11. juni -- Overenskomster inngått med fremmede makter i 2002 2004
3142
Møte fredag den 11. juni kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 97):
1. Innstilling fra valgkomiteen om utskifting av et vara­
medlem i Norges Banks representantskap
(Innst. S. nr. 231 (2003­2004))
2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer av A/S Vinmonopolets bedrifts­
forsamling
(Innst. S. nr. 233 (2003­2004))
3. Innstilling fra valgkomiteen om valg av et medlem
og et varamedlem til styret for Nansenfondet og de
dermed forbundne fond
(Innst. S. nr. 236 (2003­2004))
4. Innstilling fra utenrikskomiteen om overenskomster
inngått med fremmede makter i 2002
(Innst. S. nr. 200 (2003­2004))
5. Innstilling fra utenrikskomiteen om bistandsavtaler
som trådte i kraft i 2002
(Innst. S. nr. 199 (2003­2004))
6. Innstilling fra finanskomiteen om skattereform
(Innst. S. nr. 232 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 29
(2003­2004))
7. Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen
medrekna folketrygda for 2003
(Innst. S. nr. 203 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 3
(2003­2004))
8. Referat
Presidenten: Representantene Hallgeir H. Langeland
og Siri A. Meling, som har vært permittert, har igjen tatt
sete.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig --
fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15 til da­
gens kart er ferdigbehandlet.
-- Det anses vedtatt.
Ad voteringen i sak behandlet i Stortinget 10. juni
Presidenten: Ved møtets start i dag er vi nødt til å ta
opp noe av det som falt ut ved voteringen i går.
Under behandlingen av sak nr. 1, Innst. S. nr. 234, fra
forsvarskomiteen om den videre moderniseringen av
Forsvaret i perioden 2005--2008, oppstod det en liten
misforståelse under voteringen. Det ble ikke votert over
komiteens innstilling under V og VI. Presidenten vil der­
for ta de to romertallene opp til votering nå. Til represen­
tantenes orientering antas det at de vil bli enstemmig
vedtatt.
Komiteen hadde innstillet:
V
Utdannings­ og kompetansesenteret for Hærens Sam­
band (SBUKS), Utdannings­ og kompetansesenteret for
Hærens kamptropper (KAMPUKS) og Utdannings­ og
kompetansesenteret for Hærens trenvåpen (LOGUKS)
nedlegges. Oppgavene videreføres hovedsakelig innen­
for HSTY, jf. vedtak III, Forsvarets kompetansesenter
for logistikk på Base Sessvollmoen, jf. vedtak XXI, og
Forsvarets kompetansesenter for KKIS på Base Jørstad­
moen (Lillehammer), jf. vedtak XXIV.
VI
Hærens befalsskole opprettes som en del av HSTY.
Samtidig nedlegges Befalsskolen for Hærens kampvåpen,
Befalsskolen for Hærens samband og Befalsskolen for
Hærens logistikkvåpen. Virksomheten ved Befalsskolen
for Hærens logistikkvåpen videreføres dels ved Hærens
befalsskole og dels ved Forsvarets kompetansesenter for
logistikk på Base Sessvollmoen, jf. vedtak XXI.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Da skulle vi ha fattet de vedtakene som
ikke ble fattet i går.
S a k n r . 1
Innstilling fra valgkomiteen om utskifting av et vara­
medlem i Norges Banks representantskap (Innst. S. nr. 231
(2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3167)
S a k n r . 2
Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer av A/S Vinmonopolets bedriftsfor­
samling (Innst. S. nr. 233 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3167)
S a k n r . 3
Innstilling fra valgkomiteen om valg av et medlem og
et varamedlem til styret for Nansenfondet og de dermed
forbundne fond (Innst. S. nr. 236 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3168)
S a k n r . 4
Innstilling fra utenrikskomiteen om overenskomster
inngått med fremmede makter i 2002 (Innst. S. nr. 200
(2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3168)

11. juni -- Skattereform
2004 3143
S a k n r . 5
Innstilling fra utenrikskomiteen om bistandsavtaler
som trådte i kraft i 2002 (Innst. S. nr. 199 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3168)
S a k n r . 6
Innstilling fra finanskomiteen om skattereform
(Innst. S. nr. 232 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 29 (2003­
2004))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti 15 minut­
ter hver, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Senterparti­
et, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletiden.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Tore Nordtun (A) [10:05:53] (ordfører for saken):
Først vil jeg ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet
har fremmet sammen med andre partier i innstillingen.
Finanskomiteen har nå avsluttet sitt arbeid med skat­
temeldingen, og fortsatt er det en rekke viktige spørs­
mål som ikke er avklart. Det er derfor knyttet stor usik­
kerhet til hvordan morgendagens skattesystem vil se ut.
Dette er svært uheldig, særlig når vi vet at stabilitet og
forutsigbarhet er noe av det som mange anser som det
viktigste ved skattesystemet. Det kan imidlertid ikke
komme som noen overraskelse på Regjeringen at det
har vært umulig å få bred støtte for hovedinnholdet i
meldingen. Skaugeutvalgets mandat var å foreslå end­
ringer i skattesystemet som ville gi 10 milliarder kr i
skattelettelse. Forslagene i skattemeldingen innebærer
en skattelettelse på omkring 12 milliarder kr. Utgangs­
punktet for skattemeldingen var derfor ikke å foreslå en
omlegging som kunne få bredest mulig støtte, men å
oppfylle Sem­erklæringen om ytterligere
12 milliarder kr i skattelettelse, utover de om lag
20 milliarder kr som Regjeringen allerede har gitt.
Det er imidlertid flertall på ett viktig punkt, og det er
at det skal være skatt på aksjeinntekt. Den såkalte aksjo­
nærmodellen innebærer at aksjeinntekt, det vil si aksjeut­
bytte og gevinst ved salg av aksjer, skal beskattes som al­
minnelig inntekt. Arbeiderpartiet innførte utbytteskatt på
11 pst. i 2000 gjennom et forlik med sentrumspartiene,
men dette ble fjernet av regjeringen Bondevik i 2001.
Det er flere grunner til at Arbeiderpartiet har ønsket å
gjeninnføre skatt på aksjeutbytte. For det første har den­
ne skatten en sosial profil. Det er særlig de med store
inntekter og formuer som også har store aksjeinntekter.
Utbytteskatt vil bidra til en mer rettferdig beskatning,
fordi arbeidsinntekter og kapitalinntekter vil bli beskattet
mer likt. Den store forskjellen i skattesats på arbeid og
kapital er en av de store svakhetene ved dagens skatte­
system. Videre gjør aksjonærmodellen det mulig å av­
skaffe delingsmodellen for aksjeselskap. Innføring av ak­
sjonærmodellen betyr også at vi kommer mer i takt med
skattesystemene internasjonalt. Dette er en fordel, fordi
dagens regler -- som innebærer godtgjørelse for skatt på
utbytte fra norske selskaper, men ikke fra utenlandske
selskaper -- trolig er i strid med EØS­reglene.
Komiteen ber om at Regjeringen særlig vurderer kon­
sekvensene for grunnfondsbevisenes stilling av å innføre
aksjonærmodellen, og om nødvendig foreslå tiltak som
sikrer at grunnfondsbevis fortsatt vil være et reelt alter­
nativ som finansieringsform for sparebankene.
Regjeringen foreslår at skjermingsmodellen skal er­
statte delingsmodellen for personlig næringsdrivende,
det vil si deltakerlignede selskap og enkeltpersonsfore­
tak. Dette er en modell som i motsetning til aksjonærmo­
dellen ikke har vært ute på bred høring og heller ikke ble
anbefalt av Skaugeutvalget. I høringer i komiteen er det
gitt uttrykk for at modellen vil bety en kraftig skatte­
skjerpelse for små selskaper, og at dette vil kunne få ne­
gative konsekvenser bl.a. for nyskaping og gründervirk­
somhet. Mange har også tatt til orde for at disse selskape­
ne bør beskattes etter samme modell som aksjeselskape­
ne, altså ved en uttaksmodell. Dette er bakgrunnen for at
et flertall i komiteen, der også regjeringspartiene er med,
ber om at Regjeringen utreder muligheten for å innføre
en modell for uttaksbeskatning for deltakerlignede sel­
skap og enkeltpersonsforetak. Dersom dette ikke er mu­
lig, må det vurderes om det bør foretas justeringer i skjer­
mingsmodellen. Inntil det finnes en løsning på dette, må
delingsmodellen videreføres for personlige næringsdri­
vende, om nødvendig parallelt med aksjonærmodellen
for aksjeselskap.
Regjeringen forslår at utbytte og aksjegevinst innen
selskapssektoren ikke skal beskattes, og at det heller ikke
skal gis skattefradrag for tap ved salg av aksjer mellom
selskaper. Komiteen er enig i at kjedebeskatning kan ha
mange uheldige konsekvenser, og at slik beskatning bør
unngås. I meldingen pekes det imidlertid på at denne mo­
dellen kan åpne for en rekke tilpasninger for å unndra
skatt. Komiteens medlemmer, bortsett fra regjeringspar­
tienes representanter, finner ikke å kunne ta stilling til
den foreslåtte fritaksmodellen før det foreligger en nær­
mere vurdering av hvordan uønskede tilpasninger kan
forhindres.
Når det så gjelder de andre forslagene i meldingen,
som lavere toppskatt, avvikling av formuesskatten og
fjerning av boligskatten, har Regjeringen ikke fått flertall
i komiteen for noen av dem.
Arbeiderpartiet har to hovedinnvendinger mot skatte­
meldingen. For det første legges det opp til en skattelet­

11. juni -- Skattereform 2004
3144
telse på 12 milliarder kr. En slik skattelettelse vil måtte
gå på bekostning av viktige velferdsordninger som pen­
sjoner, skole og helse. Dette er for Arbeiderpartiet totalt
uakseptabelt. Forslaget må også ses i lys av den økono­
miske utviklingen vi er inne i, med sterk vekst i privat
konsum. Da er det ikke skattelettelse for de rikeste som
bør prioriteres, men gode fellesskapsløsninger.
Den andre hovedinnvendingen fra Arbeiderpartiet er
knyttet til forslagets sosiale profil. Beregninger viser at
reformskissen lavere toppskatt, utbytteskatt og fjerning
av formuesskatten og boligskatten, gir personer med inn­
tekt over 750 000 kr en gjennomsnittlig skattelettelse på
over 36 000 kr. En person med inntekt mellom 400 000
og 450 000, får 12 000 kr mindre i skatt, mens en med
inntekt mellom 100 000 og 150 000, får 1 500 kr i skatte­
lettelse. Arbeiderpartiet mener at en viktig oppgave for
skattesystemet er å omfordele og utjevne inntekt og for­
mue. Vi ønsker ikke at denne egenskapen ved dagens
skattesystem skal svekkes, slik Regjeringen legger opp til.
Regjeringen går inn for å øke minstefradraget, og hev­
der at dette gir reformen en sosial profil. Jeg viser til svar
på spørsmål nr. 59 fra Senterpartiet, hvor det oppgis at
forslagene til endringer i fradragsstrukturen i reformskis­
sen betyr at alle med lønnsinntekter over 235 000 kr får
en skattelettelse på 3 500 kr. For dem med lavere inntek­
ter er skattelettelsen mindre, og personer med lønnsinn­
tekt på 75 000 kr får faktisk en stor skatteskjerpelse. Det
er vanskelig å se den sosiale profilen i dette.
Samtidig som bunnfradraget økes, sier Regjeringen at
den vil «rydde opp» i fradragsstrukturen. Dette kan ikke
forstås på annen måte enn at en rekke fradrag skal fjer­
nes. Felles for de fleste fradragene er at avvikling betyr
relativt lite for gjennomsnittet, men kan ha stor betyd­
ning for dem som mister fradragene. Regjeringen våger
imidlertid ikke å være konkret med hensyn til hvilke fra­
drag som skal bort, slik at det da blir umulig å ta noen de­
batt om dette nå. Arbeiderpartiet mener også at det bør
være rom for en økning av minstefradraget, men at dette
må skje ved en omfordeling av skattebyrden, og uten at
det gis store skattelettelser totalt sett.
Arbeiderpartiet er ikke fornøyd med måten Regjerin­
gen har behandlet formues­ og boligskatten på i meldin­
gen. Skauge­utvalget var opptatt av at formuesskatt, bo­
ligskatt og eiendomsskatt skulle ses i en totalsammen­
heng, og utvalget foreslo å avvikle formuesskatten samti­
dig som fordelsbeskatningen på egen bolig og hytte ble
økt. Dersom dette ikke var ønskelig, mente Skauge­ut­
valget at det burde innføres en obligatorisk eiendoms­
skatt. Ifølge utvalget ville en slik omlegging bringe det
norske skattesystemet mer på linje med andre OECD­
lands. Det ville også bidra til å redusere dagens sterke in­
centiver til å plassere kapital i dyre boliger og hytter i
stedet for i virksomhet som kan bidra til å skape arbeids­
plasser og til verdiskaping. Arbeiderpartiet har derfor,
sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
bedt Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med
en samlet gjennomgang av formuesskatten, fordelsbe­
skatningen av egen bolig og eiendomsskatten, og at det
vurderes i en totalsammenheng. Denne utredningen må
også omfatte takseringsgrunnlaget for boligbeskatnin­
gen.
Regjeringen varsler i meldingen at den vil se nærmere
på en utvidelse av dokumentavgiften til også å inkludere
borettslags­ og aksjeleiligheter. Dette har Arbeiderpartiet
gått sterkt imot, og det er med glede vi registrerer at et
flertall i komiteen, alle unntatt medlemmene fra regje­
ringspartiene, går imot forslaget.
Regjeringens reformskisse går en usikker framtid i
møte. Det har Regjeringen seg selv å takke for. I forsla­
get som er lagt fram, har hovedhensikten vært å oppfylle
Sem­erklæringen, ikke å få til et bredt skatteforlik. Det er
lagt opp til at endringene skal fases inn over tre år. Dette
er en oppskrift for å skape usikkerhet og ustabilitet.
Finanspolitisk talsmann for Høyre, Jan Tore Sanner,
har, i likhet med finansministeren uttalt at det er velgerne
som ved valget i 2005 skal avgjøre hvordan skattesyste­
met skal bli. Det har vi fra Arbeiderpartiet absolutt in­
genting imot. For Arbeiderpartiet er det viktigere å styrke
velferdssamfunnet enn å gi skattelettelse til de rikeste. Vi
kan ikke støtte en reform som vil gå ut over viktige om­
råder, som skole, helse og vårt framtidige pensjonssys­
tem.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Representanten Tore Nordtun har tatt
opp de forslag han refererte til innledningsvis.
Det blir replikkordskifte.
Jan Tore Sanner (H) [10:17:52]: Representanten
Nordtun hevder at det er usikkerhet knyttet til gjennom­
føring av skattereformen. Nei -- skattereformen kan gjen­
nomføres som planlagt. Ikke på noe vesentlig punkt ven­
der Stortinget tommelen ned for Regjeringens forslag.
Den usikkerheten som er rundt reformen, knytter seg til
valget neste år. Vinner sosialistene, med Arbeiderpartiet
og deres to sosialistiske kamerater, går skattene opp. Får
sentrum/Høyre­regjeringen fortsette, så blir programmet
for lavere skatt både for personer og for næringsliv gjen­
nomført.
I innstillingen fremmer Arbeiderpartiet forslag om å
utrede bolig­, formues­ og eiendomsskatten. Det har
Skauge­utvalget gjort. Det har Regjeringen gjort. Og vi
har konkludert: Formuesskatten skal bort for å styrke det
private eierskapet, boligskatten skal bort, og eiendoms­
skatten skal fortsatt være en frivillig kommunal skatt.
Hva mener Arbeiderpartiet? Vil Arbeiderpartiet be­
holde formuesskatten? Vil Arbeiderpartiet øke boligskat­
ten? Vil Arbeiderpartiet ha en statlig eiendomsskatt?
Tore Nordtun (A) [10:19:18]: Jan Tore Sanner spur­
te, ja, han spurte ikke, men han konstaterte at det var in­
gen usikkerhet i innstillingen om gjennomføring av re­
formen eller noe som helst. Jeg mener å tro at Jan Tore
Sanner har lest innstillingen, det er jeg ikke i tvil om,
men det er kun ett punkt etter min oppfatning der Regje­
ringen har en viss føring med hensyn til å gå videre, og

11. juni -- Skattereform
2004 3145
det er på aksjonærmodellen. De andre stedene har den
lidt nederlag på nederlag overalt, for det er Sem­erklæ­
ringen som her blir videreført. Når det gjelder Arbeider­
partiet, har vi sagt at vi ønsker et provenynøytralt system.
Bare for å ta formuesskatten: Når man skal fjerne den,
med 8 milliarder kr i reduksjon i inntekter til det offentli­
ge og til fellesskapet, har det en motpost. Det har en mot­
post på kommuneøkonomisiden, på sosial­ og helsesi­
den, på skolesiden. Men man sier ikke ett ord om hvor
man skal ta disse pengene fra. Det er totalt uansvarlig.
Når vi i tillegg har tre budsjettforhandlinger og ett valg
som skal gjennomføres før denne reformen skal se da­
gens lys -- ja, så må jeg spørre igjen: Hva blir da resulta­
tet?
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:20:48]: Skatt er eit
veldig viktig rammevilkår. No har representanten Tore
Nordtun slått fast at Arbeidarpartiet ikkje ønskjer å gi
skattelette, dei vil i staden omfordele ein del. Det vil
medføre at enkelte får skatteskjerping. Dei siste åra har
vi sett ein aukande tendens til at store norske bedrifter
etablerer seg i utlandet, dei gjer sine nyinvesteringar ute,
på grunn av at det totalt sett er betre rammevilkår i dei
landa enn det er i Noreg. Det har medført at arbeidsløysa
i Noreg bit seg fast på eit høgt nivå.
Mitt spørsmål til representanten Nordtun er: Trur ikke
Arbeidarpartiet at dersom vi aukar skatten på viktige om­
råde, vil det medføre at vi får ein akselererande tendens
til at norske bedrifter flaggar ut og etablerer seg i ut­
landet, med den verknaden at vi får aukande arbeidsløy­
se?
Tore Nordtun (A) [10:22:02]: Hagesæter tar opp,
synes jeg, en av de største utfordringene vi har med skat­
te­ og avgiftssystemet i Norge, nemlig hvor våre konkur­
renter befinner seg med sine skattesystemer. Hvis vi ser
på statistikker, er vi verken u­land eller noe annet når det
gjelder skattesystemer, vi ligger midt på treet totalt sett,
på OECD­gjennomsnitt. La nå det ligge. Men skattesys­
temet vårt må hele tiden matche det som skjer rundt oss,
slik at vi ikke blir utkonkurrert. Det er den store utford­
ringen vår.
Når det så gjelder hva vi vil gjøre videre framover, sa
jeg i hovedinnlegget mitt at vi går inn for et provenynøy­
tralt system.
Når det gjelder vår sak om formuesskatt, boligskatt og
eiendomsskatt, vil vi se dette i en totalsammenheng. Uli­
ke rapporter fra eksperter har gang på gang sagt at eien­
domskattesystemet vårt er ubrukbart. Vi vet at andre na­
sjoner går i retning av å få mer beskatning på faste eien­
dommer som ikke kan flyttes ut av landet. Da må vi ha et
skikkelig takseringssystem og få det på plass, slik at vi
kan få mer rettferdighet i fordelingen.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [10:23:31]: SV og
Arbeiderpartiet har stått sammen om flere viktige ting i
innstillingen. Det gjelder ikke minst ønsket om å fjerne
delingsmodellen og ønsket om å innføre utbytteskatt, og
et felles standpunkt om å avvise Regjeringens usosiale
skatteletteforslag.
Det er imidlertid også noen punkter der vi har skilt
lag, og det er særlig ett som har forundret oss. Det har i
den senere tid kommet fram at en rekke store multinasjo­
nale selskapers datterselskaper i Norge i praksis ikke blir
skattlagt i det hele tatt. Store konserner skatter null av
sine overskudd i Norge ved -- sannsynligvis -- å flytte de­
ler av overskuddet utenlands gjennom såkalte intern­
prisingssystemer.
Nå har en forsker ved BI lagt fram en rapport omtalt i
Morgenbladet i dag som anslår omfanget av internprising
bare i små og mellomstore utenlandskeide bedrifter til
flere hundre millioner kroner i tapte skatteinntekter hvert
år, i tillegg til at dette selvfølgelig gir store ulemper for
norske selskaper som konkurrerer med disse. (Presiden­
ten klubber.)
Vi er forundret over at Arbeiderpartiet ikke har sluttet
seg til vår merknad hvor vi ber Regjeringen om å reise
denne problemstillingen i proposisjonen. Betyr det at Ar­
beiderpartiet ikke lenger synes at dette er et problem,
eller betyr det at man vil sette dette på dagsordenen i en
annen sammenheng?
Presidenten: Det kan kanskje være greit at det fra pre­
sidentens side minnes om at en replikk er på inntil 1 mi­
nutt, og svarene skal også være på inntil 1 minutt.
Tore Nordtun (A) [10:25:10]: Lysbakken tar her
opp et stort internasjonalt problem. For det er et interna­
sjonalt problem, og ikke minst er det et problem i de stør­
re landene, spesielt i USA. I USA har de vært ganske
harde mot de store selskapene sine når det gjelder intern­
prisingen.
SV har tatt opp et viktig punkt der. I det de skriver i
sin merknad, er det ganske sterke konstateringer. Jeg tror
vi må være litt grundigere, men jeg tror jeg kan love på
vegne av Arbeiderpartiet at den biten vil vi følge opp.
Den biten må også følges opp internasjonalt for å få disse
tingene på plass. Det skal vi stå på for, og jeg føler meg
også sikker på at skattesystemet her må rettes opp på det­
te punktet. Vi må også få internasjonale avtaler som mat­
cher dette, slik at vi kan få kontroll på de unndragelser av
skatt som delvis er ute og går.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Svein Flåtten (H) [10:26:30]: Da meldingen om den
forrige skattereformen ble behandlet i Stortinget, mente
mange at man hadde en plan nærmest for evigheten. Men
økninger i marginalbeskatningen og press mot delings­
modellen gav ny debatt. Denne debatten fikk en drama­
tisk vending da Stoltenberg­regjeringen i 2000 foreslo
utbytteskatt som det første skritt i en omlegging av skat­
tesystemet. Denne omleggingen ble senere varslet i bud­
sjettet, og det er historisk nokså kuriøst i forhold til da­
gens debatt å kunne lese at man den gang mente at det
var nødvendig å redusere skattesatsene på lønnsinntekter
betydelig. Senere videreførte man ønsket om skattere­

