Forhandlinger i Stortinget nr. 21
9. nov. -- 1) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt
ikke­spredningssamarbeid 2) Forslag fra repr. Bjørklund, Jacobsen, Lund Bergo og Langeland om midlertidig
eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon fra Norge
S 2004--2005
2004 293
Møte tirsdag den 9. november kl. 10
President: K a r i L i s e H o l m b e r g
D a g s o r d e n (nr. 10):
1. Innstilling fra utenrikskomiteen om eksport av for­
svarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og
internasjonalt ikke­spredningssamarbeid
(Innst. S. nr. 5 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 41 (2003­
2004))
2. Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kjetil Bjørklund, Bjørn Jacob­
sen, Magnar Lund Bergo og Hallgeir H. Langeland
om midlertidig eksportforbud for 12,7 mm flerbruks­
ammunisjon fra Norge
(Innst. S. nr. 6 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:33
(2003­2004))
3. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av innfordring i skatte­
etaten og toll­ og avgiftsetaten
(Innst. S. nr. 14 (2004­2005), jf. Dokument nr. 3:11
(2003­2004))
4. Innstilling frå finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 38/2004 av
23. april 2004 om innlemming i EØS­avtala av direk­
tiv 2003/6/EF om innsidehandel og marknadsmani­
pulasjon (marknadsmisbruk)
(Innst. S. nr. 18 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 77 (2003­
2004))
5. Innstilling frå finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 73/2004 av
8. juni 2004 om innlemming i EØS­avtala av direktiv
2003/71/EF om det prospektet som skal offentleggje­
rast når verdipapir vert lagde ut til offentleg teikning
eller vert tekne opp til omsetnad (prospektdirektivet)
(Innst. S. nr. 19 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 80 (2003­
2004))
6. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene May
Hansen, Heikki Holmås, Inga Marte Thorkildsen og
Ingvild Vaggen Malvik om å endre lov om barne­
vernstjenester og eventuelt andre relevante lover slik
at loven gjelder for barn som er norske statsborgere
og som oppholder seg i utlandet
(Innst. S. nr. 17 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:40
(2003­2004))
7. Innstilling fra samferdselskomiteen om samtykke til
godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 41/2004
av 23. april 2004 om innlemming i EØS­avtala av di­
rektiv 2003/42/EF om rapportering av hendingar inn­
an sivil luftfart
(Innst. S. nr. 15 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 78 (2003­
2004))
8. Referat
Presidenten: Representantene Anita Apelthun Sæle
og Audun Bjørlo Lysbakken, som har vært permittert, har
igjen tatt sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Øyvind Halleraker. -- Andre
forslag foreligger ikke, og Øyvind Halleraker anses en­
stemmig valgt som settepresident for Stortingets møte i
dag.
U t e n r i k s m i n i s t e r J a n P e t e r s e n
overbrakte 14 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Steinar Bastesen vil
framsette et privat forslag.
Steinar Bastesen (Kp) [10:06:28]: På vegne av meg
selv vil jeg framsette et forslag om elektronisk betaling
av bompenger.
Presidenten: Forsalget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Etter ønske fra utenrikskomiteen vil presidenten fore­
slå at sakene nr. 1 og 2 behandles under ett -- og anser det
som vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra utenrikskomiteen om eksport av for­
svarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og inter­
nasjonalt ikke­spredningssamarbeid (Innst. S. nr. 5
(2004­2005), jf. St.meld. nr. 41 (2003­2004))
S a k n r . 2
Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kjetil Bjørklund, Bjørn Jacobsen,
Magnar Lund Bergo og Hallgeir H. Langeland om mid­
lertidig eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon
fra Norge (Innst. S. nr. 6 (2004­2005), jf. Dokument nr.
8:33 (2003­2004))
Christopher Stensaker (FrP) [10:08:16] (ordfører
for sakene): Som saksordfører for både innstillingen om
St.meld. nr. 41 for 2003­2004, om eksport av forsvars­
materiell fra Norge i 2003, og innstillingen om Doku­
ment nr. 8:33 for 2003­2004, om midlertidig eksportfor­
bud for 12,7 mm flerbruksammunisjon, har jeg valgt å
behandle begge disse sakene i mitt innlegg.
Jeg har sett at media nå har begynt å interessere seg
for Norges årlige eksport av forsvarsmateriell. Det har
vært lite debatt om disse sakene tidligere i de årene jeg
har vært saksordfører for disse årlige meldingene. Jeg vil
derfor benytte anledningen til å komme med en del syns­
punkter.
Man må gjerne ønske en bedre verden og fred på jord,
men det holder ikke å anmode partene i en konflikt om å
holde fred uten at det også fra verdenssamfunnet er vilje
21

9. nov. -- 1) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt
ikke­spredningssamarbeid 2) Forslag fra repr. Bjørklund, Jacobsen, Lund Bergo og Langeland om midlertidig
eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon fra Norge
2004
294
til om nødvendig å bruke makt for å stoppe kamphand­
linger som går ut over uskyldige.
Er det så enkelt som noen vil ha det til, at det bare er å
stoppe handelen med våpen eller begrense denne sterkt,
så vil verden bli snill og god? Jeg tror ikke det. Norge er
med i forsvarssamarbeid for å beskytte seg selv og sine
allierte, og det er derfor viktig at vi også har de våpen
som trengs til denne beskyttelsen. Det er også viktig at vi
trener på å bruke de samme våpnene innen forsvaret av
det enkelte land innen forsvarsalliansen, og at våpenma­
teriell utveksles mellom disse landene.
Man kan godt måle våpeneksport i antall kroner og
øre, eller kuler og krutt, og i forhold til hvilke land som
mottar slik eksport, men problemet er ikke så enkelt. Vi
må forholde oss til dagens virkelighet. Selv om vi ønsker
fred, er det naivt å ikke være forberedt på krig. De fleste
ønsker fred, men virkemidlene for å oppnå fred er det
forskjellige synspunkter på.
Verden har gått en lang vei fra den tiden da kamper
ble utkjempet med sverd, til den utvikling vi ser i dag,
der man ikke vet hva en fiende eller en terrorist vil bruke
i sin kamp for å oppnå et mål. Men det må ikke hindre
oss i å gjøre det som kan gjøres for at konvensjonelle vå­
pen og ammunisjon ikke skal havne i hendene på folk
som gjerne dreper for å oppnå et mål. Vi står også over­
for personer og grupper som kynisk tar i bruk ny teknolo­
gi til å framstille våpen med det formål å ramme uskyldi­
ge sivile personer.
Den tiden da vi visste hvor fienden var, er forbi, men
det må allikevel ikke få oss til å se spøkelser i hver krok.
Det er viktig at man tar sine forholdsregler, og at vi blir
forsiktigere med hvem vi selger våpen til.
Det er et ordtak som sier at man ikke har fred lenger
enn naboen vil, og det er dette vi må forholde oss til, en­
ten det dreier seg om politikk, religion, stammer, folke­
grupper, fattig og rik eller kamp om land og vann. En sta­
dig økende folkemengde og stadig økende forskjell
mellom fattig og rik gjør ikke situasjonen lysere, men det
rettferdiggjør heller ikke at man dreper uskyldige for å
oppnå sine mål.
På bakgrunn av den ustabile situasjonen mange steder
i verden er jeg enig med Norges Fredsråd i at det er vik­
tig å opprettholde en streng kontroll med våpeneksport
og teknologi som kan benyttes til framstilling av våpen,
og med hvilke land disse eksporteres til. Men det må ikke
gjøre oss passive. For å sitere Arnulf Øverland: «Du må
ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer dig
selv!» Når «slemme» med våpen angriper «snille» uten
våpen, bør man ikke bare stikke hodet i sanden og håpe
at det går over. Det er et internasjonalt ansvar å engasjere
seg mot overgrep og krenkelser av menneskerettigheter.
Norsk eksportkontroll er viktig for å hindre at våpen
kommer på avveie, og bygger i stor grad på internasjo­
nalt samarbeid på dette området og de forpliktelser som
deltakerlandene har påtatt seg. Det er derfor gledelig at
de fleste industriland, og dermed de største leverandører
av sensitive varer og teknologi, deltar i samarbeidet.
Norge har i internasjonal sammenheng en relativt be­
skjeden eksport av forsvarsmateriell, og norsk forsvars­
industri produserer og eksporterer i liten grad komplette
våpensystemer. Komponenter, deler, elektronisk utstyr
og sprengstoff utgjorde den overveiende del av ekspor­
ten. I dagens situasjon er det viktig at vi opprettholder en
høy teknologisk standard både på de våpen som vi eks­
porterer, og dem som vi importerer. Det er bedre å være
føre var enn etter snar.
Noen vil hevde at det brukes for mye penger på våpen
og våpensystemer, penger som kunne vært brukt til å
bedre situasjonen for mange folk. Men situasjonen i ver­
den er dessverre ikke slik at vi kan gamble med vår sik­
kerhet og vår forsvarsevne, og det er denne verden vi må
forholde oss til.
Multilateral eksportkontroll har i de siste årene blitt et
viktig virkemiddel i arbeidet for å hindre spredning av
masseødeleggelsesvåpen og oppbygging av konvensjo­
nell militær kapasitet som kan true stabiliteten og sikker­
heten i et område.
Mange av de væpnede konflikter i verden ser også ut
til å bli mer blodige og langvarige gjennom tilførsel av
smuglede våpen. Det er derfor viktig at det utvikles tiltak
mot ulovlig våpenhandel, bl.a. ved å bedre grensekon­
trollen mot land der konflikter pågår.
Det er også en økende bekymring for alle de uregis­
trerte og ulovlige våpen som utgjør et alvorlig problem i
konfliktområder, og derfor er det viktig at arbeidet med å
fjerne disse også må inngå i det internasjonale samarbei­
det. Her har Norge allerede startet opp, og en mengde vå­
pen er allerede samlet inn gjennom våpenamnestiet som
ble gitt i år.
I kampen mot terrorisme er det viktig å hindre at vå­
pen og teknologi havner i hendene på grupper eller per­
soner som har sivile liv som mål for å fremme sin sak.
Det må derfor fremdeles føres en restriktiv politikk angå­
ende salg av våpen og våpenteknologi.
Det er viktig at det norske eksportkontrollregelverket
gjennomgås med sikte på å foreta en nødvendig oppdate­
ring for å møte stadig nye politiske situasjoner, og at det
foreligger en tilfredsstillende dokumentasjon før utfør­
selstillatelse kan innvilges. Dette må også gjelde varer i
forbindelse med vedlikehold, reparasjoner og reservede­
ler. Dette har vi mast om lenge, og vi er glad for at det nå
omsider ser ut til at departementet kan framlegge gjen­
nomgåelsen i slutten av 2004.
Vi kan gjerne diskutere hvilke våpen som havner
hvor, men det er på en måte en avsporing av debatten.
Det som det til syvende og sist dreier seg om, er å kunne
forsvare seg mot en fiende som angriper med våpen. Når
snakk og anmodninger ikke hjelper, skal vi kunne si:
OK, vi stiller opp for dem som blir angrepet, om så med
våpen. Kun da blir vi troverdige. Derfor kalles det også
forsvarsvåpen og forsvar. For å kunne yte motstand mot
overgripere må man både i forskning og teknologi være
minst på høyde med angriperne. Mange vil si at det fører
til opprustning og en ny omdreining av opprustningsspi­
ralen. Jeg vil si det slik: Man må forholde seg til verden
som den er, ikke slik man skulle ønske at den var.
Den virkelige trusselen i dag er ikke det vi forbinder
med konvensjonelle våpen, men de våpen man ikke kan

9. nov. -- 1) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt
ikke­spredningssamarbeid 2) Forslag fra repr. Bjørklund, Jacobsen, Lund Bergo og Langeland om midlertidig
eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon fra Norge
2004 295
se og ikke vet hvor rammer. Jeg tenker her på fanatiske
grupper som for å oppnå sine mål kan tenke seg å benytte
kjernefysiske, kjemiske og bakteriologiske våpen og
sprengstoff som stort sett rammer uskyldige. De skyr in­
gen midler for å oppnå seier for sin sak, hva det enn måt­
te være. Men det aller farligste er å lukke øynene og håpe
at alt er i orden når man åpner dem igjen.
Fremskrittspartiet ser at informasjonsrevolusjonen er i
ferd med å forandre rammebetingelsene for krig og kon­
flikt. I framtidige konflikter må man anta at angrep på si­
vile og militære informasjonssystemer vil utgjøre et sen­
tralt element. Den teknologiske utviklingen har gjort
avansert teknologi mer tilgjengelig for politisk ustabile
stater eller andre nasjonale og internasjonale grupperin­
ger som kan ønske å anvende vold eller trusler om vold
for å oppnå sine hensikter. Kostnadene ved å anvende
moderne teknologi i offensivt øyemed er ofte relativt sett
små i forhold til hva det koster å forsvare seg effektivt
mot eller avskrekke slik bruk.
Samtidig som faren for elektronisk terror er økende,
må vi også fokusere på den faren som utvikling og spred­
ning av kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen, de
såkalte masseødeleggelsesvåpen, og deres leveringsmid­
ler utgjør. Den nødvendige kunnskap for å framstille bio­
logiske og kjemiske våpen er forholdsvis lett tilgjengelig,
og flere land har som mål å anskaffe slike våpen med til­
hørende leveringsmidler.
Fremskrittspartiet er glad for at det er etablert en
rekke multilaterale rustningskontrollregimer for å hind­
re bruk, spredning og produksjon av masseødeleggel­
sesvåpen. Dessverre har det vist seg vanskelig å få eta­
blert effektive kontroll­ og overvåkningsordninger som
kan bidra til å sikre at avtalene etterleves. Beklageligvis
har flere land unnlatt å slutte seg til eksisterende avtale­
verk.
Norge er nå medlem i alle de fem multilaterale eks­
portkontrollregimene og implementerer i tillegg alle rele­
vante vedtak fattet i FN og OSSE. Når det gjelder FN­
vedtak, etterlever Norge alle vedtak om våpenembargo,
uavhengig av om de er av bindende eller ikke­bindende
karakter. Fremskrittspartiet forventer og antar at dette er
en politikk som Regjeringen tar sikte på å videreføre.
Fremskrittspartiet ser det som positivt at det fra norsk
side arbeides aktivt for å fremme større åpenhet og inn­
syn i internasjonal våpenhandel og en skjerpet holdning
til eksport av håndvåpen.
Multilateral eksportkontroll er i løpet av de siste årene
blitt et viktig virkemiddel i arbeidet for å hindre spred­
ning av masseødeleggelsesvåpen og oppbygging av kon­
vensjonell militær kapasitet som kan true stabiliteten og
sikkerheten i et område. Etter 11. september 2001 har det
internasjonale samarbeidet om eksportkontroll og ikke­
spredning tatt en ny vending. Det er tatt en rekke initiati­
ver for å styrke samarbeidet i de multilaterale regimene.
Dette er Fremskrittspartiet tilfreds med, og vi forventer at
Regjeringen følger dette opp.
Så noen ord om SVs forslag om midlertidig eksport­
forbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon fra Norge, og
de problemstillinger som blir reist i denne forbindelse.
Her viser komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, til de erfaringer Forsvarets
forskningsinstitutt har gjort i forbindelse med testing av
12,7 mm flerbruksammunisjon, den såkalte Mk 211 multi­
purpose­ammunisjon. Forsvarets forskningsinstitutt har
kommet fram til at det ikke er grunnlag for å hevde at
denne type ammunisjon bryter med St. Petersburg­erklæ­
ringen av 1868. Dette er også meddelt Røde Kors i Fin­
land, Sverige og Norge av norske myndigheter.
Det er også klare regler for eksport av denne type am­
munisjon. En slik eksport blir til enhver tid forvaltet av
Utenriksdepartementet etter gjeldende regler knyttet til
eksport av våpen, ammunisjon og annet militært materi­
ell. Når forsvarsalliansen NATO bruker 12,7 mm våpen
mot pansrede kjøretøy, er det vel naturlig at alliansen
skaffer ammunisjon til våpenet. Flertallet i komiteen har
tillit til at norske myndigheter følger de regler som gjel­
der for omsetning og eksport av denne type ammunisjon,
og godtar de resultater som har framkommet i de tester
som har vært gjennomført for å stadfeste dette prosjekti­
lets egenskaper ved anslag mot mennesker, og finner ut
fra de faglige vurderinger ikke å kunne støtte forslaget
om en midlertidig stans i eksporten av 12,7 mm flerbruks­
ammunisjon.
Til slutt vil jeg vise til flertallets merknader i innstil­
lingen om St.meld. nr. 41 angående eksport av forsvars­
materiell og Dok. nr. 8:33 om midlertidig stans i eksport
av 12,7 mm flerbruksammunisjon.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:24:32]: Eg synest det er
svært gledeleg at saksordføraren frå Framstegspartiet
signaliserer at ein vil ha meir openheit og meir innsyn i
kva som foregår i våpenhandelen.
Saksordføraren sa i innlegget sitt at Noreg har ein re­
lativt beskjeden eksport. No viser tala at vi har hatt ein
auke dei siste tre åra på ca. 30 pst. pr. år. Eksporten låg
altså i år 2000 på 1,3 milliardar kr, og for 2003 har vi vel
tal oppimot nesten 3 milliardar kr i eksportverdi.
Kva trur saksordføraren er hovudårsaka til denne
enorme auken i våpeneksporten frå Noreg?
Christopher Stensaker (FrP) [10:25:34]: Økningen
i våpeneksport måles av SV stort sett i kroner og øre. Det
er en kjent sak at moderne våpenteknologi blir dyrere og
dyrere, selv om kanskje ikke mengden øker så mye. Nå
er det jo også en kjent sak at SV gjerne vil ut av NATO,
men å frata NATO ammunisjon til å bruke i sine våpen,
tror jeg ikke fører fram. Svaret er at det er dyrere tekno­
logi, og det blir dyrere og flere konflikter.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Marit Nybakk (A) [10:26:39]: Siden det er 9. no­
vember, vil jeg starte med å gratulere med dagen. Det er i
dag 15 år siden de første østtyskerne hamret seg gjennom
den forhatte muren i Berlin mellom øst og vest, og dato­
en 9. november 1989 markerer vel på mange måter et

