Forhandlinger i Stortinget nr. 27
16. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse av handlingsplanen
for eldreomsorgen
S 2004--2005
2004 377
Møte tirsdag den 16. november kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 13):
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjø­
relser for stortingsrepresentantene og regjeringens
medlemmer
(Innst. S. nr. 20 (2004­2005))
2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Norsk kulturråd
(Innst. S. nr. 23 (2004­2005))
3. Innstilling frå kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av handlingsplanen for
eldreomsorgen
(Innst. S. nr. 22 (2004­2005), jf. Dokument nr. 3:9
(2003­2004))
4. Referat
Presidenten: Representantene Anne Berit Andersen,
Jan Sahl, Haakon Blankenborg og Sverre J. Hoddevik,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Sør­Trøndelag fyl­
ke, Karin Galaaen, har tatt sete.
Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe foreligger søk­
nad om permisjon for representanten Per Roar Bredvold
tirsdag 16. november for å delta i møte i NATO­parla­
mentarikerforsamlingen i Italia.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Johnny Hult, innkalles for å møte
i permisjonstiden.
3. Johnny Hult innvelges i Lagtinget for den tid han
møter for representanten Per Roar Bredvold.
Presidenten: Johnny Hult er til stede og vil ta sete.
S t a t s r å d A n s g a r G a b r i e l s e n over­
brakte 17 kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjø­
relser for stortingsrepresentantene og regjeringens med­
lemmer (Innst. S. nr. 20 (2004­2005))
Ågot Valle (SV) [10:05:27]: Med de begrunnelser
som ligger i våre merknader, kommer vi til å stemme
imot den foreslåtte økningen i godtgjørelsene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 386)
S a k n r . 2
Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Norsk kulturråd (Innst. S. nr. 23
(2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 386)
S a k n r . 3
Innstilling frå kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av handlingsplanen for
eldreomsorgen (Innst. S. nr. 22 (2004­2005), jf. Doku­
ment nr. 3:9 (2003­2004))
Modulf Aukan (KrF) [10:06:25] (ordførar for sa­
ka): Stortinget vedtok i 1997 ein fireårig handlingsplan
som skulle styrkja den kommunale pleie­ og omsorgs­
tenesta og spesielt tilbodet til befolkninga over 67 år.
Måla i planen var å auka kapasiteten på tenestene, betra
kvaliteten, sikra brukarane mest mogleg likeverdige til­
bod på landsbasis og betra statlege styringsverkemiddel.
Formålet med Riksrevisjonen si undersøking har vore
å analysera i kva grad måla i handlingsplanen for eldre­
omsorga er blitt oppfylte, og å presentera og drøfta til­
høve som kan kasta lys over eventuell manglande mål­
oppnåing og kommunale variasjonar i eldreomsorga. Det
var òg ei målsetjing å analysera korleis tilskottsordning­
ane og forvaltinga av desse har fungert i høve til måla i
handlingsplanen.
Riksrevisjonen konkluderer med at dekningsgraden
for sjukeheimsplassar, aldersheimsplassar og omsorgs­
bustader sett i høve til talet på eldre som er 80 år og over,
ser ut til å auka i samsvar med målet. Prognosen for sam­
la dekningsgrad av institusjonsplassar og omsorgsbusta­
der er 32,5 pr. 100 innbyggjarar over 80 år i 2005, mot
26,4, som var utgangspunktet da planen vart vedteken i
1997. Pleie­ og omsorgstenestene har fått auka kapasitet
ved å ha fått 12 000 nye årsverk. Alle som ønskjer det,
får no einerom. Andelen eineromsplassar er på 95 pst.,
mot 83,1 pst. i 1997. I tillegg er halvparten av alle sjuke­
heimane nybygde eller fullrenoverte i handlingsplanperi­
oden. Eg, og resten av komiteen, sluttar oss til forskaren
Tor Inge Romøren, som har koordinert Norges fors­
kningsråd si evaluering av handlingsplanen, sine ord:
«Det er sjelden å se en så stor grad av måloppnåelse i
offentlig forvaltning.» Fleirtalet, med unnatak av Fram­
stegspartiet, er på bakgrunn av dette hovudsakleg nøgd
med gjennomføringa av handlingsplanen for eldreomsor­
ga.
Samstundes finn eg grunn til å trekkja fram det glede­
lege at fleire andre grupper innanfor pleie­ og omsorgs­
sektoren har note godt av satsinga. Satsinga var jo retta
mot heile pleie­ og omsorgssektoren. Ein ser det m.a. på
at brukarar under 67 år er den gruppa som har hatt den
kraftigaste auken, t.d. yngre funksjonshemma og men­
neske med psykiske lidingar. Dermed kan ein heller ikkje
sjå bort frå at behova desse gruppene har, har vorte un­
dervurderte i utgangspunktet. Kristeleg Folkeparti er
oppteke av at alle grupper skal ha eit likeverdig tilbod et­
ter behov, og er glad for at denne skeivheita i tenestetil­
bodet har vorte retta opp etter kvart.
Riksrevisjonen meiner at til saman 25 000 fleire sju­
keheimsplassar og omsorgsbustader berre gjev uttrykk
27

16. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse av handlingsplanen
for eldreomsorgen
2004
378
for ei standardheving og ikkje ein monaleg kapasitets­
vekst. Dette er nok til ein viss grad riktig. På den andre
sida er kapasitet ein mangfaldig variabel. Etter at hand­
lingsplanen har vorte gjennomført, er det nye bu­ og ten­
estetilbodet vorte organisert og tilrettelagt på ein heilt
annan måte. Den praktiske utføringa av reforma har tru­
leg spart samfunnet for utgifter til behandling av enda
fleire dårlege ryggar enn det vi allereie har, for ikkje å
snakka om utgifter til sjukmelding og trygd. I min heim­
kommune har pressa karakterisert standarden på den nye
sjukeheimsavdelinga som «hotellstandard».
Alle pleie­ og omsorgstenestene må ta utgangspunkt i
behovet til den enkelte brukar. Dette var også utgangs­
punktet for utbygginga av plassar innanfor handlingspla­
nen. Komiteen er likevel usikker på om dette kriteriet har
vore utslagsgjevande når kommunane skulle ta stilling til
kva buform dei ville prioritera. Tilskottsordninga i hand­
lingsplanen saman med vridingseffektar knytte til ulikt
regelverk for brukarbetaling, bustøtte og finansiering av
legemiddel og hjelpemiddel i dei to buformene, sjuke­
heim og omsorgsbustad, kan ha påverka omfanget av ut­
bygginga av omsorgsbustader. Etter høyringa med fleire
av dei store aktørane innan pleie­ og omsorgsfeltet synest
kjernen i striden å vera knytt til at det er relativt uklart
kva som kan definerast som heildøgns omsorg og pleie.
Uavhengig av definisjon: Eg er glad for at fleirtalet i ko­
miteen meiner at god heildøgns omsorg og pleie kan gje­
vast både på sjukeheim og i omsorgsbustad, så lenge dei
som bur der, får eit pleietilbod som er av stort nok om­
fang og av høg kvalitet. Her vil eg rosa Regjeringa både
for å ha teke tak i dei tilfella der Helsetilsynet har påpei­
ka at det ikkje er gjeve tilstrekkeleg hjelp, og for å ha be­
gynt arbeidet med å fylla dei nye bustadene med innhald,
ved å følgja opp bustadreforma med ei kvalitetsreform
-- gjennom stortingsmeldinga, som vart handsama av
Stortinget no i vår.
Handlingsplanen er avslutta, men mykje står att. Mel­
lom anna står vi overfor ei befolkning som vert eldre, og
dermed vert dei eldre fleire. Det vil krevja nye tiltak når
det gjeld både bustadmasse og tenester. Utfordringane i
eldreomsorga er derfor fullt ut til stades, og det synest eg
komiteen har fått fram på ein god måte.
Det er derfor svært interessant og oppmuntrande å
merka seg resultatet av ei undersøking som er gjord av
SINTEF på oppdrag frå Den norske Lægeforening, Syke­
pleierforbundet og Fagforbundet. God leiing, organise­
ring og kompetanseheving verkar positivt på kvaliteten.
Auka bemanning gjev ikkje nødvendigvis auka kvalitet.
Funna i rapporten støttar dermed Regjeringa sin politikk
for utvikling av kvaliteten i pleie­ og omsorgssektoren.
