18. juni -- Voteringer over saker på dagsorden nr. 101 Trykt 7/7 2004 2004 3500 Møte fredag den 18. juni kl. 10 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 102): 1. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal­ budsjett 2004 (Budsjett­innst. S. II (2003­2004), jf. St.meld. nr. 2 (2003­2004)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin­ ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004 (Innst. S. nr. 250 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 63 (2003­2004)) 3. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Gran­ de Røys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeids­ ledighet (Innst. S. nr. 245 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:51 (2003­2004)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Siv Jensen og Per Sandberg om strukturelle endringer for å øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten (Innst. S. nr. 247 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:59 (2003­2004)) 5. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Kors­ berg og Kenneth Svendsen om innføring av redusert avgift for miljøbensin (Innst. S. nr. 246 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:64 (2003­2004)) 6. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Per Erik Monsen, Gjermund Hagesæter, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth om likebehandling av ukepresse og dagspresse mht. merverdiavgift (Innst. S. nr. 269 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:73 (2003­2004)) 7. Referat Presidenten: Presidenten må be representantene hol­ de seg i salen til vi er ferdige med alle formalia. Vi har noen voteringer som gjenstår fra i går, som vi må ta før vi begynner på dagens kart. Representanten Sigvald Oppebøen Hansen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Representanten Inge Lønning vil framsette et grunn­ lovsforslag. Inge Lønning (H) [10:03:00]: Jeg legger med dette frem forslag fra representantene Jørgen Kosmo, Inge Lønning, Lodve Solholm, Ågot Valle, Odd Holten, Berit Brørby og Carl I. Hagen om endringer i Grunnloven §§ 20, 30, 86 og 87 og nye §§ 15 og 82, vedrørende Riksretten. Presidenten: Representanten Kjell Engebretsen vil framsette et grunnlovsforslag. Kjell Engebretsen (A) [10:03:43]: Jeg har den ære på vegne av Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Ha­ gen, Berit Brørby og meg selv å framsette forslag om endringer i Grunnloven med sikte på å innføre en ord­ ning med oppløsningsrett og positiv parlamentarisme, in­ vestitur. Presidenten: Representanten Audun Bjørlo Lysbak­ ken vil framsette et grunnlovsforslag. Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [10:04:17]: På veg­ ne av representantene Siri Hall Arnøy, Heikki Holmås, Ågot Valle og meg selv vil jeg sette fram forslag om end­ ring av § 50 i Grunnloven. Forslaget dreier seg om å end­ re stemmerettsalderen fra 18 år til 16 år ved stortings­ valg. Presidenten: Grunnlovsforslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Representanten Inga Marte Thorkildsen vil framsette et privat forslag. Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:04:56]: Jeg tilla­ ter meg å framsette et forslag om å oppheve forbudet mot tigging. Presidenten: Representanten Signe Øye vil framsette et privat forslag. Signe Øye (A) [10:05:22]: På vegne av representan­ tene Heikki Holmås, Lars Rise, Trine Skei Grande, Magnhild Meltveit Kleppa og undertegnede vil jeg frem­ me forslag om vietnamesiske båtflyktninger bosatt på Fi­ lippinene med nære slektninger i Norge. Presidenten: Representanten Per Sandberg vil fram­ sette et privat forslag. Per Sandberg (FrP) [10:05:53]: På vegne av repre­ sentantene Carl I. Hagen, Arne Sortevik, Karin S. Wold­ seth og meg selv vil jeg fremme forslag om tiltak for å fremme integrering. Presidenten: Representanten Anne Helen Rui vil framsette et privat forslag. Anne Helen Rui (A) [10:06:25]: På vegne av repre­ sentantene Gunn Karin Gjul, Knut Storberget og meg selv vil jeg framsette forslag om tiltak for å styrke vold­ tektsofres rettssikkerhet. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Votering over saker på dagsorden nr. 101 Presidenten: Vi går da til votering over de gjenståen­ de saker på dagsordenen for i går, nr. 101. Vi hadde kom­ met til sak nr. 29 før voteringsanlegget brøt sammen. Forhandlinger i Stortinget nr. 233 18. juni -- Voteringer over saker på dagsorden nr. 101 S 2003--2004 2004 3501 Votering i sak nr. 29 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant André Kvakkestad på vegne av Fremskritts­ partiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2004: Forslaget lyder: «Under henvisning til Grunnloven § 83 ber Stortin­ get Høyesterett om en betenkning om følgende i for­ hold til Grunnloven §§ 97 og 105: 1. Vil det være i strid med Grunnloven å innføre en rett for fester til å kunne kreve å få innløse feste­ tomten uten grunneiers samtykke i forbindelse med allerede eksisterende festeavtaler. 2. Vil det være i strid med Grunnloven dersom en even­ tuell innløsningssum lovfestes til et bestemt antall ganger festeavgiften uten en individuell prisfastset­ telse der også andre forhold blir tillagt vekt.» Her har Senterpartiet varslet at de vil stemme sammen med Fremskrittspartiet. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 10.07.24) Votering i sak nr. 30 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet over­ sendt fra Odelstingets møte 15. juni 2004: «Stortinget ber Regjeringen nedsette et uavhengig ekspertutvalg som skal ha som mandat å vurdere for­ holdet mellom Regjeringens forslag til innløsningsrett for tomtefestere og Grunnloven § 105.» V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bi­ falt. Votering i sak nr. 31 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet over­ sendt fra Odelstingets møte 15. juni 2004: «Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av en evaluering av virkningene av gjeldende tomtefeste­ lov fremme forslag om endringer i tomtefesteloven slik at eiere av boliger eller hytter på festet grunn, skal kunne skjermes for urimelige økninger i festeav­ giften.» V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bi­ falt. Votering i sak nr. 32 Presidenten: Forslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstin­ gets møte 15. juni 2004 er omgjort til et oversendelsesfor­ slag. Forslaget lyder i endret form: «Det henstilles til Regjeringen å sikre at Statskogs inntekter som følge av innløsning av festetomter i statsallmenning fordeles på samme måte som de inn­ tekter Statskog har fra festeavgifter i statsallmennin­ gen i dag.» Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­ gjeringen uten realitetsvotering -- og anser det som ved­ tatt. Votering i sak nr. 33 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialis­ tisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2004: «Stortinget ber Regjeringen instruere Opplysnings­ vesenets fond (OVF) og Statskog slik at avgiftstaket i festekontraktene der OVF og Statskog er part, maksi­ malt kan settes til 4 000 kroner per mål tomt, i stedet for 9 000 kroner som i dag.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 10.08.45) Votering i sak nr. 34 Komiteen hadde innstillet: Stortinget gjev samtykke til at Noreg tek del i ei av­ gjerd i EØS­komiteen om innlemming i EØS­avtala av avgjerd 626/2004/EF av 31. mars 2004 om vidareføring av rammeprogrammet for kultur (Kultur 2000­program­ met). V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme. Votering i sak nr. 35 Presidenten: Under debatten har Karin S. Woldseth satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­ get lyder: «Stortinget ber Regjeringen utsette gjennomførin­ gen av vedtaket om monopol på gevinstautomater. Ek­ sisterende oppstillingstillatelser gis forlenget virkning, slik at inntektene til de frivillige lag og organisasjoner sikres.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. 233 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3502 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:69 (2003­2004) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om midlertidig utsettelse av gjennomføringen av monopol på drift av gevinstautomater, for å sikre de frivillige organisasjoners inntekter inntil ESA har avslut­ tet saken -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 85 mot 17 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 10.10.02) Presidenten: Det skulle være de voteringene som gjenstod fra gårsdagens møte. Vi går så til dagsorden nr. 102. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødvendig fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15, til da­ gens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 1--5 behandles under ett -- og anser det som vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal­ budsjett 2004 (Budsjett­innst. S. II (2003­2004), jf. St.meld. nr. 2 (2003­2004)) S a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin­ ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folke­ trygden 2004 (Innst. S. nr. 250 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 63 (2003­2004)) S a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Grande Røys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeidsledighet (Innst. S. nr. 245 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:51 (2003­2004)) S a k n r . 4 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Siv Jensen og Per Sandberg om strukturelle endringer for å øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten (Innst. S. nr. 247 (2003­ 2004), jf. Dokument nr. 8:59 (2003­2004)) S a k n r . 5 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg og Kenneth Svendsen om innføring av redusert avgift for miljøbensin (Innst. S. nr. 246 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:64 (2003­2004)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti 15 minut­ ter hver, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, etter parla­ mentariske ledere og etter statsministeren og finansmi­ nisteren samt etter øvrige medlemmer av Regjeringen in­ nenfor den fordelte taletid. Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Siv Jensen (FrP) [10:13:03] (komiteens leder og ordfører for sakene nr. 1 og 2):Finanskomiteen avgav sin innstilling om revidert nasjonalbudsjett 11. juni. Hensik­ ten med budsjettrevidering er å justere budsjettet i for­ hold til endringer i økonomiske rammebetingelser eller ved særskilte behov for endringer i bevilgningsvedtak som er oppstått etter at ordinært budsjett ble vedtatt. Det er relativt beskjedne endringsforslag Regjeringen har fremmet, og det bidrar selvsagt til mindre støy og uro om revidert nasjonalbudsjett enn vi har opplevd tidligere. Det er først og fremst det Regjeringen ikke har gjort -- det den har unnlatt å gjøre -- som kanskje er mest kritikkver­ dig. Det er bare å slå fast at regjeringspartiene og Arbei­ derpartiet, som søker å fremstille seg som hovedmotstan­ dere i norsk politikk, nå har blitt enige om både statsbud­ sjettet og revidert nasjonalbudsjett for inneværende år. Det innebærer at disse fire partiene er enige om alt det vesentlige i norsk politikk. Jens Stoltenberg og Arbeider­ partiet har gjennom hele vinteren anklaget Regjeringen for ikke å satse tilstrekkelig i kampen mot arbeidsledig­ het. De har også høylytt kritisert sykehusenes økonomisk svært vanskelige situasjon og en rekke andre forhold. Fremskrittspartiet er enig i at Regjeringen ikke har gjort nok på en rekke viktige områder, men det er bare å kon­ statere at det ikke var mer enn 1,3 milliarder kr som skul­ le til for at Arbeiderpartiet kunne si seg såre fornøyd med situasjonen. Det er ingen grunn til å tro at arbeidsledigheten vil bli vesentlig redusert som følge av dette forliket. Arbeider­ partiet har flere ganger tatt til orde for å endre permitte­ ringsreglene. Fremskrittspartiet foreslår det her i dag, men Arbeiderpartiet stemmer imot. Det kommer derfor 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3503 til å bli vanskelig å ta Arbeiderpartiet alvorlig fremover. Det hjelper lite å sitte og kritisere tingenes tilstand på TV når man lar være å rette opp skjevhetene når man faktisk har sjansen. Arbeiderpartiet kan ikke fri seg fra å ta et helhetlig ansvar for den økonomiske politikken -- for sy­ kehusøkonomien, for mangel på tilstrekkelige midler til kriminalitetsbekjempelse, for skatte­ og avgiftspolitik­ ken, for salg av forsvarseiendommer, for økt passgebyr og rettsgebyr, som særlig rammer dem med dårlig øko­ nomi, for skolene, for kommuneøkonomien, i det hele tatt alt som er avhengig av bevilgninger fra statens side. Fremskrittspartiet konstaterer at verken Regjeringen eller Arbeiderpartiet følger handlingsregelen for bruk av oljepenger, selv om begge parter søker å fremstille det slik. Handlingsregelen kan nå tolkes dit hen at forsvarlig bruk av oljepenger er det nivået som Regjeringen og Ar­ beiderpartiet til enhver tid blir enige om. Fremskrittspartiet måtte tåle kritikk da vi la frem vårt alternative statsbudsjett i høst. Da brukte vi ifølge noen altfor mye oljepenger, selv om vi foreslo å investere dem i veibygging, næringsutvikling og lavere skatter og av­ gifter. Da Regjeringen la frem revidert budsjett, brukte de selv like mye. Men da var det selvsagt helt forsvarlig og helt nødvendig. Uansett er handlingsregelen en merkverdig konstruk­ sjon, som burde avvikles snarest. Etter Fremskrittsparti­ ets oppfatning er det ikke mulig å bortforklare det faktum at staten bare blir rikere og rikere, mens viktige offentli­ ge oppgaver ikke blir løst på en tilfredsstillende måte. Vi burde brukt denne unike muligheten til å satse på vårt eget land, skape vekst, skape nye arbeidsplasser, bygge veier og senke skatte­ og avgiftstrykket. Men handlingsregelen står i veien, og overskuddet blir større og større. Fremskrittspartiet har sett seg lei på den unyanserte fi­ nanspolitiske debatt som oppstår som en konsekvens av at økte utgifter på ett område skal dekkes inn krone for krone på et annet område, uavhengig av hvordan denne kronen brukes, og hvordan den påvirker utviklingen i norsk økonomi. La meg ta noen eksempler. Regjeringen er med rette bekymret for økningen i utgiftene over fol­ ketrygden. Men for å balansere budsjettet foreslår de å redusere på helt andre budsjettposter fremfor å se på år­ saken til veksten i utgiftene. Det er i hvert fall helt sik­ kert at det ikke blir færre arbeidsledige, færre trygdede eller færre sykmeldte av å redusere bevilgningen til as­ faltering av veier, kutte i midler til innovasjon og nyska­ ping eller ta den berømte ostehøvelen og kutte litt i hytt og pine på en rekke budsjettposter. Et annet snodig eksempel blir synlig når Regjeringen bruker oljepenger for å kompensere for at staten taper skatteinntekter. Men de vil ikke bruke den samme meka­ nismen overfor alle de kommunene som opplever svikt i skatteinntektene. Kommunene må klare seg med mindre penger, er svaret fra Regjeringen. Et tredje eksempel er når Regjeringen konstaterer at trygdeutgiftene blir høyere enn forutsatt da vi vedtok budsjettet i høst. Det blir korrigert for ved å kutte på en rekke andre områder. Men når statens inntekter øker kraftig som følge av at oljeprisen blir høyere, skal dette nærmest tas til orientering. Oljeprisforventningene dreier seg ikke bare om at det vil bli overført betydelig flere milliarder kroner til Petro­ leumsfondet. Det fører også til høyere pris på bensin og diesel. Regjeringen har kalkulert med inntekter fra ben­ sinavgift og dieselavgift i det opprinnelige budsjettet. Men her vises det ikke tilsvarende iver i å korrigere for anslagsendringer, fordi dette selvsagt innebærer å gi folk flest en fordel gjennom å redusere både bensin­ og dieselavgiften slik at prisen på pumpene blir den som var forutsatt i budsjettet da det ble vedtatt i høst. Som jeg sa innledningsvis, er dette revisjon av bud­ sjettet, og det innebærer at Fremskrittspartiet ikke har forsøkt seg på en omkamp på flere politiske spørsmål, selv om det er flere forhold vi ikke var enig i da budsjet­ tet ble vedtatt. Vi har begrenset oss til å fremme forslag på de områder der problemene synes mest akutte. Fremskrittspartiet har først og fremst prioritert kam­ pen mot arbeidsledighet, en forbedring av sykehusenes økonomi og økte midler til kriminalitetsbekjempelse. Fremskrittspartiet avviser også en rekke av de forslag til kutt som Regjeringen har fremmet. Noen av kuttene ville vi under en ordinær budsjettbehandling vært politisk enig i, men vi er samtidig av den oppfatning at forutsigbarhet er så viktig at brå og ubegrunnede kutt midt i et budsjett­ år rett og slett ikke er forsvarlig. Det er grunn til fortsatt å bekymre seg for arbeidsle­ digheten. Etter Fremskrittspartiets oppfatning ville skat­ telettelser gitt viktige tilbudssidestimulanser til økonomi­ en, som i sin tur ville medført økt vekst og dermed redu­ sert arbeidsledighet. Det hadde også vært fornuftig å in­ vestere mer i veibygging og næringsutvikling over hele landet. En enkel ting som å forbedre permitteringsregle­ ne i tråd med de krav som er kommet fra en rekke nærin­ ger og fra fagforeningene, ville vært et godt bidrag til mange av de bedriftene som ellers nå vil måtte gå til opp­ sigelse. Det blir ikke færre ledige da. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet i flere offentlige de­ batter har vært enig i mye av dette, men de må åpenbart ha endret oppfatning nå, siden de ikke stemmer for flere av disse forslagene i dag. Det er vekstevnen som avgjør velferdsutviklingen i Norge. Og der er det avgjørende å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og i privat sektor. Da blir det underlig at Regjeringen avviser behovet for en mer aktiv næringspolitikk og en offensiv og vekstska­ pende økonomisk politikk, som nettopp er grunnlaget for å fremme vekst og verdiskaping. Vi etterlyser også større strukturelle reformer fra Re­ gjeringens side -- strukturelle reformer som vil effektivi­ sere offentlig sektor og økonomiens virkemåte. Regjerin­ gen har lenge sagt at de vil satse på å styrke grunnlaget for et vekstkraftig næringsliv og økt effektivitet i offent­ lig virksomhet. Men hvor blir det egentlig av de konkrete tiltakene? Jeg håper at disse vil komme mer til syne i for­ bindelse med høstens statsbudsjett. I revidert budsjett har Regjeringen en bred omtale av petroleumsbeskatningen. Fremskrittspartiet har over 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3504 lengre tid advart mot at petroleumsnæringen kan komme til å møte en negativ utvikling med mindre nødvendige grep blir tatt. Så langt er det dessverre bare å slå fast at det ikke er politisk vilje til handling blant stortingsflertal­ let, siden vi allerede er inne i den såkalte forvitringsba­ nen. De forslag Regjeringen varsler de vil fremme til høsten, er langt fra tilstrekkelig og vil kun ha marginal virkning på aktivitetsnivået på norsk sokkel. Fremskritts­ partiet har tatt innover seg de anbefalinger som er kom­ met fra både oljeselskapene, leverandørindustrien og fag­ bevegelsen, og vi mener det er helt nødvendig å endre særskatten for nye funn. Men dette vil vi komme nærme­ re tilbake til i forbindelse med høstens budsjettbehand­ ling. Dagens debatt kommer sikkert til å bære preg av et iherdig forsøk fra Arbeiderpartiet på å bortforklare det de nå har gjort i revidert budsjett -- eller kanskje det de ikke har gjort. Men det er det ikke mulig å gjøre med troverdighet. Arbeiderpartiet har lagt seg flat for Regje­ ringen. Det er ikke mulig å bortforklare alt det man tid­ ligere har varslet at man skal gjøre noe med, men som man nå lar være å gjøre noe med når man de facto har sjansen. Jeg ser i Arbeiderpartiets dobbeltkommunikasjon føl­ gende: De varsler nødvendigheten av påplusninger både her og der. Det kan vi lese i avisen hver eneste dag, at Arbeiderpartiet ikke er fornøyd verken med kommune­ økonomien eller med tingenes tilstand generelt. Men det er siden de skal gjøre noe med det -- kanskje neste år, kanskje året etterpå, men ikke nå, ikke nå når de har sjan­ sen til å gjøre noe med det. Så kan jeg ikke la være å bemerke at Arbeiderpartiet til enhver tid skaper et inntrykk av at det er motsetninger mellom å redusere skatte­ og avgiftstrykket på den ene siden og å ha klarere prioritering knyttet til økte offentli­ ge utgifter på den andre siden. Samtidig er det et faktum at det har blitt gitt noen milliarder kroner i skattelettelser så langt i denne perioden. Og nå ser det ut til å være greit. Eller er det slik at vi kan måtte forvente at Arbeiderpar­ tiet vil øke disse skattene og avgiftene og bringe dem til­ bake til det nivå de opprinnelig var på, for å få råd til å fi­ nansiere alle de løftene som de skal innfri siden? Det er ikke godt å si. Jeg har lyst til å slå fast at det ikke er motsetninger mellom å lage et konkurransedyktig skatte­ og avgifts­ system på den ene siden og samtidig finne rom for riktige og nødvendige påplusninger der hvor det er en statlig oppgave å løse velferdsutviklingen. Det det dreier seg om, er å ha en grunnleggende forståelse av at et konkur­ ransedyktig skatte­ og avgiftsregime skaper grunnlag for vekst. Det gjør det mulig over tid for staten å hente inn flere inntekter fra skatter og avgifter, som en konsekvens av at hjulene vil gå fortere rundt i økonomien. Jeg synes at Arbeiderpartiet med fordel kunne kommet ut av det re­ toriske sporet de nå befinner seg på, og begynt å diskute­ re dette i en noe mer konstruktiv sammenheng, rett og slett fordi skatte­ og avgiftspolitikken ikke må begrense seg til å være et spørsmål om misunnelse i forhold til na­ boen. Det må være et spørsmål om hvordan vi skal leve, og hva vi skal leve av i dette landet i mange tiår frem­ over. Helt avslutningsvis vil jeg ta opp de forslag i innstil­ lingen som Fremskrittspartiet fremmer enten alene eller sammen med andre partier. Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Svein Roald Hansen (A) [10:26:27]: Det er jo nett­ opp det Arbeiderpartiet gjør, nemlig å bruke sjansen til å rette opp alvorlige feil ved Regjeringens forslag i revi­ dert nasjonalbudsjett, mens Fremskrittspartiet ikke får til særlig mye i virkelighetens verden ved å sette seg langt ut på sidelinjen for annen gang når det gjelder budsjettet for i år. Det blir mest penger til bruk i TV­debatter av den slags opposisjonsvirksomhet. Det er interessant å merke seg at representanten Siv Jensen angrep Arbeiderpartiet mer enn Regjeringen. Det er vel et ledd i den nye strategien i forhold til å kunne komme inn i regjeringskontorene på et senere alternativ at hun nå begynner å godblunke til Regjeringen. Nå har Fremskrittspartiet ikke tatt seg bryet med å presentere et samlet alternativ, så det er litt vanskelig å få oversikt over hvor mye mer oljepenger Fremskrittspartiet mener det er forsvarlig å bruke i årets budsjett. Men jeg går ut fra at de til høsten ikke har tenkt å sette seg på si­ delinjen, men vil bruke det som en treningsøkt for regje­ ringssamarbeid med Høyre etter valget. Hvor mye olje­ penger har så Fremskrittspartiet tenkt å smøre det sam­ livet i regjeringskontorene med? Siv Jensen (FrP) [10:27:51]: Nei, Arbeiderpartiet har ikke brukt sjansen. Arbeiderpartiet varslet ganske tid­ lig at det var nødvendig å plusse på minimum 700 mill. kr til landets sykehus. Det har de ikke klart. De kunne ha klart det hvis de hadde gått sammen med Frem­ skrittspartiet og SV under behandlingen av revidert bud­ sjett. Det gjorde de ikke. Det er ikke slik at vi ikke har fremmet et alternativ til revidert. Hvis Svein Roald Hansen hadde lest innstillin­ gen som ligger på pulten i salen, ville det være lett å se at Fremskrittspartiet har reversert en del kutt, kommet med noen påplusninger og noen endringsforslag i forhold til det som Regjeringen gjorde. Når det gjelder bruk av oljepenger i forbindelse med høstens statsbudsjett, vil vi komme tilbake til det. Men jeg vil også minne om en vesentlig ting: Fremskrittspar­ tiet er det partiet i denne sal som faktisk også evner å kut­ te betydelig i en rekke av de utgiftene som staten i dag har, og som andre kan løse på en mye, mye bedre måte enn staten. Torbjørn Hansen (H) [10:29:10]: Fremskrittspar­ tiet startet sin merknad om den økonomiske situasjonen med å påstå at utviklingen i økonomien slett ikke er så god som det Regjeringen mener. I en annen merknad skriver Fremskrittspartiet at norsk økonomi har nesten 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3505 ingen vekst. Svartmalingen begynner altså å bli en prak­ sis for Fremskrittspartiet. I debatten etter finanstalen 8. oktober 2003 sa repre­ sentanten Jensen: «Regjeringen anslår veksten i økonomien neste år til 2,5 pst. Men hvorfor i all verden skulle vi tro på den prognosen?» I Aftenposten 11. februar i år påstod representanten Jensen at «det knapt går rundt i norsk økonomi». Og i Fremskritt 3. april sier hun: «Norsk økonomi er inne i en dyster utvikling. Ar­ beidsledigheten fortsetter å stige, og lønnsomheten i næringslivet svikter.» Virkeligheten er jo tvert imot at veksten i år ventes å bli godt over 3 pst., fem ganger høyere enn det den var i 2003. Statistisk sentralbyrå spår fortsatt lav rente, lav in­ flasjon, høyere vekst, bedre lønnsomhet i bedriftene og at ledigheten vil synke. Pessimisme er altså blitt Fremskrittspartiets varemer­ ke i den økonomiske debatten. Kan representanten Jen­ sen si litt om det faglige grunnlaget for disse dystre fram­ tidsutsiktene? Siv Jensen (FrP) [19:00:26]: Jeg har også sett hva Statistisk sentralbyrå har sagt. I Dagens Næringsliv i dag er det lett å se hvilke prognoser de gir for de kommende år. Ja, renten vil holde seg lav, sier de, men arbeidsledig­ heten vil reduseres virkelig dramatisk. Den vil komme helt ned til 3,8 pst. i 2007. Hvis det er Regjeringens defi­ nisjon av et dramatisk fall i ledigheten, tror jeg ikke vi har samme virkelighetsoppfatning av hva arbeidsledig­ hetsnivået bør ligge på. Samtidig slår også Statistisk sentralbyrå fast at det er forbruksveksten og oljeinvesteringene som driver økono­ mien. De sier rett ut at det er liten grunn til å tro at den samme veksten vil finne sted i Fastlands­Norge. Det er dette Fremskrittspartiet har advart mot. Vi har hele tiden sagt at det som er avgjørende for utviklingen i norsk øko­ nomi, er at veksten kommer i alle landets små og mel­ lomstore bedrifter. For det er der man til syvende og sist må ansette flere mennesker for at hjulene skal gå rundt. Heidi Grande Røys (SV) [19:01:46]: Framstegspar­ tiet og SV har begge 1 milliard til sjukehusa i våre opp­ legg for revidert nasjonalbudsjett. Siv Jensen var sjølv inne på at sjukehusa er i ein særdeles vanskeleg situa­ sjon. Dessverre får vi ikkje fleirtal for det. SV har difor fremma eit forslag om å skubbe på balansekravet til helseføretaka til utgangen av 2006 og ikkje 2005, slik som det er no. Det kom fram på eit styremøte i Helse Vest denne veka at Helse Vest har eit underskott på 873 mill. kr. På grunn av balansekravet, som det dessverre ikkje er fleir­ tal for å skubbe på, må halvparten av den effektiviseringa skje i inneverande år. Det er altså for seint i forhold til store kutt og mange nedskjeringar i sjukehussektoren å skubbe på balansekravet i statsbudsjettet for 2005. Kvifor stør ikkje Framstegspartiet SV sitt forslag om å skubbe på balansekravet, slik at vi kunne fått eit press mot andre parti i denne salen og fått fleirtal for det, og dermed òg fått fleirtal for å hindre store kutt i sjukehus­ sektoren? Siv Jensen (FrP) [19:03:06]: Fremskrittspartiet har selv ved flere anledninger fremmet tilsvarende forslag, rett og slett fordi mange av landets sykehus står overfor en vanskelig situasjon. Men jeg har lyst til å understreke at mange av de utfordringene vi står overfor som en kon­ sekvens av hele sykehusreformen, er ikke løst ved bare ensidig å putte mer penger inn i sektoren. Det dreier seg også om å effektivisere og rasjonalisere driften på en god måte. Jeg tror at vi, selv om flere av oss erkjenner nød­ vendigheten av også å bruke mer penger, rett og slett for­ di konsekvensene av ikke å gjøre det betyr lengre køer, at færre pasienter får behandling, også må være ærlige nok til å si at en gjennomføring av en slik omfattende reform tar tid. Da må vi også ha litt is i magen i forhold til at en del av de strukturelle endringene som skal til, må få tid til å bli gjennomført. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:04:17]: I Kristeleg Folkeparti er me veldig fornøgde med innføringa av etis­ ke retningslinjer for Petroleumsfondet. I verdssaman­ heng gjer dette at Noreg er heilt i tet. Føremålet med etis­ ke retningslinjer er nettopp å hindra at vår velstand skal føra til ulykke for andre. Når det gjeld etiske retningslinjer for Petroleumsfon­ det, har eg behov for å få ei viss presisering av Fram­ stegspartiet si haldning. Dei er med på ein samrøystes merknad frå komiteen der det står at ein ser positivt på at Regjeringa etablerer etiske retningslinjer, men så går Framstegspartiet ut av fleirtalet når fleirtalet presiserer at det er to grunnleggjande etiske forpliktingar som skal ta­ kast vare på gjennom forvaltinga, nemleg å sikra at kom­ mande generasjonar får del i oljeformuen, og å respekte­ ra grunnleggjande rettar for dei som vert berørte av verk­ semda til selskapa fondet investerer i. Eg håpar at Framstegspartiet kan presisera litt korleis dei ser på denne tematikken? Siv Jensen (FrP) [19:05:27]: Representanten Sør­ fonn skal være litt forsiktig med å kaste stein i glasshus. Da et flertall i denne salen fremmet forslag i fjor nettopp om å få vurdert og utredet mulighetene for å få innført etiske retningslinjer i Petroleumsfondet, var Fremskritts­ partiet en del av det. Da stemte Kristelig Folkeparti imot forslaget. Det var altså et helt annet flertall i denne salen som jobbet for å få dette til. Vi var med på det fordi vi også ser mulighetene for og nødvendigheten av å kunne innføre praktiserbare retningslinjer. Og vår vurdering er at det Regjeringen har lagt opp til i revidert budsjett, er godt og dekkende. Vi har altså ikke hatt behov for å skri­ ve lange og utfyllende merknader til det, når vi har tatt Regjeringens vurderinger til orientering. Morten Lund (Sp) [19:06:35]: Det er mange økono­ miske teorier som er utprøvd under denne regjeringen. Én av teoriene er at store skattekutt til personer gir mode­ 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3506 rate lønnsoppgjør og dermed økt konkurransekraft for bedriftene og økt sysselsetting. Fremskrittspartiet bruker også denne anledningen til å etterlyse store skattekutt med denne teorien som begrunnelse. Statsbudsjettet for 2002 gav oss store skattelettelser med fremskrittspartiprofil. 80 pst. av lettelsene gikk til 20 pst. av de rikeste. I tillegg ble det gitt fritak for utbyt­ teskatt som gjorde at det ble utbetalt 41 milliarder kr skattefritt. Lønnsoppgjøret i 2002 ble rekorddyrt -- pluss 5,3 pst. Fremskrittspartiet tror likevel på denne teorien, så vidt jeg har skjønt. Hva gikk feil med virkeligheten i 2002, eller er det teorien som er blitt motbevist? Siv Jensen (FrP) [10:37:47]: Rett skal være rett. Jeg kom i skade for å forsnakke meg i mitt forrige replikk­ svar. Regjeringspartiene stemte for i salen, men de var imot innstillingen slik den lå fra finanskomiteen. Jeg er ikke sikker på om jeg oppfattet spørsmålet fra Morten Lund. Men jeg kan fortsatt ikke se at dette er noe problem, eller at det er noen motsetning mellom det å gi skattelettelser og samtidig å ha en klar profil på hvilke satsingsområder man ønsker å styrke, snarere tvert imot. Og så må man ikke få seg til å tro at det å gi skattelettel­ ser i seg selv ikke vil innebære at også de med høy lønn vil få skattelettelser. Det er nå en gang slik at jo mer man tjener, jo mer betaler man i skatt. Vi må ikke prøve å dreie skattedebatten ensidig dit hen at vi sier at de som betaler minst i skatt, skal få størst skattelette. Det kan jo til sjuende og sist ende opp med at man faktisk får en gave på inntekt man ikke betaler skatt av. Fremskrittspartiet har alltid vært opptatt av å bedre den sosiale profilen i skattesystemet, og det innebærer at vi kommer til å fortsette å fremme forslag om å bedre den sosiale profilen gjennom å øke lettelsene fra bunnen. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Hill­Marta Solberg (A) [10:39:23]: Jeg har mange ganger sagt at i politiske saker hopper Fremskrittspartiet rundt, og det er ikke alltid så godt å vite hvor man har dem. Men på ett område er de absolutt til å kjenne igjen, og det er når de står utenfor innflytelse. Da er de virkelig til å kjenne igjen. Og da er det slik vi så representanten Siv Jensen i dag, der man står på sidelinjen og roper. Da blir de politiske angrepene både urimelige og nokså unyan­ serte, og faktisk litt vanskelige å ta på alvor. Sist høst, da Fremskrittspartiet, som i sin tid innsatte Bondevik II­regjeringen, ikke ville bidra til at statsbud­ sjettet ble vedtatt og stilte seg selv på sidelinjen, tok Ar­ beiderpartiet ansvar og forhandlet fram en avtale med re­ gjeringspartiene. Det førte til en styrket innsats i kampen mot ledighet, mer til skole og eldreomsorg i kommunene og mer til helse. Det var derfor med stor undring vi måtte konstatere at Regjeringen i vår kom til Stortinget med forslag om kutt på de fleste områdene Arbeiderpartiet prioriterte før jul. Det var derfor langt fra noen selvfølge at Arbeiderpartiet skulle bli enig med regjeringspartiene om revidert bud­ sjett i år. For at vi i dag skal ta medansvar også ved revisjon av budsjettet, så måtte det flere viktige endringer til. I budsjettavtalen med regjeringspartiene har Arbeider­ partiet fått styrket kampen mot ledighet, vi har styrket innsatsen for forskning og nyskaping og bedret sykehus­ enes økonomi med en samlet ramme på 1,3 milliarder kr. Den største utfordringen vi står overfor i norsk økono­ mi, er den høye arbeidsledigheten. Til tross for at norsk økonomi er inne i en periode med god vekst, har det ikke blitt færre arbeidsledige. Summen av registrerte ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak har vært stabil siden i fjor høst. Det er også stor usikkerhet knyttet til utviklingen i ledigheten framover. Senest i går anslo Statistisk sentralbyrå at reduksjonen i ledigheten fram­ over vil bli liten, ja kanskje bare 0,5 pst. fram til 2006. Da skulle man tro at Regjeringen i revidert budsjett ville satse på en aktiv politikk for å skape nye arbeids­ plasser og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Men den gjorde det motsatte -- kuttet i arbeidsmarkedstiltak og kuttet i innsatsen for forskning og nyskaping. Det må tyde på at Regjeringen sier seg fornøyd med en situasjon hvor rundt 100 000 er arbeidsledige. Regjeringen var heller ikke villig til å videreføre de ekstra 6 000 tiltaks­ plassene som ble opprettet for første halvår i år etter av­ tale mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Arbeiderpartiet mener at det er viktig å hindre at den høye arbeidsledigheten nå får lov å bite seg fast. Det er en stor fare for at noen stenges varig ute av arbeidsmar­ kedet, selv om økonomien vokser og renten er lav. Det er derfor ikke en god strategi å gjøre som Regjeringen: sitte og håpe på at det skal ordne seg. Da risikerer vi at mange arbeidsledige aldri kommer tilbake i jobb. Arbeiderpar­ tiet verken kan eller vil støtte en slik politikk. Jeg er der­ for glad for at det i budsjettavtalen med regjeringspartie­ ne ble enighet om 4 000 flere tiltaksplasser for andre halvår 2004 enn det Regjeringen foreslo. På et seminar om arbeidsledigheten i Stortingets fi­ nanskomite 12. mai i år konkluderte arbeidsdirektøren med følgende: «Arbeidsmarkedstiltakene har en positiv effekt på deltakernes framtidige yrkeskarriere -- særlig for per­ soner med særskilte problemer på arbeidsmarkedet.» Erfaringen viser at målrettet innsats overfor arbeidsle­ dige og yrkeshemmede er god samfunnsøkonomi. Arbeiderpartiet mener også at ordningen med 42 ukers permitteringsrett bør opprettholdes med dagens le­ dighetstall, og vi er fornøyd med at regjeringspartiene er enig med oss i det. Forslaget om 26 uker, slik det forelå fra Regjeringen, blir dermed avvist. Det hørtes ut som re­ presentanten Siv Jensen ikke hadde fått med seg dette. Norge skal være et av verdens mest nyskapende land, sier Regjeringen. Senest for en uke siden gjentok statsmi­ nisteren det. I arbeidet for innovasjon og nyskaping sier Regjerin­ gen én ting, men den gjør noe annet. Da revidert budsjett ble framlagt, gikk det store rystelser gjennom alle dem som jobber med innovasjon og nyskaping. 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3507 Det er ikke lenger siden enn 10. februar at nærings­ og handelsminister Gabrielsen på en stor konferanse om Innovasjon 2010 sa følgende: «For å sikre vår verdiskaping må vi ta et felles løft for innovasjon i hele landet.» Det Gabrielsen glemte å si, var at Regjeringen ikke hadde tenkt å bli med på det løftet. Tvert imot, tre måne­ der senere kom den med forslag til en rekke kutt i bevilg­ ningene til innovasjon. Kutt på nærmere 200 mill. kr vil­ le betydd bråstopp for en rekke prosjekter. Når vår tradisjonelle industri sliter, det gjelder både innenfor fiskeri og innenfor metall, så er det ekstra viktig å satse sterkt på at nye arbeidsplasser kan bli etablert. Regjeringens forslag ville fått særlig store konsekven­ ser for nyetablerere, for gründere og for bedrifter i en tid­ lig fase. I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regje­ ringspartiene nå i revidert budsjett blir disse kuttene ret­ tet opp. Det blir heller ikke noe av Regjeringens forslag om kutt på kompetanseutviklingsprogrammet, på næ­ ringsrettet forskning, på fiskeri­ og havbruksområdet, på havforskning og fiskeriforskning eller på verdiskaping innenfor landbruket og skogbruket. Jeg er glad for at vi har forhindret disse kuttene i bevilgninger som er viktige for forskning og for innovasjon. I debatten om skattemeldingen for en uke siden hev­ det Høyres Jan Tore Sanner at Arbeiderpartiet ikke var opptatt av å skape. I dag bør Sanner være glad for at Ar­ beiderpartiet har forhindret den rasering av innsatsen for nyskaping hans egen regjering la opp til. Jeg er også fornøyd med at det har blitt flertall for Ar­ beiderpartiets forslag om en ny vurdering av regelendrin­ ger i SkatteFUNN. Slik ordningen i dag er utformet, gis det ikke fradrag for arbeidsinnsats som ikke er lønnet. Dette medfører at mange små virksomheter, som enkelt­ personforetak og gründere, ikke kan benytte seg av ord­ ningen. Det mener Arbeiderpartiet er uheldig. Jeg vil helt spesielt nevne de store utfordringene som Årdal og Høyanger i Sogn og Fjordane står overfor. Flere hundre industriarbeidsplasser vil bli nedlagt i løpet av noen få år. Nedbemanningen vil få alvorlige konsekven­ ser for alle som blir rammet, både ansatte i aluminiums­ verkene, familiene deres og lokalsamfunnene. Arbeider­ partiet mener at Hydro har et ansvar for å bidra til alter­ nativ næringsutvikling i Årdal og Høyanger, men at også staten må bidra aktivt. I budsjettforhandlingene med regjeringspartiene høs­ ten 2003 var det derfor et viktig krav at Regjeringen måt­ te forplikte seg til en aktiv innsats for å skaffe nye ar­ beidsplasser i Årdal og Høyanger. Så kom Regjeringens forslag: 5 mill. kr til omstillingsarbeidet. Det er for in­ genting å regne. I avtalen om revidert budsjett er det nå blitt enighet om å bevilge til sammen 100 mill. kr til en tiltakspakke for Årdal og Høyanger. 50 mill. kr bevilges i 2004 og resten i statsbudsjettet for 2005. I Regjeringens omtale av sykehusenes økonomi i bud­ sjettet framkommer det at underskuddene i helseforeta­ kene i 2004 ser ut til å bli om lag 1 milliard kr høyere enn tidligere antatt. Arbeiderpartiet er bekymret for at dette kan føre til at foretakene må gjennomføre strukturtiltak som ikke har en god helsefaglig begrunnelse, og til inn­ sparinger som vil gå på bekostning av tilbudet til pasien­ tene. Gjennom budsjettavtalen sikret Arbeiderpartiet helse­ foretakene ½ milliard kr mer i år. Gjennom denne øknin­ gen håper vi å unngå omstillinger som vil gi dårligere til­ bud til pasientene. Det at Regjeringen også i revidert nasjonalbudsjett i år foreslo økte egenandeler på helseområdet, føyde seg inn i rekken av budsjettforslag fra Bondevik II­regjeringen -- aldri et budsjettforslag uten økte egenandeler! Ar­ beiderpartiet har i avtalen med regjeringspartiene i vår fått rettet opp dette. Helt til slutt: I revidert budsjett er tømming og heving av den islandske tråleren «Gudrun Gisladottir» omtalt. Etter at revidert budsjett ble lagt fram, har Regjeringen omgjort tidligere beslutning om å heve tråleren, som lig­ ger sunket i Nappstraumen. Tråleren representerer en forurensningsfare i et viktig fiskeriområde, og jeg er der­ for glad for at et flertall i Stortinget holder fast ved at bå­ ten skal heves. Det er viktig at dette blir klargjort før Stortinget går fra hverandre. Jeg viser derfor til det omdelte forslag, nr. 73. Jeg tar med dette opp forslaget samt øvrige for­ slag i innstillingen som Arbeiderpartiet er med på. Presidenten: Representanten Hill­Marta Solberg har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Jan Tore Sanner (H) [10:48:54]: «Aldri et budsjett­ forslag uten økte egenandeler», sier representanten Hill­ Marta Solberg. Ja, på seg selv kjenner man andre. Jeg står her med en liste over alle budsjettforslag hvor Arbeiderpartiet har foreslått økte egenandeler -- i 1995, i 1996 og i 1997. Og hvis jeg ikke tar helt feil, var det re­ presentanten Hill­Marta Solberg som da var sosialminis­ ter, og som var arkitekten bak forslagene om økte egen­ andeler. Jeg stiller meg helt uforstående til at man karakterise­ rer 6 kr mer for et legebesøk som usosialt, samtidig som Arbeiderpartiet over natten ønsker å fjerne kontantstøtten til familier som har tillit til at ordningen skal videreføres, og som har belaget seg på det. 3 600 kr pr. måned ville en familie som hadde forventet å få kontantstøtte, ha be­ holdt. Det er usosialt. Hill­Marta Solberg (A) [10:50:16]: Det nytter ikke å bruke statistikk for å bortforklare at den sittende regje­ ring har kommet til Stortinget med historiens største øk­ ning i egenandeler -- og har gjort det i de to siste års bud­ sjettforslag. Heldigvis ble en del av disse kraftige øknin­ gene redusert i budsjettavtalen før jul. Det er da ikke mening i å bruke tidligere økninger i egenandeler som argumentasjon for nye økninger! Det skulle ha vært omvendt! Nettopp fordi Regjeringen kom med så kraftige økninger i budsjettet for 2003, og med så kraftige økninger i budsjettet for 2004, blir det ekstra me­ 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3508 ningsløst å foreslå nye økninger i egenandelene også i re­ vidert nasjonalbudsjett. Jeg er fornøyd med at regjeringspartiene i Stortinget har vært med på å reversere de siste økningene. Presidenten: Siv Jensen -- til replikk. Representanten får bare én replikk, siden vi har et de­ battopplegg som dette. (Munterhet i salen) Siv Jensen (FrP) [10:51:17]: Konkrete spørsmål til representanten Solberg: Hvor mange færre reelt arbeids­ ledige tror Arbeiderpartiet det vil bli -- som en konse­ kvens av avtalen om revidert budsjett? Neste spørsmål: Hvor mange flere arbeidsledige tror Arbeiderpartiet det vil bli, som følge av at flere bedrifter nå vil gå til oppsi­ gelse i stedet for å ta i bruk permittering -- som en konse­ kvens av at arbeidsgivernes belastning fortsatt er ti dager, i stedet for tre, slik det var før jul? Siste spørsmål: Når kan vi forvente at Arbeiderpartiet vil gjennomføre alt det de nå lover i dagsavisene rundt omkring -- som de ikke innfrir gjennom reelle forhandlin­ ger med regjeringspartiene, nå når de har sjansen? Blir det først når Arbeiderpartiet kanskje kommer i regjering? Jeg synes det kunne være veldig interessant å høre repre­ sentanten Solbergs betraktninger om dette. Hill­Marta Solberg (A) [10:52:31]: Nå har ikke Fremskrittspartiet noen omfattende erfaring med å inngå budsjettavtaler i Stortinget, men noe har de jo. Jeg skal ikke plage representanten Siv Jensen med å repetere hva Fremskrittspartiet den gangen fikk til. For å si det slik: Det var ikke akkurat noen kioskveltere som kom ut av de budsjettavtalene. Det var uhyre vanskelig å se sammen­ hengen mellom det Fremskrittspartiet da fikk til, og det som de ellers slår om seg med i stortingssalen og i andre sammenhenger. Så når Fremskrittspartiets representant Siv Jensen massivt angriper avtalen Arbeiderpartiet har inngått med Regjeringen, synes jeg det er ganske me­ ningsløst. Så er det slik at 4 000 tiltaksplasser betyr at 8 000-- 10 000 flere personer får mulighet til å prøve seg i ar­ beidsmarkedstiltak, fordi det ganske sikkert er større sjanser for at de kommer over i varig arbeid med en slik mulighet. Når viktige prosjekter innenfor nyskaping og nyetablering kan gjennomføres fordi vi får redusert kut­ tene fra Regjeringen, kan det også bli skapt nye arbeids­ plasser som ellers ikke ville ha kommet. Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [10:53:55]: Det er ikke til å unngå at en kan undres noe over det sprik som er mellom resultatet av forhandlingene mellom Arbeider­ partiet og regjeringspartiene, og den radikale profilen som Arbeiderpartiet har markedsført den siste tiden. Det vi har fått på bordet, er et puslete forlik som har kostet Regjeringen småpenger, og som attpåtil er saldert med det som Høyre og Arbeiderpartiet tidligere har vært enige om var det fremste kjennetegnet på dyp uansvarlig­ het, nemlig å bruke flere oljekroner enn det Regjeringen har foreslått. Arbeiderpartiet har sagt seg fornøyd med å rette opp noen av de omkampene man vant i fjor. Her finnes ingen offensiv mot ledigheten, og bevilgningene til sykehusene er ikke tilstrekkelige i forhold til det balansekravet som Regjeringen har fredet sammen med Arbeiderpartiet. Stå på krava, heter det gjerne i arbeiderbevegelsen. Vi har vondt for å se at det er det Arbeiderpartiet har gjort her. Hadde ikke Arbeiderpartiet sett seg bedre tjent med å være mer kravstor i denne runden enn det man har vært her? Hill­Marta Solberg (A) [10:55:18]: I motsetning til de tradisjonene som representanten Bjørlo Lysbakken bærer med seg, har Arbeiderpartiet alltid vært veldig opptatt av å få noe til, og vi får faktisk noe til i revidert nasjonalbudsjett -- noen viktige ting. Vi har fått svært mange positive tilbakemeldinger til Arbeiderpartiets stortingsgruppe fordi vi ikke minst har klart å få bort disse meningsløse kuttene i arbeidet for nyskaping og etablering av nye arbeidsplasser. Vi har også fått veldig mange positive tilbakemeldinger fordi vi har styrket innsatsen for de arbeidsledige, og vi har fått positive tilbakemeldinger fordi vi har klart å få en økning på ½ milliard kr til sykehusene. Derfor synes jeg at iste­ denfor å karakterisere dette som puslete burde SV vært voksne nok, store nok, til å si at ja, her er noen viktige ting på plass. I stedet velger man altså å karakterisere dette som puslete. Det sier jeg meg sterkt uenig i. Det er viktige ting som har blitt løst i denne budsjettavtalen. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:56:27]: Først vil eg seia at det er svært bra at Arbeidarpartiet viste ansvar og medverka til ei ryddig behandling av revidert nasjonal­ budsjett. Men før avtala mellom Arbeidarpartiet og re­ gjeringspartia var eit faktum, sa Arbeidarpartiet til media at dei ville finansiera sitt alternative reviderte opplegg med bl.a. sterke kutt i kontantstøtta. Eg har grubla ein del på dette. Eg har sikkert spurt om det før, men det er likevel noko eg ikkje heilt får til å gå i hop. Meiner Arbeidarpartiet for ramme alvor at dei pri­ mært ønskte meir eller mindre å avvikla kontantstøtta frå 1. juli i år, med dei konsekvensane det ville få for mange barnefamiliar? Eg tenkjer då spesielt på dei småbarnsfa­ miliane som har ein økonomi som så vidt går rundt, og som i aller høgaste grad har basert seg på inntektene frå kontantstøtta. Eg håpar at representanten Solberg kan gje meg ei god og pedagogisk forklaring på dette, for eg må innrømma at eg slit litt med å forstå det. Hill­Marta Solberg (A) [10:57:44]: Jeg tror det er en litt for stor utfordring på 1 minutt å gjøre rede for all den uenighet som eksisterer mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti når det gjelder synet på kontantstøt­ ten. Vi er grunnleggende uenige i den ordningen. Vi er for veldig gode ordninger for barnefamiliene på alle områder. Men det meningsløse med kontantstøtten er at det eneste vilkåret for å få denne støtten er at man ikke benytter seg av en barnehageplass. Det synes vi er en feilslått familiepolitikk. Derfor er vi uenig i det. Derfor 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3509 har vi også i våre alternative budsjetter tatt høyde for at kontantstøtten ikke skulle videreføres om vår politikk hadde blitt gjennomført. Det står vi fast ved. Det er et faktum. Så er jeg litt overrasket over at representanten Sørfonn er så fortvilet over at vi kan tenke oss å ta ting fra folk, for han representerer jo et parti som gjennom Regjerin­ gen har redusert dagpengene til folk som er arbeidsledi­ ge, uten å blunke, og som har tatt fra dem feriepengene og redusert rettighetene f.eks. til arbeidsledige. Odd Roger Enoksen (Sp) [10:59:07]: De partiene som i utgangspunktet skulle være hovedmotstandere i denne salen, har nå inngått en budsjettavtale både om statsbudsjettet for inneværende år og om revidert nasjo­ nalbudsjett. Dette burde ikke minst Kristelig Folkeparti være særdeles godt fornøyd med, for man har på den må­ ten unngått en ytterligere høyredreining av politikken ved å holde Fremskrittspartiet utenfor budsjettavtalen. I så måte er det positivt at også Arbeiderpartiet har tatt an­ svar. Men man kan ikke la være å undres på hvordan det må føles for Arbeiderpartiet å bli utsatt for det som vi opp­ levde under behandlingen av revidert. Da tenker jeg på oppsigelsen av fiskeriavtalen, som var et av Regjeringens forslag. Arbeiderpartiet hadde altså forhandlet seg fram til en avtale om å beholde avtalen. Da forutsetter jeg at det var fordi Arbeiderpartiet mente dette oppriktig og ær­ lig og var opptatt av å beholde avtalen. Så opplevde vi altså at omtrent samtidig som man forhandlet om en bud­ sjettavtale, satt det andre på et annet rom og skrev forslag som ble fremmet i en annen komite allerede før finansko­ miteen avgav innstilling. Da må jeg spørre representanten Solberg: Stoler man i det hele tatt på de partnerne man har inngått avtale med? Og hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet vurdere å ta i bruk den form for avtale som man selv brukte mens man satt i regjering, hvor man ville måtte forhandle før man kunne flytte på et komma? E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­ plassen. Hill­Marta Solberg (A) [11:00:40]: Det er jo posi­ tivt og hyggelig at også representanten Enoksen peker på at det at Arbeiderpartiet har vært med på å ta ansvar for budsjettet for 2004, har hatt en betydning for hva som har skjedd i politikken. Selvfølgelig er det også slik at Senterpartiet og representanten Enoksen er vel kjent med hvordan situasjonen var sist høst, da budsjettet var til be­ handling i Stortinget og Fremskrittspartiet raskt meldte seg ut. Det som har forundret meg aller mest når det gjelder Regjeringens forslag om oppsigelse av fiskeriavtalen, er hvor om å gjøre det var for statsråd Ludvigsen og Regje­ ringen å få sagt opp denne avtalen. Det er det fortsatt in­ gen som skjønner. At vi inngikk en avtale om at det ikke skulle behand­ les i forbindelse med revidert, er riktig. At vi ikke kan binde Regjeringen i alle andre komiteer fordi vi har en avtale om budsjettet, er også riktig. Men det som over­ rasket meg, er hvor om å gjøre det var å få dette igjen­ nom i Stortinget, og at man absolutt, nærmest gjennom et benkeforslag i næringskomiteen, ville bruke det flertallet man hadde sammen med Fremskrittspartiet, for å si opp avtalen. Det overrasket mange, ikke minst næringen, som føler seg fullstendig overkjørt av det politiske flertallet. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Jan Tore Sanner (H) [11:02:23]: Optimismen er til­ bake i næringslivet. Den økonomiske veksten blir større enn forventet. Det skapes nye arbeidsplasser, og arbeids­ ledigheten går ned. Nedgangen i arbeidsledigheten har kommet raskere og vært større enn vi la til grunn da statsbudsjettet for 2004 ble vedtatt. I går kunne Statistisk sentralbyrå melde at «det ventes fortsatt lave renter, lav inflasjon og høyere vekst i norsk økonomi framover». Dette er positivt. Det betyr flere ar­ beidsplasser, større verdiskaping og mer velferd. Dette har ikke kommet av seg selv. Selvsagt hjelpes vi av positive internasjonale konjunkturer. Mer moderate lønnsoppgjør virker også positivt inn. Men det er heller ikke tvil om at Regjeringens politikk virker. En stram fi­ nanspolitikk har bidratt til lavere renter og en mer kon­ kurransedyktig krone. Betydelige skattelettelser har bed­ ret bedriftenes rammebetingelser. En sterkere satsing på forskning, utvikling og innovasjon legger et viktig grunnlag for fremtidens arbeidsplasser og velferd. Det blir ganske meningsløst når opposisjonen bruker mye av sin taletid på små justeringer i revidert, når fasiten etter tre år med vår regjering viser at har vært en betydelig øk­ ning i satsingen på forskning og utvikling. Offentlig sek­ tor moderniseres for å sette oss bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer. Det går bedre i Norge. Både bedriftenes og folks for­ ventninger er positive. Dette står i klar kontrast til det bil­ det opposisjonen forsøker å tegne. Den 23. mai var Jens Stoltenberg høyt på banen og gav i VG statsminister Bondevik ansvaret for det Arbei­ derpartiets leder kalte «streikevåren». Stoltenberg mente at Regjeringen «har forsuret klimaet i arbeidslivet». Nå kjenner vi fasiten: 2004 blir et av de roligste lønnsopp­ gjør på ti år. Og oppgjørene blir gjennomført innenfor de forventede rammer. Gjennomgangstonen i de tidligere budsjettdebattene i denne perioden har vært bekymring for en stigende ar­ beidsledighet og en lav økonomisk vekst. Nå er vi igjen­ nom nedgangskonjunkturen, raskere og mindre smerte­ fullt enn i tidligere nedgangsperioder. Det slo Statistisk sentralbyrå fast i sin analyse nr. 1 i 2004. Der skrev de: «Arbeidsledigheten økte mindre i denne nedgangs­ konjunkturen enn hva tilfellet har vært i andre ned­ gangskonjunkturer siden 1970­tallet. Med dette ut­ gangspunktet kan en si at stabiliseringspolitikken har vært vellykket gjennom 2003.» 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3510 La meg minne om den forrige nedgangskonjunkturen. Da steg arbeidsledigheten sammenhengende fra 1986 og frem til 1993, i sju sammenhengende år. Nå har vi kom­ met igjennom nedgangskonjunkturen på en kortere og mindre smertefull måte. Det viser at det har vært riktig av Regjeringen å vise fasthet og ansvarlighet i den økono­ miske politikken. Det har vært krevende i møte med et stortingsflertall som lett samler seg om utgiftsforslag, men som ikke på noe område er i nærheten av å kunne finne felles inndekningsforslag. Derfor har det vært vik­ tig å få til helhetlige avtaler, også i forbindelse med revi­ dert nasjonalbudsjett. Jeg er glad for at vi unngikk såkalt slalåmkjøring for å få revidert nasjonalbudsjett i havn. Dersom vi hadde måt­ tet belage oss på vekslende støtte, er jeg overbevist om at det ville blitt mye støy og en fare for vesentlig høyere bruk av oljeinntekter. Avtalen med Arbeiderpartiet bidrar derfor til å skape ro og forutsigbarhet om budsjettpolitik­ ken i 2004. I og med at Arbeiderpartiet og regjeringspar­ tiene ble enige om budsjettet, var det naturlig at vi også ble enige om revidert nasjonalbudsjett. Vi hadde imidlertid reelle forhandlinger også med Fremskrittspartiet. Jeg opplevde disse som seriøse, og at det var en vilje til å bli enige. Avstanden mellom regje­ ringspartiene og Fremskrittspartiet var imidlertid større enn avstanden mellom regjeringspartiene og Arbeider­ partiet. Avtalen om revidert nasjonalbudsjett har en totalram­ me på 1,3 milliarder. 600 mill. kr dekkes inn. I tillegg må vi bruke 700 mill. kr mer av oljefondet. Dette er imidler­ tid en mindre sprekk enn i fjor, og etter vår oppfatning vesentlig mindre enn hva som kunne blitt resultatet uten en avtale i Stortinget. Utgiftene i folketrygden øker. Det er særlig utgiftene til sykelønn og uføretrygd som vokser. Regjeringen har satt i verk flere tiltak for å begrense veksten, men fortsatt stiger sykefraværet, og stadig flere blir uføretrygdet. Denne utviklingen må snus. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett har mange ropt høyt og lenge fordi Regjeringen har foreslått å dekke inn utgiftsøkningen i folketrygden ved å kutte i andre områder som også har hatt politisk prioritet. Be­ handlingen av revidert nasjonalbudsjett har vist at heller ikke opposisjonen har hatt noen gode alternative kutte­ forslag til dem Regjeringen har presentert. Skal vi skape rom for økt satsing på samferdsel, skole, lavere skatter og andre viktige områder, må kreftene set­ tes inn på å få ned sykefraværet og å redusere antall uføretrygdede. Dette er ikke bare et budsjettspørsmål. Bak alle talle­ ne står det et menneske, mennesker som ønsker å bidra, mennesker som ønsker å være i jobb. Vi har behov for al­ le. Vi trenger mer arbeidskraft. Derfor må det iverksettes flere og nye tiltak for å få flere tilbake i arbeidslivet. Både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet setter på autopiloten når Regjeringen foreslår beskjedne justerin­ ger av egenandelene, og roper at det er usosialt. Hva er det som er så usosialt med å øke egenandelen for legebe­ søk med 6 kr, eller å innføre en egenandel for fysioterapi på 25 kr? Særlig tatt i betraktning at det ordinære egen­ andelstaket holdes uendret, og at det settes ned for stor­ forbrukere i tak 2­ordningen. Har Arbeiderpartiet glemt sin egen historie og gjentatte forslag om økte egenande­ ler? I 1995 begrunnet daværende sosialminister Hill­ Marta Solberg forslaget om økte egenandeler med at an­ tall personer med frikort hadde økt fra 138 000 i 1987 til 289 000. Den gangen var det et problem at hele 300 000 mennesker var omfattet av den såkalte frikortordningen. Nå er dette tallet tredoblet. I dag er det 900 000 mennes­ ker som har frikort. En ordning som skulle skjerme de svakeste og storforbrukerne, er blitt en generell ordning som også skjermer folk med svært god råd. Debatten og retorikken har fått en dimensjon som ikke på noen måte står i forhold til våre forslag. Jeg er over­ rasket over at opposisjonen ikke er mer opptatt av at vi fortsatt har mennesker i vårt land som ikke får nødvendig hjelp og støtte. På meg virker det som om Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er mer opptatt av å beskytte eksiste­ rende velferdsordninger for dem med god råd enn å mål­ rette velferdspolitikken slik at man kan hjelpe dem som trenger det mest. Og når vi først er inne på spørsmålet om hva som er usosialt: Arbeiderpartiet hisser seg opp over å øke egen­ andelen for legebesøk med 6 kr, men selv foreslår Arbei­ derpartiet, og det er blitt bekreftet i denne debatten, å fjerne hele kontantstøtten over natten. Det betyr at en fa­ milie som har lagt opp sin økonomi og familiesituasjon -- kanskje tatt permisjon fra sitt arbeid eller redusert sin innsats i arbeidslivet -- i tillit til at ordningen skulle fort­ sette, over natten blir fratatt mer enn 3 000 kr. Det er etter min oppfatning usosialt. Ellers registrerer jeg at Arbeiderpartiet har fremmet et forslag om «Gudrun Gisladottir». La meg si at jeg er mildt overrasket over at Arbeiderpartiet fremsetter dette forslaget. Ikke på noe tidspunkt har Arbeiderpartiet dis­ kutert dette med regjeringspartiene. Hadde Arbeiderpar­ tiet vært opptatt av å få bevilget penger til å få hevet bå­ ten, kunne det vært tatt opp i forhandlinger, og så kunne vi ha løst det spørsmålet. Det ble sendt et brev fra fiskeri­ ministeren til Stortinget 28. mai, hvor det ble opplyst at båten ikke ville bli hevet, bl.a. fordi Kystdirektoratet ikke kunne finne å anbefale at hevingen skulle fortsette. Med andre ord: Stortinget var vel kjent med disse opplysnin­ gene før vi inngikk avtalen om revidert nasjonalbudsjett. Arbeiderpartiet er vel kjent med at det ikke finnes penger til å heve båten i 2004. Så jeg legger til grunn at dette forslaget vil bli oversendt Regjeringen, slik at man kan få vurdert forslaget i en større sammenheng og ikke minst sørge for at det blir bevilget penger til heving, hvis det er det som er det mest forsvarlige. Regjeringen står sterkere og tryggere etter denne vå­ ren. Listen over saker som har gått gjennom Stortinget og samlet støtte, er lang. Ulike partier har bidratt til å skape flertall. I sum trekker alle sakene i samme retning. Vi vil skape nye muligheter og sette Norge bedre i stand til å utnytte mulighetene i en åpen verden. Derfor satses det på verdiskaping, en bedre skole, større valgfrihet og en moderne og effektiv offentlig sektor. 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3511 Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tore Nordtun (A) [11:12:21]: Vi har merket oss at i dette reviderte budsjettet som nå er framlagt, og som vi har til behandling i dag, valgte Regjeringen å gå direkte i konfrontasjon med Stortinget på flere saker som den har lidt nederlag på. Det var spesielt å se at de da hadde et fundamentalt angrep på mesteparten av ordningen innen­ for innovasjon og bekjempelse av arbeidsledigheten. Heldigvis skjønte regjeringspartiene dette og kom i for­ handlinger. Det samlede kuttet som ble framlagt på Inno­ vasjon Norge, var bl.a. på ca. 165 mill. kr. Nå er vi kom­ met ut med et budsjett som er styrket med ca. 300 000 mill. kr. Så sier regjeringspartiene og Regjerin­ gen at det er viktig å få Norge som verdens mest nyska­ pende land, og at her må det settes inn virkemidler. Jan Tore Sanner sa i sitt innlegg at optimismen er til­ bake i næringslivet, og at det er bare småjusteringer som har skjedd i dette reviderte budsjettet. Da spør jeg Jan Tore Sanner: Var det små justeringer da vi nå fikk Inno­ vasjon Norge på plass, og all innsatsen for å bekjempe arbeidsledigheten? Og: Kan vi regne med at det til høs­ ten, i hovedbudsjettet i oktober, blir satt inn nye angrep på disse områdene? Presidenten: Presidenten er usikker, men skulle Jan Tore Sanner ha tatt opp et forslag? Jan Tore Sanner (H) [11:14:08]: Jeg kan jo for sik­ kerhets skyld gjøre det. Presidenten: Da har representanten Jan Tore Sanner tatt opp det forslag han refererte til. Jan Tore Sanner (H) [11:14:16]: Takk. Det er et faktum at den økonomiske veksten i Norge har tatt seg betraktelig opp. Det er et faktum at arbeidsledigheten nå går mer ned enn det vi la til grunn da vi ble enige med Arbeiderpartiet om en budsjettavtale for 2004. Og det er et faktum at den sterke økningen i folketrygdens utgifts­ side må dekkes inn. Vi har vært åpne hele veien for å dis­ kutere andre kutteforslag, men vi har ikke fått veldig mange seriøse kutteforslag på bordet fra opposisjonen. Jeg vil også vise til at man må kunne heve blikket noe og ikke bare se snevert på budsjettpostene akkurat i mai 2004 -- juni 2004, når faktum er at i løpet av de tre årene sentrum­høyre­regjeringen har sittet, har innsatsen in­ nenfor forskning og utvikling blitt betraktelig økt. Man følger om lag den opptrappingsplanen som er lagt, når det gjelder forskning, og hvis vi legger til også det som gjøres innenfor SkatteFUNN­ordningen, har det vært en betydelig økning innenfor forskning og utvikling. Gjermund Hagesæter (FrP) [11:15:46]: Eg konsta­ terer igjen at Høgre har eit nokså merkverdig forhold til dette med bruk av såkalla oljepengar. Når Framstegspar­ tiet i statsbudsjettet for 2004 foreslo 5 milliardar meir til m.a. skatte­ og avgiftslette, meinte Høgre at dette ville skade norsk økonomi, medan når vi kjem til revidert, brukar Høgre meir oljepengar enn dette. Då er det posi­ tivt for norsk økonomi. Bodskapen er framleis den same, ein skal ha ein stram finanspolitikk, og ein skal ha eit stramt budsjett. Det siste året viser tala at låneveksten til private hus­ hald har vore på 117 milliardar kr. Dersom vi ser i for­ hold til lønsutviklinga, er dette i alle fall 70 milliardar kr meir enn forholdet mellom løn og gjeld skulle tilseie. Då er mitt spørsmål til representanten Sanner: Korleis har det seg at når Framstegspartiet ønskjer å bruke 5 milliardar ekstra, skadar dette norsk økonomi, medan når hushalda aukar gjeldsbyrda med 70 milliardar -- som går til forbruk -- er dette positivt for norsk økonomi? Jan Tore Sanner (H) [11:17:04]: Det er flere grun­ ner til at Høyre mener at vi bør være forsiktige med bruk av oljepengene. Den viktigste grunnen er at oljepengene er morgendagens pensjoner. Vi er opptatt av forvalteran­ svaret, og at ikke én generasjon skal tømme hele oljefor­ muen. Vi er opptatt av at den skal forvaltes, og at den også skal være til glede for dem som kommer etter oss. Dernest er vi opptatt av å føre en fast og ansvarlig økono­ misk politikk. Jeg hadde håpet at Gjermund Hagesæter hadde merket seg at den politikken har gitt resultater, nemlig at fastheten i den økonomiske politikken har bi­ dratt til lavere rente, har bidratt til en mer konkurranse­ dyktig kronekurs, som igjen har bidratt til mer optimisme i næringslivet. Vi er ikke med på å eksperimentere med den økono­ miske politikken. Hvis det er slik at Fremskrittspartiet har ambisjoner om å komme i et nærmere samarbeid med regjeringspartiene, bør de tenke igjennom den siden av sin politikk. Øystein Djupedal (SV) [11:18:26]: Diskusjonen om stram finanspolitikk, fasthet, ansvarlighet og en rekke andre uttrykk som ble brukt av representanten Sanner, får utvilsomt et komikkens skjær over seg når man ser hva Regjeringen har gjort gjennom det siste året. Man la først fram et budsjett med 16,5 milliarder kr mer i bruk av ol­ jepenger enn det handlingsregelen tilsier, så plusset man på 4,5 milliarder kr som man ikke dekket inn i det ordi­ nære revidert, og på toppen av alt bruker man 700 mill. mer nå enn det som man har klart å dekke inn -- 21,7 mill. kr til sammen. Vi fra SV har hele tiden ment at en viss fleksibel bruk av oljepenger er fornuftig. Det betyr at vi har hatt stram­ mere budsjett enn Regjeringen mange ganger, og noen ganger har vi hatt et mer ekspansivt budsjett, når det har vært nødvendig. Men jeg må si at begrunnelsen for dette var at det var verre i fjor. Hvis vi ikke hadde gjort dette, hadde Stortinget sikkert sprukket i forhold til dette. Er det det som kalles fasthet, ansvarlighet, i budsjettpolitik­ ken? Blir ikke dette rett og slett litt for komisk? Jan Tore Sanner (H) [11:19:37]: Det er fasthet, og det er ansvarlighet. Representanten Djupedal kan bare blåse seg opp så mye han måtte ønske, men jeg synes re­ alitetene på mange måter taler for seg. Vi kan se på resul­ 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3512 tatene av Regjeringens politikk, nettopp det at man har ført en fast og ansvarlig økonomisk politikk, som har bi­ dratt til lavere rente til glede ikke bare for næringslivet, men også for privatpersoner, og som har bidratt til en mer konkurransedyktig kronekurs. Det er ikke slik at vi skryter av at man bruker 700 mill. kr mer i oljepenger etter budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, men det er et faktum og en realistisk konstatering at hvis vi ikke hadde fått denne avtalen, vil­ le representanten Øystein Djupedal, sammen med Frem­ skrittspartiet og Arbeiderpartiet, samlet flertallet om mange utgiftsområder som vi allerede har kunnet se i lø­ pet av denne debatten, innenfor helseområdet og helt ga­ rantert innenfor andre områder. Man ville samlet seg om å øke de offentlige utgiftene, uten samtidig å kunne dek­ ke dem inn. Derfor er det en realistisk konstatering om fasthet i vår linje, det at vi søkte en avtale fremfor å la det skure og gå i Stortinget. Marit Arnstad (Sp) [11:21:04]: Under henvisning til en tidligere replikkveksling her som Sanner var involvert i, kan det være fristende å si: ikke et Høyre­budsjett uten næringslivsfientlige forslag. Så også denne gangen, på til sammen nærmere 200 mill. kr. I en tid da forskning, ut­ vikling og internasjonalisering er viktigere enn noen gang, i en tid da vi nettopp har flagget Innovasjon Norge som en langsiktig satsing, er kutt det første man skal stå overfor. I en tid da verfts­ og leverandørindustrien har det vanskelig, er det altså en endring av permitterings­ reglene, til ulempe for både arbeidstakere og arbeidsgi­ vere, det første man skal møte. På bakgrunn av det er det rett og slett grunn til å spør­ re representanten Sanner og Høyre: Er de lettet over at forliket med Arbeiderpartiet har bidratt til å reversere i alle fall en del av de verste kuttene overfor næringslivet som Høyre i regjering bidrog til? Jan Tore Sanner (H) [11:22:10]: Representanten Marit Arnstad bør fra tid til annen heve blikket over budsjettpapirene og se hvordan det står til ute i nærings­ livet. Realiteten er at optimismen er på vei tilbake, at den økonomiske veksten har tatt seg opp, at arbeidsle­ digheten har begynt å gå ned. Det er et faktum at innsat­ sen innenfor forskning og utvikling og innovasjon har økt betraktelig i løpet av disse tre årene. La meg bare nevne at bevilgningene til forskning og utvikling har økt i løpet av disse tre årene med nesten 3 milliarder kr. SkatteFUNN­ordningen har bidratt til 4 milliarder kr i skattelette ved satsing på forskning og utvikling. Bare i 2004 bidrog SkatteFUNN­ordningen til at det realiseres 8 milliarder kr mer til forskning i bedriftene, og forsk­ ningsfondet har økt fra 10 milliarder kr til 32,8 mil­ liarder kr. Hvis man av og til evner å heve blikket litt over bud­ sjettpapirene og ser hvordan det faktisk er, og hvordan linjene har vært gjennom disse årene, vil man se at det føres både en aktiv næringspolitikk og en økonomisk po­ litikk som gir positive resultater. Ranveig Frøiland (A) [11:23:39]: Det trengst fleire nye arbeidsplassar. Det er for stor arbeidsløyse i Noreg. Næringsminister Gabrielsen reiste land og strand rundt og oppmuntra til innovasjon og nyskaping, og vi andre nikka, for det var nødvendig i ein situasjon der ar­ beidsløysa auka. Så kom revidert nasjonalbudsjett, og kutta kom akku­ rat der som næringsministeren hadde sagt at det var nød­ vendig å auka. Vi fekk e­post etter e­post, òg frå folk i Høgre, der det stod at dei håpa på ein fornuftig opposi­ sjon som kunne retta opp alle desse kutta som Høgre hadde vore med på. I dag har Jan Tore Sanner svara det same på alle spørsmål som har vorte stilte til han, så eg prøver meg på ein annan vri. Og då spør eg: Meiner representanten Jan Tore Sanner at det ikkje var nødvendig med dei 200 millionane som dei kutta, at det ikkje var nødvendig med pengar til nyskaping og innovasjon, for det trongst ikkje i Noreg? Jan Tore Sanner (H) [11:24:59]: Representanten Ranveig Frøiland bør ikke være i tvil om at jeg mener at helheten i vårt budsjettforslag er bedre enn helheten i budsjettforslaget med avtalen med Arbeiderpartiet. Jeg er også litt forundret over at man ensidig knytter spørsmålet om innovasjon og nyskaping i næringslivet til bevilgninger over statsbudsjettet. Vi har nylig lagt frem en plan for innovasjon i Norge, hvor det fremsettes en se­ rie forslag for å gjøre Norge til et av verdens mest nyska­ pende land. Da er selvsagt satsing på innovasjon over de offentlige budsjetter ett virkemiddel, men bare ett av svært mange virkemidler. Jeg synes man skal, som jeg også har vært inne på i en del andre innlegg, se hva som nå skjer ute i næringslivet, der optimismen er på vei til­ bake. Men samtidig vil jeg gjerne si at vi har jo aldri lagt skjul på at vi har vært åpne for å se på andre kutteforslag, andre prioriteringer som ville gjøre at vi kunne satset enda mer på forskning og utvikling og innovasjon. Det har vi vært åpne for hele tiden. Men vi har jo ikke fått de alternativene på bordet. Det eneste forslaget som er lagt frem, er kutt i kontantstøtten. Vi mener at det er usosialt å ta fra familier som har basert sin familiesituasjon og økonomi på at man skal motta kontantstøtte. Det mener vi ville være et galt forslag. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Øystein Djupedal (SV) [11:26:41]: La meg starte med det som i et lengre historisk perspektiv er det eneste som kommer til å bli husket fra dagens debatt og fra da­ gens innstilling. Det er at vi endelig får på plass et etisk regelverk for oljefondet. La meg starte med dette, for dette er en historisk beslutning. Det er altså første gang en stat underkaster sine inves­ teringer et etisk regelverk, som betyr at staten har både et moralsk og et etisk ansvar for den måten man plasserer pengene sine på. Dette har vært mulig fordi stortingsfler­ tallet heldigvis, opprinnelig mot Regjeringens vilje, ned­ satte et utvalg, Graver­utvalget, som fastslo at det ikke 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3513 bare var mulig, men også ønskelig at staten hadde den ty­ pen regelverk for sine investeringer. Det har vært en lang kamp, som i dag krones med seier. Det har vært masse harselas. Ulike finansministere fra flere partier, ikke minst den sittende finansminister, har harselert over dette og ment at dette var umulig. Men ikke bare var det mu­ lig, det var sågar ønskelig. Det som gjorde at vi fikk til dette, etter denne lange kampen, var at SV avslørte at oljefondet investerte i landminer, i et firma i Singapore. Da hadde Norge akku­ rat startet den store kampanjen for å få et internasjonalt forbud mot landminer. Vi hadde gitt fredsprisen til Jody Williams. Vi var svært stolte av at det internasjonale samfunnet endelig hadde fått en internasjonal konven­ sjon som forbød et bestialsk og grusomt våpen som land­ miner. Så viste det seg at våre egne sparepenger var in­ vestert i et firma som produserte dette våpenet, som er forbudt etter FNs konvensjon. Først da startet snøballen så vidt å rulle, og flere så at det kanskje var nødvendig å tenke igjennom dette med etikken en gang til. Det startet altså en prosess som gjorde at det på et tidspunkt var mu­ lig å få nedsatt dette utvalget ledet av professor Graver, som fastslo det historiske, nemlig at det var både ønske­ lig og mulig. Det betyr at for første gang vil det nå kunne være mulig å få en sammenheng mellom det som er Nor­ ges utenrikspolitikk, og den måten vi håndterer vår store rikdom på. La meg bare ta ett eksempel: Statsministeren har et prisverdig engasjement mot militærdiktaturet i Burma. Han har gjentatte ganger sagt at vi som privatpersoner ikke bør investere i selskap som investerer penger i noe som understøtter militærregimet i Burma. Samtidig har oljefondet, altså statens egne penger, investeringer i en rekke selskap som investerer i det samme landet. Denne dobbeltmoralen er det selvfølgelig over tid ikke mulig å leve med, nemlig at statens penger undergraver det som er offisiell norsk utenrikspolitikk. Dette vil vi etter da­ gens vedtak få en slutt på. Det betyr at det vil være mu­ lig, i hvert fall på noen felt, å få en sammenheng mellom statens utenrikspolitikk og det som er investeringsporte­ føljen eller investeringsprofilen i oljefondet. Dette kan på mange måter sette en standard som kan bli historisk, fordi det vil skape en dynamikk innenfor kapitalismen, nemlig en etisk dynamikk som gjør at også andre etter hvert vil kunne komme inn på dette. Hvis den norske stat med sine tusen milliarder kroner kan gjøre dette, hvorfor kan da ikke Statoil gjøre det? Hvorfor kan ikke Hydro gjøre det? Hvorfor kan ikke Telenor gjøre det? Hvorfor kan ikke tyske, amerikanske, engelske og danske selskaper gjøre det? Det er jo først når de store pengene kommer i bevegelse at dette ut fra en etisk be­ traktning blir problematisk i styrerommene i de store multinasjonale selskap som oljefondet har investert i. Vi tror at dagens vedtak på mange måter vil sette standarden for hvordan man om få år vil håndtere penger i andre norske selskap, og kanskje over tid også i utenlandske selskap, der etikk blir kriteriet for det man velger å gjøre i styrerommet. Faren for å bli tatt med buksene nede av en voksende internasjonal opinion, av en våken presse, av politikere eller av NGO­er som kan henge ut firmaet og si: Se her, dette firmaet er det vi investerer sparepen­ gene våre i. Det er det ikke snakk om, disse blodpengene vil vi ikke ha! Det er den dynamikken som vi forhåpent­ ligvis har vært med på å starte i dag. Erfaringene viser også at etikk og butikk henger sammen. Det er ingen grunn til å tro at staten vil tape penger på å ha et etisk regelverk. Men om så var at staten faktisk tapte penger på å la være å investere i et selskap, så tror jeg hele det norske folk ville si: Takk -- de blod­ pengene vil vi ikke ha! Vi vil ikke ha pensjonspengene våre og oljepengene våre investert i selskaper som ikke har en etisk atferd. La meg også si -- det har et komikkens skjær over seg -- at vi i dag fremmer et forslag om at også tobakk skal inn i dette. Vi har en regjering som har gjort det til en merkesak å kjempe mot tobakk, og som har fått Stortingets støtte i dette. Da er det nesten litt vittig at Kristelig Folkeparti i dag vil stemme imot et forslag om at tobakk skal inngå i det som oljefondet ikke skal inves­ tere i. Vi kommer til å få rett i dette også. SV kommer til å vinne dette. Tobakksindustrien kommer til å være ute av dette i løpet av få år. Vi fremmer et forslag om det i dag. Vi vet vi blir nedstemt, og Kristelig Folkeparti blir tatt med buksene nede -- men la det bare være. Vi kom­ mer tilbake til dette, og de skal få lov til å rette opp sin synd ved neste korsvei. I revidert budsjett har vi tre hovedprioriteringer. Den ene er kampen mot arbeidsledigheten, den andre er syke­ husøkonomien, og den tredje er kommuneøkonomien. Jeg la merke til at Jan Tore Sanner skrøt veldig i stad av hvor mye bedre det gikk i næringslivet, men det må vel nærmest kunne betraktes som et sitatfusk når han da unnlater å ta med den ene setningen fra SSB, som dreier seg om arbeidsledigheten, der det står at «bedringen i ar­ beidsmarkedet er meget beskjeden». Vi kan altså se for oss at i hele perioden fram til 2007 vil vi ha høy arbeids­ ledighet -- over 100 000. Det betyr at så lenge man tror at markedet alene skal skape arbeidsplasser, og at man ikke skal ha en aktiv stat, vil man ha en høy arbeidsledighet. Det vi fra SV ønsker, er at staten skal ta et aktivt ansvar for å bidra til at flere mennesker kan bruke sin arbeids­ kraft til gagn for seg selv og til gagn for fellesskapet. Heidi Grande Røys vil komme tilbake med utfyllende kommentarer om SVs sysselsettingspakke i sitt innlegg. Men perspektivet må jo hele tiden være dette: Det er vi som sitter her, som må prøve å få ledige hender i arbeid, for det viser seg at markedet alene ikke vil klare det. SV har foreslått ca. 1 milliard kr mer til sykehusene. Vi registrerer med tilfredshet at det i budsjettforliket er 0,5 milliarder, men vi er svært overrasket over at bud­ sjettpartiene ikke har sett på dette med balansekravet. Det er nemlig balansekravet som til sjuende og sist vil gjøre at vi også i år vil få feriestengte sykehus, og også i år vil oppleve store nedskjæringer innenfor sykehussek­ toren. Det betyr at sykehusene er pålagt å dekke inn dette store akkumulerte underskuddet innen 2006, og at man også i år vil få akkurat den samme situasjonen som i fjor. Jeg er veldig overrasket over at Arbeiderpartiet ikke har sett dette og akseptert det. Den store gjeldsbyrden helse­ 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3514 foretakene har, vil bli et stort problem og vil nødvendig­ vis gå ut over pasientbehandlingen. Vi er også overrasket over at det ikke ligger mer pen­ ger til kommunene i dette budsjettet. Og grunnen til det er følgende -- gitt den premiss at Stortinget i fjor høst, da vi vedtok det ordinære budsjettet, sa at kommunene skul­ le ha en skatteinngang som var en del av kommunenes inntekter: Skatteinngangen har blitt vesentlig lavere. Den har faktisk blitt flere milliarder kroner lavere enn det som var forutsatt. Men vi i Stortinget pålegger jo hele tiden kommunene nye oppgaver. Vi pålegger og forventer at kommunene skal løse oppgavene til beste for befolknin­ gen, som vi hele tiden er i dialog med. Derfor er det spe­ sielt å legge merke til at det altså ikke er lagt inn én krone ekstra til å bygge velferd i norske kommuner, verken i budsjettforliket eller i det opprinnelige forslaget fra Re­ gjeringen. Det betyr at resten av dette året vil bli meget krevende i norske kommuner. Vi vil igjen stå overfor en situasjon som fører til at kommunene vil komme til Stor­ tinget til høsten og si: Hør her, vi har simpelthen ikke penger til alle de lovpålagte oppgavene som Stortinget ber oss om å ivareta. Alt dette får SV til innenfor et strammere budsjett enn det Regjeringen har lagt fram. Det er kanskje litt mor­ somt for Regjeringen å registrere det. Vi mener det er riktig å ha en stram finanspolitikk nå, simpelthen fordi det ikke er det private forbruket vi ønsker å stimulere. Vi ønsker å stimulere fellesforbruket -- fellesforbruket som vil bygge velferd. Barnehagekameratene har funnet hverandre igjen i denne innstillingen med en viktig merknad og en påpe­ king til departementet av hva vi forventer at det kommer tilbake med til høsten. Dessverre har regjeringspartiene nå ramlet av. Regjeringspartiene var jo med på det store barnehageforliket, om enn motvillig. Nå har de klassiske barnehagekameratene gått sammen igjen om å gi et på­ legg til Regjeringen om å komme tilbake i høstens bud­ sjett med en detaljert gjennomgang av barnehageforliket. Barnehageforliket er en enestående suksess, men vi er bare halvveis. Barnehageforliket har gitt ny optimisme innenfor barnehagesektoren. Det gjør at mange nå har fått lavere foreldrebetaling, og vi har fått en utbygging i gang, om enn ikke så raskt som vi hadde håpet. Dette er derfor beskjeden fra stortingsflertallet til Regjeringen: Vi er nødt til å komme videre med barnehageutbyggingen. Barnehagereformen er bare halvveis. Vi er ikke i mål en­ nå, og det betyr at statusrapport og nye tiltak eventuelt må komme i statsbudsjettet til høsten. Det budsjettforliket som ble inngått, var meget be­ skjedent, om enn i riktig retning. Det dreier seg jo stort sett om oppretting av usosiale kutt som Regjeringen fore­ slår. Vi er glad for den retningen budsjettforliket gikk i, men jeg må nok tillate meg å si at det var svært beskjed­ ne greier. Helt til slutt vil jeg ta opp de forslag som SV har i inn­ stillingen, enten alene eller sammen med andre. Presidenten: Representanten Øystein Djupedal har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Torstein Rudihagen (A) [11:37:17]: Eg synest Djupe­ dal var visjonær i omtalen av dei etiske retningslinjene for oljefondet, men da budsjettforliket låg føre, brukte han uttrykket «smått», og no var det «beskjedent». Dersom ein vel å sjå litt positivt på dette, og samstun­ des bruker litt fotballspråk no i desse EM­tider, får eg eit inntrykk av at SV, og for så vidt òg Framstegspartiet, heiar veldig på Arbeidarpartiet i kampen mot regjerings­ partia. Men forventningane -- og håpet -- er sannsynlegvis så store at vi får mest kjeft for at sigeren ikkje blei større, i staden for å få kreditt for alle dei måla vi undervegs har scora. Vi har oppnådd ei styrking av Aetat med 4 000 ar­ beidsplassar, noko m.a. SV har vore veldig oppteke av i Dokument nr. 8­forslaget om tiltak mot arbeidsløyse. Vi har styrkt sjukehussektoren med 500 mill. kr, og vi har greidd å reversere mesteparten av kutta på alt som har med nyskaping, næringsutvikling og innovasjon å gjere. Er dette smått, må eg da spørje representanten Djupedal -- eller er det uttrykksforma som kanskje gjer at det blir litt smått? Øystein Djupedal (SV) [11:38:39]: Det er klart at vi har en regjering som ikke har noen ambisjoner på vegne av fellesskapet. Vi har en regjering som har som hoved­ politikk «hands off» og ikke «hands on». Det er klart at det betyr at ting humper videre. Det forliket Arbeiderpartiet har inngått, er et forlik som går i riktig retning. Det har vi gitt honnør for. Men jeg tror nok at det i mine år på Stortinget ikke er inngått et forlik som er mer beskjedent i økonomisk omfang, og der innholdet stort sett dreier seg om å rette opp de seire­ ne som Arbeiderpartiet vant i den ordinære budsjettbe­ handlingen. Så kommer Regjeringen og kutter i det, og så får Arbeiderpartiet dyttet noen av pengene tilbake. Ære være Arbeiderpartiet for det. Men det er vanskelig å si at dette var noe annet enn puslete, beskjedent eller smått. Men det er klart at jeg registrerer, og det skal Ar­ beiderpartiet på en måte ha honnør for, at de nå reviderer et budsjett de selv har gått inn for, og de har fått en regje­ ring som har en grunnleggende annen tilnærming til fel­ lesskapet, til å akseptere noen påplusninger på viktige områder. Det skal de ha. Men det er klart at denne regje­ ringen har en dagsorden som er veldig forskjellig fra det Arbeiderpartiet og SV har. Rudihagen har rett i at vi for­ håpentligvis sammen skulle klart noe langt bedre enn det Arbeiderpartiet har fått til sammen med Regjeringen. Svein Flåtten (H) [11:40:11]: En aktiv stat skal løse sysselsettingsproblematikken, sier representanten Djupe­ dal. Men det er vel fortsatt slik at for å få færre ledige må det skapes nye arbeidsplasser. Det er det neppe noen uenighet om. Regjeringens politikk går nettopp ut på det, bl.a. ved å gi betydelige skattelettelser til næringslivet. Men representanten Djupedal har både i saken om skatte­ reformen og senere sagt at skattelettelser ikke betyr noe 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3515 for verdiskapingen. Tvert imot, i forslaget til budsjett for det året som ligger her, vil man heve skattene med 3,4 milliarder kr. Mitt spørsmål til representanten Djupedal er da, bare for å bli hjulpet på vei til å forstå: Hvorfor er det bedre for de ledige som trenger nye arbeidsplasser at næringsli­ vet får ytterligere byrder i form av betydelige skatteøk­ ninger, slik SV metodisk og regelmessig går inn for, enn at skattekostnadene for norsk næringsliv reduseres? Øystein Djupedal (SV) [11:41:25]: Representanten Flåtten kan nok ikke ha lest vårt alternative budsjett sær­ lig nøye, for han ville da sett at næringslivet får lettelser med SV. Vi foreslår flere omfattende næringslivslettelser som bl.a. går på bedre avskrivningsmuligheter og lavere arbeidsgiveravgift. Men vi mener faktisk, og det tror jeg nok store deler av næringslivet også vil være enig i, at det er mange ram­ mevilkår som er viktigere enn bare skatt alene. Regjerin­ gen har et ensporet fokus: Bare vi får lav nok skatt, så er sikkert næringslivet fornøyd. Men næringslivet blir aldri fornøyd av lav skatt. Historisk viser det seg at de nasjo­ ner som har bygd opp en samfunnskontrakt mellom næ­ ringsliv, stat og borger, er de som har kommet lengst også i å utvikle et robust og godt næringsliv. Poenget er at vi er de beste til å understreke akkurat dette. Dette dreier seg om en kontrakt der næringslivet selvfølgelig må bidra, som vi må bidra, til å bygge barnehager og skoler -- og alt dette er ting næringslivet også får igjen. Derfor forbauses vi over at man f.eks. i dette budsjettet foretar kutt på forskning og kutt på innovasjon, som er noe av det staten må bidra med for å få næringslivet til å vokse, og for å få ledige hender i arbeid. Per Erik Monsen (FrP) [11:42:53]: SV har vært flinke til å profilere seg som jernbanepartiet, og vært mindre entusiastiske til veibygging. Fremskrittspartiet har en helt annen prioritering, men nok om det. Også i dagens innstilling har SV flere forslag om jern­ bane, særlig når det gjelder godstrafikk. Det er derfor litt overraskende at SV aksepterer den store økningen i kjø­ reveisavgift for Gardermobanen. Prismodellen for Flyto­ get viser at den økningen vil redusere antall reisende med 175 000 pr. år. Økningen i avgiften går langt utover det Jernbaneverket selv har bedt om, og det gis i tillegg tilba­ kevirkende kraft. Fremskrittspartiet går imot deler av øk­ ningen, Senterpartiet går imot hele, mens SV aksepterer den. Hvorfor? Øystein Djupedal (SV) [11:44:00]: I tider med stor arbeidsledighet og mange ledige hender er det viktig å bygge ut infrastrukturen i et land. Vi satser massivt på jernbane. Jernbanen har gjennom mange, mange år vært forsømt. Det betyr at vi har en jernbane som ikke er god nok eller konkurransedyktig nok, ikke fordi de mange som jobber innenfor jernbanen, ikke ønsker at det skal bli bra, men simpelthen fordi materiellet er for dårlig, skin­ negangen er for dårlig -- det er rett og slett forsømmelser gjennom mange år som gjør at vi ikke har lyktes med å få opp jernbanen som et alternativ, for mange, til biltrafikk. I vårt alternative budsjett finner vi på ny plass til store investeringer innenfor jernbanesektoren for å bedre in­ frastrukturen for dette kollektivmiddelet, og også for å få ledige hender i arbeid. Vi har altså over 10 000 ledige bygg­ og anleggsarbeidere i Norge som bare står der og lurer på: Hvorfor i himmelens navn kan ikke bare noen gi meg en jobb? Det er det vi prøver å gjøre. Det betyr at dette har vært vårt fokus. Vi har hørt hva de fra Flytoget sier, at dette sannsynligvis vil føre til 10 kr i økt billett­ pris. Vi mener at det hadde vært en riktigere satsing in­ nenfor jernbanesektoren å satse på å bygge ut infrastruk­ turen enn å gå på billettprisen på Flytoget. Bjørg Tørresdal (KrF) [11:45:11]: Nå er det sånn at SV er grunnleggende uenig i kontantstøtten og derfor foreslår å fjerne kontantstøtten over natten, fra 1. august. SV vet veldig godt at blant kontantstøttemottakerne er det studenter, det er aleneforeldre, det er familier med en annen bakgrunn, som kommer fra andre land, det er lav­ inntektsgrupper i fleng. Vi vet at kontantstøtten virker sosialt utjevnende. Det vet SV også. Like fullt foreslår de fra den ene måneden til den andre å ikke ta hundrelapper, men å ta tusenlapper fra disse småbarnsfamiliene. Det å ta over 3 500 kr i måneden fra en familie er mye mer dra­ matisk enn å ta noen hundrelapper på et egenandelskort. Er det sånn at SV uten å blunke kan ta fra disse grup­ pene, fordi SV er prinsipielt uenig i innretningen på støt­ ten? Og er det sånn at det er mye viktigere å hjelpe små­ barnsfamiliene, uansett om de har lav eller høy inntekt, når det gjelder barnehage, enn å hjelpe dem som har en stram økonomi og små barn, og som velger kontantstøt­ te? Er det sånn at SV vil hjelpe bare på sine egne premis­ ser? Øystein Djupedal (SV) [11:46:32]: Jeg er lei meg for at regjeringspartiene i denne innstillingen har valgt ikke å være med på den storstilte satsingen på barnehager som SV tok initiativet til. Etter omfattende forhandlinger i fjor ble de med, heldigvis, så det betyr at det i utgangs­ punktet var et enstemmig storting som stod bak satsingen på barnehager. Nå hopper Regjeringen av, og det er jeg lei meg for. Det betyr at dette nok en gang vil være Stor­ tingets reform, og at det er Stortinget som sørger for den­ ne storstilte satsingen på barnehager som SV har satset på. Det er vår hovedprioritet. Og det bør ikke overraske noen at SV er imot kontantstøtten. All erfaring med kon­ tantstøtten tilsier at de mål som man hadde satt seg, ikke er oppnådd, nemlig mer likestilt samvær med barna ved at en av foreldrene da skulle få mulighet og økonomi til å være hjemme. Vi er imot kontantstøtten, vi mener at den skal avvik­ les. I dette reviderte budsjettet foreslår vi på nytt -- som vi har foreslått en rekke ganger før, og som også Ar­ beiderpartiet foreslår -- at disse pengene skal gå til andre deler av budsjettet enn til kontantstøtte. Det betyr at vi ønsker å gå videre på den veien, som stortingsflertallet har gått inn for, og som Regjeringen var med på: Det vi 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3516 har bruk for nå framover, er å bygge ut barnehageplasser til alle som har bruk for det, til en overkommelig pris. Morten Lund (Sp) [11:48:02]: I 2003 ble 667 mill. kr i gaver til frivillige organisasjoner trukket fra på 373 000 selvangivelser. Det er en stor økning fra de 10 mill. kr som ble gitt med den gamle grensen for fradrag. Det viser at skatteincentiv virker. Senterpartiet var positive til den utvidelsen, SV var negative. I løpet av 2003 fikk langt flere organisasjoner godkjennelse til å ta imot slike gaver, bl.a. kan alle idrettslag og alle musikkorps nå få slike gaver. Nå står kampen om å få godkjent gaver med skattefra­ drag til lokale lag uten landsomfattende overbygninger, og Regjeringen vil begrense utvidelsen til lag med reli­ gion og livssyn som arbeidsfelt. Senterpartiet foreslår å fjerne denne begrensningen. Hvorfor vil ikke SV bidra til at de som driver frivillig arbeid på lokalplanet, skal få det litt lettere? Øystein Djupedal (SV) [11:49:16]: I likhet med svært mange hjelper jeg -- og min familie -- mange lag og organisasjoner gjennom frivillige bidrag. Dette gjør jeg fordi jeg synes det er verdifullt, og fordi de gjør et verdi­ fullt arbeid som jeg ønsker å støtte. Jeg synes det er posi­ tivt at man bidrar til lag og organisasjoner osv. man øns­ ker å gi penger til, men jeg har egentlig aldri forstått hvorfor staten skal sponse eller subsidiere det. Det at man ønsker å bidra på dugnad eller være med på idretts­ laget eller gi penger til Amnesty, er jo enestående. Men denne koblingen, at dette med å gi penger skal være skat­ temotivert -- som ordningen i utgangspunktet er -- at det skal ligge skattemotivasjon i bunnen, har jeg vanskelig for å forstå og vanskelig for å akseptere. Å bruke penger på frivillige organisasjoner er veldig bra. Denne posten har SV fått økt betydelig gjennom endring av tippenøkkeltilskuddet, noe som gjør at frivilli­ ge lag og organisasjoner nå får en helt annen mulighet til økonomisk støtte enn før. Dette er en objektiv måte å til­ dele penger på. Skattemodellen vil føre til en total skjev­ fordeling når det gjelder hvem som faktisk mottar pen­ ger, og hvem som ikke mottar penger, alt etter hvem som er flinkest til å samle inn. Og jeg tror også Morten Lund vil være enig i at det ikke er kriteriet for hvem som skal få dette. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:50:48]: Når revi­ dert nasjonalbudsjett i dag vert vedteke, legg me bak oss endå ein etappe i utøvinga av regjeringa Bondevik II sin økonomiske politikk. Hovudføringa i Regjeringa sitt forslag til revidert var kamp for arbeidsplassar og styrking av velferdstilbodet, særleg innanfor helsesektoren. Gjennom ein ryddig avta­ le med Arbeidarpartiet vert desse hovudføringane stad­ festa og kan setjast ut i livet. Uttrykket eller namnet revidert nasjonalbudsjett er vel ikkje det som reint umiddelbart vekkjer dei sterke ova­ sjonane. Revidert nasjonalbudsjett skal først og fremst vera nødvendige justeringar i det vedtekne budsjettet. Det hindrar likevel ikkje at dei vedtaka som vert gjorde i revidert, er viktige for mange enkeltmenneske, grupper og bedrifter. Den store utgiftsveksten i trygdeordningane har gjort behandlinga av revidert ekstra utfordrande. Likevel er det funne plass til viktige prioriteringar. Helsesektoren og rusomsorga er styrkt. Politiet har fått over 100 mill. friske kroner. I Kristeleg Folkeparti gler me oss over at ordninga med gåvefrådrag vert utvida, slik at trussamfunn utan nasjonalt omfang og tilsvarande ikkje­ religiøse livssynsorganisasjonar kjem inn under ordnin­ ga. Eit av dei fremste måla til Regjeringa er at den økono­ miske politikken skal leggja grunnlaget for ny vekst, for gjennom dette å ta vare på eksisterande arbeidsplassar og skapa nye. Dette er m.a. gjort gjennom budsjett som har lagt grunnlag for både lågare rente og redusert kronekurs. Behandlinga av revidert nasjonalbudsjett i dag er eit nytt steg for å vidareføra det som alt er oppnådd gjennom denne politiske linja. Me ser no at fleire delar av næringslivet rapporterer om optimisme og ønskjer å tilsetja fleire. Arbeidsløysa ser ut til å verta nesten ein halv prosent lågare enn det som vart lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2004. Tid­ legare erfaringar viser at i starten på ein oppgangskon­ junktur er næringslivet varsamt med å tilsetja folk. Men etter kvart som oppgangskonjunkturen festar seg, aukar sysselsetjingsveksten. Kristeleg Folkeparti er glad for at me fann fram til gode løysingar saman med Arbeidarpartiet. Avtalen med Arbeidarpartiet var ryddig, og har skapt ro i økonomien -- ryddig fordi også budsjettet for 2004 er gjort opp ved ein avtale med Arbeidarpartiet, og ro fordi dette gjev vik­ tige signal om stabilitet i den økonomiske politikken. Teikneseriar kan av og til gje treffande skråblikk på li­ vet. I serien «Tommy og Tigeren» seier Tommy at «et godt kompromiss gjør alle like misfornøyde». Sjølv om det er godt sagt og nok har sanningsgehalt også her på huset, vil eg med tyngd hevda at avtalen om revidert na­ sjonalbudsjett mellom regjeringspartia og Arbeidarparti­ et er ein godt balansert avtale. Det er ein avtale som tek vare på heilskapen i økonomien, samstundes som han inneheld viktige einskildtiltak innan sysselsetjing, helse, forsking og fornying. Statens petroleumsfond er, og vil vera, ein viktig del av finansieringa av den norske velferdsstaten. Ved utgan­ gen av året er størrelsen på fondet om lag 1 000 milliardar kr -- og me veit at fondet vil veksa ytter­ legare i åra som kjem. Petroleumsfondet er stort også i internasjonal samanheng. Det fører med seg eit særleg ansvar når det gjeld forvalting. Plasseringa av fondsmid­ lane i utlandet kan medverka til haldningar og handlingar som både moralsk og etisk er forkastelege, eller for å seia det på ein meir folkeleg måte: Me kan risikera at vår vel­ ferd vert ein del av andre si ulukke. Derfor er det svært Trykt 1/6 2004 Forhandlinger i Stortinget nr. 234 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3517 (Sørfonn) viktig at Regjeringa no innfører etiske retningslinjer for Petroleumsfondet. Dette er eineståande i verdssaman­ heng. Gjennom filtrering, uttrekksmekanismar og ei­ garskapsutøving vert det òg gjeve effektive verktøy for å oppfylla dei etiske retningslinjene. Etiske retningslinjer for Petroleumsfondet er ein viktig siger for alle som er opptekne av solidarisk forvalting og ei meir rettferdig verd. Det føreliggjande forslaget til revidert nasjonalbud­ sjett for 2004 er ei vidareføring av Regjeringa sin økono­ miske politikk for arbeidsplassar, for velferd og for for­ nying. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ranveig Frøiland (A) [11:55:45]: Kristeleg Folke­ parti var lukkelege i haust då regjeringspartia inngjekk budsjettavtale med Arbeidarpartiet, fordi det då vart meir pengar til verdiskaping, til å få fleire folk i arbeid, til hel­ se -- og så hindra det ein del usosiale kutt. Så kom revi­ dert budsjett, og finansministeren og Regjeringa kutta akkurat på desse områda som vi fekk fleirtal for i lag med Kristeleg Folkeparti i haust. Jan Tore Sanner bekrefta nettopp at det var ei vilja ut­ vikling å kutta i desse postane. Men ved hjelp av den av­ talen som Arbeidarpartiet og regjeringspartia har inngått no i vår, klarar vi å retta opp igjen desse skeivheitene når det gjeld verdiskaping, arbeid og helse, noko som er heilt nødvendig. Eg følte nok at Kristeleg Folkeparti og Sør­ fonn var fornøgde med dette, og eg høyrer her at det er ulike vurderingar i Regjeringa og regjeringspartia av om desse tinga er viktige. Men er det slik at revidert budsjett har vorte betre og Kristeleg Folkeparti lukkelegare etter dette forliket? K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­ sidentplassen. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:57:08]: Målet på lukke er det ikkje alltid så godt å ha tydelege parametrar på, men i Kristeleg Folkeparti er me svært nøgde med at me har fått ein budsjettavtale som gjer at Regjeringa sin politikk for nyskaping, innovasjon, arbeidsplassar og gode velferdstilbod kan vidareførast. Ei sjansesegling ved såkalla slalåmkøyring i Stortinget i samband med re­ vidert nasjonalbudsjett ville ha skapt ei heilt anna uvisse. Sett på denne bakgrunnen er me lukkelege. Så vil eg igjen presisera at det ikkje er grunnlag for å hevda at løyvingane til forsking og utvikling osv. har gått ned. Me ligg veldig høgt. Me er omtrent på opptrap­ pingsplanen. Me har i regjeringsperioden vår auka dette med milliardbeløp, i tillegg til at SkatteFUNN­ordninga er særs vellukka. Gjermund Hagesæter (FrP) [11:58:24]: Represen­ tanten Sørfonn snakkar ivrig om dei gode løysingane, som han seier, som regjeringspartia og Arbeidarpartiet har kome fram til. Eg vil peika på ei av desse løysingane som dei har kome fram til, ein auke i rettsgebyret frå 740 kr til 845 kr. Det er altså ein auke på 14 pst. Dette vil også gi nesten 100 mill. kr meir til staten. Då er det interessant å sjå på kven som må betale denne rekninga. Faktum er at ein veldig stor del av denne rekninga blir betalt av dei som har økonomiske vanskar. Dersom f.eks. eit penge­ krav på 5 500 kr fører til eit tvangssal, vil dette medføre at staten no tek seg betalt for ca. 16 000 kr -- altså ein auke på 2 000 kr, som blir ei ekstra belasting for dei som har dårleg råd. Då er mitt spørsmål: Synest representanten Sørfonn det er greitt at det er Fattig­Noreg som betaler rekninga for salderinga av nasjonalbudsjettet? Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:59:42]: Det er ikkje rett at det er Fattig­Noreg som betalar rekninga, for ikkje noka regjering har gjort så mykje for å kjempa mot fat­ tigdom, både heime og ute, som nettopp vår regjering. Når Regjeringa føreslår ein auke i m.a. rettsgebyret, har det samanheng med at ein skal skaffa inndekning for ulike velferdstiltak og andre gode som må finna si løy­ sing i budsjettet. Her må eg berre innsjå at regjeringspar­ tia, inklusiv Kristeleg Folkeparti, og Framstegspartiet er grunnleggjande usamde. Framstegspartiet løyser alle problema med å bruka meir pengar frå oljefondet osv., medan me har ei heilt anna tilnærming til dette. Me mei­ ner og har òg faglege belegg for at det ville føra til at økonomien vår ville bli øydelagd, skadelidande. Derfor må me frå tid til anna gripa til avgiftsauke. Øystein Djupedal (SV) [12:01:01]: Kristelig Folke­ partis forhold til etiske retningslinjer for oljefondet har vært en studie i dobbeltkommunikasjon gjennom mange år. De var altså imot i den innstillingen der finanskomite­ en vedtok at det skulle opprettes. Så snudde man i salen, åpenbart fordi det var for pinlig, men man hadde jo ikke snudd hvis det ikke allerede var flertall i utgangspunktet. Det var mange anledninger tidligere til å prøve å være med på dette, men de valgte å ikke være med, sannsyn­ ligvis litt motstrebende, fordi det var Høyre som hadde makten, og som bestemte at det fikk de ikke lov til å være med på. Men i dag får vi heldigvis vedtatt denne ty­ pen etisk regelverk. Det som da er interessant å legge merke til, er at man velger å ikke være med på å inkludere tobakk i dette -- to­ bakk, som Kristelig Folkeparti har hatt som sin merkefi­ ende, som de har brukt så mye krefter på -- de har sågar fått Stortinget til å vedta den mest vidtrekkende røykelov i verden. Likevel kan man fremdeles mene at det er greit at vi investerer over 4 milliarder norske kroner i de store internasjonale tobakkselskapene, som det er svært enkelt å trekke seg ut av, svært enkelt å administrere. Kristelig Folkeparti velger altså nok en gang å ha den samme dob­ beltmoralske holdning til dette som man har hatt fra dag én. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:02:18]: Det er bety­ deleg empirisk belegg for at når nokon har jobba fram ei 234 S 2003--2004 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3518 god løysing, melder det seg mange på banen etterpå for å ta æra for det som har skjedd, utan at dei har medverka så synderleg mykje og teke ansvar. Øystein Djupedal og SV er ikkje noko unntak i så måte, snarare tvert om. Når det gjeld etiske retningslinjer for Petroleumsfon­ det og tobakk, veit representanten Djupedal at Bondevik I­regjeringa hadde eit forslag om dette der regjeringspar­ tia og SV stod i lag og vart nedstemde i Stortinget. Gra­ ver­utvalet har vurdert tobakk i høve til dei etiske ret­ ningslinjene. Dei har vurdert for og imot og har konklu­ dert med at dei i denne omgang ikkje ville føreslå det. Dette har Regjeringa følgt opp. Men med dei mekanis­ mane som ligg i både uttrekk og filtrering osv., er det ik­ kje noko i vegen for at ei uetisk, umoralsk investering i tobakksindustri òg fell innafor der, anten det er filtrering eller uttrekk. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:03:42]: Det er eit prekært behov for eit betre vedlikehald av mange kyr­ kjer. Kommunane har ansvaret, og det vekte stor undring då kommunane fekk eit rundskriv med påminning om akkurat det. Det er ikkje mangel på kunnskap og vilje, det er mangel på midlar som gjer at situasjonen er slik. Senterpartiet føreslår i denne innstillinga ei låneord­ ning til oppussing av kyrkjebygg, i fyrste omgang på 500 mill. kr, etter same modell som låneordninga for skulebygg som ein så langt har positive erfaringar med. Enkelte i Kristeleg Folkeparti har teke til orde for å riva kyrkjer. Er det den generelle holdninga i Kristeleg Folkeparti? Eller er det slik at dei skuvar dette spørsmå­ let føre seg, slik som statsråden gjer no for tida? Kan Kristeleg Folkeparti tenkja seg å følgja opp eit forslag om ei låneordning for å få noko gjort og sikra eit betre vedlikehald? Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:04:54]: Represen­ tanten Meltveit Kleppa peikar på ei veldig aktuell pro­ blemstilling, som mange har nær inn på livet. Det finst nok ikkje enkle løysingar på dette. Ei låneordning kan vera éi løysing. Eg oppfatta det som eit forsøk på å vera morosam og ikkje seriøs, då nokon snakka om å riva kyrkjer. Eg hug­ sar den debatten, og det er vel ei litt romsleg fortolking, for å seia det slik, av det som vart sagt. Realiteten er at me ikkje har for mange kyrkjer, men plasseringane kan nok diskuterast, kvar dei kyrkjene ligg. Korleis ein skal ta vare på kyrkjene, som både er kul­ turskattar og gudshus, og halda dei ved like på ein for­ svarleg måte, er ei utfordring som Regjeringa og statsrå­ den heilt klart kjem til å sjå nærmare på. Men eg kan ik­ kje her og no seia at dette skal løysast på den eller den måten. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [12:06:09]: Revi­ dert nasjonalbudsjett er også et forspill til neste års bud­ sjett. Arbeiderpartiet har allerede gjort klart at vi vil bedre skoletilbudet, bygge ut eldreomsorgen og styrke helsetje­ nesten. Derfor vil vi styrke kommunesektorens økonomi. Regjeringen varsler det motsatte. De velger det motsatte, et opplegg som vil gi dårligere skoletilbud og dårligere eldreomsorg. Regjeringen velger skattelette istedenfor velferd. Mener representanten Sørfonn det er rimelig at Regje­ ringen bevisst legger opp til å svekke velferdstilbudet på disse områdene og la skolebarn og eldre betale for skatte­ lettelsene? Eller er han enig med sitt partis fylkesleder i Troms, Gerd Kristiansen, som sier: «Det moralsk riktige må være å kutte ut de forslage­ ne som søker å tilfredsstille de private lommebøkene. Bygg heller opp de offentlige velferdsgodene». Hva mener Sørfonn? Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:07:18]: Nei, sjølv­ sagt legg ikkje vår regjering opp til å svekkja velferdstil­ bodet, og all politisk handling viser det motsette. Nettopp derfor har kommunesektoren under vår regjering fått ei betydeleg styrking. Me veit at for inneverande år svikta skatteanslaget, men samtidig veit me at anslaget for pris­ veksten for kommunal tenesteyting, den såkalla deflato­ ren, er redusert med ¼ prosentpoeng til 3 pst., som ei føl­ gje av lågare lønsvekst i 2004. Me veit òg at den anslåtte inntektstveksten for kommunesektoren i 2004 vert den høgaste sidan 1997, som ei følgje av gode opplegg gjen­ nom budsjettbehandlingane. Sjølv om me ser at kommunesektoren har behov for ytterlegare midlar, er det ikkje grunnlag for å seia at ein ikkje har ytt noko til denne sektoren. Snarare tvert imot, inga regjering har gjort meir for kommunesektoren enn vår. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Morten Lund (Sp) [12:08:54]: Landet trenger en ny, næringslivsvennlig flertallsregjering. Fylkesordfører Bergsaker i Rogaland representerer Høyre. Ifølge Stavanger Aftenblad filleristet han Regje­ ringens kraftige innovasjonskutt i fylkestinget. Han sier at «regjeringens forslag kan minne om et kortsiktig be­ hov for budsjettinndekning som løses på bekostning av det vi skal leve av i tiårene som ligger foran oss». En treffende beskrivelse som sammenfatter svært mange bekymrede innspill til finanskomiteen! Slik har det vært hele tiden under denne regjeringen. Den passive og næringsfiendtlige økonomiske politikken har en prislapp som etter hvert blir svært tydelig. I denne omgangen er den økt med 4,5 milliarder kr i form av økt trygdeutgift og skattesvikt. Enn om de milliardene kunne vært brukt aktivt for å få folk i varig og verdiskapende arbeid. Det er sløsing ikke å følge en slik linje! Hvor stor må regningen bli før Regjeringen lærer? Senterpartiets budsjettopplegg for 2004 ville gitt grunnlag for 17 000 årsverk i økt sysselsetting, 6 000 års­ verk innenfor skole og omsorg, 1 000 i vegsektoren, 4 000 i bygg og anlegg og 6 000 i privat sektor for øvrig. Vi brukte 3,7 milliarder kr utover Regjeringens budsjett­ balanse. Fordi Regjeringen nekter å følge en slik syssel­ settingslinje, pøser den nå på med 4,5 milliarder oljekro­ 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3519 ner for å dekke tap, pluss at egenandeler og gebyrer økes og viktige bevilgninger kuttes. Budsjettpartnerne har blitt enige om at situasjonen krever at det brukes ytterligere 700 oljemillioner, totalt 5,2 milliarder kr mer enn det som var det absolutt maksimale for fem måneder siden -- 1,5 milliarder kr mer enn Senterpartiets balanse, som ble kalt for totalt uansvarlig. Hvor er de uløste oppgavene og mulighetene for verdiskaping som kan gi folk arbeid fort? Hvilke tap kan vi oppleve hvis vi ikke får en aktiv næringspolitikk? Senterpartiet har tenkt etter de linjer også i dette bud­ sjettforslaget. Vi har ikke glemt vinterens debatt om kir­ ker som forfaller, og vil ha en låneordning tilsvarende den vi har for skolebygg. Vi ser at kommunesektoren har et svært gap mellom oppgaver og økonomi. Gapet er økt på grunn av skatte­ svikten. Vi vil bevilge 700 mill. kr for å kompensere det tapet. Med Regjeringens opplegg for sektoren kan mange med jobb i skole og eldreomsorg måtte sies opp. I forhold til Regjeringens forslag øker Senterpartiet satsingen på forskning, næringsutvikling og tiltaksar­ beidsplasser med 1 680 mill. kr. Dette er 1,3 mil­ liarder kr mer enn i den inngåtte avtalen. Vi bruker 580 mill. kr på veginvesteringer og 500 mill. kr til en dis­ triktsrettet låneordning. SND bidrog til å skape fem nye arbeidsplasser for hver million de fikk. I vår næringssatsing inngår også en reduksjon i bedrif­ tenes gebyr til Mattilsynet med 100 mill. kr. Det er me­ ningsløst at vi skal være på Europa­toppen i slike gebyr. Vi hadde ventet å få støtte til dette fra bl.a. Arbeiderparti­ et. I bladet Kjøttbransjen fra i vinter siteres partiets næ­ ringspolitiske talskvinne Aud Gaundal: «Jeg håper og tror at behandlingen av revidert na­ sjonalbudsjett i mai vil bidra til en tilbakeføring av de rundt 100 mill. kr som denne bransjen mistet i forbin­ delse med budsjettforliket i fjor.» Som kjent har Arbeiderpartiet vært med på de to aktu­ elle budsjettavtalene. Permitteringsreglene må være mer langsiktige enn seks måneder. Vi vil ha 42 ukers periode og tre dagers lønnsplikt som permanent ordning. Senterpartiet plusser på 1 milliard kr til helseforetake­ ne og opptreningssentrene, slik et stort flertall lovet den dagen revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram. Det var faktisk et krav fra hele opposisjonen den dagen. Veksten i norsk økonomi er nå like stor som i sen­ trumsregjeringens glanstid. Men veksten er forbruksdre­ vet og gir få nye jobber. Statistikken viser reduserte in­ vesteringer i næringslivet. Husholdningenes kjøpekraft øker mye: pluss 7 milliarder kr på grunn av lavere rente og 110 milliarder kr på grunn av økte lån det siste året. Salget av biler er rekordstort. Prisene på boliger og hytter er rekordhøge. Det offentlige har så dårlig råd at Regje­ ringen kutter i bevilgningene til sikkerhetsopplæring for fiskere og til å markedsføre norske reiselivsmål i utlan­ det. Det er fordi dens hovedmål er å gi enda mer privat kjøpekraft gjennom skattelette. Senterpartiet mener at dette er en politikk som raskt vil bygge ned norsk pro­ duksjon og gi oss en permanent høgere ledighet. Mulig­ hetene til å utvikle nye arbeidsplasser blir dårligere. Den­ ne politikken sikrer ikke det vi skal leve av i de neste ti­ årene. Det er ikke på dette viset framtidens pensjoner sik­ res best! Jeg skal herved få sette fram Senterpartiet forslag. Jeg ber også om å få rette opp en feil i Innst. S. nr. 250. På side 232 spalte to nederst skal Senterpartiet ut av merknadens åtte siste linjer, men være med på forslaget på neste side. Det handler om Tausambandet i Rogaland. Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt opp de forslag han selv refererte. Korrigeringen i innstillingen er hermed registrert. Det blir replikkordskifte. Tore Nordtun (A) [12:14:29]: Jeg lyttet med inter­ esse til Morten Lunds innlegg og beskrivelsen av Senter­ partiets budsjett, for det budsjettet er ganske ekspansivt. Men jeg legger merke til visse merknader som Morten Lund har skrevet i innstillingen. Senterpartiet frykter at et lavt rentenivå ser ut til å bli videreført, og det kan føre til, skriver Senterpartiet, en sterk stimulans i norsk øko­ nomi. Det synes jeg ikke samsvarer med det Morten Lund sa i sitt innlegg. Det står videre i komitemerknaden fra Senterpartiets side at det norske arbeidsmarkedet vi­ ser tegn på hysterese­effekter. Det er en betegnelse jeg må ha en dypere forklaring på. Menes det at det er hyste­ rese­effekter Senterpartiet legger inn i sitt budsjett nå når de skal øke det med så mange arbeidsplasser som de reg­ ner med? Morten Lund (Sp) [12:15:56]: Arbeiderpartiets be­ kymring for ekspansiviteten i vårt budsjett, er jeg litt lei meg for. Det er synd at vi ikke kunne bli enige om at vi akkurat nå, disse årene etter at den nye regjeringen greide å kjøre næringslivet i Norge nærmest i grøfta, over of­ fentlige budsjetter skulle kunne bidra med noen milliar­ der mer og med tro på det å stimulere og hjelpe dem som kan skape nye arbeidsplasser med statlig støtte, slik at SND, eller Innovasjon Norge, som det nå heter, kan si ja i stedet for nei. Det hjelper litt, det som Arbeiderpartiet har gjort, men det hjelper ikke nok, og det har vi nå etter hvert erfaring for. Det lave rentenivået har ikke fått bedriftene i Norge til å investere mer. Investeringene har gått dramatisk ned i 2002 og 2003, og ennå har de ikke begynt å vokse. Det burde vi være bekymret for. Det trengs noe mer enn en ekspansiv pengepolitikk for å få maskineriet i gang igjen. Det ser vi. Per Erik Monsen (FrP) [12:17:25]: Representan­ ten Lund sa noe interessant i begynnelsen av sitt innlegg. Han sa at Norge trenger en ny og mer næringsvennlig re­ gjering. Nå er det jo et regjeringsalternativ som har stått fram i det siste. Mitt spørsmål er: Hvordan ser representanten Lund for seg at en regjering med et sterkt SV vil være i stand til å føre en mer næringsvennlig politikk, og på hvilke områder ser han da for seg forbedringer? 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3520 Morten Lund (Sp) [12:18:19]: En ny næringslivs­ vennlig flertallsregjering med et sterkt senterparti vil være en betydelig forbedring i forhold til i dag. Når vi møter næringslivet med deres henstillinger om å gjøre noe f.eks. med permitteringsloven, er ikke SV og Senter­ partiet uenig med dem i det. Når det ønskes betydelig styrking på samferdsel, enten det er i forbindelse med transportplanen eller det enkelte års budsjett, er det ikke SV og Senterpartiet som holder igjen. Det er det Regje­ ringen som har gjort. Når det så gjelder å rette opp skavankene etter det re­ viderte nasjonalbudsjettet nå for Innovasjon Norge, er det jo ikke Senterpartiet og SV som er problemet for å få rettet opp det. Vi har plusset på betydelige beløp i for­ hold til det, på toppen av de kuttene som er tatt. Jeg tror det ikke skulle være den minste kunst å være bedre i forhold til norsk næringsliv enn den regjeringen vi har i dag. Erfaringene fra 2002 og 2003 skremmer. Olav Gunnar Ballo (SV) [12:19:42]: Jeg vil først oppklare en åpenbar misforståelse. Jeg oppfattet det slik at representanten Monsen mente at det var SV som skulle være sterk i den nye regjeringen! Så til spørsmålet. Jeg registrerer at Senterpartiet fore­ slår 1 milliard kr mer til sykehusene, som for så vidt er den samme summen som SV ønsker å styrke helseforeta­ kene med. Men jeg ser at presisjonsnivået med hensyn til styrking ikke er spesielt høyt. Man vil ha det inn i de ge­ nerelle rammene. Nå har vi hatt et lønnsoppgjør innenfor sykehussekto­ ren der vi ser at enkeltgrupper, altså enkeltleger, har fått en lønnsvekst på mer enn 100 000 kr på et år. Ser Senter­ partiet behov for å legge skarpere føringer med hensyn til lønnsforhandlingene i helseforetakene, slik at man hind­ rer at påplusninger og økte bevilgninger fra Stortinget bare går med til en lønnsfest i helseforetakene, i stedet for at det brukes målrettet innenfor områder som f.eks. psykiatri og rusomsorg, der man kunne ha oppnådd mer på disse områdene hvor man i dag står for svakt. Morten Lund (Sp) [12:21:05]: Det trengs større inn­ tekter til helseforetakene. Det tror jeg vi bør bli enige om alle i hop når vi ser underskuddstallene fra 2003 som har kommet på bordet. Det monner ikke med 1 milliard kr ekstra heller, og vi har tidligere framsatt forslag om å slette gjelden de drog med seg fra tidligere. I tillegg skulle vi selvfølgelig ha ønsket at Stortinget kunne ha lagt strenge føringer på lønnsveksten. Vi har i dag lagt et forslag på bordet som vil gjøre noe med pen­ sjonsavtalene og sette begrensninger på pensjonsavtale­ ne først og fremst i helseforetakene. Folk er fortvilt når de ser hva som har skjedd på disse få årene. Men fordi helseforetakene ble fristilte helseforetak, mot våre stemmer, er det kanskje begrenset hvilke muligheter en egentlig har. Men vi inviterer i dag Stortinget til å ta fatt i akkurat dette punktet. La oss begrense pensjonene som direktørene i helseforetakene kan få, til 8G. Ingen skal kunne få mer i offentlige pensjoner i Norge, er vårt forslag. Dagrun Eriksen (KrF) [12:22:28]: Senterpartiet har nå meldt seg på i skyggeregjeringen, eller skal vi si spø­ kelsesregjeringen, til Jens Stoltenberg, og vi ser hvordan partiene SV og Senterpartiet ivrer etter å komme nær­ mest Jens, mens Arbeiderpartiet ikke helt har vent seg til at de kanskje ikke lenger er alene om å være konge på haugen. En slik regjering, om de skulle klare å få flertall her i salen, vil ta bort kontantstøtten og redusere støtten til fri­ skoler. Både Giske, Djupedal og Stoltenberg har ganske klart gitt beskjed om at den ordningen som så mange be­ nytter seg av, skal vekk. Vi ser også at Senterpartiet nå har begynt å snevre inn kontantstøtten ved at bare de som er hjemme med barna, skal nyte godt av ordningen. Er man eksempelvis student og kan passe barna selv, skal man miste et viktig økonomisk supplement. Dette minner nok mer om en sosialismens «vi vil bestemme alt for deg», og er ikke en tillit til at foreldre ordner sin hverdag slik den passer deres liv best. Er dette en ny linje fra Sen­ terpartiet? Tar de bort fleksibilitet og mangfold og blir med i en sosialistisk regjering? Morten Lund (Sp) [12:23:57]: Etter at norske velge­ re i ganske lang tid har hatt mindretallsregjeringer og sett hva slags tap det fører med seg, tror jeg at det etter valget blir vanskelig å unngå at vi får en flertallsregjering. Det håper jeg inderlig at vi får, og at noen vil ta ansvar for å sitte i en slik regjering. Senterpartiet ønsker det. Senterpartiet vil være med hvis vi blir sterke nok og får gjennomslag nok i den politiske plattformen som skal legges. Da må også de andre vise vilje til det. Hva poli­ tikken blir på det enkelte området, er ikke så godt å si. Hvis vi tenker tilbake til forrige valgkamp og ser på det som var Kristelig Folkepartis standpunkt i diverse saker før valget, og det som ble stående i Sem­erklæringen, ser vi at det kan skje forandringer. Jeg håper at Senterpartiet ikke forandrer sine politiske standpunkt så mye som det Kristelig Folkeparti har gjort i denne perioden. Vi har mange ganger vært fortvilet over det, men vi håper at Kristelig Folkeparti også kan forandre seg tilbake til det de var da vi skrev merknader til langtidsprogrammet før forrige valg. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. May Britt Vihovde (V) [12:25:22]: For Venstre har det viktigaste ved revideringa av budsjettet for 2004 vore å sikra den utviklinga vi ser når det gjeld nedgangen i ta­ let på arbeidsledige. Statsbudsjettet som blei lagt fram i haust, var svært stramt og hadde som hovudmålsetjing å sikra eksisterande arbeidsplassar samt å motivera til at det blei skapt nye. Difor var det viktig for Venstre at ein ved revideringa av statsbudsjettet hadde dette som ho­ vudmålsetjing. Kritikken mot Samarbeidsregjeringa for manglande innsats for å skapa arbeidsplassar manglar fullstendig rot i verkelegheita, for høyr no her: Sidan Samarbeidsregje­ ringa tok over hausten 2001, har løyvingane til offentleg FoU­innsats auka med i underkant av 3 milliardar kr. I 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3521 tillegg har vi fått SkatteFUNN­ordninga med ein skatte­ lette på 4 milliardar kr, som utløyser 8 milliardar kr i auka forsking. Kapitalen i Forskingsfondet aukar frå 10 milliardar kr i 2001 til 32,8 milliardar kr når vi i dag vedtek revidert nasjonalbudsjett. Skattelette på mellom 12 milliardar og 13 milliardar kr har også vore vesentleg for at ikkje fleire bedrifter skulle redusera aktiviteten sin og dermed gjera fleire arbeidsledige. Er dette ein puslete innsats? Nei, president! Folketrygda er under press. Veksten i utgiftene til fol­ ketrygda tek store delar av den årlege veksten i økonomi­ en og gjer det vanskeleg å finna nødvendige ressursar til andre prioriterte oppgåver. Folketrygdutbetalingane er 3,2 milliardar kr høgare enn det ein la til grunn i saldert budsjett, og desse auka kostnadene må finansierast. I år bruker vi 26 milliardar kr på sjukefråvær. Til samanlik­ ning er det meir enn vi bruker på politi, påtalemakt, feng­ sel, mattryggleik og vegar til saman. Berre auken på 1,45 milliardar kr sidan salderinga svarer til det vi årleg bruker på rettsvesenet i Noreg. Det er stor privat rikdom i Noreg, som kombinert med trygderettar og pensjonsforpliktingar som tårnar seg opp, gjer at ein må våga å forlata tankegangen om at velferds­ ordningane skal smørjast likt utover heile befolkninga. Dersom eg skal vera litt sjølvkritisk, kan eg vel innrøm­ ma at ved å subsidiera kvar barnehageplass med 12 000 kr er det mange med god inntekt som har fått ein stor skattelette. Vi må ha ein velferdspolitikk som tek vare på dei som aller mest treng hjelp frå fellesskapet, og vi må ha eit so­ sialt ansvar for å sikra alle verdigheit i alle livsfasar. Venstre er godt nøgd med at ein aukar satsinga innan rus­ omsorga med ytterlegare 100 mill. kr. Auka livskvalitet og verdigheit for våre narkomane er ei hjartesak for meg og Venstre. Denne auken, saman med dei auka løyving­ ane som allereie ligg i statsbudsjettet, viser at Samar­ beidsregjeringa har vilje til å prioritera dei som verkeleg treng hjelp. Petroleumsfondet skal sikra at framtidige generasjo­ nar skal ta del i den velferda som oljeførekomstane våre har gitt oss. Samstundes har fondet ei etisk plikt overfor dei som blir berørte av verksemdene fondet investerer i. Venstre er svært glade for at det siste omsynet no er ma­ terialisert i form av etiske retningsliner for Petroleums­ fondet. For Venstre er det viktig at ein ikkje berre utøver aktiv eigarskap, filtrering og uttrekk, men at vurdering­ ane og vedtaka også er offentlege. Venstre er difor svært tilfreds med at eit fleirtal i komiteen peikar på at det er viktig med openheit rundt oppfølginga av dei etiske ret­ ningslinene. Openheit vedkomande filtrering og uttak er i tråd med prinsippet om offentlegheit i forvaltinga, samti­ dig som det vil fremma etisk forvalting. Venstre tek soningskøen på alvor, og arbeidet med å redusera soningskøen blir prioritert høgt av Regjeringa. Regjeringa har både auka kapasiteten ved fengsla og bi­ drege til auka bruk av samfunnsstraff som alternativ straff. Difor undrar det meg at eit fleirtal i denne salen verkeleg meiner at Justisdepartementet ikkje bør vera oppteke av effektiv ressursbruk og kvalitetssikring av byggjeprosjekt. Det må jo vera det fleirtalet meiner med sin merknad vedkomande bygging av eit nytt fengsel i Halden. Politikken til Regjeringa ber frukter. I første kvartal blei faktisk soningskøen redusert. Venstre er godt nøgd med eigen innsats både i Regje­ ringa og på Stortinget denne våren. Stabiliseringspolitik­ ken til Regjeringa verkar i kampen mot den aukande ar­ beidsløysa. I Økonomiske analyser nr. 1/2004 skriv SSB: «Og arbeidsledigheten økte mindre i denne ned­ gangskonjunkturen enn hva tilfellet har vært i andre nedgangskonjunkturer siden 1970­tallet.» Med dette utgangspunktet kan ein seia at stabiliser­ ingspolitikken har vore vellykka gjennom 2003. Ifølgje ei arbeidskraftundersøking gjord av SSB stig no syssel­ setjinga, og ho viser ein oppgang på 12 000 menneske sidan i fjor sommar. Dette viser at politikken til Samar­ beidsregjeringa gir resultat. Etter Venstre sitt syn er det å få fleire bort frå arbeidsløysekøen det viktigaste akkurat no. Til slutt: I ein situasjon med høg arbeidsløyse er det viktig at nokon tar ansvar, og at det blir gitt føreseielege rammer som gjer at næringslivet tør satsa på å skapa nye arbeidsplassar. Vi er glad for at Arbeidarpartiet -- ved handsaminga av statsbudsjettet i haust, og nå ved revi­ sjon av dette -- er med og tek dette ansvaret. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Svein Roald Hansen (A) [12:30:47]: Representan­ ten Vihovde sa at Venstres viktigste mål var å skape nye arbeidsplasser. Venstre ynder jo å markedsføre seg som småbedriftenes parti. Men da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, var de største kuttene nettopp på et av de viktigste verktøyene vi har for å få fram nye småbedrifter gjennom innovasjon og nyskaping. Det ble møtt med både vantro og hoderysting. Innovasjon Norge måtte stanse sin saksbehandling, og det kom altså fra en regje­ ring som hevder å legge opp til at Norge skal bli et av verdens mest nyskapende land. Dette er ikke første gang nettopp disse postene har fått føle sparekniven når Regje­ ringen skal sy sammen budsjettet. Nå blir det ikke noe av disse kuttene. Jeg går ut fra at representanten Vihovde er glad for at Arbeiderpartiet både i høst og nå sørger for at dette ikke blir satt ut i livet, og at Innovasjon Norge nå kan fortsette behandlingen av søknadene. Venstre kan vel ikke mene at tidligere økninger i be­ vilgningene til forskning og utvikling, som representan­ ten viste til, var blitt så store at det nå var fornuftig å ta dem litt ned? May Britt Vihovde (V) [12:32:03]: Eg håpar at re­ presentanten Hansen er einig med meg i at å ha ein svak­ are kronekurs og ei lav rente har vore noko av det vikti­ gaste ein kunne gjera, rett og slett for å få redusert den nedbygginga som har vore på mange arbeidsplassar, spe­ sielt langs kysten i konkurranseutsett industri. Når eg vi­ ser til kva denne regjeringa faktisk leverer innanfor forsk­ ing og innanfor SkatteFUNN og Forskningsfondet, er det for å visa at Regjeringa faktisk tek nyskaping på alvor. 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3522 Så får ein eit forslag om eit kutt på 168 mill. kr. Det var kanskje ikkje eit kutt som alle tok bølgja over. Men for å halda på stramheita i budsjettet og for å kunna dekkja inn trygdeutbetalingane og dei store sjukefråværskostnade­ ne som ligg der, forsvarer faktisk Venstre at det var eit kutt som var nødvendig for å halda stramheita i budsjet­ tet. At dette no er reversert, og at ein har funne andre kutt, kan for så vidt vera greitt, men det var ikkje akkurat dei store inndekningane som låg i Arbeidarpartiet sine forslag heller. Per Erik Monsen (FrP) [12:33:24]: Representanten Vihovde har gjentatte ganger, i likhet med andre repre­ sentanter for regjeringspartiene, kommet med skråsikre påstander om at Fremskrittspartiets økonomiske politikk ville ført til høyere rente og sterkere krone -- senest i re­ plikkveksling med representanten Solholm på tirsdag. Det er altså Regjeringens stramme og ansvarlige fi­ nanspolitikk som har ført til lav rente og svakere krone. Men denne politikken har altså vært å bruke mer penger enn Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative budsjett. Hvordan henger dette sammen? Hvis det er slik at det er Regjeringens politikk som har alt ansvaret, og ikke lave importpriser, internasjonale konjunkturer osv. -- kort sagt at sammenhengene er noe mer kompliserte -- må det vel også være slik at det er Re­ gjeringens politikk som har ansvaret for de mer enn 100 000 arbeidsledige? May Britt Vihovde (V) [12:34:31]: Jo, Regjeringa sin politikk verkar. Det å ha ein stram finanspolitikk har faktisk vore med og gjort at vi har trygge arbeidsplassar. Skulle vi følgt Framstegspartiet sine budsjettforslag -- eg hugsar ikkje talet på milliardar i påplussing i budsjettet for 2004, men det var eit monaleg tal -- hadde vi fått des­ se utgiftene i tillegg til at sjukefråværskostnadene hadde gått opp, trygdeutbetalingskostnadene hadde gått opp, og skatteinntektene hadde gått ned. Då hadde ein fått ein bruk av oljefondet og det framtidige pensjonsfondet som hadde vore enorm, som hadde gitt feil signal ut i mark­ naden, og som faktisk hadde gjort at renta hadde gått opp og kronekursen hadde blitt meir ugunstig. Det å føra eit stramt budsjett og halda igjen på dei offentlege utgif­ tene er viktig, men det er ikkje Framstegspartiet noko særleg flinke til, for dei har faktisk milliardinvesteringar overalt. Geir­Ketil Hansen (SV) [12:35:48]: Representanten Hill­Marta Solberg har på vegne av samtlige partier med unntak av regjeringspartiene fremmet et forslag om at den islandske fabrikktråleren «Gudrun Gisladottir», som ligger på 40 meters dyp i Nappstraumen i Lofoten, blir hevet som tidligere forutsatt. Fartøyet sank for to år si­ den, og det har hele tiden vært en forutsetning at båten skulle heves, fordi den representerer en forurensningsfa­ re der den ligger i et sårbart og viktig fiskeriområde i Lo­ foten. Den burde ha vært hevet for lenge siden. Det er sterkt kritikkverdig at det ikke allerede har skjedd. Det politiske ansvaret ligger hos fiskeriministeren. Det fore­ ligger bl.a. uttalelser fra et kompetent bergensfirma om at hevingen kan gjennomføres i løpet av en måned. Hva mener Venstre om den saken? Støtter Venstre forslaget? Det står mye i Venstres program om miljø og at partiet vil beskytte sårbare fiskeriområder mot for­ urensning. Bør «Gudrun Gisladottir» heves og fjernes fra Lofoten, slik at vi unngår at et sårbart fiskeriområde blir forurenset? May Britt Vihovde (V) [12:37:02]: For 2003 har det blitt løyvt 11 mill. kr til heving av «Gudrun Gisladottir». Men det viser seg at desse løyvingane er altfor små. Det at det har teke lengre tid å få trålaren heva, kjem ikkje av sommel, men ugunstige vêrforhold. Når fiskeriministeren no seier at det er utruleg kom­ plisert å heva vraket, men at dei vil fjerna oljen og der­ med hindra den utsleppstrusselen som ligg der, så trur Venstre på fiskeriministeren. Det forundrar meg at det heller ikkje har kome krav om iallfall å få vita kostnade­ ne ved det. Det vil bli vesentleg dyrare enn 11 mill. kr, og eg ville gjerne visst kva ein fekk igjen på miljøsida for det dette ville kosta. Det kunne kanskje vore meir fornuf­ tig å bruka dei pengane til noko anna som er mykje vik­ tigare for miljøet -- og la båten liggja der han ligg. Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:38:11]: I proposisjonen fremmer Regjeringen en rekke forslag til omlegging av finansieringssystemet for bygging av studentboliger. Forslagene innebærer ikke, slik Senterpartiet ser det, en økt satsing fra Regjeringens side, men kort oppsummert et nullsumsspill der spilleregler endres før alle student­ samskipnadene har kommet i mål med oppbyggingen. Regjeringens forslag om å redusere statstilskuddet og heve låneandelen, parallelt med lengre løpetid for lånene, vil kunne gi økte kostnader for samskipnadene, som i sin tur vil måtte sende regningen til studentene i form av økt husleie. Mener representanten Vihovde at det er god vel­ ferdspolitikk på denne måten å la framtidige studenter måtte bære risikoen for eventuelle økte kostnader ved ut­ byggingen? May Britt Vihovde (V) [12:39:21]: Under høyring­ ane i finanskomiteen var dette òg eit tema som student­ organisasjonane tok opp med oss. Dei syntest faktisk at dette var ei ordning som på kort sikt verka fornuftig. Ein fekk bygd fleire studentbustader, men dei signaliserte òg at det låg føre nokre utfordringar på lang sikt når det gjeld vedlikehaldskostnader, og at dette òg kunne medfø­ ra, som representanten Skjælaaen var inne på, auka utgif­ ter for studentane. Dersom målet først og fremst er å få bygd fleire bustader, får vi heller ha som målsetjing på lang sikt å få gjort noko med stipendandelen, slik at stu­ dentane kan møta desse kostnadene, og kanskje vi på sikt kunne prisjustera stipendandelen. Steinar Bastesen (Kp) [12:40:30]: Vi kommer tilba­ ke til «Gudrun Gisladottir». Den er erklært som vrak der den ligger i Nappstraumen. Ved fjerning av olje og annen forurensningsfare vil den ikke bety noen miljøtrussel, sa 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3523 representanten Vihovde. Departementet skal altså få lov til å dumpe vrak i Nappstraumen, det går representanten Vihovde inn for. Kan alle fiskere som kondemnerer bå­ ter, også dumpe vrak i sjøen, eller er det bare departe­ mentet som skal få lov til det? Er det Venstres holdning? May Britt Vihovde (V) [12:41:22]: Nei, det er fak­ tisk ikkje Venstre si haldning at det skal dumpast vrak -- korkje her eller der. Vi har vore pådrivarar for og opp­ tekne av at ved skipskatastrofar skal vrak fjernast. Men det eg vil seia i denne saka, er at hevinga av dette vraket kostar mykje meir enn det som ligg i budsjettet, og fiskeri­ ministeren har ikkje fått dei pengane, dei er ikkje løyvde på budsjettet. Det har heller ikkje kome forslag i denne salen om at desse pengane skal løyvast. Dersom ein øn­ skjer å ta den auka kostnaden ved å heva vraket, skal ik­ kje Venstre motsetja seg det, vi ser at på sikt kan det vera den beste løysinga. Men så lenge fiskeriministeren seier at ved å la vraket liggja der, og ved å ta ut olja, er det ik­ kje nokon forureiningsfare, så trur eg faktisk fiskerimi­ nisteren på det. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Steinar Bastesen (Kp) [12:42:33]: Jeg skal la «Gud­ run» ligge i fred. Kystpartiet vil gi dette budsjettet en verdikonservativ profil. Jeg registrerer at Regjeringen foreslår mange end­ ringer i budsjettene for statlige etater og institusjoner. Det er både forstyrrende og frustrerende for bedrifter, kommuner og statlige etater når Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett kommer med mange framlegg om for­ andringer. Vi er mange her i denne sal som er mye ute blant folk, og vi danner oss et inntrykk av hva de mener. Kanskje er det bare originaler jeg har møtt, men de fleste jeg snakker med, ønsker langsiktighet og forutsigbarhet. De mener rett og slett at trygghet på dette området må være grunn­ laget for at etaten eller bedriften skal kunne se framover og utvikle seg. Hva opplever man så? Regjeringen fremmer det ene forslaget etter det andre i revidert budsjett, forslag som betyr kutt. Regjeringen fører en politikk som om landet er i ferd med å bli bankerott. Men det er jo det motsatte som skjer. Landet har for tiden en historisk god økonomi. Likevel skal det kuttes, likevel skal fiskerne miste sin ho­ vedavtale med staten, likevel skal man stresse norsk næ­ ringsliv. Begrunnelsen er selvsagt at denne regjeringen holder fast ved handlingsregelen og skal presse igjennom store skattelettelser, og da særlig til dem med store formuer og høye inntekter. Det blir feil, men det er en pedagogisk god politikk. Høyresiden -- som denne regjeringen er en del av -- viser at de mener alvor med sin politikk. Ja, en kan sannelig si at høyrepolitikken fungerer. De viser at de prioriterer sto­ re skattelettelser for de rike, på bekostning av en langsik­ tig og fornuftig investering i landet grunnet på en blan­ dingsøkonomi som velferden i dette landet er bygd på. Kystpartiet er dypt bekymret over at flertallet på Stor­ tinget viser så liten interesse for å la staten bidra med in­ vesteringer i moderniseringen av dette landet. For å nev­ ne et eksempel: Kystvakten får i dag ca. 700 mill. kr. Det er mye mindre enn det staten bruker på morsmålsopplæ­ ring. Tenk dere litt om! Kystvakten skal ivareta våre in­ teresser, realverdiene i havet. De har ikke penger nok til å fylle opp tankene så de kan få båtene ut og seile. Vi bruker mer penger på morsmålsopplæring. Vi mener at en større del av oljeformuen må benyttes til hjemkjøp av aksjer i norske bedrifter. Den må brukes til en forsering av utbyggingen av vegnettet. Jeg har da særlig Kyststamvegen og vegstrekninger like til Kirke­ nes i tankene. Man må sikre at hurtigruta forblir en norsk juvel. Denne ruten er en norsk merkevare og livsnerven for folk i Nord­Norge vinterstid. Ja, den eneste, iallfall den beste, markedsføreren vi har i utlandet, er hurtigruta. Den må bestå som norsk næringsveg. Kystpartiet vil investere i utviklingen av de maritime næringene, vi vil ha pilotprosjektet Stad skipstunnel ut­ bygd, vi vil modernisere kraftverkene i landet. Vi vil ha et helsestell som må tilpasses eldrebølgen som vil rase innover landet. Dette er ikke utopiske prosjekter. Det er realistiske prosjekter, som vil bidra til at Norge blir en sterkere og mer selvstendig nasjon. På denne bakgrunn vil jeg fremme de forslagene som Kystpartiet har kommet med i innstillingen. For øvrig vil jeg avslutte med å si at Kystpartiet er imot at Norge skal selges bit for bit. Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har tatt opp de forslag han refererte til. Torstein Rudihagen (A) [12:47:30]: «Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.» Dette er Regjeringa sine ord, gjentekne av statsminis­ ter Bondevik så seint som under opninga av Regjeringas Innovasjonsforum den 11. juni. Men her er det tydelegvis lang avstand mellom liv og lære. I Regjeringas framlegg til revidert nasjonalbudsjett var det lagt opp til dramatis­ ke kutt i tiltak og verkemiddel som nettopp skal stimule­ re til nyskaping og utvikling av næringslivet. Innovasjon Norge skulle kuttast med 165 mill. kr. I påvente av endeleg behandling i dag har Innovasjon Norge måtta stoppa store delar av kundebehandlinga. Her var kutt i forsking, i verdiskapingsprogram for jord­ og skogbruk -- ja på ei rekkje område for næringsutvik­ ling, område som Arbeidarpartiet i sitt budsjettforslag for 2004 hadde styrkt, og som vi også delvis hadde fått gjen­ nomslag for i budsjettavtala med regjeringspartia. Trass i at arbeidsløysa held seg på langt over 100 000, foreslo ikkje Regjeringa å vidareføre auken i talet på til­ taksplassar som vi fekk til for første halvår. Permitterings­ perioden vart foreslått redusert frå 42 veker til 26 veker. 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3524 Utanom det å styrkje helseforetaka og stoppe auken i ei­ genandelar var det derfor tiltak for å skape nye arbeids­ plassar og ein aktiv arbeidsmarknadspolitikk som Arbei­ darpartiet måtte prioritere i behandlinga av revidert na­ sjonalbudsjett. Dei som står utanom avtala, hevdar at det er beskje­ dent og smått det som Arbeidarpartiet har oppnådd i for­ liket. Men innafor ei ramme på 1,3 milliardar kr har vi oppnådd viktige endringar: Vi har fått 4 000 nye tiltaks­ plassar og vidareføring av høvet til å permittere tilsette i 42 veker. 376 mill. kr går til å reversere forslag til kutt i forsking og innovasjon og til å styrkje infrastrukturen. Det blir sett av til saman 100 mill. kr i 2004 og 2005 til å skape nye arbeidsplassar i Årdal og Høyanger. Helse­ foretaka får 500 mill. kr i auka løyvingar, og det blir in­ gen auke i eigenandelane på helse. I avtala er det vidare semje om å halde ved lag pressestøtta, støtta til norsk film og støtta til kjøp av friareal. Arbeidarpartiet meiner at det er viktig å hindre at den høge arbeidsløysa «bit seg fast». Det er derfor nødvendig å sørgje for at dei som no er ledige, ikkje blir støytte ut av arbeidslivet, men får moglegheit til å styrkje sine kva­ lifikasjonar og moglegheiter til aktiv arbeidsinnsats i nye jobbar. Dei arbeidslause må derfor få eit differensiert til­ bod om yrkespraksis, lønstilskot, vikarordningar og ordi­ nære opplæringstiltak. Det er verdt å merke seg kva ar­ beidsdirektøren konkluderte med på eit seminar om ar­ beidsløysa i finanskomiteen 12. mai i år: «Arbeidsmarkedstiltakene har en positiv effekt på deltakernes framtidige yrkeskarriere -- særlig for per­ soner med særskilte problemer på arbeidsmarkedet.» Eg merka meg også at ho meinte erfaringane synte at målretta innsats overfor arbeidsledige og yrkeshemma er god samfunnsøkonomi. I Arbeidarpartiet sitt alternative statsbudsjett for i år foreslo vi å bruke i overkant av 2,1 milliardar kr meir enn Regjeringa til ein aktiv politikk for å skape og sikre ar­ beidsplassar. I budsjettavtala vart det semje om 900 mill. kr meir til dette. Arbeidarpartiet kunne derfor ikkje godta Regjeringa sine forslag til kutt på desse om­ råda i revidert nasjonalbudsjett. I avtala med regjerings­ partia har vi fått reversert mykje av dette. Dette betyr at det blir meir til nyetablerarar og verksemder i ein tidleg fase. Løyvingane til kulturbasert næringsliv, Innovasjon Møbel osv. er redda. Satsinga på kulturbasert nærings­ verksemd har vi kjempa igjennom her på Stortinget fordi vi veit det har store moglegheiter i seg. Vi ser da òg at det ligg føre 200 søknader for 90 mill. kr berre for første halvår i år. Investeringane i vegnettet vart auka, og vi fekk på plass tiltak for nye arbeidsplassar i Årdal og Høyanger, der Hydro byggjer ned verksemda si. Dei som verkeleg ønskjer meir aktiv innsats for nye arbeidsplassar, for dei arbeidsledige, må kunne sjå at dette betyr mykje. Statsråd Per­Kristian Foss [12:52:47]: Ny informa­ sjon den siste tiden bekrefter bildet av en positiv utvik­ ling i norsk økonomi. Veksten i innenlandsk etterspørsel er sterk, og stemningsindikatoren tyder på at industrile­ derne venter både økt produksjon og økt sysselsetting fremover. Nasjonalregnskapstall for første kvartal i år vi­ ser at oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Særlig er det sterk økning i husholdningenes etterspørsel, noe som må ses i sammenheng med det lave rentenivået. I tillegg bi­ drar sterk oppgang i oljeinvesteringene til å trekke aktivi­ teten opp i Fastlands­Norge. I revidert nasjonalbudsjett ble veksten i Fastlands­ Norges BNP anslått til å ta steget fra 0,6 pst. i fjor til 3¼ pst. i 2004. Det ventes en vekst i fastlandsøkonomien på rundt 3 pst. også neste år. De siste prognosene fra Nor­ ges Bank og Statistisk sentralbyrå peker også mot at veks­ ten i norsk økonomi tar seg klart opp i inneværende år. Omslaget i fastlandsøkonomien reflekteres i en mer positiv utvikling også i arbeidsmarkedet. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse stiger nå sysselset­ tingen, og siden bunnen i fjor sommer tyder de siste talle­ ne på en sesongjustert oppgang i sysselsettingen på rundt 12 000 personer. I samme periode har AKU­ledigheten avtatt fra 4,7 pst. til 4,3 pst. av arbeidsstyrken. Også den registrerte arbeidsledigheten viser en synkende tendens. Hensynet til konjunktursituasjonen tilsier at man bør vise tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken, slik at man hindrer press på renten og på kronekursen. Lyttende til mange innlegg i denne debatten, særlig fra partier som ikke er avtalepartnere med regjeringspartiene nå, får man et inntrykk av at veksten i særlig grad, ja faktisk uteluk­ kende, er avhengig av offentlige bevilgninger. La meg minne om hva som var norsk næringslivs klare beskjed til politikerne for et år siden: Gjør noe med den sterke kronekursen. En eksportindustri kan ikke leve med en slik sterk kronekurs. Det har vi gjort noe med. Det har virket. Dernest var beskjeden at rentenivået måtte ned, og det har også virket så det monner. Derfor er det riktig å si at det finnes mange gode utgiftsforslag til mange gode for­ mål, men summen av alle de gode utgiftsforslagene gir en ødeleggende næringspolitikk. Det hjelper ikke med støtte til innovasjon og nyskaping hvis bedriften ikke kan overleve med de priser som er, med de kostnader som er, og med den kronekurs som eksisterte. Jeg er glad for at det også er full oppslutning om Re­ gjeringens forslag når det gjelder petroleumsbeskatning og Regjeringens forslag på andre områder, omtalt i petro­ leumsmeldingen. Siktemålet med forslagene er å følge opp Stortingets beskjed om særlig å stimulere investerin­ ger i marginale felt. Det gjør man ikke ved å stimulere investeringene i felt med høy profitt, altså ved å redusere særskatten. Sammenhengen skulle være åpenbar. Jeg registrerer fra debatten at særlig Fremskrittsparti­ ets talspersoner har sagt at denne skattedebatten skal fortsette. Jeg må understreke hvor uheldig det vil virke på den faktiske økonomiske situasjonen i Norge. Det vil si at selskapene kan ha et sterkt incentiv til å utsette lete­ og utbyggingsaktiviteter for å forsterke krisen og styrke sin egen argumentasjon, ofte også kalt lobbyvirksomhet. Næringens fokus dreies bort fra det som er de store og viktige utfordringer, nemlig å gjøre noe med kostnadsef­ fektivisering og teknologiutvikling. En pågående skatte­ 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3525 debatt vil virke dempende på omsetningen av lisenser og kan dermed hindre nødvendig styrking av mangfold og konkurranse. Denne næringen har, som andre næringer, behov for stabile og forutsigbare rammevilkår. Forhastede eller kortsiktige skattetilpasninger vil øke risikoen for hyppige endringer. Det har vi sett eksempler på, ikke minst fra britisk sokkel. Jeg registrerer at Regjeringen har bred oppslutning om de tiltak som nå vil bli gjennomført innenfor petrole­ umssektoren, og det er viktig at det går inn som et ele­ ment i en langsiktig og forutsigbar politikk. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hill­Marta Solberg (A) [12:57:57]: Det er veldig bra at vi er kommet ut av den perioden vi hadde med stagnasjon i økonomien. Det er positivt at det nå er vekst i norsk økonomi, og at vi har lav rente. Det er også posi­ tivt at sysselsettingen øker. Det som er foruroligende oppe i denne situasjonen, er at selv med økende syssel­ setting er det ikke tilsvarende reduksjon i ledigheten. Vi har sett eksempler fra andre lands økonomier, når ledigheten først var kommet på et ganske høyt nivå, at selv om økonomien utviklet seg positivt, ble de ledige isolert fra arbeidsmarkedet, og kom aldri inn dit igjen. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal ha en veldig ak­ tiv politikk for å unngå å komme i den situasjonen i Nor­ ge. Det er en risiko for det nå, og vi ser at spådommene om reduksjon i ledigheten er at ledigheten vil gå veldig lite ned. Mitt spørsmål til finansministeren er: Er finansminis­ teren helt trygg på at vi ikke skal komme i en slik situa­ sjon i norsk økonomi at vi til tross for oppgang, gode ti­ der og vekst i økonomien får innelåst en ganske stor an­ del av arbeidsstyrken i arbeidsledighet? J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Statsråd Per­Kristian Foss [12:59:19]: Det er ikke noe tallmessig underlag for å hevde at vi får en innelå­ sing av en gruppe permanent ledige over lang tid. Gjen­ nomløpshastigheten, hvis man kan bruke det uttrykket, i køen av arbeidsledige er blitt større nå enn tidligere. Jeg har også lyst til å legge vekt på det som står i Sta­ tistisk sentralbyrås siste gjennomgang av norsk økonomi, hvor man har løftet blikket litt og sier: Hva skjer når man er i nedgangsperioder? Da øker ledigheten. Men i den nedgangsperioden vi nå har vært igjennom, har ledighe­ ten økt mindre enn i tidligere nedgangsperioder. Det har altså ikke bitt seg fast en varig høy ledighet. Hvis jeg får lov til å henvise til erfaringer i vårt sosial­ demokratiske naboland Sverige, opplever jo faktisk også de for tiden en økonomisk vekst, altså en oppgang i øko­ nomien, men samtidig øker ledigheten. Det gjør den ikke i Norge, så i så måte har man mer å lære ved å se på Norge enn ved å se på det sosialdemokratiske Sverige for tiden. Siv Jensen (FrP) [13:00:38]: Jeg må først få lov å gratulere finansministeren med nye statsrådskolleger. Så til debatten om petroleumsbeskatning. Fremskritts­ partiet kommer til å fortsette debatten på dette området og på alle andre politikkområder hvor vi er uenig med Regjeringen. Det er altså ikke slik at finansministeren eller Regjeringen er de som forvalter den eneste sanne beskrivelse av virkeligheten. Men så til spørsmålet mitt. Finansministeren henviste nå nettopp til Statistisk sentralbyrå. De har sagt mye in­ teressant, bl.a. påstår de at investeringene i Fastlands­ Norge vil ta seg bare litt opp. De påstår at oppgangen i økonomien vil være moderat, og at nedgangen i arbeids­ ledigheten vil være moderat. Mitt spørsmål blir da til fi­ nansministeren: Deler han også disse betraktningene fra Statistisk Sentralbyrå, til tross for at deres analyse avvi­ ker noe fra den Regjeringen selv har presentert i budsjett­ dokumentene? Statsråd Per­Kristian Foss [13:01:48]: Nei, det er ikke slik at Statistisk Sentralbyrås analyse av arbeids­ markedet avviker fra Regjeringens. Som vanlig, dessver­ re, når finanskomiteens leder taler om prognoser, tar hun feil. Finanskomiteens leder har gjort det til en spesialitet, for å si det slik, å gi prognoser om økonomisk vekst som aldri stemmer, knapt nok i den måneden det gis. Finanskomiteens leder sa vel også -- det ble sitert i et tidligere innlegg -- at hun ikke tror på de økonomiske prognoser som legges frem av Regjeringen. Vel, vel, men da kan hun kanskje tro på andre prognoser som leg­ ges frem, av Norges Bank, av Statistisk Sentralbyrå osv. De går i nøyaktig samme retning. Etter at revidert nasjo­ nalbudsjett ble lagt frem, har byrået lagt frem sine nye prognoser både for arbeidsmarked, for økonomisk vekst generelt, for prisstigning, osv., og over hele linjen under­ bygger de Regjeringens prognoser i revidert. Så får man tro på hva man vil. Men for å si det slik: Jeg tror det er en fordel at man befinner seg i virkelighe­ tens verden. Og velkommen tilbake dit! Øystein Djupedal (SV) [13:03:06]: Jeg er også litt forbauset over den skjønnmalingen av norsk økonomi som finansministeren gjør seg skyldig i. I de konjunktur­ tendensene som er lagt fram av byrået, fra i går, heter det at det bare er en svak bedring av arbeidsmarkedet som vil bli meget beskjeden. Det heter videre: «Arbeidsledigheten vil trolig synke svakt, fra 4,3 prosent i 2004 til 3,8 prosent i 2006, godt over ni­ vået på 3,2 prosent under forrige høykonjunktur i 1998.» Det betyr at vi skal se for oss en situasjon hele veien framover der arbeidsledigheten i løpet av tre år vil være på over 100 000. Så er det mange ting i norsk økonomi som går bedre. Delvis skyldes dette internasjonale konjunkturer, og del­ vis skyldes det nasjonale konjunkturer. I begrenset grad skyldes dette Regjeringen. Dette fastslås også av byrået, som henviser til det internasjonale konjunkturbildet. 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3526 Min utfordring til statsråden er da følgende: Hvis det er riktig at det i mange land eksisterer det som kalles «jobless growth», altså vekst uten at arbeidsledigheten blir markert redusert, mener statsråden det ville være rik­ tig at man hadde spesielle tiltak for dette i budsjettet til høsten, for å bli kvitt arbeidsledigheten? Statsråd Per­Kristian Foss [13:04:24]: Det var en spennende invitasjon fra representanten Djupedal til en interessant debatt om «jobless growth». Det beste eksem­ plet i teori og praksis på det motsatte på 1990­tallet har jo faktisk vært utviklingen i USA, hvor man har hatt en for­ midabel vekst i økonomien over en lengre periode nesten uten historisk parallell, og hvor den veksten også har ført til en -- sett med amerikanske øyne, og sett med europeis­ ke øyne -- veldig sterk vekst i sysselsettingen. Men jeg skal altså ikke henfalle til å si at vi bare bruker ameri­ kanske erfaringer. Ja, det er viktig, tror jeg, at man parallelt med å føre en fornuftig økonomisk politikk som gir kronekurs til å leve med, som gir moderat rente i forhold til andre land, også stimulerer en mer langsiktig omstilling i industrien, eller i konkurranseutsatt næringsliv i det hele tatt, for det er riktig at næringslivet står overfor andre utfordringer enn bare de innenlandske. Moderate lønnsoppgjør er vik­ tig, moderat penge­ og finanspolitikk er viktig. Men sam­ tidig står man overfor store strukturelle endringer inter­ nasjonalt, utfordringene fra de «nye» land i Asia: Kina, India osv. Strukturomlegningene i hele skipsbyggingsin­ dustrien, for å ta et annet eksempel, krever omstilling, og det er derfor Regjeringen også satser sterkt, sterkere enn noen tidligere regjering, på forskning og utvikling. Marit Arnstad (Sp) [13:05:57]: Dette har til dels vært våren for samarbeid mellom de såkalte hovedfien­ dene i norsk politikk. Langtidsplan for Forsvaret og revi­ dert budsjett er vel de to viktigste eksemplene på det. Samtidig har jo Høyre gått svært høyt på banen med en nokså enkel retorikk, vil jeg si, omkring «den røde fare». Ordbruken minner litt om tonen tilbake i ungdomspo­ litikken, for å være ærlig, og retorikken får jo stå for seg. Men det synes oppriktig talt som om det er ganske enkelt for Regjeringen å bli enig med den såkalte hovedmot­ standeren, ja langt enklere enn i dialogen de har med bor­ gerlige partier som Fremskrittspartiet. Replikksvaret til Siv Jensen i denne runden bekrefter vel egentlig at det ty­ der på at dialogen med hovedmotstanderen kanskje er lettere enn med borgerlige kollegaer. Mitt spørsmål er hvordan det egentlig føles for finans­ ministeren og Høyre å inngå en avtale og et forlik med et parti som Høyre etter hvert har valgt å begynne å kalle den røde fare. Statsråd Per­Kristian Foss [13:07:13]: For å være ærlig må jeg si at jeg oppfattet Siv Jensens hovedinnlegg egentlig som en kappgang om hvem som er mest sosial­ demokratisk, Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet. Så i forhold til borgerlig politikk -- ja, jeg får bare svare dan­ net på den måten at da vil jeg henvise til Willochs to siste bøker. Det står noe om det der. Hvordan det føles å samarbeide med Arbeiderpartiet? Jo, Arbeiderpartiet har den fordelen at de i alle fall be­ finner seg innenfor virkelighetens verden når det gjelder handlingsregel og oljepengebruk. Der skiller de seg skarpt fra Senterpartiet, som jo fullstendig har forandret kurs og holdning til bruk av penger siden de sist satt i re­ gjering. La meg si det -- nesten personlig -- slik at jeg kjenner ikke igjen noe fra det gamle Senterpartiet, fra Gudmund Restads tid, og jeg har sittet sammen med ham i finanskomiteen i åtte år, i det Senterpartiet som nå opp­ trer i Stortinget. Det er ikke et fnugg av sammenheng og likhet. Det har jo også økt avstanden til Arbeiderpartiet. Jeg har sittet og filosofert litt mens jeg har hørt på inn­ leggene her, over regjeringskonferansene hos «kaos­ kameratene» på det tidspunkt de eventuelt overtar regje­ ringsmakt. Presidenten: Neste replikant er Tore Nordtun -- Roga­ lands røde fare. (Munterhet i salen) Tore Nordtun (A) [13:08:40]: Takk for den beskri­ velsen, den satte jeg meget stor pris på. Jeg lyttet til finansministerens innlegg om oppgangen i norsk økonomi, og det fikk meg til å tenke på: Vil det da være så stort behov for å stimulere norsk økonomi gjennom mer bruk av penger fra oljefondet? Skal vi følge den såkalte handlingsregelen, har vi brukt opp alt det handlingsregelen tilsier at vi kan bruke, fram til 2010. Jeg vil høre finansministeren syn på det. For når man samtidig kjører en ganske offensiv linje på skattelettel­ ser, som også skal komme i høst, til dem som trenger det minst, hvor skal da kuttene komme? Skal de komme overfor de arbeidsledige, skal de komme på de sosiale ytelsene, eller skal de komme innenfor kommuneøkono­ mien? Statsråd Per­Kristian Foss [13:09:50]: Det er vel ikke fullt så dystert som man kunne få inntrykk av, at vi har brukt alt vi kan bruke av oljefondet for flere år frem­ over. Men det er riktig at vi nå ligger i overkant av en 4 pst.­innfasing ved justeringer på revidert budsjett. Vi er noe nærmere 4 pst.­regelen enn det vi var i 2003­budsjet­ tet, så slik sett er det bra. Jeg hadde jo ønsket et oppgjør uten mer bruk av oljepenger. Jeg har merket meg Arbei­ derpartiets formaninger om ikke å bruke mer oljepenger, men jeg registrerte bare at de var ikke ledende for for­ handlingenes gang her i Stortinget. Oljefondet er jo også påvirket av andre forhold. La meg si det slik at en høy oljepris over tid, en fortsatt høy oljeproduksjon -- der vi ikke er i noen forvitringsbane, vi er i en utviklingsbane, oljeinvesteringene øker både i år, til neste år og sannsynligvis i 2006 -- gir et noe større handlingsrom i budsjettpolitikken i årene fremover. Men det er viktig at vi allikevel har en handlingsregel, slik at vi ikke innbiller oss at en høy oljepris en måned eller to plutselig skal pløyes inn i økonomien, for det er umulig å 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3527 ta det tilbake igjen. Derfor er forutsigbarhet og langsik­ tighet viktig. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Før vi går tilbake til talerlisten vil presidenten opplyse om at det er behov for noen ganske få opprettinger i det trykte dokument vedrørende sak nr. 2 på dagsordenen. Pre­ sidenten tillater seg derfor å fremme forslag om noen end­ ringer, og det vil det bli tatt hensyn til under voteringene. Heidi Grande Røys (SV) [13:11:48]: I motsetning til Regjeringa er vi i SV svært urolege over den høge ar­ beidsløysa. Eg må seie at eg er forundra over den måten Høgre prøver å bagatellisere situasjonen på, ved å melde at no går det mykje betre, situasjonen er i ferd med å snu -- og heilt utan å leggje fram eit einaste aktivt tiltak for å få arbeidsløysa ned. Problemet er at det skjer ikkje så po­ sitive ting i forhold til sysselsetjinga som Regjeringa hevdar. Så seint som i går sende SSB ut ei oversikt over kon­ junkturtendensane for Noreg og slår fast at «bedringen i arbeidsmarkedet er meget beskjeden». Det er såleis ty­ pisk at Jan Tore Sanner i sitt innlegg lét vere å nemne nettopp den setninga i samband med alle dei setningane han siterte SSB på. Ved utgangen av april var så mange som 154 400 menneske utan tilfredsstillande tilknyting til ar­ beidsmarknaden -- over 90 000 heilt utan arbeid. I staden for at desse menneska bidreg positivt gjennom arbeids­ innsats, kostar dei samfunnet mykje pengar i form av dagpengeutbetalingar. 11 milliardar kr brukte vi på dag­ pengar i 2003, og det er 3 milliardar kr meir enn i 2002. Ekstra ille er det at talet på langtidsledige aukar. Vi har hatt ein auke i talet på langtidsledige på 50 pst. på tre år. Vi kan ikkje ha det slik. Vi kan ikkje sitje i ro og sjå på ei slik utvikling. SV la difor i mars fram eit Dokument nr. 8­forslag om ei rekkje effektive og offensive tiltak mot arbeidsløyse. Kampen mot arbeidsløyse handlar my­ kje om næringspolitikk, og våre forslag tek difor aktive grep for at folk skal kunne skape verdiar heller enn å ta imot passive ytingar. For å få ned arbeidsløysa på lang sikt må ein ta grep som legg til rette for auka produktivi­ tet. Teknologisk utvikling retta mot framtidsretta produkt og marknader må vere ein berebjelke i ei slik satsing. Forsking, teknologi og kompetanseutvikling skal gi grunnlag for lønsame bedrifter i Noreg. Det har ikkje Re­ gjeringa skjønt, utover det å bruke retorikk i talar. For­ slag til store kutt på forskings­ og utviklingmidlar i revi­ dert budsjett og kutt i budsjetta for Innovasjon Norge vi­ ser at Regjeringa ikkje har ambisjonar om verken å gjere noko med arbeidsløysa eller å ha ein aktiv næringspoli­ tikk. SV derimot legg inn ein auke på vel 200 mill. kr til forsking og nyskaping, som eit av 12 punkt i ein tiltaks­ pakke, og sjølvsagt nullar vi kutta på Innovasjon Norge. Pakken vår inneheld m.a. ei auka løyving til skulebygg­ ordninga på 58 mill. kr, noko som vil gi utbygging og re­ habilitering av skulebygg for ytterlegare 2 milliardar kr. Vidare aukar vi løyvingane for sosial bustadbygging med 48 mill. kr, vi aukar rassikringspotten med 125 mill. kr, og vi har ei jernbanesatsing på 285 mill. kr. SV har sjølv­ sagt òg ei satsing på enøk og fornybar energi, og vi har fleire tiltak som kan gi varige arbeidsplassar knytte til det. Til saman gir ein slik pakke rundt 100 mill. kr til sli­ ke prosjekt. På denne måten, med desse prosjekta eg her viser til, vil ein kunne gi ein svært stor auke i syssel­ setjinga i bygg­ og anleggssektoren. Bygg­ og anleggs­ sektoren er blant dei som har absolutt høgast arbeidsløy­ se. Sjølv om ho no er i ferd med å gå noko ned i akkurat den sektoren, så er det framleis skyhøg arbeidsløyse der. Det er då ikkje hjelp i å løyve meir pengar til oppus­ sing av skulebygg, om ikkje kommunane har råd til å ta sin del, og òg har råd til å drive skulane. Så m.a. for å ta eit løft for Skule­Noreg aukar vi dei frie midlane til kom­ munane med nærare 1,2 milliardar kr. Å styrkje kommuneøkonomien og sjukehusa vil, slik eg var inne på i ein replikk til Siv Jensen, i tillegg til å gi oss betre velferdstenester sjølvsagt avhjelpe dei mange arbeidsledige innanfor helse, pleie og omsorg. SSB mel­ de i går at arbeidsløysa framleis aukar innanfor desse sektorane. Det vil eg nesten kalle pinleg, all den tid det er rikeleg med oppgåver å ta fatt i innanfor velferdssektoren i Noreg. Vi har ei rekkje andre forslag òg, men eg skal ikkje gå inn på dei alle. Men det er god grunn til å vise til SV sine merknader og forslag i revidert budsjett. Sjølv med ei offensiv satsing innser vi dessverre at vi ikkje når alle arbeidsledige på kort tid. Difor har vi lagt inn ein monaleg auke i talet på tiltaksplassar. SV sitt opplegg har 2 000 fleire ordinære tiltaksplassar og nær 3 000 fleire for yrkeshemma. Det er viktig å halde oppe eit høgt tal tiltaksplassar, slik at folk kan ha kontakt med arbeidslivet i påvente av at arbeidsmarknaden betrar seg og dei igjen kan få fast jobb. SV har tidlegare føreslått ein nasjonal strategi for å gjere vårt land leiande innanfor solindustri. Vi har i dag 20 pst. av verdsmarknaden for silisiumplater til solcelle­ panel, og vi har rundt 500 arbeidsplassar i solindustrien pr. i dag. Svært gledeleg var det då at det viste seg at ein i revi­ dert budsjett kunne slå to fluger i ein smekk og avhjelpe krisa i industribygdene Årdal og Høyanger ved å bidra til å etablere kanskje så mykje som 250 lønsame arbeids­ plassar innanfor nettopp den typen framtidsretta spennande industri. Arbeidarpartiet og Regjeringa skal ha ros for å ha løyst dette på ein måte som eit samla storting òg har slut­ ta seg til. Men her ligg det i korta at Hydro må bidra. Hydro må bidra gjennom å gjere sluttpakkane sine om til å skyte inn i den typen prosjekt. Men eg vil åtvare Regje­ ringa mot å tru at dette einskildgrepet løyser situasjonen for dei einsidige industristadene i landet. Det Regjeringa ikkje har skjønt, bl.a. ved å kome med nye forslag til inn­ stramming i permitteringsreglane, er at det ikkje er slik vi kan drive industripolitikk. Nokre gonger er det Stortinget som må rydde opp, setje Regjeringa på plass, reversere kuttforslag og drive ein aktiv næringspolitikk. 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3528 E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­ plassen. Bjørg Tørresdal (KrF) [13:18:14]: I mai og juni er det tid for revidertbehandling i Stortinget. Jeg, og sikkert også de øvrige medlemmene i finanskomiteen, har fått en rekke henvendelser der det argumenteres veldig bra for økte bevilgninger. Gode formål trenger mer penger. Til­ litsvalgte i partier, lokalpolitikere og talsmenn og ­kvin­ ner fra næringslivet og fra frivillige organisasjoner har positive forventninger. For i mange år har det vært slik at det å revidere budsjettet har vært å fordele mer penger. Slik er det ikke i år. I flere år på rad har utgiftene økt mer og inntektene blitt mindre enn en hadde beregnet. Da blir revideringen å kutte i og omfordele budsjettet. Like fullt fant Regjerin­ gen dette året å kunne foreslå å bruke mer penger på noen viktige områder, som bl.a. til politiet og til rusbe­ handling. Jeg vil i mitt innlegg rette oppmerksomheten på de økte utgiftene. Regjeringspartiene har sammen med Ar­ beiderpartiet funnet gode løsninger på den utfordringen. Noe er dekt inn, og noe er dekt ved økt bruk av oljepen­ ger. Det er gode løsninger, mye ansvarlighet og lite kon­ flikt i akkurat det. Men det som er alvorlig, er ikke bare de økte utgiftene. Det er en stor utfordring å ta innover seg at det er et problem i seg selv at utgiftene øker slik. Det handler om mer enn å dekke utgiftene her og nå. Det er et problem fordi disse pengene kunne ha vært brukt i kommunene til å styrke skole og omsorg ytterligere. De kunne ha vært brukt til å bedre rammevilkårene for næ­ ringslivet ytterligere. De kunne ha gått til enda mer sat­ sing på framtidige arbeidsplasser gjennom å styrke skole og forskning ytterligere. Vi burde se økninger i milliard­ klassen når det gjelder de offensive grepene for å skape og sikre en god framtid for kommende generasjoner. Dette hindres vi i fordi vi først må betale regningen for de økte utgiftene. Det viktigste er likevel ikke å fokusere på de pengene vi må ut med, men på hvert enkelt menneske som står bak disse tallene. Vi må ta innover oss at det blir stadig flere som ikke passer i yrkeslivet. Om vi begynner å se at arbeidsledigheten stabiliseres og reduseres, så må vi ikke lukke øynene for at det ved årets revisjon av nasjonal­ budsjettet vises tydelig at det er stadig flere mennesker som opplever at samfunnet vårt ikke har bruk for dem, eller at de ikke er effektive eller friske nok til at det er lønnsomt å ha dem i arbeid. Dette handler om menneske­ verd. Alle må ha rett til å bli stilt krav til, og til å være med og bidra i samfunnet -- til å telle med. Vi må ha bruk for alle! Denne siden av tallene i revidert budsjett forplik­ ter. Det forplikter oss i Kristelig Folkeparti. Denne ut­ fordringen forplikter alle partier. For her kreves det en kursendring. Vi må samarbeide på tvers av partigrense­ ne for å skape et samfunn der denne trenden snus. Skal vi beholde et velferdssamfunn for våre barn, skal det fortsatt være godt å bo i Norge, så må vi øke yrkesdelta­ kelsen. Vi er i ferd med å gjøre endringer i pensjonssystemet, og vi ser på skattesystemet. Men vi må gjøre mer. Vi må også se på folketrygdens ordninger på ny. Vi må ha fokus på gode ordninger for dem som trenger det. Da må vi også være flinkere til å sile ut dem som ikke trenger det. Vi må videreføre en god sykelønnsordning med full ut­ betaling ved sykdom. Skal vi klare det, må ordningene gjøres mer forpliktende for alle parter, også for arbeids­ giver og lege. Målet må være en bredere deltaking i yr­ keslivet for alle grupper. Omlegging av velferdsordninger krever politisk mot og vilje, vilje til tverrpolitisk samarbeid om gode løsnin­ ger. Det kreves noe mer enn en avtale om tallene i et budsjett. Å revidere statsbudsjettet handler om tall, om å trekke fra og legge til. Men det handler også om å revide­ re politikken. For Kristelig Folkeparti er det viktig å bidra til en kursendring og til en politikk for et samfunn der vi har bruk for alle hender og alles innsats. Grethe Fossli (A) [13:23:06]: «Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og men­ nesker med pågangsmot og skaperevne har gode mu­ ligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.» Disse ord er Bondevik II­regjeringens innovasjonspo­ litiske visjon. De sa at virkemiddelapparatet skulle ha økt fokusering på innovasjon. Målet var innovasjon i næ­ ringslivet over hele landet. Innretningen skulle være spissing av virkemidler mot innovasjon og entreprenør­ skap, og organiseringen skulle skje ved Innovasjon Norge og Forskningsrådets Divisjon for Innovasjon. Re­ gjeringen la sågar fram en egen plan for en helhetlig inn­ ovasjonspolitikk. Den het «Fra idé til verdi». Innovasjon krever samspill mellom næringslivet og det offentlige. Det kan ikke være slik at det skal være Re­ gjeringen som prater og tenker, og næringslivet som be­ taler. Her må alle bidra. Det foreslåtte kuttet for Innova­ sjon Norge var på 188,4 mill. kr. Det høres ikke så mye ut i utgangspunket, men for alle dem som hadde forhåp­ ninger om gode prosjekter, ble det et slag i ansiktet. Mange aktiviteter var foreslått, bl.a. på reiselivssiden. Vi hadde fått et oppsving i folks reisevirksomhet -- og så kuttes midlene til profileringen av Norge. Vinterpro­ grammet vi hadde planlagt, måtte avlyses -- med andre ord, fritt fram for vinterlandet Sverige og ikke vinterlan­ det Norge. Betyr dette vinterprogrammet så mye? Ja, faktisk. Det har fått omkring 35 små og mellomstore destinasjoner til å samle seg om et felles kampanjeopplegg sammen med Innovasjon Norge. Alle bidrar. Sist vinter fikk Norge et oppsving, med en besøksvekst på 5,5 pst. Da er det lite visjonært å kutte i denne kampanjen. Folk lar seg lokke av gode kampanjer. De destinasjonene som er med på denne kampanjen, er avhengige av et felles opplegg. Hver for seg har de liten mulighet til å drive storstilt mar­ kedsføring utenfor Norge. Innovasjon Norges midler skaper dermed ringvirkninger og trekker med seg andre. 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3529 Dette betyr mye for viktige arbeidsplasser i distriktene. I tillegg er det viktige kvinnearbeidsplasser. Like ille var forslaget om kutt i OFU/IFU­kontrakte­ ne. I en ramme på 149,1 mill. kr -- da er øremerkingen til Eurofighter­programmet trukket fra -- skulle en kutte 70 mill. kr. Innovasjon Norges mål om å skape norske flaggskip i grenselandet mellom norsk og internasjonal industri, basert på de beste industriaktørene, ville bli ter­ minert. Tilbake til posten for landsdekkende innovasjon. Den­ ne posten hadde totalt 223,1 mill. kr. Av dette ble det alt­ så foreslått å kutte 55 mill. kr. Det er et stort kutt, når en tenker på hvilke muligheter disse midlene gir. Et lite ek­ sempel er Innovasjon Møbel, som nå er kommet godt i gang. Flere norske møbelbedrifter er med i prosjektet, og de har satt i gang et samarbeid for å bedre norsk møbelin­ dustris muligheter til eksport. Det hadde vært utrolig trist å kutte, nå når vi endelig var kommet i gang etter en lang tids planlegging. Kultur og næring er et annet spennende område. I budsjettet for 2003 fikk Arbeiderpartiet inn 5 mill. kr til dette formålet. Etterspørselen var stor, og vi fikk økt be­ løpet til 20 mill. kr. Da revidert nasjonalbudsjett kom på bordet, lå det 208 søknader om midler til kultur og næ­ ring. Samlet beløp for disse var 90 mill. kr. Uten å gå inn på hva alle disse søknadene inneholder, kan en trygt si at det er et vidt spenn, alt fra medieparker til musikkeksport og fyropplevelser. Når denne dagen er over, er pengene på plass igjen, heldigvis. Innovasjon Norge og alle de som venter på svar på sine søknader, kan puste lettet ut. Her i huset skal vi se framover. Neste budsjettbehandling er til høsten. Da må vi bli mer offensive. Kvinnelige arbeidsplasser, kvinnelige gründere i Oslo og Akershus, har 4 mill. kr i etableringsstøtte, fordelt på hele østlandsområdet. Det gjelder også for mennene. Her må det mer til, og vi har gode muligheter i budsjettet for neste år. Heidi Larssen (H) [13:27:55]: Som også andre har gitt uttrykk for, er det gledelig at behandlingen av revi­ dert budsjett er blitt det den burde være, nemlig en revi­ dering av budsjettet og ikke en hel ny budsjettrunde. Det er også gledelig at revidert budsjett blir vedtatt in­ nenfor ansvarlige økonomiske rammer. Det næringslivet har bedt om, og det beste bidraget som Regjeringen og Stortinget kan gi i arbeidet for å skape flere og sikrere ar­ beidsplasser, er jo nettopp et stramt budsjett, med lav rente, lav inflasjon og konkurransedyktig kronekurs som følge, og bedring i bedriftenes rammevilkår gjennom skatte­ og avgiftslettelser. Vi ser at Regjeringens arbeid gir resultater. Optimis­ men er tilbake i norsk næringsliv. Arbeidsledigheten vi­ ser nedadgående tendens, og folk ser lysere på fremtiden. Dette må vi ikke skusle bort. Opposisjonen i Stortinget, med Arbeiderpartiet i spis­ sen, kommer stadig -- også i dag -- med kritikk av Regje­ ringen, at den bl.a. gjør for lite for å redusere arbeidsle­ digheten. Men når vi vet at Regjeringens politikk virker, at Regjeringen gir næringslivet gode og forutsigbare rammebetingelser, at Regjeringen altså gjør noe med år­ sakene til ledigheten, treffer ikke kritikken mål. Det var det motsatte som skjedde da Stoltenberg var statsminister. Vilkårene for norske bedrifter ble kraftig forverret. Renten gikk opp, kronen styrket seg, og skatte­ ne økte. Men jeg skal gi Arbeiderpartiet rett på ett punkt som man har vært inne på: Det er forskjell på hvem som sitter i regjering. Kampen mot det offentlige utgiftspresset er hard. In­ teressegrupper og opposisjonspartier forsøker hver dag å drive utgiftene oppover. Resultatet av ettergivenhet på dette punkt er at man setter over styr resultatene av den vellykkede økonomiske politikken de siste årene. Og selv om revideringen med Arbeiderpartiet har foregått i sømmelige former, har også Arbeiderpartiet kastet seg på utgiftsraidet. Skattelettelsene, som for det meste har gått til bedriftene for å bedre rammebetingelsene deres og dermed sikre norske arbeidsplasser, har Arbeiderpartiet brukt mange ganger allerede -- til pensjoner og andre vel­ ferdsgoder, til samferdsel og kommuner, til skoler og sy­ kehus. Regjeringen har altså tross dette presset lyktes i å holde igjen mot utgiftspresset og mot en til dels populis­ tisk opposisjon som vil lure folk til å tro at alle problemer kan løses ved at det bevilges mer penger, og at alle pro­ blemer skal løses av det offentlige. Fremskrittspartiet prøver å bortforklare, men egentlig må det være litt rart for Fremskrittspartiet å oppleve at det går bedre med norsk økonomi, at Regjeringens poli­ tikk virker, når de selv i budsjett etter budsjett og i inn­ legg etter innlegg har hevdet det motsatte, og at det egentlig bare er deres eksperimentelle politikk som vil virke -- en modell med lav eller ingen skatt og et høyt for­ bruk. Jeg er glad for at de ikke har fått gjennomslag for det. Kanskje Fremskrittspartiet også er det. Til slutt: Jeg registrerer også at Fremskrittspartiet har kommet frem til at revidert budsjett er en budsjett­ revisjon hvor hensikten er å revidere budsjettet, ikke å ta omkamp på utallige politiske spørsmål. De vil heller ikke endre rammebetingelsene midt i året. Det er for så vidt en ny linje, og det er egentlig ganske godt sagt, men Fremskrittspartiet klarer ikke å gjennomføre det like godt. De klarer det stort sett når det gjelder nedskjæringer. Der tar de ikke så mange omkamper. Men de tar en haug med omkamper når det gjelder påplussinger. Men på­ plussinger er kanskje ikke omkamper, det er bare hygge­ lig å være snill. Og at det svekker en budsjettdisiplin, er kanskje ikke så farlig. Da er det bare å bevilge mer pen­ ger. Penger til den nåværende generasjon har jo Frem­ skrittspartiet nok av. Verre kan det nok bli for neste ge­ nerasjon. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Bjarne Håkon Hanssen (A) [13:32:24]: Hvis det er én statsråd som har grunn til å juble over budsjettsamar­ beidet mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, må 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3530 det være helseministeren. Det må gjelde både ham som har vært, og ikke minst ham som kommer. Helseministeren og norske pasienter kan glede seg over at sykehusbudsjettet i sum har blitt styrket med 1 milliard kr utover Regjeringens forslag -- først med 500 mill. kr i avtalen om statsbudsjettet for 2004, siden med ytterligere ½ milliard nå i revideringen av budsjet­ tet. Gjennom nysalderingen av budsjettet før jul fikk sykehusene i tillegg 350 mill. kr mer enn det Regjeringen foreslo. Arbeiderpartiet har med dette fått gjennomslag for prioriteringer som er helt i tråd med vårt eget alternative budsjett for 2004. I tillegg til den ekstra milliarden til sykehusene er helseforetakenes frist for å komme i øko­ nomisk balanse forskjøvet med ett år. Det betyr at helse­ foretakene ikke skal måtte foreta faglig uforsvarlige end­ ringer i f.eks. akuttberedskap og fødetilbud fordi økono­ mien tvinger dem til det. Det har vært knyttet mye oppmerksomhet til sykehus­ enes økonomi. Mange har følt uro på grunn av planer om kutt i helsetilbud og nedleggelser av sykehusavdelinger. Selv etter forlikene med Arbeiderpartiet er det klart at sykehusene får stramme økonomiske rammer. En kan da levende forestille seg hvordan situasjonen hadde vært dersom Regjeringen hadde fått igjennom sitt økonomiske opplegg for i år. For å opprettholde tilliten til helsereformen er det vik­ tig at helseforetakenes økonomi er i balanse ved utgan­ gen av 2005. Stortinget må på sin side sørge for økono­ miske rammer som gjør dette til et realistisk mål. Forliket med Arbeiderpartiet bidrar sterkt i så måte. Jeg kan love Regjeringen at dette vil være en viktig forutsetning for Arbeiderpartiet også i arbeidet med statsbudsjettet senere i høst. Mye er bra i Helse­Norge, men mye kan også bli bed­ re. Det er ingen tvil om at det er nødvendig med endrin­ ger og omstillinger i sykehusvesenet. Men disse endrin­ gene skal ha pasientenes beste som siktemål. De skal være medisinskfaglig begrunnet og ikke et resultat av økonomiske hensyn. Når vi så har klart å legge til rette for et større økono­ misk handlingsrom for sykehusene, er det en forutsetning at disse pengene virkelig går til drift og til pasientbe­ handling. Helseforetakenes styrer og fagforeningene må ta sitt ansvar for å hindre at det utvikler seg en uheldig kultur med uforholdsmessig gode lønns­ og pensjonsvil­ kår. Arbeiderpartiet gikk i høst imot Regjeringens forslag om å øke utgiftstaket i folketrygdens frikortordning fra 1 350 kr til 2 500 kr. En så kraftig økning ville ha ram­ met alle som har store utgifter til legehjelp og medisiner. I budsjettavtalen med regjeringspartiene fikk vi satt egen­ andelstaket ned til 1 550 kr. Arbeiderpartiet ble derfor overrasket over at Regjerin­ gen i revidert budsjett igjen foreslo økte egenandeler på helsetjenester. Arbeiderpartiet kunne ikke akseptere for­ slagene om bl.a. økte egenandeler på legehjelp, fysiotera­ pi, psykologhjelp og reiser ved fritt sykehusvalg. Dette var usosiale kuttforslag som ville ramme syke mennes­ ker. Økningene var etter vår mening også langt på vei et brudd på avtalen vi inngikk i fjor høst. For oss var det derfor helt nødvendig å reversere økningen i egenandeler da vi inngikk avtalen om revidert budsjett. Vi er stolte over at vi lyktes med det. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Britt Hildeng (A) [13:36:59]: I forbindelse med revi­ dert budsjett legger Regjeringen også fram retningslinjer for bruk av ultralyd. Nok en gang søker Regjeringen å stramme inn på dagens praksis. Regjeringen foreslår at det skal gis et tilbud om ultralydundersøkelse i 17.--19. uke og ultralydundersøkelse på medisinske kriterier. Det­ te er vel og bra, men når det i retningslinjene presiseres at bruk av ultralyd utover dette ikke er å regne som god kli­ nisk praksis, vil dette føre til en innstramning i den eta­ blerte praksis, en praksis som er langt mer omfattende enn basert på de to kriteriene som Regjeringen foreslår. Formuleringene tilsier riktignok ikke at det skal være forbudt å få tidlig ultralydundersøkelse på andre kriterier, men formuleringene er slik at de vil fungere som et sterkt press på både gravide, leger og jordmødre til å begrense omfanget av ultralyd -- for hvilken lege, hvilken jordmor, vil våge å handle på et grunnlag som gjennom offentlige retningslinjer ikke er god klinisk praksis? I beste fall vil retningslinjene bli praktisert på en veldig ulik måte, og dermed vil tilbudet til gravide også være ulikt, i verste fall en drastisk innstramning. Slik Arbeiderpartiet ser det, må det være kvinnen som bærer fosteret, det blivende barnet, som har rett til å få kunnskap om utviklingen og helsetilstanden. Denne retten må ikke medikaliseres eller psykologiseres. Ar­ beiderpartiet mener derfor at et tredje kriterium må inn­ arbeides i retningslinjene, et kriterium som sikrer at kvin­ ner som ønsker ultralydundersøkelse også tidlig i svan­ gerskapet, skal ha rett til å få dette på et selvstendig grunnlag og innenfor den alminnelige svangerskapskon­ trollen. Dette spørsmålet er helt grunnleggende og hand­ ler om kvinners selvbestemmelsesrett. Med ultralydteknologiens muligheter vil det være et økende behov for kompetanseutvikling. Derfor har et flertall i finanskomiteen forpliktet seg til økte bevilgnin­ ger i det kommende budsjett. Dette er et klart signal til statsråden om å ta hensyn til dette i det kommende bud­ sjettarbeidet. Torbjørn Hansen (H) [13:40:22]: Regjeringen fore­ slo i revidert budsjett å fjerne grunnavgiften på engangs­ emballasje for drikkevarer. Forslaget var delvis dekket inn gjennom en liten økning i produktavgiften, men gav likevel en netto avgiftsreduksjon på 300 mill. kr på års­ basis. Drikkevareemballasje ilegges både grunnavgift og miljøavgift. Miljøavgiften priser miljøkostnaden ved at emballasjen havner som søppel i naturen, men er gradert ut fra returandel -- dess høyere returandel, dess lavere miljøavgift. Miljøavgiften er 4,36 kr pr. enhet emballasje 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3531 og et kraftfullt virkemiddel for å sikre en høy returandel. Miljøavgiften gjelder både for gjenbruksemballasje og for engangsemballasje. Grunnavgiften pålegges derimot kun på engangsem­ ballasje, uavhengig av returandel. Avgiften er en klar forskjellsbehandling mellom ellers like produkter, betin­ get av emballasjetype. Grunnavgiften er åpenbart kon­ kurransevridende, noe også Konkurransetilsynet har på­ pekt. Konkurransevridningen gir samfunnsmessig tap både i form av høyere priser til forbruker og fordi den hemmer aktørene i næringslivet. Grensehandelen med hensyn til mineralvann er på nærmere 100 millioner bok­ ser hvert enkelt år, og det er åpenbart at grunnavgiften på 1 kr pr. boks utgjør en vesentlig del av prisforskjellen. Denne grensehandelen viser med all tydelighet at grunn­ avgiften gir tap for forbruker, tap for norsk varehandel og tap for norske mineralvannprodusenter. De importerte brusboksene er heller ikke med i retursystemet. Dermed blir boksene ordinært avfall. Det gir også et tap for miljø­ et. Den miljømessige begrunnelsen for å diskriminere en­ gangsemballasje avgiftsmessig er gått ut på dato. En­ gangsemballasje har høy returandel og blir resirkulert på miljøvennlig vis. Det er også sider ved bruk av gjen­ bruksemballasje i forhold til miljøet som er uheldig, bl.a. transportkostnader, energi­ og kjemikaliebruk ved vas­ king og sikkerhetshensyn forbundet med rengjøring av flasker. På denne bakgrunn kan man av miljømessige hensyn ikke forsvare å opprettholde avgiften. Argumentasjonen mot fjerning av grunnavgiften har først og fremst vært basert på at avgiften beskytter en del av aktørene i bryggerinæringen. Det er ikke en holdbar argumentasjon. Det at avgiften er konkurransevridende, er tvert imot et argument for å fjerne den. Det kan også være greit å ha med seg at vårt naboland Sverige ikke har en slik grunnavgift. Likevel er det en høy andel gjenbruksemballasje i Sverige. Sverige har heller ikke en særlig høyere importandel enn Norge, og fjerning av grunnavgiften i Sverige førte heller ikke til noen dramatisk omstilling i forhold til bruk av emballa­ sjetype. Samarbeidsregjeringen har som ambisjon å gjennom­ gå avgiftssystemet med tanke på lettelser, forenklinger og opprydding. Sem­erklæringen sier at avgiftene på grensehandelsutsatte varer skal reduseres. Fjerning av grunnavgiften tilfredsstiller samtlige av disse kriterier. Avtalen med Arbeiderpartiet om revidert budsjett medfører at grunnavgiften likevel ikke fjernes i 2004. Derfor er det gledelig at regjeringspartiene fremmer for­ slag om at grunnavgiften fjernes med virkning fra 1. januar 2005, og at dette får flertall. Det bidrar til lavere priser for forbruker, mer rettferdig konkurranse, mindre grensehandel og forutsigbare rammevilkår for næringen. Reidar Sandal (A) [13:43:38]: Veldig mange tilset­ te i norske industribedrifter opplever ein svært krevjande kvardag. Mange av dei er permitterte, endå fleire har mist arbeidet sitt. For dei det gjeld, for familiane deira og samfunna rundt desse industrimiljøa, ser det for tida mørkt ut. Det er dessverre situasjonen for dei tre tyngste industrikommunane i Sogn og Fjordane, Flora, Høyanger og Årdal. Problema er særleg store fordi dominerande bedrifter innanfor verkstad­ og aluminiumsindustrien har fjerna eller har varsla at ein skal fjerne hundrevis av arbeids­ plassar på kort tid. Ved Kleven Florø AS har ca. 500 til­ sette mist arbeidet i løpet av ca. eit halvt år. I Årdal av­ viklar Norsk Hydro ca. 500 arbeidsplassar i perioden fram til utgangen av 2006. Vi kan trygt seie at velrenommerte industrimiljø vak­ lar. Det skal ikkje mykje empati til for å forstå at proble­ ma set personar og lokale styresmakter på ei hard prøve. Dei tre kommunane har søkt om og fått omstillings­ status. Det fekk dei faktisk før Norsk Hydro i førstninga av mai bestemte at 355 arbeidsplassar i Årdal og Høyan­ ger skal bort innan mars neste år. Arbeidarpartiet har teke eit klart standpunkt i denne saka. I ein så ekstraordinær situasjon som lokalsamfunna er oppe i, må også Regjeringa og Stortinget bidra aktivt for å skape ny verksemd. To departement har vore involverte i behandlinga av søknaden om statlege omstillingsmidlar til dei tre kom­ munane. Regjeringa har foreslått eit mindre beløp til oppstarting av omstillingsarbeidet i 2004. Eg minner om at det er søkt om midlar til omstilling for perioden 2004--2008. Søknaden er nøktern. For Arbei­ darpartiet er det svært viktig at Regjeringa følgjer opp med løyving til omstillingsarbeidet i samsvar med den planen som er utarbeidd. Det vil vere avgjerande for at kommunane skal kunne lykkast med å få til ny og alter­ nativ verksemd. Den nye avtala mellom regjeringspartia og Arbeidar­ partiet sikrar ein tiltakspakke til Årdal og Høyanger. Det er positivt, og det legg eit godt grunnlag for det krevjan­ de arbeidet som blir drive for å få til nye industrietable­ ringar. Poenget er at på ei og same tid må det satsast på to frontar: Omstilling ved hjelp av statlege og fylkes­ kommunale midlar og ein eigen tiltakspakke for Årdal og Høyanger som følgje av den dramatiske nedbygginga som Norsk Hydro har vedteke. Statsminister Bondevik har i skriv til Arbeidarpartiet si stortingsgruppe 13. mai i år omtalt dei særeigne pro­ blema som Flora, Årdal og Høyanger no står oppe i. Eg vel å tolke statsministeren sine formuleringar som ein er­ klært vilje til å følgje opp saka på ein aktiv måte. Arbei­ darpartiet legg til grunn at Regjeringa har eit stort enga­ sjement i omstillings­ og fornyingsarbeidet i dei tre in­ dustrisamfunna. Einar Holstad (KrF) [13:47:03]: Finanskomiteens flertallsmerknader om nødnett har reist spørsmål om re­ gjeringspartiene ikke ser behovet for nytt nødnett. Jeg finner det i denne sammenheng nødvendig å vise til jus­ tiskomiteens enstemmige budsjettmerknader fra i fjor: «Komiteen viser til St.meld. nr. 17 (2002­2003) Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart sam­ funn og til de respektive partiers merknader om nytt di­ gitalt nødsamband i Innst. S. nr. 9 (2002­2003). 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3532 Komiteen mener det er maktpåliggende å påpeke behovet for et nytt felles samband for nødetatene. I dag har politi, brannvesenet og helsevesenet begrenset mu­ lighet for kommunikasjon mellom etatene og mellom ulike geografiske områder innen hver etat. Dette utgjør etter flertallets mening en sikkerhetsrisiko som det må bøtes på i nær framtid. Komiteen vil videre vise til at dagens analoge radiosamband ikke er avlyttingssik­ kert. Det er enkelt å avlytte kommunikasjonen med ri­ melig utstyr som nå har blitt lovlig. Det bekymrer ko­ miteen at det kriminalitetsbekjempende arbeidet van­ skeliggjøres og at personvernet trues gjennom dette.» Så langt en samlet justiskomite. Jeg vil også vise til St.meld. nr. 39 for 2003­2004, Samfunnssikkerhet og sivilt­militært samband, hvor Re­ gjeringen uttaler følgende: «Effektiv livreddende og sikker innsats, særlig ved store hendelser, har akutt behov for et nytt, forutsigbart og moderne nødnett med stor kapasitet.» ... «Brudd i sambandet mellom en sambandssentral og tjeneste­ menn kan føre til farlige misforståelser og er sammen med manglende avlyttingssikkerhet et alvorlig hinder for det kriminalitetsforebyggende arbeide.» Regjeringspartiene tar behovet for nytt nødssamband på alvor. Arbeidet med nytt nødnett er grundig utredet, og Regjeringen vil komme tilbake med denne saken i forbindelse med statsbudsjettet. Jeg vil i den sammen­ heng peke på at en oppfølging av krav om kryptering av analoge systemer ikke nødvendigvis gir det mest fram­ tidsrettede nødssamband her i landet. Kostnader knyttet til kryptering av det gamle analoge sambandet vil fort be­ løpe seg til 700 mill. kr. Dette vil i stedet være et godt startgrunnlag for inngangen til den digitale virkeligheten. Hele Europa har valgt ny digital teknologi for sine nøds­ samband. Dette forplikter Norge ikke minst i forholdt til våre nære naboer knyttet opp til grenseoverskridende ak­ sjoner. En vurdering av det såkalte nullalternativet, dvs. videreføring av eksisterende samband, er et blindspor. Det vil sette oss i et underlig lys sammenliknet med våre nærmeste naboer. Karin Andersen (SV) [13:50:12]: For SV er det vik­ tig at vi ved alle korsveier der vi har fått en kake å dele på, også sikrer at de som har lite, får en del av denne kaken. Det er denne regjeringen dessverre svært lite på­ passelig med. Jeg har lyst til å spørre hva representan­ ten Bjørg Tørresdal fra Kristelig Folkeparti, som er et regjeringsparti, mener når hun krever kursendring på dette området. For det gjorde hun i sitt innlegg i dag. Hun krevde en kursendring, fordi det i dag er for mange som blir syke og utstøtt. Hva skal vi gjøre med det? Hva er det vi tror folk blir mindre syke og utstøtt av? Tror vi f.eks. det blir færre syke og uføretrygdede med en kommuneøkonomi som gjør at det blir færre som nå skal ta de tunge løftene på sykehjemmene, og at det blir færre lærere i skolen? SV tror ikke det. SV tror at hvis vi hadde brukt en del av den økte rikdommen vi har i dag, til å gjøre noe med det, framfor økt skattelette til personer med meget god økonomi -- som Kristelig Folkeparti er med på både i denne saken og i andre sa­ ker -- hadde vi fått et bedre resultat både for dem som trenger skole, for dem som trenger omsorg og pleie, og for dem som jobber i disse yrkene, for de ville ha blitt mindre utslitt og syke. Det ville vært bedre for samfun­ net, for det hadde kostet mye mindre penger, og vi had­ de fått noe positivt igjen for de pengene vi hadde brukt. Jeg tror særlig Kristelig Folkeparti er nødt til å se på på nytt hva de faktisk er med på både i dette budsjettet og i andre budsjett. Så sier Tørresdal også at vi må bli flin­ kere til å sile ut dem som ikke trenger spesielle ordnin­ ger. Jeg vil anbefale at man også bruker den teknikken når man ser på skattepolitikken, for der deler man ut mest til dem som trenger det minst. Så til kommuneøkonomien: For andre året på rad er det med stor skuffelse jeg må si at Arbeiderpartiet har gjort opp revidert nasjonalbudsjett uten å få til én krone til kommunesektoren. Jeg utfordret Arbeiderpartiet i for­ hold til dette i går under debatten om kommuneøkono­ mien, og fikk til svar at det var dessverre både feil sak og feil dag. Jeg må da spørre om det er sånn at kommuneøkono­ mien er viktig bare på torsdag og ikke på fredag. Da får vi merke oss det. Men det forteller meg at hvis det skal bli en bedring i kommuneøkonomien og vi skal få til det også ved de korsveiene der det gjelder, der man fordeler pengene og slåss om kronene og der det kanskje ikke all­ tid er like mye av dem, så trenger man et sterkt SV. Olav Gunnar Ballo (SV) [13:53:37]: I forbindelse med behandlingen av lov om bioteknologi høsten 2003 i Stortinget oppstod en debatt omkring retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet. Det var en rekke fagor­ ganisasjoner som, særlig med utgangspunkt i Regjerin­ gens høringsuttalelser, reagerte, fordi man oppfattet at det forelå klare tegn på innstramming i bruk av ultralyd i svangerskapet. En del av de reaksjonene førte til at Regjeringens framlegg ikke inneholdt de samme formuleringene. Men det var i hvert fall en betydelig utrygghet blant organisa­ sjonene, og særlig Den Norske Jordmorforening, Den norske lægeforening og også Norsk Gynekologforening. For SV har det vært viktig i forbindelse med behand­ lingen av bioteknologiloven å ta på alvor de innvendin­ gene som har kommet med hensyn til bruk av ultralyd i svangerskapet. Vi mener at man skal ha en målrettet bruk, der man skal videreføre det tilbudet som har vært imellom uke 17 og 19, at ingen informasjon skal holdes tilbake overfor den gravide, og at den gravide skal -- hvis det foreligger medisinske indikasjoner for det -- ha rett til ultralydsundersøkelser i svangerskapet, og undersøkelse­ ne skal fullt ut refunderes av det offentlige. For oss var det også viktig ikke å gjøre det ulovlig å ta ultralydsundersøkelser på andre betingelser, men i den grad den ikke er medisinskfaglig begrunnet, må man i så fall bekoste undersøkelsen selv, noe annet ville være uri­ melig. Vi ser eksempelvis her i dag at Bjarne Håkon Hanssen nettopp understreker behovet for at det er medi­ sinskfaglige kriterier som styrer sykehussektoren, noe vi Trykt 1/6 2004 Forhandlinger i Stortinget nr. 235 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3533 (Ballo) naturligvis er helt enig i. Skulle det være andre faktorer, ville man få en ressursbruk som var ufornuftig. Regjeringen legger nå fram retningslinjene overfor Stortinget, men det var for SV viktig, før de ble lagt fram, å gå en runde på nytt med fagorganisasjonene og de som er satt til å praktisere retningslinjene til daglig. Vi er svært glad for å kunne konstatere at både Den Norske Jordmorforening, Legeforeningen og Norsk Gynekolog­ forening understreker at de er godt fornøyd med ret­ ningslinjene slik de er nå, at de er klargjørende, og at man får til en videreføring av de retningslinjene som har vært til nå. I tillegg kvalitetssikres undersøkelser der det er behov for fosterdiagnostikk, slik at man kan være sik­ ker på å møte personell som har de nødvendige kvalifika­ sjonene, og som gjør at undersøkelsen har den faglige forankring den bør ha. Det gjør at vi tror at man i sum kommer styrket ut både innenfor den alminnelige svan­ gerskapsomsorgen og også ved videre henvisning til spe­ sialist, med de retningslinjer som foreligger i dag. SV er derfor glad for å kunne støtte retningslinjene slik de er nå, og tror at dette vil være med på å styrke svangerskapsomsorgen generelt. Takk for oppmerksomheten. Presidenten: Det var så greit, så. Steinar Bastesen (Kp) [13:56:48]: Det største pro­ blemet i norsk økonomi er at flertallet på Stortinget har plassert oljeinntektene i utenlandske aksjer, og at penge­ verdien har fått større betydning i norsk økonomi enn re­ alverdien. Aksjespekulasjon med innbyggernes oljeinntekter har ikke vært noen suksess, selv om verdien har økt siste året. Det er en altfor usikker investering. Stadig flere økonomer mener at store investeringer i utenlandske sel­ skaper og minimale investeringer i Fastlands­Norge er en mislykket politikk. Samfunnsforskere mener at presset om stadig færre kommuner ikke er noen løsning hvis man vil ha rimelige­ re kommunale tjenester. De seneste dagene er det blitt foreslått at jeg skal bli trønder. Men jeg tror ikke det heller vil styrke verken norsk økonomi eller kommuneøkonomien. Nei, jeg etterlyser større respekt for dem som prøver å holde hjulene i gang, og som prøver å opprettholde den sys­ selsetting vi har, på tross av nedskjæringer og stadig verre rammebetingelser. Vedtaket om nettolønninger er et famøst vedtak som kan føre til at tusenvis mister jobben. Det er viktig for norsk økonomi at vi har livskraftige bedrifter rundt om i hele landet. Dette må komme til ut­ trykk når Stortinget behandler budsjettet i dag. Til slutt vil jeg si at Kystpartiet er imot at Norge skal selges bit for bit. Presidenten: Der kom det! Det var godt presidenten minte deg på det i går. Svein Flåtten (H) [13:59:05]: Det siste året har det vært en betydelig debatt rundt rammebetingelsene for den norske petroleumsvirksomheten, med særlig fokus på skattenivået. Næringen selv har lagt ned et stort arbeid i vurderingen av petroleumsvirksomhetens rammevilkår. Det er derfor svært tilfredsstillende at Regjeringen i revi­ dert budsjett har gått inn i en svært grundig analyse og presentert dette bredt for Stortinget. Norsk petroleumsvirksomhet vil være i en fallende kurve uansett de nærmeste tiår. Men i øyeblikket er akti­ viteten stor og investeringene høye, og muligheten for en myk landing er absolutt til stede. Det er derfor gledelig at Regjeringen varsler en aktivitetspakke for best mulig å opprettholde virksomheten. De viktigste tiltakene er øk­ ning av leteaktiviteten, økt utvinning fra eksisterende felt og ikke minst å redusere kostnadsnivået på norsk konti­ nentalsokkel, et arbeid hvor aktørene selv spiller en ve­ sentlig rolle. De tiltakene Regjeringen har foreslått, har som sikte­ punkt å øke konkurransen for å få flere nye aktører, gi de nye økt likestilling i forhold til de eksisterende og lette omsetningen av lisenser. På skattesiden vil selskaper som går med underskudd, kunne få skatteverdien av letekost­ nadene utbetalt. Vi går også inn for en forsering av fri­ inntekten til 7,5 pst. i fire år fra nåværende 5 pst. i seks år. Dette vil nettopp bedre lønnsomheten etter skatt av in­ vesteringer i haleproduksjon og når det gjelder økt utvin­ ning på eksisterende felt. Komiteens leder fra Fremskrittspartiet sa i sitt hoved­ innlegg i dag at hun tok innover seg bransjens anbefalin­ ger i denne saken. Men det er også grunn til å ta innover seg den utredning som Regjeringen har foretatt i denne saken. Da vil man se at det norske petroleumsskattesyste­ met er slik innrettet at man ved en normalavkastning på prosjektene har en beskatning omtrent som på land. Man skjermes fra særskatt gjennom gunstige fradragsordnin­ ger. Men når avkastningen blir særlig høy, kommer sær­ skatten på 50 pst. i tillegg. Særskatten gir dermed staten ekstrainntekter og en større del av grunnrenten ved svært lønnsomme prosjekter, mens de mer normalt lønnsomme prosjektene slipper særskatt. Risikoen ved bransjens eget forslag er derfor at de svært lønnsomme blir enda mer lønnsomme, og at det ikke får den virkning som man ønsker for aktiviteten. Norsk sokkel er i ferd med å bli moden. De store pro­ sjekters tid er forbi, og mye av de gjenværende ressurser befinner seg i små og mindre lønnsomme prosjekter. Da blir det riktig politikk, slik også Regjeringen har lagt til rette for, at man prioriterer de marginalt lønnsomme pro­ sjektene med skattelettelser og andre aktiviteter. Man til­ passer altså skattesystemet til den typen prosjekter som man antar gjenstår. Man henvender seg til og stimulerer aktørene på de små og mindre lønnsomme prosjekter i stedet for å stimulere dem som allerede er store og lønn­ somme. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­ plassen. 235 S 2003--2004 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3534 Marit Arnstad (Sp) [14:02:17]: Finansministeren var i sitt replikksvar til Senterpartiet opptatt av at han ikke kjente igjen Senterpartiet. Jeg har lyst til å kommen­ tere det. Jeg må også si at jeg synes det er vanskelig å kjenne igjen Høyre. Hvor er det blitt av det gode, gamle, verdikonservati­ ve Høyre som var opptatt av en anstendig balanse mellom offentlige investeringer og privat forbruk? Hvor har det blitt av det Kåre Willochske Høyre som refser grådighetskulturen? Hvor har det blitt av det gode, gamle Høyre som lyttet og støttet næringslivet i distriktene? Hvor har det blitt av det Høyre som anså både kapitaltil­ gang, offentlige virkemidler og langsiktighet som viktig i næringspolitikken? Vi får stadig besøk, også i Senterpartiet, av Høyre­ ordførere langs kysten som spør seg om det samme. Hvor har det blitt av det Høyre? Nå er det eneste mantraet Høyre har igjen i næringspolitikken: skattelette, skatte­ lette. Så hvis det er slik at Høyre har vanskelig for å kjen­ ne igjen Senterpartiet, må jeg si at det også fra vår side er vanskelig å kjenne igjen det gamle Høyre. Jeg tror at nettopp balansen mellom det private for­ bruket og de offentlige investeringene er et viktig mo­ ment. Her har dagens samfunn et problem. Det ligger et problem i det at det private forbruket øker så sterkt at det faktisk skjer til fortrengsel både i forhold til behov i of­ fentlig sektor og i forhold til investeringer i verdiskaping i Norge. Det er også en av grunnene til at Senterpartiet står for et budsjettforslag i dag som er mer ekspansivt når det gjelder offentlig etterspørsel enn det Arbeiderpartiet og regjeringspartiene står for, fordi vi må ha en annen ba­ lanse framover i forholdet mellom offentlige investerin­ ger og privat forbruk. Det må være en økt vilje til å løse oppgaver innenfor helse, eldreomsorg, næringsliv og skole. Så har jeg lyst til å knytte et par korte kommentarer til forslag nr. 74, fra Senterpartiet, som omhandler et tak på pensjoner innenfor det offentlige. I løpet av det siste året har vi alle ropt høyt og har villet ha noe gjort i forhold til en del av de pensjonsavtalene vi har sett innenfor offent­ lig sektor. Ingenting har skjedd. For et par dager siden fikk vi også beskjed om at ingenting er gjort i forhold til de store pensjonene som ble gitt når det gjelder Helse Sør. Da er det på tide at man snart nedfeller noen klare retningslinjer for pensjon innenfor det offentlige. Vi har retningslinjer for lønn og lønnsøkning innenfor det of­ fentlige, vi har retningslinjer for alle andre ytelser i det offentlige enten det er reise, diett eller naturalytelser, og da må det også snart finnes en standard for hvilke pen­ sjonsrettigheter og hvilket tak man skal ha for pensjons­ avtaler innenfor det offentlige. Det er bakgrunnen for Senterpartiets forslag. Statsråd Svein Ludvigsen [14:05:21]: «Gudrun Gisla­ dottir» grunnstøtte og sank i juni 2002 på ca. 40 meters dybde utenfor Vestvågøy. Dette var et islandsk kombi­ nert snurpe­ og fabrikkskip på 2 332 dødvekttonn og med en lengde på 71 meter. Den var lastet med 875 tonn frossen fiskefilet, delvis innpakket i plast og papp. I til­ legg hadde den 367 m 3 marin diesel samt 10 m 3 smøreol­ je. Kystverket opplyser at den sannsynligvis ennå har om bord ca. 275 m 3 diesel. Miljøverndepartementet fattet vedtak om at fartøyet skulle tømmes for olje av rederen innen 15. oktober 2002 og heves innen 1. mai 2003. Da rederen ikke hadde en tilfredsstillende framdrift, besluttet Kystdirektoratet i samråd med Fiskeridepartementet å iverksette en statlig aksjon for å heve fartøyet og fjerne det. Dårlig vær og mer kompliserte tekniske utfordringer enn forutsatt medførte at fartøyet først i mai i år ble reist opp på havbunnen. Det ble da konstatert at fartøyet had­ de en flenge på ca. 35 meter i opptil 2--3 meters bredde. I tillegg ble det konstatert andre store skader på skroget, som hull inn til maskinrommet, hull i et av lasterommene og hull inn til to dieseltanker. I tillegg er det avdekket lekkasjer i de av fartøyets tanker som skulle fylles med luft for oppdrift ved heving. Dette medførte at den hevingsmetoden som ble valgt, ikke lenger kunne benyttes. Kystdirektoratet som fag­ myndighet klassifiserte nå fartøyet som et vrak, og Re­ gjeringen meddelte Stortinget i brev av 28. mai i år at den anbefaling som det var redegjort for i revidert nasjo­ nalbudsjett, ikke lenger var praktikabel. Risikoen for yt­ terligere forurensing og forsøpling på grunn av olje og last ville være for stor. Derfor valgte Regjeringen å iverksette tiltak for tøm­ ming av oljen, og det er undertegnet kontrakt om dette. Dette arbeidet kommer i gang om få dager og er å anse som nødvendig, uavhengig av vrakets videre skjebne. Tømming av olje samt tiltak for å ivareta eventuelle forsøplingsproblemer knyttet til lasten, særlig plast og papp, vil bli ivaretatt innenfor den budsjettramme som Kystverket har, og som blir vedtatt i dag. Det er imidlertid ikke budsjettdekning for heving av vraket. I så måte er det ikke mulig å imøtekomme forsla­ get til vedtak om heving uten at Stortinget bevilger nød­ vendige ressurser. Jeg konstaterer imidlertid at forslaget som ligger på bordet, reflekterer en dyp bekymring for den forurensningsfare forslagsstillerne mener er til stede, og som de målbærer gjennom forslaget. Min oppfølging vil være å foreta nye vurderinger knyttet til både den tek­ niske stand fartøyet er i, og hvilken risiko som er knyttet til en heving, inkludert risikoen for at fiskelasten skulle slippe fritt ut av vraket hvis vraket ikke tåler påkjennin­ gene ved heving. Når disse tekniske og miljømessige vurderingene er gjort og oljen er fjernet, vil det være naturlig at Regjerin­ gen i budsjettet for 2005 kommer tilbake til saken i form av et eventuelt budsjettforslag. Kostnadene vil sannsyn­ ligvis være relativt høye, sett i forhold til det allerede medgåtte. Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [14:08:32]: Det er nødvendig å si noe mer om sykehusøkonomien mot slutten av denne debatten. Vi har gjentatte ganger fått en framstilling av at forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet nærmest løser de inndekningspro­ blemer som sykehusene og de regionale helseforetake­ 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3535 ne står overfor. Da er det nødvendig å si at det relativt åpenbart ikke er tilfellet. Vi er nå i en situasjon hvor vi etter å ha sett den nye sykehusreformen i aksjon en tid har fått et system av gjensidig ansvarsfraskrivelse både fra politikernes side -- som kan vise til styrene i de re­ gionale foretakene og sende ballen dit -- og fra styrene, som er i en situasjon der de kan fremme kuttforslag uten å være utsatt for noen form for direkte påvirkning fra folk og fra ansatte, på samme måte som folkevalgte politikere var da sykehusene var et fylkeskommunalt ansvar. Det vi har sett, er imidlertid at dette har utløst et vold­ somt lokalt engasjement mange steder. Det har ført til at mange av de kuttforslagene som har vært fremmet, ikke har fått de konsekvenser som de ville fått hvis de var blitt gjennomført fullt ut. Nå begynner imidlertid den økono­ miske situasjonen å bli såpass alvorlig i flere av foretake­ ne at selv om det ikke er noen tvil om at det finnes poten­ sial for å gjøre ting bedre mange steder, har man regnin­ ger det ikke er mulig å dekke innenfor de rammer som nå ligger på bordet. Da er vi i den situasjonen at en økning på 0,5 milliarder kr, som blir banket igjennom i dag, selvfølgelig er et steg i riktig retning. Men det er ikke i nærheten av å være nok, fordi det kombineres med at Ar­ beiderpartiet og regjeringspartiene bekrefter at kravet om balanse innen utgangen av 2005 skal stå ved lag. Dette balansekravet gjør i praksis at det som bevilges ekstra i dag, blir mye mindre verdt. Jeg er særlig forundret over at dette ikke er blitt tatt tak i verken fra Arbeiderpartiets eller fra Fremskrittspartiets side, når man tidligere f.eks. fra representanter for Arbeiderpartiet offentlig har sagt at dette var noe man ønsket å se på. Det er også tatt flere enkeltinitiativ fra SVs side i dette budsjettet, f.eks. når det gjelder skjevfordeling mellom helseregionene, noe jeg er forbauset over at ikke flere partier har sluttet seg til. Blant annet har en samlet vest­ landsbenk, fordi Helse Vest er den regionen som kom­ mer dårligst ut, sagt at man ønsker å gjøre noe med dette. Når vi nå har foreslått en raskere og fullstendig utjev­ ning, har vi ikke fått støtte fra andre enn Senterpartiet. Det samme gjelder våre forslag om en økt satsing på behandlingen av rusmiddelavhengige. Der er det åpen­ bart at kapasiteten ikke er god nok, uten at dette er blitt prioritert i forliket. Det har vært sagt flere ganger i dag at det som nå gjø­ res, skal bidra til at man unngår omstillinger som rammer pasientbehandlingen. Det er sagt til tross for at vi vet at det ikke er tilfellet, og at flertallet i dag vedtar noe som man med åpne øyne vet ikke kommer til å være tilstrek­ kelig for å unngå den type omstilling. Hill­Marta Solberg (A) [14:11:58]: Statsråd Lud­ vigsens innlegg fikk meg til å be om ordet igjen. Jeg må bare peke på det faktum at det i dag faktisk er på dagen to år siden den båten som har blitt det eneste spenningsmo­ mentet i denne debatten om revidert, forliste i Lofoten. Det var den 18. juni for to år siden. Dette er en sak som er i ferd med å utvikle seg til en skandale på mange måter. Nå har statsråd Ludvigsen gjort rede for den prosessen som innebærer at båten fort­ satt ikke er kommet opp. Saken omtales for Stortinget i revidert, og det foreslås en bevilgning på 19 mill. kr. I et brev til Stortinget den 28. mai sier statsråden at han har gjort om beslutningen om at båten skal heves. Han gjør ikke på noen måte rede for hva kostnadene ved å heve båten er. Det Svein Lud­ vigsen sier i sitt innlegg, som kommentar til det forslaget som ligger på bordet til Stortinget i dag, innebærer etter min oppfatning -- hvis ikke jeg misforstår Ludvigsen -- at denne båten ikke kan heves i sommer. I revidert nasjo­ nalbudsjett peker departementet selv på at det er proble­ matisk, og at det også er store merkostnader ved å gjen­ nomføre operasjonen tømming og heving i flere etapper. Hvis departementet skal komme tilbake til Stortinget i budsjettet til høsten for å ta endelig beslutning om he­ ving, betyr det jo at fartøyet må ligge en vinter til. Lud­ vigsen er fullt ut kjent med at det er den siste vinteren som bl.a. har påført fartøyet de store skadene man nå ser. Det hadde selvfølgelig vært å foretrekke at Stortinget nå i forbindelse med revidert kunne ha gitt den bevilg­ ning som var nødvendig for å få gjennomført hele opera­ sjonen. Men det har ikke Stortinget fått forutsetninger for, i og med at departementet bare sier i et brev at de har ombestemt seg. De gjør heller ikke rede for kostnadene ved å heve fartøyet, selv om det er veldig sannsynlig at det blir kostnader utover de 19 mill. kr som blir bevilget i dag. Det Regjeringen får klar beskjed om fra Stortingets flertall i dag, er at ut fra de miljømessige vurderingene som før er gjort, og de anbefalingene som er kommet fra Statens forurensningstilsyn, mener man at det er riktig å heve dette fartøyet som ligger så utsatt til. Da må Regje­ ringens oppgave være å gjøre det, og så får den komme til Stortinget ved første anledning for å skaffe nødvendig budsjettdekning for det denne operasjonen koster. Stor­ tinget er ikke gitt forutsetninger i dag for å bevilge annet enn de 19 mill. kr som statsråd Ludvigsen i utgangspunk­ tet hadde lagt inn i budsjettforslaget. Hans Gjeisar Kjæstad (H) [14:15:14]: Enigheten mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet er en seier for re­ vidert nasjonalbudsjett som institutt. Forandringene er moderate i forhold til Regjeringens forslag. Revidert na­ sjonalbudsjett er ikke ment å være et alternativt statsbud­ sjett. Det bør heller ikke være en omkamp om statsbud­ sjettet. Det er et faktum som ikke alltid har vært like åpenbart, vil jeg si etter å ha observert tidligere RNB­ runder i Stortinget. Regjeringens økonomiske politikk kan fortsette med bare små justeringer. Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre har tatt belastningen med en stram finanspoli­ tikk. Stram finanspolitikk er synonymt med å være anti­ populistisk. Det har ikke vært uten politiske omkostnin­ ger å være den politiske kraft i Norge som må si nei til dusinvis av gode gaver til velgere, som opposisjonen kappes om å regissere. Det kan være fristende for noen og hver å gi mer i barnehagesaker, pensjonssaker og egen­ andelssaker. Så hvorfor velger regjeringspartiene den 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3536 tunge vei? Vi gjør det fordi det på intet område er vikti­ gere å lykkes enn når det gjelder arbeidsplassene våre. Det gjelder så fundamentale behov som selvrespekt, trygghet og sosial sikkerhet. Og hva er arbeidsplassenes forutsetninger? Det gjelder i første rekke arbeidsgivernes handlingsrom. Regjeringen har sørget for at inflasjonen er under kontroll, den har sørget for en konkurransedyk­ tig krone og høster nå økonomisk vekst som alle progno­ ser tyder på skal fortsette. Arbeidsledigheten har vært la­ vere enn i tidligere nedgangskonjunkturer og går gradvis ned. Ved neste valg vil Regjeringen vise velgerne en oppskrift som virker. Det er viktig å gi enkeltmennesket beskjed om at det er behov for det. Arbeid til stadig flere er jobb nr. 1, og dette er Regjeringens adelsmerke. Jan Tore Sanner (H) [14:17:19]: Representanten Hill­Marta Solberg begrunner sin manglende vilje til å etterkomme fiskeriministerens forsiktige anmodning med at Stortinget ikke har hatt forutsetning for å foreta nødvendig bevilgning for å få skipet hevet. Det er ikke riktig. Stortinget ble i et brev 28. mai informert om at en he­ ving ville innebære betydelige merkostnader. I tillegg er det også fremført andre argumenter knyttet til den risiko­ en som vil foreligge ved en eventuell heving, som be­ grunnelse for Regjeringens konklusjon. Med andre ord hadde det vært fullt mulig, hvis repre­ sentanten Hill­Marta Solberg hadde ønsket det, å ta opp dette spørsmålet i de forhandlingene som foregikk om revidert nasjonalbudsjett, og å få foretatt de nødvendige bevilgninger for å kunne heve båten. Men her fremføres det også andre vesentlige argumenter fra fiskeriminister­ ens side, nemlig at det er nødvendig også å få vurdert den risikoen som er knyttet til en eventuell heving. Jeg vil be representanten Solberg om igjen å vurdere om det ikke vil være fornuftig, ikke bare av en budsjett­ messig årsak, men også ut fra en vurdering av risikoen på den miljømessige siden, at fiskeriministeren får mulighet til å foreta den vurderingen som han bad om i sitt inn­ legg. Karin Andersen (SV) [14:19:05]: Jeg registrerer at representanten Tørresdal fra Kristelig Folkeparti ikke har tenkt å svare på hva en dreining av sosialpolitikken skal bety, og om det skal være en dreining vekk fra Høyres gjerrige behovsprøving av dem som har minst, over til å hjelpe folk som har det vanskelig, slik at man kan gjen­ vinne helse, og slik at man kan greie å få en jobb, for den som tror at man blir frisk og får jobb av å bli fattig, må tro om igjen. Ellers er det vel slik at den nye sosial­ og arbeidsministeren, så vidt jeg har skjønt, skal fortelle oss hva dette går ut på. Jeg vil si det slik at der har Kristelig Folkeparti svært mye å gå på for tida. Det skal ikke mye til for å gjøre det bedre. Det er et punkt i denne revideringen som utgjør lite penger, men som betyr uendelig mye for dem det gjelder. Det står på side 229 i innstillingen, hvis en skulle være interessert i å bla det opp. Det heter Tilskudd til krisetil­ tak. Det vi vet, er at noen er i en slik prekær situasjon at de faktisk er nødt til å rømme hjemmefra, fordi liv og helse er truet. Noen av disse kvinnene, som det stort sett gjelder, må søke seg til et krisesenter. Krisesentrene har en dårlig økonomi, og i Oslo vet vi at det er et krisesenter som spesielt tar imot kvinner fra minoritetsmiljøer som må rømme fra tvangsekteskap og konflikter i familien. Dette krisesenteret står nå i fare for å bli nedlagt. SV har forsøkt å legge inn 2 mill. kr i denne revideringen, og det skulle jo ikke være vanskelig for noe parti å greie å finne inndekning for det, for å kunne greie å berge dette krise­ senteret. Vi oppfordrer jo disse jentene til å komme seg ut av en slik situasjon, og vi vet at de er helt alene når de gjør det. Vi vet at de er nødt til å ha tak over hodet, og at de er nødt til å ha noen til å beskytte seg. Skal vi nå sitte her og revidere dette budsjettet med alle disse pengene, og ikke greie å finne disse to millioner kronene for å ber­ ge dette tilbudet til disse jentene? For SV er det totalt ubegripelig at verken Regjeringen, Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet er med på dette. Det er faktisk bare Kystpartiet som kan tenke seg å være med på dette for­ slaget. Jeg vil be litt for dette. Jeg tror at hvis vi skal kun­ ne -- for å si det slik -- se oss sjøl i speilet etterpå, må vi vite at vi i hvert fall har berget det ene krisetiltaket som disse trenger, over sommeren og fram til et nytt budsjett der vi får en ny finansieringsordning for krisesentrene på plass. Vi må greie å bevilge de to millioner kronene i dag. Jeg tror ikke at det vil true verken budsjettbalansen eller Norges økonomi totalt sett. Øystein Djupedal (SV) [14:22:15]: Representanten Kjæstad sa akkurat nå at kampen mot arbeidsledighet var Regjeringens adelsmerke. Det er vel en god begrunnelse for hvorfor vi har avskaffet adelen for mange år siden i Norge. Maken til adelsmerke er det vanskelig å tenke seg når vi har en arbeidsledighet på over 100 000. Og som prognosene dessverre viser, skal den være på over 100 000 -- hvis Regjeringen får det som den vil -- i alle år framover til 2007. Det betyr altså et misbruk av mennes­ kelig arbeidskraft som det ikke finnes maken til, og hvis dette da er adelsmerket, så sier det mye om at vi bør skif­ te ut denne regjeringen i 2005. Det som gjorde at jeg tok ordet, var denne diskusjo­ nen rundt «Gudrun Gisladottir» og den fullmakten som Regjeringen gis i dag. Situasjonen er den at denne tråle­ ren har ligget to år på havets bunn og bør heves. Saken har vært litt fram og tilbake også i dette hus. Det har hele tiden vært en forutsetning fra SVs side at det var tilstrek­ kelig med penger for å heve denne båten. Det finnes altså en bevilgning på 19 mill. kr til dette. At Kystverket og statsråden nå trekker dette i tvil, er en annen skål, og vi har, sammen med et flertall i denne sal, følt behov for å gi en fullmakt til at båten skal heves. Hvilke budsjettmes­ sige konsekvenser dette på lengre sikt får, får Stortinget komme tilbake til. Det finnes en bevilgning i dag som må benyttes. Hvis man trenger ytterligere bevilgning utover dette, så er det i dag gitt en fullmakt til at statsråden kan komme tilbake til Stortinget, og et flertall vil da se posi­ tivt på en slik bevilgning. Det som er viktig, er at hevin­ 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 3537 gen skjer i løpet av sommermånedene. Å la det vente til høsten, betyr at det vil gå et helt nytt år, med kanskje uheldige konsekvenser for vraket der det ligger, i forhold til forurensing. Derfor er det at Stortinget i dag gir denne fullmakten. Det betyr etter mitt skjønn at statsråden ikke trenger å gjøre noe mer hokuspokus ut av dette enn at denne fullmakten her blir gitt, og at Stortinget i så fall får komme tilbake til hvor mye penger det vil dreie seg om. Etter det jeg forstår, er det en overkommelig sum. Så vidt jeg vet, dreier det seg om noen titalls millioner. Det vil kanskje koste mer, men uansett vil det i forhold til den forurensningsfaren tråleren faktisk representerer, være overkommelig. Det betyr etter mitt skjønn at det ikke er nødvendig med noen ytterligere presisering av dette fra stortingsflertallets side, fordi fullmakten etter mitt skjønn, som sagt, er mer enn god nok til at statsråden kan gjøre det han blir bedt om. Presidenten: Hill­Marta Solberg har hatt ordet to gan­ ger og får ordet til en kort merknad. Hill­Marta Solberg (A) [14:24:52]: Jeg finner det nødvendig å be om ordet etter å ha hørt på representanten Sanners innlegg, der han er forundret over at temaet ikke er tatt opp i budsjettforhandlingene. Det som virkelig er forunderlig i denne saken, er at regjeringspartiene over­ hodet ikke har forholdt seg til saken. De har ikke kom­ mentert statsrådens brev, ikke kommentert flertallsmerk­ naden i innstillingen der flertallet gir uttrykk for at de er uenig i statsrådens beslutning. De har valgt å lukke øyne­ ne, se bort fra hele saken og håpe på at det skulle bli stille om «Gudrun Gisladottir». Men det var å håpe på for me­ get! Det er ganske merkelig å høre at representanten San­ ner nå gir uttrykk for at det hadde jo bare vært å ta opp spørsmålet, så kunne man ha ordnet opp i nødvendige be­ vilgninger. Ja, hva er da nødvendige bevilgninger? Stor­ tingets dilemma er at vi ikke er blitt forelagt det. Jeg vil, som representanten Djupedal gjorde for litt siden, gi ut­ trykk for vår vilje i denne saken og gi statsråden og Re­ gjeringen fullmakt til å gjennomføre operasjonen. Så må Stortinget ved første anledning -- Stortinget går fra hver­ andre i dag, så vi har ikke anledning i neste uke -- komme tilbake til endelig bevilgning. Hans Gjeisar Kjæstad (H) [14:26:23]: Arbeidsle­ digheten i et samfunn kan ikke bare vurderes ut fra total­ tallene. Det er også et spørsmål om hvorledes arbeidsle­ digheten hadde utviklet seg uten denne regjeringens poli­ tikk, f.eks. hvis SVs våryre finanspolitikk hadde fått lov til å få flertall i denne sal, og hva som hadde blitt resulta­ tet av det. SVs våryre finanspolitikk, den kjenner som kjent ingen sesong. Statsråd Per­Kristian Foss [14:27:16]: Jeg vil for ordens skyld bare gjøre oppmerksom på at ifølge Stortin­ gets bevilgningsreglement kan ikke bevilgning skje ved at man gir fullmakt til bevilgninger. Stortinget bevilger. Det forslag som foreligger, er ikke et bevilgningsvedtak. Det er heller ingen fullmakt, det er et uttrykk for et ønske som statsråden har sagt at han vil følge opp etter beste evne. Det eksisterer en adgang til å fremme kongelig reso­ lusjon om bevilgning i løpet av sommerferien når Stor­ tinget ikke er samlet. Det skal imidlertid kun gjelde uforutsette utgifter for staten. Etter denne debatten og etter den brevvekslingen som har funnet sted forut for behandlingen, kan ingen hevde at dette er en uforutsett bevilgning. Det har vært sagt at Stortinget eller partiene ikke har vært forelagt et behov for bevilgning for en eventuell he­ vingsoperasjon. Jeg erindrer iallfall at SV har spurt om det og har fått et svar fra Fiskeridepartementet hvor det står at det ikke foreligger noe bindende anbud på en eventuell heving, men at det dreier seg om beløp i stør­ relsesordenen flere titalls millioner, og det kan bli mer. Det var også det representanten Djupedal nylig bekreftet i sitt innlegg. Men jeg kan også bekrefte at Arbeiderpar­ tiet heller ikke har spurt om noe bevilgningsbehov ved eventuelle videre operasjoner. Nå er dette med en bevilg­ ning i løpet av sommeren vel ikke det mest akutte proble­ met. Som fiskeriministeren har redegjort for, er det Kyst­ verket som har det faglige ansvaret for å svare på om en eventuell heving vil være miljømessig forsvarlig. Jeg an­ tar at Stortinget ikke vil pålegge fiskeriministeren en he­ ving som faglig sett frarådes, en heving på et tidspunkt hvor oljen i vraket ikke er tømt. Men jeg registrerer at forslagsstiller ønsker at man skal komme tilbake ved første mulige anledning, og det vil vi selvfølgelig forsøke å gjøre. Siv Jensen (FrP) [14:29:38]: Noe av dilemmaet her etter finansministerens innlegg er at Stortinget ikke kan fatte et bevilgningsvedtak som lyder «flere titalls millio­ ner kroner». Vi må ha et beløp, ellers kan vi ikke foreta en ren bevilgning. Uansett kan ikke jeg se at det forslaget som er fremmet av et flertall i salen, strider mot Stortin­ gets eget reglement, og Stortinget står slik sett fritt til å vedta det forslaget hvis Stortinget ønsker det. Men jeg har likevel en viss sympati for det fiskeriministeren sa fra denne talerstol for ikke lenge siden. Mitt spørsmål til statsråden er om han -- i stedet for det han selv antydet -- vil kunne legge frem en egen sak om dette som kan komme uavhengig av statsbudsjettet for 2005, slik at Stortinget får anledning til å behandle dette spørsmålet raskere og uavhengig av å vente på alle bud­ sjettfrister. Da vil det være mulig for Fremskrittspartiet å revurdere sin støtte til det forslaget som er omdelt i salen, under forutsetning av at statsråden bekrefter at han har oppfattet intensjonen hos et flertall i dette hus, ikke minst basert på den flertallsmerknaden som ligger i innstillin­ gen til revidert budsjett. Hvis statsråden kan bekrefte sine hederlige intensjoner i denne saken, bekrefte at han vil gjøre dette og raskt komme med en egen sak, vil vi enten vurdere å anbefale de øvrige forslagsstillerne å gjøre det­ te om til et oversendelsesforslag, alternativt vurdere ikke å støtte forslaget, basert på den informasjonen statsråden nettopp gav. 18. juni -- Forslag fra repr. Monsen, Hagesæter, Knudsen og Woldseth om likebehandling av ukepresse og dagspresse mht. merverdiavgift 2004 3538 Statsråd Svein Ludvigsen [14:31:43]: Som jeg rede­ gjorde for i mitt forrige innlegg, tar jeg innover meg den bekymring som forslaget reflekterer, og den oppfatning som er om miljørisikoen. På den annen side er fartøyets, eller vrakets, tilstand slik at Kystverket som fagmyndig­ het mener at vi bør foreta tømming av oljen før vi even­ tuelt gjør noe mer med vraket. Derfor har vi iverksatt det. Så er det slik, som jeg redegjorde for i mitt innlegg, at kostnadene ved disse operasjonene, det som er gjennom­ ført og det som skal gjøres nå, er det dekning for innen­ for det vedtaket som blir gjort i dag, og de budsjetter som Kystverket har. Men en hevingsoperasjon utover det kre­ ver ekstra bevilgninger. Jeg har ikke oppgitt eller nevnt noe tall, og det er fordi jeg ikke har noe ønske om fra Stortingets talerstol å indi­ kere overfor eventuelle anbydere hvilket beløp vi anser for å være aktuelt. Men som jeg sa i mitt innlegg, vil ikke det være uvesentlige kostnader i forhold til det som alle­ rede er gått med. Jeg oppfatter det fortsatt slik at det ikke er mulig for meg å iverksette tiltak uten et bevilgningsvedtak i Stortin­ get. Det representanten Siv Jensen spør om, er om vi kan fremme en egen sak utenom budsjettproposisjonen. Det er mulig, og det vil vi vurdere å gjøre, slik at vi i mellomtiden får gjort de faglige og tekniske vurderingene av vrakets til­ stand og de miljømessige risikoer. Når fagmyndighetene har kommet med sin anbefaling, vil vi komme tilbake til Stortinget med et eventuelt forslag om heving, og om de bevilgninger som da vil være nødvendige. Presidenten: Øystein Djupedal har hatt ordet to gan­ ger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Øystein Djupedal (SV) [14:34:00]: To korte merk­ nader skal jeg rekke. Det ene var «SVs våryre finanspoli­ tikk», som jeg egentlig syntes var et godt uttrykk. Hvis det gir uttrykk for vår utålmodighet, at vi ikke kan tolere­ re over 100 000 arbeidsledige, så er det riktig. Da skal jeg love å være konstant våryr hele året, for dette kan vi aldri akseptere eller tolerere fra SVs side. Det andre var «Gudrun Gisladottir» en gang til. Jeg må si at jeg forbauses høylig over Siv Jensens opptreden her. Hvis man er med på et fellesforslag som dette, så er man med på dette fellesforslaget. Det å utsette dette til en ny sak, betyr at den tidligst kan legges fram for behand­ ling i oktober. Da er hele sommeren gått, hvilket var po­ enget med dette forslaget. Den tråleren bør ikke ligge en ny vinter i stormen i Nord­Norge, så måten å behandle dette på fra Siv Jensens side er svært useriøs. Vi fra vår side føler ikke noe annet behov enn å gi statsråden den fullmakten som ligger i dette forslaget. Det ligger 19 mill. kr der, og det er en betydelig start for å få til det­ te. Hvis det viser seg at det trengs mer enn det, slik som det framkom i svar til SVs gruppe, er vi beredt til å være med og bevilge dette. Statsråd Svein Ludvigsen [14:35:19]: Jeg følte bare behov for å presisere det som jeg har sagt i mine to fore­ gående innlegg. Den bevilgningen som ligger i revidert nasjonalbudsjett, er gått med til den operasjonen vi hadde i gang med heving, og det vi må iverksette med hensyn til tømming av olje for å minimalisere miljørisikoen. Så det beløpet er brukt. Enhver operasjon utover det må vi ha en egen bevilgning for. Slik jeg leser bevilgningsre­ glementet, og slik Regjeringen vurderer det, må vi kom­ me til Stortinget med et forslag. Det er det ikke mulig å gjøre før Stortinget er samlet i oktober. Da har jeg for­ søkt å være imøtekommende i forhold til den anmodning som kom fra Siv Jensen. Det er den praktikable måten jeg ser vi kan håndtere dette på. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1--5. (Votering, se side 3540) S a k n r . 6 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Per Erik Monsen, Gjermund Hage­ sæter, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth om likebe­ handling av ukepresse og dagspresse mht. merverdiavgift (Innst. S. nr. 269 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:73 (2003­2004)) Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [14:36:57] (ordfø­ rer for saken): Finanskomiteen har hatt Dokument nr. 8:73 fra Fremskrittspartiet til behandling, og det har også vært forelagt Finansdepartementet, ved settestatsråd Erna Solberg, til uttalelse. Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, innstiller på at forslaget vedlegges protokollen uten at noe nærmere vedtak gjøres i denne omgang. Flertallet har imidlertid noen ulike tilnærmingsmåter til og begrunnelser for det­ te. SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet står sammen om en merknad der utgangspunktet for likebe­ handling slås fast ikke å være til stede, mens regjerings­ partiene har sitt eget utgangspunkt for å være med i fler­ tallet. Ett av problemene ved det forslaget som er framlagt, er at det ikke tydelig angir hvordan en eventuell likebe­ handling mellom dagspresse og ukepresse skulle gjen­ nomføres. Dette kan tenkes gjort på tre måter. Den ene måten er å fjerne fritaket for aviser og de tidsskrifter som fritaket i dag omfatter. Den andre måten å gjøre det på vil være en felles redusert sats for dags­ og ukepresse -- det har vært nevnt en sats på 6 pst. eller 12 pst., som er van­ lig i en del andre land. Det tredje alternativet vil være et fritak for både dags­ og ukepressen. Problemet ved ikke å angi nærmere hvilken av disse modellene man ønsker seg, er at de gir seg svært ulike ut­ slag. Det vil være veldig stor forskjell på en modell som innebærer en avgiftsøkning for dagspressen, og en mo­ dell som bare innebærer en reduksjon for ukepressen. Særlig de to første modellene, altså enten en full fjerning av fritak eller en felles redusert sats, vil gi seg dramatiske utslag både for lokalaviser mange steder rundt om i lan­ 18. juni -- Forslag fra repr. Monsen, Hagesæter, Knudsen og Woldseth om likebehandling av ukepresse og dagspresse mht. merverdiavgift 2004 3539 det, for nr. 2­avisene i flere av byene og for de riksdek­ kende meningsbærende avisene. Det har vært påpekt både fra forslagsstillerne og fra regjeringspartienes side at en måte å bøte på dette på, kan være økt pressestøtte. Det ser vi på som en farlig vei å gå, fordi pressestøtten er et langt mer uforutsigbart virke­ middel enn et merverdiavgiftsfritak, og fordi vi senest denne sommeren har sett at pressestøtten er en ordning som det stadig er politisk kamp om, og som gjør at rammevilkårene for mange mediebedrifter blir svært ufor­ utsigbare. Det er SVs oppfatning -- og vi har fått støtte for det sy­ net fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet -- at det er så vidt store forskjeller mellom dags­ og ukepresse både når det gjelder samfunnsmessig funksjon og oppga­ ver, områder som redaksjonelt stoff og prioritering, hvil­ ken type annonsører som annonserer i disse ulike medie­ ne, og også lesergrupper, at det ikke er naturlig ut fra konkurransemessige hensyn å si at det er grunnlag for og en nødvendighet at disse likebehandles avgiftsmessig. Man kan selvfølgelig reise en egen diskusjon om på hvilket nivå merverdiavgiften på ukepressen bør ligge, men det er en annen debatt. Vi har som utgangspunkt at det er viktig å verne om fritaket for dagspressen, at dagspressen har en egen og viktig samfunnsmessig funksjon som ikke på samme måte ivaretas av ukepressen, og at det derfor er grunnlag for å si at disse to kan behandles forskjellig. Med det vil jeg anbefale flertallets innstilling. Torbjørn Hansen (H) [14:41:12]: Denne saken handler om dagens forskjellsbehandling av ukeblader og aviser i merverdiavgiftssystemet, og forslaget går ut på å be om en likebehandling. Ukepressen er ilagt ordinær 24 pst. merverdiavgift, mens dagspressen altså har en så­ kalt nullsats. Spørsmålet om full avgiftsplikt for ukeblader ble vur­ dert i forbindelse med at merverdiavgiftsloven ble inn­ ført i 1970. Nullsatsen for aviser kom til på samme tids­ punkt. Nullsatsen innebærer at virksomheter med aviser og abonnementstidsskrifter ikke skal beregnes for utgåen­ de merverdiavgift på vederlaget for avisen eller tids­ skriftet, samtidig som virksomheten har full fradragsrett for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Det­ te er en spesielt gunstig ordning, som innebærer en in­ direkte subsidiering gjennom merverdiavgiftssystemet av denne type virksomhet. Omfanget av subsidieringen er i en utredning av Foreningen Norsk Ukepresse og Advokatfirmaet Steenstrup, basert på situasjonen i 1997, anslått til om lag 1 milliard kr. Til sammenlig­ ning kan det nevnes at omfanget av den noe mer målret­ tede ordningen med pressestøtte i 2004 er på 307 mill. kr, altså rundt en tredjedel av subsidieringen i merver­ diavgiftssystemet. Det kan også nevnes at Skatteutvalget foreslo å opp­ heve ordningen med nullsats for aviser. Til dette uttalte utvalget at det ikke kunne se at det var noen gode grun­ ner for å ha denne formen for subsidiering i merverdiav­ giften, og at en eventuell subsidiering bør skje på andre måter. En likebehandling av aviser og ukepresse kan gjøres på ulike måter. Et alternativ er å fjerne nullsatsordningen for aviser, et annet alternativ er at dags­ og ukepressen begge får en redusert sats, og en tredje mulighet er at også ukepressen får en nullsatsordning. Jeg synes, i lik­ het med saksordføreren, at det er litt underlig at forslags­ stillerne ikke sier noe om hvilken løsning de ønsker, i og med at de ulike alternativene åpenbart har ganske for­ skjellig virkning. Regjeringspartiene viser i sin merknad til at dersom ordningen med nullsats for aviser skal endres eller avvik­ les, vil en ordning med økt pressestøtte kunne være en al­ ternativ måte å støtte de aviser på som er berettiget til en slik støtte. En eventuell likebehandling av ukepresse og dags­ presse vil uansett ha store provenymessige konsekvenser og bør eventuelt inngå i en bredere vurdering av merver­ diavgiftsregelverket og i tilknytning til budsjettprosesser. Regjeringspartiene går derfor inn for at forslaget skal vedlegges protokollen. Per Erik Monsen (FrP) [14:43:49]: Den 28. septem­ ber 2001 ble Regjeringens mediemelding, I ytringsfrihet­ ens tjeneste, lagt fram. I meldingen står det at den på et generelt grunnlag skal omhandle mål og virkemidler i mediepolitikken, og virkemidlene inkluderer den direkte pressestøtten, regelverket for statsannonsering og mer­ verdiavgiftsfritaket for aviser. Meldingen viser til Dagspresseutvalgets gjennomgå­ else av de samme problemstillingene. I Dagspresseutval­ gets innstilling forutsettes det uttrykkelig at departemen­ tet på selvstendig grunnlag skal foreta en vurdering av spørsmålene omkring ukepressen og ileggelse av mer­ verdiavgift, fordi utvalget ut fra sitt mandat ikke fant det naturlig å ta stilling til om ukepressen også burde bli fri­ tatt for moms, eller få en lavere sats. I mediemeldingen sier Regjeringen at den legger av­ gjørende vekt på de vurderinger som ble gjort av Dags­ presseutvalget, uten å foreta en egen vurdering av moms­ spørsmålet i forhold til ukepressen. Dette betyr at uke­ pressen ikke er tatt med i en samlet vurdering, verken i Dagspresseutvalget eller i mediemeldingen. Heller ikke spørsmålet om konkurransevridning er vurdert. Det burde være tydelig for alle at det har skjedd en til­ nærming mellom ukepressen og dagspressen når det gjel­ der innhold. Særlig for de store løssalgsavisene er dette tydelig, hvor livsstilsrelatert underholdningsstoff har fått en stadig større plass, spesielt i helgene. Konkurransetil­ synet er helt klare på dette, og sier i et brev til departe­ mentet at løssalgsaviser og ukeblader konkurrerer med hverandre både om lesere og annonsører, og at de fram­ står som alternativer til hverandre og burde ha samme rammevilkår. Når det gjelder betydningen for språkutvikling, lese­ lyst og leseferdighet, er det ingenting som tyder på at avi­ ser er viktigere enn ukeblader. I Vest­Europa er det i til­ legg til Norge bare Danmark som har en forskjellsbe­ 18. juni -- Voteringer 2004 3540 handling. Alle andre land behandler aviser og ukeblader likt, med en momssats som varierer fra 0 pst. til 22 pst. Dette er noe av bakgrunnen for at Fremskrittspartiet har tatt opp denne saken. Etter vårt syn bør like tilfeller behandles likt, og vi kan ikke finne verken kulturpolitis­ ke eller språklige argumenter for å opprettholde en for­ skjellsbehandling. Jeg registrerer med en viss tilfredshet at regjeringspar­ tiene i sin merknad velger å ikke argumentere mot forsla­ get, men nøyer seg med å vise til de provenymessige konsekvensene og en bredere vurdering av merverdiav­ giftsregelverket. De ønsker også å knytte det til budsjett­ prosessen. Det samme gjør statsråden i sitt brev. Når hun konkluderer med at hun ikke vil støtte forslaget på det nåværende tidspunkt, tar jeg det som et tegn på at det vil bli mulig å finne en løsning på et senere tidspunkt, even­ tuelt i forbindelse med en gjennomgang av hele merver­ diavgiftsregelverket -- for øvrig en gjennomgang som er særdeles påkrevd. Til slutt vil jeg ta opp mindretallsforslaget fra Frem­ skrittspartiet. Presidenten: Representanten Per Erik Monsen har tatt opp det forslaget han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 6. (Votering, se side 3580) J ø r g e n K o s m o gjeninntok her presidentplas­ sen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er vi klar til å votere over sakene nr. 1--6 på dagens kart. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 2 (2003­2004) -- Revidert nasjonalbud­ sjett 2004 -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 75 forslag. Det er -- forslagene nr. 1 og 2, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet -- forslag nr. 3, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­ partiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet -- forslag nr. 4, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 5, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­ partiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 6, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­ partiet, Senterpartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 7 og 8, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 9--11, fra Siv Jensen på vegne av Frem­ skrittspartiet og Senterpartiet -- forslagene nr. 12 og 13, fra Øystein Djupedal på veg­ ne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 14--19, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 20--24, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet -- forslagene nr. 25--32, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 33--49, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 50--52, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 53--60 og 74, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet -- forslagene nr. 61--72, fra Steinar Bastesen på vegne av Kystpartiet -- forslag nr. 73, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Ar­ beiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet -- forslag nr. 75, fra presidenten. Forslagene er inntatt i innstillingen, med unntak av forslagene nr. 73--75, som er omdelt i salen. Det voteres først over forslagene nr. 61--72, fra Kyst­ partiet. Forslag nr. 61 lyder: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin­ ger: Kap. Post Formål Kroner 259 Kompetanseutviklingsprogrammet 70 (NY) Stipendordning for distriktsungdom, bevilges med ......................................... 10 000 000 262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet: 50 Statstilskudd, forhøyes med ....................................................................................... 83 466 000 fra kr 2 395 468 000 til kr 2 478 934 000 269 Norges musikkhøgskole 50 Statstilskudd, forhøyes med ....................................................................................... 7 900 000 fra kr 118 085 000 til kr 125 985 000 274 Statlige høgskoler 50 Statstilskudd, forhøyes med ....................................................................................... 26 500 000 fra kr 6 904 590 000 til kr 6 931 090 000 18. juni -- Voteringer 2004 3541 Forslag nr. 62 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2005 om å komme tilbake til Stortinget med forslag om at den offentlige havnesektoren og vegsektoren likestilles i forhold til drift og investerin­ ger, og at merverdiavgiftssatsen settes til 0 for begge.» 279 Norges veterinærhøgskole 50 Statstilskudd, forhøyes med ....................................................................................... 13 800 000 fra kr 193 496 000 til kr 207 296 000 334 Film­ og medieformål (jf. kap. 3334) 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50, forhøyes med .................. 5 000 000 fra kr 25 335 000 til kr 30 335 000 451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...................................................................................... 7 538 000 fra kr 483 367 000 til kr 475 829 000 551 Regional utvikling og nyskaping 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, kan overføres, forhøyes med ... 18 000 000 fra kr 977 150 000 til kr 995 150 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571): 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ............................................................................... 2 000 000 000 fra kr 28 506 225 000 til kr 30 506 225 000 62 Nord­Norge­tilskudd, forhøyes med .......................................................................... 50 000 000 fra kr 1 112 156 000 til kr 1 162 156 000 63 Regionaltilskudd, forhøyes med ................................................................................. 20 000 000 fra kr 552 511 000 til kr 572 511 000 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, forhøyes med .......................... 50 000 000 fra kr 2 750 408 000 til kr 2 800 408 000 66 (NY) Tilskudd til musikkskoler, bevilges med ........................................................... 10 000 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572): 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ............................................................................... 