9. nov. -- 1) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt
ikke­spredningssamarbeid 2) Forslag fra repr. Bjørklund, Jacobsen, Lund Bergo og Langeland om midlertidig
eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon fra Norge
2004
296
brudd -- eller et gjennombrudd -- i historien, ikke minst
når det gjelder forsvars­ og sikkerhetspolitikk. Det er jo
mange som mener at det var en uorden som startet her.
Jeg vil vel si at det var den nye tids orden vi fikk etter
1989.
I dag er det slik at både EU og NATO er alleuropeiske
organisasjoner. Alle europeiske land -- og for den saks
skyld også USA -- omorganiserer og bygger ned det gam­
le invasjonsforsvaret. Færre styrker, vekt på kvalitet,
konsentrasjon, mobile styrker og utlån av hverandres ma­
teriell er stikkord. Forrige uke meldte f.eks. Der Spiegel
om så omfattende nedleggelser og endringer i det tyske
forsvaret at omstruktureringene av det norske forsvaret
blir som små krusninger på overflaten.
Etter NATO­møtet i november 2002 fikk de europeis­
ke NATO­landene beskjed om å samarbeide om større
materiellinnkjøp til Forsvaret og i større grad bruke hver­
andres materiell, altså være komplementære. Dette er
viktig også i den debatten som vi har i dag. Det er også
store utfordringer til forsvarsindustrien. Markedene
skrumper inn, og konkurransen øker. Det er kjøpers mar­
ked. I denne situasjonen har vi også en norsk forsvarsin­
dustri som vi skal verne om. Den er ikke bare en viktig
del av vår beredskap; den er også viktig for den teknolo­
giske forskningen og utviklingen i vårt land.
Både eksport og utlån av forsvarsmateriell ble disku­
tert under behandlingen av meldingen om NATOs virk­
somhet i 2003 for et par uker siden, og også i spontan­
spørretimen dagen etterpå. Det er en viktig debatt. Det er
derfor både riktig og nødvendig at Regjeringen legger
fram en årlig melding om norsk våpeneksport.
Reglene for eksport av våpen er klare. Vi har et regel­
verk som Stortinget enstemmig har vedtatt. Det er Regje­
ringen som har ansvaret for å forvalte dette regelverket
og ta de nødvendige beslutningene i forhold til norsk vå­
peneksport. Det er også helt klare regler for at Norge
ikke skal eksportere til land hvor det er krig, eller hvor
krig truer. Men det må da understrekes at det her er unn­
tak for NATO­land, dvs. at det ikke er restriksjoner for
eksport og import mellom de enkelte land i alliansen, noe
som selvfølgelig enhver regjering må forholde seg til.
Dog går det også her an å bruke skjønn.
La meg her legge til at Arbeiderpartiet selvfølgelig
aldri har ført eller vil føre en politikk som vil bidra til å
svekke NATO eller Norges posisjon i alliansen. NATO
har siden opprettelsen i 1949 vært en bærebjelke i norsk
sikkerhetspolitikk, og vil forbli det også i framtiden, slik
vi befinner oss i marginen av Europa.
Uansett må kontroll og innsyn være best mulig. Dette
vil etter Arbeiderpartiets oppfatning gjøre forvaltningen
av regelverket bedre. Regelverket er til for å følges, men
-- som jeg sa -- det kan utøves skjønn. Skjønn er eksem­
pelvis blitt brukt i forhold til et land innenfor alliansen,
som Tyrkia for noen år tilbake. Jeg vil vise til at en en­
stemmig komite uttrykker tilfredshet over at eksportkon­
trollen også tar sikte på å hindre at varer og teknologi
som kan brukes til framstilling av masseødeleggelsesvå­
pen, utføres i strid med norsk regelverk, internasjonale
avtaler og internasjonalt samarbeid som Norge har sluttet
seg til. Dette er en viktig del av arbeidet for atomnedrust­
ning, også i forberedelsene til tilsynskonferansen i 2005
vedrørende ikkespredningsavtalen og ikkespredningsre­
gimet.
Sikkerhetspolitikk er et felt som berører norske borge­
res og norsk territoriums trygghet og sikkerhet. Ulike
områder krever innimellom ulike ordninger. Dette er vel
også en av grunnene til at man f.eks. har den utvidede
utenrikskomiteen.
Et område hvor Stortinget har en spesiell ordning, er i
forbindelse med de hemmelige tjenestene. Der er det et
spesielt kontrollorgan. Intensjonen er nettopp å sikre at
regelverket i enda større grad skal følges, at det utøves
nødvendig og godt skjønn, og at det har den nødvendige
forankringen i den lovgivende forsamling. Dette var også
bakgrunnen for at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i
fjor, da vi behandlet forrige års melding om våpenek­
sport, foreslo å få utredet et mulig kontrollorgan også i
forbindelse med våpeneksport. I fjor stemte regjerings­
partiene og Fremskrittspartiet imot et slikt forslag. Men
statsministeren gav i denne sal under spontanspørretimen
den 27. oktober uttrykk for at Regjeringen gjerne vil
drøfte ordninger som kan gi økt innsyn fra Stortingets si­
de. Vi synes det er positivt og ønsker det velkommen.
Derfor tar vi i dag denne saken opp på nytt og fremmer
det samme forslaget, om å få utredet om det bør opprettes
et slikt kontrollorgan.
Jeg vil gjerne understreke at Arbeiderpartiet ikke har
tatt endelig stilling til hvordan dette kontrollorganet bør
utformes, hvem som bør sitte der, hvilke saker som bør
framlegges, eller andre detaljer i ordningen. Det mener vi
at Regjeringen skal utrede. Det kan ikke erstatte -- det vil
jeg gjerne presisere -- den dialogen Regjeringen skal ha
med Stortinget i forkant. Det kan ikke erstatte en even­
tuell nødvendig demokratisk kontroll fra Stortingets side,
f.eks. at utenriksministeren kommer til dertil egnede or­
ganer i Stortinget med en sak hvor det er behov for å ut­
vise skjønn, eller hvor utenriksministeren har behov for å
få en vurdering fra opposisjonen.
Det vi bad om under behandlingen av Innst. S. nr. 41
for 2003­2004, var at
«et politisk sammensatt rådgivende utvalg for kontroll
med våpeneksport blir utredet av Regjeringen».
Vi viste også til det utvalget man har i Sverige, selv
om Sverige selvfølgelig er i en annen situasjon enn oss
fordi de ikke er NATO­medlem og dermed ikke har de
samme forpliktelsene. Vi fremmer altså dette forslaget på
nytt, og det baserer seg bl.a. på statsministerens utsagn,
slik jeg nevnte. Jeg vil utfordre representanter for regje­
ringspartiene på om de kan tenke seg å støtte dette forsla­
get i dag.
Norge er i dag en relativt stor eksportør av våpen. Det
kan jo diskuteres, jf. forrige replikkrunde, hvor stor øk­
ning det har vært i eksporten av forsvarsmateriell. Men
vår forsvarsindustri er en helt sentral del av norsk høy­
teknologi og en del av norsk beredskap. Det er veldig
viktig at denne teknologien ikke kommer i feil hender.
Norge må derfor opprettholde streng kontroll med sin vå­
peneksport.

9. nov. -- 1) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt
ikke­spredningssamarbeid 2) Forslag fra repr. Bjørklund, Jacobsen, Lund Bergo og Langeland om midlertidig
eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon fra Norge
2004 297
Komiteen sier da også at det er viktig å opprettholde
en streng kontroll med våpeneksport og teknologi som
benyttes til framstilling av våpen, og med hvilke land
disse eksporteres til, sett på bakgrunn av den ustabile si­
tuasjonen som er i mange land i verden.
Jeg vil også understreke viktigheten av det arbeidet
som pågår med tanke på å bekjempe internasjonal terro­
risme. I kampen mot terror må vi være bevisst på å spille
på flere strenger, derfor må vi også mer enn noensinne
være bevisst på å forhindre spredning. Jeg er glad for at
en samlet utenrikskomite ser viktigheten av multilateral
eksportkontroll som et viktig virkemiddel.
La meg også ta opp et svært viktig og svært aktuelt
problemområde knyttet til omsetning av og handel med
våpen. I dag er håndvåpen trolig det aller verste masse­
ødeleggelsesvåpen vi har. I Kongo ble det f.eks. drept
halvparten så mange som under holocaust. Vår FN­dele­
gasjon i New York har over noen tid arbeidet for å få
med kontroll med håndvåpen under nedrustningsarbeidet
i 1. komite i FNs generalforsamling. Dette er prisverdig,
og her har vi en stor jobb å gjøre.
Helt til slutt: Når det gjelder Dokument nr. 8:33 fra
SV, vil jeg bare vise til komiteens flertallsinnstilling, der
det vises til FFIs testing og utprøving, og også til
«at det er klare regler for eksport av denne type am­
munisjon og at en slik eksport til enhver tid blir for­
valtet etter gjeldende regler gjennom Utenriksdeparte­
mentet knyttet til eksport av våpen, ammunisjon og
annet militært materiell».
Til slutt vil jeg ta opp forslag nr. 1, som er omdelt på
plassene.
Presidenten: Representanten Marit Nybakk har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Jon Lilletun (KrF) [10:37:22]: Fyrst vil eg gje mi
tilslutning til hovuddelen av representanten Nybakk sitt
innlegg når det gjeld begge sakene. Eg synest det var ein
ryddig gjennomgang av Noregs ståstad. Men eg må seie
at eg er noko forundra over at forslag nr. 1 kjem no og ik­
kje i komiteinnstillinga og på bakgrunn av ei breiare be­
handling. Kristeleg Folkeparti vil ikkje for sin del seie at
dette ikkje kan vere ein interessant modell, men vi mei­
ner dette treng ei anna type behandling enn å verte fremma
i salen. Men sidan eg går ut frå at forslaget kjem på
grunn av den eine aktuelle saka som vi har diskutert nok­
re gonger før, vil eg gjerne få stadfesta frå representanten
Nybakk at eit slikt utval ikkje ville ha endra noko i for­
hold til den saka som da var aktuell, nemleg våpenutlånet
til USA. Dette er snakk i etterkant og ville i det heile teke
ikkje ha påverka det. Eg vil gjerne at det skal bli klargjort
i debatten.
Marit Nybakk (A) [10:38:47]: Som jeg sa i mitt inn­
legg, er det helt nødvendig for utenriksministeren å ha
den muligheten at han kan gå til Stortinget eller til den
utvidede utenrikskomite og legge fram saker som han
mener det kan være aktuelt å drøfte med opposisjonen.
Personlig mener jeg at saken om utlån av våpen til USA
burde vært lagt fram i dertil egnede fora og drøftet med
opposisjonen. Da kan det hende at den saken hadde fått
et annet utfall.
Arbeiderpartiet har ikke tatt stilling til hvordan dette
utvalget skal se ut, eller hvordan det skal være sammen­
satt, men vi snakker om et kontrollorgan -- det er helt rik­
tig som representanten Lilletun sier -- fordi vi ikke kan
gripe inn i den demokratiske prosessen som av og til må
skje mellom utenriksministeren og Stortinget eller i Stor­
tinget som sådant. Men vi mener det er viktig å ha et slikt
kontrollorgan, og at det også vil styrke åpenhet om eks­
port og utlån av våpen. Det vil styrke den demokratiske
kontrollen, og det vil sannsynligvis også føre til at man
fra en hvilken som helst regjerings side skjerper seg i sli­
ke saker og er spesielt varsom.
Christopher Stensaker (FrP) [10:40:29]: Represen­
tanten Marit Nybakk tok i sitt innlegg opp utlån av våpen
til NATO­land. Jeg vil da stille meg spørsmålet: Skal
NATO­fly som brukes i konfliktområder og har norske
deler, settes på bakken? Skal deler av ammunisjon som
framstilles i Norge til bruk i NATO­alliansen, forbys der­
som den brukes i et konfliktområde der Norge i utgangs­
punket ikke er enig i at man deltar?
Så til forslaget. Min mening er at vi ikke trenger enda
et kontrollorgan i tillegg til dem vi har. Det vil bare føre
til mer byråkrati og mindre handleevne. Jeg synes heller
at vi bør bruke dem vi har, og heller effektivisere dem
bedre.
Marit Nybakk (A) [10:41:37]: Til det siste spørsmå­
let vil jeg vise til svaret mitt til representanten Lilletun.
Jeg mener at jeg klargjorde ganske klart hvorfor Ar­
beiderpartiet mener at vi bør opprette et slikt organ, og
hvorfor vi ber Regjeringen utrede ulike modeller og
komme tilbake til Stortinget med det.
Når det gjelder det første spørsmålet til representan­
ten, er det jo slik at dette må vurderes i hvert enkelt tilfel­
le. Innen NATO har vi ikke restriksjoner når det gjelder
utlån av våpenteknologi eller forsvarsmateriell, heller
ikke når det gjelder eksport. Faktisk er utlånsvirksomhe­
ten mellom de ulike NATO­landene svært omfattende,
og den kommer til å bli større på grunn av vedtaket om
Prague Capability Commitment på NATO­møtet i no­
vember 2002, men det kan jo være enkelte tilfeller hvor
det absolutt er nødvendig at utenriksministeren utøver
det skjønn at han eller hun konsulterer Stortingets orga­
ner, og at man kanskje bør være varsom med utlån.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:42:59]: Eg er veldig glad
for at leiaren i forsvarskomiteen sa rett ut at det skal bru­
kast skjønn, det skal også vere unntak. Tyrkia var jo det i
NATO­saka.
Det øvste prinsippet vårt er, som også leiaren i for­
svarskomiteen sa, at vi ikkje skal eksportere der det er
krig eller konflikt. Men så kjem unntak, så kjem situa­
sjonsbestemte ting inn. Men det forslaget SV har lagt
fram, som gjeld ein situasjon der både stortingsfleirtalet

9. nov. -- 1) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt
ikke­spredningssamarbeid 2) Forslag fra repr. Bjørklund, Jacobsen, Lund Bergo og Langeland om midlertidig
eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon fra Norge
2004
298
og folkefleirtalet er imot ein slik krig, er ikkje det også
ein situasjon der ein burde ha brukt skjønn? Og dersom
leiaren i forsvarskomiteen er einig i det, vil ikkje det også
gje Arbeidarpartiet ei moglegheit for å støtte det forsla­
get, at dersom det er situasjonsbestemt, skal det også
kunne brukast skjønn?
Marit Nybakk (A) [10:44:02]: Slik forslag nr. 2, fra
SV, er utformet, ville vi faktisk ha måttet melde oss ut av
NATO, slik jeg leser forslaget.
Vi mener at dagens regelverk skal opprettholdes, at
det i utgangspunktet ikke er restriksjoner på utlån eller
salg av forsvarsmateriell innen de enkelte NATO­land.
Men igjen vil jeg vise til det jeg har sagt tidligere, at det
går faktisk an både å bruke skjønn og å bruke vettet i en­
kelttilfeller, og konsultere de dertil egnede organer i
Stortinget.
Kjetil Bjørklund (SV) [10:44:54]: SVs forslag,
nr. 2, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å gjøre det klart
overfor Norges allierte i NATO at Norge ikke vil føle
seg forpliktet til å låne ut eller selge militært utstyr til
allierte som deltar i en krig som stortingsflertallet ikke
støtter og/eller som stortingsflertallet mener ikke har
tilstrekkelig forankring i Folkeretten.»
Mener representanten Nybakk at det ikke finnes situa­
sjoner der Stortinget, slik som etter dette forslaget, kan
avgrense salg eller utlån av våpen til allierte? Eller bør
dette ansvaret utelukkende ligge i regjeringen, som en
mulighet til å utøve et skjønn ut fra det gjeldende, etab­
lerte regelverk?
Marit Nybakk (A) [10:45:55]: Arbeiderpartiet har
ingen intensjoner om eller forslag om å endre på det re­
gelverket som vi har i dag, der det i utgangspunktet ikke
er restriksjoner på utlån eller eksport mellom de ulike
land i alliansen. Det er imidlertid noe annet enn det som
representanten Bjørklund tok opp avslutningsvis i replik­
ken sin, om det ikke går an å bruke skjønn i enkeltsaker.
Det er helt åpenbart at det kan være tilfeller hvor det er
vanskelig å levere fra seg forsvarsmateriell til en alliert.
Jeg vil bl.a. vise til den diskusjonen som var om Tyrkia
for noen år siden.
Jon Lilletun (KrF) [10:46:49]: Eg konstaterer, og
det med glede, at representanten Nybakk klart stadfesta i
sitt svar til underteikna på min fyrste replikk at eit utval
som nemnt ikkje ville ha endra noko på situasjonen rundt
utlånet til USA i den saka som tidlegare har vore disku­
tert. Men så begynte representanten Nybakk å skissere
korleis ein tenkjer seg dette organet samansett. Det som
står i forslaget, er at ein ber Regjeringa «utrede om det
bør opprettes» eit slikt utval. Eg går ut frå at ein har
meint ordlyden her, og at ein difor ikkje har konkludert
frå Arbeidarpartiets side. Her ber ein faktisk om at det
vert utgreidd.
Det høyrer òg med til historia -- interessant nok -- at
Sverige, som har eit slikt utval, og som ikkje er medlem
av NATO, vedtok etter at USA hadde vedteke å gå til
krig i Irak, å halde fram med å eksportere til USA.
Marit Nybakk (A) [10:48:00]: Jeg tror først og
fremst det er viktig at vi har en veldig stor grad av åpen­
het omkring våpeneksport og våpenutlån, dog innenfor
de rammer som eksisterer når det gjelder at ting er gra­
dert, og at vi skal være varsomme i den forbindelse.
Vi ber altså om å få utredet «om det bør opprettes et
politisk sammensatt rådgivende utvalg som kan føre kon­
troll med våpeneksporten». Vi tror alle vil tjene på det.
Når det gjelder debatten for to uker siden, kan det også
hende at bare det at man har et slikt organ, fører til at det
blir flere konsultasjoner fra regjeringen, som naturligvis
har ansvaret etter det regelverket som Stortinget har slut­
tet seg til, slik at det kan bli mer dialog mellom regjerin­
gen og utenriksministeren på den ene siden og Stortin­
gets organer på den andre siden.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:49:15]: Å ikkje selje våpen
til land eller regionar der krig eller konflikt truar, er eit
overordna prinsipp for sal av våpen frå Noreg. Dette høg­
ste prinsippet blir i praksis brote av vår alliansetilknyting
til NATO, der vi praktiserer sal og utlån med få unntak.
Vi har komme opp i det dilemmaet som dei såkalla mo­
derne krigane set oss i, at folkeopinionen er imot krigen,
akkurat som den norske regjeringa var då ho sa nei til å
deltake i forkjøpsangrepet på Irak. Den norske regjeringa
var imot krigen, men deltok med våpen fordi det høgste
prinsippet blei dunka vekk av allianseforpliktingane vå­
re. Vi blei i praksis med i ein krig vi var imot. Derfor er
det at vi frå SV si side i dag legg inn eit forslag som skal
søkje å forhindre at dette skal skje igjen: «Stortinget ber
Regjeringen om å gjøre det klart overfor Norges allierte i
NATO at Norge ikke vil føle seg forpliktet ...» osv. Vi
meiner at når situasjonar oppstår, skal vi ha moglegheit
til å kunne seie nei. Det kom fram tidlegare i haust at
norske våpen var til utlån i samband med krigen. I SV
oppfattar vi det sånn at mange i Noreg ønskjer oss vekk
frå ein slik situasjon. Dette forslaget oppfyller ønska og
gjev oss eit handlingsrom til også å vere imot folkeretts­
stridige krigar i praksis.
Då dette blei debattert tidlegare i haust, blei det både
av utanriksministeren og statsministeren nærmast fram­
stilt som om dette skulle vere ei slags ekspedisjonssak
for norske myndigheiter. Dette skulle vi ikkje bry oss så
mykje om, vi skulle ikkje ha noka offentleg merksemd
rundt det. Er det verkeleg sånn at Noreg ikkje har noka
moglegheit til å bruke skjønn? Og korleis kan det ha seg
at ein til og med frå forsvarshald har sagt at ein var av­
hengig av godkjenning i FN og av norske myndigheiter
for at dette utlånet skulle kunne gjennomførast? Er det
politiske skjønnet blant dei tilsette i Forsvaret større enn i
det politiske miljøet?
Frå SVs side meiner vi at det skal vere mykje meir
openheit om desse spørsmåla, ikkje i den forstand at ein
skal godkjenne i den offentlege debatt kvart einaste utlån

