17. juni -- Dagsorden
2004 3415
Møte torsdag den 17. juni kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 101):
1. Innstilling fra valgkomiteen om valg av et nytt vara­
medlem til Nordisk Råd
(Innst. S. nr. 271 (2003­2004))
2. Innstilling fra kommunalkomiteen om lokaldemo­
krati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005
(kommuneproposisjonen)
(Innst. S. nr. 255 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 64
(2003­2004))
3. Forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 10. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 83):
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak for
Stortinget, hvor bosetting av flyktninger og asylsøke­
re vurderes i sammenheng.»
4. Forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 10. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen å utrede konsekven­
sene av å oppheve utlendingsloven § 12 om boset­
tingstillatelse.»
5. Forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holmås på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004 (jf.
Innst. O. nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen iverksette en fast ord­
ning hvor en frivillig organisasjon har ansvar for in­
formasjon og tilbud om individuelle samtaler med
asylsøkere etter ankomst.»
6. Forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holmås på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004 (jf.
Innst. O. nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen i tillegg opprettholde
dagens ordning med tre timer fritt rettsråd i første in­
stans behandling, men med en differensiering slik at
de antatt grunnløse saker gis to timer fritt rettsråd.
Advokat tildeles lokalt ved ankomst til mottak.»
7. Forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holmås på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004 (jf.
Innst. O. nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak som
gir personer med definerte Dublin II­saker 3 timer
fritt rettsråd ved klagebehandling av søknad.»
8. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen snarest utrede og end­
re regelverket slik at det er et vilkår for familiegjen­
forening til Norge at kvinnen er sikret lik rett til skils­
misse i ekteskapskontrakten.»
9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 93):
«Stortinget opphever anmodningsvedtak nr. 612
av 19. juni 2003.»
10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen om å utrede hvorvidt
domstolene, og ikke Utlendingsdirektoratet, skal fat­
te vedtak om utvisning i de saker hvor brudd på straf­
feloven krever en rettskraftig avgjørelse i form av en­
delig dom ved domstolene.»
11. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen om å sette av økte res­
surser knyttet til tilbudet om individuell veiledning
relatert til saker som kan inkludere kjønnsrelatert for­
følgelse.»
12. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen om kultur for læring
(Innst. S. nr. 268 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 30
(2003­2004))
13. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om forslag fra stortingsrepresentantene Rolf Rei­
kvam, Øystein Djupedal og Lena Jensen om å innføre
teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
(Innst. S. nr. 259 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:81
(2002­2003))
14. Forslag fra stortingsrepresentant Arne Sortevik på
vegne av Fremskrittspartiet og representanten Si­
monsen oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen i egen sak redegjøre
for videreføring av ressurser avsatt på statsbudsjettet
kap. 221 post 65 gjennom samordning av de to strate­
giplanene «Gi rom for lesing!» og «Likeverdig utdan­
ning i praksis» fra det tidspunkt foreslått endring i opp­
læringsloven § 2­8 og friskoleloven § 3­5 trer i kraft.»
15. Forslag fra stortingsrepresentant Eva M. Nielsen på
vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
10. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringa komme tilbake med
forslag til endring av opplæringsloven og friskolelo­
ven, slik at det innføres krav om politiattest fra per­
soner som skal tilsettes i videregående skole.
Politiattesten skal kun inneholde informasjon om
hvorvidt søker er domfelt for overgrep.»
16. Forslag fra stortingsrepresentant Arne Sortevik på
vegne av Fremskrittspartiet og representanten Si­
monsen oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av høsten 2004
gjennom en melding til Stortinget vurdere om opplæ­
ringslovens og friskolelovens bestemmelser om poli­
tiattest bør utvides til å gjelde andre skoleslag og ut­
danningsinstitusjoner, samt om kravet til politiattest­
ens innhold skal utvides til å også å omfatte andre
grove kriminelle handlinger.»
17. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig
gjennomgang og evaluering av praksis med bruk av
politiattester innen utdanningssektoren, sett i lys av

17. juni -- Dagsorden 2004
3416
den forskningen som finnes om seksuelle overgrep
mot barn. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake
med en bred vurdering av hvordan ordningen med
politiattester i utdanningssektoren bør utformes i
fremtiden, også sett i sammenheng med bruk av poli­
tiattester innenfor andre tjenesteområder.»
18. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Eva
M. Nielsen, Lena Jensen, Rune J. Skjælaaen og Arne
Sortevik om å sikre finansiering av sikkerhetsopplæ­
ringen av fiskere
(Innst. S. nr. 263 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:72
(2003­2004))
19. Innstilling fra kommunalkomiteen om samtykke til
godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 44/
2004 av 23. april 2004 om innlemmelse i EØS­avta­
len av direktiv 2003/72/EF av 22. juli 2003 om utfyl­
ling av vedtektene for det europeiske samvirkefore­
tak med hensyn til arbeidstakernes innflytelse
(Innst. S. nr. 264 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 68
(2003­2004))
20. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lønnsregulering for arbeidstakere i det
statlige tariffområdet mv.
(Innst. S. nr. 273 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 72
(2003­2004))
21. Innstilling frå sosialkomiteen om trygdeoppgjeret
2004
(Innst. S. nr. 275 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 74
(2003­2004))
22. Innstilling frå sosialkomiteen om endringar i stats­
budsjettet for 2004 som følgje av takstoppgjera for
psykologar og fysioterapeutar
(Innst. S. nr. 274 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 71
(2003­2004))
23. Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Sylvia Brustad, Marit Nybakk
og Anne Helen Rui om omgjøring av salget av Østre
Bolærne, slik at eiendommen fortsatt blir i offentlig
eie
(Innst. S. nr. 276 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:82
(2003­2004))
24. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
delfinansiering av sprøyterom i forbindelse med
statsbudsjettet for 2005, der den statlige andelen
minst tilsvarer halvparten av kostnadene for etable­
ring og drift av sprøyterom.»
25. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen om å bli orientert på
egnet måte om forskrift om sprøyterom før de trer i
kraft.»
26. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at nødvendi­
ge lovendringer og forskrifter kommer på plass slik
at sprøyterommene kan tas i bruk fra 1. januar 2005.»
27. Forslag fra stortingsrepresentant André Kvakkestad
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 15. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 105):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere alternative
tiltak som kan avhjelpe situasjonen for de som har
fått så store utslag av endringene i festeavgiften at de
har problemer med å beholde egen bolig.»
28. Forslag fra stortingsrepresentant André Kvakkestad
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 15. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 105):
«Stortinget ber Regjeringen gå gjennom lovverket
og fremme de nødvendige forslag slik at ordet «fes­
teavgift» kan erstattes med ordet «tomteleie» i alle
bestemmelser.»
29. Forslag fra stortingsrepresentant André Kvakkestad
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 15. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 105):
«Under henvisning til Grunnloven § 83 ber Stor­
tinget Høyesterett om en betenkning om følgende i
forhold til Grunnloven §§ 97 og 105:
1. Vil det være i strid med Grunnloven å innføre en
rett for fester til å kunne kreve å få innløse feste­
tomten uten grunneiers samtykke i forbindelse
med allerede eksisterende festeavtaler.
2. Vil det være i strid med Grunnloven dersom en
eventuell innløsningssum lovfestes til et bestemt
antall ganger festeavgiften uten en individuell
prisfastsettelse der også andre forhold blir tillagt
vekt.»
30. Forslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad på
vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 15. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 105):
«Stortinget ber Regjeringen nedsette et uavhengig
ekspertutvalg som skal ha som mandat å vurdere for­
holdet mellom Regjeringens forslag til innløsnings­
rett for tomtefestere og Grunnloven § 105.»
31. Forslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad på
vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 15. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 105):
«Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av en
evaluering av virkningene av gjeldende tomtefeste­
lov fremme forslag om endringer i tomtefesteloven
slik at eiere av boliger eller hytter på festet grunn,
skal kunne skjermes for urimelige økninger i festeav­
giften.»
32. Forslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad på
vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 15. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 105):
«Stortinget ber Regjeringen sikre at Statskogs inn­
tekter som følge av innløsning av festetomter i stats­
allmenning fordeles på samme måte som de inntekter
Statskog har fra festeavgifter i statsallmenningen i
dag.»
33. Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thor­
kildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti over­
sendt fra Odelstingets møte 15. juni 2004 (jf. Innst.
O. nr. 105):
«Stortinget ber Regjeringen instruere Opplys­
ningsvesenets fond (OVF) og Statskog slik at avgifts­

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004 3417
taket i festekontraktene der OVF og Statskog er part,
maksimalt kan settes til 4 000 kroner per mål tomt, i
stedet for 9 000 kroner som i dag.»
34. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­
komiteen om innlemming i EØS­avtala av avgjerd
nr. 626/2004/EF av 31. mars 2004 om vidareføring
av rammeprogrammet for kultur (Kultur 2000­pro­
grammet)
(Innst. S. nr. 258 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 67
(2003­2004))
35. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Karin
S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om midlertidig ut­
settelse av gjennomføringen av monopol på drift av
gevinstautomater, for å sikre de frivillige organisa­
sjoners inntekter inntil ESA har avsluttet saken
(Innst. S. nr. 254 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:69
(2003­2004))
36. Referat
Presidenten: Representanten Audun Bjørlo Lysbak­
ken vil framsette et privat forslag.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [10:02:00]: På veg­
ne av representantene Åsa Elvik, Heikki Holmås og meg
selv vil jeg sette fram forslag om aleneboende og alene­
forsørgeres levekår og mulige tiltak for å bedre disse.
Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo vil
framsette et privat forslag.
Magnar Lund Bergo (SV) [10:02:28]: På vegne av
representantene May Hansen, Sigbjørn Molvik, Siri Hall
Arnøy og meg selv vil jeg fremme forslag om tiltak for å
begrense bruken av dopingmidler blant barn og unge.
Presidenten: Representanten Per Sandberg vil fram­
sette et privat forslag.
Per Sandberg (FrP) [10:02:58]: På vegne av repre­
sentantene Torbjørn Andersen, Ulf Erik Knudsen, Øy­
vind Vaksdal, Øyvind Korsberg og meg selv vil jeg
fremme forslag om å begrense fylkeskommunens/fylkes­
mannens innsigelsesrett i kommunale plan­ og arealsaker
samt foreta en gjennomgang av adgangen til å klage på
politiske vedtak.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagens møte fortsetter ut­
over den reglementsmessige tid til kl. 16.00.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra valgkomiteen om valg av et nytt vara­
medlem til Nordisk Råd (Innst. S. nr. 271 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3484)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om lokaldemokra­
ti, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005 (kommu­
neproposisjonen) (Innst. S. nr. 255 (2003­2004), jf.
St.prp. nr. 64 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
25 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet 10 minutter hver, Venstre og
Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ivar Østberg (KrF) [10:05:47] (ordfører for saken):
Som saksordfører for kommuneproposisjonen for 2005
føler jeg behov for å takke hele komiteen for en ryddig
prosess under behandlingen av proposisjonen. Videre vil
jeg takke Fremskrittspartiet for et konstruktivt samarbeid
og en god avtale.
Store utfordringer knyttet til stigende etterspørsel og
økte krav til gode og tilpassede tjenester vil prege kom­
munesektoren de nærmeste årene. Jeg er tilfreds med at
en samlet komite ser behovet for omstilling og nyten­
king. Det er også gledelig at det er bred politisk vilje til å
styrke lokaldemokratiet og øke den kommunale handle­
friheten. Nærhet til innbyggerne gir kommunene et godt
utgangspunkt for å tilpasse tjenestene til lokale behov og
for å se ulike tjenester i en sammenheng. Innbyggerne
skal tilbys likeverdige tjenester av god kvalitet og med
god tilgjengelighet tilpasset individuelle behov, uavhen­
gig av hvor i landet de bor. Arbeidet med desentralise­
ring av oppgaver, myndighet og ansvar må videreføres.
Sammen med Fremskrittspartiet legger regjeringspar­
tiene opp til en inntektsvekst i kommunesektoren på
mellom 2 og 2,5 milliarder kr fra 2004 til 2005, en øk­
ning som er på linje med økningen de fem­seks siste åre­
ne. Innenfor denne veksten ligger midler til oppfølging
av pågående reformer og handlingsplaner, i første rekke
når det gjelder barnehager og psykiatri. De øvrige partie­
ne har forslag som innebærer ytterligere økonomisk
vekst for kommunene, men jeg legger til grunn at de vil
redegjøre for dette i sine respektive innlegg.
Det vil alltid være slik at det er behov for mer penger i
en tjenesteytende offentlig sektor. Også jeg og Kristelig
Folkeparti skulle ønsket at vi kunne brukt mer penger,

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004
3418
men inntektsveksten må ses i sammenheng med den fi­
nansielle situasjonen i landet for øvrig, der bl.a. pen­
sjons­ og sykelønnsutgifter har medført at bruken av ol­
jeinntektene har kommet opp på et høyt nivå.
For Regjeringen har det vært en overordnet strategi å
føre en stram økonomisk politikk, der utfordringen er å
finne balansepunktet mellom inntekter og utgifter med
tanke på rente og kroneverdi. Kroneverdien har stor be­
tydning for vår konkurranseevne, noe som er avgjørende
for om vi skal opprettholde velferdskommunen og redu­
sere arbeidsledigheten. Det er mange år siden renten har
vært så lav som nå. Det kommer også kommunesektoren
til gode med flere milliarder kroner i sparte renteutgifter.
Det økonomiske opplegget for 2005 må også ses i
sammenheng med at kommunesektoren får en historisk
høy inntektsvekst i inneværende år -- en høyst nødvendig
vekst, vi vet at mange kommuner fortsatt sliter. Sammen
med kommunesektorens effektiviseringspotensial mener
regjeringspartiene at dette vil gi kommunene rom for å
styrke kommunenes økonomiske situasjon også i 2005.
Målet om 3 pst. i driftsresultat, som alle er enige om, me­
ner vi er i sikte.
Den demografiske utviklingen med flere elever i
videregående skole de nærmeste årene trekker i retning
av økte utgifter for fylkeskommunene. En samlet komite
er derfor enig om at veksten i de frie inntektene skal for­
deles kronemessig likt mellom kommuner og fylkeskom­
muner, noe som innebærer en betydelig sterkere prosent­
vis vekst for fylkeskommunene enn for kommunene.
Hele komiteen ser viktigheten av at kommunene kon­
tinuerlig arbeider for å sikre best mulige tjenester til la­
vest mulig kostnad. Det gjør også kommunesektoren
selv. Kommunenes Sentralforbund viste på komitehørin­
gen til at det ligger et samlet effektiviseringspotensial på
om lag en halv milliard kroner årlig de nærmeste årene.
Både Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet tar til orde
for å inngå en forpliktende plan for å rette opp ubalansen
i kommuneøkonomien. Regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet har forståelse for de innvendinger Regjerin­
gen gjør rede for i proposisjonen når det gjelder å for­
plikte seg til flerårig, konkret opptrapping av de frie inn­
tektene. Vi vil imidlertid understreke nødvendigheten av
at departementet gjennom konsultasjonsordningen i sam­
arbeid med KS fortsatt har fokus på å styrke kommune­
sektorens finansielle situasjon, herunder vurdere hvordan
ubalansen kan rettes opp. KS gav under høringen klart
uttrykk for at kommunesektoren var svært opptatt av å
bedre situasjonen, og viste til kommunesektorens drifts­
resultat for 2003 som en bekreftelse på dette.
Interkommunalt samarbeid skjer i stadig større ut­
strekning. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet me­
ner at et slikt samarbeid aldri kan erstatte behovet for en
bærekraftig kommunestruktur tilpasset dagens situasjon
og utfordringer, men kun være et nyttig supplement.
Prinsipielle innvendinger mot interkommunalt samarbeid
er først og fremst knyttet til demokratiunderskudd, stort
byråkrati, svakere kostnadskontroll og uklar ansvarsfor­
deling.
Det er betimelig å stille spørsmålet om det utstrakte
interkommunale samarbeidet som skjer i dag, kan være
uttrykk for et stort behov for strukturendringer for å kun­
ne tilby innbyggerne et bedre og mer effektivt tjenestetil­
bud med basis i større enheter, større fagmiljø og sam­
ordning av tjenester.
Slik jeg oppfatter det, er hele komiteen opptatt av at
kommunestrukturdebatten må møtes på en åpen og hen­
siktsmessig måte. Flere av partiene understreker behovet
for en mer robust kommunestruktur. På vegne av Kriste­
lig Folkeparti vil jeg understreke at det er et grunnleg­
gende prinsipp at kommunesammenslutninger skal byg­
ge på frivillighet. Dette er også i tråd med Sem­erklærin­
gen. Vi ser på denne bakgrunn med forventning fram til
resultatet av det pågående prosjektet mellom KS og de­
partementet. Kommunene får der anledning til å sette
kommunestruktur på dagsordenen og vurdere om struk­
turendringer kan være ett av svarene på de utfordringene
kommunesektoren står overfor.
Regjeringen foreslår i proposisjonen å tilbakeføre en
andel av selskapsskatten til kommunene fra 2005. Det vil
gi lokalpolitikerne incentiver til å satse på næringsutvik­
ling og verdiskaping. Dette er en positiv reform som vi
mener vil gi seg utslag i bedre tjenester. For å kunne opp­
rettholde velferden og redusere arbeidsledigheten er det
helt nødvendig at nye arbeidsplasser skapes, også lokalt.
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet støtter dette
forslaget. Men reformen er omfattende. Vi ønsker derfor
et bredere beslutningsgrunnlag og flere modeller utredet
før vi tar stilling til modellvalg, innfasing og innretning.
For å ivareta de skattesvake kommunene og finne en rett­
ferdig omfordeling kommunene imellom er det imidler­
tid svært viktig at det parallelt med tilbakeføringen av
selskapsskatten legges om til symmetrisk inntektsutjev­
ning.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet avviser forslaget,
og ber om at Inntektssystemutvalget foretar en vurdering
av denne reformen. Jeg regner med at disse partiene
grunngir dette nærmere i sine innlegg.
For å sikre kommuner og fylkeskommuner størst mu­
lig grad av frihet mener regjeringspartiene at rammetil­
skudd skal være hovedfinansieringsmodellen for kom­
munesektoren. En slik frihet ønsker tydeligvis ikke oppo­
sisjonen å gi kommunesektoren. Disse partiene går nem­
lig imot å innlemme flere øremerkede tilskudd i rammen
fra neste år, og vil ikke ta stilling nå til innlemming i
2006. Vi har registrert at komiteflertallet mener at vilkå­
ret for at øremerkede ordninger skal innlemmes, må være
at de er fullfinansiert.
Kristelig Folkeparti stiller seg undrende til en slik ar­
gumentasjon. De fleste øremerkede ordninger er finansi­
ert ved en kombinasjon av øremerking og rammeoverfø­
ring. Å innlemme alt i rammen vil etter vårt syn medføre
at kommunen selv kan disponere hele overføringen i
samsvar med lokale og individuelle behov uten å ta hen­
syn til detaljstyrte statlige rapporteringskrav. Det er å
vise i handling at man mener alvor med å styrke lokalde­
mokratiet.

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004 3419
Det er imidlertid gledelig at Fremskrittspartiet gir sin
tilslutning til at tilskuddet til vertskommuner delvis inn­
lemmes i rammen. Målet med dette tilskuddet har vært å
skjerme 33 vertskommuner for sentralinstitusjoner for
psykisk utviklingshemmede mot omfordelingsvirknin­
ger i inntektssystemet.
Som følge av reduksjon i antall psykisk utviklings­
hemmede som i dag omfattes av denne øremerkede ord­
ningen, foreslår departementet å overføre om lag
84 mill. kr til det ordinære inntektssystemet. I proposi­
sjonen er det ikke vurdert om disse midlene skal inngå i
overgangsordningen i inntektssystemet.
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er opptatt av
at vertskommunene skal komme skadesløse ut, og ber
derfor departementet om å komme tilbake med en nær­
mere vurdering av denne innlemmingen i statsbudsjettet
for 2005. Det vises i den forbindelse til komiteens møte
med vertskommunene og avtalen inngått mellom Sosial­
departementet og vertskommunene i 2001. Vår forutset­
ning er at Regjeringen følger opp avtalen vedrørende
overgangsordningen i denne avtalen.
En samlet komite viser til at det har vært ulik oppfat­
ning mellom Sør­Trøndelag fylkeskommune og departe­
mentet om kompensasjonen for uttrekk i sykehusoppgjø­
ret knyttet til kapitalkostnader ved RiT 2000­utbyggin­
gen. Hele komiteen er enig om at det er behov for å sette
punktum i denne saken, og slutter seg til at Sør­Trønde­
lag fylkeskommune gis en endelig kompensasjon på til
sammen 55 mill. kr via skjønnsmidlene.
Til slutt vil jeg fremme forslagene i innstillingen som
vi har tatt opp sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Representanten har tatt opp de forslag
han selv har referert til.
Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A) [10:16:16]: Kristeleg Folkeparti
har i alle fall i tidlegare tider gjort eit stort nummer av at
partiet har eit stort hjarte for dei som treng hjelp og om­
sorg. Regjeringa ønskjer meir konkurranse og inspirerer
til private, kommersielle løysingar innanfor eldreomsor­
ga. Vi kjenner fleire eksempel på at det dessverre har gitt
uverdige forhold for mange eldre. Dei uheldige erfaring­
ane skulle tilseie at det blir sett ein stoppar for desse for­
søka til vi kjenner verknadene av dei for brukarane og for
dei tilsette.
Spørsmåla må derfor bli:
Kvifor vil ikkje Kristeleg Folkeparti vurdere konse­
kvensane av konkurranseutsetjing?
Er representanten Østberg uroleg for kva ei slik eva­
luering vil avdekkje?
Ivar Østberg (KrF) [10:17:42]: Verken for Kriste­
lig Folkeparti eller for Regjeringen, som det er beskrevet
i proposisjonen, er konkurranse noe mål i seg selv. Kon­
kurranse er ett av flere midler for å få til større effektivi­
tet, for å få til bedre løsninger.
Når det gjelder evaluering av forsøk som foregår, vil
jeg minne om at alle institusjoner har et kontinuerlig til­
syn, og dette blir ivaretatt på beste måte.
Per Sandberg (FrP) [10:18:37]: På tross av at Frem­
skrittspartiet og regjeringspartiene har inngått et forlik
vedrørende kommuneproposisjonen for 2005, er det vis­
se skillelinjer.
Det jeg ønsker å utfordre representanten Østberg på,
er den skillelinjen som går på innlemming av øremerke­
de tilskudd. Det er forlokkende, det regjeringspartiene
sier og mener i forhold til å gi lokalt selvstyre og frihet
for lokalpolitikere til å håndtere midlene gjennom frie
inntekter. Men mitt spørsmål til Østberg er: Fins det in­
gen betenkeligheter i forhold til å til gi kommunene frie
inntekter, når vi ser at prioriteringene kan bli forskjellige
rundt om i Kommune­Norge, noe som kan resultere i at
de som virkelig har behov for ressursene, får lide under
de lokale prioriteringene?
Ivar Østberg (KrF) [10:19:57]: Forskjellige priori­
teringer rundt omkring i de forskjellige kommunene tror
jeg er både riktig og rett. Jeg tror det er riktig at vi skal
innrømme kommunene å finne de løsningene som er rik­
tige i den respektive kommune, og ikke lage A4­løsnin­
ger for alle. Derfor er det viktig at det er stor frihet.
Når det gjelder øremerkede tilskudd, må vi ikke bruke
dem på generelle ordninger, men kun der hvor det er en­
keltkommuner som gjør en jobb for hele landet eller for
en stor region.
Når det gjelder spørsmålet om man ikke ser faren hvis
det går ut over dem som lider mest: Jo, og da må vi ha en
tilsynsordning, slik at dette blir påpekt. Jeg er ikke veldig
redd for at slike ting skal oppstå.
Karin Andersen (SV) [10:21:08]: Hvordan vi priori­
terer den felles velferden og skolen når kaka blir større,
er et verdispørsmål. For SV er det et verdispørsmål at når
vi blir rikere, skal vi for det første sørge for at de som har
det vanskelig, skal få del i den rikdommen. Vi skal bruke
forholdsvis mye mer på å sikre folk omsorg og pleie og
en god skole enn på å bidra til å øke det private forbruket
til dem som har svært mye fra før.
Det er med både forundring og -- må jeg si -- litt trist­
het jeg oppfatter at Kristelig Folkeparti nå står ensidig
sammen med Høyre, og mener at det er viktigere at det
private forbruket øker mange ganger mer enn den offent­
lige velferden vi har sammen. Hvordan kan det ha seg at
Kristelig Folkeparti plutselig mener at det er viktigere
med flere nye privatbiler enn flere nye skolebøker og fle­
re hjelpepleiere til å hjelpe dem som trenger det mest?
Ivar Østberg (KrF) [10:22:33]: Kristelig Folkeparti
er enig med SV i at når vi er rike, må vi i hvert fall kunne
sørge for å ta oss av dem som er fattige. For oss er det
viktig at vi finner fram til løsninger hvor vi spisser ord­
ningen mot dem som virkelig trenger hjelpen. Det er vik­
tig å styrke skolen, og i løpet av en treårsperiode blir alle
bøkene i skolen skiftet ut.

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
Trykt 7/7 2004
2004
3420
Men vi lager også noen reformer, hvor bl.a. de som er
rike og virkelig har råd til å betale for en barnehageplass,
nå betaler en makspris etter hvert som gjør at de får like
mye som de som virkelig kunne trengt hjelpen bedre. Re­
gjeringen er den første regjering som virkelig har lagt
fram en handlingsplan for å ta seg av de fattige.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ivar Østberg (KrF) [10:22:33]: Kristelig Folkeparti
er enig med SV i at når vi er rike, må vi i hvert fall kunne
sørge for å ta oss av dem som er fattige. For oss er det
viktig at vi finner fram til løsninger hvor vi spisser ord­
ningen mot dem som virkelig trenger hjelpen. Det er vik­
tig å styrke skolen. I løpet av en treårsperiode blir alle
bøkene i skolen skiftet ut.
Men vi lager også noen reformer, hvor bl.a. de som er
rike og virkelig har råd til å betale for en barnehageplass,
nå betaler en makspris som gjør at de får like mye som
dem som virkelig trenger hjelpen bedre. Regjeringen er
den første regjering som virkelig har lagt fram en hand­
lingsplan for å ta seg av de fattige.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Reidar Sandal (A) [10:23:51]: Kommunen er den
dominerande velferdsbyggjaren i landet vårt. Det er nem­
leg der svært mange av velferdstilboda blir skapte. Svært
mange av innbyggjarane som treng velferdstenester, ven­
der seg til kommunen og ber om hjelp. Slik har det vore i
landet vårt i fleire tiår. Eg føler meg sikker på at største­
delen av folket ønskjer at det framleis skal vere slik.
Arbeidarpartiet vil gjerne føre ein politikk som gjer det
mogleg for kommunen å vere krumtappen når velferds­
tenester skal ytast. Kommunen kan syte for å gi likever­
dige tilbod. Dessutan kan kommunen vere garantisten for
at velferdstilbodet blir politisk styrt, ikkje styrt av mark­
naden.
Regjeringa derimot står for ein annan politikk. Den
seier med klare ord at målet er auka bruk av konkurranse
i kommunesektoren.
«Regjeringen mener derfor at flere kommuner kan
utnytte konkurranseeksponering som et virkemiddel
for å bedre effektiviteten og heve kvaliteten i tjeneste­
ytingen »,
heiter det i Regjeringa si eiga språkdrakt. Statsråd Solberg
krev meir konkurranse, og den skal gi meir effektivitet.
Det skal gi større innsparingar på kommunale budsjett.
Arbeidarpartiet er så avgjort tilhengar av omstilling
i offentleg sektor. Dette omsynet må likevel balanse­
rast mot ønsket om å gi god kvalitet på tenestetilbodet.
Vi avviser Regjeringa sitt einsidige fokus på konkur­
ranseutsetjing og privatisering. Det finst mange eksem­
pel på at det rammar personar som sårt treng hjelp og
omsorg.
Arbeidarpartiet vil stanse alle forsøk med konkurran­
seutsetjing innanfor eldreomsorga. Sjukeheimspasientar
skal ikkje vere prøveklutar for konkurranseutsetjing. Sli­
ke eksperiment må stansast. Konsekvensane for kvalite­
ten på tenestene må utgreiast. Det må også følgjene for
arbeidsvilkåra for dei tilsette. Uverdige tilstandar ved
private, profittbaserte sjukeheimar burde vere grunngi­
ving god nok.
Vi har registreret også ei anna skuggeside av konkur­
ranseutsetjinga i kommunane. Veldig ofte blir vilkåra for
arbeidstakarane klart svekte når private aktørar kjem på
bana. Løns­, arbeids­ og pensjonsvilkår blir normalt ram­
ma ved konkurranseutsetjing. Ei slik forringing av vilkå­
ra for arbeidstakarane ønskjer Arbeidarpartiet å setje ein
stoppar for. Derfor foreslår vi at det skal stillast klare
krav i anbodskriteria dersom ein kommune først gjer
vedtak om å konkurranseutsetje ei teneste. Dei tilbydara­
ne som vil gi sine tilsette dårlegare vilkår enn kommunalt
tilsette allereie har, skal ikkje lenger få vere med i kon­
kurransen om å få overta drifta av den kommunale tenes­
ta. Eg konstaterer at regjeringspartia og Framstegspartiet
avviser eit slikt forslag. Det er ein negativ bodskap til
f.eks. omsorgsarbeidarar i mange kommunar.
Regjeringa foreslår at ein del av selskapsskatten skal
førast tilbake til kommunane. Det store fleirtalet av ord­
førarar blei negativt overraska då fordelinga kom på bor­
det. Ikkje berre dei som fekk erfare store tap for eigne
kommunar, også ordførarar i kommunar som tener på det
nye forslaget, er klart kritiske. Dei slår fast at fordelinga
av midlane er urimeleg.
Det er stort sett kommunar med eit inntektsnivå under
gjennomsnittet som tener på omlegginga, hevdar Regje­
ringa. Det er ein påstand med svært mange unntak. Eg
veit at mange kommunar som har låge skatteinntekter,
får til dels store tap på grunn av Regjeringa sitt nye for­
slag. Skien kommune har ei skatteinntekt på 91,8 pst. av
landsgjennomsnittet. Kommunen taper likevel
10,3 mill. kr neste år dersom Regjeringa når fram med
forslaget sitt. Fredrikstad er så avgjort i same situasjon.
Kommunen har ei skatteinntekt på 88,7 pst. av lands­
gjennomsnittet. Det økonomiske tapet neste år blir på
12,2 mill. kr. Det finst mange liknande eksempel. På den
andre sida finst det kommunar som har relativt høge
skatteinntekter, og som får økonomisk gevinst av omleg­
ginga. Stavanger er ein slik kommune, som tener
96,8 mill. kr på endringa som blir foreslått, samtidig som
kommunen har ei skatteinntekt på vel 116 pst. av lands­
gjennomsnittet.
Det er eit faktum at det forslaget som Regjeringa har
fremma om selskapsskatt, vil føre til skiftande inntekter
frå år til år for kommunane. Rammeoverføringar som er
rimeleg konstante, vil bli erstatta med skiftande og meir
usikre skatteinntekter. For kommunane er skatt frå be­
drifter klart meir ujamnt fordelt enn skatt frå personlege
skattytarar.
Forslaget frå Regjeringa vil auke inntektsforskjellane
mellom kommunane. I sin tur vil det føre til at det blir
endå større forskjellar i tenestetilbodet enn det er i dag.
Ikkje nok med det: Forslaget om å føre tilbake delar av
selskapsskatten vil gi ei stor og uakseptabel omfordeling
av midlar mellom kommunane. Det kan ikkje Arbeidar­
partiet stille seg bak.

Forhandlinger i Stortinget nr. 228
17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
S 2003--2004
2004 3421
(Sandal)
Vi meiner at heile saka må vurderast i ein større
samanheng av Inntektssystemutvalet, som no er i arbeid.
Det må vurderast om delar av selskapsskatten verkeleg
bør førast tilbake til kommunane. Dessutan må inntekts­
utjamninga sjåast på i forhold til verknadene av selskaps­
skatten. Vi meiner at utvalet også må vurdere bruk av
verkemiddel som i større grad enn skatt kan motivere til
samarbeid mellom kommunar om næringspolitikk.
Dersom vi i dag skal ta kommunesektoren på pulsen,
er det dessverre ikkje eit lysteleg bilete som teiknar seg.
Kvardagen for mange kommunar er vanskeleg. Regjerin­
ga gir ikkje noko håp om betring -- tvert imot.
Det er for tida ein økonomisk ubalanse i kommune­
sektoren. Det er ikkje samsvar mellom dei oppgåvene
som skal løysast, og dei ressursane som blir stilte til dis­
posisjon. Kommunenes Sentralforbund har i lengre tid
påvist dette. Derfor er det sett fram krav om at det blir ut­
arbeidd ein plan mellom staten og kommunesektoren
som analyserer kva som er den faktiske situasjonen. Det­
te kravet har Regjeringa dessverre avvist, merkeleg nok.
Arbeidarpartiet meiner at det må utarbeidast ein for­
pliktande plan om den økonomiske ubalansen i kommu­
nesektoren. Deretter må det vere ei oppgåve for Stortin­
get over nokre år å løyve så mykje midlar at kommune­
sektoren kjem ut av det økonomiske uføret som han no er
oppe i. Før det skjer, blir det ikkje ro rundt denne om­
stridde saka. Ja, det trur eg faktisk at statsråd Solberg
sjølv innser.
Vel ein firedel av kommunane og fylkeskommunane
er no sette under statleg tilsyn. Det fortel veldig mykje
om den økonomiske tilstanden i kommunesektoren. Ald­
ri før har talet på kommunar med tunge økonomiske pro­
blem vore så høgt. Dessutan er det eit sterkt og klart sig­
nal om at rolla til dei folkevalde er under stort press.
Mange stader er det fylkesmannen som har den reelle
styringa.
Det finst dessverre fleire mørke skyer: Ved utgangen
av 2003 var underskotet i kommunesektoren
13,1 milliardar kr før lånetransaksjonar, og det utgjer
6 pst. av inntektene. Den økonomiske situasjonen i kom­
munane er blitt vesentleg forverra under regjeringa
Bondevik II.
Vi er vitne til at velferdstilboda i mange kommunar er
under stort press. Velferda blir bygd ned mange stader.
Det rammar tilbodet til eldre personar som fortener ei
verdig omsorg. Pengeproblema i kommunane fører til at
elevar får mangelfull opplæring. Hardast ramma blir dei
elevane som har aller størst behov for støtte, rettleiing og
aktiv oppfølging. Den svakaste parten blir mest skade­
lidande. Slikt er kritikkverdig.
Den vanskelege kvardagen som pregar mange kom­
munar, krev politisk handling. Arbeidarpartiet meiner at
det viktigaste poenget er at kommunesektoren har for lite
pengar å hjelpe seg med. Derfor er det nødvendig å auke
den økonomiske ramma vesentleg utover Regjeringa sitt
forslag. Arbeidarpartiet foreslår at ramma blir auka med
3--4 milliardar kr for neste år. Heile veksten skal komme
i frie inntekter. Forslaget frå Arbeidarpartiet vil gi Ber­
gen kommune ei meirinntekt på minst 121 mill. kr utover
forslaget frå Regjeringa, og Tromsø vil få ein gevinst på
minst 27,4 mill. kr. Det fører til at eldreomsorga blir av
høgare kvalitet, og elevar vil få ei betre opplæring. Slikt
skaper optimisme. Slikt styrkjer velferda.
Det sentrale poenget for mange kommunar er dette:
Det er veldig vanskeleg å greie å halde den offentlege
velferda, fordi ressursane ikkje kjem. I sin tur kan det
føre til at kvaliteten på offentlege tenester går ned. Då
ligg arenaen open for private løysingar. Sveltefôrar ein
kommunane økonomisk, legg ein grunnlaget for konkur­
ranseutsetjing og privatisering. Arbeidarpartiet vil kjem­
pe imot ein slik politikk. Det er all grunn til å merke seg
at regjeringspartia får støtte frå Framstegspartiet. Den
økonomiske kvardagen i kommunane vil bli svært vans­
keleg neste år. Reaksjonane blir venteleg sterke frå dei
som er brukarar av tenestene, og dei som er tilsette i
kommunal sektor.
Eg vil ta opp forslag nr. 5, frå Arbeidarpartiet.
Presidenten: Representanten Sandal har tatt opp det
forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:34:08]: Det nye
politiske regimet i Trondheim har sørget for å gi LO­for­
bundet, fagforbundet, ikke bare en hånd på rattet, men
også en fot på bremsen. Endringsforslag fra arbeidstaker­
ne skal følges opp og utvikles av arbeidsgrupper. Beslut­
ninger skal fattes gjennom en styringsgruppe som består
av like mange representanter for politikere, administra­
sjon og arbeidstakere. Beslutninger skal fattes ved kon­
sensus. Med andre ord: Alle involverte har de facto veto­
rett.
Det mest alvorlige er likevel de konsekvenser en slik
avtale kan få for demokratiet. Det er viktig å arbeide tett
sammen med de ansatte i omstillingsarbeid, men det er
galt med så mye makt i hendene på aktører som ikke står
til rette for folket ved valg.
En annen side av saken er at Arbeiderpartiet mottar
store beløp fra LO hvert eneste år. Til gjengjeld går Ar­
beiderpartiet i bresjen for å gi fagforbundet en sterk posi­
sjon, som går rett inn i kommunal saksbehandling.
Ønsker Arbeiderpartiet å utvide avtalen? Ønsker Ar­
beiderpartiet å utvide avtalen til også å gjelde staten?
Reidar Sandal (A) [10:35:21]: Det er ingen sensa­
sjon at Arbeidarpartiet legg opp til å utvikle velferdspoli­
tikken i samfunnet vårt, både på lokalt, regionalt og stat­
leg nivå, i dialog med dei tilsette. Om dei er organiserte i
LO­forbund eller i forbund utanfor LO, er ikkje avgje­
rande for om vi lyttar til og tek omsyn til dei synspunkta
og innspela dei kjem med.
Det er ein grunnleggjande forskjell på den omstil­
lingspolitikken som vi vil ha i kommunal sektor, og den
politikken som representanten Gitmark og Regjeringa
legg opp til. Vi seier at som eit alternativ til den konkur­
ranseutsetjinga og privatiseringa som Regjeringa no er
ein sterk eksponent for, vil vi ha omstilling i dialog med
228

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004
3422
dei tilsette, og vi vil òg løyve midlar til den typen tiltak.
Det foreslår vi faktisk i innstillinga, og vi viser til dei
svært gode erfaringane vi har med modellkommunefor­
søka i Sørum, i Porsgrunn og i Steinkjer.
Torbjørn Andersen (FrP) [10:36:46]: Representan­
ten Sandal fra Arbeiderpartiet brukte veldig mye av sitt
innlegg til å tilkjennegi sin motstand mot konkurranseut­
setting. Sandal tok til orde for at ytterligere konkurranse­
utsetting innenfor helsesektoren og eldreomsorgen må
stanses inntil konsekvensene av konkurranseutsetting er
evaluert.
Dette er et høyst merkelig forslag. Mener Arbeider­
partiet virkelig at staten skal forby kommunene å kon­
kurranseutsette? I så fall: Er et forbud mot å konkurran­
seutsette i tråd med prinsippene om respekt for det lokale
selvstyret? Jeg bare spør!
Reidar Sandal (A) [10:37:52]: Det er eit grunnleg­
gjande skilje mellom regjeringspartia og Framstegspar­
tiet på den eine sida og Arbeidarpartiet, SV og Senterpar­
tiet på den andre i synet på konkurranseutsetjing og pri­
vatisering. Det er eit skilje som ikkje er av ny dato. Det
har materialisert seg sterkt i kommunalkomiteen sine
innstillingar i heile denne stortingsperioden.
Når Arbeidarpartiet og dei to andre partia som vi har
felles syn med i denne saka, meiner at vi må kjenne kon­
sekvensane av konkurranseutsetjing og dette fokuset på
profittbasert sjukeheimstilbod, som vi har sett har vore
svært uheldig i fleire kommunar, er det for å verne om
tilbodet til brukarane og gi det ein skikkelig kvalitet. Det
er faktisk òg å ta omsyn til at arbeidsvilkåra for dei tilset­
te skal halde ein skikkeleg standard.
Karin Andersen (SV) [10:39:12]: SV er veldig glad
for at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet nå står
sammen når det gjelder kommuneøkonomien, om at
kommunene både skal ha en større del av den økte sam­
funnskaka, en større del til velferd og skole, og at det må
lages en plan for å rette opp underskuddet i kommune­
sektoren. Det er et viktig vegvalg. Da er det med desto
større skuffelse vi opplever at Arbeiderpartiet for andre
år på rad inngår avtale med Regjeringen om revidering
av årets budsjett, uten én krone til kommuneøkonomien.
Det hadde det kanskje gått an å forstå hvis det var slik at
inntektsforutsetningene i kommuneøkonomien var slik
som de var da budsjettet ble vedtatt -- for dette er en revi­
dering -- men det er de altså ikke. Skatten sviktet med
3,4 milliarder i forhold til utgangspunktet i 2003, og ser
ut til å svikte med 2,3 milliarder i 2004, hvis prognosene
slår til.
Kan Arbeiderpartiet gi noen fornuftig forklaring på
hvorfor de ikke greide å få til én krone til kommuneøko­
nomien?
Reidar Sandal (A) [10:40:30]: Eg takkar for dei vel­
villige synspunkta som representanten Andersen gav ut­
trykk for. Eg skal for så vidt prøve å vere velvillig. Ei­
gentleg trefte ikkje representanten Andersen heilt, verken
den rette saka eller den rette dagen, det er i morgon Stor­
tinget debatterer revidert nasjonalbudsjett for 2004, men
eg skal likevel vere vennleg og svare på spørsmålet.
Arbeidarpartiet vel å konsentrere merksemda om pen­
gar til kommunesektoren til handsaminga av kommune­
proposisjonen for 2005.
Når det gjeld skatteinntektene, har det under ulike re­
gjeringar vore slik at dersom det har vore større skatte­
inntekter enn føresett, har kommunesektoren fått behalde
dei. I perioden frå 1993 til og med 2003 har det i alle år
frå 1993 til og med 2001 vore større skatteinntekter enn
det som har vore lagt til grunn i saldert budsjett og i rek­
neskapen. Når det er slik at inntektene sviktar, må kom­
munesektoren ta ansvaret for det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hans Kristian Hogsnes (H) [10:42:12]: Regjerin­
gen følger i forslaget til kommuneproposisjonen for 2005
opp sin politikk for å styrke lokaldemokratiet og øke det
kommunale handlingsrommet. Det er en politikk for å
møte den mest sentrale utfordringen for kommunesekto­
ren i tiden fremover, nemlig stigende etterspørsel etter og
økte krav til gode og tilpassede tjenester. Her er det nok å
vise til at den demografiske utviklingen med flere eldre
og flere elever i grunnskole og videregående skole trek­
ker i retning av økte utgifter i kommunal sektor de nær­
meste årene.
Jeg synes det er viktig å understreke at nærhet til inn­
byggerne gir kommunene et godt utgangspunkt for å til­
passe tjenestene til lokale behov og til å se ulike tjenester
i sammenheng. Det vil være en stor utfordring fremover
å sikre seg kompetent arbeidskraft som kan levere de tje­
nester innbyggerne etterspør. Da skal vi ta på alvor at
mange av landets kommuner vil oppleve at de er for små
til å kunne tilby brede og attraktive fagmiljøer som er
konkurransedyktige. Det vil utløse at sterkere og mer ro­
buste kommuner vil være en viktig forutsetning både for
å kunne være attraktive arbeidsgivere, opprettholde et li­
keverdig tjenestetilbud og sikre et godt fungerende lokal­
demokrati i årene som kommer.
For oss i Høyre er visjonen fortsatt mer lokaldemokra­
ti. Det betyr mer makt, mer myndighet og større hand­
lingsrom til kommunene. Vi vil desentralisere oppgaver,
myndighet og ansvar. Høyre vil ha mindre statlig styring
og mindre detaljreguleringer fra Stortinget. Vi har tillit til
våre egne og andre partiers lokalpolitikere. Vi tror fak­
tisk at de er minst like opptatt av å utforme omfattende
og gode velferdstilbud til innbyggerne som det vi rikspo­
litikere er. Det er kanskje også fortsatt noe med det at den
som har skoen på, best kjenner hvor den trykker.
Vi må ta innover oss at lokale forhold varierer sterkt
rundt om i landet. Vi vet at behovene er forskjellige, og
da mener vi det er viktig at den enkelte kommune i størst
mulig grad får styre seg selv og sine ressurser.
Derfor er vi fra Høyres side positive til at Regjeringen
mener at kommunene skal rammefinansieres, og at det på
denne bakgrunn arbeides med å redusere antallet og om­
fanget av øremerkede tilskudd. Da er det også svært posi­

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004 3423
tivt at regelverket og rapporteringen rettet mot kommu­
nesektoren forenkles, samordnes og reduseres.
Jeg vil også understreke behovet for at den statlige
styringen av kommunesektoren balanseres mellom hen­
synet til et likeverdig tjenestetilbud for alle og kommu­
nesektorens behov for størst mulig frihet til å tilpasse
sine tjenester til lokale behov. Det er behov for at lokale
folkevalgte får enda bedre rammevilkår og økt hand­
lingsrom som stimulerer til nytenking, omstilling og ut­
vikling. Et vitalt lokaldemokrati er en stor verdi i seg
selv, og jeg er tilfreds med at Regjeringen vil gi lokalde­
mokratiet vide rammer og stort handlingsrom, der det
støttes opp om lokalt utviklingsarbeid i kommunene, noe
som bidrar til større effektivitet og god samfunnsutvik­
ling.
For å være helt konkret så handler rammefinansiering
om å redusere omfanget av og antallet øremerkede til­
skudd, det handler om å tilbakeføre en andel av selskaps­
skatten til kommunene, og det handler om en revisjon av
inntektssystemet. Videre snakker vi om forenkling av
rapporteringen fra kommunene og en bedre samordning
av det statlige tilsynet med kommunene. Jeg er også opp­
tatt av at vi stimulerer til økt bruk av konkurranseekspo­
nering, og stikkordene her er jo kommunal revisjon,
momskompensasjon, konkurranseportalen, veileder om
brukervalg og effektiviseringsnettverket. Jeg håper også
at arbeidet i lokaldemokratikommisjonen vil styrke lo­
kaldemokratiets status.
Jeg er godt fornøyd med at regjeringspartiene har inn­
gått en avtale med Fremskrittspartiet om kommunepro­
posisjonen for 2005. Viktige elementer i den avtalen er jo
at rammene for kommuneøkonomien for 2005 som er
presentert i kommuneproposisjonen, skal holdes. Videre
sikres at veksten i de frie inntektene skal fordeles kro­
nemessig likt mellom kommuner og fylkeskommuner, og
vi forutsetter at det innenfor veksten i de samlede inntek­
tene ligger tilstrekkelige ressurser til oppfølging av refor­
mer og handlingsplaner. Avtalen innebærer også at en
andel av selskapsskatten skal tilbakeføres til kommunene
fra budsjettåret 2205, men Regjeringen blir altså bedt om
å komme tilbake med en særskilt sak tidlig i oktober, der
alternative modeller for gjennomføringen blir utredet.
Det er også viktig for meg å understreke det fortsatte be­
hovet for effektivisering i kommunesektoren, der KS
selv har pekt på et potensial på en halv milliard kroner.
Tilbakeføring av en andel av selskapsskatten til kom­
munene er for meg en viktig del av kommuneopplegget
for 2005. Siktemålet med en slik omlegging er jo å styrke
kommunenes incentiver til å drive næringsutvikling, og
dermed sikre næringsetablering. Jeg vet av egen erfaring
at en slik andel vil stimulere til lokal satsing og ikke
minst lokal oppmerksomhet omkring det å legge forhol­
dene til rette for å utvikle lokal verdiskaping. Jeg er enig
i at man innfører en ordning med symmetrisk inntektsut­
jevning i kommunenes inntektssystem for å unngå de
mest uheldige fordelingsvirkningene kommunene imel­
lom, samtidig som det vil bidra til å beholde incentivene
for næringsutvikling.
Avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspar­
tiet gir oss en anledning til å dykke litt dypere i modell­
valget for hvordan dette praktisk skal utformes. Riktig­
nok gir dette kommunene litt mindre forutsigbarhet for
kommuneøkonomien i 2005 enn hva jeg ville ha fore­
trukket, men det viktige for meg her er at vi nå sikres en
gjennomføring av ordningen med tilbakeføring av en an­
del av selskapsskatten til kommunene fra 2005.
Jeg vil også dvele litt ved momskompensasjonen, og
viser til flertallsmerknaden fra regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet i Budsjett­innst. S. nr. 5 for 2003­
2004, der Regjeringen ble bedt om å legge stor vekt på at
ordningen med nøytral merverdiavgift ikke skal gi en
utilsiktet omfordeling i kommunesektoren. Regjeringen
ble dessuten bedt om at det i kommuneproposisjonen for
2006 blir redegjort for hvordan refusjoner og trekk ba­
lanserte i 2004, og at det blir laget oversikt for sektoren
samlet og for den enkelte kommune og fylkeskommune,
senest fremlagt i statsbudsjettet for 2006. Vi forutsetter
her at det blir fremmet forslag om oppretting av eventuell
utilsiktet omfordeling av ordningen.
Det er også grunn til å si noen få ord om interkommu­
nalt samarbeid og eventuell sammenslutning av kommu­
ner. Dette kan være gode stimulanser for å få til en mer
hensiktsmessig organisering i deler av kommunesekto­
ren. For noen kan sammenslutning med andre kommuner
vise seg å være hensiktsmessig, men jeg synes det er vik­
tig at interkommunalt samarbeid og kommunesammen­
slutninger bygger på frivillighet og lokalt initiativ. Men
for meg er det slik at interkommunalt samarbeid ikke kan
erstatte en robust og bærekraftig kommunestruktur.
Samlet sett vil jeg si at kommunesektoren i 2005 har
et godt utgangspunkt for å levere gode resultater. Slik det
nå ser ut, kan den reelle veksten i kommunesektorens
samlede inntekter fra 2003 til 2004 anslås til 3 pst., eller
drøyt 7 milliard kr. Inntektsveksten i 2004 blir dermed
den høyeste siden 1997. Nå skal vi riktignok ta et lite for­
behold for skatteinngangen i 2004, som de første måne­
dene i år ligger noe lavere enn budsjettert. Nå har vi indi­
kasjoner på at dette vil kunne rette seg opp i annet halvår,
men fortsatt knytter det seg altså litt usikkerhet til disse
anslagene. Realveksten i de frie inntektene til kommune­
ne i 2004 er dermed anslått til å bli på nær
5 milliarder kr. Når vi trekker fra at den demografiske ut­
viklingen medfører økte utgifter på vel 1 milliard kr, må
vi også ta med at kommunene også vil nyte godt av at
rentenivået i gjennomsnitt antas å bli lavere i 2004 enn i
2003. Dette vil kunne gi mange kommuner en mulighet
til å styrke den finansielle situasjonen og balansen.
Det er fortsatt stramt for Kommune­Norge, men sam­
tidig skjer det mye positivt i arbeidet med å modernisere
og forbedre tjenestetilbudet. Opplegget for 2005 er en
god oppfølging av dette arbeidet.
Jeg anbefaler med dette de forslag som er fremmet
her, og som er en del av avtalen mellom Høyre, Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004
3424
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:52:12]: I Høyre
har vi tillit til våre egne og andres lokalpolitikere; den vet
best hvor skoen trykker, som har den på, sa Hogsnes.
Har da Høyre også tillit til Høyres og Kristelig Folke­
partis ordførere når de beskriver situasjonen i kommune­
økonomien som rimelig dramatisk, eller har Høyre kan­
skje likevel ikke så mye tillit til ordførernes vurderinger?
Hogsnes viser også til behov for omstilling og effekti­
visering. Hvis Høyre mener noe mer med omstilling enn
bare privatisering, hvorfor går da Høyre imot å støtte om­
stillingsprosjekter etter en modell som bl.a. har vært
gjennomført i Steinkjer og i Porsgrunn, og som har vist
seg veldig vellykket? Er det fordi de er imot omstilling,
eller er det fordi de vil sementere myten om at de ansatte
er imot omstilling?
Hans Kristian Hogsnes (H) [10:53:32]: Jeg og
Høyre og regjeringspartiene har tillit til norske ordførere.
Vi har selvfølgelig tillit til de av våre partifeller som nå
gir uttrykk for at det er stramt. Det er på mange måter litt
av jobben deres som ordfører -- og det der kan jeg mye
om. Jeg har vel av og til også sagt til enkelte ordførere at
disse innleggene holdt jeg kanskje bedre selv da jeg selv
var ordfører. Jobben er jo å fokusere på at de ønsker best
mulig vilkår for seg og sine.
Så spør representanten Schjøtt­Pedersen hvorfor vi
sier nei til modellkommuneforsøkene. Det er ikke en rik­
tig fremstilling av saken. Regjeringen støttet jo disse pi­
lotprosjektene, men det vi har reist spørsmål om, er hvor­
for noen ikke kan være med på å la disse forsøkene være
litt videre, og også tillate mer konkurranse.
Per Sandberg (FrP) [10:54:53]: I tidligere replikk­
ordskifter i dag har vi hørt at Arbeiderpartiet ønsker å
stanse all form for økt konkurranseutsetting, og særlig der
hvor private er inne og drifter sykehjem. Nå vet vi at det
har vært uheldige forhold i mange offentlige sykehjem.
Faktisk viser tall at det kan være så mye som 30 pst. av
sykehjemmene innen eldreomsorgen som har mangler.
Jeg kunne gjerne ha spurt representanten Hogsnes om
han vil bruke Arbeiderpartiets metode og stenge noen of­
fentlige sykehjem eller stoppe den prosessen. Men det
skal jeg ikke gjøre. Min utfordring til Hogsnes er: Vil vi
få en tryggere finansiering og bedre forhold i offentlig
eldreomsorg, sykehjem og omsorgsdelen hvis vi tar i
bruk en annen finansieringsmodell, slik at pengene i stør­
re grad følger brukeren, og slik at brukeren selv blir den
som kvalitetssikrer det tilbudet vedkommende måtte få?
Hans Kristian Hogsnes (H) [10:56:17]: For Høyre
og for Regjeringen er det meget viktig at vi til enhver tid
strekker oss etter å få best mulig tilbud, få mest mulig ut
av ressursene vi setter inn, og finne de beste løsningene.
Det handler om innbyggernes behov, det handler om dem
som faktisk er våre oppdragsgivere. De er ikke alltid like
opptatt som politikerne av hvem som utfører tjenestene,
de er mer opptatt av hva og hvilke tjenester de får, og av
at de får dem når de trenger det.
Jeg er av dem som er tiltalt av at vi i større grad legger
opp til systemer hvor ressursene følger brukeren. Det gir
en valgfrihet, men det forutsetter selvfølgelig et system
hvor det er noe å velge i. Derfor reagerer vi på dem som
konsekvent forsøker å forhindre enhver anledning til å
skape disse valgmulighetene.
Karin Andersen (SV) [10:57:31]: Høyre gikk til
valg i 2001 på lavere skatt og bedre skole. På det første
har de innfridd, men på det siste er det blitt verre.
Det er 7 280 flere elever i grunnskolen nå enn det var
for to år siden, og det er 1 641 færre lærere. Det betyr at
det er færre undervisningstimer og færre årstimer som
danner grunnlaget for å kunne gi tilpasset opplæring. Det
skulle jo være hovedgrepet i Regjeringens skolepolitikk.
Det hovedgrepet ligger i kommuneøkonomien, og der er
ikke disse pengene. Nå blir det altså færre delingstimer,
mindre tilpasset opplæring. Det er slik at barna våre tren­
ger ulik undervisning, ikke fjerning av delingstimer og
tilpasset opplæring. Barna trenger trygge skoler, synlige
voksne, ikke færre lærere. Og barna trenger mange gode
erfaringer og gode opplevelser som gjør at de blir glad i
skolen og får lyst til å lære mer.
Hvordan kan Høyre forklare at de skal få til mer til­
passet opplæring med færre timer?
Hans Kristian Hogsnes (H) [10:58:58]: Etter min
oppfatning er nok dette bildet atskillig mer sammensatt
enn det representanten Karin Andersen her beskriver.
Etter min oppfatning har man fra Regjeringens side le­
vert på lavere skatt, og man er på god vei til å levere på
bedre skole. Veldig mange kommuner har kommet me­
get langt på veien med å ruste opp skolebyggene sine.
Gjennom kvalitetsmelding og annen innsats begynner
man også nå å ta tak i innholdet i skolen. Vi er altså på
god vei. Jeg tror vi er enige om beskrivelsen av at barn
trenger ulike tilbud. De trenger den kvaliteten vi er enige
om at vi skal tilføre skolen.
Mitt poeng er at jeg tror vi er på god vei, men dette
bildet er sammensatt. Jeg er ikke enig i den krisebeskri­
velsen som representanten Karin Andersen her gir.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Per Sandberg (FrP) [11:00:16]: Fremskrittspartiet
har en alternativ modell for å styre offentlig sektor. Vi
har en alternativ modell når det gjelder å finansiere of­
fentlig sektor, og i særdeleshet kommunesektoren. Den­
ne modellen vil sannsynligvis tvinge seg fram av seg
selv, gjennom at brukerne og innbyggerne i de enkelte
kommunene vil stille krav til de tilbud som leveres, og
gjennom at folk som bor i kommunene, etter hvert ikke
kjenner kommunegrensene, men vil inneha en mobilitet
som fjerner kommunegrensene.
Flertallet i denne salen, og også Regjeringen, vil
fortsatt bygge kommunegrenser som lukker inn inn­
byggerne innenfor de grensene, uavhengig av om det
bor 1 000 mennesker i kommunen, eller om det bor

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004 3425
100 000 mennesker i kommunen. Det finnes ikke noen
differanse eller forskjell i de andre partienes kommu­
nepolitikk.
Fremskrittspartiet åpner for en modell der finansierin­
gen av hovedoppgavene prioriteres, der brukerne i større
grad får bestemme over de tilbudene som leveres, og der
ressursene følger brukeren uansett om en ønsker en syke­
hjemsplass, en omsorgsbolig eller en skoleplass.
Det er mulig Fremskrittspartiet er utålmodig, som
ønsker å framskynde en slik modell. Jeg tror det er nød­
vendig at det finnes et parti som forteller denne forsam­
lingen to ganger i året at dette uansett vil tvinge seg fram,
så får en håpe at realiteten omsider også vil framstå for
flertallet i denne salen.
Fremskrittspartiet har de to siste årene unnveket og
gått bort fra sin primære modell. Vi har vært med på å
overføre betydelige midler til kommunesektoren, gjen­
nom forlik i denne salen og gjennom egne forslag, rett og
slett fordi vi har sett at brukerne i de enkelte kommunene
har lidd under det eksisterende systemet. Vi kan ikke ak­
septere og være vitne til at brukerne lider under priorite­
ringer som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet foretar i
kommunene.
Da representanten Sandal viste til at Arbeiderpartiet
ønsker å øke overføringene til kommunene med 3--4 mil­
liarder kr neste år, pekte han på to kommuner. Blant an­
net pekte han på Tromsø, som sannsynligvis ville få
27 mill. kr mer til å styrke eldreomsorg og skole. Men
det er ikke det som skjer. Hvis Tromsø kommune hadde
fått 27 mill. kr mer neste år, hadde de vært nødt til å bru­
ke det på sitt nye kulturhus. De hadde ikke hatt mulighet
til å prioritere eldreomsorg og skole, fordi de har priori­
tert helt andre ting. Det er det altså Arbeiderpartiet og SV
som har gjort i Tromsø. Derfor er det strengt tatt nødven­
dig at vi får styring med hvordan pengene brukes. Bru­
kerne må bestemme det, og da må pengene også følge
brukeren.
Det er ikke riktig, det representanten Sandal sier, at
når andre får muligheten til å drifte omsorgen innenfor
eldreomsorg og sykehjem, så er det årsaken til at det kan
være tilfeller med dårlig tilbud. Da burde Sandal på et
tidligere tidspunkt ha stengt en masse offentlige syke­
hjem. Det er ikke konkurransen som gjør at det oppstår et
dårlig tilbud, det er kontrollen og kvaliteten som det er
problemer med. Så lenge brukerne ikke får være kontrol­
lører, får man en slik situasjon.
Vi er fornøyd med at vi i forliket med regjeringsparti­
ene har fått tatt ut selskapsskattereformen, slik at vi får ta
en større runde på det. Jeg må forresten få lov til å si at
den modellen som er lagt fram i kommuneproposisjonen,
viser hvor komplisert det norske kommuneinntektssyste­
met er, hvor vanskelig det er å finne et rettferdig system.
Vi vil bruke mye mer tid på det, for dette er en enorm
skattereform. Det er snakk om å fordele 5--6 milliarder
kroner, og det kan ikke Stortinget gjøre i løpet av 14 da­
ger. Derfor er vi fornøyd med at vi får en egen sak om
dette i begynnelsen av oktober, slik at Stortinget får ta en
større runde på det og får flere alternativer å velge mel­
lom.
Helt til slutt vil jeg fremme de forslagene som Frem­
skrittspartiet har i innstillingen, og de forslagene som er
omdelt i salen.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [11:05:36]: Representanten Sandberg
snakker bare positivt om privatisering. Han nevner ikke
at det finnes flere eksempler på at konkurranseutsetting
av kommunale tjenester har ført til at arbeidstakernes
lønns­, arbeids­ og pensjonsvilkår er blitt svekket. Det
mener Arbeiderpartiet er uakseptabelt. Vi mener at kom­
munene i sine anbudskriterier bør kunne legge inn en for­
utsetning om at dersom anbudet innebærer dårligere vil­
kår enn det som er gjeldende i den enkelte kommune,
skal anbudet ikke tas med videre i vurderingene.
Mener representanten Sandberg det er helt greit at an­
satte f.eks. kan miste pensjonsrettighetene sine ved kon­
kurranseutsetting?
Per Sandberg (FrP) [11:06:40]: Jeg kjenner til situ­
asjonen i mange private institusjoner, og jeg kjenner til
mange solskinnshistorier derfra. Jeg har snakket med an­
satte i private institusjoner som er meget fornøyd med si­
tuasjonen der.
Når det gjelder det representanten Øye spør om, er det
et stort skille mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpar­
tiet. Forskjellen er at Fremskrittspartiet ønsker at den ty­
pen forhandlinger skal skje på den lokale arbeidsplassen.
Jeg vil ikke som stortingsrepresentant stille meg som en
-- hva skal jeg si -- rådgiver overfor de forhandlingene
som skal skje på lokale arbeidsplasser. De forhandlinge­
ne skal skje på den lokale arbeidsplassen! Jeg er i motset­
ning til Arbeiderpartiet opptatt av at organisasjonsfrihe­
ten skal eksistere. I motsetning til Arbeiderpartiet ønsker
ikke jeg å ha en dialog eller kontrakter med forskjellige
organisasjoner, Kommuneforbundet, LO osv., som skal
diktere lønnsforhandlingene på det lokale planet. Jeg
ønsker at det skal bestå frivillighet.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:07:59]: Først vil
jeg si meg godt fornøyd med den avtalen regjeringsparti­
ene har fått med Fremskrittspartiet om kommuneproposi­
sjonen for 2005.
Representanten Sandberg tar i replikken til Ivar Øst­
berg opp at vi har forskjellig innfallsvinkel til det lokale
selvstyret. Er Fremskrittspartiet enig i at ulike kommuner
med ulike innbyggere har ulike behov og ulike priorite­
ringer, og at poenget med det lokale selvstyret er at kom­
munen velger sine egne representanter som prioriterer
ulikt? Er det ikke slik at med Fremskrittspartiets modell
for det lokale selvstyret blir svært mye statliggjort og det
lokale selvstyret satt til side?
Per Sandberg (FrP) [11:08:54]: Jeg er særdeles for­
nøyd med spørsmålet fra representanten Gitmark, for da
får jeg oppklart en åpenbar misforståelse.

