10. nov. -- Muntlig spørretime 2004
318
Møte onsdag den 10. november kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 11):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 4)
2. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Svein Flåtten. -- Andre foreslag
foreligger ikke, og Svein Flåtten anses enstemmig valgt
som settepresident for Stortingets møte i dag.
Representanten Steinar Bastesen vil framsette to pri­
vate forslag.
Steinar Bastesen (Kp) [10:01:15]: Jeg vil framsette
to private forslag.
Det ene forslaget går på å innføre en straffebestem­
melse mot seksuell omgang med dyr.
Det andre forslaget jeg vil fremme, er om å få en bredt
sammensatt kommisjon for evaluering av politiske, juri­
diske, økonomiske og økologiske forhold i fiskeriene og
hvordan globaliseringen og privatiseringen av ressursene
påvirker fiskeriene og kystsamfunnene.
Presidenten: Representanten Sigbjørn Molvik vil
framsette et privat forslag.
Sigbjørn Molvik (SV) [10:02:18]: På vegne av re­
presentanten Olav Gunnar Ballo og meg sjøl vil jeg
fremme forslag om utarbeidelse av kriterier for en mins­
tenorm for legedekningen ved norske sykehjem.
Presidenten: Representanten Per Sandberg vil fram­
sette et privat forslag.
Per Sandberg (FrP) [10:02:47]: På vegne av repre­
sentanten Gjermund Hagesæter og meg selv vil jeg frem­
me forslag om kompensasjon/tilleggsbevilgning for skat­
tesvikten i norske kommuner i 2004.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Præsidiet i Danmarks Folketing, ledet av Folketingets
formann, Christian Mejdahl, er på offisielt besøk hos oss
og er til stede på gjestegalleriet. Det er en glede å ønske
dere velkommen i Stortinget. Vi setter pris på denne an­
ledningen til ytterligere å styrke de mange gode bånd
mellom Folketinget og Stortinget.
Representantene applauderte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Dagfinn Høybråten
-- statsråd Valgerd Svarstad Haugland
-- statsråd Svein Ludvigsen
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:04:23]: Jeg vil få lov til
å stille et spørsmål til arbeids­ og sosialministeren:
Fremskrittspartiet har i en årrekke kjempet for at gifte
og samboende pensjonister skulle få hver sin fulle og
rettmessige grunnpensjon. Da er det jo hyggelig å kunne
lese, bl.a. i en artikkelserie fra Kristelig Folkepartis stor­
tingsrepresentanter:
«Gifte og samboende pensjonister bør likestilles
med andre pensjonister.»
Spørsmålet mitt til arbeids­ og sosialministeren er føl­
gende: Kan vi nå forvente at Kristelig Folkeparti er villig
til å fortsette kampen sammen med Fremskrittspartiet,
slik at disse pensjonistene får sin fulle og rettmessige
grunnpensjon og ikke avkorting som følge av samlivs­
form?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:05:12]: Det er rik­
tig som representanten Nesvik sier, at Kristelig Folke­
parti gjennom mange år har stått for det syn at en måtte
skape en større grad av rettferdighet i pensjonen for gifte
og samboende pensjonister. Det er en av grunnene til at
vi inngikk en avtale med Fremskrittspartiet om en for­
bedring av pensjonen for denne gruppen. Den avtalen har
vi oppfylt gjennom det budsjettforslaget som Regjerin­
gen har lagt fram for Stortinget i høst.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:05:53]: Det er helt rik­
tig at man har oppfylt den biten av avtalen. Det som er
spørsmålet mitt, er om begrepet «likestilles» er slik å for­
stå at Kristelig Folkeparti nå vil arbeide sammen med
Fremskrittspartiet for nettopp den likestillingen. Vi har
fått til en utjamning og en forbedring av ordningen, men
vi er ikke i mål. Vi ønsker å få en 100 pst.­ordning som
gjør at man faktisk får sin fulle og rettmessig opparbeide­
de grunnpensjon. Det som er spørsmålet mitt, er om
Kristelig Folkeparti nå vil være med på en ytterligere
opptrapping på et senere tidspunkt, slik at vi får dette på
plass. Det er jo slik det må forstås når man skriver at

10. nov. -- Muntlig spørretime
2004 319
«gifte og samboende pensjonister bør likestilles». Jeg hå­
per at arbeids­ og sosialministeren kan være enig i den
betraktningen.
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:06:38]: Det er
ikke vanskelig å være enig i det prinsipielle utgangs­
punktet. Men vi står nå foran en omfattende reform av
hele folketrygden, hvor noe av det aller viktigste er å sik­
re at folketrygden blir bærekraftig også for framtidige
generasjoner. Samtidig skal vi sikre et rettferdig pen­
sjonssystem, et enklere pensjonssystem og et pensjons­
system som i større grad enn i dag stimulerer til arbeid.
Foreløpig har jeg til gode å se at Fremskrittspartiet vil
være med på en helhetlig reform av folketrygden. Men i
den grad partiet vil det, er det klart at dette er et spørsmål
som det er naturlig å drøfte når Stortinget behandler Re­
gjeringens forslag til pensjonsreform og den stortings­
meldingen vi vil fremme om det.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
John I. Alvheim.
John I. Alvheim (FrP) [10:07:36]: Også i politik­
ken mener jeg at man skal holde på det prinsippet at æres
skal den som æres bør. Det har vært en rekke artikler nå
fra Kristelig Folkepartis representanter hvor de sier at de
har kjempet igjennom en sak om at gifte pensjonister bør
likestilles med andre pensjonister. Den kampen Kristelig
Folkeparti har ført, gjaldt først og fremst å sørge for at
samboerpar ikke fikk større pensjon enn ektepar. Men
det var Fremskrittspartiet som kjempet frem sakens reali­
teter, og som fikk et forlik med regjeringspartiene.
Representanten Åse Gunhild Woie Duesund skriver i
en artikkel i Varden:
«Vi ser nå en klar forbedring av den økonomiske si­
tuasjonen for mange pensjonister. Det viktigste er like­
vel at alle nå er på god vei til å få mulighet til selvsten­
dig opptjening av grunnbeløpet. Det er rettferdig.»
Er sosialministeren enig med sin representant i det
som her skrives, og kan vi forvente en progresjon i så
måte?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:08:55]: Jeg er enig
med representanten Alvheim i at vi bør være rause med
hverandre i politikken og gi honnør til dem som tar et ini­
tiativ og får et initiativ igjennom. Historisk sett er det et
faktum at Kristelig Folkeparti, i likhet med Fremskritts­
partiet, har vært opptatt av en større grad av rettferdighet
når det gjelder pensjon for denne gruppen. Vi kan vel
gjensidig være såpass rause med hverandre at vi kan si at
det vedtaket som Stortinget har fattet, og som innebærer
at denne opptrappingen har skjedd, og fortsetter å skje i
2005 hvis Regjeringens budsjettforslag blir vedtatt, ikke
hadde vært mulig uten så vel Fremskrittspartiet som
Kristelig Folkeparti og de øvrige regjeringspartiene.
Presidenten: Øystein Djupedal -- til oppfølgings­
spørsmål.
Øystein Djupedal (SV) [10:09:46]: La meg først få
si at det er litt overraskende at Fremskrittspartiet tar opp
dette spørsmålet -- Fremskrittspartiet, som i Pensjons­
kommisjonen ønsker alle landets pensjonister som
minstepensjonister, og resten skal de ta med seg på børs
og se om de er i stand til å få en tilleggspensjon. Det be­
tyr at de ønsker å likestille gifte og samboende, men alle
sammen skal bli minstepensjonister.
La meg da stille statsråden et spørsmål. I Pensjons­
kommisjonen er det et forslag fra flertallet som vil gjøre
at sju av ti kvinner får dårligere pensjon enn med dagens
system. Dagens system har åpenbare svakheter, men skal
erstattes av et system der sju av ti kvinner får dårligere
pensjon enn med dagens urettferdige system. Min utford­
ring til Høybråten er følgende: Han har i mange ulike
sammenhenger sagt at dette må behandles før sommeren,
dette er det viktig at vi får konsensus for, dette er det vik­
tig at vi får fortgang i, fordi pensjonssystemet ikke er bæ­
rekraftig, ifølge Høybråten. Men utgangspunktet mitt er:
Mener han virkelig at sju av ti kvinner ikke skal få bedre
pensjon enn de har i dag, men tvert imot dårligere pen­
sjon?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:10:48]: Vi står
overfor et betydelig reformbehov når det gjelder folke­
trygden. Det er fullt mulig for dette storting å skyve det
over på neste storting, og for neste storting å skyve det
over til det stortinget som kommer deretter. Men noen
må ta ansvar for de framtidige generasjoners pensjoner,
fordi vi er i en helt annen situasjon i dag enn vi var i da
folketrygden ble innført. Vi hadde langt flere yrkesaktive
bak hver pensjonist enn det vi har nå. Vi jobbet lenger og
var i pensjon kortere enn det vi er nå. Derfor er det et be­
tydelig reformbehov. Det er selvfølgelig fullt mulig å
hakke løs på enkeltelementer i Pensjonskommisjonens
innstilling og dermed undergrave det som Jens Stolten­
berg sa ved inngangen til denne perioden, nemlig at det å
få gjennomført et bredt forlik når det gjelder pensjonsre­
formen, var den viktigste saken dette stortinget burde be­
handle. Det står denne regjeringen fast på, og vi kommer
til å fremme en sak for Stortinget. Så må det være opp til
Stortinget og partiene her å ta ansvar for framtidens pen­
sjonister.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Jens Stoltenberg (A) [10:12:03]: Jeg har et spørsmål
til sosialministeren.
I forbindelse med landsstyremøtet i Kristelig Folke­
parti sa Dagfinn Høybråten at partiet nå vil trappe opp
verdidebatten. Det synes vi i Arbeiderpartiet er bra. Det
er bra at vi får en verdidebatt. Derimot er vi uenig med
Kristelig Folkeparti i flere av de verdistandpunktene par­
tiet har tatt. Høybråten viste selv til abortsaken og gjen­
tok Kristelig Folkepartis motstand mot selvbestemt
abort, og han varslet at man skal trappe opp arbeidet med
dette spørsmålet.
Mitt spørsmål til Høybråten er da: Hva mener han
med det? Mener han at Kristelig Folkeparti på nytt skal

10. nov. -- Muntlig spørretime 2004
320
ta opp kampen for å endre dagens abortlov til å frata
kvinner rett til selv å avgjøre om de vil fullføre svanger­
skapet eller ikke innen den tolvte svangerskapsuken,
eller betyr det andre tiltak for å svekke retten til selvbe­
stemt abort? Det er ikke nytt at Kristelig Folkeparti er
mot selvbestemt abort, men det er i tilfelle nytt at Kriste­
lig Folkeparti vil trappe opp kampen og endre lovverket
slik at den rettigheten svekkes.
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:13:05]: Jeg ser
med glede fram til en verdidebatt med Arbeiderpartiet og
Jens Stoltenberg. Hvis vi kan gjøre den valgkampen som
kommer, til en fokusering på andre verdier enn de rent
materielle, vil det i Kristelig Folkepartis øyne være en
god utvikling.
Vi kommer til å fokusere på familieverdier som har
med familienes valgfrihet å gjøre. Vi kommer til å foku­
sere på respekten for menneskeverd, ansvarlig forvalt­
ning av naturressursene og miljøet. Dette er viktige ver­
dispørsmål for Kristelig Folkeparti. Og når vi snakker
om verdispørsmål, er det en slik bredde av spørsmål vi
ønsker å ta opp.
Vi har innsett at i dette storting og i alle storting etter
at abortloven ble vedtatt, har det vært et flertall for den
loven. Derfor har vi arbeidet for å redusere antallet abor­
ter på andre måter, bl.a. gjennom en offensiv handlings­
plan for abortforebyggende tiltak. Det kommer vi til å
følge opp, i tråd med det vi har gjort i denne perioden.
Jens Stoltenberg (A) [10:14:14]: Jeg oppfatter det
da slik at vi gleder oss begge to til den debatten, og det er
jo hyggelig at vi sammen kan glede oss. Det andre jeg
oppfatter, er at man nå er i ferd med å si at man respekte­
rer den abortloven som er vedtatt. Det er jeg veldig glad
for. Men det jeg da frykter, er at man vil gjøre andre ting,
f.eks. på nytt ta opp spørsmålet om adgang til ultralyd,
prøve å finne andre regler eller andre måter å svekke den
reelle selvbestemmelsen på. Innebærer det Dagfinn Høy­
bråten nå sier, at man ikke vil foreta seg noe som helst i
forhold til forskrifter og regler, f.eks. med hensyn til bruk
av ultralyd, som kan svekke kvinners rett til selv å avgjø­
re om de vil fullføre svangerskapet, slik regelverket er i
dag?
Statsråd Dagfinn Høybråten[10:15:03]: Vi kommer
til å arbeide med disse spørsmål som har med liv og død
å gjøre i det dypeste alvor, ut fra de utfordringer vi står
overfor. Det gjelder spørsmålet om vern om livet ved li­
vets slutt. Vi kommer til å stå klart imot alle forsøk på å
fremme aktiv dødshjelp. Vi kommer også til å arbeide for
et bedre vern i livets begynnelse, for det synes vi er vik­
tig. Men det store spørsmålet er ikke nå om Kristelig
Folkeparti vil komme med nye framstøt i forhold til
f.eks. bioteknologiloven, som vi har fått vedtatt i dette
stortinget. Det store spørsmålet er hva alliansen Ar­
beiderpartiet og SV vil gjøre med bioteknologiloven. For
SV har stemt for den bioteknologiloven som nå gjelder,
men Arbeiderpartiet har stemt imot den. Det er et interes­
sant spørsmål, som vi vil måtte få avklart i den verdide­
batten som vi ser fram til å få bl.a. med Arbeiderpartiet.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Marit Nybakk.
Marit Nybakk (A) [10:16:00]: Som representanten
Stoltenberg sa, er Arbeiderpartiet opptatt av verdier, og
vårt parti er også tuftet på verdier. Men spørsmålet er jo
hvilke premisser som ligger til grunn for verdiene, og de
er nok annerledes for Kristelig Folkeparti enn for Arbei­
derpartiet.
Det som har forskrekket og overrasket meg, er at
Kristelig Folkepartis leder bruker de mest reaksjonære
kreftene i USA i forbindelse med presidentvalget, der
sterkt høyreorienterte kristenfundamentalistiske grupper
som er mot abort, mot bioteknologisk forskning, mot ho­
mofili og mot FNs familieplanleggingsprogram, har gått
sterkt fram. Det som Kristelig Folkepartis leder bidrar til
når han bruker uttrykket «fri abort» og vil bekjempe fri
abort, er å bidra til usikkerhet blant kvinner, utrygghet
hos alle dem som oppfatter at abortloven ligger fast. For
meg var dette et gufs fra fortiden, fra min ungdoms kamp
for rett til selvbestemt abort og selvbestemt moderskap.
Jeg vil spørre statsråden: Er det også slik at han på nytt
vil ta opp forslaget om rett til liv fra unnfangelse til død?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:17:26]: Når man
skal angripe en politisk motstander eller medspiller, bør
man i hvert fall holde seg til fakta. Jeg har på ingen måte
tatt president Bush eller hans synspunkter til inntekt i den
norske debatten. Tvert imot har jeg gjort det klart at en
norsk debatt er en norsk debatt, og en amerikansk presi­
dentvalgkamp er noe helt annet.
Når det gjelder verdispørsmål, er det riktig at i enkelte
spørsmål som har med familiens stilling å gjøre, som har
med synet på stamcelleforskning å gjøre, osv., har
Kristelig Folkeparti oppfatninger sammenfallende med
det som Bush­administrasjonen har stått for. Men i en
rekke andre spørsmål som også er verdispørsmål, som
har med menneskerettigheter å gjøre, som har med døds­
straff å gjøre, som har med synet på Irak­krigen å gjøre,
som har med synet på miljøvern og hele klimapolitikken
å gjøre, har Kristelig Folkeparti andre verdistandpunkter
enn Bush. Det er stor avstand. Derfor er det ikke mulig å
klistre Kristelig Folkeparti eller Kristelig Folkepartis le­
der til George Bush, slik Marit Nybakk nå forsøker å gjø­
re.
Presidenten: Kristin Halvorsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kristin Halvorsen (SV) [10:18:43]: Statsråd Høy­
bråten sier at Kristelig Folkeparti ikke kommer til å
fremme sitt forslag om å oppheve retten til selvbestemt
abort, fordi det ikke er innenfor rekkevidde av flertallet i
Stortinget. Men president Bush er innenfor rekkevidde
av flertall i USA, ikke minst i forhold til de retningslinje­
ne som USA har gitt for internasjonal støtte og interna­

10. nov. -- Muntlig spørretime
2004 321
sjonalt arbeid, som umiddelbart etter at Bush­administra­
sjonen overtok, betydde at mange viktige prosjekter som
gjaldt kvinners rett til å styre egen fødsel og eget svan­
gerskap, falt bort. Det er en endring som antakelig har
tatt livet av ganske mange kvinner verden rundt. Støtter
statsråd Høybråten Bush' internasjonale arbeid for å nek­
te kvinner rett til prevensjon og til abort?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:19:35]: Jeg må få
si at det at man i sitt partiprogram har noen punkter som
det ikke er flertall for i Stortinget, og som man dermed
jobber for på litt andre måter enn ved å fremme dem som
rene demonstrasjonsforslag i salen, er vel ikke SV helt
ukjent med. Det gjelder også ditt parti, om jeg må få si
representanten Halvorsen det.
Når det gjelder spørsmålet om den amerikanske admi­
nistrasjons politikk på ulike områder, tror jeg vi skal hol­
de debatten her i Norge på det hjemlige plan, på hva
Kristelig Folkeparti og hva SV står for. Vi kan ikke støtte
en restriktiv holdning i forhold til prevensjon, fordi vi ser
at bruk av kondom er et av de aller viktigste strategiske
tiltak for å bekjempe aidsepidemien, som tar kvelertak på
et helt kontinent, Afrika. Vi står ikke for den samme po­
litikken.
Når det gjelder synet på abort, mener vi at det er det
enkelte lands myndigheter som må avgjøre hvordan de
skal forvalte lovgivningen på det området -- i Norge som
i andre land.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål --
fra Kristin Halvorsen, som allerede er på plass.
Kristin Halvorsen (SV) [10:20:50]: Det er fristende
å følge opp dette sporet. Mens mange av oss i Norge ble
skremt av den mobiliseringen for «family values» som
tydeligvis har skjedd i den amerikanske presidentvalg­
kampen, var det statsråd Høybråten som i Dagsrevyen
sist fredag sa at han følte seg inspirert av denne verdi­
kampen. Jeg holder ikke statsråd Høybråten ansvarlig for
den amerikanske presidentens politikk, men jeg lurer på
hva det er som har inspirert. For det er nemlig to trender
som man nå kan sette fingeren på som bakgrunn for den­
ne verdimobiliseringen i USA. Det ene er en ekstrem
kamp mot retten til selvbestemt abort, som får så grove
utslag at kvinner som går på klinikken, mobbes på trap­
pa. Det andre er en homofobisk kamp mot homofiles rett
til å inngå partnerskap. Begge disse standpunktene deler
Kristelig Folkeparti i sitt program. Jeg lurer bare på:
Hvordan er statsråd Høybråten inspirert av den ameri­
kanske verdivalgkampen?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:21:59]: Jeg vet
ikke hvor Kristin Halvorsen har det fra at jeg har gitt ut­
trykk for at jeg er inspirert av den amerikanske valgkam­
pen. Jeg har sagt at jeg synes det er interessant at verdi­
spørsmål kommer opp i valgdagsmålingen som det vik­
tigste for velgerne. Men det er jo verdispørsmål på begge
sider. Det er verdispørsmål fra de demokratiske velgerne,
som det er det fra de republikanske velgerne. Jeg har i et
tidligere svar til representanten Marit Nybakk her i dag
markert veldig klart at vi står for andre verdier på viktige
områder hvor det også er verdispørsmål, enn det presi­
dent Bush og hans administrasjon gjør. Det er ikke slik at
Kristelig Folkeparti står for en mobbing av kvinner og en
homofobisk kamp mot homofiles rettigheter. Det gjør vi
ikke. Vi kan ha litt ulike syn, du og jeg, på spørsmålet
om hvorvidt vi skal etablere adopsjon for homofile par,
om vi skal sidestille homofile partnerskap i ekteskapslo­
ven, men det er noe helt annet enn den type karakteristik­
ker som nå trekkes fram.
Kristin Halvorsen (SV) [10:23:13]: Jeg synes det er
litt merkelig hvis statsråd Høybråten har en helt egen
oppsummering av den amerikanske valgkampens verdi­
spørsmål og hvordan de framkom. Alle andre steder er jo
valgkampen oppsummert nettopp med at det ultrakonser­
vative kristne Amerika mobiliserte mot homofile part­
nerskap og ekteskap og mot selvbestemt abort.
La oss nå ta dette spørsmålet rundt homofili. I Kriste­
lig Folkepartis program er det jo to vesentlige verdi­
spørsmål som Kristelig Folkeparti har bestemt seg for
ikke å fremme. Det er faktisk sånn at Kristelig Folkeparti
mener at den norske partnerskapsloven, som gir homofile
rett til å inngå partnerskap, skal oppheves. Dette er jo en
viktig trend i det som nå er mobilisert i den amerikanske
valgkampen, som betyr at man har blitt skremt av homo­
files muligheter til å organisere sin egen kjærlighet sånn
som ektepar har. Hvilken strategi har Kristelig Folkepar­
ti, som på alle punkter hvor homofiles rettigheter har blitt
forbedret i Norge, har gått imot? Hvilken strategi har
Kristelig Folkeparti for å få opphevet den norske loven
om partnerskap?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:24:27]: Represen­
tanten Halvorsen prøver nå å reise en debatt som ikke er
en aktuell debatt i det norske storting. Det er ikke flertall,
så vidt jeg har registrert, og har ikke vært det siden 1993,
for en annen lovgivning når det gjelder partnerskapslo­
ven. Det diskusjonen står om nå, er om man skal ha en
full sidestilling av ekteskapslov og partnerskapslov, slik
at homofile får fri adgang til å adoptere barn. Det er det
store stridsspørsmålet, og det er Kristelig Folkeparti
imot, fordi vi mener at barnas beste tilsier at i en adop­
sjonssituasjon bør hovedregelen være at man adopteres
av en mor og en far. Det er spørsmål som vi sikkert får
anledning til å diskutere videre. Men forsøkene fra oppo­
sisjonen her i dag på å klistre Kristelig Folkeparti til
George Bush tar jeg skarp avstand fra, det er det ikke
saklig grunnlag for. Og vi kommer ikke til å la oss identi­
fisere med den type verdier som jeg har markert en klar
avstand fra her i dag.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Karin Andersen.
Karin Andersen (SV) [10:25:38]: Det konservative
synet som sier at homofile ikke har samme rett til kjær­
lighetsliv, ekteskap og partnerskap, og det konservative

10. nov. -- Muntlig spørretime 2004
322
synet som sier at kvinner ikke skal ha rett til sikker medi­
sinsk abort, tar livet av tusenvis, hvis ikke millioner, av
kvinner og menn verden rundt, og har gjort det opp gjen­
nom historien.
Statsråden sier at han erkjenner at punktet om rett til
trygg prevensjon er et spørsmål om liv eller død. Men det
er også spørsmål om rett til medisinsk forsvarlig svan­
gerskapsavbrudd og rett til å kunne leve et verdig liv når
man har en homofil legning. Ser ikke statsråden at det sy­
net han representerer på disse spørsmålene, er med på å
sette liv og helse i fare i mange land, hvis den politikken
som han står for, skulle bli gjennomført?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:26:40]: La meg
understreke følgende: Vi har ikke fra Kristelig Folkepar­
tis side til hensikt å sette igjennom vår politikk når det
gjelder abortlovlovgivning, i andre land -- jeg vet ikke
om SV har det, men det har ikke vi. Men når det gjelder
vårt syn, er ikke det slik som det nå karikeres av repre­
sentanten Karin Andersen. Det er ikke slik at vi er imot
et medisinsk forsvarlig opplegg for svangerskapsav­
brudd. Det er vi ikke. Det skal være medisinsk forsvarlig.
Men vi er, i motsetning til SV, opptatt av at det ufødte liv
også skal ha et vern i lovgivningen. Det er en uenighet
som vi må kunne leve med, uten å drive og karikere hver­
andres standpunkter, slik som vi opplever det her i dag.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:27:41]: I for­
hold til Kristeleg Folkepartis fokus på menneskeverd er
det ei side som undrar oss i Senterpartiet, og det er kvar­
dagen til foreldre som har valt å bera fram eit funksjons­
hemma barn. For det er faktisk slik at det er foreldre som
tek dette valet, ikkje på grunn av at samfunnet stiller opp,
men trass i at samfunnet stiller opp. Og no har Kristeleg
Folkeparti i regjering i sitt budsjettforslag for 2005 med­
verka til å forverra ein vanskeleg situasjon. Eg tenkjer på
dei mange meldingane som kjem i forhold til spesialun­
dervisning som vert kutta, støttekontaktar som vert fjer­
na, avlasting som vert redusert. Kvifor engasjerer ikkje
Kristeleg Folkeparti seg meir på dette feltet, dersom dei
vil styrkja menneskeverdet?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:28:49]: Kristelig
Folkeparti har engasjert seg på dette feltet, og jeg har
som arbeids­ og sosialminister grepet fatt i det. Jeg kom­
mer til å utarbeide en samlet strategi når det gjelder hvor­
dan vi som samfunn bedre kan støtte foreldre med funk­
sjonshemmede barn. Allerede i forslaget til statsbudsjett
satses det flere millioner kroner på ulike tiltak rettet inn
mot den gruppen, bl.a. en forbedring av habiliteringstje­
nesten for barn, og det satses på samlivskurs for foreldre
med funksjonshemmede barn. I den strategien som vi nå
arbeider med, kommer vi til å se på hvordan de ulike til­
takene, både kommunale, som representanten Meltveit
Kleppa nå viser til, og statlige, kan virke sammen til en
helhet, for vi er ikke bare opptatt av å hindre sortering før
fødselen, vi er også opptatt av å hindre sortering etter
fødselen.
Presidenten: Trond Giske -- til oppfølgingsspørsmål.
Trond Giske (A) [10:29:52]: Jeg synes det er interes­
sant å høre sosialministerens argumentasjon. Når han blir
møtt med kritikk av Kristelig Folkepartis politikk i for­
hold til å ta fra kvinner selvbestemt rett til abort og fjerne
partnerskapsloven, som gir homofile par trygghet, sier
han: Men det er jo ikke flertall for det. Heldigvis er det
andre partier som har andre standpunkt, som sørger for at
den politikken ikke gjennomføres.
Jeg har lyst til å ta tak i partnerskapsloven, som
Kristelig Folkeparti vil oppheve. Den sikrer bl.a. par som
har vært sammen i kanskje 30--40 år. Hvis den ene faller
fra, kan den andre ha arverettigheter, bo i uskiftet bo,
osv., slik som ektepar kan. Vi hører om tilfeller hvor den
ene partneren faktisk blir nektet adgang til begravelsen
til sin partner gjennom mange tiår, fordi slektningene
ikke har likt det homofile samlivet. Partnerskapsloven gir
folk trygghet i slike situasjoner.
Mitt spørsmål er: Hvorfor vil Kristelig Folkeparti fjer­
ne denne tryggheten for folk som lever sammen i homo­
filt parforhold? Jeg aksepterer at Kristelig Folkeparti
ikke liker at folk er homofile, men kan man ikke vise re­
spekt for at andre ønsker å leve annerledes enn det
Kristelig Folkeparti ønsker?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:31:00]: Nå er det
en stund siden partnerskapsloven ble vedtatt, men jeg tør
minne representanten Giske om at Kristelig Folkeparti
ikke hadde det standpunktet at det ikke skulle være noen
form for lovregulering av den type sosiale behov og sosi­
ale forhold som han nå refererer til. Selvsagt bør det være
det. Selvsagt bør det også være det for homofile som le­
ver sammen.
Det er også Kristelig Folkepartis syn i dag. Vi mener
at det av sosiale hensyn fra samfunnets side bør være en
lovregulering av den type forhold som hindrer at men­
nesker som velger å leve sammen som homofile par,
kommer i en sosialt uforsvarlig og uheldig situasjon.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:31:53]: Jeg til­
later meg også å stille spørsmål til arbeids­ og sosialmi­
nisteren.
Vi får nå rapporter om at arbeidet for redusert sykefra­
vær endelig ser ut til å lykkes. Det skyldes et nært samar­
beid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, ba­
sert på en skriftlig avtale. Dette er et viktig arbeid for å få
et mer inkluderende arbeidsliv, for å redusere sykefravær
og uførepensjonering, og ikke minst for å ta bedre i bruk
eldre arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft.
Så ser vi nå at Regjeringen utrolig nok har gått til det
skritt å bryte avtalen. Hva slags troverdighet mener stats­
råden at Regjeringen skal ha i et slikt arbeid, når den bry­
ter en skriftlig avtale?

