jf.
St.meld. nr. 1 (2004­2005), St.prp. nr. 1 (2004­2005) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1­7 (2004­2005))
s a k n r . 3
Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og
tollvedtak for 2005, rammetilskudd til kommunesektoren
mv. for 2005, tilfeldige utgifter og inntekter i statsbudsjet­
tet for 2005 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbyt­
te mv. for 2005 (Budsjett­innst. S. nr. 1 (2004­2005), jf.
St.meld. nr. 1 (2004­2005), St.prp. nr. 1 (2004­2005) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1­7 (2004­2005))
s a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Synnøve Konglevoll, Lena Jensen
og Øyvind Korsberg om statlig bevilgning til «Prosjektet
46664 Tromsø» på kr 12 000 000 (Innst. S. nr. 42 (2004­
2005), jf. Dokument nr. 8:9 (2004­2005))
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [18:02:18]: De bor­
gerlige partiene har i denne debatten til nå vist hvordan
det borgerlige samarbeidet er avhengig av et forbedret
samarbeid med Fremskrittspartiet. Det representerer på
mange måter en nyttig avklaring. Et borgerlig samarbeid
der tyngdepunktet flyttes stadig lenger til høyre, betyr
også en mer aggressiv politikk når det gjelder angrep på
velferdsstaten og på arbeidstakerne. Det ser vi tydelig i
det budsjettet som vi behandler i dag.
Den borgerlige politikken har klare vinnere og klare
tapere. Siden politikk handler om å velge side, velge
mellom ulike samfunnsinteresser, kan vi gjennom bud­
sjettet se tydelig at partiene på høyresiden konsekvent tar
stilling til fordel for dem som har mest fra før. De største
skattelettene går til dem med høye inntekter og formuer.
Regningen blir sendt til folk flest gjennom økt skatt på
forbruk. Vanlige folk må delta i spleiselag for å finansi­
ere skatteletter for de rike. Det private forbruket skal
fortsatt øke vesentlig mer enn det offentlige, og resultatet
vil bli nye kommunale underskudd og kutt i helseforeta­
kene. De som eier bolig, får skattelette. De som står uten­
for boligmarkedet, får det enda tøffere med å komme inn.
Middelaldrende menn får mesteparten av skattelettene.
Kvinner og ungdom, som er mest avhengige av velferds­
tilbudene, er de som vil bli rammet av sparekniven. Og
mens Regjeringen setter rekord når det gjelder penge­
bruk, må studentene likevel finne seg i å få forverret sin
økonomi for tredje år på rad. Og mens høyresidens repre­
sentanter snakker fint om at de har fått fart på Norge, sit­
ter det titusenvis av arbeidsledige som neppe er enig i
det.
Høyre har gjort det til sitt prosjekt å bestride at skatte­
letter har en kostnadsside, at lettelsene Regjeringen vil
gi, skaper svarte hull i offentlige finanser, og at regnin­
gen må sendes et sted. Det er en udiskutabel sammen­
heng mellom skatteletter og pengemangel i offentlig sek­
tor, og konsekvensen av det blir tydeligere og tydeligere.
Vi opplever nå i mange kommuner at det trues med å si
opp kommunalt ansatte. Vi opplever kutt når det gjelder
tjenestetilbud, skoler, eldreomsorg, helsetjenester, og vi
opplever en situasjon der flere og flere lokale politikere
fra ulike partier står opp mot det de opplever er en for­
verring av vilkårene for lokaldemokratiet -- en virkelig­
het der de som er valgt av folk til å forvalte innbyggernes
interesser, opplever at politikk ikke handler om noe annet
enn å velge mellom hvor det skal kuttes, hva som kan
skjermes mot kutt, hvem som må ta regningen for for
lave overføringer fra staten, og at muligheten til å utvikle
offensive visjoner for lokalsamfunnene er svært liten fra
en kommunestyresal.
Vi ser at sykehusene vil få et nytt vanskelig år. Konse­
kvensen av det opplegget som nå går igjennom -- fordi
Fremskrittspartiet ikke har prioritert sykehusøkonomien i
forliket -- er at vi vil få nye angrep på lokalsykehusene,
nye debatter om hvor det skal skjæres i de regionale hel­
seforetakene, og mer utrygghet for helsetilbudet for man­
ge mennesker. Og egenandelene vil fortsette å stige, ikke
minst i de kommuner der regningen for for lave overfø­
ringer blir lagt over på innbyggerne.
Vi er på mange måter inne i en skjebnetid for vel­
ferdsstaten. Det er spørsmål om hvor mange folk som vil
stille opp på dugnad på skolen. Det gjør man kanskje én
gang for å pusse opp, men man gjør det ikke to ganger.
Da sender man gjerne barna sine på privatskole isteden.
Spørsmålet er hvor mange som vil kjøpe privat syke­
forsikring, når de opplever at det offentlige tilbudet ikke
strekker til. Regjeringen innbyr, gjennom å kutte i det of­
fentlige forbruket i forhold til det private, til å undergra­
ve den solidariteten som har gjort Norge til et bedre land
å bo i enn de fleste andre.
Den andre siden ved skattelettene er selvsagt at de
øker klasseskillene, så lenge de gis til dem som sitter på
toppen. Den skatteletteprofilen som Regjeringen har hatt,
bidrar ikke til å øke arbeidstilbudet, slik Regjeringen
snakker om, fordi skattelettene gis konsekvent til dem

Em. 25. nov. -- Finansdebatt 2004
522
som ikke har så mye mer arbeidstilbud å gi, mens de ikke
gis til dem som kunne tenke seg å jobbe mer, de som tje­
ner lite, og som vi vet lettelser har mest innvirkning på.
Og stikk i strid med en samstemt stand av fagøkono­
mer går Regjeringen inn for å fjerne boligskatten, selv
om det er åpenbart at det ikke vil ha noen samfunnsøko­
nomisk gunstig effekt.
Det ble sagt tidligere i dag at dette budsjettet er «dob­
belt» sosialt. I virkeligheten er det dobbelt usosialt, fordi
det både tar fra dem som har minst blant oss, og fra of­
fentlig forbruk og rammer dermed folk med lave inntek­
ter og dem som sitter nederst ved bordet, dobbelt hardt.
For å unngå at denne åpenbare sammenhengen
mellom skattelettepolitikken og dårligere velferdstilbud
får folk til å vende høyresiden ryggen, har Høyre gravd
fram for lengst forkastet skatteteori. Jeg tror Ronald Rea­
gan ville vært stolt av den annonsekampanjen som Høyre
kjørte i bladet KK tidligere i høst, der man altså insisterer
på at lavere skatt gir mer å fordele, og at det er en sam­
menheng mellom skatteletter og mer penger til velferd
og helse. Det finnes ingen eksempler på at skattelette gir
produktivitetsvekst som gjør det mulig å opprettholde
skatteinngangen og styrke offentlig velferd. Det er en idé
som tidligere bare Fremskrittspartiet har forfektet i Nor­
ge, og som hører til på den politiske skraphaugen. Tvert
imot viser mer og mer moderne forskning på skatteteori
en klar sammenheng mellom et relativt høyt skattenivå
og høy produktivitet. Det er samfunnsmessig svært ef­
fektivt å kanalisere midler gjennom demokratiske kana­
ler for fordeling til samfunnsnødvendige investeringer
som isolert sett ikke lønner seg. Den amerikanske profes­
soren Peter Lindert skriver sågar i boken sin som kom
tidligere i år, at velferdsstaten på mange måter må sies å
være en gratis lunsj.
Det er best å være ærlig, og den politiske debatten i
Norge hadde tjent på at også høyresiden innrømmet at vi
har et valg mellom å satse på offentlig velferd og på skat­
teletter som vil føre til at flere tjenester må finansieres
privat. Det er en ærlig debatt og en kamp vi kan utkjem­
pe med blanke sverd, istedenfor at Regjeringen skal prø­
ve å overbevise folk om at de har nok penger til alt og al­
le.
Skattelettepolitikken har også to andre alvorlige kon­
sekvenser. Den ene er at den setter likestillingen i revers.
Vi vet at de skattelettene som Regjeringen har gitt, i all
hovedsak går til menn. Over 80 pst. av skattelettene som
er gitt i forhold til toppskatt og utbytteskatt, går til menn,
og over 60 pst. av lettelsene er i boligskatten. Dette er å
være blind for de effektene skattelettepolitikken har for
fordelingen av makt og ressurser mellom kjønnene. Det
samme gjelder generasjonsperspektivet. Skatteletter må
nødvendigvis gå til dem som har mest fra før, og de er
som regel middelaldrende og ikke unge mennesker. Når
vi kombinerer dette med en boligpolitikk som har spilt
fallitt, og en skandaløs høy ungdomsledighet, er Regje­
ringens ungdomsregnskap svært dårlig.
Studentene er også blant de store taperne i dette bud­
sjettet, noe som ytterligere svekker ungdomsprofilen. For
tredje år på rad svekkes studentenes inntekter gjennom at
kostnadsnormen ikke prisjusteres. Dette skjer altså sam­
tidig som vi pålegger studentene å være ved universiteter
og høgskoler i lengre semester og vi har hatt en reform
der man har sagt at det er et mål at studentene skal være
heltidsstudenter for å komme fortere gjennom utdannin­
gen. Regjeringen kombinerer dette med et kutt på 150
mill. kr i studentboligbygging og med å fjerne reisesti­
pendet. Dette regnskapet ser veldig dårlig ut for den ung­
dommelige gruppen som Høyre profilerte så stort i 2001,
og som har fått en svakere og svakere ungdomsprofil
etter hvert som årene har gått.
Til slutt tror jeg vi kan slå fast at vi står overfor noen
veldig klare valg, en polarisering mellom det som vi leg­
ger fram i kveld, som er en sosialistisk politikk -- for ar­
beid og velferd, for å bruke statens muskler til å bekjem­
pe ledigheten, for å utvikle verdiskaping gjennom styring
av ressursene, og skattelette for dem som har minst, ikke
dem som har mest -- og den borgelige politikken for stør­
re klasseskiller, fortsatt stor ledighet og Carl I. Hagen
med på lasset.
Vi behandler et budsjett som har en tydelig profil, en
profil som middelaldrende menn tjener på, med et tydelig
klassestempel og et tydelig Høyre­stempel.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Heidi Larssen (H) [18:12:21]: Representanten Lys­
bakken fortsetter der representanten Djupedal sluttet:
sterkt engasjement i forhold til Regjeringens, og spesielt
Høyres, usosiale politikk. Like sterkt engasjement er det
ikke når det gjelder SVs egne forslag, så jeg får hjelpe litt
til.
I dag behandles også et Dokument nr. 8­forslag. SV
går her inn for å ta 6 mill. kr fra bistandsbudsjettets konto
for bekjempelse av aids for å gi til en konsert i Tromsø
-- en konsert som koster 30 mill. kr, og som noen håper
vil gå med overskudd. Her tar man penger som skulle gå
til fattige, aidssyke kvinner i Afrika eller i Russland, for
å subsidiere en konsert i Norge.
Jeg må få spørre representanten Lysbakken om det er
et ledd i SVs sosiale profil å ta fra de aller sykeste og fat­
tigste i verden for å gi til friske, betalingsdyktige konsert­
gjengere i Norge?
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [18:13:30]: Det blir
et litt merkelig regnestykke når representanten Larssen
tar dette Dokument nr. 8­forslaget, som altså ble fremmet
parallelt med budsjettprosessen, separat, istedenfor å se
på helheten i budsjettoppleggene, der SVs innsats i for­
hold til bistand, i forhold til sør­politikken og i forhold til
aidsbekjempelse er uomtvistelig, og der vi også har en
egen profil og en rekke forslag.
Vi har i budsjettprosessen sett på forskjellige løsnin­
ger for å få til dette Tromsø­prosjektet, som har vært et
viktig prosjekt. Vi kunne ideelt sett tenkt oss en annen
måte å skaffe disse pengene på enn det som blir gjort,
men dette er altså, når vi ser på helheten i vår profil og
helheten i de to forslagene som står opp mot hverandre,
ingen tvil om hvem som har den største satsingen når det

Em. 25. nov. -- Finansdebatt
2004 523
gjelder de spørsmålene som Heidi Larssen prisverdig er
opptatt av. Det er nok mye som kunne vært hentet fra
vårt budsjett som ville hjulpet de sakene som Larssen tar
opp, i langt større grad enn det som er i det budsjettet hun
selv stemmer for i kveld.
Gjermund Hagesæter (FrP) [18:14:53]: Represen­
tanten Bjørlo Lysbakken prøver å hevde at det er ingen
samanheng mellom skattenivået og arbeidsplassar, og då
trur eg at Bjørlo Lysbakken har følgt litt dårleg med. Han
treng ikkje å gå lenger enn til sin eigen heimby Bergen,
der fjerning av nettolønnsordninga for utanriksferjene
nettopp har medført at 350 mister arbeidet sitt. Dette
skjer ved at Fjord Line finn det nødvendig å flagge ut på
grunn av at SV og regjeringspartia ikkje går inn for, og
ikkje vil ha, dei same rammevilkåra som våre konkur­
rentland har, og dermed vil ferjene tene på å flagge ut.
Til Bergens Tidende seier gruppeleiar i Bergen SV,
Oddny Miljeteig, at det er vondt og trist at SV har med­
ansvaret for at 350 fagforeiningskameratar no mister job­
ben. Mitt spørsmål til Bjørlo Lysbakken er: Føler han so­
sialt samvit for desse 350 som no mister arbeidsplassen
sin, eller gjer han ikkje det?
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [18:16:05]: Det er i
sannhet modig av Gjermund Hagesæter å framstå som så
offensiv i dette spørsmålet her. De som fulgte med da
disse 350 sjøfolkene hadde sin demonstrasjon på Skolte­
grunnskaien i Bergen, vil jo ha fått med seg at demon­
strasjonen også var rettet mot Fremskrittspartiet, fordi
Fremskrittspartiet ikke prioriterte å opprettholde netto­
lønn under de forhandlingene som de har deltatt i. Så her
har Gjermund Hagesæter selv et forklaringsproblem som
er langt større enn vårt, for SV er det partiet som har vært
konsekvent i denne saken hele tiden. Vi har aldri vinglet
og aldri snudd. Vi var før valget i 2001 fullstendig ærlige
overfor sjøfolkene om hva vi mente om nettolønnsord­
ningen. Vi har sagt det, og vi har stått ved det vi har sagt.
Andre partier har derimot et større forklaringsproblem i
forhold til dette. Jeg er, som alle andre i Bergen, forfer­
delig lei meg over det som har skjedd. Det vi har opp­
levd, er den tredje største masseoppsigelsen i byens his­
torie. Det er en ulykke for oss alle, men årsaken til at det
skjer, er ikke det SV har gjort i Stortinget, men at vi har
et rederi som til tross for 60 pst. overskudd i tredje kvar­
tal i år og mulighet til å la sjøfolkene stå i jobb neste år
har valgt å la alle gå nå -- og det var rederiets eget valg.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Svein Flåtten (H) [18:17:34]: Etter den medfarten
middelaldrende menn har fått av foregående taler, er jeg
kommet litt i tvil om jeg er meningsberettiget, men det
får stå til.
Budsjettet som vedtas her senere i kveld, illustrerer
hvilken bemerkelsesverdig endring som er inntrådt i be­
tingelsene og i situasjonen for norsk verdiskaping og
norsk næringsliv de siste tre årene. Budsjettet og forliket
gir en retning for den økonomiske utvikling som er en
fortsettelse av den kurs Regjeringen har fulgt, og som nå
virkelig gir resultater. Et situasjonsbilde fra norsk næ­
ringsliv høsten 2001 sammenliknet med dagens situasjon
viser at vi har gått fra en altfor høy rente til et internasjo­
nalt konkurransedyktig nivå, fra en altfor sterk krone til
en valutakurs bedriftene kan leve med, fra et budsjettår
med 12 milliarder kr i skatteøkninger til en situasjon
hvor skattelettelsene er på nær 23 milliarder kr. Pendelen
har i Norge svinget fra pessimisme og frykt for fremtiden
til optimisme og pågangsmot i forhold til de utfordringer
som ligger foran oss. Hovedlinjen fra Regjeringens side
har vært en klar målsetting om å stimulere til vekst, først
ved å bidra til å få Norge mest mulig smertefritt ut av en
lavkonjunktur, hvor rente, kronekurs og lønnsnivå var i
ferd med å ta kvelertak på den konkurranseutsatte indust­
rien. Dette arbeidet er mer enn godt i gang, og resultatene
er synlige for enhver som ønsker å få øye på dem. Renten
er på et investeringsvennlig nivå, den norske kronen har
svekket seg betydelig, økonomien er i vekst, det er daglig
meldinger fra bedriftene om nye kontrakter, økt ordre­
inngang, etablering av nye bedrifter. Store bedrifter leve­
rer gode resultater, og oljeinvesteringene øker. Arbeids­
ledigheten synker også, riktignok sakte foreløpig, men
det er ikke unaturlig etter en nedgangsperiode, og utvik­
lingen går uomtvistelig i riktig retning.
Men det er ikke bare norsk næringsliv og bedriftene
som har nytt godt av den økonomiske politikken og skat­
tepolitikken som har vært ført så langt i disse tre årene.
Gjennomføringen av skattereformen og årets skattelettel­
ser kommer nå også privatpersoner til gode ved betydeli­
ge reduksjoner i toppskatten, ved økninger i bunnfradra­
gene til beste for dem med lavere inntekter og ved reduk­
sjoner i formuesskatten. Ikke å forglemme blir det histo­
risk at boligskatten nå endelig fjernes. Denne urettferdige
og vilkårlige skatten på folks egne hjem kan nå endelig
legges død, forhåpentligvis uten fare for oppstandelse.
Det betyr mye for familieøkonomien, kanskje ekstra mye
for de titusener av landets minstepensjonister og andre
med lave inntekter som bor i egen bolig. Det er derfor
nedslående å lese innstillingens merknader fra Arbeider­
partiet og partiene på venstresiden om boligbeskatnin­
gen. Her tilkjennegis klart skuffelse over at våre boliger
ikke fortsatt blir et skatteobjekt, og man går langt i å an­
tyde at man ønsker å opprettholde boligbeskatningen og
helst utvide den.
Ikke bare har skattelettelser gitt personer en forbedret
situasjon, også i forhold til familieøkonomien. Den lave­
re renten bidrar mer enn betydelig til at særlig familier
med stor gjeld -- og det gjelder jo alle i etableringsfasen --
får en betydelig økt disponibel inntekt. Mer disposisjon
over egen inntekt er også økt valgfrihet for egen vel­
ferd.
I venstresidens ideologiske retorikk er denne valgfri­
heten usosial ved at skattelettelser for store grupper
fremstilles som usosial politikk, og ved at man setter
skattelettelser opp mot velferdstap for samfunnet. Men
det er jo ikke slik! Når det nå brukes nær 23 milliarder kr
til skattelettelser, så brukes det dobbelte til økt velferd.
For hver krone til skattelettelse går det altså mer enn to

Em. 25. nov. -- Finansdebatt 2004
524
kroner til økt velferd. Skattelettelser sørger for økt verdi­
skaping, som igjen gir vekst, økte skatteinntekter og økt
velferd.
Jeg vil gjerne minne særlig Arbeiderpartiet på at de
lettelsene som vi nå gjennomfører på marginalskatten for
et gjennomsnittlig lønnsnivå, gjelder hundretusener i det­
te landet. Dette stempler Arbeiderpartiet nå daglig som
skattelettelser for de rike, men vi reduserer bare margi­
nalskatten til et nivå som Arbeiderpartiet under Gro Har­
lem Brundtland fant både økonomisk forsvarlig og ideo­
logisk riktig -- hvis det siste ble vurdert. Den gang var
omkvedet fra Arbeiderpartiet at for høye marginalskatter
skader samfunnsøkonomien. Det gjør de fortsatt! Det er
også et tankekors at muligheten for omdanning av ar­
beidsinntekt til kapitalinntekt for en lavere beskatning
ble innført av Arbeiderpartiet. Dette forsøker nå en bor­
gerlig regjering å rette opp, men til høye protester fra det
samme arbeiderparti, eller i hvert fall nesten det samme,
med forbehold om at synet på marginalbeskatningen sy­
nes å være betydelig endret.
Skattereformen vil være et viktig verktøy for en for­
enkling av skattesystemet, for en mer rettferdig beskat­
ning, ved at det blir en tilnærming mellom skatt på ar­
beidsinntekter og skatt på kapitalinntekter. Når reformen
etter hvert gjennomføres fullt ut ved at også formuesskat­
ten kraftig reduseres og etter hvert avvikles, vil vi ha fått
et skattesystem som vil stimulere privat norsk eierskap,
som vil stimulere folk til å arbeide mer og dermed til økt
verdiskaping i næringslivet. Bare slik kan vi fortsatt sikre
vårt velferdssamfunn.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [18:23:25]: Sykehusene
styrer mot et underskudd i år på om lag
2,2 milliarder kr. Neste år skal sykehusene drives i ba­
lanse. Regjeringens forslag til budsjett innebærer at
sykehusene neste år får om lag samme bevilgningsnivå
som i år. Regjeringen legger altså opp til at sykehusene
må kutte sine budsjetter neste år med 2,2 milliarder kr
for å komme i balanse. Dette er selvsagt ikke mulig
uten å gjennomføre drastiske kutt som vil svekke tilbu­
det til pasientene.
Derfor har en samlet opposisjon hele tiden gjort det
klart at den endelige budsjettbehandlingen i Stortinget
må medføre økte bevilgninger til sykehusene. Det er etter
Arbeiderpartiets mening rett å opprettholde kravet om en
drift i balanse ved sykehusene innen utgangen av 2005.
Det betinger imidlertid at Stortinget ved behandlingen av
budsjettet sørger for et bevilgningsnivå som gjør det mu­
lig for sykehusene å innfri dette kravet uten at pasientene
fratas viktige tilbud.
Fremskrittspartiet snakker ofte om økte bevilgninger
til sykehusene. Fremskrittspartiet snakker ofte om å
skjerme pasientene. Men gang på gang ser vi at når
Fremskrittspartiet har makt, blir det med snakket. Norske
pasienter har absolutt grunn til å være misfornøyd med
budsjettforliket. Sant nok innebærer forliket 500 mill. kr
mer til sykehusene. Men sykehusene skal altså drives i
balanse neste år. De går i år med 2,2 milliarder kr i un­
derskudd. 500 mill. kr mer innebærer at driften neste år
må kuttes med 1,7 milliarder kr. Det vil pasientene få
føle på kroppen.
Det er rett å stille krav til sykehusene om mer helse
for hver krone. Det er mulig å effektivisere sykehusene
uten at pasientene rammes. Derfor innebærer også Arbei­
derpartiets alternative budsjett et krav om slik effektivi­
sering. Vi foreslår å øke bevilgningene til sykehusene
med 1,5 milliarder kr. Sykehusene må altså også i vårt
opplegg effektivisere driften med 700 mill. kr. Det er det
realistisk å få til uten at pasientene rammes, men et kutt
på 1,7 milliarder kr vil helt sikkert føre til drastiske kutt i
pasientbehandlingen. Ansvaret for det må Fremskritts­
partiet ta.
Så vil sikkert folk fra Fremskrittspartiet hevde at en
omlegging av den innsatsstyrte finansieringen til 60 pst.
vekt på pasientbehandlingen vil gjøre det mulig for syke­
husene «å behandle seg» ut av de økonomiske probleme­
ne. Det kan de ikke, for hva sier avtalen mellom regje­
ringspartiene og Fremskrittspartiet om dette? Jo, der står
det:
« ISF­andelen settes til 60 pst. fra 1. januar 2005.»
Videre står det:
«Regjeringen bes i forbindelse med revidert nasjo­
nalbudsjett for 2005 komme tilbake med en vurdering
og forslag som sikrer kostnadskontroll, jfr. Hagen­ut­
valgets innstilling.»
Og hva sier Hagen­utvalget om slik kostnadskontroll?
Jo, utvalget fastslår at det må fastsettes en maksimums­
grense for stykkprisrefusjonen. For å få kostnadskontroll
må man forhindre at pasientbehandlingen vokser for
mye. Sykehusene kan altså ikke «behandle seg» ut av de
økonomiske problemene. Budsjettkniven må fram, og
pasienttilbud må skjæres vekk.
Så vil Fremskrittspartiet sikkert hevde at de i år vil
fremme forslag om å slette sykehusenes gjeld. Men selv
om Stortinget i forbindelse med nysalderingen bevilger
5--6 milliarder kr og sletter all sykehusgjeld, vil det bare
lette driftsbudsjettet neste år med mellom 150 og
180 mill. kr. Et forslag om å slette 2 milliarder kr, som
representanten Alvheim i formiddagsmøtet sa ville bli
fremmet, vil bare lette driftsbudsjettet neste år med om
lag 60 mill. kr for hele Helse­Norge. Budsjettkniven må
altså fram til tross for eventuell gjeldssanering. Frem­
skrittspartiet vil ha ansvaret for det.
Heidi Larssen (H) [18:28:28]: Den økonomiske po­
litikken som føres, gir resultater. Norsk økonomi er på
vei opp av bølgedalen, den økonomiske veksten tar seg
opp, sysselsettingen øker, og ledigheten er på vei ned.
Regjeringens budsjettforslag for 2005 bygger opp un­
der denne positive utviklingen. Ingen regjering har noen­
sinne gjort så mye for å forbedre næringslivets ramme­
vilkår som den vi har nå.
Et velfungerende næringsliv er en forutsetning for at
Norge fortsatt skal være verdens beste land å bo i. Arbei­
det er nøkkelen til bedre velferd, både for den enkelte og
for samfunnet. Det er viktig at alle får nyte godt av det å
ha et arbeid å gå til, og at vi har stor nok verdiskaping til
alle de velferdsgodene som vi tar som en selvfølge at vi

Em. 25. nov. -- Finansdebatt
2004 525
fortsatt kan finansiere. Derfor kan velferd aldri settes opp
mot verdiskaping -- det ene forutsetter det andre.
Arbeiderpartiets gamle slagord om først skape, så for­
dele, er både godt og riktig. Det er bare så synd at det vir­
ker som om de har glemt at generelle, gode rammebetin­
gelser, herunder skattelette til alle, har betydning for næ­
ringslivet og opprettholdelse og etablering av arbeids­
plasser. Det virker som om Arbeiderpartiet heller synes
det er en riktigere vei å gå å gi enkeltgrupper spesielt
gode vilkår. Man kan jo spørre om det er slik de nå skal
operere, finne enkeltgrupper som f.eks. redere, som for­
tjener ikke bare skattelette, men skattefrihet for sine fly­
tende restaurantarbeidere, mens restaurantarbeidere på
land ikke får det.
Etter til det kjedsommelige her i dag å ha hørt om
Regjeringens usosiale skattepolitikk, bl.a. om å gi til
dem som har mest fra før, kan man jo spørre hva som er
sosialt, og hva som er usosialt. Ikke skjønner jeg at det
er usosialt å redusere gapet mellom skatt på arbeid og
skatt på kapital. Arbeiderpartiet, derimot, synes det er
greit at de menneskene som tar ut arbeidsinnsatsen sin
som avkastning, får lavere skatt enn dem som tar ut ar­
beidsinnsatsen sin som lønn. Er det dette som i Arbei­
derpartiets språkbruk kalles rettferdig fordeling? For
meg er det urettferdig. Og siden Arbeiderpartiet ikke vil
redusere skatten på arbeid, er det nærliggende å spørre
om de vil heve skatten på kapital utover de 48 pst. som
er i dag, og på den måten få lik skattemessig behand­
ling.
Omfanget av skattenivået utløser en av de viktigste
verdidebattene i et moderne samfunn. Sosialistene mener
at staten alltid er best til å forvalte penger, mens vi andre
faktisk mener at enkeltmennesker kan fatte fornuftige be­
slutninger. Det er svært lenge siden jeg hørte Arbeider­
partiet eller SV si noe annet enn at det offentlige trenger
mer penger, og at det offentlige er de beste forvalterne.
Deres ønske om en altomfattende offentlig sektor stopper
kanskje ikke før skatteprosenten er 100.
Høyre mener at spredning av verdier og en desentrali­
sert beslutningsmodell er den beste garantien for et godt
samfunn. Maktkonsentrasjon bør unngås så langt det er
mulig. Høyre har i tillegg tillit til at det enkelte menneske
og den enkelte bedrift kan fatte gode og langsiktige be­
slutninger som gagner samfunnet. Vi vil ikke ha et sam­
funn der mangfoldet og muligheten til å velge annerledes
forsvinner. Da forsvinner også friheten. Og vi kan ikke
skille mellom økonomisk og politisk frihet. Dette er noe
av begrunnelsen for at vi ikke ønsker en altomfattende
stat, og at vi ikke ønsker et meget høyt skattetrykk.
Jeg skal gi sosialistene rett på ett punkt i skattedebat­
ten: Det er forskjell på hvem som sitter i regjering. Vi
har ikke råd til et sosialistisk eksperiment nå.
Statsråd Laila Dåvøy [18:32:50]: Familiepolitikken
er et viktig innsatsområde for Regjeringen. I familiemel­
dingen presenterte vi en rekke tiltak for barnefamiliene.
Forpliktende samliv og foreldreskap, valgfrihet, likestilt
omsorg og beskyttelse mot vold er viktige stikkord i Re­
gjeringens familiepolitikk. Noen av tiltakene er allerede
fulgt opp, noen følges opp i budsjettforslaget for 2005,
og andre representerer mer langsiktige utfordringer. Det­
te er et kontinuerlig og høyt prioritert arbeid.
Den store satsingen på flere og billigere barnehager er
et av de viktigste tiltakene for reell valgfrihet og bedre
økonomi for småbarnsforeldre. Satsingen trappes opp i
2005.
Regjeringen er bekymret over det økende antall skils­
misser og samlivsbrudd i barnefamiliene, og mener det er
viktig å bidra til å styrke samliv og foreldreskap og legge
til rette for stabile og gode oppvekstforhold for barn.
Derfor foreslår vi ekstra midler til det frivillige tilbudet
om en dags gratis samlivskurs for ektepar og samboere
når de får sitt første barn, slik at det kan bli tilgjengelig i
flere kommuner. Vi foreslår også å styrke ordinære sam­
livstiltak.
Vi foreslo i familiemeldingen at også samboere med
felles barn under 16 år bør være forpliktet til mekling ved
samlivsbrudd, tilsvarende det som gjelder for ektepar.
Barns behov må behandles likt, uavhengig av om foreld­
rene har valgt ekteskap eller samboerskap. Vi foreslo
også en omlegging av meklingsordningen slik at ressur­
sene i større grad settes inn på de mest konfliktfylte og
vanskelige sakene. Jeg kommer tilbake til Stortinget med
konkrete endringsforslag om dette i 2005.
Vi har lagt fram forslag om å innføre felles foreldre­
ansvar for samboere. Foreldreansvar er en grunnleggen­
de foreldrerettighet, og felles foreldreansvar vil bety en
større rettslikhet mellom barn av samboende og barn av
gifte foreldre. Som kjent ligger dette forslaget til behand­
ling i Stortinget i disse dager.
I familiemeldingen skisserte Regjeringen en plan for å
styrke fedres rett til fødselspenger. Det første tiltaket i
denne planen er foreslått i budsjettet og går ut på at
lønnskompensasjonen under fedrekvoten skal beregnes
etter fars inntekt alene og ikke, som i dag, reduseres i for­
hold til mors stillingsprosent før fødselen. Familien vil
da under fedrekvoten ikke tape økonomisk på at mor job­
bet deltid før fødselen. Forslaget betyr at den økonomis­
ke ulempen for familien ved at far tar permisjon, blir
mindre. Dette er et viktig skritt i retning av en mer like­
stilt fødselspengeordning. Alle fedre bør i neste runde få
rett til fire ukers fødselspermisjon basert på egen opp­
tjening. Fedrepermisjonen bør også utvides, og min hold­
ning er som kjent at dette bør skje som en forlengelse av
den samlede permisjonstiden. Regjeringen har ved hand­
lingsplanen mot vold i nære relasjoner styrket innsatsen
for å bekjempe vold og overgrep mot kvinner og barn. I
tillegg tar Regjeringen sikte på å fremme forslag om end­
ringer i barneloven i løpet av våren 2005 på bakgrunn av
en rapport fra en arbeidsgruppe som har sett på om hen­
synet til barnet blir godt nok ivaretatt i saker som føres
for retten når det gjelder foreldreansvar, fast bosted og
samvær, og der det kommer fram påstander om vold og
overgrep.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg er stolt over at Regje­
ringen foreslår 33 pst. økning av adopsjonsstøtten. Dette
er et viktig bidrag til at flere kan adoptere barn fra utlan­
det.