Av tiltak som delvis er i gang eller varsla sette i gang, vil
eg nemne
-- at ein i samarbeid med KS bidreg til at alle kommunar
etablerer eit kvalitetssystem innan utgangen av 2004,
utviklar kvalitetsindikatorar, gjennomfører brukarun­
dersøkingar og offentleggjer kvalitetsresultat
-- at ein i samarbeid med KS sørgjer for betre leiing og
høgare kvalitet i tenestetilbodet gjennom leiingspro­
sjektet «Flink med folk»
-- at ein sikrar kvaliteten i tenestetilbodet gjennom ei fel­
les forskrift om kvalitet for dei kommunale helse­ og
sosialtenestene. Sosial­ og helsedirektoratet vil publi­
sera ein rettleiar til forskrifta i løpet av hausten
-- at ein sikrar tilgangen på fagpersonell ved å følgja opp
tiltaka i rekrutteringsplanen for helse­ og sosialperso­
nell
-- at ein aukar fokuseringa på fagetikk, haldningar og yr­
kesutøving i samarbeid med KS
Oppsummert vil eg seia det slik at forvaltningsrappor­
ten gjev oss viktig kunnskap om situasjonen i kommunal
eldreomsorg i Noreg i dag.
Kjell Engebretsen (A) [10:15:45]: Som saksordføre­
ren redegjorde for, har Riksrevisjonen gjort en omfatten­
de og grundig undersøkelse av handlingsplanen for eld­
reomsorgen, og jeg slutter meg i det alt vesentlige til hva
saksordføreren har sagt i denne saken.
De plantall som lå til grunn, er i veldig stor utstrek­
ning nådd, og slik sett må Stortinget være tilfreds med
gjennomføringen av denne planen. La meg likevel få
komme med noen generelle betraktninger om noen av
de utfordringer vi står overfor når det gjelder vår evne
til å bedre og videreutvikle tilbudene til eldre, som også
Riksrevisjonen på en utmerket måte har berørt i sin rap­
port.
For det første er det behov for en klarere forståelse av
hvilke behov som reelt sett foreligger. Det er relativt kla­
re indikasjoner på at det er et stort etterslep når det gjel­
der tilbud med heldøgnsbemanning. Det var situasjonen
før handlingsplanen, og det er situasjonen etter at hand­
lingsplanen er gjennomført.
Hvis vi ser på sykehjemsplasser, har vi en felles for­
ståelse av hva sykehjem gjennom tidene har vært. Det er
en bolig hvor eldre med stort omsorgsbehov har de nød­
vendige tjenester rundt seg, tilgjengelige 24 timer i døg­
net. Tar vi for oss dette tilbudet, ser det ut til, ut fra de
rapporter og den informasjonen vi har, at det vil mangle
ca. 14 000 slike plasser i Norge i 2005.
Nå er det slik, som saksordføreren sa, at det ikke er en
klar og entydig definisjon av begrepet «heldøgns pleie»,
noe som bl.a. skaper problemer med å legge et godt un­
derlag for planarbeidet framover. Fylkesmenn, fylkesle­
ger og kommunene selv har visse variasjoner når hel­
døgns pleie skal bestemmes. Jeg vil få lov til å sitere hva
dr. Sigurd Sparr uttalte under en høring som ble gjen­
nomført i forbindelse med denne saken. Sparr represen­
terte Nasjonalforeningen for folkehelsen, og han sa føl­
gende:
«Heller ikke vi har vel noen definisjon som vi har
alminnelig tilslutning til, men vi har vel en felles for­
ståelse av begrepet som tilsier omtrent det samme som
har vært sagt her, at det innebærer at det er kompetent
personell og tilstrekkelig personell tilstrekkelig nær
pasienten, slik at han eller hun kan få hjelp på meget
kort tid ved behov. Det innebærer, så vidt jeg kan
skjønne, at en sykehjemsmodell, hvor det finnes perso­
nell i samme hus som der pasienten bor, må være et
slags utgangspunkt, at det er et system hvor pasienten

16. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse av handlingsplanen
for eldreomsorgen
2004 379
kan tilkalle dette personellet når som helst på døgnet,
og at personellet kommer i løpet av meget kort tid.»
Det vil være nødvendig å skaffe en felles forståelse av
dette begrepet, og jeg antar at statsråden vil finne mulig­
het til å bidra til dette.
Et annet forhold vi må møte i årene som kommer, er å
sikre eldreomsorgen på alle områder og på alle nivåer til­
strekkelig og kvalifisert personell. Jeg skal ikke gjøre
noe forsøk på å gi noen helhetlig oppskrift på hva som
må gjøres for å få dette til, men jeg tror det er en del for­
hold som er ganske åpenbare. Først og fremst må vi er­
kjenne at dette er et tiltagende problem. Det vil være slik
at det blir større og større problemer for oss med å skaffe
kvalifisert personell til denne samfunnstjenesten hvis vi
ikke legger gode og funksjonelle planer til grunn fram­
over. Det er ikke lenger slik at vi har store reserver å ta
av i yrkeslivet. Eldreomsorgen må konkurrere om vel
kvalifisert personell til disse oppgavene, og da må vi leg­
ge forholdene godt til rette for det. De aktuelle faggrup­
pene må bedre enn i dag få mulighet til spesialisering
innenfor de aktuelle områdene, og det må legges til rette
for utviklende fagmiljøer. Det må også legges til rette
-- atskillig bedre enn i dag -- for en mulighet for å gjøre
karriere innenfor eldreomsorgen for de aktuelle yrkes­
gruppene.
Sist, men ikke minst, i denne sammenheng, må det gis
rom for individuelle tilbud til beboerne. Disse aktuelle
faggruppene har valgt sine yrker fordi de ønsker det og
finner det meningsfylt å ta seg av oss når vi er syke, når
vi er gamle, eller når vi av andre grunner trenger deres
kompetanse. Det er derfor ikke sannsynlig at vi klarer å
rekruttere til disse faggruppene, dersom vi tilbyr en ar­
beidssituasjon som består i å løpe mellom pasientene og
hele tiden være på etterskudd i forhold til de tilbudene
som de forstår at beboerne har behov for og vil ha utbytte
av.
Handlingsplanen var et løft. Det skal ikke på noen
måte underslås. Men eldreomsorgen kan ikke -- i hvert
fall ikke bare -- videreutvikles gjennom skippertak. Vi
må holde et vedvarende press på hverandre for å sikre
den nødvendige utviklingen videre framover. Jeg tror
også det kan være mye å tjene på å se til at de eldre selv
på en sterkere og kanskje også mer formalisert måte enn i
dag trekkes med når morgendagens omsorg og tilbud til
de eldre skal formes.
Helt til slutt må jeg si at når vi diskuterer omsorg for
de eldre, kan vi ikke gjøre det isolert fra kommunenes
økonomiske evne. Det vil være en meningsløshet å legge
til grunn en god eldreomsorg i Norge hvis vi ikke samti­
dig ser til at kommunene har den økonomiske evnen som
skal til for å følge opp dette. Jeg vet ikke om bildet blir
særlig godt, men det kan vel være som å forlange at noen
skal kjerne smør av skummet melk. Så langt jeg kjenner
til, er det en veldig vrien øvelse.
Presidenten: Det er i hvert fall et langsiktig prosjekt.
Carl I. Hagen (FrP) [10:23:49]: Riksrevisjonens
gjennomgang og evaluering av handlingsplanen for el­
dreomsorgen har vært meget nyttig og har i realiteten
brakt god kunnskap både til forvaltningen og til Stortin­
get. Det som imidlertid kanskje er kommet i kjølvannet
av undersøkelsen, er det som jeg faktisk finner mest in­
teressant. Kontrollhøringen som komiteen gjennomfør­
te, avdekket et noe annet bilde av situasjonen enn det
som er den gjengse offentlige oppfatningen, nemlig at et­
ter at handlingsplanen er gjennomført, er liksom eldre­
omsorgen på plass -- nå er situasjonen god, nå kan vi
trygt se frem til en god alderdom. Det bildet ble fullsten­
dig knust i kontrollhøringen, og det var flere som klart
gav uttrykk for at det var behov for en slags alarm når det
gjelder eldreomsorgens utfordringer og kvantiteten
innenfor eldreomsorgen i årene som kommer.
Det ble også påpekt ganske klart at handlingsplanen
og utbyggingen, først og fremst når vi ser på det i etter­
tid, karakteriseres mer som en boreform enn som en eld­
reomsorgsreform. Fordi det ikke eksisterer noen entydig
og klar definisjon på hva som kan regnes som heldøgns
pleie­ og omsorgstilbud, har det vist seg -- noe også Riks­
revisjonens undersøkelse avdekker -- at der hvor det er
omsorgsboliger med relativt minimalt tilbud på omsorg,
vaktordninger osv., regnes det inn i begrepet «tilbud på
heldøgns pleie og omsorg». Det betyr at det som ikke
egentlig er sykehjem, er blitt regnet med i den kategori­
en. Da blir det, som både Legeforeningens president og
lederen i Sykepleierforbundet sa, mer en boreform enn
en eldreomsorgsreform.
Det kom også klart frem i høringen, bl.a. fra Kommu­
nenes Sentralforbund, at det var ulik praktisering i kom­
munene av hvorledes man puttet sine ulike eldreom­
sorgshjelpetilbud inn i disse begrepene. Derfor var det en
oppblåsing av tallene for det som vi i dagligtale regner
som sykehjem, men som vel egentlig kalles heldøgns
pleie­ og omsorgstilbud, hvor en god del andre typer bo­
enheter også gikk inn i tallene. Derfor har jeg tillatt meg
å fremme et forslag om å be Regjeringen
«sørge for at det etableres en entydig og klar defini­
sjon på hva som skal til for at et tilbud kan regnes som
heldøgns pleie­ og omsorgstilbud».