10. nov. -- Muntlig spørretime
2004 323
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:32:41]: Denne re­
gjeringen har i likhet med tidligere regjeringer satset på
IA­avtalen, og vi har satset stort på den.
Det som imidlertid er problemet, er at avtalen ikke har
levert i forhold til de klare mål som ble satt opp, om
20 pst. reduksjon av sykefraværet. Derfor har det vært
nødvendig å forsterke IA­arbeidet på arbeidsplassen, og
vi mener også å forsterke arbeidsgivers ansvar for å fore­
bygge det lange sykefraværet, som er det som fører til ut­
støting fra arbeidslivet, og som dessverre ikke har gått
ned i samme grad som det korte fraværet. Vi mener at det
var helt nødvendig å ta nye grep -- og ikke bare sitte rolig
og se på at IA­avtalen ikke gav resultater i forhold til sine
mål.
Nå går sykefraværet ned. Det er gledelig, men det er
langt igjen til de målene som ble satt ved inngåelsen av
IA­avtalen.
Regjeringen står fast på avtalen. Vi vil føre den videre
på det grunnlaget som blir resultatet av Stortingets bud­
sjettbehandling, og vi legger vekt på at de tiltakene som
blir vedtatt, skal være med på å gi et incitament til en
sterkere innsats fra arbeidsgiver i sykefraværsarbeidet.
Jeg må for øvrig minne om at Arbeiderpartiet ved sine
regjeringer tidligere har fremmet forslag som går lenger i
å pålegge arbeidsgiver et ansvar i sykefraværsperioden
enn det denne regjeringen nå har foreslått. Arbeiderpar­
tiet har også konsekvent støttet forslag om økt arbeidsgi­
veransvar for sykelønnen når det har vært oppe eller har
blitt fremmet fra andre regjeringers side.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:34:41]: Men
det er jo ikke det som er spørsmålet.
Poenget er at alle parter måtte bidra til et felles løft og
påtok seg forpliktelser gjennom en skriftlig avtale. Jeg
tror ikke statsråden tar innover seg at avtaler er til for å
holdes, at de faktisk gir en forpliktelse. På det tidspunktet
da sykefraværet virkelig økte, like før nyttår i fjor -- i
motsetning til nå, når det går ned -- inngikk Regjeringen
altså en ny avtale, hvor man ikke bare videreførte det
som tidligere har vært, men hvor man faktisk skrev inn i
avtalen at avtalens formulering i punkt 3.6 underpunkt i
endres til:
«Regjeringen vil ikke foreslå overfor Stortinget at
det i avtaleperioden gjøres endringer i dagens syke­
lønnsordning, verken for arbeidstakere eller for ar­
beidsgivere, med mindre alle parter i avtalen er enig
om det.»
-- underskrevet av arbeidsministeren, underskrevet av so­
sialministeren.
Hvilken troverdighet skal denne regjeringen ha, når
den under et år etter at den inngikk en slik avtale, bryter
den på et helt fundamentalt punkt?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:35:50]: Jeg regis­
trerer at representanten Schjøtt­Pedersen ikke vil disku­
tere sakens innhold. Der stiller han på linje med en rekke
andre debattanter i denne saken.
Det er faktisk veldig gode argumenter for det forslaget
som Regjeringen har fremmet. Og det er Regjeringens
ansvar når utviklingen går i feil retning; når en avtale
ikke leverer i forhold til de forutsetningene, de målene,
som er stilt opp, kan ikke Regjeringen bare sitte rolig og
se på. Det er bakgrunnen for at Regjeringen har fremmet
dette forslaget for Stortinget, og det er nå opp til Stortin­
get å ta stilling til det.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Jens Stoltenberg.
Jens Stoltenberg (A) [10:36:32]: En verdidebatt har
bare mening dersom disse verdiene kan omsettes i hand­
ling. Det er veldig lett å ha masse verdier inne i hodet,
men det er hva man faktisk gjør, som til syvende og sist
er det avgjørende.
En veldig viktig verdi er å holde ord, å opptre slik at
man kan stole på det som faktisk sies. Når man under­
skriver en avtale om at man ikke skal gjøre endringer i
sykelønnsordningen, verken for arbeidstaker eller for ar­
beidsgiver, og så gjør endringer, da holder man ikke ord.
Da blir verdiene bare noen løse tanker inne i hodet og
ikke praktisk handling i virkeligheten.
Det er det som er denne regjeringens alvorlige pro­
blem. Regjeringen visste -- det står faktisk i avtalen -- at
man ikke ville nå målene om 20 pst. reduksjon av syke­
fraværet. Likevel underskrev man, og garanterte null
endring. Et år etterpå kutter man 1 milliard kr for å gi
1 milliard kr i skattelette til de rikeste menneskene i Nor­
ge. Det er usosialt, men først og fremst er det brudd på en
grunnleggende verdi, nemlig at Regjeringen skal være til
å stole på, at man skal holde ord, og at verdier ikke er
bare løse tanker, men faktisk noe som forplikter den at­
ferden man fører.
Spørsmålet er om statsråden skjønner det.
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:37:41]: Jeg tror
jeg skjønner hva representanten Stoltenberg sier. Jeg har
også en ganske stor forståelse for at partene i arbeidslivet
har reagert sterkt på forslaget. Jeg sitter nå på sjette året
som statsråd, og jeg har år om annet opplevd akkurat det
samme. Hvert eneste år når vi kommer til budsjettbe­
handlingen, er handlingsrommet som Regjeringen har,
mer enn spist opp av de automatiske utgiftsøkningene på
trygdebudsjettet. Det er et hovedproblem i det norske
samfunnet. I tillegg er det et hovedproblem at langtids­
fraværet øker. Det lengste fraværet øker, og det fører til
utstøting i arbeidslivet.
Det er de saklige argumentene for at Regjeringen ikke
kan sitte stille og se på en utvikling hvor avtalen som er
inngått, ikke leverer i forhold til det som står i avtalen.
Da har vi ment at det var riktig å foreslå en kursjustering,
som det er opp til Stortinget å ta stilling til.
Presidenten: Karin Andersen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Karin Andersen (SV) [10:38:45]: Hvis avtalen om
et inkluderende arbeidsliv var så viktig -- som den var --

10. nov. -- Muntlig spørretime
Trykt 23/11 2004
2004
324
er det forunderlig at Regjeringen tok den risikoen å sette
hele avtalen på spill, slik den gjorde.
Det er også interessant å høre statsråden nå si at han
mangler penger. Men hvor er det da han tar pengene fra?
Jo, han går løs på den avtalen som skulle sikre at vi fikk
ned sykefraværet, og ikke minst at vi fikk flere uføretryg­
dede inn i jobb igjen. Jeg har lyst til å utfordre statsråden
på det, for mens sykefraværet går ned, går antallet uføre­
trygdede opp. Det er en viktig del av avtalen om et inklu­
derende arbeidsliv som jeg ikke synes Regjeringen har
levert på i det hele tatt. For eksempel i statlig virksomhet
og i kommunesektoren slites folk ut, uføretrygdes og stø­
tes ut fordi de har så stramme vilkår.
Regjeringen sier i budsjettforslaget sitt at det er for­
hold på arbeidsplassen som skaper sykefravær og utstø­
ting, men det eneste Regjeringen gjør med det, er å
stramme inn overfor dem som detter ut, og som nå blir
syke. Hva har Regjeringen tenkt å gjøre med egne ram­
mer, i egen virksomhet og i kommunal virksomhet for at
folk kan beholde helsa og stå til pensjonsalderen?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:40:05]: Svaret på
det siste spørsmålet er å sørge for at offentlige virksom­
heter, kommunale og statlige virksomheter, blir IA­be­
drifter og påtar seg de forpliktelsene som ligger i IA­av­
talen.
Når det gjelder representanten Karin Andersens saks­
framstilling her, er det å sette det fullstendig på hodet.
Hele begrunnelsen for Regjeringens forslag om å gi ar­
beidsgiver et medansvar for å forebygge sykefravær er jo
å få arbeidsgiverne på banen. Istedenfor at de skal bud­
sjettere med inntektene fra trygdekontoret for å rette opp
bunnlinjen i slutten av året, vil vi at de skal på banen og
ta et ansvar, at det skal koste dem noe ikke å forebygge
sykefravær. Det er i arbeidstakernes interesse, og ikke
minst i deres interesse som har det lengste sykefraværet,
og som står i fare for å havne der hvor både representan­
ten Karin Andersen og jeg ønsker at de ikke skal havne,
nemlig som uføretrygdede.
Presidenten: Harald T. Nesvik -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:41:06]: Grunnen til at
denne debatten har oppstått nå, er at Regjeringen, bl.a. i
forbindelse med evalueringen av IA­avtalen i fjor, fak­
tisk har innrømmet at man ikke når målet for sykefravæ­
ret. Det hadde man faktisk allerede i utgangspunktet tatt
innover seg før man kom med dette forslaget.
Det viktigste rundt denne problemstillingen var at IA­
avtalen bygde på tre hovedpilarer. Det var tre ting man i
hovedsak skulle prøve å få til. Det var å få flere funk­
sjonshemmede ut i jobb, det var å heve den reelle pensjo­
neringsalderen, og det var å redusere sykefraværet med
20 pst. innen utgangen av 2005. Med det forslaget som
nå ligger i statsbudsjettet, om å øke egenandelene for be­
driftene ved sykefravær med 10 pst., ser ikke statsråden
at hvis man ser dette opp mot det å få funksjonshemmede
ut i jobb, får man den motsatte effekten på et av hoved­
målene, fordi det blir vanskeligere for funksjonshemme­
de og personer med kronisk sykdom å få en jobb ute i
næringslivet?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:42:07]: Nei, det er
ikke så enkelt. For det første er funksjonshemmede ikke
noen ensartet gruppe som kan stigmatiseres på den måten
som ligger under det spørsmålet som representanten Nes­
vik stiller. Funksjonshemmede er talenter som har behov
for et visst innpass i arbeidslivet, men de er pålitelige
mennesker som ikke generelt og i alle tilfeller represen­
terer et større sykefravær enn andre. Men nettopp for å
skjerme kronikere, som har et større sykefravær, har Re­
gjeringen foreslått å unnta kronikere fra denne ordnin­
gen. Det vil si at staten betaler sykepengene fullt ut i hele
sykepengeperioden for dem som er kronisk syke.
Presidenten: Odd Roger Enoksen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp) [10:42:56]: Jeg må si jeg
reagerer sterkt på statsrådens beskrivelse, at næringslivet
ikke tar ansvar for å få ned sykefraværet. Jeg er selv
styreleder og medeier i en industribedrift som i likhet
med det øvrige næringslivet og for så vidt offentlig sek­
tor i stadig større grad merker en økende internasjonal
konkurranse og et kostnadspress som igjen fører til et økt
press på de ansatte.
Den enkleste måten for næringslivet å få ned langtids­
sykefraværet på er å la være å ansette dem som man an­
ser kan komme til å få nettopp den typen fravær, altså en
utstøtning gjennom en ansettelsespolitikk som vil ramme
de svakeste i samfunnet. Det ville være den enkleste løs­
ningen. Er det en slik utvikling statsråden ønsker seg, når
han skyver en stadig større del av den økonomiske be­
lastningen over på næringslivet i forhold til langtidssyke­
fraværet?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:43:48]: Nei, og re­
presentanten Odd Roger Enoksen vet at det ikke er slik.
Nettopp derfor har vi i proposisjonen sørget for at den
skjermingsordningen som i dag gjelder i arbeidsgiverpe­
rioden for kronikere, blir gjeldende for hele sykepenge­
perioden.
Så skal jeg gi representanten Odd Roger Enoksen rett
på ett punkt, og det er at det er svært mange arbeidsgive­
re som gjør en glimrende jobb når det gjelder å forebyg­
ge sykefravær og sikre at arbeidstakere kommer raskere
tilbake, ved at de tilrettelegger og tilpasser jobben. Det
skal ikke minst næringslivet ha.
Samtidig er det altfor mange arbeidsgivere -- ca. halv­
parten av dem -- som ennå ikke har tatt tak i dette gjen­
nom å bli IA­bedrifter. Det er dessverre svært mange ar­
beidsgivere som ser på sykelønnen fra trygdekontoret
som et tilskudd til bedriftens regnskaper, og ikke først og
fremst som en hjelp til å sette inn tiltak når folk blir syke.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Forhandlinger i Stortinget nr. 23
10. nov. -- Muntlig spørretime
S 2004--2005
2004 325
Ola D. Gløtvold (Sp) [10:45:13]: Jeg har et spørsmål
til arbeids­ og sosialministeren.
Nedbemanningen i Posten har ført til at om lag halv­
parten av de såkalte overtallige har blitt trygdet, og det er
over 1 200 arbeidssøkende på ventelønn. Dersom dette
blir en permanent ordning fram til disse er pensjonister,
vil det bety store utgifter i form av bare ren ventelønn.
Fra 1997 og fram til i dag har det i denne sammenheng
også blitt mer enn 3 800 uføre. Til sammen betyr dette
store utgifter på offentlige budsjetter -- bare når det gjel­
der ventelønn og uføretrygd, nærmere 4 milliarder kr.
Mange som er i denne situasjonen, signaliserer at de hel­
ler ville ha vært i arbeid. Posten har redusert bemannin­
gen så sterkt at det har gått ut over servicen, bl.a. når det
gjelder postombringelsen.
Er det som skjer, riktig arbeids­ og sysselsettingspoli­
tikk? Er det riktig sosial­ og trygdepolitikk? Og er det en
riktig utvikling når det gjelder offentlig service og tjenes­
tekvalitet? Mener statsråden som arbeids­ og sosialmi­
nister at Posten gjennom sin rasjonalisering og nedbe­
manning tar de riktige grepene? Og er Posten en offentlig
virksomhet som praktiserer inkluderende arbeidsliv på
en riktig måte, med denne policy?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:46:30]: La meg
først understreke at jeg i dette svaret konsentrerer meg
om det som er mitt ansvarsfelt, arbeids­ og sosialpolitik­
ken. Så får det være opp til samferdselsministeren å svare
for Stortinget i forhold til hennes ansvar for forvaltnin­
gen av Posten og Postens tjenester.
Jeg mener at det i det samfunnet vi lever i, er et bety­
delig behov for omstilling i offentlig sektor. Det er en ri­
vende utvikling i samfunnets øvrige tjenestetilbud, det er
en rivende utvikling i folks behov for tjenester, folks må­
ter å skaffe seg tjenester på og folks bruk av informa­
sjonsteknologi når det gjelder det å nærme seg offentlige
tjenester. Det har ikke minst Posten og andre offentlige
tjenester fått merke som et press i retning av å omstille
seg. Og når man omstiller seg, er det bl.a. for å tilpasse
seg behovene i samfunnet framover.
Jeg vil ikke ta stilling til de enkelte delene av dette,
bare si at det er viktig i omstillingsprosesser at man ivare­
tar de ansattes medbestemmelse, og at man gjennom de
ordninger samfunnet har, ivaretar de ansatte som blir
overtallige, på en ordentlig og verdig måte.
Ola D. Gløtvold (Sp) [10:48:00]: Jeg er litt overras­
ket over arbeids­ og sosialministerens passive holdning
til det som er poenget, nemlig at man passiviserer folk,
ikke gir dem arbeid og dermed fører dem over på uføre­
trygd, passivitet og offentlige budsjetter i den sammen­
heng. Burde det ikke være en oppgave for alle, ikke
minst for Regjeringen, aktivt å bidra til at folk fikk arbeid
og dermed kunne yte samfunnet service og tjenester
framfor å bli passivisert, syke og uføre og da bidra til sto­
re, økende trygdeutgifter?
Ministeren sa selv at det er en del bedrifter som bruker
tilskudd fra trygden til å øke bedriftenes overskudd. Det­
te er et eksempel på det. Posten går nå med stadig større
overskudd, men samtidig er det en stor gruppe overtalli­
ge som henvises til trygd og ventelønn, og som det of­
fentlige betaler for på den måten. Ville det ikke vært bed­
re å opprettholde et høyere nivå på offentlig service enn å
gjøre det på denne måten og samtidig la mange mennes­
ker komme i en veldig håpløs og fortvilet situasjon?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:49:05]: La meg
bare understreke at jeg mener, som representanten Gløt­
vold, at det er viktig å hindre utstøting fra arbeidslivet,
og at det i omstillingsprosesser er særdeles viktig å ha et
blikk for hvordan man forvalter sitt personalansvar,
hvordan man ivaretar dem som blir overtallige, og at man
bruker de ordninger som gjelder, på en måte som i størst
mulig grad bidrar til å hindre utstøting.
Når det gjelder spørsmålet om hvilket tjenestenivå
man skal ha i Posten, og hvordan posttjenestene skal ut­
vikles her i landet, ber jeg om at det spørsmålet blir reist
til samferdselsministeren.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Magnhild Meltveit Kleppa.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:49:50]: Det er
jo slik at statsråden som arbeids­ og sosialminister har
store utfordringar, men samtidig òg spesielle mogleghei­
ter nettopp med denne kombinasjonen til å følgja med på
kva som skjer i kommunane, kva som skjer i statleg verk­
semd -- òg på andre statsrådar sine område -- og kva som
skjer i arbeidslivet elles. Eg går ut frå at han, som Senter­
partiet, er oppteken av og bekymra over at det for altfor
mange enkeltpersonar i dette landet no er ein situasjon
der meiningsfylt arbeid blir bytt mot arbeidsløyse, der
færre hender må gjera meir arbeid, og der ein difor får
både auka langtidssjukefråvær og uføretrygd.
No har statsråden ei eineståande moglegheit framover
i sitt arbeid med å vurdera Arbeidslivslovutvalet si inn­
stilling til å sjå på korleis han kan gi arbeidstakarane
tryggleik, korleis han kan sikra større stabilitet i arbeids­
livet enn det mange no legg opp til.
Har han tenkt å følgja det opp med den innfallsvinke­
len?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:51:02]: Represen­
tanten Magnhild Meltveit Kleppa har helt rett i at ar­
beids­ og sosialministeren følger med på også andre om­
råder enn det han selv er konstitusjonelt ansvarlig for,
men at han fortrinnsvis i stortingssalen prøver å svare for
det han er konstitusjonelt ansvarlig for. Men når det gjel­
der spørsmålet om Arbeidslivslovutvalgets innstilling, så
er det mitt ansvar. Jeg kan forsikre om at Regjeringen går
grundig inn i den saken. Vi går grundig inn i høringsutta­
lelsene, som inneholder mange og sterke synspunkter, og
vi kommer ikke til å fremme et forslag som er en blåkopi
av flertallsinnstillingen i Arbeidslivslovutvalget. Vi
kommer til å fremme en proposisjon for Stortinget i vin­
ter, og av den vil det framgå at vi her i landet fortsatt øns­
ker en arbeidsmiljølov som har som hovedformål å sikre
arbeidstakernes arbeidsmiljø.
23

10. nov. -- Muntlig spørretime 2004
326
Presidenten: Steinar Bastesen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Steinar Bastesen (Kp) [10:52:10]: Jeg er helt enig
med spørsmålsstilleren i at omstillinger i Posten har ført
til at man flytter utgifter over på trygdebudsjettet, slik at
det koster omtrent det samme for staten, man har bare
flyttet det til et annet budsjett. Posten skal gå med post,
ikke gå med overskudd. Servicenivået i Posten har gått
ned. Det har jeg selv erfart.
Hva har statsråden tenkt å gjøre for å bedre serviceni­
vået, eller i det minste holde det på det samme nivået
som vi hadde før Posten skulle begynne å gå med over­
skudd?
Presidenten: Statsråd Høybråten velger selv om han
vil svare.
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:53:03]: Når det
gjelder dette tilleggsspørsmålet, vil jeg begrense meg til
å vise til de svarene jeg har gitt i forhold til hovedspørs­
målet, og for øvrig henvise spørsmål som gjelder service­
nivået i Posten, til samferdselsministeren.
Presidenten: Sigbjørn Molvik -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Sigbjørn Molvik (SV) [10:53:25]: De forholdene i
Posten som vi har fått beskrevet de siste dagene, gjelder
også for andre statlige virksomheter. Vi kjenner til at det
f.eks. i Vegvesenet har vært en omorganisering som
mange steder har ført til en kraftig økning i sykefravær
og i uføretrygding. Innsparingene på ett område fører alt­
så til økte utgifter på andre, som andre her har vært inne
på.
Vil statsråden, når Regjeringa forbereder eller foreslår
denne type omorganiseringer for framtida, ta initiativ til
at man tar med hele samfunnsregnskapet, og at man også
beregner de utgiftene denne type forslag medfører, ikke
bare de kortsiktige innsparingene?
Statsråd Dagfinn Høybråten [10:54:13]: I store
omstillingsprosesser er det viktig å ha helhetsperspekti­
vet for øye og ikke bare se helt isolert på hva man kan
spare, men kanskje først og fremst på hva man vil oppnå,
og hvordan man vil utvikle de offentlige tjenestene i for­
hold til publikums behov.
Jeg mener at i den grad man på forhånd kan si at man
får en utvikling à la den representanten Molvik nå beskri­
ver -- på helt generelt grunnlag -- er det en viktig del av en
analyse som må ligge til grunn for omstillingsprosesser
og omstillingsbeslutninger.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Åsa Elvik (SV) [10:55:07]: Eg har eit spørsmål til
fiskeriministeren.
Det blei lagt fram ein rapport på måndag som viser at
klimaendringar ikkje er science fiction. Klimaendringar
er ikkje dommedagsprofetiar. Klimaendringar skjer no.
Dei er menneskeskapte. Og det som burde interessere
statsråden og meg spesielt, er at dei skjer dobbelt så fort i
Arktis som elles. Temperaturen stig, isen smeltar, og det­
te påverkar havstraumane og deretter dei marine økosys­
tema.
Fisken er Noregs nest største eksportartikkel, og det er
både statsråden og eg opptekne av. I denne samanhengen
er dette viktig, fordi konsekvensane for norsk fiskerinæ­
ring kan bli store dersom ein ikkje så tidleg som mogleg
får kartlagt konsekvensane av klimaendringane på fiske­
ressursane.
Mitt spørsmål er veldig enkelt: Korleis ser statsråden
på denne rapporten og dette beviset for at klimaendring­
ane skjer, og at dei skjer no?
Statsråd Svein Ludvigsen [10:56:15]: De konse­
kvensene av klimaendringene som beskrives i omtalte
rapport, er for så vidt ikke nye, men det er en ny bekref­
telse på at man fra forskerhold har oppfatninger om at det
har konsekvenser -- naturlig nok -- også for de marine
økosystemene. Samtidig kan vi konstatere at de aller
fleste arter som beveger seg i nordområdene hvor Norge
har forvaltningsansvar, er i vekst. Samtidig kan vi kon­
statere at vi gjennom en rekke år har ført en forvaltnings­
politikk som har bygd på et langsiktig uttak. I så måte
kan vi konstatere at selv om det har vært klimaendringer,
og det er klimaendringer, er bestandene i god stand. Hav­
forskningen, Polarinstituttet og andre har løpende forsk­
ning og overvåking, og så langt har man forsøkt å ta hen­
syn til totaliteten når man har bestemt uttaket av de mari­
ne arter.
Åsa Elvik (SV) [10:57:22]: Det er for så vidt greitt,
men poenget her er jo at vi ikkje veit dei langsiktige kon­
sekvensane. Eg må innrømme at eg lurer litt på om stats­
råden eigentleg er bekymra, eller om han helsar klima­
endringane og eit varmare klima velkommen. Statsråden
har rett i at det på den eine sida kan føre til vekst i nokre
av våre artar, dersom desse endringane blir moderate,
medan det på den andre sida, dersom endringane blir
drastiske, f.eks. kan føre til at det som for oss er kom­
mersielt viktige bestandar, som torsk og sild, flyttar seg
ut av våre soner. Mitt spørsmål til statsråden er: Kva gjer
vi då?
Aftenposten skriv i dag at dei håpar at politikarane tek
dette konstruktivt innover seg, og at dette nødvendigvis
må spele inn i forhold til heile den norske samfunnsplan­
legginga. Ikkje berre må vi redusere klimagassane, men
vi må ha dette med oss i all samfunnsplanlegging. Det vil
også angå fisk, ikkje berre når det gjeld totalbestanden,
men korleis vi forvaltar våre artar. Då lurer eg på: Kor­
leis vil fiskeriministeren ta fatt på denne jobben etter
denne rapporten?
Statsråd Svein Ludvigsen [10:58:26]: Den jobben
er tatt tak i lenge før denne rapporten ble offentliggjort.
Man har over lang tid, under skiftende regjeringer, vært
oppmerksom på at det foregår klimaendringer, og at kli­