200 000 000 fra kr 9 697 405 000 til kr 9 897 405 000 62 Nord­Norge­tilskudd, forhøyes med .......................................................................... 30 000 000 fra kr 419 545 000 til kr 449 545 000 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, forhøyes med .......................... 50 000 000 fra kr 1 207 592 000 til kr 1 257 592 000 1062 Kystverket (jf. kap. 4062) 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, forhøyes med ................................... 53 000 000 fra kr 27 400 000 til kr 80 400 000 1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket 74 (NY) Tilskudd til økologisk landbruk, bevilges med ................................................. 10 000 000 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) 21 Miljøovervåkning og miljødata, nedsettes med .......................................................... 2 000 000 fra kr 89 188 000 til kr 87 188 000 1637 EU­opplysning 71 (NY) Opplysningsarbeid om Euratom, bevilges med ................................................ 3 000 000 2421 Nytt innovasjons­ og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625) 50 Nyskaping, fond, nedsettes med ................................................................................. 30 000 000 fra kr 223 050 000 til kr 193 050 000 2600 Trygdeetaten 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...................................................................................... 17 500 000 fra kr 4 723 211 000 til kr 4 705 711 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 79 (NY) Tilskudd til opplæring i bruk av hest i terapi og rehabilitering, bevilges med . 3 000 000 3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907) 1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR, settes ned med ............................ 1 000 000 fra kr 104 400 000 til kr 103 400 000» Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3542 Forslag nr. 63 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med forslag til et fond for å sikre norsk eierskap over landets ressurser og selskaper.» Forslag nr. 64 lyder: «Stortinget ber Regjeringa koma attende med fram­ legg gjennom ein eigen stortingsproposisjon eller ei eiga stortingsmelding -- korleis opplæringa i sidemål kan styrkjast, serleg for dei som hev nynorsk som side­ mål.» Forslag nr. 65 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at man sikrer norsk eierskap over hurtigruterederiene, og at anbudshavere fra EU­området gis et påslag i anbu­ det på 20 pst. i forbindelse med anbudsinnhentingen for hurtigrutedriften.» Forslag nr. 66 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2005 legge frem opplegg for opprettel­ sen av et fond av Petroleumsfondet for at man sikrer norsk eierskap over norske ressurser, herunder sam­ funnsviktige selskaper og institusjoner ved at man be­ nytter midler fra Petroleumsfondet.» Forslag nr. 67 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede en fritaksord­ ning fra eller en kompensasjonsordning for utgifter til drivstoffavgift for manntallsførte fiskere som benytter seg av fartøyer registrerte i merkeregisteret med ben­ sinmotor, og at denne utredningen legges fram i for­ bindelse med statsbudsjettet for 2005.» Forslag nr. 68 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2005 komme tilbake med forslag til hvordan man kan forby eller forhindre at det gjennom­ føres salg av kvoterettigheter innen fiskeriene.» Forslag nr. 69 lyder: «Stortinget bed Regjeringa koma attende med framlegg om at staten tek over ansvaret for kyrkjene.» Forslag nr. 70 lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere om driftsbyg­ ninger i tilknytning til fiskeriene kan sidestilles med driftsbygninger i landbruket i § 81 i plan­ og bygnings­ loven.» Forslag nr. 71 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede hvorledes man kan sikre at fiskeriinteressene blir bedre ivaretatt i plan­ og bygningssakene, særlig med tanke på at plan­ og bygningsmyndighetene må pålegges å innhente ut­ talelser fra fiskerimyndighetene og fiskeriinteressene ved regulering/tiltak som skjer i elvemunninger, strandsoner og sjøarealer. Utredningen bør også om­ fatte vurdering av om reguleringer og tiltak som skjer i elvemunninger, strandsoner og sjøarealer krever tilla­ telse fra fiskerimyndighet, jf. plan­ og bygningsloven § 95 annet ledd.» Forslag nr. 72 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2005 sette av 450 mill. kroner til et fond for etableringer av høyteknologisk industri i kommu­ ner med svært ensidig industri.» V o t e r i n g : Forslagene fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke bi­ falt. Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 53--60 og forslag nr. 74, fra Senterpartiet. Forslag nr. 53 lyder: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin­ ger: Kap. Post Formål Kroner 251 Fagskoleutdanning 70 Teknisk fagskole, forhøyes med ................................................................................. 10 000 000 fra kr 266 187 000 til kr 276 187 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ............................................................................... 702 800 000 fra kr 28 506 225 000 til kr 29 209 025 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ............................................................................... 177 546 000 fra kr 9 697 405 000 til kr 9 874 951 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ........................................ 382 200 000 fra kr 14 722 904 000 til kr 15 105 104 000 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ........................................ 198 700 000 fra kr 8 345 294 000 til kr 8 543 994 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ....................................... 174 500 000 fra kr 7 320 357 000 til kr 7 494 857 000 18. juni -- Voteringer 2004 3543 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ........................... 140 100 000 fra kr 5 406 185 000 til kr 5 546 285 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ...................................... 123 200 000 fra kr 5 222 286 000 til kr 5 345 486 000 844 Kontantstøtte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 856 post 60, nedsettes med .... 307 000 000 fra kr 2 852 195 000 til kr 2 545 195 000 852 Adopsjonsstøtte 70 Tilskudd til foreldresomadoptererbarnfrautlandet,overslagsbevilgning,forhøyesmed 4 000 000 fra kr 15 928 000 til kr 19 928 000 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ....................................................................................... 2 000 000 fra kr 53 888 000 til kr 55 888 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................... 5 000 000 fra kr 34 503 000 til kr 39 503 000 1594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594) 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med 60 000 000 fra kr 2 887 740 000 til kr 2 947 740 000 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71, forhøyes med 35 000 000 fra kr 27 050 000 til kr 62 050 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 1 219 574 000 fra kr 6 429 797 000 til kr 5 210 223 000 2421 Nytt innovasjons­ og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625) 71 Internasjonalisering og profilering, forhøyes med ...................................................... 70 000 000 fra kr 295 100 000 til kr 365 100 000 72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, forhøyes med ................................................... 150 000 000 fra kr 154 100 000 til kr 304 100 000 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ............ 8 000 000 fra kr 404 745 000 til kr 412 745 000 2650 Sykepenger: 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, forhøyes med ..................... 1 405 000 000 fra kr 25 940 000 000 til kr 27 345 000 000 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410): 1 Rettsgebyr, forhøyes med ........................................................................................... 95 500 000 fra kr 1 180 968 000 til kr 1 276 468 000 5501 Skatter på formue og inntekt 72 Fellesskatt, forhøyes med ........................................................................................... 425 000 000 fra kr 108 850 000 000 til kr 109 275 000 000 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv. 70 Avgift, forhøyes med .................................................................................................. 120 000 000 fra kr 134 788 000 000 til kr 134 908 000 000 5526 Avgift på alkohol 71 Produktavgift på brennevin, vin m.m., forhøyes med ................................................ 79 000 000 fra kr 5 444 000 000 til kr 5 523 000 000 72 Produktavgift på øl, forhøyes med .............................................................................. 53 000 000 fra kr 3 798 000 000 til kr 3 851 000 000 5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift 70 Avgift, forhøyes med .................................................................................................. 50 000 000 fra kr 991 000 000 til kr 1 041 000 000» Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3544 Forslag nr. 54 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å videreføre frita­ ket for elavgift for skinnegående transport, fiskeindus­ trien og oppdrettsnæringen.» Forslag nr. 55 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre minstesats på 0,45 øre pr. kWh for den produksjonsrelaterte delen av elforbruket i landbruksnæringen.» Forslag nr. 56 lyder: «Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen 300 mill. kroner på departementenes drifts­ og investe­ ringsutgifter (postene 1­49, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis full­ makt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Nysalderingen av budsjettet for 2004. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 300 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 300 mill. kroner til kap. 2309.» Forslag nr. 57 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å unnta Høyanger aluminiumsverk fra økningen av påslaget på nettarif­ fen fra 0,8 til 1,0 øre/kWh, siden dette er det eneste aluminiumsverket som vil bli rammet av denne av­ giftsøkningen.» Forslag nr. 58 lyder: «Det innføres en avgift på sukker som er tilsatt i produksjonen: kr 2,44 pr. kilo tilsatt sukker.» Forslag nr. 59 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i nasjonalbudsjettet for 2005 å legge fram forslag til utforming av en ordning med kvantumsavhengig fritak for produktavgiften for produsenter eller virksomheter av alkoholfrie drikke­ varer.» Forslag nr. 60 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at ord­ ningen med skattefritak for gaver til frivillige organi­ sasjoner omfatter alle allmennyttige og ikke­kommer­ sielle organisasjoner, og at også gaver som går direkte til et lokallag skal gi rett til fradrag.» Forslag nr. 74 lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for pensjoner i det offentlige slik at maksimum pen­ sjon ikke kan overstige 8G (454 888 kroner i 2003).» V o t e r i n g : Forslagene fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 50-- 52, fra Senterpartiet og Kystpartiet. Forslag nr. 50 lyder: «I Statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin­ ger: Kap. Post Formål Kroner 254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254) 70 Tilskudd til studieforbund, forhøyes med .................................................................. 10 000 000 fra kr 164 448 000 til kr 174 448 000 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440): 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ................................. 170 000 000 fra kr 5 649 733 000 til kr 5 819 733 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 90 (NY) Låneordning for oppussing av kirkebygg, bevilges med .................................. 500 000 000 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040) 70 Tilskudd til støtte til fiskeriene, kan overføres, forhøyes med ................................... 5 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 55 000 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 31, post 33 og post 72, forhøyes med ....................................................................................................... 300 000 000 fra kr 4 460 200 000 til kr 4 760 200 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres, forhøyes med 5 000 000 fra kr 32 000 000 til kr 37 000 000 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) 90 (NY) Norsk kulturminnefond, bevilges med ............................................................. 200 000 000 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1, nedsettes med .............................. 8 981 000 fra kr 3 120 231 000 til kr 3 111 250 000 18. juni -- Voteringer 2004 3545 Forslag nr. 51 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 med en grundig utredning av finansieringssystemet for stu­ dentboliger og en samlet plan for realisering av flere og billigere studentboliger.» Forslag nr. 52 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til å endre regelverket for budsjettarbeidet slik at de lang­ siktige gevinstene ved forebygging kan bli tatt hensyn til, og at Stortinget derved kan bidra effektivt til å sti­ mulere forebyggende virksomhet.» V o t e r i n g : Forslagene fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 7 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 33--47 og forslag nr. 49, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 33 lyder: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin­ ger: 2415 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak 75 Marint innovasjonsprogram, kan overføres, forhøyes med ........................................ 10 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000 2421 Nytt innovasjons­ og internasjonaliseringsselskap 51 (NY) Tapsfond distriktsrettet ordning, bevilges med ................................................. 100 000 000 90 (NY) Distriktsrettet låneordning, bevilges med ......................................................... 400 000 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................................ 499 000 000 fra kr 10 770 000 000 til kr 10 271 000 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten: 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med ............................................................ 100 000 000 fra kr 582 601 000 til kr 682 601 000 4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115) 1 Gebyr og analyseinntekter m.m., forhøyes med ......................................................... 28 000 000 fra kr 654 206 000 til kr 682 206 000» Kap. Post Formål Kroner Kap. Post Formål Kroner 152 Bistand til Midtøsten 78 Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres, forhøyes med ............................... 20 000 000 fra kr 140 500 000 til kr 160 500 000 224 Fellestiltak i grunnopplæringen 61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen, forhøyes med .......................... 11 000 000 fra kr 103 897 000 til kr 114 897 000 240 Frittstående skoler mv.: 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ......................................................... 247 000 000 fra kr 1 879 889 000 til kr 1 632 889 000 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg 75 Tilskudd til private kirkebygg, nedsettes med .......................................................... 2 500 000 fra kr 8 780 000 til kr 6 280 000 334 Film­ og medieformål (jf. kap. 3334): 22 Flyttekostnader -- Medietilsynet, nedsettes med ....................................................... 7 000 000 fra kr 7 000 000 til kr 0 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440): 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ............................... 121 500 000 fra kr 5 649 733 000 til kr 5 771 233 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520): 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ............................................. 250 500 000 fra kr 1 167 500 000 til kr 1 418 000 000 551 Regional utvikling og nyskaping: 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, forhøyes med ........................ 58 500 000 fra kr 977 150 000 til kr 1 035 650 000 18. juni -- Voteringer 2004 3546 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ............................................................................ 919 800 000 fra kr 28 506 225 000 til kr 29 426 025 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ............................................................................ 422 546 000 fra kr 9 697 405 000 til kr 10 119 951 000 582 Skoleanlegg 60 Rentekompensasjon, kan overføres, nedsettes med ................................................. 500 000 fra kr 240 500 000 til kr 240 000 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ...................................... 416 344 000 fra kr 14 722 904 000 til kr 15 139 248 000 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ...................................... 216 084 000 fra kr 8 345 294 000 til kr 8 561 378 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 197 028 000 fra kr 7 320 357 000 til kr 7 517 385 000 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ......................... 155 996 000 fra kr 5 406 185 000 til kr 5 562 181 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ................................... 125 248 000 fra kr 5 222 286 000 til kr 5 347 534 000 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................................................................................... 43 900 000 fra kr 3 469 910 000 til kr 3 426 010 000 80 Syketransport, nedsettes med ................................................................................... 500 000 fra kr 839 035 000 til kr 838 535 000 844 Kontantstøtte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 856 post 60, nedsettes med . 1 017 000 000 fra kr 2 852 195 000 til kr 1 835 195 000 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning, nedsettes med 135 000 000 fra kr 270 000 000 til kr 135 000 000 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040) 70 Tilskudd til støtte til fiskeriene, kan overføres, forhøyes med ................................. 5 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 55 000 000 1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF), nedsettes med ............................. 10 600 000 fra kr 294 000 000 til kr 283 400 000 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres, nedsettes med .......... 2 400 000 fra kr 39 000 000 til kr 36 600 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med ....................... 122 500 000 fra kr 181 300 000 til kr 303 800 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med ....... 250 000 000 fra kr 1 863 404 000 til kr 2 113 404 000 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner, forhøyes med ............................ 10 000 000 fra kr 26 077 000 til kr 36 077 000 75 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres, forhøyes med ......................................... 5 000 000 fra kr 3 000 000 til kr 8 000 000 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) 50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene, forhøyes med ............................ 5 000 000 fra kr 89 586 000 til kr 94 586 000 60 (NY) Miljøvern, kartlegging og overvåking, bevilges med ..................................... 3 000 000 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres, forhøyes med ........................................... 2 000 000 fra kr 10 791 000 til kr 12 791 000 Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3547 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ....................................................................... 5 000 000 fra kr 34 503 000 til kr 39 503 000 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres, forhøyes med ........ 25 000 000 fra kr 32 405 000 til kr 57 405 000 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres, for­ høyes med ................................................................................................................. 10 000 000 fra kr 32 000 000 til kr 42 000 000 74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres, forhøyes med ...................................... 4 000 000 fra kr 10 520 000 til kr 14 520 000 78 Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres, for­ høyes med ................................................................................................................. 2 000 000 fra kr 5 300 000 til kr 7 300 000 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak, forhøyes med ................................................ 5 000 000 fra kr 13 000 000 til kr 18 000 000 90 (NY) Fondskapital, bevilges med ............................................................................. 50 000 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................................... 2 500 000 fra kr 190 282 000 til kr 192 782 000 77 (NY) PCB­informasjon, bevilges med ..................................................................... 2 000 000 79 (NY) Ny miljøteknologi, bevilges med .................................................................... 5 000 000 1590 Aetat (jf. kap. 4590) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................................... 50 000 000 fra kr 1 926 870 000 til kr 1 976 870 000 1594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594) 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med ................................. 100 000 000 fra kr 1 905 339 000 til kr 2 005 339 000 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med ............................................................................................................ 175 000 000 fra kr 2 887 740 000 til kr 3 062 740 000 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710) 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, nedsettes med ................................................ 250 000 000 fra kr 1 595 341 000 til kr 1 345 341 000 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ................ 700 000 000 fra kr 7 399 256 000 til kr 6 699 256 000 1792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792) 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................... 20 000 000 fra kr 700 000 000 til kr 680 000 000 1800 Olje­ og energidepartementet 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................... 10 000 000 fra kr 106 339 000 til kr 96 339 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med .............................................. 4 000 000 fra kr 31 900 000 til kr 27 900 000 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, kan overføres, nedsettes med ..... 5 000 000 fra kr 16 000 000 til kr 11 000 000 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum, forhøyes med ....................................................... 1 000 000 fra kr 4 000 000 til kr 5 000 000 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................... 22 000 000 fra kr 157 424 000 til kr 135 424 000 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................... 6 000 000 fra kr 231 254 000 til kr 225 254 000 22 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres, forhøyes med ............................ 17 000 000 fra kr 69 250 000 til kr 86 250 000 Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer Trykt 7/7 2004 2004 3548 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 70 (NY) Tilskudd til el­sparing i private husholdninger, bevilges med ........................ 10 000 000 71 (NY) Bioenergi, bevilges med ................................................................................. 10 000 000 76 (NY) Tilskudd utskifting av PCB­armaturer i bedrifter, kan overføres, bevilges med 10 000 000 2309 Tilfeldige utgifter: 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................... 1 192 574 fra kr 6 429 797 000 til kr 5 237 223 000 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med ............................... 6 000 000 fra kr 66 054 000 til kr 72 054 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med ............................................... 26 000 000 fra kr 54 991 000 til kr 80 991 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ..................................................... 414 000 000 fra kr 10 770 000 000 til kr 10 356 000 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med ......................................................... 2 500 000 fra kr 582 601 000 til kr 585 101 000 2752 Refusjon av egenbetaling: 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, forhøyes med ..................................... 204 000 000 fra kr 2 779 195 000 til kr 2 983 195 000 2755 Helsetjeneste i kommunene mv.: 70 Refusjon allmennlegehjelp, forhøyes med ............................................................... 4 000 000 fra kr 2 131 000 000 til kr 2 135 000 000 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410): 1 Rettsgebyr, forhøyes med ........................................................................................ 128 200 000 fra kr 1 180 968 000 til kr 1 309 168 000 4 Lensmennenes gebyrinntekter, forhøyes med .......................................................... 105 000 000 fra kr 175 742 000 til kr 280 742 000 3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440): 1 Gebyrer, forhøyes med ............................................................................................. 10 000 000 fra kr 264 540 000 til kr 274 540 000 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) 2 Diverse gebyrer, forhøyes med ................................................................................ 37 700 000 fra kr 294 300 000 til kr 332 000 000 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 1 Kjøreveisavgift, nedsettes med ................................................................................ 21 000 000 fra kr 41 400 000 til kr 20 400 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ....................................................................................................... 103 200 000 000 2 Driftsutgifter ......................................................................................................... ­21 025 000 000 3 Lete­ og feltutviklingsutgifter ............................................................................... ­1 100 000 000 4 Avskrivninger ........................................................................................................ ­14 300 000 000 5 Renter av statens kapital ....................................................................................... ­7 200 000 000 Sum .......................................................................................................................... 59 575 000 000 5501 Skatter på formue og inntekt 72 Fellesskatt, forhøyes med ........................................................................................ 25 000 000 fra kr 108 850 000 000 til kr 108 875 000 000 5536 Avgift på motorvogner m.m. 76 Avgift på bensin, forhøyes med ............................................................................... 130 000 000 fra kr 9 070 000 000 til kr 9 200 000 000 77 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift), forhøyes med 70 000 000 fra kr 4 535 000 000 til kr 4 605 000 000 Kap. Post Formål Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 236 18. juni -- Voteringer S 2003--2004 2004 3549 Forslag nr. 34 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2005 legge inn tilskuddsmidler til bygging av 1 000 nye stu­ dentboliger.» Forslag nr. 35 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbud­ sjett for 2005 fremme forslag om opprettelse av for­ sterkede mottak i løpet av våren 2005.» Forslag nr. 36 lyder «Innsparingsfullmakt Stortinget samtykker i at det spares inn 173 mill. kroner på Forsvarets budsjett. Regjeringen gis full­ makt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2005. Innsparingen tas forelø­ pig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 173 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 173 mill. kroner til kap. 2309. Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1­ 29, unntatt post 24) med unntak av helseforetakene og forsvaret. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den en­ delige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifise­ res på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2004. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill. kroner. Når be­ løpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap. 2309.» Forslag nr. 37 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 om å foreslå ytterligere økt påslag i nettariffen som kan styrke ENOVAs finansiering.» Forslag nr. 38 lyder «Stortinget ber Regjeringen iverksette et program og en statlig støtteordning for miljøkulverter over tungt trafikkerte veier i tettbygde strøk for å bedre luft­ kvalitet, arealutnyttelse og framkommelighet for gang og sykkel.» Forslag nr. 39 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme med de nød­ vendige forslag og tiltak slik at Stortinget kan behand­ le saken om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder senest våren 2005. Regjeringens forslag og tiltak bør basere seg på: -- Iverksettelse av strakstiltak i fjordområdene der for eksempel lusemengden blir så stor at oppdrett er en klar trussel mot villaks. -- Etablering av strenge forvaltningsregimer for lusebe­ handling og rømmingstiltak, slik som 0,1 voksen hunnlus per laks i anleggene som tiltaksgrense. -- At standard for rømningsikre anlegg (NYTEK), skal gjelde fra 1. januar 2006. -- Ved brudd på regelverket, så skal straffen være kraftig bot, og ved gjentatte brudd skal oppdrettskonsesjonen inndras. -- Flytting av oppdrettsanlegg ut av villakssonene.» Forslag nr. 40 lyder: «Stortinget ber Regjeringen bidra til opprettelsen og driften av et Skandinavisk Rovviltsenter i Trysil og prosjektet Rovdyr i Nord, som skal være et 3­årig pi­ lotprosjekt innen rovdyrforvaltning i Nord­Troms.» Forslag nr. 41 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2005 legge fram forslag til planer og budsjetter slik at Friluftslivets år 2005 bidrar til en fol­ kelig mobilisering og synliggjør friluftslivets sam­ funnsmessige betydning.» Forslag nr. 42 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til til­ tak som gjør det lønnsomt for FRIFO og Friluftsråd å samle inn søppel i friområder i forbindelse med forslag til statsbudsjettet for 2005.» Forslag nr. 43 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om i forbindelse med etableringen av etiske retningslinjer for Petroleums­ fondet i andre halvår 2004, og utrede tilsvarende etiske retningslinjer for anvendelse i statlige selskaper, priva­ te selskaper med staten som direkte eier eller deleier og for Petoros forvaltning av statens eierandeler i utvin­ ningslisenser.» Forslag nr. 44 lyder: «Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endringer i Stor­ tingets vedtak av 26. november 2003 om avgift på ben­ sin for budsjetterminen 2004: § 1 første ledd bokstav a og b skal lyde: a. For blyholdig bensin: kr 5,01, b. For blyfri bensin: kr 4,13.» Forslag nr. 45 lyder: «Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endringer i Stor­ tingets vedtak av 26. november 2003 om avgift på mi­ 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje­ og energidepartementet 80 Utbytte, Statnett SF, forhøyes med ........................................................................... 25 000 000 fra kr 450 000 000 til kr 475 000 000» Kap. Post Formål Kroner 236 18. juni -- Voteringer 2004 3550 neralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjetterminen 2004: Fra 1. juli 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,37 pr. liter mineralolje til fremdrift av motorvogn. For mi­ neralolje til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 3,00 pr. liter.» Forslag nr. 46 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Oslo fengsel kan bygge et aktivitetsbygg i tråd med foreliggende planer.» Forslag nr. 47 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av anstalter i Norge for å kartlegge hvilke behov man har for utbedringer de neste ti år, og i denne sammen­ heng se på muligheten for å finne alternativer til lukke­ de soningsplasser i tråd med den kunnskapen vi nå har om fangebefolkningen i Norge.» Forslag nr. 49 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreslå petroleums­ skatteendringer eller andre tiltak som fremmer og mu­ liggjør samfunnsøkonomisk lønnsom bruk av CO 2 ­in­ jeksjon for å oppnå økt utvinningsgrad av olje, uten at det gis generelle skatteletter og slik at den totale grunn­ rentebeskatningen blir opprettholdt. Tiltakene frem­ mes i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.57.20) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 48, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at helseforetake­ ne har sine regnskaper i balanse innen utgangen av 2006.» Senterpartiet har varslet at de støtter dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.57.40) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 25-- 32, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 25 lyder: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin­ ger: Kap. Post Formål: Kroner 223 Videregående opplæring 60 Tilskudd til landslinjer, forhøyes med ..................................................................... 12 000 000 fra kr 137 403 000 til kr 149 403 000 240 Frittstående skoler mv. 71 (NY) Kapitaltilskudd, bevilges med ........................................................................ 10 000 000 251 Fagskoleutdanning 70 Teknisk fagskole, forhøyes med .............................................................................. 18 800 000 fra kr 266 187 000 til kr 284 987 000 254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254) 71 Tilskudd til fjernundervisning, forhøyes med .......................................................... 5 000 000 fra kr 15 720 000 til kr 20 720 000 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhøyes med ..................... 10 000 000 fra kr 170 158 000 til kr 180 158 000 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) 50 Overføring til Norges forskningsråd, forhøyes med ................................................ 1 000 000 000 fra kr 606 205 000 til kr 1 606 205 000 95 (NY) Fondskapital, bevilges med ............................................................................ 4 000 000 000 440 Politidirektoratet politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ............................... 140 000 000 fra kr 5 649 733 000 til kr 5 789 733 000 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455) 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................... 1 300 000 fra kr 342 085 000 til kr 340 785 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................................... 15 000 000 fra kr 441 253 000 til kr 456 253 000 18. juni -- Voteringer 2004 3551 Forslag nr. 26 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta den endelige for­ delingen av tilleggsbevilgningen på 700 mill. kroner slik at kommunesektorens økonomiske situasjon ikke blir svekket i forhold til vedtatte budsjetter for 2004.» Forslag nr. 27 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag på tiltak som gjør det mer attraktivt å anvende norsk ar­ beidskraft ved midlertidig arbeidsopphold i utlandet.» Forslag nr. 28 lyder: «Grensen for tollfri import heves til kr 1 000 fra 1. januar 2005.» Forslag nr. 29 lyder: «Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om konsekvenser og bakgrunn for fjerning av knekk­ punkt i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for ikke å gjøre endringen gjeldende for de som allerede var pen­ sjonister, etter at pensjonistenes organisasjoner har hatt saken til høring.» Forslag nr. 30 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2005 avklare økonomisk støtte/garantier for OL­søknad og arrangement.» 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ............................................................................. 842 800 000 fra kr 28 506 225 000 til kr 29 349 025 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartstilskudd, kan overføres, forhøyes med ...................................................... 17 100 000 fra kr 2 114 000 000 til kr 2 131 100 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres, forhøyes med ........... 50 000 000 fra kr 1 598 821 000 til kr 1 648 821 000 75 Tilskudd til styrking psykisk helsearbeid, kan overføres, forhøyes med ................. 50 000 000 fra kr 1 304 972 000 til kr 1 354 972 000 937 Reiselivstiltak 70 (NY) Tilskudd til markedsføringstiltak i utlandet, bevilges med ............................. 200 000 000 1020 Havforskningsinstituttet 1 Driftsutgifter, reduseres med .................................................................................... 3 000 000 fra kr 216 620 000 til kr 213 620 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 72, forhøyes med .................................................................. 120 000 000 fra kr 5 834 700 000 til kr 5 954 700 000 30 Riksvegsinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 31, post 33 og post 72, forhøyes med .............................................................................................. 600 000 000 fra kr 4 460 200 000 til kr 5 260 200 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres, nedsettes med ....... 14 000 000 fra kr 32 405 000 til kr 18 405 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ...................................................... 69 000 000 fra kr 10 770 000 000 til kr 10 701 000 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt, forhøyes med ............................................. 60 000 000 fra kr 661 000 000 til kr 721 000 000 5536 Avgift på motorvogner m.m. 76 Avgift på bensin, nedsettes med ............................................................................... 1 250 000 000 fra kr 9 070 000 000 til kr 7 820 000 000 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), nedsettes med 940 000 000 fra kr 4 535 000 000 til kr 3 595 000 000 5559 Avgift på drikkevareemballasje 70 Grunnavgift på engangsemballasje, nedsettes med .................................................. 146 000 000 fra kr 527 000 000 til kr 381 000 000» Kap. Post Formål: Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3552 Forslag nr. 31 lyder: «1. Stortinget ber Regjeringen fremme sak om strategisk forvaltning og innenlandsk anvendelse av deler av Petroleumsfondet for å styrke norsk næringsliv. 2. Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å legge grunnlaget for internasjonal finansindustri basert i Norge for å håndtere deler av Petroleumsfondet. 3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om utvi­ delse og forenkling av Skatte­FUNN­ordningen, samt etablering av ytterligere skattestimulerende ordninger for forskning og utvikling. 4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om harmo­ niseringer og forenklinger av næringslovgivningen. 5. Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i lovgivning og regelverk for å harmoni­ sere norske rammebetingelser med internasjonale rammebetingelser for alle norske næringer som er i en internasjonal konkurransesituasjon. 6. Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere innfø­ ring av næringspolitiske prioriteringer som favorise­ rer utvikling og satser offensivt på Norges naturlige og utviklede komparative fortrinn. 7. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om bed­ ring av kapitaltilgangen til risikoprosjekter samt sti­ mulere til fornuftig strukturutvikling og utvikling av kapitalmiljøer. 8. Stortinget ber Regjeringen endre rammevilkårene for GIEK slik at risikomandatet for langtidsfinansiering økes, deltagelse i byggefinansiering ved rammer for byggelån innføres, samt at rammer for betalingsgaran­ tier økes. 9. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å øke den offentlige ressursinnsatsen for å stimulere til økt FoU­aktivitet innenfor bioteknologi. Det etableres et fond for bioteknologiforskning med en startkapital på 1 mrd kroner. 10. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å øke den offentlige ressursinnsatsen for å stimulere norsk IKT­nærings konkurransedyktighet. 11. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å styrke den eksisterende oljevernberedskap og etablere nye oljeverndepoter der dette er nødvendig. 12. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at norske miljøkrav for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU og andre konkurrent­ land.» Forslag nr. 32 lyder: «Stortinget ber Regjeringen med jevne mellomrom legge frem oppdaterte analyser av situasjonen for pe­ troleumsindustrien, og herunder synliggjøre om de gjennomførte endringer har virket etter hensikten.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.58.01) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 20-- 24, fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet. Forslag nr. 20 lyder: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin­ ger: Kap. Post Formål Kroner 273 Statlige kunsthøgskoler 50 Statstilskudd, forhøyes med .......................................................................................... 11 954 000 fra kr 224 784 000 til kr 236 738 000 840 Tilskudd til krisetiltak 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning, forhøyes med .................. 2 000 000 fra kr 77 592 000 til kr 79 592 000 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 72 Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres, forhøyes med .................................... 1 000 000 fra kr 7 000 000 til kr 8 000 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres, forhøyes med .................... 10 000 000 fra kr 86 200 000 til kr 96 200 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med ...................................................... 4 000 000 fra kr 92 780 000 til kr 96 780 000 74 Fartøyvern, kan overføres, forhøyes med ..................................................................... 10 000 000 fra kr 19 004 000 til kr 29 004 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 39 Opprydningstiltak, kan overføres, forhøyes med ......................................................... 10 000 000 fra kr 50 880 000 til kr 60 880 000 18. juni -- Voteringer 2004 3553 Forslag nr. 21 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med for­ slag til statsbudsjett for 2005 gjøre rede for hvordan staten administrerer den boligmassen som gjelder virk­ somheter som får sin hovedfinansiering på statsbud­ sjettet, og hvilke følger det har og kan ha for virksom­ heter at husleie, vedlikehold og investeringer blir be­ lastet de enkelte fagbudsjetter, i forhold til en budsjett­ politikk der Statsbygg får dekke kostnader til husleie, vedlikehold og investeringer direkte over statsbudsjet­ tet etter behov.» Forslag nr. 22 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å forsere tempoet på opprydding av forurensa grunn og havbunn gjen­ nom statlige bidrag og forurensningslovens tvangs­ midler. Regjeringen skal også forsere arbeidet med kartlegging av forurensede havner og fjordbasseng.» Forslag nr. 23 lyder: «Stortinget ber Regjeringen å kompensere Førde kommune og Flora kommune for inntektsbortfall av endringer i Ot.prp. nr. 1 (2003­2004), eiendomsskatte­ loven, med inntil 1,5 mill. kroner over kap. 500 post 1.» Forslag nr. 24 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan likestil­ ling av merverdiavgiftsregelverket for jernbane og vei kan oppnås, i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2005. Utredningen skal inneholde en vurdering av å frita investeringer i jernbaneinfrastruktur for merver­ diavgift, og å oppheve fritaket for investeringer i vei­ sektoren.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet ble med 87 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.58.23) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 14-- 19, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslag nr. 14 lyder: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin­ ger: 1570 Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 6 500 000 fra kr 266 770 000 til kr 273 270 000 1790 Kystvakten (jf. kap. 4790) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 20 000 000 fra kr 693 574 000 til kr 713 574 000» Kap. Post Formål Kroner Kap. Post Formål: Kroner 243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, forhøyes med ................................................ 14 758 000 fra kr 583 380 000 til kr 598 138 000 260 Universitetet i Oslo 21 (NY) Spesielle driftsutgifter, bevilges med .................................................................. 1 000 000 261 Universitetet i Bergen 21 (NY) Spesielle driftsutgifter, bevilges med .................................................................. 4 000 000 410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 49 606 000 fra kr 1 168 254 000 til kr 1 217 860 000 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 300 000 fra kr 127 312 000 til kr 127 612 000 442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................................... 6 800 000 fra kr 195 696 000 til kr 202 496 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ........................................... 461 200 000 fra kr 14 722 904 000 til kr 15 184 104 000 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ........................................... 239 700 000 fra kr 8 345 294 000 til kr 8 584 994 000 18. juni -- Voteringer 2004 3554 Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med bud­ sjettet for 2005, å legge frem forslag om en redusert el­ avgift med et proveny på 400 mill. kroner.» Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne avgiften på HFK/PFK­gasser i statsbudsjettet for 2005, samt legge frem en sak for Stortinget om samarbeid med bransjen vedrørende effektive tiltak for å begrense bruk og utslipp av HFK/PFK.» Forslag nr. 17 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at sjømannsfradraget gjeninnføres for ansatte på flytt­ bare innretninger i virksomhet på andre lands sokler. Forslaget legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.» Forslag nr. 18 lyder: «I Stortingets vedtak VIII om Særavgifter til stats­ kassen for budsjetterminen 2004 nr. 3 Avgifter på mo­ torvogner gjøres følgende endringer: V Avgift på bensin: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. juli 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas­ sen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. li­ ter: a) for blyholdig bensin: kr 3,30 pr. liter b) for blyfri bensin: kr 2,46 pr. liter c) for svovelfri bensin betales kr 2,34 pr. liter. VI Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift): § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. juli 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas­ sen med kr 1,23 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn. For mineralolje til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller min­ dre, betales avgift med kr 0,88 pr. liter. For svovelfri diesel betales kr 0,81 pr. liter.» Forslag nr. 19 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en avgiftsreduksjon på svovelfri bensin og svovelfri autodiesel slik at disse kvaliteter får en utsalgspris som ikke er høyere enn tilsvarende svovelholdig drivstoff.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 85 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.58.52) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 12 og 13, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslag nr. 12 lyder: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring: 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med .......................................... 210 500 000 fra kr 7 320 357 000 til kr 7 530 857 000 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med .............................. 167 100 000 fra kr 5 406 185 000 til kr 5 573 285 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ........................................ 140 200 000 fra kr 5 222 286 000 til kr 5 362 486 000 1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres, nedsettes med ............... 5 400 000 fra kr 39 000 000 til kr 33 600 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................................... 919 574 000 fra kr 6 429 797 000 til kr 5 510 223 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 72 Refusjon tannlegehjelp, forhøyes med .......................................................................... 3 900 000 fra kr 519 994 000 til kr 523 894 000 2752 Refusjon av egenbetaling 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, forhøyes med .......................................... 