Jeg hørte Kjell Engebretsen si at han syntes det ville
være naturlig at statsråden sørget for dette. I og med at
dette er et helt vesentlig problem, som ingen statsråder
noen gang tidligere har tatt tak i og sørget for, slik at man
kan kontrollere de opplysningene som gis av de enkelte
kommuner, og stille spørsmål for å se om dette reelt sett
er et heldøgns pleie­ og omsorgstilbud, må det komme en
slik definisjon. Ingen har tidligere gjort det, og derfor
tror jeg det ville være fornuftig med et stortingsvedtak i
sakens anledning. Jeg skjønte at Arbeiderpartiets repre­
sentant hadde det samme prinsipielle syn på dette som
undertegnede, og siden også Sosialistisk Venstreparti
står bak forslaget, burde det være naturlig at vi fattet et
vedtak, slik at statsråden i sin kamp mot forskjellige kref­
ter innad i departementet og andre steder som vil påpeke
alle vanskelighetene og problemene ved å lage en slik
definisjon -- for jeg er temmelig sikker på at en del i de­
partementene, og særlig i Finansdepartementet, som hele
tiden tenker kroner og øre, og ikke så mye mennesker, vil

16. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse av handlingsplanen
for eldreomsorgen
2004
380
ha enormt mange eksempler på hvor vanskelig det er å
lage en slik definisjon -- kan ha et stortingsvedtak og et
pålegg i ryggen, slik at han kan fortelle sitt embetsverk at
her er det ikke spørsmål om hvorvidt det skal lages en
definisjon, men om hvorledes definisjonen skal være.
Derfor tar jeg opp forslag nr. 1. Jeg tror det er av stor be­
tydning at Stortinget setter på plass at vi ikke lenger øn­
sker å ha den situasjonen som særlig er avdekket i kon­
trollhøringen, som man ser som vedlegg til innstillingen.
Særlig opplysningene fra Legeforeningen viser klart
at vi har altfor få sykehjemsplasser i dag. Når det gjelder
den statistikken, er det jo kjent hvor mange eldre men­
nesker vi kommer til å være i hvert fall de neste 50 årene,
for de er allerede født, så der kan man vite hvor mange
det dreier seg om. Når man ser på antall plasser, sier Le­
geforeningens oversikt at målsettingen er at det skal være
sykehjemsplass for 25 pst. av dem som er over 80 år.
Hvis man har det som en norm at 25 pst. av dem over 80
år vil få behov for sykehjemsplass, må det etableres
14 480 flere plasser innen 2005. Det er neste år. Vi ligger
altså 14 000 plasser i underkant av det som er nødvendig.
Det må etableres 26 480 flere plasser innen 2030 og
41 730 innen 2050. Når den offentlige og den politiske
situasjonen egentlig er slik at vi er ferdig med utbyggin­
gen av eldreomsorgen, fordi handlingsplanen er gjen­
nomført, og da er liksom alt greit, da er dette ganske alar­
merende tall og alarmerende opplysninger. Det ble svart
bekreftende på mitt spørsmål om det var grunn til å slå
alarm, og da fikk vi svar både fra Norsk Sykepleierfor­
bund og fra Legeforeningen at ja, det var det. Det ble
også bekreftet av representantene fra Nasjonalforeningen
for folkehelsen at det var situasjonen. Derfor tar jeg også
opp forslag nr. 2, som lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding
for Stortinget om hvorledes målet om at det skal være
et tilbud tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg for
25 pst. av befolkningen over 80 år i tiden frem til 2030,
kan nås.»
Vi er ikke ferdige i og med handlingsplanen. Vi vil
gjerne få en ny, ikke egentlig handlingsplan, men: Hvor­
ledes har Regjeringen og forvaltningen tenkt seg at vi
skal ha et forsvarlig nivå når det gjelder både kvantitet og
kvalitet i eldreomsorgen, i tiden fremover?
Riksrevisjonens undersøkelse har altså avdekket at vi
langt fra har en ferdigutbygd eldreomsorg -- tvert om. Vi
har kommet godt i gang. Det gjøres mye bra arbeid, men
utfordringene er enorme. Og når vi, samtidig som vi nå
diskuterer, hører i nyhetene i dag at man i en norsk kom­
mune skal nedlegge 62 sykehjemsplasser, som vel er nes­
ten halvparten av det antallet de har, på grunn av det som
hevdes å være dårlig økonomi, er det ingen grunn for oss
til å være fornøyd med tingenes tilstand. Jeg ser for meg
at man i større grad, også hos andre partier, må se på or­
ganiseringen. Kjell Engebretsen hadde som utgangs­
punkt en automatisk tenkning om at det er kommunene
som skal ha ansvaret, og kobler det med kommuneøko­
nomien. Da er vi tilbake til det at når det er kommunenes
ansvar, har ikke Stortinget noen mulighet til å bestemme
noe over eldreomsorgen. Hvis kommunene velger å byg­
ge idrettshaller, kulturhus, rådhus, flotte idrettsanlegg og
veldig dyre veier, slik at det ikke er penger igjen til syke­
hjemsplasser, er det kommunenes ansvar.
At kommunene på andre områder ikke har et forsvar­
lig tilbud, aksepterer jeg, men jeg aksepterer altså ikke at
man ikke har den samme rett til en forsvarlig sykehjems­
plass eller et eldreomsorgstilbud i hele landet, uavhengig
av hvem som styrer i kommunene, og hvordan de priori­
terer. Det er vårt utgangspunkt. Derfor vil vi at det skal
være et statlig finansielt ansvar, ved at pengene følger
brukeren, den eldre.
Vi vil også ha innføring av valgfrihet innen eldreom­
sorgen når det gjelder hvem som skal utføre tjenesten, el­
ler drive sykehjemmet, slik at man ikke fratas valgfrihe­
ten fordi man begynner å komme opp i årene, en valgfri­
het man har i alle andre sammenhenger tidligere i livet.
Vi vil ha valgfrihet. Da vil vi ha et system hvor pengene
følger brukeren til brukerens eller pårørendes valg av le­
verandør.
Jeg vil også anmode statsråden om å sette i gang en
undersøkelse, en rask vurdering, av i hvilken grad vi
også i Norge kan gjøre bruk av den forskning og den er­
faring man har i andre land når det gjelder RUG­syste­
met, altså ikke DRG, som er betalingssystemet i sykehu­
sene, men RUG, som kan være et betalingssystem i eld­
reomsorgen. Det står, for dem som måtte lure på det, for
Resource Utilization Group, en betaling for pasienter el­
ler beboere i et sykehjem basert på det behovet for pleie
de har. Da vil det være forskjellige grupper. Noen trenger
veldig mye pleie. Noen trenger lite. Da vil det være for­
skjellige satser pr. døgn eller pr. måned. I et slikt system
vil det være på samme måte som med arbeidsledighets­
trygd og sykepenger, pengene ville komme fra en over­
slagsbevilgning basert på det reelle behovet -- som selv­
sagt, som i dag, måtte forvaltes av offentlige myndighe­
ter. Når man fikk godkjent behovet for sykehjemsplass,
ville pengene komme automatisk til det sykehjemmet
vedkommende eller pårørende valgte. Da ville det ikke
være slik som vi leser om i avisene, at det nedlegges sy­
kehjemsplasser fordi det er mangel på penger, mens det
faktisk ikke er mangel på kvalifiserte beboere. Vi vil ha
en øremerking, en statsfinansiering, av dette. Jeg utford­
rer de andre partiene til å begynne å tenke igjennom
hvordan de kan drive eldreomsorg i dette hus når vi ikke
har noen styring med hvordan pengene som brukes, set­
tes av til dette.