10. nov. -- Ordinær spørretime
2004 327
mapolitikken og resultatene av den gir konsekvenser
også for de marine arter.
Som jeg prøvde å si i mitt første svar, er det samtidig
slik at det er vekst i de aller fleste bestander som beveger
seg i disse områdene. Men på samme tid er det en erkjen­
nelse av at f.eks. pelagisk fisk endrer vandringsmønster,
uten at man har fullstendig oversikt over årsaken. Det er
neppe bare klimaendringer som ligger til grunn for det.
Men svaret på spørsmålet er at dette er en overordnet po­
litikk, og samtidig har det med den årlige forvaltningen
av ressursene å gjøre.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Inge Ryan.
Inge Ryan (SV) [10:59:33]: Rapporten som repre­
sentanten Åsa Elvik viste til, er utarbeidet av 250 forske­
re på oppdrag fra Arktisk Råd. I Arktisk Råd er de nor­
diske landene veldig sentrale. Svein Ludvigsen er også
samarbeidsminister for Norge i Nordisk Råd, og således
kjenner han sikkert godt til det arbeidet som skjer i Ark­
tisk Råd.
Under Nordisk Råds sesjon i Stockholm skjedde det et
interessant fenomen, og det var at statsråd Høybråten tok
et grep i forhold til alkoholpolitikken ved å bruke Nor­
disk Råd mer aktivt enn man tidligere har gjort, også i
forhold til land utenfor Nordisk Råd.
Mitt spørsmål til statsråd Ludvigsen blir derfor: Kan
han også tenke seg å gjøre et lignende grep i forhold til
dette problemet og bruke Nordisk Råd som et viktig red­
skap for å ta dette opp med andre land, i hvert fall i Euro­
pa, slik at man kan få gjort et grep i forhold til klimaend­
ringene, som er en internasjonal sak og ikke bare en na­
sjonal sak?
Statsråd Svein Ludvigsen [11:00:33]: Det er en in­
ternasjonal forskergruppe som har lagt fram denne rap­
porten, slik at det foregår allerede et bredt internasjonalt
og globalt samarbeid om disse problemstillingene. I så
måte blir både Norges nasjonalforsamling og Nordisk
Råd for avgrensende. Dette er et problem som ikke minst
FN og internasjonal forskning er opptatt av.
Det arktiske samarbeidet er allerede vel organisert in­
nenfor det nordiske samarbeidet. Vi må forsterke det, og
vi må utnytte de ressursene som er på dette området, og
forskning gjøres også under den nordiske paraplyen.
Presidenten: Bendiks H. Arnesen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:01:22]: Det som går på
klimaendringer, er en situasjon som er foruroligende, og
man kan vel si at det synses mye om både grunnlaget for
dette og hva som kan være løsningen og konsekvensene.
I Norge har vi en stor kompetanse i disse spørsmålene,
ikke minst gjennom Tromsø­miljøet. Både Fiskeriforsk­
ning og Polarinstituttet er jo internasjonale ressurser i
slike spørsmål. Vil statsråden bidra til økt forskning på
området, for å bringe større klarhet i forholdet og der­
igjennom kunne finne muligheter til å sette inn virkemid­
ler?
Statsråd Svein Ludvigsen [11:02:14]: Når vi nå har
fått lagt fram enda en rapport som tar opp disse problem­
stillingene, er det bl.a. en konsekvens av at denne regje­
ringen har prioritert dette området. Forskning og utvik­
ling er et prioritert område. Forskning og utvikling knyt­
tet til klima og derigjennom næringsutvikling er så av­
gjort et prioritert område.
Polarinstituttet ble nevnt, Fiskeriforskning for så vidt
også, men Havforskningsinstituttet er en enda viktigere
instans i denne sammenhengen. Havforskningsinstituttet
og Polarinstituttet er sentrale norske fagmiljø på disse
områdene. Polarinstituttet har jo forsket på dette i lang
tid og pekt på denne utviklingen, ikke minst knyttet til
Golfstrømmen, slik at det er i og for seg ikke nytt det
som presenteres fullt og helt, men det er en bekreftelse på
at det foregår klimaendringer. Men for mitt område kan
jeg konstatere at ressursutviklingen samtidig er positiv
for de aller fleste artene.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Rita Tveiten til finans­
ministeren, vil bli besvart at nærings­ og handelsministe­
ren som rette vedkommende.
Spørsmål 18, fra representanten Torstein Rudihagen
til forsvarsministeren, blir etter anmodning fra statsråden
flyttet og besvart før spørsmål 1, dvs. først i spørreti­
men.*
Presidenten: Det første spørsmålet som etter disse
endringene vil bli tatt opp til besvarelse, er spørsmål 18.
S p ø r s m å l 1 8
Torstein Rudihagen (A) [11:03:58]: Eg har følgjan­
de spørsmål til forsvarsministeren:
«I forbindelse med omstillingen i Forsvarets lo­
gistikkorganisasjon har det stadig vært skapt usikkerhet
om framtida for FLOs lager, Hovemoen. Dette på tross
av at her er den beste spisskompetansen på logistikk,
markedets beste lagerteknologi og god effektivitet. For­
* I tillegg ble spørsmål 16, fra representanten Olav Akselsen til sam­
ferdselsministeren, tatt opp av representanten Oddbjørg Ausdal Starr­
felt.

10. nov. -- Ordinær spørretime 2004
328
svarskomiteen understreket dette og slo fast at Hovemo­
en skulle opprettholdes, ved behandlingen av St.prp.
nr. 42 (2003­2004). Nye utredninger skaper nå ny usik­
kerhet for de ansatte.
Vil statsråden nå ta styringa og sikre at Hovemoen be­
står?»
Statsråd Kristin Krohn Devold [11:04:42]: Som
representanten Rudihagen klart understreket, er Forsva­
rets logistikkorganisasjon sitt lager på Hovemoen et mo­
derne lager som har bidratt til betydelige effektivise­
ringsgevinster for Forsvaret. I tråd med forsvarskomite­
ens merknad i Innst. S. nr. 234 for 2003­2004 vil de posi­
tive erfaringene fra driften av lagervirksomheten ved
Hovemoen i framtiden også bli anvendt i andre deler av
Forsvaret der det er hensiktsmessig.
Stortinget har ved flere anledninger påpekt viktighe­
ten av at Forsvarets logistikkorganisasjon når de omstil­
lingsmål som er satt både for inneværende og neste lang­
tidsperiode. Det er avgjørende for å kunne lykkes med
den videre moderniseringen og omstillingen av Forsva­
ret. Det er også avgjørende for å få frigjort tilstrekkelig
med midler til aktivitet i forsvarsgrenene og til investe­
ring, såkalt satsing på Forsvarets spisse ende.
Derfor foregår det nå et målrettet og konstruktivt ar­
beid for å få til en mest mulig kostnadseffektiv organise­
ring av logistikk og støttevirksomheten, akkurat slik som
føringene fra Stortinget tilsier.
En økning i relevansen og kvaliteten på den støtte fra
logistikkorganisasjonen som skal ytes til Forsvarets ope­
rative struktur, skal ikke minst oppnås ved å utnytte syn­
ergieffektene internt i og mellom forsvarsgrenene. Det
vil også bety en betydelig tilpasning i lagerstrukturen
som følge av endrende krav og behov som gjør seg gjel­
dende for å kunne understøtte operative styrker.
Jeg vil likevel understreke at i tråd med Stortingets
merknad i Innst. S. nr. 234 vil Hovemoen opprettholdes
som lager, men med en størrelse og bemanning tilpasset
Forsvarets behov, akkurat slik komiteen gav uttrykk for.
S v e i n F l å t t e n hadde her overtatt president­
plassen.
Torstein Rudihagen (A) [11:06:38]: Eg kan forsik­
re forsvarsministeren om at eg ikkje vil bruke ei krone
meir enn nødvendig på det norske forsvaret. Her dreiar
det seg altså om Hovemoen, som fram til det siste har
hatt 120 stillingar. Som forsvarsministeren sjølv peikar
på, er det her gjort store investeringar, og det er topp tek­
nologi og topp kompetanse. Bør ikkje innfallsvinkelen
og tilnærminga vere korleis ein kan utnytte dette i ein
framtidig effektiv logistikkorganisasjon? Det må vere
meir å vinne på det enn å sentralisere det inn mot Oslo­
området, samtidig som ein driv og tvangsflyttar statlege
tilsyn i motsett retning.
Statsråd Kristin Krohn Devold [11:07:21]: Jeg er
selvfølgelig enig med representanten Rudihagen i at å
sentralisere med den ene hånden og desentralisere med
den andre hånden ikke er rasjonalt.
Det jeg vil understreke, er at den omstillingen som
skjer i Forsvaret nå, består i å krympe ganske kraftig på
støttestrukturen og satse mer aktivt på den operative si­
den, bl.a. med nye fellesinstitusjoner som skal betjene
både hær, sjø og luft. I forhold til Lillehammer­distriktet
betyr det at Hovemoen, som primært er et lager, vil vi ha
mindre behov for i forhold til tidligere volum, rett og
slett fordi mange av leveransene i framtiden vil gå direk­
te fra leverandør til bruker og ikke via et mellomlager.
Men Lillehammer­området får også en positiv effekt av
det som skjer på den andre siden, og da tenker jeg på Jør­
stadmoen, som altså er en ny felles kommando­ og kon­
trollinformasjonssystemenhet for hele Forsvaret, både
hær, sjø og luft, og som vil være et typisk vekstområde
for Forsvaret. Så i forhold til Lillehammer­regionen blir
man altså med på både det som skal skje av vekst og ny­
satsing og den nødvendige nedbyggingen og krympingen
som skjer på støttevirksomheten, dog ikke nedlegging.
Torstein Rudihagen (A) [11:08:40]: Eg spør altså
ikkje om Jørstadmoen. Ein har tidlegare òg vist til Jør­
stadmoen når Hovemoen har vore på dagsordenen.
Forsvarsministeren viste til det som blei sagt frå Stor­
tinget, nemleg at Hovemoen skulle bestå som eit lager
tilpassa Forsvarets behov, men det er svært uklart kva
som ligg i det. Seinast i førre veke var det store oppslag i
lokalavisa på Lillehammer om at dei tilsette ved Hove­
moen føler seg svikta. No orkar ikkje dei tilsette ved
Hovemoen leir meir, dei føler at dei blir lurde av Forsva­
ret.
Det er jo ein situasjon som gjentek seg, så det er for så
vidt to problemstillingar her. Den eine er å finne gode
grunnar for å leggje ned Hovemoen når ein vil effektivi­
sere FLO. Det greier eg ikkje å sjå. Den andre er perso­
nalpolitikken her, at dei ulike utgreiingane dett i hovudet
på dei tilsette og gjer framtida deira svært usikker. Vi har
behandla omstillinga i FLO i fleire rundar, og sist vart
det gitt ein god del positive signal frå Stortinget til dei til­
sette på Hovemoen, noko som gjorde at dei vart optimis­
tiske og har jobba konstruktivt ut frå det. Sist var det ei
utgreiing om 40--50 arbeidsplassar. No er det plutseleg ei
ny utgreiing om arbeidspakke som ligg på bordet, og som
faktisk inneber ei nedbygging av Hovemoen. Korleis
skal dei stille seg til dette?
Statsråd Kristin Krohn Devold [11:10:03]: Jeg vil
først begynne med å si at jeg har betydelig forståelse for
de ansattes situasjon i Forsvaret. Når Stortinget har på­
lagt Forsvaret å nedbemanne personellet med 5 000, er
det en betydelig utfordring for de ansatte, både de som
jobber i logistikkorganisasjonen og de som jobber i øvri­
ge del av Forsvaret. Vi står i den situasjon at tidsfristen
for å nå bemanningstallet er 31. desember 2005. Det er
ett år til, og nå er det altså logistikkorganisasjonen og
støttestrukturen som skal ta sin del av nedbemanningen.
Det betyr at vi må ha stor forståelse for de ansattes situa­
sjon. Men det fritar oss ikke fra å løse oppdraget, og den

10. nov. -- Ordinær spørretime
2004 329
utredningen som skjer i regi av FLO nå, den skjer jo nett­
opp på oppdrag av Stortinget, fordi Stortinget har sagt at
også FLOs omstilling må skje for å få den ønskede over­
føring av ressurser fra støttesiden til operativ side. Jeg
kan derfor bare si at Stortingets klare merknad, nemlig at
Hovemoen som lager skal bestå tilpasset Forsvarets be­
hov, står fast, men Forsvarets behov betyr altså en mind­
re dimensjon enn i dag fordi mange av de kjente lager­
funksjonene faktisk forsvinner.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 1.
S p ø r s m å l 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Rita Tveiten til finansministeren, vil bli besvart av næ­
rings­ og handelsministeren som rette vedkommende.
Rita Tveiten (A) [11:11:28]: Eg vil stilla følgjande
spørsmål til næringsministeren:
«I Statsbygg sitt nyhendebrev 10/2004 står det at for­
svarseigedommen Skarsteinsdalen leir skal seljast, og at
Andøy kommune og Skifte Eigedom samarbeider om å
finna fram til ein felles strategi som kan bidra med ny ak­
tivitet i lokala. No har Innovasjon Noreg gitt støtte i
10­millionarsklassen til ein aktuell brukar for å byggja
nye lokale i kommunen.
Er det ikkje betre bruk av staten sine ressursar at den
aktuelle næringsutøvaren heller får støtte til oppgrade­
ring av leiren til sitt formål?»
Statsråd Børge Brende [11:12:13]: Den aktuelle be­
driften/brukeren som representanten viser til, Nutra
Forte, produserer kosttilskuddsprodukter. Bedriften er i
sterk utvikling og trenger derfor større og mer egnede lo­
kaler enn den i dag disponerer i Andenes sentrum. De
opprinnelige planene gikk ut på at bedriften skulle etab­
lere seg på forsvarseiendommen i Skarsteinsdalen, 14 ki­
lometer fra Andenes sentrum. Lokalene ville blitt over­
dratt vederlagsfritt fra Forsvaret. Innovasjon Norge gav
tilsagn om delfinansiering på 6,2 mill. kr i risikolån og
4,5 mill. kr i tilskudd til prosjektet, som vil gi en vesent­
lig utvidelse av produksjonen.
I henhold til opplysninger gitt til departementet ble
det etter at tilsagnet ble gitt fra Innovasjon Norge, gjen­
nomført en detaljprosjektering av anlegget og ny bereg­
ning av kostnadene fra firmaets side. Det viste seg at det
ville bli dyrere enn opprinnelig forutsatt å bygge om
eiendommen i Skarsteinsdalen. Kostnadsøkningen knyt­
tet seg i det alt vesentlige til mer krevende ombygging og
strenge krav til «næringsmiddelkvalitet» på bygnings­
massen. I tillegg ble logistikkutfordringene med lang vei
til havnen større enn opprinnelig antatt. Bedriften kom
etter dette til at det ikke ville være økonomisk forsvarlig
å gjennomføre prosjektet i Skarsteinsdalen.
De foreliggende planene går nå ut på å bygge om og
utvide de eksisterende lokalene i Andenes sentrum. Etter
det jeg har fått opplyst, er alternativet nå ikke en lokalise­
ring til Skarsteinsdalen for bedriften, men enten en skrin­
legging av prosjektet, med de negative følger det får,
eller etablering utenfor kommunen.
Innovasjon Norge har overfor departementet opplyst
at de fortsatt vil være med i prosjektet med like store
midler som tidligere vedtatt. Det er Innovasjon Norges
vurdering at bedriften i denne saken har opptrådt korrekt
og ryddig. Jeg vil også vise til at det fra bedriftens side er
lagt ned et betydelig beløp i utredning av alternativet
Skarsteinsdalen. Når bedriften etter en samlet vurdering
finner en lokalisering til Andenes sentrum som et mer
lønnsomt alternativ, samtidig som den nærings­ og dis­
triktspolitiske effekten ikke svekkes, har jeg ingen merk­
nad til Innovasjon Norges medvirkning i prosjektet.
Rita Tveiten (A) [11:14:37]: Eg takkar for svaret.
Eg vil berre presisera at eg synest det er strålande at
den aktuelle bedrifta vil styrkja aktiviteten sin i Andøya
kommune. Så mitt ankepunkt her er ikkje kva bedrifta
har bidrege med -- det vil eg berre presisera er strålande --
men det er korleis me då skal bruka infrastuktur som vert
ledig, på ein fornuftig måte i ein liten kommune i Noreg.
Dei kostnadene som vil komma på ved å sanera Skar­
steinsdalen leir, vil faktisk vera oppe i 200 mill. kr der­
som ein ikkje finn ein god bruk for desse lokala.
Så mitt spørsmål er om ikkje næringsministeren har
eit ansvar for å bidra til at dei ledige lokala som me kjem
til å få rundt omkring, bør stillast til rådvelde for næ­
ringsutøvarar, og at ein eventuelt kan leggja pengar inn
for å oppgradera dei til formålet, slik at ein totalt sett får
brukt samfunnet sine midlar på ein fornuftig måte. Eg går
ut frå at det hadde vore råd å oppjustera ganske mykje for
200 mill. kr, som no må til for eventuelt å sanera dette
bygget.
Statsråd Børge Brende [11:15:55]: Det spørsmålet
som er stilt til meg, er hvorfor denne bedriften ikke len­
ger er interessert i denne eiendommen. Og som jeg også
gav en begrunnelse for i mitt svar, er det opplyst overfor
meg at det viser seg at det vil bli dyrere enn opprinnelig
forutsatt å bygge om eiendommen i Skarsteinsdalen.
Kostnadsøkningen knyttet seg i det alt vesentlige til mer
krevende ombygging og strenge krav til «næringsmid­
delkvalitet» på bygningsmassen. Bedriften har selv lagt
inn ikke ubetydelige midler til prosjektering i Skarsteins­
dalen, og har funnet ut at dette alternativet ikke er et
brukbart alternativ for denne bedriften.
Så har Innovasjon Norge valgt fortsatt å bakke opp
denne bedriften, for det er viktige arbeidsplasser i Ande­
nes. Men alternativ utnyttelse av denne forsvarseiendom­
men ligger det i andre departementer enn Nærings­ og
handelsdepartementet å ta stilling til.
Rita Tveiten (A) [11:16:49]: Eg er veldig skeptisk til
den haldninga at det ligg til eit anna departement å ta stil­
ling til bruken, for her er det snakk om at staten sine
interesser og staten sine midlar skal brukast til å hjelpa
næringsutvikling på beina. Det er prisverdig og flott i seg
sjølv, det støttar eg heilt. Men spørsmålet er om det er
slik at Nærings­ og handelsdepartementet og Innovasjon

10. nov. -- Ordinær spørretime 2004
330
Noreg i utgangspunktet er skeptiske til bruk av forsvars­
eigedommar som vert ledige, og som kan leggjast til rette
for interessert næringsliv.
Statsråd Børge Brende [11:17:30]: Svaret på dette
med skepsisen hadde jeg jo også i mitt opprinnelige svar,
hvor jeg sa at Innovasjon Norge faktisk hadde vært villig
til å gå inn med 10 mill. kr i støtte gjennom ulike virke­
midler til denne bedriften, fordi de ønsket å etablere seg i
det tidligere forsvarsanlegget. Så har da bedriften funnet,
etter at den har investert ikke ubetydelige midler i pro­
sjektering, at dette forsvarsanlegget ikke var tilpasset de­
res drift. Alternativet nå er enten at de får disse pengene
og kan utvide virksomheten sin i Andenes, eller at de
flytter til en annen kommune. Da synes jeg det er en god
idé at disse distriktsarbeidsplassene blir beholdt der. Jeg
synes det er en god idé at de får investere. Da er det be­
driften selv -- selv etter å ha brukt ikke ubetydelige mid­
ler -- som har funnet ut at dette er for langt fra havnen, og
det er for kostbart, og at de krav som stilles til en næ­
ringsmiddelbedrift, ikke så lett kan oppfylles ved dette
anlegget.
Da er det ingen skepsis i departementet eller i Innova­
sjon Norge. Tvert imot har Innovasjon Norge vært villig
til å gi støtte til etableringen der. Men når bedriften selv
ikke vil etablere seg der, men etablere seg et annet sted,
må det være opp til bedriften og dens bedriftsøkonomis­
ke vurderinger.
S p ø r s m å l 2
Knut Storberget (A) [11:18:52]: Jeg har et spørs­
mål til justisministeren:
«Mener statsråden at sikkerheten ved norske fengsler
er god nok?»
Statsråd Odd Einar Dørum [11:18:59]: Sikkerhe­
ten i norske fengsler er god, også i forhold til sammen­
lignbare land. Dette ser vi bl.a. på tall på rømninger: i
2003 var det én eneste rømning fra lukkede fengsler i
Norge. I de første elleve måneder i år har man hatt to sli­
ke rømninger. Dette er svært lave tall, også i internasjo­
nal målestokk.
Sikkerhet måles også i de konkrete vurderinger fengs­
lene gjør rundt den enkelte innsatte. Disse er også
gjennomgående gode, f.eks. var det i 2003 bare ved
3,7 promille av alle innvilgede permisjoner det ble re­
gistrert uteblivelse, dvs. at den innsatte ikke dukket opp
til avtalt tid etter permisjon. Det må legges til at de aller
fleste av disse innsatte selv møtte eller ble pågrepet av
politiet kort tid etter.
Det er en rekke andre felter hvor statistikk viser gode
resultater når det gjelder sikkerheten i fengslene, og det
arbeides hele tiden under høytrykk for ytterligere å for­
bedre standarden.
Vi har imidlertid dessverre også hatt episoder hvor
innsatte i fengslene har begått alvorlig kriminalitet. I alle
disse tilfellene blir det undersøkt om risikovurderingene
rundt enkeltinnsatte var gode nok. Et tettere og bedre
samarbeid mellom politi og kriminalomsorg er derfor
nødvendig. For ytterligere å kvalitetssikre dette samar­
beidet er jeg i ferd med å legge siste hånd på nye regule­
ringer, i form av et felles rundskriv for kriminalomsor­
gen, politiet og påtalemyndigheten om informasjonsut­
veksling mellom etatene. Dermed kan både politi og kri­
minalomsorg få et bedre verktøy mot kriminaliteten,
også den organiserte og nettverksbaserte.
Som representanten Storberget har sett i media, har
det også vært rettet kritikk mot kvaliteten på bygnings­
masse og teknisk kontrollutstyr i enkelte fengsler. I hvor
stor grad dette går ut over sikkerheten, kan diskuteres,
særlig når man ser dette i sammenheng med øvrige kon­
trolltiltak. Men jeg kan forsikre representanten Stor­
berget om at en opprusting er i gang i en rekke fengsler.
Dette skjer bl.a. som et resultat av nye planmodeller og
resultatindikatorer kriminalomsorgen har innført i min
tid som statsråd. Det er dessuten verdt å nevne at krimi­
nalomsorgen har startet et pionerarbeid når det gjelder
nyutvikling av blokkeringsutstyr for mobiltelefoner og
andre trådløse nettverk.
For å være føre var drar vi også lærdom av andre
lands problemer i sikkerhetsarbeidet i kriminalomsorgen.
Et eksempel er de svært voldelige rømningene i Sverige
tidligere i år. På bakgrunn av dette ble beredskapen i
fengslene økt i sommer. På grunn av godt samarbeid
mellom kriminalomsorg og politi, og gode og oversiktli­
ge kontrollmuligheter i fengslene, har vi så langt avver­
get tilsvarende aksjoner i Norge. Denne type samarbeid
skal altså styrkes ytterligere.
Avslutningsvis vil jeg få fram at mitt mål er å ha en
svært god sikkerhet, men samtidig at de nødvendige til­
tak skal brukes intelligent. Vi skal avverge kriminalitet,
hindre rømninger og trygge samfunnet, men samtidig
skal vi ta skikkelig vare på dem som viser evne og vilje
til rehabilitering. En slik differensiering i møte med de
innsatte er viktig i forhold til å forhindre ny kriminalitet
og imøtese vilje til rehabilitering -- men det skal ikke gå
på bekostning av sikkerheten.
Og la meg understreke ytterligere: Det er et faktum at
vi stadig møter nye utfordringer. De utfordringene møter
vi nettopp på den måten at når vi møter de «lure gutta»,
må vi se på hvordan vi skal håndtere dem, samtidig som
vi ikke lar dette gå ut over de mange som opptrer skikke­
lig og vil gjøre opp for seg.
Knut Storberget (A) [11:21:53]: Jeg takker for sva­
ret, og jeg er helt enig med justisministeren. Det er jo slik
at statistikken er god, men promillen av svikt kan i seg
sjøl være alvorlig nok. Lærdommen fra Sverige har vist
oss det til fulle.
Det er tre målestokker i forhold til dette med sikkerhet
som jeg vil utfordre justisministeren på: for det første
spørsmålet om teknisk kontrollutstyr, for det andre spørs­
målet om personell og for det tredje spørsmålet om flere
soningsplasser for å hindre press mot fengslene og feng­
selsansatte. Det er nærliggende for meg særlig å ta opp
spørsmålet rundt situasjonen i Oslo fengsel. Jeg har sjøl
vært der på besøk med fraksjonen vår og blitt vist det

10. nov. -- Ordinær spørretime
2004 331
tekniske kontrollutstyret man har, og som justisministe­
ren vel også tenker på når han i sitt svar henviser til det
som det har vært skrevet om i media, og som umulig kan
være godt nok for et såpass stort og for så vidt også vik­
tig fengsel som Oslo fengsel, avdeling A, er. Etter min
mening sliter man der både i forhold til personell og i
særdeleshet i forhold til det tekniske utstyret.
Mitt spørsmål er: Vil justisministeren gjøre noe kon­
kret i forhold til Oslo fengsel når det gjelder teknisk kon­
trollutstyr?
Statsråd Odd Einar Dørum [11:23:00]: Her er det
en rekke forhold som blir tatt opp.
For det første er det i påvente av teknisk kontrollutstyr
innført et forbud i situasjoner hvor det er høy risiko, mot
å bruke f.eks. mobiltelefon, og det gjelder både for inn­
satte og ansatte. Så regelverket er strengt, og slik vil det
være inntil vi har det tekniske kontrollutstyret på plass.
Deretter har vi økt antallet soningsplasser. I min tid
som statsråd er det kommet 320 nye soningsplasser og
også ytterligere plasser ved tidlig løslatelse, og det har
begynt å gi resultater med redusert press på soningskøen.
Så er det spørsmål om ansatte. Vi har en gruppe ansat­
te i norske fengsler som er svært godt utdannet, og som
har en god utdannelse sammenlignet med mange land.
Det skal vi være stolte av og glade for.
Når det gjelder situasjonen i Oslo fengsel -- jeg har
selv vært der, jeg har møtt både fengselsledelsen og and­
re -- har jeg spesielt bedt om en rapport både om sikring
av en helt konkret port som er nevnt i media, og også om
spesielle former for teknisk overvåking og kontroll. Jeg
kommer til å følge dette opp i tett kontakt med kriminal­
omsorgen, fordi jeg er opptatt av disse spørsmålene, for
jeg har, akkurat som representanten, vært i fengslet. Og
la meg understreke: Først og fremst møtte jeg da moti­
verte ansatte, som gjør en meget viktig og stor jobb i å
skjelne mellom det jeg vil kalle for «de lure gutta» og
alle de andre som ikke er på den måten.
Knut Storberget (A) [11:24:13]: Jeg er helt enig
med justisministeren i forhold til den jobben som de an­
satte gjør. Men det er frustrasjon ute i forhold til både
sikkerhetsaspektet og rehabiliteringsaspektet ved at man
er såpass få.
Når det gjelder antall soningsplasser, mener jeg at
kanskje noe av det viktigste vi kan gjøre for å ivareta sik­
kerheten ved norske soningsplasser, er å få igangsatt
byggingen av det nye fengslet i Halden, både på grunn av
hva det fengslet er tenkt å skulle romme, og for å lette
presset mot soningskøene. Jeg ser i budsjettframlegget at
justisministeren og Regjeringa argumenterer med at man
her vil foreta nye vurderinger rundt kostnadssiden. Dette
er et spørsmål som jeg syns justisministeren burde ha av­
klart før budsjettet ble framlagt, men jeg vil allikevel føl­
ge opp, fordi det har betydning for sikkerhetsspørsmålet
for det totale fangemiljøet i Norge.
Er man ferdig med å foreta disse kostnadsvurderinge­
ne når det gjelder det nye planlagte fengslet i Halden? Er
Regjeringa og statsråden villig til nå å legge opp et løp
slik at man kan få igangsatt byggingen av fengslet i
Halden i løpet av neste år, slik Arbeiderpartiet ønsker
seg?
Statsråd Odd Einar Dørum [11:25:20]: Først vil
jeg konstatere at representanten Storberget vekselvis ut­
fordrer meg på at jeg ikke er human nok når det gjelder
rehabilitering, og vekselvis kritiserer meg for manglende
sikkerhet. Jeg prøver å ivareta begge aspektene, og jeg er
overbevist om at representanten også har det som bak­
grunn.
Når det gjelder soningsplasser, har vi høyrisikoavde­
linger f.eks. på Ringerike, og vi har det også på Ullers­
mo. Vi bruker høyrisikoavdelinger nå fordi det er nød­
vendig å gjøre det. Når det gjelder fengselsplasser, må
man få de plassene man kan få, fort, og de har jeg levert
bl.a. ved de tiltakene som er vedtatt i inneværende års
budsjett, bl.a. i avtale med representantens parti. Når det
gjelder fengslet i Halden, har det vært min plikt, som det
ble redegjort for i revidert nasjonalbudsjett og også i
budsjettet, å gjennomgå kostnadsoverslaget. Når det vok­
ser, har jeg et ansvar for å sørge for at det blir gjennom­
gått og kontrollert. Prosessen rundt det er det gjort rede
for i budsjettet for neste år, og det står at Regjeringen vil
komme tilbake til dette på høvelig måte. Så får den høve­
lige måten være der når vi kommer, og så får de forhold
som for øvrig ligger der, bli tatt opp ved selve budsjettbe­
handlingen i Stortinget.
Jeg er opptatt av både å øke antall soningsplasser, og
jeg er opptatt av sikkerhet. Og jeg vil tilføye på vegne av
representanten og meg selv: Vi er også opptatt av rehabi­
litering for dem som nettopp har skikket seg slik at det er
det vi skal hjelpe dem med.
S p ø r s m å l 3
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:26:43]: Jeg vil gjerne
stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Av og til oppstår det situasjoner hvor offentlige tje­
nestemenn ikke makter å forhindre at uønskede og krimi­
nelle handlinger skjer. Så var tilfellet i Bjerkvik i mars i
fjor, hvor en ustabil person med politieskorte angrep og
skadet en tilfeldig tilstedeværende person. Vedkommen­
de føler seg som et dobbelt offer, i og med at han ble ska­
det av en ikke strafferettslig person. Det har i høst vært
lignende tilfeller, med kjent ikke strafferettslig gjernings­
mann.
Hvilke mottiltak vil statsråden iverksette?»
Statsråd Odd Einar Dørum [11:27:18]: Politiet har
generelt høy beredskap og god kompetanse til å håndtere
ustabile personer. Det kan likevel oppstå uventede situa­
sjoner med uforutsette og uønskede følger. At uskyldig
tredjepart blir rammet av en slik situasjon, er selvsagt
ekstra beklagelig. Det er derimot ikke noe som tyder på
at det er en økende tendens til at politiet mister kontrol­
len ved transport av ustabile personer.
Det er en del av politiets hverdag å gripe inn i situa­
sjoner hvor personer med ustabil atferd er involvert.

