21. okt. -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Einar Førde 2004 196 Møte torsdag den 21. oktober kl. 10 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 6): 1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2003 (Innst. S. nr. 7 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 43 (2003­ 2004)) 2. Interpellasjon fra representanten Ulf Erik Knudsen til moderniseringsministeren: «Det internasjonale konsulentselskapet Accenture har nylig offentliggjort en undersøkelse om utviklin­ gen av offentlige elektroniske tjenester i en rekke land. Undersøkelsen sammenligner offentlig sektors bruk av IKT i 22 land. Det er femte år på rad at un­ dersøkelsen gjennomføres. Norge, som i 2001 var oppe på fjerde plass, er nå på en begredelig 15. plass. Dette kan da umulig være godt nok for et land som ønsker å gi sine innbyggere gode tjenester. Rappor­ ten viser til at de land som er ledende, høster betyde­ lige gevinster fra innføringen av IKT. Effektiv bruk av IKT er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og rasjonell bruk av offentlige midler. Hva vil statsråden gjøre for å øke innføringen av effektiviserende IKT­løsninger i Norge?» 3. Interpellasjon fra representanten Ranveig Frøiland til kultur­ og kirkeministeren: «Det er viktig å integrera barn som har bakgrunn som innvandrar, flyktning og asylsøkjar, og myndig­ heitene yter viktige bidrag i denne samanhengen. Men det er ildsjeler i friviljuge organisasjonar som driv dette i samarbeid med myndigheitene. Vard­mo­ dellen i Haugesund er eit slikt tiltak som er velkjent, og som det blir vist til i ulike samanhengar som noko det er verdt å byggja vidare på. Dei friviljuge kreftene brukar mykje tid på å skaffa finansiering og har dess­ utan altfor kort tidsperspektiv å jobba etter, grunna usikker finansiering. Vard­modellen bør sikrast fi­ nansiering over ein treårsperiode, slik at arbeidet kan fortsetja, og at dette prosjektet kan vera ein mal for andre friviljuge organisasjonar. Kan statsråden medverka til dette?» 4. Referat Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Einar Førde Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant Einar Førde er død, 61 år gammel. Med Einar Førdes bortgang har vi mistet en av de mest markante skikkelsene i norsk samfunnsliv de siste 50 år. Få i hans generasjon har maktet å prege samtiden like sterkt og sette så dype spor etter seg som han. Einar Førde var usedvanlig og allsidig begavet og oppnådde også å realisere sine mange talenter: en ener på arenaer som idrett, skole, politikk og media. Førde ble født i industristedet Høyanger under annen verdenskrig. I etterkrigstiden fikk han muligheten til å ut­ folde sine evner. Ved hjelp av brennende engasjement og blendende dyktighet oppnådde han høye tillitsverv i sam­ funnet, og han avsluttet karrieren med å gjøre NRK til en moderne mediebedrift. Einar Førdes liv er slik også his­ torien om det moderne Norge er. Bare 22 år gammel ble han valgt inn i Arbeiderpartiets sentralstyre i 1965. Der delte han bord med historiske skikkelser som Einar Gerhardsen og Haakon Lie. Han ble gjenvalgt og gjenvalgt og ble sittende i nesten et kvart århundre, hvorav de siste åtte som nestformann. Einar Førde var alltid sterkt engasjert i utenrikspoli­ tikken og stod som ung politiker i fremste rekke i kam­ pen mot USAs krigføring i Vietnam, mot juntaen i Hel­ las, mot norsk NATO­medlemskap og mot EU. I disse spørsmålene var han en av de aller fremste i sin genera­ sjon. Det var en intellektuell prosess og verken opportu­ nisme eller makelighet som førte til at han senere ble til­ henger av at Norge skulle delta både i EU og NATO. Han var kirke­ og undervisningsminister fra 1979 til 1981, men det var først og fremst som parlamentariker Einar Førde utfoldet sitt politiske virke. Han vil bli reg­ net som en av etterkrigstidens største parlamentarikere, og satte preg på alle de store politiske debattene i de 20 årene han var medlem av Stortinget. Da Einar Førde var gruppeleder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra 1986 til 1989, kom alle disse egenskapene til uttrykk. Førde var en omsorgsfull og lyttende leder og ble til manges overraskelse en elsket leder av stortingsgruppen. Men på Stortinget var han også fryktet. Som statsmi­ nister Bondevik sa i en kommentar til Fædrelandsvennen forleden: «Førde hadde en retorikk som kunne skremme no­ en, men vi som fikk gleden av å lære ham å kjenne, vet at han var omsorgsfull, omtenksom og også opptatt av livets dype spørsmål.» Et av Einars varemerker var latteren -- kneggingen, mekringen -- som var helt hans egen. Når Einar satt ved et bord i stortingsrestauranten, kom den ofte, og den ble fulgt av en latterbølge fra alle de omsittende. Da kunne du vite at Einar hadde gjort en besk observasjon, avslørt en skjult inkonsistens, foretatt en uventet kopling og satt friske ord på fakta -- fulgt av kneggingen og andres latter. Som hans venn og partikollega Gudmund Hernes sa: -- Einar Førde var en alvorsmann forkledd som humorist. -- Han var en bygger forkledd som gjøgler. -- Han var en humanist forkledd som kyniker. Han var sosialdemokrat. Han var en fellesnevner. Han kunne sette ord på det de fleste tenker, men de færreste kan formulere. I 1981 gav Einar Førde ut debattboka «Vi er alle sosial­ demokrater». Bokens tittel har gått inn i det norske språket, og han fanget den sterke stilling likhetsidealene har i det norske folk, uansett parti. Einar Førde er dypt savnet. Trøsten er vissheten om at han vil fortsette å gi glede. Han vil fortsette å gi innsikt. Han vil fortsette å gi refleksjon, ved det han gjorde og ved den han var. 21. okt. -- Interp. fra repr. Knudsen om effektiviserende IKT­løsninger i Norge 2004 197 Vi har en dyptfølt takknemlighet for den innsatsen Einar Førde har gjort. Nå går våre tanker og medfølelse til de nærmeste. Det er med dyp respekt vi lyser fred over Einar Førdes minne. Representantene påhørte stående presidentens minne­ tale. S t a t s r å d M o r t e n A n d r e a s M e y e r overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat). Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be­ handling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig -- fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15 til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsmel­ dinger for 2003 (Innst. S. nr. 7 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 43 (2003­2004)) Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:08:55] (ordfører for sa­ ken): Som saksordfører føler jeg det riktig å knytte noen korte merknader til denne innstillingen fra familie­, kul­ tur­ og administrasjonskomiteen. I komiteen og i Stortinget er det bred oppslutning om at det arbeidet som gjøres av Datatilsynet og Personvern­ nemnda, er svært viktig i vårt moderne samfunn. Gjen­ nom den teknologiske utviklingen er personvernet under kontinuerlig press. Dataregisteret og overvåkningen blir stadig mer om­ fattende. Mulighetene for å krenke personvernet er i økende grad til stede. I denne sammenheng er Datatilsy­ net, nemnda og vårt lovverk individets forsvarsverk. Datatilsynet har på mange måter en vakthundfunk­ sjon. Det som kanskje er viktigst ved tilsynet, er at det er en aktiv deltaker i den offentlige debatt rundt person­ vernhensyn og teknologiutvikling. Det har stor verdi at tilsynet fremstår som en aktør med perspektiv på person­ vern, veid opp mot de teknologiske muligheter som fin­ nes. Det er et behov for trygghet i forhold til kriminalitet i det norske samfunnet. Utviklingen viser en stadig ten­ dens mot økende kriminalitet -- og økende alvorlig krimi­ nalitet. Dette gjør at det er lett å ty til løsninger med over­ våkning av nett, adgangskontroll og særlig overvåkning med kameraer av butikker, kjøpesentra og offentlige rom. Når vi bruker disse metodene for å gi trygghet til be­ folkningen, setter vi samtidig også vårt privatliv under overvåkning. Det er viktig at dette holdes i tømme, og at vi har et klart og bevisst forhold til hvor grensene for overvåkningen skal gå. Det er et bredt politisk flertall som støtter det arbeidet som tilsyn og nemnd gjør på dette området. Det er også et bredt flertall som sier klart at man må utvise varsom­ het i spørsmål om sammenkobling av dataregistre og en­ keltforekomster av personopplysninger. Vi har merket oss at tilsynet ikke har den fulle over­ sikt over hva som skulle vært meldt inn. Dette er ikke en kritikk av tilsynet, men en naturlig følge av at f.eks. vi­ deokontrollen har eksplodert. Jeg er kjent med at tilsynet jobber aktivt med å bøte på dette, og ser frem til de resul­ tater som kommer. Arbeidet med etterlevelsen av meldeplikten må selv­ følgelig fortsette. I denne sammenheng ber en samlet ko­ mite departementet vurdere å ta stilling til om dagens sanksjonsmuligheter er tilstrekkelige overfor dem som bryter meldeplikten. Vi forutsetter at dette følges opp av departementet, og at konklusjonene meddeles Stortinget på en egnet måte. For å konkludere vil jeg si at Datatilsynet har en dob­ beltrolle. Man har en rolle som forvalter av det eksiste­ rende regelverket, men også som premissgiver i forhold til den videre utviklingen av debatten om personvern og i forhold til å sette personvern på dagsordenen i media. På dette området gjør man et godt og viktig arbeid, som et samlet storting støtter, og som man håper vil fortsette til beste for enkeltindividet og samfunnet. K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1 (Votering, se side 208) S a k n r . 2 Interpellasjon fra representanten Ulf Erik Knudsen til moderniseringsministeren: «Det internasjonale konsulentselskapet Accenture har nylig offentliggjort en undersøkelse om utviklingen av offentlige elektroniske tjenester i en rekke land. Undersø­ kelsen sammenligner offentlig sektors bruk av IKT i 22 land. Det er femte år på rad at undersøkelsen gjennomfø­ res. Norge, som i 2001 var oppe på fjerde plass, er nå på en begredelig 15. plass. Dette kan da umulig være godt nok for et land som ønsker å gi sine innbyggere gode tje­ nester. Rapporten viser til at de land som er ledende, høs­ ter betydelige gevinster fra innføringen av IKT. Effektiv bruk av IKT er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og rasjonell bruk av offentlige midler. Hva vil statsråden gjøre for å øke innføringen av ef­ fektiviserende IKT­løsninger i Norge?» Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:13:51]: Fremskrittspar­ tiet var helt klart blant dem som hadde de største forvent­ ningene til statsråd Meyers forgjenger, Victor D. Nor­ man, både når det gjaldt privatisering, når det gjaldt kon­ kurranseutsetting, og når det gjaldt effektivisering og andre tiltak som kunne skjerpe, trimme og strømlinjeforme den offentlige sektor. Vi håpet at vi hadde fått en statsråd som skulle bli et fyrtårn i moderniseringen av offentlig forvaltning. 21. okt. -- Interp. fra repr. Knudsen om effektiviserende IKT­løsninger i Norge 2004 198 Vi må kreditere statsråd Norman for å ha tatt noen grep, men i sum synes vi det var langt mellom den profil statsråden hadde før han kom til Stortinget, og det som han etterlevde da han kom i statsrådsstolen. I våres fikk vi en ny statsråd, som virker både enga­ sjert, motivert og dyktig. I tillegg har departementet fått nytt navn og nye arbeidsoppgaver. Moderniseringsdepar­ tementet skal det nå hete, og man har også frigjort seg fra en del oppgaver man hadde innen arbeidssektoren. Den­ ne konsentrasjonen om oppgaver, det nye navnet og den relativt nye statsråden håper vi bærer bud om handling. Vi er igjen optimister fra Fremskrittspartiets side. Det er noen som tror at Fremskrittspartiets politikk når det gjelder offentlig forvaltning, kun er privatisering, privati­ sering, privatisering. Dette er feil. Vi er genuint opptatt av å ha en god forvaltning med kvalitetsverktøy for saks­ behandling, og vi er opptatt av at det offentlige skal være en dyktig tilrettelegger for det øvrige samfunnet der dette er fornuftig. Det er også viktig å legge til rette både for enkeltindividene og markedet. Vi er fullstendig klar over at innenfor en del felt må det offentlige være ledende og være en katalysator for utviklingen. Innen enkelte deler av IKT­sektoren er det slik. Vi blir bekymret når vi leser rapporter som den som tidligere i år kom fra konsulentselskapet Accenture, der Norge falt kraftig på en internasjonal ranking over utviklingen av offentlige elektroniske tjenester -- fra en fjerdeplass til en femtendeplass. Dette kan ikke være godt nok. Vi må skjerpe oss. Vi ønsker jo å være et land som ligger i for­ kant av utviklingen, og vi vet at effektiv bruk av IKT vil gagne både næringsliv og forvaltning. Jeg fremmet der­ for denne interpellasjonen der jeg utfordrer statsråden med hensyn til hva han vil gjøre for å bøte på problemet. Jeg imøteser svaret, men jeg har i media registrert en­ kelte av statsrådens uttalelser på området. Jeg har regist­ rert statsrådens iver for prosjektet MinSide. Fagfolk jeg har konsultert, mener at den foreslåtte bevilgningen på 8 mill. kr vil være utilstrekkelig. Et spørsmål er om Min­ Side­prosjektet f.eks. kan tuftes på løsningen i Alt­Inn­ prosjektet. Alt­Inn er som kjent en innrapporteringsportal for næringslivet mot offentlige virksomheter. MinSide kan muligens bygges over den samme lesten, som en dia­ logløsning for privatpersoner mot offentlige virksomhe­ ter. Her kan det være penger og tid å spare. Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå, Lånekassen, Brønnøysundregistre­ ne og Konkurransetilsynet er alt koblet mot Alt­Inn. De tre førstnevnte er også interessante for privatpersoner. Her dreier det seg kun om å utvikle de rette grensesnitt­ ene. Et annet område Fremskrittspartiet vil ta til orde for, er opprettelsen av en statlig sentral IKT­ledelse, f.eks. en IKT­direktør. Vi trenger en sterk kraft som kan drive frem bruken av IKT i offentlig sektor. I dag er det offent­ liges bruk av IKT ikke koordinert og derfor lite effektiv. Det er manglende samhandling mellom ulike departe­ menter og ulike etater, og i Kommune­Norge mellom de ulike delene av kommunene. Vi tror det er vanskelig for en statsråd som er politiker, å fylle rollen som IKT­sjef i statssammenheng. Her tror vi det trengs en fagmann, f.eks. en tidligere IKT­leder. Vi tror også at en slik leder vil kunne være en sentral pådriver i den debatten som nødvendigvis må komme i forhold til IKT­utviklingen. Jeg imøteser statsrådens svar og vil komme tilbake sene­ re i debatten. Statsråd Morten Andreas Meyer [10:19:17]: Regje­ ringen vil gjøre hverdagen enklere for innbyggere og næ­ ringsliv. Regjeringen vil bygge ned byråkratiet. Regje­ ringen vil ha en offentlig sektor som bruker mindre tid på permflytting og mer tid på pleie. Teknologi -- informa­ sjonsteknologi -- er et viktig virkemiddel for å gjøre disse målene til virkelighet. Jeg kommer til å konsentrere meg om fire hovedbud­ skap i innlegget mitt. Informasjonsteknologi er vesentlig for modernisering ikke bare av det offentlige Norge, men også for det store moderniseringsprosjektet for å gjøre Norge bedre forbe­ redt på framtiden. Bruk av teknologi er viktig for å styrke verdiskapingen i hele landet. Vi er i en situasjon hvor vi er heldige. Norge har god tilgang, men vi har samtidig utfordringer knyttet til ut­ nyttelsen av en teknologi som er tilgjengelig. Vi er forunt en moden befolkning og et modent næringsliv, utfordrin­ gen ligger i at det offentlige blir bedre til å ta teknologien i bruk. Representanten Knudsen brakte allerede i sitt innlegg MinSide på banen. MinSide er en av pilarene i Regjerin­ gens IKT­prosjekt. MinSide skal være innbyggernes fel­ les inngangsport til et bredt spekter av digitale tjenester. MinSide skal være det virtuelle servicekontoret. Nå skal vi altså etablere et servicekontor på nett, organisert ut fra innbyggernes behov, og ikke ut fra hvordan offentlig sektor er organisert i fag­ og forvaltningsnivåer. Det fjerde er at jeg vil arbeide fram rammene for en felles offentlig IT­arkitektur som skal bidra til økt samar­ beid på tvers av sektorer. Etableringen av en felles IT­ar­ kitektur i offentlig sektor er nødvendig om avkastningen på de store investeringene som gjøres fra det offentlige i IT hvert år, skal bli bedre og bidra til nettopp målet om å gjøre hverdagen enklere, både for folk flest og for næ­ ringslivet. Jeg er svært tilfreds med at representanten Knudsen gjennom sin interpellasjon bringer IKT­politikken høye­ re opp på dagsordenen. Nettopp grepet som ble gjort i de­ partementsstrukturen 18. juni, er også et uttrykk for at Regjeringen sterkere prioriterer IT­politikken i forenk­ lingsarbeidet, i moderniseringsarbeidet, i fornyelsesar­ beidet. Samlingen av den nasjonale IT­politikken i Mo­ derniseringsdepartementet fra 18. juni er et sterkt uttrykk for at IT av Regjeringen ses på som et kraftfullt verktøy, nettopp for å bidra til bedre ressursutnyttelse i det offent­ lige, en enklere hverdag både for innbyggerne og for næ­ ringslivet. IT brukt riktig åpner for muligheter til enklere sam­ handling mellom innbyggere og næringsliv på den ene siden og det offentlige på den andre. IT brukt riktig gir mange mennesker i dette landet tilgang til offentlige tje­ nester på tidspunkter som passer innbyggerne best. IT 21. okt. -- Interp. fra repr. Knudsen om effektiviserende IKT­løsninger i Norge 2004 199 brukt riktig bidrar til at vi kan bruke mindre ressurser på byråkrati og permflytting og mer ressurser på det som betyr noe for innbyggerne våre, de tjenestene som skaper trygghet i hverdagen. Derfor blir Regjeringens omfatten­ de satsing på IT i tiden framover en helt sentral del av mitt arbeid som moderniseringsminister. Jeg lytter til advarsler, jeg lytter til kritikk, jeg lytter til varselklokker som klinger. Men til representanten Knudsens spørsmål om 8 mill. kr til realiseringen av MinSide er nok, har jeg lyst til å si at hvis det bare hadde vært de åtte, hadde jeg forstått uroen både hos represen­ tanten Knudsen og blant aktører i bransjen. Men det er viktig å understreke at disse 8 mill. kr bare er en del av den satsingen mitt departement og Regjeringen gjør. Jeg legger avgjørende vekt på at utviklingen av de gode digi­ tale tjenestene til innbyggere og næringsliv i første rekke skal skje i de enkelte statlige etater og i Kommune­Nor­ ge. Jeg understreker også at det i mitt departement ligger en generell moderniseringspott, hvor teknologi naturlig­ vis inngår som en del av de områdene som prioriteres når det gjelder moderniseringsarbeid. Det er også slik at vi neste år kommer til å bruke godt over ti milliarder offent­ lige kroner til drift og investeringer på IKT­området. Jeg har -- mener jeg selv -- en begrunnet forventning om at de som sitter med ansvaret for forvaltningen av disse milli­ ardene, også understøtter arbeidet med MinSide. Vi er nå inne i en fase hvor vi med utgangspunkt i hva som vil tjene innbyggerne, utvikler konseptet MinSide. Her har vi ikke valgt løsninger ennå. Det innebærer også at vi ikke har utelukket løsninger. Som representanten Knudsen riktig peker på, har det offentlige nedlagt bety­ delige investeringer i konseptet Alt­Inn, som er nærings­ livets forsprang på konseptet MinSide. At det i Alt­Inn­ utviklingen ligger verdifull kompetanse og infrastruktur som det kan være hensiktsmessig også å benytte i utvik­ lingen av MinSide, er riktig. Men jeg har stilt en serie spørsmål, nettopp med utgangspunkt i at vi skal finne den gode løsningen, at vi skal sørge for at offentlige res­ surser blir brukt best mulig. Jeg avventer svar før jeg konkluderer, men jeg understreker at når valgene forelø­ pig ikke er gjort, er heller ingen løsninger ekskludert. Jeg deler også representanten Knudsens mål om at vi både av tidsmessige årsaker og av ressursmessige årsaker skal gå dypt inn i de løsningene som allerede er utviklet, for å se om det er åpenbare synergier som kan overføres til Min­ Side. Jeg lytter også til både representanten Knudsens og bransjens interesse for en statlig IT­direktør. I mine øyne er vi nå i en situasjon hvor det politiske trykket på IT­po­ litikken i Norge, med samlingen i Moderniseringsdepar­ tementet, godt ivaretar de intensjonene som tilhengerne av en slik IT­direktør forfekter. Når IT­politikken nå er løftet så høyt opp på Regjeringens politiske dagsorden, når IT nå ses på som det kraftfulle og viktige verktøy i forenklings­ og moderniseringsarbeidet, ser jeg det ved denne korsvei som hensiktsmessig å beholde det over­ ordnede ansvaret også for de mer operative valgene i de­ partementet knyttet opp til statsråden og den politiske le­ delsen i departementet. Det er nødvendig nå, nettopp for å få bedre avkastning, for å få etablert de løsningene som gjør at samhandlingen på tvers av sektorer og forvalt­ ningsnivåer blir langt sterkere, å ha det tydelige ansvaret for utviklingen av dette lagt direkte til statsråden, slik jeg ser det. Vi har altså satt viktige spørsmål på dagsordenen. Re­ gjeringen har meislet ut noen klare, konkrete, datofast­ satte mål. Første versjon av innbyggerportalen, det virtu­ elle servicekontoret, de digitale tjenestene organisert med innbyggerne som utgangspunkt, skal være på plass i løpet av 2005. Det kommer til å være en kontinuerlig ut­ vikling fram mot 2010 før det virtuelle servicekontoret er ideelt, men første versjon skal altså være oppe og gå i løpet av 2005. Det er naturlig også nært knyttet til målet om e­ signatur og PKI, som ligger i bunnen for en særlig bred utviking av digitale offentlig tilgjengelige tjenester. Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:29:46]: En av de mest sentrale pådriverne, debattforumene og bidragsyterne i denne viktige teknologispørsmålsdebatten er Teknologi­ rådet. Rådet ble opprettet av Bondevik I­regjeringen etter initiativ fra Stortinget i 1999. I mandatet til rådet heter det at det skal gi råd til Stortinget og øvrige myndigheter om muligheter og konsekvenser ved ny teknologi samt stimulere til offentlig debatt og medvirkning. I april 2002 ble mandatet utvidet og presisert. Det de­ mokratiske perspektivet og den folkelige synsvinkelen kom mer inn, men hovedfokus ble beholdt. Blant temae­ ne som rådet jobber med nå, er IKT og personvern, pro­ gramvarepolitikk, åpne standarder, åpne kildekoder, stamceller, kloning og innovasjon. Tidligere har man bi­ dratt i behandlingen av synspunkter rundt digital­TV. Som IKT­politiker har jeg hatt stor glede av mange av deres innspill, og det er det også andre i Stortinget som har hatt. Det står enorme utfordringer for døren teknologisk sett. Nanoteknologi, nye materialer, gjennomgripende modernisering av offentlig sektor med bruk av IKT, hy­ drogen­ og gassteknologi, osv. Danmark, Nederland, England m.fl. har lignende institusjoner som de norske, og de fortsetter satsingen, men Regjeringen foreslår i stats­ budsjettet å kutte bevilgningene med 34 pst., 2,1 mill. kr, uten noen form for begrunnelse. Her mener jeg at det er noe som ikke rimer. Hvis vi skal satse på IKT og demo­ krati, folkelighet, ser jeg det som vanskelig å overlate de­ batten til lederne av Microsoft og andre store firmaer og redusere den aktiviteten som skjer i Teknologirådet. Jeg kunne godt tenke meg at statsråden kommenterte disse synspunktene. For øvrig synes jeg det var et utmerket svar. Jeg føler meg beroliget når det gjelder MinSide, at man har tatt høyde for at det må gjøres et arbeid, og at kanskje 8 mill. kr ikke er tilstrekkelig. Jeg deler også statsrådenes syn at det er vesentlig for moderniseringen i offentlig sektor å bruke IT. Jeg har et spørsmål i forhold til dette med felles IT­ar­ kitektur i det offentlige, jeg vil gjerne vite litt mer kon­ kret hva det handler om. Handler det bare om kravspesi­ fikasjoner, PKI osv.? En av hovedutfordringene i den of­ 21. okt. -- Interp. fra repr. Knudsen om effektiviserende IKT­løsninger i Norge Trykt 5/11 2004 2004 200 fentlige sektor i forhold til den private er utveksling av informasjon. Jeg kunne godt tenke meg å få vite litt om hva statsråden har tenkt rundt åpne standarder og et eventuelt prøveprosjekt med åpne kildekoder. Statsråd Morten Andreas Meyer [10:33:00]: Økt bruk av informasjonsteknologi i offentlig sektor gir store muligheter for å gjøre hverdagen enklere og for å utnytte offentlige ressurser bedre. Men økt bruk av teknologi i offentlig sektor reiser også viktige spørsmål om verdier knyttet bl.a. til personvern. I mitt nære rådgivningsorgan eforum sitter det mennesker nettopp med den innfallsvin­ kelen til bruk av teknologi. Når jeg søker råd utenfor mitt eget departement i til­ knytning til teknologibruk i det offentlige, spør jeg langt flere enn aktørene i den kommersielle delen av bransjen. Vi har sterke faglige miljøer i Norge som stiller viktige og sentrale spørsmål om hvordan personvern kan ivare­ tas, samtidig som det offentlige i økende grad bruker tek­ nologi. Jeg lytter, og jeg lytter med interesse til alle de menneskene som har vektige oppfatninger om dette, og jeg har også trukket dem aktivt med i arbeidet for å ut­ meisle en ny og mer offensiv IT­politikk i Norge. Når det gjelder utviklingen av en felles offentlig IT­ arkitektur, er jeg altså av den oppfatning at vi er nødt til for framtiden å stille krav til investeringer i offentlig IT som styrker samhandlingen, som bryter ned silovegger i stedet for å bygge dem opp, og som sørger for at vi kan samhandle på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Vi investerer med fellesskapets midler, og da må vi altså sørge for at investeringer i denne type teknologi bygger opp under samhandling, bygger opp under løsninger som innbyggere og næringsliv er tjent med, og ikke løsninger hvor samhandling forhindres. Teknologi skal jo nettopp brukes til å gjøre offentlig tjenesteproduksjon og offent­ lig forvaltning mer effektiv. Da må vi altså sørge for in­ vesteringer i utstyr som «snakker» med hverandre. Spørsmålene om åpen kildekode og åpen programvare er vanskelig. Jeg har startet arbeidet med å utvikle en ro­ bust politikk på området, og vil selvfølgelig komme til­ bake til det når vi kommer så langt at vi har en tydelig oppfatning. Men representanten Knudsen er godt kjent med at jeg også er konkurranseminister, og jeg er opptatt av at offentlig IT­politikk skal stimulere til konkurranse, stimulere til innovasjon og bidra til at ingen holdes ute fra det viktige markedet som IT i det offentlige utgjør. Torny Pedersen (A) [10:36:27]: I distrikts­ og regio­ nalmeldingen for 2000­2001 var målet at ikke bare insti­ tusjoner, men også norske husstander skulle ha tilgang til bredbånd i løpet av 2004. I 2001 lå vi, som interpellanten sier, på fjerdeplass blant 22 land når det gjelder bruk av IKT. Nå har vi havnet langt nede på listen. Det forteller oss at nasjonen ikke har gjort jobben sin. Men det finnes lyspunkter, og et av dem er Helgeland bibliotek, et samarbeid mellom flere bibliotek. Vi husker de gamle kortkatalogene, hvert bibliotek sin katalog. Nå kan alle kataloger legges på nett. Egentlig burde bok­ bransjen og bibliotekene gå sammen om en ny merking, slik at alle data ligger i boken. Da er det bare å skanne den inn i en katalogmodus, og den er tilgjengelig for alle. Men da må selvfølgelig alle bibliotekene ha lagt inn sin katalog. Her er det uante muligheter som Helgeland bi­ bliotek arbeider med. Dette er service til folket. Det samarbeidsprosjektet som sju kommuner i Trøn­ delag har utarbeidet, er verdt å merke seg. Jeg går ut fra at statsråden er fornøyd med Det Digitale Trøndelag. Det å samle felles ressurser for å utnytte bredbånd er nok veien å gå, men det trengs noen midler for å få det til. Det er viktig at det offentlige her er en pådriver sammen med kommersielle aktører. I Nordland har vi en taxisentral liggende langt opp mot fjellene i Sulitjelma. Den betjener flere taxiområder i landet, delvis også Oslo. Det hadde ikke vært mulig uten et godt utbygd bredbåndnett -- altså god distriktspolitikk. Og da er vi ved de problemene som familie­, kultur­ og administrasjonskomiteen opplevde denne uken på fyl­ kestur i Finnmark. Problemstillingene var: Hva gjør vi uten bredbånd, og hvordan skal vi få det til? Statistikken viser tydelig at Finnmark ligger etter i utbygging og bruk av IKT. Det er viktig at intensjonen i distrikts­ og regio­ nalmeldingen i 2001 følges opp, og at alle som ønsker det, får mulighet til bredbåndstilknytning, hvor de nå enn bor i landet. En kan ikke ta teknologien i bruk hvis en ikke har den. Jeg håper moderniseringsministeren vil modernisere hele landet ut fra de intensjonene han har fortalt oss om i dette forum. Sonja Irene Sjøli (H) [10:39:44]: Det var hyggelig og -- jeg vil si -- betryggende å høre at representanten Knudsen er optimist, og at han er beroliget med hensyn til hva Regjeringen kan utrette når det gjelder modernise­ ring. Det er en svært viktig problemstilling representan­ ten Knudsen reiser i sin interpellasjon, for modernisering av offentlig sektor er en av de viktigste utfordringene vi står overfor i Norge. Derfor har dette arbeidet høy priori­ tet i Regjeringen, og jeg er svært tilfreds med den satsin­ gen som gjøres, og som statsråden nå har redegjort for. Resultatene av moderniseringsarbeidet skal gjøre oss bedre i stand til å møte de langsiktige utfordringene gjen­ nom økt verdiskaping både i offentlig og privat sektor og gjennom flere og bedre tjenester som er tilpasset innbyg­ gernes og næringslivets behov. Modernisering og fornyelse dreier seg om å ta vare på og videreutvikle de viktige fellesskapsoppgavene med nye løsninger. For at møtet med det offentlige skal bli enk­ lere for innbyggerne og næringslivet, er god tilgang på informasjon viktig, og det må også bli lettere å fremme saker overfor det offentlige. Blant annet må økt bruk av informasjonsteknologi forenkle dialogen mellom inn­ byggerne, næringslivet og offentlig sektor. Det er riktig som representanten Knudsen påpeker, at Norge ligger på 15. plass i den undersøkelsen som Ac­ centure har gjort om hvordan land benytter seg av IKT i offentlig sektor. Men det er også interessant å lese den videre kommentaren om at Norge gjorde store framskritt i 2003. Nå