11. juni -- Skattereform
Trykt 28/6 2004
2004
3146
form i budsjettavtalen med sentrumspartiene, riktignok
med skatteøkninger, og Samarbeidsregjeringen overtok
så stafettpinnen for å få en skattereform. Det er således et
bredt ønske om at man skal få en skattereform, men fra
Høyre og denne regjering i kombinasjon med skattelet­
telser, ikke økninger, slik det for øvrig var også i 1992.
I vårt arbeid med denne innstillingen har den overord­
nede målsetting vært å ta vare på den gode utviklingen vi
nå har i norsk økonomi. Dette kan vi gjøre ved å få til et
enda bedre og mer rettferdig skattesystem. Forbedringe­
ne må kombineres med et redusert skattenivå, som vil
fremme norsk verdiskaping, motivere til økt privat norsk
eierskap og stimulere til arbeid. Forbedringer av skatte­
systemet kombinert med skattelettelser er helt sentrale
virkemidler i den økonomiske politikken.
Derfor foreslår også Regjeringen at reformen kombi­
neres med ytterligere 12 milliarder kr i skattelettelser, i
tillegg til de 20 milliarder kr som Regjeringen allerede
har gjennomført. Dette retningsskiftet i skattenivået, fra
de stadige økninger under arbeiderpartiregjeringene, har
utvilsomt vært noe av årsaken til at norsk økonomi nå har
en større vekst og norsk næringsliv en større optimisme
enn på lenge.
Reformforslaget har fem hovedelementer:
Det ene elementet er økt likebehandling av arbeids­
inntekter og kapitalinntekter ved at marginalskatten re­
duseres betydelig, og ved at delingsmodellen avvikles og
erstattes med skatt på høy eieravkastning for personlige
aksjonærer gjennom aksjonærmodellen og gjennom
skjermingsmodellen for personlige selskaper. Den risiko­
frie avkastning vil bli skjermet mot beskatning i begge
modeller. Regjeringspartiene har under behandlingen av
innstillingen gått inn for at den risikofrie rente i aksjo­
nærmodellen skal settes lik renten på femårs statsobliga­
sjoner, mens man for skjermingsmodellen ytterligere
foreslår et risikotillegg
Det andre hovedelementet i innstillingen er å bygge
videre på prinsippene i skattereformen fra 1992, med li­
kebehandling, brede skattegrunnlag, lave satser og nøy­
tralitet. Det bør nevnes at det er flertall for å videreføre
28 pst. skatt på selskapsoverskudd, slik skattereformen i
1992 la opp til. Dette er et meget viktig stabiliserende
element.
Et tredje hovedelement er forholdet til økt internasjo­
nalisering av norsk næringsliv. Videreføring av 28 pst.
selskapsskatt er her viktig, sammen med den fritaksmo­
dell det legges opp til for aksjeselskaper, som gjør at ak­
sjeutbytter og aksjegevinster mellom selskaper ikke be­
skattes. På denne måten unngås kjedebeskatning, og man
får en større kapitalmobilitet.
Ved gjennomføring av aksjonærmodell, skjermings­
modell og fritaksmodell kan også delingsmodellen avvik­
les, sammen med RISK og godtgjørelsessystemet. Dette
vil bringe det norske skattesystemet og det norske utbyt­
tesystemet i tråd med EØS­avtalens regler på dette områ­
det.
For det fjerde må man bedre vilkårene for norsk eier­
skap ved en reduksjon og etter hvert avvikling av den
særnorske formuesskatten, som hemmer privat norsk ei­
erskap, privat norsk sparing og norske eiere, og som kan
forårsake skattemotivert norsk utflytting. Det er derfor
svært gode nyheter for både små og store norske kapita­
lister at formuesskatten reduseres med sikte på avvikling.
Det er da også en forutsetning for de øvrige reformend­
ringer og modellvalg at dette gjøres.
Som et siste element er opprydning og forenkling en
viktig del av reformen. For næringslivet vil avvikling av
delingsmodellen og RISK­ og godtgjørelsessystemet
være en svært viktig forenkling. Dette gjøres mulig ved
en helhetlig reform som innfører de modellvalg som jeg
tidligere har nevnt, sammen med en reduksjon av topp­
skattsatsene. Det er vesentlig at alle hovedelementer
gjennomføres, for å få uttelling for forenklingen. Innen­
for fradragsordningene i personbeskatningen tar også
Regjeringen sikte på en betydelig opprydning som vil gi
store forenklinger.
Det er gledelig at det i komiteen har vært bred enighet
om de utfordringer og prinsipper som ligger til grunn for
reformforslaget. Et flertall tiltrer aksjonærmodellen, som
er et av de viktigste elementer i forslaget. Et flertall har
også gitt klarsignal for et videre arbeid med skjermings­
modellen, selv om man ønsker at Regjeringen skal vur­
dere muligheten for en uttaksbasert ordning for personli­
ge næringsdrivende. Det er også et flertall for fritaksme­
toden for beskatning av aksjeinntekter mellom selskaper,
et flertall som -- på samme måte som Regjeringen selv --
ønsker vurdert begrensninger i tilpasningsmuligheter i
fritaksmetoden. Det er derfor en stor grad av tilslutning
til de viktigste systemvalgene.
Det kanskje aller viktigste er at det i løpet av behand­
lingen i komiteen ikke er lansert noen konkurrerende al­
ternativer til de modeller og den samlede plan Regjerin­
gen har lagt frem, og som det nå vil bli arbeidet videre et­
ter. Det eneste som er lansert, er en kraftig retorikk om
enkeltdetaljer i enkeltgruppers beskatning og fradrags­
poster. Selv ikke det offensive skattepartiet Fremskritts­
partiet har kommet frem med noen alternative helhetlige
løsninger. Partiet forespeilet lenge sin egen alternative
skattemodell. Den kom aldri, og man nøyer seg i meldin­
gen som alternativt system å peke på at flat skatt er en
bra tilnærming til utfordringen med integrasjon av per­
son­ og selskapsbeskatningen. Men det sies lite om det
virkelige problemet med flat skatt, nemlig et så betydelig
provenytap for staten at selv Fremskrittspartiet muligens
ikke tør foreslå det. Mangelen på alternativer er ikke så
mye å bygge på som fundament for nasjonens verdiskap­
ing og næringslivets forutsigbarhet.
Arbeiderpartiet har gitt tilslutning til deler av reform­
ens systemendringer, men deres retorikk har hatt fokus
på hvilken sterk motstand de har til en mer rettferdig be­
skatning av folks lønnsinntekter i forhold til beskatnin­
gen på kapitalinntekter, ved at de ikke vil redusere topp­
skatten, ved å fortelle hvilke sterke motstandere de er av
at kapitaltilgangen til norsk eierskap kan bedres gjennom
å redusere formuesskatten, eller på hvilke sterke mot­
standere de er av at det skal bli rimeligere for folk flest å
bo, og at de derfor er imot å fjerne fordelsskatt på vanlige
boliger.

Forhandlinger i Stortinget nr. 210
11. juni -- Skattereform
S 2003--2004
2004 3147
(Flåtten)
I arbeidet med denne innstillingen har det vært vårt
siktemål å ta vare på den gode utviklingen vi ser i økono­
mien. Verdiskapingen i norsk næringsliv og arbeidsliv
har vært vårt fokus. Reformen skal bringe norsk nærings­
liv videre internasjonalt når det gjelder konkurranseevne
på skattenivå og på skattestruktur.
Man må være politisk modig i skattespørsmål og i
systemendringer, fordi det alltid vil kunne være eksemp­
ler på at noen kommer bedre eller dårligere ut enn andre.
Denne reformen gir en total lettelse på 12 milliarder kr
når den er gjennomført. Skattelettelsene vil komme alle
inntektsgrupper til gode, gjennom reduksjoner i toppskatt
og økninger i bunnfradrag.
Det ville i utgangspunktet være en illusjon å tro at alle
partier skulle tilslutte seg alt i meldingen. Slik ble det da
også langt fra i 1990, men det ble lenge en godt funge­
rende reform. Regjeringspartiene har fått nødvendig til­
slutning til sine systemendringer, og de skisserte refor­
mer vil etter hvert kunne synliggjøres som proposisjoner
til Stortinget. Det som imidlertid må være et tankekors
for norsk næringsliv og for norske arbeidstakere og skatt­
ytere, er med hvilken angstbitersk impotens enkelte par­
tier har tilnærmet seg denne oppgaven, eller rettere sagt
fjernet seg fra den, enkelte ved rett og slett å forsinke en
sårt tiltrengt reform ved å ønske å sende den tilbake.
Den forrige skattereformen, for 14 år siden, ble sydd
sammen ved vekslende enighet om prinsipper og senere
ved en tilsvarende vekslende enighet om detaljer og skat­
tenivåer når de forskjellige proposisjoner kom til Stortin­
get. Denne reformen synes å følge de samme spor. Det er
gitt tilslutning til hovedveivalgene, og systemet vil bli ut­
meislet etter hvert. Trass i retorikken bør vi kunne få en
skattereform lik den i 1992, som kan bli til beste for
norsk nærings­ og arbeidsliv og stå over tid.
I 1990 ble innstillingen av Sosialistisk Venstrepartis
talsmann i debatten karakterisert som århundrets mest
forvirrede skattereform. Så vidt jeg husker, var deres
eget bidrag også for så vidt betydelig. Det ble likevel en
bra reform for norsk verdiskaping, selv om senere regje­
ringer etter hvert økte marginalskatten og trykket mot de­
lingsmodellen økte.
Skal man ta historien til lærdom, og det bør man jo av
og til gjøre, viser den at det kreves et betydelig mot for å
foreslå og gjennomføre systemendringer, særlig i skatte­
politikken, og at støynivået i den offentlige debatt rundt
denne typen viktige saker ikke alltid er representativt for
realitetene. Det kreves også mot for å stille opp og støtte
forslagene. Det som manglet av mot hos enkelte denne
gang, vil kunne tas igjen ved neste korsvei, når detaljer
og skattenivåer skal fastlegges på bakgrunn av denne
meldingens behandling, og ikke minst på bakgrunn av
den enighet som er etter komiteens innstilling.
Nå skal Regjeringen virkeliggjøre reformplanen. De
systemendringer og ikke minst de betydelige skattelettel­
ser som planen innvarsler, vil bidra til at også denne re­
formen kan bli et godt steg fremover for rammevilkårene
i norsk næringsliv og verdiskaping og dermed trygge
fundamentet for vårt fremtidige velferdssamfunn.
Presidenten: Presidenten har bare én bemerkning, at
impotensen vel er jevnt fordelt i alle partiene.
Det blir replikkordskifte.
Svein Roald Hansen (A) [10:37:01]: Det er ikke
mulig gjennom innlegg i denne debatten å tilsløre den
realitet at for det første gjenstår det mye arbeid med disse
skattemodellene før de kan vedtas, og for det andre er det
ganske lite Regjeringen har et flertall bak seg for i denne
innstillingen.
Skattemeldingen er like mye en melding om store
skattelettelser til dem som ikke trenger det, som den er en
melding om et nytt og bedre skattesystem. Meldingen vi­
ser også at Regjeringen ikke greier å innfri løftene fra
Sem­erklæringen om 31 milliarder kr i lettelser i denne
perioden, men de må også bruke halve neste periode.
Så varsles det at neste skritt er at det skal ryddes opp i
avgiftene, som det heter. Det samlede skatte­ og avgifts­
nivået i Norge ligger på linje med gjennomsnittet i de 15
gamle EU­landene. Når skal Høyre ta innover seg at det
er en nær sammenheng mellom skatte­ og avgiftsnivået
og nivået på det vi betaler over skatteseddelen for viktige
velferdstjenester som barnehage, skole, eldreomsorg, so­
sialomsorg og helsevesen?
Svein Flåtten (H) [10:38:26]: Jeg har forståelse for
at representanten Svein Roald Hansen beklager at det går
sent med skattelettelser. Da Stoltenberg­regjeringen
varslet 12 milliarder kr i skatteøkninger, tror jeg de fleste
syntes det ville ha vært strålende om man hadde gått and­
re veien -- med 30 milliarder kr i lettelser -- selv om man
la inn en liten forsinkelse.
Til spørsmålet: Det er jo ikke slik at skattelettelser be­
tyr kutt i alle sosiale ordninger for veldig, veldig mange.
Det det betyr, er at man stimulerer næringslivet, man sti­
mulerer til arbeidsinnsats, man øker verdiskapingen. På
den måten øker skattegrunnlagene. Virksomheten i sam­
funnet øker, og totalresultatet blir bedre for alle, ikke
dårligere.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:39:42]: Eg vil først
seie at eg set eit visst spørsmålsteikn ved verkelegheits­
oppfatninga til Svein Flåtten, når han seier at han er for­
nøgd med den behandlinga som skattemeldinga har fått i
Stortinget, når han også seier seg stolt over å ha fått gjen­
nomført utbytteskatt, og når han i same åndedraget snak­
kar om dei skattelettane som skal komme.
No vil eg minne om at dei skattelettane som Regjerin­
ga har fått igjennom, er blitt gjennomførte med støtte frå
Framstegspartiet, delvis også etter krav frå Framstegs­
partiet. Men no har regjeringspartia funne seg ein ny
budsjettpartnar, Arbeidarpartiet, som også her har uttrykt
at dei ikkje ønskjer skattelettar.
Då er mitt spørsmål: Korleis vil Regjeringa få igjen­
nom desse skattelettane i Stortinget, som dei altså skryter
av at dei skal få til?
Svein Flåtten (H) [10:41:03]: Det er riktig som re­
presentanten Hagesæter sier, at Fremskrittspartiet støtter
210

11. juni -- Skattereform 2004
3148
skattelettelser. Det sier man også i den innstillingen som
nå foreligger, etter at man har brukt svært lang tid på å si
at man ikke vil bidra til å få til systemendringer som kan
gjøre forholdene bedre for norsk nærings­ og arbeidsliv.
Jeg håper ikke at Hagesæters kommentar innebærer at
Fremskrittspartiet nå har lagt om sin skattepolitikk. Selv
om man har argumentert sterkt mot vårt forslag til skatte­
reform, har jeg vel oppfattet at man fortsatt er for skatte­
lettelser. Det vil jo da være interessant å vite om det er
slik i Fremskrittspartiet at man f.eks. bare er for en hel
avvikling av formuesskatten, eller om man også er for
avvikling av deler av formuesskatten. Jeg tror velgerne ved
neste valg vil være interessert i svar på den type spørs­
mål.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [10:42:26]: Det er
tydelig at Høyre har tenkt å gjøre spørsmålet om bolig­
skatt til et valgkamptema og et velgeragn. I den forbin­
delse kan det være et poeng å påpeke den historiske be­
grunnelse som fordelsbeskatningen av bolig har vært for
rentefradraget, og det er et faktum at rentefradaget for
veldig mange av landets boligeiere er en vesentlig vikti­
gere positiv økonomisk faktor enn boligbeskatningen er
en negativ faktor. Erfaringer fra andre land i Europa som
har gjort det Regjeringen nå vil gjøre, drastisk å redusere
eller fjerne boligbeskatningen, har vært at boliginveste­
ringene har økt til et nivå der man over tid har sett seg
nødt til å fjerne rentefradraget.
Hvilken garanti har boligeierne for at dette over tid
ikke fører til at rentefradraget forsvinner, slik at lettelsen
som Svein Flåtten vil gi på dette området, med tiden blir
en svær baksmell for mange?
Svein Flåtten (H) [10:43:45]: Det er ingenting i mel­
dingen som sier noe om at rentefradraget skal fjernes.
Tvert imot, det har fra Regjeringen vært gitt uttrykk for
at det skal bestå. Rentefradraget er ikke på samme plan
som de andre fradragsordningene som nevnes i meldin­
gen.
Det som er poenget med å sanere i fradragene, er å få
de såkalte støtteordninger inn på budsjettene, og at utgif­
ter til inntekts ervervelse blir liggende i skattepolitikken.
Rentefradraget har en helt annen innretning, og vil derfor
ikke bli omfattet av den saneringen som etter hvert vil
komme.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:45:02]: For Frem­
skrittspartiet er skatt en viktig sak. Vi er skattelettepartiet
for folk flest. Vi ønsker ikke bare et lavere skattenivå, vi
ønsker også et enklere skattesystem, og et mer oversikt­
lig skattesystem.
Nå er ikke skatt et mål i seg selv for Fremskrittsparti­
et, men det er et middel til å utløse veldig mange positive
virkninger. Lavere skatt og enklere skattesystem vil ska­
pe økonomisk vekst. Det vil være mer lønnsomt å inves­
tere i Norge. Dermed vil man få flere etableringer i Nor­
ge. Det vil skape flere arbeidsplasser.
Lavere personskatt vil øke arbeidstilbudet ved at det
blir mer lønnsomt å jobbe. Dermed vil det være flere som
tilbyr sin arbeidskraft, og det vil være flere av dem som
tilbyr sin arbeidskraft, som ønsker å jobbe mer.
Et enklere skattesystem vil også redusere kostnadene
for innkreving av skatt. I dag koster det nesten
4 milliarder kr å kreve inn skatt. Hvis vi hadde fått til et
enklere skattesystem, ville denne kostnaden gått ned.
Nå er det klart at lavere skattesats vil gi et provenytap
det første året og selvfølgelig også det andre året. Men
det er åpenbart at når man går noen år fram i tid, vil pro­
venytapet bli vesentlig mindre. Det skyldes selvfølgelig
at man får til økonomisk vekst, man får flere bedrifter
som har overskudd, man får flere arbeidstakere som er i
lønnet arbeid, på grunn av skattelettelser, og det vil med­
føre at man da har et bredere grunnlag for å beskatte.
Man kan si det på denne måten: Den kaken som skal for­
deles, blir større. Da er det greit å få en mindre prosentvis
bit av en større kake enn å ha en større prosentvis bit av
en mindre kake.
Nå tror jeg for så vidt ikke den sosialistiske delen av
Stortinget har spesielt tro på denne typen virkninger, men
jeg synes å erindre at Høyre har vært opptatt av denne ty­
pen virkninger, i hvert fall tidligere -- før de kom i regje­
ringsposisjon.
På grunn av vår sterke fokusering på skatt hadde vi
også store forventninger til skattemeldingen. Og selv om
skattemeldingen glimter til med enkelte fornuftige for­
slag, greide vi helt klart å styre vår begeistring for hel­
hetsinntrykket i denne meldingen. En av de store svakhe­
tene er at skatteskjerpelsene ikke er koplet opp mot skat­
telettelser. Og f.eks. er utbytteskatten, som regjeringspar­
tiene er veldig stolte av at de har fått gjennomslag for,
ikke knyttet opp mot en fjerning av f.eks. formuesskat­
ten. Det er også en altfor liten skattelette for lavere inn­
tekter, og det er en stor svakhet.
Vi så imidlertid i utgangspunktet ikke helt mørkt på
det. Vi hadde håpet at de svakhetene som var i denne
skattemeldingen, kunne rettes opp under behandlingen i
Stortinget. Det har ikke skjedd. Riktignok har regjerings­
partiene prøvd å reparere enkelte deler av innstillingen.
De har endret ettårig statsobligasjonsrente som skjer­
mingsrente til femårig. Det er en forbedring. De har også
sagt at det er nødvendig med et risikotillegg i forhold til
skjermingsmodellen. Det har også Fremskrittspartiet på­
pekt overfor dem, og derfor er det bra at de har fulgt opp
dette. Disse endringene gjør selvfølgelig skattemeldin­
gen bedre, men de gjør den ikke god nok.
Skattemeldingen kan fortsatt ende opp med at Regje­
ringen får gjennomslag for sine skatteskjerpelser, men
ikke for sine skattelettelser. Det skyldes selvfølgelig at vi
har et valg i 2005, og vesentlige deler av skattelettelsene
skal gjennomføres etter dette valget. Da er det utrolig å
høre fra regjeringspartiene at man er fornøyd med det
man har fått til.
Jeg må også si at jeg er forundret over at mange
-- både finansministeren og statssekretæren i Finansdepar­
tementet -- går ut offentlig og uttrykker tilfredshet over at
man har fått gjennomslag for denne utbytteskatten med