12 000 000 fra kr 99 000 000 til kr 111 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. 71 Refusjon i fysioterapi, kan nyttes under post 62, forhøyes med ................................... 20 000 000 fra kr 1 228 000 000 til kr 1 248 000 000» Kap. Post Formål: Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3555 Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for den nødven­ dige finansieringen på 10 mill. kroner over en 5­årspe­ riode til en fullstendig restaurering av borgruinen Steinvikholm.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet ble med 82 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.59.10) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 9--11, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslag nr. 9 lyder: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring: Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en avgiftsfri kvote på 3 mill. liter mineralvann i forbin­ delse med budsjettet for 2005.» Forslag nr. 11 lyder: «Ny kjøreavgift for Flytoget settes til 17,90 kroner pr. togkilometer.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 80 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.59.28) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 7 og 8, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslag nr. 7 lyder: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring: Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utelukke Petroleumsfon­ det fra investeringer i tobakksindustrien i forskriftene som skal utarbeides for å hjemle de etiske retningslinje­ ne.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 81 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.59.48) Presidenten: Vi skal så votere over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring: Kap. Post Formål Kroner 2752 Refusjon av egenbetaling 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, nedsettes med .......................................... 58 000 000 fra kr 99 000 000 til kr 41 000 000» Kap. Post Formål: Kroner 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 7 Betaling for bruk av Gardermobanen, forhøyes med ................................................... 10 300 000 fra kr 72 300 000 til kr 82 600 000» Kap. Post Formål Kroner 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, forhøyes med ................................................................................................................ 2 500 000 fra kr 1 155 000 000 til kr 1 157 500 000» Kap. Post Formål Kroner 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med ............................ 200 000 000 fra kr 181 300 000 til kr 381 300 000» 18. juni -- Voteringer 2004 3556 V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kyst­ partiet ble med 79 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.00.15 ) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin­ ger: V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 72 mot 30 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.00.35) Presidenten: Vi skal så votere over forslag nr. 4, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2005 fremme forslag om å avvikle grunnavgiften for engangsemballasje fra 1. januar 2005.» Fremskrittspartiet har varslet at de støtter forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bifaltes med 54 mot 48 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.01.02) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Frem­ skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet. Forslaget lyder: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin­ ger: V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Kystpartiet ble med 71 mot 31 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 15.01.33) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Senterpartiet har varslet at de støtter disse to forslage­ ne. Morten Lund (Sp) (fra salen): Vi støtter bare forslag nr. 2. Presidenten: Da voterer vi først over forslag nr. 1. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen innarbeide følgende i departementets retningslinjer for ultralydundersøkel­ ser: Ultralydsundersøkelser i den alminnelige svanger­ skapskontroll omfatter: -- Rutineundersøkelse i uke 17­19. -- Ultralydsundersøkelser på medisinske indikasjoner. -- Ultralydsundersøkelser (også tidlig i svangerskapet) etter ønske fra den gravide eller etter anbefaling fra lege/jordmor.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet med ble 59 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.02.07) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Ar­ beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme en sak i stats­ budsjettet 2005 som vurderer mulighetene for å kom­ Kap. Post Formål Kroner 700 Helsedepartementet (jf. kap. 3700) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................................... 10 330 000 fra kr 97 356 000 til kr 107 686 000 1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU (jf. kap. 4023) 70 Tilskudd fiskeriforskning, kan overføres, nedsettes med ............................................. 3 000 000 fra kr 45 740 000 til kr 42 740 000» Kap. Post Formål Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forhøyes med .......................................................................................................... 3 100 000 fra kr 1 555 922 000 til kr 1 559 022 000 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1710) 47 Salg av eiendom, forhøyes med ................................................................................... 115 000 000 fra kr 130 000 000 til kr 245 000 000» 18. juni -- Voteringer 2004 3557 binere verftenes behov for oppdrag med restaurering av gamle stålbåter.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.02.21) Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 73, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­ streparti og Senterpartiet. Hill­Marta Solberg (A) [15:02:57]: Etter å ha hørt på debatten i dag knyttet til dette forslaget har det kom­ met fram at det er et klart flertall for forslaget, men etter først å ha lyttet til anmodningen fra statsråden om overs­ endelse og deretter også fra medforslagsstiller Frem­ skrittspartiet ønsker vi at forslaget skal oversendes. På grunn av anmodningene om å legge debatten til grunn, foreslår jeg at forslaget oversendes. Presidenten: Da er forslaget omgjort til et oversendel­ sesforslag, og teksten lyder i endret form: «Det henstilles til Regjeringen å sørge for at tråle­ ren «Gudrun Gisladottir» som ligger sunket i Napp­ straumen og representerer en forurensningsfare i et viktig fiskeriområde, blir hevet som tidligere forut­ satt.» Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­ gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. Det skulle være de forslagene som vi skulle votere over før vi voterer over innstillingen. I den etterfølgende votering er partiene, i tråd med det som har vært praksis i lengre tid ved behandlingen av re­ vidert nasjonalbudsjett, innstilt på å avstå fra den stem­ megivning de normalt ville foreta, ved den endelige vote­ ringen. Dette for at vi skal slippe en svært tidkrevende og til dels komplisert votering hvor resultatet likevel er gitt. I dag har vi dessuten et tilleggsmoment: Vi bør nok ikke utfordre voteringsanlegget unødig! Presidenten vil understreke den selvfølgelige forutset­ ning at når partiene aksepterer en slik voteringspraksis, skal dette ikke bli brukt mot et parti ved en senere anled­ ning. Før vi voterer over innstillingens forslag til vedtak, vil presidenten ta opp forslag nr. 75, som er framsatt av pre­ sidenten. Bakgrunnen for dette forslaget er nødvendige justeringer som følge av vedtak som Stortinget gjorde i går kveld vedrørende inneværende års budsjett, og som det naturlig nok ikke er tatt hensyn til i de aktuelle kapit­ ler og poster i det foreliggende forslag til vedtak. Forslag nr. 75 lyder: «Kap. Post Formål Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732): 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ........................... 238 450 000 fra kr 14 727 504 000 til kr 14 965 954 000 Kap. Post Formål Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732): 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med . ......................... 107 700 000 fra kr 8 346 494 000 til kr 8 454 194 000 Kap. Post Formål Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732): 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ......................... 116 250 000 fra kr 7 322 157 000 til kr 7 438 407 000 Kap. Post Formål Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732): 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ............. 92 100 000 fra kr 5 406 785 000 til kr 5 498 885 000 18. juni -- Voteringer 2004 3558 Kap. 2421 benevnes Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625).» V o t e r i n g : Forslaget fra presidenten bifaltes enstemmig. Presidenten: Det vil da bli votert over innstillingen fra komiteen, med unntak av XIX. Komiteen hadde innstillet: I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732): 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ....................... 64 200 000 fra kr 5 222 586 000 til kr 5 286 786 000 Kap. Post Formål Kroner 2652 Medisinsk rehabilitering mv.: 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med........................ 300 000 000 fra kr 8 697 000 000 til kr 8 397 000 000 Kap. Post Formål Kroner 2655 Uførhet: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med .................................... 800 000 000 fra kr 15 693 000 000 til kr 16 493 000 000 Kap. Post Formål Kroner 2655 Uførhet: 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................. 600 000 000 fra kr 23 220 000 000 til kr 23 820 000 000 Kap. Post Formål Kroner 2655 Uførhet: 74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ................ 250 000 000 fra kr 867 000 000 til kr 617 000 000 Kap. Post Formål Kroner 2755 Helsetjeneste i kommunene mv.: 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, forhøyes med ................... 20 000 000 fra kr 1 242 000 000 til kr 1 262 000 000 Kap. Post Formål Kroner 1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen 50 Det Kgl. Hoff, forhøyes med ....................................................................................... 4 000 000 fra kr 107 545 000 til kr 111 545 000 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 600 000 fra kr 55 602 000 til kr 56 202 000 21 Statsrådet (jf. kap. 3021) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 2 000 000 fra kr 103 279 000 til kr 105 279 000 41 Stortinget (jf. kap. 3041) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med ............................................... 200 000 fra kr 573 330 000 til kr 573 530 000 18. juni -- Voteringer 2004 3559 100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ................................................. 2 000 000 fra kr 5 865 000 til kr 3 865 000 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 3 580 000 fra kr 764 224 000 til kr 767 804 000 102 Særavtale i utenrikstjenesten 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 1 445 000 fra kr 135 224 000 til kr 136 669 000 115 Presse­, kultur­ og informasjonsformål 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 2 000 000 fra kr 20 271 000 til kr 18 271 000 70 Tilskudd til presse, kultur­ og informasjonsformål, kan overføres, nedsettes med ..... 2 925 000 fra kr 37 569 000 til kr 34 644 000 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, nedsettes med .......................................... 10 000 000 fra kr 741 093 000 til kr 731 093 000 71 Finansieringsordningen under EØS­avtalen, kan overføres, nedsettes med ............... 210 000 000 fra kr 278 000 000 til kr 68 000 000 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS, kan overføres, nedsettes med ............... 45 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 5 000 000 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS, kan overføres, nedsettes med ......... 45 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 5 000 000 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 5 000 000 fra kr 204 441 000 til kr 199 441 000 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 7 000 000 fra kr 147 527 000 til kr 154 527 000 143 Utenriksstasjonene 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 2 000 000 fra kr 365 032 000 til kr 363 032 000 162 Overgangsbistand (gap) 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres, nedsettes med .............................................. 45 600 000 fra kr 450 000 000 til kr 404 400 000 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, nedsettes med ................ 10 000 000 fra kr 1 201 500 000 til kr 1 191 500 000 164 Fred, forsoning og demokrati 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres, nedsettes med ............................. 2 000 000 fra kr 298 400 000 til kr 296 400 000 71 ODA­godkjente land på Balkan og andre ODA­godkjente OSSE­land, kan overføres, nedsettes med .............................................................................................................. 10 000 000 fra kr 922 000 000 til kr 912 000 000 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 5 000 000 fra kr 97 500 000 til kr 102 500 000 166 Tilskudd til ymse tiltak 70 Ymse tilskudd, kan overføres, nedsettes med ............................................................. 5 000 000 fra kr 27 600 000 til kr 22 600 000 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................... 112 600 000 fra kr 805 800 000 til kr 918 400 000 Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3560 197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak 76 Tilskudd til internasjonale klima­ og miljøtiltak, kan overføres, nedsettes med ......... 2 000 000 fra kr 32 116 000 til kr 30 116 000 200 Utdannings­ og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 2 685 000 fra kr 159 787 000 til kr 157 102 000 202 Statlig utdanningsadministrasjon (jf. kap. 3202) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 4 275 000 fra kr 90 753 000 til kr 95 028 000 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ................................................. 680 000 fra kr 430 634 000 til kr 429 954 000 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 2 400 000 fra kr 84 895 000 til kr 87 295 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ................... 3 950 000 fra kr 3 950 000 til kr 0 70 (NY) Tilskudd til kjøp av dykkeropplæring, bevilges med ......................................... 10 500 000 96 (NY) Aksjekapital, bevilges med ................................................................................ 100 000 240 Frittstående skoler mv. 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................................................. 3 000 000 fra kr 1 879 889 000 til kr 1 882 889 000 243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, nedsettes med ............................................... 242 000 fra kr 583 380 000 til kr 583 138 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................... 30 000 000 fra kr 41 337 000 til kr 71 337 000 248 Særskilte IKT­tiltak i utdanningen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med ......... 20 455 000 fra kr 111 765 000 til kr 91 310 000 249 Andre tiltak i utdanningen 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................... 9 000 000 fra kr 6 758 000 til kr 15 758 000 256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 3256) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 1 631 000 fra kr 46 910 000 til kr 45 279 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 1 808 000 fra kr 13 978 000 til kr 12 170 000 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 5 000 000 fra kr 47 325 000 til kr 42 325 000 260 Universitetet i Oslo 50 Statstilskudd, nedsettes med ........................................................................................ 7 314 000 fra kr 3 010 566 000 til kr 3 003 252 000 261 Universitetet i Bergen 50 Statstilskudd, nedsettes med ........................................................................................ 4 281 000 fra kr 1 762 136 000 til kr 1 757 855 000 262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet 50 Statstilskudd, forhøyes med ......................................................................................... 77 647 000 fra kr 2 395 468 000 til kr 2 473 115 000 263 Universitetet i Tromsø 50 Statstilskudd, nedsettes med ........................................................................................ 2 615 000 fra kr 1 076 238 000 til kr 1 073 623 000 Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3561 264 Norges handelshøgskole 50 Statstilskudd, nedsettes med ........................................................................................ 567 000 fra kr 233 537 000 til kr 232 970 000 265 Arkitekthøgskolen i Oslo 50 Statstilskudd, nedsettes med ........................................................................................ 199 000 fra kr 81 859 000 til kr 81 660 000 268 Norges idrettshøgskole 50 Statstilskudd, nedsettes med ........................................................................................ 257 000 fra kr 106 000 000 til kr 105 743 000 269 Norges musikkhøgskole 50 Statstilskudd, forhøyes med ........................................................................................ 7 613 000 fra kr 118 085 000 til kr 125 698 000 273 Statlige kunsthøgskoler 50 Statstilskudd, forhøyes med ........................................................................................ 10 954 000 fra kr 224 784 000 til kr 235 738 000 274 Statlige høgskoler 50 Statstilskudd, forhøyes med ........................................................................................ 9 726 000 fra kr 6 904 590 000 til kr 6 914 316 000 278 Norges landbrukshøgskole 50 Statstilskudd, nedsettes med ........................................................................................ 1 084 000 fra kr 446 385 000 til kr 445 301 000 279 Norges veterinærhøgskole 50 Statstilskudd, forhøyes med ........................................................................................ 13 330 000 fra kr 193 496 000 til kr 206 826 000 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) 73 Tilskudd til internasjonale programmer, forhøyes med .............................................. 3 200 000 fra kr 62 550 000 til kr 65 750 000 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres, nedsettes med ............................ 80 300 000 fra kr 617 984 000 til kr 537 684 000 282 Privat høgskoleutdanning 70 Tilskudd, nedsettes med .............................................................................................. 1 387 000 fra kr 571 244 000 til kr 569 857 000 285 Norges forskningsråd 52 Forskningsformål, nedsettes med ................................................................................ 25 000 000 fra kr 1 158 254 000 til kr 1 133 254 000 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) 95 (NY) Fondskapital, bevilges med ................................................................................ 1 000 000 000 288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288) 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, nedsettes med ................................... 25 565 000 fra kr 145 188 000 til kr 119 623 000 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres, forhøyes med ............................... 44 030 000 fra kr 570 000 000 til kr 614 030 000 328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) 70 Det nasjonale museumsnettverket, forhøyes med ....................................................... 7 460 000 fra kr 397 587 000 til kr 405 047 000 334 Film­ og medieformål (jf. kap. 3334) 75 Medieprogram, kan overføres, forhøyes med ............................................................. 2 800 000 fra kr 10 000 000 til kr 12 800 000 341 Presteskapet 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 725 000 fra kr 626 009 000 til kr 625 284 000 342 Nidaros domkirke m.m. 40 (NY) Vestfrontplassen, arkeologiske utgravninger m.m., kan overføres, bevilges med 9 500 000 41 (NY) Erkebispegården, riksregaliene, kan overføres, bevilges med ........................... 4 500 000 Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3562 400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 433 000 fra kr 198 035 000 til kr 197 602 000 410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 394 000 fra kr 1 168 254 000 til kr 1 167 860 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................... 10 000 000 fra kr 77 492 000 til kr 87 492 000 414 Domsutgifter 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 700 000 fra kr 72 757 000 til kr 73 457 000 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 10 350 000 fra kr 1 656 916 000 til kr 1 667 266 000 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres, nedsettes med ....... 35 800 000 fra kr 58 140 000 til kr 22 340 000 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ................................... 120 000 000 fra kr 5 649 733 000 til kr 5 769 733 000 441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, nedsettes med .................................. 20 000 000 fra kr 1 211 133 000 til kr 1 191 133 000 442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 6 500 000 fra kr 195 696 000 til kr 202 196 000 451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 15 938 000 fra kr 483 367 000 til kr 467 429 000 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 1 800 000 fra kr 342 085 000 til kr 340 285 000 460 De særskilte etterforskningsorganene 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 1 500 000 fra kr 6 767 000 til kr 8 267 000 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 6 300 000 fra kr 560 000 000 til kr 553 700 000 468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker (jf. kap. 3468) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 1 400 000 fra kr 7 000 000 til kr 8 400 000 470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470) 71 Fritt rettsråd, forhøyes med ......................................................................................... 12 000 000 fra kr 226 500 000 til kr 238 500 000 471 Statens erstatningsansvar 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, forhøyes med ...................................... 12 800 000 fra kr 62 160 000 til kr 74 960 000 474 Konfliktråd 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 2 800 000 fra kr 35 820 000 til kr 38 620 000 475 Bobehandling 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 21 000 000 fra kr 84 028 000 til kr 63 028 000 500 Kommunal­ og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 2 200 000 fra kr 165 700 000 til kr 163 500 000 Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3563 21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag, kan overføres, forhøyes med ............... 3 500 000 fra kr 10 600 000 til kr 14 100 000 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd, nedsettes med ......................... 3 500 000 fra kr 18 000 000 til kr 14 500 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 3 555 000 fra kr 441 253 000 til kr 444 808 000 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ................................................ 201 500 000 fra kr 1 167 500 000 til kr 1 369 000 000 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) 71 Kunnskapsutvikling, kan overføres, nedsettes med .................................................... 5 000 000 fra kr 48 250 000 til kr 43 250 000 524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524) 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, nedsettes med .......................................... 3 500 000 fra kr 9 700 000 til kr 6 200 000 526 Nasjonale minoriteter 90 (NY) Romanifolkets fond, bevilges med .................................................................... 75 000 000 551 Regional utvikling og nyskaping 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, kan overføres, forhøyes med ... 55 000 000 fra kr 977 150 000 til kr 1 032 150 000 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan over­ føres, nedsettes med .................................................................................................... 3 500 000 fra kr 295 000 000 til kr 291 500 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ................................................................................ 142 800 000 fra kr 28 506 225 000 til kr 28 649 025 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ................................................................................ 37 546 000 fra kr 9 697 405 000 til kr 9 734 951 000 573 Kompensasjon til fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret for spesialist­ helsetjenesten 60 (NY) Tilskudd til sletting av gjeld mv., bevilges med ................................................. 82 000 000 574 Økonomisk oppgjør ved endringer i ansvaret for barnevern, familievern og rusom­ sorg 60 Tilskudd til sletting av gjeld, forhøyes med ................................................................ 100 446 000 fra kr 180 250 000 til kr 280 696 000 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres, nedsettes med 36 500 000 fra kr 702 000 000 til kr 665 500 000 78 Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres, nedsettes med .............................................................................................................. 5 000 000 fra kr 36 000 000 til kr 31 000 000 582 Skoleanlegg 60 Rentekompensasjon, kan overføres, nedsettes med .................................................... 58 500 000 fra kr 240 500 000 til kr 182 000 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres, nedsettes med ................................................... 41 400 000 fra kr 2 114 000 000 til kr 2 072 600 000 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, nedsettes med ................ 151 000 000 fra kr 1 283 400 000 til kr 1 132 400 000 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 433 000 fra kr 58 420 000 til kr 57 987 000 700 Helsedepartementet (jf. kap. 3700) Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer Trykt 7/7 2004 2004 3564 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 8 330 000 fra kr 97 356 000 til kr 105 686 000 701 Forskning 50 Norges forskningsråd mv., nedsettes med ................................................................... 3 000 000 fra kr 120 085 000 til kr 117 085 000 702 Helse­ og sosialberedskap 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 860 000 fra kr 44 504 000 til kr 43 644 000 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 1 000 000 fra kr 350 744 000 til kr 349 744 000 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid 21 Spesielle driftsutgifter til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse­ og sosial­ sektoren mv., kan overføres, nedsettes med ................................................................ 310 000 fra kr 13 258 000 til kr 12 948 000 720 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 3 000 000 fra kr 396 956 000 til kr 393 956 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 2 300 000 fra kr 48 156 000 til kr 45 856 000 721 Statens helsetilsyn 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 1 000 000 fra kr 60 823 000 til kr 59 823 000 722 Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 1 400 000 fra kr 60 152 000 til kr 58 752 000 723 Pasientskadenemnda (jf. kap. 3723) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 1 400 000 fra kr 15 229 000 til kr 16 629 000 724 Statens helsepersonellnemnd og tilskudd til personelltiltak 21 Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten, nedsettes med 2 900 000 fra kr 48 933 000 til kr 46 033 000 60 Tilskudd til rekruttertingsplanen, nedsettes med ......................................................... 1 000 000 fra kr 58 905 000 til kr 57 905 000 61 Tilskudd til turnustjenesten, nedsettes med ................................................................. 2 000 000 fra kr 120 550 000 til kr 118 550 000 727 Tannhelsetjenesten 21 Forsøk og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten, nedsettes med ......................... 700 000 fra kr 16 200 000 til kr 15 500 000 728 Forsøk og utvikling mv. 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .......................................................................... 5 630 000 fra kr 109 659 000 til kr 115 289 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres, nedsettes med ........................ 5 890 000 fra kr 29 399 000 til kr 23 509 000 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forhøyes med .................................................................................................... 3 600 000 fra kr 1 555 922 000 til kr 1 559 522 000 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med .......................................... 238 450 000 fra kr 14 722 904 000 til kr 14 961 354 000 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med .......................................... 107 700 000 fra kr 8 345 294 000 til kr 8 452 994 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ......................................... 116 250 000 fra kr 7 320 357 000 til kr 7 436 607 000 Kap. Post Formål Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 237 18. juni -- Voteringer S 2003--2004 2004 3565 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ............................ 92 100 000 fra kr 5 406 185 000 til kr 5 498 285 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ....................................... 64 200 000 fra kr 5 222 286 000 til kr 5 286 486 000 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning, nedsettes med 47 900 000 fra kr 3 469 910 000 til kr 3 422 010 000 90 Lån til investeringsformål i helseforetak, forhøyes med ............................................. 750 000 000 fra kr 2 000 000 000 til kr 2 750 000 000 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 70 Fagenhet for tvungen omsorg, forhøyes med .............................................................. 22 000 000 fra kr 32 230 000 til kr 54 230 000 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 11 000 000 fra kr 26 540 000 til kr 15 540 000 70 Tilskudd, forhøyes med ............................................................................................... 4 750 000 fra kr 59 084 000 til kr 63 834 000 842 Statlig forvaltning av familievernet (jf. kap. 3842) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, nedsettes med .............................................. 1 000 000 fra kr 139 226 000 til kr 138 226 000 844 Kontantstøtte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 856 post 60, forhøyes med ..... 193 000 000 fra kr 2 852 195 000 til kr 3 045 195 000 855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, nedsettes med .............................................. 19 500 000 fra kr 1 734 000 000 til kr 1 714 500 000 856 Barnehager 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70, nedsettes med .............................................................................................................. 215 000 000 fra kr 8 933 340 000 til kr 8 718 340 000 65 Skjønnsmidler til barnehager, forhøyes med ............................................................... 11 000 000 fra kr 485 000 000 til kr 496 000 000 858 Barne­, ungdoms­ og familieforvaltning (jf. kap. 3858) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 78 000 000 fra kr 15 876 000 til kr 93 876 000 868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 225 000 fra kr 14 581 000 til kr 14 806 000 900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 825 000 fra kr 142 806 000 til kr 141 981 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................................. 2 165 000 fra kr 33 800 000 til kr 35 965 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, nedsettes med .......................................... 1 000 000 fra kr 17 000 000 til kr 16 000 000 71 Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat, nedsettes med .................................. 3 200 000 fra kr 3 200 000 til kr 0 72 (NY) Tilskudd til beredskapsordning, bevilges med ................................................... 3 700 000 901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 100 000 fra kr 176 200 000 til kr 176 300 000 908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 1 100 000 fra kr 8 000 000 til kr 9 100 000 922 Norsk Romsenter (jf. kap. 3922) Kap. Post Formål Kroner 237 18. juni -- Voteringer 2004 3566 50 Tilskudd, forhøyes med ............................................................................................... 2 000 000 fra kr 272 000 000 til kr 274 000 000 934 Internasjonaliseringstiltak 70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres, nedsettes med ............................................. 700 000 fra kr 12 000 000 til kr 11 300 000 74 Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond, forhøyes med ............................................ 700 000 fra kr 3 000 000 til kr 3 700 000 95 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), forhøyes med ............................................................................................................... 2 000 000 fra kr 27 600 000 til kr 29 600 000 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................................. 10 000 000 fra kr 11 500 000 til kr 21 500 000 96 Aksjer, forhøyes med ................................................................................................... 10 414 820 000 fra kr 1 225 000 000 til kr 11 639 820 000 1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 300 000 fra kr 244 420 000 til kr 244 720 000 1062 Kystverket (jf. kap. 4062) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med ............................................... 6 067 000 fra kr 801 030 000 til kr 807 097 000 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................ 110 500 000 fra kr 3 400 000 til kr 113 900 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, nedsettes med ................................... 10 000 000 fra kr 27 400 000 til kr 17 400 000 1070 Loran­C (jf. kap. 4070) 70 (NY) Tilskudd til utbygging og drift av Loran C, kan overføres, bevilges med ......... 1 914 000 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) 96 (NY) Kjøp av aksjer i Såvarelaboratoriet AS, bevilges med ....................................... 4 080 000 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 122 920 000 fra kr 1 030 976 000 til kr 1 153 896 000 1137 Forskning og utvikling 50 Forskningsaktivitet, nedsettes med .............................................................................. 4 000 000 fra kr 148 020 000 til kr 144 020 000 1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø­ og næringstiltak i landbruket 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk, ned­ settes med .................................................................................................................... 100 000 fra kr 13 426 000 til kr 13 326 000 96 (NY) Kjøp av andeler i Biopolis BA, bevilges med .................................................... 100 000 1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 3 000 000 fra kr 144 647 000 til kr 141 647 000 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres, nedsettes med ......................... 1 000 000 fra kr 1 036 000 til kr 36 000 1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 4146) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 100 000 fra kr 62 749 000 til kr 62 649 000 96 (NY) Kjøp av aksjer, bevilges med .............................................................................. 100 000 1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF), nedsettes med ................................. 9 000 000 fra kr 294 000 000 til kr 285 000 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 72, nedsettes med ............................................................................... 80 000 000 fra kr 5 834 700 000 til kr 5 754 700 000 Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3567 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 31, post 33 og post 72, forhøyes med ................................................................................................. 80 000 000 fra kr 4 460 200 000 til kr 4 540 200 000 1330 Særskilte transporttiltak 74 (NY) Kompensasjon for el­avgift for elektrifisert skinnegående transport, bevilges med ................................................................................................................ 12 000 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres, forhøyes med ..................... 10 300 000 fra kr 72 300 000 til kr 82 600 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, nedsettes med .......... 35 000 000 fra kr 1 863 404 000 til kr 1 828 404 000 1351 Persontransport med tog 70 Kjøp av persontransport med tog, forhøyes med ........................................................ 20 000 000 fra kr 1 416 000 000 til kr 1 436 000 000 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 7 000 000 fra kr 154 947 000 til kr 147 947 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 2 000 000 fra kr 47 185 000 til kr 45 185 000 71 Internasjonale organisasjoner, forhøyes med .............................................................. 2 500 000 fra kr 33 457 000 til kr 35 957 000 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) 21 Miljøovervåkning og miljødata, nedsettes med .......................................................... 3 000 000 fra kr 89 188 000 til kr 86 188 000 51 Forskningsprogrammer m.m., nedsettes med .............................................................. 3 000 000 fra kr 120 018 000 til kr 117 018 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 500 000 fra kr 72 964 000 til kr 72 464 000 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres, nedsettes med ........................................ 101 893 000 fra kr 101 893 000 til kr 0 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres, forhøyes med ..................................... 2 500 000 fra kr 5 100 000 til kr 7 600 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med .............................................. 1 000 000 fra kr 92 780 000 til kr 93 780 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 1 500 000 fra kr 190 282 000 til kr 188 782 000 39 Opprydningstiltak, kan overføres, nedsettes med ....................................................... 5 000 000 fra kr 50 880 000 til kr 45 880 000 78 Tilskudd til energiutnyttelse fra avgiftspliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall, kan overføres, nedsettes med ...................................................................................... 37 500 000 fra kr 37 500 000 til kr 0 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 21 Betaling for statsoppdraget, kan overføres, forhøyes med .......................................... 10 000 000 fra kr 321 323 000 til kr 331 323 000 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 1 500 000 fra kr 105 707 000 til kr 107 207 000 1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 1 500 000 fra kr 170 178 000 til kr 171 678 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 433 000 fra kr 84 977 000 til kr 84 544 000 Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3568 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 2 000 000 fra kr 189 737 000 til kr 191 737 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 3 300 000 fra kr 31 070 000 til kr 27 770 000 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ...................................................... 406 404 000 fra kr 5 097 074 000 til kr 4 690 670 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................................................................................... 5 146 000 fra kr 62 118 000 til kr 56 972 000 1544 Boliglån til statsansatte 90 Lån, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................................... 2 400 000 000 fra kr 2 800 000 000 til kr 400 000 000 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546) 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ...................................................... 47 000 000 fra kr 101 600 000 til kr 54 600 000 1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547) 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ...................................................... 5 348 000 fra kr 72 552 000 til kr 77 900 000 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 225 000 fra kr 64 149 000 til kr 63 924 000 1572 Petroleumstilsynet (jf. kap. 4572) 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 1 000 000 fra kr 13 590 000 til kr 12 590 000 1576 Pionerdykkerne i Nordsjøen 1 (NY) Driftsutgifter, kan overføres, bevilges med ........................................................ 4 000 000 70 (NY) Tilskudd til pionerdykkerne, overslagsbevilgning, bevilges med ...................... 268 000 000 71 (NY) Tilskudd til Nordsjødykker Alliansen mv., kan overføres, bevilges med ........... 2 000 000 72 (NY) Tilskudd til Norsk Oljemuseum, kan overføres, bevilges med .......................... 10 000 000 1580 Bygg utenfor husleieordningen 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ................................. 25 000 000 fra kr 743 777 000 til kr 718 777 000 1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581) 31 (NY) Gjenoppbygging av veksthuset, bevilges med ................................................... 14 600 000 1582 Utvikling av Fornebuområdet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .................................................. 2 929 000 fra kr 2 690 000 til kr 5 619 000 1590 Aetat (jf. kap. 4590) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 40 000 000 fra kr 1 926 870 000 til kr 1 966 870 000 1594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594) 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med .................................... 200 000 000 fra kr 1 905 339 000 til kr 2 105 339 000 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med ............................................................................................................... 35 000 000 fra kr 2 887 740 000 til kr 2 922 740 000 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71, forhøyes med ............................................................................................................... 10 000 000 fra kr 27 050 000 til kr 37 050 000 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 3 000 000 fra kr 222 639 000 til kr 219 639 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ................................................. 1 433 000 fra kr 25 270 000 til kr 23 837 000 Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3569 50 Overføring fra Finansmarkedsfondet, nedsettes med .................................................. 9 860 000 fra kr 9 860 000 til kr 0 70 (NY) Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet, bevilges med ................................. 9 860 000 95 (NY) Finansmarkedsfondet, bevilges med .................................................................. 5 553 000 1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................................................................................ 3 300 000 fra kr 918 200 000 til kr 921 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med .................... 6 000 000 fra kr 48 100 000 til kr 54 100 000 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1, nedsettes med ............................... 28 981 000 fra kr 3 120 231 000 til kr 3 091 250 000 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ....................................... 14 000 000 fra kr 63 000 000 til kr 77 000 000 22 Større IT­prosjekter, kan overføres, forhøyes med ...................................................... 17 100 000 fra kr 43 300 000 til kr 60 400 000 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 3 000 000 fra kr 352 149 000 til kr 349 149 000 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1618 post 1, forhøyes med ................................ 2 200 000 fra kr 163 892 000 til kr 166 092 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, nedsettes med ....................................... 46 703 000 fra kr 1 669 121 000 til kr 1 622 418 000 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, forhøyes med ...................... 4 550 000 000 fra kr 42 736 000 000 til kr 47 286 000 000 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 10 000 000 fra kr 157 424 000 til kr 147 424 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................... 1 000 000 fra kr 54 600 000 til kr 55 600 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 50 Overføring til Energifondet, nedsettes med ................................................................ 35 000 000 fra kr 95 000 000 til kr 60 000 000 74 Naturgass, kan overføres, nedsettes med .................................................................... 15 000 000 fra kr 19 000 000 til kr 4 000 000 1827 Miljøvennlig gassteknologi 21 (NY) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, bevilges med ......................................... 1 000 000 95 (NY) Fondskapital, b e v i l g e s med ...................................................................... 2 000 000 000 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) 70 Internasjonale samarbeids­ og utviklingstiltak, kan overføres, nedsettes med ............ 1 000 000 fra kr 9 400 000 til kr 8 400 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 978 074 000 fra kr 6 429 797 000 til kr 5 451 723 000 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 15 000 000 fra kr 275 844 000 til kr 260 844 000 45 (NY) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, overslagsbevilgning, bevilges med ................................................................................................................ 15 000 000 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................ 245 700 000 fra kr 2 741 300 000 til kr 2 987 000 000 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................................. 104 400 000 fra kr 3 555 600 000 til kr 3 660 000 000 Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3570 71 Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................... 12 300 000 fra kr 741 300 000 til kr 729 000 000 72 Rentestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ....................................................... 208 700 000 fra kr 1 091 700 000 til kr 883 000 000 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................... 3 000 000 fra kr 460 000 000 til kr 457 000 000 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning, forhøyes med ............. 2 127 800 000 fra kr 12 750 200 000 til kr 14 878 000 000 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) 72 Rentestøtte, nedsettes med ........................................................................................... 1 000 000 fra kr 29 000 000 til kr 28 000 000 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................. 101 000 000 fra kr 13 504 000 000 til kr 13 403 000 000 2421 Nytt innovasjons­ og internasjonaliseringsselskap (jf.kap. 5325 og 5625) 50 Nyskaping, fond, nedsettes med .................................................................................. 13 000 000 fra kr 223 050 000 til kr 210 050 000 70 Administrasjon, forhøyes med ..................................................................................... 3 500 000 fra kr 192 800 000 til kr 196 300 000 75 (NY) Tilskudd til dekking av tap på risikolåneordningen, bevilges med .................... 12 400 000 95 Innskuddskapital, forhøyes med .................................................................................. 587 483 000 fra kr 10 000 000 til kr 597 483 000 2425 Innovasjon Norge og fylkeskommunene 74 (NY) Dekning av tap på risikolån og garantier, bevilges med ..................................... 50 000 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) 22 (NY) Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning, bevilges med ........................................ 10 000 000 30 Investeringer, nedsettes med ........................................................................................ 200 000 000 fra kr 19 700 000 000 til kr 19 500 000 000 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, nedsettes med ............................... 187 000 000 fra kr 1 300 000 000 til kr 1 113 000 000 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................................................. 