Til slutt vil jeg ta opp med statsråden et annet tema
som jeg vet veldig mange pårørende er opptatt av. Det er
den betydelige mangel på informasjon som man opplever
som pårørende, kanskje særlig til demente eldre, men
også til andre eldre som kommer inn på sykehjem. Vi har
jo både lover og regler, og vi har faktisk forskrifter om
kvaliteten i sykehjem. Men de pårørende får ingen infor­
masjon, ingen beskjed, når det er slik at ens mor eller far
er blitt dement og kommet på sykehjem, om at slik er si­
tuasjonen, slik er regelverket, dette er det man kan for­
vente av sykehjemmet, slik er bemanningen, slik er in­
formasjonen, detaljer om hvem som vasker klær, hvem
som har ansvar for ting på rommet på sykehjemmet

16. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse av handlingsplanen
for eldreomsorgen
2004 381
-- veldig mange praktiske daglige gjøremål som det ikke
finnes fnugg av informasjon om. Hva gjør man når klær
blir borte, eventuelt stjålet? Hva er regelverket? Har man
lov til å gi sin mor en flaske rødvin som hun kan ha på
rommet, eller er det ikke lov? Det er ganske mange prak­
tiske ting som det nesten ikke finnes informasjonsvirk­
somhet om. Jeg tillot meg å spørre representanten for Na­
sjonalforeningen for folkehelsen, overlege Sigurd Sparr,
om dette. Han svarer:
«Det er også slik at vi har undersøkt i vår forening
hvorvidt pårørende og pasienter kjenner til sykehjems­
forskriftene og kvalitetsforskriftene. Vi har gjort studi­
er av det, og det viser seg at det er påfallende få som er
blitt informert om de forskriftene som gjelder for syke­
hjem. Egentlig ligger det vel et krav, i en veiledende
instruks for sykehjemsbemanning, om å lage slik in­
formasjon, men vi ser at det svikter i stor utstrekning.»
Jeg vil gjerne spørre om statsråden vil ta et initiativ,
slik at når man får en pasient på sykehjem, skal det fore­
ligge en skriftlig meddelelse til de pårørende hvor det
står en del om lover, regler, rettigheter, betalingsregler,
inkludert slike ting som også Nasjonalforeningen for fol­
kehelsen steller med. Jeg ønsker at det skal være en helt
annen informasjon både til dem som er brukere av eldre­
omsorgen, før de kommer på sykehjem, og til pårørende,
slik at man kan nyttiggjøre seg de pårørendes innsats, og
slik at også de pårørende på vegne av beboeren kan kon­
trollere om kvaliteten, tilbudene og virksomheten på sy­
kehjemmet er innenfor de forskriftene som gjelder, og
hvordan man eventuelt kan klage, til hvem, og hva regle­
ne for slikt er.
Jeg tillater meg, som jeg nevnte, å ta opp de to forsla­
gene som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt
opp de forslagene han viste til.
Ågot Valle (SV) [10:37:15]: Jeg vil slutte meg til det
saksordføreren og andre talere har sagt om både hand­
lingsplanen og Riksrevisjonens rapport.
Denne undersøkelsen viser hvor viktig det er at vi har
en riksrevisjon som leverer forvaltningsrapporter som gir
Stortinget muligheter til å få kunnskap, som saksordføre­
ren nettopp sa, til å lære gjennom evaluering og oppføl­
ging av egne vedtak og planer og til å se om kursen tren­
ger å korrigeres.
Jeg er også enig i det representanten Carl I. Hagen sa,
at den høringen som vi hadde, gir et noe mer nyansert
bilde av planen enn det som er -- skal vi si -- glansbildet
utad.
Det er ingen tvil om at mange eldre har fått det bedre
etter det krafttaket som er skjedd, som følge både av at
det har vært en plan, og av at det har vært midler å sprøy­
te inn i eldreomsorgen. Flere mål er nådd, bl.a. målet om
nye sjukeheimer og omsorgsboliger.
Som en følge av standardhevingen av boligene har
mange eldre med stort pleiebehov fått verdigere forhold
å leve under. For en som har vært rundt omkring på sju­
keheimer, er det ikke vanskelig å se at det har ført til mye
mer trivsel og lettere arbeidsforhold, fordi sjukeheimer
og omsorgsboliger er blitt bedre bygningmessig, altså
lettere å jobbe i. Men -- og der deler jeg representanten
Carl I. Hagens syn -- dette er langt på vei blitt en boligre­
form. Ikke at det er noe galt, men vi må se på hva denne
reformen har ført til. Det denne undersøkelsen nemlig
viser, er at mange eldre ikke får den hjelp, den heldøgns
pleie og omsorg de har behov for, bl.a. fordi kommunene
i stor grad har bygd ut omsorgsboliger, også for dem som
hadde trengt en sjukeheimsplass, med det kravet til be­
manning som gjelder der.
Jeg har derfor under arbeidet med denne planen som
komiteen har gjort, spurt meg sjøl mange ganger: Er det
slik at det nå etter denne store utbyggingen er like van­
skelig å få sjukeheimsplass som det var før iverksetting
av planen? Jeg tror dessverre at svaret på det er ja.
Nå sier flertallet -- og SV er en del av det -- at eldre og
andre pleietrengende kan få god heldøgns pleie og om­
sorg både på sjukeheimer og i omsorgsboliger. Det av­
gjørende er, som saksordføreren sa, at de som bor der, får
et pleietilbud som er av stort nok omfang og av høy nok
kvalitet til at de skal kunne få den hjelpen de trenger. Det
blir derfor viktig at utviklingen følges nøye opp både av
fylkesmennene og fylkeslegene og av Stortinget, for
kommuneøkonomien gjør at det blir jo ikke flere stillin­
ger innenfor heimebasert omsorg og på sjukeheimene.
Tvert imot får vi nå meldinger om at det skjæres ned på
antall stillinger. I Bergen, f.eks., er det nå bebudet en
nedskjæring på helseområdet på hele 142 mill. kr. Det er
klart at det vil få stor betydning for pleie og omsorg og
for sjukeheimsdriften. Som representanten Hagen sa, i
morges fikk vi melding om at en kommune, Notodden,
har planer om å legge ned nesten halvparten av sjuke­
heimsplassene. Og KS kan rapportere om at halvparten
av landets kommuner nå har planer om å skjære ned på
pleie­ og omsorgstjenestene.
En av de store utfordringene i den norske velferdssta­
ten i årene framover vil dreie seg om å gi et verdig tilbud
til mennesker som blir gamle, fordi de vil ha behov for
pleie og omsorg. Det er bra at statsråden erkjenner at det
er en veg å gå før alle får det, det gjorde han faktisk i hø­
ringen. Men det blir besvergelser når Regjeringa ikke er
villig til å ta et krafttak for kommuneøkonomien. Derfor
vil jeg utfordre statsråden til å se på om kommuneøkono­
mien gjør at det som nå er bygd opp av tilbud, vil falle
sammen som et korthus. Jeg vil utfordre statsråden til å
se på om det er grunn til å frykte at boligene ikke blir fylt
opp med den kvaliteten, det innholdet, som Stortinget
ønsker. Jeg tror ikke det er slik at kommunepolitikerne
ikke har de samme ønskene som det Stortinget har. Jeg
tror at kommunepolitikerne ønsker at eldre skal ha et ver­
dig tilbud. Jeg tror at det i stor grad er kommuneøkono­
mien som gjør at de nå ser seg tvunget til å skjære ned på
dette tilbudet.
Det er noen utfordringer som ligger der framover.
Kommuneøkonomien er én, men en annen utfordring er
at det også i heimebaserte tjenester trengs en grunnbe­
manning som sikrer kvalitativt gode tjenester til alle som
trenger det. Vi vet at mange steder er ikke grunnbeman­

16. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse av handlingsplanen
for eldreomsorgen
2004
382
ningen god nok, og det fører til at mange kommuner har
vanskeligheter med å rekruttere og holde på kvalifisert
personell. Det har noe med lønn å gjøre, det har med mu­
ligheter til etterutdanning og påfyll å gjøre, og det har
ikke minst med deltidsproblematikken å gjøre. Mange
velger deltid fordi arbeidet er hardt og fysisk belastende,
men mange hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og sjuke­
pleiere tvinges til å jobbe deltid for at turnusen skal gå
opp. Jeg hørte nettopp om en hjelpepleier som har hele
tre deltidsjobber innafor pleie og omsorg, fordi hun må
ha en lønn å leve av. Derfor mener vi i SV at det fram­
over er viktig å jobbe for retten til heltid, men muligheten
til deltid.
En annen utfordring er legedekningen i sjukeheimene.
Eldremedisin kan være komplisert, og kompetansen på
dette trengs også på sjukeheimene. Sjuke eldre legges inn
og blir raskere utskrevet til kommunene enn tidligere.
Mange som før lå på sjukehus, befinner seg nå på sjuke­
heimer. Det krever mye bedre samhandling mellom kom­
munene og spesialisthelsetjenesten, men det krever også
en annen kompetanse i kommunene enn tidligere. Da er
det alarmerende at en rapport fra SINTEF melder om en
tilgjengelighet på legetjeneste på i gjennomsnitt 10 mi­
nutter til dem som har sjukeheimsplass, i noen tilfeller
helt ned til 3 minutter. Det er fornuftig å sette krav til
fastlegene om å delta i dette arbeidet, slik komiteen har
gjort, men vi kommer altså ikke unna en styrking av le­
getjenesten i eldreomsorgen dersom sjuke eldre -- og dem
blir det flere av -- skal få en forsvarlig behandling.
En tredje utfordring er finansieringsordningen i spe­
sialisthelsetjenesten. Innsatsstyrt finansiering basert på
DRG­poeng gjør at lønnsomme pasienter lett blir fore­
trukket -- lønnsomme pasienter med de enkle lidelsene.