9. nov. -- 1) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt
ikke­spredningssamarbeid 2) Forslag fra repr. Bjørklund, Jacobsen, Lund Bergo og Langeland om midlertidig
eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon fra Norge
2004 299
av militært materiell mellom NATO­land, men sånn at
ein ser at prinsippa er til gjennomsyn og til open debatt.
Vi undrar oss i SV over korfor ikkje denne saka blei te­
ken opp direkte og i openheit i Stortinget. Då ville folk i
det minste gjennom media og gjennom kva dei ulike par­
tia meinte, fått ein sjanse til å sjå korleis vi handterte des­
se tinga. Det var altså ein situasjon rundt det at USA
gjekk til krig den 20. mars 2003 der det sjølvsagt ville
fått betydeleg offentleg merksemd dersom ein hadde
visst at mens statsministeren stod på Stortingets talarstol
den 21. mars og gjorde greie for at dette var ein krig som
Noreg meinte ikkje var i tråd med folkeretten, var dei
norske lasermålarane med på å hjelpe USA til å treffe
sine bombemål i Irak.
Det har vore påstått fleire gonger at SV ikkje har teke
opp dette tidlegare. I den førre debatten vi hadde om
våpeneksport, viste eg til klare tal frå Statistisk sentralby­
rå som viste at handelen med fleire produkttypar for­
svarsmateriell til Storbritannia og USA gjorde kraftige
hopp i januar og februar i fjor, nettopp under opptakta til
Irak­krigen. Vi ønskte då også å antyde at det i den neste
rapporten skulle gjevast eit endå klarare bilete av kva for
våpen­ og ammunisjonstypar Noreg eksporterte til bruk i
Irak­krigen, trass i prinsippet vårt om ikkje å handle med
land i krig. Vi burde i det minste få ein ærlegare debatt,
sa eg i den førre debatten. Eg synest ikkje den meldinga
som har komme no, innfrir dei lovnadene som då blei
gjevne. Hadde ho gjort det, hadde vi unngått den situa­
sjonen som oppstod tidlegare i haust, der dette med desse
laservåpna vart avslørt. Nyare tal frå Statistisk sentralby­
rå viser at i dei første to månadene av 2003, mens USA
førebudde seg til krig, importerte USA norske våpen for
til saman 28 mill. kr. Salet til Storbritannia har også auka
mykje i same perioden. Berre dei to første månadene av
2003 kjøpte den britiske regjeringa like mykje norske vå­
pen og norsk ammunisjon som gjennom heile 2002 sam­
la. Veksten i våpensalet til USA er på 132 pst. i 2003, og
må derfor sjåast i samband med Irak­krigen og auka
amerikansk aggresjonspolitikk generelt.
Etter SV sitt syn burde eksport av norske våpen til
bruk i Irak­krigen aldri ha skjedd. Denne eksporten strid
med berebjelken i norsk eksportpolitikk på området, og
vi selde våpen til aggressorar medvitne om at intensjonen
var å bruke våpna i ein illegal krig.
Eg skal berre take eit lite blikk innom korleis norsk
våpeneksport kan vedkomme andre delar av norsk utan­
rikspolitikk, nemleg utviklingspolitikken. For det kan
også bryte med målsetjingar vi har der. Det er rimeleg
klart at opprusting i utviklingsland altfor ofte fører til
mindre stabilitet og sikkerheit, ikkje meir. Dette er natur­
legvis spesielt viktig i land der det er krig, og det er også
ein viktig grunn til at Noreg har eit lovforbod mot å eks­
portere våpen til slike land. Likevel driv våre allierte med
slik eksport i stor stil. Sett med norske auge er det inter­
essant at Noregs hovudsamarbeidsland på bistandssekto­
ren ofte er mottakarar av våpen frå NATO­land. USA sin
eksport til Colombia, Nepal, Filippinane og Israel er ei
kjend sak. Tsjekkia eksporterer våpen til Mosambik,
Tanzania, Uganda, Zambia, Bangladesh og Nepal, altså
til seks av Noreg sine sju hovudsamarbeidsland på bi­
standssektoren. Den tsjekkiske eksporten er verd millio­
nar av dollar. Kor mykje utvikling denne eksporten even­
tuelt saboterer, er sjølvsagt vanskeleg å anslå, om ikkje
umogleg. Like fullt er samanhengen mellom tilgjenge­
legheit av våpen og fråvær av utvikling godt dokumen­
tert, og derfor bør Noreg aktivt motarbeide slik uansvar­
leg våpenhandel. Det minste ein kan gjere, er å forsikre
seg om at det ikkje er norskproduserte våpen ein fôrar
norske bistandspartnarar med.
Problemet med våpen i forhold til berekraftig utvik­
ling vil vere stort så lenge internasjonal våpenhandel ik­
kje blir regulert betre. I tillegg til dei som eg nemnde
ovafor, inkluderer tsjekkarane si eksportliste dei siste tre
åra Eritrea, Elfenbeinskysten, Sierra Leone, Den demo­
kratiske republikken Kongo, Zambia, Zimbabwe, Iran,
Israel, Filippinane og Syria. Slovakias eksport inkluderer
m.a. Bangladesh, Syria, Iran og Israel. Ingen formell ga­
ranti mot reeksport til uønskte mottakarar av norske vå­
pen blir i dag kravd av NATO­medlemmer og nordiske
land. Dette har resultert i at 81 pst. av norsk eksport av
våpen og ammunisjon var basert på blind tillit i 2003.
Med tanke på at norsk eksportkontroll søkjer å halde
kontroll over all eksport av teknologi som kan vere av
betydning for andre lands utvikling, produksjon og bruk
av militære kapabilitetar, representerer dette eit stort hol i
norsk eksportkontroll.
Eg tek opp dei forslaga som ligg føre, og eg vil i eit
seinare innlegg komme inn på Mk 211.
Presidenten: Representanten Bjørn Jacobsen har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Gunnar Halvorsen (A) [10:58:23]: Jeg har et spørs­
mål til forslag nr. 2. Det står at «Norge ikke vil føle seg
forpliktet til å låne ut eller selge militært utstyr til allierte
som deltar i en krig som stortingsflertallet ikke støtter».
Det vil i praksis si at en vil stoppe all forsvarsindustri i
Norge. Det er vel ingen som tør ta sjansen på å kjøpe ut­
styr fra Norge når en ikke er sikker på å få reservedeler
eller komponenter. Det er derfor interessant å lese i ret­
ningslinjene for krigsmaterielleksporten i Sverige. Der
står det følgende:
«Länder som köper försvarsmateriel från Sverige
skall även i en framtid kunna känna sig säkra på att
eventuella kompletteringar i form av ytterligare mate­
rielsystem, reservdelar, komponenter eller ammuni­
tion skall kunna levereras utan inskränkningar.»
Ser Jacobsen Sveriges praktiske tilnærming hvis en
vil ha en forsvarsindustri?
Bjørn Jacobsen (SV) [10:59:36]: Noreg er verdas
største våpeneksportør pr. capita. I total mengd ligg vi ca.
på 11. plass på statistikken over kven som eksporterer
mest våpen. Noregs forsvarsindustri går med enorme
overskott. Vi har 30 pst. årleg auke i forsvarsindustrien.
Eg ser ikkje forslag nr. 2, frå SV, som nokon trussel mot
Noregs forsvarsindustri. Det er heller ein garanti for at

9. nov. -- 1) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt
ikke­spredningssamarbeid 2) Forslag fra repr. Bjørklund, Jacobsen, Lund Bergo og Langeland om midlertidig
eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon fra Norge
2004
300
denne industrien er ein del av ein seriøs industri -- som vi
skal føre etterkontroll med. Kvar blir dei av til slutt, des­
se våpna? Og ikkje minst: Viss det oppstår konfliktar
som både folket, storting og regjering er imot, så skal vi
ikkje delta der med norske våpen.
Christopher Stensaker (FrP) [11:00:50]: Represen­
tanten Bjørn Jacobsen tok i sitt innlegg opp Norges hold­
ning til ikke å låne ut eller selge våpen til land i konflikt
eller krig. Her er det store tolkingsmuligheter. Og etter
mitt syn må man bruke en stor grad av skjønn. Eller me­
ner SV at et land som blir overfalt og kommer i krig, ikke
skal få hjelp av en forsvarsallianse hvis det ber om det?
Mener man bare at «skitt au, de får greie seg», selv om
det strider mot alle menneskerettigheter å unnlate å hjel­
pe?
Bjørn Jacobsen (SV) [11:01:56]: Eg vil minne re­
presentanten Stensaker om at det faktisk er folkeretts­
stridige krigar som er omtalt i forslaget. Det er jo det vi
vil garantere oss mot frå SV si side, at Noreg ikkje skal
delta i krigar som er i strid med folkeretten. Så føyer vi
sjølvsagt også til at viss regjering, storting og folke­
fleirtalet i Noreg er imot ein krig, skal vi ha den mog­
legheita å vere imot krigen ikkje berre i ånda, men òg i
praksis, ved at vi ikkje skal eksportere våpen til denne
krigen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Bjørn Hernæs (H) [11:02:51]: Det er kanskje unød­
vendig å forsikre om det, men eksportlisenser for våpen
tilligger Utenriksdepartementet, så man kan jo spørre
hvorfor folk fra forsvarskomiteen blander seg inn i de­
batten. Jeg gjør det ut fra den klare meldingen fra et stort,
stort flertall her i huset at eksport av norsk forsvarsmate­
riell samler bred støtte.
Da har jeg lyst til, innenfor de rammene, å snakke litt
om den betydning som norsk forsvarsindustri har, ikke
bare for forsvaret av landet vårt, men også for alminnelig
utvikling av industrikompetanse i Norge.
Vi hadde i går åpen høring om forsvarets del av stats­
budsjettet med bl.a. norske forsvarsleverandører, og de­
res fremstilling av situasjonen for industrien står i skarp
kontrast til det vi hørte nå, om en industri som blir påstått
å ha eventyrlig fortjeneste og nærmest fulle ordrebøker.
Det var det stikk motsatte signalet vi fikk fra norsk for­
svarsindustri. Jeg synes rett og slett at man bare må mer­
ke seg, på Kongsberg, på Raufoss, i Mandal eller i Nar­
vik, f.eks., den holdningen som SV legger til grunn, og,
heldigvis, at de står alene med den holdningen overfor
norsk forsvarsindustri i Stortinget. Den påstand at deres
forslag ville trygge norsk forsvarsindustri, er en form for
dobbeltkommunikasjon som jeg tror forsvarsindustrien
selv vil kunne avvise ganske så bestemt.
Jeg har lyst til å henvise til det Marit Nybakk, for­
svarskomiteens leder, sa, at SVs forslag i realiteten betyr
en utmeldelse av NATO. Så da kan vi vel også si at de
signalene som er kommet litt her og litt der i den senere
tiden, om at SV kan leve med et NATO­medlemskap, i
hvert fall ikke kommuniseres i dagens debatt.
Det er viktig å sikre norske hjørnesteinsbedrifter for
produksjon av forsvarsmateriell. De fleste land bruker
nettopp den høyteknologiske forsvarsindustrien som et
middel til å utvikle generell industrikompetanse også på
sivil sektor, eller kanskje særlig på sivil sektor. Vi har et
internasjonalt samarbeid om forsvarsmateriell og tekno­
logi med NATO og EU. Vi har også et nordisk forsvars­
materiellsamarbeid, med Sverige, Finland og Danmark,
og Nordsjø­samarbeidet, hvor Tyskland, Nederland og
Storbritannia er med sammen med Danmark. Dette er
fastlagt på et felt og i et omfang som gjør at vi er trygge
på at vi opererer innenfor det lovverket som gjelder.
Helt til slutt vil jeg bare nevne at representanten Bjørn
Jacobsen unnlot å svare på replikken fra Gunnar Halvor­
sen, hvor Gunnar Halvorsen henviste til den holdningen
som Sverige har til slike ting. Jeg synes, hvis han skal ha
ordet flere ganger, at han kunne klargjøre om SV støtter
de svenske retningslinjene, som altså garanterer motta­
kerlandene etterleveranser hvis det skulle bli nødvendig.
Hvis ikke, er det, som Gunnar Halvorsen sa, rett og slett
kroken på døra for norsk forsvarsindustri.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A) [11:06:59]: Vi hadde en runde for
fjorten dager siden her i salen, først under en NATO­de­
batt og deretter i spontanspørretimen, om både eksport av
og utlån av forsvarsmateriell. I spontanspørretimen den
27. oktober gikk statsministeren svært langt i å si at han
ville se på dette med et mulig kontrollorgan på nytt, og at
han ville se på en større grad av åpenhet omkring dette
med eksport og utlån av våpen.
Det ligger i dag et forslag på bordet som lyder som
følger:
«Stortinget ber Regjeringen om å utrede om det bør
opprettes et politisk sammensatt rådgivende utvalg
som kan føre kontroll med våpeneksporten, slik man
har i Sverige (Exportkontrollrådet).»
Jeg vil spørre om Høyre kan tenke seg å støtte et slikt
forslag, som nå ligger på bordet.
Bjørn Hernæs (H) [11:08:15]: Jeg har ikke behov
for å si noe særlig mer enn det Jon Lilletun sa i en tilsva­
rende replikkordveksling i dette ordskiftet. Arbeiderpar­
tiets forslag går rett og slett ut på å utrede om det bør
opprettes et politisk sammensatt rådgivende utvalg. Lille­
tun spurte helt konkret om det var Arbeiderpartiets me­
ning med forslaget. Det fikk han ikke noe svar på. Og det
blir da samtidig mitt svar.
Kjetil Bjørklund (SV) [11:09:02]: I Nationen den
4. februar i år uttalte statsminister Kjell Magne Bondevik
om Mk 211, Multipurpose, fra Nammo:
«Vi vil finne ut mer om dette og ta kontakt med
amerikanerne. Disse våpnene er ikke ment brukt mot
personell. Hvis de er brukt på denne måten, er det ikke
i overensstemmelse med den norske meningen av det.»

9. nov. -- 1) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt
ikke­spredningssamarbeid 2) Forslag fra repr. Bjørklund, Jacobsen, Lund Bergo og Langeland om midlertidig
eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon fra Norge
2004 301
Spørsmålet er: Tok statsministeren feil da han sa
dette?
Bjørn Hernæs (H) [11:09:45]: Statsministeren tar
vanligvis ikke feil.
Jeg har ikke konkret sett gjengitt den avisartikkelen
som Bjørklund refererte til, men jeg går ut fra at det er
helt i overensstemmelse med det som statsministeren sa i
debatten i Stortinget i forhold til sammenblanding av rol­
ler mellom regjering og storting. Hvis Regjeringen har
behov for et råd, kan den selvsagt benytte den utvidede
utenrikskomiteen, og han lovet at han gjerne ville vurde­
re andre former, som Arbeiderpartiet har anmodet om.
Jeg synes det er veldig konkret og klart det som stats­
ministeren har sagt i denne sammenhengen.
Bjørn Jacobsen (SV) [11:10:47]: Dei problema som
er knytte til eksportregelverket, er jo at det er vanskeleg å
avgrense sal når vi kjem i situasjonar der vi eigentleg ik­
kje vil selje, og det er vanskeleg å få nok innsyn og nok
politisk kontroll med den eksporten som går føre seg.
Så set då representanten Hernæs dette opp mot dei be­
hova som industrien måtte ha. Eg skjønner sjølvsagt også
at industrien har behov. Dersom ein sel, skal ein også
kunne selje reservedelar. Så eg skjønner det absolutt heilt
klart. Det er ikkje vanskeleg å skjønne dei behova som
ligg i industrien sin sfære.
Men meiner verkeleg Bjørn Hernæs at vi skal setje
folkeretten, vi skal setje regjering, vi skal setje storting,
vi skal setje folket, til sides? Dersom folket verkeleg
meiner at vi ikkje skal deltake i denne krigen, skal dette
bli sett til sides til fordel for dei som tener pengar på vå­
peneksporten? Vi snakkar om ein eksport, ein industri
som omset for tusen milliardar dollar i året, mens vi bru­
ker 50 milliardar på bistand. Meiner han verkeleg at dette
skal setje til sides folkefleirtalet?
Bjørn Hernæs (H) [11:12:13]: Det var vel kanskje
ikke så dumt allikevel at jeg helt innledningsvis i mitt
innlegg henviste til at det er Utenriksdepartementet som
utsteder lisenser for eksport av våpen, og at det brede,
brede flertallet på Stortinget -- alle unntatt SV -- gir for­
sikringer om, og selvfølgelig støtter, det regimet vi har
for denne type salg. Å ta den bredden på det -- hvis man
skal bruke det ordet -- som Bjørn Jacobsen her gjør, er jo
helt meningsløst. Vi driver ikke eksport av våpen innen­
for de rammene som Bjørn Jacobsen trekker opp. Det er
noe som foregår i hans egen forestillingsverden.
Kjetil Bjørklund (SV) [11:13:14]: Jeg vil gjerne re­
ferere et sitat. I spørretimen den 27. oktober uttrykker
statsministeren vilje til dialog med Stortinget, og svarer
på Stoltenbergs spørsmål:
«Jeg drøfter gjerne med Stortinget ordninger for
innsyn fra Stortingets side i slike spørsmål, hvis Stor­
tinget ønsker det.»
Hva mener representanten Hernæs om ønsket fra Ar­
beiderpartiet, Senterpartiet og SV knyttet til et eksport­
kontrollutvalg for større åpenhet?
Bjørn Hernæs (H) [11:14:00]: Det er hyggelig at SV
også er opptatt av Arbeiderpartiets forslag -- selv om de
selv er med på det. Men det står altså i forslaget at det
bes om å utrede om det bør opprettes et slikt organ. Slik
som denne debatten har falt, går jeg ut fra at det vil bli
klargjort i løpet av debatten hva Arbeiderpartiet vil gjøre
med forslaget, om de har fått signaler fra regjeringsparti­
ene som gjør at de synes at dette forslaget kan få en an­
nen form enn å komme opp til avstemning i Stortinget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Lars Rise (KrF) [11:14:54]: Vi fikk en opphetet de­
batt i forbindelse med behandlingen av NATO­meldin­
gen om utlån og utveksling av utstyr mellom NATO­
land, og jeg får en følelse av at det er grunnen til at Ar­
beiderpartiet fremmer dette forslaget nå. Som represen­
tanten Lilletun tidligere har sagt: Vi vil ikke være avvi­
sende til at det opprettes et politisk sammensatt rådgiven­
de utvalg som kan bidra til at det føres kontroll med vå­
peneksporten. Jeg hører nå at Marit Nybakk utfordrer
representanten Hernæs og spør om Høyre er for et slikt
utvalg. Men jeg forstår at Arbeiderpartiet ennå ikke har
bestemt seg for om de er for et utvalg. De vil ha det utre­
det. Jeg må spørre Marit Nybakk hvorfor dette forslaget
ikke ble fremmet under behandlingen av St.meld. nr. 41
for 2003­2004. Da kunne vi ha sittet og tenkt og utredet
dette og kanskje kommet litt nærmere en løsning. For­
slaget kom midt i debatten om noe helt annet, nemlig
utlån av utstyr internt mellom NATO­land. Et slikt ut­
valg vil jo ha null virkning på denne praksisen, som har
vært langvarig, og som har vært fulgt av ulike regjerin­
ger.
Dette framstår som en liten avledningsmanøver fra
Arbeiderpartiets side, hvor det skal se ut som om partiet
allerede for lenge siden har fremmet forslag som ville ha
forhindret det som ble rapportert på NRK samme dag
som Stortinget drøftet NATO­meldingen om utlån av la­
sermålere. Det er jo ikke tilfelle. SVs forslag ville ha for­
hindret det, men det ville innebære en utmelding av NA­
TO, som også representanten Nybakk var enig i. Det er
jo det SV alltid har ønsket, men jeg trodde faktisk at det
var lagt på hyllen nå.
SV og Arbeiderpartiet mener vidt forskjellige ting
-- også om utvalget. Det kom fram samme dag som denne
debatten ble reist, da Arbeiderpartiet sa at de ville ha in­
formasjon i etterkant, mens SV ville ha en vurdering i
forkant. Jens Stoltenberg sa den dagen at han ikke kunne
si at en arbeiderpartiregjering ville ha opptrådt annerle­
des enn den nåværende regjering. Så understreket han at
et slikt våpeneksportutvalg skulle informeres i ettertid,
men det dreide seg da om våpeneksport. Jeg mener at det
er veldig viktig å skille klart mellom et slikt rådgivende
kontrollorgan for våpeneksport og det som går på den
langvarige praksis med utlån av våpen mellom NATO­
land. Jeg mener at Marit Nybakk sauser dette litt sammen
når hun begynner å snakke om at man skal utøve skjønn i
enkelte saker. Representanten Nybakk sa tidligere i den­
ne debatten at utlånsvirksomheten er svært omfattende,