11. juni -- Skattereform
2004 3149
støtte fra Arbeiderpartiet, samtidig som Arbeiderpartiet
poengterer at de ikke vil støtte skattelettelsene.
Når det gjelder de enkelte forslagene, vil jeg først ta
for meg denne utbytteskattemodellen som man så pent
har kalt aksjonærmodellen. Det høres utvilsomt litt bedre
ut enn å kalle det for det det er, utbytteskattemodellen.
Den har mange svakheter i seg. Den ene svakheten har
jeg nevnt, at den ikke er knyttet opp mot fjerning av for­
muesskatten, men så er det også det at skjermingsrenten
på aksjekapital er altfor lav. Selv etter endringen fra re­
gjeringspartiene er denne for lav -- det er ikke bygd inn
noe risikotillegg. Nå er også skjermingsrenten på innlån
høyere. Det betyr at ved å låne inn penger til et aksjesel­
skap vil man få en høyere avkastning med lav skatt enn
hvis man putter de samme pengene inn som aksjekapital.
Det betyr at hvis man skal starte et selskap som krever
10 mill. kr, kan man putte inn 100 000 kr i aksjekapital,
og så låner man inn 9,9 mill. kr. Dermed vil man altså få
en høyere avkastning uten å betale dobbelt skatt enn hvis
man hadde plassert alt inn som egenkapital. Det er en
svakhet som åpenbart kommer til å bli utnyttet, med den
konsekvens det vil få ved at man får aksjeselskap med en
veldig svak egenkapital.
Det er også en svakhet at skjermingsgrunnlaget er be­
grenset til den enkelte aksje. Det er en endring i forhold
til Skauge­utvalget. Hvis man f.eks. skal plassere
500 000 kr i fem forskjellige gründerbedrifter, så kan
man sannsynligvis ikke regne med at mer enn én eller
toppen to av disse fem bedriftene vil gå med overskudd.
Da skal altså skjermingsgrunnlaget beregnes av
100 000 kr, eventuelt av 200 000 kr hvis det da er to be­
drifter som greier å få overskudd, og ikke av det som er
den gjeldende investeringen, altså ½ mill. kr. Dette med­
fører at det kan bli en enda større kapitaltørke til ny­
etableringer og gründerbedrifter, og det er alvorlig. Et
bunnfradrag burde også vært vurdert i tillegg til at man
har en skjermingsrente.
Fritaksmodellen har en del positive sider. Den vil for­
hindre dobbeltbeskatning, og den gjør det mer attraktivt å
la pengene være igjen i bedriften, og det er bra. Den da­
toen som er satt, 26. mars, kan imidlertid slå veldig vil­
kårlig ut. Det er altså skjæringspunktet for når man ikke
får skatteplikt på gevinster og heller ikke skattefradrag
for tap. Dersom man har latente tap, vil disse ikke lenger
gi en framtidig skattefordel, selv om de også er bokført i
regnskapet. Det er også en svakhet at private aksjonærer
kommer for dårlig ut. De vil ikke komme innunder fri­
taksmodellen. Derfor burde man også vurdere over­
gangsordninger her, f.eks. at man har mulighet til å legge
det inn i et eget aksjeselskap.
Skjermingsmodellen inneholder mange svakheter,
også svakheter i tillegg til utbytteskattemodellen. Jeg sa i
sted at det er positivt at man har innsett at man må ha et
risikotillegg. Men det som er alvorlig og negativt her, er
jo det at høy skatt blir pålagt uavhengig av om overskud­
det blir tatt ut av bedriften eller ikke. Derfor burde det
vært utredet. Det bør fortsatt utredes om enkeltpersons­
foretak og deltakerlignende selskap frivillig kan aksepte­
re en strengere regnskapskontroll mot å slippe å betale
dobbelt skatt på overskudd som blir værende i bedriften,
altså et lignende system som aksjeselskap. Dette har man
fått til i Danmark. Da burde det også være mulig å få det
til i Norge.
Formuesskatten er en viktig del av skattebelastningen
i Norge, og en av forutsetningene vi hadde i forhandlin­
gene med regjeringspartiene, var at vi måtte ha sikkerhet
for at formuesskatten ble fjernet, for at vi i det hele tatt
skulle gå inn og vurdere en forbedret modell av utbytte­
skatt. Det nektet regjeringspartiene å være med på. De
ønsker å utsette dette til etter valget i 2005. De ønsker at
formuesskatten skal halveres i 2006 og 2007 og deretter
fjernes. Dersom det skjer at vi får et annet flertall i Stor­
tinget, kan det resultere i at det ikke blir noen fjerning av
formuesskatten i det hele tatt.
Når det gjelder fordelen av å bo i egen bolig, er det
selvfølgelig positivt at Regjeringen står fast på å fjerne
denne beskatningen. Det står for så vidt også i Sem­er­
klæringen. Der står det at den skal fjernes i løpet av inne­
værende stortingsperiode. Det er positivt at de ikke har
gått bort fra det -- foreløpig i hvert fall.
Det som er problemet, er at man også samtidig ønsker
å utvide beskatningsområdet for eiendomsskatt. Det vil
medføre at mange vil oppleve at skattelettelsene blir mer
enn oppspist av økt eiendomsskatt. Man gir altså med
den ene hånden, og så tar man med den andre.
Når det gjelder personbeskatningen, er det positivt at
toppskatten blir foreslått redusert. Det er mange vanlige
industriarbeiderinntekter i dag som blir belastet med
toppskatt. Derfor er en reduksjon av toppskatten positivt.
Når det derimot gjelder lettelser i personbeskatningen
for dem som ikke belastes med toppskatt, er det ikke mye
å skryte av i meldingen. Riktignok er det lagt opp til en
økning av bunnfradraget, men samtidig foreslår Regje­
ringen en fjerning av fradrag som vil medføre en skatte­
skjerpelse på totalt 5,3--6,3 milliarder kr, og de ønsker
heller ikke å si hvilke fradrag dette gjelder. Uansett vil
dette bety at svært mange av dem med lavest inntekt vil
få en skatteskjerpelse med dette opplegget. Det kunne
selvfølgelig ikke Fremskrittspartiet akseptere.
På bakgrunn av disse punktene er altså vår konklusjon
at skattemeldingen ikke er god nok. Derfor bør den sen­
des tilbake til Finansdepartementet for videre bearbei­
ding. Grunnen til at den ikke holder mål, er altså ikke
bare de mange enkeltforslagene som ikke er gode nok,
men også helheten i meldingen. Det at store deler av de
bebudede skattelettelsene først skal gjennomføres etter
stortingsvalget neste år, gir liten forutsigbarhet. Dersom
vi, som jeg allerede har sagt, får et annet flertall i Stortin­
get, et sosialistisk flertall, kan det skje at skatteskjerpel­
sene blir gjennomført, både utbytteskatt og eiendoms­
skatt, og ikke skattelettelsene. Det vil fra Fremskrittspar­
tiets ståsted være skrekkelig uheldig.
Vi mener at vi har kommet med en utstrakt hånd til re­
gjeringspartiene i denne saken. Vi har vært villige til å
forsøke å rette opp svakhetene og helheten i skattemel­
dingen, men vi føler ikke at vi har fått den responsen som
vi hadde håpet på. Dette har medført at vi i dag behandler
en skattemelding som fort kan ende opp som en fiasko.

11. juni -- Skattereform 2004
3150
Vi har i dag et flertall for å få til skattelettelser. Etter val­
get har vi kanskje kun et flertall for økt utbytteskatt og
økt eiendomsskatt. Derfor har vårt ønske vært at vi ved
behandlingen av denne meldingen kunne få til et flertall
for å sikre norske skattebetalere, både enkeltpersoner og
bedrifter, forutsigbarhet og trygghet for at størstedelen av
de foreslåtte skattelettelsene virkelig blir vedtatt. Vi kon­
staterer dessverre at vi ikke har lyktes med det. Det vil
medføre en usikkerhet. Det vil medføre at norske inves­
teringer i Norge kan bli lagt på vent, kan bli utsatt, til
etter valget i 2005. Det vil også selvfølgelig medføre at
vi ikke får til den verdiskapingen og den veksten i norsk
økonomi som vi ellers kunne ha fått til. Det vil også
medføre en høyere arbeidsledighet.
Det er i dag en betydelig usikkerhet om hva som blir
skjebnen til skattemeldingen. Det er veldig synd.
Avslutningsvis vil jeg ta opp vårt forslag om tilbake­
sendelse av hele skattemeldingen.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ranveig Frøiland (A) [11:00:01]: Gjermund Hage­
sæter sa at lågare skatt vil skapa fleire arbeidsplassar. Ja,
det er god retorikk. I den teoretiske verda fungerer det
sikkert slik, men i praksis er det ikkje heilt slik. Vi ser at
reduserte skattar i år førte til at Regjeringa kutta på alt
det som vi skulle leva av i framtida, både nyskaping og
utvikling -- så det er nok ikkje slik.
Regjeringa vil altså gje 12 milliardar kr i skattelette.
Eg hørte av innlegget til Gjermund Hagesæter at det vert
fleire titals milliardar i tillegg, dersom Framstegspartiet
får gjennomslag for sin skattemodell for å redusera skatt­
ane.
Då er spørsmålet mitt: Det må jo finnast eit motstykke
til all denne skatteletten. Kva er det Framstegspartiet vil
kutta på? No må dei seia det òg. Er det høgare eigendelar
for folk som no tener mykje, fordi dei får stor skattelette?
Er det reduksjon med omsyn til skule, er det kutt i eldre­
omsorga, eller er det kutt på samferdsel? Alle rekne­
stykke har ei motside.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde
her teke over presidentplassen.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:01:26]: Noreg er eit
lite land. Vi har høge lønningar i Noreg, og det skal vi
sjølvsagt vere glade for at vi har. Men då er det veldig
viktig at vi er konkurransedyktige på andre område. Det
er viktig at vi er konkurransedyktige når det gjeld skatt.
Vi trur at dersom vi greier å skape konkurransedyktige
vilkår for norske bedrifter, vil vi få etableringar, og vi vil
også få økonomisk vekst.
Korleis vi ønskjer å finansiere desse skattelettane, står
veldig tydeleg i vårt alternative statsbudsjett. Dersom
Ranveig Frøiland les det -- det har ho kanskje gjort tid­
legare -- veit ho at vi ønskjer å kutte på ei rekkje område.
Men vi ønskjer også å redusere det enorme overskotet
som den norske staten opererer med, nettopp fordi vi trur
at å investere i skattelettar vil skape ein økonomisk vekst
som vil medføre at vi får ein stor del av desse pengane
tilbake over tid.
Heidi Larssen (H) [11:02:46]: Etter å ha lest merk­
nadene til Fremskrittspartiet har jeg et par spørsmål som
jeg håper at representanten Hagesæter kan hjelpe meg
med. Det er for så vidt noe av det samme som Ranveig
Frøiland var inne på.
Fremskrittspartiet vil «fjerne formuesskatten, eien­
domsskatten og arveavgiften» og boligskatten. De ønsker
ikke skatt på aksjeutbytte, er skeptiske til utbytteskatt, og
lønn og utbytte skal beskattes likt. Det vil altså tilsi ingen
skatt hvis man skal likebehandle. Man skal også begren­
se særavgiftene. Da blir det ikke så mye igjen å betale til
alle de gode formålene som Fremskrittspartiet stadig
ønsker å bevilge mer penger til.
Spørsmålet mitt er: Hvordan ønsker Fremskrittspartiet
å finansiere fellesforbruket? Hvis man ikke betaler skatt,
hjelper det jo ikke så veldig mye at man tror på de dyna­
miske effektene av skattepolitikken. Er det økt moms
Fremskrittspartiet ønsker, eller er det å bruke alle olje­
pengene med en gang?
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:04:06]: Som eg har
presisert fleire gonger tidlegare, ønskjer vi å redusere
skatten på ei rekkje område fordi vi trur at det vil utløyse
veldig mange positive verknader. Det som er litt spesielt
i denne saka, er at Høgre var einig i det før, då dei var i
opposisjon. Då var dei einige i mange av dei skattereduk­
sjonane som Framstegspartiet foreslo, og dei var også
einige i å kutte på mange område, bl.a. unødvendig of­
fentleg byråkrati. Det som skjer, er at når dei kjem i posi­
sjon, er dei ikkje lenger einige i det.
Vi står framleis på at vi vil redusere skattane. Det
foreslår vi også i vårt alternative statsbudsjett, og eg vil
også oppfordre Heidi Larssen, og for så vidt resten av
Høgre og dei andre regjeringspartia, til å lese i vårt alter­
native statsbudsjett både kva vi prioriterer av skattelettar,
og kva for kutt vi har. Der står det veldig mykje bra.
Øystein Djupedal (SV) [11:05:24]: Det er dessverre
akkurat det vi har gjort. Vi har lest hva Fremskrittspartiet
faktisk skriver. Det gjør oss kanskje litt urolige, for å si
det forsiktig, hvis dette partiet skulle få noen makt og
innflytelse. I tillegg til alle disse skattene og avgiftene
som fru Larssen gikk nøye igjennom, ønsker man også å
fjerne store deler av toppskatten. Man skriver polemisk
om progressiv beskatning, og at dette er svært uheldig for
inntektsfordelingen, og kaller det dynamisk skattepoli­
tikk. På 1980­tallet ble det kalt voodoo­økonomi og ble
praktisert av bl.a. Margaret Thatcher og ikke minst
Ronald Reagan med stor suksess. Man lyktes å få arbeids­
ledigheten opp på et nivå som man ennå ikke har klart å
fjerne den fra. Det betyr at veldig mange av disse dyna­
miske effektene i realiteten ikke er en del av virkelighe­
tens verden.

11. juni -- Skattereform
2004 3151
Mitt spørsmål til Hagesæter er egentlig om han kan gi
meg et eksempel på et land som har skapt mer velferd for
borgerne og færre arbeidsledige med denne typen voodoo­
økonomi. Den eksisterer ikke i virkelighetens verden, og
det er vel kanskje slik at heller ikke Thatcher gikk så
langt som å fjerne progressiviteten i skattesystemet. Det
er mulig at Hagesæter kanskje synes at Margaret
Thatcher var litt for sosialistisk, hva vet jeg?
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:06:46]: Nå skal ik­
kje eg ta mål av meg til å overbevise SV om at det er ein
dynamikk i skattepolitikken. Det trur eg ville teke lengre
tid enn det minuttet eg har til rådvelde. Eg prøver ikkje å
starte på det. Vi trur i alle fall at lågare skattesatsar og eit
enklare skattesystem vil leggje grunnlaget for økt økono­
misk vekst.
Så spør Øystein Djupedal om eg har noko eksempel
på land der ein kan vise til slike verknader. Finanskomi­
teen var faktisk på ein komitereise til Irland, og eg trur
Øystein Djupedal var med der. Han har tydelegvis ikkje
fått med seg så veldig mykje av det faglege på den reisa.
Der blei det heilt åpenbert vist klare eksempel på at skat­
telette hadde skapt økonomisk vekst. Det hadde gitt ein
optimisme i samfunnet, og det var veldig mange positive
verknader av skattelettane. Eg vil anbefale Øystein Djupe­
dal eventuelt å ta ein ny tur til Irland, eller studere det litt
nærmare.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Øystein Djupedal (SV) [11:08:11]: Jeg tror det var
Ibsen som sa at man skal være varsom med å ta troen fra
et gjennomsnittsmenneske, og det er vel det dette innleg­
get fra Hagesæter bekrefter. Han kan godt leve i sin tro,
det skal jeg ikke ta fra ham.
Skattesystemet har tre viktige oppgaver: skaffe inn­
tekter til å finansiere velferdsstaten, omfordele inntekt
slik at de som sitter øverst ved bordet, betaler mer enn
dem som sitter nederst, og å bidra til en effektiv bruk av
samfunnets ressurser.
Dette er utgangspunktet for SV når vi skal vurdere
hvilke skatteendringer vi mener er riktige. Vårt utgangs­
punkt er at man ikke nødvendigvis trenger å betale sin
skatt med glede, men den må betales med forståelse. Skal
det være mulig, må skattesystemet være bygd opp slik at
det oppleves som rettferdig og rimelig, i tillegg til at det
bringer penger inn i statskassen, slik at vi kan bygge ut
velferdsstaten videre.
Vi ønsker at fellesskapet skal finansiere fellesskapets
prosjekter -- barnehager, skoler, sykehus og hva det måtte
være -- gjennom en felles skatt, ikke gjennom egenbeta­
ling og egenandeler, slik som Regjeringen i stigende grad
ønsker. Vårt utgangspunkt er derfor at 12 milliarder kr i
skattelettelser til de mest formuende og mest velstående i
Norge, som Regjeringens forslag innebærer, er svært
uheldig. Det viser, som all empiri også viser, at Høyre­
folk har hjertet sitt nærmest lommeboka og er ikke opp­
tatt av hvordan velferdsstaten kan bygges videre ut. Den­
ne tilnærmingen som SV har til hvordan skattesystemet
skal være, er den som egentlig har kjennetegnet oppbyg­
gingen av de nordiske velferdsstater. Den har et langt
historisk løp i våre land, som har bidratt til lavere ar­
beidsledighet og en bedre velferdsstat enn det man har i
svært mange andre land. Den har også bidratt til mindre
forskjeller mellom folk og lavere arbeidsledighet, den
har bidratt til robuste bedrifter, og ikke minst har den bi­
dratt til at prinsippet om fellesfinansierte velferdstjenes­
ter er et gode. Denne tilnærmingen til skatt og fordeling
har vært og er en enestående suksess. Det er ingen grunn
til at denne suksessen skal rives ned av høyresiden, og
det er ingen grunn til at Fremskrittspartiet, Høyre, Venst­
re og Kristelig Folkeparti, som ønsker noe annet, skal få
muligheten til å eksperimentere videre med velferdssta­
tens framtid.
Når man hører på denne skattedebatten, kan man få
inntrykk av at Norge er et land som ligger helt i det
øverste sjikt når det gjelder skatter og avgifter, men dette
er ikke riktig. All internasjonal forskning på dette viser at
Norge ligger omtrent midt i laget, der Norge bør ligge.
Vi ligger under våre nærmeste naboland i Norden, under
også mange store europeiske nasjoner, men vi ligger
også selvfølgelig over de land som har lavest velferd i
Europa. Vi ligger altså omtrent der vi bør ligge, og høy
skatt er ikke for noen, verken for enkeltmennesker eller
bedrifter, noe avgjørende problem i Norge.
Det ble ikke mye igjen av det som enkelte har kalt en
ny stor skattereform, og som med sine ambisiøse anslag
var sammenlignet med skattereformen av 1992. En om­
fattende forberedelse ble lagt til grunn under ledelse av
tidligere finansminister Arne Skauge, men det blir lik­
som ingenting igjen når Stortinget nå har ferdigbehandlet
dette. Jeg tror at de som må være mest skuffet i dag, er
Arne Skauge og alle de som satt sammen med ham i den­
ne omfattende skattekommisjonen, fordi en ser at det ble
ikke mye igjen av alle disse lange møtene, alle disse store
utredningene som de fikk seg forelagt.
Det komiske er kanskje, sett med SVs øyne, at det
eneste Regjeringen får flertall for, er skatt på aksjeutbyt­
te, et prinsipp som SV i svært mange år stod alene om i
denne sal. Etter hvert fikk vi støtte også fra andre, og nå
er det til og med Regjeringen, og ikke minst Per­Kristian
Foss, som er den som har brukt mest tid på å polemisere
mot dette opp igjennom årene, som innfører dette. Dette
er jo et historisk paradoks, men det viser at de som hele
tiden har hevdet, og hevdet med tyngde, at å skattlegge
aksjeutbytte er riktig, har fått rett. Riktignok innføres
dette prinsippet i en svært modifisert form, men det inn­
føres som prinsipp, og det er SV glad for.
Regjeringen har gått seg bort i denne meldingen. De
var så oppsatt på skattelettelse at de glemte det helt av­
gjørende i en skattereform, nemlig at en reform som så­
dan må være skattelette­ eller skatteskjerpelsesuavhen­
gig. Derfor har dette blitt det store mageplasket det rent
faktisk har blitt. Man har gått seg bort i en struktur som
er avhengig av å smøres av skattelettelser, istedenfor at
man går inn på en reformendring, og så kan hvert enkelt
parti mene hva man vil om nivået på skatt. Det er det
som gjør at dette ikke har blitt noen skattereform, det har