Em. 25. nov. -- Finansdebatt 2004
526
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A) [18:37:08]: Jeg fulgte stats­
rådens innlegg med interesse, og ventet med spenning på
å høre statsrådens vurderinger av hvordan det skal være
mulig å få fart og fortgang i barnehageutbyggingen her i
landet. Det var med stor undring jeg måtte konstatere at
ikke ett ord om det ble nevnt i statsrådens innlegg.
Under Laila Dåvøys ledelse av Barne­ og familiede­
partementet har dessverre utbyggingen av barnehage­
plasser nærmest stagnert. I Sem­erklæringen var målet
full dekning i 2003. Nå skriver vi snart 2005, og det er
fortsatt langt fram. I 2003 var målet å bygge 12 000 plas­
ser -- det ble drøyt 7 000. I 2004 var målet 12 000 plasser
-- det blir kanskje 7 000. I 2005 har Regjeringen til alt
overmål redusert ambisjonsnivået til 9 000 plasser.
20 000 unger står i kø for å få barnehageplass, og barne­
hage er -- og blir -- et helt sentralt element i en god barne­
og familiepolitikk.
Mitt spørsmål er: Når anser statsråden det mulig å nå
målet om full barnehagedekning?
Statsråd Laila Dåvøy [18:38:29]: Et av de viktigste
målene i barnehagesektoren er å få nok plasser, å få plass
til alle barn som har behov for det.
Det bygges nå flere barnehageplasser enn på mange,
mange år, og utbyggingen har ikke stagnert. Det som er
viktig, er at mange av plassene som bygges i dag, går til
barn som allerede har barnehageplass. Altså: Man ønsker
full barnehageplass istedenfor deltidsplasser.
Når vi har satt opp et mål, ikke om 9 000 plasser, men
om at 9 000 flere barn skal få barnehageplass i 2005, kan
det bety både 12 000, 13 000 og 14 000 plasser, for en
barnehageplass er både en deltidsplass og en heltidsplass.
9 000 barn skal altså få plass i 2005. Dette står veldig
godt beskrevet i vårt budsjett.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [18:39:42]: Fra Frem­
skrittspartiets side føler vi at vi har en god dialog med
Regjeringen i familiepolitiske spørsmål. Et av de områ­
dene hvor man er kommet til enighet i de budsjettfor­
handlingene vi har hatt forut for denne debatten, er bar­
nehager. Det er bl.a. enighet om at man skal vurdere det
såkalte enhetskostnadsprinsippet. Dette er etterlyst, bl.a.
av private barnehager, for å sikre at de faktisk får de mid­
lene de skal ha, og at midlene ikke forsvinner i ellers
slunkne kommunekasser.
Jeg skal ikke be statsråden om å forskuttere sine kon­
klusjoner i denne vurderingen. Men mitt spørsmål er: Vil
statsråden si seg enig i at enhetskostnadsprinsippet vil
kunne være en garanti om mest mulig lik behandling av
private og offentlige barnehager?
Statsråd Laila Dåvøy [18:40:48]: Jeg vil vise til bar­
nehageforliket som ble inngått mellom de ulike partiene
på Stortinget i juni 2003. Det er faktisk slik at vi nå er på
vei med denne innfasingen. I neste års budsjett vil vi gå
et skritt videre. Fra 1. august neste år skal de private bar­
nehagene få dekket 85 pst. av kostnadene, tilsvarende de
kommunale barnehagene. Vi er da et meget langt skritt
på vei mot en ytterligere likebehandling av private og of­
fentlige barnehager. Vi er altså på vei, og dette kommer
vi til å følge opp.
Heidi Grande Røys (SV) [18:41:39]: Representan­
ten Hill­Marta Solberg tok opp dette med utbygging,
men statsråden svarte ikkje på når ho forventar full dek­
ning av barnehageplassar. Statsråden må gjerne bruke
svaret til meg til å prøve å svare Solberg på spørsmålet
om når vi kan forvente å ha full utbygging.
Eg vil elles følgje opp dette med kvalitet, for kvalitet i
barnehagen var viktig då vi inngjekk det historiske bar­
nehageforliket.
Statsråden har sendt på høyring eit forslag til ny bar­
nehagelov, eit forslag som etter SV sitt syn vil svekkje
kvaliteten i barnehagane og svekkje barnehagane som
læringsarena.
Ein far i Ålesund seier det slik: Generelt er det allereie
for få faglærte i barnehagane. Assistenten i barnehagen
gjer ein god jobb, men nokon må ha det overordna ansva­
ret, og det meiner eg er naturleg å plassera hos ein peda­
gog. Forslaget til ny barnehagelov er ein enkel måte for
sentrale politikarar å gå frå lovnader på. I staden for å
byggje nytt puttar Regjeringa fleire barn inn i dei barne­
hagane som allereie eksisterer. Dermed vert det full bar­
nehagedekning til ein billig penge.
Kva er statsrådens kommentar til denne faren i Åle­
sund?
Statsråd Laila Dåvøy [18:42:56]: I erkjennelsen av
at flere og flere barn vil ha heldagsplass i barnehagene,
har også Regjeringen sagt at med 20 000 barn på vente­
liste pr. september 2004, og med den farten i barnehage­
utbyggingen som vi har, ser vi at vi kommer til å bruke
2005 og 2006 om vi prioriterer at alle skal få en plass, før
vi går videre med trinn 2 i maksimalprisordningen.
Det er kommunene som bygger barnehageplasser. Vi
har hatt omfattende informasjonskampanjer, og vi har
satt i gang en rekke tiltak for at kommunene skal bygge
fortere. Men kommunene sier at dette tar tid.
Så til barnehageloven. Vi har aldri tidligere hatt ute på
høring, eller kommer til å få, en barnehagelov som til de
grader er spekket med kvalitetskrav. Vi har et helt nytt
innholdskapittel. Det vil ikke være én barnehage i det
norske samfunnet som vil kunne drive med disse strenge
kravene til kvalitet, uten høyt kvalifisert pedagogisk per­
sonell. Regjeringen skal ta stilling. Vi har ulike alternati­
ve forslag som vi ikke har tatt stilling til ennå.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Torstein Rudihagen (A) [18:44:30]: Denne disku­
sjonen om bruken av 10--12 milliardar kr av eit statsbud­
sjett på 600--700 milliardar kr, kan verke nokså ubetyde­
leg. Men Regjeringas budsjettforslag må ein sjå i saman­
heng med det Regjeringa Bondevik tidlegare har gjort.
For det handlar om små og store vegval, som i sum syner
i kva retning politikken går. Etter 3 1/2 år med Bonde­

Em. 25. nov. -- Finansdebatt
2004 527
vik­regjeringa ser vi dette tydeleg: Vi får mindre politisk
styring, marknaden skal ordne opp. Viktige samfunns­
oppgåver skal privatiserast eller konkurranseutsetjast,
anten det no gjeld skule, helse, eldreomsorg eller sam­
ferdsel, no seinast gjeld det Jernbaneverket. Målretta næ­
rings­ og distriktspolitikk er redusert. Det har vore frem­
ma forslag som svekkjer arbeidstakarane sine rettar.
Statsminister Bondevik prøver å gjere kampen mot
fattigdommen til sitt varemerke. Derfor hører vi opp att
og opp att om hans og Regjeringa sitt store engasjement
på dette området, i haust i trontaledebatten, og i omtalen
av Regjeringas budsjettforslag.
Når vi ser på det faktiske resultatet og konsekvensane
av Bondevik­regjeringas politikk, er det ikkje akkurat det
sosiale sinnelaget som imponerer mest. Regjeringa har
forverra situasjonen for arbeidsledige og sjuke. Dagpen­
gane er reduserte, kravet til minsteinntekt for å få dag­
pengar er auka, arbeidstida må vere redusert med 50 pst.
mot før 40 pst. for å ha krav på dagpengar. Tiltak for å få
folk ut att i arbeid har Regjeringa kvart år foreslått kraf­
tig redusert.
Regjeringa foreslo å opne for meir mellombels til­
setjng og dermed usikker arbeidssituasjon for mange. For
dei sjuke er eigendelane stadig foreslått auka. Pensjo­
nistar og uføre må atter betale eigendelar på blå resept.
Moglegheitene til attføring og rehabilitering er reduserte.
Regjeringa har med støtte frå Framstegspartiet fått fleir­
tal for at den mellombels uføretrygda skal ha 66 pst. av
varig trygd. Slik skaper ein fleire fattige i dette landet,
fleire som ikkje klarer seg utan sosialhjelp eller andre til­
tak. Dette er å gå feil veg. Arbeidarpartiet vil føre ein po­
litikk for å unngå at folk blir fattige, så slepp ein så man­
ge tiltak for dei fattige.
Kampen mot fattigdommen kan ikkje bli Bondevik­
regjeringa sitt varemerke, men store skattelettar for dei
rikaste må bli ettermælet hennar.
Dette pregar òg det budsjettframlegget vi no behand­
lar. Alle tabellar og utrekningar som Finansdepartemen­
tet sjølv har gjort, viser at folk med inntekter i million­
klassa får mange titusen kroner i skattelette, mens ein
som tener 250 000 kr, knapt vil merke nokon lette. Bud­
sjettforliket med Framstegspartiet har i liten grad betra
dette. Så kan ein meine at dette er rett eller gale, men det
blir i alle fall feil å hevde at dette er eit sosialt budsjett,
særleg når ein ser kven som skal betale denne letten, og
kven det går ut over.
Budsjettforliket har stoppa den store foreslåtte auken i
eigenbetaling for medisin og behandling. Men frådrags­
moglegheitene for store sjukdomsutgifter blir reduserte.
Pendlarane skal miste frådraget for meirutgifter ved å bo
utanfor heimen, og frådraget for kjøring blir kraftig redu­
sert. Det er slik denne Regjeringa vil behandle pendlara­
ne som tek den meirbelastninga pendling er. Momsen au­
kar og gjer alle varer, utanom mat, dyrare for alle.
Bondevik­regjeringa har vore dyktig på å føre Høgre­
politikk. Det må vel nettopp Høgre vere tilfreds med. Når
ein opplever kor fornøgd Kristeleg Folkeparti er med dei
endringane som vart gjorde i forhandlingane med Arbe­
idarpartiet i fjor og med Framstegspartiet i år, må ein
spørje om dei er veldig fornøgde med si eiga regjerings
politikk.
Arbeidarpartiet vil i alle fall ha ein heilt annan poli­
tikk. I fjor fekk vi gjennom avtale stoppa nokre av dei
største utslaga av Høgre­politikken. Mellom anna vart
forslaget om lovendring som opna for meir mellombels
tilsetjing, stoppa, kommunesektoren og sjukehusa vart
styrkte, og vi styrkte innsatsen for arbeid til alle.
I år viser vårt alternative budsjett nettopp alternativet
til Høgre­politikken. Fleire arbeidarpartirepresentantar
har tidlegare i kveld gått nokså detaljert inn på vårt bud­
sjettforslag, så eg skal ikkje gjenta det. Men Arbeidarpar­
tiet vil halde ved lag frådragsmoglegheitene for sjuk­
domsutgifter og pendling. Vi vil styrkje kommuneøkono­
mien merkbart. Vi vil ha ei heilt anna satsing for å få nye
arbeidsplassar, ei styrking av økonomien for sjukehusa,
fleire barnehageplassar osv. -- ein heilt annan politikk for
offentleg velferd enn det som ligg i budsjettforslaget.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [18:49:52]: En kan bli
nedstemt av mindre enn av å høre på Rudihagen, men jeg
skal nå svinge innom det som har med mitt område,
norsk helsevesen, å gjøre. Som vi har sett i mange inter­
nasjonale rankinger, ligger norsk helsevesen på mange
områder helt i verdenstoppen. Men det er ikke de områ­
dene av norsk helsevesen hvor vi er i verdenstoppen, jeg
har tenkt å vie disse fem minuttene til.
Vi er i en situasjon der hvert femte barn i dette landet
har et psykisk problem som er så stort at det influerer på
deres daglige innsats på skolen. Mellom 100 000 og
200 000 barn er negativt influert i sin daglige ytelse på
skolen, basert på sine foreldres problemer knyttet til psy­
kisk helse eller til rusmiddelmisbruk.
Vi vet at mellom 15 og 20 pst. av oss som bebor dette
landet, vil i løpet av livet ha en opplevelse knyttet til vår
psykiske helse som må håndteres. Det er i dag ca. 66 000
mennesker i kongeriket som har et forbruk av alkohol
som gjør at de daglig har et problem med dette. Mellom
10 000 og 15 000 av vår ungdom er sprøytenarkomane.
I verdens beste land å bo i, i verdens beste helsevesen,
skal vi altså håndtere en betydelig gruppe av det norske
folk som definitivt ikke kan sies å sitte ved den øvre
halvdelen av vårt bord. Vi har også et helsevesen hvor
det åpenbart er slik at noen sitter ved den nederste halv­
delen av det helsepolitiske bordet. Så selv om vi er i ver­
denstoppen, har vi mye å ta fatt i. Regjeringens hovedpri­
oritering på dette området neste år vil være knyttet til
psykisk helse og det som gjelder rusproblemer, nettopp
for å prøve å løfte opp dem som sitter nederst ved bordet.
En annen hovedprioritet det kommende år har sam­
menheng med det faktum at vi har et helsevesen som
for min del ikke oppleves å være nøytralt i forhold til
hvilken diagnose man har. Vi har et helsevesen hvor
egen lommebok ikke betyr noe, hvor enn vi bor i lan­
det, om vi er mann eller kvinne, ung eller gammel.
Men det er ingen tvil om at vi har noen grupper som
ikke har fått den oppmerksomheten de burde ha, i vårt
helsevesen. Mange av dem er de jeg snakket om inn­
ledningsvis.

Em. 25. nov. -- Finansdebatt
Trykt 13/12 2004
2004
528
I det statsbudsjettet som vi har lagt frem, og som nå
behandles, er det ingen tvil om at det vi har gjort på et
meget viktig helsepolitisk område, nemlig det som gjel­
der psykisk helse, gjør at den handlingsplanen vi har for
psykiatri, definitivt er på sporet, og -- jeg holdt på å si --
mer til. Men jeg tror det er veldig viktig at vi nå også
konsentrerer oss om innholdet i denne tjenesten. Det er
heller ingen tvil om at hvis vi skal lykkes med opptrap­
pingsplanen for psykisk helse, bør vi nå, tror jeg, i de
årene som gjenstår, særlig ha fokus på det som skjer i
norske kommuner. Det er ikke nok bare å bygge boliger i
norske kommuner, det er snakk om å lage et innhold i da­
gen for den enkelte som gjør at man har noe annet å stå
opp til enn en leilighet. Derfor har vi i det statsbudsjettet
som er til behandling, vridd midlene i større grad over på
kommunesektoren. Det er en vridning som jeg tror må
fortsette.
Vi har gjort en annen prioritering og justering i for­
hold til handlingsplanen, knyttet til det faktum at det er
ingen tvil om at problemene er enda større enn de objek­
tive kriteriene skulle tilsi, i våre største bykommuner.
Derfor ønsker vi å gjøre en særlig innsats på disse områ­
dene.
Jeg nevnte rus i særlig grad. Det er heller ingen tvil
om at det faktum at mellom 100 000 og 200 000 barn er
influert av sine nærmeste omsorgspersoners overforbruk
av alkohol, bør ha vår oppmerksomhet. Det gjør vi både
nasjonalt og internasjonalt. Derfor har vi gjort en priori­
tering også i statsbudsjettet knyttet til rusomsorgen.
I helsevesenet totalt sett er det to områder som jeg
ønsker at det særlig skal fokuseres på neste år, og som
det har vært jobbet med lenge. Ett stikkord er samhand­
ling. Det er for meg nærmest komplett uforståelig at vi
ikke greier å samhandle bedre innenfor norsk helseve­
sen enn det vi gjør. Når man greier å samhandle seg,
som jeg pleier å si, frem og tilbake til månen, må vi
kunne greie å samhandle oss mellom første­ og annen­
linjetjenesten, mellom profesjonene. Det er en ganske
svær bunke i departementet med rapporter fra Statens
helsetilsyn som viser at man ikke makter å samhandle,
verken mellom profesjonene eller mellom første­ og an­
nenlinjetjenesten. Selv innenfor et helsebudsjett på
65 milliarder kr tror jeg det er mulig å gjøre betydelig,
selv om det ikke høres sånn ut når jeg hører på debatten
i denne sal.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [18:55:20]: Jeg har et
spørsmål knyttet til budsjettforliket. Det står i budsjett­
forliket:
«ISF­andelen settes til 60 pst. fra 1. januar 2005.»
Og videre:
«Regjeringen bes i forbindelse med revidert nasjo­
nalbudsjett for 2005 komme tilbake med en vurdering
og forslag som sikrer kostnadskontroll, jfr. Hagen­ut­
valgets innstilling.»
Hagen­utvalget sier jo om kostnadskontroll at det må
fastsettes en maksimumsgrense for stykkprisrefusjon.
For å få kostnadskontroll må man altså forhindre at pasi­
entbehandlingen vokser for mye.
Representanten Alvheim lovpriste tidligere i dag i et
innlegg forliket og antydet en vekst i pasientbehandlin­
gen i 2005 på om lag 6 pst.
Spørsmålet mitt blir: Kan sykehusene nå planlegge
fritt med vekst i pasientbehandlingen, og vil staten uan­
sett betale regningen som kommer fram som følge av økt
ISF­utbetaling?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [18:56:33]: La meg
først si at det som står i budsjettavtalen, det står. Det står,
som representanten Hanssen riktig refererte, at vi skal
komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med å se på
hvilke tiltak som er nødvendige å sette inn for ikke å få
uønsket virkning av det faktum at man endrer ISF­ande­
len. Det er ingen tvil om at i forbindelse med at vi hadde
60 pst. ISF­andel tidligere, var det også noen utslag av
det som var negative. Det er nok å nevne en del syk­
domsgrupper som ikke er inne i ISF­ordningen, eksem­
pelvis psykiatri, kroniske lidelser, rusomsorg og en del
andre ting som det er helt åpenbart at man må ivareta in­
teressene for.
Når det gjelder å antyde hvor syke det norske folk skal
være til neste år, om veksten blir 1, 2, 3, 4 eller 6 pst., er
ikke det, så langt jeg vet, noe vi politikere kan vedta. Vi
får se hva som skjer, men det er ingen tvil om at innenfor
et budsjett på 65 milliarder kr er vi også nødt til å ha bud­
sjettstyring som gjør at vi har en viss form for kontroll,
uansett hva som måtte skje. Det er det som ligger i det.
John I. Alvheim (FrP) [18:58:00]: Må jeg få replise­
re at skal man først referere fra et innlegg av representan­
ten John Alvheim, får man referere det korrekt. Jeg snak­
ket om 5 pst., ikke om 6 pst.
Jeg har med glede registrert at helseministeren vil gjø­
re noe med sykehusstrukturen i Oslo­regionen. Det er
sannelig på høy tid, hvis det er slik at vi skal ha pasiente­
ne i fokus, og det bør vi jo.
En sammenslåing av sykehusene i Oslo­regionen til
ett foretak burde etter min mening overflødiggjøre de re­
gionale foretakene i sør og øst. Deler helseministeren
mitt synspunkt i så måte?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [18:59:00]: Bakgrun­
nen for at det har oppstått en debatt rundt det, er det fak­
tum at vi, som vi sa i revidert nasjonalbudsjett, kom til å
sette i gang en prosess -- det har vi gjort -- for å se på situ­
asjonen i Oslo­regionen.
Når man går inn og ser på den historiske årsaken til at
man har valgt å legge en slik helsepolitisk berlinmur
midt gjennom hovedstaden, ser man fort at man ikke har
brukt dypsindige tanker for å fastlegge dette. Det er vel­
dig vanskelig å finne noen i det hele tatt som argumente­
rer sterkt for at det er meget klokt å ha det som vi har det.
Det i seg selv burde jo tilsi at man gjør noe. Spørsmålet
er hva man skal gjøre. I den utredningen som nå er på hø­
ring, er det skissert tre--fire forskjellige alternativer. Uan­
sett kommer jeg i hvert fall til å inneha det standpunktet

Forhandlinger i Stortinget nr. 37
Em. 25. nov. -- Finansdebatt
S 2004--2005
2004 529
(Statsråd Gabrielsen)
at noe må gjøres. Jeg kan ikke sitte og se på at det fattes
investeringsbeslutninger som åpenbart mangler den nød­
vendige koordinering. Jeg tror det er ganske viktig, som
representanten Alvheim sa, å ha pasienten i sentrum.
Mitt utgangspunkt for hvordan jeg skal bruke de pen­
gene Stortinget i dag skal bevilge til helse, er: Hvordan
skal jeg få mest mulig frem til pasienten? Da tar jeg i
mindre grad hensyn til nåværende og tidligere fylkespo­
litikere, nåværende og tidligere direktører og andre som
har hatt tanker rundt dette. Det er hva som tjener pasien­
ten, som vil være retningsgivende for hva jeg skal mene,
i hvert fall.
Olav Gunnar Ballo (SV) [19:00:38]: Jeg vil først si
at jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at statsråden
ikke kan anslå omtrent hva man forventer til neste år når
det gjelder aktivitet i spesialisthelsetjenesten. Det er jo
det som bestemmer kostnadene totalt. Det at man nær­
mest antyder her at det blir ren gjetning hvor mange som
blir behandlet, kan ikke være en akseptabel tilnærming
fra en statsråd.
Det som jeg er opptatt av og setter spørsmålstegn ved,
er nettopp inndelingen av helseregioner. Gjennom de ut­
spillene som statsråden har hatt, er det skapt usikkerhet
om den framtidige strukturen knyttet til helseregionene
og hva statsråden egentlig har tenkt å foreta seg med det.
Det er jo gjennom vedtak i Stortinget at man har fått da­
gens regioninndeling. Det pågår altså nå en omfattende
debatt omkring kanskje en framtidig ny regioninndeling,
ikke bare knyttet til helseforetakene, men også til andre
aktiviteter. Kan statsråden forsikre at spørsmålet knyttet
til regioninndelingen av helseforetakene vil bli brakt
fram til Stortinget, slik at det vil være etter en forutgåen­
de debatt og eventuelle vedtak at man endrer en slik
struktur?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [19:01:54]: Først til
aktivitetsnivået knyttet til spesialisthelsetjenesten. Det er
jo omtalt i St.prp. nr. 1, basert på de premissene vi hadde
der. Det er helt åpenbart at det å øke ISF­andelen til
60 pst. vil kunne influere på dette, men det vil også ha
betydning hva Hagen­utvalget vil legge inn for å påvirke
dette. Det ligger jo økonomiske incentiver i slike struktu­
rer, og de vil antakeligvis virke.
Når det gjelder å skape usikkerhet om fremtidig struk­
tur, har vi en prosess på gang hvor vi leter etter alternati­
ve måter å gjøre det på i forhold til slik det er i dag, og
for å se på om vi kan utnytte ressursene enda bedre enn
hva som er tilfellet i dag.
Når det gjelder om statsråden kan garantere at dette
kommer til Stortinget, er det det å si om det: Vi meddelte
i revidert nasjonalbudsjett at det vil bli lagt frem for Stor­
tinget, ikke fordi loven krever det, og på tross av at Stor­
tinget også i lovtekst har vedtatt at det er Kongen i stats­
råd som fastsetter regiongrensene, men fordi jeg mener at
det er et så viktig politisk spørsmål at det eneste naturlige
er å fremlegge det for Stortinget.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [19:03:42]: Dette er
den siste finansdebatten min. Det er litt vemodig, særleg
når Arbeidarpartiets alternative budsjett er eit strålande
alternativ for folk flest og for dei som er avhengige av eit
godt velferdstilbod i dette landet, og særleg når alternati­
va i politikken er tydelegare enn på lenge. Det gjev von
om ein spanande valkamp, som kan engasjera mange
fleire enn dei som har gått til valurnene dei siste åra.
Regjeringspartia byr saman med Framstegspartiet på
eit budsjett der folk flest må betala for at dei som har
mest frå før, skal få skattelette. Dei byr òg på eit budsjett
der ein tek frå offentleg sektor for å gje til dei privatper­
sonane som tener mest frå før. Dette er dobbelt usosialt.
For Arbeidarpartiet vil alltid arbeid til alle vera jobb
nr. 1. Difor legg me i budsjettet vårt til rette for auka sys­
selsetjing både i privat og i offentleg sektor. Arbeidsløy­
se er, og vil vera, ei ressurssløsing. I tillegg er det tøft for
dei det gjeld, og familiane deira.
Å satsa på samferdsle er offensivt i høve til å skapa
nye og ta vare på eksisterande arbeidsplassar. Å byggja
veg eller bane gjev i seg sjølv sysselsetjing innan an­
leggssektoren, der det framleis er tusenvis av arbeidslau­
se. I Arbeidarpartiet satsar me 1 milliard kr meir på sam­
ferdsle enn Regjeringa. Det gjev i seg sjølv minst 1 000
nye arbeidsplassar, i tillegg til 1 000 arbeidsplassar i
ringverknadar. Nye og betre vegar og jernbanestreknin­
gar gjev i tillegg næringsliv og folk betre vilkår i det
ganske land. Det er viktig å byggja landet heile tida.
Eg er glad for at Arbeidarpartiet har halde det me lova
i samband med handsaminga av Nasjonal transportplan
for 2002­2011. Me lova 1,6 milliardar kr mindre enn det
som vart resultatet, og me har auka løyvingane i våre al­
ternative budsjett med vel 2,3 milliardar kr. Når Regje­
ringa i budsjettet seier at etterslepet er på
3,8 milliardar kr, har faktisk ikkje Arbeidarpartiet noko
etterslep. Det er me stolte av.
I vår vart det gjort eit vedtak om rammer for sam­
ferdsleføremål for 2006--2015 på 214,5 milliardar kr,
22 milliardar kr meir enn i Regjeringas framlegg. Me har
tenkt å følgja opp det òg.
Regjeringa har ikkje teke dette på alvor. På bane skal
me m.a. ha eit stort lyft som det ikkje er teke høgd for å
kunna planleggja i 2005. Arbeidarpartiet har lagt inn
200 mill. kr ekstra til denne planlegginga. I tillegg løyver
me 100 mill. kr meir til kjøp av persontransport på tog,
og me føreset då at det m.a. er plass til Stockholm­toget
og ulike rabattordningar. Me har teke vekk køyrevegsav­
gifta på jernbanen for å stimulera til å få gods over frå
veg til bane, og me har auka beløningsordninga for kol­
lektivtrafikken i dei største byane.
Me gjer vidare framlegg om å løyva 520 mill. kr meir
til ulike vegføremål og 50 mill. kr til fiskerihamner.
Og så til det klåraste skiljet mellom dei to regjerings­
alternativa i denne perioden: spørsmålet om omdaning til
37

