15. juni -- Minnetaler over stortingsrepresentant Leif Lund og tidligere
stortingsrepresentant Finn Georg Thoresen
2004
3264
Møte tirsdag den 15. juni kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 99):
1. Innstilling frå samferdselskomiteen om Nasjonal
transportplan 2006­2015
(Innst. S. nr. 240 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 24
(2003­2004))
2. Innstilling fra samferdselskomiteen om virksomhe­
ten til Avinor AS
(Innst. S. nr. 262 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 36
(2003­2004))
3. Innstilling frå samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Heidi Sørensen, Inga Marte
Thorkildsen og Siri Hall Arnøy om likestilling i
transportsektoren
(Innst. S. nr. 239 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:71
(2003­2004))
4. Innstilling fra samferdselskomiteen om ein del saker
på Samferdselsdepartementets område
(Innst. S. nr. 222 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 62
(2003­2004))
5. Innstilling fra samferdselskomiteen om samtykke til
godkjenning av EØS­komiteens beslutninger nr. 79/
2003 og nr. 80/2003 av 20. juni 2003 og nr. 11/2004
av 6. februar 2004 om innlemmelse av direktiver på
området for elektronisk kommunikasjon
(Innst. S. nr. 223 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 59
(2003­2004))
6. Innstilling fra samferdselskomiteen om samtykke til
godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 65/
2004 av 26. april 2004 om innlemmelse i EØS­avta­
len av Fellesskapets Marco Polo­program
(Innst. S. nr. 224 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 61
(2003­2004))
7. Innstilling frå samferdselskomiteen om utbygging og
finansiering av Imarsundprosjektet (rv 680 Imar­
sundsambandet og rv 669 Sandvika ferjekai med
veg) i Møre og Romsdal
(Innst. S. nr. 261 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 69
(2003­2004))
8. Innstilling frå næringskomiteen om vilje til vekst
-- for norsk skipsfart og dei maritime næringane
(Innst. S. nr. 267 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 31
(2003­2004))
9. Innstilling fra familie­, kultur og administrasjonsko­
miteen om endring av medlemskap i Statens Pen­
sjonskasse
(Innst. S. nr. 238 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 56
(2003­2004))
10. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om pensjonar frå statskassa
(Innst. S. nr. 237 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 57
(2003­2004))
11. Innstilling fra næringskomiteen om jordbruksoppgjø­
ret 2004 -- endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m.
(Innst. S. nr. 260 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 66
(2003­2004))
12. Innstilling fra næringskomiteen om reindriftsavtalen
2004/2005, om dekning av kostnader vedrørende
radioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbud­
sjettet for 2004 m.m.
(Innst. S. nr. 242 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 65
(2003­2004))
13. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Åsa Elvik og Inge Ryan om etab­
lering av et verdiskapingsprogram for fiskerinæringa
(Innst. S. nr. 266 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:67
(2003­2004))
14. Referat
Minnetaler over stortingsrepresentant Leif Lund
og tidligere stortingsrepresentant Finn Georg Thoresen
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Stortingsrepresentant Leif Lund er avgått ved døden.
Det var med dyp sorg vi mottok det triste budskapet
om at Leif Lund var død, bare 61 år gammel.
Leif bar sin mangeårige kreftsykdom med beun­
dringsverdig styrke. Til tross for flere tilbakefall klarte
han gang på gang å komme tilbake til Stortinget med på­
gangsmot og stor arbeidsinnsats, men søndag 30. mai
måtte han gi tapt for sykdommen.
Bergen og Hordaland har mistet en arbeidsom stor­
tingsrepresentant, og vi har mistet en god kollega, venn
og humørspreder.
Leif ble født i Bergen i 1942. Han vokste opp i Sand­
viken sammen med mor, far og sin tvillingbror. Som 16­
åring begynte han å arbeide på Hæggernes Valsemølle.
Her møtte han et aktivt og radikalt fagforeningsmiljø,
som preget ham sterkt. Han ble leder for Møllearbeider­
nes Fagforening i 1974. Politikk og fagforeningsarbeid
ble to sider av samme sak for Leif. Arbeidet for trygge
arbeidsplasser og sosial rettferdighet vekket ham til sam­
funnsinnsats.
Han ble et aktivt medlem i Arbeiderpartiet, først som
bydelspolitiker og kommunepolitiker i Bergen, før han i
1993 kom inn på Stortinget. I sine to første perioder her
på Stortinget var Leif medlem av kommunalkomiteen.
Her arbeidet han med et bredt spekter av saker, ikke
minst med å styrke de faglige rettigheter og for å sikre
folk et godt arbeidsmiljø.
Leif var svært opptatt av Bergen og de utfordringene
som norske storbyer har. Han hadde et sterkt engasje­
ment i disse sakene, noe som bidrog til å inspirere men­
nesker rundt ham.
I inneværende periode var Leif et aktivt medlem av
forsvarskomiteen. Helt til det siste arbeidet han med For­
svarets langtidsplan. Ikke minst var han engasjert i og ar­
beidet hardt for å få rustet opp tørrdokken på Haakons­
vern, noe som ville sikre Bergen mange arbeidsplasser.
Og han lyktes med det.
Leif var stolt av sin bakgrunn. Han visste hvem han
var, og hvor han kom fra. Han stod hele sitt liv solid
plantet i arbeiderbevegelsen -- uten kompromiss. Han var
levende opptatt av verdier om likhet og solidaritet med
andre mennesker.

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3265
Leif hadde svært god kontakt med folk -- med partifel­
ler, med fagbevegelsens representanter og med velgerne.
Han sa alltid at denne kontakten gav ham viktige innspill
i det politiske arbeid, og det fikk vi i Arbeiderpartiets
stortingsgruppe nyte godt av. Det var alltid klar tale når
Leif tok ordet. Urettferdighet, at noen falt utenfor, enga­
sjerte ham. Han ble opprørt over mangel på samfunnsan­
svar.
Leif var en person som ikke bare var respektert her på
Stortinget. Han var også godt likt. Han var inkluderende
og imøtekommende. Han hadde smilet på lur, et godt
glimt i øyet og på tjuagutters vis alltid en treffende re­
plikk på lager, både til meningsfeller og til motstandere.
Han spredte godt humør, og han fikk oss til å føle oss
velkomne og verdifulle.
Vi har alle mistet en god kollega og venn, og våre tan­
ker går til familien, som har mistet sin kjære mann og far.
Tidligere stortingsrepresentant Finn Thoresen er død,
72 år gammel.
Finn Thoresen ble født 21. januar 1932 og vokste opp
på et småbruk i Spydeberg. Han var befalsutdannet og ar­
beidet i mange år med eksport innenfor norsk industri. I
1969 etablerte han i samarbeid med Norsk Hydro et mas­
kinfirma, som han ledet til 1975. Etter 1975 arbeidet han
som frittstående næringslivskonsulent.
Thoresen hadde et langvarig politisk engasjement, og
han gikk for fullt inn i politikken etter EF­debatten i
1972. I 1973 var han med på å stifte Anders Langes Parti,
og han hadde i perioder flere tillitsverv i Fremskrittspar­
tiet i løpet av 1970­ og 1980­tallet, som medlem av sen­
tralstyret og som formann og nestformann i henholdsvis
Østfold og Akershus Fremskrittsparti. Han ble medlem
av Ski kommunestyre i 1979 og var varaordfører fra
1984 til 1987. Thoresen møtte i korte perioder som vara­
representant til Stortinget i perioden 1981--1985 og ble
valgt inn på Stortinget som representant fra Akershus i
1989. I den perioden han møtte, var han medlem av kir­
ke­ og undervisningskomiteen.
I 1992 meldte han seg ut av Fremskrittspartiet og møt­
te etter dette som uavhengig representant fram til valget i
1993. Samme år var han med på å stifte et nytt parti,
Samlingspartiet Ny Fremtid, som han ledet fram til 1997.
I kirke­ og undervisningskomiteen gikk han inn for
kultur­ og idrettssaker med stor glød, og han viste i det
hele et stort engasjement i sitt arbeid på Stortinget. Han
gav selv uttrykk for at han satte pris på den muligheten
arbeidet i komiteen gav til å engasjere seg i spørsmål
knyttet til vår historiske bakgrunn, moral og kultur. Hans
politiske syn var sterkt ideologisk preget og bygde på et
kristent­liberalistisk grunnlag. Det var en målsetting for
ham å bringe det kristne kulturgrunnlaget sterkere inn i
politikken, samtidig som han gikk inn for en liberalistisk
markedsøkonomi. Det kristne verdigrunnlag kombinert
med økonomisk liberalisme var et grunnleggende ele­
ment i hans politiske arbeid.
Finn Thoresen er blitt omtalt som en moderne haugia­
ner. Han kom fra et pietistisk hjem preget av stort sam­
funnsengasjement og medmenneskelighet, og der både
foreldre og besteforeldre var politisk engasjert. Han la
alltid stor vekt på familiens rolle i samfunnet og argu­
menterte sterkt for å sikre kjernefamiliens tradisjonelle
posisjon. Han understreket viktigheten av at barn får
vokse opp i ryddige familieforhold, og framhevet at fa­
milien var nødvendig for å sikre trygghet, tilhørighet og
identitet.
Som politiker var han både omstridt og stridbar. Da
han følte at Fremskrittspartiet ikke lenger delte hans ver­
digrunnlag, valgte han å melde seg ut framfor å forsøke å
nå fram med sitt syn innenfor partiet. Hans synspunkter
kunne være kontroversielle, og han utfordret kontinuerlig
den politiske venstresiden med sin klare motstand mot
sosialistisk ideologi og idealer. Som person var han fritt­
talende, «rett på sak» og med en usedvanlig frisk stil.
Samtidig hadde han et stort og ekte politisk engasjement
og viet store deler av sitt liv til aktivt politisk arbeid.
Med spontan og egenartet personlighet var han en tydelig
og profilert politiker.
Vi minnes Leif Lund og Finn Thoresen med dyp re­
spekt og takknemlighet og lyser fred over deres minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
taler.
Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be­
handling, vil presidenten foreslå at formiddagens møte
fortsetter utover den reglementsmessige tid til kl. 16.00.
-- Det anses vedtatt.
Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten
foreslå at sakene nr. 1--7 behandles under ett. -- Det anses
vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling frå samferdselskomiteen om Nasjonal
transportplan 2006­2015 (Innst. S. nr. 240 (2003­2004),
jf. St.meld. nr. 24 (2003­2004))
S a k n r . 2
Innstilling fra samferdselskomiteen om virksomheten
til Avinor AS (Innst. S. nr. 262 (2003­2004), jf. St.meld.
nr. 36 (2003­2004))
S a k n r . 3
Innstilling frå samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Heidi Sørensen, Inga Marte
Thorkildsen og Siri Hall Arnøy om likestilling i transport­
sektoren (Innst. S. nr. 239 (2003­2004), jf. Dokument
nr. 8:71 (2003­2004))
S a k n r . 4
Innstilling fra samferdselskomiteen om ein del saker
på Samferdselsdepartementets område (Innst. S. nr. 222
(2003­2004), jf. St.prp. nr. 62 (2003­2004))

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3266
S a k n r . 5
Innstilling fra samferdselskomiteen om samtykke til
godkjenning av EØS­komiteens beslutninger nr. 79/2003
og nr. 80/2003 av 20. juni 2003 og nr. 11/2004 av 6. feb­
ruar 2004 om innlemmelse av direktiver på området for
elektronisk kommunikasjon (Innst. S. nr. 223 (2003­
2004), jf. St.prp. nr. 59 (2003­2004))
S a k n r . 6
Innstilling fra samferdselskomiteen om samtykke til
godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 65/2004
av 26. april 2004 om innlemmelse i EØS­avtalen av Fel­
lesskapets Marco Polo­program (Innst. S. nr. 224 (2003­
2004), jf. St.prp. nr. 61 (2003­2004))
S a k n r . 7
Innstilling frå samferdselskomiteen om utbygging og
finansiering av Imarsundprosjektet (rv 680 Imarsund­
sambandet og rv 669 Sandvika ferjekai med veg) i Møre
og Romsdal (Innst. S. nr. 261 (2003­2004), jf. St.prp.
nr. 69 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og
40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 40 minutter, Høyre 35 minutter,
Fremskrittspartiet 25 minutter, Sosialistisk Venstreparti
20 minutter, Kristelig Folkeparti 20 minutter, Senterpar­
tiet 10 minutter, og Venstre og Kystpartiet 5 minutter
hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletiden.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [10:14:02] (ordførar
for sakene nr. 1 og 3): I dag vil regjeringa Bondevik og
regjeringspartia lida eit stort nederlag i Stortinget, eit ne­
derlag på 22 milliardar kr. Det har fått dei til å leggja
fram eit forslag som syner manglande respekt for fleirta­
let og -- eg vil mest seia -- for spelereglane i politikken.
Regjeringspartia forstår at det vil verta vedteke ei
ramme i kveld som er 22 milliardar kr over deira ramme.
Av desse skal 10 milliardar kr gå til veg, 10 milliardar til
jernbane, 1,5 milliardar til kollektivformål og
0,5 milliardar til hamn. For å hindra ei relativt større sat­
sing på jernbane gjer dei framlegg om at «den relative
økningen blir omtrent den samme for veg og jernbane»,
sjølvsagt for å freista f.eks. Framstegspartiet til fyrst å
skaffa fleirtal for Arbeidarpartiet sine 22 milliardar kr og
deretter å omfordela frå bane til veg.
Så laust og uforpliktande er ikkje samarbeidet i oppo­
sisjonen. Me står ved avtalen vår, og me vil be om at for­
slag nr. 4 vert stemt over før dei ulike forslaga til rammer
-- det motsette vil gjera rammeforslaga meiningslause.
Så til saka: I dag legg me rammer og retningsliner for
samferdslepolitikken langt inn i mitt tilvære som pensjo­
nist. Eg vonar, og trur, at 2006 vil verta eit vegskilje og
eit sporskifte i samferdslepolitikken -- ei endring frå sta­
dig mindre løyvingar via erkjenning av kor viktig sam­
ferdsle er, til auka løyvingar til glede for næringsliv og
einskildpersonar over heile landet.
Eg vil takka komiteen for at ein valde meg til saksord­
førar for denne viktige meldinga. Det har vore nokre ut­
fordrande og interessante veker sidan planen vart lagd
fram i mars. Me får i kveld eit vedtak om eit historisk løft
i rammene. Dette vil i ti­årsperioden merkast over heile
landet. Eg vil i denne samanhengen minna om at det er
eit val mellom 2004 og 2006, så å seia eit vegval. Det
tykkjest som om nokon har gløymt det.
Innstillinga gjev retning for samferdslepolitikken
framover. Komiteen har arbeidd for å sy saman syns­
punkt og meiningar: i komiteen og i ulike fleir­ og min­
dretal. Eg vil be statsråden lesa alt nøye. Her er mange
gode råd å ta med seg på vegen sjølv om ikkje alle har eit
fleirtal bak seg.
Eg vil som saksordførar trekkja fram nokre hovud­
punkt. Andre frå Arbeidarpartiet vil gå nærmare inn på
nokre av dei. Det viktigaste i saka er spørsmålet om ram­
mer -- det er i grunnen fyrst og fremst det det handlar om.
Difor undrar det meg at regjeringspartia og statsråden
stiller spørsmål ved om innstillinga her i dag betyr noko
når det gjeld rammene. Dersom dei meiner at Nasjonal
transportplan ikkje har noko å seia for kva som verkeleg
skal skje, burde dei koma til Stortinget med framlegg om
å avvikla systemet. Det kan vera at Høgre og Kristeleg
Folkeparti ikkje har planar om å følgja opp det dei lovar.
Arbeidarpartiet vil gjera det me lovar.
Politikk handlar nemleg om å velja. Arbeidarpartiet
vel å løyva meir til velferd, veg og bane. Regjeringspar­
tia vel skattelette til dei som har mest frå før.
Kjære regjeringsparti: De skulle heller ha funne fram
den offensive tonen de hadde for tre år sidan, då saksord­
føraren, Oddvard Nilsen, raljerte over kor utilstrekkelege
rammene våre var i høve til behova. Sjølv desse utilstrek­
kelege rammene har Regjeringa slite med å følgja opp i
åra etter.
Arbeidarpartiet lova litt mindre enn regjeringspartia,
og med nær ein milliard ekstra i budsjettet for 2004 ligg
ikkje me så langt etter det me lova. Og me har ambisjo­
nar om å gå vidare, om å byggja landet framover. Me ser
at me ikkje kan halda fram med å redusera den delen av
statsbudsjettet som går til samferdsleføremål, slik me har
gjort dei siste 20 åra. Me har ambisjonar om å sikra ar­
beidsplassar og busetnad over heile landet. Her er veg og
bane ein nykel, det har me høyrt sentrale næringslivsfolk
over heile landet seia. For mange er det viktigare enn
skattelette. Det er stort sett heller ikkje privat velstand
folk manglar i dette landet. Dei fleste har lite forståing
for at dei må kjøra i stadig finare bilar på til dels
Trykt 1/6 2004

Forhandlinger i Stortinget nr. 218
15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3267
(Ausdal Starrfelt)
svært dårlege vegar. For å avhjelpa dette er det satsing på
samferdsle som skal til, ikkje skattelette til dei som har
mest frå før.
På kort sikt vil 2,2 milliardar kr i året gje arbeid til tu­
senvis, i bygg­ og anleggssektoren og i andre sektorer.
Det er viktig i seg sjølv i ei tid der arbeidsløysa tykkjest å
ha sett seg fast på nær 100 000 ledige. I tillegg er det vik­
tig at me får eit betre transporttilbod i eit stort land med
lite folk, spreidd busetnad og mykje fjordar og fjell.
Den norske jernbanen er i ferd med å forvitra, me kla­
rer ikkje å halda ved like det me bygde for 50, 100 og
150 år sidan, på ein skikkeleg måte. No, når jernbanen
fyller 150 år, tek me, altså fleirtalet, eit tak, og det skal
skje fort. Då får me mange i arbeid, me får ei effektiv ut­
bygging, og me får eit radikalt betra tilbod. Me får dob­
beltspor til Tønsberg, Hamar og Fredrikstad og rundt dei
andre store byane, og me får viktige utbetringar i høve til
både tryggleik og framkomst over heile landet. Eg gler
meg til ny godsterminal på Ganddal og eit nytt løft for
Jærbanen når dobbeltsporet no kan framskundast. Toget
krev lite areal -- det er effektivt, det er trygt, og det er svært
miljøvennleg. Difor vil me satsa no, så får me heller komma
tilbake til om me skal finansiera det over nokre fleire år.
Tog kan sjeldan bringa ungar i barnehagen. Difor vil
me i Arbeidarpartiet ha vegar, særleg i distrikta, men òg i
sentrale strøk. Me har store utfordringar både når det
gjeld investeringar, når det gjeld drift og vedlikehald, og
når det gjeld rassikring. I ramma vår har me funne plass
til ein auke til andre riksvegar med 5 milliardar kr, ein
auke på 32 pst. Det er pengar eg trur fylkespolitikarar
gler seg til å fordela til gode formål. Stamvegane får
4 milliardar ekstra, det er òg ein vesentleg auke. Her pei­
ker me på viktige prosjekt som kan framskundast, og
som det skal løyvast nye pengar til. Me vil m.a. frams­
kunda E6 og E18 i Østfold, me følgjer opp med auka løy­
vingar til viktige delar av «lottorekkja» i Hedmark og
Oppland -- 2 -- 4 -- 6 -- 16, me aukar ramma for kyststam­
vegen med 1 milliard, og me aukar løyvingane til E6 frå
Trondheim og nordover, for å nemna noko. Eg har òg
lyst til å nemna at me tek inn strekninga Gvammen--År­
hus på E134 i planane att, og me aukar ramma med 100
mill. kr til Rv 35, som m.a. er ein viktig veg til Garder­
moen for dei i dette landet som har lengst veg til flyplass.
1 milliard ekstra til rassikring er ein auke på 50 pst.
Det kan gje mange ungar sikrare skuleveg og mange for­
eldre betre nattesøvn.
På kollektivsektoren står mykje igjen. Me aukar ram­
mene med 1,5 milliard, m.a. aukar me innsatsen i den så­
kalla incentivordninga med 1 milliard. Dette må sjølv­
sagt gjerast gradvis. SV og Arbeidarpartiet ynskjer ein
gjennomgang av dei ulike løyvingane til kollektivformål,
og ber om eit forsøk der fylkeskommunane står fritt til å
bruka midlar til andre riksvegar og til kollektivtiltak
sjølve.
Når det gjeld hamner, reiser meldinga fleire spørsmål
enn ho gjev svar. Her er det mykje me må komma tilbake
til. Me aukar rammene med ein halv milliard spesielt til
fiskerihamner og farleier.
Regjeringa gjer igjen framlegg om å leggja ned luft­
hamner. Denne gongen er det Narvik og anbodsruta frå
Fagernes. Det same stortingsfleirtalet har m.a. avvist det­
te ein gong før og gjort det heilt klart at dersom me skal
vurdera dette på nytt, må det gjerast på ein god måte. Det
har statsråden oversett, og difor får ho nei igjen. Arbe­
idarpartiet, SV og Senterpartiet meiner i tillegg at det
skal mykje til for å leggja ned ein flyplass, og at dette må
skje etter ein grundig prosess. Saman med SV og Fram­
stegspartiet ber Arbeidarpartiet om ei utgreiing av eit
system tilsvarande alternativ bruk av ferjesubsidiar. Eg
ber statsråden vurdera dette.
Høgredreiinga held fram på samferdsleområdet. No
gjeld det konkurranseutsetjing av persontransporten på
jernbanen. Dette er Arbeidarpartiet negative til. Me vil
ikkje gambla med tryggleiken og leggja til rett for sosial
dumping. Når tidlegare konkurranseutsetjing skal eva­
luerast, for det har eit fleirtal bestemt før, er det vår klare
forventning at likt må samanliknast med likt.
Arbeidarpartiet og SV vil ha ei sak om miljøvennleg
godstransport, hamnestruktur og eit heilskapleg system
av verkemiddel for å nå målet om auka sjø­ og banetran­
sport av gods.
Så nokre andre saker:
-- Eit fleirtal er kritisk til det noverande systemet for nyt­
te­kost­vurderingar, me forstår ikkje kvifor me har eit
så mykje høgare nivå på kalkulasjonsrenta enn våre
naboland. At Svindesundsbrua har positiv nytte­kost­
vurdering i Sverige og negativ i Noreg, heng ikkje på
greip. Dette må betrast, det same må metoden for tra­
fikkprognosar.
-- Me i Arbeidarpartiet trur ikkje på kostnadsnøytralitet
mellom transportformer. Me må tvert imot ha verke­
middel som gjer at me oppnår det me vil. Difor vil me
ha vekk kjørevegsavgifta og elavgifta på jernbane, og
difor vil me ha vekk momsen på investering i jernba­
nesektoren.
-- Arbeidarpartiet er positive til ei omlegging av bom­
pengesystemet, men meiner at Regjeringa sitt fram­
legg er for absolutt. Me vil ikkje stengja døra for del­
vis bompengefinansiering i distrikta, og me vil ha
overgangsordningar for prosjekt som er komne langt,
t.d. Sotra bru.
Eg gler meg til å sjå resultatet av vedtaket i dag -- re­
sultatet i form av handlingsplanar baserte på fleirtalet sitt
vedtak som heilt konkret syner kva me kan få til for
22 milliardar kr utover det Regjeringa har gjort framlegg
om. Også på dette feltet kan valet neste haust gjera ein
skilnad.
Eg vil ta opp dei forslaga som Arbeidarpartiet fremjar
aleine eller i lag med andre parti.
Presidenten: Representanten Oddbjørg Ausdal Starr­
felt har tatt opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Petter Løvik (H) [10:24:34]: Gjennom heile 1990­
talet, då Arbeidarpartiet i stor grad sat ved makta, gjekk
samferdselsløyvingane ned år for år. No hevdar Arbe­
218
S 2003--2004

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3268
idarpartiet at dei vil begynne å bruke meir pengar på
samferdsel, og dei vil finansiere dette med auka skattar i
forhold til det som sentrum­Høgre­regjeringa står for.
Ifølgje media vil dei få subsidiær støtte til dette frå dei
andre opposisjonspartia. Men i Dagsavisen i går kunne vi
lese at desse skattepengane som dei vil leggje på det
norske folket, allereie er brukte opp både tre og fire gon­
ger til heilt andre ting enn samferdsel. Korleis heng dette
saman? Det vil eg gjerne spørje om.
Eit lite spørsmål til: Får vi sjå resultat av dette i haust,
eller skal ein vente heilt fram til 2006 før ein får sjå den
satsinga? Er det grunn til å vente at vi skal få sjå noko i
haust?
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [10:25:55]: Det var
vel litt opp og ned med løyvingane på 1990­talet òg, men
om me går 20 år tilbake, har det vore ein nokså klar ned­
adgåande trend.
Ja, det er ei erkjenning at me må satsa meir på sam­
ferdsle, altså me vil prioritera det høgare. Det reknestyk­
ket i Dagsavisen trur eg var noko overdrive. Altså: Me
har ganske mykje pengar -- berre dei nye 12 milliardane
som regjeringspartia har lova i skattelette, er mykje. I til­
legg er det gjort vedtak som me har vore usamde i, og
kanskje etter valet neste haust er det eit fleirtal for å sjå
på det igjen. I alle fall meiner me noko med det, me har
god forankring i gruppa for at me skal byggja landet
igjen, og då må me bl.a. byggja vegar og jernbane på ein
skikkeleg måte. Planen gjeld frå 2006 -- men Arbeidar­
partiet hadde faktisk 1 milliard kr meir i inneverande
budsjettår òg, altså i 2004, og me har også tenkt å kjempa
for det i neste runde. Men dette samarbeidet gjeld frå
2006 til 2015.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:27:01]: Behovet for vei­
bygging er svært stort. Dessverre ser det ikke ut som om
det er flertall i denne salen for vårt utmerkede forslag om
en økning på 75 milliarder kr til veibygging -- men det er
jo sånn at det er Arbeiderpartiet som har lagt fram det
forslaget som ligger nærmest vårt.
I debatten som går mellom Arbeiderpartiet og Høyre,
er det et spørsmål om skattelette eller ikke skattelette.
For oss er det ikke sånn.
Mitt spørsmål er: Etter at vi nå får rekordhøye over­
skudd i forbindelse med oljeutvinningen -- 40 milliarder kr
mer enn budsjettert bare i år -- vil det være utenkelig for
Arbeiderpartiet å bruke noen av disse oljemilliardene til
å sette folk i arbeid for å bygge veier i dette landet?
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [10:28:20]: Eg er klar
over at Framstegspartiet og Arbeidarpartiet vil finansiera
løftet på samferdsle på forskjellige måtar, og eg skal nok
vera så ærleg å seia at eg tviler på at me kjem til å sitja i
regjeringskontora i lag til neste haust. Men det vil ikkje
seia at me ikkje kan få til dette lyftet. Det er altså fire
parti som står bak dette, som i sum kan få mykje meir
enn 50 pst. bak seg -- kanskje tre av dei kan få det òg. Eg
forstår at statsråden er frustrert over at ho ikkje finn pen­
gar til å gjera det me skal vedta i dag, men då kan eg jo
invitera henne inn i eit sentrum­venstre­samarbeid, så slepp
ho å gje alle desse skattelettane og få meir til samferdsle.
Men for å svara representanten Svendsen: Det er nok
nokså utenkjeleg for oss å bruka meir oljepengar. Me
skal ta den tunge jobben det er å omprioritera for å finna
meir pengar til samferdsle. Så sånn eg ser det no, kan eg
ikkje svara positivt på det, sjølv om me har hatt eit godt
samarbeid i denne prosessen med Framstegspartiet.
Heidi Sørensen (SV) [10:29:39]: Jeg vil først takke
saksordfører for godt utført arbeid og for å ha strukket
seg langt for å prøve å få til et flertall, selv om det i ut­
gangspunktet var stor avstand politisk mellom partiene i
komiteen.
Jeg vil også si at jeg er fornøyd med at Arbeiderpartiet
har tatt noen viktige skritt, slik SV ser det, i riktig retning
i forbindelse med denne saken. Ikke minst gjelder det
den iver og den viktighet Arbeiderpartiet har lagt på at vi
må få mer gods over på jernbane og sjø og færre trailere
på veiene. Det synes jeg er oppløftende.
Jeg har likevel lyst til å utfordre representanten Starr­
felt på ett område, og det gjelder veiutbyggingen rundt de
store byene. Vi ser mange steder at vi har køer, og det
skrikes om mer vei, men er det ikke også slik at Ar­
beiderpartiet i større grad må ta innover seg at vi ikke
kan bygge oss ut av køproblemene rundt de store byene?
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [10:30:59]: Eg vil tak­
ka for skrøytet. Det gjer alltid godt, særleg når ein har
jobba mykje og hardt, og eg vil returnera skrøytet til dei
andre partia. Det har vore ein god prosess, der me har
kunna samarbeida om å finna løysingar, der det ikkje er
ein mengd enkeltting som Regjeringa eller departementet
må leggja i hop sjølve.
Me har i hop med SV bedt om ei eiga sak om over­
gangen av gods til bane og sjø. Det går for tregt. Me er
nøydde til å sjå på om me ikkje må gjera noko meir, om
me må ha fleire verkemiddel enn dei me har i dag.
Arbeidarpartiet er både eit bane­ og eit vegparti. Re­
presentanten Sørensen har tidlegare teke oss med i ein
asfalt­ og betongallianse. Eg er glad for at me no viser at
me òg meiner noko med miljøet ved å satsa på jernbane.
Me trur nok at me må ha både veg og bane rundt dei store
byane, men det er ganske flott slik som me no gjer det i
Vestkorridoren, at me fyrst byggjer dobbeltspor, og så
ser me kva som er igjen som då må løysast på veg. Når
me gjer det motsette, kan det vera at me let ein sjanse gå
frå oss.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Petter Løvik (H) [10:32:34] (leiar i komiteen og ord­
førar fo sak nr. 7): Eg trur at dommen til ettertida over
den perioden vi har vore inne i dei siste åra, vil vere at
det har skjedd ein samferdselsrevolusjon, ein revolusjon
som gjer at vi får betydeleg betre samferdsel, at vi får
meir igjen for pengane, og at vi har sett sjansane til ny­
tenking som ligg der, og gjort oss nytte av dei.

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3269
Vi ser det på luftfartsområdet, der vi har klart å få ein
betre konkurranse. Vi har fått prisane ned, og vi har fått
ein auka trafikk. Vi ser det på vegområdet, der vi har
klart å få meir effektivitet inn i systemet, både ved admi­
nistrative endringar i forvaltinga i Statens vegvesen og
ved å få ein meir reell konkurranse der tidlegare Statens
vegvesen, no Mesta, kan konkurrere på lik linje med and­
re selskap. Vi ser allereie store resultat av dette, både i
luftfarten og på vegsida. Vi har også starta på banesida. I
dag har vi to aktørar på persontransporten på bane, NSB
og Flytoget. Vi vil ha inn fleire for å kunne gi folk flest
eit betre tilbod og for å heve jernbanens status og bruken
av jernbane i Noreg.
I NTP er det ei vidareføring av denne politikken som
er regjeringspartia sitt viktigaste ærend. Vi får fleirtal for
å føre vidare hovudtrekka i den strukturpolitikken vi har
ført dei siste åra.
Også på løyvingssida har vi i løpet av desse tre åra
klart å snu den langsiktige nedovergåande trenden som vi
hadde gjennom 1990­talet, som Oddbjørg Ausdal Starr­
felt også nemnde i sitt innlegg. Etter at sentrum­Høgre­
regjeringa kom til, har vi klart å snu trenden til ein opp­
overgåande trend, både på vegsida og på banesida, og vi
vil følgje opp dette.
Sjølv om vi får fleirtal for det meste av dei strategiske
grepa, som er det viktigaste i denne planen, er det eit in­
teressant skilje i denne innstillinga. Sosialistane seier no
eit klart nei til å fortsetje denne moderniseringspolitik­
ken. Dei vil stoppe omstillinga. Dei vil bruke meir pen­
gar, og pengane tek dei ved å auke skattane.
Det er minst to grunnar til at Høgre ikkje vil vere med
på dette. For det fyrste vil vi ha skattane og avgiftene
vidare ned, ikkje opp. For det andre er det ganske sterk
tvil om dette heng saman, uansett. I Dagsavisen i går
kunne vi lese at Arbeidarpartiet allereie har brukt opp
desse milliardane fleire gonger, og det til heilt andre for­
mål enn samferdsel. Då heng ikkje dette saman.
Opposisjonspartia er einige om ein ting. Dei er einige
om at dei skal bruke meir pengar. Men som vi allereie
har høyrt i dag i det innlegget og dei replikkane som har
vore før, og som vi òg har sett i media tidlegare, er partia
ueinige både om kven som skal betale dette, og kva pen­
gane skal brukast til. Då må det vere lov å kalle dette eit
forholdsvis skjørt kompromiss.
Arbeidarpartiet er òg litt i tvil om dei skal begynne no,
eller om det ikkje er nødvendig å begynne no, om dei
kanskje skal vente til Arbeidarpartiet kjem i regjering og
behovet for sysselsetjingstiltak då vil bli betydeleg stør­
re. Med den bakgrunnen som Arbeidarpartiet har, med
sine nedovergåande løyvingar gjennom 1990­talet, vil
det jo vere ein ny politikk, og eg er i tvil om dette ville
bli følgt opp. Kanskje er det slik at Arbeidarpartiet, for å
skrive om Sande litt, seier: I overmorgon skal eg byrje på
eit nytt og betre liv, trur eg.
Så gjeld det dette fleirtalet som det har vore snakk om
her. I Aftenposten 10. juni synest eg vi får eit ganske
klart bilete av kva vi står overfor. Der kan vi lese nokre
utsegner frå dette fleirtalet, som skal bestå av Arbeidar­
partiet, Framstegspartiet og SV. Samferdselspolitisk tals­
mann i Framstegspartiet, Kenneth Svendsen, seier:
«Vi gjør dette for å binde opp Ap. til større veibe­
vilgninger».
Så seier Framstegspartiet vidare:
«... at dette ikke har status av noen avtale, og at par­
tiet står fritt i forhold til om partiet vil faktisk bevilge
mer penger til jernbane.»
Samtidig seier SV i den same artikkelen:
«Partiet føler seg ikke forpliktet til å følge opp vei­
biten i de årlige budsjetter.»
Då synest eg at dette blir litt alvorleg. Dersom det blir
eit fleirtal i salen i dag, subsidiært eller ikkje, der avtale­
partane ikkje har som intensjon å følgje opp, synest eg
dei skal vere så ærlege at dei seier klart frå om dette her.
Dersom vi går inn på dagens Nasjonal transportplan
-- han vi skal til på no, er den andre -- og dersom vi ser på
kritikken av den fyrste nasjonale transportplanen, kva er
det som har vore hovudkritikken mot denne planen? Eg
har saman med komiteen og på eiga hand reist rundt om i
landet opptil fleire gonger, og 90 pst. av kritikken har
gått på éin ting, nemleg at vi har laga rammer i planane,
og at vi har laga handlingsplanar som ein ikkje klarer å
følgje opp.
No vil opposisjonen gjere det same ein gong til, med
vitande og vilje lage eit konstruert fleirtal som dei ikkje
har som intensjon å følgje opp samla, presse fram ein
handlingsplan og gi kommunar, fylke, innbyggjarar, næ­
ringslivet og andre det same problemet dei neste fire åra
som ein har hatt til no. Eg trur at ein skal tenkje seg om
før ein på nytt lagar ein handlingsplan som er lagt for
høgt i høve til det ein maktar å følgje opp.
Også regjeringspartia vil sjølvsagt ha meir pengar til
samferdsel, det skulle berre mangle. Men vi har vore
nøydde til å ta ein del andre grep i denne perioden, både
for å få ned renta og for å sikre norske arbeidsplassar,
som gjer at vi ikkje har hatt så veldig mykje pengar å
bruke. Vi har likevel, som eit døme, klart å auke løyving­
ane til veg med rundt 20 pst.
Vi vil gjerne òg i framtida auke løyvingane, men då
vil vi ha ei litt anna prioritering enn det som Arbeidarpar­
tiet legg opp til. Arbeidarpartiet legg opp til at ein relativt
sett skal bruke dobbelt så mykje på jernbane som på veg.
Ein aukar altså like mykje i kroner. Vi legg inn eit for­
slag frå regjeringspartia si side i dag om at dersom vi
skulle klare å få til økonomisk grunnlag for auka investe­
ringar på samferdselssektoren i åra framover, vil vi satse
relativt sett meir på veg. Sjølv om jernbane er viktig, er
det heilt klart at utfordringane på vegsida er betydelig
større dersom vi ser landet under eitt, og dette vil regje­
ringspartia ta omsyn til.
Det er fleire saker enn Nasjonal transportplan som vi
behandlar i dag, og eg skal nemne eit par punkt spesielt.
Det eine er saka om det såkalla Imarsundsambandet på
Nordmøre, som er eit ganske revolusjonerande prosjekt,
og som er det fyrste i sitt slag vi behandlar i denne salen.
Det er fleire ting som er nye med det prosjektet. Blant
anna er det fyrste gongen vi bruker innsparte, statlege

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3270
ferjesubsidiar til å byggje ein veg for å byggje ei bru. Det
geniale og det enkle med dette, som er å setje sunn for­
nuft i system, er at staten etter 15 år er kvitt kostnadene
som vi elles ville hatt med ferje, og at vi står med eit bru­
samband, eit fastlandssamband, som vil gagne folket i all
framtid, og som ikkje vil koste noko ekstra for nokon.
Dette er eit samarbeid mellom veldig mange partar,
og det har vore gjort ein kjempeinnsats frå veldig mange
hald. Her er lokalkapital inne. Det er bompengar inne.
Det er, som sagt tidlegare, ferjetilskot inne, og dessutan
ein liten ting til, nemleg nokre få millionar frå kommune­
samanslåing. Ved å slå saman kommunane Aure og Tust­
na, som er aktuelt i dette tilfellet, vil det vere innsparin­
gar som blir brukte direkte på å byggje denne brua. Sam­
tidig har Kommunaldepartementet gått inn med eit ekstra
tilskot for å toppfinansiere akkurat dette anlegget.
Eg håpar at den modellen som ein samrøystes komite
går inn for, som vi har jobba veldig mykje med i prinsip­
pet, og som vi no har ei sak på i dag, òg vil kunne brukast
i andre samanhengar i andre delar av landet, til glede for
innbyggjarane. Det å kunne kvitte seg med ein del ferjer
og få eit fastlandssamband utan at det blir meir kostnader
verken for staten eller for innbyggjarane, er svært god
samferdselspolitikk.
Til slutt må eg ta med eit lite, lokalt prosjekt, sidan eg
håpar eg skal sleppe å ta ordet fleire gonger i dag. Det er
Kvivsvegen, som ein samrøystes komite no går inn for
skal kome i gang. Det er ei samanbindingsåre langs kys­
ten av Vest­Noreg, men samtidig eit viktig ledd i region­
byggingsarbeidet frå Ytre Søre Sunnmøre til Indre Nord­
fjord.
Eg vil fremme det forslaget eg nettopp har rosa.
Presidenten: Presidenten går ut fra at du fremmer de
forslag som Høyre har stilt enten alene eller i samarbeid
med andre?
Petter Løvik (H) [10:42:51]: Det er heilt korrekt. Eg
fremmar forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti i
saka om Nasjonal transportplan.
Presidenten: Representanten Petter Løvik har tatt opp
det forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [10:43:17]: I dag må
Høgre ha ei dårleg sak og ein dårleg dag. Når det er meir
å seia om Imarsundprosjektet enn om Høgres politikk,
må dei ha lite å koma med. Det meste var jo angrep.
Eg lurer på: Har Høgre aldri vore med på å behandla
ein langtidsplan før? Det som vert sagt her, kan seiast
imot alle rammeplanar framover. Ein kan seia at me ber­
re kan slutta med dei, for dei er ikkje realistiske. Det er
budsjetta som er realistiske. Veit ikkje Høgre at planen
gjeld frå 2006, og at kanskje dette valet òg kan verta eit
vegval i høve til transportpolitikken?
Så vil eg berre seia: Me har meir fantasi i høve til mo­
dernisering enn at me trur at det berre er konkurranseut­
setjing.
To spørsmål: Er konkurranseutsetjing ein ideologi for
Høgre, eller er det eit verkemiddel? Kva vil Høgre gjera
dersom dette viser seg å gå på tryggleiken laus? Eg vil òg
spørja: Er det fleirtalet sine 22 milliardar kr Høgre og
Kristeleg Folkeparti vil omprioritera? I så tilfelle, tykkjer
representanten Løvik at dette heng på greip?
Petter Løvik (H) [10:44:32]: Eg er ikkje i stand til å
sjå nokon forskjell på Imarsundprosjektet og Høgre sin
politikk. Imarsundprosjektet er god Høgre­politikk, og vi
er veldig glade for at vi har fått med oss ein samla komite
på dette.
Dersom representanten Starrfelt høyrde etter på be­
gynnelsen av det eg sa, var det veldig mykje om den po­
litikken vi fører i dag, som også Starrfelt omtalte i sitt
innlegg. Eg håpar Starrfelt oppfatta det, at eg ikkje pakka
det så godt inn at ho ikkje kjende igjen Høgre­politikken
i det eg sa.
Så stilte Ausdal Starrfelt eit svært interessant spørs­
mål: Er konkurranseutsetjing ein ideologi for Høgre? Ja,
meir eller mindre, for kva er det vi vil med konkurranse­
utsetjing? Vi vil gi dei som kan gi folk flest det beste til­
bodet, ein sjanse til å få gitt dette tilbodet, uavhengig av
om desse er offentleg eller privat tilsette, norske eller ut­
lendingar. Det viktigaste er å gi kundane, det norske fol­
ket, eit godt tilbod, og det er vår ideologi at det er det
same kven som gir dette tilbodet.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:45:48]: Jeg vil først
starte med å gi ros til Regjeringen, som har fulgt Frem­
skrittspartiets prinsipper om konkurranse og omdanning
til aksjeselskap, som har vært meget positivt.
Dessverre er det slik at Høyre ramler igjennom når det
kommer til veibevilgninger. Jeg har lyst til å sitere litt fra
Innst. S. nr. 119 for 2000­2001 om forrige Nasjonal
transportplan:
«Det må videre være en hovedoppgave å legge de
transportpolitiske forutsetningene slik til rette at det
eksisterende næringsliv fortsatt skal finne det mulig å
drive sin virksomhet i eller utfra Norge, også å stimu­
lere til nyetableringer i Norge. I en internasjonal sam­
menligning av lokaliseringsfaktorer kommer Norge
relativt dårlig ut, med lave investeringer i samferdsel i
forhold til BNP. Et svært høyt avgiftsnivå på transport
svekker vår posisjon.
Ved behandlingen av Nasjonal transportplan fore­
slår disse medlemmer en betydelig økning i bevilgnin­
gen til samferdselsformål.»
Mitt spørsmål er: Hva har skjedd de siste fire årene?
Er det investert så mye i vei at det ikke er behov for mer
veibygging i dette landet? Er det arbeidsledigheten som
har gått så mye ned, som det blir sagt fra komitelederen?
Hva er det som har skjedd, siden Høyre helt har snudd i
sin politikk?
Petter Løvik (H) [10:47:07]: Det er litt urettferdig av
Svendsen å stille eit slikt spørsmål og be meg forklare alt
som har skjedd i desse åra, på eitt minutt. Derfor håpar

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3271
eg at Svendsen og presidenten unnskyldar at eg må ta
dette litt overflatisk.
Det som har skjedd, og det er det store, er at vi har
lagt eit grunnlag -- og Framstegspartiet skal ha stor ros
for å ha støtta oss i å ha lagt det grunnlaget -- for å få til ei
omstilling på svært mange område i samferdselssektoren.
Det er det eine.
Det andre er at vi samtidig faktisk har klart å auke løy­
vingane betydeleg, som Svendsen heilt korrekt siterte at
vi i innstillinga i samband med den førre nasjonale trans­
portplanen sa at vi ville gjere.
Dersom vi tek vegsektoren, som eg veit representan­
ten Svendsen er svært oppteken av, har vi etter regje­
ringsskiftet klart å auke det årlege løyvingsnivået frå det
den siste arbeidarpartiregjeringa la fram, til det som sen­
trum­Høgre­regjeringa no la fram, med 2 milliardar kr
pr. år. 2 milliardar kr pr. år til veg blir det mykje veg av.
Når vi i tillegg får gjort ting meir effektivt, har vi fått
gjort ein heil del.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Heidi Sørensen (SV) [10:48:29]: Det er åpenbart at
Høyre har en dårlig dag når 90 pst. av innlegget går med
til å harselere over en subsidiær stemmegivning og ikke
til å forsvare det som er egen politikk, i den største saken
denne komiteen behandler i løpet av perioden, Nasjonal
transportplan.
Jeg har lyst til å utfordre Høyre på ett område. Høyre
har, så vidt jeg kan se, hatt to funksjoner i samferdselspo­
litikken i de årene vi har sittet sammen på Stortinget. Det
er å framheve næringslivets behov, og så er det å bekjem­
pe den jernbanesatsingen andre koalisjonspartnere prø­
ver å få til.
I siste utgave av The Economist skrives det om den
veiprising som settes i gang nedover i Europa. Sveits har
innført det. Sveits tar inn 5 milliarder kr i skatt på trailere
som kjører igjennom landet. Neste år kommer Tyskland
med det samme systemet. I Sverige diskuterer de det. I
Storbritannia gjør de det samme.
Hvordan vil det se ut for norsk næringsliv hvis trailere
møter dette på grensen, når vi ikke klarer å få til en jern­
banesatsing som gjør at vi klarer å få gods over på jern­
bane, slik at det kan bli effektiv transport?
Petter Løvik (H) [10:49:48]: Ein skal vere forsiktig
med prosentrekning i eit slik tilfelle, men om lag 70 pst.
av innlegget mitt gjekk på å beskrive kva vi står for, og
kva vi vil stå for. Men ein må kunne sjå det i relasjon til
den usikkerheita som ligg i eit alternativt fleirtal, for ver­
kelig å kunne få fram kor godt det alternativet vi i sen­
trum­Høgre­regjeringa har å tilby, er.
Representanten Sørensen tek det utgangspunktet som
SV ofte gjer, og som Arbeidarpartiet dessverre følgjer
opp, nemleg at det blir satsa svært lite på jernbane i No­
reg. Faktum er at i forhold til Sverige, som er det nærma­
ste og lettaste å samanlikne oss med, har vi, både i for­
hold til lengde på jernbanenettet og i forhold til innbygg­
jartalet, ei større satsing dei siste ti--tolv åra enn det
Sverige har hatt. Så kan sjølvsagt Sørensen seie at vi bur­
de hatt lengre jernbanenett i Noreg. Men den store for­
skjellen er at i Noreg har vi ein lang kyst med mykje
kystfart, og det har ikkje svenskane på same måten som
oss. Så jernbanesatsing har vi i betydeleg grad, og vi har
auka ho kraftig i dei siste tre åra.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:51:12]: Et godt utbygd
samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at et
samfunn skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infra­
strukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkelt­
personer å etablere seg og bo rundt omkring i landet. Na­
sjonal transportplan 2006­2015 skal være et instrument
for å nå dette målet. Hvis NTP skal være det verktøyet
som den er ment å være, må de forskjellige partiene på
Stortinget følge opp sine lovnader og vedtak gjennom de
årlige bevilgningene i forbindelse med behandlingen av
statsbudsjettet. Det har ikke vært gjort i inneværende pe­
riode. En ser stor forskjell mellom hva de enkelte parti
lovet i forbindelse med behandlingen av Nasjonal trans­
portplan 2003­2006, og hva som er foreslått i forbindelse
med de årlige behandlingene av statsbudsjettet.
Som sagt: I et land som Norge, med lange avstander
og spredt bosetting, vil et utbygd veinett med høy stan­
dard være avgjørende for at næringslivet skal kunne fun­
gere på en effektiv måte. Derfor ønsker Fremskrittspar­
tiet å prioritere investeringer og vedlikehold av veinettet
høyest. Fremskrittspartiet ser på muligheten som det en­
kelte individ har til bruk av bil, både til arbeidsformål og
rekreasjon, som positivt og som noe som bedrer den en­
keltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen
overlegne konkurransefortrinn. Det kan her nevnes hur­
tighet, fleksibilitet og ikke minst økonomi.
Fremskrittspartiet mener en omorganisering av Sam­
ferdselsdepartementet til et transportdepartement som
har ansvaret for land­, vann­ og lufttransport, inkludert
havner, flyplasser og transportterminaler, vil gjøre priori­
teringene mellom de forskjellige sektorene enklere og
mer oversiktlig. En slik omorganisering vil også gjøre
det lettere å se helheten mellom bil­, bane­, båt­ og luft­
transport, og derved legge til rette for at disse transport­
formene utfyller hverandre.
Fremskrittspartiet vil vise til at det er opprettet flere
tilsyn, bl.a. Jernbanetilsynet og Luftfartstilsynet. Disse
tilsynene bør etter vårt syn slås sammen i ett tilsyn for
lettere å utnytte den totale informasjonsflyten. Dette
transporttilsynet bør ikke ligge under Samferdselsdepar­
tementet, men overflyttes til et annet departement.
Fremskrittspartiet vil vise til at Norge som et land
med lange avstander og spredt bebyggelse burde, for å
utligne ulempene ved å ligge langt fra markedene, ha et
bedre utbygd veinett enn andre land. Dessverre er det
motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste euro­
peiske land. Bevilgningene til veiformål har gjennom fle­
re år gått reelt ned. Samtidig har trafikkveksten vært
sterk og ulykkesfrekvensen negativ. For Fremskrittspar­

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3272
tiet er det en klar sammenheng mellom økt trafikk og fle­
re ulykker på den ene siden og mindre penger til veifor­
mål på den andre siden.
Fremskrittspartiet ønsker derfor å forsere utbyggingen
av veinettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette
vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv.
Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolk­
ning i Distrikts­Norge.
Fremskrittspartiet mener det raskest mulig må bygges
ut firefelts motorvei med midtdeler på alle veier som har
en årsdøgntrafikk på over 10 000 biler. Derfor foreslår vi
at E18 fra Kristiansand til svenskegrensen og E6 mellom
Svinesund og Trondheim fortløpende bygges ut til fire­
felts vei med midtdeler. Dette vil fjerne mange av døds­
ulykkene og de mange ulykkene hvor personer blir hardt
skadd. Fremskrittspartiet vil videre bygge ut E6 mellom
Trondheim og Kirkenes til tofelts motorvei, med unntak
av de strekningene hvor årsdøgntrafikken tilsier firefelts
vei.
Fremskrittspartiet vil vise til at for Vestlandet er tra­
fikken som går nord--sør fra Trondheim via Bergen til
Kristiansand på E39 viktig, men også trafikken øst--vest
fra Bergen til Oslo er viktig. Vi vil derfor satse på en rask
utbygging av E39 uten bruk av bompenger, samtidig som
Haukelivegen kortes kraftig ned. Dette vil gi næringsli­
vet og privatpersoner på Vestlandet et kraftig løft og
styrke deres konkurransekraft.
Fremskrittspartiet er bekymret over at en stadig større
del av investeringsmidlene innen veisektoren bompenge­
finansieres. Staten tar inn langt over 40 milliarder kr i
forskjellige bilrelaterte avgifter, inkludert merverdiavgift
på avgiftene. Fremskrittspartiet ser på den stadig økende
bruk av bompenger som en ekstra skatt/avgift på bilisten,
noe Fremskrittspartiet på det sterkeste går imot.
Fremskrittspartiet vil i Nasjonal transportplan 2006­
2015 bruke 75 milliarder kr mer på veibygging, rassik­
ring og veivedlikehold enn det som ligger inne i Regje­
ringens forslag til NTP for samme periode. Uten en slik
satsing er etter vårt syn nullvisjonen uoppnåelig, og en
vil se at ulykkesstatistikkene fortsatt vil holde seg høye i
framtiden.
I svar fra samferdselsministeren på spørsmål nr. 676 i
Dokument nr. 15 for 2003­2004 fra meg skriver ministe­
ren at en kunne spart 34 liv i trafikken pr. år og 48 færre
hardt skadde i trafikken ved å bygge ut til firefelts motor­
vei med midtdeler, slik Fremskrittspartiet har foreslått.
Det betyr at vi hadde spart 340 liv de neste ti årene og
480 lemlestelser i trafikken over samme periode. Jeg re­
gistrerer at regjeringspartiene ikke støtter Fremskrittspar­
tiet i denne satsingen for å redde liv, en satsing som selv
Regjeringen sier ville spart de liv jeg refererte til.
En slik satsing er også nødvendig for at næringslivet
skal kunne omdanne sine lokale konkurransefortrinn til
overskudd i bedriften ved at de kan frakte sine produkter
til markedene for en akseptabel pris.
For Fremskrittspartiet kan jernbane være en effektiv
løsning i områder med stor befolkningstetthet og begren­
set tilgang på areal. Jeg konstaterer at det er få slike om­
råder i Norge. Derfor ønsker vi i langt større utstrekning
å satse på bygging og vedlikehold av veinettet framfor
investeringer i jernbanenettet og kjøp av tjenester fra
NSB og andre aktører på linjen. Passasjertallene fra de
forskjellige jernbanestrekningene viser også dette ved at
de har gått kraftig ned i 2003. Dette viser etter mitt syn at
jernbane ikke dekker de krav passasjerene stiller til be­
fordringsmiddel.
Ekspressbusselskaper som tidligere har blitt nektet å
gi et tilbud til passasjerene med bakgrunn i at ruten gikk
parallelt med jernbanelinjen, går nå med gode belegg.
Dette viser at buss fullt ut konkurrer med jernbane. Jern­
banedrift går med store underskudd for operatøren og for
Jernbaneverket, et underskudd som må dekkes av skatte­
betalerne. Bussdriften, derimot, mottar ikke tilskudd fra
skattebetalerne, men er tvert imot en bidragsyter til vei­
nettet gjennom skyhøye avgifter.
Fremskrittspartiet er derfor fornøyd med at det i dag
er langt lettere å få tillatelse til å opprette bussruter i kon­
kurranse med toget, noe som ble tillatt etter press fra
Fremskrittspartiet. Selv om det er lettere å få slik tillatel­
se i dag, bør ikke busselskapene som ønsker å kjøre uten
tilskudd, behovsvurderes i framtiden. Fremskrittspartiet
mener at hvis passasjerene velger buss framfor tog, bør
stasjonene i disse områdene legges ned. Buss gir etter
Fremskrittspartiets syn en langt mer fleksibel ruteløsning
for passasjerene til en langt lavere pris.
Enkelte deler av godstransporten på jernbane betaler
kjøreveisavgift. Denne avgiften gjelder ikke for all type
transport og dekker ikke investerings­, drifts­ og vedlike­
holdskostnadene på linjen. Fremskrittspartiet mener at
det ikke bør være forskjell på betalingen for bruk av in­
frastrukturen mellom veinettet og banenettet, og vil der­
for foreslå at betalingen for infrastrukturen likebehand­
les.
Konkurranse i lufttrafikken har vist sin berettigelse.
Gjennom at lavprisselskaper har kommet til og presset på
SAS Braathen har økt, har også prisene blitt kraftig redu­
sert. Det er nå mulig å fly mellom landsdeler til fornufti­
ge priser.
Brukeravgiftene i Norge for å finansiere flyplassene
er blant de høyeste i verden. For å redusere disse bruker­
avgiftene ønsker Fremskrittspartiet å fortsette effektivi­
seringen som Avinor til nå vellykket har gjennomført.
Omdanningen av Luftfartsverket til aksjeselskapet Avi­
nor har etter vårt syn vært en vellykket handling. Driften
av flyplasser i Norge skal i utgangspunktet være selvfi­
nansiert. Avinor, som driver de fleste flypassene, påleg­
ger flyselskapene forskjellige typer brukeravgifter for å
finansiere driften. Fremskrittspartiet mener at selv om
det har kommet en del nye sikkerhetsavgifter etter angre­
pene på USA, vil omdanningen av Luftfartsverket til ak­
sjeselskap presse prisene ned, noe som vil muliggjøre et
lavere avgiftsnivå, sammenlignet med andre land.
Fremskrittspartiet mener at kjøp av ulønnsomme ruter
også må innbefatte kostnader for bruk av kortbanefly­
plasser, og at flypassasjerene som flyr på stamflyplasse­
ne, ikke bør betale for rutenettet Stortinget har vedtatt å
opprette. Fremskrittspartiet mener derfor at investeringer
og drift av kortbanenettet bør finansieres over bevilgnin­

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3273
ger fra Stortinget. Fremskrittspartiet mener at etablering
av private flyplasser er positivt og utgjør et positivt kor­
rektiv til Avinor, og ønsker derfor nyetablering på Rygge
flyplass velkommen.
Norge er et langstrakt land med mange og lange fjor­
der. Båt som transportkilde er derfor en viktig del av
norsk samferdsel. Fremskrittspartiet ønsker å sikre sjø­
transporten gode betingelser. Derfor vil vi fortsette å
kjempe for at Norge skal ha et skattesystem som legger
til rette for at redere kan ansette norske sjøfolk, bl.a.
gjennom en nettolønnsordning. Fremskrittspartiet setter
sikkerheten på sjøen høyt. Derfor foreslås det økt satsing
på etablering av farleier og vedlikehold av disse. Gjen­
nom konkurranse vil det frigjøres ekstra midler til dette.
Ferjedrift er en naturlig del av det offentlige veinettet
og er følgelig et offentlig ansvar, men private ferjeselska­
per bør stå for selve driften etter anbudsprinsippet. Selv
om anbud nå kommer som en naturlig del av ferjedriften,
går dette altfor sent, og for få ferjestrekninger er anbuds­
utsatt. Ved konkurranse på alle ferjestrekninger vil sam­
funnet spare store summer som kan brukes til å redusere
ferjetakstene, og derved komme befolkningen til gode og
spare næringslivet for store utgifter.
For Fremskrittspartiet er konkurranse et middel for å
få et best mulig produkt ut av minst mulig penger. Kon­
kurranse egner seg meget godt innenfor samferdselsom­
rådet. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å bruke konkur­
ranse i størst mulig utstrekning.
Fremskrittspartiet mener kollektivtransporttilbudet
skal utføres av private bedrifter etter markedsøkonomis­
ke prinsipper, med reelle priser og med sunn konkurranse
mellom transportselskapene. Der det av samfunnsmessi­
ge årsaker er viktig å opprettholde markedsulønnsomme
ruter, skal disse alltid legges ut på anbud.
I innstillingen er det ikke flertall for noen av forslage­
ne som er fremmet. Regjeringens forslag er det som gir
minst til veisatsing i framtiden, mens Arbeiderpartiets gir
mest, når en ser bort fra Fremskrittspartiets fornuftige
satsing med 75 milliarder kr til vei over ti år. Jeg er klar
over at Arbeiderpartiets forslag til bevilgninger også fø­
rer til en økning i satsingen på jernbane. Fremskrittspar­
tiet mener den satsingen som Arbeiderpartiet gjør på ba­
ne, kunne vært brukt langt mer fornuftig på bygging av
vei. Når det nå blir flertall for å bruke mer penger på ba­
ne, er Fremskrittspartiet fornøyd med at midlene skal
brukes i de områder hvor Fremskrittspartiet ønsker at det
skal satses mer på bane, nemlig der befolkningskonsen­
trasjonen er størst. Men når situasjonen er slik den er, vil
Fremskrittspartiet strekke seg langt for å få mer penger
til veibygging, både for å redde flere liv i trafikken og for
at næringslivet også skal få bedre transportvilkår. Jeg vil
på denne bakgrunn be om at presidenten legger avstem­
ningen opp slik at det vil være mulig for Fremskrittspar­
tiet å gi sin subsidiære støtte til det forslaget som har mu­
ligheter til å bli vedtatt, og som gir nest mest penger til
veibygging, nemlig Arbeiderpartiets forslag.
Jeg tar opp de forslagene jeg har referert til. Det gjel­
der selvfølgelig alle samferdselssaker, fra nr. 1 til og med
nr. 7.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har
anmodet presidenten om en type avstemning som presi­
denten selvsagt skal prøve å imøtekomme.
Representanten Kenneth Svendsen har også tatt opp
de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [11:03:30]: Framstegs­
partiet er oppteke av veg. Det veit me. Innlegget bar preg
av det.
Representanten Svendsen brukte det å spara liv som
eit argument. Tog er òg eit veldig godt argument når det
gjeld å spara liv, for å reisa med tog er kjempetrygt. Jo
fleire me får over frå veg til bane, jo fleire liv sparar me.
Kvifor vil ikkje Framstegspartiet spara liv på den måten?
Eg registrerer at Alvheim har vore i Telemark og lova
folk der Eidangertunnelen. Då kan ikkje dei pengane som
vert resultatet av rammene i dag, berre verta luftpengar.
Det må verta verkelege pengar dersom Framstegspartiet
skal halda det dei lovar. Eg treffer mange folk frå Fram­
stegspartiet som er opptekne av tog -- til og med på toget
treffer eg dei.
Eg lurer på dette med kalkulasjonsrente. Framstegs­
partiet fremmer forslag om å gjera vedtak. Då må Fram­
stegspartiet kunna noko me andre ikkje kan. Meiner
Framstegspartiet det er politikarane si sak å gjera vedtak?
Dersom dei meiner det, kvifor gjer dei det berre når det
gjeld veg, og ikkje når det gjeld bane og lufttransport?
Kenneth Svendsen (FrP) [11:04:52]: Fremskrittspar­
tiet er særdeles opptatt av at det skal spares liv i trafik­
ken. Derfor foreslår vi den store utbyggingen på
75 milliarder kr, med firefelts vei med midtdelere over
hele landet.
Så er det selvfølgelig slik at hvis man ønsker å tvinge
folk til å bruke jernbane, er det mulig å gjøre det ved å
skjære ned på veistandarden og øke kapasiteten og servi­
cen på jernbanenettet. Men nå viser all erfaring at folk
ikke ønsker å reise med jernbane. Vi så i fjor en stor ned­
gang, 15 pst. på Vestfoldbanen, hvis jeg ikke tar mye
feil, og det samme på Bergensbanen. Folk velger bort
jernbane og går over til buss som kollektivløsning, eller
privatbil. Da ønsker vi å legge til rette for de transport­
midlene som folk selv ønsker å bruke, og ikke det som
politikerne ønsker at folk skal bruke.
Når det gjelder kalkulasjonsrenten, er det slik at når vi
har et så skyhøyt nivå som vi har i Norge, og de forskjel­
lige administrasjonene i departementene ikke ønsker å
gjøre noe med dette, da må politikerne gripe inn for å få
slutt på dette.
Hans Gjeisar Kjæstad (H) [11:06:16]: Arbeiderpar­
tiet og Sosialistisk Venstreparti har fått Fremskrittspar­
tiet med på en trekant. Dette flertallet øker NTP­rammen
med 22 milliarder kr. Enigheten er basert på at Frem­
skrittspartiet sluker 33 jernbanemilliarder mer enn det
som er Fremskrittspartiets primærforslag. Så viser det
seg at Fremskrittspartiet ikke føler seg bundet av jernbane­
komponenten i enigheten, hvilket betyr at det ikke eksi­

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3274
sterer noe flertall i opposisjonen for økte rammer. Vi står
igjen med et ynkelig ønske om å avvise Regjeringens
rammeforslag pluss et late som­flertall i opposisjonen.
Det er å devaluere Stortinget som institusjon og føre folk
bak lyset. Føler representanten Svendsen seg bekvem
med å stemme subsidiært eller primært for en ramme han
vet ikke eksisterer?
Kenneth Svendsen (FrP) [11:07:32]: Representanten
Kjæstad stilte et godt spørsmål.
Behovet for veisatsing i dette landet er helt enormt,
både for næringslivet og for befolkningen. Det dør over
300 mennesker pr. år i trafikken i dette landet. De bereg­
ninger som vi har fått gjort av Samferdselsdepartementet,
viser at en satsing på veibygging på det nivået som vi har
gjort, ville spart 340 menneskeliv og 480 lemlestelser de
neste ti årene.
Så var spørsmålet: Når Fremskrittspartiet får mulighe­
ten til å være med på å støtte opp om en bevilgning på
10 milliarder kr ekstra på vei de neste ti årene, skal vi gi
slipp på den muligheten? Mitt svar er åpenbart nei. Vi
skal være med på å støtte forslag om penger til vei i hele
denne perioden, for å sørge for at færre og færre blir
drept og skadet i trafikken. Det er vårt første og primære
mål.
Heidi Sørensen (SV) [11:08:51]: Fremskrittspartiet
har på en utmerket måte fått fram at de ikke er noe jern­
baneparti. Jeg synes likevel at jernbanehatet begynner å
slå litt sprekker i Fremskrittspartiet. Jeg har registrert
noen avvik hvor Fremskrittspartiet faktisk er positive til
jernbane. Vi takker for flertall for å fullføre strekningen
Oslo--Ski innenfor planperioden, en jernbanestrekning
Fremskrittspartiet åpenbart støtter. Jeg har også sett at
Fremskrittspartiet lokalt har vært ute og støttet enda fle­
re. Representanten Alvheim har jo til og med gått så
langt som å si at når det gjelder bygging av Eidangertun­
nelen, står det om liv. Jeg har også registrert at Peter N.
Myhre i Oslo mer enn gjerne vil ha Alnabanen opp å gå.
Jeg har lyst til å spørre representanten Svendsen: Er
det et lite tegn til en jernbanerevolusjon i Fremskrittspar­
tiet, eller er dette tilfeldige utslag?
Kenneth Svendsen (FrP) [11:10:09]: Nå er vel ikke
Fremskrittspartiet kjent for at man må lete med lys og
lykte hver gang det skal skje en revolusjon i partiet.
Fremskrittspartiet er ikke prinsipielt imot jernbane. Vi
har ikke noe hat mot jernbane. Men når vi veier fordelene
og ulempene med jernbane mot fordelene og ulempene
med vei, er vi kommet til den konklusjonen at veibyg­
ging er det mest effektive, det er det som gir mest tilbake
til befolkningen og til næringslivet. Da synes vi enkelt og
greit at det er ufornuftig å satse på det transportmiddelet
som gir dårligst uttelling, både når det gjelder kostnader
og nytte tilbake til samfunnet. Derfor satser vi på vei.
Det er selvfølgelig slik i Fremskrittspartiet som i alle
andre partier at forskjellige representanter har forskjellig
syn. Men i et demokratisk parti bestemmer flertallet, og
det er landsmøtet som vedtar programmet, og der er det
tindrende klart slått fast at Fremskrittspartiet er et veipar­
ti.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Heidi Sørensen (SV) [11:11:40]: Samferdselspolitikk
griper inn i folks hverdag. De aller fleste av oss utsettes
for samferdsel hver eneste dag. Det kan skje på mange
vis. Det kan være gleden over å reise og oppleve nye ste­
der, det kan være irritasjon over at t­banen eller bussen er
forsinket, ferger som ikke kan legge til havn, eller flyplas­
ser som er stengt på grunn av dårlig vær. Eller det kan
være den frustrasjonen jeg føler hver fredag når jeg tør­
ker svart støv av vinduskarmene hjemme på Grünerløk­
ka. Alt er samferdsel. Det opplever vi i samferdselskomi­
teen, fordi alle er opptatt av samferdsel. Jeg har også lært
i løpet av den perioden jeg har sittet her, at summen av
alle gode ønsker ikke blir en god samferdselspolitikk.
For SV har det derfor vært viktig å sette opp noen kla­
re målsettinger som vi skal styre samferdselspolitikken
etter. Jeg vil bruke mitt innlegg til å snakke om SVs sam­
ferdselspolitikk ut ifra de seks målsettingene, som er: tra­
fikksikkerhet, miljø, regional­ og distriktspolitikk, at vi
skal få mer gods på bane og sjø, at transportsystemet skal
være tilgjengelig for alle, og at vi skal ha likestilling i
transportsektoren.
La meg starte med trafikksikkerhet. All transport skal
være trygg. SV støtter arbeidet med nullvisjonen, at det
ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig
skadde i trafikken. Det er veitrafikken som har flest al­
vorlige ulykker. Vi må få med oss at selv om antallet
drepte siden 1970 er halvert, på tross av at veitrafikken i
samme periode er tredoblet, er ulykkestallet fremdeles
for høyt. Vi må også ha med oss at Norge er et ledende
land på trafikksikkerhetsarbeid. Det er bare Sverige som
er like gode som oss internasjonalt. Men skal vi få ned
antallet ulykker, må vi priortiere hardere. Derfor har vi
sagt at hovedmålet for veiprioriteringene våre ikke skal
være å få mer vei igjen for pengene, slik som regjerings­
partiene ynder å si, men at vi skal har mer trafikksikker­
het igjen for de pengene vi bruker på vei. Det betyr at vi
må tenke på tiltak for gående og syklende, utbedring av
trafikkfarlige strekninger, bygging av midtdelere, over­
gang fra bil til kollektive transportformål og færre traile­
re på veiene og mer gods på bane og sjø.
Det andre hovedmålet vi har satt opp, er miljøvern.
Miljømål må være styrende for de prioriteringene vi gjør
i samferdselssektoren. Planer og prioriteringer må utfor­
mes slik at nasjonale og internasjonale miljømål kan
oppfylles. Utslippene av klimagasser fra transportsekto­
ren øker, og ved siden av petroleumssektoren er det den
som øker raskest. Vi mener at samferdselssektoren må ta
sin pliktmessige andel av klimaforpliktelsene. Det inne­
bærer en kraftig opprioritering av kollektivtransporten og
jernbanen på bekostning av mange nye firefelts motor­
veier. Men det betyr også en kraftig satsing på alternative
drivstoff og nullutslippsbiler. Jeg er overrasket over at en
regjering som har en samferdselsminister fra partiet Ven­
stre, ikke engang har redegjort i Nasjonal transportplan

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3275
for hvordan klimautslippene vil øke som følge av planen,
og det etter at man for bare to år siden i klimameldingen
ambisiøst sa at man skulle lage en samferdselspolitikk
som effektivt bidrog til å redusere klimautslippene. Na­
sjonal transportplan gjør, etter det fagetatene vurderer,
nettopp det motsatte. Den bidrar effektivt til at klimaut­
slippene fra sektoren vil øke.
Luftforurensning er et problem i mange byer. Tiltake­
ne som ligger inne i Nasjonal transportplan, gjør at jeg
om ti år fremdeles skal tørke svart støv av vinduskarmen
min på Grünerløkka, hvis man ikke kommer opp med
nye tiltak for å nå målene om redusert luftforurensning.
Støy er et problem for svært mange. Målet om å redusere
støybelastningen for folk nås ikke med de tiltak som set­
tes opp i Nasjonal transportplan, og det må nye, kraftige
virkemidler til. Vi ønsker at det målet skal nås, og vi vil
at Regjeringen kommer tilbake med en plan for det.
Vi vil også understreke at urørt natur og det biologis­
ke mangfoldet er ressurser vi er nødt til å verne om. Det
er 3 000 arter som er oppført på rødlista over arter som er
truet eller sårbare i Norge, og skal vi klare å ta vare på
dem, må vi ta vare på leveområdene deres. Våtmarksom­
råder er eksempler på slike leveområder. De er sårbare,
og vei­ og jernbaneutbyggingen må derfor skje på en slik
måte at verdifull natur skånes.
Oljetransporten langs kysten er en ny trussel mot det
biologiske mangfoldet i Norge, og vi er nødt til å sette i
verk tiltak som gjør at vi dramatisk reduserer den risiko­
en det medfører.
Det tredje målet er at vi ønsker levende distrikter og
gode regioner. Samferdselspolitikken har en spesiell be­
tydning for å få til det. Dagens bosettingsmønster krever
også det. En desentralisert bosetting er en forutsetning
for å skape en bærekraftig forvaltning av naturressurse­
ne, både fordi arbeidet krever nærhet, og fordi bærekraf­
tig forvaltning krever erfaringsbasert kunnskap om de lo­
kale miljøforhold. Og for å opprettholde strukturen i bo­
settingen og i næringslivet er et godt utbygd kommunika­
sjonsnett en nødvendig rammebetingelse. Dette er
utfordringer som krever at samferdsel i distriktene må
prioriteres høyere enn i dag.
Vi vil også peke på at barns sikkerhet, framkommelig­
het og fysiske aktivitetsnivå i veldig mange bygder og lo­
kalsamfunn er begrenset av den eksisterende samferdsels­
infrastrukturen. Et endret fokus på dette, med økt satsing
på gang­ og sykkelveier, er viktig. Rasfaren er også stor
langs mange norske veier, og det er viktig at vi får en økt
satsing på det området.
Når det gjelder gods over fra fly og vei til bane og sjø,
har vi satt opp dette som et hovedmål. Vi løser ingen av
de grunnleggende spørsmålene hvis vi ikke klarer å få til
det. Store trailere på veiene er det vel ingen som ønsker
seg flere av. Vi ønsker færre trailere på veiene, også fordi
det fører til trafikkfarlige situasjoner. I tillegg fører det
selvfølgelig til økte utslipp når så mye gods skal fraktes
langs veien. Vi mener at vi er nødt til å se rundt oss, og se
at man får veiprising i Sveits, i Østerrike, i Tyskland, i
Sverige, og vi er nødt til å organisere næringslivets trans­
porter på en slik måte at eksporten kan gå på jernbane,
slik at en slipper å møte de hindrene i framtiden. Derfor
har vi også en mye kraftigere satsing på jernbane enn det
flertallet legger opp til. Vi er også villig til å ta i bruk vei­
prising for å få til det. Vi tror at når resten av Europa gjør
det, er det heller ingen vei utenom for oss, og da det er
bedre å være tidlig ute enn å bli tatt med buksa nede når
Sverige innfører veiprising eller skatt på trailere gjennom
landet.
Transport skal være tilgjengelig for alle. Vi er fornøyd
med at en samlet komite setter opp transport som et fem­
te hovedmål for samferdselspolitikken.
Det siste målet vårt er likestilling. Det er forskjell på
kvinners og menns reisemønster. Damer reiser mer kom­
plisert, bruker lengre tid og velger oftere kollektivt enn
hva menn gjør. Norsk samferdsel har i mange år vært
planlagt av menn, og vi tror at det er mye å hente på også
å få et kvinnefokus inn i samferdselspolitikken. Det skal
være like naturlig at samferdselspolitikken skal legges
opp til å dekke kvinners behov, som at den skal legges
opp til å dekke andres behov.
Vi har sett at skal vi nå disse politiske målsettingene,
klarer vi oss ikke med den rammen som Regjeringen
foreslår til samferdsel. Vi ønsker å øke rammen med
43,5 milliarder kr i tiårsperioden. Det gjør vi ved en stor­
satsing på jernbane. I de ti årene vil vi bruke
30 milliarder kr. Det gjør at vi kan få en moderne, effek­
tiv persontransport, og vi vil klare å få til tiltak som gjør
at vi kan få gods over fra vei til bane, færre trailere på
veien, mer gods på bane og på sjø. Vi satser mer på veier
i distriktene enn i sentrale strøk, og vi satser på rassik­
ring. Vi satser også mer på gang­ og sykkelveier, fordi
gange og sykling er viktige transportformer som ofte blir
undervurdert i den store sammenhengen. Og vi ønsker en
kraftig satsing på kollektivtrafikk i de store byene.
Så vil jeg også si at vi må se mer internasjonalt og
skaffe oss gode kommunikasjoner til våre naboland.
Avslutningsvis: Hvis våre forslag til rammer -- som
jeg har beskrevet, og som jeg mener legger opp til den
beste samferdselspolitikken -- faller, kommer vi subsidi­
ært til å stemme på Arbeiderpartiets forslag. Represen­
tanter fra regjeringspartiene har harselert over dette i dag.
Jeg vil bare si til det at hva som blir realiteten når planen
trer i kraft i 2006, avgjøres av valget. Det synes jeg er
fair. Jeg synes det er fair når Kenneth Svendsen sier at
han satser på vei, og det er fair når jeg sier at jeg satser på
jernbane. Det er faktisk slik at valget kommer til å avgjø­
re hva det skal satses på.
Jeg skal avslutte med å si at skal vi klare å få til en
miljøvennlig, moderne samfunnspolitikk for framtiden,
må vi få sykkelpolitikken på hjul, fotgjengerpolitikken
på beina og jernbanepolitikken på skinner. Da skal det gå
bra.
Så vil jeg ta opp de forslag som SV er alene om eller
sammen med andre om i innstillingen.
Presidenten: Representanten Heidi Sørensen har tatt
opp de forslag hun refererte til, og har dessuten gitt en
stemmeforklaring.
Det blir replikkordskifte.

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3276
Bjørgulv Froyn (A) [11:22:29]: SV er av den opp­
fatning at man ikke kan bygge seg ut av de store køpro­
blemene, og det er det ikke vanskelig å være enig i, men
det betyr at det å ikke bygge veier er alternativet i de tra­
fikktunge områdene. Og det er det SV mener. I sitt for­
slag foreslår de å ta penger fra de store veiprosjektene i
Østlandsområdet og rundt Oslo og bruke dem ute i di­
striktene. Et godt eksempel er fylket Nordland, som får i
bøtter og spann når det gjelder vei, når det gjelder tog,
når det gjelder havn, og når det gjelder flyplass. Og da er
mitt spørsmål: Er det et godt svar på Oslo­regionens ut­
fordringer? Er det en god nasjonal prioritering av sam­
ferdselspolitikken?
Heidi Sørensen (SV) [11:23:42]: La meg først si at
jeg er utrolig glad for at representanten Froyn understre­
ker det som jeg var litt usikker på om representanten
Ausdal Starrfelt svarte like klart på i sin svarreplikk i
stad, nemlig at vi ikke kan bygge oss ut av transportpro­
blemene og køproblemene rundt de store byene.
Så er det riktig at vi prioriterer litt annerledes. Vi prio­
riterer mye mer på kollektivtrafikk og mye mer når det
gjelder jernbane, spesielt rundt Oslo, men også rundt de
andre store byene. Det tror jeg gir en mer effektiv, mer
moderne og sikrere transport enn vi kan få til ved å byg­
ge firefelts motorveier som mater mer trafikk inn i Oslo­
gryta, hvor forurensingen allerede er stor.
Om våre prioriteringer når det gjelder vei i de store
byene, vil jeg si følgende: Miljøtunneler, dvs. veiprosjekt
som ikke øker kapasiteten, står vi sammen om, fordi vi er
nødt til å bøte på noe av det som har vært feilslått sam­
ferdselspolitikk tidligere. Og vi står for den distriktssat­
singen vi har i Nordland.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:25:05]: SV skal ha
ros for én ting: Når de vil noe, prater de rimelig jevnt om
det -- jernbane, jernbane og jernbane. Og det er greit. De
sier at de vil ha trafikken over på bane for å frigjøre plass
på veger. Det hjelper lite når det allerede er en så dårlig
standard på vegene som det er.
Vestre Toten kommune er Norges største industri­
kommune, der så godt som all produksjon er eksport.
Kommunen har både veg og bane. Har SV spurt bedrifte­
ne i industriparken og industrikommunen hvorfor de
foretrekker veg framfor bane, eller er næringslivets inter­
esser mindre viktige for SV?
Heidi Sørensen (SV) [11:26:03]: Svaret er ja. Vi har
spurt. Og svaret vi får, er at jernbanen ikke er fleksibel
nok, at jernbanen ikke går raskt nok, og at den er for
usikker. Så har vi gått litt lenger. Vi har stilt et spørsmål
til. Vi har stilt spørsmål til Jernbaneverket og til Cargo­
Net om hva som skal til for at jernbanen skal bli konkur­
ransedyktig på gods, for det er målet. Og da sier de at de
trenger en bedre infrastruktur, slik at man kan få slutt på
stans og forsinkelser, og det er det vi satser på.
Jeg har i siste nummer av The Economist registrert
den veiprisingen som nå skjer over hele Europa. 3 kr pr. km
betaler de største trailerne gjennom Sveits. Neste år kom­
mer Tyskland, og Sverige diskuterer det samme. Det er
ikke i næringslivets interesse at vi ikke skal ha en jernba­
nesatsing på gods, at man skal kjøre trailer og bli møtt
med trailerskatt på svenskegrensa og begynne med en
omlasting til jernbane da. Vi må også være med på den
jernbanesatsingen. Hvis ikke kommer vi til å henge et­
ter.
Odd Holten (KrF) [11:27:25]: Nasjonal transport­
plan er et prioriteringsverktøy, hvor de ulike prosjekter
innen samferdsel må vektes mot hverandre. Det må selv­
følgelig også SV gjøre. I hovedsak betyr det for SVs ved­
kommende at de satser på jernbaneløsninger før veisat­
sing, og det har vi hørt gjentatte ganger nå. Det tviler vi
ikke på. Men så kommer angivelig forliket med Ar­
beiderpartiet og Fremskrittspartiet, og da skjer det muli­
gens et lite linjeskifte. Spørsmålet er da: Går det på tro­
verdigheten løs for SV på dette punktet når vi i Aftenpos­
ten den 10. juni dette år leser at forliket varer i 24 timer
-- dersom vi skal tro hva som står.
Vil SV støtte veiutbyggingen til Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet slik som den foreligger i denne pla­
nen?
Heidi Sørensen (SV) [11:28:41]: Jeg må si at jeg er
litt skuffet over replikken fra regjeringspartiene i denne
runden. Jeg hadde gledet meg til en replikk hvor man an­
grep SV for å ville bruke like mye penger på vei som
Høyre i sitt primære forslag. Det angrepet kom dessverre
ikke, men jeg var fristet til å kommentere det likevel.
Når det er slik at vi stemmer subsidiært for Arbeider­
partiets forslag, er det fordi det samlet sett er bedre enn
det forslaget som Regjeringen har lagt fram, fordi det er
mer til jernbane og mer til kollektivtrafikk. Så sier repre­
sentanten at det varer i 24 timer. Det er ikke riktig. De
handlingsplanene som skal utarbeides, skal utarbeides på
bakgrunn av det forslaget det er flertall for. Men så kom­
mer det et valg, og da blir det opp til velgerne å sette
sammen et storting som vil føre den samferdselspolitik­
ken de ønsker, og velgerne skal vite at stemmer de SV,
stemmer de for en storsatsing på jernbane, og det løftet
har jeg tenkt å holde.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Odd Holten (KrF) [11:30:14]: Nasjonal transport­
plan er et dokument det knytter seg stor interesse til, ikke
bare blant politikere og interesseorganisasjoner, men
blant folk flest som er avhengige av et godt kommunika­
sjonssystem for å få hverdagen til å henge sammen. Sam­
ferdselspolitikk handler om å gjøre hverdagen enklere og
tryggere for mennesker og å legge til rette for at folk har
noe å leve av i hele vårt vidstrakte land. Derfor er sam­
ferdselspolitikk så viktig, og derfor burde samferdsels­
spørsmål få mer oppmerksomhet i dette huset enn de ofte
gjør!
Regjeringen la i mars fram et forslag til Nasjonal
transportplan for perioden 2006--2015. I planen foreslo
Regjeringen å bruke 192,5 milliarder kr til vei, jernbane

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3277
og kjøp av lufthavntjenester i tiårsperioden. Regjeringen
viser at den ønsker å satse mer på samferdsel enn det
Stoltenberg­regjeringen gjorde.
Kristelig Folkeparti har som målsetting at Norge skal
bli et foregangsland med hensyn til sikker og
miljøvennlig samferdsel. Det er fortsatt altfor mange
mennesker som blir alvorlig skadet eller drept i trafikken.
Derfor er det viktig at Regjeringen aktivt følger opp ar­
beidet med nullvisjonen.
Kristelig Folkeparti er også glad for at Regjeringen
ønsker å føre en aktiv miljøpolitikk på samferdselssekto­
ren. Transport forårsaker store lokale, regionale og glo­
bale miljøproblemer. Dersom Norge skal klare sine Kyo­
to­forpliktelser om reduksjon av utslippene av klimagas­
ser, er det også nødvendig at klimagassutslippene fra
samferdselssektoren reduseres.
Også ved denne rullering av Nasjonal transportplan
har de økonomiske rammer vært gjenstand for stor de­
batt. Regjeringens ramme er 1 milliard kr mer pr. år enn
det Arbeiderpartiet ville bruke da regjeringen Stolten­
berg satt ved makten. Planens rammeforslag ligger
370 mill. kr høyere pr. år enn det som er blitt bevilget i
gjennomsnitt de siste tre årene. Selv om Regjeringen har
økt rammene vesentlig i forhold til forrige plan og i for­
hold til de faktiske bevilgninger under skiftende regjerin­
ger de siste årene, har opposisjonspartiene gått høyt på
banen og kritisert rammene.
Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Fremskrittspar­
tiet har samlet seg om noe de selv kaller en historisk sat­
sing på samferdsel. Men sannheten er at de i ren og skjær
populisme har samlet seg om et luftslott som vil svekke
tilliten til politikere generelt og til Nasjonal transportplan
spesielt. Det er neppe noe samsvar mellom Arbeiderpar­
tiets forslag om å bruke 22 milliarder kr mer på samferd­
sel og partiets evne og vilje til å følge dette opp i de årli­
ge budsjettene. Og uten en slik oppfølging er disse luft­
milliardene bare egnet til å skape forventninger hos folk
som politikerne ikke kan følge opp senere.
Den såkalte historiske satsingen blir enda mer merke­
lig når man leser Aftenposten sist uke. Der sier nemlig
SVs Heidi Sørensen at partiet er sterkt imot veisatsing,
men ønsker mer penger til jernbane. Fremskrittspartiets
Kenneth Svendsen sier at partiet er sterkt imot jernbane­
satsing, men ønsker mer penger til vei. Til Aftenposten
sier Heidi Sørensen at SV ikke ser seg forpliktet til å føl­
ge opp veibiten av de 22 milliarder kr i de kommende
budsjettene, mens Kenneth Svendsen oppgir at hans parti
ikke anser seg bundet til å støtte jernbanesatsingen. Der­
som man skal ta de to partienes samferdselspolitiske tals­
menn på alvor, trenger man i alle fall ikke å ta «den his­
toriske satsing» på samferdsel spesielt alvorlig!
Vi politikere trenger Nasjonal transportplan som plan­
og prioriteringsverktøy. Da er det viktig at vi ikke øde­
legger dette verktøyet ved å legge inn rammer som det
verken er vilje eller evne til å følge opp i ettertid.
Kristelig Folkeparti er glad for at Regjeringen i Nasjo­
nal transportplan legger opp til en strategisk utbygging av
viktige stamveistrekninger i sentrale strøk, samtidig som
satsingen på stamveinettet i distriktene opprettholdes.
De store transportårene E6 og E18 har store utfordrin­
ger knyttet til sikkerhet og framkommelighet. Regjerin­
gen har allerede gjort mye for å bedre dette på E6 og E18
gjennom Østfold, der veisatsingen vil føre til at trafikken
flyter bedre, og til at færre mennesker blir alvorlig skadet
eller drept. Nå står E6 nordover og E18 i Vestfold og
mellom Grimstad og Kristiansand for tur. Innen utgan­
gen av 2009, muligens noe før, vil det være utbygd fire­
felts motorvei gjennom hele Østfold og fra Oslo til Tøns­
berg. Denne satsingen vil komme innbyggere og næ­
ringsliv over hele landet til gode.
Jeg er også glad for at Regjeringen vil øke bevilgnin­
gene til øvrige riksveier med 200 mill. kr i forhold til
transportetatenes forslag, og at alle fylker har fått økt
sine rammer.
Komiteen går nå inn for å kartlegge alle forhold rundt
en eventuell utbygging av Hardangerbrua. Det er stort lo­
kalt påtrykk, men fortsatt er det uklarheter i saken. Ikke
minst må miljøkonsekvensene vurderes, det må også for­
hold knyttet til kostnader og utbedring av tilførselsveier.
For Kristelig Folkeparti er det også viktig at rassikrings­
posten er økt betydelig i forhold til tidligere bevilgninger.
Kristelig Folkeparti er et jernbaneparti. Derfor er det
gledelig at innstillingen bærer preg av at det er bred poli­
tisk enighet om at jernbanen skal ha en viktig funksjon i
framtidens transportsystem. Alle partiene, unntatt Frem­
skrittspartiet, ønsker at jernbanen skal ta en større del av
transporten. Det lover godt!
Nasjonal transportplan inneholder viktige satsinger
for jernbanen. Ikke minst utbyggingene rundt Oslo, Ber­
gen, på Jæren og i Vestfold er viktige for at jernbanen
skal bli mer konkurransedyktig der den har størst forut­
setning for det, nemlig i befolkningstette strøk. Jeg vil
også trekke fram utbyggingen av Gjevingåsen tunnel og
strekningen Haug--Onsøy i Østfold som viktige jernbane­
satsinger. I tillegg er det positivt at Regjeringen går inn
for å starte utbyggingen av Eidangertunnelen i perioden.
Eidangertunnelen er et viktig prosjekt og må realiseres
dersom jernbanen skal ha en framtid som transportmid­
del i Grenland, og kanskje på sikt på Sørlandet.
Nasjonal transportplan er svært positiv for mitt hjem­
fylke Østfold. Østfold er en av vinnerne i planen, både
ved viktige veiutbedringer på E18 og E6 og gjennom ut­
bygging av Østfoldbanen. Disse utbyggingene har nasjo­
nal interesse, fordi store deler av det konkurranseutsatte
næringslivet er avhengig av å frakte sine varer gjennom
Østfold på de veier som der finnes.
For næringslivet i Østfold er det også viktig med et si­
vilt luftfartstilbud. Derfor er det svært gledelig for oss at
det nå foreligger et flertall i komiteen som er positivt inn­
stilt til å etablere en sivil lufthavn på Rygge. Rygge sivile
lufthavn vil ha et stort nedslagsfelt og vil ha stor betyd­
ning for innbyggere og næringsliv i søndre Akershus,
Østfold og nordre Bohuslän.
Jeg må innrømme at jeg er skuffet over Arbeiderpar­
tiet og Senterpartiet, som ikke ville være med på positive
merknader om Rygge nå, men i stedet foreslo å utrede
nye avgifter som ville gjøre en etablering av sivil luftfart
på Rygge enda vanskeligere.