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004
3426
Når vi ønsker at pengene skal følge brukeren i større
grad, betyr det langt ifra mer stat. Det innebærer kun at
staten garanterer at finansieringen er til stede. Det er jo
det Kommune­Norge etterlyser i dag. Alle vedtak som
blir fattet, og reformer som blir vedtatt her i huset, blir
ikke finansiert, sier Kommune­Norge. Den eneste garan­
tisten for at dette skal finansieres, er Fremskrittspartiet,
fordi vi sier at staten skal være garantisten for at dette er
100 pst. finansiert.
Det er likegyldig for oss hvorvidt det er kommunen,
en humanitær organisasjon eller private som drifter et sy­
kehjem, for det er brukerne som er kontrollørene. Da er
det brukerne som bestemmer hvorvidt de vil være på in­
stitusjonen, og hvorvidt tilbudet er godt nok, fordi bru­
kerne vet at de har pengene i ryggen, gjennom at staten
har garantert for det.
Karin Andersen (SV) [11:10:12]: Ja, det er lett å
forstå hvorfor Fremskrittspartiet mener det er nødvendig
å overstyre alle lokalpolitikerne. Hvis en slår opp og ser
på kommuneøkonomien, f.eks. tallene fra Os kommune,
som skal være Fremskrittspartiets utstillingsvindu, ser en
der nesten norgesrekord i underskudd og dårlig drift.
Men nok om det.
Jeg har lyst til å spørre Fremskrittspartiet om Frem­
skrittspartiet føler seg bekvem med og er enig med Re­
gjeringen, for når skatteinntektene i kommunesektoren
for andre år på rad har sviktet med til sammen over
5 milliarder kr, lager Regjeringen et etter mitt og SVs
syn useriøst regnestykke som viser at fordi de tapte pen­
ger i fjor og i år, så er det med de pengene de får i år, en
stor økning i inntektene. De regner dette fram, slik at det
ser ut som en økning. Er Fremskrittspartiet enig i at når
kommunesektoren har tapt flere milliarder kroner, så har
de fått bedre råd av det?
Per Sandberg (FrP) [11:11:23]: Hvis representan­
ten Andersen hadde lest innstillingen, hadde hun fort
oppdaget at Fremskrittspartiet påpeker akkurat den fram­
stillingen i våre merknader. Vi setter spørsmålstegn ved
hvorvidt det er riktig å opptre på den måten, i forhold til
å peke på økning fra det ene året til det andre.
Det var en av årsakene til at Fremskrittspartiet i sitt re­
viderte budsjett, som skal behandles i morgen, foreslo
700 mill. kr mer til kommunesektoren for å kompensere
for tapte skatteinntekter, i motsetning til Arbeiderpartiet,
som skriker høyt om mer penger til kommunesektoren,
men som ikke følger opp i revidert. Vi har tatt det inn­
over oss, og vi er faktisk inne i en prosess der vi vurderer
om vi må ha en modell som setter rammene for kommu­
nesektoren slik at de kan være litt forutsigbare for kom­
munesektoren. Det innebærer også at hvis det er økte
skatteinntekter, må de dras inn. Men det er bare for å få
stabilitet for kommunesektoren.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Karin Andersen (SV) [11:12:42]: SV mener at kom­
munesektoren må styrkes med minst 5 milliarder kr i for­
hold til det Regjeringen og Fremskrittspartiet nå vedtar.
Det gjør vi fordi vi vil ha moderne kommuner, der skolen
og omsorgen er fullt på høyde med standarden i samfun­
net rundt. Den store forskjellen mellom høyre­ og ven­
stresiden i norsk politikk er hvor høyt vi vil prioritere
velferd og skole for alle. Høyresiden tror at vi får det
bedre og blir tryggere ved at noen blir mye rikere, og ved
at privat forbruk økes mye mer enn det vi bruker til det vi
har i fellesskap, og at det er viktigere med flere nye pri­
vatbiler enn flere nye skolebøker.
Kaka vi har fått til fordeling, har blitt større også i år.
Hvordan den skal fordeles, og hvordan vi sikrer at den
blir større, er de viktige verdivalgene. I disse verdivalge­
ne står SV nå sammen med Arbeiderpartiet og Senterpar­
tiet om at det er viktigere med moderne og kvalitetsmes­
sig gode skoler, at det er viktigere at den som er gammel
og syk, skal få omsorg og pleie, og at den som trenger
hjelp fra barnevernet, skal få det på dagen når de trenger
det, og ikke få nei fordi budsjettet er oppbrukt, og at de
som har en funksjonshemming, skal få brukerstyrt per­
sonlig assistent og transportordning som gjør at de kan ta
de samme frie valgene som vi som sitter her, kan ta. Det
er viktigere at kommunene har råd og mulighet til å gi
jobb også til folk som har stått utenfor arbeidslivet og har
dårlig helse. Og det er viktigere at kommunene ikke må
kjøre sine ansatte så hardt som det er nå, at mange blir
syke, sliter seg ut og blir uføre, fordi det er for få på jobb.
Vi mener det er viktigere enn å stramme inn.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har
nå gitt oss flere syke og flere arbeidsledige for pengene. I
dagens VG går arbeids­ og administrasjonsministeren og
sosialministeren prisverdig ut og peker på at sykefravæ­
ret i offentlig sektor øker katastrofalt. Kanskje man da
bør gå litt i seg sjøl og se på hvordan man drifter dette,
hvordan effektivisering og omorganisering blir gjort,
ikke at det blir gjort, men hvordan det blir gjort, og om
ikke det er med på å gjøre at folk ikke greier å bevare
helsen.
Trang kommuneøkonomi og privatisering fører altså
til at det blir flere og ikke færre syke og uføre. Den som
skal vinne et anbud, har jo ikke råd til å ansette den som
ikke er friskest, og som ikke kan være effektiv hele tida.
Man må ha tid nok til å gjøre jobben ordentlig, tid nok til
å hjelpe akkurat den ungen over kneika, slik at lærelysten
og sjølbildet er i god behold, tid nok til å gi trøst og om­
sorg til et menneske som er hjelpeløst avhengig av andre
til absolutt alt. Tid er omsorg, og tid er vokster, men tid
er også penger. SV er overbevist om at det er lønnsomt å
investere i nok tid, slik at framtidas arbeidskraft og kom­
petanse blir best mulig utviklet gjennom en god skole, og
at det er lønnsomt å investere i bedre helse og mindre
sykdom.
For SV er frihet og rettferdighet to sider av samme
sak, og derfor er kommuneøkonomien så utrolig sentral
for at denne friheten skal bli reell for alle. I en moderne
kommune mener vi altså at skolen skal være så god og
mangfoldig at alle har lyst til å ha ungene sine der. Det
skal være en skole for kunnskap og lærelyst. Den er det
aller viktigste for at vi skal kunne se framtida trygt i mø­

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004 3427
te, både som enkeltmenneske og som samfunn. Det er jo
det vi skal leve av i framtida. Derfor har SV satt satsing
på barn og unge først. Skolen må være så god at ikke ett
talent går tapt, ikke én lærelyst blir drept, at man går ut
av skolen med større tro på seg selv og har lyst til å lære
mer, at elevene skal være mer likestilte med hensyn til å
lykkes i egne liv når de går ut, enn når de kom inn. Slik
er det ikke i dag, og det er vi nødt til å rette på. Kommu­
neøkonomien må gi rom for en skole med tilpasset opp­
læring til alle. Regjeringens opplegg gir færre muligheter
til delingstimer, som skal gi tilpasset opplæring.
SV mener også at skolen må være oppdatert med nye
skolebøker, ikke ha fotokopier av skolebøker, som en del
av de foreldrene som har besøkt meg, har vist fram. Elev­
er trenger ulik undervising. De trenger voksne som er til
stede, altså flere lærere, og de trenger alle de gode opple­
velsene. Da kan man ikke kutte ut alt det som gjør det litt
spennende å gå på skolen, som turer ut, besøk i nærings­
livet, besøk i samfunnet rundt seg, leirskoler, alt det som
gjør det gøy og spennende og mangfoldig. Mangfoldet
og friheten innen den offentlige skolen er nå truet. Da
kan jo ikke svaret være at vi sier at folk skal få lov til å
velge seg bort. Den skolen som ikke er god nok for alle,
skal ikke være god nok for noen.
SV mener også at det er moderne og riktig at eldre og
syke som trenger det, skal får omsorg når de trenger det,
og at syke og funksjonshemmede skal kunne stå opp når
de vil, gå på do når de vil, dusje når de sjøl mener det er
nødvendig, og ikke når det passer den kommunale turnu­
sen. Det er et verdivalg. Mot dette står Kristelig Folke­
parti nå sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, som
mener at det er viktigere at vi skal gi en større bit av kaka
til alle oss som har mye å rutte med fra før, slik at vi skal
kunne øke det private forbruket vårt. Og mens kjøpefes­
ten øker, skal andbudsøksa henge som en trussel over ho­
det på hjelpepleierne, slik at de springer fort nok og blir
billige nok for denne regjeringen. Men det er ikke hjelpe­
pleieren som er for dyr, eller bestemor som er for dyr.
Det mangler rett og slett både mot og vilje hos denne re­
gjeringen og Fremskrittspartiet til å velge det som er vik­
tigst, først, og si til dem som har mer enn nok, at de må
være så snill å vente litt, for det er noe annet som er vikti­
gere for oss.
Barnehageavtalen er nå på plass. Den skal gi plass til
alle og maksimalpris. Det er bra både for foreldre, barn
og næringsliv. Men i Aftenposten i dag uttaler statssekre­
tær Syversen i Barne­ og familiedepartementet at på mak­
ronivå er finansieringen på plass. Da har jeg lyst til å si at
i svar til finanskomiteen under behandlingen av revidert
vises det til at for at forutsetningen om 80 pst. statlig fi­
nansiering skal være på plass, mangler det ca.
240 mill. kr. Det er mange penger, og det er overhodet
ikke fullfinansiering fra statens side.
Det er mange som er fattige i Norge, dessverre mange
barn. Det er ingen som er så avhengige av at kommune­
økonomien f.eks. kan gi dem et kultur­ og fritidstilbud
som de kan være med på sammen med andre unger, og
ikke bli henvist til noen målrettede og spissede tilbud
som er et tilbud til fattigungene, slik at de kan ha litt å
drive med også. De skal kunne gå på musikkskolen og
være med på fotballen akkurat som alle de andre, på like
vilkår. Da må kommunene ha muligheter til å tilby det.
Vi har fått veldig mange alvorlige signaler fra kom­
munene om forholdene for psykiatriske pasienter. Tøm­
mingen av de psykiatriske sykehjemmene gir innsparing
for staten og helseforetakene, men store økte kostnader
for kommunene. Mange pasienter har mistet sitt lokale
tilbud uten tilgang til noe som erstatter det som forsvant.
SV forutsetter at Opptrappingsplanens intensjoner om et
bedre tilbud til brukerne må ivaretas. Ingen tilbud skal
forsvinne før de er erstattet av andre. Med den kommu­
neøkonomien som vi får nå, blir dette veldig vanskelig,
og til dels umulig. Da må vi spørre: Hva er det som er
viktigst? Er det viktigst at disse pasientene får et tilbud,
eller er det viktigere at det private forbruket økes ytterli­
gere?
Regjeringen har lovet mye skattelette og holdt mange
av de løftene, men det er én skatt som øker, og det er
skatten på sykdom, altså egenandeler. SV har derfor
foreslått å lage en plan for å få ned bruken av egenande­
ler. Det er også et verdivalg, for skatt skal være etter ev­
ne, ikke etter helse eller behov.
Så kort om inntektssystemet ellers. SV står sammen
med Senterpartiet og Arbeiderpartiet i synet på de end­
ringene som Regjeringen har foreslått. Spesielt har jeg
lyst til å kommentere selskapsskatten. Regjeringen argu­
menterer med at kommunene skal oppmuntres til å drive
næringsutvikling. Det kan jo være bra. Jeg har for min
del ikke truffet en eneste kommunepolitiker som ikke er
opptatt av det. Men det er rart hvordan man tror at kom­
muner som sliter med dette fra før, etter at de har hatt en
dårlig kommuneøkonomi og nå taper flere millioner kro­
ner i tillegg, skal bli gode og attraktive kommuner for
næringsvirksomhet. Jeg har ingen tro på det. Enten det nå
er folk med høy kompetanse eller næringslivet, vil de jo
slå seg ned i en kommune som har gode skoler, der bar­
nehagene er på plass, der omsorgstilbudet er der den da­
gen man trenger det, der man har en moderne kommune
som har tid til å saksbehandle deg raskt. Det er klart at
det ikke er mulig for en kommune som må kutte i alle
disse tjenestene, å gjøre seg attraktiv for næringslivet.
Derfor har vi sagt at omleggingene må vurderes i en hel­
het. Vi har også sagt at inntektene må fordeles bedre
kommunene imellom.
Jeg vil ta opp de forslagene i innstillingen som SV en­
ten står alene om eller er medforslagsstiller til, i tillegg til
det forslaget som ligger på bordet i dag.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:23:18]: I Trond­
heim sitter SV med varaordføreren. Der har man nå fått
en avtale med fagforbundet uten noen som helst forank­

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004
3428
ring i politiske fora. Vi merker at maktarrogansen tyde­
ligvis nå har blitt så stor at byens nye politiske ledelse
ikke tar seg bryet med å lytte til opposisjonen.
Mener SV det er riktig å inngå en forpliktende avtale
med fagforbundet, uten at avtalen verken godkjennes
eller debatteres av folkevalgte? Mener SV det er riktig at
ansatte og administrasjon skal ha vetorett i saker som
omhandler omstilling?
Karin Andersen (SV) [11:24:16]: Jeg synes kanskje
Høyre bør være litt forsiktig når de snakker om samrøre
og hvem det er som får mer igjen for pengene ved å være
på lag. For Høyre har jo sjøl motsatt seg veldig sterkt å
offentliggjøre hvem det er som sponser Høyre.
Når det er sagt, har jeg lyst til å minne om noe av det
som avgåtte statsråd Norman sa i sitt første innlegg i
Stortinget, der han snakket om modernisering. Et av hans
hovedpunkter var at omstilling som de ansatte ikke er
med på, er dømt til å mislykkes. Nå er det riktignok slik
at jeg tror ikke han en eneste dag fulgte dette prinsippet
da han holdt på. Men det er et riktig prinsipp, og det er
dét dette dreier seg om.
Jeg la også merke til at representanten Gitmark, da
han adresserte dette temaet før i en replikk, mente at kon­
sensus betyr det samme som veto. Da har i hvert fall re­
presentanten Gitmark og jeg veldig ulik oppfatning av
hva konsensus er for noe.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [11:25:43]: Arbei­
derpartiet, SV og Senterpartiet står sammen om en alter­
nativ politikk til Regjeringen og Fremskrittspartiet i den­
ne innstillingen. En politikk med mer penger til skole,
mer satsing på eldreomsorg og mer satsing på helsetje­
nester. Det viser et veldig klart alternativ i det politiske
Norge som jeg synes det er positivt at man har fått så
klart fram som man har gjort i denne innstillingen.
SV har i innstillingen bedt om en vurdering av en frie­
re beskatningsrett. En del distriktskommuner står overfor
den situasjonen at man har en nedgang i folketallet og får
en reduksjon av de innbyggeravhengige overføringene
som følge av det. Ser SV noen fare for at man ved en fri­
ere beskatningsrett kan få et ytterligere press i denne ty­
pen kommuner, som altså har en nedgang i økonomien,
på å måtte sette skattenivået høyere enn i andre kommu­
ner, og at man med det kan bli enda mindre attraktiv i
forhold til ny virksomhet?
Karin Andersen (SV) [11:27:01]: KS har hatt et ut­
valg nedsatt, som har jobbet med velferd. De har anbefalt
at man skal gå inn på tidsbegrensede muligheter til en
type skattedugnad for å gjennomføre prosjekter. Det er
SV enig i. Den største muligheten til å bruke dette ligger
i større kommuner. Det er jo helt åpenbart. Det er mange
større kommuner der folketallet øker raskt, og det er be­
hov for å få løst akutte oppgaver. Vi tror at det vil styrke
demokratiet at lokalpolitikerne kan gå til befolkningen
og inngå en avtale om en type dugnad der man sier: Nå
betaler vi litt mer i skatt i tre­fire år, og så får vi gjen­
nomført dette. Vi tror at det er viktig og riktig, for det vi­
ser seg at befolkningen faktisk er villig til å betale noe
mer når det blir litt kortere avstand mellom det de betaler
inn, og det de ser de får igjen for den økte dugnaden.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:28:17]: Som vanlig
er det SV som foreslår å bevilge mest penger til kommu­
nesektoren. SV ser bare én eneste løsning på kommune­
nes utfordring, nemlig å bevilge mer og mer penger, og
mye mer penger enn alle andre partier. Skatter og avgif­
ter skal sendes til himmels. Bedrifter og lønnsmottakere
får regningen, og arbeidsplassene trues.
Ser SV overhodet ingen andre løsninger for kommu­
nene enn å bevilge mer penger? SV er jo helt i vranglås
når det gjelder konkurranseutsetting, nytenkning og of­
fentlig drift og tjenesteyting. Offentlig drift og tjeneste­
yting skal bli organisert som et monopol. Hvilke andre
forslag har egentlig SV for å sikre en mer effektiv res­
sursutnyttelse og bedre velferdstilbud i kommunal sek­
tor, enn bare ensidig å være verdensmester i å foreslå mer
penger?
Karin Andersen (SV) [11:29:33]: Hvis vi går tilbake
og ser på en debatt vi hadde forrige dagen, der Frem­
skrittspartiet var verdensmester, for å si det slik, i å bevil­
ge penger for at vi skulle bygge mye mer vei i Norge, er
ikke SVs kommunesatsing i nærheten av det. Det vi sier,
er at når vi blir rikere, skal vi bruke en forholdsmessig
like stor andel til å sikre velferd og skole som til å sikre
privat velstand. For oss er det et verdivalg. Vi synes at
det er viktigere.
Så til dette med hvordan vi skal gjøre kommunene
bedre. SV er veldig opptatt av det. Vi tror at vi først og
fremst er nødt til å ha et samarbeid med de ansatte, for
det er de ansatte som skal ta vare på barna våre og stelle
de gamle, og det er de som skal gi oss service når vi tren­
ger det. For å få det til er vi nødt til å ha et klima som
ikke gjør at folk blir syke og uføre av å jobbe i offentlig
sektor, i kommunesektoren. Det blir de i dag. Derfor vil
det være lønnsomt å ha bedre arbeidsforhold og flere an­
satte på en del av disse arbeidsplassene. Det vil lønne seg
på sikt og slett ikke bli dyrt, slik som Fremskrittspartiet
tror.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:31:05]: Desen­
tralisering og folkestyre er eit nødvendig fundament for
ei positiv utvikling i samfunnet. Når makt blir flytta frå
lokalt til sentralt nivå, frå folkestyre til byråkratistyre og
frå samfunnstenking til marknadstenking, kan ein få flei­
re dårlege løysingar og større folkeleg avmakt. Det er
heilt klart grunn til uro over dei totale verknadene av
Bondevik II si politiske linje. Auka sentralisering og
auka forskjellar i samfunnet er resultata så langt.
Senterpartiet vil ha ein snuoperasjon, både i økono­
misk politikk og i maktfordeling i samfunnet.
Senterpartiet meiner at samla vekst i kommunesekto­
ren sine inntekter skal vera inntil 7 milliardar kr i 2005,
dvs. 4,5 milliardar kr meir enn Regjeringa sitt forslag.

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004 3429
Veksten i dei frie inntektene skal vera om lag 3,7 milli­
ardar kr, av desse er 700 mill. kr kompensasjon for svik­
tande skatteinntekter i 2003.
Inntektene utover Regjeringa sitt opplegg skal forde­
last etter ordinær fordelingsnøkkel.
Regjeringa opererer med usikre tal når det gjeld kost­
nadene knytte til fleire av dei statlege reformene som er
vedtekne, m.a. barnehagereforma, introduksjonspro­
grammet og toppfinansieringa av brukarar med spesielle
behov. Senterpartiet legg fullfinansiering til grunn.
Kommunesektoren sin økonomiske situasjon er kraf­
tig forverra under Bondevik II. Dette heng saman med
både høge pensjonskostnader og ein dramatisk svikt i
skatteinntektene, og ikkje minst Regjeringa si nedpriori­
tering av fellesløysingar til fordel for store skattelettar.
Lat meg minna om følgjande:
-- Underbalansen i kommunesektoren er på om lag
5,5 milliardar kr.
-- Den driftsrelaterte gjelda er på om lag 13 milliardar kr.
-- Kvar fjerde kommune står på ROBEK­lista, dei er un­
der administrasjon av fylkesmannen.
-- Netto driftsresultat vart i 2003 rekna til 0,5 pst.,
0,1 pst. lågare enn i 2002.
-- Netto driftsresultat skulle ha vore 3 pst. -- det akku­
mulerte underskotet i kommunesektoren har auka
kvart år under Bondevik II.
-- Skattesvikten var i 2003 3,2 milliardar kr.
-- Skatteanslaget for 2004 er no nedskrive med 1,2 mil­
liardar kr.
Regjeringa sitt opplegg for 2005 dekkjer på langt nær
utgiftsauken for demografiske kostnader eller folkeauke,
langt mindre gir det rom for betring av underbalansen i
kommunesektoren. Det er i kommunane folk bur! Ein
god skule og ei meir verdig omsorg krev eit anna og bet­
ra økonomisk armslag for kommunane.
Regjeringa har ved fleire høve kamuflert den grunn­
leggjande debatten om kva økonomisk nivå vi skal ha på
kommunesektoren, med ulike forslag som dei kallar styr­
king av lokaldemokratiet. Det skjer òg i proposisjonen i
år, både ved forslag om innlemming av tilskot som går til
nokre få kommunar, og ved Regjeringa sitt forslag om
tilbakeføring av selskapsskatten til kommunane. Regje­
ringa må ikkje lykkast med å flytta fokus frå kommunane
sine totale økonomiske rammer til ein «liksom­disku­
sjon» om korleis kommunane skal sikra seg eigne inntek­
ter gjennom skattesystemet. Det er eit stort paradoks at
den same regjeringa som har sett ned eit eige inntektssys­
temutval som skal leggja fram innstilling neste år, i mel­
lomtida sjølv fremmer forslag til omfattande endringar
nettopp i inntektssystemet.
Kommunesektoren må sikrast nødvendig fridom til å
kunna tilpassa tilbodet til lokale forhold. Dei folkevalde
organa på lokalt og regionalt nivå må sikrast legitimitet
til å representera innbyggjarane i sitt område, og også
autoritet til å fatta avgjersler til beste for lokalsamfun­
na.
Det avteiknar seg eit klart politisk alternativ til Høgre
si nedpining av kommunane. Senterpartiet, Arbeidarpar­
tiet og SV står saman om ei heilt annan prioritering av
gode lokale velferdstilbod enn det Regjeringa legg opp
til:
-- ein betydeleg auke i kommunesektoren sine frie inn­
tekter
-- fullfinansiering av statlege reformer
-- ein fleirårig opptrappingsplan for å retta opp den øko­
nomiske ubalansen
-- ei meir forpliktande konsultasjonsordning mellom
Regjeringa og KS
-- privatisering og konkurranseutsetjing er ikkje eit eig­
na verkemiddel for modernisering av offentleg sektor
-- avvising av Regjeringa sin modell for tilbakeføring av
selskapsskatten
-- oppretthalding av vertskommunetilskotet, som går til
333 kommunar
-- full og varig kompensasjon for meirkostnadene for
kommunar som har store meirutgifter fordi dei har
overteke ansvaret for skyss av helsepersonell
-- 55 mill. kr til Sør­Trøndelag fylkeskommune til kapi­
talkostnader knytte til RiT 2000
-- ei orientering om nynorskbruk i skular og kommunar
i kommuneproposisjonen for 2006
-- ei open haldning til endra kommunegrenser basert på
frivilligheit og lokale initiativ
Regjeringa sitt forslag til kommuneøkonomi for 2005
er ei kynisk nedvurdering av eit godt skule­ og omsorgs­
tilbod der folk bur. Opplegget stadfestar Regjeringa sitt
hovudmål: å halda fram med nedbygging av offentleg
sektor. Då blir det ikkje så mykje meir midlar, korkje til
nødvendig opprusting av kommunal bygningsmasse eller
til forsterka innsats for funksjonshemma eller rusmiddel­
misbrukarar. Ein rå utskrivingspraksis på sjukehusa gjer
at nye grupper fortrengjer omsorgstrengande i kommu­
nane.
Regjeringa sin kamp mot fattigdom kan bli eit slag i
lufta dersom kommunane må kutta i talet på stillingar
som må til for å følgja opp dei som har det vanskelegast.
Sjukefråveret i kommunal sektor er på rekordhøge
9 pst. Dette talet rommar både enorme menneskelege
kostnader for dei tilsette i kommunane og ein like stor
samfunnskostnad i form av sjukepengar. Regjeringa sitt
opplegg for 2005 inneber at endå meir arbeid skal gjerast
med færre hender. Det kan innebera ytterlegare auke i
sjukefråveret.
Regjeringa fremmer forslag om å føra ein del av sel­
skapsskatten attende til kommunane. Forslaget inneber
ein reduksjon av kommunane si personskatteinntekt på
ca. 5 milliardar kr. Desse midlane blir førte attende til
kommunane etter andre fordelingsprinsipp. Den reelle
omfordelinga kommunane imellom er på om lag 800
mill. kr.
Senterpartiet meiner kommunane skal ha større kon­
troll enn i dag over eigne skatteinntekter. Vi fremmer i dag
forslag om ei utgreiing om akkurat det. Men vi kan ikkje
gå inn for eit opplegg for selskapsskatt som utelukkande
er ei omfordeling frå dei 350 kommunane som taper på
ordninga, til 80 vinnarar. Regjeringa sitt opplegg inneber
at kommunane samla sett ikkje får auka inntekter, og at
dei økonomiske skilnadene kommunane imellom aukar.

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004
3430
Inntektssystemet skal fyrst og fremst fungera slik at
alle kommunar skal ha det same høvet til å tilby kommu­
nale tenester. Dei endringane Regjeringa føreslår i sel­
skapsskatt og inntektsutjamning, vil forsterka verknade­
ne av ujamn næringsstruktur og lønnsskilnader mellom
landsdelane.
Kommunalministeren har ved fleire høve trua med
tvang for å få til det ho kallar ein robust kommunestruk­
tur.
Det er lite konstruktivt å drøfta endra grenser utan å
sjå på dei oppgåvene kommunane er sette til å løysa. Ho­
vudpoenget er korleis ein kan få til ein god skule og ei
verdig omsorg der folk bur. Det er mangel på midlar og
ikkje kommunegrensene som er hinderet for ei god ut­
vikling i mange kommunar.
Ynsket om eit minimumstal på innbyggjarar i kommu­
nane er meiningslaust, ikkje minst grunna geografiske til­
høve. Det er faktisk slik at 21 av 23 kommunar i Hedmark
er større enn Oslo. Det same er samtlege kommunar i
Finnmark. Dei 26 kommunane i Sogn og Fjordane er i
snitt tre gonger så store som kommunane i Akershus,
mens Akershus­kommunane i snitt har fem gonger så
mange innbyggjarar som kommunane i Sogn og Fjordane.
Regjeringa bruker også mangel på arbeidskraft i fram­
tida som eit argument for kommunesamanslåing. 41 pst.
av dei som jobbar i kommunesektoren, er deltidstilsette.
Talet har auka frå 32 til 41 pst. på to år. Mange ynskjer å
arbeida meir, ein fantastisk ubrukt arbeidskraftreserve,
som i hovudsak ikkje blir utnytta, fordi kommunane ik­
kje får tilført midlar i tråd med dei oppgåvene dei skal
løysa.
Ei målretta satsing på interkommunale samarbeids­
løysingar er naudsynt for å løysa dei utfordringane man­
ge kommunar no har. Senterpartiet og SV fremmer fleire
forslag i denne innstillinga for å styrkja nettopp inter­
kommunalt samarbeid.
I fjor vedtok eit flerital etter initiativ frå Senterpartiet
ein nasjonal offensiv for IKT­basert tenesteutvikling. Eg
ber statsråden gjera greie for status så langt.
Til slutt: Avtalen mellom Framstegspartiet, Høgre og
Kristeleg Folkeparti er trist lesnad. Framstegspartiet kun­
ne i lag med Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet sikra
fleirtal for tilbakesending av selskapsskatten, for å halda
fram med vertskommunetilskotet og for statleg fullfinan­
siering av transport av helsepersonell i Austevoll og and­
re kystkommunar. Men då hadde også kommunane fått
meir midlar til neste år. Det ser ut til å vera hovudsaka
for Framstegspartiet denne gongen -- Regjeringa si ram­
me skal haldast. Det skal skapast usikkerheit om sel­
skapsskatten. Kristeleg Folkeparti teier klokeleg stilt.
Dei haustar jo ikkje akkurat jubel ute for dette opplegget.
Men ved ikkje å stå på for auka rammer er det nettopp
dei som blir hovudansvarlege. Eg håper at presset utanfrå
snart blir så stort at Kristeleg Folkeparti seier frå i høve
til dette forkastelege Høgre­opplegget.
Så vil eg til slutt ta opp forslag nr. 14.
Presidenten: Representanten Magnhild Meltveit
Kleppa har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A) [11:41:30]: I saka som vi no de­
batterer, er det mykje som samlar Arbeidarpartiet, SV og
Senterpartiet. Det er eit viktig politisk signal. Dei tre par­
tia står i lag i kampen om å skape betre velferd i kommu­
nane våre. Det synest eg er svært gledeleg. Men Senter­
partiet følgjer ikkje Arbeidarpartiet og SV heile vegen i
synet på kommunesamanslutning. Arbeidarpartiet og SV
understrekar at samanslåing må vere frivillig og byggje
på lokalt initiativ, og dei kommunane som slår seg i lag,
skal ikkje få mindre rammeoverføringar som følgje av
kommunesamanslåing. Vi meiner at det er viktig med
meir samarbeid og betre arbeidsdeling på tvers av kom­
munegrensene. Kvifor kan ikkje Senterpartiet og repre­
sentanten Meltveit Kleppa vere med på eit slikt syns­
punkt?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:42:54]: Av om­
syn til dei mange som har behov for ei meir verdig om­
sorg, ein betre skule og fleire kultur­ og fritidstilbod, og
med tanke på at kommunane også skal ha moglegheit til
næringsutvikling, er eg veldig glad for at det her er ein
brei allianse mellom Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet
når det gjeld meir midlar til kommunane. Så føler eg nok
at det er ein nyanse på dette feltet, som gjeld kommune­
strukturen, mellom Arbeidarpartiet og Senterpartiet, også
når det gjeld interkommunalt samarbeid. Arbeidarpartiet
har ein merknad der dei vil ha interkommunalt samarbeid
som legg til rette for modellar for ein ny kommunestruk­
tur. Senterpartiet meiner det skal vera ein strategi for å
sikra dagens struktur. Men når kommunesamanslåing
skulle vera aktuelt på basis av frivilligheit og lokalt initi­
ativ, skal Senterpartiet stilla opp for at kommunane ikkje
skal bli trekte, verken når det gjeld rammer, eller når det
gjeld inndelingskostnader.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:44:19]: Det virker
som om Senterpartiet, i likhet med SV, bare ser én eneste
løsning på de utfordringer kommunesektoren står over­
for, nemlig å bruke mer, mer og atter mer penger. Man
kan spørre: Hva er egentlig forskjellen på Senterpartiet
og SV når det gjelder kommunepolitikk? Er Senterpartiet
mer eller mindre motstander av konkurranseutsetting enn
SV, eller er Senterpartiet 100 pst. på linje med SV når det
gjelder motstand mot konkurranseutsetting? Og en ting
til: Senterpartiet er jo den store beskytter av det lokale
selvstyre og den lokale selvråderett. Men Senterpartiet er
altså med på et forslag som i realiteten vil forby kommu­
nene å konkurranseutsette. Er det respekt for den lokale
selvråderetten, slik Senterpartiet hevder det er, og kan
Senterpartiet være bekjent av å ville forby konkurranse­
utsetting i forhold til det lokale selvstyret?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:45:32]: Når det
gjeld kampen for ein betre skule og ei meir verdig om­
sorg, er det nok ikkje der ein finn dei største forskjellane
på SV og Senterpartiet. For nokre dagar sidan såg ein
stor forskjell når det gjeld synet på privat eigedomsrett.

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004 3431
Så er eg litt overraska over angrepet frå Framstegspar­
tiet i forhold til lokalt sjølvstyre. Det er altså frå eit parti
som f.eks. ikkje finn det nødvendig med folkerøysting
ved endra kommunestruktur.
For Senterpartiet er det viktig at kommunane tøyer
midlane så langt som mogleg for å få betre omsorgsten­
ester. Vi meiner det er solide erfaringar for at det skjer al­
ler best i eit samspel mellom dei tilsette og dei lokale fol­
kevalde. Vi synest ikkje det er nødvendig å eksperimen­
tera meir med konkurranseutsetjing av omsorg før ein
har fått visse fundamentale element på plass.
Anita Apelthun Sæle (KrF) [11:46:56]: Senterpar­
tiet hamrar stadig, også i dag, på at skattelette er årsaka
til den private rikdommen i Noreg, og at den såkalla of­
fentlege fattigdommen har same årsak. Mon det er det
riktige og viktigaste svaret.
No har mesteparten av dei ca. 20 milliardane som er
gjevne i skattelette, gått til næringslivet, og der var det
heilt nødvendig for å sikra arbeidsplassane. Dei ca.
10 pst. som det kan argumenterast for er skattelette til dei
rike, er neppe svaret på behovet i kommunesektoren.
Men det stemmer at vi aldri før har vore rikare, og
lønnsnivået, som alt ligg 35 pst. over Sveriges, stig kvart
år. I år betyr lønnsauken 6 milliardar kr i auka utgifter for
kommunane. Lønn utgjer faktisk 80 pst. av utgiftene. Og
dette er berre eitt eksempel på bakgrunnen for eit enkelt
spørsmål. Skjønnar Senterpartiet og representanten Mel­
tveit Kleppa at analysen dei leverer av årsakene til of­
fentleg fattigdom, i beste fall er svært mangelfull?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:48:17]: Vi for­
står i alle fall at den analysen som Regjeringa leverer, er
svært mangelfull. Vi har enno ikkje, trass i gjentekne for­
søk, klart å få fram dokumentasjon på at dei 20 milliard­
ane som er gitt så langt, har gått til næringslivet. Det er
faktisk slik at næringslivet no sjølv bed om f.eks. styrkt
samferdsel i staden for ytterlegare skattelettar.
Så skal vi ikkje berre halda oss til fortida, vi skal fyrst
og fremst sjå på framtida. Der har Regjeringa no lagt
fram ein modell som skal sikra ytterlegare skattelette til
dei som har mest, der 10,5 av 12 milliardar -- utruleg,
men tilfellet -- går til dei som tener mest. Og då er valet
enkelt. Det er ikkje det å gi hjelpepleiarar og reinhaldarar
ei anstendig lønn som kveltrar dette landet, men det er
dette valet som Regjeringa får støtte for av Framstegs­
partiet, om å nedprioritera fellesskapssektoren.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [11:49:47]: Man­
ge av de viktigste oppgavene i samfunnet utføres av
kommunene. Det finnes knapt noe viktigere i et samfunn
enn å gi opplæring til våre barn, pleie til våre eldre og
helsetjenester til dem som er syke. Men mulighetene til å
gi befolkningen et godt tjenestetilbud på disse områdene
avhenger selvfølgelig av at kommunene har penger nok
til å utvikle tjenestetilbudet.
Selvsagt må kommunene hele tiden spørre hvordan
man kan få et enda bedre tjenestetilbud ut av de penger
som er til disposisjon. Kan en bruke mindre til administ­
rasjon og mer til tjenester? Kan en bruke pengene på en
annen måte? De av oss som er mest opptatt av gode fel­
lestjenester, må også være de som er mest opptatt av en
stadig fornyelse av tjenestetilbudet.
Men Høyre og Fremskrittspartiet har gjort den feil­
slutning at fornyelse er det samme som privatisering. Det
så vi ikke minst da Oslo kommune for en tid siden satte
veiarbeid ut på anbud. Det kommunale veiselskapet had­
de faktisk lavest pris. Høyre og Fremskrittspartiet valgte
likevel å gi oppdraget til et privat selskap, som forstod at
kommunens selskap faktisk kunne gjøre dette arbeidet
billigere, leide inn det kommunale selskapet, og kunne
selv ta fortjenesten. Slike eksempler er tåpelige.
Og som Kristelig Folkepartis ordfører i Skjervøy sier:
Det går en grense for effektivisering og rasjonalisering.
Man kan ikke gjøre eldreomsorgen maskinell. Noe lig­
nende sa statsminister Bondevik da han var stortingsre­
presentant, før valget. Og dette er Arbeiderpartiet enig i.
Dagens utfordringer i kommunesektoren kan ikke lø­
ses gjennom omorganisering, det er behov for mer pen­
ger. Dette er et spørsmål om verdier. Velger vi som sam­
funn å gi et bedre skoletilbud til våre barn, velger vi å gi
et bedre omsorgstilbud til våre eldre, velger vi å gi et
bedre helsetilbud til dem som er syke, eller velger vi å
dele ut pengene i skattelette? Dette er et valg. Det er in­
gen naturnødvendighet, ei heller en nasjonaløkonomisk
nødvendighet, at kommunene må ha trang økonomi.
Dagens innstilling bekrefter at Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet gjør et helt annet veivalg enn Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil styrke skoletil­
budet, vil styrke eldreomsorgen, vil styrke helsetilbudet.
Derfor vil vi styrke kommuneøkonomien. Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil gi skattelette. Der­
for strammer de til kommuneøkonomien og lar kommu­
nepolitikerne ta den vanskelige jobben å fortelle lokalbe­
folkningen at det blir dårligere skoletilbud, dårligere eld­
reomsorg og dårligere helsetilbud, ikke fordi
lokalpolitikerne vil, men fordi Høyre, Kristelig Folke­
parti og Fremskrittspartiet lar barn og eldre betale skatte­
lettelsene.
Regjeringens og Fremskrittspartiets opplegg for kom­
muneøkonomien i 2005 er oppsiktsvekkende.
114 kommuner og fylkeskommuner er satt under statlig
tilsyn. Det er flere enn noen gang siden den nye tilsyns­
ordningen ble innført.
Underskuddet i kommunesektoren er anslått til hele
13,1 milliarder kr før lånetransaksjoner i 2003. Det tek­
niske beregningsutvalget bekrefter at den økonomiske si­
tuasjonen i kommunesektoren er betydelig forverret de to
siste årene. Arbeidsledigheten innen de kommunale vel­
ferdssektorene øker. I en slik situasjon velger altså Stor­
tingets flertall, regjeringspartiene, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre, pluss Fremskrittspartiet å stram­
me til kommuneøkonomien, slik at kommunesektoren
ikke engang får nok penger til å dekke opp de merkostna­

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004
3432
der som kommunene neste år får som følge av at det blir
flere skoleelever og flere eldre.
Men det er et valg. Dagens debatt viser at befolknin­
gen kan velge mellom et alternativ med bedre velferd og
et alternativ med dårligere velferd. I så måte er både inn­
stillingen og debatten klargjørende.
Statsråd Erna Solberg [11:54:13]: Kommunepropo­
sisjonen for 2005 har jeg karakterisert som i stor grad å
være et status quo­opplegg. Det er et opplegg som forhå­
pentligvis, litt avhengig av hvilke vedtak som måtte fat­
tes av Stortinget i andre saker, vil kunne bidra til at vi
kan vedlikeholde, men ikke nedbygge, etterslepet i den
opparbeidede ubalansen i kommuneøkonomien. Men det
må altså ses på bakgrunn av at det økonomiske opplegget
for 2004 er det desidert verste økonomiske opplegget
kommunesektoren noen gang har hatt. Det har aldri vært
tilnærmelsesvis slik vekst i frie inntekter. Det har aldri
tidligere vært en så stor ramme for veksten. Og det er en
gyllen anledning for norske kommuner i 2004 til å gjøre
noe med den opparbeidede ubalansen og komme inn i et
bedre spor.
Det er mye som kan tyde på at det faktisk kan være
slik at det vil gå bedre i 2004 for svært mange kommu­
ner. For det dårligste året i forhold til driftsresultater i
kommunesektoren var 2002 -- et år som også hadde vel­
dig høy vekst i de frie inntektene, og høy vekst i ramme­
ne til kommuneøkonomien. Men det var andre omsten­
digheter som gjorde det. I 2003, som var et knappere år i
overføringssammenheng, viser resultatene bedring i for­
hold til 2002­opplegget. Det kan tyde på to ting, både at
omstillingsarbeidet er kommet noe bedre i gang i kom­
munesektoren, og at det vi ikke har snakket om her, det
lave rentenivået, faktisk bidrar til en betydelig forbed­
ring, som ikke kan leses ut av de tallene vi har for vekst i
overføringer, men som gjør at kostnadsnivået for kom­
munesektoren er lettet, selv om veksten i 2003 var lavere
enn både i 2002 og 2004.
Jeg understreker det, for det er ganske viktig å se at
det er kostnadssiden som er det viktigste for kommune­
sektorens evne til å levere gode tjenester. Det er ikke inn­
tektsoverføringene herfra, men det er kostnadsutviklin­
gen. Og da er det utrolig viktig at vi holder en økonomisk
politikk som bidrar til at kostnadsutviklingen blir lav.
Årets lønnsoppgjør bidrar positivt til større handlings­
rom i kommunesektoren. Basert på det moderate lønns­
oppgjøret vi har fått til, samtidig som vi sørger for at folk
får en inntektsforbedring på grunn av lav rente og et mo­
derat oppgjør, får vi både mer velferd for pengene og en
bedre privatøkonomi.
Jeg sier det for å understreke at det er mange andre
dynamiske faktorer enn det denne debatten synes å vise
om hva som er rammene rundt hva vi får ut av omsorg og
velferd for menneskene som bor her.
Så har jeg lyst til å si at det jeg synes er mest leit, er at
Stortinget fortsatt ikke ønsker å gjøre noe med den kom­
munale friheten. Vi får dessverre ikke gjennomslag for
mer enn innlemming på ett område. Det er jeg glad for at
vi får til. Men jeg har lyst til å understreke at den planen
som Arbeiderpartiet også var enig i var nødvendig, da de
satt i regjering, nemlig å innlemme øremerkede midler
for å gi større kommunal frihet om prioriteringer, burde
vi ha fulgt opp, særlig på bakgrunn av alle de fine ordene
som ble uttrykt i fjor om den kommunale friheten, og øn­
skene om å få gjort noe med det.
Jeg registrerer at vi har fått flertall for å innføre sel­
skapsskatt fra 2005, men ikke nødvendigvis for hvilken
modell, og vi kommer tilbake til høsten med et opplegg
for det. Jeg synes det er helt ryddig at SV og Arbeider­
partiet er imot. De har alltid vært imot. De var for å inn­
lemme det i forrige ramme. Jeg er litt forbauset over at
Senterpartiet, som faktisk snudde relativt raskt etter at de
var med på å fjerne selskapsskatten, og i forrige periode
hadde mange retoriske runder om hvor viktig det var å
tilbakeføre den, nå rygger tilbake, fordi det blir plusser
og minuser. Selvfølgelig blir det plusser og minuser. Det
blir flere minuser enn plusser når man tilbakefører sel­
skapsskatten til kommunene. Uansett hvilken modell
man velger, vil det være slik med fordelingen av inntek­
ter fra selskapsskatten. Jeg er forbauset over at det gjør at
man skal rygge tilbake for noe som man har hatt høy pro­
fil på i en rekke debatter tidligere.
Så må jeg få lov å si at jeg synes fokuseringen på at alt
er vondt og vanskelig, særlig i forhold til konkurranseut­
setting, og arbeid for å få mer brukervalg og for å få mer
igjen for pengene samt omstilling, er negativt. Jeg vil si
til Karin Andersen -- hvis vi skal ta for oss begrepet «vi
må få mer tid» sammen med f.eks. pasientene -- at jeg sy­
nes man skulle se med åpne øyne på brukervalgsmodel­
len i Oslo. Evalueringen viser at gjennom å jobbe smarte­
re-- ikke raskere løping og mindre tid -- er det blitt bedre
tid og mer tid sammen med den enkelte brukeren. Det
burde ha snudd Karin Andersens synspunkt, at bruker­
valget ikke er en bra modell.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A) [11:59:40]: Kjell Arvid Svendsen
er ein erfaren ordførar i Karmøy. Han er òg fylkesleiar
for Kristeleg Folkeparti. Etter at kommuneproposisjonen
blei lagd fram, reagerte han sterkt m.a. på forslaget om
tilbakeføring av selskapsskatten. Til Haugesunds Avis
uttaler ordføraren:
«Rimelig dramatisk. Dette er en omfordeling som
tilgodeser de store Høyre­styrte byene som vil stikke
av med kaka.»
Ordføraren poengterer at ein må få fram
«hvilke skjevheter den foreslåtte omleggingen vil føre
med seg.
Dette er en sak vi ikke kan la være å forfølge politisk
helt til topps».
Eg vil derfor spørje: Har statsråd Solberg forståing for
dei synspunkta som Karmøy­ordføraren gir uttrykk for,
eller opererer han på sviktande grunnlag?
Statsråd Erna Solberg [12:00:57]: Så lenge har jeg
jobbet med både inntektssystem og omfordelinger knyt­
tet til kommuner, at jeg vet hvordan rolledelingen er. En­

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004 3433
hver som får en minus, vil alltid synes at det vi gjør av
endringer, er urettferdig -- med et heroisk unntak av én
kommune, nemlig Oslo. I Oslo har man sagt at selv om
de får minus, er man prinsipielt for selskapsskattilbake­
føringen. Men de som får pluss, vil selvfølgelig synes at
dette er voldsomt rettferdig. Vårt ansvar er selv å ta stil­
ling til det. Vi som nasjonalforsamling og Regjeringen
har et ansvar for å sørge for et rettferdig helhetssystem
som hver av dem som har et postkassestandpunkt, ikke
kan ha, og som det alltid er umulig å forklare deres egne
velgere.
Vi har gjort to ting. Vi har tilbakeført selskapsskatten.
Karmøy ville ha vært vinner i forhold til tilbakeføring av
selskapsskatten, men så har vi samtidig innført symme­
trisk inntektsutjevning, som gjør at de ikke får den effek­
ten. Og hvorfor gjør vi det? Hadde vi bare tilbakeført sel­
skapsskatten, ville det vært bånn urettferdig. Det ville blitt
veldig store inntektsomfordelinger. Når vi har symme­
trisk inntektsutjevning, er jeg forbauset over at Arbeider­
partiet argumenterer mot det, for det gir en mye større
grad av utjevning mellom rike og fattige kommuner.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Per Sandberg (FrP) [12:02:21]: Jeg har registrert at
arbeiderpartistyrte storkommuner faktisk jubler over at
selskapsskatten skal tilbakeføres. Det er bare å lytte til
hva man sier i Trondheim.
Så til dette med å skape forutsigbarhet for kommune­
sektoren. Jeg vil gjerne utfordre statsråden på tankene
rundt dette med å kompensere for tapte skatteinntekter,
hvis det skjer, og eventuelt trekke tilbake hvis skatteinn­
tektene er over det som er prognosert. Vi ser at hvis sta­
ten taper inntekter, er det lett å bare knipse og så hente
noen midler for å kompensere staten for tapte inntekter.
Nå er det også slik at Stortinget bestemmer rammene for
kommunesektoren. Mener ikke også statsråden at Stor­
tinget bør skaffe forutsigbarhet for kommunesektoren
ved lengre budsjettering over flere år, eventuelt en balan­
se i forhold til tapte skatteinntekter, pluss og minus?
Statsråd Erna Solberg [12:03:39]: Det er jo slik at
når kommunene taper skatteinntekter, taper faktisk også
staten skatteinntekter samtidig, siden vi deler på de sam­
me inntektsformene. Det er en utfordring også for staten
når vi skal gjøre opp og revidere budsjettet. Det er ikke
sikkert at Regjeringen bare har knipset og latt være å
foreta omprioriteringer og endringer. Vi har altså lagt inn
kutt i vårt forslag til revidert nasjonalbudsjett, men så har
ikke Stortinget akseptert en rekke av de endringene som
vi gjorde i budsjettet. Det er klart at det er mer begrense­
de muligheter for å foreta endringer midt i et budsjettår,
fordi en del av pengene bl.a. er utdelt til andre, og fordi
vi forsøker å skape så stor grad av forutsigbarhet som det
er mulig å få til. Det er selvfølgelig en utfordring for
kommunesektoren at når de har egne skatteinntekter, vil
det kunne bidra til mer forutsigbarhet. Men det må vi
leve med. Så lenge kommunesektoren ikke ønsker at de­
res situasjon bare skal være et resultat av en omfordeling
eller tilbakebetaling og overføringer direkte på statsbud­
sjettet, betyr det at vi alltid må har rom for at det skjer
ting i løpet av året, og at vi må gjøre endringer i budsjet­
tene.
Karin Andersen (SV) [12:05:01]: Først til det at
statsråden gir et inntrykk av at SV ikke ønsker at de som
er brukere av kommunale tjenester, skal ha noe å velge
mellom. Det er jo derfor SV ønsker et godt kommune­
opplegg, slik at man skal ha noe å velge mellom. Proble­
met nå er jo at man ikke får, og da er ikke valgfriheten
mye verdt.
Så til denne diskusjonen om svikten i skatteinntekte­
ne. Statsråden kan nok ha rett i noen av de resonnemente­
ne hun kom med nå, men hun glemmer å si at staten, når
den skal saldere budsjettene sine, bruker mer oljepenger.
Det kan ikke kommunesektoren, men det gjør statsråden.
Men det mest provoserende med dette er ikke at statsrå­
den velger, som hun gjør, å ikke gi nok penger til kom­
munesektoren, men det er det at hun setter opp et finurlig
regnestykke og sier at 2004 er det året hvor vi hatt den
største veksten i frie inntekter som kommunene har hatt.
Hele grunnlaget for det regnestykket er jo at de har tapt
5 milliarder kr i skatteinntekter. Hvordan går det an å få
et stort tap til å se ut som en økning i inntektene?
Statsråd Erna Solberg [12:06:22]: Når vi snakker
om økning i inntektene, snakker vi alltid om økning fra
ett år til et annet. Så kan man godt si at over lang tid kan
det være noen år hvor det har vært skattesvikt, som gjør
at økningen, hvis vi fordeler det på år, blir mindre. Men
bakgrunnen for at det er relevant å gjøre det, er at det er
det man f.eks. må måle ubalansen i kommuneøkonomien
etter. For ubalansen i kommuneøkonomien, som vi og
KS er enig i, er en regneoperasjon basert på hvordan
driftsresultatene har blitt i forhold til målet vårt om at det
skal være ca. 3 pst. i balanse. I fjor kom vi altså frem til
at det var 5,5 milliarder kr i ubalanse. Da er det, i forhold
til driftsresultatene og ubalansen, også relevant å se på
hvilken vekst man har fra det ene året til det andre. Så
kan vi godt si at vi også skulle operert med vekst over
mange år, altså over intervaller, for å se hvor mye det ble
i gjennomsnitt. Da ville det kommet opp ulike tall. Hvis
vi skal få et skifte i skatteinntektene i dag, vil f.eks. skat­
teinntektene i år bidra til at resultatene kunne bli bedre,
samtidig som vi ville operere med veksten i utgangs­
punktet, f.eks. fra revidert nasjonalbudsjett.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:07:54]: Eg har
her tilstandsrapporten for utdanningssektoren i Rogaland
for 2003--2004. Utdanningsdirektør Svein Helgesen sei­
er:
«No lir skulane under kraftige kommunale kutt.
Det vert færre lærarar, kommunane brukar assisten­
tar istadenfor pedagogar og mindre pengar til inventar,
utstyr og bøker.»
Og vidare:

