Forhandlinger i Stortinget nr. 31
23. nov. -- Dagsorden
S 2004--2005
2004 433
Møte tirsdag den 23. november kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 16):
1. Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse
2. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av konvensjon av 14. november 1970 om til­
tak til å forby og hindre ulovlig import og eksport av
kulturgjenstandar og ulovleg overføring av eige­
domsrett til kulturgjenstandar
(Innst. S. nr. 24 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 70 (2003­
2004))
3. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Europarådets parlamenta­
riske forsamling for 2003
(Innst. S. nr. 37 (2004­2005), jf. Dokument nr. 13
(2003­2004))
4. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til EFTA­parlamentarikerko­
miteene og Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen
for 2003
(Innst. S. nr. 38 (2004­2005), jf. Dokument nr. 21
(2003­2004))
5. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
oppfølging av anmodningsvedtak nr. 519 (2002­
2003) -- klager ved stortingsvalg
(Innst. S. nr. 33 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 40
(2003­2004))
6. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hed­
strøm, Lodve Solholm, Ulf Erik Knudsen og Christo­
pher Stensaker om gjennomføring av forsøk med
elektronisk stemmegivning, inkludert stemmegiv­
ning over Internett, som et grunnlag for en fremtidig
modernisering av valgloven
(Innst. S. nr. 35 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:76
(2003­2004))
7. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
forslag fra stortingsrepresentantene Ågot Valle og
Siri Hall Arnøy om tiltak for å øke valgdeltakelsen
(Innst. S. nr. 34 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:83
(2003­2004))
8. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
melding for året 2003 fra Sivilombudsmannen (Stor­
tingets ombudsmann for forvaltningen)
(Innst. S. nr. 31 (2004­2005), jf. Dokument nr. 4
(2003­2004))
9. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2003
(Innst. S. nr. 32 (2004­2005), jf. Dokument nr. 2
(2003­2004))
10. Innstilling fra næringskomiteen om de fiskeriavtale­
ne Norge har inngått med andre land for 2004 og fis­
ket etter avtalene i 2002 og 2003
(Innst. S. nr. 21 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 45
(2003­2004))
11. Innstilling frå næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 56/2004 av
23. april 2004 om innlemming i EØS­avtala av direk­
tiv 2003/58/EF med omsyn til krav om offentleg inn­
syn for visse selskapsformer
(Innst. S. nr. 28 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 76 (2003­
2004))
12. Innstilling fra næringskomiteen om SIVAs framtidi­
ge virksomhet
(Innst. S. nr. 30 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 46
(2003­2004))
13. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til godkjenning av EØS­komi­
teens beslutning nr. 130/2004 av 24. september 2004
om innlemmelse i EØS­avtalen av rådsforordning
(EF) nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennom­
føring av konkurransereglene i EF­traktaten artikkel
81 og 82
(Innst. S. nr. 41 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 3 (2004­
2005))
14. Referat
Presidenten: Representanten Anita Apelthun Sæle,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete:
For Akershus fylke: Sverre Myrli og Harald Espelund
For Rogaland fylke: Elin Schanche
For Troms fylke: Ruth Stenersen
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Gunhild Øyangen fra og med
23. november og inntil videre
-- fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for re­
presentanten Silja Ekeland Bjørkly fra og med
23. november og inntil videre
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Første vararepresentant for Hordaland fylke, Erlend
Nornes, befinner seg for tiden utenlands og er av den
grunn forhindret fra å møte i Stortinget under represen­
tanten Silja Ekeland Bjørklys permisjon.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Vararepresentantene, for Hordaland fylke Bente Gunn
Håtuft og for Sør­Trøndelag fylke Ola Røtvei, innkal­
les for å møte i permisjonstiden.
2. Ola Røtvei innvelges i Lagtinget for den tid han møter
for representanten Gunhild Øyangen.
Presidenten: Representanten Heikki Holmås vil frem­
sette et privat forslag.
Heikki Holmås (SV) [10:03:46]: Jeg vil fremme et
forslag på vegne av Geir­Ketil Hansen, Karin Andersen
og meg selv om tiltak for behandling av ikke­returnerba­
re asylsøkere med endelig avslag og andre ikke­uttrans­
porterbare utlendinger.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
31

23. nov. -- Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse 2004
434
S a k n r . 1
Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse
Utenriksminister Jan Petersen [10:04:32]: Sikker­
hetssituasjonen i Irak er dessverre ikke blitt bedre siden
min forrige redegjørelse, 14. juni i år. På tross av de be­
tydelige militære ressurser som settes inn, kan situasjo­
nen i deler av landet ikke sies å være under kontroll. Jeg
tenker da særlig på:
-- den vedvarende og omfattende voldsbruken mot både
irakiske sikkerhetsstyrker og den flernasjonale styrken
-- de hyppige terroraksjonene mot politiske og sivile ira­
kiske mål
-- de gjentatte bortføringer og bestialske drap på utlen­
dinger, herunder internasjonale hjelpearbeidere
På tross av denne svært vanskelige sikkerhetssituasjo­
nen står den irakiske interimsregjeringen fast ved at det
ikke er noe alternativ til den kursen den har staket ut.
Den fastholder at veien mot økt stabilitet går gjennom en
politisk prosess basert på demokratiske verdier. I dette
arbeidet støttes interimsregjeringen av de ulike irakiske
befolkningsgruppene og det internasjonale samfunn, med
FN i spissen.
Verdenssamfunnet har et medansvar for den videre ut­
vikling i Irak. Derfor er det Regjeringens oppfatning at vi
fortsatt skal bidra.
At vi i fellesskap lykkes med disse anstrengelsene, er
helt avgjørende for den irakiske befolkningens fremtid.
Utviklingen i Irak vil også være av stor betydning for na­
bolandene og stabiliteten i regionen.
Sikkerhetsrådet har gjort bindende vedtak som påleg­
ger oss alle et ansvar for Iraks videre utvikling. Det er
ikke nok å si hva vi har vært -- eller er -- imot. Vi må også
si hva vi er for, hva vi kan og bør gjøre.
La meg allikevel minne om Regjeringens klare og en­
tydige holdning til de nøkkelspørsmål det internasjonale
samfunn stod overfor i mars i fjor før invasjonen i Irak:
For det første: På tross av at Irak klart hadde mislig­
holdt resolusjon 1441, mente Regjeringen at FNs våpen­
inspektører skulle få fortsette sitt arbeid. De hadde gjort
fremgang, og vi mente at det burde utarbeides et konkret
arbeidsprogram med stramme, men oppnåelige tidsfris­
ter.
For det andre mente Regjeringen at det ikke forelå et
tilstrekkelig folkerettslig grunnlag for å gå til militær ak­
sjon mot Irak. Et nytt vedtak om dette i FNs sikkerhets­
råd ville vært nødvendig.
Eller som statsministeren sa i Stortinget 21. mars
2003, da Irak­krigen var inne i sitt andre døgn:
«Vi har ønsket å løse Irak­konflikten på fredelig
måte. Nå blir den gjort opp med militære midler.
Å vinne krigen er én ting. Noe helt annet er å vinne
freden etterpå.»
Dette var Regjeringens analyse av situasjonen den
gang. Tiden etterpå, bl.a. det vi nå vet om manglende
masseødeleggelsesvåpen, har bekreftet riktigheten av
Regjeringens holdning.
Fokus har også vært på om håndteringen etter invasjo­
nen har vært riktig. Også her er det nå klart at mye kunne
vært gjort annerledes. Jeg viste eksempelvis i min tale i
Oslo Militære Samfund 4. oktober d.å. til at fangebe­
handlingen i Abu Ghraib var opprørende og ødeleggen­
de. Nye fjernsynsbilder, denne gang fra Fallujah, viser
opprørende handlinger ved amerikanske soldater. Ge­
nève­konvensjonene gjelder og må respekteres i Irak.
Brudd på disse må etterforskes, og de skyldige må stilles
til ansvar.
Det var neppe klokt at så mange tidligere medlemmer
av Baath­partiet ble utelukket fra samfunnslivet, og at
den irakiske hæren og det irakiske politiet ble oppløst.
De overgrep som er begått -- og de feilvurderinger
som er gjort -- har bidratt til å gjøre gjenoppbyggingen
vanskeligere. Men den sentrale problemstilling nå blir al­
likevel: Hva kan vi gjøre for å bidra til å bringe utviklin­
gen i Irak inn på et riktig spor?
Despoten Saddam Hussein og hans tyranni er en saga
blott. Irak har fått en interimsregjering som har gjort det
klart at dens fremtidige grunnlag vil være folkestyret.
Denne regjeringen har Sikkerhetsrådets enstemmige støt­
te som et representativt og legitimt midlertidig styre, i
påvente av gjennomføringen av de planlagte valgene.
Irak trenger bistand til stabilisering og gjenoppbyg­
ging, for å få fred og sikkerhet for sin befolkning, og for
å utvikle et demokratisk styresett. Det er vårt felles an­
svar å bidra til dette.
Grunnlaget for en slik felles innsats er FNs sikkerhets­
rådsresolusjon 1546 av 8. juni i år. Resolusjonen trekker
opp rammene for en bred internasjonal tilnærming for å
legge forholdene til rette for overgangen til en demokra­
tisk valgt regjering, det irakiske folkets frie utøvelse av
selvbestemmelsesretten og full råderett over egne ressur­
ser. Resolusjonen slår samtidig fast at internasjonal støtte
til gjenopprettelse av stabilitet og sikkerhet er avgjørende
for det irakiske folk og for mulighetene til å gjennomføre
de uttalte målsettinger.
Dette er bakgrunnen for Sikkerhetsrådets anmodning
til NATO og andre regionale organisasjoner om å bistå
den irakiske interimsregjeringen. En tilsvarende anmod­
ning ble fremsatt direkte av interimsregjeringen i forbin­
delse med NATOs toppmøte i Istanbul i juni. Det fant da
også sted et særskilt møte mellom irakiske myndighets­
representanter og NATO­landenes utenriksministre hvor
irakerne konkretiserte anmodningen.
Henvendelsen til NATO fra FNs sikkerhetsråd og den
irakiske regjeringen rokker imidlertid ikke ved at det
grunnleggende ansvar for sikkerheten må ligge hos de
irakiske myndigheter. Samtidig må det internasjonale
samfunn ta sin del av ansvaret og videreføre sin innsats
for å stabilisere situasjonen i Irak.
Det har vært Regjeringens konsekvente linje å bidra
aktivt til dette. Den linjen vil vi videreføre. Norge har
konsekvent fulgt FN­sporet både før og etter krigen. Må­
let er som sagt å bidra til å skape et stabilt, demokratisk
Irak. I den forbindelse står vi overfor tre hovedutfordrin­
ger:

23. nov. -- Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse
2004 435
-- For det første å bidra til bedre sikkerhet og økt stabili­
tet i alle deler av landet. Vi får ingen positiv utvikling
i Irak uten økt sikkerhet.
-- For det andre å styrke den demokratiske politiske pro­
sessen -- en prosess hvor gjennomføring av valgene i
januar neste år vil være en milepæl. Vi får ingen bred
og stabil utvikling i landet uten styrket legitimitet for
det irakiske styret.
-- For det tredje å legge til rette for og etablere rammebe­
tingelser for en økonomisk utvikling i landet. Gjen­
oppbygging og revitalisering av økonomien er også en
forutsetning for en positiv utvikling i Irak. Med sine
naturressurser har Irak gode forutsetninger for på sikt
å klare seg uten internasjonal utviklingsbistand. Norge
har derfor ingen planer om langsiktig bistand til Irak.
I det følgende vil jeg drøfte disse tre dimensjonene.
Jeg vil også komme med noen vurderinger når det gjel­
der utviklingen i andre deler av Midtøsten.
Det primære, umiddelbare målet for de irakiske sty­
resmakter og det internasjonale samfunn er å skape økt
sikkerhet og stabilitet i alle deler av Irak. Å skape trygge
forhold for befolkningen er en avgjørende forutsetning
for gjennomføring av de demokratiske politiske proses­
ser og for landets økonomiske og sosiale utvikling.
Som det fremgår av nyhetsmeldinger, har en norskfi­
nansiert undersøkelse i regi av UNDP og FAFO konklu­
dert med at det er et alarmerende høyt nivå av akutt feil­
ernæring blant barn i deler av landet. Dette understreker
etter Regjeringens syn ytterligere behovet for sikkerhet
og stabilitet i Irak.
Dessverre har det vist seg ytterst vanskelig å stabilise­
re forholdene i landet. De hyppige og ødeleggende an­
grep fra opprørsstyrkene vedvarer. Det internasjonale
samfunn må være klar i sin avstandtagen fra disse angre­
pene. De skaper lidelser for befolkningen og setter den
politiske prosessen i fare. Disse terrorhandlingene er
også bakgrunnen for at statsminister Allawi 7. november
i år erklærte unntakstilstand i 60 dager. Skal valgene
kunne avholdes som planlagt i januar, med den nødven­
dige politiske legitimitet, må befolkningen gis et mini­
mum av trygghet og sikkerhet.
Sikkerhetsutfordringene er særlig store i det såkalte
sunni­triangelet rundt Bagdad, slik som i byene Fallujah
og Samarra. Situasjonen i denne delen av Irak har lenge
utgjort en svært alvorlig utfordring for den irakiske inte­
rimsregjeringen og for den flernasjonale styrken. Situa­
sjonen i Fallujah utgjorde også en direkte trussel mot den
politiske prosessen i landet.
Dette var bakgrunnen for den militære aksjonen som ble
iverksatt 8. november for å oppnå kontroll over byen og de
omkringliggende områder. Aksjonen ble utført i nært sam­
arbeid med irakiske sikkerhetsstyrker og ble innledet først
etter at statsminister Allawi hadde gitt klarsignal.
Selv om den flernasjonale styrken nå har tatt militær
kontroll over Fallujah, ser vi samtidig at uroen har spredt
seg til andre deler av regionen. Den sikkerhetsmessige si­
tuasjonen er fortsatt ikke under kontroll.
Opprørsgruppene bak de voldelige aksjonene er sam­
mensatte og uensartete, men domineres av sunni­arabere,
som spiller på misnøye i denne delen av befolkningen.
Sunni­befolkningen har i meget lang tid hatt en ufor­
holdsmessig sterk kontroll over Iraks politiske kurs, og
denne trues nå av en jevnere fordeling av makten. Tidli­
gere medlemmer av Baath­partiet er særlig aktive. Også
andre, islamistiske grupper, herunder nettverket til al­
Zarkawi, som synes å ha bånd til Al Qaida, er svært godt
organisert og antas å stå bak en rekke angrep.
Dessverre må vi forvente at disse grupperingene vil
søke å fortsette voldshandlingene. Av politiske og andre
årsaker ser de seg øyensynlig tjent med at den irakiske
interimsregjeringen ikke skal lykkes i den politiske pro­
sessen som er i gang. Å skape kaos og frykt, å skremme
irakerne fra å engasjere seg i den politiske prosessen og i
gjenoppbyggingen av viktige nasjonale institusjoner, sy­
nes å være deres siktemål. Angrepene mot irakiske politi­
stasjoner og rekrutteringssentre for de irakiske sikker­
hetsstyrkene må ses i en slik sammenheng.
Det synes også å være et mål for opprørsgruppene
gjennom terror og voldshandlinger å skremme interna­
sjonale organisasjoner, frivillige organisasjoner og næ­
ringsdrivende fra å engasjere seg i Irak. Lykkes de, vil
det utvilsomt ha tilsvarende negativ virkning på utviklin­
gen i landet.
Konfliktbildet i Irak er imidlertid ikke ensartet. Situa­
sjonen er roligere i de shia­dominerte områder i sør og i
de kurdiske områder i nord, selv om vi har sett en økning
av voldshandlingene, først og fremst ved byen Mosul.
Det er viktig at disse områdene forblir stabile. Vi kan el­
lers lett komme i en situasjon hvor utviklingen i Irak går i
retning av økende intern fragmentering, som i sin tur vil
kunne resultere i regional destabilisering.
En av årsakene til den mer stabile situasjonen nord i
landet er nok at den irakiske interimsregjeringen ikke har
utfordret kurdernes særrettigheter. Her har statsminister
Allawi utvist politisk klokskap. Samtidig er det viktig at
kurderne og deres rettigheter også ivaretas i den nye ira­
kiske grunnloven som utformes neste år.
Kjernen i de virkemidler man har for å bekjempe ter­
rorhandlinger og stabilisere sikkerhetssituasjonen, er den
flernasjonale styrken. Den teller i dag omkring 150 000
personer, hvorav amerikanske styrker utgjør hoveddelen.
Selv om flere enn tretti land bidrar til denne styrken,
er det ingen tvil om at USA, og i en viss grad Storbritan­
nia, fortsatt vil måtte stå for hovedtyngden av den flerna­
sjonale militære innsatsen i Irak. Land som Tyskland og
Frankrike ønsker ikke å engasjere seg militært, og heller
ingen andre land synes å være villige til å påta seg en
større rolle.
Krigen i Irak var et sentralt tema i den amerikanske
valgkampen. Gjenvalget av president George W. Bush
2. november må derfor også ses som et uttrykk for støtte
i den amerikanske befolkningen til en videreføring av
den sittende administrasjonens Irak­politikk. Samtidig
vet vi at det er en erklært amerikansk målsetting å bygge
ned det omfattende amerikanske militære nærværet så
snart tiden er inne for det.
På sikt vil det derfor være avgjørende at irakerne selv
blir i stand til å ivareta sin egen sikkerhet. Dette vil også