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3278
Helt til slutt: Det er også nyttig for oss i vår region å
bemerke at for å kunne løse framtidige utfordringer knyt­
tet til indre Oslofjord og godstransport i denne regionen
framstår det i denne innstillingen et uttrykt ønske om at
Borg havn sammen med Drammen og Grenland må ses
på i denne viktige framtidige transport av gods.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigrun Eng (A) [11:40:22]: Representanten Holten
kommenterte fleirtalssatsinga og kalla det eit «luftslott».
Med mine ord har eg nesten eit tilsvar: Regjeringspartia
er redde for ein «trynskrell».
Men spørsmåla som eg hadde, er to konkrete, og det
fyrste går på forslag nr. 4, frå Høgre og Kristeleg Folke­
parti, der det heiter:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at den
relative økningen blir omtrent den samme for veg og
jernbane, dersom det i planperioden blir høyere årlige
budsjettrammer enn planrammen i St.meld. nr. 24
(2003­2004).»
Er Kristeleg Folkeparti stolte over og fornøgde med å
behandle stortingsfleirtalet på ein slik måte?
Det andre spørsmålet blir: Er ikkje Kristeleg Folke­
parti glad for fleirtalet si hjelp til å innfri lovnaden stats­
ministeren gav på Lesja, om utbygging av gang­ og syk­
kelveg langs E136? Kvifor står Kristeleg Folkeparti
utanfor den merknaden?
Odd Holten (KrF) [11:41:36]: For å starte med Sig­
run Engs siste punkt er det klart at det som der oppstår, er
et behov for en økning med hensyn til veisatsing på Le­
sja. Dette anser vi som et mindre beløp, som vi da ikke
omtaler i NTP­sammenheng, men det er naturlig at vi
kommer tilbake til det i de årlige budsjetter. Det har der­
for ikke noe i denne saken å gjøre, og det er en sendt en
klar melding om det også til Lesja kommune.
Når det gjelder spørsmål knyttet til om vi ikke respek­
terer den fordeling som flertallet ønsker seg innenfor vei
og jernbane, er det klart at vi respekterer det, men vi øns­
ker altså fra Regjeringens side å gi et signal om hvordan
vi ønsker å disponere dersom det kommer økte rammer
på samferdselssektoren. Det er grunnen til at vi har tatt
inn den merknaden.
Geir­Ketil Hansen (SV) [11:43:05]: I Nasjonal trans­
portplan understrekes det at konkurranseutsetting, priva­
tisering og liberalisering skal legges til grunn for organi­
sering av samferdselssektoren. Det står i NTP:
«Regjeringen vil fortsette utviklingen av mer mar­
kedsrettet utbygging, drift og vedlikehold av infra­
strukturen i alle transportsektorer».
Tidligere i dag har vi hørt representanter fra Høyre og
Fremskrittspartiet gi hverandre ros for at man har klart å
gjennomføre en revolusjon innenfor samferdselssekto­
ren, og det er jo denne privatiseringen og liberaliseringen
man tenker på.
I Kristelig Folkepartis forslag til program for neste
stortingsvalgperiode står det at Kristelig Folkeparti vil gå
imot konkurranseutsetting av persontransport på jernba­
ne. Betyr det at noen nå har satt foten ned i Kristelig Fol­
keparti? Mitt spørsmål til Holten er: Går det noen grense
i Kristelig Folkeparti i forhold til å liberalisere og kon­
kurranseutsette norsk samferdsel?
Odd Holten (KrF) [11:44:28]: Jeg tror ikke det skal
herske tvil blant dem som sitter som medlemmer av sam­
ferdselskomiteen, om at vi hele tiden opplever at det er
svært trange rammer, at det alltid er kamp om prosjekte­
ne, og at vi av den grunn hele tiden har behov for å lete
med lys og lykte for å finne fram til hvordan vi kan klare
å få til mer for de pengene vi har til disposisjon. Det er
det som ligger til grunn for at vi nå i en periode har gått
til det skritt å skape en form som skal gi mer igjen for
hver krone både på jernbane og på vei, nemlig ved å kon­
kurranseutsette. Det er trange rammer, og da må vi ha
mer igjen.
Vi har også sagt at vi ønsker å høste erfaring for å se
hvordan vi skal gå videre i forhold til konkurranseutset­
ting på jernbane. Det vil i første omgang skje på Gjøvik­
banen og deretter på de to andre nevnte baner.
Når du henviser til Kristelig Folkepartis program,
bare minner jeg om at det ikke er vedtatt, det er et forslag
som ligger inne.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jorunn Ringstad (Sp) [11:46:07]: Senterpartiet mei­
ner det er nødvendig med ei auka satsing på samferdsle.
Satsing på gode kommunikasjonar er ein viktig føreset­
nad for busetjing, næringsutvikling og ressursutnytting i
heile landet. Skal vi kunne ta heile landet i bruk, er gode
samferdsletilbod heilt avgjerande. Det er viktig å sjå
samanhengen mellom eit godt og lønnsamt næringsliv og
behovet for ein velfungerande infrastruktur. Ei auka sat­
sing på samferdsle vil kunne skape grunnlag for auka
verdiskaping og lønnsemd i delar av landet som i dag slit
med dårlege kommunikasjonar og avstandskostnader,
som er ein minusfaktor for næringsutvikling.
Det er det offentlege sitt ansvar å syte for at alle delar
av landet har eit godt og moderne kommunikasjonsnett.
Dette stiller krav til ei variert satsing og ein differensiert
samferdslepolitikk. I distrikta må utbygging og betring
av vegnettet prioriterast, i tillegg til at jernbanetilbodet
må haldast oppe. Det er viktig å halde ved lag eit godt
riksvegferjetilbod, med utbetring av hamner og farleier.
Dei lange avstandane vi har i landet, fører til at fly ofte
blir det viktigaste transportmiddelet over lange avstan­
dar.
For byar og bynære område trengst ei auka satsing på
kollektivtrafikken for å løyse miljøproblem og andre ut­
fordringar som er knytte til trafikkutviklinga. Jernbana
spelar ei viktig rolle for å få til gode kollektivtilbod.
Sjølv om det offentlege har hovudansvaret for godt ut­
bygde kommunikasjonar, har det mange stader vore stor
vilje frå lokalbefolkninga til å ta sin del av kostnaden
med lokale prosjekt. Mange stader har dette ført til at
fleire prosjekt har vorte gjennomførte raskare enn det dei

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3279
elles ville vorte. Når valet står mellom bompengar og at
eit prosjekt blir utsett i lang tid, er det mange som vel
bompengar, sjølv om ingen gjer dette utan at dei føler
presset på at prosjektet bør gjennomførast.
Senterpartiet har i sitt alternative opplegg i NTP lagt
inn 20 milliardar kr meir til kapittel 1320 Statens vegve­
sen i NTP­perioden. Delar av denne auka satsinga vil
Senterpartiet bruke på stamvegane. Det er viktig at
gjennomfartsårene i landet har ein god standard. Men
store delar av verdiskapinga og mykje av råvareressurs­
ane er å finne i distrikt som ikkje ligg inntil stamvegane.
Det same gjeld òg eksportretta næringsliv. For å kunne gi
det eksportretta næringslivet best moglege vilkår, og for
å kunne utnytte potensialet for næringsutvikling i alle de­
lar av landet, er det nødvendig å styrkje innsatsen på re­
sten av riksvegnettet. Vi får ikkje ei samanhangande
transportåre utan at det er god standard både på stamve­
gar og på øvrige riksvegar.
I Senterpartiet meiner vi òg at det er viktig å setje sø­
kjelys på tryggleiken for dei som ferdast på vegane. Null­
visjonen om at ingen skal bli drepne eller alvorleg skad­
de, må liggje til grunn for prioriteringane. I denne
samanhengen er det viktig å vurdere ulike tiltak, som ik­
kje treng å vere kostnadskrevjande.
Eit viktig tiltak for å skape større tryggleik for trafi­
kantane er òg å satse på rassikring. Sjølv om det heldig­
vis ikkje er så mange som blir drepne i rasulukker kvart
år, fører det å leve med rasfare store delar av året til
utryggleik og redusert livskvalitet for dei som skal ferdast
på rasutsette strekningar.
I Senterpartiet sitt opplegg ligg det òg inne ei styrking
av vegvedlikehaldet. Vi veit at det er eit tosifra tal i etter­
slep på vegvedlikehald. Det er dårleg samfunnsøkonomi
å forsømme vegvedlikehaldet. Vedlikehaldet må aukast
dersom ein skal halde ved like vegkapitalen, og utan
sterkare satsing på vedlikehaldet blir totalrekninga berre
større og større. Dette fører også til problem for trafikant­
ane og auka utgifter spesielt for næringslivet.
Riksvegferjene er ein naturleg del av vegen. Senter­
partiet har som målsetjing at riksvegferjene skal bli gra­
tis, slik dei er i nabolanda våre. Regjeringa har lagt inn i
meldinga same sum til kjøp av tenester i dei kommande
ti åra som i dag. For å kunne halde oppe same tilbodet i
kvalitet og omfang er det etter Regjeringa sitt opplegg
føresett at det skal skje ei effektivisering, og at anbodsut­
setjing skal nyttast i stadig fleire samband i åra framover.
Håpet til Regjeringa er at dette skal gi lågare kostnad.
Eg er usikker på om dette vil gi dei store innsparingane
som Regjeringa legg opp til. Mellom anna vil den eventu­
elle effekten av anbodsutsetjinga ikkje komme før det har
gått fleire år. Anboda skal lysast ut, og arbeida skal setjast
i verk. Dessutan veit vi òg at mannskapsreduksjon på fer­
jene i delar av året eller delar av døgnet, slik Regjeringa
føreslår, har ført til ein auka del av bilar og passasjerar
som må stå igjen på strekningar der dette er gjennomført.
Senterpartiet har difor lagt inn meir pengar til kjøp av
riksvegferjetenester. Dette kan brukast til å halde ved lag
eller betre ferjetilbodet, til å auke frekvensen, gi fleire
nattferjer eller redusere prisen på ferjebillettane.
Senterpartiet vil òg auke ramma til jernbana. Også her
er det nødvendig med auka midlar både til vedlikehald
og til investeringar. Jernbana er ein viktig del av kollek­
tivtransporten i dei mest folkerike delane av landet. Jern­
bana har òg eit fortrinn ved frakt av store mengder gods
over lange avstandar. Jernbaneverket har laga ein plan
for bruk av auka ramme utover Regjeringa sitt framlegg.
Senterpartiet meiner at den auka ramma som vi føreslår,
bør kunne brukast i tråd med det Jernbaneverket har lagt
fram av forslag.
Det er òg viktig å leggje større vekt på sjøtransport.
For å redusere presset på vegnettet er det viktig å få stør­
re del av transporten over på bane og sjø. Senterpartiet
legg difor inn auka ramme også for Kystverket, for å ut­
betre hamner og forsere merking av leia.
Flyplasstrukturen har mange gonger vore tema i saker
i samferdslekomiteen. Eit fleirtal i Stortinget har tidleg­
are gjort vedtak om at vi i NTP ville ha tilbake grundig
informasjon og ei vurdering av situasjonen på heile luft­
fartsområdet i Noreg. Det var òg i same vedtaket gjort
greie for konkrete element som skulle vere med i utgrei­
inga. Regjeringa har ikkje følgt opp det Stortinget bad
om. Difor har heller ikkje Senterpartiet gitt støtte til Re­
gjeringa sitt forslag om å leggje ned Narvik Lufthavn og
anbodsruta på Leirin.
I vår har òg samferdslekomiteen hatt til handsaming
melding om verksemda for Avinor. Dette er fyrste gon­
gen ei slik melding blir lagd fram etter at Avinor har blitt
AS. Eg er glad for at Avinor sitt ansvar som infrastruk­
turforvaltar er så sterkt streka under, noko som tilseier ei
sterkare politisk styring av Avinor enn det som er vanleg
for statlege aksjeselskap.
Eg er òg glad for at eit fleirtal i komiteen ikkje har
innvendingar mot at underskotet på dei regionale luft­
hamnene skal dekkjast gjennom statlege kjøp og krys­
subsidiering frå stamlufthamnene.
Den siste tida har det komme fram at det ikkje er like­
stilling av momsregelverket for jernbane og for veg. Un­
der arbeidet med NTP har det òg komme fram at heller
ikkje blir lufthamninvesteringar likebehandla med vegin­
vesteringar. Fleirtalet i komiteen, der Senterpartiet er
med, har difor bedt om at vi får ein gjennomgang av
momsregimet for alle transportformer. Eg er glad for at
vi i den merknaden har teke med alle transportformer og
ikkje berre sett på veg og bane.
Går vi 10--15 år tilbake i tid og ser på samferdslebud­
sjetta, er det, samanlikna med i dag, med enkelte varia­
sjonar frå år til år, nesten same kronesum som blir brukt
til samferdsleformål. Samtidig har staten sine totale ut­
gifter auka mykje. Med andre ord har samferdsla sin del
av staten sine totale utgifter gått sterkt ned. Samferdsle
har vorte ein salderingspost. Dette blir heilt feil når vi
veit at det nettopp er ein god samferdslepolitikk som kan
vere med og utvikle landet og få til den verdiskapinga i
Fastlands­Noreg som er viktig i framtida. Det er òg eit
paradoks at vi har ledig kapasitet i bygg­ og anleggssek­
toren, utan at vi bruker desse ledige hendene til å utføre
oppgåver som berre ventar på å bli fullførte. Det må vere
fornuftig å setje ledige hender i arbeid. Det er forskjell på

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3280
å nytte ledige hender og det å investere store summar
dersom vi hadde hatt ein stram arbeidsmarknad.
Eg har brukt dette innlegget til i hovudsak å snakke
om Senterpartiet sitt mål med samferdslepolitikken i
framtida, om Senterpartiet sitt alternativ til ramme og
fordeling i dei kommande ti åra. Men eg ser at Senterpar­
tiet sitt forslag kan bli nedstemt når vi skal votere seinare
i dag. Eg vil difor signalisere at Senterpartiet då vil stem­
me subsidiært for det forslaget som ligg nærast opp til
Senterpartiet sitt opplegg, nemleg Arbeidarpartiet sitt
forslag. Eg er glad for at vi i dag får ei votering som viser
at eit fleirtal i Stortinget ynskjer ei auka ramme til sam­
ferdsle.
Til slutt vil eg ta opp dei forslaga som Senterpartiet
står åleine om. Dei forslaga der Senterpartiet elles er
med, er tekne opp frå før.
Presidenten: Representanten Jorunn Ringstad har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [11:56:34]: Senter­
partiet og Arbeidarpartiet er samde om det meste i denne
innstillinga. Eg bladde meg igjennom og fann ut at
Senterpartiet er med i to fleirtal som ikkje Arbeidarparti­
et er med i, og det gjeld Stad skipstunnel og vegtunnel
gjennom Ulriken. Det skal eg ikkje spørja om, for det er
heilt greitt.
Eg vil spørja om gratis riksvegferje. Det har dei i Sve­
rige, der har dei òg gratis vegar, sjølv om det truleg er i
ferd med å endra seg, i den betydninga at dei òg får bom­
pengar etter kvart. Det var eit godt argument, og det er eit
godt argument, at ein ikkje skal betala for riksvegferje
når ein ikkje betalar på annan riksveg.
No lagar vi bomprosjekt over det ganske land, oftast
støtta av både Senterpartiet og Arbeidarpartiet. Meiner
Senterpartiet det er logisk å ha gratis riksvegferje, på
same måten no som det var for nokre år sidan?
Jorunn Ringstad (Sp) [11:57:41]: Det skulle ikkje
vere mindre grunn til å jobbe for gratis riksvegferje i dag
enn det det var for fleire år sidan. Eg kan dessutan minne
om at Oddbjørg Ausdal Starrfelt sitt parti i mitt heimfyl­
ke har hatt og har same målsetjinga som det eg har gitt
uttrykk for at Senterpartiet har.
Dersom vi går inn og ser på det folk bruker til å betale
for riksvegferje og bompengar, ser vi at dei mest typiske
ferjefylka bruker ein ganske stor sum pr. innbyggjar til å
betale for ein del av vegen, nemleg ferjene. Det at ein har
fått fleire bompengeprosjekt, gjer at det er nettopp dei same
fylka som får ei auka belastning. Ikkje berre skal dei be­
tale for ferjene, men det er òg i dei same fylka vi finn
ganske mange av bompengeprosjekta, slik at totalbelast­
ninga blir berre ekstra stor. Så eg ser ikkje nokon saman­
heng her -- at det at ein bruker meir på bompengar, skulle
vere noka hindring for at riksvegferjene skulle vere gratis.
Sverre J. Hoddevik (H) [11:59:07]: Representanten
Jorunn Ringstad har høg, men bekymret medieprofil på
pionerprosjektet Stad skipstunnel. Vi snakker mange om
Stad skipstunnel som et nasjonalt prosjekt. Regjerings­
partiene har også et regionalt perspektiv, å søke kreative
spleiselag.
I tillegg til Regjeringens rammer har Arbeiderpartiet
disse 22 luftige milliardene, Senterpartiet har 30 milliar­
der, og stemmekameraten Fremskrittspartiet har hele 75
av samme sorten. Ikke en eneste av disse luftige milliar­
dene til flertallet skal gå til byggekostnader for Stad
skipstunnel -- ikke en eneste byggekrone! Spørsmålet blir
da: Trenger ikke Senterpartiet og deres kameraters nasjo­
nale prosjekt finansiering i det hele tatt i tiårsperioden?
Jorunn Ringstad (Sp) [12:00:19]: Det er veldig in­
teressant at det nettopp er representanten Sverre Hodde­
vik som stiller spørsmål om Stad Skipstunnel. Eg har jo
delteke i ein del valkampar i mitt heimfylke, der repre­
sentanten Sverre Hoddevik òg har delteke. Det er vel in­
gen tvil om at i tidlegare valkampar har nettopp Stad
skipstunnel vore ei av hjartesakene til Høgre i Sogn og
Fjordane. Når ein no ser på det Høgre har gjort i regje­
ring når det gjeld dette prosjektet, kan ein vel seie at det
er så godt som å leggje det i ei skuffe. Det står berre igjen
å låse igjen den skuffa.
Når vi ser på det som står i meldinga frå Regjeringa,
er det å leggje ansvaret over på dei to fylka som denne
saka gjeld, nemleg Sogn og Fjordane og Møre og Roms­
dal. Men dette er ikkje eit prosjekt for berre dei to fylka.
Det er rett at prosjektet vil vere nyttig òg for desse fylka,
men med dei skipa som går langs kysten -- fraktefartøy,
fiskebåtar og andre fartøy som kan gå gjennom den på­
tenkte Stad skipstunnel -- vil dette bety like mykje for
andre delar av landet som akkurat for dei fylka som saka
gjeld.
Geir­Ketil Hansen (SV) [12:01:50]: Det er riktig, som
Oddbjørg Ausdal Starrfelt sa i sin replikk, at på veldig
mange områder har Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet
skrevet seg sammen i innstillingen til denne planen. I
sum varsler det en annen kurs for samferdselspolitikken
enn den som regjeringspartiene står for.
Men på ett område er ikke Senterpartiet enig med oss.
Det gjelder i forhold til forslaget om nasjonalhavner. Vi
har 47 kommunalt drevne havner langs kysten. Regjerin­
gen foreslår at ti av disse skal få betegnelsen nasjonal­
havner. Men det foreslås ikke midler for å bygge dem
opp. Det foreslås ikke virkemidler for å overføre mer
gods fra vei til sjø. Derfor foreslår Arbeiderpartiet og SV
å utsette dette spørsmålet, og vil be om en ny sak til Stor­
tinget hvor dette gjennomdrøftes grundigere. Men det vil
ikke Senterpartiet være med på. Betyr det at Senterpartiet
er fornøyd med Regjeringens forslag på dette området?
Jorunn Ringstad (Sp) [12:03:07]: Debatten om ham­
neproblematikken i landet har gått føre seg i veldig lang
tid. Det har stadig komme nye forslag, både når det gjeld
namn og kva slags hamner som skal vere i dei forskjelli­
ge kategoriane. No har vi fått framlagt eit forslag, og vel­
dig mange ute ber om at det no snart må bli ro. Det er

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3281
klart at enkelte område i landet ynskjer at deira hamn
skulle ha vorte med blant nasjonalhamnene, andre er
godt nøgde med det som ligg føre.
Når Senterpartiet ikkje vil vere med og be om ei ny
sak og ein ny gjennomgang, er det fordi det no må bli ro
omkring hamnestrukturen. Det er nettopp det veldig
mange ber om. For sjølv om dei kanskje ikkje har fått det
akkurat som dei vil, ber dei om at vi snart må bli ferdige
med debatten om hamnene.
Elles er eg heilt einig i at det ikkje ligg midlar inne.
Senterpartiet kunne òg ha ynskt at det i forslaget låg mid­
lar til utbygging. Men det får vi komme tilbake til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
May Britt Vihovde (V) [12:04:32]: Då Stortinget den
15. februar 2001 handsama den første Nasjonal tran­
sportplan, understreka eg i mitt innlegg at for Venstre
hadde det i handsaminga av den planen vore følgjande
hovudmål:
-- sterk kollektivsatsing i byområda
-- gul stripe på vegane i Distrikts­Noreg, med fokus på
trafikktryggleik og framkomsttilhøve
Venstre meiner at vi har fått gjennomslag for våre ho­
vudmål når Samarbeidsregjeringa legg fram forslag til
Nasjonal transportplan for 2006--2015 med følgjande ho­
vudmål:
-- auka vekt på tryggleiken i trafikken, både på land og
på vatn, i lufta og på jernbanen
-- betre framkomst i og mellom regionar for å fremja bu­
setnad og næringsutvikling i alle delar av landet
-- meir miljøvennleg bytransport, med redusert bilbruk
og auka kollektivtrafikk
-- eit meir effektivt transportsystem, med auka bruk av
konkurranse, for å få meir og betre transport for pen­
gane
-- eit transportsystem som er tilgjengeleg for alle, og eit
transporttilbod som gjer det mogleg for alle å leva eit
aktivt liv
Éin ting er kva økonomiske rammer ein stiller til dis­
posisjon. Venstre meiner at ved handsaminga av Nasjo­
nal transportplan er det viktigaste at ein seier klårt frå om
kva ein vil prioritera innanfor den ramma som til kvar tid
vil bli vedteken i dei ulike statsbudsjetta. Ofte blir det for
mykje fokus på sjølve rammenivået framfor kva priorite­
ringar dei ulike partia ønskjer å bruka ramma på.
Venstre meiner at denne Nasjonal transportplan gir
grunnlag for ein visjon for framtidas samferdselssektor
som Venstre kan slutta seg fullt og heilt til. Vi ønskjer
byar med reinare luft, mindre trafikk, betre folkehelse og
at fleire reiser kollektivt.
Vår visjon er at talet på drepne og skadde i trafikken
går vesentleg ned frå 2005 til 2025, både fordi trafikkåre­
ne er blitt betre, og fordi langt fleire vil overhalda reglar
og lover på grunn av gode haldningar og høg kontrollak­
tivitet. Jernbanen blomstrar og tek stadig aukande delar
av trafikken i dei tettast busette områda. Nye spor har gitt
grunnlag for fleire avgangar. Alle togstrekningar er etter
2005 lagt ut på langsiktige anbod, og det finst fleire sel­
skap med ulike driftsmodellar og ulik regional forank­
ring. Innføring av nullutsleppsteknologi i transportsekto­
ren er komme langt. Det er dermed ikkje motsetnad
mellom gode transporttilbod også i distrikta, og god mil­
jøpolitikk. Det blir stilt strenge miljøkrav, og transport­
marknaden konkurrerer om å vera «først i løypa» for å
tilpassa seg nye krav.
Forslaget til Nasjonal transportplan er eit klårt gjen­
nomslag for Venstre sin politikk, særleg for ein meir mil­
jøvennleg bypolitikk og for å satsa tungt på jernbane der
han betyr mest. Vi har no ei regjering som seier i klår­
tekst at moderne bypolitikk ikkje er auka bilbruk, men ei
klår og tydeleg prioritering av kollektivtrafikk, sykkel­
og gangvegar.
Vi har fått gjennomslag for at trafikktryggleiken må
prioriterast, både ved auka satsing på rastryggleik og ved
prioritering av dei vegane som er mest ulykkesbelasta.
Venstre har merka seg at eit fleirtal i Stortinget, inklu­
dert Arbeidarpartiet, er nøgd med at Nasjonal transport­
plan følgjer opp klimameldinga, og at ein legg til rette for
ein offensiv klimapolitikk for samferdselssektoren, med
auka kollektivandelar, skjerpa miljøkrav og satsing på
nullutsleppsteknologi.
Eg er glad for at Venstre er med i ein regjeringskoali­
sjon som vågar å prioritera, og som er realistisk med om­
syn til kva vi kan gjera dei neste åra.
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fram­
stegspartiet spring no land og strand rundt og gir folk og
lokalsamfunn falske håp om at dei har sikra meir pengar
til all verdas gode prosjekt.
Med all respekt: Det såkalla fleirtalet, som no samlar
seg om tidas verste samferdselsbløff, er eit fleirtal som
innbyrdes er ueinig om så godt som alt. Dei er ueinige
om kva pengane skal brukast til, og om kvar pengane
skal hentast frå.
Arbeidarpartiet sitt rammeforslag er 23,5 milliardar kr
høgare enn det regjeringa Stoltenberg foreslo i Nasjonal
transportplan 2002­2011. Arbeidarpartiet sin fraksjons­
leiar i samferdselskomiteen for åra 1997--2001 uttalte i
samband med handsaminga av siste NTP:
«Jeg synes det blir betenkelig når samferdselspla­
nene blir en konkurranse om hvem som klarer å tenke
på det høyeste tallet. Og jeg synes det er trist når enkel­
te tenker mer på valgkampen enn på hva som det fak­
tisk er mulig å gjennomføre. Å love gull og grønne
skoger, som vi vet vi ikke klarer å gjennomføre, tror
jeg kun fører til politikerforakt, og det er ingen av oss
tjent med.»
Dette er eg heilt einig med representanten Ola Røtvei
i. Forskjellen mellom dagens regjeringsparti og Arbei­
darpartiet då var 5 milliardar kr.
Det er to prosjekt som eg bør nemna raskt mot slutten.
At Venstre har vunne fram med at ferjesubsidiar skal
kunna nyttast til nye vegsamband, har gitt oss det glede­
lege resultatet at Imarsundsambandet no kan realiserast.
Det er eg glad for.
Det andre er bru over Hardangerfjorden. Vi vil ha
både kostnader knytte til tilførselsvegar og sikring av ei
vinteropen hardangervidde der vi oppfyller våre miljø­

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3282
forpliktingar. Fyrst då får vi oversikt over alle kostnade­
ne knytte til dette prosjektet, og fyrst då kan vi ta stilling
til og eventuelt prioritera Hardangerbrua.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ranveig Frøiland (A) [12:10:05]: Er det slik at Venstre
ikkje vil bry seg om dei rammene som Arbeidarpartiet
har komme med forslag om, og som får subsidiær støtte
frå SV og Framstegspartiet? Var det det May Britt Vi­
hovde frå Venstre no sa, vil jo det vera ei grei avklaring.
Så til det siste May Britt Vihovde var inne på: Har­
dangerbrua. Der har Venstre hatt veldig mange spesielle
holdningar i forhold til å hindra at denne saka kom opp i
Nasjonal transportplan. Ho skreiv attpåtil i Bergens Ti­
dende at Arbeidarpartiet dreiv med triksing då vi sa at vi
no må få fram dette prosjektet igjen, slik at Stortinget kan
ta stilling til det.
Er det no slik at Venstre er klar til å seia ja til prosjek­
tet med Hardangerbrua, som alle kommunane i Hardan­
ger har prioritert, og som fylkestinget har som prioritet
nr. 1? Vil Venstre gjera sitt for å få det realisert?
May Britt Vihovde (V) [12:11:28]: Lat meg fyrst
starta med historia. I rammene for den førre Nasjonal
transportplan var det òg eit fleirtal som låg høgare enn
det Stoltenberg­regjeringa la opp til. Men rammene for
vegutbygging blir lagde i dei ulike budsjetta. Så får vi sjå
om opposisjonen -- sjølv om dei no har lova
22 milliardar kr meir dei neste ti åra, 2,2 milliardar kr
meir pr. år -- klarer å levera når dei skal leggja fram sine
alternative statsbudsjett, eventuelt overta regjeringsmak­
ta.
Så til min påstand om triksing. Ja, då eg blei fortald at
Arbeidarpartiet ville ta Hardangerbrua utanom Nasjonal
transportplan og ta ho opp seinare, kalla eg det triksing.
Men eg har gitt klart uttrykk for at Hardangerbrua høyrer
til under behandlinga av Nasjonal transportplan, og der
ligg ho. Vi ønskjer alle kostnader knytte til dette brupro­
sjektet på bordet, både for miljøtunnelar på Hardanger­
vidda, miljøkonsekvensane av auka trafikk over Hardan­
gervidda og for tilførselsvegar. Då fyrst er vi klare til å
kunna ta dette opp til behandling og seia: Vil vi prioritera
det prosjektet med dei kostnadene framfor mange andre
vegprosjekt? Det håpar eg òg resten (presidenten klub­
ber) ...
Presidenten: Presidenten vil opplyse om at tiden for
replikkordskiftet er på inntil 1 minutt, slik at en replikk
skal være på 1 minutt og svaret skal være på 1 minutt.
Heidi Sørensen (SV) [12:12:55]: Hadde det ikke vært
like greit for Venstre å si som SV at Hardangerbrua er vi
faktisk imot, det har vi før stått sammen om å være imot,
vi ønsker ikke mer trafikk på Hardangervidda, og vi øns­
ker ikke disse kostnadene? Da hadde vi vært ferdige med
den saken. Men jeg anerkjenner at Venstre gjør en jobb i
regjering for å hindre at det prosjektet skal realiseres.
Så til et spørsmål som Venstre og SV i gamle dager
stod sammen om, hvor vi i samarbeid med flere i Stortin­
get fikk til en lov som vi har sett og hørt veldig lite om si­
den. Jeg snakker om veiprising. Når Venstre sier at man
har fått gjennomslag for mye, er det på dette området jeg
savner Venstre mest, når det gjelder forslag knyttet til
veiprising, en positiv omtale av dette, spesielt når vi ser
at land rundt oss begynner å benytte seg av det. Hva har
Venstre tenkt å gjøre framover for å få til et fornuftig vei­
prisingssystem også i Norge?
May Britt Vihovde (V) [12:14:13]: Lat meg starta
med Hardangerbrua og forskjellen mellom Venstre og
Sosialistisk Venstreparti der. Venstre har aldri vore prin­
sipielt imot bygging av Hardangerbrua, men vi har meint
at det var andre prioriteringar som var viktige i Hardan­
ger, bl.a. når det gjeld rassikring og gule striper. Vi mei­
ner faktisk at dersom brua skal realiserast, må ein ta mil­
jøkonsekvensen av det. Det betyr meir trafikk over Har­
dangervidda, og det betyr at ein må setja i verk dei tiltaka
som skal til for å sikra dei internasjonale miljøforplikt­
ingane som vi har på vidda. Det vil vi ha på bordet fyrst,
kanskje prioritera fyrst.
Så til vegprising. Venstre støttar vegprising. Vi mei­
ner at dette må ein då prioritera lokalt. Men ein kan ikkje
ha vegprising og bompengar i same system, og her må
våre lokale folkevalde få velja. Vil dei ha vegprising,
eller vil dei ha bompengefinansiering? Vi har støtta at
ved innføring av bompengar på ein del prosjekt kan vi òg
bruka dei til kollektivsatsing.
Ranveig Frøiland (A) [12:15:28]: Eg skal lova Venstre
at frå Arbeidarpartiet si side skal vi følgja opp det vi har
sagt i samband med Nasjonal transportplan, når vi kjem
til budsjettet til hausten. Vi klarte òg i siste budsjett å få
regjeringspartia med på å auka løyvingane til transport­
føremål.
Så til Hardangerbrua. Om det er slik at Venstre mei­
ner at ho høyrer til i Nasjonal transportplan, som May
Britt Vihovde no sa, så undrar det meg at statsråden, som
òg høyrer til Venstre, ikkje sa noko om det i Nasjonal
transportplan. Det vart teke opp i Stortinget, ikkje på
bakgrunn av omtale i planen, men på bakgrunn av det
som Stortinget ynskte.
Om May Britt Vihovde og Venstre meiner at det skul­
le vore teke inn i planen, burde det jammen vore omtala i
den planen som statsråden frå Venstre la fram. Så eg tvi­
lar litt på Venstre sitt syn i denne saka, men det er ingen
ting som gler meg meir enn om Venstre har endra hold­
ning til Hardangerbru­prosjektet.
May Britt Vihovde (V) [12:16:45]: Som eg sa i mitt
innlegg, er eg veldig glad for at regjeringspartia innanfor
dei rammene vi har, klarer å visa tydelege prioriteringar.
Grunnen til at Hardangerbrua ikkje er omtalt i Nasjonal
transportplan, er at det innanfor den ramma som Regje­
ringa har lagt, er andre prosjekt som er prioriterte. Det er
prioritert rassikringsprosjekt, Kyststamvegen er prioritert,
Bergens­programmet er prioritert, men ikkje Hardanger­
Trykt 6/7 2004

Forhandlinger i Stortinget nr. 219
15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3283
(Vihovde)
brua. Det er mange kostnader knytte til Hardangerbrua
som ikkje er komne på bordet. Desse må på bordet før vi
kan gå inn og prioritera. Det gler eg meg til. Når vi får
desse kostnadene på bordet, både med miljøtunnelar og
med tilførselsvegar, skal vi sjå om Arbeidarpartiet er vil­
lig til å prioritera det prosjektet og kostnadene knytte til
det prosjektet opp mot Kyststamvegen i Hordaland, ras­
sikring og andre gode samferdselsprosjekt som eg veit er
heilt nødvendige i det fylket som representanten Ranveig
Frøiland og eg kjem frå.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Sigrun Eng (A) [12:18:07]: Som fleire har vore inne
på, er Nasjonal transportplan eit omfattande dokument.
Det legg føringar for infrastrukturutbygging fram til
2015. Vi har reist land og strand rundt og lytta til ønske
og behov. Samferdsel er nykelen til og føresetnaden for
at vi kan produsere og bu slik vi gjer, men òg få transpor­
tert det vi produserer.
Forventingane var ekstra store denne gongen. Det var
ei Høgre­dominert regjering som skulle vise i handling at
no skulle det bli veg i vellinga. Slik blei det ikkje. Odd­
vard Nilsen si raljering over rammene i den førre trans­
portplanen er gløymd -- skattelette er det aller viktigaste.
Etterslepet på vedlikehald aukar, både på veg og bane.
Arbeidarpartiet sitt framlegg, som får fleirtal, tek desse
utfordringane på alvor. Når ein òg har fått klare meldin­
gar om arbeidsløyse og sysselsetjingseffekten ved auka
innsats i anleggssektoren, måtte det meir pengar til.
22 milliardar kr blei forliket, og av dei gjekk
10 milliardar kr til jernbanen. Jernbaneverket har på opp­
drag frå departementet laga ei liste over kva dei kan leve­
re for denne summen, og det er ikkje reint lite. Sjølvsagt
skal det meste gå til dobbeltspor og nybygging på strek­
ningane til intercitytoga. Det er der ein har dei største
flaskehalsane, men Bergen, Trondheim og Stavanger får
òg godt utbygde jernbanestrekningar -- Gjøvikbanen òg,
for den sakas skuld. Vi kan sjå fram til at dei nye toga vi
alt har skaffa oss, kan kjøre på skjener som vil gi effekt
av investeringane.
Men også vi som bur langs langdistansestrekningane,
får vårt; kryssingsspor, fjerning av overgangar og ny
elektrisitetsforsyning. Kort sagt, vi ser fram til at jernba­
nen kan få sitt lyft etter over 100 år.
I Arbeidarpartiet var vi tilfredse då elavgifta blei te­
ken bort for godstrafikken, men så mykje meir forundra
da Regjeringa ville innføre ho på nytt etter eit halvt år.
Utviklinga for å få mest mogleg gods over på bane hadde
teke ei så positiv vending at Trygg Trafikk, Linjegods,
Transportbrukernes Fellesorganisasjon og fleire gav ut­
trykk for at dei heller ikkje skjønte kva Regjeringa tenkte
på. Budsjettforliket med Arbeidarpartiet fekk elavgifta
vekk på nytt, og der bør ho vere for all framtid. Meiner vi
noko med nullvisjonen, med reduksjon av utsleppa av
CO 2 , men òg å følgje Europa i deira transportpolitikk, er
bane ein viktig del av han. Vi bør stimulere den trans­
portutviklinga vi ønskjer, ikkje stikke kjeppar i hjula.
Jernbane har, til forskjell frå veg, betalt moms av både
vedlikehald og investeringar. Det utgjer om lag
500 mill. kr i året, som staten har gitt, men òg teke tilba­
ke. Kjørevegsavgifta på vognlast gjer tømmertransport
på bane ulønnsamt. Her er sjøvegen eit dårleg alternativ.
Arbeidarpartiet fremma i si tid eit Dokument nr. 8­for­
slag for å få ho vekk, men blei nedstemt. Det er ein liten
sum, men med store negative konsekvensar, med tusen­
vis av vogntog ut på vegen der skjenegangen framleis
ligg på mottakarane sine fabrikkområde, klare til å ta
imot tog. Slik bør det ikkje vere. Arbeidarpartiet meiner
ein må ha like system for all samferdsel, da fyrst kan ein
samanlikne likt med likt, og ein vil sjå kor mykje ein får
for tiltaka, og kvar investeringane bør setjast inn.
For jernbanen er Nasjonal transportplan 2006­2015 ti­
denes lyft. Jernbaneverket karakteriserte Regjeringa sin
vilje til å satse på bane mest som eit forvitringsalternativ.
Regjeringa skulle rett nok bruke 3 milliardar kr meir enn
det. Statsråden har slik sett lagt fram sitt alternativ. Eg vil
nesten karakterisere det som ei seigpining. Denne store
påplussinga dei no får, bør kunne nyttast etter det same
prinsippet som da ein bygde Gardermobanen. Rasjonell
framdrift utan årlege budsjett vil kunne gi ei innsparing
på mellom 10 pst. og 20 pst. Tilbakebetalinga kan t.d.
skje over 20--30 år. I trua på at det ein gong skulle vere
jernbanen som ville bli vinnaren, manglar det ikkje på
ferdige prosjekt frå Jernbaneverket si side.
At vi som steller med samferdsel i arbeidarpartigrup­
pa, denne gongen skal lykkast med omsyn til at planane
blir haldne, føler eg meg viss på. Heile gruppa støttar
unisont opp om dei 22 milliardar kr, men óg om fordelin­
ga. Det var ein stor dag, men det blei ein enda større dag,
og målet nådd, da Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet
gav tilsegn om subsidiær tilslutning. Senterpartiet er,
som oss, både eit veg­ og eit baneparti. Landet blei ikkje
bygd ein gong for all tid, no er vi i gang med tidenes opp­
rusting, ei nybygging utan draghjelp frå regjeringspartia.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Anne Berit Andersen (H) [12:23:29]: I dag behand­
les Nasjonal transportplan. Planen tar for seg utvikling
og ambisjoner innen transportpolitikken de kommende ti
år. Det er viktig å ha en helhetlig og realistisk plan som
gjør at målene for transportpolitikken kan realiseres.
NTP er ikke en bevilgningssak eller et langtidsbud­
sjett, men en prioriteringsplan og et styringsdokument
for kommende planperiode. Ikke én krone blir bevilget til
samferdsel her i dag. Det gjøres i forbindelse med stats­
budsjettene. Det er store forventninger til NTP rundt om i
landet. Det er avgjørende med en godt utbygd infrastruk­
tur for både bosetting, næringsliv og verdiskaping. Det er
derfor gledelig at denne regjeringen har foretatt en kraf­
tig økning av vegbevilgningene i denne stortingsperio­
den, sammenlignet med hva sosialistregjeringen gjorde i
forrige periode.
I 2001 bevilget sosialistregjeringen 10,2 milliarder kr
til vegformål. Etter at denne regjeringen kom til makten,
219
S 2003--2004

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3284
har vegbevilgningene i 2004 økt til 12,2 milliarder kr, en
økning på nærmere 20 pst. Dette er reelle penger og ikke
luftmilliarder.
Jeg er glad for at vår regjering i NTP legger opp til å
videreføre denne vegsatsingen i den kommende tiårsperi­
oden. I tillegg til den økte vegsatsingen, som skal videre­
føres, har det vært tvingende nødvendig å gjennomføre
store omstillinger i den statlige vegforvaltningen. Vi må
få mer igjen for de store statlige midlene som går til veg­
sektoren.
Her har denne regjeringen gjennomført store struktu­
relle endringer. Vi flytter ressurser fra datamaskiner til
gravemaskiner. Antallet vegkontor er redusert fra 19 til
fem, samtidig som antallet byråkrater skal reduseres med
20 pst., fra 5 000 til 4 000. Hele kjøpet av tjenester knyt­
tet til drift, vedlikehold og investeringer i det statlige
vegvesenet skal ut på anbud. For nybygging og asfaltleg­
ging er alt allerede ute på anbud, mens for drift og vedli­
kehold er vi kommet halvveis. I løpet av et par år vil alt
være konkurranseutsatt.
Som en del av denne reformen er statens produksjons­
avdeling omdannet til AS. Det innebærer også en kraftig
effektivisering, hvor antallet ansatte også her skal redu­
seres med 20 pst., fra 5 000 til 4 000. Resultatene har
ikke latt vente på seg. Effektene vil være mellom œ og
1 milliard kr årlig i frigjorte midler som brukes til nye
vegformål.
Jeg registrerer at sosialistene fortsatt er tvilende til om
denne reformen vil gi resultater, men å bruke den, det
kan de jammen. Jeg registrerer med en viss undring at
noen partier samler seg om en økt ramme til både veg og
bane. Etter å ha lest artikkelen i Aftenposten
10. juni 2004 -- overskriften er «22 luftmilliarder til vei
og bane» -- lurer jeg på hva fylker og kommuner skal for­
holde seg til, når man kan lese:
«Fr.p. sier nemlig at dette ikke har status av noen
avtale, og at partiet står fritt i forhold til om partiet vil
faktisk bevilge mer penger til jernbane.
-- Nei, vi har ingen avtale. Dette er ren subsidiær
stemmegivning, sier Svendsen.
I SV var holdningen den samme. Partiet føler seg
ikke forpliktet til å følge opp veibiten i de årlige bud­
sjetter.»
Så gjenstår det å se om opposisjonens ønsker om at
verden vil bedras, blir innfridd.
Jeg er tilfreds med den prioritering som er gjort ved
satsingen på stamvegnettet i sentrale strøk, der hvor tra­
fikkmengden er stor og ulykkestallene høye. I løpet av
denne perioden vil vi få fire felt med midtskiller sam­
menhengende fra Drammen til Telemark grense. Det er
et stort løft i seg selv. Gjennom Agder vil strekningen
Tvedestrand--Arendal bli vurdert ved neste rullering av
planen. E39 Grimstad--Kristiansand sentrum skal i sin
helhet bygges ut som firefelts veg med midtskiller i førs­
te del av perioden. Ved å inkludere strekningen Dyrepar­
ken--Rona unngår vi en farlig flaskehals som minner om
problemene sør for Drammen.
Kristiansand er regionens knutepunkt, her møtes
havn, bane og vei. Havnen er nasjonal havn og må vide­
reutvikles i de intermodale løsningene. Av den grunn er
det viktig å få en god infrastruktur på plass. Kristian­
sandspakke 3 vil gjøre dette mulig. Et samarbeid mellom
Kristiansand og kommunene vest for Kristiansand er i
gang. Utfordringen er nå lokal, og her vet jeg at det er
vilje til å oppnå resultater.
Arne Sortevik (FrP) [12:28:28]: Nasjonal transport­
plan er en viktig plan. Samferdsel er avgjørende viktig
for et land som Norge, og i særlig grad er utbygging av et
bedre veinett viktig. Planen hadde blitt enda bedre om
det fulgte forpliktende handlingsprogram med, økono­
miske forpliktelser gjennom en periode på flere år som
sikret at vedtatt plan faktisk også ble årlige vedtak med
reelle penger.
Planen viser samtidig frem et formidabelt sprik
mellom behovet for veiutbygging og de planrammer som
flertallet subsidiært legger inn i planen. Når vi som na­
sjon er så oljerik som vi er, blir det fortsatt et uforståelig
velstandsproblem at vi skal tviholde på en husmannsinn­
stilling når det gjelder utbygging av selve livsnerven i det
norske samfunn, et veinett som gjør at folk og næringsliv
kan blomstre. Fremskrittspartiets forslag om
75 milliarder kr mer til vei er et forsøk på en nasjonal
storsatsing, og det er beklagelig at vi blir stående alene.
Innstillingen omtaler viktige nasjonale transportkorri­
dorer på Vestlandet og i Hordaland. I forbindelse med
denne planen er det viktig og gledelig at de fire vest­
landsfylker Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og
Møre og Romsdal har gjort felles sak og prioritert E39,
eller Kyststamveien, som vi kaller den, den viktige nord--
syd­forbindelsen langs kysten. Det er derimot bekym­
ringsfullt og uakseptabelt at en fullverdig utbygging av
E39, fra Rogaland til Trondheim, med dagens planram­
mer vil kreve omfattende bompengebetaling. Frem­
skrittspartiet har i sitt finansieringsopplegg lagt inn full
finansiering og full utbygging av E39. Det er likevel vik­
tig at påbegynt arbeid med E39 i Bergensområdet får
mulighet til videreføring uten opphold, slik at den nye og
viktige forbindelsen på E39 mellom Os og Bergen kan
bli realisert så hurtig som mulig.
Når det gjelder øst--vest­forbindelsen, viser jeg til at
Fremskrittspartiet foreslår en opprusting av E134, Dram­
men--Haukeli--Odda--Bergen, med hele 3,3 milliarder kr.
Haukeli­traséen er en viktig trasé også i nasjonal sam­
menheng.
Fremskrittspartiet er sammen med flere partier med på
en merknad om den viktige Hardangerbroen. Vi ønsker
en sak om utbygging og finansiering til Stortinget så
snart som mulig. Prosjektet tar nå et viktig skritt frem­
over. Det er på høy tid!
Komiteen sier om utfordringene i Bergensområdet:
«Bergen har betydelige utfordringer på trafikksiden
som må løses med både bedre vegnett og bedre kollek­
tivtransport. Bergensprogrammet er et viktig bidrag til
å løse disse utfordringene».
Men i Bergensprogrammet ligger et bybaneprosjekt
som er et økonomisk og trafikkmessig luftslott. Bergen
trenger kollektivsatsing, et bussbasert kollektivsystem

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3285
for hele byen, og et utbygd veinett til både bilkjøring og
busskjøring. Bergen kommune er i dyp økonomisk krise.
Basistilbud kuttes, og bybanen kan bli byens bane. Det
Bergen ikke trenger, er nye økonomiske vågestykker
som etterlater flere ubetalte regninger til byens befolk­
ning, en by der man har betalt bompenger i 20 år, og der
det en gang for over 20 år siden ble lovet at man aldri
mer skulle betale bompenger når den perioden var slutt.
Nå er løftene at man skal få 20 nye år, og bompengene
som skulle stå fast på 5 kr, er foreløpig hevet til 15 kr.
Til slutt: I samferdselssammenheng har vi dessverre
fått det som ser ut til å bli en ny handlingsregel. Jeg skal
ta sats og sitere fra meldingen, og jeg snakker da om den
såkalte risikofrie realrenten:
«Den risikofrie realrenten er av Finansdepartemen­
tet satt til 3,5 pst. Risikotillegget vil variere mellom
ulike typer anvendelser. Med risiko menes i denne
sammenhengen ikke den prosjektspesifikke usikkerhet
om kostnad og nyttetall blir som forutsatt, men en sam­
funnsøkonomisk risiko knyttet til hvordan prosjekt­
enes avkastning varierer med avkastningen på nasjo­
nalformuen.»
Jeg kunne gå videre, men det blir faktisk enda mindre
meningsfylt. Hadde det vært parlamentarisk språkbruk,
ville jeg kalt det for det reneste tøv. Skal vi operere med
risiko i forbindelse med veibygging, må det jo være et ri­
sikofradrag. Noe av det lureste, noe av det smarteste, noe
av det beste vi kan gjøre samfunnsøkonomisk, er faktisk
å investere en god del av de pengene vi har i overflod, i
norsk veinett.
Presidenten: Representanten var selv klar over at det
er uærbødig å bemerke at deler av stortingsmeldingen er
«tøv». Det er presidenten helt enig i.
Geir­Ketil Hansen (SV) [12:33:53] (ordfører for sak
nr. 2): Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan be­
tyr at norsk samferdsel blir stående på stedet hvil i årene
framover, og knapt nok det. Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet har i en komitemerknad pekt på at samferd­
selsbudjettets andel av statsbudsjett har falt fra 8,6 pst. i
1986 til 3,2 pst. i 2002. Budsjettutviklingen de siste 15
årene viser at samferdselsbudsjettet er blitt en salderings­
post. Dersom Regjeringens rammeforslag skulle bli
fulgt, er jeg temmelig sikker på at andelen ville gå under
2 pst. i 2015.
Det var SV som fokuserte på denne problemstillingen
i fjor høst. I debatten som fulgte, har den politiske ledel­
sen i Samferdselsdepartementet vært mer opptatt av å
bortforklare dette faktum enn å fokusere på problemstil­
lingen og reise en bred debatt om budsjettrammene til
samferdselssektoren. I forslaget til Nasjonal transport­
plan problematiseres ikke dette i det hele tatt.
Jeg vil i dette innlegget argumentere for et nasjonalt
samferdselsløft i årene framover for å løse store miljøut­
fordringer og for å bygge landet videre ut.
I stedet for å ta tak i denne store utfordringen har Re­
gjeringen et blindt fokus på konkurranseutsettingens
evangelium også når det gjelder samferdsel. I forslaget til
Nasjonal transportplan understrekes det at konkurranse­
utsetting, privatisering og liberalisering skal legges til
grunn for organiseringen av samferdselssektoren. «Re­
gjeringen vil fortsette utviklingen av mer markedsrettet
utbygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen i alle
transportsektorer», står det i Norsk transportplan. Dette
er for så vidt ingen ny kurs for norsk samferdsel, men det
er en forsterkning, og det setter større fart i høyredreinin­
gen. Det har vært mulig gjennom samarbeidet med Frem­
skrittspartiet.
Det er ikke tid til å ramse opp alle områder som er
eller skal konkurranseutsettes eller utskilles til AS, men
man finner på Høyres hjemmeside en skryteliste over
hva Høyre har fått gjennomslag for i denne perioden.
Som følge av forlik med Fremskrittspartiet har Høyre og
Regjeringen fått flertall for følgende, og så kommer det:
konkurranseutsetting på jernbanesporet, konkurranseut­
setting av riksvegfergene, Luftfartsverket til AS osv.
På hjemmesiden til Kristelig Folkeparti, derimot,
skrytes det ikke av denne politikken -- tvert imot. I forsla­
get til partiprogram for 2005--2009 står det at Kristelig
Folkeparti vil gå imot konkurranseutsetting av person­
transporten på jernbane. Man protesterer for all verden,
men følger villig med på ferden.
Det stortingsflertallet burde ha studert nøyere i sin
iver etter å avpolitisere og liberalisere transportsektoren,
er de langsiktige konsekvensene. Én konsekvens er tyde­
lig påvist i en nylig utkommet NOU, NOU 2004:2, om
«Effekter av statlig innsats for regional utvikling og dis­
triktspolitiske mål», som det heter.
Ett av svarene er betydelig sentralisering av statlige
arbeidsplasser. Antall statlige arbeidsplasser i Oslo­regi­
onen har økt med 15 pst. de siste 15 årene til 56 100 i
2002. Det er altså 45 pst. av det totale antall årsverk i
statlig kjernevirksomhet. Tilsvarende har det vært ned­
gang i småbyer og i distriktsregioner.
Tilbudet i distriktene svekkes når markedsorientering
og liberalisering skal være styrende for samferdselspoli­
tikken. Det har vi eksempler på fra Posten, og det har vi
eksempler på når det gjelder utbygging av bredbånd i
distriktene. Det bygges ikke ut eller kommer veldig sent
der markedet og befolkningsgrunnlaget er svakt.
I SV er vi imot denne politikken. Vi vil ha en sterk of­
fentlig styring med investeringene når det gjelder nasjo­
nal infrastruktur. Skal samferdselstilbudet bygges ut med
like god standard og kvalitet over hele landet, må det en
sterk offentlig og politisk styring til.
Et av hovedmålene i Nasjonal transportplan er bedre
framkommelighet i og mellom regionene. Det er langt,
dette landet, for å si det med Rolf Jacobsen. Det meste er
mot nord.
Regjeringen vil fremme utvikling av levedyktige dis­
trikter. Det stemmer ikke med forslaget til prioriteringer.
Som Adresseavisen skrev på lederplass her om dagen:
«Regjeringens forslag var ingen nasjonal plan, men
en regional plan for satsing på Østlandet.»
Det mest åpenbare er prioriteringene av vegmidler.
Det tas 6 milliarder kr fra øvrige riksveger i distriktene til
store motorveginvesteringer i Oslo­regionen.

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3286
Av 27 000 km riksveger i dette landet utgjør øvrige
riksveger 18 400 km, altså 68 pst.
Dersom en sammenligner rammene fra Nasjonal
transportplan 2002­2005, med det som foreslås til øvrige
riksveger i perioden 2006--2009, og plukker ut fylker
med en stor andel øvrige riksveger som har dårlig stan­
dard, så er rammene til f. eks. Telemark, Nordland, Møre
og Romsdal, Sogn og Fjordane og Troms nær halvert i
perioden. Dette er en markant sentralisering av veginves­
teringene, og jeg vil si at dette er direkte distriktsfiendtlig.
Regjeringen skriver at rassikring av vegnettet må pri­
oriteres. Det er vi enig i. 15 pst. av det norske vegnettet
går gjennom rasutsatte områder. Men Regjeringen fore­
slår ikke økt innsats -- tvert imot. Budsjettposten som er
øremerket formålet, opprettholdes på årets budsjettnivå,
og når midlene til øvrige riksveger reduseres så markant
som det gjøres, blir totalsummen redusert. SV vil øke
innsatsen til rassikring med det dobbelte. Vi foreslår den
øremerkede posten økt fra 200 mill. kr til 400 mill. kr.
Riksvegferjene utgjør en svært viktig del av kommu­
nikasjonene langs kysten. Vi har 96 ferjesamband, og det
gjenstår svært mye før vi har god nok kapasitet. Med
årets bevilgningsnivå vil hele 121 av dagens ferjeflåte på
193 fartøyer være 30 år eller eldre i 2010. Bare ti av disse
tilfredsstiller nye krav til tilgjengelighet og miljø. Videre
er ambisjonsnivået for åpningstider, frekvenser og kapa­
sitet redusert i denne planen i forhold til Norsk veg­ og
vegtrafikkplan 1994­1997. Begrunnelsen er at det ikke er
økonomi til å nå målene i den opprinnelige planen. SV
foreslår å øke rammen med 1 milliard kr i planperioden.
Økningen skal knyttes til økt kapasitet, reduserte ferje­
takster og fornying av ferjeflåten.
Det er 29 regionale lufthavner her i landet, og de har
god distriktspolitisk effekt. Det forteller bl.a. det effekt­
uvalget jeg henviste til tidligere.
Det blir heller ikke denne gangen flertall for å legge
ned flyplasser, selv om Regjeringen gjør så godt den kan.
Så langt i perioden har Regjeringen forsøkt å legge ned
tre kortbaneflyplasser: Leirin, Narvik og Vardø.
Denne gangen blir det derimot gitt klarsignal for å
opprette en ny privat flyplass på Rygge i Østfold. Det er
en viktig sammenheng med dette forslaget, som jeg vil
kommentere. Regjeringen har begrunnet sine forslag om
å legge ned småflyplassene, med økonomi. Det koster for
mye. Poenget er at når stortingsflertallet nå åpner for en
ny privat flyplass på Rygge, vil det på sikt kunne ramme
økonomien i Avinor tilsvarende driften av svært mange
kortbaneflyplasser. En flyplass på Rygge vil være en di­
rekte konkurrent til Gardermoen og svekke økonomien
til Gardermoen.
Gardermoen er i årene som kommer, forutsatt å være
en viktig inntektskilde for Avinor, hvor kryssubsidierin­
gen med hele flyplassnettet er et viktig fundament. Svik­
ter det på Gardermoen, så svikter det i hele Avinor.
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har ikke en­
gang vært med på at Rygge og Torp skal betale konse­
sjonsavgift, slik at de kan bli med i fellesfinansieringen
av Avinor. Denne beslutningen om Rygge er ikke god
samfunnsøkonomi. Den kan bli en direkte trussel mot
Avinors økonomi og driften av hele det norske flyplass­
systemet. SV går imot å tillate ny sivil flyplass på Rygge,
både av naturvernhensyn og på grunn av de økonomiske
konsekvenser jeg har nevnt.
I Regjeringens forslag til framtidig havnestruktur
foreslås det å bygge videre på eksisterende struktur, men
å redusere den til to nivåer. Det er 57 kommunalt drevne
havner langs kysten, og Regjeringen foreslår at ti av dis­
se havnene skal være nasjonalhavner. De øvrige 47 skal
få betegnelsen øvrige havner ment for det lokale næ­
ringsliv.
Det er ikke foreslått virkemidler som kan bidra til at
mer gods blir overført fra veg til sjøtransport. Det fore­
slås heller ikke tiltak for utvikling av nasjonalhavnene.
Det peker Kystverket bl.a. på som viktig for å oppnå den
ønskede utviklingen.
SV er kritisk til at stykkgods og containere i hovedsak
skal konsentreres til nasjonalhavnene. Vi har industri­
havner som har langt høyere stykkgodsvolum og anløps­
frekvens enn havner som foreslås som nasjonalhavner.
SV mener derfor at forslag om havnestruktur må utsettes
og fremmes som egen sak for Stortinget. Det blir hengen­
de i luften hva Regjeringen mener skal være utviklings­
muligheten for de store godshavnene som ikke foreslås
som nasjonalhavner.
Vi er glad for at Arbeiderpartiet og SV er enige om å
sende saken om gods­ og havnepolitikken tilbake til Re­
gjeringen. Vi vil ha en nasjonal strategi med effektive
virkemidler, som både Kystverket og transportbransjen
etterlyser.
Min konklusjon til slutt blir derfor at denne planen
ikke gir signaler om økt satsing på samferdsel. Det er
ikke noe signal om økt satsing på jernbane, der det trengs
et krafttak de nærmeste ti årene om jernbanen skal over­
leve som et nasjonalt transportmiddel, eller på infrastruk­
turen i distriktene, som er avgjørende for bosettingsmøn­
steret og verdiskapingen i landet.
Fornuftig satsing på samferdsel er ikke uproduktive
skatteletter som øker privatforbruket. Det er investerin­
ger i framtiden. Det er god samfunnsøkonomi.
Statsråd Torild Skogsholm [12:43:46]: Det er svært
gledelig å se at det i denne innstillingen, på tross av
uenighet om en del enkeltsaker, er bred politisk tilslut­
ning til hovedtrekkene i Regjeringens forslag til Nasjonal
transportplan for perioden 2006--2015. Jeg konstaterer at
det nå gis grønt lys for de strategiske grep som jeg mener
bør og skal prege samferdselspolitikken i årene fram­
over, grep som betyr fornying og endring i politikken.
Med denne planen legger vi til rette for økt mobilitet for
folk flest, noe som gir grunnlag for velferd og vekst i
samfunnet vårt i årene framover.
Behovet for økt mobilitet må møtes på ulike måter i
by og land. Ett svært viktig strategisk grep for denne re­
gjeringen er en mer miljøvennlig bytransport, med både
bedre kollektivtransport og restriktive tiltak mot bilbruk i
byene.
Bilen har vært, og er, en frihets­ og velferdsrevolusjon
for de fleste av oss. Men det gir grunn til ettertanke at

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3287
nordmenn i dag gjør unna på én måned den samme kjø­
relengden med bil som folk for en drøy generasjon siden
brukte ett år på. Dette stiller helt andre krav til hvordan
vi sikrer økt mobilitet, samtidig som vi tar vare på miljø
og helse og bruker arealene fornuftig der folk bor tettest
-- i de store byene.
Dette følger vi opp i Nasjonal transportplan. Jeg leg­
ger til grunn at det nå er slutt på de tidene hvor vi prøver
å bygge oss ut av transportutfordringene i byene med et
vegnett dimensjonert etter rushtidstrafikken. I stedet er
det behov for å dempe veksten i bilbruken og møte folks
behov for økt mobilitet ved å legge til rette for at flere
reiser kollektivt, sykler eller går i byene. Det er avhengig
av lokal vilje til både å satse mer på kollektivtransport og
til å innføre restriktive tiltak på bilbruk. Regjeringen
foreslår statlige tiltak og vil bidra med midler. Det at det
er øremerket to og en halv milliard kroner til framkom­
melighet for kollektivtrafikken i byene i Nasjonal trans­
portplan, og tilsvarende til gang­ og sykkelveger, er klare
signaler om det. Også trafikantene bidrar med midler. Så
forventer jeg at lokale myndigheter stiller opp med sine
ressurser og virkemidler. Da får vi et spleiselag, hvor by­
enes innbyggere, miljøet og folkehelsen blir vinnere.
Et annet viktig strategisk grep er konsentrasjon av res­
sursene i form av større og mer sammenhengende utbyg­
ginger på både veg og jernbane. For veg betyr det i prak­
sis en sterk og mer konsentrert satsing på utbygging av
stamvegnettet -- da i alle deler av landet -- økt trafikksik­
kerhet og bedre framkommelighet.
For jernbanen kombinerer vi konsentrasjon av midle­
ne og sammenhengende utbygging. Vi styrker helt mål­
rettet jernbanen der den har sine største fortrinn, og leg­
ger til rette for en langsiktig miljøvennlig utvikling av de
største pressområdene i landet.
Et tredje strategisk grep er økt sikkerhet i vegtrafikken
som gjennomgående premiss. Norge er blant de land i
verden som har lavest ulykkesrisiko i trafikken, og risi­
koen er betydelig redusert de siste 30 årene. Likevel blir
om lag 1 500 personer drept eller hardt skadd hvert år i
vegtrafikken. Dette er uakseptabelt. Jeg vil derfor styrke
innsatsen for å bygge sikkerhet inn i nye og gamle veg­
anlegg. Det betyr utbygging av høyt trafikkerte stamve­
ger til fire felt, mer bruk av midtrekkverk på to­ og tre­
felts veger og vesentlig økt ressursbruk til mindre tra­
fikksikkerhetstiltak som fjerner ulykkespunkt på vegene.
Men: Uansett hvor gode veger vi har, vil det forekom­
me ulykker dersom trafikantene ikke overholder gjelden­
de regler. Sikkerhet oppnås gjennom respekt for de kref­
tene en rår over når man kjører bil, og respekt for medtra­
fikanter. Derfor er holdningsskapende arbeid så viktig.
Dersom alle trafikanter overholdt trafikkreglene, ville
antallet drepte årlig blitt halvert. Derfor er mitt utgangs­
punkt å kunne tilby folk et trafikksystem som gir sikker­
het mot ulykker så sant de overholder lover og regler. Jeg
vil ha styrking av både opplæring, informasjon og kon­
troll i vegtrafikken.
Det fjerde strategiske grepet jeg vil trekke fram, er
konkurranse som virkemiddel for å gi de reisende et bed­
re tilbud, og få mer samferdsel for pengene. Å bruke
konkurranse, f.eks. statlige kjøp av persontogtrafikk, er
ikke ansvarsfraskrivelse, som enkelte har hevdet. Det er
tvert imot å ta ansvar for å gi et best mulig samlet tilbud,
og for å stille klarere krav enn i dag til hvilke tjenester vi
vil ha utført, og hvordan dette skal gjøres. Det er verdt å
merke seg at alle land som til nå har tatt i bruk konkur­
ranse på persontransportområdet på jernbanen, har erfart
flere reisende og et bedre tilbud. Absolutt alle land som
har prøvd ut dette, har valgt å fortsette og til dels å utvide
bruken.
I vegsektoren vil den allerede vedtatte konkurranseut­
settingen og omstillingen gi gevinster på flere hundre
millioner kroner hvert eneste år framover. Det betyr bed­
re veger og økt aktivitet i sektoren. Klarer vi å få til det
samme på jernbanen, betyr ikke det dårligere sikkerhet
for jernbanen, men det motsatte. Penger som spares ved
bruk av konkurranse, kan og skal brukes innenfor jernba­
nen til flere avganger, nye tog eller investeringer for enda
bedre sikkerhet. Å hindre slike reformer innenfor jernba­
nen, vil bokstavelig talt være å sette jernbanen på et side­
spor i forhold til den rivende utviklingen i andre trans­
portformer.
Fra min side ser jeg derfor en solid, grønn tråd i den
nasjonale transportplanen Regjeringen har lagt fram. Mer
miljøvennlig bytransport, mer sammenhengende utbyg­
ging av veg og bane, bedre sikkerhet i vegtrafikken og
mer samferdsel for pengene ved reformer i sektoren
-- dette har Regjeringen prioritert fremst i forslaget til
Nasjonal transportplan, og jeg oppfatter ikke at stortings­
flertallet ønsker å prioritere ned noe av dette.
Jeg er også glad for at komiteen så klart slutter opp
om at universell tilgjengelighet skal ha en sentral plass i
samferdselspolitikken, og mener at dette er så viktig at
tilgjengelighet for alle skal være et eget hovedmål.
Jeg merket meg med glede at en samlet komite allere­
de på side 8 i innstillingen framhever at det er viktig med
god balanse mellom plan og årlige budsjetter, slik at Na­
sjonal transportplan kan ha troverdighet som instrument
for prioritering og framdrift. Viktigheten av en slik god
balanse kan etter mitt syn ikke understrekes sterkt nok.
Nasjonal transportplan er først og fremst et redskap for å
prioritere, for å kunne avgjøre hva som skal gjøres først,
og hva som må være lenger nede på listen.
Den planrammen Regjeringen har lagt seg på, drøyt
19 milliarder kr pr. år, er på nivå med årets samferdsels­
budsjett. Årets budsjett er det høyeste noe år de to siste
stortingsperiodene. Det er om lag 1 milliard kr høyere pr.
år enn budsjettene i forrige stortingsperiode, da bl.a. Ar­
beiderpartiet satt med regjeringsmakten. Regjeringens
planramme for både veg og bane ligger derfor på et høyt
nivå, og planen er ambisiøs, slik den er lagt fram.
Jeg merker meg også at det i selve innstillingen fra
komiteen ikke er flertall for å øke rammen til jernbane,
og heller ikke noe flertall for å øke rammen til veg.
Alt dette gjør at det er med ikke så rent liten undring
jeg konstaterer at de samme partiene som er bekymret for
Nasjonal transportplans tillit som styringsverktøy, signa­
liserer at de subsidiært støtter et opplegg for ramme som
de egentlig er sterkt uenig i. SV ønsker mindre penger til

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3288
store vegutbygginger. Partiet sikrer nå flertall for å love
mer. Fremskrittspartiet ønsker mindre penger til jernba­
ne. Partiet sikrer nå flertall for å love mer. Og Arbeider­
partiet har i regjeringsposisjon konsekvent foreslått
mindre enn denne regjeringen til både veg og jernbane,
men lover nå mye mer til begge deler.
Å prioritere betyr å sette noe foran noe annet. Etter
mitt syn er det å evne og ville prioritere selve grunnlaget
for å kunne ha en meningsfylt debatt om transportpoli­
tikk. Det er i samferdselspolitikken som ellers i livet: Det
er ikke nødvendigvis den som skriver den lengste ønske­
lista til julenissen, som får de største og de fleste julega­
vene.
Det er lenge til jul -- heldigvis. Men vi har alle et stort
ansvar for å bidra til at det som står i planen, er noe som
kan gjennomføres til glede for folk og lokalsamfunn i
hele landet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [12:54:10]: Sjølv om
det fell meg litt tungt akkurat no, vil eg seia at statsråden
har lagt fram ei god stortingsmelding, særleg når det
gjeld målsetjingar, men så kokar det ned til pengar. Men
før eg seier noko meir om det, vil eg seia at Arbeidarpar­
tiet har tenkt å følgja opp det me lovar. Det har me fak­
tisk gjort i denne perioden her. Det kan vera to lærdomar
å trekkja av ikkje å følgja opp -- anten å følgja opp betre
neste gong, eller å lova mindre. Me lovar meir, og me har
tenkt å følgja opp i neste omgang òg.
Så seier me at det er for lite pengar. Det er for lite pen­
gar, og det er faktisk det det handlar om i Nasjonal trans­
portplan. I nokre innlegg her i dag verkar det som om det
er ein biting -- nei, det er faktisk ramma det i stor grad
handlar om.
Eg må seia at eg tykkjer statsråden er alvorleg ute og
syklar i dei siste kommentarane rundt i landet, der ho har
harselert med stortingsfleirtalet og på slutten på ein måte
har vore heilt på kanten av det eg tykkjer ein statsråd kan
tillata seg. Og for å vera heilt klar: Fleirtalet gjer eit ved­
tak om auka ramme i dag. Det skal vera grunnlaget for
handlingsplanane. Spørsmålet er: Er dette forstått?
Statsråd Torild Skogsholm [12:55:19]: La meg få lov
å sitere det som står i innstillingen:
«Komiteen vil peika på at det er i dei årlege budsjet­
ta at rammene vert vedtekne og erkjenner at budsjetta
i inneverande NTP­periode ikkje har fylgt opp plan­
ane. Komiteen meiner at dette ikkje må gjenta seg, og
ser det difor som viktig å finna ei god balanse mellom
behov for midlar og moglegheit til å fylgja opp slik at
tilliten til NTP som instrument ... vert gjenoppretta.»
For å vite om man har grunn til å være sikker på at
dette blir fulgt opp, er det helt naturlig at folk spør hva
man har gjort tidligere. Og hvis man da går tilbake, ser
man at det vi har lagt opp til fra Regjeringens side, er
meget ambisiøst, sammenliknet med regjeringen Stolten­
bergs tilsvarende framlegg til NTP. Det blir ikke mer
penger til samferdsel selv om man i en slik plan prøver å
vedta en høyere planramme.
Kenneth Svendsen (FrP) [12:56:37]: Nasjonal trans­
portplan tar ikke høyde for å løse dagens samferdsels­
problemer, og langt ifra morgendagens problemer. Jeg
hørte på innlegget til samferdselsministeren, og budska­
pet var først og fremst at det neste vi bør gjøre for å løse
de trafikale problemene, er å vedta at det norske folk skal
følge vegtrafikkloven. Det tror jeg kanskje de må be­
stemme selv om de skal gjøre.
Jeg registrerer at ministeren også sier at man skal føl­
ge opp de planene man vedtar. Jeg synes man skal høre
etter når ministeren sier det, for regjeringspartiene er vel
kanskje de eneste partiene i Stortinget som ikke har fulgt
opp de planene de selv har lagt fram.
Jeg registrerer videre at ministeren sier at hun skal ut
og tolke stortingsflertallets vedtak. Mitt råd til ministeren
er at hun isteden følger de vedtakene som fattes i Stortin­
get. Det er derfor vi fatter vedtak i Stortinget. Og da er
mitt spørsmål: Akter ministeren å følge de vedtakene
som blir fattet her?
Statsråd Torild Skogsholm [12:57:53]: For det førs­
te er jeg en smule overrasket over den holdningen som
går på at man skal bestemme selv om man skal følge lo­
ven. Det er ikke derfor vi har lover her i landet. Det er
fordi de skal følges.
Det andre er: Jeg har selvfølgelig tenkt å følge de ved­
tak som foreligger her. Men det har ikke vært så lett å
finne ut hva som egentlig skulle bli vedtaket, når vi hører
i flere av innleggene at man subsidiært har tenkt å støtte
et forslag som man egentlig ikke har tenkt å følge opp.
Det gjør det litt vanskelig, synes jeg. Men nå har det vært
en form for stemmeforklaring, der det har vært rimelig
klart at man stemmer for Arbeiderpartiets forslag subsi­
diært, men at man mener det egentlig ikke. Det er det vi
har å følge, og vi skal selvfølgelig prøve å følge opp det­
te så godt vi kan.
Heidi Sørensen (SV) [12:58:56]: La oss ikke dra det­
te ut i parodien. Det er et helt klart vedtak som vil bli fat­
tet på bakgrunn av en subsidiær stemmegivning. Det
eneste statsråden trenger å si klart fra denne talerstolen,
er at hun skal lage handlingsplaner i tråd med det vedta­
ket. Og det er helt klinkende klart. Så står vi foran et valg
i 2005, og da kan det norske folk stemme på det partiet
som de synes har den beste samferdselspolitikken. Uan­
sett er det det som vil avgjøre hva slags samferdselspoli­
tikk vi vil få de neste ti årene. Men bare la oss få bekref­
tet det at statsråden skal lage handlingsplaner i tråd med
det vedtaket som fattes i Stortinget i dag, så er vi ferdige
med det.
Jeg hadde egentlig tenkt å stille et litt mer vidløftig
spørsmål, for det er et stort brudd i den grønne linjen som
samferdselsministeren beskriver i Nasjonal transport­
plan. Hvor har det blitt av de effektive tiltakene for å re­
dusere klimautslippene fra samferdselssektoren?

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3289
Statsråd Torild Skogsholm [13:00:29]: For Venstre
er det viktig å ha en klar miljøprofil i denne meldingen.
Det har vi. Vi har også skissert en politikk i forhold til
klimautfordringene. Vi har også en spennende oppføl­
ging av Hydrogenutvalget, som vil kunne være et viktig
bidrag i tillegg til de bidrag som vi har skissert i Nasjonal
transportplan.
Så har jeg lyst til å slå klinkende klart fast at vi har
tenkt å følge vedtak som blir fattet her på Stortinget.
Samtidig må jeg si at hadde jeg vært en velger som ikke
visste hva jeg skulle stemme her i landet, hadde jeg vært
grådig forvirret når jeg hører at det her er flere partier
som subsidiært har tenkt å stemme for noe de overhodet
ikke står for, og som de åpenbart ikke har tenkt å følge
opp. Men jeg kommer til å følge de vedtak som blir fattet
her i denne salen.
Jorunn Ringstad (Sp) [13:01:36]: Eg var med i sam­
ferdslekomiteen då den førre Nasjonal transportplan vart
behandla. Det er ein vesentleg forskjell på den behand­
linga og behandlinga i dag. I dag kjem vi til å gjere kon­
krete, bindande vedtak om ei ramme og fordeling av
midlar. Det håper eg at statsråden legg seg på minne.
Det var ikkje det eg hadde tenkt å spørje om. Mitt
spørsmål dreier seg om vedlikehald på vegnettet. Eg
nemnde i innlegget mitt at det er grunn til uro, for vi har
eit stort etterslep. Regjeringa sitt forslag til vedlikehald i
NTP synest eg ikkje på nokon måte følgjer opp det som
ein skulle forvente, når vi veit at vi har eit så stort etter­
slep. I tillegg har òg Regjeringa i revidert nasjonalbud­
sjett faktisk føreslått å redusere i forhold til det som er i
dag.
Så mitt spørsmål er kort og godt: Er statsråden kom­
fortabel med den satsinga som Regjeringa legg opp til
når det gjeld vedlikehald på vegnettet?
Statsråd Torild Skogsholm [13:02:46]: Jeg blir sta­
dig litt forundret over at man understreker at det er ved­
tak om rammer. Vi kommer til å følge de vedtak som blir
gjort her i denne sal, og jeg kommer til å lage en plan ut
fra det. Men når jeg hører at det blir bindende vedtak om
rammer, vil jeg igjen sitere det som komiteen sier:
«Komiteen vil peika på at det er i dei årlege budsjet­
ta at rammene vert vedtekne.»
Det betyr at vi vedtar ingen budsjettrammer her. Det
som vi vedtar her, er en prioritering og en strategi for hva
vi vil med samferdselspolitikken.
Så til vedlikehold: Vedlikehold er viktig, og det er
derfor det veier så tungt i Nasjonal transportplan. Det er
helt klart at vi har en trafikkøkning over tid som gjør at vi
må bruke mye penger på vedlikehold, og ikke bare det,
men vi har også høyere krav til sikkerhet enn det vi har
hatt tidligere. Det gjør også at vi vil ha sterke bindinger
på at vi må tungt inn på vedlikehold i årene som kom­
mer.
Tor­Arne Strøm (A) [13:04:12]: Før endringene skulle
skje i flyplasstrukturen, skulle avbøtende tiltak være på
plass -- altså før eventuell nedleggelse av lufthavner --
dersom ikke annet var akseptert av kommunene og områ­
dene som skulle omfattes av nedleggelsen. Det skulle bli
lagt opp til en tett dialog med involverte parter for å få til
løsninger som alle kunne leve med.
Jeg kan ikke se at dette er fulgt opp på noen måte.
Hvorfor følger ikke statsråden opp slike vedtak som blir
fattet i Stortinget? Og i tillegg: Hvorledes vurderer stats­
råden egenkapitalen i Avinor?
Statsråd Torild Skogsholm [13:04:58]: Når det gjel­
der spørsmålet om egenkapitalen i Avinor, har vi nettopp
lagt fram en melding om det. Jeg har ikke noe annet syn
på det enn det vi har gitt uttrykk for der.
Når det gjelder forslaget til endring -- enten nedleg­
ging av flyplasser eller å avslutte kjøp av tjenester -- har
vi foreslått kompenserende tiltak. Det ligger inne i forsla­
get fra oss. Hvis man velger å mene at det ikke er godt
nok i forhold til å foreta de endringene i flyplasstruktu­
ren, så har jeg respekt for det. Men vi har foreslått kom­
penserende tiltak i vårt framlegg til Stortinget.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Torstein Rudihagen (A) [13:06:06]: Innstillinga til
transportplanen legg opp til ei langt betre satsing på sam­
ferdsel enn det som var Regjeringa sitt utgangspunkt. Det
er heilt nødvendig.
Vi må erkjenne at vi gjennom fleire år er blitt hengan­
de etter når det gjeld både investeringar og drift. Derfor
er det gledeleg at Arbeidarpartiet får fleirtal for sitt opp­
legg med å auke ramma med 22 milliardar kr, da med
subsidiær støtte frå SV, Senterpartiet og Framstegsparti­
et.
Det gode med denne breie alliansen er jo at det ikkje
berre blir satsing på veg eller berre satsing på jernbane
og annan kollektivtrafikk, det blir på begge delar. Fram­
stegspartiet må få honnør for å vere med på jernbanesat­
singa vår, og SV for å vere med på veg. No kviler det eit
ansvar på dei partia som utgjer fleirtalet, for at planen
blir følgd opp i dei årlege budsjetta.
Regjeringa og regjeringspartia har ytterlegare skatte­
lette som mål, og kan derfor ikkje vere med på ei såpass
satsing som det fleirtalet her legg opp til.
I møtet med næringslivet opplever mange av oss lite
rop om nye skattelettar, men vi opplever så visst kravet
om betre samferdselsløysingar. Ja, vi møter trussel om
utflagging på grunn av køproblem, flaskehalsar og dårleg
sikkerheit. Samferdselspolitikk er òg i høgste grad næ­
ringspolitikk.
For jernbanen er det snart eit spørsmål om å vere eller
ikkje vere i framtida. Det synest å vere brei semje om å
få meir både persontrafikk og godstrafikk over frå veg til
bane, men oppfølginga av dette kan vi ikkje på nokon
måte skryte av.
No ligg det i innstillinga utbygging av dobbeltspor frå
Oslo til Hamar, Fredrikstad og Tønsberg, og dobbeltspor
rundt Trondheim, Bergen og Stavanger. Dette vil folk
merke. Punktlegheit og trafikkavvikling vil bli betre, og
godstrafikken vil ha stor nytte av dette.