Em. 25. nov. -- Finansdebatt 2004
530
aksjeselskap og konkurranseutsetjing av statleg verk­
semd. Om Framstegspartiet skulle stå til venstre for
Kristeleg Folkeparti i eit og anna spørsmål i fordelings­
politikken, så er dei yttarst på høgresida når det gjeld
spørsmålet om konkurranseutsetjing og privatisering. I
Arbeidarpartiet er me bekymra. Kanskje er det privatise­
ring som er målsetjinga når det gjeld Posten Norge AS.
Fleirtalet vil nemleg ta 74 pst. utbyte av overskotet etter
skatt. Det kallar me struping, noko Arbeidarpartiet sjølv­
sagt er imot. Posten Norge AS treng armslag i ei tøff om­
stilling, ikkje struping.
Nokon har kanskje registrert at m.a. eg har uttalt meg
kritisk til situasjonen i luftfarten, ikkje minst når det
gjeld Avinor AS. Her er det, så vidt eg kan forstå, eit to­
talt tillitsbrot mellom leiinga og dei tilsette. Dette kan
-- dette kan -- gå ut over tryggleiken. Styreleiar Talleraas
har uttalt at dette ikkje er bevist. Lat oss for all del hindra
eit slikt bevis. Eg vonar Regjeringa tek fullt og heilt an­
svar for dette.
Tryggleik i luftfarten, tryggleik på jernbanen og på
sjøen, der òg det meste no skal overlatast til private via
konkurranseutsetjing, og mykje meir, handlar til sjuande
og sist om kva beredskap me har i kritiske situasjonar i
dette landet. Dette er i liten grad utgreidd i sakene i sam­
ferdslesektoren. Det er litt merkeleg, forresten, at Jernba­
netilsynet må vurdera tryggleiken når det skal leggjast eit
nytt dekke på Kongsberg stasjon, men ikkje når det gjeld
å seia opp det me har av kompetent personell i jernbane­
sektoren i dette landet.
Per Sandberg (FrP) [19:08:49]: Vi har hørt det i
mange sammenhenger når Jens Stoltenberg har vært i de­
batt, og også fra denne talerstolen, at Norge er verdens
beste land å bo i. Ut fra den debatten som Arbeiderparti­
et, SV og Senterpartiet har ført i dag, må det være noe al­
vorlig feil med de beregningene som FN har gjort, når de
har kommet fram til en sånn konklusjon. For de signale­
ne som kommer fra sosialistene i dag, er av en sånn ka­
rakter at det snart bare er å slå av lyset i alle hus og hjem
i dette landet.
Når det er sagt: Norge er et godt land å bo i. Men det
er enkelte grupper som fortsatt sliter i hverdagen. Det er
akkurat disse gruppene Fremskrittspartiet har prioritert i
forhandlingene og i det forlik vi kom fram til, men i sær­
deleshet i sitt alternative budsjett. Vi har vridd skattepro­
filen fra mindre skatt på dem som har høye inntekter, til
mindre skatt på dem som har lave inntekter, og det er ak­
kurat det vi har hatt som mål. Det gjenspeiler hele profi­
len i forliket, og ikke minst det som kommer fram av vårt
alternative budsjett.
Det var med interesse jeg lyttet til representanten Hill­
Marta Solberg og representanten Rudihagen tidligere i
dag, for her ligger mye av forskjellen på virkelighetsfor­
ståelsen. Jeg hørte representanten Hill­Marta Solberg si
at Arbeiderpartiet prioriterer 3 000 flere tiltaksplasser.
Jeg tror de menneskene som eventuelt måtte få disse til­
taksplassene, i større grad ønsket seg en arbeidsplass.
Det er jo det som er forskjellen på Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet.
Hill­Marta Solberg sa i tillegg at Arbeiderpartiets al­
ternative budsjett ville innebære ca. 7 000 nye arbeids­
plasser i offentlig sektor, fortrinnsvis i omsorg og skole.
Ja, er vi nå så sikre på at det er omsorg og skole som ville
ha fått disse midlene i Arbeiderpartiets alternativ, når vi
vet at det sitter 170 arbeiderpartiordførere rundt omkring
i det ganske land og kutter på akkurat disse postene? Det
gjorde de i inneværende år, og signalene nå fra Arbeider­
partiets ordførere er at de sannsynligvis vil kutte i 2005
på akkurat de samme postene. Det tror jeg faktisk disse
arbeiderpartiordførerne ville ha gjort om de hadde fått en
milliard eller to til også. Vi kan ikke stole på og overføre
mer penger til 300 sosialistiske ordførere rundt i det
ganske land. For de når ikke fram dit hvor de skal.
I tillegg sier representanten Solberg, og delvis også
representanten Rudihagen, at den kompensasjon av tapte
skatteinntekter som Fremskrittspartiet fikk på plass i for­
liket, altså 2,2 milliarder kr, spiller ingen rolle, det gjør
ikke noe utslag. Men nå har jeg faktisk registrert at en
rekke arbeiderpartiordførere og en mengde av Arbeider­
partiets representanter i kommunestyrene jubler. For iste­
denfor å betale ned det underskuddet de har hatt i inne­
værende år, ved å kutte til neste år, betaler de det ned i år.
Hvis disse ordførerne følger opp det de sier, betyr det at
det vil bli mer til helse og omsorg til neste år. Det er det
Arbeiderpartiets ordførere som sier.
Det er forskjeller i Kommune­Norge, til dels store
også -- ja, de er jammen så store at det påstås at det er
30 pst. bedre tjenestetilbud i enkelte kommuner enn i an­
dre. Det er det grunnleggende problemet i Kommune­
Norge. Summen av ressurser som bevilges til kommune­
sektoren, er stor nok, men det er inntektssystemet og ut­
jevningen det er noe feil med. Da er det det vi må ta tak i.
Det er jeg innforstått med vil ta veldig lang tid, da Ar­
beiderpartiet gjennom tiår har etablert et system som har
tvunget ikke bare kommunene i kne. Også enkeltindivi­
der rundt omkring i det ganske land er tvunget i kne gjen­
nom et skatte­ og avgiftssystem som gjør at de må be på
sine knær eller springe etter almisser hver eneste dag
-- fordi Arbeiderpartiet har dynget dem ned med alle dis­
se skattene og avgiftene.
Statsråd Kristin Clemet [19:14:05]: I årene som
kommer, skal det gjennomføres et stort kunnskaps­ og
kompetanseløft i norsk skole. Det skal være et stort
kunnskapsløft for elevene, i respekt for mangfoldet og li­
keverdet, primært for dem som i dag ikke får utnyttet
sine evner og talenter, og det er altfor mange. For det
andre skal vi gjennomføre et historisk kompetanseløft for
lærere og instruktører og skoleledere i norsk skole.
Etter min mening har Norge et meget godt utgangs­
punkt for å få dette til. For det første er det stor tilslut­
ning til den reformen (Kultur for læring) som Regjerin­
gen har fremmet her i denne sal. For det andre er det vel­
dig mye som allerede er bra i norsk utdanning. Da
UNESCO forleden la frem sin «Global Monitoring Re­
port», rangerte Norge som nr. 1 når man ser på faktorer
som ressurser, tilgang til utdanning, utdanningsnivå osv.
Vi har antakelig verdens høyeste utdanningsnivå.

Em. 25. nov. -- Finansdebatt
2004 531
For det tredje er Norge det land i verden, ved siden av
USA og Danmark, som bruker mest ressurser på utdan­
ning pr. elev og student. Likevel har vi i denne stortings­
perioden satset enda mer ressurser på utdanning, og la
meg bare nevne noe.
Timetallet i grunnskolen øker med tolv timer etter at
det har stått stille i svært mange år. Det er kommuner og
fylker som bestemmer ressursbruken i grunnskolen og
den videregående skolen, men den ressursbruken har
fortsatt å øke. Vi har foreslått å bruke historiske 2--3 mil­
liarder kr på kompetanseutvikling i skolen, og når jeg da
sier historisk, er det til sammenligning ca. ti ganger så
mye som ble brukt i forbindelse med Reform 97. Vi har
fått en ny støtteordning for elever i videregående opplæ­
ring, som har økt den totale stipendutbetalingen med nes­
ten 40 pst., til 1,9 milliarder kr. Vi har videreført låneord­
ningen for skolebygg, og det er også satset midler på
anti­mobbearbeid. Vi har fullfinansiert kvalitetsreformen
i høyere utdanning med over 1,1 milliarder kr, og i til­
legg er universitets­ og høyskolesektoren tilført nesten
500 mill. kr gjennom finansieringssystemet. På toppen
av dette er studiestøtten og stipendandelen for studenter i
høyere utdanning økt.
Det er likevel ikke denne økonomiske satsingen som
er det viktigste i vår utdanningspolitikk. Det aller viktig­
ste er å sørge for at flere barn får tilpasset opplæring, at
flere barn og unge kan få utnyttet sine evner og talenter,
og at skolen kan bidra til sosial mobilitet. Vi ønsker mer
kunnskap, større mangfold og en mer likeverdig norsk
skole -- kort sagt mer kvalitet.
Det viktigste for meg er at flere barn, helst alle barn,
kan føle seg trygge på skolen, at de kan få tilegnet seg de
grunnleggende ferdigheter de trenger senere i livet, at de
kan lære å lære, og at skolen kan bidra til å utjevne og
ikke reprodusere sosiale forskjeller. Og det er veldig lite,
om noe, som tyder på at dette primært er et spørsmål om
penger, når vi allerede bruker så mye ressurser som vi
gjør, på utdanning i Norge.
Jeg tror det særlig er fire andre ting som er viktig, og
som derfor også er viktig i vår utdanningspolitikk. For
det første: Man er nødt til å ha kunnskap om elevene, om
skole, om skolen og om skolens utviklingspotensial. Det
påpekte OECD allerede i 1987 overfor Norge. Men først
nå er vi i ferd med å få et nasjonalt kvalitetsvurderings­
system, inklusiv nasjonale prøver, nye læreplaner med
tydelige kompetansemål og en utdanningsadministra­
sjon som kan bidra til skoleutvikling over hele landet.
For det andre må man ha kompetanse til å gjøre noe
med den kunnskapen man da etter hvert får. Derfor satser
vi på dette store kompetanseløftet, en ny lærerutdanning,
opptakskrav til lærerutdanningen, betydelig videreutdan­
ning innenfor fag for lærere og en nasjonal satsing på
kompetanseutvikling innen tilpasset opplæring, som det
er helt tydelig at vi ikke får til skikkelig i Norge, enda det
har vært et ideal helt siden 1930­tallet.
For det tredje vil vi skape en bedre kultur for læring
ved å løse opp den «ettallsmåten» skolen arbeider på,
ved at vi får lærere til å arbeide i team, og ved å skape en
god evalueringskultur på den enkelte skole. Derfor satser
vi også mye på kompetanseutvikling for skoleledere, å
løse opp klassedelingsregler, osv., for å få til tilpasset
opplæring på en bedre måte.
Og for det fjerde: Når man har kunnskap, når man har
kompetanse, og når man har skapt en god kultur for læ­
ring, må man ha muligheter for å handle og gjøre noe
med de problemene man ser. Derfor er vi i ferd med å
gjennomføre en radikal utvidelse av det lokale hand­
lingsrommet for skoleeiere, skoler og lærere.
Det desidert viktigste i norsk skole, etter min oppfat­
ning, er å trekke opp de såkalt -- jeg kaller det såkalt --
svakeste elevene slik at de greier seg senere i livet når det
gjelder utdanning, arbeid og egen livskvalitet. Det er en
myte at det å arbeide med de svake elevene må gå ut over
de sterkeste. Men det betyr at vi må ta det store mangfol­
det i elev­ og foreldregruppen innover oss og legge mer
vekt på likeverd fremfor likhet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vidar Bjørnstad (A) [19:19:24]: Jeg hadde egentlig
tenkt å ta opp Arbeiderpartiets bekymring for nedskjæ­
ring i skolesektoren på grunn av Regjeringens sultefôring
av kommunene, men så har jeg registrert at det var en
omfattende debatt her i spørretimen i går, og at statsråden
ifølge Dagens Næringsliv gikk lei av hele temaet. Derfor
har jeg tenkt å ta opp en annen sak, som lettere anskue­
liggjør Regjeringens ansvar for dårligere tilbud til unge.
Regjeringen kutter 4 000 studieplasser i høyere utdan­
ning. For det første er det et slag i ansiktet på utdannings­
institusjonene, som har gjort en veldig god jobb med å
sikre at studentene gjennomfører studiene. Men først og
fremst er det helt uforståelig i en tid der ungdomskullene
øker, og der ungdom har særskilte problemer på arbeids­
markedet. Det andre punktet er at Regjeringen også har
latt studentene få betale dyrt. Mener statsråden at nivået
på lån og stipend er for høyt når en skal studere på heltid,
ettersom hun gir studentene et nulloppgjør tredje år på
rad?
Statsråd Kristin Clemet [19:20:41]: Jeg vil avkref­
te at jeg er lei av å snakke om ressurser, så jeg skal gjerne
snakke om det, også når det gjelder grunnskolen. Det jeg
var opptatt av i går, var kommunenes egne tall for res­
sursbruk i skolen.
Når det gjelder høyere utdanning, er det vi har levert
nå, et meget godt budsjett for høyere utdanning. Det be­
tyr at ca. halvparten av kullet kan gå inn i høyere utdan­
ning i Norge, og de kan gjøre det gratis. Det er i ferd med
å bli et særsyn internasjonalt.
Jeg er klar over at Arbeiderpartiet overbyr oss når det
gjelder en del elementer i forhold til studentene og høye­
re utdanning i dette budsjettet, men jeg har veldig god
samvittighet, for for studentene er det ikke bare viktig
hva slags studiefinansiering de har -- som er blitt bedre --
men også at de har et godt studietilbud.
Det vi har gjort, i motsetning til hva Arbeiderpartiet
planla, er å fullfinansiere kvalitetsreformen. Det tallet
som skulle til for å fullfinansiere kvalitetsreformen, var

Em. 25. nov. -- Finansdebatt 2004
532
klart før regjeringsskiftet, men i et brev til komiteen den
gangen skrev den daværende utdanningsminister Trond
Giske at han ikke var innstilt på å fullfinansiere kvalitets­
reformen, og at dette var noe man måtte kunne få til in­
nenfor de midler man hadde til rådighet.
Vi har stilt over 1,1 milliarder kr til rådighet bare som
følge av kvalitetsreformen. Det har gitt studentene et
mye bedre studietilbud. Da kommer de raskere igjen­
nom, og da får de også mindre lån å bære med seg senere
i livet.
Arne Sortevik (FrP) [19:22:09]: Vi er på samme
sporet. Riktignok har Fremskrittspartiet fått en god avtale
med regjeringspartiene -- vi har fått gode resultater også
innenfor skolesektoren -- men vi har selvfølgelig ikke fått
gjennomslag for alle punktene våre og alle ønskene våre,
og i særlig grad gjelder dette sektor høyere utdanning.
Derfor en replikk om det.
Vel er det slik, som vi nå har fått belyst, at Regjerin­
gen sier at man har videreført fullfinansiering av kvali­
tetsreformen innenfor høyere utdanning. Men samtidig
har man i år lansert en reduksjon både i basisbevilgnin­
gen og faktisk også knyttet til antall studieplasser, slik at
konsekvensen av den reduksjonen vi ser i år, og som er
tallfestet til 78 mill. kr, i løpet av et par år vil bli betyde­
lig større hvis den blir gjennomført og videreført. Er ikke
dette å ta et skritt tilbake, istedenfor å sikre fullfinansier­
ing?
Statsråd Kristin Clemet [19:23:18]: Kvalitetsrefor­
men er fortsatt fullfinansiert med 1 144 mill. kr. I tillegg
er UH­sektoren i vår periode tilført nesten 500 mill. kr
som en del av finansieringssystemet. Vi har meget god
kapasitet ved høyere utdanning. Ca. 50 pst. av kullet kan
begynne i høyere utdanning. Vi gjennomfører nå en kva­
litetsreform som ser ut til allerede å gi resultater. Det vil
si at det blir plass til flere hvis flere studenter kommer
igjennom på normert tid. Studentene har fått økt kost­
nadsnormen med ca. 10 000 kr. Det er ingen egenbeta­
ling i høyere utdanning i Norge. Vi foreslår å lovfeste et
gratisprinsipp.
Jeg tror jeg kan forsikre om at dette er i ferd med å bli
en ganske sjelden øy i det internasjonale bildet, selv hvis
vi sammenlikner med våre nærmeste naboland, så jeg
mener at det er godt budsjett for høyere utdanning. Men
jeg legger ikke skjul på at det har vært veldig viktig i år
også å prioritere den store skolereformen som nå skal
gjennomføres. Derfor ligger det et forslag her til et stort
kompetanseløft, allerede med 500 mill. kr i 2005. Det er
jo midler som også indirekte i stor grad tilføres universi­
tets­ og høyskolesektoren.
Rolf Reikvam (SV) [19:24:38]: Det er en ganske
drøy påstand å si at vi har justert kostnadsnormen med
10 000 kr. Det gjorde opposisjonen mot Regjeringens
ønske, og Regjeringen må være klar på at dette må vi
ikke gjøre. Så det var noe som Regjeringen ble dyttet på
for tre år siden.
Men det som er mitt spørsmål, går på høyere utdan­
ning, og det går på forslaget til reduksjon i basisbevilg­
ningen som her er lagt inn, med ca. 78 mill. kr til institu­
sjonene. Vi har lagd et nytt finansieringssystem for høye­
re utdanning. Det består av basisbevilgning og tre variab­
ler. Med dette systemet har vi sagt at vi styrer ikke lenger
institusjonene gjennom studentmåltall. Men her prøver
Regjeringen å dekke til dette kuttet ved å si at vi skal til­
bake til en måltallstyring. Men den muligheten har ikke
Regjeringen, i og med at vi har sagt at vi har vedtatt et
nytt finansieringssystem. Hvorfor prøver Regjeringen å
tildekke dette kuttet ved å si at de samtidig skal kutte i
måltallet, når de ikke har muligheten til å gjøre det?
Statsråd Kristin Clemet [19:25:49]: Etter min opp­
fatning angriper vi ikke finansieringssystemet. Jeg tror,
hvis jeg husker riktig, at samtlige institusjoner innenfor
universitets­ og høyskolesektoren går i pluss i dette bud­
sjettet. Men myndighetene i Norge og Regjeringen har
aldri, og jeg tror heller ikke Stortinget har gjort det, fra­
skrevet seg muligheten til å regulere kapasitet i universi­
tets­ og høyskolesektoren. Samlet sett har dette vært nød­
vendig av budsjettmessige hensyn, men jeg mener ikke
heller at de i noen vesentlig grad angriper unge mennes­
kers mulighet til å begynne i høyere utdanning. Ca.
50 pst. begynner der. Hvis man har oppfylt minimums­
krav i Norge, kommer man inn i høyere utdanning. Og nå
gjennomfører vi kvalitetsreformen, hvor altså flere stu­
denter gjennomfører på normert tid. Det vil også frigjøre
kapasitet i universitets­ og høyskolesektoren.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Rolf Terje Klungland (A) [19:26:58]: Det er Frem­
skrittspartiet som sikrer en fortsatt manglende energipo­
litikk i Norge. Det er Fremskrittspartiet som sikrer en
svekket arbeidsmarkedspolitikk. Det er Fremskrittspar­
tiet som sikrer en svekket kommuneøkonomi, en mer
urettferdig skattepolitikk, en katastrofal sykehuspolitikk,
økte kostnader for pendlerne, økt skatt for anleggsarbei­
dere, økt skatt for offshorearbeidere, økt moms for alle.
Ja, et usosialt budsjett er fortsatt usosialt og urettferdig.
Fremskrittspartiet har totalansvaret for Regjeringen
og for budsjettet i 2005, og de skryter av det her i dag.
Forrige gang Regjeringen inngikk avtale med Frem­
skrittspartiet, varte enigheten en uke, før de gikk ut og
brøt avtalen. Jeg er spent på å se hvor lenge de beholder
sitt ansvar denne gangen.
Det er oljerikdommen som redder Norge. Vi har en
plikt til å skape en politikk for tiden etterpå. Vi må bruke
virkeligheten i dag for å skape en virkelighet for framti­
den, ja, for evigheten.
Regjeringen sier nei i sitt budsjett til å gi industrien
nye kraftavtaler. Det er ikke noe mål at industrien skal få
langsiktige avtaler. Det er for lite fleksibelt, sier Regje­
ringen. Ja, vi husker godt vinteren 2002/2003 da davæ­
rende olje­ og energiminister gikk ut og oppfordret in­
dustrien til å stoppe for å skaffe norsk strøm i det norske
markedet. Er ikke det fleksibilitet?

Em. 25. nov. -- Finansdebatt
2004 533
Regjeringspartienes løfter fra forrige valgkamp faller
nå på steingrunn. I Vest­Agder, f.eks., lovte de å sikre en
nettolønnsordning for sjøfolk. Flyplass på Lista hadde
prioritet nr. 1. De skulle sikre lokalsykehuset i Farsund.
Ja, de sa til og med ja til gratis buss i Kristiansand. Bare
Arbeiderpartiet har fulgt opp dette i Stortinget.
Alle partier på Stortinget utenom Arbeiderpartiet øns­
ket en ny kurs i politikken ved forrige stortingsvalg.
Samtlige gikk til valg på at de ønsket en ny kurs. De
norske velgerne stemte slik at da Kristelig Folkeparti
valgte side, ble det et borgerlig flertall på Stortinget.
Bondevik dannet med dette som grunnlag -- samt en
skriftlig avtale med Høyre og Venstre, samt et svar på
noen og femti spørsmål fra Fremskrittspartiet, samt et til­
litsvotum i Stortinget fra Fremskrittspartiet -- Bondevik
II­regjeringen.
Vi i Arbeiderpartiet stålsatte oss for hva som ville
komme. Vi forventet selvfølgelig en høyredreining av
politikken, og det har vi fått.
Kommunene vil i 2005 få en dramatisk nedgang i sine
inntekter i forhold til oppgavene som kreves av dem. Re­
gjeringen og Fremskrittspartiet legger opp til en politikk
som vil føre til en privatiseringsbølge i Norge som vi ald­
ri har sett maken til. Regjeringen og Fremskrittspartiet
har svekket arbeidsmiljølovens stillingsvern. Regjerin­
gen og Fremskrittspartiet har svekket overtidsbestem­
melsene i arbeidsmiljøloven. Småbarnstillegget er fjer­
net. Støtten til skolefritidsordningen er fjernet. Grav­
ferdsstøtten er fjernet. Egenandelene for eldre og uføre er
blitt gjeninnført.
Arbeiderpartiet frykter en utvikling bort fra det FN
sier er verdens beste land å bo i. Ingen må tro at det har
kommet av seg selv. Kun politisk vilje og mot har brakt
Norge på verdenstoppen. Der ønsker Arbeiderpartiet
fortsatt å være. Det vil vi be om tillit til neste høst, og vi
er overbevist om at vi kommer til å lykkes.
Bjørg Tørresdal (KrF) [19:32:15]: I høst, før vi
startet opp på Stortinget, besøkte jeg mange kommuner i
Rogaland. Jeg besøkte barnehager og skoler, aldershjem
og dagsenter, gårdsbruk og bedrifter, lokalpolitikere og
representanter for kommuneadministrasjonen. Og jeg vil
starte mitt innlegg med å fortelle om hovedinntrykket fra
disse besøkene. Det var at jeg møtte utrolig mange men­
nesker som var glad i bygda eller byen sin, positive og
kreative barn og unge som trivdes godt i sitt nærmiljø og
eldre i omsorgsboliger som var svært godt fornøyd. Jeg
møtte entusiastiske lokalpolitikere fra alle partier som
gjør en fantastisk innsats for velferden hver dag. Det må
ikke være tvil om at vi har, og fortsatt skal ha, et godt of­
fentlig velferdstilbud. Sammen med frivillig innstats og
dugnadsånd i lokalsamfunnet gir dette livskvalitet.
Det er forskjell på høy levestandard og høy livskvali­
tet. Vi må ta vare på livskvaliteten!
Kristelig Folkeparti er opptatt av lokaldemokratiet.
Men for at lokalpolitikerne skal ha mulighet til å utføre
sine prioriteringer til beste for sine innbyggere, trenger
de et økonomisk handlingsrom. Til tross for at innevæ­
rende års statsbudsjett var den kraftigste styrkingen av
kommunene i landet vårt noensinne, har jeg fått klar mel­
ding fra våre lokalpolitikere om at dette ikke er nok. Lav
rente og fjerning av en rekke øremerkede tilskudd har økt
handlingsrommet for kommunepolitikerne og bedret tje­
nestene for innbyggerne. Men utfordringene i bygd og by
er mange. Vi gjennomfører en viktig satsing på eldreom­
sorg, og vi bygger barnehager, for det er i kommunene
velferden skapes. Våre tillitsvalgte i kommunene kom
med et entydig og klart budskap til oss i Stortinget. Kom­
munene har hatt en god realvekst i de frie inntektene de
siste årene, men mange kommuner har fortsatt en stram
økonomi. Denne situasjonen har utviklet seg over år og
har en rekke årsaker. Kristelig Folkeparti er opptatt av å
ta denne situasjonen på alvor.
Derfor er det gledelig at Regjeringen la fram et bud­
sjett med forslag om å øke overføringene til kommunene,
og at budsjettforliket med Fremskrittspartiet førte til en
ytterligere styrking av kommuneøkonomien. Det betyr
mer penger til barnehager, skoler, kultur og omsorg.
I statsbudsjettet for inneværende år ble det innført en
generell momskompensasjonsordning for kommunene.
Formålet med denne ordningen er at momsen ikke skal
påvirke kommunenes valg av tjenesteleverandør. Denne
ordningen er slik at det foretas trekk i rammeoverførin­
gene til kommunene, og så refunderes kommunenes
momsutgifter. Det er viktig at uttrekket skjer på en riktig
måte, slik at kommunene ikke taper på ordningen. Derfor
må Regjeringen vurdere uttrekket knyttet til momskom­
pensasjonen i to runder, først mellom staten og kommu­
nesektoren etter siste momsregnskap i februar 2005 for å
sikre at kommunene samlet sett ikke taper, og så, i annen
runde, rette opp i feil i forhold til anslagene for hver en­
kelt kommune, for ingen må tape på ordningen.
Vi skal nå vedta statsbudsjett for ett år. Men vi må
tenke lenger enn ett år om gangen. Kristelig Folkeparti er
familiepartiet. Vi må legge til rette for trygge rammer for
barns oppvekst. Vi må satse på kvalitet i opplæringen fra
barneskole til universitet og forskning. I dette budsjettet
er det bevilget 500 mill. kr til kompetanseutvikling for
lærere i grunnskolen. Styrking av kvaliteten i høyere ut­
danning og økte bevilgninger til forskning er framtidsret­
tet politikk. Vi må tenke på framtidens arbeidsplasser.
Kristelig Folkeparti er opptatt av
-- bekjempelse av fattigdom
-- god familiepolitikk
-- kvalitet i skole og utdanning
-- velferdstilbud der folk bor
-- frivillig sektor
-- gode rammevilkår for næringslivet
Alt dette har denne regjeringen og årets budsjettforlik
lagt godt til rette for. Derfor er det grunn til å si at vi er
godt fornøyd i Kristelig Folkeparti i dag.
Til slutt: Det har vært mye snakk om frieri fra Frem­
skrittspartiet til Kristelig Folkeparti, og representanten
Carl I. Hagen har i dag åpent sagt at dette har vært en be­
visst strategi fra deres side. Hadde det vært en endring i
deres politikk når det gjelder alkohol, pornografi, etiske
spørsmål som bio­ og genteknologi, miljø, bistand til
verdens fattige, distriktspolitikk og landbrukspolitikk,