23. nov. -- Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse 2004
436
være viktig for å styrke regjeringens legitimitet hos be­
folkningen. Den regjeringen som vil bli innsatt etter val­
gene i januar, har imidlertid i første omgang ikke noe
valg. Den vil måtte anmode om fortsatt internasjonalt mi­
litært nærvær for å ivareta sikkerheten i landet. FNs sik­
kerhetsråd oppfordret i resolusjon 1546 av 8. juni til in­
ternasjonal støtte for å gjenopprette sikkerhet og stabili­
tet i landet.
Det er i denne sammenheng vi må se vedtaket på NA­
TOs toppmøte i Istanbul i juni i år om å bidra til opplæ­
ring av de irakiske sikkerhetsstyrker.
NATOs råd vedtok enstemmig 17. november opera­
sjonsplanen for et NATO­ledet treningsoppdrag i Irak.
Det legges opp til en NATO­styrke på rundt 1 700 perso­
ner, hvorav vel 300 vil stå for selve opplæringen. Den
øvrige delen av styrken vil bl.a. ivareta funksjoner knyt­
tet til hovedkvarter, transport, logistikk og beskyttelse av
faste installasjoner og NATO­personell. Den mer over­
ordnede sikkerheten i Irak vil, som nå, bli ivaretatt av
den flernasjonale styrken.
I tillegg til selve opplæringen i Irak vil NATO også
forestå opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker utenfor
Irak. Det legges opp til at trening og opplæring av ledere
på høyt nivå og mellomnivå skal kunne skje ved allierte
treningsinstitusjoner, herunder ved NATO­senteret på
Jåttå utenfor Stavanger. Det første kurset ble gjennom­
ført i begynnelsen av november.
Det er viktig at NATO lykkes i å utføre den oppgaven
alliansen har påtatt seg i Irak. NATO­styrken må holde
seg til sitt mandat, dvs. å forestå opplæring og ikke ta del
i kamphandlingene. Regjeringen legger vekt på at det
ikke finner sted noen glidende utvidelse av NATOs en­
gasjement. Dette er ivaretatt ved at operasjonsplanen be­
grenser NATOs innsats til opplæring, innenfor et avgren­
set treningssenter med nødvendige støttefunksjoner.
Sikkerhetsopplegget for NATO­styrken vil bli en sær­
lig utfordring. Det er derfor viktig at vi holder fast ved at
det er den flernasjonale styrken som har hovedansvaret
for sikkerheten.
Også EU har tilbudt seg å bidra, bl.a. til opplæring av
irakisk politi. En ekspertgruppe vil bli sendt til Irak for å
vurdere dette.
Når det gjelder Norges militære engasjement i Irak,
deltar vi i dag med inntil ti stabsoffiserer i britisk og
polsk sektor. Regjeringen har tidligere besluttet, med for­
ankring i Stortingets organer, å bidra med et mindre an­
tall militært personell til gjenoppbygging av det irakiske
forsvar innenfor rammen av den internasjonale stabiliser­
ingsstyrken. Dette har Regjeringen foreløpig valgt å leg­
ge til side og vurderer nå om man i stedet skal bidra til
NATOs treningsoppdrag i Irak med et mindre antall in­
struktører.
Fra norsk side tar vi alle nødvendige forholdsregler
for å beskytte vårt personell, og vi har også et tett og nært
samarbeid med våre øvrige allierte.
I tillegg til stabsoffiserene og eventuelt bidraget til
militær opplæring inne i Irak kommer som sagt opplæ­
ring av irakiske militære ved Jåttå. Videre har vi fra
norsk side fremsatt et tilbud til den irakiske interimsre­
gjeringen om å bistå med opplæring av høyere irakiske
politioffiserer i Norge. Dette er basert på de positive erfa­
ringer vi har hatt med tilsvarende opplæringsprogrammer
for politioffiserer på Balkan og nå i Afghanistan.
Går alt etter planen, vil den første gruppen av irakiske
politioffiserer ankomme på nyåret. I alt tar vi sikte på å
gjennomføre fire kurs.
Varig sikkerhet og stabilitet kan ikke oppnås med mi­
litære tiltak alene. Den politiske prosessen, både i Irak og
i forhold til nabolandene, er derfor en svært viktig del av
arbeidet med å bidra til stabilitet i Irak.
Maktoverdragelsen til den irakiske interimsregjerin­
gen i juni og avholdelsen av den nasjonale samlingskon­
gressen i august var viktige skritt på vei mot et demokra­
tisk styresett basert på rettsstatsprinsipper. Til tross for
den meget vanskelige sikkerhetssituasjonen har man til
nå klart å følge fremdriftsplanen for etablering av legiti­
me styringsstrukturer, slik dette er forutsatt av FNs sik­
kerhetsråd.
Det er svært viktig at fremdriften opprettholdes i må­
nedene som kommer. Neste milepæl er avviklingen av
valg til ny nasjonalforsamling som etter planen skal gjen­
nomføres innen utgangen av januar neste år. Nasjonalfor­
samlingen vil ha som en av sine viktigste oppgaver å ut­
arbeide en grunnlov som skal legges til grunn for valg av
en ny regjering innen utgangen av 2005.
Det er en forutsetning for at regjeringen skal få den
nødvendige legitimitet, at det blir en bred oppslutning
om valgprosessen.
Det er mange dårlige nyheter fra Irak, men det er også
viktig å løfte frem de positive utviklingstrekk som finnes.
Oppløftende signaler har i den senere tid kommet fra
shiamuslimske ledere som storayatollah Ali al­Sistani,
som har gitt demokratiseringsprosessen sin fulle støtte.
Dessuten har Moqtada al­Sadr, den radikale lederen av
den shiamuslimske Mahdi­militsen, kommet med mer
forsonlige signaler -- etter lang tids væpnet motstand.
Fra kurdisk hold ser det ut til at valgene vil få bred til­
slutning. Et føderalt, samlet Irak -- med legitimt styre --
vil også for denne gruppen være en positiv utvikling.
Det er nå svært viktig at også befolkningen i de sunni­
dominerte områdene ser verdien av å engasjere seg i de
forestående valgene. De arabiske sunnimuslimene utgjør
om lag en femtedel av befolkningen i Irak, og deres opp­
slutning om valget vil derfor være av vesentlig betydning
for hvorledes resultatet vurderes. Manglende deltakelse
fra deres side i valgprosessen og i det fremtidige styret
vil kunne bidra til å svekke det.
FN vil ha en sentral rolle for å sikre at valgene -- så
langt som mulig -- gjennomføres etter aksepterte interna­
sjonale standarder. Dessverre hemmer den utrygge sik­
kerhetssituasjonen også FNs muligheter til å bistå aktivt i
valgforberedelsene. Antallet valgeksperter fra FNs side
er nylig økt til 25, og det legges opp til en ytterligere for­
sterkning i desember. Det meste av valgforberedelsene
gjøres av irakiske myndigheter, som til gjengjeld har
høstet anerkjennelse fra FN for sitt arbeid.
En styrket rolle for FN er som sagt helt avhengig av at
sikkerhetssituasjonen blir bedret. Det er derfor gledelig

23. nov. -- Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse
2004 437
at en beskyttelsesstyrke for FN­personell i Irak er i ferd
med å komme på plass ved hjelp av militært personell fra
Fiji, Georgia og USA.
Også i den tiltakspakken som EU har presentert, inn­
går forslag om bidrag til FNs beskyttelsesgruppe, i til­
legg til ytterligere støtte til valgforberedelsene, deltakel­
se av valgeksperter og en styrket politisk dialog.
Tidsplanen for valgforberedelsene er ambisiøs, men
forberedelsene skal ifølge valgkommisjonens leder og
FNs eksperter være i rute. Dette er imponerende i et land
uten demokratiske tradisjoner.
Betydningen av at disse valgforberedelsene er trover­
dige, kan knapt nok overdrives. Lykkes irakerne med å
utvikle landet mot en stabil og demokratisk rettsstat, vil
dette kunne få positive ringvirkninger også utover lan­
dets grenser.
Et stabilt og forutsigbart Irak er i hele regionens inter­
esse. Det er positivt at det så langt har lyktes å trekke de
fleste nabolandene med i et konstruktivt samarbeid om
Iraks utvikling. Dette er bl.a. siktemålet med konferansen
som i dag holdes i Egypt. Det er av stor betydning at
Iraks naboland støtter bestrebelsene til statsminister Al­
lawis interimsregjering, og ikke foretar seg noe som kan
bidra til å destabilisere situasjonen i regionen.
Det er Regjeringens klare holdning at også vi må støt­
te irakerne i deres anstrengelser for å få kontroll og sty­
ring i eget land. Vi må fortsatt gi politisk støtte til inte­
rimsregjeringen og dens arbeid. Jeg har forsikret min ira­
kiske kollega, Hoshyar Zebari, om dette, bl.a. under mitt
møte med ham i New York i slutten av september. Hans
hovedbudskap til meg var konsentrert om betydningen
av å få gjennomført valgene på en rettferdig og troverdig
måte. Hans blikk var rettet fremover. Det samme må vårt
være.
Det er ikke tvil om at vår politiske støtte til Irak blir
verdsatt på irakisk side. Senest kom dette til uttrykk i et
brev av 25. oktober i år fra statsminister Allawi til stats­
minister Bondevik.
Regjeringen vil bl.a. imøtekomme Iraks appell til FN
om støtte til valgforberedelsene ved snarest mulig å utbe­
tale 14 mill. kr av overgangsbistanden til FN, fortrinns­
vis til dette formålet.
Tiltak til støtte for oppbyggingen av det irakiske retts­
vesenet er bidrag for å styrke demokratiseringen av det
irakiske samfunn. Det er Norges klare holdning at retts­
oppgjørene i Irak må skje i samsvar med internasjonale
menneskerettigheter og internasjonal strafferett. På dette
grunnlag vil vi kunne vurdere støtte til opplæring i det
irakiske rettsvesen.
Så snart sikkerhetssituasjonen gjør det mulig, vil vi
gjenåpne vår ambassade i Bagdad. Skal vi kunne yte ef­
fektiv økonomisk, politisk og annen støtte til Irak, vil et
norsk nærvær i landet være nødvendig. Inntil så kan skje,
vil vi styrke vår ambassade i Amman, som vil bli sideak­
kreditert til Irak.
Den prekære situasjonen i Irak utgjør en sikkerhets­
trussel for den enkelte irakers liv og velferd. Dette er i
seg selv grunn nok til å gjøre det man kan for å bedre si­
tuasjonen. Men dertil kommer som sagt at bedret sikker­
het er en forutsetning for den politiske utvikling i Irak og
for den økonomiske gjenoppbyggingen.
De økonomiske problemene er formidable. Etter flere
tiår med krig, vanstyre og undertrykking står utfordringe­
ne bokstavelig talt i kø. I samme tidsperiode har leve­
standarden for den jevne iraker falt dramatisk. Ifølge
Verdens matvareprogram er en fjerdedel av befolkningen
helt avhengig av matrasjoner for å overleve.
På det økonomiske området finnes det likevel visse
lyspunkter:
-- Regjeringen har lyktes i å etablere en stabil nasjonal
valuta.
-- Inflasjonen er under kontroll.
-- Den økonomiske veksten for 2004 beregnes av Det in­
ternasjonale pengefondet til å bli betydelig, selv om vi
ikke må glemme at utgangspunktet for beregningene
er mistrøstig lavt.
Noen sentrale rammebetingelser peker altså i riktig
retning.
Gjenoppbyggingsbehovene er som sagt enorme. Det
samme er kostnadene. Behovet overstiger klart de totalt
33 milliarder amerikanske dollar som det ble gitt tilsagn
om under Madrid­konferansen i oktober 2003. Samtidig
har landet en utenlandsgjeld som av Det internasjonale
pengefondet er beregnet til svimlende
125 milliarder dollar. Denne utenlandsgjelden er det ikke
mulig for Irak å betjene. Det er derfor svært viktig at
vestlige land og Russland, gjennom Parisklubben, er blitt
enige om opp til 80 pst. gjeldslette for Irak. Avtalen leg­
ger også rammen for andre kreditorers gjeldslette. Disse
har større fordringer på Irak enn landene i Parisklubben.
Behovene er særlig store når det gjelder utbygging av
grunnleggende infrastruktur innen elektrisitetsforsyning,
vann og kloakk. Videre har interimsregjeringen beregnet
at det er behov for om lag 1,6 millioner nye boliger. Med
60 pst. av befolkningen under 25 år vil boligbehovet bli
en stadig større utfordring i tiden fremover. Om ikke den­
ne utfordringen blir møtt på en tilfredsstillende måte, vil
den representere nok en kilde til misnøye og sosial uro.
Iraks olje­ og gassindustri står for over 90 pst. av lan­
dets inntekter. Det er med andre ord av avgjørende be­
tydning å få fortgang i opprustningen av den irakiske pe­
troleumsindustrien. Det er derfor et lyspunkt at på tross
av sabotasjeaksjoner og en nedslitt infrastruktur er pro­
duksjonen tilbake på omtrent samme nivå som før kri­
gen, dvs. om lag 2,5 millioner fat olje i døgnet. Den ira­
kiske regjeringen -- basert på beregninger fra Det interna­
sjonale pengefondet -- regner med at det vil være mulig å
øke produksjonen til om lag 3,5 millioner fat i døgnet i
2005. Betydningen av dette for gjenoppbyggingen av
landet sier seg selv.
Norge har også en rolle å spille i den økonomiske
gjenoppbyggingen av Irak, i likhet med våre bidrag til
den politiske utviklingen. Norges samlede innsats i Irak
for perioden 2003 til 2006 ligger an til å bli inntil
550 mill. kr. Hovedtyngden av dette utgjør humanitær bi­
stand, med en særlig omfattende innsats i 2003. Over­
gangsbistand og begrenset støtte gjennom globale næ­
ringslivsordninger utgjør inntil 40 mill. kr årlig.