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3290
Toget burde vere konkurransedyktig, med store gods­
transportar over lange avstandar. Men det krev auka ut­
bygging av godsterminalar, slik at overgangen frå bil til
bane, og omvendt, blir effektiv. Derfor må planen føl­
gjast opp, og ein må gå vidare med dette så fort som
mogleg etterpå.
Eg er sikker på at ein godsterminal på eit knutepunkt
som Otta ville vere ei samfunnsøkonomisk gunstig og på
mange måtar riktig investering. Med fleire kryssingsspor
ville grunnlaget vere lagt for auka godstrafikk på Dovre­
banen. Gjøvikbanen har lenge vore trua med avvikling,
og det vil vere ille om vi skal sende trafikken der over på
vegen. No skal ein prøve med konkurranseutsetjing. Da
får ein i alle fall sørgje for å ha spor som transportbedrif­
tene kan kjøre på. Her trengst det eigentleg mykje. Eg er
glad for at det no ligg til rette for ei betring av strømtil­
førsla.
I landet vårt er det umogleg å få lønnsemd i all tog­
drift. Mykje av dette vil det likevel vere både ønskjeleg
og nødvendig å halde ved lag. Etter mitt syn gjeld det òg
langdistansetoga og nattoga. Vi kan ikkje tillate at desse
tilboda blir lagde ned. Om det ikkje er anna råd, må òg
dette inn under statleg kjøp.
Vegtrafikken kostar dessverre altfor mange liv, og fø­
rer til store skadar. Derfor trengst investeringar og vedli­
kehald, og derfor trengst òg auka satsing på gang­ og
sykkelvegar.
På Lesja er det eit stort behov for gang­ og sykkelveg.
Kjøremgrenda er lokalsamfunnet som druknar i trafikk.
Her rullar vogntoga i eitt på ein veg der unge og vaksne
må gå og sykle. Den 26. juni i 2003 stod statsminister
Bondevik framføre hundrevis av lesjingar og uttala at om
fem­seks år skulle gang­ og sykkelvegen gjennom Lesja
stå ferdig. Ja, til og med godaste Verdikommisjonen
dreiv oppå der og lova ny veg. Ifølgje lokalavisene har
Bondevik gjenteke lovnadene og fått store oppslag. Like­
vel er ikkje Regjeringa såpass at dei foreslår dette i trans­
portplanen. No kan vi altså konstatere at det er opposi­
sjonspartia som reddar denne lovnaden for Bondevik,
ved å føresetje at dette blir gjennomført innafor dei mid­
lane som er avsette til korridoren Lesja--Åndalsnes. For
det er vel ikkje slik at Bondevik har andre pengar lig­
gjande i ein skuff enn det som ligg i planen?
Einaste flyplassen i Oppland, Leirin, må ein på nytt
slåst for, både flyruta og flyplassen. Eit stabilt og lang­
siktig rutetilbod må få ein sjanse. No ser vi òg ein aukan­
de trafikk, derfor bør ein ikkje på nytt skape utryggleik
om denne ruta. Det er derfor bra at opposisjonspartia
stoppar Regjeringa sitt forslag om nedlegging, og at ein
no kan sjå fram mot stabile ruter i tida framover.
Sverre J. Hoddevik (H) [13:11:15]: Dagens innstil­
ling om Nasjonal transportplan, som bygger på
St.meld. nr. 24, er et plandokument for ti år. Med sterk
fokusering på å få stemt over rammer blir trolig mange
forledet til å tro at pengene er på plass og bevilgningene i
boks.
I inneværende planperiode har vi alle med ubehag
levd med et sprik mellom forventning og røyndom. I dag
vil flertallet åpne denne haikjeften ytterligere. Bli derfor
ikke forundret om virkelig interesserte leser innstillinga
med briller som sondrer mellom asfalt og luft.
I løpet av min korte fartstid i samferdselskomiteen har
jeg rukket å få med meg mange av Statens vegvesens
minnekrus fra vegåpninger i eget heimfylke. Den fersk­
este fikk vi sist fredag på E39 Teigen--Bogen, et spleise­
lag mellom stat og bilist, med privat entreprenør som
tunneldriver. Slike hendelser blir det fortsatt mange av
etter nøktern planlegging fra sentrum­Høyre­regjeringa.
Å ha fokus på E39 er viktig for Vestlandet, i tillegg til
E16 over Lærdal. Når regjeringspartia som de eneste
med bakkekontakt i dag påpeker oppstart av Kvivsvegen
i første fireårsperiode, blir dette en klar beskjed til mange
om prioritering. Framtidig strekningsvis tilpasning av
50 pst.­regelen for bompengeprosjekt burde gi ytterligere
lokal og regional optimisme.
Ekspressbusspolitikken virker positivt og gir min
landsdel et langdistansekollektivtilbud. Slik er det også
med flytrafikken på kortbanenettet, der konkurranse
mellom selskap etter anbud gir lavere priser og stigende
passasjertall.
Konkurranseutsetting i riksvegfergedriften skal vide­
reføres i planperioden. Etter gode erfaringer i sju prøve­
samband skal dette nå fortsette. Yrkestransportloven av
januar 2003 åpner nå for generell bruk av anbud i riks­
vegfergedriften.
Løfterik er også Regjeringas politikk for bygging av
gassferger. Det er stor norsk næringsinteresse knyttet til
gassfergekonseptet i Boknafjorden og i Bjørnafjorden,
noe som vil gi bedre, raskere og mer miljøvennlig tra­
fikk.
I videre forstand når det gjelder sjø, vil vi se at Fiske­
ridepartementet og Kystverket har fått nye utfordringer i
den senere tid. Ansvaret for akutt forurensning, særlig re­
latert til økende russisk oljetrafikk, er en miljørelatert ut­
fordring som krever ressurser også i framtida. Moderne
skipstrafikk har også stigende krav til farledsutbedring,
merking, samt drift og vedlikehold av navigasjonsinstal­
lasjoner. Jeg er glad for at sentrum­Høyre­regjeringa har
et høyt ambisjonsnivå for oljevernberedskap og sikkerhet
til sjøs.
Flere har vist til at omorganisering og konkurranseut­
setting etter hvert gir mange hundre millioner kroner i år­
lige innsparinger, som også i neste omgang kommer
samme sektor til gode. Drift og vedlikehold i vegsekto­
ren er antatt å gi effektivisering på 600 mill. kr i 2006.
Mange av oss har forventninger til effektivisering av res­
sursbruken innen havne­ og farledssektoren når nå Kyst­
verkets produksjon også skal omdannes til aksjeselskap.
Jan Sahl (KrF) [13:15:20] (ordfører for sak nr. 4):
Gode samferdselsløsninger er nødvendig for å sikre
bosetting og næringsliv i hele landet. Skal vi lykkes med
få folk til å bosette seg på alle kanter av landet, må vi
legge til rette for gode kommunikasjoner. Og skal et kon­
kurranseutsatt næringsliv i distriktene overleve, må av­
standsulempene til markedene reduseres. For Kristelig
Folkeparti er derfor samferdsel en viktig del av distrikts­

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3291
politikken, og derfor er det rimelig at distriktene får en
relativt sett høyere andel samferdselskroner pr. hode enn
sentrale strøk! Samarbeidsregjeringen har lagt fram en
nasjonal transportplan som tar denne dimensjonen av
samferdselspolitikken på alvor.
I Kristelig Folkeparti er vi glade for at Regjeringen i
Nasjonal transportplan ønsker å bruke mer penger til
kjøp av lufthavntjenester. Dette er et viktig signal fra Re­
gjeringen om at man ønsker å opprettholde et godt flytil­
bud i distriktene, også i en tid med økte utgifter knyttet
til EU­krav om sikkerhet.
Regjeringen foreslår å legge ned Narvik lufthavn,
Framnes, og kutte i tilskuddet til ruten Fagernes, Leirin --
Oslo, Gardermoen.
I forrige runde stemte undertegnede mot nedlegging
av lufthavner, den gang tre, med begrunnelse i at vi skul­
le komme tilbake med en totalvurdering av lufthavn­
strukturen i Nasjonal transportplan. Luftfartstilsynets til­
rådinger foreligger dessverre ikke ennå, og dermed fikk
vi ikke en totalvurdering av lufthavnstrukturen, som for­
ventet.
Kommunestyret i Narvik har gjort vedtak om at fly­
plassen kan nedlegges når en tilfredsstillende samferd­
selsløsning mellom Narvik og Bjerkvik foreligger. Dette
er under utredning, og alternative planutkast vil foreligge
i nær framtid. Nasjonal transportplan er kun en retnings­
givende rammeplan, og jeg forutsetter at et tilfredsstil­
lende forslag til løsning for strekningen Narvik--Bjerkvik
foreligger før nedleggelsen finner sted.
Kristelig Folkeparti ønsker ikke å svekke flytilbudet i
distriktene, men Nasjonal transportplan gir oss en unik
mulighet til å vurdere det totale samferdselstilbudet i en
region og de endringer som har funnet sted. For Ofoten­
regionen samlet sett vil det, etter Kristelig Folkepartis
syn, være en styrke å få til en god veiløsning mellom
Narvik og Bjerkvik, enten det blir bru eller utbedring av
veien. En samling om Harstad/Narvik lufthavn, Evenes,
vil slå positivt ut for hele regionen.
For en kystnasjon som Norge er sjøtransporten en
svært betydningsfull del av Nasjonal transportplan.
Kristelig Folkeparti ønsker en aktiv politikk for å legge
til rette for mer transport på kjøl.
Innenfor rammen til Kystverket har Regjeringen prio­
ritert beredskapskapsarbeid mot akutt forurensning og
tiltak som bedrer sikkerhet og framkommelighet langs
kysten. Dette er prioriteringer som Kristelig Folkeparti er
enig i!
Det er svært viktig, ikke minst i nordområdene, hvor
jeg kommer fra, å ha en god beredskap mot forurensning
av kysten. Kysten er vårt viktigste matfat og grunnlaget
for framtidig velferd. «Gudrun Gisladottir»s forlis i
Nappstraumen i Lofoten er på ny en påminnelse om det­
te. Vi trenger å forsikre disse sårbare havområdene mot
forurensning som bringer økologien i ubalanse.
Kristelig Folkeparti mener at Stad skipstunnel vil øke
sikkerheten langs kysten. Mange av dem som ferdes på
sjøen, er svært opptatt av å få realisert dette prosjektet.
Jeg er derfor glad for at Regjeringen i Nasjonal transport­
plan varsler at den vil komme tilbake til spørsmålet om
Stad skipstunnel på en egnet måte etter en samlet vurde­
ring, og at Regjeringen vil invitere de lokale og regionale
styresmaktene og private til et samarbeid om mulig reali­
sering av prosjektet. Kysten vil bli tryggere med Stad
skipstunnel.
Som stortingsrepresentant fra Nordland er jeg også
glad for at Nasjonal transportplan inneholder viktige sat­
singer både på veg og bane i mitt fylke. Dette kommer i
særlig grad Helgelandsområdet til gode, der det ligger
inne økninger til utbedringer av E6. Jeg imøteser også
behandlingen av Helgelandspakken i Stortinget, etter at
de lokale myndigheter og Fylkestinget har fremmet en
bompengesøknad. Store prosjekter i fylket fullføres, som
Korgfjell­tunnelen i 2005 og Lofast i 2007.
Også for Nordlandsbanens vedkommende vil det
komme viktige investeringer for å bedre sikkerhet og
framkommelighet.
Til slutt: Det er trist å konstatere at Fremskrittspartiet,
på tross av at de har 75 milliarder kr mer enn regjerings­
partiene til disposisjon, ser seg nødt til å kutte
350 mill. kr på Nordlandsbanen i perioden. Dette går
selvfølgelig ut over transportkapasiteten på strekningen,
men det alvorligste er at det også går ut over sikkerheten.
Så vil jeg helt til slutt bare konstatere at de løfter om
600 mill. kr mer til vei i Nordland i NTP­perioden, som
representanten Geir­Ketil Hansen gav i NRK i morges,
etter denne debatten bare enda mer har blitt luftmillioner.
Tor­Arne Strøm (A) [13:20:47]: I forbindelse med
St.meld. nr. 24, Nasjonal transportplan, blir det i dag
gjort et historisk løft når stortingsflertallet øker forslaget
til rammen med 22 milliarder kr og Arbeiderpartiet får
flertall med subsidiær støtte fra Sosialistisk Venstreparti
og Fremskrittspartiet. Det er veldig bra.
Jeg vil også berømme både Sosialistisk Venstreparti
og Fremskrittspartiet for ryddig opptreden. I tillegg er jeg
glad for at Kristelig Folkepartis representant Jan Sahl er
fornøyd med satsingen fra Arbeiderpartiet, SV og Frem­
skrittspartiet.
Komiteen har vært på besøk i alle fylkene i forbindel­
se med behandlingen av Nasjonal transportplan, og det
har vært mange høringer. Jeg må si at budskapet har vært
entydig: Mer penger til samferdsel. Det har ikke vært til å
misforstå, og med god grunn.
Det gjenstår mye ugjort på samferdselsområdene, spe­
sielt i forhold til jernbane og vei. Derfor er det en viktig
satsing som nå blir gjort. Arbeiderpartiet vil framstå som
vei­ og banepartiet, og vi har fått positiv tilbakemelding
på den satsingen som nå blir gjort.
Det er som leder i fraksjonen for Arbeiderpartiet har
sagt: Vi skal bygge landet Det er mange som er enig i
det. I tillegg vil Arbeiderpartiet bruke mer på rassikring.
Det er særdeles viktig, bl.a. for Troms fylke. Vi vil at
folk skal føle seg trygge når de reiser, og at næringslivet
skal få den forutsigbarhet det trenger. I tillegg vil vi bru­
ke mer penger på havner og farleder. Vi vil bruke
500 mill. kr mer til Kystverket. Dette gjør vi fordi det
trengs en større satsing på fiskerihavner og merking av
farleder langs kysten.

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3292
Gode samferdselsløsninger henger nøye sammen med
målet om spredt bosetting, og er en rammebetingelse for
industrien, både den som vi har i dag, og ikke minst nye
etableringer. Gode samferdselsløsninger er lik gode ram­
mebetingelser for industrien.
Det er mange bedrifter som er og har vært skadeliden­
de under altfor dårlig veistandard. Dette gjør vi noe med
nå. Det er fra mange hold, bl.a. fra LO og NHO, sagt
klart ifra at hvis dette fortsetter, er de redde for at bedrif­
tene flytter ut. Jeg tror ikke dette er noe skremselsskudd.
Når det gjelder Nordland fylke, er vi svært tilfreds
med de økningene som har kommet. Det gjelder Helge­
landspakken, som har stor betydning for Helgelandsregi­
onen som bo­, arbeids­ og serviceregion.
Så til Rv 80 Fauske--Bodø. Denne veistrekningen er
hovedferdselsåren inn til Bodø, og har stor verdi for næ­
ringstransporten og turisttrafikken mellom Salten og E6.
I tillegg kommer Narvik--Bjerkvik, der Arbeiderpartiet
ser på brualternativet som interessant, den såkalte «Bru­
symfoni», som kan ha potensial i seg som eksportvare for
Norge. I tillegg må jeg nevne E6 Alta--Storsandnes.
Videre har Arbeiderpartiet skaffet flertall for opprett­
holdelse av bl.a. Narvik lufthavn. Vi er meget tilfreds
med at tilbudet ved Narvik og Fagernes opprettholdes.
Arbeiderpartiet ser det som svært viktig å ha et godt ut­
bygd flyplassnett over hele landet, og vil samtidig peke
på at flytransport på mange måter fungerer som kollek­
tivtransport på kortbanenettet.
Arbeiderpartiet vil også påpeke at den solidariske luft­
fartspolitikken skal videreføres. Det innebærer at deler
av overskuddet fra de av Avinors flyplasser som går med
overskudd, går til å dekke underskuddet på de av Avinors
flyplasser som går med underskudd, i tillegg til bevilg­
ninger for de regionale flyplassene.
Regjeringen har i meldingen orientert om mulige end­
ringer i den regionale flyplasstrukturen. Arbeiderpartiet
vil som resten av komiteen vurdere dette når ny sak blir
lagt fram. Arbeiderpartiet ser det, som jeg har sagt tidli­
gere, som svært viktig å ha et godt utbygd flyplassnett
over hele landet. Derfor vil vi legge vekt på at å legge
ned småflyplasser ofte kan bli dyrere enn man aner. Det
skal svært gode grunner til å legge ned en flyplass, og det
skal kun skje etter grundige prosesser hvor alle parter er
godt informert og, ikke minst, involvert.
Arbeiderpartiet ber i sine merknader Regjeringen vur­
dere om et system tilsvarende alternativ bruk av ferjesub­
sidier kan etableres ved nedlegging av flyplasser, dvs. at
kommunene, eventuelt regionene, ved nedlegging av en
flyplass kan få bruke de statlige overføringene til den ak­
tuelle flyplassen og den statlige støtten til flyruten til
andre samferdselsformål. Det aller viktigste er at lokal­
samfunnene og menneskene ikke skal tape på endringer i
luftfartsstrukturen.
Arbeiderpartiets satsing gir kraftige løft på mange
områder. Samlet sett vil dette gi sysselsetting til tusenvis
av de 8 500 arbeidsledige i bygg­ og anleggsbransjen.
Dette vil sikre arbeidsplasser over hele landet, samtidig
som det bedrer framkommeligheten og gir tryggere sam­
ferdselsløsninger.
Til slutt ønsker jeg å si to ord om et hurtigrutemuse­
um. Flertallet, der Arbeiderpartiet er med, etterlyser en
sak om kostnader og drift som Stortinget bad om å få vå­
ren 2004. Regjeringen må til høsten i budsjettforslaget
for året 2005 ha opplysninger og forslag om denne saken.
Det haster med å få en avklaring.
Statsråd Svein Ludvigsen [13:26:09]: Jeg er tilfreds
med at komiteen i all hovedsak slutter seg til de mål som
Regjeringen har for havnesektoren og sjøtransporten. Jeg
konstaterer også at komiteen og Regjeringen er enige om
at en større andel av godstransporten kan gå på kjøl. Sjø­
transport er viktig for bosetting, for næringsutvikling og
for utvikling av robuste regioner. Kapasitetsproblemer på
hovedveinettet i Europa betyr forsinkelser og høyere
kostnader for transportørene i enden av transportlinjene.
Sjøtransporten gir mindre lokal forurensning enn veitrans­
port, og bør være et viktig element i de vurderinger og
prioriteringer som foretas. Økt sjøtransport kan også bi­
dra til å redusere ulykkestallene på transportsektoren, i
og med at sjøtransport er relativt sikker.
For å styrke sjøtransporten er utfordringen i hovedsak
for havnene å gjøre seg interessante og utvikle seg til ef­
fektive omlastningsterminaler for dør­til­dør­transport­
løsninger, som inkluderer andre transportformer.
Norske havner er, med unntak av statlige fiskerihav­
ner, enten kommunale eller private. Dette er i tråd med
de valg som er tatt på et tidligere tidspunkt. Havnene er
ikke en del av statsbudsjettet, og inngår derfor heller ikke
i de økonomiske rammene i Nasjonal transportplan. Jeg
merker meg at komiteen er enig med Regjeringen i at det
offentlige skal eie infrastrukturen i hovedsak som i dag.
Regjeringen er svært opptatt av at næringslivet og
statlig infrastrukturplanlegging har langsiktige og forut­
sigbare rammebetingelser. Investeringer i havner og an­
nen landverts og sjøverts infrastruktur, er både tunge og
tidkrevende. Det bygges derfor videre på den eksisteren­
de havnestrukturen, med en justering til to nivåer; nasjo­
nale havner og øvrige havner. Men brukerne er jo de som
til syvende og sist avgjør og bestemmer havnestrukturen
gjennom sine løpende valg av transportformer. Derfor er
det også viktig at havnene gjennom samarbeid og på
egen kjøl bidrar til å bli interessante også i framtiden.
Havnestrukturen vil legge føringer for de statlige en­
gasjementer på havnesektoren og spesielt på statlige in­
frastrukturinvesteringer. For å styrke havnene og sjø­
transporten vil Regjeringen, også som en oppfølging av
NTP, se nærmere på de avgifter og gebyrer som pålegges
sjøtransporten. Jeg registrerer at komiteens flertall peker
på at gebyrstrukturen må ha som formål å stimulere til
mer godstransport med båt.
Vi vil også se nærmere på finansieringen av infra­
strukturen. Og som samferdselsministeren har vært inne
på, hører det i særlig grad inn under de årlige budsjette­
ne.
Dernest er det et mål å stimulere til havnesamarbeid
og havnenes deltakelse i lokale og regionale planproses­
ser. Samarbeid mellom havnene er viktig for å fremme
sjøtransporten totalt sett, og representanten Holten nevn­

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3293
te i den sammenhengen det prisverdige samarbeidsinitia­
tivet som f.eks. Borg havn har tatt i Østfold, og som jeg
håper skal lykkes. Vi ser også godt samarbeidsklima i
Kristiansund og i Bergen, f.eks. Dette er også havner
som i betydelig grad har et eget ansvar.
Videre er det viktig at vi på denne sektoren deltar i in­
ternasjonalt arbeid og i internasjonale programmer som
styrker sjøtransporten. Vi kan konstatere at Kystverket
som fagetat er tungt inne i prosesser også i EU.
Dernest er vi i ferd med å gjennomgå havne­ og far­
vannslovgivningen for å utforme det til et enda bedre
redskap for utvikling, drift og styring av havnene.
Komiteen sier i innstillingen at man har merket seg at
Regjeringen vil legge fram en egen sak om oljevernbe­
redskapen, og jeg kan bekrefte at vi tar sikte på å legge
den fram rundt årsskiftet.
Skipsfarten er internasjonal, og dette innebærer ster­
kere vekt på terrortrusselen. FNs sjøfartsorganisasjon,
IMO, vedtok i desember 2002 regler for å forhindre
terrorangrep mot skip i internasjonal trafikk og havner
som betjener disse. Regelverket trer i kraft fra 1. juli i år,
og det har vært en prosess som havnene har gått inn i på
en meget seriøs måte. Men det er klart at dette påfører
havnene kostnader i betydelig grad, kostnader som de i
neste omgang må ta inn gjennom avgifter, hvilket igjen
er et negativt utslag i forhold til andre transportformer.
På den annen side, hvis ikke havnene tar på alvor IMOs
pålegg og målsetting om å hindre terrorangrep og øke
sikkerheten i havnene, vil havnene på mange måter selv
sette seg på sidelinjen. Det som er utfordringen, og som
vi alle har et ansvar for, er å finne en god balanse mellom
det å oppfylle regelverket, trygge havnene og samtidig
holde kostnadene for transport nede.
Regjeringens transportpolitikk, slik den presenteres i
Nasjonal transportplan, vil bidra til utvikling av sjøtrans­
porten. I tillegg ivaretas kravene om sikker ferdsel og be­
redskap mot akutt forurensning langs norskekysten i
planperioden på en god måte.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjørgulv Froyn (A) [13:31:36]: Kystverket Produk­
sjon representerer et lite kompetansemiljø her i landet,
men samtidig en viktig kompetanse. Hvorfor er det da
viktigere for Regjeringen å gjøre dette produksjonssel­
skapet om til et AS framfor å søke fornuftige strategiske
allianser som kan ta vare på denne kompetansen? Kon­
kret: Hvorfor vurderer ikke statsråden en sammenslåing
med Mesta?
Statsråd Svein Ludvigsen [13:32:18]: Stortinget har
vært opptatt av Kystverket Produksjon og en utskillelse.
Vi har i NTP orientert om at vi tar sikte på å etablere
Kystverket Produksjon som et statlig AS, og at saken vil
bli forelagt Stortinget. Vi vil i forbindelse med budsjett­
proposisjonen komme tilbake til det. Fra Regjeringens
side har vi gjort en vurdering av de ulike alternativene,
og det er klart at Mesta er et alternativ. Vi har vurdert det
slik at erfaringene med statlig aksjeselskap også kan
overføres til Kystverket Produksjon, og derfor har vi
valgt å gå videre med det. Så får vi heller komme tilbake
til detaljene i forbindelse med budsjettsaken for 2005.
Geir­Ketil Hansen (SV) [13:33:28]: SV vil bevilge
100 mill. kr mer pr. år til Kystverket for å ruste opp olje­
vernberedskapen -- 1 milliard kr over ti år. Det er ikke til­
feldig. Vi mener det er nødvendig, og vi er dypt bekym­
ret for om vi i framtiden vil være i stand til å beskytte
våre kanskje mest verdifulle og svært sårbare naturområ­
der.
Det Norske Veritas har på oppdrag fra Sjøfartsdirek­
toratet nylig utarbeidet en rapport om sårbarhet, miljø­
trusler og risiko i Barentshavet og nordlige deler av Nor­
skehavet. Rapporten bør få varselklokkene til å ringe.
Her konkluderes det med at det framtidige risikobildet
forteller at det etter all sannsynlighet vil skje en alvorlig
skipsulykke hvert ellevte år og et massivt oljeutslipp
hvert 45. år. Rapporten har også beregnet at de tre
tauslepebåtene i nord ikke rekker over hele havområdet.
Det er 10 pst. sjanse for at tankerne ikke klarer å strekke
ut slepeutstyr til taubåtene. I sum betyr det at taubåtene
ikke vil være i stand til å hjelpe mer enn halvparten av
havariene, 63 pst., for å bruke det nøyaktige tallet i Veri­
tas­rapporten. Det øker naturligvis faren for totalhavari
og grunnstøting
Mitt spørsmål til statsråden er om han er enig i Veri­
tas' vurdering og beskrivelse av risiko for ulykker i Ba­
rentshavet, og om statsråden vil følge Veritas, skjerpe
innsatsen og gi deler av havområdet status som spesielt
sårbart sjøområde.
Statsråd Svein Ludvigsen [13:34:58]: Straks denne
regjeringen tiltrådte, tok vi fatt i det som etter hvert ble
en stortingsmelding, i mars andre året vi satt, om rent og
rikt hav, nettopp fordi Regjeringen tar på alvor den øken­
de trusselen knyttet til økt oljetransport langs kysten. Det
vil alltid være risiko knyttet til det. Utfordringen er å mi­
nimalisere den og være så godt beredt at vi kan håndtere
en situasjon. Derfor har Regjeringen iverksatt en rekke
tiltak for å bedre sikkerheten og for å være bedre i stand
til å håndtere en eventuell ulykke. Som et ledd i det har
vi også varslet at vi vil komme tilbake til Stortinget med
en stortingsmelding, hvor vi ser alle ting i en sammen­
heng. På den bakgrunn har vi bedt fagmyndigheter om å
utarbeide risikoanalyser og analyser av hvilke tiltak som
bør iverksettes. Det skal vi komme tilbake til Stortinget
med i løpet av høsten, og så vil Stortinget få være med og
avgjøre både tiltakene og bevilgningsnivået. Dette tas på
stort alvor.
Jorunn Ringstad (Sp) [13:36:16]: I samband med
høyringane knytte til NTP viste mange av høyringsin­
stansane til at det er eit stort behov for betre merking av
leia, særleg hurtigbåtleia. Hittil har det gjerne vore slik at
kvar gong det har skjedd ei litt større ulukke på sjøen,

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3294
gjer vi eit skippertak med utbetring og merking av leia
akkurat i det området der ulukka har skjedd. Eg trur vi
alle kan vere samde om at dette ikkje er nokon god ar­
beidsmåte. Det må vere ei målsetjing å vere i forkant,
slik at vi kan hindre ulukkene i staden for å prøve å rette
opp feil i etterkant.
Er statsråden villig til å satse meir på merking av leia,
slik at vi kan komme litt i forkant, i staden for heile tida å
vere i etterkant av det som skjer?
Statsråd Svein Ludvigsen [13:37:13]: Min tilnær­
ming er, og den tror jeg er mer riktig enn det representan­
ten Ringstad tilkjennegir, at nettopp fordi vi kontinuerlig
er i forkant, har vi trygg ferdsel langsmed kysten. Nett­
opp fordi Kystverket og Fiskeridepartementet har opp­
rettholdt sikre farleder, har vi så få ulykker som vi har.
Men så skjer det fra tid til annen ulykker. Vi har dessver­
re hatt «Rocknes»­ulykken, som krevde menneskeliv. Så
kan man i ettertid se at det kunne ha vært gjort endringer,
og vi skal evaluere den saken. Men i det store og hele har
vi investert i farleder, merking og ikke minst i de tiltak
som ble iverksatt etter en del ulykker i hurtigbåtledene.
Så jeg vil påstå at vi har en god beredskap. Vi har en god
merking av ledene. I de årlige budsjetter vil man også se
at dette prioriteres i framtiden. Dette er en av de viktigste
oppgavene som Kystverket har, ja, det er hovedoppgaven
å ha trygge farleder.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [13:38:31]: Eg tyk­
kjer nok at kapitlet om sjøtransport i denne meldinga er
noko av det dårlegaste. Det peiker på mange problem og
få løysingar. Det har ført til at eit fleirtal i komiteen seier
at me ikkje ser at det er gjort greie for kva statlege verke­
middel som er tenkt knytte til dei viktigaste hamnene.
Heller ikkje kostnadsnivået knytt til sjøtransport er det
gjort tilstrekkeleg greie for. Eg lurer på korleis statsråden
tenkjer å følgja opp denne merknaden frå dette fleirtalet.
Så vil eg visa til at eit mindretal, Arbeidarpartiet og
SV, ber om ei sak om miljøvennleg godstransport, ham­
nestruktur og eit heilskapleg system av verkemiddel for å
nå målet om auka sjø­ og banetransport av gods. Sjølv
om dette gode forslaget kanskje vert nedstemt i dag, ser
eg ikkje bort frå at det er nokre element i det som det
kunne vera interessant òg for statsråden å vurdera og
koma tilbake til Stortinget med. Eg vil gjerne ha hans
kommentar på det.
Statsråd Svein Ludvigsen [13:39:41]: Jeg registre­
rer utsagnet og ser de merknader som er gjort i innstillin­
gen fra komiteen. Når Stortinget nå har gjort sine vedtak,
vil selvfølgelig Fiskeridepartementet, i likhet med Regje­
ringen som sådan, gå igjennom innstillingen og følge opp
gjennom årlige budsjetter og på annen måte gjennom de
prioriteringer som gjøres på samferdselssektoren.
Når det gjelder havnene, som jeg også redegjorde for i
mitt hovedinnlegg, er de for en stor del finansiert og eid
av andre enn staten. Brukerne, kommunene og regionene
er eiere, og det er de som først og fremst har de økono­
miske virkemidlene. Det nye er at vi i forbindelse med
NTP setter havnene inn i en samlet transportsammen­
heng, og på den måten vil investering i annen infrastruk­
tur komme havnene til gode, og havnene vil være viktige
elementer i en samlet transportløsning. Komiteen og Re­
gjeringen ønsker å styrke sjøtransporten, men det gjøres
ikke alene gjennom investeringer i havner. Det er et sam­
mensatt kompleks.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Ranveig Frøiland (A) [13:41:18]: Arbeidarpartiet tek
innover seg at det er mykje ugjort på samferdselssida i
heile landet, og at etterslepet etter det vi skulle ha gjort,
det vi skulle ha løyvd pengar til, er stort. Derfor er det
nødvendig at vi aukar løyvingane både til veg, til bane,
til rassikring og til kollektivtransport med mange milli­
ardar kroner i løpet av neste planperiode. Det er sjølvsagt
viktig at partia følgjer opp i budsjetta kvart år. Arbeidar­
partiet skal iallfall for sin del følgja opp, og så får regje­
ringspartia ta ansvar for det som dei har tenkt å gjera.
Men det er nødvendig, dersom tilliten til politikarar skal
verta halden ved lag, at ein følgjer opp i budsjetta.
Når det gjeld jernbanen, vert det no ei stor satsing på
den . Det er klart at når jernbanen vart bygd i førre århun­
dre, er det mange strekningar som er dårlege. Mange
strekningar har full kapasitetsutnytting og derfor er det
nødvendig at vi brukar 10 milliardar kr meir i neste plan­
periode, slik at vi kan få dobbeltspor frå Oslo til Hamar,
Fredrikstad og Tønsberg. Det vil òg gje rom for dobbelt­
spor rundt Trondheim, Bergen og Stavanger, og det vil
gje rom for kryssingsspor og andre heilt nødvendige ut­
betringar. Dersom vi ikkje tek det lyftet no, har vi ikkje
så mykje å halda ved like i åra som kjem, for då kjem det
til å forvitra, alt som har med jernbanen å gjera.
I eit fylke som Hordaland betyr vegar mykje for næ­
ringslivet. Det betyr mykje for at folk skal kunna byggja
og bu og leva i alle desse kommunane som er skilde med
fjordar, som er skilde med fjell -- og det er dyrt å byggja
veg. Men det som Arbeidarpartiet no gjer i dag, ved å
auka rammene, betyr at det viktige programmet som
Hordaland fylke har gjort vedtak om når det gjeld Horda­
land og Bergensprogrammet, kan verta ein realitet. Når
vi aukar rammene slik som vi gjer, betyr det at ein kan
forsera og få ei meir rasjonell utbygging av viktige riks­
vegprosjekt i fylket. Når ein i tillegg aukar løyvingane til
kyststamvegen, som dei fire fylka på Vestlandet har prio­
ritert som nr. 1, vil det kunna løysa mange av dei utford­
ringane som vi har i Hordaland. Då kan ein òg sikra at
oppstarten på strekninga Svegatjørn--Rådal kjem til å
verta ein realitet, og det er grådig viktig, sjølv om ikkje
alle synest at det er nødvendig med bompengar på dette
prosjektet. Det er likevel nødvendig når ein kjem til den
realiteten at det skal byggjast, og alle går inn for det.
Når det gjeld Bergensprogrammet, er det utruleg vik­
tig at ein held framdriftsplanen, at ein kan få dei løyving­
ane som er nødvendige. Bybanen er jo sjølvsagt det vikti­
gaste og har vore mest omtalt, og omlegging av vegtrase­
ar vil føra til at trafikken går utanom sentrum. Det er
heilt nødvendig både når det gjeld bybanen, som sagt, og

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3295
Ringveg Vest og Skansen­tunnelen er ikkje minst viktig.
Det er tre hovud, skulle eg til å seia, på same trollet, og
det er viktig at alle desse tre elementa er med når heile
programmet skal gjennomførast.
I dette folkerike området i Bergen er utbygging mot
vest, der folk vel å byggja og bu, det som er mest belasta
når det gjeld vegnettet. Då kjem eg inn på Sotrabrua, som
i dag har ein trafikk på 25 000 bilar kvar dag. Det er vel
ikkje noka tofelts bru som har ein slik trafikk i Noreg.
Det er klart at det er ei stor belasting. Det er stor kø, og
det er ein nøydd til å gjera noko med. Derfor er eg glad
for at saksordføraren omtalte det som eit prosjekt som
ein må komma tilbake til, kanskje som eit bompengepro­
sjekt, som gjerne må gjerast etter den gamle ordninga.
Iallfall må det vurderast spesielt.
Heilt til slutt: Hardangerbrua har vore nemnd mange
gonger i dag, og det som står i innstillinga, har eg lyst til
å referera:
«Fleirtalet» -- altså alle utanom SV -- «ber om at
saka om utbygging og finansiering vert lagt fram for
Stortinget så snart som mogleg.»
Så føreset ein at kostnadene med alt som skal vera,
kjem på bordet. Det er ikkje slik at ein skal leggja inn
alle tunnelar som måtte finnast i området, og gjera det til
eit dyrt prosjekt som ikkje kan byggjast, slik som Venstre
prøver å gjera i dag. Det er brua som skal fram som eit
prosjekt.
Hans Gjeisar Kjæstad (H) [13:46:59]: I meldingen
om vei­, sjø­, luft­ og jernbanepolitikk legger Regjerin­
gen frem sin strategiplan for de neste ti årene. Forrige
rullering av Nasjonal transportplan har blitt møtt med
massiv kritikk, kritikk for et ambisjonsnivå av en annen
verden, som det ikke lot seg gjøre å oppfylle. Derfor har
denne regjeringen lagt seg på et kostnadsnivå som bevi­
selig lar seg oppfylle. Vi har valgt den jomfruelige vei,
hvor det er liten plass for frivole eksesser. Norge er tjent
med planrammer som tåler budsjettprosessenes brutale
hverdag. Det gir forutsigbarhet og stabilitet i planleggingen.
Nasjonal transportplan er et prioriteringsdokument og
ikke et bevilgningsdokument. Regjeringens rammer er
ikke til hinder for økte bevilgninger hvis det prioriteres
midler under de årlige budsjettbehandlinger. I Nasjonal
transportplan­debatten møter vi opposisjonens drøm om
en bedre og lysere morgendag, en transportsatsing med
saftige fraspark, høyt ambisjonsnivå og ønsker om å gjø­
re det umulige mulig. Realismen i opposisjonens forslag
hører hjemme i de aller øverste luftlag. Øvelsen heter
«høydehopp med langt tilløp og garanterte riv».
Når Arbeiderpartiet legger listen høyt over det Ar­
beiderpartiet har oppnådd i posisjon, går drømmen en
nødtørftig og traurig budsjetthverdag i møte. En årlig øk­
ning på 3 milliarder kr over siste arbeiderpartiregjerings
samferdselsbudsjett avslører håpets vilkår i budsjettkam­
pen. Ikke rart at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti drømmer om mer penger! Sosialistenes syn på sam­
ferdsel står ikke i omstillingsmodus. Det som ikke kan
vinnes gjennom nytenkning, må nødvendigvis dekkes
inn gjennom større bevilgninger.
Regjeringens nytenkning og forandringsvilje repre­
senterer en revolusjon i norsk samferdsel. NSB, Posten,
Avinor og Mesta er fristilt i statlige aksjeselskap. Kyst­
verkets og Jernbaneverkets produksjonsavdelinger får
samme mulighet. Passasjerer og godstransport på jernba­
ne og riksferger åpnes for nye aktører. Fristilling og
mangfold av aktører stimulerer skaperkraft og bedre res­
sursforvaltning.
Iherdig forsvarer og forsvarte Arbeiderpartiet og Sosi­
alistisk Venstreparti monopolene og de lukkede makt­
miljøene i Vegvesenet, NSB og jernbane. Taperne ble
passasjerene, brukergruppene og skattebetalerne.
Regjeringen Bondevik vil det annerledes. Åpne mar­
keder gir rom for dem med best organisasjon, best øko­
nomistyring, best teknologi, best omstillingsevne og sik­
kerhetskonsept. Et godt og konkurransekraftig jernbane­
tilbud er tjent med at flere får prøve seg på oppdragene.
Det vil føre til kritisk analyse av egen organisasjon og
stimulere skaperkraft og forsvarlig ressursforvaltning.
Særlig jernbaneorganisasjonene har vært vanskelig å om­
stille til en ny virkelighet. Vi mener Regjeringen så snart
som mulig må komme tilbake med sak om utskillelse av
Jernbaneverkets produksjonsavdelinger, senest i forbin­
delse med statsbudsjettet for 2005.
Regjeringen konsentrerer jernbanesatsing i stor grad
til de områder hvor passasjergrunnlaget er best, hvor are­
alknappheten er størst og miljøeffektene er sikrest, rundt
og mellom de store byene og InterCity­trekanten mellom
Halden, Lillehammer og Skien/Porsgrunn. Det er en mo­
dig satsing, og den føyer seg godt inn i Regjeringens pro­
fil som den beste miljøregjeringen noensinne. Dertil
kommer 2,5 milliarder kr til kollektivtiltak i byene og
2,6 milliarder kr til gang­ og sykkelveier i perioden. Det
skal satses på miljøvennlig transport med mindre bilav­
hengighet i storbyene.
Det nye Samferdsels­Norge som Regjeringen er i ferd
med å bygge opp, er Avinor et godt eksempel på. Avinor
har brukt sin fristilling som AS til å omforme organisa­
sjon og økonomi. Selskapet har ekstraordinære utfordrin­
ger i stadig dyrere lufthavntjenester på regionalnettet,
pålagte tiltak mot terror og sabotasje og nye krav til ut­
forming av flyplassene. Også ny teknologi i flysikker­
hetstjenesten krever store investeringer. Årlige drifts­
kostnader skal gjennom Take­Off­05 reduseres med
400 mill. kr. Avinors ansatte, ledelse og styre har hånd­
tert betydelige utfordringer på en imponerende måte, slik
en frittstående, løsningsorientert forvaltningsbedrift bør.
Regjeringens avgiftslette, konkurransepolitikk og fristil­
ling av Avinor har kraftig forbedret luftfartens rammebe­
tingelser. Regjeringens modernisering har bedret forhol­
dene for brukerne, og vi opplevde det største prisfall på
reiser noensinne. Slik har Regjeringen dempet avstands­
ulempene i Norge.
Bjørgulv Froyn (A) [13:52:24] (ordfører for sakene
5 og 6): Jeg er glad for jeg kom etter representanten Gjei­
sar Kjæstad, som fullt ut bekrefter at denne NTP fra Re­
gjeringen fortjener ingen begeistring. Denne NTP fra Re­
gjeringen fortjener bare den oppmerksomhet at den nå

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3296
gjør etterslepet som vi har opplevd gjennom disse årene,
til vitenskap. Det var en fornuftig tale hvis man skal opp­
dage hva det hele dreier seg om.
Det er dramatisk, fordi vi står overfor utfordringer
som er alvorlige, både i by og på land, på vei og på bane.
Det må være mange mennesker rundt omkring i landet
som nå med forbauselse må notere seg et politisk svik av
dimensjoner, som ligger langt unna det saksordfører for
forrige NTP presenterte på sine reiser rundt omkring i
landet, hvor han gjorde narr av de rammer Arbeiderpar­
tiet representerte, og frambrakte visjoner om penger som
igjen skulle bidra til å bygge landet, men som viste seg å
være det man nå omtaler Arbeiderpartiets forslag som,
nemlig luftslott.
Virkeligheten er for Høyre altså blitt et farlig vitnes­
byrd. Det er det man nå forsøker å vri seg unna ved å
snakke om Arbeiderpartiets lite realistiske tall. Det er Ar­
beiderpartiet som skal beskyldes for løftebrudd. Men jeg
kan forsikre: Arbeiderpartiet har presentert et forslag
som vi har idé om å levere. Arbeiderpartiet vil stå ved de
rammene som nå legges fram, fordi det er viktig for lan­
det å gjøre det, og fordi utfordringene krever mer enn det
som har vært gitt denne sektoren fram til nå. Gode veier
er en forutsetning for etablering, for folk og for næring.
Vi skal gi dem gode veier. Vi skal ta køproblemer, flas­
kehalser og dårlig sikkerhet på veiene på alvor. Derfor
foreslår vi 22 milliarder mer enn det som ligger i Regje­
ringens forslag. Vi lover, vi leverer, og vi skal ikke gjøre
et Oddvard Nilsen­stunt i denne sammenhengen.
Det blir mulig å gjøre noe for byene, og spesielt Oslo.
Utfordringene i hovedstadsregionen blir nå tatt på alvor.
Vi tar Groruddalen på alvor. Vi tar støyproblemer og
miljøproblemer på alvor, og vi legger inn penger som
gjør det mulig å realisere bl.a. Fossumdiagonalen. Vi leg­
ger inn penger og gjør det mulig å realisere Ring 3
mellom Sinsen og Økern, som er en viktig forutsetning
for en sammenhengende veiløsning for Groruddalen. Vi
tar opp Manglerud­problemene og sier at det arbeidet må
komme i gang. Der har vi fått komiteen med oss, men det
er viktig at det blir nevnt.
Vi har ved flere anledninger tatt opp spørsmålet om
Mosseveien i tunnel. Nå har vi fått en nesten samlet ko­
mite bak å få dette prosjektet i gang. Men det er ikke
denne regjeringen som skal ha æren for at mosseveipro­
sjektet nå har fått et flertall og en sterk støtte i komiteen.
Kollektivtrafikken i Oslo blir tatt på alvor gjennom
forslaget fra Arbeiderpartiet. Ved å øke incentivordnin­
gen med 1 milliard kr vil det bli et bidrag av betydelig
størrelse til kollektivtransporten i Oslo­området. Med
Arbeiderpartiets forslag begrenser vi ikke utvidelse av
dobbelsporet fra Ski til Kolbotn, men vi legger inn pen­
ger, slik at vi kan fortsette dobbeltsporet inn mot Oslo.
Vi ber Regjeringen om at de kommer tilbake med en sak
om organisering og finansiering av kollektivtrafikken, i
tillegg til at vi ber om at man i forbindelse med hoved­
stadsmeldingen legger inn et program for kollektivtrans­
porten totalt sett i hovedstadsregionen.
Vi har tatt opp havnespørsmålet. Et flertall er usikker
på om det vi nå har fått presentert, er godt nok. Bakgrun­
nen ligger i at vi vanskelig kan se hvilke statlige virke­
midler som virkelig er tenkt til å sikre de offentlige infra­
strukturinvesteringene som er nødvendige for en best
mulig godstransport til de viktigste havnene. Det er en
viktig forutsetning for å kunne ta en avgjørelse.
Arbeiderpartiet har laget et godt forslag, så godt at re­
gjeringspartiene er nødt til å bruke tiden på å angripe det.
Gunn Olsen (A) [13:57:47]: Nasjonal transportplan
er et dokument som skaper kolossalt engasjement ute i
fylkene. Behandling av Nasjonal transportplan skaper
dermed også store forventninger i alle landets fylker. Det
er ikke noe å forundre seg over. Alle trenger god fram­
kommelighet for å utøve sine tjenester og plikter, og det
er virkelig behov for et stort løft både på vei og på bane.
Det gjelder ikke minst i mitt eget fylke.
Det kunne blitt en skikkelig nedtur for hele Samferd­
sels­Norge dersom Regjeringens forslag til Nasjonal
transportplan hadde blitt stående uimotsagt. I stedet blir
det et historisk løft for både vei og jernbane. Det er ikke
så ofte at vi i Arbeiderpartiet sier som Ole Brumm: Ja
takk, begge deler. Nå sier vi både vei og bane. Men jeg
vil fortsette litt på historien om Kristoffer Robin og Ole
Brumm. Hvor skal vi? spurte Kristoffer Robin. Ingen ste­
der, sa Ole Brumm. Og så gikk de dit. Dit går også Re­
gjeringen i denne saken.
Jeg er glad for at Arbeiderpartiet har tatt innover seg
den alvorlige situasjonen som kunne oppstå på samferd­
selssektoren dersom vi nå ikke hadde kommet med et
forslag som monner. Jeg er svært fornøyd med at vi i Ar­
beiderpartiet får subsidiær støtte til vårt forslag om å øke
rammene i NTP med 22 milliarder kr. Jeg vil berømme
både mine egne partifeller i samferdselskomiteen og de
andre medlemmene i samferdselskomiteen som gir sin
subsidiære støtte. Uten støtte fra Fremskrittspartiet, SV
og Senterpartiet ville det f.eks. ikke blitt noen Eidanger­
tunnel i uoverskuelig framtid. Denne satsingen vil bringe
jernbanen mellom Larvik og Porsgrunn fra forvitring til
opprustning og sikre videre drift på denne strekningen.
Og det er i grevens tid! Jernbanestrekningen mellom Lar­
vik og Porsgrunn har en standard som hører gamle dager
til. Men det er et nasjonalt jernbaneprosjekt som Tele­
mark har holdt fast ved, et prosjekt som vil være et av be­
visene på at vi fortsatt skal ha en nasjonal jernbane i Nor­
ge, og som i sin tur vil være en forutsetning for en sam­
menkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Dette
kan vi nå få til uten hjelp fra Høyre og Kristelig Folke­
parti, og oppsiktsvekkende nok uten det såkalte miljøpar­
tiet Venstre. Regjeringen har ikke levert noe som bidrar
til at hundre tusen mennesker i Grenland skal ha en skik­
kelig miljøvennlig kommunikasjon og en akseptabel rei­
setid til f.eks. Oslo.
Dagen i dag må være en skikkelig nedtur for partiet
Høyre. Det kunne vært vist til utallige sitater fra tidligere
samferdselsdebatter i denne sal, der spesielt Høyre har
overhøvlet Arbeiderpartiet for manglende satsing på veg.
I dag mistenkeliggjør både representanten Løvik og re­
presentanten Kjæstad sosialistenes vilje til satsing på
samferdsel. Partiet Høyre har siden de inntok regjerings­

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3297
kontorene ikke levert noe som vekker oppsikt, og som
har betydning for Veg­Norge. Altså var det bare magert
valgflesk.
I Regjeringens forslag til transportplan har Høyre vært
med på å ta ut gode samferdselsprosjekt -- samfunnstjen­
lige og viktige prosjekt for Distrikts­Norge. Århus--
Gvammen på E134 er et godt eksempel på nettopp det.
Arbeiderpartiet har lagt det inn igjen med 300 mill. kr og
vil få subsidiær støtte, slik at dette sårt tiltrengte prosjek­
tet kan finne sin løsning uten Regjeringen.
Jeg syns det er oppsiktsvekkende med hvilken arro­
ganse representantene fra regjeringspartiene omtaler
NTP. At dette er et plandokument og ikke et bevilgnings­
dokument, er ingen nyhet. Men å gjøre denne planen til
en useriøs plan som bare er luftpenger, slik representan­
ten Anne Berit Andersen gjør, syns jeg er ganske drøyt,
ikke minst fordi det jo er Regjeringens egen plan de om­
taler.
Vi er helt avhengige av å ha en langsiktig og forutsig­
bar planlegging hvis vi skal få til en god infrastruktur. Og
det er litt av en hilsen fra Høyre til alle dem som nå får
lovnad om penger til rassikring, vegprosjekter og jernba­
ne. Det må være et uttrykk for at Regjeringen ikke liker
planlegging som har betydning på lang sikt, og som ska­
per arbeidsplasser og optimisme.
Til slutt: Jeg er veldig fornøyd med at samferdselsko­
miteen ser nødvendigheten av å fullføre påbegynte veg­
prosjekt. Slik har det ikke alltid vært. Rv 38, innfarten til
Kragerø, er et slikt prosjekt.
Per Roar Bredvold (FrP) [14:03:03]: God distrikts­
politikk må ha mange elementer i seg. Blant annet er en
god infrastruktur av den største betydning. Finnes det
ikke veger -- og da tenker jeg på gode, sikre veger -- er
det vanskelig å snakke om bosetting og arbeidsplasser
ute i distriktene.
Gode, trygge veger må til for at bl.a. barnefamilier
skal kunne bygge og bo med tanke på framtiden. Næ­
ringslivet må ha veger, slik at de kan frakte sine varer ut
og råvarer/ferdigvarer inn. Gode veger må til for at tje­
nestetilbudet skal fungere på en tilfredsstillende måte.
Hedmark og Oppland har lenge ligget på bunnen når
det gjelder å få midler til veg. Når jeg sterkt ønsker mer
midler til bl.a. Hedmark, er det fordi dette fylkets sam­
ferdsel går enten på veg eller jernbane. Det finnes ikke
sjø­ eller flytransport. Så å si alle fylker har slikt tilbud,
med unntak av de to nevnte fylkene Oppland og Hed­
mark.
Hedmark har dessuten landets tredje lengste riks­ og
fylkesvegnett. Dette trenger stadig reparasjon på grunn
av slitasje, og det trenger ikke minst utbedringer. Her kan
Rv 3 nevnes, hvor det også er stor transittransport.
Når det gjelder transitt, er Hedmark landets største
transittfylke. Det er transport på tvers av riksgrensen mot
Oppland, og først og fremst nordover på tidligere nevnte
Rv 3. Ca. 90 pst. av all godstransport på veg går gjennom
Østerdalen -- jeg tenker nå transitt.
I sum har Hedmark ca. 7 pst. av det offentlige vegnet­
tet i Norge, men har de siste årene ligget på en bevilg­
ning på ca. 3 pst. Her er det en stor forskjell, og med den
slitasjen vegene våre får, blir standarden stadig verre og
verre. Man klarer ikke å ta igjen forskjellen hvis ikke
nye, større bevilgninger ytes. Og det er dessverre bare
Fremskrittspartiet som ønsker og vil gjøre noe som vir­
kelig hjelper.
Ellers får vi glede oss over at Rv 2 har kommet på kar­
tet med en snarlig anleggsstart, og at deler av E6 vil få
fire felt. Det er bare synd at ting tar så lang tid her i Nor­
ge.
Når behovet er der og det finnes penger i kongeriket,
anleggsfolk finnes, maskiner finnes, ja, alt er der, burde
alle politikerne si et rungende ja til utbygging/utbedring
der dette måtte være nødvendig, i hele Norge.
En god samferdselspolitikk over hele Norge har også
mye å si for vår handelsbalanse, for store deler av landets
produksjon av varer er avhengige av et godt vegnett. Har
vi det, vil transporten kunne foregå raskere, rimeligere,
sikrere og ikke minst mye mer økonomisk. Vi kan utnyt­
te vognmateriellet maksimalt, og dermed vil kostnadene
reduseres og varene bli billigere og Norge mer konkur­
ransedyktig.
Et annet moment som Fremskrittspartiet tenker på når
vi utformer vår samferdselspolitikk, er sikkerheten for
dem som ferdes langs våre veger, enten det er til fots, på
sykkel eller kjørende på en eller annen måte. Derfor er
penger til utbedring av den største betydning. Det finnes i
Norge altfor mange vegstrekninger som det rett og slett
er farlig å ferdes på. Det finnes skoleveger som er så far­
lige at foreldre nekter å la sine barn gå eller sykle til og
fra skolen, på grunn av at trafikken er for stor i forhold til
vegen, samt at vegen generelt er for farlig på grunn av sin
utforming og ikke minst standard. Derfor må vi gjøre noe
med dette. Et liv kan ikke verdsettes i penger. Kost­nyt­
te­verdi er en grei måte å beregne våre investeringer i
veg, bane, luft og til vanns på. Men vi må også kunne se
på de strekninger der det skjer ulykker stadig vekk. Når
ulykken er der, er det for sent å angre på noe man ikke
gjorde, men burde ha gjort.
Derfor er det bl.a. av den største betydning å bevilge
mer penger til veger som har stor trafikktetthet sett i for­
hold til vegens standard. Her er bl.a. Rv 3 et godt eksem­
pel. Vegen burde være 8,5 meter som standard, og utbed­
ret mange steder. Dette har Fremskrittspartiet skjønt, og
vi foreslår å øke planrammen for perioden 2006--2009
med hele 400 mill. kr, og for hele perioden 2006--2015
med 600 mill. kr, i tillegg til Regjeringens forslag.
I tillegg til Regjeringens forslag har Fremskrittspartiet
også foreslått økte midler til en rekke andre strekninger i
Norge. Det burde også de andre partiene ha gjort.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Jan Sahl (KrF) [14:08:02]: Det ble svært sår tale fra
Arbeiderpartiet på slutten av denne debatten. Det må
bety at vi sannsynligvis har tråkket på en øm tå. Jeg tror
at denne ømme tåen er at man ser at det flertallet man
trodde man hadde, har man egentlig ikke.

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3298
Arbeiderpartiet har gjennom media spredt et inn­
trykk av at man har et flertall for en økning i samferd­
selsbudsjettet på 22,5 milliarder kr. Men vi har fått det
klart demonstrert her at SV og Fremskrittspartiet går i
stikk motsatt retning. Og så får vi høre at det er valget vi
skal stole på. Vi skal stole på valget! Spørsmålet er om
det er Fremskrittspartiet eller SV som vinner valget. Jeg
trodde at det var de to støttepartiene vi skulle stole på.
Men slik som jeg opplever det her, er en på full fart
vekk fra totaliteten i det en har gitt eller vil komme til å
gi sin støtte til. I så måte kan det kanskje være grunn til
å være litt sår fordi vi har påpekt nettopp det i denne de­
batten.
Så litt kort om St.prp. nr. 62, den såkalte samlepropo­
sisjonen, der jeg er saksordfører for innstillingen. Jeg
skal bare kort redegjøre for noen saker i den.
Regjeringen orienterer om og legger fram forslag om
Tromsøpakke 2. Et stort flertall av komiteens medlem­
mer slutter seg til Regjeringens forslag om å videreføre
ordningen i fire nye år -- en ordning som vil finansiere
viktige infrastrukturtiltak i Tromsø by.
Videre orienteres det om det arbeidet som er i gang
med Namdalsprosjektet i Nord­Trøndelag, som har fått
store overskridelser. En samlet komite sier seg tilfreds
med at Statens vegvesen har startet en prosess mot kom­
munene og fylkeskommunene for å finne løsninger på si­
tuasjonen med utgangspunkt i de føringene som er lagt
av Stortinget.
Så orienteres det også om konkurranseutsetting av
produksjonsvirksomheten i Jernbaneverket som skal
komme i forbindelse med statsbudsjettet for 2005. Et
flertall har merket seg orienteringen, mens to store min­
dretall har kritiske merknader.
Til slutt litt om Hurtigrutemuseet på Stokmarknes.
Regjeringen orienterer om at de trenger noe lengre tid for
å kunne legge fram for Stortinget en sak på et fundamen­
tert grunnlag. Vi vil få det i forbindelse med budsjettet
for 2005. La det ikke herske noen tvil om at Kristelig
Folkeparti vil ta vare på Hurtigrutemuseet på Stokmark­
nes og berge hurtigruteskipet «Finnmarken», som er tatt
på land. Vi imøteser Regjeringens framlegg i budsjettet
for 2005, og signaliserer allerede nå at vi er innstilt på å
finne en løsning til beste for museet og båten.
Øyvind Halleraker (H) [14:11:25]: Næringslivet på
Vestlandet er sterkt eksportrettet. Det er kanskje den vik­
tigste eksportregionen i Europa. Faktisk er hele nasjonen
avhengig av at det eksportrettede næringslivet her får
rammebetingelser innenfor transport og kommunikasjon
som sikrer optimal konkurransekraft. Derfor er det glede­
lig at flere viktige og etterlengtede prosjekter har fått po­
sitiv omtale i NTP.
Jeg vil spesielt nevne Kyststamvegen E39. Langs den­
ne strekningen ligger en rekke av de viktigste eksportbe­
driftene i Norge. Et initiativ fra fylkesordførerne i Møre
og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland
er lyttet til, og det vil Stortinget komme tilbake til.
Strekningen Kristiansand--Stavanger--Bergen--Ålesund
er også en av de tyngste godsstrekningene i landet. Men
transportkostnadene og ikke minst tidskostnadene er
dobbelt så store som hos konkurrentene.
På E39 i Hordaland prioriteres Romarheimsdalen,
Nyborgtunnelen og en del viktige prosjekt i Bergen. Men
gledeligst er det nok at fortsettelsen på søndre trafikkåre
inn mot Bergen og videre utover mot Os nå ser ut til å få
sin avklaring. All ære til Os og Bergen kommune for
konstruktivt arbeid og opplegg. Nå må vi sentralt følge
opp fra departement og storting.
Reisetiden mellom våre to nest største bysentre fra
Stavanger/Sandnes forbi Sunnhordland og Haugesund til
Bergen, er det dobbelte av tilsvarende utreist distanse
andre steder. Derfor må målet være å få en ferjefri E39
mellom Bergen og Stavanger.
Et annet prosjekt, som jeg også vil trekke fram, er
vegtunnelen gjennom Ulriken. Den er også positivt om­
talt i NTP. Dette er svært gledelig. Dette er et prosjekt
som gir stor nytteverdi, og det kan trolig realiseres uten
offentlige midler, om nødvendig.
Endelig, for Høyre som eneste parti som enstemmig
støttet Hardangerbrua forrige gang den var oppe i Stor­
tinget, er det gledelig at det nå i Stortinget er vilje til å
komme videre med prosjektet. Det er derfor en stor dag i
Hardanger, noe nestemann, hardingen Erlend Nornes, vil
si mer om.
Erlend Nornes (H) [14:14:11]: Eit breitt fleirtal i sam­
ferdselskomiteen, inkludert Arbeidarpartiet, Senterpartiet,
Framstegspartiet og alle dei tre regjeringspartia, har i
innstillinga ein merknad om at Hardangerbrua skal opp i
Stortinget som eiga sak så snart som råd er. Dette er særs
godt nytt for Hardanger. Over 20 år med planlegging,
venting og håp kan no vonleg enda i eit vedtak om byg­
gjestart i 2006--2007.
Pessimisme kan bli snudd til optimisme. Eg vil difor
få retta ein takk til saksordførar og resten av komiteen
som har bidrege til å få dette til.
Eg er òg glad for den presiseringa Ranveig Frøiland
hadde på slutten av sitt innlegg i stad, om tilførselsvegar.
Det var nemleg veldig viktig.
Høgre har vore ein aktiv pådrivar for dette viktige
samferdselsprosjektet like sidan tanken om ei bru over
Hardangerfjorden tidleg på 1970­talet vart lagd fram som
noko meir enn luftige draumar. Den gongen var det kraft­
utbygging i indre Hardanger, og det var politisk semje i
Hordaland om at delar av dei framtidige fylkeskommu­
nale kraftinntektene skulle øyremerkast til dei kommu­
nane som måtte gje frå seg delar av naturrikdommane si­
ne, i første rekkje Eidfjord kommune. Eit tenleg og ferje­
fritt samband over Hardangerfjorden var eit sterkt ynske
den gongen, og har ikkje blitt mindre sterkt og heller ik­
kje mindre viktig med åra, tvert om.
Arbeidsplassane i Hardanger har i hovudsak vore kon­
sentrerte om kraftkrevjande industri, landbruk og turis­
me. I dei seinare åra har me sett eit regelrett ras i talet på
arbeidsplassar innan industrien, og folketalet i Hardanger
har dei siste 15 åra gått jamt og trutt nedover. Verksem­
der med mange hundre arbeidsplassar er borte, og andre
har meir enn halvert arbeidsstokken. Skal ein kompensera
Trykt 6/7 2004

Forhandlinger i Stortinget nr. 220
15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3299
(Nornes)
for så mange tapte arbeidsplassar utan å missa innbyggja­
rar, må ein skapa ein meir fleksibel arbeidsmarknad, ein
arbeidsmarknad som ikkje er delt av ein fjord. Hardanger
vil i praksis gjera store delar av Hardanger og Voss til ein
felles arbeidsmarknad.
Det er ungdommen som skal sikra at det framleis blir
busetjing og aktivitet i Hardanger. Samfunnet vårt er pre­
ga av urbanisering, byen lokkar med alle sine tilbod og
nærleik til det meste. Skal me unngå at Hardanger og for
den del resten av Distrikts­Noreg blir ein stad for spesielt
interesserte, må me politikarar ta eit ansvar. Dersom me
ynskjer busetjing i Distrikts­Noreg, må tilhøva leggjast
til rette. Frå ungdommen i Hardanger er signala klare: Utan
ferjefri kryssing av fjorden er ikkje Hardanger førstevalet.
Fylkestinget i Hordaland har hatt Hardangerbrua på
topp på si prioriteringsliste kvart år sidan 1989. Det har
vore eit stort og ekte lokalt engasjement i arbeidet for å
få Hardangerbrua på plass. Ho betyr svært mykje som
knutepunkt for samferdsel i heile Sør­Noreg, men spe­
sielt betyr ho mykje for Hardanger. Ho kan byggjast utan
statleg finansiering, og medan ferjebilletten må betalast
til evig tid, kan brua kryssast gratis etter 15 år.
Høgre sine stortingsrepresentantar vil òg framover ar­
beida aktivt for at prosjektet kjem opp til endeleg hand­
saming i Stortinget så snart som råd er.
Berit Brørby (A) [14:17:27]: Det er et historisk løft
når stortingsflertallet nå øker de økonomiske rammene til
veg og jernbane med 22 milliarder kr. På tide, vil nok
mange si. I tillegg til at det er et historisk løft, er det rea­
listisk å følge opp i de årlige budsjettene framover. Så
dette forplikter, uansett hvem som sitter i regjering. Det
må være helt klart.
Det er å bygge landet når en satser på viktig infra­
struktur som veg og bane. Oppland får en god og helt
nødvendig andel av de foreslåtte vegmidlene. Dette er til
glede for mange som i årevis har kjempet for å få sin veg
høyt nok opp på prioriteringslisten i fylket.
Det er grunn til å takke stortingsflertallet for at de
foreslår å framskynde Rv 4­utbyggingen, slik at når ve­
gen blir ferdig mot Raufoss, skal den naturlige fortsettel­
sen være å bygge ut Rv 4 gjennom Gran og Lunner. Det
er kostnadseffektivt.
At stortingsflertallet også tar ansvar for Rv 35 gjen­
nom Jevnaker, er særdeles bra. Veien er delvis utbygd,
men er en stor flaskehals i øst--vest­forbindelsen i innlan­
det, og det står altså igjen en ganske stor del gjennom
Jevnaker. Veitraseen har vært ferdig regulert siden 1996,
og det er en stamvei.
Det er viktig å merke seg at det forutsettes at de ekstra
100 mill. kr som flertallet nå bevilger til Rv 35 gjennom
Jevnaker, skal ses i sammenheng med Regjeringens for­
slag på 60 mill. kr, som er lagt inn på Rv 35. Dette er en
viktig premiss. Det burde derfor være mulig å komme et
veldig godt stykke på veg på vegen gjennom Jevnaker,
altså Rv 35.
Vi får også mer penger til E6 gjennom Oppland og til
utbedringer på Gjøvikbanen. Det eneste som er trist, er at
Gjøvikbanen skal anbudsutsettes. Uansett må det settes
som vilkår i den forbindelse at det skal være tilstrekkelig
med avganger og nok stoppesteder, slik at det blir det det
skal være, nemlig et godt og reelt kollektivtilbud til alle
dem som pendler fra Hadelandsregionen til Oslo hver
dag. At Fagernes lufthavn, Leirin, fortsatt er sikret, er
selvfølgelig også veldig bra.
Alt i alt er det som skal vedtas i dag, bra for Oppland.
Så jeg sier bare tusen takk!
Vidar Bjørnstad (A) [14:20:08]: Arbeiderpartiet får
flertall for sitt forslag om å øke rammene med
22 milliarder kr de neste ti årene. Dette gir muligheter for
nødvendige investeringer i jernbane og veg og en satsing
på kollektivtrafikken. Ikke minst er det viktig i et sentralt
område hvor landets stamveger og banetransport møtes.
Gode samferdselsårer er avgjørende for både nærings­
liv og privattransport og tilrettelegger for mer
miljøvennlig trafikk. Samferdselssatsing er også god sys­
selsettingspolitikk.
Som representant for Akershus vil jeg her vektlegge
noen prioriteringer som kommer mitt fylke og særskilt
Asker og Bærum til del.
For det første er jeg glad for at kollektivtransporten
kommer høyt opp, og at videreføringen av den påbegynte
utbyggingen av nytt dobbeltspor på strekningen Lysa­
ker--Asker prioriteres. Jeg er fornøyd med at Arbeider­
partiet og et flertall legger vekt på at strekningen blir
fullført tidligst mulig i planperioden, og at Lysaker sta­
sjon må bygges ut for å få full nytte av banekapasiteten.
Dette er også en nøkkelfaktor for å få på plass den fram­
tidige trafikkavviklingen fra Fornebu. En kollektivløs­
ning til Lysaker stasjon er helt avgjørende for den utbyg­
ging som skal skje på Fornebu, med 6 000 boliger og
15 000 arbeidsplasser. Jeg tar det derfor for gitt at sam­
ferdselsministeren vil følge opp sitt løfte i et svar til meg
i spørretimen denne våren om et statlig bidrag på inntil
600 mill. kr til en baneløsning til Fornebu.
Arbeiderpartiet vil også bruke 1 milliard kr mer på be­
lønningsordningen for kollektivtrafikken. Denne ordnin­
gen har bidratt til at Kolsåsbanen midlertidig kan komme
i gang igjen. Og det er flere gode prosjekter.
For det andre: Regjeringen gav Stortinget et dårlig ut­
gangspunkt for muligheten til en videre oppfølging av
planer om utbygging av E18. Jeg er derfor spesielt for­
nøyd med at Arbeiderpartiet og et flertall på Stortinget
understreker de trafikale problemene på E18 i Vestkorri­
doren og det at dette også medfører en betydelig
miljøbelastning i området. Flertallet viser her til planene
om å realisere en ny, miljøvennlig E18, og at det arbeides
med ulike løsninger, blant annet et OPS­prosjekt basert
på tilnærmet full brukerbetaling, og mener dette bør utre­
des nærmere og vurderes på nytt ved neste rullering av
NTP. Jeg minnes nåværende nestleder i Høyre, Jan Tore
Sanner, som i valgkampen i 2001 lovte at bare Høyre
kom i posisjon, ville vi få en ny E18 umiddelbart. Denne
åpningen for en videre vurdering, noe jeg mener er posi­
tivt, er den eneste realistiske mulighet for utbygging av
E18, og den har ikke kommet rekende på ei fjøl, men på
220
S 2003--2004

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3300
bakgrunn av et tverrpolitisk engasjement og lokale pådri­
vere.
For det tredje er jeg fornøyd med at en vesentlig del
av rammen til stamvegen Sandvika--Bergen skal gå med
til fullføring av den planlagte utbyggingen av E16 på
strekningen Wøyen--Bjørum. Her har Arbeiderpartiet
også i sitt forslag økt rammene for Hamang--Wøyen med
100 mill. kr og forutsetter en forsering av prosjektet i
sammenheng med oppfølgingen av strekningen til Bjø­
rum.
Et stort flertall vil også ha en vurdering av den videre
strekningen Sandvika--Hønefoss ved rulleringen av NTP,
begrunnet i trafikkfare og dårlig framkomst. Jeg ser her
mulighetene for en videre utbygging av E16 over Solli­
høgda.
Ønskene og behovene på samferdselssektoren er nes­
ten utømmelige. Alle kunne ha ønsket seg mer, men jeg
er fornøyd med satsingen på jernbane, veg og kollektiv­
trafikken for Oslo og Akershus. Det er nettopp sammen­
hengen mellom samferdselsårene i de sentrale befolk­
ningsområdene som er viktig.
Så gjenstår det å se om vi greier å løfte investeringene
i Nasjonal transportplan inn i de årlige budsjetter. Da må
vi prioritere vei, bane og kollektivtrafikk framfor skatte­
lettelser.
Sigbjørn Molvik (SV) [14:23:48]: I Telemark, og i
Grenlandsområdet spesielt, var det stor skuffelse da Re­
gjeringas forslag til Nasjonal transportplan ble kjent og
det ble klart at ingenting ville bli gjort med jernbane­
strekningen mellom Larvik og Porsgrunn, ofte omtalt
som Eidangertunnelen, i de nærmeste ti årene.
I så godt som alle europeiske land har det gjennom
mange år nå vært en bevisst og offensiv satsing på opp­
rustning og nybygging av jernbanenettet, bl.a. som en
strategi for å løse de store areal­ og miljøutfordringene
som er knyttet til en økende transportmengde.
Norge har under skiftende regjeringer og ulike stor­
tingsflertall i den samme perioden gått i stikk motsatt ret­
ning -- et nærmest totalt fravær av noe som er i nærheten
av en offensiv jernbanesatsing. Mens jernbanesatsingen
mellom store og middels store byområder i andre euro­
peiske land har gitt et raskere og hyppigere togtilbud, og
med økende trafikk som resultat, har den tilsvarende man­
gelen på jernbaneutbygging her i landet ført til at Gren­
land -- et i norsk målestokk stort byområde med 100 000
innbyggere -- nå er i ferd med å miste sin togforbindelse i
retning Vestfold og Oslo­området. På grunn av en forhis­
torisk kjøretrasé mellom Larvik og Porsgrunn, der kjøreti­
den er urimelig lang, og der det teknisk og sikkerhetsmes­
sig er store utfordringer, svikter naturlig nok passasjerene,
og flere og flere avganger blir erstattet med buss.
For ett år siden var 6 av 20 togavganger fra Skien i
retning Oslo trafikkert med buss på strekningen til Lar­
vik eller Sandefjord. I de nye rutene som tok til å gjelde
nå på søndag, er 10 av 19 avganger trafikkert med buss
til Larvik. Dette viser bare at togtilbudet er i ferd med å
bli bygd ned. Og NSB sa i klartekst på et svært godt be­
søkt folkemøte om Eidangertunnelen i Porsgrunn den
24. mai i år at framtidig togtrafikk mellom Larvik og
Grenland avhenger av at Eidangertunnelen blir bygd i
planperioden. Med andre ord legger Regjeringen med vi­
tende og vilje opp til at togforbindelsen mellom hoved­
stadsområdet og et av Norges mest folkerike byområder,
skal avvikles. Dette er det altså Høyres samferdselspolitis­
ke talsmann karakteriserer som en samferdselsrevolusjon.
SV har både i nåværende NTP, i den planen vi disku­
terer i dag, og i de enkelte statsbudsjett foreslått en kraf­
tig jernbanesatsing, også når det gjelder Eidangertunne­
len. Vi er derfor godt fornøyd med at det i dag gjennom
subsidiær stemmegivning blir flertall for økt satsing på
jernbane, som også gjør at bygging av Eidangertunnelen
kan starte opp i første del av planperioden. Dette er av­
gjørende viktig for en god samferdselsløsning for Tele­
mark og Grenland.
Så er både jeg og innbyggerne i mitt fylke klar over at
det er bevilgningene i de kommende års statsbudsjett
som til syvende og sist vil avgjøre når og om byggingen
kan starte. Derfor er det så avgjørende viktig at det etter
valget neste år blir en ny regjering og et nytt stortings­
flertall som består av partier som har et oppriktig ønske
om å satse på jernbane i Norge.
Signe Øye (A) [14:27:06]: Arbeiderpartiet vil øke
rammene i Nasjonal transportplan med 22 milliarder kr i
forhold til Regjeringens forslag. Det er meget bra. At dis­
se milliardene fordeles mellom veg og bane er positivt og
nødvendig. At vi nå får flertall for våre forslag, vil gi
samferdsel et skikkelig løft de neste ti årene.
Regjeringspartiene i Stortinget lider nederlag, og de
liker seg ikke i dag.
Det er samferdselspolitikken i Østfold og Oslo­regio­
nen som ligger mitt hjerte nærmest, og som dermed også
vil prege innlegget mitt.
Arbeiderpartiet ønsker å satse på jernbane og vil for­
sere bygging av dobbeltsporet mellom Oslo og Fredrik­
stad. Det skal skje i første del av perioden. I dette områ­
det kjører ikke bare bilene i kø, men også togene. Regje­
ringspartienes merknad i innstillingen er feil. Der går det
fram at kostnadene med jernbanetunnel gjennom Moss
inklusiv delparsellen Sandbukta--Moss stasjon koster ca.
1,3 mill. kr. Jernbaneverket ønsker ikke uttrekkssporet,
og det er greit. Det gir en besparelse på 160 mill. kr. Sta­
sjonen kan finansieres med bl.a. parkering og butikker
etc. Det gir en innsparing på 400 mill. kr. Da står vi igjen
med hva selve tunnelen koster, altså 800 mill. kr. Men
ser vi tilbake til NTP for 2002­2011, står det der at fri­
gjøring av arealene der dagens jernbanespor går, har en
verdi på 120 mill. kr. Det er flotte områder for utbyg­
ging. Moss kommune har penger på bok, tilsvarende
30 mill. kr, fordi de er vertskapskommune for bomstasjo­
ner, og de vil gjerne bruke disse pengene på dette pro­
sjektet. Jeg vil minne om at jernbanetunnelen er en del av
Østfold­pakka fase 1 som Stortinget tidligere har gitt sin
tilslutning til.
Så til veg. E6 kan stå ferdig i 2007 om samferdselsmi­
nisteren og Stortinget vil -- uten ytterligere bevilgninger.
Det som skal til, er at det fra samferdselsministeren her i

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3301
dag gis et helt klart signal om at anbudspapirene kan sen­
des ut før sommerferien, og at vedtaket om låneopptak
kommer rett over sommeren. Jeg ber om at samferdsels­
ministeren bekrefter det. Det vil spare liv.
E18 gjennom Østfold er den nest viktigste transport­
korridoren til utlandet. Arbeiderpartiet forutsetter også at
det skal skje en forsering av E18 innenfor de økte midler
som i dag blir vedtatt. Jeg vil minne om at de berørte
kommunene og fylkeskommunen har vedtatt en økning
av bompengene både med innkreving over flere år og
med et høyere beløp enn vanlig prisstigning. Men der­
som det ikke skjer en forsering, vil det ikke være grunn­
lag for en slik økning, og da vil hele vedtaket falle bort.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Odd Holten (KrF) [14:30:21]: Det er igjen grunn til
å minne om at NTP er et prioriteringsverktøy og ikke et
budsjett. Hva angår budsjett og økte rammer i denne sa­
ken, kommer vi tilbake til det i forbindelse med budsjet­
tet nå til høsten.
Når samferdselskomiteen nå har hele sju saker til be­
handling under én debatt, er det naturlig å komme tilbake
til et par av disse, nemlig Innst. S. nr. 222 og Innst. S.
nr. 261.
Det er en historisk dag knyttet til Imarsund­prosjektet.
Det er et stort samferdselsprosjekt som vi har all mulig
grunn til å hilse velkommen. Dette skjer ved hjelp av at
vi nå kan bruke ferjeavløsningsmidler. Når Regjeringen
nå har lagt fram forslag om utbygging og finansiering av
Imarsund­forbindelsen i Møre og Romsdal, baseres det
på prinsippet om alternativ bruk av innsparte ferjetil­
skudd som Stortinget har fastsatt. Det kan være at staten
også her nå kan få til en rekke prosjekter i lokalsamfunn­
ene som erstatter ferjeforbindelser med gode framtidige
fastlandsforbindelser. Det er all grunn til å rose de invol­
verte parter for at de nå har klart å finne fram til ordnin­
ger som gjør denne type prosjekter mulig.
I Innst. S nr. 222 er det en rekke saker en egentlig
kunne ha berørt. Jeg vil bare begrense meg til å berøre to.
Det er behov for å få til permanent overvåking av Oslo­
fjord­tunnelen for å øke sikkerheten i dette anlegget, som
må forventes å få økt trafikk i tiden som kommer. Det
har skapt utrygghet at det har vært alvorlige tekniske pro­
blemer i denne tunnelen, med vann og nedfall av stein i
kjørebanen. Videre bør det også kunne berøres at byg­
ging av midtdelere på E6 i Østfold er svært viktig. Dette
er en krisehjelp av meget stor betydning. På E6 i Østfold
har vi nå allerede opplevd at det er behov for midlertidig
å få til en løsning, slik at vi unngår problemet med den
møtende trafikken. Det kan skje ved hjelp av bruk av
midtdelere.
Jeg er derfor svært glad for at komiteen er enig om at
Regjeringen i dette tilfellet kan se nærmere på denne sa­
ken.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [14:33:33]: I mitt inn­
legg skal jeg komme inn på det som kalles Namdalspro­
sjektet, i Nord­Trøndelag. Det er vel Norges minste bom­
veiprosjekt.
Jeg vet med sikkerhet at da dette prosjektet ble vedtatt
lokalt, var det et svært omstridt prosjekt. Til tross for det
valgte flertallet i kommunestyret etter mye om og men å
gå for prosjektet, og anbefalte Namdalsprosjektet iverk­
satt. Da den beslutningen ble tatt, var det selvfølgelig slik
at man hadde et beslutningsgrunnlag som man veide for
og imot ut fra. Hele det beslutningsgrunnlaget var utar­
beidet av Statens vegvesen. I det beslutningsgrunnlaget
hadde man selvfølgelig en grundig gjennomgang av hva
man forventet at hele prosjektet ville koste, og ikke minst
hvor mye bompenger man ville greie å få inn.
I dag vet vi, etter kort tid, at alt tyder på at beslut­
ningsgrunnlaget var grunnleggende feil. Så langt tyder
prognosene på at inntektene vil svikte med 80 mill. kr,
mens kostnadene vil stige med 70 mill. kr, altså et grunn­
lag som gir en feil på 150 mill. kr.
Jeg tror jeg vil si det så sterkt at hadde vi visst i Nam­
sos det vi vet nå, ville Namdalsprosjektet aldri ha blitt
vedtatt lokalt. Men det er vedtatt, det er iverksatt, og vi
må forholde oss til det. Diskusjonen må nå være: Hva
skal vi gjøre for å få det beste ut av denne vanskelige si­
tuasjonen?
Min innfallsvinkel til det må være at Namsos­samfun­
net gjennom Namdalsprosjektet har forpliktet seg til å
skaffe 150 mill. kr i bompenger. Selv om det var en for­
pliktelse som var basert på feil prognoser, må Namsos­
samfunnet vedstå seg at man må skaffe de 150 mill. kr.
Men da må det også være sånn at staten må bygge det
prosjektet som var planlagt. Staten må altså være villig til
å dekke de økte kostnadene som viser seg å ha kommet
fordi man har regnet feil. Staten kan ikke løpe fra sitt an­
svar. Dette må vi sørge for i det videre arbeid med saken.
For Arbeiderpartiet vil dette være viktig ved behand­
lingen av statsbudsjettet i høst. Det som er gledelig, er at
de rammene som blir vedtatt for riksveier i forbindelse
med behandling av Nasjonal transportplan i dag, sterkt
kan bidra til at vi kan finne en god løsning.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [14:36:52]: For en
del år siden var det et omkved i en kjent slager som lød:
«Släng en slant uti brunnen och önska dig nånting.» Det
er vel der vi befinner oss akkurat i øyeblikket. Man slen­
ger noen slanter ut i brønnen og ønsker seg noen ting for
å markere hva som er viktig, både på kort og på lang sikt,
i de enkelte fylkene rundt omkring i landet vårt.
For mitt vedkommende -- jeg er fra Buskerud -- er det
klart at det er noen ting som er mer viktige enn andre.
Det er for det første at vi får ferdigstilt det vi har begynt
på, og at vi kan få tatt fatt på noe som ligger der nesten
som en verkebyll.
Og når jeg tenker på verkebyllen, tenker jeg ikke
minst på Ramsrudhellingene, og jeg tenker på tilknytning
til tverrforbindelsen under Oslofjorden for Lier. Måten
man kommer fram til en løsning på, vil være avgjørende i
Lier, ikke minst med tanke på trafikksikkerheten for de
myke trafikantene. I dag går trafikken gjennom et områ­
de hvor det er bare kort avstand til gangveien og barn

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3302
som er på vei til og fra skolen. Jeg er glad for at det anty­
des muligheter for løsning på dette. Jeg skulle også øn­
sket, når jeg slenger «en slant uti brunnen», at det hadde
vært mulig å få fullført Vegpakke Drammen slik den
opprinnelig var planlagt. Men jeg går ut fra at det klarer
man nå å gjøre, under forutsetning av de avtalene som
var inngått mellom kommune, fylkeskommune og stat.
Så er det et annet punkt som jeg stadig kommer tilba­
ke til, og som er viktig for oss i Buskerud. Det er miljøsi­
tuasjonen i Steinsfjorden, som jeg også er glad for at man
sier at man vil komme tilbake til ved behandlingen av
handlingsprogrammet. Man kjenner i øyeblikket ikke
den eksakte kostnaden på dette, men det antydes minst
70 mill. kr.
Det er viktig med veiutbygging, av forskjellige årsa­
ker. Selv hadde jeg under den forrige valgkampen den
udelte -- eller kanskje jeg heller skulle si den delte -- gle­
de å være passasjer i en trailer som kjørte Ramsrudhellin­
gene. Det var ikke noe særlig stas, for jeg tenkte på de
stakkarene som kunne komme oss i møte når vi kjørte
ned hellingene, for vi måtte helt ut på venstre side av
veien for å få traileren gjennom i de krappe svingene. Det
var en alminnelig trailer, som var godkjent for norske
veier. Her er det noe som er viktig å prioritere og få på
plass. Jeg håper at det vil komme så snart som mulig, slik
det er foreslått, i et samarbeid, med en delvis bompenge­
finansiering.
Sigrun Eng (A) [14:40:15]: Nasjonal transportplan
har stor betydning for kvart einaste fylke, sjølv om pla­
nen legg nasjonale føringar.
For Buskerud er det mange ting å glede seg over. Som
den førre representanten òg var inne på: Dobbel motor­
vegbru i Drammen stig i vêret, Kreftingsgate og Øvre
Sund bru samt ny Kleivenetunnel ligg inne i Regjeringa
sitt forslag. Men departementet sa i svar til komiteen at
Drammen kommune hadde brote sin del av avtala, og at
den siste vegstrekninga i den pakka, som òg den førre re­
presentanten streka under, Svelvikvegen, derfor ikkje var
med i planen. For Arbeidarpartiet er det viktig at avtala
blir følgd opp. I vårt alternative framlegg aukar vi ram­
mene til andre riksvegar med 290 mill. kr for Buskerud
sitt vedkommande. Derfor kan denne vegen bli bygd utan
at ein rører ved andre prosjekt og dei prioriteringane som
fylket der har gjort.
Rv 23 hadde frå Regjeringa si side 150 mill. kr til små
utbetringar. I vårt alternative budsjett har vi plussa på
150 mill. kr. Da har dei eigentleg pengar til å fullføra på­
koplinga til E18, så heile parsellen Vassum--Lier, altså
tilføringsvegen til Oslofjordkryssinga, er no i orden med
utvida bompengegrunnlag.
Steinsfjorden må reddast. Med Arbeidarpartiet si løy­
ving på 50 mill. kr kan ein komme langt når det gjeld ut­
skifting av vegfyllingane. Da kan ungane atter bade, og
krepsestamma blir redda. Det hastar, for dette er ei tikk­
ande miljøbombe.
Utbetringa av Ramsrudhellingane og Sokna--Ørgenvi­
ka har fått 150 mill. kr. Desse prosjekta kan få ein opp­
start, og dei må sjåast i samanheng.
Men det mest gledelege er faktisk at Ringeriksbanen
kan få ein oppstart. Det står på Jernbaneverket si liste.
Med det trasévalet som Stortinget gjorde for eit par år
sidan, blir det ingen bane. Hønefoss som by blir delt i to.
Det kostar 1 milliard kr meir. Men det går an å velje ein
trasé der folk bur, og der vi tek enda meir omsyn enn i
den førre runden vi hadde med denne saka, til at vi skal
skjere enda lenger unna Ramsar­områda. Vi må bli eini­
ge om eit traséval som tilseier at banen kan byggjast på
ein fornuftig måte.
Så må eg berre få seie om samleproposisjonen, St.prp.
nr. 62: Arbeidarpartiet går imot omdanning og konkur­
ranseutsetjing av BaneProduksjon og BanePartner og har
ikkje noko imot at forslaget blir utsett til etter 2005.
Modulf Aukan (KrF) [14:43:22]: Sak nr. 7 gjeld ut­
bygging og finansiering av Imarsundprosjektet.
Dette prosjektet har ei lang forhistorie. Det er ein mi­
lepæl vi rundar i dag. Den såkalla Furnes­komiteen, leia
av fylkesordførar Kjell Furnes, la i 1976 fram ei innstil­
ling for Møre og Romsdal fylkesting om utbygging av
landverts samband på Ytre Nordmøre. Denne planen har
fram til no vore følgd til punkt og prikke. Etter den pla­
nen er tida no kommen for bru og veg mellom Aure og
Tustna kommunar. Orginalplanen var rett nok slik at inn­
kortinga av ferjestrekninga til Smøla skulle gå over den
historiske øya Solskjel. Dette ville nok ha vore ei betre
løysing, både for Tustna sine innbyggjarar på øya og for
Smøla. Men lokale styresmakter i dei tre kommunane,
Aure, Tustna og Smøla, har komme fram til den løysinga
som ligg på bordet i dag. Denne er det gjort grundig greie
for i meldinga frå Regjeringa og også her i salen i dag.
All ære til dei to kommunane Aure og Tustna, som
fullt ut har teke konsekvensane av at dei no vert bundne
saman kommunikasjonsmessig. Folkerøystinga om kom­
munesamanslåing gav som kjent fleirtal for at det når
sambandet står ferdig, vert éin kystkommune frå grensa
mot Sør­Trøndelag til Kristiansund. Finansielt har Regje­
ringa og Stortinget akseptert prinsippet om å nytta sparte
ferjeutgifter til bygging av faste samband. Dette er fram­
tidsretta for riksveg. Men det er faktisk prøvd før i fyl­
keskommunal regi i dette området. Eg tenkjer da på Aur­
sundet­prosjektet. Det vart tilført 30 mill. kr ved at ein la
ned ei ferjestrekning. Der vart ferja nedlagd i forkant av
bygginga av sambandet, og innbyggjarane måtte ta den
belastninga ei betydeleg omkøyring førte med seg.
Men i dette området har ein vore van med å måtta yta
noko for å få framgang på samferdselssektoren. Derfor er
det med stor tru på at dette skal gå bra, at eit stort fleirtal
stemmer for dette prosjektet i dag.
Eirin Faldet (A) [14:46:06]: Hedmark har spredt bo­
setting, men også her er det mindre tettsteder og byer
som har vokst relativt sterkt. Skal Hedmark kunne eksis­
tere, og eksportere sine produkter, er vi avhengige av at
infrastrukturen tåler denne transporten. Vi kan ikke pro­
dusere hus for salg i Moelv eller møbler i Eidskog hvis vi
ikke har gode veier til å transportere varene ut av fylket.