11. juni -- Skattereform 2004
3152
blitt en skattemelding med 12 milliarder kr i skattelettel­
se. Det er også derfor den er maltraktert av Stortinget og i
praksis ikke har støtte på noen avgjørende punkt annet
enn skatt på aksjeutbytte. Det betyr at det neppe er noen i
denne sal eller utenfor denne sal som kommer til å snak­
ke om en stor skattereform av 2004, slik som man frem­
deles snakker om skattereformen av 1992, simpelthen
fordi forslagene er grunnleggende usosiale, med store
lettelser i formuesskatt og toppskatt, og skatt på aksjeut­
bytte som motytelse. Den har sågar også blitt enda mer
moderat gjennom regjeringspartienes behandling i Stor­
tinget. Det betyr at i praksis er det nå svært få mennesker
som vil betale skatt på aksjeutbytte gjennom de endrin­
gene som her er foretatt.
Man har i tillegg heller ikke konkretisert hvilke fra­
drag man ønsker å fjerne, man har bare sagt at man øns­
ker å fjerne fradrag i størrelsesorden 5,5--6,5 milliarder kr.
Fradrag er som kjent noe av det som treffer alle og har
størst effekt for dem med lav inntekt. Når man ikke kon­
kretiserer dette, vil det være de med lav inntekt som får
smellen.
Hovedproblemet med skattesystemet er at det har hatt
i seg en grunnleggende urettferdighet ved at kapitalinn­
tekter har vært så mye lavere beskattet enn arbeidsinn­
tekter, og ikke minst at store inntekter gjennom aksjeut­
bytte har vært skattefrie for mottakerne. SV er derfor
enig i at delingsmodellen må fjernes. SV advarte allerede
i 1992 mot de svakhetene som delingsmodellen hadde i
seg, og gjennomføring av den. Vi gikk derfor imot denne
modellen av 1992, og på mange måter kan man si at den­
ne debatten er Eilef Melands, vår daværende skattepoli­
tiske talsmann, store revansj, for han advarte nemlig i de­
talj mot de svakhetene som lå i delingsmodellen.
Men det er ikke nødvendigvis slik at å fjerne delings­
modellen betyr at skattesatsen på arbeid og kapital må
være helt lik prosentuelt. Deler av skatten som vi betaler
på personinntekt, er trygdeavgift, og den gir rettigheter
som kapitalskatt ikke gir. Det er derfor riktig at man kan
ta utgangspunkt i at det er noe forskjell, noe differanse,
mellom sats på inntekt på kapital og sats på inntekt på ar­
beid.
SV ønsker ikke lavere toppskatt. Vi ønsker ikke at
denne meldingen skal smøres med 12 milliarder kr i
skattelettelser. Men vi er veldig klare på at hovedprinsip­
pet med skattemeldingen er at man må drive med omfor­
deling. For SVs vedkommende betyr det at vi ønsker
høyere minstefradrag for dem med lave inntekter.
Regjeringen har foreslått å fjerne frikortet for ung­
dom, av en eller annen helt uforståelig grunn. Jeg mener
at jeg i svært mange valgkamper nå har registrert at Unge
Høyre har reist rundt og sagt at man skal øke frikortbelø­
pet, og ikke fjerne det helt. Dette må være et av mange
eksempler på hvor lite innflytelse Unge Høyre har på
Høyre.
Det er også interessant å legge merke til at Regjerin­
gen ønsker en utvidelse av dokumentavgiften til også å
gjelde borettslagsleiligheter. Her settes Regjeringen kraf­
tig på plass av stortingsflertallet. Dette er nok et forslag
om urettferdig beskatning fra Regjeringen overfor ung­
dom. Det er i grunnen interessant å se at hele profilen
denne regjeringen har, er at er du en voksen, middelald­
rende mann, er det ikke grenser for hvilke skattelettelser
denne regjeringen ønsker å overøse deg med, men hvis
du har moderate inntekter, er ungdom eller på annen
måte helt alminnelig, vil denne regjeringen ikke gi deg
noe som helst, snarere ta fra deg det du måtte ha.
SV ønsker en annen modell for kapitalbeskatning enn
det flertallet ønsker. Den skiller seg fra aksjonærmodel­
len ved at den tar hensyn til alle kapitalinntekter, også
aksjeinntekter, men den har ikke dette skjermingsfradra­
get som har vært en av de store svakhetene ved aksjonær­
modellen. Vi ønsker i stedet et bunnfradrag. Fordelen
med det er at det gir mer rettferdig skatt på kapital, ved at
en likestiller alle ulike kapitalinntekter. Ut fra prinsippet
om at ulik inntekt skal beskattes likt, er en slik modell
langt å foretrekke. Den vil også gi større inntekter til sta­
ten, inntekter som kan brukes til lettelser i andre deler av
skattesystemet, f.eks. lettelser i personbeskatningen gjen­
nom høyere bunnfradrag.
Svakheten ved aksjonærmodellen er særlig skjer­
mingsmodellen. Særlig for nye bedrifter som har liten
kapitalverdi, er det vanskelig å fastsette en kostpris eller
en markedspris på en aksje som ikke er omsatt. Dette kan
medføre en skatteulempe for disse bedriftene. Alle par­
tier bortsett fra regjeringspartiene ber om at dette må ut­
redes mer, særlig også fordi dette ikke var en del av det
omfattende utredningsarbeidet som lå til grunn.
En stor svakhet ved hele denne meldingen er at grønn
beskatning i liten grad er berørt. SV ønsket at det skulle
være en del av Skauge­utvalgets mandat. Det ble det
dessverre ikke, og det viser seg nå at dette er en stor
svakhet. Grønn beskatning, eller lavere skatt på arbeids­
inntekt og høyere skatt på miljøforurensning, er et riktig
skatteprinsipp, som ikke minst for norske bedrifter også
vil være en viktig del av beskatningen i framtiden. Dette
burde ha vært en del av innstillingen for at vi skulle kun­
ne få en helhet i dette.
Jeg ser at presidenten reiser seg, og det betyr at mitt
innlegg nå er slutt. Men summa summarum må jeg si:
Denne skattemeldingen har vært et mageplask for Regje­
ringen. Den vil ikke sette varige spor etter seg i norsk
skattedebatt annet enn gjennom et viktig prinsipp, nemlig
at nå skal aksjeinntekter beskattes, og det er positivt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A) [11:18:50]: Først ein liten
korreksjon: Salig Ibsen snakka ikkje om å ta trua frå
gjennomsnittsmennesket, men utan spesiell referanse til
Gjermund Hagesæter og Framstegspartiet er det riktig at
det i «Vildanden» heiter: «Tar De livsløgnen fra et gen­
nemsnitsmenneske, så tar De lykken fra ham med det
samme».
Elles må eg seie til representanten Djupedal at SV og
Arbeidarpartiet jo står i hop om det meste når det gjeld
synet på skatt, formålet med skatten og skattesystemet
slik Djupedal skisserte det, å skape velferd i samfunnet,
få ei betre omfordeling, og også innretninga på skattesys­

11. juni -- Skattereform
2004 3153
temet. Vi har jo heile tida òg stått i hop i synet på skatt på
utbyte. Det er om å gjere å få til ei meir rettferdig skatt­
legging av kapital og ei betre omfordeling. Det har SV
heile tida vore veldig tydeleg på. No sluttar dei seg òg i
innstillinga til aksjonærmodellen, som gir eit meir per­
manent gjennomslag for ein utbyteskatt. Men når ein les
innstillinga og høyrer på Djupedal her no, er det mildt
sagt noko dunkelt. Kva er det eigentleg SV meiner i den­
ne saka?
Øystein Djupedal (SV) [11:20:13]: Når det gjelder
tro og livsløgn for Fremskrittspartiets vedkommende,
tror jeg det er to sider av akkurat samme sak.
Til representantens spørsmål: Vi ønsker en kapitalbe­
skatning som er mer rettferdig, og som også er videre enn
bare en ren aksjonærbeskatning. Aksjonærmodellen har
fordeler ved seg. Man innfører nå et skattemessig prin­
sipp som vi er enig i.
Men vi hadde gjerne sett at det var utredet andre mo­
deller, og Skauge­utvalget er også inne på flere ulike mo­
deller for kapitalbeskatning som har en bredere basis,
men som selvfølgelig kan dimensjoneres slik man vil,
med bunnfradrag. Aksjonærmodellen, særlig det som går
på skjermingsfradraget og friinntekt, har store svakheter
ved seg, svakheter som også påpekes i flertallets merkna­
der. Vi synes at det er positivt at man nå endelig innfører
en modell, og som representanten Rudihagen helt riktig
sier, har vi subsidiært gitt vår tilslutning til det, men vi
ønsker primært en mer rettferdig kapitalbeskatningsmo­
dell. Den er ikke ferdig utredet. I likhet med mange andre
ting i denne meldingen er den bare skissepreget. Derfor
har vi også bare skissert hvordan en slik modell kan ut­
formes.
Torbjørn Hansen (H) [11:21:28]: Representanten
Djupedal er åpenbart blitt offer for en selvpåført virkelig­
hetsforskyvning når han hevder at det ikke er mye igjen av
skattereformen. Regjeringspartiene får tvert imot tilslut­
ning til de fleste elementene i meldingen. Arbeidet med re­
formen går videre som planlagt, og det er utmerket.
SV gir tilslutning til å fjerne delingsmodellen. Repre­
sentanten Djupedal mener at det ikke er nødvendig å re­
dusere de høyeste marginalskattesatsene for å fjerne de­
lingsmodellen. Det er selvsagt riktig rent teknisk at man
kan fjerne delingsmodellen uten å redusere toppskatten.
Men konsekvensen er jo at de med høyest inntekt kan få
redusert sin skatt ganske kraftig ved å etablere et aksje­
selskap og ta ut lønn som utbytte istedenfor som arbeids­
inntekt. Det er etter min mening ganske urimelig at folk
får lavere skatt bare ved å etablere et aksjeselskap og ta
ut pengene som utbytte. Dette var jo begrunnelsen for å
etablere delingsmodellen i 1992, og dette er en viktig del
av balansen i skattereformen som nå er foreslått. Kan re­
presentanten Djupedal forsvare at SV nå vil lage et skat­
temessig smutthull til dem som har høy inntekt og mulig­
heter for tilpasning?
Øystein Djupedal (SV) [11:22:46]: Det er vanskelig
å se for seg en modell, slik som f.eks. den Regjeringen
foreslår, som har omtrent lik sats, med så store hull som
denne modellen har. Vi erkjenner at vi ikke ønsker å gi så
store skattelettelser til dem med høye inntekter ved re­
duksjon i toppskatten. Vi mener det er sosialt uriktig og
urettferdig. Vår modell vil selvfølgelig ha i seg en mulig­
het for tilpasning, som alle modeller rent faktisk har.
Det satsforslaget som vi har, som vi ikke har presen­
tert annet enn skissemessig, vil ha i seg omtrent trygde­
avgifter i differanse. Det betyr at de som velger å ta dette
som kapitalinntekt og ikke som arbeidsinntekt, dermed
heller ikke vil få de fordelene som ligger i det å skatte
noe som arbeidsinntekt, nemlig de trygderettighetene
som følger med når man betaler trygdeavgift.
Vi klarer ikke å lage et skattesystem som ikke noen
smartinger vil være i stand til å lage tilpasninger av. Vårt
skisserte skattesystem vil også ha store muligheter for til­
pasning. Men vårt system vil ha den grunnleggende for­
skjellen fra Regjeringens at det er rettferdig, og rettfer­
dighet i skattesystemet er i seg selv det viktigste.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:24:02]: No er det
ikkje noko nytt i det at SV ønskjer høgare skattar for vel­
dig store grupper, spesielt for dei som dei kallar dei rike.
Dei skal ein flå. Ei av dei gruppene ein går veldig sterkt
imot, er reiarlaga som er etablert i Noreg, og deira inter­
nasjonale skattlegging. Denne skattlegginga er ikkje ein­
gong god nok i dag, men SV ønskjer å forverre ho ytter­
legare.
Allereie i dag er det mange reiarlag som vurderer å
flagge ut. Ei utflagging av desse reiarlaga vil medføre at
det ikkje lenger er naturleg å kjøpe tenester i Noreg. Det
vil òg medføre at mange andre bedrifter i maritime verk­
semder vil få problem. Mitt spørsmål til representanten
Djupedal er: Ser ikkje SV at det vil medføre auka ar­
beidsløyse dersom ein altså gir reiarlaga ei skattlegging
som er verre enn den internasjonalt konkurransedyktige
skattlegginga?
Øystein Djupedal (SV) [11:25:20]: Jeg registrerer at
det finnes ikke den næring i Norge, kanskje med unntak
av norske bønder, som Fremskrittspartiet ikke ønsker å gi
skattelettelser. Hvis Norges mest formuende banker på
døra til Hagesæter og kompani og sier at vi har bruk for
skattelettelser, får de det. Fremskrittspartiet var det enes­
te partiet i denne salen -- så vidt jeg oppfattet det -- som
mente at oljenæringen nå hadde et berettiget krav på å få
lettelser i størrelsesordenen 10 milliarder kr. Det syntes
de var helt legitimt. Fremskrittspartiet sier bare ja og
amen.
Rederinæringen i Norge er en næring som er kraftig
subsidiert av norske skattebetalere. Jeg er forbauset over
at en av våre stolte og eldste næringer har gjort seg av­
hengig av offentlige subsidier for å kunne bli her. Det
står enhver næringsvirksomhet fritt å flytte hvis man øns­
ker det. Det kan vi ikke hindre med skattesystemet. Vi
ønsker at de skal bli i Norge. Det norske samfunnet gir i
betydelig grad noe tilbake gjennom sosiale velferdsord­
ninger. Det vi registrerer, er at rederiene gir lite tilbake til
oss i form av skatteinntekter til den norske stat. Jeg er

11. juni -- Skattereform 2004
3154
forbauset over at rederiene opptrer på den måten de gjør,
når de er så lite villige til å gi noe tilbake til det norske
samfunn.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:26:49]: En kan stille
spørsmålet: Hvorfor skal vi vedta en skattereform nå?
Hva er galt med det systemet vi har i dag? Og hva er det
vi ønsker å oppnå med de endringene vi foreslår?
Skattesystemets viktigste oppgave er å skaffe inntek­
ter til samfunnets fellesutgifter. Måten dette skjer på, er
derimot ikke uvesentlig. Skal en betale inn til samfunnets
felleskasse, er det en rimelig forventning i folket at det
må skje på en rettferdig måte.
Et av de viktigste problemene i dag er at skattesyste­
met ikke er rettferdig og dermed undergraver skattesyste­
mets legitimitet. Skal våre norske bedrifter være konkur­
ransedyktige, må de ha et noenlunde likt skattetrykk som
sine nærmeste konkurrenter. Det gjør at vi i dag har, og
fortsatt ønsker å ha, flat skatt på 28 pst.
I Lund kommune i Rogaland har vi en liten bedrift
med tolv ansatte som lager tresko. Det er viktige arbeids­
plasser i Distrikts­Norge. Den lille bedriften, Eik Tresko­
fabrikk, har om lag 7 mill. kr i omsetning. Den drives av
et ektepar som begge arbeider i firmaet. Bedriften har
bygd seg opp over år og gjør i dag stor suksess med far­
gede norske tresko. Da jeg var på besøk hos dem for et
par år siden, stilte jeg spørsmål om hva som var det vik­
tigste vi kunne gjøre for å sikre arbeidsplassene deres.
«Fjern delingsmodellen,» var deres klare svar. «Vi har
klart å gå med et overskudd som vi ønsker å la stå i be­
driften til nye investeringer, og vi skjønner ikke at noe av
dette skal skattlegges som lønn.»
Dagens delingsmodell, som skulle skille ut lønnsinn­
tekt fra næringsinntekt, fungerer ikke slik som den var
tenkt. Derfor ønsker Regjeringen å innføre nye modeller,
blant dem aksjonærmodellen, som skal ta vare på de
samme intensjonene. Det betyr at i det øyeblikk en tar ut
inntekt til privat forbruk, skal en betale en marginalskatt
tilnærmet lik det en gjør for lønnsinntekt. Bruker en pen­
gene til å utvikle bedriften eller investere i andre bedrif­
ter og er med på å skape arbeidsplasser, skal en fortsatt
betale bare 28 pst. skatt. Slik får en fjernet delingsmodel­
len og skatteplanleggingen. Slik vil en oppnå et mer rett­
ferdig skattesystem, og slik kan en bidra til fortsatt verdi­
skaping og nye arbeidsplasser.
Å innføre disse modellene alene vil for mange bedrif­
ter imidlertid medføre en netto skatteskjerpelse. Derfor
vil regjeringspartiene også trappe ned formuesskatten.
De partier som i dag sier at de vil innføre aksjonærmo­
dellen innenfor en provenynøytral ramme, vil i realiteten
øke skattene for næringslivet. Det har ikke vært hensik­
ten med reformen. Hensikten har vært å få til et mer rett­
ferdig og mer forutsigbart system. Derfor kan en ikke se
på aksjonærmodellen og skjermingsmodellen isolert. En
må se dem i sammenheng med en reduksjon i formues­
skatten.
Regjeringens systemreformer er altså ikke en à la car­
te­meny som en kan plukke fritt fra. Dette er en reform
som henger sammen. Noen av endringene vil gi skatteøk­
ninger, andre vil gi skattelettelser. Summen er et mer
rettferdig, forutsigbart og næringsvennlig skattesystem.
Det er viktig for verdiskapingen, og det er viktig for legi­
timiteten i skattesystemet ute blant folk flest.
Til slutt: Det har vært fokusert en del mot fradragene.
La meg da understreke at vi skal fortsatt ha fradrag i
skattesystemet. Men det må ikke være slik at vi ikke kan
diskutere fradragenes relevans og funksjon. Regjeringen
ønsker at en skal gå igjennom fradragene. Noen fradrag
kan det være fornuftig å flytte over til utgiftssiden. Spe­
sielt gjelder dette fradrag som krever faglig vurdering.
Noen fradrag kan det være greit å fjerne mot et høyere
generelt minstefradrag. Men i en skattemelding skal en
diskutere prinsipper og retning. I denne meldingen tar en
ikke stilling til enkeltelementer, heller ikke når det gjel­
der fradrag. Den diskusjonen skal vi komme tilbake til.
La meg til slutt si at Kristelig Folkeparti er glad for at
det er gitt tilsutning til hovedtrekkene i skattemeldingen
når det gjelder modellvalg.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ranveig Frøiland (A) [11:31:32]: Skatten er viktig
for å skaffa inntekter til fellesutgifter, seier representan­
ten Tørresdal. Det er eg veldig einig i.
Så seier ho òg at vi skal koma tilbake til alt dette som
går på frådrag. Det kan ein ikkje seia nokon ting om no,
for det skal koma i budsjettet. Men det som ein kan seia
noko om no, er iallfall at ein skal gje 12 milliardar kr i
skattelette. Det er ikkje vanskeleg å seia no, for det går
på frådraga, og at skatten skal verta mindre for folk.
Men er ikkje representanten Tørresdal då litt uroleg
for at det her kan verta litt manko på pengar til felles­
utgiftene? Vi ser det i budsjettet som vi skal behandla
neste veke, at det har vore eit slit å få pengar igjen til ny­
skaping og til innovasjon for næringslivet så vi kan skapa
fleire arbeidsplassar.
Det har ikkje vore mykje rom for å skaffa endå meir
pengar til helse og til skule, så det bør uroa representan­
ten Tørresdal at vi reduserer på inntekta.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:32:56]: Det er ikke over­
raskende at Arbeiderpartiet vil stille spørsmål om skatte­
lette til Kristelig Folkeparti.
Skattelette er ikke et mål i seg selv. Skattelette i denne
forbindelsen må ses i en sammenheng, en sammenheng
der en ønsker å gjøre endringer. Når det gjelder spørsmå­
let om en er urolig med hensyn til å få dekning for alle
utgiftene som en har behov for for å sikre velferden, er
det klart at enhver politiker skal være urolig når utgiftene
øker og inntektene minker. Det er viktig å se en helhet,
både å skape sikre arbeidsplasser, sikre nok inntekter til
fellesskapet og ha et riktig skattesystem.
Å rette fokus mot om en skal være for eller mot skat­
telette, blir feil. Å ha riktige skatteinnretninger blir riktig.

11. juni -- Skattereform
2004 3155
Denne reformen er et skritt i rett retning for å sikre næ­
ringsliv og skape arbeidsplasser.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:34:04]: Eg konsta­
terer her at Kristeleg Folkeparti ikkje ønskjer å ta stil­
ling til frådraga før seinare. Det er jo for så vidt ei kjend
sak. Dette vil då dessverre medføre veldig stor usikker­
heit.
Framstegspartiet tek det til etterretning, men vi har i
våre merknader sagt at ein del frådrag ønskjer vi ikkje å
fjerne under noko høve. Det er frådrag til renteutgifter,
det er særfrådraga for alder og uførleik, for service og
store sjukdomsutgifter, det er reiseutgifter og utgifter til
besøksreise heim, det er foreldrefrådrag for dokumenter­
te utgifter, det er privat og offentleg pensjonsordning, og
det er individuell pensjonsavtale.
Mitt spørsmål til representanten Bjørg Tørresdal er
om Kristeleg Folkeparti no kan bekrefte at nokre av des­
se frådraga ikkje blir fjerna under noko høve. Eller må
alle dei gruppene som nyt godt av desse frådraga, leve i
uvisse til dette er avklart?
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:37:59]: En slik invita­
sjon til å starte en debatt som skal komme senere, kunne
det være veldig fristende å gå inn i, for debatten om fra­
drag er en debatt som Kristelig Folkeparti vil delta aktivt
i. Denne regjeringen har foreslått utvidede fradrag i for­
hold til gaveinntekter, så den debatten er viktig for
Kristelig Folkeparti.
Det er blitt nevnt her at rentefradrag skal en ikke fjer­
ne. Jeg vil ikke gå så veldig mye lenger inn på det enn å
si at vi skal være aktive i debatten, og vi inviterer Frem­
skrittspartiet med på laget for å ta vare på de beste og de
mest fornuftige fradragsordningene i systemet.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [11:36:07]: Regje­
ringens forslag har en fordelingsprofil som må smerte
Kristelig Folkeparti, i hvert fall hvis partiet er gjenkjen­
nelig etter et par års hopehav med Høyre. Her framstår
Regjeringen nok en gang som de velstående, middelald­
rende menns regjering, med konkrete løfter til de gruppe­
ne som vi vet har mest i samfunnet allerede, og som vil
forsterke forskjellene mellom sosiale klasser, mellom al­
dersgrupper og mellom kjønn. For dem som sitter ved
andre enden av bordet, er det lite konkret, særlig fordi vi
vet så lite om hva som vil bli utfallet av Regjeringens
forslag til fjerning av fradrag.
Et av de vedvarende løftebrudd som regjeringspartie­
ne heller ikke denne gangen har gjort noe med, er løftet,
særlig til ungdom, om å heve frikortgrensen og gi en
mindre skattebelastning for dem som tjener noen få kro­
ner på sommerjobber og deltidsjobber. Tvert imot har
Regjeringen i meldingen ikke tatt avstand fra Skauges
forslag om å fjerne frikortet helt. Kan Kristelig Folke­
parti nå legge den ballen død og love at frikortet vil be­
stå?
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:37:31]: Det er veldig po­
sitivt at SV har positive forventninger til Kristelig Folke­
partis politikk når det gjelder både utjevning, studie­
finansiering og studentenes rolle. Vi kommer tilbake til det
som har med frikort og studentenes inntjening å gjøre,
men jeg vil si at det er mange måter å sikre en heltidsstu­
dent på, også gjennom en god studiefinansiering.
Jeg vil igjen avstå fra å gå inn i debatten om fradraget,
men det blir viktige debatter om sosial utjevning som vi
skal ta når den tid kommer.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Morten Lund (Sp) [11:38:32]: Den 26. mai. fikk fi­
nanskomiteen et brev fra NHO, Rederiforbundet, Be­
driftsforbundet og HSH. Jeg kaller det for det siste nød­
rop. Gi oss en helhetlig skattereform med bredest mulig
forankring som garanti for stabilitet, er deres budskap.
Ønsket er langt fra oppfylt.
Brevet er en argumentasjon mot Regjeringens forslag
om å halvere formuesskatten ved økte bunnfradrag og re­
dusert sats. «Dersom det ikke er mulig å fjerne hele for­
muesskatten samtidig med innføringen av progressiv be­
skatning av eierinntektene, må i det minste formuesskat­
ten på arbeidende kapital avvikles», skriver de.
Senterpartiet har blitt alene om å fremme dette som
forslag. Vi foreslår at næringsformue fritas med den av­
grensing som er praktisert i Sverige siden 1992. Statens
skattetap anslås til 2 milliarder kr. Ved Plaza­forliket i
1999 var Kristelig Folkeparti, Venstre og Arbeiderpartiet
enige med oss. Jeg drister meg til å spå flertall ved neste
korsvei. Næringslivet trenger skattelette mer enn rike pri­
vatpersoner for tiden.
Den manglende enighet om og avklaring av en ny
skattereform er Regjeringens ansvar. Hovedsatsingen var
en massiv og usosial skattelette som de visste det kun var
et snaut flertall for. Redusert utjevning gjennom skatten
er svært langt fra Verdikommisjonens og Utjamnings­
meldingens ånd.
Det mest positive er at Regjeringen så ivrig forsvarer
at aksjeutbytte utover en skattefri andel skal beskattes
med 28 pst. Utålelig dobbeltbeskatning kalte de det, da
skattesatsen var 11 pst. og skattefritt beløp 10 000 kro­
ner.
Senterpartiet er glad for at delingsmodellen kan fjer­
nes for aksjeselskap. Det er synd at omleggingen først
kan skje fra 2006, og at det er så stor usikkerhet knyttet
særlig til beskatning av utbytte der aksjene eies av et ak­
sjeselskap. Dette burde vært bedre avklart. Senterpartiet
støtter aksjonærmodellen med forbehold om at omleg­
gingen gir skatteinntekter som angitt og ikke bare økt by­
råkrati.
Den foreslåtte modellen for flertallet av virksomheter,
de som er eid helt privat eller er deltakerlignet, er forkas­
tet. Det er uakseptabelt dersom mange tvinges til å bli et
AS for å unngå en saftig skattesmell. Senterpartiet er
særlig opptatt av vilkårene for disse, som er de minste
selskapene. Mange nystartede selskap hører hjemme her.
Typisk for disse er at eierrisikoen er større enn i et AS,