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004
3434
«Helgesen meiner at fleire elevar no må få spesial­
undervisning fordi det ordinære skuletilbodet ikkje er
godt nok for elevar med ekstra behov.»
At statsråden ikkje vil lytta til Senterpartiet når det
gjeld kommuneopplegget, er trist. Men når Regjeringa
sine eigne tilsynsorgan seier frå, er det òg verkeleg signal
som statsråden vil oversjå, eller vil ho studera noko næ­
rare korleis situasjonen no er på skulesektoren?
Statsråd Erna Solberg [12:09:02]: Regjeringen har
fulgt nøye med på hvordan ressurssituasjonen i skolen er,
og har levert en egen skriftlig redegjørelse til Stortinget
om ressurssituasjonen i skolen i fjor.
Det som er et faktum i norsk skole, er at det er litt
mindre ressursinnsats pr. elev, det er riktig. Men det er
fortsatt slik at Norge bruker mer ressurser pr. elev både
læremessig og på andre områder enn det andre land gjør.
Det betyr at det innenfor skolesektoren faktisk er et po­
tensial for at man må finne frem til gode måter å organi­
sere undervisningen på for bl.a. å oppnå bedre resultater.
Det er altså ikke slik at Norge har en fattig skole.
Norge har verdens rikeste skole. Vi har dessverre ikke
verdens beste resultater å vise til. Så de to tingene burde
vi kanskje få til å matche litt bedre. Og det er det Høyre
forsøker å gjøre, ved å gjøre noe i forhold til innholdet i
skolen, i forhold til måten vi organiserer det på, og i for­
hold til frihet. Noen av partiene på Stortinget er jo mer
opptatt av andre ting enn selve innholdet og selve under­
visningen. Derfor ønsker de å opprettholde mest mulig
øremerkede ordninger og dermed prioritere de øremerke­
de fremfor det som er basis i innholdet.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [12:10:24]: Jeg ber
ikke om statsrådens vurdering av rammene for 2004. Jeg
ber om hennes vurdering av rammene for 2005. For selv
etter Arbeiderpartiets forbedring av opplegget for 2004
må en jo forvente at en går inn i 2005 med et alvorlig
opparbeidet underskudd i kommunesektoren.
Regjeringens opplegg for 2005 er knapt nok til å dek­
ke utgiftsøkningen som følge av befolkningsendringene.
Det intervallet Regjeringen har presentert, gir rom for en
betydelig lavere overføring enn det befolkningsendrin­
gen medfører av økte utgifter.
Da er mitt spørsmål: Hvordan kan kommunalministe­
ren begrunne at Regjeringen legger fram et økonomisk
opplegg for kommunene som med visshet må føre til at
underskuddet i kommunesektoren må øke til dels betyde­
lig i 2005?
Statsråd Erna Solberg [12:11:35]: La meg bare få
legge til når det gjelder det forrige svaret, at målt i kroner
bruker vi altså mer penger i 2004 på skole enn det vi
noen gang tidligere har gjort.
Når det gjelder intervallet mellom 750 mill. kr og
1,5 milliarder kr, vil jeg si at klarer vi å holde frie inntek­
ter på 1,5 milliarder kr, som er ytterpunktet i intervallet,
vil vi klare å opprettholde det også i forhold til den de­
mografiske utviklingen. Klarer vi ikke å nå det målet, vil
vi altså ligge litt i underkant i forhold til den demografis­
ke utviklingen. Men da må kommunesektoren legge til
grunn at de må omstille seg for å finne frem til smartere
løsninger for å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud.
Og det er nok fortsatt rom for det, ikke minst når vi ser
hvor mange kommuner som fortsatt ikke vet hvordan
sammensetningen av utgiftene deres er, og hvor dårlig
oversikt de har over hvordan kostnadsøkningene er. Men
ambisjonen min er selvfølgelig at vi skal få rom til å nå
ytterpunktet av intervallet for kommunesektoren. Men
det er avhengig av hva vi ender opp med av andre pålegg,
og den økonomiske utviklingen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:12:55]: Budsjettavta­
len mellom Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Fremskrittspartiet om neste års kommuneproposisjon gir
et nøkternt, men ansvarlig opplegg som burde gi et for­
svarlig økonomisk handlingsrom samlet sett for norsk
kommunesektor i 2005.
Avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspar­
tiet sikrer en vekst i kommunesektorens samlede inntek­
ter på mellom 2 milliardar og 2,5 milliarder kr. Samtidig
får kommunesektoren en meget solid realvekst i de sam­
lede inntektene fra 2003/2004 på anslagsvis drøyt 7,5 mil­
liarder. Dessuten vil fortsatt lav prisvekst og lavt renteni­
vå være til kommunenes fordel også i 2005.
Veksten i kommunens realinntekter har vært stigende
i alle år. Inntektsøkningene har vært til dels meget store
over tid, men samtidig har også kommunenes utgifts­
vekst vært betydelig, som en følge av nye reformer, økt
oppgavemangfold og at stadig flere innbyggere benytter
de ulike kommunale tjenestene og velferdstilbudene.
De siste årene har imidlertid inntektsveksten vært la­
vere enn veksten i utgiftene, og kommunesektoren har
dermed gått med til dels betydelige underskudd. De
økende underskuddene i kommunesektoren vekker grunn
til bekymring, og effektive tiltak for å rette opp den øko­
nomiske ubalansen er påkrevd.
Mens Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet bare synes
å ha en eneste løsning på kommunenes økonomiske pro­
blemer, nemlig å overføre stadig mer penger fra staten til
kommunene, så har Fremskrittspartiet og regjeringsparti­
ene et mer nyansert syn på virkemiddelbruken for å rette
opp denne ubalansen.
De borgerlige partiene er langt mer positivt innstilt til
å bruke virkemidler som konkurranseutsetting og omstil­
ling for å fremme kvalitet og spare penger i kommune­
sektoren.
Kritikken fra sosialistpartiene mot det økonomiske
opplegget for kommunesektoren i avtalen mellom regje­
ringspartiene og Fremskrittspartiet, må oppfattes som
overdreven og ubegrunnet, for nok en gang får kommu­
nene en realvekst i sine inntekter.
Den største framtidige utfordringen for norsk kommu­
nesektor er ikke pengemangelen alene, men det å være
omstillingsvillig og endre på en gammeldags organisa­
sjons­ og driftsstruktur -- for på den måten å legge til rette
for en bedre ressursutnyttelse. Når både drift og tjeneste­

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004 3435
yting i kommunesektoren stort sett er organisert som et
offentlig monopol uten noen form for effektivitetsfrem­
mende konkurranse, er det svært nærliggende å anta at
driftskostnadene blir unødvendig høye og kvaliteten ikke
god nok.
Mangelen på konkurranse om å utføre de kommunale
oppgavene har ført til at mange norske kommuner aldri
har hatt noe virkelig stort press på seg med hensyn til å
organisere og utføre oppgavene på en billigere og bedre
måte, slik private bedrifter alltid har måttet gjøre. Mar­
ked og konkurranse er slett ikke verre å forholde seg til
for offentlig sektor enn det er for privat sektor. All kom­
munal drift og tjenesteyting burde vært underlagt en kon­
kurranselovgivning, slik det private næringsliv alltid har
vært. Selv om konkurranseutsetting i kommunal sektor
ikke er direkte forbudt, har kommunene i realiteten alli­
kevel en monopolstilling på velferdsområdet -- på grunn
av utstrakt lokalpolitisk motstand mot konkurranse.
Det kommer imidlertid stadig flere rapporter som ty­
der på at kommunene ikke er i stand til å utnytte ressur­
sene godt og effektivt nok, og at det er et stort økono­
misk innsparingspotensial i konkurranseutsetting. Allike­
vel brøler sosialistene ensidig om mer penger til kommu­
nesektoren, samtidig som man panisk vegrer seg mot
konkurranseutsetting. Ingen kommune som motsetter seg
konkurranseutsetting, burde ha lov til å klage. Man bør
vurdere å lovpålegge kommunene å konkurranseutsette
drift og tjenesteyting. Et pålegg for kommunene om å
drive aktiv konkurranseutsetting innenfor alle områder
der de i dag driver tjenesteyting i egen regi, ville ha skapt
et velferdsmarked der pris og kvalitet ville være mer i fo­
kus, til fordel for både brukere og skattebetalere.
Velferdskonsumentene må tilbys full valgfrihet
mellom kommunale og private aktører innen skole, helse
og eldreomsorg. Over tid vil konkurranseutsetting, valg­
frihet og tilbudsmangfold gi bedre og billigere tjenester
på alle disse viktige velferdsområdene, hvilket er helt
nødvendig dersom velferdskommunen skal opprettholde
bærekraft og legitimitet i framtiden.
Signe Øye (A) [12:18:19]: I kommuneproposisjonen
ser vi igjen et klart skille mellom den politikken som Ar­
beiderpartiet, SV og Senterpartiet fører, og den som høy­
residen, Høyre og Kristelig Folkeparti, går inn for -- godt
fulgt av Fremskrittspartiet.
Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til kom­
munene med 2--2,5 milliarder kr for neste år -- som i dag
får flertall fordi Fremskrittspartiet støtter det -- vil gi et
vesentlig dårligere tjenestetilbud og kutt i skole og eldre­
omsorg.
Arbeiderpartiet er uenig og mener en slik økning er
altfor liten, slik vi kjenner situasjonen ute i kommunene.
114 kommuner er satt under statlig tilsyn. Underskuddet
i sektoren er anslått til mer enn 13 milliarder kr. Vi vil gå
inn for en økning på mellom 3 og 4 milliarder kr i kom­
munesektorens frie inntekter for neste år. Arbeiderpartiet
mener at det er uakseptabelt at barn og eldre skal svi for
at Regjeringen prioriterer skattelettelser til de rikeste
framfor velferd og trygghet.
Det opplegget for 2005 som Bondevik II­regjeringen
presenterer for kommunene, er det dårligste den har lagt
fram. Neste år vil det bli en vekst på kun 1 pst. Det vil si
at den foreslåtte veksten i frie inntekter knapt nok dekker
de merutgiftene i 2005 som er knyttet til endringer i be­
folkningssammensetningen, bl.a. at vi får flere eldre.
Samtidig sier Regjeringen at den har som mål at kom­
munene skal få økt handlefrihet. Hvilken økt handlefrihet
vil kommunene få i 2005? Selvfølgelig ingen -- bortsett
fra handlefrihet til å legge ned nødvendige tilbud til inn­
byggerne og å si opp kommunalt ansatte. Det er den
handlefriheten flertallet -- regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet -- i dag sender ut til landets 434 kommuner
og 18 fylkeskommuner.
Stortinget vedtar i dag å sende enda flere kommunalt
ansatte ut i ledighet. En del av den økte arbeidsledigheten
er selvfølgelig en konsekvens av dårlig kommuneøkono­
mi. Det bekrefter også tall fra Aetat. Ved utgangen av
mai 2004 ble det registrert 36 pst. flere arbeidsledige in­
nen helse­, pleie­ og omsorgssektoren, sammenlignet
med situasjonen i januar 2003. Dette rammer ikke minst
distriktene, der det svært ofte ikke er andre jobber å få in­
nen akseptabel pendleravstand.
Det er merkelig at Kristelig Folkeparti kan være med
på en slik prioritering. Det synes også nesten alle Kriste­
lig Folkepartis ordførere og kommunepolitikere. For
inneværende år var det Arbeiderpartiet som reddet situa­
sjonen, ved å kreve mer til kommunene i budsjettet.
Kommunene fikk 2,2 milliarder kr mer enn det Regjerin­
gen la opp til. Mange politikere fra Kristelig Folkeparti
og fra Høyre jublet. Det er langt fra sikkert at det blir Ar­
beiderpartiet som blir den reddende engel nok en gang.
Nå er det inngått forlik med Fremskrittspartiet -- uten en
eneste krone i økning her i Stortinget. Det er ikke over­
raskende. Fremskrittspartiet har penger til kommunene
bare i revidert budsjett. Det er pussig -- for å si det mildt.
Regjeringen vil tilbakeføre deler av selskapsskatten til
kommunene. Igjen ser vi store og plutselige endringer
over natta som rammer svært mange kommuner negativt,
jf. det som skjedde for et år siden som gjaldt overføringer
til rus og psykiatri. Mange av de samme kommunene
kommer igjen negativt ut. Det motsatte skjer med dem
som skal få mer penger. Bergen ser ut til stadig å være
den utkårede i kampen om mer penger. Hvordan tenker
Regjeringen seg at de kommunene som kommer dårlig ut
gang på gang, skal takle en slik brå utfordring? Det kun­
ne statsråden kanskje fortelle disse kommunene.
Alle kommunene i Østfold tapte i fjor -- over
30 mill. kr ved omleggingen av kostnadsnøkkelen for rus
og psykiatri. Nå skal så å si de samme kommunene på
nytt rammes av omlegging av selskapsskatten. Østfold­
kommunene taper igjen 40 mill. kr. Dette er totalt uak­
septabelt.
Arbeiderpartiet avviser hele forslaget om tilbakefø­
ring av selskapsskatten nå. Vi mener at dette må ses i
sammenheng med hele finansieringssystemet for kom­
munesektoren og behandles av Inntektssystemutvalget,
som nå er midt i dette arbeidet, og skal legge fram sin
innstilling innen utgangen av 2005.

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
Trykt 7/7 2004
2004
3436
Med Arbeiderpartiets økte ramme på mellom 3 og
4 milliarder ville Østfold fått 133 mill. kr mer. Det ville
vært et godt og nødvendig bidrag.
Steinar Bastesen (Kp) [12:23:45]: Jeg skal prøve å
være kort. Jeg tar presidentens anmodning ved begynnel­
sen av møtet ad notam.
Det er ikke mulig på fem minutter å gå inn i detaljene
i en innstilling en ikke har vært med på å komitebehand­
le.
Gro Harlem Brundtland sa i sin tid at alt hang sammen
med alt. Det er Kystpartiet enig i. Et hovedproblem i
kommunene er fallende skatteinntekter og økende pen­
sjonsutgifter. Det er ikke et resultat av at det blir flere an­
satte, men det er et resultat av at Høyre­politikken funge­
rer.
Målet var å frigi arbeidsplasser. Mellom 20 000 og
30 000 arbeidsplasser for yrkesvalghemmede er nå fri­
gitt. Det er også frigitt mellom 17 000 og 20 000 indus­
triarbeidsplasser. Vi har nettopp behandlet skipsfartsmel­
dingen, og flere arbeidsplasser vil utvilsomt bli frigjort i
de maritime næringene. Kommunene frigjør arbeidsplas­
ser for administrativt ansatte, lærere og sykepleiere i
raskt tempo. Samlet gir dette betydelige skattetap for
kommunene. Hva har Kommunaldepartementet tenkt å
gjøre for å kompensere for dette skattetapet som de selv
har vært med på?
Når frigivelsen tar form av tvungen førtidspensjone­
ring, og når yrkesvalghemmede anmodes om å søke ufø­
retrygd, fører dette til en betydelig utgiftsøkning både for
pensjonskassene og for trygdebudsjettet.
Alle sammen ble rammet av streikene i sommer. Det
skulle vitne om at pensjoner er viktig. Ja, kanskje det er
viktig at vi får billig arbeidskraft fra østblokklandene.
Jeg tror at det var med på å utløse de streikene vi hadde i
sommer.
I tillegg viser tall fra jordbruksoppgjøret, jordbruks­
sektoren og fiskerisektoren at et betydelig antall årsverk
er frigjort i disse sektorene. Den frivillige kondemne­
ringsordningen i fiskerisektoren skulle tale om det. Salg
av melkekvoter fører til færre og færre bønder. Det betyr
tapte skatteinntekter. Dette er gode eksempler.
Regjeringen ønsker ny vekst, men hemmer veksten.
Næringsutviklingen i kommunene blir hemmet. Kom­
munene tvinges til å etablere bomringer, som i økende
grad trekker næringsaktiviteten ut av distriktskommu­
nene. Igjen er det bileierne som skal være statens mel­
keku.
Kystpartiet beklager at Regjeringens politikk lang­
somt kveler Kommune­Norges økonomi, og at den ikke
tar ansvar for dette gjennom overføringer som treffer de
kommunene som trenger det mest.
Kystpartiet ønsker å støtte alle forslag som vil bedre
kommunenes økonomi.
Presidenten: Presidenten savnet avslutningen om at
landet selges stykkevis og delt, men det kommer vel kan­
skje neste gang.
Steinar Bastesen (Kp) (på veg ned fra talerstolen):
Jeg skulle ha sagt det, men det får bli en annen gang!
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Kari Lise Holmberg (H) [12:28:03]: Dagens debatt
etterlater ingen tvil om at mange kommuner sliter økono­
misk. Det er da også riktig, som KS hevder, at den finan­
sielle situasjonen i kommunesektoren er svak, og at det
er behov for tiltak som kan bidra til å forbedre denne si­
tuasjonen. Det er derfor nødvendig at departementet og
KS viderefører positive konsultasjonsordninger for
sammen å vurdere hvordan en kan gjenopprette en balan­
se. Men det er like nødvendig at kommunene selv ser på
mulige endringer i egen organisasjon og eget aktivitets­
nivå. Kommunestrukturen er dessuten et helt klart ele­
ment i denne sammenheng. Dette har for øvrig kommu­
nalministeren lenge frontet på en aldeles utmerket måte,
og jeg er sikker på at det vil gi resultater framover.
Representanten Reidar Sandal kom i sitt innlegg med
harde utfall mot konkurranseutsetting og privatisering.
Ingen positive elementer ble trukket fram. Jeg synes det
er merkelig at Arbeiderpartiet aldri kan trekke fram de
gode eksemplene, at de aldri kan trekke fram de fornøyde
brukerne eller vise til at det faktisk er mange fornøyde
ansatte.
Sterke kommuner, med stor grad av handlefrihet, vil
være best i stand til å gi innbyggerne nødvendige tjenes­
ter. Da må rammefinansiering være hovedfinansierings­
modell for kommunesektoren. Antallet og omfanget av
øremerkede tilskudd bør derfor begrenses framover. Jeg
beklager at opposisjonen ikke vil være med på det. Jeg
beklager at opposisjonen ikke ønsker sterkere kommu­
ner, som bedre kan ivareta brukernes behov for de gode
tjenestene. I tillegg synes jeg det er merkelig at man ikke
ser fordelen av å slippe detaljstyrte statlige rapporte­
ringskrav og tilpasninger.
Jeg er fornøyd med budsjettavtalen med Fremskritts­
partiet. Den sørger for at vi tar grep i forhold til viktige
utfordringer på kommunesektoren. For kommunesekto­
ren som helhet vil det være positivt å tilbakeføre en andel
av selskapsskatten til kommunene. Dette vil styrke kom­
munenes incentiver til å drive næringsutvikling, og det
vil bedre sikre næringsetablering lokalt. Mange kommu­
ner taper imidlertid på den foreslåtte modellen, og det er
derfor positivt at ordningen nå får en bredere utredning,
slik at man best kan sikre et godt beslutningsgrunnlag når
saken kommer tilbake til Stortinget til høsten, for en kan
ikke se bort fra at denne omleggingen kommer i en perio­
de hvor kommunene er pålagt store utfordringer gjennom
endringer i inntektssystemet og omfattende reformer som
er vedtatt nettopp her i Stortinget.
Det kommer an på øynene som ser, sies det. Men når
jeg hører på deler av opposisjonen, særlig SV og Senter­
partiet, blir jeg slått av negativiteten. Jeg har lyst til å si
at jeg sterkt tar avstand fra all svartmalingen, for Norge
er verdens beste land å bo i.

Forhandlinger i Stortinget nr. 229
17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
S 2003--2004
2004 3437
Britt Hildeng (A) [12:31:37]: Regjering og storting
er full av velvilje og forståelse for Oslos spesielle sosiale
problemer og full av honnørord når Oslo omtales som
hovedstad. En snakker om hovedstaden som den økono­
miske motoren, som ansiktet utad. Men disse tilløpene til
festtaler som vi fra tid til annen opplever, forstummer når
de harde realitetene diskuteres. Når det er snakk om øko­
nomi og økonomisk fordeling kommunene imellom, er
den verbale forståelsen for Oslo forstummet.
Regjeringens forslag om å tilbakeføre deler av sel­
skapsskatten til kommunen er isolert sett en god ting for
Oslo. Men når tilbakeføringen ses i sammenheng med
inntektsutjevningen som foreslås, fører det til et tap for
Oslo på ca. 160 mill. kr. Da er det på sin plass å minne
Stortinget om historien om selskapsskatten og Oslo.
Da selskapsskatten ble statliggjort, fikk Oslo et ho­
vedstadstilskudd som delvis skulle kompensere for bort­
fallet av selskapsskatten. Hovedstadstilskuddet til tross
ble Oslos nettotap den gang 300 mill. kr. Ytterligere tap
av inntekter fikk vi da hovedstadstilskuddet senere falt
bort. Og nå, med det foreliggende forslag, vil Oslo tape
ytterligere 160 mill. kr.
Regjeringens forslag til kommuneøkonomi innebærer
en viss realvekst for kommunene. Oslo kommune får in­
gen andel av denne veksten.
Nå er Arbeiderpartiet de første til å minne om at Oslo
kommune ikke tar i bruk sitt eget inntektspotensial -- det
som ligger i eiendomsskatten. Men det kan ikke forsvare
at en systemmessig straffer landets hovedstad og landets
største kommune. Skal Oslo kunne løse sine oppgaver,
må det kommunale inntektssystemet være slik at det gjør
det mulig. Og jeg vil minne om de spesielle utfordringe­
ne Oslo har; det er en kommune med store forskjeller,
med mange under fattigdomsgrensen, kommunen har
den høyeste innvandrerandel i landet, og den er et sam­
lingssted for mennesker med rusproblemer og bostedslø­
se. Et rettferdig inntektssystem må ta høyde for dette.
Anita Apelthun Sæle (KrF) [12:35:10]: Når eg rei­
ser rundt om i landet, ser eg vekst og nybygging overalt;
Oslo vert pynta på rundt Stortinget, det å kjøra inn og ut
av Bergen er eit eventyr no i forhold til for ti år sidan
-- berre som nokre eksempel.
I eit av verdas rikaste land, med ein offentleg sektor
som nok fortonar seg som ein utopi for mange av verdas
nasjonar, har elendigheitsbeskrivinga også i denne debat­
ten nærmast vore total frå venstresida. Det vert litt uver­
keleg.
Likevel ser Kristeleg Folkeparti at mange kommunar
strevar. Fleire eldre -- og det kan jo verta fleire etter kvart --
og andre demografiske utfordringar og svikt i skatteinn­
tektene er eksempel på årsaker som gjer at økonomien er
strammare enn ein kunne ynskja. Så er lågare rente, min­
kande arbeidsløyse og eit næringsliv med ein gryande
optimisme moment som borgar for ei lysare framtid.
Men lat det vera klart: Kristeleg Folkeparti er stadig
på leiting etter moglegheiter for å styrkja kommuneøko­
nomien. Å berre vidareføra ein situasjon der underdek­
ning er erkjent, er sjølvsagt problematisk. Men Kristeleg
Folkeparti trur også at større fridom, forenkling, nedbyg­
ging av lovar og reglar -- kort sagt eit enklare Noreg --
kan gje betre løysingar og dermed betre økonomi i Kom­
mune­Noreg.
Kristeleg Folkeparti ser ikkje på kommuneproposisjo­
nen som optimal. Vi synest at det er lite kjekt at model­
len for selskapsskatt ikkje er vald. Det betyr usikkerheit
for kommunane med omsyn til kva dei kan rekna med til
neste år, og det undergrev mykje av føremålet med kom­
muneproposisjonen, nemleg at kommunane får ein meir
føreseieleg situasjon. Men vi får noko meir tid på oss. Og
når selskapsskatten og symmetrisk inntektsutjamning
skal fastsetjast til hausten, vil Kristeleg Folkeparti vera
svært merksam på resultatet for dei mange små distrikts­
kommunane som har tapt på fleire av endringane i inn­
tektssystemet. Det er viktig for oss at det ikkje er desse
som sit igjen med rekninga etter omlegginga av selskaps­
skatten.
Så vil eg til slutt leggja til at symmetrisk inntektsut­
jamning i alle høve er ei svært positiv, enkel og rettferdig
utjamning mellom rike og fattige kommunar. Det er ei
viktig endring, som fortener både større merksemd og til­
slutning i saka.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:37:54]: Senterpartiet er
opptatt av hvordan vi kan sikre våre barn og barnebarn
en god skole. Det er kommunene som har ansvaret for
skolens økonomi. Nå vet vi at mange kommuner sliter
økonomisk, og det fører også til kutt på skolebudsjetter.
Senere i dag skal vi debattere St.meld. nr. 30 for 2003­
2004, Kultur for læring. Meldingen tar for seg hele
grunnopplæringen og inneholder en rekke tiltak som vil
være med og gi en bedre skole. Men en forutsetning for
dette er at de økonomiske ressursene er til stede, slik at
man kan drive en god skole og sette i verk de tiltak som
bl.a. denne meldingen varsler.
Den politikken som Regjeringen varsler på skatt fram­
over, gir grunn til bekymring for om tiltakene og satsin­
gen på skole virkelig blir gjennomført. For hva er situa­
sjonen i skolen i dag? Jo, Econ Analyse slår i dette års
rapport om kommunale utdanningsbudsjetter fast følgen­
de:
«Nedgangen i ressursbruken for hver elev vil fort­
sette ...»
Det blir flere elever pr. lærer, mindre penger blir brukt
til nytt utstyr, og flere skoler blir lagt ned. Antall delings­
timer er blitt redusert drastisk, og dette vil fortsette, noe
som rammer de svake elevene.
Rapporten konkluderer med at tallet på lærertimer pr.
elev er redusert med 3 pst. i grunnskolen siden denne re­
gjeringen tiltrådte. I 289 kommuner blir det flere elever
pr. lærer, og i videregående er nedgangen i lærertettheten
fra 2002 og til i fjor på 4 pst. Det slås fast at denne utvik­
lingen kommer til å fortsette dersom det ikke gjøres noen
grep. Er det slik vi skaper en bedre skole?
Senterpartiet vil arbeide for en vesentlig bedring av
kommunenes økonomi. Vi har gjort vår prioritering. Det
er det mange som både har understreket og anklaget
Senterpartiet for i denne debatten. Vi har sagt at vi vil
229

17. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
2004
3438
satse på skole, og vi har fulgt opp våre løfter i valgkam­
pen til de mange foreldre og barn som ser at dette er vik­
tig.
Jeg tror ikke at alle partier her i denne sal kan si det
samme, at man har satset på skole.
Jeg synes det er viktig -- og jeg har lyst til å si det -- å
lytte til alle de signalene som kommer om store kutt på
utdanningsbudsjettene rundt om. Kommunepolitikerne
ønsker ikke å gjøre det, men de blir faktisk tvunget til
det, fordi kommunebudsjettene krever det.
Karin Andersen (SV) [12:41:05]: Symmetrisk inn­
tektsutjevning er mer rettferdig enn den inntektsutjevnin­
gen vi har i dag. Det er SV enig i. Men SV vil oppfordre
Regjeringen til i hvert fall å følge sin egen tankegang når
de har lagt fram en skattemelding der de for første gang i
historien også tør si at det skal betales skatt på aksjeut­
bytte. Når de rikeste må det, skjønte Regjeringen at de
måtte sukre den pillen litt og gi ut noen andre skattelet­
telser. Men når kommunesektoren skal få endret sine inn­
tekter vesentlig, blir det gjort samtidig som det skal
strammes inn, og da må Regjeringen erkjenne at det er
helt umulig for mange kommuner å akseptere dette, fordi
det skjer i en situasjon der de har altfor lite penger fra
før. Så hvis man ønsker å få gjennomført slike endringer,
må man gjøre det i en situasjon der det er balanse i øko­
nomien, og der det er mulig for kommunene å få det til.
Så sier representanten Holmberg fra Høyre at Norge
er verdens beste land å bo i. Ja, det er det for de aller fles­
te, og det blir bedre og bedre, særlig for dem som har al­
ler mest. Jeg vil spørre representanten Holmberg fra
Høyre -- det er et viktig verdispørsmål -- om det da er det
aller viktigste vi greier å prioritere. Høyre gjør det ikke.
SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjør det, fordi vi pri­
oriterer bl.a. skolen, der statsråd Solberg innrømmer at
det blir færre lærere, det blir større klasser, og samtidig
er statsråden helt klar over at det er elever i den norske
skolen som ikke engang lærer å lese og skrive. At svaret
da er at det skal være færre lærere, at det skal være større
klasser, og at det skal bli færre delingstimer, er det helt
umulig å forstå både for oss i SV og for alle lærere og for
alle foreldre jeg har snakket med. Det er umulig å forstå
at det skal være en riktig prioritering. Det er helt umulig
å forstå hvorfor skolen, der elevene skal lære det som er
viktig, som de skal greie seg med for framtida, skal hen­
ge etter når det gjelder teknologi, når det gjelder det å ha
mulighet til å komme ut i samfunnet og ha kontakt med
det, og når det gjelder det å kunne ha moderne, oppdatert
læremateriell til enhver tid. At det er framtidsrettet, er
umulig å forstå.
Så til at høyresiden mener at spesielt SV er opptatt av
å detaljstyre, og at man har mange statlige ordninger. Jeg
har bare lyst til å minne Regjeringen og flertallet om at
de i fjor innførte en ny momskompensasjonsordning. Vi
har fått henvendelser fra svært mange kommuner som
sier at de faktisk er nødt til å bruke årsverk -- byråkratiske
årsverk -- på denne nye ordningen. Fra SVs side er det
helt klart: Vi ville heller hatt en hjelpepleier eller en læ­
rer istedenfor en ny byråkrat som skal sitte og regne på
dette.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:44:25]: Jeg blir
litt forundret, men ikke overrasket, når Arbeiderpartiet
og SV er uenig i markedstenkningen i kommunesekto­
ren. De mener at utviklingen i kommunene skal være po­
litisk styrt, og det kan man til dels være enig i, men den
skal være politisk styrt på markedets, dvs. innbyggernes,
vilkår og premisser. Forskning viser at trenden både i
Norge og i andre land er at vi går over til mer markeds­
tenkning, og at befolkningen vil kunne velge hvilket til­
bud de vil ha, og hvordan de vil ha disse tilbudene. Dette
verken kan eller bør politikerne styre. Innbyggerne må ha
frihet til å velge.
Karin Andersen nevnte i sitt innlegg barnehageforli­
ket og at det nå legges opp til at det blir plass til alle i
barnehagen, dvs. alle som vil. Nå blir det vel slik en gang
at alle skal få plass i en barnehage, forhåpentligvis ikke i
den samme. De aller fleste kommuner har flere barneha­
ger, både kommunale og private, dvs. at foreldrene kan
få velge. Det samme mener Fremskrittspartiet bør gjelde
på flere områder, bl.a. innen omsorgssektoren og skolen.
Det kan skje når pengene følger brukeren og det blir kon­
kurranse, slik at kvaliteten på tjenestene blir bedre og de
som tilbyr tjenester, må konkurrere om brukere og inn­
byggere.
Markedet, dvs. innbyggerne, skal styre utviklingen i
kommunene, ikke politikerne. Det er beklagelig at sosia­
listene vil ha et liksom­demokrati, med slagordet: Velg
oss, og vi skal styre dere.
Sigbjørn Molvik (SV) [12:46:28]: Sosialkomiteen
behandlet tidligere i vår St.meld. nr. 45 for 2002­2003,
Betre kvalitet i dei kommunale pleie­ og omsorgstenest­
ene. Også her er anbud og konkurranseutsetting et sen­
tralt virkemiddel fra Regjeringas side.
Men så er spørsmålet om dette er et virkemiddel som
gir god effekt, både når det gjelder kostnader og kvalitet.
Det sier stortingsmeldinga en del om. Når det gjelder
kostnadene, sier Regjeringa sjøl i stortingsmeldinga føl­
gende:
«Det er er derfor vanskeleg å seie noko eksakt om
potensialet for kostnadsreduksjonar i kommunesekto­
ren på generelt grunnlag.»
Det heter videre, i forbindelse med at Asplan har gjort
en undersøkelse i Trondheim:
«Undersøkinga viser ingen vesentleg kostnadsredu­
serande effekt av konkurranseutsetjinga.»
Det som da videre sies, er:
«Når det gjeld bruk av anbodskonkurransar indike­
rer dei fleste studier at dette har størst effekt på kostna­
dene på kort sikt.»
Det er altså slik at når man konkurranseutsetter en tje­
neste, vil de som vil inn i dette markedet og vinne an­
budskonkurransen, legge inn en lav pris, og disse kostna­
dene stiger etter hvert. Da er det altså slik at konkurran­
seutsetting i seg selv legger til rette for at de som jobber i

17. juni -- Forslag fra repr. Sandberg, oversendt fra Odelstinget, om at bosetting
av flyktninger og asylsøkere vurderes i sammenheng
2004 3439
denne sektoren, de skal løpe enda fortere og gjøre arbei­
det på enda kortere tid.
Hva så med kvaliteten? Econ har oppsummert erfarin­
ger både fra Sverige og fra Norge om dette. De konklu­
derer med:
«ECON sine analysar viser ikkje signifikante funn i
høve til endringar i «objektiv» målbar eller brukarde­
finert kvalitet.»
Oppsummert blir det altså slik at det vi har av erfarin­
ger og seriøse undersøkelser, gir lite grunnlag for å si at
kostnadene eller kvaliteten påvirkes i noen positiv ret­
ning gjennom anbudsutsetting og konkurranseutsetting.
Til tross for dette vil regjeringspartiene og Fremskritts­
partiet likevel legge til rette for mer konkurranseutsetting
og anbud i kommunene. Dette kan, på bakgrunn av det
jeg har sagt, kun ha én begrunnelse: den ideologiske.
Regjeringa sier også i St.meld. nr. 45:
«Trugsmålet om sjølv å bli utsett for konkurranse
fungerer som eit incentiv til å drive verksemda meir ef­
fektivt.»
Javel, det er altså truslene som skal gjøre tjenestene
bedre, og ikke samarbeid med den ansatte.
Per Sandberg (FrP) [12:49:39]: Mye av debatten
har dreid seg om konkurranseutsetting og privatisering.
Siste taler var inne på dette med ideologi. Jeg må få lov
til å si at for Fremskrittspartiets del har vi ikke noe prin­
sipp om at alt skal privatiseres. Det er ikke noe ønske fra
vår side at vi skal privatisere alt, det er ikke det som er
målet. For oss er målet at de som har behov for tjenester,
i større grad skal få lov til å bestemme kvaliteten på de
tjenestene de får. Det er ikke slik at fordi om vi bruker et
anbudsprinsipp og får større konkurranse inn i bildet, så
slippes det løs i forhold til at folk skal løpe raskere, og at
det skal bli større press på arbeidsplassen. Det er det fort­
satt myndighetene som skal regulere.
Jeg synes det er litt trist at det, når en snakker om kon­
kurranse og tjenestetilbud, skal være så svart/hvitt. Kon­
kurranse fungerer på mange andre områder, og da tror
jeg også det kan fungere på dette feltet.
Jeg vil bare kort kommentere forslagene nr. 16, 17 og
18, fra Fremskrittspartiet. Når det gjelder forslag nr. 16,
er det et nesten likelydende forslag fra Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet i innstillingen, altså forslag til vedtak
V. Den eneste forskjellen er at vi mener at hvis det skal
legges fram noe forslag til den type plan, må det være
grundighet som ligger til grunn. Da må vi bruke noe mer
tid, og jeg tror ikke at sånne drøftinger vil føre til noe re­
sultat hvis vi skal få dette i budsjettet for 2005. Derfor
foreslår vi her at Regjeringen kan legge fram et forslag i
kommuneproposisjonen for 2006.
Når det gjelder forslag nr. 17, er det bare en presise­
ring av det forliket vi har inngått med regjeringspartiene
om at Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 følger opp
avtalen mellom Sosialdepartementet og vertskommune­
ne i 2005. Det er en presisering, det kan kanskje være litt
uklart, det som står i merknadene og i avtalen, men fra
Fremskrittspartiets side er det veldig viktig at vi følger
opp den avtalen.
Jeg vil beklage at forslag nr. 18 er litt uklart. Det
Fremskrittspartiet mener med det, er å inkludere 14­kom­
munegruppa i kompensasjonsordningen vedrørende ar­
beidsgiveravgift. Vi mener at den saken ikke er helt av­
klart ennå, og at Regjeringen bør vurdere hvorvidt disse
14 kommunene også skal inkluderes i den kompensa­
sjonsordningen som resten av Kommune­Norge deltar i.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:52:51]: Eg vil
kommentera to forhold. Det eine er delvis tilbakeføring
av selskapsskatten. Når Regjeringa her legg fram ein mo­
dell der sju kommunar, frå Sør­Trøndelag og nordover,
ser ut til å få meir midlar, der f.eks. seks av 21 kommu­
nar i Rogaland ser ut til å få meir midlar, dei resterande
får mindre, er det ein modell som Senterpartiet ikkje kan
akseptera. Vi har òg øyre i forhold til synspunkt som
kjem inn. Eg vil minna om at både KS og LVK meiner
ein bør sjå på ei slik omlegging i samband med det arbei­
det som går føre seg om inntektssystemet.
Det er no skapt utryggleik frå fleirtalet om korleis si­
tuasjonen blir til hausten. Det var ein liknande utryggleik
på dette tidspunktet i fjor. Då gjaldt det rus og psykiatri.
Då kom Regjeringa tilbake i ei eiga sak, men det var jo
ikkje endra eit komma i fordelinga i forhold til det som
låg i kommuneproposisjonen. Eg håper at Framstegspar­
tiet her har gardert seg noko betre enn i fjor.
Så har det vore diverse skuldingar når det gjeld svart­
måling. Eg synest det blir like gale anten vi foretek svart­
måling eller skjønnmåling av situasjonen i Kommune­
Noreg. Vår tilnærming er realisme. Det er sagt både frå
Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet at vi ynskjer forenk­
ling. Vi ynskjer modernisering og effektivisering, men vi
ynskjer at dei tilsette skal vera med på dette. Senterpar­
tiet meiner at den beste ressursen kommunane har, er for­
nøgde og kvalifiserte tilsette. Då når ein lengst når det
gjeld modernisering, og i tillegg er det behov for samsvar
mellom oppgåver og midlar og behov for ein plan for å
retta opp økonomien.
Dei to siste innspela har komme det siste døgnet. By­
styret i Lillesand har gjort vedtak om å protestera på kom­
muneøkonomien overfor både regjering og storting. Høg­
re­ordføraren skal ha møte med statsråden om akkurat
dette. Det andre innspelet er frå utdanningsdirektøren i
Rogaland, som finn grunn til å melda frå når det gjeld for­
fallet i skulen. Det er ikkje svartmåling å vera realistisk i
forhold til framtida. Det gjeld det viktigaste vi har i dette
landet. Det gjeld å sikra ein god skule for barna våre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3484 )
S a k n r . 3
Forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 10. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 83):
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak for
Stortinget, hvor bosetting av flyktninger og asylsøkere
vurderes i sammenheng.»

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004
3440
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3487)
S a k n r . 4
Forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 10. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen å utrede konsekvensene
av å oppheve utlendingsloven § 12 om bosettingstillatel­
se.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3487)
S a k n r . 5
Forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holmås på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004 (jf. Innst. O.
nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen iverksette en fast ord­
ning hvor en frivillig organisasjon har ansvar for infor­
masjon og tilbud om individuelle samtaler med asylsøke­
re etter ankomst.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3487)
S a k n r . 6
Forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holmås på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004 (jf. Innst. O.
nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen i tillegg opprettholde
dagens ordning med tre timer fritt rettsråd i første instans
behandling, men med en differensiering slik at de antatt
grunnløse saker gis to timer fritt rettsråd. Advokat tildeles
lokalt ved ankomst til mottak.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3488)
S a k n r . 7
Forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holmås på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004 (jf. Innst. O.
nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak som gir
personer med definerte Dublin II­saker 3 timer fritt retts­
råd ved klagebehandling av søknad.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3488)
S a k n r . 8
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen snarest utrede og endre
regelverket slik at det er et vilkår for familiegjenforening
til Norge at kvinnen er sikret lik rett til skilsmisse i ekte­
skapskontrakten.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3488)
S a k n r . 9
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 93):
«Stortinget opphever anmodningsvedtak nr. 612 av
19. juni 2003.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3488)
S a k n r . 1 0
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen om å utrede hvorvidt
domstolene, og ikke Utlendingsdirektoratet, skal fatte
vedtak om utvisning i de saker hvor brudd på straffeloven
krever en rettskraftig avgjørelse i form av endelig dom
ved domstolene.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3488)
S a k n r . 1 1
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen om å sette av økte res­
surser knyttet til tilbudet om individuell veiledning rela­
tert til saker som kan inkludere kjønnsrelatert forfølgel­
se.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3488)
Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 12 og 13 be­
handles under ett.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1 2
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om kultur for læring (Innst. S. nr. 268 (2003­2004),
jf. St.meld. nr. 30 (2003­2004))

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004 3441
S a k n r . 1 3
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om forslag fra stortingsrepresentantene Rolf Rei­
kvam, Øystein Djupedal og Lena Jensen om å innføre tek­
nologi som obligatorisk emne i grunnskolen (Innst. S. nr.
259 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:81 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter,
Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti
15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Kystpartiet 5 minut­
ter. I tillegg får representanten Jan Simonsen en taletid på
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått av de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Elsa Skarbøvik (KrF) [13:00:03] (ordfører for sak
nr. 12): Det er en spennende innstilling vi har til behand­
ling i dag. Oppfølgingen av skolemeldingen «Kultur for
læring» har utløst mange debatter i hele Skole­Norge.
Jeg vil takke komiteen for konstruktive bidrag og for de
utfordringer jeg har fått som saksordfører. Det har vært
både givende og krevende, og jeg er glad for å kunne si
at vi legger fram en innstilling som viser at vi står
sammen om skolens mål: Å gi barn og unge allmenndan­
nelse, personlig utvikling, kunnskap og ferdigheter.
Komiteen understreker skolens rolle som kultur­ og
verdibærer, og at lærerne er skolens viktigste ressurs.
Derfor står vi sammen om å legge til rette for et historisk
kompetanseløft som er av sentral betydning for utviklin­
gen av en bedre skole. Større lokal frihet til skolene må
følges opp, bl.a. ved at inntil 25 pst. av timene i et fag
kan disponeres lokalt. Vi vil styrke rådgivningen, utvikle
foreldresamarbeidet, ha flere timer på barnetrinnet, for­
nye ungdomstrinnet, opprettholde retten til spesialunder­
visning og forbedre tilpasset opplæring for alle. De
grunnleggende ferdigheter skal integreres i de nye lære­
planene for alle fag. Det finnes også en del mindretalls­
forslag i innstillingen, som jeg regner med at de enkelte
partier kommenterer selv.
Jeg vil videre peke på at det er et flertall bak Regjerin­
gens skolereform på alle vesentlige punkter. I tillegg til
det som er nevnt, er det et flertall, av Fremskrittspartiet
og regjeringspartiene, for at det innføres opptakskrav til
lærerutdanningen, at strukturen i videregående opplæring
blir enklere, og at krav til studiekompetanse blir skjerpet.
Sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er vi
enige om å innføre obligatorisk 2. fremmedspråk på ung­
domstrinnet, og nasjonale prøver skal fortsatt være læ­
ringsstøttende og sikre tilpasset opplæring. Sammen med
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet er vi
enige om å innføre metodefrihet for skolene ved at «Bro­
en» avskaffes og vi innfører «Skoleplakaten/Læringspla­
katen» i stedet.
Ett av problemene i skolen er at mye er regulert på de­
taljnivå. Derfor vil vi i større grad enn tidligere vise læ­
rerne tillit og gi dem frihet til selv å velge organisering
og utforme undervisningsopplegg.
For Kristelig Folkeparti består skolens rolle av to like
viktige elementer: Den skal både danne og utdanne. De
er likeverdige og gjensidig avhengige av hverandre.
«Den viktigste fortellingen i den 10­årige grunn­
skolens pensum er fremdeles beretningen om den
barmhjertige samaritan», skrev Alfred Oftedal Tel­
haug i Aftenposten sist høst.
«Skolens oppgave er å utvikle elevene både som
borgere, som kulturmennesker og som medmennes­
ker.»
Han påpeker videre:
«Elevene kan ikke utvikle seg som selvstendige og
skapende mennesker uten det slitsomme arbeid med å
tilegne seg kunnskaper og ferdigheter».
«Ingen selvstendighet uten kunnskap, ingen kreati­
vitet uten viten.»
I skolemeldingen innføres fem grunnleggende ferdig­
heter som skal være gjennomgående i læreplanene for
alle fag på det enkelte fags premisser. Disse er lesing,
skriving, regning, digital kompetanse og det å uttrykke
seg muntlig. Skolen skal også utvikle elevene gjennom
arbeid med verdier, etikk og kultur. Lærings­ og ferdig­
hetsmål skal ikke gå på bekostning av oppdragerrollen.
Allmenndannelsen skal prege hele læreplanen og være
gjennomgående i opplæringen. Ferdigheter må ikke re­
dusere behovet for etisk, sosial og kulturell kompetanse.
Skolen skal bidra til at elevene får en helhetlig kompe­
tanse. Derfor er samspillet mellom skolens dannende og
utdannende rolle så viktig.
For å utvikle en god skole trenger vi mange og dykti­
ge lærere. Lærerne er skolens viktigste ressurs! Kristelig
Folkeparti er spesielt glad for at det nå skal gjennomføres
kompetanseløft for lærerne. I løpet av de neste årene skal
det brukes 2--3 milliarder kr på dette. Det er en god in­
vestering. Vi trenger motiverte og engasjerte lærere for å
skape en bedre skole. Utdanningsforskning viser at lære­
ren er avgjørende for elevenes læringsutbytte. Det er der­
for viktig for barns og unges utvikling og læring at vi har
gode og mange nok lærere i skolen. Lærerrollen er under
sterkt press for stadig å tilpasse seg og takle nye utford­
ringer. Derfor må vi ha en god lærerutdanning og bidra
til at læreryrket blir verdsatt og respektert.
Foreldre er engasjert i skolehverdagen. Det har be­
handlingen av stortingsmeldingen vist. Jeg har fått man­
ge henvendelser fra bekymrede foreldre som er opptatt
av skolen. Dette er bra, for foreldrene har stor betydning
for elevenes forhold til skolen. Samtidig vet vi at kvalite­
ten på foreldresamarbeidet er svært varierende fra skole

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004
3442
til skole. Ved flere skoler har samarbeidet blitt vitalisert
ved at skolene og foreldrene selv har etablert lokale are­
naer for samarbeid.
Kristelig Folkeparti ønsker å gi mulighet for nye ka­
naler for deltakelse. På den måten kan vi revitalisere for­
eldresamarbeidet i skolen. Lovbestemmelsen i opplæ­
ringsloven om skole­/hjemsamarbeid skal opprettholdes
for å understreke alle foreldres rett til samarbeid med
skolen.
Men det er et prinsipielt problem at medlemmene av
Foreldreutvalget for grunnskolen -- FUG -- er oppnevnt
av staten og ikke valgt direkte av foreldre. På den ene si­
den er FUG høringsinstans og rådgiver for departementet
på vegne av foreldre, på den annen side skal FUG gi råd
og informasjon til foreldrene. Derfor ønsker Kristelig
Folkeparti at skoleforeldre skal få sine egne valgte og
uavhengige talspersoner overfor myndighetene. Dette vil
gi foreldrene en reell innflytelse overfor barnas skole­
hverdag. En solid forankring nedenfra og kontakt med
grunnplanet er en forutsetning for et foreldreutvalg på
nasjonalt plan.
Hovedansvaret for barnas oppdragelse ligger hos for­
eldrene. Resultatet av skolens innsats vil være avhengig
av samspillet mellom hjem og skole. Kristelig Folkeparti
vil derfor styrke dette samspillet og stimulere til at foreld­
rene medvirker i skolens arbeid.
Opplæringen i norsk blir styrket. Vi har to sidestilte
skriftspråk i Norge. Kjennskap til og bruk av begge
skriftformene beriker vårt norske språk. Derfor viderefø­
res den skriftlige opplæringen i sidemål. Samtidig skal
det gjennomføres tiltak for å bedre opplæringen i ny­
norsk. Departementet vil opprette et nasjonalt senter for
nynorskopplæringen. Virksomheten etableres i tilknyt­
ning til Ivar Aasen­instituttet ved Høgskulen i Volda,
som skal lede arbeidet med å utvikle fagets innhold, ar­
beidsmåter og vurderingsformer, bidra til kompetanseut­
vikling og tilby skoler veiledning i arbeidet med motiva­
sjon for og læring av nynorsk. Jeg mener det ble et godt
forlik med Arbeiderpartiet om den modellen vi fant når
det gjelder norskeksamen.
Jeg er tilfreds med at det blir én skriftlig eksamen i
norsk i grunnskolen hvor elevene vil bli prøvd både i ho­
vedmål og sidemål, og at sidemålseksamen i videregåen­
de blir omgjort til trekkfag. Dessuten vil nasjonale prøver
inneholde oppgaver i begge målformer. Omfanget av
dette fastsettes etter nærmere vurdering og i samarbeid
med de aktuelle fagmiljøer.
Kristelig Folkeparti vil styrke rådgivningstjenesten.
En kvalitativt god utdannings­ og yrkesrådgivning kan
bidra til sikrere valg, mindre forsinkelser og bedre mulig­
heter for den enkelte elev til å realisere sine evner og an­
legg. Det sentrale i rådgiverrollen er spisskompetanse på
individuell veiledning og støtte til elever i deres valg. Det
er derfor nødvendig at det etableres flere etter­ og videre­
utdanningstilbud. Yrkes­ og utdanningsveiledning bør
også inngå i lærerutdanningen for å styrke kompetansen.
Nyere forskning viser at en betydelig prosentandel av
elevene i dagens skole sliter med til dels store psykiske
problemer, bl.a. som følge av det verdimessige presset de
lever under, samt mangelen på voksenkontakt. Kristelig
Folkeparti mener det er avgjørende å ta de unges proble­
mer på alvor. Det er derfor også viktig med en god sosi­
alpedagogisk rådgivningstjeneste.
Kristelig Folkeparti har tidligere framhevet og vil
igjen understreke at det er viktig med en fornyelse av
ungdomstrinnet. Stortingsmeldingen følger opp dette
med bl.a. å foreslå en bedre tilpasset opplæring, mer
praktisk innhold og større muligheter for fordypning
gjennom programforslag. Evalueringen av Reform 97
konkluderer med at det er særlig behov for endringer på
ungdomstrinnet. Derfor trengs det innsats for å øke kunn­
skapsnivået og dermed også kunne gjøre mer med læ­
ringsmiljøet. Forskningen og den pedagogiske utviklin­
gen i forhold til ungdomstrinnet må derfor styrkes.
Når inntil 25 pst. av timetallet kan brukes til lokal til­
rettelegging, gir det skolene store muligheter for å virke­
liggjøre bedre tilpasset opplæring. Gjennom Regjerin­
gens strategi for entreprenørskap i opplæringen skal det
stimuleres til økt antall ungdomsbedrifter. Dette knytter
skolen til arbeidslivet og bidrar til variert og praktisk
opplæring. Målsettingen om å fornye ungdomstrinnet må
også bli vektlagt når det gjelder kompetansehevingen av
lærere i ungdomstrinnet.
Når det gjelder videregående opplæring, er det viktig
å fjerne strukturelle hindringer som gjør at elever ikke
gjennomfører opplæringen. Vi gjør derfor noen justerin­
ger i Regjeringens opplegg, slik at det nå vil bli ni yrkes­
faglige utdanningsprogram og tre studiespesialiserende.
Jeg vil så nevne en inkurie. På side 36 første spalte i
innstillingen skal det tas bort tre ord, nemlig: «medier,
kommunikasjon og», slik at det blir stående «en reell for­
dypning i formgivningsfag».
Medier og kommunikasjon opprettholdes som et eget
utdanningsprogram, slik at design og håndverk blir stå­
ende sammen. Naturforvaltning flyttes til naturbruk i det
yrkesfaglige program, og et av de fire programområdene
vil da hete samfunnsfag og økonomi. Formgivningsfag
skal ha 1 309 årstimer, og etikk skal innføres i fagplan­
ene også i de yrkesfaglige studieprogrammene.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Representanten Elsa Skarbøvik har ret­
tet opp en feil.
Det blir replikkordskifte.
Vidar Bjørnstad (A) [13:10:52]: En viktig sak for
Arbeiderpartiet har vært å utvide timetallet i grunnsko­
len, på barnetrinnet, slik at vi skal kunne få mer plass til
basisfag, fysisk aktivitet og leksehjelp.
Jeg registrerte i fjor at parlamentarisk leder i Kristelig
Folkeparti, Jon Lilletun, sa at dette var et sosialistisk luft­
slott. I budsjettavtalen for inneværende år fikk vi enighet
om at vi skulle utvide timetallet fra høsten av. Så kom
Regjeringen, med Kristelig Folkeparti, med forslag om å
utvide ytterligere fra neste år av. Det er vi veldig glad

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004 3443
for, men det er ennå for få timer i forhold til det oppleg­
get som Arbeiderpartiet og SV går inn for.
Betyr det at «den røde fare» er litt mindre, og at
Kristelig Folkeparti vil bidra til å realisere vårt «luft­
slott», eller, vil jeg heller si, vår visjon for grunnskolen
med et økt timetall? Og vil de være med på å ta et steg vi­
dere når vi har gjennomført det som nå får flertall her i
Stortinget i dag?
Elsa Skarbøvik (KrF) [13:12:18]: Jeg vet ikke riktig
om det er noen hensikt i å realisere et luftslott. Kristelig
Folkeparti har vært enig i de fem timene som kommer nå
til høsten, og at det utvides med ytterligere tre timer neste
år.
Deretter ønsker Kristelig Folkeparti å prioritere res­
sursene på en annen måte, nemlig ved å satse på lærerne.
Nå er det først og fremst lærernes kompetanseløft vi vil
prioritere. Det koster penger å utvide skoletimene, og
dessuten skal man ha lærere til å undervise i disse time­
ne. Det viser seg av undersøkelser at det er veldig avhen­
gig av læreren hvordan utbyttet av disse timene blir. Der­
for har vi nå prioritert kompetanseløft for lærerne og ikke
noen ytterligere utvidelse, foreløpig, på barnetrinnet.
Arne Sortevik (FrP) [13:13:28]: Saksordfører Skar­
bøvik fra Kristelig Folkeparti har snakket varmt for økt
handlingsrom til skolene. Det er et prinsipp som Frem­
skrittspartiet støtter opp om og slutter seg til. Det som er
viktig, er at det økte handlingsrommet ikke blir et rom
for sparing, men et rom for kvalitetsutvikling. Derfor er
vi noe undrende til at Kristelig Folkeparti ikke er opptatt
av å styrke tilsynet, slik at når vi på den ene siden øker
handlingsrommet og har tillit til at de handlende handler
fornuftig, også garderer oss i etterkant med styrket tilsyn,
slik vi ser det i mange andre europeiske land det er natur­
lig å sammenlikne seg med.
Så har representanten Skarbøvik fra Kristelig Folke­
parti snakket varmt om foreldreinnflytelsen. I forlengelse
av tilsynstanken, ser vi også fra land vi kan hente erfa­
ring fra, at man gir foreldrene en medinnflytelse også i
tilsynsrollen. Vil Kristelig Folkeparti være med på å styr­
ke tilsynet og også gi foreldrene medinnflytelse?
Elsa Skarbøvik (KrF) [13:14:49]: Jeg er helt enig
med representanten Sortevik i at det er viktig å få økt
handlingsrom. Det legger vi nå til rette for. Samtidig vil
man også styrke kvalitetsutviklingen. Derfor mener jeg
at vi er med på at dette blir bedre, bl.a. også gjennom de
nasjonale prøvene, og ved at utdanningsdirektørene føl­
ger dette godt opp, og det fungerer bra. Kristelig Folke­
parti er derfor fornøyd med det som det nå legges opp til,
at man kan følge opp hvordan utviklingen i skolen nå vil
ta til, og at foreldre skal få medvirkning i skolen. Det un­
derstreket jeg ganske sterkt ved at jeg nå ønsket en ny
modell nettopp for foreldreorganisering ved at den byg­
ges opp nedenifra. Foreldrene får derfor et representativt
organ, slik at de kan følge opp enda bedre og være repre­
sentanter for skole og foreldre.
Rolf Reikvam (SV) [13:16:07]: Elsa Skarbøvik sa at
lærerne vises tillit i innstillingen og meldingen, og at de
gis større lokal frihet. Jeg har vanskelig for å se hva det
innebærer. Jeg ser at 25 pst. av timetallet skal kunne dis­
poneres lokalt, men det er også lagt sterke føringer på det
i flertallsmerknadene. Vi skal opprettholde eksamen, vi
skal ha læreplaner på samme måten som tidligere, «Bro­
en» skal erstattes med «plakat», og den skal også være
forskrift. Vi skal ha tester som skal være obligatoriske,
og det blir flere obligatoriske fag innenfor stort sett det
samme timetallet. Hvor ligger den lokale friheten? Det er
veldig vanskelig å se hvor den ligger, og hva dette inne­
bærer av lokal frihet. Snarere tvert imot blir det en sentral
styring som gjør at den lokale friheten blir mindre enn
det den har vært tidligere, fordi vi vet at er det noe som
styrer aktiviteter nå, og som preger det som skjer i sko­
len, så er det sentrale tester. Og nå får vi ikke bare eksa­
men, men vi skal ha nye tester som alle skal underlegges.
Altså: Dette er ikke mer lokal frihet, snarere tvert imot.
Elsa Skarbøvik (KrF) [13:17:30]: Jeg mener at vi
legger opp til en større lokal frihet. De 25 pst. er ikke
noen bagatell, det er ikke noe bare. Det er faktisk 25 pst.
av hvert fags antall timer, og det kan jo gi store utslag
med hensyn til tilpasset opplæring for den enkelte elev.
Dessuten skal det fortsatt være læreplaner, men de skal
være på en annen måte, ved at det er klare mål som skal
stå der. Men måten å nå dette målet på er det full frihet
for den enkelte lærer å finne ut av. Det som er det store,
er å ta bort nettopp «Broen», der det stod veldig mye sty­
rende nettopp om hvordan man skulle nå det målet. Det
står ikke i den nye «skoleplakaten», slik at her er det
mindre sentralstyring, mens SV holder på «Broen» og vil
ha en klar metode. SV var med på å innføre nasjonale
prøver. Jeg kan ikke se at det er noen stor forskjell på
dette nå. Vi har stått sammen om dette i Stortinget tidli­
gere, og fører videre nettopp dette.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Vidar Bjørnstad (A) [13:18:59]: En god grunnut­
danning er inngangen til en fullverdig deltakelse i sam­
funnet. En god utdanning legger grunnlaget for personlig
vekst og et liv i aktivt virke i fellesskap med andre. Den
offentlige skolen er den viktigste felles møteplassen vi
har i vårt samfunn. Å sikre lik rett til utdannelse og å ska­
pe en god skole der ulike barn kan møtes og utvikle seg
sammen med andre, har vært og er svært viktig for Ar­
beiderpartiet. Ingen barn er like, men alle har rett til å få
de samme mulighetene. Det er derfor viktig at skolen
ivaretar den enkeltes behov for læring og sikrer tilpasset
opplæring. Alle har ikke de samme forutsetningene for å
tilegne seg læring. Dette har i mange år vært et felles mål
i skolepolitikken. Men dessverre må vi konstatere at
grunnskolen ikke har maktet fullt ut å gi en likeverdig
opplæring til alle elever.
I evalueringen av L97 heter det bl.a. at skolen synes å
være best tilpasset for dem som er vanlige og gjennom­
snittlige. Evalueringen av Reform 97 viser riktignok at

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004
3444
det også skjer mye bra i grunnskolen. Skolen får generelt
god omtale av elever, lærere og foreldre, men evaluerin­
gen avdekker også at det dessverre er store forskjeller
mellom klasser, mellom skoler og ikke minst mellom
kommuner.
Det er bred politisk enighet om mange av de forslage­
ne som kommer fra Kvalitetsutvalgets innstilling, og som
nå er presentert i St.meld. nr. 30, Kultur for læring. Sam­
tidig avdekker behandlingen i kirke­, undervisnings­ og
forskningskomiteen at det fortsatt er politiske forskjeller
på utdanningsområdet. Men etter min oppfatning går
ikke hovedforskjellen mellom de ulike partiene på inn­
hold og kvalitet i skolen eller hva elevene skal lære, selv
om det her også er klare nyanser. Hovedmotsetningen
mellom høyre­ og venstresiden er knyttet til ressursinn­
sats og hvor mye av fellesskapets midler de vil avsette
for å sikre god kvalitet i grunnopplæringen. Kompromis­
set mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i en
sak tidligere her i dag om kommuneøkonomien lover
ikke bra når det gjelder å følge opp alle de gode intensjo­
nene vi legger til grunn her i dag.
Sist Arbeiderpartiet var i regjering, satte vi ned Kvali­
tetsutvalget. Hensikten var å øke kvaliteten på grunnut­
danningen. Stortingsmeldingen som statsråd Clemet pre­
senterte rett før påske, bygger i det store og hele på Kva­
litetsutvalgets innstilling. Jeg er fornøyd med at statsråd
Clemet har moderert seg i forhold til etter min oppfat­
ning en tidligere overdramatisering av svakhetene i den
norske offentlige skolen, og at hun nå slår fast at vi har et
godt utgangspunkt for å gjøre den norske skolen enda
bedre. Det har kanskje grunnlag i all den kunnskapen hun
nå har fått fram.
Jeg er tilfreds med at de grunnleggende målsettingene
i læreplanens generelle del videreføres, og videre med at
prinsippene i Reform 94 videreføres. Noen slutter seg til
reformer når de har fått virke en tid!
Arbeiderpartiet har sammen med SV og Senterpartiet
en annen innfallsvinkel til et helhetlig kompetansemål
for elevene. Grunnleggende ferdigheter er naturligvis
viktig, men vi mener, i likhet med Kvalitetsutvalget, at
sosial kompetanse og læringskompetanse bl.a. må inngå
som sentrale element.
Det har vært mye debatt om de nasjonale prøvene, og
jeg synes at innstillingen og fellesmerknaden mellom Ar­
beiderpartiet og regjeringspartiene er en bra videreføring
av hvordan en tenker seg de nasjonale prøvene.
Jeg har registrert at også statsråden har tatt innover seg
noe av kritikken og spørsmålene rundt form, offentliggjø­
ring, tidspunkt og at en også bør ha andre kriterier i for­
hold til kvalitet i skolen, som skal brukes som grunnlag for
å få en helhetlig kvalitetsvurdering. Med det grunnlaget og
det at Stortinget har sluttet seg til innføring av nasjonale
prøver, mener jeg at det lover godt framover.
Jeg vil også understreke det kompromisset som Ar­
beiderpartiet og regjeringspartiene har gått inn i når det
gjelder sidemålsopplæringen. Det er et veldig bra grunn­
lag for å sikre bredest mulig konsensus om oppfølgingen
av sidemålsopplæringen i skolen, som må styrkes. Jeg vil
da bare nevne at vi opprettholder eksamensordningene
både i grunnskolen og i den videregårende skole, selv om
det gjøres til trekkfag i den videregående skolen. Vi inn­
fører også prøving i sidemål i nasjonale prøver. Det vir­
ker litt underlig å stå sammen med Høyre om å innføre
prøving i sidemål, men det er i hvert fall innholdet i kom­
promisset. Det er et bra kompromiss, som jeg også tror er
tatt godt imot i målrørsla og sett på som et godt grunnlag
for mange muligheter.
Det er naturligvis beklagelig at regjeringspartiene
ikke går langt nok når det gjelder å utvide skoledagen. Vi
mener at en utvidet og fast tidsramme for skoledagen kan
styrke kvaliteten på grunnopplæringen. Arbeiderpartiet
foreslår derfor i sin innstilling å øke timetallet med totalt
tolv timer. Gjennom denne foreslåtte timetallsøkningen
er det mulig å realisere målet om leksehjelp, en styrking
av de sentrale fagene norsk, matte og engelsk og innfø­
ring av fysisk aktivitet hver dag.
Arbeiderpartiet mener at det er viktig at elevene, sær­
lig på de første trinnene, er sikret et helhetlig opplegg. I
denne sammenhengen synes vi også at skolefritidsord­
ningen naturlig hører hjemme. Den brukes av titusener.
Vi mener at SFO fortsatt bør være et frivillig tilbud til
dem som har behov for det. På tross av at ordningen er et
kommunalt ansvar, synes vi at det er beklagelig at det er
store forskjeller i tjenestetilbud og pris mellom de ulike
kommunene. Et flertall i komiteen har tidligere bedt de­
partementet om en plan for utviklingen av SFO, og vi sy­
nes det er synd at departementet ikke finner grunn til å
komme med en slik plan.
Arbeiderpartiet mener at små undervisningsgrupper
og gode lærere er avgjørende for å nå målet om mer til­
passet og bedre opplæring. Vi tror samtidig at det er vik­
tig at elevene tilhører en organisatorisk enhet, og at de
har en hovedlærer å forholde seg til. Dette er grunnen til
at vi støtter forslaget om basisgrupper som ligger i inn­
stillingen. Vi mener det er viktig at elevene er en del av
en sosial enhet som ikke er av for stor størrelse. Dette vil
gi elevene trygghet, samtidig som den ansvarlige kon­
taktlærer i større grad kan følge opp den enkelte elev og
hjem­skole­kontakten. I henhold til Kvalitetsutvalgets
innstilling mener Arbeiderpartiet at en slik gruppe bør
begrenses til 12--15 elever.
Vi registrerer ar regjeringspartiene ikke ønsker å støt­
te dette. Vi synes vel kanskje det er litt underlig på bak­
grunn av den utviklingen vi har sett i gruppestørrelser
etter at klassedelingstallet ble opphevet i fjor.
Arbeiderpartiet er skuffet over at Regjeringen vil byg­
ge nye barrierer mellom yrkesfag og studieforberedende
retninger, bl.a. gjennom å stille strengere krav til studie­
kompetanse. Det vitner etter min oppfatning om en litt
gammeldags holdning, der universitet og høyskoler bare
skal være forbeholdt en viss type studenter.
Arbeiderpartiet legger primært til grunn at alle som
har gjennomført videregående opplæring, bør være stu­
dieforberedt. Det er i denne sammenheng grunn til å min­
ne om at dette var også flertallets forslag i Kvalitetsutval­
get, bl.a. med følgende begrunnelse:
-- Grunnopplæringen er betydelig styrket gjennom sterk
vekt på basiskompetanse/ferdigheter.