9. nov. -- 1) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt
ikke­spredningssamarbeid 2) Forslag fra repr. Bjørklund, Jacobsen, Lund Bergo og Langeland om midlertidig
eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon fra Norge
2004
302
og at den er økende. Hun sa at det kan være behov for at
«utenriksministeren utøver det skjønn at han eller hun
konsulterer Stortingets organer» i forbindelse med utlån.
Dette er svært uklart. Det var jo dette Stoltenberg advarte
mot. Det vil gjøre ansvarsforholdene svært uklare om et
slikt utvalg skal forhåndsgodkjenne salg av våpen. Og nå
høres det ut som om et slikt rådgivende utvalg skal hjelpe
utenriksministeren til å utøve skjønn i forbindelse med
utlån av våpen mellom NATO­land. Jeg må be represen­
tanten Nybakk om å klargjøre hva hun mener. Mener hun
at et slikt rådgivende utvalg som hun ber Regjeringen om
å utrede, skal hjelpe utenriksministeren med å utøve
skjønn i forbindelse med den langvarige praksisen med
utlån av våpen?
Når det gjelder forslaget fra SV om et midlertidig eks­
portforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon, stiller jeg
meg spørrende til SVs karakteristikker av Forsvarets
forskningsinstitutt. Det understrekes at det hersker tvil
om deres tester, og man krever nøytrale testresultater.
Underforstått: FFI er ikke nøytralt. Jeg må spørre: Hvor­
dan vil SV i regjeringsposisjon forholde seg til FFI? Vil
man da fortsette å hevde at forskning derfra ikke er nøy­
tral? Eller vil SV forsøke å styre denne forskningen?
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A) [11:20:03]: Først vil jeg be repre­
sentanten Rise om å lese forslag nr. 1. Det er et forslag
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti, og det er nøyaktig det samme forslaget som i fjor.
Debatten om utlån av forsvarsmateriell til USA i for­
bindelse med Irak­krigen aktualiserte etter Arbeiderparti­
ets oppfatning først og fremst behovet for større åpenhet
og større kontroll. Som jeg sa i en tidligere svarreplikk,
tror jeg at et slikt kontrollorgan også vil føre til mer dia­
log mellom storting og regjering om slike saker. Det be­
tyr ikke at vi mener at vi skal forhåndskontrollere alt som
skjer av utlån og eksport av våpen fra Norge. Det er i
henhold til regelverket Regjeringens ansvar. Men det kan
være enkelte tilfeller som er vanskelige, og slike situasjo­
ner kan vi av og til komme opp i (presidenten klubber).
Stoltenberg sa den 27. oktober at Arbeiderpartiet,
sammen med SV og Senterpartiet, i fjor fremmet forslag
om å utrede opprettelsen av et rådgivende utvalg for kon­
troll med våpeneksport (presidenten klubber igjen), og
han spurte hva statsministeren mente om det. Jeg stiller
det samme spørsmålet til representanten Rise.
Presidenten: Presidenten ber om at taletiden for re­
plikker respekteres.
Lars Rise (KrF) [11:21:46]: Jeg oppfattet faktisk
ikke det spørsmålet som representanten stilte -- var det et
spørsmål som ble stilt helt til slutt i replikken? Represen­
tanten Nybakk var i ferd med å bli klubbet ned her, så jeg
hørte ikke hva hun spurte om på slutten av innlegget. Jeg
vet ikke om det går an å be om å få spørsmålet en gang
til.
Ellers var det hovedsakelig jeg som stilte spørsmål til
Nybakk, slik at da hun hadde ordet, var hele replikken et
svar til meg. Jeg ventet spent på spørsmålet, men jeg fikk
det ikke med meg da det kom. Så jeg vet ikke om det går
an å få det en gang til.
Presidenten: Presidenten tror at det får være svar nok
fra Lars Rise i denne omgang. Men Marit Nybakk står
fritt til å tegne seg på talerlisten.
Kjetil Bjørklund (SV) [11:22:55]: Representanten
Nybakk vil nok klargjøre spørsmålet på nytt.
Regjeringen har i denne saken knyttet til utlån av laser
målbelysningsutstyr prøvd å late som om debatten om ut­
lån av våpen og våpeneksportutvalg er fjorten dager
gammel, men forslaget om våpeneksportutvalg er jo ikke
av ny dato. Det har vært fremmet før og nedstemt før.
Men jeg vil tilbake til 19. mars i fjor, der Klassekam­
pen skriver:
«Lars Rise, Kristelig Folkepartis utenrikspolitiske
talsmann, slutter seg til SVs Kjetil Bjørklund i syns­
punktet på våpeneksport til USA. Han går inn for vå­
penboikott av land som går til krig i strid med folkeret­
ten.»
Når inntok representanten Rise sitt nye standpunkt?
Det er for øvrig ikke det første. Kristelig Folkeparti stod i
1996 sammen med SV om å fremme forslag om bl.a. inn­
føring av sluttbrukererklæringer, med reeksportklausul
til alle som skulle kjøpe militært materiell fra Norge. Jeg
vil gjerne be om en kommentar på det.
Lars Rise (KrF)[11:24:21]: Jeg har nå snakket litt
med representanten Nybakk. Jeg svarte jo egentlig på
spørsmålet i innlegget mitt, for jeg sa at vi er åpne for et
slikt utvalg. Så vi er helt enig i det som statsminister
Kjell Magne Bondevik sa i spontanspørretimen. Men jeg
savnet vel en utdypning av det som jeg spurte om, nem­
lig: Hvordan kan representanten Nybakk si at utenriks­
ministeren må komme til Stortinget og få hjelp av et slikt
rådgivende utvalg til å utøve skjønn i forbindelse med ut­
lån av våpen? Dette var høyst uklart og helt i strid med
det som Stoltenberg sa.
Til representanten Bjørklund: Oppslaget i Klassekam­
pen er jo for lengst oppklart mellom oss to. Jeg har for­
klart deg at Klassekampen mottok en korreksjon fra meg.
De har fullstendig feiltolket mine uttalelser. Dette er opp­
klart for lenge siden. Jeg berørte i mitt intervju ikke i det
hele tatt det som skjer mellom NATO­land.
Marit Nybakk (A) [11:25:59]: Jeg skal ikke dvele
ved representanten Rises ulike krumspring og endrede
holdninger til utenrikspolitiske spørsmål gjennom de sis­
te årene.
La meg bare få presisere at Arbeiderpartiet ber om å
få utredet et kontrollorgan når det gjelder våpeneksport,
på linje med det man har i Sverige. Det må ikke forhind­
re at utenriksministeren har den friheten at han av og til
kan komme til Stortingets dertil egnede organer og kon­
sultere opposisjonen om vanskelige spørsmål knyttet til

9. nov. -- 1) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt
ikke­spredningssamarbeid 2) Forslag fra repr. Bjørklund, Jacobsen, Lund Bergo og Langeland om midlertidig
eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon fra Norge
2004 303
utlån eller eksport av våpen. Jeg forstår nå at represen­
tanten Rise er åpen, på linje med sin statsminister, for et
slikt utvalg. Jeg vil spørre om Kristelig Folkeparti nå vil
-- som de visstnok også gjorde for noen år siden -- stem­
me for forslag nr. 1.
Lars Rise (KrF) [11:27:12]: Jeg satt ikke på Stortin­
get den gangen Kristelig Folkeparti stemte for et lignen­
de forslag, som jeg forstår også inneholdt krav om slutt­
brukerattest. Men dette ble jo også tatt opp med statsmi­
nister Bondevik i spontanspørretimen. Han understreket
vel da at det foregår en læring med tiden, og særlig ved å
komme inn i regjeringskontorene og behandle slike sa­
ker. Han sa jo rett ut at dette var noe som han ikke ville
gå inn for i dag. Han regnet med at SV kanskje også vil
måtte justere en god del av sin politikk og sine forslag
den dagen de kommer inn i regjering. Det har jo blitt ty­
delig allerede. Når SV nå sier at de ikke lenger vil kreve
at Norge skal ut av NATO, er det jo i praksis det de fore­
slår i forslaget som ligger på bordet her i dag. Så jeg sy­
nes nok det er litt merkelig.
Kjetil Bjørklund (SV) [11:28:43]: Jeg synes å regist­
rere at representanten Rise viser en viss interesse for det­
te eksportutvalget, og det er hyggelig.
Men tilbake til det forrige spørsmålet. Jeg har ikke på
dette halvannet år sett noe dementi i norsk presse fra re­
presentanten Rise knyttet til spørsmålet om forbud mot
eksport av våpen til land som er i krig. Jeg bare lurer på:
Hvordan går det an å misforstå et slikt spørsmål om et
eksportforbud knyttet til allierte som er i krig i strid med
folkeretten?
Lars Rise (KrF) [11:29:36]: Det er helt i orden for
meg at vi også kan ta en grundig oppklaring av dette i sa­
len og repetere det vi har gjort tidligere på tomannshånd.
Jeg skrev en helt klar korreksjon til Klassekampen på det
intervjuet som stod på trykk for halvannet år siden. Den
korreksjonen kom ikke på trykk. Men hvis Bjørklund er i
tvil om hva jeg mener, kan han gjerne få lov til å være
med meg ned på kontoret og se den korreksjonen som ble
sendt til Klassekampen, og som ikke kom på trykk. Da
burde han ikke være i tvil lenger. Jeg trodde faktisk, ved
vår oppklarende samtale tidligere, at du da virket beroli­
get og fornøyd med svaret. Men det er jo hyggelig å kun­
ne repetere det her i salen. Og du er hjertelig velkommen
ned på mitt kontor etterpå.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at ikke alle re­
presentantens tiltaleformer passer i denne sammenheng.
Kristin Halvorsen (SV) [11:23:42]: Jeg klarer ikke å
dy meg, for dette er jo helt absurd. Det må jo være sånn
at det representanten Rise sier fra Stortingets talerstol,
står over et utkast til et innlegg som ikke kom på trykk i
Klassekampen for halvannet år siden. Det er faktisk sånn
at Kristelig Folkeparti mener, ut fra sine moralske og
etiske retningslinjer, at det skal være sånn at Norge er
forpliktet til å låne ut våpen til en alliert som er i en krig
som Kristelig Folkeparti mener ikke er i overensstem­
melse med folkeretten. Det er sakens kjerne. At det hen­
ger noe som helst sammen med Kristelig Folkepartis mo­
ral og etikk i alle andre sammenhenger, er for SV kom­
plett uforståelig. At det også skal være sånn at dette er et
-- etter vår mening -- amoralsk standpunkt, umoralsk
standpunkt, som vi er tvunget til å innta fordi vi er med­
lemmer av NATO, høres helt spesielt ut i våre ører.
Er det virkelig sånn at Kristelig Folkeparti mener at
det ikke fins noe rom for skjønn hvis en regjering blir
spurt av en alliert om å låne ut militært materiell til en
krig som er i strid med folkeretten?
Lars Rise (KrF) [11:25:13]: Kristin Halvorsen be­
skriver moralske dilemmaer her på en spesiell måte. Det
jeg sa i mitt innlegg tidligere, var at jeg har svart Klasse­
kampen. Det er et standpunkt -- det som står i det innleg­
get, er det representanten Rise står for i den debatten, og
også det som jeg har hevdet tidligere i denne debatten.
Når det gjelder det en regjering skal gjøre i forbindel­
se med utlån av utstyr til andre NATO­land, er det slik at
Norge har forpliktet seg som NATO­medlem til å låne ut
utstyr. Det er noe som SV også vil være nødt til å bøye
seg for i regjeringskontorene.
Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Utenriksminister Jan Petersen [11:26:55]: Jeg tror
jeg skal begrense meg til å kommentere et par av de
springende punktene i debatten. Jeg vil bare før jeg gjør
det, få lov til å uttrykke tilfredshet med at et bredt flertall
i komiteen har gitt Regjeringen tilslutning når det gjelder
vurderingen av spørsmålet om 12,7 mm ammunisjon. Jeg
skjønner at her har den orienteringen vi har gitt fra Re­
gjeringens side, et flertall i Stortinget bak seg.
Når det gjelder de øvrige spørsmålene, knytter de seg
til de to forslagene som er fremlagt i salen, og som altså
ikke ligger inne i dokumentene. Jeg vil bare kort si at det
er jo forslag nr. 2, fra SV, som på mange måter er det
dramatiske forslaget, i den forstand at det endrer betyde­
lig politikken på dette området. Jeg kan ikke se annet enn
at det reiser hele sluttbrukerspørsmålet, som jo ikke er et
enkelt spørsmål, tatt i betraktning den beskrivelse Marit
Nybakk gav av hvordan utlånsordninger kommer til å bli
viktigere og viktigere i moderne forsvar. Jeg respekterer
jo selvfølgelig fullt ut SVs forslag, og skal ikke polemi­
sere mot det her nå. Det er for så vidt ikke unaturlig at
SV på sin bakgrunn mener dét. Men det interessante
spørsmålet er jo hvorvidt det forslaget da vil overleve
valgdagen neste år eller ikke, om man kan regne med at
dette i så fall eventuelt vil bli del av en politikk som en
ny regjering vil følge. Hvis det er en mulighet for det,
tror jeg det krever atskillig dypere diskusjon enn det den­
ne debatten har gitt uttrykk for. Men det er klart at her
står man jo overfor det forholdet at det interessante er vel
ikke om SV har lagt sitt NATO­standpunkt i skuffen eller

9. nov. -- 1) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt
ikke­spredningssamarbeid 2) Forslag fra repr. Bjørklund, Jacobsen, Lund Bergo og Langeland om midlertidig
eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon fra Norge
2004
304
ikke. Det har de gitt klart uttrykk for. Men spørsmålet er
hvordan de i det daglige vil håndtere sin alliansepolitikk,
og det er jo det som er det dramatiske i denne saken.
Når det gjelder det andre forslaget, nemlig forslag
nr. 1, har jeg lyst til først å si at jeg ble litt i stuss da jeg
hørte Marit Nybakk omtale forslaget verbalt som om det­
te dreide seg om en utredning om hvordan et eventuelt
kontrollutvalg skulle kunne organiseres. Forslaget dreier
seg jo vitterlig om hvorvidt man i det hele tatt skal ha et
kontrollutvalg. Det er jo to ganske forskjellige realiteter
man står overfor.
Jeg har lyst til å si at fra Regjeringens side er det selv­
følgelig et sterkt ønske om å være så åpne som mulig, og
å ha så god dialog som mulig med Stortinget. Det er bak­
grunnen for de to formuleringene som statsministeren
hadde i spontanspørretimen. Han sa bl.a.:
«Vi er villige til å se på om en i denne meldingen
også kan inkludere mer informasjon om utlån.»
Det skal vi selvfølgelig vurdere. Og han sa også føl­
gende:
«Vi drøfter gjerne med Stortinget ordninger som
kan gi økt innsyn, men jeg vil bare gjøre oppmerksom
på at når det gjelder utlån, er dette veldig omfattende
og til dels også av mindre karakter, og det kan bli vel­
dig detaljert.»
Jeg vil gjerne bekrefte at vi gjerne drøfter ordninger
som kan gi økt innsyn. Jeg må nok innrømme at jeg fort­
satt er skeptisk til om et utvalg som foreslått av Arbeider­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil være
et særlig velegnet virkemiddel i så måte. På den annen
side skal jeg gi det en ny tanke -- for all del, jeg skal gjer­
ne gjøre det -- men jeg tror vi også må lete etter andre
måter som man kan gi Stortinget økt innsyn på. Men det
vil jeg gjerne komme tilbake til når vi diskuterer dette
ved en senere anledning.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A) [11:38:36]: I likhet med det sva­
ret som jeg fikk fra representanten Lilletun, oppfatter jeg
også utenriksministeren som ganske positiv til å være
med og vurdere om det skal opprettes et kontrollorgan.
Det er jo slik at ulike områder innen sikkerhetspolitik­
ken av og til krever særskilte ordninger. Vi har den utvi­
dede utenrikskomite, som jeg sa i mitt innlegg. Vi har
også en spesiell ordning i forbindelse med de hemmelige
tjenestene. Der er det et spesielt kontrollorgan, hvor in­
tensjonen nettopp er å sikre at regelverket følges i enda
større grad, at det utøves nødvendig og godt skjønn, og at
det som skjer, har den nødvendige forankring i den lovgi­
vende forsamling.
Jeg vil spørre om ikke utenriksministeren mener at
dette er viktig også når det gjelder eksport av våpen. Selv
om vi har klare bestemmelser om ikke å eksportere til
land i krig, men med unntak for allierte, kan det være
hensiktsmessig å ha et kontrollorgan som også bidrar til å
skjerpe de beslutningene som tas i regjeringen når det
gjelder lisensiering av eksport.
Utenriksminister Jan Petersen [11:40:07]: Selve
parallellen til de hemmelige tjenester synes jeg halter
svært mye, også fordi det i den saken som har utløst dette
forslaget, i sin repeterte form, ikke har vært noen tvil om
at regelverket her har vært overholdt. Det er heller ikke
det som er problemstillingen.
Som jeg sa, er både statsministeren og jeg fullt ut inn­
stilt på å se på ordninger som kan gi større åpenhet. Og
jeg må si at selv om jeg er villig til å gi dette utvalget en
tanke, må jeg nok ærlig innrømme at det ikke står for
meg som det mest åpenbare grepet for å få til det Marit
Nybakk ønsker seg.
Kristin Halvorsen (SV) [11:41:12]: Det er opplagt
et behov for å finne ut av hva som er rommet for skjønn i
spørsmålet om å låne ut eller eksportere våpen eller annet
militært materiell til allierte, og om det fins noe rom for
skjønn, eventuelt hva slags rom for skjønn.
Forslag nr. 2, fra SV, som er lagt fram i debatten i
dag, er fra SVs side ikke ment å være et forslag som
medfører utmeldelse av NATO, men et forslag ment til å
påvise det rommet for skjønn som vi mener det må være
når det gjelder spørsmål om utlån av våpen. Det kan ikke
være slik at Norge fordi vi er medlem av NATO, er for­
pliktet til å låne ut militært materiell hvis én i alliansen er
i en krig som vi mener ikke har forankring i folkeretten.
Da blir vi via bakveien dratt inn i en militær konflikt som
vi i utgangspunktet er imot.
Regjeringen legger fram saken som om det ikke fins
noe rom for skjønn. Her er det bare automatikk. Arbei­
derpartiet, som er enig med Regjeringen i sakens realite­
ter, sier i debatten at dersom Stortinget var blitt konsul­
tert, enten åpent eller i den utvidede utenrikskomite, kun­
ne man ha kommet til en annen konklusjon. Deler uten­
riksministeren denne oppfatningen?
Utenriksminister Jan Petersen [11:42:40]: Mitt po­
eng var ikke å si at SV ønsker utmeldelse av NATO -- det
er en interessant debatt som pågår -- men at de i alle de
daglige avgjørelsene som skal tas i forhold til alliansen,
stadig kan skyve kiler inn slik at alliansesamholdet blir
dårligere og dårligere. Dét er min bekymring med SVs
deltakelse i regjeringen.
Når det gjelder den saken som vi nå diskuterer for
tredje gang, må jeg si at jeg står oppreist på det stand­
punktet som ble fattet den gangen. Det kunne utøves
skjønn på den måten at man selvfølgelig kunne tatt et an­
net standpunkt. Det ville betydd en politikkendring, fordi
man da ville vært inne i sluttbrukerspørsmålet, som også
SVs forslag impliserer. Det kunne man selvfølgelig gjø­
re, man må bare være klar over konsekvensene av det
standpunktet man inntar.
Jeg er heller ikke helt sikker på om alle standpunkter
som har vært fremført offentlig, har den innbyrdes sam­
menheng som jeg mener de bør ha -- men la nå det ligge.
Det er i hvert fall slik at konsekvensene ville være åpen­
bare hvis vi hadde vedtatt noe annet enn det vi la til
grunn i den aktuelle saken.

