18. juni -- Voteringer over saker p� dagsorden nr. 101 Trykt 7/7 2004 2004 3500 M�te fredag den 18. juni kl. 10 President: J � r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 102): 1. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal� budsjett 2004 (Budsjett�innst. S. II (2003�2004), jf. St.meld. nr. 2 (2003�2004)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin� ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004 (Innst. S. nr. 250 (2003�2004), jf. St.prp. nr. 63 (2003�2004)) 3. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene �ystein Djupedal, Heidi Gran� de R�ys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeids� ledighet (Innst. S. nr. 245 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:51 (2003�2004)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Siv Jensen og Per Sandberg om strukturelle endringer for � �ke den �konomiske veksten og redusere arbeidsledigheten (Innst. S. nr. 247 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:59 (2003�2004)) 5. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene �yvind Vaksdal, �yvind Kors� berg og Kenneth Svendsen om innf�ring av redusert avgift for milj�bensin (Innst. S. nr. 246 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:64 (2003�2004)) 6. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Per Erik Monsen, Gjermund Hages�ter, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth om likebehandling av ukepresse og dagspresse mht. merverdiavgift (Innst. S. nr. 269 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:73 (2003�2004)) 7. Referat Presidenten: Presidenten m� be representantene hol� de seg i salen til vi er ferdige med alle formalia. Vi har noen voteringer som gjenst�r fra i g�r, som vi m� ta f�r vi begynner p� dagens kart. Representanten Sigvald Oppeb�en Hansen, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. Representanten Inge L�nning vil framsette et grunn� lovsforslag. Inge L�nning (H) [10:03:00]: Jeg legger med dette frem forslag fra representantene J�rgen Kosmo, Inge L�nning, Lodve Solholm, �got Valle, Odd Holten, Berit Br�rby og Carl I. Hagen om endringer i Grunnloven �� 20, 30, 86 og 87 og nye �� 15 og 82, vedr�rende Riksretten. Presidenten: Representanten Kjell Engebretsen vil framsette et grunnlovsforslag. Kjell Engebretsen (A) [10:03:43]: Jeg har den �re p� vegne av Jens Stoltenberg, J�rgen Kosmo, Carl I. Ha� gen, Berit Br�rby og meg selv � framsette forslag om endringer i Grunnloven med sikte p� � innf�re en ord� ning med oppl�sningsrett og positiv parlamentarisme, in� vestitur. Presidenten: Representanten Audun Bj�rlo Lysbak� ken vil framsette et grunnlovsforslag. Audun Bj�rlo Lysbakken (SV) [10:04:17]: P� veg� ne av representantene Siri Hall Arn�y, Heikki Holm�s, �got Valle og meg selv vil jeg sette fram forslag om end� ring av � 50 i Grunnloven. Forslaget dreier seg om � end� re stemmerettsalderen fra 18 �r til 16 �r ved stortings� valg. Presidenten: Grunnlovsforslagene vil bli behandlet p� reglementsmessig m�te. Representanten Inga Marte Thorkildsen vil framsette et privat forslag. Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:04:56]: Jeg tilla� ter meg � framsette et forslag om � oppheve forbudet mot tigging. Presidenten: Representanten Signe �ye vil framsette et privat forslag. Signe �ye (A) [10:05:22]: P� vegne av representan� tene Heikki Holm�s, Lars Rise, Trine Skei Grande, Magnhild Meltveit Kleppa og undertegnede vil jeg frem� me forslag om vietnamesiske b�tflyktninger bosatt p� Fi� lippinene med n�re slektninger i Norge. Presidenten: Representanten Per Sandberg vil fram� sette et privat forslag. Per Sandberg (FrP) [10:05:53]: P� vegne av repre� sentantene Carl I. Hagen, Arne Sortevik, Karin S. Wold� seth og meg selv vil jeg fremme forslag om tiltak for � fremme integrering. Presidenten: Representanten Anne Helen Rui vil framsette et privat forslag. Anne Helen Rui (A) [10:06:25]: P� vegne av repre� sentantene Gunn Karin Gjul, Knut Storberget og meg selv vil jeg framsette forslag om tiltak for � styrke vold� tektsofres rettssikkerhet. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. Votering over saker p� dagsorden nr. 101 Presidenten: Vi g�r da til votering over de gjenst�en� de saker p� dagsordenen for i g�r, nr. 101. Vi hadde kom� met til sak nr. 29 f�r voteringsanlegget br�t sammen. Forhandlinger i Stortinget nr. 233 18. juni -- Voteringer over saker p� dagsorden nr. 101 S 2003--2004 2004 3501 Votering i sak nr. 29 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Andr� Kvakkestad p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2004: Forslaget lyder: �Under henvisning til Grunnloven � 83 ber Stortin� get H�yesterett om en betenkning om f�lgende i for� hold til Grunnloven �� 97 og 105: 1. Vil det v�re i strid med Grunnloven � innf�re en rett for fester til � kunne kreve � f� innl�se feste� tomten uten grunneiers samtykke i forbindelse med allerede eksisterende festeavtaler. 2. Vil det v�re i strid med Grunnloven dersom en even� tuell innl�sningssum lovfestes til et bestemt antall ganger festeavgiften uten en individuell prisfastset� telse der ogs� andre forhold blir tillagt vekt.� Her har Senterpartiet varslet at de vil stemme sammen med Fremskrittspartiet. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 10.07.24) Votering i sak nr. 30 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Marit Arnstad p� vegne av Senterpartiet over� sendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2004: �Stortinget ber Regjeringen nedsette et uavhengig ekspertutvalg som skal ha som mandat � vurdere for� holdet mellom Regjeringens forslag til innl�sningsrett for tomtefestere og Grunnloven � 105.� V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bi� falt. Votering i sak nr. 31 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Marit Arnstad p� vegne av Senterpartiet over� sendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2004: �Stortinget ber Regjeringen p� bakgrunn av en evaluering av virkningene av gjeldende tomtefeste� lov fremme forslag om endringer i tomtefesteloven slik at eiere av boliger eller hytter p� festet grunn, skal kunne skjermes for urimelige �kninger i festeav� giften.� V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bi� falt. Votering i sak nr. 32 Presidenten: Forslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad p� vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstin� gets m�te 15. juni 2004 er omgjort til et oversendelsesfor� slag. Forslaget lyder i endret form: �Det henstilles til Regjeringen � sikre at Statskogs inntekter som f�lge av innl�sning av festetomter i statsallmenning fordeles p� samme m�te som de inn� tekter Statskog har fra festeavgifter i statsallmennin� gen i dag.� Presidenten foresl�r at dette forslaget oversendes Re� gjeringen uten realitetsvotering -- og anser det som ved� tatt. Votering i sak nr. 33 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Inga Marte Thorkildsen p� vegne av Sosialis� tisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 15. juni 2004: �Stortinget ber Regjeringen instruere Opplysnings� vesenets fond (OVF) og Statskog slik at avgiftstaket i festekontraktene der OVF og Statskog er part, maksi� malt kan settes til 4 000 kroner per m�l tomt, i stedet for 9 000 kroner som i dag.� V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 10.08.45) Votering i sak nr. 34 Komiteen hadde innstillet: Stortinget gjev samtykke til at Noreg tek del i ei av� gjerd i E�S�komiteen om innlemming i E�S�avtala av avgjerd 626/2004/EF av 31. mars 2004 om vidaref�ring av rammeprogrammet for kultur (Kultur 2000�program� met). V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme. Votering i sak nr. 35 Presidenten: Under debatten har Karin S. Woldseth satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forsla� get lyder: �Stortinget ber Regjeringen utsette gjennomf�rin� gen av vedtaket om monopol p� gevinstautomater. Ek� sisterende oppstillingstillatelser gis forlenget virkning, slik at inntektene til de frivillige lag og organisasjoner sikres.� Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. 233 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3502 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:69 (2003�2004) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om midlertidig utsettelse av gjennomf�ringen av monopol p� drift av gevinstautomater, for � sikre de frivillige organisasjoners inntekter inntil ESA har avslut� tet saken -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 85 mot 17 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 10.10.02) Presidenten: Det skulle v�re de voteringene som gjenstod fra g�rsdagens m�te. Vi g�r s� til dagsorden nr. 102. F�r sakene p� dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foresl� at formiddagsm�tet om n�dvendig fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15, til da� gens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. Etter �nske fra finanskomiteen vil presidenten foresl� at sakene nr. 1--5 behandles under ett -- og anser det som vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal� budsjett 2004 (Budsjett�innst. S. II (2003�2004), jf. St.meld. nr. 2 (2003�2004)) S a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin� ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folke� trygden 2004 (Innst. S. nr. 250 (2003�2004), jf. St.prp. nr. 63 (2003�2004)) S a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene �ystein Djupedal, Heidi Grande R�ys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeidsledighet (Innst. S. nr. 245 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:51 (2003�2004)) S a k n r . 4 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Siv Jensen og Per Sandberg om strukturelle endringer for � �ke den �konomiske veksten og redusere arbeidsledigheten (Innst. S. nr. 247 (2003� 2004), jf. Dokument nr. 8:59 (2003�2004)) S a k n r . 5 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene �yvind Vaksdal, �yvind Korsberg og Kenneth Svendsen om innf�ring av redusert avgift for milj�bensin (Innst. S. nr. 246 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:64 (2003�2004)) Presidenten: Etter �nske fra finanskomiteen vil presi� denten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, H�yre 20 minutter, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti 15 minut� ter hver, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, etter parla� mentariske ledere og etter statsministeren og finansmi� nisteren samt etter �vrige medlemmer av Regjeringen in� nenfor den fordelte taletid. Videre vil det bli foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Siv Jensen (FrP) [10:13:03] (komiteens leder og ordf�rer for sakene nr. 1 og 2):Finanskomiteen avgav sin innstilling om revidert nasjonalbudsjett 11. juni. Hensik� ten med budsjettrevidering er � justere budsjettet i for� hold til endringer i �konomiske rammebetingelser eller ved s�rskilte behov for endringer i bevilgningsvedtak som er oppst�tt etter at ordin�rt budsjett ble vedtatt. Det er relativt beskjedne endringsforslag Regjeringen har fremmet, og det bidrar selvsagt til mindre st�y og uro om revidert nasjonalbudsjett enn vi har opplevd tidligere. Det er f�rst og fremst det Regjeringen ikke har gjort -- det den har unnlatt � gj�re -- som kanskje er mest kritikkver� dig. Det er bare � sl� fast at regjeringspartiene og Arbei� derpartiet, som s�ker � fremstille seg som hovedmotstan� dere i norsk politikk, n� har blitt enige om b�de statsbud� sjettet og revidert nasjonalbudsjett for innev�rende �r. Det inneb�rer at disse fire partiene er enige om alt det vesentlige i norsk politikk. Jens Stoltenberg og Arbeider� partiet har gjennom hele vinteren anklaget Regjeringen for ikke � satse tilstrekkelig i kampen mot arbeidsledig� het. De har ogs� h�ylytt kritisert sykehusenes �konomisk sv�rt vanskelige situasjon og en rekke andre forhold. Fremskrittspartiet er enig i at Regjeringen ikke har gjort nok p� en rekke viktige omr�der, men det er bare � kon� statere at det ikke var mer enn 1,3 milliarder kr som skul� le til for at Arbeiderpartiet kunne si seg s�re forn�yd med situasjonen. Det er ingen grunn til � tro at arbeidsledigheten vil bli vesentlig redusert som f�lge av dette forliket. Arbeider� partiet har flere ganger tatt til orde for � endre permitte� ringsreglene. Fremskrittspartiet foresl�r det her i dag, men Arbeiderpartiet stemmer imot. Det kommer derfor 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3503 til � bli vanskelig � ta Arbeiderpartiet alvorlig fremover. Det hjelper lite � sitte og kritisere tingenes tilstand p� TV n�r man lar v�re � rette opp skjevhetene n�r man faktisk har sjansen. Arbeiderpartiet kan ikke fri seg fra � ta et helhetlig ansvar for den �konomiske politikken -- for sy� kehus�konomien, for mangel p� tilstrekkelige midler til kriminalitetsbekjempelse, for skatte� og avgiftspolitik� ken, for salg av forsvarseiendommer, for �kt passgebyr og rettsgebyr, som s�rlig rammer dem med d�rlig �ko� nomi, for skolene, for kommune�konomien, i det hele tatt alt som er avhengig av bevilgninger fra statens side. Fremskrittspartiet konstaterer at verken Regjeringen eller Arbeiderpartiet f�lger handlingsregelen for bruk av oljepenger, selv om begge parter s�ker � fremstille det slik. Handlingsregelen kan n� tolkes dit hen at forsvarlig bruk av oljepenger er det niv�et som Regjeringen og Ar� beiderpartiet til enhver tid blir enige om. Fremskrittspartiet m�tte t�le kritikk da vi la frem v�rt alternative statsbudsjett i h�st. Da brukte vi if�lge noen altfor mye oljepenger, selv om vi foreslo � investere dem i veibygging, n�ringsutvikling og lavere skatter og av� gifter. Da Regjeringen la frem revidert budsjett, brukte de selv like mye. Men da var det selvsagt helt forsvarlig og helt n�dvendig. Uansett er handlingsregelen en merkverdig konstruk� sjon, som burde avvikles snarest. Etter Fremskrittsparti� ets oppfatning er det ikke mulig � bortforklare det faktum at staten bare blir rikere og rikere, mens viktige offentli� ge oppgaver ikke blir l�st p� en tilfredsstillende m�te. Vi burde brukt denne unike muligheten til � satse p� v�rt eget land, skape vekst, skape nye arbeidsplasser, bygge veier og senke skatte� og avgiftstrykket. Men handlingsregelen st�r i veien, og overskuddet blir st�rre og st�rre. Fremskrittspartiet har sett seg lei p� den unyanserte fi� nanspolitiske debatt som oppst�r som en konsekvens av at �kte utgifter p� ett omr�de skal dekkes inn krone for krone p� et annet omr�de, uavhengig av hvordan denne kronen brukes, og hvordan den p�virker utviklingen i norsk �konomi. La meg ta noen eksempler. Regjeringen er med rette bekymret for �kningen i utgiftene over fol� ketrygden. Men for � balansere budsjettet foresl�r de � redusere p� helt andre budsjettposter fremfor � se p� �r� saken til veksten i utgiftene. Det er i hvert fall helt sik� kert at det ikke blir f�rre arbeidsledige, f�rre trygdede eller f�rre sykmeldte av � redusere bevilgningen til as� faltering av veier, kutte i midler til innovasjon og nyska� ping eller ta den ber�mte osteh�velen og kutte litt i hytt og pine p� en rekke budsjettposter. Et annet snodig eksempel blir synlig n�r Regjeringen bruker oljepenger for � kompensere for at staten taper skatteinntekter. Men de vil ikke bruke den samme meka� nismen overfor alle de kommunene som opplever svikt i skatteinntektene. Kommunene m� klare seg med mindre penger, er svaret fra Regjeringen. Et tredje eksempel er n�r Regjeringen konstaterer at trygdeutgiftene blir h�yere enn forutsatt da vi vedtok budsjettet i h�st. Det blir korrigert for ved � kutte p� en rekke andre omr�der. Men n�r statens inntekter �ker kraftig som f�lge av at oljeprisen blir h�yere, skal dette n�rmest tas til orientering. Oljeprisforventningene dreier seg ikke bare om at det vil bli overf�rt betydelig flere milliarder kroner til Petro� leumsfondet. Det f�rer ogs� til h�yere pris p� bensin og diesel. Regjeringen har kalkulert med inntekter fra ben� sinavgift og dieselavgift i det opprinnelige budsjettet. Men her vises det ikke tilsvarende iver i � korrigere for anslagsendringer, fordi dette selvsagt inneb�rer � gi folk flest en fordel gjennom � redusere b�de bensin� og dieselavgiften slik at prisen p� pumpene blir den som var forutsatt i budsjettet da det ble vedtatt i h�st. Som jeg sa innledningsvis, er dette revisjon av bud� sjettet, og det inneb�rer at Fremskrittspartiet ikke har fors�kt seg p� en omkamp p� flere politiske sp�rsm�l, selv om det er flere forhold vi ikke var enig i da budsjet� tet ble vedtatt. Vi har begrenset oss til � fremme forslag p� de omr�der der problemene synes mest akutte. Fremskrittspartiet har f�rst og fremst prioritert kam� pen mot arbeidsledighet, en forbedring av sykehusenes �konomi og �kte midler til kriminalitetsbekjempelse. Fremskrittspartiet avviser ogs� en rekke av de forslag til kutt som Regjeringen har fremmet. Noen av kuttene ville vi under en ordin�r budsjettbehandling v�rt politisk enig i, men vi er samtidig av den oppfatning at forutsigbarhet er s� viktig at br� og ubegrunnede kutt midt i et budsjett� �r rett og slett ikke er forsvarlig. Det er grunn til fortsatt � bekymre seg for arbeidsle� digheten. Etter Fremskrittspartiets oppfatning ville skat� telettelser gitt viktige tilbudssidestimulanser til �konomi� en, som i sin tur ville medf�rt �kt vekst og dermed redu� sert arbeidsledighet. Det hadde ogs� v�rt fornuftig � in� vestere mer i veibygging og n�ringsutvikling over hele landet. En enkel ting som � forbedre permitteringsregle� ne i tr�d med de krav som er kommet fra en rekke n�rin� ger og fra fagforeningene, ville v�rt et godt bidrag til mange av de bedriftene som ellers n� vil m�tte g� til opp� sigelse. Det blir ikke f�rre ledige da. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet i flere offentlige de� batter har v�rt enig i mye av dette, men de m� �penbart ha endret oppfatning n�, siden de ikke stemmer for flere av disse forslagene i dag. Det er vekstevnen som avgj�r velferdsutviklingen i Norge. Og der er det avgj�rende � fremme verdiskaping og produktivitet b�de i offentlig og i privat sektor. Da blir det underlig at Regjeringen avviser behovet for en mer aktiv n�ringspolitikk og en offensiv og vekstska� pende �konomisk politikk, som nettopp er grunnlaget for � fremme vekst og verdiskaping. Vi etterlyser ogs� st�rre strukturelle reformer fra Re� gjeringens side -- strukturelle reformer som vil effektivi� sere offentlig sektor og �konomiens virkem�te. Regjerin� gen har lenge sagt at de vil satse p� � styrke grunnlaget for et vekstkraftig n�ringsliv og �kt effektivitet i offent� lig virksomhet. Men hvor blir det egentlig av de konkrete tiltakene? Jeg h�per at disse vil komme mer til syne i for� bindelse med h�stens statsbudsjett. I revidert budsjett har Regjeringen en bred omtale av petroleumsbeskatningen. Fremskrittspartiet har over 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3504 lengre tid advart mot at petroleumsn�ringen kan komme til � m�te en negativ utvikling med mindre n�dvendige grep blir tatt. S� langt er det dessverre bare � sl� fast at det ikke er politisk vilje til handling blant stortingsflertal� let, siden vi allerede er inne i den s�kalte forvitringsba� nen. De forslag Regjeringen varsler de vil fremme til h�sten, er langt fra tilstrekkelig og vil kun ha marginal virkning p� aktivitetsniv�et p� norsk sokkel. Fremskritts� partiet har tatt innover seg de anbefalinger som er kom� met fra b�de oljeselskapene, leverand�rindustrien og fag� bevegelsen, og vi mener det er helt n�dvendig � endre s�rskatten for nye funn. Men dette vil vi komme n�rme� re tilbake til i forbindelse med h�stens budsjettbehand� ling. Dagens debatt kommer sikkert til � b�re preg av et iherdig fors�k fra Arbeiderpartiet p� � bortforklare det de n� har gjort i revidert budsjett -- eller kanskje det de ikke har gjort. Men det er det ikke mulig � gj�re med troverdighet. Arbeiderpartiet har lagt seg flat for Regje� ringen. Det er ikke mulig � bortforklare alt det man tid� ligere har varslet at man skal gj�re noe med, men som man n� lar v�re � gj�re noe med n�r man de facto har sjansen. Jeg ser i Arbeiderpartiets dobbeltkommunikasjon f�l� gende: De varsler n�dvendigheten av p�plusninger b�de her og der. Det kan vi lese i avisen hver eneste dag, at Arbeiderpartiet ikke er forn�yd verken med kommune� �konomien eller med tingenes tilstand generelt. Men det er siden de skal gj�re noe med det -- kanskje neste �r, kanskje �ret etterp�, men ikke n�, ikke n� n�r de har sjan� sen til � gj�re noe med det. S� kan jeg ikke la v�re � bemerke at Arbeiderpartiet til enhver tid skaper et inntrykk av at det er motsetninger mellom � redusere skatte� og avgiftstrykket p� den ene siden og � ha klarere prioritering knyttet til �kte offentli� ge utgifter p� den andre siden. Samtidig er det et faktum at det har blitt gitt noen milliarder kroner i skattelettelser s� langt i denne perioden. Og n� ser det ut til � v�re greit. Eller er det slik at vi kan m�tte forvente at Arbeiderpar� tiet vil �ke disse skattene og avgiftene og bringe dem til� bake til det niv� de opprinnelig var p�, for � f� r�d til � fi� nansiere alle de l�ftene som de skal innfri siden? Det er ikke godt � si. Jeg har lyst til � sl� fast at det ikke er motsetninger mellom � lage et konkurransedyktig skatte� og avgifts� system p� den ene siden og samtidig finne rom for riktige og n�dvendige p�plusninger der hvor det er en statlig oppgave � l�se velferdsutviklingen. Det det dreier seg om, er � ha en grunnleggende forst�else av at et konkur� ransedyktig skatte� og avgiftsregime skaper grunnlag for vekst. Det gj�r det mulig over tid for staten � hente inn flere inntekter fra skatter og avgifter, som en konsekvens av at hjulene vil g� fortere rundt i �konomien. Jeg synes at Arbeiderpartiet med fordel kunne kommet ut av det re� toriske sporet de n� befinner seg p�, og begynt � diskute� re dette i en noe mer konstruktiv sammenheng, rett og slett fordi skatte� og avgiftspolitikken ikke m� begrense seg til � v�re et sp�rsm�l om misunnelse i forhold til na� boen. Det m� v�re et sp�rsm�l om hvordan vi skal leve, og hva vi skal leve av i dette landet i mange ti�r frem� over. Helt avslutningsvis vil jeg ta opp de forslag i innstil� lingen som Fremskrittspartiet fremmer enten alene eller sammen med andre partier. Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Svein Roald Hansen (A) [10:26:27]: Det er jo nett� opp det Arbeiderpartiet gj�r, nemlig � bruke sjansen til � rette opp alvorlige feil ved Regjeringens forslag i revi� dert nasjonalbudsjett, mens Fremskrittspartiet ikke f�r til s�rlig mye i virkelighetens verden ved � sette seg langt ut p� sidelinjen for annen gang n�r det gjelder budsjettet for i �r. Det blir mest penger til bruk i TV�debatter av den slags opposisjonsvirksomhet. Det er interessant � merke seg at representanten Siv Jensen angrep Arbeiderpartiet mer enn Regjeringen. Det er vel et ledd i den nye strategien i forhold til � kunne komme inn i regjeringskontorene p� et senere alternativ at hun n� begynner � godblunke til Regjeringen. N� har Fremskrittspartiet ikke tatt seg bryet med � presentere et samlet alternativ, s� det er litt vanskelig � f� oversikt over hvor mye mer oljepenger Fremskrittspartiet mener det er forsvarlig � bruke i �rets budsjett. Men jeg g�r ut fra at de til h�sten ikke har tenkt � sette seg p� si� delinjen, men vil bruke det som en trenings�kt for regje� ringssamarbeid med H�yre etter valget. Hvor mye olje� penger har s� Fremskrittspartiet tenkt � sm�re det sam� livet i regjeringskontorene med? Siv Jensen (FrP) [10:27:51]: Nei, Arbeiderpartiet har ikke brukt sjansen. Arbeiderpartiet varslet ganske tid� lig at det var n�dvendig � plusse p� minimum 700 mill. kr til landets sykehus. Det har de ikke klart. De kunne ha klart det hvis de hadde g�tt sammen med Frem� skrittspartiet og SV under behandlingen av revidert bud� sjett. Det gjorde de ikke. Det er ikke slik at vi ikke har fremmet et alternativ til revidert. Hvis Svein Roald Hansen hadde lest innstillin� gen som ligger p� pulten i salen, ville det v�re lett � se at Fremskrittspartiet har reversert en del kutt, kommet med noen p�plusninger og noen endringsforslag i forhold til det som Regjeringen gjorde. N�r det gjelder bruk av oljepenger i forbindelse med h�stens statsbudsjett, vil vi komme tilbake til det. Men jeg vil ogs� minne om en vesentlig ting: Fremskrittspar� tiet er det partiet i denne sal som faktisk ogs� evner � kut� te betydelig i en rekke av de utgiftene som staten i dag har, og som andre kan l�se p� en mye, mye bedre m�te enn staten. Torbj�rn Hansen (H) [10:29:10]: Fremskrittspar� tiet startet sin merknad om den �konomiske situasjonen med � p�st� at utviklingen i �konomien slett ikke er s� god som det Regjeringen mener. I en annen merknad skriver Fremskrittspartiet at norsk �konomi har nesten 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3505 ingen vekst. Svartmalingen begynner alts� � bli en prak� sis for Fremskrittspartiet. I debatten etter finanstalen 8. oktober 2003 sa repre� sentanten Jensen: �Regjeringen ansl�r veksten i �konomien neste �r til 2,5 pst. Men hvorfor i all verden skulle vi tro p� den prognosen?� I Aftenposten 11. februar i �r p�stod representanten Jensen at �det knapt g�r rundt i norsk �konomi�. Og i Fremskritt 3. april sier hun: �Norsk �konomi er inne i en dyster utvikling. Ar� beidsledigheten fortsetter � stige, og l�nnsomheten i n�ringslivet svikter.� Virkeligheten er jo tvert imot at veksten i �r ventes � bli godt over 3 pst., fem ganger h�yere enn det den var i 2003. Statistisk sentralbyr� sp�r fortsatt lav rente, lav in� flasjon, h�yere vekst, bedre l�nnsomhet i bedriftene og at ledigheten vil synke. Pessimisme er alts� blitt Fremskrittspartiets varemer� ke i den �konomiske debatten. Kan representanten Jen� sen si litt om det faglige grunnlaget for disse dystre fram� tidsutsiktene? Siv Jensen (FrP) [19:00:26]: Jeg har ogs� sett hva Statistisk sentralbyr� har sagt. I Dagens N�ringsliv i dag er det lett � se hvilke prognoser de gir for de kommende �r. Ja, renten vil holde seg lav, sier de, men arbeidsledig� heten vil reduseres virkelig dramatisk. Den vil komme helt ned til 3,8 pst. i 2007. Hvis det er Regjeringens defi� nisjon av et dramatisk fall i ledigheten, tror jeg ikke vi har samme virkelighetsoppfatning av hva arbeidsledig� hetsniv�et b�r ligge p�. Samtidig sl�r ogs� Statistisk sentralbyr� fast at det er forbruksveksten og oljeinvesteringene som driver �kono� mien. De sier rett ut at det er liten grunn til � tro at den samme veksten vil finne sted i Fastlands�Norge. Det er dette Fremskrittspartiet har advart mot. Vi har hele tiden sagt at det som er avgj�rende for utviklingen i norsk �ko� nomi, er at veksten kommer i alle landets sm� og mel� lomstore bedrifter. For det er der man til syvende og sist m� ansette flere mennesker for at hjulene skal g� rundt. Heidi Grande R�ys (SV) [19:01:46]: Framstegspar� tiet og SV har begge 1 milliard til sjukehusa i v�re opp� legg for revidert nasjonalbudsjett. Siv Jensen var sj�lv inne p� at sjukehusa er i ein s�rdeles vanskeleg situa� sjon. Dessverre f�r vi ikkje fleirtal for det. SV har difor fremma eit forslag om � skubbe p� balansekravet til helsef�retaka til utgangen av 2006 og ikkje 2005, slik som det er no. Det kom fram p� eit styrem�te i Helse Vest denne veka at Helse Vest har eit underskott p� 873 mill. kr. P� grunn av balansekravet, som det dessverre ikkje er fleir� tal for � skubbe p�, m� halvparten av den effektiviseringa skje i inneverande �r. Det er alts� for seint i forhold til store kutt og mange nedskjeringar i sjukehussektoren � skubbe p� balansekravet i statsbudsjettet for 2005. Kvifor st�r ikkje Framstegspartiet SV sitt forslag om � skubbe p� balansekravet, slik at vi kunne f�tt eit press mot andre parti i denne salen og f�tt fleirtal for det, og dermed �g f�tt fleirtal for � hindre store kutt i sjukehus� sektoren? Siv Jensen (FrP) [19:03:06]: Fremskrittspartiet har selv ved flere anledninger fremmet tilsvarende forslag, rett og slett fordi mange av landets sykehus st�r overfor en vanskelig situasjon. Men jeg har lyst til � understreke at mange av de utfordringene vi st�r overfor som en kon� sekvens av hele sykehusreformen, er ikke l�st ved bare ensidig � putte mer penger inn i sektoren. Det dreier seg ogs� om � effektivisere og rasjonalisere driften p� en god m�te. Jeg tror at vi, selv om flere av oss erkjenner n�d� vendigheten av ogs� � bruke mer penger, rett og slett for� di konsekvensene av ikke � gj�re det betyr lengre k�er, at f�rre pasienter f�r behandling, ogs� m� v�re �rlige nok til � si at en gjennomf�ring av en slik omfattende reform tar tid. Da m� vi ogs� ha litt is i magen i forhold til at en del av de strukturelle endringene som skal til, m� f� tid til � bli gjennomf�rt. Ingebrigt S. S�rfonn (KrF) [19:04:17]: I Kristeleg Folkeparti er me veldig forn�gde med innf�ringa av etis� ke retningslinjer for Petroleumsfondet. I verdssaman� heng gjer dette at Noreg er heilt i tet. F�rem�let med etis� ke retningslinjer er nettopp � hindra at v�r velstand skal f�ra til ulykke for andre. N�r det gjeld etiske retningslinjer for Petroleumsfon� det, har eg behov for � f� ei viss presisering av Fram� stegspartiet si haldning. Dei er med p� ein samr�ystes merknad fr� komiteen der det st�r at ein ser positivt p� at Regjeringa etablerer etiske retningslinjer, men s� g�r Framstegspartiet ut av fleirtalet n�r fleirtalet presiserer at det er to grunnleggjande etiske forpliktingar som skal ta� kast vare p� gjennom forvaltinga, nemleg � sikra at kom� mande generasjonar f�r del i oljeformuen, og � respekte� ra grunnleggjande rettar for dei som vert ber�rte av verk� semda til selskapa fondet investerer i. Eg h�par at Framstegspartiet kan presisera litt korleis dei ser p� denne tematikken? Siv Jensen (FrP) [19:05:27]: Representanten S�r� fonn skal v�re litt forsiktig med � kaste stein i glasshus. Da et flertall i denne salen fremmet forslag i fjor nettopp om � f� vurdert og utredet mulighetene for � f� innf�rt etiske retningslinjer i Petroleumsfondet, var Fremskritts� partiet en del av det. Da stemte Kristelig Folkeparti imot forslaget. Det var alts� et helt annet flertall i denne salen som jobbet for � f� dette til. Vi var med p� det fordi vi ogs� ser mulighetene for og n�dvendigheten av � kunne innf�re praktiserbare retningslinjer. Og v�r vurdering er at det Regjeringen har lagt opp til i revidert budsjett, er godt og dekkende. Vi har alts� ikke hatt behov for � skri� ve lange og utfyllende merknader til det, n�r vi har tatt Regjeringens vurderinger til orientering. Morten Lund (Sp) [19:06:35]: Det er mange �kono� miske teorier som er utpr�vd under denne regjeringen. �n av teoriene er at store skattekutt til personer gir mode� 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3506 rate l�nnsoppgj�r og dermed �kt konkurransekraft for bedriftene og �kt sysselsetting. Fremskrittspartiet bruker ogs� denne anledningen til � etterlyse store skattekutt med denne teorien som begrunnelse. Statsbudsjettet for 2002 gav oss store skattelettelser med fremskrittspartiprofil. 80 pst. av lettelsene gikk til 20 pst. av de rikeste. I tillegg ble det gitt fritak for utbyt� teskatt som gjorde at det ble utbetalt 41 milliarder kr skattefritt. L�nnsoppgj�ret i 2002 ble rekorddyrt -- pluss 5,3 pst. Fremskrittspartiet tror likevel p� denne teorien, s� vidt jeg har skj�nt. Hva gikk feil med virkeligheten i 2002, eller er det teorien som er blitt motbevist? Siv Jensen (FrP) [10:37:47]: Rett skal v�re rett. Jeg kom i skade for � forsnakke meg i mitt forrige replikk� svar. Regjeringspartiene stemte for i salen, men de var imot innstillingen slik den l� fra finanskomiteen. Jeg er ikke sikker p� om jeg oppfattet sp�rsm�let fra Morten Lund. Men jeg kan fortsatt ikke se at dette er noe problem, eller at det er noen motsetning mellom det � gi skattelettelser og samtidig � ha en klar profil p� hvilke satsingsomr�der man �nsker � styrke, snarere tvert imot. Og s� m� man ikke f� seg til � tro at det � gi skattelettel� ser i seg selv ikke vil inneb�re at ogs� de med h�y l�nn vil f� skattelettelser. Det er n� en gang slik at jo mer man tjener, jo mer betaler man i skatt. Vi m� ikke pr�ve � dreie skattedebatten ensidig dit hen at vi sier at de som betaler minst i skatt, skal f� st�rst skattelette. Det kan jo til sjuende og sist ende opp med at man faktisk f�r en gave p� inntekt man ikke betaler skatt av. Fremskrittspartiet har alltid v�rt opptatt av � bedre den sosiale profilen i skattesystemet, og det inneb�rer at vi kommer til � fortsette � fremme forslag om � bedre den sosiale profilen gjennom � �ke lettelsene fra bunnen. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Hill�Marta Solberg (A) [10:39:23]: Jeg har mange ganger sagt at i politiske saker hopper Fremskrittspartiet rundt, og det er ikke alltid s� godt � vite hvor man har dem. Men p� ett omr�de er de absolutt til � kjenne igjen, og det er n�r de st�r utenfor innflytelse. Da er de virkelig til � kjenne igjen. Og da er det slik vi s� representanten Siv Jensen i dag, der man st�r p� sidelinjen og roper. Da blir de politiske angrepene b�de urimelige og noks� unyan� serte, og faktisk litt vanskelige � ta p� alvor. Sist h�st, da Fremskrittspartiet, som i sin tid innsatte Bondevik II�regjeringen, ikke ville bidra til at statsbud� sjettet ble vedtatt og stilte seg selv p� sidelinjen, tok Ar� beiderpartiet ansvar og forhandlet fram en avtale med re� gjeringspartiene. Det f�rte til en styrket innsats i kampen mot ledighet, mer til skole og eldreomsorg i kommunene og mer til helse. Det var derfor med stor undring vi m�tte konstatere at Regjeringen i v�r kom til Stortinget med forslag om kutt p� de fleste omr�dene Arbeiderpartiet prioriterte f�r jul. Det var derfor langt fra noen selvf�lge at Arbeiderpartiet skulle bli enig med regjeringspartiene om revidert bud� sjett i �r. For at vi i dag skal ta medansvar ogs� ved revisjon av budsjettet, s� m�tte det flere viktige endringer til. I budsjettavtalen med regjeringspartiene har Arbeider� partiet f�tt styrket kampen mot ledighet, vi har styrket innsatsen for forskning og nyskaping og bedret sykehus� enes �konomi med en samlet ramme p� 1,3 milliarder kr. Den st�rste utfordringen vi st�r overfor i norsk �kono� mi, er den h�ye arbeidsledigheten. Til tross for at norsk �konomi er inne i en periode med god vekst, har det ikke blitt f�rre arbeidsledige. Summen av registrerte ledige og personer p� ordin�re arbeidsmarkedstiltak har v�rt stabil siden i fjor h�st. Det er ogs� stor usikkerhet knyttet til utviklingen i ledigheten framover. Senest i g�r anslo Statistisk sentralbyr� at reduksjonen i ledigheten fram� over vil bli liten, ja kanskje bare 0,5 pst. fram til 2006. Da skulle man tro at Regjeringen i revidert budsjett ville satse p� en aktiv politikk for � skape nye arbeids� plasser og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Men den gjorde det motsatte -- kuttet i arbeidsmarkedstiltak og kuttet i innsatsen for forskning og nyskaping. Det m� tyde p� at Regjeringen sier seg forn�yd med en situasjon hvor rundt 100 000 er arbeidsledige. Regjeringen var heller ikke villig til � videref�re de ekstra 6 000 tiltaks� plassene som ble opprettet for f�rste halv�r i �r etter av� tale mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Arbeiderpartiet mener at det er viktig � hindre at den h�ye arbeidsledigheten n� f�r lov � bite seg fast. Det er en stor fare for at noen stenges varig ute av arbeidsmar� kedet, selv om �konomien vokser og renten er lav. Det er derfor ikke en god strategi � gj�re som Regjeringen: sitte og h�pe p� at det skal ordne seg. Da risikerer vi at mange arbeidsledige aldri kommer tilbake i jobb. Arbeiderpar� tiet verken kan eller vil st�tte en slik politikk. Jeg er der� for glad for at det i budsjettavtalen med regjeringspartie� ne ble enighet om 4 000 flere tiltaksplasser for andre halv�r 2004 enn det Regjeringen foreslo. P� et seminar om arbeidsledigheten i Stortingets fi� nanskomite 12. mai i �r konkluderte arbeidsdirekt�ren med f�lgende: �Arbeidsmarkedstiltakene har en positiv effekt p� deltakernes framtidige yrkeskarriere -- s�rlig for per� soner med s�rskilte problemer p� arbeidsmarkedet.� Erfaringen viser at m�lrettet innsats overfor arbeidsle� dige og yrkeshemmede er god samfunns�konomi. Arbeiderpartiet mener ogs� at ordningen med 42 ukers permitteringsrett b�r opprettholdes med dagens le� dighetstall, og vi er forn�yd med at regjeringspartiene er enig med oss i det. Forslaget om 26 uker, slik det forel� fra Regjeringen, blir dermed avvist. Det h�rtes ut som re� presentanten Siv Jensen ikke hadde f�tt med seg dette. Norge skal v�re et av verdens mest nyskapende land, sier Regjeringen. Senest for en uke siden gjentok statsmi� nisteren det. I arbeidet for innovasjon og nyskaping sier Regjerin� gen �n ting, men den gj�r noe annet. Da revidert budsjett ble framlagt, gikk det store rystelser gjennom alle dem som jobber med innovasjon og nyskaping. 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3507 Det er ikke lenger siden enn 10. februar at n�rings� og handelsminister Gabrielsen p� en stor konferanse om Innovasjon 2010 sa f�lgende: �For � sikre v�r verdiskaping m� vi ta et felles l�ft for innovasjon i hele landet.� Det Gabrielsen glemte � si, var at Regjeringen ikke hadde tenkt � bli med p� det l�ftet. Tvert imot, tre m�ne� der senere kom den med forslag til en rekke kutt i bevilg� ningene til innovasjon. Kutt p� n�rmere 200 mill. kr vil� le betydd br�stopp for en rekke prosjekter. N�r v�r tradisjonelle industri sliter, det gjelder b�de innenfor fiskeri og innenfor metall, s� er det ekstra viktig � satse sterkt p� at nye arbeidsplasser kan bli etablert. Regjeringens forslag ville f�tt s�rlig store konsekven� ser for nyetablerere, for gr�ndere og for bedrifter i en tid� lig fase. I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regje� ringspartiene n� i revidert budsjett blir disse kuttene ret� tet opp. Det blir heller ikke noe av Regjeringens forslag om kutt p� kompetanseutviklingsprogrammet, p� n� ringsrettet forskning, p� fiskeri� og havbruksomr�det, p� havforskning og fiskeriforskning eller p� verdiskaping innenfor landbruket og skogbruket. Jeg er glad for at vi har forhindret disse kuttene i bevilgninger som er viktige for forskning og for innovasjon. I debatten om skattemeldingen for en uke siden hev� det H�yres Jan Tore Sanner at Arbeiderpartiet ikke var opptatt av � skape. I dag b�r Sanner v�re glad for at Ar� beiderpartiet har forhindret den rasering av innsatsen for nyskaping hans egen regjering la opp til. Jeg er ogs� forn�yd med at det har blitt flertall for Ar� beiderpartiets forslag om en ny vurdering av regelendrin� ger i SkatteFUNN. Slik ordningen i dag er utformet, gis det ikke fradrag for arbeidsinnsats som ikke er l�nnet. Dette medf�rer at mange sm� virksomheter, som enkelt� personforetak og gr�ndere, ikke kan benytte seg av ord� ningen. Det mener Arbeiderpartiet er uheldig. Jeg vil helt spesielt nevne de store utfordringene som �rdal og H�yanger i Sogn og Fjordane st�r overfor. Flere hundre industriarbeidsplasser vil bli nedlagt i l�pet av noen f� �r. Nedbemanningen vil f� alvorlige konsekven� ser for alle som blir rammet, b�de ansatte i aluminiums� verkene, familiene deres og lokalsamfunnene. Arbeider� partiet mener at Hydro har et ansvar for � bidra til alter� nativ n�ringsutvikling i �rdal og H�yanger, men at ogs� staten m� bidra aktivt. I budsjettforhandlingene med regjeringspartiene h�s� ten 2003 var det derfor et viktig krav at Regjeringen m�t� te forplikte seg til en aktiv innsats for � skaffe nye ar� beidsplasser i �rdal og H�yanger. S� kom Regjeringens forslag: 5 mill. kr til omstillingsarbeidet. Det er for in� genting � regne. I avtalen om revidert budsjett er det n� blitt enighet om � bevilge til sammen 100 mill. kr til en tiltakspakke for �rdal og H�yanger. 50 mill. kr bevilges i 2004 og resten i statsbudsjettet for 2005. I Regjeringens omtale av sykehusenes �konomi i bud� sjettet framkommer det at underskuddene i helseforeta� kene i 2004 ser ut til � bli om lag 1 milliard kr h�yere enn tidligere antatt. Arbeiderpartiet er bekymret for at dette kan f�re til at foretakene m� gjennomf�re strukturtiltak som ikke har en god helsefaglig begrunnelse, og til inn� sparinger som vil g� p� bekostning av tilbudet til pasien� tene. Gjennom budsjettavtalen sikret Arbeiderpartiet helse� foretakene � milliard kr mer i �r. Gjennom denne �knin� gen h�per vi � unng� omstillinger som vil gi d�rligere til� bud til pasientene. Det at Regjeringen ogs� i revidert nasjonalbudsjett i �r foreslo �kte egenandeler p� helseomr�det, f�yde seg inn i rekken av budsjettforslag fra Bondevik II�regjeringen -- aldri et budsjettforslag uten �kte egenandeler! Ar� beiderpartiet har i avtalen med regjeringspartiene i v�r f�tt rettet opp dette. Helt til slutt: I revidert budsjett er t�mming og heving av den islandske tr�leren �Gudrun Gisladottir� omtalt. Etter at revidert budsjett ble lagt fram, har Regjeringen omgjort tidligere beslutning om � heve tr�leren, som lig� ger sunket i Nappstraumen. Tr�leren representerer en forurensningsfare i et viktig fiskeriomr�de, og jeg er der� for glad for at et flertall i Stortinget holder fast ved at b� ten skal heves. Det er viktig at dette blir klargjort f�r Stortinget g�r fra hverandre. Jeg viser derfor til det omdelte forslag, nr. 73. Jeg tar med dette opp forslaget samt �vrige for� slag i innstillingen som Arbeiderpartiet er med p�. Presidenten: Representanten Hill�Marta Solberg har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Jan Tore Sanner (H) [10:48:54]: �Aldri et budsjett� forslag uten �kte egenandeler�, sier representanten Hill� Marta Solberg. Ja, p� seg selv kjenner man andre. Jeg st�r her med en liste over alle budsjettforslag hvor Arbeiderpartiet har foresl�tt �kte egenandeler -- i 1995, i 1996 og i 1997. Og hvis jeg ikke tar helt feil, var det re� presentanten Hill�Marta Solberg som da var sosialminis� ter, og som var arkitekten bak forslagene om �kte egen� andeler. Jeg stiller meg helt uforst�ende til at man karakterise� rer 6 kr mer for et legebes�k som usosialt, samtidig som Arbeiderpartiet over natten �nsker � fjerne kontantst�tten til familier som har tillit til at ordningen skal videref�res, og som har belaget seg p� det. 3 600 kr pr. m�ned ville en familie som hadde forventet � f� kontantst�tte, ha be� holdt. Det er usosialt. Hill�Marta Solberg (A) [10:50:16]: Det nytter ikke � bruke statistikk for � bortforklare at den sittende regje� ring har kommet til Stortinget med historiens st�rste �k� ning i egenandeler -- og har gjort det i de to siste �rs bud� sjettforslag. Heldigvis ble en del av disse kraftige �knin� gene redusert i budsjettavtalen f�r jul. Det er da ikke mening i � bruke tidligere �kninger i egenandeler som argumentasjon for nye �kninger! Det skulle ha v�rt omvendt! Nettopp fordi Regjeringen kom med s� kraftige �kninger i budsjettet for 2003, og med s� kraftige �kninger i budsjettet for 2004, blir det ekstra me� 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3508 ningsl�st � foresl� nye �kninger i egenandelene ogs� i re� vidert nasjonalbudsjett. Jeg er forn�yd med at regjeringspartiene i Stortinget har v�rt med p� � reversere de siste �kningene. Presidenten: Siv Jensen -- til replikk. Representanten f�r bare �n replikk, siden vi har et de� battopplegg som dette. (Munterhet i salen) Siv Jensen (FrP) [10:51:17]: Konkrete sp�rsm�l til representanten Solberg: Hvor mange f�rre reelt arbeids� ledige tror Arbeiderpartiet det vil bli -- som en konse� kvens av avtalen om revidert budsjett? Neste sp�rsm�l: Hvor mange flere arbeidsledige tror Arbeiderpartiet det vil bli, som f�lge av at flere bedrifter n� vil g� til oppsi� gelse i stedet for � ta i bruk permittering -- som en konse� kvens av at arbeidsgivernes belastning fortsatt er ti dager, i stedet for tre, slik det var f�r jul? Siste sp�rsm�l: N�r kan vi forvente at Arbeiderpartiet vil gjennomf�re alt det de n� lover i dagsavisene rundt omkring -- som de ikke innfrir gjennom reelle forhandlin� ger med regjeringspartiene, n� n�r de har sjansen? Blir det f�rst n�r Arbeiderpartiet kanskje kommer i regjering? Jeg synes det kunne v�re veldig interessant � h�re repre� sentanten Solbergs betraktninger om dette. Hill�Marta Solberg (A) [10:52:31]: N� har ikke Fremskrittspartiet noen omfattende erfaring med � inng� budsjettavtaler i Stortinget, men noe har de jo. Jeg skal ikke plage representanten Siv Jensen med � repetere hva Fremskrittspartiet den gangen fikk til. For � si det slik: Det var ikke akkurat noen kioskveltere som kom ut av de budsjettavtalene. Det var uhyre vanskelig � se sammen� hengen mellom det Fremskrittspartiet da fikk til, og det som de ellers sl�r om seg med i stortingssalen og i andre sammenhenger. S� n�r Fremskrittspartiets representant Siv Jensen massivt angriper avtalen Arbeiderpartiet har inng�tt med Regjeringen, synes jeg det er ganske me� ningsl�st. S� er det slik at 4 000 tiltaksplasser betyr at 8 000-- 10 000 flere personer f�r mulighet til � pr�ve seg i ar� beidsmarkedstiltak, fordi det ganske sikkert er st�rre sjanser for at de kommer over i varig arbeid med en slik mulighet. N�r viktige prosjekter innenfor nyskaping og nyetablering kan gjennomf�res fordi vi f�r redusert kut� tene fra Regjeringen, kan det ogs� bli skapt nye arbeids� plasser som ellers ikke ville ha kommet. Audun Bj�rlo Lysbakken (SV) [10:53:55]: Det er ikke til � unng� at en kan undres noe over det sprik som er mellom resultatet av forhandlingene mellom Arbeider� partiet og regjeringspartiene, og den radikale profilen som Arbeiderpartiet har markedsf�rt den siste tiden. Det vi har f�tt p� bordet, er et puslete forlik som har kostet Regjeringen sm�penger, og som attp�til er saldert med det som H�yre og Arbeiderpartiet tidligere har v�rt enige om var det fremste kjennetegnet p� dyp uansvarlig� het, nemlig � bruke flere oljekroner enn det Regjeringen har foresl�tt. Arbeiderpartiet har sagt seg forn�yd med � rette opp noen av de omkampene man vant i fjor. Her finnes ingen offensiv mot ledigheten, og bevilgningene til sykehusene er ikke tilstrekkelige i forhold til det balansekravet som Regjeringen har fredet sammen med Arbeiderpartiet. St� p� krava, heter det gjerne i arbeiderbevegelsen. Vi har vondt for � se at det er det Arbeiderpartiet har gjort her. Hadde ikke Arbeiderpartiet sett seg bedre tjent med � v�re mer kravstor i denne runden enn det man har v�rt her? Hill�Marta Solberg (A) [10:55:18]: I motsetning til de tradisjonene som representanten Bj�rlo Lysbakken b�rer med seg, har Arbeiderpartiet alltid v�rt veldig opptatt av � f� noe til, og vi f�r faktisk noe til i revidert nasjonalbudsjett -- noen viktige ting. Vi har f�tt sv�rt mange positive tilbakemeldinger til Arbeiderpartiets stortingsgruppe fordi vi ikke minst har klart � f� bort disse meningsl�se kuttene i arbeidet for nyskaping og etablering av nye arbeidsplasser. Vi har ogs� f�tt veldig mange positive tilbakemeldinger fordi vi har styrket innsatsen for de arbeidsledige, og vi har f�tt positive tilbakemeldinger fordi vi har klart � f� en �kning p� � milliard kr til sykehusene. Derfor synes jeg at iste� denfor � karakterisere dette som puslete burde SV v�rt voksne nok, store nok, til � si at ja, her er noen viktige ting p� plass. I stedet velger man alts� � karakterisere dette som puslete. Det sier jeg meg sterkt uenig i. Det er viktige ting som har blitt l�st i denne budsjettavtalen. Ingebrigt S. S�rfonn (KrF) [10:56:27]: F�rst vil eg seia at det er sv�rt bra at Arbeidarpartiet viste ansvar og medverka til ei ryddig behandling av revidert nasjonal� budsjett. Men f�r avtala mellom Arbeidarpartiet og re� gjeringspartia var eit faktum, sa Arbeidarpartiet til media at dei ville finansiera sitt alternative reviderte opplegg med bl.a. sterke kutt i kontantst�tta. Eg har grubla ein del p� dette. Eg har sikkert spurt om det f�r, men det er likevel noko eg ikkje heilt f�r til � g� i hop. Meiner Arbeidarpartiet for ramme alvor at dei pri� m�rt �nskte meir eller mindre � avvikla kontantst�tta fr� 1. juli i �r, med dei konsekvensane det ville f� for mange barnefamiliar? Eg tenkjer d� spesielt p� dei sm�barnsfa� miliane som har ein �konomi som s� vidt g�r rundt, og som i aller h�gaste grad har basert seg p� inntektene fr� kontantst�tta. Eg h�par at representanten Solberg kan gje meg ei god og pedagogisk forklaring p� dette, for eg m� innr�mma at eg slit litt med � forst� det. Hill�Marta Solberg (A) [10:57:44]: Jeg tror det er en litt for stor utfordring p� 1 minutt � gj�re rede for all den uenighet som eksisterer mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti n�r det gjelder synet p� kontantst�t� ten. Vi er grunnleggende uenige i den ordningen. Vi er for veldig gode ordninger for barnefamiliene p� alle omr�der. Men det meningsl�se med kontantst�tten er at det eneste vilk�ret for � f� denne st�tten er at man ikke benytter seg av en barnehageplass. Det synes vi er en feilsl�tt familiepolitikk. Derfor er vi uenig i det. Derfor 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3509 har vi ogs� i v�re alternative budsjetter tatt h�yde for at kontantst�tten ikke skulle videref�res om v�r politikk hadde blitt gjennomf�rt. Det st�r vi fast ved. Det er et faktum. S� er jeg litt overrasket over at representanten S�rfonn er s� fortvilet over at vi kan tenke oss � ta ting fra folk, for han representerer jo et parti som gjennom Regjerin� gen har redusert dagpengene til folk som er arbeidsledi� ge, uten � blunke, og som har tatt fra dem feriepengene og redusert rettighetene f.eks. til arbeidsledige. Odd Roger Enoksen (Sp) [10:59:07]: De partiene som i utgangspunktet skulle v�re hovedmotstandere i denne salen, har n� inng�tt en budsjettavtale b�de om statsbudsjettet for innev�rende �r og om revidert nasjo� nalbudsjett. Dette burde ikke minst Kristelig Folkeparti v�re s�rdeles godt forn�yd med, for man har p� den m� ten unng�tt en ytterligere h�yredreining av politikken ved � holde Fremskrittspartiet utenfor budsjettavtalen. I s� m�te er det positivt at ogs� Arbeiderpartiet har tatt an� svar. Men man kan ikke la v�re � undres p� hvordan det m� f�les for Arbeiderpartiet � bli utsatt for det som vi opp� levde under behandlingen av revidert. Da tenker jeg p� oppsigelsen av fiskeriavtalen, som var et av Regjeringens forslag. Arbeiderpartiet hadde alts� forhandlet seg fram til en avtale om � beholde avtalen. Da forutsetter jeg at det var fordi Arbeiderpartiet mente dette oppriktig og �r� lig og var opptatt av � beholde avtalen. S� opplevde vi alts� at omtrent samtidig som man forhandlet om en bud� sjettavtale, satt det andre p� et annet rom og skrev forslag som ble fremmet i en annen komite allerede f�r finansko� miteen avgav innstilling. Da m� jeg sp�rre representanten Solberg: Stoler man i det hele tatt p� de partnerne man har inng�tt avtale med? Og hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet vurdere � ta i bruk den form for avtale som man selv brukte mens man satt i regjering, hvor man ville m�tte forhandle f�r man kunne flytte p� et komma? E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president� plassen. Hill�Marta Solberg (A) [11:00:40]: Det er jo posi� tivt og hyggelig at ogs� representanten Enoksen peker p� at det at Arbeiderpartiet har v�rt med p� � ta ansvar for budsjettet for 2004, har hatt en betydning for hva som har skjedd i politikken. Selvf�lgelig er det ogs� slik at Senterpartiet og representanten Enoksen er vel kjent med hvordan situasjonen var sist h�st, da budsjettet var til be� handling i Stortinget og Fremskrittspartiet raskt meldte seg ut. Det som har forundret meg aller mest n�r det gjelder Regjeringens forslag om oppsigelse av fiskeriavtalen, er hvor om � gj�re det var for statsr�d Ludvigsen og Regje� ringen � f� sagt opp denne avtalen. Det er det fortsatt in� gen som skj�nner. At vi inngikk en avtale om at det ikke skulle behand� les i forbindelse med revidert, er riktig. At vi ikke kan binde Regjeringen i alle andre komiteer fordi vi har en avtale om budsjettet, er ogs� riktig. Men det som over� rasket meg, er hvor om � gj�re det var � f� dette igjen� nom i Stortinget, og at man absolutt, n�rmest gjennom et benkeforslag i n�ringskomiteen, ville bruke det flertallet man hadde sammen med Fremskrittspartiet, for � si opp avtalen. Det overrasket mange, ikke minst n�ringen, som f�ler seg fullstendig overkj�rt av det politiske flertallet. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Jan Tore Sanner (H) [11:02:23]: Optimismen er til� bake i n�ringslivet. Den �konomiske veksten blir st�rre enn forventet. Det skapes nye arbeidsplasser, og arbeids� ledigheten g�r ned. Nedgangen i arbeidsledigheten har kommet raskere og v�rt st�rre enn vi la til grunn da statsbudsjettet for 2004 ble vedtatt. I g�r kunne Statistisk sentralbyr� melde at �det ventes fortsatt lave renter, lav inflasjon og h�yere vekst i norsk �konomi framover�. Dette er positivt. Det betyr flere ar� beidsplasser, st�rre verdiskaping og mer velferd. Dette har ikke kommet av seg selv. Selvsagt hjelpes vi av positive internasjonale konjunkturer. Mer moderate l�nnsoppgj�r virker ogs� positivt inn. Men det er heller ikke tvil om at Regjeringens politikk virker. En stram fi� nanspolitikk har bidratt til lavere renter og en mer kon� kurransedyktig krone. Betydelige skattelettelser har bed� ret bedriftenes rammebetingelser. En sterkere satsing p� forskning, utvikling og innovasjon legger et viktig grunnlag for fremtidens arbeidsplasser og velferd. Det blir ganske meningsl�st n�r opposisjonen bruker mye av sin taletid p� sm� justeringer i revidert, n�r fasiten etter tre �r med v�r regjering viser at har v�rt en betydelig �k� ning i satsingen p� forskning og utvikling. Offentlig sek� tor moderniseres for � sette oss bedre i stand til � m�te fremtidens utfordringer. Det g�r bedre i Norge. B�de bedriftenes og folks for� ventninger er positive. Dette st�r i klar kontrast til det bil� det opposisjonen fors�ker � tegne. Den 23. mai var Jens Stoltenberg h�yt p� banen og gav i VG statsminister Bondevik ansvaret for det Arbei� derpartiets leder kalte �streikev�ren�. Stoltenberg mente at Regjeringen �har forsuret klimaet i arbeidslivet�. N� kjenner vi fasiten: 2004 blir et av de roligste l�nnsopp� gj�r p� ti �r. Og oppgj�rene blir gjennomf�rt innenfor de forventede rammer. Gjennomgangstonen i de tidligere budsjettdebattene i denne perioden har v�rt bekymring for en stigende ar� beidsledighet og en lav �konomisk vekst. N� er vi igjen� nom nedgangskonjunkturen, raskere og mindre smerte� fullt enn i tidligere nedgangsperioder. Det slo Statistisk sentralbyr� fast i sin analyse nr. 1 i 2004. Der skrev de: �Arbeidsledigheten �kte mindre i denne nedgangs� konjunkturen enn hva tilfellet har v�rt i andre ned� gangskonjunkturer siden 1970�tallet. Med dette ut� gangspunktet kan en si at stabiliseringspolitikken har v�rt vellykket gjennom 2003.� 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3510 La meg minne om den forrige nedgangskonjunkturen. Da steg arbeidsledigheten sammenhengende fra 1986 og frem til 1993, i sju sammenhengende �r. N� har vi kom� met igjennom nedgangskonjunkturen p� en kortere og mindre smertefull m�te. Det viser at det har v�rt riktig av Regjeringen � vise fasthet og ansvarlighet i den �kono� miske politikken. Det har v�rt krevende i m�te med et stortingsflertall som lett samler seg om utgiftsforslag, men som ikke p� noe omr�de er i n�rheten av � kunne finne felles inndekningsforslag. Derfor har det v�rt vik� tig � f� til helhetlige avtaler, ogs� i forbindelse med revi� dert nasjonalbudsjett. Jeg er glad for at vi unngikk s�kalt slal�mkj�ring for � f� revidert nasjonalbudsjett i havn. Dersom vi hadde m�t� tet belage oss p� vekslende st�tte, er jeg overbevist om at det ville blitt mye st�y og en fare for vesentlig h�yere bruk av oljeinntekter. Avtalen med Arbeiderpartiet bidrar derfor til � skape ro og forutsigbarhet om budsjettpolitik� ken i 2004. I og med at Arbeiderpartiet og regjeringspar� tiene ble enige om budsjettet, var det naturlig at vi ogs� ble enige om revidert nasjonalbudsjett. Vi hadde imidlertid reelle forhandlinger ogs� med Fremskrittspartiet. Jeg opplevde disse som seri�se, og at det var en vilje til � bli enige. Avstanden mellom regje� ringspartiene og Fremskrittspartiet var imidlertid st�rre enn avstanden mellom regjeringspartiene og Arbeider� partiet. Avtalen om revidert nasjonalbudsjett har en totalram� me p� 1,3 milliarder. 600 mill. kr dekkes inn. I tillegg m� vi bruke 700 mill. kr mer av oljefondet. Dette er imidler� tid en mindre sprekk enn i fjor, og etter v�r oppfatning vesentlig mindre enn hva som kunne blitt resultatet uten en avtale i Stortinget. Utgiftene i folketrygden �ker. Det er s�rlig utgiftene til sykel�nn og uf�retrygd som vokser. Regjeringen har satt i verk flere tiltak for � begrense veksten, men fortsatt stiger sykefrav�ret, og stadig flere blir uf�retrygdet. Denne utviklingen m� snus. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett har mange ropt h�yt og lenge fordi Regjeringen har foresl�tt � dekke inn utgifts�kningen i folketrygden ved � kutte i andre omr�der som ogs� har hatt politisk prioritet. Be� handlingen av revidert nasjonalbudsjett har vist at heller ikke opposisjonen har hatt noen gode alternative kutte� forslag til dem Regjeringen har presentert. Skal vi skape rom for �kt satsing p� samferdsel, skole, lavere skatter og andre viktige omr�der, m� kreftene set� tes inn p� � f� ned sykefrav�ret og � redusere antall uf�retrygdede. Dette er ikke bare et budsjettsp�rsm�l. Bak alle talle� ne st�r det et menneske, mennesker som �nsker � bidra, mennesker som �nsker � v�re i jobb. Vi har behov for al� le. Vi trenger mer arbeidskraft. Derfor m� det iverksettes flere og nye tiltak for � f� flere tilbake i arbeidslivet. B�de Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet setter p� autopiloten n�r Regjeringen foresl�r beskjedne justerin� ger av egenandelene, og roper at det er usosialt. Hva er det som er s� usosialt med � �ke egenandelen for legebe� s�k med 6 kr, eller � innf�re en egenandel for fysioterapi p� 25 kr? S�rlig tatt i betraktning at det ordin�re egen� andelstaket holdes uendret, og at det settes ned for stor� forbrukere i tak 2�ordningen. Har Arbeiderpartiet glemt sin egen historie og gjentatte forslag om �kte egenande� ler? I 1995 begrunnet dav�rende sosialminister Hill� Marta Solberg forslaget om �kte egenandeler med at an� tall personer med frikort hadde �kt fra 138 000 i 1987 til 289 000. Den gangen var det et problem at hele 300 000 mennesker var omfattet av den s�kalte frikortordningen. N� er dette tallet tredoblet. I dag er det 900 000 mennes� ker som har frikort. En ordning som skulle skjerme de svakeste og storforbrukerne, er blitt en generell ordning som ogs� skjermer folk med sv�rt god r�d. Debatten og retorikken har f�tt en dimensjon som ikke p� noen m�te st�r i forhold til v�re forslag. Jeg er over� rasket over at opposisjonen ikke er mer opptatt av at vi fortsatt har mennesker i v�rt land som ikke f�r n�dvendig hjelp og st�tte. P� meg virker det som om Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er mer opptatt av � beskytte eksiste� rende velferdsordninger for dem med god r�d enn � m�l� rette velferdspolitikken slik at man kan hjelpe dem som trenger det mest. Og n�r vi f�rst er inne p� sp�rsm�let om hva som er usosialt: Arbeiderpartiet hisser seg opp over � �ke egen� andelen for legebes�k med 6 kr, men selv foresl�r Arbei� derpartiet, og det er blitt bekreftet i denne debatten, � fjerne hele kontantst�tten over natten. Det betyr at en fa� milie som har lagt opp sin �konomi og familiesituasjon -- kanskje tatt permisjon fra sitt arbeid eller redusert sin innsats i arbeidslivet -- i tillit til at ordningen skulle fort� sette, over natten blir fratatt mer enn 3 000 kr. Det er etter min oppfatning usosialt. Ellers registrerer jeg at Arbeiderpartiet har fremmet et forslag om �Gudrun Gisladottir�. La meg si at jeg er mildt overrasket over at Arbeiderpartiet fremsetter dette forslaget. Ikke p� noe tidspunkt har Arbeiderpartiet dis� kutert dette med regjeringspartiene. Hadde Arbeiderpar� tiet v�rt opptatt av � f� bevilget penger til � f� hevet b� ten, kunne det v�rt tatt opp i forhandlinger, og s� kunne vi ha l�st det sp�rsm�let. Det ble sendt et brev fra fiskeri� ministeren til Stortinget 28. mai, hvor det ble opplyst at b�ten ikke ville bli hevet, bl.a. fordi Kystdirektoratet ikke kunne finne � anbefale at hevingen skulle fortsette. Med andre ord: Stortinget var vel kjent med disse opplysnin� gene f�r vi inngikk avtalen om revidert nasjonalbudsjett. Arbeiderpartiet er vel kjent med at det ikke finnes penger til � heve b�ten i 2004. S� jeg legger til grunn at dette forslaget vil bli oversendt Regjeringen, slik at man kan f� vurdert forslaget i en st�rre sammenheng og ikke minst s�rge for at det blir bevilget penger til heving, hvis det er det som er det mest forsvarlige. Regjeringen st�r sterkere og tryggere etter denne v� ren. Listen over saker som har g�tt gjennom Stortinget og samlet st�tte, er lang. Ulike partier har bidratt til � skape flertall. I sum trekker alle sakene i samme retning. Vi vil skape nye muligheter og sette Norge bedre i stand til � utnytte mulighetene i en �pen verden. Derfor satses det p� verdiskaping, en bedre skole, st�rre valgfrihet og en moderne og effektiv offentlig sektor. 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3511 Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tore Nordtun (A) [11:12:21]: Vi har merket oss at i dette reviderte budsjettet som n� er framlagt, og som vi har til behandling i dag, valgte Regjeringen � g� direkte i konfrontasjon med Stortinget p� flere saker som den har lidt nederlag p�. Det var spesielt � se at de da hadde et fundamentalt angrep p� mesteparten av ordningen innen� for innovasjon og bekjempelse av arbeidsledigheten. Heldigvis skj�nte regjeringspartiene dette og kom i for� handlinger. Det samlede kuttet som ble framlagt p� Inno� vasjon Norge, var bl.a. p� ca. 165 mill. kr. N� er vi kom� met ut med et budsjett som er styrket med ca. 300 000 mill. kr. S� sier regjeringspartiene og Regjerin� gen at det er viktig � f� Norge som verdens mest nyska� pende land, og at her m� det settes inn virkemidler. Jan Tore Sanner sa i sitt innlegg at optimismen er til� bake i n�ringslivet, og at det er bare sm�justeringer som har skjedd i dette reviderte budsjettet. Da sp�r jeg Jan Tore Sanner: Var det sm� justeringer da vi n� fikk Inno� vasjon Norge p� plass, og all innsatsen for � bekjempe arbeidsledigheten? Og: Kan vi regne med at det til h�s� ten, i hovedbudsjettet i oktober, blir satt inn nye angrep p� disse omr�dene? Presidenten: Presidenten er usikker, men skulle Jan Tore Sanner ha tatt opp et forslag? Jan Tore Sanner (H) [11:14:08]: Jeg kan jo for sik� kerhets skyld gj�re det. Presidenten: Da har representanten Jan Tore Sanner tatt opp det forslag han refererte til. Jan Tore Sanner (H) [11:14:16]: Takk. Det er et faktum at den �konomiske veksten i Norge har tatt seg betraktelig opp. Det er et faktum at arbeidsledigheten n� g�r mer ned enn det vi la til grunn da vi ble enige med Arbeiderpartiet om en budsjettavtale for 2004. Og det er et faktum at den sterke �kningen i folketrygdens utgifts� side m� dekkes inn. Vi har v�rt �pne hele veien for � dis� kutere andre kutteforslag, men vi har ikke f�tt veldig mange seri�se kutteforslag p� bordet fra opposisjonen. Jeg vil ogs� vise til at man m� kunne heve blikket noe og ikke bare se snevert p� budsjettpostene akkurat i mai 2004 -- juni 2004, n�r faktum er at i l�pet av de tre �rene sentrum�h�yre�regjeringen har sittet, har innsatsen in� nenfor forskning og utvikling blitt betraktelig �kt. Man f�lger om lag den opptrappingsplanen som er lagt, n�r det gjelder forskning, og hvis vi legger til ogs� det som gj�res innenfor SkatteFUNN�ordningen, har det v�rt en betydelig �kning innenfor forskning og utvikling. Gjermund Hages�ter (FrP) [11:15:46]: Eg konsta� terer igjen at H�gre har eit noks� merkverdig forhold til dette med bruk av s�kalla oljepengar. N�r Framstegspar� tiet i statsbudsjettet for 2004 foreslo 5 milliardar meir til m.a. skatte� og avgiftslette, meinte H�gre at dette ville skade norsk �konomi, medan n�r vi kjem til revidert, brukar H�gre meir oljepengar enn dette. D� er det posi� tivt for norsk �konomi. Bodskapen er framleis den same, ein skal ha ein stram finanspolitikk, og ein skal ha eit stramt budsjett. Det siste �ret viser tala at l�neveksten til private hus� hald har vore p� 117 milliardar kr. Dersom vi ser i for� hold til l�nsutviklinga, er dette i alle fall 70 milliardar kr meir enn forholdet mellom l�n og gjeld skulle tilseie. D� er mitt sp�rsm�l til representanten Sanner: Korleis har det seg at n�r Framstegspartiet �nskjer � bruke 5 milliardar ekstra, skadar dette norsk �konomi, medan n�r hushalda aukar gjeldsbyrda med 70 milliardar -- som g�r til forbruk -- er dette positivt for norsk �konomi? Jan Tore Sanner (H) [11:17:04]: Det er flere grun� ner til at H�yre mener at vi b�r v�re forsiktige med bruk av oljepengene. Den viktigste grunnen er at oljepengene er morgendagens pensjoner. Vi er opptatt av forvalteran� svaret, og at ikke �n generasjon skal t�mme hele oljefor� muen. Vi er opptatt av at den skal forvaltes, og at den ogs� skal v�re til glede for dem som kommer etter oss. Dernest er vi opptatt av � f�re en fast og ansvarlig �kono� misk politikk. Jeg hadde h�pet at Gjermund Hages�ter hadde merket seg at den politikken har gitt resultater, nemlig at fastheten i den �konomiske politikken har bi� dratt til lavere rente, har bidratt til en mer konkurranse� dyktig kronekurs, som igjen har bidratt til mer optimisme i n�ringslivet. Vi er ikke med p� � eksperimentere med den �kono� miske politikken. Hvis det er slik at Fremskrittspartiet har ambisjoner om � komme i et n�rmere samarbeid med regjeringspartiene, b�r de tenke igjennom den siden av sin politikk. �ystein Djupedal (SV) [11:18:26]: Diskusjonen om stram finanspolitikk, fasthet, ansvarlighet og en rekke andre uttrykk som ble brukt av representanten Sanner, f�r utvilsomt et komikkens skj�r over seg n�r man ser hva Regjeringen har gjort gjennom det siste �ret. Man la f�rst fram et budsjett med 16,5 milliarder kr mer i bruk av ol� jepenger enn det handlingsregelen tilsier, s� plusset man p� 4,5 milliarder kr som man ikke dekket inn i det ordi� n�re revidert, og p� toppen av alt bruker man 700 mill. mer n� enn det som man har klart � dekke inn -- 21,7 mill. kr til sammen. Vi fra SV har hele tiden ment at en viss fleksibel bruk av oljepenger er fornuftig. Det betyr at vi har hatt stram� mere budsjett enn Regjeringen mange ganger, og noen ganger har vi hatt et mer ekspansivt budsjett, n�r det har v�rt n�dvendig. Men jeg m� si at begrunnelsen for dette var at det var verre i fjor. Hvis vi ikke hadde gjort dette, hadde Stortinget sikkert sprukket i forhold til dette. Er det det som kalles fasthet, ansvarlighet, i budsjettpolitik� ken? Blir ikke dette rett og slett litt for komisk? Jan Tore Sanner (H) [11:19:37]: Det er fasthet, og det er ansvarlighet. Representanten Djupedal kan bare bl�se seg opp s� mye han m�tte �nske, men jeg synes re� alitetene p� mange m�ter taler for seg. Vi kan se p� resul� 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3512 tatene av Regjeringens politikk, nettopp det at man har f�rt en fast og ansvarlig �konomisk politikk, som har bi� dratt til lavere rente til glede ikke bare for n�ringslivet, men ogs� for privatpersoner, og som har bidratt til en mer konkurransedyktig kronekurs. Det er ikke slik at vi skryter av at man bruker 700 mill. kr mer i oljepenger etter budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, men det er et faktum og en realistisk konstatering at hvis vi ikke hadde f�tt denne avtalen, vil� le representanten �ystein Djupedal, sammen med Frem� skrittspartiet og Arbeiderpartiet, samlet flertallet om mange utgiftsomr�der som vi allerede har kunnet se i l�� pet av denne debatten, innenfor helseomr�det og helt ga� rantert innenfor andre omr�der. Man ville samlet seg om � �ke de offentlige utgiftene, uten samtidig � kunne dek� ke dem inn. Derfor er det en realistisk konstatering om fasthet i v�r linje, det at vi s�kte en avtale fremfor � la det skure og g� i Stortinget. Marit Arnstad (Sp) [11:21:04]: Under henvisning til en tidligere replikkveksling her som Sanner var involvert i, kan det v�re fristende � si: ikke et H�yre�budsjett uten n�ringslivsfientlige forslag. S� ogs� denne gangen, p� til sammen n�rmere 200 mill. kr. I en tid da forskning, ut� vikling og internasjonalisering er viktigere enn noen gang, i en tid da vi nettopp har flagget Innovasjon Norge som en langsiktig satsing, er kutt det f�rste man skal st� overfor. I en tid da verfts� og leverand�rindustrien har det vanskelig, er det alts� en endring av permitterings� reglene, til ulempe for b�de arbeidstakere og arbeidsgi� vere, det f�rste man skal m�te. P� bakgrunn av det er det rett og slett grunn til � sp�r� re representanten Sanner og H�yre: Er de lettet over at forliket med Arbeiderpartiet har bidratt til � reversere i alle fall en del av de verste kuttene overfor n�ringslivet som H�yre i regjering bidrog til? Jan Tore Sanner (H) [11:22:10]: Representanten Marit Arnstad b�r fra tid til annen heve blikket over budsjettpapirene og se hvordan det st�r til ute i n�rings� livet. Realiteten er at optimismen er p� vei tilbake, at den �konomiske veksten har tatt seg opp, at arbeidsle� digheten har begynt � g� ned. Det er et faktum at innsat� sen innenfor forskning og utvikling og innovasjon har �kt betraktelig i l�pet av disse tre �rene. La meg bare nevne at bevilgningene til forskning og utvikling har �kt i l�pet av disse tre �rene med nesten 3 milliarder kr. SkatteFUNN�ordningen har bidratt til 4 milliarder kr i skattelette ved satsing p� forskning og utvikling. Bare i 2004 bidrog SkatteFUNN�ordningen til at det realiseres 8 milliarder kr mer til forskning i bedriftene, og forsk� ningsfondet har �kt fra 10 milliarder kr til 32,8 mil� liarder kr. Hvis man av og til evner � heve blikket litt over bud� sjettpapirene og ser hvordan det faktisk er, og hvordan linjene har v�rt gjennom disse �rene, vil man se at det f�res b�de en aktiv n�ringspolitikk og en �konomisk po� litikk som gir positive resultater. Ranveig Fr�iland (A) [11:23:39]: Det trengst fleire nye arbeidsplassar. Det er for stor arbeidsl�yse i Noreg. N�ringsminister Gabrielsen reiste land og strand rundt og oppmuntra til innovasjon og nyskaping, og vi andre nikka, for det var n�dvendig i ein situasjon der ar� beidsl�ysa auka. S� kom revidert nasjonalbudsjett, og kutta kom akku� rat der som n�ringsministeren hadde sagt at det var n�d� vendig � auka. Vi fekk e�post etter e�post, �g fr� folk i H�gre, der det stod at dei h�pa p� ein fornuftig opposi� sjon som kunne retta opp alle desse kutta som H�gre hadde vore med p�. I dag har Jan Tore Sanner svara det same p� alle sp�rsm�l som har vorte stilte til han, s� eg pr�ver meg p� ein annan vri. Og d� sp�r eg: Meiner representanten Jan Tore Sanner at det ikkje var n�dvendig med dei 200 millionane som dei kutta, at det ikkje var n�dvendig med pengar til nyskaping og innovasjon, for det trongst ikkje i Noreg? Jan Tore Sanner (H) [11:24:59]: Representanten Ranveig Fr�iland b�r ikke v�re i tvil om at jeg mener at helheten i v�rt budsjettforslag er bedre enn helheten i budsjettforslaget med avtalen med Arbeiderpartiet. Jeg er ogs� litt forundret over at man ensidig knytter sp�rsm�let om innovasjon og nyskaping i n�ringslivet til bevilgninger over statsbudsjettet. Vi har nylig lagt frem en plan for innovasjon i Norge, hvor det fremsettes en se� rie forslag for � gj�re Norge til et av verdens mest nyska� pende land. Da er selvsagt satsing p� innovasjon over de offentlige budsjetter ett virkemiddel, men bare ett av sv�rt mange virkemidler. Jeg synes man skal, som jeg ogs� har v�rt inne p� i en del andre innlegg, se hva som n� skjer ute i n�ringslivet, der optimismen er p� vei til� bake. Men samtidig vil jeg gjerne si at vi har jo aldri lagt skjul p� at vi har v�rt �pne for � se p� andre kutteforslag, andre prioriteringer som ville gj�re at vi kunne satset enda mer p� forskning og utvikling og innovasjon. Det har vi v�rt �pne for hele tiden. Men vi har jo ikke f�tt de alternativene p� bordet. Det eneste forslaget som er lagt frem, er kutt i kontantst�tten. Vi mener at det er usosialt � ta fra familier som har basert sin familiesituasjon og �konomi p� at man skal motta kontantst�tte. Det mener vi ville v�re et galt forslag. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. �ystein Djupedal (SV) [11:26:41]: La meg starte med det som i et lengre historisk perspektiv er det eneste som kommer til � bli husket fra dagens debatt og fra da� gens innstilling. Det er at vi endelig f�r p� plass et etisk regelverk for oljefondet. La meg starte med dette, for dette er en historisk beslutning. Det er alts� f�rste gang en stat underkaster sine inves� teringer et etisk regelverk, som betyr at staten har b�de et moralsk og et etisk ansvar for den m�ten man plasserer pengene sine p�. Dette har v�rt mulig fordi stortingsfler� tallet heldigvis, opprinnelig mot Regjeringens vilje, ned� satte et utvalg, Graver�utvalget, som fastslo at det ikke 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3513 bare var mulig, men ogs� �nskelig at staten hadde den ty� pen regelverk for sine investeringer. Det har v�rt en lang kamp, som i dag krones med seier. Det har v�rt masse harselas. Ulike finansministere fra flere partier, ikke minst den sittende finansminister, har harselert over dette og ment at dette var umulig. Men ikke bare var det mu� lig, det var s�gar �nskelig. Det som gjorde at vi fikk til dette, etter denne lange kampen, var at SV avsl�rte at oljefondet investerte i landminer, i et firma i Singapore. Da hadde Norge akku� rat startet den store kampanjen for � f� et internasjonalt forbud mot landminer. Vi hadde gitt fredsprisen til Jody Williams. Vi var sv�rt stolte av at det internasjonale samfunnet endelig hadde f�tt en internasjonal konven� sjon som forb�d et bestialsk og grusomt v�pen som land� miner. S� viste det seg at v�re egne sparepenger var in� vestert i et firma som produserte dette v�penet, som er forbudt etter FNs konvensjon. F�rst da startet sn�ballen s� vidt � rulle, og flere s� at det kanskje var n�dvendig � tenke igjennom dette med etikken en gang til. Det startet alts� en prosess som gjorde at det p� et tidspunkt var mu� lig � f� nedsatt dette utvalget ledet av professor Graver, som fastslo det historiske, nemlig at det var b�de �nske� lig og mulig. Det betyr at for f�rste gang vil det n� kunne v�re mulig � f� en sammenheng mellom det som er Nor� ges utenrikspolitikk, og den m�ten vi h�ndterer v�r store rikdom p�. La meg bare ta ett eksempel: Statsministeren har et prisverdig engasjement mot milit�rdiktaturet i Burma. Han har gjentatte ganger sagt at vi som privatpersoner ikke b�r investere i selskap som investerer penger i noe som underst�tter milit�rregimet i Burma. Samtidig har oljefondet, alts� statens egne penger, investeringer i en rekke selskap som investerer i det samme landet. Denne dobbeltmoralen er det selvf�lgelig over tid ikke mulig � leve med, nemlig at statens penger undergraver det som er offisiell norsk utenrikspolitikk. Dette vil vi etter da� gens vedtak f� en slutt p�. Det betyr at det vil v�re mu� lig, i hvert fall p� noen felt, � f� en sammenheng mellom statens utenrikspolitikk og det som er investeringsporte� f�ljen eller investeringsprofilen i oljefondet. Dette kan p� mange m�ter sette en standard som kan bli historisk, fordi det vil skape en dynamikk innenfor kapitalismen, nemlig en etisk dynamikk som gj�r at ogs� andre etter hvert vil kunne komme inn p� dette. Hvis den norske stat med sine tusen milliarder kroner kan gj�re dette, hvorfor kan da ikke Statoil gj�re det? Hvorfor kan ikke Hydro gj�re det? Hvorfor kan ikke Telenor gj�re det? Hvorfor kan ikke tyske, amerikanske, engelske og danske selskaper gj�re det? Det er jo f�rst n�r de store pengene kommer i bevegelse at dette ut fra en etisk be� traktning blir problematisk i styrerommene i de store multinasjonale selskap som oljefondet har investert i. Vi tror at dagens vedtak p� mange m�ter vil sette standarden for hvordan man om f� �r vil h�ndtere penger i andre norske selskap, og kanskje over tid ogs� i utenlandske selskap, der etikk blir kriteriet for det man velger � gj�re i styrerommet. Faren for � bli tatt med buksene nede av en voksende internasjonal opinion, av en v�ken presse, av politikere eller av NGO�er som kan henge ut firmaet og si: Se her, dette firmaet er det vi investerer sparepen� gene v�re i. Det er det ikke snakk om, disse blodpengene vil vi ikke ha! Det er den dynamikken som vi forh�pent� ligvis har v�rt med p� � starte i dag. Erfaringene viser ogs� at etikk og butikk henger sammen. Det er ingen grunn til � tro at staten vil tape penger p� � ha et etisk regelverk. Men om s� var at staten faktisk tapte penger p� � la v�re � investere i et selskap, s� tror jeg hele det norske folk ville si: Takk -- de blod� pengene vil vi ikke ha! Vi vil ikke ha pensjonspengene v�re og oljepengene v�re investert i selskaper som ikke har en etisk atferd. La meg ogs� si -- det har et komikkens skj�r over seg -- at vi i dag fremmer et forslag om at ogs� tobakk skal inn i dette. Vi har en regjering som har gjort det til en merkesak � kjempe mot tobakk, og som har f�tt Stortingets st�tte i dette. Da er det nesten litt vittig at Kristelig Folkeparti i dag vil stemme imot et forslag om at tobakk skal inng� i det som oljefondet ikke skal inves� tere i. Vi kommer til � f� rett i dette ogs�. SV kommer til � vinne dette. Tobakksindustrien kommer til � v�re ute av dette i l�pet av f� �r. Vi fremmer et forslag om det i dag. Vi vet vi blir nedstemt, og Kristelig Folkeparti blir tatt med buksene nede -- men la det bare v�re. Vi kom� mer tilbake til dette, og de skal f� lov til � rette opp sin synd ved neste korsvei. I revidert budsjett har vi tre hovedprioriteringer. Den ene er kampen mot arbeidsledigheten, den andre er syke� hus�konomien, og den tredje er kommune�konomien. Jeg la merke til at Jan Tore Sanner skr�t veldig i stad av hvor mye bedre det gikk i n�ringslivet, men det m� vel n�rmest kunne betraktes som et sitatfusk n�r han da unnlater � ta med den ene setningen fra SSB, som dreier seg om arbeidsledigheten, der det st�r at �bedringen i ar� beidsmarkedet er meget beskjeden�. Vi kan alts� se for oss at i hele perioden fram til 2007 vil vi ha h�y arbeids� ledighet -- over 100 000. Det betyr at s� lenge man tror at markedet alene skal skape arbeidsplasser, og at man ikke skal ha en aktiv stat, vil man ha en h�y arbeidsledighet. Det vi fra SV �nsker, er at staten skal ta et aktivt ansvar for � bidra til at flere mennesker kan bruke sin arbeids� kraft til gagn for seg selv og til gagn for fellesskapet. Heidi Grande R�ys vil komme tilbake med utfyllende kommentarer om SVs sysselsettingspakke i sitt innlegg. Men perspektivet m� jo hele tiden v�re dette: Det er vi som sitter her, som m� pr�ve � f� ledige hender i arbeid, for det viser seg at markedet alene ikke vil klare det. SV har foresl�tt ca. 1 milliard kr mer til sykehusene. Vi registrerer med tilfredshet at det i budsjettforliket er 0,5 milliarder, men vi er sv�rt overrasket over at bud� sjettpartiene ikke har sett p� dette med balansekravet. Det er nemlig balansekravet som til sjuende og sist vil gj�re at vi ogs� i �r vil f� feriestengte sykehus, og ogs� i �r vil oppleve store nedskj�ringer innenfor sykehussek� toren. Det betyr at sykehusene er p�lagt � dekke inn dette store akkumulerte underskuddet innen 2006, og at man ogs� i �r vil f� akkurat den samme situasjonen som i fjor. Jeg er veldig overrasket over at Arbeiderpartiet ikke har sett dette og akseptert det. Den store gjeldsbyrden helse� 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3514 foretakene har, vil bli et stort problem og vil n�dvendig� vis g� ut over pasientbehandlingen. Vi er ogs� overrasket over at det ikke ligger mer pen� ger til kommunene i dette budsjettet. Og grunnen til det er f�lgende -- gitt den premiss at Stortinget i fjor h�st, da vi vedtok det ordin�re budsjettet, sa at kommunene skul� le ha en skatteinngang som var en del av kommunenes inntekter: Skatteinngangen har blitt vesentlig lavere. Den har faktisk blitt flere milliarder kroner lavere enn det som var forutsatt. Men vi i Stortinget p�legger jo hele tiden kommunene nye oppgaver. Vi p�legger og forventer at kommunene skal l�se oppgavene til beste for befolknin� gen, som vi hele tiden er i dialog med. Derfor er det spe� sielt � legge merke til at det alts� ikke er lagt inn �n krone ekstra til � bygge velferd i norske kommuner, verken i budsjettforliket eller i det opprinnelige forslaget fra Re� gjeringen. Det betyr at resten av dette �ret vil bli meget krevende i norske kommuner. Vi vil igjen st� overfor en situasjon som f�rer til at kommunene vil komme til Stor� tinget til h�sten og si: H�r her, vi har simpelthen ikke penger til alle de lovp�lagte oppgavene som Stortinget ber oss om � ivareta. Alt dette f�r SV til innenfor et strammere budsjett enn det Regjeringen har lagt fram. Det er kanskje litt mor� somt for Regjeringen � registrere det. Vi mener det er riktig � ha en stram finanspolitikk n�, simpelthen fordi det ikke er det private forbruket vi �nsker � stimulere. Vi �nsker � stimulere fellesforbruket -- fellesforbruket som vil bygge velferd. Barnehagekameratene har funnet hverandre igjen i denne innstillingen med en viktig merknad og en p�pe� king til departementet av hva vi forventer at det kommer tilbake med til h�sten. Dessverre har regjeringspartiene n� ramlet av. Regjeringspartiene var jo med p� det store barnehageforliket, om enn motvillig. N� har de klassiske barnehagekameratene g�tt sammen igjen om � gi et p� legg til Regjeringen om � komme tilbake i h�stens bud� sjett med en detaljert gjennomgang av barnehageforliket. Barnehageforliket er en enest�ende suksess, men vi er bare halvveis. Barnehageforliket har gitt ny optimisme innenfor barnehagesektoren. Det gj�r at mange n� har f�tt lavere foreldrebetaling, og vi har f�tt en utbygging i gang, om enn ikke s� raskt som vi hadde h�pet. Dette er derfor beskjeden fra stortingsflertallet til Regjeringen: Vi er n�dt til � komme videre med barnehageutbyggingen. Barnehagereformen er bare halvveis. Vi er ikke i m�l en� n�, og det betyr at statusrapport og nye tiltak eventuelt m� komme i statsbudsjettet til h�sten. Det budsjettforliket som ble inng�tt, var meget be� skjedent, om enn i riktig retning. Det dreier seg jo stort sett om oppretting av usosiale kutt som Regjeringen fore� sl�r. Vi er glad for den retningen budsjettforliket gikk i, men jeg m� nok tillate meg � si at det var sv�rt beskjed� ne greier. Helt til slutt vil jeg ta opp de forslag som SV har i inn� stillingen, enten alene eller sammen med andre. Presidenten: Representanten �ystein Djupedal har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Torstein Rudihagen (A) [11:37:17]: Eg synest Djupe� dal var visjon�r i omtalen av dei etiske retningslinjene for oljefondet, men da budsjettforliket l�g f�re, brukte han uttrykket �sm�tt�, og no var det �beskjedent�. Dersom ein vel � sj� litt positivt p� dette, og samstun� des bruker litt fotballspr�k no i desse EM�tider, f�r eg eit inntrykk av at SV, og for s� vidt �g Framstegspartiet, heiar veldig p� Arbeidarpartiet i kampen mot regjerings� partia. Men forventningane -- og h�pet -- er sannsynlegvis s� store at vi f�r mest kjeft for at sigeren ikkje blei st�rre, i staden for � f� kreditt for alle dei m�la vi undervegs har scora. Vi har oppn�dd ei styrking av Aetat med 4 000 ar� beidsplassar, noko m.a. SV har vore veldig oppteke av i Dokument nr. 8�forslaget om tiltak mot arbeidsl�yse. Vi har styrkt sjukehussektoren med 500 mill. kr, og vi har greidd � reversere mesteparten av kutta p� alt som har med nyskaping, n�ringsutvikling og innovasjon � gjere. Er dette sm�tt, m� eg da sp�rje representanten Djupedal -- eller er det uttrykksforma som kanskje gjer at det blir litt sm�tt? �ystein Djupedal (SV) [11:38:39]: Det er klart at vi har en regjering som ikke har noen ambisjoner p� vegne av fellesskapet. Vi har en regjering som har som hoved� politikk �hands off� og ikke �hands on�. Det er klart at det betyr at ting humper videre. Det forliket Arbeiderpartiet har inng�tt, er et forlik som g�r i riktig retning. Det har vi gitt honn�r for. Men jeg tror nok at det i mine �r p� Stortinget ikke er inng�tt et forlik som er mer beskjedent i �konomisk omfang, og der innholdet stort sett dreier seg om � rette opp de seire� ne som Arbeiderpartiet vant i den ordin�re budsjettbe� handlingen. S� kommer Regjeringen og kutter i det, og s� f�r Arbeiderpartiet dyttet noen av pengene tilbake. �re v�re Arbeiderpartiet for det. Men det er vanskelig � si at dette var noe annet enn puslete, beskjedent eller sm�tt. Men det er klart at jeg registrerer, og det skal Ar� beiderpartiet p� en m�te ha honn�r for, at de n� reviderer et budsjett de selv har g�tt inn for, og de har f�tt en regje� ring som har en grunnleggende annen tiln�rming til fel� lesskapet, til � akseptere noen p�plusninger p� viktige omr�der. Det skal de ha. Men det er klart at denne regje� ringen har en dagsorden som er veldig forskjellig fra det Arbeiderpartiet og SV har. Rudihagen har rett i at vi for� h�pentligvis sammen skulle klart noe langt bedre enn det Arbeiderpartiet har f�tt til sammen med Regjeringen. Svein Fl�tten (H) [11:40:11]: En aktiv stat skal l�se sysselsettingsproblematikken, sier representanten Djupe� dal. Men det er vel fortsatt slik at for � f� f�rre ledige m� det skapes nye arbeidsplasser. Det er det neppe noen uenighet om. Regjeringens politikk g�r nettopp ut p� det, bl.a. ved � gi betydelige skattelettelser til n�ringslivet. Men representanten Djupedal har b�de i saken om skatte� reformen og senere sagt at skattelettelser ikke betyr noe 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3515 for verdiskapingen. Tvert imot, i forslaget til budsjett for det �ret som ligger her, vil man heve skattene med 3,4 milliarder kr. Mitt sp�rsm�l til representanten Djupedal er da, bare for � bli hjulpet p� vei til � forst�: Hvorfor er det bedre for de ledige som trenger nye arbeidsplasser at n�ringsli� vet f�r ytterligere byrder i form av betydelige skatte�k� ninger, slik SV metodisk og regelmessig g�r inn for, enn at skattekostnadene for norsk n�ringsliv reduseres? �ystein Djupedal (SV) [11:41:25]: Representanten Fl�tten kan nok ikke ha lest v�rt alternative budsjett s�r� lig n�ye, for han ville da sett at n�ringslivet f�r lettelser med SV. Vi foresl�r flere omfattende n�ringslivslettelser som bl.a. g�r p� bedre avskrivningsmuligheter og lavere arbeidsgiveravgift. Men vi mener faktisk, og det tror jeg nok store deler av n�ringslivet ogs� vil v�re enig i, at det er mange ram� mevilk�r som er viktigere enn bare skatt alene. Regjerin� gen har et ensporet fokus: Bare vi f�r lav nok skatt, s� er sikkert n�ringslivet forn�yd. Men n�ringslivet blir aldri forn�yd av lav skatt. Historisk viser det seg at de nasjo� ner som har bygd opp en samfunnskontrakt mellom n� ringsliv, stat og borger, er de som har kommet lengst ogs� i � utvikle et robust og godt n�ringsliv. Poenget er at vi er de beste til � understreke akkurat dette. Dette dreier seg om en kontrakt der n�ringslivet selvf�lgelig m� bidra, som vi m� bidra, til � bygge barnehager og skoler -- og alt dette er ting n�ringslivet ogs� f�r igjen. Derfor forbauses vi over at man f.eks. i dette budsjettet foretar kutt p� forskning og kutt p� innovasjon, som er noe av det staten m� bidra med for � f� n�ringslivet til � vokse, og for � f� ledige hender i arbeid. Per Erik Monsen (FrP) [11:42:53]: SV har v�rt flinke til � profilere seg som jernbanepartiet, og v�rt mindre entusiastiske til veibygging. Fremskrittspartiet har en helt annen prioritering, men nok om det. Ogs� i dagens innstilling har SV flere forslag om jern� bane, s�rlig n�r det gjelder godstrafikk. Det er derfor litt overraskende at SV aksepterer den store �kningen i kj�� reveisavgift for Gardermobanen. Prismodellen for Flyto� get viser at den �kningen vil redusere antall reisende med 175 000 pr. �r. �kningen i avgiften g�r langt utover det Jernbaneverket selv har bedt om, og det gis i tillegg tilba� kevirkende kraft. Fremskrittspartiet g�r imot deler av �k� ningen, Senterpartiet g�r imot hele, mens SV aksepterer den. Hvorfor? �ystein Djupedal (SV) [11:44:00]: I tider med stor arbeidsledighet og mange ledige hender er det viktig � bygge ut infrastrukturen i et land. Vi satser massivt p� jernbane. Jernbanen har gjennom mange, mange �r v�rt fors�mt. Det betyr at vi har en jernbane som ikke er god nok eller konkurransedyktig nok, ikke fordi de mange som jobber innenfor jernbanen, ikke �nsker at det skal bli bra, men simpelthen fordi materiellet er for d�rlig, skin� negangen er for d�rlig -- det er rett og slett fors�mmelser gjennom mange �r som gj�r at vi ikke har lyktes med � f� opp jernbanen som et alternativ, for mange, til biltrafikk. I v�rt alternative budsjett finner vi p� ny plass til store investeringer innenfor jernbanesektoren for � bedre in� frastrukturen for dette kollektivmiddelet, og ogs� for � f� ledige hender i arbeid. Vi har alts� over 10 000 ledige bygg� og anleggsarbeidere i Norge som bare st�r der og lurer p�: Hvorfor i himmelens navn kan ikke bare noen gi meg en jobb? Det er det vi pr�ver � gj�re. Det betyr at dette har v�rt v�rt fokus. Vi har h�rt hva de fra Flytoget sier, at dette sannsynligvis vil f�re til 10 kr i �kt billett� pris. Vi mener at det hadde v�rt en riktigere satsing in� nenfor jernbanesektoren � satse p� � bygge ut infrastruk� turen enn � g� p� billettprisen p� Flytoget. Bj�rg T�rresdal (KrF) [11:45:11]: N� er det s�nn at SV er grunnleggende uenig i kontantst�tten og derfor foresl�r � fjerne kontantst�tten over natten, fra 1. august. SV vet veldig godt at blant kontantst�ttemottakerne er det studenter, det er aleneforeldre, det er familier med en annen bakgrunn, som kommer fra andre land, det er lav� inntektsgrupper i fleng. Vi vet at kontantst�tten virker sosialt utjevnende. Det vet SV ogs�. Like fullt foresl�r de fra den ene m�neden til den andre � ikke ta hundrelapper, men � ta tusenlapper fra disse sm�barnsfamiliene. Det � ta over 3 500 kr i m�neden fra en familie er mye mer dra� matisk enn � ta noen hundrelapper p� et egenandelskort. Er det s�nn at SV uten � blunke kan ta fra disse grup� pene, fordi SV er prinsipielt uenig i innretningen p� st�t� ten? Og er det s�nn at det er mye viktigere � hjelpe sm� barnsfamiliene, uansett om de har lav eller h�y inntekt, n�r det gjelder barnehage, enn � hjelpe dem som har en stram �konomi og sm� barn, og som velger kontantst�t� te? Er det s�nn at SV vil hjelpe bare p� sine egne premis� ser? �ystein Djupedal (SV) [11:46:32]: Jeg er lei meg for at regjeringspartiene i denne innstillingen har valgt ikke � v�re med p� den storstilte satsingen p� barnehager som SV tok initiativet til. Etter omfattende forhandlinger i fjor ble de med, heldigvis, s� det betyr at det i utgangs� punktet var et enstemmig storting som stod bak satsingen p� barnehager. N� hopper Regjeringen av, og det er jeg lei meg for. Det betyr at dette nok en gang vil v�re Stor� tingets reform, og at det er Stortinget som s�rger for den� ne storstilte satsingen p� barnehager som SV har satset p�. Det er v�r hovedprioritet. Og det b�r ikke overraske noen at SV er imot kontantst�tten. All erfaring med kon� tantst�tten tilsier at de m�l som man hadde satt seg, ikke er oppn�dd, nemlig mer likestilt samv�r med barna ved at en av foreldrene da skulle f� mulighet og �konomi til � v�re hjemme. Vi er imot kontantst�tten, vi mener at den skal avvik� les. I dette reviderte budsjettet foresl�r vi p� nytt -- som vi har foresl�tt en rekke ganger f�r, og som ogs� Ar� beiderpartiet foresl�r -- at disse pengene skal g� til andre deler av budsjettet enn til kontantst�tte. Det betyr at vi �nsker � g� videre p� den veien, som stortingsflertallet har g�tt inn for, og som Regjeringen var med p�: Det vi 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3516 har bruk for n� framover, er � bygge ut barnehageplasser til alle som har bruk for det, til en overkommelig pris. Morten Lund (Sp) [11:48:02]: I 2003 ble 667 mill. kr i gaver til frivillige organisasjoner trukket fra p� 373 000 selvangivelser. Det er en stor �kning fra de 10 mill. kr som ble gitt med den gamle grensen for fradrag. Det viser at skatteincentiv virker. Senterpartiet var positive til den utvidelsen, SV var negative. I l�pet av 2003 fikk langt flere organisasjoner godkjennelse til � ta imot slike gaver, bl.a. kan alle idrettslag og alle musikkorps n� f� slike gaver. N� st�r kampen om � f� godkjent gaver med skattefra� drag til lokale lag uten landsomfattende overbygninger, og Regjeringen vil begrense utvidelsen til lag med reli� gion og livssyn som arbeidsfelt. Senterpartiet foresl�r � fjerne denne begrensningen. Hvorfor vil ikke SV bidra til at de som driver frivillig arbeid p� lokalplanet, skal f� det litt lettere? �ystein Djupedal (SV) [11:49:16]: I likhet med sv�rt mange hjelper jeg -- og min familie -- mange lag og organisasjoner gjennom frivillige bidrag. Dette gj�r jeg fordi jeg synes det er verdifullt, og fordi de gj�r et verdi� fullt arbeid som jeg �nsker � st�tte. Jeg synes det er posi� tivt at man bidrar til lag og organisasjoner osv. man �ns� ker � gi penger til, men jeg har egentlig aldri forst�tt hvorfor staten skal sponse eller subsidiere det. Det at man �nsker � bidra p� dugnad eller v�re med p� idretts� laget eller gi penger til Amnesty, er jo enest�ende. Men denne koblingen, at dette med � gi penger skal v�re skat� temotivert -- som ordningen i utgangspunktet er -- at det skal ligge skattemotivasjon i bunnen, har jeg vanskelig for � forst� og vanskelig for � akseptere. � bruke penger p� frivillige organisasjoner er veldig bra. Denne posten har SV f�tt �kt betydelig gjennom endring av tippen�kkeltilskuddet, noe som gj�r at frivilli� ge lag og organisasjoner n� f�r en helt annen mulighet til �konomisk st�tte enn f�r. Dette er en objektiv m�te � til� dele penger p�. Skattemodellen vil f�re til en total skjev� fordeling n�r det gjelder hvem som faktisk mottar pen� ger, og hvem som ikke mottar penger, alt etter hvem som er flinkest til � samle inn. Og jeg tror ogs� Morten Lund vil v�re enig i at det ikke er kriteriet for hvem som skal f� dette. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ingebrigt S. S�rfonn (KrF) [11:50:48]: N�r revi� dert nasjonalbudsjett i dag vert vedteke, legg me bak oss end� ein etappe i ut�vinga av regjeringa Bondevik II sin �konomiske politikk. Hovudf�ringa i Regjeringa sitt forslag til revidert var kamp for arbeidsplassar og styrking av velferdstilbodet, s�rleg innanfor helsesektoren. Gjennom ein ryddig avta� le med Arbeidarpartiet vert desse hovudf�ringane stad� festa og kan setjast ut i livet. Uttrykket eller namnet revidert nasjonalbudsjett er vel ikkje det som reint umiddelbart vekkjer dei sterke ova� sjonane. Revidert nasjonalbudsjett skal f�rst og fremst vera n�dvendige justeringar i det vedtekne budsjettet. Det hindrar likevel ikkje at dei vedtaka som vert gjorde i revidert, er viktige for mange enkeltmenneske, grupper og bedrifter. Den store utgiftsveksten i trygdeordningane har gjort behandlinga av revidert ekstra utfordrande. Likevel er det funne plass til viktige prioriteringar. Helsesektoren og rusomsorga er styrkt. Politiet har f�tt over 100 mill. friske kroner. I Kristeleg Folkeparti gler me oss over at ordninga med g�vefr�drag vert utvida, slik at trussamfunn utan nasjonalt omfang og tilsvarande ikkje� religi�se livssynsorganisasjonar kjem inn under ordnin� ga. Eit av dei fremste m�la til Regjeringa er at den �kono� miske politikken skal leggja grunnlaget for ny vekst, for gjennom dette � ta vare p� eksisterande arbeidsplassar og skapa nye. Dette er m.a. gjort gjennom budsjett som har lagt grunnlag for b�de l�gare rente og redusert kronekurs. Behandlinga av revidert nasjonalbudsjett i dag er eit nytt steg for � vidaref�ra det som alt er oppn�dd gjennom denne politiske linja. Me ser no at fleire delar av n�ringslivet rapporterer om optimisme og �nskjer � tilsetja fleire. Arbeidsl�ysa ser ut til � verta nesten ein halv prosent l�gare enn det som vart lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2004. Tid� legare erfaringar viser at i starten p� ein oppgangskon� junktur er n�ringslivet varsamt med � tilsetja folk. Men etter kvart som oppgangskonjunkturen festar seg, aukar sysselsetjingsveksten. Kristeleg Folkeparti er glad for at me fann fram til gode l�ysingar saman med Arbeidarpartiet. Avtalen med Arbeidarpartiet var ryddig, og har skapt ro i �konomien -- ryddig fordi ogs� budsjettet for 2004 er gjort opp ved ein avtale med Arbeidarpartiet, og ro fordi dette gjev vik� tige signal om stabilitet i den �konomiske politikken. Teikneseriar kan av og til gje treffande skr�blikk p� li� vet. I serien �Tommy og Tigeren� seier Tommy at �et godt kompromiss gj�r alle like misforn�yde�. Sj�lv om det er godt sagt og nok har sanningsgehalt ogs� her p� huset, vil eg med tyngd hevda at avtalen om revidert na� sjonalbudsjett mellom regjeringspartia og Arbeidarparti� et er ein godt balansert avtale. Det er ein avtale som tek vare p� heilskapen i �konomien, samstundes som han inneheld viktige einskildtiltak innan sysselsetjing, helse, forsking og fornying. Statens petroleumsfond er, og vil vera, ein viktig del av finansieringa av den norske velferdsstaten. Ved utgan� gen av �ret er st�rrelsen p� fondet om lag 1 000 milliardar kr -- og me veit at fondet vil veksa ytter� legare i �ra som kjem. Petroleumsfondet er stort ogs� i internasjonal samanheng. Det f�rer med seg eit s�rleg ansvar n�r det gjeld forvalting. Plasseringa av fondsmid� lane i utlandet kan medverka til haldningar og handlingar som b�de moralsk og etisk er forkastelege, eller for � seia det p� ein meir folkeleg m�te: Me kan risikera at v�r vel� ferd vert ein del av andre si ulukke. Derfor er det sv�rt Trykt 1/6 2004 Forhandlinger i Stortinget nr. 234 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3517 (S�rfonn) viktig at Regjeringa no innf�rer etiske retningslinjer for Petroleumsfondet. Dette er einest�ande i verdssaman� heng. Gjennom filtrering, uttrekksmekanismar og ei� garskapsut�ving vert det �g gjeve effektive verkt�y for � oppfylla dei etiske retningslinjene. Etiske retningslinjer for Petroleumsfondet er ein viktig siger for alle som er opptekne av solidarisk forvalting og ei meir rettferdig verd. Det f�religgjande forslaget til revidert nasjonalbud� sjett for 2004 er ei vidaref�ring av Regjeringa sin �kono� miske politikk for arbeidsplassar, for velferd og for for� nying. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ranveig Fr�iland (A) [11:55:45]: Kristeleg Folke� parti var lukkelege i haust d� regjeringspartia inngjekk budsjettavtale med Arbeidarpartiet, fordi det d� vart meir pengar til verdiskaping, til � f� fleire folk i arbeid, til hel� se -- og s� hindra det ein del usosiale kutt. S� kom revi� dert budsjett, og finansministeren og Regjeringa kutta akkurat p� desse omr�da som vi fekk fleirtal for i lag med Kristeleg Folkeparti i haust. Jan Tore Sanner bekrefta nettopp at det var ei vilja ut� vikling � kutta i desse postane. Men ved hjelp av den av� talen som Arbeidarpartiet og regjeringspartia har inng�tt no i v�r, klarar vi � retta opp igjen desse skeivheitene n�r det gjeld verdiskaping, arbeid og helse, noko som er heilt n�dvendig. Eg f�lte nok at Kristeleg Folkeparti og S�r� fonn var forn�gde med dette, og eg h�yrer her at det er ulike vurderingar i Regjeringa og regjeringspartia av om desse tinga er viktige. Men er det slik at revidert budsjett har vorte betre og Kristeleg Folkeparti lukkelegare etter dette forliket? K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre� sidentplassen. Ingebrigt S. S�rfonn (KrF) [11:57:08]: M�let p� lukke er det ikkje alltid s� godt � ha tydelege parametrar p�, men i Kristeleg Folkeparti er me sv�rt n�gde med at me har f�tt ein budsjettavtale som gjer at Regjeringa sin politikk for nyskaping, innovasjon, arbeidsplassar og gode velferdstilbod kan vidaref�rast. Ei sjansesegling ved s�kalla slal�mk�yring i Stortinget i samband med re� vidert nasjonalbudsjett ville ha skapt ei heilt anna uvisse. Sett p� denne bakgrunnen er me lukkelege. S� vil eg igjen presisera at det ikkje er grunnlag for � hevda at l�yvingane til forsking og utvikling osv. har g�tt ned. Me ligg veldig h�gt. Me er omtrent p� opptrap� pingsplanen. Me har i regjeringsperioden v�r auka dette med milliardbel�p, i tillegg til at SkatteFUNN�ordninga er s�rs vellukka. Gjermund Hages�ter (FrP) [11:58:24]: Represen� tanten S�rfonn snakkar ivrig om dei gode l�ysingane, som han seier, som regjeringspartia og Arbeidarpartiet har kome fram til. Eg vil peika p� ei av desse l�ysingane som dei har kome fram til, ein auke i rettsgebyret fr� 740 kr til 845 kr. Det er alts� ein auke p� 14 pst. Dette vil ogs� gi nesten 100 mill. kr meir til staten. D� er det interessant � sj� p� kven som m� betale denne rekninga. Faktum er at ein veldig stor del av denne rekninga blir betalt av dei som har �konomiske vanskar. Dersom f.eks. eit penge� krav p� 5 500 kr f�rer til eit tvangssal, vil dette medf�re at staten no tek seg betalt for ca. 16 000 kr -- alts� ein auke p� 2 000 kr, som blir ei ekstra belasting for dei som har d�rleg r�d. D� er mitt sp�rsm�l: Synest representanten S�rfonn det er greitt at det er Fattig�Noreg som betaler rekninga for salderinga av nasjonalbudsjettet? Ingebrigt S. S�rfonn (KrF) [11:59:42]: Det er ikkje rett at det er Fattig�Noreg som betalar rekninga, for ikkje noka regjering har gjort s� mykje for � kjempa mot fat� tigdom, b�de heime og ute, som nettopp v�r regjering. N�r Regjeringa f�resl�r ein auke i m.a. rettsgebyret, har det samanheng med at ein skal skaffa inndekning for ulike velferdstiltak og andre gode som m� finna si l�y� sing i budsjettet. Her m� eg berre innsj� at regjeringspar� tia, inklusiv Kristeleg Folkeparti, og Framstegspartiet er grunnleggjande usamde. Framstegspartiet l�yser alle problema med � bruka meir pengar fr� oljefondet osv., medan me har ei heilt anna tiln�rming til dette. Me mei� ner og har �g faglege belegg for at det ville f�ra til at �konomien v�r ville bli �ydelagd, skadelidande. Derfor m� me fr� tid til anna gripa til avgiftsauke. �ystein Djupedal (SV) [12:01:01]: Kristelig Folke� partis forhold til etiske retningslinjer for oljefondet har v�rt en studie i dobbeltkommunikasjon gjennom mange �r. De var alts� imot i den innstillingen der finanskomite� en vedtok at det skulle opprettes. S� snudde man i salen, �penbart fordi det var for pinlig, men man hadde jo ikke snudd hvis det ikke allerede var flertall i utgangspunktet. Det var mange anledninger tidligere til � pr�ve � v�re med p� dette, men de valgte � ikke v�re med, sannsyn� ligvis litt motstrebende, fordi det var H�yre som hadde makten, og som bestemte at det fikk de ikke lov til � v�re med p�. Men i dag f�r vi heldigvis vedtatt denne ty� pen etisk regelverk. Det som da er interessant � legge merke til, er at man velger � ikke v�re med p� � inkludere tobakk i dette -- to� bakk, som Kristelig Folkeparti har hatt som sin merkefi� ende, som de har brukt s� mye krefter p� -- de har s�gar f�tt Stortinget til � vedta den mest vidtrekkende r�ykelov i verden. Likevel kan man fremdeles mene at det er greit at vi investerer over 4 milliarder norske kroner i de store internasjonale tobakkselskapene, som det er sv�rt enkelt � trekke seg ut av, sv�rt enkelt � administrere. Kristelig Folkeparti velger alts� nok en gang � ha den samme dob� beltmoralske holdning til dette som man har hatt fra dag �n. Ingebrigt S. S�rfonn (KrF) [12:02:18]: Det er bety� deleg empirisk belegg for at n�r nokon har jobba fram ei 234 S 2003--2004 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3518 god l�ysing, melder det seg mange p� banen etterp� for � ta �ra for det som har skjedd, utan at dei har medverka s� synderleg mykje og teke ansvar. �ystein Djupedal og SV er ikkje noko unntak i s� m�te, snarare tvert om. N�r det gjeld etiske retningslinjer for Petroleumsfon� det og tobakk, veit representanten Djupedal at Bondevik I�regjeringa hadde eit forslag om dette der regjeringspar� tia og SV stod i lag og vart nedstemde i Stortinget. Gra� ver�utvalet har vurdert tobakk i h�ve til dei etiske ret� ningslinjene. Dei har vurdert for og imot og har konklu� dert med at dei i denne omgang ikkje ville f�resl� det. Dette har Regjeringa f�lgt opp. Men med dei mekanis� mane som ligg i b�de uttrekk og filtrering osv., er det ik� kje noko i vegen for at ei uetisk, umoralsk investering i tobakksindustri �g fell innafor der, anten det er filtrering eller uttrekk. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:03:42]: Det er eit prek�rt behov for eit betre vedlikehald av mange kyr� kjer. Kommunane har ansvaret, og det vekte stor undring d� kommunane fekk eit rundskriv med p�minning om akkurat det. Det er ikkje mangel p� kunnskap og vilje, det er mangel p� midlar som gjer at situasjonen er slik. Senterpartiet f�resl�r i denne innstillinga ei l�neord� ning til oppussing av kyrkjebygg, i fyrste omgang p� 500 mill. kr, etter same modell som l�neordninga for skulebygg som ein s� langt har positive erfaringar med. Enkelte i Kristeleg Folkeparti har teke til orde for � riva kyrkjer. Er det den generelle holdninga i Kristeleg Folkeparti? Eller er det slik at dei skuvar dette sp�rsm� let f�re seg, slik som statsr�den gjer no for tida? Kan Kristeleg Folkeparti tenkja seg � f�lgja opp eit forslag om ei l�neordning for � f� noko gjort og sikra eit betre vedlikehald? Ingebrigt S. S�rfonn (KrF) [12:04:54]: Represen� tanten Meltveit Kleppa peikar p� ei veldig aktuell pro� blemstilling, som mange har n�r inn p� livet. Det finst nok ikkje enkle l�ysingar p� dette. Ei l�neordning kan vera �i l�ysing. Eg oppfatta det som eit fors�k p� � vera morosam og ikkje seri�s, d� nokon snakka om � riva kyrkjer. Eg hug� sar den debatten, og det er vel ei litt romsleg fortolking, for � seia det slik, av det som vart sagt. Realiteten er at me ikkje har for mange kyrkjer, men plasseringane kan nok diskuterast, kvar dei kyrkjene ligg. Korleis ein skal ta vare p� kyrkjene, som b�de er kul� turskattar og gudshus, og halda dei ved like p� ein for� svarleg m�te, er ei utfordring som Regjeringa og statsr� den heilt klart kjem til � sj� n�rmare p�. Men eg kan ik� kje her og no seia at dette skal l�ysast p� den eller den m�ten. Karl Eirik Schj�tt�Pedersen (A) [12:06:09]: Revi� dert nasjonalbudsjett er ogs� et forspill til neste �rs bud� sjett. Arbeiderpartiet har allerede gjort klart at vi vil bedre skoletilbudet, bygge ut eldreomsorgen og styrke helsetje� nesten. Derfor vil vi styrke kommunesektorens �konomi. Regjeringen varsler det motsatte. De velger det motsatte, et opplegg som vil gi d�rligere skoletilbud og d�rligere eldreomsorg. Regjeringen velger skattelette istedenfor velferd. Mener representanten S�rfonn det er rimelig at Regje� ringen bevisst legger opp til � svekke velferdstilbudet p� disse omr�dene og la skolebarn og eldre betale for skatte� lettelsene? Eller er han enig med sitt partis fylkesleder i Troms, Gerd Kristiansen, som sier: �Det moralsk riktige m� v�re � kutte ut de forslage� ne som s�ker � tilfredsstille de private lommeb�kene. Bygg heller opp de offentlige velferdsgodene�. Hva mener S�rfonn? Ingebrigt S. S�rfonn (KrF) [12:07:18]: Nei, sj�lv� sagt legg ikkje v�r regjering opp til � svekkja velferdstil� bodet, og all politisk handling viser det motsette. Nettopp derfor har kommunesektoren under v�r regjering f�tt ei betydeleg styrking. Me veit at for inneverande �r svikta skatteanslaget, men samtidig veit me at anslaget for pris� veksten for kommunal tenesteyting, den s�kalla deflato� ren, er redusert med � prosentpoeng til 3 pst., som ei f�l� gje av l�gare l�nsvekst i 2004. Me veit �g at den ansl�tte inntektstveksten for kommunesektoren i 2004 vert den h�gaste sidan 1997, som ei f�lgje av gode opplegg gjen� nom budsjettbehandlingane. Sj�lv om me ser at kommunesektoren har behov for ytterlegare midlar, er det ikkje grunnlag for � seia at ein ikkje har ytt noko til denne sektoren. Snarare tvert imot, inga regjering har gjort meir for kommunesektoren enn v�r. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Morten Lund (Sp) [12:08:54]: Landet trenger en ny, n�ringslivsvennlig flertallsregjering. Fylkesordf�rer Bergsaker i Rogaland representerer H�yre. If�lge Stavanger Aftenblad filleristet han Regje� ringens kraftige innovasjonskutt i fylkestinget. Han sier at �regjeringens forslag kan minne om et kortsiktig be� hov for budsjettinndekning som l�ses p� bekostning av det vi skal leve av i ti�rene som ligger foran oss�. En treffende beskrivelse som sammenfatter sv�rt mange bekymrede innspill til finanskomiteen! Slik har det v�rt hele tiden under denne regjeringen. Den passive og n�ringsfiendtlige �konomiske politikken har en prislapp som etter hvert blir sv�rt tydelig. I denne omgangen er den �kt med 4,5 milliarder kr i form av �kt trygdeutgift og skattesvikt. Enn om de milliardene kunne v�rt brukt aktivt for � f� folk i varig og verdiskapende arbeid. Det er sl�sing ikke � f�lge en slik linje! Hvor stor m� regningen bli f�r Regjeringen l�rer? Senterpartiets budsjettopplegg for 2004 ville gitt grunnlag for 17 000 �rsverk i �kt sysselsetting, 6 000 �rs� verk innenfor skole og omsorg, 1 000 i vegsektoren, 4 000 i bygg og anlegg og 6 000 i privat sektor for �vrig. Vi brukte 3,7 milliarder kr utover Regjeringens budsjett� balanse. Fordi Regjeringen nekter � f�lge en slik syssel� settingslinje, p�ser den n� p� med 4,5 milliarder oljekro� 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3519 ner for � dekke tap, pluss at egenandeler og gebyrer �kes og viktige bevilgninger kuttes. Budsjettpartnerne har blitt enige om at situasjonen krever at det brukes ytterligere 700 oljemillioner, totalt 5,2 milliarder kr mer enn det som var det absolutt maksimale for fem m�neder siden -- 1,5 milliarder kr mer enn Senterpartiets balanse, som ble kalt for totalt uansvarlig. Hvor er de ul�ste oppgavene og mulighetene for verdiskaping som kan gi folk arbeid fort? Hvilke tap kan vi oppleve hvis vi ikke f�r en aktiv n�ringspolitikk? Senterpartiet har tenkt etter de linjer ogs� i dette bud� sjettforslaget. Vi har ikke glemt vinterens debatt om kir� ker som forfaller, og vil ha en l�neordning tilsvarende den vi har for skolebygg. Vi ser at kommunesektoren har et sv�rt gap mellom oppgaver og �konomi. Gapet er �kt p� grunn av skatte� svikten. Vi vil bevilge 700 mill. kr for � kompensere det tapet. Med Regjeringens opplegg for sektoren kan mange med jobb i skole og eldreomsorg m�tte sies opp. I forhold til Regjeringens forslag �ker Senterpartiet satsingen p� forskning, n�ringsutvikling og tiltaksar� beidsplasser med 1 680 mill. kr. Dette er 1,3 mil� liarder kr mer enn i den inng�tte avtalen. Vi bruker 580 mill. kr p� veginvesteringer og 500 mill. kr til en dis� triktsrettet l�neordning. SND bidrog til � skape fem nye arbeidsplasser for hver million de fikk. I v�r n�ringssatsing inng�r ogs� en reduksjon i bedrif� tenes gebyr til Mattilsynet med 100 mill. kr. Det er me� ningsl�st at vi skal v�re p� Europa�toppen i slike gebyr. Vi hadde ventet � f� st�tte til dette fra bl.a. Arbeiderparti� et. I bladet Kj�ttbransjen fra i vinter siteres partiets n� ringspolitiske talskvinne Aud Gaundal: �Jeg h�per og tror at behandlingen av revidert na� sjonalbudsjett i mai vil bidra til en tilbakef�ring av de rundt 100 mill. kr som denne bransjen mistet i forbin� delse med budsjettforliket i fjor.� Som kjent har Arbeiderpartiet v�rt med p� de to aktu� elle budsjettavtalene. Permitteringsreglene m� v�re mer langsiktige enn seks m�neder. Vi vil ha 42 ukers periode og tre dagers l�nnsplikt som permanent ordning. Senterpartiet plusser p� 1 milliard kr til helseforetake� ne og opptreningssentrene, slik et stort flertall lovet den dagen revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram. Det var faktisk et krav fra hele opposisjonen den dagen. Veksten i norsk �konomi er n� like stor som i sen� trumsregjeringens glanstid. Men veksten er forbruksdre� vet og gir f� nye jobber. Statistikken viser reduserte in� vesteringer i n�ringslivet. Husholdningenes kj�pekraft �ker mye: pluss 7 milliarder kr p� grunn av lavere rente og 110 milliarder kr p� grunn av �kte l�n det siste �ret. Salget av biler er rekordstort. Prisene p� boliger og hytter er rekordh�ge. Det offentlige har s� d�rlig r�d at Regje� ringen kutter i bevilgningene til sikkerhetsoppl�ring for fiskere og til � markedsf�re norske reiselivsm�l i utlan� det. Det er fordi dens hovedm�l er � gi enda mer privat kj�pekraft gjennom skattelette. Senterpartiet mener at dette er en politikk som raskt vil bygge ned norsk pro� duksjon og gi oss en permanent h�gere ledighet. Mulig� hetene til � utvikle nye arbeidsplasser blir d�rligere. Den� ne politikken sikrer ikke det vi skal leve av i de neste ti� �rene. Det er ikke p� dette viset framtidens pensjoner sik� res best! Jeg skal herved f� sette fram Senterpartiet forslag. Jeg ber ogs� om � f� rette opp en feil i Innst. S. nr. 250. P� side 232 spalte to nederst skal Senterpartiet ut av merknadens �tte siste linjer, men v�re med p� forslaget p� neste side. Det handler om Tausambandet i Rogaland. Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt opp de forslag han selv refererte. Korrigeringen i innstillingen er hermed registrert. Det blir replikkordskifte. Tore Nordtun (A) [12:14:29]: Jeg lyttet med inter� esse til Morten Lunds innlegg og beskrivelsen av Senter� partiets budsjett, for det budsjettet er ganske ekspansivt. Men jeg legger merke til visse merknader som Morten Lund har skrevet i innstillingen. Senterpartiet frykter at et lavt renteniv� ser ut til � bli videref�rt, og det kan f�re til, skriver Senterpartiet, en sterk stimulans i norsk �ko� nomi. Det synes jeg ikke samsvarer med det Morten Lund sa i sitt innlegg. Det st�r videre i komitemerknaden fra Senterpartiets side at det norske arbeidsmarkedet vi� ser tegn p� hysterese�effekter. Det er en betegnelse jeg m� ha en dypere forklaring p�. Menes det at det er hyste� rese�effekter Senterpartiet legger inn i sitt budsjett n� n�r de skal �ke det med s� mange arbeidsplasser som de reg� ner med? Morten Lund (Sp) [12:15:56]: Arbeiderpartiets be� kymring for ekspansiviteten i v�rt budsjett, er jeg litt lei meg for. Det er synd at vi ikke kunne bli enige om at vi akkurat n�, disse �rene etter at den nye regjeringen greide � kj�re n�ringslivet i Norge n�rmest i gr�fta, over of� fentlige budsjetter skulle kunne bidra med noen milliar� der mer og med tro p� det � stimulere og hjelpe dem som kan skape nye arbeidsplasser med statlig st�tte, slik at SND, eller Innovasjon Norge, som det n� heter, kan si ja i stedet for nei. Det hjelper litt, det som Arbeiderpartiet har gjort, men det hjelper ikke nok, og det har vi n� etter hvert erfaring for. Det lave renteniv�et har ikke f�tt bedriftene i Norge til � investere mer. Investeringene har g�tt dramatisk ned i 2002 og 2003, og enn� har de ikke begynt � vokse. Det burde vi v�re bekymret for. Det trengs noe mer enn en ekspansiv pengepolitikk for � f� maskineriet i gang igjen. Det ser vi. Per Erik Monsen (FrP) [12:17:25]: Representan� ten Lund sa noe interessant i begynnelsen av sitt innlegg. Han sa at Norge trenger en ny og mer n�ringsvennlig re� gjering. N� er det jo et regjeringsalternativ som har st�tt fram i det siste. Mitt sp�rsm�l er: Hvordan ser representanten Lund for seg at en regjering med et sterkt SV vil v�re i stand til � f�re en mer n�ringsvennlig politikk, og p� hvilke omr�der ser han da for seg forbedringer? 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3520 Morten Lund (Sp) [12:18:19]: En ny n�ringslivs� vennlig flertallsregjering med et sterkt senterparti vil v�re en betydelig forbedring i forhold til i dag. N�r vi m�ter n�ringslivet med deres henstillinger om � gj�re noe f.eks. med permitteringsloven, er ikke SV og Senter� partiet uenig med dem i det. N�r det �nskes betydelig styrking p� samferdsel, enten det er i forbindelse med transportplanen eller det enkelte �rs budsjett, er det ikke SV og Senterpartiet som holder igjen. Det er det Regje� ringen som har gjort. N�r det s� gjelder � rette opp skavankene etter det re� viderte nasjonalbudsjettet n� for Innovasjon Norge, er det jo ikke Senterpartiet og SV som er problemet for � f� rettet opp det. Vi har plusset p� betydelige bel�p i for� hold til det, p� toppen av de kuttene som er tatt. Jeg tror det ikke skulle v�re den minste kunst � v�re bedre i forhold til norsk n�ringsliv enn den regjeringen vi har i dag. Erfaringene fra 2002 og 2003 skremmer. Olav Gunnar Ballo (SV) [12:19:42]: Jeg vil f�rst oppklare en �penbar misforst�else. Jeg oppfattet det slik at representanten Monsen mente at det var SV som skulle v�re sterk i den nye regjeringen! S� til sp�rsm�let. Jeg registrerer at Senterpartiet fore� sl�r 1 milliard kr mer til sykehusene, som for s� vidt er den samme summen som SV �nsker � styrke helseforeta� kene med. Men jeg ser at presisjonsniv�et med hensyn til styrking ikke er spesielt h�yt. Man vil ha det inn i de ge� nerelle rammene. N� har vi hatt et l�nnsoppgj�r innenfor sykehussekto� ren der vi ser at enkeltgrupper, alts� enkeltleger, har f�tt en l�nnsvekst p� mer enn 100 000 kr p� et �r. Ser Senter� partiet behov for � legge skarpere f�ringer med hensyn til l�nnsforhandlingene i helseforetakene, slik at man hind� rer at p�plusninger og �kte bevilgninger fra Stortinget bare g�r med til en l�nnsfest i helseforetakene, i stedet for at det brukes m�lrettet innenfor omr�der som f.eks. psykiatri og rusomsorg, der man kunne ha oppn�dd mer p� disse omr�dene hvor man i dag st�r for svakt. Morten Lund (Sp) [12:21:05]: Det trengs st�rre inn� tekter til helseforetakene. Det tror jeg vi b�r bli enige om alle i hop n�r vi ser underskuddstallene fra 2003 som har kommet p� bordet. Det monner ikke med 1 milliard kr ekstra heller, og vi har tidligere framsatt forslag om � slette gjelden de drog med seg fra tidligere. I tillegg skulle vi selvf�lgelig ha �nsket at Stortinget kunne ha lagt strenge f�ringer p� l�nnsveksten. Vi har i dag lagt et forslag p� bordet som vil gj�re noe med pen� sjonsavtalene og sette begrensninger p� pensjonsavtale� ne f�rst og fremst i helseforetakene. Folk er fortvilt n�r de ser hva som har skjedd p� disse f� �rene. Men fordi helseforetakene ble fristilte helseforetak, mot v�re stemmer, er det kanskje begrenset hvilke muligheter en egentlig har. Men vi inviterer i dag Stortinget til � ta fatt i akkurat dette punktet. La oss begrense pensjonene som direkt�rene i helseforetakene kan f�, til 8G. Ingen skal kunne f� mer i offentlige pensjoner i Norge, er v�rt forslag. Dagrun Eriksen (KrF) [12:22:28]: Senterpartiet har n� meldt seg p� i skyggeregjeringen, eller skal vi si sp�� kelsesregjeringen, til Jens Stoltenberg, og vi ser hvordan partiene SV og Senterpartiet ivrer etter � komme n�r� mest Jens, mens Arbeiderpartiet ikke helt har vent seg til at de kanskje ikke lenger er alene om � v�re konge p� haugen. En slik regjering, om de skulle klare � f� flertall her i salen, vil ta bort kontantst�tten og redusere st�tten til fri� skoler. B�de Giske, Djupedal og Stoltenberg har ganske klart gitt beskjed om at den ordningen som s� mange be� nytter seg av, skal vekk. Vi ser ogs� at Senterpartiet n� har begynt � snevre inn kontantst�tten ved at bare de som er hjemme med barna, skal nyte godt av ordningen. Er man eksempelvis student og kan passe barna selv, skal man miste et viktig �konomisk supplement. Dette minner nok mer om en sosialismens �vi vil bestemme alt for deg�, og er ikke en tillit til at foreldre ordner sin hverdag slik den passer deres liv best. Er dette en ny linje fra Sen� terpartiet? Tar de bort fleksibilitet og mangfold og blir med i en sosialistisk regjering? Morten Lund (Sp) [12:23:57]: Etter at norske velge� re i ganske lang tid har hatt mindretallsregjeringer og sett hva slags tap det f�rer med seg, tror jeg at det etter valget blir vanskelig � unng� at vi f�r en flertallsregjering. Det h�per jeg inderlig at vi f�r, og at noen vil ta ansvar for � sitte i en slik regjering. Senterpartiet �nsker det. Senterpartiet vil v�re med hvis vi blir sterke nok og f�r gjennomslag nok i den politiske plattformen som skal legges. Da m� ogs� de andre vise vilje til det. Hva poli� tikken blir p� det enkelte omr�det, er ikke s� godt � si. Hvis vi tenker tilbake til forrige valgkamp og ser p� det som var Kristelig Folkepartis standpunkt i diverse saker f�r valget, og det som ble st�ende i Sem�erkl�ringen, ser vi at det kan skje forandringer. Jeg h�per at Senterpartiet ikke forandrer sine politiske standpunkt s� mye som det Kristelig Folkeparti har gjort i denne perioden. Vi har mange ganger v�rt fortvilet over det, men vi h�per at Kristelig Folkeparti ogs� kan forandre seg tilbake til det de var da vi skrev merknader til langtidsprogrammet f�r forrige valg. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. May Britt Vihovde (V) [12:25:22]: For Venstre har det viktigaste ved revideringa av budsjettet for 2004 vore � sikra den utviklinga vi ser n�r det gjeld nedgangen i ta� let p� arbeidsledige. Statsbudsjettet som blei lagt fram i haust, var sv�rt stramt og hadde som hovudm�lsetjing � sikra eksisterande arbeidsplassar samt � motivera til at det blei skapt nye. Difor var det viktig for Venstre at ein ved revideringa av statsbudsjettet hadde dette som ho� vudm�lsetjing. Kritikken mot Samarbeidsregjeringa for manglande innsats for � skapa arbeidsplassar manglar fullstendig rot i verkelegheita, for h�yr no her: Sidan Samarbeidsregje� ringa tok over hausten 2001, har l�yvingane til offentleg FoU�innsats auka med i underkant av 3 milliardar kr. I 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3521 tillegg har vi f�tt SkatteFUNN�ordninga med ein skatte� lette p� 4 milliardar kr, som utl�yser 8 milliardar kr i auka forsking. Kapitalen i Forskingsfondet aukar fr� 10 milliardar kr i 2001 til 32,8 milliardar kr n�r vi i dag vedtek revidert nasjonalbudsjett. Skattelette p� mellom 12 milliardar og 13 milliardar kr har ogs� vore vesentleg for at ikkje fleire bedrifter skulle redusera aktiviteten sin og dermed gjera fleire arbeidsledige. Er dette ein puslete innsats? Nei, president! Folketrygda er under press. Veksten i utgiftene til fol� ketrygda tek store delar av den �rlege veksten i �konomi� en og gjer det vanskeleg � finna n�dvendige ressursar til andre prioriterte oppg�ver. Folketrygdutbetalingane er 3,2 milliardar kr h�gare enn det ein la til grunn i saldert budsjett, og desse auka kostnadene m� finansierast. I �r bruker vi 26 milliardar kr p� sjukefr�v�r. Til samanlik� ning er det meir enn vi bruker p� politi, p�talemakt, feng� sel, mattryggleik og vegar til saman. Berre auken p� 1,45 milliardar kr sidan salderinga svarer til det vi �rleg bruker p� rettsvesenet i Noreg. Det er stor privat rikdom i Noreg, som kombinert med trygderettar og pensjonsforpliktingar som t�rnar seg opp, gjer at ein m� v�ga � forlata tankegangen om at velferds� ordningane skal sm�rjast likt utover heile befolkninga. Dersom eg skal vera litt sj�lvkritisk, kan eg vel innr�m� ma at ved � subsidiera kvar barnehageplass med 12 000 kr er det mange med god inntekt som har f�tt ein stor skattelette. Vi m� ha ein velferdspolitikk som tek vare p� dei som aller mest treng hjelp fr� fellesskapet, og vi m� ha eit so� sialt ansvar for � sikra alle verdigheit i alle livsfasar. Venstre er godt n�gd med at ein aukar satsinga innan rus� omsorga med ytterlegare 100 mill. kr. Auka livskvalitet og verdigheit for v�re narkomane er ei hjartesak for meg og Venstre. Denne auken, saman med dei auka l�yving� ane som allereie ligg i statsbudsjettet, viser at Samar� beidsregjeringa har vilje til � prioritera dei som verkeleg treng hjelp. Petroleumsfondet skal sikra at framtidige generasjo� nar skal ta del i den velferda som oljef�rekomstane v�re har gitt oss. Samstundes har fondet ei etisk plikt overfor dei som blir ber�rte av verksemdene fondet investerer i. Venstre er sv�rt glade for at det siste omsynet no er ma� terialisert i form av etiske retningsliner for Petroleums� fondet. For Venstre er det viktig at ein ikkje berre ut�ver aktiv eigarskap, filtrering og uttrekk, men at vurdering� ane og vedtaka ogs� er offentlege. Venstre er difor sv�rt tilfreds med at eit fleirtal i komiteen peikar p� at det er viktig med openheit rundt oppf�lginga av dei etiske ret� ningslinene. Openheit vedkomande filtrering og uttak er i tr�d med prinsippet om offentlegheit i forvaltinga, samti� dig som det vil fremma etisk forvalting. Venstre tek soningsk�en p� alvor, og arbeidet med � redusera soningsk�en blir prioritert h�gt av Regjeringa. Regjeringa har b�de auka kapasiteten ved fengsla og bi� drege til auka bruk av samfunnsstraff som alternativ straff. Difor undrar det meg at eit fleirtal i denne salen verkeleg meiner at Justisdepartementet ikkje b�r vera oppteke av effektiv ressursbruk og kvalitetssikring av byggjeprosjekt. Det m� jo vera det fleirtalet meiner med sin merknad vedkomande bygging av eit nytt fengsel i Halden. Politikken til Regjeringa ber frukter. I f�rste kvartal blei faktisk soningsk�en redusert. Venstre er godt n�gd med eigen innsats b�de i Regje� ringa og p� Stortinget denne v�ren. Stabiliseringspolitik� ken til Regjeringa verkar i kampen mot den aukande ar� beidsl�ysa. I �konomiske analyser nr. 1/2004 skriv SSB: �Og arbeidsledigheten �kte mindre i denne ned� gangskonjunkturen enn hva tilfellet har v�rt i andre nedgangskonjunkturer siden 1970�tallet.� Med dette utgangspunktet kan ein seia at stabiliser� ingspolitikken har vore vellykka gjennom 2003. If�lgje ei arbeidskraftunders�king gjord av SSB stig no syssel� setjinga, og ho viser ein oppgang p� 12 000 menneske sidan i fjor sommar. Dette viser at politikken til Samar� beidsregjeringa gir resultat. Etter Venstre sitt syn er det � f� fleire bort fr� arbeidsl�ysek�en det viktigaste akkurat no. Til slutt: I ein situasjon med h�g arbeidsl�yse er det viktig at nokon tar ansvar, og at det blir gitt f�reseielege rammer som gjer at n�ringslivet t�r satsa p� � skapa nye arbeidsplassar. Vi er glad for at Arbeidarpartiet -- ved handsaminga av statsbudsjettet i haust, og n� ved revi� sjon av dette -- er med og tek dette ansvaret. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Svein Roald Hansen (A) [12:30:47]: Representan� ten Vihovde sa at Venstres viktigste m�l var � skape nye arbeidsplasser. Venstre ynder jo � markedsf�re seg som sm�bedriftenes parti. Men da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, var de st�rste kuttene nettopp p� et av de viktigste verkt�yene vi har for � f� fram nye sm�bedrifter gjennom innovasjon og nyskaping. Det ble m�tt med b�de vantro og hoderysting. Innovasjon Norge m�tte stanse sin saksbehandling, og det kom alts� fra en regje� ring som hevder � legge opp til at Norge skal bli et av verdens mest nyskapende land. Dette er ikke f�rste gang nettopp disse postene har f�tt f�le sparekniven n�r Regje� ringen skal sy sammen budsjettet. N� blir det ikke noe av disse kuttene. Jeg g�r ut fra at representanten Vihovde er glad for at Arbeiderpartiet b�de i h�st og n� s�rger for at dette ikke blir satt ut i livet, og at Innovasjon Norge n� kan fortsette behandlingen av s�knadene. Venstre kan vel ikke mene at tidligere �kninger i be� vilgningene til forskning og utvikling, som representan� ten viste til, var blitt s� store at det n� var fornuftig � ta dem litt ned? May Britt Vihovde (V) [12:32:03]: Eg h�par at re� presentanten Hansen er einig med meg i at � ha ein svak� are kronekurs og ei lav rente har vore noko av det vikti� gaste ein kunne gjera, rett og slett for � f� redusert den nedbygginga som har vore p� mange arbeidsplassar, spe� sielt langs kysten i konkurranseutsett industri. N�r eg vi� ser til kva denne regjeringa faktisk leverer innanfor forsk� ing og innanfor SkatteFUNN og Forskningsfondet, er det for � visa at Regjeringa faktisk tek nyskaping p� alvor. 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3522 S� f�r ein eit forslag om eit kutt p� 168 mill. kr. Det var kanskje ikkje eit kutt som alle tok b�lgja over. Men for � halda p� stramheita i budsjettet og for � kunna dekkja inn trygdeutbetalingane og dei store sjukefr�v�rskostnade� ne som ligg der, forsvarer faktisk Venstre at det var eit kutt som var n�dvendig for � halda stramheita i budsjet� tet. At dette no er reversert, og at ein har funne andre kutt, kan for s� vidt vera greitt, men det var ikkje akkurat dei store inndekningane som l�g i Arbeidarpartiet sine forslag heller. Per Erik Monsen (FrP) [12:33:24]: Representanten Vihovde har gjentatte ganger, i likhet med andre repre� sentanter for regjeringspartiene, kommet med skr�sikre p�stander om at Fremskrittspartiets �konomiske politikk ville f�rt til h�yere rente og sterkere krone -- senest i re� plikkveksling med representanten Solholm p� tirsdag. Det er alts� Regjeringens stramme og ansvarlige fi� nanspolitikk som har f�rt til lav rente og svakere krone. Men denne politikken har alts� v�rt � bruke mer penger enn Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative budsjett. Hvordan henger dette sammen? Hvis det er slik at det er Regjeringens politikk som har alt ansvaret, og ikke lave importpriser, internasjonale konjunkturer osv. -- kort sagt at sammenhengene er noe mer kompliserte -- m� det vel ogs� v�re slik at det er Re� gjeringens politikk som har ansvaret for de mer enn 100 000 arbeidsledige? May Britt Vihovde (V) [12:34:31]: Jo, Regjeringa sin politikk verkar. Det � ha ein stram finanspolitikk har faktisk vore med og gjort at vi har trygge arbeidsplassar. Skulle vi f�lgt Framstegspartiet sine budsjettforslag -- eg hugsar ikkje talet p� milliardar i p�plussing i budsjettet for 2004, men det var eit monaleg tal -- hadde vi f�tt des� se utgiftene i tillegg til at sjukefr�v�rskostnadene hadde g�tt opp, trygdeutbetalingskostnadene hadde g�tt opp, og skatteinntektene hadde g�tt ned. D� hadde ein f�tt ein bruk av oljefondet og det framtidige pensjonsfondet som hadde vore enorm, som hadde gitt feil signal ut i mark� naden, og som faktisk hadde gjort at renta hadde g�tt opp og kronekursen hadde blitt meir ugunstig. Det � f�ra eit stramt budsjett og halda igjen p� dei offentlege utgif� tene er viktig, men det er ikkje Framstegspartiet noko s�rleg flinke til, for dei har faktisk milliardinvesteringar overalt. Geir�Ketil Hansen (SV) [12:35:48]: Representanten Hill�Marta Solberg har p� vegne av samtlige partier med unntak av regjeringspartiene fremmet et forslag om at den islandske fabrikktr�leren �Gudrun Gisladottir�, som ligger p� 40 meters dyp i Nappstraumen i Lofoten, blir hevet som tidligere forutsatt. Fart�yet sank for to �r si� den, og det har hele tiden v�rt en forutsetning at b�ten skulle heves, fordi den representerer en forurensningsfa� re der den ligger i et s�rbart og viktig fiskeriomr�de i Lo� foten. Den burde ha v�rt hevet for lenge siden. Det er sterkt kritikkverdig at det ikke allerede har skjedd. Det politiske ansvaret ligger hos fiskeriministeren. Det fore� ligger bl.a. uttalelser fra et kompetent bergensfirma om at hevingen kan gjennomf�res i l�pet av en m�ned. Hva mener Venstre om den saken? St�tter Venstre forslaget? Det st�r mye i Venstres program om milj� og at partiet vil beskytte s�rbare fiskeriomr�der mot for� urensning. B�r �Gudrun Gisladottir� heves og fjernes fra Lofoten, slik at vi unng�r at et s�rbart fiskeriomr�de blir forurenset? May Britt Vihovde (V) [12:37:02]: For 2003 har det blitt l�yvt 11 mill. kr til heving av �Gudrun Gisladottir�. Men det viser seg at desse l�yvingane er altfor sm�. Det at det har teke lengre tid � f� tr�laren heva, kjem ikkje av sommel, men ugunstige v�rforhold. N�r fiskeriministeren no seier at det er utruleg kom� plisert � heva vraket, men at dei vil fjerna oljen og der� med hindra den utsleppstrusselen som ligg der, s� trur Venstre p� fiskeriministeren. Det forundrar meg at det heller ikkje har kome krav om iallfall � f� vita kostnade� ne ved det. Det vil bli vesentleg dyrare enn 11 mill. kr, og eg ville gjerne visst kva ein fekk igjen p� milj�sida for det dette ville kosta. Det kunne kanskje vore meir fornuf� tig � bruka dei pengane til noko anna som er mykje vik� tigare for milj�et -- og la b�ten liggja der han ligg. Rune J. Skj�laaen (Sp) [12:38:11]: I proposisjonen fremmer Regjeringen en rekke forslag til omlegging av finansieringssystemet for bygging av studentboliger. Forslagene inneb�rer ikke, slik Senterpartiet ser det, en �kt satsing fra Regjeringens side, men kort oppsummert et nullsumsspill der spilleregler endres f�r alle student� samskipnadene har kommet i m�l med oppbyggingen. Regjeringens forslag om � redusere statstilskuddet og heve l�neandelen, parallelt med lengre l�petid for l�nene, vil kunne gi �kte kostnader for samskipnadene, som i sin tur vil m�tte sende regningen til studentene i form av �kt husleie. Mener representanten Vihovde at det er god vel� ferdspolitikk p� denne m�ten � la framtidige studenter m�tte b�re risikoen for eventuelle �kte kostnader ved ut� byggingen? May Britt Vihovde (V) [12:39:21]: Under h�yring� ane i finanskomiteen var dette �g eit tema som student� organisasjonane tok opp med oss. Dei syntest faktisk at dette var ei ordning som p� kort sikt verka fornuftig. Ein fekk bygd fleire studentbustader, men dei signaliserte �g at det l�g f�re nokre utfordringar p� lang sikt n�r det gjeld vedlikehaldskostnader, og at dette �g kunne medf�� ra, som representanten Skj�laaen var inne p�, auka utgif� ter for studentane. Dersom m�let f�rst og fremst er � f� bygd fleire bustader, f�r vi heller ha som m�lsetjing p� lang sikt � f� gjort noko med stipendandelen, slik at stu� dentane kan m�ta desse kostnadene, og kanskje vi p� sikt kunne prisjustera stipendandelen. Steinar Bastesen (Kp) [12:40:30]: Vi kommer tilba� ke til �Gudrun Gisladottir�. Den er erkl�rt som vrak der den ligger i Nappstraumen. Ved fjerning av olje og annen forurensningsfare vil den ikke bety noen milj�trussel, sa 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3523 representanten Vihovde. Departementet skal alts� f� lov til � dumpe vrak i Nappstraumen, det g�r representanten Vihovde inn for. Kan alle fiskere som kondemnerer b� ter, ogs� dumpe vrak i sj�en, eller er det bare departe� mentet som skal f� lov til det? Er det Venstres holdning? May Britt Vihovde (V) [12:41:22]: Nei, det er fak� tisk ikkje Venstre si haldning at det skal dumpast vrak -- korkje her eller der. Vi har vore p�drivarar for og opp� tekne av at ved skipskatastrofar skal vrak fjernast. Men det eg vil seia i denne saka, er at hevinga av dette vraket kostar mykje meir enn det som ligg i budsjettet, og fiskeri� ministeren har ikkje f�tt dei pengane, dei er ikkje l�yvde p� budsjettet. Det har heller ikkje kome forslag i denne salen om at desse pengane skal l�yvast. Dersom ein �n� skjer � ta den auka kostnaden ved � heva vraket, skal ik� kje Venstre motsetja seg det, vi ser at p� sikt kan det vera den beste l�ysinga. Men s� lenge fiskeriministeren seier at ved � la vraket liggja der, og ved � ta ut olja, er det ik� kje nokon forureiningsfare, s� trur eg faktisk fiskerimi� nisteren p� det. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Steinar Bastesen (Kp) [12:42:33]: Jeg skal la �Gud� run� ligge i fred. Kystpartiet vil gi dette budsjettet en verdikonservativ profil. Jeg registrerer at Regjeringen foresl�r mange end� ringer i budsjettene for statlige etater og institusjoner. Det er b�de forstyrrende og frustrerende for bedrifter, kommuner og statlige etater n�r Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett kommer med mange framlegg om for� andringer. Vi er mange her i denne sal som er mye ute blant folk, og vi danner oss et inntrykk av hva de mener. Kanskje er det bare originaler jeg har m�tt, men de fleste jeg snakker med, �nsker langsiktighet og forutsigbarhet. De mener rett og slett at trygghet p� dette omr�det m� v�re grunn� laget for at etaten eller bedriften skal kunne se framover og utvikle seg. Hva opplever man s�? Regjeringen fremmer det ene forslaget etter det andre i revidert budsjett, forslag som betyr kutt. Regjeringen f�rer en politikk som om landet er i ferd med � bli bankerott. Men det er jo det motsatte som skjer. Landet har for tiden en historisk god �konomi. Likevel skal det kuttes, likevel skal fiskerne miste sin ho� vedavtale med staten, likevel skal man stresse norsk n� ringsliv. Begrunnelsen er selvsagt at denne regjeringen holder fast ved handlingsregelen og skal presse igjennom store skattelettelser, og da s�rlig til dem med store formuer og h�ye inntekter. Det blir feil, men det er en pedagogisk god politikk. H�yresiden -- som denne regjeringen er en del av -- viser at de mener alvor med sin politikk. Ja, en kan sannelig si at h�yrepolitikken fungerer. De viser at de prioriterer sto� re skattelettelser for de rike, p� bekostning av en langsik� tig og fornuftig investering i landet grunnet p� en blan� dings�konomi som velferden i dette landet er bygd p�. Kystpartiet er dypt bekymret over at flertallet p� Stor� tinget viser s� liten interesse for � la staten bidra med in� vesteringer i moderniseringen av dette landet. For � nev� ne et eksempel: Kystvakten f�r i dag ca. 700 mill. kr. Det er mye mindre enn det staten bruker p� morsm�lsoppl� ring. Tenk dere litt om! Kystvakten skal ivareta v�re in� teresser, realverdiene i havet. De har ikke penger nok til � fylle opp tankene s� de kan f� b�tene ut og seile. Vi bruker mer penger p� morsm�lsoppl�ring. Vi mener at en st�rre del av oljeformuen m� benyttes til hjemkj�p av aksjer i norske bedrifter. Den m� brukes til en forsering av utbyggingen av vegnettet. Jeg har da s�rlig Kyststamvegen og vegstrekninger like til Kirke� nes i tankene. Man m� sikre at hurtigruta forblir en norsk juvel. Denne ruten er en norsk merkevare og livsnerven for folk i Nord�Norge vinterstid. Ja, den eneste, iallfall den beste, markedsf�reren vi har i utlandet, er hurtigruta. Den m� best� som norsk n�ringsveg. Kystpartiet vil investere i utviklingen av de maritime n�ringene, vi vil ha pilotprosjektet Stad skipstunnel ut� bygd, vi vil modernisere kraftverkene i landet. Vi vil ha et helsestell som m� tilpasses eldreb�lgen som vil rase innover landet. Dette er ikke utopiske prosjekter. Det er realistiske prosjekter, som vil bidra til at Norge blir en sterkere og mer selvstendig nasjon. P� denne bakgrunn vil jeg fremme de forslagene som Kystpartiet har kommet med i innstillingen. For �vrig vil jeg avslutte med � si at Kystpartiet er imot at Norge skal selges bit for bit. Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har tatt opp de forslag han refererte til. Torstein Rudihagen (A) [12:47:30]: �Norge skal v�re et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med p�gangsmot og skaperevne har gode muligheter til � utvikle l�nnsom virksomhet. P� viktige omr�der skal Norge ligge i tet internasjonalt n�r det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.� Dette er Regjeringa sine ord, gjentekne av statsminis� ter Bondevik s� seint som under opninga av Regjeringas Innovasjonsforum den 11. juni. Men her er det tydelegvis lang avstand mellom liv og l�re. I Regjeringas framlegg til revidert nasjonalbudsjett var det lagt opp til dramatis� ke kutt i tiltak og verkemiddel som nettopp skal stimule� re til nyskaping og utvikling av n�ringslivet. Innovasjon Norge skulle kuttast med 165 mill. kr. I p�vente av endeleg behandling i dag har Innovasjon Norge m�tta stoppa store delar av kundebehandlinga. Her var kutt i forsking, i verdiskapingsprogram for jord� og skogbruk -- ja p� ei rekkje omr�de for n�ringsutvik� ling, omr�de som Arbeidarpartiet i sitt budsjettforslag for 2004 hadde styrkt, og som vi ogs� delvis hadde f�tt gjen� nomslag for i budsjettavtala med regjeringspartia. Trass i at arbeidsl�ysa held seg p� langt over 100 000, foreslo ikkje Regjeringa � vidaref�re auken i talet p� til� taksplassar som vi fekk til for f�rste halv�r. Permitterings� perioden vart foresl�tt redusert fr� 42 veker til 26 veker. 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3524 Utanom det � styrkje helseforetaka og stoppe auken i ei� genandelar var det derfor tiltak for � skape nye arbeids� plassar og ein aktiv arbeidsmarknadspolitikk som Arbei� darpartiet m�tte prioritere i behandlinga av revidert na� sjonalbudsjett. Dei som st�r utanom avtala, hevdar at det er beskje� dent og sm�tt det som Arbeidarpartiet har oppn�dd i for� liket. Men innafor ei ramme p� 1,3 milliardar kr har vi oppn�dd viktige endringar: Vi har f�tt 4 000 nye tiltaks� plassar og vidaref�ring av h�vet til � permittere tilsette i 42 veker. 376 mill. kr g�r til � reversere forslag til kutt i forsking og innovasjon og til � styrkje infrastrukturen. Det blir sett av til saman 100 mill. kr i 2004 og 2005 til � skape nye arbeidsplassar i �rdal og H�yanger. Helse� foretaka f�r 500 mill. kr i auka l�yvingar, og det blir in� gen auke i eigenandelane p� helse. I avtala er det vidare semje om � halde ved lag pressest�tta, st�tta til norsk film og st�tta til kj�p av friareal. Arbeidarpartiet meiner at det er viktig � hindre at den h�ge arbeidsl�ysa �bit seg fast�. Det er derfor n�dvendig � s�rgje for at dei som no er ledige, ikkje blir st�ytte ut av arbeidslivet, men f�r moglegheit til � styrkje sine kva� lifikasjonar og moglegheiter til aktiv arbeidsinnsats i nye jobbar. Dei arbeidslause m� derfor f� eit differensiert til� bod om yrkespraksis, l�nstilskot, vikarordningar og ordi� n�re oppl�ringstiltak. Det er verdt � merke seg kva ar� beidsdirekt�ren konkluderte med p� eit seminar om ar� beidsl�ysa i finanskomiteen 12. mai i �r: �Arbeidsmarkedstiltakene har en positiv effekt p� deltakernes framtidige yrkeskarriere -- s�rlig for per� soner med s�rskilte problemer p� arbeidsmarkedet.� Eg merka meg ogs� at ho meinte erfaringane synte at m�lretta innsats overfor arbeidsledige og yrkeshemma er god samfunns�konomi. I Arbeidarpartiet sitt alternative statsbudsjett for i �r foreslo vi � bruke i overkant av 2,1 milliardar kr meir enn Regjeringa til ein aktiv politikk for � skape og sikre ar� beidsplassar. I budsjettavtala vart det semje om 900 mill. kr meir til dette. Arbeidarpartiet kunne derfor ikkje godta Regjeringa sine forslag til kutt p� desse om� r�da i revidert nasjonalbudsjett. I avtala med regjerings� partia har vi f�tt reversert mykje av dette. Dette betyr at det blir meir til nyetablerarar og verksemder i ein tidleg fase. L�yvingane til kulturbasert n�ringsliv, Innovasjon M�bel osv. er redda. Satsinga p� kulturbasert n�rings� verksemd har vi kjempa igjennom her p� Stortinget fordi vi veit det har store moglegheiter i seg. Vi ser da �g at det ligg f�re 200 s�knader for 90 mill. kr berre for f�rste halv�r i �r. Investeringane i vegnettet vart auka, og vi fekk p� plass tiltak for nye arbeidsplassar i �rdal og H�yanger, der Hydro byggjer ned verksemda si. Dei som verkeleg �nskjer meir aktiv innsats for nye arbeidsplassar, for dei arbeidsledige, m� kunne sj� at dette betyr mykje. Statsr�d Per�Kristian Foss [12:52:47]: Ny informa� sjon den siste tiden bekrefter bildet av en positiv utvik� ling i norsk �konomi. Veksten i innenlandsk ettersp�rsel er sterk, og stemningsindikatoren tyder p� at industrile� derne venter b�de �kt produksjon og �kt sysselsetting fremover. Nasjonalregnskapstall for f�rste kvartal i �r vi� ser at oppgangen i norsk �konomi fortsetter. S�rlig er det sterk �kning i husholdningenes ettersp�rsel, noe som m� ses i sammenheng med det lave renteniv�et. I tillegg bi� drar sterk oppgang i oljeinvesteringene til � trekke aktivi� teten opp i Fastlands�Norge. I revidert nasjonalbudsjett ble veksten i Fastlands� Norges BNP ansl�tt til � ta steget fra 0,6 pst. i fjor til 3� pst. i 2004. Det ventes en vekst i fastlands�konomien p� rundt 3 pst. ogs� neste �r. De siste prognosene fra Nor� ges Bank og Statistisk sentralbyr� peker ogs� mot at veks� ten i norsk �konomi tar seg klart opp i innev�rende �r. Omslaget i fastlands�konomien reflekteres i en mer positiv utvikling ogs� i arbeidsmarkedet. If�lge Statistisk sentralbyr�s arbeidskraftunders�kelse stiger n� sysselset� tingen, og siden bunnen i fjor sommer tyder de siste talle� ne p� en sesongjustert oppgang i sysselsettingen p� rundt 12 000 personer. I samme periode har AKU�ledigheten avtatt fra 4,7 pst. til 4,3 pst. av arbeidsstyrken. Ogs� den registrerte arbeidsledigheten viser en synkende tendens. Hensynet til konjunktursituasjonen tilsier at man b�r vise tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken, slik at man hindrer press p� renten og p� kronekursen. Lyttende til mange innlegg i denne debatten, s�rlig fra partier som ikke er avtalepartnere med regjeringspartiene n�, f�r man et inntrykk av at veksten i s�rlig grad, ja faktisk uteluk� kende, er avhengig av offentlige bevilgninger. La meg minne om hva som var norsk n�ringslivs klare beskjed til politikerne for et �r siden: Gj�r noe med den sterke kronekursen. En eksportindustri kan ikke leve med en slik sterk kronekurs. Det har vi gjort noe med. Det har virket. Dernest var beskjeden at renteniv�et m�tte ned, og det har ogs� virket s� det monner. Derfor er det riktig � si at det finnes mange gode utgiftsforslag til mange gode for� m�l, men summen av alle de gode utgiftsforslagene gir en �deleggende n�ringspolitikk. Det hjelper ikke med st�tte til innovasjon og nyskaping hvis bedriften ikke kan overleve med de priser som er, med de kostnader som er, og med den kronekurs som eksisterte. Jeg er glad for at det ogs� er full oppslutning om Re� gjeringens forslag n�r det gjelder petroleumsbeskatning og Regjeringens forslag p� andre omr�der, omtalt i petro� leumsmeldingen. Siktem�let med forslagene er � f�lge opp Stortingets beskjed om s�rlig � stimulere investerin� ger i marginale felt. Det gj�r man ikke ved � stimulere investeringene i felt med h�y profitt, alts� ved � redusere s�rskatten. Sammenhengen skulle v�re �penbar. Jeg registrerer fra debatten at s�rlig Fremskrittsparti� ets talspersoner har sagt at denne skattedebatten skal fortsette. Jeg m� understreke hvor uheldig det vil virke p� den faktiske �konomiske situasjonen i Norge. Det vil si at selskapene kan ha et sterkt incentiv til � utsette lete� og utbyggingsaktiviteter for � forsterke krisen og styrke sin egen argumentasjon, ofte ogs� kalt lobbyvirksomhet. N�ringens fokus dreies bort fra det som er de store og viktige utfordringer, nemlig � gj�re noe med kostnadsef� fektivisering og teknologiutvikling. En p�g�ende skatte� 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3525 debatt vil virke dempende p� omsetningen av lisenser og kan dermed hindre n�dvendig styrking av mangfold og konkurranse. Denne n�ringen har, som andre n�ringer, behov for stabile og forutsigbare rammevilk�r. Forhastede eller kortsiktige skattetilpasninger vil �ke risikoen for hyppige endringer. Det har vi sett eksempler p�, ikke minst fra britisk sokkel. Jeg registrerer at Regjeringen har bred oppslutning om de tiltak som n� vil bli gjennomf�rt innenfor petrole� umssektoren, og det er viktig at det g�r inn som et ele� ment i en langsiktig og forutsigbar politikk. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hill�Marta Solberg (A) [12:57:57]: Det er veldig bra at vi er kommet ut av den perioden vi hadde med stagnasjon i �konomien. Det er positivt at det n� er vekst i norsk �konomi, og at vi har lav rente. Det er ogs� posi� tivt at sysselsettingen �ker. Det som er foruroligende oppe i denne situasjonen, er at selv med �kende syssel� setting er det ikke tilsvarende reduksjon i ledigheten. Vi har sett eksempler fra andre lands �konomier, n�r ledigheten f�rst var kommet p� et ganske h�yt niv�, at selv om �konomien utviklet seg positivt, ble de ledige isolert fra arbeidsmarkedet, og kom aldri inn dit igjen. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal ha en veldig ak� tiv politikk for � unng� � komme i den situasjonen i Nor� ge. Det er en risiko for det n�, og vi ser at sp�dommene om reduksjon i ledigheten er at ledigheten vil g� veldig lite ned. Mitt sp�rsm�l til finansministeren er: Er finansminis� teren helt trygg p� at vi ikke skal komme i en slik situa� sjon i norsk �konomi at vi til tross for oppgang, gode ti� der og vekst i �konomien f�r innel�st en ganske stor an� del av arbeidsstyrken i arbeidsledighet? J � r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi� dentplassen. Statsr�d Per�Kristian Foss [12:59:19]: Det er ikke noe tallmessig underlag for � hevde at vi f�r en innel� sing av en gruppe permanent ledige over lang tid. Gjen� noml�pshastigheten, hvis man kan bruke det uttrykket, i k�en av arbeidsledige er blitt st�rre n� enn tidligere. Jeg har ogs� lyst til � legge vekt p� det som st�r i Sta� tistisk sentralbyr�s siste gjennomgang av norsk �konomi, hvor man har l�ftet blikket litt og sier: Hva skjer n�r man er i nedgangsperioder? Da �ker ledigheten. Men i den nedgangsperioden vi n� har v�rt igjennom, har ledighe� ten �kt mindre enn i tidligere nedgangsperioder. Det har alts� ikke bitt seg fast en varig h�y ledighet. Hvis jeg f�r lov til � henvise til erfaringer i v�rt sosial� demokratiske naboland Sverige, opplever jo faktisk ogs� de for tiden en �konomisk vekst, alts� en oppgang i �ko� nomien, men samtidig �ker ledigheten. Det gj�r den ikke i Norge, s� i s� m�te har man mer � l�re ved � se p� Norge enn ved � se p� det sosialdemokratiske Sverige for tiden. Siv Jensen (FrP) [13:00:38]: Jeg m� f�rst f� lov � gratulere finansministeren med nye statsr�dskolleger. S� til debatten om petroleumsbeskatning. Fremskritts� partiet kommer til � fortsette debatten p� dette omr�det og p� alle andre politikkomr�der hvor vi er uenig med Regjeringen. Det er alts� ikke slik at finansministeren eller Regjeringen er de som forvalter den eneste sanne beskrivelse av virkeligheten. Men s� til sp�rsm�let mitt. Finansministeren henviste n� nettopp til Statistisk sentralbyr�. De har sagt mye in� teressant, bl.a. p�st�r de at investeringene i Fastlands� Norge vil ta seg bare litt opp. De p�st�r at oppgangen i �konomien vil v�re moderat, og at nedgangen i arbeids� ledigheten vil v�re moderat. Mitt sp�rsm�l blir da til fi� nansministeren: Deler han ogs� disse betraktningene fra Statistisk Sentralbyr�, til tross for at deres analyse avvi� ker noe fra den Regjeringen selv har presentert i budsjett� dokumentene? Statsr�d Per�Kristian Foss [13:01:48]: Nei, det er ikke slik at Statistisk Sentralbyr�s analyse av arbeids� markedet avviker fra Regjeringens. Som vanlig, dessver� re, n�r finanskomiteens leder taler om prognoser, tar hun feil. Finanskomiteens leder har gjort det til en spesialitet, for � si det slik, � gi prognoser om �konomisk vekst som aldri stemmer, knapt nok i den m�neden det gis. Finanskomiteens leder sa vel ogs� -- det ble sitert i et tidligere innlegg -- at hun ikke tror p� de �konomiske prognoser som legges frem av Regjeringen. Vel, vel, men da kan hun kanskje tro p� andre prognoser som leg� ges frem, av Norges Bank, av Statistisk Sentralbyr� osv. De g�r i n�yaktig samme retning. Etter at revidert nasjo� nalbudsjett ble lagt frem, har byr�et lagt frem sine nye prognoser b�de for arbeidsmarked, for �konomisk vekst generelt, for prisstigning, osv., og over hele linjen under� bygger de Regjeringens prognoser i revidert. S� f�r man tro p� hva man vil. Men for � si det slik: Jeg tror det er en fordel at man befinner seg i virkelighe� tens verden. Og velkommen tilbake dit! �ystein Djupedal (SV) [13:03:06]: Jeg er ogs� litt forbauset over den skj�nnmalingen av norsk �konomi som finansministeren gj�r seg skyldig i. I de konjunktur� tendensene som er lagt fram av byr�et, fra i g�r, heter det at det bare er en svak bedring av arbeidsmarkedet som vil bli meget beskjeden. Det heter videre: �Arbeidsledigheten vil trolig synke svakt, fra 4,3 prosent i 2004 til 3,8 prosent i 2006, godt over ni� v�et p� 3,2 prosent under forrige h�ykonjunktur i 1998.� Det betyr at vi skal se for oss en situasjon hele veien framover der arbeidsledigheten i l�pet av tre �r vil v�re p� over 100 000. S� er det mange ting i norsk �konomi som g�r bedre. Delvis skyldes dette internasjonale konjunkturer, og del� vis skyldes det nasjonale konjunkturer. I begrenset grad skyldes dette Regjeringen. Dette fastsl�s ogs� av byr�et, som henviser til det internasjonale konjunkturbildet. 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3526 Min utfordring til statsr�den er da f�lgende: Hvis det er riktig at det i mange land eksisterer det som kalles �jobless growth�, alts� vekst uten at arbeidsledigheten blir markert redusert, mener statsr�den det ville v�re rik� tig at man hadde spesielle tiltak for dette i budsjettet til h�sten, for � bli kvitt arbeidsledigheten? Statsr�d Per�Kristian Foss [13:04:24]: Det var en spennende invitasjon fra representanten Djupedal til en interessant debatt om �jobless growth�. Det beste eksem� plet i teori og praksis p� det motsatte p� 1990�tallet har jo faktisk v�rt utviklingen i USA, hvor man har hatt en for� midabel vekst i �konomien over en lengre periode nesten uten historisk parallell, og hvor den veksten ogs� har f�rt til en -- sett med amerikanske �yne, og sett med europeis� ke �yne -- veldig sterk vekst i sysselsettingen. Men jeg skal alts� ikke henfalle til � si at vi bare bruker ameri� kanske erfaringer. Ja, det er viktig, tror jeg, at man parallelt med � f�re en fornuftig �konomisk politikk som gir kronekurs til � leve med, som gir moderat rente i forhold til andre land, ogs� stimulerer en mer langsiktig omstilling i industrien, eller i konkurranseutsatt n�ringsliv i det hele tatt, for det er riktig at n�ringslivet st�r overfor andre utfordringer enn bare de innenlandske. Moderate l�nnsoppgj�r er vik� tig, moderat penge� og finanspolitikk er viktig. Men sam� tidig st�r man overfor store strukturelle endringer inter� nasjonalt, utfordringene fra de �nye� land i Asia: Kina, India osv. Strukturomlegningene i hele skipsbyggingsin� dustrien, for � ta et annet eksempel, krever omstilling, og det er derfor Regjeringen ogs� satser sterkt, sterkere enn noen tidligere regjering, p� forskning og utvikling. Marit Arnstad (Sp) [13:05:57]: Dette har til dels v�rt v�ren for samarbeid mellom de s�kalte hovedfien� dene i norsk politikk. Langtidsplan for Forsvaret og revi� dert budsjett er vel de to viktigste eksemplene p� det. Samtidig har jo H�yre g�tt sv�rt h�yt p� banen med en noks� enkel retorikk, vil jeg si, omkring �den r�de fare�. Ordbruken minner litt om tonen tilbake i ungdomspo� litikken, for � v�re �rlig, og retorikken f�r jo st� for seg. Men det synes oppriktig talt som om det er ganske enkelt for Regjeringen � bli enig med den s�kalte hovedmot� standeren, ja langt enklere enn i dialogen de har med bor� gerlige partier som Fremskrittspartiet. Replikksvaret til Siv Jensen i denne runden bekrefter vel egentlig at det ty� der p� at dialogen med hovedmotstanderen kanskje er lettere enn med borgerlige kollegaer. Mitt sp�rsm�l er hvordan det egentlig f�les for finans� ministeren og H�yre � inng� en avtale og et forlik med et parti som H�yre etter hvert har valgt � begynne � kalle den r�de fare. Statsr�d Per�Kristian Foss [13:07:13]: For � v�re �rlig m� jeg si at jeg oppfattet Siv Jensens hovedinnlegg egentlig som en kappgang om hvem som er mest sosial� demokratisk, Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet. S� i forhold til borgerlig politikk -- ja, jeg f�r bare svare dan� net p� den m�ten at da vil jeg henvise til Willochs to siste b�ker. Det st�r noe om det der. Hvordan det f�les � samarbeide med Arbeiderpartiet? Jo, Arbeiderpartiet har den fordelen at de i alle fall be� finner seg innenfor virkelighetens verden n�r det gjelder handlingsregel og oljepengebruk. Der skiller de seg skarpt fra Senterpartiet, som jo fullstendig har forandret kurs og holdning til bruk av penger siden de sist satt i re� gjering. La meg si det -- nesten personlig -- slik at jeg kjenner ikke igjen noe fra det gamle Senterpartiet, fra Gudmund Restads tid, og jeg har sittet sammen med ham i finanskomiteen i �tte �r, i det Senterpartiet som n� opp� trer i Stortinget. Det er ikke et fnugg av sammenheng og likhet. Det har jo ogs� �kt avstanden til Arbeiderpartiet. Jeg har sittet og filosofert litt mens jeg har h�rt p� inn� leggene her, over regjeringskonferansene hos �kaos� kameratene� p� det tidspunkt de eventuelt overtar regje� ringsmakt. Presidenten: Neste replikant er Tore Nordtun -- Roga� lands r�de fare. (Munterhet i salen) Tore Nordtun (A) [13:08:40]: Takk for den beskri� velsen, den satte jeg meget stor pris p�. Jeg lyttet til finansministerens innlegg om oppgangen i norsk �konomi, og det fikk meg til � tenke p�: Vil det da v�re s� stort behov for � stimulere norsk �konomi gjennom mer bruk av penger fra oljefondet? Skal vi f�lge den s�kalte handlingsregelen, har vi brukt opp alt det handlingsregelen tilsier at vi kan bruke, fram til 2010. Jeg vil h�re finansministeren syn p� det. For n�r man samtidig kj�rer en ganske offensiv linje p� skattelettel� ser, som ogs� skal komme i h�st, til dem som trenger det minst, hvor skal da kuttene komme? Skal de komme overfor de arbeidsledige, skal de komme p� de sosiale ytelsene, eller skal de komme innenfor kommune�kono� mien? Statsr�d Per�Kristian Foss [13:09:50]: Det er vel ikke fullt s� dystert som man kunne f� inntrykk av, at vi har brukt alt vi kan bruke av oljefondet for flere �r frem� over. Men det er riktig at vi n� ligger i overkant av en 4 pst.�innfasing ved justeringer p� revidert budsjett. Vi er noe n�rmere 4 pst.�regelen enn det vi var i 2003�budsjet� tet, s� slik sett er det bra. Jeg hadde jo �nsket et oppgj�r uten mer bruk av oljepenger. Jeg har merket meg Arbei� derpartiets formaninger om ikke � bruke mer oljepenger, men jeg registrerte bare at de var ikke ledende for for� handlingenes gang her i Stortinget. Oljefondet er jo ogs� p�virket av andre forhold. La meg si det slik at en h�y oljepris over tid, en fortsatt h�y oljeproduksjon -- der vi ikke er i noen forvitringsbane, vi er i en utviklingsbane, oljeinvesteringene �ker b�de i �r, til neste �r og sannsynligvis i 2006 -- gir et noe st�rre handlingsrom i budsjettpolitikken i �rene fremover. Men det er viktig at vi allikevel har en handlingsregel, slik at vi ikke innbiller oss at en h�y oljepris en m�ned eller to plutselig skal pl�yes inn i �konomien, for det er umulig � 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3527 ta det tilbake igjen. Derfor er forutsigbarhet og langsik� tighet viktig. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. F�r vi g�r tilbake til talerlisten vil presidenten opplyse om at det er behov for noen ganske f� opprettinger i det trykte dokument vedr�rende sak nr. 2 p� dagsordenen. Pre� sidenten tillater seg derfor � fremme forslag om noen end� ringer, og det vil det bli tatt hensyn til under voteringene. Heidi Grande R�ys (SV) [13:11:48]: I motsetning til Regjeringa er vi i SV sv�rt urolege over den h�ge ar� beidsl�ysa. Eg m� seie at eg er forundra over den m�ten H�gre pr�ver � bagatellisere situasjonen p�, ved � melde at no g�r det mykje betre, situasjonen er i ferd med � snu -- og heilt utan � leggje fram eit einaste aktivt tiltak for � f� arbeidsl�ysa ned. Problemet er at det skjer ikkje s� po� sitive ting i forhold til sysselsetjinga som Regjeringa hevdar. S� seint som i g�r sende SSB ut ei oversikt over kon� junkturtendensane for Noreg og sl�r fast at �bedringen i arbeidsmarkedet er meget beskjeden�. Det er s�leis ty� pisk at Jan Tore Sanner i sitt innlegg l�t vere � nemne nettopp den setninga i samband med alle dei setningane han siterte SSB p�. Ved utgangen av april var s� mange som 154 400 menneske utan tilfredsstillande tilknyting til ar� beidsmarknaden -- over 90 000 heilt utan arbeid. I staden for at desse menneska bidreg positivt gjennom arbeids� innsats, kostar dei samfunnet mykje pengar i form av dagpengeutbetalingar. 11 milliardar kr brukte vi p� dag� pengar i 2003, og det er 3 milliardar kr meir enn i 2002. Ekstra ille er det at talet p� langtidsledige aukar. Vi har hatt ein auke i talet p� langtidsledige p� 50 pst. p� tre �r. Vi kan ikkje ha det slik. Vi kan ikkje sitje i ro og sj� p� ei slik utvikling. SV la difor i mars fram eit Dokument nr. 8�forslag om ei rekkje effektive og offensive tiltak mot arbeidsl�yse. Kampen mot arbeidsl�yse handlar my� kje om n�ringspolitikk, og v�re forslag tek difor aktive grep for at folk skal kunne skape verdiar heller enn � ta imot passive ytingar. For � f� ned arbeidsl�ysa p� lang sikt m� ein ta grep som legg til rette for auka produktivi� tet. Teknologisk utvikling retta mot framtidsretta produkt og marknader m� vere ein berebjelke i ei slik satsing. Forsking, teknologi og kompetanseutvikling skal gi grunnlag for l�nsame bedrifter i Noreg. Det har ikkje Re� gjeringa skj�nt, utover det � bruke retorikk i talar. For� slag til store kutt p� forskings� og utviklingmidlar i revi� dert budsjett og kutt i budsjetta for Innovasjon Norge vi� ser at Regjeringa ikkje har ambisjonar om verken � gjere noko med arbeidsl�ysa eller � ha ein aktiv n�ringspoli� tikk. SV derimot legg inn ein auke p� vel 200 mill. kr til forsking og nyskaping, som eit av 12 punkt i ein tiltaks� pakke, og sj�lvsagt nullar vi kutta p� Innovasjon Norge. Pakken v�r inneheld m.a. ei auka l�yving til skulebygg� ordninga p� 58 mill. kr, noko som vil gi utbygging og re� habilitering av skulebygg for ytterlegare 2 milliardar kr. Vidare aukar vi l�yvingane for sosial bustadbygging med 48 mill. kr, vi aukar rassikringspotten med 125 mill. kr, og vi har ei jernbanesatsing p� 285 mill. kr. SV har sj�lv� sagt �g ei satsing p� en�k og fornybar energi, og vi har fleire tiltak som kan gi varige arbeidsplassar knytte til det. Til saman gir ein slik pakke rundt 100 mill. kr til sli� ke prosjekt. P� denne m�ten, med desse prosjekta eg her viser til, vil ein kunne gi ein sv�rt stor auke i syssel� setjinga i bygg� og anleggssektoren. Bygg� og anleggs� sektoren er blant dei som har absolutt h�gast arbeidsl�y� se. Sj�lv om ho no er i ferd med � g� noko ned i akkurat den sektoren, s� er det framleis skyh�g arbeidsl�yse der. Det er d� ikkje hjelp i � l�yve meir pengar til oppus� sing av skulebygg, om ikkje kommunane har r�d til � ta sin del, og �g har r�d til � drive skulane. S� m.a. for � ta eit l�ft for Skule�Noreg aukar vi dei frie midlane til kom� munane med n�rare 1,2 milliardar kr. � styrkje kommune�konomien og sjukehusa vil, slik eg var inne p� i ein replikk til Siv Jensen, i tillegg til � gi oss betre velferdstenester sj�lvsagt avhjelpe dei mange arbeidsledige innanfor helse, pleie og omsorg. SSB mel� de i g�r at arbeidsl�ysa framleis aukar innanfor desse sektorane. Det vil eg nesten kalle pinleg, all den tid det er rikeleg med oppg�ver � ta fatt i innanfor velferdssektoren i Noreg. Vi har ei rekkje andre forslag �g, men eg skal ikkje g� inn p� dei alle. Men det er god grunn til � vise til SV sine merknader og forslag i revidert budsjett. Sj�lv med ei offensiv satsing innser vi dessverre at vi ikkje n�r alle arbeidsledige p� kort tid. Difor har vi lagt inn ein monaleg auke i talet p� tiltaksplassar. SV sitt opplegg har 2 000 fleire ordin�re tiltaksplassar og n�r 3 000 fleire for yrkeshemma. Det er viktig � halde oppe eit h�gt tal tiltaksplassar, slik at folk kan ha kontakt med arbeidslivet i p�vente av at arbeidsmarknaden betrar seg og dei igjen kan f� fast jobb. SV har tidlegare f�resl�tt ein nasjonal strategi for � gjere v�rt land leiande innanfor solindustri. Vi har i dag 20 pst. av verdsmarknaden for silisiumplater til solcelle� panel, og vi har rundt 500 arbeidsplassar i solindustrien pr. i dag. Sv�rt gledeleg var det d� at det viste seg at ein i revi� dert budsjett kunne sl� to fluger i ein smekk og avhjelpe krisa i industribygdene �rdal og H�yanger ved � bidra til � etablere kanskje s� mykje som 250 l�nsame arbeids� plassar innanfor nettopp den typen framtidsretta spennande industri. Arbeidarpartiet og Regjeringa skal ha ros for � ha l�yst dette p� ein m�te som eit samla storting �g har slut� ta seg til. Men her ligg det i korta at Hydro m� bidra. Hydro m� bidra gjennom � gjere sluttpakkane sine om til � skyte inn i den typen prosjekt. Men eg vil �tvare Regje� ringa mot � tru at dette einskildgrepet l�yser situasjonen for dei einsidige industristadene i landet. Det Regjeringa ikkje har skj�nt, bl.a. ved � kome med nye forslag til inn� stramming i permitteringsreglane, er at det ikkje er slik vi kan drive industripolitikk. Nokre gonger er det Stortinget som m� rydde opp, setje Regjeringa p� plass, reversere kuttforslag og drive ein aktiv n�ringspolitikk. 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3528 E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president� plassen. Bj�rg T�rresdal (KrF) [13:18:14]: I mai og juni er det tid for revidertbehandling i Stortinget. Jeg, og sikkert ogs� de �vrige medlemmene i finanskomiteen, har f�tt en rekke henvendelser der det argumenteres veldig bra for �kte bevilgninger. Gode form�l trenger mer penger. Til� litsvalgte i partier, lokalpolitikere og talsmenn og �kvin� ner fra n�ringslivet og fra frivillige organisasjoner har positive forventninger. For i mange �r har det v�rt slik at det � revidere budsjettet har v�rt � fordele mer penger. Slik er det ikke i �r. I flere �r p� rad har utgiftene �kt mer og inntektene blitt mindre enn en hadde beregnet. Da blir revideringen � kutte i og omfordele budsjettet. Like fullt fant Regjerin� gen dette �ret � kunne foresl� � bruke mer penger p� noen viktige omr�der, som bl.a. til politiet og til rusbe� handling. Jeg vil i mitt innlegg rette oppmerksomheten p� de �kte utgiftene. Regjeringspartiene har sammen med Ar� beiderpartiet funnet gode l�sninger p� den utfordringen. Noe er dekt inn, og noe er dekt ved �kt bruk av oljepen� ger. Det er gode l�sninger, mye ansvarlighet og lite kon� flikt i akkurat det. Men det som er alvorlig, er ikke bare de �kte utgiftene. Det er en stor utfordring � ta innover seg at det er et problem i seg selv at utgiftene �ker slik. Det handler om mer enn � dekke utgiftene her og n�. Det er et problem fordi disse pengene kunne ha v�rt brukt i kommunene til � styrke skole og omsorg ytterligere. De kunne ha v�rt brukt til � bedre rammevilk�rene for n� ringslivet ytterligere. De kunne ha g�tt til enda mer sat� sing p� framtidige arbeidsplasser gjennom � styrke skole og forskning ytterligere. Vi burde se �kninger i milliard� klassen n�r det gjelder de offensive grepene for � skape og sikre en god framtid for kommende generasjoner. Dette hindres vi i fordi vi f�rst m� betale regningen for de �kte utgiftene. Det viktigste er likevel ikke � fokusere p� de pengene vi m� ut med, men p� hvert enkelt menneske som st�r bak disse tallene. Vi m� ta innover oss at det blir stadig flere som ikke passer i yrkeslivet. Om vi begynner � se at arbeidsledigheten stabiliseres og reduseres, s� m� vi ikke lukke �ynene for at det ved �rets revisjon av nasjonal� budsjettet vises tydelig at det er stadig flere mennesker som opplever at samfunnet v�rt ikke har bruk for dem, eller at de ikke er effektive eller friske nok til at det er l�nnsomt � ha dem i arbeid. Dette handler om menneske� verd. Alle m� ha rett til � bli stilt krav til, og til � v�re med og bidra i samfunnet -- til � telle med. Vi m� ha bruk for alle! Denne siden av tallene i revidert budsjett forplik� ter. Det forplikter oss i Kristelig Folkeparti. Denne ut� fordringen forplikter alle partier. For her kreves det en kursendring. Vi m� samarbeide p� tvers av partigrense� ne for � skape et samfunn der denne trenden snus. Skal vi beholde et velferdssamfunn for v�re barn, skal det fortsatt v�re godt � bo i Norge, s� m� vi �ke yrkesdelta� kelsen. Vi er i ferd med � gj�re endringer i pensjonssystemet, og vi ser p� skattesystemet. Men vi m� gj�re mer. Vi m� ogs� se p� folketrygdens ordninger p� ny. Vi m� ha fokus p� gode ordninger for dem som trenger det. Da m� vi ogs� v�re flinkere til � sile ut dem som ikke trenger det. Vi m� videref�re en god sykel�nnsordning med full ut� betaling ved sykdom. Skal vi klare det, m� ordningene gj�res mer forpliktende for alle parter, ogs� for arbeids� giver og lege. M�let m� v�re en bredere deltaking i yr� keslivet for alle grupper. Omlegging av velferdsordninger krever politisk mot og vilje, vilje til tverrpolitisk samarbeid om gode l�snin� ger. Det kreves noe mer enn en avtale om tallene i et budsjett. � revidere statsbudsjettet handler om tall, om � trekke fra og legge til. Men det handler ogs� om � revide� re politikken. For Kristelig Folkeparti er det viktig � bidra til en kursendring og til en politikk for et samfunn der vi har bruk for alle hender og alles innsats. Grethe Fossli (A) [13:23:06]: �Norge skal v�re et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og men� nesker med p�gangsmot og skaperevne har gode mu� ligheter til � utvikle l�nnsom virksomhet. P� viktige omr�der skal Norge ligge i tet internasjonalt n�r det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.� Disse ord er Bondevik II�regjeringens innovasjonspo� litiske visjon. De sa at virkemiddelapparatet skulle ha �kt fokusering p� innovasjon. M�let var innovasjon i n� ringslivet over hele landet. Innretningen skulle v�re spissing av virkemidler mot innovasjon og entrepren�r� skap, og organiseringen skulle skje ved Innovasjon Norge og Forskningsr�dets Divisjon for Innovasjon. Re� gjeringen la s�gar fram en egen plan for en helhetlig inn� ovasjonspolitikk. Den het �Fra id� til verdi�. Innovasjon krever samspill mellom n�ringslivet og det offentlige. Det kan ikke v�re slik at det skal v�re Re� gjeringen som prater og tenker, og n�ringslivet som be� taler. Her m� alle bidra. Det foresl�tte kuttet for Innova� sjon Norge var p� 188,4 mill. kr. Det h�res ikke s� mye ut i utgangspunket, men for alle dem som hadde forh�p� ninger om gode prosjekter, ble det et slag i ansiktet. Mange aktiviteter var foresl�tt, bl.a. p� reiselivssiden. Vi hadde f�tt et oppsving i folks reisevirksomhet -- og s� kuttes midlene til profileringen av Norge. Vinterpro� grammet vi hadde planlagt, m�tte avlyses -- med andre ord, fritt fram for vinterlandet Sverige og ikke vinterlan� det Norge. Betyr dette vinterprogrammet s� mye? Ja, faktisk. Det har f�tt omkring 35 sm� og mellomstore destinasjoner til � samle seg om et felles kampanjeopplegg sammen med Innovasjon Norge. Alle bidrar. Sist vinter fikk Norge et oppsving, med en bes�ksvekst p� 5,5 pst. Da er det lite visjon�rt � kutte i denne kampanjen. Folk lar seg lokke av gode kampanjer. De destinasjonene som er med p� denne kampanjen, er avhengige av et felles opplegg. Hver for seg har de liten mulighet til � drive storstilt mar� kedsf�ring utenfor Norge. Innovasjon Norges midler skaper dermed ringvirkninger og trekker med seg andre. 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3529 Dette betyr mye for viktige arbeidsplasser i distriktene. I tillegg er det viktige kvinnearbeidsplasser. Like ille var forslaget om kutt i OFU/IFU�kontrakte� ne. I en ramme p� 149,1 mill. kr -- da er �remerkingen til Eurofighter�programmet trukket fra -- skulle en kutte 70 mill. kr. Innovasjon Norges m�l om � skape norske flaggskip i grenselandet mellom norsk og internasjonal industri, basert p� de beste industriakt�rene, ville bli ter� minert. Tilbake til posten for landsdekkende innovasjon. Den� ne posten hadde totalt 223,1 mill. kr. Av dette ble det alt� s� foresl�tt � kutte 55 mill. kr. Det er et stort kutt, n�r en tenker p� hvilke muligheter disse midlene gir. Et lite ek� sempel er Innovasjon M�bel, som n� er kommet godt i gang. Flere norske m�belbedrifter er med i prosjektet, og de har satt i gang et samarbeid for � bedre norsk m�belin� dustris muligheter til eksport. Det hadde v�rt utrolig trist � kutte, n� n�r vi endelig var kommet i gang etter en lang tids planlegging. Kultur og n�ring er et annet spennende omr�de. I budsjettet for 2003 fikk Arbeiderpartiet inn 5 mill. kr til dette form�let. Ettersp�rselen var stor, og vi fikk �kt be� l�pet til 20 mill. kr. Da revidert nasjonalbudsjett kom p� bordet, l� det 208 s�knader om midler til kultur og n� ring. Samlet bel�p for disse var 90 mill. kr. Uten � g� inn p� hva alle disse s�knadene inneholder, kan en trygt si at det er et vidt spenn, alt fra medieparker til musikkeksport og fyropplevelser. N�r denne dagen er over, er pengene p� plass igjen, heldigvis. Innovasjon Norge og alle de som venter p� svar p� sine s�knader, kan puste lettet ut. Her i huset skal vi se framover. Neste budsjettbehandling er til h�sten. Da m� vi bli mer offensive. Kvinnelige arbeidsplasser, kvinnelige gr�ndere i Oslo og Akershus, har 4 mill. kr i etableringsst�tte, fordelt p� hele �stlandsomr�det. Det gjelder ogs� for mennene. Her m� det mer til, og vi har gode muligheter i budsjettet for neste �r. Heidi Larssen (H) [13:27:55]: Som ogs� andre har gitt uttrykk for, er det gledelig at behandlingen av revi� dert budsjett er blitt det den burde v�re, nemlig en revi� dering av budsjettet og ikke en hel ny budsjettrunde. Det er ogs� gledelig at revidert budsjett blir vedtatt in� nenfor ansvarlige �konomiske rammer. Det n�ringslivet har bedt om, og det beste bidraget som Regjeringen og Stortinget kan gi i arbeidet for � skape flere og sikrere ar� beidsplasser, er jo nettopp et stramt budsjett, med lav rente, lav inflasjon og konkurransedyktig kronekurs som f�lge, og bedring i bedriftenes rammevilk�r gjennom skatte� og avgiftslettelser. Vi ser at Regjeringens arbeid gir resultater. Optimis� men er tilbake i norsk n�ringsliv. Arbeidsledigheten vi� ser nedadg�ende tendens, og folk ser lysere p� fremtiden. Dette m� vi ikke skusle bort. Opposisjonen i Stortinget, med Arbeiderpartiet i spis� sen, kommer stadig -- ogs� i dag -- med kritikk av Regje� ringen, at den bl.a. gj�r for lite for � redusere arbeidsle� digheten. Men n�r vi vet at Regjeringens politikk virker, at Regjeringen gir n�ringslivet gode og forutsigbare rammebetingelser, at Regjeringen alts� gj�r noe med �r� sakene til ledigheten, treffer ikke kritikken m�l. Det var det motsatte som skjedde da Stoltenberg var statsminister. Vilk�rene for norske bedrifter ble kraftig forverret. Renten gikk opp, kronen styrket seg, og skatte� ne �kte. Men jeg skal gi Arbeiderpartiet rett p� ett punkt som man har v�rt inne p�: Det er forskjell p� hvem som sitter i regjering. Kampen mot det offentlige utgiftspresset er hard. In� teressegrupper og opposisjonspartier fors�ker hver dag � drive utgiftene oppover. Resultatet av ettergivenhet p� dette punkt er at man setter over styr resultatene av den vellykkede �konomiske politikken de siste �rene. Og selv om revideringen med Arbeiderpartiet har foreg�tt i s�mmelige former, har ogs� Arbeiderpartiet kastet seg p� utgiftsraidet. Skattelettelsene, som for det meste har g�tt til bedriftene for � bedre rammebetingelsene deres og dermed sikre norske arbeidsplasser, har Arbeiderpartiet brukt mange ganger allerede -- til pensjoner og andre vel� ferdsgoder, til samferdsel og kommuner, til skoler og sy� kehus. Regjeringen har alts� tross dette presset lyktes i � holde igjen mot utgiftspresset og mot en til dels populis� tisk opposisjon som vil lure folk til � tro at alle problemer kan l�ses ved at det bevilges mer penger, og at alle pro� blemer skal l�ses av det offentlige. Fremskrittspartiet pr�ver � bortforklare, men egentlig m� det v�re litt rart for Fremskrittspartiet � oppleve at det g�r bedre med norsk �konomi, at Regjeringens poli� tikk virker, n�r de selv i budsjett etter budsjett og i inn� legg etter innlegg har hevdet det motsatte, og at det egentlig bare er deres eksperimentelle politikk som vil virke -- en modell med lav eller ingen skatt og et h�yt for� bruk. Jeg er glad for at de ikke har f�tt gjennomslag for det. Kanskje Fremskrittspartiet ogs� er det. Til slutt: Jeg registrerer ogs� at Fremskrittspartiet har kommet frem til at revidert budsjett er en budsjett� revisjon hvor hensikten er � revidere budsjettet, ikke � ta omkamp p� utallige politiske sp�rsm�l. De vil heller ikke endre rammebetingelsene midt i �ret. Det er for s� vidt en ny linje, og det er egentlig ganske godt sagt, men Fremskrittspartiet klarer ikke � gjennomf�re det like godt. De klarer det stort sett n�r det gjelder nedskj�ringer. Der tar de ikke s� mange omkamper. Men de tar en haug med omkamper n�r det gjelder p�plussinger. Men p� plussinger er kanskje ikke omkamper, det er bare hygge� lig � v�re snill. Og at det svekker en budsjettdisiplin, er kanskje ikke s� farlig. Da er det bare � bevilge mer pen� ger. Penger til den n�v�rende generasjon har jo Frem� skrittspartiet nok av. Verre kan det nok bli for neste ge� nerasjon. J � r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi� dentplassen. Bjarne H�kon Hanssen (A) [13:32:24]: Hvis det er �n statsr�d som har grunn til � juble over budsjettsamar� beidet mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, m� 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3530 det v�re helseministeren. Det m� gjelde b�de ham som har v�rt, og ikke minst ham som kommer. Helseministeren og norske pasienter kan glede seg over at sykehusbudsjettet i sum har blitt styrket med 1 milliard kr utover Regjeringens forslag -- f�rst med 500 mill. kr i avtalen om statsbudsjettet for 2004, siden med ytterligere � milliard n� i revideringen av budsjet� tet. Gjennom nysalderingen av budsjettet f�r jul fikk sykehusene i tillegg 350 mill. kr mer enn det Regjeringen foreslo. Arbeiderpartiet har med dette f�tt gjennomslag for prioriteringer som er helt i tr�d med v�rt eget alternative budsjett for 2004. I tillegg til den ekstra milliarden til sykehusene er helseforetakenes frist for � komme i �ko� nomisk balanse forskj�vet med ett �r. Det betyr at helse� foretakene ikke skal m�tte foreta faglig uforsvarlige end� ringer i f.eks. akuttberedskap og f�detilbud fordi �kono� mien tvinger dem til det. Det har v�rt knyttet mye oppmerksomhet til sykehus� enes �konomi. Mange har f�lt uro p� grunn av planer om kutt i helsetilbud og nedleggelser av sykehusavdelinger. Selv etter forlikene med Arbeiderpartiet er det klart at sykehusene f�r stramme �konomiske rammer. En kan da levende forestille seg hvordan situasjonen hadde v�rt dersom Regjeringen hadde f�tt igjennom sitt �konomiske opplegg for i �r. For � opprettholde tilliten til helsereformen er det vik� tig at helseforetakenes �konomi er i balanse ved utgan� gen av 2005. Stortinget m� p� sin side s�rge for �kono� miske rammer som gj�r dette til et realistisk m�l. Forliket med Arbeiderpartiet bidrar sterkt i s� m�te. Jeg kan love Regjeringen at dette vil v�re en viktig forutsetning for Arbeiderpartiet ogs� i arbeidet med statsbudsjettet senere i h�st. Mye er bra i Helse�Norge, men mye kan ogs� bli bed� re. Det er ingen tvil om at det er n�dvendig med endrin� ger og omstillinger i sykehusvesenet. Men disse endrin� gene skal ha pasientenes beste som siktem�l. De skal v�re medisinskfaglig begrunnet og ikke et resultat av �konomiske hensyn. N�r vi s� har klart � legge til rette for et st�rre �kono� misk handlingsrom for sykehusene, er det en forutsetning at disse pengene virkelig g�r til drift og til pasientbe� handling. Helseforetakenes styrer og fagforeningene m� ta sitt ansvar for � hindre at det utvikler seg en uheldig kultur med uforholdsmessig gode l�nns� og pensjonsvil� k�r. Arbeiderpartiet gikk i h�st imot Regjeringens forslag om � �ke utgiftstaket i folketrygdens frikortordning fra 1 350 kr til 2 500 kr. En s� kraftig �kning ville ha ram� met alle som har store utgifter til legehjelp og medisiner. I budsjettavtalen med regjeringspartiene fikk vi satt egen� andelstaket ned til 1 550 kr. Arbeiderpartiet ble derfor overrasket over at Regjerin� gen i revidert budsjett igjen foreslo �kte egenandeler p� helsetjenester. Arbeiderpartiet kunne ikke akseptere for� slagene om bl.a. �kte egenandeler p� legehjelp, fysiotera� pi, psykologhjelp og reiser ved fritt sykehusvalg. Dette var usosiale kuttforslag som ville ramme syke mennes� ker. �kningene var etter v�r mening ogs� langt p� vei et brudd p� avtalen vi inngikk i fjor h�st. For oss var det derfor helt n�dvendig � reversere �kningen i egenandeler da vi inngikk avtalen om revidert budsjett. Vi er stolte over at vi lyktes med det. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Britt Hildeng (A) [13:36:59]: I forbindelse med revi� dert budsjett legger Regjeringen ogs� fram retningslinjer for bruk av ultralyd. Nok en gang s�ker Regjeringen � stramme inn p� dagens praksis. Regjeringen foresl�r at det skal gis et tilbud om ultralydunders�kelse i 17.--19. uke og ultralydunders�kelse p� medisinske kriterier. Det� te er vel og bra, men n�r det i retningslinjene presiseres at bruk av ultralyd utover dette ikke er � regne som god kli� nisk praksis, vil dette f�re til en innstramning i den eta� blerte praksis, en praksis som er langt mer omfattende enn basert p� de to kriteriene som Regjeringen foresl�r. Formuleringene tilsier riktignok ikke at det skal v�re forbudt � f� tidlig ultralydunders�kelse p� andre kriterier, men formuleringene er slik at de vil fungere som et sterkt press p� b�de gravide, leger og jordm�dre til � begrense omfanget av ultralyd -- for hvilken lege, hvilken jordmor, vil v�ge � handle p� et grunnlag som gjennom offentlige retningslinjer ikke er god klinisk praksis? I beste fall vil retningslinjene bli praktisert p� en veldig ulik m�te, og dermed vil tilbudet til gravide ogs� v�re ulikt, i verste fall en drastisk innstramning. Slik Arbeiderpartiet ser det, m� det v�re kvinnen som b�rer fosteret, det blivende barnet, som har rett til � f� kunnskap om utviklingen og helsetilstanden. Denne retten m� ikke medikaliseres eller psykologiseres. Ar� beiderpartiet mener derfor at et tredje kriterium m� inn� arbeides i retningslinjene, et kriterium som sikrer at kvin� ner som �nsker ultralydunders�kelse ogs� tidlig i svan� gerskapet, skal ha rett til � f� dette p� et selvstendig grunnlag og innenfor den alminnelige svangerskapskon� trollen. Dette sp�rsm�let er helt grunnleggende og hand� ler om kvinners selvbestemmelsesrett. Med ultralydteknologiens muligheter vil det v�re et �kende behov for kompetanseutvikling. Derfor har et flertall i finanskomiteen forpliktet seg til �kte bevilgnin� ger i det kommende budsjett. Dette er et klart signal til statsr�den om � ta hensyn til dette i det kommende bud� sjettarbeidet. Torbj�rn Hansen (H) [13:40:22]: Regjeringen fore� slo i revidert budsjett � fjerne grunnavgiften p� engangs� emballasje for drikkevarer. Forslaget var delvis dekket inn gjennom en liten �kning i produktavgiften, men gav likevel en netto avgiftsreduksjon p� 300 mill. kr p� �rs� basis. Drikkevareemballasje ilegges b�de grunnavgift og milj�avgift. Milj�avgiften priser milj�kostnaden ved at emballasjen havner som s�ppel i naturen, men er gradert ut fra returandel -- dess h�yere returandel, dess lavere milj�avgift. Milj�avgiften er 4,36 kr pr. enhet emballasje 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3531 og et kraftfullt virkemiddel for � sikre en h�y returandel. Milj�avgiften gjelder b�de for gjenbruksemballasje og for engangsemballasje. Grunnavgiften p�legges derimot kun p� engangsem� ballasje, uavhengig av returandel. Avgiften er en klar forskjellsbehandling mellom ellers like produkter, betin� get av emballasjetype. Grunnavgiften er �penbart kon� kurransevridende, noe ogs� Konkurransetilsynet har p� pekt. Konkurransevridningen gir samfunnsmessig tap b�de i form av h�yere priser til forbruker og fordi den hemmer akt�rene i n�ringslivet. Grensehandelen med hensyn til mineralvann er p� n�rmere 100 millioner bok� ser hvert enkelt �r, og det er �penbart at grunnavgiften p� 1 kr pr. boks utgj�r en vesentlig del av prisforskjellen. Denne grensehandelen viser med all tydelighet at grunn� avgiften gir tap for forbruker, tap for norsk varehandel og tap for norske mineralvannprodusenter. De importerte brusboksene er heller ikke med i retursystemet. Dermed blir boksene ordin�rt avfall. Det gir ogs� et tap for milj�� et. Den milj�messige begrunnelsen for � diskriminere en� gangsemballasje avgiftsmessig er g�tt ut p� dato. En� gangsemballasje har h�y returandel og blir resirkulert p� milj�vennlig vis. Det er ogs� sider ved bruk av gjen� bruksemballasje i forhold til milj�et som er uheldig, bl.a. transportkostnader, energi� og kjemikaliebruk ved vas� king og sikkerhetshensyn forbundet med rengj�ring av flasker. P� denne bakgrunn kan man av milj�messige hensyn ikke forsvare � opprettholde avgiften. Argumentasjonen mot fjerning av grunnavgiften har f�rst og fremst v�rt basert p� at avgiften beskytter en del av akt�rene i bryggerin�ringen. Det er ikke en holdbar argumentasjon. Det at avgiften er konkurransevridende, er tvert imot et argument for � fjerne den. Det kan ogs� v�re greit � ha med seg at v�rt naboland Sverige ikke har en slik grunnavgift. Likevel er det en h�y andel gjenbruksemballasje i Sverige. Sverige har heller ikke en s�rlig h�yere importandel enn Norge, og fjerning av grunnavgiften i Sverige f�rte heller ikke til noen dramatisk omstilling i forhold til bruk av emballa� sjetype. Samarbeidsregjeringen har som ambisjon � gjennom� g� avgiftssystemet med tanke p� lettelser, forenklinger og opprydding. Sem�erkl�ringen sier at avgiftene p� grensehandelsutsatte varer skal reduseres. Fjerning av grunnavgiften tilfredsstiller samtlige av disse kriterier. Avtalen med Arbeiderpartiet om revidert budsjett medf�rer at grunnavgiften likevel ikke fjernes i 2004. Derfor er det gledelig at regjeringspartiene fremmer for� slag om at grunnavgiften fjernes med virkning fra 1. januar 2005, og at dette f�r flertall. Det bidrar til lavere priser for forbruker, mer rettferdig konkurranse, mindre grensehandel og forutsigbare rammevilk�r for n�ringen. Reidar Sandal (A) [13:43:38]: Veldig mange tilset� te i norske industribedrifter opplever ein sv�rt krevjande kvardag. Mange av dei er permitterte, end� fleire har mist arbeidet sitt. For dei det gjeld, for familiane deira og samfunna rundt desse industrimilj�a, ser det for tida m�rkt ut. Det er dessverre situasjonen for dei tre tyngste industrikommunane i Sogn og Fjordane, Flora, H�yanger og �rdal. Problema er s�rleg store fordi dominerande bedrifter innanfor verkstad� og aluminiumsindustrien har fjerna eller har varsla at ein skal fjerne hundrevis av arbeids� plassar p� kort tid. Ved Kleven Flor� AS har ca. 500 til� sette mist arbeidet i l�pet av ca. eit halvt �r. I �rdal av� viklar Norsk Hydro ca. 500 arbeidsplassar i perioden fram til utgangen av 2006. Vi kan trygt seie at velrenommerte industrimilj� vak� lar. Det skal ikkje mykje empati til for � forst� at proble� ma set personar og lokale styresmakter p� ei hard pr�ve. Dei tre kommunane har s�kt om og f�tt omstillings� status. Det fekk dei faktisk f�r Norsk Hydro i f�rstninga av mai bestemte at 355 arbeidsplassar i �rdal og H�yan� ger skal bort innan mars neste �r. Arbeidarpartiet har teke eit klart standpunkt i denne saka. I ein s� ekstraordin�r situasjon som lokalsamfunna er oppe i, m� ogs� Regjeringa og Stortinget bidra aktivt for � skape ny verksemd. To departement har vore involverte i behandlinga av s�knaden om statlege omstillingsmidlar til dei tre kom� munane. Regjeringa har foresl�tt eit mindre bel�p til oppstarting av omstillingsarbeidet i 2004. Eg minner om at det er s�kt om midlar til omstilling for perioden 2004--2008. S�knaden er n�ktern. For Arbei� darpartiet er det sv�rt viktig at Regjeringa f�lgjer opp med l�yving til omstillingsarbeidet i samsvar med den planen som er utarbeidd. Det vil vere avgjerande for at kommunane skal kunne lykkast med � f� til ny og alter� nativ verksemd. Den nye avtala mellom regjeringspartia og Arbeidar� partiet sikrar ein tiltakspakke til �rdal og H�yanger. Det er positivt, og det legg eit godt grunnlag for det krevjan� de arbeidet som blir drive for � f� til nye industrietable� ringar. Poenget er at p� ei og same tid m� det satsast p� to frontar: Omstilling ved hjelp av statlege og fylkes� kommunale midlar og ein eigen tiltakspakke for �rdal og H�yanger som f�lgje av den dramatiske nedbygginga som Norsk Hydro har vedteke. Statsminister Bondevik har i skriv til Arbeidarpartiet si stortingsgruppe 13. mai i �r omtalt dei s�reigne pro� blema som Flora, �rdal og H�yanger no st�r oppe i. Eg vel � tolke statsministeren sine formuleringar som ein er� kl�rt vilje til � f�lgje opp saka p� ein aktiv m�te. Arbei� darpartiet legg til grunn at Regjeringa har eit stort enga� sjement i omstillings� og fornyingsarbeidet i dei tre in� dustrisamfunna. Einar Holstad (KrF) [13:47:03]: Finanskomiteens flertallsmerknader om n�dnett har reist sp�rsm�l om re� gjeringspartiene ikke ser behovet for nytt n�dnett. Jeg finner det i denne sammenheng n�dvendig � vise til jus� tiskomiteens enstemmige budsjettmerknader fra i fjor: �Komiteen viser til St.meld. nr. 17 (2002�2003) Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre s�rbart sam� funn og til de respektive partiers merknader om nytt di� gitalt n�dsamband i Innst. S. nr. 9 (2002�2003). 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3532 Komiteen mener det er maktp�liggende � p�peke behovet for et nytt felles samband for n�detatene. I dag har politi, brannvesenet og helsevesenet begrenset mu� lighet for kommunikasjon mellom etatene og mellom ulike geografiske omr�der innen hver etat. Dette utgj�r etter flertallets mening en sikkerhetsrisiko som det m� b�tes p� i n�r framtid. Komiteen vil videre vise til at dagens analoge radiosamband ikke er avlyttingssik� kert. Det er enkelt � avlytte kommunikasjonen med ri� melig utstyr som n� har blitt lovlig. Det bekymrer ko� miteen at det kriminalitetsbekjempende arbeidet van� skeliggj�res og at personvernet trues gjennom dette.� S� langt en samlet justiskomite. Jeg vil ogs� vise til St.meld. nr. 39 for 2003�2004, Samfunnssikkerhet og sivilt�milit�rt samband, hvor Re� gjeringen uttaler f�lgende: �Effektiv livreddende og sikker innsats, s�rlig ved store hendelser, har akutt behov for et nytt, forutsigbart og moderne n�dnett med stor kapasitet.� ... �Brudd i sambandet mellom en sambandssentral og tjeneste� menn kan f�re til farlige misforst�elser og er sammen med manglende avlyttingssikkerhet et alvorlig hinder for det kriminalitetsforebyggende arbeide.� Regjeringspartiene tar behovet for nytt n�dssamband p� alvor. Arbeidet med nytt n�dnett er grundig utredet, og Regjeringen vil komme tilbake med denne saken i forbindelse med statsbudsjettet. Jeg vil i den sammen� heng peke p� at en oppf�lging av krav om kryptering av analoge systemer ikke n�dvendigvis gir det mest fram� tidsrettede n�dssamband her i landet. Kostnader knyttet til kryptering av det gamle analoge sambandet vil fort be� l�pe seg til 700 mill. kr. Dette vil i stedet v�re et godt startgrunnlag for inngangen til den digitale virkeligheten. Hele Europa har valgt ny digital teknologi for sine n�ds� samband. Dette forplikter Norge ikke minst i forholdt til v�re n�re naboer knyttet opp til grenseoverskridende ak� sjoner. En vurdering av det s�kalte nullalternativet, dvs. videref�ring av eksisterende samband, er et blindspor. Det vil sette oss i et underlig lys sammenliknet med v�re n�rmeste naboer. Karin Andersen (SV) [13:50:12]: For SV er det vik� tig at vi ved alle korsveier der vi har f�tt en kake � dele p�, ogs� sikrer at de som har lite, f�r en del av denne kaken. Det er denne regjeringen dessverre sv�rt lite p� passelig med. Jeg har lyst til � sp�rre hva representan� ten Bj�rg T�rresdal fra Kristelig Folkeparti, som er et regjeringsparti, mener n�r hun krever kursendring p� dette omr�det. For det gjorde hun i sitt innlegg i dag. Hun krevde en kursendring, fordi det i dag er for mange som blir syke og utst�tt. Hva skal vi gj�re med det? Hva er det vi tror folk blir mindre syke og utst�tt av? Tror vi f.eks. det blir f�rre syke og uf�retrygdede med en kommune�konomi som gj�r at det blir f�rre som n� skal ta de tunge l�ftene p� sykehjemmene, og at det blir f�rre l�rere i skolen? SV tror ikke det. SV tror at hvis vi hadde brukt en del av den �kte rikdommen vi har i dag, til � gj�re noe med det, framfor �kt skattelette til personer med meget god �konomi -- som Kristelig Folkeparti er med p� b�de i denne saken og i andre sa� ker -- hadde vi f�tt et bedre resultat b�de for dem som trenger skole, for dem som trenger omsorg og pleie, og for dem som jobber i disse yrkene, for de ville ha blitt mindre utslitt og syke. Det ville v�rt bedre for samfun� net, for det hadde kostet mye mindre penger, og vi had� de f�tt noe positivt igjen for de pengene vi hadde brukt. Jeg tror s�rlig Kristelig Folkeparti er n�dt til � se p� p� nytt hva de faktisk er med p� b�de i dette budsjettet og i andre budsjett. S� sier T�rresdal ogs� at vi m� bli flin� kere til � sile ut dem som ikke trenger spesielle ordnin� ger. Jeg vil anbefale at man ogs� bruker den teknikken n�r man ser p� skattepolitikken, for der deler man ut mest til dem som trenger det minst. S� til kommune�konomien: For andre �ret p� rad er det med stor skuffelse jeg m� si at Arbeiderpartiet har gjort opp revidert nasjonalbudsjett uten � f� til �n krone til kommunesektoren. Jeg utfordret Arbeiderpartiet i for� hold til dette i g�r under debatten om kommune�kono� mien, og fikk til svar at det var dessverre b�de feil sak og feil dag. Jeg m� da sp�rre om det er s�nn at kommune�kono� mien er viktig bare p� torsdag og ikke p� fredag. Da f�r vi merke oss det. Men det forteller meg at hvis det skal bli en bedring i kommune�konomien og vi skal f� til det ogs� ved de korsveiene der det gjelder, der man fordeler pengene og sl�ss om kronene og der det kanskje ikke all� tid er like mye av dem, s� trenger man et sterkt SV. Olav Gunnar Ballo (SV) [13:53:37]: I forbindelse med behandlingen av lov om bioteknologi h�sten 2003 i Stortinget oppstod en debatt omkring retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet. Det var en rekke fagor� ganisasjoner som, s�rlig med utgangspunkt i Regjerin� gens h�ringsuttalelser, reagerte, fordi man oppfattet at det forel� klare tegn p� innstramming i bruk av ultralyd i svangerskapet. En del av de reaksjonene f�rte til at Regjeringens framlegg ikke inneholdt de samme formuleringene. Men det var i hvert fall en betydelig utrygghet blant organisa� sjonene, og s�rlig Den Norske Jordmorforening, Den norske l�geforening og ogs� Norsk Gynekologforening. For SV har det v�rt viktig i forbindelse med behand� lingen av bioteknologiloven � ta p� alvor de innvendin� gene som har kommet med hensyn til bruk av ultralyd i svangerskapet. Vi mener at man skal ha en m�lrettet bruk, der man skal videref�re det tilbudet som har v�rt imellom uke 17 og 19, at ingen informasjon skal holdes tilbake overfor den gravide, og at den gravide skal -- hvis det foreligger medisinske indikasjoner for det -- ha rett til ultralydsunders�kelser i svangerskapet, og unders�kelse� ne skal fullt ut refunderes av det offentlige. For oss var det ogs� viktig ikke � gj�re det ulovlig � ta ultralydsunders�kelser p� andre betingelser, men i den grad den ikke er medisinskfaglig begrunnet, m� man i s� fall bekoste unders�kelsen selv, noe annet ville v�re uri� melig. Vi ser eksempelvis her i dag at Bjarne H�kon Hanssen nettopp understreker behovet for at det er medi� sinskfaglige kriterier som styrer sykehussektoren, noe vi Trykt 1/6 2004 Forhandlinger i Stortinget nr. 235 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3533 (Ballo) naturligvis er helt enig i. Skulle det v�re andre faktorer, ville man f� en ressursbruk som var ufornuftig. Regjeringen legger n� fram retningslinjene overfor Stortinget, men det var for SV viktig, f�r de ble lagt fram, � g� en runde p� nytt med fagorganisasjonene og de som er satt til � praktisere retningslinjene til daglig. Vi er sv�rt glad for � kunne konstatere at b�de Den Norske Jordmorforening, Legeforeningen og Norsk Gynekolog� forening understreker at de er godt forn�yd med ret� ningslinjene slik de er n�, at de er klargj�rende, og at man f�r til en videref�ring av de retningslinjene som har v�rt til n�. I tillegg kvalitetssikres unders�kelser der det er behov for fosterdiagnostikk, slik at man kan v�re sik� ker p� � m�te personell som har de n�dvendige kvalifika� sjonene, og som gj�r at unders�kelsen har den faglige forankring den b�r ha. Det gj�r at vi tror at man i sum kommer styrket ut b�de innenfor den alminnelige svan� gerskapsomsorgen og ogs� ved videre henvisning til spe� sialist, med de retningslinjer som foreligger i dag. SV er derfor glad for � kunne st�tte retningslinjene slik de er n�, og tror at dette vil v�re med p� � styrke svangerskapsomsorgen generelt. Takk for oppmerksomheten. Presidenten: Det var s� greit, s�. Steinar Bastesen (Kp) [13:56:48]: Det st�rste pro� blemet i norsk �konomi er at flertallet p� Stortinget har plassert oljeinntektene i utenlandske aksjer, og at penge� verdien har f�tt st�rre betydning i norsk �konomi enn re� alverdien. Aksjespekulasjon med innbyggernes oljeinntekter har ikke v�rt noen suksess, selv om verdien har �kt siste �ret. Det er en altfor usikker investering. Stadig flere �konomer mener at store investeringer i utenlandske sel� skaper og minimale investeringer i Fastlands�Norge er en mislykket politikk. Samfunnsforskere mener at presset om stadig f�rre kommuner ikke er noen l�sning hvis man vil ha rimelige� re kommunale tjenester. De seneste dagene er det blitt foresl�tt at jeg skal bli tr�nder. Men jeg tror ikke det heller vil styrke verken norsk �konomi eller kommune�konomien. Nei, jeg etterlyser st�rre respekt for dem som pr�ver � holde hjulene i gang, og som pr�ver � opprettholde den sys� selsetting vi har, p� tross av nedskj�ringer og stadig verre rammebetingelser. Vedtaket om nettol�nninger er et fam�st vedtak som kan f�re til at tusenvis mister jobben. Det er viktig for norsk �konomi at vi har livskraftige bedrifter rundt om i hele landet. Dette m� komme til ut� trykk n�r Stortinget behandler budsjettet i dag. Til slutt vil jeg si at Kystpartiet er imot at Norge skal selges bit for bit. Presidenten: Der kom det! Det var godt presidenten minte deg p� det i g�r. Svein Fl�tten (H) [13:59:05]: Det siste �ret har det v�rt en betydelig debatt rundt rammebetingelsene for den norske petroleumsvirksomheten, med s�rlig fokus p� skatteniv�et. N�ringen selv har lagt ned et stort arbeid i vurderingen av petroleumsvirksomhetens rammevilk�r. Det er derfor sv�rt tilfredsstillende at Regjeringen i revi� dert budsjett har g�tt inn i en sv�rt grundig analyse og presentert dette bredt for Stortinget. Norsk petroleumsvirksomhet vil v�re i en fallende kurve uansett de n�rmeste ti�r. Men i �yeblikket er akti� viteten stor og investeringene h�ye, og muligheten for en myk landing er absolutt til stede. Det er derfor gledelig at Regjeringen varsler en aktivitetspakke for best mulig � opprettholde virksomheten. De viktigste tiltakene er �k� ning av leteaktiviteten, �kt utvinning fra eksisterende felt og ikke minst � redusere kostnadsniv�et p� norsk konti� nentalsokkel, et arbeid hvor akt�rene selv spiller en ve� sentlig rolle. De tiltakene Regjeringen har foresl�tt, har som sikte� punkt � �ke konkurransen for � f� flere nye akt�rer, gi de nye �kt likestilling i forhold til de eksisterende og lette omsetningen av lisenser. P� skattesiden vil selskaper som g�r med underskudd, kunne f� skatteverdien av letekost� nadene utbetalt. Vi g�r ogs� inn for en forsering av fri� inntekten til 7,5 pst. i fire �r fra n�v�rende 5 pst. i seks �r. Dette vil nettopp bedre l�nnsomheten etter skatt av in� vesteringer i haleproduksjon og n�r det gjelder �kt utvin� ning p� eksisterende felt. Komiteens leder fra Fremskrittspartiet sa i sitt hoved� innlegg i dag at hun tok innover seg bransjens anbefalin� ger i denne saken. Men det er ogs� grunn til � ta innover seg den utredning som Regjeringen har foretatt i denne saken. Da vil man se at det norske petroleumsskattesyste� met er slik innrettet at man ved en normalavkastning p� prosjektene har en beskatning omtrent som p� land. Man skjermes fra s�rskatt gjennom gunstige fradragsordnin� ger. Men n�r avkastningen blir s�rlig h�y, kommer s�r� skatten p� 50 pst. i tillegg. S�rskatten gir dermed staten ekstrainntekter og en st�rre del av grunnrenten ved sv�rt l�nnsomme prosjekter, mens de mer normalt l�nnsomme prosjektene slipper s�rskatt. Risikoen ved bransjens eget forslag er derfor at de sv�rt l�nnsomme blir enda mer l�nnsomme, og at det ikke f�r den virkning som man �nsker for aktiviteten. Norsk sokkel er i ferd med � bli moden. De store pro� sjekters tid er forbi, og mye av de gjenv�rende ressurser befinner seg i sm� og mindre l�nnsomme prosjekter. Da blir det riktig politikk, slik ogs� Regjeringen har lagt til rette for, at man prioriterer de marginalt l�nnsomme pro� sjektene med skattelettelser og andre aktiviteter. Man til� passer alts� skattesystemet til den typen prosjekter som man antar gjenst�r. Man henvender seg til og stimulerer akt�rene p� de sm� og mindre l�nnsomme prosjekter i stedet for � stimulere dem som allerede er store og l�nn� somme. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president� plassen. 235 S 2003--2004 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3534 Marit Arnstad (Sp) [14:02:17]: Finansministeren var i sitt replikksvar til Senterpartiet opptatt av at han ikke kjente igjen Senterpartiet. Jeg har lyst til � kommen� tere det. Jeg m� ogs� si at jeg synes det er vanskelig � kjenne igjen H�yre. Hvor er det blitt av det gode, gamle, verdikonservati� ve H�yre som var opptatt av en anstendig balanse mellom offentlige investeringer og privat forbruk? Hvor har det blitt av det K�re Willochske H�yre som refser gr�dighetskulturen? Hvor har det blitt av det gode, gamle H�yre som lyttet og st�ttet n�ringslivet i distriktene? Hvor har det blitt av det H�yre som ans� b�de kapitaltil� gang, offentlige virkemidler og langsiktighet som viktig i n�ringspolitikken? Vi f�r stadig bes�k, ogs� i Senterpartiet, av H�yre� ordf�rere langs kysten som sp�r seg om det samme. Hvor har det blitt av det H�yre? N� er det eneste mantraet H�yre har igjen i n�ringspolitikken: skattelette, skatte� lette. S� hvis det er slik at H�yre har vanskelig for � kjen� ne igjen Senterpartiet, m� jeg si at det ogs� fra v�r side er vanskelig � kjenne igjen det gamle H�yre. Jeg tror at nettopp balansen mellom det private for� bruket og de offentlige investeringene er et viktig mo� ment. Her har dagens samfunn et problem. Det ligger et problem i det at det private forbruket �ker s� sterkt at det faktisk skjer til fortrengsel b�de i forhold til behov i of� fentlig sektor og i forhold til investeringer i verdiskaping i Norge. Det er ogs� en av grunnene til at Senterpartiet st�r for et budsjettforslag i dag som er mer ekspansivt n�r det gjelder offentlig ettersp�rsel enn det Arbeiderpartiet og regjeringspartiene st�r for, fordi vi m� ha en annen ba� lanse framover i forholdet mellom offentlige investerin� ger og privat forbruk. Det m� v�re en �kt vilje til � l�se oppgaver innenfor helse, eldreomsorg, n�ringsliv og skole. S� har jeg lyst til � knytte et par korte kommentarer til forslag nr. 74, fra Senterpartiet, som omhandler et tak p� pensjoner innenfor det offentlige. I l�pet av det siste �ret har vi alle ropt h�yt og har villet ha noe gjort i forhold til en del av de pensjonsavtalene vi har sett innenfor offent� lig sektor. Ingenting har skjedd. For et par dager siden fikk vi ogs� beskjed om at ingenting er gjort i forhold til de store pensjonene som ble gitt n�r det gjelder Helse S�r. Da er det p� tide at man snart nedfeller noen klare retningslinjer for pensjon innenfor det offentlige. Vi har retningslinjer for l�nn og l�nns�kning innenfor det of� fentlige, vi har retningslinjer for alle andre ytelser i det offentlige enten det er reise, diett eller naturalytelser, og da m� det ogs� snart finnes en standard for hvilke pen� sjonsrettigheter og hvilket tak man skal ha for pensjons� avtaler innenfor det offentlige. Det er bakgrunnen for Senterpartiets forslag. Statsr�d Svein Ludvigsen [14:05:21]: �Gudrun Gisla� dottir� grunnst�tte og sank i juni 2002 p� ca. 40 meters dybde utenfor Vestv�g�y. Dette var et islandsk kombi� nert snurpe� og fabrikkskip p� 2 332 d�dvekttonn og med en lengde p� 71 meter. Den var lastet med 875 tonn frossen fiskefilet, delvis innpakket i plast og papp. I til� legg hadde den 367 m 3 marin diesel samt 10 m 3 sm�reol� je. Kystverket opplyser at den sannsynligvis enn� har om bord ca. 275 m 3 diesel. Milj�verndepartementet fattet vedtak om at fart�yet skulle t�mmes for olje av rederen innen 15. oktober 2002 og heves innen 1. mai 2003. Da rederen ikke hadde en tilfredsstillende framdrift, besluttet Kystdirektoratet i samr�d med Fiskeridepartementet � iverksette en statlig aksjon for � heve fart�yet og fjerne det. D�rlig v�r og mer kompliserte tekniske utfordringer enn forutsatt medf�rte at fart�yet f�rst i mai i �r ble reist opp p� havbunnen. Det ble da konstatert at fart�yet had� de en flenge p� ca. 35 meter i opptil 2--3 meters bredde. I tillegg ble det konstatert andre store skader p� skroget, som hull inn til maskinrommet, hull i et av lasterommene og hull inn til to dieseltanker. I tillegg er det avdekket lekkasjer i de av fart�yets tanker som skulle fylles med luft for oppdrift ved heving. Dette medf�rte at den hevingsmetoden som ble valgt, ikke lenger kunne benyttes. Kystdirektoratet som fag� myndighet klassifiserte n� fart�yet som et vrak, og Re� gjeringen meddelte Stortinget i brev av 28. mai i �r at den anbefaling som det var redegjort for i revidert nasjo� nalbudsjett, ikke lenger var praktikabel. Risikoen for yt� terligere forurensing og fors�pling p� grunn av olje og last ville v�re for stor. Derfor valgte Regjeringen � iverksette tiltak for t�m� ming av oljen, og det er undertegnet kontrakt om dette. Dette arbeidet kommer i gang om f� dager og er � anse som n�dvendig, uavhengig av vrakets videre skjebne. T�mming av olje samt tiltak for � ivareta eventuelle fors�plingsproblemer knyttet til lasten, s�rlig plast og papp, vil bli ivaretatt innenfor den budsjettramme som Kystverket har, og som blir vedtatt i dag. Det er imidlertid ikke budsjettdekning for heving av vraket. I s� m�te er det ikke mulig � im�tekomme forsla� get til vedtak om heving uten at Stortinget bevilger n�d� vendige ressurser. Jeg konstaterer imidlertid at forslaget som ligger p� bordet, reflekterer en dyp bekymring for den forurensningsfare forslagsstillerne mener er til stede, og som de m�lb�rer gjennom forslaget. Min oppf�lging vil v�re � foreta nye vurderinger knyttet til b�de den tek� niske stand fart�yet er i, og hvilken risiko som er knyttet til en heving, inkludert risikoen for at fiskelasten skulle slippe fritt ut av vraket hvis vraket ikke t�ler p�kjennin� gene ved heving. N�r disse tekniske og milj�messige vurderingene er gjort og oljen er fjernet, vil det v�re naturlig at Regjerin� gen i budsjettet for 2005 kommer tilbake til saken i form av et eventuelt budsjettforslag. Kostnadene vil sannsyn� ligvis v�re relativt h�ye, sett i forhold til det allerede medg�tte. Audun Bj�rlo Lysbakken (SV) [14:08:32]: Det er n�dvendig � si noe mer om sykehus�konomien mot slutten av denne debatten. Vi har gjentatte ganger f�tt en framstilling av at forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet n�rmest l�ser de inndekningspro� blemer som sykehusene og de regionale helseforetake� 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3535 ne st�r overfor. Da er det n�dvendig � si at det relativt �penbart ikke er tilfellet. Vi er n� i en situasjon hvor vi etter � ha sett den nye sykehusreformen i aksjon en tid har f�tt et system av gjensidig ansvarsfraskrivelse b�de fra politikernes side -- som kan vise til styrene i de re� gionale foretakene og sende ballen dit -- og fra styrene, som er i en situasjon der de kan fremme kuttforslag uten � v�re utsatt for noen form for direkte p�virkning fra folk og fra ansatte, p� samme m�te som folkevalgte politikere var da sykehusene var et fylkeskommunalt ansvar. Det vi har sett, er imidlertid at dette har utl�st et vold� somt lokalt engasjement mange steder. Det har f�rt til at mange av de kuttforslagene som har v�rt fremmet, ikke har f�tt de konsekvenser som de ville f�tt hvis de var blitt gjennomf�rt fullt ut. N� begynner imidlertid den �kono� miske situasjonen � bli s�pass alvorlig i flere av foretake� ne at selv om det ikke er noen tvil om at det finnes poten� sial for � gj�re ting bedre mange steder, har man regnin� ger det ikke er mulig � dekke innenfor de rammer som n� ligger p� bordet. Da er vi i den situasjonen at en �kning p� 0,5 milliarder kr, som blir banket igjennom i dag, selvf�lgelig er et steg i riktig retning. Men det er ikke i n�rheten av � v�re nok, fordi det kombineres med at Ar� beiderpartiet og regjeringspartiene bekrefter at kravet om balanse innen utgangen av 2005 skal st� ved lag. Dette balansekravet gj�r i praksis at det som bevilges ekstra i dag, blir mye mindre verdt. Jeg er s�rlig forundret over at dette ikke er blitt tatt tak i verken fra Arbeiderpartiets eller fra Fremskrittspartiets side, n�r man tidligere f.eks. fra representanter for Arbeiderpartiet offentlig har sagt at dette var noe man �nsket � se p�. Det er ogs� tatt flere enkeltinitiativ fra SVs side i dette budsjettet, f.eks. n�r det gjelder skjevfordeling mellom helseregionene, noe jeg er forbauset over at ikke flere partier har sluttet seg til. Blant annet har en samlet vest� landsbenk, fordi Helse Vest er den regionen som kom� mer d�rligst ut, sagt at man �nsker � gj�re noe med dette. N�r vi n� har foresl�tt en raskere og fullstendig utjev� ning, har vi ikke f�tt st�tte fra andre enn Senterpartiet. Det samme gjelder v�re forslag om en �kt satsing p� behandlingen av rusmiddelavhengige. Der er det �pen� bart at kapasiteten ikke er god nok, uten at dette er blitt prioritert i forliket. Det har v�rt sagt flere ganger i dag at det som n� gj�� res, skal bidra til at man unng�r omstillinger som rammer pasientbehandlingen. Det er sagt til tross for at vi vet at det ikke er tilfellet, og at flertallet i dag vedtar noe som man med �pne �yne vet ikke kommer til � v�re tilstrek� kelig for � unng� den type omstilling. Hill�Marta Solberg (A) [14:11:58]: Statsr�d Lud� vigsens innlegg fikk meg til � be om ordet igjen. Jeg m� bare peke p� det faktum at det i dag faktisk er p� dagen to �r siden den b�ten som har blitt det eneste spenningsmo� mentet i denne debatten om revidert, forliste i Lofoten. Det var den 18. juni for to �r siden. Dette er en sak som er i ferd med � utvikle seg til en skandale p� mange m�ter. N� har statsr�d Ludvigsen gjort rede for den prosessen som inneb�rer at b�ten fort� satt ikke er kommet opp. Saken omtales for Stortinget i revidert, og det foresl�s en bevilgning p� 19 mill. kr. I et brev til Stortinget den 28. mai sier statsr�den at han har gjort om beslutningen om at b�ten skal heves. Han gj�r ikke p� noen m�te rede for hva kostnadene ved � heve b�ten er. Det Svein Lud� vigsen sier i sitt innlegg, som kommentar til det forslaget som ligger p� bordet til Stortinget i dag, inneb�rer etter min oppfatning -- hvis ikke jeg misforst�r Ludvigsen -- at denne b�ten ikke kan heves i sommer. I revidert nasjo� nalbudsjett peker departementet selv p� at det er proble� matisk, og at det ogs� er store merkostnader ved � gjen� nomf�re operasjonen t�mming og heving i flere etapper. Hvis departementet skal komme tilbake til Stortinget i budsjettet til h�sten for � ta endelig beslutning om he� ving, betyr det jo at fart�yet m� ligge en vinter til. Lud� vigsen er fullt ut kjent med at det er den siste vinteren som bl.a. har p�f�rt fart�yet de store skadene man n� ser. Det hadde selvf�lgelig v�rt � foretrekke at Stortinget n� i forbindelse med revidert kunne ha gitt den bevilg� ning som var n�dvendig for � f� gjennomf�rt hele opera� sjonen. Men det har ikke Stortinget f�tt forutsetninger for, i og med at departementet bare sier i et brev at de har ombestemt seg. De gj�r heller ikke rede for kostnadene ved � heve fart�yet, selv om det er veldig sannsynlig at det blir kostnader utover de 19 mill. kr som blir bevilget i dag. Det Regjeringen f�r klar beskjed om fra Stortingets flertall i dag, er at ut fra de milj�messige vurderingene som f�r er gjort, og de anbefalingene som er kommet fra Statens forurensningstilsyn, mener man at det er riktig � heve dette fart�yet som ligger s� utsatt til. Da m� Regje� ringens oppgave v�re � gj�re det, og s� f�r den komme til Stortinget ved f�rste anledning for � skaffe n�dvendig budsjettdekning for det denne operasjonen koster. Stor� tinget er ikke gitt forutsetninger i dag for � bevilge annet enn de 19 mill. kr som statsr�d Ludvigsen i utgangspunk� tet hadde lagt inn i budsjettforslaget. Hans Gjeisar Kj�stad (H) [14:15:14]: Enigheten mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet er en seier for re� vidert nasjonalbudsjett som institutt. Forandringene er moderate i forhold til Regjeringens forslag. Revidert na� sjonalbudsjett er ikke ment � v�re et alternativt statsbud� sjett. Det b�r heller ikke v�re en omkamp om statsbud� sjettet. Det er et faktum som ikke alltid har v�rt like �penbart, vil jeg si etter � ha observert tidligere RNB� runder i Stortinget. Regjeringens �konomiske politikk kan fortsette med bare sm� justeringer. Kristelig Folkeparti, H�yre og Venstre har tatt belastningen med en stram finanspoli� tikk. Stram finanspolitikk er synonymt med � v�re anti� populistisk. Det har ikke v�rt uten politiske omkostnin� ger � v�re den politiske kraft i Norge som m� si nei til dusinvis av gode gaver til velgere, som opposisjonen kappes om � regissere. Det kan v�re fristende for noen og hver � gi mer i barnehagesaker, pensjonssaker og egen� andelssaker. S� hvorfor velger regjeringspartiene den 18. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3536 tunge vei? Vi gj�r det fordi det p� intet omr�de er vikti� gere � lykkes enn n�r det gjelder arbeidsplassene v�re. Det gjelder s� fundamentale behov som selvrespekt, trygghet og sosial sikkerhet. Og hva er arbeidsplassenes forutsetninger? Det gjelder i f�rste rekke arbeidsgivernes handlingsrom. Regjeringen har s�rget for at inflasjonen er under kontroll, den har s�rget for en konkurransedyk� tig krone og h�ster n� �konomisk vekst som alle progno� ser tyder p� skal fortsette. Arbeidsledigheten har v�rt la� vere enn i tidligere nedgangskonjunkturer og g�r gradvis ned. Ved neste valg vil Regjeringen vise velgerne en oppskrift som virker. Det er viktig � gi enkeltmennesket beskjed om at det er behov for det. Arbeid til stadig flere er jobb nr. 1, og dette er Regjeringens adelsmerke. Jan Tore Sanner (H) [14:17:19]: Representanten Hill�Marta Solberg begrunner sin manglende vilje til � etterkomme fiskeriministerens forsiktige anmodning med at Stortinget ikke har hatt forutsetning for � foreta n�dvendig bevilgning for � f� skipet hevet. Det er ikke riktig. Stortinget ble i et brev 28. mai informert om at en he� ving ville inneb�re betydelige merkostnader. I tillegg er det ogs� fremf�rt andre argumenter knyttet til den risiko� en som vil foreligge ved en eventuell heving, som be� grunnelse for Regjeringens konklusjon. Med andre ord hadde det v�rt fullt mulig, hvis repre� sentanten Hill�Marta Solberg hadde �nsket det, � ta opp dette sp�rsm�let i de forhandlingene som foregikk om revidert nasjonalbudsjett, og � f� foretatt de n�dvendige bevilgninger for � kunne heve b�ten. Men her fremf�res det ogs� andre vesentlige argumenter fra fiskeriminister� ens side, nemlig at det er n�dvendig ogs� � f� vurdert den risikoen som er knyttet til en eventuell heving. Jeg vil be representanten Solberg om igjen � vurdere om det ikke vil v�re fornuftig, ikke bare av en budsjett� messig �rsak, men ogs� ut fra en vurdering av risikoen p� den milj�messige siden, at fiskeriministeren f�r mulighet til � foreta den vurderingen som han bad om i sitt inn� legg. Karin Andersen (SV) [14:19:05]: Jeg registrerer at representanten T�rresdal fra Kristelig Folkeparti ikke har tenkt � svare p� hva en dreining av sosialpolitikken skal bety, og om det skal v�re en dreining vekk fra H�yres gjerrige behovspr�ving av dem som har minst, over til � hjelpe folk som har det vanskelig, slik at man kan gjen� vinne helse, og slik at man kan greie � f� en jobb, for den som tror at man blir frisk og f�r jobb av � bli fattig, m� tro om igjen. Ellers er det vel slik at den nye sosial� og arbeidsministeren, s� vidt jeg har skj�nt, skal fortelle oss hva dette g�r ut p�. Jeg vil si det slik at der har Kristelig Folkeparti sv�rt mye � g� p� for tida. Det skal ikke mye til for � gj�re det bedre. Det er et punkt i denne revideringen som utgj�r lite penger, men som betyr uendelig mye for dem det gjelder. Det st�r p� side 229 i innstillingen, hvis en skulle v�re interessert i � bla det opp. Det heter Tilskudd til krisetil� tak. Det vi vet, er at noen er i en slik prek�r situasjon at de faktisk er n�dt til � r�mme hjemmefra, fordi liv og helse er truet. Noen av disse kvinnene, som det stort sett gjelder, m� s�ke seg til et krisesenter. Krisesentrene har en d�rlig �konomi, og i Oslo vet vi at det er et krisesenter som spesielt tar imot kvinner fra minoritetsmilj�er som m� r�mme fra tvangsekteskap og konflikter i familien. Dette krisesenteret st�r n� i fare for � bli nedlagt. SV har fors�kt � legge inn 2 mill. kr i denne revideringen, og det skulle jo ikke v�re vanskelig for noe parti � greie � finne inndekning for det, for � kunne greie � berge dette krise� senteret. Vi oppfordrer jo disse jentene til � komme seg ut av en slik situasjon, og vi vet at de er helt alene n�r de gj�r det. Vi vet at de er n�dt til � ha tak over hodet, og at de er n�dt til � ha noen til � beskytte seg. Skal vi n� sitte her og revidere dette budsjettet med alle disse pengene, og ikke greie � finne disse to millioner kronene for � ber� ge dette tilbudet til disse jentene? For SV er det totalt ubegripelig at verken Regjeringen, Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet er med p� dette. Det er faktisk bare Kystpartiet som kan tenke seg � v�re med p� dette for� slaget. Jeg vil be litt for dette. Jeg tror at hvis vi skal kun� ne -- for � si det slik -- se oss sj�l i speilet etterp�, m� vi vite at vi i hvert fall har berget det ene krisetiltaket som disse trenger, over sommeren og fram til et nytt budsjett der vi f�r en ny finansieringsordning for krisesentrene p� plass. Vi m� greie � bevilge de to millioner kronene i dag. Jeg tror ikke at det vil true verken budsjettbalansen eller Norges �konomi totalt sett. �ystein Djupedal (SV) [14:22:15]: Representanten Kj�stad sa akkurat n� at kampen mot arbeidsledighet var Regjeringens adelsmerke. Det er vel en god begrunnelse for hvorfor vi har avskaffet adelen for mange �r siden i Norge. Maken til adelsmerke er det vanskelig � tenke seg n�r vi har en arbeidsledighet p� over 100 000. Og som prognosene dessverre viser, skal den v�re p� over 100 000 -- hvis Regjeringen f�r det som den vil -- i alle �r framover til 2007. Det betyr alts� et misbruk av mennes� kelig arbeidskraft som det ikke finnes maken til, og hvis dette da er adelsmerket, s� sier det mye om at vi b�r skif� te ut denne regjeringen i 2005. Det som gjorde at jeg tok ordet, var denne diskusjo� nen rundt �Gudrun Gisladottir� og den fullmakten som Regjeringen gis i dag. Situasjonen er den at denne tr�le� ren har ligget to �r p� havets bunn og b�r heves. Saken har v�rt litt fram og tilbake ogs� i dette hus. Det har hele tiden v�rt en forutsetning fra SVs side at det var tilstrek� kelig med penger for � heve denne b�ten. Det finnes alts� en bevilgning p� 19 mill. kr til dette. At Kystverket og statsr�den n� trekker dette i tvil, er en annen sk�l, og vi har, sammen med et flertall i denne sal, f�lt behov for � gi en fullmakt til at b�ten skal heves. Hvilke budsjettmes� sige konsekvenser dette p� lengre sikt f�r, f�r Stortinget komme tilbake til. Det finnes en bevilgning i dag som m� benyttes. Hvis man trenger ytterligere bevilgning utover dette, s� er det i dag gitt en fullmakt til at statsr�den kan komme tilbake til Stortinget, og et flertall vil da se posi� tivt p� en slik bevilgning. Det som er viktig, er at hevin� 18. juni -- 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande R�ys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om �kt �kon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for milj�bensin 2004 3537 gen skjer i l�pet av sommerm�nedene. � la det vente til h�sten, betyr at det vil g� et helt nytt �r, med kanskje uheldige konsekvenser for vraket der det ligger, i forhold til forurensing. Derfor er det at Stortinget i dag gir denne fullmakten. Det betyr etter mitt skj�nn at statsr�den ikke trenger � gj�re noe mer hokuspokus ut av dette enn at denne fullmakten her blir gitt, og at Stortinget i s� fall f�r komme tilbake til hvor mye penger det vil dreie seg om. Etter det jeg forst�r, er det en overkommelig sum. S� vidt jeg vet, dreier det seg om noen titalls millioner. Det vil kanskje koste mer, men uansett vil det i forhold til den forurensningsfaren tr�leren faktisk representerer, v�re overkommelig. Det betyr etter mitt skj�nn at det ikke er n�dvendig med noen ytterligere presisering av dette fra stortingsflertallets side, fordi fullmakten etter mitt skj�nn, som sagt, er mer enn god nok til at statsr�den kan gj�re det han blir bedt om. Presidenten: Hill�Marta Solberg har hatt ordet to gan� ger og f�r ordet til en kort merknad. Hill�Marta Solberg (A) [14:24:52]: Jeg finner det n�dvendig � be om ordet etter � ha h�rt p� representanten Sanners innlegg, der han er forundret over at temaet ikke er tatt opp i budsjettforhandlingene. Det som virkelig er forunderlig i denne saken, er at regjeringspartiene over� hodet ikke har forholdt seg til saken. De har ikke kom� mentert statsr�dens brev, ikke kommentert flertallsmerk� naden i innstillingen der flertallet gir uttrykk for at de er uenig i statsr�dens beslutning. De har valgt � lukke �yne� ne, se bort fra hele saken og h�pe p� at det skulle bli stille om �Gudrun Gisladottir�. Men det var � h�pe p� for me� get! Det er ganske merkelig � h�re at representanten San� ner n� gir uttrykk for at det hadde jo bare v�rt � ta opp sp�rsm�let, s� kunne man ha ordnet opp i n�dvendige be� vilgninger. Ja, hva er da n�dvendige bevilgninger? Stor� tingets dilemma er at vi ikke er blitt forelagt det. Jeg vil, som representanten Djupedal gjorde for litt siden, gi ut� trykk for v�r vilje i denne saken og gi statsr�den og Re� gjeringen fullmakt til � gjennomf�re operasjonen. S� m� Stortinget ved f�rste anledning -- Stortinget g�r fra hver� andre i dag, s� vi har ikke anledning i neste uke -- komme tilbake til endelig bevilgning. Hans Gjeisar Kj�stad (H) [14:26:23]: Arbeidsle� digheten i et samfunn kan ikke bare vurderes ut fra total� tallene. Det er ogs� et sp�rsm�l om hvorledes arbeidsle� digheten hadde utviklet seg uten denne regjeringens poli� tikk, f.eks. hvis SVs v�ryre finanspolitikk hadde f�tt lov til � f� flertall i denne sal, og hva som hadde blitt resulta� tet av det. SVs v�ryre finanspolitikk, den kjenner som kjent ingen sesong. Statsr�d Per�Kristian Foss [14:27:16]: Jeg vil for ordens skyld bare gj�re oppmerksom p� at if�lge Stortin� gets bevilgningsreglement kan ikke bevilgning skje ved at man gir fullmakt til bevilgninger. Stortinget bevilger. Det forslag som foreligger, er ikke et bevilgningsvedtak. Det er heller ingen fullmakt, det er et uttrykk for et �nske som statsr�den har sagt at han vil f�lge opp etter beste evne. Det eksisterer en adgang til � fremme kongelig reso� lusjon om bevilgning i l�pet av sommerferien n�r Stor� tinget ikke er samlet. Det skal imidlertid kun gjelde uforutsette utgifter for staten. Etter denne debatten og etter den brevvekslingen som har funnet sted forut for behandlingen, kan ingen hevde at dette er en uforutsett bevilgning. Det har v�rt sagt at Stortinget eller partiene ikke har v�rt forelagt et behov for bevilgning for en eventuell he� vingsoperasjon. Jeg erindrer iallfall at SV har spurt om det og har f�tt et svar fra Fiskeridepartementet hvor det st�r at det ikke foreligger noe bindende anbud p� en eventuell heving, men at det dreier seg om bel�p i st�r� relsesordenen flere titalls millioner, og det kan bli mer. Det var ogs� det representanten Djupedal nylig bekreftet i sitt innlegg. Men jeg kan ogs� bekrefte at Arbeiderpar� tiet heller ikke har spurt om noe bevilgningsbehov ved eventuelle videre operasjoner. N� er dette med en bevilg� ning i l�pet av sommeren vel ikke det mest akutte proble� met. Som fiskeriministeren har redegjort for, er det Kyst� verket som har det faglige ansvaret for � svare p� om en eventuell heving vil v�re milj�messig forsvarlig. Jeg an� tar at Stortinget ikke vil p�legge fiskeriministeren en he� ving som faglig sett frar�des, en heving p� et tidspunkt hvor oljen i vraket ikke er t�mt. Men jeg registrerer at forslagsstiller �nsker at man skal komme tilbake ved f�rste mulige anledning, og det vil vi selvf�lgelig fors�ke � gj�re. Siv Jensen (FrP) [14:29:38]: Noe av dilemmaet her etter finansministerens innlegg er at Stortinget ikke kan fatte et bevilgningsvedtak som lyder �flere titalls millio� ner kroner�. Vi m� ha et bel�p, ellers kan vi ikke foreta en ren bevilgning. Uansett kan ikke jeg se at det forslaget som er fremmet av et flertall i salen, strider mot Stortin� gets eget reglement, og Stortinget st�r slik sett fritt til � vedta det forslaget hvis Stortinget �nsker det. Men jeg har likevel en viss sympati for det fiskeriministeren sa fra denne talerstol for ikke lenge siden. Mitt sp�rsm�l til statsr�den er om han -- i stedet for det han selv antydet -- vil kunne legge frem en egen sak om dette som kan komme uavhengig av statsbudsjettet for 2005, slik at Stortinget f�r anledning til � behandle dette sp�rsm�let raskere og uavhengig av � vente p� alle bud� sjettfrister. Da vil det v�re mulig for Fremskrittspartiet � revurdere sin st�tte til det forslaget som er omdelt i salen, under forutsetning av at statsr�den bekrefter at han har oppfattet intensjonen hos et flertall i dette hus, ikke minst basert p� den flertallsmerknaden som ligger i innstillin� gen til revidert budsjett. Hvis statsr�den kan bekrefte sine hederlige intensjoner i denne saken, bekrefte at han vil gj�re dette og raskt komme med en egen sak, vil vi enten vurdere � anbefale de �vrige forslagsstillerne � gj�re det� te om til et oversendelsesforslag, alternativt vurdere ikke � st�tte forslaget, basert p� den informasjonen statsr�den nettopp gav. 18. juni -- Forslag fra repr. Monsen, Hages�ter, Knudsen og Woldseth om likebehandling av ukepresse og dagspresse mht. merverdiavgift 2004 3538 Statsr�d Svein Ludvigsen [14:31:43]: Som jeg rede� gjorde for i mitt forrige innlegg, tar jeg innover meg den bekymring som forslaget reflekterer, og den oppfatning som er om milj�risikoen. P� den annen side er fart�yets, eller vrakets, tilstand slik at Kystverket som fagmyndig� het mener at vi b�r foreta t�mming av oljen f�r vi even� tuelt gj�r noe mer med vraket. Derfor har vi iverksatt det. S� er det slik, som jeg redegjorde for i mitt innlegg, at kostnadene ved disse operasjonene, det som er gjennom� f�rt og det som skal gj�res n�, er det dekning for innen� for det vedtaket som blir gjort i dag, og de budsjetter som Kystverket har. Men en hevingsoperasjon utover det kre� ver ekstra bevilgninger. Jeg har ikke oppgitt eller nevnt noe tall, og det er fordi jeg ikke har noe �nske om fra Stortingets talerstol � indi� kere overfor eventuelle anbydere hvilket bel�p vi anser for � v�re aktuelt. Men som jeg sa i mitt innlegg, vil ikke det v�re uvesentlige kostnader i forhold til det som alle� rede er g�tt med. Jeg oppfatter det fortsatt slik at det ikke er mulig for meg � iverksette tiltak uten et bevilgningsvedtak i Stortin� get. Det representanten Siv Jensen sp�r om, er om vi kan fremme en egen sak utenom budsjettproposisjonen. Det er mulig, og det vil vi vurdere � gj�re, slik at vi i mellomtiden f�r gjort de faglige og tekniske vurderingene av vrakets til� stand og de milj�messige risikoer. N�r fagmyndighetene har kommet med sin anbefaling, vil vi komme tilbake til Stortinget med et eventuelt forslag om heving, og om de bevilgninger som da vil v�re n�dvendige. Presidenten: �ystein Djupedal har hatt ordet to gan� ger tidligere og f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. �ystein Djupedal (SV) [14:34:00]: To korte merk� nader skal jeg rekke. Det ene var �SVs v�ryre finanspoli� tikk�, som jeg egentlig syntes var et godt uttrykk. Hvis det gir uttrykk for v�r ut�lmodighet, at vi ikke kan tolere� re over 100 000 arbeidsledige, s� er det riktig. Da skal jeg love � v�re konstant v�ryr hele �ret, for dette kan vi aldri akseptere eller tolerere fra SVs side. Det andre var �Gudrun Gisladottir� en gang til. Jeg m� si at jeg forbauses h�ylig over Siv Jensens opptreden her. Hvis man er med p� et fellesforslag som dette, s� er man med p� dette fellesforslaget. Det � utsette dette til en ny sak, betyr at den tidligst kan legges fram for behand� ling i oktober. Da er hele sommeren g�tt, hvilket var po� enget med dette forslaget. Den tr�leren b�r ikke ligge en ny vinter i stormen i Nord�Norge, s� m�ten � behandle dette p� fra Siv Jensens side er sv�rt useri�s. Vi fra v�r side f�ler ikke noe annet behov enn � gi statsr�den den fullmakten som ligger i dette forslaget. Det ligger 19 mill. kr der, og det er en betydelig start for � f� til det� te. Hvis det viser seg at det trengs mer enn det, slik som det framkom i svar til SVs gruppe, er vi beredt til � v�re med og bevilge dette. Statsr�d Svein Ludvigsen [14:35:19]: Jeg f�lte bare behov for � presisere det som jeg har sagt i mine to fore� g�ende innlegg. Den bevilgningen som ligger i revidert nasjonalbudsjett, er g�tt med til den operasjonen vi hadde i gang med heving, og det vi m� iverksette med hensyn til t�mming av olje for � minimalisere milj�risikoen. S� det bel�pet er brukt. Enhver operasjon utover det m� vi ha en egen bevilgning for. Slik jeg leser bevilgningsre� glementet, og slik Regjeringen vurderer det, m� vi kom� me til Stortinget med et forslag. Det er det ikke mulig � gj�re f�r Stortinget er samlet i oktober. Da har jeg for� s�kt � v�re im�tekommende i forhold til den anmodning som kom fra Siv Jensen. Det er den praktikable m�ten jeg ser vi kan h�ndtere dette p�. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1--5. (Votering, se side 3540) S a k n r . 6 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Per Erik Monsen, Gjermund Hage� s�ter, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth om likebe� handling av ukepresse og dagspresse mht. merverdiavgift (Innst. S. nr. 269 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:73 (2003�2004)) Audun Bj�rlo Lysbakken (SV) [14:36:57] (ordf�� rer for saken): Finanskomiteen har hatt Dokument nr. 8:73 fra Fremskrittspartiet til behandling, og det har ogs� v�rt forelagt Finansdepartementet, ved settestatsr�d Erna Solberg, til uttalelse. Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, innstiller p� at forslaget vedlegges protokollen uten at noe n�rmere vedtak gj�res i denne omgang. Flertallet har imidlertid noen ulike tiln�rmingsm�ter til og begrunnelser for det� te. SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet st�r sammen om en merknad der utgangspunktet for likebe� handling sl�s fast ikke � v�re til stede, mens regjerings� partiene har sitt eget utgangspunkt for � v�re med i fler� tallet. Ett av problemene ved det forslaget som er framlagt, er at det ikke tydelig angir hvordan en eventuell likebe� handling mellom dagspresse og ukepresse skulle gjen� nomf�res. Dette kan tenkes gjort p� tre m�ter. Den ene m�ten er � fjerne fritaket for aviser og de tidsskrifter som fritaket i dag omfatter. Den andre m�ten � gj�re det p� vil v�re en felles redusert sats for dags� og ukepresse -- det har v�rt nevnt en sats p� 6 pst. eller 12 pst., som er van� lig i en del andre land. Det tredje alternativet vil v�re et fritak for b�de dags� og ukepressen. Problemet ved ikke � angi n�rmere hvilken av disse modellene man �nsker seg, er at de gir seg sv�rt ulike ut� slag. Det vil v�re veldig stor forskjell p� en modell som inneb�rer en avgifts�kning for dagspressen, og en mo� dell som bare inneb�rer en reduksjon for ukepressen. S�rlig de to f�rste modellene, alts� enten en full fjerning av fritak eller en felles redusert sats, vil gi seg dramatiske utslag b�de for lokalaviser mange steder rundt om i lan� 18. juni -- Forslag fra repr. Monsen, Hages�ter, Knudsen og Woldseth om likebehandling av ukepresse og dagspresse mht. merverdiavgift 2004 3539 det, for nr. 2�avisene i flere av byene og for de riksdek� kende meningsb�rende avisene. Det har v�rt p�pekt b�de fra forslagsstillerne og fra regjeringspartienes side at en m�te � b�te p� dette p�, kan v�re �kt pressest�tte. Det ser vi p� som en farlig vei � g�, fordi pressest�tten er et langt mer uforutsigbart virke� middel enn et merverdiavgiftsfritak, og fordi vi senest denne sommeren har sett at pressest�tten er en ordning som det stadig er politisk kamp om, og som gj�r at rammevilk�rene for mange mediebedrifter blir sv�rt ufor� utsigbare. Det er SVs oppfatning -- og vi har f�tt st�tte for det sy� net fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet -- at det er s� vidt store forskjeller mellom dags� og ukepresse b�de n�r det gjelder samfunnsmessig funksjon og oppga� ver, omr�der som redaksjonelt stoff og prioritering, hvil� ken type annons�rer som annonserer i disse ulike medie� ne, og ogs� lesergrupper, at det ikke er naturlig ut fra konkurransemessige hensyn � si at det er grunnlag for og en n�dvendighet at disse likebehandles avgiftsmessig. Man kan selvf�lgelig reise en egen diskusjon om p� hvilket niv� merverdiavgiften p� ukepressen b�r ligge, men det er en annen debatt. Vi har som utgangspunkt at det er viktig � verne om fritaket for dagspressen, at dagspressen har en egen og viktig samfunnsmessig funksjon som ikke p� samme m�te ivaretas av ukepressen, og at det derfor er grunnlag for � si at disse to kan behandles forskjellig. Med det vil jeg anbefale flertallets innstilling. Torbj�rn Hansen (H) [14:41:12]: Denne saken handler om dagens forskjellsbehandling av ukeblader og aviser i merverdiavgiftssystemet, og forslaget g�r ut p� � be om en likebehandling. Ukepressen er ilagt ordin�r 24 pst. merverdiavgift, mens dagspressen alts� har en s� kalt nullsats. Sp�rsm�let om full avgiftsplikt for ukeblader ble vur� dert i forbindelse med at merverdiavgiftsloven ble inn� f�rt i 1970. Nullsatsen for aviser kom til p� samme tids� punkt. Nullsatsen inneb�rer at virksomheter med aviser og abonnementstidsskrifter ikke skal beregnes for utg�en� de merverdiavgift p� vederlaget for avisen eller tids� skriftet, samtidig som virksomheten har full fradragsrett for inng�ende merverdiavgift p� sine anskaffelser. Det� te er en spesielt gunstig ordning, som inneb�rer en in� direkte subsidiering gjennom merverdiavgiftssystemet av denne type virksomhet. Omfanget av subsidieringen er i en utredning av Foreningen Norsk Ukepresse og Advokatfirmaet Steenstrup, basert p� situasjonen i 1997, ansl�tt til om lag 1 milliard kr. Til sammenlig� ning kan det nevnes at omfanget av den noe mer m�lret� tede ordningen med pressest�tte i 2004 er p� 307 mill. kr, alts� rundt en tredjedel av subsidieringen i merver� diavgiftssystemet. Det kan ogs� nevnes at Skatteutvalget foreslo � opp� heve ordningen med nullsats for aviser. Til dette uttalte utvalget at det ikke kunne se at det var noen gode grun� ner for � ha denne formen for subsidiering i merverdiav� giften, og at en eventuell subsidiering b�r skje p� andre m�ter. En likebehandling av aviser og ukepresse kan gj�res p� ulike m�ter. Et alternativ er � fjerne nullsatsordningen for aviser, et annet alternativ er at dags� og ukepressen begge f�r en redusert sats, og en tredje mulighet er at ogs� ukepressen f�r en nullsatsordning. Jeg synes, i lik� het med saksordf�reren, at det er litt underlig at forslags� stillerne ikke sier noe om hvilken l�sning de �nsker, i og med at de ulike alternativene �penbart har ganske for� skjellig virkning. Regjeringspartiene viser i sin merknad til at dersom ordningen med nullsats for aviser skal endres eller avvik� les, vil en ordning med �kt pressest�tte kunne v�re en al� ternativ m�te � st�tte de aviser p� som er berettiget til en slik st�tte. En eventuell likebehandling av ukepresse og dags� presse vil uansett ha store provenymessige konsekvenser og b�r eventuelt inng� i en bredere vurdering av merver� diavgiftsregelverket og i tilknytning til budsjettprosesser. Regjeringspartiene g�r derfor inn for at forslaget skal vedlegges protokollen. Per Erik Monsen (FrP) [14:43:49]: Den 28. septem� ber 2001 ble Regjeringens mediemelding, I ytringsfrihet� ens tjeneste, lagt fram. I meldingen st�r det at den p� et generelt grunnlag skal omhandle m�l og virkemidler i mediepolitikken, og virkemidlene inkluderer den direkte pressest�tten, regelverket for statsannonsering og mer� verdiavgiftsfritaket for aviser. Meldingen viser til Dagspresseutvalgets gjennomg� else av de samme problemstillingene. I Dagspresseutval� gets innstilling forutsettes det uttrykkelig at departemen� tet p� selvstendig grunnlag skal foreta en vurdering av sp�rsm�lene omkring ukepressen og ileggelse av mer� verdiavgift, fordi utvalget ut fra sitt mandat ikke fant det naturlig � ta stilling til om ukepressen ogs� burde bli fri� tatt for moms, eller f� en lavere sats. I mediemeldingen sier Regjeringen at den legger av� gj�rende vekt p� de vurderinger som ble gjort av Dags� presseutvalget, uten � foreta en egen vurdering av moms� sp�rsm�let i forhold til ukepressen. Dette betyr at uke� pressen ikke er tatt med i en samlet vurdering, verken i Dagspresseutvalget eller i mediemeldingen. Heller ikke sp�rsm�let om konkurransevridning er vurdert. Det burde v�re tydelig for alle at det har skjedd en til� n�rming mellom ukepressen og dagspressen n�r det gjel� der innhold. S�rlig for de store l�ssalgsavisene er dette tydelig, hvor livsstilsrelatert underholdningsstoff har f�tt en stadig st�rre plass, spesielt i helgene. Konkurransetil� synet er helt klare p� dette, og sier i et brev til departe� mentet at l�ssalgsaviser og ukeblader konkurrerer med hverandre b�de om lesere og annons�rer, og at de fram� st�r som alternativer til hverandre og burde ha samme rammevilk�r. N�r det gjelder betydningen for spr�kutvikling, lese� lyst og leseferdighet, er det ingenting som tyder p� at avi� ser er viktigere enn ukeblader. I Vest�Europa er det i til� legg til Norge bare Danmark som har en forskjellsbe� 18. juni -- Voteringer 2004 3540 handling. Alle andre land behandler aviser og ukeblader likt, med en momssats som varierer fra 0 pst. til 22 pst. Dette er noe av bakgrunnen for at Fremskrittspartiet har tatt opp denne saken. Etter v�rt syn b�r like tilfeller behandles likt, og vi kan ikke finne verken kulturpolitis� ke eller spr�klige argumenter for � opprettholde en for� skjellsbehandling. Jeg registrerer med en viss tilfredshet at regjeringspar� tiene i sin merknad velger � ikke argumentere mot forsla� get, men n�yer seg med � vise til de provenymessige konsekvensene og en bredere vurdering av merverdiav� giftsregelverket. De �nsker ogs� � knytte det til budsjett� prosessen. Det samme gj�r statsr�den i sitt brev. N�r hun konkluderer med at hun ikke vil st�tte forslaget p� det n�v�rende tidspunkt, tar jeg det som et tegn p� at det vil bli mulig � finne en l�sning p� et senere tidspunkt, even� tuelt i forbindelse med en gjennomgang av hele merver� diavgiftsregelverket -- for �vrig en gjennomgang som er s�rdeles p�krevd. Til slutt vil jeg ta opp mindretallsforslaget fra Frem� skrittspartiet. Presidenten: Representanten Per Erik Monsen har tatt opp det forslaget han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 6. (Votering, se side 3580) J � r g e n K o s m o gjeninntok her presidentplas� sen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er vi klar til � votere over sakene nr. 1--6 p� dagens kart. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 2 (2003�2004) -- Revidert nasjonalbud� sjett 2004 -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 75 forslag. Det er -- forslagene nr. 1 og 2, fra Hill�Marta Solberg p� vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet -- forslag nr. 3, fra Siv Jensen p� vegne av Fremskritts� partiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet -- forslag nr. 4, fra Jan Tore Sanner p� vegne av H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 5, fra Siv Jensen p� vegne av Fremskritts� partiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 6, fra Siv Jensen p� vegne av Fremskritts� partiet, Senterpartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 7 og 8, fra �ystein Djupedal p� vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 9--11, fra Siv Jensen p� vegne av Frem� skrittspartiet og Senterpartiet -- forslagene nr. 12 og 13, fra �ystein Djupedal p� veg� ne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 14--19, fra Siv Jensen p� vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 20--24, fra �ystein Djupedal p� vegne av Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet -- forslagene nr. 25--32, fra Siv Jensen p� vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 33--49, fra �ystein Djupedal p� vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 50--52, fra Morten Lund p� vegne av Senterpartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 53--60 og 74, fra Morten Lund p� vegne av Senterpartiet -- forslagene nr. 61--72, fra Steinar Bastesen p� vegne av Kystpartiet -- forslag nr. 73, fra Hill�Marta Solberg p� vegne av Ar� beiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre� parti og Senterpartiet -- forslag nr. 75, fra presidenten. Forslagene er inntatt i innstillingen, med unntak av forslagene nr. 73--75, som er omdelt i salen. Det voteres f�rst over forslagene nr. 61--72, fra Kyst� partiet. Forslag nr. 61 lyder: �I statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endrin� ger: Kap. Post Form�l Kroner 259 Kompetanseutviklingsprogrammet 70 (NY) Stipendordning for distriktsungdom, bevilges med ......................................... 10 000 000 262 Norges teknisk�naturvitenskapelige universitet: 50 Statstilskudd, forh�yes med ....................................................................................... 83 466 000 fra kr 2 395 468 000 til kr 2 478 934 000 269 Norges musikkh�gskole 50 Statstilskudd, forh�yes med ....................................................................................... 7 900 000 fra kr 118 085 000 til kr 125 985 000 274 Statlige h�gskoler 50 Statstilskudd, forh�yes med ....................................................................................... 26 500 000 fra kr 6 904 590 000 til kr 6 931 090 000 18. juni -- Voteringer 2004 3541 Forslag nr. 62 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2005 om � komme tilbake til Stortinget med forslag om at den offentlige havnesektoren og vegsektoren likestilles i forhold til drift og investerin� ger, og at merverdiavgiftssatsen settes til 0 for begge.� 279 Norges veterin�rh�gskole 50 Statstilskudd, forh�yes med ....................................................................................... 13 800 000 fra kr 193 496 000 til kr 207 296 000 334 Film� og medieform�l (jf. kap. 3334) 71 Filmtiltak m.m., kan overf�res, kan nyttes under post 50, forh�yes med .................. 5 000 000 fra kr 25 335 000 til kr 30 335 000 451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...................................................................................... 7 538 000 fra kr 483 367 000 til kr 475 829 000 551 Regional utvikling og nyskaping 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, kan overf�res, forh�yes med ... 18 000 000 fra kr 977 150 000 til kr 995 150 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571): 60 Innbyggertilskudd, forh�yes med ............................................................................... 2 000 000 000 fra kr 28 506 225 000 til kr 30 506 225 000 62 Nord�Norge�tilskudd, forh�yes med .......................................................................... 50 000 000 fra kr 1 112 156 000 til kr 1 162 156 000 63 Regionaltilskudd, forh�yes med ................................................................................. 20 000 000 fra kr 552 511 000 til kr 572 511 000 64 Skj�nnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, forh�yes med .......................... 50 000 000 fra kr 2 750 408 000 til kr 2 800 408 000 66 (NY) Tilskudd til musikkskoler, bevilges med ........................................................... 10 000 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572): 60 Innbyggertilskudd, forh�yes med ............................................................................... 200 000 000 fra kr 9 697 405 000 til kr 9 897 405 000 62 Nord�Norge�tilskudd, forh�yes med .......................................................................... 30 000 000 fra kr 419 545 000 til kr 449 545 000 64 Skj�nnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, forh�yes med .......................... 50 000 000 fra kr 1 207 592 000 til kr 1 257 592 000 1062 Kystverket (jf. kap. 4062) 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overf�res, forh�yes med ................................... 53 000 000 fra kr 27 400 000 til kr 80 400 000 1149 Verdiskapings� og utviklingstiltak i landbruket 74 (NY) Tilskudd til �kologisk landbruk, bevilges med ................................................. 10 000 000 1410 Milj�vernforskning og milj�overv�kning (jf. kap. 4410) 21 Milj�overv�kning og milj�data, nedsettes med .......................................................... 2 000 000 fra kr 89 188 000 til kr 87 188 000 1637 EU�opplysning 71 (NY) Opplysningsarbeid om Euratom, bevilges med ................................................ 3 000 000 2421 Nytt innovasjons� og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625) 50 Nyskaping, fond, nedsettes med ................................................................................. 30 000 000 fra kr 223 050 000 til kr 193 050 000 2600 Trygdeetaten 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...................................................................................... 17 500 000 fra kr 4 723 211 000 til kr 4 705 711 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 79 (NY) Tilskudd til oppl�ring i bruk av hest i terapi og rehabilitering, bevilges med . 3 000 000 3907 Sj�fartsdirektoratet (jf. kap. 907) 1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR, settes ned med ............................ 1 000 000 fra kr 104 400 000 til kr 103 400 000� Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3542 Forslag nr. 63 lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget med forslag til et fond for � sikre norsk eierskap over landets ressurser og selskaper.� Forslag nr. 64 lyder: �Stortinget ber Regjeringa koma attende med fram� legg gjennom ein eigen stortingsproposisjon eller ei eiga stortingsmelding -- korleis oppl�ringa i sidem�l kan styrkjast, serleg for dei som hev nynorsk som side� m�l.� Forslag nr. 65 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at man sikrer norsk eierskap over hurtigruterederiene, og at anbudshavere fra EU�omr�det gis et p�slag i anbu� det p� 20 pst. i forbindelse med anbudsinnhentingen for hurtigrutedriften.� Forslag nr. 66 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2005 legge frem opplegg for opprettel� sen av et fond av Petroleumsfondet for at man sikrer norsk eierskap over norske ressurser, herunder sam� funnsviktige selskaper og institusjoner ved at man be� nytter midler fra Petroleumsfondet.� Forslag nr. 67 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede en fritaksord� ning fra eller en kompensasjonsordning for utgifter til drivstoffavgift for manntallsf�rte fiskere som benytter seg av fart�yer registrerte i merkeregisteret med ben� sinmotor, og at denne utredningen legges fram i for� bindelse med statsbudsjettet for 2005.� Forslag nr. 68 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2005 komme tilbake med forslag til hvordan man kan forby eller forhindre at det gjennom� f�res salg av kvoterettigheter innen fiskeriene.� Forslag nr. 69 lyder: �Stortinget bed Regjeringa koma attende med framlegg om at staten tek over ansvaret for kyrkjene.� Forslag nr. 70 lyder: �Stortinget ber Regjeringen vurdere om driftsbyg� ninger i tilknytning til fiskeriene kan sidestilles med driftsbygninger i landbruket i � 81 i plan� og bygnings� loven.