23. nov. -- Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse 2004
438
Humanitær bistand utgjør en vesentlig del av den
norske innsatsen. Noen eksempler på slik norsk bistand
er innsatsen til Norsk Folkehjelp, som driver demokrati­
prosjekter og minerydding i Nord­Irak. Videre er Kir­
kens Nødhjelp, Redd Barna, Røde Kors og Tromsø
Mineskadesenter blant de organisasjoner som har mottatt
støtte til prosjekter innen områder som helse, bistand til
flyktninger, vannforsyning, sanitære forhold og mineryd­
ding. Vår overgangsbistand på 30 mill. kr årlig kanalise­
res via FNs og Verdensbankens internasjonale Irak­fond.
Her vil bl.a. støtte til gjennomføringen av de forestående
valgene bli finansiert.
I tillegg er det avsatt midler til næringslivstiltak i Irak.
Den irakiske interimsregjeringen har tatt initiativ overfor
norske myndigheter til et samarbeid på petroleumsområ­
det. Denne henvendelsen drøftes nå mellom norske og
irakiske myndigheter. Hvordan dette kan skje, med ut­
gangspunkt i den olje­ og gasskompetanse vi besitter, ser
man nå nærmere på. På lengre sikt kan et samarbeid her
innebære gode muligheter for norsk oljeindustri og økt
handelssamkvem mellom våre to land.
Jeg har tidligere i redegjørelsen pekt på at det ville
være naturlig å omtale utviklingen i andre deler av Midt­
østen i sammenheng med drøftelsen av utviklingen i Irak.
Med president Yassir Arafats bortgang er en æra over.
Sammen med Knessets vedtak av statsminister Sharons
tilbaketrekkingsplan har dette skapt en ny situasjon. Fra
israelsk og palestinsk side har vi registrert ny vilje til
kontakt dem imellom. Fra norsk side har vi hele tiden
lagt vekt på at tilbaketrekkingen fra Gaza og fire boset­
tinger på Vestbredden må koordineres med de palestin­
ske myndigheter. Det er mitt håp at vi nå kan legge
grunnlaget for en gjenopptakelse av fredsprosessen. Med
presidentvalget i USA bak oss er det nå viktig at man på
amerikansk side engasjerer seg sterkere i arbeidet for å
finne en løsning på konflikten. I en telefonsamtale
11. november oppfordret statsminister Bondevik presi­
dent Bush til å forsterke dette engasjementet.
Vi trenger ingen ny fredsplan. Veikartet for fred inne­
holder alle de nødvendige elementer for en gjennomfø­
ring av visjonen om en tostatsløsning. Den israelske til­
baketrekkingen fra Gaza og fire bosettinger på Vestbred­
den må imidlertid innpasses i denne rammen, slik at det
blir et første skritt på veien mot en palestinsk stat.
Nå er det avgjørende å sikre den politiske stabiliteten i
det palestinske området. Arafats etterfølger må velges i
henhold til gjeldende lov. Det vil gi det nye palestinske
lederskapet den nødvendige legitimitet og støtte i befolk­
ningen. Dette har vi lagt vekt på overfor palestinske
myndigheter.
Israel sitter imidlertid med nøkkelen til om det over­
hodet er mulig å gjennomføre et presidentvalg. Hvis et
valg skal kunne avholdes, må kandidatene gis bevegel­
sesfrihet i valgkampen, og det må sikres at velgerne når
frem til valglokalene. Israel må avstå fra militære opera­
sjoner. Vi har fremmet våre synspunkter på disse spørs­
målene overfor Israel.
En positiv økonomisk utvikling i det palestinske om­
rådet etter Israels planlagte tilbaketrekking fra Gaza og
fire bosettinger på Vestbredden vil være viktig. Jeg har
derfor i egenskap av formann for giverlandsorganet
AHLC, og i nært samarbeid med den såkalte Kvartetten
-- FN, USA, Russland og EU -- tatt initiativ til et møte for
å identifisere hva som må til for å stabilisere den pale­
stinske økonomien. Uten en bedring i økonomien vil det
neppe være mulig å få til en styrking av de politiske pro­
sessene. Stabilisering av den palestinske økonomien vil
imidlertid kreve omfattende innrømmelser og tiltak fra
israelsk side.
De palestinske myndigheter bærer selvsagt selv et
stort ansvar for å få til en positiv politisk og økonomisk
utvikling fremover. Det nye palestinske lederskapet må
fortsette reformene av sitt styresett i henhold til Veikartet
for fred. Viktigst av alt er at palestinske myndigheter
gjennomfører gjenstående reformer i politi­ og sikker­
hetssektoren, og at de klarer å stanse de palestinske an­
grepene på Israel og israelere.
Det internasjonale samfunn må fortsette sin støtte til
palestinerne og gi dem den assistanse de trenger for å
gjennomføre disse tiltakene. Fra norsk side støtter vi de
palestinske reformene på en rekke områder.
En løsning på den israelsk­palestinske konflikten vil
kunne ha positive ringvirkninger i hele regionen. Dette
gjelder også for utviklingen i Irak. Fra Regjeringens side
vil derfor arbeidet med å bidra til en løsning på Midtøs­
ten­konflikten stå helt sentralt også i tiden som kommer.
Håndteringen av problemene i Irak kan imidlertid
ikke avvente eller gjøres betinget av en løsning på andre
deler av Midtøsten­konflikten. Utfordringene i Irak er
mange, og de må håndteres nå. De fleste av dem er dess­
verre også tunge og langvarige. Vi kan bare lykkes gjen­
nom et nært samarbeid mellom det internasjonale sam­
funn og irakiske myndigheter. Bare gjennom et effektivt
samarbeid mellom sentrale internasjonale aktører kan vi
få dette til. Men irakerne selv må ta hovedansvaret.
Internasjonalt vil FN måtte ta et særlig ansvar for å
koordinere innsatsen. Det er bare FN som kan gi dette ar­
beidet den nødvendige tyngde og legitimitet. Men det er
også viktig å videreføre og styrke den løpende politiske
dialogen over Atlanteren og mellom ledende europeiske
land. Her ble det lagt et positivt grunnlag under NATOs
toppmøte i Istanbul. Fra hver vår side av Atlanteren må
vi søke å oppnå en felles forståelse av situasjonen, og av
hva som må til for å lykkes i gjenoppbyggingen av Irak.
Norges rolle og bidrag i Irak må også ses i sammen­
heng med vår øvrige internasjonale innsats. Vi skal bidra,
men samtidig må vi ha in mente at vi har besluttet at Af­
ghanistan skal være vårt hovedsatsingsområde i den delen
av verden. Dette er i tråd med de vedtak som NATO har
fattet, og med Regjeringens egne prioriteringer.
Det internasjonale samfunn har alt å tjene på at det
nye Irak stabiliseres, at det får et demokratisk legitimt
styresett, og at landet blir gjenoppbygd til beste for den
irakiske befolkningen. Her skal også Norge bidra.
Presidenten: Utenriksministerens redegjørelse vil bli
gjenstand for debatt i Stortinget senere, nærmere bestemt
i Stortingets møte 30. november.

23. nov. -- Forslag fra repr. Hedstrøm, Solholm, Knudsen og Stensaker om gjennomføring
av forsøk med elektronisk stemmegivning mv.
2004 439
S a k n r . 2
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av konvensjon av 14. november 1970 om tiltak til
å forby og hindre ulovleg import og eksport av kultur­
gjenstandar og ulovleg overføring av eigedomsrett til kul­
turgjenstandar (Innst. S. nr. 24 (2004­2005), jf. St.prp.
nr. 70 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 451)
S a k n r . 3
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske
forsamling for 2003 (Innst. S. nr. 37 (2004­2005), jf. Do­
kument nr. 13 (2003­2004))
Lars Rise (KrF) [10:39:40] (ordfører for saken):
Europarådet har fått en økende betydning etter kom­
munismens sammenbrudd i Øst­Europa. Det som har
skjedd i løpet av disse årene, har forandret sammenset­
ningen av Den parlamentariske forsamling, som nå be­
står av 46 stater, med over 800 millioner mennesker. Ser
vi bort fra den indiske nasjonalforsamling, er Europarå­
dets parlamentariske forsamling den demokratiske for­
samling som representerer flest mennesker. Og nettopp
fremme av demokrati og menneskeretter er selve kjernen
i virksomheten.
En samlet komite ser det som betydningsfullt at våre
parlamentarikere aktivt deltar i denne forsamlingen. Eu­
roparådet har spilt en avgjørende rolle i det å sosialisere
og integrere tidligere kommuniststater og diktaturer i det
europeiske samarbeidet.
Én side ved det å bli medlem av Europarådet er at det
kreves helt bestemte standarder når det gjelder utviklin­
gen av demokrati og menneskeretter. Det kan ta tid, og
det er flere nye medlemsstater som ligger på grensen av
det som kreves for å være medlem. Men likevel ser vi at
det virker. En annen og kanskje vel så viktig side er at
her må eksempelvis ledende russiske parlamentarikere
sitte i timevis og lytte til skarp kritikk av den russiske po­
litikken i Tsjetsjenia. Det har utvilsomt hatt en virkning
på holdningene i Moskva. Jeg tror også at utøvelsen av
politikk i Tyrkia har blitt påvirket av at tyrkiske parla­
mentarikere i årevis har deltatt aktivt i Europarådet og
lyttet til debatter og med tiden overtatt mange av de ver­
dier Europarådet står for, og gjort dem til sine egne. Det
er ikke tvil om at Europarådet har hatt stor betydning for
forberedelse av inntreden i EU for de ti nyeste EU­med­
lemmene.
Som det framgår av årsmeldingen for 2003, er det
svært mange saker som har blitt behandlet, bl.a. situasjo­
nen i Tsjetsjenia, som har vært grundig behandlet, situa­
sjonen i Irak og forholdet mellom de ulike europeiske in­
stitusjonene, og spesielt forholdet til EU.
Viktige verdimessige spørsmål som migrasjon, asyl,
menneskehandel og miljøsaker har vært behandlet. Det
kan være grunn til å se nærmere på hvordan oppfølgin­
gen av disse sakene skjer. Svært ofte havner jo konklu­
sjonene bare i en skuff. Forsamlingen er et slags idéfo­
rum som leverer forslag til Ministerkomiteen. Det viser
seg å være en svært liten andel av sakene som virkelig
følges opp av Ministerkomiteen. Selv om det norske for­
mannskapet i denne komiteen, dette formannskapet som
ble avsluttet 10. november, ikke omfattes av denne mel­
dingen, kan det være hyggelig å trekke fram at Norge har
fått mye ros for sin effektive ledelse av komiteen. Det er
spesielt lagt merke til den vekt Norge har lagt på å få ut­
viklet et nærmere samarbeid mellom OSSE og Europarå­
det. Dette samarbeidet har jo eksistert, særlig når det
gjelder valgobservasjon, men det er helt åpenbart at det
kan utvikles videre. Videre har det vært lagt vekt på vide­
re fremming av menneskeretter, reformer av domstolen
og også en ytterligere innsats fra Europarådets side når
det gjelder fred og forsoning, som det dessverre fremde­
les er stort behov for i Europa.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 451)
S a k n r . 4
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til EFTA­parlamentarikerkomitee­
ne og Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen for 2003
(Innst. S. nr. 38 (2004­2005), jf. Dokument nr. 21 (2003­
2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 451)
S a k n r . 5
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
oppfølging av anmodningsvedtak nr. 519 (2002­2003)
-- klager ved stortingsvalg (Innst. S. nr. 33 (2004­2005),
jf. St.meld. nr. 40 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 451)
S a k n r . 6
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm,
Lodve Solholm, Ulf Erik Knudsen og Christopher Stens­
aker om gjennomføring av forsøk med elektronisk stemme­
givning, inkludert stemmegivning over Internett, som et
grunnlag for en fremtidig modernisering av valgloven
(Innst. S. nr. 35 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:76
(2003­2004))
André Oktay Dahl (H) [10:44:40] (ordfører for sa­
ken): Jeg skal ikke bruke lang tid på å diskutere hen­
holdsvis fordeler og ulemper ved bruk av ny teknologi -- i
særdeleshet ikke bruk av ny teknologi under valgavvik­