Em. 25. nov. -- Finansdebatt 2004
534
hadde dette vært interessant. Ja, hadde det på disse vikti­
ge områdene for Kristelig Folkeparti vært en ny politikk
fra Fremskrittspartiets side, ville dette vært gledelig.
Men er dette kun strategi, kan frieren bare stå i gården for
min og Kristelig Folkepartis del, for da er svaret nei.
Svein Roald Hansen (A) [19:37:44]: Da jeg etter
valget i 2001 ble avgiftspolitisk talsmann for Arbeider­
partiet, utløste det noen bestemte forventninger i venne­
kretsen. Og med en viss tillit til at en finansminister fra
Høyre, og med Fremskrittspartiet som Regjeringens ba­
sis, ville gjennomføre noe av det som var forespeilet før
valget, sa jeg litt kjekt at avgiftene kommer til å være la­
vere når denne perioden er over, enn de var da den be­
gynte.
Det startet ikke så helt galt i forhold til en slik spå­
dom, selv om finansministeren måtte gå med frakken på
helt til 1. april før flyseteavgiften ble fjernet. Så ble alko­
holavgiftene redusert noe. Men så ble det jammen intro­
dusert en helt ny særavgift, på HFK­gass. Det fører til at
et en del arbeidsplasser i Fredrikstad nå forvinner ut av
landet. Så ble tobakksavgiften økt så kraftig at det mer
enn spiste opp lettelsene som var gitt på alkohol. Og nå
slås det til for alvor med momsøkning. 4 milliarder mer
skal «folk flest» betale for varer og tjenester neste år, tak­
ket være det partiet som hevder å være for nettopp dem.
At Fremskrittspartiet skulle godta økt moms i et budsjett­
forlik, sier kanskje alt om hvor langt Fremskrittspartiet er
villig til å gå for å framstå som den store brobygger på
borgerlig side.
I fjorårets finansdebatt fraskrev Carl I. Hagen seg alt
ansvar for denne regjeringen. I år har han gjenopptatt
fadderrollen, med en særlig omsorg for Kristelig Folke­
partis ve og vel. Men hva får så Fremskrittspartiet igjen?
Jo, i denne debatten får de ros og takk for smidighet og
ansvarlighet i budsjettforhandlingene, og de gleder seg
kanskje over den glede Kristelig Folkeparti i år igjen ut­
trykker fordi stortingsbehandlingen pusset litt på budsjet­
tets usosiale profil. Det er alt Fremskrittspartiet får. Døra
inn til regjeringssamarbeidet er fortsatt boltet og låst. Ja,
selv utsiktene til et mer forpliktende samarbeid synes
helt stengt. Selv ikke en advarsel fra Carl I. Hagen om at
Fremskrittspartiet nå har sett seg ut Kristelig Folkepartis
velgergrunnlag som viktige beitemarker, synes å få
Kristelig Folkeparti -- og heller ikke Venstre -- til å oppgi
det som synes å være deres høyeste politiske dyd, nemlig
friheten til å kunne bruke opposisjonen på begge sider til
å vinne noen av de politiske dragkampene de taper innad
i Regjeringen. Det er jo så en kan lure på om Kristelig
Folkeparti og Venstre er ganske tilfreds med at de tre
partiene ikke har flertall alene. For hvem skulle da hjul­
pet dem med sentrumspolitikken?
I dag sa selv Høyres Jan Tore Sanner at vi kan glede
oss over at det er gitt rom for mer til kommunene i bud­
sjettforliket med Fremskrittspartiet, både i år og neste år.
Ja, det er grunn til å glede seg over det, selv om det er alt­
for lite i forhold til de store kutt de aller fleste kommuner
må foreta neste år -- i skolen, i eldreomsorgen og i kultur­
bevilgningene. Men hvis også Høyre mener det er grunn
til å glede seg over at kommunene får mer enn det Regje­
ringen foreslo, hvorfor i all verden foreslo ikke Regjerin­
gen det i sitt budsjett? For det er vel ikke slik at Høyre
gjerne ville, men ikke fikk Venstre og Kristelig Folke­
parti med seg?
May Britt Vihovde sa i replikkordskiftet at Venstre
trives med de partnerne de har i Regjeringen. Det er jo
bra å trives med dem man har, særlig når andre i stadig
mindre grad synes å trives med denne regjeringen.
Regjeringens talsmenn har brukt en del tid også i
denne debatten på regjeringsalternativet, eller «sosialis­
tene», som de kaller oss i håp om at det skal virke riktig
skremmende på velgerne. Troen på et liv etter valget
synes ikke spesielt stor i regjeringspartiene. Jeg tror ti­
den for den helt spesielle politiske balansekunst denne
regjeringen har gjort til en dyd, nemlig ikke å ville ha
noe avklart flertallsgrunnlag i Stortinget, ebber ut med
denne perioden. Og det er bra, for nå trengs et flertall
som setter et sterkere fellesskap som førsteprioritet i
politikken.
Det er ikke nye milliarder til skattelettelser som vil
trygge velferden og verdiskapingen. Det som har gjort de
nordiske landene til det tryggeste og beste samfunn for
folk flest, med et konkurransedyktig og innovativt næ­
ringsliv, er nettopp at vi har satset på sterke fellesskap,
en rettferdig fordeling og en aktiv næringspolitikk. Det er
fundamentet for denne samfunnsmodellen, bygd på sam­
arbeid, samspill og samhold, som blir truet hvis vi får
mer av den høyrepolitikken vi har hatt i denne perioden
-- en politikk som skaper konflikter der vi trenger samar­
beid, som skaper forskjeller der vi trenger større rettfer­
dighet, og som forsømmer en aktiv næringspolitikk fordi
verktøykassa tømmes for redskaper.
Statsråd Lars Sponheim [19:42:57]: Foregående ta­
ler, representanten Svein Roald Hansen, hørtes ut som en
av sine tidligere partifeller som en gang -- under Bonde­
vik I­regjeringen -- forskutterte et regjeringsskifte med å
si at vi er der allerede. Det er noe som heter at hovmod
står for fall. Og jeg tror hr. Hansen gjør opp regning litt
for tidlig i denne sammenhengen, fordi Regjeringen er på
rett vei. Jeg er overbevist om at mange flere kommer til å
se det fram mot valget til neste år.
Regjeringen la i oktober fram et godt budsjettfram­
legg. Alle hovedlinjer er videreført i forliket med Frem­
skrittspartiet innenfor ansvarlige økonomiske rammer.
En god økonomisk styring, en målrettet skattepolitikk og
lav rente som følge av denne politikken gir lønnsomme
arbeidsplasser. Og lønnsomme arbeidsplasser gir i sin tur
flere arbeidsplasser og økt verdiskaping som sikrer vel­
ferden. Faktorenes rekkefølge er ikke tilfeldig, men re­
sultater av en villet og målrettet politikk.
På områder som er viktige for Venstre, vil det budsjet­
tet som i dag får flertall, føre til en bedre og mer moderne
miljøpolitikk, bedre rammevilkår for gründere og småbe­
drifter og en mer målrettet politikk for dem som faller
utenfor. Aldri har det vært brukt mer ressurser på den of­
fentlige velferden enn i dag, og aldri har det blitt brukt
mer på bistand og hjelp til verdens fattige.

Em. 25. nov. -- Finansdebatt
2004 535
Det må være lov å gi uttrykk for at akkurat denne da­
gen er også litt spesiell for meg i mitt politiske liv. Da jeg
ble valgt til Stortinget for første gang høsten 1993, var
kampen mot delingsmodellen hovedsaken min. Jeg hus­
ker godt alle de gangene hvor det var ganske ensomt å
votere over dette forslaget i stortingssalen. Gjennom Re­
gjeringens budsjettforslag og forliket i Stortinget med
Fremskrittspartiet vil Venstres 12 år lange kamp mot de­
lingsmodellen bli kronet med seier -- denne usosiale ord­
ningen som etter skattereformen i 1992 rammet småbe­
drifter med aktive eiere spesielt hardt. En passiv eier ble
belønnet av myndighetene med en lavere skatt hvis han
ikke gjorde noe annet enn å gå på styremøtene, mens en
aktiv eier som stod i hverdagen med sine ansatte, altså
ble straffet med en hardere skatt. I et forsøk på å skape
millimeterrettferdighet skapte man i stedet kilometervis
med urettferdighet. Ja, jeg er nesten fristet til å kalle det
dobbelt usosialt!
Gjennom fjerning av delingsmodellen og gjennom
fjerning av investeringsavgiften, som Venstre og Regje­
ringen tidligere i denne stortingsperioden har fått flertall
for, viser Venstre at vi ikke bare er et parti som kjemper
småbedriftenes sak i festtaler og politisk retorikk, men
som faktisk leverer resultater som merkes i hverdagen
for den enkelte aktive eier.
Forslaget til statsbudsjett for 2005 viderefører den
landbrukspolitikken som er ført de siste årene. Nødven­
dig harmonisering og modernisering, samtidig med at
det er gitt større handlingsrom for de bøndene som vil
satse, gjør at norsk landbruk er mer robust og står ster­
kere rustet til å møte internasjonale utfordringer enn på
lenge.
Skal vi lykkes med å ivareta de verdiene som landbru­
ket tilfører det norske samfunnet, må ressursgrunnlaget
på bygdene i større grad utnyttes til ulik næringsutvikling
og til bosetting for borgere også uten direkte tilknytning
til primærnæringene. Det er min ambisjon som land­
bruksminister fra Venstre både å føre en effektiv struk­
turtilpasset landbrukspolitikk og samtidig lykkes i mo­
dernisering og fornyelse av politikken som føres, med ut­
gangspunkt i det enkelte gårdsbruk. Bare slik lykkes vi i
å ha et mangfoldig og bærekraftig landbruk i framtiden.
La det imidlertid ikke være tvil om at jeg fortsatt ønsker
et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur. Det
er viktig både av beredskapshensyn og av hensyn til be­
hovet for trygg mat.
Landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens
Norge. For å lykkes er økt mangfold avgjørende. Hver
landsdel har ulike muligheter og ulike problemer. Fylker
og kommuner må få større anledning til lokal tilpasning
av nasjonale virkemidler. De må få større mulighet til å
se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næ­
ringspolitikk og ressursforvaltning, som f.eks. reiseliv.
For meg og Venstre og Regjeringen betyr det mindre
øremerking, færre nasjonale skjemaer, færre og enklere
retningslinjer. Det betyr også at regelverket for landbru­
ket på flere områder må bli mindre sært og tilpasses re­
gelverk som gjelder næringslivet generelt. Det følges opp
i dette budsjettet.
Budsjettproposisjonen for 2005 er også et brudd med
en over 100 år gammel tradisjon. Dette er den første bud­
sjettproposisjonen for det nye Landbruks­ og matdepar­
tementet. Jeg er ikke i tvil om at matpolitikken kommer
til å stå helt sentralt i årene som kommer. Navneskiftet,
til Landbruks­ og matdepartementet, synliggjør at Regje­
ringen vil se matpolitikken i en større helhet. En økt fo­
kusering på matpolitikk må være med på å bane vei for
utvikling av nye, gode produkter som kan bli merkevarer
i en nasjonal strategi for næringsutvikling på matområ­
det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A) [19:48:19]: Jeg må si det var
med stor undring jeg hørte på Sponheims innlegg her for
kort tid siden. Jeg lurer på hvor statsråden befant seg da
forhandlingene med Fremskrittspartiet foregikk. Han
kunne i hvert fall ikke ha vært til stede når han står i sa­
len i dag og sier at det er ved hjelp av Fremskrittspartiet,
og avtalen med Fremskrittspartiet, at delingsmodellen nå
blir fjernet.
I sin iver etter å være konstant og systematisk uenig
og imot Arbeiderpartiet må jeg nok forklare statsråd
Sponheim at det faktisk er Arbeiderpartiet som støtter
modellen for næringsbeskatning. Det er ikke Fremskritts­
partiet. Så vidt jeg vet, har de stilt seg utenfor hele den
saken. Det er ikke en del av avtalen. Det er altså Ar­
beiderpartiet som sørger for det flertallet på skattesiden.
Så her er det åpenbart at landbruksministeren overhodet
ikke er oppdatert på hva som har foregått i Stortinget, og
det er da nødvendig å bruke min replikk for å presisere
hva som er fakta.
Statsråd Lars Sponheim [19:49:33]: Hele kjernen i
spørsmålet om det nå er mulig å fjerne delingsmodellen,
er at marginalskattesatsene på arbeid og kapital blir til­
nærmet like. Det er det avgjørende. Det er kilometervis
med urettferdighet slik skattesystemet har vært. Folk
med store kapitalinntekter har av Arbeiderpartiet -- og de
har administrert dette i mange år -- fått lav skatt, 28 pst.,
mens de som har tjent de samme beløpene eller mindre
på arbeidsinnsats, har fått en mye høyere skattesats. Det
er grunnlaget, og det er selve basisen for å kunne fjerne
delingsmodellen. Det er det som skjer ved at en er enig
med Fremskrittspartiet om hvordan skattesatsene fastset­
tes for neste år, og det er basisen.
Så er jeg også enig i at det -- og det forstår jeg skal
skje i morgen -- gjennom lovvedtak legges en basis for
øvrige sider ved skatteopplegget, og det er bra. Summen
blir altså at etter Venstres tolvårige kamp for å fjerne de­
lingsmodellen blir den fjernet. Det har i alle år vært imot
Arbeiderpartiets vilje, og det er grunnleggende rettferdig.
Øystein Hedstrøm (FrP) [19:50:59]: Forliket mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet gav en mat­
momsreduksjon på 1 pst. Men i forhold til Regjeringens
utgangspunkt, som ville øke den med 1 pst., får dette fak­
tisk et proveny på 1,2 milliarder kr, noe forbrukerne vil

Em. 25. nov. -- Finansdebatt 2004
536
sette pris på. Da er det selvfølgelig at dette skal komme
forbrukerne til gode.
Jeg vil minne om at vi 1. juli 2001 fikk en halvering
av matmomsen i Norge, og 75 pst. av dette kom forbru­
kerne til gode. Men prisutviklingen på matvarer siden
den gang har vært 50 pst. høyere enn den generelle pris­
utviklingen. Jeg vil minne statsråden om at han tidligere i
år lovte marginundersøkelser og å gå igjennom alle ledd i
matvarekjeden for å se hvem som har økt sine marginer
mest. Når kommer disse undersøkelsene på bordet, og
hvordan vil han sørge for at matmomsreduksjonen kom­
mer forbrukerne til gode?
Statsråd Lars Sponheim [19:52:16]: Det er riktig at
da matmomsen ble halvert som et resultat av de såkalte
Plaza­forhandlingene mellom sentrumspartiene og Ar­
beiderpartiet noen år tilbake, gav det umiddelbart en ef­
fekt på matprisene som tilsvarte den reduksjonen,
mellom 9 og 10 pst.
Etter at det har gått en del år og det har vært mange
spekulasjoner og meninger osv. om at denne effekten er
blitt borte, har vi bestilt og vil få i løpet av få dager en så­
kalt marginundersøkelse. Jeg regner med å ha den på
plass i løpet av desember måned, og den vil på en syste­
matisk måte fortelle oss hvor det er blitt av de margine­
ne.
Så langt vi vet, og vi har allerede et betydelig tall­
grunnlag, er 75 pst. av den effekten som matmomsreduk­
sjonen gav for noen år siden, blitt hos forbrukerne. Det er
ikke et dårlig resultat, og jeg håper at det vil kunne be­
kreftes gjennom marginundersøkelsene. Så vil vi da bru­
ke det samme trykket for å sikre at den ytterligere reduk­
sjonen som nå kommer, kommer forbrukerne til gode og
ingen andre.
Åsa Elvik (SV) [19:53:40]: Eg har lyst til å ta leiaren
for partiet som er limet i Regjeringa, til noko langt meir
jordnært enn feiring av at delingsmodellen er oppheva
-- satsinga på økologisk landbruk.
Landbruksministeren har hatt ambisjonar om langt
meir enn å fjerne delingsmodellen. Han har hatt store
visjonar på vegner av økologisk landbruk. Eg veit ikkje, i
og med at det ikkje blei nemnt, om partileiaren er like
fornøgd med at i hans tid som landbruksminister har vi
fått opp den økologiske produksjonen i norsk landbruk
frå 2,5 pst. til 3,4 pst.
Vi har to utfordringar. Vi har ei utfordring i forhold til
produksjon, og vi har ei utfordring i forhold til avsetjing.
Dette møter Regjeringa med å setje av 5 mill. kr til øko­
logisk mat i skolar og barnehagar, som er eit godt tiltak,
men når det står aleine, ser det litt smått ut. Kva er strate­
gien til Venstres leiar, landbruksministeren, for å få opp
norsk økologisk produksjon til 10 pst.?
Statsråd Lars Sponheim [19:55:01]: La meg først få
gi uttrykk for at jeg er raus nok til å invitere også SVs re­
presentant med på å feire at vi er blitt kvitt delingsmodel­
len. Dermed kan også SV få være med på å feire at vi
fjerner den største ulikheten som har vært i det norske
skattesystemet, nemlig den mellom dem som lever av ka­
pitalinntekter, og dem som lever av arbeidsinntektene si­
ne. Det burde også SV kunne være med og feire.
Så til det økologiske landbruket. Det er slik at Stortin­
get har fastsatt et mål om at 10 pst. av arealene våre skal
legges om til økologisk drift. Vi var ved årsskiftet oppe i
knapt 4 pst. Det går godt i rett retning. I noen fylker, i
noen deler av landet, går det veldig bra. Sør­Trøndelag er
i så måte det eksemplariske fylket vårt. Det dårligste fyl­
ket er Rogaland, som på mange vis er det beste jord­
bruksfylket vårt. Det er kanskje en sammenheng. Vi ar­
beider alle steder for å komme raskere i en slik retning.
Men det viktige er å få dette drevet fram av markedet.
Det er det som er vår største utfordring, ikke å øke arealet
for produksjon, men at forbrukerne faktisk etterspør øko­
logisk produserte produkter. Det er der vi nå setter inn
strategien, og det er der vi setter inn de økte ressursene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Berit Brørby (A) [19:56:40]: Først har jeg lyst til å
vise til forslaget på side 209 i Budsjett­innst. S. I, som er
et forslag om utsettelse av momsinnføring for Voksen­
åsen og Lysebu, og så sitere fra noe som ble omtalt i le­
deren i Aftenposten nylig:
«Det er når byråkrater er morsomme uten at de i ut­
gangspunktet ønsker det, at de virkelig tar skrittet over
i underholdningsbransjen.»
«Fra første dag i det år hvor særlig det svenske folk
skal opplyses om hvordan og hvorfor Norge brøt ut av
unionen i 1905, skal Voksenåsen, Norges nasjonalga­
ve til Sverige, betale moms for driften. Det samme skal
Lysebu, den danske parallellen».
«Danmark fikk Lysebu som anerkjennelse for hva
danskene gjorde for oss under okkupasjonen, og sven­
skene fikk Voksenåsen av samme grunn.»
I den samme lederen står det:
«Det er både smålig, tåpelig og latterlig å begynne
å kreve fliker av disse gavene tilbake.»
Uansett er det veldig skuffende at Nordisk Råds med­
lemmer, Inge Lønning og Arne Lyngstad, ikke har fulgt
opp sin egen henvendelse om momsutsettelse for Lysebu
og Voksenåsen. Men forslaget ligger der, og det skal vi
stemme over senere i dag.
Statsbudsjettet for 2005 har en retning som tydelig­
gjør ulike veivalg vi står overfor de neste årene. Et effek­
tivt statlig eierskap er et viktig virkemiddel for å sikre
fellesskapets interesser. Det bidrar bl.a. til å fremme poli­
tiske mål i distriktspolitikken, innen kultur eller på helse­
området. I tillegg sikrer statlig eierskap at fellesskapet
har råderetten over naturressurser, slik at de kan utnyttes
til folkets beste, og at vi får inntekter til utbygging av
velferdsordninger som vi alle nyter godt av.
Utviklingen de seneste årene har imidlertid gått i gal
retning. En rekke statlige virksomheter er skilt ut i egne
selskaper, konkurranseutsatt eller helt eller delvis privati­
sert. Det siste er at staten nå skal selge sine egne bygnin­
ger for å leie dem tilbake av private, alene i den hensikt å
overføre fellesskapets eiendeler til private interessenter.

Em. 25. nov. -- Finansdebatt
2004 537
Dette har skjedd uten at vi har hatt en grunnleggende dis­
kusjon om hvilke oppgaver staten skal ivareta, og hvorle­
des disse skal utføres. Det er av avgjørende betydning at
vi som er her, beholder den overordnede styring over ut­
viklingen. Det betyr ikke at alle tjenester skal skje i of­
fentlig regi, men at vi har klare ansvarsforhold. Vi må ha
en mening om hvordan vi vil organisere morgendagens
Norge, og ikke som høyresiden støtte tilfeldige enkelttil­
tak som i realiteten vil føre til et storstilt opphørssalg av
fellesskapets verdier og en undergraving av den velferds­
staten vi har bygd opp.
I dagens Norge er konkurranse blitt det nye mote­
ordet, men for oss er det viktig å understreke at konkur­
ranse bare er ett av flere mulige virkemidler for å oppnå
best mulig bruk av samfunnets ressurser. Langsiktig of­
fentlig eierskap, satsing på forskning og utvikling, inno­
vasjon, læring, kompetanseutvikling og stordriftsfordeler
er i mange tilfeller langt viktigere alternativer enn kon­
kurranse. Likevel mener vi at konkurranse som virke­
middel ikke er egnet på områder som helse, omsorg og
utdanning. På disse områdene må en samfunnsmessig
vurdering være overordnet, og valgene må skje på et
grunnlag av politiske prioriteringer.
Som en følge av utskillinger av virksomheter i offent­
lig sektor er styreverv blitt en ny vekstnæring. Det er vik­
tig å tenke seg godt om når styremedlemmer til offentlige
virksomheter skal utpekes. Bransjekunnskap er viktig,
men minst like viktig er det at styremedlemmene har
kunnskap om samfunnet og fellesskapets interesser. Of­
fentlig oppnevnte styremedlemmer skal ivareta våre alles
interesser og ikke bare skjele til virksomhetenes økono­
miske resultater i snever forstand.
Arbeiderpartiet mener det er helt nødvendig for å opp­
rettholde folkestyret at de folkevalgte sikres reell innfly­
telse på samfunnsutviklingen og gis mulighet for helhet­
lige vurderinger ut fra samfunnsmessige behov. Når pri­
vatisering og konkurranseutsetting blir viktigst, kastes
hensynet til fellesskapet på båten. Dessverre ser vi ret­
ningen på akkurat dette i budsjettet for neste år.
Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt
presidentplassen.
Torbjørn Hansen (H) [20:01:45]: Når vi ser utvik­
lingen i norsk økonomi, i norsk næringsliv og hos nord­
menn flest gjennom 2004 og utsiktene for 2005, er det
bare å konstatere at den økonomiske politikken til Regje­
ringen har vært meget vellykket. Flere kommer nå i ar­
beid, og flere får trygget sine arbeidsplasser. Næringsli­
vet preges av optimisme, økt lønnsomhet og positive
framtidsutsikter, og vanlige folk nyter godt av lavt rente­
nivå, reallønnsvekst og lav inflasjon og har fått en ve­
sentlig forbedring av kjøpekraften og muligheten for å
skape sin egen velferd.
For opposisjonen har det vært en tendens til at ned­
gangskonjunkturen i 2002 påstås forårsaket av Samar­
beidsregjeringen, mens oppgangskonjunkturen vi opple­
ver i dag, påstås å være et resultat av ytre omstendighe­
ter. Begge deler er galt. Da Samarbeidsregjeringen over­
tok etter Stoltenberg i 2001, var rammevilkårene for
næringslivet dramatisk forverret. Lønnsveksten var me­
get høy. Rentenivået var 5 pst. høyere enn i dag og dob­
belt så høyt som i EU, og grunnlaget var lagt for styrking
av kronekursen. Stoltenberg presterte på toppen av det
hele å gi næringslivet tidenes skatteskjerpelse. Derfor er
det liten tvil om at nedturen som kom i 2002, hvor mange
bedrifter gikk over ende og 100 000 personer etter hvert
ble arbeidsledige, i stor grad ble forårsaket av politiske
veivalg gjort før 2002.
Samarbeidsregjeringen har gjort tøffe prioriteringer i
budsjettarbeidet og forbedret rammevilkårene for næ­
ringslivet gjennom de siste tre årene. Budsjettene har
vært ansvarlige og lagt grunnlaget for rentereduksjoner
og lavere kronekurs. Det har vært gitt store skattelettel­
ser, særlig rettet mot næringslivet. Det har vært en klar
kursendring i forhold til regjeringen Stoltenberg, og det
framgår også klart av situasjonen i norsk økonomi i dag.
Jeg er spesielt fornøyd med næringspolitikken i dette
budsjettet. Selv om tradisjonell næringspolitikk nok spiller
annenfiolin i forhold til de generelle rammevilkår, er det
åpenbart at slike tiltak også er viktige for næringslivet.
Regjeringen følger opp skipsfartsmeldingen og har­
moniserer skattenivået med EU. Skatten for maritime be­
drifter reduseres med 110 mill. kr og gjør Norge til et
bedre sted å lokalisere slik virksomhet til. Støttenivået
for norske sjøfolk, som nesten er tredoblet siden regjerin­
gen Stoltenberg styrte, er nå oppe i 1 060 mill. kr. Mari­
timt næringsliv i Norge er verdensledende og en betyde­
lig bidragsyter til verdiskaping i dette landet. Klyngen
omfatter nesten 70 000 arbeidsplasser totalt, hvorav
18 000 sjøfolk. Jeg er meget tilfreds med at Samarbeids­
regjeringen får til en historisk forbedring av rammevilkå­
rene for denne næringen.
Det etableres fire nasjonale såkornfond lokalisert til
Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo i tilknytning til
universitets­ og forskningsmiljøene. Når det gjelder kapi­
taltilgangen til næringslivet i Norge, er det i hovedsak
kapitalmarkedet som skal fungere. For bedrifter i etable­
ringsfasen, i skjæringspunktet mellom offentlig finansi­
ert forskning og privat forretningsdrift, er det imidlertid
behov for såkornordninger og andre virkemidler. Etable­
ringen av disse fire fondene i de største universitetsbyene
er slik sett et meget positivt tiltak.
Det gis også byggelånsgarantier for verftsindustrien,
med en ramme på 2,5 milliarder kr. Dette vil styrke den
internasjonale konkurranseevnen og ha stor betydning
for mange mindre hjørnesteinsbedrifter og verft i distrik­
tene.
Petroleumsskattesystemet blir lagt om for å øke kon­
kurransen på norsk sokkel og stimulere til leteboring og
halehengsproduksjon. Det er av nasjonal betydning at
mulighetene i denne næringen også utnyttes maksimalt.
Selskapsskatten foreslås tilbakeført til kommunene.
Man kan si mye positivt om dette, men det viktigste er at
omleggingen gir kommunene en klar gevinst av å bidra
til verdiskaping.
Bevilgningene til forskning og det tradisjonelle virke­
middelapparatet økes i 2005. Forskningsbevilgningene i