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004 3445
-- Grunnopplæringen er utvidet i omfang, og den tilpas­
sede oppfølgingen av den enkelte skal forsterkes.
-- Et justert læreplanverk og fornyet struktur i videre­
gående opplæring gir økt fordypning og spesialise­
ring.
-- Det er en tendens både nasjonalt og internasjonalt at
grenser mellom utdanninger og utdanningsnivåer
bygges ned. For eksempel er realkompetanse etter
hvert et prinsipp som anvendes ved opptak til videre
studier.
-- Kvalitetsreformen medfører at studentene i høyere ut­
danning følges bedre opp, og at læringsmiljøet forster­
kes.
Flere prøveprosjekter har dessuten blitt gjennomført
med svært vellykket resultat. Det kvitteres også ut i anbe­
falingene fra departementet.
Et grunnleggende mål for utviklingen av videregåen­
de opplæring har siden 1970­tallet vært å skape mest mu­
lig likeverd mellom praktisk og teoretisk opplæring.
Denne utviklingen prøver Regjeringen å bryte. Det er
derfor en liten glede at til tross for det får ikke Regjerin­
gen full tilslutning til sitt mål om å sette et skarpt skille
mellom yrkesfag og studieforberedende retninger. Jeg vi­
ser da til de overføringene som komiteen har gjort i for­
hold til den enkelte når det gjelder yrkesfaglige studieret­
ninger.
Arbeiderpartiet er også glad for at en samlet komite
ønsker å tilbakeføre noen fag med generell studiekompe­
tanse til de yrkesfaglige studieprogrammene.
Et flertall går imot Regjeringens forslag om å svekke
foreldremedvirkningen, ved at et flertall ber departemen­
tet om å opprettholde samarbeidsutvalg, foreldreråd og
skoleutvalg. Et flertall av komiteen ønsker også å opp­
rettholde FUGs rolle, ansvarsområde og organisatoriske
tilknytning. Det er vi i Arbeiderpartiet svært glade for.
Foreldremedvirkning er nødvendig, og en må ikke stille
foreldrene i den posisjon at de først må kjempe for nye
strukturer, før de eventuelt kan ta del i sitt medansvar.
Det er viktig at vi satser og styrker fellesskolen, slik at
den ikke blir svekket som en fellesskapsarena. Det er en
kjensgjerning at foreldrenes utdanningsnivå fortsatt har
mye å si for elevenes prestasjoner. Skal vi derfor nå må­
let om tilpasset opplæring for alle, kan vi ikke godta at
allerede eksisterende klasseforskjeller i skolen blir for­
sterket gjennom grunnleggende endringer i skolen. Da er
det viktig at de endringene som her foreslås, fortløpende
blir evaluert, og at de følges opp med nok penger.
Presidenten: Presidenten vil spørre om det skulle tas
opp noe forslag.
Vidar Bjørnstad (A): Det skal gjøres. Jeg takker for
påminnelsen, og tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet i
innstillingen.
Presidenten: Representanten Vidar Bjørnstad har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Søren Fredrik Voie (H) [13:28:52]: Det er bred
enighet om lærerens betydning for skolemiljøet, for elev­
ens mulighet til å få faglig utbytte, for trivsel, for sosialt
klima i klassen og for skolen som helhet. Den gode lære­
ren er på mange måter gull verdt for skolen.
Derfor har Regjeringen foreslått -- og flertallet kom­
mer til å støtte det -- at det skal innføres opptakskrav til
lærerutdanningen. Det er Arbeiderpartiet imot. Ser ikke
Arbeiderpartiet den store betydning som læreren har for
en bedre skole? I tilfelle svaret på spørsmålet er ja, har
ikke da Arbeiderpartiet tenkt på et eneste tiltak for hva
som skal gjøres for å sikre rekruttering av de beste stu­
dentene til lærerutdanningen og for også å sikre at de blir
beholdt i skolesamfunnet?
Vidar Bjørnstad (A) [13:30:11]: Jeg er helt enig
med representanten Voie i at læreren er den viktigste per­
sonen i skolen når det gjelder opplæring. Vi støtter stort
sett alt som sies om kompetanseutvikling for lærere i
stortingsmeldingen, og også antydningen om at en vil
bruke 2--3 milliarder kr på å styrke kompetanseutvikling,
ikke bare for lærere, men for personell i skolesektoren.
Det gjenstår selvsagt å se om vi kan klare å løfte dette inn
i de enkelte års budsjetter, for vi vedtar jo ikke noe bud­
sjett her i dag. Det må bli oppfordringen tilbake til depar­
tementet, at vi imøteser en plan for bruk av de midlene.
Når det gjelder opptakskrav, hadde vi en full gjen­
nomgang av lærerutdanningen for halvannet års tid si­
den. Vi synes ikke det nå er noe grunnlag for å gå inn og
endre deler av dette. Vi mener at isolert å stille opptaks­
krav i dag vil ta fokuset vekk fra det som er det aller vik­
tigste, nemlig innholdet i den utdanningen lærerne får på
høyskolene.
Arne Sortevik (FrP) [13:31:31]: Representanten Vi­
dar Bjørnstad fra Arbeiderpartiet var mot slutten av sitt
innlegg innom foreldremedvirkning, og snakket varmt
for det. Fremskrittspartiet er glad for at Arbeiderpartiet
snakker varmt for foreldremedvirkning, for det finnes lite
om det i Arbeiderpartiets eget program. Med ett unntak
står det ingenting der. I unntaket sies det at man må
«sette elever, foreldre og lærere i stand til å delta i ar­
beidet med vurdering og kvalitetsutvikling av skole og
utdanning».
Samtidig sier Arbeiderpartiet at de er sterkt reserverte
overfor å gi foreldre informasjon om resultatene fra na­
sjonale prøver. Hvordan kan dette henge sammen?
Hvilken informasjon vil Arbeiderpartiet tillate at for­
eldre og foresatte får om skolens resultater? Og skal sko­
lens resultater måles mot noe? Skal de måles mot nasjo­
nale resultater, mot regionale resultater, mot fylkeskom­
munale resultater, mot lokale og kommunale resultater,
eller skal de ikke måles i det hele tatt? Er det kanskje det
som er svaret fra Arbeiderpartiet, at resultatene i skolen
helst ikke skal måles?
Vidar Bjørnstad (A) [13:32:55]: Hvis en skal få del
i Arbeiderpartiets synspunkter på foreldreansvaret og
foreldremedvirkningen i skolen, er det ikke bare å lese

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004
3446
partiprogrammet. Men det står faktisk i innstillingen her i
dag en utdypning av våre standpunkter, som vi i stor grad
også er enige med Fremskrittspartiet om.
Når det gjelder nasjonale prøver, har de to formål.
Det ene er å måle et nasjonalt snitt, og det kan en gjøre
ved å ta et statistisk utvalg. Men det aller viktigste for­
målet er at nasjonale prøver skal være læringsstøttende
for den enkelte skole, lærer og skoleeier. Det betyr at
man må følge opp Stortingets enstemmige oppfatning
om at man skal innføre obligatoriske prøver i flere års­
trinn.
Vi går ikke imot offentliggjøring, men vi sier at vur­
deringen av formen, hvordan og på hvilket nivå, vil vi
gjerne at departementet tar i samarbeid med foreldre­,
elev­ og lærerorganisasjoner. Det er faktisk den samme
ordningen som statsråden selv har gitt uttrykk for i et
brev til Utdanningsforbundet.
Rolf Reikvam (SV) [13:34:20]: SV står alene om et
forslag der vi ber Regjeringen vurdere å utrede og kom­
me med forslag til endringer i formålsparagrafen. Vi har i
dag en formålsparagraf som sier at skolen skal hjelpe for­
eldrene med å gi barna en kristen oppseding. I et pluralis­
tisk samfunn, der ulike tros­ og livssynssamfunn lever
side om side, er det klart at en slik paragraf kan vi ikke
ha.
Vi vet at Verdikommisjonen nedsatte en egen skole­
gruppe. Denne skolegruppen fremmet forslag om en ny
formålsparagraf. Det var et forslag som hadde bred til­
slutning, fra Den norske kirke og de fleste store tros­ og
livssynssamfunn her i landet. Etter min oppfatning burde
vi gripe denne anledningen, der det er bred enighet om å
gå inn og gjøre endringer i formålsparagrafen, nettopp
for å gi dette signalet til de ulike tros­ og livssynssam­
funn.
Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet være med på et slikt
forslag fra SV (presidenten klubber), når vi vet det er
bred tilslutning til dette fra tros­ og livssynssamfunn?
Presidenten: Det skal Vidar Bjørnstad få svare på.
Rolf Reikvam (SV): Det skal han nok.
Vidar Bjørnstad (A) [13:35:47]: Arbeiderpartiet
ønsker ikke å være med på noe stuntvedtak om et viktig
tema som gjelder formålsparagrafen. (Munterhet i salen)
Den har ligget til grunn siden den forrige runden, da det
ble bred enighet i diskusjonen om KRL­faget. Vi mener
at det er et grunnlag som fortsatt kan ligge der.
Jeg kan ikke huske at noen av de høringsinstansene
som har vært på døren til oss i forbindelse med stortings­
meldingen, mener at det er en diskusjon som det var noen
vits i å ta i denne sammenheng. Så vi ser ikke noe grunn­
lag for å ta opp igjen den diskusjonen, men synes at det
en kom fram til i 1996/1997, er et fornuftig standpunkt
som samler bredest mulig tilslutning.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Søren Fredrik Voie (H) [13:36:58]: Flertallet i ko­
miteen legger til grunn en klar prioritering av kunnskap
og faglige ferdigheter i skolen. Med økt frihet for skole­
eiere og skoleledere, kombinert med et historisk høyt
nivå på kompetanseheving av lærerne, legges det nå et
viktig grunnlag for at norsk skole skal kunne utvikle seg
fra det gjennomsnittlige og middelmådige til en skole
med resultater blant de beste. Vi gir et viktig bidrag for å
kunne skape verdens beste skole i Norge.
På mange måter representerer dette en revolusjon i
norsk grunnutdanning:
-- fra sentralstyring og sentraldirigering til lokal frihet
og lokalt handlingsrom
-- fra sentralt utarbeidede og detaljregulerte læreplaner
til klarere målbeskrivelser og resultatkrav
-- fra sentralt vedtatte arbeidsformer og ­metoder til stor
frihet for den enkelte skole til å velge metode, organi­
sering og arbeidsmåter
-- fra spesialundervisning for de få til tilrettelagt og indi­
viduelt tilpasset undervisning for alle elever
-- fra den sentraldirigerte skole til en skole med tillit til
den enkelte lærer, skole og skoleleder
I tillegg representerer Kultur for læring på mange må­
ter et oppgjør med flere tiårs feilslått enhetsskoletenking,
hvor middelmådigheten har fått råde på bekostning av
både teoretisk svake og teoretisk sterke elever.
Kunnskap, mangfold og likeverd er grunnpilarene i
vår nye skole. Til tross for at vi ligger på topp i Europa
med hensyn til ressursinnsats, har vi bare scoret middel­
mådig. I tillegg kommer det dystre faktum at opptil
20 pst. av elevene har forlatt grunnskolen uten å beher­
ske sitt eget morsmål. Stort bedre er heller ikke situasjo­
nen i matematikk. I en tid hvor kunnskap og kompetanse
skal være vårt viktigste konkurransefortrinn, kan det ikke
fortsette slik. Derfor legges det nå et klarere kunnskaps­
syn til grunn for undervisningen og arbeidet i skolen.
Grunnleggende ferdigheter må læres på en bedre måte.
Da først får alle elever like muligheter til å delta i utdan­
ningssamfunnet, arbeidslivet og i sosiale aktiviteter.
Gjennom et system med nasjonale prøver følges dette
opp, slik at både den enkelte elev, foreldre, skole og
skoleeier skal kunne vite hvordan utviklingen er i forhold
til læreplanenes mål og forventninger, og kunne sette inn
korrigerende tiltak.
Regjeringen får gjennomslag for forslagene i meldin­
gen på de aller fleste punkter. På noen punkter med veks­
lende flertall, men i hovedsak med tilslutning fra Frem­
skrittspartiet. Med hensyn til grunnskolen har jeg allere­
de nevnt prioriteringen av grunnleggende ferdigheter og
nasjonale prøver. I tillegg innføres 2. fremmedspråk som
obligatorisk på ungdomstrinnet. Gjennom en stadig mer
internasjonalisert og globalisert økonomi og i samhand­
ling med andre land er gode språkkunnskaper en viktig
konkurransefaktor for Norge som nasjon. I denne sam­
menheng er det grunn til å understreke at faget skal gis
en praktisk tilnærming, noe som stiller lærerne overfor
nye utfordringer og behov for kompetanseutvikling.
Gjennom systematisk vektlegging av grunnleggende
tallforståelse og regneferdighet i grunnskolen legges det

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004 3447
nå et godt grunnlag for økt interesse for faget matema­
tikk. Dette er på mange måter fundamentet for realfag­
studier og ingeniør­ og teknologistudier. Innenfor alle disse
områdene har søkningen de siste årene vært foruroligende
lav, med de negative konsekvenser dette får for både utdan­
ning og nærings­ og samfunnsliv som helhet. Selv om det
nødvendigvis må ta noen år før vi ser konkrete ringvirknin­
ger, vil denne prioriteringen gi positive resultater.
I videregående skole skjerpes kravene til generell stu­
diekompetanse, samtidig som yrkesfagene gis en mer
praktisk tilnærming med mer yrkespreget teori enn hva
som har vært tilfellet etter Reform 94. Dette er helt i tråd
med tilbakemeldinger om behov og ønsker fra elever, ar­
beidsgivere, høyskoler og universiteter.
Flertallet i komiteen støtter også Regjeringens forslag
om å innføre opptakskrav til lærerutdanningene. Lære­
rens betydning for læringsmiljøet i skolen og læringsut­
byttet for den enkelte elev, kan neppe overvurderes. Der­
for er det avgjørende at vi sikrer oss de beste søkerne til
lærerutdanningene, og at vi også klarer å beholde de bes­
te lærerne i skolen. Opptakskrav til lærerutdanningene er
et viktig element i en slik strategi.
Gjennom behandlingen av stortingsmeldingen er det
framkommet klare politiske skiller på flere punkter. Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, i flere sam­
menhenger med aktiv støtte fra Senterpartiet, er opptatt
av å beholde dagens skole med de resultater, eller heller
mangel på sådanne, som vi gjentatte ganger har fått do­
kumentert. Samtidig er de skeptiske både til eksamen,
nasjonale prøver og faglige krav. Det er hyggelig å kon­
statere at disse holdningene ikke lenger har tilslutning i
Stortinget, og at grunnutdanningen nå får en nødvendig
fornyelse og modernisering som blir meget godt mottatt
både i og utenfor skolen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vidar Bjørnstad (A) [13:42:15]: Statsråden skal
visstnok en gang ha uttalt til en avis at hun i politikken
ikke var så glad i retorikken, men heller hadde ønske om
å snakke om sak. Jeg synes den innfallsvinkelen er veldig
bra, og det er en oppfordring nå til representanten Voie
om ikke å overdrive retorikken.
Voies beskrivelse av skolen stemmer ikke i det hele
tatt med innledningen i stortingsmeldingen, der det sies
at vi har en god skole, som skal bli bedre. -- Og som om
formidling av kunnskap og ferdigheter er noe vi har fun­
net på nå! Tilpasset opplæring har også ligget der i man­
ge år.
Det kom et brev til meg i går fra en mor som sa: Jeg re­
gistrerer at Reform 97 har vært svært så mislykket. Det er
litt synd, for mitt barn startet første året Reform 97 var i
gang. Det var litt trist, men de signalene politikerne sender
ut, er viktige. Og det signalet vi skal sende ut, er at vi har
en god skole, som skal bli bedre. Det er bred enighet om å
rette opp en del av de svakhetene vi har fått på bordet.
Søren Fredrik Voie (H) [13:43:48]: Jeg er lite over­
rasket over at Arbeiderpartiet ikke synes å ha registrert
alle de forskningsrapportene og sammenlignbare studie­
ne vi har gjennomført og fått presentert, som viser at til
tross for relativt høy ressursinnsats i norsk skole preste­
rer vi bare middelmådig, sammenlignet med land det er
naturlig å sammenligne oss med. Det var mitt poeng.
I tillegg er jeg fullstendig klar over at vi har drevet
mye med tilpasset opplæring, eller såkalt spesialunder­
visning, men vi må også der være opptatt av hvilke resul­
tater vi oppnår av denne satsingen. Går representanten
for Arbeiderpartiet inn og ser på de forskningsoppdrag
og de resultater som er kommet av forskningen på det
området også, vil han være helt enig med meg i at vi har
et betydelig forbedringspotensial også når det gjelder til­
rettelagt opplæring, som vi nå prøver å få til.
Ellers er jeg til dels enig i at vi skal ikke overdrive re­
torikken. Men av og til kan det være betimelig, også i
Stortinget, å få fram de politiske skillelinjene.
Arne Sortevik (FrP) [13:45:06]: Jeg er faktisk helt
enig med representanten Voie fra Høyre i at det på en
dag som denne er viktig å peke på at vi nå får omlegging
av og oppgjør med en del feilslåtte systemer, rammer og
retningslinjer. Men det er jo noe som mangler, bl.a. opp­
gjør med et feilslått finansieringssystem.
Mitt spørsmål til Høyre blir da: Er det slik for Høyre
at det er viktigere at kommunestyrene disponerer, under
dekning av formuleringen «lokaldemokrati», enn å sikre
elevenes direkte ressurstildeling? Er det altså viktigere
for Høyre å bevare kommunestyrenes lommebøker enn å
sikre at pengene i større grad følger eleven?
Søren Fredrik Voie (H) [13:46:19]: Fra Høyres side
har vi ingen baktanker med å styrke lokaldemokratiet og
opprettholde kommunestyrene ved å la kommunestyre­
representantene få mest mulig penger til disposisjon som
de kan sjonglere med. Fra Høyres side ser vi ingen mot­
setning mellom det å ha et velfungerende lokaldemokrati
og det å ha en god skole -- snarere tvert imot. Noe av det
viktigste skolen skal bidra med utover faktakunnskap, er
å oppdra elevene til å kunne ta del i et samfunnsliv, i et
demokratisk styresett og i den beslutningsstruktur som vi
har bygd opp i dette landet. Til det kan de bl.a. bidra ved
å lære seg til å være med i lokaldemokratiet rundt om­
kring. Vi må ikke bli så opptatt av at vi på Stortinget til
enhver tid vet best hva som tjener lokalsamfunnet og
skolen, at vi skal ta alle beslutninger her.
Rolf Reikvam (SV) [13:47:42]: Det var et innlegg
fullstappet med slagord og retorikk, men innholdet var
det vanskelig å få tak i, og at dette skulle markere noen
skillelinjer i norsk politikk, klarer jeg rett og slett ikke å
få tak i. Vi skulle ha de beste elevene, vi skulle ha de bes­
te søkerne til lærerutdanningen, og vi skulle skape ver­
dens beste skole. Det var ikke grenser for hvor «best» vi
skulle være på alle områder. Men det sa ingenting om
hvor de politiske skillelinjene går, og hva slags skole vi
ønsker å utvikle.
På ett område kom Søren Fredrik Voie inn på et kon­
kret forslag, og det gjaldt lærerutdanningen. For å gjøre

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004
3448
lærerutdanningen bedre skal vi stille krav om karakterer
fra videregående skole. Man skal minst ha 3 eller 4, eller
hva det måtte være. Det var altså endringen i lærerutdan­
ningen.
Det ligger et konkret forslag fra Fremskrittspartiet og
også fra SV om å gjøre noe med lærerutdanningen, et
konkret forslag om å foreta endringer i selve utdannin­
gen. Det er jo den som skaper lærerne, som utvikler læ­
rerne. Hvorfor går ikke Høyre inn for slike forslag, iste­
denfor å bruke det retoriske om at vi skal skape verdens
beste lærere og verdens beste lærerutdanning?
Søren Fredrik Voie (H) [13:49:12]: Representanten
Reikvam har jo vært med på behandlingen av denne sa­
ken i kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen gjen­
nom relativt lang tid. Da regner jeg også med at han har
registrert de politiske skillelinjene og de ulike forslagene
som ligger i meldingen, uten at jeg trenger å gjenta dem
fra Stortingets talerstol.
Når det gjelder endringen av lærerutdanningen, er en
av årsakene til at vi ikke går inn på det nå, at vi for kort
tid siden vedtok en ny modell for lærerutdanning i Nor­
ge. Det er faktisk bare knappe to år siden. Med de syste­
mene vi nå har av frihetsgrader for både høyskolene og
universitetene, har de stor mulighet til på egenhånd å ut­
vikle lærerutdanningen både innholdsmessig og i tid,
hvis de selv i samhandling med partene bl.a. i arbeids­
livet finner at det er veien å gå. Vi er åpne for å diskutere
det også framover, gjerne sammen med SV, hvis de hol­
der fast på å prioritere lærere.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Arne Sortevik (FrP) [13:50:33]: Fremskrittspartiet
har mye på hjertet i denne saken. Vi får se hvor langt ti­
den bærer. La meg for sikkerhets skyld starte med å ta
opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. Vi har en
del forslag.
St. meld. nr. 30 er en viktig melding. Bak meldingen
ligger i første rekke NOU 2003:16, innstillingen fra det
såkalte Kvalitetsutvalget, oppnevnt av Stoltenberg­regje­
ringen, med tilleggsmandat om 2. fremmedspråk fra nå­
værende statsråd i nåværende regjering.
Utvalgets hovedmandat understreker kvalitet mange
ganger og i mange sammenhenger. På den måten er
grunnmuren i en ny nasjonal skolesatsing bygd på kvali­
tetsbegrepet. Det er Fremskrittspartiet godt fornøyd med.
For å omskrive et kjent uttrykk: Dette er ikke slutten på
enhetsskolen, det er heller ikke begynnelsen på slutten
for enhetsskolen, men det er avslutningen på en helt nød­
vendig begynnelse for å skifte retning og skifte fokus i
norsk skole.
I hovedsak gir Fremskrittspartiet sin tilslutning til ret­
ning og innhold i meldingen. Fremskrittspartiet vil gi Re­
gjeringen og statsråden ros for fremvist ambisjon, for
fremvist ønske om retning og for fremviste rammer for
struktur og innhold -- i hovedsak! Mye er Fremskrittspar­
tiet enig i og stiller seg bak. Fremskrittspartiet er på vik­
tige områder Regjeringens hovedpartner når meldingen
om fremtidens skole nå godkjennes i Stortinget. Det er
ikke unaturlig.
Når meldingen endrer skolepolitisk kurs fra enhets­
skole til kunnskapsskole, vises det samtidig frem et poli­
tisk skille mellom partier. På den ene siden er det partier
som vil gjennomføre grep for å sikre bedre læringsresul­
tater, som vil kraftig og tydelig fokusere på at skolen skal
være et sted å lære mer enn et sted å være. På den andre
siden er det partier som snakker med om kvalitet, men
som fortsatt beskytter og viderefører enhetsskolens tan­
kegods. Også elevene selv er opptatt av et slikt fokusskif­
te. Den siste brukerundersøkelsen blant elever i Oslo­
skolen viste at elevene selv mente de fikk for få utford­
ringer.
Meldingen har fått tittelen Kultur for læring. For
Fremskrittspartiet er det viktig at dette blir en kultur der
det er forståelse og aksept for at det er viktig og riktig å
arbeide flittig for å bli flink. Jeg laget noen feil på prøven
for ikke å bli kalt nerd, er et utsagn fra en elev i dagens
ungdomsskole som bærer tydelig melding om behovet
for en annen kultur for læring. Det handler selvfølgelig
ikke om at alle skal få beste karakter, men det handler om
å legge til rette for at de aller fleste elever arbeider for å
ta ut bedre læringsresultater enn de selv kanskje trodde
var mulig.
La meg kort understreke et annet viktig poeng. For
Fremskrittspartiet er det overhodet ikke tema å endre for­
målsparagrafen, og det kan jeg jo adressere spesielt til
SV. Der er plattformen kristen og moralsk oppdragelse.
Fremskrittspartiet registrerer at SV angriper formålspara­
grafen. Fremskrittspartiet er glad for at SV blir stående
alene på dette punktet. For SV er åpenbart det norske
mindre viktig, det fremmedlandske svært viktig.
Gjennom meldingen endres rammeverk og struktur,
ikke minst åpnes det for større handlingsrom for den en­
kelte skole. Frihet under ansvar er etter Fremskrittsparti­
ets syn et godt prinsipp, men større frihet gir også større
ansvar. Det skal jeg komme tilbake til.
I forhold til lokalt handlingsrom, til innføring av ba­
sisgrupper og til størrelser på basisgrupper, ønsker Frem­
skrittspartiet fortsatt en avklaring og en presisering av
begrepet «pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig».
Derfor legger Fremskrittspartiet frem forslag nr. 9 om at
Regjeringen skal legge frem en egen sak om ressurstilde­
ling og ressurssikring for den enkelte elev i grunnskole­
opplæringen. Vi er overrasket over at Arbeiderpartiet og
SV ikke støtter dette forslaget, dersom de virkelig er be­
kymret for at stort lokalt handlingsrom bare skal bli loka­
le sparepakker for kommunestyrer med anstrengt økono­
mi.
I forhold til økt handlingsrom og ønsket om kvalitet
og kvalitetsutvikling er det etter Fremskrittspartiets me­
ning viktig med måling. Fremskrittspartiet støtter bruk av
nasjonale prøver. Fremskrittspartiet ønsker full offentlig­
gjøring av resultater og mulighet for å sammenligne re­
sultater fra enkelte skoler.
Skoleeier, skoleledelse og lærere må forvente at det
blir stilt større krav til skolen fra foreldre og foresatte, fra
elever og fra nasjonale myndigheter. De må forvente at

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004 3449
skolens produkt kommer til å være mer i fokus og på en
annen måte, og at skolens produkt vil bli målt og sam­
menlignet med resultater fra andre skoler.
Hele komiteen vil beholde den generelle delen av læ­
replanen når det lages nye læreplaner. Fremskrittspartiet
vil likevel ha en sak tilbake til Stortinget om hovedprin­
sipper og hovedutforming av nye læreplaner.
De omfattende prinsipper og retningslinjer for opplæ­
ringen i grunnskolen som vi finner i dagens læreplan­
verk, vil også Fremskrittspartiet erstatte med en «læ­
ringsplakat», slik Regjeringen foreslår. Læringsplakaten
blir forpliktende for lærestedets planlegging og gjennom­
føring av opplæringen, og vurdering av både individ og
organisasjon. Den blir et verktøy for kompetanseutvik­
ling og for kvalitetsutvikling. Fremskrittspartiet er for­
nøyd med at vi har fått understreket foreldre og foresattes
medansvar i skolen på selve «Læringsplakaten».
Fremskrittspartiet sikrer flertall for at obligatorisk ma­
tematikk innføres på Vg2 på studieforberedende utdan­
ningsprogram i videregående skole. Fremskrittspartiet
støtter subsidiært Regjeringens forslag om å endre skrift­
lig avgangsprøve i grunnskolen, slik at elever bare prø­
ves i hovedmålet, og for elever i videregående skole end­
res obligatorisk eksamen i skriftlig sidemål til en trekk­
fagsordning. Som nest beste løsning i forhold til å fjerne
sidemål som obligatorisk fag er dette viktig og riktig.
Stor ble vår overraskelse over regjeringspartienes og
Arbeiderpartiets politiske synkronøvelse. Stor ble Frem­
skrittspartiets overraskelse over at Regjeringens egne
partier i Stortinget faktisk tar tre skritt tilbake i forhold til
egen regjerings egen fremrykning når det gjelder sidemå­
let. Etter vårt syn er forslaget om at både hovedmål og si­
demål skal være en del av den skriftlige norskeksamen i
grunnskolen, ødeleggende for norskfaget og for norskek­
samen. Dette blir et slags samnorsk, et språkpolitisk bak­
holdsangrep for å styrke sidemålets stilling på bekost­
ning av hovedmålet, og et språkpolitisk bakholdsangrep
som foreldre og elever bør avvise når de oppdager hva
som skjer. Fremskrittspartiet er imot dette. Her tror jeg
heller ikke siste ord er sagt.
Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om å
innføre praktisk rettet obligatorisk 2. fremmedspråk på
ungdomstrinnet.
Når jeg ser på klokken, ser jeg at jeg må hoppe litt vi­
dere, og da tror jeg at jeg skal avslutte med å snakke om
et annet punkt som er viktig for Fremskrittspartiet i mel­
dingen, nemlig samarbeidet hjem--skole.
Fremskrittspartiet er glad for at innholdet i meldin­
gen er blitt endret. Forslag knyttet til foreldreinnflytelse
og til rollen for Foreldreutvalget for grunnskolen var vi
lite fornøyd med. Vi opplever departementets forslag
som et angrep på foreldrenes rolle. Fremskrittspartiet er
derimot tilfreds med resultatet. Fremskrittspartiet sikrer
sammen med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet at
foreldreråd, samarbeidsutvalg og skoleutvalg opprett­
holdes. FUGs rolle, ansvarsområder, organisatorisk til­
knytning og plassering opprettholdes. FUG skal opp­
nevnes på en annen måte for å sikre solid foreldrefor­
ankring.
Også LUFS, Landslaget for Udelt og Fådelt Skole,
altså landslaget for nærmiljøskolen, blir fremhevet av
dette flertallet, og det blir understreket at statlig støtte må
sikres.
Jeg understreker at dette først og fremst gir sikring av
nåværende ordninger for foreldreinnflytelse i skolen.
Fremskrittspartiet vil gå videre. Fremskrittspartiet vil ut­
vide foreldreinnflytelsen, og fremmer igjen forslag om
lovfesting av driftsstyrer og lovfesting av ordningen med
klassekontakt, en ordning vi har hatt i mange år, men
som dessverre ennå ikke er lovfestet. Foreløpig står vi
alene her, men vi er trygge på at andre partier snart vil
komme etter. Fremskrittspartiet fremmer også forslag om
opprettelse av et selvstendig og frittstående skoleombud
for å gi foreldre og elever bedre rettssikkerhet.
I et annet innlegg vil jeg fokusere på en del forhold
som mangler i meldingen, og som mangler etter behand­
ling i innstillingen. Det gjelder bl.a. drøftelse av grunnut­
danningens lengde, altså ti versus ni år. Det gjelder fi­
nansieringssystemet, det å sikre at pengene faktisk følger
eleven helt frem til skolen og ikke drukner i slunkne
kommunekasser, samt en del andre forhold.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt
opp de forslag han selv refererer til.
Det blir replikkordskifte.
Rolf Reikvam (SV) [14:00:29]: La meg understreke
at jeg ville følt meg vesentlig mer bekvem ved å stå
sammen med representantene fra skolegruppen under
Verdikommisjonen -- som hadde representanter fra Den
norske kirke til de ulike tros­ og livssynssamfunn -- i vik­
tige verdisaker, viktige verdispørsmål, enn jeg ville følt
meg om jeg stod sammen med Fremskrittspartiet.
Det forslaget som vi har fremmet når det gjelder for­
målsparagrafen, er et konkret forslag. Vi har sagt at vi
skal ta utgangspunkt i det konkrete forslaget som denne
gruppen har kommet fram til. Det var enighet, det var en­
stemmighet i den gruppen som hadde representanter fra
Den norske kirke til ulike muslimske trossamfunn -- hvis
man tar ytterpunktene -- buddhister osv. Det er det vi har
fremmet forslag om. Å kalle dette et slags angrep på kris­
tendommen, som det ble gjort forsøk på her, synes jeg er
en grov overdrivelse. Så mitt spørsmål til Sortevik blir
da: Hvorfor ikke følge opp det forslaget som det var bred
enighet om i den gruppen som hadde representanter fra
Den norske kirke til ulike muslimske trossamfunn?
Arne Sortevik (FrP) [14:01:45]: Jeg gjentar at
Fremskrittspartiet ikke ser noen grunn til å endre for­
målsparagrafen for norsk skole. Og jeg gjentar at Frem­
skrittspartiet er vel tilfreds med at ingen andre partier enn
SV tar opp denne problemstillingen og vil endre formåls­
paragrafen. Jeg skal i mitt svar til representanten Rei­
kvam slutte med å sitere følgende fra merknaden til SV
om dette punkt i innstillingen
«... prøven på om Norge er et livssynsmessig pluralis­
tisk samfunn er om kristne om de bodde i et muslimsk
land, ville akseptere at den offentlige skolen i landet i

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004
3450
sin formålsparagraf sa at skolen skulle gi barna en
muslimsk oppdragelse.»
Det er ganske selvforklarende og ganske selvillustre­
rende. Det er en problemstilling vi tar avstand fra. Vi
som lever i Norge og bor i Norge og ønsker å være her,
vil ha en norsk skole tuftet på norske verdier og norsk
tradisjon.
Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:03:02]: Jeg vil vise til
en merknad fra Fremskrittspartiet på side 8. Der står det:
«Stor grad av inkludering der de svakeste elevene på­
virker både læringsarbeid, læringsholdning og læringsre­
sultater også for andre elevgrupper og enkeltelever har
gitt middelmådige og til dels svake læringsresultater.»
Påstanden er altså at de elevene representanten Sorte­
vik kaller svake elever, trekker andre elever ned. Mener
representanten Sortevik å skille ut dem han selv andre
steder i innstillingen kaller flittige og flinke, fra dem han
her kaller svake? Spørsmålet mitt er: Ønsker represen­
tanten Sortevik en skole for de spesielle, eller ønsker han
en skole som inkluderer alle? Jeg ville satt pris på om
han kunne sagt noe om hva slags elevsyn og læringssyn
som ligger til grunn for Fremskrittspartiets skolepolitikk.
Arne Sortevik (FrP) [14:04:18]: Fremskrittspartiet
mener at inkluderingen i norsk skole har gått for langt. Vi
mener det påvirker læringsresultatet. Vi mener også at
det er en av faktorene som medvirker til at norsk skole i
motsetning til en del andre lands skoler er hjemsøkt av
uro. Det er et uroproblem i den daglige undervisningen, i
klassesituasjonen, som ofte slår ut på den måten at en
klasse som hadde klart seg med én lærer, ofte må ha to.
Vi ønsker å gi alle elever et godt tilbud. Vi ønsker å sikre
alle elever den samme ressurstilgangen i bunnen. Det har
vi vært opptatt av å få frem i innstillingen og opptatt av å
sikre. Men vi tar også til orde for, i likhet med det statsrå­
den har gjort et par ganger, at vi må åpne for alternative
undervisningsformer, slik at alle kan få et tilbud de er
godt tjent med.
Trine Skei Grande (V) [14:05:38]: Fremskrittsparti­
et bruker å gi inntrykk av at det er de som tenker de nye
tankene her i salen. Når det gjelder skolepolitikk, er de
ganske gammeldagse. Venstre som liberalt parti snakker
om å slippe skolen fri, mens et liberalistisk parti som
Fremskrittsparti snakker om mer kontroll, mer tilsyn,
mer testing, mer karakterer, ja mer statlig styring ned til
minste detalj fra denne sal og ned til hver enkelt elev.
Det skal bli enda mer stat. Og det fremste pedagogiske
virkemiddelet synes å være redsel, som jeg mente vi kan­
skje hadde kommet ganske langt bort fra i norsk skole i
dag. Så spørsmålet mitt til Sortevik er om de ikke har
havnet i en veldig gammeldags tankegang når det gjelder
skole, og om det kanskje er på tide å tenke noen nye tan­
ker.
At man også fremmer et forslag om at IKT, som er et
virkemiddel i pedagogisk arbeid, skal være eget fag, vir­
ker for meg å være på samme nivå som at man skulle ha
innført bok som eget fag.
Arne Sortevik (FrP) [14:06:54]: Det er viktig med
bøker. Vi håper også at vi kan få rimeligere skolebøker
når vi fjerner monopolet.
Så til spørsmålet. Det er en beskrivelse som Frem­
skrittspartiet ikke kjenner seg igjen i. Jeg skal tilbake til
det jeg startet med her i dag. Vi er opptatt av at det skal
gis økt handlingsrom, men vi er opptatt av at det økte
handlingsrommet som man viser til, og som vi støtter,
også skal følges av en naturlig balanse i form av økt vekt
på tilsyn og økt innhold i tilsyn. Vel er det slik at vi har
hatt tilsyn en stund, men det er jo et tilsyn som for den alt
vesentlige del av skolen, nemlig den offentlige, ikke er å
finne på skolene, men hos skoleeier. Derimot blir de pri­
vate skolene grundig ført tilsyn med på den enkelte sko­
le.
Til slutt, om dette er gammeldags: For et par år siden
var altså Lorraine Monroe her og snakket om disiplin i
skolen. Hun var geniforklart, og vi syntes hun hadde
gode budskap.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Rolf Reikvam (SV) [14:08:21] (komiteens leder): Vi
kan ha ulik oppfatning av i hvilken grad de vedtakene vi
skal gjøre i dag, er en endring av grunnopplæringen eller
ikke. For min del er jeg ikke i tvil om at forslaget og fler­
tallsføringene innebærer endring av kurs når det gjelder
grunnopplæringen, og spesielt for videregående skole,
slik den er blitt utviklet helt tilbake fra 1974 med lov om
videregående opplæring, som i stor grad bygde på prin­
sippene som var utøvd på grunnlag av Steen­komiteens
innstilling. Når det gjelder grunnskolen, har vi hatt ulike
mønsterplaner, fra 1974, 1987 samt læreplanen i 1997. I
forhold til den utviklingen som er basert på disse planene
og dette lovverket, er dette en justering av kurs, det er
åpenbart.
Og det skulle forresten bare mangle. Vi har en regje­
ring der Høyre har statsråden og Høyre er det domineren­
de parti, så det skulle bare mangle at ikke de skulle nyttet
sjansen til å justere kursen. Høyres retorikk om at dette er
slutten på enhetsskolen, eller, som Søren Fredrik Voie sa,
en «revolusjon», er mildt sagt tøvete. Det som kjenneteg­
ner enhetsskolen, er bl.a. et felles læreplanverk, som om­
fatter hele landet, med en sterk sentral styring av vårt ut­
danningssystem -- og dette fortsetter. Læreplanen med
den generelle del skal opprettholdes, time­ og fagforde­
ling skal fortsette, men slik at skolene skal kunne omdis­
ponere inntil 25 pst. av timetallet. Eksamen fortsetter i
nesten samme grad som før -- en liten justering for norsk­
faget, sidemålsopplæringen. Det blir innført nye tester,
sentrale tester, det blir flere obligatoriske fag, elevenes
valg faller bort både i grunnskole og videregående skole
-- altså en sterkere sentral styring av vårt utdanningssys­
tem. Evaluerings­ og vurderingsformene fortsetter. Det
som bekymrer meg, er at jeg ikke kan se at noe av det
som flertallet vedtar i dag, vil dra i retning av større

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004 3451
mangfold, nye opplæringsformer eller utfordre lærerne
til å prøve nye organisasjonsformer.
Lærerutdanningen skal bli bedre ved at det skal stilles
krav om karakterer for å komme inn i lærerutdanningen
-- på denne måten skal den bli bedre. Selve lærerutdan­
ningen skal vi ikke gjøre noe med, men det skal stilles
krav om karakterer for at en skal komme inn. Man må jo
ha ganske mye fantasi for å tro at det skal gjøre noe med
lærerutdanningen.
La meg likevel understreke at jeg er glad for at den
generelle delen av læreplanen skal føres videre. Den har
et flott menneskesyn, og ikke minst tegner den et flott
bilde av eleven, som engasjert, nysgjerrig og ikke minst
motivert for læring.
Jeg er også enig i at vi trenger nye faglæreplaner, og
jeg tror at de kan bli bra dersom en klarer å bygge dem
opp etter de føringene som komiteen har prøvd å legge
inn. Vi har sagt at læreplanene skal ha mål om ferdighe­
ter, de skal ha mål om faktakunnskaper, men de skal også
ha mål som viser elevenes analytiske evner, og mål som
skal utvikle elevenes selvstendige refleksjon -- et mer
hierarkisk mål. Hvis vi klarer å bygge læreplaner etter
denne strukturen, tror jeg det blir lettere også å få til indi­
viduelt tilpasset opplæring. For oss som ikke er så veldig
opptatt av retoriske poenger, men som vil ha en sterk of­
fentlig skole, er dette viktig. For mange av oss er det vel­
ferdssamfunnets grunnmur vi egentlig snakker om. Det
som bekymrer oss, er at denne sentraliseringen, denne
sentraliserte skolen, lett vil ende opp med å svekke den
offentlige skolen i konkurranse med private skoler, og
det vil være en ulykke. Det er en sving i gal retning. Jeg
godtar at Høyre ikke var drivkraften bak Reform 94. De
var heller ikke motoren bak lov om videregående opplæ­
ring i 1974, og jeg velger å se disse endringene, disse jus­
teringene av kursen, som vil bli vedtatt i dag, som Høy­
res anledning til en liten revansj.
La meg bruke tre områder for å prøve å synliggjøre
skillelinjene i utdanningspolitikken. Linjene går mellom
Fremskrittspartiet og regjeringspartiene på den ene siden,
og Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet på den andre. Vi
som tilhører opposisjonen, er ikke enige om alt, men i de
mer grunnleggende spørsmålene har vi felles standpunkt
og felles føringer. For det første: kunnskapssynet, slik
det er synliggjort gjennom begrepet «basiskompetanse»,
som er en videreføring av det kunnskapssynet som ligger
i den generelle delen av læreplanen. Det var Søgnen­ut­
valget, eller Kvalitetsutvalget, som introduserte begrepet
«basiskompetanse». Basiskompetanse skal gjennomsyre
hele utdanningsløpet fra første klasse til siste året i
videregående skole. Det Regjeringen har gjort i forhold
til Kvalitetsutvalget, er å trekke ut biter av det som utval­
get foreslo, det som går på ferdigheter -- altså det gamle
tradisjonelle kunnskapssynet, som er ferdighetsbasert --
en skal mestre lesing, skriving osv. Det er vi enige om.
Kjære vene, alle er enige om det. Men i tillegg hadde
Søgnen­utvalget lagt inn også andre krav til basiskompe­
tanse, nemlig det som går på sosial kompetanse, og det
som går på læringskompetanse. I tillegg har vi foreslått
kulturkompetanse. På denne måten greier vi å tegne et
bredere kunnskapssyn, og der går det et skille mellom
opposisjonen og dem som utgjør flertallet.
Komiteen sier mye bra om dannelse, verdier, holdnin­
ger osv. Men når en skal konkretisere det ut i basiskom­
petanse, slik som Kvalitetsutvalget foreslo, faller en til­
bake igjen til de tradisjonelle ferdighetene, slik som Re­
gjeringen har foreslått.
For det andre: hvorledes fremme kvalitet? Regjerin­
gen er klar på at konkurranse, testing, skal være viktige
elementer i forbedring av kvaliteten.
Ideene er ikke nye. De er ikke norske engang. De er
hentet fra England på 1980­tallet, med Thatcher­regjerin­
gen, og praktisert i Australia og New Zealand. Så dette er
gammelt. Man prøver det ut også i Norge, med sentrale
tester.
Det er litt artig å minne om hva som har skjedd, spe­
sielt med Kristelig Folkeparti, i løpet av de siste fem åre­
ne. For fem år siden behandlet vi St.meld. nr. 28 for
1998­1999, Mot rikare mål, lagt fram av Jon Lilletun,
som var kirke­, utdannings­ og forskningsminister den
gangen, og han var medlem av en regjering som var ledet
av Bondevik, altså som i dag. De hadde en helt annen til­
nærming til dette med kvalitet og hvordan man skal for­
bedre kvaliteten. Det gikk på selvevaluering, brukermed­
virkning, brukerundersøkelser, tilsyn og dialog mellom
skoler og lokale, regionale og sentrale myndigheter. Alt
dette er prøvd ut, og det har fungert rimelig bra. Det er
prosesser som har kommet i gang rundt om på skolene.
Dette burde vi stimulere til og elske fram mer, i stedet for
å snu det opp­ned og si at nå er det konkurranse, nå er det
testing, nå skal vi prøves og veies og måles på en helt an­
nen måte. Dette er en utvikling i gal retning i forhold til
de siste fem årene -- Kristelig Folkeparti stod den gang
for et helt annet syn.
For det tredje går det et skille når det gjelder videre­
gående opplæring. Regjeringen sier klart og tydelig at vi
skal ha et klarere skille mellom yrkesutdanning og stu­
diespesialiserende utdanning. Vi skal bevege oss litt til­
bake igjen, til de gamle linjegymnasene og de gamle yr­
kesskolene. De sier det ikke slik, men vi skal ha et klare­
re skille, det skriver de klart og tydelig.
La meg også si at jeg er glad for at vi har klart å slå en
liten kile inn i dette systemet, gjennom at vi klarte å opp­
rettholde noen utdanningsprogrammer som skal kunne
føre fram til både yrkeskompetanse og studiekompetan­
se, jf. media og kommunikasjon og naturbruk.
For oss er det viktig at de to utdanningstradisjonene vi
har i landet -- den akademiske utdanningstradisjonen og
den utdanningstradisjonen vi har fra næringslivet, en ut­
danningstradisjon basert på at du lærer gjennom erfaring --
har smeltet sammen i en videregående skole som både
har gitt yrkesutdanning, altså gitt fagbrev, og gitt studie­
kompetanse.
Vi har et ulikt menneskesyn og et ulikt kunnskapssyn.
Dessuten skiller vi oss også i synet på hvem som skal
være studieforberedt. Vi er klare på at har man fullført
videregående skole, skal man i utgangspunktet være stu­
dieforeberedt, på den måten at høyere utdanning skal
være åpen. Vi ønsker ikke at alle som tar fagbrev, skal

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
Trykt 7/7 2004
2004
3452
begynne å studere, men vårt syn på mennesker er slik at
det skal være en veg åpen. Elevene skal ha muligheten
hvis de ønsker det, i stedet for at vi tvinger på dem nye
teoretiske fag før universitet og høgskoler skal åpnes for
dem. Og jeg er glad for at Arbeiderpartiet støtter oss i
dette og er enig i det kunnskapssynet.
Jeg beklager at det ikke har vært mulig å få gjennom­
ført det. Jeg er helt sikker på at vi ville fått en mye bedre
struktur på hele vår videregående skole hvis disse vegene
hadde vært åpne.
Jeg ser at tiden går. Jeg vil da ta opp de forslagene
som vi har, enten alene eller sammen med andre.
Presidenten: Da har representanten Rolf Reikvam tatt
opp de forslagene han har referert til.
For øvrig er det presidentens oppfatning at begrepet
«tøvete» om en medrepresentants uttalelser neppe kan
sies å være særlig parlamentarisk, og når representanten i
tillegg sier at det var «mildt sagt», gjør det jo ikke saken
noe bedre.
Det blir replikkordskifte.
Ottar Kaldhol (A) [14:18:59]: SV og Arbeidarparti­
et er einige om mykje når det gjeld å få betre kvalitet i
skulen, men under handsaminga av endring i opplærings­
lova og klassedelingstalet skilde vi lag, nettopp når det
gjaldt tilslutning til forslag om oppheving av klassede­
lingstalet. SV støtta dette forslaget under føresetnad av at
det ikkje vart brukt til sparetiltak for skulen. Arbeidar­
partiet gjekk imot forslaget, fordi vi frykta at det ville
verte brukt til sparetiltak.
Denne veka fikk vi vete at 150 skular er sette under
tilsyn fordi dei har for store undervisningsgrupper. Mei­
ner representanten Reikvam at dei føresetnadene partiet
la til grunn, at oppheving av klassedelingstalet ikkje skal
verte brukt til sparetiltak, framleis er til stades?
Rolf Reikvam (SV) [14:20:10]: La meg først si at det
gamle klassedelingstallet hadde to funksjoner. Det ene
var at det var et pedagogisk virkemiddel, en pedagogisk
måte å organisere det på. Og vi ønsket større lokal frihet.
Vi ønsket at skolene skulle få hånd om det rent organisa­
toriske, det pedagogiske, gruppestørrelse og det å kunne
stå fritt til å sette sammen grupper. Det var vårt utgangs­
punkt.
Så visste vi at det også lå en ressurssikringsgaranti i
dette systemet. Og den sikret vi ved å legge inn dette for­
slaget som vi fikk vedtatt sammen med regjeringspartie­
ne for om lag ett år siden. Det var i hvert fall det som var
målet vårt. Ting tyder nå på at en del kommuner har
brukt dette til å redusere ressurstilførselen, i hvert fall ut
fra det som jeg har lest i avisene. Det er galt. Det er i strid
med Stortingets vedtak. Så jeg forventer at kommunene,
i den grad de har gjort noe galt, er lojale i forhold til poli­
tiske vedtak i Stortinget. Hvis vi ikke kan forvente det, er
vi jo egentlig i en håpløs situasjon her i landet.
Jan Olav Olsen (H) [14:21:29]: Det var en sterkt
engasjert komiteleder, og det er bra, men det var også
en sterkt bekymret komiteleder. Han var bekymret over
sentraliseringen av skolen, og da kan jeg berolige ham:
Dette er ingen sentralisering av skolen. Og for å bruke
hans egne ord, det er vel kun mangel på fantasi som
gjør at en ikke kan se at dette er en styrking av lokalfri­
heten.
Jeg er også overrasket over at representanten Rei­
kvam synes at det at skolen nå kan disponere 25 pst. av
timene, at de får frihet i forhold til å organisere seg, at
«Broen» fjernes, og at metodefrihet for lærere blir inn­
ført, er bagateller. Sannheten er jo at det er SV som står
for den sentralstyrte skolen, gjennom at de vil beholde
«Broen», at de vil innføre makstall for basisgrupper, og
dette utall av forslag om nasjonale minstestandarder
som er kommet de siste årene. Ser ikke representanten
Reikvam at de tre tingene jeg nevnte, er sentrale og
grunnleggende forutsetninger nettopp for å få lokal
handlefrihet i skolen?
Rolf Reikvam (SV) [14:22:47]: La meg først få lov
til å si at det at skolene kan disponere 25 pst. av timetal­
let, er et bra forslag. Vi prøvde oss i valgkampen med
100 pst., og det falt ikke i særlig god jord. Det husker
sikkert flere her. Men vi var likevel dristige og prøvde
oss med 100 pst., så 25 pst. er et steg på veien.
For oss var dette et pedagogisk virkemiddel, altså noe
skolene skal stå fritt til ut fra pedagogiske vurderinger.
Men flertallet i Stortinget gjør dette til en kommunal sak
-- at kommunene skal kunne vedta bindende forpliktelser
overfor skolene -- og da er det ikke lenger noe pedago­
gisk virkemiddel. Men hva er da hensikten? Jeg føler at
vi ikke følger opp det vi egentlig burde følge opp.
Så til «Broen». Vi ønsker å opprettholde «Broen»,
men vi vil justere den. Og vi vil gjerne ha med oss vei­
ledning og føringer på metoder -- helt klart. For det er en
sammenheng mellom kunnskapssyn og metoder, og det
ville vi ha synliggjort gjennom «Broen».
Når det gjelder makstall for basisgrupper (presidenten
klubber), mener vi rett og slett at en lærer ikke skal ha
ansvar for mer enn 12--15 elever.
Arne Sortevik (FrP) [14:24:11]: Fremskrittspartiet
er glad for at flertallet ikke går SVs skolevei. Det er en
skolevei som etter vårt syn går i helt feil retning. Noe av
det vi fort ville finne på den veien, var en skole uten ek­
samen. Hvorfor mener SV at det ikke har en egenverdi å
måle elevenes prestasjoner under press? Er det ikke en
viktig ferdighet at man faktisk kan prestere under press,
mestre og bruke kunnskaper og ferdigheter under press?
Det er faktisk ganske likt den virkelighet man møter
utenfor skolerommet. Der mener Fremskrittspartiet at
mappen ikke er god nok. Vi kan bruke dagens debatt som
eksempel. Det ville vel kanskje ikke bli det samme, gi
det samme inntrykket, om vi la fra oss mappene våre her,
istedenfor å ta debatten.
Så er det også slik at SV ikke vil ha mer matematikk
og ikke vil ha obligatorisk annet fremmedspråk. Jeg hå­
per representanten Reikvam kort kan redegjøre for hvor­
for.