Det har en tidligere riksrevisjonsrapport som vi har be­
handlet, nemlig vist. ISF­systemet kan med andre ord
lett føre til bedriftsøkonomisk tenkning i sjukehusene.
Eldre pasienter med rehabiliteringsbehov og sammen­
satte lidelser er ikke «lønnsomme» pasienter i et ISF­
system.
Derfor er jeg bekymret over at forhandlingene om
budsjettet nå har ført til at ISF­systemet skal få en større
plass i sjukehusfinansieringa. Det vil etter vår mening
stimulere til en raskere utskrivning og svingdørspasien­
ter, slik vi har sett det til nå også, noe som er uverdig for
den eldre og fører til press i kommunene.
Det er nå nødvendig å få en klargjøring av hva som
skal til for at et tilbud skal regnes som heldøgns pleie­ og
omsorgstilbud, ikke for at det løser alle problemer, men
det kommer fram i rapporten at uklarheter her har ført til
at ikke alle får den hjelpen som pleietrengende eldre har
krav på. Og her deler jeg representanten Hagens syn, at
det som er Stortingets mening, også burde ha kommet
fram i votering.
Dernest mener vi at Stortinget må få en melding om
hvordan et tilrettelagt tilbud for heldøgns pleie og om­
sorg for 25 pst. av befolkningen over 80 år kan nås innen
2030.
SV står sammen med Fremskrittspartiet om disse for­
slagene.
Ola D. Gløtvold (Sp) [10:46:40]: Senterpartiet har
ikke medlemmer i kontroll­ og konstitusjonskomiteen,
og var da heller ikke med på den omfattende høringen i
denne saken.
Som vanlig har Riksrevisjonen levert et omfattende
og grundig arbeid, og undersøkelsen gir en bra bakgrunn
for Stortinget for en debatt omkring eldrereformen og om
denne har lyktes eller ikke. Formålet med Riksrevisjon­
ens undersøkelse har vært å se på om handlingsplanen
for eldreomsorgen har blitt fulgt opp. Samtidig har det
vært et formål å se på tilskuddsordningene og forvaltnin­
gen av disse, og om de midlene som er stilt til disposi­
sjon fra statens side, har gått til de formål som de var
ment å skulle gå til.
Når det gjelder handlingsplanen for eldreomsorgen,
konkluderer Riksrevisjonen med at den «har medført en
standardheving, men i mindre grad en økning av kapasi­
teten». Det er interessant å merke seg. Videre er det slik
at man med henvisning til fylkesmennenes og fylkesle­
genes pålagte kontrolloppgaver kan konkludere med at
midlene som er stilt til rådighet for å øke aktiviteten
innenfor pleie­ og omsorgssektoren, er brukt til dette.
Slik sett ser det ikke ut til at det har vært lekkasjer til
andre sektorer. Det gjør at i hvert fall kommunene synes
å ha oppfylt sine forpliktelser, og det synes jeg er bra,
slik at vi ikke får et svarteperspill mellom stat og kom­
mune også i denne saken.
Jeg har lyst til å gå litt tilbake til det som gjelder øk­
ning av kapasitet og standardhevning. Vi hadde ved slutt­
behandlingen av handlingsplanen på bordet her i Stortin­
get søknad fra landets kommuner om å bygge ut 9 400
plasser. Det var plasser som det var søkt om med ut­
gangspunkt i fylkeslegenes anbefaling, og med utgangs­
punkt også i behandling i Husbanken. I forhold til de
9 400 plassene var Regjeringens svar at den ville bidra
med 2 000 plasser. Gjennom stortingsbehandlingen ble
det plusset på ytterligere 3 000 plasser. Svaret på søkna­
den fra de norske kommunene var altså at man skulle
bygge 5 000 plasser, i forhold til en søknadsmasse på
9 400.
Senterpartiet mente allerede da at dette var feil. Vi
ønsket å oppfylle kommunenes ønske ut fra den søknads­
massen som var. Det var ikke et tilfeldig tenkt tall, det
var en søknadsmasse som var grundig fundert, og vi
mente at det var riktig å bidra til at samtlige plasser ble
bygd. Nå ser vi at det hadde vært behov for denne kapasi­
teten, og antakeligvis vil det om ganske få år være behov
for ytterligere plasser i spesielt sykehjemssektoren.
Det at eldrereformen har vært en boreform mer enn en
eldreomsorgsreform, tror jeg at jeg skal slutte meg til
-- det er det flere talere som har vært inne på her. Det er
bra at vi fikk en opprustning både i antall og i kvalitet når
det gjelder boforhold for eldre pleietrengende, men det er
flere ting som gjenstår, og som burde være åpenbare og
synlige utfordringer for alle, ikke minst innholdet i tje­
nesten og at man fortsatt har for dårlig kapasitet og for
dårlig heldøgns omsorg og pleie for mange.
En annen ting som gjør at det blir veldig mange utford­
ringer framover, er at eldreboomen kommer for fullt

16. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse av handlingsplanen
for eldreomsorgen
2004 383
fram mot 2020--2030. Det er bl.a. påpekt nå at man tren­
ger kanskje 2 000--2 500 nye sykehusplasser på grunn av
økningen i antall eldre over 75 år. Det som skjer på syke­
hussektoren i dag og innenfor spesialisthelsetjenesten, er
at man bygger ned sykehusplasser. Ikke minst lokalsyke­
husplasser synes det å gå hardt ut over i forhold til helse­
foretaksreformen. Det skremmer meg veldig. Jeg tror at
samspillet mellom spesialisthelsetjenesten og pleie­ og
omsorgstjenesten i kommunene og primærhelsetjenesten
må bli mye bedre, skal vi ha en verdig og skikkelig eldre­
omsorg i framtiden. Vi bør for det første påse at vi har
sykehusplasser og behandlingsplasser for de syke eldre,
slik at man ikke får disse som en belastning på sykehjem­
mene. Samtidig må det være nok kapasitet i kommunene,
slik at disse pasientene kan tas tilbake og gis pleie og
omsorg, og det må også være en primærhelsebehandling
som er god nok.
Dette sammen med det fenomenet vi nå ser i forbin­
delse med helsereformen, med et økende antall sving­
dørspasienter, gjør meg svært bekymret. Mange eldre
har flere sykdommer og bør ha flere diagnoser. Men det
som ofte skjer, er at disse eldre blir akutt innlagt på sy­
kehus for ett sykdomstilfelle, får diagnose etter det til­
fellet, behandles raskt og sendes tilbake, for så i neste
omgang å komme inn igjen for både den diagnosen og
en ny diagnose. Det er altså ikke noen fullverdig diag­
nostisering og behandling i spesialisthelsetjenesten vår,
og dermed er det først og fremst disse som ender opp
som svingdørspasienter. Og så skal jeg bruke et uttrykk
som er lite respektfullt, men jeg mener at mange av dis­
se eldre i dag blir behandlet som pakkepost. De sendes
kanskje direkte fra hjem til akuttinnleggelse i spesialist­
helsetjenesten, så tilbake til sykehjem, med det for øye
at de skal komme tilbake til hjemmet, og slik går denne
runddansen. Vil man gjøre et eldre sykt menneske for­
virret og enda dårligere, må vi fortsette med dette, men
jeg mener at det er uverdig. Jeg synes at det må til en
mye skikkeligere gjennomgang av eldreomsorgen i
grenselandet mellom spesialisthelsetjenesten og pri­
mærhelsetjenesten, pleie­ og omsorgstjenesten, på kom­
munalt nivå.
Så er det spørsmålet om kvaliteten innenfor sykehjem
og i den kommunale pleie­ og omsorgstjenesten. Den er
også i dag etter min mening for dårlig. Det har vært snak­
ket om legedekningen, og jeg er enig i at den bør bli bed­
re. Det bør også etter min mening være slik på sykehjem­
mene at man i hvert fall har noen senger som har nær­
mest sykestuestandard. Med den hardhendte utskrivnin­
gen som helseforetakene nå bedriver, bl.a. ved ikke
lenger å snakke om ferdigbehandlede pasienter, men om
utskrivningsklare pasienter, blir sykehjemmene og pri­
mærhelsetjenesten belastet med stadig mer pleietrengen­
de og behandlingstrengende pasienter, og da bør det rus­
tes opp ved sykehjemmene våre. Jeg har liten tro på halv­
annenlinjetjenesten i denne sammenheng, bl.a. ut fra at
da blir det enda et stoppested på denne pakkepostrunden
som jeg snakket om, og det synes jeg er uverdig. Jeg sy­
nes at de som trenger mer enn pleie og omsorg, altså
også noe mer medisinsk behandling, må få det enten på
sykehus, og primært der, eller på et sykehjem, hvor de
skal kunne få være som i et hjem.