er riktignok ikke 15. plass bra nok, målet må være at vi skal rangere høyere innen utgangen av 2005 Forhandlinger i Stortinget nr. 14 21. okt. -- Interp. fra repr. Knudsen om effektiviserende IKT­løsninger i Norge S 2004--2005 2004 201 (Sjøli) når det gjelder helelektronisk saksbehandling i det offent­ lige. Norge har gode forutsetninger for å være i teten in­ nenfor informasjonsteknologien. De nordiske landene ligger jo i fremste rekke i verden når det gjelder innbyg­ gernes tilgang til og bruk av IT. Derfor er det ingen grunn til at vi ikke skal klare å utvikle oss videre. Det vil gi store samfunnsmessige gevinster. Bruk av teknologi gir, som statsråden understreket, mindre permflytting og mer pleie, og vi får mer velferd igjen for pengene. Og bruk av teknologi kan gjøre at næringslivet skaper mer verdier og bruker mindre av ressursene på skjemavelde og byråkrati. Helt til slutt: Det er viktig at modernisering av offent­ lig sektor har høy prioritet i tiden framover. Nå er ikke dette et arbeid som Regjeringen alene kan gjøre. Det er mange som må dra sammen, ikke minst partiene her i Stortinget, slik at innbyggerne til enhver tid kan få et best mulig tilbud som er tilpasset deres eget behov. Og igjen: Jeg er tilfred med satsingen og de priorite­ ringene som denne regjeringen gjør på dette området, og jeg håper også at det kan få en bred tilslutning her i Stor­ tinget. Øystein Hedstrøm (FrP) [10:43:01]: Alle i denne sal og alle politiske partier er selvfølgelig enige om at IKT er et viktig virkemiddel for å modernisere og effektivise­ re offentlig sektor, og kostnadene ved en oppblåst offent­ lig sektor har presset frem moderniseringstiltak i mange land. Kostnadskontroll, økonomisk åpenhet, bruk av uli­ ke former for markedsmekanismer, informasjon og re­ sultatmåling er det som er blitt vektlagt. Men erfaringene er ulike. Ikke i noe land er man til nå i nærheten av å løse offentlig sektors kostnadsproblemer. Der det er gjen­ nomført kostnadskutt, har det ofte skjedd ved at det of­ fentlige tjenestetilbudet er blitt svekket, mens byråkratiet består. Erfaringene så langt har vært med på å gjøre mo­ dernisering av offentlig sektor til et politisk kontrover­ sielt tema. Det viktigste virkemidlet for å styrke effektiviserin­ gen av offentlig sektor er datateknologien. Poenget er imidlertid ikke datateknologien som sådan, men evnen til å utnytte den til tjenesteyting. Til nå har bestrebelsene i det offentlige for å øke effektiviteten gjennom nettbaser­ te løsninger gitt begrensede resultater. Hovedårsaken er manglende helhet, og at innføring av nettbaserte løsnin­ ger ikke har vært ledsaget av nødvendige organisatoriske omlegginger. Man tar i bruk digitale løsninger, men opp­ rettholder byråkratiene som digitaliseringen skulle erstat­ te. Hovedutfordringene er således både å skape nødven­ dig innsikt i hvordan man skal utnytte datateknologiens muligheter til å gjennomføre nødvendige produktivitets­ forbedringer, og å skape nødvendig politisk oppslutning og forståelse slik at dette lar seg gjennomføre i praksis. Det offentlige er en stor forbruker av avanserte varer og tjenester fra næringslivet. Gjennom en målrettet sat­ sing på digitalisering, fornyelser og effektivisering vil of­ fentlig sektors behov for nye og avanserte produkter og tjenester fra næringslivet øke kraftig. På denne måten kan det offentliges behov for modernisering innebære at dette blir en viktig drivkraft i fornyelsen av norsk næ­ ringsliv. Offentlig sektors behov for nye løsninger kan dess­ uten legge grunnlaget for nye og avanserte produkter som kan eksporteres til andre land. Denne sektors rolle som drivkraft for fornyelser i norsk næringsliv vil for­ sterkes dersom næringspolitikken legges om for å under­ støtte denne rollen. Det krever økt satsing på relevante virkemidler, som FoU, statlige utviklingskontrakter, et skattesystem som stimulerer til sparing og investering fremfor forbruk, for å ha nevnt noe. Utfordringene står i kø. Som et lite og homogent sam­ funn bør Norge ha bedre forutsetninger for å lykkes enn de fleste andre land. May Hansen (SV) [10:46:54]: Interpellasjonen fra representanten Ulf Erik Knudsen fokuserer ensidig på at effektiv bruk av IKT er en forutsetning for et konkurran­ sedyktig næringsliv og en rasjonell bruk av offentlige midler. Gjennomgående gir interpellasjonen inntrykk av en holdning som går ut på at IKT­løsninger kun er for­ målstjenlige for å effektivisere og for å redusere kostna­ dene og størrelsen på offentlig sektor. SV har et noe annet utgangspunkt: IKT­løsninger er nødvendige, og de skal være tilgjengelige for alle. Det handler om å gi et best mulig tilbud til innbyggerne våre. IKT skal være tilgjengelig på skoler. SV vil at hver elev skal ha sin PC. PC­er skal også være tilgjengelig på ser­ vicetorg, servicesentre og biblioteker. Offentlig tilgjen­ gelighet er viktig for at de som ikke har en datamaskin hjemme, skal ha mulighet til å kunne bruke dette nødven­ dige hjelpemidlet. Det er viktig at alle brukergrupper har mulighet og tilgang til bruk av IKT. Regjeringas utilstrekkelige satsing på bredbånd ram­ mer distriktene. Vi kan ikke digitalisere flere og flere tje­ nester og ikke ha en infrastruktur slik at tjenestene kan tas i bruk. SV har i sine tidligere budsjettforslag gått inn for å styrke innsatsen ved å bevilge mer penger til f.eks. Høycom. Dette vil vi også gjøre i år. Det er viktig med en samfunnsøkonomisk helhetlig tenkning rundt utviklingen av IKT­løsninger i Norge. Alle offentlige IT­tjenester skal være tilgjengelige for flest mulig brukere, og løsningene må være basert på åpne kildekoder. I rapporten blir alltid « .no» dratt fram som et eksempel på en offentlig portal som har bidratt positivt. Men dette er tjenester som ikke er tilgjengelige for alle, og dette er vi i SV skeptiske til. Vi vil også at det skal være høy kvalitet på tjenestene, og det må bli større fokus på sikkerhetsrisikoen ved å innføre digitale tjenester. Lik tilgang, lik hastighet og ri­ melig pris er en forutsetning. Jeg er enig med interpellanten i at utviklingen av de offentlige elektroniske tjenestene er for dårlig i Norge, noe SV har påpekt flere ganger, og vi har foreslått økte midler til dette feltet. Men vi er mer bekymret for dårlig tilgjengelighet for innbyggerne, manglende infrastruktur og sikkerhetsrisikoen enn for at IKT er en forutsetning for rasjonell drift av offentlig sektor. 14 21. okt. -- Interp. fra repr. Knudsen om effektiviserende IKT­løsninger i Norge 2004 202 Ola T. Lånke (KrF) [10:50:01]: At IKT er et viktig satsingsområde for Samarbeidsregjeringen har statsråd Meyer gjort rede for på en utmerket måte. Målet med IKT­politikken vil framfor alt være bedre oversikt over offentlige tjenester, hurtigere saksbehandling, bedre til­ gjengelighet og reduserte kostnader. Samlingen av IKT­ politikken i det nye Moderniseringsdepartementet gir muligheter til raskere å etablere effektive og publikums­ vennlige IKT­løsninger i det offentlige. Norge befinner seg i verdenstoppen når det gjelder bruk av Internett, med 78 pst. av befolkningen «på nett». Samtidig er det få offentlige tjenester som er tilgjengeli­ ge gjennom digitale kanaler. Bruk av informasjons­ og kommunikasjonsteknologi har potensial til å gi nord­ menn 24­timers adgang til effektive, brukervennlige og integrerte offentlige tjenester. Det er fortsatt slik at de fleste innbyggerne bruker mye tid på å hente skjemaer, stå i kø på telefon eller stå i kø på et offentlig kontor. I tillegg hender det at den rette saks­ behandleren ikke er til stede eller sitter opptatt i møte. Stadig flere offentlige tjenester blir heldigvis tilgjen­ gelige på nett. Det mange etterlyser, er en samordning av disse tjenestene. Derfor er det også et framskritt at Regje­ ringen, slik det er nevnt allerede, vil etablere første ver­ sjon av inngangsportalen MinSide i 2005. MinSide vil gi tilgang til digitale tjenester, uavhengig av hvilken sektor eller hvilket forvaltningsnivå som tilbyr tjenestene. Det er positivt at det også vil være mulig å kontakte pr. tele­ fon saksbehandlere som kan hjelpe til med utfylling av skjemaer. Muligheten til å levere selvangivelsen pr. SMS, elek­ tronisk meldekort i Aetat for personer under yrkesrettet attføring og etablering av en felles elektronisk rapporte­ ringsportal til det offentlige er eksempler på tiltak som pr. i dag gir innbyggerne en enklere hverdag ved bruk av ny teknologi. I mitt fylke, Sør­Trøndelag, har man bl.a. benyttet seg av muligheten til å forenkle saksbehandlin­ gen når det gjelder søkere til lærerstillinger ved å bruke elektroniske søknadsskjemaer. Staten kan trekke lærdom fra slike kommunale initiativ. Personvernhensyn er en innvending som ofte blir reist når det gjelder offentlige elektroniske tjenester. Her har både staten og den enkelte borger et ansvar. MinSide kan ha positive konsekvenser for personvernet ved at den en­ kelte innbygger får mulighet til å kontrollere oppføringer om seg selv registrert i ulike offentlige registre. IT vil ikke minst kunne ha stor betydning for nærings­ livet i Distrikts­Norge. I statsbudsjettet for 2004 er det satt av 510 mill. kr til næringsrettede utviklingstiltak i de regionene som er omfattet av omleggingen av den diffe­ rensierte arbeidsgiveravgiften. En betydelig del av midle­ ne er nettopp planlagt brukt til utbygging av elektronisk infrastruktur. Dette kan ha betydning i områder hvor mar­ kedsaktørene ennå ikke har funnet det kommersielt lønn­ somt å bygge ut bredbånd. Slik kan IKT også bli et viktig virkemiddel for å sikre bosettingen i Utkant­Norge. Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:53:25]: Jeg registrerer at jeg fikk lite svar på min utfordring når det gjaldt Tekno­ logirådet. Men jeg merket meg at statsråden har mange gode rådgivere rundt seg i disse spørsmålene, og det er jo hyggelig. Teknologirådet har også til oppgave å gi Stor­ tinget noen råd. Når statsråden snakker om å legge til grunn for offent­ lige innkjøp av IKT muligheter for samhandling, er det musikk i mine ører. Det er en hovedutfordring som ligger i dette med informasjonsutveksling etater imellom, avde­ linger imellom og mellom etater/avdelinger og folket. Det er selvfølgelig også viktig å sørge for konkurranse innen IKT­markedene. Man kan selvfølgelig spørre seg hvorfor det offentlige skal ha et aktivt forhold til programvarepolitikk og IKT­ politikk generelt. Det burde være åpenbart i og med den enorme makt man har. Man er den største kjøperen i mar­ kedet, man skal kommunisere både med bedrifter, orga­ nisasjoner og befolkning, og man er regulerende myndig­ het. Slik sett påvirker man fra det offentliges side med sine disposisjoner alle andre brukere og kjøpere i det norske samfunnet. Jeg skal kanskje være forsiktig med å komme med an­ befalinger til statsråden, som åpenbart har mange gode rådgivere, men jeg tror statsråden etter hvert vil konklu­ dere som meg, at man f.eks. i forbindelse med offentlige dokumenter som utvikles eller arkiveres, bør gjøre disse tilgjengelige gjennom formater som alle eller mange kan lese, HTML, XML eller PDF. Jeg tror statsråden også vil konkludere med en økt of­ fentlig innsats på åpne standarder, for å få økt tilgjenge­ lighet, interoperatibilitet og konkurranse, og at han også vil konkludere med å kjøre pilotprosjekter med åpne kil­ dekoder i forvaltningen. Mitt håp er at vi også skal kom­ me til en situasjon hvor det gjennomgripende innen sko­ le, utdanning og forskning er at vi bruker åpne kildeko­ der. Jeg takker for statsrådens betydelige interesse og mange gode perspektiver i denne saken, og ser frem til det videre arbeidet. Statsråd Morten Andreas Meyer [10:56:14]: Ja, denne debatten viser at representanten Knudsen og Re­ gjeringen har mange felles mål og deler oppfatninger om virkemidler som nettopp kan være med og realisere en litt enklere hverdag og en mer effektivt arbeidende of­ fentlige sektor. Jeg tror på samhandling, og jeg tror på en nødvendig standardisering for å få mer ut av de offentlige investe­ ringene på området, også fordi standardisering vil være et bidrag til å gjøre leverandørenes jobb enklere og fak­ tisk vil stimulere til økt konkurranse og ikke svekke den, som noen antar. Jeg kan ikke la være å kommentere SVs innfallsvinkel til moderniseringen av det offentlige Norge. Noen av oss ser muligheter, andre problemer. Uavhengig av hvor vi står i politikken, må vi være opptatt av at fellesskapets knappe ressurser i størst mulig grad rettes inn mot det som er kjernetjenester for innbyggerne. Det å være på jakt etter de gode løsningene som gjør at vi kan levere mer trygghet, mer velferd, de fellesskapsløsningene som 21. okt. -- Interp. frå repr. Frøiland om å sikra Vard­modellen finansiering 2004 203 virkelig betyr noe for folk i hverdagen, må både venstre­ siden og sentrum­høyre­alternativet i norsk politikk være opptatt av. Slik jeg ser det, gir altså teknologien noen muligheter nettopp til å skape en litt enklere og gladere hverdag for innbyggerne våre, og ikke minst muligheter til å sørge for at vi kan frigjøre ressurser fra permflytting og byråkrati til mer pleie. Det mener jeg burde interessere også SV. Det er med glede jeg konstaterer at Regjeringens poli­ tikk virker. Bredbåndsutbyggingen går med et høyere tempo enn de største optimistene hadde forestilt seg. I august 2004 hadde altså 81 pst. av Norges husstander muligheten til å få installert bredbånd. Og det er grunn til å tro at vi innen utgangen av 2006 har nådd målet om at 95 pst. av alle husholdninger skal ha muligheten til å in­ stallere bredbånd. Vi satser mer enn noen gang på Høy­ com­prosjekter, som skal medvirke til at offentlige tje­ nester bidrar til utbygging av bredbånd overalt i Norge. Mitt departement skal selvfølgelig følge bredbåndsut­ viklingen nøye, men i øyeblikket kan vi altså med til­ fredshet konstatere at politikken virker. Bredbåndsutbyg­ gingen skjer i høyt tempo, og den skjer fordi det er tje­ nester som krever bredbånd, som driver bredbåndsutvik­ lingen fram. Det er god politikk. Til slutt: Det er først når vi klarer å foreta de organisa­ toriske endringene som bygger ned byråkratiet, at tekno­ logien virkelig skaper resultater. Der deler jeg represen­ tanten Hedstrøms oppfatninger. Presidenten: Sak nr. 2 er ferdigbehandlet. S a k n r . 3 Interpellasjon fra representanten Ranveig Frøiland til kultur­ og kirkeministeren: «Det er viktig å integrera barn som har bakgrunn som innvandrar, flyktning og asylsøkjar, og myndigheit­ ene yter viktige bidrag i denne samanhengen. Men det er ildsjeler i friviljuge organisasjonar som driv dette i sam­ arbeid med myndigheitene. Vard­modellen i Haugesund er eit slikt tiltak som er velkjent, og som det blir vist til i ulike samanhengar som noko det er verdt å byggja vidare på. Dei friviljuge kreftene bruker mykje tid på å skaffa fi­ nansiering og har dessutan altfor kort tidsperspektiv å jobba etter, grunna usikker finansiering. Vard­modellen bør sikrast finansiering over ein treårsperiode, slik at ar­ beidet kan fortsetja, og at dette prosjektet kan vera ein mal for andre friviljuge organisasjonar. Kan statsråden medverka til dette?» Ranveig Frøiland (A) [11:01:04]: Det trengst mange ulike tiltak skal ein lukkast i å få integrert flyktning­ og asylsøkjarbarn. Det er ikkje eitt tiltak som er det einaste rette. Men når det er nokon som har gjort noko som er vellukka, kan vi ta lærdom av det og bringa kunnskapen vidare. Vard­modellen er eit slikt eksempel. Vard­modellen er utvikla av sportsklubben Vard i Haugesund, og det er ti år sidan prosjektet vart «født». Tanken til sportsklubben var å sjå korleis klubben kunne utvikla arbeidet med integrering av barn med bak­ grunn som innvandrarar, flyktningar eller asylsøkjarar, og å få støtte og hjelp til arbeidet frå myndigheitene si si­ de. Målsetjinga var å gje tilbod til heile familien, for slik å trekkja heile familien inn i eit aktivt klubbmiljø med dei rettar og plikter som det medfører. I dette klubbmiljø­ et kunne dei få -- sosial tilpassing -- språktrening -- positiv fritid -- moglegheit å gjera ting saman med barna sine -- bryta ned kulturgrenser og fordomar -- arbeidstrening -- kjennskap til det norske samfunnet og norsk kultur -- oppleva dugnad, ikkje minst Det var viktig for klubben å samarbeida med alle ulike offentlege etatar og friviljuge organisasjonar som var opptekne av desse problemstillingane. Her står vi altså overfor friviljuge som tek på seg ei stor samfunnsoppgåve som integrering er, som har mål­ setjingane klare, som kan visa til ei rekkje tiltak som er sette i gang, og mål som er oppnådde, og som har klare prioriteringar med omsyn til kva det må jobbast vidare med. Men så er det her òg slik at det meste av tida går med til å skaffa pengar til prosjektet. Søknader til offent­ lege etatar er sende i hopetal. Eg har, som mange andre, møtt eit fyrverkeri av ei dame med eit engasjement for dette arbeidet som det er viktig å ta vare på, og det gjeld både arbeidet og den entusiasmen som desse folka har. Modellen som er ut­ vikla, Vard­modellen, kan overførast til andre frivilju­ ge lag og foreiningar i heile landet. Det er stor interes­ se for denne måten å jobba på, og Inger Rossebø har vore i Bergen, Stavanger, Bodø og Tromsø og infor­ mert om korleis dette arbeidet fungerer, og kva dei har lukkast med. Ho er ein god ambassadør for dette tilta­ ket. No har vi fått ein statsråd som har ansvaret for alt det friviljuge arbeidet. Det gjev større moglegheit til å sjå ting i samanheng og korleis ein kan nytta seg av gode idear og overføra det til andre. Totalt kan det gje ei betre utnytting av dei økonomiske ressursane, og det er viktig. Dette prosjektet i Haugesund har hangla vidare økono­ misk kvart år, men dei som skulle jobba med barn og in­ tegrering, må bruka altfor mykje tid på å søkja ulike in­ stansar om pengar. Det finst midlar til ulike tiltak på ulike departement sine budsjett. Men eg må seia at eg synest det er positivt at vi har fått ein minister som på ein måte skal ta ansvaret for å samordna, koordinera, tiltak -- i alle fall har mogleg­ heit til det. Kanskje det er fleire eksempel enn dei som eg har nemnt i Vard­modellen, på tiltak for integrering. Det kan vera ein idébank. Den gruppa som jobbar med dette tiltaket, har teke eit stort samfunnsansvar. For å vidareutvikla prosjektet har dei no teke initiativ til å starta ei ressursgruppe på tvers av friviljuge lag og organisasjonar i området. Målet er å 21. okt. -- Interp. frå repr. Frøiland om å sikra Vard­modellen finansiering 2004 204 aktivisera fleirkulturelle og norske kvinner gjennom en­ kle tiltak. Dette arbeidet er òg veldig viktig. Med statsråden si hjelp til å sjå gjennom fleire depar­ tement etter pengar, og med politisk støtte frå dei ulike partia, kunne vi vist at ved å sikra dette prosjektet fi­ nansiell støtte over ein treårsperiode hadde vi moglegheit til å få dokumentert at dette er éin veg å gå. Men då må statsråden vera viljug til å vera med og hjelpa til med å få dette til, slik at økonomien er klår i ein treårsperiode. Frå departementet si side må det kunna stillast krav som ein kan bruka når ein skal overføra ideane til andre. Denne modellen og prosjektet kan altså vera ein stor ressurs for eit departement som er oppteke av alle dei friviljuge or­ ganisasjonane. Utfordringa mi til statsråden er: Vil statsråden ta den­ ne stafettpinnen og bringa dette prosjektet inn til ei stø­ digare finansiering enn det har hatt i desse åra? Og vil statsråden bruka denne modellen som eit eksempel på at det går an å få dette til rundt i det ganske land? For det er viktig at ein har nokre ambassadørar -- og prosjekt -- å visa til som har gjort mykje av grunnarbeidet, slik at ein slepp å gjera det same arbeidet mange gonger og bruka dei små offentlege midla på dei same tinga kvar gong, men kan gå vidare. Dette er eit godt prosjekt, som har vist så gode resultat at det bør vidareførast. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­ plassen. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:07:37]: Det er Regjeringa sitt mål å sikra at innvandrarar får det same høve til å delta i samfunns­ og arbeidslivet som andre delar av folket. Frivillige organisasjonar innanfor idrett og på andre samfunnsområde yter eit stort bidrag til integreringsarbeidet både gjennom særskilde tiltak og ved det ordinære arbeidet sitt, som òg interpellanten nemnde. På statleg hald er det Kommunal­ og regionaldeparte­ mentet som har det overordna ansvaret for integrerings­ politikken. Samtidig gjeld det såkalla sektoransvaret. Målsetjinga om integrering og inkludering av perso­ nar med innvandrarbakgrunn gjeld for alle sektorar i samfunnet. Det inneber at vi må sikra at tenestetilbodet er tilpassa personar med innvandrarbakgrunn, og at vi må vareta innvandrar­ og minoritetsperspektivet i det gene­ relle arbeidet. Mykje av det praktiske ansvaret for integrering av flyktningar som er busette i ein kommune, er lagt til kommunane, som får integreringstilskott over Kommu­ nal­ og regionaldepartementet sitt budsjett. Etter dei opp­ lysningane eg har fått, er det slik at Vard samarbeider med mange instansar om Vard­modellen, og ein av dei er sjølvsagt Haugesund kommune. Over Kommunal­ og regionaldepartementets budsjett blir det òg gjort avsetningar til ulike tilskottsordningar for særskilde integreringstiltak for innvandrarar. Delar av desse midlane blir fordelte av fylkeskommunane. Kom­ munal­ regionaldepartementet har opplyst at idrettslaget Vard har fått tilskott frå Rogaland fylkeskommune til ar­ beidet med å integrera flyktningar og innvandrarar. Eg synest det er veldig positivt at idrettslaget Vard en­ gasjerer seg for innvandrarar og flyktningar. Det er eit godt døme på det arbeidet mange frivillige organisasjo­ nar gjer, både innanfor idretten og på andre samfunnsom­ råde. Det er mange idrettslag -- spesielt i dei større byane -- som gjer ein god innsats når det gjeld å integrera born og ungdom med innvandrarbakgrunn i idretten gjennom det ordinære arbeidet sitt. Ikkje alle har fått like stor merk­ semd som Vard. Det kan vera ulike grunnar til det, men dei som driv Vard­modellen, har vore flinke til å mark­ nadsføra modellen sin. Dei har invitert viktige personar til å sjå på det arbeidet dei gjer -- og det er bra! Difor har dei òg fått stor merksemd. Når det gjeld det tradisjonelle arbeidet som føregår, gjer dei dette fordi det bur mange familiar med innvand­ rarbakgrunn i nedslagsfeltet til dei idrettslaga som gjer den innsatsen. Gjennom det er dei med på å realisera vi­ sjonen om idrett for alle. Kultur­ og kyrkjedepartementet gir tilskott til idretts­ aktivitetar for born og unge gjennom Norges Idrettsfor­ bund og Olympiske Komité, og gjennom tilskottsordnin­ ga lokale aktivitetsmidlar for born og unge, som idretts­ råda fordeler. Departementet har i tillegg gjennom fleire år sett av ein særskild pott pengar som NIF deler til akti­ vitetsutvikling og sosial integrering i idrettslag. Målgruppene er born og ungdom mellom seks og 19 år som fell utanfor det ordinære aktivitets­ og idrettstilbo­ det, med særleg vekt på jenter, innvandrarar og born og ungdom med problematisk åtferd,eller som er lite fysisk aktive. NIF opplyser at Vard har fått informasjon om ordninga, men at Vard ikkje har søkt om midlar til støtte for arbeidet sitt. Frivillige organisasjonar er viktige aktørar når det gjeld integrering og inkludering. Idrettslaget Vard og deira arbeid med Vard­modellen er eit godt døme på det­ te. Som minister for frivillig verksemd frå 2005 -- eg er altså ikkje blitt det enno, men eg skal ta over ansvaret 1. januar 2005 -- blir det mitt ansvar å følgja opp Regjeringa sitt mål om å leggja til rette for at det skal bli lettare å dri­ va frivillig verksemd. Eg meiner at alle departementa skal gå igjennom til­ skottsordningane sine for å vurdera om det er mogleg å forenkla rutinar for søknad og rapportering for slike til­ skott, for det er slik som interpellanten nemner, at mange brukar mykje pengar på kontorarbeid i staden for direkte arbeid ute blant ungdommane. Vard­dømet viser at det ikkje berre er staten, men òg kommunane, som må sjå nærare på korleis dei samarbeider med og brukar frivillige for å løysa offentlege oppgåver. Som eg har gjort greie for, kan altså Vard søkja fleire kjelder om midlar til det lokale integreringsarbeidet dei driv, og Haugesund kommune er den naturlege hovud­ samarbeidspartnaren deira. Kultur­ og kyrkjedeparte­ mentet har altså stilt midlar til disposisjon for tiltak som skal bidra til sosial integrering gjennom Norges Idretts­ forbund og Olympiske Komité. Som interpellanten nemnde, er det mykje arbeid med søknadane, og eit av mine viktige oppdrag er å få ei for­ 21. okt. -- Interp. frå repr. Frøiland om å sikra Vard­modellen finansiering 2004 205 enkling. Noko av det som vi kjem til å setja i gang å jobba med over jul, er å laga ein nettportal der alle dei som driv frivillig arbeid, enkelt og greitt kan gå inn og få ein over­ sikt over kvar dei har moglegheit til å søkja, og kvar dei kan finna hjelp og støtte til arbeidet sitt. Eg trur at det òg vil vera med på å letta arbeidet deira i forhold til å få midlar for å driva arbeidet vidare. Då synest eg at Vard skal søkja om det som allereie eksisterer, slik at dei skal kunna driva vidare ein modell som mange av oss kjenner til, som eg trur alle er begeistra for, og som eg òg trur ein del andre kommunar kan dra nytte av å bli kjende med, for at dei òg skal ha eit vellykka arbeid med integrering ved å kombinera det med idrett, slik som dei gjer i Hauge­ sund. Ranveig Frøiland (A) [11:13:58]: Eg skal få takka stats­ råden for svaret, som ikkje var noko opplyftande i for­ hold til det som eg stilte spørsmål om. Det er klårt at dette er eitt døme -- eg skal ikkje nekta for at det er mange gode døme i Noreg -- men det er vik­ tig at vi ikkje blir så byråkratiske at vi ikkje kan tenkja politisk og bruka noko av det som er gjort, og vidareutvikla det. Når denne Vard­modellen, som statsråden no seier at ein er begeistra for, har fått stor merksemd, er det fordi han er brukt til å visa fram. Statsminister Bondevik har fleire gonger brukt han i sine talar. Så det er klårt at når han får så mykje merksemd, vert det òg forventa at ein stiller opp med pengar. Så skal ikkje eg nekta for alle desse summane som statsråden seier det er i ulike departement, for det er det nok. Det er klårt at folk ser kva fylkeskommunen har til rådvelde til desse prosjekta. Eg har eg iallfall fått opplyst at fylkeskommunen har ein pott på 200 000 kr som f.eks. Vard kan søkja på. Når det då er kome inn søknader som er ti gonger så store som det, er det ikkje mykje å henta ut. I fjor fekk dei 10 000 kr av det som gjekk til fylkes­ kommunen. Når den regjeringa som sit no, gjev så lite pengar av dei frie inntektene til kommunar og fylkes­ kommunar, er det nesten utenkjeleg at det er noko å hen­ ta. Sjølv om det er kommunane som har ansvaret for å leggja til rette for integreringsarbeidet, finst det nesten ikkje midlar igjen i dag å søkja på for dei friviljuge laga og organisasjonane. Når ein stryp midlane til kommu­ nane og fylkeskommunane, vert det lite pengar igjen. Det som sjølvsagt er positivt, er at statsråden seier at ho vil sjå på alt som kan gjerast av forenkling i forhold til søknader. Det ser eg fram til. Forenkling er viktig, men det må òg vera nokon som tek eit grep politisk. Det håper eg at -- eg skulle til å seia frivilligheitsministeren -- statsråden, som har ansvaret for dette frå neste år, vil gje­ ra, slik at ein får meir pengar til å bruka til aktivitet, og slik at ein ikkje må driva og søkja på ulike postar. Kan ikkje statsråden iallfall vera viljug til å invitera dei som har jobba med slike prosjekt, til ein idédugnad i departe­ mentet om kva ein skal gjera for å føra dette viktige ar­ beidet vidare? Eg trur at dei kjem til å forsvinna av ut­ matting når dei ikkje får pengar verken frå kommunane eller fylkeskommunane, når kommunane må ta sine lov­ pålagde oppgåver på alvor, og ikkje har midlar til dette. Mi utfordring er at statsråden må gjera noko meir for dette. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:17:22]: Då eg sat og høyrde på interpellanten, lurte eg litt på om interpellanten høyrde etter kva eg sa. Det er litt un­ derleg, for vi har faktisk sett av pengar i departementet. Vi snakkar ikkje om 200 000 kr. Vi snakkar om nesten 10 mill. kr, som kan søkjast på til akkurat ein slik modell og akkurat slikt arbeid som Vard driv. Eg synest ikkje det hadde vore rett av meg å seia at sjølvsagt skal Vard få ga­ ranti for eit treårig prøveprosjekt, når dei faktisk ikkje prøver å få pengar der dei er å henta, til akkurat det dei driv på med. Eg trur hovudoppgåva mi som frivilligheits­ minister er å gjera forenklingar og leggja til rette for å gi lettara tilgang til informasjon, bl.a. gjennom ein nettpor­ tal, som eg nemnde. Vi har altså etablert tilskottsordningar retta inn mot å gi idrettstilbod til born og ungdom som anten er inaktive eller innvandrarborn, som eg nemnde i talen min. Vard har altså ikkje søkt å midlar frå potten. Denne ordninga blir administrert av Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, som deler ut midlar etter søknader frå enkeltor­ ganisasjonar. Det synest eg Vard skal gjera for å testa ut om det er pengar der. Det er ikkje slik at departementet deler ut pengar til enkeltprosjekt. Vi gir midlar vidare, og pengane blir igjen delte ut til enkeltprosjekt. Då må ein søkja for å få dei. Det synest ikkje eg er eit negativt svar. Vi er alle glade for den innsatsen som dei gjer i Hauge­ sund når det gjeld Vard­modellen. Det hadde vore veldig bra om andre kommunar og andre idrettslag hadde sett i gang noko liknande. Men eg vil òg understreka at det skjer mykje rundt omkring, spesielt i dei store byane, som går på akkurat den problemstillinga som Vard er oppteken av i Haugesund. Så vil eg òg leggja til at vi har gjort ein del andre grep for at det frivillige arbeidet skal få litt romslegare ram­ mer. Vi har bl.a. gått inn for ei skattefrådragsordning der idretten òg er inkludert -- trass i at enkelte aviser prøver å