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3303
Det er et stort behov for mer penger til innlandet, som
sårt trenger en bedre satsing på samferdsel. Her vil jeg
nevne behovet for forsering av bygging av ny Rv 2 og E6
samt en bevisst politikk for Rørosbanen hva angår gods­
trafikk og tømmertransport, noe som vil bety en avlast­
ning for Rv 3.
Det er for Arbeiderpartiet et mål at mest mulig av per­
son­ og godstransporten flyttes fra vei til bane.
Men la meg si at jeg i dag er glad for at bevilgningene
til samferdsel går i riktig retning. Jeg vil gi honnør til Ar­
beiderpartiets medlemmer i samferdselskomiteen og til
de partier som støtter Arbeiderpartiets understreking av
behovet for å forsere utbyggingen av Rv 2 fase 1. Ar­
beiderpartiet foreslår å øke bevilgningene til prosjektet
med 300 mill. kr i perioden, og det håper jeg kan få fler­
tall her i salen i dag.
Viljen til større bidrag for å få firefelts motorvei fra
Gardermoen til Lillehammer er stor. Lokalt i Hedmark
vurderes det om mer enn 50 pst. skal bompengefinansier­
es for å nå dette målet raskere enn ved å vente på offent­
lige bevilgninger. For E6 bør det forseres oppstart av fi­
refelts vei i 2007. Det haster. Det har vært altfor mange
ulykker på E6 de siste årene på strekningen Gardermo­
en--Kolomoen.
Jeg kunne selvsagt ha ønsket meg enda mer penger til
samferdselsektoren -- ikke minst til Rv 3, som er en gjen­
nomfartsvei for tungtransport, men forslaget fra Ar­
beiderpartiet er et stort skritt i riktig retning. Jeg vil sitere
venstreleder Sponheims ord om at de distriktspolitiske
utfordringene vi har i landet, i all hovedsak er innlands­
spørsmål. Og da trenger altså Hedmark gode veier.
Jeg har lyttet til debatten og hørt regjeringspartiene
harselere med Arbeiderpartiets forslag til økte bevilgnin­
ger og kalle det luftpenger. Ja, her snakker virkelig Høy­
re, Kristelig folkeparti og Venstre av erfaring. Men jeg
kan fortelle regjeringspartiene at det faktisk ikke er Ar­
beiderpartiet som ligger dårligst an når det gjelder brutte
løfter i samferdselspolitikken. Det er det faktisk regje­
ringspartiene som gjør.
Beate Heieren Hundhammer (H) [14:49:16]: Stam­
veiene mellom Norges to største byer har store utfordrin­
ger.
Strekningen E16 Sandvika--Hønefoss har blitt befart
av sentrale politikere fra de fleste partier, som alle har
gitt uttrykk for stor bekymring. Det er en strekning hvor
ulykkesrisikoen er stor, og som hindrer en effektiv trans­
port for næringslivet.
Strekningen Sandvika--Hønefoss har stor trafikkbe­
lastning. Trafikken mellom Oslo og Bergen, enten den
velger å fortsette E16 etter Hønefoss eller Rv 7 oppover
Hallingdal, og en betydelig helgetrafikk til Hallingdal og
Valdres kjører her.
Jeg er derfor glad for at parsellene Hamang--Wøien og
Wøien--Bjørum, beliggende i Bærum kommune, ligger
inne i Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan -- sist­
nevnte prosjekt med oppstart i første del av planperioden.
Imidlertid er det ikke tvil om at resten av veien
mellom Sandvika og Hønefoss vil kreve økt oppmerk­
somhet fra veimyndighetenes side. Derfor er det positivt
at alle partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, har
sluttet seg til en merknad som peker på at strekningen
mellom Sandvika og Hønefoss er trafikkfarlig og har
dårlig framkomst, og at det samme flertallet ber om en
vurdering av dette i forbindelse med neste rullering av
Nasjonal transportplan.
Denne merknaden er også et viktig signal til det regio­
nale initiativet som er tatt for å bidra til alternativ finansi­
ering.
For at man ved neste rullering av NTP skal kunne pri­
oritere E16 mellom Sandvika og Hønefoss, er det viktig
nettopp å konsentrere seg om E16. Derfor kan sterk foku­
sering på Ringeriksbanen virke forstyrrende på dette ar­
beidet. Det er ikke bestandig det er klokt å ri to hester
samtidig. Da kan man risikere å sitte uten både vei og ba­
ne.
På denne strekningen er det også et prosjekt som i
første rekke er et miljøprosjekt, nemlig fjerning av vei­
fyllingene ved Steinsfjorden. Flertallet har i denne sam­
menheng støttet dette prosjektet med en statlig ramme på
50 mill. kr. For det første er ikke dette nok, kostnadene
ville være minst 70 mill. Videre vil jeg få understreke at
grunnen til at regjeringspartiene ikke er med på dette for­
laget, ikke er at man ikke ser nødvendigheten av og er
positiv til opprydding av steinfyllingene. Grunnen er at
prosjekter av dette omfang er det ikke vanlig å omtale i
NTP. Derfor sier regjeringspartiene i innstillingen at man
er positiv til prosjektet og vil komme tilbake til det ved
behandlingen av handlingsprogrammet.
Jeg registrer at ekstrasatsingen fra Arbeiderpartiet har
fått det til å dryppe ekstra samferdselsmidler på de fleste
regioner. Jeg har ikke noe imot at det blir mer penger til
vei i mitt distrikt, men det blir å kaste blår i øynene på
folk når Buskerud­representanten fra Arbeiderpartiet i
samferdselskomiteen sier til lokalpressen at ekstrasatsin­
gen skal finansieres med kommende skattelettelser. Det
blir noe underlig å satse på at andre skal finansiere ens
egne løfter med midler man i utgangspunktet er uenig i at
man skal finne fram til. Jeg antar i hvert fall at dette betyr
at representanten Eng ikke har tro på at Arbeiderpartiet
kommer i regjeringsposisjon med det første, for da vil det
jo ikke bli noen skattelettelser å finansiere Arbeiderparti­
ets løfter i forbindelse med NTP med.
Svein Roald Hansen (A) [14:52:40]: Når Høyres ho­
vedtalsmann, Petter Løvik, i denne debatten advarer mot
realismen i opposisjonens forslag om å bruke 22 milliar­
der kr mer bl.a. på vei og jernbane enn det Regjeringen
foreslo, taler han kanskje av erfaring. Han representerer
jo det største regjeringspartiet, som nå må erkjenne at de
ikke greier å innfri særlig mange av løftene i Sem­erklæ­
ringen. De greier det ikke når det gjelder skattelettelsene,
de greide ikke full barnehagedekning innen 2003, og de
har ikke greid det på vei og jernbane.
Den økte satsingen Arbeiderpartiet legger opp til når
det gjelder jernbaneutbygging, er helt nødvendig for å
kunne bygge videre på den positive utviklingen NSB nå
er inne i på mange strekninger. Det er viktig at kapasite­

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3304
ten bygges ut der hvor jernbanen har sitt største fortrinn,
og hvor den kan avlaste et overbelastet veinett. Om lag
åtte av ti som bruker toget, reiser i triangelet Oslo--Ha­
mar, på Østfoldbanen og på Vestfoldbanen. Derfor er det
først og fremst her det er viktig å bygge ut kapasiteten
med nye dobbeltspor. Jeg håper det blir mulig å få flertall
for dette også når de årlige budsjettene skal vedtas, selv
om det i dag blir subsidiær støtte for rammene.
Jeg tror vi alle må erkjenne et kollektivt ansvar for at
den nødvendige utbyggingen av jernbanens sporkapasitet
ikke har kommet tidligere. Allerede på slutten av 1980­
tallet sluttet Stortinget seg til planen om et sammenheng­
ende dobbeltspor til Halden innen det århundreskiftet vi
har bak oss. Så langt er dette dobbeltsporet ennå ikke
nådd helt fram til Moss.
En ny giv for jernbanen kan imidlertid ikke erstatte ut­
bygging av veinettet, heller ikke i de områder hvor jern­
banen vil være et godt alternativ til bilen og avlaste veie­
ne. Hovedstadsområdet er et stort veikryss og vil være
det også om flere kan velge tog framfor bil. Det krever et
moderne veinett, ikke bare av kapasitetshensyn, men
også av trafikkmessige grunner -- ja kanskje først og
fremst av den siste årsaken.
Det er gledelig at innstillingen åpner for en ytterligere
forsering av E6 gjennom Østfold, slik at veien kan stå
ferdig i løpet av 2007 som opprinnelig planlagt, og for en
forsering av E18­utbyggingen. Dette gjelder landets ho­
vedårer ut og inn av landet, og er viktig for næringslivet i
hele landet.
Representanten Odd Holten var skuffet over at Ar­
beiderpartiet ikke er med på regjeringspartienes positive
merknad om sivil lufttrafikk på Rygge. Nå er det Regje­
ringen som er konsesjonsmyndighet, ikke Stortinget.
Luftfartstilsynet har anbefalt konsesjon. Jeg føler meg
trygg på at statsråden da innvilger konsesjon, men regje­
ringspartiene føler seg kanskje ikke like trygge på at det
blir utfallet, siden de har hatt behov for å si det de sier.
Jan Olav Olsen (H) [14:55:39]: Nasjonal transport­
plan er et viktig dokument, ikke bare fordi det angir de
nasjonale målsettingene for transportsektoren for årene
framover, men også fordi dokumentet gir viktige signaler
for viktige samferdselspolitiske tiltak utover det ganske
land. Derfor er det få dokumenter som blir lest med så
stor interesse som Nasjonal transportplan og samferdsels­
komiteens innstilling til den. Det letes med lys og lykte
etter om ens veistubb eller jernbanestrekning er nevnt, og
om det er gitt de nødvendige føringer for den ønskede
framdrift.
Så også i mitt hjemfylke Aust­Agder. Aust­Agder er
et fylke uten flyplass, derfor er vei og jernbane viktig,
både som gjennomfartsårer og som intern kommunika­
sjon i fylket. For Aust­Agder er en god E18 av avgjøren­
de betydning. E18 går gjennom hele fylket, fra øst til vest,
og er den viktigste kommunikasjonsåren både internt i
fylket, mot Kristiansand og videre vestover, og ikke
minst mot Oslo og det sentrale Østlandet. En videre ut­
bygging og forsert utbygging av strekningen Oslo--Kris­
tiansand er derfor viktig. Jeg er svært glad for den bety­
delige økning som nå ligger inne til utbygging av denne
strekningen. Fullføringen av firefelts vei gjennom Vest­
fold er viktig også for oss som bor lenger sør. At OPS­
prosjektet mellom Grimstad og Kristiansand nå kan gjen­
nomføres i første fireårsperiode, er svært gledelig etter
mange års lokal diskusjon om traseen. Jeg er glad for at
trasévalget nå er avgjort, slik at denne strekningen kan få
den nødvendige kvalitet. Det er en strekning der det nes­
ten ikke er gjort utbedringer siden 1960, og det har virke­
lig skjedd noe med både biltetthet og kjørevaner på disse
årene. Jeg er også svært tilfreds med at komiteens flertall
har funnet grunn til å nevne strekningen Tvedestrand--
Arendal i innstillingen. Denne strekningen vil være en av
de få, om ikke den eneste, som ikke vil ha tilfredsstillen­
de standard ved utgangen av perioden. Ballen ligger nå
hos de lokale planmyndigheter. De nødvendige avgjørel­
ser og planvedtak må nå gjøres lokalt, slik at komiteens
merknad om at Regjeringen skal komme tilbake til denne
traseen ved neste rullering av NTP, kan bli virkeliggjort.
Jeg har som lokalpolitiker i Aust­Agder vært svært
opptatt av sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vest­
foldbanen. Denne koblingen mener jeg er svært viktig for
jernbanens framtid som viktig kommunikasjonsåre på
Sørlandet. Koblingen, som skal skje med ny trasé
mellom Porsgrunn og Gjerstad i Aust­Agder, blir sterkt
støttet av Jernbaneforum Sør, med fem fylkeskommuner
som pådrivere. En forutsetning for at denne koblingen
kan komme i en ikke altfor fjern framtid, er bygging av
Eidangertunnelen. De signaler som gis i innstillingen om
oppstart av Eidangertunnelen i slutten av planperioden,
er derfor ikke bare viktig for intercitytrafikken til og fra
Skien, men også en forutsetning for videre planlegging
og arbeid med koblingsbanen.
Siri Hall Arnøy (SV) [14:59:01]: Politisk mot og le­
delse handler om å tørre å prioritere, ikke om å love alt
og så ikke følge det opp. Samferdselsministeren stod for
et godt eksempel på politisk mot i Nasjonal transport­
plan, der Regjeringen sier om E18 i Vestkorridoren fra
Oslo til Asker:
«Samferdselsdepartementet prioriterer ikke statlige
midler til dette prosjektet i planperioden. I stedet prio­
riteres investeringer som vil bedre kapasiteten i infra­
strukturen på jernbane, for å legge til rette for økt andel
kollektivtransport i nærtrafikken i Oslo­området.»
Vi kan altså ikke fortsette å planlegge som om stadig
økende klimautslipp ikke fantes, og som om det var ube­
grenset hvor mange biler det var plass til inn i Oslo by.
Jeg registrerer at stortingsflertallet ikke har tort å være
like modig som statsråden, men isteden kommer med
noen uforpliktende formuleringer om at det jo hadde
vært litt fint å få til noe med E18 i Asker og Bærum. Jeg
trøster meg med at dette sannsynligvis bare vil bli et tomt
slag i lufta. Men jeg synes det er synd at vi som ikke har
penger til denne veien, ikke tør å si til innbyggerne i As­
ker og Bærum at dette faktisk ikke er et prosjekt vi øn­
sker, at vi ikke ønsker mer biler på denne veien, at vi fak­
tisk ønsker å satse annerledes. Det hadde vært både ærli­
gere og vist politisk ledelse.

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3305
Når så staten faktisk lover, må vi tørre å følge det opp.
Vi har sett i forhold til Fornebu at staten har gitt klare
løfter om banebasert kollektivløsning, og folk i Bærum
venter for å se om staten har tenkt å gjøre det man har
sagt. Her må vi få på plass en løsning.
For øvrig vil jeg slutte meg til representanten Heieren
Hundhammers gode kommentarer i forhold til E16 og til­
svarende til representanten Bjørnstads i forhold til Kols­
åsbanen, da sparer jeg salen for å gjenta dem.
Kari Lise Holmberg (H) [15:00:50]: I Regjeringens
forslag til Nasjonal transportplan ligger Eidangertunne­
len inne, riktignok i annen planperiode, men med den
viktige merknaden fra regjeringspartiene at det forut­
settes et framtidig togtilbud i Grenland, og at intercity­
triangelet fortsatt skal være Lillehammer--Halden--Ski­
en.
Jeg vil gi ros til regjeringspartiene som har vært villi­
ge til å gi Grenland den forsikringen regionen både tren­
ger og etterspør. Et framtidig jernbanetilbud til et byom­
råde med 100 000 mennesker er en selvfølge. Grenland
er Norges største industrielle cluster med stort behov for
en bedret infrastruktur, der både vei, jernbane og havn
må ses i sammenheng.
I Telemark har opposisjonen skapt den rene jubel­
stemningen ved sitt varslede forlik om Nasjonal trans­
portplan. Jeg liker ikke å være gledesdreper, men må fak­
tisk minne om at det er i de årlige statsbudsjettene de
konkrete bevilgningene til Eidangertunnelen må komme.
Når opposisjonen nå legger inn forventninger om større
framtidige rammer enn regjeringspartiene, plikter de
samme partiene å følge opp med økte årlige bevilgnin­
ger. Det gjenstår å se hva opposisjonen prioriterer når det
kommer til stykket. Det gjenstår å se om de da blir enige,
og hva de blir enige om. Fremskrittspartiet har tidligere
ikke gitt særlig grunn til optimisme blant jernbaneven­
ner, og det samme må jeg si om innlegget til Kenneth
Svendsen i dagens debatt.
En moderne, rask og effektiv jernbane vil bidra til
sterkere regional utvikling vest­ og sørover gjennom
Vestfold og Telemark. Eidangertunnelen er også en for­
utsetning for å effektivisere godsgjennomstrømmingen
til og fra industrien, og eksporten og importen over Gren­
land havn ytterligere. Eidangertunnelen er dessuten en
forutsetning for å få til en moderne og rask togforbindel­
se mellom Oslo og Agderbyene og Stavanger.
Jeg legger ikke skjul på at jeg gjerne skulle ha sett at
vi hadde kunnet legge mer penger inn i Nasjonal trans­
portplan. Planen er imidlertid realistisk fordi vi står fast
på de økonomiske rammene Regjeringen har lagt opp til.
Men det betyr likevel ikke at alt forblir slik planen sier.
Skulle det i planperioden bli rom for større satsing på
samferdsel, vil prosjekter kunne framskyndes. God infra­
struktur er en forutsetning for et konkurransedyktig næ­
ringsliv. Samferdsel er en forutsetning for utvikling av
landet. I det bildet må Eidangertunnelen ha en sentral
plass. For oss i Høyre er det en helt klar målsetting å øke
de framtidige bevilgningene til samferdselsformål ytter­
ligere.
Jorunn Ringstad (Sp) [15:04:04]: Eg vil bruke det­
te treminuttsinnlegget mitt til å komme inn på nokre av
dei andre samferdslesakene som er lagde inn i denne de­
batten.
Først til Imarsundprosjektet, som er det første pro­
sjektet som skal byggjast der innsparde ferjetilskot og
kapitalkostnader er ein del av finansieringsopplegget.
Det er mange år sidan samferdslekomiteen bad om at
det skulle leggjast fram eit forslag til korleis denne finan­
sieringsmodellen kunne gjennomførast. Difor er det gle­
deleg i dag at vi skal vedta det første prosjektet som skal
byggjast der denne finansieringsmodellen ligg inne.
Likevel vil eg gi uttrykk for at det kanskje undrar meg
litt at det første prosjektet som blir lagt fram etter denne
finansieringsmodellen, er eit prosjekt der Vegdirektoratet
stiller spørsmål ved om nedlegginga av det aktuelle ferje­
sambandet kjem som ei direkte følgje av bygging av
Imarsundsambandet. Departementet har likevel skore
gjennom og sagt at sidan dette er eit ynske frå lokalsam­
funnet, så støttar departementet det. Det er i proposisjo­
nen òg problematisert at det er vanskar med å fastsetje
nøyaktig innsparing av ferjesubsidiar i det aktuelle pro­
sjektet. Ei ny vurdering av dette vil ein komme tilbake til
etter to--tre års drift. Men trass i at det går an å stille visse
spørsmål ved dette prosjektet, så vil eg klart signalisere
at Senterpartiet ser på dette som ein milepæl, og vi vil
støtte forslaget om bygging av Imarsundprosjektet.
Så over til St.prp. nr. 62 for 2003­2004, den såkalla
samleproposisjonen, og nokre få ord om Tromsøpakke 2.
Eg er glad for at det er eit fleirtal i komiteen som går
inn for å vidareføre ordninga med innkrevjing av lokalt
finansieringsbidrag på omsetning av drivstoff i Tromsø.
Dette er i tråd med ynsket frå lokale myndigheiter. Gjen­
nom Tromsøpakke 2 vil ein få gjennomført viktige tiltak
for trafikktryggleik, betring av miljøet og lagt betre til
rette for miljøvennleg transport i Tromsø. Senterpartiet
ville primært ha støtta lokale myndigheiter i deira ynska
om åtte års innkrevjingsperiode, men innser at det ikkje
er fleirtal for det, og går difor for fire år.
Heilt til slutt nokre ord om Namdalsprosjektet. I pro­
posisjonen orienterer departementet om auka kostnads­
overslag og svikt i bompengeinntektene for Namdalspro­
sjektet. Det er òg opplyst at Statens vegvesen har starta
ein prosess mot kommunane og fylkeskommunen for å
finne løysingar på situasjonen, og at departementet vil
komme tilbake til Stortinget så snart det ligg føre lokale
avklaringar. Det er viktig at det offentlege bidraget til
prosjektet blir slik som det er rekna med, slik at andelen
blir akseptabel.
Det er òg viktig at endringane i kostnadsoverslaget og
svikt i bompengeinntektene for prosjektet ikkje fører til
at prosjektet blir endra, slik at miljø­ og tryggleiksalter­
nativet blir valt bort.
Martin Engeset (H) [15:07:27]: Nasjonal transport­
plan er et viktig dokument. Det er derfor avgjørende at
styringssignalene blir klare og tydelige, og at storting og
regjering har en felles forståelse av hva det er flertall for,
og at den opererer med sammenlignbare tallstørrelser.

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3306
Hvis så ikke er tilfellet, blir det tilnærmet umulig for Re­
gjeringen i ettertid å forholde seg til Stortingets vedtak
og prioriteringer. Det bygges verken vei eller jernbane
med luftmilliarder eller monopolpenger.
På ett punkt har jeg behov for å utdype en merknad
som Høyre og Kristelig Folkeparti står bak i innstillin­
gen, nemlig det som gjelder prioriteringsrekkefølgen på
de ulike investeringsprosjekter på Østfoldbanen. Skal
dobbeltsporet Haug--Onsøy komme foran Mossetunne­
len? Skal det lokale folkestyret ha noen mening, må sen­
trale myndigheter være lydhøre overfor entydige lokale
råd i store reguleringssaker. I denne saken har lokale
kommunestyrer vært tydelige i mange år, likeså Østfold
fylkesting. Det er Mossetunnelen som må komme først.
Det er grunn til å minne om at Stortinget så tidlig som i
1997 bad departementet om å komme tilbake med for­
slag til hvordan man kunne løse tunnelalternativet kalt
2B i Moss. Denne saken befinner seg derfor på overtid.
Høyres stortingsgruppe har da også konkludert med at
Mossetunnelen må komme foran Haug--Onsøy­prosjek­
tet, gitt at prosjektet lar seg realisere innenfor en ramme
på 942 mill. kr, slik det fremgår av Nasjonal transport­
plan. Og det gjør den, også etter departementets egne tall.
For av de 1 360 mill. kr som er omtalt i innstillingen, ut­
gjør selve tunnelen ca. 800 mill. kr. Det resterende er en
ny stasjon og et uttrekksspor som Jernbaneverket angive­
lig har sagt nei til. En ny jernbanestasjon kan bygges ut
og driftes av private interessenter, og følgelig er det ikke
behov for å bevilge penger til dette særskilt. Jeg forven­
ter at samferdselsministeren ved første anledning kom­
mer tilbake til Stortinget med en prioritering og rekkeføl­
ge som følger opp de klare lokale vedtak.
Ellers registrerte jeg med interesse at representanten
Svein Roald Hansen uttrykte glede over at denne innstil­
lingen gjorde det mulig å kunne realisere ferdigstillelse
av firefelts E6 gjennom hele Østfold innen 2007, slik den
opprinnelige planen var. Ja, det er mulig det foreligger
flere opprinnelige planer, men den opprinnelige planen
for den daværende Stoltenberg­regjering var jo at fire­
felts E6 gjennom Østfold skulle være ferdig tidligst i
2016 eller 2017. Slik sett hjalp det å få en ny regjering,
og det er jeg veldig glad for. Jeg er også veldig glad for
at det har blitt økt tempo i utbyggingen av E18, for E6 og
E18 er de to viktigste samferdselsårene til og fra utlan­
det.
Inge Ryan (SV) [15:10:45]: Siden jeg begynte å føl­
ge med i politikken, har det vært få saker i min region
som har engasjert så mye som det såkalte Namdalspro­
sjektet, med folkeaksjoner, massevis av demonstrasjoner,
osv. Hvorfor har det såkalte Namdalsprosjektet skapt et
så enormt engasjement i Namsos, en liten by med godt
og vel 12 000 innbyggere? Jo, det var fordi man mente at
et bomveiprosjekt i en slik by som har svært beskjeden
gjennomgangstrafikk, ikke var et realistisk prosjekt. For
det første var man sjølsagt imot at man skulle ha bom­
penger der. Man mente også at det var et urealistisk pro­
sjekt, og derfor startet man en aksjon for å få stoppet
ideen om å få etablert dette bomveiprosjektet.
Nå ble det vedtatt et prosjekt, med knapt flertall både i
kommunestyre og i fylkesting, basert på en del tall som
var kommet inn fra Statens vegvesen. Det var tall i for­
hold til utbyggingskostnader og tall i forhold til trafikk­
grunnlag. De som drev denne aksjonen, satte store spørs­
målstegn allerede da ved om tallene for trafikkgrunnlaget
var realistiske. Men når staten har utredet, har man tillit
til tallene, og det beslutningsgrunnlaget som lå på bordet,
var det man hadde å forholde seg til. Så viser det seg når
man er kommet i gang med prosjektet, at det for det før­
ste er store overskridelser på utbyggingskostnadene, og i
tillegg er trafikkgrunnlaget langt mindre enn det som var
forutsatt. Jeg tror at dersom de tallene hadde vært kjent i
dag, ville antakelig både kommunestyre og fylkesting
kunne ha fattet en annen beslutning i dette prosjektet,
fordi det har ført til at innbyggerne i Namsos, hvis ikke
staten griper inn, får en langt, langt større kostnad ved
dette veiprosjektet.
Nå har jeg registrert at statsråden har sagt til Stortin­
get at man setter spørsmålstegn ved om denne typen små
prosjekter er egnet for bompengefinansiering. Det regis­
trerer jeg med interesse, og jeg syns vi skal lære av det.
Det kan godt hende at vi skal lære at slike små prosjekter
bør vi for ettertida finansiere uten bompenger.
Derfor har jeg også tillit til at statsråden, når vi kom­
mer til budsjettet, faktisk prøver å finne en løsning der
Namsos­samfunnet tar sin andel som forutsatt da man
gjorde vedtaket, og at staten er villig til å være med på
den resterende del, slik at man kan gjennomføre dette
prosjektet slik det opprinnelig var planlagt, og at man
ikke kommer med en dårlig løsning der gang­ og sykkel­
veier, støyskjerming og en rekke andre ting blir lagt til si­
de, og der man bare bygger bru, tunnel og de aller mest
nødvendige veiene.
Hans Gjeisar Kjæstad (H) [15:13:58]: Nasjonal trans­
portplan bærer glade tiender til folk i Akershus og Oslo.
Riktignok får de to fylkene bare 17 pst. av riksveimidle­
ne, mens de burde hatt 25 pst. etter folketallet. Til gjen­
gjeld skal det skje en gledelig jernbanesatsing på begge
sider av Oslofjorden, til en pris av 5,7 milliarder kr. Der­
med er vi i gang med fullføringen av firedobbelt spor
mellom Oslo og Asker og mellom Ski og Oslo, inkludert
Ski stasjon og Lysaker stasjon, som skal få Fornebu­ba­
nen påkoblet. Mellom Eidsvoll og Hamar skal det bygges
stedvis parallelle spor, og Alnabruterminalen skal om­
bygges.
Større kollektivandeler inn og ut av Oslo betyr svært
mye for bomiljøet i byen. Det gis en ramme på
22,5 milliarder kr til annen kollektivtransport, hvorav
Oslo pleier å få brorparten. Totalt 2,6 milliarder kr skal
brukes til gang­ og sykkelveier. Summen av disse tiltak
vil styrke det grønne element i Oslos byutvikling. Det er
viktig ikke minst for barns oppvekstmiljø -- i et antall av
titusener -- og er viktig for at familier også kan bo i de
sentrumsnære områder av Oslo.
På veien skal E16 Vøyen--Bjørum fullføres, og pro­
sjektet for Rv 150 Ulvensplitten--Sinsenkrysset skal star­
tes i løpet av de første fire år. E6 ut av Oslo mot Østfold

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3307
skal fullføres med fire felt i løpet av de første fire år, og
her skal vi planlegge Manglerudtunnelen, som er viktig
for miljøet der ute. Det er også aktuelt med oppstart av
Fossumdiagonalen.
Bjørvikatunnelen er innpasset i Nasjonal transport­
plan, og Mosseveien i tunnel som OPS­prosjekt er frem­
skyndet, slik at politiske vedtak skal kunne fattes i 2005.
Disse to prosjektene vil åpne for å utvikle Harald Hardrå­
des, Sigurd Jorsalfars, Kong Sverres og Håkon Vs mid­
delalderby i Bjørvika. Det gir spennende utviklingsmu­
ligheter for kultur, hvor også Operaen skal tilpasses, og
videre vil det også åpne for utviklingen av en fjordby,
med næringsutvikling og med boliger. Det er et prosjekt i
størrelsesorden 30 milliarder kr, hvis vi regner med Ope­
raen.
I dag er det sol over Oslo.
Asmund Kristoffersen (A) [15:16:37]: Jeg er svært
glad for at Arbeiderpartiet har lagt fram forslag om å øke
rammene i transportplanen med 22 milliarder kr utover
det Regjeringen foreslo. Jeg håper at dette får flertall i
dag. Det gir mulighet for å se sammenhengen mellom
verdiskaping i samfunnet og bedre og mer veg og jernbane.
Jeg er også glad for, som representant fra Møre og
Romsdal, at det er stor oppslutning i Stortinget om å få til
en økt satsing på rassikring. Jeg har tro på at en økt sat­
sing på samferdsel generelt vil få betydning for flere pro­
sjekter i mitt fylke. Mer penger til E39 Stavanger--Trond­
heim er viktig for hele Vestlandsregionen, det samme
gjelder E136 Dombås--Ålesund. Jeg har merket meg at
komiteen er opptatt av at en må få vurdert å få inn Tres­
fjordbrua ved neste rullering av Nasjonal transportplan.
Det gir grunnlag for at dette prosjektet kan realiseres i ri­
melig nær framtid.
I Møre og Romsdal arbeides det meget konstruktivt
med et samarbeidsprosjekt for å få til raskere løsninger
på nødvendige veg­ og tunnelprosjekter. Samspleis AS
og Sunnmøre Veginvest AS er meget gode samarbeids­
prosjekter som forhåpentligvis i kraft av sin viktighet kan
løses gjennom kommende rulleringer av NTP. I dette
inngår en helt nødvendig opprustning av Rv 70 fra Kris­
tiansund til Oppdal.
Stortinget legger i dag også noen premisser -- ser jeg
ut fra innstillingen -- for å få gjennomført et meget viktig
tunnelprosjekt mellom Kristiansund og Averøya. Det er
selvsagt ikke nevnt i innstillingen, men det er viktig at en
ikke setter noen absolutte grenser for innkrevingsperio­
den for bompenger, men at det for dette prosjektet, og
kanskje også andre prosjekter, kan settes en periode på
rundt 20 år. Det er saker som vi må komme tilbake til.
Det er også viktig, mener jeg, det som blir sagt om
kalkulasjonsrenten, at den settes slik at gode prosjekter,
som dette jeg nevnte her, ikke stoppes. Det er gledelig at
samferdselskomiteen tar dette spørsmålet opp på generelt
grunnlag.
Autopassordningen må også innrettes slik at gode fer­
geavløsningsprosjekter med høy andel persontransport
kan realiseres. Averøytunnelen er et godt eksempel på
det.
Gjermund Hagesæter (FrP) [15:19:52]: Investering
i veg er både viktig og fornuftig. Betre vegar vil redusere
transportkostnadene for næringslivet, det vil redusere ta­
let på trafikkulykker, og det vil redusere transportkostna­
dene for folk flest og gjere pendling enklare. Derfor er
veg kanskje ei av dei beste investeringane vi kan føreta.
Eg er glad for å tilhøyre eit parti som tek desse utford­
ringane på alvor, og at ein ønskjer å investere i vegar
utan å tyne bilistane med bompengar.
Staten tek i dag inn bilrelaterte avgifter som er fleire
gonger større enn det som går ut att til både vegbygging,
vegvedlikehald og vegadministrasjon, og derfor burde det
vore unødvendig å finansiere ved hjelp av bompengar.
Mange vegprosjekt og bruprosjekt har dei siste åra
blitt bortimot fullfinaniserte med bompengar. Frå Horda­
land vil eg nemne to prosjekt, Askøybrua, som blei bom­
pengefinansiert med 93 pst. frå bilistane, og Nordhord­
landsbrua, der bilistane måtte betale endå litt meir,
95 pst. Derfor er det spesielt urimeleg at det i dette områ­
det er planlagt nye bompengeprosjekt med bortimot full­
finansiering med bompengar. Då siktar eg m.a. til E39,
der det er planlagt lang tunnel mellom Nyborg og Nord­
hordlandsbrua, og der Vestlandsråd planlegg -- det ligg
planar ute -- at 80 pst. av dette skal finansierast med bom­
pengar. Det er på mange måtar ein provokasjon mot bi­
listar i dette området, som er blitt belasta med bompengar
og førehandsbompengar frå tidleg på 1960­talet. Men
denne tunnelen er eit viktig prosjekt, han vil korte ned
reisetida frå Nordhordland til Bergen, og altså på heile
Kyststamvegen, med nesten ti minutt, som sjølvsagt vil
ha mykje å seie for næringslivet.
Men det er ikkje berre korte, gode vegar og korte av­
standar som er viktig. Det som tel for næringslivet, er å
halde kostnadene nede totalt sett. Det er alfa og omega
for å vere konkurransedyktige. Dersom ein skal kjøre eit
vogntog frå Trondheim til Stavanger, via Ålesund og
Bergen, kostar det pr. i dag 5 500 kr i bompengar og fer­
jekostnader. Skal ein returnere òg, vil det bli 11 000 kr
tur/retur. Dette kjem altså i tillegg til høge drivstoffutgif­
ter og høge bilkostnader. Det er viktig at ein er observant
på dette, og at ein ikkje legg på nye kostnader som gjer at
næringslivet taper i konkurransen.
Geir­Ketil Hansen (SV) [15:23:08]: Som ordfører for
sak nr. 2 har jeg bedt om ordet for å si noen få ord om
eiermeldingen til Avinor.
Det er bred enighet i komiteen om at det overordnede
formålet med Avinor er tilrettelegging for sikkerhet og
miljøvennlig og effektiv luftfart i hele landet. Avinor står
foran store utfordringer i årene som kommer, når det
gjelder investeringer i sikkerhet. Det gjelder både i for­
hold til security på samtlige flyplasser og når det gjelder
nye krav til utformingen av flyplassene på kortbanenet­
tet. I den sammenhengen viser en samlet komite til at den
analyse som Luftfartsverket gjorde i 2000, viser at den
enkeltinvestering som ville gi best sikkerhet på kort sikt,
er å innføre glidebaner ved innflygning til flyplassene.
Komiteen forutsetter at både Regjeringen og Avinor gir
dette arbeidet prioritet.

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3308
Når det gjelder Samferdselsdepartementets økonomis­
ke styring av Avinor, understreker en samlet komite at
dersom Avinor skal makte å håndtere de store investerin­
gene i oppgradering av sikkerheten i årene som kommer,
må selskapet gis stabile og langsiktige rammebetingelser.
Regjeringen har for inneværende år og også for neste
år varslet at når det gjelder rammen for kjøp av tjenester
på kortbanenettet, er den ensidig fastsatt av departemen­
tet, mens det fra og med 2006 skal forhandles med Avi­
nor. For framtiden må det etableres en modell for for­
handlinger. Det gjør departementet med andre statlige in­
frastrukturselskap.
Mindretallet, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet,
ønsker en langsiktig rammeavtale med Avinor, slik som
det departementet har med NSB.
Komiteen har diskutert forholdet rundt kryssubsidier­
ingen av Avinor. Kryssubsidiering har vært fundamentet
for finansiering av flyplassene i Norge. Komiteen har
valgt å utsette denne problemstillingen til Regjeringen
kommer tilbake med en egen stortingsmelding om
momssystemet innenfor samferdselssektoren.
Når det gjelder det store omstillingsprogrammet «Ta­
ke­off­05», deler komiteen seg i et flertall og et mindre­
tall. Men en samlet komite understreker at sikkerheten
må gis høyeste prioritet, og ingen omstillingstiltak kan
gjennomføres før sikkerheten er godt nok ivaretatt, og før
tiltakene er godkjent av Luftfartstilsynet.
SV har konkludert med at flysikkerhetstjenesten i Av­
inor bør skilles ut og legges som en egen forvaltningsen­
het under Samferdselsdepartementet. Vi har ment at det
er feil at det som går direkte på flysikkerheten, skal orga­
niseres i et aksjeselskap. Det bør legges under direkte po­
litisk kontroll.
Med dette tar jeg opp SVs forslag i sak nr. 2.
Presidenten: Representanten Geir­Ketil Hansen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Ingmar Ljones (KrF) [15:26:13]: Vi som er opp­
tekne av næringsutvikling, verdiskaping, velferd, trygge
butilhøve og miljøriktig utvikling, ser kor viktig god
transportutvikling er. I Kristeleg Folkeparti er vi glade
for at miljø og tryggleik har fått så stor plass både i mel­
dinga og i innstillinga.
Eg er glad for at kollektivtransporten er så høgt priori­
tert. Målsetjinga om at ein større del av transporten skal
over på jarnveg og sjø, må følgjast opp. Utbygging av
jarnvegsnettet og hamnestrukturen som no blir fastlagd,
legg eit godt grunnlag for dette.
I mitt eige heimefylke er det teke med mange positive
transporttiltak i planen. Realiseringa av prosjekta som er
omtalte i NTP, vil gi betre grunnlag for utvikling, både i
distrikta og i sentrale delar av Hordaland.
Næringslivet på Vestlandet har sterkt eksportretta ak­
tivitet og er avhengig av gode transporttilhøve. E39 vil
binda Vestlandet betre saman som ein sterk næringsregi­
on med stor verdiskaping.
Det har vore interessant å følgja utviklinga av Ber­
gensprogrammet, som er blitt til gjennom truge arbeid i
mange år. Effektiv og miljøriktig kollektivtransport er
viktig for Bergen og omlandet. For oss er bybana svaret
på kollektivtransportutfordringane i byen. Ferdig utbygd
kan bybana utgjera ryggrada i kollektivtransporten i Ber­
gen.
Ringveg vest vil avlasta sentrale område i Bergen for
unødvendig gjennomgangstrafikk.
Skansentunnelen vil avlasta Bryggen i Bergen. Vi har
eit felles ansvar for å hegna om og ta vare på denne unike
kulturskatten. Å få biltrafikken bort frå Bryggen og inn i
fjellet vil vera eit viktig tiltak for å redusera belastninga
på grunnen og bygningsmassen.
Jarnvegen kan få dobbeltspor og avvikla intercity­tra­
fikken, og vegtunnelen gjennom Ulrikken, som no har
fått arbeidstittelen «Arnatunnelen», kan realiserast med
bompengar. Denne vegtunnelen vil korta kjørelengda
aust--vest mellom Arna og Bergen sentrum med 15 km.
Det vil redusera drivstofforbruket med fleire millionar li­
ter, redusera kjøretida og redusera forureininga og tra­
fikkbelastninga i Åsane, som i dag har stor unødvendig
gjennomgangstrafikk.
For å kunna realisera trafikktiltaka som er omtalte i
prioritert rekkjefølgje i NTP, er det viktig med samarbeid
og samhald lokal og regionalt.
Vi fekk eit godt døme på samarbeid då fylkesordføra­
rane i vestlandsfylka presenterte sine felles prioriteringar
for aktuelle transportprosjekt. Eg har også med glede re­
gistrert viljen til samarbeid internt i fylket. Dette lovar
godt for framtida.
Arne Lyngstad (KrF) [15:29:30]: I denne debatten
har vi hørt at det er uløste samferdsels­ og transportbe­
hov i alle fylker. Slik er det også i mitt fylke, Nord­Trøn­
delag. Namdalsprosjektet er ett av dem, og jeg er glad for
at Regjeringen nå vil forhandle med de lokale myndighe­
tene for å finne fram til en løsning.
Det er imidlertid et prosjekt jeg er glad for nå kommer
i begynnelsen av første planperiode. Det gjelder utbed­
ring med tunnel gjennom Gevingåsen på Nordlandsba­
nen og Trønderbanen. Denne tunnelen øker kryssingsev­
nen og korter ned reisetiden på Trønderbanen. Slik bidrar
jernbanen til å binde sammen Nord­ og Sør­Trøndelag til
en felles, effektiv arbeidsregion.
Desto mer skuffet er det grunn til å være over Frem­
skrittspartiet, som vil stryke dette prosjektet, i beste fall
skyve prosjektet langt fram i tid. Her motarbeider Frem­
skrittspartiet Trøndelags interesser og hindrer framveks­
ten av en felles arbeidsregion. Vi trenger en mer integ­
rert region i Midt­Norge, og Regjeringen vil gi et godt
bidrag gjennom å bygge Gevingåsen tunnel i neste plan­
periode.
Av og til kan en sitte på bakerste benk og lure på om
vedtakene Stortinget fatter, vil bli gjennomført. I dag er
det grunn til å lure på det. Nasjonal transportplan er ikke
noe budsjettvedtak. Det er et planleggingsdokument.
Men ute i fylkene har Arbeiderpartiet markedsført at det
vil komme en rekke nye prosjekter utover det Regjerin­
gen har foreslått, fordi flertallet i Stortinget vil bruke mer
penger. Slik er det skapt forventninger, men vil de bli

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3309
innfridd? Når jeg ser på hvem som står bak flertallet,
trekker jeg den konklusjon at Arbeiderpartiet, SV og
Fremskrittspartiet neppe vil samarbeide om de årlige
statsbudsjettene i årene framover. Dermed vil ikke fler­
tallet klare å finansiere de nye prosjektene. Likevel har
Arbeiderpartiet lovet noe for neste valgperiode som de
helt sikkert vil forsøke å gjennomføre hvis de kommer i
posisjon. Men da må vi se løftene i transportplanen i
sammenheng med løfter på andre sektorer.
Jeg betviler ikke samferdselspolitikernes gode vilje.
Men når jeg ser på hva Arbeiderpartiet har lovet innenfor
andre sektorer, øker min tvil. 3--4 milliarder kr til kom­
munene, 2 milliarder kr til samferdsel, 1--2milliarder kr
til sykehusene, 1 milliard kr til kultur og nesten
1 milliard kr til skole i økt timetall. Da har jeg ikke nevnt
at Arbeiderpartiet også støtter å gi lærerne
2--3 milliarder kr til kompetanseheving over noen år.
Dette tilsvarer de årlige økte rammene med mellom
8 milliarder kr og 10 milliarder kr. Det skal finansieres
med dagens skatte­ og avgiftsnivå.
Fordelen med å sitte på bakerste benk er at man har
god utsikt og kan observere det som skjer. Jeg trekker den
konklusjon at samferdselspengene Arbeiderpartiet nå lo­
ver, fortsatt er svært usikre. Dagens vedtak forplikter ikke
mer enn at det er en prioritering av ulike prosjekter -- altså
et plandokument. Finansieringen kommer først i de årlige
budsjettvedtak, men da er forventningene allerede skapt.
Carsten Dybevig (H) [15:32:46]: I Norge mangler
det bortimot 90 mil motorvei i forhold til trafikkgrunnla­
get. Det er da særlig viktig at NTP inneholder lovnader
om å forsere utbyggingen av E6 og E18 gjennom Øst­
fold. En forsert utbygging er helt nødvendig, sett i lys av
de enorme trafikkproblemene som finnes i Østfold. Kilo­
metervis med køer langs E6 og mange unødvendige
dødsfall og lemlestelser har vært tilstanden i en årrekke,
som følge av alvorlige trafikkulykker.
80 pst. av gods­ og biltrafikk inn til Norge kommer
gjennom Østfold. Næringslivet er avhengig av å ha raske
utførselsveier ut av Norge for sine varer. Store ekstra
transportkostnader i forhold til konkurrentene i Europa
har dessverre vært hverdagen for næringslivet, alt som
følge av ufremkommelighet på mangelfullt utbygde veier.
Det er gledelig å se at firefelts E6 sikres ferdigstillelse
innen 2009 gjennom Østfold. Avhengig av en del forut­
setninger knyttet til fremdriften i finansieringsplanen og
det fysiske planarbeidet lokalt, kan veien stå ferdig i
2007. Dette sikres gjennom 2 milliarder kr i perioden
2006--2009. Det er gledelig at transportkorridoren
mellom Oslo og Svinesund er svært høyt prioritert, med
en samlet investeringsramme på 6,6 milliarder kr til både
vei og jernbane i tiårsperioden.
At E18 sikres betydelig mer penger enn tidligere for­
utsatt, 260 mill. kr i perioden 2006--2009 og hele
1 050 mill. kr i hele tiårsperioden, gir rom for både full­
føring av ny E18 forbi Askim og fremskynding av strek­
ningen mellom Momarken og Askim, med oppstart i de
fire første årene. Utbygging av E18 vestover fra Askim
skjer i siste del av planperioden.
For bare tre år siden så situasjonen svært mørk ut for
Østfold. Det var dystre utsikter med hensyn til å få fer­
digstilt E6 og E18 innen 2015. På tre år er situasjonen
snudd på hodet. Viktige avklaringer er nå gjort i forhold
til fremdriften og finansieringen av E6 og E18.
Samferdselsdepartementet har laget en analyse av
kostnadene ved en tunnelløsning i Moss. Den inneholder
bl.a. et kostnadsoverslag på tunnel til 800 mill. kr, jern­
banestasjon til 400 mill. kr og andre tilpasninger til
160 mill. kr -- totalt 1 260 mill. kr. Det er stor dissens
mellom de lokale initiativtakerne og departementet om
kostnadsoverslaget. Anbudskonkurranser og private løs­
ninger kan redusere dette beløpet betraktelig, påpeker de
lokale kreftene. Det ville være greit om departementet og
de lokale myndigheter var omforent med hensyn til tall­
begreper og størrelser.
Jernbanen, slik den er i dag, er en hindring for næ­
rings­ og byutvikling i Moss. Det er derfor viktig for mi­
nistrene her i dag å registrere at lokale myndigheter og
næringsliv i samarbeid har utarbeidet en plan for hvordan
jernbanemarerittet i Moss kan bringes til opphør.
Til sist vil jeg nevne viktigheten av å gi konsesjon til
sivil luftfart på Rygge. Flyplassen vil bli et supplement
til hovedflyplassen og gi innbyggerne i Østfold en nær­
flyplass, slik samtlige andre fylker i dag har. En sivil
lufthavn har vært et av fylkets mest prioriterte infra­
strukturprosjekter i fylkesplanen. Tidligere har Regje­
ringen understreket hvor viktig den sivile lufthavnen på
Rygge vil bli for en balansert befolkningstilvekst på
Østlandet.
Jan Tore Sanner (H) [15:35:57]: Det er gledelig med
et så stort engasjement i samferdselsdebatten. Det er in­
gen tvil om at gode vei­ og baneløsninger er avgjørende
for både verdiskaping og bosetting i hele landet.
Debatten bærer preg av en stor konkurranse om man­
ge og gode prosjekter. Under debatten om prosjektene
ser vi også et dypere ideologisk skille mellom Arbeider­
partiet på den ene siden og regjeringspartiene på den an­
dre. Mens regjeringspartiene er opptatt av å få mer vei og
mer bane ut av pengene gjennom modernisering, gjen­
nom konkurranseutsetting og gjennom mindre byråkrati,
eller for å låne Petter Løviks ord, fra skrivebord til grave­
maskin, ser vi på den annen side Arbeiderpartiet, som
ønsker å stoppe moderniseringen og kompensere mang­
lende modernisering med å bruke mer penger.
Jeg ønsker å gi Oddbjørg Ausdal Starrfelt honnør for
hennes ærlighet. Hun sier at de 22 milliarder kr som man
ønsker å bruke mer til vei og bane, dem skal man få inn
gjennom å øke skattene. Da tar man på den ene siden og
legger forholdene til rette for næringslivet gjennom å
bygge mer vei, men samtidig øker man skattene og ram­
mer rammebetingelsene for de samme bedriftene.
Det er ikke noen tvil om at dette vil føre til skatteøk­
ninger, fordi de 12 milliarder kr som regjeringspartiene
har lovet i skattelettelser i neste periode, har Jens Stolten­
berg allerede brukt opp tre eller fire ganger, slik at dette
kan utelukkende bety økte skatter for folk flest og økte
skatter for næringslivet.

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3310
Når jeg velger å ta ordet, er det også på bakgrunn av
representanten Vidar Bjørnstads visitt til meg og Høyre
når det gjelder mitt og Høyres engasjement for å få en
løsning på vestkorridoren E18. Jeg er svært glad for at re­
gjeringspartiene og Arbeiderpartiet nå står samlet i å på­
peke at vi har en trafikal og miljømessig utfordring i for­
hold til E18. Man viser også til at det finnes et alternativ
med en miljøvennlig E18­løsning. Men det er ingen tvil
om at det har vært mange motkrefter. Representanten Vi­
dar Bjørnstads parti har vært en av motkreftene lokalt, på
fylkesplan og sentralt. Jeg er glad for at dette nå er histo­
rie, og at Arbeiderpartiet har gått sammen med regje­
ringspartiene og Høyre i å peke på behovet for en løsning
når det gjelder E18.
La meg til slutt utfordre Fremskrittspartiet. Vi har
fremmet et forslag, nr. 4, hvor vi peker på at det må være
en bedre fordeling mellom vei og bane enn det Arbeider­
partiet har gått inn for. Mitt spørsmål til Fremskrittspar­
tiet er: Er det slik at man nå både støtter sosialistenes inn­
dekning av økte samferdselsmidler og sosialistenes for­
deling? Hvis det blir mer penger, vil Fremskrittspartiet få
mer til vei hvis man støtter vårt forslag nr. 4.
Lena Jensen (SV) [15:39:11]: Jeg vil henlede opp­
merksomheten over på Innst. S. nr. 222 for 2003­2004 og
Tromsøpakke 2, som i dag skal vedtas -- en viktig sak for
Tromsø og Troms fylke. Fra Tromsø kommune og
Troms fylkeskommune var det sagt at det var en til dels
annerledes pakke. De ønsket høyere investeringer fra sta­
ten. De ønsket en 80 pst. satsing på myke trafikanter og
miljøtiltak og 20 pst. satsing på bil. Tromsøpakke 2 skul­
le være en videreføring av Tromsøpakke 1, men denne
gangen var det de myke trafikantenes tur. Vedtaket som
blir fattet i Stortinget i dag, er en fordeling på femti­femti
mellom bil og myke trafikanter.
Jeg er svært lei meg for at forslaget som i dag blir
vedtatt, mangler den store miljøprofilen og de myke tra­
fikantenes vinkling som det kunne ha hatt. Vi kunne ha
brukt muligheten til å få fullført en rekke gang­ og syk­
kelveier, som hadde vært nødvendig for Tromsø kommu­
ne. På den annen siden er jeg glad for at man i dag vedtar
Tromsøpakke 2, endog noe vingeklippet.
NORUT Samfunnsforskning har evaluert ordningen
med den lokale bensinavgiften. 75 pst. prioriterer dette
framfor bom. Dessuten må de nok lete både lenge og vel
før de finner større oppslutning om en avgift. Det er fordi
man ser og har sett resultatene, den rimelige administra­
sjonen, og man opplever også en liten handelslekkasje.
Derfor er jeg svært glad for at avgiften gis mulighet til en
forlengelse på fire år, selv om det hadde vært mer fornuf­
tig om det hadde vært åtte år. Allikevel er dette et stykke
på vei.
SV mener at bensinavgiften burde vært fritatt for mer­
verdiavgift, på lik linje med bompengeordningen. Men vi
aksepterer refusjonsforslaget som blir vedtatt i dag. Jeg
mener at dette er en ordning som skaper unødvendig mye
byråkrati.
Jeg håper Stortinget i framtiden vil premiere kommu­
ner som ønsker å satse på myke trafikanter og på miljø.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [15:41:40]: Eg har
lytta til store delar av debatten i dag, frå kontoret. Eg har
med undring merka meg både komiteleiar Petter Løvik si
raljering over fleirtalsforslaget, statsråden sitt unnvikan­
de svar då Jorunn Ringstad etterlyste behovet for veg­
vedlikehald, og saksordførar Oddbjørg Ausdal Starrfelt
si openberre manglande forståing for kva for heilt spesi­
elle utfordringar og meirkostnadar innbyggjarar og næ­
ringsliv i ferjefylka har.
Senterpartiet føreslo 30 milliardar kr meir enn Regje­
ringa for kommande periode. Eg vil minna Høgre om at
Petter Løvik sitt eige parti har lagt fram ei skisse på
12 milliardar kr i skattelette. Det meste er til dei som te­
ner over 350 000. 12 milliardar kr i ti år er altså
120 milliardar kr. Høgre i vestlandsfylka, ført an av m.a.
fylkesordførar Bergsaker i Rogaland, frå Høgre, har bedt
om auka rammer. Næringslivet understrekar det same.
Betre logistikk framfor skattelette var bodskapen frå tre
næringslivsleiarar etter kvarandre då Rogaland­benken i
vinter møtte NHO.
Vestlandssamarbeidet har vore i Stortinget for å for­
telja at dei prioriterer kyststamvegen. Men dei er nøye
med å understreka at dette ikkje skal gå på kostnad av
indre strøk. Senterpartiet sitt forslag ville for planperio­
den ha medført 790 mill. kr. til det sekundære riksveg­
nettet i Rogaland. I tillegg ville det ha vore midlar til
stamveg, jernbane og ferjer, og på same vis midlar til dei
andre vestlandsfylka.
Det er for oss ein stor tankekross at det i dag faktisk
blir operert med tal som 8 000--10 000 ledige innan an­
leggssektoren, som kunne ha vore sett i arbeid med å
byggja landet. Vi synest det er ille at vi ikkje skal tenkja
meir langsiktig og investera på noko lengre sikt. Det er
rett, som Jan Tore Sanner seier, at dette handlar om ideo­
logi. Det handlar om om vi skal leggja opp meir og meir
av felleskostnadene våre i eigendelar og bompengar,
eller om vi skal finansiera meir ved å la vera skattelette.
Lat meg understreka: Det er viktige prosjekt i indre
strøk av Vestlandet som fortener merksemd: Ryfast,
Finnfast og Hardangerbrua. Det er folk der som i årevis
har bore store meirkostnader, som framleis opplever ko­
lonnekøyring og nattestengde vegar, og som fortener ei
betre framtid, til beste for fellesskapet.
Heidi Sørensen (SV) [15:45:03]: Jeg tar ordet, ikke
for å forlenge debatten, men for å rette opp tre inkurier
som har sneket seg inn i innstillingen. Det gjelder side
99, tredje avsnitt i første kolonne. Der har SV falt ut av
flertallet. Vi skal være med i flertallet i komiteen.
Så gjelder det side 118 andre kolonne, avsnitt åtte.
Der har SV også falt ut.
Så gjelder det side 133 andre kolonne, sjette avsnitt,
som er en merknad fra Arbeiderpartiet. Der skal SV stå
sammen med Arbeiderpartiet.
Jeg har lyttet til debatten, som har vært lang. Det har
vært mange som har ment noe. Slik er det når man debat­
terer samferdsel.
Jeg er glad for at vi har kommet fram til at det skal
stemmes subsidiært, slik at vi kan få en flertallsinnstil­

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004 3311
ling til grunn når det skal lages handlingsplaner. Det ska­
per minst usikkerhet.
Bare for å gjøre det enkelt for representanten Svend­
sen fra Fremskrittspartiet vil jeg understreke at en forut­
setning for en subsidiær stemmegivning er at forslag
nr. 4, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, først faller. Saks­
ordfører har bedt om en voteringsrekkefølge som gjør det
mulig først å stemme over forslag 4. Jeg vil også gjenta
det ønsket. Det er faktisk slik at hvis Høyre vil ha mer
penger til vei, får Høyre foreslå det. Så enkel er egentlig
den saken.
Så til alle som har snakket om usikkerheten. Det enes­
te som er sikkert, er at velgerne skal få si sitt. Det er in­
genting dette stortinget vedtar, som er helt upåvirket av
at det i 2005 skal være et valg. Jeg er egentlig lykkelig
over den situasjonen, for da kan vi få et samferdselsvalg i
mange fylker. Det tror jeg er bra. Jeg tror at de fleste vel­
gerne utmerket godt vet hva de forskjellige partiene står
for, og kan bruke stemmeseddelen sin til å få igjennom
den satsingen de selv vil. Brenner du mest for jernbane
og kollektivtransport, stemmer du SV. Vil du asfaltere
Norge, stemmer du Fremskrittspartiet. Det skulle ikke
være så vanskelig. Det er lett for folk å velge.
Med disse små bemerkningene takker jeg for debat­
ten.
Presidenten: Presidenten ser at det fremdeles er repre­
sentanter som tegner seg på talerlisten. I anstendighetens
navn bør vi bli ferdig til kl. 16. Da vil stortingsmøtet være
ferdig klokka 12 i natt, og da begynner Odelstinget. Jeg
bare nevner det.
Steinar Bastesen (Kp) [15:48:19]: Når nesten alle
representantene har vært her oppe og sendt sin obligato­
riske hilsen hjem, vil jeg komme med noen overordnede
betraktninger.
Før valget i 1997 var det opposisjonen som fikk gjen­
nomslag for en større økonomisk satsing i samferdsels­
sektoren. Den daværende regjering, som var utgått fra
Arbeiderpartiet, ville ikke akseptere. Opposisjonen vant
saken. Transportplanen ble behandlet, men da Bondevik
etter valget kom i regjering og skulle ha det første stats­
budsjettet igjennom i Stortinget, ble det støttet av Frem­
skrittspartiet og Høyre. Og det ble bevilget mindre til
samferdsel enn det Arbeiderpartiet i utgangspunktet had­
de lagt opp til i sitt forslag til Nasjonal transportplan. I
alle år siden har bevilgningene til samferdsel vært lavere
enn hva dagens regjeringspartier og Fremskrittspartiet
gikk til valg på i 1997. I halvparten av disse årene har
Fremskrittspartiet vært støtteparti for skiftende regjerin­
ger. Hvor stor troverdighet har det i forhold til partiets
presentasjon av seg selv som samferdselsparti?
I dag er situasjonen parallell med 1997. Opposisjonen
vinner avstemningen om en transportplan som trenger
større investeringer enn det Regjeringen har lagt opp til.
Men samtidig sier Arbeiderpartiet at de økte investerin­
gene kan finansieres innenfor trange budsjettrammer ved
omprioriteringer som ikke er angitt nå. Hvor stor trover­
dighet har da vedtaket om transportplanen? Er det sym­
bolvedtak til bruk i valgkampen, og som legges i skuffen
når virkeligheten kommer etter valget? Vi vet at dagens
regjeringspartier i økende grad overlater finansiering og
vedlikehold av utbygging av vegnettet til brukerne gjen­
nom flere bomringer. Får de viljen sin, vil det i løpet av
kort tid være minst én bomring i hver kommune. Får Ar­
beiderpartiet regjeringsmakt etter valget og må samordne
sin politikk med SV, er jeg redd at dagens vedtak blir ren
symbolpolitikk, ikke reell politikk.
Kystpartiet ønsker et bomfritt Norge. Vi tror at det er
en langsiktig investering som våre etterkommere vil ha
større glede og nytte av enn enda flere aksjer i Coca Cola.
Et bomfritt Norge betyr bedre konkurranseevne for næ­
ringslivet, og dermed større mulighet for en næringsvekst
som kan bedre velferdssamfunnet i framtiden. Kystparti­
et gir støtte til alle gode investeringer i samferdsel, men
skal samferdselsårene i Norge få den kvalitet som landet
trenger, da trengs det en milliardsatsing over de neste
årene, som ikke må forhandles bort i de årlige budsjett­
forhandlingene. En slik bred enighet finnes det ikke i
noen av blokkene. La oss håpe at det blir mulig etter val­
get i 2005.
For øvrig går Kystpartiet imot at vi skal selge Norge
bit for bit.
Kenneth Svendsen (FrP) [15:51:33]: Det var ikke
meningen at jeg skulle ta ordet mer i denne saken, men
Sanner klarte å få meg til å gjøre det allikevel.
Hvis vårt forslag til vedtak hadde blitt vedtatt i dag,
hadde det spart Norge for 340 dødsfall de neste ti årene.
Det hadde spart nordmenn for 480 lemlestede i trafikken
de neste ti årene. Det vil ikke Regjeringen være med på.
Det er særdeles viktig for oss å få ned de dødstallene. Jeg
registrerer at Sanner ikke er så opptatt av det.
Vi har i vårt forslag gått inn for full utbygging av E18
gjennom Sanners fylke, Akershus, uten bompenger. Vi
har foreslått full utbygging av E6 med firefelts vei fra
Svinesund til Trondheim. Vi har foreslått full utbygging
av tofelts motorvei fra Trondheim til Kirkenes. Så hevder
altså Sanner, som er leder for regjeringsfraksjonen i fi­
nanskomiteen, at Fremskrittspartiet er for skatteøkning,
sammen med Arbeiderpartiet. Jeg lurer på om Sanner
ikke har deltatt i behandling av revidert nasjonalbudsjett
og statsbudsjettene tidligere, når han kan komme med en
slik oppsiktsvekkende uttalelse.
Så sier han at vi må vise til inndekning i NTP. Nå har
jeg vært med i behandlingen av NTP i flerfoldige dager
og flerfoldige kvelder, der vi har skrevet om NTP, og vi
har behandlet NTP i komitemøter gang på gang på gang.
Jeg har ikke hørt én fra regjeringspartiene som har kom­
met med noe forslag om diskusjon om inndekning. Hvis
ikke Sanner, som er såpass sentral i finanskomiteen, vet
at inndekningen blir ordnet ved behandlingen av de for­
skjellige budsjettene, da har både Regjeringen og Høyre
en jobb å gjøre med Sanner.
Det er også interessant at representanten Sanner, som
er leder av den fraksjonen som jeg har nevnt, kommer hit
og tar ordet i denne saken, der hans medrepresentanter
sier at når vi behandler dette som til slutt blir et flertalls­

15. juni -- 1) Nasjonal transportplan 2) Virksomheten til Avinor AS 3) Forslag fra repr. Sørensen,
Thorkildsen og Hall Arnøy om likestilling i transportsektoren 4) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
5) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 79/2003 og nr. 80/2003 og nr. 11/2004
6) Samtykke til godkj. av EØS­komiteens besl. nr. 65/2004 7) Utbygging og finansiering av Imarsundprosjektet
2004
3312
forslag, er det et «luftslott» som er uvesentlig. Det er in­
teressant å se at finanskomiteen legger så stor vekt på å
delta i behandlingen av luftslott som den gjør. Kanskje
det ikke er et luftslott allikevel.
Når det gjelder forslag nr. 4, står det her at «dersom
det i planperioden blir høyere årlige budsjettrammer enn
planrammen i St.meld. nr. 24 (2003­2004)», skal man ha
en relativ fordeling. Det vil si at hvis Fremskrittspartiet
får makten om fire år, skal vi ha relativ fordeling mellom
vei og jernbane. Det skal vi ikke ha. Vi skal ha mye mer
til vei. Derfor stemmer vi selvfølgelig imot forslaget.
Presidenten: Representanten Svendsen bør for etterti­
den prøve å unngå å tale direkte til sine medrepresentanter
i Stortinget.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [15:54:47]: Eg vil tak­
ka for debatten så langt, mot slutten.
Eg har tre kommentarar til nokre konkrete innlegg før
eg seier noko generelt. Eg tykkjer det er så fantasilaust
frå Høgre og Sanner å snakka om modernisering berre
som konkurranseutsetjing og omgjering til aksjeselskap.
Det er jo mange andre måtar å modernisera på også. Der­
som ein ser på dei bedriftene som er representerte her i
losjen i dag, er det mange av dei som har omstilt seg som
reine statsbedrifter -- år etter år og gong etter gong -- og
det trur me det går an å halda fram med utan å konkur­
ranseutsetja alt.
Så er det dette med riksvegsferje. Ja, eg har forståing
for at det er ekstra kostnader, men eg har litt mindre for­
ståing for det no når me har fått bompengar på andre ve­
gar også.
Og så er me i hop med Senterpartiet og seier at even­
tuelle innsparingar ved konkurranseutsetjing -- og eg un­
derstrekar eventuelle -- skal gå til betring av tilbodet og
eventuelt redusering av takstane.
Så til representanten Sahl. Eg trur han må ha sett seg i
spegelen. Han snakka om sårheit. Men eg kan ikkje for­
stå kvar den sårheita er i Arbeidarpartiet i dag. Tvert imot
tykkjer eg me struttar av godt humør og sjølvtillit over
heile linja. Me er veldig nøgde.
Så vil eg koma med ei lita åtvaring. Når me som poli­
tikarar ikkje trur på kvarandre, ikkje trur at me meiner
det me lovar, er me med på å skapa politikarforakt. Den
politikarforakta rammar ikkje berre dei andre, men også
ein sjølv. Så når regjeringspartia tykkjer dei har vore
glimrande med omsyn til å få plassert omgrepet «luftmil­
liardar» i nokre av landets aviser, rammar dei ikkje berre
oss andre, men dei rammer òg seg sjølve, for dei vert
ramma av politikarkritikk.
Så til dette med plan og budsjett. Me har planar på
mange område. Det er aldri felles inndekning. Ein kunne
tru at Høgre meinte at når dei var med i eit kompromiss,
eit forlik, ei subsidiær stemmegjeving som gav fleirtal
for planar, var det verkelege pengar, men når andre gjer
det, er det ikkje verkelege pengar. Dette heng altså ikkje
på greip. Anten må me avvikla heile planinstituttet, eller
så må me tru på planane og ikkje sjølve vera dei fyrste til å
undergrava dei. Budsjett er sjølvsagt noko anna enn det.
Eg vil takka statsråden, som har sagt at ho vil følgja
opp planane. Ho får mykje gildt arbeid. Eg er glad for at
det er mange fleire milliardar å fordela til mange gode
formål. Det er eg sikker på ho ser fram til. Eg satsar på at
det vert følgt opp på ein god måte.
Så er det ikkje slik at sanninga eig den eine. Frå tid til
anna kan sanninga, eller resultatet, i eit demokrati skifta.
Senterpartiet, SV og Arbeidarpartiet hadde hatt fleir­
tal i denne salen dersom det hadde vore val i dag. Eg trur
ikkje resultatet av eit forlik mellom dei tre partia ville
vera så veldig forskjellig frå det som vert eit resultat i
dag. Senterpartiet ville ha hatt litt meir til veg, og SV vil­
le ha hatt litt meir til bane.
Representanten Kjæstad sa at han hadde ein draum
om ein betre og lysare morgondag. Ja, det har me, «and
the dream will come true».
Petter Løvik (H) [15:58:08]: Det som fekk meg til å
be om ordet ein gong til, var Heidi Sørensen sitt forslag
til stemmerekkjefølgje, som vi sjølvsagt vil setje oss
kraftig imot. Sørensen tok utgangspunkt i at dersom
Høgre ville ha meir pengar til veg, måtte vi foreslå det.
Ja, vi vil svært gjerne ha meir pengar til veg, og håpar
det skal bli rom til det i dei komande åra framover. Men
samtidig vil vi understreke at den største kritikken og den
mest rettvise kritikken som har kome mot NTP i denne
perioden, er at vi ikkje har klart å følgje opp handlings­
programmet. Derfor legg vi ei realistisk linje no, som vi
håpar vi kan klare å kome over.
Når Framstegspartiet no seier ganske tydelig, i førre
innlegget, at dei ikkje aktar å følgje opp dersom dei skul­
le få noko meir makt, er det berre eit klart teikn på at her
er ein del ting som ikkje heng saman i dette samarbeidet.
Og når vi i Høgre går sterkt imot den rekkjefølgja til SV
når det gjeld avstemning, er det fordi at dersom det skulle
bli fleirtal for å gå utover dei rammene som Regjeringa
meiner er realistiske, då må i alle fall vi i regjeringspartia
også få lov til å gi uttrykk for korleis vi vil fordele desse
rammene. Så eg håpar at her blir avstemninga lagt opp
slik at alle får moglegheit til å gi uttrykk for sitt syn, også
regjeringspartia.
Presidenten: Etter seks timer tror presidenten de fles­
te har fått anledning til å gi uttrykk for sitt syn.
Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1--7.
(Votering, se side 3359)
Hermed heves formiddagens møte, og nytt møte settes
igjen kl. 18. Vi starter da med å behandle sak nr. 8 på da­
gens kart.
Møtet hevet kl. 16.

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004 3313
Møte tirsdag den 15. juni kl. 18
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 99)
S a k n r . 8
Innstilling frå næringskomiteen om vilje til vekst
-- for norsk skipsfart og dei maritime næringane (Innst.
S. nr. 267 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 31 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter,
Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti
15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Olav Akselsen (A) [18:01:59] (leiar i komiteen og
ordførar for saka): Eg må innrømma at då eg tok på meg
å vera saksordførar for denne saka, hadde eg ambisjonar
om å halda eit anna innlegg enn det eg i dag kan gjera.
Skipsfarten er ei av Noregs aller viktigaste næringar.
Noreg er verdas tredje største skipsfartsnasjon, og den
maritime klyngja her i landet er den mest komplette i
verda. Denne næringa er òg ei av dei viktigaste distrikts­
næringane våre. Likevel har me i Noreg ikkje greidd å
skapa stabile og føreseielege rammevilkår for denne
bransjen. Sidan Stortinget sist hadde ei melding om
skipsfarten til behandling, i 1996, har det vore fremma
over 20 forslag til endringar i rammevilkåra. Dei ulike
støtteordningane har nærmast vore ein gjengangar ved
dei årlege budsjettforhandlingane. Det seier seg sjølv at
så ustabile rammevilkår har gjort det vanskeleg å driva
skipsfart med utgangspunkt i Noreg. Problema har blitt
forsterka av at våre naboland i same tidsrom, gjennom
samarbeid i EU, har ført ein heilt annan og langt meir of­
fensiv politikk for sine maritime næringar.
Eg hadde håpa at me i dag kunne ha lagt denne delen
av historia bak oss, at Stortinget, eller i alle fall eit fleirtal
på Stortinget, skulle ha samla seg om eit opplegg som
ville ha gjeve stabilitet og ein føreseieleg situasjon, eit
opplegg omtrent på linje med det ein har fått til i EU.
Signala frå næringsministeren har vore dei same. Han
har snakka varmt for eit breitt forlik. I dag må me berre
konstatera at så ikkje blei tilfellet, snarare må me vel
kunna slå fast at uvissa har auka under behandlinga av
denne saka. Trass i dette vil eg innleiingsvis konsentrera
meg om det som likevel er positivt, og som samlar opp­
slutning.
I fjor vinter fremma representantar frå Arbeidarpartiet
eit forslag om å gje nettolønn til offshoreflåten. Dette
blei vedteke av Stortinget i fjor vår og innført frå 1. juli i
fjor. Eg er glad for at Regjeringa ikkje tek ein ny om­
kamp på den saka. Faktisk er det no ein samrøystes ko­
mite som går inn for å vidareføra ordninga for offshore­
flåten vår. Me må derfor kunna slå fast at denne delen av
den maritime næringa har fått avklart rammevilkåra sine,
og desse er no omtrent som det konkurrentane har.
Arbeidarpartiet gjev Regjeringa støtte til forslaget om
å harmonisera skattevilkåra til dei norske reiarlaga med
det som er vanleg i EU. Regjeringa skal komma tilbake
igjen med konkrete forslag til dette i samband med bud­
sjettet for neste år, men også her vil eg slå fast at ramme­
vilkåra er rimeleg godt avklarte.
Fleirtalet vil opna Innovasjon Noreg sine ordningar
for skipsbyggingsindustrien. Dette er positivt, men krev
sjølvsagt at det finst midlar tilgjengeleg på dei aktuelle
postane.
Inntil 1. januar 1997 hadde Noreg ei eiga garantiord­
ning for byggjelån på skip. Sidan ho blei avvikla, har det
blitt vanskelegare å skaffa nødvendig finansiering. Sam­
tidig veit me at andre land i Norden har slike ordningar.
Eg er derfor glad for støtta til å atterreisa denne låneord­
ninga. Ei slik ordning kostar ikkje staten noko, men er
viktig for å sikra norske verft vilkår på linje med det kon­
kurrentane har. Dette kan skaffa nye oppdrag og sårt til­
trengte arbeidsplassar for norske verftsarbeidarar. Fleir­
talet vil òg at GIEK skal spela ei meir aktiv rolle enn i
dag.
Fleirtalet vil ha ein meir offensiv politikk når det gjeld
forsking og innovasjon for den maritime næringa. Det
maritime kompetansefondet blir vidareført.
På andre område, derimot, er det ikkje fleirtal. Rett
nok får Regjeringa støtte frå SV til å avvikla den ordnin­
ga som utanlandsferjene våre i dag har. Det er òg eit
fleirtal mot å be Regjeringa stoppa forslaget til endringar
i utlendingsforskrifta.
Når det gjeld støtteordningane til resten av NOR og
NIS, er desse heilt uavklarte. Medan siktemålet med den­
ne meldinga var å få avklart rammevilkåra for den mari­
time næringa i Noreg og skapa ro om desse, har det mot­
sette blitt resultatet for store delar av bransjen. Dette ska­
per ny uvisse og ny uro, ikkje minst for dei tilsette, som
er redde for arbeidsplassane sine, og som no går ei usik­
ker framtid i møte. På nytt blir rammevilkåra ein del av
den årlege dragkampen om statsbudsjettet. På nytt vil
lobbyaktivitet overfor storting og regjering bli ein viktig
del av aktiviteten i bransjen.
Eg og Arbeidarpartiet hadde eit oppriktig ønske om at
det skulle vera mogleg å få til eit breitt forlik om skips­
farten her i dag. Som saksordførar har eg prøvd å samla
støtte for eit slikt forlik. Eg må dessverre konstatera at
det ikkje var grunnlag for det. Me i Arbeidarpartiet har
ikkje hatt nokon låste posisjonar eller absolutte krav me

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
Trykt 6/7 2004
2004
3314
måtte ha gjennomslag for, men me har vore opptekne av
å få til løysingar som òg skulle gjelda utanriksferjene
våre og, ikkje minst, ordinært mannskap i resten av
NOR­flåten.
Det blei tidleg klart at Regjeringa ville kjøra såkalla
slalåm i denne saka -- altså henta litt støtte her og litt støt­
te der, og på den måten få gjennomslag for Regjeringa
sitt opplegg. I dag må me slå fast at denne slalåmkjøringa
førte til svært få portpasseringar, ho førte til knall og fall,
og me må kunna slå fast at Regjeringa ikkje kom i mål.
Regjeringa kunne valt ein annan framgangsmåte, ho kun­
na valt å halda seg til éin partnar, eller nokre partnarar,
og prøvd å laga eit heilskapleg opplegg med denne eller
desse.
Eg vil minna om at då regjeringa Stoltenberg foreslo
endringar i petroleumspolitikken i førre periode, kunne
ho fått gjennomslag for nøyaktig det opplegget som blei
lagt fram, ved å henta støtte frå ulike parti. Arbeidarparti­
et valde likevel å få til eit breitt forlik med Høgre og
Kristeleg Folkeparti, rett og slett fordi me trudde det ville
gje større stabilitet.
Sjølv om ein saksordførar sjølvsagt har eit ansvar for
å losa ei sak i hamn, er det regjeringa sitt ansvar å få
gjennomslag for dei sakene ho legg fram. Det gjeld sjølv­
sagt også i denne saka. Eg må seia at det overraskar meg
kor lite som er gjort frå Regjeringa og regjeringspartia si
side for å få gjennomslag for eige opplegg, eller få til eit
samlande alternativ.
Før meldinga kom, kunne ein lesa i avisene at næ­
ringsministeren skulle drøfta innhaldet i meldinga med
opposisjonspartia før ho blei presentert -- dette med sikte
på å få til ei brei løysing. I ettertid må me kunna konsta­
tera at Arbeidarpartiet aldri blei invitert med på ei slik
drøfting. Meir overraskande er det likevel at næringsmi­
nisteren heller ikkje etter at meldinga blei presentert, har
teke noko initiativ overfor Arbeidarpartiet for å få gjen­
nomslag i denne saka.
Meldinga har gode utgreiingar om posisjonen til den
maritime næringa i Noreg, om utviklinga i EU og inter­
nasjonalt. Òg på ein del andre område får me god fakta­
kunnskap når me les meldinga frå Regjeringa. Men på
eitt område er meldinga særskilt mangelfull, og det er på
området som gjeld kostnader. Gjennom brevveksling
mellom komiteen og statsråden har det komme fram
nokre overslag. Eg saknar likevel ei grundigare drøfting
av dette temaet.
Kva kostar f.eks. kompetansemodellen? Kva er kost­
naden ved berre å gjera han gjeldande for NOR eller for
NIS? Er det slik at kuttet i ordningane for utanriksferjene
berre har innsparande effekt? Det er f.eks. slik at i dag
betalar Color Line­systemet nærare 150 mill. kr i skatt.
Vil desse skatteinntektene bli påverka av at ein mister dei
ordningane dei i dag har? Dette og andre spørsmål burde
vore betre utgreidd, slik at Stortinget hadde hatt eit betre
grunnlag for å ta sine avgjerder.
Denne manglande oversikta over kostnadene ved dei
ulike ordningane har gjort det vanskeleg å slå fast prove­
nyet ved ulike modellar. Når det ikkje blir ei felles løy­
sing for skipsfarten i dag, har me i Arbeidarpartiet valt å
halda oppe vårt primære standpunkt, at me først må ta
vare på dei ordningane me i dag har, så gje nettolønn til
resten av NOR­flåten og deretter utvida med kompetan­
semodell for NIS.
Som eg før har gjeve uttrykk for, er eg i dag svært
skuffa over at det ikkje har vore mogleg å få til eit sam­
lande opplegg i innstillinga. Som eit siste nærmast despe­
rat forsøk har derfor Arbeidarpartiet laga eit nytt forslag
til kompromiss, som eg vil fremma her i salen i dag. Det­
te er eit alternativt opplegg til det som har lege der før.
Dette alternativet har ein kostnad som gjer at det burde
vera mogleg å samla støtte dersom det er vilje til stades.
Etter mitt syn kan ein ikkje skulda på kostnaden dersom
ein vel å stemma mot dette forslaget.
Avslutningsvis vil eg fremma dei forslaga som Arbei­
darpartiet har saman med SV i innstillinga.
Presidenten: Representanten Olav Akselsen har tatt
opp de forslagene han har referert til.
Det blir replikkordskifte.
Erlend Nornes (H) [18:12:10]: Saksordføraren stre­
ka i sitt innlegg under trongen for eit breitt forlik i denne
saka. I media har eg sett at han har sagt at det bør kunna
stå i ti år framover. Likevel vel altså Arbeidarpartiet å ik­
kje støtta Regjeringa sin kompetansemodell, men å vida­
reføra dagens ordningar og plussa på desse tilsvarande
heile den ramma som Arbeidarpartiet hadde til desse fø­
remåla då Akselsen sjølv sat i regjering.
Arbeidarpartiet vel altså å satsa på ein modell som i
løpet av dei ti åra han har eksistert, er endra eit tjuetals
gonger, slik Akselsen sjølv sa i innlegget sitt.
Synest representanten Akselsen at dette er eit godt bi­
drag til stabile rammevilkår for dei maritime næringane?
Olav Akselsen (A) [18:13:00]: Eg har stor forståing
for Høgre og regjeringspartia sine bekymringar for pro­
venyverknaden ved dei ulike ordningane. Men eg vil
likevel be regjeringspartia vera litt forsiktige med sin ei­
gen retorikk, med tanke på forhistoria til denne saka, ik­
kje minst i førre perioden, der det ikkje var grenser for
kor mykje regjeringspartia skulle gjera når det gjaldt å
skaffa denne bransjen rammevilkår på linje med det som
er i EU.
Det som har vore Arbeidarpartiet sitt ønskemål i den­
ne saka, og som har vore linja heilt tilbake frå me frem­
ma forslag om nettolønn for ferjene, er å få ei gradvis ut­
viding av desse ordningane, slik at me skulle ha nokolun­
de like ordningar i Noreg som i EU. Derfor har dette like­
vilkårsprinsippet vore avgjerande for oss. Og så er det
sjølvsagt slik at eit ansvarleg parti som Arbeidarpartiet
må ta omsyn til kostnadene ved dei ulike høva, og det er
det som har gjort at me har måtta gå stegvis fram. Me har
gjort det på den måten at me har løfta inn dei ulike far­
tøygruppene etter kvart som me har meint at behovet for
det har vore akutt, ved først å ta ferjene, så offshoreflå­
ten, og no ønskjer me altså å utvida dette til resten av
NOR. Det er forsvarleg, og det burde ha vore samlande.