Legene må for øvrig få et kick bak i forhold til å bli
mer interessert i eldresykdommer og geriatri, og det er
det vi som må tilrettelegge for først og fremst. Allmenn­
legeutdanningen må styrkes, og det må være bedre kar­
rierestiger innenfor dette området. Det samme gjelder
også geriatri, og man må få mer spesialisering innenfor
geriatrien. På samme måte må sykepleieryrket gjøres mer
attraktivt i forhold til eldreomsorg og geriatri, og det må
gjenspeile seg både i grunnutdanning og i muligheter for
videreutdanning og karrierestiger. Det samme gjelder øv­
rig pleie­ og omsorgspersonell.
Så snakker vi om trivsel og et helhetlig tilbud også i
pleie­ og omsorgssektoren, og da er det viktig med reha­
bilitering. Til det trengs det kapasitet innenfor både fy­
sioterapi og ergoterapi, og det trengs også i mye sterkere
grad enn i dag logoped for å bedre de eldres kår etter syk­
dom, ikke minst etter slagtilfeller. Det daglige miljøs
kvaliteter står også lite i fokus, synes jeg. Det må være
nok mennesker, mange nok hender og hjerter. Hygiene,
mat, aktivisering, kultur er også trivselsmomenter, og det
som gjør at en har en helhetlig og god eldreomsorg. Med
den økonomien som kommunene har i dag, er dette i stor
grad utopi. Men jeg mener at hvis vi vil ha et samfunn
som vi snakker om som et velferdssamfunn, med en skik­
kelig omsorgsetikk, er dette forhold som vi også må ta
med inn i debatten om hvorvidt vi har lyktes i eldreom­
sorgen, eller i hvert fall om hvorvidt vi vil lykkes. Om­
sorgsetikk er veldig viktig, mener jeg, hvis vi skal kunne
si at vi har et helhetlig tilbud og en helhetlig tenkning
her. Penger er veldig viktig, økonomi er viktig for å
framskaffe nok personell, godt nok personell, og også for
å ha godt nok kvalitetsinnhold i det øvrige som skal til
hvis en skal ha en god alderdomspolitikk for den eldste
generasjon. Snart er vi der, og hvis vi ikke planlegger nå,
vil vi i hvert fall se et mye større kaos og mange flere
brudd i omsorgssektoren når vi kommer til 2020--2030,
for det er da det virkelig vil røyne på, og da tror jeg det er
greit å være litt føre var. Om vi så hadde litt overkapasi­
tet nå, er jeg ikke i tvil om at den overkapasiteten ville bli
mer enn utnyttet når vi kommer til de årstallene.
Sosial­ og helsedirektoratet har i samarbeid med Sta­
tens helsetilsyn fått i oppdrag å utarbeide en ny og samlet
kvalitetsstrategi for sosial­ og helsetjenestene for tiårspe­
rioden fram til 2013, en tiårsperiode som vi er i hvert fall
ett år inne i nå, og det er da på høy tid at vi får den stor­
tingsmeldingen fra Regjeringen som har vært bebudet
lenge, en stortingsmelding om pleie­ og omsorgstjeneste­
ne for framtiden. De langsiktige utfordringene er her al­
lerede nå, og derfor er det litt synd, og som uttredende
stortingsrepresentant beklager jeg litt, at denne stortings­
meldingen ikke blir framlagt i denne perioden. Jeg skulle
forferdelig gjerne ha vært med på å behandle den. Jeg sy­
nes også at på grunn av tiden og de problemer som vi ser
her, burde den stortingsmeldingen vært lagt fram for len­
ge siden. Den har også økonomiske aspekter ved seg,
ikke minst bør en slik melding og plan sige inn over stor­
tingsmedlemmer og regjeringsmedlemmer, fordi det kos­

16. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse av handlingsplanen
for eldreomsorgen
2004
384
ter å ha kvalitet, og vi må påse at ressursene er der. Sam­
tidig er det også andre økonomiske aspekter her, i for­
hold til hva pasienten skal betale for, hvordan egenan­
delstak 2 skal fungere i forhold til pleie­ og
omsorgssektoren, osv., og dette burde ha vært på plass i
hvert fall i løpet av denne perioden, slik at vi hadde fått
meldingen presentert nå i vinter.
For øvrig er jeg enig i de to mindretallsforslagene
som er fremmet her fra Fremskrittspartiet og Sosialis­
tisk Venstreparti, og jeg vil anbefale Senterpartiets
medlemmer å stemme for dem, slik at vi får en klarere
presisering og definisjon av bl.a. heldøgns pleie­ og
omsorgstilbud, hva dette koster, og hva slags økonomi
og tilretteleggelse som skal til for å ha en skikkelig dek­
ning på dette når vi kommer til 2030. Jeg synes egentlig
at det burde vi hatt klarhet i lenge før. Og jeg er ikke
sikker på om 25 pst. av befolkningen over 80 år er det
riktige tallet når vi kommer til 2030 heller. Hvis leveal­
deren går opp og mengden av eldre blir så stor som vi
kan forutse, tror jeg at vi må ha en større prosentvis
dekning da.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:00:19]: Det har
vært en interessant debatt i den forstand at Riksrevisjo­
nen med relativt bred penn kan sies å ha en konklusjon
som går på at dette er en plan som har gått etter planen.
Diskusjonen i Stortinget i dag har i veldig stor grad dreid
seg om hva vi burde gjøre i fremtiden. Det er også en
meget viktig debatt.
La meg bare si med det samme at når det gjelder den
stortingsmeldingen som Ola D. Gløtvold nevnte, er den
definitivt i rute i forhold til det tidspunktet vi har meldt at
den skal komme til Stortinget. Den vil jo ta opp i seg vel­
dig mange av de elementene som har vært oppe i denne
debatten.
Hvorom allting er, vi er i hvert fall glade for at vi i dag
kan behandle en sak der de fleste er enige om at vi har
nådd de viktige målene som vi satte oss i 1997, da hand­
lingsplanen for eldreomsorg ble vedtatt i Stortinget. Og
som sagt, vi kan vel summere opp Riksrevisjonens kon­
klusjon med at vi i det store og det hele har en plan som
har gått etter planen. Det er ikke alltid slik med de plane­
ne som har vært vedtatt, og som har vært forsøkt satt ut i
livet.
Både Riksrevisjonen og kontroll­ og konstitusjonsko­
miteen slår fast at handlingsplanen for eldreomsorg har
nådd målene som var satt, i forhold til at det ble 12 000
nye årsverk for omsorgspersonell i sykehjem og i hjem­
metjenester. Vi har hatt en økning på mer enn 5 000 nye
sykehjemsplasser og over 22 000 nye omsorgsboliger.
Eneromsreformen ble endelig gjennomført, med en ene­
romsdekning på 95 pst., og standard og kvalitet er bety­
delig hevet gjennom en utskifting og opprustning av
gamle alders­ og sykehjem.
Flertallet i kontroll­ og konstitusjonskomiteen «er på
bakgrunn av dette hovudsakleg nøgd med gjennomførin­
ga av Handlingsplan for eldreomsorgen», som det står i
innstillingen. Komiteen viser bl.a. til forsker Tor Inge
Romøren, som har koordinert Forskningsrådets evalue­
ringsprogram av handlingsplanen. Han skriver i sin rap­
port:
«Det er sjelden å se en så stor grad av måloppnåelse
i offentlig forvaltning.»
Jeg satt selv i sosialkomiteen da handlingsplanen for
eldreomsorg ble vedtatt i Stortinget, og jeg vet at den
kom fordi den kommunale helse­ og sosialtjenesten ikke
hadde klart å holde tritt med veksten i antall eldre. Vi var
rett og slett på etterskudd og måtte ta igjen det forsømte.
Samtidig måtte kommunene settes i stand til å møte yt­
terligere behovsvekst som følge av at tallet på eldre fort­
satt vokste. Vi fant det den gang nødvendig å ta i bruk
helt ekstraordinære statlige virkemidler, både for å bygge
ut kapasitet og for å ruste opp standarden i alle ledd av
pleie­ og omsorgstjenestens tiltakskjede.
Det er Regjeringens oppfatning at kommunene har
fulgt opp handlingsplanen, og at resultatene er godt i
samsvar med de konkrete mål som ble lagt til grunn da
handlingsplanen ble vedtatt.
I forhold til utgangspunktet i 1997 er det likevel nød­
vendig å utvide både investeringsrammen og handlings­
planen. Derfor er gravemaskiner og snekkere fortsatt i
full aktivitet rundt om i norske kommuner for å fullføre
denne handlingsplanen.
Det er faktisk fremdeles omkring 10 000 omsorgsbo­
liger og sykehjemsplasser som er under planlegging og
bygging. De fleste vil stå ferdig som forutsatt innen
2005, men enkelte kommuner har fått utsettelse på enda
et år eller to. Da er det gått ti år siden denne handlings­
planen ble satt i gang.