23. nov. -- Forslag fra repr. Valle og Hall Arnøy om tiltak for
å øke valgdeltakelsen
2004
440
ling. Før Stortinget på bredt prinsipielt og ikke minst
praktisk grunnlag kan drøfte eventuell utvidet bruk av ny
teknologi, er det en grunnleggende forutsetning at Stor­
tinget har en felles, solid faglig plattform å diskutere ut
fra, slik at det blir mer enn en i beste fall kvalifisert syns­
ing.
Flertallet i komiteen har respekt for forslagsstillernes
ønske om å utforske de mulighetene som moderne tekno­
logi kan åpne for også ved valghandlinger, bl.a. ut fra en
hypotese om at valgdeltakelsen øker. Komiteflertallet er
imidlertid, slik jeg ser det, ganske så sunt kritisk innstilt
-- på bakgrunn av de særegenhetene som valg til politiske
organer innebærer.
At valgresultatet er korrekt, at velgerne sikres anony­
mitet, at systemet sikrer stemmeretten, at systemet er til­
gjengelig for alle brukergrupper, og at det er verifiser­
bart, er grunnleggende tekniske og sikkerhetsmessige
krav som må stilles. Dette er forhold som må gjennomar­
beides, som både Datatilsynet, Valglovutvalget og Sår­
barhetsutvalget drøfter, og hvor svaret ikke nødvendigvis
er at tilgjengelig teknologi oppfyller de krav som må stil­
les i dag.
Komiteflertallet ser det ikke som spesielt nyttig eller
ønskelig at man igangsetter forsøk med elektroniske valg
ved f.eks. videregående skoler i forbindelse med skole­
valg eller annet, slik forslagsstillerne ønsker. I tillegg til
at det i tilfelle ikke er snakk om en representativ gruppe
forsøkspersoner, er flertallet også sterkt i tvil om hvor­
vidt dette eventuelt ville innebære noe annet enn det man
allerede tidligere har prøvd ut ved skolevalg -- og i 2003
ikke bare prøvde ut, men faktisk brukte, ved ordinære
valg i utvalgte kommuner.
Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe som på
bredt grunnlag skal vurdere hensiktsmessigheten i å av­
holde elektroniske valg, herunder de systemkrav som må
stilles ved slike valg. Komiteflertallet deler departemen­
tets begrunnelse for og vurdering av at man bør avvente
dette utvalgets arbeid før man eventuelt vurderer gjen­
nomføring av elektroniske valg.
Forslagsstillerne viser til at det har vært gjennomført
en rekke forsøk med elektroniske valg internasjonalt, i
den hensikt å øke tilgjengeligheten til valgsystemet. Det
vises bl.a. til at man i USA er i gang med å utvikle en
elektronisk forvaltning og satser store ressurser på bruk
av ny teknologi i valgsammenheng. Jeg skal ikke uteluk­
ke at det er erfaringer å hente her, men vi har fått en god
del erfaringer som ikke nødvendigvis har vært positive.
Vi vil vente til disse erfaringene er blitt behandlet med
nødvendig faglig bakgrunn i det utvalget som departe­
mentet har nedsatt til forberedelse for senere regjerings­
og stortingsbehandling.
I denne sammenheng ber komiteflertallet om at depar­
tementet også vurderer de økonomiske virkningene av et
eventuelt påbud om bruk av sikkerhetskodede stemme­
sedler. Det er et av de springende punktene som vi er
blitt gjort spesielt oppmerksom på under saksbehandlin­
gen.
For øvrig viser jeg til flertallets øvrige merknader og
anbefaler at forslaget vedlegges protokollen.
Henrik Rød (FrP) [10:48:07]: Fra Fremskrittspartiet
ønsker vi å innta en noe mer offensiv holdning i forhold
til dette spørsmålet enn det komiteflertallet legger seg på.
Forslagsstillerne har etter vår oppfatning en rekke gode
poenger, og foreslår å få testet ut elektronisk stemmegiv­
ing på en bedre måte. Vi tror derfor det vil være riktig å
støtte de forslagene som forslagsstillerne har fremmet.
Jeg tror at det i det informasjons­ og teknologisamfun­
net vi lever i, er fullt mulig å utvikle gode nok og sikre
nok løsninger til å kunne gjennomføre valg også elektro­
nisk. Vi vet at store pengetransaksjoner foregår via net­
tet, og at sensitiv informasjon ligger på nettet. En rekke
forhold som krever et høyt sikkerhetsnivå, foregår i dag
elektronisk og via Internett. Vi tror at det er fullt mulig å
utvikle et system som også i en valgsammenheng utfører
dette.
Med dette framsetter jeg forslagene på side 3 i innstil­
lingen.
Presidenten: Representanten Henrik Rød har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 451)
S a k n r . 7
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
forslag fra stortingsrepresentantene Ågot Valle og Siri
Hall Arnøy om tiltak for å øke valgdeltakelsen (Innst. S.
nr. 34 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:83 (2003­2004))
André Oktay Dahl (H) [10:50:26] (ordfører for sa­
ken): Aller først har jeg lyst til å gi ros til forslagsstiller­
ne for at de på ulike måter er genuint opptatt av hvordan
man kan sikre økt valgdeltakelse og demokrati -- uten at
de går i den fellen å tro at det er enkle snarveier og trylle­
kunster som umiddelbart kan gjøre det mer attraktivt å
stemme. Det er behov for å se nærmere på den praktiske
gjennomføringen av valg, men dette kan ikke overvurde­
res i et demokrati som vårt, hvor det ikke nødvendigvis
er disse forholdene som isolert sett kan forklare lavere
valgdeltakelse.
Demokratiets iboende problem er at når man har hatt
det en stund, begynner svært mange å ta det for gitt -- og
reflekterer ikke nødvendigvis over hvordan det ville
være uten. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det
er mange og samvirkende årsaker til at valgdeltakelsen
har vært synkende de senere år. Men bildet er ikke enty­
dig. EU­avstemningen i 1994 viste at folk vil bruke stem­
meretten sin når de mener at det er viktige politiske
spørsmål som stilles. For øvrig viser vel også de undersø­
kelser som ble gjort ved valget i 1999, at det var rekord­
mange som var politisk engasjert -- om enn ikke partipo­
litisk.
Det er grunn til å stoppe opp og spørre om partipoli­
tikken slik den praktiseres i dag, og -- vil jeg for egen del
legge til -- om nivåsenkningen på deler av mediedeknin­
gen av den kan fortsette uten at vi får en valgdeltakelse
som vi ikke kan være bekjent av. Dét er en stor debatt

23. nov. -- Melding for året 2003 fra Sivilombudsmannen
2004 441
-- som jeg ikke har tenkt å gå inn på her -- men det er pro­
blematisk at det dessverre ser ut til at flere, litt tabloid
sagt, ser ut til å være fornøyd så lenge TV­en virker, og i
2004 lever i en verden hvor politikk og samfunnsliv sten­
ges ute fordi det føles irrelevant.
Når det gjelder selve forslaget, oppfatter komiteen, på
basis av departementets svar, at det meste faktisk er på
trappene.
Når det gjelder oppfordringen til kommunene om å
samarbeide med fylkeskommunene og universitetene/
høyskolene, er jeg kjent med at departementet på fem re­
gionale konferanser tidligere om den nye valgloven
-- hvor de fleste kommuner og fylkeskommuner var re­
presentert -- muntlig klargjorde at man burde vurdere å
avholde valg også der. Komiteen er fornøyd med at stats­
råden varsler at det vil bli tatt initiativ fra statsrådens side
til å videreutvikle dette. Det er imidlertid viktig at det
forankres lokalt. Selv om det er et stortingsvalg, er det
ikke heldig med nye, sentrale bestemmelser nå.
I innstillingen viser komiteen spesielt til departemen­
tets informasjonskampanje ved valget i 2003. Komiteen
legger i innstillingen til grunn at det satses på et vidt
spekter av virkemidler for å stimulere til økt valgdelta­
kelse også ved kommende valg. Til dette er å si at hoved­
målet med departementets kampanje for 2005 må være å
øke velgernes kunnskap om når, hvor og hvordan en skal
avgi stemme. Men i tillegg til at det skal være en ren in­
formasjonskampanje, ser komiteen det slik at det også
ved utforming og presentasjon av informasjonen, så langt
det lar seg gjøre, må bli lagt vekt på å stimulere til økt
valgdeltakelse, ikke minst blant yngre velgere. Det har
vist seg at når man først har stemt én gang, faller det let­
tere å stemme også en annen gang. Yngre velgere er der­
for en gruppe det bør fokuseres på.
For øvrig viser jeg til komiteens merknader og anbe­
faler at forslaget vedlegges protokollen. Jeg anbefaler
også at departementet følger opp det som komiteen leg­
ger til grunn i de avsluttende merknadene.
Siri Hall Arnøy (SV) [10:54:06]: Det er ingen tvil
om at det er andre tiltak enn de rent tekniske som er de
viktigste vi som politikere kan sette i verk for å sikre en
økt valgdeltakelse. Men samtidig er det slik at valgdelta­
kelsen er så sentral for vårt demokrati at det ikke er noen
grunn til ikke å sette i verk alle de tiltak vi faktisk har
muligheten til å sette i verk. Dette må selvfølgelig veies
opp mot hensynet til stabilitet i valggjennomføringen fra
gang til gang.
Når vi ser, f.eks. i forhold til valget høsten 2003, at
nærmere 90 pst. i en undersøkelse på forhånd svarte at de
helt sikkert kom til å stemme ved valget, mens den reelle
valgdeltakelsen var på under 60 pst., viser det etter vårt
syn at det fortsatt er ting å gjøre i forhold til den praktis­
ke gjennomføringen. Og ser man på en undersøkelse fra
valget i 2001, oppgav 40 pst. praktiske årsaker som
grunn til å sitte hjemme.
Egentlig er det oppmuntrende at de fleste av velgerne,
flere enn det som kommer til uttrykk ved hvert valg, tross
alt har et oppriktig ønske om å delta i demokratiet gjen­
nom å avgi stemme. Vi har samtidig et stort ansvar for å
legge til rette for at de faktisk får gjort dette, selv om det
som sagt er andre ting enn tilgjengelighet som nok er av
overordnet betydning for valgdeltakelsen.
Jeg er enig med saksordføreren i at det er viktig å un­
derstreke at det finnes ulike former for engasjement. Det
er ikke slik at valgdeltakelsen er den eneste pekepinn vi
har på politisk engasjement i vårt samfunn. Men igjen:
Det er ingen grunn til å la være å gjøre alt vi kan, bare
fordi dette er en kompleks problemstilling.
Vi i SV er svært glade for at statsråden viser vilje til å
fortsette å følge opp i forhold til forhåndsstemmegivning
både på universitet, høyskoler, statlige institusjoner og
også videregående skoler. Vi tror at det er mulig å få til
en enda bedre oppslutning hos førstegangsvelgerne der­
som man legger like godt til rette på de stedene de er, slik
man f.eks. har gjort på institusjoner som har andre al­
dersgrupper.
Videre tar komiteens flertall, som er et mindretall i sa­
len -- Arbeiderpartiet og SV -- opp ressurstilgangen i for­
hold til det å øke antall stemmesteder, for dette ligger nå
inne i rammen. Dersom vi fra Stortinget ønsker en ytter­
ligere innsats på disse områdene, må det vurderes om
rammen bør økes tilsvarende.
Flertallet, som er et mindretall i salen, tar særlig opp
problemstillingen med utgifter for kommuner som skal
legge til rette for stemmegivning for andre enn sine egne
borgere, f.eks. ved universiteter og høyskoler, og ønsker
egentlig en vurdering av om dette er egnet til å gå innen­
for rammen, i og med at den er basert på egne innbygge­
re.
Vi registrerer at det i denne omgang er flertall for en
klar oppfordring fra denne sal og fra statsråden til statlige
institusjoner, til fylkeskommunene, om å legge til rette
for en enda bedre valggjennomføring og forhåndsstem­
megivning ved dette valget, og vi håper at vi får resulta­
ter av det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 452)
S a k n r . 8
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
melding for året 2003 fra Sivilombudsmannen (Stortin­
gets ombudsmann for forvaltningen) (Innst. S. nr. 31
(2004­2005), jf. Dokument nr. 4 (2003­2004))
Ågot Valle (SV) [10:57:58] (komiteens leder og ord­
fører for saken): En av Stortingets viktigste oppgaver er
å kontrollere om regjering og forvaltning følger de ved­
tak som Stortinget har fattet. Sivilombudsmannen er
Stortingets forlengede arm og praktiske utøver av deler
av denne kontrollen. Men ikke bare det: Sivilombuds­
mannen er folkets advokat, og han har hele den offentlige
forvaltninga som arbeidsområde. Ombudet har derfor en
svært viktig rolle. Jeg vil understreke at det er viktig at
forvaltninga følger opp de vedtakene eller henstillingene
som ombudsmannen kommer med eller fatter. Det er vik­

23. nov. -- Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2003 2004
442
tig i forhold til tilliten til forvaltninga, til demokratiet og
til den enkeltes rettssikkerhet. Det forutsettes at forvalt­
ninga både prioriterer henvendelsene fra ombudsmannen
og legger ned et betydelig arbeid i disse.
Komiteen er godt fornøyd med den jobben Sivilom­
budsmannen gjør. Det er derfor en enstemmig komite
som står bak innstillinga til årsmeldinga.
Årsmeldinga viser at Sivilombudsmannen foretar ge­
nerelle undersøkelser i deler av forvaltninga, dette på
bakgrunn av enkeltsaker. Komiteen mener at dette er et
viktig arbeid.
Jeg vil ta opp noen områder som Sivilombudsmannen
og også komiteen har vært opptatt av. Det første er ansat­
tes ytringsfrihet. Dette er et område som en samla komite
var opptatt av da Stortinget behandlet Grunnloven § 100
om ytringsfrihet. At ansatte har muligheter til å ytre seg i
det offentlige rom, etter at de har gått tjenesteveg, er en
viktig forutsetning for at beslutningstakere skal få kunn­
skap om forholda ved offentlige institusjoner. Ansatte
skal ha en rett og en plikt til å si ifra om kritikkverdige
forhold dersom de ikke er rettet opp etter at det er sagt
ifra internt. Men slik er det ikke i dag.
«Stadig oftere knebles lærere, sykepleiere, barne­
vernansatte og leger. Noen av dem så effektivt at de
trues med oppsigelser dersom de snakker ut om kri­
tikkverdige forhold.»
Dette skriver redaktør Harald Stanghelle i Aftenpos­
ten.
Komiteen har merket seg at de sakene som Sivilom­
budsmannen har hatt til behandling om ordensstraff, er
for få til å kunne danne grunnlag for en generell karakte­
ristikk av bruken av ordensstraff i den offentlige forvalt­
ninga. Sivilombudsmannen har varslet komiteen om at
han i lys av det pågående lovarbeidet til ny arbeidslivslov
og ny tjenestemannslov vil vurdere om det er behov for å
sette i gang en bredere analyse av reaksjoner mot offent­
lig ansatte som ytrer seg. Det er komiteen tilfreds med.
Så kommer det en rapport -- etter at komiteen har gjort
seg ferdig med innstillinga. Den viser hvor viktig det er
at en følger nøye med på dette området. Rapporten «Pro­
sjekt Munnkurv», utarbeidet av Arbeidsforskningsinsti­
tuttet for Norsk Sykepleierforbund, viser at hele 43 pst.
av sjukepleierne frykter represalier dersom de varsler om
kritikkverdige forhold, varsler internt eller eksternt.
Ytringsfriheten har med andre ord trange kår i helsevese­
net. «Altfor mange har lært seg at det straffer seg å bruke
ytringsfriheten», sier forskningsleder Aslaug Hetle, som
står bak rapporten «Prosjekt Munnkurv». Det er klart at
det er en type munnkurv som kan skade pasientene. Der­
for er det viktig at ansvarlige statsråder følger opp i sty­
ringsdialogen. Men det understreker også hvor viktig det
er at Sivilombudsmannen følger med på dette området.
Et annet område som Sivilombudsmannen har tatt
opp, og som komiteen har kommentert, er møteoffentlig­
het i kommuner og fylkeskommuner. Offentlighet og
åpenhet er en viktig forutsetning for et levende lokalde­
mokrati -- det at folk kan delta i debatt og mobilisere i
viktige vedtak som gjelder deres eget lokalsamfunn eller
eget hverdagsliv.
Sivilombudsmannen har påpekt at flere kommuner
har etablert en såkalt komitemodell, som bare har innstil­
lingsrett til kommunestyrer og fylkesting. Det har med­
ført at noen kommuner, noen sågar som en hovedregel,
har vedtatt å lukke komitemøtene. Langt på veg har
Kommunal­ og regionaldepartementet inntil nylig aksep­
tert dette, riktignok med en presisering av at en skal søke
å få til mest mulig åpenhet. Sivilombudsmannen uttaler
at både kommunelovens ordlyd og formålet med åpne
dører tilsier at det ikke skal være noe skille mellom kom­
muner som har en hovedutvalgsmodell, og de som har en
komitemodell. Vedtak fattet av Fylkesmannen i Oslo og
Akershus om at lukkede dører strider mot kommunelo­
ven, understreker dette. Komiteen ber derfor om at de­
partementet legger dette til grunn ved arbeidet med end­
ringer i kommuneloven.
Sivilombudsmannen har også undersøkt saksbehand­
lingstida ved Utlendingsdirektoratet. Klagene på lang
saksbehandlingstid har økt i 2003. Det er ikke vanskelig
å forstå de frustrasjonene som mange vil ha dersom de
må vente på svar fra UDI, eller om informasjonen om
forsinkelser, som kan ha sine grunner, ikke er god nok.
Komiteen forutsetter at departementet setter i verk tiltak
dersom UDI har problemer med å saksbehandle og varsle
om forsinket saksbehandling innen de pålagte fristene.
Komiteen forventer at det skjer en klar forbedring og
reduksjon av saksbehandlingstida i tida framover. Samti­
dig understreker komiteen at kravet til saksbehandlings­
tid alltid må veies opp mot den enkeltes rettssikkerhet.
Informasjonsinnhenting kan ta tid, og det er viktig at det­
te blir gjort på en måte som sikrer ansvarlig behandling
og dermed rettsikkerheten.
Komiteen er enig med Sivilombudsmannen i at UDI
utarbeider interne retningslinjer for å sikre enhetlig be­
handling av anonyme tips i utlendingssaker. Sivilom­
budsmannen sier i årsmeldinga at han vil følge opp ut­
viklinga i UDI framover, og dette støtter komiteen.
For øvrig viser jeg til komiteens merknader.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 452)
S a k n r . 9
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2003 (Innst. S.
nr. 32 (2004­2005), jf. Dokument nr. 2 (2003­2004))
Modulf Aukan (KrF) [11:05:01]: Riksrevisjonen
sine oppgåver kan delast inn i rekneskapsrevisjon, for­
valtningsrevisjon og selskapskontroll. Ei overordna mål­
setjing for alle Riksrevisjonen sine oppgåver er at desse
skal hjelpa til slik at staten sine inntekter vert betalte inn
som føresett. Ein skal også kontrollera at staten sine mid­
lar og verdiar vert brukte og forvalta på ein økonomisk
forsvarleg måte og i samsvar med Stortinget sine vedtak
og føresetnader.
I Dokument nr. 2 for 2003--2004 peikar Riksrevisjo­
nen bl.a. på at det den seinare tida har vore gjennomført