Em. 25. nov. -- Finansdebatt 2004
538
Norge er økt fra 11,7 milliarder kr i 2002 til
14,2 milliarder kr i 2005. Satsingen på forskning i næ­
ringslivet videreføres gjennom den meget velfungerende
ordningen med SkatteFUNN, som i 2005 forventes å gi
skattereduksjoner knyttet til forskning på 1,8 milliar­
der kr.
Poenget med disse tiltakene, sammen med den økono­
miske politikken og skattereduksjonene, er å stimulere til
økt verdiskaping. Verdiskaping er grunnlaget for all vel­
ferd, enten den skjer i privat regi eller i offentlig regi.
Verdiskapingspolitikken til Regjeringen finansierer
fortsatt vekst i offentlige velferdsordninger. Den bidrar
til at bedriftene går så det suser. Den får arbeidsledighe­
ten til å gå ned, og den gir familiene lavere rente og stør­
re valgfrihet. Resultatet av verdiskapingspolitikken til
Regjeringen er at Norge blir et bedre land å leve i.
Signe Øye (A) [20:06:25]: Sykefraværet går ned. Det
er et resultat av IA­avtalen og et eksempel på at avtalen
som er inngått mellom arbeidstakerne, arbeidsgiverne og
Regjeringen for å få sykefraværet ned, virker. Det gav
Stortinget en sjekk på ikke mindre 2,5 milliarder kr midt
i budsjettforhandlingene og gjorde forliket mye enklere.
Likevel bryter forliket avtalen. Det er ganske oppsikts­
vekkende.
Etter hvert begynner det å komme mange gode ek­
sempler på at avtalen virker. Ett eksempel er fra Peter­
son i Moss. Peterson i Moss hadde et sykefravær på
over 10 pst. før de inngikk en avtale med sine ansatte. I
dag er sykefraværet nede på 5 pst., og de regner med å
komme enda lavere i løpet av kort tid. Egenmeldingene
er utvidet til 24 dager i året, men korttidsfraværet er
faktisk så lavt at det knapt kan måles. Bedriftene og de
ansatte er kjempefornøyde. Resultatet er imponerende
for alle parter.
I den samme bedriften er logistikk­kostnadene nå
høyere enn lønnskostnadene. Derfor blir veier og jernba­
ne så viktig for å beholde arbeidsplassene. Arbeiderpar­
tiet har holdt hva de lovte i Nasjonal transportplan, og
bevilger 1 milliard kr mer til samferdsel i budsjettet, slik
at vi raskere kan få bedre veier og bedre jernbane. Regje­
ringen klarer ikke engang å holde sine egne lovnader i
forhold til Nasjonal transportplan.
Litt får Fremskrittspartiet plusset på i forliket, men det
blir så puslete sammenlignet med alle de veiprosjektene
som Fremskrittspartiet har fremmet forslag om her i den­
ne salen, E6 fra nord til sør, ny og bedre E18 fra a til å,
osv. Nei, det blir jammen ikke mye å gå ut i valgkampen
med for Fremskrittspartiet etter dette.
Menneskene er landets viktigste ressurs. Det er ikke
oljen, selv om vi kan få inntrykk av det nå for tiden. For
den enkelte er arbeid den viktigste sikring mot utstøting
og fattigdom. Arbeid gir mulighet til å bruke evner og
ressurser. Arbeid gjør at du føler at du kommer til nytte.
Derfor mener Arbeiderpartiet at den høye arbeidsledig­
heten er en sløsing med ressurser. Vi mener at Regjerin­
gen gjør altfor lite for å få flere i arbeid.
At Fremskrittspartiet ikke er særlig opptatt av de ar­
beidsledige, er ikke ukjent, for når foreslo faktisk Frem­
skrittspartiet flere tiltaksplasser, hvis de noen gang har
gjort det? Når representanten Sandberg mener at folk
heller ville hatt fast arbeid, er det riktig. Men for å få den
faste arbeidsplassen er det mange som må gjennom til­
tak, omskolering eller utdanning.
Arbeidsledigheten er høy. Regjeringens prognoser er
at arbeidsledigheten skal forbli høy. Antall yrkeshemme­
de øker kraftig og er nå på nesten 90 000. Antall under­
sysselsatte øker. Antall uførepensjonister øker. For den
enkelte og for samfunnet finnes det ingen større sløsing
enn dette. Regjeringen og Fremskrittspartiet sitter helt
passive uten å ta i bruk de virkemidler som finnes. Deres
bidrag er å stramme inn ordninger og ytelser til de ar­
beidsløse. Svir det nok, finner de seg nok en jobb, er re­
septen.
Arbeiderpartiet har en arbeids­ og næringspakke i
budsjettet på hele 2,7 milliarder kr. Det ville gitt mange
nye arbeidsplasser.
Arbeiderpartiet viser til at det er dokumentert at ar­
beidsmarkedstiltak og utdanning gir et vesentlig bidrag
for å komme i jobb. Derfor vil Arbeiderpartiet innføre en
garanti, slik at langtidsledig ungdom i alderen 20--24 år
sikres tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstil­
tak. Derfor vil vi øke antall tiltaksplasser med 3 000. Vi
vil gi 4 milliarder kr mer til kommunene enn Regjerin­
gens forslag. Det ville betydd 7 000 nye arbeidsplasser
innen helse, omsorg og skole ute i kommunene, arbeid til
de kvinnene som i dag enten er undersysselsatt, har mis­
tet jobben eller står i fare for å gjøre det. Det blir feil som
representanten Sandberg påstår, at Arbeiderpartiets ord­
førere ikke prioriterer omsorg, skole og barnehage. Det
er det det blir arbeidsplasser av.
Forliket bevilger 800 mill. kr til kommunene for neste
år. Det gir f.eks. min kommune 617 000 kr ekstra, mind­
re enn det kommunen taper på omleggingen av selskaps­
skatten. 600 000 kr blir ganske ubetydelig når kommu­
nen mangler 15 mill. kr for å komme i balanse.
Vi hadde et valg. Vi kunne ha prioritert arbeid og vel­
ferd istedenfor skattelettelser til de rikeste. Men det er
ikke det Stortinget kommer til å gjøre i kveld.
Torny Pedersen (A) [20:11:56]: Hvor er distrikts­
profilen i dette budsjettet?
Jeg kan ikke se at verken det opprinnelige budsjettet
fra Regjeringen eller det budsjettet som nå er velsignet
av Fremskrittspartiet, har noen som helst slags distrikts­
politikk i seg. Det var vel heller ikke ventet, med en gjen­
nomgående dobbel høyrevridning.
Jeg kan begynne med de minste i landet. Når det gjel­
der barnehagene, vil jeg si én ting, og det er at Regjerin­
gen trenerer barnehageutbyggingen.
Det neste jeg vil snakke om, er skolefritidsordningen,
og den henger veldig sammen med distriktspolitikken.
Mange pendler til arbeid, ja kanskje både en og to timer,
og da er det viktig at foreldrene har en trygg plass for un­
gene etter skoletid. Men dessverre har mange skolefri­
tidsordninger blitt så dyre at foreldrene ikke har råd til å
benytte seg av tilbudet. Grunnen er bevisst politikk fra
sittende regjering og Fremskrittspartiet, med årlige ned­

Em. 25. nov. -- Finansdebatt
2004 539
skjæringer. Men hvor er de som tror de er familiepartiet?
Jeg etterlyser Kristelig Folkeparti.
Når vi da vet at høyrealliansen har strammet inn på
skattefradraget og kostpengene for pendlerne, er dette til
sammen en stor sak for folk som har valgt å bo i ytter­
kantene av Norge og arbeide andre plasser. Til opplys­
ning: Bortfall av kostpenger vil utgjøre alt fra 1000 til
13 000 kr for en oljearbeider. Dette forteller oss at folk
nærmest tvinges til å flytte til sentra. Arbeiderpartiet vil
ikke være med på å avfolke deler av landet. Derfor er vi
imot å ta disse fradragene fra pendlerne.
Det kan heller ikke være riktig at studentene skal beta­
le høyresidens skattelette. Regjeringen har ikke prisjus­
tert studielån og stipend fra lånekassen. Det er liten mu­
lighet til flere studentboliger, og nå er reisestipendet kut­
tet. Reisestipendordningen er noe av det mest distrikts­
vennlige vi har for ungdom som er langt borte fra
familien sin. Arbeiderpartiet er imot disse kuttene.
Vi har flere plasser i landet som har nytt godt av utjev­
ningstøtten til strømkunder med ekstra høy nettleie. Ut­
jevningsstøtten på 40 mill. kr har gjort strømregningen
litt billigere for både husstander, kommuner og nærings­
liv i flere områder i landet. Nå er dette tilskuddet, som
Arbeiderpartiet kjempet fram, fjernet. Dette utgjør for
noen om lag 4--7 øre mer pr. kWh på strømregningen.
Dessverre går dette også ut over distriktene. Vann­
kraften kommer fra distriktene, men det er allikevel di­
striktene som må betale mest for strømoverføringene.
Jeg kan ikke la være å nevne den holdningen Regje­
ringen har når det gjelder Rana­samfunnet og kraftkon­
traktene som løper ut i april 2005. Hva har Regjeringen
gjort for å finne løsninger, slik at kraftkrevende industri
kan slippe å betale over fire ganger det de betaler i dag i
strømutgifter, noe som betyr nedleggelse? Blir det som
med den differensierte arbeidsgiveravgiften, at andre
partier må finne muligheter og løsninger?
Hvordan blir året 2005 for kommunene? Med
800 mill. kr i økning på budsjettet til frie midler, blir det
jammen ikke fett i Kommune­Norge. Vel får kommune­
ne noen penger til å betale ned gjeld for i år, men det
hjelper ikke på driften til neste år. Kommunene vil måtte
fortsette nedskjæringene, og flere og flere tilbud vet vi
vil bli konkurranseutsatt og privatisert gjennom et samar­
beid til høyre.
Arbeiderpartiet har på sitt alternative budsjett
3,5 milliarder kr til fordeling av frie midler og
0,6 mill. kr til øremerking. For min kommune, Fauske,
ville dette ha gitt om lag 6 mill. kr til neste års drift, mot
at de nå får bare 1,3 mill. kr gjennom forliket. Om kom­
munen hadde valgt å bruke penger til å betale ned gjeld,
ville de allikevel hatt mer penger igjen enn det de nå får i
2005. Derfor er dette en heller dårlig julegave fra Regje­
ringen og Fremskrittspartiet.
Fremdeles er arbeid, utdanning og helse det viktigste
for Arbeiderpartiet, og samtidig skal vi sette kultur på
kartet, med opptrapping av Kulturløftet fram til 2014.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Arne Sortevik (FrP) [20:17:20]: Innenfor skoleom­
rådet har Fremskrittspartiet oppnådd to viktige ting gjen­
nom budsjettavtalen med regjeringspartiene.
For det første: Programmet for opprusting av skoler
videreføres. I stedet for null friske midler til ytterligere
innsats for å gi elever i norsk skole bedre arbeidsmiljø
har det blitt en milliard til opprusting av skoler. Denne
oppgaven har prioritet hos Fremskrittspartiet. I budsjett­
avtalen med Regjeringen i 2003 ble det også en ekstra
milliard. Vi har for øvrig merket oss at det ble en milliard
mer i 2004 også, da Regjeringen og Arbeiderpartiet inn­
gikk budsjettavtale. Jeg oppfattet at det forhandlingsre­
sultatet var Arbeiderpartiet fornøyd med, slik Frem­
skrittspartiet nå er fornøyd med en ekstra milliard til sko­
leopprusting i 2005 -- faktisk en ekstra milliard også til
kommunesektoren.
I tillegg til pengene skal vi få en tilbakemelding til
Stortinget -- denne gang ikke som en uspesifisert bestil­
ling i trontalen, men som en avmelding øremerket kom­
muneproposisjonen for 2006. Fremskrittspartiet er for­
nøyd med at denne avmeldingen nå skal knyttes konkret
til opplæringslovens bestemmelser om læringsmiljø for
elever. Læringsmiljøet omfatter også arbeidsmiljø.
Fremskrittspartiet legger til grunn at tilstanden på skole­
bygg og skoleanlegg må og skal være slik at lovens krav
til arbeidsmiljø tilfredsstilles, også for elever.
For det andre: Fremskrittspartiet har forhandlet frem
enighet om at frittstående skoler, private skoler, får på
plass husleietilskudd. Dette har vært en viktig prinsipp­
sak for elever og foreldre som har valgt private skoler, og
selvsagt for alle som eier og driver private skoler. Jeg har
også oppfattet at det har vært en viktig sak for Regjerin­
gen, en viktig del av Sem­erklæringen, og derfor er det
dobbelt gledelig når Fremskrittspartiet nå gjennom bud­
sjettavtalen kan hjelpe regjeringspartiene med å få dette
viktige prinsippet på plass fra og med skoleåret 2005/
2006.
I budsjettavtalen ligger det også en gledelig nyord­
ning for Den norske kirke. Kirken har lenge pekt på sto­
re utfordringer knyttet til vedlikehold av kirkebygg.
Kirken opplever det samme som kommunal og statlig
sektor -- et stort etterslep når det gjelder nødvendig ved­
likehold. Drift og vedlikehold er lagt til kommunene.
En stram kommuneøkonomi kan derfor på ingen måte
makte å dekke inn de store vedlikeholdsoppgavene på
kirkebygg.
Etter mønster fra ordningen med opprusting av skole­
bygg har Fremskrittspartiet gjennom budsjettavtalen fått
innført en ordning med rentekompensasjon for opprus­
ting av kirkebygg. Det er lagt inn 500 mill. kr. i 2005.
Fra Fremskrittspartiets side mener vi dette bør være star­
ten på en ordning som bør videreføres over flere år. Det
udekkede vedlikeholdsbehovet for kirkebygg er langt
større.
Fremskrittspartiet er glad for at Kristelig Folkeparti
har endret syn når det gjelder ordningen. Fra Kristelig
Folkeparti ble vi møtt med reaksjoner som at dette er et
stunt fra Fremskrittspartiet og ikke godt nok gjennom­
tenkt. Vi er glade for at Kristelig Folkeparti nå har tenkt

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
540
godt igjennom forslaget, og har tatt imot det og inkludert
det i avtalen med Fremskrittspartiet.
Lena Jensen (SV) [20:20:36]: Flertallet på Stortinget
bevilger 12 mill. kr til «Prosjektet 46664 Tromsø» i dag,
et arrangement som setter hiv og aids på dagsordenen.
Jeg er glad for at dette blir vedtatt, men det er trist at det
ikke er et enstemmig storting som i dag sier ja.
46664 er fangenummeret til Nelson Mandela. Vi kjen­
ner alle til Nelson Mandelas modige kamp for rettferdig­
het og frihet og mot apartheid. Gjennom aktiv handling
ble han et symbol på frihet og på rettferdighet. Nelson
Mandela går i front for dette prosjektet og denne konser­
ten. Hvorfor gjør Nelson Mandela dette? Jo, fordi det
nytter, fordi den største utfordringen vi har når det gjel­
der å ta opp kampen mot hiv/aids­epidemien, er informa­
sjon, kompetanse og å sette hiv og aids på dagsordenen.
Det gjør vi med dette prosjektet. 42 millioner mennesker
er i dag smittet av hiv og aids. Hver dag smittes ytterlige­
re 14 000. Norge har et stort internasjonalt ansvar.
«Prosjektet 46664 Tromsø» er ikke et arrangement,
men en hel prosess. Tromsø skal være vertskap på vegne
av Norge for et stort internasjonalt arrangement, en kon­
sert som skal overføres til over 50 land, med konferanser,
kulturtiltak, seminarer og innsamlingsaksjon til hiv/aids­
forebyggende tiltak i Afrika. «Prosjektet 46664 Tromsø»
blir i dag vedtatt gjennomført mot regjeringspartienes
stemme. Dette er trist, trist fordi Regjeringen ikke greier
å løfte blikket.
Nå når dette er vedtatt, må vi gå sammen for å reise
dette prosjektet til å bli større enn seg selv. Jobben starter
nå. Jeg håper og tror at Regjeringen er med, selv om man
ikke kunne finne penger til dette. Jeg håper det, fordi det­
te er viktig -- ikke for oss, men for verden.
Morten Lund (Sp) [20:22:48]: Jeg hadde i dag et
spørsmål til finansministeren om hvorfor ikke Regjerin­
gen vil høre på næringslivet når de presenterer hvilke
krav til bedrede rammebetingelser som trengs for å stop­
pe utflagging. Hans svar var da at de i hvert fall ikke har
bedt om Senterpartiets alternative budsjett.
Når statsråden svarer slik, må det enten være fordi han
ikke kjenner til hvilke krav næringslivet har stilt til Stor­
tinget i forbindelse med budsjettbehandlingen, eller at
han ikke kjenner vårt alternativ. Faktum er at næringsli­
vets krav er oppfylt i vårt alternativ, punkt for punkt. Vi
har lyttet til næringslivet hele tiden. Næringslivet har
bedt om økt satsing på veger og bredbånd, og det har de
fått i vårt alternativ. De har sagt at de vil ha bort formu­
esskatten på arbeidende kapital, slik de har i Sverige, det
har vi fått skriftlig fra samtlige næringsorganisasjoner.
Statsråden benekter at de har sagt det, men det er tilfellet.
De har sagt at det er negativt for investeringene i næ­
ringslivet at boligskatten fjernes. Vi har hørt på nærings­
livet. De har bedt om at det ikke skal bli vanskeligere og
dyrere å permittere arbeidsfolk, og at sykelønnsutgiftene
for arbeidsgiverne ikke skal bli høyere. Det har vi oppfylt
i vårt budsjett.
Når det gjelder nettolønnsordningen for sjøfolk, har
rederiene og sjøfolkene selvfølgelig sagt at den må vi få
beholde. Regjeringen går inn for det motsatte. Næringsli­
vet har sagt at Innovasjon Norge er svært viktig, og det er
viktig at de får ja når man kommer dit, men da må de få
midler nok. Disse midlene har Senterpartiet tilført. Re­
presentanter for reiselivsnæringen og fiskerinæringen har
fortalt om hvilken situasjon de er i, og hva som kan skje
om de ikke får bedre rammevilkår. Det er oppfylt i Sen­
terpartiets budsjett.
Næringslivet frykter naturlig nok for økt kronekurs.
De har sett at kronekursen er så ødeleggende. Spesialister
og økonomer har sagt at Regjeringen har ansvaret for den
høye kronekursen vi hadde i 2002 og i 2003, som tappet
næringslivet for egenkapital. Det er bedre nå, men det
skulle bare mangle.
Næringslivet ber om forutsigbarhet. Når det gjelder
permitteringsloven, er det inngått en avtale med Frem­
skrittspartiet for et halvt år. Det er dårlig forutsigbarhet.
Næringslivet har bedt om den politikken som står i Sen­
terpartiets alternative budsjett.
Så skremmer Regjeringens folk med at det blir økt
kronekurs av dette budsjettet, at én krone ekstra bruk av
oljepengene skal være farlig, og at det vil gi en ekstra
prisstigning og en høgere kronekurs. Vi har fått sjekket
dette gjennom SSB, som har beregnet det og sagt at det
ikke blir økt kronekurs eller økt rente av dette budsjettet.
Disse skremslene kan en da bare glemme. Derimot blir
det økt sysselsetting og økt verdiskaping. Det er det
Senterpartiet ønsker.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 1--4.
(Votering, se nedenfor)
I n g e L ø n n i n g gjeninntok her presidentplas­
sen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er Stortinget allerede på dette tids­
punkt rede til å gå til votering i sakene på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Presidenten foreslår at finansministerens
redegjørelse i Stortingets møte 6. oktober 2004 om Regje­
ringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet
for 2005 vedlegges protokollen.
-- Det anses vedtatt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Før vi går i gang med voteringene under
sak nr. 2 har komiteens leder bedt om ordet for å korrigere
en marginal feil i innstillingen.
Siv Jensen (FrP) [20:35:14]: I Budsjett­innst. S. I
under komiteens tilråding på side 258, VIII, henvises det

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 541
til «opplæringslovens § 9a», men det skal henvises til
opplæringslovens kap. 9a.
Presidenten: Det vil bli rettet, og presidenten skal
gjenta opplysningen når vi kommer så langt i voteringen,
så ingen skal være i tvil.
Da går vi i gang med voteringene under sak nr. 2, som
gjelder Budsjett­innst. S. I.
Til denne saken er det satt frem i alt 24 forslag. For­
slagene nr. 1-- 23 er inntatt i innstillingen, mens forslag
nr. 24 er omdelt i salen. De fremsatte forslag er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Hill­Marta Solberg på vegne
av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senter­
partiet og Kystpartiet
-- forslag nr. 3, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet
-- forslag nr. 4, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Ar­
beiderpartiet
-- forslag nr. 5, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­
partiet og Kystpartiet
-- forslag nr. 6, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet
-- forslag nr. 7, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­
partiet og Senterpartiet
-- forslag nr. 8, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 9--16, fra Siv Jensen på vegne av Frem­
skrittspartiet og Kystpartiet
-- forslagene nr. 17 og 18, fra Siv Jensen på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 19 og 20, fra Øystein Djupedal på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 21 og 24, fra Morten Lund på vegne av
Senterpartiet
-- forslagene nr. 22 og 23, fra Steinar Bastesen på vegne
av Kystpartiet
I voteringen som nå følger, vil presidenten starte med
forslagene fra minste fraksjon og gå videre etter tiltagen­
de størrelse.
Det voteres først over forslagene nr. 22 og 23, fra
Kystpartiet.
Forslag nr. 22 lyder:
«A
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer for be­
vilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2004 og supplert 9. november
2004:
Nr. Betegnelse Kroner
1 Statsforvaltning ................................................................................................................... 10 608 304 000
2 Familie og forbruker ........................................................................................................... 42 382 492 000
3 Kultur .................................................................................................................................. 4 083 444 000
4 Utenriks .............................................................................................................................. 19 577 066 000
5 Justis ................................................................................................................................... 11 843 320 000
6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid ................................................................ 17 743 420 000
7 Dagpenger mv. .................................................................................................................... 20 720 500 000
8 Forsvar ................................................................................................................................ 29 829 430 000
9 Næring ................................................................................................................................ 3 537 032 000
10 Fiskeri ................................................................................................................................. 585 350 000
11 Landbruk ............................................................................................................................. 12 590 261 000
12 Olje og energi ..................................................................................................................... ­71 269 900 000
13 Miljø ................................................................................................................................... 2 524 175 000
14 Stortinget mv. ..................................................................................................................... 1 179 742 000
15 Sosial .................................................................................................................................. 186 785 700 000
16 Helse ................................................................................................................................... 96 256 549 000
17 Kirke, utdanning og forskning ............................................................................................ 36 618 519 000
18 Samferdsel .......................................................................................................................... 21 147 868 000
19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ......................................................................... 53 294 326 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter ........................................................................................... 6 257 064 000
21 Eksportgarantier mv. ........................................................................................................... ­382 500 000
22 Finansadministrasjon mv. ................................................................................................... 29 154 995 000
23 Skatter og avgifter .............................................................................................................. ­628 036 705 000
24 Utbytte mv. ......................................................................................................................... ­13 392 952 000
Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond ........................... ­106 362 500 000

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
542
B
Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide permit­
teringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut
2005.
C
Stortinget ber Regjeringen utsette iverksettelsen av
sitt vedtak om å oppheve det særskilte avgiftsfritaket for
servering ved institusjonene Voksenåsen og Lysebu til
1. januar 2006.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå en investerings­
avgift på nye kontorbygg i Oslo slik at man får dempet
den sentraliserende overinvesteringen i slike bygg i
landets hovedstad.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke bi­
falt.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 21 og
24, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 21 lyder:
«A
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer for be­
vilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2004 og supplert 9. november
2004:
B
Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide permit­
teringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut
2005.
C
Stortinget ber Regjeringen redusere arbeidsgivers
lønnsplikt ved permittering fra 10 til 3 dager.
D
Stortinget ber Regjeringen utsette iverksettelsen av
sitt vedtak om å oppheve det særskilte avgiftsfritaket for
servering ved institusjonene Voksenåsen og Lysebu til
1. januar 2006.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber at det som en fast del av Nasjonal­
budsjettet gis en samlet oversikt over landets arbeids­
Nr. Betegnelse Kroner
1 Statsforvaltning .................................................................................................................. 10 923 304 000
2 Familie og forbruker .......................................................................................................... 42 382 492 000
3 Kultur ................................................................................................................................. 4 059 594 000
4 Utenriks .............................................................................................................................. 19 577 066 000
5 Justis ................................................................................................................................... 11 576 320 000
6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid ............................................................... 18 525 670 000
7 Dagpenger mv. ................................................................................................................... 21 186 500 000
8 Forsvar ............................................................................................................................... 29 329 430 000
9 Næring ................................................................................................................................ 3 418 532 000
10 Fiskeri ................................................................................................................................ 550 350 000
11 Landbruk ............................................................................................................................ 12 573 261 000
12 Olje og energi ..................................................................................................................... ­71 279 400 000
13 Miljø ................................................................................................................................... 2 513 675 000
14 Stortinget mv. ..................................................................................................................... 1 179 742 000
15 Sosial .................................................................................................................................. 187 295 700 000
16 Helse .................................................................................................................................. 96 112 049 000
17 Kirke, utdanning og forskning ........................................................................................... 36 487 383 000
18 Samferdsel .......................................................................................................................... 21 132 668 000
19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ........................................................................ 50 154 326 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter ........................................................................................... 8 115 064 000
21 Eksportgarantier mv. .......................................................................................................... ­382 500 000
22 Finansadministrasjon mv. .................................................................................................. 29 084 245 000
23 Skatter og avgifter .............................................................................................................. ­646 560 705 000
24 Utbytte mv. ......................................................................................................................... ­13 678 952 000
Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond .......................... ­125 724 186 000

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 543
kraftreserver, og av tiltak som kan bidra til at alle kan
bli deltakere i arbeidsstyrken ut fra egne forutsetninger
og ønsker.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke
bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 19 og
20, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 19 lyder:
«A
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer for be­
vilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2004 og supplert 9. november
2004:
B
Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide permit­
teringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut
2005.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øremerke 1 mrd. kro­
ner av Petroleumsfondets kapital til investeringer i de
48 fattigste land i verden (de såkalte MUL­land).»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85
mot 16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.37.50)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 17 og
18, fra Fremskrittspartiet.
Nr. Betegnelse Kroner
1 Statsforvaltning 10 914 304 000
2 Familie og forbruker 41 097 257 000
3 Kultur 4 300 644 000
4 Utenriks 20 126 366 000
5 Justis 11 640 320 000
6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid 19 241 670 000
7 Dagpenger mv. 21 675 000 000
8 Forsvar 26 799 430 000
9 Næring 2 313 032 000
10 Fiskeri 476 850 000
11 Landbruk 12 573 261 000
12 Olje og energi ­73 416 900 000
13 Miljø 2 882 175 000
14 Stortinget mv. 1 164 742 000
15 Sosial 186 882 200 000
16 Helse 95 795 549 000
17 Kirke, utdanning og forskning 37 765 519 000
18 Samferdsel 21 162 168 000
19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren 51 464 326 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter 7 201 064 000
21 Eksportgarantier mv. ­382 500 000
22 Finansadministrasjon mv. 29 032 995 000
23 Skatter og avgifter ­647 330 705 000
24 Utbytte mv. ­13 518 952 000
Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond ­130 140 185 000

Em. 25. nov. -- Voteringer
Trykt 13/12 2004
2004
544
Forslag nr. 17 lyder:
«A
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer for be­
vilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2004 og supplert 9. november
2004:
Forslag nr. 18 lyder:
«a.
I Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene gjøres følgen­
de endring:
Nytt punkt 5 skal lyde:
Avdelingen for kjøp av varer og tjenester fra utlandet
b.
I Stortingets vedtak av 19. oktober 2004 om statsbud­
sjettets fordeling til komiteene gjøres følgende endring/
tillegg under finanskomiteen: Rammeområde 25 (uten­
landsbudsjett).
c.
Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevilges
for 2005 i henhold til oppstillingen nedenfor.
Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett
for budsjetterminen 2004
Nr. Betegnelse Kroner
1 Statsforvaltning .................................................................................................................. 10 783 304 000
2 Familie og forbruker .......................................................................................................... 43 231 633 000
3 Kultur ................................................................................................................................. 3 321 790 000
4 Utenriks .............................................................................................................................. 12 059 212 000
5 Justis ................................................................................................................................... 12 374 579 000
6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid ............................................................... 14 557 140 000
7 Dagpenger mv. ................................................................................................................... 20 611 500 000
8 Forsvar ............................................................................................................................... 31 177 627 000
9 Næring ................................................................................................................................ 2 775 682 000
10 Fiskeri ................................................................................................................................ 336 950 000
11 Landbruk ............................................................................................................................ 8 024 261 000
12 Olje og energi ..................................................................................................................... ­71 790 600 000
13 Miljø ................................................................................................................................... 2 022 484 000
14 Stortinget mv. ..................................................................................................................... 1 179 742 000
15 Sosial .................................................................................................................................. 186 179 700 000
16 Helse .................................................................................................................................. 96 631 549 000
17 Kirke, utdanning og forskning ........................................................................................... 34 566 120 000
18 Samferdsel .......................................................................................................................... 23 390 368 000
19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ........................................................................ 47 404 326 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter ........................................................................................... 8 731 064 000
21 Eksportgarantier mv. .......................................................................................................... ­382 500 000
22 Finansadministrasjon mv. .................................................................................................. 28 589 395 000
23 Skatter og avgifter .............................................................................................................. ­620 507 705 000
24 Utbytte mv. ......................................................................................................................... ­12 228 952 000
Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond .......................... ­116 961 331 000»
Inntekter
(overført fra Petroleumsfondet) ......................................................................... 8 653 000 000
Utgifter
Tilskudd til studier i utlandet ............................................................................ 100 000 000
Kjøp av IKT­utstyr til universitet og høyskoler ................................................. 280 000 000
Kjøp av forskningsutstyr til universitet og høyskoler ....................................... 160 000 000
Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer ........................................... 100 000 000