� Forslag nr. 71 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede hvorledes man kan sikre at fiskeriinteressene blir bedre ivaretatt i plan� og bygningssakene, s�rlig med tanke p� at plan� og bygningsmyndighetene m� p�legges � innhente ut� talelser fra fiskerimyndighetene og fiskeriinteressene ved regulering/tiltak som skjer i elvemunninger, strandsoner og sj�arealer. Utredningen b�r ogs� om� fatte vurdering av om reguleringer og tiltak som skjer i elvemunninger, strandsoner og sj�arealer krever tilla� telse fra fiskerimyndighet, jf. plan� og bygningsloven � 95 annet ledd.� Forslag nr. 72 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2005 sette av 450 mill. kroner til et fond for etableringer av h�yteknologisk industri i kommu� ner med sv�rt ensidig industri.� V o t e r i n g : Forslagene fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke bi� falt. Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 53--60 og forslag nr. 74, fra Senterpartiet. Forslag nr. 53 lyder: �I statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endrin� ger: Kap. Post Form�l Kroner 251 Fagskoleutdanning 70 Teknisk fagskole, forh�yes med ................................................................................. 10 000 000 fra kr 266 187 000 til kr 276 187 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 60 Innbyggertilskudd, forh�yes med ............................................................................... 702 800 000 fra kr 28 506 225 000 til kr 29 209 025 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) 60 Innbyggertilskudd, forh�yes med ............................................................................... 177 546 000 fra kr 9 697 405 000 til kr 9 874 951 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 71 Tilskudd til Helse �st RHF, kan overf�res, forh�yes med ........................................ 382 200 000 fra kr 14 722 904 000 til kr 15 105 104 000 72 Tilskudd til Helse S�r RHF, kan overf�res, forh�yes med ........................................ 198 700 000 fra kr 8 345 294 000 til kr 8 543 994 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overf�res, forh�yes med ....................................... 174 500 000 fra kr 7 320 357 000 til kr 7 494 857 000 18. juni -- Voteringer 2004 3543 74 Tilskudd til Helse Midt�Norge RHF, kan overf�res, forh�yes med ........................... 140 100 000 fra kr 5 406 185 000 til kr 5 546 285 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overf�res, forh�yes med ...................................... 123 200 000 fra kr 5 222 286 000 til kr 5 345 486 000 844 Kontantst�tte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 856 post 60, nedsettes med .... 307 000 000 fra kr 2 852 195 000 til kr 2 545 195 000 852 Adopsjonsst�tte 70 Tilskudd til foreldresomadoptererbarnfrautlandet,overslagsbevilgning,forh�yesmed 4 000 000 fra kr 15 928 000 til kr 19 928 000 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ....................................................................................... 2 000 000 fra kr 53 888 000 til kr 55 888 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 21 Spesielle driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................... 5 000 000 fra kr 34 503 000 til kr 39 503 000 1594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594) 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overf�res, kan nyttes under post 70, forh�yes med 60 000 000 fra kr 2 887 740 000 til kr 2 947 740 000 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overf�res, kan nyttes under post 71, forh�yes med 35 000 000 fra kr 27 050 000 til kr 62 050 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 1 219 574 000 fra kr 6 429 797 000 til kr 5 210 223 000 2421 Nytt innovasjons� og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625) 71 Internasjonalisering og profilering, forh�yes med ...................................................... 70 000 000 fra kr 295 100 000 til kr 365 100 000 72 Forsknings� og utviklingskontrakter, forh�yes med ................................................... 150 000 000 fra kr 154 100 000 til kr 304 100 000 2530 F�dselspenger og adopsjonspenger 71 Engangsst�nad ved f�dsel og adopsjon, overslagsbevilgning, forh�yes med ............ 8 000 000 fra kr 404 745 000 til kr 412 745 000 2650 Sykepenger: 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, forh�yes med ..................... 1 405 000 000 fra kr 25 940 000 000 til kr 27 345 000 000 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410): 1 Rettsgebyr, forh�yes med ........................................................................................... 95 500 000 fra kr 1 180 968 000 til kr 1 276 468 000 5501 Skatter p� formue og inntekt 72 Fellesskatt, forh�yes med ........................................................................................... 425 000 000 fra kr 108 850 000 000 til kr 109 275 000 000 5521 Merverdiavgift og avgift p� investeringer mv. 70 Avgift, forh�yes med .................................................................................................. 120 000 000 fra kr 134 788 000 000 til kr 134 908 000 000 5526 Avgift p� alkohol 71 Produktavgift p� brennevin, vin m.m., forh�yes med ................................................ 79 000 000 fra kr 5 444 000 000 til kr 5 523 000 000 72 Produktavgift p� �l, forh�yes med .............................................................................. 53 000 000 fra kr 3 798 000 000 til kr 3 851 000 000 5555 Sjokolade� og sukkervareavgift 70 Avgift, forh�yes med .................................................................................................. 50 000 000 fra kr 991 000 000 til kr 1 041 000 000� Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3544 Forslag nr. 54 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � videref�re frita� ket for elavgift for skinneg�ende transport, fiskeindus� trien og oppdrettsn�ringen.� Forslag nr. 55 lyder: �Stortinget ber Regjeringen innf�re minstesats p� 0,45 �re pr. kWh for den produksjonsrelaterte delen av elforbruket i landbruksn�ringen.� Forslag nr. 56 lyder: �Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen 300 mill. kroner p� departementenes drifts� og investe� ringsutgifter (postene 1�49, unntatt post 24), samt p� nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis full� makt til � foreta den endelige fordelingen av bel�pet. Innsparingen spesifiseres p� kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Nysalderingen av budsjettet for 2004. Innsparingen tas forel�pig ved � redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 300 mill. kroner. N�r bel�pet er fordelt p� kapitler og poster, tilbakef�res 300 mill. kroner til kap. 2309.� Forslag nr. 57 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � unnta H�yanger aluminiumsverk fra �kningen av p�slaget p� nettarif� fen fra 0,8 til 1,0 �re/kWh, siden dette er det eneste aluminiumsverket som vil bli rammet av denne av� gifts�kningen.� Forslag nr. 58 lyder: �Det innf�res en avgift p� sukker som er tilsatt i produksjonen: kr 2,44 pr. kilo tilsatt sukker.� Forslag nr. 59 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i nasjonalbudsjettet for 2005 � legge fram forslag til utforming av en ordning med kvantumsavhengig fritak for produktavgiften for produsenter eller virksomheter av alkoholfrie drikke� varer.� Forslag nr. 60 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at ord� ningen med skattefritak for gaver til frivillige organi� sasjoner omfatter alle allmennyttige og ikke�kommer� sielle organisasjoner, og at ogs� gaver som g�r direkte til et lokallag skal gi rett til fradrag.� Forslag nr. 74 lyder: �Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for pensjoner i det offentlige slik at maksimum pen� sjon ikke kan overstige 8G (454 888 kroner i 2003).� V o t e r i n g : Forslagene fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 50-- 52, fra Senterpartiet og Kystpartiet. Forslag nr. 50 lyder: �I Statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endrin� ger: Kap. Post Form�l Kroner 254 Tilskudd til voksenoppl�ring (jf. kap. 3254) 70 Tilskudd til studieforbund, forh�yes med .................................................................. 10 000 000 fra kr 164 448 000 til kr 174 448 000 440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten (jf. kap. 3440): 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forh�yes med ................................. 170 000 000 fra kr 5 649 733 000 til kr 5 819 733 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 90 (NY) L�neordning for oppussing av kirkebygg, bevilges med .................................. 500 000 000 1040 Fiskerist�tte og strukturtiltak (jf. kap. 4040) 70 Tilskudd til st�tte til fiskeriene, kan overf�res, forh�yes med ................................... 5 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 55 000 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 30 Riksveginvesteringer, kan overf�res, kan nyttes under post 23, post 31, post 33 og post 72, forh�yes med ....................................................................................................... 300 000 000 fra kr 4 460 200 000 til kr 4 760 200 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overf�res, forh�yes med 5 000 000 fra kr 32 000 000 til kr 37 000 000 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) 90 (NY) Norsk kulturminnefond, bevilges med ............................................................. 200 000 000 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1, nedsettes med .............................. 8 981 000 fra kr 3 120 231 000 til kr 3 111 250 000 18. juni -- Voteringer 2004 3545 Forslag nr. 51 lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 med en grundig utredning av finansieringssystemet for stu� dentboliger og en samlet plan for realisering av flere og billigere studentboliger.� Forslag nr. 52 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til � endre regelverket for budsjettarbeidet slik at de lang� siktige gevinstene ved forebygging kan bli tatt hensyn til, og at Stortinget derved kan bidra effektivt til � sti� mulere forebyggende virksomhet.� V o t e r i n g : Forslagene fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 7 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 33--47 og forslag nr. 49, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 33 lyder: �I statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endrin� ger: 2415 Statens n�rings� og distriktsutviklingsfond, fiskeri� og andre regionalpolitiske tiltak 75 Marint innovasjonsprogram, kan overf�res, forh�yes med ........................................ 10 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000 2421 Nytt innovasjons� og internasjonaliseringsselskap 51 (NY) Tapsfond distriktsrettet ordning, bevilges med ................................................. 100 000 000 90 (NY) Distriktsrettet l�neordning, bevilges med ......................................................... 400 000 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................................ 499 000 000 fra kr 10 770 000 000 til kr 10 271 000 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten: 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl., forh�yes med ............................................................ 100 000 000 fra kr 582 601 000 til kr 682 601 000 4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115) 1 Gebyr og analyseinntekter m.m., forh�yes med ......................................................... 28 000 000 fra kr 654 206 000 til kr 682 206 000� Kap. Post Form�l Kroner Kap. Post Form�l Kroner 152 Bistand til Midt�sten 78 Regionbevilgning for Midt�sten, kan overf�res, forh�yes med ............................... 20 000 000 fra kr 140 500 000 til kr 160 500 000 224 Fellestiltak i grunnoppl�ringen 61 Tilskudd til oppl�ring innenfor kriminalomsorgen, forh�yes med .......................... 11 000 000 fra kr 103 897 000 til kr 114 897 000 240 Frittst�ende skoler mv.: 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ......................................................... 247 000 000 fra kr 1 879 889 000 til kr 1 632 889 000 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg 75 Tilskudd til private kirkebygg, nedsettes med .......................................................... 2 500 000 fra kr 8 780 000 til kr 6 280 000 334 Film� og medieform�l (jf. kap. 3334): 22 Flyttekostnader -- Medietilsynet, nedsettes med ....................................................... 7 000 000 fra kr 7 000 000 til kr 0 440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten (jf. kap. 3440): 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forh�yes med ............................... 121 500 000 fra kr 5 649 733 000 til kr 5 771 233 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520): 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forh�yes med ............................................. 250 500 000 fra kr 1 167 500 000 til kr 1 418 000 000 551 Regional utvikling og nyskaping: 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, forh�yes med ........................ 58 500 000 fra kr 977 150 000 til kr 1 035 650 000 18. juni -- Voteringer 2004 3546 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 60 Innbyggertilskudd, forh�yes med ............................................................................ 919 800 000 fra kr 28 506 225 000 til kr 29 426 025 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) 60 Innbyggertilskudd, forh�yes med ............................................................................ 422 546 000 fra kr 9 697 405 000 til kr 10 119 951 000 582 Skoleanlegg 60 Rentekompensasjon, kan overf�res, nedsettes med ................................................. 500 000 fra kr 240 500 000 til kr 240 000 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 71 Tilskudd til Helse �st RHF, kan overf�res, forh�yes med ...................................... 416 344 000 fra kr 14 722 904 000 til kr 15 139 248 000 72 Tilskudd til Helse S�r RHF, kan overf�res, forh�yes med ...................................... 216 084 000 fra kr 8 345 294 000 til kr 8 561 378 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overf�res, forh�yes med ..................................... 197 028 000 fra kr 7 320 357 000 til kr 7 517 385 000 74 Tilskudd til Helse Midt�Norge RHF, kan overf�res, forh�yes med ......................... 155 996 000 fra kr 5 406 185 000 til kr 5 562 181 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overf�res, forh�yes med ................................... 125 248 000 fra kr 5 222 286 000 til kr 5 347 534 000 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................................................................................... 43 900 000 fra kr 3 469 910 000 til kr 3 426 010 000 80 Syketransport, nedsettes med ................................................................................... 500 000 fra kr 839 035 000 til kr 838 535 000 844 Kontantst�tte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 856 post 60, nedsettes med . 1 017 000 000 fra kr 2 852 195 000 til kr 1 835 195 000 909 Tilskudd til sysselsetting av sj�folk 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning, nedsettes med 135 000 000 fra kr 270 000 000 til kr 135 000 000 1040 Fiskerist�tte og strukturtiltak (jf. kap. 4040) 70 Tilskudd til st�tte til fiskeriene, kan overf�res, forh�yes med ................................. 5 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 55 000 000 1149 Verdiskapings� og utviklingstiltak i landbruket 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF), nedsettes med ............................. 10 600 000 fra kr 294 000 000 til kr 283 400 000 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overf�res, nedsettes med .......... 2 400 000 fra kr 39 000 000 til kr 36 600 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 31 Rassikring, kan overf�res, kan nyttes under post 30, forh�yes med ....................... 122 500 000 fra kr 181 300 000 til kr 303 800 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 30 Investeringer i linjen, kan overf�res, kan nyttes under post 23, forh�yes med ....... 250 000 000 fra kr 1 863 404 000 til kr 2 113 404 000 1400 Milj�verndepartementet (jf. kap. 4400) 70 Grunnst�tte til frivillige milj�vernorganisasjoner, forh�yes med ............................ 10 000 000 fra kr 26 077 000 til kr 36 077 000 75 Milj�vennlig byutvikling, kan overf�res, forh�yes med ......................................... 5 000 000 fra kr 3 000 000 til kr 8 000 000 1410 Milj�vernforskning og milj�overv�kning (jf. kap. 4410) 50 Basisbevilgninger til milj�forskningsinstituttene, forh�yes med ............................ 5 000 000 fra kr 89 586 000 til kr 94 586 000 60 (NY) Milj�vern, kartlegging og overv�king, bevilges med ..................................... 3 000 000 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overf�res, forh�yes med ........................................... 2 000 000 fra kr 10 791 000 til kr 12 791 000 Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3547 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 21 Spesielle driftsutgifter, forh�yes med ....................................................................... 5 000 000 fra kr 34 503 000 til kr 39 503 000 30 Statlige erverv, b�ndlegging av friluftsomr�der, kan overf�res, forh�yes med ........ 25 000 000 fra kr 32 405 000 til kr 57 405 000 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overf�res, for� h�yes med ................................................................................................................. 10 000 000 fra kr 32 000 000 til kr 42 000 000 74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overf�res, forh�yes med ...................................... 4 000 000 fra kr 10 520 000 til kr 14 520 000 78 Friluftsr�denes landsforbund og interkommunale friluftsr�d, kan overf�res, for� h�yes med ................................................................................................................. 2 000 000 fra kr 5 300 000 til kr 7 300 000 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak, forh�yes med ................................................ 5 000 000 fra kr 13 000 000 til kr 18 000 000 90 (NY) Fondskapital, bevilges med ............................................................................. 50 000 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ..................................................................................... 2 500 000 fra kr 190 282 000 til kr 192 782 000 77 (NY) PCB�informasjon, bevilges med ..................................................................... 2 000 000 79 (NY) Ny milj�teknologi, bevilges med .................................................................... 5 000 000 1590 Aetat (jf. kap. 4590) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ..................................................................................... 50 000 000 fra kr 1 926 870 000 til kr 1 976 870 000 1594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594) 70 Ordin�re arbeidsmarkedstiltak, kan overf�res, forh�yes med ................................. 100 000 000 fra kr 1 905 339 000 til kr 2 005 339 000 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overf�res, kan nyttes under post 70, forh�yes med ............................................................................................................ 175 000 000 fra kr 2 887 740 000 til kr 3 062 740 000 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710) 47 Nybygg og nyanlegg, kan overf�res, nedsettes med ................................................ 250 000 000 fra kr 1 595 341 000 til kr 1 345 341 000 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, nedsettes med ................ 700 000 000 fra kr 7 399 256 000 til kr 6 699 256 000 1792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792) 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................... 20 000 000 fra kr 700 000 000 til kr 680 000 000 1800 Olje� og energidepartementet 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................... 10 000 000 fra kr 106 339 000 til kr 96 339 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, nedsettes med .............................................. 4 000 000 fra kr 31 900 000 til kr 27 900 000 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, kan overf�res, nedsettes med ..... 5 000 000 fra kr 16 000 000 til kr 11 000 000 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum, forh�yes med ....................................................... 1 000 000 fra kr 4 000 000 til kr 5 000 000 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................... 22 000 000 fra kr 157 424 000 til kr 135 424 000 1820 Norges vassdrags� og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................... 6 000 000 fra kr 231 254 000 til kr 225 254 000 22 Sikrings� og milj�tiltak i vassdrag, kan overf�res, forh�yes med ............................ 17 000 000 fra kr 69 250 000 til kr 86 250 000 Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer Trykt 7/7 2004 2004 3548 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 70 (NY) Tilskudd til el�sparing i private husholdninger, bevilges med ........................ 10 000 000 71 (NY) Bioenergi, bevilges med ................................................................................. 10 000 000 76 (NY) Tilskudd utskifting av PCB�armaturer i bedrifter, kan overf�res, bevilges med 10 000 000 2309 Tilfeldige utgifter: 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................... 1 192 574 fra kr 6 429 797 000 til kr 5 237 223 000 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overf�res, forh�yes med ............................... 6 000 000 fra kr 66 054 000 til kr 72 054 000 32 Prosjektering av bygg, kan overf�res, forh�yes med ............................................... 26 000 000 fra kr 54 991 000 til kr 80 991 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ..................................................... 414 000 000 fra kr 10 770 000 000 til kr 10 356 000 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl., forh�yes med ......................................................... 2 500 000 fra kr 582 601 000 til kr 585 101 000 2752 Refusjon av egenbetaling: 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, forh�yes med ..................................... 204 000 000 fra kr 2 779 195 000 til kr 2 983 195 000 2755 Helsetjeneste i kommunene mv.: 70 Refusjon allmennlegehjelp, forh�yes med ............................................................... 4 000 000 fra kr 2 131 000 000 til kr 2 135 000 000 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410): 1 Rettsgebyr, forh�yes med ........................................................................................ 128 200 000 fra kr 1 180 968 000 til kr 1 309 168 000 4 Lensmennenes gebyrinntekter, forh�yes med .......................................................... 105 000 000 fra kr 175 742 000 til kr 280 742 000 3440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten (jf. kap. 440): 1 Gebyrer, forh�yes med ............................................................................................. 10 000 000 fra kr 264 540 000 til kr 274 540 000 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) 2 Diverse gebyrer, forh�yes med ................................................................................ 37 700 000 fra kr 294 300 000 til kr 332 000 000 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 1 Kj�reveisavgift, nedsettes med ................................................................................ 21 000 000 fra kr 41 400 000 til kr 20 400 000 5440 Statens direkte �konomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ....................................................................................................... 103 200 000 000 2 Driftsutgifter ......................................................................................................... �21 025 000 000 3 Lete� og feltutviklingsutgifter ............................................................................... �1 100 000 000 4 Avskrivninger ........................................................................................................ �14 300 000 000 5 Renter av statens kapital ....................................................................................... �7 200 000 000 Sum .......................................................................................................................... 59 575 000 000 5501 Skatter p� formue og inntekt 72 Fellesskatt, forh�yes med ........................................................................................ 25 000 000 fra kr 108 850 000 000 til kr 108 875 000 000 5536 Avgift p� motorvogner m.m. 76 Avgift p� bensin, forh�yes med ............................................................................... 130 000 000 fra kr 9 070 000 000 til kr 9 200 000 000 77 Avgift p� mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift), forh�yes med 70 000 000 fra kr 4 535 000 000 til kr 4 605 000 000 Kap. Post Form�l Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 236 18. juni -- Voteringer S 2003--2004 2004 3549 Forslag nr. 34 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2005 legge inn tilskuddsmidler til bygging av 1 000 nye stu� dentboliger.� Forslag nr. 35 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbud� sjett for 2005 fremme forslag om opprettelse av for� sterkede mottak i l�pet av v�ren 2005.� Forslag nr. 36 lyder �Innsparingsfullmakt Stortinget samtykker i at det spares inn 173 mill. kroner p� Forsvarets budsjett. Regjeringen gis full� makt til � foreta den endelige fordelingen av bel�pet. Innsparingen spesifiseres p� kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2005. Innsparingen tas forel�� pig ved � redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 173 mill. kroner. N�r bel�pet er fordelt p� kapitler og poster, tilbakef�res 173 mill. kroner til kap. 2309. Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. kroner p� departementenes driftsutgifter (postene 1� 29, unntatt post 24) med unntak av helseforetakene og forsvaret. Regjeringen gis fullmakt til � foreta den en� delige fordelingen av bel�pet. Innsparingen spesifise� res p� kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2004. Innsparingen tas forel�pig ved � redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill. kroner. N�r be� l�pet er fordelt p� kapitler og poster, tilbakef�res 100 mill. kroner til kap. 2309.� Forslag nr. 37 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 om � foresl� ytterligere �kt p�slag i nettariffen som kan styrke ENOVAs finansiering.� Forslag nr. 38 lyder �Stortinget ber Regjeringen iverksette et program og en statlig st�tteordning for milj�kulverter over tungt trafikkerte veier i tettbygde str�k for � bedre luft� kvalitet, arealutnyttelse og framkommelighet for gang og sykkel.� Forslag nr. 39 lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme med de n�d� vendige forslag og tiltak slik at Stortinget kan behand� le saken om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder senest v�ren 2005. Regjeringens forslag og tiltak b�r basere seg p�: -- Iverksettelse av strakstiltak i fjordomr�dene der for eksempel lusemengden blir s� stor at oppdrett er en klar trussel mot villaks. -- Etablering av strenge forvaltningsregimer for lusebe� handling og r�mmingstiltak, slik som 0,1 voksen hunnlus per laks i anleggene som tiltaksgrense. -- At standard for r�mningsikre anlegg (NYTEK), skal gjelde fra 1. januar 2006. -- Ved brudd p� regelverket, s� skal straffen v�re kraftig bot, og ved gjentatte brudd skal oppdrettskonsesjonen inndras. -- Flytting av oppdrettsanlegg ut av villakssonene.� Forslag nr. 40 lyder: �Stortinget ber Regjeringen bidra til opprettelsen og driften av et Skandinavisk Rovviltsenter i Trysil og prosjektet Rovdyr i Nord, som skal v�re et 3��rig pi� lotprosjekt innen rovdyrforvaltning i Nord�Troms.� Forslag nr. 41 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2005 legge fram forslag til planer og budsjetter slik at Friluftslivets �r 2005 bidrar til en fol� kelig mobilisering og synliggj�r friluftslivets sam� funnsmessige betydning.� Forslag nr. 42 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til til� tak som gj�r det l�nnsomt for FRIFO og Friluftsr�d � samle inn s�ppel i friomr�der i forbindelse med forslag til statsbudsjettet for 2005.� Forslag nr. 43 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om i forbindelse med etableringen av etiske retningslinjer for Petroleums� fondet i andre halv�r 2004, og utrede tilsvarende etiske retningslinjer for anvendelse i statlige selskaper, priva� te selskaper med staten som direkte eier eller deleier og for Petoros forvaltning av statens eierandeler i utvin� ningslisenser.� Forslag nr. 44 lyder: �Fra 1. juli 2004 gj�res f�lgende endringer i Stor� tingets vedtak av 26. november 2003 om avgift p� ben� sin for budsjetterminen 2004: � 1 f�rste ledd bokstav a og b skal lyde: a. For blyholdig bensin: kr 5,01, b. For blyfri bensin: kr 4,13.� Forslag nr. 45 lyder: �Fra 1. juli 2004 gj�res f�lgende endringer i Stor� tingets vedtak av 26. november 2003 om avgift p� mi� 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje� og energidepartementet 80 Utbytte, Statnett SF, forh�yes med ........................................................................... 25 000 000 fra kr 450 000 000 til kr 475 000 000� Kap. Post Form�l Kroner 236 18. juni -- Voteringer 2004 3550 neralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjetterminen 2004: Fra 1. juli 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,37 pr. liter mineralolje til fremdrift av motorvogn. For mi� neralolje til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 3,00 pr. liter.� Forslag nr. 46 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Oslo fengsel kan bygge et aktivitetsbygg i tr�d med foreliggende planer.� Forslag nr. 47 lyder: �Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av anstalter i Norge for � kartlegge hvilke behov man har for utbedringer de neste ti �r, og i denne sammen� heng se p� muligheten for � finne alternativer til lukke� de soningsplasser i tr�d med den kunnskapen vi n� har om fangebefolkningen i Norge.� Forslag nr. 49 lyder: �Stortinget ber Regjeringen foresl� petroleums� skatteendringer eller andre tiltak som fremmer og mu� liggj�r samfunns�konomisk l�nnsom bruk av CO 2 �in� jeksjon for � oppn� �kt utvinningsgrad av olje, uten at det gis generelle skatteletter og slik at den totale grunn� rentebeskatningen blir opprettholdt. Tiltakene frem� mes i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.� V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.57.20) Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 48, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at helseforetake� ne har sine regnskaper i balanse innen utgangen av 2006.� Senterpartiet har varslet at de st�tter dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.57.40) Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 25-- 32, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 25 lyder: �I statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endrin� ger: Kap. Post Form�l: Kroner 223 Videreg�ende oppl�ring 60 Tilskudd til landslinjer, forh�yes med ..................................................................... 12 000 000 fra kr 137 403 000 til kr 149 403 000 240 Frittst�ende skoler mv. 71 (NY) Kapitaltilskudd, bevilges med ........................................................................ 10 000 000 251 Fagskoleutdanning 70 Teknisk fagskole, forh�yes med .............................................................................. 18 800 000 fra kr 266 187 000 til kr 284 987 000 254 Tilskudd til voksenoppl�ring (jf. kap. 3254) 71 Tilskudd til fjernundervisning, forh�yes med .......................................................... 5 000 000 fra kr 15 720 000 til kr 20 720 000 270 Studier i utlandet og sosiale form�l for elever og studenter 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overf�res, forh�yes med ..................... 10 000 000 fra kr 170 158 000 til kr 180 158 000 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) 50 Overf�ring til Norges forskningsr�d, forh�yes med ................................................ 1 000 000 000 fra kr 606 205 000 til kr 1 606 205 000 95 (NY) Fondskapital, bevilges med ............................................................................ 4 000 000 000 440 Politidirektoratet politi� og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forh�yes med ............................... 140 000 000 fra kr 5 649 733 000 til kr 5 789 733 000 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455) 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................... 1 300 000 fra kr 342 085 000 til kr 340 785 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ..................................................................................... 15 000 000 fra kr 441 253 000 til kr 456 253 000 18. juni -- Voteringer 2004 3551 Forslag nr. 26 lyder: �Stortinget ber Regjeringen foreta den endelige for� delingen av tilleggsbevilgningen p� 700 mill. kroner slik at kommunesektorens �konomiske situasjon ikke blir svekket i forhold til vedtatte budsjetter for 2004.� Forslag nr. 27 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag p� tiltak som gj�r det mer attraktivt � anvende norsk ar� beidskraft ved midlertidig arbeidsopphold i utlandet.� Forslag nr. 28 lyder: �Grensen for tollfri import heves til kr 1 000 fra 1. januar 2005.� Forslag nr. 29 lyder: �Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om konsekvenser og bakgrunn for fjerning av knekk� punkt i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for ikke � gj�re endringen gjeldende for de som allerede var pen� sjonister, etter at pensjonistenes organisasjoner har hatt saken til h�ring.� Forslag nr. 30 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2005 avklare �konomisk st�tte/garantier for OL�s�knad og arrangement.� 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 60 Innbyggertilskudd, forh�yes med ............................................................................. 842 800 000 fra kr 28 506 225 000 til kr 29 349 025 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartstilskudd, kan overf�res, forh�yes med ...................................................... 17 100 000 fra kr 2 114 000 000 til kr 2 131 100 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overf�res, forh�yes med ........... 50 000 000 fra kr 1 598 821 000 til kr 1 648 821 000 75 Tilskudd til styrking psykisk helsearbeid, kan overf�res, forh�yes med ................. 50 000 000 fra kr 1 304 972 000 til kr 1 354 972 000 937 Reiselivstiltak 70 (NY) Tilskudd til markedsf�ringstiltak i utlandet, bevilges med ............................. 200 000 000 1020 Havforskningsinstituttet 1 Driftsutgifter, reduseres med .................................................................................... 3 000 000 fra kr 216 620 000 til kr 213 620 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overf�res, kan nyttes under post 30 og post 72, forh�yes med .................................................................. 120 000 000 fra kr 5 834 700 000 til kr 5 954 700 000 30 Riksvegsinvesteringer, kan overf�res, kan nyttes under post 23, post 31, post 33 og post 72, forh�yes med .............................................................................................. 600 000 000 fra kr 4 460 200 000 til kr 5 260 200 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 30 Statlige erverv, b�ndlegging av friluftsomr�der, kan overf�res, nedsettes med ....... 14 000 000 fra kr 32 405 000 til kr 18 405 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ...................................................... 69 000 000 fra kr 10 770 000 000 til kr 10 701 000 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 76 Private laboratorier og r�ntgeninstitutt, forh�yes med ............................................. 60 000 000 fra kr 661 000 000 til kr 721 000 000 5536 Avgift p� motorvogner m.m. 76 Avgift p� bensin, nedsettes med ............................................................................... 1 250 000 000 fra kr 9 070 000 000 til kr 7 820 000 000 77 Avgift p� mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), nedsettes med 940 000 000 fra kr 4 535 000 000 til kr 3 595 000 000 5559 Avgift p� drikkevareemballasje 70 Grunnavgift p� engangsemballasje, nedsettes med .................................................. 146 000 000 fra kr 527 000 000 til kr 381 000 000� Kap. Post Form�l: Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3552 Forslag nr. 31 lyder: �1. Stortinget ber Regjeringen fremme sak om strategisk forvaltning og innenlandsk anvendelse av deler av Petroleumsfondet for � styrke norsk n�ringsliv. 2. Stortinget ber Regjeringen fremme sak om � legge grunnlaget for internasjonal finansindustri basert i Norge for � h�ndtere deler av Petroleumsfondet. 3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om utvi� delse og forenkling av Skatte�FUNN�ordningen, samt etablering av ytterligere skattestimulerende ordninger for forskning og utvikling. 4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om harmo� niseringer og forenklinger av n�ringslovgivningen. 5. Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i lovgivning og regelverk for � harmoni� sere norske rammebetingelser med internasjonale rammebetingelser for alle norske n�ringer som er i en internasjonal konkurransesituasjon. 6. Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere innf�� ring av n�ringspolitiske prioriteringer som favorise� rer utvikling og satser offensivt p� Norges naturlige og utviklede komparative fortrinn. 7. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om bed� ring av kapitaltilgangen til risikoprosjekter samt sti� mulere til fornuftig strukturutvikling og utvikling av kapitalmilj�er. 8. Stortinget ber Regjeringen endre rammevilk�rene for GIEK slik at risikomandatet for langtidsfinansiering �kes, deltagelse i byggefinansiering ved rammer for byggel�n innf�res, samt at rammer for betalingsgaran� tier �kes. 9. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � �ke den offentlige ressursinnsatsen for � stimulere til �kt FoU�aktivitet innenfor bioteknologi. Det etableres et fond for bioteknologiforskning med en startkapital p� 1 mrd kroner. 10. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � �ke den offentlige ressursinnsatsen for � stimulere norsk IKT�n�rings konkurransedyktighet. 11. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � styrke den eksisterende oljevernberedskap og etablere nye oljeverndepoter der dette er n�dvendig. 12. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at norske milj�krav for n�ringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU og andre konkurrent� land.� Forslag nr. 32 lyder: �Stortinget ber Regjeringen med jevne mellomrom legge frem oppdaterte analyser av situasjonen for pe� troleumsindustrien, og herunder synliggj�re om de gjennomf�rte endringer har virket etter hensikten.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.58.01) Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 20-- 24, fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet. Forslag nr. 20 lyder: �I statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endrin� ger: Kap. Post Form�l Kroner 273 Statlige kunsth�gskoler 50 Statstilskudd, forh�yes med .......................................................................................... 11 954 000 fra kr 224 784 000 til kr 236 738 000 840 Tilskudd til krisetiltak 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning, forh�yes med .................. 2 000 000 fra kr 77 592 000 til kr 79 592 000 1400 Milj�verndepartementet (jf. kap. 4400) 72 Milj�verntiltak i nordomr�dene, kan overf�res, forh�yes med .................................... 1 000 000 fra kr 7 000 000 til kr 8 000 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeform�l, kan overf�res, forh�yes med .................... 10 000 000 fra kr 86 200 000 til kr 96 200 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmilj�er, kan overf�res, kan nyttes under post 21, forh�yes med ...................................................... 4 000 000 fra kr 92 780 000 til kr 96 780 000 74 Fart�yvern, kan overf�res, forh�yes med ..................................................................... 10 000 000 fra kr 19 004 000 til kr 29 004 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 39 Opprydningstiltak, kan overf�res, forh�yes med ......................................................... 10 000 000 fra kr 50 880 000 til kr 60 880 000 18. juni -- Voteringer 2004 3553 Forslag nr. 21 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med for� slag til statsbudsjett for 2005 gj�re rede for hvordan staten administrerer den boligmassen som gjelder virk� somheter som f�r sin hovedfinansiering p� statsbud� sjettet, og hvilke f�lger det har og kan ha for virksom� heter at husleie, vedlikehold og investeringer blir be� lastet de enkelte fagbudsjetter, i forhold til en budsjett� politikk der Statsbygg f�r dekke kostnader til husleie, vedlikehold og investeringer direkte over statsbudsjet� tet etter behov.� Forslag nr. 22 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � forsere tempoet p� opprydding av forurensa grunn og havbunn gjen� nom statlige bidrag og forurensningslovens tvangs� midler. Regjeringen skal ogs� forsere arbeidet med kartlegging av forurensede havner og fjordbasseng.� Forslag nr. 23 lyder: �Stortinget ber Regjeringen � kompensere F�rde kommune og Flora kommune for inntektsbortfall av endringer i Ot.prp. nr. 1 (2003�2004), eiendomsskatte� loven, med inntil 1,5 mill. kroner over kap. 500 post 1.� Forslag nr. 24 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan likestil� ling av merverdiavgiftsregelverket for jernbane og vei kan oppn�s, i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2005. Utredningen skal inneholde en vurdering av � frita investeringer i jernbaneinfrastruktur for merver� diavgift, og � oppheve fritaket for investeringer i vei� sektoren.� V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet ble med 87 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.58.23) Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 14-- 19, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslag nr. 14 lyder: �I statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endrin� ger: 1570 Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................................... 6 500 000 fra kr 266 770 000 til kr 273 270 000 1790 Kystvakten (jf. kap. 4790) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................................... 20 000 000 fra kr 693 574 000 til kr 713 574 000� Kap. Post Form�l Kroner Kap. Post Form�l: Kroner 243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, forh�yes med ................................................ 14 758 000 fra kr 583 380 000 til kr 598 138 000 260 Universitetet i Oslo 21 (NY) Spesielle driftsutgifter, bevilges med .................................................................. 1 000 000 261 Universitetet i Bergen 21 (NY) Spesielle driftsutgifter, bevilges med .................................................................. 4 000 000 410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................................... 49 606 000 fra kr 1 168 254 000 til kr 1 217 860 000 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................................... 300 000 fra kr 127 312 000 til kr 127 612 000 442 Politih�gskolen (jf. kap. 3442) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................................... 6 800 000 fra kr 195 696 000 til kr 202 496 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 71 Tilskudd til Helse �st RHF, kan overf�res, forh�yes med ........................................... 461 200 000 fra kr 14 722 904 000 til kr 15 184 104 000 72 Tilskudd til Helse S�r RHF, kan overf�res, forh�yes med ........................................... 239 700 000 fra kr 8 345 294 000 til kr 8 584 994 000 18. juni -- Voteringer 2004 3554 Forslag nr. 15 lyder: �Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med bud� sjettet for 2005, � legge frem forslag om en redusert el� avgift med et proveny p� 400 mill. kroner.� Forslag nr. 16 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � fjerne avgiften p� HFK/PFK�gasser i statsbudsjettet for 2005, samt legge frem en sak for Stortinget om samarbeid med bransjen vedr�rende effektive tiltak for � begrense bruk og utslipp av HFK/PFK.� Forslag nr. 17 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at sj�mannsfradraget gjeninnf�res for ansatte p� flytt� bare innretninger i virksomhet p� andre lands sokler. Forslaget legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.� Forslag nr. 18 lyder: �I Stortingets vedtak VIII om S�ravgifter til stats� kassen for budsjetterminen 2004 nr. 3 Avgifter p� mo� torvogner gj�res f�lgende endringer: V Avgift p� bensin: � 1 f�rste ledd skal lyde: Fra 1. juli 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskas� sen p� bensin. Avgift betales med f�lgende bel�p pr. li� ter: a) for blyholdig bensin: kr 3,30 pr. liter b) for blyfri bensin: kr 2,46 pr. liter c) for svovelfri bensin betales kr 2,34 pr. liter. VI Avgift p� mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift): � 1 f�rste ledd skal lyde: Fra 1. juli 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskas� sen med kr 1,23 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn. For mineralolje til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller min� dre, betales avgift med kr 0,88 pr. liter. For svovelfri diesel betales kr 0,81 pr. liter.� Forslag nr. 19 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en avgiftsreduksjon p� svovelfri bensin og svovelfri autodiesel slik at disse kvaliteter f�r en utsalgspris som ikke er h�yere enn tilsvarende svovelholdig drivstoff.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 85 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.58.52) Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 12 og 13, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslag nr. 12 lyder: �I statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endring: 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overf�res, forh�yes med .......................................... 210 500 000 fra kr 7 320 357 000 til kr 7 530 857 000 74 Tilskudd til Helse Midt�Norge RHF, kan overf�res, forh�yes med .............................. 167 100 000 fra kr 5 406 185 000 til kr 5 573 285 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overf�res, forh�yes med ........................................ 140 200 000 fra kr 5 222 286 000 til kr 5 362 486 000 1149 Verdiskapings� og utviklingstiltak i landbruket 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overf�res, nedsettes med ............... 5 400 000 fra kr 39 000 000 til kr 33 600 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................................... 919 574 000 fra kr 6 429 797 000 til kr 5 510 223 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 72 Refusjon tannlegehjelp, forh�yes med .......................................................................... 3 900 000 fra kr 519 994 000 til kr 523 894 000 2752 Refusjon av egenbetaling 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, forh�yes med .......................................... 12 000 000 fra kr 99 000 000 til kr 111 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. 71 Refusjon i fysioterapi, kan nyttes under post 62, forh�yes med ................................... 20 000 000 fra kr 1 228 000 000 til kr 1 248 000 000� Kap. Post Form�l: Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3555 Forslag nr. 13 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for den n�dven� dige finansieringen p� 10 mill. kroner over en 5��rspe� riode til en fullstendig restaurering av borgruinen Steinvikholm.� V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar� tiet ble med 82 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.59.10) Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 9--11, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslag nr. 9 lyder: �I statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endring: Forslag nr. 10 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en avgiftsfri kvote p� 3 mill. liter mineralvann i forbin� delse med budsjettet for 2005.� Forslag nr. 11 lyder: �Ny kj�reavgift for Flytoget settes til 17,90 kroner pr. togkilometer.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 80 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.59.28) Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 7 og 8, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslag nr. 7 lyder: �I statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endring: Forslag nr. 8 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utelukke Petroleumsfon� det fra investeringer i tobakksindustrien i forskriftene som skal utarbeides for � hjemle de etiske retningslinje� ne.� V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 81 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.59.48) Presidenten: Vi skal s� votere over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder: �I statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endring: Kap. Post Form�l Kroner 2752 Refusjon av egenbetaling 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, nedsettes med .......................................... 58 000 000 fra kr 99 000 000 til kr 41 000 000� Kap. Post Form�l: Kroner 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 7 Betaling for bruk av Gardermobanen, forh�yes med ................................................... 