Forhandlinger i Stortinget nr. 221
Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
S 2003--2004
2004 3315
Øystein Hedstrøm (FrP) [18:14:32]: Saksordføre­
ren har til mediene uttrykt fortvilelse over at vi ved be­
handlingen av denne skipsfartsmeldingen ikke klarer å
skape ro og stabilitet for norsk skipsfartsnæring. Han har
også uttrykt at det er fortvilet at ferjerederiene nå vil ut­
fases, og at man ikke klarer å finne en løsning for kyst­
farten og for andre fartøyskategorier.
Vi har hatt en rekke utredninger, bl.a. forskningspro­
sjektet European Maritime Benchmark, som viser at hvis
vi ikke bedrer rammebetingelsene i Norge, vil veksten i
de andre europeiske skipsfartslandene være langt større.
Aktørene i Norge vil i større grad virke der veksten fin­
ner sted, og der avgjørelsene fattes.
Mitt spørsmål til saksordføreren blir: Hva tror han,
med den bakgrunn han har ved å ha vært saksordfører, at
de langsiktige konsekvensene og virkningene for norsk
skipsfart nå blir hvis denne innstillingen blir stående?
Olav Akselsen (A) [18:15:50]: Eg har tidlegare sa­
manlikna denne bransjen med oljebransjen, som er No­
regs viktigaste næring, der Noreg har svært gode resultat
å visa til. Eg meiner at ein av grunnane til det er at me
har fått til breie oljepolitiske kompromiss, som har vore
uavhengige av regjeringsalternativ, og som har stått over
tid. Det har vore min ambisjon at det også skulle gjelda
Noregs nest viktigaste næring, den maritime næringa. Eg
trudde at me no i dag, eller i samband med behandlinga
av denne meldinga, ville hatt eit moglegheitsvindauge,
slik at me kunne få dette til.
No blir dessverre situasjonen for den maritime nærin­
ga etter behandlinga av denne meldinga faktisk meir uav­
klart enn før. Ulempa med dette er sjølvsagt at det blir ny
uvisse. Fordelen er at Stortinget vil måtta komma tilbake
og behandla desse ulike sakene, og så vil resultatet av det
faktisk vera det som avgjer framtida for denne næringa.
Eg skjønnar veldig godt den frustrasjonen som i desse
dagar breier seg i næringa.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [18:17:12]:
Eg er veldig overraska over representanten Akselsen
sitt innlegg i forhold til det å få til eit breitt forlik, for
saksordføraren veit at det ikkje er riktig, det som han sei­
er, at regjeringspartia ikkje har hatt vilje til å samtale.
Det vi har sagt, er at vi ikkje har meir pengar enn det som
ligg inne i ramma frå før av. Og på Stortinget er det ikkje
fleirtal for å bruke meir enn 1 milliard kr, som er tre gon­
ger så mykje som det Arbeidarpartiet var med og brukte
da dei sat i regjering. 1 milliard kr er eit kjempehøgt be­
løp. Så om Akselsen verkeleg ville ha samarbeidd for å
få til eit kompromiss, ville han ha sett at det ikkje er fleir­
tal for å bruke meir pengar. Vi var villige til å diskutere
innhald og omprioriteringar, men skjønte at Arbeidarpar­
tiet var meir opptekne av eigenprofilering enn av å få til
eit kompromiss.
Sidan Akselsen er oppteken av stabilitet: Kva med å
redusere og på sikt avvikle f.eks. formuesskatten, som vil
bety veldig mykje for denne næringa?
Olav Akselsen (A) [18:18:24]: Representanten May­
Helen Molvær Grimstad og alle andre som måtte høyra
på dette her, kan vera 100 pst. sikre på at eg i dag svært
mykje heller ville stått her og presentert eit opplegg som
eg hadde tru på ville vera til gagn for denne bransjen. Eg
meiner at når me har hamna i den motsette situasjonen, er
det Regjeringa som må ta ansvaret for det. Det har vore
total mangel på vilje til å få til eit opplegg.
Det som er heilt korrekt, er at Arbeidarpartiet aller
audmjukast har fått tilbod om å stemma for Regjeringa
sitt opplegg -- og så nokre vage formuleringar om at ein
kanskje ein gong i framtida skulle få til noko anna. Etter
mitt syn har det aldri vore reelle forhandlingar, heller ik­
kje innanfor det som har vore dagens ramme, rett og slett
fordi regjeringspartia trudde at det var fleirtal for dette i
utgangspunktet, og dermed har rekna med at denne saka
skulle komma i hamn.
Når det gjeld skatt og alt det, meiner eg at det er vans­
keleg å trekkja det fram som eit eksempel på stabilitet,
for heller ikkje i den saka har Regjeringa fått vedteke no­
kon ting i vår.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ivar Kristiansen (H) [18:19:56]: Det er riktig som
saksordføreren har gitt uttrykk for, at norsk maritim sek­
tor representerer en av våre aller største og viktigste næ­
ringer totalt sett, og uten sammenligning med noe annet
har et internasjonalt preg over seg som er svært betyde­
lig.
Jeg tror det også er viktig at vi i dagens diskusjon, når
vi har lagt an tonen her og i større grad velger å se bak­
over, tar innover oss hva som har skjedd i løpet av de sis­
te to--tre årene i forhold til å rette opp de grunnleggende
problemene vi har hatt i norsk økonomi, som gikk på
kampen mot arbeidsledighet, kampen for å rette opp kon­
kurranseevnen innenfor norsk næringsliv, som også i vel­
dig stor grad berører norsk maritim sektor. Det har vært
en ryddejobb som har gitt svært gode resultater, og som
har vært svært tjenlig også for norsk maritim sektor totalt
sett.
Det var svært nødvendig å ha en stram finanspolitikk
som gjorde det mulig for Norge å komme på et nivå in­
nenfor pengepolitikk, innenfor rentepolitikk og innenfor
lønnspolitikk og inflasjonsrate, så vi ikke fikk betydelige
konkurransemessige ulemper -- som var situasjonen da
denne regjeringen overtok.
Til syvende og sist handler dette om penger, det hand­
ler om prioriteringer, og det handler om å prioritere noe
foran noe annet. Det er ingen tvil om at det er noen næ­
ringer innenfor norsk maritim sektor som i dag ikke har
grunn til å føle seg like godt fornøyd som andre. Men jeg
tror at når vi ser tilbake, som saksordføreren valgte å gjø­
re, ser vi at bevilgningen til nettolønn og refusjonsord­
ning i løpet av disse tre årene har økt fra 305 mill. kr til
1 020 mill. kr, altså mer enn tre ganger. Og det dette
handler om, er prioriteringer innenfor den rammen som
Regjeringen foreslår, og som skal ligge stabil nå ut stor­
221

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004
3316
tingsperioden. Med dagens høye nivå handler det også
om å prioritere innenfor dette historisk høye nivået.
Jeg registrerer at man har fått gjennomslag for svært
mange av Regjeringens foreslåtte tiltak. På skatteområ­
det og på en del andre områder har det vært en unison po­
sitiv tilbakemelding, så når saksordføreren gjør seg til
talsmann for næringen, er jeg ikke sikker på om han, når
han går så vidt høyt på banen som han gjør, har hatt den
nødvendige kontakt med alle ledd innenfor maritim sek­
tor i Norge. For vi har et relativt betydelig klipphefte når
det gjelder positive tilbakemeldinger på meldingen som
sådan.
Når man velger å prioritere kompetansemodellen
-- men først etter at man, slik Akselsen gir uttrykk for, har
gitt nettolønn til resten av NORflåten -- er det et reelt
standpunkt som vi bare må ta til etterretning. Akselsen
har også gitt uttrykk for -- og det står helt klart i merkna­
dene -- at man på sikt går inn for kompetansemodellen in­
nenfor NIS­flåten, som foreslått.
Men jeg tror at man i en debatt som denne, i høykost­
nadslandet Norge, er nødt til å finne ut at noen faktorer er
mer viktige enn andre. Det å slå ring om navet innenfor
norsk maritim sektor, den maritime clusteren som sådan
-- som er hele fundamentet for at vi har rederivirksomhet,
maritim virksomhet, som er styrt fra Norge -- må gå foran
det som skal prioriteres på andre­, tredje­, fjerde­ og fem­
teplass i denne debatten. Det er der jeg føler at vi ikke
har nådd langt nok med hensyn til å få en bredest mulig
oppslutning i dag. Vi konstaterer at Arbeiderpartiet har
valgt å prioritere fergerederier i utenriksfart foran det
som går på det grunnleggende, som vi mener det er nød­
vendig å satse på, nemlig kompetansemodellen, som har
fått en bred og positiv tilbakemelding fra norsk maritim
sektor.
Jeg tror næringen er lite tjent med at man uttaler seg
slik som saksordføreren har valgt å gjøre i dag. Det kan
neppe tjene norsk maritim sektor at man skaper et mør­
kebilde av det vedtak som fattes her, og det kan neppe
være tjenlig for norsk maritim sektor at vi i dagens disku­
sjon har et ambisjonsnivå som ligger 30, 40, 50 eller 60 pst.
over det historisk høye nivå som vi i dag har på bevilg­
ninger til refusjonsordning og til nettolønn som sådan --
et nivå som ligger fire--fem ganger over det som var
nivået da Akselsen selv satt i regjering og var statsråd.
Jeg tror man gjør hele den maritime sektor en bjørnetje­
neste hvis man legger seg på et ambisjonsnivå som det
ikke er mulig å oppnå i det hele tatt. Så glemmer man alt
det positive som ligger i de øvrige rammevilkår og i de
ambisjoner som ligger i meldingen som sådan -- man
strekker seg etter å komme på et gjennomsnittlig EU­
nivå når det gjelder skatter, avgifter, områder som går på
finansbeskatning, på tonnasjebeskatning, på rederibe­
skatning, osv.
Med tanke på den saken som vi har behandlet tidligere
i dag, føler jeg også at det er grunn til å stille spørsmål
ved den politiske realisme, hvem som skal finansiere fak­
turaen. For to timer siden avsluttet Stortinget behandlin­
gen av Nasjonal transportplan. Der registrerte jeg at Ar­
beiderpartiet la seg på 22 milliarder kr over det som var
Regjeringens forslag. Og jeg ser at man på område etter
område legger seg på et økonomisk nivå der man legger
ambisjonene på et plan som ikke er gjennomførbart i den
realistiske delen av verden. Når man velger å gå så høyt
på banen og kritisere andre for at de ikke har oppnådd
løsninger i den grad som man har på egne vegne, i en sak
som helt klart er åpenbart viktig for nasjonen og for
norsk maritim sektor som sådan, må man må etterlyse
den nødvendige troverdighet.
Videre tror jeg det er svært viktig å jobbe internasjo­
nalt for at vi for fremtiden ikke skal ha diskusjoner om
skattemessige vilkår til fordel for én næringsgren fremfor
andre. Næringsnøytralitet er selvfølgelig et begrep som
vi må prøve å dyrke, i den grad det går an å dyrke det.
Men jeg tror at vi må gjøre alt vi kan internasjonalt gjen­
nom vårt medlemskap i IMO og også vis­à­vis vår kon­
takt med EU, osv. for å få ryddet opp i de forhold som går
på skatte­ og avgiftsordninger som skal treffe én spesiell
næring. Jeg tror det er grunn til å se med håp fremover på
en utvikling i positiv retning, slik at det ikke er skatte­ og
avgiftsordninger utenfor landets grenser eller i mer ekso­
tiske deler av verden som gjør at man seiler under be­
kvemmelighetsflagg, eller som gjør at nordmenn ikke vil
være konkurransedyktige i forhold til ansatte fra Øst­Eu­
ropa, fra Filippinene eller fra andre steder som har et
lønnsnivå som ikke er i nærheten av en norsk nettolønn.
Jeg mener at dagens behandling på mange måter gir
en stabilitet som er nødvendig for næringen. Så får vi ta
til etterretning at det i store deler av Stortinget er noen
som har større ambisjoner på dette området enn det som
regjeringspartiene har funnet som den forsvarlige platt­
form. Men jeg gjentar at dagens nivå, som også foreslås
fremover, er et historisk høyt nivå -- det er faktisk tre
ganger høyere enn det nivået som saksordføreren etterlot
seg da han satt i en tidligere regjering.
I tillegg har jeg bare lyst til å si at vi er nødt til å se
fremover, og vi er nødt til å sørge for at det å skape et
mørkebilde av situasjonen er det neppe grunnlag for, og
det er heller ikke tjenlig for norsk maritim sektor at vi
skal dyrke den type politisk virksomhet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A) [18:30:00]: Høyre hadde
tidligere sterke formuleringer når de omtalte tidligere re­
gjeringers manglende innsats for skipsfarten og norske
sjøfolk. Høyre kritiserte i sterke ordelag at ordningen var
for dårlig, og partiets leder skrev brev til fagorganisasjo­
nene og sa at bare Høyre kom i regjering, skulle det bli
bedre rammevilkår og bedre forhold for norske sjøfolk
på norske skip.
Hva er det som har endret seg så mye at Høyre nå kut­
ter i rammevilkår som de før ville forbedre? Høyre hadde
hatt større rammer til rådighet for å gjøre situasjonen
bedre hvis de hadde ønsket det. Det vet også representan­
ten Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H) [18:31:08]: Representanten
Bendiks H. Arnesen beveger seg vel innenfor terminolo­

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004 3317
gien «valgløfter». Det kunne ha vært interessant å føre
videre en diskusjon med Arbeiderpartiet under dette te­
maet, men jeg tror Bendiks H. Arnesen gjør seg til tals­
mann for en feilaktig oppfatning hvis han mener at det
her ligger forslag til brutale kutt i den foreslåtte meldin­
gen og i komiteinnstillingen. Det er ikke riktig. Det vi
foreslår, er en annen prioritering innenfor samme bevilg­
ningsrammer som -- jeg bare gjentar -- ligger på et histo­
risk høyt nivå. Det kan ikke anses for å være kutt. I til­
legg vet sannsynligvis representanten Arnesen at vi
fremmer forslag på skatte­ og avgiftsområdet som først
og fremst vil komme til å treffe norsk maritim sektor best
av alle for fremtiden.
Øystein Hedstrøm (FrP) [18:32:34]: Det skipsfarts­
organisasjonene ber om gjennom sin overbygning Mari­
timt Forum, er å harmonisere rammebetingelsene, få de
samme betingelsene som europeiske konkurrentland. Så
skal de ta opp kampen, brette opp skjorteermene og gjøre
resten av jobben selv. De er temmelig sikre på å vinne,
fordi Norge ennå er verdensledende på kompetanse in­
nenfor skipsfart.
Men dette ønsker ikke Høyre. Næringslivsvennlige
Høyre ønsker ikke å hjelpe dette området, som kanskje er
det eneste, eller i hvert fall ett av få, der vi er verdensle­
dende på kompetanse, og der vi har mange arbeidsplas­
ser.
Jeg forstår ikke dette, for, også teoretisk, som profes­
sor Torger Reve på Handselshøyskolen BI sier, hvis vi
subsidierer eller gir støtte til ett element i denne klyngen,
er denne klyngen totalt sett så lønnsom og er den som
står for nest mest verdiskaping i Norge etter olje og gass.
Da jeg satt sammen med Gabrielsen i næringskomiteen,
kjempet han for refusjonsordninger. Hvorfor har Høyre
forandret sin innstilling til norsk skipsfart og maritim
sektor?
Ivar Kristiansen (H) [18:34:06]: Jeg tror det må
være en stor misforståelse, det representanten Hedstrøm
nå gir uttrykk for, at det er den oppfatningen som han
mener partiet Høyre representerer. Det vi foreslår, er jo
en kompetansemodell som representanten Hedstrøm vet
har fått svært god omtale innenfor det maritime miljø, fra
Rederiforbundet, Maritimt Forum, pluss at en rekke re­
derier har gitt klart uttrykk for at dette anses å være svært
positivt.
Det betyr at man kan ikke prioritere alle om bord, men
man må prioritere det som er grunnlaget for ha et nav, en
cluster, med utgangspunkt Norge, for å drive internasjo­
nal virksomhet. Nettolønn til alle vil sannsynligvis ikke
kunne være konkurransedyktig likevel, innenfor alle om­
råder. Særlig tenker jeg da på NIS­flåten som sådan. Men
det å gi uttrykk for at vi svikter norsk maritim sektor, er
en totalt feilaktig oppfatning. At vi prioriterer, i motset­
ning til det Fremskrittspartiet er i stand til, burde ikke
overraske noen.
Odd Roger Enoksen (Sp) [18:35:37]: Det er vel in­
gen som verken har tatt til orde for eller har trodd at det
skal være mulig å ha konkurransevilkår som skal matche
lavkostland og skatteparadisene. Det vi snakker om, er å
ha konkurransevilkår som matcher våre nærmeste kon­
kurrenter, landene rundt oss.
La meg få lov til å gi Regjeringen honnør. Meldingen
er offensiv og er god i beskrivelsen av de behov som næ­
ringen har. Det har aldri vært brukt så mye penger, kan­
skje ikke en gang inflasjonsjustert, som det er blitt gjort i
det siste. I så måte er dette vel og bra. Problemet er bare
at landene rundt oss har forbedret sine konkurransevilkår
vesentlig i en periode hvor vi har gjort det motsatte. Vi
startet godt i 1996, men så har vi dessverre reversert en
del av disse ordningene. Skal nå clusteren bli konkurran­
sedyktig i framtiden, må vi forbedre konkurransevilkåre­
ne. Der går ikke Regjeringen langt nok, og mitt spørsmål
til Ivar Kristiansen er: Hva slags grep mener Høyre det
nå er nødvendig å ta -- jeg snakker ikke om lavkostland --
for å skape det brede politiske kompromisset som er nød­
vendig for at dette skal være bærekraftig over tid?
Ivar Kristiansen (H) [18:37:07]: Jeg tror at replikk­
runden bare viser at Regjeringens forslag har store mu­
ligheter til å bli gjeldende politikk for norsk maritim sek­
tor fremover. Jeg tror at når man gir seg i kast med å stil­
le spørsmål til oss om hva som skal til for å prioritere
høyt nok, er svaret for det første at vi må kunne prioritere
det som er viktigst av alt. Vi må kunne rangere. Skal vi
velge innenfor våre naboland, innenfor EU, må vi ikke
bare shoppe på øverste hylle.
Det kunne være fristende å følge representanten En­
oksens resonnement, men da må vi gjøre det fullt ut, og
da er jeg ikke sikker på at vi har Senterpartiet med len­
ger. Skulle vi eksempelvis ta med på kjøpet EUs land­
brukspolitikk eller politikk på andre områder, er jeg ikke
sikker på at vi får den brede samling om disse spørsmål
som Enoksen etterlyser.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Øystein Hedstrøm (FrP) [18:38:31]: Skipsfarten har
lenge vært en kasteball i næringspolitikken i Norge. De
maritime næringer hemmes av politisk bestemte ramme­
betingelser som er betydelig dårligere enn dem konkur­
rentene i Europa ellers opererer under. Det er et uomtvis­
telig faktum. Skiftende regjeringer, gjentatte svekkelser
av næringens vilkår står i grell kontrast til EUs offensive
satsing på rederier, sjøfolk og maritim virksomhet ellers.
Vi ser nå tydelig resultater av år med politisk hasard­
spill om det maritime arvesølvet. Skipsfarten er inne i en
forvitringsprosess. Den norske andelen av verdensflåten
blir mindre, og antallet norske sjøfolk og ungdom i mari­
tim opplæring har gått ned over tid. Vi opplever at flere
av de store rederier blir kjøpt opp fra utlandet. For å kun­
ne hevde seg i den internasjonale konkurransen om nye
markeder finner mange rederier å måtte legge sin nysat­
sing utenfor landets grenser.
I den situasjonen var det skapt store forventninger til
skipsfartsmeldingen. Her vektlegger Regjeringen at
norsk skipsfart er en viktig del av landets næringsliv og

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004
3318
bidrar direkte og indirekte til verdiskapningen. Det slås
fast at skipsfarten representerer en erfaring og en kompe­
tanse som er viktig for resten av det maritime miljøet.
Det uttales i meldingen:
«For at disse bedriftene også i fremtiden skal bidra
til vekst og verdiskaping, er det viktig at skipsfarten og
de maritime næringer fortsatt er klart forankret i Nor­
ge.»
Fremskrittspartiet mener det er gledelig at Regjerin­
gen så klart gir uttrykk for at dens overordnede mål er at
Norge skal være et attraktivt sted å eie og drive skips­
fartsvirksomhet fra. Men det som blir viktig nå, er å etab­
lere virkemidler som gjør det realistisk å nå dette målet.
Det må være klinkende klart: Skipsfartsmeldingen går
ikke langt nok, fordi det er et stykke igjen til like konkur­
ransevilkår med europeiske skipsfartsnasjoner. Men den
burde være et godt utgangpunkt for forbedringer. Slik
Fremskrittspartiet ser det, må meldingen gjøres mer for­
pliktende og inneholde en tempoplan for realisering av
rammebetingelser og virkemidler.
Jeg vil minne om at skiftende regjeringer har hatt lav
troverdighet i skipsfartspolitikken. Her er det nok av ek­
sempler på forslag om forverrede rammebetingelser for
rederier og sjøfolk siden Stortinget behandlet forrige
skipsfartsmelding. Derfor er trygghet gjennom forutsig­
barhet og langsiktighet viktig når Stortinget skal utmeisle
en skipsfartspolitikk. Troverdigheten må gjenreises, og
her har man ikke kommet langt nok.
Jeg skal ta noen eksempler. Det foreligger ingen for­
pliktelser om tempoet når det gjelder reduksjon og fjer­
ning av formuesskatten i skattemeldingen. Det varsles en
halvering av formuesskatten i løpet av 2006 og 2007,
med en påfølgende nedtrapping. Men jeg understreker:
uten forpliktelser. Det gis ingen konkrete løfter om at
tonnasjeskatten skal få samme innhold som hos europeis­
ke konkurrenter. Det kan bety ny usikkerhet, ny utflag­
ging og forvitring. Forslaget om en kompetansemodell i
de norske skipsregistrene uten samtidig å inkludere alle
sjøfolk i NOR i nettolønnsordningen skaper nye proble­
mer. Tusenvis av norske sjøfolk i kystfarten, i ferjetrafik­
ken og i andre fartøyskategorier faller utenfor. De vil
ikke klare seg i konkurransen. På grunn av kostnaden på
norsk arbeidskraft vil de kastes ut i ledighet. Det går
igjen på troverdigheten løs.
I Sem­erklæringen, Regjeringens politiske plattform,
lover Bondevik­regjeringen gode betingelser for norske
sjøfolk. For mange er det faktisk det motsatte som skjer.
Dette skjer mens man i EU bygger seg opp til en maritim
stormakt etter Lisboa­traktaten. Rederier og sjøfolk ses
på som en enhet. Man skiller ikke på fartøyskategorier og
sjøfolk, slik Regjeringen velger å gjøre i Norge. I eksem­
pelvis Nederland, Storbritannia, Danmark og Sverige har
man innført sjenerøse nettolønnsordninger for å utjevne
noe av lønnsforskjellene til en del andre lands sjøfolk,
f.eks. filippinere og indere. Man har skjønt betydningen
av å ha en solid stamme av egne sjøfolk. Det er bare én
ting å si om dette: Norsk skipsfart blir skadelidende.
Fremskrittspartiet har gjennom mange år kjempet for
at Norge også i fremtiden skal være blant verdens leden­
de maritime nasjoner. Vi er det land i Europa hvor skips­
farten har størst betydning for samfunnet, og bør derfor
være Europas mest attraktive lokaliseringssted for mari­
tim virksomhet. Den maritime næringen står samlet om
felles krav for å sikre rederienes og sjøfolkenes konkur­
ransedyktighet. Vi støtter skipsfartens organisasjoner og
den felles plattform som er lagt. Det man ber om, er ikke
særordninger, men like betingelser med Europa. Det er
da ikke for mye forlangt i verdens rikeste land når vi reg­
ner med ekstra inntekter på grunn av høy oljepris på over
30 milliarder kr. Får de det til, vil forutsetningen være til
stede for at Norge fortsatt kan være en ledende skips­
fartsnasjon, fordi vi da fortsatt har et konkurransefortrinn
ved å være verdensledende på kompetanse.
Fremskrittspartiet er forpliktet gjennom vedtak på
våre to siste landsmøter til å arbeide for europeiske kon­
kurransebetingelser. Sentralt i de landsmøtevedtatte reso­
lusjoner er bestemmelser om å innføre en europeisk ton­
nasjebeskatning for rederiene, fjerning av formueskatten
og innføring av en lovfestet ordning angående støtte som
sikrer norske sjøfolks konkurransedyktighet. Det blir
viktig å få nødvendige virkemidler på plass fra dag én, og
ikke litt etter litt. Da kommer tilliten. Da kommer inves­
teringene og utviklingen utgått fra Norge.
Vi mener det haster med å få harmonisert vilkårene
med EU, og at det gis langsiktige garantier. Et bredt an­
lagt forskningsprosjekt, European Maritime Benchmark,
utført av Handelshøyskolen BI, kan være et eksempel på
dette. Man har fremlagt en sammenligning av hvor at­
traktive fem europeiske land er som vertsland for mari­
tim virksomhet. Landene som sammenlignes, er, foruten
Norge, Danmark, Storbritannia, Nederland og Tyskland.
Med de eksisterende rammebetingelser vil den sterkeste
veksten komme i Nederland og Storbritannia, mens Nor­
ges rolle som maritim stormakt snart vil være over. Først
vil det rakne på rederisiden. Deretter vil det forplante seg
til resten av det maritime miljøet. Det er helt naturlig at
virksomheter vil flytte dit veksten finner sted og viktige
beslutninger fattes. Selv om Norge har gode forutsetnin­
ger, tyder alt på at myndighetsbestemte rammebetingel­
ser står helt sentralt når det gjelder å forklare denne ut­
viklingen. La oss nå ta lærdom av dette. La oss bidra til å
snu en negativ trend ved å gi denne næringen europeiske
betingelser. Det vil i alle tilfeller være lønnsomt for nors­
ke interesser.
Det er også viktig å kommentere betydningen av for­
utsigbarhet. I mange land gis det langsiktige garantier til
næringslivet fra myndighetene, et commitment som skal
gi trygghet for investeringer, som gir verdiskaping og ar­
beidsplasser i de berørte land. Det er aktuelt også for
skipsfartsindustrien, som investerer i Norge med et tosif­
ret milliardbeløp hvert eneste år, og som står for en årlig
verdiskaping i størrelsesorden 40--50 milliarder kr.
Fremskrittspartiet vil med bistand fra Norges Rederifor­
bund starte en utredning og et arbeid med et grunnlovs­
forslag som kan gi en formell mulighet til langsiktige
skatte­, avgifts­, lov­ og forskriftsvedtak. Vi vil gjerne
fremsette slike grunnlovsforslag for å få en debatt om
disse spørsmål og en konkret behandling av slike endrin­

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004 3319
ger i løpet av neste stortingsperiode. Grunnlovsendrings­
forslag må fremsettes før utgangen av september 2004
for å bli behandlet i neste stortingsperiode. Kan vi få inn­
ført et system som muliggjør vedtak som ikke kan endres
på eksempelvis ti år, kan det underlette planleggingen og
investeringsbeslutningene. Norske myndigheter vil også
få større troverdighet.
Langsiktige og forutsigbare rammebetingelser er et
meget viktig ønske og krav fra den maritime næringen,
og er også et hyppig omtalt ønske fra andre deler av næ­
ringslivet som foretar langsiktige investeringer. Når skat­
tesatser, skattelover, avskrivingssatser og regler, lovbe­
stemmelser og forskrifter kan endres når som helst og av
erfaring blir hyppig endret, også i sene nattetimer under
budsjettforhandlingene, skaper dette store problemer.
Jeg vil kommentere noen av de viktigste virkemidlene
vi mener må på plass ved behandlingen av denne meldin­
gen.
Regjeringen vil redusere tonnasjeskatten til europeisk
nivå. Det er bra, men det gis ingen konkrete løfter om
tidspunkt eller innretning når det gjelder tonnasjeskatte­
systemet. Fremskrittspartiet vurderer det slik at tidspunk­
tet burde vært klargjort i denne innstillingen. Videre må
det legges opp til en full europeisk harmonisering av det
norske tonnasjeskattesystemet. Dette innebærer en har­
monisering med den hovedstruktur som er felles for de
europeiske ordninger. En slik tilnærming bør bygge på
modellene i Danmark, Nederland og Storbritannia både
når det gjelder systemets innhold og systemets struktur.
Dette er helt nødvendig for å tiltrekke internasjonale
skipsfartsselskaper og ikke bare holde på de selskapene
som allerede finnes i Norge. Når Regjeringen varsler at
den vil komme tilbake med konkrete forslag til endringer
og tilpasninger i rederiskatteordningen i statsbudsjettet
for 2005, er ikke det offensivt nok, mener vi. Frem­
skrittspartiet vil derfor fremme forslag om en reformert
norsk tonnasjeskatteordning som omfatter ovennevnte
forhold og gjøres gjeldende fra 2005.
Rederinæringen har vært kjennetegnet av et omfatten­
de, aktivt, privat norsk eierskap. Den særnorske formues­
skatten rammer privateid, kapitalintensiv og konkurran­
seutsatt virksomhet særlig sterkt. Regjeringen omtaler i
meldingen betydningen av å videreføre eierskap og ho­
vedkontor i Norge, og fremhever rederienes sentrale be­
tydning. Da må dette følges opp med nødvendige kon­
krete tiltak på skatteområdet. Fremskrittspartiet mener
det må utvikles en politikk som gjør det mulig å beholde
rederier og maritime bedrifter på norske hender, samt til­
trekke internasjonal maritim virksomhet. Derfor må skat­
ten for eiere harmoniseres med Europa. Som en del av
omleggingen av det norske skattesystemet må formues­
skatten fjernes. Regjeringen tar i meldingen til orde for
en halvering av formuesskatten i løpet av tre år og deret­
ter nedtrapping for gradvis avvikling. Fremskrittspartiet
mener det bør komme et konkret forslag om når formues­
skatten skal reduseres og fjernes, og at det lages en tem­
poplan for dette.
Når det gjelder sjøfolkene, foreslår Regjeringen i mel­
dingen en omlegging av støtteordningen til en kompetan­
semodell for sjøfolk, som innebærer en nettolønnsord­
ning for sertifikatpliktige stillinger i NOR og sertifikat­
pliktige, refusjonsberettigede stillinger i NIS. I tillegg vil
norsk mannskap i offshoreflåten i NOR omfattes av en
nettolønnsordning. Sjøfolk som er tilknyttet andre far­
tøyskategorier, blir ikke omfattet av nettolønnsordninger
eller andre støtteordninger. Fremskrittspartiet mener en
slik omlegging som Regjeringen foreslår, bare kan ak­
septeres dersom følgende forbedringer og presiseringer
gjennomføres:
-- En nettolønnsordning må gjelde samtlige nordmenn i
sertifikatpliktige stillinger og opplæringsstillinger om
bord på NIS­skip og ikke begrenses av de skip som
fyller dagens krav til full norsk refusjonsbemanning.
-- Dersom det blir en utvidelse av NIS' fartsområde, må
innføringen av en kompetansemodell skje samtidig
med dette, dette for å sikre at skipene kan beholde de
norske kompetansestillingene også i overgangsperio­
den.
Og aller viktigst er det at man må understreke at Re­
gjeringens omlegging bare kan aksepteres dersom man
også sikrer at de konkurranseutsatte sjøfolkene i NOR,
som faller utenfor Regjeringens forslag om innføring av
en kompetansemodell i dette registeret, er konkurranse­
dyktige. Det betyr at sjøfolk på utenriksferger, på frakte­
fartøyer, taubåter og andre fartøyskategorier og som i
dag omfattes av nettolønnsordninger, ulike refusjonsord­
ninger, eller som helt faller utenfor disse ordninger, må
omfattes av fullverdige nettolønnsordninger. Disse ord­
ningene må lovfestes på linje med regelverket i Sverige
og Danmark.
Nettolønnsordningen for alle norske sjøfolk i konkur­
ranseutsatt fart i NOR er et viktig virkemiddel for å sikre
arbeidsplasser om bord og for å sikre en fremtidig norsk
næringsklynge. Dette er den eneste ordningen som kan
gjøre norske sjøfolk konkurransedyktige i Europa på
bred basis. Sjøfolk på alle nivåer bidrar til å opprettholde
og videreutvikle den maritime kompetansen som er så
viktig for å hevde seg i den internasjonale konkurransen.
Jeg vil ta opp forslagene nr. 3--5, fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet, og forslagene nr. 8 og 9, på vegne av
Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten Hedstrøm har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Olav Akselsen (A) [18:53:20]: Framstegspartiet er
eit veldig lite føreseieleg parti, så òg i denne saka. Hed­
strøm har tidlegare markert seg i andre spørsmål enn det
som går på rein næringspolitikk, og han har vore ein ak­
tiv debattant i spørsmålet om flyktningar, asylsøkjarar,
innvandrarar og utlendingar generelt. Me må vel kunna
seia at han har uttalt seg på ein måte som gjer at han
knapt kan bli kalla utlendingane sin beste venn.
Regjeringa jobbar no med å endra utlendingsforskrif­
ta, slik at det skal bli fritt fram for utlendingar på norske­
kysten. Dersom dette opplegget går igjennom, vil det
etter mitt syn vera sjøfolk frå Russland, Ukraina og andre

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004
3320
lågkostland som kjem til å bemanna skipa i kystfartsnæ­
ringa vår. Uansett nettolønnsordninga vil dei ha så låge
hyrer at dei vil utkonkurrera nordmennene.
Mitt spørsmål til Hedstrøm er: Kvifor er han, som
elles er så skeptisk til denne typen arbeidskraft, så av­
slappa i dette tilfellet at han berre blir ein passiv tilskodar
til opplegget frå Regjeringa?
Øystein Hedstrøm (FrP) [18:54:31]: Jeg vil henle­
de oppmerksomheten på våre merknader i innstillingen.
Det er riktig at Kommunal­ og regionaldepartemen­
tet har lagt denne utlendingsforskriften ut på høring. I
den saken og når det gjelder selve skipsfartsmeldingen,
som vi behandler her i dag, ønsker vi å høre alle instan­
ser på begge sider, enten det er Sjømannsforbundet og
tilsvarende organisasjoner, eller Rederiforbundet og
andre næringsorganisasjoner. Når vi har fått alle hørin­
ger inn, skal Fremskrittspartiet ta sitt standpunkt. Men
det skal vi gjøre balansert og på bakgrunn av at vi har
hørt alle i det norske demokratiet som blir berørt av
denne saken.
Ivar Kristiansen (H) [18:55:38]: Selv om vi fortsatt
er tidlig i uken, registrerte jeg i går at Fremskrittspartiet
nok kunne tenkt seg et kraftfond, et statlig sådant, i stør­
relsesorden oppimot 30 milliarder kr. I dag har Frem­
skrittspartiet foreslått å bruke 75 milliarder kr mer enn
det som var Regjeringens forslag, ved behandlingen av
Nasjonal transportplan.
Så mitt spørsmål til representanten Hedstrøm blir: Blir
det penger igjen til å finansiere Fremskrittspartiets valg­
løfter til norske sjøfolk når bare ukens løfter hittil er inn­
fridd?
Øystein Hedstrøm (FrP) [18:57:02]: Jeg har ett mi­
nutt. Å bruke offentlige midler til å være med og konkur­
rere om verdifulle biter av norsk næringsliv: Kraftsekto­
ren som en evigvarende ressurs skaper utrolige verdier
for Norge og vil skape enda større verdier i fremtiden.
Når det gjelder infrastruktur og veier, er det investeringer
Norge må ta i alle fall, men tar vi dem nå, kan vi utnytte
disse mulighetene i lengre tid enn om vi tar investeringe­
ne i løpet av ti--femten år. Det er god økonomi og står for
god verdiskaping.
Når det gjelder skipsfarten, vil vi gi de samme ram­
mebetingelser som fattigere skipsfartsland i Europa. Men
de har skjønt én ting: Skal de overleve med en høy leve­
standard, må de bygge seg opp innenfor maritim sektor. I
Lisboa­traktaten ønsker man å ha disse virkemidlene til
2011 for å suge til seg kompetanse og verdiskaping. Det
burde Norge også være våken for, før det er for sent!
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Inge Ryan (SV) [18:58:19]: Norge er en nasjon som
er stolt over å være en velferdsnasjon, og vi har et vel­
ferdssamfunn som få kan sammenlikne seg med. Vi kla­
rer faktisk å ta vare på de aller fleste innbyggerne våre på
en respektabel og god måte.
Hva er så årsaken til at vi er en velferdsnasjon? Jo, år­
saken er at vi har hatt et skattesystem der vi i mange år
har tatt inn skatt både fra næringslivet og fra privatperso­
ner. Vi har hatt et skattesystem som har vært rettferdig og
progressivt, dvs. at de som har hatt mest å yte, også har
ytt mest til samfunnet, og i stedet har de som har lite, ytt
noe mindre.
Dette er en ordning som vi i SV er veldig opptatt av
skal føres videre. Vi er nødt til å ha et skattegrunnlag i
dette samfunnet i årene framover, dersom vi skal klare å
ta vare på denne velferdsnasjonen. Vi vet vi har enorme
forpliktelser framfor oss, bl.a. fordi vi får mange flere
eldre. Vi har også et urovekkende høyt antall uføre, tryg­
dede osv.
Så kan man spørre seg hva dette har med skipsfarts­
meldingen å gjøre. Jo, vi har her en næring som ber om
betydelig skattelette. Vi har en næring som ber om skat­
telette på mange milliarder kr hvert eneste år. Er det med
på å styrke velferdsstaten at en næring som skipsfarten
skal ha betydelig skattelette hvert eneste år? Etter SVs
mening må også skipsfarten bidra til velferdsstaten gjen­
nom at det betales skatt. Vi er klar over at det er interna­
sjonale regler som er langt gunstigere når det gjelder
skatteregimet for skipsfarten, men det gjelder også for
mange andre næringer. Vi har en rekke næringer som har
flagget ut til utlandet, og som truer med å flagge ut til ut­
landet, fordi de mener at det norske kostnadsnivået er for
høyt, enten i form av arbeidskraft eller skatter. Vi vet at
vi i dag har en rekke bedrifter som har flyttet ut til Balti­
kum. Det er også andre deler av verden som bedrifter
velger å flytte til, nettopp fordi det norske kostnadsnivået
er for høyt.
Så må vi spørre oss: Skulle vi da særbehandle skips­
farten i langt større grad på grunn av det som skjer? Ja, til
en viss grad bør vi særbehandle skipsfarten. Det er en
spesiell næring, det er også SV enig i. SV er også enig i
at dette er en næring som er viktig for landet. Men vi kan
ikke særbehandle skipsfarten med de dimensjonene som
et flertall i Stortinget har vært villig til. Det syns vi er
uansvarlig i forhold til den helheten i politikken som vi
ønsker å ha.
La meg gå litt inn på de enkelte områdene. Et område
som vi i SV har drøftet veldig grundig, er fraktefartøye­
ne. Fraktefartøyene utgjør ikke så veldig mange båter,
det er 200--300 båter som går langs kysten, men de er
usedvanlig viktige. Et fraktefartøy tar i gjennomsnitt ca.
40 trailerlass. Og når vi vet hvilke utfordringer trailerne
representerer både i form av forurensing og ikke minst
trafikkulykker, er dette en veldig viktig næring. Derfor
har vi brukt lang tid, både sammen med organisasjonene,
sammen med ansatte og internt i partiet, på å drøfte hvor­
dan vi skal få lagt til rette for at fraktefartøyene skal få
bedre vilkår i årene framover, slik at vi får flyttet frakt fra
vei og over på sjø. Vi i SV har sagt at et av de områdene
vi ønsker å få fortgang i, er alle de avgiftene som frakte­
fartøy blir belastet med, som er ganske formidable når

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004 3321
man begynner å summere opp alle de avgiftene som lig­
ger på seiling, havner osv.
Et annet område som vi ønsker å prioritere, er dette
med å stimulere til fortgang i fornyelse av fraktefartøy­
flåten. Det er en flåte som er gammel. Mange båter er
30--40 år, og vi ønsker gjennom Innovasjon Norge å få i
gang et program for å få fortgang og stimuli som gjør at
man begynner å bygge nye båter. Deriblant ønsker vi
gjerne at man begynner å prøve ut dette med gassdrevne
båter. Selv om det er et stykke fram -- for vi må ha en in­
frastruktur langs kysten som gjør at man kan fylle gass --
syns vi det kunne vært spennende å få i gang en nyten­
king rundt dette med gassdrevne fraktefartøy som kunne
drive med miljøvennlig transport av gods langs kysten.
Et annet område hvor SV tidligere har støttet netto­
lønnsordning, er innenfor offshoreflåten. Det var en poli­
tisk situasjon som oppstod for ca. ett år siden, der SV
kom i forhandlinger med et flertall, og der vi faktisk fikk
sjansen til å påvirke skipsfartspolitikken gjennom å sette
en del krav som vi har etterlyst i mange år. De kravene
bestod bl.a. at vi skulle få inn lærlinger på skipene, at
man kunne dokumentere en positiv næringsutvikling
gjennom et mye mer offensivt arbeid på det området, og
at helse, miljø og sikkerhet skulle bli tatt enda mer hen­
syn til enn tidligere. SV var med på dette forrige gang
denne saken var til behandling, og vi står faktisk på det.
Vi står på det, fordi vi ikke ønsker å vingle fram og tilba­
ke. Vi ønsker å videreføre den ordningen.
Når det gjelder ferjerederiene, har vi alltid vært kritis­
ke til at de skal ha nettolønnsordning. Vi vet at de som i
dag driver ferjerederiene, Color Line og Fjordline i all
hovedsak, representerer de rikeste personene vi har i det­
te samfunnet. De er på topp når det gjelder likning i bl.a.
Oslo kommune. Og at vi da skal være med på å subsidie­
re denne næringen med svære beløp, syns vi er helt uri­
melig. Derfor har vi alltid gått imot at vi skal være med
på den type nettolønnsordninger. Vi ser også at disse ski­
pene til en viss grad konkurrerer med hoteller, fordi de
har mange av de samme tjenestene, i form av kurs og
konferanser, og de har mange av de samme yrkesgruppe­
ne: kokker, servitører, bartendere, stuepiker osv.
Så har vi skatteregimet. Vi ser at Regjeringa har lagt
opp til en reduksjon i både tonnasjeavgift og formues­
skatt. Vi i SV er ikke helt rigide når det gjelder dette. Vi
er villige til å kikke på både formuesskatten og tonnasje­
avgiften. Men vi er ikke villige til å signalisere at vi er
interessert i noen betydelige lettelser på noen av disse
områdene.
Når det gjelder de skipene som seiler under uten­
landsk flagg, ville vi heller hatt en skjerpelse, mens vi
kunne tenkt oss å kikke på justeringer for de skipene som
seiler under norsk flagg. Men disse spørsmålene vil vi
komme tilbake til når denne saken kommer til Stortinget.
Vi har diskutert denne saken svært, svært grundig. Det
er vel få saker som SV har hatt så mange henvendelser
om det siste halvåret, som denne saken. Vi opplever at
dette er en meget kompleks sak. Vi opplever at dersom vi
nå hadde vært villige til å gå videre med nettolønnsord­
ning for de gruppene som jeg har nevnt, er det andre
grupper som også står for tur og venter. Vi har fått hen­
vendelser fra Hurtigruta og fra fiskerne, som mener at de
også burde komme inn under ordningen. Slik at dersom
man på en måte åpner for en nettolønnsordning, vil det
alltid stå nye grupper i kø som ønsker dette. Etter hvert er
det heller ikke urimelig at også de som har vanlig landba­
sert næring, kunne tenkt seg å få en type lettelser, slik at
de lettere kan konkurrere med utenlandske bedrifter.
Da syns jeg heller vi skal ha den tenkingen som mø­
belkongen Jens Petter Ekornes har, som har prøvd seg på
utlendighet. To ganger har han prøvd seg på utlendighet
og mislyktes, har han fortalt. Han har valgt å flagge hjem
sin møbelindustri til Møre, og har satset på én ting, og
det er kompetanse. Han har satset på kompetanse, og har
klart å bli best på møbel -- ikke billigst, men best. Det er
også vår utfordring innenfor skipsfarten. Vi må helt fra vi
begynner med opplæring, fra videregående skole og opp­
over, satse på å bli best, best innenfor kunnskap, best in­
nenfor teknologi og best innenfor næringsutvikling, hel­
se, miljø og sikkerhet. Det er SVs svar på hvordan vi skal
få fart på skipsfarten. Men vi ser at dette ikke er enkelt,
fordi det er land rundt oss som pr. i dag har helt spesielle
ordninger. Derfor vil vi arbeide internasjonalt både gjen­
nom nordisk samarbeid og ellers for å prøve å få avskaf­
fet en del av ordningene, slik at man får normale skatter­
egler også for denne næringen.
Jeg vil avslutningsvis ta opp de forslagene som SV
har fremmet alene, og dem som vi har sammen med Sen­
terpartiet, og vil vise til at når det gjelder forslag nr. 6,
har vi et justert forslag.
Helt til slutt vil jeg få lov å si at vi har hatt mange mø­
ter med skipsfartens organisasjoner, og de møtene har jeg
i all hovedsak opplevd som positive. Jeg syns at det en­
gasjementet som denne gruppen viser for sin næring, er
imponerende. Jeg syns at vi i all hovedsak møter saklig­
het fra næringen, og vi ønsker fortsatt å ha en dialog
framover med næringen om hvordan vi som skipsfartsna­
sjon skal bli best. Vi kan aldri bli billigst, men vi kan bli
best.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Olav Akselsen (A) [19:09:07]: Først så er det vel slik
at når Ekornes har kunna overleva i Noreg med produk­
sjonen sin, er det fordi han har bytt arbeidsfolk ut med
robotar. Det blir interessant dersom SV sitt svar her er at
norske skip skal bli bemanna med robotar i ti år fram­
over.
Eg meiner òg at SV tar heilt feil i sin retorikk når dei
hevdar at dette er støtte til dei rikaste i Noreg. Dette er
snakk om å gje støtteordningar til norske sjøfolk på lik
linje med det som dei har i Danmark og Sverige. Med SV
sitt opplegg er det vanlege arbeidarar, som SV elles er
oppteke av, som no vil få sparken. Eg må innrømma at eg
håpte lenge at SV skulle vera med og støtta opp om desse
ordningane, ikkje minst på bakgrunn av SVs innsats i
samband med offshorereiarlaga i fjor. Likevel ser eg at
SV er konsekvent på dette området.

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004
3322
Inge Ryan er elles veldig oppteken av distriktsarbeids­
plassar. Kvifor er han ikkje meir oppteken av dei arbeids­
plassane som finst i denne bransjen?
Inge Ryan (SV) [19:10:18]: Jo, SV og undertegnede
er opptatt av distriktsarbeidsplasser. Men som jeg har
prøvd å beskrive i mitt innlegg, er vi her i et dilemma, i
og med at vi har en gruppe som ikke skal bidra til felles­
kassen. Men vi har allikevel gått grundig inn i dette for å
se om vi har muligheter til å være med på ordningen. Jeg
nevnte i mitt innlegg at særlig i forhold til fraktefartøye­
ne, som er et av de områdene der det er mange distrikts­
arbeidsplasser, og som også har en betydelig miljøge­
vinst, er vi på leting etter å finne ordninger som gjør at
det skal bli mer gunstig for denne næringen i åra fram­
over. Jeg syns vi er godt i gang, og vi ønsker å ha en dia­
log med næringen videre rundt det, og det gjelder også de
andre gruppene.
For øvrig er ikke SV såpass defensiv at vi vil at skips­
farten skal gå over til robåter. Det er noe som hørte Terje
Vigen og den gruppen til. Vi ønsker fortsatt at man skal
fare med motorbåter.
Erlend Nornes (H) [19:11:34]: Saksordføraren har
gjennom sitt innlegg og sine svarreplikkar konstatert at
det ikkje var mogleg å få til eit breitt forlik i denne saka,
og han har gjeve Regjeringa heile skulda for det.
Det kan då vera interessant å spørja representanten
Ryan om han kan seia noko om kva saksordføraren har
gjort for å involvera SV for å få til eit breitt forlik.
Inge Ryan (SV) [19:12:04]: Det er vel kjent at SV
nok har hatt det mest ytterliggående standpunktet i denne
saken. Vi har vært ganske konsekvente, som saksordfø­
reren var inne på, i forhold til dette med nettolønnsord­
ning. Og vi har vært relativt tydelige gjennom mange år
både om hva vi mener i forhold til ferjerederiene, og hva
vi mener på de andre områdene. Derfor har ikke samtale­
ne mellom saksordføreren og SVs fraksjon vært spesielt
omfattende på dette området. Vi har hatt noen korte sam­
taler, men jeg har hatt inntrykk av at man har prioritert å
prøve å finne løsninger sammen med de partiene som lig­
ger nærmere.
Lodve Solholm (FrP) [19:13:02]: Det var litt moro­
samt at representanten Ryan nemnde Ekornes, Ekornes,
som i førre veke på eit møte i Fosnavåg gav klar beskjed
til sitt eige parti, Høgre, og til dei andre regjeringspartia
om at dei burde gå inn for nettolønnsordning over heile
fjøla.
Det var også litt merkeleg at Ryan snakka så varmt
om dette med fraktefartøy. Då må eg spørje: Kvifor
gjekk han ikkje saman med Arbeidarpartiet, Framstegs­
partiet og Senterpartiet og fekk fleirtal for nettolønnsord­
ning for fraktefartøya? Det er jo nettopp det dei ber om.
Då først blir dei i stand til å få ein økonomi som gjer at
dei kan investere i gassfraktefartøy o.a. som gjer at vi
kan få ein moderne flåte. Eg kan ikkje skjønne at Ryan
kan stå her og snakke om fraktefartøyas ve og vel, når
han hadde moglegheit til å få fleirtal for ei nettolønnsord­
ning for desse. Og spørsmålet er: Kvifor gjorde han ikkje
det?
Inge Ryan (SV) [19:14:08]: Som jeg nevnte i mitt
innlegg, var fraktefartøyene et av de områdene som vi
brukte desidert mest tid på i forbindelse med behandlin­
gen av denne saken. Vi fikk veldig mye god informasjon
fra den gruppen, og vi hadde også en svært grundig be­
handling av det i vår gruppe. Jeg legger ikke skjul på at
vi hadde ulike synspunkter på hva som var det riktige
veivalget framover. Det som jeg presenterte nå, var det
som vi landet på til slutt. Men det var ikke spesielt enkelt
for alle medlemmene å vite hva man skulle gå inn for i
denne saken, fordi vi så at fraktefartøyene har en betyde­
lig miljøgevinst i forhold til det som SV ønsker, nemlig å
få gods over fra vei til jernbane og sjø. I så måte er frak­
tefartøyene meget interessante, og derfor har vi prøvd å
legge inn en del ordninger framover, som jeg også nevn­
te, både i forhold til dette med avgifter og til stimuli i for­
hold til bygging av nye båter som kan være interessante
for denne næringen.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [19:15:34]:
Arbeidet med skipsfartsmeldinga har vist eit stort en­
gasjement frå alle dei politiske partia. Det er ingen tvil
om at den maritime næringa har stor innverknad både di­
rekte og indirekte på verdiskapinga her i landet -- både i
dag og i framtida.
I St.meld. nr. 31 blir det lagt til grunn eit høgt nivå på
støtta til nettolønn med over 1 milliard kr. Meldinga legg
føringar til rette for ein offensiv skipsfartspolitikk for
framtida. Det er veldig viktig for den konkurransesitua­
sjonen denne næringa er i, og viktig for korleis skipsfart
driven og ått av Noreg kan posisjonere seg i forhold til
sine nærmaste konkurrentar i EU. Det er særleg viktig at
vi har oppnådd einigheit rundt ei auka harmonisering
med EU på fleire hald, og dermed ei forståing og forank­
ring for at denne næringa sine utfordringar er av global,
internasjonal, konkurranseutsett og kompleks karakter.
Kristeleg Folkeparti er glad for at det er einigheit
rundt å harmonisere tonnasjeavgifta i forhold til euro­
peisk nivå, og at det er vilje til å gjere det same med det
norske reiarlagsskattesystemet. Regjeringa vil også halv­
ere formuesskatten i løpet av 2006 og 2007 med sikte på
avvikling. Dette vil bety mykje for norsk privat eigarskap
generelt, og for reiarlagsnæringa spesielt.
Eigarskap i Noreg fører ofte til hovudkontorfunksjo­
nar i Noreg. Da vil viktige vedtak om selskapets vidare
strukturelle utvikling, kvar driftseiningar skal lokalise­
rast, og kvar forsking skal foregå, bli ein naturleg del av
dagsordenen. Hovudkontora er avgjerande for dei strate­
giske vedtaka om kvar og korleis verdiskapinga skal
skje. Erfaring viser også at der det blir tilbode konkurran­
sedyktige vilkår, vil hovudkontora bli lokaliserte og der­
med også dei største eigarinteressene finne stad. Eigar­
skap og dermed hovudkontorfunksjonar er viktige for

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004 3323
auka verdiskaping, skatteinntekter, attraktive arbeids­
plassar og auka dynamikk i næringslivet.
Det er også fleire andre forhold som betyr mykje for
den maritime næringas attraktivitet i Noreg. I denne for­
bindelse er det viktig at Regjeringa går NIS­flagget nær­
mare etter i saumane. Grunnen til dette er at NIS­registeret
ikkje lenger er det det ein gong var. Føremålet med NIS­
registeret må vere å sikre at skip i internasjonal fart fram­
leis skal vere åtte og drivne frå Noreg. Då er det viktig at
vilkåra for NIS­registeret er konkurransedyktige, fleksible
og har høg servicegrad for kundane -- utan at det går utover
kvaliteten. Det er viktig at registeret må bli marknadsført
og selt som attraktivt og kvalitetsbevisst, med ein høg grad
av service til kundane. Det er fint at Regjeringa har sett
ned ei gruppe som skal sjå på nettopp dette.
Eg synest også det er interessant i denne samanhengen
at ein ikkje berre prøver å gjere registeret meir attraktivt,
men også vil vurdere ei ytterligare utviding av NIS­regis­
teret på kysten.
Desse forholda -- ei arbeidsgruppe som ser på NIS­vil­
kåra og utgreiar vidare utviding av NIS på kysten -- kan i
tillegg føre til fleire norske sjøfolk med Regjeringas sys­
tem, til saman fleire viktige aspekt for ei styrkt maritim
næring ut frå Noreg.
Det vil også vere viktig å ha ein stor flåte under norsk
flagg. Dette vil kunne ha mykje å seie for den norske
gjennomslagskrafta i internasjonal skipsfart.
Kristeleg Folkeparti er glad for at nivået på støtta til
nettolønn er så høgt, med over 1 milliard kr. Samtidig er
det viktig at innretninga på nettolønn har vyar og løysin­
gar også for framtida. Dette går ut på at vi må leggje til
rette for å sikre og ta vare på den kompetansen vi har i
det store norske maritime miljøet. Da må vi leggje til
grunn ordningar som byggjer opp under dette. Det gjer
Regjeringas forslag til kompetansemodell. Kompetanse­
modellen er framtidsretta og er ein modell som også sto­
re delar av næringa støttar opp under. Denne modellen
inneber nettolønn for sertifikatpliktige stillingar i NOR
og sertifikatpliktige refusjonsberettiga stillingar i NIS.
Det blir foreslått å vidareføre som eit supplement til den­
ne ordninga at også andre sjøfolk i offshoreflåten i NOR
blir omfatta av ei nettolønn. Dei stillingane som fell inn
under omgrepet sertifikatpliktige stillingar, er skipsføra­
rar, styrmenn, maskinistar, radiooffiserar og aspirantar til
desse innanfor dei fartøysgruppene som i dag er omfatta
av refusjonsordninga.
Vi ser på kompetansemodellen som framtidsretta og
som eit godt verkemiddel for å bevare og utvikle næringa
i Noreg. I ei globalisert næring må vi innsjå at vi ikkje
fullt ut klarer å konkurrere på pris, men vi må satse på
kvalitet. Samtidig vil ein kompetansemodell gi eit stabilt
system for støtte til sjøfolk som prioriterer maritim kom­
petanse.
Konsekvensen av å prioritere den maritime kompetan­
sen er at passasjerbeteninga på ferjer i utanriksfart ikkje
vil bli omfatta av særskilde støtteordningar. Ferjene det
gjeld, har likevel garanti for dagens støttenivå til 2006.
Eg registrerer likevel at fleire parti på Stortinget først
og fremst prioriterer å bevare eksisterande ordningar, for
deretter å utvide nettolønn til heile NOR­flåten før ein til
sist vil prioritere kompetansemodellen for NIS. I dette
ligg det altså ei forståing av at ein ikkje har noko imot
kompetansemodellen i seg sjølv, men at ein hadde sett at
det var meir pengar enn den historisk høge støtta som er i
dag.
Det vil alltid vere av interesse å prioritere pengar til
gode formål. Pengar til gode formål ønskjer alle, men av
og til må prioritering til. Ikkje minst er det lett å gløyme
at det allereie er løyvd historiske summar. Rammene for
nettolønnsordninga har aldri vore høgare.
Skipsfartsmeldinga legg godt til rette for framtidig
vekst i den maritime sektoren. Vi har eit komplett ma­
ritimt industrielt miljø med ei klyngje av maritime be­
drifter som omfattar alt frå sjøtransport til skipsutstyr.
Når målsetjinga er å sikre at ein størst mogleg del av
verdiskapinga og sysselsetjinga i norsk maritim verk­
semd foregår i og frå Noreg, er det viktig å fokusere på
nettopp dette miljøet. Regjeringa ønskjer å sikre norsk
kompetanse om bord og ein innovativ maritim industri
på land i verdsklasse. Det er grunn til å leggje vekt på
den opparbeidde kunnskapen som bedriftene i det ma­
ritime miljøet og forskingsinstitusjonane har og forval­
tar. Dette er ein norsk konkurranseføremon som betyr
mykje for verdiskapinga, og dette må vi gjere vårt yt­
tarste for å oppretthalde og ta vare på også for fram­
tida.
Når det gjeld prioritering av skipsbyggingsindustrien,
følgjer Regjeringa godt med på utviklinga her. Dersom
det er behov for tiltak eller nærmare vurdering av ram­
mevilkåra, vil dette bli vurdert. Norske verft er ein viktig
del av den maritime klyngje.
Sett på spissen var det brei semje om at vi burde leg­
gje til rette for eit breitt forlik. Det er ikkje fleirtal på
Stortinget for å auke dei økonomiske rammene til for­
målet. Eg er derfor forundra over saksordføraren sitt ster­
ke ønske om å arbeide med saka, men skuffa over kom­
promissvilja når alt kom til alt. Valkampen er tydeleg i
gang, og det er fleire agendaer inne i biletet. Den mariti­
me næringa nådde ikkje opp i konkurransen med Arbei­
darpartiet sine eigne markeringsbehov.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grethe Fossli (A) [19:23:18]: Den stortingsmeldin­
gen vi behandler i dag, heter Vilje til vekst -- for norsk
skipsfart og de maritime næringer. Når vi avslutter da­
gens debatt, er jeg ikke helt sikker på om resultatene vi­
ser at det er vilje til vekst.
I dag har Arbeiderpartiet lagt fram et kompromissfor­
slag, eller noe vi håper blir et kompromissforslag, når det
gjelder nettolønnsordningen for sjøfolk på utenlandsfer­
jer, hvor vi ber om at ordningen bare skal gjelde for sik­
kerhetsmannskapet om bord. Ifølge alarminstruksen er
det ansatte som må være om bord for at passasjerskipet
skal få lov til å legge fra kai.
Mitt spørsmål til Kristelig Folkeparti er: Hvorfor kan
ikke Kristelig Folkeparti vurdere et slikt forslag?

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004
3324
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [19:24:27]:
Det som har blitt meg fortalt, er at det forslaget som
Arbeidarpartiet har lagt fram her, vil koste om lag
300 mill. kr meir enn det som Regjeringa har lagt fram,
og det som ligg inne i stortingsmeldinga frå før av. Der­
for er det litt merkeleg at Arbeidarpartiet i tolvte time
kastar inn dette forslaget i staden for å ta utfordringa vår,
når ein veit at regjeringspartia ikkje har meir pengar å
bruke, og når vi tidlegare har invitert Arbeidarpartiet til
ein dialog for å omprioritere innafor ramma for å oppnå
ei brei semje og eit breitt forlik.
Men det er òg ting det er semje om -- sidan det blei på­
peika. Det er semje om reiarlagsskattordninga, om at det
skal brukast 1 milliard kr til sjøfolk, om omlegginga av
maritim utdanning, om verdien av forsking og innova­
sjon i den maritime næringa, om utvidinga av NIS til
norsk sokkel og NIS som konkurransedyktig register, om
nettolønn til offshoreflåten i NIS, og om å vidareføre den
ordninga som vi har i dag.
Ein del område er det semje om, men eg kunne ønskje
at Arbeidarpartiet hadde vist større vilje til å få endå
breiare semje.
Lodve Solholm (FrP) [19:25:53]: Representanten
Grimstad og eg kjem frå Møre og Romsdal, det fylket i
landet som kanskje har den største og sterkaste maritime
klyngja. Alle som ein innafor denne klyngja, kanskje
med unntak av fiskebåtane, har bedt oss om å gjennom­
føre nettolønnsordning for all konkurranseutsett skips­
fart. Kvifor? Jo, fordi dei seier at hadde det ikkje vore for
den norske sjømannen, hadde ein aldri kunna utvikle den
maritime klyngja slik som ho har blitt i Møre og Roms­
dal og i resten av landet.
No får vi ei ordning innafor kompetansemodellen som
gjer at veldig mange norske sjøfolk som har vore med på
å byggje dette opp, blir sette på land. Denne næringa er i
startfasen på slutten.
Spørsmålet mitt er: Kvifor vil ikkje Kristeleg Folke­
parti høyre på sine eigne når dei ber om ei slik ordning?
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [19:27:18]:
Eg og representanten Lodve Solholm kjem frå eit flott
fylke, Møre og Romsdal, der denne industrien og denne
næringa er veldig sterk.
Sjølvsagt lyttar vi til næringa. Før Ansgar Gabrielsen
la fram Regjeringa si melding, hadde òg han reist land og
strand rundt og lytta til næringa sine utfordringar. Det
som Regjeringa har fremma med kompetansemodellen,
er breitt forankra i store delar av næringa.
Men så er det slik at ein gjerne vil ha enda meir pen­
gar til enda fleire grupper enn det som Regjeringa har
lagt opp til. Eg kan godt dele ønsket om å ha enda meir
pengar å fordele, men vi må halde oss til ei ramme.
Framstegspartiet kunne ha vore med på å omprioritere
innafor ramma, men det var det òg nokre belastingar
med, så Framstegspartiet har ikkje vore interessert i det,
men flaggar sine primærstandpunkt.
Framstegspartiet sa tidlegare at dei ville bruke
75 milliardar kr meir på samferdsle, og i går ville dei
bruke 30 milliardar kr meir til Statkraft. Eg veit ikkje kor
mange milliardar kroner meir dei vil bruke før veka er
gått!
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Odd Roger Enoksen (Sp) [19:28:48]: La meg starte
med å si til Høyres næringspolitiske talsmann at det er
riktig oppfattet at Senterpartiet vil sørge for å ta i bruk
rammebetingelser som gjør norsk næringsliv konkurran­
sedyktig, også norsk landbruk. Det innebærer ikke å
adoptere andre lands skatteregler, f.eks., men det inne­
bærer å ta utgangspunkt i norsk klima, i norsk bosettings­
mønster og i norsk kostnadsnivå når vi skal innrette ram­
mebetingelsene for de enkelte næringene, slik at vi skal
klare oss i konkurransen med landene rundt oss.
Slik må det også gjøres i forhold til maritim sektor.
Hvis vi mener at maritim sektor er viktig, og det mener
Senterpartiet, må vi være villige til å ta konsekvensene
av det og styrke rammebetingelsene for denne næringen,
slik at den kan klare seg i en internasjonal konkurranse.
Vi kan gjerne være enige om at å konkurrere på skatt
land imellom er en uting. Det tror jeg alle, næringen in­
kludert, gjerne skulle ha sett at man kunne ha vært for­
uten. Det er også nødvendig å arbeide internasjonalt, slik
komiteen tar til orde for, og harmonisere skattebetingel­
sene og unngå at man skal konkurrere med hverandre på
denne typen rammebetingelser. Men vi må på den andre
siden ikke stelle oss slik at denne næringen forvitrer og
blir borte mens vi driver dette internasjonale arbeidet for
å skape gode rammebetingelser, eller skape like ramme­
betingelser og konkurransemuligheter landene imellom.
I 1996 gjorde Stortinget flere positive og gode vedtak
som sørget for at vi fikk vekst i næringen. Det ble skapt
optimisme, og vi så at rekrutteringen til næringen økte,
ikke minst gjennom utdanningen.
I tiden etter har det for det første blitt gjort en rekke
vedtak i denne sal som har svekket konkurransemulighe­
tene for næringen, samtidig som landene rundt oss har
forbedret sine rammebetingelser vesentlig. Da ser vi at
Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding som er of­
fensiv, som beskriver utfordringene på en veldig god må­
te, men hvor man trekker seg tilbake i de konklusjonene
som Regjeringen trekker i stortingsmeldingen.
Et bortimot enstemmig politisk miljø har uttrykt øns­
ke om et bredt politisk forlik, og det er ganske frustreren­
de å se at det ikke har vært mulig å få det til. På samme
måte som saksordføreren må jeg si at regjeringspartiene
må ta en betydelig del av ansvaret for at det ikke har vært
mulig. Det er greit at regjeringspartiene ikke var villige
til å bruke mer penger på denne sektoren enn det som Re­
gjeringen la opp til -- det må tas til etterretning av de øv­
rige partier. Men da må også regjeringspartiene ta sin del
av ansvaret for at det ikke var mulig å oppnå et forlik.
Til tross for at Senterpartiet og Fremskrittspartiet står
hverandre ganske nær når det gjelder en del av de vilkår
som vi ønsker for denne næringen, må det sies at også
Fremskrittspartiet har et betydelig ansvar for at det ikke
er blitt et forlik. Fremskrittspartiet kunne faktisk i en del

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004 3325
sammenhenger ha valgt det nest beste istedenfor å flagge
sine primærstandpunkter, og bidratt til at man hadde
kommet hverandre nærmere. For selv om det ikke var
mulig å oppnå full enighet, er vi nå i en situasjon hvor
det er totalt sprik, og hvor næringen skal leve med ufor­
utsigbarhet også i tiden framover, på en måte som ikke
tjener næringen, som ikke vil bidra til optimisme, som
ikke vil bidra til at flere ungdommer utdanner seg inn i
næringen og velger dette som sin framtidige yrkesvei.
Den saken som vi har til behandling i dag, dreier seg
ikke om de rike ledernes aversjon mot å betale skatt eller
deres behov for å ha nettolønn for sine ansatte. Det dreier
seg om veldig mye mer enn det. Det er der SV etter min
oppfatning gjør en av sine fundamentale bommerter, for
man er ikke i stand til å se sammenhengen mellom de uli­
ke deler av clusteret. Man er ikke i stand til å se at det å
ha norske eiere, det å ha hovedkontor i Norge og det å ha
norske sjøfolk er en nødvendighet for å utvikle resten av
det maritime miljøet, som inkluderer verkstedindustrien,
klassifiseringsselskapene, forsikring, bank, finans, skips­
meklere, og vi kan gjerne ta med revisjon og juridiske
tjenester osv., som også er en viktig del av dette maritime
clusteret, og som det er helt nødvendig å ha for å utvikle
denne næringen videre framover. Har vi ikke norske re­
derier, norske eiere, vil heller ikke resten av dette cluste­
ret utvikle seg.
Derfor er det dessverre nødvendig å tute med de ulve­
ne man har rundt seg. Det er nødvendig å ha konkurran­
sebetingelser som kan matche dem i landene rundt oss,
og som gjør at denne næringen er i stand til å utvikle seg.
Det har ikke Stortinget klart å bidra til. Det er derfor å
håpe på at Regjeringen, i alle fall når den skal legge fram
statsbudsjettet til høsten, velger å være offensiv på en
måte som viser at det faktisk i den forbindelse kan være
mulig å samle bred støtte i Stortinget for en mer offensiv
skipsfartspolitikk enn den Stortinget vedtar i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Erlend Nornes (H) [19:34:00]: Enoksen viste i inn­
legget sitt til dei ordningane som vart innførte for skips­
farten i 1996. Då vert det freistande å visa til side 80 i
skipsfartsmeldinga, Vilje til vekst. Figuren viser at i lø­
pet av dei tre åra Senterpartiet sat i regjering sist, vart
støtta til sjøfolk år for år redusert frå 471 mill. kr pr. år til
307 mill. kr i det siste statsbudsjettet som Senterpartiet
var med på å leggja fram.
Kva truverd meiner då Senterpartiet å ha, når dei skul­
dar denne regjeringa for å vera for passiv når det gjeld å
styrkja rammevilkåra for norsk maritim næring?
Odd Roger Enoksen (Sp) [19:34:53]: Ja, det er rik­
tig at i Bondevik Is tid ble støtten til skipsfarten redusert,
også den gang med en statsminister fra Kristelig Folke­
parti i spissen og med støtte fra Høyre, som var budsjett­
partner i hvert fall i to av de årene sentrumsregjeringen
satt, og som faktisk bidro til at denne støtten ble redusert,
stikk i strid med det Høyre hadde lovt i ulike valgkam­
per.
Det som er poenget, er imidlertid at Senterpartiet fak­
tisk har vært i stand til å lære av de resultatene vi så ved
at støtten ble redusert. Skipsfartsrekrutteringen ble svek­
ket, båter ble flagget ut, og den optimismen og den veks­
ten man så etter de vedtak som ble gjort i 1996, hvor
Senterpartiet var en drivkraft for at de vedtakene skulle
bli gjort, snudde. Den seilasen vil ikke Senterpartiet være
med på videre. Og vi er faktisk i stand til å lære av at det
blir gjort feil, og ta konsekvensene av det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
May Britt Vihovde (V) [19:36:03]: Venstre er godt
fornøgd med at eit fleirtal på Stortinget støttar hovudlin­
jene i Regjeringa sine forslag i denne stortingsmeldinga,
som vil sikra føreseielege rammevilkår for norsk skips­
fart i framtida.
Norsk skipsfart har ei lang og ærerik historie, og med
vår lange kyst som utgangspunkt skal også skipsfarten ha
ei lang og ærerik framtid. Det offentlege si rolle i å leg­
gja til rette for dette dreier seg etter Venstre si meining
først og fremst om å sikra gode og stabile rammevilkår.
Vår maritime næring omhandlar ei klynge, eller eit
nettverk, av maritime bedrifter, og omfattar alt frå sjø­
transport til skipsutstyr, skipsbygging, mekling, finansi­
ering, klassifisering, forsking og maritim petroleums­
verksemd. Denne næringa er ei av våre mest globale, og
dermed mest konkurranseutsette. Å sikra gode og stabile
rammevilkår gjer vi best gjennom å føra ein økonomisk
politikk som legg til rette for ei betre norsk konkurranse­
evne gjennom eit sterkt redusert rentenivå og ei betring
av forholdet mellom kronekurs og euro.
Gjennom bidrag i det inntektspolitiske samarbeidet
legg Regjeringa òg til rette for å dempa ei lønnsutvikling
som gjer at norsk arbeidskraft i dag er vesentleg dyrare
enn i våre konkurrentland. Ein dempa lønnsvekst vil sik­
ra norske maritime bedrifter sin tilgang til konkurranse­
dyktig og kompetent arbeidskraft. Dette er av særleg be­
tydning for at ei internasjonalt orientert næring som
skipsfarten framleis vil vera lokalisert og vidareutvikla
med base i Noreg.
I tillegg er det viktig at dei offentlege støtteordning­
ane blir innretta på ein slik måte at dei sikrar kompetan­
sen i industrien og ein god samanheng mellom utdan­
ning, kompetanse og støtteordningar. Våre dyktige sjø­
folk med høg kompetanse er viktige for det maritime No­
reg. Regjeringa legg i meldinga opp til ein betre måte å
sikra ein slik samanheng på, først og fremst gjennom å
leggja til rette for eit stabilt system for økonomisk stønad
til sjøfolk som prioriterer maritim kompetanse. Regjerin­
ga foreslår på denne bakgrunn ei omlegging av stønads­
ordningane til ein kompetansemodell for sjøfolk.
I tråd med målet om å prioritera stønad til den mariti­
me kompetansen inneber dette m.a. at passasjerbetening
på ferjer i utanriksfart ikkje vil bli omfatta av særskilte
stønadsordningar.
Gjennom ei slik omlegging vil det samla stønadsnivå­
et vera om lag som i dag, men konsentrert gjennom eta­
blering av ei nettolønnsordning for dei mest kompetanse­

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004
3326
krevjande stillingane om bord. På denne måten blir den
maritime kompetansen, som er viktig for norsk skipsfarts
framtid, prioritert føre å gi sjøgåande hotell og serve­
ringsstader urimelege konkurranseføremoner overfor
landbaserte hotell og serveringsstader, slik dagens stø­
nadssystem legg opp til.
Når det i tillegg blir lagt opp til ei samordning av ut­
danningane, vidareføring av ei eiga tilskottsordning for
opplæringsstillingar og eit eige kompetansefond for næ­
ringa, gir dette i sum ei auka satsing på kompetanse og
ein styrkt samanheng mellom kompetansen og stønads­
ordningane.
Målet er vekst for norsk skipsfart og maritime nærin­
gar. Ein slik sunn, stabil og framtidsretta vekst blir ikkje
skapt av å overdimensjonera offentlege stønader. Han
blir heller ikkje skapt av å la vera å målretta offentlege
stønader inn mot det som er bransjens kjernekompetanse.
For ei næring som i så stor grad er prega av internasjonal,
open konkurranse, vil ein feil og overdriven bruk av of­
fentleg støtte berre gi ei svepe av ineffektivitet og der­
med gjera våre selskap dårlegare rusta til å møta den
konkurransen dei uansett må leva med.
Regjeringa går inn for at tonnasjeavgifta skal harmon­
iserast i forhold til europeisk nivå. Det er også behov for
ein større grad av harmonisering av det norske rederi­
skattesystemet ned til EU­nivå, jf. ordningane i m.a.
Danmark, Nederland og Storbritannia. Samtidig som Re­
gjeringa i stortingsmeldinga om skattereforma legg opp
til å redusera formuesskatten med sikte på avvikling,
skulle dette gi eit godt grunnlag for å meine at Noreg er
ei attraktiv lokalisering for skipsfart og maritime nærin­
gar både med omsyn til offentlege rammevilkår og ikkje
minst med omsyn til den kompetansen vi innehar. Noreg
burde i framtida vera ei attraktiv lokalisering for interna­
sjonale selskap knytte til skipsfart og maritime næringar.
Med denne meldinga og med dei grepa som denne Re­
gjeringa tek, har faktisk Venstre tru på at dette er ei fram­
tidsretta næring, som vil bli lokalisert i Noreg, med gode,
norske sjøfolk.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Lodve Solholm (FrP) [19:41:00]: Representanten
Vihovde snakka om at det er stabile rammevilkår. Vi
veit at dei aller fleste som har uttalt seg, no vil hevde at
vi vil sjå utflagging av norske selskap og at norske sjø­
folk blir sette på land. Det er jo stabile rammevilkår! Då
er vi kvitt den norske sjømannen, og det er stabilitet i
det.
May Britt Vihovde (V) [19:41:46]: Om representan­
ten Solholm spår den slags optimisme inn i næringa, kan
kanskje det bli resultatet! Det har faktisk ikkje Venstre
tru på. Vi har ikkje tru på at det blir utflagging.
Hadde vi lytta til Framstegspartiet og Framstegsparti­
ets ville bruk av pengar, hadde vi aldri fått det rentenivå­
et vi har i dag, vi hadde aldri fått ein konkurransedyktig
kronekurs, og dermed hadde dei næringane som er på
kysten, der både representanten Solholm og eg kjem frå,
mista tusenvis av arbeidsplassar, på grunn av at dei mista
konkurransekrafta si.
Så har eg lyst til å minna representanten Solholm om
at vi ønskjer faktisk å setja ned formuesskatten, og vi hå­
par at Framstegspartiet vil støtta oss i den saka. Med dei
rammevilkåra som blir lagde i denne stortingsmeldinga,
som betyr å invitera til stabilitet, trur eg faktisk at denne
næringa går ei lys framtid i møte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Bendiks H. Arnesen (A) [19:43:23]: Skipsfart har
gjennom flere generasjoner vært en av Norges viktigste
næringer. Dette er ganske naturlig, for Norge er en kyst­
nasjon med ca. 57 000 kilometer kystlinje som strekker
seg over 282 kystkommuner og 17 kystfylker. Båten har
for svært mange vært helt avgjørende for transport av
folk og gods til og fra alle våre kystsamfunn.
Den kompetansen vi gjennom generasjoner har bygd
opp, har gjort Norge til en av de aller fremste skipsfarts­
nasjoner i verden. Denne kompetansen har også gjort at
vi er ledende internasjonalt på teknologi og utstyr til
skipsfarten. Jeg vil påstå at uten denne meget sterke ma­
ritime kompetansen hadde heller ikke Norge kunnet
framstå som en av de fremste nasjoner på olje­ og gassut­
vinning til havs.
Da vi startet oljealderen i Norge, hadde vi allerede en
stor maritim kompetanse som gjorde at vi hadde mye på
plass og raskt kunne bli ledende også på dette området.
Mulighetene til videreutvikling på dette området henger
nøye sammen med om vi klarer å holde på de maritime
næringene også i framtiden.
I dag har vi sjøfolk i alle landets kommuner, også de
kommunene som ligger langt fra kysten. Vi har også le­
verandører av varer og tjenester til de maritime virksom­
hetene over hele landet. Dette skaper viktige arbeidsplas­
ser over hele landet. Minst 75 000 yrkesutøvere i landet
er knyttet til denne viktige maritime næringen. Jeg vil
også påstå at med en god maritim politikk ville Norge
med sitt gode utgangspunkt kunne ha utviklet dette til
noe langt mer og økt sysselsettingen betydelig. Derfor
må jeg si at denne stortingsmeldingen ikke bærer sitt
navn med rette. Selv om stortingsmeldingen på noen om­
råder peker i riktig retning, viser den ikke noen særlig
stor vilje til vekst. Med denne regjeringens maritime po­
litikk frykter jeg for at vi skal få problemer med å behol­
de Norge som verdens tredje største skipsfartsnasjon. Til
det blir konkurransesituasjonen for vanskelig. Vi må hus­
ke at våre konkurrenter har forbedret sine rammevilkår
betydelig de siste årene.
Daværende stortingsrepresentant Ansgar Gabrielsen
fra Høyre uttrykte i 1998 stor skuffelse over regjeringen
Bondevik I som ville kutte i refusjonsordningen. Han
mente at en slik politikk til de grader ville svikte den
norske sjømannen. Det samme kan jeg i dag si om næ­
ringsminister Ansgar Gabrielsens skipsfartspolitikk. Jeg
tror det er mange sjøfolk som ved forrige valg gav sin
stemme til Høyre fordi partiet så sterkt lovte å jobbe for
den norske sjømannen, som nå ser at de er sviktet. Jeg

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004 3327
husker godt hvor tilfreds sjøfolkene var da tidligere parti­
leder i Høyre skrev brev til dem og lovte bedre tider.
Jeg ser det som avgjørende viktig for en bedre utvik­
ling av norsk skipsfart at vi skal kunne beholde en sterk
sjømannsstand her til lands. Uten norske sjøfolk kan vi
heller ikke forbli en stor norsk skipsfartsnasjon. Ingen
må tro at vi i framtiden kan fostre dyktige offiserer i
skipsfarten uten også å ha på plass underordnede norske
sjøfolk. Ingen får meg til å tro at noen kan bli dyktige of­
fiserer og lære dette yrket ved bare å simulere sjømann­
skap, og gå om bord som offiser rett fra utdanning. Der­
for er den såkalte kompetansemodellen, som Regjeringen
går inn for, etter mitt syn et meget dårlig virkemiddel,
både for å rekruttere nye offiserer fra Norge og for å sik­
re norske arbeidsplasser på norske skip. En dyktig sjø­
mann og skipsoffiser blir man bare ved å praktisere yrket
i sitt rette element og ved å gå gradene om bord. Med Re­
gjeringens politikk vil denne muligheten bli sterkt redu­
sert.
Jeg tror ikke noen mener at nettolønn og slike spesiel­
le ordninger er noe vi ønsker oss. Men når dette er innført
hos våre konkurrenter, kan jeg ikke se at vi har noe annet
valg enn å ha de samme ordningene dersom vi skal kun­
ne konkurrere i dette markedet. Derfor burde det også ar­
beides aktivt internasjonalt for å få bort denne formen for
skattedumping. Inntil så kan skje, må altså vår skipsfart
og våre sjøfolk ha rammebetingelser som gjør det mulig
å konkurrere.
De skipene som er registrert i NOR­registeret, og som
er konkurranseutsatt, sliter veldig tungt. Gjennomsnitts­
alderen på disse båtene er nå oppe i 35 år, noe som klart
vitner om at de ikke har lønnsomhet nok til å kunne fore­
ta investeringer og fornying. Med den konkurransesitua­
sjonen de er utsatt for, ser jeg heller ikke noen lysning
gjennom de vedtak som etter alt å dømme blir fattet her i
natt. Her vil heller ikke SVs medisin virke.
Jeg er veldig forbauset over at regjeringspartiene og
SV ikke ser at vi her står overfor en meget viktig di­
striktsnæring, som ikke bare betyr viktig sysselsetting for
distriktene, men som også er et viktig tilbud for mange
kystsamfunn.
Jeg vil påstå at dette også er et miljøspørsmål. Dersom
vi mener noe med å få mer av trafikken over fra vei til
båt, burde forholdene legges slik til rette at dette kan gjø­
res mulig.
Regjeringen legger opp til å endre utlendingsforskrif­
tene. En slik endring vil fjerne kravene om arbeidstilla­
telse for utenlandsk mannskap på utenlandske skip i
norsk innenriksfart. Dette vil altså åpne norskekysten for
full konkurranse fra lavkostland. Jeg er ikke i tvil om at
det vil undergrave norsk innenriks skipsfart og gjøre situ­
asjonen ytterligere verre for denne næringen.
Jeg har undret meg mye over hva Regjeringen vil med
en slik politikk som på denne måten fryser ut norsk næ­
ringsliv, men jeg har etter hvert forsonet meg med at det
her ikke er noe håp om en annen politikk.
Jeg er imidlertid mer forbauset over at Fremskritts­
partiet med sitt uttalte engasjement for å redde norsk
skipsfart, og som så klart har talt norske sjøfolks sak,
vil legge kysten åpen for en slik konkurranse. Jeg und­
rer meg over at Fremskrittspartiet på denne måten går
bort fra sine målsettinger og gir Regjeringen fullmakt
til å gå videre på sin vei mot å forverre situasjonen for
norske sjøfolk. Jeg hørte hva representanten Hedstrøm
sa om dette tidligere i kveld. Men det skal stemmes
over dette i natt. Det blir interessant å se hva Frem­
skrittspartiet da gjør.
Jeg har gjennom mange år vært med og jobbet for å
sikre norsk skipsfart og norske sjøfolk. Jeg hadde trodd
at vi denne gangen skulle få bred enighet om en politikk
som var positiv og langsiktig for næringen, men jeg må
konstantere at det har vi ikke har klart.
Jeg vil berømme saksordfører Olav Akselsen for de
mange forsøk han har gjort, både til høyre og til venstre,
for å finne løsninger til beste for næringen. Jeg konstate­
rer at viljen langt fra har vært til stede fra Regjeringens
og SVs side for å oppnå dette. Denne saken viser med ty­
delighet at det bare er Arbeiderpartiet som har helhet i
den maritime politikken.
Steinar Bastesen (Kp) [19:52:21]: Norske sjøfolk
skal overleve som mannskap på norske båter. Det skal
Stortinget sørge for. Så enkelt er det. Derfor skal norske
sjøfolk ha nettolønnsordninger i den konkurranseutsatte
delen av NOR­systemet.
Det skal ikke bli slik som representantene for sjø­
mannsorganisasjonene konkluderer, nemlig at norske
sjøfolk på sikt ikke vil overleve på verken utenriksferje­
ne eller i den oljerelaterte skipsfarten i Nordsjøen med
den politikken et knapt flertall på Stortinget nå legger
opp til under behandlingen av skipsfartsmeldingen.
Kystpartiet står sammen med Arbeiderpartiet, Frem­
skrittspartiet og Senterpartiet om at det bør innføres net­
tolønn for alle norske sjøfolk i den konkurranseutsatte
delen av NOR­registeret. Vi er ikke imot internasjonale
rammebetingelser, det skulle bare mangle. Men det er
forunderlig at de norske sjøfolkene skal ha dårligere vil­
kår enn dem vi konkurrerer med.
Nettolønn på utenriksferjene i NOR må videreføres.
Det vil sikre sjøfolkene og rederiene en skipsfartspolitikk
som vil være stabil og framtidsrettet. Jeg forstår at med­
lemmene i sjømannsorganisasjonene er svært frustrert,
når de gang på gang opplever at det mangler kun et par
stemmer i Stortinget for å sikre norske sjøfolks arbeids­
plasser.
16. juni 2000 foreslo representanten Stolt­Nielsen at
Regjeringen skulle pålegges å fremme forslag til tiltak
som kunne sikre maritime næringer og norske sjøfolk in­
ternasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser. Det­
te sluttet Stortinget seg til. Da meldingen endelig kom,
2 år for sent, inneholdt den bare forslag til konkurranse­
dyktige rammevilkår for offshoreflåten, noe Stortinget
mot Regjeringens vilje tvang igjennom 27. februar 2003.
Likevel hurtigbehandler Stortinget meldingen i løpet av
seks av de travleste ukene i året. Dette er uansvarlig be­
handling av en sak som betyr et være eller ikke være for
det totale maritime næringsmiljøet, der gode norske sjø­
folk er en nøkkelfaktor.