Forhandlinger i Stortinget nr. 38
Em. 25. nov. -- Voteringer
S 2004--2005
2004 545
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.38.09)
Presidenten: Det votere så over forslagene nr. 9--16,
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet.
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
opprette et energi­ og petroleumsforskningsfond på
10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til tekno­
logisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økono­
mien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt
andre relevante energiforskningsprosjekter.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Rauma Sol
blir godkjent som opptreningsinstitusjon.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for
Stortinget om endringer i kraftskattereglene som mu­
liggjør en økning av grensen for småkraftverk tilsva­
rende 10 MW uten at det samtidig innebærer en vrid­
ning av skatteinntektene fra kommune til stat.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med Re­
vidert nasjonalbudsjett for 2005, legge frem forslag til
et helhetlig avgiftssystem på bilbruk hvor målsettingen
er mer miljøriktig bilvalg og bilbruk.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at re­
former og større systemendringer fremmes for Stortin­
get om våren, slik at de behandles uavhengig av stats­
budsjettet.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen evaluere konsekvense­
ne og effektene av HFK­avgiften.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
etablere et fond til materiellinvesteringer i Forsvaret
på 3 mrd. kroner.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen igangsette et arbeid for
utvikling av nye makroøkonometriske modeller til å
analysere norsk økonomi.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble
med 85 mot 17 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.38.31)
Presidenten: Det voteres så over Forslag nr. 8, fra So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sette ned et utvalg
som skal foreta en gjennomgang av nivået på trygde­
og sosialytelser med utgangspunkt i SIFOs levekost­
nadsberegninger.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 81 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.38.50)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 7, fra
Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å
frita førstegangsetablerere fra dokumentavgift og leg­
ge dette frem i forbindelse med Revidert nasjonalbud­
sjett for 2005.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble
med 79 mot 23 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.39.08)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6, fra So­
sialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at helsefore­
takene har sine regnskap i balanse innen utgangen av
2006.»
Riksveiinvesteringer -- utenlandske entreprenører ............................................ 2 900 000 000
Innkjøp av transportfly A400M ........................................................................ 0
Bekjempelse av AIDS og Malaria .................................................................... 2 000 000 000
Internasjonalisering -- eksportbedrifter ............................................................. 100 000 000
Profilering -- reiseliv -- Norge som turistland .................................................... 300 000 000
Kampanje -- forståelse for sel­ og hvalfangst .................................................... 50 000 000
Sykehusutstyr .................................................................................................... 500 000 000
Bygging og kjøp av sykehjem .......................................................................... 1 500 000 000
EUs rammeprogram for forskning .................................................................... 663 000 000
Sum utenlandsbudsjett ....................................................................................... 8 653 000 000»
38

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
546
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet ble med 80 mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.39.26)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra
Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at helseforetak­
enes laboratorie­ og røntgenvirksomhet fører regnskap
og budsjett for virksomheten på en slik måte at sam­
menligning av kostnader kan bli reell mellom privat og
offentlig virksomhet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med
84 mot 18 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.39.42)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Ar­
beiderpartiet. Forslaget lyder:
«A
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer for be­
vilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2004 og supplert 9. november
2004:
B
Stortinget ber Regjeringen midlertidig utvide permit­
teringsperioden for alle bransjer fra 26 uker til 42 uker ut
2005.
C
Stortinget ber Regjeringen utsette iverksettelsen av
sitt vedtak om å oppheve det særskilte avgiftsfritaket for
servering ved institusjonene Voksenåsen og Lysebu til
1. januar 2006.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 77 mot 25 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.39.58)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen la være å innlemme
vertskommunetilskuddet i rammetilskuddet.»
Nr. Betegnelse Kroner
1 Statsforvaltning ........................................................................... 10 636 304 000
2 Familie og forbruker .......................................................................................................... 41 843 192 000
3 Kultur ................................................................................................................................. 4 069 044 000
4 Utenriks .............................................................................................................................. 20 008 666 000
5 Justis ................................................................................................................................... 11 556 320 000
6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid ............................................................... 18 016 820 000
7 Dagpenger mv. ................................................................................................................... 22 243 500 000
8 Forsvar ............................................................................................................................... 29 529 430 000
9 Næring ................................................................................................................................ 2 816 332 000
10 Fiskeri ................................................................................................................................ 420 350 000
11 Landbruk ............................................................................................................................ 12 438 261 000
12 Olje og energi ..................................................................................................................... ­71 409 900 000
13 Miljø ................................................................................................................................... 2 523 175 000
14 Stortinget mv. ..................................................................................................................... 1 179 742 000
15 Sosial .................................................................................................................................. 187 218 700 000
16 Helse .................................................................................................................................. 95 557 549 000
17 Kirke, utdanning og forskning ........................................................................................... 35 643 019 000
18 Samferdsel .......................................................................................................................... 20 775 218 000
19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ........................................................................ 42 633 169 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter ........................................................................................... 6 257 064 000
21 Eksportgarantier mv. .......................................................................................................... ­382 500 000
22 Finansadministrasjon mv. .................................................................................................. 29 158 995 000
23 Skatter og avgifter .............................................................................................................. ­639 314 498 000
24 Utbytte mv. ......................................................................................................................... ­13 552 952 000
Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond .......................... ­130 135 000 000

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 547
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 56 mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.40.18)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1 og 2,
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpar­
tiet og Kystpartiet. Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en ungdomsga­
ranti, slik at alle ungdommer under 25 år sikres rett til
arbeid, utdanning eller tiltaksplass.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en garanti for
langtidsledige slik at alle som har vært ledige i to år,
skal garanteres et tilbud om enten arbeid, utdanning
eller tiltaksplass.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 55 mot 46
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.40.41)
Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens
forslag til vedtak.
Komiteen hadde innstillet:
I
A
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2005 fastsettes følgende rammer for be­
vilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2004 og supplert 9. november
2004:
B
Stortinget ber Regjeringen forlenge midlertidig utvi­
delse av permitteringsordningen (fra 26 uker til 42 uker)
for alle bransjer frem til 1. juli 2005, og foreta en ny vur­
dering av permitteringsperioden i forbindelse med Revi­
dert nasjonalbudsjett 2005.
Presidenten: Det forventes her ut fra voteringens
gang og innstillingen at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet stemmer imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.41.45)
Nr. Betegnelse Kroner
1 Statsforvaltning ................................................................................................................... 10 608 304 000
2 Familie og forbruker ........................................................................................................... 43 219 892 000
3 Kultur .................................................................................................................................. 3 869 444 000
4 Utenriks .............................................................................................................................. 19 931 066 000
5 Justis ................................................................................................................................... 11 576 320 000
6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid ................................................................ 17 551 220 000
7 Dagpenger mv. .................................................................................................................... 21 928 500 000
8 Forsvar ................................................................................................................................ 29 819 430 000
9 Næring ................................................................................................................................ 2 510 532 000
10 Fiskeri ................................................................................................................................. 380 350 000
11 Landbruk ............................................................................................................................. 12 438 261 000
12 Olje og energi ..................................................................................................................... ­71 459 900 000
13 Miljø ................................................................................................................................... 2 427 175 000
14 Stortinget mv. ..................................................................................................................... 1 179 742 000
15 Sosial .................................................................................................................................. 186 415 700 000
16 Helse ................................................................................................................................... 94 462 549 000
17 Kirke, utdanning og forskning ............................................................................................ 35 723 019 000
18 Samferdsel .......................................................................................................................... 20 077 368 000
19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ......................................................................... 48 058 326 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter ........................................................................................... 7 488 264 000
21 Eksportgarantier mv. ........................................................................................................... ­382 500 000
22 Finansadministrasjon mv. ................................................................................................... 29 052 995 000
23 Skatter og avgifter .............................................................................................................. ­643 319 705 000
24 Utbytte mv. ......................................................................................................................... ­13 691 352 000
Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond ........................... ­130 135 000 000

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
548
Presidenten: Vi skal så votere over de øvrige romer­
tallene i innstillingens forslag til vedtak.
Når alle mindretallsforslag nå er forkastet og innstil­
lingens forslag til rammer under romertall I er vedtatt,
regner presidenten med at de øvrige romertall kan vote­
res over samlet og at ingen partier føler behov for å stem­
me imot -- dette selvfølgelig under den klare forutsetning
at en slik stemmegivning ikke brukes mot noe parti i et­
tertid, og at partienes standpunkt til de enkelte romertall
går frem av merknadene i innstillingen.
Komiteen hadde innstillet:
II
Rammemessig endring av enkelte kapitler og romertall
I Stortingets vedtak av 19. oktober 2004 vedrørende
Innst. S. nr. 4 (2004­2005), arbeidsordningskomiteens
innstilling, gjøres følgende endringer:
-- Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd flyttes fra ram­
meområde 19 ut av rammesystemet.
-- Kommunal­ og regionaldepartementets forslag til ved­
tak V Forskudd på rammetilskudd flyttes fra ramme­
område 19 ut av rammesystemet.
-- Kommunal­ og regionaldepartementets forslag til ved­
tak III Omdisponeringsfullmakter pkt. 2 og 3 flyttes fra
rammeområde 6 til rammeområde 19.
-- Nærings­ og handelsdepartementets vedtak XIV Kom­
pensasjon for dokumentavgift flyttes fra rammeområ­
de 23 til rammeområde 24.
III
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av
momskompensasjonsordningen for frivillige organisa­
sjoner og komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjo­
nalbudsjett 2005 med eventuelle forslag som sikrer at in­
tensjonene med ordningen blir ivaretatt.
IV
Stortinget ber Regjeringen presentere et opplegg for
evaluering av endringene i regelverket for rehabiliterings­
penger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.
V
Stortinget er kjent med at Finansdepartementet arbei­
der med en sak om behandlingen av merverdiavgift på
interne transaksjoner i frivillige organisasjoner. Stortin­
get er enig om at det bør finnes en løsning på saken slik
at transaksjoner av denne typen i stor grad faller utenfor
merverdiavgiftspliktig omsetning. Stortinget ber Regje­
ringen gi en orientering om dette i forbindelse med Revi­
dert nasjonalbudsjett for 2005.
VI
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
2005 gjennomgå sjokolade­ og sukkervareindustriens
rammebetingelser, og eventuelt fremme forslag til end­
ringer i rammebetingelsene for å motvirke eventuell kon­
kurransevridning mellom norske og utenlandske produ­
senter.
VII
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2005 legge frem en gjennomgang av
særavgiftene i Norge, både i lys av avgiftsstrukturen i EU
og i forhold til hvorvidt avgiftene oppfyller sine opprin­
nelige hensikter om proveny, helse, miljø osv.
VIII
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommu­
neproposisjonen for 2006 orientere om status og videre
planer for byggvedlikehold for å sikre læringsmiljø for
elevene i tråd med opplæringslovens § 9a.
IX
Stortinget ber Regjeringen om å etablere gode rutiner
slik at kommunene får mulighet til å diskutere etablering
av asylmottak i kommunen med berørte statlige myndig­
heter, og for at kommunen skal få mulighet til å komme
med uttalelse i forbindelse med en etablering av mottak.
X
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til Na­
sjonal plan for forebygging, forskning og behandling av
diabetes for Stortinget i løpet av 2005.
XI
Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med å ut­
vikle en koordinert og helhetlig pårørende­ og offerom­
sorg i Norge.
XII
Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige tiltak
for bedre å utnytte kompetansen og arbeidskraften til de
politimestrene som ble overflødige i forbindelse med po­
litireformen, og som fortsatt er ansatt i politiet, slik at de
kan gjøre tjeneste for påtaleseksjonen hos stats­ og riks­
advokaten.
XIII
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forbindel­
se med Revidert nasjonalbudsjett 2005 med en vurdering
og forslag som sikrer kostnadskontroll, jf. Hagen­utval­
gets innstilling, og som sikrer at psykiatrisatsingen kan
opprettholdes. I den forbindelse orienteres Stortinget om
utviklingen i sykehusøkonomien.
XIV
Stortinget er kjent med at Regjeringen våren 2005 vil
legge fram en stortingsmelding om erfaringene med
makspris trinn 1 og innfasing av likeverdig behandling
av kommunale og private barnehager i forhold til offent­
lige tilskudd. Barne­ og familiedepartementet har satt i
gang en større undersøkelse av erfaringene fra innførin­
gen av makspris trinn 1 og status for innfasing av like­
verdig behandling. Stortinget ber Regjeringen redegjøre
for evalueringen i meldingen, og bruke erfaringene som
grunnlag for å vurdere eventuelle andre modeller for inn­
fasing av likeverdig behandling, herunder enhetskost­

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 549
nadsprinsippet, samt utarbeiding av nye forskrifter både
om foreldrebetaling og likeverdig behandling.
XV
St.meld. nr. 1 (2004­2005) -- Nasjonalbudsjettet 2005 --
vedlegges protokollen.
Presidenten: Her gjør presidenten oppmerksom på
den korrigering som ble foretatt av komiteens leder før vi
startet voteringen under sak nr. 2. Under romertall VIII
skal henvisningen være til opplæringsloven kap. 9a, og
ikke § 9a som det står i teksten.
Morten Lund, vær så god.
Morten Lund (Sp) (fra salen): Jeg ønsker en separat
avstemning over romertall VI. Senterpartiet ønsker å
stemme imot.
Presidenten: Da må vi kunne gjøre det slik at vi først
voterer over II til og med V og VII til og med XV, og så
over VI.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til II til og med V og VII til og
med XV -- med den foretatte rettelse -- bifaltes enstem­
mig.
2. Komiteens innstilling til VI bifaltes mot 8 stemmer.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Sak nr. 3 gjelder Budsjett­innst. S. nr. 1.
Til denne saken er det satt frem i alt 22 forslag. Det er
-- forslagene nr. 1, 6, 11 og 16, fra Hill­Marta Solberg på
vegne av Arbeiderpartiet
-- forslagene nr. 2, 7, 12 og 17, fra Siv Jensen på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 3, 8, 13 og 18, fra Øystein Djupedal på
vegne av Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 4, 9, 14 og 19, fra Morten Lund på vegne
av Senterpartiet
-- forslagene nr. 5, 10, 15 og 20, fra Steinar Bastesen på
vegne av Kystpartiet
-- forslag nr. 21, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Ar­
beiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet
-- forslag nr. 22, fra Morten Lund på vegne av Senterpar­
tiet og Kystpartiet
Når det gjelder den videre votering, vil presidenten
henvise til § 19 i Stortingets forretningsorden. Der går
det frem at når det er gjort vedtak om beløpsrammer for
de 24 rammeområdene som budsjettet er delt inn i, kan
ikke de vedtatte beløp fravikes ved den videre behand­
ling av rammeområdene. Slikt vedtak ble gjort under
foregående sak, og av dette følger at en del av de frem­
satte mindretallsforslag som nå foreligger, ikke vil kom­
me til votering og følgelig vil bortfalle fordi de bygger på
andre rammebeløp enn de som nå er vedtatt. Det gjelder
forslagene nr. 1--20 i den innstillingen som det nå skal
voteres over, og angår rammeområdene 19, 20, 23 og 24.
Forslagene nr. 21 og 22 er rammeuavhengige, så disse vil
det bli votert over.
Presidenten tar da først opp til votering de rammeuav­
hengige mindretallsforslagene.
Det voteres over forslag nr. 22, fra Senterpartiet og
Kystpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme
forslag om fritak for formuesskatt og arveavgift på ar­
beidende kapital etter den svenske modellen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 8
stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 21, fra Ar­
beiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen om å utforme regler for
skjerming innenfor aksjonærmodellen slik at grunn­
fondsbevis får en skjermingsrente som er 2 prosentpo­
eng over skjermingsrenten til aksjer.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kyst­
partiet ble med 68 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.46.16)
Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens for­
slag til vedtak, og vi starter med rammeområde 19.
Til dette rammeområdet foreligger det mindretallsfor­
slag fra Arbeiderpartiet, fra Fremskrittspartiet, fra Sosia­
listisk Venstreparti, fra Senterpartiet og fra Kystpartiet --
det er forslagene nr. 1, 2, 3, 4 og 5. Som presidenten har
redegjort for, bortfaller disse forslagene i tråd med be­
stemmelsen i § 19 i Stortingets forretningsorden.

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
550
Komiteen hadde innstillet:
A. Rammeområde 19
Rammetilskudd mv. til kommunesektoren
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
II
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2005 i samråd med Arbeids­ og sosialde­
partementet i forbindelse med forsøk med oppgavediffe­
rensiering i kommunene Bergen, Båtsfjord, Kristiansand,
Stavanger og Oslo får adgang til å omdisponere mellom
bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommu­
ner, post 60 Innbyggertilskudd og bevilgningen under:
1. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60
Innbyggertilskudd.
2. kap. 630 Aetat, post 1 Driftsutgifter.
3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære
arbeidsmarkedstiltak.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 54 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.47.07)
Presidenten: Til rammeområde 20 foreligger det for­
slag fra Arbeiderpartiet, fra Fremskrittspartiet, fra Sosia­
listisk Venstreparti, fra Senterpartiet og fra Kystpartiet --
det er forslagene nr. 6, 7, 8, 9 og 10, som nå bortfaller.
Komiteen hadde innstillet:
B. Rammeområde 20
Tilfeldige utgifter og inntekter
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) .................
21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet .......... 6 894 000
60 Innbyggertilskudd .......................................................... 26 137 892 000
62 Nord­Norge­tilskudd ...................................................... 1 147 015 000
63 Regionaltilskudd ............................................................ 561 526 000
64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 ...... 2 772 285 000
69 Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 ....... 5 486 357 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) .......
60 Innbyggertilskudd ........................................................... 9 826 112 000
62 Nord­Norge­tilskudd ....................................................... 433 117 000
64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 ....... 1 246 198 000
65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd ...................... 440 930 000
Totale utgifter .................................................................. 48 058 326 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
2309 Tilfeldige utgifter
1 Driftsutgifter .................................................................... 8 338 391 000
Totale utgifter .................................................................. 8 338 391 000
I n n t e k t e r
5309 Tilfeldige inntekter
29 Ymse ............................................................................... 850 127 000
Totale inntekter ................................................................ 850 127 000

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 551
II
Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309)
§ 1
For 2005 kan departementet innhente inntekter ved
tildeling av konsesjoner for frekvenser.
§ 2
Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Be­
løpet skal innbetales til statskassen.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og
oppkreving av beløpet.
III
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem for­
slag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005
om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forsknings­
innsats i næringsforetak, enten som en utvidelse av fra­
dragsgrunnlaget i SkatteFUNN­ordningen, eller som en
særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik
forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN­ordningen.
En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfel­
le samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN­fradrag.
Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet på kap.
2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter.
IV
Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares inn 112,8 mill.
kroner på departementenes drifts­ og investeringsutgifter
(postene 1­49, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte
virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den
endelige fordelingen av beløpet. Innsparinger spesifise­
res på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om for­
delingen i samleproposisjonen som legges fram i forbin­
delse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. Innsparingen
tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter
post 1 Driftsutgifter med 112,8 mill. kroner. Når beløpet
er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 112,8 mill.
kroner til kap. 2309.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.47.47)
Presidenten: Vi har nå kommet til rammeområde 23,
og det er under dette området Stortinget skal vedta skatte­
og avgiftsreglene og inntektene av disse for neste år.
Til rammeområde 23 foreligger det forslag fra Arbei­
derpartiet, fra Fremskrittspartiet, fra Sosialistisk Venstre­
parti, fra Senterpartiet og fra Kystpartiet -- det er forsla­
gene nr. 11, 12, 13, 14 og 15. Også disse forslag bortfal­
ler.
Komiteen hadde innstillet:
C. Rammeområde 23
Skatter og avgifter
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
I n n t e k t e r
5501 Skatter på formue og inntekt
70 Toppskatt mv. ................................................................... 20 044 000 000
72 Fellesskatt ........................................................................ 106 860 000 000
5506 Avgift av arv og gaver
70 Avgift ............................................................................... 1 876 000 000
5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum
71 Ordinær skatt på formue og inntekt ................................. 46 400 000 000
72 Særskatt på oljeinntekter ................................................. 76 300 000 000
73 Produksjonsavgift ............................................................ 200 000 000
74 Arealavgift mv. ................................................................ 500 000 000
5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen
70 Avgift ............................................................................... 3 600 000 000
5511 Tollinntekter
70 Toll ................................................................................... 1 298 000 000
71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter ...................................... 40 000 000
5521 Merverdiavgift mv.

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
552
70 Avgift ............................................................................... 149 450 000 000
5526 Avgift på alkohol
70 Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer .................. 9 653 000 000
5527 Vinmonopolavgiften m.m.
72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger ............................... 300 000
73 Vinmonopolavgiften ........................................................ 18 400 000
5531 Avgift på tobakkvarer
70 Avgift ............................................................................... 7 509 000 000
5536 Avgift på motorvogner m.m.
71 Engangsavgift på motorvogner m.m. .............................. 15 610 000 000
72 Årsavgift .......................................................................... 7 201 000 000
73 Vektårsavgift ................................................................... 367 000 000
75 Omregistreringsavgift ..................................................... 1 943 000 000
76 Avgift på bensin .............................................................. 9 341 000 000
77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift) ............................................................. 4 990 000 000
5537 Avgifter på båter mv.
71 Avgift på båtmotorer ....................................................... 226 000 000
5541 Avgift på elektrisk kraft
70 Forbruksavgift ................................................................. 6 550 000 000
5542 Avgift på mineralolje mv.
70 Avgift på mineralolje ....................................................... 682 000 000
71 Avgift på smøreolje ......................................................... 86 000 000
5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70 CO 2 ­avgift ....................................................................... 4 047 000 000
71 Svovelavgift .................................................................... 91 000 000
5545 Miljøavgifter i landbruket
71 Miljøavgift, plantevernmidler ......................................... 75 000 000
5546 Avgift på sluttbehandling av avfall
70 Avgift på sluttbehandling av avfall ................................. 720 000 000
5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier
70 Trikloreten (TRI) ............................................................. 9 000 000
71 Tetrakloreten (PER) ........................................................ 2 000 000
5548 Miljøavgift på klimagasser
70 Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) ....... 141 000 000
5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift
70 Avgift ............................................................................... 945 000 000
5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
70 Avgift ............................................................................... 1 028 000 000
5557 Avgift på sukker
70 Avgift ............................................................................... 212 000 000
5559 Avgift på drikkevareemballasje
70 Grunnavgift på engangsemballasje ................................. 474 000 000
71 Miljøavgift på kartong ..................................................... 20 000 000
72 Miljøavgift på plast ......................................................... 53 000 000
73 Miljøavgift på metall ....................................................... 59 000 000
74 Miljøavgift på glass ......................................................... 43 000 000
5565 Dokumentavgift
70 Avgift ............................................................................... 5 720 000 000
5571 Totalisatoravgift
70 Avgift ............................................................................... 89 000 000
5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751)
70 Avgift ............................................................................... 145 652 000
5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)
70 Registreringsavgift .......................................................... 67 620 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 553
II
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005
Kapittel 1 -- Generelt
§ 1­1. Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig
utskriving av skatt på inntekt og formue.
Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og
fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser
som følger av dette vedtak.
§ 1­2. Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, leg­
ges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn
ved anvendelsen av vedtaket.
§ 1­3. Klasseansettelse
Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15­4 gjel­
der tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.
Personer og boer som ikke har krav på personfradrag,
skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet
på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme re­
gler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.
§ 1­4. Forskuddsutskriving
Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2,
skal betale forskudd på formues­ og inntektsskatt til sta­
ten for inntektsåret 2005. Ved beregningen og innbetalin­
gen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalings­
loven.
Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende føl­
ger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleums­
forekomster mv., og skattyteren ikke skal svare termin­
skatt etter samme lov § 7.
Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter
også person som ikke har bopel i riket, men som mottar
lønn av den norske stat.
Kapittel 2 -- Formuesskatt til staten og kommunene
§ 2­1. Formuesskatt til staten -- personlig skattyter og
dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til
staten av den del av skattyterens samlede antatte formue
som overstiger 151 000 kroner i klasse 0 og 1 og 181 000
kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i
alminnelig inntekt etter skatteloven § 6­81 til § 6­83,
henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det
samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatte­
loven § 2­11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
§ 2­2. Formuesskatt til staten -- upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2­
36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatte­
plikt etter skatteloven kap. 2, svarer formuesskatt til sta­
ten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2­3. Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skatt­
yter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven
kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter
skatteloven § 15­4 skal ha et fradrag i formuen på 151
000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kom­
muner, gjelder reglene i skatteloven § 6­90 første og
tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formues­
skatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst.
Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i
kommunen.
Kapittel 3 -- Inntektsskatt til staten og kommunene,
det felleskommunale skattefondet og fylkes­
kommunene
§ 3­1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med
12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 381 000
kroner i klasse 0 og 1 og 393 700 kroner i klasse 2, og
med 15,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
800 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i
kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal
likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som
nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inn­
tekten som overstiger 381 000 kroner i klasse 0 og 1 og
393 700 kroner i klasse 2, og med 15,5 pst. for den delen
71 Kontrollavgift ................................................................... 49 665 000
72 Refusjonsavgift ................................................................ 2 068 000
5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
70 Inntekter fra telesektoren ................................................. 122 000 000
5700 Folketrygdens inntekter
71 Trygdeavgift ..................................................................... 65 700 000 000
72 Arbeidsgiveravgift ........................................................... 92 760 000 000
Totale inntekter ................................................................. 643 319 705 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Klasse 0 og 1 Klasse 2
0,2 pst. av de første 389 000 399 000
0,4 pst. av det overskytende beløp

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
554
av inntekten som overstiger 800 000 kroner i klasse 0, 1
og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av
året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholds­
messig under hensyn til det antall hele eller påbegynte
måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende
gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som
plikter å svare skatt etter skatteloven § 2­3 første og an­
net ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petro­
leumsforekomster mv.
§ 3­2. Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommu­
nen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fel­
lesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inn­
tektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
-- For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og
kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke:
8,3 pst.
-- For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,8 pst.
§ 3­3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet
for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2­
36 annet ledd, svarer skatt til staten med 23,75 pst. og til
det felleskommunale skattefondet med 4,25 pst. av inn­
tekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.
§ 3­4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i med­
hold av skatteloven § 18­3 svares grunnrenteskatt til sta­
ten med 27 pst.
§ 3­5. Skatt til staten for person bosatt og selskap
hjemmehørende i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2­3 første ledd
bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmel­
sene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med
28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved be­
regning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende an­
vendelse.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar
lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fel­
lesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og
dødsbo i dette vedtaket § 3­2 annet ledd annet strek­
punkt, samt toppskatt som nevnt i § 3­1 første ledd. Be­
stemmelsene i skatteloven § 16­20 til § 16­28 gjelder til­
svarende for skattytere som nevnt i dette ledd.
Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter
skatteloven § 2­2 første ledd eller § 2­3 første ledd, og
som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattleg­
ging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 1,
deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt
som nevnt i dette vedtaket § 3­1 første ledd av personinn­
tekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven
kap. 12.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjem­
mehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst.
eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med
fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfonds­
bevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.
§ 3­6. Skatt til staten på honorar til utenlandske
artister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til uten­
landske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst.
av inntekten.
§ 3­7. Skattesats for utbetalinger fra individuell
pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsav­
tale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som om­
handlet i skatteloven § 5­40 sjette ledd, skal være 45 pst.
§ 3­8. Skattefri inntekt
Inntekt under 1 000 kroner er skattefri ved beregning
av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i
aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt
selskap ilignes skatt når inntekten -- fastsatt under ett for
samtlige aksjonærer -- utgjør minst 100 kroner.
§ 3­9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personli­
ge skattytere og dødsboer skal være maksimum 3 pst.
Den kommunale inntektsskattøren for personlige skatt­
ytere og dødsboer skal være maksimum 13,2 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestin­
get eller kommunestyret vedtar lavere satser.
Kapittel 4 -- Skatt etter lov om skattlegging av
undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4­1. Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vun­
net ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf.
§ 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske pe­
troleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt,
i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran,
svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor.
Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger
av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere enn selska­
per, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder
for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsva­
rende anvendelse.
Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det
skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3­3.
Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov
om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inn­
tektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsva­
rende anvendelse.