skriva at dei ikkje er det, så er dei det. Då kan folk som ynskjer å vera med og støtta opp under arbeidet, gi pen­ gar til idrettslag, som igjen kan få midlar til å driva akti­ vitet for born og unge. Det er indirekte òg ein måte å kanalisera statlege overføringar på, gjennom skattelette, som kan stimulera til frivillig innsats. Slik eg kjenner det, er det ei ordning som Arbeidarpartiet er imot, men det vil vera med på å stimulera den frivillige innsatsen, ikkje berre i Haugesund, men òg innanfor Idretts­Noreg, for dei er ein del av denne ordninga. Så eg håpar at vi, når vi set i gang dette arbeidet etter jul, viser at vi her har gått inn for forenklingar. Vi ynskjer å skapa aktivitet. Vi ynskjer å vera med og leggja til rette for det. Vi oppmodar Vard til å søkja om pengar der dei er å henta, der vi har sett av midlar til akkurat den sorten arbeid som dei i Vard­modellen er opptekne av. Karin S. Woldseth (FrP) [11:20:47]: Det er et svært viktig og svært aktuelt tema representanten Frøiland tar 21. okt. -- Interp. frå repr. Frøiland om å sikra Vard­modellen finansiering 2004 206 opp i sin interpellasjon. Vard i Haugesund gjør en fantas­ tisk jobb. Det finnes heldigvis fremdeles ildsjeler. Problemstillingen Frøiland tar opp, gjelder for øvrig alle frivillige organisasjoner. De gjør alle et svært viktig og samfunnsnyttig arbeid. De utallige frivillige lag og or­ ganisasjoner gjør et formidabelt arbeid, ikke bare med å integrere barn og unge, men også med å aktivisere og gi et tilbud til alle barn og unge i vårt land. Det er vel ingen tvil om at frivillige lag og organisasjoner får utrolig mye mer ut av hver krone de får, enn tiltak finansiert og gjen­ nomført i offentlig regi. Det er derfor klart at de frivillige lag og organisasjoner er avhengige av en forutsigbar inn­ tekt. Dette gjelder særlig alle de frivillige lag og organi­ sasjoner som driver med tiltak for barn og unge og funk­ sjonshemmede. Ved bortfall eller reduksjon i inntekten på grunn av endring av tippenøkkelen etter innføringen av monopol på spilleautomater må nå en rekke frivillige lag og orga­ nisasjoner bruke mye tid og ressurser på skaffe seg mid­ ler på annet hold og får dermed ikke gjort det arbeidet de egentlig skulle ha gjort med å aktivisere og integrere barn og unge. Når statsråden sier at hun ikke blir frivil­ lighetsminister før i 2005, er det for så vidt sikkert riktig, men i statsrådens departement ligger fremdeles fordelin­ gen av tippenøkkelen, som også bidrar med midler til fri­ villige lag og organisasjoner. Forhåpentligvis er hun alle­ rede nå på side med de frivillige lag og organisasjonene, vil jeg tro. Den 30. april 2004 sendte statsministeren ut en pres­ semelding om at nå skulle frivillige lag og organisasjoner slippe mer fri, og at staten i mindre grad skulle styre dis­ se. Dette var gode signaler for Frivillighets­Norge. Ja, vi har sågar fått en statsråd som skal være frivillighetsmi­ nister fra 2005. I pressemeldingen fra statsministeren sier han at «ildsjelene skal blomstre». Jeg tror nok ikke at en uforutsigbar økonomi og det faktum at man må tilbake til vaffelsteking og dugnad for å få endene til å møtes, får ildsjelene til å blomstre, sna­ rere tvert imot. Uten påfyll av god gjødsel visner selv ild­ sjeler. Utfordringen til frivillighetsministeren blir å ta vare på engasjementet og ildsjelene. Vi trenger dem i Norge. Gi frivillige lag og organisasjoner nødvendig for­ utsigbarhet i sin økonomi, slik at de kan gjøre den jobben de brenner for. Å gi frivillige lag og organisasjoner en engasjert, tydelig og ikke minst synlig frivillighetsminis­ ter, fortjener de. Heikki Holmås (SV) [11:24:29]: Først vil jeg si at jeg er veldig glad for at det er kulturministeren som er her i dag og diskuterer dette. Veldig ofte når vi diskuterer spørsmål som har med viktig integrering og inkludering av ungdom og andre med innvandringsbakgrunn å gjøre, blir det sagt at dette handler om mennesker som har utenlandsk bakgrunn, så dette er et integreringsspørsmål for kommunalministeren. Derfor er jeg veldig glad for at det er kulturministeren som er her, for dette handler jo ikke om det. Skal vi lage et samfunn der vi klarer å vis­ ke ut skillene og gjøre oss mer fargeblinde, samtidig som vi klarer å gripe fatt i det viktige spørsmålet om å inkludere mennesker med en annen bakgrunn, er det nødvendig at hver og en av ministrene på sitt område gjør sin jobb. Derfor er jeg glad for at Svarstad Haug­ land er her i dag. Statsråden peker på at det finnes en del statlige potter, både på kommunaldepartementssiden, med integrerings­ tiltak i kommunene -- en pott som styrkes i årets budsjett -- og på de budsjettene som delegeres ut til kommunene. Men det store problemet og den store utfordringen ligger i forlengelsen av det resonnementet som kulturministe­ ren førte, nemlig at vi på nasjonalt nivå kan ha prosjekt­ midler som varer i ett, to eller tre år, men det viktige ar­ beidet er det langsiktige og grundige arbeidet som griper fatt i prosjektene og sier at dette faktisk er noe vi må fort­ sette å gjøre, og så tar de fatt i det og finansierer det lo­ kalt. Da er man avhengig av å ha en kommunesektor, både med fylkeskommuner og lokalkommuner, som har en økonomi der de er i stand til å si at vi ikke bare skal gjøre de lovpålagte oppgavene, vi skal gjøre de oppgave­ ne som samlet sett skaper et bedre samfunn i den kom­ munen vi bor i. Det er et problem at denne regjeringen fører en poli­ tikk som konsekvent sørger for større vekst i det private forbruket, og konsekvent prioriterer det -- enda sterkere neste år enn i år -- på bekostning av å satse på felles­ skapsløsninger lokalt. Det er nettopp det en modell som Vard­modellen vil lide under på sikt, for vi kan gi penger på sentralt nivå i ett, to eller tre år, slik som interpellan­ ten foreslår, men det langsiktige arbeidet må gjøres lo­ kalt. Bare i år, f.eks., får kommunesektoren minst 2 milliarder kr i tapte skatteinntekter. Jeg lurer på hva kulturministeren ville sagt om hun hadde fått 2 milliarder kr i tapte inntekter å formidle over sitt budsjett. Da ville det blitt mye mindre kultur igjen, og det er nettopp det vi ser rundt omkring i landet. Det blir mindre av det som er bra, på grunn av at kommunene lider. Einar Steensnæs (KrF) [11:27:52]: Jeg tror Vard­mo­ dellen fortjener alle de rosende ord fra denne talerstol som den i dag har fått. Det er et flott initiativ, og den har vist seg å være slitesterk. Det er en del initiativ som har vist seg ikke å kunne overleve, men Vard­modellen har vist seg å fungere godt over tid, og den har også vært et forbilde og en inspirasjon for tilsvarende initiativ i andre deler av landet. Hovedutfordringen for Vard­modellen gjennom alle disse ti årene er å sikre en stabil finansiering. Interpellan­ ten ser for seg en treårig periode hvor staten også bidrar med finansiering. Det er jeg for min del enig i. Statsråden har gjort rede for at både Kommunal­ og regionaldepar­ tementet og Kultur­ og kirkedepartementet har midler, som de igjen har kanalisert til fylkeskommunene, Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite, for å nevne noen. De tar så stilling til hvordan midlene skal fordeles til en­ keltprosjekter. Jeg tror at dette er den eneste farbare praktiske veien å gjøre det. Jeg er glad for den anerkjen­ nelse og den attest som kultur­ og kirkeministeren gir Vard­modellen i dag. Jeg tror det kan ha betydning for oppfølgingen av denne saken. 21. okt. -- Interp. frå repr. Frøiland om å sikra Vard­modellen finansiering 2004 207 Vard­modellen må etter hvert finansiere og forankre sine budsjetter i de vanlige kanalene -- egenfinansiering og støtte fra kommune og fylkeskommune. Jeg er enig med interpellanten i at så lenge Vard­modellen også er et pilotprosjekt og en modell for tilsvarende prosjekter el­ lers i landet, fortjener den også en finansiering med stat­ lige midler, i hvert fall i en begrenset tidsperiode. Uan­ sett hvem som er adressat for denne søknaden, håper jeg at denne runden i Stortinget har vist at det er bred politisk enighet om en slik tilnærming, og at Vard­modellen også bør sikres en slik statlig medfinansiering. Jeg vil være praktisk og konkret og si det slik: Jeg synes for min del at Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite er den naturlige adressat å henvende seg til når det gjelder Vard­modellens andel i statlige budsjetter. De har fra de­ partementets side blitt tildelt midler som nettopp retter seg mot de målgrupper som Vard­modellen arbeider for. K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt presidentplassen. Eli Sollied Øveraas (Sp) [11:30:49]: Senterpartiet støt­ tar interpellanten i at det er viktig å integrere barn som har bakgrunn som innvandrar, flyktning og asylsøkjar i det norske samfunnet. Når det gjeld Vard­modellen, har Senterpartiet teke opp dette tidlegare og peika på at modellen manglar mid­ lar. Det er mange frivillige organisasjonar som har teke initiativet til ei rekkje tiltak som har som mål å skape for­ ståing og respekt mellom menneske med ulik bakgrunn. Dei fortener ros for innsatsen og engasjementet. Samspe­ let mellom dei frivillige kreftene rundt om i landet og of­ fentlege instansar har ført til tiltak og aktivitetar som har bidrege positivt for svært mange menneske. Men dess­ verre er det mange, som fleire talarar før meg har streka under, som brukar tid, krefter og ressursar på å sikre fi­ nansieringa av prosjekta sine. Og finansieringa er, som det har vore sagt tidlegare, prega av å vere uføreseieleg, noko som igjen medfører at folk går trøtt og gir opp. Storsamfunnet misser dermed verdifulle støttespelarar, støttespelarar vi rett og slett ikkje har råd til å misse. Statsråden sa i svaret sitt at det skal bli lettare å drive frivillige aktivitetar. Ho vil forenkle regelverket, og det er positivt. Men eg må få minne statsråden om at søk­ nadsmassen langt overstig dei midlane som er stilte til disposisjon. Eg vil også minne statsråden om at Regjerin­ ga gang på gang minner kommunane om at det er dei lovpålagde