9. nov. -- 1) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt
ikke­spredningssamarbeid 2) Forslag fra repr. Bjørklund, Jacobsen, Lund Bergo og Langeland om midlertidig
eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon fra Norge
2004 305
Kristin Halvorsen (SV) [11:44:21]: Bare for å følge
opp akkurat det som jeg føler at denne saken dreier seg
om, nemlig: Hva slags rom for skjønn fins det dersom en
alliert, i dette tilfellet USA, deltar aktivt i en krig eller er
i ferd med å gå til en invasjon som Norge mener ikke har
forankring i folkeretten? Er det da slik at norsk NATO­
medlemskap forplikter oss til å låne ut det militære utsty­
ret de måtte be om, uansett hva det er?
Etter SVs oppfatning må det være rom for skjønn, og
det rommet for skjønn må minst være at folkerettens be­
stemmelser og Norges oppfatning av folkerettens be­
stemmelser står over de forpliktelsene som NATO­med­
lemskapet betyr. Men her er det uklart, fordi ulike partier
sier forskjellige ting. Marit Nybakk sa i et replikkordskif­
te før i dag at dersom Regjeringen hadde konsultert den
utvidede utenrikskomite om dette spørsmålet, som alle
visste ville bli oppfattet av det norske folk som en eks­
trem provokasjon hvis det ble kjent på det tidspunktet da
det kom, kunne saken fått et annet utfall. Er utenriksmi­
nisteren enig i det?
Utenriksminister Jan Petersen [11:45:46]: Jeg er
ikke helt sikker på hva Kristin Halvorsen spør om. Men
hvis hun spør om det rettslig sett, altså i forhold til for­
pliktelser, hadde vært mulig å få et annet utfall, hadde det
sikkert det. Vi snakker ikke her om rettslige forpliktelser.
Vi snakker om hva som er konsekvensen av at vi låner av
hverandre og kommer til å gjøre det i større grad.
En del av den politikken har vært at vi ikke har et
sluttbrukerspørsmål oppe. Jeg tror at det er hele forutset­
ningen for at slike ordninger skal kunne være gjennom­
førbare og vellykkede på sikt. Det er derfor jeg sier at
hvis man hadde ønsket å ta et annet standpunkt enn det
Regjeringen tok, ville man endret innholdet i denne ut­
lånsordningen, gjort den vesentlig mindre effektiv. Det
ville stilt oss mer på sidelinjen enn vi ellers ville ha vært,
og ville således hatt implikasjoner for et lite land som er
avhengig av at den typen låneordninger fungerer. Det er
det som er realiteten i dette. Det er ikke et spørsmål om
rettslige forpliktelser, men hva som vil være konsekven­
sen av vårt eget standpunkt i det spørsmålet.
Bjørn Jacobsen (SV) [11:47:13]: Utanriksministe­
ren har fullstendig rett når han i sitt innlegg seier at dette
ikkje er eit sluttbrukarspørsmål, det er ikkje eit spørsmål
om sluttbrukarerklæring. Det er heller ikkje eit spørsmål
om ATT, altså ein internasjonal konvensjon for å regule­
re våpenhandel. Vi går ikkje så langt. Men det er eit for­
slag der ein legg opp til å bruke skjønn, sia vi ikkje har
komme dit vi skal vere med sluttbrukarerklæring og med
internasjonale avtalar på det området. Men det er ikkje
noko nytt. Noreg har jo vore eit fotnoteland, som vi kal­
lar det. Det var vi under utanriksminister Frydenlund.
Danmark har også ein lang tradisjon for å seie frå internt
i NATO. Vitsen med å vere med i ein allianse må jo vere
at ein også skal kunne sende signal inn om at det er ting
ein kan vere med på, og det er ting ein ikkje kan vere
med på. Derfor meiner eg at å kunne seie frå om sine po­
sisjonar, spesielt når det gjeld folkerett, ikkje vil vere sta­
dig å stikke kilar inn i samarbeidet.
«Skjønn» og «situasjonsbestemt» har vore sentralt her
i dag. Men om Regjeringa hadde brukt det skjønnet at ein
hadde komme til Stortinget sist mars, hadde SV kanskje
sloppe å leggje inn dette forslaget i det heile. Kan utan­
riksministeren seie noko om korleis han har tenkt å hand­
tere desse sakene i framtida, sia han ikkje går for desse
forslaga?
Utenriksminister Jan Petersen [11:48:40]: Jeg tror
jeg ganske tydelig kan si at vi ville håndtere saken i hen­
hold til det regelverket som er. Det var også Regjerin­
gens beslutning. Vi har altså fulgt de retningslinjene som
Stortinget har lagt opp til, og vi søkte ikke en politikk­
endring på dette punktet.
På meg virker det som om mange nå i etterhånd hadde
ønsket seg en politikkendring. Det er for så vidt ganske
forbausende, fordi Regjeringen var helt åpen i de skriftli­
ge spørretimesvarene vi gav til representanten Bjørklund,
på hva som var politikken. Det fikk på det tidspunktet in­
gen oppfølging. Det interessante er at oppfølgingen kom­
mer nå, først halvannet år etterpå. Man kan si mye om
hva som kunne ha vært gjort annerledes, men det er gans­
ke oppsiktsvekkende at etter at de presise spørsmålene
ble stilt fra Bjørklunds side, skjedde det altså ingen ting
før nå.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Reidun Gravdahl (A) [11:50:03]: Det er klare regler
for eksport av forsvarsmateriell, og slik eksport blir til
enhver tid forvaltet etter gjeldende regler gjennom Uten­
riksdepartementet. Etter et kvart århundre som arbeider
på Raufoss vet jeg at dette er bedriften tilfreds med, og
det er et godt og nært samarbeid med myndighetene.
Ca. en tredel av arbeidsstyrken produserte forsvars­
materiell i bedriften Raufoss ASA i mange år. I dag er
det litt over 500 i Nammo som produserer forsvarsmate­
riell, og 2 700 som er ansatt i de vel 30 andre bedriftene
der. Som en klargjøring: Jeg er ikke ansatt i Nammo og
har ingen interesser utover å ville ivareta arbeidsplassene
og Raufoss­samfunnet.
Produksjon og utvikling for det norske forsvaret har
gjennom tidene også utviklet en rekke høyteknologiske
og sivile produkter som dette samfunnet i dag nyter godt
av. Raufoss er i dag et industristed som er den største pri­
vate arbeidsplassen i fem -- 5 -- kommuner i indre Øst­
landsområdet.
Det er viktig for hele innlandet til enhver tid å arbeide
for å videreutvikle og ta vare på de arbeidsplassene og
den kompetansen som er på Raufoss. Bedriftene og pro­
duktene utgjør et mangfold av kunnskap og aktivitet,
men er allikevel sårbare, fordi industriarbeidsplasser er
utsatt for konjunkturer. En ordretørke f.eks. i bilindustri­
en kan medføre arbeidsledighet for svært mange i et sam­
funn som ikke har all verdens alternative arbeidsplas­
ser.

9. nov. -- 1) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjonalt
ikke­spredningssamarbeid 2) Forslag fra repr. Bjørklund, Jacobsen, Lund Bergo og Langeland om midlertidig
eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon fra Norge
2004
306
Forsvarsmateriell er utviklet i nært samarbeid med det
norske forsvaret, og det har alltid vært god kontakt
mellom bedriften og myndighetene når det gjelder pro­
duksjon og eksport. Når det om få år skal kjøpes kampfly
til det norske forsvaret, er det viktig at det er vilje fra sta­
ten til å ivareta norsk forsvarsindustri og forskning. Valg
av kampfly vil være avgjørende for om norsk industri får
utviklingskontrakter og leveranser. Dette vil tiltrekke seg
så mye av investeringene over mange år at uten kontrak­
ter om gjenkjøp og industriell deltakelse vil vår industri
forvitre. Dette igjen har betydning for annen industri,
fordi forsvarsbedriftene våre har en omfattende bruk av
lokale underleverandører.
Flertallet viser i innstillingen til de erfaringer Forsva­
rets forskningsinstitutt har gjort i forbindelse med testing
av 12,7 mm flerbruksammunisjon. Produktet er utviklet
til bruk mot pansrede kjøretøy, og det er ikke grunnlag
for å hevde at denne typen ammunisjon bryter med St.
Petersburg­erklæringen av 1868. Røde Kors i Finland,
Norge og Sverige har blitt meddelt dette av norske myn­
digheter.
Innstillingen viser til de lover, forskrifter og retnings­
linjer som behandling av søknader om eksport av dette
forsvarsmateriellet bygger på.
Det er viktig at det er klare regler for eksport av for­
svarsmateriell, og at det er god kontakt mellom produ­
sent og norske myndigheter. Eksporten er underlagt
streng kontroll, og det er vi tilfreds med.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kjetil Bjørklund (SV) [11:54:02]: Arbeiderpartiet er
opptatt av sysselsetting i norsk forsvarsindustri -- og det
er viktig. Arbeiderpartiet har vist seg villig til å bygge
missiltorpedobåter som forsvarssjefen ikke ville ha, for å
gi norsk industri arbeidsplasser. Også her er man opptatt
av arbeidsplasser -- denne gang på Raufoss.
Raufoss har som kjent utviklet seg fra en ammuni­
sjonsfabrikk med et par tusen ansatte for ikke så mange
år siden til en industripark med om lag 3 200 ansatte for­
delt på et trettitalls i all hovedsak sivile bedrifter. Det er
et særdeles aktivt innovasjonsmiljø på Raufoss, og am­
munisjonsfabrikken sysselsetter i dag om lag 500 ansatte.
Norsk industriproduksjon, også av forsvarsmateriell,
skal holde seg innenfor gjeldende internasjonal rett. Det
gjør Nammo. Men er det en svekkelse for arbeidsplasse­
ne i et industrikonsern at man gjør nye, uavhengige tester
for å være enda sikrere på slike spørsmål? Mange ville jo
hevde at det var betryggende, såframt det da ikke kom
fram at produktet var i strid med gjeldende internasjonale
regler eller kan bli brukt i strid med slike regler.
Reidun Gravdahl (A) [11:55:23]: Da Raufoss ASA
var én stor bedrift, var det over 1 000 arbeidsplasser på
Raufoss som var i forsvarsindustrien, og ca. 2 000 som
var i privat sektor. Så det har altså blitt atskillig færre ar­
beidsplasser innenfor forsvarsindustrien på Raufoss, men
det har bygd seg opp flere i den private sektoren, som vi
selvfølgelig er veldig glade for. Men det er fortsatt slik at
utvikling av forsvarsmateriell også medfører nye ar­
beidsplasser i sivil sektor.
Det vil støtt være slik for Arbeiderpartiet, og også for
folk som bor på Raufoss, at uttalelsene fra UD om eks­
port er overveiende viktige, og dem vil vi alltid rette oss
etter.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Thore A. Nistad (FrP) [11:56:42]: Norske industri­
arbeidsplasser forsvinner i rekordfart. En del blir flyttet
til andre land, og de andre har dårlige vilkår her hjemme.
I tillegg til disse dårlige oddsene for industriarbeidsplas­
sene i Norge skal en del av disse også kjempe mot politi­
kere som ønsker de siste forsvarsbedrifter nedlagt.
Raufoss Ammunisjon, eller RA, som vi kalte det tidli­
gere -- nå heter det Nammo -- var et betydelig navn, og
det var en utrolig stor bedrift i tidligere dager, med man­
ge ansatte. Nå er styringen av selskapet overtatt av uten­
landske eierinteresser, men fabrikken består fortsatt som
en hjørnesteinsbedrift på Raufoss. En av Norges siste
forsvarbedrifter trenger støtte og hjelp av oss folkevalgte,
ikke slike Dokument nr. 8­forslag som SV her i dag pre­
senterer. Tror virkelig representanten Bjørklund at der­
som de fikk igjennom sitt Dokument nr. 8­forslag, ville
ikke denne ammunisjonen lenger bli produsert? Er man i
SV virkelig så naiv?
Resultatet blir dessverre at Raufoss­samfunnet vil
miste arbeidsplasser, og i verste fall vil hele Nammo bli
flyttet ut. Det Oppland trenger, er flere arbeidsplasser,
ikke forslag om å nedlegge de siste vi har.
Kjetil Bjørklund (SV) [11:58:51]: Debatten i dag
dreier seg om forskjellige saker. Den dreier seg for det
første om spørsmålet om flere tester og midlertidig for­
bud mot eksport av en bestemt ammunisjonstype, også
brukt i Irak. For det andre dreier den seg om spørsmålet
om et eksportkontrollutvalg etter svensk modell, som vil
gi parlamentarikere fra forskjellige partier større innsikt i
lisensieringsprosesser for slike varer. Resultater fra
Sverige viser at disse parlamentarikernes økte informa­
sjonstilgang gjennom dette utvalget har gitt parlamenta­
rikere økt interesse for denne typen saker. Og det kan
komme til nytte. Den tredje saken handler om å etablere
en avgrensning mot allierte stater -- knyttet til våpenut­
lån/våpensalg -- som går til krig i strid med folkeretten.
Tre forskjellige saker, tre forskjellige debatter.
For 14 dager siden ble det kjent at Norge lånte ut la­
serbelysningsutstyr til USA som ble brukt i Irak­krigen.
Dette var ukjent for Stortinget og er Regjeringens fulle
ansvar, det er nå slått fast. Samtidig foreligger det et ek­
sportregelverk som ikke setter begrensinger for våpen­
eksport til allierte land, med unntak av det kjente eks­
portforbudet til Tyrkia. Dette er kjent, men det er pro­
blematisk, særlig når våre nærmeste allierte setter i gang
kriger i strid med folkeretten, slik det f.eks. skjedde i
Irak.
Til utenriksministeren: Det er andre enn SV som stik­
ker kiler inn i NATO­samarbeidet i dag. Dette er et bak­

9. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse av innfordring i skatteetaten
og toll­ og avgiftsetaten
2004 307
teppe. Det burde, i den aktuelle situasjon knyttet til mål­
belysningsutstyr til USA, tilsagt at Regjeringen før og
under Irak­krigen burde utvist et skjønn, et skjønn der
man hadde valgt å si at nei, dette utlånet kan vi ikke til­
late, noe som Arbeiderpartiet bekrefter i dag, og som
SV har tilkjennegitt tidligere. Men man gjorde altså
ikke det, og denne saken knyttet til utlån av målbelys­
ningsutstyr til Irak, som er en svært offensiv kapasitet,
forble ukjent både for Stortinget og for den norske of­
fentlighet.
Det var det prinsipielle rundt spørsmålet om våpen­
eksport til allierte, uansett omstendigheter, som var bak­
grunnen for at jeg fremmet spørsmål til utenriksministe­
ren i fjor vår. Men da var dette utlånet som vi nå har
snakket om de siste fjorten dagene, ukjent. Man var kjent
med utlånet av støyjammere, en ganske annen problem­
stilling. Dette utlånet forble altså ukjent fram til for ca.
14 dager siden. Dette er vesentlig, og jeg antar at det ikke
var en tilfeldighet.
I svarene påpekte man generelle opplagtheter om vå­
peneksportregelverket, som vi alle kjenner til, men det
reiser vesentlige spørsmål -- som om det burde gå grenser
også for våre allierte. For første gang hører jeg nå i dag at
utenriksministeren innrømmer at det kunne ha vært ut­
øvd et skjønn, men at det ville ha hatt konsekvenser. Det
er interessant.
SV forsøkte i fjor å reise en debatt om dette, i første
omgang i media, men møtte ganske liten respons. Det
hadde ingen hensikt på det tidspunktet å bringe forslaget
inn i Stortinget, det var ikke flertall for endring da, og for
øvrig heller ikke i dag, som vi har hørt av debatten.
Regjeringen har forholdt seg til et regelverk knyttet til
eksport -- det alminnelige eksportregelverket, slik Stor­
tinget har slått det fast, men man burde kanskje, etter no­
ens mening, brukt skjønn og sagt nei. Jeg bruker dette
eksempelet for å vise et dilemma knyttet både til forhol­
det til våre allierte og til alliansesamarbeidet, som flertal­
let i denne salen med hell kunne ha diskutert, men det er
man ikke så interessert i.
I dag har vi altså et eksportregelverk som ikke har
noen avgrensning med hensyn til salg eller utlån til alli­
erte, og heller ikke krav om sluttbrukererklæringer. Så
skjer det som skjedde i Irak­krigen: Nære allierte setter i
gang en folkerettsstridig krig. Statsministeren gjorde det
klart at vi ikke støttet krigen, i tråd med flertallet i Stor­
tinget. Samtidig lånte Norge ut, vi kan si i hemmelighet,
kritisk offensivt materiell, som statsministeren i spørreti­
men onsdag for to uker siden uttalte at det ikke fantes
muligheter til å unngå, og særlig når SV ikke har foreslått
endringer i eksportregelverket.
Det er merkverdig at Regjeringens medlemmer gir fra
seg muligheten til å utøve skjønn til SV. Vi har aldri bedt
om det, men vi kan gjerne ta et ansvar for å hjelpe Regje­
ringen ut av dette. Derfor foreslår SV i dag m.a. å innføre
en avgrensning av utlån eller salg dersom formålet er i
strid med folkeretten, eller dersom krigen rent faktisk
ikke støttes av et flertall her på Stortinget. På denne må­
ten vil det være mulig for Stortinget å utøve det skjønn
som Regjeringen ikke er villig til. Stortinget overtar altså
styringen av eksporten i gitte situasjoner, eller som en in­
struksjon.
Vi registrerer at det ikke er flertall for dette forslaget,
og det har det heller ikke vært tidligere. Det har blitt hev­
det at å innføre begrensninger overfor allierte er umulig
-- at det er å melde seg ut av NATO -- til tross for at uten­
riksministeren nå åpner for at det kunne ha vært utøvd
skjønn. Men jeg har ikke noen tro på at dette er det sam­
me som å melde seg ut av NATO. Jeg er ganske sikker
på at vi har et handlingsrom som er større enn det Regje­
ringen gir uttrykk for. Denne regjeringen mener grunn­
leggende sett at det å være kritisk til sine nærmeste allier­
te kan oppfattes som en fiendtlig handling, at det beste er
konsensus. Det er et godt prinsipp i veldig mange situa­
sjoner å innta en slik holdning. Men når resultatet av det­
te er at vi blir tatt til inntekt for og involvert i kriger som
vi ikke støtter, og som ikke har folkerettslig legitimitet,
er det et spørsmål om det allikevel kunne være riktigere å
markere seg som en noe mer kritisk venn.
Utenriksminister Jan Petersen [12:05:22]: Jeg teg­
net meg for å forebygge den misforståelsen at jeg nå har
sagt noe annet om skjønnsspørsmålene enn det jeg har
gjort tidligere. Det har jeg ikke, selv om Bjørklund mente
å ha hørt det sånn. Poenget var at det jeg sa i dag, stem­
mer nøye med den måten jeg ordla meg på i stortingsde­
batten for 14 dager siden, og med min deltakelse i den
offentlige debatten. Jeg vil fastholde at hvis man skulle
begynt å utøve skjønn i dette spørsmålet, ville man rent
faktisk begitt seg inn i sluttbrukerspørsmålet, og dermed
ville man på det punktet endret politikk; det er nemlig det
vi ikke har gjort opp til nå, å begi oss inn i sluttbruker­
spørsmålet -- det er altså en nøye sammenheng i dette.
Når jeg først har ordet, må jeg likevel få påpeke den
litt eiendommelige holdningen SV nå gir uttrykk for. Jeg
skjønte det slik at problemet ikke var at man har lånt ut
noe til Irak, men hva man hadde lånt ut. Det betyr altså at
det ikke var all right å låne ut lasersikter til det han beteg­
net som en «folkerettsstridig krig», men det er altså greit
for SV å låne ut jammere i forbindelse med det han kaller
en «folkerettsstridig krig». Det er en argumentasjonslinje
som for meg ikke er helt åpenbar, hvis først spørsmålet
om hvor de endte, er en problemstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 1 og 2.
(Votering, se side 314)
S a k n r . 3
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av innfordring i skatteeta­
ten og toll­ og avgiftsetaten (Innst. S. nr. 14 (2004­
2005), jf. Dokument nr. 3:11 (2003­2004))
Carl I. Hagen (FrP) [12:07:29] (ordfører for saken):
Riksrevisjonens undersøkelse viser at det på flere om­
råder foreligger et forbedringspotensial for skatteetatens
og toll­ og avgiftsetatens innfordringsarbeid.

9. nov. -- Forslag fra repr. May Hansen, Holmås, Thorkildsen og Vaggen Malvik
om å endre barnevernsloven mv.
Trykt 23/11 2004
2004
308
Riksrevisjonen påpeker at en mer effektiv innford­
ring vil kunne gi en ikke ubetydelig inntekt for staten,
selv om den bare fører til en forholdsvis liten reduksjon
i akkumulerte restanser. Riksrevisjonen registrerer at
departementet, Skattedirektoratet og Toll­ og avgiftsdi­
rektoratet har iverksatt eller planlegger tiltak som skal
bedre flere av de svakhetene som undersøkelsen har av­
dekket.
Det er en enstemmig komite som har merket seg at
undersøkelsen ikke gir grunnlag for en statistisk genera­
lisering av skattefogdkontorenes og tolldistriktenes inn­
fordringsarbeid, men at omfanget av saker som er gjen­
nomgått, likevel gir en god indikasjon på hvordan
innfordringen er utført.
Komiteen har merket seg at direktoratenes styring av
skattefogdkontorenes og tolldistriktenes innkrevingsar­
beid skjer gjennom prinsippene for mål­ og resultatsty­
ring. Riksrevisjonen har pekt på at det bør vurderes å inn­
føre mer sammenlignbare mål og resultatindikatorer for
styringen av de to etatenes innfordringsarbeid. Komiteen
mener det kan være tjenlig om departementet gir dette en
ytterligere vurdering. Det hadde vært interessant om fi­
nansministeren kunne bekrefte at departementet vil følge
opp denne merknaden fra en enstemmig komite.
Komiteen har imidlertid også merket seg at driften
ved skattefogdkontorene i 2002 ble sterkt påvirket av at
det ble innført et nytt forvaltningssystem for merverdiav­
giften, MVA3, pr. 1. juli 2001, noe som gav seg utslag i
bl.a. lengre saksbehandlingstider. Komiteen er imidlertid
tilfreds med at departementet understreker at etatene skal
være mer tilbakeholdne med å tvangsrealisere utlegg og
med å begjære konkurs, dersom fastsettelsen er påklaget
eller brakt inn for domstolene. Det er også et meget vik­
tig punkt for de mange berørte bedrifter.
Komiteen er videre tilfreds med at restansesituasjonen
i skatteetaten og toll­ og avgiftsetaten har bedret seg i lø­
pet av 2003, og at restansesituasjonen nå er under kon­
troll.
Når det gjelder alle øvrige forhold i denne innstillin­
gen, viser komiteen til at Riksrevisjonens anførsler anses
utfyllende og tilfredsstillende besvart av departementet,
og komiteen er tilfreds med de forskjellige tiltak som er
igangsatt eller advisert igangsatt av departementet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 315)
S a k n r . 4
Innstilling frå finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 38/2004 av
23. april 2004 om innlemming i EØS­avtala av direktiv
2003/6/EF om innsidehandel og marknadsmanipulasjon
(marknadsmisbruk) (Innst. S. nr. 18 (2004­2005), jf.
St.prp. nr. 77 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 315)
S a k n r . 5
Innstilling frå finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 73/2004 av
8. juni 2004 om innlemming i EØS­avtala av direktiv
2003/71/EF om det prospektet som skal offentleggjerast
når verdipapir vert lagde ut til offentleg teikning eller vert
tekne opp til omsetnad (prospektdirektivet) (Innst. S.
nr. 19 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 80 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 315)
S a k n r . 6
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene May Han­
sen, Heikki Holmås, Inga Marte Thorkildsen og Ingvild
Vaggen Malvik om å endre lov om barneverntjenester og
eventuelt andre relevante lover slik at loven gjelder for
barn som er norske statsborgere, og som oppholder seg i
utlandet (Innst. S. nr. 17 (2004­2005), jf. Dokument
nr. 8:40 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter
til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne
fra hver gruppe og etter innlegg fra medlemmer av Re­
gjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Eirin Faldet (A) [12:13:28] (ordfører for saken): I
sommer fikk det norske folk via fjernsynet vite at norske
foreldre ikke er i stand til å ta vare på barna sine ved opp­
hold i Spania. Dette var rystende å se. Det er grunn til å
stille spørsmål når det gjelder foreldrenes manglende
omsorg. Det som for barn skal være en fin tid med ferie i
Syden, blir dessverre for mange et mareritt. Jeg antar at
forslagsstillerne på bakgrunn av det vi fikk se, fremmet
dette Dokument nr. 8­forslaget.
Departementet tok saken på alvor og sendte en dele­
gasjon med representanter fra Barne­ og familiedeparte­
mentet, Utdannings­ og forskningsdepartementet og fyl­
kesmannen i Oslo og Akershus til Spania for å undersøke
forholdene for norske barn som utsettes for omsorgssvikt
mens de bor i landet.
Fra denne reisen fikk vi en rapport og forslag til hva
som kan gjøres. Jeg vil bemerke at barns ve og vel ikke
bare dreier seg om barn i Spania, men gjelder uansett
hvilket land de befinner seg i. Vi må derfor ha et system
som gjelder alle.
I brev fra departementet slås det fast at folkeretten er
til hinder for at norske myndigheter kan utøve tvang

Forhandlinger i Stortinget nr. 22
9. nov. -- Forslag fra repr. May Hansen, Holmås, Thorkildsen og Vaggen Malvik
om å endre barnevernsloven mv.
S 2004--2005
2004 309
(Faldet)
overfor egne borgere uten samtykke fra den staten det
gjelder. Kommisjonen som undersøkte forholdene i Spa­
nia, har gitt tilbakemelding om at barnevernet i Spania er
organisert og fungerer omtrent som i Norge. Arbeider­
partiet mener derfor at det ikke bør opprettes en interna­
sjonal avdeling i barnevernet med oppgave å operere i ut­
landet for å gjennomføre tvangsvedtak i henhold til norsk
lovgivning. Flertallet mener imidlertid at kontakten og
samarbeidet med andre lands barnevernstjenester må
bedres. Det viktigste må være å hjelpe barn som blir ut­
satt for omsorgssvikt, så raskt som mulig. Man mangler
kunnskap om hvor bekymringsmeldinger skal sendes, og
hvem man kan henvende seg til. Dette kan ganske enkelt
løses ved at de norske skolene i utlandet bygger opp et
godt og tett samarbeid med de lokale barnevernsmyndig­
hetene. En enstemmig komite mener derfor at det må stil­
les krav til dem som ansettes ved norske skoler, om at de
skal ha kompetanse i oppholdslandets språk. I tillegg er
det viktig at det rapporteres om sviktende omsorg til
norske myndigheter. Det er viktig at norske ambassader
og konsulater har nødvendig kompetanse for å veilede og
hjelpe i slike situasjoner. Komiteen mener at i tillegg bør
Statens barnevern og familievern, SBF, styrkes. SBF bør
da kunne bistå og veilede norske konsulater, ambassader,
skoler og andre i faglige spørsmål og i hvordan de skal
gå fram.
Det bør også legges til rette for at det i akutte krisesi­
tuasjoner lar seg gjøre å komme i kontakt med norsk re­
presentasjon eller lokalt barnevern, og at det skal være
mulig å få råd og veiledning fra Norge. Dette kan f.eks.
skje gjennom de døgnåpne barnevernsvaktene. Disse må
i så fall gis tilstrekkelig veiledningskompetanse. Her er
det viktig å understreke at det ikke skal lages et stort by­
råkrati, men sikres at barn blir tatt hånd om.
I utgangspunktet skal melding om barns behov for
hjelp rettes til de lokale barnevernsmyndighetene, som
deretter tar kontakt med de lokale myndigheter i kommu­
nene, eventuelt via ambassaden.
Helt til slutt: Det er ikke vanskelig å gi støtte til inten­
sjonen om å hjelpe disse barna. Barn er og skal være for­
eldrenes ansvar. Svikter disse, må vi ha et godt offentlig
tilbud for barna.
Afshan Rafiq (H) [12:17:51]: Forslaget fra Sosialis­
tisk Venstreparti om å endre barnevernloven og eventuelt
andre lover slik at lovene gjøres gjeldende for barn som
er norske statsborgere og oppholder seg i utlandet, kom
etter at NRK Brennpunkt hadde et program om barn som
opplevde ulike former for omsorgssvikt i Spania.
Det har senere blitt belyst at barnevernet i Spania er
nokså likt vårt eget. I tillegg har vi i dag opplysninger om
at de rundt 150 norske barna som ifølge NRK trengte
hjelp på grunn av omsorgssvikt, også omfattet barn som
på grunn av lærevansker eller av fysiske årsaker har be­
hov for ulike former for spesialundervisning.
Høyre er opptatt av at norske barn skal få en god opp­
vekst også i utlandet. Når det gjelder barnevernets mulig­
het til å bistå barn som bor ute, er imidlertid denne be­
grenset ettersom norsk barnevernslovgivning bare gjel­
der så lenge barna oppholder seg i Norge. Gjennomfø­
ring av tvangsvedtak utenfor norsk jord vil være i strid
med alminnelige folkerettslige prinsipper, men til tross
for det er det mulig å gjøre forbedringer innenfor de in­
stansene vi har i dag.
For det første har Barne­ og familiedepartementet et
samarbeid med fylkesmannen i Oslo og Akershus for å
vurdere tiltak for å bistå barn av nordmenn bosatt i utlan­
det. Et slikt tiltak kan være å utarbeide en veileder for
hvor barn og voksne kan henvende seg dersom det opp­
står problemer. Foruten til skolene kan veilederen distri­
bueres bl.a. til norske utenriksstasjoner, til sjømannskir­
ker og til turoperatører som selger langtidsopphold, samt
nevnte aktørers websider. Dermed vil en kunne nå også
de barna som ikke har tilknytning til norske utenlands­
skoler.
For det andre kan kontakten og samarbeidet med and­
re lands barnevernstjenester bedres, men det er viktig å
være klar over at barnevernet i f.eks. Spania er organisert
og fungerer omtrent som i Norge.
For det tredje kan Statens barnevern og familievern
styrkes faglig i disse sakene, slik at de kan bistå og veile­
de norske konsulater, skoler og andre i faglige spørsmål
og i hvordan de skal gå fram.
For Høyre er det viktig at man sørger for ordninger
som er til det beste for barn som er utsatt for omsorgs­
svikt, og som er praktiske og gjennomførbare.
For øvrig vil jeg slutte meg til saksordførerens inn­
legg. Høyre går inn for at dette Dokument nr. 8­forslaget
vedlegges protokollen.
Karin S. Woldseth (FrP) [12:21:07]: Først vil jeg på
en måte ta litt avstand fra det som saksordføreren åpnet
sitt innlegg med å si, nemlig at folk som reiser med barna
sine til Spania, ikke er i stand til å ta vare på dem fordi de
drikker så mye. Det er vel ikke helt tilfellet. De aller fles­
te barn, også i Spania, har det rimelig bra, vil jeg tro, så
det slutter vi oss ikke til. Vi er ikke med på å stigmatisere
alle dem som reiser til Spania.
Det er altså en viktig sak SV fremmer et Dokument
nr. 8­forslag om i dag, og som vi skal behandle. Det er
vel ingenting som opprører en familiepolitiker mer enn
når en kan lese, og da særlig rundt høytider og ferier, at
norske barn opplever omsorgssvikt ulike steder i verden.
Vi vil så gjerne hjelpe, og står litt maktesløse og ser på
fordi vi ikke har de nødvendige virkemidlene til å hjelpe.
Men det finnes altså muligheter, og det finnes mennesker
i ulike deler av verden som ønsker å hjelpe, og som stil­
ler seg til disposisjon for barn som opplever å gå for lut
og kaldt vann. En veileder, slik Regjeringen foreslår, er
vel og bra, og kan nok gjøre nytten blant lærere og andre
som arbeider med de norske barna. Men Fremskrittspar­
tiet tror nok kanskje ikke at det når fram til de barna som
trenger det mest. Vi er enig med Regjeringen i at det ikke
har noen hensikt å bygge opp en egen utenlandsavdeling
i Statens barnevern og familievern her i Norge som skal
håndtere slike saker. Det blir både kostnadskrevende og
neppe så effektivt som SV tenker i sitt forslag. Men for
22

9. nov. -- Forslag fra repr. May Hansen, Holmås, Thorkildsen og Vaggen Malvik
om å endre barnevernsloven mv.
2004
310
all del, jeg snakker ikke om penger når barn lider, men vi
må likevel se på hva som er mest effektivt og når fram til
barna det gjelder, på den raskest mulige måten.
Jeg tror heller ikke at det å endre norsk lov har den til­
siktede virkningen for de barna det gjelder, fordi man
uansett må samarbeide med de lands myndigheter hvor
barna er. Da tror vi mer på vår egen løsning -- ja, for det
finnes hjerterom i norske kolonier i utlandet, og det er
også frivillige organisasjoner som arbeider med å gi
norske barn et tilbud, et sted å treffes og et sted å ha en
voksenperson å snakke med, hvis det skulle være behov
for det. Det finnes også norske par i utlandet som kunne
tenke seg å være beredskapshjem for de barna som har
behov for det. Selvsagt må de kvalifisere til å være be­
redskapshjem på lik linje med de norske, men vi skal ta
med oss at det altså finnes både hjerterom og husrom.
Det er viktig at vi bruker de ressursene som finnes,
der omsorgssvikt er et problem: lokal norsk kompetanse
som kjenner både barna, foreldrene, miljøet og kanskje
ikke minst den kulturen som er i det landet hvor man be­
finner seg. Det kan fort bli byråkratisk og lite effektivt
hvis man flytter denne avdelingen til Norge. Det er nok
vanskelig helt å forstå og sette seg inn i hvordan barn i
utlandet har det, og hvilke traumatiske opplevelser de
ville få ved å bli flyttet til en institusjon i et land hvor de
kanskje ikke engang snakker språket. Å sette seg inn i en
slik situasjon vil nok bli veldig vanskelig hvis man sitter
på et kontor i Oslo. Og ikke alle avgjørelser trenger nød­
vendigvis å være riktige heller, når man sitter på et kon­
tor i Oslo. Det er vanskeligere å få oversikten over det
som skjer hundrevis av mil unna. Derfor ber vi Regjerin­
gen vurdere mulighetene for et samarbeid med lokale
norskdrevne frivillige organisasjoner og å bistå disse
med midler til drift av barnesentre, eller barnebaser, som
det sikkert ville hett i Norge. Da vet man at både barna
og miljøene rundt barna har et sted å gå, be om hjelp hvis
de trenger det, eller bare føle tilhørighet, hvis det er det
som er behovet. Men enda viktigere er det kanskje at Re­
gjeringen bidrar med den kompetansen de besitter, og gir
råd og veiledning til dem som ønsker å drive slike barne­
baser. Dette er å gå nye veier, se nye løsninger og der­
med kanskje bidra til at de barna som virkelig har behov
for hjelp, får den før det blir for sent.
Jeg fremmer med dette vårt forslag.
Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har
fremmet det forslag hun refererte til.
May Hansen (SV) [12:25:45]: Barnevernloven gjel­
der for barn som oppholder seg i Norge. Barnevernet har
således ikke hjemmel for å iverksette tiltak overfor barn
som oppholder seg i utlandet. Dette innebærer at barne­
vernet ikke har mulighet for å gripe inn i forhold til utsat­
te barn og ungdommer som befinner seg i utlandet. Det
har det siste året kommet bekymringsfulle meldinger om
at norske barn i utlandet lever under forhold som hvis de
hadde bodd i Norge, hadde ført til inngripen fra barne­
vernet. Det har vært graverende tilfeller hvor små barn
har ligget tørste og sultne på hotellværelser uten tilsyn.
Det er i dag helt tilfeldig om barn som oppholder seg i ut­
landet, får den hjelpen de trenger når de får for dårlig
omsorg.
SV mener det er helt nødvendig at rettsikkerheten til
norske barn i utlandet blir styrket, slik at disse barna får
den hjelpen de trenger, og vi fremmer forsalg om at det
opprettes en internasjonal avdeling i barnevernet. Vi
fremmer også forslag om å endre lov om barneverntje­
nester og andre relevante lover slik at disse gjelder for
alle barn som er norske statsborgere, og som oppholder
seg i utlandet. SV er helt uenig i at det ikke er mulig å
opprette en internasjonal avdeling av barnevernet, slik
flertallet i komiteen sier. Flertallet sier videre at barne­
vernet i Spania er organisert og fungerer omtrent som i
Norge. Dette er en påstand som mange norske miljøer i
Spania er uenig i. Mange norske barn lever under forhold
i utlandet som barnevernet hadde grepet inn overfor i
Norge. Dette forslaget handler ikke bare om Spania, det
er snakk om ulike land med ulik lovgivning der barn er
på ferie eller på langtidsopphold, og hvor barnevernet
langt fra er organisert og fungerer som i Norge.
Departementet viser i sitt brev til at folkeretten er til
hinder for at norske myndigheter kan utøve tvang overfor
egne borgere uten samtykke fra den staten det gjelder.
Slikt samtykke kan gis i den enkelte sak, eller på generelt
grunnlag i form av bilaterale eller multilaterale traktatav­
taler. Dette understreker jo at det er fullt mulig med an­
vendelse av norske rettsregler overfor nordmenn som
oppholder seg i utlandet hvis oppholdslandet samtykker.
Jeg tror ikke det er mange stater som ville protestere mot
at man brukte norsk lovverk overfor barn i utlandet der
barnet er utsatt for omsorgssvikt. Vi har jo nettopp hatt
saker som viser at land samarbeider på denne måten. Vi
har nettopp fått hjemsendt tre barn til Norge.
EU tar sikte på å ratifisere Haagkonvensjonen, som
regulerer når et lands myndighet og domstoler har juris­
diksjon til å bestemme over et barn. Vergemålsutvalget
foreslår at Norge ratifiserer konvensjonen. Dersom
Norge ratifiserer, vil myndighetsområdet til barnevernet
bli regulert av konvensjonen. Komiteens flertall presise­
rer at NOU­en om vergemål nå er ute på høring, og at det
vil være naturlig å avvente resultatet av denne høringen
og så komme tilbake til denne saken. Det er SV glad for
at komiteen har presisert.
Vi i SV er klar over at det kan være skjæringspunkter
mellom ulike lover og konvensjoner som vanskeliggjør
en rask reaksjon når barn og unge er i en krisesituasjon
utenfor Norges grenser. Men vi mener at det ikke er mot­
setning mellom dette og det å etablere en internasjonal
avdeling av barnevernet. Avdelingen skal være et res­
surssenter for de norske konsulatene og skolene, bistå
med kompetanse og inneha en hjemmel for å iverksette
tiltak for barn som oppholder seg i utlandet.
Av departementets svarbrev til komiteen framgår det
at det er kun ett barn de spanske barnevernsmyndighete­
ne har sendt hjem til Norge. Ut fra de bildene vi har sett,
og de bekymringsmeldingene vi har fått i løpet av det sis­
te året, er det utrolig lite. Det bekymrer SV meget. Det
bekymrer også saksordføreren, det hørte jeg. Jeg tror det