Forhandlinger i Stortinget nr. 230
17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
S 2003--2004
2004 3453
Rolf Reikvam (SV) [14:25:30]: Jeg håper at regje­
ringspartiene, som for tiden er Fremskrittspartiets kame­
rater i utdanningspolitikken, registrerer at en av hensikte­
ne med eksamen er å prøve elever under press. Hvis det
er det som er hensikten, kan jeg ikke fatte og begripe at
noen kan gå inn for det -- hvis det er det som er målet
med eksamen, å prøve elever under press. Jeg trodde jo
at skolene hadde som oppgave å drive med læring, drive
13 år med læring og motivere for læring. Og så sier vi at
det som er målet, er å presse dem til en eksamen når de er
ferdig med 13 år -- eller med 10 år, eller hva det måtte
være. Det er ganske utrolig, så jeg håper derfor at regje­
ringspartiene registrerer hvem de har kommet sammen
med.
Mappeevaluering er nødvendig. Det er absolutt nød­
vendig hvis vi skal få til tilpasset opplæring. Bare gjen­
nom nye evalueringsformer, bare gjennom en evalue­
ringsform der læreren blir forpliktet til å ta utgangspunkt
i enkelteleven, kan vi klare å få til basisopplæring. Det
foreligger ikke ett forslag i forhold til tilpasset opplæring
utover det forslaget som vi har lagt inn, når det gjelder
evaluering, og vi kan rett og slett ikke få til tilpasset opp­
læring, som er målet, hvis vi ikke vil endre evaluerings­
formene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:26:56]: Senterpartiet
støtter mange av de forslagene som er i stortingsmeldin­
gen. Jeg nevner bl.a. utvidelse av timetallet i grunnsko­
len, slik Regjeringen legger opp til, økt fokusering på
grunnleggende kunnskaper, satsing på kompetansehe­
ving for lærere, daglig fysisk aktivitet -- som vi forresten
foreslo i et Dokument nr. 8­forslag i Stortinget for om
lag et år siden -- og en styrket rådgivningstjeneste på ung­
domstrinnet og i videregående skole, med delt rådgiv­
ningstjeneste i videregående skole, også dette i tråd med
et annet forslag Senterpartiet fremmet for om lag et år si­
den.
Vi støtter videre det som står i meldingen om at den
generelle læreplanen videreføres, og at «Broen», over­
gangen mellom den generelle læreplanen og fagplanene,
erstattes av en forbedret utgave av Regjeringens forslag
til «skoleplakat» som vi gir navnet «Læringsplakaten».
Vi støtter videre tiltakene for å bedre overgangen til
videregående opplæring. Innføring av programfag vil
kunne bidra til bedre tilpasset opplæring på ungdomstrin­
net og gi mulighet for mer praktisk aktivitet eller fordyp­
ning. Dette mener jeg også vil bidra til at færre vil foreta
omvalg i videregående skole. Videre støtter vi at inntil
25 pst. av timetallet kan disponeres lokalt, først og fremst
som et redskap i tilpasset opplæring, og at disponeringen
skjer i et samarbeid mellom skolen, dvs. kontaktlærer,
elev og hjemmet.
Hva er så Senterpartiet uenig med regjeringspartiene
om? Den som leser innstillingen, vil se at synet på kunn­
skap er forskjellig. Senterpartiet ser kunnskap som noe
mer enn behersking av instrumentelle ferdigheter. Vi
foreslår derfor innføring av en basiskompetanse, som
foruten ferdighetene Regjeringen legger opp til, har læ­
ringsstrategi og motivasjon, sosial og kulturell kompe­
tanse som fundamenter, og som det er avgjørende at
elevene tilegner seg gjennom skoleløpet. Disse elemente­
ne skal gjennomsyre alle fag.
Så er vi uenig i Regjerings forslag til nasjonale prø­
ver. Senterpartiet mener disse først og fremst skal være
læringsstøttende og nyttes lokalt. Samtidig er det viktig å
ha en nasjonal oversikt over elevenes læringsutbytte.
Senterpartiet mener derfor at et system som tester et ut­
valg av elever, vil kunne ivareta begge disse hensynene,
og fremmer derfor et forslag i tråd med dette.
Senterpartiet går imot Regjeringens forslag til svek­
kelse av foreldremedvirkning, og er med i en flertalls­
merknad der en sikrer foreldreråd, samarbeidsutvalg og
skoleutvalg.
Senterpartiet går imot kravet til innføring av obligato­
risk annet fremmedspråk i ungdomsskolen. Vi går imot
kravet til skjerpet studiekompetanse. Obligatorisk mate­
matikk i Vg2 er et blindspor. Med den satsing på mate­
matikk en legger opp til i grunnskolen, mener vi at ett år
med matematikk i videregående er mer enn tilstrekkelig.
Skjerpet krav til studiekompetanse vil i tillegg gjøre det
mye tøffere for elever i yrkesfaglige studieretninger som
ønsker studiekompetanse i stedet for fagbrev, å gjennom­
føre dette.
Senterpartiet holder fast ved at elevene skal organise­
res i basisgrupper, med 12--15 elever, med en kontaktlæ­
rer, og fremmer forslag om dette. Jeg er overrasket over
at regjeringspartiene ikke legger opp til dette, på bak­
grunn av tydelige merknader da klassedelingstallet ble
opphevet. Referansen til begrepet «basisgruppe», er
Kvalitetsutvalgets bruk av begrepet, som var definert
både i innhold og i størrelse.
Striden om sidemålseksamen har vist at kampen for
våre to likestilte målformer i Norge faktisk må kjempes
videre. Målkampen er en kulturkamp. Den handler om å
se den norske tospråksituasjonen som en kulturell og
språklig ressurs og om å definere Norge som et tospråk­
lig land. Unge Høyre og Oslo Høyre har gjort kampen
mot sidemålet til sin kulturkamp. Hvor er det blitt av det
kulturkonservative Høyre?
Senterpartiet fremmer to forslag som er svært viktige
for å gi sidemålet den plass det har i vår kultur. Nynorsk
og bokmål skal være to sidestilte språk. Det forutsetter at
kunnskapen om målformene er allmenn. Denne forutset­
ning er ikke til stede i Regjeringens omtale og forslag når
det gjelder sidemålet, ei heller i merknadene fra regje­
ringspartiene og Arbeiderpartiet, som de fikk i stand på
overtid.
Professor Willy Dahl sier i Bergens Tidende i dag at
sidemålsforliket som disse, regjeringspartiene og Arbei­
derpartiet, har kommet fram til, er et fatalt misgrep.
Jeg tar opp det forslag om står i innstillingen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Eva M. Nielsen (A) [14:32:12]: Representanten
Skjælaaen sa for et øyeblikk siden at synet på kunnskap
230230

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004
3454
er forskjellig. Skjælaaen sa videre at «matematikk i Vg2
er et blindspor». Det er slik at flere undersøkelser viser at
det er nødvendig å styrke elevenes kompetanse og fer­
digheter både innen språkfag og innen realfag. Dette har
Kvalitetsutvalget foreslått, og det har Arbeiderpartiet
støttet. Senterpartiet støtter ikke disse forslagene. Derfor
vil jeg spørre: Betyr det at Senterpartiet ikke ser behov
for å styrke undervisninga innenfor språkfagene og real­
fagene? Hvilke tiltak ser representanten Skjælaaen for
seg kan settes i verk for at læringsutbyttet skal øke? Om
det nå er ulikt syn på kunnskap, må vi iallfall kunne enes
om at det er behov for å styrke språkopplæringen og real­
fagene i den videregående skole.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:33:25]: Stortingsmel­
dingen og innstillingen legger opp til en styrking av ma­
tematikkopplæringen i grunnskolen. Det mener vi faktisk
er tilstrekkelig. Når det har gått noen år, håper jeg faktisk
at vi vil se at elevene behersker matematikk bedre enn
det de gjør i dag når de går ut av den tiårige grunnskolen.
Fagmiljøene sier jo også at dette med å styrke matema­
tikk for alle, ved å innføre det ett år til på videregående,
tjener ikke til noe. En trenger ikke matematikk for å kun­
ne studere mange andre fag. Men jeg er helt enig i at vi
skal styrke matematikkundervisningen i grunnskolen. Og
det er greit at vi har det ett år på videregående, men så ser
folk faktisk framover, og ser om de trenger matematikk.
Jeg tror at den satsingen som en ser i grunnskolen, kan­
skje vil føre til at flere velger realfag på videregående, og
også velger å studere matematikk.
Raymond Robertsen (H) [14:34:48]: Jeg registrerer
at representanten Skjælaaen sier at det er Unge Høyre og
Oslo Høyre som har tatt opp kampen mot sidemålet. Jeg
vil bare få legge til at også Finnmark Høyre er med på
den kampen, sammen med Finnmark Senterparti.
Så til et spørsmål som Skjælaaen ikke svarte på, nem­
lig: Hva mener han om det andre obligatoriske fremmed­
språket i ungdomskolen? Jeg registrerer at representan­
ten omtaler kunnskap som instrumentelle ferdigheter.
For det første synes iallfall ikke Høyre at språk er en in­
strumentell ferdighet. Språk er en grunnleggende ferdig­
het som det er veldig viktig å beherske. Nå vet vi at
Senterpartiet har et spesielt syn på Norge i verden. Man
er imot at Norge deltar mange steder i verden, man er
imot at grensene skal bygges ned, man er imot at Norge
skal være med i EU, og da blir mitt spørsmål: Henger
dette sammen med at man ikke bør lære mer fremmed­
språk i Norge, fordi Norge ikke har en plass i verden?
Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:35:57]: Som senterpar­
tist kan jeg jo si at jeg har i hvert fall lært seks eller sju
språk, så det hører ikke med blant Senterpartiets folk at
man ikke skal lære fremmedspråk. Jeg skal si til repre­
sentanten senere hvilke språk det er.
Vi ønsker at andre fremmedspråk på ungdomstrinnet
skal være frivillig, rett og slett fordi vi registrerer at vel­
dig mange elever ikke engang greier å beherske engelsk
på en tilstrekkelig måte. Og vi mener faktisk at det er
viktig å satse på engelsk. Ellers vil jeg oppfordre folk
som har kapasitet, til å velge et annet fremmedspråk på
ungdomskolen, men vi ønsker rett og slett at det skal
være et fag de kan velge å ta, og ikke noe de blir pålagt.
Jeg synes det er bedre at de behersker ett fremmedspråk
enn at de ikke behersker noen i det hele tatt, i stedet for å
tvinges til å lære flere fremmedspråk.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Trine Skei Grande (V) [14:37:19]: Dette er først og
fremst en læringsreform. Vi har hatt mange reformer opp
gjennom tidene i skolen. Kanskje høres ikke «reform» så
godt ut i mange læreres ører, så vi skulle kanskje heller si
at dette er en tiltaksplan å leve for og en tidsplan å leve
med i forhold til hvordan mange av de andre reformene
har vært gjennomført. Dette er først og fremst en reform
der man har tillit til pedagogen. Det viser endringene, de
25 pst., «Broen» og læreplaner som skal bygges opp på
en annerledes måte, der det er mulig å være lærer og føle
at man strekker til, og også føler at man har et handlings­
rom.
Det vi i Venstre syns er vakrest i meldingen, er selv­
følgelig at man også tallfester etter­ og videreutdannin­
gen til lærerne og satser på det som er den viktigste fak­
toren for å lykkes i skolen, nemlig den gode lærer. Og
skal de gode lærerne føle at de får gjort jobben sin, må vi
her i salen ha tillit til at de prøver å gjøre alt de kan for å
gjøre jobben sin, at det er trygghet for det, og at det er
handlefrihet. For i dag opplever jeg at mange av de gode
pedagogiske historiene vi får når vi reiser rundt på skole­
ne, ofte er om lærere som har tort å være litt utradisjonel­
le, som har tort å bryte rammene litt, og tort å tenke på
nye måter. Da må vi gi lærerne trygghet, tillit og handle­
frihet til å tørre å tenke de utradisjonelle tankene. Proble­
met er da at SV, f.eks., ikke ser at de tankene ikke nød­
vendigvis må tenkes her for at de skal kunne tørre å bli
tenkt. Det er ikke slik at vi her i denne sal må gjøre det,
men vi må ha tillit til at andre kan gjøre det.
Jeg har ikke hørt noen nevne skolebibliotekene, som
vi har nevnt i merknadene våre. Når det gjelder skolebib­
liotek, er det viktig å tenke nytt i forhold til arbeidsmåter,
tenke nye pedagogiske arbeidsmåter. I den forbindelse
skjer det mye spennende rundt i skolene som vi her på
Stortinget bør støtte opp under.
Så må jeg kommentere de nasjonale prøvene. Vi i
Venstre har som mål at vi i framtida skal få fjernet eksa­
men, og da er det å få nasjonale prøver som fungerer godt
og riktig, veldig viktig. Det gjør de ikke helt, slik de fun­
gerer i dag, men vi er på vei. Men hvis vi skal klare å lyk­
kes med nasjonale prøver, må vi være mer åpne for andre
pedagogiske arbeidsmåter og andre studieteknikker hos
elevene. Det må være mulig også å evaluere elever som
har lært ulike studieteknikker for å tilegne seg lærdom.
Man må ha tema man kjenner seg igjen i. Vi har hatt det
morsomt når jeg har besøkt mange Oslo­skoler med inn­
vandrerelever og snakket om temaet selvbetjeningshytter
-- det er kanskje ikke det de kjenner best til i sin hverdag.
Det må være prøver som er utformet på en måte som gjør

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004 3455
at alle føler at de har noe å strekke seg etter, slik at de
ikke føler at dette er noe de ikke klarer.
Jeg syns det er flott at statsråden har vært modig og
åpnet for filosofi i skolen, og jeg syns det er bra at vi nå
har fått bred enighet knyttet til nynorsken, sjøl om jeg
ikke er helt sikker på hvordan gjennomføringen blir. Jeg
håper statsråden kan komme tilbake hvis vi ser at gjen­
nomføringen ikke blir bra nok.
Det som er mest fantastisk med meldingen, i tillegg til
lærersatsingen, er at vi får en mulighet til å se hele skole­
løpet under ett, får mulighet til å ta fag opp og ned, fra
videregående skole og ned i grunnskolen.
Venstres visjon er at det kanskje ikke er så viktig hvor
mange år skoleløpet varer, men at vi får muligheter til å
utvikle evnene våre og lære det vi skal lære i løpet av
skolegangen, og at vi kan være mer fleksible med hensyn
til både skolestart og skoleavslutning. Alle bør få opple­
velsen av å være både den dumme og den glupe i klas­
sen. Det er sunt for alle. Men det gamle klassesystemet
var slik at man enten var glup, eller dum, i ti år. Følelsen
av å mestre, og følelsen av å fikse ting, bør alle få i løpet
av skolegangen sin.
Så til slutt en liten kommentar til Reikvam og ulikt
menneskesyn, som jeg kanskje føler er meget tillaget
-- men la oss nå si, da, at det er ulikt menneskesyn.
Reform 94 førte også til et stort frafall, et system som
laget tapere fordi folk ikke fikset den store mengden med
teoretiske fag når man hadde praktiske evner. Og da er
spørsmålet: Skal vi da fortsette med det systemet? Eller
skal vi prøve å lage et system der ikke nødvendigvis alle
skal bli akademikere, men der menneskene først og
fremst får muligheten til å bruke sine evner, sine mulig­
heter, og skape en framtid på bakgrunn av de evner, øns­
ker og muligheter man har med sine forutsetninger?
Presidenten: Det blir replikkordskifte. -- Rune J.
Skjælaaen.
Et spørsmål: Tok Skjælaaen opp forslaget?
Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:42:46]: Ja, det gjorde
jeg faktisk. Men da satt presidenten og snakket med sek­
retæren.
Presidenten: Beklager! Men det får vi rette opp nå:
Representanten Rune J. Skjælaaen har tatt opp det for­
slaget han refererte til.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:42:55]: Det var snakk
om matematikk ett år til her i sted, og jeg ble utfordret på
det.
Regjeringen foreslår et skjerpet krav til studiekompe­
tanse, bl.a. med obligatorisk matematikk i Vg2. Så kra­
vene til å komme inn på høyskole og universitet heves.
Mener representanten Skei Grande at mer matematikk i
videregående skole vil bidra til at vernepleiestudentene,
språkstudentene, teologistudentene, sosionomstudentene
er bedre studieforberedt? Jeg savner rett og slett en be­
grunnelse, en annen enn at matematikk er bra -- en be­
grunnelse for at man er mer studieforberedt til alle stu­
dier ved å skulle ha mer matematikk på videregående
skole.
Trine Skei Grande (V) [14:44:06]: Det er noen fag
som er slik at de er ganske grunnleggende for at man skal
komme videre. Og av og til kommer man ikke på hvor
grunnleggende de er for å komme videre. Jeg kan koste
på meg å bruke meg sjøl som eksempel her -- for jeg har
hatt er kjært og nært forhold til matematikk i alle mine
skoleår. Men jeg skulle jo ikke holde på med matema­
tikk, så jeg sluttet med det i 1. klasse på gymnaset, tok
lettest mulig avhopping og havnet da, som det politisk in­
teresserte mennesket jeg er, på sosialøkonomi, som inn­
befatter litt matematikk -- noe som betød at jeg fikk et
kjempeløp for å klare å nå igjen all den matematikken jeg
hadde hoppet av.
Matematikk er blant de ferdighetene som ligger i bun­
nen, og som griper inn i mange flere fag enn hva man
egentlig tenker over når man sitter og tar valgene i
videregående skole. Jeg er opptatt av at de valgene man
gjør i videregående skole, skal innebære minst mulige
begrensninger for det en skal gjøre videre i livet, men at
en skal ha mulighet til å bygge på de ferdighetene og ev­
nene man har.
Lena Jensen (SV) [14:45:24]: Jeg vil starte med å
imøtegå Skei Grandes påstand om og kritikk av SV.
For det første er SV opptatt av frafallsproblematikken
i den videregående skole. De løsninger som Skei Grande
kommer med, gir ikke løsning på denne problematikken
-- de gir heller flere problemer. For det andre er det slik at
før Reform 94 ble innført, var frafallsproblemet i den
videregående opplæring mye større. Flere falt fra. Men vi
tar dette problemet på alvor.
Så til mitt spørsmål til Skei Grande. Hun sier at hun er
opptatt av skolebibliotek. SV er veldig opptatt av skole­
bibliotek. Vi vet at undersøkelser viser at mange skole­
elever har liten tilgang til skolebibliotek, og at kvaliteten
på tilbudet mange steder er veldig lav. Man er nødt til å
få en økt satsing på skolebibliotek, sier Skei Grande, men
på hvilken måte ønsker hun å gjøre dette? Vil vi få se det
i de årlige budsjettene framover?
Trine Skei Grande (V) [14:46:29]: Problemet med
Reform 94 -- som er bøtt på -- var først og fremst om­
valgsfrekvensen hos elevene. Min imøtegåelse gjaldt re­
presentanten Reikvams påstand om at dette var basert på
ulike menneskesyn, på hvorvidt man vektla at de akade­
miske ferdighetene skulle telle i absolutt alle valgene.
Så til skolebibliotek. Jeg kan gjerne fortelle represen­
tanten Lena Jensen hvordan man satser på skolebibliotek.
Det gjør man f.eks. på den måten man gjorde det da jeg
var skolebyråd i Oslo. En rekke skoler laget egne pro­
sjekter, og man satset på de skolene som ønsket å bruke
skolebiblioteket som et sentrum -- en kjerne -- i skolen.
Det er ikke noen vits i å satse flatt på alle skolebibliotek,
uansett hvilken måte man ønsker å jobbe på. Skolebiblio­
tek er veldig forskjellige. Hvis man reiser rundt fra oslo­
skole til osloskole, ser man at skolebibliotekene er bygd

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004
3456
opp utrolig forskjellig, fordi lærerne bruker dem forskjel­
lig. De har ulike roller i den pedagogiske arbeidsmåten,
og de har også ulike roller i forhold til bruken blant elev­
ene. Der må det tilpasses arbeidsmåten.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Eva M. Nielsen (A) [14:47:56]: Vi har i dette landet
de beste forutsetninger for å skape verdens beste skole.
Vi har skoler som er tilgjengelige for alle. Vi har høyere
deltakelse på videregående nivå enn de fleste land vi
sammenligner oss med. Vi har dessuten en høyt utdannet
befolkning.
Vi har i dag flere kunnskaper enn noensinne om elev­
enes læringsutbytte. Stort sett er det bred enighet om at
den offentlige fellesskolen er god, samtidig som vi er
enige om at den kan gjøres bedre. Vi kan gjøre mer for å
øke elevenes læringsutbytte.
«Kultur for læring» er Regjeringas svar på de utford­
ringene som skolen står overfor -- og heldigvis har ko­
miteen vist at det er bred enighet om mange av de fore­
slåtte tiltakene. En samlet komite støtter at skolen i større
grad skal kunne disponere deler av undervisningstida
fritt. En samlet komite mener at det bør satses på kompe­
tanseheving blant lærerne. En samlet komite vil at ung­
domsskoleelever skal gis mulighet til å ta fag i den
videregående skole, og komiteen ser behovet for en styr­
ket rådgivningstjeneste. Videre ønsker komiteen en for­
enkling av tilbudsstrukturen i den videregående skole, og
det er bra.
Men det går et skille i komiteen -- et skille som knytter
seg til selve ferdighetsbegrepet. Arbeiderpartiet mener at
et vidt kunnskapssyn kun kan ivaretas gjennom et bredt
kompetansebegrep, dvs. et begrep som evner å romme
det mangfold av kunnskaper, holdninger og ferdigheter
som elevene skal tilegne seg i grunnopplæringa. Å fram­
heve en slik helhetlig kompetanse er viktig.
Det er en selvfølge at skolen skal lære elevene å lese,
skrive og regne -- beherske tall og bokstaver -- og bruke
de digitale verktøyene. Kompetanse innenfor disse områ­
dene er grunnleggende for videre læring. Derfor mener
Arbeiderpartiet at det er viktig å forsterke og tilpasse
denne opplæringa, slik at alle elever opplever å mestre
disse ferdighetene. Men Arbeiderpartiet er engstelig for
at det å bryte ned kompetansebegrepet til bare disse fem
ferdighetene kan føre til en teoretisering av skolen. Slik
Regjeringa definerer ferdighetsbegrepet, ser en nærmest
bort fra at mye av elevenes læring skjer gjennom en
praktisk og sosial tilnærming til lærestoffet.
Arbeiderpartiet tror at mye læring skjer i samarbeid
og i samhandling med andre -- i skolen, i lek og i samfun­
net for øvrig. Vi tror dessuten at det å ha en god lærings­
strategi er helt sentralt for elevenes læringsutbytte. På
bakgrunn av dette mener Arbeiderpartiet at Kvalitetsut­
valgets forslag om en basiskompetanse, hvor sosial kom­
petanse og læringskompetanse inngår som sentrale kom­
petansemål, var en riktig vei å gå for norsk skole -- og
burde vært fulgt opp av Regjeringa.
Arbeiderpartiet mener dessuten at kulturell kompetan­
se -- evnen til å orientere seg i et komplekst samfunn, ev­
nen til å forstå andre kulturer og bli trygg på egen identi­
tet -- vil bli stadig viktigere.
Med forslaget fra Regjeringa -- som fikk flertall i ko­
miteen -- er Arbeiderpartiet bekymret for at vi får en sko­
le som i økende grad er opptatt av de rent instrumentelle
og målbare verdiene. Det synes vi er en trist utvikling. Vi
ønsker at de retningslinjene og de prinsippene som er
fastlagt i den generelle læreplanen -- og nå også i «Skole­
plakaten» -- skal legge føringer for undervisningen. Da
nytter det ikke med et ferdighetsbegrep som går på at
man kun er opptatt av hvor flink Per er til å lese, eller
hvor flink Lisa er til å regne.
Arbeiderpartiets visjon er at skolen skal ta hånd om all
læring -- fra barndom til ungdom -- og at de myke verdie­
ne, som sosial og kulturell kompetanse, skal være en del
av den basiskompetansen våre barn tar med seg fra sko­
lehverdagen og inn i voksenlivet.
Statsråd Kristin Clemet [14:52:58]: Meldingen
Kultur for læring er de siste månedene blitt presentert for
tusenvis av skoleinteresserte mennesker i Norge, og den
er gjennomgående blitt svært godt mottatt. Jeg er derfor
glad for at meldingen nå også får Stortingets tilslutning,
og at den på alle vesentlige punkter får meget bred støtte.
Jeg registrerer dessuten at det vanskelig kan spores noen
samlet og konsistent alternativ skolepolitikk fra opposi­
sjonens side. Jeg vil takke saksordføreren og komiteen
for det omfattende og krevende arbeidet som er gjort.
Min ambisjon er at Kultur for læring skal representere
et tidsskille i norsk skole. Grunnlaget er nå lagt for en
skolereform som vil prege hverdagen i norsk skole i
mange år fremover. Den vil få full virkning for de eleve­
ne som begynner i 2006. Spørsmålet er: Hva gir vi disse
elevene?
Vi gir dem et godt utgangspunkt. Vi har et av verdens
beste utdanningssystemer. Alle har tilgang til utdanning.
Vi har et høyt utdanningsnivå, og vi bruker mye ressurser
på skole. Men samtidig har vi noen problemer som vi
ikke lenger skal feie under teppet, og vi har noen frem­
tidsutfordringer som vi må ruste oss for å møte. Derfor
varsler meldingen et kursskifte i skolepolitikken på flere
områder.
Vi ønsker å legge større vekt på at alle elever skal få
mulighet til å tilegne seg de grunnleggende ferdigheter
som skal til for å dannes som menneske, utdanne seg vi­
dere og leve et godt liv og arbeidsliv. Vi betrakter ikke
kunnskap som gammeldags, men som en kilde til selv­
hjulpenhet og livsutfoldelse.
Jeg er glad for at Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag om bl.a. grunnleggende ferdigheter, lese­ og skri­
veopplæring fra første trinn, annet fremmedspråk, mer
matematikk, krav til studiekompetanse og opptakskrav til
lærerutdanningen.
Vi ønsker å møte elevene med større respekt. Derfor
vil vi sette mangfold foran enhet og likeverd foran likhet.
Idealet om tilpasset opplæring kan bare virkeliggjøres

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004 3457
dersom vi erkjenner at elevene er forskjellige og må mø­
tes forskjellig.
Det er gledelig at Stortinget slutter seg til Regjerin­
gens forslag om å beholde retten til spesialundervisning,
om en nasjonal satsing på tilpasset opplæring, om større
frihet for elevene til å fordype seg og velge de utdan­
ningsveier og det tempo som passer dem, om at skolene
skal få frihet til å disponere mer av timetallet lokalt, og
om å gi lærerne metodefrihet.
Lokal handlefrihet er et honnørord som alle bruker.
Med denne meldingen sluttfører Regjeringen et omfat­
tende arbeid i denne stortingsperioden for å gi innhold til
disse ordene og virkelig gi kommuner, skoler og lærere
større handlefrihet i og for skolen. Det er et viktig sys­
temskifte, som skal mobilisere til ansvar og forløse all
den kompetansen og det engasjementet som vi vet finnes
i Skole­Norge, til beste for elevene.
Vi ønsker et skolesystem som legger større vekt på
innhold, utvikling, kvalitet og kultur enn på å telle regler,
kroner og timer. Vi klargjør skolens samfunnsmandat,
slik at både skolen selv og vi andre vet hva vi kan forven­
te, og vi skaper et rammeverk rundt skolen som bidrar til
utvikling. Det nye Utdanningsdirektoratet etableres i dis­
se dager, og ved skolestart lanseres det nasjonale kvali­
tetsvurderingssystemet som Stortinget behandlet for to år
siden, til hjelp for alle som arbeider for en bedre skole.
Læringsplakaten etablerer et rammeverk for kvalitet som
alle læresteder må forholde seg til.
Stortinget fatter i dag vedtak om reformen. Men det er
ikke Stortinget som bestemmer om reformen skal bli en
realitet. Det er det menneskene i skolen som gjør. I denne
meldingen tar vi konsekvensen av at lærerne og skolele­
derne er skolens viktigste ressurs, og at de må ha kompe­
tanse, være motivert, og at bare de selv kan skape en god
kultur for læring. Vi bidrar bl.a. gjennom å foreslå et his­
torisk kompetanseløft for skolen. Vi får en bedre lærerut­
danning, skjerpede opptakskrav til lærerutdanningen, vi­
dereutdanning for lærere som mangler fordypning, re­
formrelatert kompetanseutvikling og et eget skoleleder­
program.
Jeg har merket meg at komiteen ønsker en fremdrifts­
plan for Kompetanseutviklingsprogrammet. Det skal vi
bidra med så langt det lar seg gjøre, men jeg vil under­
streke behovet for en fleksibel prosess der både skoleei­
erne og lærerorganisasjonene må få spille en vesentlig
rolle.
Uansett hvilke regjeringer vi har hatt de siste 10--20
årene, er det nok riktig å si at Norge har satset enormt på
utdanning. Det er det bred enighet om, og særlig hvis vi
ser det i et internasjonalt perspektiv. Det som nå skjer,
både i høyere utdanning og i skolen, er at vi ikke bare
satser på kvantitet, men også på kvalitet. Jeg er enig med
alle dem som sier at det vil kunne gi oss en av verdens
beste skoler -- jeg kaller det «kanskje den aller beste».
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vidar Bjørnstad (A) [14:57:44]: Statsråd Clemet
har nå samlet fakta og kunnskap for å få en virkelighets­
forståelse av situasjonen i skolen. Jeg synes at innlednin­
gen til stortingsmeldingen på en nøktern måte gir en god
beskrivelse av, og faktisk er en god attest til, norsk skole,
men det er en del svakheter som må rettes opp.
Mitt første ønske er at hun gir noe av faktagrunnlaget
til representanten Voie, for hans beskrivelse av situasjo­
nen synes jeg var litt uvirkelig -- jeg sa ikke tøvete, men
uvirkelig.
Jeg synes også at Høyres parlamentariske leder, Odd­
vard Nilsen, burde få noe av faktagrunnlaget. Han har i
artikler sagt at vi nå må starte på «ruinene av enhetssko­
leprosjektet», og så har han sagt at det er ingen i Ar­
beiderpartiet som tør å forsvare Reform 94. Men det er
ikke nødvendig, for statsråd Clemet viderefører alle prin­
sippene i Reform 94 med den stortingsmeldingen vi be­
handler nå.
Jeg er bare ute etter at vi må få en felles virkelighets­
forståelse, og den synes jeg ikke alltid er like godt på
plass fra Høyres side.
Statsråd Kristin Clemet [14:59:05]: I Høyre fore­
ligger det ingen sentrale vedtak om hva slags ord eller re­
torikk man skal bruke. Enhver får snakke med sitt språk.
Det er høyt under taket i Høyre.
Det nye som har skjedd i løpet av de siste årene siden
denne regjeringen kom, er at en del av det Høyre påstod
var tilfellet i norsk skole før siste stortingsvalg, bl.a. at
nesten en femtedel av elevene gikk ut av grunnskolen
uten å kunne lese og skrive skikkelig, nå er så grundig
dokumentert at det er ingen som motstrider at det er sant.
Det er ingen som er uenig i at det er sant. Det har også
ført til at et samlet storting her nå faktisk slutter seg til at
vi skal satse mer på grunnleggende ferdigheter, fordi det
er en forutsetning for videre utdanning, for arbeid og for
livskvalitet. Så mye av det som var debatten, og som Ar­
beiderpartiet, SV og andre hevdet ikke var tilfellet før
2001, er nå alle enige om er tilfellet. Det har kunnskaps­
grunnlaget bidratt til.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Arne Sortevik (FrP) [15:00:10]: To ting: Frem­
skrittspartiet er enig i at et årsfestet timetall er knyttet til
elevrett, og vi er enig i at 25 pst. skal kunne brukes in­
nenfor lokal handlingsfrihet. Men hvorfor vil ikke Regje­
ringen gi skoleledelsen styringen over de 25 pst. og brin­
ge inn skoleeier? Vi oppfatter det slik at det er skolele­
delsen, som har den mer daglige kontakt med elevene
enn det som skoleeier har, som har kunnskapen. Etter
vårt syn bør de ha den styringsretten.
Det andre: I sin pressemelding om denne stortings­
meldingen peker departementet selv på at selve forutset­
ningen for å realisere hovedmålene er et betydelig kom­
petanseløft for lærere og skoleledere. Likevel er det altså
en helt uforpliktende oppsummering når kronesatsingen
henvises til i de årlige budsjettene.
Mener statsråden virkelig at en satsing med så lite for­
pliktelser blir tatt på alvor av lærere og skoleledere?

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004
3458
Statsråd Kristin Clemet [15:01:23]: Det er helt klart
at når vi ønsker større fleksibilitet når det gjelder fag og
timefordeling, de 25 pst., er formålet tilpasset opplæring
for den enkelte elev. Det eneste fornuftige er da selvføl­
gelig at dette avgjøres av lærere og den lokale skole i
samråd med den enkelte elev og eventuelt foreldre.
Men grunnen til at vi bringer inn skoleeier, er todelt.
Det ene er at skoleeier har det juridiske ansvaret for sko­
len og for at elevene skal få tilpasset opplæring, slik det
står i loven. Dersom en skole ikke gjør jobben sin, har
skoleeieren plikt til å gripe inn. Jeg vil heller ikke uteluk­
ke at det kan finnes tilfeller der det avdekkes at en hel
kommune har en type utfordringer som gjør at en andel
av de 25 pst. f.eks. burde gå til forsterket leseopplæring i
kommunen. Derfor skal jeg medgi at dette kan se litt
uklart ut, men derfor er det viktig å presisere at formålet
er tilpasset opplæring. Da ville det være meningsløst der­
som kommunen skulle disponere alle 25 pst. Det var det
ene.
Når det gjelder kompetanseløftet: Jeg har ikke inn­
trykk av at det har blitt dårlig mottatt. Det har tvert om
blitt veldig godt mottatt. Men vi mener at vi må ha en
viss fleksibilitet i den detaljerte planleggingen, og at vi er
nødt til å gjøre det i samarbeid med kommuner, fylkes­
kommuner og lærerorganisasjonene selv.
Rolf Reikvam (SV) [15:02:50]: Vi registrerer iall­
fall at statsråden og Høyres utdanningspolitiske talsmann
har ulik retorikk når det gjelder skole og hvorledes den
norske skole ser ut.
Jeg har lyst til å følge opp noe av det som representan­
ten Sortevik var inne på, det som går på kompetanseløft.
Vi har hørt ganske mye om det. Det skal settes inn mye
penger. Vi har prøvd i en del spørsmål til departementet,
i løpet av den prosessen som komiteen har vært igjen­
nom, å få vite hvorledes de tenker seg at dette skal gjø­
res. Vi synes det er veldig bra -- og jeg understreker at det
er veldig bra -- at de satser ressurser på dette kompetanse­
løftet. Men vi har prøvd å spørre om hvorledes dette skal
gjennomføres, hvilken tidshorisont departementet ser for
seg. Er det i løpet av ett år, eller er det i løpet av to, tre
eller fire år de skal bruke 2--3 milliarder kr? Hvorledes
skal det satses? Jeg er enig med statsråden i at dette må
skje i samarbeid med de berørte partene. Det er klart at
dette primært må være nede på kommunenivå. Det er den
enkelte kommune som kan definere hva slags behov man
har.
Men først og fremst: Hvilken tidshorisont ser Regje­
ringen for seg? Det er jo viktig å få vite om det er
2--3 milliarder kr i løpet av ett år, om det er i løpet av to
år eller ti år. Det burde statsråden si noe om.
Statsråd Kristin Clemet [15:04:11]: Det har i den­
ne debatten vært hevdet at jeg visstnok er imot retorikk.
Det er jeg ikke, men jeg er veldig for god retorikk. Men
hva som er godt og dårlig, kan jo være smak og behag,
som jo kan være helt forskjellig. Men det gir jo litt liv til
den politiske debatten.
Når det gjelder kompetanseutvikling, kan jeg bekrefte
at det verken dreier seg om ett år eller om ti år, men om
sannsynligvis et sted mellom ett og ti år. Grunnen til at vi
er nødt til å tenke grundigere på dette og komme tilbake
-- vi skal selvfølgelig gjøre som Stortinget har bedt om,
komme tilbake med en plan for dette -- er at vi må be­
dømme hva som skal bestemmes sentralt, f.eks. den sti­
pendordningen vi nå har på sentralt hold, og hva som
skal skje lokalt, ved at kommuner og skoler selv får mid­
ler som de kan bruke til kompetanseutvikling.
Jeg vil også legge til at vi ønsker selvfølgelig å få
mest mulig for pengene, og det er to steder hvor jeg tror
at Regjeringen er ganske populær. Det er i bokbransjen,
og det er i kursbransjen. Det skal komme mange bøker
og mange kurs, og det er ganske viktig at vi har kontroll
på denne prosessen og ikke lar oss bruke, så å si, med
hensyn til tilbud som ikke er gode. Et eksempel er at vi i
vår tid nå har gitt etterutdanning i IKT til lærere. Vi sa at
vi skulle gi tilbud til 40 000. Det er kanskje 35 000 som
har nyttiggjort seg tilbudet, men det er ikke sikkert at det
er behov for mer. Så det å si på forhånd eksakt hvor mye
det skal være, krever en nærmere dialog og utredning.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [15:05:45]: Jeg skal ta opp
noe som ikke har vært debattert eller drøftet her i dag.
Regjeringen sier at man vurderer om det bør innføres et
friere skolevalg i den videregående skole, og om det skal
fastsettes nasjonale bestemmelser om dette. Det står i
meldingen.
Så vet vi at Oslo har innført fritt skolevalg i den
videregående skole, og at skolene er blitt svært forskjelli­
ge i forhold til elevsammensetning, i forhold til karakter­
krav for å komme inn på den enkelte skole, osv. De be­
grunner det med en forsterket elevrett. Ut fra dette har
jeg lyst til å spørre statsråden om det er sikkert at en styr­
ket elevrett i utgangspunktet tjener elevene, når en ser
den utviklingen som har skjedd her i Oslo, og som jeg i
møte bl.a. med Utdanningsforbundet og andre har erfart
at man er rimelig bekymret over. Det har også vært opp­
slag i media knyttet til dette.
Statsråd Kristin Clemet [15:07:00]: Det som sies i
meldingen, er at vi vil utrede dette, belyse spørsmålet pro
et contra -- og sende noe på høring. Det litt prinsipielle
spørsmålet her er: Er det fylkene som skal avgjøre dette,
eller er dette en rettighet som mer må være knyttet til
elevene, og som så å si ligger over fylkene i den for­
stand?
Problemstillingen er at når en skole er full og det er
oversøking av en eller annen art, må man begynne å sor­
tere i den videregående skole. Vi må sortere der, fordi
alle skoler kan ikke tilby alt. Det kommer til å bli litt
bedre etter behandlingen av denne meldingen, men like­
vel -- da er spørsmålet: Hva er det mest rettferdige sorte­
ringskriterium? Det er det vi diskuterer. Er det et rettfer­
dig sorteringskriterium at man velger ut fra bosted, eller
er det rettferdig at man velger ut fra karakterer, eller skal
det være en blanding? Derom hersker det ulike meninger,
men etter min mening er det ikke grunnlag for å si at det

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004 3459
å sortere etter karakterer, f.eks., gir mer sosial segrege­
ring enn å sortere etter bosted, fordi en bostedssegrege­
ring, særlig i de store byene, er veldig sterk. Jeg tror at et
friere skolevalg kan hjelpe på elevenes motivasjon, pro­
gresjon, og dessuten kan de jo begynne å trene på å vel­
ge, for tre år etter kan de velge skole i hele verden.
Eva M. Nielsen (A) [15:08:25]: Arbeiderpartiet er­
kjenner at kampen for å beholde klassedelingsregelen er
tapt, og at basisgruppa er kommet. Arbeiderpartiet øns­
ker at det skal være en maksimumsgrense for elever i ba­
sisgruppene, men Regjeringa viderefører at gruppene
skal være «pedagogisk forsvarlig» -- størrelsen skal være
«pedagogisk forsvarlig». Tidlig i denne uka fikk vi vite
at 150 skoler var satt under tilsyn fordi de hadde for store
undervisningsgrupper. Det er en utvikling Arbeiderpar­
tiet fryktet, etter at Regjeringa fikk flertall for å oppheve
klassedelingstallet i fjor uten andre kriterier enn å være
pedagogisk forsvarlig.
Utdanningsforbundet krever at det blir gjeninnført
elevtak, og begrunner det med at betingelsen for opphe­
ving av klassedelingstallet er brutt. Mener statsråden at
dagens ressurssituasjon for skolen betyr at forutsetningen
for innføring av basisgruppene fortsatt gjelder?
Statsråd Kristin Clemet [15:09:39]: Svaret på det er
ja. Kvalitetsutvalget sa da de la frem sin innstilling, at
Regjeringen hadde kommet dem i forkjøpet ved å endre
klassedelingsreglene. De mente ikke å innføre nye rigide
klassedelingsregler med det forslaget Kvalitetsutvalget
fremmet.
Når det gjelder det som har vært mye omtalt her, det
såkalte tilsynet med 150 skoler, må jeg få korrigere det
inntrykket som er skapt. For det første vil jeg si at 150
skoler ikke er et stort antall målt mot 3 300 grunnskoler,
men det foreligger heller ingen rapporter om at disse har
brutt Stortingets forutsetninger. Departementet har ikke
fått konklusjonen fra disse undersøkelsene ennå, men de
foreløpige konklusjonene vi har fått, viser at for 90 pst.
av dem som er undersøkt til nå, er grunnlaget for dette
tilsynet eller disse undersøkelsene feil. De har ikke brutt
med Stortingets forutsetninger. Ettersom bl.a. represen­
tanten Rolf Reikvam av naturlige grunner har vært opp­
tatt av dette: Det ser ikke ut til at det har vært noen øk­
ning i undervisningsgruppene gjennomsnittlig etter at vi
endret på klassedelingsreglene, og det er heller ikke
grunnlag for å si at det er noen kommuner eller skoler
som bryter med Stortingets forutsetning. Da må vi av­
vente undersøkelsene, men så langt ser det ikke slik ut.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Arne Sortevik (FrP) [15:11:05]: Først kort til stats­
rådens svar på replikken. Årstimetallet er elevsikret som
rettighet, og vi i Fremskrittspartiet vil i alle fall reservere
oss mot en fortolkning som gir en skoleeier -- les kom­
muner -- med et stort antall skoler rett til å disponere de
25 pst., som først og fremst skal være en del av den en­
kelte elevs rettighet og skal kunne tilpasses opplærings­
behovet til den enkelte elev. Hvis det skal disponeres
kollektivt av en kommune som stor skoleeier, er det en
forståelse vi sterkt reserverer oss mot.
Jeg tar ordet igjen fordi jeg også ønsker å snakke om
det som mangler i meldingen.
I Kvalitetsutvalgets mandat inngår også lengden på
grunnopplæringen. Det heter i mandatet:
«Utvalget skal utrede og vurdere lengden og om­
fanget på grunnopplæringen»
Og videre:
«I denne sammenheng skal utvalget redegjøre for
hvordan frigjorte ressurser ved et evt. 12­årig løp kan
nyttiggjøres innenfor grunnskole og videregående
opplæring for å sikre og forbedre kvaliteten.»
Et mindretall på sju i Kvalitetsutvalget anbefalte re­
duksjon, og pekte på at dette kan gi besparelser hvert år
på opp mot 3,5 milliarder kr -- 3 500 mill. kr -- penger
som mindretallet ville øremerke til kvalitetstiltak i
grunnopplæringen. Et knapt flertall på ni avviste dette og
holdt fast på 13 år.
Departementet feier dette vekk på side 50 i meldingen
og feier samtidig også vekk 3,5 milliarder kr.
Fremskrittspartiet finner begrunnelsen søkt:
«... og det er vanskelig å slå fast at en forkorting av
opplæringsløpet ikke vil gå utover læringsutbyttet.»
Det er dagens opplegg som går ut over læringsutbyt­
tet. Det er dagens skole og dagens skoleløp som er preget
av middelmådige resultater og en skole full av forsøk. En
skole full av forsøk er en skole på leting etter sin oppga­
ve -- et foruroligende sykdomstegn.
Det er skuffende at de andre partiene i komiteen også
hopper bukk over denne problemstillingen. Fremskritts­
partiet stiller seg bak mindretallet i Kvalitetsutvalget og
foreslår en endring til 9­årig grunnskole.
Meldingen behandler heller ikke finansieringssyste­
met for grunnopplæringen. Kvalitetsutvalget gjorde det.
Utvalget konstaterte at dagens finansieringssystem er un­
der press av ulike grunner, først og fremst på grunn av de
økonomiske rammene og de prioriteringer som kommu­
nestyrer over hele landet har gjort gjennom mange år. Vi
ser det tydeligst innenfor videregående skole, som også
har stor elevøkning. Kvalitetsutvalget pekte på to mulige
retninger -- fortsatt rammefinansiering, men med øremer­
king eller stykkpris.
Om stykkpris sier Kvalitetsutvalget at det gir friere
brukervalg, bedre kostnadseffektivitet, større konkurran­
se og sikring av en reell og riktig etterspørsel. Frem­
skrittspartiet deler den oppfatning. Vår finansieringsmo­
dell har vært og er fortsatt stykkprisfinansiering, og vi
fremmer nok en gang forslag om en slik modell.
Fremskrittspartiet er opptatt av at tilsynsrollen må
styrkes når frihetsgraden økes. Vi ønsker økt foreldreinn­
flytelse i skolen og at den skal omfatte en tilsynsrolle si­
deordnet annen tilsynsmyndighet. Fremskrittspartiet øns­
ker et tilsyn som ikke er tuftet på Statens utdanningskon­
tor, videreført under fylkesmannens paraply. Frem­
skrittspartiet vil ha et nytt tilsyn fristilt fra fylkesmannen,
Skoledirektoratet og departementet. Fremskrittspartiet
vil ha et frittstående og uavhengig tilsyn som skal ha en

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004
3460
inspeksjonsrolle og føre tilsyn med kvalitetsarbeidet.
Fremskrittspartiet vil at tilsynsarbeidet skal foregå på
den enkelte skole, ikke bare på den enkelte private skole,
men også på den enkelte offentlige skole.
Kvalitetsutvalget anbefaler endringer i lærerutdannin­
gen til tross for at Stortinget våren 2002 behandlet nett­
opp lærerutdanningen. Det anbefales differensiert grunn­
utdanning for lærere og at profesjonskunnskap legges inn
i utdanningen igjen. Departementet avviser å gjøre end­
ringer. Fremskrittspartiet er uenig i dette, og fremmer
igjen forslag om at utdanningen for allmennlærere utvi­
des til fem år, der de tre første gjøres obligatorisk og kva­
lifiserer for undervisning i de første fire klassetrinn.
Meldingen understreker at et betydelig kompetanse­
løft for lærere og skoleledere må sikres for å nå hoved­
målene. Mellom 2 og 3 milliarder kr vil det koste, slik
jeg var inne på i min replikk til statsråden. Det blir for
uforpliktende og for svakt når departementet deretter
henviser til årlige budsjetter. Etter Fremskrittspartiets
syn må det fremvises en forpliktende plan for kompetan­
seheving som kan gi tillit hos skoleeiere, hos skoleledere,
hos lærere og også hos foreldre. Fremskrittspartiet er
glad for at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er enige
med oss i dette og støtter vårt forslag om å få en slik
fremdriftsplan.
Lena Jensen (SV) [15:16:22]: Denne saken handler
om framtiden vår, om hvilken kompetanse og hvilke
verktøy vi skal gi barna våre for å mestre livet og framti­
den. For SV er det viktig å skape en skole som setter
eleven i sentrum, som gir den enkelte elev tilrettelagt
opplæring og som gir like muligheter og lik rett til utdan­
ning.
Den offentlige fellesskolen står som en kjerne i vårt
samfunn. Hvem husker vel ikke den første skoledagen,
med forventninger og spenning og drømmer om framti­
den? Men vi har en skole som raskt knuser disse drøm­
mene for mange. Evaluering av skolen viser at skolen i
dag skaper systematiske forskjeller for barn fra ulike
hjem. Vi har en skole som skaper tapere og vinnere. Den
største utfordringen i skolen i dag er å gjøre noe med for­
skjellene mellom elever med ulik bakgrunn.
Etter endt skolegang møter elevene en virkelighet
med utallige informasjonskilder de må kunne bruke og
vurdere kritisk. De vil møte krav om både nytenkning og
initiativ og om å kunne samarbeide med andre om pro­
blemløsning. For å klare seg i arbeidslivet og samfunnsli­
vet senere må elevene derfor gå ut av skolen med en bred
kompetanse.
En kompetanse som ikke blir vedtatt i dag, er kulturell
kompetanse. Kulturell kompetanse er avgjørende for å
kunne tyde og tolke et komplekst samfunn og en betin­
gelse for å kunne tilegne seg det mangfoldet av uttrykks­
former som man blir møtt med. Kulturell bevissthet er
viktig både for de unges orienteringsevne og for deres
evne til kreativitet, nyskaping og idérikdom. Kunst og
kulturuttrykk vekker og forsterker følelser og fremmer
både refleksjon, spontanitet og evnen til nyskaping. Det­
te er avgjørende viktig for et kunnskapsbasert og konkur­
ransedyktig næringsliv.
Det er viktig å satse på kultur i skolen. I framtiden vil
det bli viktigere og viktigere å beherske kulturell kompe­
tanse. Derfor er jeg ikke rent lite sjokkert over at flertal­
let ikke vil ha kulturell kompetanse som en av basiskom­
petansene i grunnskolen.
Jeg er glad for at Stortinget er enig i at teknologi og
design bør være en del av opplæringen på barne­ og ung­
domstrinnet. Teknologien har en sentral plass i sam­
funns­ og hverdagsliv, og er en drivkraft i verdiskaping,
samfunnsutvikling og utformingen av livet til hver enkelt
av oss. I innstillingen skriver komiteen vakkert om IKT,
teknologi og design. Om dette hadde vært så viktig som
flertallet sier, hadde man brukt de verktøyene som trengs
for å få dette til. SV gjør det. SV mener, som resten av
Stortinget, at emnet skal være tverrfaglig, men samlet og
forankret i en egen læreplan. Erfaringene fra Reform 97
viser at teknologi som et fagområde lett forsvinner der­
som det blir en del av andre fag. Regjeringen foreslår
også kun å integrere teknologi og design i noen få fag,
som realfag og kunst­ og håndverksfagene. SV vil ha det­
te inn i alle fag.
Det er avgjørende at den enkelte skole har lærere med
tilstrekkelig kompetanse til å veilede elevene i det tverr­
faglige emnet. Det betyr at en god teknologiopplæring vil
kreve etter­ og videreutdanning av lærere og utvikling av
nye læremidler og utstyr.
Stortinget vedtar i dag å innføre teknologi og design,
men bare i et lite drypp. Det er særdeles halvhjertet, selv
om vi vet at dette faget er særdeles vellykket i land rundt
oss, og at det er framtidsrettet. SV mener at dette er et så
viktig og framtidsrettet fag at vi ønsker å satse på det.
Men det koster å satse. SV har pengene.
Stortinget kommer i dag til å si i sin innstilling at sko­
lebibliotekene skal ha en sentral plass i opplæringen.
Dette gir elevene leselyst, stimulerer til egeninnsats og
fremmer gode arbeidsvaner, leseglede og faglig fordyp­
ning. Elevene har behov for å tilegne seg informasjons­
kompetanse. I innstillingen sier komiteens flertall at sko­
lebibliotekene allerede spiller en viktig rolle som arena
for utvikling av ferdigheter innen lærestrategier, medie­
kunnskap og kildekritikk. Komiteen finner det også na­
turlig at skolebibliotekene videreutvikles, slik at de gjø­
res til en sentral læringsarena. Jeg ser på dette som sterke
signaler, eller som en beskjed til Regjeringen fra Stortin­
get om at i framtidige budsjett skal en styrke skolebiblio­
tekene og finne andre måter å styrke bibliotekene på. Un­
dersøkelser viser i dag at mange skoleelever har liten til­
gang på skolebibliotek, og at kvaliteten på tilbudet man­
ge steder er særdeles lav. Vi er nødt til å få en skole som
er fullstappet med bøker.
SV ønsker en inkluderende offentlig skole med mer
tid til hver enkelt elev og en praktisk og virkelighetsnær
opplæring. Vi er, i motsetning til Regjeringen, villige til
å prioritere skolen foran skattelettelser og sørge for å gi
skolen romslige økonomiske rammer. SV foreslår tiltak
som vil være effektive for å gjøre den offentlige skolen

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004 3461
bedre i stand til å ta vare på alle elevene og gi dem en
moderne og framtidsrettet utdannelse.
Jan Olav Olsen (H) [15:21:42]: St.meld. nr. 30 er
spennende lesning. Den gir norsk skole ny retning gjen­
nom vektlegging og fokusering på skolen som kunn­
skapsformidler og gjennom styrking av lokal handlefri­
het og den enkelte lærers metodefrihet. Innstillingen fra
komiteen viser at det er enighet om viktige veivalg for
norsk skole, samtidig som det på flere områder er reell
uenighet.
Jeg for min del beklager ikke at denne uenighet kom­
mer til syne. Jeg tror det er viktig at det vises klart at det
er uenighet om hvilken vei skolen skal gå, at det er ue­
nighet om hvilke kunnskapssyn som skal legges til
grunn, at det er uenighet om i hvor sterk grad det skal fo­
kuseres på skolens rolle som kunnskapsformidler, at det
er uenighet om hvor viktig det er å stille kvalitetskrav og
å følge opp arbeidet med å øke kvaliteten.
Innstillingen viser at det går klare politiske skillelinjer
tvers igjennom norsk skolepolitikk. For Høyre er det vik­
tig å understreke at vi ønsker en skole som skal ha sin ho­
vedoppgave som kunnskapsformidler. Elevene går på
skolen for å lære, for å få kunnskaper. Dette skjer ikke på
bekostning av skolens sosialpedagogiske oppgave. Elev­
enes følelse av trygghet og trivsel på skolen er ikke av­
hengig av at de ikke skal få kunnskaper. Slik kan det av
og til høres ut. Nei, økt læringsutbytte gir økt trygghet.
Derfor er det viktig at kravet til kvalitet i undervisningen
understrekes, at kravet til læreres og skolelederes kompe­
tanse skjerpes, og at skoleeierne blir bevisstgjort i forhol­
det til skolens innhold og kvalitet.
En skole som gir rom for lokal handlefrihet, samtidig
som den gir skolene metodefrihet, vil legge grunnlaget
for dette. Hele meldingen gjennomsyres av ønsket om
handlefrihet lokalt. Det er Høyre glad for. Gjennom fjer­
ningen av den såkalte «Broen» gis lærerne igjen metode­
frihet. Metodefrihet er ikke skummelt, slik det ble hevdet
fra en av høringsinstansene under komiteens høring. Me­
todefrihet er å slippe lærernes kreativitet løs. Det er å
høyne lærernes kompetanse. Det er å øke kvaliteten på
undervisningen. Gjennom å gi mulighet for å disponere
inntil 25 pst. av timetallet lokalt gis muligheter for å kun­
ne organisere undervisningen i forhold til lokale forhold.
Dette vil kunne bli et løft for tilpasset opplæring. Jeg vil
understreke komiteens merknad om at det i praksis må
være den enkelte skole som avgjør hvordan disse timene
skal disponeres. Intensjonen på dette punktet er ikke at
kommunene skal fatte avgjørelser som låser disse timene
for den enkelte skole. Skolen vet hvor skoen trykker.
Skolen kan best ta de fornuftige og riktige avgjørelser.
De grunnleggende ferdigheter er viktige for alle elev­
er. Det å kunne lese, skrive, regne, uttrykke seg muntlig
og kunne bruke digitale verktøy er avgjørende for at det
skal være mulig å tilegne seg nødvendig kompetanse.
Det er derfor viktig at disse grunnleggende ferdighetene
nå presiseres som så viktige at de må gjennomsyre hele
skolen og starte allerede på første trinn. Dette er ikke til
erstatning for den totale kompetansebygging. Her vil
skolen fortsatt ha en viktig rolle på mange områder, men
tilegnelse av de grunnleggende ferdigheter er faktisk en
forutsetning for den ønskede kompetansebygging hos en­
keltindividet.
Økningen av timetallet på barnetrinnet, innføring av
obligatorisk 2. fremmedspråk i ungdomsskolen og en
skjerping av kravene til generell studiekompetanse er
alle elementer som gir høyere kvalitet. Jeg innrømmer at
jeg i utgangspunktet var skeptisk til forslaget om obliga­
torisk 2. fremmedspråk i ungdomsskolen. Mine 29 års er­
faring fra skolen kom kanskje her fram. Jeg er imidlertid
kommet til at med den innretning 2. fremmedspråk vil få,
med en mye større vektlegging på praktiske ferdigheter,
er dette et riktig grep. Men skal en lykkes, må den prak­
tiske innretning bli en realitet. Det krever kompetansehe­
ving og nærmest omskolering av fremmedspråklærerne i
ungdomsskolen. Jeg forutsetter derfor at dette faget blir
prioritert gjennom kompetanseutviklingsmidlene. Jeg vi­
ser for øvrig også til komiteens merknader om fritak i
2. fremmedspråk.
Det er viktig at retten til spesialundervisning blir opp­
rettholdt gjennom opplæringsloven. Elevenes rettssikker­
het blir dermed ivaretatt. Men samtidig må det være et
mål å redusere bruken av den. Det kan ikke være tvil om
at et stort antall elever som nå får undervisning etter en­
keltvedtak, kunne ha fått dekket sitt behov gjennom til­
passet opplæring.
Til slutt litt om sidemålet: Regjeringens forslag om
fortsatt skriftlig sidemålsopplæring, bortfall av sidemåls­
eksamen i grunnskolen og sidemål som trekkfag i videre­
gående skole ligger fast. Når kunnskaper i det samlede
norskfaget skal måles gjennom eksamen, er det naturlig
at de enkelte delemnene i faget blir målt. Sidemålet er et
slikt delemne. Det er derfor naturlig at også dette emnet
får sin del av eksamensoppgaven. Det må likevel ikke
være tvil om at hovedspråket er det viktigste og må ut­
gjøre den langt vesentligste del av eksamensoppgaven.
Jeg har en god følelse etter behandlingen av stortings­
meldingen. Den er et løft for norsk skole. Den justerer
kursen, og den fører skolen inn på en riktigere vei. Men
nå må meldingen følges opp. Skolen må ta i bruk sitt lo­
kale handlingsrom.
Ranveig Frøiland (A) [15:27:11]: Det er veldig my­
kje bra i norsk skule i dag. Det er utgangspunktet for
meldinga.
Utfordringane våre i fellesskap er å gjera skulen betre.
Meldinga slår fast at fellesskulen, som Arbeidarpartiet
har arbeidd for, har verka. Meldinga slår vidare fast at
grunnutdanninga er god, og at dei fleste elevane går ut av
skulen med eit godt læringsutbytte.
Men evalueringa av Reform 97 syner at vi ikkje har
lukkast i å realisera idealet om ei opplæring som er til­
passa kvar einskild elev. Det er ei viktig utfordring å ta
tak i vidare.
Slik er verkelegheita, ikkje slik som Høgre sin parla­
mentariske leiar, Oddvard Nilsen, har gjenteke i ein del
lesarinnlegg rundt i landet, at skulen ligg i ruin. Skulen er
bra på veldig mange område. Skulen er blant våre vikti­