10. nov. -- Ordinær spørretime 2004
332
Politiinstruksens §§ 11­3 og 11­4 angir retningslinjer
for hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes ved trans­
port av person. Denne instruksen er dekkende også for si­
tuasjoner hvor den som transporteres, er psykisk ustabil,
eventuelt ikke strafferettslig tilregnelig. Det er den aktu­
elle situasjonen som avgjør graden av sikkerhetstiltak.
Det anses derfor ikke som relevant å endre regelverket.
Politiet bestreber seg på å ha god kontakt og et aktivt
samarbeid med det sosiale og psykiatriske hjelpeappara­
tet, slik at det raskt kan innhentes bistand hvis situasjo­
nen tilsier det.
Politidirektoratet opplyser at den aktuelle saken fra
Bjerkvik som det vises til i spørsmålet, er etterforsket av
Politiets særskilte etterforskningsorgan. I Statsadvoka­
tens innstilling i saken framkommer det at det ikke var
utvist grov uforstand i tjenesten under utførelsen av det
aktuelle transportoppdraget.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:28:33]: Jeg takker for
svaret. Det gir noen interessante muligheter for å følge
opp.
For det første er altså konklusjonen fra SEFO at man
her ikke har vist grov uforstand i tjenesten. Da hadde det
vært fristende å utfordre justisministeren på om han er
fornøyd med dagens praktisering og forståelse av nivået
for grov uforstand i tjenesten. Det er et spørsmål som det
hadde vært interessant å få svar på.
Et annet spørsmål er om justisministeren mener det er
fornuftig å fortsette å bruke polititjenestemenn til denne
typen oppdrag, eller om man i større grad bør involvere
helsefaglig personell som kanskje har større direkte fag­
kompetanse i forhold til mennesker som er ustabile.
Statsråd Odd Einar Dørum [11:29:17]: Når det
gjelder SEFOs vurdering, går jeg ikke inn i slike konkre­
te enkeltsaker.
Men jeg er glad for at representanten tar opp spørsmå­
let. På det generelle plan er det et faktum at politiet i
svært mange tilfeller står overfor utfordringer med men­
nesker som er psykisk ustabile og sliter med sin psykiske
helse. Av og til kan man faktisk si at den førstelinjetje­
nesten vi har i dette samfunnet når det gjelder psykisk
helse, er politiet. Politifolk har mye erfaring, men det er
ingen tvil om at det i mange sammenhenger burde være
grunn til å ha enda tettere oppfølging enn det man har i
dag, når det gjelder støtte fra helsepersonell.
For å få til det har jeg allerede i sommer og tidlig på
høsten innledet dialog med Helsedepartementet for nett­
opp å diskutere samarbeidet mellom Helsedepartementet
og justissektoren generelt når det gjelder tilgang på helse­
personell med kompetanse i situasjoner som er utford­
rende for politiet når det gjelder å takle mennesker med
psykiske lidelser. Det er noe jeg aktivt vil følge opp, for­
di politiet er i situasjoner hvor de trenger en slik bistand,
og jeg vil gjøre mitt for at den bistanden skal være best
mulig.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:30:23]: Jeg takker for
svaret, som jeg synes høres bra ut. Jeg imøteser med stor
spenning de eventuelle endringer som skal komme, og
som vil tjene både den ustabile personen og de deler av
det offentlige tjenesteapparatet som skal bistå i en slik si­
tuasjon.
Allikevel kunne jeg tenke meg å gå videre med det
statsråden sa i sitt første svar. Han sa bl.a. at politiin­
struksens §§ 11­3 og 11­4 gir retningslinjer om hvordan
en slik transport skal gjennomføres.
I mars i år sa politimester Elisabeth Kaas i Harstad
følgende: Vi har ingen skriftlig instruks om hvordan vi
skal forholde oss når vi bistår under transporter av psy­
kisk syke pasienter. Jeg synes det står i kontrast til det
som statsråden har sagt, og da vil mitt naturlige spørsmål
være: Er det slik at politimester Kaas ikke er kjent med
politiets instrukser i §§ 11­3 og 11­4, eller er dette en
mangel på kommunikasjon og forståelse av den type
oppdrag som man her har vist til?
Statsråd Odd Einar Dørum [11:31:22]: Jeg kjen­
ner ikke uttalelsen fra politimester Kaas. Jeg har derimot
hatt direkte kontakt med Oslo politidistrikt, som har en
rekke transportoppdrag for det første når det gjelder
mennesker med psykiske lidelser som er rolige og frede­
lige, og også en rekke oppdrag i løpet av året som nett­
opp går på situasjoner som er svært krevende.
Det er mitt inntrykk at politiet har skaffet seg erfaring
med hvordan de skal håndtere dette, og at noe av det som
er utfordringen, er å få tilgang nok på kompetent helse­
personell når det er nødvendig. Politiet er opptatt av å sik­
re seg den tilgangen. Operativt politi gjør det. Som kon­
stitusjonelt ansvarlig for politiet er jeg opptatt av at det
heller ikke skal være tvil om at helsemyndighetene strek­
ker seg så langt som overhodet mulig. Hvis det er noe
som skulle være uklart innenfor politiet -- og det er ikke
et spørsmål som er tatt opp overfor meg fra Politidirekto­
ratets side, jeg er i hvert fall ikke kjent med det -- skal jeg
selvfølgelig gå inn og se på det.
Med min erfaring med politiet i tjeneste -- og jeg kan i
tillegg til situasjonen fra Oslo nevne helt konkrete situa­
sjoner i Sør­Trøndelag -- er det mitt inntrykk at politiet
gjør sitt ytterste nettopp fordi de har en praktisk hver­
dagserfaring. Og denne hverdagserfaringen bruker nors­
ke politifolk på en svært god måte. Stødige politifolk har
en god allmennbakgrunn for å takle ting, men jeg skal
gjøre mitt for at de f.eks. også møter stødige psykiatriske
sykepleiere, for sammen blir de i hvert fall et kraftfullt
team når utfordringen er som mest krevende.
Jeg oppfatter at det er dette samspillet representanten
spør etter i sine spørsmål til meg i dag. Jeg skal gjøre
mitt for at det blir slik.
S p ø r s m å l 4
Rolf Reikvam (SV) [11:33:09]: Jeg har følgende
spørsmål til kirkeministeren:
«Godkjente trossamfunn får offentlig støtte basert på
medlemstall og med et beløp pr. medlem som tilsvarer
det Den norske kirke får. Samlet utgjør støtten over
100 mill. kr. Det stilles ikke krav om at regnskapene skal

10. nov. -- Ordinær spørretime
2004 333
revideres av godkjent revisor. En privat skole drevet av
en menighet har fått inndratt godkjenning fordi det var
rot med økonomien.
Mener statsråden det er behov for at det stilles krav
om at trossamfunn som får statstilskudd, skal ha revider­
te regnskap?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:33:43]:
Eg er heilt samd med representanten Reikvam i at det
bør krevjast revisorattestasjon for tilskott. Kultur­ og
kyrkjedepartementet sende difor på høyring 9. juli i år
forslag om endring i forskrift om trudomssamfunn.
Departementet foreslår der at registrert eller statsauto­
risert revisor skal attestera utskrift av rekneskapen når
statstilskottet er større enn 100 000 kr. Dette er i samsvar
med praksis for andre tilskott frå Kultur­ og kyrkjede­
partementet.
Vi tek sikte på at kravet om revisorattestasjon skal
gjelda frå 1. januar 2005.
Rolf Reikvam (SV) [11:34:23]: Jeg takker for svaret.
Svaret tyder på at statsråden og jeg er enige om at det
er behov for den type revisorattestasjon for disse statlige
midlene som går til trossamfunn. Vi har den samme prin­
sipielle tilnærmingen.
Det som jeg er litt mer usikker på, er beløpets størrel­
se. Rent umiddelbart reagerer jeg på at statsråden her
opererer med at for beløp under 100 000 skal det ikke
kreves den type godkjenning fra en revisor. Det er gans­
ke mange trossamfunn som får fra 50 000 kr og oppover,
eksempelvis også under 50 000 kr. Det er behov for å gå
inn og sjekke at de midlene som går til disse trossam­
funnene, også blir brukt til det som det var forutsatt at de
skulle brukes til.
Rent umiddelbart, slik jeg ser det, er min første reak­
sjon at beløpet 100 000 kr er for høyt. Selv om statsråden
kan vise til at dette er vanlig praksis for andre tilskudd
fra departementet, vil jeg be henne vurdere beløpets stør­
relse.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:35:35]:
Dette er ein balansegang mellom veldig mykje byrå­
krati og eit system som skal vera greitt å kontrollera utan
at det blir altfor byråkratisk. Men eg tek med meg syns­
punkta til representanten.
No er dette ute på høyring, som eg sa, og vi skal sjølv­
sagt vurdera alle innspela som kjem i den høyringsrun­
den, og seinare komma tilbake til det.
Eg har òg lyst til å leggja til at fylkesmannen sjølvsagt
ikkje utbetalar tilskott dersom vilkåra for tilskott ikkje er
oppfylte -- det ligg jo òg klart.
I samsvar med lov om trudomssamfunn og ymist anna
skal ikkje fylkesmannen godkjenna desse trudomssam­
funna, men trudomssamfunna kan la seg registrera. Re­
gistreringsmeldinga skal innehalda opplysningar m.a. om
trusvedkjenning, læreoppbygging, verksemd og utbrei­
ing. Det er det som ligg her, og vi kjem altså tilbake til
gjennomføringa av dette.
Rolf Reikvam (SV) [11:36:25]: Jeg vil komme tilba­
ke til beløpets størrelse.
Jeg regner med at alle forutsetningene om godkjen­
ning o.l. er greit, at ikke det er noe problem. Men jeg blir
litt overrasket når statsråden argumenterer med byråkrati,
frykten for at hvis vi setter et lavere beløp enn
100 000 kr, vil det skape et unødvendig byråkrati. Jeg
tror ikke vi skal være så redd for det. Det som er viktig
her, er at en er sikker på at de offentlige midlene som går
til disse trossamfunnene, går til det de skal, og ikke blir
misbrukt. Ting tyder på at vi har noen eksempler på at
midlene er blitt misbrukt, og det gjaldt beløp under
100 000 kr. Slik kan vi ikke ha det. Derfor er det frykte­
lig viktig at vi har et system som gjør at både vi som po­
litikere og menigheten selv, de ordinære medlemmene,
føler trygghet for at disse midlene går til det de skal.
Fortsatt mener jeg at beløpet er for høyt, og at vi bør
sette et lavere beløp. Men vi får altså høringsrunden, og
så får vi se hva resultatet blir.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:37:35]:
Eg har ikkje akkurat no oversikt over kor mange det
gjeld som ligg under eller over 100 000 kr, av dei som får
støtte i dag.
Eg vil òg leggja til at vi har sett i gang eit arbeid i for­
hold til registrering av medlemmer, slik at ein ikkje skal
kunna ha dobbeltmedlemmer. Vi veit at ein del trussam­
funn har hatt fleire medlemmer registrert enn dei reelt
har hatt. Vi har eit arbeid på gang som vil rydda opp i
heile dette systemet. Eg vonar at vi alt i alt skal komma
med eit ryddig og handterleg system som gjer at desse
midlane går til det dei skal gå til, slik som òg represen­
tanten Reikvam er oppteken av.
S p ø r s m å l 5
Arne Sortevik (FrP) [11:38:28]: Spørsmålet mitt er
som følger:
«Kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen har satt
foreløpig avgivelsesfrist til 8. februar 2005 på Ot.prp.
nr. 79 (2003­2004) Om lov om universiteter og høysko­
ler. Likevel har Utdannings­ og forskningsdepartementet
i brev 8. oktober 2004 til universiteter og høyskoler in­
formert om videre oppfølging av lovverket. Brevet for­
skotterer sluttresultatet og anbefaler institusjonene å star­
te tilpasning til en lov som ikke er vedtatt.
Vil statsråden sørge for at brevet omgående blir truk­
ket tilbake, og at Utdannings­ og forskningsdepartemen­
tet avventer Stortingets behandling og endelig vedtak?»
Statsråd Kristin Clemet [11:39:15]: Regjeringen
fremmet Ot.prp. nr. 79 for 2003­2004 med forslag til ny
lov om universiteter og høyskoler for Stortinget 8. juni
2004. Forslaget innebærer, dersom det blir vedtatt, at det
etableres en felles lov for statlige og private universiteter
og høyskoler til erstatning for dagens to lover. Forslaget
innebærer at det innføres vesentlige endringer i den sam­
lede reguleringen av høyere utdanning. At det foreslås en
felles lov, er en oppfølging av Stortingets enstemmige

10. nov. -- Ordinær spørretime 2004
334
vedtak ved behandlingen av St.meld. nr. 27 for 2000­
2001.
I tiden som er gått etter Regjeringens fremlegg for
Stortinget, har departementet mottatt henvendelser fra
Universitets­ og høgskolerådet og enkeltinstitusjoner om
hvordan de skal forholde seg til oppfølgingen av Stortin­
gets behandling av lovforslaget. Blant annet går funk­
sjonsperiodene for styrene ved de statlige universitetene
og vitenskapelige høyskolene ut 31. juli 2005. Disse in­
stitusjonene er av praktiske grunner nødt til å iverksette
en prosess for å få nye styrer på plass til dette tidspunk­
tet. Avholdelse av interne valg, oppnevning av eksterne
styremedlemmer og rekruttering av rektor er oppgaver
det normalt tar lang tid å gjennomføre. Departementet
ble derfor bedt om, så langt det var mulig, å avklare de
praktiske spørsmålene i denne forbindelse.
På denne bakgrunn sendte departementet 8. oktober
2004 ut et informasjonsbrev til berørte institusjoner hvor
det ble redegjort for den videre behandlingen av lovfor­
slaget. Brevet redegjør for Stortingets planlagte behand­
ling av forslaget og om det som normalt vil være den vi­
dere prosess etter Stortingets behandling. Nytt lovverk,
som Stortinget har bedt om, vil -- uansett materielt inn­
hold -- innebære at institusjonene får et helt nytt formelt
rammeverk å forholde seg til. Dette innebærer at en rek­
ke forskrifter og annet regelverk antakelig må justeres i
etterkant av Stortingets behandling, og det vil være særli­
ge problemstillinger som må vurderes knyttet til eventu­
elle overgangsordninger. Departementet mente derfor at
det var fornuftig å informere institusjonene om dette og
foreberede dem på at det i etterkant av Stortingets be­
handling høyst sannsynlig vil måtte nedlegges et stort ar­
beid for å revidere regelverket under loven.
I brevet tok departementet uttrykkelig forbehold om at
forslaget ligger til behandling i Stortinget. Departementet
presiserte videre at eventuelle prosesser som iverksettes
på den enkelte institusjon, må ta hensyn til dette. Depar­
tementet så det således som viktig å gi denne informasjo­
nen nå, også for å sikre at det på institusjonene ikke ble
iverksatt endringer som foregriper Stortingets behand­
ling.
I den utstrekning brevet er egnet til å etterlate inntrykk
av at departementet foregriper resultatet av Stortingets
behandling, vil jeg understreke at dette ikke var min in­
tensjon med brevet. For å klargjøre dette ytterligere vil
jeg sende institusjonene et eget brev hvor jeg understre­
ker dette.
Arne Sortevik (FrP) [11:41:45]: Jeg takker for sva­
ret.
Bakgrunnen for og bestillingen av lovverket kjenner
jeg selvfølgelig til, innholdet også. Hovedpoenget i
spørsmålet er hvordan dette blir oppfattet i sektoren, og
ikke minst hvordan det kan oppfattes av fagkomiteen,
som faktisk har lovforslaget til behandling.
Jeg er glad for den siste delen av statsrådens svar. Jeg
vil også minne om bakteppet i denne saken. Tilknyt­
ningsformen ble også behandlet av utvalget som har la­
get rapporten som ligger til grunn for odelstingsproposi­
sjonen. Tilknytningsformen for de statlige institusjonene
var sterkt omtvistet. Statsråden valgte å gå til det uvanli­
ge skritt å bekjentgjøre at hun ikke videreførte forslaget
om å endre tilknytningsformen, gjennom en kronikk i
Aftenposten, for å skape en viss ro i en meget opphisset
sektor. På den bakgrunn er spørsmålet om ikke statsråden
har skjønt at dette omfattende brevet er blitt oppfattet
som et signal om forskottering av Stortingets behandling
og et signal om styring i stedet for et signal om samar­
beid.
Statsråd Kristin Clemet [11:42:53]: Som jeg sa i
mitt første svar, har det ikke vært vår intensjon å gi noe
som helst signal om utfallet av Stortingets behandling.
Jeg har full respekt for at denne saken ligger i Stortinget
og skal gjennomgå en behandling, og at vi ikke kjenner
utfallet av den.
Når det gjelder å sende ut denne type informasjons­
brev på et slikt stadium i prosessen, vil jeg bare si at det
ikke er helt uvanlig -- det skjedde også i forbindelse med
behandlingen av universitets­ og høyskoleloven i 2002.
Jeg har selvfølgelig gått igjennom brevet på nytt etter at
denne saken kom opp, og ser at departementet i hvert fall
et titalls ganger i brevet tar forbehold. Jeg står likevel fast
ved det som var min konklusjon i mitt første svar, at i
den grad dette brevet har vært egnet til å etterlate inn­
trykk av noe annet, vil jeg forsøke å rette det opp og klar­
gjøre det som har vært min intensjon, ved å sende institu­
sjonene et nytt brev.
Arne Sortevik (FrP) [11:43:49]: Det er slik at til
slutt i brevet fra departementet sies det: Departementet
tar sikte på at ny lov kan tre i kraft fra 1. august 2005.
I proposisjonen er det foreslått at ikrafttredelse og
overgangsbestemmelser fastsettes av Kongen. Men ut fra
svaret som nå er kommet, er jeg tilfreds med at statsråden
på denne måten slår fast at det er opp til komiteen og til
slutt Stortingets behandling å fastslå både ikrafttredelse
og eventuelle overgangsbestemmelser. Det er det viktige
poenget med hele spørsmålet; at vi på denne måten og
gjennom svaret fra statsråden får slått fast at slik er det,
og at de som ønsker å avvente det endelige resultatet,
trygt kan gjøre det.
Statsråd Kristin Clemet [11:44:38]: Jeg bekrefter at
det er Stortinget som bestemmer. Jeg skal ikke være mer
utålmodig enn jeg har lov til å være, i henhold til Stortin­
get. Hvis jeg fremstår som litt utålmodig, har jeg kanskje
lært noe av representanten Sortevik, som helst ville ha
sett at denne loven og dette forslaget var fremmet allere­
de første halvår 2003. Det rakk vi ikke, men nå gleder jeg
meg til en solid behandling i Stortinget, og så iverksetter
vi det når Stortinget mener det er fornuftig.
S p ø r s m å l 6
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:45:13]: Eg tillet
meg å stille følgjande spørsmål til utdanings­ og forsk­
ingsministeren:

10. nov. -- Ordinær spørretime
2004 335
«Utdanningsdirektoratet har godkjent søknad frå Oslo
kommune om å få setje i gang eit frivillig treårig forsøk
med valfri skriftleg sidemålsopplæring.
Korleis vil statsråden fagleg grunngje eit slikt omfat­
tande forsøk, som omfattar halvparten av alle elevar i dei
vidaregåande skulane i Oslo, i høve til målsetjinga om å
vidareføre obligatorisk skriftleg sidemålsopplæring i
skulen?»
Statsråd Kristin Clemet [11:45:44]: Jeg mener det
er viktig hele tiden å arbeide for å bedre kvaliteten i
norsk skole og å utvikle skolen, slik at den er i stand til å
møte de nye utfordringene utviklingen i samfunnet fører
med seg. En måte å utvikle skolen på er forsøk. Dette
prinsippet sluttet Stortinget seg til da det vedtok forsøks­
hjemmelen i opplæringsloven § 1­4. Det pågår nå en rek­
ke forsøk i norske skoler, der den enkelte skole prøver ut
modeller de selv finner fornuftige. Det er skoleeier som
søker, og ansvaret for å vurdere å innfri eller avslå søkna­
dene er lagt til Utdanningsdirektoratet. Hovedregelen er
at forsøk godkjennes dersom det er bred lokal enighet om
forsøket og det ikke hindrer elevene i å få et fullverdig
vitnemål.
Forsøket i Oslo kommune bygger på et vedtak i bysty­
ret 14. april 2004. Oslo kommune har utarbeidet en tre­
årig handlingsplan for lese­, skrive­ og språkopplæring i
Oslo­skolen, der det fokuseres på tilpasset opplæring og
satses bredt på styrking av lese­ og skriveferdigheter.
Forsøket med valgfritt sidemål blir integrert i denne
handlingsplanen. Hovedbegrunnelsen for forsøket fra
Oslo kommunes side er den høye andelen av elever med
minoritetsspråklig bakgrunn i Oslo, som i 2003 var nes­
ten 30 pst. Forsøket retter seg også mot sentrale utford­
ringer for norsk skole knyttet til synkende lese­ og skri­
veferdigheter og til en økende andel elever med minori­
tetsspråklig bakgrunn, som, NB, systematisk har dårlige­
re faglige resultater enn majoriteten.
Når det gjelder vitnemål og opptak til høyere utdan­
ning, vil forsøkselevene stille i samme gruppe som bl.a.
elever med norsk som andrespråk. Disse er fritatt for
skriftlig sidemålsopplæring og får vitnemål uten karakter
i norsk sidemål. Vitnemålet er godkjent ved søknad til
høyere utdanning. Hver elev og de foresatte skal selv vel­
ge om de vil delta i forsøket.
I St.meld. nr. 30 for 2003­2004, Kultur for læring, slås
det fast at det fremdeles skal være obligatorisk opplæring
i skriftlig sidemål, og at det skal satses på systematisk
forskning og utviklingsarbeid for å forbedre opplærin­
gen. Arbeidet skal rettes mot fagets innhold, tilretteleg­
ging og vurderingsformer for å fremme motivasjon hos
elever og lærere og styrke kompetansen på området. Det­
te har Stortinget sluttet seg til. I dette arbeidet mener jeg
det er behov for mer kunnskap om forholdet mellom sko­
lens sidemålsundervisning og norske elevers lese­ og
skriveferdigheter. Jeg har merket meg at forsøket i Oslo
vil bli evaluert av kyndige fagmiljøer, slik at erfaringer
fra forsøket med valgfritt sidemål i Oslo kan bli ett av
flere bidrag i det videre arbeidet med utvikling av norsk­
faget.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:48:06]: Eg vil
gå inn på den faglege grunngjevinga. Det viser seg at alle
fagmiljøa som er spurde i denne saka, m.a. Universitetet i
Oslo og Høgskulen i Oslo, har sagt at forsøket er useri­
øst, og at dei derfor ikkje vil vere med på forsøket. Dei
gjev uttrykk for at opplegget ikkje tilfredsstiller elemen­
tære krav til vitskapleg testing.
Spørsmålet blir da: Kva slags handsaming har søkna­
den fått i Utdanningsdirektoratet, og kva slags kvalitets­
kontroll har ein i slike saker?
I juni i år vedtok Stortinget at det skal innførast nasjo­
nale prøver i lesing og skriving, både i hovudmål og i si­
demål. Det var ein del av sidemålsforliket mellom Arbei­
darpartiet og regjeringspartia.
Når eg ser på framlegget til statsbudsjett for 2005, ser
det for meg ut som at det er sett av midlar til nasjonale
prøver berre i hovudmål. Mitt spørsmål til statsråden blir:
Vil statsråden følgje stortingsvedtaket om nasjonale prø­
ver både i hovudmål og i sidemål, og er det òg sett av
midlar til sidemålsprøvene?
Statsråd Kristin Clemet [11:49:10]: Det forekom­
mer meg at dette var litt mange spørsmål til at de kan bli
fyldig besvart i løpet av 1 minutt.
Når det gjelder forsøk, er det Stortinget som har be­
stemt at vi skal ha en ordning med å kunne gjøre forsøk i
norsk skole, og at det skal være en liberal holdning til
det, fordi det kan bidra til kvalitetsutvikling.
For tiden pågår det ca. 500 forsøk i norsk skole, og
fra svært mange av dem som har vært gjennomført, har
vi fått veldig bra kunnskap. De legger faktisk grunnla­
get for det som nå blir varig skolepolitikk. Oppgaven
med å bedømme disse forsøkssøknadene og avgjøre
dem, samt den faglige behandlingen av dem, er delegert
til Utdanningsdirektoratet. Det er direktoratet som har
grunngitt sin behandling og kommet til at de samlet sett
finner å kunne innvilge dette forsøket på visse premis­
ser. Ett av disse premissene er at elevene skal lese mye
nynorsk, og at kunnskap om språkhistorie og nynorske
forfatterskap skal inngå i grunnlaget for standpunkt­
karakteren for både norsk skriftlig og norsk muntlig. I
tillegg har de forutsatt at forsøket følges opp underveis
og evalueres forskningsmessig. Dette må direktoratet
og Oslo kommune følge opp. Det er ikke noe jeg følger
opp ved å lese aviser om enkeltforskeres uttalelser. Det­
te er et premiss for forsøket som følges opp av direkto­
ratet og av Oslo kommune.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:50:22]: Eg tak­
kar for svaret.
Grunnlaget for sidemålsordninga er ei jamstelling
mellom nynorsk og bokmål. Alle skal ha kjennskap til
båe målformer. Eg kan ikkje forstå korleis eit fritak for
sidemålet kan skape ei betre utvikling i faget. Ser ikkje
statsråden her likevel eit mistilhøve mellom det som
Stortinget har sagt om sidemålet som verdi og som ein
del av felles språkkunnskap, og fritaket i Oslo?
Kan statsråden -- dette er eit viktig spørsmål -- garante­
re at ho ikkje vil opne for fleire fritak for sidemål i løpet