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004
3328
Kystpartiet vil påpeke at Regjeringen ikke har gjort
jobben sin. Eller har de det, kanskje Høyre­politikken
fungerer? Meldingen inneholder ingen konstruktive for­
slag for å gjøre vår konkurranseutsatte NOR­flåte og pas­
sasjerferjene internasjonalt konkurransedyktige, slik som
Stortinget bad om for tre år siden. Dette er til tross for at
konkurransepresset fra utlandet i samme periode har økt
og vil fortsette å øke. Tvert imot, med vedtaket i kveld
vil også ferjer i internasjonal trafikk miste sin konkurran­
sekraft fra 2006 og videre. Regjeringens konklusjon er
tydeligvis at det er helt greit om utlendinger overtar både
gods­ og passasjertrafikken langs norskekysten. Meldin­
gen kunne like gjerne i klartekst sagt: Flagg ut, vi trenger
ikke lenger norske sjøfolk til annet enn offshoreoppdrag.
Kompetansereform kaller de det når de legger opp til
at flere tusen norske sjøfolk skal settes i land. Gode sjø­
folk kommer ikke rett fra klasserommene. Den praktiske
opplæringen om bord vil alltid være av avgjørende be­
tydning for kvaliteten på sjømannsutdanningen. Det er
viktig å kunne sette sjøbein, og det er viktig å vite hva
sjøverk er. Det er også viktig å kunne stå på et gyngende
skolegulv. Med Regjeringens forslag er det bare offsho­
reflåten som får muligheten til å gi slik utdanning, men
offshoreflåten er ikke stor nok til å ta det praktiske opp­
læringsansvaret også for kommende offiserer i NIS og på
utflaggede norskeide fartøy. Regjeringens forslag inne­
bærer derfor at inntaket til sjømannsutdanningen må ned­
justeres i årene som kommer, samtidig som sjøfarten går
inn i en periode med stor aldersavgang. Styrt avvikling,
med andre ord.
Ringvirkningene i klyngevirksomheten langs hele
kysten vil bli store. Regjeringen har gjennom skipsfarts­
meldingen lagt til grunn at målet er å frigi arbeidsplasser,
og nå ser tusener av arbeidstakere med gru fram til å bli
«frigitt».
Når SV i denne saken går sammen med Høyre, viser
det for alt folk at SV ikke er næringspolitisk modent nok
til å inngå i framtidig regjeringssamarbeid med noen. Det
vil folk langs kysten merke seg.
Når EUs mulighet til å sette grenser for fri flyt av ar­
beidskraft opphører i 2011, vil Polen og Baltikum helt
sikkert forlange redusert mulighet for rike land til å be­
nytte nettolønn som beskyttelse for nasjonal arbeidskraft.
Dette er bakgrunnen for at EU i dag anbefaler at de mu­
ligheter som ligger i nettolønnsordningen, utnyttes mak­
simalt fram mot 2011. Norge går motsatt veg og legger
hele det maritime næringskonseptet, bortsett fra offsho­
reflåten, åpent.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [19:57:49]: Regjerin­
gen har i stortingsmeldingen vi i dag debatterer, foreslått
en rekke tiltak for å sikre at Norge fremstår som et attrak­
tivt sted å eie, drive og flagge skipsfart. Maritim virk­
somhet står for ca. 9 pst. av verdiskapingen i norsk næ­
ringsliv, og utgjør en stor andel av norsk eksport av både
varer og tjenester. Gjennom fremleggingen av meldingen
legger Regjeringen til rette for stabile og konkurranse­
dyktige rammebetingelser for norsk skipsfart og de mari­
time næringer. Vi ønsker dermed å sikre Norges ledende
rolle i internasjonal skipsfart, og vi vil tilrettelegge for
vekst ved å foreslå tiltak som skal sikre kompetanse om
bord og en innovativ maritim industri på land.
Rammebetingelsene i Norge fremstår imidlertid nå
som mindre attraktive enn i mange av våre konkurrent­
land.
For å møte konkurransen fra andre skipsfartsnasjoner
foreslår Regjeringen en harmonisering av tonnasjeavgif­
ten ned til et europeisk nivå. Videre foreslås det en større
grad av harmonisering av regelverket i rederiskatteord­
ningen. Gjennom disse tiltakene vil Regjeringen legge til
rette for dem som ønsker å drive skipsfart fra Norge, og
jeg er selvfølgelig tilfreds med at vårt forslag til rederi­
skatteordning får bred tilslutning i Stortinget i dag.
Regjeringens varslede halvering og på sikt fjerning av
formuesskatten vil gi bedre muligheter for norsk privat
eierskap i rederinæringen og øvrig maritim industri. Jeg
konstaterer at det nå synes å være politisk flertall for Re­
gjeringens forslag også på dette området.
Fra 2001 og frem til i dag har støtten til sjøfolk over
statsbudsjettet økt fra 310 mill. kr til 1 020 mill. kr i
statsbudsjettet for inneværende år. Regjeringen ønsker å
opprettholde bevilgningene på dagens historisk høye ni­
vå, og er glad for at et bredt flertall støtter opp om en høy
økonomisk ramme.
Regjeringen vil prioritere den maritime kompetansen
fordi dette vil føre til at næringen står bedre rustet til å
møte dagens og fremtidens konkurransesituasjon. Det
fremmes derfor forslag om å innføre en kompetansemo­
dell for sjøfolk fra 1. januar 2006. Modellen er enklere
og mer målrettet enn dagens opplegg og innebærer netto­
lønn for alle sertifikatpliktige stillinger i så vel NOR som
NIS, for de fartøysgruppene som i dag omfattes av refu­
sjonsordningen. I tillegg vil alle sjøfolk i offshoreflåten i
NOR omfattes av en nettolønnsordning. Kompetansemo­
dellen inkluderer også aspiranter og lærlinger til de serti­
fikatpliktige stillingene. Regjeringen legger opp til at de
som er innenfor dagens nettolønnsordning, skal få tid til
å tilpasse seg det nye regimet.
I tråd med Regjeringens ønske om å satse på kompe­
tanse innenfor norsk skipsfart og de maritime næringer
foreslås det tiltak som skal heve kvaliteten på den mariti­
me utdanningen og gjøre den mer attraktiv. Regjeringen
mener det trengs økt samarbeid og konsentrasjon av læ­
resteder. Vi ser på integrasjon av den maritime sertifikat­
givende utdanningen som et viktig bidrag til å øke inter­
essen for maritime fag og til å bedre samarbeidet mellom
rederiene og lærestedene om opplæringsplasser. I tillegg
vil Regjeringen øke satsingen på maritim forskning og
innovasjon. Jeg konstaterer at det også her er bred tilslut­
ning til Regjeringens forslag.
For å møte utfordringene ved internasjonaliseringen
av offshoreflåten vil Regjeringen gi offshorenæringen
økt fleksibilitet ved at NIS­skip får adgang til norsk sok­
kel. Regjeringen har allerede satt i verk en gjennomgang
av regelverk og administrative rutiner med sikte på å gjø­
re det norske flagget attraktivt for internasjonal tonnasje.
Vårt mål er at det norske flagg skal være et signal for
kvalitetsskipsfart internasjonalt. Jeg er tilfreds med at et

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004 3329
bredt stortingsflertall også støtter Regjeringens tiltak for
å gjøre NIS­registeret mer attraktivt.
Gjennom den fremlagte stortingsmeldingen viser Re­
gjeringen vilje til vekst i det som har vært -- og er -- en av
landets viktigste næringer. Det viktigste som kan gjøres
for norsk skipsfart og de maritime næringene, er å sikre
stabile rammevilkår over tid. Jeg konstaterer derfor, til
tross for mye av det som er sagt her i dag, med tilfredshet
at det faktisk er bred tilslutning til hovedlinjene i skips­
fartspolitikken, og at det ikke har materialisert seg noe
flertall mot de forslag Regjeringen har lagt frem.
Jeg ser imidlertid at enkelte prioriterer annerledes enn
hva vi gjør. Det tar jeg til etterretning. Det som i hvert
fall er definitivt, er at Regjeringen kommer på statsbud­
sjettet for 2005 til å legge frem skatteforslagene slik de
står i meldingen, og vi kommer i budsjettet for 2006, i
den grad vi får anledning til å legge frem St.prp. nr. 1
neste høst, til å legge frem en kompetansemodell.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A) [20:03:16]: Det virker som
om statsråden var mer opptatt av norske sjøfolk før han
ble statsråd. Etter min mening har statsråden nå invitert
til grep som vil svekke mulighetene for norske arbeids­
plasser på norske skip. Statsråden snakker mye om det å
eie og drive, og om skatt. Men han snakker mindre om
sjøfolk som ikke har sertifikater. Tror statsråden at de
endringer som nå gjøres for skipsfarten, vil skape rekrut­
tering og flere arbeidsplasser til sjøs, eller føler statsrå­
den nå at han svikter norske sjøfolk, spesielt ut fra sitt
tidligere engasjement for norske sjøfolk?
E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [20:04:14]: Jeg merket
meg at også Arnesen i sitt hovedinnlegg gav tidligere
stortingsrepresentant Gabrielsen en betydelig anerkjen­
nelse for sitt engasjement for å nedkjempe St.prp. nr. 1
gjennom hele 1990­tallet. Det var særlig henvist til
Bondevik I, men all statistikk, som det fremgår på side 80
i stortingsmeldingen, tilsier at engasjementet var fak­
tisk enda større, og behovet enda større, for å nedkjempe
det som kom fra arbeiderpartiregjeringene den gangen.
Det er en anerkjennelse som jeg selvfølgelig setter pris
på.
Gjennom hele 1990­tallet har Stortinget bevilget i
gjennomsnitt 350 mill. kr i året for å sikre seg norske sjø­
folk. Nå bruker vi altså det tredobbelte, og i denne toårs­
perioden har Regjeringen sagt at det skal ikke gjøres
noen endringer. Det er jo en historisk begivenhet i seg
selv. Men vi sier også at vi skal videreføre det nivået inn
i fremtiden, basert på kompetansemodellen. Jeg takker
for anerkjennelsen, og jeg takker selvfølgelig for spørs­
målet.
Øystein Hedstrøm (FrP) [20:05:41]: «Konkurranse­
dyktige betingelser», sa statsråden. Ja, mon det! Det er to
viktige pilarer her som betyr noe for sjøfolkene og skips­
farten spesielt. Den ene er skattepilaren, og ingen kan vel
med hånden på hjertet si at det er forpliktende formule­
ringer totalt sett når det gjelder tonnasjeavgift og for­
muesskatt som sikrer rederiene i forhold til investeringer.
Vi har heller ikke fått lovfesting når det gjelder netto­
lønnsordninger, som man har i Sverige og Danmark, og
tar som en selvfølge der. Det er altså milevid forskjell på
norske rammebetingelser og europeiske rammebetingel­
ser.
Men på ett område spesielt er det positivt, og det er
når det gjelder tonnasjebeskatningen. Der går Regjerin­
gen inn for å legge seg på europeisk nivå. Men jeg vil
spørre statsråden direkte: Hvordan er det med innretnin­
gen? I Europa har man bygd på den hollandske modellen,
selv om det også der er noe forskjeller, men ordningen er
mye mer fleksibel. Vil man kunne gi noen signaler til
dem som skal lese skipsfartsmeldingen nå, om tonnasje­
beskatningens innretning? Blir den harmonisert?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [20:07:03]: Jeg må gi
representanten Hedstrøm helt rett i at den kanskje vik­
tigste pilaren for å beholde norsk shipping, norsk skips­
fart, norske rederier, og ha driftsorganisasjoner i Norge,
er skattepilaren. Jeg har i de halvannet årene jeg har job­
bet med denne meldingen, hatt et utall av intervjuer med
norske rederier, med ledelsen i norske rederier og en del
eiere. Og det er ingen tvil om hva som skal til for at vi
også i fremtiden skal ha rederi i Norge. Det er knyttet til
skatt. Og da er det tre hovedelement som inngår. Det
første er selvfølgelig tonnasjeskattesystemet. Det sier vi
at vi skal halvere i budsjettet for neste år. Det andre er
hvordan vi beskatter finansinntektene i rederivirksomhet.
Der har vi sagt at vi skal ha en harmonisering med euro­
peisk nivå. Det tredje er hvordan vi skal innrette dette
systemet i detalj. Det er, som det også fremgår av mel­
dingen, noe vi skal komme tilbake til i St.prp. nr. 1 til
høsten, men jeg er fullstendig klar over de problemstil­
lingene som representanten Hedstrøm tar opp, og som er
avgjørende for det norske maritime miljøet.
Inge Ryan (SV) [20:08:27]: Vi i SV er opptatt av å få
avviklet dette med nettolønnsordning på internasjonal
basis. Og mitt spørsmål til statsråden er: Hva har Regje­
ringa og statsråden gjort i forhold til nordiske land og i
forhold til andre europeiske land for å ta grep slik at man
får avviklet nettolønnsordningen?
Mitt andre spørsmål gjelder den nye, varslede utlen­
dingsforskriften i loven, som sier at vi nå kan ta inn uten­
landsk mannskap uten arbeidstillatelse i NOR­flåten.
Hva slags holdning har statsråden til det forslaget?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [20:09:23]: Først til
spørsmålet knyttet til nettolønn og internasjonale ordnin­
ger. Etter at Norge hadde innført NIS på slutten av 1980­
tallet, ble det et visst engasjement i en del andre nordiske
og nordeuropeiske land for å møte den konkurransen
som oppstod i kjølvannet av det, og den skipsfartspolitik­
ken som der var etablert. Man må vel si at siden den gang

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
Trykt 6/7 2004
2004
3330
har skiftende regjeringer, både på embetsmannsnivå og
på politisk nivå, tatt dette opp med våre nordiske og
nordeuropeiske kolleger, uten at man har lyktes med å
komme i mål med det, ganske enkelt fordi man ikke har
villet dette. Det er ting som jeg personlig også har tatt
opp med mine kolleger i naboland.
Når det gjelder utlendingsforskriften, er den, som re­
presentanten sa, ute på høring. La meg si det slik at i den
grad forskriften skulle bli vedtatt som den er, vil det i re­
aliteten være en kodifisering av det som er gjeldende vir­
kelighet der ute. Jeg er ikke kjent med at noen regjeringer
tidligere har hatt et engasjement for å sørge for etterle­
velse av det reglementet som har vært.
Odd Roger Enoksen (Sp) [20:10:53]: Som jeg har
sagt i en rekke innlegg tidligere i kveld, er den meldingen
som er lagt fram fra Regjeringen, på en rekke områder
ganske offensiv og skisserer en del nødvendige grep. At
også næringsministeren har møtt på en gjenstridig kolle­
ga i Regjeringen som gjerne vil være mest mulig spar­
som, er så sin sak, men i alle fall skisseres det ganske
gode grep.
Det er riktig, som næringsministeren sier, at skal vi ha
rederi i Norge i framtiden, er tonnasjeskatten viktig. Men
det er faktisk ikke alt, og det er slett ikke avgjørende. Det
er også nødvendig å ha sjøfolk for å sikre den maritime
clusteren, og på det området svikter dessverre Regjerin­
gen, med den modellen som man skisserer.
Det er på mange måter uinteressant hva vi har brukt
tidligere, og hvor mye penger vi bruker i dag i forhold til
for to--tre år siden. Det som er interessant, er hva landene
rundt oss gjør, konkurrentlandene, i forhold til de ordnin­
ger som de har innført. Og mitt spørsmål til næringsmi­
nisteren er: Hvordan skal man sikre rekruttering til de
stillinger som ikke er sertifikatpliktige i flåten (presiden­
ten klubber), stillinger som også er helt nødvendige for å
utdanne offiserer i neste omgang, og for å sikre hele den
maritime clusteren?
Presidenten: Presidenten minner igjen om at replik­
ken skal være på 1 minutt for spørrer. Det gjelder også for
svarer.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [20:12:22]: Jeg synes
representanten Enoksen hadde en betimelig påpekning.
Det er jo slik at når man debatterer saker av denne art, vil
det bli svartmaling på den ene siden og forsvar på den
andre siden. Det er jo slik det er, men det at det er ganske
offensive og gode grep i denne meldingen, skulle være
hevet over tvil.
Når det gjelder sjøfolk, må jeg si at for at vi skal beva­
re den totale kompetansen i det maritime miljøet, slik
meldingen beskriver, er vi helt avhengige av å ha en be­
tydelig andel norske sjøfolk på norske skip. Så er spørs­
målet: Hvor mange trenger vi for å beholde denne kom­
petansen? Så er det slik at det er et visst engasjement for
at vi skal ha nettolønnsordning utover det, nemlig også
av sysselsettingsmessige grunner. Det er klart at det er to
forskjellige ting. Man trenger et visst antall for å overris­
le det maritime miljøet, og det grepet vi gjør her, kan
man kalle hva man vil, men det er i hvert fall det beste vi
kan gjøre for å sikre rekruttering til dette maritime miljø­
et. Men det er helt klart at denne modellen også inne­
bærer at en del av de ikke­sertifikatpliktige stillingene får
et større problem i forhold til rekruttering enn om man
hadde hatt en nettolønnsordning.
Olav Akselsen (A) [20:13:43]: Me har i dag ei regje­
ring som gjer det til eit poeng at ein ikkje har eit fast føl­
gje her i huset. Som ei litt forvirra bie ein varm sommar­
dag summar Regjeringa frå det eine partiet til det andre,
og for meg verkar det ofte som om Regjeringa hentar in­
spirasjonen sin frå songen til Ingebrigt Davik, om jenta
som ruslar fram på skuleveg, «hit eit steg, og dit eit
steg». Det eine året får Regjeringa igjennom budsjettet
med hjelp frå Framstegspartiet, neste år er det med hjelp
frå Arbeidarpartiet, og no skjønnar eg at det til hausten
igjen er Framstegspartiet som er den føretrekte partnaren.
Innimellom alt dette vel ein altså å samarbeida med SV i
f.eks. spørsmål om klimapolitikken, og ein får òg støtte
frå SV i dag. Etter mitt syn gjev dette ei verkelegheit som
er svært vanskeleg å føreseia.
Saka i dag føyer seg etter mitt syn inn i eit mønster.
Førre veke var det skattespørsmåla som ikkje blei avklar­
te. Mitt spørsmål til næringsministeren er om han føler at
dagens regjering sitt «lausgjengeri» fører til føreseielege
tilhøve og stabilitet for norsk næringsliv, som alle etter­
spør.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [20:15:05]: Jeg skjøn­
ner at Akselsen er bekymret over at Regjeringen tidvis
får støtte også fra SV, et parti som jeg har skjønt de skal i
regjering med. Men det er klart at slik folket har sam­
mensatt dette stortinget, og med det folkets synspunkter,
som fremkommer i valg, må vi ta det til etterretning. Slik
jeg har forstått det, fremstår ikke noe regjeringsalternativ
i inneværende stortingsperiode som synes å være mer
styringsdyktig. Og med all respekt, selv om man kan
nynne på sangen om hit et steg, og dit et steg, har det vel
allikevel ført til at vi har hatt en fenomenal utvikling
nettopp innenfor det som har med næringsområdet å gjø­
re. Konkurransekraften er kommet tilbake til norsk næ­
ringsliv, optimismen er om ikke «all time high», så nær­
mer det seg.
Jeg må si som sant er: Det viktigste for Regjeringen er
å få igjennom sin politikk, og vi samler støtte de stedene
i Stortinget hvor vi har sammenfallende synspunkter. Det
har vi gjort til nå. Det tror jeg vi vil være avhengige av å
gjøre så lenge vi sitter i regjering.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Asmund Kristoffersen (A) [20:16:29]: Alle må ha
sett at store deler av vår skipsfartsnæring har fått stadig
hardere konkurranse fra svært mange land, fordi våre vil­
kår for næringen er til dels betydelig dårligere enn det
som gjelder for våre konkurrentland, ikke minst når det
gjelder skip fra EU­land.

Forhandlinger i Stortinget nr. 222
Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
S 2003--2004
2004 3331
(Kristoffersen)
Regjeringen sier selv at norsk skipsfart er en viktig del
av norsk næringsliv og er med på å øke verdiskapingen i
Norge. Ja, dette kunne selvsagt sies sterkere.
Som en av de aller viktigste næringene i Norge over
svært lang tid, har skipsfartsnæringen spilt en svært stor
rolle i norsk økonomi for arbeidsplasser og for kompe­
tanseutvikling både på sjø og på land. Det er derfor ufor­
ståelig at Regjeringen og regjeringspartiene ikke gjør
mer for å sikre denne næringen trygge vilkår som grunn­
lag for vekst og utvikling.
Et meget illustrerende eksempel for kort tid siden var
da disse partiene i fjor nærmest spilte hasard med offsho­
rerederiene og nektet å gå med på en nettolønnsordning.
Som representant fra Møre og Romsdal vet jeg hvilken
betydning denne delen av skipsfartsnæringen har både
for regionen og for landet. Takket være opposisjonens
sterke engasjement i fjor vinter og vår stoppet rederiene
sine planer om utflagging, og vi fikk innført nettolønn.
Svært viktige arbeidsplasser både på sjø og land ble ber­
get. Det er med på å berge arbeidsplasser og bedrifter i
skipsbyggings­ og utstyrsindustrien. Dette var også svært
viktig for å bevare det komplette miljøet vi har på Vest­
landet, som har vært omtalt tidligere her i debatten.
Det er en svært nøye sammenheng mellom aktiviteten
og kunnskapen på sjøen og utvikling av skip og utstyr.
Det er jo dette tette samspillet som har gjort vår verftsin­
dustri nesten unik i verden. Da er det ikke til å forstå at
regjeringspartiene ikke vil utvide nettolønnsordningen til
å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsat­
te skip i NOR­flåten. Der trodde jeg det var åpenbart at
behovet nå er synlig.
Kystflåten er nå i en meget vanskelig situasjon, og det
er ytterst beklagelig at Arbeiderpartiet ikke får flertall for
vilkår som kan berge denne viktige næringen og de man­
ge til dels små rederiene som sliter svært tungt.
Men som næringsministeren også var inne på, er det
ikke alt som er svart. Jeg er svært glad for at det har
lyktes å få flertall for en egen garantiordning for bygge­
lån til skip, slik at våre skipsverft -- slik det er i våre
konkurrentland -- er sikret tilgang på garantier, og med
det også lån. Det er meget kapitalkrevende å bygge
skip, og det er meningsløst at norske verft skulle tape
kontrakter på grunn av dårligere ordninger enn det våre
konkurrenter har. Dette har skipsverftsnæringen tatt
opp med oss som representanter igjen og igjen. Dette er
en ordning som det koster lite eller ingenting for staten
å gjennomføre. Det er også slik at finansnæringen nå er
svært uvillig til å ta den lille risikoen det er å bidra til fi­
nansiering i industrien, og vilkårene som industrien -- i
dette tilfellet skipsverftsnæringen -- får, er ikke alltid
konkurransedyktige.
Jeg etterlyser også Regjeringens vilje til å sikre byg­
ging av de vedtatte gassfergene. Her har vi en unik kom­
petanse i landet, og norske verft står klare. Ved siden av
den aktivitet og kompetanseutvikling som disse prosjek­
tene ville medføre -- og jeg refererer til det som jeg tidli­
gere har sagt -- er det også gode miljømessige grunner til
å at vi nå må få tatt i bruk flere gassferger i Norge.
Anne Kathrine Slungård (H) [20:21:31]: Norge er,
som flere allerede har påpekt i debatten, et av de få land
som har et komplett maritimt industrielt miljø. Miljøet
defineres gjerne som en klynge eller et nettverk av mari­
time bedrifter, og omfatter alt fra sjøtransport til skipsut­
styr, skipsbygging, megling, finansiering, klassifisering,
forskning og maritim petroleumsvirksomhet. Det er et
mål å sikre at størst mulig del av verdiskapingen og sys­
selsettingen i norsk maritim virksomhet foregår i og fra
Norge.
Regjeringen har i meldingen skissert retningen for en
framtidig skipsfartspolitikk. Målet er å skape stabile og
langsiktige rammebetingelser for næringen, slik at Norge
fortsatt skal være en ledende kvalitetsskipsfartsnasjon.
Alternativet er det system som Arbeiderpartiet og Frem­
skrittspartiet ønsker, et system uten logikk, som i seg
selv har vist at det er ustabilt. 20 ganger har ordningene
vært endret på. Jeg vil derfor berømme Regjeringen for å
legge opp til et system som bidrar til å gi rammer for økt
verdiskaping, sysselsetting og skatteinntekter i Norge.
Det er svært positivt at Regjeringen får gjennomslag
for endringene i rederibeskatningen, hvor tonnasjeavgif­
ten foreslås harmonisert i forhold til europeisk nivå. Det
er et stort behov for harmonisering av det norske rederi­
skattesystemet med EU­nivå. Vi ser fram til at Regjerin­
gen kommer tilbake med sine konkrete forslag til endrin­
ger i rederiskatteordningen i statsbudsjettet for 2005.
I skattemeldingen er det varslet at formuesskatten
halveres i løpet av 2006 og 2007, og at den deretter trap­
pes ned med sikte på avvikling. Det gir gode vilkår for
norsk eierskap, noe jeg mener å ha hørt at også Arbeider­
partiet er opptatt av. Men Arbeiderpartiet ønsker tydelig­
vis ikke å se at Regjeringen, ved å signalisere en fjerning
av formuesskatten, vil gjennomføre det viktigste tiltaket
som kan gjøres for å beholde både skip, bedrifter, men­
nesker og investorer i dette landet. Regjeringen bygger
faktisk Norge gjennom en helhetlig politikk hvor de uli­
ke tiltak og saker henger sammen for flere næringer,
samfunnsområder og dermed politikkområder.
Saksordføreren gjorde tidligere i kveld det til et poeng
at det er Regjeringens ansvar å få bred tilslutning i Stor­
tinget for sine saker. Ja, selvsagt har den et ansvar for
det, men det både overrasker og skuffer at Arbeiderpar­
tiet i en så viktig sak har valgt en så passiv tilnærming. Å
si at mer penger løser alt, er å toe sine politiske hender.
Det er verken vilje til prioritering eller politisk håndverk.
Det kan virke som om Arbeiderpartiet, og til dels også
Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener at politisk le­
derskap er å bla opp litt mer penger hele veien. Det er det
ikke!
En utvidelse av NIS­skipenes fartsområde til å kunne
ta oppdrag på norsk sokkel vil kunne føre til overgang fra
NOR­ til NIS­registrering for en del skip. Endringene vil
gi større fleksibilitet ved skifte av oppdrag mellom norsk
og fremmed sokkel og samtidig gi mer ensartede konkur­
ransevilkår for norske og utenlandske skip som opererer i
offshoremarkedet. Dette tiltaket vitner om en regjering
som ønsker de beste rammebetingelsene for en konkur­
ranseutsatt næring.
222

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004
3332
Til slutt en stemmeforklaring. Når Høyre senere i
kveld ikke vil støtte mindretallsforslag, er det ikke fordi
de ikke har mye bra i seg, men de samme forslagene er
allerede under oppfølging av Regjeringen i forbindelse
med andre saker.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Finn Martin Vallersnes (H) [20:25:26]: Opposisjo­
nens svartmaling til tross: Regjeringens skipsfartsmel­
ding medfører langt på vei den EU­harmoniseringen næ­
ringen har etterspurt gjennom flere år. Skipsfartsminis­
terens innlegg og svar her i kveld illustrerer dette meget
godt. Men meldingen berører også andre forhold, bl.a.
sikkerheten til sjøs, som jeg skal si noen ord om.
Sikkerhet til sjøs er preget av en rekke forskjellige ak­
tører i form av rederier, meglere, agenter, klasseselskaper
og offentlige myndigheter. Det lov­ og regelverk som
gjelder, forvaltes av flere forskjellige departementer og
etater, noe som medfører at operatørene innen sjøtrans­
port må forholde seg til flere kontrollerende og regelgi­
vende instanser. Fra offentlig side har særlig Fiskeride­
partementet ved Kystverket, Nærings­ og handelsdepar­
tementet ved Sjøfartsdirektoratet og Miljøverndeparte­
mentet ved Sjøkartverket betydning for maritim
sikkerhet i farleder og om bord i skipet, samt for miljø­
sikkerheten.
Det er Fiskeridepartementet som har ansvaret for far­
leden med tilsyn og kontroll av havner og farvann, her­
under statens havne­, fyr­ og lostjeneste, samt akutt foru­
rensningsberedskap. Kyststatsaker står sentralt. Gjennom
Kystverket sikres ferdsel på sjøen og navigasjonsforhold
generelt i norske interesseområder og fremmer en res­
sursmessig og økonomisk konkurransedyktig sjøtrans­
port.
Nærings­ og handelsdepartementet har ansvar for ski­
penes tilstand med de forhold som vedrører skipets sjø­
dyktighet, herunder skipskonstruksjon, utrustning og ut­
styr samt bemanning. Flaggstatssaker er her sentralt. Sjø­
fartsdirektoratets overordnede mål er følgelig å sikre liv,
helse og eiendom i maritim virksomhet.
Internasjonalt er Sjøfartsdirektoratet Norges represen­
tant i IMO og EMSA. Der behandles saker som angår
maritim sikkerhet, og i økende grad synes det som om in­
ternasjonal utvikling krever større nasjonal samordning.
De fleste land har da også samlet sin kystforvaltning i én
organisasjon. I Norden er det foruten Norge bare Dan­
mark som har delt administrasjon. En innordning i én or­
ganisasjon vil kunne bidra til en viss «opprydding» i den
fragmenterte organisasjonsstrukturen. Brukerne og kun­
dene er jo gjennomgående de samme.
Langs kysten var det mange som forventet at skips­
fartsmeldingen også skulle behandle spørsmålet om en
mulig samordning mellom de ulike aktørene innenfor
sikkerheten til sjøs og langs kysten. Problemstillingen
har vært særlig fokusert etter forliset av hurtigbåten
«Sleipner».
Også i fremtiden vil det skje skipsulykker langs kys­
ten. Vi skal gjøre vårt ytterste for at det blir færrest mu­
lig. Det kan vi vanskelig hevde at vi gjør dersom organi­
sasjon, ansvarsfordeling og koordinering ikke er optimal.
Hvorvidt det er tjenlig med den nåværende oppsplittin­
gen på flere departementer, er etter min mening et godt
sted å begynne vurderingen.
Jeg har en forventning til at Regjeringen også følger
opp dette spørsmålet i det videre arbeidet med de sjøfa­
rendes rammevilkår.
Lodve Solholm (FrP) [20:28:32]: Eg vil hevde at SV
sviktar den norske sjømannen ved at dei no hoppar av det
forliket som var i fjor vinter og i vår. Dei vil ikkje lenger
vere med og byggje dette vidare.
Resultatet av SV si stemmegiving i kveld blir etter alt
å døme at reiarlaga flaggar ut og tener endå meir pengar
-- og betalar ingenting meir i skatt. Ja, kanskje blir det ik­
kje eingong personskatt igjen på reiarane. Dette synest
greitt for SV. Den norske sjømannen blir sett på land,
utan arbeid, og kjem inn i køen av arbeidslause og inn i
køane til sosialkontoret. Her blir nok dei som er om bord
i fraktefartøya, dei første som må gå på land. Det er takk
vere SV. Dei rike blir altså rikare, og sjøfolka blir utan
arbeid -- og fattigare.
Det kan kanskje vere på sin plass å få med at det som
kan redde den totale maritime linja ved sida av det som
blir vedteke i dag på skatte­ og GIEK­sida osv., er at vi
får lovfesta ei nettolønnsordning for all konkurranseut­
sett sjøfart i Noreg. Kompetansemodellen er ikkje løysin­
ga på dei problema, men det kan vere eit godt supple­
ment. No må vi komme vidare, no må vi få innført netto­
lønnsordning for all konkurranseutsetjing. Og det er ik­
kje desse ordningane som har vorte endra. Hadde
Stortinget følgt Framstegspartiet i å lovfeste ei netto­
lønnsordning, hadde det ikkje vore behov for å endre
desse ordningane 20 gonger, som det var nemnt.
Så må eg få lov til å undre meg litt over representant­
ane Kristiansen og Grimstad sine måtar å harselere over
fond på. Eg trudde ærleg talt at Kristiansen, som er bank­
mann, visste at det er forskjell på fond og bruk av avkas­
ting og å bruke pengar. I så måte må det gå tilbake til re­
gjeringspartia, som brukar 100 milliardar kr pr. år til å
setje av i fond, utanlandske fond, som skal gå til å hjelpe
utanlandsk næringsliv til å konkurrere ut norsk nærings­
liv. Det blir arbeidsplassar av slikt. Og det blir kanskje
skatteinntekter også av slikt. Krona blir vel også svekt,
og renta går ned, når ein får konkurrert ut norske bedrif­
ter ved hjelp av norske pengar plasserte i utanlandske
fond.
Steinar Bastesen (Kp) [20:31:58]: Nettolønn er en
skattesak.
Kystpartiet mener at nettolønn innebærer å sikre en
næringsklynge som vi i dag er verdensledende på, og
som totalt sysselsetter mellom 70 000 og 80 000 arbeids­
takere langs hele kysten.
Regjeringen vil heller at det skal gis skattelette til
noen ganske få av landets rikeste i Oslo. Og det er dette

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004 3333
SV gir sin støtte til. Med SVs hjelp fases flere tusen ar­
beidsplasser ut langs kysten, mens man med Fremskritts­
partiets hjelp kan dele ut de beløpene som skulle sikre de
maritime næringsklyngene, til noen ganske få rike aksje­
eiere i Oslo.
Flere tusen av dem som vil miste sin arbeidsplass, er i
en alder der for tidlig avgang fra sjømannsyrket tapper
verdien av sjømannspensjonen. De er i en alder og har en
bakgrunn som gjør det nesten umulig å bli omplassert i
annet yrke. De vil gå over på arbeidsledighetstrygd og
nytteløse arbeidsmarkedstiltak før de ender opp som
minstepensjonister. Dette er sjøfolk som har betalt inn
sin pensjonsavgift siden de var 15 år, og de vil bare få
smuler igjen, takket være Regjeringen og SV. Hvor er
moralen?
Hvis det ikke skulle lykkes å få rette opp de feilene
som gjøres i kveld, før ordningen trer i kraft i 2006, vil vi
lenge før 2011 stå i den situasjon at den norske fiskeflå­
ten må bemannes med utlendinger, fordi kvalifiserte
norske sjøfolk ikke vil være tilgjengelig.
Kystpartiet slutter seg til mindretallets forslag og ber
SV tenke seg om enda en gang før saken går til avstem­
ning.
Om ikke SV ombestemmer seg eller regjeringspartie­
ne ikke velger å legge vekt på de klare signalene fra store
deler av opposisjonen, vil Stortingets behandling av
skipsfartsmeldingen bidra til en enda mer ustabil situa­
sjon for skipsfarten. Resultatet kan bli at utenriksferjene
selges eller må seile under utenlandsk flagg med uten­
landsk mannskap, og at norske sjøfolk i den oljerelaterte
skipsfarten i Nordsjøen blir gradvis utfaset. Dette åpner
for enda friere bruk av utenlandske mannskaper på skip
under bekvemmelighetsflagg i norsk kystfart og på kon­
tinentalsokkelen.
SVs Øystein Djupedal skal visstnok ha proklamert på
TV at fjerning av nettolønnsordningen vil føre til at uten­
landsferjene vil styrke norske hotellers konkurranseevne.
Dette er en original tanke.
Og når tanken er som galest, blir jo resultatet origina­
lest.
Per Erik Monsen (FrP) [20:35:17]: Skipsfartsmel­
dingen var imøtesett med store forventninger, forvent­
ninger som ikke minst var skapt av næringsministerens
uttalelser i forkant av framleggelsen. Desto større var
skuffelsen da meldingen kom. Spesielt gjelder dette de
ansatte om bord i utenlandsferjene.
Som representant fra Vestfold, et av landets viktigste
ferjefylker, med stor ferjetrafikk både til Sverige og
Danmark, ser jeg på flertallets beslutning om å fjerne
nettolønnsordningen for de ferjeansatte som en ulykke
både for fylket og for den maritime næringen som så­
dan.
For ferjebyene Larvik og Sandefjord vil resultatet
mest sannsynlig bli at norske ansatte om bord vil måtte
gå i land og bli erstattet av svenske eller danske sjøfolk
som vil bli minst 40 pst. billigere å ansette fordi de har en
nettolønnsordning som stortingsflertallet vil frata norske
sjøfolk.
Sverige og Danmark har sammen med resten av EU
en ordning som skal gjøre EU­landene til et ledende om­
råde på skipsfart, og har innsett at for å realisere dette
ønsket må de ha sjøfolk som er konkurransedyktige
lønnsmessig. Og EU skiller ikke mellom de ulike grup­
pene om bord. Alle blir behandlet likt.
Alle disse landene er i en vesentlig dårligere økono­
misk situasjon enn Norge, men de har valgt å gi sin mari­
time næring konkurransedyktige rammebetingelser fordi
de ser at dette totalt sett er lønnsomt.
Hvis flertallsvedtaket i dag blir stående, vil flere tusen
norske sjøfolk måtte gå i land, og ferjerederiene vil ikke
ha noe annet valg enn å flagge ut til Danmark eller Sveri­
ge. For Vestfolds del vil dette bety direkte tap av over tu­
sen arbeidsplasser om bord i ferjene. I tillegg vil admi­
nistrasjonen forsvinne, og på sikt vil hele det maritime
miljøet bli sterkt svekket. Også leverandørindustrien og
mange tiltalls bedrifter som leverer varer og tjenester til
ferjene, vil bli rammet av dette.
For Vestfold er innstillingen en ulykke, og jeg er glad
Fremskrittspartiet ikke er med i flertallet.
Denne kortsiktige politikken må regjeringspartiene og
Sosialistisk Venstreparti ta ansvaret for.
Øyvind Halleraker (H) [20:37:48]: Dette er en litt
underlig debatt. Arbeiderpartiet prøver å få det til å høres
ut som om denne meldingen er en katastrofe for norsk
skipsfart, og i mediene har vi sett påstander om at Regje­
ringen ønsker utflagging. Dette er selvsagt galt.
Det som er tilfellet, er at Regjeringen har fått igjen­
nom hovedlinjene i skipsfartsmeldingen, en melding som
ble svært godt mottatt da den ble lagt fram av næringsmi­
nisteren for to og en halv måned siden. Ministeren ble
nærmest geniforklart. Han fikk iallfall mye skryt, særlig
for forslaget om kompetansemodellen, som sikrer mari­
tim kompetanse og opplæring for alle stillinger på NOR­
og NIS­skip.
I tillegg vil sågar alle sjøfolk i offshore­flåten fortsatt
omfattes av nettolønnsordingen. Dessuten får NIS­skip
adgang til norsk sokkel. Fra den delen av landet jeg kom­
mer fra, Sunnhordland, der det er en del av denne type
rederier, er dette meget velkomment. Det er dette vi har
arbeidet for i lang tid. Det vil gi rederier med NIS­ og
NOR­skip større fleksibilitet og dermed konkurranse­
kraft.
Regjeringen går også inn for å harmonisere tonnasje­
avgiften med europeisk nivå og i større grad harmonisere
rederiskatten med hensyn til finansinntekter.
Så har vi fått høre at regjeringspartiene svikter NOR­
sjøfolk innen fraktfart. Hvis denne gruppen sjøfolk hadde
vært viktig for Arbeiderpartiet, kunne de kanskje ha vur­
dert å overføre midler til denne gruppen fra nettolønns­
ordningen for hotell­, butikk­ og restaurantansatte om
bord i flytende hoteller og konferansesteder, stillinger
som konkurrerer på helt andre arbeidsmarkeder. Det har
Arbeiderpartiet ikke vært interessert i. Presset fra sterke
tillitsvalgte i organisasjoner på slike skip ble for sterkt.
Jeg skjønner godt at Akselsen og Arbeiderpartiet er
skuffet over at de ikke har fått til noe som helst for norsk

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004
3334
skipsfart. Det har imidlertid Regjeringen -- til glede for
skipsfartsnæringen og folk langs kysten.
Olav Akselsen (A) [20:40:01]: Det er naturleg når
denne saka har fått det utfallet som ho har, at ein vil prø­
va å gje nokon skylda. Eg oppfattar det slik at regjerings­
partia ønskjer å tildela meg svarteper.
Det er komme fram påstandar i dag om at det er mar­
keringsbehov hos meg og Arbeidarpartiet som har gjort
at det ikkje har vore mogleg å få til noko i denne saka.
Det vil eg på det sterkaste tilbakevisa. Eg vil faktisk også
påstå at eg trur eg hadde vore ein mykje meir populær
mann dersom eg i dag kunne ha gjort meg til talsmann
for eit stabilt fleirtal i denne saka. Det har dessverre ikkje
vore mogleg.
No er det ikkje vanleg å gjera greie for dei samtalane
som har vore mellom ulike parti, særleg ikkje når det
ikkje har gjeve resultat. Men sidan det er blitt insinuert at
eg ikkje har prøvt å få til eit opplegg, kan eg jo nemna at
eg har vore hos SV fleire gonger. Ein har også teke det
opp på parlamentarisk nivå, men SV gav tidleg beskjed
om at dei ikkje hadde noko meir å gje på dette området.
Til det kan ein seia at SV her har vore konsekvente, og ik­
kje lovt noko anna. Eit fleirtal med SV ville dessutan ik­
kje ha ført til eit breitt kompromiss, fordi det rett og slett
ville ha blitt eit smalt fleirtal som hadde tvinga igjennom
sitt syn. Derfor har det heile tida vore mitt ønskemål å
komma fram til eit opplegg i lag med regjeringspartia.
Det var tidleg klart at regjeringspartia ikkje hadde
noko å gje når det gjaldt kroner og øre. Ein måtte altså
finna ei løysing innanfor dagens kronebeløp. Det vil seia
at Regjeringa ønskte å ta frå ein type sjøfolk og gje til ein
annan. Innanfor det scenarioet hadde me altså ulike prio­
riteringar.
Regjeringa hevdar at me har eit historisk høgt nivå på
løyvingane til dette området. Det er heilt rett. Det dei ik­
kje tek med, er at det ikkje hadde vore slik om det hadde
vore Regjeringa som bestemte. Regjeringa har kjempa
med nebb og klør mot nettolønnsordninga for sjøfolk på
ferjene og har også vore svært aktive for å prøva å hindra
dei ordningane me fekk til for offshoreflåten.
Eg er glad for at ein har droppa omkampen om offsho­
refartøya, men eg er sjølvsagt mindre glad for at ein no
har greidd å få med seg SV på å fjerna støtteordningane
til ferjene våre.
Det eg opplevde, var eit ultimatum frå regjeringspar­
tia der me i realiteten hadde ei moglegheit til å stemma
for Regjeringas opplegg, som etter mitt syn ikkje var
godt nok til å skapa eit varig forlik, rett og slett fordi det i
det opplegget låg ei forskjellsbehandling som det ville
vera vanskeleg å forklara.
Når situasjonen likevel er blitt så ille, meiner eg at ein
ikkje skal svartmala, og eg vil påpeika at eg ikkje gjorde
det i innlegget mitt. Tvert imot trekte eg fram det som
var positivt. Likevel er situasjonen for dei som jobbar på
ferjene, sjølvsagt alt anna enn lys i kveld. Dei har eigent­
leg fått beskjed frå fleirtalet her i salen om å finna seg
noko anna å gjera, og det meiner eg det må vera lov for
oss som er ueinige i den politikken, å påpeika.
Inge Ryan (SV) [20:43:23]: Jeg tar ordet for å svare
litt på de voldsomme angrepene fra Solholm og Frem­
skrittspartiet og til dels fra Bastesen.
Det blir sagt at SV på en måte svikter fraktefartøyene
fullstendig. Det vil jeg imøtegå. Vi i SV har hatt en jevn
dialog med sjøfolk på fraktfartøyene, iallfall siden jeg
kom på Stortinget -- og lenge før den tida også, tror jeg.
SV er interessert i å finne gode løsninger. I dag har vi
skissert to spenstige forslag. Vi er på leting etter andre
løsninger, der det legges til rette for at vi kan få mer frakt
over på fraktfartøyene -- fra vei.
Jeg skisserte i mitt hovedinnlegg hvorfor vi er imot
nettolønnsordningen. Vi må finne andre typer løsninger
som kan være med på å stimulere til mer fraktfart, og
som på en måte kan være til hjelp for denne næringen.
Så blir det sagt av representanten Solholm at vi er i
ferd med å få sjøfolkene fra båten og inn i sosialkøene.
Det er ikke SVs politikk -- det er mulig at dette ville ha
skjedd med Fremskrittspartiets politikk. I SV har vi en
helhetlig politikk for folk som blir arbeidsledige. Hvis
det skulle skje en sjømann, har vi et opplegg som kalles
arbeidsmarkedspolitikk, der vi ønsker å hjelpe dem som
blir arbeidsledige -- enten det er i industrien, i offentlig
sektor eller det er sjøfolk -- over til andre typer oppgaver.
Norge har bruk for folk, og vi har faktisk tillit til at
den norske sjømann -- hvis han mot formodning skulle
bli arbeidsledig -- kan brukes til noe annet enn å jobbe på
en båt. Det er mulig at Fremskrittspartiet har et annet syn
på dette, at de vil ha disse folkene over på sosialhjelp. Vi
har en annen, helhetlig politikk.
Lodve Solholm (FrP) [20:45:18]: Det Framstegspar­
tiet vil, er å la norske sjøfolk få halde på med det dei har
lyst til, og det dei har utdanna seg til, og som dei trudde
at Stortinget skulle gi dei moglegheit til, nemleg å få vere
om bord i norske båtar på verdshavet.
At SV vil omskolere dei, jage dei på land for så å om­
skolere dei, får så vere. Men eg hevdar -- og det står eg på --
at SV har svikta i forhold til det som var sagt og gjort i
februar i fjor -- den 27. februar, dersom eg ikkje hugsar
heilt feil. Det blir òg litt parodisk når finanspolitisk tals­
mann i SV, Øystein Djupedal, seier at dersom vi kvittar
oss med med nettolønnsordninga for ferjereiarlaga, styr­
kjer vi hotellnæringa i Noreg. Men det er jo ikkje det
som skjer. Ferjereiarlaga flaggar ut, og så tilset dei utan­
landske sjøfolk, kanskje dei til og med tilset sjøfolk frå
lågkostland, og så vil dei segle på akkurat dei same rute­
ne og konkurrere med norske hotell. Det er ikkje realitet i
det.
Men det som gjorde at eg tok ordet, var at eg synest
representanten Arnesen var noko frimodig då han sa at
Arbeidarpartiet er det einaste partiet ein kan stole på når
det gjeld sjøfolk. Det er faktisk positivt feil. Eg har vore
med i Stortinget sidan 1989, med unnatak av fire år, og er
det eit parti som har stått fast på sjøfartspolitikken sidan
1989, er det Framstegspartiet. Arbeidarpartiet har vingla.
Dei har fleire gonger foreslått å redusere, ta bort, dei re­
fusjonsordningane vi har hatt, og har komme tilbake. Det
har rett og slett vore ei holdning der dei kvar gong dei har

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004 3335
vore i regjering, har foreslått å ta det bort, og når dei har
sete i opposisjon, har dei vilja innføre det -- og heve det.
Det som er det positive, er at vi no faktisk er oppe i tre
handsamingar av denne ordninga der Arbeidarpartiet har
vore fast. Det er eg glad for; det er vi i Framstegspartiet
veldig glade for. Det som er synd, er at SV no har hengt
seg på vinglelinja: I fjor stemte dei for ei nettolønnsord­
ning for ferjeselskapa, no går dei imot, og det er skapt ein
situasjon der rammevilkåra for denne delen av næringa
ikkje ligg fast.
Presidenten: Steinar Bastesen har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Steinar Bastesen (Kp) [20:48:18]: Jeg skal prøve å
være kort.
Turistnæringen er lite lønnsom og av liten økonomisk
betydning for norske arbeidsplasser i forhold til den ma­
ritime næringen, med båter, sjøfolk, olje, verft og andre
tilknyttede næringsvirksomheter.
Sjøfolkene og oljearbeiderne i de maritime klyngene i
Rogaland og i landet for øvrig får tenke sitt om Regjerin­
gens og SVs planer. Det samme får de ansatte i verfts­
klyngene i Møre og Romsdal og ellers i landet som mis­
ter tusen, kanskje flere, arbeidsplasser ved at storting og
regjering gav oppdraget til de sterkt subsidierte verftene i
Spania.
Hva vil regjeringspartiene og SV si den dagen de sam­
me ferjene går med dansk eller svensk flagg med netto­
lønnede mannskaper på de samme strekningene hvor det
tidligere gikk båter med norsk mannskap?
Den maritime næringen står overfor en skjebnetime,
forårsaket av et flertall på Stortinget. Den største utford­
ringen for norske rederier, skipsverft og organisasjoner
er at de får de samme rammevilkår som den maritime
sektoren i andre EU­land.
Politikernes oppførsel i fregattsaken har økt befolk­
ningens mistillit til det norske politiske systemet.
Hvordan skal vi klare å være troverdige når vi sier at
vi satser på opplæring og utdanning av norske sjøfolk,
men vi leverer arbeidsplasser til utenlandske sjøfolk?
Regjeringen forsøker å legge ned den maritime nærin­
gen. Jeg trodde ikke det gikk an. Men de gjør det -- dag
for dag!
For øvrig vil jeg si at vi ikke skal selge Norge bit for
bit. Kystpartiet er imot det!
Ivar Kristiansen (H) [20:50:12]: Mitt råd til Kyst­
partiet er at de kanskje starter med å lese hva Norges Fis­
karlag har uttalt når det gjelder nettolønn. Det kunne ha
vært en god start før man gyver løs som man gjør i da­
gens debatt, med et så vidt høyt og langt sprang.
Det andre jeg vil si, er at Fremskrittspartiet må finne
seg i at man, når det fra det hold kommer en skyllebøtte
om såkalt manglende oppfølging, tillater seg å stille
spørsmål om hvorvidt Fremskrittspartiet har penger igjen
til norske sjøfolk, når man på ønskelisten i går hadde
50 milliarder kr. Jeg tok dessverre ikke nok i, det var
ikke 30 milliarder kr man hadde, det var 30 milliarder til
kraftfond, og så var det bortimot 20 milliarder til skatte­
lettelse til petroleumssektoren -- pluss dagens bud på
75 milliarder i økte kostnader til transportsektoren. Og vi
er i denne uken bare kommet til tirsdag!
Når Akselsen føler seg som svarteper i denne saken,
er det selvfølgelig et galt bilde. Det er ingen som må påta
seg den rollen i denne debatten. Men jeg tror vi gjør
norsk maritim sektor, norsk maritim næring, en bjørne­
tjeneste når vi er i ferd med å henge en sørgeramme rundt
denne debatten. Det kan ikke beskrives som noe annet
enn at man ikke har nådd opp, verken til eget eller andres
ambisjonsnivå. Og når det brukes begrep som «desto
større var skuffelsen», og «det er bare smuler igjen»,
henger ikke dette i hop med den virkelighet som denne
saken er forbundet med. Det er en melding som trekker
opp noen prinsipielle retningslinjer som jeg har en følel­
se av i stor grad har oppslutning i denne sal, og, jeg gjen­
tar, som får en bevilgning fra den norske stat som er his­
torisk høy. Akselsen og andre vet at det som foreslås på
dette nivået, skal videreføres.
Mer interessant er de forventningene som bl.a. repre­
sentanten Akselsen setter til Arbeiderpartiet, om at man
vil være i stand til å øke dette historisk høye nivået i tråd
med de forslagene som er lagt frem her i dag. Én ting er
at man passerer ca. 300 mill. kr mer, det andre er hva tal­
let på skatte­ og avgiftslettelser måtte innebære. I tillegg
vil det jo bli svært interessant. Jeg tror at av hensyn til
norsk maritim næring, er det antakelig på tide å finne en
noe mykere landing på denne debatten enn noen gjør for­
søk på.
Øystein Hedstrøm (FrP) [20:53:45]: Vi er nå på
tampen av denne debatten om skipsfartsmeldingen. Det
vil være vanskelig for et hvilket som helst parti, med
hånden på hjertet, å gjøre en realistisk oppsummering. Vi
må vel alle være enig i at med det som ligger i meldin­
gen, vil fremtiden for norsk skipsfart være preget av stor
usikkerhet. Nå blir det opp til dem som ønsker å satse
ute, å bruke egne penger, enten ved å videreføre skipene
og installasjonene på norske hender eller ved å satse på
norske sjøfolk med den forringelse av ordninger som vil
bli resultatet av denne behandlingen.
Norsk skipsfart er historisk inne i en negativ trend. Vi
vet at store norske rederier kjøpes opp. Bergesen, et av
verdens største tankrederier, er kjøpt opp av et shipping­
firma i Hongkong, og etter det kjøpet har rederiet tjent
enorme pengebeløp. Vi vet også at verdens største rederi
for bøyelastere -- Navion -- er kjøpt opp av Teekay i Ca­
nada. Dette er en negativ trend. Den usikkerheten som er
skapt ved de vedtakene som skal fattes her i kveld, tror
jeg neppe vil være en forbedret situasjon eller noe håp
for dem som skal foreta investeringer, som skal kjøpe og
selge og sørge for norsk maritim virksomhet.
Jeg ønsker å kommentere noen av innleggene. Først
til representanten Slungård. Det er stor forskjell på å bru­
ke og å forbruke statens midler. Beviselig står norsk
skipsfart for den nest sterkeste verdiskapingen i Norge,
med 40--50 milliarder kr i verdiskaping hvert eneste år.
Så ved å satse litt av offentlige midler på denne sektor,

Em. 15. juni -- Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og dei
maritime næringane
2004
3336
forsøke å nærme oss det man gjør i EU, har man en
enorm kompetanse og verdiskaping. Det er stor forskjell.
Så til representanten Arnesen, som er tidligere sjø­
mann. Jeg hadde ikke ventet at man skulle begynne å kri­
tisere Fremskrittspartiet. Siden jeg var saksordfører i for­
bindelse med siste skipsfartsmelding i 1996, har vi alltid
stått for det vi har lovet. Og når det gjelder spørsmålet
om arbeidstillatelse på kysten, må vel også Arbeiderpar­
tiet akseptere at vi trenger tid til å høre alle høringsin­
stanser og få trekke de konklusjoner vi ønsker. Det er jo
ansvarlig å gjøre det og ikke fatte forhastede slutninger.
Så til SV og representanten Djupedals uttalelser om å
fjerne nettolønnsordningene. Det vil ikke hjelpe norske
hoteller. Det som da vil skje, er at fergerederiene har to
alternativer: De kan flagge ut til bekvemmelighetsflagg
og få utenlandske mannskaper, eller de kan flagge ut til
Sverige og Danmark og få nettolønnsordninger med de
mannskapene som følger av det. Color Line satser veldig
mye på turisme og gjør det profesjonelt.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [20:57:14]:
Først til representanten Akselsen, som følte at han
kanskje fekk litt mykje «trøkk» her. Men det er klart at
når Akselsen i sitt hovudinnlegg rettar såpass mykje
skyts mot regjeringspartia og òg sende ut ei pressemel­
ding da innstillinga blei lagd fram, der hr. Akselsen er
oppgitt over regjeringspartia sin totale mangel på for­
handlingsvilje og vilje til forlik, er min intensjon å peike
på at det faktisk ikkje er riktig. Det veit òg representanten
Olav Akselsen.
Så kan vi sikkert bruke mykje tid på å diskutere her,
men vi har hatt vilje til å forhandle, og vi har hatt vilje til
å omprioritere. Det er heilt riktig at vi har hatt ei ramme å
ta omsyn til, men Arbeidarpartiet kunne ha vore med og
påverka innafor ramma om dei hadde vilja.
Men eg trur det er viktig å seie, som Ivar Kristiansen
òg var inne på i sitt innlegg, at her er ganske mykje po­
sitivt også for skipsfartsnæringa. Stortingsmeldinga
heiter «Vilje til vekst -- for norsk skipsfart og de mariti­
me næringer», og er eit godt utgangspunkt. Dei fleste
partia vil ha ei god og sterk maritim næring i Noreg.
Det er litt ulik innfallsvinkel til korleis ein skal løyse
dette, men eg meiner at næringa har grunn til optimis­
me. Som vi ser i media, er det òg reiarlag som seier dei
vil flagge tilbake til Noreg, ut frå dei signala som er
komne. Eg trur vi alle har ei felles oppgåve framover i å
stå på i fellesskap og sikre best moglege rammevilkår
for næringa og halde oppe dei løfta som vi har gitt her i
dag. Eg har god tru på at vi kan greie å kome fram til
konstruktive og gode løysingar for denne utruleg vikti­
ge næringa som skipsfartsnæringa er, ut frå kor mange
arbeidsplassar og kor mykje verdiskaping ho bidreg
med i Noreg.
Til slutt vil eg seie at det er grunn til optimisme.
Så gjeld det ei lita stemmeforklaring, for å ta det med
det same. Kristeleg Folkeparti, og eg går ut frå at det
gjeld alle regjeringspartia, vil stemme imot alle mindre­
talsforslaga. Det betyr ikkje at vi er ueinige i alt som ligg
der. Det kan vere element som kan vere positive, og som
vi òg kan vere delvis einige i, men som vi ikkje finn
grunn til å instruere Regjeringa i.
Når det gjeld romartalsforslaga, vil vi sjølvsagt stem­
me for forslag nr. 1 og romartalsvedtak IV, men resten
vil vi stemme imot.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Øystein Djupedal (SV) [21:00:07]: Jeg føler at jeg
må korrigere litt av Fremskrittspartiets villfarelser, idet
de har sagt en rekke ting som hva SV står for i denne inn­
stillingen og i skipsfartspolitikken, som ikke er riktig.
La meg først ta et lite sveip over hva Fremskrittspartiet
faktisk er. Nesten uansett hvem du måtte være, bare du er
rik og mektig nok og banker på døra til Fremskrittspartiet,
er de villige til å gi de skatteletter du ber om. Stortinget
hadde til behandling bare for få dager siden en skattere­
form, der Fremskrittspartiet var det partiet som selvfølge­
lig gikk lengst i lettelser i beskatning for ethvert tenkelig
objekt. Like før det hadde vi til behandling en olje­ og
energimelding, der Fremskrittspartiet uten knussel ville gi
10 milliarder kr i skattelettelser til norske oljeselskap. Ut­
gangspunktet for Fremskrittspartiet er at bare du er rik og
mektig nok, får du skattelettelser i bøtter og spann. Det er
interessant for disse å vite, og det ser vi også i dagens inn­
stilling: Fremskrittspartiet er det partiet som går lengst.
La meg også si til representanten Hedstrøm, som snak­
ker om Bergesen som flagges ut. Det er vi lei oss for. Jeg
tror at en stor del av dem som er opptatt av norsk verdiska­
ping, er lei seg for at store, norske, stolte rederier eller and­
re virksomheter flagges ut. Men det er altså ingenting
Stortinget kan gjøre noe med, dessverre. Bergesen gjør en
helt kommersiell vurdering av dette. Rammevilkårene for
denne typen rederivirksomhet i Norge er svært god. Det
vet Bergesen, dette var et tilbud man ikke kunne avslå. En
kan ikke legge skylden i stortingssalen, eller for den saks
skyld på SV eller hvem det måtte være, for at norske, van­
lige privateide bedrifter gjør kommersielle vurderinger.
Det kan vi ikke hindre, selv om vi gjerne skulle sett at Ber­
gesen fremdeles var under norsk flagg og i Norge.
Så til det som er bakgrunnen for mye av denne debat­
ten: Jeg er litt overrasket, for å si det rett ut, over at en av
våre eldste, stolteste næringer -- norske rederier og norsk
maritim virksomhet -- har gjort seg avhengig av statsstøt­
te på den måten man har her. Rederiene har gjennom de
siste ti årene klart å bygge opp en myte om at de er i en
helt spesiell konkurransesituasjon i forhold til svært
mange andre norske næringer. Ingenting kunne ha vært
mer feilaktig enn det. Hydro er kontinuerlig i konkurran­
se verden over med folk som har et annet skatteregime
og lavere skatt -- Statoil: akkurat det samme. All norsk
næringsvirksomhet som er i konkurranse internasjonalt,
vil bestandig kunne møte noen som kan tilby lavere skatt
enn det vi kan i Norge.
Men det vi har i Norge, er en samfunnskontrakt, der
arbeidsgivere og arbeidstakere bidrar med noe til felles­
skapet. Dette betyr at norske bedrifter som virker og bor i
Norge, bør betale skatt -- må betale skatt -- for det er en

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2004 -- endringer
i statsbudsjettet for 2004 m.m.
2004 3337
del av denne kontrakten som bygger et godt samfunn,
som bygger skoler og barnehager til ungene våre og eld­
reinstitusjoner til våre eldre. Det er denne kontrakten SV
ønsker å videreføre. Det er derfor vi ikke kan si til de ma­
ritime næringene, selv om de kommer og banker på døra
vår: Ja, dere skal få skattelettelse. Nei, vi ønsker at den
maritime næringen -- som er en stolt, gammel og flott
norsk næring -- skal delta i samfunnskontrakten og bygge
dette samfunnet videre.
Bendiks H. Arnesen (A) [21:03:29]: Jeg skal ikke
bidra til å dra ut denne debatten. Jeg har bare lyst til å si
til representanten Hedstrøm når han uttrykker skuffelse
over mine utsagn: Det jeg tror norske sjøfolk er skuffet
over, er at Fremskrittspartiet ikke vil ta avstand fra end­
ringer av forskrifter som gjelder arbeidstillatelse. Det er
åpenbart at dette vil åpne konkurransen enda mer, og jeg
tror det er mange som er skuffet over at Fremskrittspar­
tiet ikke står fast ved sin støtte til norske sjøfolk. Det er
nå vi skal stemme over dette, og jeg konstaterer at Frem­
skrittspartiet stemmer imot å stoppe de endringene.
Det har vært mye diskusjon om ferjenes konkurranse
med norske hotell. Det er vel i virkeligheten slik at disse
ferjene genererer trafikk til norske hotell og ikke fra
norske hotell. Jeg vil tro at det må være bedre at vi har
norske sjøfolk på disse ferjene enn at vi har utenlandske.
Så til Djupedal: Næringen har ikke gjort seg avhengig
av slik støtte -- den har de fått på grunn av den konkur­
ransesituasjon som er utenfor landets grenser. Dette gjel­
der ikke skattelettelser til de rike, det gjelder å beholde
vanlige norske sjøfolk på norske skip. Det gjelder ikke
minst distriktsarbeidsplasser -- arbeidsplasser i alle nors­
ke kommuner, uansett hvor de måtte ligge hen. Det gjel­
der også, ikke minst, å sikre en sterk maritim virksomhet
langs hele kysten.
Jeg vil si det så sterkt at jeg tror Djupedal og SV har
misforstått dette. Det dreier seg ikke om at vi skal subsi­
diere rederiene, men det dreier seg om å holde norske
sjøfolk på norske skip.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 3366)
S a k n r . 9
Innstilling fra familie­, kultur og administrasjonsko­
miteen om endring av medlemskap i Statens Pensjonskas­
se (Innst. S. nr. 238 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 56 (2003­
2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3369)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om pensjonar frå statskassa (Innst. S. nr. 237
(2003­2004), jf. St.prp. nr. 57 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3370)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra næringskomiteen om jordbruksopp­
gjøret 2004 -- endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m.
(Innst. S. nr. 260 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 66 (2003­
2004))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Olaf Gjedrem (KrF) [21:07:45] (ordførar for saka):
Eg er fornøgd med årets jordbruksoppgjer slik det
kom i hamn. Eg er fornøgd med at me fekk ein avtale
med begge organisasjonane når det gjeld å styrkja land­
bruket si stilling og ha føreseielege rammevilkår for næ­
ringa framover.
Me har fått ein liten auke i målprisane på ca.
40 mill. kr. Elles er det einigheit om eit opplegg som tek
sikte på ein inntektsauke i jordbruket på vel 3 pst., og at
næringa i perioden 2002--2005 får behalda ein vesentleg
del av produktivitetsgevinsten.
Eg vil takka komiteen for brei støtte til dette oppgje­
ret. Alle, utanom Framstegspartiet, stemmer for avtalen
og stiller seg positive til hovudelementa i avtalen. Dette
er ei viktig tilbakemelding til landbruket. Meiningsmål­
ingar syner at næringa har stor støtte, tillit og forståing i
den norske befolkninga. Meir enn 80 pst. gjev uttrykk for
ei positiv holdning til det støttenivået og dei rammevilkå­
ra som landbruket har i dag. Samtidig er det organisasjo­
nar som går ut frå næringa som er blant dei som har størst
tillit i den norske befolkninga. Alt dette er tilfredsstillan­
de og skulle leggja grunnlaget for ei god framtid for næ­
ringa.
Den økonomiske utviklinga har gjeve god stimulans
til jordbruket. Redusert arbeidsforbruk og redusert real­
rente har gjeve auka inntekter. Samtidig har nedgangen i
talet på årsverk blitt mindre enn det ein først antok. Avta­
len gjev eit godt grunnlag for den enkelte landbrukar som
skal utøva yrket sitt som sjølvstendig næringsdrivande,
med gode moglegheiter for ei anstendig inntekt.
Internasjonalt er det ein del utfordringar som landbru­
ket fokuserer sterkt på, saman med storting og regjering.
WTO­prosessen går vidare. Det er viktig at dei norske
forhandlingsposisjonane lukkast, at ein får ei tilstrekke­
leg tollskjerming, og at ein får behalda intern støtte og
elles dei ordningane som sikrar at landbruket kan få leve­
dyktige vilkår i framtida.

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2004 -- endringer
i statsbudsjettet for 2004 m.m.
2004
3338
Det er viktig at landbruket tilpassar seg ein situasjon
med aukande handel og internasjonalisering i dei landa
som Noreg ligg inn imot.
Årets landbruksavtale har òg satsa på ei vidareføring
av måla med Landbruk Pluss. Intensjonen er at dei auka
avsetningane til næringsutvikling, investeringsstøtte,
kommunale midlar og modernisering av BU­midlar skal
gje auka fleksibilitet og måloppnåing for næringa.
Det er òg viktig at den utdanninga som blir gjeven til
utøvarane i næringa, fører til større handlingskompetan­
se.
Næringa har som mål at 10 pst. av produksjonen inn­
an 2010 skal vera økologiske produkt. Eg trur det er vik­
tig at det offentlege og næringa i fellesskap sørgjer for
ein sterkare motivasjon for at dette viktige målet blir
nådd.
Marknadsbalansen i landbruket er svært tilfredsstil­
lande. Det er faktisk ein del å gå på når det gjeld kjøtfe,
og ein del moglegheiter til å utvida produksjonen på det­
te feltet.
Det er òg positivt å registrera at det er stor investe­
rings­ og vedlikehaldsvilje innan landbruket, noko som
er uttrykk for den optimismen som me gjerne vil stimule­
ra til.
Årets jordbruksavtale inneheld òg miljøplanar som
gjev lokalsamfunn og brukarar større ansvar når det gjeld
å finna dei rette initiativa for å ta vare på miljøet og kul­
turlandskapet, finna fram til eigna verkemiddel for å hal­
da landskapet i hevd og sørgja for ein fornuftig produk­
sjon.
Alt i alt føler eg som saksordførar at det er rett å seia
at det er grunnlag for å tru at avtalen set ei brei ramme
for ei utvikling som kan gje optimisme og framtidstru
innanfor landbruket.
Aud Gaundal (A) [21:12:39]: I likhet med saksord­
fører er jeg glad for at det foreligger en framforhandlet
avtale mellom staten og landbrukets organisasjoner.
Selvfølgelig er ikke alle fornøyd etter forhandlingene,
men alternativet, at statens tilbud hadde kommet til Stor­
tinget og Fremskrittspartiet hadde gitt det sin tilslutning,
hadde iallfall ikke vært en akseptabel løsning for land­
bruksnæringen. Så i likhet med saksordfører vil jeg gi ros
til partene for at det ble en avtale.
For Arbeiderpartiet var det viktig at også partene kom
fram til enighet når det gjelder Stortingets intensjon i
fjorårets oppgjør, nemlig at jordbruket får beholde en ve­
sentlig del av produktivitetsgevinsten. Arbeiderpartiet er
glad for at partene fulgte opp dette, og for at jordbruket
får beholde den effektivitetsgevinsten de får i henhold til
avtalen. Etter Arbeiderpartiets mening er det meget bra,
og vi forventer at dette også kommer til uttrykk når avta­
lepartene skal forhandle om inntektsåret 2005/2006. Det
er store krav til næringa. Endringene skjer raskt, og der­
for er det viktig at effektivitetsgevinsten blir i næringa.
Komiteens flertall er også enige om en formulering
hvor de ber departementet på egnet måte legge fram for
Stortinget en vurdering av konsekvensene av endret re­
gelverk som har strukturvirkning.
Det er ingen tvil om at det skjer en dramatisk omleg­
ging og omstilling i norsk landbruk. Antall jordbruksbe­
drifter har gått ned fra 99 400 til 58 000, altså en reduk­
sjon på 40 pst. i perioden 1989--2003. I perioden 1999--
2003 var reduksjonen på 20 pst., og det viser seg at en
stadig større andel av disse brukene er på over 200 dekar.
Selv om arealet som går ut av drift, overtas av andre, er
det ingen tvil om at vi er inne i en tid med store struktu­
relle endringer.
Da vi her i Stortinget behandlet St.meld. nr. 19 for
1999­2000, Om norsk landbruk og matproduksjon, sa vi
at en måtte regne med en moderat strukturendring. I dag
legges det ned ti bruk pr. dag, og det sier seg selv at dette
ikke er moderat. Vi er derfor glad for at regjeringspartie­
ne også vil se på dette i lys av de vedtak som er gjort. Vi
har tillit til at landbruksministeren finner en egnet og god
form for en slik gjennomgang.
Vi har tidligere i denne salen mange ganger diskutert
WTO knyttet til landbruk. Komiteens flertall viser i en
merknad til at Stortinget tidligere har gitt sin tilslutning
til forhandlingsmandatet, og synes også at landbruksmi­
nisteren har valgt en god strategi for å oppnå mest mulig
av mandatets innhold. Vi er klar over at dette ikke er
noen lett sak, og næringa preges også av usikkerhet om
hva som blir det endelige resultatet. Men som sagt, vi er
glad for den linjen landbruksministeren har skissert, og
de samarbeidsland han har valgt.
I Arbeiderpartiet er vi svært positive til at partene er
enige om at det skal utarbeides en nasjonal, overordnet
strategi for arbeid med verdiskaping og næringsutvikling
samt samordning av virkemiddelbruken.
Det er ofte de mindre og mellomstore gårdsbrukene
som ønsker å utvikle tilleggsnæringer, og det er derfor
bra at arbeidet med å se på strategiutforming og samord­
ning av programmer blir gjennomført, i samarbeid med
Innovasjon Norge og Landbruksdepartementet.
Det er ingen tvil om at framtidas gårdbrukere i langt
sterkere grad enn i dag vil se gården som en helhetlig
mulighet for inntekt, og det partene er blitt enige om på
dette området, er bra. Utfordringen blir kanskje i forhold
til utdanning av framtidige drivere, fordi de kanskje må
være fagfolk på flere områder enn i dag.
Partene er enige om at en samlet bevilgning til økolo­
gisk landbruk økes med 5 mill. kr. Det er ingen tvil om,
som saksordføreren også var inne på, at det blir en ut­
fordring å klare målet, 10 pst. økologisk produksjon fram
til 2010. Det å klare produksjonsvolumet er én ting, en
annen utfordring er å få omsatt varene som økologiske
produkter. Særlig gjelder dette melk og kjøtt.
Det er ingen tvil om at landbruket har store utfordrin­
ger. Det er i den sammenheng godt å vite at de aller fleste
mennesker i dette landet mener vi bør ha et landbruk som
representerer god og trygg mat, sikrer bosettinga og hol­
der kulturlandskapet vårt i hevd. I Arbeiderpartiet vil vi
ikke skygge unna utfordringene, men gjøre vårt beste for
å holde fast ved målene.
Erlend Nornes (H) [21:17:35]: For tredje året på rad
har partane i jordbruksoppgjeret vorte einige om ein av­

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2004 -- endringer
i statsbudsjettet for 2004 m.m.
2004 3339
tale. Som det er gjort greie for av andre, er jordbruksinn­
tektene berekna til å auka med om lag 18 pst. pr. årsverk
frå 2002 til 2004. Inntektsauken for andre grupper har i
same perioden auka med om lag 8,5 pst. Dette inneber at
jordbruket har fått behalda ein vesentleg del av produkti­
vitetsveksten. Innafor ramma av avtalen ventar partane at
jordbruket skal kunna få ein inntektsvekst på 3 pst. også
neste år. Partane konstaterer at jordbruksavtalen for 2004
gjev ein inntektsauke for perioden 2002--2005 som i pro­
sent er høgare enn for andre grupper.
Dette skjer samstundes med at overføringane over
statsbudsjettet er reduserte med nær 1,2 milliardar kr dei
siste tre åra, i ein periode med trong for ein stram finans­
politikk. Sidan 1985 er overføringane i prosent av stats­
budsjettet reduserte frå 7 pst. til 2 pst.
Høgre er også godt nøgd med fleire av dei strukturgre­
pa som vert tekne i avtalen, særleg gjeld dette mjølkepro­
duksjonen. Verkemiddelbruken vert endra m.a. med sikte
på ei harmonisering av regelverket for mjølkeprodusen­
tar, slik at enkeltbruk i større grad vert likestilte med
samdrifter. Dette inneber ei forenkling av regelverket. Ein
auke i mjølkekvoten for enkeltbruk på 125 000 liter gjev
høve til stordriftsfordelar. Aktivitetskravet til samdrifter
vert avvikla, og ein forbetrar vilkåra for samdrifter. Det
vert også ei friare omsetjing av mjølkekvotar. Inntil
60 pst. av mjølkekvoten kan no seljast i marknaden innan
kvart fylke, til fritt avtala pris -- ei dobling i høve til i dag.
Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus vert slegne saman til
éin mjølkeregion, slik at mjølkekvotane kan seljast og
kjøpast i heile denne Oslofjordregionen. Etter Høgre sitt
syn slepp Regjeringas landbrukspolitikk bonden fri, og
gjev bønder høve til å driva meir lønnsamt, anten ved å
driva større bruk eller ved å satsa på nisjeproduksjon.
Som eit resultat av strukturutviklinga har talet på jord­
bruksbedrifter gått ned med 40 pst. i perioden 1989--
2003, altså i ein periode med skiftande regjeringar, med
deltaking frå både Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Ven­
stre, Kristeleg Folkeparti og Høgre. Reduksjonen har re­
lativt sett vore størst på Austlandet og i Nord­Noreg.
Jordbruket stod for 3,6 pst. av samla sysselsetjing i 2003.
Arealet på dei bruka som går ut av drift, vert i hovudsak
overteke av andre bruk, anten ved sal eller ved utleige.
Dei siste fem åra er reduksjonen i totalt jordbruksareal
estimert til 0,2 pst. Reduksjonen i jordbruksarealet kjem
av reduksjonen i arealet med korn og andre åkervekstar,
og har i hovudsak komme på Austlandet. Effektivisering
og strukturrasjonalisering vil over tid gje reduksjon i
kostnadene i vareproduksjonen. Dette er naudsynt for at
jordbruket skal vera konkurransedyktig i ei framtid med
aukande handel og internasjonalisering i industri­ og
handelsledda, og skal framleis vera i stand til å produsera
dei fellesgoda som er hovudgrunngjevinga for overfø­
ringsnivået.
Internasjonale forhold legg i aukande grad føringar
for utviklinga av den nasjonale landbrukspolitikken. Spe­
sielt vil ein ny WTO­avtale kunna få stor innverknad på
utforminga av landbrukspolitikken framover. Dette vil
sannsynlegvis gjelda både nivået på tilskotsordningane,
innrettinga og marknadsordningane. Sjølv om det er
uklart på kva tidspunkt ein ny WTO­avtale vil vera klar,
og kva omfang han vil få, synest retninga å vera klar.
Forhandlingsleiaren for jordbruk har nett vore på besøk
her på Stortinget. Ambisjonen hans er å ha eit ramme­
verk for ein avtale klart i slutten av juli. Dette er ein am­
bisjon medlemslanda i WTO støttar. Regjeringa meiner
gradvise tilpassingar i ein slik situasjon er eit viktig bi­
drag til at det norske landbruket i framtida skal kunna
oppfylla samfunnsoppgåvene sine.
Sjølv om foredling og omsetning av jordbruksvarer i
hovudsak ligg utafor jordbruksavtalen sitt verkeområde,
er foredlings­ og omsetjingsledda viktige både for syssel­
setjing og verdiskaping og for inntektsmoglegheitene i
jordbruket. Store delar av næringsmiddelindustrien er ba­
sert på norsk råstoff, samstundes som han i aukande grad
er eksponert for internasjonal konkurranse. Det vil vera
særs alvorleg for norsk landbruk om norsk næringsmid­
delindustri skulle verta utkonkurrert. Høgre er difor glad
for at dette oppgjeret berre inneber ein marginal auke i
målprisane, og at det er ein reduksjon i målprisane på dei
fleste kjøttvarer.
Det er mange andre område ein gjerne skulle ha
komme inn på, men tida strekk dessverre ikkje til.
Eg vil til slutt berre kort nemna økologisk landbruk.
Marknadsutviklinga for dei fleste økologiske varene er
ikkje tilfredsstillande. Eg trur ein delvis kan forklara det­
te med ein generelt høg tillit i det norske folk til måten
norsk landbruk blir drive på.
Øystein Hedstrøm (FrP) [21:22:49]: Den fremfor­
handlede avtalen mellom staten og jordbrukets organisa­
sjoner innebærer en redusert ramme med 170 mill. kr og
redusert budsjettstøtte med 410 mill. kr, mens målprisene
økes med 40 mill. kr.
De tre hovedmålene som trekkes frem, er en fortsatt
effektivisering av landbruket, overføringene skal tilpas­
ses de norske posisjoner i forhandlingene i WTO, og det
må skje en forenkling av tilskudds­ og erstatningsordnin­
ger. Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen heller
ikke denne gangen benytter muligheten til en kursomleg­
ging i landbrukspolitikken, som kunne gitt en langt mer
effektiv produksjon, foredling og omsetning av jord­
bruksvarer. En utsettelse av denne prosessen, slik jord­
bruksoppgjøret er et eksempel på, vil være skadelig for
jordbruket på sikt.
De forslag som kunne betydd noe i realiteten, ble for­
handlet bort -- dessverre, mener vi. Jeg tenker da på de­
partementets forslag om en dobling av maksimalkvoten
på melk, muligheter for kvoteleie og reduserte målpriser
som eksempler på dette. De få resultater som går i ret­
ning av mer fleksible og kostnadseffektive løsninger, er
langt fra tilstrekkelige for å oppnå et nødvendig tempo i
tilpasningen av norsk jordbruk til en internasjonal kon­
kurransesituasjon som vi alle vet kommer. Det er bare
spørsmål om tid. Målprisene øker også i år, selv om øk­
ningen har vært mindre enn det som har vært vanlig de
foregående år. Her burde staten i forhandlingene stått fast
på sin utgangsposisjon, som ville gitt oss en målprisre­
duksjon på jordbruksvarer på ca. 150 mill. kr.