11. juni -- Skattereform 2004
3156
der kun aksjekapitalen kan tapes. Den økte risikoen må
gjenspeiles i en lavere utbytteskatt.
De økonomiske utslagene av Regjeringens forslag er
helt uakseptable for Senterpartiet. Det kan umulig være
behov for å kompensere dem som har fått skattefrie ak­
sjeinntekter i mange år. Dette utgjorde så mye som
42 milliarder kr for to år siden. Argumentene for at
toppskatten må kuttes så sterkt for å kunne fjerne de­
lingsmodellen, er ikke overbevisende.
Regjeringen foreslår at de med inntekt på 75 000 kr
skal få 1 000 kr mer i skatt. En med 150 000 kr får 800 kr
i lavere skatt. De 1,5 millionene av oss med inntekt under
225 000 kr får bare 0,7 av de 15 milliardene som gis i
skattelette på lønnsinntekt. Og de 900 000 av oss med
inntekt over 350 000 kr får 11,3 milliarder kr. Menn får
11 milliarder kr av denne skatteletten, kvinner bare 4.
Skatteletten utgjør 1,8 pst. av lønnen for menn og 1,1 pst.
av lønnen for kvinner. Hvordan greier Bondevik og
Dåvøy å stå oppreist bak et slikt likestillingsfiendtlig for­
slag?
Folk i distriktene vil sakke mer akterut. Der er inntek­
tene lavere. De ville nok gjerne betalt mer toppskatt. Re­
gjeringens forslag gir Bærums innbyggere like store ge­
vinster ved redusert toppskatt som hele Nord­Norge, der
det bor fire ganger så mange. 450 mill. kr er gevinsten
for Bærum. De fire nordligste fylkene pluss Hedmark og
Oppland teller like mange som Akershus og Oslo, som
får 2 milliarder kr i ekstra kjøpekraft. Trengs det? Er det
rettferdig? Nei, er Senterpartiets svar.
Senterpartiet vil ikke være med på å gi så store skatte­
lettelser at veger, skoler og eldreomsorg blir dårligere
eller i enda større grad må betales av den enkelte. Senter­
partiet mener at utbytteskatten, mindre svart økonomi og
økt verdiskaping kan gi rom for skattelette til noen. Vi
vil da redusere skatten på lave og middels inntekter ved å
øke bunnfradrag bare for dem. Det stimulerer til økt ar­
beidsdeltakelse.
Vi vil øke frikortgrensen for unge. Vi vil gi et eget
skattefradrag til aleneboende, og vi vil utvide tiltaksso­
nen med lavere personskatt. Og vi vil ha lavere selskaps­
skatt og utbytteskatt i omstillingskommuner.
Senterpartiet går inn for friere lokal skattefastsetting,
primært til konkrete formål og etter rådgivende folkeav­
stemning, slik at en ekstra skatt blir uttrykk for folkevil­
jen. Eiendomsskatt må være frivillig, med minst mulig
føringer fra statlig hold.
Jeg vil med dette ta opp Senterpartiets forslag.
Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Svein Roald Hansen (A) [11:44:01]: Arbeiderpar­
tiet og Senterpartiet er enige om mye i innstillingen, men
Senterpartiet har en del -- skal vi kalle det -- spesialfor­
slag i tillegg. Det gjelder skillet mellom næringsformue
og annen formue. Det gjelder større lokal beskatningsrett
også på alminnelig skattesats, i tillegg til eiendomsskatt.
Nå skulle det skje etter folkeavstemning, så det blir vel
ikke noe utbredt fenomen i så fall. De ønsker en geogra­
fisk differensiering av avskrivningssatser, lavere sel­
skapsskatt i omstillingskommuner i ti år og et differen­
siert risikotillegg i skjermingsrenten for aksjonærmodell.
Dette er ikke akkurat noe bidrag til å få et mer oversiktlig
skattesystem.
I tillegg varsler Senterpartiet at man bør redusere de
personrettede avgiftene. Særavgiftene gir ca.
70 milliarder kr i inntekter. Hvor store reduksjoner er det
Senterpartiet tenker seg på det feltet, og hvordan har de
tenkt å dekke det inn? Jeg oppfatter nemlig ikke at
Senterpartiet er noen stor forkjemper for et betydelig la­
vere skatte­ og avgiftsnivå.
Morten Lund (Sp) [11:45:30]: Det stemmer at
Senterpartiet ikke ser noen mulighet for å finansiere det
velferdssamfunnet vi har i dag, med lavere skatte­ og av­
giftsinntekter enn det vi har. Jeg tror det er lett å få for­
ståelse i befolkningen for det. Vi betaler relativt mye
skatt i Norge, men vi får veldig gode tjenester. Vi ønsker
et mer treffsikkert skattesystem enn det flertallet ønsker.
Vi vet at skatt er noe som bidrar til å endre atferden til
folk. Det at vi hadde en distriktsskattelov for noen år si­
den, var veldig positivt for distriktene, for det førte til
bedre kapitaltilgang. Det er det vi tenker på når vi fore­
slår noe ekstra for omstillingskommunene. Når en om­
stillingskommune har fått den betegnelsen, er det fordi
den har spesielle problemer. Det de forteller fra Høyan­
ger og Årdal, er at det trengs ny risikovillig kapital. La­
vere skatt, lavere utbytteskatt og selskapsskatt vil være
som en magnet for ny risikokapital til de kommunene. Vi
ønsker også å styrke distriktene med samme virkemidler.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:46:49]: Morten
Lund opplyser her at Senterpartiet vil gå inn for at be­
skatninga av næringsformue blir fjerna, men at ein fram­
leis skal ha skatt på privat formue. No er det sjølvsagt
positivt at Senterpartiet går inn for å frita næringsformu­
en i alle fall, men eg synest ikkje det er så positivt at ein
ønskjer å behalda skatt på privat formue.
I dag blir 40 pst. av formuesskatten betalt av pensjo­
nistar. Dette er sannsynlegvis ein andel som ikkje kjem
til å gå ned i åra framover, men snarare auke. Då er mitt
spørsmål til representanten Lund: Synest Senterpartiet
det er greitt at pensjonistar som har greidd å spare opp
nokre hundretusen i løpet av eit langt arbeidsliv og har
desse plassert i banken, skal måtte betale formuesskatt av
dette beløpet?
Morten Lund (Sp) [11:48:07]: Senterpartiet ønsker
å fjerne formuesskatt på næringskapital fordi næringsli­
vet ber om det. Vi mener det er næringslivet som nå mest
trenger skattelette -- mye mer enn privatpersoner, også
pensjonister. Næringslivet trenger skattelette spesielt nå,
fordi det har vært en svært vanskelig situasjon.
Når det gjelder formuesskatt for privatpersoner, tror
jeg det vi aller mest skulle gjort noe med, var takserings­
systemet for boliger, slik at vi betalte ut fra en mer reell
verdi på boligene -- enten det nå gjelder eiendomsskatten,

11. juni -- Skattereform
2004 3157
formuesskatten eller inntektsskatten. Senterpartiet er
ikke klar for å fjerne formuesskatten på det øvrige, unn­
tatt næringskapital, men vi ønsker at vanlige boliger skal
være fri for all skatt, dvs. at vi må få et nytt takserings­
system, og vi må få høyere bunnfradrag, som skjermer
vanlige boliger med vanlig standard.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [11:49:19]: Senter­
partiet og SV har vært enige om mange ting i innstillin­
gen. Det er imidlertid særlig én ting som vi lar oss for­
undre over, og det er at Senterpartiet nok en gang er del
av det flertall som til tross for fine formuleringer om
nøytralitet og bredde i skattegrunnlaget slutter seg til en
skattesubsidiering av rederiene. Her står vi altså overfor
en næring som bruker utflytting som trussel for å skaffe
seg privilegier, og som istedenfor å bli møtt med krav om
å ta samfunnsansvar, blir møtt med skatteamnesti av fler­
tallet på Stortinget. Spørsmålet er jo hvorfor Senterpar­
tiet fortsetter med å ha dette hjertelige forholdet til Rede­
riforbundet, og om det ikke er andre som mer fortjener
Senterpartiets omtanke, enn rederne.
Morten Lund (Sp) [11:50:24]: For Senterpartiet er
det viktig å få et brudd med prinsippet om næringsnøyt­
ralitet når det gjelder både skattesystemet og næringspo­
litikken. Det er ødeleggende hvis vi ikke skal kunne vel­
ge ut noen næringsområder der vi er sterke fra før, og der
vi kan satse mer. Vi ønsker ikke et spesielt skattesystem
for rederienes skyld, men for de maritime næringene. Jeg
tror at hvis vi ikke har rederikontor i Norge, går det også
ut over alt det andre i den maritime klyngen. Det har vært
argumentene våre hele tiden. Så er vi opptatt av at det
skal kunne gå an å stille krav til rederiene, slik at de ikke
hver dag kommer tilbake med trusler om å flytte ut av
Norge hvis de ikke får det enda bedre. Det gjelder ikke
bare rederiene, men det gjelder dem akkurat nå. De har
hatt en sterk posisjon, og jeg tror at de kommer til å ha en
sterk posisjon.
Vi ønsker ytterligere tiltak av denne type rettet mot de
næringene der vi tror at mulighetene er best.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
May Britt Vihovde (V) [11:51:48]: I dagane før Re­
gjeringa la fram St.meld. nr. 29, var det mange journalis­
tar som var ute etter å få veta innhaldet. Eg bad dei då
lesa sidene 60--62 i Venstre sitt stortingsvalprogram, med
andre ord: Venstre meiner vi har fått gjennomslag for
mykje av vår skattepolitikk.
Den største urettferda med det skattesystemet vi har i
dag, er at like inntekter blir skatta ulikt. Forskjellen
mellom skattesats på kapitalinntekt og arbeidsinntekt kan
vera oppimot 30 pst. Jobbar du i di eiga bedrift og tek ut
vanleg lønnsinntekt, kan du altså risikera å måtta betala
30 pst. meir i skatt enn om du som bedriftseigar berre
møter på styremøte ein gong i månaden og tek ut same
beløpet som utbytte.
Venstre har vore motstandar av delingsmodellen frå
han blei innført i 1992, og vi er difor svært nøgde med at
denne blir fjerna frå 1. januar 2006.
Eit skattesystem må bli oppfatta som mest mogleg
rettferdig, og det betyr bl.a. at like inntekter blir skattlag­
de likt, uavhengig av korleis inntekta er opptent. Dette er
alle partia i utgangspunktet samde i. Men usemja går på
korleis dette skal gjerast.
Venstre har aldri vore prinsipiell motstandar av skatt
på utbytte, men kombinasjonen av høg utbytteskatt, de­
lingsmodell som no, og den særnorske formuesskatten,
vil gi bedriftene våre større skattetrykk enn det deira
konkurrentar i andre land har. Dette vil igjen medføra at
vi kunne risikera å mista tusenvis av norske arbeidsplas­
sar. Delingsmodellen blir no erstatta av ein aksjonærmo­
dell og ein skjermingsmodell, og den særnorske formues­
skatten vil bli avvikla.
I ein overgangsperiode vil nok einskilde bedrifter
oppleva eit større skattetrykk enn ønskjeleg. Men Samar­
beidsregjeringa vil fjerna formuesskatten. Og den beste
garantien for at han verkeleg blir fjerna, er at denne re­
gjeringa sit også etter valet i 2005.
At Framstegspartiet er meir utolmodig og vil fjerna
formuesskatten raskare, det skjønnar eg. Men at Arbeidar­
partiet ikkje ønskjer å fjerna formuesskatten, men går
høgt på banen med retorikk om at dette er skattelette for
dei rike, ja, det bør bekymra alle arbeidstakarar i konkur­
ranseutsett næringsliv. For dersom Arbeidarpartiet
saman med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
skal ta over regjeringskontora og gjennomføra sin skatte­
politikk, vil tusenvis av arbeidsplassar bli nedlagde.
For å unngå at våre bedrifter flyttar ut, kan vi ikkje
auka skatten på kapital vesentleg, og selskapsskattesats­
ane bør difor vidareførast på 28 pst. Skal ein så få den til­
nærminga av skattesats på kapital og arbeidsinntekt, må
personskatten reduserast. Venstre er glad for at framleg­
get frå Regjeringa går i retning av ein flatare skatt og eit
skattesystem som blir organisert slik at det blir enklast
mogleg å forstå og administrere. Høg toppskatt og margi­
nalskatt gir tap for samfunnet gjennom lågare verdiska­
ping, og gjer det mindre lønnsamt å jobba. Høg marginal­
skatt gir forsterka vekst i dei høge lønningane, med auka
forskjellar som resultat. Skadeverknadene av høg margi­
nalskatt er større enn fordelingsverknadene. Venstres al­
ternativ, grøne skattar, flatare skatt og eit stort botnfrå­
drag, vil gi langt betre fordelingsverknader. Venstre mei­
ner difor at toppskatten må reduserast.
I dag har vi svært mange frådragsordningar i skatte­
systemet vårt. Det er for det meste dei med middels eller
høg inntekt som har mest nytte av fleire av desse frådra­
ga. Å fjerna frådrag, for så å bruka provenyet til å auka
minstefrådraget, vil gi ein betre fordelingsprofil enn da­
gens system.
Venstre ønskjer eit flatare skattesystem med eit høgt
botnfrådrag. Dette er eit skritt i rett retning.
Fjerning av frådrag kan få store konsekvensar for ein­
skildgrupper. Avviklinga av frådrag må difor skje grad­
vis. Og frådrag som kanskje meir er sosialt enn forde­
lingsmessig grunngitte, bør ikkje fjernast utan at ein har

11. juni -- Skattereform 2004
3158
sikra støtteordningar over andre budsjettkapittel i stats­
budsjettet.
Venstre meiner at frådrag i hovudsak skal relaterast til
erverv av inntekt.
Det blir hevda at lette i marginalskatten ved at formu­
esskatten blir fjerna og toppskatten blir redusert, er skat­
telette for dei rike. Ja, tener ein 700 000 kr, vil ein få
skattelette, men tener ein mindre og i ein periode ønskjer
å jobba meir for t.d. å kunna spara opp kapital til hus, så
vil ein med dagens skattesystem oppleva at mesteparten
av det ein arbeider ekstra for, går til staten i form av
skatt. Dagens skattesystem stimulerer ingen til å arbeida
meir for kanskje å investera i ei betre framtid. Med andre
ord: Venstre er svært nøgd med Regjeringas forslag til
skattereform. Eg må seia meg lei for at det ikkje er eit
breitt forlik for denne skattereforma. Men det er eit fleir­
tal som står bak dei vesentlege punkta, og når proposisjo­
nen kjem, kan vi då få høve til å diskutera detaljar. Eg
håpar at denne regjeringa sit og vil levera ei god skatte­
omlegging.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tore Nordtun (A) [11:57:14]: Representanten Vi­
hovde var inne på, og innledet faktisk med, at hun var
glad for at det var mange som var ute etter å få vite noe
om denne innstillingen og denne meldingen. Og da vil
jeg prøve meg igjen --jeg vil gjerne få vite litt mer om tin­
gene.
Når det gjelder sanering av alle særfradrag, som det er
blitt gjort et så stort nummer av, ikke minst på inndek­
ningssiden -- 5,3--6,3 milliarder kr -- vil jeg spørre repre­
sentanten Vihovde helt konkret: Er det fradraget som
gjelder sykdomsutgifter og uførhet, som skal fjernes? Er
det klasse 1­ eller klasse 2­fradraget som skal fjernes?
Eller er det boligsparing for ungdom skal fjernes? Jeg
ønsker et konkret svar på det, i og med at det opereres
med 6,3 milliarder kr i inntekter på dette. Jeg er også ute
etter å få vite, for jeg har ikke fått vite noe om disse
spørsmålene i det hele tatt i noe brev som er sendt til fi­
nansministeren. Så jeg synes at representanten Vihovde
bør svare oss, når hun sier at hun er glad for at det er
mange som er ute etter å få vite noe.
May Britt Vihovde (V) [11:58:28]: Eg kan iallfall
starta med å gi representanten Nordtun eitt klart svar, for
det har han vel fått tidlegare i dag i ei replikkveksling
med representanten Flåtten.
Rentefrådraget trur eg nok at det ikkje vil komma noko
forslag om reduksjon på. Men når det gjeld desse frådra­
ga som ligg i dagens skattesystem, er det mange som ik­
kje har ein fordelingsmessig profil, men som det er vel­
dig få som kanskje nyttar. Ein del av desse frådraga må
ein kunna sjå i samanheng med utgiftssida i budsjettet
-- ein kan heller leggja dei inn til fordeling på andre pottar
og plussa på til dei som treng det mest.
Så har vi sagt at vi må sjå på dei frådraga som er til
«inntekts ervervelse», og la dei liggja igjen. Det gir eit
visst signal, kanskje, til representanten Nordtun. Men
dette vil vi faktisk komma tilbake til i ulike proposisjonar
og budsjettforslag. Ein må sjå på frådrag i samanheng
med redusert toppskatt og formuesskatt, før ein går inn
og signaliserer kva frådrag ein eksplisitt vil ha bort.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:59:48]: Eg er vel­
dig glad for at Vihovde seier at Venstre ønskjer å fjerne
delingsmodellen. Det ønskjer også Framstegspartiet,
men i motsetjing til Venstre ønskjer vi å vere sikre på at
vi ikkje erstattar han med noko som er verre.
Mange av dei enkeltpersonsføretaka og delingsliknan­
de selskapa som vil falle inn under den såkalla skjer­
mingsmodellen, vil klart få ei skjerpa skattlegging der­
som han blir innførd. Han har også den same svakheita
som delingsmodellen, dvs. at ein blir skattlagd uavhen­
gig av om overskottet blir teke ut av bedrifta eller ikkje.
Og det gir ikkje noko godt incitament til å pløye pengane
tilbake igjen for ytterlegare verdiskaping.
Då har eg eit kort spørsmål til representanten Vihov­
de. Kva er det som gjer at Venstre meiner at skjermings­
modellen er betre enn delingsmodellen?
May Britt Vihovde (V) [12:01:02]: Det eg synest er
det verste ved dagens delingsmodell, er dette at dersom
ein jobbar i ei bedrift, blir ein skattlagd mykje hardare
enn om ein eig den same bedrifta, men berre tek ut utbyt­
te. Det å skilja mellom liberale og ikkje liberale yrke gjer
at ein faktisk så til dei grader kan omgå regelen om å gje­
ra arbeidsinntekt om til kapitalinntekt. Det er den største
ulempa ved dagens delingsmodell.
Venstre ser at skjermingsmodellen vil kunna gi skatte­
skjerping og kanskje gi seg ein del uheldige utslag. Difor
har vi gitt signal i meldinga om at ein ved fastsetjinga av
skjermingsrenta må setja den risikofrie renta lik renta på
femårs statsobligasjonar. Vi ønskjer å gjera dette litt meir
lempeleg. Men samtidig ønskjer vi å redusera formues­
skatten. Då trur vi at det samla skattetrykket på desse be­
driftene vil bli mindre, og at det vil medverka til nyska­
ping og fleire arbeidsplassar.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [12:02:23]: Venstre
pleier å framstille seg selv som de små og mellomstore
bedriftenes parti. I den forbindelse er det relevant å ta
opp noe som man har vært inne på før i dag, nemlig at
det nå er lagt fram en veirapport som viser at det også for
utenlandskeide, mindre bedrifter ser ut til å foregå mye
bruk av såkalt internprising og flytting av overskudd ut
av landet. For bare to av de bransjene som her er under­
søkt, mener man at skattetapet kan være så stort som
800 mill. kr. Bedriftsforbundet går hardt ut i Morgenbla­
det i dag og sier at det er «uforståelig» at Regjeringen
ikke er mer offensiv for å få fram tiltak mot dette, også
fordi det selvfølgelig er en stor konkurranseulempe for
norske selskaper i de samme bransjene som skal konkur­
rere med utenlandskeide foretak som kan operere med
helt andre marginer.
Venstre er et av de partiene som tidligere har uttalt at
man ville gå inn i denne problemstillingen. Allikevel
opplevde vi fra SVs side at vi ikke fikk noen støtte til den