10 300 000 fra kr 72 300 000 til kr 82 600 000� Kap. Post Form�l Kroner 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 72 Kj�p av riksvegferjetjenester, kan overf�res, kan nyttes under post 23 og post 30, forh�yes med ................................................................................................................ 2 500 000 fra kr 1 155 000 000 til kr 1 157 500 000� Kap. Post Form�l Kroner 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 31 Rassikring, kan overf�res, kan nyttes under post 30, forh�yes med ............................ 200 000 000 fra kr 181 300 000 til kr 381 300 000� 18. juni -- Voteringer 2004 3556 V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kyst� partiet ble med 79 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.00.15 ) Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: �I statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endrin� ger: V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre� parti ble med 72 mot 30 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.00.35) Presidenten: Vi skal s� votere over forslag nr. 4, fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2005 fremme forslag om � avvikle grunnavgiften for engangsemballasje fra 1. januar 2005.� Fremskrittspartiet har varslet at de st�tter forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre bifaltes med 54 mot 48 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.01.02) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Frem� skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet. Forslaget lyder: �I statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endrin� ger: V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre� parti og Kystpartiet ble med 71 mot 31 stemmer ikke bi� falt. (Voteringsutskrift kl. 15.01.33) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Senterpartiet har varslet at de st�tter disse to forslage� ne. Morten Lund (Sp) (fra salen): Vi st�tter bare forslag nr. 2. Presidenten: Da voterer vi f�rst over forslag nr. 1. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen innarbeide f�lgende i departementets retningslinjer for ultralydunders�kel� ser: Ultralydsunders�kelser i den alminnelige svanger� skapskontroll omfatter: -- Rutineunders�kelse i uke 17�19. -- Ultralydsunders�kelser p� medisinske indikasjoner. -- Ultralydsunders�kelser (ogs� tidlig i svangerskapet) etter �nske fra den gravide eller etter anbefaling fra lege/jordmor.� V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet med ble 59 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.02.07) Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 2, fra Ar� beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme en sak i stats� budsjettet 2005 som vurderer mulighetene for � kom� Kap. Post Form�l Kroner 700 Helsedepartementet (jf. kap. 3700) 1 Driftsutgifter, forh�yes med .......................................................................................... 10 330 000 fra kr 97 356 000 til kr 107 686 000 1023 Fiskeri�, havbruks� og transportrettet FoU (jf. kap. 4023) 70 Tilskudd fiskeriforskning, kan overf�res, nedsettes med ............................................. 3 000 000 fra kr 45 740 000 til kr 42 740 000� Kap. Post Form�l Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overf�res, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forh�yes med .......................................................................................................... 3 100 000 fra kr 1 555 922 000 til kr 1 559 022 000 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1710) 47 Salg av eiendom, forh�yes med ................................................................................... 115 000 000 fra kr 130 000 000 til kr 245 000 000� 18. juni -- Voteringer 2004 3557 binere verftenes behov for oppdrag med restaurering av gamle st�lb�ter.� V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.02.21) Presidenten: Det vil s� bli votert over forslag nr. 73, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven� streparti og Senterpartiet. Hill�Marta Solberg (A) [15:02:57]: Etter � ha h�rt p� debatten i dag knyttet til dette forslaget har det kom� met fram at det er et klart flertall for forslaget, men etter f�rst � ha lyttet til anmodningen fra statsr�den om overs� endelse og deretter ogs� fra medforslagsstiller Frem� skrittspartiet �nsker vi at forslaget skal oversendes. P� grunn av anmodningene om � legge debatten til grunn, foresl�r jeg at forslaget oversendes. Presidenten: Da er forslaget omgjort til et oversendel� sesforslag, og teksten lyder i endret form: �Det henstilles til Regjeringen � s�rge for at tr�le� ren �Gudrun Gisladottir� som ligger sunket i Napp� straumen og representerer en forurensningsfare i et viktig fiskeriomr�de, blir hevet som tidligere forut� satt.� Presidenten foresl�r at forslaget oversendes Regjerin� gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. Det skulle v�re de forslagene som vi skulle votere over f�r vi voterer over innstillingen. I den etterf�lgende votering er partiene, i tr�d med det som har v�rt praksis i lengre tid ved behandlingen av re� vidert nasjonalbudsjett, innstilt p� � avst� fra den stem� megivning de normalt ville foreta, ved den endelige vote� ringen. Dette for at vi skal slippe en sv�rt tidkrevende og til dels komplisert votering hvor resultatet likevel er gitt. I dag har vi dessuten et tilleggsmoment: Vi b�r nok ikke utfordre voteringsanlegget un�dig! Presidenten vil understreke den selvf�lgelige forutset� ning at n�r partiene aksepterer en slik voteringspraksis, skal dette ikke bli brukt mot et parti ved en senere anled� ning. F�r vi voterer over innstillingens forslag til vedtak, vil presidenten ta opp forslag nr. 75, som er framsatt av pre� sidenten. Bakgrunnen for dette forslaget er n�dvendige justeringer som f�lge av vedtak som Stortinget gjorde i g�r kveld vedr�rende innev�rende �rs budsjett, og som det naturlig nok ikke er tatt hensyn til i de aktuelle kapit� ler og poster i det foreliggende forslag til vedtak. Forslag nr. 75 lyder: �Kap. Post Form�l Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732): 71 Tilskudd til Helse �st RHF, kan overf�res, forh�yes med ........................... 238 450 000 fra kr 14 727 504 000 til kr 14 965 954 000 Kap. Post Form�l Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732): 72 Tilskudd til Helse S�r RHF, kan overf�res, forh�yes med . ......................... 107 700 000 fra kr 8 346 494 000 til kr 8 454 194 000 Kap. Post Form�l Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732): 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overf�res, forh�yes med ......................... 116 250 000 fra kr 7 322 157 000 til kr 7 438 407 000 Kap. Post Form�l Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732): 74 Tilskudd til Helse Midt�Norge RHF, kan overf�res, forh�yes med ............. 92 100 000 fra kr 5 406 785 000 til kr 5 498 885 000 18. juni -- Voteringer 2004 3558 Kap. 2421 benevnes Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625).� V o t e r i n g : Forslaget fra presidenten bifaltes enstemmig. Presidenten: Det vil da bli votert over innstillingen fra komiteen, med unntak av XIX. Komiteen hadde innstillet: I statsbudsjettet for 2004 gj�res f�lgende endringer: Kap. Post Form�l Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732): 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overf�res, forh�yes med ....................... 64 200 000 fra kr 5 222 586 000 til kr 5 286 786 000 Kap. Post Form�l Kroner 2652 Medisinsk rehabilitering mv.: 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med........................ 300 000 000 fra kr 8 697 000 000 til kr 8 397 000 000 Kap. Post Form�l Kroner 2655 Uf�rhet: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forh�yes med .................................... 800 000 000 fra kr 15 693 000 000 til kr 16 493 000 000 Kap. Post Form�l Kroner 2655 Uf�rhet: 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forh�yes med ................................. 600 000 000 fra kr 23 220 000 000 til kr 23 820 000 000 Kap. Post Form�l Kroner 2655 Uf�rhet: 74 Tidsbegrenset uf�rest�nad, overslagsbevilgning, nedsettes med ................ 250 000 000 fra kr 867 000 000 til kr 617 000 000 Kap. Post Form�l Kroner 2755 Helsetjeneste i kommunene mv.: 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, forh�yes med ................... 20 000 000 fra kr 1 242 000 000 til kr 1 262 000 000 Kap. Post Form�l Kroner 1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen 50 Det Kgl. Hoff, forh�yes med ....................................................................................... 4 000 000 fra kr 107 545 000 til kr 111 545 000 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 600 000 fra kr 55 602 000 til kr 56 202 000 21 Statsr�det (jf. kap. 3021) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 2 000 000 fra kr 103 279 000 til kr 105 279 000 41 Stortinget (jf. kap. 3041) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forh�yes med ............................................... 200 000 fra kr 573 330 000 til kr 573 530 000 18. juni -- Voteringer 2004 3559 100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, nedsettes med ................................................. 2 000 000 fra kr 5 865 000 til kr 3 865 000 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 3 580 000 fra kr 764 224 000 til kr 767 804 000 102 S�ravtale i utenrikstjenesten 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 1 445 000 fra kr 135 224 000 til kr 136 669 000 115 Presse�, kultur� og informasjonsform�l 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 2 000 000 fra kr 20 271 000 til kr 18 271 000 70 Tilskudd til presse, kultur� og informasjonsform�l, kan overf�res, nedsettes med ..... 2 925 000 fra kr 37 569 000 til kr 34 644 000 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, nedsettes med .......................................... 10 000 000 fra kr 741 093 000 til kr 731 093 000 71 Finansieringsordningen under E�S�avtalen, kan overf�res, nedsettes med ............... 210 000 000 fra kr 278 000 000 til kr 68 000 000 72 Finansieringsordningen i det utvidede E�S, kan overf�res, nedsettes med ............... 45 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 5 000 000 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede E�S, kan overf�res, nedsettes med ......... 45 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 5 000 000 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 5 000 000 fra kr 204 441 000 til kr 199 441 000 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 7 000 000 fra kr 147 527 000 til kr 154 527 000 143 Utenriksstasjonene 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 2 000 000 fra kr 365 032 000 til kr 363 032 000 162 Overgangsbistand (gap) 70 Overgangsbistand (gap), kan overf�res, nedsettes med .............................................. 45 600 000 fra kr 450 000 000 til kr 404 400 000 163 N�dhjelp, humanit�r bistand og menneskerettigheter 71 Humanit�r bistand og menneskerettigheter, kan overf�res, nedsettes med ................ 10 000 000 fra kr 1 201 500 000 til kr 1 191 500 000 164 Fred, forsoning og demokrati 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overf�res, nedsettes med ............................. 2 000 000 fra kr 298 400 000 til kr 296 400 000 71 ODA�godkjente land p� Balkan og andre ODA�godkjente OSSE�land, kan overf�res, nedsettes med .............................................................................................................. 10 000 000 fra kr 922 000 000 til kr 912 000 000 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 5 000 000 fra kr 97 500 000 til kr 102 500 000 166 Tilskudd til ymse tiltak 70 Ymse tilskudd, kan overf�res, nedsettes med ............................................................. 5 000 000 fra kr 27 600 000 til kr 22 600 000 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 21 Spesielle driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................... 112 600 000 fra kr 805 800 000 til kr 918 400 000 Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3560 197 Bistand til ikke�ODA�godkjente land og internasjonale milj�tiltak 76 Tilskudd til internasjonale klima� og milj�tiltak, kan overf�res, nedsettes med ......... 2 000 000 fra kr 32 116 000 til kr 30 116 000 200 Utdannings� og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 2 685 000 fra kr 159 787 000 til kr 157 102 000 202 Statlig utdanningsadministrasjon (jf. kap. 3202) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 4 275 000 fra kr 90 753 000 til kr 95 028 000 226 Kvalitetsutvikling i grunnoppl�ringen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, nedsettes med ................................................. 680 000 fra kr 430 634 000 til kr 429 954 000 232 Statlige skoler med oppl�ring p� videreg�ende niv� (jf. kap. 3232) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 2 400 000 fra kr 84 895 000 til kr 87 295 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, nedsettes med ................... 3 950 000 fra kr 3 950 000 til kr 0 70 (NY) Tilskudd til kj�p av dykkeroppl�ring, bevilges med ......................................... 10 500 000 96 (NY) Aksjekapital, bevilges med ................................................................................ 100 000 240 Frittst�ende skoler mv. 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forh�yes med ............................................................. 3 000 000 fra kr 1 879 889 000 til kr 1 882 889 000 243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, nedsettes med ............................................... 242 000 fra kr 583 380 000 til kr 583 138 000 21 Spesielle driftsutgifter, forh�yes med .......................................................................... 30 000 000 fra kr 41 337 000 til kr 71 337 000 248 S�rskilte IKT�tiltak i utdanningen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, kan nyttes under post 70, nedsettes med ......... 20 455 000 fra kr 111 765 000 til kr 91 310 000 249 Andre tiltak i utdanningen 21 Spesielle driftsutgifter, forh�yes med .......................................................................... 9 000 000 fra kr 6 758 000 til kr 15 758 000 256 VOX -- Voksenoppl�ringsinstituttet (jf. kap. 3256) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 1 631 000 fra kr 46 910 000 til kr 45 279 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 1 808 000 fra kr 13 978 000 til kr 12 170 000 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenoppl�ringen 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 5 000 000 fra kr 47 325 000 til kr 42 325 000 260 Universitetet i Oslo 50 Statstilskudd, nedsettes med ........................................................................................ 7 314 000 fra kr 3 010 566 000 til kr 3 003 252 000 261 Universitetet i Bergen 50 Statstilskudd, nedsettes med ........................................................................................ 4 281 000 fra kr 1 762 136 000 til kr 1 757 855 000 262 Norges teknisk�naturvitenskapelige universitet 50 Statstilskudd, forh�yes med ......................................................................................... 77 647 000 fra kr 2 395 468 000 til kr 2 473 115 000 263 Universitetet i Troms� 50 Statstilskudd, nedsettes med ........................................................................................ 2 615 000 fra kr 1 076 238 000 til kr 1 073 623 000 Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3561 264 Norges handelsh�gskole 50 Statstilskudd, nedsettes med ........................................................................................ 567 000 fra kr 233 537 000 til kr 232 970 000 265 Arkitekth�gskolen i Oslo 50 Statstilskudd, nedsettes med ........................................................................................ 199 000 fra kr 81 859 000 til kr 81 660 000 268 Norges idrettsh�gskole 50 Statstilskudd, nedsettes med ........................................................................................ 257 000 fra kr 106 000 000 til kr 105 743 000 269 Norges musikkh�gskole 50 Statstilskudd, forh�yes med ........................................................................................ 7 613 000 fra kr 118 085 000 til kr 125 698 000 273 Statlige kunsth�gskoler 50 Statstilskudd, forh�yes med ........................................................................................ 10 954 000 fra kr 224 784 000 til kr 235 738 000 274 Statlige h�gskoler 50 Statstilskudd, forh�yes med ........................................................................................ 9 726 000 fra kr 6 904 590 000 til kr 6 914 316 000 278 Norges landbruksh�gskole 50 Statstilskudd, nedsettes med ........................................................................................ 1 084 000 fra kr 446 385 000 til kr 445 301 000 279 Norges veterin�rh�gskole 50 Statstilskudd, forh�yes med ........................................................................................ 13 330 000 fra kr 193 496 000 til kr 206 826 000 281 Fellesutgifter for universiteter og h�gskoler (jf. kap. 3281) 73 Tilskudd til internasjonale programmer, forh�yes med .............................................. 3 200 000 fra kr 62 550 000 til kr 65 750 000 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overf�res, nedsettes med ............................ 80 300 000 fra kr 617 984 000 til kr 537 684 000 282 Privat h�gskoleutdanning 70 Tilskudd, nedsettes med .............................................................................................. 1 387 000 fra kr 571 244 000 til kr 569 857 000 285 Norges forskningsr�d 52 Forskningsform�l, nedsettes med ................................................................................ 25 000 000 fra kr 1 158 254 000 til kr 1 133 254 000 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) 95 (NY) Fondskapital, bevilges med ................................................................................ 1 000 000 000 288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288) 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, nedsettes med ................................... 25 565 000 fra kr 145 188 000 til kr 119 623 000 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overf�res, forh�yes med ............................... 44 030 000 fra kr 570 000 000 til kr 614 030 000 328 Museums� og andre kulturvernform�l (jf. kap. 3328) 70 Det nasjonale museumsnettverket, forh�yes med ....................................................... 7 460 000 fra kr 397 587 000 til kr 405 047 000 334 Film� og medieform�l (jf. kap. 3334) 75 Medieprogram, kan overf�res, forh�yes med ............................................................. 2 800 000 fra kr 10 000 000 til kr 12 800 000 341 Presteskapet 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 725 000 fra kr 626 009 000 til kr 625 284 000 342 Nidaros domkirke m.m. 40 (NY) Vestfrontplassen, arkeologiske utgravninger m.m., kan overf�res, bevilges med 9 500 000 41 (NY) Erkebispeg�rden, riksregaliene, kan overf�res, bevilges med ........................... 4 500 000 Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3562 400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 433 000 fra kr 198 035 000 til kr 197 602 000 410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 394 000 fra kr 1 168 254 000 til kr 1 167 860 000 21 Spesielle driftsutgifter, forh�yes med .......................................................................... 10 000 000 fra kr 77 492 000 til kr 87 492 000 414 Domsutgifter 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 700 000 fra kr 72 757 000 til kr 73 457 000 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 10 350 000 fra kr 1 656 916 000 til kr 1 667 266 000 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsd�mte mv., kan overf�res, nedsettes med ....... 35 800 000 fra kr 58 140 000 til kr 22 340 000 440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forh�yes med ................................... 120 000 000 fra kr 5 649 733 000 til kr 5 769 733 000 441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, nedsettes med .................................. 20 000 000 fra kr 1 211 133 000 til kr 1 191 133 000 442 Politih�gskolen (jf. kap. 3442) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 6 500 000 fra kr 195 696 000 til kr 202 196 000 451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 15 938 000 fra kr 483 367 000 til kr 467 429 000 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 1 800 000 fra kr 342 085 000 til kr 340 285 000 460 De s�rskilte etterforskningsorganene 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 1 500 000 fra kr 6 767 000 til kr 8 267 000 466 S�rskilte straffesaksutgifter m.m. 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 6 300 000 fra kr 560 000 000 til kr 553 700 000 468 Kommisjonen for begj�ring om gjenopptakelse av straffesaker (jf. kap. 3468) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 1 400 000 fra kr 7 000 000 til kr 8 400 000 470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470) 71 Fritt rettsr�d, forh�yes med ......................................................................................... 12 000 000 fra kr 226 500 000 til kr 238 500 000 471 Statens erstatningsansvar 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, forh�yes med ...................................... 12 800 000 fra kr 62 160 000 til kr 74 960 000 474 Konfliktr�d 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 2 800 000 fra kr 35 820 000 til kr 38 620 000 475 Bobehandling 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 21 000 000 fra kr 84 028 000 til kr 63 028 000 500 Kommunal� og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 2 200 000 fra kr 165 700 000 til kr 163 500 000 Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3563 21 Spesielle forsknings� og utredningsoppdrag, kan overf�res, forh�yes med ............... 3 500 000 fra kr 10 600 000 til kr 14 100 000 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsr�d, nedsettes med ......................... 3 500 000 fra kr 18 000 000 til kr 14 500 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 3 555 000 fra kr 441 253 000 til kr 444 808 000 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forh�yes med ................................................ 201 500 000 fra kr 1 167 500 000 til kr 1 369 000 000 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) 71 Kunnskapsutvikling, kan overf�res, nedsettes med .................................................... 5 000 000 fra kr 48 250 000 til kr 43 250 000 524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524) 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, nedsettes med .......................................... 3 500 000 fra kr 9 700 000 til kr 6 200 000 526 Nasjonale minoriteter 90 (NY) Romanifolkets fond, bevilges med .................................................................... 75 000 000 551 Regional utvikling og nyskaping 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, kan overf�res, forh�yes med ... 55 000 000 fra kr 977 150 000 til kr 1 032 150 000 61 N�ringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for �kt arbeidsgiveravgift, kan over� f�res, nedsettes med .................................................................................................... 3 500 000 fra kr 295 000 000 til kr 291 500 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 60 Innbyggertilskudd, forh�yes med ................................................................................ 142 800 000 fra kr 28 506 225 000 til kr 28 649 025 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) 60 Innbyggertilskudd, forh�yes med ................................................................................ 37 546 000 fra kr 9 697 405 000 til kr 9 734 951 000 573 Kompensasjon til fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret for spesialist� helsetjenesten 60 (NY) Tilskudd til sletting av gjeld mv., bevilges med ................................................. 82 000 000 574 �konomisk oppgj�r ved endringer i ansvaret for barnevern, familievern og rusom� sorg 60 Tilskudd til sletting av gjeld, forh�yes med ................................................................ 100 446 000 fra kr 180 250 000 til kr 280 696 000 581 Bolig� og bomilj�tiltak 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overf�res, nedsettes med 36 500 000 fra kr 702 000 000 til kr 665 500 000 78 Tilskudd til utvikling av bomilj�, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overf�res, nedsettes med .............................................................................................................. 5 000 000 fra kr 36 000 000 til kr 31 000 000 582 Skoleanlegg 60 Rentekompensasjon, kan overf�res, nedsettes med .................................................... 58 500 000 fra kr 240 500 000 til kr 182 000 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartingstilskudd, kan overf�res, nedsettes med ................................................... 41 400 000 fra kr 2 114 000 000 til kr 2 072 600 000 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, nedsettes med ................ 151 000 000 fra kr 1 283 400 000 til kr 1 132 400 000 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 433 000 fra kr 58 420 000 til kr 57 987 000 700 Helsedepartementet (jf. kap. 3700) Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer Trykt 7/7 2004 2004 3564 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 8 330 000 fra kr 97 356 000 til kr 105 686 000 701 Forskning 50 Norges forskningsr�d mv., nedsettes med ................................................................... 3 000 000 fra kr 120 085 000 til kr 117 085 000 702 Helse� og sosialberedskap 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 860 000 fra kr 44 504 000 til kr 43 644 000 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 1 000 000 fra kr 350 744 000 til kr 349 744 000 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid 21 Spesielle driftsutgifter til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse� og sosial� sektoren mv., kan overf�res, nedsettes med ................................................................ 310 000 fra kr 13 258 000 til kr 12 948 000 720 Sosial� og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 3 000 000 fra kr 396 956 000 til kr 393 956 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 2 300 000 fra kr 48 156 000 til kr 45 856 000 721 Statens helsetilsyn 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 1 000 000 fra kr 60 823 000 til kr 59 823 000 722 Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 1 400 000 fra kr 60 152 000 til kr 58 752 000 723 Pasientskadenemnda (jf. kap. 3723) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 1 400 000 fra kr 15 229 000 til kr 16 629 000 724 Statens helsepersonellnemnd og tilskudd til personelltiltak 21 Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten, nedsettes med 2 900 000 fra kr 48 933 000 til kr 46 033 000 60 Tilskudd til rekruttertingsplanen, nedsettes med ......................................................... 1 000 000 fra kr 58 905 000 til kr 57 905 000 61 Tilskudd til turnustjenesten, nedsettes med ................................................................. 2 000 000 fra kr 120 550 000 til kr 118 550 000 727 Tannhelsetjenesten 21 Fors�k og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten, nedsettes med ......................... 700 000 fra kr 16 200 000 til kr 15 500 000 728 Fors�k og utvikling mv. 21 Spesielle driftsutgifter, forh�yes med .......................................................................... 5 630 000 fra kr 109 659 000 til kr 115 289 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 21 Fors�k og utvikling i sykehussektoren, kan overf�res, nedsettes med ........................ 5 890 000 fra kr 29 399 000 til kr 23 509 000 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overf�res, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forh�yes med .................................................................................................... 3 600 000 fra kr 1 555 922 000 til kr 1 559 522 000 71 Tilskudd til Helse �st RHF, kan overf�res, forh�yes med .......................................... 238 450 000 fra kr 14 722 904 000 til kr 14 961 354 000 72 Tilskudd til Helse S�r RHF, kan overf�res, forh�yes med .......................................... 107 700 000 fra kr 8 345 294 000 til kr 8 452 994 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overf�res, forh�yes med ......................................... 116 250 000 fra kr 7 320 357 000 til kr 7 436 607 000 Kap. Post Form�l Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 237 18. juni -- Voteringer S 2003--2004 2004 3565 74 Tilskudd til Helse Midt�Norge RHF, kan overf�res, forh�yes med ............................ 92 100 000 fra kr 5 406 185 000 til kr 5 498 285 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overf�res, forh�yes med ....................................... 64 200 000 fra kr 5 222 286 000 til kr 5 286 486 000 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning, nedsettes med 47 900 000 fra kr 3 469 910 000 til kr 3 422 010 000 90 L�n til investeringsform�l i helseforetak, forh�yes med ............................................. 750 000 000 fra kr 2 000 000 000 til kr 2 750 000 000 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 70 Fagenhet for tvungen omsorg, forh�yes med .............................................................. 22 000 000 fra kr 32 230 000 til kr 54 230 000 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 11 000 000 fra kr 26 540 000 til kr 15 540 000 70 Tilskudd, forh�yes med ............................................................................................... 4 750 000 fra kr 59 084 000 til kr 63 834 000 842 Statlig forvaltning av familievernet (jf. kap. 3842) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, nedsettes med .............................................. 1 000 000 fra kr 139 226 000 til kr 138 226 000 844 Kontantst�tte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 856 post 60, forh�yes med ..... 193 000 000 fra kr 2 852 195 000 til kr 3 045 195 000 855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, nedsettes med .............................................. 19 500 000 fra kr 1 734 000 000 til kr 1 714 500 000 856 Barnehager 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70, nedsettes med .............................................................................................................. 215 000 000 fra kr 8 933 340 000 til kr 8 718 340 000 65 Skj�nnsmidler til barnehager, forh�yes med ............................................................... 11 000 000 fra kr 485 000 000 til kr 496 000 000 858 Barne�, ungdoms� og familieforvaltning (jf. kap. 3858) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 78 000 000 fra kr 15 876 000 til kr 93 876 000 868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 225 000 fra kr 14 581 000 til kr 14 806 000 900 N�rings� og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 825 000 fra kr 142 806 000 til kr 141 981 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, forh�yes med .................................................. 2 165 000 fra kr 33 800 000 til kr 35 965 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, nedsettes med .......................................... 1 000 000 fra kr 17 000 000 til kr 16 000 000 71 Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat, nedsettes med .................................. 3 200 000 fra kr 3 200 000 til kr 0 72 (NY) Tilskudd til beredskapsordning, bevilges med ................................................... 3 700 000 901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 100 000 fra kr 176 200 000 til kr 176 300 000 908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 1 100 000 fra kr 8 000 000 til kr 9 100 000 922 Norsk Romsenter (jf. kap. 3922) Kap. Post Form�l Kroner 237 18. juni -- Voteringer 2004 3566 50 Tilskudd, forh�yes med ............................................................................................... 2 000 000 fra kr 272 000 000 til kr 274 000 000 934 Internasjonaliseringstiltak 70 Eksportfremmende tiltak, kan overf�res, nedsettes med ............................................. 700 000 fra kr 12 000 000 til kr 11 300 000 74 Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond, forh�yes med ............................................ 700 000 fra kr 3 000 000 til kr 3 700 000 95 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), forh�yes med ............................................................................................................... 2 000 000 fra kr 27 600 000 til kr 29 600 000 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, forh�yes med .................................................. 10 000 000 fra kr 11 500 000 til kr 21 500 000 96 Aksjer, forh�yes med ................................................................................................... 10 414 820 000 fra kr 1 225 000 000 til kr 11 639 820 000 1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 300 000 fra kr 244 420 000 til kr 244 720 000 1062 Kystverket (jf. kap. 4062) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forh�yes med ............................................... 6 067 000 fra kr 801 030 000 til kr 807 097 000 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h � y e s med ................................................................ 110 500 000 fra kr 3 400 000 til kr 113 900 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overf�res, nedsettes med ................................... 10 000 000 fra kr 27 400 000 til kr 17 400 000 1070 Loran�C (jf. kap. 4070) 70 (NY) Tilskudd til utbygging og drift av Loran C, kan overf�res, bevilges med ......... 1 914 000 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) 96 (NY) Kj�p av aksjer i S�varelaboratoriet AS, bevilges med ....................................... 4 080 000 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 122 920 000 fra kr 1 030 976 000 til kr 1 153 896 000 1137 Forskning og utvikling 50 Forskningsaktivitet, nedsettes med .............................................................................. 4 000 000 fra kr 148 020 000 til kr 144 020 000 1141 Kj�p av forvaltningsst�tte innen milj�� og n�ringstiltak i landbruket 51 Forvaltningsst�tte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk, ned� settes med .................................................................................................................... 100 000 fra kr 13 426 000 til kr 13 326 000 96 (NY) Kj�p av andeler i Biopolis BA, bevilges med .................................................... 100 000 1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 3 000 000 fra kr 144 647 000 til kr 141 647 000 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overf�res, nedsettes med ......................... 1 000 000 fra kr 1 036 000 til kr 36 000 1146 Norsk institutt for jord� og skogkartlegging (jf. kap. 4146) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 100 000 fra kr 62 749 000 til kr 62 649 000 96 (NY) Kj�p av aksjer, bevilges med .............................................................................. 100 000 1149 Verdiskapings� og utviklingstiltak i landbruket 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF), nedsettes med ................................. 9 000 000 fra kr 294 000 000 til kr 285 000 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overf�res, kan nyttes under post 30 og post 72, nedsettes med ............................................................................... 80 000 000 fra kr 5 834 700 000 til kr 5 754 700 000 Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3567 30 Riksveginvesteringer, kan overf�res, kan nyttes under post 23, post 31, post 33 og post 72, forh�yes med ................................................................................................. 80 000 000 fra kr 4 460 200 000 til kr 4 540 200 000 1330 S�rskilte transporttiltak 74 (NY) Kompensasjon for el�avgift for elektrifisert skinneg�ende transport, bevilges med ................................................................................................................ 12 000 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overf�res, forh�yes med ..................... 10 300 000 fra kr 72 300 000 til kr 82 600 000 30 Investeringer i linjen, kan overf�res, kan nyttes under post 23, nedsettes med .......... 35 000 000 fra kr 1 863 404 000 til kr 1 828 404 000 1351 Persontransport med tog 70 Kj�p av persontransport med tog, forh�yes med ........................................................ 20 000 000 fra kr 1 416 000 000 til kr 1 436 000 000 1400 Milj�verndepartementet (jf. kap. 4400) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 7 000 000 fra kr 154 947 000 til kr 147 947 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 2 000 000 fra kr 47 185 000 til kr 45 185 000 71 Internasjonale organisasjoner, forh�yes med .............................................................. 2 500 000 fra kr 33 457 000 til kr 35 957 000 1410 Milj�vernforskning og milj�overv�kning (jf. kap. 4410) 21 Milj�overv�kning og milj�data, nedsettes med .......................................................... 3 000 000 fra kr 89 188 000 til kr 86 188 000 51 Forskningsprogrammer m.m., nedsettes med .............................................................. 3 000 000 fra kr 120 018 000 til kr 117 018 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 500 000 fra kr 72 964 000 til kr 72 464 000 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overf�res, nedsettes med ........................................ 101 893 000 fra kr 101 893 000 til kr 0 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overf�res, forh�yes med ..................................... 2 500 000 fra kr 5 100 000 til kr 7 600 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmilj�er, kan overf�res, kan nyttes under post 21, forh�yes med .............................................. 1 000 000 fra kr 92 780 000 til kr 93 780 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 1 500 000 fra kr 190 282 000 til kr 188 782 000 39 Opprydningstiltak, kan overf�res, nedsettes med ....................................................... 5 000 000 fra kr 50 880 000 til kr 45 880 000 78 Tilskudd til energiutnyttelse fra avgiftspliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall, kan overf�res, nedsettes med ...................................................................................... 37 500 000 fra kr 37 500 000 til kr 0 1465 Statens kj�p av tjenester i Statens kartverk 21 Betaling for statsoppdraget, kan overf�res, forh�yes med .......................................... 10 000 000 fra kr 321 323 000 til kr 331 323 000 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 1 500 000 fra kr 105 707 000 til kr 107 207 000 1500 Arbeids� og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 1 500 000 fra kr 170 178 000 til kr 171 678 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 433 000 fra kr 84 977 000 til kr 84 544 000 Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3568 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 2 000 000 fra kr 189 737 000 til kr 191 737 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 3 300 000 fra kr 31 070 000 til kr 27 770 000 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ...................................................... 406 404 000 fra kr 5 097 074 000 til kr 4 690 670 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................................................................................... 5 146 000 fra kr 62 118 000 til kr 56 972 000 1544 Boligl�n til statsansatte 90 L�n, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................................... 2 400 000 000 fra kr 2 800 000 000 til kr 400 000 000 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546) 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ...................................................... 47 000 000 fra kr 101 600 000 til kr 54 600 000 1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547) 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forh�yes med ...................................................... 5 348 000 fra kr 72 552 000 til kr 77 900 000 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 225 000 fra kr 64 149 000 til kr 63 924 000 1572 Petroleumstilsynet (jf. kap. 4572) 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................................... 1 000 000 fra kr 13 590 000 til kr 12 590 000 1576 Pionerdykkerne i Nordsj�en 1 (NY) Driftsutgifter, kan overf�res, bevilges med ........................................................ 4 000 000 70 (NY) Tilskudd til pionerdykkerne, overslagsbevilgning, bevilges med ...................... 268 000 000 71 (NY) Tilskudd til Nordsj�dykker Alliansen mv., kan overf�res, bevilges med ........... 2 000 000 72 (NY) Tilskudd til Norsk Oljemuseum, kan overf�res, bevilges med .......................... 10 000 000 1580 Bygg utenfor husleieordningen 31 Videref�ring av byggeprosjekter, kan overf�res, nedsettes med ................................. 25 000 000 fra kr 743 777 000 til kr 718 777 000 1581 Eiendommer til kongelige form�l (jf. kap. 4581) 31 (NY) Gjenoppbygging av veksthuset, bevilges med ................................................... 14 600 000 1582 Utvikling av Fornebuomr�det 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, forh�yes med .................................................. 2 929 000 fra kr 2 690 000 til kr 5 619 000 1590 Aetat (jf. kap. 4590) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 40 000 000 fra kr 1 926 870 000 til kr 1 966 870 000 1594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594) 70 Ordin�re arbeidsmarkedstiltak, kan overf�res, forh�yes med .................................... 200 000 000 fra kr 1 905 339 000 til kr 2 105 339 000 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overf�res, kan nyttes under post 70, forh�yes med ............................................................................................................... 35 000 000 fra kr 2 887 740 000 til kr 2 922 740 000 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overf�res, kan nyttes under post 71, forh�yes med ............................................................................................................... 10 000 000 fra kr 27 050 000 til kr 37 050 000 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................................ 3 000 000 fra kr 222 639 000 til kr 219 639 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, nedsettes med ................................................. 1 433 000 fra kr 25 270 000 til kr 23 837 000 Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3569 50 Overf�ring fra Finansmarkedsfondet, nedsettes med .................................................. 9 860 000 fra kr 9 860 000 til kr 0 70 (NY) Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet, bevilges med ................................. 9 860 000 95 (NY) Finansmarkedsfondet, bevilges med .................................................................. 5 553 000 1610 Toll� og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) 1 Driftsutgifter, forh�yes med ........................................................................................ 3 300 000 fra kr 918 200 000 til kr 921 500 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, forh�yes med .................... 6 000 000 fra kr 48 100 000 til kr 54 100 000 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1, nedsettes med ............................... 28 981 000 fra kr 3 120 231 000 til kr 3 091 250 000 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning, forh�yes med ....................................... 14 000 000 fra kr 63 000 000 til kr 77 000 000 22 St�rre IT�prosjekter, kan overf�res, forh�yes med ...................................................... 17 100 000 fra kr 43 300 000 til kr 60 400 000 1620 Statistisk sentralbyr� (jf. kap. 4620) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 3 000 000 fra kr 352 149 000 til kr 349 149 000 1631 Senter for statlig �konomistyring (jf. kap. 4631) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1618 post 1, forh�yes med ................................ 2 200 000 fra kr 163 892 000 til kr 166 092 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, nedsettes med ....................................... 46 703 000 fra kr 1 669 121 000 til kr 1 622 418 000 1651 Statsgjeld, avdrag og innl�sning 98 Avdrag p� innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, forh�yes med ...................... 4 550 000 000 fra kr 42 736 000 000 til kr 47 286 000 000 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 10 000 000 fra kr 157 424 000 til kr 147 424 000 21 Spesielle driftsutgifter, forh�yes med ......................................................................... 1 000 000 fra kr 54 600 000 til kr 55 600 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 50 Overf�ring til Energifondet, nedsettes med ................................................................ 35 000 000 fra kr 95 000 000 til kr 60 000 000 74 Naturgass, kan overf�res, nedsettes med .................................................................... 15 000 000 fra kr 19 000 000 til kr 4 000 000 1827 Milj�vennlig gassteknologi 21 (NY) Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, bevilges med ......................................... 1 000 000 95 (NY) Fondskapital, b e v i l g e s med ...................................................................... 2 000 000 000 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) 70 Internasjonale samarbeids� og utviklingstiltak, kan overf�res, nedsettes med ............ 1 000 000 fra kr 9 400 000 til kr 8 400 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 978 074 000 fra kr 6 429 797 000 til kr 5 451 723 000 2410 Statens l�nekasse for utdanning (jf. kap. 5310) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 15 000 000 fra kr 275 844 000 til kr 260 844 000 45 (NY) St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, overslagsbevilgning, bevilges med ................................................................................................................ 15 000 000 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forh�yes med ........................ 245 700 000 fra kr 2 741 300 000 til kr 2 987 000 000 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forh�yes med ............................................. 104 400 000 fra kr 3 555 600 000 til kr 3 660 000 000 Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3570 71 Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................... 12 300 000 fra kr 741 300 000 til kr 729 000 000 72 Rentest�nad, overslagsbevilgning, nedsettes med ....................................................... 208 700 000 fra kr 1 091 700 000 til kr 883 000 000 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................... 3 000 000 fra kr 460 000 000 til kr 457 000 000 90 L�n til Statens l�nekasse for utdanning, overslagsbevilgning, forh�yes med ............. 2 127 800 000 fra kr 12 750 200 000 til kr 14 878 000 000 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) 72 Rentest�tte, nedsettes med ........................................................................................... 1 000 000 fra kr 29 000 000 til kr 28 000 000 90 L�n til Husbanken, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................. 101 000 000 fra kr 13 504 000 000 til kr 13 403 000 000 2421 Nytt innovasjons� og internasjonaliseringsselskap (jf.kap. 5325 og 5625) 50 Nyskaping, fond, nedsettes med .................................................................................. 13 000 000 fra kr 223 050 000 til kr 210 050 000 70 Administrasjon, forh�yes med ..................................................................................... 3 500 000 fra kr 192 800 000 til kr 196 300 000 75 (NY) Tilskudd til dekking av tap p� risikol�neordningen, bevilges med .................... 12 400 000 95 Innskuddskapital, forh�yes med .................................................................................. 587 483 000 fra kr 10 000 000 til kr 597 483 000 2425 Innovasjon Norge og fylkeskommunene 74 (NY) Dekning av tap p� risikol�n og garantier, bevilges med ..................................... 50 000 000 2440 Statens direkte �konomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) 22 (NY) Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning, bevilges med ........................................ 10 000 000 30 Investeringer, nedsettes med ........................................................................................ 200 000 000 fra kr 19 700 000 000 til kr 19 500 000 000 50 Overf�ring til Statens petroleumsforsikringsfond, nedsettes med ............................... 187 000 000 fra kr 1 300 000 000 til kr 1 113 000 000 2442 Disponering av innretninger p� kontinentalsokkelen 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forh�yes med ............................................................. 110 000 000 fra kr 60 000 000 til kr 170 000 000 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ......................................................................... �2 368 270 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................................................................... 