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2004 -- endringer
i statsbudsjettet for 2004 m.m.
2004
3340
Skal vi kunne klare å opprettholde et levedyktig land­
bruk, er det en forutsetning at bl.a. næringsmiddelindus­
trien gis et grunnlag for lønnsom produksjon. For kjøttin­
dustrien i Norge utgjør råvareprisen mellom 50 og 60 pst.
av kostnadene, avhengig av kjøttslag. Høye råvarepriser
forplanter seg gjennom alle ledd i verdikjeden for matva­
rer. Kjøttbransjen er allerede hardt presset av internasjo­
nal konkurranse på det norske markedet gjennom impor­
terte ferdigprodukter og grensehandel. Økte målpriser
forverrer situasjonen, særlig når man får nye belastninger
gjennom ny matavgift og mulige økte kostnader dersom
pakkemetoden med CO­pakkegass ikke blir tillatt etter
1. juli i år. Utviklingen er bekymringsfull, fordi råvare­
prisforskjellene mot Europa er økende. NIFLs årlige rap­
port, Mat og industri, viser en klar utvikling for kjøtt og
ost. Mens prisene på disse sentrale matvarene i EU flater
ut eller reduseres, opplever vi en markant prisstigning
her hjemme. Tall fra SIFO viser også en kraftig prisstig­
ning på norsk mat, en høyere prisstigning enn den gene­
relle prisveksten. Prisene bekreftes å ha steget noe mer
enn i Sverige siden oktober 2002, som er referansepunk­
tet i SIFOs undersøkelse. Dette er også en utvikling i
strid med Sem­erklæringens intensjoner om å redusere
matvareprisforskjellene mellom Norge og våre naboland.
Det er nå på høy tid å innlede en prosess bort fra plan­
økonomien i landbruket, for å få større lønnsomhet. Vi
må komme bort fra en utvikling hvor bøndene er blitt fra­
tatt sin eiendomsrett og sin selvråderett, utlevert og gjort
avhengig av politikernes gunst. Alle vesentlige eierfunk­
sjoner er overtatt av politikere og byråkratiet gjennom
konsesjonslover, slik at bøndene ikke fritt kan kjøpe eller
selge jordbruksarealer eller velge driftsform, ikke selv
bestemme antall kyllinger eller antall griser de ønsker å
produsere, ikke kunne starte med melkeproduksjon uten
å få kjøpt melkekvote og mye, mye mer.
Den norske bonden er bastet og bundet på hender og
føtter av kvoter og reguleringsordninger. Hvis de ikke
følges, og bonden tenker og handler selv, ja, da blir han
kriminalisert. Det som bl.a. må gjøres, mener vi, er å gi
driftige bønder større spillerom for egen utvikling gjen­
nom å oppheve konsesjonsgrenser i lov om ervervsmes­
sig husdyrhold, oppheve en god del av produksjonsbe­
grensningene og avvikle restriksjoner på salg av jord og
skogeiendommer. Gjennom å redusere omfanget av de
reguleringer som hindrer landbruket i å være rasjonelt og
effektivt, vil vekstkraften kunne gjenreises i næringen.
Herav følger at vi vil oppheve ordningen med en jord­
bruksavtale. Vi vil da få tilbake den bonden vi en gang
hadde, som var eksponent for frihet og selvstendighet i
landet vårt.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag referert i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har
tatt opp de forslag han refererte til.
Inge Ryan (SV) [21:27:55]: Jeg syns vi skal prøve å
flytte litt mer av jordbruksdebatten tilbake til Stortinget.
Jeg tror at med den farten vi nå ser innenfor jordbruket,
bør vi antakelig få mer jordbruksdebatt inn i denne salen.
Når vi debatterer jordbruksoppgjøret og det er enig­
het, tar vi det til etterretning, som naturlig er, men debat­
ten i nasjonalforsamlingen forsvinner på den måten.
Jeg tror at det er to områder som krever at vi nå tar en
grundigere jordbrukspolitisk debatt. Det første gjelder
det at mange bønder står framfor store investeringer.
Hvis man skal bygge et nytt fjøs, snakker man om inves­
teringer som skal vare i 20--30 år. Også på maskiner og
utstyr har man et ganske langt tidsperspektiv, og mange
er usikre på hvordan den norske jordbrukspolitikken blir
framover. Er det fornuftig av en 25 år gammel jente å sat­
se på jordbruket, eller er det for vågalt? Hva vil vi med
norsk landbruk? Er det liv laga å være jordbruker i Nord­
Norge, osv.? Den debatten tror jeg vi skal ta tilbake til
stortingssalen. Jeg oppfordrer statsråden til å legge til ret­
te for at vi kan få en grundigere debatt på det.
Det andre vi må debattere, er den enorme utviklingen
som skjer på struktur hvert eneste år. Jeg syns dette akse­
lererer. Når vi hører at det er ti bruk som legges ned hver
eneste dag, er det et enormt tempo i forhold til dette med
strukturrasjonalisering. Vi har snart under 50 000 bruk.
Vi vet ikke hva som blir utviklingen de neste årene, men
alt tyder på at dette vil fortsette. Disse spørsmålene er vi
nødt til å debattere grundigere i stortingssalen. For slik
jeg oppfatter situasjonen nå, er det opp til statsråden og
forhandlerne å gjøre en del avtaler i forbindelse med
jordbruksforhandlingene som Stortinget mer eller mindre
godtar, uten at man legger litt flere premisser. Derfor vil
jeg vise til det fellesforslaget som Senterpartiet og SV
har fremmet, nr. 7, og ta opp det, så jeg ikke glemmer det
ved slutten av mitt innlegg.
Så vil jeg kommentere to andre forhold. Det første går
på dette med økologisk produksjon. Vi registrerer at den
produksjonen nå har kommet over 3 pst. Det er fortsatt et
stykke opp mot 10 pst., men vi registrerer at vi er i beve­
gelse framover, og de inntrykkene jeg iallfall får når jeg
er rundt og møter gårdbrukere, er at det er stadig flere
som er interessert i å legge om til økologisk produksjon.
Men det er ett ledd som ikke henger med, og det er mar­
kedsleddet. Man har altså ikke klart å profilere de økolo­
giske varene, og det viser seg faktisk at det blir ikke solgt
økologiske varer som står i forhold til den produksjonen
som er. Derfor vil jeg oppfordre statsråden sterkt til å ta
et krafttak på omsetningsleddet innenfor økologisk pro­
duksjon, slik at denne type varer får en mer offensiv
håndtering, både i form av kampanjer og i samarbeid
med kjedene.
Det siste jeg rekker å ta opp i mitt innlegg, går på det
som landbruksministeren har flagget i tre år nå, Land­
bruk Pluss. Da vil jeg vise til en felles merknad fra samt­
lige partier i komiteen som jeg syns er veldig glede­
lig.
«Komiteen mener rammevilkårene for nisjeprodu­
senter må bedres for å få ytterligere fortgang på denne
produksjonen. Ett av områdene som må prioriteres er
forenkling av regelverket for gårds­ og småslakterier.»

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2004 -- endringer
i statsbudsjettet for 2004 m.m.
2004 3341
At en enstemmig komite står bak dette, syns vi er vel­
dig, veldig bra, for vi ønsker nemlig nå å gjøre en inn­
sats, slik at det blir enklere for dem som vil satse på ni­
sjeproduksjon, både i forhold til regelverk og i forhold til
rammevilkår for øvrig. Jeg vil da oppfordre sterkt statsrå­
den til å ta tak i en enstemmig komitemerknad og gjøre
det som er mulig for at det skal bli enklere for disse slak­
teriene å kunne få lov å slakte hjemme og foredle varene
sine i tråd med intensjonene i Landbruk Pluss. Fram til i
dag har veldig mange opplevd det som så krevende at
man faktisk ikke har våget å starte med egen produksjon,
fordi både avgifter, regelverk og andre forhold har gjort
det nesten umulig å starte opp.
Odd Roger Enoksen (Sp) [21:32:43]: Også i år fore­
ligger det en framforhandlet avtale mellom staten og
jordbruksorganisasjonene. Men som lederen i Bonde­ og
Småbrukarlaget sa på den åpne høringen i næringskomi­
teen: Man følte seg fra næringens side tvunget til å gå inn
i denne avtalen for å unngå at åpningstilbudet skulle bli
lagt fram for Stortinget, der selvsagt alle visste at Regje­
ringen ville få flertall for sitt åpningstilbud med støtte fra
Fremskrittspartiet, et tilbud som Fremskrittspartiets re­
presentant har omfavnet her i dag.
Det er selvsagt ikke vanskelig å oppnå en jordbruks­
avtale hvis bare åpningstilbudet er ille nok og viljen til å
bevege seg litt i forhandlingene fra statens side overho­
det er til stede, nettopp fordi et katastrofalt dårlig åp­
ningstilbud vil kunne ramme næringen på en måte som
ansvarlige organisasjoner ikke kan akseptere. Derfor er
man nærmest tvunget til å inngå avtale. Dette er etter min
oppfatning lite for Regjeringen og posisjonspartiene å
smykke seg med, i en tid hvor næringen er under et kon­
tinuerlig press, og hvor vi opplever strukturendringer
som er større og går raskere enn noensinne før.
Det åpningstilbudet som staten la fram, la til rette for
en dobling av melkeproduksjonen på det enkelte bruk,
for kvoteleie, økt direkte omsetning av kvote mellom
gårdbrukerne. Aktivitetskrav i samdrifter og ekstra pro­
duksjonstilskudd skulle fjernes, på samme måte som
også avstandskriterier i samdrifter skulle fjernes. I det
hele tatt: I sum innebærer dette kraftige drivkrefter på
strukturendringer, spesielt innenfor melkeproduksjonen,
strukturendringer som på ingen måte kan sies å være i
tråd med behandlingen av St.meld. nr. 19 for 1999­2000
og det flertallet la til grunn den gang.
Det er helt riktig som representanten Inge Ryan sa i
sitt innlegg: Dette innebærer faktisk at viktige deler av
norsk landbrukspolitikk er løftet ut av denne sal og inn i
de årlige jordbruksforhandlingene. Dette er etter Sen­
terpartiets oppfatning uakseptabelt. Det er Stortinget
som skal ta stilling til denne type viktige beslutninger.
Derfor bør det kort og godt fremmes en stortingsmel­
ding om landbrukspolitikk som kan bidra til at den de­
batten som skal foregå om struktur, foregår her og ikke
i disse årlige forhandlingene, slik som det nå gjøres, og
der Stortinget på mange måter ikke har noe annet valg
enn bare å slutte seg til det som ligger i en framforhand­
let avtale.
Den inntektsrammen som er framforhandlet, inne­
bærer en særdeles stram akkord. Det er veldig små utslag
som skal til før de mange krevende forutsetningene ikke
kan innfris. Det innebærer at det skal bli en balansegang
på stram line å klare å innfri de forutsetningene som lig­
ger til grunn for en inntektsvekst på 3 pst. Det er etter
Senterpartiets oppfatning ikke det verste med det som
ligger i avtalen, at man har et særdeles stramt oppgjør for
et enkelt år. Det som er det verste, er de kraftige struktur­
endringene som det ligger til rette for, som i kombinasjon
med et stramt inntektsoppgjør over tid vil føre til struk­
turendringer som vil svekke landbrukets rolle både i dis­
triktspolitisk sammenheng og ikke minst i det multifunk­
sjonelle landbrukets rolle, der melkeproduksjonen er sen­
tral, og der store endringer vil gi kraftige utslag i forhold
til nettopp disse funksjonene.
Et flertall i komiteen slår fast at man ønsker at det
også i framtiden skal legges til rette for reelle samdrifter.
Regjeringens opplegg med å fjerne aktivitetskravet og
det ekstra produksjonstilskuddet, eller rettere sagt drifts­
tilskuddet, vil innebære at vi vil komme til å se en over­
gang fra reelle samdrifter og til bruk der bare den ene av
partene er aktiv. Dette er ikke en utvikling som var forut­
setningen med samdrifter, og heller ikke en utvikling
som burde være ønskelig for noen av partene. Jeg ser at
det også er inntatt som en del av protokollen at man skal
se på ordninger som skal ivareta nettopp hensynet til ak­
tive drivere i samdriften. Dette er helt nødvendig, og fler­
tallet i komiteen har da også understreket dette, på sam­
me måte som et flertall i komiteen også understreker at
det er nødvendig og viktig å opprettholde en konkurran­
sedyktig næringsmiddelindustri. Det krever også at bru­
ken av budsjettmidler ikke reduseres, slik som man har
gjort de to siste årene, med en kraftig reduksjon av bud­
sjettmidler. Skal næringsmiddelindustrien oppretthol­
des, må det iverksettes offensive tiltak for det.
Statsråd Lars Sponheim [21:37:59]: For tredje år på
rad under Samarbeidsregjeringen kommer resultatet av
jordbruksforhandlingene til behandling i Stortinget som
framforhandlet avtale, i år med begge jordbruksorganisa­
sjonene.
Det er en avtale som fører videre den tenkningen for
landbrukspolitikken som har vært lagt til grunn for de
siste oppgjørene, og som er beskrevet i Stortingets be­
handling av landbruksmeldingen i 2000 og behandlingen
av de siste års avtaler. Når jeg gjentar avtaler, er det for å
understreke at dette er en politikk som også jordbruksor­
ganisasjonene har funnet å kunne ta ansvar for etter for­
handlinger.
Det er en avtale som kombinerer flere viktige forhold:
-- en inntektsutvikling for perioden 2002--2005 som er
klart sterkere enn for andre grupper
-- økte muligheter for dem som vil utvikle sin jordbruks­
bedrift, i år spesielt i melkeproduksjonen, og mer like­
artede muligheter for alle organisasjonsformer
-- økt innsats i alternativ næringsutvikling, med økt an­
svar og myndighet til lokalt og regionalt nivå, bl.a.
gjennom modernisering av bygdeutviklingsmidlene

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2004 -- endringer
i statsbudsjettet for 2004 m.m.
2004
3342
-- en forsterket og mer målrettet miljøpolitikk, med sik­
rere grunnlag i WTO­avtalen
Dette har vært mulig innenfor en lavere økonomisk
ramme enn inneværende avtale har. Årsakene ligger ho­
vedsakelig, som flere har vært inne på, i redusert realren­
te og økt arbeidsproduktivitet. Slik har det vært lenge.
Jordbrukssektorens samlede vederlag til arbeid og kapi­
tal -- altså før det er trukket fra rente på lånt kapital og di­
vidert på antall årsverk -- er i 2004 litt lavere nominelt
enn for ti år siden. Det er kostnadsreduksjon og økt ar­
beidsproduktivitet som har lagt grunnlag for inntektsøk­
ning pr. årsverk i jordbruket.
Det vil være hovedretningen også framover, i alle fall
for volumproduksjonene. Samtidig skal vi forsterke og
målrette innsatsen for næringsutvikling og stimulere en­
treprenørskap, og den geografiske prioriteringen skal lig­
ge fast. Da er det nødvendig å øke armslaget for melke­
produsentene og gi dem muligheter -- redusere begrens­
ningene. Denne avtalen gir økt fleksibilitet for driftige
brukere. I en åpnere verden er dette ikke i motstrid til
målet om et omfattende og desentralisert jordbruk fram­
over, men en forutsetning for det. For melkeprodusente­
ne innebærer avtalen en tilnærming av mulighetene for
samarbeidsløsninger og utvikling til det som gjelder for
alle andre produksjoner. Da landbruksmeldingen ble be­
handlet i 2000, sluttet Stortinget seg til at det er behov
for strukturendringer, spesielt i melkeproduksjonen, og
at de som skal leve av jordbruket, må prioriteres. Avtalen
er basert på dette grunnlaget.
Et av de viktigste landbrukspolitiske spørsmålene er:
Hva skulle være alternativet? Grovt anslått må over­
føringene om ti år, uten strukturendringer, være
8--9 milliarder kr høyere enn i dag hvis jordbruket skal
kunne få en inntektsutvikling som andre grupper. Vi må
gi dem som ønsker å satse på et yrke i næringen, mulig­
heten.
Jeg har, som SVs og Senterpartiets representanter i
komiteen, registrert større optimisme i næringen de siste
par årene. Noe skyldes lavere renter og bedre inntekter.
Men jeg er også overbevist om at flere har sett mulighe­
tene som er skapt gjennom landbrukspolitikken og jord­
bruksavtalene de siste årene, mulighetene til å utvikle
bruket sitt, til å tåle konkurransedyktige råvarepriser og
en mulig renteøkning igjen, til å satse på noe nytt, til å
gjøre noe som ikke faren og bestefaren gjorde. Det er ut­
fordrende og grunnleggende godt for rekruttering av jen­
ter og gutter med den riktige kompetansen.
Vi skal ha et aktivt jordbruk over hele landet, et effek­
tivt og et mer mangfoldig jordbruk, et jordbruk som tar
miljøhensyn, med grunnlag i nasjonale føringer og lokale
prioriteringer, et jordbruk med bønder som har lyst og
mulighet til å ta utfordringene vi ser. Det krever noen av­
veininger av ulike hensyn i utformingen av politikken.
Årets jordbruksavtale er en del av en slik tenkning. Jeg er
glad for at jordbruksorganisasjonene har tatt ansvar og
inngått avtaler innenfor disse ulike kryssende hensyn.
J ø r g e n K o s m o hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Aud Gaundal (A) [21:43:05]: Flertallet på Stortinget
har i en merknad, og SV og Senterpartiet i et mindretalls­
forslag, gitt uttrykk for de strukturutfordringene vi har.
Det er klart at åpningstilbudet har en innretning som,
hvis det hadde blitt vedtatt, hadde påvirket strukturen
enda mer enn forhandlingsresultatet resulterer i. På 14 år
er 40 pst. av brukene blitt borte. Nå kjenner selvsagt
statsråden Vestlandet godt, men Hordaland har veldig
mange små bruk. 75 pst. av brukene har fra 15 kyr og
nedover, og resten av Vestlandet og Agder­fylkene er vel
i noenlunde samme situasjon.
Statsråden er opptatt av at vi må sørge for at de som
vil drive, får drive. Men mitt spørsmål er: Er statsråden
villig til å målrette virkemidler for den typen områder,
som f.eks. Hordaland, eller mener han at disse brukene er
så små at vi må akseptere at de går ut?
Statsråd Lars Sponheim [21:44:32]: Det ligger to
problemstillinger i Aud Gaundals replikk. Det ene gjel­
der prosedyrer knyttet til de større landbrukspolitiske
forhold som ligger i en slik avtale som dette, struktur­
spørsmål. Der går SV og Senterpartiet et betydelig skritt
med å fremme et forslag, men det ligger også en ambi­
sjon fra flertallet om at Regjeringen på egnet måte skal
legge til rette for at disse spørsmålene kan belyses litt
mer i avstand til den løpende jordbruksavtale og jord­
brukspolitikken. Det siste har jeg merket meg, selv om vi
da må passe på at vi fortsatt har en hovedavtale som gir
bestemte rettigheter til organisasjonene.
Når det gjelder strukturutvikling, er det slik at vi har
hatt en betydelig strukturutvikling, som tallene viser, fra
1989 og fram til nå, i løpet av 15 år. Det forklarer også
velstandsutviklingen vår. Vi blir mer effektive. Færre
mennesker kan gjøre den samme jobben som tidligere, på
alle områder i økonomien, også i jordbruket. Derfor leg­
ger vi til rette for at mindre bruk på Vestlandet og andre
plasser skal få andre og gode alternativer for dem som
ikke kan være med i produktivitetsveksten med volum­
produksjon.
Øystein Hedstrøm (FrP) [21:45:56]: Landbrukssek­
toren setter en del negative rekorder om dagen, skal vi
stole på hovedstadsmediene. Vi har de høyeste matvare­
prisene i hele Europa og har til og med gått forbi Island
og Sveits. Vi har de største overføringer pr. bonde, bare
forbigått av Sveits, og vi har mange misfornøyde bønder,
som holder seg for nesen når de godtar jordbruksavtalen.
Prisutviklingen i Norge på matvarer er høyere enn den
generelle prisutviklingen, og prisforskjellene til Europa
øker.
Statsråden har tidligere i år lovet å foreta marginun­
dersøkelser på prisutviklingen i alle ledd av matvarekje­
den. Hvis det nå viser seg som resultat at en del ledd har
urimelig økte marginer, hvordan vil statsråden håndtere
dette? Hvis det skal ha noen hensikt å presentere en mar­
ginundersøkelse, må man også gjøre noe med det når
man avdekker resultatene.

Em. 15. juni -- Jordbruksoppgjøret 2004 -- endringer
i statsbudsjettet for 2004 m.m.
2004 3343
Statsråd Lars Sponheim [21:47:15]: Jeg er ikke så
opptatt av hva Hedstrøm måtte mene om negative rekor­
der, for jeg ser faktisk ganske mange positive ting. Vi har
tre år med framforhandlede avtaler. Vi har rekorder i inn­
tektsvekst for bøndene. Riktignok har bøndene i utgangs­
punktet mye lavere inntekter enn andre grupper, men vi
må likevel se på dette som noe i nærheten av en positiv
rekord. Vi ser at det er en investeringsvilje, og for de
bønder som har tenkt å være i næringen, er det en større
grad av optimisme enn vi har sett på lenge. Så jeg ser
faktisk mye positivt der representanten Hedstrøm ser det
negative, eller ønsker å gjøre det.
Vi må også kunne si at det er positivt at vi bor i et land
med noe av den høyeste velstanden og velferden vi har i
verden. Det gir i tillegg et kostnadsnivå som en lavpro­
duktiv næring som landbruket alltid vil slite med.
Når marginundersøkelsene ligger på bordet, vil jeg
vurdere hva det er nødvendig å gjøre. Det er vanskelig å
forskuttere hvor i kjeden det er nødvendig å sette inn vir­
kemidler og fokus.
Inge Ryan (SV) [21:48:27]: Jeg nevnte i mitt innlegg
behovet for å ta den landbrukspolitiske debatten tilbake
til Stortinget. Jeg vil da spørre statsråden: Er statsråden
enig i at med det tempoet som vi i dag ser, både i forhold
til strukturrasjonalisering og på andre områder, er det
viktig at vi nå får en bredere landbrukspolitisk debatt inn
i Stortinget, slik at Stortinget får sjansen til å gi klare fø­
ringer for hva man vil med landbruket i årene framover?
Statsråd Lars Sponheim [21:49:17]: Nå står jeg på
denne talerstolen som landbruksminister og statsråd, med
de oppgaver og de begrensninger som ligger i å følge
lovverk, bl.a. Hovedavtalen for jordbruket, osv. Det had­
de vært interessant å stå her utelukkende som Venstre­le­
der og diskutert hvordan vi organiserer beslutningsmak­
ten i samfunnet vårt, mellom organisasjonene og den
korporative makt og demokratiske beslutninger. Det er
en debatt jeg er opptatt av og engasjerer meg i, og av og
til gjør jeg det litt for mye, mener mange i samfunnsde­
batten på brede områder.
Når det gjelder jordbruksspørsmål, har vi Hovedavta­
len, og selvsagt partenes rett til å forhandle om alle reali­
teter som de synes er viktige for seg. Samtidig legger
skiftende regjeringer til rette for mer prinsipielle debatter
om en stortingsmelding. Det hadde vi i 2000. Jeg fikk
være med og utarbeide den stortingsmeldingen, og jeg
fikk være med som stortingsrepresentant og debattere
den.
Jeg mener at det vi nå gjør -- jeg er helt sikker på det --
ligger innenfor rammen av det Stortinget la til grunn
også når det gjelder strukturutvikling, spesielt i melke­
produksjonen. Derfor er jeg trygg på at dette har bred ba­
sis i Stortinget.
Odd Roger Enoksen (Sp) [21:50:36]: Landbruksmi­
nisteren sa i sitt innlegg at i forbindelse med behandlin­
gen av St.meld. nr. 19 for 1999­2000 ble det slått fast av
et flertall i Stortinget at det var behov for strukturendrin­
ger i melkeproduksjonen. Det som ble sagt, var at flertal­
let gikk inn for «en moderat strukturutvikling» innenfor
melkeproduksjonen.
Det er litt for lettvint når landbruksministeren bare vi­
ser til hovedavtalen og sier at det er partenes soleklare
rett å forhandle om alle elementer som gjelder landbruks­
politikken. Det er nemlig staten som gjennom sitt tilbud
legger sterke føringer på hva som skal inn i disse for­
handlingene.
Når vi vet at vi har hatt en så sterk strukturendring i
melkeproduksjonen i perioden fra 1999 til 2003, at antall
jordbruksbedrifter er redusert med 19 pst. i denne perio­
den, og at antall jordbruksbedrifter som inngår i samdrift,
er økt fra 922 til 2 351 -- et område hvor man for øvrig
fjernet aktivitetskravet og dermed legger til rette for at
det skal bli bruk som kan drives av én aktiv eier -- så har
man lagt til rette for en svært sterk strukturendring.
Mitt spørsmål til landbruksministeren er: Hvor store
endringer i struktur mener landbruksministeren det er
forsvarlig å ta inn i disse forhandlingene uten å legge det
fram for Stortinget som en egen sak?
Statsråd Lars Sponheim [21:52:05]: Dette undrer
meg litt. Det virker som representanten Enoksen helst
ville ha diskutert statens tilbud og ikke forholder seg til
den realitet at det er en framforhandlet avtale, som også
han selv og hans parti har tenkt å stemme for, etter hva
jeg forstår, senere i dag.
Det er min oppfatning at denne jordbruksavtalen og
disse strukturgrep, med de virkninger vi kan se av det,
ligger innenfor rammen av St.meld. nr. 19 for 1999­
2000. Det underlige er at representanten Enoksen og jeg
satt i samme regjering da vi la fram St.meld. nr. 19, hvor
akkurat disse formuleringene var betydelig grunnlag for
interne drøftinger, ikke minst mellom Enoksen og meg.
Jeg vil fastholde at de strukturgrep som her ligger til
grunn, ligger innenfor rammen av det som lå i St.meld.
nr. 19, og fikk bred tilslutning.
Så registrerer jeg også at nettopp det vi her har gjort, i
dag får bred tilslutning fra Stortinget, med unntak av
Fremskrittspartiet, som mener at det legger opp til en for
moderat strukturutvikling i jordbruket.
Odd Roger Enoksen (Sp) [21:53:21]: Ja, det er helt
riktig som landbruksministeren sier. Vi satt begge to i re­
gjering. Jeg husker meget godt de diskusjonene som den
gang pågikk, og jeg husker også meget godt behandlin­
gen i Stortinget etter regjeringsskiftet, hvor både land­
bruksministeren og jeg den gang var i opposisjon og inn­
gikk i disse drøftingene.
Jeg tror vi begge to har førstehånds kjennskap til hva
som skjedde, og vi har en litt ulik oppfatning om hvor­
vidt det landbruksministeren nå legger til rette for, er i
tråd med de føringer som ble lagt i St.meld. nr. 19, og
som for øvrig et stort flertall i Stortinget sluttet seg til.
Det er helt opplagt at strukturendring i landbruket, og
spesielt innenfor melkeproduksjon, vil vi alltid se. Men
når man har opplevd en bruksnedgang på 19 pst. i løpet
av en tre--fireårsperiode, og når man samtidig opplever at

Em. 15. juni -- Reindriftsavtalen 2004/2005, om dekning av kostnader vedr. radioaktivitet
i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m.
2004
3344
landbruksministeren og også avtalen øker mulighetene
for produksjon på det enkelte bruk såpass kraftig som det
gjøres -- sjeldent kraftig i et enkelt oppgjør -- forundrer
det meg at landbruksministeren ikke ser behovet for at
Stortinget i form av f.eks. en stortingsmelding skal ha en
ny drøfting av struktur i framtidig melkeproduksjon.
Statsråd Lars Sponheim [21:54:43]: Selvsagt vil
landbruksministeren legge til rette for så mange land­
brukspolitiske og jordbrukspolitiske debatter vi kan, i
Stortinget. Det er ingenting en landbruksminister heller
vil enn å diskutere de viktige spørsmålene.
Jeg merket meg flertallsmerknaden som ber oss om å
vurdere på hvilken måte det kan legges til rette for det.
Jeg har også lyst til å understreke at det er viktig å få
fram at på den korte tiden fra St.meld. nr. 19 ble vedtatt,
og fram til i dag -- det er jo også gitt en spesiell oppmerk­
somhet til melkeproduksjonen i den meldingen, og det er
jo her vi ser både de største grep i strukturutvikling og
kanskje det største potensialet for endringer --har det
skjedd en viktig teknologisk utvikling. Den gang var
f.eks. ikke melkerobot en del av debattemaet. I dag er det
noe de fleste melkeprodusenter diskuterer, hva er konse­
kvensene, f. eks. Så det å se statisk på en næring som er
under så sterk utvikling, er det umulig å gjøre. Derfor er
det nødvendig å ha denne debatten i forbindelse med de
årlige jordbruksforhandlingene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
(Votering, se side 3370)
S a k n r . 1 2
Innstilling fra næringskomiteen om reindriftsavtalen
2004/2005, om dekning av kostnader vedrørende radio­
aktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for
2004 m.m. (Innst. S. nr. 242 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 65
(2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
For øvrig vil presidenten gi uttrykk for at det ikke er
nødvendig å bruke taletiden fullt ut.
Olaf Gjedrem (KrF) [21:57:11] (ordførar for saka):
Eg er glad for at årets reindriftsavtale har samla eit
breitt fleirtal i Stortinget. Alle partia, med unntak av
Framstegspartiet, støttar den framforhandla avtalen, som
har ei ramme på 95 mill. kr. Denne avtalen er viktig for å
sikra utøving av ei kulturberande næring som har betyde­
leg nasjonal interesse og betyr mykje både for samisk og
for norsk befolkning.
Fokuseringa i dette årets reindriftsavtale må nok seiast
å vera på talet på rein. Spesielt for det føregåande året, i
fjor haust, var marknads­ og slaktesituasjonen slik at det
blei svikt i avsetninga av reinkjøtt og òg svikt i slakteka­
pasitet og slaktemoglegheiter, så det talet på rein som me
no har, er rekordhøgt og på eit uønskt høgt nivå. Eg vil
berre gje honnør til departementet, som greip inn og til­
passa marknadsføringa. Det førte til ein auka omsetnad,
som gjer at situasjonen no er meir under kontroll.
På denne bakgrunnen er det spesielt eit prioritert mål å
redusera talet på reinsdyr for å få ein forsvarleg bruk av
dei beiteressursane som finst i reindriftsområda.
Eg vil òg fokusera på Verdiskapingsprogrammet, som
er tilgodesett med 7,7 mill. kr. På Reindriftas utviklings­
fond er det avsett 33,5 mill. kr, og 4,5 mill. kr er avsett til
FoU­midlar. Det er alle framtidsretta avsetjingar som kan
medverka til å styrkja ei noko utsett næring. 2 mill. kr er
òg avsett til kombinasjonsnæringar. Eg trur denne sida
vil bli viktig i ein situasjon der fleire reineigarar må
avvikla. Dersom det ikkje skulle lukkast å redusera talet
på rein til eit forsvarleg nivå, seier komiteen at ein må
vurdera kvote på talet på rein for den enkelte eininga. Det
er viktig at det generelle samiske miljøet samla støttar
opp om denne aktiviteten, for å stimulera til ei moderni­
sering av reindrifta, ei meir mangfaldig produktutvikling
og ei støtte til å redusera talet på rein, slik at ein får ei
forsvarleg utnytting av beiteressursane i reinområda.
Aud Gaundal (A) [22:00:16]: Jeg viser til innlegget
som saksordfører Olaf Gjedrem holdt, og kan i hovedsak
slutte meg til det. Når jeg allikevel tar ordet, er det knyt­
tet til en egen merknad hvor vi i Arbeiderpartiet står
sammen med Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, og som gjelder reinantallet i Finnmark.
Det er i tillegg et flertall i komiteen, som saksordføre­
ren refererte til, som beskriver situasjonen og bekymrin­
gene som kan oppstå hvis ugunstige beiteforhold slår til.
Vi kan bli stående overfor en større dyrevernmessig
katastrofe med utsultet og underernært rein. Dette fordi
antall rein ligger langt over det som økologien kan bære.
For Arbeiderpartiet er det nå viktig å si fra om at hvis
de tiltakene som nå skal settes i gang og er satt i gang,
ikke reduserer antallet rein, må vi gå over fra frivillige til
ufrivillige tiltak. Slik det er nå, kan det ikke fortsette len­
ger. Det er av hensyn til dyra, men også av hensyn til at
vi i Stortinget har villet få ned antall dyr over flere år nå.
På spørsmål fra komiteen skriver Landbruksdeparte­
mentet bl.a.:
«Det har i mange år vært en forutsetning for å få ut­
betalt tilskudd over reindriftsavtalen at driftsenheten
utøver en reindrift som er i samsvar med de til enhver
tid gjeldende lover og forskrifter for næringen. Blir det
fastsatt et høyeste reintall for den enkelte driftsenhet,
og dette overskrides, vil det foreligge ulovlig rein­
drift.»
Vi i Arbeiderpartiet bør også se på at en del av de til­
takene vi selv har fremmet, ikke har hjulpet. Avtalen vi

Em. 15. juni -- Reindriftsavtalen 2004/2005, om dekning av kostnader vedr. radioaktivitet
i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m.
2004 3345
behandler i dag, er framforhandlet, men den særmerkna­
den som Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og
Senterpartiet har, er et signal om at antallet rein må ned.
Landbruksdepartementet bør da legge dette til grunn i
neste års reindriftsforhandlinger hvis ikke antallet dyr er
drastisk redusert i den avtaleperioden vi behandler i dag.
Ivar Kristiansen (H) [22:02:41]: Saksordføreren har
på en ryddig og grei måte redegjort for arbeidet i komite­
en. Jeg har bare et par merknader som jeg synes det er
viktig å fremføre overfor norsk reindriftsnæring, som på
mange måter er en syklisk næring som svinger opp og
ned, og som gjerne kan sammenlignes med en del andre
næringer, men som har sine helt spesielle særpreg.
Jeg vil, i likhet med saksordfører, særlig rette opp­
merksomheten mot ett forhold som gjelder denne nærin­
gens markedssituasjon og det forhold at statsråden grep
inn i situasjonen før jul og sørget for at avsetningen kom
i gang igjen. Hele denne næringen består av et slags para­
doks når vi har markedssituasjonen som bakgrunn. Rein­
eierne ønsker å levere produkter som de har massevis av,
samtidig som vi har en sluttbruker som strutter av iver
etter å kjøpe reindriftsnæringens produkter, og så ser vi
at innimellom denne situasjonen svikter det.
Da er man nødt til å rette søkelyset mot de aktørene
som har fått et hovedansvar for å sørge for bærekraften i
reindriftsnæringen, nemlig at det er noen som kjøper de­
res produkter, varer og tjenester, og at vi har noen ledd
imellom dette som har et ansvar for at markedssituasjo­
nen i større grad fungerer og harmonerer, enn det som
har vært tilfellet hittil.
Jeg er svært glad for at landbruksministeren har tatt
fatt i dette forholdet, som også går ut på å studere distri­
busjonsledd og det ansvaret som Landbrukssamvirket
har på dette området. Det er nokså klart for meg at dette
blir venstrehåndsarbeid, ikke primærarbeid, fra Land­
brukssamvirkets side. Da er vi nødt til å gjøre det som
er mulig innenfor avtalens ramme, for å komme frem til
at det må være flere, andre og kanskje nye aktører som
skal få en ny rolle sammen med eksisterende aktører.
Skal vi lykkes med denne næringen, og skal vi lykkes
med samisk kultur og utvikling, må vi ha en vilje til å se
på reindrift på samme måten som vi ser på all annen
næringsvirksomhet. Hvis ikke gir vi denne næringen en
ryggsekk som den aldri vil være i stand til å bære med
seg videre.
Jeg tror også at vi har gitt reindriftsnæringen en tung
ryggsekk å bære, for vi har satt likhetstegn mellom rein­
drift og samisk kultur. Storsamfunnet forventer at denne
næringen skal drive i morgen på samme måten som man
gjorde for 250 til 300 år siden, fordi dette er i tråd med
vårt tradisjonelle kulturbegrep. Jeg tror vi har nok doku­
mentasjon til å se at denne næringen klarer ikke alene å
bære videre den samiske kultur og utviklingen i Finn­
mark med denne tunge ryggsekken med seg.
Hvis ikke verdiskapingsbegrepet får en større plass in­
nenfor reindriften, er jeg redd vi får en evigvarende dis­
kusjon rundt begrepet statsstøtte som har et islett av en
stigmatiserende holdning overfor hele den samiske be­
folkning. Vi har en plikt på oss til å rydde opp i dette be­
grepet.
Jeg er glad for at begrepene markedstenkning, mar­
kedsadgang og markedsføring har fått en langt større
plass innenfor reindriftsnæringen enn tidligere, og det
håper jeg bare er en begynnelse på den videre ferd.
Øystein Hedstrøm (FrP) [22:06:51]: Det er en al­
vorlig situasjon når det gjelder utviklingen i antallet rein
i Vest­Finnmark spesielt. Reindriftsstyret fastsatte den
30. januar 2002 et øvre reintall på 64 300 dyr for som­
merbeitene, mens reintallet 1. april samme år var 73 000
dyr. Pr. 1. april 2003 var antallet økt til mer enn 80 000
dyr, for ett år senere å ha kommet opp i ca. 100 000 dyr.
Det vi kan konstatere, er at arbeidet med å redusere
reintallet med den politikken Regjeringen og stortings­
flertallet har stått for, ikke har virket. Fremskrittspartiet
mener det ikke lenger kan aksepteres at reindriftsutøver­
ne ikke følger opp de prosjektene som Regjeringen
iverksetter. Det er jo den reneste fallitt når vi i de siste
års reindriftsavtaler ser at man i forholdet mellom staten
og NRL ikke makter å løse problemene knyttet til et øvre
reintall. Hele opplegget har mistet troverdighet. Selv
ikke lederen for programmet som skal få ned reintallet
ved Reindriftsforvaltningens regionkontor i Kautokeino,
tror det er mulig å nå målet.
Når de miljømessige, dyrevernmessige og distrikts­
messige problemene er synlige for alle, gir det inntrykk
av handlingslammelse. Hvis vi skal fortsette å påpeke
disse misforhold uten at man gjør noe med det, blir det
skapt et inntrykk av at næringskomiteens medlemmer
kun tar ordet i debatten og gir utrykk for sine meninger
for å ha noe å fylle debatten med. Dette er uheldig, fordi
problemene som Stortinget er satt til å løse, vokser og
vokser. Dette undergraver Stortingets troverdighet. Stor­
tinget må være villig til å ta noen nye grep.
I et utkast til hovedanalyserapport fra Riksrevisjonen
av 30. april i år slås det fast at «en del gjenværende næ­
ringsutøvere har utvidet sin bruk av ressursene når andre
har redusert sine flokker». Riksrevisjonen kritiserer også
Landbruksdepartementet og Reindriftsadministrasjonen
for å gjøre en for dårlig jobb:
«Mangelfulle føringer og prioriteringer fra Land­
bruksdepartementet og Reindriftsadministrasjonen i
Alta, kan ha medvirket til at styrene ikke har kunnet ut­
øve sin forvaltningsmyndighet i henhold til loven.»
Videre:
«Mer presise rammebetingelser er en forutsetning
for å kunne utnytte beiteressursene på en måte som er
tilpasset økologien og gir forutsigbarhet for reindrifts­
utøverne.»
Etter alle miserer må politikken nå endres! Det er etter
Fremskrittspartiets mening to farbare veier for å begren­
se uttaket av en ressurs. Man kan gi driveren eksklusiv
rett til å utnytte et gitt geografisk område, slik bonden
gjør det, eller man kan, som i fiskerinæringen, styre res­
sursuttaket gjennom kvoteprinsippet.
Når det gjelder reindriften, gjør man ingen av delene.
Man overlater til hver enkelt reineier å bestemme sitt

Em. 15. juni -- Reindriftsavtalen 2004/2005, om dekning av kostnader vedr. radioaktivitet
i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m.
Trykt 6/7 2004
2004
3346
eget uttak fra en felles ressurs. Vi tror ikke problemene
med et for høyt reintall kan finne sin løsning før hver en­
kelt reineier får egen råderett over sin del av beiteressur­
sen. Departementet har startet et arbeid, men det vil
sannsynligvis ta mange år før sidagrensene er fastlagt, og
man har, slik vi ser det, ingen troverdige virkemidler for
å nå dette målet. Vi mener Stortinget må gi et pålegg til
Regjeringen og ta de nødvendige virkemidler i bruk for å
få ned reintallet for Vest­Finnmark til 64 300 dyr senest
1. april neste år. Vi fremmer et forslag om det.
Det vi nå ser, er at stortingsflertallet har lagt til grunn
at gjennomføringen av vedtaket om reindriftstilpasnin­
gen i Vest­Finnmark skal skje i samarbeid med nærin­
gen, og at det i den forbindelse innføres økonomiske ord­
ninger som utøverne frivillig kan slutte seg til. Men re­
sultatene kan vi ikke se bort fra når det gjelder beite­
grunnlaget, som det har vært sagt fra om i mange år. Det
står også i proposisjonen om dette. Norut har gjort under­
søkelser som viser at lavbeitene er meget sterkt nedbei­
tet. I enkelte områder vil det ta oppimot 100 år å få beite­
grunnlaget tilbake. Det er altså en gigantisk miljøkata­
strofe, som gir erosjon og forørkning av Finnmarksvidda.
Fremskrittspartiet har som sagt ikke villet akseptere
denne situasjonen med mange dyretragedier og et øde­
leggende kaos som har utviklet seg på Finnmarksvidda.
Vi har hele tiden fremmet de nødvendige forslag som,
hvis de var blitt vedtatt, ville ha forbedret situasjonen.
Jeg er skuffet over at vi har blitt stående alene om alter­
native løsninger. Vi kunne forstått det hvis andre partier
hadde fremmet konstruktive forslag for å bøte på proble­
mene, men de glimrer med sitt fravær.
Jeg tar opp våre forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Inge Ryan (SV) [22:12:11]: Det arbeidet som fore­
går i Finnmark, er meget krevende. Jeg må si at både det
omstillingsarbeidet og det verdiskapingsprogrammet for
rein som man nå har satt i gang, og som man skisserer
behov for justeringer av, er et meget krevende og lang­
siktig arbeid. Jeg tror det er viktig at Stortinget har litt
tålmodighet i forhold til en så krevende jobb som det er å
få gjennomført de intensjonene som ligger i denne saken.
Man vet fra distriktssatsing at det å snu en utvikling
ikke er gjort over natten. Man må ha et perspektiv som
går på en god del år, kanskje opptil ti år, før man kan for­
vente å se noen resultater. Men det er klart at man må
justere kursen underveis, slik at man hele tiden prøver å
forbedre seg.
Hovedårsaken til at jeg tar ordet i dag, er at jeg ønsker
å følge opp litt det Fremskrittspartiet og Øystein Hed­
strøm tar opp. Vi i SV er også veldig bekymret for at an­
tall rein øker så kraftig som det gjør. Vi har også lest rap­
porten fra Riksrevisjonen, som stiller seg kritisk til at det
ikke skjer noe med reintallet. Det har å gjøre med det
som skjer i forhold til det økologiske, at man faktisk bei­
ter ned store deler av Finnmark. Vi vet også at vi kan stå
foran en formidabel dyrekatastrofe dersom man får en
slik vinter som man ofte kan få i Finnmark. Derfor vil vi
si klart fra til statsråden at vi nå forventer at det blir prio­
ritert sterkere i Landbruksdepartementet for å gjøre noe,
slik at reintallet går nedover. Vi vurderte faktisk om vi
skulle støtte Fremskrittspartiets forslag, som er meget
tøft, men vi ønsker å vente et år for å gi Regjeringen og
statsråden mulighet til å gjøre det som Stortinget har bedt
om, nemlig få ned reintallet, slik at vi kan unngå både en
økologisk katastrofe og en dyrevernmessig katastrofe.
Jeg er klar over at dette er meget kompliserte saker,
og at det ikke er en enkel oppgave vi pålegger statsråden,
men statsråden må få noen tunge oppgaver fra Stortinget.
Odd Roger Enoksen (Sp) [22:15:00]: Statsråden har
definitivt ingen enkel oppgave. Det har vært prøvd over
lang tid å få ned reintallet til et bærekraftig nivå. Det be­
tyr ikke at dette er en oppgave som det skal tas lett på.
Jeg slutter meg til det som er sagt av tidligere talere her i
dag. Det er helt nødvendig at det blir satt inn et kraftig
trøkk for å få redusert reintallet.
Jeg har ikke behov for å bruke lang tid. Jeg har bare
lyst til å understreke også fra vår side at dette er et arbeid
som må prioriteres, og hvor statsråden må ta i bruk de
midler som er nødvendig for å få dette gjennomført, slik
at vi får et bærekraftig reintall også i et langsiktig per­
spektiv.
Statsråd Lars Sponheim [22:15:52]: Årets rein­
driftsavtale har en ramme på 95 mill. kr. Dette er den
samme rammen som for inneværende avtaleår. De om­
leggingene som ble gjennomført for avtaleåret 2003­
2004, og som innebærer en sterk vektlegging av produk­
sjon, er videreført i årets avtale.
Avtalepartene har også i år vært opptatt av at virke­
middelsystemet utformes slik at det til enhver tid er så ef­
fektivt som mulig i forhold til de reindriftspolitiske mål.
Partene er enige om at det skal foretas en gjennomgang
av distriktstilskuddet. Rapporten fra dette arbeidet skal
foreligge forut for neste års reindriftsforhandlinger.
Som de fleste her er kjent med, har markedssituasjo­
nen for reinkjøtt vært vanskelig det siste året. Dette er en
ny og egentlig litt merkelig situasjon, som det i proposi­
sjonen er gjort nærmere rede for. Blant annet framheves
det at samarbeidet og dialogen mellom de ulike aktørene
i verdikjeden ikke er god nok, noe som har fått konse­
kvenser for markedsutviklingen og arbeidet med utvik­
ling og salg.
Markedsføring er i utgangspunktet et ansvar for næ­
ringen og de øvrige aktørene i næringskjeden. I forhold
til reindriften foreligger det imidlertid nå også en offent­
lig interesse i at dette fungerer. Dette har sammenheng
med reintallstilpasningen i Finnmark. Dersom markeds­
systemet ikke fungerer tilfredsstillende, vil det få direkte
konsekvenser for dette arbeidet. Det er derfor foreslått
avsatt midler til økt markedsføring i tillegg til omdispo­
neringer for å bedre mulighetene for tidligslakting i Finn­
mark. Dessuten skal verdiskapingsprogrammet for rein
priortiere søknader om markedsføring av merkevarer.
Jeg legger til grunn at disse tiltakene vil føre til at vi unn­

Forhandlinger i Stortinget nr. 223
Em. 15. juni -- Reindriftsavtalen 2004/2005, om dekning av kostnader vedr. radioaktivitet
i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m.
S 2003--2004
2004 3347
(Statsråd Sponheim)
går den situasjonen vi stod oppe i sist høst og vinter.
Landbruksdepartementet har også opprettet kontakt med
viktige aktører i markedet med sikte på løsningsorientert
medvirkning på dette feltet. I dette samarbeidet er det
også nødvendig med et forpliktende samarbeid med næ­
ringen selv. Jeg har merket meg at komiteflertallet ber
departementet om å komme nærmere tilbake til dette i
forbindelse med statsbudsjettet for 2005.
En livskraftig og bærekraftig reindrift er avhengig av
at kvinnene har en sentral posisjon og innflytelse på alle
plan. En viktig del av det reindriftspolitiske arbeidet blir
derfor å legge til rette for at kvinnene finner det menings­
fylt å være i reindriften. Det arbeides nå med å få utviklet
en fornyet og mer målrettet likestillingspolitikk i rein­
driftsnæringen.
Regjeringen har i forskjellige sammenhenger framhe­
vet viktigheten av at reindriftens arealer sikres. Reindrif­
ten er var i forhold til forstyrrelser, og selv små inngrep
kan gjøre stor skade. Regjeringen ser behovet for at ut­
bygginger skjer koordinert, og hvor konsekvensene for
reindriften vurderes samlet og i forhold til andre forelig­
gende og planlagte inngrep. En ny utfordring i denne
sammenheng er vindmølleparkene.
Ved behandlingen av fjorårets reindriftsavtale hadde
vi fokus på reintallssituasjonen i Finnmark. Som ledd i
dette arbeidet er det som kjent avsatt midler over stats­
budsjettet til ulike bonusordninger for å stimulere til en
frivillig reintallsreduksjon.
Arbeidet med reintallstilpasningen er høyt prioritert.
Det arbeides meget aktivt fra forvaltningens side med å
få oppslutning om den frivillige avviklings­ og reduk­
sjonsordningen blant reineierne. Jeg skal selvfølgelig
ikke legge skjul på at dette er en meget utfordrende opp­
gave. Reintallet har økt kraftig de siste årene, ikke minst
på grunn av gode beite­ og driftsmessige forhold.
Selv om de igangsatte prosesser på langt nær er slutt­
ført, må det erkjennes at situasjonen er vanskelig. Det er
derfor nødvendig med en fortsatt sterk fokusering på job­
ben og de flaskehalser som kan være til hinder for en til­
pasning.
En avgjørende suksessfaktor i det reindriftspolitiske
arbeidet er forståelse og medvirkning fra næringen selv.
Jeg vil derfor framheve nødvendigheten av et samarbeid
med næringen som både er basert på respekt i forhold til
den kunnskap og de erfaringer utøverne selv sitter med,
og på nødvendig erkjennelse av at vi ikke kan fortsette
med ubalansen mellom reintall og beitegrunnlaget. Sam­
arbeidet må derfor være gjensidig forpliktende. Med et
slikt utgangspunkt, og med felles anstrengelser, tror jeg
næring og myndigheter vil lykkes med å legge et grunn­
lag for en reindrift som er livskraftig og bærekraftig på
lang sikt, og som også er berikende for landet vårt.
Jeg har merket meg komiteens merknader om at det
vil være nødvendig å ta en ny vurdering om de iverksatte
tiltakene er tilstrekkelige til å redusere reintallet, og bl.a.
vurdere å innføre kvotebegrensninger for den enkelte
reineier. Høstens slaktesesong vil være avgjørende for
om slike virkemidler vil være nødvendige.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øystein Hedstrøm (FrP) [22:20:37]: I 14 år har
Stortinget snakket om at reintallet er altfor høyt i forhold
til beitegrunnlaget, men situasjonen har blitt verre og
verre. Jeg skal sitere fra en replikkrunde jeg hadde med
statsråden da vi behandlet reindriftsavtalen for to år si­
den, hvor statsråden sa:
«Jeg kan forsikre både representanten Hedstrøm og
Stortinget for øvrig om at jeg er veldig opptatt av at vi
nå klarer å opprettholde det tempoet -- minst -- som det
her er lagt opp til, og at det fra Stortingets side ikke kan
aksepteres at utøverne i reindriftsnæringen ikke nå føl­
ger opp disse prosjektene som vi iverksetter. I så fall
må vi vurdere en hardere linje»
Og videre:
«La dette være en løftet pekefinger».
Dette var altså for to år siden. Jeg synes det er omtrent
i stil med hva statsråden sier i dag. Skal vi ha den samme
debatten til neste år, eller kan vi nå være rimelig sikre på
at de virkemidlene som Regjeringen nå setter inn for å få
ned reintallet, vil virke? Kan statsråden gå på talerstolen
og si noe konkret om hvordan Stortinget skal tro på at det
virker bedre enn det som har vært gjennomført?
Statsråd Lars Sponheim [22:22:02]: Disse prosjek­
tene som jeg refererte til i 2002 om omstillingsprogram­
mer, frivillige ordninger, bonusordninger osv. for å redu­
sere reintallet, er nettopp dem vi nå arbeider med å gjen­
nomføre. Jeg må innrømme at det som skjedde, og som
jeg ikke forutså den gangen, var at vi midt oppe i denne
meget alvorlige situasjonen fikk en markedssituasjon
som gjorde at vi ikke fikk tatt dyr ut. For det er nå en­
gang slik at skal en redusere reintallet, må et betydelig
antall rein inn på et slakteri, kjøpes av noen og spises av
noen. Det er en del av den verdikjeden -- som vi kan kalle
det -- som reintallets tilpasning må være en del av. Og her
har det skjedd en kardinalfeil, som vi nå har tatt tak i.
Men oppgaven er utfordrende. Det er 400--500 tonn på
lager nå. Vi skal ha en normal utslakting til høsten, vi
skal ha ned reintallet samtidig, og markedet svikter. Så
det er en svær jobb Stortinget nå legger på meg, men jeg
merker meg også at Stortinget overfor reindriftsnæringen
selv nå løfter fingeren og sier at til høsten må det slaktes,
og slaktes mye.
Inge Ryan (SV) [22:23:27]: I stortingsproposisjonen
står det følgende:
«På grunn av svært gunstige klimatiske forhold de sis­
te vintrene har vi unngått de store dyrevernmessige tra­
gediene. Vanskelige beiteforhold og ugunstige beitefor­
hold med f.eks. låsing av beiter, vil kunne få svært alvor­
lige konsekvenser om de skulle oppstå påfølgende vinter.
Man vil da kunne stå overfor en større dyrevernmessig
katastrofe med utsultede og underernærte rein i store de­
ler av Finnmark. Det er i den sammenheng nærliggende å
peke tilbake på vinteren 1997, da nærmere 20 000 rein
gikk tapt».
223

Em. 15. juni -- Forslag fra repr. Elvik og Ryan om etablering av et
verdiskapingsprogram for fiskerinæringa
2004
3348
Har man beredskap i departementet for å takle en
situasjon lik den man hadde i 1997?
Statsråd Lars Sponheim [22:24:39]: Vi skal være
glade for at vi tross alt har hatt en kondisjon på dyrene og
beiteforhold som har gjort det mulig å ta et så stort dyre­
tall, som er altfor høyt, gjennom de siste to vintrene uten
å få de store dyretragediene som vi kunne fått. Det vi nå
har fokus på i departementet, er å få ned reintallet bety­
delig før neste vinter, for vi vet ikke hva denne vinteren
vil bringe. Det betyr at slaktesesongen til høsten blir helt
avgjørende, og det blir helt avgjørende hvordan vi nå
lykkes med de nye grep vi tar på markedssiden, ikke
minst i kontakt med Norsk Kjøtt og de store aktørene,
som nå har lovet en ekstrainnsats i forhold til de store va­
relagrene som er, i arbeidet for å få ned reintallet. Det vil
være det avgjørende. Jeg synes det er viktig at Stortinget
i dag sender et meget sterkt signal til reindriftsnæringen
om betydelig nedslakting til høsten, ellers vil det komme
tøffe virkemidler framover.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
(Votering, se side 3371)
S a k n r . 1 3
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Åsa Elvik og Inge Ryan om etable­
ring av et verdiskapingsprogram for fiskerinæringa
(Innst. S. nr. 266 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:67
(2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter
til Arbeiderpartiet, 10 minutter til Høyre og 5 minutter til
hver av de øvrige gruppene.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne
fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordel­
te taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Bendiks H. Arnesen (A) [22:27:08] (ordfører for sa­
ken): Stortinget skal nå behandle et Dokument nr. 8­for­
slag fra SV om å etablere et verdiskapingsprogram for
fiskerinæringen. Dette er et meget godt forslag, som hil­
ses velkommen fra mange hold.
I forslaget viser forslagsstillerne til den betydningen
fiskeriene har både for verdiskaping og sysselsetting, og
hvilke utfordringer næringen står overfor. Reduksjonen i
fiskeeksporten og nedgangen i sysselsettingen i næringen
påkaller nye grep for å beholde fiskeriene som en stor og
viktig næring. Jeg er derfor glad for at en samlet komite
stiller seg bak forslaget og ber om at Regjeringen vurde­
rer å fremme forslag i statsbudsjettet for 2005 om å etab­
lere et verdiskapingsprogram for fiskerinæringen.
I 2001 tok Arbeiderpartiet og regjeringen Stoltenberg
initiativet til et verdiskapingsprogram for landbruket.
Dette har vist seg å være et meget klokt grep for å øke
mangfoldet av produkter og for å få fart på produktutvik­
lingen. Jeg føler meg sikker på at et verdiskapingspro­
gram for fiskeriene minst vil kunne gi de samme resulta­
tene. Som en gammel fiskerinasjon har vi mye som kan
hentes fram igjen av produkter som kan bli attraktive for
markedet. Med et marked som etterspør mer fersk vare,
tror jeg at tiden er inne for denne formen for nytenking.
Vi er også kjent med at det nå foregår et gryende sam­
arbeid mellom fiskerinæringen og landbruksnæringen
om produktutvikling og distribusjon av produkter fra den
blå og den grønne åker. Med Norges rene hav, gode til­
gang på ferskt kvalitetsråstoff og rene natur tror jeg vi
har mye å hente på et slikt samarbeid. Derfor må det også
tenkes helhet når et slikt verdiskapingsprogram blir eta­
blert. For eksempel må også biprodukter og marin bio­
teknologi være med i et slikt program. Dette betyr at det
må forskes og produktutvikles, og at flåteleddet må være
med i denne helheten.
Jeg ser fram til å få denne saken til ny behandling i
Stortinget til høsten, og jeg håper at Regjeringen vil gå
konstruktivt inn i denne viktige saken. Fra Arbeiderparti­
ets side mener vi at her må det offentlige bidra, slik at et
stort potensial kan utløses.
I mitt arbeid som saksordfører for dette dokumentet
hadde jeg ikke i min villeste fantasi trodd at Hovedavta­
len for fiskerinæringen skulle bli en del av denne saken.
Jeg konstaterer at med Fremskrittspartiets hjelp vil regje­
ringspartiene i kveld få flertall for å begrave denne vikti­
ge avtalen, som har stått fast i over 40 år.
Hovedavtalen har i 40 år vært en viktig arena for sam­
arbeid mellom staten og fiskerinæringen. Dette samar­
beidet har dreid seg både om bevilgninger til sentrale vir­
kemidler og om andre forhold.
Det undrer meg at Høyre, Kristelig Folkeparti, Venst­
re og Fremskrittspartiet tar så lett på en så viktig sak at de
bare putter et så omfattende forslag inn i en sak hvor det­
te overhodet ikke hører hjemme.
Etter Arbeiderpartiets mening er dette en så stor sak at
den burde vært lagt fram for Stortinget som en egen sak,
dersom Regjeringen absolutt ville ha en slik oppsigelse
på dagsordenen.
Arbeiderpartiet klarte i forliket med regjeringspartie­
ne om revidert å stoppe dette forslaget, men vi kan selv­
følgelig ikke forhindre at forslag fremmes på nytt, og at
flertallet benytter sin styrke til å vedta et slikt forslag.
Jeg er imidlertid glad for at Arbeiderpartiet i forliket
om revidert med regjeringspartiene fikk på plass garanti­
lotten og sikkerhetsopplæringen for fiskere, som også var
forsøkt kuttet av Regjeringen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Lodve Solholm (FrP) [22:31:43]: Representanten
Arnesen var spak i debatten i dag mot det han har vore i

Em. 15. juni -- Forslag fra repr. Elvik og Ryan om etablering av et
verdiskapingsprogram for fiskerinæringa
2004 3349
media. Det er kanskje fordi han har blitt informert om at
det faktisk var ei forståing -- slik eg har oppfatta det --
mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet i forhand­
lingane, om at dette kunne takast opp igjen. Men eg skjø­
nar ikkje heilt at 50 mill. kr skal ha så mykje å seie. Eg
hugsar at på 1980­talet var det 2 milliardar kr ein hadde.
Og då ein reduserte hovudavtalen for fiskeria, skreik ein
at no var det døden nær for heile Kyst­Noreg. Og no har
vi dette. Når vi som har gått inn for dette, seier at vi
framleis skal ha ein del løyvingar til fiskerinæringa, bl.a.
til sel­ og kvalfangst, då skjønner ikkje eg den støyen
som no blir laga rundt dette forslaget.
Bendiks H. Arnesen (A) [22:33:02]: Representan­
ten Solholm framstiller det som at det bare gjelder et be­
løp. Dette dreier seg ikke bare om et pengebeløp, det
dreier seg også om en viktig samarbeidsavtale, noe Fis­
karlaget selv skriver i sin pressemelding, som vi fikk til­
gang på i dag.
Det er helt åpenbart at det i denne avtalen har ligget et
viktig samarbeidsmoment, og det er også slik at det fram­
over kan være aktuelt at også de beløpene som ligger
inne, kan bli økt. Men jeg vil jo si at hvis man mener å
ville opprettholde pengene i avtalen, hvorfor begynner
man da med å kutte garantilotten, samtidig som man
foreslår å fjerne avtalen?
Åsa Elvik (SV) [22:34:11]: Eg trur det var mange av
oss som blei frykteleg glade då vi såg på baksida av Fis­
keribladet at fiskeriavtalen og garantilotten var berga,
etter forhandlingar om revidert mellom Arbeidarpartiet
og Regjeringa. Representanten Arnesen har sagt at dette
har vore viktig for Arbeidarpartiet. Men det har altså ik­
kje vore viktigare for Arbeidarpartiet enn at ein ikkje har
klart å sikre seg at avtalen ikkje vart oppsagd. Som eg
forstår av innstillinga, har det vore ei forståing av at re­
gjeringspartia har vore frie til å fremme forslaget i andre
samanhengar. Og det har då på eit merkverdig vis dukka
opp i ei sak som ikkje har noko med det forslaget å gjere.
Eg har lyst til å utfordre representanten Arnesen på
følgjande: Dersom fiskeriavtalen, mot det ein skulle ven­
te seg, skulle bli oppsagd etter behandling i Stortinget i
dag, vil Arbeidarpartiet ved eit eventuelt maktskifte,
f.eks. saman med Senterpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti, vere villig til å reforhandle fiskeriavtalen og inngå
ein ny samarbeidsavtale med norsk fiskerinæring?
Bendiks H. Arnesen (A) [22:35:28]: Det er vel in­
gen gitt i en budsjettavtale å gjøre en så sterk avtale at
man nekter avtalepartene å fremme forslag i Stortinget.
Jeg tror ikke at en avtale kan bli så sterk. Og det var vel
ingen som hadde drømt om at man skulle komme med
denne saken i et Dokument nr. 8­forslag, hvor det over­
hodet ikke hører hjemme. Så det tror jeg ikke vi kan gar­
dere oss mot.
Så vil jeg si at for oss vil det være veldig viktig etter et
maktskifte å ha en god dialog med næringen, og da er det
klart at en slik avtale som vi har hatt i 40 år, er det beste
redskap for å gjennomføre det. Det er ikke sikkert at den
skal være i sin nåværende form, men en avtale må vi ha.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [22:36:41]:
Representanten Bendiks Arnesen har retta ganske
sterk kritikk, spesielt mot Kristeleg Folkeparti, i samband
med fiskeriavtalen og oppseiinga av han. No var det slik
at då avtalen om revidert nasjonalbudsjett blei inngått,
var Arbeidarpartiet innforstått med at vi kom til å frem­
me dette forslaget i ei anna sak. Det finst jo forskjellige
former for avtalar som er gjorde her i huset som har
strekt seg over lengre tid enn eit budsjett gjer, men i den­
ne saka blei det ikkje gjort nokon avtale, og Arbeidarpar­
tiet visste om det.
Så litt i forhold til den krisemaksimeringa som har vo­
re. På 1990­talet var fiskeriavtalen på 3 milliardar kr, og i
dag er han på rundt 50 mill. kr. I Dagbladet i dag uttaler
ein til Regjeringa: «Snu, eller gå av», og at Arbeidarpar­
tiet og SV meiner at Ludvigsen sitt grep rammar buset­
jing og sysselsetjing i distrikta: «Resultatet kan bli ned­
legging av fiskeribedrifter i Nord­Norge.» Dette er krise­
maksimering. Ser ikkje representanten Arnesen det?
Bendiks H. Arnesen (A) [22:38:08]: Jeg har ikke for
vane å drive krisemaksimering, og jeg tror at næringen
og andre partier har formulert seg sterkere enn jeg har
gjort i denne saken. Men jeg tror man skal ta næringen på
alvor når de tar såpass sterke ord i sin munn.
Så må jeg jo si at jeg undrer meg over at Kristelig Fol­
keparti, som på en måte har vært garantisten for denne
avtalen gjennom alle disse 40 årene, plutselig snur og
blir motstander av avtalen. Jeg må også si at det undrer
meg at når den nye partilederen i Kristelig Folkeparti rei­
ser land og strand rundt og proklamerer at man skal ha
mer samarbeid med næringen, så kvitterer man med å si
opp en gammel fiskeriavtale som har fungert godt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ivar Kristiansen (H) [22:39:22]: Jeg slutter meg til
saksordførerens oppfatning av viktigheten av
Dokument nr. 8­forslaget, som egentlig har en god ti­
ming i dag, fordi det meget tungt sammensatte Grønne­
vet­utvalget leverte sin innstilling i dag og har vært nok­
så konkret med hensyn til forslag på punkter som kan bi­
dra til å styrke norsk fiskerinærings ramme­ og arbeids­
vilkår for årene fremover.
Jeg slutter meg også helt og fullt til det som saksord­
føreren har sagt, med hensyn til å drive nytenkning. Det
føler jeg at Grønnevet­utvalget i stor grad har bidratt til i
dag. Men det stiller også et krav som må berøre oss alle
sammen, når vi til syvende og sist får dette til behand­
ling, om at vi evner å legge bort gammelt tankegods og
også selv bidrar i det nyskapings­ og nytenkningsarbei­
det som saksordføreren etterlyser.
Så gir saksordføreren uttrykk for at han ikke i sin vil­
leste fantasi kunne ha forutsett at spørsmålet om opp­
sigelse av fiskeriavtalen ville bli tatt opp ved denne an­
ledningen. Det kan han godt ha rett i, men det kan ikke

Em. 15. juni -- Forslag fra repr. Elvik og Ryan om etablering av et
verdiskapingsprogram for fiskerinæringa
2004
3350
ha kommet som noen overraskelse at dette spørsmålet
bringes til torgs. Det har kun en praktisk foranledning, i
og med at Stortinget avslutter det praktiske arbeidet i den­
ne sesjonen nå i løpet av få dager, og vi så det slik at det
var mest hensiktsmessig å fremme det i en sak som dette.
Jeg tror at SV gjør Arbeiderpartiet urett hvis man leg­
ger noen skyld for denne type behandling på Arbeider­
partiet. Man kan neppe klandre dem for dette forslaget
-- som jeg herved tar opp på vegne av mindretallet, Høy­
re, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Det lå ikke
noe annet i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet enn at
dette spørsmålet ikke skulle behandles i forbindelse med
innstillingen til revidert nasjonalbudsjett. Men hele Stor­
tinget visste at forslaget ble fremmet i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett. Og det er korrekt som repre­
sentanten Arnesen sier, at det ikke er noe parti som kan
forhindre oss eller andre i å fremme et hvilket som helst
forslag, jf. dette forslaget, i en hvilken som helst annen
relevant sak som har med dette arbeidet å gjøre.
Jeg tror også man skal være veldig forsiktig i forhold
til at man fremmer forslag om å si opp fiskeriavtalen,
med å gi noen slags forhåndsdom om hva dette kan med­
føre for norsk fiskerinæring. Da tror jeg man er på full­
stendig ville veier, og jeg tror man gir seg i kast med en
beskrivelse av norsk fangstnæring i særdeleshet som det
overhodet ikke er dekning for. Man må i hvert fall ikke
gjøre et forsøk i denne behandlingen på en slags elendig­
hetsbeskrivelse, for det tror jeg det er få innenfor nærin­
gen som kjenner seg igjen i.
Til slutt vil jeg bare si på vegne av, tror jeg, alle de tre
partiene som står bak forslaget, at vi akter å ha et meget
nært, godt og konstruktivt samarbeidsforhold til alle or­
ganisasjonene i norsk fiskerinæring, uavhengig av be­
handlingen av dette forslaget.
Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Åsa Elvik (SV) [22:43:29]: Eg reiste til Oslo ein søn­
dag med eit brev i handa frå fiskarlaga i nordre Nordland
om kor viktig det var at vi fekk lineegningstilskottet
gjeninnført. Eg kom til Oslo ein tysdag, og fekk revidert
nasjonalbudsjett i handa og såg at fiskeriavtalen var fore­
slått oppsagd frå Regjeringa si side. Ein fredag oppdaga
eg -- trudde eg -- at Arbeidarpartiet hadde såkalla berga
fiskeriavtalen i forhandlingane om revidert med regje­
ringspartia. Og ein måndag fann eg eit forslag i innstillin­
ga til eit Dokument nr. 8­forslag frå SV om å etablere eit
verdiskapingsprogram for fiskerinæringa -- ja, der fann
eg jammen eit forslag frå regjeringspartia om å seie opp
fiskeriavtalen.
Kva er det med denne 40­årige samarbeidsavtalen
som provoserer Høgre så sterkt at dei er nøydde til å gå
fram på denne måten for å få sagt han opp? Korfor i all
verda har ein ikkje konsultert næringa på førehand, og
korfor i all verda legg ein inn eit slikt forslag i innstillin­
ga til eit Dokument nr. 8­forslag frå SV?
Ivar Kristiansen (H) [22:44:41]: Nå så jeg faktisk
en uttalelse fra lederen av Norges Fiskarlag der han klart
gav uttrykk for at han ikke var overrasket over at dette
forslaget dukket opp. Jeg bare gjentar at jeg tror det er på
tide å få norsk fiskeripolitikk og de politiske forslag inn
til behandling i denne salen. Vi har sett, hvis vi går inn i
oss selv og er litt ærlige i dette spørsmålet, at de siste års
forhandlinger rundt fiskeriavtalespørsmål, eller mangel
på avtale, neppe har vært noe konstruktivt bidrag til å
fremme norsk fiskerinæring. På den annen side er ikke
dagens forslag noe bilde på at vi kommer til å dempe ned
vårt engasjement, enten det er for lineegningssentral, sjø­
pattedyrfangst, føringstilskudd eller hva det måtte være
som måtte være aktuelt å ha inn i et videre samarbeid
mellom storting og norsk fiskerinæring.
Bendiks H. Arnesen (A) [22:46:00]: Representan­
ten Kristiansen framstiller det omtrent som at dette er
noe næringen har ventet på og på en måte føler at de kan
akseptere. Slik er det jo ikke. Vi har vært i møter med re­
presentanter for hele næringen, og for en gangs skyld er
alle enige -- dette er feil vei å gå. Jeg følte at Åsa Elvik
ikke fikk svar på det hun spurte om. Hvorfor har man
ikke konsultert næringen før man gjorde dette? Og mitt
tileggsspørsmål er: Når informerte man næringen om at
man ville gjøre dette?
Ivar Kristiansen (H) [22:47:00]: Jeg synes det er litt
kuriøst at man dreier spørsmålet om norsk fiskerinærings
rammer og arbeidsvilkår til de høyder, enten vi snakker
om 30 mill. kr eller om 60 mill. kr, at det blir et spørsmål
i en avtale mellom norsk fiskerinæring og staten. For det
er ikke der rammevilkårene for norsk fiskerinæring hører
hjemme eller bør høre hjemme.
Jeg forstår meget godt dem som gir uttrykk for over­
raskelse, sågar også stor overraskelse, men jeg forventer
også at man legger litt bånd på seg selv og ikke sier at
man er vanvittig overrasket over at et slikt forslag dukker
opp. Det helt avgjørende for oss var å få presentert dette i
en hensiktsmessig form nå helt i sluttfasen av arbeidsuka
i Stortinget. Om det kunne vært gjort på en annen måte, i
form av et Dokument nr. 8­forslag, skulle jeg mer enn
gjerne vært med på å diskutere. Men substansen og reali­
teten i dette forslaget får vi rimelig tid til å komme tilba­
ke til.
Odd Roger Enoksen (Sp) [22:48:21]: Ivar Kristian­
sen har flere ganger vist til at avtalen nå er i størrelsesor­
den 50 mill. kr. Dette er ikke korrekt. Det ble ikke noen
avtale for inneværende år. Det ble brudd nettopp fordi
Regjeringens tilbud var så lavt at fiskeriorganisasjonene
ikke kunne akseptere det som en nødvendig ramme for å
gjennomføre fisket på en forsvarlig måte. Næringens
krav var på 200 mill. kr. Dette viser betydningen av å ha
en slik avtale nettopp for at man skal forhandle om de
elementer som er inngått i avtalen.
Men det som fikk meg til å ta replikk, er at Ivar Kristi­
ansen tar lederen i Fiskarlaget til inntekt for at det er greit
å si opp avtalen. Jeg vet ikke om Ivar Kristiansen har lest

Em. 15. juni -- Forslag fra repr. Elvik og Ryan om etablering av et
verdiskapingsprogram for fiskerinæringa
2004 3351
Dagbladet i dag, men der bruker lederen i Norges Fiskar­
lag ganske sterke ord både mot fiskeriministeren og mot
det som nå skjer i næringen. Så det å ta lederen i Fiskar­
laget til inntekt for dette er vel å gå ganske langt over
streken.
Ivar Kristiansen (H) [22:49:33]: Jeg har i hvert fall
ikke ment å ta lederen av Norges Fiskarlag til inntekt for
vårt syn. Det jeg derimot gjorde et forsøk på å presentere
her, var en uttalelse fra lederen av Norges Fiskarlag der
han gav uttrykk for at han ikke var overrasket. Jeg tror
faktisk at det er noe i nærheten av det jeg gav uttrykk for.
Men det som jeg mener er overmåte viktig, er at vi i
større grad får fordelingspolitikken hva angår norske fis­
kerier, inn i denne salen. Det må være bakgrunnen, ikke
bare det at det er en forhandlingssituasjon mellom en re­
gjering og en organisasjon som skal være ledetråd og
først og fremst gi de mest presserende prioriteringer in­
nenfor det fiskeripolitiske området, som jeg føler det har
vært. I de siste årene har vi sett at det har vært svært,
svært stor avstand mellom tilbud og krav. Vi har mistet
fokus her i salen på de viktige områdene innenfor norsk
fiskeripolitikk.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Lodve Solholm (FrP) [22:50:56]: Forslaget frå SV
er eit forslag som er bra i substans, synest eg. Det at vi
som politikarar og som storting skal prøve å lage eit pro­
gram, lage rammevilkår som gjer at næringa kan auke
verdiskapinga, synest eg er positivt. Vi er jo inne i ein
diskusjon om ei næring som har alle moglege gode fram­
tidsmoglegheiter. Vi kan lese i fiskerimedia at dei fleste
bestandane er i god forfatning, at kvotane kanskje kan
aukast dei næraste åra, og at vi prøver å ta vare på res­
sursane og forvalte dei berekraftig. Det er fornuftig. Det
som eg trur det er viktig at vi passar på, er at vi ikkje legg
opp til eit verdiskapingsprogram som krev store offentle­
ge tilskot. Derfor følte vi i Framstegspartiet det riktig
-- vi vart jo aleine -- å presisere at dette må vere eit verdi­
skapingsprogram som næringa sjølv tek initiativ til, og at
også næringa ber hovudansvaret for finansieringa av pro­
grammet.
Dermed er det ikkje sagt at det offentlege ikkje skal
kunne gå inn i ymse sektorar og hjelpe til med å komme i
gang, slik eit samla storting òg gjer overfor selfangstnæ­
ringa, der vi har sagt at vi i dei næraste åra må vere villi­
ge til å yte offentleg tilskot for at denne næringa skal
kunne ha grunnlag for å byggje seg opp igjen, og for at
ho skal ha moglegheit til å bli lønnsam, noko ho har stor
moglegheit til. Problemet er at næringa har vore så nede,
og det er så lite att av den, at vi må byggje ho opp på nytt.
Og då gjeld det å finne den rette måten.
No er det tydeleg at det er ikkje dette som er den store
debatten. Det har blitt eit svært oppslag av denne såkalla
fiskeriavtalen, som representanten Bendiks Arnesen kal­
la for ein samarbeidsavtale. Eg har avtalen framføre meg
her. Bendiks Arnesen seier at det er ikkje pengar det er
snakk om, men ein samarbeidsavtale. Det står i § 1:
«Departementet skal føre avtaleforhandlinger om
de statlige støttetiltak i fiskerinæringen med Norges
Fiskarlag.»
Det er heile tida snakk om støttetiltak. Og dersom ein
ser på opprettinga av hovudavtalen for fiskerinæringa,
står det:
«Fiskeridepartementet oppnevnte 29. januar 1963
et utvalg for å utrede spørsmål som reiser seg i forbin­
delse med en mulig hovedavtale mellom staten og
Norges Fiskarlag om støttetiltak til fiskeriene.»
Det er altså ikkje ein såkalla samarbeidsavtale. Det er
støttetiltak.
Det fleirtalet vil, er akkurat det som representanten
Kristiansen var inne på fleire gonger, både i hovudinn­
legget sitt og i replikkordskiftet, at desse støttetiltaka
som vi eventuelt skal gi denne næringa, skal handsamast
gjennom det ordinære budsjettarbeidet i Stortinget og få
si løysing der, der eit stortingsfleirtal skal bestemme ret­
ning og storleik på det.
Det å lage krisemaksimeringar, som enkelte har gjort,
er heilt utruleg. For ei næring som har ei verdiskaping på
30 milliardar kr, skal liksom 50, 60, 70 mill. kr, som dei
siste års avtalar har vore på, liksom vere det utrulege.
I år er det ingen avtale. Ifølgje denne krisemaksimer­
inga burde næringa ha store vanskar i år. Men eg har ik­
kje merka at det er så veldig vanskeleg i år heller, når det
ikkje er nokon avtale på gang. Så eg synest at vi kanskje
bør roe det litt ned og sjå at dette faktisk kan gjerast på
ein annan måte. Det er det fleirtalet ønskjer.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Odd Roger Enoksen (Sp) [22:55:47]: Representan­
ten Solholm uttaler «støttetiltak» som om det nærmest
skulle være noe avskyelig.
Men jeg vil gjerne minne om at disse støttetiltakene
som Lodve Solholm snakker om, bl.a. brukes for å opp­
rettholde en struktur med små mottaksanlegg langs kys­
ten, som ikke først og fremst må anses som næringens
oppgave, men som en samfunnsmessig oppgave som næ­
ringen påtar seg, på samme måte som f.eks. enkelte fly­
selskap får støtte for å opprettholde tilbud på kortbane­
nettet. Det bevilges også over statsbudsjettet. Det skjer
etter anbudsrunder og etter forhandlinger med de enkelte
flyselskap, og det bevilges midler over de årlige stats­
budsjett til denne type avtaler, som inngås for år om gan­
gen. Dermed er altså ikke dette noen særegenhet som
gjelder kun i fiskerinæringen, men det brukes på en rekke
andre områder hvor man bruker støttetiltak for at selskap
eller næringer skal påta seg et samfunnsmessig ansvar
som Stortinget mener er viktig å opprettholde.
Lodve Solholm (FrP) [22:56:58]: No fekk vi ende­
leg beviset for at vi snakkar forbi kvarandre, og at vi i
grunnen er heilt samde. Det er akkurat det same fleirtalet
seier, som Odd Roger Enoksen sa no, nemleg at vi går
inn på det ordinære budsjettet, og så kjøper vi dei tenes­
tene som fleirtalet i Stortinget meiner det skal vere i ram­
mevilkåra for ei næring, på same måten som ein gjer det

Em. 15. juni -- Forslag fra repr. Elvik og Ryan om etablering av et
verdiskapingsprogram for fiskerinæringa
2004
3352
innan samferdselssektoren. Ein vedtek at det er viktig og
samfunnsmessig fornuftig å opprette flyruter som pr. de­
finisjon går med underskot, men det er politisk ønskjeleg
å gjere det, og så kjøper ein den tenesta. På same måten
skal vi kjøpe tenester av fiskerinæringa når det gjeld å
hauste sel, og når det gjeld å opprette ein del små mottak,
fordi det er samfunnsmessig fornuftig. Vi kjøper dei te­
nestene gjennom postar på statsbudsjettet. Vi treng ikkje
ha ein avtale mellom fiskerikonsesjonane og departe­
mentet. Dette kan vi vedta her i Stortinget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Åsa Elvik (SV) [22:58:20]: Det er ein stor siger for
SV at ein samrøystes næringskomite «ber Regjeringen
vurdere å fremme forslag i statsbudsjettet for 2005 om å
etablere et verdiskapingsprogram for fiskerinæringa».
Eg vil veldig gjerne få lov til å takke saksordføraren
for å ha gjort ein veldig god jobb.
I all beskjedenheit må eg seie at vi heile tida har visst
at dette var eit godt forslag. Vi har fått utruleg mange
gode og positive tilbakemeldingar, og blant dei som var­
ma mest, var det ein leiarartikkel i Nordlys som oppmoda
Stortinget til å låne øyre til dette gode initiativet frå SV.
Eg er nøgd med at komiteen har gjort nettopp det. Eg
skal berre få skyte inn at eg håpar statsråden ikkje låner
øyre til det representanten Kristiansen sa om å blande inn
Grønnevet­utvalet i forhold til dette, for då går det fryk­
teleg gale.
Bakgrunnen for at vi har teke dette initiativet, er det
enorme potensialet og samtidig dei store utfordringane
fiskerinæringa har.
Når eksportert kvantum aukar samstundes som eks­
portverdien går ned og sysselsetjinga i alle ledd i næringa
går ned, bør vi brette opp ermane og ta fatt på jobben.
Det er eit enormt potensial og store utfordringar.
Nokre formulerer dilemmaet slik: Norsk fiskefored­
ling taper terreng fordi vi ikkje har utvikla lønnsame ni­
sjar eller spesialitetar som kan forsvare eit høgt norsk
kostnadsnivå, samstundes som vi heller ikkje har auto­
matisert nok til at vi er i stand til å konkurrere med låg­
kostland på deira premissar.
Våre svar er: Lat oss ikkje overlate denne jobben til
næringa åleine. Lat oss ta på alvor dei fiskeripolitiske
måla om at fiskeria skal vere lønnsame, berekraftige og
bidra til arbeidsplassar og busetjing langs kysten. Lat oss
vere med og ta ansvar for å utvikle strategiar for meir
verdiskaping i norsk fiskerinæring!
Vi har teke utgangspunkt i verdiskapingsprogrammet
for landbruket og meiner at vi kan ta med oss ein del er­
faringar herifrå over i eit tilsvarande program for verdi­
skaping i fiskerinæringa. Utviklinga av spesialiserte mat­
varer av høg kvalitet basert på norske mattradisjonar og
spesialitetar vil vere ein rett hovudinnfallsvinkel for eit
slikt program.
Det er blitt gjenteke gong på gong at innlandsmarkna­
den for fiskeprodukt er underutvikla, og her vil det vere
eit stort potensial. Dette vil vere spesielt interessant i for­
hold til ei kvalitetssatsing. Ein annan strategi vil vere
auka utnytting av biprodukt og utvikling av bioprodukt.
Skal vi ha ein fiskeforedlingsindustri i Noreg, vil også
teknologiske tiltak som aukar norsk konkurranseevne når
det gjeld rutineproduksjon, stimulerast. I sum har SV eit
håp om at eit slikt program kan medverke til at større de­
lar av verdiskapinga skjer lokalt, samtidig som vi kan
vere med og skape fleire norske arbeidsplassar i industri­
en.
Det har vore eit vesentleg poeng for oss at eit slikt
program ikkje berre skal fokusere på foredlingsleddet,
men leggje til grunn eit heilskapleg perspektiv på pro­
duksjonen. Eg ber derfor statsråden ta med seg intensjo­
nen vår om at programmet bør omfamne heile fiskerisek­
toren -- fiske, fangst, utstyrsleverandørar, mottak, fored­
ling, transport, forskingsinstitutt, utdanningsinstitusjo­
nar, eksport, en gros, konsummarknad osv.
All viktig lærdom frå verdiskapingsprogrammet for
landbruket er at det som skjer frå kvalen er ferdig produ­
sert, til han ligg på middagsbordet hos forbrukaren, er
avgjerande for å lykkast. Distribusjon, marknadsføring
og marknadsundersøkingar må derfor ikkje undervurde­
rast i ein slik verdiskapingsstrategi. Her trur eg at fiskeri­
næringa har ein del å lære, og at vi med eit slikt program
kan medverke til ei positiv utvikling.
Eg er kjempenøgd med at komiteen har slutta seg til
forslaget vårt, og håpar at statsråden vil sjå på det med
velvilje, men bland helst ikkje Grønevett­utvalet inn i ak­
kurat dette programmet -- det hadde vore fint.
Når det gjeld mindretalsforslaget, har eg ikkje meir å
seie enn at det anten må vere ein skrivefeil, ein trykkfeil,
ein glipp, ein tabbe eller ei rein misforståing. Eitt eller
anna må iallfall ha gått forferdeleg gale i regjeringspartia
si interne saksbehandling, for eit forslag om å seie opp
fiskeriavtalen har ikkje i det heile noko å gjere i eit for­
slag frå SV om å etablere eit verdiskapingsprogram for
fiskerinæringa.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [23:03:10]:
Kristeleg Folkeparti er einig i beskrivinga i Dokument
nr. 8:67 frå representantane Elvik og Ryan av situasjonen
og dei utfordringane fiskerinæringa står overfor. Vi er
også einige i den utfordringa fiskerinæringa har når det
gjeld busetjing og sysselsetjing langs kysten og den bety­
delege eksporten av sjømat denne næringa står for. I det
heile er det inga usemje totalt når det gjeld dei utford­
ringane fiskerinæringa står overfor.
Ein har vore einig i at det i eit verdiskapingsprogram
ikkje berre bør fokuserast på foredlingsleddet, men at ein
har eit mest mogleg heilskapleg perspektiv. Dette trur vi i
Kristeleg Folkeparti er svært viktig -- også for utviklinga
i marin sektor. Vi er derfor einig i at ein i samband med
forslag til budsjett for 2005 vurderer å fremme forslag om
å etablere eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa.
Regjeringa har vist engasjement i forhold til utfordrin­
ga for fiskerinæringa. Regjeringa har oppnemnt eit utval
for marin verdiskaping, og arbeidet til dette utvalet vil bli

Em. 15. juni -- Forslag fra repr. Elvik og Ryan om etablering av et
verdiskapingsprogram for fiskerinæringa
2004 3353
sendt på brei høring. Regjeringa har også varsla ei eiga
stortingsmelding om marin næringsutvikling.
Kristeleg Folkeparti er oppteke av å ha ein god og of­
fensiv fiskeripolitikk. Den norske fiskerinæringa eksporte­
rer no for rundt 27 milliardar kr kvart år. I takt med dei
auka eksportinntektene har fiskeriavtalen fått stadig mind­
re å seie dei siste åra. Frå 1990­talet er beløpet redusert, frå
3 milliardar kr til rundt 50 mill. kr i dag, sjølv om det
-- som det blei sagt -- var brot i tingingane da ein sist prøv­
de å forhandle fram avtalen. At beløpet er blitt redusert så
mykje på desse åra, har si årsak i at næringa har vore flink
til å omstille seg både når det gjeld internasjonale avtalar
om næringsstøtte og miljøkrav om endra ressursforvalting.
Det fortener kvar enkelt fiskar og kvar enkelt bedrift langs
kysten ros for. Fiskerinæringa er så godt som sjølvfinansi­
ert og medverkar til betydeleg verdiskaping.
Regjeringa foreslo i revidert nasjonalbudsjett å seie opp
fiskeriavtalen. Det blei i budsjettforliket med Arbeidarpar­
tiet om revidert nasjonalbudsjett semje om at spørsmålet
om oppseiinga av hovudavtalen ikkje skulle behandlast i
revidert nasjonalbudsjett. Arbeidarpartiet var derimot inn­
forstått med at Regjeringa ville fremme forslaget i ei anna
sak. Det har regjeringspartia gjort i denne innstillinga. Re­
gjeringspartia har ikkje på nokon måte gjort eit avtalebrot
med Arbeidarpartiet når det gjeld dette.
Når det gjeld dei tilskotta som blir gitt gjennom fiske­
riavtalen i dag, har ein ikkje sagt noko om å fjerne dei,
slik mange opposisjonsparti hevdar i media. Forslag om
tilskot til ulike tiltak blir fremma ved behandlinga av
statsbudsjettet. Då får vi også diskutert dei ulike utfor­
dringane som næringa har knytt til desse midlane. Eg
meiner at det ut frå det som skjer, ikkje er nokon grunn
til å drive skremselspropaganda.
Som Bendiks H. Arnesen nemnde, har vi ein partileiar
i Kristeleg Folkeparti som har profilert seg når det gjeld
fiskeripolitikk. Eg er veldig glad for at vi har ein offensiv
partileiar på dette området. Vi vil ha samarbeid med fis­
kerinæringa. Sjølv om ein går inn for å seie opp fiskeri­
avtalen, betyr ikkje det at ein ikkje ønskjer eit nært og
godt samarbeid med næringa. Nei, vi vil framleis stå på
og ha eit godt samarbeid med dei ulike aktørane i nærin­
ga. Det er viktig å ha denne dialogen -- også for å få
kjennskap til dei utfordringar næringa har.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Olav Akselsen (A) [23:07:14]: I førre veke var det
nokre merkelege oppslag i media om Kristeleg Folke­
parti og ein ny fiskeripolitikk. Det var nokon som hadde
skremt Kristeleg Folkeparti sin nye leiar ut i ein fiskebåt.
Dette var sikkert ein nødvendig tur; eg reknar med at det
var ein del av image­bygginga rundt hans person. Det er
tydeleg at han blei inspirert av denne turen, for det var ik­
kje måte på kva fiskarane skulle oppnå med Kristeleg
Folkeparti si hjelp. Det blei proklamert at samarbeid med
næringa var svært viktig. Dette er sjølvsagt positivt, men
det rimar jo svært lite med det som har vore verkeleghei­
ta. Etter mitt syn tyder det på at helseministeren ikkje har
fått med seg kva som har skjedd på fiskeriministeren sitt
område, for det er svært få område som har blitt ramma
hardare av den nedskjeringa som regjeringspartia har
gjennomført. Hadde det ikkje vore for den avtalen som
Arbeidarpartiet har inngått med Regjeringa, så hadde
denne sektoren nærmast vore ribba for verkemiddel.
Mitt spørsmål til Molvær Grimstad er om ho trur at
samarbeidsklimaet i næringa blir så godt med det som
Kristeleg Folkeparti går inn for.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [23:08:37]:
Kristeleg Folkeparti vil framleis ha ein offensiv fiske­
ripolitikk og samarbeid med næringa. Eg trur at ved å ret­
te søkjelyset mot desse områda -- selfangst, føringstilskott
og andre ting som kjem på statsbudsjettet -- kan vi faktisk
få meir politisk debatt i Stortinget om utfordringar for
næringa. Eg trur ikkje næringa blir skadeskoten av at fis­
keriavtalen blir sagd opp, men eg trur at vi kan få enda
meir og enda betre konstruktive debattar her i Stortinget.
Når det gjeld partileiaren sin båttur, var ikkje det til­
feldig. Vi har jobba grundig med ein rapport spesielt i
forhold til tiltakssona i Nord­Troms og Finnmark, om ut­
fordringar som er der. Ut frå denne rapporten har Kriste­
leg Folkeparti utarbeidd ein rapport som går på fiskeri­
næringa og utfordringane der, som vi har gått inngåande
inn i og jobba målretta og konkret med. Denne rapporten
kan hr. Akselsen godt få ein kopi av, så han ser at dette
ikkje er tilfeldig. Vi er veldig glade for at partileiinga vil
engasjere seg i fiskeripolitikk, for det er faktisk ei enormt
viktig næring for landet vårt.
Åsa Elvik (SV) [23:09:57]: Eg lurer på om ikkje fis­
kerinæringa vil betakke seg for at Stortinget skal blande
seg inn i fiskeripolitikken, dersom det er slik Stortinget
har tenkt å oppføre seg når dei skal ta viktige avgjerder
for fiskerinæringa. Det hadde kanskje vore ein idé å kon­
sultere avtalepartnaren før ein sa opp avtalen, dersom det
var det som var tilfellet.
Problemet er at vi i dag ikkje veit kva slags tiltak som
vil bli haldne oppe over statsbudsjettet, slik som Molvær
Grimstad viste til -- at dette ikkje er noko problem, for vi
vil få det som ordinære tiltak over statsbudsjettet. Det får
vi ikkje vite når vi frå SV si stortingsgruppe spør om det.
Fiskeriavtalen er ein av dei få fiskeripolitiske reiskap­
ane vi har igjen, og dersom Kristeleg Folkeparti er oppte­
ke av fiskeripolitikk, burde dei vere opptekne av å ta vare
på dei reiskapane som vi har igjen.
Fiskeribladet skriv på leiarplass i dag at dei «skjønner
at liberalister i Høyre og Fremskrittspartiet gjerne ser av­
talen død og begravet», men dei undrar seg meir over at
dette er i samsvar med den politikken som Kristeleg
Folkeparti hevdar at dei står for.
Mitt spørsmål til Molvær Grimstad er: Visste Kriste­
leg Folkeparti om at avtalen kom til å bli sagd opp, før
dette forslaget kom frå Regjeringa?
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [23:11:16]:
Dersom representanten Elvik trur at Kristeleg Folke­
parti sit defensivt på sidelinja i fiskeripolitikken, tek ho
grundig feil.