23. nov. -- Fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land for 2004
og fisket etter avtalene i 2002 og 2003
2004 443
store endringar i forvaltninga. Fleire kommunale oppgå­
ver har vorte statlege. Det fylkeskommunale sektoran­
svaret på barneverns­ og familievernsområdet vert t.d.
overført til staten 1. januar 2004. Riksrevisjonen overtok
på det same tidspunktet revisjonsansvaret for desse insti­
tusjonane. Slike endringar i organiseringa av det offent­
lege Noreg fører også til endringar i Riksrevisjonen sin
kontroll med forvaltninga. Utviklinga går i retning av eit
klarare skilje mellom politikk, forvaltning og teneste­
yting.
Også den nye ordninga med moglegheit for konkur­
ranseutsetjing av kommunal revisjon gjev auka oppgåver
for Riksrevisjonen. IKT­utviklinga skaper dessutan ut­
fordringar for etaten. Men eg er glad for at det no vert
gjennomført tiltak for å møta dei utfordringane som den
tekniske utviklinga gjev. På vegner av Kristeleg Folke­
parti vil eg gje Riksrevisjonen honnør for ei god årsmel­
ding.
Stortinget forventar at Riksrevisjonen arbeider uav­
hengig og er ein kompetent organisasjon, og at ein opp­
trer aktsamt og objektivt. Eg opplever det slik at Riksre­
visjonen fyller dei måla som er oppstilte for arbeidet. Eg
har også merka meg at årsrapporten strekar under poen­
get med å formidla rapportane med lett språk, slik komi­
teen tidlegare har streka under.
Riksrevisjonen hadde i 2003 ei ramme på 465 årsverk.
Dette er ein betydeleg stab. Ein må kunna slå fast at
Riksrevisjonen har ein svært stor fagkunnskap. Det er eit
ønske at Stortinget skal kunna dra enda større nytte av
denne kunnskapen enn i dag. Eg vil be om at Riksrevisjo­
nen i sine forvaltningsrapportar fokuserer meir på kva
slags effekt stortingsvedtak har hatt for innbyggjarane.
Som tillitsvald for innbyggjarane spør eg meg ofte: Har
dei oppsette måla vorte nådde gjennom forvaltninga si
iverksetjing av stortingsvedtaka? Svaret på dette trur eg
Riksrevisjonen har moglegheit til å gje Stortinget i større
grad enn det som kjem fram av forvaltningsrapportane,
slik desse vert utforma i dag. Eg trur også det ville vera
nyttig for kontroll­ og konstitusjonskomiteen at represen­
tantane frå Riksrevisjonen presenterte forvaltningsrap­
portane sine i møte med komiteen. Vi ville da hatt mog­
legheit til å få ein dialog om rapporten. Eg vil vurdera å
ta initiativ til at ein slik praksis vert innførd.
Til slutt vil eg igjen rosa Riksrevisjonen for det arbei­
det som er utført i 2003. Som medlem av kontroll­ og
konstitusjonskomiteen ser eg fram til nye og innhaldsrike
revisjonsrapportar frå Riksrevisjonen.
Kjell Engebretsen (A) [11:09:08]: Det er spennende
tanker representanten Aukan presenterer her. Han sier at
han nå vil ta initiativ til at det blir innført en slik praksis,
altså at Riksrevisjonen får den type oppgaver i sine års­
meldinger. Vi avviser ikke dette på noen som helst måte,
men vi vil gjerne se hva Aukan kommer med i neste run­
de, slik at vi kan ta endelig stilling til det da.
Presidenten: Hvis presidenten hørte riktig, sa repre­
sentanten Aukan at han ville overveie å ta initiativ. Det
betyr vel at han foreløpig er i tenkeboksen. Det er jo et po­
pulært oppholdssted.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 452)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra næringskomiteen om de fiskeriavtale­
ne Norge har inngått med andre land for 2004 og fisket
etter avtalene i 2002 og 2003 (Innst. S. nr. 21 (2004­
2005), jf. St.meld. nr. 45 (2003­2004))
Einar Steensnæs (KrF) [11:10:40] (ordfører for sa­
ken): Norge er en betydelig fiskerinasjon og har som
kyststat en suveren rett til å utnytte sine ressurser innen­
for Norges økonomiske sone. Men i likhet med de fleste
andre kyststater deler vi flere av de viktige fiskebestan­
dene med andre land og er derfor avhengige av et samar­
beid når det gjelder regulering og vern av bestandene.
Jeg konstaterer som saksordfører at det er en enstem­
mig innstilling fra næringskomiteen når det gjelder de
fiskeriavtalene som Norge har inngått med andre land for
2004, og fisket etter avtalene i 2002 og 2003.
Det er viktig for at vi skal kunne ha en bærekraftig
forvaltning, at det ligger en internasjonal omforent fiske­
ri­ og ressursforvaltning til grunn. Beskatningene av de
ulike bestandene må sikres gjennom et forsvarlig beskat­
ningsmønster. Tekniske reguleringstiltak og en aktiv po­
litikk når det gjelder beskatningsmønster og utkast av
fisk, er sentrale elementer i norsk ressursforvaltning.
Tekniske tiltak, kontrolltiltak og avtaler er viktig, men
det er åpenbart ikke tilstrekkelig. Komiteen peker på at
alle tiltak som kan være med og sikre bærekraftige be­
stander, må være en viktig del av de internasjonale avta­
ler og de samtaler som Norge har med andre fiskerinasjo­
ner. Bare når vi har internasjonal enighet om hvordan
viktige fiskeribestander skal beskattes, kan vi se for oss
et bærekraftig fiske som vil sikre inntekter, sysselsetting
og bosetting i generasjoner framover.
Med disse ord vil jeg anbefale komiteens enstemmige
innstilling.
Statsråd Svein Ludvigsen [11:13:09]: Jeg er helt enig
med næringskomiteen i at internasjonalt samarbeid og
omforente internasjonale regimer er av helt avgjørende
betydning for å få til en mer bærekraftig forvaltning av
delte fiskebestander. Det er da også noe som Regjeringen
gir høy prioritet i sin omgang med de land vi forvalter
ressursene sammen med.
I tillegg til å sikre en bærekraftig forvaltning av de ak­
tuelle bestandene er det også viktig å sikre at norske fis­
kere får sin rettmessige andel av disse bestandene. Nor­
ges prinsipielle utgangspunkt i alle forhandlinger vi fører
med andre land om fordelingen av de pelagiske bestan­
dene, er sonetilhørighetsprinsippet. Samtidig må vi er­
kjenne at våre motparter ikke alltid deler dette utgangs­
punktet, eller at de ikke nødvendigvis er like konsistente
som oss med hensyn til hvilke prinsipper som legges til
grunn for slike forhandlinger.

23. nov. -- Fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land for 2004
og fisket etter avtalene i 2002 og 2003
2004
444
Dette er en av hovedgrunnene til at partene ennå ikke
har kommet fram til en endelig internasjonal avtale om
forvaltningen av kolmule, og at vi heller ikke i 2004 har
blitt enige om en avtale for forvaltningen av norsk vårgy­
tende sild. I henhold til sonetilhørighetsprinsippet skulle
Norge ha hatt en andel på 88 pst. av kvoten på NVG­sild,
mens den i henhold til fempartsavtalen er kun 57 pst.
Både Færøyene og EU har vist forståelse for Norges
krav, mens Island har vært langt mer negativ til at sone­
tilhørigheten skulle reflekteres i fordelingen. Det bekla­
ger jeg sterkt. Hvis man hadde akseptert sonetilhørighet i
alle sammenhenger, hadde det vært åpenbart at Norge
skulle ha hatt en større andel. Inntil nå har Norge ført en
politikk hvor vi har respektert vår 57 pst.­andel uten å ha
en slik avtale, men presset fra næringen er betydelig for
at Norge skal ta den delen av kvoten som andre land ikke
klarer å fange fordi de ikke har sild i sine respektive so­
ner.
I forhandlingene om kolmule har vi også tatt utgangs­
punkt i sonetilhørighetsprinsippet, selv om dette vil gi
oss en lavere andel enn det vi tradisjonelt har fisket av
denne bestanden. I forhandlingene har vi dessuten, både i
samarbeidets og kompromissets ånd, vært villige til å fire
kraftig på vårt opprinnelige krav, for å komme fram til en
endelig avtale, ikke minst ut fra hensynet til å ha en an­
svarlig og bærekraftig forvaltning sammen med andre
land.
Hovedgrunnen til at vi ikke har kommet i mål i disse
forhandlingene, er først og fremst at EU som desidert
største kravshaver ennå ikke har vært seg sitt ansvar be­
visst -- jeg vil påstå i motsetning til Norge, som i for­
handlingene om NVG­sild var villig til å betale en svært
høy pris for å få til en ansvarlig forvaltning av denne be­
standen, referert til at vi burde hatt 88 pst. av silden, vi
har 57 pst., og at vi har stilt et krav om 70 pst., men vi er
villige til å forhandle.
Når det gjelder makrell, har Norge en avtale med EU
og Færøyene om forvaltningen av denne bestanden. I hen­
hold til avtalen har Norge en andel på ca. 30 pst. av ma­
krellen. Den norske næringen mener imidlertid at Norge i
henhold til sonetilhørighetsprinsippet burde hatt nærmere
50 pst. Igjen ser vi at for den tredje arten har sonetilhørig­
hetsprinsippet ikke slått ut på en rettmessig måte.
Vi har derfor, i samarbeid med EU og Færøyene, satt i
gang et forskningssamarbeid for å utrede makrellens so­
netilhørighet. Det vil ikke være aktuelt å gjenåpne avta­
len før dette forskningsarbeidet er fullført. Vi gjør det
igjen i kompromissets ånd og for å vise at vi ikke åpner
for et uansvarlig fiske, men at fordeling er et sentralt krav
også i forvaltningssammenheng.
Samtidig er det også viktig å fastslå at for de aller fles­
te bestandene i Nordøst­Atlanteren har vi forvaltningsre­
gimer på plass, og at vi har et godt og konstruktivt for­
valtningssamarbeid med de aktuelle landene.
Forvaltningssamarbeidet med både Russland og EU
fungerer egentlig i det store og hele svært godt. Sammen
med Russland vedtok vi som kjent for to år siden lang­
siktige forvaltningsplaner for torsk og hyse i Barentsha­
vet, og disse planene ivaretar hensynet både til biologisk
forsvarlig forvaltning og stabilitet og forutsigbarhet for
fiskerinæringen i Norge og i Russland.
Under årets forhandlinger ble forvaltningsplanen for
torsk revidert slik at den nå også tar høyde for situasjoner
hvor gytebestanden befinner seg under det såkalte føre var­
nivået. Føre var­nivået for torsk er satt til 460 000 tonn. Når
bestanden befinner seg på eller over dette nivået, er det
mindre enn 10 pst. sannsynlighet for at den vil komme ned
på et nivå hvor rekrutteringen kan begynne å svikte.
Hvis bestanden skulle komme under dette nivået, er vi
nå enige med Russland om en mekanisme som vil sikre
en drastisk reduksjon i uttaket, hvis dette blir nødvendig.
Til sammenlikning må det imidlertid påpekes at gytebe­
standen i 2004 er beregnet til å være 851 000 tonn, dvs.
85 pst. over føre var­nivået. Vi er med andre ord langt
unna å være i en situasjon hvor det er nødvendig med
spesielle tiltak, og det illustrerer på en god måte at en
torsk ikke er en torsk. Man må skille mellom bestander i
Østersjøen, i Nordsjøen og i Barentshavet. I Barentsha­
vet og i Nord­Atlanteren er situasjonen for torsk god.
Med den seneste endringen har vi så lagt til rette for et
forvaltningsregime for norsk arktisk torsk som gir enda
større sikkerhet for framtiden, og som er i full overens­
stemmelse med de krav som Det internasjonale havforsk­
ningsrådet stiller til en bærekraftig ressursforvaltning.
Sammen med EU er vi i disse dager i en prosess for å
revidere flere av de gjeldende forvaltningsplanene for
bunnfisk i Nordsjøen, hvor særlig torskebestanden er i en
meget dårlig forfatning.
Samtidig kan det ikke underslås at vi fremdeles står
overfor betydelige utfordringer i forhold til Russland og
EU når det gjelder kontroll av fisket, og komiteen er jo
også inne på dette.
Komiteen sier at vi står overfor betydelige utfordrin­
ger når det gjelder omlasting av fisk i Barentshavet, med
påfølgende uregistrerte landinger i tredjeland. Dette har
jeg da også satt høyt på dagsordenen overfor Russland,
og vi har krevd effektive tiltak. Jeg er tilfreds med at i
november i år vedtok Norge og Russland under årets for­
handlinger i Ålesund flere kontrolltiltak som har til hen­
sikt å få bukt med omlastingsproblemet i nordområdene.
Rent konkret vedtok vi følgende:
-- Fiskefartøy skal pålegges å rapportere innen 24 timer
før omlasting finner sted, om tid, sted og art mv. knyt­
tet til omlastingen. Mottaksfartøyet skal senest en time
etter omlastingen sende rapport om omlastingen, og
innen 24 timer før fangsten skal landes, om hvor den
skal landes.
-- Fartøy som mottar fangst ved omlasting til havs, påleg­
ges satellittsporingsplikt på lik linje med fiskefartøy.
-- Fartøy som seiler under såkalt bekvemmelighetsflagg,
dvs. fartøy som ikke seiler under NEAFC­flagg, Den
nordøst­atlantiske fiskerikommisjonen, eller flagg
som ikke har status som NEAFC' samarbeidsland, skal
ikke ha adgang til å foreta omlasting fra partenes fiske­
fartøy, dvs. norske og russiske fartøy.
-- Norge og Russland skal også tilstrebe full utveksling
av informasjon om kvoter, om satellittsporingsdata og
om omlasting.