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004
3462
gaste samfunnsinstitusjonar. Derfor er det viktig at sku­
len møter utfordringane frå eit meir kunnskapsdrive sam­
funn, som vi no har.
Lærarane er skulen sin viktigaste ressurs. Derfor må
dei òg ha den kompetansen som er heilt nødvendig. I
Arbeidarpartiet meiner vi at å innføra ein basiskompetan­
se som ein del av den heilskaplege kompetansen som
skulen skal opparbeida, er svært viktig. Men Arbeidar­
partiet vil understreka at kulturelle ferdigheiter og forstå­
ing i større grad må inngå i basiskompetansen. Kulturell
kompetanse er viktig for å kunna fungera i det komplek­
se samfunnet som vi etter kvart har fått.
Så vil eg seia litt om sidemålet. Eg skulle ønskt at ein
ikkje gjorde nokon endringar på det systemet som vi har i
dag, med eit hovudmål og eit sidemål. Men for Høgre var
det nok eit ideologisk spørsmål å redusera betydinga av
sidemålet, les nynorsk.
I Arbeidarpartiet hadde vi valet å stå på at vi ikkje vil­
le ha noka endring av dagens system, og så overlata til
regjeringspartia å få fleirtal med Framstegspartiet for å
svekkja nynorsken i skulen. Arbeidarpartiet valde å få til
eit kompromiss som hindra Regjeringa i å få gjennom­
slag for sitt primære standpunkt. Norskfaget er eitt fag
med to jamstilte skriftspråk, nynorsk og bokmål. Det er
ikkje tvil om at begge desse skriftformene har gjort språ­
ket vårt rikare. Skal dette førast vidare, er det heilt naud­
synt at alle elevane har kjennskap til og kan nytta begge
skriftformene. Bakgrunnen for ordninga med sidemål er
prinsippet om jamstilling mellom begge målformene, og
det går attende til 1885. Dette inneber at nynorsk og bok­
mål skal kunna nyttast i alle offentlege organ, og det be­
tyr at alle arbeidstakarar i statlege etatar skal meistra
både nynorsk og bokmål. Skal dette skje, må det gjevast
opplæring i båe målformene, og det er dette kompromis­
set peikar på, nemleg at vi har to jamstilte skriftspråk.
Eg tykkjer det er eit veldig mykje betre alternativ som
i dag ligg på bordet, enn alternativet som Regjeringa kom
med. Derfor kan det godt forsvarast.
Nasjonale prøver skal gradvis komma i staden for av­
gangsprøver. Det er eg samd i. Her skal det utarbeidast
nye læreplanar for norskfaget, både i hovud­ og sidemå­
let. Det er ein del av premissgrunnlaget for å vera med og
redusera noko på omfanget av sidemålseksamen.
Eg synest det har vore gjort ein god jobb for å betra
det utgangspunktet som Regjeringa la opp til, og det er
eg fornøgd med.
Raymond Robertsen (H) [15:31:33]: Utdanningsde­
batten i Norge har forandret seg betydelig de siste årene.
1990­tallet var utdanningsstrukturens tiår, mens 2000­
tallet har blitt innholdets tiår. At det var nødvendig, har
jeg ikke hørt noen protester om, og det gleder Høyre at
nettopp kvaliteten på utdanningen barna får, er hovedsak
i dag.
Norge ble på mange måter tatt litt på sengen i interna­
sjonale komparative undersøkelser, og spesielt OECDs
PISA­undersøkelse gav Skole­Norge en tankevekker.
Resultatene av denne undersøkelsen viste store nivåfor­
skjeller mellom elevene, og de viste helt klart at enhets­
skolen har mislyktes med å gi alle den muligheten i livet
som vi alle sammen håper på.
I senere tid har også mange andre undersøkelser på­
pekt at skolen i Norge har et forbedringspotensial. Man
har selvfølgelig ikke vært helt enig om hvordan forbed­
ringene bør skje, men stortingsmeldingen «Kultur for læ­
ring» svarer etter Høyres mening på alle spørsmål om
hva som bør endres i norsk skole.
Det er stor konsensus om at lærerens rolle og kompe­
tanse er viktig for norsk skole. Derfor foreslår Regjerin­
gen en stor kompetansepakke for lærere samt å stille
opptakskrav til studenter som søker til lærerhøyskolene.
Det er ingen hemmelighet at det å være lærer er kreven­
de. Rett person med rett kompetanse er oppskriften på en
god lærer, og for å oppnå det kreves det handling fra oss
som har politisk ansvar.
Kompetansepakken til lærerne samt strengere opp­
takskrav for lærerstudenter er etter Høyres mening svært
treffsikkert for å gjøre norske lærere enda bedre rustet til
å møte morgendagens skole. Morgendagens skole er etter
Høyres mening en skole der bl.a. politikerne skal slutte å
detaljstyre hvordan lærerne skal undervise. I Høyres sko­
le er det metodefrihet, og læreren skal bestemme hvordan
barna skal lære. Læreren får bruke sine pedagogiske
kunnskaper på sin måte i sitt klasserom.
Flere undersøkelser viser at altfor mange norske barn
kan lese og skrive for dårlig. Dette er en utfordring
Høyre tar alvorlig og gjør noe med. Gjennom de grunn­
leggende ferdighetene som skal gjennomsyre alle fag, er
lesing og skriving sentrale. Altfor mange ganger har vi
hørt om elever som går gjennom norsk skole uten å kun­
ne lese og skrive skikkelig, og dette krever handling av
politikerne. Elevene skal nå begynne lese­ og skriveopp­
læringen allerede fra første klasse, og skal gjennom na­
sjonale prøver testes flere ganger gjennom sin skolegang.
Dette gjøres for å legge et godt grunnlag tidlig i utdan­
ningen samt å sikre at skolen kan korrigere opplæringen.
Alle får da en sjanse til minst å beherske de grunnleggen­
de ferdigheter, slik som f.eks. lesing og skriving er.
Kunnskapsbegrepet har vært diskutert i forbindelse
med behandlingen av stortingsmeldingen «Kultur for læ­
ring». For Høyre er kunnskap viktig når man ønsker å
heve kvaliteten i skolen. Å heve kunnskapsnivået til
elevene er viktig både for den enkelte og for nasjonen
Norge.
Kunnskap er makt, hevdes det, og kunnskap er viktig
for at mennesker skal kunne utvikle seg videre. I tillegg
øker den internasjonale konkurransen hvert eneste år.
Skal Norge kunne hevde seg i verden, noe vi alle ønsker,
må vi sikre at barna får mest og best mulig kunnskap
gjennom sin skolegang. Dette er selvfølgeligheter vi alle
er enig i, men nettopp derfor overrasker det meg at noen
partier er imot bl.a. obligatorisk 2. fremmedspråk i ung­
domsskolen og mer matematikk i studieforberedende ret­
ning på videregående. Skolen er etter Høyres mening en
plass først og fremst for å lære, ikke bare for å være.
Stortingsmeldingen «Kultur for læring» er på mange
måter et skifte fra systemtenking til innholdstenking for
den norske skolen. Høyre har hele tiden ønsket et større

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004 3463
fokus på det som faktisk skjer inne i klasserommene,
men dessverre har ikke dette vært altfor sentralt før Sam­
arbeidsregjeringen tiltrådte. Kvalitetsheving er et mye
vanskeligere politisk grep enn strukturendring er. Noen
ganger henger dette sammen, mens andre ganger kreves
det endring i metoder og endring i innhold.
Regjeringen får i dag flertall for sin skolereform. Det
er derfor en stor dag for norsk skole. Når i tillegg enhets­
skolen i dag begraves en gang for alle, er det en skole på
elevenes premisser 6­åringene begynner på i fremtiden.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [15:36:49]: For noen
timer siden var jeg med i en debatt om kommuneproposi­
sjonen. Det ble pratet mye om økonomi, spesielt om øko­
nomien til kommuner og fylkeskommuner, og det ble
sagt at vi ikke har råd til å gi et godt nok tilbud til inn­
byggerne, bl.a. innen skole.
Fremskrittspartiet har løsningen på dette. Men det var
og er liten vilje til å diskutere det. Hva er bedre enn gjen­
nom statsbudsjettet å lage et opplegg der pengene følger
eleven, altså det som omtales som stykkpris eller elevres­
surs? Når klassebegrepet forsvinner, må jo den beste løs­
ningen være å bytte ut klasseressurs med elevressurs.
Skolene kan lyse ut de tilbud de har kompetanse for å
lyse ut. De kan ut fra søknader sette i gang de tilbud de
har mulighet til å sette i gang. Skolene får betalt for hver
enkelt elev, fra staten, ut fra hvilket tilbud eleven velger.
Oppland fylkeskommune har innført stykkpris. Vi har
lagt et grunnbeløp på hver skole i bunnen. Så har vi lagt
inn et skjønnstilskudd som skal ivareta uforutsette ting
og omstillinger, og så har vi en ren stykkpris som utgjør
70 pst. av hele finansieringen. I tillegg skal elever med
særskilte behov få fullfinansiert plassene fullt ut.
Skolene er positive til denne modellen, da det gir sko­
lene frihet og utfordringer. Det er nemlig det skolene vil
ha, men det er vel kanskje det som er ankepunktet til Ar­
beiderpartiet og SV. Det beste av alt med en slik løsning
er at økonomien ikke lenger blir et problem, og at eleven
får velge studieretningen de vil ta, og hvor de vil ta den.
Pengene følger med eleven.
Til slutt vil jeg bare nevne at stykkpris ble innført i
videregående skole i Oppland med bl.a. støtte også fra
Arbeiderpartiet.
Jan Olav Olsen (H) [15:39:11]: Jeg må få lov til å
bruke noen minutter på et par tema som ikke er berørt av
Høyres talspersoner.
Først: Når det gjelder disse 158 skolene som skal ha
for høyt gjennomsnittstall på gruppestørrelser, sies det at
dette var noe vi fikk høre denne uken. Det er faktisk ikke
rett. Dette er nøye omtalt og redegjort for i stortingsmel­
dingen. Jeg henviser til side 92. Der står det mye om det­
te.
Så litt om rådgivning. Det som er viktig å få fram, og
som komiteen står bak, er at skolene må ha lokal frihet til
å organisere rådgivningstjenesten. Spørsmålet om delt
tjeneste eller felles sosialpedagogisk og yrkesrådgivning,
må være noe som avgjøres lokalt. Det må være en lokal
oppgave både å organisere rådgivningstjenesten og å gi
rådgivningstjenesten gode rammevilkår. Det er viktig at
rådgivningstjenesten må ha rotfeste og basis på den en­
kelte skole. Det gir nærhet mellom elevene og rådgiver,
og da gis de beste råd. Dette er faktisk et område som jeg
mener at jeg har noe greie på. Jeg har selv vært rådgiver i
ungdomsskolen i over ti år.
Så noen ord om foreldresamarbeid. Høyre ønsker et
skole­hjem­samarbeid som gir foreldrene reell medvirk­
ning. Derfor understreker vi dette sterkt i en merknad i
innstillingen, «reell medvirkning». Vi vil også fortsatt
lovfeste foreldreråd. Det finnes jo få alternativer til foreld­
rerådene, men foreldrenes reelle medvirkning sikres ikke
ved å lovfeste samarbeidsutvalgene. Disse utvalgene fun­
gerer svært forskjellig på de ulike skoler, fra det svært
bra til det utrolig dårlige. Der hvor dette fungerer bra, bør
det fortsette, men ellers bør dette kunne organiseres på
ulike måter lokalt. Men foreldrene skal sikres reell med­
virkning. Dette er faktisk også et område jeg mener jeg
har en viss kompetanse til å uttale meg om. Både som
far, lærer og som rektor på en ungdomsskole har jeg sett
hvordan samarbeidsutvalg kan fungere, og hvordan de
ikke bør fungere.
Jeg må si at jeg er skuffet over at vi ikke får flertall for
dette. Lokal frihet på dette punktet ville styrket foreldre­
nes reelle medvirkning. Nå vil dette fremdeles flere ste­
der bli organisert gjennom et ikke­fungerende, sovende,
men lovbestemt samarbeidsutvalg.
Arne Lyngstad (KrF) [15:42:12]: Det viktigste med
meldingen er at vi nå ønsker å framheve skolen som en
lærende organisasjon. Vi ønsker å skape en kultur for læ­
ring. Regjeringen har også lagt fram en melding som har
truffet hovedstrømningene i norsk skole, og meldingen er
godt mottatt. Meldingen følger retningen til Kvalitetsut­
valgets forslag, men på langt nær alle de forslag som
Kvalitetsutvalget foreslår. På vesentlige punkter avviker
meldingen også fra Kvalitetsutvalgets forslag, f.eks. når
det gjelder spesialundervising, og også når det gjelder
basiskompetansebegrepet. Men Regjeringen får i dag til­
slutning til meldingen, og får de fleste forslag igjennom
med vekslende flertall.
Det er i debatten forsøkt å trekke opp skillelinjer som
på meg virker noe oppkonstruert og retorisk overdrevet.
Påstanden om ulikt menneskesyn synes jeg tar kaka, spe­
sielt når det knyttes til yrkes­ og studieforberedthet.
Kristelig Folkepartis menneskesyn er uavhengig av dette,
og understreker menneskeverdet uavhengig av yrke eller
studier. Representanten Reikvams begrunnelse for ulikt
menneskesyn skaper uklarhet om hva SVs menneskesyn
er, og bør absolutt klargjøres.
Kristelig Folkepartis kunnskapssyn legger også vekt
på en helhetlig kompetanse hvor allmenndannelse og fer­
digheter går hånd i hånd. Vi kjenner oss svært godt igjen
i generell læreplan, som vil bli ført videre. I høringsrun­
den for Kvalitetsutvalget blir deres basiskompetanse
svært mye kritisert. Blant annet underkjenner de, etter

17. juni -- 1) Kultur for læring 2) Forslag fra repr. Reikvam, Djupedal og Lena Jensen
om å innføre teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen
2004
3464
min mening, den etiske kompetanse som det er ønskelig
å løfte fram. Kristelig Folkeparti mener basiskompetan­
sen til Kvalitetsutvalget verken var klargjørende eller
presis nok i forhold til vårt helhetlige læringssyn. Foku­
sering på grunnleggende ferdigheter i tillegg til en etisk
sosial og kulturell kompetanse gir en helhetlig kompe­
tanse til å mestre liv og utfordring.
Å utvikle kvaliteten i skolen skjer best lokalt. Skole­
basert vurdering vil fortsette, men Kvalitetsutvalget fore­
slo i tillegg å utvikle et nasjonalt kvalitetssikringssystem,
herunder nasjonale prøver. Sosialistisk Venstreparti var
enig i dette. Også i St. meld. nr. 28 for 1998­1999, Mot
rikare mål, snakket man om nasjonale tester. Jeg mener
derfor at St. meld. nr. 28 la grunnlaget for en tenkning
med flere virkemidler for å sikre god kvalitet, herunder
også nasjonale prøver. Jeg mener meldingen og dagens
vedtak vil skape en bedre skole.
Inge Lønning (H) [15:45:09]: Et av de gledelige
trekk ved den stortingsmeldingen vi behandler i dag, er at
lærerens helt fundamentale rolle og lærerutdanningens
helt fundamentale rolle for en god skole blir understreket
tydeligere enn noensinne før. Jeg tillater meg i den sam­
menheng et ørlite element av stevnemøte med glemte år.
Forut for stortingsvalget i 2001 ytret jeg i et avisintervju
at det kanskje ville være en tanke å stille faglige minste­
krav ved inngangen til lærerutdanningen. Det utløste noe
i nærheten av et nasjonalt ramaskrik. I dag later det til å
være bred enighet om at dette er en nokså selvsagt tanke,
og det gir gode grunner til å håpe på at læringsprosessen
etter hvert går raskere i det norske samfunn i sin almin­
nelighet.
Så en liten kommentar til spørsmålet om norskopplæ­
ringen. Vi sliter med en ganske tung arv på dette område
som ligger innebygd i den tilsynelatende selvmotsigelse
at prinsippet er at våre to offisielle målformer skal være
likestilte, og at de skal likebehandles på den ene siden,
og på den annen side en terminologi som roper lang vei
om det motsatte, nemlig terminologien hovedmål og si­
demål. Det er i seg selv en terminologi som i beste fall er
uheldig, i verste fall direkte villedende for tanken. Etter
mitt skjønn er det gledelig at vi tar et skritt i retning av å
styrke og forbedre norskopplæringen, slik som vi gjør
med denne meldingen. Jeg er overbevist om at særlig ny­
norsken er tjent med at man over tid reduserer volumet
av syntetisk produsert sidemålsnynorsk -- om det er noe
som garantert er en dødslinje for nynorsken, er det å fort­
sette den politikken -- og at man isteden legger grunnen
for en ny og fremtidsrettet politikk, hvor prinsippet bør
være at ingen norsk borger i noen sammenheng skal tvin­
ges til å skrive noen annen form for norsk enn den som
vedkommende selv fritt har valgt, føler seg fortrolig med
og behersker.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [15:48:12]: Etter represen­
tanten Jan Olav Olsens innlegg føler jeg behov for å pre­
sisere noe i forhold til rådgivningstjenesten, for han sa at
spørsmålet om hvorvidt rådgivningstjenesten skulle de­
les, «må være noe som avgjøres lokalt». Det er korrekt
når det gjelder ungdomsskolen, men flertallet i komiteen
er her veldig tydelig, og jeg siterer:
«Flertallet mener at rådgivningstjenesten bør deles
i en del for yrkes­ og utdanningsveiledning og en del
for psyko­sosial rådgivningstjeneste når det gjelder
videregående opplæring.»
Dette er helt i tråd med det som Senterpartiet for et års
tid siden foreslo i et Dokument nr. 8­forslag, og vi er vel­
dig tilfreds med at flertallet i komiteen er kommet til
denne løsningen. I tillegg understrekes det også at det
som handler om rådgivning, er noe som må sikres i virk­
somhetsplaner, altså i skolens ledelse, slik at det blir en
naturlig del av det skolen driver med, og at det er noe
som skal være gjennomgående i ungdomsskole og i
videregående skole.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har hatt
ordet to ganger i denne debatten og får nå ordet til en kort
merknad.
Arne Sortevik (FrP) [15:49:55]: Merknaden knytter
seg til sidemål. Vi synes jo at betegnelsene «hovedmål»
og «sidemål» er gode betegnelser, men de må jo brukes
slik. Vi tror også at de som velger, oppfatter at det er det
de velger, nemlig mellom hoved­ og sidemål. Men helt
konkret vil jeg vise til St.meld. nr 30, side 43, der det i
departementets vurdering står at
« dersom elevene trekkes ut i faget norsk til skriftlig
avgangsprøve i grunnskolen, skal elevene prøves bare
i hovedmålet»
Det er nå i dette språkpolitiske bakholdsangrepet fra
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet endret til «én
skriftlig norskeksamen», der sidemålet skal legges inn
som et delelement. Det er noe ganske annet, og det tror vi
også at foreldre og elever vil reagere på, når det går opp
for dem hva dette faktisk innebærer.
Elsa Skarbøvik (KrF) [15:50:50]: Jeg har nå på
tampen av debatten lyst til å oppsummere den på denne
måten: Regjeringen har god oppslutning om sin skole­
melding. Det forundrer meg at man prøver å skape de
store skillelinjene her når en enstemmig komite
«mener at så vel allmenndannelse som mestring av
ferdigheter er avgjørende for å fungere i arbeids­,
samfunns­ og privatlivet. Skolen skal utvikle det hele
mennesket gjennom arbeid med verdier, etikk og kul­
tur. Komiteen mener at de grunnleggende ferdighete­
ne ikke står i motsetning til og heller ikke skal gå på
bekostning av allmenndannelsen».
Når representanten Reikvam gjentar og gjentar at Re­
gjeringen bare legger vekt på ferdigheter og har et ensi­
dig kunnskapssyn, stemmer ikke dette med hva vi har fått
til i en enstemmig komitemerknad. Han utdyper også hva
Kvalitetsutvalget sa om basiskompetanse, men han må
også legge til noe, altså har de ikke funnet det endelige
uttrykk.
Jeg vil sitere hva Helga Hjetland sier i bladet «Utdan­
ning»:

17. juni -- Forslag fra repr. Nielsen, Lena Jensen, Skjælaaen og Sortevik om å sikre
finansiering av sikkerhetsopplæringen av fiskere
2004 3465
«Begrepet basiskompetanse i kvalitetsutvalgets
innstilling inneholdt både ferdigheter og holdninger. Å
fokusere på ferdigheter er ærligere enn å slumse alt inn
i ett begrep. Det betyr ikke at ikke allmenndannelse er
et viktig begrep. Skolens samfunnsmandat og formål
klargjør skolens brede perspektiv og oppgaver, og det
må vi holde fast ved. »
Skole­Norge er fornøyd med skolemeldingen som er
lagt fram. Når det gjelder innstillingen som vi diskuterer
i dag, har vi kommet fram til mange enstemmige merk­
nader. Regjeringspartiene, sammen med Fremskrittspar­
tiet, går inn for det som Helga Hjetland oppsummerer at
de har fått gjennomslag for, nemlig et kompetanseløft
som er særlig positivt, vi har fått gjennomslag for et obli­
gatorisk og praktisk rettet 2. fremmedspråk på ungdoms­
trinnet, økt krav til studiekompetanse, vurdering av opp­
takskrav til lærerutdanning, fadderordning for nyutdan­
nede lærere og rett til spesialundervisning.
Kristelig Folkeparti er særlig fornøyd med at vi frem­
deles også kan ha generell del videre med oss, og en en­
stemmig komite er også er enig i det.
Kristelig Folkeparti bygger på et menneskesyn som
sier at alle mennesker er like mye verdt. Derfor vil vi ha
en likeverdig skole, med tilpasset opplæring for alle. Ge­
nerell del sier nettopp at oppfostringen skal baseres på
grunnleggende kristne og humanistiske verdier. Vi vil
gjøre en god skole bedre, og hovedprioriteringen nå er
kompetanseløft for lærerne. Platon sa det slik: En god læ­
rer skriver ikke sitt budskap med blekk som falmer, men
i mennesker.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 12 og 13.
(Votering, se sidene 3488 og 3491)
S a k n r . 1 4
Forslag fra stortingsrepresentant Arne Sortevik på
vegne av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen
oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004 (jf. Innst.
O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen i egen sak redegjøre for
videreføring av ressurser avsatt på statsbudsjettet kap.
221 post 65 gjennom samordning av de to strategiplanene
«Gi rom for lesing!» og «Likeverdig utdanning i praksis»
fra det tidspunkt foreslått endring i opplæringsloven
§ 2­8 og friskoleloven § 3­5 trer i kraft.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3492)
S a k n r . 1 5
Forslag fra stortingsrepresentant Eva M. Nielsen på
vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringa komme tilbake med for­
slag til endring av opplæringsloven og friskoleloven, slik
at det innføres krav om politiattest fra personer som skal
tilsettes i videregående skole.
Politiattesten skal kun inneholde informasjon om
hvorvidt søker er domfelt for overgrep.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3492)
S a k n r . 1 6
Forslag fra stortingsrepresentant Arne Sortevik på
vegne av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen
oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004 (jf. Innst.
O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av høsten 2004
gjennom en melding til Stortinget vurdere om opplæ­
ringslovens og friskolelovens bestemmelser om politiat­
test bør utvides til å gjelde andre skoleslag og utdan­
ningsinstitusjoner, samt om kravet til politiattestens inn­
hold skal utvides til å også å omfatte andre grove krimi­
nelle handlinger.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3492)
S a k n r . 1 7
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjen­
nomgang og evaluering av praksis med bruk av politiat­
tester innen utdanningssektoren, sett i lys av den forsknin­
gen som finnes om seksuelle overgrep mot barn. Stortin­
get ber Regjeringen komme tilbake med en bred vurde­
ring av hvordan ordningen med politiattester i
utdanningssektoren bør utformes i fremtiden, også sett i
sammenheng med bruk av politiattester innenfor andre
tjenesteområder.»
President: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3492)
S a k n r . 1 8
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om forslag fra stortingsrepresentantene Eva M. Ni­
elsen, Lena Jensen, Rune J. Skjælaaen og Arne Sortevik
om å sikre finansiering av sikkerhetsopplæringen av fis­
kere (Innst. S. nr. 263 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:72
(2003­2004))
Raymond Robertsen (H) [15:58:20] (ordfører for
saken): Sikkerhetsopplæring for fiskere har vært obliga­
torisk siden 1989. Fiskeryrket har gjennom historien vært
en profesjon som har vært rammet av mange alvorlige
ulykker. Ved innføringen av en obligatorisk sikkerhets­
opplæring har antall ulykker gått betraktelig ned, og be­

17. juni -- Forslag fra repr. Nielsen, Lena Jensen, Skjælaaen og Sortevik om å sikre
finansiering av sikkerhetsopplæringen av fiskere
2004
3466
finner seg i dag på et stabilt lavere tall enn tidligere.
Forebygging av ulykker gjennom opplæring ser ut til å
ha vært et effektivt virkemiddel, til det beste for både fis­
kerne og deres familier.
Tilbudsstrukturen for sikkerhetsopplæringen er i hoved­
sak organisert på to måter. Det ene er et ambulerende fartøy
som tilbyr kurs på ulike steder langs kysten. Det andre er
seks permanente sikkerhetssentre langs hele kysten som til­
byr samme opplæring. Kursene som tilbys, er grunnopplæ­
ring, repetisjonskurs som må gjentas hvert sjuende år.
1 723 fiskere tok et av disse kursene i fjor. Den statlige be­
vilgningen til formålet var i 2003 på 16,227 mill. kr, derav
gikk 9,2 mill kr til drift av det ambulerende fartøyet.
Fiskere over 20 år betaler i dag en egenandel for opp­
læringen. Spørsmålet som vil melde seg i fremtida, er
hvor mye fiskerne selv skal betale av sikkerhetsopplæ­
ringen, og hvordan man skal organisere tilbudene i frem­
tida. Disse spørsmålene ønsker komiteens flertall et svar
på, og man ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med vurderinger rundt dette. Mindretallet i komiteen
ønsker å konservere dagens ordning, noe jeg regner med
at mindretallet vil redegjøre for.
For Høyre er det to ting som er viktige når man disku­
terer sikkerhetsopplæring for fiskere. Det ene er at det
finnes et godt kvalitativt tilbud, og at fiskeren ikke må
betale mer enn høyst nødvendig for å få det tilbudet. Det
er derfor viktig å se på dagens organisering og avtaler og
vurdere andre løsninger opp mot disse. Det er også viktig
at fiskerne får et tilbud som er innenfor kostnadsramme­
ne, som helst bør bli bedre enn de er i dag.
Jeg registrerer at mindretallet ønsker at alt skal være
som det er i dag. Høyre mener at alle muligheter må ses
på, for å sikre et godt tilbud innenfor så lave utgifter for
staten og fiskerne som mulig.
Sikkerhetsopplæringen har fungert tilfredsstillende
under dagens modell, men det må ikke forhindre departe­
mentet og Stortinget fra å se på andre løsninger, som kan
fungere bedre.
Eva M. Nielsen (A) [16:01:10]: Fiskeryrket er kre­
vende. Det er et yrke der menneskene utfordrer naturen,
det er et yrke som er risikofylt, og der muligheten for
tap av liv alltid vil være til stede. Godt sjømannskap og
kunnskap om fiske og fangst samt generasjoners erfa­
ring fra livet på havet er med på sikre tryggheten om
bord. Men det var først da sikkerhetsopplæringa for fis­
kerne kom i gang, at tallet på omkomne på havet gikk
ned.
Da opplæringa startet i 1989, omkom ca. 30 fiskere
hvert år på havet. Tallet på omkomne er gradvis redusert,
og de siste fem årene har tapstallet ligget på mellom åtte
og ti personer pr. år. En foreløpig evaluering av opplæ­
ringa viser at en vesentlig grunn til den kraftige reduksjo­
nen i antall dødsulykker er god sikkerhetsopplæring.
Opplæringa er obligatorisk for alle som skal ta arbeid på
fiskeregistrerte fartøy, og har siden starten vært fullfinan­
siert. Grunnkurset har vært gratis, men det har vært en
viss egenandel på repetisjonskurset.
Regjeringa foreslo i St.prp. nr. 1 for 2003­2004 å av­
vikle statstilskuddet til sikkerhetsopplæring for fiskere i
2004. Både SV, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Ar­
beiderpartiet ønsket da å videreføre ordninga, og i den
endelige budsjettavtalen ble det lagt til ytterligere 3 mill. kr
på denne posten for å hindre en avvikling.
Arbeiderpartiet mener at det er en offentlig oppgave å
tilby sikkerhetsopplæring for fiskerne. Det er grunn til å
minne om flertallsmerknaden i Budsjett­innst. nr. 12 for
2002­2003, der Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, repre­
sentanten Simonsen og Fremskrittspartiet -- ja også
Fremskrittspartiet -- uttalte følgende:
«Dette flertallet mener at kursfartøyet har avgjøren­
de betydning for å gi fiskerne god opplæring.»
Og:
«Dette flertallet foreslår at sikkerhetsopplæringen
for fiskere videreføres i sin nåværende form, og med
kursfartøyet.»
Dette var også bakgrunnen for at disse partiene frem­
met et privat forslag, som lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre en finansiering av
sikkerhetsopplæringen av fiskere, slik at ordningen vi­
dereføres.»
Det er av avgjørende betydning at opplæringa nå får
avklart sin situasjon knyttet til finansiering og videre
drift. Den usikkerheten som både fiskerne og de som job­
ber med denne opplæringa, nå opplever, er uverdig og
tjener ingen hensikt. Det er derfor svært beklagelig, men
kanskje ikke så overraskende, at Fremskrittspartiet nå har
snudd i forhold til hva de tidligere har lovet. I den innstil­
linga som Stortinget i dag skal ta stilling til, mener plut­
selig Fremskrittspartiet at departementet bør se på da­
gens organisering og vurdere ulike modeller, også knyt­
tet til finansiering.
Det er i den anledning grunn til å utfordre Fremskritts­
partiet på hva de faktisk mener om sikkerhetsopplæringa.
Hvordan kan det egentlig ha seg at Fremskrittspartiet for
bare noen måneder siden ønsket at ordninga skulle vide­
reføres i sin nåværende form, mens de nå vil at departe­
mentet skal vurdere ulike ordninger? Hvor seriøst forhol­
der egentlig Fremskrittspartiet seg til sine egne merkna­
der? Jeg forventer at Fremskrittspartiet vil avklare dette i
løpet av debatten.
Spørsmålet er veldig viktig for fiskerne fra Lindes­
nes og til Grense­Jakobselv. Arbeiderpartiet vil derfor
nok en gang vise til sitt opprinnelige standpunkt. I mot­
setning til Fremskrittspartiet opprettholder vi vårt for­
slag, nemlig:
«Sikkerhetsopplæringen for fiskere opprettholdes
og videreføres i sin nåværende form.»
Regjeringen vil, sammen med Fremskrittspartiet, få
flertall for å gå i gang med en utredning av organiseringa
og finansieringa. Men jeg anmoder på det sterkeste stats­
råden om at arbeidet med å vurdere organisering og fi­
nansiering skjer i nært samarbeid med fiskernes egne or­
ganisasjoner.
Jeg tar opp mindretallsforslaget fra Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet.

17. juni -- Forslag fra repr. Nielsen, Lena Jensen, Skjælaaen og Sortevik om å sikre
finansiering av sikkerhetsopplæringen av fiskere
2004 3467
Presidenten: Representanten Eva M. Nielsen har tatt
opp det forslaget hun selv refererte.
Arne Sortevik (FrP) [16:05:51]: Fremskrittspartiet
har sikret denne ordningen gjennom flere år når den har
vært under angrep. Vi har også vært opptatt av å sikre
den i år, i 2004, da det ikke var penger til et helt år. Det
er sikret gjennom revidert nasjonalbudsjett.
Vi er opptatt av å få sikret fremtidig opplegg, og det
vil vi gjøre etter å ha fått en grundig gjennomgang av
både nåværende og mulige fremtidige løsninger.
Vi er fornøyd med konklusjonen i innstillingen, og jeg
vil tro at også fiskerne kan være fornøyd med konklusjo­
nen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 18.
(Votering, se side 3492)
Da vil Stortinget avslutte formiddagsmøtet.
Presidenten vil gjøre oppmerksom på at når nytt møte
settes kl. 18, vil det bli foreslått at sakene nr. 34 og 35
blir oppført først.
Møtet hevet kl. 16.07.

Em. 17. juni -- Forslag fra repr. Woldseth og Knudsen om midlertidig utsettelse av gjennomføringen
av monopol på drift av gevinstautomater
Trykt 7/7 2004
2004
3468
Møte torsdag den l7. juni kl. 18
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n :
De gjenstående sakene på dagens kart (nr. 101)
Presidenten: Etter avtale med kultur­ og kirkestatsrå­
den og familie­, kultur og administrasjonskomiteen gjør
Stortinget nå en liten endring i det oppsatte program. Vi
behandler sakene nr. 34 og 35 først, før vi fortsetter med
resten av dagsordenen.
S a k n r . 3 4
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­komi­
teen om innlemming i EØS­avtala av avgjerd nr. 626/
2004/EF av 31. mars 2004 om vidareføring av rammepro­
grammet for kultur (Kultur 2000­programmet) (Innst. S.
nr. 258 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 67 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se stortingsmøtet 18. juni ved møtets be­
gynnelse.)
S a k n r . 3 5
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Karin S.
Woldseth og Ulf Erik Knudsen om midlertidig utsettelse
av gjennomføringen av monopol på drift av gevinstauto­
mater, for å sikre de frivillige organisasjoners inntekter
inntil ESA har avsluttet saken (Innst. S. nr. 254 (2003­
2004), jf. Dokument nr. 8:69 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ kultur og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter
til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Magnar Lund Bergo (SV) [18:04:28] ( ordfører for
saken): I denne saken mener en samlet komite -- alle unn­
tatt forslagsstillerne selv, Karin S. Woldseth og Ulf Erik
Knudsen fra Fremskrittspartiet -- at det ikke har kommet
fram argumenter i begrunnelsen for forslaget som gir
grunn til å gjøre endringer i forhold til tidligere vedtak i
saken.
Flertallet viser i denne sammenhengen til brev fra
Kultur­ og kirkedepartementet datert 18. mai 2004, hvor
det framholdes at departementet ikke kan se at ESAs be­
slutning av 23. april 2004 om å åpne formell granskning
av Stortingets vedtak i forhold til EØS­avtalen i seg selv
kan gi grunnlag for å forskyve avviklingen av eksisteren­
de gevinstautomater. Departementet kan heller ikke se at
det pågående arbeidet med å etablere et nytt og mer mo­
derne spilletilbud bør avventes som følge av ESAs brev.
Flertallet i komiteen legger dette til grunn for sin vur­
dering.
Flertallet mener videre at det ikke foreligger nye opp­
lysninger som tilsier at Stortinget igjen skal realitetsbe­
handle saken. Flertallet viser til Regjeringens oppfølging
av Stortingets vedtak i forhold til ESA, og understreker
at dette tilligger Regjeringen å håndtere.
Flertallet vil på denne bakgrunn ikke bifalle forslaget.
Karin S. Woldseth (FrP) [18:06:00]: Fremskritts­
partiet innser at vi nok en gang står alene i saken om ge­
vinstautomater. Det er leit, for vi trodde på det som stod i
Sem­erklæringen om å sikre økonomiske ressurser og
rammevilkår som stimulerer til innsats for frivillige lag
og organisasjoner, uten at det offentlige vil legge førin­
ger på deres virksomhet.
Når vi da i tillegg kunne lese i VG 16. juni at direktør
Reidar Nordby i Norsk Tipping vil utplassere 120--150
automater, samtidig som bare 538 automater er i kom­
mersiell drift i 2005, forstår jeg ikke hvor statsråden skal
ta de milliardene som de frivillige organisasjonene skal
driftes fra. Det mangler da ca. 9 400 automater å hente
overskudd fra.
Hva slags økonomiske ressurser har da statsråden
tenkt å bruke for å dele ut et spilleoverskudd for 2005?
Og hvor ble det av de forutsigbare rammevilkårene som
det står om i Sem­erklæringen?
Hvis det da i tillegg viser seg at ESA vurderer lovlig­
heten i vedtaket Stortinget gjorde i fjor, som i strid med
EØS­reglene, vil staten ha et enormt ansvar, ikke minst
overfor alle de frivillige lag og organisasjoner som da
ikke får noen penger fordi det nesten ikke har vært ge­
vinstautomater i drift i 2005. Dette er et vakuum som
faktisk kan sette mange av de frivillige lag og organisa­
sjoner i fare for å måtte avvikle.
Tidsklemma er kommet for å bli, og jeg tror verken
foreldre eller drivere av lag og organisasjoner er i stand
til å gå tilbake til den tiden da dugnadsånden rådet i lan­
det.
At SV så til de grader lener seg til statsrådens ord, er i
grunnen ikke overraskende i denne saken, selv om agen­
daen deres er en annen. SV ønsker ikke automater av
noen art, og det er fair og et realt standpunkt. Men det er
ikke det SV sier i denne saken. Sammen med de andre
partiene viser man altså til et brev fra departementet hvor
departementet skriver at det ikke på bakgrunn av at ESA
har åpnet sak mot Norge, kan ses noen grunn til å forsky­
ve eller utsette vedtaket som Stortinget fattet i fjor. Det er
det samme departementet som la fram saken den gangen,
og som hele tiden har ønsket seg et monopol på gevinst­
automater i samarbeid med Norsk Tipping og Norsk Tip­
pings generalforsamling.
Jeg vil sikkert nok en gang bli beskyldt for å være i
lomma på den private automatdriften, og det er ikke første

Forhandlinger i Stortinget nr. 231
Em. 17. juni -- Forslag fra repr. Woldseth og Knudsen om midlertidig utsettelse av gjennomføringen
av monopol på drift av gevinstautomater
S 2003--2004
2004 3469
(Woldseth)
gangen. Selvsagt er jeg ikke det. Men jeg og Fremskritts­
partiet har et engasjement for de frivillige lag og organi­
sasjoner, og det er med stor bekymring vi nå følger utvik­
lingen og bortfallet av inntektene for disse i 2005, når det
ikke på landsbasis er mer enn 650 automater i drift.
Jeg forstår ikke hvor verken statsråden eller Stortin­
gets flertall skal få de pengene fra, som er lovet til den
frivillige verden. Men jeg er redd for at kompensasjonen
til Frivillighets­Norge samt de varslede søksmål fra bran­
sjen kommer til å koste Norge mye penger.
Statsråden sa i sitt innlegg den 12. juni 2003:
«Fleire av aktørane i dagens marknad har alt signa­
lisert at dei vil bringa saka inn for rettsapparatet. Alt no
ligg det to klagar over forslaget frå marknadsaktørane
til handsaming hos EFTAs kontrollorgan, ESA, i Brus­
sel. ESA vil handsama klagane når Stortinget har gjort
sine vedtak. Både eg og Regjeringa sine ekspertar er
likevel overtydde om at forslaget ligg innafor det rom­
met for nasjonal sjølvråderett som EØS­avtalen opnar
for.»
-- Vel, ESA er åpenbart av en annen oppfatning.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, sa i
sin merknad da saken ble behandlet i juni 2003, følgende:
«Flertallet viser til proposisjonen og til Kultur­ og
kirkedepartementets brev til komiteen av 23. mai 2003
(vedlegg), der statsråden implisitt fastholder statens
rett til å innføre enerett for Norsk Tipping AS. Disse
medlemmer legger departementets vurdering til grunn
for sin behandling av denne saken.»
Det spørsmålet jeg da sitter igjen med, er: Når skal
Stortinget ta innover seg at ESA, som jo er EFTAs kon­
trollorgan, faktisk har åpnet sak mot Norge, og at det kan
se ut som de er uenig med Stortingets flertall og statsrå­
den når det gjelder vurderingen som er foretatt? Når skal
man ta innover seg at det som Stortinget i dag legger opp
til, nesten er å sammenligne med en tyv som blir oppda­
get, men like fullt fortsetter å putte penger i sekken sin?
Jeg fremmer herved Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Karin Woldseth har tatt
opp det forslag hun selv refererte til.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [18:11:21]:
Stortinget vedtok 17. juni i fjor at dei gevinstautomat­
ane vi har i dag, skal fjernast. Eit samla storting stod bak,
bortsett frå Framstegspartiet sine representantar. Eg er
glad Stortinget ikkje har endra syn i denne saka i året
som har gått.
Motstanden mot vedtaket frå dei kommersielle inter­
essene i spelemarknaden har vore stor heile vegen. Alt
før Stortinget fatta vedtak i fjor, låg det to klager over
forslaget frå marknadsaktørane til handsaming hos EF­
TAs kontrollorgan ESA i Brussel. No har ESA motteke
seks klager på framlegget. Bransjeorganisasjonen for au­
tomateigarane, NOAF, har teke vedtaket inn for Oslo
Tingrett. Hovudforhandling er tillyst til hausten. Tingret­
ten har nyleg gjort om sitt vedtak om at saka skal leggjast
fram for EFTA­domstolen før tingretten handsamar saka
vidare.
At det kjem reaksjonar, er ikkje uventa. Drift av ge­
vinstautomatar har utvikla seg til ein milliardindustri,
nærast utan kontroll. Det var aldri meininga at drift av
slike automatar skulle bli ein eigen næringsveg.
Med grepet Stortinget har teke, vil vi få eit heilt nytt
regime som vil gjera det mogleg å minska dei sosialpoli­
tiske konsekvensane.
At ESA vel å opna sak for å granska vedtaket nærare,
er ikkje direkte overraskande i høve til at vedtaket m.a.
inneber at Norsk Tipping skal ha einerett til å driva auto­
matverksemd. I mitt svar til ESA vil eg gå grundig inn på
kvifor Noreg og ei rekkje andre land, både i og utanfor
EU, i mange år har hatt statleg einerett for mange av dei
pengespela som har høg risiko for at spelarane kan bli
avhengige.
Målet med eineretten på automatar er å redusera talet
på speleavhengige. Talet på automatar skal nær halve­
rast. Omsetnaden i automatar skal meir enn halverast.
Toppgevinsten blir mindre, minste speletid på kvart spel
skal doblast. Spela skal bli meir uskuldig underhaldning
og mindre av kasinoliknande pengespel.
Regjeringa meiner einerettsmodellen er ein avgjeran­
de føresetnad for ei forsvarleg innretting av speleauto­
matmarknaden i Noreg. Einerett for Norsk Tipping vil gi
optimal kontroll og gjere at automatane sin funksjon
raskt kan bli endra etter kvart som kunnskapen aukar om
kva for faktorar som kan gi risiko for speleproblem. Den­
ne modellen vil også gi rasjonaliseringsgevinstar. Trass i
ein nedgang frå dagens nivå kan dermed overskotet til
dei samfunnsnyttige og humanitære formåla sikrast på
2001­nivå.
Eg er personleg svært glad for at det no blir mogleg å
gjera ei slik innstramming. I lang tid har eg nærast dagleg
motteke brev og e­post frå speleavhengige eller pårøran­
de som finn seg sjølve i ein tragisk livssituasjon på grunn
av økonomisk tap og gjeld i samband med pengespel. Eg
er glad for at eg no har eit svar som eg har tru på. Eg er
òg glad for at eit breitt fleirtal på Stortinget har teke des­
se personane på alvor og gått inn for innstrammingar.
Det skal vera mogleg å handla mjølk og brød på butikken
utan å bli møtt av ein vegg av speleautomatar. Sjølv om
problema ikkje er løyste med dette, vil vi no få automat­
ane bort frå daglegvarebutikkane og dei opne romma i
kjøpesentra. Vi får òg ein direkte kontroll med utvikling
av slike spel. At ESA har opna sak i høve til eineretten til
Norsk Tipping, kan ikkje endra det faktum at dei auto­
matane vi har i dag, har vist seg å verka på ein måte som
er klart i strid med tradisjonen for pengespel i Noreg. Si­
tuasjonen har komme ut av kontroll. Omsetnaden har
auka frå 8,5 milliardar kr til 22 milliardar kr på tre år.
Det er mi meining at desse automatane bør bort så fort
som mogleg. Eg er glad for at det same fleirtalet som
støtta saka for eit år sidan, er einig i at det ikkje ligg føre
nye opplysingar som gjer at Stortinget bør handsama
saka på ny. Eg vil gjera kva eg kan for å overtyda ESA
om at saka er eit viktig og avgjerande sosialpolitisk til­
tak. Eg har stor tru på at nøkkelen her ligg i å gi ESA eit
231

Em. 17. juni -- Forslag fra repr. Woldseth og Knudsen om midlertidig utsettelse av gjennomføringen
av monopol på drift av gevinstautomater
2004
3470
best mogleg innsyn i korleis tilhøva på den norske penges­
pelmarknaden er i dag, og korleis visse pengespel i særleg
grad treng sterk regulering og sterk statleg styring.
Til slutt er det grunn til å understreka at spelemarkna­
den har endra seg kraftig både nasjonalt og internasjonalt
dei siste åra. Så langt har utviklinga svekt den samla styr­
inga med speletilbodet i Noreg. Avisene melder stadig
oftare om personar som har spelt bort både heim og fami­
lieliv frå datamaskina heime eller på jobben. Ved valet
av strategi for å møta denne utviklinga må ein ikkje gløy­
ma at målet for norsk spelepolitikk er ei moderat speleut­
vikling. I ein situasjon med auka speletilbod frå utlandet
via Internett og andre kanalar må vi unngå at vi møter
den nye konkurransen med like aggressive speletilbod
som dei tilboda vi vil verna oss mot utanfrå. Historia har
gjennom fleire hundre år vist at speletilbodet i visse peri­
odar grip om seg, for så å bli stramma inn på grunn av
dei uheldige konsekvensane som kjem til syne. Det er mi
tru at det internasjonale speletilbodet vi i dag ser, på sikt
vil komma inn i meir regulerte former når konsekvens­
ane av utviklinga blir betre kjende. Når den tid kjem, er
det viktig at vi i Noreg ikkje sit med slike aggressive spel
som dei vi ynskjer forbod mot. Den nye einerettsmodel­
len som er etablert av eit breitt fleirtal i Stortinget, gir oss
den nødvendige spelepolitiske handlekrafta til betre å
styra utviklinga dit vi ynskjer.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torny Pedersen (A) [18:16:59]: I forbindelse med
etableringen av nytt regime for spilleautomater ble det
uttrykt av et flertall i familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, at det vil være
riktig å videreføre spillerelatert virksomhet på Fagernes,
ved at Norsk Tipping lokaliserer aktuelle deler av sin
virksomhet der. Statsråden nevnte ikke noe om det i inn­
legget sitt. Jeg vil derfor spørre statsråden om hva status
er i dag når det gjelder arbeidsplasser på Fagernes.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [18:17:48]:
Det er ikkje tvil om at dersom Norsk Tipping hadde
fått det akkurat som dei ville, hadde dei nok helst kutta ut
heile Fagernes­tilbodet. Dei meiner nok at det er mest ra­
sjonelt å leggja alt til Hamar. Reint økonomisk for Norsk
Tipping ville det nok vera mest rasjonelt å leggja alt
saman til Hamar.
Dette er eit engasjement som Stortinget har vist, og
som eg sjølv har stått bak, og førebels har Norsk Tipping
lyst ut 10--12 stillingar på Fagernes for å ha eit kundesen­
ter der. Eg vil følgja opp den saka vidare, og eg er veldig
glad for at dei har vist vilje til å lytta til Stortinget, slik at
vi får behalda ein god del arbeidsplassar på Fagernes òg i
framtida.
Karin S. Woldseth (FrP) [18:18:47]: Først vil jeg
bare si at dette Dokument nr. 8­forslaget er adressert til
Stortinget, ikke til statsråden. Jeg ønsker ikke å angripe
statsråden i det hele tatt.
Jeg bekymrer meg lite grann for de frivillige lag og
organisasjoner på grunn av det vakuumet som er rundt
2005, særlig når vi leser at Norsk Tipping har utsatt sine
innkjøp og tatt innover seg at ESA har åpnet sak. Dermed
har de i hvert fall satt ned tempoet på innkjøp av automa­
ter. Jeg lurer på om statsråden kan fortelle meg hvordan
hun har tenkt å få til at gode formål får de pengene som
er lovet i 2005, når det ser ut til at vi kan få et vakuum
med bare 650 automater i drift.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [18:19:50]:
For oss som har følgt med og delteke i denne debat­
ten, er det litt underleg å høyra at det er eitt parti som er
oppteke av dei frivillige lag og organisasjonar, og at alle
vi andre ikkje er det. Slik eg kjenner denne salen og dei
ulike partia her, er det eit stort og varmt engasjement for
å gi dei frivillige organisasjonane økonomisk spelerom
for å driva eit flott arbeid. Framstegspartiet er ikkje alei­
ne om det engasjementet. Difor synest eg òg at det er
ganske flott av dei frivillige organisasjonane å seia seg
einig i den omlegginga vi ønskjer, trass i at det vil gi dei
mindre pengar enn om vi berre hadde halde fram det lø­
pet vi har i dag. Dei har sagt seg einige i at vi skal leggja
oss på 2001­nivå i forhold til løyva. For ein del av orga­
nisasjonane betyr det at den veksten dei har hatt, kan dei
ikkje lenger rekna med. Grunnen til at dei har teke den
haldninga, er nok at dei òg ser at det er ein for stor pris å
betala for dei som ikkje taklar dette.
Vi har lovd dei frivillige organisasjonane at dei skal få
desse midlane. Det er sett av midlar på premiefondet til
Norsk Tipping.
Magnar Lund Bergo (SV) [18:21:21]: Noen av de
bekymringene som er reist i forbindelse med saken, er
eventuelle søksmål fra aktører i bransjen som vil kunne
påføre staten milliarderstatninger, har jeg sett nevnt i avi­
sene. Personlig kan ikke jeg se at aktører med konsesjo­
ner som går ut, kan kreve erstatning for tapte inntekter i
framtiden, for det er vel ingen automatikk i de konsesjo­
nene som blir brukt i dag. Har statsråden gjort seg noen
betraktninger om slike eventuelle erstatningssøksmål?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [18:22:16]:
Ein av grunnane til at automatane får stå ut 2006, er at
då har alle automatar fått stått ut den tida dei har konse­
sjon for. Så må alle automateigarane søkje om ny konse­
sjon. Den får dei ikkje. Det er ikkje automatikk i at ein
skal få ein ny konsesjon, sjølv om ein søkjer -- det har vi
for så vidt vore vitne til på andre arenaer enn i spelebran­
sjen -- det skal behandlast. No har Stortinget behandla
dette, og dermed blir ikkje nye konsesjonar gitt. Difor er
ikkje eg engsteleg for søksmål frå desse, for avtalen deira
har gått ut, og konsesjonen blir ikkje fornya. Men difor
må vi bruka heile 2006. Norsk Tipping har sett av midlar
på sitt fond som skal gå til å dekkja desse utgiftene for
organisasjonane for 2005, slik at vi skal kunna innfri den
lovnaden vi har gitt dei i forhold til dei midlane dei skal
få til neste år, som representanten Woldseth var engste­
leg for.