En side ved eldreplanen som etter min oppfatning
ikke har fått nok oppmerksomhet, er de mange gamle og
slitte institusjonsbygg som enten er tatt helt ut av drift el­
ler modernisert. Mange var rene brannfeller, mange had­
de to­ eller flersengsrom med felles bad/WC, ofte i enden
av en korridor, og mange manglet heis og tilgjengelighet
for rullestol og for seng. Mange hadde et fysisk arbeids­
miljø som påførte de ansatte belastningsskader og lange
sykefravær.
Nå er halvparten av alle sykehjem vi har, enten ny­
bygde eller fullmoderniserte i handlingsplanperioden.
Jeg er ikke i tvil om at den opprustning som har skjedd
av eldreomsorgens bygningsmasse, har hatt store positi­
ve ringvirkninger, både for dem som bor der, og for dem
som arbeider i omsorgssektoren. Skal vi rekruttere nye
medarbeidere til denne sektoren, som bl.a. en del av re­
presentantene har vært inne på, og beholde dem, må vi
legge forholdene til rette også på dette området.
Kommunene har valgt å gjennomføre denne hand­
lingsplanen ulikt. De har modifisert og tilpasset løsninge­
ne til lokale behov. Det er derfor av og til vanskelig å se
forskjell på omsorgsboliganlegg med sykehjemsstan­
dard og sykehjem med tilnærmet omsorgsboligstandard,
som en del representanter har vært inne på. Et eksempel
er Os kommune i Hordaland. Der har man på en av sine
institusjoner beholdt navnet sykehjem, men har bygd di­
verse omsorgsboliger i tilknytning til dette. Det er et sen­
ter som har fast bemanning, men beboerne betaler hus­
leie og egenandel for hjemmetjenestene. Slike eksempler

16. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse av handlingsplanen
for eldreomsorgen
2004 385
på lokale fornuftige tilpasninger er det mange av rundt
om i hele Norge.
Ingen mennesker og ingen kommune har nøyaktig
identiske behov på dette området. Den lokale tilpasnin­
gen av handlingsplanen har derfor vært helt nødvendig
for å sikre brukerne et godt tilbud. Men som komiteen
helt riktig påpeker, vil muligheten til å yte heldøgns pleie
og omsorg være avhengig av tilstrekkelig og kvalifisert
bemanning. Det er grunn til å minne om at handlingspla­
nen for eldreomsorg tilførte kommunene 12 000 nye per­
sonellårsverk. Ifølge beregningene i St.meld. nr. 50 for
1996­1997 skulle den ene halvparten benyttes til å styrke
hjemmetjenestene mens den andre halvparten skulle bi­
dra til utbygging av de 6 400 plassene med heldøgns
pleie og omsorg i sykehjem og omsorgsboliger.
En vellykket gjennomføring av handlingsplanen for
eldreomsorg har imidlertid ikke løst de viktigste proble­
mene og utfordringene i norsk eldreomsorg. Den er bare
et skritt på veien.
Etter å ha hatt fokus på kvantitet og på utbygging av
plasser, boliger og årsverk har Regjeringen derfor i nært
samarbeid med Kommunenes Sentralforbund gått løs på
de kvalitative utfordringene, dvs. å se på innholdet i tje­
nesten, ledelse og organisering, kompetanse og rekrutte­
ring i forhold til ansatte og kanskje ikke minst i forhold
til tilsyn og saksbehandling i kommunene.
Regjeringens mål for pleie­ og omsorgstjenestene er
at den enkelte skal sikres tjenester av god kvalitet. Tje­
nestene skal utformes med utgangspunkt i den enkeltes
ønsker og dekke individuelle behov på en forsvarlig må­
te, uavhengig av sosial status, personlig økonomi, bosted
eller boform. Strategien for økt kvalitet i pleie­ og om­
sorgstjenestene fikk bred politisk støtte i Stortinget gjen­
nom behandlingen av St.meld. nr. 45 for 2002­2003, Bet­
re kvalitet i dei kommunale pleie­ og omsorgstenestene.
Regjeringen er opptatt av at det er den enkeltes behov
som må styre ressursinnsats og bemanning i tjenestene,
og ikke sentralt fastsatte normer. Dette synet støttes av to
nye forskningsrapporter fra SINTEF: Bemanning og tje­
nestetilbud i sykehjem og Driftsvariasjoner ved 9 syke­
hjem -- en kvalitativ tilnærming. Rapportene er utarbeidet
på oppdrag av Sykepleierforbundet -- jeg holdt på å si av
alle -- Fagforbundet og Legeforeningen, og slår fast at det
ikke er en automatisk sammenheng mellom bemannings­
faktor og kvalitet.
Jeg vil faktisk benytte anledningen til å berømme Sy­
kepleierforbundet, som i sin pressemelding til rapporten
har følgende ærlige kommentar:
«Rapporten fra Sintef gir ikke støtte til våre krav
om bemanningsnorm for alle yrkesgrupper som virke­
middel for å øke kvaliteten på tjenesten til pasientene i
sykehjem.»
Fremtidens utfordringer på dette området kan ikke lø­
ses gjennom nasjonalt fastsatte bemanningsnormer og
dekningsgrader. Men sammen med Sykepleierforbundet
og andre vil vi arbeide for å øke kvaliteten i tilbudet
gjennom de tiltak som gir størst effekt.
Ifølge SINTEF­rapporten er de viktigste bidrag til å
øke kvaliteten knyttet til bygningsmessig tilrettelegging
og et miljø som gir muligheter for kompetanseutvikling.
Samarbeid med pårørende og samspill med andre tjenes­
ter er også viktige faktorer for å sikre god kvalitet. Rap­
portene gir dermed støtte til Regjeringens strategi i kvali­
tetsmeldingen i forhold til å styrke lederfunksjonene,
bygge opp kompetanse og bedre rekrutteringen.
For å nå målet om å gi brukerne tjenester som er til­
passet deres egne ønsker, må vi også være villige til å gi
brukerne mer makt. Gjennom brukervalg i omsorgstje­
nestene får den enkelte større innflytelse over egen hver­
dag. Sammen med kommunene vil vi arbeide for at flere
får valgfrihet i forhold til omsorgstjenestene.
Prinsippet om individuell tilrettelegging av tjenestetil­
budet ligger også til grunn i den nylig avgitte
NOU 2004:18, Helhet og plan i sosial­ og helsetjeneste­
ne. Bernt­utvalget legger til grunn at individuelle behov
skal danne grunnlaget for tjenesteytelser, uavhengig av
om tjenestemottakeren bor i sykehjem, omsorgsbolig el­
ler hjemme. Denne utredningen skal nå sendes ut på hø­
ring.
Regjeringen skal gjøre sitt til at vi skal møte fremtiden
forberedt. Lengre levealder og store fødselskull i perio­
den etter annen verdenskrig stiller samfunnet vårt over­
for store utfordringer, men også nye muligheter. Det nye
«seniorsamfunnet» blir tema både i Regjeringens per­
spektivmelding og i arbeidet med Pensjonskommisjo­
nens innstilling. Statens seniorråd er videre fra Regjerin­
gens side bedt om å utforme et forslag til seniorpolitisk
program som omfatter alle deler av samfunnsutviklingen,
med vekt på aktiv aldring.
I sammenheng med dette arbeider vi nå i Helse­ og
omsorgsdepartementet med en ny melding om fremti­
dens omsorgstjenester, der vi ønsker å stake ut kursen for
trygge og gode tjenestetilbud for fremtidens eldre og
funksjonshemmede. Meldingen vil, som representanten
Gløtvold understreket, komme etter at han har trådt ut av
nasjonalforsamlingen. Jeg håper likevel at sosialkomite­
en skal være så godt bemannet at den vil kunne behandle
den på forsvarlig vis.
Jeg har merket meg at både Riksrevisjonen og kon­
troll­ og konstitusjonskomiteen mener ulike brukerbeta­
lingsordninger i sykehjem og omsorgsboliger kan ha gitt
utilsiktede vridningseffekter i forhold til kommunenes
utbyggingsmønster. Disse problemstillingene jobber vi
med i forbindelse med meldingen.
I dag skal vi først og fremst gå igjennom et oppdrag
som snart er utført. Handlingsplan for eldreomsorgen har
vært en av de aller største satsinger eller prosjekter som
er gjennomført i det offentlige Norge. Det er Regjerin­
gens oppfatning at kommunene, husbankkontorene, fyl­
kesmennene og alle de som har stått på for dette arbeidet,
i all hovedsak har gjennomført handlingsplanen i tråd
med de mål og intensjoner som Stortinget la til grunn da
den ble vedtatt. Hvorvidt dette var nok, er en annen sak,
og det vil man jo få anledning til å komme tilbake til.
Jeg skal benytte anledningen til å kommentere et par
spørsmål som er tatt opp av tidligere debattanter. Det ene
var knyttet til et forslag i innstillingen som går på hva
som menes med heldøgns pleie og omsorg. Det er en

16. nov. -- Voteringer 2004
386
masse slike begrep som ikke har en legal definisjon. De
aller fleste av denne typen begrep har jo ikke det. Det er
allikevel slik at Stortinget gjennom St.meld. nr. 31 for
2001­2002, da vi snakket om avslutning av Handlings­
plan for eldreomsorgen, hadde en definisjon av det der vi
snakket om at 25 pst. av befolkningen over 80 år skulle
ha et heldøgns pleie­ og omsorgstilbud. Da var det en
opplisting både av at det gjelder omsorgsboliger, det
gjelder aldershjem, og det gjelder sykehjem.