23. nov. -- SIVAs framtidige virksomhet
2004 445
-- Norge og Russland er enige om å innskjerpe praksis
knyttet til lisensiering av fartøy for fiske i de respekti­
ve soner i tilfeller der fartøy i forbindelse med kontroll
har unndratt eller tilbakeholdt informasjon for kontrol­
lerende myndigheter.
Disse tiltakene er en sterk understreking av at både
russiske og norske myndigheter vil dette problemet til
livs, og vi er også enige om at dialogen med tredjeland
skal styrkes for å få en mer fullstendig informasjon om
landinger fra norske og russiske fartøy. Det er helt klart
at en betydelig del for å få dette under kontroll er at vi
har en havnestatskontroll, og at vi har kontroll med det
som landes i havnene.
Nå er det nødvendig for begge parter å følge opp disse
tiltakene i praksis. Det vil kreve en langt større grad av
åpenhet og samarbeidsvilje fra russisk side enn det vi har
opplevd fram til nå. Men myndighetene i Russland har
forsikret oss om at denne åpenheten og denne samar­
beidsviljen er til stede, og det har vi også fått erfare i
praktisk sammenheng.
Helt til slutt: Også i forhold til EU er det åpenbart at
en effektiv fiskerikontroll er av fundamental betydning
for å få til en bærekraftig ressursforvaltning. En betyde­
lig del av den fangsten som tas i nordområdene, og som
var omtalt i disse kontrolltiltakene, landes i EU­havnene.
Vi er derfor inne i en prosess med EU for å forbedre fis­
kerikontrollen i Nordsjøen, bl.a. gjennom styrket fokuse­
ring på landingskontroll og gjennom økt utveksling av
inspektører. Vi har dessuten også en positiv dialog med
EU med sikte på å forbedre kontrollen med landinger i
EU­land av bl.a., som jeg sa, fisk fra Barentshavet. Vi må
imidlertid være forberedt på at også disse prosessene vil
kunne ta noe tid, men vi forsøker å holde et høyt politisk
press på våre partnere i EU. Det generelle inntrykket er at
vi beveger oss i riktig retning når det gjelder fiskerikon­
troll, både i forhold til Russland, i forhold til EU og i for­
hold til det å bekjempe ulovlig og uregistrert fiske gene­
relt.
Odd Roger Enoksen (Sp) [11:23:17]: Jeg vil gjerne
benytte denne anledningen til å gi fiskeriministeren min
fulle støtte i forhold til de krav han har framsatt, hvor han
legger sonetilhørighetsprinsippet til grunn for fordelin­
gen og forvaltningen av pelagisk fisk i denne omgang.
Det er et prinsipp som bør følges i alle sammenhenger,
og det er særdeles viktig at dette følges selv om det, som
fiskeriministeren sier, i enkelte tilfeller også kan slå ne­
gativt ut i den fordeling vi har hatt med andre nasjoner.
Det å få gjennomslag for prinsippet er vesentlig, og så
får forskning og bestandskontroll avgjøre nivået og for­
deling landene imellom i ettertid.
Jeg slutter meg fullt ut til de synspunkter statsråden
har gitt uttrykk for, og vil fra denne talerstolen si at stats­
råden i alle fall har Senterpartiets fulle støtte, og jeg reg­
ner med også Stortingets fulle støtte, i forhold til å stå på
de krav som fiskeriministeren har fremmet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 10.
(Votering, se side 452)
S a k n r . 1 1
Innstilling frå næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 56/2004 av
23. april 2004 om innlemming i EØS­avtala av direktiv
2003/58/EF med omsyn til krav om offentleg innsyn for
visse selskapsformer (Innst. S. nr. 28 (2004­2005), jf.
St.prp. nr. 76 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 452)
S a k n r . 1 2
Innstilling fra næringskomiteen om SIVAs framtidige
virksomhet (Innst. S. nr. 30 (2004­2005), jf. St.meld.
nr. 46 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at det kun blir gitt anledning til tre replik­
ker med svar etter innlegg fra statsråden.
-- Det anses vedtatt.
Michael Momyr (H) [11:25:41] (ordfører for sa­
ken): Det er gjerne slik at vi politikere henter billedbruk
fra idrettsarenaen. Så raskt som møtet går i dag, får jo det
en særlig aktualitet.
Hvis vi velger å sammenlikne etableringen av en be­
drift med en stafett, er det slik at forskning er én etappe,
såkorn er én etappe, venture er én etappe, og så har vi be­
driftens driftsfase, eller blomstringstid, hvis vi kan kalle
det det. Det er viktig at vi bidrar til at det blir smidigere
vekslingssoner, og at det er gode aktører på de ulike etap­
pene. Men i en slik idrett som stafett er det også viktig å
ha en arena. Da velger jeg å sammenlikne SIVA med are­
nabyggeren. SIVA har et hovedansvar for eiendom og for
å bygge opp gode og hendige nettverk mellom bedriftene.
SIVA er også i noen grad deltaker i denne stafetten, i og
med at SIVA disponerer såkorn­ og venturefond. Det er et
klart flertall i komiteen som ønsker at det skal SIVA gjøre
også i fremtiden, og jeg siterer fra komitemerknadene:
«Flertallet vil gå inn for at SIVA viderefører sine
eierskap innenfor såkorn og venture, men ber departe­
mentet foreta en nærmere vurdering av SIVAs fremti­
dige rolle på disse områdene i forbindelse med bud­
sjettet for 2006, bl.a. i forhold til det øvrige virkemid­
delapparatet.»
SIVA er gjennom budsjettproposisjonen og tilleggs­
proposisjonen tilført en bedret egenkapital, i og med at
statskasselån er konvertert til egenkapital. Den meldin­
gen som vi behandler i dag, er slik jeg ser det, en forelø­
pig sluttbehandling av en grundig gjennomgang som vi
har hatt av virkemiddelapparatet. Vi har gjennom be­
handlingen i Stortinget etablert Innovasjon Norge, som
er en sammenslutning av fire tidligere selvstendige deler
av virkemiddelapparatet. Vi har fått på plass et distrikts­
såkornfond. Vi får på plass i budsjettbehandlingen nå før
jul et regionalt landsdekkende såkornfond i de fire uni­
versitetsbyene, og vi har en økt satsing på forskning. Vi

23. nov. -- SIVAs framtidige virksomhet 2004
446
får også på plass disse TTO­ene, som er en forkortelse
for de engelske ordene «technology transfer office».
Hvis vi, som har som mål å bli blant de mest nyskapen­
de nasjonene, skal nå våre mål, er det viktig at vi har en
stadig debatt og en tilpasning av innovasjonssystemene.
Vi har hatt et grundig og godt samarbeid i komiteen
ved behandlingen av meldingen om SIVAs fremtidige
rolle, og komiteen fremmer en samlet innstilling om at
St.meld. nr. 46 for 2003­2004 vedlegges protokollen.
Jeg benytter anledningen til å takke de andre i komi­
teen for et godt samarbeid.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt
presidentplassen.
Grethe Fossli (A) [11:29:46]: Virkemiddelapparatet
i Norge er sammensatt av flere elementer. Innovasjon
Norge behandlet vi for ca. et år siden her i Stortinget. Nå
er turen kommet til SIVA, som er et annet og veldig vik­
tig redskap for næringsutviklingen i landet vårt.
SIVA har gjennom de årene det har eksistert, vært
med på å skape spennende miljøer for næringsutvikling
og forskning. Forskningsparkene som er lagt til spennen­
de miljøer, har på en utmerket måte maktet å stimulere
sine omgivelser. Jeg har selv som Akershus­representant
hatt gleden av å besøke de tre som ligger i Akershus,
nemlig Bioparken i Ås, Campus Kjeller i Skedsmo og IT
Fornebu i Bærum.
Kunnskapsparkene er et like spennende konsept, hvor
hensikten er å utnytte kunnskapsproduksjon, undervis­
ning og forskningsmiljøer bedre, nettopp det vi bør styr­
ke enda mer her i Norge. Det å sette sammen kunnskapen
og forretningskompetansen til miljøer som gir grunnlag
for nyskaping og økt verdiskaping, er framtidsrettet. De
15 kunnskapsparkene er spredt over hele landet og har
betydning for det regionale næringslivet.
Så er det næringshagene. Bare ordet «næringshager»
gir en positive assosiasjoner. Her skal det skapes og gro.
I de 34 næringshagene rundt om i landet er det plass til å
skape framtidsrettede og konkurransedyktige bedrifter
som trenger gjødsling underveis i form av å være i et
miljø under samme tak som andre i samme situasjon. Her
kan de høste erfaring fra hverandre og dra nytte av kunn­
skap og hjelp en kan få fra andre, både virkemiddelappa­
ratet og kolleger.
Til inkubatorene kan de komme som har en god ide,
men som mangler kontor, pc, telefon osv. De finnes 18
steder i landet, og de er ofte knyttet til forskningsparkene
eller kunnskapsparkene, steder hvor de med gode ideer
kan få inspirasjon og hjelp til å realisere dem.
Men til alt dette trengs det penger. Derfor har SIVA
også funnet ut at for å få tilgang til risikokapital for å nå
disse miljøene og nyetablerte bedrifter rundt om i landet,
har SIVA gjennom flere år vært med på å etablere regio­
nalt baserte investeringsselskaper av typen venturefond
eller såkornkapital. Dette har vist seg å være vellykket,
noe vi fikk bekreftet under høringen og ikke minst under
arbeidet med denne stortingsmeldingen vi nå behandler.
Vi har fått mange henvendelser.
Jeg er derfor fornøyd med at stortingsgruppen til
Høyre og stortingsgruppen til Kristelig Folkeparti for­
stod hva Regjeringen ikke hadde forstått, nemlig at
SIVAs engasjement i disse investeringsselskapene var en
viktig del av helheten i SIVAs arbeid. Det er ikke nød­
vendig å vingeklippe en fugl som flyr såpass godt som
SIVA gjør.
Det er stor diskusjon om såkornfond for tiden, spesielt
om størrelsen og det geografiske omfanget av fondene.
De fond SIVA er engasjert i, har vist seg å fange opp
nettopp det mange savner i de øvrige regionale fondene:
den fysiske og kulturelle nærheten mellom investoren og
bedriften. Det gir økt aktivitet og stabilitet og bedre re­
sultater når avstanden mellom de små bedriftene, som
trenger penger, og de som har pengene, er kort.
Regjeringen sier:
«Norge skal være et av verdens mest nyskapende
land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og
skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom
virksomhet. Våre bedrifter skal være internasjonalt
konkurransedyktige.»
Det er vi enig i. Det er en bra ambisjon og et bra mål,
men til dette trenger vi et godt virkemiddelapparat. Inno­
vasjon Norge er på god vei etter snart et års drift. I dag
behandler vi SIVA og skal gjøre SIVA til et enda bedre
virkemiddel enn det er i dag, hvis det er mulig. Men til
det trengs det økonomiske rammer, og det gir ikke Re­
gjeringen SIVA, etter Arbeiderpartiets mening. Den ka­
pitaltilførselen som er foreslått, vil ikke gi SIVA den
fleksibilitet og reaksjonsevne som næringslivet forven­
ter. Derfor har Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett
foreslått at omgjøring av statskasselånet til egenkapital
bør tas i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 og ikke
over tre år, slik Regjeringen foreslår, og at lånerammen
fortsatt bør være på 970 mill. kr, slik den nå er vedtekts­
festet. Men vi kan konstatere at vi ikke får flertall for
våre synspunkter under budsjettbehandlingen i år. Regje­
ringen får flertall for sitt, og det er trist, for SIVA burde
hatt en mye bedre økonomisk ramme enn det de har nå.
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:34:56]: SIVA har hatt
viktige oppgaver innenfor det offentlige virkemiddelap­
paratet. Foretaket har bidratt gjennom sitt innovasjons­
nettverk til å etablere industriparker, forsknings­ og
kunnskapsparker, inkubatorer, næringshager samt så­
korn­ og ventureselskap, altså et bredt spekter av virke­
midler og områder å jobbe på. Man har fått utviklet en
infrastruktur for innovasjon over det ganske land.
Helt siden eierskapet til SIVA ble overført fra Kom­
munal­ og regionaldepartementet til Nærings­ og han­
delsdepartementet har man ventet på avklaringer om
hvilken rolle det skal spille. Meldingen inneholder vikti­
ge føringer for hvilke oppgaver foretaket skal inneha på
utvalgte områder. Regjeringen mener SIVA fortsatt skal
være et selvstendig organ, som skal arbeide videre innen­
for virksomhetsområdene eiendom og innovasjon og i et
tett samarbeid med andre deler av virkemiddelapparatet.
Fremskrittspartiet gir departementet støtte når det
gjelder SIVA som selvstendig selskap, og at en skal tilby