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 555
§ 4­2. Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behand­
ling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattleg­
ging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5,
skal det svares særskatt med 50 pst.
§ 4­3. Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2005 skrives ut og betales
i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske pe­
troleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av ter­
minskatt benyttes satsene ovenfor.
§ 4­4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som ut­
deles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og all­
mennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skatt­
legging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5,
til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier
minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Der­
som det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt
som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av un­
dersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt
til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som
fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom
særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av
alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis
særskattepliktig inntekt og annen inntekt.
Kapittel 5 -- Tonnasjeskatt
§ 5­1.Tonnasjeskatt
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i
skatteloven § 8­10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skattelo­
ven § 8­16, etter følgende satser:
-- 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter
-- 18 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 net­
totonn, deretter
-- 12 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 net­
totonn, deretter
-- 6 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere be­
stemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8­
16 første ledd.
Kapittel 6 -- Skattested
§ 6­1. Skattested for forskuddsutskrivingen
Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor
den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3­1. Her
medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som
nevnt i skatteloven § 3­3. For boer gjelder bestemmelse­
ne i skatteloven § 3­1 fjerde ledd.
For person som ikke er bosatt i riket, skal den kom­
munen som er angitt i skatteloven § 3­4 første, fjerde
eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøis­
ke petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.
Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet
ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8
nr. 4 og § 18 nr. 4.
Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedta­
ket § 1­4 tredje ledd foretas i Oslo.
§ 6­2. Skattested for ligningen
Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i
den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i
skatteloven § 3­1 og § 3­4 blir å iligne kommuneskatt.
Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges
etter bestemmelsene i skatteloven § 3­3 og § 18­7.
Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som
nevnt i skatteloven § 2­36 annet ledd, foregår i kontor­
kommunen, jf. skatteloven § 3­2.
Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om
skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv., gjelder § 6 i denne loven.
I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse,
tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning
som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3­4
tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har
sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det
samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av
brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.
Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3­
5 annet ledd foretas i Oslo.
Kapittel 7 -- Særlige bestemmelser om skattegrunnlag,
beløpsgrenser og satser mv.
§ 7­1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av person­
inntektsdel av nærings­ og selskapsinntekt (deling)
Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12­
13 tredje ledd, skal være maksimalt 7,0 pst.
§ 7­2. Minstefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6­32 skal ikke
settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 57 400
kroner for inntekt som omfattes av skatteloven § 6­31
første ledd a, c eller d eller annet ledd. Fradrag som be­
regnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6­31 før­
ste ledd bokstav a, c eller d eller annet ledd alene skal
likevel ikke settes lavere enn 31 800 kroner. Tilsvarende
gjelder for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings­ og
attføringspenger.
Fradrag beregnet etter § 6­32 skal ikke settes lavere
enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 49 400 kroner for
inntekt som omfattes av skatteloven § 6­31 første ledd b.
Minstefradraget kan ikke overstige 57 400 kroner, og
kan heller ikke overstige den inntekten som det beregnes
av.
§ 7­3. Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6­48 skal ikke
settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradrags­
grensen økes med inntil 5 000 kroner for hvert ytterligere
barn.
§ 7­4. Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15­4 er 34 200 kroner i
klasse 1 og 68 400 kroner i klasse 2.

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
556
§ 7­5. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17­1 første
ledd skal være 92 100 kroner for enslige og 151 000 kro­
ner for ektepar og samboere som går inn under skattelo­
ven § 2­16.
Kapittel 8 -- Forskriftskompetanse mv.
§ 8­1. Avrundingsregler og utfyllende regler
Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennom­
føring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, her­
under regler om avrunding av inntekts­ og formuespos­
ter, samt fradragsposter.
§ 8­2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som
nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.
III
Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2005
For året 2005 svares folketrygdavgifter etter følgende
satser:
§ 1. Arbeidsgiveravgift
a) For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt
etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Sval­
bard er satsen 0 pst.
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig
etter skatteloven § 3­1 eller § 3­4 til en kommune i
Finnmark fylke eller til en av kommunene Karlsøy,
Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa,
Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er sat­
sen 0 pst.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig
etter skatteloven § 3­1 eller § 3­4 til en kommune i
sone IV, er satsen 9,5 pst. Denne sonen omfatter:
-- Troms fylke, med unntak av de kommuner som er
nevnt i bokstav b,
-- Nordland fylke,
-- kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyr­
vik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla,
Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka i Nord­
Trøndelag fylke,
-- kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen i
Sør­Trøndelag fylke,
-- kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som
ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiverav­
gift som ville følge av en sats på 5,1 pst. overstiger
270 000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel
5,1 pst.
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig
etter skatteloven § 3­1 eller § 3­4 til en kommune i
sone III, er satsen 10,2 pst. Denne sonen omfatter:
-- kommunen Snåsa i Nord­Trøndelag fylke,
-- kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros,
Holtålen, Tydal i Sør­Trøndelag fylke,
-- kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna
i Møre og Romsdal fylke,
-- kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel,
Sør­Aurdal, Etnedal, Nord­Aurdal, Vestre Slidre,
Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,
-- kommunene Stor­Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tol­
ga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift
som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den ar­
beidsgiveravgift som ville følge av en sats på 6,4
pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2005,
er satsen likevel 6,4 pst.
e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig
etter skatteloven § 3­1 eller § 3­4 til en kommune i
sone II, er satsen 14,1 pst. Denne sonen omfatter:
-- kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik,
Verran i Nord­Trøndelag fylke,
-- kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Ren­
nebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu i Sør­ Trønde­
lag fylke,
-- kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal,
Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy,
Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide i
Møre og Romsdal fylke.
-- Sogn og Fjordane fylke,
-- kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Od­
da, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam,
Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo i Hordaland
fylke,
-- kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy,
Utsira, Vindafjord, Finnøy, Ølen i Rogaland fylke,
-- kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal
i Vest­Agder fylke,
-- kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland,
Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust­Ag­
der fylke,
-- kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord,
Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome
i Telemark fylke,
-- kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sig­
dal, Rollag, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
-- kommunene Nord­Fron, Sør­Fron, Ringebu, Gaus­
dal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,
-- kommunene Nord­Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Vå­
ler, Trysil, Åmot i Hedmark fylke.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift
som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den ar­
beidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6
pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2005,
er satsen likevel 10,6 pst.
f) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig
etter skatteloven § 3­1 eller § 3­4 til en annen kommu­
ne enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen
14,1 pst. Dette området kalles sone I.
g) Denne bokstav gjelder foretak som
1. produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,
2. utvinner råolje eller naturgass,
3. yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet ut­
vinning av olje eller gass:
-- prøve­ eller produksjonsboring på kontrakt,

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 557
-- servicevirksomhet i forbindelse med olje­ og
gassutvinning,
-- bore­ eller brønnservice på kontrakt. Denne be­
stemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyt­
tet letevirksomhet, eller drift og bruk av innret­
ninger i den utstrekning de brukes til letevirk­
somhet.
4. bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm
og jernmalm med innhold av mangan,
5. utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller oli­
vin,
6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kom­
mersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:
-- fartøy på minst 100 BRT for transport av passa­
sjerer eller gods,
-- fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,
-- slepebåt på minst 365 kW,
-- fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eks­
port til land utenfor EØS­området,
-- flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt
fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak
som foretar vesentlig ombygging av fartøy som
nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1 000 BRT.
7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1­4 eller
verdipapirhandelloven § 7­1, jf. § 1­2 første ledd,
dersom foretaket har filial, driver grenseoverskri­
dende virksomhet eller har etablert datterforetak
som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater in­
nen EØS­området.
8. produserer stål omfattet av den tidligere EKSF­
traktaten,
9. produserer telekommunikasjonstjenester.
Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1
pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er
skattepliktig.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift
som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den ar­
beidsgiveravgift som ville følge av
-- en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skatteplik­
tig til en kommune som nevnt i bokstav b,
-- en sats på 5,1 pst. når arbeidstakeren er skatte­
pliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,
-- en sats på 6,4 pst. når arbeidstakeren er skatte­
pliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,
-- en sats på 10,6 pst. når arbeidstakeren er skatte­
pliktig til en kommune som nevnt i bokstav e
-- overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2005, er
satsene likevel i:
sone V: 0 pst.
sone IV: 5,1 pst.
sone III: 6,4 pst.
sone II: 10,6 pst.
Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på
verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy
-- og reparasjonene gjøres på verft hjemmehørende i
Nordland, Troms eller Finnmark eller
-- reparasjonene gjøres på fartøy som utelukkende drives
på norsk sjøterritorium.
Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter boksta­
vene b til f.
h) Foretak som utfører godstransport på vei og som i
2004 hadde mer enn 50 årsverk skal beregne avgift
etter satsen i bokstav f uansett til hvilken kommune ar­
beidstakeren er skattepliktig. Som godstransport reg­
nes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8.
For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgif­
ten beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er
skattepliktig etter skatteloven § 3­1 eller § 3­4 til en
kommune i
sone V: 0 pst.
sone IV: 9,5 pst.
sone III: 10,2 pst.
sone II: 14,1 pst.
i) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bok­
stavene c til e, bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet
fordel av redusert arbeidsgiveravgift og eventuell an­
nen bagatellmessig støtte til foretaket overstige
270 000 kroner i 2005, jf. forordning (EF) nr. 69/2001
om bagatellmessig støtte inntatt i EØS­avtalen ved
EØS­komiteens beslutning 88/2002.
j) Denne bokstav gjelder foretak innenfor næringsgrup­
peringene:
01.1 Dyrking av jordbruks­ og hagebruksvekster
01.2 Husdyrhold
01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unn­
tatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold
av hager og parkanlegg
01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og vilt­
stell
02.01 Skogbruk
02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av
tømmermåling
05.01 Fiske og fangst
05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier
15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt
og kjøttvarer
15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønn­
saker
15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og
fettstoffer
15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem
15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsespro­
dukter
15.7 Produksjon av fôr
51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende
dyr
51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker
51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og
­fett
51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr
61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt
gjelder drift av brønnbåter
63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av
kornsiloer,
hvor virksomheten er begrenset til å omfatte pro­
dukter som ikke faller inn under EØS­avtalen, jf. avta­
lens artikkel 8.

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
558
Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter
følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter
skatteloven § 3­1 eller § 3­4 til en kommune i
sone IV: 5,1 pst.
sone III: 6,4 pst.
sone II: 10,6 pst.
Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktivi­
teter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og
denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan
foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter sat­
sen i annet ledd.
k) Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgi­
veravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i
§ 4 nedenfor.
l) Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn ved beregning
av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen som om­
fattes av reglene i folketrygdloven § 24­5 tredje ledd
og for foretak som omfattes av helseforetaksloven,
uansett hvilken kommune arbeidstakeren er skatteplik­
tig til. Er arbeidstakeren skattepliktig til en kommune
nevnt i bokstav b, skal satsen likevel være 0 pst.
m)Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende sat­
ser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og opp­
drag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver
plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år
og som er skattepliktig etter skatteloven § 3­1 eller § 3­
4 til en kommune i
sone IV: 5,5 pst.
sone III: 6,2 pst.
sone II: 10,1 pst.
sone I: 10,1 pst.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift
som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgi­
veravgift som ville følge av
-- en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig
til en kommune som nevnt i bokstav c,
-- en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig
til en kommune som nevnt i bokstav d,
-- en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig
til en kommune som nevnt i bokstav e overstiger
270 000 kroner for foretaket i 2005, er satsen like­
vel:
sone IV: 1,1 pst.
sone III: 2,4 pst.
sone II: 6,6 pst.
For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være
10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil dif­
feransen mellom den arbeidsgiveravgift som ville føl­
ge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som
ville følge av
-- en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig
til en kommune som nevnt i bokstav b,
-- en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig
til en kommune som nevnt i bokstav c,
-- en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig
til en kommune som nevnt i bokstav d,
-- en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig
til en kommune som nevnt i bokstav e
overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2005, er sat­
sen likevel:
sone V: 0 pst.
sone IV: 1,1 pst.
sone III: 2,4 pst.
sone II: 6,6 pst.
For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og
bokstav l første pkt., skal satsen være 10,1 pst. for ar­
beidstakere som har fylt 62 år. Foretak som nevnt i
bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift
etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62
år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3­1 eller
§ 3­4 til en kommune i
sone V: 0 pst.
sone IV: 5,5 pst.
sone III: 6,2 pst.
sone II: 10,1 pst.
sone I: 10,1 pst.
For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i
sone IV: 1,1 pst.
sone III: 2,4 pst.
sone II: 6,6 pst.
sone I: 10,1 pst
for arbeidstakere som har fylt 62 år.
Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav
skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at ar­
beidstakeren har fylt 62 år.
n) Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytel­
ser på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbe­
løpet i folketrygden i 2005, skal det i tillegg til satsene
nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på
12,5 pst. av det overskytende.
§ 2. Trygdeavgift
a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsord­
ning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell
pensjonsavtale etter skatteloven § 6­47 bokstav c, ut­
betalinger etter innskuddspensjonsloven og personinn­
tekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt
i folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 1: 3 pst.
b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i
folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.
c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.
d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord­
og skogbruk som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal
dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.
Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som
nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober
1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgifts­
frie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.
§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som
nevnt i folketrygdloven § 23­9 annet ledd
a) I kommuner: 0 pst.
b) I fylkeskommuner: 0 pst.

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 559
§ 4. Forskriftsfullmakt
Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter
og tilskudd etter folketrygdloven § 23­4 for visse grupper
av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til ut­
fylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.
IV
CO2­avgift i petroleumsvirksomheten på kontinental­
sokkelen for budsjetterminen 2005
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 21. desem­
ber 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO 2 i petrole­
umsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO 2 ­av­
gift til statskassen etter følgende satser:
a) for gass 78 øre pr. standardkubikkmeter,
b) for olje eller kondensat 78 øre pr. liter.
For mineralske produkter som omfattes av bokstav b),
og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO 2 ­
avgift på mineralske produkter, skal satsen være 47 øre
pr. liter.
V
Produktavgift til folketrygden for fiskeri­, hval­ og
selfangstnæringen for 2005
Med hjemmel i folketrygdloven § 23­5 annet ledd
fastsettes:
I
I 2005 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes
ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel,
og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen
fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:
1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt
fra fiske, hval­ og selfangst i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske­,
hvalfangst­ og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval­
og selfangere.
4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har
med stønad til arbeidsløse fiskere, hval­ og selfangere.
5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i
forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd
for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval­ og sel­
fangere.
II
Produktavgiften skal være 3,8 pst. for 2005.
Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval
og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov
14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved
fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom
salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel,
skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fis­
keridirektoratet.
VI
Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjett­
terminen 2005
§ 1
Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov
19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal
det fra 1. januar 2005 svares avgift til statskassen etter re­
glene i dette vedtaket.
§ 2
Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for be­
gravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter
til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere ut­
gifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer
særskilt til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig
som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.
§ 3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall
som kan deles med 1 000.
§ 4
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, foster­
barn -- herunder stebarn som har vært oppfostret hos ar­
velateren/giveren -- og foreldre, svares:
§ 5
Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:
VII
Merverdiavgift for budsjetterminen 2005
(kap. 5521 post 70)
§ 1
1. Fra 1. januar 2005 skal det betales 25 pst. avgift etter
bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdi­
avgift.
2. Fra 1. januar 2005 skal det betales 11,11 pst. avgift av
omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i
samme lov § 41.
§ 2
Fra 1. januar 2005 skal det betales 11 pst. avgift etter
bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiav­
gift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver
Av de første 250 000 kroner ........................... intet
Av de neste 300 000 kroner ............................ 8 pst.
Av overskytende beløp ................................... 20 pst.
Av de første 250 000 kroner .......................... intet
Av de neste 300 000 kroner ........................... 10 pst.
Av overskytende beløp .................................. 30 pst.

Em. 25. nov. -- Voteringer
Trykt 13/12 2004
2004
560
mat­ eller drikkevare og enhver annen vare som er be­
stemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:
a) legemidler,
b) vann fra vannverk,
c) tobakkvarer,
d) alkoholholdige drikkevarer.
§ 3
Fra 1. januar 2005 skal det betales 7 pst. avgift etter
bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiav­
gift for:
a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkring­
kasting som er finansiert av kringkastingsavgift som
nevnt i kringkastingsloven § 6­4,
b) tjenester som gjelder persontransport,
c) formidling av tjenester som nevnt i bokstav b,
d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på
innenlands veisamband,
e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger.
§ 4
Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgren­
sing av avgiftsplikten.
VIII
Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2005
Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopro­
panol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med føl­
gende beløp:
A)Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7
volumprosent alkohol: kr 5,54 pr. volumprosent og li­
ter.
B) Annen alkoholholdig drikk:
1. med alkoholstyrke over 4,75 til og med 22 volum­
prosent alkohol: kr 3,61 pr. volumprosent og liter.
2. med alkoholstyrke:
a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftsleg­
ges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol:
kr 2,47 pr. liter,
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol:
kr 9,35 pr. liter,
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol:
kr 16,18 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om den avgiftsplikti­
ge alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, av­
giftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for
sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav e. Departementet kan
bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i
andre varer til fortæring mv. som innføres.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved
kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i med­
hold av alkohollovgivningen.
Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgifts­
beregning for varer som reisende innfører til personlig
bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
varer som:
a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og
konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsban­
ken og som er nødvendig for bankens offisielle virk­
somhet,
c) fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord
i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leve­
res til bruk i forbindelse med utforsking og utnyt­
ting av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme be­
stemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til ut­
førsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­
dende bestemmelser § 24 nr. 1,
4. kommer i retur,
d) brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt
i punkt c,
e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk
og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på
annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
f) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­
lig bruk,
g) brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling
av alkoholholdige ferdigvarer. Fritaket gjelder kun av­
gift på alkohol i essenser mv. som innføres,
h) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred,
i) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Frita­
ket gjelder kun drikk etter § 1B som er til eget bruk.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Forhandlinger i Stortinget nr. 39
Em. 25. nov. -- Voteringer
S 2004--2005
2004 561
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
etter følgende satser av:
a) Sigarer: kr 1,81 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt
som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,81 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til
og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den
har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av
lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbruker­
pakning: kr 1,81 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,58 pr. gram av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,58 pr. gram av pakningens nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0276 pr. stk. av
innholdet i pakningen.
Departementet kan gi forskrifter om en forenklet av­
giftsberegning for varer som reisende innfører til person­
lig bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Varer som er ment, eller som departementet finner er
tjenlig, som erstatning for forannevnte varer, kan under­
gis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departe­
mentet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften
svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften
etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­
het.
b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsban­
ken og som er nødvendig for bankens offisielle virk­
somhet.
c) Fra/til tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord
i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leve­
res til bruk i forbindelse med utforsking og utnyt­
ting av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme be­
stemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til ut­
førsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­
dende bestemmelser § 24 nr. 1,
4. kommer i retur.
d) Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­
lig bruk.
f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og
utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)
I. Engangsavgift på motorvogner mv.
(kap. 5536 post 71)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales avgift til statskassen:
1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sen­
trale motorvognregisteret,
2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedset­
telse ved første gangs registrering ikke lenger er opp­
fylt,
3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i
landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,
4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.
§ 2
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og sat­
ser:
Avgiftsgruppe a:
1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og
3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:
39

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
562
Avgiftsgruppe b:
Varebiler klasse 2:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr 9 228 pr. stk. (stykkavgift),
dessuten:
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs
registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve­ eller erstat­
ningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:
kr 3 038 pr. stk.
Avgiftsgruppe j:
Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvor­
av minst 10 er fastmontert i fartsretningen:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§ 3
Av motorvogner i avgiftsgruppe a -- d og g -- j skal det
i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på
kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i bereg­
ningsgrunnlaget for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrak­
pantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.
§ 4
Ved beregning av avgift basert på egenvekt, slagvo­
lum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal
fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjen­
ning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske
vognkort.
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning
prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.
Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende
grupper:
1. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før
registrering her i landet.
2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbren­
ningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor
(hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inn­
går verken effekten knyttet til den elektriske motoren
eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgifts­
grunnlaget.
kr 34,75 pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 69,50 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 139,00 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 161,66 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 10,26 pr. cm 3 av de første 1 200 cm 3 av slag­
volumet,
kr 26,86 pr. cm 3 av de neste 600 cm 3 av slag­
volumet,
kr 63,18 pr. cm 3 av de neste 400 cm 3 av slag­
volumet,
kr 78,93 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 134,22 pr. kW av de første 65 kW av motor­
effekten,
kr 489,54 pr. kW av de neste 25 kW av motor­
effekten,
kr 979,38 pr. kW av de neste 40 kW av motor­
effekten,
kr 1 657,36 pr. kW av resten (motoreffektavgift).
kr 0 pr. cm 3 av de første 125 cm 3 av slag­
volumet,
kr 31,70 pr. cm 3 av de neste 775 cm 3 av slag­
volumet,
kr 69,50 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0 pr. kW av de første 11 kW av motor­
effekten,
kr 410,65 pr. kW av resten (motoreffektavgift).
kr 13,01 pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,
kr 26,01 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 52,01 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 2,72 pr. cm 3 av de første 200 cm 3 av slagvolu­
met,
kr 5,42 pr. cm 3 av de neste 200 cm 3 av slag­
volumet,
kr 10,83 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 34,68 pr. kW av de første 20 kW av motoreffek­
ten,
kr 69,34 pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten,
kr 138,69 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 563
Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av av­
giften for disse grupper og om fradrag for bruk og lig­
nende.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgifts­
gruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.
Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgifts­
gruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, av­
gjøres dette av departementet med bindende virkning.
§ 6
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift
på:
1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med
gule tegn på blå reflekterende bunn.
2. Motorvogner registrert på Den nordiske investe­
ringsbanken og som er nødvendig for bankens offisi­
elle virksomhet.
3. Motorvogner som registreres på NATO eller NATOs
hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forplik­
tet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styr­
ker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
4. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.
5. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy
og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i
trial­ og endurukonkurransekjøring.
6. Ambulanser.
7. Begravelseskjøretøy.
8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering
her i landet blir registrert på humanitær institusjon
som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til fram­
drift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er
produsert i brenselsceller.
10. Busser som ved første gangs registrering her i landet
blir registrert på:
a) innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni
2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og
fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet
på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve
og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også
busser som utfører rutetransport basert på kontrakt
med varighet på ett år eller mer inngått med myn­
dighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve.
b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport
av funksjonshemmede mv.
11. Motorvogner som innføres som arvegods.
12. Beltevogner til Forsvaret.
13. Spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling
av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift
og merverdiavgift hvor det:
1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av
bruken av bil som drosje eller for transport av funk­
sjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h,
2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av
bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter
§ 6 nr. 10.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgif­
ter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status
til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva
som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgif­
ter dersom det foretas endringer av en motorvogn som
har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften,
og om hva som skal anses som en slik endring.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 10
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 11
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller
også ellers en klart urimelig virkning.
§ 12
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II. Årsavgift (kap. 5536 post 72)
§ 1
For 2005 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2
om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift
til statskassen med:
1. kr 2 815 av:
a) personbiler med tillatt totalvekt mindre enn
12 000 kg,
b) varebiler,
c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn
12 000 kg,
d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser
(minibusser),
e) kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn
7 500 kg,
f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.
2. kr 940 av campingtilhengere med egenvekt over
350 kg.
3. kr 1 585 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge
og tunge.

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
564
4. kr 1 785 av:
a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg
inntil 12 000 kg: -- lastebiler, -- trekkbiler,
b) kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 7 500 kg
inntil 12 000 kg,
c) busser med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg
som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.
5. kr 360 av:
a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve
etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport
med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke
reserve­ eller erstatningsdrosje) eller for transport
av funksjonshemmede,
b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve
etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport
med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på
kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom
innehaver av slikt løyve og selskap i samme kon­
sern. Fritaket gjelder også motorvogn som utfører
rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett
år eller mer inngått med myndighet eller selskap
som innehar slikt ruteløyve,
c) motorvogn som er godkjent og registrert som
ambulanse eller som er registrert som begravelses­
kjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,
d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker med
lysegule typer på sort bunn,
e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til frem­
drift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er
produsert i brenselceller,
f) motorredskap,
g) beltekjøretøy,
h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 4 bokstav a.
6. kr 180 av:
a) mopeder,
b) traktorer,
c) kjøretøy som er 30 år eller eldre.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule
tegn på blå reflekterende bunn.
b) Motorvogn som er registrert på Den nordiske investe­
ringsbanken og som er nødvendig for bankens offisiel­
le virksomhet.
c) Motorvogn som er registrert på NATO eller NATOs
hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forplik­
tet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styr­
ker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
d) Kjøretøy registrert til bruk på Svalbard.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som
blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker
som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår,
skal det svares full avgift.
Det skal ikke svares avgift for kjøretøy som dokumen­
teres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent
oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for
vraking/hugging.
På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares
halv avgift på kjøretøy som:
1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for
bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i
første halvår, men etter avgiftens forfall,
2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet
halvår.
§ 4
Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med
kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 5 og 6, forhøyes
avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om
innkreving av tilleggsavgiften.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsavgift
kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles i løpet
av avgiftsåret.
III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregis­
trerte kjøretøy på minst 12 000 kg etter følgende satser
(kroner):
1. Vektgradert årsavgift
A. Motorkjøretøyer
Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæ­
ringssystem
2 aksler
12 000 -- 12 999 kg 358 641
13 000 -- 13 999 kg 641 1 144
14 000 -- 14 999 kg 1 144 1 462
15 000 -- og over 1 462 2 861

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 565
B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)
og
2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy
§ 2
Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjærings­
systemer som kan likestilles med luftfjæring og om fast­
settelse av avgasskravnivå, herunder om krav til doku­
mentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.
Departementet kan også gi forskrifter om etterbereg­
ning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke
oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for
beregning av avgiften.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift
for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de be­
finner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høye­
re døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som
krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av
dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med
andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgif­
ten.
3 aksler
12 000 -- 14 999 kg 358 358
15 000 -- 16 999 kg 641 851
17 000 -- 18 999 kg 851 1 372
19 000 -- 20 999 kg 1 372 1 673
21 000 -- 22 999 kg 1 673 2 384
23 000 -- og over 2 384 3 509
Minst 4 aksler
12 000 -- 24 999 kg 1 673 1 691
25 000 -- 26 999 kg 1 691 2 441
27 000 -- 28 999 kg 2 441 3 663
29 000 -- og over 3 663 5 261
Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæ­
rings system
2 + 1 aksler
12 000 -- 13 999 kg 358 358
14 000 -- 15 999 kg 358 358
16 000 -- 17 999 kg 358 485
18 000 -- 19 999 kg 485 649
20 000 -- 21 999 kg 649 1 042
22 000 -- 22 999 kg 1 042 1 243
23 000 -- 24 999 kg 1 243 1 956
25 000 -- 27 999 kg 1 956 3 160
28 000 kg og over 3 160 5 276
Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæ­
ringssystem
2 + 2 aksler
16 000 -- 24 999 kg 632 995
25 000 -- 25 999 kg 995 1 407
26 000 -- 27 999 kg 1 407 1 902
28 000 -- 28 999 kg 1 902 2 221
29 000 -- 30 999 kg 2 221 3 418
31 000 -- 32 999 kg 3 418 4 604
33 000 kg og over 4 604 6 805
2 + minst 3 aksler
16 000 -- 37 999 kg 3 736 5 061
38 000 -- 40 000 kg 5 061 6 751
Over 40 000 kg 6 751 9 043
Minst 3+ 1 aksler
16 000 -- 24 999 kg 632 995
25 000 -- 25 999 kg 995 1 407
26 000 -- 27 999 kg 1 407 1 902
28 000 -- 28 999 kg 1 902 2 221
29 000 -- 30 999 kg 2 221 3 418
31 000 -- 32 999 kg 3 418 4 604
33 000 -- og over 4 604 6 805
Minst 3 + 2 aksler
16 000 -- 37 999 kg 3 344 4 505
38 000 -- 40 000 kg 4 505 6 093
Over 40 000 kg 6 093 8 842
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 -- 37 999 kg 2 056 2 414
38 000 -- 40 000 kg 2 414 3 426
Over 40 000 kg 3 426 5 245
Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæ­
rings system
Avgasskravnivå
Vektklasser IKKE EURO EURO I EURO II EURO III EURO IV EURO V 0­utslipp
12 000 -- 19 999 kg 6 014 3 342 2 338 1 425 752 467 0
20 000 kg og over 10 693 6 126 4 344 2 612 1 379 856 0