110 000 000 fra kr 60 000 000 til kr 170 000 000 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ......................................................................... ­2 368 270 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................................................................... 999 002 000 3 Avskrivninger ............................................................................................................ 467 902 000 4 Renter av statens kapital ........................................................................................... 3 113 000 5 Til investeringsformål ............................................................................................... 718 400 000 6 Til reguleringsfondet ................................................................................................. ­284 749 000 Sum .............................................................................................................................. ­464 602 000 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med .................................. 5 000 000 fra kr 66 054 000 til kr 71 054 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ................................. 25 000 000 fra kr 1 159 185 000 til kr 1 134 185 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med .................... 8 400 000 fra kr 71 930 000 til kr 80 330 000 2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ........................................................................................................... ­446 323 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................................................................... 431 619 000 3 Avskrivninger ............................................................................................................ 12 232 000 4 Renter av statens kapital ........................................................................................... 3 204 000 Sum .............................................................................................................................. 732 000 Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3571 2470 Statens Pensjonskasse 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ........................................................................ ­303 453 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................................................................... 234 058 000 3 Avskrivninger ........................................................................................................... 17 550 000 4 Renter av statens kapital ........................................................................................... 1 294 000 6 Til investeringsformål ............................................................................................... 5 000 000 Sum ............................................................................................................................. ­45 551 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med .................... 5 000 000 fra kr 19 278 000 til kr 24 278 000 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................ 275 000 000 fra kr 8 655 690 000 til kr 8 930 690 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ......................................................... 164 000 000 fra kr 10 770 000 000 til kr 10 606 000 000 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................ 450 000 000 fra kr 8 330 000 000 til kr 8 780 000 000 71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................... 240 000 000 fra kr 2 000 000 000 til kr 1 760 000 000 2600 Trygdeetaten 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 47 500 000 fra kr 4 723 211 000 til kr 4 675 711 000 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, forhøyes med ..................... 1 450 000 000 fra kr 25 940 000 000 til kr 27 390 000 000 73 Tilretteleggingstilskudd, nedsettes med ...................................................................... 15 000 000 fra kr 107 700 000 til kr 92 700 000 2652 Medisinsk rehabilitering mv. 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ....................................... 300 000 000 fra kr 8 697 000 000 til kr 8 397 000 000 2655 Uførhet 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med .................................................... 800 000 000 fra kr 15 693 000 000 til kr 16 493 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................. 600 000 000 fra kr 23 220 000 000 til kr 23 820 000 000 74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................ 250 000 000 fra kr 853 000 000 til kr 603 000 000 2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv. 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål, forhøyes med ........................................... 2 500 000 fra kr 64 000 000 til kr 66 500 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 72 Refusjon tannlegehjelp, nedsettes med ....................................................................... 1 100 000 fra kr 519 994 000 til kr 518 894 000 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt, forhøyes med ................................................ 33 000 000 fra kr 661 000 000 til kr 694 000 000 2751 Legemidler mv. 70 Legemidler, forhøyes med ........................................................................................... 117 000 000 fra kr 8 085 000 000 til kr 8 202 000 000 72 Sykepleieartikler, forhøyes med .................................................................................. 50 000 000 fra kr 1 020 000 000 til kr 1 070 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, forhøyes med ......................................... 202 000 000 fra kr 2 779 195 000 til kr 2 981 195 000 Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3572 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, nedsettes med ......................................... 70 000 000 fra kr 99 000 000 til kr 29 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. 70 Refusjon allmennlegehjelp, forhøyes med .................................................................. 2 000 000 fra kr 2 131 000 000 til kr 2 133 000 000 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, forhøyes med .................................... 20 000 000 fra kr 1 228 000 000 til kr 1 248 000 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag, lokalt, forhøyes med ....................................................................................... 3 000 000 fra kr 478 000 000 til kr 481 000 000 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100) 96 Tilbakeføring av aksjeinnskudd i Nytt fra Norge AS, nedsettes med .......................... 9 200 000 fra kr 9 200 000 til kr 0 3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) 2 Gebyrer -- utlendingssaker, nedsettes med ................................................................... 2 800 000 fra kr 14 300 000 til kr 11 500 000 3243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243) 1 Inntekter ved oppdrag, forhøyes med .......................................................................... 30 000 000 fra kr 41 164 000 til kr 71 164 000 60 Betaling fra kommuner og fylkeskommuner, nedsettes med ....................................... 717 000 fra kr 717 000 til kr 0 3256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 256) 1 Inntekter ved oppdrag, nedsettes med ......................................................................... 1 808 000 fra kr 9 863 000 til kr 8 055 000 2 Salgsinntekter mv., nedsettes med ............................................................................... 25 000 fra kr 1 065 000 til kr 1 040 000 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410) 1 Rettsgebyr, forhøyes med ............................................................................................ 170 500 000 fra kr 1 180 968 000 til kr 1 351 468 000 4 Lensmennenes gebyrinntekter, forhøyes med ............................................................. 112 700 000 fra kr 175 742 000 til kr 288 442 000 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430) 3 Andre inntekter, forhøyes med .................................................................................... 500 000 fra kr 5 710 000 til kr 6 210 000 4 (NY) Tilskudd, bevilges med ....................................................................................... 1 350 000 3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440) 1 Gebyrer, forhøyes med ................................................................................................ 34 000 000 fra kr 264 540 000 til kr 298 540 000 3 (NY) Salgsinntekter, bevilges med .............................................................................. 1 500 000 6 Gebyr -- utlendingssaker, nedsettes med ...................................................................... 11 200 000 fra kr 57 200 000 til kr 46 000 000 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450) 1 Inntekter av arbeid, forhøyes med ............................................................................... 5 000 000 fra kr 47 576 000 til kr 52 576 000 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451) 1 Gebyrer, nedsettes med ................................................................................................ 6 500 000 fra kr 96 878 000 til kr 90 378 000 3474 Konfliktråd 1 (NY) Diverse inntekter, bevilges med ......................................................................... 2 800 000 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ................................................... 112 640 000 fra kr 654 000 000 til kr 766 640 000 3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571) 90 Tilbakeføring av forskudd, nedsettes med ................................................................... 23 500 000 fra kr 28 000 000 til kr 4 500 000 Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3573 3900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 900) 70 (NY) Tilbakeføring stiftelseskapital fra Norsk Romsenter, bevilges med .................. 2 000 000 3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) 6 (NY) Diverse inntekter, bevilges med ......................................................................... 100 000 3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907) 4 Gebyrer for skip i NIS, nedsettes med ........................................................................ 7 000 000 fra kr 46 500 000 til kr 39 500 000 3939 Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939) 50 Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter, forhøyes med .......................... 300 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 350 000 000 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656) 95 (NY) Tilbakeføring av Statens Bankinvesteringsfond, bevilges med ......................... 11 114 820 000 96 Salg av aksjer, forhøyes med ....................................................................................... 9 587 100 000 fra kr 10 000 000 til kr 9 597 100 000 4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) 7 (NY) Laboratorieinntekter, bevilges med .................................................................... 300 000 10 (NY) Gebyr kvalitetskontroll, bevilges med ............................................................... 5 625 000 11 (NY) Avgift fiskefôrkontroll, bevilges med ................................................................ 790 000 4100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100) 2 (NY) Salg av diverse til Såvarelaboratoriet AS, bevilges med ................................... 1 000 000 4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115) 1 Gebyr og analyseinntekter m.m., forhøyes med .......................................................... 128 000 000 fra kr 654 206 000 til kr 782 206 000 2 (NY) Øvrige driftsinntekter, bevilges med .................................................................. 3 000 000 4145 Jordskifterettene (jf. kap. 1145) 1 Saks­ og gebyrinntekter, nedsettes med ...................................................................... 3 657 000 fra kr 12 657 000 til kr 9 000 000 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) 2 Diverse gebyrer, forhøyes med .................................................................................... 47 700 000 fra kr 294 300 000 til kr 342 000 000 4 (NY) Tilgodehavende fra fylkeskommunene, bevilges med ....................................... 19 400 000 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 7 Betaling for bruk av Gardermobanen, forhøyes med .................................................. 22 100 000 fra kr 72 300 000 til kr 94 400 000 4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522) 4 Inntekter -- Norsk lysingsblad, nedsettes med ............................................................. 3 300 000 fra kr 15 541 000 til kr 12 241 000 4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546) 1 Premie yrkesskadeforsikring, forhøyes med ............................................................... 139 231 000 fra kr 58 419 000 til kr 197 650 000 4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547) 1 Premieinntekter gruppelivsforsikring, forhøyes med .................................................. 6 016 000 fra kr 27 604 000 til kr 33 620 000 4572 Petroleumstilsynet (jf. kap.1572) 3 Refusjon av tilsynsutgifter, forhøyes med ................................................................... 1 500 000 fra kr 50 700 000 til kr 52 200 000 6 Refusjoner/ymse inntekter, forhøyes med ................................................................... 1 200 000 fra kr 900 000 til kr 2 100 000 4594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1594) 60 Refusjon fra Verdal kommune, forhøyes med ............................................................. 500 000 fra kr 1 000 000 til kr 1 500 000 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600) 2 (NY) Diverse refusjoner, bevilges med ....................................................................... 1 000 000 4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) 4 (NY) Gebyr for registrering av småbåter, bevilges med ............................................. 6 000 000 Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3574 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618) 1 Utleggs­ og tinglysingsgebyr (Namsmannen), forhøyes med ..................................... 2 424 000 fra kr 16 576 000 til kr 19 000 000 5 Gebyr for utleggsforretninger, forhøyes med .............................................................. 2 077 000 fra kr 6 423 000 til kr 8 500 000 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) 1 Salgsinntekter, nedsettes med ...................................................................................... 1 000 000 fra kr 3 000 000 til kr 2 000 000 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631) 1 Økonomitjenester, nedsettes med ................................................................................ 800 000 fra kr 13 400 000 til kr 12 600 000 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1710) 47 Salg av eiendom, forhøyes med ................................................................................... 165 000 000 fra kr 130 000 000 til kr 295 000 000 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) 3 Refusjon av tilsynsutgifter, nedsettes med .................................................................. 1 500 000 fra kr 11 000 000 til kr 9 500 000 6 Ymse inntekter, nedsettes med .................................................................................... 1 200 000 fra kr 1 200 000 til kr 0 10 Refusjoner, nedsettes med ........................................................................................... 11 000 000 fra kr 11 000 000 til kr 0 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) 90 Avdrag, forhøyes med .................................................................................................. 1 906 000 000 fra kr 5 410 000 000 til kr 7 316 000 000 91 Tap og avskrivninger, nedsettes med ........................................................................... 12 000 000 fra kr 693 000 000 til kr 681 000 000 93 Omgjøring av studielån til stipend, forhøyes med ....................................................... 82 000 000 fra kr 1 627 000 000 til kr 1 709 000 000 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 90 Avdrag, nedsettes med ................................................................................................. 209 000 000 fra kr 8 873 000 000 til kr 8 664 000 000 5316 Kommunalbanken AS 70 Garantiprovisjon, nedsettes med .................................................................................. 239 000 fra kr 13 800 000 til kr 13 561 000 5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) 95 Tilbakeføring av innskuddskapital, forhøyes med ....................................................... 587 483 000 fra kr 10 000 000 til kr 597 483 000 5325 Nytt innovasjons­ og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5625) 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, forhøyes med ......................... 21 300 000 fra kr 5 000 000 til kr 26 300 000 5343 Statens varekrigsforsikring 50 Avvikling, forhøyes med ............................................................................................. 50 000 000 fra kr 110 000 000 til kr 160 000 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ........................................................................................................... 103 200 000 000 2 Driftsutgifter ............................................................................................................. ­21 200 000 000 3 Lete­ og feltutviklingsutgifter ................................................................................... ­1 100 000 000 4 Avskrivninger ............................................................................................................ ­14 300 000 000 5 Renter av statens kapital ........................................................................................... ­7 200 000 000 Sum .............................................................................................................................. 59 400 000 000 30 Avskrivninger, nedsettes med ...................................................................................... 1 600 000 000 fra kr 15 900 000 000 til kr 14 300 000 000 Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3575 80 Renter av statens kapital, forhøyes med ...................................................................... 400 000 000 fra kr 6 800 000 000 til kr 7 200 000 000 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445) 39 Avsetning til investeringsformål, forhøyes med .......................................................... 8 400 000 fra kr 710 000 000 til kr 718 400 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu 2 Refusjoner og innbetalinger -- Fornebu, forhøyes med ............................................... 2 929 000 fra kr 4 690 000 til kr 7 619 000 5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum­ordningen, forhøyes med ............................................................................................................... 2 800 000 fra kr 5 000 000 til kr 7 800 000 5465 Statens kartverk (jf. kap. 2465, 5491 og 5603) 1 (NY) Salg av anleggsmidler, bevilges med ................................................................. 11 000 000 5470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 2470) 30 (NY) Avsetning til investeringsformål, bevilges med ................................................. 5 000 000 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445­2490) 30 Avskrivninger, forhøyes med ...................................................................................... 9 232 000 fra kr 494 352 000 til kr 503 584 000 5501 Skatter på formue og inntekt 72 Fellesskatt, nedsettes med ........................................................................................... 15 000 000 fra kr 108 850 000 000 til kr 108 835 000 000 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv. 70 Avgift, forhøyes med ................................................................................................... 35 000 000 fra kr 134 788 000 000 til kr 134 823 000 000 5541 Avgift på elektrisk kraft 70 Forbruksavgift, forhøyes med ..................................................................................... 467 500 000 fra kr 4 420 000 000 til kr 4 887 500 000 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall 70 Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med ..................................................... 35 000 000 fra kr 664 000 000 til kr 629 000 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 82 Av innenlandske verdipapirer, forhøyes med .............................................................. 29 900 000 fra kr 100 000 til kr 30 000 000 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med .......................................... 130 000 000 fra kr 2 530 000 000 til kr 2 400 000 000 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte 80 Renter, nedsettes med .................................................................................................. 198 000 000 fra kr 578 000 000 til kr 380 000 000 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 80 Renter, nedsettes med .................................................................................................. 463 000 000 fra kr 5 042 000 000 til kr 4 579 000 000 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) 80 Renter, nedsettes med .................................................................................................. 379 700 000 fra kr 3 847 700 000 til kr 3 468 000 000 5618 Innskuddskapital i Posten Norge AS 80 (NY) Utbytte, bevilges med ........................................................................................ 241 000 000 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 80 Renter, nedsettes med .................................................................................................. 70 200 000 fra kr 476 500 000 til kr 406 300 000 5625 Renter og utbytte fra Nytt innovasjons­ og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5325) 80 Renter på lån til statskassen, nedsettes med ................................................................ 23 500 000 fra kr 485 000 000 til kr 461 500 000 81 Rentemargin, risikolåneordningen, nedsettes med ...................................................... 2 000 000 fra kr 2 000 000 til kr 0 Kap. Post Formål Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3576 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II Merinntektsfullmakter 1. Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2004 kan: 2. Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2004 kan: 3. Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2004 kan: 4. Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2004 kan: 5. Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan: 6. Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2004 kan: 7. Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2004 kan: III Omdisponeringsfullmakt Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2004 kan omdisponere mellom kap. 140 Utenriksdeparte­ 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as 80 Utbytte, nedsettes med ................................................................................................. 1 000 000 fra kr 8 500 000 til kr 7 500 000 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950) 80 Utbytte, forhøyes med ................................................................................................. 100 200 000 fra kr 7 471 800 000 til kr 7 572 000 000 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje­ og energidepartementet 80 Utbytte, Statnett SF, forhøyes med .............................................................................. 68 000 000 fra kr 450 000 000 til kr 518 000 000 5685 Aksjer i Statoil ASA 80 Utbytte, forhøyes med ................................................................................................. 89 000 000 fra kr 5 133 000 000 til kr 5 222 000 000 5701 Diverse inntekter 73 Refusjon fra bidragspliktige, nedsettes med ................................................................ 200 000 000 fra kr 755 000 000 til kr 555 000 000 80 Renter, nedsettes med .................................................................................................. 20 000 000 fra kr 60 000 000 til kr 40 000 000 Kap. Post Formål Kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 100 post 1 kap. 3100 post 5 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 430 post 1 kap. 3430 post 4 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 700 post 1 kap. 3700 post 2 kap. 703 postene 60 og 70 kap. 3703 post 3 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 900 post 21 kap. 3900 post 2 kap. 900 post 22 kap. 3900 post 2 kap. 901 post 1 kap. 3901 post 6 kap. 907 post 22 kap. 3907 post 3 kap. 914 post 22 kap. 3914 post 1 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 1115 post 1 kap. 4115 post 2 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 1313 post 1 kap. 4313 post 2 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under under kap. 1600 post 1 kap. 4600 post 2 18. juni -- Voteringer 2004 3577 mentets administrasjon av utviklingshjelpen post 1 Driftsutgifter, kap. 141 Direktoratet for utviklingssamar­ beid (NORAD) post 1 Driftsutgifter og kap. 143 Uten­ riksstasjonene post 1 Driftsutgifter i forbindelse med om­ organiseringen av bistandsforvaltningen. IV Fullmakt til utgiftsføring uten bevilgning Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2004 kan utgiftsføre uten bevilgning driftsutgifter som gjelder interimselskapet for BaneService under kap. 1355 BaneService post 70 Tilskudd til drift, mot tilsva­ rende innsparing under kap. 1350 Jernbaneverket post 23 Drift og vedlikehold. V Tilsagnsfullmakter 1. Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­ partementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: 2. Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: 3. Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: 4. Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­ departementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: VI Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2004 kan: 1. garantere for inntil 38,1 mill. USD for å dekke de for­ pliktelser Norsk Romsenter har inngått i forbindelse med legging av fiberkabel til Svalbard. Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 551 Regional utvikling og nyskaping 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift 215,0 mill. kroner 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger .............. 199,1 mill. kroner 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartingstilskudd ................................................................... 1 471,4 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1040 Fiskeristøtte og strukturtitak 71 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskerflåten ................... 8,741 mill. kroner 1062 Kystverket 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg ....................................................................... 30,0 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1400 78 Miljøverndepartementet Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola ................................................................. 141,7 mill. kroner 1427 32 Direktoratet for naturforvaltning Statlige erverv, fylkesvise verneplaner ............................................................ 52,5 mill. kroner 33 Statlige erverv, barskogvern ............................................................................ 122,1 mill. kroner 1429 72 Riksantikvaren Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer 8,5 mill. kroner 74 Fartøyvern ....................................................................................................... 8,0 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1594 Arbeidsmarkedstiltak 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak ..................................................................... 536,595 mill. kroner 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak ..................................................................... 568,304 mill. kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3578 2. garantere for inntil 10 mill. USD for å dekke Norsk Romsenters betalingsforpliktelser til Radarsat Inter­ national i forbindelse med deltakelse i jordobserva­ sjonsprogrammet Radarsat 2. 3. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 313 mill. kroner for lån til realin­ vesteringer og driftskapital, hvorav 273 mill. kroner er øremerket til fiskerinæringen, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 448 mill. kroner. Dersom garantirammen ikke lar seg utnytte, kan inntil 17 mill. kroner av tapsfondet tilknyttet garantiene nyttes til andre formål innen rammen av kap. 2421 Innovasjon Norge post 50 Nyskaping, fond. VII Tilføyelse av stikkord Stortinget samtykker i at stikkordet: 1. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. 334 Film­ og medieformål post 22 Flyttekostnader -- Medietilsynet, i statsbudsjettet for 2004. 2. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. 907 Sjøfartsdirektoratet post 72 NO X ­reduksjonsprogram, i statsbudsjettet for 2004. 3. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen post 70 Hoved­ stadsaksjonen i statsbudsjettet for 2004. 4. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål post 30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø kongsgård, i stats­ budsjettet for 2004. 5. «overslagsbevilgning» tilføyes bevilgingen under kap. 1441 Statens forurensningstilsyn post 76 Refu­ sjonsordninger i statsbudsjettet for 2004. VIII Endring av kapittelbetegnelse Stortinget samtykker i at kap. 2415 i statsbudsjettet for 2004 endrer betegnelse fra «SND, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak» til «Innovasjon Norge, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak». IX Unntak fra bevilgningsreglementet § 4 Stortinget samtykker i at kap. 283 Meteorologisk in­ stitutt får unntak fra bevilgningsreglementet § 4 fra 1. ja­ nuar 2005. X Nettoføring av refusjoner Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2004 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 732 Re­ gionale helseforetak post 80 Syketransport, refusjoner fra helseforetakene av utgifter til syketransport. XI Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2004 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å: 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper. 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forval­ ter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper. XII Kapitaloverføring Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2004 kan overføre egenkapitalen i Norges Eks­ portråd fratrukket stiftelseskapitalen, og egenkapitalen i Norges Turistråd til Innovasjon Norge som innskuddska­ pital. XIII Fullmakt til fordeling Stortinget samtykker i at statlige virksomheters utgif­ ter til elavgift i 2004 kompenseres med til sammen 157,5 mill. kroner. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Kompensasjonen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med nysalderingen av stats­ budsjettet for 2004. Kompensasjonen bevilges foreløpig ved å øke kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 157,5 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, redu­ seres kap. 2309 med 157,5 mill. kroner. XIV Kap. 4115 Avgifter på matproduksjon Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 9. desember 2003 om avgifter på matproduk­ sjon for budsjetterminen 2004: § 1 nr. 10 skal lyde: Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk, med en sats på 1,43 pst. § 1 nr. 11 skal lyde: Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fiskevarer, med en sats på 0,88 pst. § 1 ny nr. 12 skal lyde: Avgift på importert fisk og fiskevarer med en sats på kr 15,90 pr. tonn. XV Kap. 5536 post 72 Årsavgift Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 26. november 2003 om årsavgift for budsjett­ terminen 2004: § 4 skal lyde: Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 annet ledd, forhøyes 18. juni -- Voteringer 2004 3579 avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om innkrevingen av tilleggsavgiften. XVI Kap. 5541 post 70 Forbruksavgift på elektrisk kraft Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 26. november 2003 om forbruksavgift på elek­ trisk kraft for budsjetterminen 2004: § 1 skal lyde: Fra 1. juli 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 9,67 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i lan­ det. En redusert sats på 0,45 øre pr. kWh benyttes for leve­ ring av kraft: a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og ar­ beidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduk­ sjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsproses­ sen, og b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord­Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Departementet kan gi forskrifter om nærmere av­ grensning av avgiftsplikten. § 2 første ledd bokstav a og b skal lyde: a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker, b) er produsert i aggregat med generator som har merke­ ytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til slutt­ bruker, Nåværende bokstav c -- e blir stående. § 2 første ledd nye bokstaver f -- l skal lyde: f) brukes til kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metal­ lurgiske og mineralogiske prosesser, g) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustri­ en som deltar i godkjent energieffektiviseringspro­ gram. Fritaket gjelder kraft etter § 1 annet ledd bok­ stav a, h) leveres veksthusnæringen, i) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, muse­ umsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kul­ turminner på museumssektoren, j) er produsert i mottrykksanlegg, k) leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finn­ mark og følgende kommuner i Nord­Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord, l) leveres til andre enn husholdninger og offentlig for­ valtning i Finnmark og følgende kommuner i Nord­ Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nord­ reisa, Skjervøy og Storfjord, såfremt fordelen av frita­ ket sammen med bagatellmessig støtte gitt i vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004 ikke overstiger 270 000 kroner i 2004. XVII Kap. 5548 post 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 26. november 2003 om avgift på hydrofluor­ karboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjett­ terminen 2004: § 3 bokstav g skal lyde: Gjenvinnes. XVIII Kap. 5700 post 71 og 72 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygden Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 26. november 2003 om produktavgift til folke­ trygden for fiskeri­, hval­ og selfangstnæringen for bud­ sjetterminen 2004: II første punktum skal lyde: Produktavgiften skal være 4,2 pst. for annet halvår 2004. XX Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbud­ sjettet for 2005 med en detaljert gjennomgang av gjen­ nomføringen av barnehagereformen når det gjelder det totale økonomiske bildet av sektoren, innføringen av maksprisen, utbyggingstakten av nye barnehageplasser, økonomisk likeverdig behandling av private og kommu­ nale barnehager, søskenmoderasjon, inntektsgradering og barn med spesielle behov. XXI Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen 58,5 mill. kroner på departementenes drifts­ og investe­ ringsutgifter (postene 1­49, unntatt post 24), samt på net­ tobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparin­ gen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget ori­ enteres om fordelingen i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2004. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 58,5 mill. kro­ ner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbake­ føres 58,5 mill. kroner til kap. 2309. XXII Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbud­ sjettet for 2005 komme med vurderinger av regelendrin­ ger som medfører at også ulønnet arbeid skal kunne tas med i fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN. XXIII Stortinget ber Regjeringen sørge for at Sjøfartsdirek­ toratet gjeninnfører ordningen med gebyrfritak for verne­ verdige fartøyer. 18. juni -- Ad endringer i Regjeringens sammensetning m.m. Trykt 7/7 2004 2004 3580 XXIV Stortinget ber Regjeringen videreføre autorisasjons­ ordningen for regnskapsførere med uendret organisering. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det vil så bli votert over innstillingen til XIX, hvor Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har vars­ let at de ønsker å stemme imot. Komiteen hadde innstillet: XIX Stortinget slutter seg til de fremlagte retningslinjene for bruk av ultralyd i svangerskapsomsorgen og viser til at følgende omfattes av retningslinjene for ultralydunder­ søkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen: -- Rutineundersøkelser i uke 17­19. -- Ultralydundersøkelser på medisinske indikasjoner. -- Ultralydundersøkelser ut over dette har kvinner mu­ lighet for både før og etter ordinær svangerskapsun­ dersøkelse, men en slik undersøkelse vil ikke være medisinskfaglig begrunnet og derfor ikke refusjons­ berettiget. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 42 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.06.28) Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:51 (2003­2004) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Grande Røys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeidsledighet -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:59 (2003­2004) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Siv Jensen og Per Sandberg om strukturelle endringer for å øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:64 (2003­2004) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg og Kenneth Svendsen om innføring av redusert avgift for miljøbensin -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten har Per Erik Monsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om li­ kebehandling av ukepresse og dagspresse med hensyn til merverdiavgift i forbindelse med budsjettet for 2005.» Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­ stillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:73 (2003­2004) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Per Erik Monsen, Gjermund Hage­ sæter, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth om like­ behandling av ukepresse og dagspresse mht. merverdiav­ gift -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 84 mot 16 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.08.11) Presidenten: Det skulle være voteringene i sakene på dagens kart. Ad endringer i Regjeringens sammensetning m.m. Presidenten: Før presidenten går over til neste sak, vil han lese opp en meddelelse fra Statsministerens kontor. Fra Statsministerens kontor foreligger følgende brev til Stortinget, datert 18. juni 2004: Det første brevet lyder: «I statsråd for H.M. Kongen holdt på Oslo slott 18. juni 2004 kl. 1100 er bestemt: Statsråd Einar Steensnæs og Statsråd Ingjerd Schou gis avskjed i nåde fra sine embeter som medlemmer av Kongens råd fra 18. juni 2004 kl. 14.00. Statssekretær Thorhild Widvey utnevnes til statsråd og overtar styret av Olje­ og energidepartementet fra 18. juni kl. 14.00. Forhandlinger i Stortinget nr. 238 18. juni -- Ad endringer i Regjeringens sammensetning m.m. S 2003--2004 2004 3581 Siviløkonom Knut Arild Hareide utnevnes til stats­ råd og overtar styret av Miljøverndepartementet fra 18. juni kl. 14.00. Følgende statssekretærer gis avskjed i nåde fra 18. juni 2004 kl. 14.00: Statssekretær Eirik Lae Solberg, Arbeids­ og admi­ nistrasjonsdepartementet Statssekretær Eldbjørg Thorsøe, Arbeids­ og admi­ nistrasjonsdepartementet Statssekretær Kristin Ravnanger, Helsedeparte­ mentet Statssekretær Lars Jacob Hiim, Miljøverndeparte­ mentet Statssekretær Oluf Ulseth, Nærings­ og handelsde­ partementet Statssekretær Helle Hammer, Nærings­ og handels­ departementet Statssekretær Øyvind Håbrekke, Olje­ og energide­ partementet Statssekretær Jan Otto Risebrobakken, Sosialdepar­ tementet Statssekretær Thorhild Widvey, Utenriksdeparte­ mentet Følgende utnevnes til statssekretærer fra 18. juni 2004 kl. 14.00: Statssekretær Kristin Ravnanger for statsråd Dag­ finn Høybråten Assisterende direktør Helge Eide for statsråd Dag­ finn Høybråten Statssekretær Jan Otto Risebrobakken for statsråd Ansgar Gabrielsen Politisk rådgiver Elisabeth Aspaker for statsråd Ansgar Gabrielsen Statssekretær Lars Jacob Hiim for statsråd Børge Brende Avdelingsdirektør Tone Skogen for statsråd Børge Brende Statssekretær Eirik Lae Solberg for statsråd Morten Andreas Meyer Statssekretær Oluf Ulseth for statsråd Thorhild Widvey Statssekretær Øyvind Håbrekke for statsråd Knut Arild Hareide Statssekretær Helle Hammer konstitueres som statssekretær for statsråd Per­Kristian Foss fra 18. juni 2004 kl. 14.00 og ut den tid statssekretær Kari Elisa­ beth Olrud Moen er innvilget fødselspermisjon.» Det andre brevet lyder: «I statsråd for H.M. Kongen holdt på Oslo slott 18. juni 2004 kl. 1100 er bestemt: Statsråd Dagfinn Høybråten overtar ansvaret for ar­ beids­ og sosialsaker. Han gis ansvaret for å bestyre Arbeidsmiljø­ og sikkerhetsavdelingen, Arbeidsavde­ lingen og Inntektspolitisk stab i Arbeids­ og adminis­ trasjonsdepartementet og Trygdeavdelingen, Admi­ nistrasjons­ og budsjettavdelingen, Seksjon for levekår og Seksjon for alkohol­ og narkotikapolitikk i Sosial­ politisk avdeling, Samordningsprosjektet, Statsråds­ seksjonen, Departementsrådens kontor og Presse­ og informasjonsenheten i Sosialdepartementet og Tariff­ rettseksjonen i Kommunal­ og regionaldepartementet fra 18. juni 2004 kl. 14.00. Statsråd Ansgar Gabrielsen overtar styret av Helse­ departementet fra 18. juni 2004 kl. 14.00. Statsråd Ga­ brielsen overtar fra samme tidspunkt ansvaret for å be­ styre Seksjon for kommunalpolitikk, Seksjon for tje­ nester og Seksjon for fellessaker i Sosialpolitisk avde­ ling i Sosialdepartementet. Statsråd Børge Brende overtar styret av Nærings­ og handelsdepartementet fra 18. juni 2004 kl. 14.00, med unntak av Seksjon for IT­sikkerhet og infrastruk­ tur og Seksjon for e­handel og informasjonsøkonomi i Avdeling for IT­politikk og Seksjon for næringsrettet offentlig konkurransepolitikk i Avdeling for nærings­ regulering og skipsfart. Statsråd Morten Andreas Meyer får ansvaret for moderniseringssaker. Han fortsetter å bestyre de deler av Arbeids­ og administrasjonsdepartementet som ikke er overført til statsråd Dagfinn Høybråten. Stats­ råd Meyer overtar videre fra 18. juni 2004 kl. 14.00 an­ svaret for å bestyre Seksjon for IT­sikkerhet og infra­ struktur og Seksjon for e­handel og informasjonsøko­ nomi i Avdeling for IT­politikk og Seksjon for næ­ ringsrettet offentlig konkurransepolitikk i Avdeling for næringsregulering og skipsfart i Nærings­ og han­ delsdepartementet. Statsråd Dagfinn Høybråten fratrer etter søknad fra stilling som direktør for Rikstrygdeverket (trygdedi­ rektør). Han omplasseres og stilles til rådighet for Ar­ beids­ og administrasjonsdepartementet for spesielle oppdrag ut gjenstående del av åremålsperioden. For de statsråder og statssekretærer som er ansatt i staten holdes stillingene åpne for dem så lenge de er statsråder og statssekretærer. Dersom de er tilsatt i åre­ målsstilling, forskyves utløpet av åremålet med en pe­ riode tilsvarende den tid de har gjort tjeneste som stats­ råd eller statssekretær. Tone Skogen gis permisjon fra embetet som avde­ lingsdirektør i Olje­ og energidepartementet for den tid hun innehar embetet som statssekretær i Nærings­ og handelsdepartementet. Olje­ og energidepartementet kan beslutte at hun ikke skal ha oppgaver som kommer i et direkte rådgivningsforhold til politisk ledelse i en periode på inntil 3 måneder etter fratreden som politi­ ker. Landbruksdepartementets navn endres til Land­ bruks­ og matdepartementet, forkortet LMD. Endrin­ gen iverksettes fra det tidspunkt Statsministerens kon­ tor bestemmer. Delegasjon til Landbruks­ og matdepartementet til å foreta de endringer i forskrifter, avtaler, instrukser og bestemmelser som nødvendig følger av navneendrin­ gen. Fiskeridepartementet endrer navn til Fiskeri­ og kystdepartementet, forkortet FKD. Endringen iverk­ settes fra det tidspunkt Statsministerens kontor be­ stemmer. 238 18. juni -- Referat Trykt 7/7 2004 2004 3582 Delegasjon til Fiskeri­ og kystdepartementet til å foreta de endringer i forskrifter, avtaler, instrukser og bestemmelser som nødvendig følger av navneendrin­ gen.» Presidenten foreslår at de refererte brevene vedlegges protokollen -- og anser dette som vedtatt. S a k n r . 7 Referat 1. (251) Forslag fra Jørgen Kosmo, Inge Lønning, Lodve Solholm, Ågot Valle, Odd Holten, Berit Brør­ by og Carl I. Hagen om endringer i Grunnloven §§ 20, 30, 86 og 87 og nye §§ 15 og 82 (Riksretten) (Dokument nr. 12:1 (2003­2004)) 2. (252) Forslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen om endringer i Grunnloven §§ 15 (ny), 20, 23, 82 (ny), 86 og 87 med sikte på å innføre en ordning med opp­ løsningsrett og positiv parlamentarisme (investitur) (Dokument nr. 12:2 (2003­2004)) 3. (253) Forslag fra Siri Hall Arnøy, Heikki Holmås, Audun Bjørlo Lysbakken og Ågot Valle om endring av § 50 i Grunnloven (stemmerettsalder 16 år ved stortingsvalg) (Dokument nr. 12:3 (2003­2004)) Enst.: Forslagene nr. 1--3 blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved trykken for å komme til av­ gjørelse på første, annet eller tredje storting etter nes­ te valg. 4. (254) Forslag fra stortingsrepresentantene Per Sand­ berg, Torbjørn Andersen, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg om å begrense fylkes­ kommunens/fylkesmannens innsigelsesrett i kom­ munale plan­ og arealsaker, samt gjennomgang av klagetilgangen av politiske vedtak (Dokument nr. 8:90 (2003­2004)) Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen. 5. (255) Forslag fra stortingsrepresentantene May Hansen og Inga Marte Thorkildsen om opprettelse av krisesenter for barn i de fem barnevernsregionene (Dokument nr. 8:85 (2003­2004)) Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen. 6. (256) Forslag fra stortingsrepresentantene Magnar Lund Bergo, May Hansen, Sigbjørn Molvik og Siri Hall Arnøy om tiltak for å begrense bruken av do­ pingmidler blant barn og unge (Dokument nr. 8:89 (2003­2004)) 7. (257) Forslag fra stortingsrepresentantene Ola D. Gløtvold og Eli Sollied Øveraas om lovmessig å for­ by erverv, besittelse og bruk av dopingmidler (Doku­ ment nr. 8:84 (2003­2004)) Enst.: Nr. 6 og 7 sendes justiskomiteen. 8. (258) Forslag fra stortingsrepresentantene May Hansen og Inga Marte Thorkildsen om å innføre en ny avhørsmodell av barn som er utsatt for, eller er vit­ ne til en traumatisk krisesituasjon (Dokument nr. 8:86 (2003­2004)) Enst.: Sendes justiskomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for familie­, kultur­ og adminis­ trasjonskomiteen til uttalelse før innstilling avgis. 9. (259) Forslag fra stortingsrepresentantene Ågot Val­ le og Siri Hall Arnøy om tiltak for å øke valgdeltakel­ sen (Dokument nr. 8:83 (2003­2004)) Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen. 10. (260) Forslag fra stortingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken, Åsa Elvik og Heikki Holmås om aleneboende og aleneforsørgeres levekår, og mulige tiltak for å bedre disse (Dokument nr. 8:88 (2003­ 2004)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. 11. (261) Forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Øystein Djupedal og Kjetil Bjørklund om at Norge skal gå inn for våpenembargo og andre for­ mer for sanksjoner mot Israel, og bidra til en interna­ sjonal debatt om dette (Dokument nr. 8:87 (2003­ 2004)) Enst.: Sendes utenrikskomiteen. Presidenten: Da gjenstår det for presidenten å takke alle medlemmer av Stortinget, Stortingets ansatte og også presselosjen for det samarbeidet som vi har hatt i innevæ­ rende stortingssesjon. Det har vært interessant og utford­ rende, og Stortinget har gjort vedtak i de saker som er framlagt for Stortinget. Jeg håper alle sammen vil få en god og flott sommerferie og holder seg friske og møter til aktiv innsats den 30. september. Da skal vi behandle grunnlovsforslag, og da må alle møte! Takk for nå og god ferie. Møtet hevet kl. 15.20.