Jeg oppfatter det slik at det er et betydelig mindretall
som vil stemme for et slikt forslag. Jeg oppfatter det også
slik at Arbeiderpartiets representant synes det vil være
formålstjenlig med en klarere redegjørelse om hva som
skal være det eksakte innholdet i begrepet. Det vil være
naturlig å foreta en slik avveining i forbindelse med den
nevnte stortingsmeldingen, så det vil det definitivt være
mulig å komme tilbake til, for det vil være en fordel om
man har en enighet om hva som er innholdet i et så sen­
tralt begrep som en norm for hvor stor prosentuell andel
av en viss befolkning som skal ha et visst tilbud.
Representanten Hagen påpekte at det ved mange insti­
tusjoner var mangel på informasjon til de pårørende. Det
må jeg gi representanten Hagen helt rett i, at slik er det.
Slik er det også i somatikken, og slik er det også i psyki­
atrien. Det er ingen tvil om at vi har fokusert altfor lite på
pårørendes situasjon, pårørendes bit av den prosessen
som foregår når vi skal prøve å behandle våre syke eller
våre eldre. Til forsamlingens opplysning kan jeg si at jeg
for 14 dager siden var i England og så på nettopp disse
problemstillingene, som går på informasjon til og med­
virkning fra både pasient og, ikke minst, de pårørende.
Det kommer faktisk allerede før jul til å bli avholdt et
møte med alle de interesseorganisasjoner som har påpekt
og vært opptatt av det saksforhold som representanten
Hagen tar opp. Jeg har til hensikt å få til en nasjonal råd­
givning i forhold til eldreomsorgen, hvor det er kommu­
nene som er operatøren. Men for sykehusenes vedkom­
mende, hvor jeg også har driftsansvaret, kommer det til å
bli implementert en helt annen form for kvalitetssikring
av den informasjon som går til pasient og pårørende.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget er rede til å gå til votering i sa­
kene på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidentskapet hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fast­
settes med virkning fra 1. oktober 2004:
Presidenten: Ågot Valle har bedt om ordet til stem­
meforklaring.
Ågot Valle (SV) [11:23:27]: Jeg vil bare gjøre opp­
merksom på at SV vil stemme imot den foreslåtte øknin­
gen, slik vi har sagt tidligere. Jeg vil at det skal gå fram
her.
Presidenten: Presidenten trodde ikke det var noen tvil
om det.
V o t e r i n g :
Presidentskapets innstilling bifaltes med 89 mot 15
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.23.55)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Som medlemmer og varamedlemmer av Norsk kultur­
råd for perioden 1. januar 2005­31. desember 2008 vel­
ges:
Medlemmer:
1. Aina Holst, Trondheim
2. Hallgrim Berg, Ål
3. Knut Haavik, Oslo
4. Theo Koritzinsky, Oslo
Varamedlemmer:
For Holst: Leif Værum Larsen, Stavanger
For Berg: Kjellaug Nakkim, Moss
For Haavik: Kristin Aase, Oslo
For Koritzinsky: Lars Lauvhjell, Risør
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Carl I. Hagen satt
frem to forslag, forslagene nr. 1 og 2, på vegne av Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen raskt sørge for at det
etableres en entydig og klar definisjon på hva som skal
til for at et tilbud kan regnes som heldøgns pleie­ og
omsorgstilbud.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding
for Stortinget om hvorledes målet om at det skal være
et tilbud tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg for
25 pst. av befolkningen over 80 år i tiden frem til 2030,
kan nås.»
Stortingsrepresentanter kr 567 000 pr. år
Regjeringsmedlemmer kr 836 000 pr. år
Statsminister kr 1 022 000 pr. år

16. nov. -- Referat
2004 387
Senterpartiet har varslet at de støtter begge forslagene.
Kjell Engebretsen har bedt om ordet til stemmeforkla­
ring.
Kjell Engebretsen (A) [11:24:59]: Arbeiderpartiet er
enig i de forslagene som ligger her. Når vi ikke stemmer
for dem nå, er det fordi statsråden i dag, som forventet,
under debatten har bekreftet at dette er forhold som vil
bli ivaretatt. Vi finner det unødvendig at Stortinget fatter
disse vedtakene, så jeg anbefaler Arbeiderpartiets gruppe
å stemme imot både forslag nr. 1 og forslag nr. 2.
Presidenten: Presidenten oppfatter det da slik at det
kan stemmes over de to forslagene under ett, at det ikke er
noen grunn til å splitte dem opp ved voteringen.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­
streparti ble med 64 mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.25.57)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 3:9 (2003­2004) -- Riksrevisjonens un­
dersøkelse av handlingsplanen for eldreomsorgen -- vert
lagt ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 4
Referat
1. (59) Endringar av løyvingar på statsbudsjettet for
2004 m.m. under Olje­ og energidepartementet
(St.prp. nr. 17 (2004­2005))
2. (60) Endringer på statsbudsjettet for 2004 under ka­
pitler administrert av Miljøverndepartementet
(St.prp. nr. 25 (2004­2005))
Enst.: Nr. 1 og 2 sendes energi­ og miljøkomiteen.
3. (61) Samtykke til godkjenning av avtale 24. septem­
ber 2004 om endring av protokoll 4, kapittel II til av­
talen mellom EFTA­statene om opprettelse av et
Overvåkningsorgan og en Domstol (ODA) av 2. mai
1992 (St.prp. nr. 13 (2004­2005))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for
utenrikskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.
4. (62) Om det skal stilles statsgaranti i forbindelse
med søknad frå Tromsø 2014 AS om å bli tildelt De
olympiske vinterleker og Paralympics i 2014
(St.meld. nr. 7 (2004­2005))
5. (63) Endringer på statsbudsjettet 2004 under Moder­
niseringsdepartementet (St.prp. nr. 23 (2004­2005))
6. (64) Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004
under Barne­ og familiedepartementet (St.prp. nr. 26
(2004­2005))
Enst.: Nr. 4--6 sendes familie­, kultur­ og adminis­
trasjonskomiteen.
7. (65) Endring i bevilgninger under Kultur­ og kirke­
departementets budsjett for 2004 (St.prp. nr. 24
(2004­2005))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen med unntak av kap. 310, som sendes kirke­,
utdannings­ og forskningskomiteen.
8. (66) Endringar i løyvingar mv. i forsvarsbudsjettet
for 2004 (St.prp. nr. 21 (2004­2005))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen.
9. (67) Endringar på statsbudsjettet for 2004 under di­
verse kapittel administrerte av Justis­ og politidepar­
tementet (St.prp. nr. 14 (2004­2005))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
10. (68) Endringer på statsbudsjettet for 2004 under ka­
pitler administrert av Utdannings­ og forskningsde­
partementet (St.prp. nr. 19 (2004­2005))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
11. (69) Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004
på Fiskeri­ og kystdepartementet sitt område (St.prp.
nr. 28 (2004­2005))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen med unntak av kap. 1062 og 4062, som sen­
des samferdselskomiteen.
12. (70) Endringer i statsbudsjettet 2004 under Kommu­
nal­ og regionaldepartementets forvaltningsområde
(St.prp. nr. 18 (2004­2005))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
13. (71) Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004
under Nærings­ og handelsdepartementet (St.prp.
nr. 16 (2004­2005))
14. (72) Endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for
2004 under Landbruks­ og matdepartementet (St.prp.
nr. 27 (2004­2005))
Enst.: Nr. 13 og 14 sendes næringskomiteen.
15. (73) Endring av løyvingar mv. for 2004 på Samferd­
selsdepartementets område (St.prp. nr. 11 (2004­
2005))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
16. (74) Endringer under enkelte kapitler på statsbud­
sjettet medregnet folketrygden for 2004 under Helse­
og omsorgsdepartementet (St.prp. nr. 22 (2004­
2005))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
17. (75) Endringar av løyvingar på statsbudsjettet med­
rekna folketrygda for 2004 under Arbeids­ og sosial­
departementet (St.prp. nr. 20 (2004­2005))
Enst.: Sendes sosialkomiteen med unntak av kap.
630, 634, 642, 2541, 2543, 3630, 3634, 3635, 3640,
3642 og 5705, som sendes kommunalkomiteen, og
kap. 664 og 666, som sendes familie­, kultur­ og ad­
ministrasjonskomiteen.

16. nov. -- Referat 2004
388
18. (76) Endringar på statsbudsjettet for 2004 under ka­
pittel administrerte av Utanriksdepartementet
(St.prp. nr. 15 (2004­2005))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Møtet hevet kl. 11.30.