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
566
§ 4
Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt
som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitraile­
re den del av totalvekten som faller på semitrailerens
aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgifts­
grunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte total­
vekt.
Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av
vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets
egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.
§ 5
Følgende kjøretøy er fritatt fra vektgradert og miljø­
differensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer
på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke
tilhengere,
e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods frak­
tes på jernbane (kombinert godstransport),
f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs ho­
vedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forplik­
tet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styr­
ker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om utskriving av av­
giften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning
av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistre­
ring.
Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift
basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et
fastsatt minstebeløp.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 8
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 9
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 10
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av
nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motor­
vogner og tilhengere med følgende beløp:
Registreringsår
2005 og
2004
kr
2003
kr
2002
kr
2001til
1994
kr
1993 og
eldre
kr
a. Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler
1. Mopeder ................................................................................ 562 562 562 562 562
2 Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med
250 cm 3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler ...... 1 604 1 604 1 604 1 604 1 604
3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over
250 cm 3 slagvolum .............................................................. 2 673 2 673 2 673 2 673 1 397
b. Personbiler. Busser
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 800 kg ......................................................................... 7 852 5 948 4 484 2 997 1 397
2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg .................................................. 10 721 8 337 6 171 4 278 1 397
3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg ............................................... 15 416 11 974 8 754 5 948 1 397
4. over 1 600 kg ........................................................................ 19 966 15 416 11 272 7 694 1 397
c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler
Campingbiler. Beltebiler.
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 1 000 kg ...................................................................... 6 376 4 907 3 849 2 451 1 397
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg ............................................... 9 735 7 908 5 887 4 064 1 397
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg ............................................... 12 823 10 256 7 614 5 208 1 397
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg ............................................... 17 652 14 115 10 586 7 110 7 110

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 567
§ 2
Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistre­
ring av kjøretøy:
1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av
navnebytte må foreligge),
2. på ektefelle,
3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
4. som er 30 år eller eldre,
5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på
utlodderen,
6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn
på blå reflekterende bunn,
7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styr­
ker eller personell i den utstrekning dette følger av
internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra lan­
dene som deltar i Partnerskap for Fred,
8. som registreres på Den nordiske investeringsbanken
og som er nødvendig for bankens offisielle virksom­
het,
9. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder
eller mindre (samlet påskiltings­/registreringstid),
10. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp
etter kjøpslovens bestemmelser,
11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,
12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere og
ny(e) eier(e) er identiske,
13. ved sletting av registrert eier eller medeier i motor­
vognregisteret.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 4
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
V. Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,03,
b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,07,
c) for annen bensin: kr 4,07.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales
etter Stortingets vedtak om CO 2 ­avgift på mineralske
produkter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter
som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­
fylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet
kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av
annet flytende brennstoff som anses anvendelig som mo­
tordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvende­
lig som motordrivstoff.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
bensin til følgende anvendelsesområder:
a) Utførsel.
b) Fly, unntatt Forsvarets fly.
c) Diplomater m.m.
d) Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens
offisielle virksomhet.
e) Teknisk og medisinsk formål.
f) Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense.
g) Båter og snøscootere i veiløse strøk.
h) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­
sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende
bestemmelser § 24 nr. 1.
i) Reisegods og reiseutstyr.
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg ............................................... 22 696 18 106 13 611 9 075 9 075
6. over 5 000 kg ......................................................................... 27 400 21 965 16 417 11 041 11 041
d. Biltilhengere, herunder semitrailere og camping tilhen­
gere, med egenvekt over 350 kg
Egenvekt (typegodkjent):
1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg .................................................. 6 371 4 906 3 849 2 451 2 451
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg ............................................... 7 356 5 887 4 484 2 874 2 874
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg ............................................... 8 911 7 171 5 378 3 587 3 587
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg ............................................... 11 851 9 411 7 244 4 709 4 709
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg ............................................... 16 703 13 446 10 087 6 670 6 670
6. over 5 000 kg ......................................................................... 22 050 17 314 12 948 8 630 8 630
Registreringsår
2005 og
2004
kr
2003
kr
2002
kr
2001til
1994
kr
1993 og
eldre
kr

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
568
j) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2­takts­
motor der den benyttede bensin har særlige helse­ og
miljømessige egenskaper.
k) Bensin gjenvunnet i VRU­anlegg (Vapour Recovery
Unit).
l) NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av interna­
sjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som del­
tar i Partnerskap for Fred.
m)Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfri­
tak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
VI. Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn
(autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på mineralolje til fremdrift av motorvogn. Avgift betales
med følgende beløp pr. liter:
a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel):
kr 2,92,
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel):
kr 2,97,
c) for annen mineralolje: kr 2,97.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter
som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­
fylling av reglene i denne bestemmelsen.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales
etter Stortingets vedtak om CO 2 ­ og svovelavgift på mi­
neralske produkter.
§ 2
Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av
departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første
ledd.
Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller
bestemme at:
a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn
bruk av merket olje, eller
b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.
§ 3
På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes
merket olje:
1. I følgende motorvogner:
a) traktorer,
b) motorvogner registrert på kjennemerker med lyse­
gule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) tilhørende Den nordiske investeringsbanken og
som er nødvendig for bankens offisielle virksom­
het,
e) tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i
Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styr­
ker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
2. Til annen bruk enn fremdrift av motorvogn.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
autodiesel:
a) som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til
personlig bruk,
b) for andel av biodiesel i mineraloljen,
c) til motorvogner tilhørende fremmede lands diploma­
tiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt an­
meldt. Det samme gjelder for mineralolje til fremdrift
av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul,
konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende
norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkom­
mende fremmede land.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 569
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Om avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer
(framdriftsmotorer) med kr 135,00 pr. hk. Som båtmotor
anses også motorblokker til slike.
Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.
Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­
fylling av denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
båtmotorer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­
het.
b) Er nødvendig for Den nordiske investeringsbankens
offisielle virksomhet.
c) Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til ut­
førsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­
dende bestemmelser § 24 nr. 1,
3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret
(dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),
4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregiste­
ret, med unntak av fritidsbåter,
5. kommer i retur.
d) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende
bestemmelser § 11 pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.
e) Benyttes i Forsvarets marinefartøy.
f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrek­
ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er
forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår
også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for
Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med 9,88 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i
landet.
En redusert sats på 0,45 øre pr. kWh benyttes for leve­
ring av kraft:
a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og ar­
beidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon.
Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som be­
nyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord­Troms:
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord.
Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til
eget bruk.
Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgren­
sing av avgiftsplikten.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
kraft som:
a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres
direkte til sluttbruker,
b) er produsert i aggregat med generator som har merke­
ytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til slutt­
bruker,
c) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den
normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
d) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av interna­
sjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som del­
tar i Partnerskap for Fred,
e) leveres til Den nordiske investeringsbankens offisielle
virksomhet,
f) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metal­
lurgiske og mineralogiske prosesser,
g) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustri­
anlegg som deltar i godkjent energieffektivisering­
sprogram. Fritaket gjelder kraft etter § 1 annet ledd
bokstav a,
h) leveres veksthusnæringen,
i) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, muse­
umsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kul­
turminner på museumssektoren,
j) er produsert i mottrykksanlegg,

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
570
k) leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finn­
mark og følgende kommuner i Nord­Troms: Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og
Storfjord,
l) leveres til andre enn husholdninger og offentlig for­
valtning i Finnmark og følgende kommuner i Nord­
Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nord­
reisa, Skjervøy og Storfjord, såfremt fordelen av frita­
ket sammen med bagatellmessig støtte gitt i vedtak om
fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2005
ikke overstiger 270 000 kroner i 2005,
m) leveres i direkte sammenheng med produksjon av
elektrisk kraft.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på mineralolje med kr 0,414 pr. liter.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i
fly,
b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om
avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (auto­
dieselavgift).
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
mineralolje til følgende anvendelsesområder:
1. Utførsel.
2. Skip i utenriks fart.
3. Gods­ og passasjertransport i innenriks sjøfart.
4. Fiske og fangst i nære farvann.
5. Fiske og fangst i fjerne farvann.
6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til
utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og
slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip
som har oppdrag i slik virksomhet.
7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til
utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­
dende bestemmelser § 24 nr. 1.
8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom
mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det fer­
dige produkt.
9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.
10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­
niske anlegg og kulturelle kulturminner på muse­
umssektoren.
11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller per­
sonell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på
tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar
i Partnerskap for Fred.
12. Treforedlingsindustrien, sildemel­ og fiskemelindus­
trien.
13. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens
offisielle virksomhet.
14. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for
andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften
når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke
var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når av­
giften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet
virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nær­
mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­
les.

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 571
Miljøavgifter på mineralske produkter mv.
A. CO 2 ­avgift på mineralske produkter
(kap. 5543 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO 2 ­avgift til stats­
kassen på følgende mineralske produkter i henhold til
følgende satser:
1. Generell sats
a) Mineralolje: kr 0,52 pr. liter.
b) Bensin: kr 0,78 pr. liter.
2. Redusert sats, jf. § 2
a) Mineralolje: kr 0,31 pr. liter. For treforedlingsin­
dustrien, sildemel­ og fiskemelindustrien er satsen
kr 0,26 pr. liter.
b) Bensin: kr 0,28 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter
som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­
fylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Der det skal betales redusert sats, gis refusjon eller til­
skudd etter § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:
1. Mineralolje til bruk i
a) Fly som flyr mellom norske flyplasser.
b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til
utnyttelse av naturforekomster i havområder uten­
for norsk territorialgrense, til transport mellom land
og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip
som har oppdrag i slik virksomhet.
c) Godstransport i innenriks sjøfart.
2. Bensin til bruk i
a) Fly som flyr mellom norske flyplasser, unntatt For­
svarets fly.
b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til
utnyttelse av naturforekomster i havområder uten­
for norsk territorialgrense, til transport mellom land
og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip
som har oppdrag i slik virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
produkter til følgende anvendelsesområder:
1. Generelle fritak for produkter som
a) Utføres.
b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til
utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­
dende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke
når det skal betales avgift etter § 2.
c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.
d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en
slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til
luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyt­
tede mengde råstoff skulle tilsi.
e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs
hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­
ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er
forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår
også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for
Fred.
f) Selges til eller innføres til Den nordiske investe­
ringsbanken og som er nødvendig for bankens offi­
sielle virksomhet.
g) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
2. Mineralolje til bruk i
a) Skip i utenriks fart.
b) Fiske og fangst i fjerne farvann.
c) Fiske og fangst i nære farvann.
d) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­
niske anlegg og kulturelle kulturminner på muse­
umssektoren.
e) Fly i utenriks fart.
3. Bensin til bruk for
a) Diplomater m.m.
b) Tekniske og medisinske formål.
c) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2­
taktsmotor der den benyttede bensin har særlige
helse­ og miljømessige egenskaper.
d) Bensin gjenvunnet i VRU­anlegg (Vapour Reco­
very Unit).
e) Fly i utenriks fart.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for
andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritaket.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3
nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller
lengre tid.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften
når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke
var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgif­
ten i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virk­
ning.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
572
B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til stats­
kassen på følgende mineralske produkter etter følgende
satser:
1. Generell sats
-- 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25
pst. vektandel svovel i olje som inneholder over
0,05 pst. vektandel svovel.
2. Redusert sats, jf. § 2
-- 3 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25
pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares
for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel
eller mindre.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter
som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­
fylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Der det skal betales redusert sats, gis refusjon eller til­
skudd etter § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anven­
delsesområder:
a. Fly som flyr mellom norske flyplasser.
b. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyt­
telse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense, til transport mellom land og slike an­
legg eller innretninger, og for spesialskip som har opp­
drag i slik virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
produkter til følgende anvendelsesområder:
1. Generelle fritak
a. Utførsel.
b. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til
utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­
dende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke
når det skal betales avgift etter § 2.
c. Reisegods og reiseutstyr.
d. Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn
det som svovelinnholdet i de benyttede produkter
skulle tilsi.
e. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­
niske anlegg og kulturelle kulturminner på muse­
umssektoren.
f. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller
personell i den utstrekning dette følger av interna­
sjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra lan­
dene som deltar i Partnerskap for Fred.
g. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsban­
kens offisielle virksomhet.
h. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
2. Mineralolje til bruk i
a. Skip i utenriks fart.
b. Fiske og fangst i fjerne farvann.
c. Fly i utenriks fart.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for
andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3
nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller
lengre tid.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på smøreolje mv. med kr 1,62 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter
som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­
fylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:
a. Utførsel.
b. Utenriks fart.
c. Fiske og fangst i fjerne farvann.
d. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyt­
telse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense, til transport mellom land og slike an­
legg eller innretninger, og for spesialskip som har opp­
drag i slik virksomhet.

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 573
e. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­
sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende
bestemmelser § 24 nr. 1.
f. Er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller ut­
førsel.
g. Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.
h. Råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår
og forblir i det ferdige produkt.
i. Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn
0,15 liter.
j. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske
anlegg og kulturelle kulturminner på museumssekto­
ren.
k. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller perso­
nell i den utstrekning dette følger av internasjonale av­
taler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsva­
rende vilkår også styrker fra landene som deltar i Part­
nerskap for Fred.
l. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2 nekte
fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre
tid.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
for sluttbehandling av avfall etter de satser som fram­
kommer av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter
om avgrensing og utfylling av reglene i disse bestemmel­
sene.
§ 2
Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales
avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:
1. kr 409 for anlegg
a) som oppfyller kravene til dobbel bunn­ og sidetett­
ing i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering
av avfall (deponiforskriften) vedlegg I punkt 3.1­
3.3, eller
b) der det etter en risikovurdering er lempet på kra­
vene til bunn­ og sidetetting i henhold til deponifor­
skriften vedlegg I punkt 3.4.
2. kr 533 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.
§ 3
Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved
utslipp av følgende stoffer etter følgende satser:
For utslipp av CO 2 skal det betales avgift med
kr 40,57 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg som ikke bren­
ner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke beta­
le avgift for utslipp av CO 2 .
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
avfall som:
a. Innleveres til særskilt behandling etter forskrift 20. de­
sember 2002 nr. 1817 om farlig avfall.
b. Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sor­
tering for gjenvinning.
c. Består av uorganisk materiale og som legges på sær­
skilt opplagsplass.
d. Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlings­
industrien.
e. Består av forurensede jord­ og løsmasser, herunder av­
fall fra nedlagte avfallsdeponi.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet
av departementet.
støv HF HCl NO x SO 2 Hg Cd
kr 0,600
pr. gram
kr 21,23
pr. gram
kr 0,106
pr. gram
kr 0,0153
pr. gram
kr 0,0174
pr. gram
kr 28,72
pr. gram
kr 55,25
pr. gram
Pb Cr Cu Mn As Ni dioksiner
kr 65,96
pr. gram
kr 594,07
pr. gram
kr 0,317
pr. gram
kr 98,84
pr. gram
kr 10,10
pr. gram
kr 9,68
pr. gram
kr 2 445 000
pr. gram

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
574
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nær­
mere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebeta­
les.
Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)
(kap. 5547 post 70 og 71)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder
gjenvunnet TRI og PER.
Avgift etter første ledd omfatter også TRI og PER
som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift be­
tales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av
produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vekt­
prosent av produktets totale vekt.
Avgift svares av produktet etter følgende intervaller
og satser:
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av en­
ten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.
Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av regle­
ne i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
varer som:
a. Utføres.
b. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­
sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende
bestemmelser § 24 nr. 1.
c. Gjenvinnes til eget bruk.
d. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­
lig bruk.
e. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred.
f. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluor­
karboner (PFK) (kap. 5548 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel eller innenlandsk produksjon av hydroflu­
orkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder
gjenvunnet HFK og PFK.
Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og
PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departe­
mentet kan gi bestemmelser om at avgifter på HFK og
PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes
på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller
skal betales etter sjablonsatser.
§ 2
Avgiften beregnes etter følgende satser:
Innhold TRI/PER kr pr. kg
Pst. TRI PER
1. Over 0,1 -- t.o.m. 1 0,54
2. Over 1 -- t.o.m. 5 2,82 2,82
3. Over 5 -- t.o.m. 10 5,64 5,64
4. Over 10 -- t.o.m. 30 16,70 16,70
5. Over 30 -- t.o.m. 60 33,40 33,40
6. Over 60 -- t.o.m. 100 55,71 55,71
Produkttyper Kjemisk
formel
Avgiftssats
(kr/kg)
HFK:
HFK­23 CHF 3 2191
HFK­32 CH 2 F 2 122
HFK­41 CH 3 F 28
HFK­43­10mee C 5 H 2 F 10 243
HFK­125 C 2 HF 5 524
HFK­134 C 2 H 2 F 4 187
HFK­134a CH 2 FCF 3 243
HFK­152a C 2 H 4 F 2 26
HFK­143 C 2 H 3 F 3 56
HFK­143a C 2 H 3 F 3 711
HFK­227ea C 3 HF 7 543
HFK­236fa C 3 H 2 F 6 1 179
HFK­245ca C 3 H 3 F 5 105

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 575
Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste av­
giftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblan­
dinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i
blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyttes satsen
for produkttypen med høyest sats for hele vekten.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­
fylling av denne bestemmelsen.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
varer som:
a. Utføres.
b. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­
lig bruk.
c. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­
sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende
bestemmelser § 24 nr. 1.
d. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred.
e. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­
het.
f. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsban­
ken og som er nødvendig for bankens offisielle virk­
somhet.
g. Gjenvinnes.
h. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Om avgift på sjokolade­ og sukkervarer mv.
(kap. 5555 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på sjokolade­ og sukkervarer mv. med kr 15,79 pr. kg av
varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift
av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmid­
del. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal
anses som avgiftspliktige sjokolade­ og sukkervarer.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
varer som:
a. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­
het.
b. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsban­
ken og som er nødvendig for bankens virksomhet.
c. Fra/til tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord
i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leve­
res til bruk i forbindelse med utforsking og utnyt­
ting av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme be­
stemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til ut­
førsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­
dende bestemmelser § 24 nr. 1,
4. kommer i retur.
d. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­
lig bruk.
e. Brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer.
f. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
PFK:
Perfluormetan CF 4 1 217
Perfluoretan C 2 F 6 1 723
Perfluorpropan C 3 F 8 1 311
Perfluorbutan C 4 F 10 1 311
Perfluorcyklobutan c­C 4 F 8 1 629
Perfluorpentan C 5 F, 2 1 404
Perfluorheksan C 6 F, 4 1 386
Produkttyper Kjemisk
formel
Avgiftssats
(kr/kg)

Em. 25. nov. -- Voteringer
Trykt 13/12 2004
2004
576
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
(kap. 5556 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på:
a. alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,58,
b. sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alko­
holfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter
salgsvare: kr 9,64,
c. kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av al­
koholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kull­
syre: kr 64,00.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regel­
verket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 vo­
lumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på
alkohol § 1 B nr. 2 bokstav a.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikten er følgende kullsyrefrie
drikkevarer:
a. råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer
fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaks­
stoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
b. melk, melkeprodukter,
c. drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og kon­
sentrater av dette,
d. varer i pulverform,
e. korn­ og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
f. morsmelkerstatning.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
varer som:
a. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­
het.
b. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsban­
ken og som er nødvendig for bankens offisielle virk­
somhet.
c. Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord
i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leve­
res til bruk i forbindelse med utforsking og utnyt­
ting av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme be­
stemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til ut­
førsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­
dende bestemmelser § 24 nr. 1,
4. kommer i retur.
d. Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn
drikkevarer.
e. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­
lig bruk.
f. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­
fylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgifter på drikkevareemballasje
(kap. 5559 post 70­74)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunn­
avgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje
og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:
1. Miljøavgift
Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette
ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen
inngår i et retursystem.
a) Glass og metall kr 4,46
b) Plast kr 2,69
c) Kartong/papp kr 1,11

Forhandlinger i Stortinget nr. 40
Em. 25. nov. -- Voteringer
S 2004--2005
2004 577
2. Grunnavgift
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke
kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­
fylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Unntatt fra miljøavgiften er emballasje som innehol­
der følgende alkohol­ og kullsyrefrie drikkevarer:
a) råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer
fremstilt av grønnsaker, saft av frukt og bær samt kon­
sentrat av disse,
b) melk, melkeprodukter,
c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og kon­
sentrater av dette,
d) varer i pulverform,
e) korn­ og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
f) morsmelkerstatning.
For grunnavgiften gjelder bokstavene b -- f tilsvarende.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø­ og
grunnavgift på drikkevareemballasje:
a) med rominnhold på minst 4 liter,
b) som selges til eller innføres av utenlandske diplomatis­
ke og konsulære tjenestemenn som nyter personlig
tollfrihet,
c) som selges til eller innføres til Den nordiske investe­
ringsbanken og som er nødvendig for bankens offisiel­
le virksomhet,
d) som fra registrert virksomhets eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord
i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leve­
res til bruk i forbindelse med utforsking og utnyt­
ting av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme be­
stemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til ut­
førsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­
dende bestemmelser § 24 nr. 1,
4. kommer i retur,
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­
lig bruk,
f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
§ 8
Departementet kan vurdere overgangsordninger ved
systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en
særskilt vurdering.
Avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på sukker mv. med kr 6,12 pr. kg av varens avgiftsplikti­
ge vekt.
§ 2
Avgiftsplikten omfatter:
1. Sukker (roe­/bete­ og rørsukker).
2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
sukker som:
a. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfri­
het.
b. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsban­
ken og som er nødvendig for bankens offisielle virk­
somhet.
c. Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord
i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leve­
res til bruk i forbindelse med utforsking og utnyt­
ting av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme be­
stemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til ut­
førsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innle­
dende bestemmelser § 24 nr. 1,
4. kommer i retur.
d. Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.
e. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­
lig bruk.
f. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
Engangsemballasje kr 0,91
40

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
578
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred.
g. Nyttes til biavl.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervs­
messig fremstilling av varer som faller inn under § 3
bokstav d.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for
avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­
fylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 12. desem­
ber 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til
statskassen ved tinglysing av dokument som overfører
hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed
grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst
kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel
til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse
med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper be­
tales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.
§ 2
Fritatt for avgift er:
a. Gaveandel i dokument som inneholder gave og lignen­
de til det offentlige eller til stiftelser og legater med all­
mennyttige formål, eller til foreninger med allmennyt­
tige formål som har styresete her i landet.
b. Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til
utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
c. Overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordis­
ke investeringsbanken som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet.
d. Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved
oppløsning av sameie.
e. Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ekte­
feller.
f. Ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved
overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet
bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og hel­
ler ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger
lovens arveandel.
g. Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige
hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse
med salg etter reglene om tvangssalg.
h. Overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller
NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av
internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
i. Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den
krets av kongefamilien som har arve­ og gaveavgifts­
fritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og
visse gaver § 1 femte ledd.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin
helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og over­
føring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgs­
verdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsover­
føring til denne.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig av­
giftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på frekvenser (kap. 5583 post 70)
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2005 kan:
1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser
til drift av tredje generasjons system for mobilkommu­
nikasjon (bl.a. UMTS),
2. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser
til drift av andre generasjons mobilkommunikasjons­
system,
3. forestå salg av 5­sifrede telefonnummer,
4. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og opp­
kreving av avgiften.
IX Tollavgifter for budsjetterminen 2005 (kap. 5511)
I.
Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2004, her­
under tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt
gjelde fra 1. januar 2005 med følgende endringer:

Em. 25. nov. -- Voteringer
2004 579
A.
I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgen­
de endringer:
§ 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:
3. Varer som er omfattet av en frihandelsavtale inngått
mellom Norge og fremmed stat eller gruppe av stater
kan innenfor rammen av slike avtaler innføres med
redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig juste­
ring. Preferansetollbehandling innvilges under forut­
setning av at opprinnelsesreglene til den aktuelle fri­
handelsavtalen er oppfylt.
Følgende frihandelsavtaler er virksomme pr. 1. januar
2005:
-- Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomis­
ke Samarbeidsområde, EØS­avtalen
-- Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Fri­
handelsforbund
-- Handelsavtalen EF -- Norge
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Tyrkia
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Israel
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Romania
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Bulgaria
-- Frihandelsavtalen Norge -- Færøyene
-- Interim frihandelsavtale EFTA -- PLO på vegne av
Den palestinske selvstyremyndighet
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Marokko
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Mexico
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Makedonia
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Jordan
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Kroatia
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Singapore
Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også
for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale er­
klæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtale­
ne.
§ 24 nr. 1 bokstav d nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder salg til passasjerer som ankommer
Norge med luftfartøy og som oppfyller vilkårene for toll­
og avgiftsfrihet, jf. § 11 nr. 10.
B.
Tollsatsene settes til 10,7 pst. på de varenumrene i
tolltariffen som er angitt i vedlegg 3 til St.prp. nr. 1
(2004­2005) Skatte­, avgifts­ og tollvedtak.
C.
GSP­ordningen endres ved at varenumrene som er
nevnt i vedlegg 4 til St.prp. nr. 1 (2004­2005) Skatte­,
avgifts­ og tollvedtak, skal omfattes.
II.
Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de
tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler som
inngås i 2005 mellom EFTA­landene og henholdsvis
Canada, Chile, Egypt, Libanon, Sør­Afrika, Botswana,
Namibia, Lesotho, Swaziland og Tunisia.
Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt til å
iverksette bilaterale landbruksavtaler inngått under de
nevnte frihandelsavtaler.
III.
Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tek­
niske endringer i tolltariffen.
X
Avgift på legemiddelomsetning
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omset­
ning for legemiddelgrossister i 2005 skal betales avgift
tilsvarende 1,3 pst.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.48.42)
Presidenten: Da gjenstår det å votere over rammeom­
råde 24.
Her foreligger det mindretallsforslag fra Arbeiderpar­
tiet, fra Fremskrittspartiet, fra Sosialistisk Venstreparti,
fra Senterpartiet og fra Kystpartiet -- det er forslagene
nr. 16, 17, 18, 19 og 20. Også disse forslagene bortfaller.
Komiteen hadde innstillet:
D. Rammeområde 24 Utbytte mv.
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
I n n t e k t e r
5316 Kommunalbanken AS
70 Garantiprovisjon .............................................................. 10 500 000
5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
81 Aksjeutbytte .................................................................... 17 200 000
5618 Aksjer i Posten Norge AS

Em. 25. nov. -- Voteringer 2004
580
II
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2005
betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 prosent av
bankens lån opptatt før 1. november 1999.
III
Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2005 av
driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 60
pst. av resultatet i 2004, før ekstraordinære poster og
etter vinmonopolavgiften.
IV
Aksjelovens normalregler ved fastsettelse av utbytte
Stortingets vedtak nr. 465 for 2003­2004 om å legge
aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelsen av
utbytte fra Statkraft SF oppheves.
V
Kompensasjon for dokumentavgift
Stortingets vedtak nr. 461 for 2003­2004 om å kom­
pensere dokumentavgift ved omorganiseringen av Stat­
kraft SF med et tilsvarende beløp oppheves.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.49.19)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Jan Tore Sanner satt
frem et forslag på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre. Forslaget lyder:
«Dokument nr. 8:9 (2004­2005) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Synnøve Konglevoll, Lena Jen­
sen og Øyvind Korsberg om statlig bevilgning til «Pro­
sjektet 46664 Tromsø» på kr. 12 000 000 -- avvises.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
80 Utbytte ............................................................................. 466 400 000
5620 Aksjer i Mesta AS
80 Utbytte ............................................................................. 71 000 000
5622 Aksjer i Avinor AS
80 Utbytte ............................................................................. 50 000 000
5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og
5325)
80 Renter på lån fra statskassen ........................................... 450 000 000
81 Rentemargin, risikolåneordningen .................................. 2 000 000
83 Tilbakeføring av renter fra såkornkapitalfond ................. 123 000 000
5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
80 Utbytte ............................................................................. 6 800 000
5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet
80 Statens overskuddsandel .................................................. 37 200 000
81 Utbytte ............................................................................. 2 000
5651 Aksjer i selskaper under Landbruks­ og matdepartementet
80 Utbytte ............................................................................. 750 000
5652 Innskuddskapital i Statskog SF
80 Utbytte ............................................................................. 8 500 000
5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og
3950)
80 Utbytte ............................................................................. 7 147 000 000
5680 Utbytte fra statsforetak under Olje­ og energidepartementet
80 Utbytte, Statnett SF ......................................................... 360 000 000
5685 Aksjer i Statoil ASA
80 Utbytte ............................................................................. 4 877 000 000
5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
80 Utbytte ............................................................................. 64 000 000
Totale inntekter ................................................................. 13 691 352 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 25. nov. -- Referat
2004 581
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bi­
faltes innstillingen med 63 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.50.04)
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 20.51.
Kap. Post Formål Kroner
719 Helsefremmende og forebyggende arbeid
70 Forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer -- smittevern, kan overføres,
f o r h ø y e s med ...................................................................................................... 12 000 000
fra kr 26 099 000 til kr 38 099 000