11. juni -- Skattereform
2004 3159
merknaden som vi la fram i forbindelse med skattemel­
dingen. Og da er spørsmålene: Når synes Venstre det er
passende å komme tilbake til dette? Og er Venstre uenig
med Bedriftsforbundet i at dette er noe som det må tas
tak i så fort som mulig?
May Britt Vihovde (V) [12:04:00]: Representanten
Lysbakken har rett i at vi har signalisert at vi vurderte
den merknaden til SV. Vi er opptekne av og ønskjer
sjølvsagt at flest moglege bedrifter skal skatta til Noreg.
Men med det lovverket som vi har i dag, har ein faktisk
moglegheit til å gå inn og sjå på dette og få inn den skat­
ten som trengst -- sjølv om ein ikkje går inn for merk­
naden. Venstre sit i regjering, og vi registrerer at Regje­
ringa er oppteken av dette og ser på både lovverket og
dei kontrolltiltaka som ligg der.
Det lovverket som vi har i dag, oppfattar vi slik at ein
har moglegheiter til å kunna gjera dei kontrollane som
trengst, og at dette ikkje er det heilt store problemet som
oppslaget indikerer. Det er kanskje ikkje behov for end­
ringar i lovverket. Det er kanskje meir behov for kon­
troll.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Steinar Bastesen (Kp) [12:05:22]: Kystpartiet vil ha
lavere skatter og avgifter på nødvendighetsgoder som ar­
beid, mat og bolig. En slik verdikonservativ skattepoli­
tikk vil bidra til å skape en grunntrygghet for folk flest,
ikke minst for dem som har lav inntekt.
Regjeringens forslag til skattereform er et skritt i rik­
tig retning. Det er gunstig å utjevne forskjellene mellom
skatt på arbeidsinntekt og skatt på kapitalinntekt, slik at
delingsmodellen kan avvikles. Det er også bra at formu­
esskatten og fordelsskatten foreslås avviklet.
Kystpartiet vil imidlertid ha en skattemessig likebe­
handling av alle former for formue. Da må også eien­
domsskatten og arveavgiften avvikles. På denne måten
kan folk flest motiveres til å skape verdier og tenke lang­
siktig for å styrke egen familie. Flest mulig bør eie egen
bolig. Det er en sikker investering, som også gir trygghet
i heimen og innsikt i hvordan man forvalter eiendom.
Jeg mener at skattereformen bør følges opp av en
grundig drøfting av avgiftssystemet. For å bedre syssel­
settingen er det viktig å øke bedriftenes motivasjon til å
ansette folk. Kystpartiet vil ta initiativ til å senke den
mest tyngende avgiften på norsk arbeidskraft, nemlig ar­
beidsgiveravgiften. Samtidig bør man forsøke å begrense
næringsinvesteringer som er uproduktive og sentraliser­
ende. Det kan man gjøre ved f.eks. å innføre en investe­
ringsavgift for nye kontorbygg i Oslo.
Kystpartiet mener at et nødvendighetsgode som mat
bør fritas for moms. Det er til fordel for forbrukerne og
også for den norske bondenæringen.
Så må jeg si noen ord om rederne fra denne talersto­
len. Rederne lever i et internasjonalt samfunn, og de har
internasjonal konkurranse. Da er det viktig at de har ram­
mebetingelser som gjør at de kan konkurrere på lik linje
med andre som konkurrerer med dem. Hvis ikke drar de
herfra. De drar fra Norge, for de kan ikke delta hvis de
ikke har de samme rammebetingelsene.
Men vi må skille mellom rederne og fraktefartøyene.
Fraktefartøyene går på kysten, og de har bare norsk
mannskap. De utsettes for konkurranse fra utenlandske
fartøy med utenlandsk mannskap som ikke har arbeids­
og oppholdstillatelse. Så man må skille mellom rederne
og fraktefartøyene.
Det er greit nok at vi forlanger nullskatt for dem som
er ansatt -- men de må jo konkurrere med andre! Skal de
flagge ut for at det skal bli tillatt å jage de norske i land
og ansette utlendinger? Er det det vi vil? De blir jo nødt
til det, for utlendingene på fartøy som går på norskekys­
ten, har ikke engang arbeids­ og oppholdstillatelse. Vi
snakker om infrastrukturen på kysten. Folk arbeider jo på
disse båtene. Vi snakker om verksteder, vi snakker om
elektronikkbedrifter, vi snakker om elektrikere, vi snak­
ker om maskinene som blir levert, vi snakker om red­
ningsflåter, vi snakker om redningsutstyr, vi snakker om
apotekene, vi snakker om Skipskontrollen, vi snakker om
Sjøfartsdirektoratet. Skal alt dette legges ned, og skal vi
la utlendingene overta det?
De må ha forutsigbare rammevilkår. De som er ansatt
i disse bedriftene, betaler jo skatt. Det må ikke bli slik at
det utelukkende er rederne som skal bidra til samfunnet.
Hvis vi begrenser debatten til bare å gjelde rederne, er vi
på villspor. Det er jo masse folk ansatt i disse bedriftene.
De må ha rammebetingelser som gjør at de fortsatt kan
bidra til storsamfunnet. Vi må ikke legge det slik til rette
at de blir borte.
Jens Stoltenberg (A) [12:10:40]: I likhet med alle
andre politikere reiser jeg en god del rundt i Norge og
treffer folk -- lokalpolitikere og andre mennesker som er
engasjert i sine lokalsamfunn. Da stiller jeg ofte spørs­
målet: Hvilke problemer har dere her i kommunen, her i
bygda eller i denne bydelen? For det første svarer veldig
mange at det er veldig mye som er bra, at det er godt å bo
i Norge, at det er en flott kommune, at det er en flott
bygd, og at det ikke er så mange problemer.
Men i den grad de peker på problemer, er det f.eks. at
det er mangler i eldreomsorgen, at man har for få ansatte
på sykehjemmet, slik at det blir stressende vakter og for
liten tid til den enkelte eldre, det kan være at det er for
lite penger i skolen, at man må nedlegge grendeskoler,
eller at man ønsker flere undervisningstimer, som man
ikke har råd til, eller at man kanskje ønsker en billigere
skolefritidsordning. Så kan det være noen som er bekym­
ret for at det er for lite politi, at politivakten er stengt, og
at det er for lite patruljering i gatene. Andre uttrykker be­
kymring over at vi f.eks. har for få behandlingsplasser i
rusomsorgen, eller at vi har for få tilbud til folk med mi­
noritetsbakgrunn om norskopplæring eller f.eks. arbeids­
markedstiltak for å få dem inn i arbeidslivet.
Nesten uansett hvor jeg reiser i landet, er man bekym­
ret over at det er for lite penger til samferdsel, til veier, til
kollektivtransport, til trafikksikringstiltak, til sykkelstier,
til rassikring og hva det måtte være. Og en god del steder
møter jeg mennesker som gjerne skulle hatt noe mer pen­

11. juni -- Skattereform 2004
3160
ger til forskning, til utvikling, til satsing på nye prosjek­
ter, enten det er innenfor fiske, havbruk, marin sektor
eller andre spennende næringsutviklingsprosjekter i Nor­
ge.
Jeg møter aldri noen som sier at hovedproblemet her i
bygda er at de rike betaler for mye skatt. Derfor begriper
jeg ikke at når man så skal velge hva man skal bruke
mange milliarder kroner på i de nærmeste årene, sier man
at vi skal bruke oppimot 20 milliarder kr -- for det er det
det er snakk om hvis vi skal fjerne formuesskatten og i
tillegg gjennomføre det Høyre lover når det gjelder av­
gifter, utover det som allerede ligger inne i skattemeldin­
gen. Man skal altså bruke titalls milliarder ekstra i tillegg
til det som allerede er gitt, på å redusere skattene først og
fremst til de aller mest velstående menneskene i Norge.
Jeg er når som helst beredt til å diskutere et mer for­
nuftig skattesystem -- et skattesystem som bidrar til mer
investeringer, til mer forutsigbare og fornuftige ramme­
vilkår for norske bedrifter. Men det er det fullt mulig å
gjøre uten å gå inn for massive skattelettelser til de rikes­
te. Det er f.eks. mulig å diskutere lavere formuesskatt
-- en endring, omlegging, av formuesskatten -- men da må
det finansieres, slik Skauge­utvalget foreslo og hadde
modeller for. Jeg sier ikke at vi skal velge de modellene,
jeg sier bare at man må ha en idé om hvordan dette skal
finansieres. Hvis man gjør noen lettelser ett sted, må det
kunne finansieres et annet sted, slik at man samlet sett
kan opprettholde inntektene til fellesskapet for å finansi­
ere alle de uløste fellesgodene.
Det er nettopp den viljen til å fortelle hvordan dette
skal betales, som totalt mangler i Regjeringens skattepo­
litikk. Derfor er dette en blind, usosial skattelette, som
kommer til å gå ut over viktige fellesskapsoppgaver, en­
ten det er veibygging, politi, eldreomsorg eller skole. Et
eller annet sted må disse pengene hentes.
En stund kan man hente dem ved å bruke mer penger
fra oljefondet, altså bruke mer av oljeinntektene, slik Re­
gjeringen så langt har gjort. Men det er ikke noen varig
løsning, for bruker man mer av oljepengene, vil det før
eller siden være mindre penger disponibelt i oljefondet til
å finansiere pensjoner og eldreomsorg. Det er nettopp
den sammenhengen Regjeringen har problemer med å
vedkjenne seg, og problemer med å gjøre noe med.
Så hører jeg at Regjeringen kritiserer Fremskrittspar­
tiet for at de bidrar til å holde skattenivået høyt, fordi
Fremskrittspartiet presser igjennom økte utgifter til f.eks.
samferdsel og pensjoner. Men da er jo Regjeringen inne
på et vesentlig punkt, nemlig at de erkjenner at det er en
sammenheng mellom offentlige utgifter og mulighetene
for skattelette. Når man da velger skattelette, blir det,
ifølge Regjeringens egen logikk når de kritiserer Frem­
skrittspartiet, mindre penger til fellesgoder. Men Regje­
ringen våger ikke å peke på hvilke fellesgoder som skal
lide. Man sender bare en regning framover i tid, og så
langt har man dekket den gjennom å øke bruken av olje­
penger.
Det ekstra bekymringsfulle er at behovet for det vi fi­
nansierer i fellesskap, det vi betaler for gjennom et splei­
selag som vi kaller velferdssamfunnet, kommer til å øke.
Det er ikke behovet for økt privat forbruk som er det på­
trengende i de neste ti årene, men det er behovet for å fi­
nansiere mange titalls milliarder i økte pensjonsutgifter.
Det er behovet for å finansiere mange tusen nye hender i
eldreomsorgen for bare å opprettholde dagens nivå in­
nenfor eldreomsorgen, og det er behovet for å satse på
forskning eller f.eks. sikkerhet i form av politi og andre
fellesskapsløsninger. Vi trenger mer fellesskap, ikke
mindre. Derfor er det galt å love mange milliarder i skat­
telette.
Statsråd Per­Kristian Foss [12:16:15]: Også jeg
reiser en del rundt i landet og snakker med folk i forskjel­
lige næringer og institusjoner. Jeg har ennå til gode å
møte et eneste menneske som sier at vedkommende sav­
ner Arbeiderpartiets skatteøkningspolitikk. Jeg møter
derimot en del som sier at det Regjeringen har gjennom­
ført av skattelettelser, har virket. Det virker investerings­
vennlig å fjerne investeringsavgiften, og vi står nå over­
for en situasjon der landets økonomi faktisk vokser mer
enn i landene rundt oss, og arbeidsledigheten går ned.
Regjeringen vil fortsette reduksjonen av skatter og av­
gifter, og vi vil reformere skattesystemet. Med den inn­
stillingen som nå ligger på bordet, har vi fått et flertall
for å gå videre med neste trinn i en skattereform. Det er
flertall for de viktigste prinsipperklæringene. Det var
ikke i utgangspunktet Regjeringen som hadde lagt opp til
å fremme en melding. Vi hadde lagt opp til å gå rett på en
proposisjon, men det var et flertall i Stortinget som øns­
ket en melding. Den har vi derfor lagt frem, og jeg må
konstatere at vi er godt i rute i forhold til tilsvarende be­
handling av skattemeldingen ved begynnelsen av 1990­
tallet. Ved behandlingen av skattemeldingen i 1990 var
det heller ikke brede avtaler, men det var avklaring gjen­
nom flertall i innstilling. Den virkelig harde dragkampen
om skattereformen av 1992 foregikk faktisk ved behand­
lingen av odelstingsproposisjonen i 1991. Så jeg ser frem
til at det vil skje også denne gang.
Vi har i meldingen gått grundig igjennom en rekke al­
ternative skattemodeller. Vi har på mange måter invitert
til å si at ja, det finnes alternativer til den vi har lagt frem.
Men vi mener at vi har lagt frem det beste av disse. Jeg
konstaterer at ikke et eneste parti lanserer en egen alter­
nativ skattemodell i tilslutning til noen av de alternative
modellene som drøftes. Derfor må jeg si at det å kunne si
at vi får tilslutning til vårt hovedalternativ, er å ta meget
forsiktig i.
Det vil selvsagt fortsatt være uenighet om enkeltele­
menter i skattepolitikken fremover. Det er naturlig, for
det reflekterer politiske skillelinjer. Med dagens behand­
ling av skattemeldingen har imidlertid Regjeringen fått
grønt lys og den nødvendige avklaring for å forbedre det
norske skattesystemet videre.
Det var vel representanten Hagesæter som var inne på
at det også kan råde en viss usikkerhet i tilknytning til
den videre behandling, fordi det i mellomtiden skal være
et valg. Da må jeg nok si at skattereformer som skulle
hindre effekter av valg, kjenner jeg ikke til. Det er jeg
veldig glad for at jeg ikke gjør, for slike systemer finnes

11. juni -- Skattereform
2004 3161
ikke. Vi må nok leve med den usikkerhet som innebærer
at velgerne skal si sitt. Jeg lever med den med, som det
heter, den største frimodighet, og jeg tror faktisk at vel­
gerne vil gi oss tillit i 2005, i motsetning til den tonen jeg
annammet i representanten Hagesæters innlegg.
Den usikkerhet som råder, representeres ikke minst
ved det største opposisjonsparti. Arbeiderpartiet har i
denne debatten ikke gitt uttrykk for noen alternativ mo­
dell. Når det gjelder skattenivå, vet jeg faktisk ikke hva
Arbeiderpartiet mener. Vi har gjennomført skattelettelser
på oppimot 20 milliarder kr. Arbeiderpartiet har stemt
mot store deler av disse milliardene, men gir i dag ut­
trykk for at de er fornøyd med skattenivået. Forstå det
den som vil!
Når det gjelder marginalskatt, er Arbeiderpartiet nå en
motstander av å redusere den. I den siste budsjettproposi­
sjonen som arbeiderpartiregjeringen la frem i 2001, sa
man følgende:
«En slik omlegging kan gi grunnlag for å oppheve
delingsmodellen helt eller delvis, forutsatt at dette
kombineres med en reduksjon av satsforskjellene
mellom arbeid og kapital.»
Det er Arbeiderpartiet nå imot. Forstå det den som vil!
Sakens ordfører fikk etter sitt første innlegg spørsmål
om hva han mente om boligskatt og eiendomsskatt, om
den skulle statliggjøres, om den skulle gjøres obligato­
risk, om den skulle økes. Jeg registrerte ikke noe svar. Så
ja, jeg kan understreke at det er usikkerhet om skatten i
fremtiden, men den avklarer folk gjennom valg, og slik
sett er det Arbeiderpartiet som representerer den største
usikkerhet i forhold til hva man faktisk mener. Bare å
henge seg opp i uttrykket «provenynøytralt» i tilknytning
til en reform eller en omlegging gir ikke noe svar. Hva
vil man bruke den skatteskjerpelse som ligger i aksjo­
nærmodellen, på? Vi knytter dette rett og slett til at en
skatteskjerpelse som ligger i aksjonærmodellen, må
kombineres med lettelser i formuesskatten, slik at næ­
ringsdrivende kommer bedre ut. Arbeiderpartiet står der
uten svar.
Den største urettferdigheten i dagens system er den
store forskjellen mellom beskatning av aksjeutbytte og
lønnsbeskatning. Den svekker folks generelle tillit til
skattesystemet, og Regjeringens forslag retter faktisk opp
denne grunnleggende urettferdigheten.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A) [12:21:35]: Jeg merket meg
at finansministeren sa at han aldri møter noen som savner
Arbeiderpartiets skattepolitikk. Jeg kan kanskje antyde at
det kan henge sammen med hvilken presse man omgås,
og hvilke selskaper, inklusive brylluper, man frekvente­
rer.
Finansministeren legger heller stor vekt på at han er i
rute. Skattemeldingen er i rute, han skal følge opp saken.
Han har foreslått en omfattende sanering av fradrag i
skattesystemet tilsvarende 6 milliarder kr. Det gjelder
fagforeningsfradraget, fradraget for alder og uførhet,
pendlerfradraget og fradraget for spesielle sykdomsutgif­
ter, for å nevne noen.
Mitt spørsmål er: Kan vi nå regne med at etter be­
handlingen i salen i dag kommer finansministeren til
Stortinget innen rimelig tid og foreslår fjerning av disse
fradragene?
Statsråd Per­Kristian Foss [12:22:31]: Jeg skjøn­
ner man må ha det godt her i landet når pressens og en­
kelte representanters hovedinteresse er knyttet til bryllu­
per.
Men jeg skal svare på spørsmålet. Svaret på spørsmå­
let er nei. Jeg kan ikke garantere at jeg kommer med for­
slag om å fjerne en serie fradrag. Det Regjeringen har lo­
vet, er at vi skal gå igjennom fradragene, vurdere dem og
ta standpunkt til om det finnes mer sosiale måter å forde­
le ressurser på enn gjennom fradragsordninger.
Det påstås i innstillingen bl.a. at avviklingen av inn­
tektsfradrag vil forverre fordelingsprofilen i Regjerin­
gens opplegg. Det er ikke sant. Selvangivelsesstatistikk,
all tilgjengelig statistikk på dette området, viser at det
gjennomgående er relativt flere personer med høy inntekt
enn personer med lav inntekt som benytter de særlige
inntektsfradragene.
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:23:47]: Eg konsta­
terer at finansminister Per­Kristian Foss prøver å gjere
det til noko retorisk morosamt at eg har peikt på den be­
tydelege usikkerheita for å få gjennomført skattelettar før
valet i 2005. Mitt poeng var at då er det viktig at ein får
gjennomført flest mogleg av skattelettane før dette valet.
Eg har med meg Sem­erklæringa her. Eg trur ikkje
Per­Kristian Foss les så veldig ofte i den, i alle fall verkar
det ikkje slik. Der står det at ein i løpet av stortingsperio­
den 2001--2005 skal gjennomføre skattelettar på til saman
31 milliardar kr.
Der gjenstår det altså 12 milliardar kr. Mitt spørsmål
til finansministeren blir då: Kan finansministeren bekref­
te at Regjeringa ikkje lenger har ambisjonar om å oppfyl­
le løfta om skattelettar i Sem­erklæringa?
Statsråd Per­Kristian Foss [12:25:04]: Jeg trodde
det med tydelighet fremgikk av meldingen at vi tar sikte
på å bruke lengre tid på å nå så langt. Med det vold­
somme utgiftspresset vi har vært utsatt for av et stor­
tingsflertall, der Fremskrittspartiet har vært en aktiv del,
og med den økonomiske utviklingen vi har lagt bak oss,
anser vi det ikke som realistisk å gjennomføre
12 milliarder kr i lettelser over et år.
Men jeg har faktisk vært såpass positiv i alt jeg har ut­
talt om innstillingen, at jeg har regnet med at partier som
er for å fjerne f.eks. formuesskatten, også vil være for å
halvere den. Det fremgår jo ikke med noen veldig tyde­
lighet i innstillingen, og det er Fremskrittspartiet jeg sik­
ter til. Men jeg har trodd at et parti som Fremskrittspar­
tiet ville opptre såpass logisk at man ville støtte Regjerin­
gen så langt det er mulig, i retning av å fjerne f.eks. for­
delsbeskatningen på boliger og andre ting.