999 002 000 3 Avskrivninger ............................................................................................................ 467 902 000 4 Renter av statens kapital ........................................................................................... 3 113 000 5 Til investeringsform�l ............................................................................................... 718 400 000 6 Til reguleringsfondet ................................................................................................. �284 749 000 Sum .............................................................................................................................. �464 602 000 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overf�res, forh�yes med .................................. 5 000 000 fra kr 66 054 000 til kr 71 054 000 31 Videref�ring av byggeprosjekter, kan overf�res, nedsettes med ................................. 25 000 000 fra kr 1 159 185 000 til kr 1 134 185 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, forh�yes med .................... 8 400 000 fra kr 71 930 000 til kr 80 330 000 2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ........................................................................................................... �446 323 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................................................................... 431 619 000 3 Avskrivninger ............................................................................................................ 12 232 000 4 Renter av statens kapital ........................................................................................... 3 204 000 Sum .............................................................................................................................. 732 000 Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3571 2470 Statens Pensjonskasse 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ........................................................................ �303 453 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................................................................... 234 058 000 3 Avskrivninger ........................................................................................................... 17 550 000 4 Renter av statens kapital ........................................................................................... 1 294 000 6 Til investeringsform�l ............................................................................................... 5 000 000 Sum ............................................................................................................................. �45 551 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, forh�yes med .................... 5 000 000 fra kr 19 278 000 til kr 24 278 000 2530 F�dselspenger og adopsjonspenger 70 F�dselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning, forh�yes med ............................ 275 000 000 fra kr 8 655 690 000 til kr 8 930 690 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ......................................................... 164 000 000 fra kr 10 770 000 000 til kr 10 606 000 000 2543 Ytelser til yrkesrettet attf�ring 70 Attf�ringspenger, overslagsbevilgning, forh�yes med ................................................ 450 000 000 fra kr 8 330 000 000 til kr 8 780 000 000 71 Attf�ringsst�nad, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................... 240 000 000 fra kr 2 000 000 000 til kr 1 760 000 000 2600 Trygdeetaten 1 Driftsutgifter, nedsettes med ....................................................................................... 47 500 000 fra kr 4 723 211 000 til kr 4 675 711 000 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, forh�yes med ..................... 1 450 000 000 fra kr 25 940 000 000 til kr 27 390 000 000 73 Tilretteleggingstilskudd, nedsettes med ...................................................................... 15 000 000 fra kr 107 700 000 til kr 92 700 000 2652 Medisinsk rehabilitering mv. 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ....................................... 300 000 000 fra kr 8 697 000 000 til kr 8 397 000 000 2655 Uf�rhet 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forh�yes med .................................................... 800 000 000 fra kr 15 693 000 000 til kr 16 493 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forh�yes med ................................................. 600 000 000 fra kr 23 220 000 000 til kr 23 820 000 000 74 Tidsbegrenset uf�rest�nad, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................ 250 000 000 fra kr 853 000 000 til kr 603 000 000 2661 Grunn� og hjelpest�nad, hjelpemidler mv. 76 Bedring av funksjonsevnen, andre form�l, forh�yes med ........................................... 2 500 000 fra kr 64 000 000 til kr 66 500 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 72 Refusjon tannlegehjelp, nedsettes med ....................................................................... 1 100 000 fra kr 519 994 000 til kr 518 894 000 76 Private laboratorier og r�ntgeninstitutt, forh�yes med ................................................ 33 000 000 fra kr 661 000 000 til kr 694 000 000 2751 Legemidler mv. 70 Legemidler, forh�yes med ........................................................................................... 117 000 000 fra kr 8 085 000 000 til kr 8 202 000 000 72 Sykepleieartikler, forh�yes med .................................................................................. 50 000 000 fra kr 1 020 000 000 til kr 1 070 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, forh�yes med ......................................... 202 000 000 fra kr 2 779 195 000 til kr 2 981 195 000 Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3572 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, nedsettes med ......................................... 70 000 000 fra kr 99 000 000 til kr 29 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. 70 Refusjon allmennlegehjelp, forh�yes med .................................................................. 2 000 000 fra kr 2 131 000 000 til kr 2 133 000 000 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, forh�yes med .................................... 20 000 000 fra kr 1 228 000 000 til kr 1 248 000 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag, lokalt, forh�yes med ....................................................................................... 3 000 000 fra kr 478 000 000 til kr 481 000 000 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100) 96 Tilbakef�ring av aksjeinnskudd i Nytt fra Norge AS, nedsettes med .......................... 9 200 000 fra kr 9 200 000 til kr 0 3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) 2 Gebyrer -- utlendingssaker, nedsettes med ................................................................... 2 800 000 fra kr 14 300 000 til kr 11 500 000 3243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243) 1 Inntekter ved oppdrag, forh�yes med .......................................................................... 30 000 000 fra kr 41 164 000 til kr 71 164 000 60 Betaling fra kommuner og fylkeskommuner, nedsettes med ....................................... 717 000 fra kr 717 000 til kr 0 3256 VOX -- Voksenoppl�ringsinstituttet (jf. kap. 256) 1 Inntekter ved oppdrag, nedsettes med ......................................................................... 1 808 000 fra kr 9 863 000 til kr 8 055 000 2 Salgsinntekter mv., nedsettes med ............................................................................... 25 000 fra kr 1 065 000 til kr 1 040 000 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410) 1 Rettsgebyr, forh�yes med ............................................................................................ 170 500 000 fra kr 1 180 968 000 til kr 1 351 468 000 4 Lensmennenes gebyrinntekter, forh�yes med ............................................................. 112 700 000 fra kr 175 742 000 til kr 288 442 000 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430) 3 Andre inntekter, forh�yes med .................................................................................... 500 000 fra kr 5 710 000 til kr 6 210 000 4 (NY) Tilskudd, bevilges med ....................................................................................... 1 350 000 3440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten (jf. kap. 440) 1 Gebyrer, forh�yes med ................................................................................................ 34 000 000 fra kr 264 540 000 til kr 298 540 000 3 (NY) Salgsinntekter, bevilges med .............................................................................. 1 500 000 6 Gebyr -- utlendingssaker, nedsettes med ...................................................................... 11 200 000 fra kr 57 200 000 til kr 46 000 000 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450) 1 Inntekter av arbeid, forh�yes med ............................................................................... 5 000 000 fra kr 47 576 000 til kr 52 576 000 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451) 1 Gebyrer, nedsettes med ................................................................................................ 6 500 000 fra kr 96 878 000 til kr 90 378 000 3474 Konfliktr�d 1 (NY) Diverse inntekter, bevilges med ......................................................................... 2 800 000 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) 4 Refusjon av ODA�godkjente utgifter, forh�yes med ................................................... 112 640 000 fra kr 654 000 000 til kr 766 640 000 3571 Tilbakef�ring av forskudd (jf. kap. 571) 90 Tilbakef�ring av forskudd, nedsettes med ................................................................... 23 500 000 fra kr 28 000 000 til kr 4 500 000 Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3573 3900 N�rings� og handelsdepartementet (jf. kap. 900) 70 (NY) Tilbakef�ring stiftelseskapital fra Norsk Romsenter, bevilges med .................. 2 000 000 3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) 6 (NY) Diverse inntekter, bevilges med ......................................................................... 100 000 3907 Sj�fartsdirektoratet (jf. kap. 907) 4 Gebyrer for skip i NIS, nedsettes med ........................................................................ 7 000 000 fra kr 46 500 000 til kr 39 500 000 3939 St�tte til skipsbygging (jf. kap. 939) 50 Tilbakef�ring fra fond for st�tte ved skipskontrakter, forh�yes med .......................... 300 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 350 000 000 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656) 95 (NY) Tilbakef�ring av Statens Bankinvesteringsfond, bevilges med ......................... 11 114 820 000 96 Salg av aksjer, forh�yes med ....................................................................................... 9 587 100 000 fra kr 10 000 000 til kr 9 597 100 000 4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) 7 (NY) Laboratorieinntekter, bevilges med .................................................................... 300 000 10 (NY) Gebyr kvalitetskontroll, bevilges med ............................................................... 5 625 000 11 (NY) Avgift fiskef�rkontroll, bevilges med ................................................................ 790 000 4100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100) 2 (NY) Salg av diverse til S�varelaboratoriet AS, bevilges med ................................... 1 000 000 4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115) 1 Gebyr og analyseinntekter m.m., forh�yes med .......................................................... 128 000 000 fra kr 654 206 000 til kr 782 206 000 2 (NY) �vrige driftsinntekter, bevilges med .................................................................. 3 000 000 4145 Jordskifterettene (jf. kap. 1145) 1 Saks� og gebyrinntekter, nedsettes med ...................................................................... 3 657 000 fra kr 12 657 000 til kr 9 000 000 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) 2 Diverse gebyrer, forh�yes med .................................................................................... 47 700 000 fra kr 294 300 000 til kr 342 000 000 4 (NY) Tilgodehavende fra fylkeskommunene, bevilges med ....................................... 19 400 000 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 7 Betaling for bruk av Gardermobanen, forh�yes med .................................................. 22 100 000 fra kr 72 300 000 til kr 94 400 000 4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522) 4 Inntekter -- Norsk lysingsblad, nedsettes med ............................................................. 3 300 000 fra kr 15 541 000 til kr 12 241 000 4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546) 1 Premie yrkesskadeforsikring, forh�yes med ............................................................... 139 231 000 fra kr 58 419 000 til kr 197 650 000 4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547) 1 Premieinntekter gruppelivsforsikring, forh�yes med .................................................. 6 016 000 fra kr 27 604 000 til kr 33 620 000 4572 Petroleumstilsynet (jf. kap.1572) 3 Refusjon av tilsynsutgifter, forh�yes med ................................................................... 1 500 000 fra kr 50 700 000 til kr 52 200 000 6 Refusjoner/ymse inntekter, forh�yes med ................................................................... 1 200 000 fra kr 900 000 til kr 2 100 000 4594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1594) 60 Refusjon fra Verdal kommune, forh�yes med ............................................................. 500 000 fra kr 1 000 000 til kr 1 500 000 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600) 2 (NY) Diverse refusjoner, bevilges med ....................................................................... 1 000 000 4610 Toll� og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) 4 (NY) Gebyr for registrering av sm�b�ter, bevilges med ............................................. 6 000 000 Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3574 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618) 1 Utleggs� og tinglysingsgebyr (Namsmannen), forh�yes med ..................................... 2 424 000 fra kr 16 576 000 til kr 19 000 000 5 Gebyr for utleggsforretninger, forh�yes med .............................................................. 2 077 000 fra kr 6 423 000 til kr 8 500 000 4620 Statistisk sentralbyr� (jf. kap. 1620) 1 Salgsinntekter, nedsettes med ...................................................................................... 1 000 000 fra kr 3 000 000 til kr 2 000 000 4631 Senter for statlig �konomistyring (jf. kap. 1631) 1 �konomitjenester, nedsettes med ................................................................................ 800 000 fra kr 13 400 000 til kr 12 600 000 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1710) 47 Salg av eiendom, forh�yes med ................................................................................... 165 000 000 fra kr 130 000 000 til kr 295 000 000 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) 3 Refusjon av tilsynsutgifter, nedsettes med .................................................................. 1 500 000 fra kr 11 000 000 til kr 9 500 000 6 Ymse inntekter, nedsettes med .................................................................................... 1 200 000 fra kr 1 200 000 til kr 0 10 Refusjoner, nedsettes med ........................................................................................... 11 000 000 fra kr 11 000 000 til kr 0 5310 Statens l�nekasse for utdanning (jf. kap. 2410) 90 Avdrag, forh�yes med .................................................................................................. 1 906 000 000 fra kr 5 410 000 000 til kr 7 316 000 000 91 Tap og avskrivninger, nedsettes med ........................................................................... 12 000 000 fra kr 693 000 000 til kr 681 000 000 93 Omgj�ring av studiel�n til stipend, forh�yes med ....................................................... 82 000 000 fra kr 1 627 000 000 til kr 1 709 000 000 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 90 Avdrag, nedsettes med ................................................................................................. 209 000 000 fra kr 8 873 000 000 til kr 8 664 000 000 5316 Kommunalbanken AS 70 Garantiprovisjon, nedsettes med .................................................................................. 239 000 fra kr 13 800 000 til kr 13 561 000 5320 Statens n�rings� og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) 95 Tilbakef�ring av innskuddskapital, forh�yes med ....................................................... 587 483 000 fra kr 10 000 000 til kr 597 483 000 5325 Nytt innovasjons� og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5625) 50 Tilbakef�ring fra landsdekkende innovasjonsordning, forh�yes med ......................... 21 300 000 fra kr 5 000 000 til kr 26 300 000 5343 Statens varekrigsforsikring 50 Avvikling, forh�yes med ............................................................................................. 50 000 000 fra kr 110 000 000 til kr 160 000 000 5440 Statens direkte �konomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ........................................................................................................... 103 200 000 000 2 Driftsutgifter ............................................................................................................. �21 200 000 000 3 Lete� og feltutviklingsutgifter ................................................................................... �1 100 000 000 4 Avskrivninger ............................................................................................................ �14 300 000 000 5 Renter av statens kapital ........................................................................................... �7 200 000 000 Sum .............................................................................................................................. 59 400 000 000 30 Avskrivninger, nedsettes med ...................................................................................... 1 600 000 000 fra kr 15 900 000 000 til kr 14 300 000 000 Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3575 80 Renter av statens kapital, forh�yes med ...................................................................... 400 000 000 fra kr 6 800 000 000 til kr 7 200 000 000 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445) 39 Avsetning til investeringsform�l, forh�yes med .......................................................... 8 400 000 fra kr 710 000 000 til kr 718 400 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu 2 Refusjoner og innbetalinger -- Fornebu, forh�yes med ............................................... 2 929 000 fra kr 4 690 000 til kr 7 619 000 5460 Garanti�Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) 50 Tilbakef�ring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum�ordningen, forh�yes med ............................................................................................................... 2 800 000 fra kr 5 000 000 til kr 7 800 000 5465 Statens kartverk (jf. kap. 2465, 5491 og 5603) 1 (NY) Salg av anleggsmidler, bevilges med ................................................................. 11 000 000 5470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 2470) 30 (NY) Avsetning til investeringsform�l, bevilges med ................................................. 5 000 000 5491 Avskrivning p� statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445�2490) 30 Avskrivninger, forh�yes med ...................................................................................... 9 232 000 fra kr 494 352 000 til kr 503 584 000 5501 Skatter p� formue og inntekt 72 Fellesskatt, nedsettes med ........................................................................................... 15 000 000 fra kr 108 850 000 000 til kr 108 835 000 000 5521 Merverdiavgift og avgift p� investeringer mv. 70 Avgift, forh�yes med ................................................................................................... 35 000 000 fra kr 134 788 000 000 til kr 134 823 000 000 5541 Avgift p� elektrisk kraft 70 Forbruksavgift, forh�yes med ..................................................................................... 467 500 000 fra kr 4 420 000 000 til kr 4 887 500 000 5546 Avgift p� sluttbehandling av avfall 70 Avgift p� sluttbehandling av avfall, nedsettes med ..................................................... 35 000 000 fra kr 664 000 000 til kr 629 000 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 82 Av innenlandske verdipapirer, forh�yes med .............................................................. 29 900 000 fra kr 100 000 til kr 30 000 000 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med .......................................... 130 000 000 fra kr 2 530 000 000 til kr 2 400 000 000 5607 Renter av boligl�nsordningen til statsansatte 80 Renter, nedsettes med .................................................................................................. 198 000 000 fra kr 578 000 000 til kr 380 000 000 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 80 Renter, nedsettes med .................................................................................................. 463 000 000 fra kr 5 042 000 000 til kr 4 579 000 000 5617 Renter fra Statens l�nekasse for utdanning (jf. kap. 2410) 80 Renter, nedsettes med .................................................................................................. 379 700 000 fra kr 3 847 700 000 til kr 3 468 000 000 5618 Innskuddskapital i Posten Norge AS 80 (NY) Utbytte, bevilges med ........................................................................................ 241 000 000 5619 Renter av l�n til Oslo Lufthavn AS 80 Renter, nedsettes med .................................................................................................. 70 200 000 fra kr 476 500 000 til kr 406 300 000 5625 Renter og utbytte fra Nytt innovasjons� og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5325) 80 Renter p� l�n til statskassen, nedsettes med ................................................................ 23 500 000 fra kr 485 000 000 til kr 461 500 000 81 Rentemargin, risikol�neordningen, nedsettes med ...................................................... 2 000 000 fra kr 2 000 000 til kr 0 Kap. Post Form�l Kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3576 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II Merinntektsfullmakter 1. Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2004 kan: 2. Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2004 kan: 3. Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2004 kan: 4. Stortinget samtykker i at N�rings� og handelsdeparte� mentet i 2004 kan: 5. Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan: 6. Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2004 kan: 7. Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2004 kan: III Omdisponeringsfullmakt Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2004 kan omdisponere mellom kap. 140 Utenriksdeparte� 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as 80 Utbytte, nedsettes med ................................................................................................. 1 000 000 fra kr 8 500 000 til kr 7 500 000 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950) 80 Utbytte, forh�yes med ................................................................................................. 100 200 000 fra kr 7 471 800 000 til kr 7 572 000 000 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje� og energidepartementet 80 Utbytte, Statnett SF, forh�yes med .............................................................................. 68 000 000 fra kr 450 000 000 til kr 518 000 000 5685 Aksjer i Statoil ASA 80 Utbytte, forh�yes med ................................................................................................. 89 000 000 fra kr 5 133 000 000 til kr 5 222 000 000 5701 Diverse inntekter 73 Refusjon fra bidragspliktige, nedsettes med ................................................................ 200 000 000 fra kr 755 000 000 til kr 555 000 000 80 Renter, nedsettes med .................................................................................................. 20 000 000 fra kr 60 000 000 til kr 40 000 000 Kap. Post Form�l Kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 100 post 1 kap. 3100 post 5 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 430 post 1 kap. 3430 post 4 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 700 post 1 kap. 3700 post 2 kap. 703 postene 60 og 70 kap. 3703 post 3 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 900 post 21 kap. 3900 post 2 kap. 900 post 22 kap. 3900 post 2 kap. 901 post 1 kap. 3901 post 6 kap. 907 post 22 kap. 3907 post 3 kap. 914 post 22 kap. 3914 post 1 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 1115 post 1 kap. 4115 post 2 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 1313 post 1 kap. 4313 post 2 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under under kap. 1600 post 1 kap. 4600 post 2 18. juni -- Voteringer 2004 3577 mentets administrasjon av utviklingshjelpen post 1 Driftsutgifter, kap. 141 Direktoratet for utviklingssamar� beid (NORAD) post 1 Driftsutgifter og kap. 143 Uten� riksstasjonene post 1 Driftsutgifter i forbindelse med om� organiseringen av bistandsforvaltningen. IV Fullmakt til utgiftsf�ring uten bevilgning Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2004 kan utgiftsf�re uten bevilgning driftsutgifter som gjelder interimselskapet for BaneService under kap. 1355 BaneService post 70 Tilskudd til drift, mot tilsva� rende innsparing under kap. 1350 Jernbaneverket post 23 Drift og vedlikehold. V Tilsagnsfullmakter 1. Stortinget samtykker i at Kommunal� og regionalde� partementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger f�lgende bel�p: 2. Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger f�lgende bel�p: 3. Stortinget samtykker i at Milj�verndepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger f�lgende bel�p: 4. Stortinget samtykker i at Arbeids� og administrasjons� departementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger f�lgende bel�p: VI Garantifullmakter Stortinget samtykker i at N�rings� og handelsdeparte� mentet i 2004 kan: 1. garantere for inntil 38,1 mill. USD for � dekke de for� pliktelser Norsk Romsenter har inng�tt i forbindelse med legging av fiberkabel til Svalbard. Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 551 Regional utvikling og nyskaping 61 N�ringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for �kt arbeidsgiveravgift 215,0 mill. kroner 581 Bolig� og bomilj�tiltak 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger .............. 199,1 mill. kroner 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartingstilskudd ................................................................... 1 471,4 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1040 Fiskerist�tte og strukturtitak 71 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskerfl�ten ................... 8,741 mill. kroner 1062 Kystverket 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg ....................................................................... 30,0 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1400 78 Milj�verndepartementet Milj�tiltak i nikkelverkene p� Kola ................................................................. 141,7 mill. kroner 1427 32 Direktoratet for naturforvaltning Statlige erverv, fylkesvise verneplaner ............................................................ 52,5 mill. kroner 33 Statlige erverv, barskogvern ............................................................................ 122,1 mill. kroner 1429 72 Riksantikvaren Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmilj�er 8,5 mill. kroner 74 Fart�yvern ....................................................................................................... 8,0 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1594 Arbeidsmarkedstiltak 70 Ordin�re arbeidsmarkedstiltak ..................................................................... 536,595 mill. kroner 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak ..................................................................... 568,304 mill. kroner 18. juni -- Voteringer 2004 3578 2. garantere for inntil 10 mill. USD for � dekke Norsk Romsenters betalingsforpliktelser til Radarsat Inter� national i forbindelse med deltakelse i jordobserva� sjonsprogrammet Radarsat 2. 3. gi Innovasjon Norge fullmakt til � gi tilsagn om nye garantier for inntil 313 mill. kroner for l�n til realin� vesteringer og driftskapital, hvorav 273 mill. kroner er �remerket til fiskerin�ringen, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 448 mill. kroner. Dersom garantirammen ikke lar seg utnytte, kan inntil 17 mill. kroner av tapsfondet tilknyttet garantiene nyttes til andre form�l innen rammen av kap. 2421 Innovasjon Norge post 50 Nyskaping, fond. VII Tilf�yelse av stikkord Stortinget samtykker i at stikkordet: 1. �kan overf�res� tilf�yes bevilgningen under kap. 334 Film� og medieform�l post 22 Flyttekostnader -- Medietilsynet, i statsbudsjettet for 2004. 2. �kan overf�res� tilf�yes bevilgningen under kap. 907 Sj�fartsdirektoratet post 72 NO X �reduksjonsprogram, i statsbudsjettet for 2004. 3. �kan overf�res� tilf�yes bevilgningen under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen post 70 Hoved� stadsaksjonen i statsbudsjettet for 2004. 4. �kan overf�res� tilf�yes bevilgningen under kap. 1581 Eiendommer til kongelige form�l post 30 Ekstraordin�rt vedlikehold, Bygd� kongsg�rd, i stats� budsjettet for 2004. 5. �overslagsbevilgning� tilf�yes bevilgingen under kap. 1441 Statens forurensningstilsyn post 76 Refu� sjonsordninger i statsbudsjettet for 2004. VIII Endring av kapittelbetegnelse Stortinget samtykker i at kap. 2415 i statsbudsjettet for 2004 endrer betegnelse fra �SND, fiskeri� og andre regionalpolitiske tiltak� til �Innovasjon Norge, fiskeri� og andre regionalpolitiske tiltak�. IX Unntak fra bevilgningsreglementet � 4 Stortinget samtykker i at kap. 283 Meteorologisk in� stitutt f�r unntak fra bevilgningsreglementet � 4 fra 1. ja� nuar 2005. X Nettof�ring av refusjoner Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2004 kan nettof�re som utgiftsreduksjon under kap. 732 Re� gionale helseforetak post 80 Syketransport, refusjoner fra helseforetakene av utgifter til syketransport. XI Fullmakter vedr�rende Norsk Romsenter Stortinget samtykker i at N�rings� og handelsdeparte� mentet i 2004 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til �: 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kj�pe andeler i nye selskaper. 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forval� ter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kj�p av andeler i nye selskaper. XII Kapitaloverf�ring Stortinget samtykker i at N�rings� og handelsdeparte� mentet i 2004 kan overf�re egenkapitalen i Norges Eks� portr�d fratrukket stiftelseskapitalen, og egenkapitalen i Norges Turistr�d til Innovasjon Norge som innskuddska� pital. XIII Fullmakt til fordeling Stortinget samtykker i at statlige virksomheters utgif� ter til elavgift i 2004 kompenseres med til sammen 157,5 mill. kroner. Regjeringen gis fullmakt til � foreta den endelige fordelingen av bel�pet. Kompensasjonen spesifiseres p� kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med nysalderingen av stats� budsjettet for 2004. Kompensasjonen bevilges forel�pig ved � �ke kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 157,5 mill. kroner. N�r bel�pet er fordelt p� kapitler og poster, redu� seres kap. 2309 med 157,5 mill. kroner. XIV Kap. 4115 Avgifter p� matproduksjon Fra 1. juli 2004 gj�res f�lgende endringer i Stortingets vedtak av 9. desember 2003 om avgifter p� matproduk� sjon for budsjetterminen 2004: � 1 nr. 10 skal lyde: Avgift p� importerte r�varer, unntatt fisk, med en sats p� 1,43 pst. � 1 nr. 11 skal lyde: Avgift p� importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fiskevarer, med en sats p� 0,88 pst. � 1 ny nr. 12 skal lyde: Avgift p� importert fisk og fiskevarer med en sats p� kr 15,90 pr. tonn. XV Kap. 5536 post 72 �rsavgift Fra 1. juli 2004 gj�res f�lgende endring i Stortingets vedtak av 26. november 2003 om �rsavgift for budsjett� terminen 2004: � 4 skal lyde: Avgift som ikke er betalt innen forfall, forh�yes med kr 250. For kj�ret�y som nevnt i � 1 annet ledd, forh�yes 18. juni -- Voteringer 2004 3579 avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om innkrevingen av tilleggsavgiften. XVI Kap. 5541 post 70 Forbruksavgift p� elektrisk kraft Fra 1. juli 2004 gj�res f�lgende endringer i Stortingets vedtak av 26. november 2003 om forbruksavgift p� elek� trisk kraft for budsjetterminen 2004: � 1 skal lyde: Fra 1. juli 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om s�ravgifter betales avgift til statskassen med 9,67 �re pr. kWh p� elektrisk kraft som leveres her i lan� det. En redusert sats p� 0,45 �re pr. kWh benyttes for leve� ring av kraft: a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og ar� beidsmarkedsbedrifter som ut�ver industriproduk� sjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsproses� sen, og b) i Finnmark og f�lgende kommuner i Nord�Troms: Karls�y, Kv�nangen, K�fjord, Lyngen, Nordreisa, Skjerv�y og Storfjord. Avgift skal ogs� betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Departementet kan gi forskrifter om n�rmere av� grensning av avgiftsplikten. � 2 f�rste ledd bokstav a og b skal lyde: a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker, b) er produsert i aggregat med generator som har merke� ytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til slutt� bruker, N�v�rende bokstav c -- e blir st�ende. � 2 f�rste ledd nye bokstaver f -- l skal lyde: f) brukes til kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metal� lurgiske og mineralogiske prosesser, g) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustri� en som deltar i godkjent energieffektiviseringspro� gram. Fritaket gjelder kraft etter � 1 annet ledd bok� stav a, h) leveres veksthusn�ringen, i) leveres til bruk i driften av verneverdige fart�y, muse� umsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kul� turminner p� museumssektoren, j) er produsert i mottrykksanlegg, k) leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finn� mark og f�lgende kommuner i Nord�Troms: Karls�y, Kv�nangen, K�fjord, Lyngen, Nordreisa, Skjerv�y og Storfjord, l) leveres til andre enn husholdninger og offentlig for� valtning i Finnmark og f�lgende kommuner i Nord� Troms: Karls�y, Kv�nangen, K�fjord, Lyngen, Nord� reisa, Skjerv�y og Storfjord, s�fremt fordelen av frita� ket sammen med bagatellmessig st�tte gitt i vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004 ikke overstiger 270 000 kroner i 2004. XVII Kap. 5548 post 70 Avgift p� hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) Fra 1. juli 2004 gj�res f�lgende endring i Stortingets vedtak av 26. november 2003 om avgift p� hydrofluor� karboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjett� terminen 2004: � 3 bokstav g skal lyde: Gjenvinnes. XVIII Kap. 5700 post 71 og 72 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygden Fra 1. juli 2004 gj�res f�lgende endring i Stortingets vedtak av 26. november 2003 om produktavgift til folke� trygden for fiskeri�, hval� og selfangstn�ringen for bud� sjetterminen 2004: II f�rste punktum skal lyde: Produktavgiften skal v�re 4,2 pst. for annet halv�r 2004. XX Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbud� sjettet for 2005 med en detaljert gjennomgang av gjen� nomf�ringen av barnehagereformen n�r det gjelder det totale �konomiske bildet av sektoren, innf�ringen av maksprisen, utbyggingstakten av nye barnehageplasser, �konomisk likeverdig behandling av private og kommu� nale barnehager, s�skenmoderasjon, inntektsgradering og barn med spesielle behov. XXI Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen 58,5 mill. kroner p� departementenes drifts� og investe� ringsutgifter (postene 1�49, unntatt post 24), samt p� net� tobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til � foreta den endelige fordelingen av bel�pet. Innsparin� gen spesifiseres p� kapitler og poster, og Stortinget ori� enteres om fordelingen i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2004. Innsparingen tas forel�pig ved � redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 58,5 mill. kro� ner. N�r bel�pet er fordelt p� kapitler og poster, tilbake� f�res 58,5 mill. kroner til kap. 2309. XXII Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbud� sjettet for 2005 komme med vurderinger av regelendrin� ger som medf�rer at ogs� ul�nnet arbeid skal kunne tas med i fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN. XXIII Stortinget ber Regjeringen s�rge for at Sj�fartsdirek� toratet gjeninnf�rer ordningen med gebyrfritak for verne� verdige fart�yer. 18. juni -- Ad endringer i Regjeringens sammensetning m.m. Trykt 7/7 2004 2004 3580 XXIV Stortinget ber Regjeringen videref�re autorisasjons� ordningen for regnskapsf�rere med uendret organisering. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det vil s� bli votert over innstillingen til XIX, hvor Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har vars� let at de �nsker � stemme imot. Komiteen hadde innstillet: XIX Stortinget slutter seg til de fremlagte retningslinjene for bruk av ultralyd i svangerskapsomsorgen og viser til at f�lgende omfattes av retningslinjene for ultralydunder� s�kelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen: -- Rutineunders�kelser i uke 17�19. -- Ultralydunders�kelser p� medisinske indikasjoner. -- Ultralydunders�kelser ut over dette har kvinner mu� lighet for b�de f�r og etter ordin�r svangerskapsun� ders�kelse, men en slik unders�kelse vil ikke v�re medisinskfaglig begrunnet og derfor ikke refusjons� berettiget. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 42 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.06.28) Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:51 (2003�2004) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene �ystein Djupedal, Heidi Grande R�ys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeidsledighet -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:59 (2003�2004) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene Siv Jensen og Per Sandberg om strukturelle endringer for � �ke den �konomiske veksten og redusere arbeidsledigheten -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:64 (2003�2004) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene �yvind Vaksdal, �yvind Korsberg og Kenneth Svendsen om innf�ring av redusert avgift for milj�bensin -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten har Per Erik Monsen satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om li� kebehandling av ukepresse og dagspresse med hensyn til merverdiavgift i forbindelse med budsjettet for 2005.� Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn� stillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:73 (2003�2004) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene Per Erik Monsen, Gjermund Hage� s�ter, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth om like� behandling av ukepresse og dagspresse mht. merverdiav� gift -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 84 mot 16 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.08.11) Presidenten: Det skulle v�re voteringene i sakene p� dagens kart. Ad endringer i Regjeringens sammensetning m.m. Presidenten: F�r presidenten g�r over til neste sak, vil han lese opp en meddelelse fra Statsministerens kontor. Fra Statsministerens kontor foreligger f�lgende brev til Stortinget, datert 18. juni 2004: Det f�rste brevet lyder: �I statsr�d for H.M. Kongen holdt p� Oslo slott 18. juni 2004 kl. 1100 er bestemt: Statsr�d Einar Steensn�s og Statsr�d Ingjerd Schou gis avskjed i n�de fra sine embeter som medlemmer av Kongens r�d fra 18. juni 2004 kl. 14.00. Statssekret�r Thorhild Widvey utnevnes til statsr�d og overtar styret av Olje� og energidepartementet fra 18. juni kl. 14.00. Forhandlinger i Stortinget nr. 238 18. juni -- Ad endringer i Regjeringens sammensetning m.m. S 2003--2004 2004 3581 Sivil�konom Knut Arild Hareide utnevnes til stats� r�d og overtar styret av Milj�verndepartementet fra 18. juni kl. 14.00. F�lgende statssekret�rer gis avskjed i n�de fra 18. juni 2004 kl. 14.00: Statssekret�r Eirik Lae Solberg, Arbeids� og admi� nistrasjonsdepartementet Statssekret�r Eldbj�rg Thors�e, Arbeids� og admi� nistrasjonsdepartementet Statssekret�r Kristin Ravnanger, Helsedeparte� mentet Statssekret�r Lars Jacob Hiim, Milj�verndeparte� mentet Statssekret�r Oluf Ulseth, N�rings� og handelsde� partementet Statssekret�r Helle Hammer, N�rings� og handels� departementet Statssekret�r �yvind H�brekke, Olje� og energide� partementet Statssekret�r Jan Otto Risebrobakken, Sosialdepar� tementet Statssekret�r Thorhild Widvey, Utenriksdeparte� mentet F�lgende utnevnes til statssekret�rer fra 18. juni 2004 kl. 14.00: Statssekret�r Kristin Ravnanger for statsr�d Dag� finn H�ybr�ten Assisterende direkt�r Helge Eide for statsr�d Dag� finn H�ybr�ten Statssekret�r Jan Otto Risebrobakken for statsr�d Ansgar Gabrielsen Politisk r�dgiver Elisabeth Aspaker for statsr�d Ansgar Gabrielsen Statssekret�r Lars Jacob Hiim for statsr�d B�rge Brende Avdelingsdirekt�r Tone Skogen for statsr�d B�rge Brende Statssekret�r Eirik Lae Solberg for statsr�d Morten Andreas Meyer Statssekret�r Oluf Ulseth for statsr�d Thorhild Widvey Statssekret�r �yvind H�brekke for statsr�d Knut Arild Hareide Statssekret�r Helle Hammer konstitueres som statssekret�r for statsr�d Per�Kristian Foss fra 18. juni 2004 kl. 14.00 og ut den tid statssekret�r Kari Elisa� beth Olrud Moen er innvilget f�dselspermisjon.� Det andre brevet lyder: �I statsr�d for H.M. Kongen holdt p� Oslo slott 18. juni 2004 kl. 1100 er bestemt: Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten overtar ansvaret for ar� beids� og sosialsaker. Han gis ansvaret for � bestyre Arbeidsmilj�� og sikkerhetsavdelingen, Arbeidsavde� lingen og Inntektspolitisk stab i Arbeids� og adminis� trasjonsdepartementet og Trygdeavdelingen, Admi� nistrasjons� og budsjettavdelingen, Seksjon for levek�r og Seksjon for alkohol� og narkotikapolitikk i Sosial� politisk avdeling, Samordningsprosjektet, Statsr�ds� seksjonen, Departementsr�dens kontor og Presse� og informasjonsenheten i Sosialdepartementet og Tariff� rettseksjonen i Kommunal� og regionaldepartementet fra 18. juni 2004 kl. 14.00. Statsr�d Ansgar Gabrielsen overtar styret av Helse� departementet fra 18. juni 2004 kl. 14.00. Statsr�d Ga� brielsen overtar fra samme tidspunkt ansvaret for � be� styre Seksjon for kommunalpolitikk, Seksjon for tje� nester og Seksjon for fellessaker i Sosialpolitisk avde� ling i Sosialdepartementet. Statsr�d B�rge Brende overtar styret av N�rings� og handelsdepartementet fra 18. juni 2004 kl. 14.00, med unntak av Seksjon for IT�sikkerhet og infrastruk� tur og Seksjon for e�handel og informasjons�konomi i Avdeling for IT�politikk og Seksjon for n�ringsrettet offentlig konkurransepolitikk i Avdeling for n�rings� regulering og skipsfart. Statsr�d Morten Andreas Meyer f�r ansvaret for moderniseringssaker. Han fortsetter � bestyre de deler av Arbeids� og administrasjonsdepartementet som ikke er overf�rt til statsr�d Dagfinn H�ybr�ten. Stats� r�d Meyer overtar videre fra 18. juni 2004 kl. 14.00 an� svaret for � bestyre Seksjon for IT�sikkerhet og infra� struktur og Seksjon for e�handel og informasjons�ko� nomi i Avdeling for IT�politikk og Seksjon for n� ringsrettet offentlig konkurransepolitikk i Avdeling for n�ringsregulering og skipsfart i N�rings� og han� delsdepartementet. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten fratrer etter s�knad fra stilling som direkt�r for Rikstrygdeverket (trygdedi� rekt�r). Han omplasseres og stilles til r�dighet for Ar� beids� og administrasjonsdepartementet for spesielle oppdrag ut gjenst�ende del av �rem�lsperioden. For de statsr�der og statssekret�rer som er ansatt i staten holdes stillingene �pne for dem s� lenge de er statsr�der og statssekret�rer. Dersom de er tilsatt i �re� m�lsstilling, forskyves utl�pet av �rem�let med en pe� riode tilsvarende den tid de har gjort tjeneste som stats� r�d eller statssekret�r. Tone Skogen gis permisjon fra embetet som avde� lingsdirekt�r i Olje� og energidepartementet for den tid hun innehar embetet som statssekret�r i N�rings� og handelsdepartementet. Olje� og energidepartementet kan beslutte at hun ikke skal ha oppgaver som kommer i et direkte r�dgivningsforhold til politisk ledelse i en periode p� inntil 3 m�neder etter fratreden som politi� ker. Landbruksdepartementets navn endres til Land� bruks� og matdepartementet, forkortet LMD. Endrin� gen iverksettes fra det tidspunkt Statsministerens kon� tor bestemmer. Delegasjon til Landbruks� og matdepartementet til � foreta de endringer i forskrifter, avtaler, instrukser og bestemmelser som n�dvendig f�lger av navneendrin� gen. Fiskeridepartementet endrer navn til Fiskeri� og kystdepartementet, forkortet FKD. Endringen iverk� settes fra det tidspunkt Statsministerens kontor be� stemmer. 238 18. juni -- Referat Trykt 7/7 2004 2004 3582 Delegasjon til Fiskeri� og kystdepartementet til � foreta de endringer i forskrifter, avtaler, instrukser og bestemmelser som n�dvendig f�lger av navneendrin� gen.� Presidenten foresl�r at de refererte brevene vedlegges protokollen -- og anser dette som vedtatt. S a k n r . 7 Referat 1. (251) Forslag fra J�rgen Kosmo, Inge L�nning, Lodve Solholm, �got Valle, Odd Holten, Berit Br�r� by og Carl I. Hagen om endringer i Grunnloven �� 20, 30, 86 og 87 og nye �� 15 og 82 (Riksretten) (Dokument nr. 12:1 (2003�2004)) 2. (252) Forslag fra Jens Stoltenberg, J�rgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Br�rby og Kjell Engebretsen om endringer i Grunnloven �� 15 (ny), 20, 23, 82 (ny), 86 og 87 med sikte p� � innf�re en ordning med opp� l�sningsrett og positiv parlamentarisme (investitur) (Dokument nr. 12:2 (2003�2004)) 3. (253) Forslag fra Siri Hall Arn�y, Heikki Holm�s, Audun Bj�rlo Lysbakken og �got Valle om endring av � 50 i Grunnloven (stemmerettsalder 16 �r ved stortingsvalg) (Dokument nr. 12:3 (2003�2004)) Enst.: Forslagene nr. 1--3 blir under presidentens ansvar � bekjentgj�re ved trykken for � komme til av� gj�relse p� f�rste, annet eller tredje storting etter nes� te valg. 4. (254) Forslag fra stortingsrepresentantene Per Sand� berg, Torbj�rn Andersen, Ulf Erik Knudsen, �yvind Vaksdal og �yvind Korsberg om � begrense fylkes� kommunens/fylkesmannens innsigelsesrett i kom� munale plan� og arealsaker, samt gjennomgang av klagetilgangen av politiske vedtak (Dokument nr. 8:90 (2003�2004)) Enst.: Sendes energi� og milj�komiteen. 5. (255) Forslag fra stortingsrepresentantene May Hansen og Inga Marte Thorkildsen om opprettelse av krisesenter for barn i de fem barnevernsregionene (Dokument nr. 8:85 (2003�2004)) Enst.: Sendes familie�, kultur� og administrasjons� komiteen. 6. (256) Forslag fra stortingsrepresentantene Magnar Lund Bergo, May Hansen, Sigbj�rn Molvik og Siri Hall Arn�y om tiltak for � begrense bruken av do� pingmidler blant barn og unge (Dokument nr. 8:89 (2003�2004)) 7. (257) Forslag fra stortingsrepresentantene Ola D. Gl�tvold og Eli Sollied �veraas om lovmessig � for� by erverv, besittelse og bruk av dopingmidler (Doku� ment nr. 8:84 (2003�2004)) Enst.: Nr. 6 og 7 sendes justiskomiteen. 8. (258) Forslag fra stortingsrepresentantene May Hansen og Inga Marte Thorkildsen om � innf�re en ny avh�rsmodell av barn som er utsatt for, eller er vit� ne til en traumatisk krisesituasjon (Dokument nr. 8:86 (2003�2004)) Enst.: Sendes justiskomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for familie�, kultur� og adminis� trasjonskomiteen til uttalelse f�r innstilling avgis. 9. (259) Forslag fra stortingsrepresentantene �got Val� le og Siri Hall Arn�y om tiltak for � �ke valgdeltakel� sen (Dokument nr. 8:83 (2003�2004)) Enst.: Sendes kontroll� og konstitusjonskomiteen. 10. (260) Forslag fra stortingsrepresentantene Audun Bj�rlo Lysbakken, �sa Elvik og Heikki Holm�s om aleneboende og alenefors�rgeres levek�r, og mulige tiltak for � bedre disse (Dokument nr. 8:88 (2003� 2004)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. 11. (261) Forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, �ystein Djupedal og Kjetil Bj�rklund om at Norge skal g� inn for v�penembargo og andre for� mer for sanksjoner mot Israel, og bidra til en interna� sjonal debatt om dette (Dokument nr. 8:87 (2003� 2004)) Enst.: Sendes utenrikskomiteen. Presidenten: Da gjenst�r det for presidenten � takke alle medlemmer av Stortinget, Stortingets ansatte og ogs� presselosjen for det samarbeidet som vi har hatt i innev� rende stortingssesjon. Det har v�rt interessant og utford� rende, og Stortinget har gjort vedtak i de saker som er framlagt for Stortinget. Jeg h�per alle sammen vil f� en god og flott sommerferie og holder seg friske og m�ter til aktiv innsats den 30. september. Da skal vi behandle grunnlovsforslag, og da m� alle m�te! Takk for n� og god ferie. M�tet hevet kl. 15.20.