10. nov. -- Ordinær spørretime 2004
336
av dei åra forsøket i Oslo skal gå føre seg, slik direktøren
i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, har uttalt?
Statsråd Kristin Clemet [11:51:08]: Dette forsøket
dreier seg ikke om fritak for sidemål. Det dreier seg om
et forsøk med sidemål som omfatter fritak for skriftlig si­
demål. Det er det det dreier seg om. Et av premissene for
dette forsøket er at det skal være mer sidemål, i dette til­
fellet nynorsk, på andre måter i undervisningen.
Det er riktig at direktøren i Utdanningsdirektoratet i
forbindelse med denne avgjørelsen sa:
«Men eventuelle andre forsøk som innebærer fritak
fra skriftlig sidemålsopplæring bør vente til denne eva­
lueringen ferdigstilles»
-- altså den av Oslo kommune.
Jeg har da ikke til hensikt å intervenere i det, som jeg
heller ikke har gjort når det gjelder behandlingen av dette
forsøket i Oslo kommune.
S p ø r s m å l 7
Torbjørn Andersen (FrP) [11:51:56]: Jeg har føl­
gende spørsmål til utdannings­ og forskningsministeren:
«Skjærgårdsskolen på Fevik i Grimstad står i fare for
å miste tillatelsen til fortsatt skoledrift. Dette er i så fall
svært beklagelig, fordi skolen ivaretar både valgfrihet og
mangfold og er et adekvat tilbud i forhold til den offentli­
ge skolen. Skjærgårdsskolen representerer i så måte et
viktig og godt alternativ for de elever og foreldre som har
valgt å benytte denne skolen ut fra både verdisyn og øvri­
ge preferanser.
Hva kan gjøres for å sikre fortsatt drift av Skjærgårds­
skolen også i 2005 og videre fremover?»
Jeg er spent på svaret.
Statsråd Kristin Clemet [11:52:45]: En godkjen­
ning etter friskoleloven kan trekkes tilbake ved kvalitati­
ve brudd på kravene i friskoleloven, forskrifter gitt med
hjemmel i friskoleloven eller forutsetningene for god­
kjenningen. Dette følger av friskoleloven § 7­2. Myndig­
heten til bl.a. å trekke tilbake en godkjenning etter fri­
skoleloven har jeg, som forutsatt i St.prp. nr. 65 for
2002­2003, delegert til Utdanningsdirektoratet. Vedtak
om tilbaketrekning av godkjenning etter friskoleloven er
et enkeltvedtak som kan påklages til Utdannings­ og
forskningsdepartementet.
Jeg er kjent med at Utdanningsdirektoratet har fattet
vedtak om bl.a. å trekke godkjenningen til Skjærgårds­
skolen tilbake med virkning fra 1. januar 2005. I brev av
28. oktober fra Utdanningsdirektoratet til Skjærgårdssko­
len om «Underretning om tiltak etter friskoleloven m.v.»
er skolen orientert om at klagefristen er tre uker fra mot­
takelsen av brevet. Utdannings­ og forskningsdeparte­
mentet har i hvert fall ikke pr. nå mottatt klage på vedta­
ket fra Skjærgårdsskolen.
Dersom Skjærgårdsskolen påklager vedtaket og Ut­
danningsdirektoratet ikke imøtekommer klagen, skal det
sende klagen og andre dokumenter i saken til Utdan­
nings­ og forskningsdepartementet. Som klageinstans
kan Utdannings­ og forskningsdepartementet avslå kla­
gen eller imøtekomme den. Dette følger av §§ 33 og 34 i
forvaltningsloven.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:54:04]: Jeg takker
statsråden for svaret og merker meg det.
La meg innledningsvis få understreke at jeg er opptatt
av å sikre skoler som Skjærgårdsskolen fortsatt drift, for­
di jeg ser det som viktig å skape mer valgfrihet og økt
mangfold i norsk skole samt sikre foreldrenes og eleve­
nes rett til å velge andre skoler enn kun de offentlige sko­
lene.
Ut fra det som faktisk har skjedd i denne saken, mener
jeg bestemt at det er en altfor dramatisk og altfor streng
reaksjonsform om skolen skulle miste retten til fortsatt
drift.
Ifølge friskoleloven kan altså departementet gi pålegg
om at skoler retter på kritikkverdige forhold. Jeg kan alt­
så ikke se at Skjærgårdsskolen har fått en fullgod sjanse
og frist til å rette opp i de forhold som Utdanningsdirek­
toratet viser til. Har ikke Skjærgårdsskolen nettopp et ri­
melig krav om å få anledning til å rette opp de forhold
som er påvist, før man går til et så dramatisk skritt som å
ville nedlegge skolen?
Statsråd Kristin Clemet [11:55:16]: Jeg merker
meg dette som en meningsytring. For meg er det viktig at
vi forholder oss til lover og regler både når det gjelder
det substansielle innhold, og når det gjelder prosedyrer
for behandling. Utdanningsdirektoratet har kommet til at
det foreligger vesentlige brudd på lov, forskrifter og de
vilkår som ligger til grunn for godkjenningen, og det er
bakgrunnen for deres vedtak. Men ettersom Utdannings­
departementet er klageinstans -- om det faktisk blir slik,
får vi jo se -- finner jeg det ikke naturlig å kommentere
denne saken ytterligere før et eventuelt endelig vedtak i
saken foreligger.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:55:53]: Jeg takker
nok en gang statsråden for svaret.
La meg få understreke at både skoleledelsen, foreldre­
ne og lærerne er 100 pst. innstilt på å rydde opp i de på­
legg som nå er gitt.
Et annet viktig hensyn er de nær 50 elevene som går
på skolen, og som trives der. La meg kort få sitere fra en
mail som for få minutter siden dukket opp på skjermen
min fra foreldre som har sine barn ved Skjærgårdsskolen:
«Vil bare si takk for at du engasjerer deg for Skjær­
gårdsskolen! Vi setter stor pris på det! Vi har tre av
våre barn på skolen. De stortrives og har de beste for­
utsetninger for en god læring i små klasser med enga­
sjerte og faglig dyktige lærere. De opplever trygghet
og samhold i hverdagen (og det på tross av det media­
kjøret som har vært ...) For oss foreldre betyr det så
mye at skolen samarbeider med oss når det gjelder de
kristne verdier som tross alt vårt land også er bygd på.
Friheten til å velge det vi mener er best for våre barn,
den foreldreretten er vi villig til å kjempe for. Takk til
dere i Fremskrittspartiet som også mener at valgfrihe­

10. nov. -- Ordinær spørretime
2004 337
ten er viktig, og vil kjempe for den! Det er en viktig
sak! Takk igjen!»
Jeg ber statsråden merke seg de ordene som jeg nå re­
fererte fra Maylin Nyberg.
Statsråd Kristin Clemet [11:57:23]: Jeg er sikker på
at den mailen er oppriktig ment, men det er med respekt
å melde ikke dette vi diskuterer. Det denne regjeringen
har fremmet forslag til, og fått vedtatt, er en friskolere­
form i Norge som nettopp legger vekt på valgfriheten.
Der har vi ingenting å skamme oss over. Men i likhet
med Fremskrittspartiet er vi opptatt av lov og orden, og
friskoleloven er prinsipielt sett en tilskuddslov, hvor det
er mulig å få store tilskudd fra fellesskapets midler, for­
utsatt at visse premisser og kriterier er oppfylt. Det er den
loven vi forsøker å følge etter beste evne. Mer om denne
saken synes jeg ikke det er riktig å si, siden departemen­
tet er potensiell klageinstans.
S p ø r s m å l 8
Bendiks H. Arnesen (A) [11:58:16]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til fiskeri­ og kystministeren:
«Det har vært stor enighet om at de fiskerne som er
mest plaget av kongekrabbe som bifangst, er de som i
første rekke skal få delta i fangst av kongekrabbe. Spe­
sielt har dette vært pekt på når det gjelder de mindre far­
tøyene, som ikke kan komme utenom de mest belastede
kongekrabbefeltene. Nå viser det seg at det nye regelver­
ket totalt utelukker de minste fjordbåtene fra krabbefis­
ket fra og med Porsanger og østover.
Hva vil statsråden gjøre for at fjordfiskerne i disse
områdene skal få delta i krabbefisket?»
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt
presidentplassen
Statsråd Svein Ludvigsen [11:58:53]: Kongekrab­
ben har gått fra å være en forhatt ressurs langs Finn­
markskysten til å bli en ettertraktet ressurs som gir store
inntekter for dem som har tillatelse til å fange den. Fang­
sten hittil i år er anslått til ca. 62 mill. kr i førsthåndsom­
setning. I tillegg er det tatt verdifull krabbe vest for 26 o .
Siden den regulerte kommersielle fangsten startet opp
i 2002, har vi lagt vekt på at de som er særlig plaget av
ulempene krabben gir, skal kompenseres gjennom å få
delta i den lukrative fangsten av krabbe. Det har særlig
vært mindre fartøy som fisker torsk med garn og line, og
som fisker rognkjeks. Vilkårene for adgang til det regu­
lerte fisket øst for 62 o gjenspeiler dette.
Presset er nå stort for at flere skal få delta i krabbefisket
siden det er så lønnsomt. Siden 2002 har kvalifiseringen
vært basert på en viss mengde fangst av torsk eller rogn­
kjeks i utbredelsesområdet og en lengdebegrensning knyttet
til fartøy mellom 21 meter og en nedre grense på 8 meter i
2002, som ble redusert til 7 meter i 2003 og en ytterligere
nedsettelse til 6 meter i 2004. Hittil i år har 246 fartøyer av
de 260 som har fått deltakeradgang øst for 26 o , deltatt.
En ytterligere begrunnelse for å begrense fisket er sik­
kerhetsmessige aspekter på små båter og å unngå å bygge
opp for stor kapasitet, som vil bli et strukturproblem hvis
og når krabbebestanden går ned og kvotene må reduse­
res.
En ytterligere begrunnelse for en nedre fartøygrense
har vært hensynet til kvaliteten på fangsten som skal le­
veres. Næringen har møysommelig bygd opp kongekrab­
ben som en merkevare, og det setter strenge krav til kva­
liteten på fangsten, noe som igjen krever god behandling
om bord, hvilket igjen krever tilstrekkelig plass til teiner
og behandling av fangsten.
I og med at det er satt kvalifiseringskrav til deltakelse
og det er stor interesse for å delta, vil selvfølgelig noen
falle utenfor kvalifiseringskriteriene. De siste tre årene vi
har hatt kommersielt fiske, har vi fra departementets side
vist fleksibilitet og høstet erfaringer som har medført
endringer i kvalifiseringskravene.
I høst er det, slik representanten Arnesen også peker
på, reist krav om å fjerne fullt og helt den nedre lengde­
grensen. Det er også fra flere hold krevd at andre kriterier
også må endres. Ettersom fartøykvotene for i år er fast­
satt og totalkvoten fordelt på fartøyene, ser jeg det ikke
som hensiktsmessig å endre fordelingen under årets se­
song. Hittil i år er det for øvrig tatt 209 300 krabber av
årets kvote på 270 000.
Jeg har imidlertid sagt, senest under Sametingets sam­
ling i forrige måned, at vi til neste års reguleringer vil
sende spørsmål om å fjerne den nedre lengdegrensen ut
på høring i forbindelse med fastsettelse av kriteriene for
deltakelse i 2006­fisket.
Jeg gjør imidlertid oppmerksom på -- fordi enkelte
nærmest tror at man kan fordele krabbekvoter uten at
noen merker at de blir mindre -- at det er en matematisk
selvfølgelighet at med samme totalkvote eller med lavere
totalkvote og et større antall fartøy som slipper inn, vil
fartøykvoten nødvendigvis måtte gå ned i dette attraktive
fisket, som igjen vil gå ut over lønnsomheten for dem
som har vært mest plaget.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:02:10]: Jeg takker
statsråden for svaret, selv om det var mange forbehold
knyttet til mulighetene framover for den gruppen som jeg
tar for meg i dette spørsmålet.
Det kan virke slik at man ikke er spesielt glad for å
få de minste inn i dette fisket. Det virker som om små­
skaladrift ikke er så viktig i denne sammenhengen. Når
det gjelder sikkerhet, er det vel slik at de båtene det her
er snakk om, driver annen form for fiske og har drevet
med det i mange år, og sikkerheten skulle vel ikke være
verre å ivareta med dette krabbefisket enn med annet
fiske.
Statsråden viser til det han har uttalt i Sametinget, at
det nettopp er de med de største problemene med konge­
krabben som skal få en kompensasjon. Kan man forvente
at disse interessene blir ivaretatt i neste runde, slik at de
som driver smått og i kombinasjon med andre næringer,
får denne kompensasjonen?

10. nov. -- Ordinær spørretime 2004
338
Statsråd Svein Ludvigsen [12:03:22]: Jeg må på det
sterkeste avvise at det skulle være slik at småskala ikke
er ønsket i dette fisket. Jeg har som statsråd for det første
åpnet for det kommersielle fisket. Jeg har åpnet for et
fritt fiske vest for 26°, og vi har prioritert nettopp de små
båtene, de som har vært mest plaget. Da kan man ikke
lettvint påstå at småskala og små båter ikke blir prioritert.
Det er nettopp det vi har gjort, og det hadde jeg tiltro til
at representanten Arnesen var oppmerksom på, når han
først stilte spørsmålet.
Når det så gis uttrykk for at man er overrasket over at
båter under 6 meter med håndtering av store teiner har
større risiko enn hvis de driver med garnfiske eller jukse,
eller line for den saks skyld, vitner det kanskje om mang­
lende kunnskaper om det fisket som foregår. Men man
har vurdert det slik at det er større risiko knyttet til det.
Samtidig har jeg hvert år åpnet for å senke lengdegren­
sen. Igjen: Vi viser at vi ønsker å prioritere de minste bå­
tene. Jeg har sagt at vi for neste års reguleringer, som
gjelder 2006­fisket, skal sende ut på høring og høre næ­
ringen selv når det gjelder å åpne for enda flere båter.
Men presset er stort for at også andre båter skal slippe
inn i dette fisket. Det vil bety at inntektene går ned, og
det vil igjen kunne få konsekvenser for det overordnede
målet, nemlig at de som har vært mest plaget, nå også
skal nyte godt av det når dette er blitt en ressurs. Men jeg
synes det er interessant at mange av dem som har kriti­
sert meg og ville at krabben skulle ha vært utryddet, nå
gjerne vil ha et kommersielt fiske.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:05:08]: Den kritik­
ken er ikke kommet fra dette hold, iallfall.
Det er framholdt at man i dette bildet med de små far­
tøyene inne i fjordene også må se på urfolksperspektivet
og det som går på kombinasjonsnæringer, som går på bo­
setting og slike ting. Jeg har lyst til å spørre: Vil dette tel­
le med i en slik vurdering for å få disse småskalafiskerne
inn i dette viktige fisket?
Statsråd Svein Ludvigsen [12:05:42]: Å bringe ur­
folksproblematikken inn i denne sammenhengen er nok
mindre aktuelt. Man har for så vidt ikke tatt de hensyne­
ne i den generelle forvaltningen av fiskeressursene, selv
om man i enkelte tilfeller har prioritert bosetningen i
sterkt samiske bosetningsområder.
Desto mer er dette en utsatt art som ikke har mer enn
en 30--40­årig historie, og det har vært tre år kommersielt
fiske. Det er ikke til å komme fra at en betydelig andel av
dem som driver i dette fisket, er fjordfiskere som også vil
kunne definere seg som en del av urbefolkningen, den sa­
miske befolkningen i Finnmark, men det har ikke vært
noe kriterium i seg selv. Når vi eventuelt endrer lengde­
grensen på fartøyene, slik som vi har gjort både i 2003 og
2004, har vi lagt til grunn helt andre kriterier. Det ville
være galt hvis man skulle legge et urbefolkningsperspek­
tiv til grunn når det gjelder lengden på båtene. Så jeg ser
ikke helt sammenhengen i det spørsmålet som represen­
tanten Arnesen her reiser.
S p ø r s m å l 9
Gunn Olsen (A) [12:07:12]: Mitt spørsmål går til fis­
keri­ og kystministeren:
«Fra l. januar 2004 har ordningen med lokale fiskeri­
oppsynsmenn falt bort, og oppsynet skal være overlatt
Kystvakta/statlig fiskerioppsyn. Norges største tetthet på
fritidsboliger finner vi langs Skagerrakkysten. Det er he­
vet over tvil at det foregår et utstrakt ulovlig fiske etter
hummer i sommermånedene, i den tiden hummeren er
fredet. Fangsten foregår ved utstrakt bruk av garn, ved
teinebruk og ruser, samt dykking.
Er ikke statsråden så bekymret for hummerbestanden
langs Skagerrakkysten at tiltak bør vurderes?»
Statsråd Svein Ludvigsen [12:07:51]: Hummeren er
en ettertraktet delikatesse, og i hele dens utbredelsesom­
råde er påstanden om ulovlige fangster dessverre ingen
nyhet. Det gir selvfølgelig grunn til bekymring. Derfor
har vi også iverksatt tiltak i så måte.
Hva gjelder registrerte fangster, opplever vi at hum­
merbestanden har gått ned i de senere år, med en bunn­
notering i 1992. Toppen var så langt tilbake som i 1945. I
de påfølgende år fra 1992 og utover har registreringen
vist at det har vært et rimelig stabilt nivå uten klare indi­
kasjoner på ytterligere negativ utvikling av bestanden.
Vi kan overhodet ikke akseptere at det foregår ulovlig
fangst av hummer, og vi krever overfor fritidsfiskere og
yrkesfiskere i dette området det samme som vi krever av
alle andre, at de følger de fangstbegrensninger vi setter i
samråd med havforskerne.
Fiskeriforvaltningen har de siste årene hatt økt opp­
merksomhet rettet mot ressurskontroll generelt. Effektive
ordninger som gir bedre kontroll og mer igjen for den of­
fentlige pengebruken, har vært viktige ledesnorer for det­
te arbeidet. Vi har valgt å gå bort fra ordningen med tids­
begrenset ansettelse av lokale oppsynsbetjenter til fordel
for heltidsansatte inspektører i Fiskeridirektoratet. Hel­
tidsansatte inspektører vil, i kraft av sin erfaring og sine
fullmakter, kunne utføre denne oppgaven på en god og
kostnadseffektiv måte.
En rekke ulike offentlige instanser langs sørlandskys­
ten, som f.eks. lakseoppsyn, skjærgårdstjenester, fyr­
tjenester mv., utfører i dag ulike former for oppsyn eller
kontroll langs kysten eller på havet. Fiskerimyndighetene
vil nå ta initiativ til å se på mulighetene for å samordne
denne aktiviteten i større grad, slik at også hensynet til en
styrket ressurskontroll, herunder kontroll med uttaket av
hummer, kan ivaretas i større utstrekning enn i dag. En
økt bruk av Fiskeridirektoratets fartøy «Munin» på sør­
landskysten i sommermånedene skal også inngå i denne
vurderingen.
Gunn Olsen (A) [12:09:57]: Jeg takker ministeren
for svaret, og er i hvert fall glad for at han deler noe av
min bekymring.
Jeg tror nok at på Skagerrakkysten, med hundrevis av
fjorder, skjær og holmer, er Kystvakta aldri å se. Det
mangelfulle fiskerioppsynet er en sak som samtlige loka­

10. nov. -- Ordinær spørretime
2004 339
le fiskerlag på Skagerrakkysten har engasjert seg i. Jeg
håper at fiskeriministeren -- og kystministeren, kanskje
ikke minst -- ser at Skagerrakkysten er den mest belastede
kyststrekningen i Norge. Det er store interessekonflikter
mellom fritid og næring, og bare for å nevne det er det
250 000 registrerte fritidsbåter i dette området. Kontroll
med regelverket for fiske burde da være en viktig oppgave.
Det lokale fiskerioppsynet var en ganske billig ord­
ning, som fungerte godt. Vi synes aldri vi har fått noe
godt svar på hvorfor oppsynet ble avviklet. Det kunne
muligens være penger som gjorde det?
Statsråd Svein Ludvigsen [12:11:04]: I det året som
nå er i ferd med å ebbe ut, har jeg deltatt i møter på begge
sider av Oslofjorden med fiskere, og har opplevd den be­
kymring som er for det fritidsfiske og den aktivitet som
foregår langsmed sørlandskysten og Østfoldkysten. Så
jeg deler bekymringen. Men det er jo også derfor vi setter
i verk tiltak for å styrke kontrollen innenfor de ressursene
som er. Bedre kontroll regner vi med å oppnå gjennom
de tiltakene jeg nevnte her.
Så er det at man ber om å forlenge det lokale oppsy­
net. Men vi kan konstatere, slik som det nå blir hevdet fra
spørreren, at det foregår et omfattende ulovlig fiske. Det
har altså foregått mens vi hadde det lokale oppsynet.
Med andre ord: Det har vist seg ikke å være godt nok.
Derfor gjør vi nå endringer, for å få et bedre oppsyn med
godt kvalifiserte inspektører. Jeg er litt overrasket over at
man på den ene siden uttrykker bekymring for de ulov­
ligheter som det påstås foregår, samtidig som man ønsker
å videreføre et system som ikke har avdekket det.
Gunn Olsen (A) [12:12:14]: De meldingene som
iallfall jeg mottar, fra bl.a. Fiskerlaget Sør, går ut på at
det nå hersker lovløse tilstander på denne viktige kyst­
strekningen i Norge, og at de lokale fiskerioppsynene var
en god motkraft mot dette.
Jeg oppfatter ministeren nå slik at han ønsker å se på
saken. Jeg vil oppfatte det som positivt, sjøl om jeg ikke
får noen lovnad om at det skal opprettes lokale fiskeritil­
syn igjen. Men at man ser på en samordning på alle de
områdene som ministeren nå har nevnt i sitt svar, for å få
til et bedre tilsyn, er min sterke oppfordring.
Statsråd Svein Ludvigsen [12:13:02]: Jeg er sikker
på at spørreren og jeg har et felles ønske om å få dette
under kontroll. Men når det sies at det er «lovløse tilstan­
der», og man samtidig ber om å videreføre det regimet
som på en måte har «tillatt» en sånn utvikling, blir det
ikke samsvar mellom virkemidler og mål. Jeg mener at
de tiltakene vi nå setter i verk, skal være bedre enn det
som har vært. Vi har som sagt et felles ønske, spørreren
og jeg, om både å bevare hummeren og å bevare kyst­
aktiviteter.
S p ø r s m å l 1 0
Odd Roger Enoksen (Sp) [12:13:42]: «Norges Fis­
kerihøgskole har ifølge NRK Troms kommet fram til at
kongekrabben også sprer seg ved krabbelarver som sve­
ver i de øvre vannlag med stor hastighet. « -- Jeg ser det
nesten for meg -- ». Det hevdes at krabbene kan spre seg
til Bjørnøya og Spitsbergen i løpet av en sommer. Dette
innebærer i så fall at det ikke vil være mulig å stanse
kongekrabben ved en vestlig grense, slik Regjeringen har
lagt til grunn.
Hva vil statsråden foreta seg i forhold til disse nye
opplysningene som er framkommet?»
Statsråd Svein Ludvigsen [12:14:20]: Å lytte til re­
presentanten Enoksens beskrivelse av larvebevegelsene
var nærmest som å lytte til lyrikk!
Men for å svare på det som det spørres om: Fiskeri­
høgskolen har foretatt datasimuleringer der det er gjort
beregninger av mulig spredning av kongekrabbelarver. I
simuleringsmodellen er det lagt inn at eggene klekkes på
Finnmarkskysten, at larvene er pelagiske, og at de der­
med vil drive i vannmassene. Strømforholdene er lagt inn
i modellen, og man har funnet at det er sannsynlig at
kongekrabbelarver kan spres med havstrømmene til
Bjørnøya og Spitsbergen.
Slike datasimuleringer er viktige arbeider for å kart­
legge hvilke områder som en bør arbeide videre med. Si­
muleringene viser at larvene kan spres med havstrømme­
ne, og en naturlig oppfølging av resultatene er at det fore­
tas tokt for å verifisere resultatene av simuleringen. Hvis
simuleringen viste at larvene ikke kan spres med hav­
strømmene, ville det være lite hensiktsmessig å bruke
ressurser på slike tokt.
Det er imidlertid ingen feltobservasjoner som tyder på
at kongekrabben blir spredt ved at larver blir flyttet over
store avstander med havstrømmene. Havforskningsinsti­
tuttet kan med stor grad av sikkerhet si at krabbene som
så langt er observert vest av 26º Ø, har krabbet dit på
egen hånd eller er et resultat av ulovlig utsetting.
For at larvene skal vokse opp, må de bunnslå på rela­
tivt grunt vann, og det er ennå ikke foretatt feltarbeid
som viser om larvene vil kunne slå seg til ved Bjørnøya
eller Spitsbergen.
Forskerne vet ennå for lite om kongekrabbelarvenes
opptreden i våre farvann, og simuleringene utført av Nor­
ges fiskerihøgskole er et viktig første steg mot å få bedre
viten om kongekrabbebestanden. Derfor har vi også prio­
ritert kongekrabbeforskningen og satt av egne midler de
siste årene.
Resultatene av simuleringene er interessante, og de
kan vise seg å være særdeles nyttige, men det gjenstår
mye arbeid før en kan trekke noen konklusjon. Resultate­
ne må verifiseres av tokt, slik at vi kan få sjekket om kar­
tet stemmer med terrenget.
Jeg vil følge det pågående forskningsarbeidet på kon­
gekrabbe nøye, og vi har satt av egne krabbekvoter også
for dette arbeidet. Inntil eventuell ny informasjon forelig­
ger, vil tiltakene som er iverksatt for å hindre spredning
vestover fra 26º Ø, bli videreført, altså det frie fisket øst
for 26º Ø.
Jeg kan også opplyse om at det den 27. oktober ble
innført rapporteringsrutiner for fangst av kongekrabbe