11. juni -- Skattereform
Trykt 28/6 2004
2004
3162
At man ikke gir uttrykk for slikt i innstillingen, men
har en så grenseløs tillit til Regjeringen at man ønsker å
sende hele meldingen tilbake, får vi ta som en kompli­
ment i disse gode tider.
Øystein Djupedal (SV) [12:26:25]: Jeg forstår at
statsråden er offensiv i sitt forsvar for en skattemelding
som det ikke ble så all verdens mye ut av. Så langt jeg
har klart å registrere i offentligheten, er det vel bare Re­
gjeringen selv som klarer å se at det her finnes noe som
helst å skryte av for Regjeringen. Realiteten er at dette er
et betydelig prestisjenederlag innenfor et av Regjerin­
gens kjerneområder. At Regjeringen ønsker å gå videre
med det som de selv likevel har ønsket å gå videre med,
står jo Regjeringen fritt, uavhengig av hva som står i den­
ne innstillingen. Men hvis man leser den innstillingen,
kan det ikke forstås på noen annen måte enn det norsk
presse har forstått det som, og det som opposisjonen i
Stortinget har forstått det som, nemlig et betydelig presti­
sjenederlag på Regjeringens viktigste områder.
Jeg har tenkt å utfordre statsråden på et lite område
som det ikke er fokusert stort på i debatten. De store re­
formforslagene er nå debattert i Stortinget i flere timer,
men det er én ting som forbauser meg, og det er hvilken
begrunnelse Regjeringen har for å fjerne frikortgrensen
for ungdom. Dette er en sak som har vært lite påaktet i
innstillingen og lite påaktet i den offentlige debatten,
men ut fra hva Regjeringen har sagt gjennom mange år,
og ut fra det som er en alminnelig rettferdighetsbetrakt­
ning, vil jeg spørre statsråden: Hva er begrunnelsen for
dette?
Statsråd Per­Kristian Foss [12:27:46]: Ja, si det. Vi
har ikke fremmet noe forslag om å fjerne frikortordnin­
gen for ungdom, så jeg vet ikke hva representanten spør
om. Hvis representanten Djupedal tror det er Skauge­ut­
valgets innstilling som ligger til grunn for behandlingen i
Stortinget, er han til stede i feil debatt. Vi har derimot i
den fordelingstabellen som har vært så mye omtalt, lagt
inn fortsatt frikortgrense for ungdom. Så representanten
er på feil jorde i feil debatt.
Til spørsmål om prestisjenederlag -- representanten
har også bidratt til en skattereformdebatt med uttrykket
«mageplask» -- må jeg si at det eneste punktet hvor fler­
tallet er i tvil i innstillingen, er når det gjelder skjer­
mingsmodellen. Men der har også representanten Djupe­
dal selv innrømmet at med den modellen SV legger opp
til, vil det fortsatt være en så stor avstand mellom margi­
nalskatt på arbeidsinntekt og på kapitalinntekt at det vil
gi vesentlige muligheter for omgåelser. Den som er i po­
sisjon til å definere sin inntekt som kapitalinntekt, kom­
mer altså mye bedre ut. Da synes jeg faktisk at vår skjer­
mingsmodell er atskillig bedre, ut fra et fordelingssyns­
punkt.
Morten Lund (Sp) [12:29:12]: Det er ikke mulig
med en skattereform som begeistrer alle. Det er riktig
nok, men noen andre enn Regjeringen må da bli fornøyd?
Man skulle helst tro at man fant dem i næringslivet, når
det er hensynet til næringslivet som denne begrunnes
med.
Jeg har tidligere vist til dette brevet fra NHO, Be­
driftsforbundet, Rederiforbundet og HSH som de sendte
oss en uke før vi var ferdige med arbeidet, og som er kalt
et siste nødrop. Der står det at vi i det minste må fjerne
formuesskatten for næringsformue. En halvering av for­
muesskatten vil de ikke ha.
Høyres talsmann i salen skulle vise meg at det stod
mye positivt også i det brevet, sett fra Regjeringens side.
Han fant en setning, men den ble avsluttet med komma
istedenfor punktum. Bak kommaet står det:
«men det fremtrer ikke med den forutsigbarhet som
skal til for å stimulere nyetablering, omstilling og
verdiskaping i Norge.»
Har finansministeren ett eksempel, skriftlig, på en næ­
ringsorganisasjon som er fornøyd med det Regjeringen
og regjeringspartiene har fått til i forbindelse med skatte­
reformen?
Statsråd Per­Kristian Foss [12:30:27]: Hvis man
driver politikk etter metoden at begeistrede tilrop fra næ­
ringsorganisasjoner er det virkelige kvalitetstempelet,
tror jeg at den politikken ikke henger i hop. Det er nem­
lig slik at et skattesystem skal gjelde for store som for
små, for privatpersoner som for investorer, for ulike ty­
per bedrifter. Det vil aldri være slik at en kan gjennomfø­
re en skattereform som bare vekker begeistring.
Jeg har registrert at næringsorganisasjonene støtter
hovedtrekkene i reformen. De har ikke lansert alternative
modeller, men ønsker en raskere nedtrapping av formu­
esskatten enn Regjeringen har lagt opp til. Jeg har også
registrert at Senterpartiet er en tilhenger av at formues­
skatten bare skal fjernes for kapitalister, ikke for pensjo­
nister og boligeiere. Det blir det i alle fall ikke bedre for­
delingsprofil av.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Tore Nordtun (A) [12:31:41]: Det er et gammelt
ordtak som sier: Angrep er det beste forsvar. Men jeg vil
driste meg til å stille finansministeren ytterligere et
spørsmål. Jeg synes ikke han skal ta på vei for det, for jeg
mener det er betimelig å stille det spørsmålet.
Når de foreslår skattelette i den grad som her, men
konsekvent unnlater å ta stilling til eller ha en oppfatning
om inndekningen av dette, når de skisserer at 8 milliarder kr
skal bort i formueskatten, og at opptil 6,3 milliarder kr
skal bort i fradragene, vil jeg spørre: Hvilke motposter
har dette? Er det pensjonen? Er det trygder eller egenan­
deler, eller er det reglene i arbeidslivet som ytterligere
skal forverres? Så får man en tirade tilbake om at man
ikke skal stille slike spørsmål!
Jeg drister meg på nytt til å stille spørsmålet: Hvilke
reduksjoner skal foretas? Hvilke motposter har dette?
Det hadde jeg forventet at meldingen hadde skissert mer.
Det er en reduksjon av velferdstjenestene i vårt samfunn
og av tryggheten. Da stiller man også spørsmål om dette.

Forhandlinger i Stortinget nr. 211
11. juni -- Skattereform
S 2003--2004
2004 3163
Statsråd Per­Kristian Foss [12:33:21]: Dette er en
melding om en skattereform. Det er ikke en samling av
tre eller fem årsbudsjetter. Representanten har selv del­
tatt så lenge i politikk at han vil huske skattereformen av
1992. Meldingen som kom i 1990, inneholdt ingenting
om inndekning av de milliarder som da var lovet i lettel­
ser. Arbeiderpartiet brukte selvfølgelig sine budsjetter i
ettertid, etter regjeringsskiftet fra og med 1992, til å kon­
kretisere hvordan skattereformens 5 milliarder kr i lettel­
ser skulle dekkes inn. Så gjør også vi.
Men jeg registrerer at Arbeiderpartiet med årene på en
måte er innforstått med de skattelettelser som Regjerin­
gen til enhver tid gjennomfører. Jeg minner om at vi nå
har gjennomført lettelser i størrelsesordenen litt i under­
kant av 20 milliarder kr. Arbeiderpartiet har stemt mot en
vesentlig del av det, men er nå i ettertid fornøyd også
med skattenivået. Jeg ser håp også for Arbeiderpartiet på
sikt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [12:34:40]: Regje­
ringen har med rette fått mye kritikk for å blande spørs­
mål om skattemodell og spørsmål om skattenivå i den
meldingen som er lagt fram. Det har selvfølgelig gjort
det vanskeligere å få til en konstruktiv debatt om modell,
når man har blandet inn en rekke forslag om skattelettel­
ser i meldingen. Samtidig er man lite konkret på andre si­
der ved satsstruktur og spørsmål om nivå og ikke minst
fradrag, noe som gjør at vi har en innstilling å forholde
oss til der svært lite er avklart, og der Regjeringen -- selv
om man i dag gjør gode forsøk på å late som om man
ikke er bekymret -- bør ta med seg det klare signal fra
Stortinget om at man ikke har greid å samle noe flertall
om særlig mange av de vesentlige bitene av meldingen.
Det som gjennomsyrer denne meldingen, er en dog­
matisk tro på at skatteletter skal skape vekst og velstand.
Det gjør den til et dokument som i stor grad er historie­
løst. Vi lever i et land som på mange måter er et eksem­
pel på det motsatte. Det er nemlig slik at et relativt høyt
skattenivå kan føre til økt produktivitet og velstand, fordi
det å gjøre fordeling og prioritering til gjenstand for de­
mokratiske beslutninger er effektivt og fornuftig.
I debatten om skattepolitikken også internasjonalt ser
vi en rekke forskere og andre som i større grad setter
spørsmålstegn ved disse vedtatte skrivebordsteoriene om
at skattenivået er så ødeleggende for effektiviteten i øko­
nomien, og at stadig flere peker på den positive sammen­
hengen mellom et høyt velferdsnivå og produktivitet.
En av forutsetningene for at det er en slik sammen­
heng, er imidlertid at vi har brede og rettferdige skatte­
grunnlag. I det siste er det fokusert på en vesentlig trussel
mot dette, nemlig den problemstilling at store konsern
som tilhører multinasjonale selskap, skatter null eller nær
null i Norge og i en rekke andre land der skattenivået er
relativt høyt. Forskere peker på at en mulig grunn til det
er såkalt internprising, altså at overskuddet flyttes fra
Norge til land med et lavere skattenivå. Den rapporten
som nå er lagt fram fra forskere ved BI, er dramatisk i så
måte, og gjør det enda merkeligere at denne problemstil­
lingen ikke er omtalt i det hele tatt i meldingen. Man har
her bare gått igjennom to bransjer. Det gjelder små og
mellomstore bedrifter, det gjelder industri og detaljhan­
del, og man anslår et skattetap på 800 mill. kr. Hvis dette
er noe i nærheten av å være riktig, vil vi når vi tar de sto­
re selskapene med i bildet, snakke om et skattetap i
Norge på flere milliarder kroner. Det er selvfølgelig noe
som ikke bare skaper hull i offentlige finanser, som er et
problem i forhold til finansieringen av fellesgodene, men
det er også et stort problem for norsk næringsliv fordi det
skaper en konkurransevridning og en klar ulempe for de
norske selskaper som skal konkurrere med utenlandsk
eide foretak.
Slik sett er det uforståelig for oss at verken Regjerin­
gen eller flertallet har brukt denne anledningen til å be
om at man kommer tilbake med en sak der vi kan drøfte
hvilke tiltak som er mulig å sette inn mot dette. Vi har et
lovverk i Norge som gjør det mulig å skjønnsligne sel­
skaper som man tror har overført verdier til utlandet på
denne måten. Men vi er nødt til å få satt i gang et arbeid
som gjør det mulig å kartlegge i hvor stor grad dette fak­
tisk er praksis, slik at lovverket kan brukes.
Jeg har lyst til å si at selv om det ikke har vært flertall
for en merknad om dette i denne innstillingen, er det jo
ikke forbudt for Regjeringen å ta egne initiativer med
hensyn til dette, og jeg vil sterkt oppfordre finansministe­
ren til å gjøre det.
I tillegg har jeg lyst til å si noe om de lettelsene som
ikke ligger i innstillingen. Regjeringen kunne med letthet
fremmet forslag om ulike skattelettelser som ville forbed­
ret den sterkt usosiale fordelingsprofilen som ligger i
meldingen. Slik sett er det oppsiktsvekkende at Regjerin­
gen nok en gang lar være å bruke noen av disse enkle
mulighetene, f.eks. ved at man nå framstår i innstillingen
som dokumentavgiftens siste venner, og at man nok en
gang lar være å si noe konkret om de løfter man har gitt
om en hevet frikortgrense. Tvert imot er det altså slik at
man ikke tar avstand fra Skauge­utvalgets forslag om å
fjerne hele frikortet, noe som ville være et vesentlig løf­
tebrudd.
Så får vi se hvor vi ender i denne prosessen. Det er
selvfølgelig viktig å se positivt på livet. Jeg skjønner at
regjeringspartiene ønsker det, men alt dette snakket om
stor tilslutning, når man har mislyktes med å samle fler­
tall på punkt etter punkt, gjør vel at det kan være behov
for en aldri så liten «reality»­sjekk.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:40:03]: Skattesyste­
met er ein viktig reiskap for å oppnå mange viktige mål,
bl.a. som å stimulera næringsverksemd, skaffa inntekter
til viktige velferdstiltak og til å jamna ut forskjellar.
I debatten i dag har det vore gjort iherdige forsøk på å
spreia usikkerheit om denne viktige meldinga. Men fak­
tum er at det er brei tilslutning til viktige prinsipp i skat­
temeldinga frå Regjeringa. Det vert no ei betydeleg stør­
re likebehandling når det gjeld skatt på aksjeutbytte og
på lønnsinntekt. Det har frå tidlegare lege inne ei sterk
bestilling på å avvikla delingsmodellen. Dette vert levert
211

11. juni -- Skattereform 2004
3164
ved ein kombinasjon av innføring av aksjonærmodell,
skjermingsmodell og fritaksmetode. Det er her brei til­
slutning til hovudprinsippa. Eit par av desse modellane
skal ein sjå nærare på, men det er ikkje til hinder for at
det vert levert ei avvikling av delingsmodellen.
Forslaget om bl.a. aksjonærmodellen er nært knytt
opp til ein reduksjon av formuesskatten. Eg har ikkje
oppfatta det slik at det i Stortinget er ein motstand mot
reduksjon av formuesskatten, snarare tvert imot.
Den behandlingsforma som det vert lagt opp til, nem­
leg fyrst å få ei stortingsmelding som diskuterer dei over­
ordna prinsippa, og så proposisjonen som kjem meir til
detaljane, gjev ei moglegheit for innspel når det gjeld å
vera med og påverka korleis ein vil ha dette, både frå den
politiske opposisjonen, frå næringslivet og frå fagmiljøa.
Når det ligg føre ei slik moglegheit, har ein likevel to
val. Ein kan gå inn i ein konstruktiv dialog og prøva å på­
verka det som ligg føre, på ein positiv måte, men det er
heller ikkje ulovleg å flykta frå denne moglegheita og
gøyma seg inne på eit lite, avgrensa areal beståande av
retorikk og andre element. Men mitt hovudpoeng er at
det ikkje er ferdige, detaljerte modellar som vert lagde
fram i denne meldinga. Det er heller ikkje ferdig utforma
tabellar. Det kjem i neste omgang, etter kvart som propo­
sisjonane kjem.
Eg er glad for at ein samla komite rettar eit positivt fo­
kus mot grunnfondsbevisa si stilling, som eit godt og
reelt alternativ som finansieringsform for sparebankane.
For å summera opp til slutt: Me gler oss over at inn­
stillinga viser at det reelt er ei brei tilslutning til hovudfø­
ringane i skattemeldinga frå Regjeringa.
Hill­Marta Solberg (A) [12:43:32]: Etter dagens de­
batt må i hvert fall jeg revidere min forståelse av begre­
pet «bred tilslutning». Slik regjeringspartiene har prakti­
sert det begrepet i dag, representerer det noe nytt i denne
salen.
Det skattesystemet vi har og skal ha, har tre viktige
funksjoner å fylle. Det skal for det første finansiere vår
felles velferd gjennom inntekter til det offentlige. Det
skal videre bidra til en effektiv bruk av samfunnets res­
surser, og det skal også omfordele og utjevne forskjeller i
inntekt og formue.
Regjeringens forslag i skattemeldingen svikter på to
av disse områdene. For det første: Gjennom å gi 12 nye
milliarder kr i skattelette ville Regjeringens forslag svek­
ke det offentliges inntekter og dermed redusere mulighe­
ten for å sikre gode pensjoner, god eldreomsorg og en
god skole, altså svekke fellesskapsløsningene. For det
andre ville Regjeringens forslag innebære store skattelet­
telser, først og fremst til dem som har mest fra før, og
dermed bidra til mindre omfordeling, ikke mer. Det er
derfor Arbeiderpartiet har kalt disse forslagene for dob­
belt usosiale. Det er også derfor vi går imot slike forslag.
Den sosiale profilen på Regjeringens skattepolitikk er
rett og slett uakseptabel. Både fjerning av formuesskatt
og lavere toppskatt kommer først og fremst høyinntekts­
gruppene til gode -- jo høyere inntekt, desto mer skatte­
lette.
På ett punkt er vi enig med Regjeringen. Det gjelder
gjeninnføring av utbytteskatt. Arbeiderpartiet fikk som
kjent innført utbytteskatt, og Bondevik II fjernet den, for
så å foreslå den på nytt -- rett nok en annen modell -- men
med den virkning at det innføres skatt på aksjeinntekter.
Dette får vår støtte. Aksjonærmodellen, som den kalles,
innebærer en mer rettferdig inntektsbeskatning, fordi
samme inntekt i større grad blir beskattet likt, enten det
er arbeidsinntekt eller kapitalinntekt. Vi er derimot ikke
enig i at en slik utbytteskatt nødvendiggjør store lettelser
i skatt for de aller høyeste inntektsgruppene, slik Regje­
ringen mener.
På øvrige punkter er forslagene om næringsbeskat­
ning så uklare og uferdige at de rett og slett ikke kan ved­
tas. Derfor har denne meldingen også blitt kalt berget
som fødte en mus -- med rette.
Et annet uklart punkt er spørsmålet om hvilke fradrag
Regjeringen vil fjerne. Det som ikke er uklart, er at Re­
gjeringen gjennom det den kaller opprydding, vil fjerne
fradrag i skattesystemet tilsvarende 6 milliarder kr. Da
hjelper det lite at minstefradraget skal øke med om lag
det samme. Det er å gi med den ene hånden og ta med
den andre. Men vi får heller ikke i dag høre hva som skal
vekk. Hvem skal betale? Er det fagforeningsfradraget
som skal bort, er det særfradraget for alder og uførhet, er
det pendlerfradraget, er det fiskerfradraget, osv.? Det er et
stort ubesvart spørsmål også etter dagens debatt, altså en
godt bevart hemmelighet. Men uansett vil dette uten tvil
ramme vanlige folks inntekter.
Skattemeldingen vi behandler i dag, kan ikke kalles
en skattereform. Det er en serie med forslag om skattelet­
telser, som først og fremst går til dem som har mest fra
før. Ved behandlingen i dag er det lite som blir avklart,
til tross for regjeringspartienes besvergelser om at her er
det bred tilslutning. Regjeringens gambling på litt flertall
her og litt flertall der gir et magert resultat. Jeg må kon­
statere at regjeringspartiene heller aldri har gjort noe for­
søk på en helhetlig politisk løsning. Men så er jo Regje­
ringens politiske linje å ikke ha noen linje, men å vingle
seg fram. Dessverre gir ikke dette noen særlig forutsig­
barhet eller retning i politikken, og det er et stort problem
for alle som er avhengige av forutsigbare rammebetin­
gelser.
Dette gjelder ikke bare i skattepolitikken. Flere ferske
saker kunne nevnes, som skipsfartspolitikk og tomtefes­
te. Men dette er det bare velgerne som kan rydde opp i,
gjennom å sikre et flertall for en ny og styringsdyktig
flertallsregjering ved neste korsvei.
Jan Tore Sanner (H) [12:47:52]: Det er ganske opp­
siktsvekkende at både Arbeiderpartiets parlamentariske
leder og partiets nestleder kan holde et fem minutters
innlegg om en ny skattereform uten å ta ordet bedrift
eller verdiskaping i sin munn en eneste gang.
Jens Stoltenberg har åpenbart vært på reise og funnet ut
at folk er opptatt av velferd. Selvsagt er folk opptatt av vel­
ferd! Selvsagt er folk opptatt av sykehjem, skole, politi og
sykehus! Men det er jo ikke slik at pengene vokser på trær.
Det er faktisk slik at verdiene må skapes før de kan deles.