9. nov. -- Forslag fra repr. May Hansen, Holmås, Thorkildsen og Vaggen Malvik
om å endre barnevernsloven mv.
2004 311
er helt nødvendig å få endret lovverket, slik at vi kan
ivareta disse barna som er utenfor landets grenser.
Presidenten: Representanten May Hansen har tatt opp
de forslagene som hun refererte til.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:31:17]: Jeg vil først un­
derstreke at det er Kristelig Folkepartis mål at alle norske
barn som utsettes for omsorgssvikt, skal ivaretas, uav­
hengig av hvilket land de bor i eller oppholder seg i. Om­
sorgssvikt kan ha alvorlige konsekvenser for barn, både
på kort og lang sikt. Ved omsorgssvikt er det viktig at
barn blir tatt hånd om og fulgt opp av noen som forstår
barnet, noen som kan gripe inn på kort varsel og gi bar­
net trygghet. Vi må ikke skape et inntrykk av at dette
gjelder flesteparten av de barna som oppholder seg i ut­
landet, men for dem det gjelder, er det desto alvorligere.
Det er ikke alltid lett å oppdage barn som blir utsatt
for omsorgssvikt. Selv om noen barn blir svært synlige
fordi de blir utagerende, reagerer også mange med å bli
innadvendte og fulle av skyld. Mange av dem er også
små «voksne» som har et stort ansvar for foreldrenes vel­
ferd, økonomi og praktiske forhold.
Siden folk flytter mer og mer og det er blitt vanlig for
familier med små barn å oppholde seg i utlandet i en kor­
tere eller lengre periode, er det viktig at norske barne­
vernsmyndigheter samarbeider med sine kolleger i andre
land. Dersom en familie har vært i kontakt med norsk
barnevernstjeneste før utreise, kan kommunen sende en
bekymringsmelding til barnevernet i vertslandet med an­
modning om å følge opp familien.
Undersøkelser viser at mangelen på kunnskap om
hvor bekymringsmeldinger sendes, og hvem en skal hen­
vende seg til, er en viktig årsak til at barn ikke får den
hjelpen de trenger når mor eller far av ulike årsaker ikke
er i stand til å ivareta dem. Dette kan løses bl.a. ved at de
norske skolene i utlandet bygger opp et godt og tett sam­
arbeid med de lokale barnevernsmyndighetene. Det er
derfor viktig at de som ansettes på norske skoler, har
kompetanse i oppholdslandets språk.
Utdannings­ og forskningsdepartementet v/fylkes­
mannen i Oslo og Akershus har allerede en pedagogisk­
psykologisk tjeneste for skoler i utlandet som skal bistå
med sakkyndige vurderinger av elevers behov for spesi­
alundervisning og bistå skolene i arbeidet med å legge
opplæring til rette for elever med særskilte behov. Nors­
ke myndigheter vil kunne trekke veksler på dette eksiste­
rende bistandsapparatet i utlandet også når det gjelder å
hjelpe barn som får vanskeligheter av mer sosial karak­
ter.
Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende at norske
ambassader og konsulater har tilstrekkelig kunnskap og
kompetanse til å veilede og hjelpe i slike situasjoner. De
norske konsulatene og ambassadene skal kunne bistå
både skoler, sjømannskirker og eventuelt andre i møte
med andre lands barnevernsmyndigheter. For at dette
skal kunne fungere, må det være jevnlig kontakt mellom
de ulike institusjonene. Konsulatene og ambassadene bør
derfor ta initiativ til at det igangsettes jevnlige kontakt­
møter mellom partene. Formålet vil være å legge til rette
for at det kan utarbeides rutiner for håndteringen av bar­
nevernssaker. I tillegg bør Statens barnevern og familie­
vern styrkes med høy faglig kompetanse i disse sakene.
Barne­ og familiedepartementet har i rundskriv infor­
mert alle landets kommuner om barnevernstjenestens
muligheter til å bistå norske barn i utlandet og om opp­
følging av de barna som får problemer etter hjemkomst
til Norge.
Frivillig innsats er viktig, både hjemme og ute. Det er
mange frivillige nordmenn i utlandet som gjør en stor
innsats. Kirkens Bymisjon Vestfold har tatt initiativ til et
forprosjekt, «Base Blanca», for å bistå barn i Spania.
Dette er et positivt initiativ og kan i framtiden bli et vik­
tig supplement i arbeidet for å hjelpe barn i Spania.
Stortinget har også bevilget penger til opprettelse av
en diakonstilling i Spania i tilknytning til Sjømannskir­
ken med det formål å styrke oppfølgingen av utsatte barn
og unge. Sjømannskirkene er et sosialt knutepunkt for
nordmenn i utlandet og en viktig sosial arena i tillegg til
å være kirke. Kristelig Folkeparti går inn for at det opp­
rettes en diakonstilling som skal ha hovedfokus på barn
og barnefamilier.
Det norske barnevernets mulighet til å bistå barn som
bor ute, er begrenset ettersom norsk barnevernslovgiv­
ning bare gjelder så lenge barnet oppholder seg i Norge.
Gjennomføringen av tvangsvedtak utenfor norsk jord vil
være i strid med alminnelige folkerettslige prinsipper,
med mindre oppholdsstatene samtykker.
Kristelig Folkeparti mener at det ikke vil være mulig å
opprette en internasjonal avdeling i barnevernet med den
oppgave å operere i utlandet for å gjennomføre tvangs­
vedtak i forhold til norsk lovgivning. Derimot mener vi
at kontakten og samarbeidet med andre lands barne­
vernstjenester må bedres. Melding om barns behov for
hjelp må rettes til de lokale barnevernsmyndighetene,
som deretter tar kontakt med de lokale myndigheter i
kommunene, eventuelt via ambassaden.
Spørsmålet om når et lands myndigheter og domstoler
har rett til å bestemme over et barn, er regulert i Haag­
konvensjonen fra 1996. Denne er ikke trådt i kraft ennå,
men EU jobber med sikte på å ratifisere konvensjonen.
Vergemålsutvalget foreslår at Norge ratifiserer konven­
sjonen. Innstillingen om vergemål er nå ute på høring, og
Kristelig Folkeparti mener det vil være naturlig å avvente
det resultatet og så komme tilbake til saken.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:36:39]: Saksordføra­
ren har gitt ein grundig og god gjennomgang av innstil­
linga. Det er ei innstilling som Senterpartiet støttar.
Eg trur det viktigaste i denne saka er å peike på og un­
derstreke det ansvaret vi har for å ta vare på barn som
oppheld seg utanfor landet, med omsyn til deira behov
for hjelp, råd og rettleiing.
Eg har merka meg at Regjeringa har teke eit godt og
sjølvstendig initiativ på bakgrunn av det programmet
som vart sendt i NRK Brennpunkt i februar 2004. At det
då vart sendt ein delegasjon til Spania beståande av re­
presentantar frå to departement og frå Fylkesmannen i

9. nov. -- Forslag fra repr. May Hansen, Holmås, Thorkildsen og Vaggen Malvik
om å endre barnevernsloven mv.
2004
312
Oslo og Akershus, synest eg var eit positivt initiativ, som
òg viste at når det skjer ting som kjem offentlegheita for
øyre, så reagerer vi. Eg trur at det er den beste vegen å gå
med tanke på å sjekke korleis det spanske barnevernet -- i
dette eksemplet -- fungerer, og diskutere samarbeid
mellom spanske og norske myndigheiter. Eg trur det er
viktig.
Eit offentleg fokus på korleis vi kan styrkje situasjo­
nen for barn med problem, kan bidra til at vi finn gode
løysingar. Eg trur at alle i denne salen, uansett parti, er
opptekne av at barn og barna sine problem skal takast på
alvor. Dei skal få den hjelpa dei treng, når dei har behov
for hjelp.
Senterpartiet støttar ikkje SV sitt forslag om å oppret­
te ei internasjonal avdeling i barnevernet. Vi meiner at vi
heller bør styrkje eksisterande barnevern.
Vi støttar innstillinga, og eg vil minne om at barnemi­
nisteren har ansvaret for alle barn, anten dei bur i Noreg,
Spania eller andre land, så lenge dei har norsk statsbor­
garskap. Eg reknar med at statsråden vil søkje å halde seg
orientert og oppdatert om korleis barn som oppheld seg
utanfor Noreg, til kvar tid har det.
Statsråd Laila Dåvøy [12:39:33]: Dette er en viktig
sak, og alle kjenner bakgrunnen for saken.
Jeg har først lyst til å vise til den rapporten som depar­
tementet laget etter at en delegasjon drog til Spania. I
denne rapporten står det en rekke forslag til tiltak som vi
har iverksatt, og tiltak som vi skal iverksette.
Det som var interessant da vi var i Spania, var å se at
det spanske barnevernet fungerer stort sett på samme
måte som det norske. Det vi også fant ut, var at det var få
bekymringsmeldinger som var meldt til det spanske bar­
nevernet, og der det hadde skjedd, hadde barnevernet re­
agert slik man forventer at barnevernet skal reagere, og
på linje med prinsippene i det norske barnevernet. Dette
var betryggende.
Vi ser det slik, etter å ha vurdert og utredet saken og
Dokument nr. 8­forslaget, at det ikke er mulig for Norge
å opprette en internasjonal avdeling i Spania med hjem­
mel der man kan gripe inn f.eks. med tvangstiltak overfor
barn. Det lar seg altså ikke gjøre. Men like fullt vil disse
tiltakene i vår rapport danne grunnlag for det arbeidet vi
skal samarbeide videre med Spania om. Og vi kommer til
å følge opp dersom samarbeidet mellom de spanske
barnevernsmyndighetene og ulike norske instanser ikke
fører til oppfølging av barn som trenger hjelp, og som
blir meldt til det spanske barnevernet.
Jeg tenkte jeg også kunne si litt om det arbeidet som
er i ferd med å ferdigstilles når det gjelder veilederen.
Barne­ og familiedepartementet og Utdannings­ og
forskningsdepartementet har nå under utarbeidelse en
veileder for familier med barn som oppholder seg i utlan­
det. Veilederen ventes å være ferdigstilt rundt årsskiftet
og vil i samarbeid med Utenriksdepartementet og Utdan­
nings­ og forskningsdepartementet bli distribuert så bredt
som overhodet mulig. Den vil bl.a. ha aktuelle lovhenvis­
ninger, opplyse om hvem som skal kontaktes dersom det
oppstår problemer, og om mulighetene for å få bistand
fra de norske utenriksstasjonene, samt gi en oversikt over
nyttige adresser og nettsteder. Sjømannskirkene vil bli
omtalt, og det vil bli egne kapitler om helse, forsikring
og trygd. Barnevernet i Spania og samarbeidet med nors­
ke barnevernsmyndigheter vil bli viet særlig oppmerk­
somhet på grunn av de store koloniene av nordmenn som
er bosatt der. Veilederen vil i den forbindelse understreke
betydningen av å lære seg spansk og for øvrig sette seg
inn i forholdene på stedet.
Slik som ett av forslagene i rapporten lød, har vi også
etter turen til Spania besluttet å gi tilskudd til å opprette
en ny diakonstilling ved én av sjømannskirkene i Spania
på solkysten som skal ha hovedfokus på barn og barnefa­
milier. Denne stillingen vil være et samarbeid mellom
Den norske kirke, Menighetssøsterhjemmet, som også
vil gi tilskudd til dette, Barne­ og familiedepartementet
og sannsynligvis også Kultur­ og kirkedepartementet.
Sjømannskirkens spesielle posisjon blant nordmenn i
utlandet gjør at diakonen vil komme i kontakt med svært
mange barn og barnefamilier. Det vil bli lagt opp til at
vedkommende som ansettes, skal beherske spansk for å
kunne samarbeide med spanske myndigheter samt ha
kunnskap om aktuelt norsk lovverk knyttet til barn, her­
under bl.a. barnevernloven. Når det i tillegg vil bli lagt
opp til at diakonen skal kunne fungere som kompetanse­
person også for det øvrige norske miljøet, vil nordmenn i
Spania få tilført en kompetanse som mange har bidratt til.
Med disse tiltakene og flere til som står hjemlet i rap­
porten, tror vi at vi vil klare å håndtere dette på en god
måte framover. Departementet kommer til å følge godt
med.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torny Pedersen (A) [12:44:01]: Enten vi bor i
Norge, eller nordmenn bor i andre land, viser denne sa­
ken og debatten at det foregår en del omsorgssvikt i for­
hold til barn. Det er nok enda verre for et barn å oppleve
at de nærmeste svikter, samtidig med at de bor i et frem­
med land. Det må bli bedre rutiner for hurtig hjelp både i
utlandet og i Norge.
Hele komiteen mener at Statens barnevern og familie­
vern må styrkes med høy faglig kompetanse, og at de
døgnåpne barnevernsvaktene må få en god veilednings­
kompetanse.
Flertallet vil ikke gå inn for å bygge opp noe byråkra­
ti, men det er kjempeviktig at vi får en samhandling
mellom de ulike instansene i utlandet og i Norge, at den­
ne samhandlingen fungerer, og at barna blir tatt vare på.
Statsråden var litt inne på mitt spørsmål, men jeg spør
likevel: Vil statsråden sørge for at det blir gjennomført
en god opplæring og styrking av faglig kompetanse, slik
at hjelpen kommer raskt, og slik at hjelpen virker?
Statsråd Laila Dåvøy [12:45:32]: Egentlig kan jeg
svare ja og sette meg ned igjen. Vi vil selvsagt følge opp.
Jeg har også lyst til -- veldig kort -- å vise til hele om­
leggingen som pågår i det norske barnevernet, der kom­
petanseheving er utrolig viktig. Vi har slanket adminis­