10. nov. -- Ordinær spørretime
Trykt 23/11 2004
2004
340
vest av 26º Ø. I rapporten som skal sendes til Fiskeridi­
rektoratets regionkontor i Finnmark, skal det gis opplys­
ninger om antall kongekrabber fangstet i et direktefiske
eller som bifangst, herunder død kongekrabbe som er
kastet ut, samt posisjon og redskap.
Jeg vil også legge til at det foregår et betydelig fiske
nå vest for 26º Ø, og nyttig informasjon i forskningen på
kongekrabben kan høstes av det.
Odd Roger Enoksen (Sp) [12:17:21]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Jeg er ganske overbevist om at det er all grunn til også
her å legge til grunn et føre var­prinsipp i forhold til ut­
bredelsen av kongekrabben, slik at man ikke på et eller
annet tidspunkt står overfor noe som kan betegnes som
en økologisk katastrofe hvis kongekrabben får spre seg.
Det at det nå foregår et betydelig fiske også vest for
26º Ø, tyder jo på at kongekrabben sprer seg videre vest­
over, og når forskerne sier at det er sannsynlig at krabben
kan spre seg også ved krabbelarver, står vi overfor en
situasjon som viser at det forslag som SV har fremmet,
og som Senterpartiet har støttet, om å anse kongekrabben
som en uønsket introdusert art, kanskje burde ha vært
fulgt opp på en annen måte. Men på hvilket tidspunkt og
med hvilke midler vil fiskeriministeren intensivere fang­
sten hvis det nå skulle vise seg at forskningstoktene tyder
på at forskerne har rett i sine antakelser?
Statsråd Svein Ludvigsen [12:18:24]: Det er nok
mulig at man skulle ha håndtert kongekrabben som intro­
dusert art på en annen måte enn det som har vært gjort.
Representanten Enoksen har sittet i regjering og forvaltet
den på den måten jeg og denne regjeringen har videreført
det, nemlig at vi skal ha en kommersiell fangst som skal
basere seg på forskernes anbefalinger øst for 26º Ø. Så
har vi åpnet for å begrense spredningen vest for 26º Ø,
men den fremste forskeren, Sundet, Havforskningen og
Fiskeriforskning, sier i Aftenposten for få dager siden at
det er ingen grunn til å tro at man skulle kunne utrydde
kongekrabben. Men det er et utryddelsesfiske vi har åp­
net for, for på den måten å begrense spredningen. Det er
pr. i dag tatt ca. 22 000 krabber vest for grensen. Det vi­
ser at det er en betydelig utbredelse. Størrelsen på den
varierer, men russiske forskere, som vet mer om introdu­
serte arter enn vi gjør ut fra den erfaringen vi har i Norge,
mener samtidig å kunne påvise at kongekrabben vil vok­
se til et visst nivå, og så vil bestanden falle. Det får i så
fall konsekvenser for det norske fisket i norsk sektor.
Odd Roger Enoksen (Sp) [12:19:38]: Det må er­
kjennes at forholdet til Russland har vært problematisk
når det gjelder å kunne håndtere kongekrabben som en
uønsket art. Men også fra det hold har man jo over tid
innsett at kongekrabben må forvaltes på en annen måte
enn den ble da jeg satt i regjering og problemet ikke var
på langt nær så stort som det er i dag. Så holdningen også
fra russisk side har endret seg underveis.
Det er nok også riktig at bestanden kommer til å vokse
til et visst nivå og så avta -- vi kan iallfall håpe det. Men
det tyder jo på at man har nådd en grense for hvor stort
grunnlag det er for vekst, noe som igjen vil berøre de
havområder som kongekrabben er i, og dermed også fôr­
grunnlaget for viktige fiskeslag for nasjonen.
Det er vel kanskje så langt det er mulig å komme i
denne omgang, men det er opplagt at når kongekrabben
nå sprer seg også vest for 26º Ø, har vi helt andre typer
havstrømmer, som bringer larver og kongekrabber for­
tere oppover mot de sårbare områdene i Barentshavet,
noe som igjen kan føre til nye ødeleggelser, som vi i dag
ikke kjenner.
Statsråd Svein Ludvigsen [12:20:46]: Jeg er til­
freds med at representanten Enoksen er enig med meg i
at vi må forvalte kongekrabben på en annen måte enn
andre bestander som vi har felles med Russland. Det er
derfor vi presser på og i fjor fikk aksept fra Russland for
at vi vest for 26º Ø kan forvalte kongekrabben som en
nasjonal ressurs, mens man på østsiden skal forvalte den
sammen med Russland. Det er et helt nytt prinsipp, som
vi ikke har fått gjennomslag for når det gjelder andre ar­
ter -- heldigvis, holdt jeg på å si, for felles bestander skal
forvaltes felles. Men nettopp trusselen og mangelen på
kunnskaper om en introdusert art har gjort det nødvendig
å iverksette et utryddelsesfiske. Ifølge forsker Sundet er
utrydding ikke mulig, men med et uttak til nå på 22 000
krabber må vi kunne ha lov til å tro at det i hvert fall bi­
drar til å begrense spredningen og veksten. Men vi må er­
kjenne at her er det mye vi ikke vet.
S p ø r s m å l 1 1
Svein Roald Hansen (A) [12:22:03]: «På Årum i
Fredrikstad ønsker beboerne en kraftlinje lagt i bakken.
På et møte med beboerne 18. oktober i år sa Kreftregiste­
rets leder, Frøydis Langmark, ifølge Fredrikstad Blad
19. oktober, at luftstrekk over dette boligområdet langt
fra er optimalt i forhold til føre var­prinsippet. Hun sa
også at som kvinne, mor og bestemor mener hun ett
krefttilfelle er ett for mye.
Innebærer dette at fagmyndighetene nå vil endre sin
tilråding til departementet og tilrå at høyspentlinjen gjen­
nom bebyggelsen på Årum legges i bakken?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:22:34]: Forhold
vedrørende kraftlinjen i Årum i Fredrikstad har tidligere
blitt omtalt i svar fra olje­ og energiministeren og helse­
ministeren på spørsmål nr. 874, 875 og 913 til skriftlig
besvarelse. Bakgrunnen for den oppmerksomheten som
denne saken har fått, er at Kreftregisteret i mai i år publi­
serte en studie som konkluderer med økt risiko for bryst­
kreft hos kvinner som har bodd i nærheten av høyspent­
ledninger i lang tid.
På anmodning fra det tidligere Helsedepartementet
har Statens strålevern vurdert denne forskningsstudien
og konkludert med at én forskningsstudie ikke gir til­
strekkelig grunnlag for å endre dagens forvaltningsprak­
sis. Men den gir støtte til en fortsatt forsiktighetsholdning
i forbindelse med nye byggesaker og konsesjoner til byg­

Forhandlinger i Stortinget nr. 24
10. nov. -- Ordinær spørretime
S 2004--2005
2004 341
(Statsråd Gabrielsen)
ging av nye høyspentledninger eller ved oppgradering av
eksisterende ledninger. I påvente av klarere vitenskapeli­
ge data anbefaler Statens strålevern en fortsatt varsom­
hetsstrategi ved nybygging.
Som en oppfølging av Strålevernets konklusjon har
Helse­ og omsorgsdepartementet og Olje­ og energide­
partementet bedt Statens strålevern nedsette og lede en
arbeidsgruppe med sikte på å konkretisere og utdype
denne forvaltningsstrategien.
På bakgrunn av at folk i Årum opplevde en unaturlig
høy forekomst av krefttilfeller blant beboerne nær kraft­
ledningen, gav det tidligere Helsedepartementet Kreftre­
gisteret i oppdrag å planlegge og gjennomføre et infor­
masjonsopplegg for befolkningen i Årum. Det er dette
møtet representanten Svein Roald Hansen refererer til i
sitt spørsmål.
På møtet deltok representanter fra Kreftregisteret, fra
Statens stålevern, fra kommunehelsetjenesten i Fredrik­
stad og ca. 50 representanter for befolkningen i området.
Kreftregisteret opplyser i en skriftlig rapport til meg at
begge de to fagetatene på dette møtet gav klart uttrykk
for at de ikke hadde noe grunnlag for å tro at det var en
sammenheng mellom krefttilfellene i området og kraft­
ledningen. I lys av befolkningens størrelse, kjønns­ og al­
derssammensetning mener Kreftregisteret at kreftfore­
komsten i det aktuelle området ikke kan anses å være
unormalt høy. Helse­ og omsorgsdepartementet avventer
en endelig rapport fra Kreftregisteret med en nærmere
analyse av de aktuelle krefttilfellene i forhold til den re­
gistrering og de analyser av kreftforekomst som skjer lø­
pende i Kreftregisteret.
Som helse­ og omsorgsminister legger jeg vekt på at
den politikk som føres, er basert på velfunderte, faglige
råd. Som jeg har redegjort for, har ikke fagmyndighetene
gitt noe grunnlag for å endre dagens forvaltningspraksis.
Når det gjelder spørsmål vedrørende planlegging og plas­
sering av kraftledninger, vil jeg vise til at det er olje­ og
energiminsterens ansvarsområde. Olje­ og energiministe­
ren har opplyst at gjeldende forvaltningsstrategi, slik det
fremgår av NOU 1995:20 og St.prp. nr. 65 for 1997­1998,
er lagt til grunn for energimyndighetenes behandling av
Årum­saken, i likhet med andre kraftledningssaker.
Svein Roald Hansen (A) [12:25:33]: Jeg er glad for
at Kreftregisteret gjennomfører undersøkelser på Årum, og
at Statens strålevern leder en arbeidsgruppe som gjennom­
går forvaltningspraksisen med sikte på utdyping og konkre­
tisering. Men når Statens strålevern etter brystkreftundersø­
kelsen anbefaler en fortsatt varsomhetsstrategi, og når
Kreftregisterets direktør på møtet i Årum sa at luftstrekk i
dette tilfellet langt fra er optimalt i forhold til en føre var­
strategi, vil jeg spørre: Ser ikke statsråden det slik at det
Kreftregisterets direktør sier, er at i dette tilfellet er ikke
luftstrekk i tråd med det Statens strålevern anbefaler at man
skal legge til grunn, nemlig en varsomhetsstrategi?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:26:19]: Jeg kan i
hvert fall si til representanten Hansen at jeg skvatt litt i
stolen da jeg så nyhetssendingen og hørte Kreftregiste­
rets direktør uttale seg både på et vitenskapelig fundert
grunnlag og som mor og bestemor. Det er klart at i de til­
fellene hvor det er en avstand mellom disse utsagnene,
kan det fremstå som problematisk. Jeg har utbedt meg og
fått et brev fra direktør Langmark om dette, og fra det vil
jeg sitere:
«På tross av mitt nei «som mor og bestemor» ble
den vitenskapelig vurdert svake assosiasjon mellom
elektromagnetiske felt og kreft hele tiden presisert, så­
vel av meg som av Aage Andersen og Tore Tynes.
Men jeg fikk meg altså ikke til, tross tynn statistikk, å
trekke på skulderen av uroen.»
Svein Roald Hansen (A) [12:27:26]: Da vil jeg bare
håpe at den gjennomgangen som nå skjer, og også den
oppfølgingen av den urovekkende undersøkelsen som vi­
ser flere tilfeller av brystkreft blant kvinner som bor nær
høyspentledninger, enn blant dem som bor lenger unna,
vil føre til at man innskjerper føre var­prinsippet, at man
senker terskelen for å benytte bakkestrekk gjennom bo­
ligområder, og at man også, i lys av den oppmerksomhet
og den debatt som har vært rundt dette konkrete tilfellet,
er villig til foreta en ny vurdering av luftstrekket gjen­
nom dette området hvis konklusjonen blir at man skal
innskjerpe føre var­prinsippet. Jeg vet at dette ligger un­
der en annen statsråds ansvarsområde, men jeg tillater
meg likevel å gi uttrykk for et håp om at det vil bli utfal­
let i saken.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:28:23]: Som repre­
sentanten sier, ligger selve det formelle, det å gi tillatelse
og ikke gi tillatelse, under olje­ og energiministeren, men
jeg har et konstitusjonelt ansvar for Statens strålevern og
Kreftregisteret, som er de to faglige instansene som nyt­
tes i denne type spørsmål. Selv om det er Helse­ og om­
sorgsdepartementet som gir anbefaling til Olje­ og ener­
gidepartementet i denne typen saker, er det mer eller
mindre som postkasse for våre to faglige etater.
Hvis det i de undersøkelsene vi nå gjør på dette områ­
det, fremkommer indikasjoner som underbygger at det er
grunn til å legge enda større vekt på et føre var­prinsipp
og en forsiktig agering, er det klart at dette må kommuni­
seres til Olje­ og energidepartementet, som altså er det
departementet som gir tillatelse. Så fra Helse­ og om­
sorgsdepartementets side er vi beredt, når som helst, når
vi har et annet vitenskapelig grunnlag enn det som er til­
fellet pr. i dag.
S p ø r s m å l 1 2
Harald T. Nesvik (FrP) [12:29:37]: Jeg vil få lov å
stille følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Dette året har det kommet nye regler for dekning av
utgifter til næringsmidler. Dette har ført til at noen barn
med medfødte stoffskiftelidelser har falt ut av stønads­
ordningen i folketrygdloven § 5­14. For noen koster spe­
sialmat 40 000 kr pr. mnd. Selv om dekningsgraden er
90 pst., blir 4 000 kr en stor belastning for dem det gjel­
24

10. nov. -- Ordinær spørretime 2004
342
der. Dette angår ikke mange barn, men uten spesialkos­
ten vil noen dø og noen bli mentalt tilbakestående eller
miste fysisk funksjonsevne, ifølge ekspertene.
Hva kan gjøres for å hjelpe disse barna?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:30:20]: Fra 1. sep­
tember 2004 er det innført en ordning med prisregulering
av næringsmidler til spesielle medisinske formål, de så­
kalte dietetiske næringsmidler. Den nødvendige for­
skriftsendringen --ny § 3a i blåreseptforskriften -- ble
fastsatt i august 2004 og samler de tidligere spredte refu­
sjonsbestemmelsene for næringsmidler til spesielle me­
disinske formål i en felles refusjonsordning.
Rikstrygdeverket har gjort departementet kjent med at
en del pasienter med stoffskiftesykdommer som tidligere
har fått refusjon for slike næringsmidler gjennom blåre­
septforskriften § 2, ikke oppfyller kriteriene for refusjon
under den nye forskriften. Konsekvensen er at pasientene
må søke bidrag for dekning av utgifter gjennom folke­
trygdlovens bidragsordning, og at de dermed, som repre­
sentanten Nesvik anfører i sitt spørsmål, får en høyere
egenandel enn tidligere.
Det var imidlertid en klar forutsetning for den nye re­
fusjonsordningen at pasientene skulle få samme tilbud
som før forskriftsendringen. Det skal derfor gis refusjon
til slike næringsmidler for pasienter med stoffskiftesyk­
dom. Dette innebærer at forskriften skal tolkes utviden­
de, dvs. tolkes i lys av at disse pasientene var ment om­
fattet av refusjonsordningen da ordlyden ble foreslått.
Departementet har allerede bedt Rikstrygdeverket foreta
de nødvendige endringer i rundskrivet til folketrygdlo­
ven § 5­14 i samsvar med dette. Departementet har også
bedt Rikstrygdeverket informere alle involverte aktører
om denne endringen, som vil få tilbakevirkende kraft til
1. september 2004.
Jeg forventer derfor en snarlig løsning for de pasiente­
ne som representanten nevner i sitt spørsmål.
Det vil videre, for ordens skyld, bli foretatt en endring
i blåreseptforskriften § 3a for å presisere at stoffskifte­
sykdommer omfattes av forskriften. Rikstrygdeverket er
gitt i oppdrag å utarbeide forslag til en slik forskriftsend­
ring.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:32:20]: Min oppfølging
blir rett og slett følgende: På vegne av disse barna takker
jeg helse­ og omsorgsministeren for at han har grepet fatt
i denne saken etter at den kom opp, og gratulerer ham for
godt utført arbeid.
Presidenten: Ønsker statsråden en kommentar?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:32:34]: Det frem­
står som overflødig, president!
S p ø r s m å l 1 3
John I. Alvheim (FrP) [12:32:58]: Jeg har følgende
spørsmål til den ærede helse­ og omsorgsminister:
«På Adresseavisens nettside 3. november 2004 omta­
les en SINTEF­rapport som viser at 3 500 unge og psy­
kisk syke barn står uten tilbud i Midt­Norge. Fagdirektør
for psykiatri, Thoresen, bekrefter at de ligger etter. I
mange regioner er man godt på vei med dette arbeidet,
men i Midt­Norge henger man etter. Sosial­ og helsedi­
rektoratet bekrefter at Midt­Norge har ligget etter siden
opptrappingsplanen startet. Også bemanningen i regio­
nen er dårlig, slår SINTEF­rapporten fast.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:33:46]: Innled­
ningsvis ønsker jeg å si noe om disse tallene. Etter at
opptrappingsplanen for psykiatri er ferdig, skal vi ha et
tilbud til 5 pst. av gruppen barn og unge. For Helse Midt­
Norge betyr det at vi i 2008 skal ha tilbud til 7 730 barn
og unge. I dag har vi i Helse Midt­Norge et tilbud til
2,7 pst. av gruppen barn og unge, som tilsvarer et tilbud
til 4 140 barn og unge. Differansen mellom disse tallene
blir i overkant av 3 500, som er presentert i Adresseavi­
sens overskrift som antall unge uten behandling i
Helse Midt­Norge. Dette er mål for dimensjoneringen av
tjenestetilbudet i forhold til befolkningsstørrelsen og må
ikke forstås som det faktiske tallet på de barn og unge
som står på venteliste. Det står 464 barn og unge på ven­
telistene for Helse Midt­Norge pr. 31. august i år. Det er
altså ikke slik at det i Helse Midt­Norge står 3 500 på
ventelister. Ventetiden innen barne­ og ungdomspsykia­
trien i Helse Midt­Norge er også redusert fra
ca. 125 dager i 2002 til i dag ca. 90 dager. Utviklingen
går i riktig retning, selv om ventetiden fortsatt er altfor
lang.
Hovedformålet med Opptrappingsplanen for psykisk
helse er å styrke tilbudet og utjevne store geografiske
forskjeller i tjenestetilbudet. Spesielt innen barne­ og
ungdomspsykiatrien var forskjellene mellom fylkene sto­
re. Sør­Trøndelag hadde f.eks. en dekningsgrad for be­
handlingstilbud for barn og unge på 1,1 pst. i 1999, den
laveste dekningsgraden for fylkene i landet. Av denne
grunn har Helse Midt­Norge en særlig utfordring i årene
som kommer.
Helse Midt­Norge har utarbeidet et eget Handlings­
program for psykisk helsevern i regionen. Programmet
omfatter også tiltak for å øke tilbudet til barn og unge.
Ifølge statistikk fra SAMDATA har Helse Midt­Norge
hatt større økonomisk vekst i psykisk helsevern enn i so­
matikk i perioden 2002--2003. Veksten har vært størst in­
nen barne­ og ungdomspsykiatri, og denne prioriteringen
skal fortsette.
En rekke utbyggingsprosjekter er nå i sluttføringsfa­
sen. Disse vil bidra til å styrke tjenestetilbudet til barn og
unge med psykiske problemer. I Levanger ferdigstilles
det nå i november ny poliklinikk og en ny døgnenhet.
Ved DPS Tiller i Trondheim vil det i løpet av desember
bli ferdigstilt ny poliklinikk og dagavdeling for barn og
ungdom. I løpet av neste år vil det også bli ferdigstilt ut­
byggingsprosjekter ved DPS Volda og DPS Kristian­
sund, som vil bidra sterkt til å øke kapasiteten. I tillegg
tar Helse Midt­Norge i løpet av 2005 sikte på å starte ut­

10. nov. -- Ordinær spørretime
2004 343
bygging av en ny familieenhet og poliklinikk for barn og
unge i Trondheim. Dette er alle utbyggingsprosjekter
som følger av Opptrappingsplanen for psykisk helse.
Vi er på sporet i forhold til å få opp et godt behand­
lingstilbud til barn og unge i Helse Midt­Norge, selv om
det må erkjennes at vi ikke på noen måte er i mål.
John I. Alvheim (FrP) [12:36:48]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
Jeg skal ikke ta opp noen diskusjon om antallet, men
selv fire hundre og noenogseksti barn som venter på psy­
kiatrisk behandling, er altfor mange. Det er nettopp i bar­
nealderen det er så viktig at denne behandlingen kommer
i gang. Jeg går ut fra at også helseministeren er enig med
meg i det.
Helsedirektoratet har jo selv bekreftet at Helse Midt­
Norge har kommet på etterskudd når det gjelder opptrap­
pingsplanen. Da er mitt spørsmål til helseministeren:
Hvorfor har ikke departementet grepet inn tidligere over­
for Helse Midt­Norge, hvis man har vært klar over at de
ligger betydelig etter opptrappingsplanens intensjoner?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:37:35]: Jeg tror det
muligens kan bero på en eller annen form for misforstå­
else når det sies at man ligger etter opptrappingsplanens
målsetting, som er en dekningsgrad på 5 pst. i alle de fem
regionale helseforetakene. Helse Midt­Norge var det hel­
seforetaket som hadde lengst vei å gå. De hadde et ut­
gangspunkt på 1,1 pst. og skulle opp på 5 pst. De er nå
kommet opp på 2,7 pst. La meg si det sånn: Generelt er
det slik at man i somatikken har hatt en årlig vekst som er
større enn i psykiatrien, nasjonalt, mens det i Midt­Norge
har vært gjort konkrete prioriteringer som har ført til at
man har hatt større vekst i psykiatrien enn i somatikken.
Det har også i Midt­Norge vært en fantastisk utvikling,
selv om vi altså ikke er i mål. Dekningsgraden har økt fra
1,1 pst. til 2,7 pst., og målsettingen er 5 pst. Alle indika­
sjoner tyder på at Stortingets målsetting om 5 pst. vil bli
nådd ved utgangen av 2008, som er endemålet hva gjel­
der dato for opptrappingsplanen for psykiatri.
John I. Alvheim (FrP) [12:38:39]: Jeg takker igjen
helseministeren for svaret. Det er ikke så veldig mange
måneder siden vi hadde denne saken oppe her i spørreti­
men fordi Helse Midt­Norge hadde gjort et vedtak om å
stille videre utbygginger av DPSer i bero.
Noe annet, mer prinsipielt, er at det er frustrerende
stadig vekk å registrere uheldige forhold i mange av hel­
seforetakene når det gjelder opptrappingsplanen for psy­
kiatri. Jeg kan i den sammenheng vise til siste rapport fra
Riksrevisjonen, hvor man ikke er i stand til å dokumente­
re hvordan man har brukt øremerkede midler til psykia­
tri. Føler de regionale helseforetak seg så fristilt fra fag­
lig politisk styring, regelverk og lovverk at de gjør om­
trent som de selv vil? Vil helseministeren i denne sam­
menheng vise muskler ved virkelig å gå inn og rydde opp
i disse forhold i samtlige helseforetak?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:39:47]: Det kunne
være fristende å svare med et ord på to bokstaver som be­
gynner på j og slutter med a. Jeg tror Alvheim har kunn­
skap om at jeg på en ganske konkret måte har tatt fatt i
disse tingene i de regionale helseforetakene. Jeg er også
glad for den støtten jeg har fått i media fra leder av sosi­
alkomiteen vedrørende det som av enkelte er blitt oppfat­
tet som at statsråden går for detaljert til verks.
Det er behov for en bedre kontrollvirksomhet med
våre regionale helseforetak. Jeg holder i disse dager på å
omorganisere departementet, herunder å etablere en egen
kontrollenhet, slik at jeg skal kunne ha en fortløpende
kontroll og oversikt, og slik at jeg til enhver tid kan møte
i spørretimen og si at vi gjør det som Stortinget har bedt
oss om å gjøre.
Det er nødvendig med en annen form for dialog med
de regionale helseforetakene som et alternativ til å sitte i
åndeløs spenning og vente på Riksrevisjonens rapport.
S p ø r s m å l 1 4
May Hansen (SV) [12:41:05]: Jeg vil stille helse­ og
omsorgsministeren et spørsmål:
«Sykepleiestudenter, ufaglærte pleieassistenter og
hjelpepleiere blir presset til å ta på seg oppgaver de ikke
har kompetanse til å gjøre. Norsk Sykepleierforbund ad­
varer og sier at dette kan ramme pasienter. Helsetilsynet
svarer med at helsepersonell selv er ansvarlig for ikke å
påta seg oppgaver de ikke er kvalifisert til, for da kan de
bli straffet om noe går galt.
Hva vil statsråden gjøre for å hindre at man under ut­
danning og som ufaglært blir presset til å utføre oppgaver
man ikke er kvalifisert til?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:41:45]: Både det
enkelte helsepersonell og virksomheten som sådan har et
ansvar for å sikre faglig forsvarlige helsetjenester.
Helsepersonelloven regulerer helsepersonells plikter
og rettigheter. Etter loven er hjelpepleiere en autorisert
helsepersonellgruppe. Ufaglærte pleieassistenter og stu­
denter er definert som helsepersonell når de yter helse­
hjelp i helsetjenesten. Alle de gruppene som nevnes i
spørsmålet til representanten May Hansen, er altså regu­
lert av helsepersonelloven når de yter helsehjelp.
I helsepersonelloven § 4 stilles det krav til at helseper­
sonell utfører sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig
forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut
fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter
og situasjonen for øvrig.
I samme lovs § 5 åpnes det for at helsepersonell kan
overlate bestemte oppgaver til annet helsepersonell hvis
det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvali­
fikasjoner og den oppfølging som gis. Medhjelpere er
underlagt helsepersonellets kontroll og tilsyn.
Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver
ut fra hensynet til opplæring. Den praksisopplæring som
foregår på sykehus, skal foregå under veiledning av kva­
lifisert helsepersonell. De regionale helseforetakene skal