Em. 15. juni -- Forslag fra repr. Elvik og Ryan om etablering av et
verdiskapingsprogram for fiskerinæringa
2004
3354
Eg meiner at opposisjonen her krisemaksimerer unød­
vendig. Og det er klart at når ein i Dagbladet framstiller
det omtrent som om dette vil føre til nedlegging av fiske­
ribedrifter i Nord­Noreg, er ein då med på å setje spørs­
målsteikn ved om ein verkeleg stikk fingeren i jorda og
ser kor mykje dette dreier seg om. Det er mange måtar
ein kan ha samarbeid med næringa på. Ein kan gå over på
ulike område, og Fiskeridepartementet kan samarbeide
med næringa sjølv om ein ikkje har ein fiskeriavtale. Og
ein ser at beløpet endrar seg -- 3 milliardar kr var beløpet
tidleg på 1990­talet, og no er det på rundt 50 mill. kr. Ein
ser at dette er ei dramatisk endring, og vi bør vere stolte
over at vi har ei så flott fiskerinæring som eksporterer og
står for mykje verdiskaping. Så er det utfordringar, og
dei tek vi på alvor. Det er ingenting som tilseier at vi ik­
kje skal vere offensive i forhold til desse områda som i
dag er med i fiskeriavtalen.
Heidi Grande Røys (SV) [23:12:36]: Representan­
ten frå Kristeleg Folkeparti sa at Kristeleg Folkeparti har
ein god og offensiv fiskeripolitikk, og den vil vi gjerne
høyre meir om.
Men det som forundrar meg -- og oss i SV -- er: Kva er
det i fiskeriavtalen som hindrar Kristeleg Folkeparti i å
ha ein god og offensiv fiskeripolitikk? Og kva er det som
er så ille med denne fiskeriavtalen at ein ikkje eingong
orienterer sine avtalepartnarar om at ein ynskjer å seie
han opp, men at avtalepartnarane må lese det i revidert
nasjonalbudsjett?
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [23:13:22]:
Det siste som representanten frå SV sa, er ikkje heilt
riktig. Men det reknar eg med at fiskeriministeren kjem
inn på litt seinare.
Det seier seg sjølv at når beløpet har vore på
3 milliardar kr og no har gått ned til rundt 50 mill. kr, så
har intensjonen med fiskeriavtalen blitt oppfylt. Så kan
det vere forskjellige måtar å samarbeide med ei næring
på, men ein kan ikkje halde fast på alt slik som det har
vore, fordi ein har hatt tradisjon i så og så mange år for å
ha ein fiskeriavtale som kan vere moden for å endrast.
Det å få debatt her i Stortinget om kor mykje tilskott vi
skal gi til selfangst, trur eg faktisk er bra for fiskerinærin­
ga. Eg trur at vi manglar noko av den levande fiskeripoli­
tiske debatten i salen, og det å få fram meir kva vi skal
bruke desse pengane på, trur eg er sunt for næringa, og
eg trur også det er sunt for Stortinget.
Det er ikkje noko gale med fiskeriavtalen i seg sjølv,
men det er eit spørsmål kva type avtalar ein skal ha fram­
over, kva det er som er mest formålstenleg. Og eg trur ik­
kje at næringa kjem dårlegare ut av dette.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Odd Roger Enoksen (Sp) [23:14:49]: Jeg trodde
ikke støttenivået hadde vært så høyt som 3 milliarder kr,
men uansett hva støttenivået en gang i tiden var, burde
regjeringspartiene gjøre det som var mulig for å opprett­
holde en avtale med en forhandlingspart som i løpet av
en 15--20­årsperiode har vært villig til gjennom inngåtte
avtaler å redusere støttenivået fra det nivået og ned til da­
gens nivå. Det tilsier at man har med en særdeles kon­
struktiv organisasjon å gjøre, som man burde gjøre det
som var mulig for å opprettholde det gode forholdet til. I
stedet sier man altså opp avtalen uten noen nærmere for­
håndsdrøfting -- bare gjennom å varsle fiskarlagsforman­
nen, ettersom jeg har forstått, samme dag som revidert
nasjonalbudsjett ble lagt fram.
Man gjør ikke akkurat noe for å søke venner innenfor
den næringen med en slik framgangsmåte. Det man kun­
ne ha gjort, hvis man mente at fiskeriavtalen burde bort,
var å inngå drøftinger med organisasjonen med sikte på å
innarbeide framtidig støtte i budsjettet for 2005, fra andre
halvår i 2005. Det ville ha vært fullt mulig, for på den
måten kunne man faktisk avvikle fiskeriavtalen et år
fram i tid og oppnå et helt annet resultat i fred og fordra­
gelighet og i forståelse med næringen, i stedet for å skape
de konfliktene som man jo har gjort med de uttalelsene
som bl.a. fiskarlagsformannen har kommet med i Dag­
bladet i dag.
Det som nå skjer, er at man gir overhodet ingen signa­
ler om hva som skal inngå i de framtidige støtteordninge­
ne. Det ligger ingen signaler om det i revidert nasjonal­
budsjett. Det har ikke vært noen drøftinger, og vi ser at i
de siste månedene siden Stortinget sist behandlet fiskeri­
avtalen etter bruddet i forhandlingene, har velferdsstasjo­
ner forsvunnet -- velferdsstasjoner som har vært et viktig
tilbud spesielt til fremmedflåten. Det er usikkerhet om­
kring føringstilskudd, og det er usikkerhet på en rekke
områder.
Regjeringen og regjeringspartiene gjør ikke akkurat
noe for å søke venner i fiskerorganisasjonene, men man
gjør heller ikke stort for å finne venner i denne sal ved
den måten som man har håndtert denne saken på.
Jeg føler ikke behov for å si spesielt mye om det Do­
kument nr. 8­forslaget som ligger til behandling. Jeg
slutter meg til forslagsstillerens innlegg, og jeg er også
fornøyd med at det er et enstemmig storting som slutter
seg til forslaget om et verdiskapingsprogram.
Når saksordføreren i sitt innlegg sa at det undrer ham
at regjeringspartiene tar så lett på denne saken, må jeg si
at det forundrer meg desto mer at det finnes partier på
Stortinget som fortsatt vil inngå avtaler med andre parti­
er, som tar så lett på de avtalene man har inngått. Man er
ikke akkurat ute etter å søke verken venner eller langsik­
tige allianser når man før blekket på budsjettavtalen er
tørt, fremmer det samme forslaget i en helt annen sak.
Jeg forstår at Arbeiderpartiet føler seg lurt, selv om den­
ne avtalen som Arbeiderpartiet har inngått, må sies å
være en særdeles dårlig avtale.
Jeg har vært med både fra regjeringsposisjon og i op­
posisjon og inngått budsjettavtaler, hvor man nærmest
har måttet snakke med hverandre før man flyttet på et
komma, og så har man altså klart å ende opp med en av­
tale som åpner for at dette forslaget kunne fremmes på
nytt to dager etterpå. Arbeiderpartiet bør ta et repeti­
sjonskurs i forhandlingsteknikk, men det går jeg ut fra
blir gjort med det aller første.

Em. 15. juni -- Forslag fra repr. Elvik og Ryan om etablering av et
verdiskapingsprogram for fiskerinæringa
2004 3355
Jeg trenger ikke bruke mer tid på denne saken. Jeg vil
gjerne bare ha gjentatt det som jeg prøvde å si i innstillin­
gen, at de partier som fortsatt har til hensikt å inngå avta­
ler med regjeringspartiene, bør sørge for å få talt fingrene
før man går fra hverandre.
Steinar Bastesen (Kp) [23:18:52]: Vi diskuterer
bl.a. fiskeriavtalen. Den var i sin tid en milepæl i fisker­
nes kamp for bedre levevilkår, og den kan vel best sam­
menliknes med innføringen av folketrygden for resten av
befolkningen. Derfor er avtalen av svært stor symbolver­
di for fiskeribefolkningen.
At fiskeriministeren stort sett har markert seg som en
mann uten politisk dømmekraft i perioden som fiskerimi­
nister, får være hans og Regjeringens problem. Men når
det går ut over kystbefolkningen, slik som det nå gjør,
blir det faktisk et stort problem for dem som skal overle­
ve langs kysten. At Kristelig Folkeparti støtter opp om
tullet, må godskrives statsministerens misforståtte Mor
Godhjerta­holdning.
Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre må være uten
politisk gangsyn når de tør å utfordre fiskerinæringen og
kysten på denne måten. Fiskeriavtalen er en institusjon.
Ved å fjerne fiskeriavtalen, og det er det fullstendig re­
spektløse ved hele Regjeringens opptreden, vil de fjerne
fiskerne fra den politiske dagsordenen.
Nå kan det hevdes at fiskerne står solid plantet på
egne ben og ikke trenger denne avtalen. I utgangspunktet
er det positivt, og det vitner om en livskraftig næring.
Kystpartiet vil ha en vurdering av den nye strukturen
som er i ferd med å bygge seg opp i fiskerinæringen. Det
er ikke sikkert at denne «billige» avtalen for fiskerinæ­
ringen er så billig når man gjør opp samfunnsregnskapet,
med fraflyttede kystsamfunn på grunn av at rekrutterin­
gen til sjarkfiske og kystfiske er umuliggjort, fordi kvote­
ne er havnet i hendene på dem som har store fiskebåter.
Uansett -- man fjerner ikke sikkerhetsnettet for en yr­
kesgruppe fordi de har maktet å bygge opp en bærekraf­
tig næring. For kystbefolkningen vil dette vedtaket i førs­
te omgang bety at føringstilskuddet kan forsvinne, det
samme kan tilskuddet til drift av mottaksstasjonene, drift
av velferdsstasjonene, støtten til norsk selfangst og ga­
rantilotten og lineagntilskuddet. Med andre ord, Regje­
ringen klarer på nytt å skape usikkerhet og utrygghet for
kystbefolkningen. Det er blitt sagt fra denne talerstolen at
avtalen i fjor var på 50 mill. kr. Ja, den var diktert
50 mill. kr. Men da må jeg spørre om vi ikke subsidierer
andre næringer? Samferdsel blir subsidiert, syketrygden
blir subsidiert, politiet blir subsidiert, skoler blir subsidi­
ert, helsevesenet blir subsidiert, osv. Vi snakker her om
en næring på kysten, vi snakker om bosetting, vi snakker
om sikkerhetsnettet, vi snakker om at folk vet hva de har
å holde seg til.
Vi i Kystpartiet trodde at fiskeriavtalen var berget.
Men da regnet vi selvsagt ikke med at vi har med en re­
gjering å gjøre som driver dobbeltspill, der de forsøker å
være smarte. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble i
avtalen om revidert nasjonalbudsjett enige om ikke å si
opp avtalen, som Regjeringen først og fremst fremmet
forslag om. At fiskeriministeren nå prøver å hevde at ar­
beiderpartileder Jens Stoltenberg var innforstått med
fjerning av fiskeriavtalen, ser jeg på som en pompøs for­
nærmelse mot Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsmann,
Bendiks H. Arnesen.
Jeg er fullstendig enig med Senterpartiets medlem i
næringskomiteen, Odd Roger Enoksen, i at utspillet om å
fremme saken i næringskomiteen i en helt annen sak må
være det latterligste påfunnet i Stortingets historie. Men
det er farlig å flire av dumme påfunn.
Høyre­politikken fungerer! For øvrig må jeg si at
Kystpartiet er imot at landet skal selges bit for bit.
Presidenten: Presidenten er litt usikker på om ikke en
del av karakteristikkene var det vi i dette hus kaller upar­
lamentariske, og vil bare påpeke det.
Olav Akselsen (A) [23:24:05] (leiar for komiteen):
Eg vil gratulera forslagsstillarane, som i dag får fleir­
tal for prinsippet om eit verdiskapingsprogram for fiske­
rinæringa. Dette er viktig. Erfaringane frå landbruket vi­
ser at denne måten å tenkja på har bore frukter. Verdiska­
pingsprogrammet for landbruket har gjeve auka aktivitet,
fleire bein å stå på og i ein del tilfelle heilt sikkert vore
med på å tryggja busetjinga. Det same, meiner eg, kan
skje for fiskeribransjen, og det er derfor svært gledeleg at
ein får gjennomslag for dette forslaget i dag.
Sjølv om eg er svært positiv til forslaget frå SV, vil eg
hevda at ein del av dei problema som fiskerinæringa slit
med, særleg i forhold til foredlingsindustrien, har saman­
heng med at Noreg ikkje har fri tilgang til vår næraste og
viktigaste marknad. Ulike handelshindringar og toll har
gjort det vanskeleg å få til vidareforedling i Noreg. De­
batten om marknadstilgangen må me også vera viljuge til
å ta i denne saka, men kanskje ein annan gong enn i
kveld.
Når saka som me i dag behandlar, har fått stor merk­
semd, er det nok ikkje først og fremst på grunn av SV sitt
gjennomslag, men på grunn av ei svært uortodoks fram­
ferd frå Regjeringa si side. Heilt utan forvarsel foreslo
Regjeringa i revidert nasjonalbudsjett å seia opp fiskeri­
avtalen. Forslaget var ikkje utgreidd, og det hadde ikkje
vore nokon førehandskontakt med motparten, Norges
Fiskarlag. Dette kom med andre ord som lyn frå klar
himmel for dei som var involverte.
Fiskeriavtalen har vore ein svært viktig del av norsk
fiskeripolitikk. Avtalen har eksistert i over 40 år. Det må
sjølvsagt vera lov å vilja fjerna denne avtalen, men då
burde Regjeringa ha manna seg opp til å fremma denne
saka på ein ordinær måte. Ei sak som denne burde ha
blitt behandla på vanleg vis i næringskomiteen. Eit slikt
opplegg ville m.a. gjort det mogleg å ha vanlege hørings­
rundar, og me kunne fått ein offentleg debatt, slik denne
saka etter mitt syn hadde fortent, på ein heilt annan måte
enn det som har vore mogleg med den framgangsmåten
som regjeringspartia har valt.
Når Regjeringa valde å leggja denne store, viktige og
ikkje minst prinsipielle omlegginga inn i revidert nasjo­
nalbudsjett, må det vera lov å spørja om motivasjonen.

Em. 15. juni -- Forslag fra repr. Elvik og Ryan om etablering av et
verdiskapingsprogram for fiskerinæringa
2004
3356
Var dette i håp om at heile denne saka skulle drukna i de­
batten om store tal og i spelet om kven som skulle støtta
kven i samband med revidert nasjonalbudsjett? -- Ikkje
veit eg. I alle fall var det slik at i avtalen med Arbeidar­
partiet om revidert nasjonalbudsjett var det semje om at
dette spørsmålet ikkje skulle vera ein del av behandlinga
av revidert nasjonalbudsjett.
Ved å fremma forslaget om å seia opp avtalen i sam­
band med behandlinga av eit Dokument nr. 8­forslag om
eit heilt anna tema, blei ei merkeleg saksbehandling endå
merkelegare. Dagen før framlegging blei eit heilt nytt og
svært dramatisk tema kasta inn i komiteen. Med den for­
historia denne avtalen har, meiner eg at dette var ein
uverdig måte å behandla denne saka på. Viss det på død
og liv var slik at denne avtalen måtte seiast opp i vår,
burde Regjeringa ha fremma eit eige Dokument nr. 8­
forslag og vore i stand til å forsvara det på eigen kjøl.
Det er sjølvsagt slik at regjeringspartia står fritt til å
fremma dei forslaga dei sjølve meiner er rett, men det er
ikkje nødvendigvis lurt å gjera dette. Før jul inngjekk
Arbeidarpartiet og regjeringspartia ein budsjettavtale. I
denne avtalen fekk Arbeidarpartiet gjennomslag på man­
ge viktige felt, felt som er heilt avgjerande for at Arbei­
darpartiet kunne stemma for denne avtalen til slutt. Når
me så kjem til revidert nasjonalbudsjett, ser me at nesten
alle punkta som Arbeidarpartiet hadde fått gjennomslag
for, er blitt fjerna i forslaget frå Regjeringa. Eg kan seia
som sant er, at dette aukar ikkje samarbeidsviljen eller
vår glede ved å inngå avtalar med regjeringspartia. Etter
mitt syn burde denne saka ha vore fremma på ein helt
annan måte. Denne saksbehandlinga gjer at Stortinget
kjem i vanry. Avtalen burde aldri ha vore sagd opp på
denne måten.
Utover dette merkar eg meg at nok ein gong har regje­
ringspartiet Høgre vunne over Kristeleg Folkeparti i ei
viktig politisk sak.
Statsråd Svein Ludvigsen [23:29:27]: Den situa­
sjonsbeskrivelse som ligger til grunn for Dokument
nr. 8­forslaget, opptar Regjeringen og har vært sentral i
det arbeidet som Regjeringsutvalget for marin verdiskap­
ing har gjort. Det arbeidet og Dokument nr. 8­forslaget er
helt på linje. Begge de to dokumentene vil også danne
grunnlaget for den stortingsmeldingen om marin verdi­
skaping og marin næringsutvikling som vi har varslet
skal legges fram.
Et verdiskapingsprogram må selvsagt, som også re­
presentanten Elvik var inne på, settes inn i en helhetlig
fiskeripolitikk. Det får Stortinget til behandling som sær­
skilt sak i form av en stortingsmelding. Det er en behand­
ling som jeg gleder meg til, med bakgrunn i den store
enighet som komiteinnstillingen viser. Det skulle være et
godt grunnlag for å komme fram til omforente løsninger.
Innovasjon Norge forvalter allerede ordninger med re­
lativt sammenfallende formål med det foreslåtte verdi­
skapingsprogram. Både Forskningsrådet og Regjeringens
innovasjonssatsing, Innovasjon 2010, prioriterer marin
sektor. Jeg vil i tråd med innstillingen komme tilbake til
dette i budsjettproposisjonen til høsten, men den helhetli­
ge verdiskapingspolitikken må selvfølgelig etter mitt
skjønn behandles i stortingsmeldingen, som jeg sa i sted.
I innstillingen blir også forslaget fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet om å si opp hovedavta­
len for fiskerinæringen med virkning fra 1. januar 2005
tatt opp. Dette er i samsvar med det opprinnelige forsla­
get fra Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonal­
budsjett av 2004. Mindretallsforslaget kommer opp til
votering senere i kveld.
Hovedavtalen for fiskerinæringen ble inngått den
3. juni 1964 mellom Fiskeridepartementet og Norges
Fiskarlag og innledet et samarbeid med sikte på tiltak
som kunne øke lønnsomheten i fiskerinæringen. Målet
var at fiskerne skulle oppnå en inntekt minst på linje med
inntekt i andre yrker, slik at næringen etter hvert kunne
gjøres uavhengig av statlige støttetiltak. Avtalen var altså
en økonomisk avtale og ikke en generell samarbeidsavta­
le, slik representanten Arnesen synes å tro. Det framgår
tydelig både av avtalen og stortingsbehandlingen i for­
bindelse med St.meld. nr. 7 for 1964--1965, Om hoved­
avtale for fiskerinæringen.
Etter Regjeringens vurdering er målsettingen i hoved­
avtalen oppnådd. Lønnsomheten i flåten er forbedret, og
ulike tiltak vil forsterke denne positive utviklingen. De
ferskeste lønnsomhetstallene fra Budsjettnemnda viser at
21 av 25 fartøygrupper har positive driftsresultater.
Driftsmarginene i 2002 for enkelte fartøygrupper er gode,
for ringnotfartøy mellom 24 pst. og 32,4 pst., for snurre­
vadfartøy på 8--13 meter på 14,3 pst. og for garnjuksebå­
ter i Nord­Norge på 13--21 meter på 12,2 pst.
Innføring av fartøykvoter i kystflåten har bidratt til en
bedre lønnsomhet, og Regjeringen har med utvidelsen av
enhetskvoter for havfiskeflåten og innføring av drifts­ og
strukturordning for kystflåten lagt grunnlaget for at far­
tøyene skal kunne øke sitt kvotegrunnlag og dermed til­
passe driften slik at det blir økt lønnsomhet. I tillegg har
vi lagt til grunn stabilitet og forutsigbarhet i kvoteforde­
lingen mellom hav­ og kystflåten. Det samme gjelder for
kystflåten etter at man innførte den såkalte Finnmarks­
modellen.
Målt i faste priser er tilskuddsrammene redusert fra
over 3 milliarder kr tidlig på 1980­tallet til 50 mill. kr i
2004. Forhandlingsformer har vist seg å være lite egnet
når støtteomfanget er blitt så pass begrenset som det fak­
tisk er. Allerede i 1964 ble det faktisk stilt spørsmål om
Norges Fiskarlag alene skulle være statens motpart i dis­
se sammenhenger. De siste årene har det så blitt stadig
lengre avstand mellom Fiskarlagets krav og statens til­
bud, og det ble brudd da Fiskarlaget stoppet på
200 mill. kr, mens Stortinget vedtok en ramme på
50 mill. kr.
Fiskerinæringen er i mange sammenhenger også best
tjent med å framstå som mest mulig subsidiefri og i størst
mulig grad å bli behandlet som alle andre næringer. Den
nødvendige dialogen mellom Fiskeridepartementet og
næringen vil selvsagt bli ivaretatt på andre måter enn i
forbindelse med støtteforhandlingene. Dette vil også bli
fulgt opp så snart Stortinget har gjort sitt vedtak. Det har
partene vært enige om.

Em. 15. juni -- Forslag fra repr. Elvik og Ryan om etablering av et
verdiskapingsprogram for fiskerinæringa
2004 3357
Arbeiderpartiet viser i sin innstilling til at Stortinget
gjennom det overordnede fiskeripolitiske mål har gitt fis­
kerinæringen en spesiell rolle i nærings­ og distriktspoli­
tikken. Det er min faste overbevisning at fiskeripolitikk­
ens viktigste bidrag til distriktspolitikken er å skape be­
tingelser som vil skape lønnsomme bedrifter på hav og
på land, ikke først og fremst gjennom statlige overførin­
ger.
Regjeringen vil i budsjettet for 2005 selvfølgelig vur­
dere hvilke tiltak som i dag finansieres over fiskeriavta­
len, som skal videreføres. Jeg vil minne om at årets avta­
le omfatter både føringstilskudd og støtte til selfangst.
Men representanten Enoksen tar feil når han sier at vel­
ferdsstasjonene er en del av hovedavtalen.
Stortinget får muligheter til å komme tilbake til dette i
forbindelse med støttebehandlingen. Min overbevisning
er at både næringen og Stortinget dermed får en større re­
ell innflytelse over eventuelle målrettede virkemidler i
den ordinære budsjettbehandlingen i denne sal.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A) [23:35:04]: Statsråden er
opptatt av å få fram at dette ikke er en avtale for samar­
beid.
Dette er stikk i strid med den oppfatning en samlet
næring har når det gjelder dette spørsmålet. Dersom det
er slik at den økonomiske delen skal legges inn i de årli­
ge budsjett, at Regjeringen har vilje til å legge dette inn i
de årlige budsjett, hvorfor startet man da med å kutte i
garantilotten, som er en del av denne avtalen? Hvorfor
har statsråden et behov for å få bort denne avtalen, mot
en samlet nærings ønske? Det er jo ikke et krav fra næ­
ringen å få avtalen bort. Det er tvert imot et krav fra næ­
ringen å få beholde den. Føler ikke statsråden at dette
svekker samarbeidet med næringen, og at muligheten til
omforente tiltak for næringen dermed svekkes?
Statsråd Svein Ludvigsen [23:36:18]: Man tar nok
litt hardt i når man sier en samlet fiskerinæring. Dette er
en avtale mellom Norges Fiskarlag og Fiskerideparte­
mentet. Det er nok ikke slik at en samlet næring, omfattet
av industri, salg, oppdrett av hvitfisk og pelagisk fisk, er
så samstemt som det her hevdes.
Det er ikke tvil om at hovedavtalen omfatter økono­
miske støttemidler, og at det selvsagt har vært et samar­
beid i den sammenheng. Men avtalen som sådan er ikke
en generell samarbeidsavtale. Derimot er Fiskarlagets le­
delse og jeg enige om at når Stortinget har gjort sitt ved­
tak, og hvis det er mindretallets forslag som blir vedtatt,
skal vi sette oss ned og drøfte hvordan vi skal videreføre
dialogen om de behov som næringen kan ha når det gjel­
der økonomiske virkemidler. Så vil Regjeringen selvsagt
for hvert budsjett vurdere om noen av disse virkemidle­
ne, enten det gjelder føringstilskudd, tilskudd til sel­
fangst eller annet, skal videreføres. Når garantilotten ble
brakt inn i dette, er det helt naturlig, fordi garantilotten
ble finansiert over hovedavtalen. Det er forklaringen.
Øystein Djupedal (SV) [23:37:36]: Det er ikke
standpunktet i seg selv som er egnet til å overraske i den­
ne saken. Det at Regjeringen ønsker å si opp fiskeriavta­
len, er jo kjent. Det som forbauser oss, og som vel for­
bauser også mange utenfor dette hus, er at en regjering
kan velge en så useriøs måte å gå fram på overfor en næ­
ring og overfor Stortinget. Jeg tror de færreste ville ha
tenkt seg muligheten av å legge inn en oppsigelse av en
topartsavtale i et helt annet dokumentforslag, som Regje­
ringen her har valgt. Regjeringen står selvfølgelig fritt til
å mene det og fritt til å si opp en avtale, men det får jo et
snev av en æ da bæ da­politikk over seg, altså en så use­
riøs politikk på et så viktig felt. Æ da bæ da sannsynlig­
vis til Arbeiderpartiet, som inngikk avtalen, men også æ
da bæ da til Fiskarlaget: Se, vi er i stand til å få det til -- æ
da bæ da! Det er på en måte den seriøsiteten som ligger
til grunn for det arbeidet en regjering skal gjøre, og det
arbeidet Stortinget skal gjøre, som her stilles i vanry.
Jeg hørte jo statsrådens innlegg. Kan han forstå at op­
posisjonen i dette tilfellet mener at denne regjeringen
opptrer respektløst, hvis de virkelig mente at det var seri­
øsitet i at de valgte en annen fremgangsmåte? Kan ikke
statsråden se at det fins et snev av poeng i dette?
Statsråd Svein Ludvigsen [23:39:11]: Da Regjerin­
gen konstaterte at gapet mellom krav og vedtak i Stortin­
get var så stort som det viste seg å være siste året -- vi har
sett en økende differanse mellom forventninger og det
som har vært mulig å få til gjennom en avtale -- startet vi
en vurdering av oppsigelse av avtalen. Vi har sagt opp
avtalen helt i tråd med avtalens paragrafer, og vi varslet
Stortinget gjennom revidert nasjonalbudsjett.
Så skjedde da det at man i forbindelse med budsjettav­
talen ikke ønsket at det skulle behandles der. Som det er
kommet fram her, var man fra avtalepartene innforstått
med at saken ville bli reist i en annen sammenheng. Da
har ikke jeg innvendinger mot at saken ble fremmet som
den ble.
Odd Roger Enoksen (Sp) [23:40:15]: Først mitt po­
eng med det jeg sa om velferdsstasjonene. Det var ikke
en konsekvens av manglende bevilgning over fiskeriav­
talen, men det var det at disse stasjonene i et visst om­
fang er blitt nedlagt nettopp på grunn av manglende fi­
nansiering. Og det forsterker egentlig bare mitt poeng.
Det er ikke en del av avtalen. Dette er gjenstand for årli­
ge budsjettbevilgninger uten drøfting, og med de konse­
kvenser som måtte komme av det.
Fiskeriministeren har i sitt innlegg nå for så vidt argu­
mentert greitt for hvorfor fiskeriavtalen bør avvikles. Sett
at det virkelig er fornuftig å gjøre det og erstatte den med
andre tiltak. Da er ett av problemene for oss på Stortinget
at fiskeriministeren i revidert nasjonalbudsjett for det
første overhodet ikke har gitt noen signaler om hvilke
ordninger som skal videreføres. Dernest har fiskeriminis­
teren her i dag framført en ganske klar argumentasjon
som bare kan tolkes på én måte: Neste års bevilgning blir
lavere enn de 50 mill. kr som bruddet kom på i år.

Em. 15. juni -- Forslag fra repr. Elvik og Ryan om etablering av et
verdiskapingsprogram for fiskerinæringa
2004
3358
Hvis ikke det er tilfellet, er jeg helt ute av stand til å
forstå hvorfor fiskeriministeren har et slikt hastverk med
å få avtalen oppsagt nå, og at han ikke kunne følge en an­
nen prosedyre som ville ha ført til at dette kunne ha
skjedd på en mer minnelig måte.
Så, hvis jeg kan få lov til å stille fiskeriministeren et
spørsmål: Hvis fiskeriministeren i ettertid ser på dette,
hvor mye angrer han på framgangsmåten, på en skala fra
en til ti?
Statsråd Svein Ludvigsen [23:42:01]: Når Regjerin­
gen fremmet dette forslaget, var det veloverveid og som
sådant er det ikke snakk om anger eller noe annet. Jeg er
tilfreds med at dette mindretallsforslaget kan bli vedtatt i
dag.
Da er jeg litt mer overrasket over at man ikke har den
tiltro til Stortinget, eller til næringen som sådan, at de
skal kunne argumentere i en budsjettbehandling, som alle
andre næringer må gjøre. Til syvende og sist får det være
opp til Stortinget å bestemme budsjettet, og dermed ram­
mene for eventuelle tiltak som skal videreføres.
Det er ikke naturlig for Regjeringen å skulle varsle be­
vilgninger for det kommende året i revidert nasjonalbud­
sjett. Derfor kan jeg ikke si noe i dag om ordninger og
nivåer, men jeg har varslet at Regjeringen vil vurdere om
noen av tiltakene skal videreføres i 2005­budsjettet.
Når det gjelder velferdsstasjonene, er det riktig at det
ble kuttet i budsjettet som Regjeringen la fram i budsjett­
avtalen i høst mellom Arbeiderpartiet og Høyre -- unn­
skyld, regjeringspartiene.
Presidenten: Ja, klokken er 23.45, så ...
Statsråd Svein Ludvigsen (fra salen): Det hjertet
er fullt av ...
Øystein Djupedal (SV) [23:43:31]: Det er nødven­
dig å gå litt videre, for dette er en spesiell situasjon. I det­
te huset fins det både skrevne og uskrevne regler som
man har lang parlamentarisk tradisjon og praksis for, og
man har også lang tradisjon for hvordan man skal hånd­
tere organisasjoner utenfor dette hus.
Så velger man en så useriøs framgangsmåte. Bare se
situasjonen: Revidert nasjonalbudsjett er ennå ikke be­
handlet i Stortinget. Det vedtaket skjer på fredag. Man
gjør i kveld et vedtak der det eksplisitt står i avtalen at
dette ikke skal behandles i revidert, og så kommer man
altså to--tre dager i forkant og får vedtaket. Kan dette kal­
les seriøs politisk behandling av en seriøs regjering?
Jeg stiller meg meget undrende til at så drevne parla­
mentarikere som det som tross alt fins i regjeringspartie­
ne her i huset, kan akseptere en framgangsmåte som er så
respektløs overfor en hel yrkesgruppe, og ikke minst
overfor en avtalepartner. Men det går ikke jeg inn i, for
det er ikke jeg som har inngått den avtalen. Men jeg for­
bauses over at man virkelig kan gjøre det, og at statsrå­
den står her på Stortingets talerstol og sier at han har in­
gen innsigelser til denne framgangsmåten. Hadde det
vært et snev av fingerspitzgefühl i dette, burde statsråden
ha sagt: Jeg ser at vi kanskje skulle ha lagt ned et doku­
mentforslag.
Du hadde fått det som du ville likevel, statsråd, men
det hadde vært en mer respektfull måte å gå fram på!
Presidenten: All tale skal rettes til presidenten.
Statsråd Svein Ludvigsen [23:44:52]: Det er inter­
essant at representanten Djupedal på vegne av SV sier at
det hadde blitt det samme vedtaket uansett. Jeg vet ikke
om jeg skal tolke det dit hen at også SV i så fall ville støt­
tet et slikt forslag.
Jeg tar så absolutt avstand fra karakteristikken at dette
er useriøs behandling. Jeg oppfatter at Stortingets be­
handling av saker som Regjeringen legger fram, eller
Dokument nr. 8­forslag, er en seriøs behandling. Noe an­
net hadde jeg ikke forventet at representanter med lang
parlamentarisk erfaring skulle si fra Stortingets talerstol.
Dette er seriøst, både forslaget og behandlingen, men
at representanten Djupedal oppfatter det på en annen må­
te, får stå for hans regning.
Åsa Elvik (SV) [23:45:53]: Det må vere ei historisk
utlegging av eit anna parti sin politikk at statsråden greier
å få det Djupedal sa, til å bli at SV ville ha stemt for ei
oppseiing av fiskeriavtalen.
Saka er at eit mindretal på Stortinget ikkje kan hindre
eit fleirtal på Stortinget i å vedta det dei vil. Dette min­
dretalet kan ikkje hindre fleirtalet i å fremme dette forsla­
get og få det vedteke i forbindelse vårt Dokument nr. 8­
forslag. Men det hører ikkje heime der, og det burde ik­
kje ha vore der.
Når statsråden argumenterer med at avtaleregimet
ikkje har vore formålstenleg, og at Norges Fiskarlag
kanskje ikkje burde ha vore einaste avtalepartnar, er det
naturleg å spørje statsråden om det da ikkje heller had­
de vore intelligent å endre avtaleregimet i staden for å
seie opp avtalen? Men det som eg ønskjer å utfordre
statsråden på, er: Eg reknar ikkje med at det gjer noko
inntrykk på statsråden at opposisjonen er rasande, men
gjer det ikkje litt inntrykk på han at leiaren av Noregs
Fiskarlag brukar så sterke ord som han gjer i Dagbladet
i dag, der han stiller seg undrande til kven denne stats­
råden eigentleg er statsråd for? For fiskarane er det iall­
fall ikkje.
Statsråd Svein Ludvigsen [23:47:07]: Jeg leser avi­
sene, og jeg leste oppslaget i avisen i dag. Jeg har også
deltatt på møter i fiskeriorganisasjonene, inklusive møter
hvor lederen i Norges Fiskarlag deltok.
Det er helt klart at det ikke er tilfredshet med at vi sier
opp avtalen, men nå er nok ordenes valør litt forskjellig
alt etter som om man står på talerstolen eller er gjengitt i
media.
Jeg merker meg den skjerpede tonen som er i media i
dag, men det er altså en langt mer skjerpet tone enn det
jeg hørte på f.eks. Troms Fiskarfylkings årsmøte. Det er
nok slik at man påvirkes i den debatten som er.

Em. 15. juni -- Voteringer
2004 3359
Jeg er helt trygg på at Regjeringen kommer til å ta
fiskerinæringens utfordringer på så stort alvor at vi
også vil se til at det er virkemidler som ivaretar de hen­
syn som vi finner nødvendig. Derfor skal vi vurdere
dette forløpende under høstens budsjettbehandling. Da
har jeg tiltro til at både næringen og Stortinget er i
stand til å håndtere det. Og skulle det vise seg at Stor­
tinget ikke er fornøyd med det Regjeringen har lagt
fram, går jeg også ut fra at Stortinget vet hvordan de
kan håndtere det.
Presidenten: Replikkordskiftet omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Knut Werner Hansen (A) [23:48:45]: La meg først
slå fast at det som denne saken egentlig handler om, for­
slaget fra SV om et verdiskapingsprogram for fiskerinæ­
ringen, er en flott idé, som komiteen samlet ber Regjerin­
gen vurdere. Men det er altså slik at debatten om denne
flotte ideen har druknet, fordi Stortingets flertall har
«klonet» inn et fremmedelement.
Lederen i dagens Fiskeribladet har tittelen «Uverdig i
Stortinget». Lederen er for lang til å siteres i sin helhet,
men jeg tar med følgende sitat:
«Vi har alltid vært tilhengere av at Stortinget engasje­
rer seg i norsk fiskeripolitikk. Når det gjøres viktige vei­
valg, bør beslutningene ha så sterk demokratisk forank­
ring som mulig.»
Fiskeribladet stiller på lederplass et stort spørsmål ved
den måten Stortinget har drevet fiskeripolitikk på de siste
dagene, og sier videre:
«Slik det ser ut nå er det takk og farvel både til fis­
keriavtalen og sikkerhetsopplæringa. Det er ille nok i
seg sjøl. Verre er det at det tydeligvis drives et politisk
spill, der spillet i seg sjøl har større verdi enn hensynet
til de sakene de gjelder -- og de menneskene som fak­
tisk er berørt.»
Reaksjonene ute på det som er i ferd med å skje, har
vært svært sterke. Norges Fiskarlag mener bl.a. at Regje­
ringen har lurt Arbeiderpartiet, og at denne saken ikke er
egnet til å skape tillit til det politiske system.
Statsråd Ludvigsen sa på årsmøtet i Troms Fiskarfyl­
king sist fredag at det ikke var grunnlag for den kritikken
som er kommet, og at Arbeiderpartiet var vel innforstått
med at det -- altså oppsigelse av hovedavtalen -- ville
komme i en sak før revidert. Arbeiderpartiets forhandlere
avviser dette.
Fiskeribladets hovedkonklusjon er at det drives et
uverdig politisk spill i Stortinget. Jeg har ikke forutset­
ning for å være dommer i det spillet, men merknadene i
saken og debatten så langt gir klart inntrykk av en sak
med uvanlig høy temperatur. Jeg synes det er all grunn til
det.
Representantene Kristiansen og Molvær Grimstad har
i dag sagt at man ønsker et nært, godt og konstruktivt
samarbeid med næringen. Det er ord som statsråd Lud­
vigsen også bruker. Så kan jo vi som ikke har tilgang til
de innerste politiske kretser i Regjeringen, undres: Er
dette Regjeringens nye måte å skape omforente løsninger
på, og gode prosesser med næringen? Hvis ikke, hva er
så årsaken til at man velger å opptre som en elefant i et
glasshus?
Jeg hever ikke et øyenhår over den politiske umoral
som Fremskrittspartiet og Høyre står for i denne saken,
men at Kristelig Folkeparti uten blygsel tar på seg keise­
rens nye klær, gjør at alle de samme øyenhårene løfter
seg i kor.
Stortinget har i denne saken misbrukt makt, et mis­
bruk av makt som uten tvil skader omdømmet til norsk
toppolitikk, både i næringen og blant folk flest. Et makt­
misbruk som jeg skjemmes over.
Til slutt: At statsråden har havnet i en diskusjon om
hva formannen i Fiskarlaget mener eller ikke mener, skal
ikke jeg ha noen mening om, men det er tydelig at de
ikke har vært på samme møte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 13.
(Votering, se s. 3371)
J ø r g e n K o s m o overtok her presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i fem minutter, uttalte
presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering
over de sakene som er oppført på dagens kart. Det kan bli
en forholdsvis lang votering, så presidenten håper repre­
sentantene er klare.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 35
forslag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Oddbjørg Ausdal Starrfelt på vegne
av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Oddbjørg Ausdal Starrfelt på
vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 4, fra Petter Løvik på vegne av Høyre og
Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 5, fra Oddbjørg Ausdal Starrfelt på vegne
av Arbeiderpartiet
-- forslagene nr. 6--17, fra Kenneth Svendsen på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 18--34, fra Heidi Sørensen på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 35, fra Jorunn Ringstad på vegne av Senter­
partiet.
Det voteres først over forslag nr. 35, fra Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Ramma til samferdselsformål vert auka med 30
mrd. kroner i perioden 2006­2015.
Den auka ramma vert å fordela slik:

Em. 15. juni -- Voteringer 2004
3360
Midlane innafor kapitla vert fordelt i tråd med
Senterpartiet sine merknader i Innst. S. nr. 240 (2003­
2004).»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi­
falt.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 18, 19,
20, 22, 24 og 33, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 18 lyder:
«1.Rammene til samferdselsformål i planperioden
2006­2015 økes med 43,5 mrd kroner i forhold til Re­
gjeringens forslag.
Midlene fordeles på følgende måte:
2. Midlene innenfor disse hovedrammene fordeles
i tråd med Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.
S. nr. 240 (2003­2004).»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en handlingsplan for hvordan samferdsels­
sektoren effektivt skal redusere utslippene av klima­
gasser.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen påse at forskriften om
luftforurensning presiserer at prosjekter, og/eller tiltak
som vil øke luftforurensningen i allerede belastede
områder, ikke kan gjennomføres uten forutgående
konsekvensanalyse og kompenserende tiltak.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å begrense veitra­
fikken på en slik måte at villreinen ikke hindres i sin
naturlige ferdsel til og fra beiteområder. Dette inne­
bærer vinterstenging av rv 7 over Hardangervidda.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i sitt videre arbeid med
å gjøre det tryggere og mer attraktivt å velge sykkel
som framkomstmiddel, om å legge Statens vegvesens
grunnlagsdokument (mai 2003) Nasjonal sykkelstrate­
gi til grunn som gjeldende strategidokument.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om innføring av parkeringsavgift
ved statlige, kommunale og private parkeringsplasser
som stilles til disposisjon fra arbeidsgiver og plasser
ved kjøpesentre.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89
mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.00.34)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 21, 23,
25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32 og 34, fra Sosialistisk Ven­
streparti.
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en hand­
lingsplan for å redusere støybelastningene fra veisek­
toren.
Det nasjonale målet for reduksjon av støy er at i
2010 skal 25 pst. færre være utsatt for støyplager.»
Påplussing frå Senterpartiet Årseffekt
Kap. 1062 Kystverket + 1 mrd. kroner + 0,1 mrd. kroner
Kap. 1320 Statens vegvesen + 19 mrd. kroner + 1,9 mrd. kroner
fordelt slik:
­ Post 23 Drift og vedlikehald + 4 mrd. kroner 0,4 mrd. kroner
­ Post 30 Riksveginvesteringar + 10 mrd. kroner 1,0 mrd. kroner
­ Post 31 Rassikring + 3 mrd. kroner 0,3 mrd. kroner
Kap. 1320 post 72 Kjøp av riksvegferjetenester + 1 mrd. kroner + 0,1 mrd. kroner
Kap. 1350 Jernbaneverket + 9 mrd. kroner + 0,9 mrd. kroner
Sum + 30 mrd. kroner + 3 mrd. kroner
Formål Økning Årseffekt
Jernbane + 30,1 mrd. kroner + 3,01 mrd. kroner
Stamveier ­ 5,47 mrd. kroner ­ 0,574 mrd. kroner
Øvrige riksveier + 3,47 mrd. kroner + 0,347 mrd. kroner
Rassikring + 2,0 mrd. kroner + 0,2 mrd. kroner
Sykkel­ og gangvei + 3,4 mrd. kroner + 0,34 mrd. kroner
Kystverket + 2,0 mrd. kroner + 0,2 mrd. kroner
Kjøp av riksveiferjetjenester + 1 mrd. kroner + 0,1 mrd. kroner
Kjøp av lufthavntjenester + 0,5 mrd. kroner + 0,05 mrd. kroner
Kollektivtransport + 6,5 mrd. kroner + 0,65 mrd. kroner

Em. 15. juni -- Voteringer
2004 3361
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en opptrap­
pingsplan for oppgradering av trafikksikkerheten
langs kysten, utbedring av fiskerihavner og farleder.
Planen skal ha et 4­årig perspektiv for gjennomføring
i første del av planperioden 2006­2009.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen følge opp den nasjona­
le sykkelstrategien med å etablere en nasjonal sykkel­
plan med oversikt over eksisterende ruter, utbyggings­
behov og et rapporteringssystem for sykkelulykker.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med konkrete planer for en ny jernbane mellom
Skorstøl (i Gjerstad kommune) og Kristiansand. Pla­
nene må foreligge før neste rullering av NTP.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med konkrete planer for en sammenhengende
høyhastighetsbane på strekningen Oslo­Stockholm
med tanke på økt person­ og godstrafikk. Planene må
foreligge før neste rullering av NTP.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med konkrete planer for en sammenhengende
høyhastighetsbane på strekningen Oslo­Göteborg med
tanke på økt person­ og godstrafikk. Planene må fore­
ligge før neste rullering av NTP.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for
å bygge en høyhastighetsbane mellom Oslo og Bergen
over Haukeli. Utredningen skal gi et beslutnings­
grunnlag og være ferdig innen utgangen av 2006.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med konkrete planer for elektrifisering av Trøn­
derbanen (Trondheim­Steinkjer) og Meråkerbanen
(Hell­Storlien). Planene må foreligge før neste rulle­
ring av NTP.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene til
å bygge en jernbaneforbindelse mellom Narvik og
Tromsø, og en jernbaneforbindelse mellom Kirkenes
og Nikel. Utredningen som skal gi et beslutnings­
grunnlag og være ferdig innen utgangen av 2006.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag til en nasjonal strategi for gående med tiltak for
en mer aktiv fotgjengerpolitikk. Den nasjonale fot­
gjengerstrategien skal øke andelen gående og gi bedre
sikkerhet, framkommelighet, helse og miljø.»
Forslag nr. 34 lyder:
«1.Stortinget ber Regjeringen legge fram en miljø­
pakke for Groruddalen, som klargjør statens bidrag til
miljøsonearbeidet i Groruddalen.
2. Stortinget ber Regjeringen vurdere å bygge
miljøkulverter, eller lokk over E6 gjennom Grorudda­
len og vurdere teknologier for luftrensing i denne for­
bindelse.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88
mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.01.02)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 6, 8,
10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 6 lyder:
«Tabell, rammeforslag statlige midler. Mill. 2004­
kroner
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å overføre Luft­
fartstilsynet, Post­ og teletilsynet, samt Jernbanetilsy­
net fra Samferdselsdepartementet til et annet departe­
ment.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Alt statlig kjøp av vedlikeholds­ og utbyggingstje­
nester i samferdselssektoren skal som hovedregel kon­
kurranseutsettes.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at fartsgrensen på motorveger klasse A kan
økes fra 90/100 km/t til 110 km/t.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen skille all produksjon av
transporttjenester og samferdselsrelatert vare­ og tje­
nesteproduksjon fra offentlig myndighetsutøvelse.»
Regjeringens forslag til NTP
2006­2015
Fremskrittspartiets forslag til
NTP 2006­2015
Jernbaneverket ........................................................... 47 000 29 800
Statens vegvesen ........................................................ 122 500 197 500
Kystverket .................................................................. 6 000 5 000
Statlige kjøp av regionale lufthavntjenester ............... 3 000 3 100
Kjøp av persontransport med tog ............................... 14 000 7 500
Sum ............................................................................ 192 500 242 900»

Em. 15. juni -- Voteringer
Trykt 6/7 2004
2004
3362
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en modernise­
ring og fornyelse av dagens regelverk slik at man kan
etablere et fullstendig markedsstyrt transportmarked.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å omorganisere det
nåværende Samferdselsdepartementet til et Transport­
departement med ansvar for alt innenfor transport til
lands, vanns og i luften, samt all virksomhet som er en
naturlig del av transportvirksomheten, herunder hav­
nevirksomhet.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere et Statens
transporttilsyn som får til oppgave å drive kontroll av
all transport til lands (veg og jernbane), vanns og luft
og havnevirksomhet for å påse at alle regler, særlig
sikkerhetsbestemmelser, følges.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å omorganisere da­
gens havner til aksjeselskaper.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.01.29)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 7, 9 og
17, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 7 lyder:
«Kalkulasjonsrenten for investeringer i vegnettet
settes til 4 pst.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å opprette en felles
ulykkeskommisjon for alle større ulykker innen trans­
portsektoren, og at Regjeringen kommer tilbake til
Stortinget med alternative løsninger når det gjelder or­
ganisering og arbeidsområder.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et­
tergivelse av bompengeselskapenes gjeld, slik at
bomstasjonene kan fjernes. Eventuelle midler som er
innkrevd, men ikke brukt, skal til de prosjekter de er
innkrevd til.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.01.48)
Presidenten: Forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet har
bedt om at det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre og
Kristelig Folkeparti, før forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet,
tas opp til votering -- dette fordi det dreier seg om forde­
ling av rammene.
Dersom det ikke kommer noen innvendinger mot det,
vil presidenten etterkomme ønsket. -- Slik vil det bli gått
fram.
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at den
relative økningen blir omtrent den samme for veg og
jernbane, dersom det i planperioden blir høyere årlige
budsjettrammer enn planrammen i St.meld. nr. 24
(2003­ 2004).»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 63
mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.02.27)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Ar­
beiderpartiet.
Forslaget lyder:
«1. Ramme
Stortinget ber Regjeringa auke ramma til samferd­
selsformål med 22 mrd. kroner i perioden 2006­2015 i
høve til St.meld. nr. 24 (2003­2004). Stortinget ber Re­
gjeringa nytte dei auka løyvingane med slik fordeling:
2006­2015 pr. år
Veg:
Stamvegar ......................................................................................... 4 mrd. kroner 0,4 mrd. kroner
Øvrige riksvegar ............................................................................... 5 mrd. kroner 0,5 mrd. kroner
Rassikring ......................................................................................... 1 mrd. kroner 0,1 mrd. kroner
Jernbane:
Investeringar i lina ............................................................................ 10 mrd. kroner 1 mrd. kroner
Andre kollektivtiltak:
Insentivordninga ............................................................................... 1 mrd. kroner 0,1 mrd. kroner
Alt. bruk av riksvegmidlar til koll.føremål ....................................... 0,5 mrd. kroner 0,05 mrd. kroner
Kystverket ........................................................................................ 0,5 mrd. kroner 0,05 mrd. kroner
Totalt ................................................................................................. 22 mrd. kroner 2,2 mrd. kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 224
Em. 15. juni -- Voteringer
S 2003--2004
2004 3363
2. Vegar
Stortinget ber Regjeringa om å nytta den auka ramma
til stamvegar med 4 mrd. kroner i NTP­perioden 2006­
2015 til fylgjande forsering av og ekstra løyving til stam­
vegsprosjekt i perioden 2006­2015:
Korridor 1. Oslo­Svinesund
Forsering av E6
Korridor 2. Oslo­Ørje/Magnor
Forsering av E18
Forsering av rv 2
Rv 2, auka løyving ..................................................................................................................... 300 mill. kr
Rv 35 Jevnaker­Olimb, auka løyving ........................................................................................ 100 mill. kr
Korridor 3. Oslo­Grenland­Kristiansand­Stavanger
E18 Kristiansand­Grimstad; auka standard og ekstra parsell, ev. E39 vest for Kristiansand .... 250 mill. kr
E39 Vigeland­Osestad, forsering
Rv 23 Måna­Lier, statleg løyving .............................................................................................. 150 mill. kr
Rv 150 Ulvensplitten, auka løyving .......................................................................................... 150 mill. kr
Korridor 4. Stavanger­Bergen­Ålesund­Trondheim
E39 Stavanger­Ålesund, auka løyving........................................................................................ 1 000 mill. kr
E39 Ålesund­Trondheim/Høgkjølen, løyving ........................................................................... 100 mill. kr
Korridor 5. Oslo­Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Førde
E134 Århus­Gvammen, statleg løyving ..................................................................................... 300 mill. kr
E16 Hamang­Wøyen ................................................................................................................. 100 mill. kr
E16 Steinsfjordbrua, statleg løyving .......................................................................................... 50 mill. kr
Rv 7/rv 52 Sokna­Ørgenvika, forsering, auka løyving .............................................................. 150 mill. kr
E16 Øye­Borlaug ....................................................................................................................... 100 mill. kr
Korridor 6. Oslo­Trondheim med armar til Ålesund og Trondheim
Rv 4 Oppland, forsering
Fossumdiagonalen, auka løyving ............................................................................................... 200 mill. kr
E6 Oppland, auka løyving ......................................................................................................... 200 mill. kr
Soknedalen, forsering, auka løyving ......................................................................................... 100 mill. kr
Oppdal sentrum, statleg løyving ................................................................................................ 50 mill. kr
Korridor 7. Trondheim­Bodø med armar til svenskegrensa
E6 strekningvise utbetringar i Nord­Trøndelag,herunder Nes bru, statleg løyving 150 mill. kr
Helgelandspakka, statleg løyving .............................................................................................. 150 mill. kr
Rv 80 Fauske­Bodø, statleg løyving .......................................................................................... 100 mill. kr
Korridor 8. Bodø­Narvik­Tromsø­Kirkenes med arm til Lofoten mv.
E6 Narvik­Bjerkvik ................................................................................................................... 100 mill. kr
E6 Vest for Alta, auka løyvingar ................................................................................................ 200 mill. kr
224

Em. 15. juni -- Voteringer 2004
3364
Stortinget ber Regjeringa om å nytta den auka ramma
til øvrige riksvegar med 5 mrd. kroner etter same forde­
lingsnøkkel som i sitt forslag i St.meld. nr. 24 (2003­
2004), jf. tabell: Forslag til fordeling av ramma til øvrige riksvegar
Fordelinga av dei auka rammene må kunna vurde­
rast nærare i samband med handlingsplanane og bud­
sjettet for det einskilde år, slik at det vert god framdrift
i dei einskilde prosjekt og at prosjekt vert gjennomfør­
te ganske løpande.
3. Jernbane
Stortinget ber Regjeringa auke ramma til jernbane­
føremål med 10 mrd. kroner i perioden 2006­2015.
Stortinget ber Regjeringa sørge for at dei auka ramme­
ne gjer det mogleg å forsera prosjekt som alt er inne i
ramma, samt å ta inn nye prosjekt i tråd med Jernbane­
verket sitt satsingsalternativ 2B.
Rekkefylgje kan fråvikast dersom det er naudsynt
ut frå dei einskilde prosjekt sin planstatus e.l.
Det er ein føresetnad at den auka ramma til jernba­
neføremål skal kunna finansierast med lån og at ekstra­
satsinga kan løyvast over statsbudsjettet over ein leng­
re periode etter nærare vurdering.
4. Kystverket
Stortinget ber Regjeringa auke ramma til Kystver­
ket med 0,5 mrd. kroner i perioden 2006­2015. Stortin­
get ber Regjeringa sørge for at den auka ramma priori­
terast til fiskerihamner og farleier.»
Presidenten har forstått det slik at dette forslaget støt­
tes subsidiært av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti, Senterpartiet og eventuelt Kystpartiet.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes med 62 mot 40
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.03.01)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 2 og 3,
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i for­
bindelse med statsbudsjettet for 2005, med et forslag
til likestilling av momsregelverket for jernbane og veg.
Dette skal inneholde vurderinger av konsekvensene av
at jernbaneinfrastrukturen omfattes av momsfritaket
som vegsektoren har.»
Forslag nr. 3 lyder:
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en sak om miljøvennlig godstransport, hav­
nestruktur og et helhetlig system av virkemidler for å
nå målet om økt sjø­ og banetransport av gods. Dette
må ses i sammenheng med revisjon av havneloven. Sa­
ken må inneholde:
1. En helhetlig gjennomgang av forskjellige avgifter og
gebyrer for transport av gods på veg, sjø og bane.
Samt forslag til endringer for å styrke konkurranse­
kraften til sjø og bane.
Fylke
Regjeringa
2006­
2009mill.
2004­kr.
Regjeringa
2010­
2015mill.
2004­kr. NTPtotalt
Ap
2006­2009
Ap
2010­2015
Ap samla
påplussing
TotaltAps
alternativ
Østfold 200 610 810 60 210 270 1 080
Akershus 490 760 1 250 160 240 400 1 650
Oslo 550 770 1 320 180 240 420 1 740
Hedmark 150 340 490 40 120 160 650
Oppland 140 300 440 40 90 130 570
Buskerud 430 470 900 140 150 290 1 190
Vestfold 170 470 640 60 150 210 850
Telemark 310 400 710 100 120 220 930
Aust­Agder 150 330 480 40 120 160 640
Vest­Agder 220 360 580 80 120 200 780
Rogaland 530 660 1 190 180 210 390 1 580
Hordaland 850 1 030 1 880 280 330 610 2 490
Sogn og Fjordane 330 630 960 120 210 330 1 290
Møre og Romsdal 570 490 1060 180 150 330 1 390
Sør­Trøndelag 190 430 620 60 150 200 830
Nord­Trøndelag 210 240 450 60 90 150 600
Nordland 300 400 700 100 120 220 920
Troms 200 420 620 60 150 210 830
Finnmark 180 120 300 60 30 90 390
Sum 6 170 9 230 15 400 2 000 3 000 5 000 20 400

Em. 15. juni -- Voteringer
2004 3365
2. En gjennomgang og prioriterte tiltak for utbedring av
jernbanens infrastruktur med tanke på økt frakt av
gods på bane.
3. En gjennomgang og prioriterte tiltak for utbedring av
farleder og fiskerihavner.
4. Tiltak og virkemidler som tilskudd til oppstart av
godsruter i tråd med Marco­Polo­programmet som
Stortinget har sluttet seg til.
5. Nytt forslag til havnestruktur som imøteser behovet
for intermodale havner som mer effektivt skal klare
omlastning mellom ulike transportmidler.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 61 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.03.20)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for
persontogdrift på Alnabanen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 55 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.03.37)
Presidenten: Det skal så voteres over innstillingen, og
presidenten gjør her oppmerksom på at de tre første linje­
ne i forslag til vedtak skal utgå. Det skyldes en såkalt in­
kurie at de har blitt stående der.
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 24 (2003­2004) Nasjonal transportplan
-- blir å leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Kenneth Svendsen på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Geir­Ketil Hansen på vegne av Sosi­
alistisk Venstreparti
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en sak hvor flysikringstjenesten tas ut av
Avinor AS og blir en egen forvaltningsenhet under
Samferdselsdepartementet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.04.48)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Avinor AS etableres som et «Non Profitt» selskap
hvor det ikke betales utbytte, og hvor overskuddet etter
avsetninger brukes til å holde brukeravgiftene lavest
mulig.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.05.05)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 36 (2003­2004) -- Om virksomheten til
Avinor AS -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:71 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Heidi Sørensen, Inga Marte Thor­
kildsen og Siri Hall Arnøy om likestilling i transportsek­
toren -- vert å leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak
for Stortinget hvor de prinsipielle sidene vedrørende
etablering av et nasjonalt «Hurtigrutemuseum» tas.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.05.55)

Em. 15. juni -- Voteringer 2004
3366
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget samtykkjer i at:
-- Samferdselsdepartementet i 2004 kan kreditere stats­
kassa sitt mellomvære med Luftfartsverket og debite­
re konto for forskuvingar i balansen med 110 524 068
kroner.
-- Stikkordet «kan overførast» blir tilføydd løyvinga un­
der kap. 1320 Statens vegvesen post 60 Forsøk, i stats­
budsjettet for 2004.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
-- Tromsø Veg AS får løyve til å krevje inn lokalt finan­
sieringsbidrag på omsetning av drivstoff i Tromsø
kommune i fire år for delfinansiering av Tromsøpakke 2,
i samsvar med føresetnadene og vilkåra som går fram
av St.prp. nr. 62 (2003­2004) og Innst. S. nr. 222
(2003­2004).
II
Stortinget gir Samferdselsdepartementet fullmakt til å
inngå avtale med Tromsø Veg AS og fastsetje nærare
reglar for finansieringsordninga.
Voteringstavlene viste at det var avgitt 83 stemmer for
og 15 stemmer mot innstillingens I, tredje strekpunkt, og
II.
(Voteringsutskrift kl. 00.06.27)
Presidenten: Var det mange som ikke fikk stemt her?
Presidenten synes ikke tallene stemmer. Det var flere som
ikke stemte, så da tar vi voteringen om igjen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 88 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.07.16)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker til godkjenning av EØS­ komite­
ens beslutninger nr. 79/2003 og nr. 80/2003 av 20. juni
2003 og nr. 11/2004 av 6. februar 2004 om innlemmelse
av direktiver på området for elektronisk kommunikasjon.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS­ komite­
ens beslutning nr. 65/2004 av 26. april 2004 om innlem­
melse i EØS­avtalen av Felleskapets Marco Polo­pro­
gram.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 med
forslag om en bevilgning på 99,5 mill. kroner for full­
finansiering av Imarsundprosjektet utan bompenge­
innkreving.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget samtykkjer i at Imarfinans AS får løyve til å
ta opp lån til å forskottere bygginga av Imarsundprosjek­
tet og til å krevje inn bompengar til delvis bompengefi­
nansiering av utbygginga etter vilkåra i St.prp. nr. 69
(2003­2004) og Innst. S. nr. 261 (2003­2004).
II
Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å inngå av­
tale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar
for finansieringsordninga. Avtalen må vere underskriven
før innkrevjinga startar.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 87 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.08.40)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det satt fram 12 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Olav Akselsen på vegne av
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 3--5, fra Øystein Hedstrøm på vegne av
Fremskrittspartiet og Senterpartiet
-- forslagene nr. 6 og 7, fra Inge Ryan på vegne av Sosi­
alistisk Venstreparti og Senterpartiet

Em. 15. juni -- Voteringer
2004 3367
Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 6 fore­
ligger omdelt i salen i endret utgave.
Videre
-- forslagene nr. 8 og 9, fra Øystein Hedstrøm på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 10 og 11, fra Inge Ryan på vegne av So­
sialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 12, fra Olav Akselsen på vegne av Ar­
beiderpartiet
Forslagene er inntatt i innstillingen, med unntak av
det endrete forslag nr. 6 og forslag nr. 12, som også er
omdelt på representantenes plasser i salen.
Det voteres først over forslagene nr. 10 og 11, fra So­
sialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utforme forskrifter som
i større grad enn i dag ivaretar nødvendig norsk kom­
petanse på norskeide skip.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette i gang et opp­
legg over fem år fra og med budsjettet for 2005 i
størrelsesorden 200 mill. kroner per år for moderni­
sering av fraktefartøyer med spesiell vekt på redusert
utslipp.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88
mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.10.10)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Frem­
skrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
vurdering av ytterligere utvidelse av NIS­registerets
fartsområde i 2005.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.10.25)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Frem­
skrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til et
nytt system for beskatning av skipsfartsvirksomhet
(tonnasjeskattesystem) i forbindelse med statsbudsjet­
tet 2005. Det nye norske systemet skal ta utgangspunkt
i tonnasjeskattemodellene i Storbritannia, Nederland
og Danmark, både når det gjelder systemets innhold og
systemets struktur. Systemet må bygge på følgende
elementer:
1. Skipsfartsbeskatningen styres av inntektens kilde og
fastsettes som normert inntekt. Nivået tilpasses
Europa.
2. Selskapet står fritt i forhold til organisering av virk­
somhet og kapital.
3. Beskatningen av finansinntekter og valuta harmonise­
res med tonnasjeskatteordningen i Danmark.
4. Skattefriheten skal gjelde selskapsnivået. Skipsfarts­
inntekter kommer til beskatning hos personlig aksjo­
nær, jf. løsningene i Europa.
5. Begrepet «skipsfartsinntekter» samt kvalifiserende
aktiviteter, tilpasses i henhold til modellene i Storbri­
tannia, Nederland og Danmark.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.10.39)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7,
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Olav Akselsen (A) (fra salen): Går det an å splitta
dei? Arbeidarpartiet vil vera med på forslag nr. 6.
President: Da begynner vi på nytt igjen.
Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget med en vurdering av hvordan man kan legge
forholdene bedre til rette for fraktefartøyene gjennom
en samordning og reduksjon av de statlige avgiftene
for fartøyene fra og med budsjettåret 2006, under for­
utsetning av at inntektsbortfallet for de berørte områ­
dene kompenseres i sin helhet gjennom offentlige
overføringer.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 82 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.11.22)
Presidenten: Det voteres så over det endrede forslag
nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å etablere nye utvik­
lingsmidler som innenfor rammene av EØS­avtalen
kan gi norske verft fortrinn i utvikling og bygging av
de fem gassferjene.» Arbeiderpartiet har varslet at de
vil støtte dette forslaget.
Øystein Hedstrøm (FrP) (fra salen): Fremskrittspar­
tiet også.
Presidenten: Fremskrittspartiet skal også støtte det?
Det var interessant.
Det er da varslet at Arbeiderpartiet og Fremskrittspar­
tiet vil støtte dette forslaget.

Em. 15. juni -- Voteringer 2004
3368
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
bifaltes med 63 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.11.58)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 3--5,
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i stats­
budsjettet 2005 slik at «maritim» blir et særskilt sats­
ningsområde i Norges forskningsråd.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i stats­
budsjettet 2005 slik at «maritimt» gjøres til et sats­
ningsområde i Innovasjon Norge.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag, i for­
bindelse med statsbudsjettet 2005, om å innføre netto­
lønn for alle norske sjøfolk om bord på skip i NOR, ut­
satt for internasjonal konkurranse, og som har rett til
sjømannsfradrag etter skatteloven § 6­61. Skip som
mottar annet offentlig tilskudd vil ikke kunne omfat­
tes. Ordningen må lovfestes på linje med regelverket i
Sverige og Danmark.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble
med 81 mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.12.19)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa føreta ei evaluering av
verknadane ved dei spesielle skatteordningane og ram­
mevilkåra denne bransjen har. Herunder ei vurdering
av korleis reiarlaga bidrar til arbeidsplassar for norske
sjøfolk, og bruk av norsk utstyr og leveransar.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 62 mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.12.36)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa stoppe forslag til endrin­
gar av utlendingsforskrifta om arbeidsløyve for utan­
landske mannskap på utanlandske skip i norsk innan­
riksfart.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 61 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.12.53)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12 fra Arbei­
derpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa redusera nettolønsord­
ninga til sjøfolk på utanlandsferjene i NOR, til berre
å omfatta pålagt tryggingsmannskap ombord (jf.
alarminstruks). Stortinget ber Regjeringa samstun­
des innføre full nettoløn for alle norske sjøfolk om
bord på dei andre konkurranseutsette skipa i NOR.
Endringane skal gjerast gjeldende frå 1. januar
2006.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 53
stemmer mot og 46 stemmer for forslaget fra Arbeider­
partiet.
(Voteringsutskrift kl. 00.13.08)
Odd Roger Enoksen (Sp) (fra salen): Det er mulig
det har oppstått en viss forvirring, men i og med at for­
slag nr. 5 falt, skulle Senterpartiet stemt subsidiært for
forslag nr. 12.
Presidenten: Da tar vi forslag nr. 12, fra Arbeiderpar­
tiet, opp til ny votering. Så får de støtte det, de som kan og
vil.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 55 mot 48 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.13.51)
Steinar Bastesen (Kp) (fra salen): Jeg stemte feil, jeg
skulle stemme imot.
Presidenten: Da blir det 54 stemmer mot og 47 stem­
mer for forslaget. Likevel blir det ikke bifalt.
Komiteen hadde innstillet:
I
St.meld. nr. 31 (2003­2004) -- Vilje til vekst -- for
norsk skipsfart og de maritime næringer -- vert lagt ved
protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Em. 15. juni -- Voteringer
2004 3369
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen koma tilbake med forslag
til lovfesting av dei ulike endringane som er vedtekne for
å støtta norsk skipsfart, i samband med budsjettet for
2005.
III
Stortinget ber Regjeringa utvide nettolønnsordninga
til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseut­
sette skip i NOR.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre, Sosia­
listisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 54 mot 49 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.14.59)
Videre var innstillet:
IV
Stortinget ber Regjeringa jobbe aktivt internasjonalt
for eit felles nordisk vedtak om å avvikla ordninga med
nettolønn på ferjetrafikken.
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet
ønsker å stemme imot.
Øystein Hedstrøm (FrP) (fra salen): Vi støtter for­
slaget.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.
Videre var innstillet:
V
Stortinget ber Regjeringen vidareføre gjeldande ord­
ningar for nettoløn på utenlandsferjene i NOR.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre, Sosia­
listisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 54 mot 49 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.15.54)
Videre var innstillet:
VI
Stortinget ber Regjeringa gjenoppretta ein eigen ga­
rantiordning for byggjelån til skip slik at norske verft
vert sikra tilgang på garantiar og med det lån.
VII
Stortinget ber Regjeringa syte for at GIEK vert brukt
meir aktivt for å fremme auka aktivitet i verftsnæringa.
Presidenten: Her er det grunn til å regne med at Høy­
re, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.16.23)
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstillet:
I medhald av lov 28. juli 1949 om Statens Pensjons­
kasse § 20 tredje leddet blir det fastsett følgjande reglar
om medrekning av tenestetid for tenestemenn i Norsk
Romsenter:
1. Tenestemenn i Norsk Romsenter som blir medlemmer
av Statens Pensjonskasse fordi dei har stillingar som
gjer at dei blir overførte til staten, får tida før medlem­
skapen i Statens Pensjonskasse godskriven som pen­
sjonsgivande tenestetid i Statens Pensjonskasse der­
som dei har vore omfatta av ei kollektiv pensjonsfor­
sikring i Storebrand. Det er ein føresetnad at
premiereservane blir overførte til staten.
2. Dei tilsette som tidlegare har arbeidd ein annan stad,
og der har vore medlem i ei anna pensjonsordning, får
denne tida rekna med, dersom premiereserven frå den
tidlegare pensjonsordninga er blitt overførd til Store­
brand, eller det er avtalt at verdien av den fripolisen
vedkommande har i andre ordningar, går til frådrag i
utbetalinga frå Storebrand.
3. Går tenestemennene i Norsk Romsenter over frå del­
tidsstilling til større deltidsstilling eller til full stilling
ved overgangen til statsteneste, kan pensjonsgrunnla­
get reduserast i forhold til arbeidstida etter føreseg­
nene i § 15 i pensjonslova.
4. I høve til føresegnene i pensjonslova inneber medrek­
ninga at statstenestemenn ved Norsk Romsenter blir
sett på som om han/ho har vore medlem av Statens
Pensjonskasse i vedkommande tidsrom når det gjeld
føresegn om opptaksreglar, berekning av pensjon med
vidare.
5. Arbeids­ og administrasjonsdepartementet kan så
langt det trengst gi utfyllande føresegner for gjennom­
føring av ordninga ovanfor.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Em. 15. juni -- Voteringer 2004
3370
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gir samtykke til at det blir gitt pensjoner fra
statskassen i samsvar med fremlagt forslag i St.prp.
nr. 57 (2003­2004).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten er det satt fram sju for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--6, fra Øystein Hedstrøm på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 7, fra Inge Ryan på vegne av Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet
Det voteres først over forslag nr. 7, fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram eventuelle
spørsmål om større endringer i strukturpolitikken til
ordinær behandling i Stortinget.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 81 mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.17.50)
Presidenten: Det blir så votert alternativt mellom inn­
stillingen og forslagene nr. 1--6, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. l lyder:
«1.Forslag til ny jordbruksavtale bifalles ikke.
2. Eksisterende ordning med jordbruksavtale opp­
heves.
3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til
jordbrukssubsidier og andre økonomiske tiltak rettet
mot jordbruket i forbindelse med det ordinære stats­
budsjettet uten forutgående forhandlinger.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag, slik at markedsreguleringen av fjørfe, med
hjemmel i omsetningsloven, oppheves.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
oppheve omsetningsloven.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
oppheving av alle særregler for beskatning av land­
bruksnæringen slik at den likestilles med annen næ­
ringsvirksomhet.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om av­
vikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om
regulering av ervervsmessig husdyrhold.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med omsettelige produksjonskvoter for ku­
melk som ikke beregnes til fylkes­ eller regionnivå,
men gjøres landsomfattende.»
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer:
II
Stortinget gir Landbruksdepartementet fullmakt til å
iverksette tiltak i henhold til den inngåtte jordbruksavta­
len, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2005.
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
50 Fondsavsetninger, økes med .............................................................................. 190 000 000
fra kr 348 500 000 til kr 538 500 000
70 Markedsregulering, kan overføres, reduseres med ............................................ 31 285 000
fra kr 250 500 000 til kr 219 215 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres, reduseres med ................................................ 12 415 000
fra kr 6 778 685 000 til kr 6 766 270 000
77 Utviklingstiltak reduseres med .......................................................................... 4 600 000
fra kr 228 710 000 til kr 224 110 000
78 Velferdsordninger, kan overføres, reduseres med ............................................. 132 200 000
fra kr 1 633 354 000 til kr 1 501 154 000
I n n t e k t e r :
4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
70 Tilbakebetalt tilskudd til reguleringsanlegg, bevilges med ............................... 9 500 000

Trykt 6/7 2004
Em. 15. juni -- Referat
2004 3371
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 84 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.18.17)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Under debatten har Øystein Hedstrøm
satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Det første forslaget lyder:
«I
Forslag til ny reindriftsavtale bifalles ikke.
II
Eksisterende ordning med reindriftsavtalen opphe­
ves.
III
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til rein­
driftssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak
overfor reindriften i forbindelse med det ordinære
statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger.»
Det andre forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag som også muliggjør bruken av tvangstiltak for
å gjennomføre tilpasningen til det fastsatte reintallet til
64 300 dyr innen 1. april 2005.»
Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene
og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer:
II
Stortinget gir Landbruksdepartementet fullmakt til å
iverksette tiltak i henhold til den inngåtte reindriftsavta­
len, som er knyttet til bevilgninger i 2005.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det ved alterna­
tiv votering mellom komiteens innstilling og forslagene
fra Fremskrittspartiet ble avgitt 82 stemmer for komiteens
innstilling og 17 stemmer for forslagene fra Fremskritts­
partiet.
(Voteringsutskrift kl. 00.18.48)
Steinar Bastesen (Kp) fra salen): Jeg stemte feil! Jeg
skulle stemt for, men stemte imot.
Presidenten: Vi endrer resultatet, slik at det blir rett.
Avstemningsresultatet er da at 83 stemte for komiteens
innstilling og 16 for forslagene. Komiteens innstilling er
dermed bifalt.
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Under debatten har Ivar Kristiansen satt
fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget samtykker i at Hovedavtalen for fiskeri­
næringen sies opp med virkning fra 1. januar 2005.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes med 54 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.19.45)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme forslag i
statsbudsjettet for 2005 om å etablere et verdiskapings­
program for fiskerinæringa.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Dermed er vi ferdige med voteringene
på dagens kart.
S a k n r . 1 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 00.20.
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r :
1151 Til gjennomføring av Reindriftsavtalen:
82 (Ny) Kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt bevilges med .............................. 4 500 000