9. nov. -- Forslag fra repr. May Hansen, Holmås, Thorkildsen og Vaggen Malvik
om å endre barnevernsloven mv.
2004 313
trasjonene i regionene til fordel for oppretting av 26 nye
fagteam, som innenfor sine områder skal være direkte
behjelpelige i hver eneste kommune, og som ofte vil
være den instansen som eventuelt vil kunne komme i
kontakt med det spanske barnevernet.
Ja, vi kommer til å følge opp.
Karin S. Woldseth (FrP) [12:46:27]: Det var svært
gledelig å høre om den diakonstillingen som skal rette
seg inn mot barn og unge i Spania -- det gleder oss stort --
samtidig som jeg ble bitte lite grann betenkt, for det hø­
res nesten ut på statsråden som om de største problemene
er i Spania. Men som May Hansen fra SV var inne på i
sted, er det faktisk også andre steder rundt omkring i ver­
den hvor det er store grupper norske barn. Likevel har jeg
lyst til å spørre, for statsråden var ikke inne på det: Har
statsråden tenkt å vurdere det forslaget Fremskrittspartiet
har om samarbeid med frivillige organisasjoner i de deler
av verden hvor det bor mange norske barn?
Statsråd Laila Dåvøy [12:47:27]: Norske barn fin­
ner man i mange land, og det er viktig for meg at vi byg­
ger opp et system som gjør at hele det norske barnevernet
har kompetanse når det gjelder å kunne samarbeide. Det
er også viktig at de norske konsulatene i ulike land kan
være behjelpelige i slike situasjoner. Nå var det Spania
det spesielt ble fokusert på denne gangen, fordi det kan­
skje er i det landet vi finner flest norske barn.
Når det gjelder å samarbeide med andre frivillige or­
ganisasjoner som drives av nordmenn i utlandet, tar jeg
det med meg som et forslag. Vi har ikke vurdert det. Men
en måte å gjøre det på er slik vi nå gjør det via Sjømanns­
kirken. Det er jo også et samarbeid med frivillige organi­
sasjoner. Men jeg tar dette med meg videre, og tar gjerne
imot innspill. Jeg kjenner for lite til de frivillige organi­
sasjonene som finnes i Spania.
May Hansen (SV) [12:48:30]: Jeg vet ikke om jeg
misforstod statsråden, men jeg mener hun sa at SV i dag
foreslår å etablere en internasjonal avdeling av barnever­
net i Spania. Det har vi altså ikke foreslått. Vi foreslår at
det opprettes en internasjonal avdeling i Norge som har
ansvar for barn i utlandet. Det har også blitt stort fokus
på Spania. Vi har ikke fokusert på Spania. Vi har nevnt
Spania fordi det har vært oppe nå i dette året. Men dette
er et forslag som SV har hatt inne før, og det gjelder altså
alle barn.
Er ikke statsråden bekymret for at det kun er ett barn
som er sendt hjem fra Spania? Og er ikke statsråden be­
kymret for at barnevernet i Spania ikke fungerer like
godt som barnevernet i Norge, når vi har sett de bildene
vi har sett i sommer -- når vi har fått de meldingene?
Når det gjelder Sjømannskirken, er jeg glad for at vi
får en person inn der ...
Jeg beklager, men tiden min er ute.
Presidenten: Representanten har, som hun vet, mulig­
het til å tegne seg igjen.
Statsråd Laila Dåvøy (12:49:49]: Det er mulig jeg
kan ha uttrykt meg feil i forhold til Spania. Jeg er klar
over at SV mener en internasjonal avdeling av barnever­
net her i Norge. Like fullt argumenterer SV i forhold til
forslaget sitt som om denne avdelingen, eller det norske
barnevernet, skal kunne gripe inn med eventuelle tvangs­
tiltak i utlandet. Det kan vi altså ikke gjøre, slik vi har ut­
redet det.
Det er viktig at vi nå gir noen midler til diakon ved
Sjømannskirken, slik at de også kan fange opp barn som
ikke nødvendigvis går på skolen, der vi har et system
som går ut på at skolene skal følge opp, vi har sosiallære­
re, osv. Jeg tror det vi nå gjør, er viktig i forhold til å fan­
ge opp flere enn de barna som man ser i skolehverdagen i
Spania. Det er en del barn som er mindre, som også for­
eldrene tar med seg til Spania.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Eirin Faldet (A) [12:51:10]: Jeg skal rette opp en
åpenbar misforståelse, som det heter.
Karin S. Woldseth mente å ha hørt at jeg skjærer alle
over én kam. Det vil jeg presisere at jeg ikke hadde tenkt
å gjøre. Jeg tror at norske barn har godt av sol og sommer
og av å reise på en hyggelig ferie med foreldrene sine,
eller besteforeldrene, for den saks skyld -- det er en stor
opplevelse, som kan anbefales. Men det jeg tok til orde
for, var at det faktisk -- slik jeg sa -- for mange blir et ma­
reritt når omsorgen svikter. Når jeg tok ordet «mange» i
min munn, er det fordi én unge er én for mye hvis den
ungen sviktes, og det er det som er bekymringen.
Så har jeg lyst til å si at departementet skal ha ros for å
ha tatt denne saken ganske alvorlig. De sender altså folk
nedover til Spania for å undersøke forholdene nærmere.
Den rapporten vi da får i hende her i Stortinget, er den vi
må stole på. Jeg kan ikke reise etter en slik delegasjon og
sjekke det. Når vi får beskjed fra statsråden om at forhol­
dene i det spanske barnevernet er nesten slik som i det
norske, må vi faktisk stole på det. Og så må vi sørge for
at de nordmenn som jobber med barn i utlandet -- det
være seg på misjonsmarken eller i turistområder -- må
kunne litt av språket, for det er mange nyanser i språket.
Vi må kreve at kompetansen blir så god at ungene nyter
godt av det. Det har jeg forstått at statsråden nå vil følge
opp. Som flere har påpekt, er det selvfølgelig en bekym­
ring at norske unger har det vanskelig, enten de er her
eller i utlandet. Jeg har den tillit til statsråden at hun selv­
sagt følger opp denne saken veldig nøye, ikke minst når
det gjelder kompetanseoppbyggingen blant dem som
jobber med barn, uansett hvor de befinner seg.
May Hansen (SV) [12:54:17]: Jeg nevnte i innleg­
get mitt, og vil her utfordre statsråden, dette svarbrevet
fra departementet hvor man viser til at «folkeretten er til
hinder for at norske myndigheter kan utøve tvang overfor
egne borgere uten samtykke fra den staten det gjelder.

9. nov. -- Voteringer 2004
314
Slikt samtykke kan gis i den enkelte sak», eller ved avta­
ler.
Vi har nettopp hatt en sak i Norge hvor tre barn er
hentet hjem fordi mor ble drept i utlandet. Der reiste
norske myndigheter ut og utøvde tvang i samarbeid med
det landet. Det vi foreslår her, er at vi har en avdeling i
Norge som har myndighet til å utøve barnevernloven i
utlandet i samarbeid med de land det gjelder.
Nå er ikke jeg mest bekymret for Spania, jeg er fak­
tisk mest bekymret for en del andre land. Vi har hatt et
tilfelle i sommer hvor et spedbarn omtrent tørstet i hjel
på et hotell i utlandet. Dette gjelder ikke bare for noen
velorganiserte steder rundt omkring hvor det bor mange
nordmenn, dette gjelder alle land. Det bekymrer meg, og
det bekymrer SV, og det er derfor vi har foreslått dette nå
igjen. Vi har gjort det før.
Når det gjelder møtet med skolene, avdekket departe­
mentet at ikke alle var kjent med ansvaret om å melde
mistanke om omsorgssvikt til barnevernet. Det er heller
ikke kommet noe særlig med meldinger fra de spanske
skolene. Det er veldig bra at departementet nå går inn
med orienteringer og hever kompetansen.
Jeg er faktisk også ganske glad for at det ansettes en
diakon, selv om SV for så vidt er imot det, ved den nors­
ke sjømannskirken. Jeg var i helga i kontakt med den
norske sjømannskirken og de som jobber der. De har
ikke den samme oppfatningen når det gjelder det spanske
barnevernet, som det som er kommet fram her fra depar­
tementets side. Da er det bra at vi får noen som går inn
der og vurderer dette. Det er bedre enn ingenting. Men
jeg mener faktisk at departementet selv har sagt at det er
mulig å opprette denne avdelingen. Når Haagkonvensjo­
nen kommer på banen, er vel dette noe vi må gjøre.
Statsråd Laila Dåvøy [12:56:56]: Vi har faktisk sett
svært nøye på dette, og det er riktig at folkeretten er til
hinder for at vi ensidig kan gripe inn.
Det er mulig at vi snakker litt forbi hverandre, for jeg
tror egentlig intensjonen vi har, er den samme. Vi ønsker
å inngå et samarbeid med Spania nettopp for at vi skal
kunne bli enige om eventuelt å gripe inn i de tilfellene
der et barn lider. Det kan være at barnet skal sendes tilba­
ke til Norge, slik det faktisk også har blitt gjort i noen til­
feller. Det spanske barnevernet har altså fungert bra i de
tilfellene vi har fått meldt barn til barnevernet.
Et barnevern, enten det er i Spania eller i Norge, vil
uansett være avhengig av bekymringsmeldinger som
kommer inn. Jeg tror noe av det viktige vi gjør her nå, er
å legge til rette for nye rutiner og nye retningslinjer. Vi
kommer også gjennom denne veilederen til å gjøre hele
skolemiljøet og hele det norske miljøet i Spania opp­
merksom på hvordan man skal håndtere det dersom man
ser at et barn lider i et fremmed land og man ser at foreld­
rene ikke klarer å ta vare på barna sine.
Uansett vil jeg si her, som vi sier i Norge: Enhver
voksen bør ha øyne og ører åpne når de møter barn som
ser ut til å ha det vanskelig. Vi vet at svært mange i dag,
både naboer og andre, søker hjelp og tar kontakt med
barnevernet når de ser barn som lider. Det må også gjelde
i Spania.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 315)
S a k n r . 7
Innstilling fra samferdselskomiteen om samtykke til
godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 41/2004 av
23. april 2004 om innlemming i EØS­avtala av direktiv
2003/42/EF om rapportering av hendingar innan sivil
luftfart (Innst. S. nr. 15 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 78
(2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 316)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Vi skal nå votere i sakene nr. 1--7 på da­
gens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Marit Nybakk på vegne av Arbeider­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 2, fra Bjørn Jacobsen på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti
Marit Nybakk (A) [13:08:23]: Selv om det er litt uli­
ke signaler fra regjeringspartiene her når det gjelder en­
tusiasme for innholdet i forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, skal jeg på
vegne av de tre partiene be om at dette forslaget oversen­
des Regjeringen uten realitetsvotering, og forutsetter da
at dette blir utredet av Regjeringen.
Presidenten: Da er forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosi­
alistisk Venstreparti og Senterpartiet gjort om til et over­
sendelsesforslag, og teksten lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å utrede om det bør
opprettes et politisk sammensatt rådgivende utvalg
som kan føre kontroll med våpeneksporten, slik man
har i Sverige (Exportkontrollrådet).»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstre­
parti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å gjøre det klart
overfor Norges allierte i NATO at Norge ikke vil føle
seg forpliktet til å låne ut eller selge militært utstyr til
allierte som deltar i en krig som stortingsflertallet ikke
støtter og/eller som stortingsflertallet mener ikke har
tilstrekkelig forankring i Folkeretten.»

9. nov. -- Voteringer
2004 315
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.09.45)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 41 (2003­2004) -- om eksport av forsvars­
materiell fra Norge i 2003, eksportkontroll og internasjo­
nalt ikke­spredningssamarbeid -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Bjørn Jacobsen satt
fram tre forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen bidra til at det blir gjen­
nomført nye, uavhengige tester av virkningen av Mk
211 multipurpose­ammunisjon mot mennesker.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere krav og tiltak
som kan hindre ulovlig bruk av Mk 211 multipurpose­
ammunisjon hos land som importerer slik ammunisjon
fra Norge.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en midlertidig
stans i eksporten av Mk 211 multipurpose­ammuni­
sjon inntil nye tester er gjennomført, tiltak for å hindre
ulovlig bruk er iverksatt og de folkerettslige sidene ved
ammunisjonstypen er ytterligere belyst.»
Det voteres alternativt mellom disse forslagene og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:33 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kjetil Bjørklund, Bjørn Jacobsen,
Magnar Lund Bergo og Hallgeir H. Langeland om mid­
lertidig eksportforbud for 12,7 mm flerbruksammunisjon
fra Norge -- avvises.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det ved alterna­
tiv votering mellom komiteens innstilling og forslagene
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble avgitt 80
stemmer for innstillingen og 20 stemmer for forslagene.
(Voteringsutskrift kl. 13.11.11)
Øyvind Halleraker (H) (fra salen): Jeg stemte feil.
Presidenten: Da skal de riktige stemmetallene være
81 stemmer for innstillingen og 19 stemmer for forslage­
ne. -- Dermed er innstillingen vedtatt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 3:11 (2003­2004) -- Riksrevisjonens
undersøkelse av innfordring i skatteetaten og toll­ og av­
giftsetaten -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker til godkjenning av avgjerd i
EØS­komiteen nr. 38/2004 av 23. april 2004 om innlem­
ming i EØS­avtala av direktiv 2003/6/EF om innsidehan­
del og marknadsmanipulasjon (marknadsmisbruk).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker til godkjenning av avgjerd i
EØS­komiteen nr. 73/2004 av 8. juni 2004 om innlem­
ming i EØS­avtala av direktiv 2003/71/EF om det pro­
spektet som skal offentleggjerast når verdipapir vert lag­
de ut til offentleg teikning eller vert tekne opp til omset­
nad (prospektdirektivet).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Karin S. Woldseth på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslagene nr. 2 og 3, fra May Hansen på vegne av So­
sialistisk Venstreparti
Det voteres først over forslagene fra Sosialistisk Ven­
streparti.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
endre lov om barnevernstjenester og andre relevante
lover slik at disse gjelder for alle barn som er norske
statsborgere, og som oppholder seg i utlandet.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en internasjo­
nal avdeling i barnevernet.»

9. nov. -- Referat 2004
316
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85
mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.13.30)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å samarbeide
med de ulike frivillige organisasjonene som befinner
seg i utlandet, og som kan bidra til å trygge norske barn
som opplever omsorgssvikt, både med faglig kompe­
tanse og med ressurser til drift av ulike tiltak som tryg­
ger barna.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.13.57)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:40 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene May Hansen, Heikki Holmås, Inga
Marte Thorkildsen og Ingvild Vaggen Malvik om å end­
re lov om barnevernstjenester og andre relevante lover
slik at loven gjelder for barn som er norske statsborgere
og som oppholder seg i utlandet -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gjev samtykke til godkjenning av avgjerd i
EØS­komiteen nr. 41/2004 av 23. april 2004 om innlem­
ming i EØS­avtala av direktiv 2003/42/EF om rapporte­
ring av hendingar innan sivil luftfart.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 8
Referat
1. (42) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­ko­
miteen nr. 137/2004 av 24. september 2004 om inn­
lemming i EØS­avtala av eit fleirårig delprogram
(COOPENER) under europaparlaments­ og rådsved­
tak nr. 1230/2003/EF om tiltak på energiområdet
(St.prp. nr. 10 (2004­2005))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen, som fore­
legger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen
til uttalelse før innstilling avgis.
2. (43) Forslag fra stortingsrepresentantene Harald T.
Nesvik, Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg, Per
Sandberg og Lodve Solholm om erstatning etter flom
(Dokument nr. 8:13 (2004­2005))
3. (44) Forslag fra stortingsrepresentantene Åslaug
Haga og Inger S. Enger om midlertidig stans i verne­
vedtak inntil en har gjennomført en konsekvensut­
redning av vernepolitikken, med fokus på hvordan
denne påvirker bosetting og næringsutvikling (Doku­
ment nr. 8:14 (2004­2005))
Enst.: Nr. 2 og 3 sendes energi­ og miljøkomiteen.
4. (45) Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 110/2004 av 9. juli 2004 om innlem­
melse i EØS­avtalen av direktiv 2001/29/EF om har­
monisering av visse sider ved opphavsrett og beslek­
tede rettigheter i informasjonssamfunnet (St.prp.
nr. 6 (2004­2005))
5. (46) Samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­komi­
teen om innlemming i EØS­avtala av avgjerd nr. 790/
2004/EF av 21. april 2004 om fastsetjing av eit felles­
skapshandlingsprogram for å fremje europeiske or­
gan på ungdomsområdet (programmet for ungdoms­
organisasjonar) (St.prp. nr. 9 (2004­2005))
Enst.: Nr. 4 og 5 sendes familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen, som forelegger sitt utkast til
innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse før inn­
stilling avgis.
6. (47) Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Ha­
gen, Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om
midlertidig utsettelse av gjennomføringen av mono­
pol på drift av gevinstautomater, for å sikre de frivil­
lige organisasjoners inntekter inntil ESA har avslut­
tet saken (Dokument nr. 8:12 (2004­2005))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen.
7. (48) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­ko­
miteen nr. 104/2004 av 9. juli 2004 om innlemming i
EØS­avtala av europaparlaments­ og rådsdirektiv
2002/87/EF av 16. desember 2002 om utvida tilsyn
med kredittinstitusjonar, forsikringsføretak og inves­
teringsføretak i eit finansielt konglomerat (konglo­
meratdirektivet) mv. (St.prp. nr. 7 (2004­2005))
Enst.: Sendes finanskomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse
før innstilling avgis.
8. (49) (St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1­7 (2004­2005))
Enst.: Sendes finanskomiteen. Budsjettkapitlene
og romertallene i St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1--7 (2004­
2005) fordeles på rammeområder og sendes de re­
spektive komiteer i samsvar med Stortingets vedtak
om fordeling til komiteene i Innst. S. nr. 4 (2004­
2005). Nye kapitler og romertall som ikke ble fordelt
i Innst. S. nr. 4, fordeles slik: St.prp. nr. 1, Tillegg
nr. 4 (2004­2005)) -- Romertall II: Familie­, kultur­
og administrasjonskomiteen, rammeområde 3 St.prp.
nr. 1, Tillegg nr. 7 (2004­2005)) -- Romertall II, III,
IV og V: Finanskomiteen, rammeområde 22 St.prp.
nr. 1, Tillegg nr. 3 (2004­2005)) -- Romertall I: Jus­
tiskomiteen, rammeområde 5 St.prp. nr. 1, Tillegg

9. nov. -- Referat
2004 317
nr. 2 (2004­2005)) --Kap. 1355 og romertall II: Sam­
ferdselskomiteen, rammeområde 18 St.prp. nr. 1, Til­
legg nr. 6 (2004­2005)) -- Romertall II og III: Sam­
ferdselskomiteen, rammeområde 18
9. (50) Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 71/2004 av 8. juni 2004 om innlem­
melse i EØS­avtalen av rådsforordning (EF)
nr. 2679/98 om det indre markeds virkemåte med
hensyn til det frie varebytte mellom medlemsstatene
og Rådets og medlemsstatenes resolusjon nr. 1212 av
7. desember 1998 om det frie varebytte (St.prp. nr. 5
(2004­2005))
Enst.: Sendes justiskomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse
før innstilling avgis.
10. (51) Samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­komi­
teen om innlemming i EØS­avtala av avgjerd nr. 791/
2004/EF av 21. april 2004 om eit fellesskapshand­
lingsprogram for å fremje organ som er aktive på eu­
ropeisk plan på området utdanning og opplæring, og
for å støtte særlege tiltak på det same området (pro­
grammet for utdanningsorganisasjonar) (St.prp. nr. 8
(2004­2005))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for
utenrikskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.
11. (52) Riksrevisjonen legger fram: 1 Ekstrakt av Nor­
ges statsregnskap og regnskap for administrasjonen
av Svalbard for budsjetterminen 2003. 2 Antegnelser
til statsregnskapet og saker til orientering (Dokument
nr. 1 (2004­2005))
12. (53) Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering
av antegnelsene til statsregnskapet 2002 desidert «Til
observasjon» og en oppfølging av forvaltningsrevi­
sjoner behandlet av Stortinget (Dokument nr. 3:1
(2004­2005))
13. (54) Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (de­
partementets) forvaltning av statens interesser i sel­
skaper, banker mv. for 2003 (Dokument nr. 3:2
(2004­2005))
14. (55) Riksrevisjonens undersøkelse av virksomhets­
styringen ved universitetene (Dokument nr. 3:3
(2004­2005))
Enst.: Nr. 11--14 sendes kontroll­ og konstitusjons­
komiteen.
15. (56) Samtykke til ratifikasjon av avtale av 19. mai
2004 mellom Norge og Sverige om endring av proto­
koll av 25. mars 1981 om opprettelse av et fond for
svensk­norsk industrielt samarbeid (St.prp. nr. 12
(2004­2005))
Enst.: Sendes næringskomiteen, som forelegger
sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til utta­
lelse før innstilling avgis.
16. (57) Verksemda til NSB AS for perioden 2004­2006
(St.meld. nr. 6 (2004­2005))
17. (58) Forslag fra stortingsrepresentantene Oddbjørg
Ausdal Starrfelt, Sigrun Eng, Sylvia Brustad og Sig­
ne Øye om å opprettholde jernbanetilbudet Oslo--
Stockholm og Oslo--Göteborg--København på nåvæ­
rende nivå og å utrede forslag til varig drift i et sam­
arbeid mellom Norge og Sverige (Dokument nr. 8:15
(2004­2005))
Enst.: Nr. 16 og 17 sendes samferdselskomiteen.
Møtet hevet kl. 13.20.