Em. 17. juni -- Trygdeoppgjeret 2004
2004 3471
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [18:23:30]: Det er mye in­
teressant hobbyjus her i dag.
Jeg kunne tenke meg å ta tak i noen realiteter og ikke
bedrive hobbyjuridisk virksomhet, og siterer noe fra Da­
gens Næringsliv torsdag den 10. juni 2004 under tittelen
«Norge taper alltid mot Esa», hvor følgende står å lese:
«Norske politikere glemmer jevnt og trutt å ta hen­
syn til EU­reglene når det lages nye lover. Esa som
passer på, får rett -- hver eneste gang.
Siden EØS­avtalen begynte å virke for drøyt ti år si­
den, har Esa -- som overvåker EØS­avtalen -- tatt opp
200 formelle saker. I disse har Norge bøyd av og jus­
tert lovverket i 98 prosent av sakene. De siste to pro­
sentene stammer fra de første årene som avtalen virket.
I praksis skyter dermed Esa i dag blink hver eneste
gang.»
Det er mye som tyder på at Norge kommer til å få be­
skjed om å endre sine vedtak på dette området. Jeg tror
på basis av disse tallene som jeg nå har lagt frem, at det
er litt naivt å tro at vi skal vinne frem i denne saken. Da
det ble kjent at ESA begynte å se på denne saken, var det
en rekke lag og foreninger som henvendte seg til meg og
sa at nå håpet de at automatene deres og driften videre
fremover var reddet. Dette var ikke de store og kjente or­
ganisasjonene, men små lokale idrettslag og andre foren­
inger som driver med mye aktivitetsarbeid i lokalmiljøet,
foreninger som sannsynligvis vil drukne i den nye ord­
ningen.
Når det gjelder realiteten i saken, er dette de mange
gode ønskers sak. Jeg tror det er åpenbart at man aldri vil
fjerne spillegalskap gjennom disse tiltakene. Det vil all­
tid finnes, særlig gjennom Internett og mobilsektoren,
som blir mer og mer dominerende, og som alle etter hvert
får tilgang til. Å fjerne spillegalskap gjennom å fjerne au­
tomatene eller lage et monopol for automatene er som å
si at vi har et vinmonopol i Norge, derfor kan vi umulig
ha noen alkoholproblemer. Vi vet jo at det ikke er slik.
Til slutt til flertallets vurdering i denne saken. Siden
sosialkomiteen har kommet i salen, vil jeg trekke en pa­
rallell til en TV­reklame for reiseforsikringer som for ti­
den går, fra et utenlandsk sykehus hvor man er i ferd med
å kappe feil ben.
Presidenten: Hva nå det har med sosialkomiteen å
gjøre!
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 35.
(Votering, se stortingsmøtet 18. juni ved møtets be­
gynnelse.)
S a k n r . 1 9
Innstilling fra kommunalkomiteen om samtykke til
godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 44/2004 av
23. april 2004 om innlemmelse i EØS­avtalen av direktiv
2003/72/EF av 22. juli 2003 om utfylling av vedtektene
for det europeiske samvirkeforetak med hensyn til ar­
beidstakernes innflytelse (Innst. S. nr. 264 (2003­2004),
jf. St.prp. nr. 68 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3492)
S a k n r . 2 0
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige
tariffområdet mv. (Innst. S. nr. 273 (2003­2004), jf.
St.prp. nr. 72 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3493)
S a k n r . 2 1
Innstilling frå sosialkomiteen om trygdeoppgjeret
2004 (Innst. S. nr. 275 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 74
(2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Harald T. Nesvik (FrP) [18:29:00] (ordører for sa­
ken): Det er også i år blitt ført de sedvanlige drøftelsene
mellom partene i trygdeoppgjøret for å forsøke å komme
fram til en felles forståelse og enighet om hva som skal
bli økningen i grunnbeløpet gjeldende fra 1. mai. Partene
i drøftelsene er som vanlig staten, Norsk Pensjonistfor­
bund, LO og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.
Årets drøftelser fant sted i dagene 26. og 27. mai.
Årets drøftelser dreide seg i all hovedsak om årets re­
gulering av grunnbeløpet, og det ble ikke fremmet krav
om innhenting av de historiske etterslepene som er blitt
pensjonistene til del.
Det brukes i proposisjonen flere forskjellige prosent­
satser, alt etter som hvilke modeller man legger til grunn.
Når jeg nå vil omtale de forskjellige tilbud og krav, vil
jeg bruke de sammenlignbare størrelsene. Dette innebæ­
rer at en har korrigert for den etterslepskompensasjonen
som ble gitt 1. mai 2003.
Organisasjonene la under drøftelsene fram sitt krav
om at grunnbeløpet skulle økes med 3,75 pst., gjeldende
fra 1. mai i år. Staten la om morgenen 27. mai fram sitt
tilbud, som omregnet til denne størrelsen var ca. 3,5 pst.
Etter videre drøftelser ble statens tilbud høynet til ca.
3,55 pst. Dette innebar en økning i grunnbeløpet fra
1. mai 2004 med 1 917 kr, fra 56 861 til 58 778 kr. Det

Em. 17. juni -- Trygdeoppgjeret 2004 2004
3472
ble etter dette enighet mellom staten, Norsk Pensjonist­
forbund og Landsorganisasjonen. Men Funksjonshem­
medes Fellesorganisasjon kunne ikke akseptere denne
løsningen og brøt drøftelsene.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, vi­
ser til at det framforhandlede resultatet er i tråd med de
nye retningslinjene for trygdeoppgjøret, og støtter på
denne bakgrunn proposisjonen.
Sosialistisk Venstreparti fremmet også et forslag om å
endre retningslinjene for trygdeoppgjøret, slik at en i
framtiden skal legge til grunn den forventede inntektsut­
viklingen for lønnstakere i alt i reguleringsåret, slik det
framkommer i revidert nasjonalbudsjett. Dette antar jeg
at Sosialistisk Venstreparti selv vil argumentere for i sitt
innlegg. Jeg vil tilkjennegi at Fremskrittspartiet ikke støt­
ter dette forslaget, da dette vil kunne medføre at framtidi­
ge trygdeoppgjør i for ensidig grad knyttes opp mot ett
spesielt forhold og dermed blir for snevert.
Regjeringen har i sitt utkast til revidert nasjonalbud­
sjett lagt til grunn en forventet lønnsvekst for alle grup­
per på 3,75 pst. for inneværende år. Dette er den samme
prosentsatsen som organisasjonene opprinnelig krevde
under drøftelsene med staten. Under høring i sosialkomi­
teen viste Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon til at
dette kravet fra deres side fortsatt stod ved lag. De viste
videre til at når en ser historisk på hvorvidt Regjeringens
anslag de forskjellige år slår til, er det i alle fall de senere
år blitt en utvikling som har vist at den faktiske lønnsut­
viklingen har blitt noe høyere enn det som har blitt lagt
til grunn i revidert nasjonalbudsjett.
Fremskrittspartiet er enig i de betraktningene som
FFO hadde under høringene i komiteen. På denne bak­
grunn fremmer Fremskrittspartiet forslag om at grunnbe­
løpet i folketrygden settes til 58 945 kr, som tilsvarer
3,75 pst.
Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag, som er
inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Britt Hildeng (A) [18:33:29]: Gjennomføringen av
trygdeoppgjøret i år innvarsler forhåpentligvis en ny æra
for de årlige oppgjørene.
Gjennom år har det fra sosialkomiteens side vært ar­
beidet med å få retningslinjer og praktiseringen av dem
slik at de gir grunnlag for oppgjør som sikrer pensjonis­
ter og trygdede en inntektsutvikling på linje med lønnsta­
kernes. De senere års oppgjør har i stor utstrekning vært
preget av en dragkamp mellom storting og regjering med
hensyn til hvordan gjennomføringen av trygdeoppgjøre­
ne skal skje, og en diskusjon om hvorvidt Regjering har
fulgt retningslinjene eller ikke. Denne diskusjonen toppet
seg ved fjorårets oppgjør, der Stortingets flertall dikterte
i detalj hvordan oppgjøret skulle skje, med en påfølgende
underkjenning av oppgjøret fordi retningslinjene for be­
regning av etterslepet og av forventet lønnsutvikling ikke
var fulgt.
Det synes nå å være en felles forståelse mellom Re­
gjeringen og flertallet i Stortinget om hvordan retnings­
linjene skal forstås, og hvordan de skal praktiseres. Den­
ne felles forståelsen må også i framtiden lede til at tryg­
deoppgjøret følger prosedyrer tilsvarende dem i tariff­
oppgjørene ellers, med det resultat at også de trygdede
følger lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Etter mange
års arbeid med dette var det derfor veldig gledelig å høre
Pensjonistforbundet i komitehøringen uttrykke sin til­
fredshet med både prosedyre og resultat av oppgjøret.
Også FFO bekreftet at drøftingene og fastsettelse av
etterslepet var gjort i henhold til retningslinjene, og be­
kreftet således at den lange veien for å få aksept for etter­
slepsberegningen kan sies å være tilbakelagt, og at en
veldig viktig brikke i å sikre trygdedes inntektsutvikling
er på plass.
Når FFO allikevel valgte å bryte forhandlingene, var
det med utgangspunkt i en vurdering av anslaget for den
framtidige lønnsutvikling, der FFO mener det er prinsipi­
elt riktig å forholde seg til Regjeringens anslag, slik det
kom til uttrykk gjennom revidert nasjonalbudsjett. Dette
anslaget var noe høyere enn anslaget basert på inntekts­
oppgjøret. Det er i den forbindelse rimelig å peke på at
revidert nasjonalbudsjett og de tallene som framkommer
her, var beregnet før resultatet av lønnsforhandlingene
var ferdig. Slik vi ser det, er det rimelig å legge de fer­
skeste tallene til grunn. I så måte mener Arbeiderpartiet, i
likhet med LO og Pensjonistforbundet, at trygdeoppgjø­
ret bør godkjennes, slik Regjeringen anbefaler.
Bent Høie (H) [18:36:58]: Jeg vil vise til de to fore­
gående innlegg. Jeg har ikke så mye mer å bemerke.
Det er gledelig at vi i år har fått et trygdeoppgjør der
man har blitt enig med to av de tre partene. Jeg oppfatter
at det er bred tilslutning til at Regjeringen har fulgt de
retningslinjene som ble vedtatt i Stortinget i fjor.
Slik jeg oppfatter uenigheten, knyttes den til at FFO
mener at en skal knytte oppgjøret ensidig til Regjerin­
gens anslag i revidert nasjonalbudsjett, og som en ser av
de forslag som blir fremmet i dag, er det SVs forslag som
i realiteten tar opp i seg det prinsipielle standpunktet.
Vårt utgangspunkt er det samme som det representanten
Hildeng redegjorde for, at en her må korrigere kartet etter
terrenget når en har fått ny informasjon, når nye store
oppgjør allerede er i havn når en starter trygdedrøftinge­
ne.
Nå har en hatt en utvikling der denne gruppen har hatt
en betydelig realvekst i sin inntekt de siste årene. Fra
2002 til 2003 var veksten på 5,1 pst. for enslige og
7,4 pst. for par. I samme periode var det en prisvekst på
2,5 pst. Det illustrerer at denne gruppen i de siste årene
har fått en betydelig vekst i sin kjøpekraft.
Det blir spennende å se framover i forhold til de dis­
kusjonene som vi nå skal ha om Pensjonskommisjonens
arbeid, og oppfølging av det. Der vil jo en del av de te­
maene som her er berørt, igjen bli et diskusjonstema.
Olav Gunnar Ballo (SV) [18:39:21]: Også SV er
glad for at årets drøftinger med organisasjonene er ført til

Em. 17. juni -- Trygdeoppgjeret 2004
2004 3473
ende uten det konfliktnivået vi så i fjor. Det er tydelig at
de rundene man har hatt i Stortinget, har ført til at prose­
dyrene nå er langt ryddigere enn det de var.
SV støtter også det resultatet som ligger på bordet, og
har ikke noe behov for å gå imot oppgjøret. Men vi er
enig i innspillet fra Funksjonshemmedes Fellesorganisa­
sjon om at det kan være viktig å være presis med hensyn
til hva slags anslag som skal ligge til grunn. Flertallet i
sosialkomiteen gav da også i fjor uttrykk for at man skul­
le legge forventet lønnsvekt til grunn ut fra det tall som
framkom i revidert nasjonalbudsjett. Derfor ønsker vi at
retningslinjene presiserer det, og har fremmet forslag om
det. Det forslaget tar jeg nå opp. Ellers kan man få den si­
tuasjonen at avhengig av om man finner et avvik på et se­
nere tidspunkt som går opp eller ned, vil man kunne spil­
le på det for Regjeringen gunstigste anslaget, og på den
måten ikke gi organisasjonene det som de i forhold til
retningslinjene da egentlig skulle hatt. Så vi synes nok at
det hadde vært rimelig å presisere det, slik at man ved se­
nere års oppgjør får klarhet med hensyn til hva slags an­
slag som skal ligge til grunn.
Ellers vil SV stemme for oppgjøret som det forelig­
ger.
Presidenten: Representanten Olav Gunnar Ballo har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [18:41:09]: Det­
te er det første trygdeoppgjøret vi behandler etter at vi
vedtok de nye retningslinjene for trygdeoppgjøret for ett
år siden. Kristelig Folkeparti hadde håpet at disse ret­
ningslinjene hadde ført til stor enighet mellom partene.
Jeg er glad for at representantene fra Norsk Pensjonist­
forbund under høringene med sosialkomiteen gav ut­
trykk for at årets oppgjør var i samsvar med deres tolk­
ning av retningslinjene som ble vedtatt i fjor.
FFO valgte å bryte forhandlingene fordi partene var
uenige om hva som skulle legges til grunn for beregnin­
gen av forventet lønnsvekst. Kristelig Folkeparti har liten
forståelse for dette, da resultatet av inntektsoppgjøret fra
i år var kjent da forhandlingene pågikk. De fleste slutt­
førte lønnsoppgjørene har hatt en ramme for årslønns­
vekst på om lag 3,5 pst. En heving av grunnbeløpet i fol­
ketrygden med 1 917 kr, fra 56 861 kr til 58 778 kr, kor­
rigert for virkningene av etterslepskompensasjon som ble
gitt 1. mai 2003, viser at veksten blir i overkant av
3,55 pst. Dette viser at tilbudet var minst på linje med
inntektsutviklingen til yrkesaktive.
Kristelig Folkeparti finner det merkelig at Frem­
skrittspartiet legger seg på samme linje som FFO. Der­
som det viser seg at den historiske utviklingen av års­
lønnsveksten blir høyere enn det som nå er lagt til grunn,
vil jo dette bli etterregulert. For Kristelig Folkeparti er
det viktig at pensjonsoppgjøret ligger innenfor rammen
av det inntektspolitiske oppgjøret. Vi vet at for de fleste
arbeidsgivere står lønninger til ansatte for 80--90 pst. av
bedriftenes utgifter. Det er viktig at en ikke kommer i en
situasjon der pensjonsveksten er med på å presse lønns­
veksten til yrkesaktive oppover.
Det har vært stor politisk enighet om at forhandlings­
instituttet skal være reelt. Jeg synes Fremskrittspartiet er
med på å svekke dette, ved at de også i år legger seg på et
høyere grunnbeløp.
Ifølge revidert nasjonalbudsjett har utgiftene til folke­
trygdens stønadsordninger økt med nærmere
3,2 milliarder kr siden budsjettet for 2004 ble vedtatt.
Hver femte nordmann har trygd som sin hovedinntekts­
kilde. Noe av grunnen til at utgiftene øker, er at antall
eldre øker. Samtidig ser vi at framtidens eldre har høyere
inntekter, bl.a. som følge av opptjente tilleggspensjoner.
De har høyere utdanning, ofte formue og god bostandard.
Den lave prisstigningen gjør at pensjonister i likhet med
andre har fått bedre økonomi de siste årene.
Som Kristelig Folkeparti­representant er jeg stolt over
at par nå etter hvert får en selvstendig opptjening av hver
sin pensjon. Dette er en sak Kristelig Folkeparti har
kjempet for i flere år. Allerede i 1991 ble det foreslått at
gifte pensjonister skulle ha selvstendige rettigheter.
Som følge av dagens vedtak vil pensjonen for et mins­
tepensjonistektepar øke med 9 048 kr pr. år til 190 248 kr
pr. år. Utregningen tar hensyn til at grunnpensjonen for
ektepar og samboende økte fra 0,8 G til 0,825 G fra
1. mai i år. Dette er skritt i riktig retning, som Kristelig
Folkeparti er tilfreds med.
Ola D. Gløtvold (Sp) [18:45:16]: Retningslinjene for
trygdeoppgjøret ble bredt debattert i denne salen i fjor,
og det var bred enighet om hvordan disse skulle utfor­
mes. Jeg er veldig glad for å kunne konstatere at den
enigheten som var i Stortinget i fjor da vi behandlet disse
retningslinjene, er satt ut i praksis i år mellom partene,
også med klare utsagn fra Norsk Pensjonistforbund om at
årets forhandlinger var ført på en slik måte at de var i
samsvar med disse retningslinjene. Det synes jeg er gle­
delig og bør poengteres fra Stortingets talerstol.
Den 27. mai ble det altså inngått en avtale mellom sta­
ten, Norsk Pensjonistforbund og Landsorganisasjonen i
Norge om en økning av grunnbeløpet i folketrygden med
1 917 kr, som tilsier at 1 G nå blir på 58 778 kr. Det gir
en vekst i grunnbeløpet fra 2003 til 2004 på 3,89 pst., og
korrigert for virkningene av etterslepskompensasjonen
blir det en vekst på i overkant av 3,55 pst.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, kun­
ne ikke akseptere dette opplegget og brøt forhandlinge­
ne. FFO har selv redegjort for hovedårsaken til at det
ble brudd fra deres side, og det er at økningen i grunn­
beløpet burde vært på samme nivå som anslått forventet
lønnsvekst angitt av Regjeringen i revidert nasjonal­
budsjett.
Senterpartiet har forståelse for at en rent prinsipielt
kan legge dette til grunn, men samtidig må det også po­
engteres at den reelle lønnsveksten gjennom de forhand­
linger som allerede var sluttført da trygdeforhandlingene
pågikk, viste at det kanskje ville bli visse korreksjoner.
Samtidig er det også grunn til å merke seg at to av tre
parter, nemlig Norsk Pensjonistforbund og Landsorgani­
sasjonen i Norge, tiltrådte avtalen vedrørende årets tryg­
deoppgjør. Dette er tungtveiende grunner.

Em. 17. juni -- Trygdeoppgjeret 2004 2004
3474
Samtidig er det grunn til å understreke at det er viktig
at forhandlingsinstituttet fungerer og vises respekt, når to
av tre parter inngår en avtale med staten. Med dette vil
jeg si at Senterpartiet stemmer for det framforhandlede
forslaget til trygdeoppgjør for 2004.
Statsråd Morten Andreas Meyer [18:48:08]: I lik­
het med de representantene som har hatt ordet, er jeg
også svært glad for at vi i årets drøftinger kom fram til et
resultat og en avtale sammen med Norsk Pensjonistfor­
bund og LO om reguleringen av grunnbeløpet. Vi snak­
ker her om en regulering som bestemmer store deler av
inntekten til over 1 million inntektstakere i landet. Det er
med andre ord et meget omfattende oppgjør, og nettopp
derfor er det viktig at det er en slik bred enighet om de
resultatene vi har kommet fram til.
Jeg skulle selvsagt helst sett at også FFO hadde sluttet
seg til avtalen. Det gikk ikke denne gangen, og det er jeg
lei meg for. Jeg legger imidlertid stor vekt på det Pensjo­
nistforbundet har uttalt i komiteen, hvor de sier at dette
oppgjøret var i samsvar med deres tolkning av retnings­
linjene for trygdeoppgjøret slik de ble vedtatt i denne sa­
len for ett år tilbake.
Jeg er også glad for at oppgjøret har fått bred tilslut­
ning i Stortinget, ikke minst fordi vi fra Regjeringens
side la stor vekt på det da vi forberedte årets drøftinger
og årets oppgjør. Særlig vil jeg peke på den måten vi i
årets oppgjør har behandlet etterslepsproblematikken på.
Ved å trekke etterslepskompensasjonen som ble gitt i
2003, ut av årets oppgjør fikk vi en ryddighet i oppgjøret
som jeg tror bidrog sterkt til den enigheten vi kom fram
til. Jeg har merket meg at ingen i Stortinget har hatt
merknader til den måten dette er gjort på.
Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag til end­
ringer i retningslinjene for regulering av grunnbeløpet
som låser anslaget for ventet lønnsvekst til det som står
i revidert nasjonalbudsjett. Jeg synes retningslinjene
som ble vedtatt for ett år siden, nå fortjener å stå uen­
dret i mer enn ett år. Videre synes jeg kanskje det blir
litt underlig med en slik endring, sett i sammenheng
med Sosialistisk Venstrepartis merknader i innstillin­
gen, hvor de sier:
«Disse medlemmer legger imidlertid de omforente
retningslinjene til grunn. I årets trygdeoppgjør var re­
sultatet av inntektsoppgjøret kjent, og disse medlem­
mer mener at en da må ta utgangspunkt i dette.»
Jeg kan vanskelig tolke dette annerledes enn at Sosia­
listisk Venstreparti mener at anslaget i revidert nasjonal­
budsjett skal brukes selv om det er gode grunner for noe
annet.
Nå vil jeg presisere at vi ennå ikke vet hva årets inn­
tektsoppgjør totalt vil komme ut med. Det vi vet, er hva
de ulike partene har lagt til grunn som rammer. I trygde­
oppgjøret har vi sammen med to organisasjoner valgt å
legge vekt på nettopp dette. Dersom partene i trygdeopp­
gjøret ikke skal kunne utøve et slikt skjønn, blir hele
drøftingsinstituttet overflødig. Sosialistisk Venstrepartis
forslag til endring av retningslinjene vil i praksis innebæ­
re at hele drøftingsinstituttet avskaffes.
Fremskrittspartiet har fremmet et forslag som legger
anslaget for lønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett til
grunn. Det er i og for seg et ryddig og greit standpunkt.
Det som taler imot, er at to av de tre organisasjonene som
deltar i drøftingene, mener at en kan legge det partene i
arbeidslivet sier er rammene for årets lønnsoppgjør, som
mal også for trygdeoppgjøret.
Så vil jeg legge til at dersom vi nå skulle bomme på
lønnsvekstforutsetningene, vil det bli rettet opp neste år,
og den modellen Regjeringen la til grunn for ettersleps­
håndteringen i år, sikrer at dette vil bli gjort på en ryddig
måte. Nettopp denne tryggheten tror jeg var avgjørende
for at vi fikk en drøftingsløsning.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP) [18:52:28]: Det var i hvert
fall hyggelig at statsråden fikk ryddet opp i flere av de
misforståelser som åpenbart er i denne salen når det gjel­
der lønnsoppgjøret, for det er faktisk ikke ferdig ennå. Vi
vet ikke hva den gjennomsnittlige lønnsveksten blir, for­
di man bl.a. skal ha en del lokale oppgjør. Det er mange
som ikke er ferdige med det ennå, så det er det man har
lagt til grunn, som er det som tallene henspiller på.
Men det jeg ville stille statsråden spørsmål om, gjel­
der partene som deltar i drøftelsene. Der deltar Norsk
Pensjonistforbund, som representerer en del pensjonister,
der deltar FFO, og der deltar LO. Spørsmålet mitt er om
statsråden vil foreta en gjennomgang og vurdere om det
ikke er andre som også burde slippe til i drøftelsene, bl.a.
Landslaget for offentlige pensjonister og en del andre or­
ganisasjoner. Vil statsråden foreta en gjennomgang av
dette, slik at man får en bredest mulig representasjon av
pensjonistene?
Statsråd Morten Andreas Meyer [18:53:46]: Jeg er
ikke fremmed for å vurdere det spørsmålet. Samtidig tror
jeg det er verdt å understreke at vi ikke skal lage drøf­
tingsinstituttet mer komplisert og mer omfattende enn
nødvendig for å få et resultat Stortinget vil slutte seg til
ved hver trygdeforhandling.
Jeg vil jo ta som utgangspunkt at de retningslinjene
Stortinget vedtok i fjor vår, legger en ramme for trygde­
oppgjøret som innebærer at drøftingene i seg selv forhå­
pentligvis vil fungere også i tiden framover, på samme
måte som de har gjort i år, nemlig på en måte hvor det
var ryddig og greit å komme til enighet, og hvor Stortin­
get bredt slutter seg til drøftingsløsningen.
Olav Gunnar Ballo (SV) [18:55:03]: Jeg reagerer
litt på framstillingen til statsråden, for det er jo ikke slik
at SV er uenig i årets oppgjør. Men vi sier at vi ønsker
klare retningslinjer i forhold til at man ikke skal kunne
sjonglere mellom ulike tallstørrelser.
Det jeg vil spørre statsråden om, er: Hvis man tenker
seg til neste år at man får et avvik mellom det tallet som
er i revidert nasjonalbudsjett, og det man kommer fram
til etter oppgjøret, der man får et høyere tall og ikke, som
nå, et lavere tall, vil man da ta konsekvensen av det ut fra

Em. 17. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Nybakk og Rui om omgjøring
av salget av Østre Bolærne
2004 3475
det man har gjort i år, og legge det høyeste tallet til grunn
-- altså slik at man ikke hele tiden velger det av de to tall­
størrelsene som blir lavest, for at Regjeringenpå den må­
ten økonomisk sett skal komme gunstigst ut? Jeg håper
statsråden skjønte spørsmålet.
Statsråd Morten Andreas Meyer [18:55:59]: Ut­
gangspunktet for dette resultatet skal være drøftinger
mellom organisasjonene og Regjeringen. Utgangspunk­
tet for disse drøftingene må være retningslinjene som
Stortinget vedtok i fjor vår. Men det kom altså tydelig
fram i debatten rundt de retningslinjene og gjennom til­
slutningen til trygdeoppgjøret i år at det er rom for å vur­
dere den faktiske situasjonen når forhandlingene starter.
Det vil til syvende og sist være den endelige lønnsut­
viklingen i samfunnet vårt som også vil være utgangs­
punkt for den reguleringen av G som vil finne sted for
dette trygdeoppgjøret, uavhengig av om det er en lønns­
utvikling som ligger over eller under anslaget i revidert
nasjonalbudsjett. Så med etterreguleringsklausulen som
ligger i Stortingets vedtak fra i fjor, vil pensjonistene,
uavhengig av om vi treffer helt korrekt ved selve trygde­
oppgjøret, være sikret den inntektsutviklingen Stortinget
har forutsatt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.
(Votering, se side 3494)
S a k n r . 2 2
Innstilling frå sosialkomiteen om endringar i stats­
budsjettet for 2004 som følgje av takstoppgjera for psyko­
logar og fysioterapeutar (Innst. S. nr. 274 (2003­2004),
jf. St.prp. nr. 71 (2003­2004))
Ola D. Gløtvold (Sp) [18:57:47]: Det er for så vidt
nærmest en kort merknad, men jeg har lyst til å si litt om
et forhold i forbindelse med denne innstillingen.
Vi merker oss i komiteen at det er blitt enighet når det
gjelder resultatet av forhandlingene med Norsk Fysio­
terapiforbund og Norsk Psykologforening.
Når det gjelder forhandlingene mellom Den norske
lægeforening, Kommunenes Sentralforbund, staten og de
regionale helseforetakene, er ikke de sluttført, og Regje­
ringen ber om en fullmakt til å sluttføre disse og til å
komme tilbake med egen og endelig bevilgningssak når
dette er ført i havn.
Den fullmakten som Helsedepartementet her ber om i
forhold til å sluttføre avtalen om basistilskudd, driftstil­
skudd og takster med legene og dermed fullmakt til å av­
gjøre endringer i trygderefusjonene som følge av dette, er
vi sterkt skeptiske til. Vi mener at det både av prinsipielle
og praktiske grunner er grunn til å merke seg dette og gi
en kommentar til det.
Stortingets innflytelse og ansvar svekkes på denne
måten sterkt, og erfaringene fra forrige forhandlingsrun­
de med innføring av gebyr på telefonkonsultasjoner gir
heller ingen ytterligere entusiasme for en slik fullmakts­
håndtering og at vi skal gi fra oss muligheten til å få
oversikt over og innsikt i hva som blir det endelige resul­
tatet.
Det kunne også ha vært grunn til å kommentere lønns­
nivå og avtaleopplegg, ikke minst når det gjelder legene
og utviklingen innenfor helseforetakene, men det skal jeg
ikke gjøre nå, det får vi vurdere å ta opp i en annen sam­
menheng.
Vi mener at disse forhandlingene bør starte så tidlig at
det er rimelig tid til å komme fram til et resultat, slik at
sluttforhandlingene kan skje i Stortinget på ordinær må­
te. Vi ser nå at situasjonen er slik at det er meget vanske­
lig å endre dette uten at fullmakt blir gitt, men jeg vil på
denne måten varsle at for kommende forhandlinger og
avtaleopplegg må dette endres, slik at man kan unngå
denne situasjonen. Vi har til dels vært i den samme situa­
sjonen også før, og derfor er det nå grunn til kanskje å
rette en pekefinger i været.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 22.
(Votering, se side 3496)
Før vi begynner på sak nr. 23, tar vi en bitte liten pau­
se, slik at vi får saksordføreren og statsråden på plass.
E i r i n F a l d e t overtok her presidentplassen.
Etter et kort opphold uttalte
presidenten: Da begynner vi med saken.
S a k n r . 2 3
Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Sylvia Brustad, Marit Nybakk og
Anne Helen Rui om omgjøring av salget av Østre Bolær­
ne, slik at eiendommen fortsatt blir i offentlig eie (Innst.
S. nr. 276 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:82 (2003­
2004))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Bjørn Hernæs (H) [19:02:44] (ordfører for saken):
Stortinget skal i dag ta stilling til et Dokument nr. 8­for­
slag fra Arbeiderpartiet om omgjøring av salget av Østre
Bolærne slik at eiendommen fortsatt blir i offentlig eie.
Alternativt antyder forslagsstillerne at man om nødven­
dig vil be om at området blir ekspropriert.
Bolærne er et område på ca. 2 600 dekar og 45 mindre
og større øyer. Østre Bolærne er på 590 dekar. Østre Bo­

Em. 17. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Nybakk og Rui om omgjøring
av salget av Østre Bolærne
2004
3476
lærne er en øy, som i likhet med resten av øygruppen, har
vært utilgjengelig for allmennheten i nærmere 100 år.
Øya ligger i et svært populært båtutfartsområde og har
gode fortøyningsmuligheter, i tillegg til en skjermet
havn. Nå, etter Forsvarets avhending av øygruppen, er
«Adgang forbudt»­skiltene i ferd med å bli fjernet, og
forsvarministeren har oppfordret båtfolket til å ta områ­
det i bruk -- med forbehold om sesongrestriksjoner i for­
hold til dyrelivet.
Forsvarets avvikling av virksomheten, fjerning av
piggtråd og avhending av eiendommene i Bolærne, er
først og fremst en gladmelding til alle båtfolk og friluft­
sinteresserte -- tilreisende som lokalbefolkningen.
Først er det viktig å understreke at salget av Bolærne
er gjennomført i henhold til Stortingets retningslinjer for
salg av Forsvarets eiendommer. Det er inngått en for sta­
ten bindende avtale om salg av eiendommen Østre Bo­
lærne til Brunstad Conference Center AS, som var høy­
este budgiver. Videre er Nøtterøy kommune gitt anled­
ning til å ivareta allmennhetens interesser på Østre Bo­
lærne og sørge for at kjøperen overholder de heftelser
som hviler på eiendommen.
Flertallet i komiteen er enig med forslagsstillerne i at
større arealer, spesielt i strandsonen, må sikres for all­
mennheten. Allemannsretten er den viktigste bærebjel­
ken for at alle skal kunne utøve et aktivt friluftsliv.
Av hensyn til friluftslivet og betydningen av reglene
knyttet til allemannsretten er det i forbindelse med av­
hending av Bolærne lagt inn formelle bindinger i form av
tinglyste klausuler på at 2 400 av 2 600 dekar er tilgjen­
gelig for allmennheten. De øvrige 200 dekar er et kon­
sentrert område med bygningsmasse på Østre Bolærne
som også skal tilrettelegges ved et mangfoldig aktivitets­
tilbud åpent for alle.
I de aller fleste tilfeller er det ikke noen konflikt
mellom allmennhetens ønske om fri ferdsel og privat ei­
erskap. Mange mener at det eksisterer et motsetningsfor­
hold mellom privat eiendomsrett på den ene siden og al­
lemannsretten på den andre. Det er en feiloppfatning,
etter min oppfatning. Allemannsrettighetene har lange
tradisjoner i Norge. Allemannsrettighetene er en samling
av rettigheter som folk i sin alminnelighet har over en an­
nens faste eiendom. En viktig lov her er loven om fri­
luftsliv av 28. juni 1957 nr. 16, som regulerer allmennhe­
tens rett til ferdsel i naturen. Denne loven gjelder både
for privat og offentlig grunn og gir allmennheten rett til å
utøve friluftsliv, som å gå tur, fortøye og gå i land fra båt,
raste og bade. Loven gjelder f.eks. både for de 70 pst. av
Oslomarka som er i privat eie, og for de 30 pst. som er i
offentlig eie. Den samme loven gjelder også f.eks. for
Østre Bolærne i Nøtterøyskjærgården og for Utøya in­
nerst i Tyrifjorden.
Når det gjelder Østre Bolærne, er det lagt inn en rekke
klausuler både for inn­ og utmark som gjør at allemanns­
retten gjelder betydelig lenger enn det som følger direkte
av loven om friluftsliv.
Når det nå, på bakgrunn av engasjementet rundt salget
av Østre Bolærne, er kommet positive signaler både fra
kjøper og lokale og regionale myndigheter om en mulig
felles løsning, har en samlet komite valgt å legge betyde­
lig vekt på dette. Jeg har lyst til å understreke at det er
engasjementet fra den lovlige eier, sammen med fylkes­
kommunen og Nøtterøy kommune, som gjør at vi her kan
finne en omforent og minnelig løsning. En enstemmig
forsvarskomite gir sin støtte til at denne prosessen vide­
reføres. Staten skal sikre at forhandlingene mellom
Brunstad Conference Center, Nøtterøy kommune og
Vestfold fylkeskommune finner sted. Siden dette er en
sak som har skapt betydelig oppmerksomhet lokalt og re­
gionalt, er det viktig at de lokale og regionale aktørene
bidrar til å gi saken en minnelig løsning.
Allmennhetens tilgang har hele tiden vært sikret gjen­
nom de heftelser som selger har lagt på eiendommen.
Når vi nå i tillegg får en løsning som ivaretar de sterke
følelsene som denne kystperlen har utløst, er det bra.
Videre ber en enstemmig komite Regjeringen om å
foreta en gjennomgang av statens eiendommer som skal
avhendes, spesielt med tanke på hvilke eiendommer som
er interessante i forhold til allmennhetens muligheter til
friluftsliv og/eller kulturhistorie, og utarbeide en plan for
hvordan allemannsretten og/eller vern av slike eiendom­
mer kan ivaretas.
Komiteen innstiller i tillegg enstemmig på et forslag
om å be Regjeringen om en klargjøring av retningslinje­
ne for salg av Forsvarets eiendommer. I essens er det
vanskelig å skille disse to anmodningsvedtakene. Så
langt jeg kan se, ber Stortinget langt på vei Regjeringen
om det samme to ganger. Det er derfor ikke problematisk
for regjeringspartiene å støtte begge forslagene.
For øvrig viser jeg til dokumentet som det foreligger,
og anbefaler komiteens innstilling.
Det blir ikke tid til å kommentere mindretallsmerkna­
der her. Det går jeg ut fra at de partiene som har mindre­
tallsmerknader, gjør selv.
Presidenten: Det får vi avvente i spenning.
Marit Nybakk (A) [19:08:19]: Den 29. mai ble det
gjennom Dagbladet kjent for allmennheten at Skifte
Eiendom -- eller Forsvarsbygg -- hadde bestemt seg for å
selge Østre Bolærne til Smiths Venner gjennom Brun­
stad Conference Center.
I dag sikrer et enstemmig storting Østre Bolærne til­
bake til allmennheten. Øya skal sikres i offentlig eie, og
Regjeringen bes sikre at det skjer gjennom forhandlinger
mellom de ulike partene, bl.a. Smiths Venner, Vestfold
fylkeskommune, Nøtterøy kommune, eventuelt ved et
makeskifte som muliggjøres gjennom velvillighet fra
Brunstad.
Men denne saken skulle selvfølgelig aldri ha kommet
så langt.
Når vi i dag finner grunn til å stramme inn på regel­
verket for avhending av forsvarseiendommer og be om
en plan for hvilke anlegg som bør sikres vern, så er det
fordi det de siste tre årene ikke har vært politisk vilje i re­
gjeringsapparatet til å avvike fra høyeste bud når særskil­
te hensyn tilsa det.

Em. 17. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Nybakk og Rui om omgjøring
av salget av Østre Bolærne
2004 3477
I 2001 la Stoltenberg­regjeringen fram den store for­
svarsreformen i St.prp. nr. 45 for 2000­2001. Stortinget
sluttet seg til at Forsvaret som følge av nedleggelser og
geografisk konsentrasjon skulle selge 2 millioner m 2
bygg og anlegg. Det var understreket i proposisjonen at
utgangspunktet for avhendingen skulle være markeds­
pris, men at det alltid ville være unntak til dette. Det måt­
te tas hensyn til allemannsretten, til bygg av kulturhisto­
risk verdi, til friluftsliv, til sterkt belastede lokalsamfunn,
når pris på eiendommen skulle fastsettes.
Forsvarskomiteen laget en egen innstilling om fest­
ninger og kulturhistoriske verdier, Innst. S. nr. 314 for
2000­2001. Regjeringen ble der bedt om å komme tilba­
ke med en egen sak for bevaring av festningene. Til tross
for flere purringer har vi ennå ikke fått en slik sak fra Ar­
beids­ og administrasjonsdepartementet. Vi måtte derfor
fremme et Dokument nr. 8­forslag om Oscarsborg i fjor.
Og nå har vi altså Østre Bolærne til behandling. Men det
må ikke bli en vane at slike saker må til Stortinget som
enkeltsaker, for det er ikke her vi skal drive denne type
saksbehandling, det vil være bare unntaksvis.
Nå tror jeg Dagsavisens Hilde Haugsgjerd traff spike­
ren på hodet da hun sist lørdag skrev at reglene for salg
av Forsvarets eiendommer
«var først og fremst utformet med tanke på brakkean­
legg og tomter i strøk der det er nok av kystlinje og ut­
mark, ikke der dette er mangelvare. En øy utenfor kys­
ten av Norges tettest befolkede områder er blant det
mest verdifulle i vår nasjonalarv, som må sikres for
folket i framtiden gjennom offentlig eie».
På denne bakgrunn er det ubegripelig at ikke statsrå­
den har vurdert det slik at avhending av Østre Bolærne er
et av de salgene der spesielle hensyn må tas «for å sikre
kultur­ og friluftsinteresser», slik Victor Norman uttrykte
seg i denne salen 27. februar 2002 om unntak fra statens
avhendingsinstruks. En differanse på 2,5 mill. kr velter
ikke forsvarsbudsjettet. Forsvarets utstilling på Hellerud­
sletta i fjor kostet til sammenligning over 20 mill. kr.
Problemet er, slik jeg ser det, at det i den nåværende
politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet aldri har vært
politisk vilje til å avvike fra hovedregelen om markeds­
pris -- med Østre Bolærne som det hittil verste eksemplet,
men vi har hatt andre eksempler. Og la meg fra denne ta­
lerstolen nevne kampen for og de timene vi har brukt på
å få til at Rissa kommune kunne få kjøpe Hysnes fort for
en litt lavere pris enn markedspris. Det var vel den kom­
munen som kunne defineres som særskilt belastet lokal­
samfunn, på grunn av bortfallet av arbeidsplasser. Dette
har vi hatt oppe tidligere i en interpellasjon.
Nettopp derfor ber nå Stortinget Regjeringen foreta en
gjennomgang av de eiendommer som skal avhendes. Vi
ønsker en plan over hvordan allemannsretten eller vern
av kulturverdier kan sikres, og at retningslinjene for salg
klargjøres i den forbindelse.
Per Ove Width (FrP) [19:13:23]: Østre Bolærne­sa­
ken har engasjert Vestfolds befolkning til de grader, ja
for den saks skyld engasjert folk langt utover Vestfolds
grenser, ikke bare fordi en kystperle holdt på å glippe ut
av allmennhetens hender, men også fordi saken har en
sterk symbolsk virkning. Ikke minst synliggjør den dårlig
håndverk og dårlig utvist skjønn fra to statsråders side.
Miljøvernministeren og forsvarsministeren støtter seg
helt og holdent til et tidligere dårlig formulert vedtak i
Stortinget om at alt overflødig materiell, areal og byg­
ningsmasse i Forsvaret skal, etter at det offentlige først
har fått tilbudet og frasagt seg det, ut på det åpne marke­
det og selges til høystbydende. Og det er her det glipper.
Jeg tror verken miljøvernministeren eller forsvarsminis­
teren hadde vært og inspisert Østre Bolærne før de be­
handlet saken. Da ville de raskt ha oppdaget at dette er en
perle som ikke må gå ut av det offentliges eie, slik at all­
mennheten ville mistet muligheten til et ideelt rekrea­
sjonsområde.
Etter Fremskrittspartiets mening har de to nevnte
statsråder ikke utvist nok skjønn i denne saken. Deres
meninger og holdninger kom også klart fram under hø­
ringene. De vek ikke en tomme, og var ikke villige til å
lytte til folkemeningen eller gode råd. Vi kan derfor bare
registrere at siden det her er en komite som går på tvers
av statsrådenes mening, så har selv deres egne medlem­
mer i komiteen tatt til fornuft.
Jeg vil gjerne understreke at alle parter i saken har
opptrådt korrekt. Skifte Eiendom har fulgt de vedtatte
retningslinjer for avhending, og man kan forstå at de har
vært under et visst press, når regjeringspartiene og Ar­
beiderpartiet gjennom sitt forsvarsforlik har saldert ved å
inntektsføre høye beløp ved salg av eiendom. Når det blir
bevilget for lite midler til Forsvaret over forsvarsbudsjet­
tet, har jo disse partiene allerede akseptert salg til høyst­
bydende for å sikre Forsvaret midlene. Det å saldere bud­
sjettet ved salg av eiendom er svært uheldig. En må der­
for stille seg undrende til at kritikken mot salget av Østre
Bolærne nettopp kommer fra Arbeiderpartiet, når de
gjennom forliket med regjeringspartiene om revidert
budsjett pålegger et ytterligere salg av forsvarseiendom­
mer på 50 mill. kr.
Fremskrittspartiet er opptatt av å legge større vekt på
de allmennyttige kriterier ved avhending av Forsvarets
eiendommer enn hva som er beskrevet i dagens avhen­
dingsinstrukser. Derfor vil vi fremme følgende forslag:
«Når forsvarseiendommer skal avhendes, undersø­
kes og vurderes først muligheten for at eiendommen
kan benyttes til fornuftige og vanlige samfunnsformål
i offentlig regi eller ansvar av andre statlige etater, fyl­
keskommuner og kommuner. Hvis så anses å være til­
fellet overføres eiendommen vederlagsfritt til ved­
kommende offentlige myndighet klausulert for det for­
mål som er begrunnelsen for vedtaket.
Når det ikke foreligger aktverdige samfunnsgagnli­
ge formål å benytte eiendommen til, selges den til
høystbydende til inntekt for statskassen.»
Når komiteen er kommet til en samlet tilråding, vil
dette være et sterkt og viktig signal til Regjeringen om å
ta initiativ til at det blir en avtale mellom partene, og et
signal til partene om at de bidrar positivt. Etter høringene
og det som kom fram der, er jeg sikker på at dette vil lyk­
kes. Likeledes blir Regjeringen bedt om å «foreta en

Em. 17. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Nybakk og Rui om omgjøring
av salget av Østre Bolærne
2004
3478
gjennomgang av eiendommer som skal avhendes», og
også bedt om å «klargjøre retningslinjene for salg av For­
svarets eiendommer». Denne saken har klart synliggjort
at det er behov for at disse tilrådinger blir vedtatt.
Til slutt vil jeg henvise til Fremskrittspartiets forslag i
innstillingen og fremme disse.
Presidenten: Representanten Per Ove Width har tatt
opp de forslagene han refererte -- og refererte til.
Kjetil Bjørklund (SV) [19:17:45]: Øygruppen Bo­
lærne er ikke lenger isolert til en diskusjon om 45 flotte
øyer i Oslofjorden og om hvem som skal kjøpe til hvil­
ken pris. Den har blitt et eksempel på at det er av stor be­
tydning at slike eiendommer eies av folket i fellesskap.
Denne saken dreier seg om den 45. øya, Østre Bolærne,
men har gjennom innstillingen fra komiteen også betyd­
ning for andre eiendommer som Forsvaret skal selge.
Forsvaret skal nemlig selge mange eiendommer, og
flertallet på Stortinget har forlangt at salgene skal gi inn­
tekter til å dekke noen av utgiftene til andre deler av For­
svaret. Stortinget har åpnet for at særlige grunner kan gi
grunnlag for å gjøre unntak fra prinsippet om salg til den
som betaler mest. Det har gitt forsvarsministeren mulig­
het til å bruke skjønn, men det har hun ikke skjønt. Der­
for skjedde det som skjedde. Østre Bolærne ble solgt til
full markedspris, til tross for at Direktoratet for naturfor­
valtning hadde sagt at de var interessert i eiendommen,
men ikke i bygningene -- og for så vidt ikke hadde frie
midler -- at Nøtterøy kommune var interessert, men ikke
hadde penger, og at Vestfold fylkeskommune var interes­
sert, men ikke hadde forkjøpsrett.
Forsvarsministeren kunne altså brukt skjønn. Det fan­
tes offentlige kjøpere, men forsvarsministeren skjønte
ikke at dette var viktig. Hvorfor gjorde hun ikke det? Og
hvorfor har dette blitt en stor sak, der Stortinget i siste li­
ten har tatt over, og instruerer forsvarsministeren om at
Østre Bolærne skal forbli i offentlig eie? Det er det Stor­
tinget nå gjør. Det er jeg glad for, men saken kunne ha
vært unngått dersom forsvarsministeren hadde skjønt at
det er bedre at det offentlige eier denne eiendommen, enn
at det er allemannsretten som skal avgjøre offentlighe­
tens tilgang til -- i denne saken -- utmarksarealer som det
ennå ikke foreligger stadfestet reguleringsplan for, slik
det kom fram i den åpne høringen.
Jeg vil sitere fra § 2 i friluftsloven:
«I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det
skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.»
Allemannsretten er helt vesentlig, for den gir folk
ferdselsrettigheter i naturen. Men mange vil som en ren
refleks være forsiktige med å gå inn på privat eiendom,
til tross for at man faktisk har rett til det. Det er ferdsels­
rett langs hele kysten. Allikevel er det mange som føler
at tilgangen til strandarealene er blitt kraftig redusert de
senere årene -- på grunn av hytter, hus, gjerder, brygger
og andre installasjoner. Man føler seg som inntrenger på
privat grunn. Slik skal det ikke være, men bl.a. av slike
grunner blir de relativt urørte arealene enda viktigere. Jeg
vil anta at dette er en av grunnene til at folk har gått
mann av huse i Vestfold den siste tiden. Østre Bolærne
vil nå bli sikret å bli i offentlig eie, og det vil også være
mulig å utvikle eiendommen til beste for friluftslivet.
Forsvaret skal selge mange eiendommer, og for man­
ge av disse er det også særlige grunner til at de ikke bør
selges til private, uten at det er avklart hva slags sam­
funnsinteresser som er knyttet til dem, og om slike inter­
esser skal legge føringer når det gjelder hvem som skal
kunne overta. Derfor er det gledelig at en samlet komite
nå ber Regjeringen foreta en total gjennomgang av For­
svarets eiendommer som er aktuelle for salg, og vurdere
hvilke eiendommer som er interessante med tanke på al­
lemannsretten, friluftsliv og kulturhistorie. Det vil deret­
ter bli laget en plan for hvordan eiendommer som er av
størst interesse for allmennheten, kan forbli i offentlig
eie.
Jeg er glad for at en samlet komite også vil be Regje­
ringen foreta en gjennomgang av retningslinjene for salg
av forsvarseiendommer som skal avhendes, slik at det er
klare retningslinjer ved framtidige salg. Denne saken har
jo vist at det ikke er så klart hvem som har forkjøpsrett,
og hvem som ikke har det. Det er derfor viktig at dette nå
blir gjort helt klart.
For SV er det ikke viktig at Forsvaret skal tjene mest
mulig penger på salg av eiendommer, men at eiendom­
mene avhendes slik at de kommer folket til gode der det
er behov for friluftslivsarealer og verneområder, eller der
det er kulturhistoriske grunner som tilsier det. Etter SVs
mening hadde dette vært betydelig enklere dersom sta­
tens avhendingsinstruks, som tillater vederlagsfri overfø­
ring mellom statsinstitusjoner, også gjaldt for forsvars­
bygg. Da hadde vi unngått den situasjonen som oppstod
da Direktoratet for naturforvaltning meldte sin interesse,
men ikke hadde råd til å kjøpe hele eiendommen. Eien­
dommen kunne ha vært overført til annen offentlig eier
-- uten kostnader.
SV og Senterpartiet har for å gjøre dette mulig frem­
met forslag om endring av avhendingsinstruksen, og jeg
tar hermed opp dette forslaget.
Jeg vil be Arbeiderpartiet redegjøre for om det kan
være aktuelt å støtte forslaget om endring av avhendings­
instruksen, etter at gjennomgangen av de ulike eiendom­
mene er foretatt.
Presidenten: Representanten Kjetil Bjørklund har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Elsa Skarbøvik (KrF) [19:22:55]: Kristelig Folke­
parti er opptatt av allmennhetens tilgang til strandsonen.
Allemannsretten er den viktigste bærebjelken for tilgang
til rekreasjons­ og friluftsarealer. Derfor tilrettelegger
også Stortinget for allmennhetens tilgang til fri ferdsel.
Så til Østre Bolærne. Jeg vil vise til at Skifte Eien­
dom, som på vegne av Forsvarsdepartementet har fore­
stått salget av Østre Bolærne, gjennom hele salgsproses­
sen har hatt som forutsetning at allmennhetens interesser
i området skal sikres. Skifte Eiendom har fulgt de vedtat­
te retningslinjer for avhending av forsvarseiendommer i
den måten de har avhendet Østre Bolærne på. Salgspro­

Em. 17. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Nybakk og Rui om omgjøring
av salget av Østre Bolærne
2004 3479
sessen har ivaretatt allmennhetens muligheter til å utnyt­
te dette attraktive området til rekreasjon. Salget har også
ivaretatt statens interesser som selger av bygningsmas­
sen. Det er fra Forsvarets side stilt strenge krav på all­
mennhetens vegne. Disse kravene har kjøper uforbehol­
dent signalisert vil etterkommes. I det tenkte tilfellet at
kjøper ikke skulle overholde forpliktelsene i forhold til
allmennheten, vil tinglyste klausuler være basis for
tvangsgrunnlag som kan brukes av Nøtterøy kommune,
idet Forsvaret har gitt Nøtterøy kommune anledning til å
ivareta allmennhetens interesser på Østre Bolærne.
Saken om Østre Bolærne har skapt stort engasjement i
Vestfold -- ingen tvil om det. Vestfold er et fylke med
forholdsvis liten kystlinje og med stor befolkningstetthet.
Vestfoldinger har alltid vært glad i fjorden. Det kan man
se på sommerdager når båtene ligger tjukt på fjorden.
Problemet er at områdene en har kunnet ankre opp ved,
har vært altfor få. Det er det som kommer til uttrykk når
folket nå har reist seg mot dette salget. Altfor mye av
strandsonen blir oppfattet som utilgjengelig for folk flest.
Jeg er glad for at Smiths Venner er innstilt på å for­
handle med Vestfold fylkeskommune og Nøtterøy kom­
mune om en løsning som gjør at Østre Bolærne blir i of­
fentlig eie, at øya blir benyttet til samfunnsnyttige for­
mål, samt at allmennheten sikres fullverdig og fri ad­
gang. Det tjener Smiths Venner til ære at de går med på
dette. Jeg er ikke i tvil om at Smiths Venner ville kunne
ha tatt vare på bygninger og utearealer på Østre Bolærne
på en god måte. De har ressurser og ikke minst et frivillig
engasjement som vi har sett komme til uttrykk i andre
sammenhenger. Derfor er det et stort ansvar som nå vil
ligge på de nye eierne. Bygningene må ikke forfalle. Det
må sikres at Østre Bolærne ivaretas på en skikkelig måte.
Nedbygging av strandsonen er et stort problem i en­
kelte kommuner. Kristelig Folkeparti mener at det er vik­
tig å ta vare på retten til allmenn ferdsel i utmark. Det
fremmer friluftsliv og fysisk aktivitet og er med på å
styrke folks forhold til og ansvarsfølelse for naturen.
Strandsonen må også sikres for allmennhetens bruk, og
100­metersregelen må i hovedsak være styrende.
Det er imidlertid ikke slik at allmennhetens interesser
kun kan ivaretas ved at det offentlige eier alle områder
langs kysten. Når det tinglyses klausuler som sikrer til­
gang til både strandsonen og havnen, er det fritt fram for
både båtfolk, bading, fisking og grilling.
Hvis Arbeiderpartiet prinsipielt er imot at private skal
eie områder som har verdi for allmennheten, kan man jo
sette spørsmålstegn ved det som AUF skriver på sine
hjemmesider, at «Utøya er AUFs egen øy». Hva med
hensynet til at friluftsliv og allmennhetens interesser der­
med reelt sikres på best mulig måte?
Dette er uansett en viktig dag for Vestfold. Et bredt
folkelig engasjement har fått et godt resultat. Kristelig
Folkeparti støtter dette fullt ut.
Marit Arnstad (Sp) [19:27:04]: Senterpartiet er av
den oppfatning at det er et fornuftig vedtak en i dag kom­
mer til å fatte, gjennom at et enstemmig storting ber om
at det inngås forhandlinger med sikte på at Østre Bolær­
ne kan være i offentlig eie og bli benyttet til samfunns­
nyttige formål. Ikke minst er det bra at en ber om en plan
for hvordan avhending av eiendommer skal skje, og for
hvordan en skal forholde seg med hensyn til allmennhe­
tens muligheter til friluftsliv, kulturhistorie eller andre
viktige formål.
Det vi egentlig gjør i dag, er å foreta en fornuftig kor­
rigering av de tidligere vedtak Stortinget har gjort, bl.a.
om avhending av Forsvarets eiendommer. Slik som for­
historien i denne saken har vært, er det ingen tvil om at
en her har valgt å praktisere regelverket både for firkan­
tet og for byråkratisk. Det har også vært uklare ansvars­
forhold departementene imellom når det gjelder å ta ini­
tiativ til å sikre bl.a. denne eiendommen. Den skylden
kan en ikke uten videre legge på én etat eller ett departe­
ment. Ministeren kunne ha brukt mer skjønn, og Regje­
ringen, samlet, kunne også ha sett på dette med litt mer
skjønn. Det er også miljøvernministerens ansvar å gjøre
det.
Men jeg må si at jeg også synes det er uheldig at
Stortinget her, i slutten av mai, tar opp til behandling en
sak som en så behandler i Stortinget i løpet av to uker,
basert på et enkeltstående eksempel som får stor medie­
oppmerksomhet. Dette spørsmålet fortjener en langt
bredere vurdering enn det en har fått gjennom det Do­
kument nr. 8­forslaget som er lagt fram her. Derfor sy­
nes jeg at II­vedtaket i dag er det aller viktigste, nemlig
at en får en gjennomgang av alle eiendommer som kan
være berørt av denne typen problemstillinger knyttet til
allmennhetens interesser og friluftsliv, og at en får nett­
opp den brede vurderingen som må tvinge seg fram i
kjølvannet av denne saken. For det kan komme til å
gjelde mange. Vi har allerede fått henvendelser angåen­
de Årøyholmen i Lyngenfjorden i Troms, der det lokalt
er store ønsker om at dette skal tilbakeføres til allmenn­
heten. Fra mitt eget område vil jeg peke på en av For­
svarets eiendommer langs kysten av Trondheimsfjor­
den, i Malvik, som er en strandperle uten like. Hva som
også skal skje med den, er et spørsmål som har store pa­
rallelliteter til dagens sak, sjøl om en kanskje ikke er
kommet så langt som en i dagens sak er kommet. Men i
alle fall: Jeg synes nettopp derfor at den planen som en
her har bedt om når det gjelder samtlige eiendommer,
kanskje er det viktigste vedtaket Stortinget i kveld kom­
mer til å fatte.
Ellers har jeg nok et par merknader. Den ene er at jeg
synes det er viktig at man nå i gjennomføringen av for­
handlingene ikke rusher inn i dette på en slik måte at det
igjen skaper løsninger som kan vekke sterk motstand
eller store interessemotsetninger. Jeg tror det er viktig at
man her gir seg den tiden som trengs til å finne en løs­
ning som vil bli akseptert av alle parter lokalt, og som
ikke fører til nye konflikter.
Jeg tror også at man i kjølvannet av denne saken bur­
de gå igjennom ansvarsforholdet mellom Forsvarsdepar­
tementet og Miljøverndepartementet når det gjelder sik­
ring av denne typen eiendommer. Her må jo
Miljøverndepartementet ha forholdt seg nokså passivt i
forhold til hele spørsmålet. Det er et forhold som jeg sy­

Em. 17. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Nybakk og Rui om omgjøring
av salget av Østre Bolærne
2004
3480
nes fortjener en viss oppmerksomhet departementene
imellom.
Senterpartiet er til en viss grad enig i det som er sagt
fra enkelte talere her, at eiendom ikke nødvendigvis tren­
ger å være offentlig for at allemannsretten og friluftsliv
skal sikres. I det spørsmålet tror jeg det er grunn til å ut­
vise et visst skjønn. Men i en del tilfeller vil offentlig ei­
erskap være et tydeligere og klarere signal om tilgang for
allmennheten, og friluftslivets interesser. Det er likevel
ikke slik at allmennhetens interesser kun sikres gjennom
offentlig eierskap.
Senterpartiet står også sammen med SV om et forslag
som angår vederlagsfrie overføringer mellom statsinsti­
tusjoner. Forsvarsbygg har etter omorganiseringen plut­
selig kommet ut av gruppen av etater som ble omtalt som
statsinstitusjoner, sett i forhold til denne instruksen. Det
er uheldig, all den tid vi vet at mange av de avgjørelsene
som vi står overfor, nettopp er knyttet til Forsvarsbygg,
og der ikke minst forholdet mellom Forsvarsbygg og
andre statsinstitusjoner, bl.a. Miljøverndepartementet,
må være klarere enn i dag.
Statsråd Kristin Krohn Devold [19:32:22]: Når
Forsvaret selger eiendommer, er det flere ting som er
viktig. Vi skal følge de retningslinjer som Stortingets
vedtak og avhendingsinstruksen gir, vi skal sikre all­
mennheten tilgang til naturopplevelser og kulturhistorie,
som ikke har vært mulig på disse eiendommene tidligere,
og vi skal nå målet om netto salgsinntekter på
295 mill. kr, som Forsvaret er pålagt av Stortinget gjen­
nom budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Ar­
beiderpartiet.
Noen eiendommer som Forsvaret eier, er av liten
interesse for allmennheten, mens det er svært viktig å sik­
re allmennheten tilgang til andre. Bolærne er nettopp et
område som det har vært viktig å sikre allmennheten til­
gang til, og derfor har man altså lagt ned et betydelig ar­
beid i å lage heftelser, tinglyste forutsetninger og premis­
ser for salg av disse eiendommene som har hatt som det
ene klare mål å sikre allemannsretten.
Allmennheten må sikres uavhengig av om et salg går
til private eller offentlige aktører. Derfor ble flere øyer,
holmer og skjær på til sammen 2 010 mål av Bolærne
solgt til Nøtterøy kommune for en symbolsk sum, og der­
for ble den ene øya, Østre Bolærne, som ikke ble solgt til
Nøtterøy kommune, solgt med en rekke heftelser og res­
triksjoner for å sikre allemannsretten. Restriksjonene
som Skifte Eiendom la inn, gikk i korthet ut på at marina­
området skulle være åpent og inkludere et tilbud for alle,
at alle skulle kunne benytte seg av friluftsområdene, og
at driften av bygningsmassen skulle være på en slik måte
at ikke én spesiell gruppe skulle ha tilgang til den alene.
På denne måten sikret Forsvarsdepartementet og Skifte
Eiendom at dagens forbudte områder i framtiden ville
være åpne områder.
Brunstad konferansesenter måtte i likhet med alle
andre offentlige og private interessenter akseptere disse
vilkårene for overtakelse. På mandag ble det kjent at
Brunstad konferansesenter hadde tatt et initiativ overfor
Nøtterøy kommune og Vestfold fylkeskommune som
kunne føre til at disse partene skulle komme til enighet.
Det synes jeg var et særdeles positivt initiativ.
Jeg vil understreke at Brunstad konferansesenter pr. i
dag sitter på de juridiske rettighetene til øya Østre Bolær­
ne, og det konstaterer jeg at komiteens flertall også er­
kjenner. Derfor er det positivt at Brunstad selv har tatt
initiativ overfor Vestfold fylkeskommune til å overføre
disse rettighetene til fylkeskommunen, gjennom f.eks. et
makeskifte. Løsningen vil derfor i første rekke være å
finne en dialog mellom Brunstad konferansesenter på
den ene siden og myndighetene, Nøtterøy kommune og
Vestfold fylkeskommune, på den andre siden. Forsvars­
departementet vil selvsagt gjennom Skifte Eiendom sikre
at en slik dialog finner sted, og bidra til at en slik dialog
ender opp i en god løsning for alle parter. En dialog som
alle parter har vist interesse for, vil derfor bli videreført,
for å finne løsninger.
På bakgrunn av forsvarskomiteens innstilling vil For­
svarsdepartementet utarbeide et iverksettingsbrev til For­
svarsbygg ved Skifte Eiendom med konkrete oppdrag
knyttet til de aktuelle vedtak. Forsvarsbygg ved Skifte
Eiendom bes sikre at forhandlingene mellom kjøper av
Østre Bolærne, Brunstad Conference Center AS, og
Vestfold fylkeskommune og Nøtterøy kommune finner
sted, og Forsvarsbygg vil bli gitt i oppdrag å ta på seg en
fasilitatorrolle, der de bidrar til at partene kommer fram
til en minnelig avtale.
Jeg vil videre be Forsvarsbygg foreta en fullstendig
gjennomgang av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg
som skal avhendes, spesielt med tanke på hvilke eien­
dommer som er interessante i forhold til allmennhetens
muligheter til friluftsliv og kulturopplevelser, og hvordan
dette kan sikres i forbindelse med avhendinger. Dette tar
jeg sikte på å komme tilbake til i forbindelse med stor­
tingsproposisjonen til høsten. Men jeg vil gjerne få un­
derstreke det flere har vært inne på, faktisk et flertall av
talerne her i dag, at det er ikke slik at det bare er offentlig
eierskap som sikrer allmennhetens interesser. Klausuler
og tinglyste forpliktelser er også måter å sikre allmenn­
hetens interesser på, og her må det være fleksibilitet fra
sak til sak.
Jeg synes det er gledelig at komiteens flertall overlater
til partene i samarbeid med staten å finne fram til en min­
nelig løsning, og jeg synes også det er grunn til å minne
om at når vi i forbindelse med St. prp. nr. 1 skal behandle
retningslinjer for salg fra Skifte Eiendom, bør det skje
der det hører hjemme, nemlig i en budsjettsammenheng.
Fremskrittspartiets forslag om at eiendommene i realite­
ten kan gis bort, henger for så vidt sammen med Frem­
skrittspartiets politikk: De vil ha en annen finansiering av
Forsvaret. Men den politikken som flertallet har lagt til
grunn, gir altså et betydelig salgsinntektspålegg til For­
svaret gjennom de eiendommene som avhendes, og da
må man også ha en avhendingsretningslinje som står i
forhold til dette salgspålegget, og det får vi god anled­
ning til å ta opp under statsbudsjettet til høsten.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Em. 17. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Nybakk og Rui om omgjøring
av salget av Østre Bolærne
2004 3481
Gunnar Halvorsen (A) [19:37:39]: Jeg er enig med
representanten Arnstad i at det er II og III som egentlig er
de viktige i denne saken. En enstemmig komite, og jeg
forutsetter et enstemmig storting, ber Regjeringen lage
en plan over anlegg som har allmennhetens interesse, og
klare retningslinjer for salg av Forsvarets eiendommer.
Kan statsråden bekrefte at dette arbeidet vil bli gitt topp
prioritet i departementet, og at Stortinget blir forelagt in­
struks og plan på en høvelig måte?
Statsråd Kristin Krohn Devold [19:38:27]: Repli­
kanten tok spesielt opp forslagene II og III. Forslag II ber
om en gjennomgang av statens eiendommer som skal av­
hendes, ikke bare Forsvarsdepartementet sine, men også
Fiskeridepartementet sine, Landbruksdepartementet sine
-- det er en rekke departementer som har eiendommer
som berører allemannsretten og friluftslivsinteressene.
Det betyr selvfølgelig at Regjeringen i en eller annen
form må komme tilbake til det som etterspørres her,
hvordan allemannsretten kan sikres.
Det andre forslaget, forslag III, går på salg av Forsva­
rets eiendommer. Her kan jeg selvfølgelig i sterkere grad
forplikte meg til en tidsframdriftsplan. Min hensikt er at
dette skal vi være meget klare på i St. prp. nr. 1. Jeg me­
ner at vi allerede i dag har meget klare retningslinjer, og
at vi har full adgang til å sikre allmennheten gjennom
klausuler osv. Men jeg vil også gi Stortinget anledning til
å endre politikk, hvis det er ønskelig, men da i samsvar
med statsbudsjettet, slik at det blir sammenheng.
Per Ove Width (FrP) [19:39:51]: I mitt innlegg kom
jeg inn på og kritiserte Arbeiderpartiet spesielt, men jeg
kan også kritisere regjeringspartiene når det gjelder dette
forliket om revidert, hvor det er lagt inn ytterligere salg
av forsvarseiendommer på 50 mill. kr. Det kom også for­
svarsministeren inn på i sitt innlegg her nå.
Da må jeg nesten spørre forsvarsministeren, fordi hun
så sterkt gikk inn på det: I hvilken grad har dette påleg­
get, salgsinntektene og salgsinntektspålegget vært føren­
de for statsråden når det gjelder salget av denne eien­
dommen?
Likeledes vil jeg også spørre: Kan hun gi noen forkla­
ring på eller noen utreding om i hvilken grad hun mener
hun har utvist skjønn ved avgjørelsen i denne saken?
Ellers synes jeg det er veldig hyggelig at statsråden
bekreftet at hun tar vedtakene som blir gjort i dag, til et­
terretning, og at hun vil følge dem skikkelig opp.
Statsråd Kristin Krohn Devold [19:41:12]: Repre­
sentanten Width har selvfølgelig et godt poeng når han
ser en sammenheng mellom salgspålegget som både bud­
sjettforliket i desember 2003 og revidert­forliket nå i juni
fastsetter overfor Forsvaret og Forsvarsbygg, der det er
nesten 300 mill. kr i nettoinntekter som skal bringes inn
fra disse salgene. Dette salget skal altså være med på å fi­
nansiere den forsvarsstrukturen vi har vedtatt. Hvis ikke
må disse millionene tilføres Forsvaret, med den vedtatte
struktur, på en alternativ måte. Slik sett er det selvfølge­
lig en klar sammenheng.
Det er derfor det er så klare vedtak i budsjettet i de­
sember 2003 nettopp om at Forsvarsdepartementet i
2004 kan avhende fast eiendom, uansett verdi, til mar­
kedspris. Det er for å gi Forsvaret en mulighet til å reali­
sere det salgspålegget man er pålagt, fordi vi alternativt
må kutte drastisk i forsvarsstrukturen eller ta midler fra
andre samfunnsområder og overføre dem til Forsvarsde­
partementet.
Kjetil Bjørklund (SV) [19:42:40]: Ifølge spørsmål
nr. 88 til miljøvernministeren fra finanskomiteen den
7. juni 2004 i forbindelse med revidert budsjett, sies det
at det gikk ut et rutinemessig varsel om å skifte eien­
dom og ønsket om å selge Østre Bolærne i januar i år,
og at Direktoratet for naturforvaltning den 28. januar
signaliserte interesse for en dialog med Skifte Eiendom,
med tanke på fradeling av et nærmere definert utmarks­
areal. Det ble imidlertid presisert at kjøp av bygnings­
massen ikke var av interesse, da den ikke er egnet for
friluftsformål. Dessuten driver ikke direktoratet med
forvaltning av bygningsmasse av den karakter. I sitt
svar til Direktoratet for naturforvaltning den 12. februar
2004 bekrefter Skifte Eiendom at de ønsker å selge det
hele under ett, og forsikrer om at friluftslivets interesser
var vel ivaretatt.
Spørsmålet er: Var dette kjent for statsråden, altså
forsvarsministeren, og var forsvarsministeren involvert
i denne beslutningen? Det var i realiteten her det ble av­
gjort at Miljøverndepartementet ikke kunne se seg råd
til å kjøpe hele eiendommen innenfor sine budsjettram­
mer.
Statsråd Kristin Krohn Devold [19:43:49]: Her vil
jeg svare helt generelt at det i alle saker som Skifte Eien­
dom håndterer, knyttet til salg av forsvarseiendom, har
vært meget god kontakt mellom Forsvarsdepartementet
og Skifte Eiendom. Det betyr at den kontakten har jeg in­
genting å utsette på.
Når det gjelder Miljøverndepartementet, tror jeg mil­
jøvernministeren bekreftet i høringen på mandag at det er
ikke noe absolutt krav om at det offentlige må eie for at
miljøverninteresser og allmenne interesser skal ivaretas.
En rekke av de viktige friluftsområdene våre er i privat
eie.
Det er også et viktig poeng som Bjørklund her er inne
på, at miljøvernmyndighetene ikke hadde noen interesse
av å eie bygningsmassene. Jeg vil minne komiteen om at
det er bygningene på Østre Bolærne som det har vært
viktigst for Brunstad Konferansesenter å kjøpe. Det er
nettopp bygningene og deres bygningsmessige verdi det
har vært viktig å få en markedspris på, fordi det faktisk
koster å vedlikeholde bygningene. Det er en næringsei­
endom. Derfor var det ikke aktuelt for Miljøverndeparte­
mentet å kjøpe disse, og derfor var det riktig å legge dem
ut for salg, slik som det ble gjort.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på 3 mi­
nutter.