11. juni -- Skattereform
2004 3165
Den gang Arbeiderpartiet stod på egne ben, snakket
Jens Stoltenberg om å skape for å dele. Men nå som Ar­
beiderpartiet lener seg mot sine to sosialistiske kamera­
ter, snakker man utelukkende om fordeling. Hvis Ar­
beiderpartiet får det slik de vil, med å øke skattene både
for privatpersoner og for bedrifter, blir resultatet at man
skatter arbeidsplassene ut av landet. Dermed undergraver
man selve fundamentet for velferdssamfunnet, og da blir
det mindre penger til både sykehjem, skole, helse osv.
Vi får et mer rettferdig og enklere skattesystem. Vi får
et skattenivå som vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide,
som vil gjøre at folk får beholde mer av egen inntekt, som
vil fremme verdiskaping og velferd, og som vil styrke
norsk, privat eierskap. Konklusjonen etter denne debatten
og etter innstillingen er at Regjeringen kan gjennomføre
reformen etter den plan som er lagt. Ikke på noe vesentlig
punkt får Regjeringen tommelen ned fra Stortinget.
Vår ambisjon har jo hele tiden vært å få bred tilslut­
ning til systemendringene i reformen, og det har vi fått.
Jeg forstår dem som hadde håpet på det brede forlik, hvor
vi kunne bundet Arbeiderpartiet til skattelettemasten og
Fremskrittspartiet til systemendringene. Men jeg tror at
alle som har lyttet til debatten i dag, og til både Jens Stol­
tenbergs og Hill­Marta Solbergs retorikk, vil forstå at
ikke engang ti ville hester kunne fått Arbeiderpartiet til å
bli for helt nødvendige skattelettelser.
Det betyr at valget i 2005 vil avgjøre om vi får en re­
gjering som øker skattene, eller om sentrum­Høyre­re­
gjeringen får fortsette med sitt program for lavere skatt.
Det er ikke noe nytt at det er et valg som avgjør skatteni­
vå og skattesystem. Vi hadde en sosialistisk regjering
som innførte utbytteskatt, og vi har en regjering som har
fjernet den. Det er ikke en konsekvens av uforutsigbar­
het, men det er en konsekvens av å leve i et demokrati.
Jeg forstår representanten Hagesæter når han sier at det
ville være «skrekkelig uheldig» dersom vi fikk en sosia­
listisk regjering som økte skattene. Det er jeg helt enig i.
Men en skattereform kan ikke oppheve et valg. Uansett
hvor mange skatter vi hadde fjernet i løpet av denne peri­
oden, vil det alltid være slik at en sosialistisk regjering
ville kunne gjeninnføre de samme.
Skattereformen er ikke en meny hvor man kan plukke
de bitene man liker. Systemendringene og skattelettelse­
ne henger sammen og er i sum et svar på de utfordringe­
ne som skattesystemet står overfor, bl.a. i forhold til
EØS­avtalen og i forhold til den urettferdighet som lig­
ger i at skatten på arbeid er vesentlig høyere enn skatten
på kapital. Skal vi fjerne delingsmodellen, må marginal­
skatten på høyere og midlere inntekter ned. For å skape
en god fordelingsprofil og for å stimulere flere til å arbei­
de må skatten på lavere inntekter ned. Skal vi innføre den
såkalte aksjonærmodellen, må formuesskatten trappes
ned, og det er en forutsetning for regjeringspartiene for å
kunne innføre den såkalte aksjonærmodellen. For oss er
det et mål å styrke det norske, private eierskapet, og da
må vi få den totale skatten på kapital ned.
Ellers gjenstår det å høre hva Arbeiderpartiet egentlig
mener når de ber om en utredning om å se formuesskatt,
eiendomsskatt og boligskatt sammen.
Jeg hører at når representanten Nordtun skal argumen­
tere for hvorfor det er nødvendig å se det i sammenheng,
argumenterer han med at i andre land har de vesentlig
høyere eiendomsskatt enn oss. Ja, men så si det, da! Hvis
det er slik at Arbeiderpartiet ønsker å innføre en statlig
eiendomsskatt i Norge, må man si det til velgerne.
Jeg hører at Jens Stoltenberg sier at dersom man skal
redusere formuesskatten, må man innføre en statlig eien­
domsskatt. Ja, så si at Arbeiderpartiet ønsker det, og ikke
gjem det bak en ny utredning om å se disse tingene i
sammenheng. Det har vi allerede gjort! Vi har Skaugeut­
valget, og vi har Regjeringens utredning.
Jeg synes for skams skyld at Arbeiderpartiet også bør
melde kort.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Svein Roald Hansen (A) [12:53:27]: Det uheldige
med denne saken er at vi får en debatt hvor skattesystem
og skattenivå blandes sammen. Det er bred enighet om at
det ville være ønskelig å få et bedriftsskattesystem som
kan gjøre delingsmodellen overflødig. Det er også bred
enighet om viktigheten av å redusere forskjellen i margi­
nalskatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt.
Jeg tror også det kunne vært bredere grunnlag for
enighet om formuesskattens plass i vårt skattesystem
hvis Regjeringen hadde fulgt opp Skaugeutvalgets anbe­
faling om å se formuesskatt, boligskatt og eiendomsskatt
i sammenheng. Det har Regjeringen ikke gjort, og det bi­
drar til den sterkt usosiale skjevheten som ville blitt re­
sultatet av Regjeringens forslag.
Arbeiderpartiet mener det er viktig at vi har et skatte­
system som både bidrar til størst mulig verdiskaping og
en rettferdigere fordeling, og som kan finansiere gode,
felles velferdstjenester. Disse målene kan ikke rives fra
hverandre.
Derfor er det også gledelig at det er bred enighet om å
gjeninnføre skatt på aksjeinntekter også på mottakers
hånd, og en skattemodell for aksjeselskaper som gjør det
mulig å oppheve delingsmodellen for disse.
Det varsles i meldingen at det nå er særavgiftene som
står for tur. På dette området er jo skattenivået økt i den­
ne perioden. Selv om noen avgifter er satt ned, er andre
økt og en ny avgift introdusert. Særavgiftene utgjør bety­
delige beløp, vel 70 milliarder kr, om vi ser bort fra
momsen.
Arbeiderpartiet er enig i at det er behov for å gå igjen­
nom særavgiftene, først og fremst for å gjøre noe med
avgifter som er konkurransevridende, og som ikke har
noen annen begrunnelse enn å skaffe inntekter.
De bransjene som har ulike særavgifter, har bedt om
en samlet gjennomgang. Jeg tror det hadde vært nyttig,
ikke minst for å forankre eventuelle endringer i næringe­
ne som berøres. Erfaringene fra Regjeringens forsøk i re­
vidert nasjonalbudsjett på å fjerne avgiften på engangs­
emballasje for drikkevarer bekrefter et slikt behov. Her
var næringen sterkt splittet, men man var enige om én
ting: Skal det gjøres, så ikke gjør det nå.

11. juni -- Skattereform 2004
3166
Det er jo godt gjort å finne den avgiften som skaper
splid i det næringslivet som berøres, når man først fore­
slår å fjerne en avgift.
I skattepolitikken vil det sannsynligvis alltid gå et
skille mellom høyre og venstre side i politikken. Det had­
de vært ønskelig om dette skillet kunne begrenses til å
gjelde skattenivå og utjevning. Det burde vært mulig å få
en bred enighet om skattesystemet. Når det ikke viste seg
mulig denne gang, må Regjeringen ta et stort ansvar for
det, når de la fram en melding om nye milliarder i skatte­
lettelser som ville forsterket den politikk vi har sett til nå:
størst lettelser for dem som trenger det minst, mens de
med lavere og midlere inntekter ville måttet dekke inn
lettelsene gjennom færre fradragsmuligheter.
Dette er tradisjonell høyrepolitikk, som det må søkes
støtte for andre steder enn hos Arbeiderpartiet.
Heidi Larssen (H) [12:56:34]: Det finnes ingen
upersonlig verdiskaping. Alle verdier vi har til investe­
ring og forbruk, er i utgangspunktet skapt av enkeltmen­
neskers arbeid. Sparte verdier har så gitt kapital, som bi­
drar til ytterligere verdiskaping, igjen i kombinasjon med
enkeltmenneskers arbeid.
Når jeg sier dette nå, er det fordi det etter debatten i
dag virker som om venstresiden, her representert ved Ar­
beiderpartiet, SV og Senterpartiet, mener at verdier til
forbruk og investeringer tilhører det offentlige, og at det
så er det offentliges gavmildhet som gjør at norske hus­
holdninger får penger til disposisjon. Det er derfor logisk
galt for dem at det offentlige system gir skatteletter. Det
er det offentlige som gir enkeltmennesker større eller
mindre inntekter.
Omfanget av skatte­ og avgiftsnivået er et av de vik­
tigste verdivalgene i et moderne samfunn. Det samme
gjelder spørsmålet om vår generasjon kan tillate seg et
forbruk som det ikke er grunn til å regne med at vår øko­
nomi vil tillate, av hensyn til kommende generasjoner.
Disse to forholdene trekker opp en markant grense både
mellom høyre­ og venstresiden i norsk politikk og
mellom Høyre og Fremskrittspartiet.
Høyre mener altså at hver generasjon skal overlate
den kommende et rikere og mer bærekraftig samfunn.
Det er vanskelig å se at Fremskrittspartiet kan oppnå det­
te med sin lav skatt­ -- eller helst bort med skatt -- og høyt
forbruk­modell.
Høyre mener at spredning av verdier og en desentrali­
sert beslutningsmodell er den beste garantien for et godt
samfunn. Maktkonsentrasjon bør unngås så langt det er
mulig. Det virker det ikke som venstresiden synes er
nødvendig, med deres ønsker om en altomfattende of­
fentlig sektor.
Høyre har i tillegg stor tillit til at enkeltmennesket,
den enkelte husholdning og den enkelte bedrift fatter
gode og langsiktige beslutninger som gagner samfunns­
utviklingen. Vi mener det er bevist i utallige sammen­
henger at det ikke er slik at hver krone som blir tilført en
familie, er en krone som går til uvettig forbruk, kanskje
snarere tvert imot. Vi tror på at det enkelte menneske har
evne til å fatte gode beslutninger for seg selv og sine om­
givelser, og vi tror ikke at staten alltid vet hva som er
best for den enkelte.
Vi vil ikke ha et samfunn der mangfoldet og mulighe­
ten til å velge annerledes forsvinner. Da forsvinner også
friheten. Vi kan ikke skille mellom økonomisk og poli­
tisk frihet. Derfor er dette noe av begrunnelsen for at vi
nok ønsker et lavere skattetrykk enn venstresiden, og
også fordi vi har et annet ideologisk utgangspunkt når det
gjelder hvem verdiskapingen i et samfunn tilhører.
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:59:39]: Represen­
tanten Jan Tore Sanner uttrykte her at en utbytteskatt for­
utsetter at formuesskatten må ned. Det høres veldig bra
ut, og det er det også Fremskrittspartiet har sagt, at der­
som vi i det hele tatt skal gå inn og vurdere en forbedret
modell for utbytteskatt, må det forutsette at vi får klare
forpliktelser på og sikkerhet for at formuesskatten blir re­
dusert. Dette kjørte vi også fram i forhandlinger, men der
var konklusjonen at det var ikke regjeringspartiene villige
til å gå inn for. Derfor synes jeg det er nokså forunderlig
at Jan Tore Sanner her hevder at utbytteskatten forutset­
ter at formuesskatten må ned.
Det som skjer dersom vi får et sosialistisk flertall, er
jo selvfølgelig at de kommer viftende med at her har
Høyre foreslått en utbytteskatt, her har Høyre foreslått et
bredere grunnlag for eiendomsskatt, og da vil det selvføl­
gelig bli foreslått på nytt. Når det derimot gjelder de and­
re skattelettelsene som Høyre og regjeringspartiene har
gått inn for, vil jo ikke de bli gjennomført, sannsynligvis
ikke i det hele tatt. Så det er den dystre utsikten her. Der­
for var det veldig viktig for Fremskrittspartiet å presse
fram at vi måtte få en betydelig reduksjon i formuesskat­
ten allerede i inneværende stortingsperiode, dersom det
skulle være aktuelt å støtte en forbedret modell for utbyt­
teskatt.
Når det gjelder dette som Heidi Larssen var inne på,
er det helt klart at vi ikke ser det store problemet med å
redusere overskuddet på statsbudsjettet ved å gi skattelet­
te. Dette på grunn av at vi tror på de dynamiske virknin­
gene, vi tror at skattelette vil skape vekst i økonomien,
det vil føre til verdiskaping som gjør at det det koster i år 1,
vil være atskillig mer enn det det koster i år 10. Jeg synes
nok også at Høyre nå bør bestemme seg for om de tror på
de dynamiske effektene av skattelettelser, eller om de
ikke tror på disse effektene.
Torbjørn Hansen (H) [13:02:10]: Regjeringen får i
denne saken et klart flertall for å redusere skattenivået i
Norge med 12 milliarder kr, og bred tilslutning til å for­
bedre skattesystemet på samtlige sentrale områder i re­
formen.
For Høyre er det viktig at boligskatten fjernes. Skatten
på å bo i egen bolig oppfattes som ganske meningsløs for
de fleste boligeiere. Denne skatten beregnes uavhengig
av folks inntekt og betalingsevne, og er derfor i mange
tilfeller usosial og urimelig. Boligskatten er i tillegg
urettferdig fordi det er meget store forskjeller i verdset­
telsen av skattegrunnlaget. At Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet nå vil det motsatte, og ber om en utredning

11. juni -- Voteringer
2004 3167
av nye metoder for å beskatte folks hus og hjem, bekref­
ter en viktig forskjell i norsk politikk. Innstillingen og
debatten i dag viser at ingen skal være i tvil om at ven­
stresiden står klar til å dumpe en stor skatteregning i fan­
get på norske boligeiere, hvis de får sjansen etter valget i
2005.
Regjeringen får også tilslutning til å fjerne og trappe
ned formuesskatten. Dette er viktig for næringslivet.
Men vi skal ikke glemme de tusenvis av pensjonister og
eldre som hvert år opplever at staten skatter avkastningen
på deres bankinnskudd med mer enn 100 pst. I realiteten
fører formuesskatten til en gradvis konfiskasjon av spa­
repengene til folk. Pensjonistene rammes spesielt, fordi
de er i en aldersgruppe som av naturlige årsaker har
mindre evne til skattetilpasning og til å bære risiko. Jeg
synes ideen om å fjerne formuesskatten utelukkende for
arbeidende kapital, som noen i Arbeiderpartiet har tenkt
høyt om, men ikke fått gjennomslag for, sånn sett er
ganske urimelig. Av samme årsak er det viktig å kombi­
nere en reduksjon av formuesskattesatsen med en økning
av bunnfradraget som monner. Det skal lønne seg å spare
også for vanlige folk!
Regjeringen får også gjennomslag for en kraftig re­
duksjon av toppskatten. Toppskatt på vanlig arbeidsinn­
tekt er urimelig for mange. Tusenvis av skattebetalere
slipper toppskatt med dette forslaget. Det betyr at fami­
liene får større valgfrihet og mer velferd. For Høyre er
dette et viktig gjennomslag på et sentralt punkt i vår skat­
tepolitikk, selv om forslaget også er en åpenbar forutset­
ning for å fjerne delingsmodellen på en rettferdig måte.
Vi har merket oss at næringslivet ønsket et bredere
flertall for å fjerne formuesskatten. Det er ikke tilfeldig­
heter eller politisk spill som gjør at dette er umulig. Jeg
undres av og til litt over den noe naive optimismen hos
enkelte utenfor det politiske miljø når det gjelder mulig­
heten for å få venstresiden med på forbedringer av de
skattemessige rammebetingelser for næringslivet.
Det er heller ingen tilfeldighet at denne regjeringen på
tre år har redusert skatter og avgifter med nesten
20 milliarder kr, mens regjeringen Stoltenberg økte skat­
tene med 12 milliarder kr bare i 2001. Skattepolitikken er
et av de områdene hvor forskjellene mellom borgerlig
side og sosialistisk side er størst. Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet har kategorisk avvist fjerning av boligskat­
ten, fjerning av formuesskatten og reduksjon av topp­
skatten. Av denne grunn er det åpenbart at valget i 2005,
uansett vedtak her i dag, blir en skjebnestund både for
norsk næringsliv og for norske skattebetalere.
Jan Tore Sanner (H) [13:05:13]: Representanten
Hagesæter var forundret over at jeg i mitt innlegg sa at en
nedtrapping av formuesskatten er en forutsetning for å
innføre den såkalte aksjonærmodellen. Det bør ikke
overraske representanten Hagesæter, for det står også i
skattemeldingen. For oss henger nedtrapping av formu­
esskatten sammen med innføring av aksjonærmodellen,
og det er ganske enkelt fordi regjeringspartiene, i likhet
med Fremskrittspartiet, er opptatt av å legge til rette for
norsk privat kapital. Jeg tar for øvrig de signalene som
gis fra representanten Hagesæter, positivt når han sier at
Fremskrittspartiet kan vurdere en forbedret aksjonærmo­
dell dersom formuesskatten trappes ned. Det synes jeg er
et signal som vi kan ta med oss i det videre arbeidet.
Ellers er jeg helt uenig med representanten Svein Ro­
ald Hansen når han sier at det er uheldig å diskutere skat­
tesystem og skattenivå samtidig. Det er faktisk en nød­
vendighet, for fjerner vi delingsmodellen, må man sørge
for at marginalskatten på arbeid og marginalskatten på
kapital blir om lag den samme. Og dermed er vi inne i en
debatt om skattenivået. Det betyr at skal man fjerne de­
lingsmodellen, må marginalskatten på arbeid ned. Derfor
henger disse brikkene sammen.
Bare helt til slutt: Jeg registrerte at Lysbakken åpen­
bart ikke hadde fått med seg finansministerens klare ord
om at frikortet ikke skal fjernes. Av stortingsmeldingen
ser man faktisk i fordelingsprofilen -- jeg kan godt vise
representanten sidetall etterpå -- at frikortgrensen ligger
inne i Regjeringens forslag, slik at det er ingen planer om
å fjerne dette frikortet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 3168)
S a k n r . 7
Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen
medrekna folketrygda for 2003 (Innst. S. nr. 203 (2003­
2004), jf. St.meld. nr. 3 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3169)
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget skal da votere over sakene
nr. 1--7 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
Som personlig varamedlem for Siri Frost Sterri i Nor­
ges Banks representantskap til 31. desember 2005 velges
Knut Flølo, Vestnes, i stedet for Finn Egil Holm.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Som medlemmer og varamedlemmer av A/S Vinmo­
nopolets bedriftsforsamling velges for tidsrommet 1. juli
2004--30. juni 2006:

11. juni -- Voteringer 2004
3168
Medlemmer:
1. Dagny Gärtner Hovig, Oslo.
2. Snorre Ness, Namsos.
3. Ranja Hauglid, Sjøvegan.
4. Karl Einar Haslestad, Sande.
5. Bjørg Wallevik, Kristiansand.
6. Jan Erik Fåne, Ullensaker.
7. Magnhild Afseth Olrud, Ringsaker.
8. Inger­Marie Ytterhorn, Oslo.
9. Peter N. Myhre, Oslo.
10. Klara Tveit, Sauda.
11. Arild Skau, Fredrikstad.
12. Aud Angell, Alta.
13. Paul Liseth, Hole.
14. Tor Nymo, Målselv.
Varamedlemmer:
For nr. 1­4:
Bodil Byrkjedal Møller, Klepp.
Ola Røtvei, Oppdal.
Britt Zimmermann, Vefsn.
Ingolf Markussen, Sortland.
For nr. 5­7:
Joar Grøtting, Kolvereid.
Marie Kürstein, Holmestrand.
Nils Marton Aadland, Frekhaug.
For nr. 8­9:
Jostein Havnerås, Haugesund.
Per Morten Bjørnstad, Kongsberg.
For nr. 10­11:
Lina Homme, Røros.
Lars Kolltveit, Oslo.
For nr. 12­13:
Grete Jordheim, Hamar.
Arvid Raaholdt, Nordre Land
For nr. 14:
Britt­Eva Jakobsen, Finnsnes.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Som medlem og varamedlem av styret for Nansenfon­
det og de dermed forbundne fond velges for perioden 1.
juli 2004­30. juni 2007:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Utenriksdepartementets forelegg av overenskomster
inngått med fremmede makter i 2002, vedlegges proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Utenriksdepartementets forelegg av bistandsavtaler
som trådte i kraft i 2002, vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram 9 forslag.
Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Tore Nordtun på vegne av
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet
-- forslag nr. 3, fra Gjermund Hagesæter på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 4--7, fra Morten Lund på vegne av
Senterpartiet og Kystpartiet
-- forslagene nr. 8 og 9, fra Morten Lund på vegne av
Senterpartiet
Det voteres først over forslag nr. 3, fra Fremskrittspar­
tiet. Forslaget lyder:
«St.meld. nr. 29 (2003­2004) Om skattereform sen­
des tilbake til Regjeringen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.17.46)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 8 og 9,
fra Senterpartiet.
Medlem: Ingunn Norderval, Oslo
Varamedlem: Lars Fredrik Moe Øksendal, Bergen

Trykt 28/6 2004
11. juni -- Referat
2004 3169
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede opprettelse av
en ny tiltakssone med personrettede tiltak som omfat­
ter alle kommuner i virkemiddelområde B, og der en
redusert sats for alminnelig skatt skal inngå.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om fri­
tak for formueskatt på næringsformue ut fra en avgren­
sing tilsvarende den svenske modellen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2005.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke
bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4--7, fra
Senterpartiet og Kystpartiet.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en ny gjennom­
gang av fastsettelsen av avskrivingssatser for drifts­
midler slik at disse blir i samsvar med faktiske verdi­
fall og levetid. Muligheter for geografisk differensierte
avskrivingssatser skal også utredes.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre et særskilt skat­
tefradrag for aleneboende. Omfang og avgrensing leg­
ges fram for Stortinget for nærmere beslutning.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­
slag om tidsavgrenset redusert selskapsskatt og utbyt­
teskatt som virkemidler for omstillingskommuner og
andre områder med særlig behov for å tiltrekke seg ka­
pital for å etablere nye arbeidsplasser.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan en ord­
ning med differensierte risikotillegg til skjermingsren­
ten kan bidra til å sikre egenkapitaltilgangen til virk­
somhetsformer med ekstra eierrisiko, gründerbedrif­
ter, og selskap eller prosjekter med ekstra risiko eller
høy samfunnsnytte.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 7
stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2,
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om, i løpet av høsten
2004, å komme tilbake med en nærmere redegjørelse
for hvordan det kan gjøres begrensninger i fritaksme­
toden som fjerner eller reduserer mulighetene for uøn­
skede tilpasninger.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en samlet gjennomgang hvor formuesskat­
ten, fordelsbeskatningen av egen bolig og eiendoms­
skatten vurderes i sammenheng. Utredningen må også
omfatte takseringsgrunnlaget for boligbeskatningen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 60 mot 41 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 13.19.17)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 29 (2003­2004) -- om skattereform -- ved­
legges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 3 (2003­2004) -- Statsrekneskapen med­
rekna folketrygda for 2003 -- legges ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 8
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Før vi avslutter møtet, vil presidenten gjøre oppmerk­
som på at det blir et meget kort odelstingsmøte. Vi sparer
tid med ringing hvis Odelstingets medlemmer forblir sit­
tende, slik at møtet kan komme i gang raskest mulig.
Møtet hevet kl. 13.20.