10. nov. -- Ordinær spørretime 2004
344
sørge for at praksisopplæringen er kvalitativt god og har
en tilstrekkelig kapasitet.
Representanten May Hansen viser til at de omtalte
gruppene helsepersonell blir «presset» til å utføre oppga­
ver de ikke har kompetanse til. Dersom oppgaver overla­
tes til andre som ikke er kvalifisert, kan dette være ufor­
svarlig og et brudd på helsepersonelloven.
Også virksomheter som er regulert av spesialisthelse­
tjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven, har et an­
svar for at helsetjenester som ytes i virksomheten, er for­
svarlige. Virksomhetene skal bl.a. tilrettelegge slik at
helsepersonell gis nødvendig opplæring.
Arbeidsgiver har et ansvar for å sikre seg at studenter
ikke settes til oppgaver de ikke har kompetanse til å løse.
Dette følger av det allmenne ansvar som arbeidsgiver har
i forhold til den realkompetanse som arbeidstakerne har.
Dette er spesifikt omtalt i lov om spesialisthelse­
tjenester § 3­10. Det er for øvrig i lov om helsepersonell
tydeliggjort at også elever og studenter som yter helse­
hjelp, er å betrakte som helsepersonell.
Enhver som yter helsetjeneste, skal ifølge tilsynsloven
etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sør­
ge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og
vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i med­
hold av lover og forskrifter.
Helse­ og omsorgsdepartementet har understreket
overfor de regionale helseforetakene de pliktene som føl­
ger av internkontrollbestemmelsen, inklusiv ansvaret for
å sikre at denne er kjent av og følges i så vel egne helse­
foretak som i virksomheter man har avtale med. Departe­
mentet vil også fremover særlig følge opp dette ansvaret.
May Hansen (SV) [12:44:48]: På grunn av dårlig
kommuneøkonomi rundt omkring i Norge skjer det hver
eneste dag at ufaglærte, sykepleiestudenter og hjelpe­
pleiere må gi ut medisiner. Det er nettopp blitt gjort en
stor undersøkelse i alle kommunene i Østfold, hvor alle
de kommunene som har svart, det var ti kommuner, tror
jeg, sier at dette skjer hver dag. Det skjer i alle disse
gruppene.
Det ble sendt et brev til Høgskolen i Nord­Trøndelag,
som svar på et lignende spørsmål som jeg nå stiller mi­
nisteren, og der svarer Sosial­ og helsedirektoratet at sy­
kepleiestudenter har ingen selvstendig myndighet til å
håndtere legemidler. Praktisk opplæring i legemiddel­
håndtering skal derfor foregå ved at autorisert sykepleier
er til stede og kontrollerer. I dag er det mange sykepleie­
studenter i dette landet som ikke har sykepleiere ved si­
den av seg, og som må utføre disse oppgavene. Jeg spør
igjen: Hva vil statsråden konkret gjøre med dette?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:45:53]: Jeg har
listet opp det ansvaret man har når man er helseperso­
nell, uansett hvor man jobber. Representanten Hansen
gav jo for så vidt svaret selv innledningsvis, der det blir
pekt på at på grunn av kommuneøkonomi osv. -- Jeg fø­
ler meg ganske sikker på at vårt helsepersonell på
ca. 250 000 ansatte vil ha nøyaktig de samme problem­
stillingene knyttet til sin situasjon om det skulle bli 1
eller 2 pst. flere av samme stillingskategori. Vi må hol­
de på det enkle faktum at det er virksomhetene selv som
har et hovedansvar for å sørge for internkontrollrutiner
og en bemanning som er i overensstemmelse med lo­
vens krav. Vi må aldri frita de 250 000 som jobber i
helse­ og omsorgsvesenet, for det personlige ansvar
man også har.
May Hansen (SV) [12:46:59]: Legemidler er poten­
sielt skadevoldende, og det er en rekke muligheter for at
alvorlige feil kan oppstå ved administrasjon. Dette er
også velkjent i helsevesenet, og man søker på ulike måter
å redusere risikoen for feil og alvorlige pasientskader. Vi
har hatt flere rettssaker i Norge hvor ferdigutdannede sy­
kepleiere har blitt dømt og ikke lenger kan virke som sy­
kepleiere.
Jeg synes statsråden er litt defensiv. Dette er altså stu­
denter som er under utdanning, som blir pålagt denne
type jobb, som har problemer med å si nei, og som er ale­
ne på jobb i hjemmesykepleien og på ulike institusjoner,
og det er veldig vanskelig å si nei til dette. Vil statsråden
kunne komme med noen klare direktiver overfor utdan­
ningsinstitusjonene om at dette ikke er lov?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:48:02]: Jeg holdt
på å si: Kjære vene, å gi høyskolene direktiv om at dette
ikke er lov! Å forholde seg til det helselovverket vi har,
er noe av det mest grunnleggende i helseutdanningen,
uansett hvilken profesjon det er. Vi har 36 lover som
Stortinget har vedtatt som styrer spesialisthelsetjenesten.
Jeg forutsetter jo at det som er relevant for de enkelte yr­
kesgruppene, har man kompetanse på, for det er en del av
utdanningen allerede.
Så til det med feilmedisinering. Det er klart at det er et
alvorlig problem i norsk helsevesen at vi har en betydelig
grad av feilmedisinering. Det er riktig som det sies, at sy­
kepleiere, men også leger, har blitt dømt og fratatt retten
til å praktisere på grunn av det. Jeg vil i realiteten si til
våre unge studenter at hvis en overordnet pålegger en å
gjøre noe som er ulovlig, er det ingen grunn til å gjen­
nomføre det. Ingen skal behøve å sette sin personlige in­
tegritet så til de grader til side fordi man blir pålagt noe
av overordnet myndighet. Ingen kan pålegges å gjøre
lovbrudd.
May Hansen (SV) [12:49:12]: Takk for svaret.
S p ø r s m å l 1 5
Arne Sortevik (FrP) [12:49:32]: Spørsmålet til sam­
ferdselsministeren er som følger:
«Jondalstunnelen er ett av få gjenværende større fyl­
kesvegprosjekt. Det arbeides med å få statlig bidrag
innenfor overgangsordning for slike prosjekt i 2005. Det
foreligger ikke regler for kvalitetssikring av fylkesveg­
prosjekt. Regionvegkontor Vest har likevel engasjert
ekstern konsulent for kvalitetssikring til tross for at dette
vil skje også senere i prosessen, og at dette derved kan
forsinke fremdriften for prosjektet.

10. nov. -- Ordinær spørretime
2004 345
Har departementet godkjent fremgangsmåten som her
er valgt?»
Statsråd Torild Skogsholm [12:50:07]: Statens veg­
vesen Region Vest har ansett det nødvendig å gjennom­
føre en ekstern kvalitetssikring av prosjektet Jondalstun­
nelen som en del av sin faglige vurdering av saken over­
for fylkeskommunale myndigheter. Dette har spesielt
bakgrunn i at det lokalt har vært stilt kritiske spørsmål
ved Vegvesenets kostnadsoverslag for prosjektet. Kvali­
tetssikringen har vært gjennomført etter et enklere opp­
legg enn det ordinære opplegget for kvalitetssikring av
riksvegprosjekter slik dette følger av Finansdepartemen­
tets rammeavtale. Spørsmålet om å gjennomføre en eks­
tern kvalitetssikring har vært tatt opp med fylkeskommu­
nen, og fylkesutvalget har sluttet seg til dette.
Jeg er tilfreds med at Region Vest har tatt initiativ til å
igangsette en kvalitetssikring. Dette er en styrke i etatens
faglige tilråding om prosjektet.
Fylkeskommunen har ikke prioritert Jondalstunne­
len innenfor handlingsprogrammet for fylkesfordelt
ramme til øvrige riksveger i Hordaland for perioden
2002--2005. Jondalstunnelen er heller ikke blitt priori­
tert av fylkeskommunen i de årlige riksvegbudsjetter i
perioden. I Samferdselsdepartementets retningslinjer
for handlingsprogrammet for perioden 2006--2015 er
det for prosjektet Jondalstunnelen åpnet for at ordnin­
gen utvides til å omfatte perioden 2006--2009. Eventu­
elle tilskudd vil fortsatt måtte prioriteres innenfor den
fylkesfordelte rammen til øvrige riksveger i Hordaland
i denne perioden.
Dersom det kun skal benyttes fylkeskommunale mid­
ler til prosjektet, vil det være opp til fylkeskommunen
selv å ta stilling til om den gjennomførte kvalitetssikrin­
gen er tilstrekkelig i forbindelse med realisering av pro­
sjektet. Hvis det imidlertid skal benyttes statlig delfinan­
siering og/eller statlig engasjement i prosjektet, må staten
vurdere om kvalitetssikringen er tilstrekkelig.
Arne Sortevik (FrP) [12:52:14]: Jeg takker for sva­
ret, men deler av det dreier seg om prioritering av vei­
midler, som det altså ikke er spurt om i spørsmålet.
Det er selvfølgelig viktig og riktig med kvalitetssik­
ring, og spørsmålet tar først og fremst sikte på å oppklare
om etaten følger de statlige retningslinjer for kvalitets­
sikring som er trukket opp. Så langt jeg kjenner til, er re­
gelverket slik at det er Finansdepartementet som har an­
svaret for ordningen med ekstern kvalitetssikring på stat­
lige prosjekter over 500 mill. kr. Prosjektet så langt, og
også antydet i videre behandling i fylkeskommunal regi,
forutsetter statlig medvirkning. Det er fagdepartementet
som er oppdragsgiver, meg bekjent, og det er Finansde­
partementet som bestiller innenfor rammeavtalen. Etter
det statsrådens eget departement opplyser så sent som
5. november i år, er det gjort kjent for Statens vegvesen
at etater ikke er oppdragsgiver for statlig kvalitetssikring.
Er det noen grunn til å fravike dette kvalitetssikringsopp­
legget for dette prosjektet?
Statsråd Torild Skogsholm [12:53:25]: Det er nes­
ten underlig å stå i denne sal og oppleve at man nesten
blir kritisert for at det er satt i gang en kvalitetssikring.
Jeg har vært på høring i dette hus fordi det har blitt hev­
det at Vegvesenet -- i den grad Vegvesenet har vært inne i
prosjektene -- ikke hadde kontroll på kvaliteten i de ana­
lysene som har vært foretatt i forkant av gjennomførin­
gen av et prosjekt. Da må jeg si at det er en styrke å få
gjennomført en ekstern kvalitetssikring uansett om den
skulle ha utgangspunkt i det regelverket som gjelder,
eller om det er noe man frivillig har tatt initiativ til. Her
er vi i et grenseland i forhold til regelverket. Men jeg tar
det som en styrke at Vegvesenet tar det så på alvor at
man velger å få gjennomført en kvalitetssikring.
Arne Sortevik (FrP) [12:54:19]: Jeg takker igjen for
svaret.
Problemstillingen er selvfølgelig ikke at spørreren har
noe imot kvalitetssikring. Spørreren er opptatt av at re­
gelverket for statlig kvalitetssikring blir fulgt, og er und­
rende til at en underliggende etat kan påta seg en kvali­
tetssikringsrolle som ikke ligger i systemet, og som hel­
ler ikke er antydet innført, for det er faktisk slik at dette
kvalitetssikringssystemet også er omtalt i Gul bok, altså i
statsbudsjettet for inneværende år. Da etterlater dette en
tvil om at etaten har andre ærend enn å sikre kvalitet, at
man vil påvirke sluttresultatet av prosjektet.
Til slutt vil jeg be statsråden bekrefte at kvalitetssik­
ringsrapporten selvfølgelig vil være offentlig tilgjenge­
lig, slik at både fylkeskommunen og andre interesserte
parter får full innsikt i både resultatet av kvalitetssikrin­
gen og de premissene som ligger til grunn for gjennom­
ført kvalitetssikring.
Statsråd Torild Skogsholm [12:55:25]: Selvfølge­
lig vil en kvalitetssikringsrapport være offentlig. Jeg vil
fortsatt stå på at det er viktig at vi har så god kvalitet som
mulig på de beslutningsgrunnlag som vi har. Jeg vil for
framtiden også støtte opp om de initiativ som blir tatt i
forhold til kvalitetssikring, også i de tilfeller hvor det
strengt tatt kanskje i henhold til regelverket ikke er stilt
offisielt eller formelt krav om det. Men jeg syns det er en
styrke for saksbehandlingen at man har noen eksterne
som også har gått igjennom de analysene som gjøres. Jeg
kan ikke se at det skal svekke en sak. Det stiller jeg meg
rett og slett uforstående til. Derfor vil jeg støtte at det blir
gjennomført kvalitetssikring.
S p ø r s m å l 1 6
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Olav Akselsen til samferdselsministeren, vil bli tatt opp
av representanten Oddbjørg Ausdal Starrfelt.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [12:56:34]: Eg vil
gjerne få gje samferdselsministeren høve til å gje eit po­
sitivt svar på eit godt spørsmål:
«I samband med sprenginga av Rullestadtunnelen vert
store steinmassar tippa i Åkrafjorden. Bygdefolket øn­

10. nov. -- Ordinær spørretime 2004
346
skjer å nytta delar av desse massane lokalt, noko dei hev­
dar òg vil vera billegare enn å dumpa steinmassane i fjor­
den. Ifølgje media er det regelverket til Vegvesenet som
hindrar ei betre utnytting av desse steinresurssane.
Er statsråden nøgd med denne situasjonen, eller vil ho
gjera noko?»
Statsråd Torild Skogsholm [12:57:08]: Statens veg­
vesen legger vekt på at vegprosjektene gjennomføres
med rasjonell anleggsdrift. Den lokale interessegruppa
har fått tilbud om å overta stein fra tunnelen gratis, men
Statens vegvesen har ikke påtatt seg kostnader med eller
ansvar for å gjennomføre private tiltak. Så langt har det
ikke vært lokal interesse for dette tilbudet. Statens vegve­
sen disponerer derfor massene på annen måte. Det er
ikke regelverket, men hensynet til anleggsdriften som
medfører at steinmassene fra anlegget må transporteres
bort.
Så vil jeg understreke at jeg har fått opplyst at tilbudet
fra Statens vegvesen fortsatt står ved lag. Det er dermed
fortsatt mulig for lokale interessenter å nytte steinmasser
til lokale tiltak.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [12:57:59]: Eg tak­
kar for svaret.
Det er for så vidt flott at det tilbodet står ved lag. Det
som antakeleg er det springande punktet, er om Statens
vegvesen kan køyra massen til ein annan plass enn til
Åkrafjorden, dit dei no køyrer han. Det er ikkje nok med
at dei dumpar han til ingen nytte, men det er til og med
slik at fylkesmannen har sagt at det er ei lite ynskjeleg
ressurshandtering. For meg verkar det som om dette er ei
sak der det hadde vore bra for alle partar om ein kunne
finna ei praktisk løysing, og eg spør statsråden: Vil ho
oppmoda Vegvesenet til å køyra massane ein annan
plass, sjølv om dei ikkje tek kostnader utover det?
Statsråd Torild Skogsholm [12:58:39]: Jeg vil for
det første igjen understreke at dette tilbudet står ved lag,
så jeg håper den kontakten blir etablert mellom de invol­
verte partene. Jeg er selvfølgelig veldig positiv til at dette
kan brukes til noe fornuftig, gitt at kjøringen kan løses på
en rasjonell måte som betyr at Vegvesenet ikke får økte
kostnader knyttet til dette. Hvis interessen er til stede, fø­
ler jeg meg ganske trygg på at man vil finne en praktisk
løsning, hvis det ikke innebærer merkostnader.
Presidenten: Ønsker representanten flere spørsmål?
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [12:59:15]: Ja, ber­
re ein kort kommentar meir enn eit spørsmål. Om det
kostar litt meir for Vegvesenet å få brukt massane fornuf­
tig, synest eg det burde vera mogleg. Så eg håpar statsrå­
den tek det med seg.
Statsråd Torild Skogsholm [12:59:30]: Hvis man er
enig om at dette er et nyttig prosjekt, er jeg sikker på at
man finner ut hvordan man skal dele de kostnadene, hvis
det innebærer kostnadsøkninger. Så her er vi veldig åpne
for å finne gode løsninger.
S p ø r s m å l 1 7
Jan Simonsen (uav) [12:59:57]: Jeg har gleden av å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«I Hallingdal er det startet en aksjonsgruppe som ar­
beider imot veisalting på riksveg 7 og riksveg 52. Ak­
sjonsgruppen har stor lokal oppslutning.
Er statsråden enig med Aksjonsgruppa Nei til veisalt­
ing i Hallingdal i at det må finnes bedre måter å holde
veiene bare for is og snø på enn ved å bruke veisalting?»
Statsråd Torild Skogsholm [13:00:24]: I handlings­
planen for 2006--2009 skal regionvegkontorene vurdere
om flere veger skal driftes i henhold til Strategi bar veg,
hvilket betyr at vegene skal saltes. Likeledes skal det
vurderes om det skal saltes i overgangsperiodene eller i
andre utsatte perioder når vegen driftes som vinterveg. I
disse vurderingene skal miljøkonsekvensene av økt salt­
bruk inngå.
Rv. 7 og rv. 52 er viktige deler av stamvegruten
mellom Østlandet og Vestlandet. Disse vegene har stor
tungtrafikkandel. I tillegg brukes vegene av mange trafi­
kanter som kjører med piggfrie dekk, og som forventer at
vegene er bare og tørre. Vegvesenet utfører vinterdriften
på rv. 7 fram til Årset og på rv. 52 til Hemsedal sentrum
etter Strategi bar veg, som innebærer bruk av salting. En
slik metode gir best trafikksikkerhet og forutsigbar fram­
kommelighet på de to riksvegene. Målet med metoden er
å sikre bar og tørr veg om vinteren. Lokale forhold, ve­
gens standard og trafikksituasjonen gjør det svært vans­
kelig å holde et høyt trafikksikkerhetsnivå uten å bruke
salting. I dag finnes det heller ikke alternative metoder
som anses å være bedre enn bruk av salt.
På denne bakgrunn mener jeg at det er riktig å benytte
vegsalting på rv. 7 og rv. 52.
Jan Simonsen (uav) [13:02:00]: Det kan ikke være
noen tvil om at folk i Hallingdal og de som risikerer ska­
der på bil og helse når de bruker disse veiene, vil bli
sjokkert over statsrådens svar. De har jo startet en aksjon
som har bred oppslutning blant befolkningen.
Spørsmålet er om man ikke bare bør ta hensyn til mil­
jøvern, men også til nedbryting, slitasje på veiene -- og
også på bilene -- og de kostnadene en slik metode selvføl­
gelig vil medføre på sikt. Det må jo være andre metoder
som er brukbare. Hva med f.eks. brøyting, veihøvling i
oppholdsperioder og eventuelt bruk av sand?
Statsråd Torild Skogsholm [13:02:49]: Hvis det er
slik at noen blir sjokkert over at vi -- og jeg fra mitt stå­
sted -- vil prioritere trafikksikkerhet, blir jeg litt overras­
ket.
Trafikksikkerhet er faktisk meget viktig i den politik­
ken jeg vil føre fra mitt departement. Det innebærer at
når 300 mennesker årlig blir drept på norske veger -- og
når tallet er 14 000 inkludert drepte og hardt skadde -- har

10. nov. -- Ordinær spørretime
2004 347
vi et ansvar for å prøve å finne de metodene og de måte­
ne å drifte vegnettet på som resulterer i færrest ulykker
med personskader. Det innebærer at vi er nødt til å bruke
de metodene som er tilgjengelige.
Det har vært gjennomført prosjekter hvor man har sett
på virkningen av ulike typer tiltak, og hvor man er kom­
met til at salting har vært det beste. Det er mange årsaker
til at vi gjerne skulle hatt andre løsninger, av hensyn til
både bilene, rustproblematikk og kanskje miljø, men vi
må lete oss fram til de tiltak som virker bedre.
Jan Simonsen (uav) [13:04:00]: Så å si hele befolk­
ningen i det området som dette gjelder, og som daglig
bruker disse veiene, er imot veisalting. Statsråden kan
vel ikke på ramme alvor tro at de ikke er opptatt av tra­
fikksikkerhet? De er opptatt av å få disse veiene brøytet
og av å få dem bare, men de ønsker altså at det skal gjø­
res med andre metoder enn med en som både ødelegger
biler og gir slitasje på veiene.
Statsråd Torild Skogsholm [13:04:30]: Jeg leste i
går i avisen Hallingdølen om svært vanskelige trafikkfor­
hold oppe i dalen -- uten at det der var spørsmål om brøy­
ting eller salting.
Vi er nå inne i en fase av året som er meget utfordren­
de når det gjelder veldig mange av våre veger. Det pro­
blemet som diskuteres i Hallingdal, er komplekst. Vi har
erfaring fra f.eks. rv. 52, hvor det har kommet mer elg til
vegen på grunn av at salt er blitt liggende der, og som har
ført til andre utfordringer med hensyn til trafikksikkerhe­
ten. Dette er -- og må være -- med i vurderingene til Veg­
vesenet når man velger hvilke tiltak som skal til for å
bedre trafikksikkerheten. Jeg vet også at det har vært
prøvd andre metoder for å unngå de negative sidene ved
salting. Men så lenge det er det eneste som ser ut til å
hjelpe, har vi ennå en veg å gå.
Jeg har registrert at det er en del motstand mot dette,
men jeg tror det er viktig å understreke hva som er fakta i
forhold til trafikksikkerhet.
Presidenten: Spørsmål 18 er allerede besvart.
S p ø r s m å l 1 9
Marit Nybakk (A) [13:05:44]: Jeg tillater meg å stil­
le følgende spørsmål til moderniseringsministeren:
«Etter innstilling fra forsvarskomiteen vedtok Stortin­
get 17. juni i år å be Regjeringen utarbeide en plan for
hvordan allemannsretten og/eller vern av kulturhistoriske
eiendommer best ivaretas ved avhending.
Vil statsråden bidra til at Torshovet i Oslo blir omfat­
tet av en slik plan?»
Statsråd Morten Andreas Meyer [13:06:11]: Jeg
legger til grunn at representanten Nybakk tenker på sta­
tens eiendom Torshovgata 46.
Som det framgår av Forsvarsdepartementets budsjett­
proposisjon, er Regjeringens plan at vi gjennom klarere
prosedyrer for gjennomføring av salgene skal sikre at
både allmennhetens muligheter til friluftsliv og forholdet
til våre kulturhistoriske verdier blir belyst og vurdert.
Selv om ikke salget av Torshovgata 46 inngår i en slik
konkret plan, har vi hatt de nevnte problemstillingene til
vurdering. Generelt er det slik at Riksantikvaren varsles
ved salg av statlige bygninger eldre enn 50 år -- så også i
dette tilfellet. Riksantikvaren vurderer om eiendommens
kulturhistoriske kvaliteter er tilstrekkelig ivaretatt, eller
om det skal settes i verk ulike former for vernetiltak. Den
eldste delen av bygningsmassen på statens eiendom i
Torshovgata 46 er fra 1880. I denne saken har Statsbygg
vært i kontakt med både Byantikvaren og Riksantikva­
ren. Det er foretatt arkeologiske undersøkelser, og blant
funnene er en gravhaug fra eldre jernalder. Det er varslet
fredning av denne, med tilhørende siktsoner. Eiendom­
men ble besluttet solgt i 2001 fordi den statlige brukeren,
Torshov kompetansesenter, skulle flytte. Flyttingen
skjedde i november i fjor. Departementene ble på helt or­
dinær måte varslet med forespørsel om behov for eien­
dommen. Slike behov forelå ikke. Eiendommen ble an­
nonsert for salg i september i år. Det har vært stor inter­
esse i markedet. Oslo kommune har i tilknytning til sal­
get skriftlig meddelt at de ikke ønsker å kjøpe
eiendommen, men de leier noe areal til spesialskolefor­
mål.
Det skal også nevnes at eiendommen er regulert til of­
fentlige formål, men at det foregår en reguleringsprosess
på eiendommen. Oslo kommune er som planmyndighet
tungt inne i denne prosessen. Jeg har stor tiltro til at kom­
munen vurderer alle sider av saken, herunder allmennhe­
tens tilgjengelighet og de bevaringsinteresser som gjør
seg gjeldende.
Marit Nybakk (A) [13:08:33]: Jeg takker statsråden
for svaret. Jeg forstår at det er en del kontakt, bl.a. for å
finne ut hva som er verneverdig, og for å se på de grav­
haugene som finnes der.
Vi liker vel å kalle Torshovet, eller Torshovtoppen,
eller hva man velger å omtale denne eiendommen som,
som Oslos Østre Bolærne -- en statlig eiendom som Stats­
bygg har besluttet å selge til en privat entreprenør. Men
dette er en naturperle i storbyen, med verneverdige bygg
og gravhauger og store grøntarealer som strekker seg ned
mot Torshovdalen.
Jeg vil også gjerne legge til at det jeg er orientert om,
er at et flertall i Oslo bystyre faktisk går imot at Torsho­
vet blir omregulert fra offentlige formål. Jeg vil på bak­
grunn av det spørre om det vil bli tatt fornyet kontakt,
slik at Oslo kommune enten kan kjøpe denne eiendom­
men eller leie hele eiendommen.
Statsråd Morten Andreas Meyer [13:09:34]: Det er
selvfølgelig ikke noe i veien for at Oslo kommune kan
kjøpe eiendommen. Men jeg vil understreke at det er
Oslo kommune som planmyndighet som har en særlig
viktig rolle i forhold til den framtidige bruken av områ­
det, uavhengig av hvem som eier eiendommen.
Det er riktig som representanten Nybakk sier, at eien­
dommen i dag er en del av et stort friområde -- Torshov­

10. nov. -- Ordinær spørretime 2004
348
gata 46 er riktignok ikke regulert til friområde, men er en
del av det som oppfattes som friområde i Torshovdalen.
Men det er altså et område som er regulert til offentlige
formål. Det er Oslo kommune som eventuelt må omregu­
lere til andre formål. Det har foreløpig, så vidt jeg vet,
ikke vært innsigelser mot en eventuell omregulering av
deler av området til boligformål.
Marit Nybakk (A) [13:10:33]: Det er slik, som stats­
råden sier, at Oslo kommune er planmyndighet. Byrådet
har sannsynligvis gitt signaler til departementet om at
man ikke har innsigelser mot en eventuell omregulering.
Men det er nå slik at det trolig er flertall imot en omregu­
lering. Dette håper jeg vi får klarlagt. Det er også bedt
om et møte med statsråden, slik at vi kan få en nærmere
kommunikasjon om hele saken.
Jeg vil vise til debatten om Østre Bolærne. Det er ikke
så mange eiendommer som har denne karakteren. I Oslo
er denne eiendommen det lille pusterommet, altså det
egentlige grøntarealet, i indre Oslo. Dette er også en by­
del som har behov for plass til nye barnehager og til sko­
ler. Det er viktig for bydelsutvalget at denne eiendom­
men fortsatt er regulert til offentlig bruk, og at man får en
dialog med Oslo kommune for eventuelt å avhende den
til Oslo kommune.
Statsråd Morten Andreas Meyer [13:11:37]: Jeg
understreker at jeg på ingen måte vil motsette meg at
Oslo kommune overtar Torshovgata 46. Min oppgave er
å innfri Stortingets forventninger om salg av statlig eien­
dom som ikke lenger trengs til statlig virksomhet. Denne
eiendommen er et eksempel på dette. Jeg skal sørge for at
framtidige eiere blir kjent både med reguleringsplanpro­
sess og sannsynlig resultat av planprosessen, slik at fram­
tidige eiere vet hva området kan benyttes til, for det vil
sannsynligvis speile viljen til å betale for eiendommen.
Jeg imøteser den dialogen vi skal ha om saken. Min
oppgave er som sagt å avhende eiendommen. Så er det
Oslo kommune som planmyndighet som har et særlig an­
svar for den framtidige reguleringen, og som bestemmer
hva eiendommen skal brukes til i framtiden.
S p ø r s m å l 2 0
Øyvind Korsberg (FrP) [13:12:49]: Jeg har et
spørsmål til olje­ og energiministeren:
«Miljøvernminister Hareide sier i Dagsavisen 2. no­
vember i år at regjeringspartienes avtale for gasskraft­
verkene ikke opphører ved stortingsvalget neste høst,
men at Sem­avtalen på dette området gjelder fram til
2008.
Deler statsråden denne oppfatningen?»
Statsråd Thorhild Widvey [13:13:13]: Sem­erklæ­
ringen ble framforhandlet i 2001 på grunnlag av drøftin­
ger mellom de tre regjeringspartiene. I forhold til varig­
heten av dette dokumentet vil jeg svare med å vise til hva
som innledningsvis står i Sem­erklæringen:
«Det foreliggende dokument gjelder for hele stor­
tingsperioden 2001­2005 og vil utgjøre den politiske
plattformen for en samarbeidsregjering utgått av Høy­
re, Kristelig Folkeparti og Venstre.»
Når det gjelder forholdet til gasskraft, heter det i Sem­
erklæringen:
«Samarbeidsregjeringen legger til grunn Stortin­
gets vedtak i Innst. S. nr. 122 (1999­2000) om at det
ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser
enn det som er vanlig for gasskraftprodusenter i andre
EØS­land.»
Videre heter det:
«Inntil det er etablert et system for omsettelige ut­
slippskvoter i tråd med Kyoto­protokollen forutsettes
det at ytterligere konsesjons­ og utslippstillatelser kun
gis til gasskraftanlegg basert på CO 2 ­fri teknologi.»
Kyoto­protokollen antas som kjent å tre i kraft fra
2008, som var bakgrunnen for statsråd Hareides uttalel­
ser.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:14:30]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
Jeg registrerer at når det gjelder gasskraftsaken i Nor­
ge, kommer det ulike signaler fra ulike statsråder, også
fra statsminister Bondevik. Sponheim har også uttalt seg
kritisk til gasskraftverk. Jeg vil bare minne energiminis­
teren om at miljøvernminister Hareide sier i Dagsavisen:
«Avtalen har substans ut over denne stortingsperio­
de for regjeringspartiene. På dette området gjelder
Sem­avtalen fram til 2008.»
Med andre ord: Her er det tydelig at enkelte statsråder
legger mer i Sem­avtalen enn det energiministeren gjør.
Vil regjeringsmedlemmene tale med én tunge angåen­
de energispørsmål og gasskraftverk i framtiden?
Statsråd Thorhild Widvey [13:15:37]: Som jeg sa i
mitt svar, står det i Sem­erklæringen, som ble framfor­
handlet i 2001, innledningsvis eksplisitt om varigheten
av den, og det er miljøvernministeren og olje­ og energi­
ministeren faktisk enige om.
Når det er sagt, er det også riktig å tilføye at Samar­
beidsregjeringen nå har passert tre år, og vi har i denne
perioden gjennomført veldig viktige tiltak for å sikre
energitilgangen i Norge innenfor rammene av en bære­
kraftig utvikling.
Vi har gjennom Sem­erklæringen ikke minst også et
godt samarbeid med hensyn til å overkomme de ulike ut­
gangspunktene som regjeringspartiene har på noen områ­
der i klima­ og energipolitikken. Det faktum at det også
har kommet signaler om at et gasskraftverk på Skogn
muligens er i ferd med å bli realisert, i tillegg til at Regje­
ringen også har kommet med store finansielle midler for
å fremme renseteknologi for gasskraftverk, er glimrende
eksempler på at Regjeringen klarer å samarbeide om det­
te. Jeg føler meg rimelig sikker på at dersom Samar­
beidsregjeringen får mandat til å fortsette også etter val­
get, skal vi kunne klare å komme oss videre i forhold til
disse spørsmålene.