Em. 17. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Nybakk og Rui om omgjøring
av salget av Østre Bolærne
2004
3482
Sylvia Brustad (A) [19:45:19]: Dette er en gledens
dag for allmennheten, ved at Østre Bolærne fortsatt skal
være i offentlig eie og ikke overlates til private, slik Re­
gjeringa hadde lagt opp til.
Det er også særdeles bra, og jeg vil si helt nødvendig,
at retningslinjene nå blir skjerpet, slik at det heretter må
tas hensyn til allmennheten, friluftsliv, kulturminnevern
og lokale og regionale myndigheter også ved avhending
av forsvarseiendommer.
Dette var helt nødvendig i og med at Regjeringa ved
Miljøverndepartementet tidlig i år unnlot å kjøpe denne
eiendommen for 14 mill. kr, hvilket departementet hadde
hatt full mulighet til å gjøre hvis man ville. Også senere
utviste Regjeringa etter Arbeiderpartiets mening et sær­
deles dårlig skjønn ved å ville selge til Smiths Venner,
særlig når differansen på budene fra Vestfold fylkeskom­
mune og Smiths Venner var 2,5 mill. kr. Det er med re­
spekt å melde slik at det ikke er de 2,5 millionene vi sal­
derer forsvarsbudsjettet med.
Det er forskjell på forsvarseiendommer. Noen kan
åpenbart selges til høyeste pris, men når det gjelder an­
dre, må en ta andre hensyn, bl.a. til folks tilgang. Vi er
derfor svært glad for at det også ser ut til å bli et bredt
flertall for at Regjeringa nå må lage en plan, foreta en
gjennomgang av statens eiendommer, slik at de blir iva­
retatt også for allmennheten, der det er riktig.
Strandsonen vår er allerede svært bebygd, særlig
langs Oslofjorden og ned til svenskegrensen, og den er
derved mange steder i stor grad utilgjengelig for folk
flest. Da må vi i hvert fall evne å ta vare på de kystper­
ler vi har i offentlig eie, og sørge for at de forblir i of­
fentlig eie, slik at folk kan bruke kystperlene og bade,
sole seg, gå tur eller hva de måtte ønske. De skal og bør
etter Arbeiderpartiets mening være folkets eiendom og
ikke tilhøre private. Derfor er vi i dag særdeles glad for
at Østre Bolærne blir offentlig eid, slik vi foreslo, fordi
det spiller en rolle hvem som eier. Jeg vil også si at det­
te tror jeg ikke vi hadde greid hvis ikke mange tusen
hadde stått opp og kjempet for at Østre Bolærne skal
være i offentlig eie. Jeg mener også at vi er dem stor
takk skyldig.
Så har jeg også lyst til å kommentere det at det er så
mange andre av de øyene der som er tilgjengelige for
folk flest. Jeg har vært der og sett, i likhet med flere and­
re som er her i salen, og det er altså Østre Bolærne som
er indrefileten, som er den øya som bør være tilgjengelig
for folk flest. Mange av de andre øyene som det her snak­
kes om, og som man hevder er tilgjengelige for folk flest,
er holmer og skjær. Det er ikke der folk ønsker å legge
til. Det er dette som er saken.
Jeg er glad for at dette salget nå ble omgjort, og for at
vi også får klare retningslinjer for andre eiendommer for
framtida.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [19:48:42]: Noen me­
ner at folk ikke er opptatt av politikk. Bolærne­saken er
et eksempel på at de tar feil. Folk er opptatt av politikk
når den berører dem, og de blir spesielt engasjert når de
føler at de ikke blir hørt der beslutningene fattes.
Striden om Østre Bolærne har mobilisert folk i Vest­
fold og andre steder i landet til en formidabel innsats for å
bevare en av perlene i Oslofjorden. Det var fantastisk å
komme ut til øya i Bellona­båten 6. juni og se hvor enormt
mange båter og mennesker som hadde møtt opp. Det var
flere båter på sjøen denne søndagen enn det er på St. Hans,
og St. Hans er spesiell i Vestfold. Folk var kampklare, de
var kamplystne, og det var tydelig at de ikke ville gi seg.
Nå har folk gått av med seieren, og det er fantastisk. Aldri
har så mange kunnet navnet på en fylkesordfører.
Jeg vil sitere Høyres varaordfører på Nøtterøy, Erik
Holmelin. Han sa:
«Nøtterøy kommune har gjennom mange år kjøpt
øyer i skjærgården, med støtte fra Miljøverndeparte­
mentet. Vi selger ikke øyer her. Derfor er den enerå­
dende holdningen her nede at «noen har rappet øya vår
-- vi vil ha den tilbake».»
Han sa også:
«Hvis ikke salget omgjøres, vil vi oppleve en poli­
tikerforakt som overgår det meste».
Folk i Vestfold trodde ikke det var sant da de fikk vite
at private hadde fått kjøpe Østre Bolærne. Da det ble
kjent at den private kjøperen var Smiths Venner, ble folk
enda mer overrasket. Sjokket ble enormt da de skjønte at
et par lusne millioner avgjorde saken. De hadde nemlig
ikke trodd at småpenger skulle avgjøre vestfoldingenes
tilgang til strandsonen. Det ble sagt at allmennhetens til­
gang var sikret gjennom klausuler. Men ingen som har
vokst opp i Vestfold, trodde noe på at salget til Smiths
Venner ikke ville ha betydning for vestfoldingenes til­
gang til området. Smiths Venner pleier å samle mange
tusen medlemmer på Brunstad i den kommunen hvor jeg
sjøl vokste opp, og vestfoldinger er, som nordmenn flest,
stort sett opptatt av å verne om privatlivets fred. De had­
de ikke lyst til å føle seg som inntrengere.
Smiths Venner har i denne saken vært svært mye mer
konstruktive enn Regjeringa. Dessuten handlet dette også
om noe mer enn bare å sikre allmennheten tilgang til selve
øya og områdene langs stranden. Dette handlet også om vi­
sjoner fra fylkeskommunen, om å gjøre øya til et samlings­
punkt, ta i bruk de bygningene som står der, og lage et sam­
arbeidsprosjekt mellom ulike aktører som vil bidra til å gjø­
re Østre Bolærne til en livsnerve i Vestfolds skjærgård.
På en måte er det bra at Regjeringa har håndtert denne
saken som den gjorde, fordi det betyr at bevisstheten når
det gjelder problematikken, er blitt større. Folk følger
med. Kanskje kan vi forhindre at andre perler blir solgt
unna senere. Det er veldig bra at Arbeiderpartiet sørget
for at pengene som skulle gå til å kjøpe friarealer, ble lagt
tilbake i budsjettet da de inngikk forlik. Men kuttet fra
Regjeringas side gav en pekepinn om hva vi kan vente
oss senere. Det er viktig å få strammet inn retningslinjene
nå, og det er bra at komiteen går inn for dette. SV håper
at komiteen går enda et skritt lenger.
Per Roar Bredvold (FrP) [19:51:55]: Fremskritts­
partiet er opptatt av å legge større vekt på de allmennytti­
ge kriterier ved avhending av Forsvarets eiendommer
enn hva som er beskrevet i dagens avhendingsinstruks.

Em. 17. juni -- Forslag fra repr. Kvakkestad, oversendt fra Odelstinget, om at Høyesterett gir en betenkning
i forhold til Grunnloven §§ 97 og 105 når det gjelder festetomter mv.
2004 3483
Derfor mener vi at det er viktig at Forsvaret beholder en
god kontakt med lokalmiljøene hvor Forsvaret har og har
hatt aktivitet. Forsvaret er godt tjent med at nærmiljøet
og allmennheten generelt føler at Forsvaret bidrar til en
styrking av lokalsamfunnet. Vi er klar over at kommuner
og fylkeskommuner har begrensede midler når det gjel­
der å sikre seg interessante eiendommer fra Forsvaret,
når disse må kjøpes til markedspris eller til takst.
Fremskrittspartiet mener at sterke lokale interesser må
ivaretas i størst mulig grad ved avhending av Forsvarets
eiendommer. Det kan konstateres at for befolkningen vir­
ker det merkelig at når en offentlig myndighet har en
eiendom som den ikke trenger, mens en annen offentlig
myndighet har et meget viktig formål eiendommen kan
benyttes til, men har dårlig råd, er det altså ikke mulig å
bare overføre eiendommen fra den avhendende myndig­
het til den trengende. Det er jo skattebetalerne som har
betalt for eiendommen, og når den kan benyttes til et for­
nuftig samfunnsmessig formål, er det nåværende avhen­
dingssystemet en hindring for sunn fornuft, nemlig gratis
overføring av eiendom mellom offentlige myndigheter.
Slik Fremskrittspartiet ser det, bør det derfor vedtas
nye retningslinjer, slik at Forsvaret ikke mottar salgsinn­
tekter for eiendommer som avhendes ved Skifte Eien­
dom, fordi Forsvaret skal fullfinansieres over statsbud­
sjettet, uavhengig av salgsinntekter fra eiendommer som
er overført til Skifte Eiendom.
Vi vil også påpeke de problemer mange lokalsamfunn
møter når forsvarsvirksomhet avvikles. Derfor er det
også rimelig at disse kan gis en form for kompensasjon
gjennom eiendomsoverføring så lenge disse kan benyttes
til samfunnsgagnlige, offentlige formål. Når Skifte Eien­
dom og overordende myndigheter fatter vedtak om gratis
overføring av eiendommer til et bestemt formål, er det
viktig at overdragelsen klausuleres for dette formål, slik
at eiendommen føres tilbake hvis dette formålet opphø­
rer. Det bør derfor ikke være mulig å få overført en eien­
dom som selges videre til andre etter noen få år.
Derfor fremmer, som tidligere nevnt, Fremskrittspar­
tiet forslag om dette.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 23.
(Votering, se side 3496)
S a k n r . 2 4
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om del­
finansiering av sprøyterom i forbindelse med statsbudsjettet
for 2005, der den statlige andelen minst tilsvarer halvparten
av kostnadene for etablering og drift av sprøyterom.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3497)
S a k n r . 2 5
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen om å bli orientert på eg­
net måte om forskrift om sprøyterom før de trer i kraft.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3498)
S a k n r . 2 6
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2004 (jf. Innst. O. nr. 104):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at nødvendige
lovendringer og forskrifter kommer på plass slik at sprøy­
terommene kan tas i bruk fra 1. januar 2005.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet
(Votering, se side 3498)
S a k n r . 2 7
Forslag fra stortingsrepresentant André Kvakkestad
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 15. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 105):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere alternative til­
tak som kan avhjelpe situasjonen for de som har fått så
store utslag av endringene i festeavgiften at de har pro­
blemer med å beholde egen bolig.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3498)
S a k n r . 2 8
Forslag fra stortingsrepresentant André Kvakkestad
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 15. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 105):
«Stortinget ber Regjeringen gå gjennom lovverket og
fremme de nødvendige forslag slik at ordet «festeavgift»
kan erstattes med ordet «tomteleie» i alle bestemmelser.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3498)
S a k n r . 2 9
Forslag fra stortingsrepresentant André Kvakkestad
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 15. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 105):
«Under henvisning til Grunnloven § 83 ber Stortin­
get Høyesterett om en betenkning om følgende i forhold til
Grunnloven §§ 97 og 105:
1. Vil det være i strid med Grunnloven å innføre en
rett for fester til å kunne kreve å få innløse festetomten

Em. 17. juni -- Voteringer
Trykt 7/7 2004
2004
3484
uten grunneiers samtykke i forbindelse med allerede ek­
sisterende festeavtaler.
2. Vil det være i strid med Grunnloven dersom en
eventuell innløsningssum lovfestes til et bestemt antall
ganger festeavgiften uten en individuell prisfastsettelse
der også andre forhold blir tillagt vekt.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se sidene 3498 og 3501))
S a k n r . 3 0
Forslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad på
vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
15. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 105):
«Stortinget ber Regjeringen nedsette et uavhengig
ekspertutvalg som skal ha som mandat å vurdere forhol­
det mellom Regjeringens forslag til innløsningsrett for
tomtefestere og Grunnloven § 105.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se stortingsmøtet 18. juni ved møtets be­
gynnelse.)
S a k n r . 3 1
Forslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad på
vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
15. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 105):
«Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av en eva­
luering av virkningene av gjeldende tomtefestelov fremme
forslag om endringer i tomtefesteloven slik at eiere av bo­
liger eller hytter på festet grunn, skal kunne skjermes for
urimelige økninger i festeavgiften.»
Marit Arnstad (Sp) [19:56:40]: Jeg håper at jeg for
enkelhets skyld kan få lov til å knytte en kommentar
både til sak nr. 31 og til sak nr. 32.
For ordens skyld: Når det gjelder forslaget i sak
nr. 31, vil jeg bare presisere at det fra Senterpartiet side
menes dagens gjeldende tomtefestelov. Senterpartiet ser
det ikke som aktuelt at dette forslaget skal gjelde den
tomtefesteloven som nå er vedtatt gjeldende fra
1. januar 2005 -- bare slik at det er sagt i forbindelse med
forslaget.
For øvrig: Når det gjelder forslaget i sak nr. 32, vil
jeg, på bakgrunn av de signaler som kom fra statsråden i
Odelstinget om at en ville gå gjennom dette spørsmålet
nærmere, be om at det forslaget blir omgjort til et over­
sendelsesforslag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 31.
(Votering, se stortingsmøtet 18. juni ved møtets be­
gynnelse.)
S a k n r . 3 2
Forslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad på
vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
15. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 105):
«Stortinget ber Regjeringen sikre at Statskogs inn­
tekter som følge av innløsning av festetomter i statsall­
menning fordeles på samme måte som de inntekter Stat­
skog har fra festeavgifter i statsallmenningen i dag.»
Presidenten: Representanten Marit Arnstad har fore­
slått å gjøre dette om til et oversendelsesforslag.
(Votering, se stortingsmøtet 18. juni ved møtets be­
gynnelse.)
S a k n r . 3 3
Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thor­
kildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt
fra Odelstingets møte 15. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 105):
«Stortinget ber Regjeringen instruere Opplysnings­
vesenets fond (OVF) og Statskog slik at avgiftstaket i fes­
tekontraktene der OVF og Statskog er part, maksimalt
kan settes til 4 000 kroner per mål tomt, i stedet for 9 000
kroner som i dag.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se stortingsmøtet 18. juni ved møtets be­
gynnelse.)
Sakene nr. 34 og 35 er allerede behandlet.
J ø r g e n K o s m o gjeninntok her presidentplas­
sen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går til votering i sakene som er opp­
ført på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
Som nytt varamedlem til Nordisk Råd etter stortings­
representant Leif Lund velges stortingsrepresentant Rei­
dar Sandal.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram 18 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--3, fra Ivar Østberg på vegne av Høy­
re, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

Forhandlinger i Stortinget nr. 232
Em. 17. juni -- Voteringer
S 2003--2004
2004 3485
-- forslag nr. 4, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet
-- forslag nr. 5, fra Reidar Sandal på vegne av Arbeider­
partiet
-- forslagene nr. 6--8, fra Karin Andersen på vegne av
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 9,10 og 16--18, fra Per Sandberg på veg­
ne av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 11--13, fra Karin Andersen på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 14, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne
av Senterpartiet
-- forslag nr. 15, fra Karin Andersen på vegne av Arbei­
derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
Forslagene er inntatt på side 57 og 58 i innstillingen,
med unntak av nr. 15--18, som er omdelt på represen­
tantenes plasser i salen. Det voteres først over forslag
nr. 14, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Veksten i kommunesektoren sine samla inntekter
skal vere 6,5­7 mrd. kroner for 2005.
Veksten i kommunesektoren sine frie inntekter skal
vere 4,45 til 5,2 mrd. kroner for 2005.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi­
falt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11--13,
fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 11 lyder:
«Veksten i kommunesektorens samlede inntekter
skal være 7 til 7,5 mrd. kroner for 2005.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal
være 5,75 til 6,5 mrd. kroner for 2005.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Regjeringen ber Stortinget i budsjettet for 2005
legge fram en plan for reduserte egenandeler i kommu­
nesektoren.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Tilskudd til helhetlig vannforvaltning trekkes ut
av rammetilskuddet og gjenopprettes som øremerket
tilskudd.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 84
mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.07.44)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Frem­
skrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag om
hvordan lokaldemokratiet kan utvikles, og innbygger­
ne i de ulike kommunene skal få økte incentiver for å
delta i lokalpolitikken. Herunder bes Regjeringen leg­
ge frem en helhetlig plan for hvordan kommunene skal
få råderett over plan­ og arealsaker innenfor sine egne
kommunegrenser.»
Kystpartiet har varslet at de støtter dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.08.08)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 10 og
16, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge frem sak
om fjerning av fylkeskommunen som selvstendig for­
valtningsnivå.»
Forslag nr. 16 lyder i endret form:
«Stortinget ber Regjeringen om å innlede drøftinger
med kommunene om en eventuell plan for oppretting
av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.
Rammene og de økonomiske konsekvensene av en slik
plan legges frem for Stortinget i kommuneproposisjo­
nen for 2006.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.08.26)
Presidenten: Forslag nr. 18, fra Fremskrittspartiet, er
omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder i end­
ret form:
«Det henstilles til Regjeringen å vurdere en likebe­
handling og inkludere 14­kommunegruppen i kom­
pensasjonsordningen vedrørende ny arbeidsgiverav­
gift. Regjeringen bes å legge frem forslag i kommune­
proposisjonen for 2006.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres så over forslag nr. 17, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2005 følge opp avtalen mellom Sosialdepartementet
og vertskommunene inngått i 2001.»
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at
de støtter dette forslaget.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 53
stemmer for, og 45 stemmer mot forslaget fra Frem­
skrittspartiet.
(Voteringsutskrift kl. 20.09.03)
Presidenten: Det er visst noen som har stemt feil her.
-- Presidenten forstår det da slik at forslaget er bifalt
med 54 mot 44 stemmer.
232

Em. 17. juni -- Voteringer 2004
3486
Det voteres så over forslagene nr. 6, 7 og 8, fra Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa om å etablere tilskots­
ordningar for utgreiing og implementering av inter­
kommunale samarbeidsløysingar.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa føreta ein gjennomgang
av kommunelova med sikte på å fjerne hindringar for
interkommunalt samarbeid.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i 2005 innføre en stat­
lig toppfinansiering for særlig ressurskrevende bruke­
re av kommunale tjenester der 100 pst. av utgifter over
600 000 kroner pr. bruker dekkes av staten. Bevilgnin­
gen skal være en overslagsbevilgning.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterparti
ble med 78 mot 21 stemmer ikke bifalt,
(Voteringsutskrift kl. 20.09.41)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Ar­
beiderpartiet. Forslaget lyder:
«Veksten i kommunesektorens samlede inntekter
skal være 5­6,5 mrd. kroner for 2005.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal
være 3,75­5,5 mrd. kroner for 2005.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 65 mot 34 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.09.57)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa utrede friere kommunal
beskatningsrett og komme til Stortinget med en slik ut­
redning, senest sammen med framlegging av kom­
muneproposisjonen for 2006.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 61 mot 38 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 20.10.15)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2005 sørge for at påviste feil i uttrekk knyttet til teknis­
ke fagskoler i rammetilskudd for fylkeskommunene i
2004 blir rettet, slik at både uttrekk og gjesteelevsatsen
blir korrekt.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 54 mot 44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.10.33)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1, 2 og
3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en egen sak om selskapsskattereformen i
begynnelsen av oktober 2004, hvor flere mulige mo­
deller utredes.»
Forslag nr 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi en endelig kompen­
sasjon til Sør­Trøndelag fylkeskommune med til
sammen 55 mill. kroner gjennom skjønnsmidler i 2004
og 2005.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram et opplegg i
forbindelse med budsjett for 2005 om å tildele drifts­
midler til Human Rights Service i en størrelse på
2 mill. kroner fra 1. januar 2005.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes med 55 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.10.49)
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget gir Kommunal­ og regionaldepartementet
fullmakt til å fordele etter skjønn 4 018 mill. kroner for
2005. Midlene foreslås bevilget over kap. 571 Rammetil­
skudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fyl­
keskommuner.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Tilskuddet til rehabilitering, helsetiltak for rusmisbru­
kere innlemmes ikke i rammetilskuddet.
III
Tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger med sær­
skilte behov, innlemmes ikke i rammetilskuddet.
IV
Stortinget ber Regjeringen i den årlige kommunepro­
posisjonen rapportere om omfang, volum, kvalitet og
pris i fylkeskommunal kollektivtrafikk.

Em. 17. juni -- Voteringer
2004 3487
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.11.25)
Videre var innstillet:
V
Stortinget ber Regjeringen om å innlede drøftinger
med kommunene om en plan for oppretting av den øko­
nomiske ubalansen i kommunesektoren. Rammene og de
økonomiske konsekvensene av en slik plan legges fram
for Stortinget i statsbudsjettet for 2005.
VI
Stortinget ber Regjeringa medverke til at konsulta­
sjonsordninga mellom staten og kommunesektoren blir
gjort meir forpliktande slik at dei totale ressursane innan
offentleg sektor kan nyttast betre, ikkje minst ved at ein
tek eit større felles ansvar for gjennomføring av statleg
politikk.
VII
Tilskuddet til vertskommuner innlemmes ikke i ram­
metilskuddet.
VIII
Stortinget avviser Regjeringens forslag om å tilbake­
føre en andel av selskapsskatten til kommunene. Stortin­
get ber Regjeringen sørge for at Inntektssystemutvalget
foretar en vurdering av om en andel av selskapsskatten
bør tilbakeføres til kommunene, og dessuten vurdere inn­
tektsutjevningen i forhold til virkningene av selskaps­
skatten og bruk av virkemidler som i større grad enn
skatt kan motivere til samarbeid mellom kommuner om
næringspolitikk.
IX
Stortinget ber Regjeringen sørge for at Sør­Trøndelag
fylkeskommune ytes en kompensasjon på 55 mill. kroner
for uttrekk knyttet til kapitalkostnader ved RiT 2000­ut­
byggingen. Regjeringen bes fremme forslag om dette i
statsbudsjettet for 2005.
X
Stortinget ber Regjeringen gi støtte til utviklings­ og
endringsprosjekter etter samme modell som for forsøke­
ne i kommunene Sørum, Steinkjer og Porsgrunn.
XI
Stortinget ber Regjeringen sørge for at ytterligere
konkurranseutsetting innenfor helsesektoren og eldreom­
sorgen stanses inntil konsekvensene for kvalitet og ansat­
tes arbeids­ og lønnsvilkår, anbudsutforming og oppføl­
ging er evaluert.
XII
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortin­
get som sikrer at arbeidstakernes lønns­, arbeids­ og pen­
sjonsvilkår ikke svekkes som følge av konkurranseutset­
ting av offentlige tjenester.
XIII
Stortinget ber Regjeringa syte for full kompensasjon
for meirverdiavgift knytt til kjøp av tenester frå statlege
verksemder.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre, Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 51 mot 47 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.11.49)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004:
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak for
Stortinget, hvor bosetting av flyktninger og asylsøkere
vurderes i sammenheng.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 13
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.12.21)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 2004:
«Stortinget ber Regjeringen å utrede konsekvense­
ne av å oppheve utlendingsloven § 12 om bosettings­
tillatelse.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.12.40)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Heikki Holmås på vegne av Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
10. juni 2004:

Em. 17. juni -- Voteringer 2004
3488
«Stortinget ber Regjeringen iverksette en fast ord­
ning hvor en frivillig organisasjon har ansvar for infor­
masjon og tilbud om individuelle samtaler med asylsø­
kere etter ankomst.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 79 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.13.00)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Heikki Holmås på vegne av Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
10 juni 2004:
«Stortinget ber Regjeringen i tillegg opprettholde
dagens ordning med tre timer fritt rettsråd i første in­
stans behandling, men med en differensiering slik at de
antatt grunnløse saker gis to timer fritt rettsråd. Advo­
kat tildeles lokalt ved ankomst til mottak.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 78 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.13.21)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Heikki Holmås på vegne av Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
10. juni 2004:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak som
gir personer med definerte Dublin II­saker 3 timer fritt
rettsråd ved klagebehandling av søknad.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 79 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.13.39)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2004:
«Stortinget ber Regjeringen snarest utrede og endre
regelverket slik at det er et vilkår for familiegjenfor­
ening til Norge at kvinnen er sikret lik rett til skilsmis­
se i ekteskapskontrakten.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstinget møte 10. juni 2004:
«Stortinget opphever anmodningsvedtak nr. 612 av
19. juni 2003.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2004:
«Stortinget ber Regjeringen om å utrede hvorvidt
domstolene, og ikke Utlendingsdirektoratet, skal fatte
vedtak om utvisning i de saker hvor brudd på straffelo­
ven krever en rettskraftig avgjørelse i form av endelig
dom ved domstolene.»
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet står bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 54 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.14.33)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2004:
«Stortinget ber Regjeringen om å sette av økte res­
surser knyttet til tilbudet om individuell veiledning re­
latert til saker som kan inkludere kjønnsrelatert forføl­
gelse.»
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet står bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 54 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.14.56)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Under debatten er det satt fram 38 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--4, fra Vidar Bjørnstad på vegne av
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet
-- forslagene nr. 5 og 6, fra Vidar Bjørnstad på vegne av
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 7--31, fra Arne Sortevik på vegne av
Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen
-- forslagene nr. 32--35, fra Rolf Reikvam på vegne av
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 36 og 37, fra Rolf Reikvam på vegne av
Sosialistisk Venstreparti

Em. 17. juni -- Voteringer
2004 3489
-- forslag nr. 38, fra Rune J. Skjælaaen på vegne av
Senterpartiet
Det voteres først over forslagene nr. 36 og 37, fra Sosia­
listisk Venstreparti. Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
ny formålsparagraf i opplæringsloven med utgangs­
punkt i formuleringene til skolegruppa under Verdi­
kommisjonen. Forslaget må avspeile at Norge er blitt
et flerkulturelt og pluralistisk samfunn og må kunne
samle bred oppslutning fra ulike tros­ og livssynssam­
funn.»
Forslag nr. 37 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endringer i lov­ og læreplanverk, slik at ordningen med
sentralt gitte skriftlige avgangsprøver i grunnskolen
kan erstattes med mappeevaluering.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 84
mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.16.15)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 32, 34 og
35, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslag
nr. 32 lyder:
«Eksamen i sidemål vert å oppretthalde i grunnsko­
le og vidaregåande skole så lenge ein brukar eksamen
i hovudmål.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Dei nasjonale prøvene i lesing og skriving skal
omfatte lesing og skriving på hovudmål og sidemål.»
Forslag nr. 35 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en
tilskuddsordning som fullfinansierer gratis frukt og
grønnsaker daglig til alle elever på barnetrinnet og
ungdomstrinnet. Tilskuddsordningen kanaliseres
gjennom Statens råd for ernæring og fysisk aktivi­
tet.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 79
stemmer mot forslagene og 20 stemmer for.
(Voteringsutskrift kl. 20.16.38)
Steinar Bastesen (Kp) (fra salen): President! Jeg
stemte feil. Jeg skulle ha stemt for.
Presidenten: Dermed er forslagene fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet med 78 mot 21 stemmer
ikke bifalt.
Det voteres så over forslag nr. 33, fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at den
informasjon som gis fra nasjonale prøver, kun skal ba­
seres på et statistisk representativt utvalg av elever.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 78 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.17.13)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7, 8, 9,
10, 12, 16, 17, 19, 20, 21, 22, 27, 28 og 31, fra Frem­
skrittspartiet og representanten Jan Simonsen.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
om et nytt frittstående tilsyn for grunnopplæringen, der
både en løsning innenfor NOKUT og en løsning med
en ny selvstendig enhet vurderes.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding
med tiltaksplan for å redusere uro og mobbing i norsk
grunnopplæring.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
om ressurstildeling og ressurssikring for den enkelte
elev i grunnopplæringen.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
for Stortinget om hovedprinsipp og hovedutforming av
nye læreplaner som skal utarbeides som oppfølgning
av St.meld. nr. 30 (2003­2004).»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre IKT som obli­
gatorisk fag i grunnskolen fra og med 5. klasse.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med fore­
sattes representanter legge frem forslag til mulige na­
sjonale ordninger vedrørende innføring av et daglig
skolemåltid for alle elever i grunnopplæringen.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen
melding om rådgivningstjenesten i grunnopplærin­
gen.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en egen sak vedrørende organisering og fi­
nansiering av videregående opplæring i utlandet.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en grundig
gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk
skole, herunder en vurdering av ressursbruk og resul­
tater samt det statlige støttesystemets organisering og
virksomhet.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
utvikling av alternative skoletilbud for elever med al­
vorlige adferdsvansker.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge lærerut­
danningen i tråd med det nye gradssystemet, slik at
bachelorutdanning gir kompetanse til å undervise i 1.­
4. klassetrinn og at mastergrad gir kompetanse til å un­
dervise i alle klassetrinn.»

Em. 17. juni -- Voteringer 2004
3490
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
videreføring og styrking av Foreldreutvalget for
grunnskolen som nasjonalt organ for foreldre med
barn i grunnskolen og videregående skole.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
opprettelse av et uavhengig skoleombud.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en
sak angående overføring av ansvar for skoleskyss for
grunnskoleelever fra fylkeskommunene til kommune­
ne inntil stykkprisfinansiering av grunnopplæringen er
gjennomført.»
Kystpartiet har varslet at de vil stemme for disse for­
slagene.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen ble med 82 mot 17 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.18.09)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 11, 13,
14, 15, 18, 23, 24, 25, 26, 29 og 30, fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen.
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødven­
dige tiltak slik at obligatorisk opplæring i skriftlig si­
demål utgår og muntlig sidemålsundervisning videre­
føres som en integrert del av norskundervisning i ho­
vedmål.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennom forskriftsend­
ring innføre karakterer for orden og atferd fra og med
3. klassetrinn og med oppstart i siste halvdel av skole­
året 2004/2005.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennom forskriftsend­
ring legge til rette for at det gis karakterer i basisfag i
grunnskolen fra og med 5. klassetrinn.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen basere utarbeidelsen av
nye læreplaner på en 9­årig grunnskole og en 3­årig
videregående skole, i alt 12 års grunnopplæring. Stor­
tinget legger til grunn at årlige ressurser som i dag bru­
kes på det 13. året i grunnutdanningen, i sin helhet bru­
kes til styrking av grunnopplæringen. Stortinget forut­
setter at Regjeringen snarest legger frem en egen mel­
ding om organisering og rammeverk av 12­årig
grunnopplæring.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
egen sak om innføring av fritt skolevalg i videregående
skole basert på en modell med stykkprisfinansiering.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innrette lærerutdannin­
gen slik at det i undervisningens tre første år gjennom­
føres obligatorisk undervisning med 180 studiepoeng
inndelt som følger: pedagogikk 30, ledelse 30, norsk
35, matematikk 35, grunnleggende lese­, skrive­ og
matematikkopplæring 20 og KRL 30 studiepoeng.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en
ordning med sertifisering av lærere etter ett års arbeid
som lærer fra avsluttet lærerutdanning, i henhold til
kriterier gitt av NOKUT.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen
melding om oppfølgning av kompetansereformen med
spesiell vekt på avklaring av aldersgrense for voksnes
rett til grunnopplæring, finansieringssystem for slik
rett og fylkeskommunenes praktisering.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om å
styrke foreldreinnflytelsen i grunnskolen og den
videregående skole.
Stortinget peker spesielt på at dagens ordning med
klassekontakter eller tilsvarende skal lovfestes, og at
samarbeidsutvalg i grunnskolen og skoleutvalg i
videregående skole utvides til å bli lovfestet driftsstyre
der foreldrevalgte representanter skal ha flertall.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
tiltak for å sikre bedre konkurranse på markedet for
skolebøker og plan for å sikre finansiering av utskift­
ning av lærebøker innenfor grunnopplæringen som
følge av de tiltak som følger av vedtak knyttet til
St.meld. nr. 30 (2003­ 2004).»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
innføring av en stykkprisfinansiering i grunnskole og
videregående opplæring som skal omfatte både drifts­
utgifter og kapitalutgifter. Stortinget ber Regjeringen
vurdere hvordan stykkprisen skal tilpasses størrelsen
på skolen, elevenes individuelle behov for tilpasset
opplæring og om ordningen skal inkludere et basisbe­
løp pr. skole som en grunnfinansiering.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen ble med 83 mot 16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.18.36)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6,
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øke timetallet i barne­
skolen med seks uketimer fra og med skoleåret 2005/
2006, og med ytterligere seks uketimer fra og med sko­
leåret 2006/2007.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ring av opplæringsloven § 3­1 slik at en søker får rett
til sitt førstevalg til grunnkurs.»

Em. 17. juni -- Voteringer
2004 3491
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 60 mot 39 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.18.55)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 2, 3 og
4, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Eleven skal tilhøre en basisgruppe, som en kon­
taktlærer har ansvaret for. Gruppen skal sikre eleven
grunnleggende sosial tilhørighet og maksimalt omfatte
12­15 elever.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen følge opp Kvalitetsut­
valgets forslag om å innføre en basiskompetanse i
grunnopplæringen. Denne basiskompetansen skal be­
stå av elementer som går på tvers av fagene og som vil
være en viktig del av opplæringen i alle fag. Elemente­
ne er:
-- Ferdigheter i lesing, skriving, regning og tallforståel­
se.
-- Ferdigheter i engelsk.
-- Digital kompetanse.
-- Læringsstrategier og motivasjon.
-- Sosial og kulturell kompetanse.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om
lovforbud mot reklame i lærebøker i grunnskolen og
den videregående skolen.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning for
utstyrskjøp/læremiddelstøtte/utlån av læremidler i
videregående skole som skal administreres av fylkes­
kommunen. Det må sikres at bruken av midlene skal
redusere utgiftene til læremidler, forskjellene mellom
studieretningene, og utgiftsreduksjonene skal være
minst like store som de midlene fylkeskommunen
mottar fra staten.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 54 mot 45 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 20.19.14)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 38, fra
Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ring av opplæringsloven § 3­1 slik at søkere får rett til
inntak på ett av de to utdanningsprogrammene de har
prioritert.»
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vars­
let at de vil støtte dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble med 54 mot 45 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.19.39)
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en sak
om sammensetning og organisering av skolemiljøut­
valg.
II
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbud­
sjettet for 2005 legge fram en framdriftsplan for oppføl­
gingen av kompetanseutviklingstiltakene og tidsperiode
for bruk av de anslåtte kostnadene i St.meld. nr. 30
(2003­2004).
Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.20.07)
Videre var innstillet:
III
St.meld. nr. 30 (2003­2004) -- kultur for læring -- ved­
legges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:81 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Rolf Reikvam, Øystein Djupedal og
Lena Jensen om å innføre teknologi som obligatorisk
emne i grunnskolen -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Em. 17. juni -- Voteringer 2004
3492
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen oversendt fra Odelstin­
gets møte 10. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen i egen sak redegjøre for
videreføring av ressurser avsatt på statsbudsjettet kap.
221 post 65 gjennom samordning av de to strategiplan­
ene «Gi rom for lesing!» og «Likeverdig utdanning i
praksis» fra det tidspunkt foreslått endring i opplæ­
ringsloven § 2­8 og friskoleloven § 3­5 trer i kraft.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen ble med 82 mot 17 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.21.03)
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Eva M. Nielsen på vegne av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringa komme tilbake med for­
slag til endring av opplæringsloven og friskoleloven,
slik at det innføres krav om politiattest fra personer
som skal tilsettes i videregående skole.
Politiattesten skal kun inneholde informasjon om
hvorvidt søker er domfelt for overgrep.»
Fremskrittspartiet har varslet at de støtter dette forsla­
get subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet bifaltes med 57 mot 42 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.21.27)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen oversendt fra Odelstin­
gets møte 10. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av høsten 2004
gjennom en melding til Stortinget vurdere om opplæ­
ringslovens og friskolelovens bestemmelser om politi­
attest bør utvides til å gjelde andre skoleslag og utdan­
ningsinstitusjoner, samt om kravet til politiattestens
innhold skal utvides til å også å omfatte andre grove
kriminelle handlinger.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen ble med 81 mot 17 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.22.21)
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2004:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig
gjennomgang og evaluering av praksis med bruk av
politiattester innen utdanningssektoren, sett i lys av
den forskningen som finnes om seksuelle overgrep
mot barn. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake
med en bred vurdering av hvordan ordningen med po­
litiattester i utdanningssektoren bør utformes i fremti­
den, også sett i sammenheng med bruk av politiattester
innenfor andre tjenesteområder.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Under debatten har Eva M. Nielsen satt
fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Sikkerhetsopplæringen for fiskere opprettholdes
og videreføres i sin nåværende form.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om
fremtidig organisering og finansiering av sikkerhetsopp­
læringen for fiskere i forbindelse med statsbudsjettet for
2005.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet bifaltes innstillingen med 59 mot 40
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.23.16)
Votering i sak nr. 19
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­ komite­
ens beslutning nr. 44/2004 av 23. april 2004 om innlem­
melse i EØS­avtalen av direktiv 2003/72/EF av 22. juli
2003 om utfylling av vedtektene for det europeiske sam­
virkeforetak med hensyn til arbeidstakernes innflytelse.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Em. 17. juni -- Voteringer
2004 3493
Votering i sak nr. 20
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer:
II
Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. mai
2004 foretas regulering av lønningene mv. for arbeidsta­
kere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av
LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund -- Stat,
Akademikerne og Utdanningsgruppenes Hovedorganisa­
sjon i samsvar med Riksmeklingsmannens møtebok av
27. mai 2004.
III
Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. mai
2004 foretas regulering av lønningene mv. for arbeidsta­
kere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av
Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske
Forening i samsvar med Riksmeklingsmannens møtebok
av 27. mai 2004.
IV
For embets­ og tjenestemenn som ikke får sine lønns­
og arbeidsvilkår fastsatt i hovedtariffavtale, skal gjelde
tilsvarende regulering som etter punkt II. Det samme
gjelder embets­ og tjenestemenn som er tatt ut av hoved­
tariffavtalen og får sine lønns­ og arbeidsvilkår fastsatt
administrativt i kontrakt.
V
Stortinget samtykker i at Kongen på vegne av staten
kan bringe tvister i forbindelse med tariffoppgjøret i sta­
ten i 2004 inn for Rikslønnsnemnda i samsvar med forut­
setningene i lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli
1958, jf. § 26.
VI
-- Løpende pensjoner i Statens Pensjonskasse reguleres
i samsvar med økningen i folketrygdens grunnbeløp
pr. 1. mai 2004.
-- Statens Pensjonskasse gis fullmakt til å regulere og til­
passe pensjoner som på grunn av særlige pensjonstek­
niske forhold ikke med rimelig resultat kan reguleres
i samsvar med pkt. I.
-- Arbeids­ og administrasjonsdepartementet gis full­
makt til å regulere pensjoner av statskassen på samme
måte som for statspensjonister etter pkt. I.
VII
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får full­
makt til å fordele bevilgningen under kap. 2315 Lønnsre­
gulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet post
1 Driftsutgifter på de av departementets poster som har
lønnsbevilgning.
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet
1 Driftsutgifter, bevilges med ................................................................................................ 1 476 000 000
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 1, nedsettes med ...................................... 12 500 000
fra kr 25 000 000 til kr 12 500 000
1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings­ og utviklingsarbeid
70 Tilskudd, nedsettes med ..................................................................................................... 8 328 000
fra kr 114 546 000 til kr 106 218 000
71 Bidrag fra arbeidstakerne, nedsettes med ........................................................................... 10 365 000
fra kr 40 324 000 til kr 29 959 000
1541 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................................................. 350 000
fra kr 15 551 000 til kr 15 901 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................................................. 52 670 000
fra kr 4 638 000 000 til kr 4 690 670 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 722 000
fra kr 56 250 000 til kr 56 972 000
1595 Ventelønn mv. jf kap. 4595
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................................................. 6 000 000
fra kr 454 000 000 til kr 460 000 000
5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte
80 Renter, nedsettes med ......................................................................................................... 40 000 000
fra kr 420 000 000 til kr 380 000 000

Em. 17. juni -- Voteringer 2004
3494
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 21
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Harald T. Nesvik på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosi­
alistisk Venstreparti
Det voteres først over forslaget fra Sosialistisk Ven­
streparti. Forslaget lyder:
«I retningslinjene for trygdeoppgjøret endres tredje
ledd andre punktum til:
Til grunn for reguleringa skal liggja venta inntekts­
utvikling for lønnstakarar i alt i reguleringsåret slik det
kjem fram av Regjeringa sitt framlegg til Revidert na­
sjonalbudsjett, etter justering av grunnbeløpet for av­
vik mellom venta og reell lønnsauke siste år.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot
16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.24.47)
Presidenten: Det vil så bli votert alternativt mellom
forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet og innstillingen fra ko­
miteen.
Forslag nr. 1 lyder:
«Grunnbeløpet i folketrygden settes til kr 58 945
med virkning fra 1. mai 2004.
I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgende end­
ringer:
Kap. Post Formål Kroner
660 Krigspensjon
71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, vert auka med .......................................................... 16 000 000
frå kr 651 000 000 til kr 667 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskott, vert auka med ................................................................................................. 14 000 000
frå kr 557 000 000 til kr 571 000 000
666 Avtalefesta pensjon
70 Tilskott, vert auka med ................................................................................................. 17 000 000
frå kr 707 000 000 til kr 724 000 000
2543 Ytingar til yrkesretta attføring
70 Attføringspengar, overslagsløyving, vert auka med ..................................................... 214 000 000
frå kr 8 134 000 000 til kr 8 348 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, vert auka med ............................................. 201 000 000
frå kr 8 512 000 000 til kr 8 713 000 000
2655 Uførepensjon
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med .......................................................... 394 000 000
frå kr 15 330 000 000 til kr 15 724 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med ....................................................... 569 000 000
frå kr 22 696 000 000 til kr 23 265 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med ................................................................ 33 000 000
frå kr 1 356 000 000 til kr 1 389 000 000
74 Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, vert auka med ........................................ 15 000 000
frå kr 853 000 000 til kr 868 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med .......................................................... 770 000 000
frå kr 31 496 000 000 til kr 32 266 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med ....................................................... 1 044 000 000
frå kr 42 729 000 000 til kr 43 773 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med ................................................................ 122 000 000
frå kr 4 985 000 000 til kr 5 107 000 000
2680 Ytingar til gjenlevande ektefellar
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med .......................................................... 29 000 000
frå kr 1 200 000 000 til kr 1 229 000 000

Em. 17. juni -- Voteringer
2004 3495
Komiteen hadde innstillet:
I
Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til kr 58 778 med
verknad frå 1. mai 2004.
II
I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgjande end­
ringar:
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med ....................................................... 25 000 000
frå kr 1 030 000 000 til kr 1 055 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med ................................................................ 2 000 000
frå kr 62 000 000 til kr 64 000 000
2683 Stønad til einsleg mor og far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, vert auka med ..................................................... 54 000 000
frå kr 2 199 000 000 til kr 2 253 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
660 Krigspensjon
70 Tilskott, militære, overslagsløyving, vert auka med ..................................................... 6 000 000
frå kr 263 000 000 til kr 269 000 000
71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, vert auka med ......................................................... 15 000 000
frå kr 651 000 000 til kr 666 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskott, vert auka med ................................................................................................. 13 000 000
frå kr 557 000 000 til kr 570 000 000
666 Avtalefesta pensjon
70 Tilskott, vert auka med ................................................................................................. 16 000 000
frå kr 707 000 000 til kr 723 000 000
2543 Ytingar til yrkesretta attføring
70 Attføringspengar, overslagsløyving, vert auka med ..................................................... 196 000 000
frå kr 8 134 000 000 til kr 8 330 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, vert auka med ............................................. 185 000 000
frå kr 8 512 000 000 til kr 8 697 000 000
2655 Uførepensjon
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med .......................................................... 363 000 000
frå kr 15 330 000 000 til kr 15 693 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med ....................................................... 524 000 000
frå kr 22 696 000 000 til kr 23 220 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med ................................................................ 30 000 000
frå kr 1 356 000 000 til kr 1 386 000 000
73 Førebels uførestønad, overslagsløyving, vert auka med ............................................... 6 000 000
frå kr 262 000 000 til kr 268 000 000
74 Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, vert auka med ....................................... 14 000 000
frå kr 853 000 000 til kr 867 000 000
76 Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, vert auka med ..................................................... 2 000 000
frå kr 72 000 000 til kr 74 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med .......................................................... 708 000 000
frå kr 31 496 000 000 til kr 32 204 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med ....................................................... 960 000 000
frå kr 42 729 000 000 til kr 43 689 000 000
72 Ventetillegg, overslagsløyving, vert auka med ............................................................. 3 000 000
frå kr 120 000 000 til kr 123 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med ................................................................ 112 000 000
frå kr 4 985 000 000 til kr 5 097 000 000

Em. 17. juni -- Voteringer 2004
3496
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 79 mot 19 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.25.13)
Votering i sak nr. 22
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgjande end­
ringar:
II
Helsedepartementet blir gjeve fullmakt til å gjere end­
ringar i trygderefusjonane for legar frå 1. juli 2004 på
grunnlag av eventuell avtale med Den norske lægefore­
ning om regulering av honorartakstane frå den same da­
toen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 23
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Kjetil Bjørklund på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Per Ove Width, på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslagene nr. 2 og 3, fra Frem­
skrittspartiet.
2680 Ytingar til gjenlevande ektefellar
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, vert auka med .......................................................... 27 000 000
frå kr 1 200 000 000 til kr 1 227 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, vert auka med ....................................................... 23 000 000
frå kr 1 030 000 000 til kr 1 053 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, vert auka med ................................................................ 1 000 000
frå kr 62 000 000 til kr 63 000 000
2683 Stønad til einsleg mor og far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, vert auka med ..................................................... 49 000 000
frå kr 2 199 000 000 til kr 2 248 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
732 Regionale helseforetak
71 Tilskot til Helse Øst RHF, kan overførast, blir auka med ............................................ 4 600 000
frå kr 14 722 904 000 til kr 14 727 504 000
72 Tilskot til helse Sør RHF, kan overførast, blir auka med ............................................. 1 200 000
frå kr 8 345 294 000 til kr 8 346 494 000
73 Tilskot til Helse Vest RHF, kan overførast, blir auka med ........................................... 1 800 000
frå kr 7 320 357 000 til kr 7 322 157 000
74 Tilskot til Helse Midt­Norge RHF, kan overførast, blir auka med ................................ 600 000
frå kr 5 406 185 000 til kr 5 406 785 000
75 Tilskot til Helse Nord RHF, kan overførast, blir auka med .......................................... 300 000
frå kr 5 222 286 000 til kr 5 222 586 000
2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetenesta
71 Refusjon psykologhjelp, blir sett ned med ................................. 8 500 000
frå kr 200 000 000 til kr 191 500 000
2755 Helseteneste i kommunane
62 Tilskot til fastlønnsordning fysioterapeutar, kan nyttast under post 71, blir auka med. 4 000 000
frå kr 202 000 000 til kr 206 000 000
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttast under post 62, blir auka med ................................... 14 000 000
frå kr 1 228 000 000 til kr 1 242 000 000

Em. 17. juni -- Voteringer
2004 3497
Forslag nr. 2 lyder:
«Regjeringen gis fullmakt til å benytte salgssum­
men på 26,5 mill kroner av Østre Bolærne i forbindelse
med forhandlingene om en avtale som tilbakefører øya
til det offentlige.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortingets vedtak om prinsipper for avhending av
overflødige forsvarseiendommer oppheves og erstattes
med følgende retningslinjer:
-- Forsvarsbudsjettets utgifter dekkes hovedsakelig av
bevilgninger i statsbudsjettet og mindre naturlige inn­
tekter. Forsvarseiendommer som overflødiggjøres
overføres til Skifte Eiendom for avhending.
-- Når forsvarseiendommer skal avhendes, undersøkes
og vurderes først muligheten for at eiendommen kan
benyttes til fornuftige og vanlige samfunnsformål i of­
fentlig regi eller ansvar av andre statlige etater, fylkes­
kommuner og kommuner. Hvis så ansees å være tilfel­
let overføres eiendommen vederlagsfritt til vedkom­
mende offentlige myndighet klausulert for det formål
som er begrunnelsen for vedtaket.
-- Når det ikke foreligger aktverdige samfunnsgagnlige
formål å benytte eiendommen til, selges den til høyst­
bydende til inntekt for statskassen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.26.06)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjøre avhendingsin­
struksens kapittel 1.3. om vederlagsfrie overføringer
mellom statsinstitusjoner gjeldende for avhendingen
av Forsvarets eiendommer.»
Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til dette
forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 63 mot 35 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.26.31)
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen om å sikre at forhandlinger
mellom kjøper av Østre Bolærne, Brunstad Conference
Senter A/S og Vestfold fylkeskommune og Nøtterøy
kommune finner sted, og at Regjeringen bidrar til at par­
tene kommer frem til en minnelig avtale, som for eksem­
pel makeskifte, som sikrer at Østre Bolærne blir i offent­
lig eie, og blir benyttet til samfunnsnyttige formål, samt
sikrer allmennheten fullverdig og fri adgang.
II
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av
statens eiendommer som skal avhendes, spesielt med tan­
ke på hvilke eiendommer som er interessante i forhold til
allmennhetens muligheter til friluftsliv og/ eller kultur­
historie, og utarbeider en plan for hvordan allemannsret­
ten og/eller vern av slike eiendommer best ivaretas.
III
Stortinget ber Regjeringen klargjøre retningslinjene
for salg av Forsvarets eiendommer slik at forholdet og
hensynet til allemannsretten, friluftsliv, kulturhistoriske
verdier, lokale og regionale myndigheter blir klarere.
IV
Dokument nr. 8:82 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Sylvia Brustad, Marit Nybakk og
Anne Helen Rui om omgjøring av salget av Østre Bolær­
ne, slik at eiendommen fortsatt blir i offentlig eie -- ved­
legges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 24
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 14. juni 2004:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
delfinansiering av sprøyterom i forbindelse med stats­
budsjettet for 2005, der den statlige andelen minst til­
svarer halvparten av kostnadene for etablering og drift
av sprøyterom.»
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet står bak forslaget.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 58
stemmer for og 41 stemmer mot forslaget oversendt fra
Odelstinget.
(Voteringsutskrift kl. 20.27.18)
Ola D. Gløtvold (Sp) (fra salen): Senterpartiet skulle
ha stemt mot forslaget.
Presidenten: Da beklager jeg at jeg orienterte Senter­
partiets gruppe feil.
Det voteres da på nytt.
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti står bak forslaget.
Ved voteringen viste det seg å være en teknisk feil
med voteringsanlegget.

Em. 17. juni -- Voteringer 2004
3498
Presidenten: Vi tar en liten pause.
Møtet avbrutt kl. 20.29.
­­­­­­­
Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 20.42.
Presidenten: Vi var altså kommet til sak nr. 24, der vi
skal gjøre et nytt forsøk. Stortinget skal votere over for­
slag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2004. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
delfinansiering av sprøyterom i forbindelse med stats­
budsjettet for 2005, der den statlige andelen minst til­
svarer halvparten av kostnadene for etablering og drift
av sprøyterom.»
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti står bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 54 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.42.52)
Votering i sak nr. 25
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 14. juni 2004:
«Stortinget ber Regjeringen om å bli orientert på
egnet måte om forskrift om sprøyterom før de trer i
kraft.»
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti står bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 54 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.43.46)
Votering i sak nr. 26
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 14. juni 2004:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at nødvendi­
ge lovendringer og forskrifter kommer på plass slik at
sprøyterommene kan tas i bruk fra 1. januar 2005.»
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti står bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 54 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.44.14)
Votering i sak nr. 27
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant André Kvakkestad på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2004:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere alternative til­
tak som kan avhjelpe situasjonen for de som har fått så
store utslag av endringene i festeavgiften at de har pro­
blemer med å beholde egen bolig.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.44.41)
Votering i sak nr. 28
Presidenten: Det voteres over forslag fra André
Kvakkestad på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte den 15. juni 2004:
«Stortinget ber Regjeringen gå gjennom lovverket
og fremme de nødvendige forslag slik at ordet «feste­
avgift» kan erstattes med ordet «tomteleie» i alle be­
stemmelser.»
Senterpartiet har sagt at de støtter dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.45.08)
Votering i sak nr. 29
Presidenten: Det voteres over forslag fra André
Kvakkestad på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte den 15. juni 2004:
«Under henvisning til Grunnloven § 83 ber Stortin­
get Høyesterett om en betenkning om følgende i for­
hold til Grunnloven §§ 97 og 105:
2. Vil det være i strid med Grunnloven å innføre en rett
for fester til å kunne kreve å få innløse festetomten
uten grunneiers samtykke i forbindelse med allerede
eksisterende festeavtaler?
3. Vil det være i strid med Grunnloven dersom en even­
tuell innløsningssum lovfestes til et bestemt antall
ganger festeavgiften uten en individuell prisfastset­
telse der også andre forhold blir tillagt vekt?»
Også her har Senterpartiet varslet støtte til Frem­
skrittspartiets forslag.
Det ble gjort forsøk på å votere ved bruk av voterings­
anlegget.
Presidenten: Det viser seg at voteringsanlegget nok
en gang svikter. Presidenten foreslår derfor at de gjenstå­
ende voteringene -- det gjelder sakene nr. 29--35 -- utsettes
til møtet i morgen kl. 10.

Em. 17. juni -- Referat
2004 3499
S a k n r . 3 6
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 20.46.