23. nov. -- SIVAs framtidige virksomhet
2004 447
tilretteleggende eierskap og nettverk for innovasjon.
Meldingen gir en positiv omtale av foretaket som red­
skap og tilrettelegger av innovasjonsnettverket i Norge.
Her er mye oppnådd gjennom et engasjement både som
utvikler og medeier i de ulike innovasjonsselskapene.
Dette har også resultert i deltakelse fra ca. 1 000 medei­
ere av ulike kategorier, alt fra private og institusjonelle
investorer til universitet, forsknings­ og utviklings­ og fi­
nansinstitusjoner samt industribedrifter. SIVA­nettverket
dreier seg om ca. 65 innovasjonsmiljøer over hele landet.
1 500 bedrifter er knyttet til miljøene, med tilsig av nær­
mere 200 virksomheter årlig.
Fremskrittspartiet mener SIVAs rolle knyttet til opp­
bygging av innovasjonssystemer fortsatt er viktig. Derfor
bør SIVA være rustet til å gjøre en jobb med videreutvik­
ling, oppgradering og effektivisering av innovasjonssys­
temene. Vi er også opptatt av at SIVA skal ha et engasje­
ment innenfor eiendomsområdet, men at man unngår å
gå inn i markedet i direkte konkurranse med private aktø­
rer. SIVA legger gjennom sin infrastrukturdeltakelse til
rette både for utenlandske etableringer i Norge og norske
etableringer ute. Gjennom å investere i attraktiv og kon­
kurransedyktig fysisk infrastruktur her hjemme har en
rekke utenlandske bedrifter etablert seg i Norge. Dette
gir effekt ikke bare i form av verdiskaping og arbeids­
plasser, man får en rekke investeringer fra utlandet i forsk­
ningsbaserte etableringer rundt om i innovasjonsnettver­
ket i tillegg. Man får trukket inn internasjonal industri­
kompetanse og kapital av betydning for den industrielle
nyskapingen i landet vårt.
Når det gjelder SIVAs engasjement i næringsparker i
utlandet, var det er samlet komite som ved behandlingen
av virkemiddelproposisjonen gikk inn for å sluttføre en­
gasjementet i næringsparken i Baltikum, men komiteen
var positiv til å videreføre arbeidet i Nordvest­Russland.
Vi mener det er behov for en mer offensiv satsing i nord­
områdene, og at SIVA bør ha et nettverksengasjement og
en infrastrukturrolle hvor også næringshagen i Mur­
mansk er med.
Næringskomiteen fikk gjennom sitt besøk i dette om­
rådet 8. og 9. september et innblikk i at nordområdene
er blant de mest interessante i verden når det gjelder
olje­, gass­ og fiskeressurser. Her er det betydelige mu­
ligheter for norske bedrifter hvis man også legger for­
holdene til rette fra norske myndigheters side. Det må
selvsagt være en forutsetning at finansiell støtte til
SIVAs internasjonale engasjement ved norske bedrifts­
etableringer ikke er hjelp til en passiv utflytting, men bi­
stand til bedrifter for tilrettelegging. Det må være en
forutsetning at virksomhetene fortsatt har sin hovedbase
i Norge, men at bistanden bidrar til en styrking og utvik­
ling totalt sett.
En gjennomgang av SIVAs utenlandsvirksomhet for
en tid siden har ikke avdekket negative virkninger av
SIVAs utenlandsvirksomhet for Norge. Ifølge de bedrif­
ter som har etablert seg i SIVAs næringsparker ute, har
de økonomiske og markedsmessige realitetene for dem
vært slik at den produksjonen som er bygd opp ute, ikke
ville ha kunnet bli videreført her hjemme.
Det som er viktig å få til, er et engasjement som kan gi
et bedriftsmiljø som kan gi ringvirkninger på begge sider
av grensen. Her finnes det muligheter. En undersøkelse
om danske uteetableringer bærer bud om betydelige ring­
virkninger. Outsourcing til lavtlønnsland er i ferd med å
bli en suksess. Mange danske industrivirksomheter out­
sourcer oppgaver til lavtlønnsland, som til østeuropeiske
land og Kina. Det betyr ikke mindre, men større produk­
sjon i Danmark, fordi danske bedrifter blir mer konkur­
ransedyktige. Dette er erfaringer som kan komme til nyt­
te ved en norsk satsing i nordområdene.
Når det gjelder Regjeringens vurderinger av om SIVA
skal ut av såkorn­ og venturevirksomhet, er vi kommet til
en annen konklusjon. Det er vel og bra at vi har såkorn­
og venturefond lagt til Innovasjon Norge og Argentum,
men vi trenger flere miljøer. Vi ønsker altså ikke å klippe
bort dette verktøyet fra SIVAs portefølje av virkemidler.
SIVA må ha rom for å drive dette arbeidet videre gjen­
nom å utvikle såkorn­ og ventureselskaper rundt om i
Norge som medeier. Et flertall i komiteen stiller seg bak
dette synspunktet. Det vil heller ikke være i strid med
tidligere vedtak i Stortinget knyttet til Innovasjon Norge
og Argentum Fondsinvesteringer. Hvis SIVA tvinges til
å kvitte seg med sine såkorn­ og ventureengasjement,
slik meldingen legger opp til, vil det også være dårlig bu­
tikk. Å selge små enkeltandeler i såkorn­ og venturefond
vil lett bli det rene gavesalget. Dessuten vil det fra SIVAs
og statens side være å svikte de medinvestorer som har
gått inn i disse fondene i trygg forvissning om at SIVA
vil være en like forutsigbar og langsiktig eier som de
selv. Spesielt i en situasjon med etter vårt syn altfor liten
aktivitet innenfor såkorn og venture i Norge har SIVA
fortsatt en rolle å spille gjennom å legge til rette for pri­
vate næringsinvesteringer.
Inge Ryan (SV) [11:42:14]: I går var jeg på et spen­
nende møte i Trondheim. Senter for entreprenørskap
hadde invitert meg for å fortelle litt om hva de jobber
med. Jeg har inntrykk av at det som skal til for at vi skal
lykkes i norsk næringsliv, nemlig koblinga mellom de
sterke utdanningsmiljøene våre, universiteter og høgsko­
ler, og næringslivet er en type kobling som mange av oss
i mange år har snakket om at vi skulle ha hatt, men som
vi har savnet. Jeg har inntrykk av at dette nå er i ferd med
å løsne. Ting som er kommet fra Regjeringa, ting som er
kommet med påtrykk derifra, og også fra miljøene sjøl,
gjør at man nå ser at vi er nødt til å få en helt annen kob­
ling mellom de tunge universitetsmiljøene og høgskole­
miljøene på den ene sida og næringslivet på den andre si­
da.
Her tror jeg at SIVA får en større rolle framover enn
de har hatt, for de har et nettverk der man spesielt samler
en god del entreprenører som er i en startfase når de skal
etablere en bedrift. Jeg tror at vi trenger en kobling
mellom utdannings­ og forskningsmiljøene og næringsli­
vet i alle faser, men ikke minst i en tidlig fase når man
jobber med å etablere seg. Derfor tror jeg at det som
SIVA må prioritere ekstra framover, er å hjelpe til, slik at
denne koblinga blir så god som overhodet mulig, og at de

23. nov. -- SIVAs framtidige virksomhet
Trykt 13/12 2004
2004
448
aktørene som er inne i næringshagene og kunnskapspar­
kene osv., får sjansen til å ta del i den kompetansen som
finnes.
Vi i SV er også glade for at SIVA kommer styrket ut
av denne behandlinga. I forbindelse med behandlinga av
virkemiddelmeldinga vurderte vi om vi burde slå
sammen SIVA og Innovasjon Norge. Det ble ikke gjort
fordi mange mente det var en fordel at man hadde to mil­
jøer. Men jeg vil understreke at det vi sa den gangen, er
viktig, at vi fortsatt må jobbe med en felles brukerfront.
Næringslivet har behov for én dør. Næringslivet har det
travelt med mye annet, så de skal ikke behøve å springe
mellom de ulike aktørene i virkemiddelapparatet. Sjøl
om vi opererer med en tung aktør som heter Innovasjon
Norge, og en annen tung aktør, som heter SIVA, er det
viktig at de er samordnet gjennom brukerfronten til Inno­
vasjon Norge, og at de fra næringslivet som møter opp
der, også får den informasjon som det er naturlig at de
får. Vi ser nå at Forskningsrådet er i ferd med å flytte ut
en del av sine stillinger. Vi håper også at når SIVA får
noen flere ressurser, vil de gjøre det samme, slik at næ­
ringslivet blir fornøyd med at de har en endørspolitikk å
forholde seg til.
Representanten Grethe Fossli sa at SIVA var en frisk
fugl som fløy godt. Det kan jeg være enig i. SIVA flyr
godt, men SIVA har hatt litt for lite å fly med. Jeg må si
at når vi har behandlet denne saken, har jeg hatt proble­
mer med å skaffe meg en økonomisk oversikt over hva
som er tilstanden i SIVA, og hva de egentlig trenger av
penger framover. Vi har også fått en tilleggsmelding fra
Regjeringa som viser at man også der er usikker på hva
behovet for egenkapital er, og hva behovet for lånekapi­
tal i SIVA er. Vi ser at det nå blir tilført mer penger på
begge områdene, og det synes vi er bra. Men vi mener at
Regjeringa må ha en oppmerksomhet på SIVA framover,
slik at de eventuelt kommer tilbake til Stortinget med
forslag til nye bevilgninger, dersom det er nødvendig for
at denne fuglen skal fly så godt at den klarer å opprett­
holde det nettverket som den har, og klarer å møte nye
behov når de dukker opp i framtida.
Så vil jeg si litt om denne utenlandssatsinga. Det har
vi jo diskutert tidligere. Komiteen var og kikket på næ­
ringshagen i Murmansk, og det synes vi var interessant.
Vi støtter at man fortsetter det arbeidet i Murmansk, av
flere grunner. For det første har man nettopp kommet i
gang med det, og det ser ut som både russisk og norsk
næringsliv har stort utbytte av det. Dessuten er Russland
en av våre nære naboer, som trenger den hjelpa som
Norge kan bidra med ved at vi tilfører dem kompetanse
gjennom den næringshagen i Murmansk. Men vi vil ad­
vare mot at man går videre med den tenkninga og etable­
rer næringshager i utlandet. Vi mener at vi må bruke
SIVAs knappe ressurser til å prøve å etablere næringsha­
ger og den typen aktivitet her på berget, slik at vi klarer å
hjelpe det næringslivet som er på hjemmebane.
Man kan være fristet til å si at man kanskje burde
etablere seg der som næringslivet vil være, men da kan
det lett bli slik at vi havner både i Kina og i India på sikt,
der vi da legger til rette med næringshager for næringsli­
vet fordi de synes det er interessant å etablere seg der.
Det skal ikke være SIVAs oppgave, etter SVs mening.
Helt til slutt håper vi at SIVA nå har fått de musklene
som skal til for at de skal kunne jobbe godt videre, og at
de prioriterer arbeidet i forhold til forsknings­ og utdan­
ningsinstitusjonene og hjelper til med koblinga mot næ­
ringslivet.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:47:38]:
Noreg skal vere eit av verdas mest nyskapande land,
der bedrifter og menneske med pågangsmot og skapar­
evne har gode moglegheiter til å utvikle lønnsame verk­
semder og vere internasjonalt konkurransedyktige. Dette
er Regjeringa sitt mål, som kjem fram i meldinga.
Veldig mykje går bra for næringslivet i Noreg i dag.
Vi har merka positive resultat av ein stram finanspolitikk
og ei rekordlåg rente. Men vi treng òg selektive tiltak for
nærings­ og distriktspolitikken, og her er SIVA eitt av
fleire veldig viktige tiltak.
Kristeleg Folkeparti er glad for at heile komiteen ser
positivt på forslaget frå Regjeringa om å vidareføre
SIVA som eit sjølvstendig foretak med vekt på tilrette­
leggjande eigarskap i innovasjonsnettverket. Det er flott
at heile komiteen er einig med departementet i at SIVA
skal ha to hovudsatsingsområde, eigedom og innovasjon.
Dette heng saman med at eigedomsinvestering gir ein fy­
sisk infrastruktur for innovasjonsverksemd og dels òg
gjer det mogleg å finansiere denne. Det er ei veldig brei
semje i komiteen, ser ein på dei viktige utfordringane for
SIVA, når denne innstillinga blir behandla i dag, og det
er gledeleg.
Fleire plassar der komiteen har vore på reise, ser ein
konkret korleis SIVA kan spele ei viktig rolle for verdi­
skaping og sysselsetjing i privat sektor i dei ulike region­
ane. Som representanten Inge Ryan var inne på: Under
besøket som komiteen hadde i Murmansk, fekk ein sjå
korleis den norske kompetansen kunne vere med og bi­
dra til å skape arbeidsplassar og utvikling i Murmansk­
området. Det var veldig spennande.
SIVA har med seg ca. 1 000 medeigarar fordelt på dei
ca. 70 innovasjonsarenaene som SIVA deltek i rundt om
i landet. Det er veldig mange. Eg er glad for at det er
semje om betydninga SIVA vil ha vidare framover, og at
vi kan slutte opp og vere i lag om den viktige strategien
for SIVA.
Eg ser at det i ein del distrikt er vanskeleg å få investe­
ringar i infrastruktur, fordi det ikkje har den same lønn­
semda som i meir sentrale område. Ved å vere med og
leggje til rette for nyskaping og utvikling der får mange
fleire moglegheita til å skape og utvikle arbeidsplassar
der ein ser at det er veldig mykje kreativitet og nyutvik­
ling. Det er berre snakk om å hjelpe til å leggje til rette,
så vil ein i lag kunne få betydeleg meir nyskaping og ver­
diskaping.
Odd Roger Enoksen (Sp) [11:51:18]: Det er særde­
les positivt at det er en enstemmig komite som gir tilslut­
ning til SIVAs virkeområde, og at dette skal være både
eiendom og innovasjon. SIVA har spilt og spiller en be­

Forhandlinger i Stortinget nr. 32
23. nov. -- SIVAs framtidige virksomhet
S 2004--2005
2004 449
(Enoksen)
tydelig rolle som næringspolitisk aktør, med et spesielt
distriktspolitisk fokus.
En innretning av det næringsrettede virkemiddelappa­
ratet mot større fokus på innovasjon er viktig, og den om­
stillingen som SIVA i så måte har stått for de senere år,
er særdeles prisverdig. Det å ha gått fra å være et rent
eiendomsselskap for noen år tilbake til å ha et så vidt
stort fokus på innovasjon og ikke minst bidra så mye til
utvikling av regionale verdiskapingsmiljøer som SIVA
har gjort de senere år, har vært vellykket og er særdeles
viktig for å utvikle gode regionale og distriktsrettede
næringsclustere.
Det er etter Senterpartiets oppfatning fornuftig å vide­
reføre SIVA som en selvstendig enhet. For at SIVA skal
lykkes i sitt videre arbeid, er det imidlertid vesentlig at
SIVA gis tilstrekkelig finansiell basis til å kunne gjøre et
godt og framtidsrettet arbeid. Etter min oppfatning følger
dessverre ikke Regjeringen godt nok opp på dette punk­
tet, og det er også på det punktet komiteen skiller lag.
Et av de områdene hvor SIVA etter min oppfatning
har lyktes godt, er deltakelsen i næringshagene. Man
nærmer seg et kritisk punkt for de første etableringene,
som snart har eksistert i fem år, hvor det vil være avgjø­
rende at SIVA skal kunne følge en del av disse videre, og
ikke minst at SIVA også bør gis anledning til å satse vi­
dere både på nye næringshager og på nye konsepter. Den
satsingen som SIVA har stått for når det gjelder nærings­
hager, gir mulighet til nettverksbygging bedriftene imel­
lom. Det gir mulighet til samlokalisering, til kostnadsde­
ling og ikke minst til å bygge faglige og sosiale miljøer
innenfor næringshagene, som er verdifullt i mange av
disse forholdsvis næringssvake områdene som nærings­
hagene er etablert i.
Det må ikke være tvil om at med det økonomiske fun­
dament som flertallet nå legger til grunn, vil SIVA i tiden
framover ikke ha tilstrekkelig med muskler for å kunne
gjøre den jobben som SIVA faktisk er i stand til. Det vit­
ner ikke om spesielt grundig arbeid fra Regjeringens side
når man, midt under behandlingen av stortingsmeldingen
om SIVA, ser seg nødt til å legge fram en tilleggspropo­
sisjon med tilførsel av nye 90 mill. kr i egenkapital. Det
tyder på at departementet ikke har hatt full oversikt over
det behovet som SIVA har. Det tyder dessverre også på
at man ikke har vært i stand til å legge en langsiktig plan
for SIVAs kapitalbehov som styrker SIVA på den måten
som Stortinget nå burde ha gjort.
Senterpartiet mener derfor at det er nødvendig å tilfø­
re SIVA 100 mill. kr i egenkapital utover Regjeringens
forslag. Vi mener også at det i tillegg er nødvendig å
opprettholde lånerammen på dagens nivå. Det vil i langt
større grad sette SIVA i stand til å være framtidsrettet og
offensiv på den måten man hittil har vært.
Statsråd Børge Brende [11:55:06]: SIVA har utvik­
let seg fra å være et eiendomsselskap til å bli et selskap
med fokus på innovasjon og utvikling av regionale verdi­
skapingsmiljøer. SIVA har gjennom dette funnet sin
egen rolle blant de offentlige virkemiddelaktørene. SIVA
har vært en kreativ initiativtaker og har gjennom sin
kombinasjon av virkemidler bidratt til å utvikle viktige
miljøer for nyskaping og kommersialisering av forsk­
ningsresultater.
De som har besøkt noen av disse ulike organene som
SIVA har opprettet, vet også at man kobler viktige aktø­
rer innenfor innovasjonsmarkedet. Det er 10 forsknings­
parker, 15 kunnskapsparker, 34 næringshager og 18 in­
kubatorer.
Det som ofte skjer når det er noen Petter Smart­er som
driver og utvikler noe nytt, er at de sitter på sitt eget loft
og utvikler dette. Det som SIVA har gjort, er å få ulike
entreprenører og Petter Smart­er til å sitte i samme inku­
bator eller samme næringspark, slik at man får anledning
til dialog, at man kan utvikle hverandre og løfte hveran­
dre. Man har også aktører og eksperter som er flinke, og
som har erfaring med å gi de nødvendige råd for at man­
ge nyskapere skal lykkes.
I år ligger vi an til å få mer enn 20 000 nye bedrifter i
Norge, men vi kan få til flere. I den sammenheng har
SIVA spilt en viktig rolle. De spiller en viktig rolle og vil
spille en viktig rolle i tiden fremover. Derfor er jeg glad
for at det er enighet om at SIVA skal videreføres som et
selvstendig foretak, bl.a. med fokus på tilretteleggende
eierskap i innovasjonsnettverket.
Jeg har også merket meg at næringskomiteen viser til
at SIVAs såkorn­ og venturefond er en naturlig del av det
tilretteleggende eierskapet innenfor innovasjonsnettver­
ket som SIVA har bygd opp. Den fremtidige aktiviteten
på dette området vil naturlig høre inn under virksomhets­
området innovasjon. Når det gjelder dette, kommer vi
nærmere tilbake til Stortinget i 2006­budsjettet, slik man
har bedt om.
Jeg har også merket meg at et flertall ønsker at SIVA
viderefører sitt engasjement i næringshagen i Murmansk.
Det er et syn jeg deler. Norge har vært langsiktig i for­
hold til Barentssamarbeidet. Nå ser vi at det kommer en
ny vekst i Russland. De er i ferd med å lykkes, og næ­
ringshagen i Murmansk kan også være et godt utgangs­
punkt for å plassere Norge på en skikkelig måte i forhold
til den nye aktiviteten. Vi vet at verdens trolig største
oljefelt, Shtokman­feltet, ligger utenfor kysten, og norsk
leverandørindustri er på full fart inn.
For å styrke SIVAs økonomi har vi i statsbudsjettet
lagt opp til en konvertering av SIVAs statsgjeld til en
innskuddskapital på 50 mill. kr. Det vil si at vi gjør om
50 mill. kr fra lån til egenkapital. I tillegg er det fremmet
en egen proposisjon som utover disse 50 mill. kr leverer
90 mill. kr som går fra lån til egenkapital. I løpet av noen
få måneder er det altså fremmet forslag som bidrar til at
SIVA får gjort om 140 mill. kr i lån som man betaler ren­
ter av, til egenkapital. Jeg bare lurer på når SIVA sist
fikk en så kraftig styrking av egenkapitalen. Hvis noen
kunne vise til det, ville det være interessant.
Det som Regjeringen har lagt på bordet nå, er viktig
for at SIVA også skal kunne engasjere seg aktivt i det ar­
beidet vi trenger for å skape ny virksomhet i Norge.
SIVA skal ha et nært og effektivt samarbeid med de
andre virkemiddelaktørene. Kundene skal føle at institu­
32