10. nov. -- Ordinær spørretime
2004 349
Øyvind Korsberg (FrP) [13:16:50]: Jeg takker stats­
råden for svaret og er glad for at hun korrigerer kursen til
miljøvernministeren på dette punktet.
Bare for å avslutte med et spørsmål: Kommer forhol­
dene omkring energipolitikken og gasskraftverk til å
være avklart regjeringspartiene imellom før valget i
2005, altså neste høst?
Statsråd Thorhild Widvey [13:17:18]: Som jeg sa
innledningsvis, har denne regjeringen i tre år klart å sam­
arbeide veldig godt om disse spørsmålene, og jeg føler
meg rimelig sikker på at vi -- dersom vi får et fornyet
mandat etter valget i 2005 -- også skal kunne klare å finne
svar på de utfordringene vi står overfor når det gjelder
disse spørsmålene.
Nå er det også slik at de ulike politiske partiene som
er representert i dette huset, skal ha sine landsmøter og
vedta sine politiske målsettinger for neste periode og
også hva de går til valg på. Så må man da ta stilling til de
ulike signalene og jobbe ut fra det når man skal prøve å
finne en ny plattform.
S p ø r s m å l 2 1
Bendiks H. Arnesen (A) [13:18:08]: Jeg har et
spørsmål til miljøvernministeren:
«I Vesterålen og en del andre områder i landet har
bønder hatt store tap på grunn av enorme mengder gås
som beiter ned og ødelegger grasarealene. Forholdet har
vært belyst gjennom både prøvetiltak og prosjekter. Nå
etterspørres en mer varig forvaltningsordning for gås, der
også miljøvernmyndighetene er med.
Hva vil statsråden gjøre for å ivareta de langsiktige
miljømessige og næringsmessige forhold i denne saken,
også sett i lys av internasjonale avtaler og ansvar?»
Statsråd Knut Arild Hareide [13:18:45]: Fleire ar­
tar av viltlevande gjæser trekkjer over landegrensene i
Europa og har viktige leveområde i Noreg. Ofte beiter
dei trekkjande gjæsene på eit relativt lite jordbruksareal
og kan påføre einskilde bønder monalege avlingstap.
Dette gjer seg gjeldande spesielt i visse område i Nord­
Trøndelag og i Nordland. Eg har forståing for at dei bøn­
dene som blir ramma av desse tapa, føler at dei ikkje kan
ta ansvaret aleine.
Noreg har slutta seg til internasjonale avtalar som for­
pliktar oss til å ta vare på det biologiske mangfaldet.
Mellom anna er Noreg tilslutta Bonn­konvensjonen om
vern av trekkjande artar av ville dyr.
I stortingsmeldinga om Noregs oppfølging av konven­
sjonen om biologisk mangfald, St.meld. nr. 42 for 2000--
2001, er det lagt til grunn at alle styresmakter, næringar
og andre relevante aktørar skal ta del i arbeidet med bere­
kraftige bruk og vern av det biologiske mangfaldet.
Viltstyresmaktene har vore merksame på problema­
tikken med gjæser og jordbruk i samband med handterin­
ga av verkemidla i viltlova, som spesielt gjeld felling av
gjæser. Mellom anna er det fastsett jakttid for artar der
dette er forsvarleg. Det er likevel klart at felling av gjæ­
ser ikkje er eit tilstrekkeleg verkemiddel i dette tilfellet.
Ved jordbruksoppgjeret i 2003 blei det stilt 1 mill. kr
til disposisjon for eit prosjekt som skal resultera i forsk­
ningsbaserte tilrådingar om effektive tiltak for forvalting
av gås. Nasjonale og internasjonale forpliktingar skal ta­
kast omsyn til, og det skal gjerast ei avveging av omsyn
til miljøvern og landbruk. Fylkesmannen i Nordland og
fylkesmannen i Nord­Trøndelag har ansvar for prosjek­
tet, og ein skal komma med ein sluttrapport ved utgangen
av 2004. Når resultata av dette prosjektet ligg føre, vil
Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet
vurdera korleis ulike tiltak mest effektivt kan verka
saman i denne saka.
For 2005 blir det også over jordbruksavtalen sett av til
saman 350 mill. kr til regionale miljøprogram og vel
100 mill. kr til kommunale miljøverkemiddel i land­
brukssektoren. Midlane blir fordelte til dei einskilde fyl­
ka og kommunane for å stimulera til ei landbruksdrift
som tek omsyn til dei samla regionale og lokale miljøut­
fordringane for sektoren. I regionar der omsynet til trek­
kjande artar av gås inngår som ei viktig miljøutfordring,
vil offentlege midlar kunna prioriterast til slike tiltak.
Eg meiner derfor at miljø­ og landbruksstyresmaktene
har hatt ei aktiv tilnærming til tiltak. Denne innsatsen vil
me vidareføra.
Bendiks H. Arnesen (A) [13:21:22]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Det er jo slik at de fleste gåseartene i Europa har økt
til dels kraftig de siste ti årene, og de øker fortsatt. Og
jakten er blitt mindre. Så er det slik at endringer i land­
bruket og bruk av beiter har ført til at gåsa også har truk­
ket inn på innmarka. Ved en bedre forvaltning av gåsa
ville den kunne ha blitt en ressurs istedenfor at den nå er
en konfliktgrunn. Jeg har ikke hørt noen som vil ha bort
all gås. Planer for en bedre forvaltning er lagt, som stats­
råden her nevner, og det er fortsatt ting på gang for å
forebygge disse skadene.
Men jeg har lyst til å spørre om statsråden ser på dette
som en ren miljøsak og ikke som noe som i de områdene
som er rammet, økonomisk skal belastes bøndene, f.eks.
gjennom å bruke midler over jordbruksavtalen. Vil stats­
råden se på dette som en miljøsak og håndtere økonomi­
en i prosjektene ut fra det?
Statsråd Knut Arild Hareide [13:22:29]: Eg for­
står godt den problematikken som representanten Arne­
sen tek opp. Det er enkeltpersonar som har betydelege ut­
fordringar når det gjeld desse problema. Og som repre­
sentanten òg sa, har problema auka.
Eg er glad for at me har fått til eit prosjekt. I det pro­
sjektet er både Landbruksdepartementet og
Miljødepartementet inne. Eg synest det er viktig å ha eit
tett samarbeid her. Dette er ei sak som er viktig for miljø­
et. Me har teke på oss internasjonale forpliktingar når det
gjeld å ta vare på artane. Men dette rammar òg bøndene.
Bondelaget har vore oppteke av denne saka. Me har no
eit prosjekt som me jobbar med. Eg trur nettopp at eit

10. nov. -- Ordinær spørretime 2004
350
samarbeid mellom miljømyndigheitene og landbruks­
myndigheitene er det som blir viktig i denne saka fram­
over, så eit samarbeid er det eg vil leggja til rette for.
Bendiks H. Arnesen (A) [13:23:29]: Mitt poeng er
at jeg ikke ønsker at bøndene, i tillegg til å være belastet
med dette problemet, også skal bli økonomisk belastet.
Jeg vet at det er en stor vilje og et stort engasjement
for å finne løsninger i de områdene som er berørt. Og det
er viktig at man nå følger opp. Når planen er ferdig, må
man følge opp, og så må man gjøre de ting som er nød­
vendige, slik at det ikke blir handlingslammelse.
Så har jeg lyst til å spørre i forhold til dette som går på
internasjonale avtaler: Vil statsråden ta disse tingene
opp? For det er klart at det berører internasjonale avtaler,
det er internasjonale forhold som gjør at vi er i denne si­
tuasjonen. Vil statsråden ta disse spørsmålene opp i et in­
ternasjonalt perspektiv, for å få gjort de nødvendige
framstøt også der?
Statsråd Knut Arild Hareide [13:24:29]: Til repre­
sentanten Arnesens spørsmål vil eg seia at Noreg allereie
i dag er ein talsmann for berekraftig utvikling når det
gjeld alle artar. Det er me forplikta til i forhold til inter­
nasjonale konvensjonar. Nettopp å ha ei sunn utvikling
av artane er viktig. Så allereie i dag er me talsmenn for å
sikra ein berekraftig bruk av det biologiske mangfaldet.
Eg vil fokusera på denne saka, fordi me ser at det er eit
aukande problem. Men som eg sa i det førre svaret mitt,
er det viktig at det blir eit samarbeid mellom miljømyn­
digheitene og landbruksmyndigheitene. Det trur eg er
den beste vegen å gå for å sikra ei løysing på sikt.
S p ø r s m å l 2 2
Øystein Hedstrøm (FrP) [13:25:35]: Jeg har et
spørsmål til vår ærede miljøvernminister:
«Vansjø, som er drikkevannskilde for 60 000 mennes­
ker, må renses snarest mulig, sier Statens forurensnings­
tilsyn i en rapport til miljøvernministeren. Tilsynet me­
ner det trengs strakstiltak for 100 mill. kr for å redde
vassdraget. Ved et besøk i Våler 1. november i år lovet
statsråden mer midler til rensing av sjøen.
Hvilke midler vil bli gitt, og hvilke rensetiltak vil bli
prioritert?»
Statsråd Knut Arild Hareide [13:26:15]: I sommar
bad eg Statens forureiningstilsyn om ein statusrapport for
situasjonen i Vansjø­Hobølvassdraget.
Rapporten frå SFT konkluderer med at Vansjø er
sterkt overbelasta av næringssalt. Forureininga kjem i
hovudsak av utslepp av avløpsvatn og avrenning frå
landbruket. Det er derfor viktig med ein kraftig reduk­
sjon av tilførslane av næringssalt frå begge desse kjelde­
ne.
Rapporten viser òg at etableringa av Morsa­prosjektet
i 1999 har gitt betydelege reduksjonar i utsleppa. Eg er
imponert over det arbeidet kommunane og Morsa­pro­
sjektet har gjort. Den heilskaplege tilnærminga til for­
ureiningsproblema og lokal medverknad i tråd med EUs
rammedirektiv for vatn har her vore viktig.
SFT meiner at situasjonen i vestre del av Vansjø er så
alvorleg at ein i tillegg til å redusera tilførslane av fosfor
til vassdraget òg bør vurdera nærare ekstraordinære tiltak
direkte i sjøen. Dette kan vera utfisking av spesielle fis­
keartar, tilførsel av oksygen, hausting av vegetasjon,
endringar i reguleringa av vassføringa gjennom vassdra­
get, o.a.
Eg har som miljøvernminister eit særleg fokus på
Vansjø. Eg har no bedt SFT innleia eit samarbeid med
Morsa­prosjektet for å styrkja arbeidet med å betra vass­
kvaliteten i vassdraget, og SFT skal særleg sjå på mogle­
ge innsjøinterne tiltak. I Regjeringa sitt forslag til stats­
budsjett er kap. 1441 post 39, Oppryddingstiltak, fore­
slått auka med 14 mill. kr, og ein del av desse midlane er
foreslått til meir ekstraordinære tiltak i Vansjø. Den kon­
krete fordelinga av midlar over posten vil bli klar når me
har oversikt over dei prosjekta som kvalifiserer for støtte.
Det primære tiltaket for å betra vasskvaliteten i Van­
sjø vil framleis vera redusert avrenning frå landbruket
og betre avløpsreining. Eg vil streka under at oppryd­
ding på avløpssektoren i vassdraget er eit kommunalt
ansvar. Her gjeld prinsippet om at forureinar skal beta­
la. Budsjettposten der Miljøverndepartementet støtta
avløpstiltak i Vansjø­Hobølvassdraget, har med Stor­
tingets tilslutning blitt overførd til Kommunal­ og regi­
onaldepartementet. Morsa­kommunane vil likevel både
i år og i dei neste tre åra få auka rammetilskott frå Kom­
munal­ og regionaldepartementet som ein konsekvens
av denne overføringa.
Trass i at lokale bønder i løpet av dei siste tre åra har
gjennomført imponerande utsleppsreduksjonar, står det
framleis att utfordringar på landbruksområdet.
Krafttaket for å redda Vansjø må halda fram, og Mil­
jøverndepartementet og SFT vil søkja å løysa dette i
samarbeid med kommunale og regionale myndigheiter
og landbrukssektoren.
Øystein Hedstrøm (FrP) [13:29:00]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Det er gledelig at Miljøverndepartementet nå har satt
opprensingstiltak av Vansjø­Hobølvassdraget høyt på
den politiske dagsorden. Men når vi går inn i de forskjel­
lige budsjettene, er det vanskelig å få tak i hvilke midler
og hvilke konkrete tiltak -- det vil være avhengig av mid­
lenes størrelse -- som skal iverksettes.
Jeg er også enig med statsråden når han sier at det må
være et spleiselag, og at det er kommunene som har an­
svar. Men det er også slik, særlig når det gjelder land­
brukssektoren, at storting og regjering er ansvarlig for
landbrukspolitikken, altså kanaliseringspolitikken, der
korn, gress osv., som dyrkes mye i Østfold og i østlands­
området, betyr stor avrenning av nitrogen og fosfor til
våre vassdrag. Så på bakgrunn av det: Alle partiene har
sluttet seg til kanaliseringspolitikken, unntatt Frem­
skrittspartiet. Men da bør også Regjeringen ta det ansva­
ret og bevilge mer midler for å foreta en rensing av sjøen,
og det bør foregå over lengre tid.

10. nov. -- Ordinær spørretime
2004 351
Statsråd Knut Arild Hareide [13:30:09]: Eg sluttar
meg til den beskrivinga representanten Hedstrøm har av
det viktige arbeidet som er i Vansjø. Eg er òg imponert
over det lokale arbeidet som blir gjort. Eg var sjølv på
synfaring i Vansjø­området for eit par veker sidan, og
opplevde der det arbeidet som er gjort. Eg hadde òg møte
med SFT i går, der me diskuterte Vansjø­prosjektet.
Eg er ueinig i den beskrivinga at me ikkje har lagt til
rette for dette. Me aukar no posten med 14 mill. kr, og
me vil altså òg stilla midlar til disposisjon for Vansjø­
prosjektet. Eg forventar, og det syner òg den dialogen me
har hatt med dei lokale aktørane, at det vil komma ein
søknad til departementet. Når den søknaden kjem, vil me
vurdera det. Dette er eit viktig arbeid, og me ønskjer å
vera med og stø opp om det.
Øystein Hedstrøm (FrP) [13:31:06]: Jeg takker
statsråden for tilleggssvaret.
Jeg vil gripe fatt i det han sa om at forurenser skal be­
tale, og at dette er et ansvar for dem som forurenser. Da
er det et paradoks at industri og næringsliv får rigorøse
regler når det gjelder utslipp -- og det kan være bra, fordi
man må bygge dyre renseanlegg osv. -- mens landbruket,
som er den største banditten i dramaet når det gjelder Ho­
bøl­Vansjøvassdraget, har fått støtte i mange år for ikke å
forurense. Det kan være støtte til ikke å høstpløye og
andre tiltak. Må man ikke etter hvert stille strengere krav
til landbrukssektoren hvis ikke Vansjø skal bli ødelagt
som drikkevannskilde?
Statsråd Knut Arild Hareide [13:31:52]: Dette er
jo ei drikkevasskjelde for over 60 000 personar, og det er
klart at når ein opplever dette engasjementet lokalt, er det
både fordi ein har dette som drikkevatn, og fordi dette er
eit så viktig område.
Så til spørsmålet om landbrukssektoren -- eg er ikkje
nødvendigvis heilt einig i den beskrivinga. Det er òg
gjort eit betydeleg arbeid i forhold til landbrukssektoren,
og det er gjort nødvendige tiltak. Gjennom Morsa­pro­
sjektet har òg landbruket gjort nødvendige tiltak her.
I diskusjonen ein har hatt i samband med Morsa­pro­
sjektet, har ein òg vurdert om ein må ha strengare tiltak.
Det trur eg er nødvendig å vurdera no, fordi me har sett at
sjølv om det er gjort nødvendige tiltak, er ikkje den jobben
-- på langt nær -- god nok. Men eg synest ikkje den vurde­
ringa gjeld landbrukssektoren aleine, det er òg andre sek­
torar der me må vurdera tiltak i forhold til avløp.
S p ø r s m å l 2 3
Øyvind Vaksdal (FrP) [13:33:02]: Jeg har følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«I Dagsavisen 2. november i år varsler statsråd Harei­
de en tøffere klimapolitikk i Norge. Ifølge avisen mener
statsråden «det er et mål i seg selv at Norge oppfyller den
internasjonale klimaavtalen med å kutte mest mulig på
hjemmebane».
Mener statsråden at norsk næringsliv skal måtte gjen­
nomføre klimatiltak som har høyere kostnader enn de an­
tatte kvotepriser, og i så fall hvor store ekstrakostnader
mener statsråden at næringslivet må belage seg på å kal­
kulere med i forhold til forpliktelsene som deres konkur­
renter får?»
Statsråd Knut Arild Hareide [13:33:44]: Eg held
meg til Samarbeidsregjeringas felles politiske plattform,
Sem­erklæringa, som seier at Regjeringa vil oppnå ein
vesentleg del av utsleppsreduksjonane som trengst for å
etterleva Kyotoprotokollens utslippsforplikting gjennom
nasjonale tiltak. Dette er nedfelt i tilleggsmeldinga om
klima, St. meld. nr. 15 for 2001­2002, og Stortinget har
slutta seg til dette. Å ta ein vesentleg del av reduksjonane
heime har heile tida vore denne regjeringas politikk.
Noreg har allereie betydelege verkemiddel mot klima­
gassutslipp, bl.a. har vi eit av verdas mest omfattande
CO 2 ­avgiftssystem. Det er berekna at utan tiltaka som
blei sette i verk på 1990­talet, hadde norske utslepp vore
15--20 pst. høgare.
Som kjent la me fram ein odelstingsproposisjon om
kvotehandel med klimagassar sist fredag. Dette forslaget
til klimakvotelov er ei oppfølging av tilleggsmeldinga
om klima og Stortingets vedtak i samband med behand­
linga av denne i juni 2002. I samsvar med Stortingets
vedtak den gongen, har Regjeringa hatt ein nær dialog
med industrien om utvikling av enkeltelementa i kvote­
systemet. For å sikra prosessindustriens konkurranseevne
går Regjeringa inn for at utforminga av det norske kvote­
systemet skal liggja nært opp til EUs kvotesystem både
når det gjeld omfang av kjelder, gassar og andre element.
Kvotane vil bli delte ut vederlagsfritt, slik Stortinget la
til grunn i 2002. Regjeringa legg vidare opp til at det nors­
ke kvotesystemet skal knytast opp mot EUs kvotesystem,
som bl.a. vil sikra at norske kvotepliktige står overfor
same kvotepris som sine europeiske konkurrentar.
Gjennom dialogen med industrien har Miljøvernde­
partementet komme fram til ei forståing med Prosessin­
dustriens Landsforening som sikrar at også den delen av
prosessindustrien som ikkje blir inkludert i kvotesyste­
met i denne omgang, vil redusera utsleppa av klimagas­
sar. Prosessindustriens Landsforening har forplikta seg
til at utsleppa frå prosessindustrien, utanom gassraffineri
og ilandføringsterminalar for olje og gass, skal reduserast
med 20 pst. i 2007 samanlikna med 1990­nivået. Dette
viser at industrien sjølv er klar til å vera med for å oppnå
reelle utslippsreduksjonar i Noreg. I tillegg til å gjen­
nomføra nasjonale tiltak opnar Regjeringa for å bruka dei
såkalla fleksible mekanismane under protokollen for å
oppfylla utsleppsforpliktingane for Noreg.
Øyvind Vaksdal (FrP) [13:36:19]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
I odelstingsproposisjonen om kvoter, som statsråden
nevnte, som kom få dager etter uttalelsene i Dagsavisen,
legger man opp til kvoteplikt for gasskraftverk selv om
dette ikke var med i utkastet som var på høring i sommer.
Dette er etter mitt skjønn et skritt i riktig retning, men
likevel legges det opp til at man nasjonalt skal ha et eget
kvoteregime minst tre år før resten av verden.

10. nov. -- Referat 2004
352
Kan statsråden gi meg én eneste fornuftig forklaring
på hvorfor man skal belemre norsk næringsliv med nye
problemer når dette kan medføre at våre bedrifter, som er
helt på verdenstoppen i miljøsammenheng, flytter ut av
Norge og til land som ikke har slike krav? Det blir jo in­
gen miljøgevinst av dette, snarere tvert imot.
Statsråd Knut Arild Hareide [13:37:08]: Det syste­
met me no legg opp til, er jo tett opp til det systemet som
EU innfører for bedriftene sine. Det er eit godt system,
som sikrar at me reduserer klimagassutsleppa, og det er
viktig. I går kom det òg ein rapport som sa noko om dei
utfordringane me opplever på grunn av klimagassutslep­
pa. I Arktis opplever me at temperaturauken er langt stør­
re enn det me hadde trudd. Me ser at sjøisen har blitt re­
dusert med 15--20 pst. dei siste 30 åra. Me veit at progno­
sane for temperaturauken i Arktis er på mellom fire og
sju gradar. Det viser at me er nøydde til å ta klimautford­
ringa på alvor. Tidlegare stilte me spørsmålet: Har me
klimaendringar? Det spørsmålet får me no tydelegare og
tydelegare svar på: Me har klimaendringane allereie. Me
er nøydde til å gjera aktive tiltak, og det er det Regjerin­
ga følgjer opp.
Øyvind Vaksdal (FrP) [13:38:10]: Jeg takker stats­
råden igjen for svaret.
Hans uttalelser til Dagsavisen, som jeg viste til i mitt
hovedspørsmål, står i grell kontrast til den pressemeldin­
gen som Miljøverndepartementet sendte ut i forbindelse
med proposisjonen om kvoter, og det er kanskje grunn til
å stille seg spørsmålet om den ene hånden vet hva den
andre gjør, i Regjeringen. Men i denne pressemeldingen,
og for så vidt i statsrådens siste svar, kan det virke som
om statsråden og Regjeringen nå har skjønt at det vik­
tigste er å få ned de totale utslippene, samme hvor de er
hen. Betyr dette at Regjeringen nå sier klart farvel til en­
sidige norske symbolpolitiske miljøtiltak som åpenbart
virker mot sin hensikt?
Statsråd Knut Arild Hareide [13:38:56]: Regjerin­
ga står for nett den same politikken som me gjorde da me
tiltredde. Da sa me at me skulle ta ein vesentleg del av
reduksjonane nasjonalt. Det er den politikken som ligg
fast.
No ligg kvotesaka til behandling i Stortinget, og me
ser fram til den behandlinga. Men det blei òg kommen­
tert frå representanten Vaksdal at gasskraftverka var
tekne inn i kvotesystemet. Eg meiner det er ei god løy­
sing me har funne, nettopp fordi det er i samsvar med EU
sitt syn. Samtidig har me moglegheita til å bruka for­
ureiningslova. Det var viktig for Regjeringa å ikkje svek­
kja forureiningslova og å ha moglegheit til å bruka ho i
forhold til m.a. gasskraftverk. Så det er ein heilskap her:
Me tek inn gasskraftverka i kvotesystemet, men me kan
bruka forureiningslova for å forhindra store utslepp, i
samsvar med dei viktige internasjonale klimakvote­
avtalane som me har forplikta oss til.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.40.