oppgåvene som skal prioriterast, og det er ik­ kje akkurat ei oppmuntring til dei frivillige organisasjon­ ane om å søkje støtte til sine aktivitetar. Den organiserte idretten er på mange måtar eit førebil­ ete i praktisk arbeid for integrering og mot rasisme. Vard­modellen er eit godt eksempel i så måte. Det hadde vore interessant med meir forsking på korfor barn og unge med minoritetsbakgrunn er mindre delaktige i idrett enn andre unge, og på korleis ein kan få fleire vaksne med minoritetsbakgrunn inn som trenarar eller leiarar. Vard­modellen og tilsvarande prosjekt bør sikrast ei stabil finansiering over ein viss periode, anten tre år, som interpellanten hevdar, eller det kan også vere to eller fire år -- det er stabilitet som er stikkordet. Vi har som sagt fremma forslag, vi har lagt inn meir midlar til frivillige organisasjonar som driv integrerings­ arbeid. Vi må vere positive, ikkje berre i ord, men også i handling. Eirin Faldet (A) [11:34:11]: Da noen av oss fikk an­ ledning til å lære mer om denne Vard­modellen, og ble presentert for den, ble vi veldig begeistret. Dette er nett­ opp en modell som gir håp om gode resultater i integre­ ringspolitikken i praksis. Idrett generelt, men fotball spesielt, trenger ingen språkkurs. Fotball er glede, engasjement og samarbeid. Selv om fotball er et ypperlig utgangspunkt for det som er hele hensikten med Vard­modellen, stopper det ikke ved idrettens egne kretser, selvsagt. Det måtte andre medspillere til. Vard­modellen har derfor et tett og natur­ lig samarbeid med bl.a. flyktningenheten, skolen i nær­ heten, Haugesund Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Politiets forebyggende gruppe og ikke minst Haugesund kommu­ ne. Statsråden nevnte at det finnes flere lag som har gode løsninger på integreringen av barn og ungdom. Her vil jeg nevne at prosjektlederen for Vard­modellen har hatt tett kontakt med Vålerenga, som har jobbet for å oppnå et godt miljø i klubben. Jeg gir honnør til interpellanten, som har tatt opp det­ te, for dette handler om Vard­modellen, men også mye mer. Dette er en interpellasjon som handler om forebyg­ gende arbeid, og at det nytter. Det arbeidet er imidlertid vanskelig å finansiere, fordi kommunekassen er skrapa. Det er derfor helt nødvendig å se forebygging som en in­ vestering i framtiden. Og som Eli Sollied Øveraas sa, overstiger antall søknader den bevilgningen som forelig­ ger i budsjettene nå. Og hvis en skal være kreativ, unne seg å tenke nytt og komme med gode ideer, må en vite hva en har å planlegge ut fra. Det er derfor det er så vik­ tig at Vard­modellen nå sikres en stabil økonomi, slik at de kan hjelpe andre lag som ønsker å oppnå det samme -- at de kan reise rundt og gi råd om hvordan en skal gå fram for å få det til. For, som sagt, fotball, bl.a., trenger ingen språkkurs. Ranveig Frøiland (A) [11:37:23]: Statsråden meinte at eg ikkje høyrde. Høyrsla mi er ikkje så verst, men eg er rett og slett litt usamd. Eg hadde håpt på litt meir vilje til å gjera noko. Statsråden påpeiker at Vard­modellen har vore eit vik­ tig prosjekt å visa til, og alle dei andre som har hatt ordet i denne interpellasjonsdebatten, har òg vist til at dette er eit pilotprosjekt som ein kan og bør byggja vidare på. Så kan det henda at Vard ikkje har søkt om midlar ein plass der dei burde søkja. Dei bør sjølvsagt gjera det, men dei kan jo få råd om å søkja om alle moglege midlar. Det å driva førebyggjande arbeid blant flyktningar og asylsøkjarar er eit viktig arbeid, det er eit gjevande ar­ beid, men det er ikkje mange som står i kø for å gje pen­ gar. Difor er det viktig at ein vert sikra økonomi, og eg 21. okt. -- Referat 2004 208 synest den førre statsråden frå Kristeleg Folkeparti var veldig klår på at det burde vera statleg finansiering av dette pilotprosjektet. Eg håper enno at denne statsråden vil gjera meir enn å gjera det litt enklare å søkja -- for det er viktig, lat meg berre understreka det -- ta nokre initia­ tiv til å få folk saman, bruka pilotprosjektet til å visa and­ re kva ein kan gjera, og vera litt aktiv blant dei friviljuge, for det er utruleg viktig at dei ikkje går lei, og at dei ikkje slit seg ut på å søkja om midlar. Når det er så brei semje her om at nokre prosjekt må finna si løysing ved hjelp av staten, håper eg, sjølv om statsråden ikkje hadde nokre pengar i dag, at ein vil bru­ ka dette pilotprosjektet til å visa andre korleis dei kan dra nytte av det arbeidet som alt er gjort. Og eg er litt skuffa over at statsråden ikkje kunne seia at ho vil bruka litt tid på å vidareføra dette over ein to--tre års periode, slik at vi har litt stabile rammevilkår. Eg meiner ikkje at ein skal vera avhengig av ein rik onkel eller ei rik tante som vil gje pengar og få skattefrå­ drag. Eg oppfordrar alle til å gje pengar -- det synest eg er heilt greitt, og eg gjev gjerne sjølv òg. Men at ein skal freista folk med skattefrådrag for at det skal drivast føre­ byggjande arbeid i idrettslaga, er eg betenkt over. Eg berre tek utfordringa som er komen i pressemel­ dinga i vår, der det er sagt at no må ildsjelene få blom­ stra. Då treng vi ein frivilligheitsminister som gjer litt meir enn å laga ein portal på nettet, viser kor viktig det er å støtta arbeidet, og tek initiativ til samarbeid. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:40:48]: Sidan eg var litt spydig då eg innleidde førre innlegget mitt, skal eg ikkje vera det no. Eg vil takka interpellanten for reising av problemstillinga. Det er veldig interessant og viktig at vi fokuserer på det frivillige feltet, og eg gler meg til å gå i gang med det ansvaret eg kjem til å få over nyttår -- sjølv om eg sjølv­ sagt har ein del av det frivillige allereie i dag innanfor mitt departement. Samtidig er det slik at sektoransvaret skal liggja i fagdepartementa, men eg skal ha eit overordna ansvar. Ein av dei viktigaste tinga er å gjera det lettare for or­ ganisasjonane, for det vi har opplevd dei siste åra -- det har ikkje skjedd over natta, det har skjedd i mange år gjennom ulike regjeringar -- er at det meir og meir har blitt bygt opp slik at dersom dei skal få pengar, skal dei gjera det som vi som politikarar vil dei skal gjera, og så skal dei laga søknader som passar inn i det som vi vil dei skal utføra. Slik har vi lagt ei klam hand over organisa­ sjonane. Eg vil ikkje fråskriva Arbeidarpartiet ansvaret for det heller, for det har vore ein vilja politikk at organi­ sasjonane skal utføra det som vi politikarar vil at dei skal gjera, og så skal dei få pengar dersom vi synest søknaden tilfredsstiller dei krava vi har til arbeidet deira. Eg meiner vi skal sleppa dei laus. Då må det bli slik at vi òg gir pengar til ting vi ikkje liker, fordi organisasjon­ ane er glade for det, sjølvsagt så lenge dei held seg inna­ for m.a. norsk lov. Då skal dei sleppa å laga alle desse søknadene. Kanskje dei skal få meir støtte til drift utan at det skal vera basert på søknader og på den papirmølla som vi har i dag, samtidig som vi må ha ei form for kon­ troll med offentlege pengar. Eg trur vi skal få det til. Når det gjeld arbeidet etter Vard­modellen, er det ein kombinasjon av idrettstiltak, som bør få midlar over idrettsbudsjettet, og integreringstiltak, som bør få midlar over andre budsjett. Det trur eg vi òg kan få til. Men det er viktig at ein då set seg ned og søkjer om midlar der dei er å henta, fordi dei har ei viktig oppgåve og visjon i for­ hold til arbeidet sitt. Ein annan ting som eg òg ynskjer å leggja betre til rette for enn i dag, er møteplassar for dei frivillige orga­ nisasjonane. Då er ideen frå interpellanten i forhold til å ha idédugnad og møteplassar for dei som utfører arbei­ det, noko som eg vil ta med meg i det vidare arbeidet. Det er ein god idé, og eg har allereie tenkt ein del på det. Men dei møteplassane er det viktig at vi som statlege myndigheiter er med på å leggja til rette for, og det vil vi gjera. Så eit lite apropos til Eirin Faldet, som seier at fot­ ballspelarar ikkje treng språkkurs. Det er kanskje som til­ skodar på fotballbanen eg har fått eit «rikare» språk. Om det er veldig positivt, kan diskuterast -- eg har aldri lært så mange bannord som når eg har vore på fotballkamp i England! Så det er mykje som blir sagt frå tribunen iall­ fall. Men dei som spelar, kan klara å gjera det utan språk­ kurs, det er eg samd i. Presidenten: Sak nr. 3 er dermed ferdigbehandlet. J ø r g e n K o s m o gjeninntok her presidentplas­ sen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er vi klare til votering. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 43 (2003­2004) -- om Datatilsynet og Per­ sonvernnemndas årsmeldinger for 2003 -- vedlegges pro­ tokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: I sakene nr. 2 og 3 foreligger det ikke noe voteringstema. S a k n r . 4 Referat 1. (35) Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 130/2004 av 24. september 2004 om innlemmelse i EØS­avtalen av rådsforordning (EF) nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennomføring Trykt 5/11 2004 21. okt. -- Referat 2004 209 av konkurransereglene i EF­traktaten artikkel 81 og 82 (St.prp. nr. 3 (2004­2005)) Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse før innstilling avgis. 2. (36) Forslag fra stortingsrepresentantene Arne Sorte­ vik, Gjermund Hagesæter, Harald T. Nesvik og Øy­ vind Vaksdal om valg av målbruk i offentlig tjeneste (Dokument nr. 8:7 (2004­2005)) Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen. 3. (37) Forslag fra stortingsrepresentantene Synnøve Konglevoll, Lena Jensen og Øyvind Korsberg om statlig bevilgning til «Prosjektet 46664 Tromsø» på kr 12 000 000 (Dokument nr. 8:9 (2004­2005)) Enst.: Sendes finanskomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for sosialkomiteen til uttalelse før innstilling avgis. 4. (38) Forslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Ringstad og Karin Galaaen om endring av kalkula­ sjonsrenten for samferdselsprosjekt til 4 pst. (Doku­ ment nr. 8:8 (2004­2005)) Enst.: Sendes samferdselskomiteen. Møtet hevet kl. 11.50.