23. nov. -- SIVAs framtidige virksomhet 2004
450
sjonene kjenner hverandres virkefelt og kan ta ansvar for
helheten, ikke bare deler av den. SIVA er allerede invol­
vert i et omfattende samarbeidsprosjekt med Innovasjon
Norge og Forskningsrådet.
I likhet med næringskomiteen har jeg stor tro på
SIVAs rolle som nasjonal nettverksaktør, gjennom at sel­
skapet medvirker til å spre kunnskap og FoU­aktivitet fra
sentrale kunnskapsmiljøer til hele landet. Et slikt sam­
spill er viktig for næringsutvikling basert på kommersial­
isering av forskningsresultater. Kunnskap og oppgaver
må flyte mellom miljøer i hele landet for størst mulig to­
tal verdiskaping.
Gjennom stortingsmeldingen og næringskomiteens
innstilling har vi lagt et godt grunnlag for et effektivt og
målrettet SIVA. Selskapet vil være en sentral medspiller
i det viktige arbeidet Regjeringen har innledet med en
helhetlig innovasjonspolitikk. Et styrket samarbeid
mellom ulike aktører i privat og offentlig sektor er avgjø­
rende for å nå visjonen om å bli et av verdens mest ny­
skapende land. SIVAs innsats må skape arena for nyska­
ping og nettverksbygging slik de har gjort, slik de gjør,
og slik vi har lagt opp til at de også kan gjøre fremover.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Inge Ryan (SV) [12:01:06]: Jeg har lyst til å spørre
næringsministeren om næringshager. Vi vet at mange
som starter opp en bedrift, trenger lang tid på å komme
skikkelig i gang. Jeg hørte en gang at man måtte regne
med at det tok mellom sju og ti år før man så de første
svarte tallene i regnskapet, særlig når man skulle til med
nyskaping som krevde en del utviklingsarbeid.
Vi vet at en del av de bedriftene som har startet opp
innenfor næringshagene, har fått gunstige vilkår de fem
første årene i forhold til husleieavtaler osv. Nå nærmer
man seg en tid der denne første tiden er ute, og man for­
venter at de er selvgående og i stand til å kunne gjøre opp
for seg på normal måte.
Jeg er litt bekymret for at vi kan miste en del gode be­
drifter som gjerne skulle hatt litt mer tid, fordi vi er litt
for utålmodige. Er næringsministeren enig i det, og syns
næringsministeren at SIVA bør finne ordninger slik at
bedrifter som ser ut til å ha livets rett, får noe lengre tid
med gunstige vilkår innenfor næringshagene?
Statsråd Børge Brende [12:02:30]: Det jeg har vært
opptatt av, er at vi skal ha et slagkraftig SIVA som in­
nenfor de rammene det har, også kan prioritere de pro­
sjektene SIVAs ledelse og styre mener er de som gir best
uttelling i forhold til å skape nye bedrifter og økt innova­
sjon i Norge. Der har jeg stor tillit til SIVA.
Det SIVA og hele innovasjonsarbeidet trenger, er for­
utsigbarhet, og også at man har et sett av virkemidler på
plass. Da henger dette veldig nært sammen. Dette må ses
sammen med de såkornfondene som nå er opprettet, på
godt over 1 milliard kr i neste års statsbudsjett, og det må
ses i sammenheng med de bedrede vilkår som Regjerin­
gen nå har lagt opp til gjennom å fremme en egen sak for
Stortinget knyttet til de distriktsbaserte såkornmidlene,
som også er på nærmere 1 milliard kr. Så må dette også
ses i sammenheng med de vurderingene SIVA gjør i for­
hold til en optimalisering av bruken av sine ressurser.
Det er også opp til SIVA­administrasjonen og styret å
finne ut hvor man får mest innovasjon ut av det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Ivar Kristiansen (H) [12:04:08]: «Trist» var ordet
representanten Grethe Fossli brukte da hun med bekym­
ring fastslo at stortingsflertallet ikke valgte å følge Ar­
beiderpartiets forslag til SIVAs låneramme.
SIVA kommer styrket ut, fastslo representanten Inge
Ryan. Jeg mener bestemt at representanten Ryan er den
som treffer skiven i dagens «skuddveksling», hvis vi kan
tillate oss å kalle det det. Faktum er at SIVA i dag får
styrket sin egenkapitalbase, og får styrket sin utlånsram­
me. SIVA får beholde sine venture­ og såkornfond. Jeg
tror at viktigst av alt er at SIVA nå flyr videre fremover
med egen logo på vingene. For et år siden var nemlig
ikke det noen selvfølge -- all den tid det ble åpnet for at
SIVA skulle vurderes i fase 2 med bakgrunn i virkemid­
delproposisjonen som vi da behandlet, hvor ett alternativ
var at SIVA kunne bli innlemmet i Innovasjon Norge.
Jeg tror alle sammen i dag er svært glade for at dette ikke
blir tilfellet, og at SIVA blir et fremtidig viktig instru­
ment for den norske stat når det gjelder nyskaping, og i
virkemiddelpolitikken.
Jeg tror også at i dagens debatt er det viktig å ta med
seg at når man savner større utlånsramme og mer egen­
kapital, bør man ikke glemme at vi får på plass, og helst
så snart som overhodet mulig etter årsskiftet, de fire dis­
triktsfondene, som gjennom tilleggsproposisjonen har
fått svært mye forbedrede rammevilkår. Vi får på plass
fire nye landsdekkende såkornfond, slik at de instrumen­
tene vi setter inn fra statens side i 2005, blir ganske kraf­
tig forbedret og mer robuste enn det som har vært tilfellet
når vi ser bakover i tid.
Det jeg egentlig bad om ordet for, gjelder SIVAs til­
stedeværelse i Nordvest­Russland, som jeg synes vi må
slå ring om. SIVA bør være det hovedinstrument staten
skal spille på i dette viktige nærområdet vårt, som har
kanskje verdens største «velferdskap» frontet mot seg.
Jeg hadde gjerne sett at SIVA, selvfølgelig i samråd med
oppdragsgiveren, Nærings­ og handelsdepartementet,
kunne bli det instrumentet som ivaretok norsk nettverks­
bygging og utvikling av en tosidig interesse i dette svært
viktige området. Om SIVA ser enda lenger utover Mur­
mansk­regionens grenser, ville ikke jeg hatt noen ver­
dens ting imot det.
Grethe Fossli (A) [12:07:26]: Siden representanten
Kristiansen grep tak i noe av mitt innlegg, må jeg bare
svare: Ja, SIVA kommer litt mer styrket ut, men etter at
Stortinget har tatt tak i saken, og etter at Regjeringen har
tenkt seg om én gang til.

23. nov. -- Voteringer
2004 451
Jeg minner altså om at de siste 90 mill. kr kom som en
tilleggsproposisjon til Stortinget mens næringskomiteen
behandlet saken, så det har nok gått noen signaler både
herfra og derfra. Jeg minner også om at Høyres og
Kristelig Folkepartis grupper ikke fullt ut har fulgt Re­
gjeringens forslag, men altså har fulgt flertallet i Stortin­
get. Så dette er til Stortingets ære, ikke nødvendigvis Re­
gjeringens.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 12.
(Votering, se side 452)
S a k n r . 1 3
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om samtykke til godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 130/2004 av 24. september 2004 om inn­
lemmelse i EØS­avtalen av rådsforordning (EF)
nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennomføring av
konkurransereglene i EF­traktaten artikkel 81 og 82
(Innst. S. nr. 41 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 3 (2004­
2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 452)
I n g e L ø n n i n g gjeninntok her presidentplas­
sen.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Da er Stortinget rede til å gå til votering
i sakene på dagens kart.
Som tidligere vedtatt vil utenriksministerens utenriks­
politiske redegjørelse i sak nr. 1 bli lagt ut til behandling
i Stortingets møte den 30. november.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gir samtykke til ratifikasjon av konvensjo­
nen av 14. november 1970 om tiltak for å forby og hindre
ulovlig import og eksport av kulturgjenstander og ulovlig
overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 13 (2003­2004) -- om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske
forsamling -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 21 (2003­2004) -- om årsrapport fra
Stortingets delegasjonen til EFTA­parlamentarikerkomi­
teene og Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen for
2003 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endrin­
ger i valgloven, blant annet basert på at Riksvalgsstyret
er klageorgan, samt foreta en vurdering av eventuelle
økte ressursbehov.
II
St.meld. nr. 40 (2003­2004) -- oppfølging av anmod­
ningsvedtak nr. 519 (2002­2003) -- klager ved stortings­
valg -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt frem et forslag
på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«1. Stortinget ber Regjeringen gjennomføre forsøk med
elektronisk stemmegivning ved utvalgte skoler ved
skolevalgene i forbindelse med stortingsvalget
2005, som omfatter stemmegivning over Internett.
Dette gjøres med sikte på å gjennomføre slik elek­
tronisk stemmegivning ved valget i 2007.
2. Stortinget ber Regjeringen innrette forsøkene slik at
spesielt forholdene forbundet med følgende fakto­
rer fokuseres på og undersøkes:
-- Sikker identifisering av velgeren, ved valg over
åpne nettløsninger.
-- Kvittering til velger på at stemme er avgitt.
-- Sikring av valgsystemet mot inntrenging og mis­
bruk.
-- Implementering av verifikasjons­ og kontrollru­
tiner for behandling og oppbevaring av elektro­
niske stemmer, samt for opptellingen av disse.
-- Oppbevaring av elektroniske stemmer og opp­
telling av disse bør underlegges et offentlig or­

23. nov. -- Voteringer 2004
452
gan med høy IKT­kompetanse, og skilles fra
systemer som driftes av kommersielle utstyrs­
og tjenesteleverandører.
3. Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av
forsøkene som fremlegges for Stortinget. Forsø­
kene må være så omfattende at evalueringsresulta­
tene vil være representative for yngre velgeres inn­
stilling til elektroniske valg og folkeavstemninger
over Internett.»
Presidenten: Det voteres alternativt mellom dette for­
slaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:76 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Lodve Sol­
holm, Ulf Erik Knudsen og Christopher Stensaker om
gjennomføring av forsøk med elektronisk stemmegiv­
ning, inkludert stemmegivning over Internett, som et
grunnlag for en fremtidig modernisering av valgloven
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 79
stemmer for komiteens innstilling og 17 stemmer for for­
slaget fra Fremskrittspartiet.
(Voteringsutskrift kl. 12.18.47)
Michael Momyr (H) (fra salen): Jeg trykte på feil
knapp!
Presidenten: Så langt presidenten anser det, gjør det
ingen dramatiske utslag på voteringsresultatet, men det
blir for ordens skyld korrigert. Komiteens innstilling er da
bifalt med 80 mot 16 stemmer.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:83 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ågot Valle og Siri Hall Arnøy om
tiltak for å øke valgdeltakelsen -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 4 (2003­2004) -- om melding for året
2003 fra Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann
for forvaltningen) -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 2 (2003­2004) -- Riksrevisjonens mel­
ding om virksomheten i 2003 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 45 (2003­2004) Om de fiskeriavtalene
Norge har inngått med andre land for 2004 og fisket etter
avtalene i 2002 og 2003 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 11
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykkjer til godkjenning av avgjerd i
EØS­komiteen nr. 56/2004 av 23. april 2004 om innlem­
ming i EØS­avtala av direktiv 2003/58/EF med omsyn til
krav om offentleg innsyn for visse selskapsformer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 12
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 46 (2003­2004) -- SIVAs framtidige virk­
somhet -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gir sitt samtykke til godkjennelse av EØS­
komiteens beslutning nr. 130/2004 av 24. september
2004 om innlemmelse i EØS­avtalen av rådsforordning

23. nov. -- Referat
2004 453
(EF) nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennomføring
av konkurransereglene i EF­traktaten artikkel 81 og 82.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 1 4
Referat
1. (83) Perspektivmeldingen 2004 -- utfordringer og
valgmuligheter for norsk økonomi (St.meld. nr. 8
(2004­2005))
2. (84) Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen
om å tilpasse norske importkvoter av øl, vin og bren­
nevin til EUs kvotesystem (Dokument nr. 8:24
(2004­2005))
Enst.: Nr. 1 og 2 sendes finanskomiteen.
3. (85) Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen
om å innføre en ordning med økonomisk støtte fra
staten til bistandsadvokat for norske statsborgere
som blir utsatt for kriminelle handlinger i utlandet
(Dokument nr. 8:23 (2004­2005))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
4. (86) Forslag fra stortingsrepresentantene Rolf Rei­
kvam, Lena Jensen, Inge Ryan og Øystein Djupedal
om å gjøre entreprenørskap til en del av grunnopplæ­
ringen (Dokument nr. 8:22 (2004­2005))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
5. (87) Embetsutnemningar m.m. 1. juli 2003 -- 30. juni
2004 (St.meld. nr. 9 (2004­2005))
Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
6. (88) Årsrapport fra den norske delegasjon til Organi­
sasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas parla­
mentarikerforsamling (OSSE PA) for 2003 (Doku­
ment nr. 19 (2004­2005))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Møtet hevet kl. 12.20.