10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008 2004
3102
Møte torsdag den 10. juni kl. 10
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n (nr. 96):
1. Innstilling fra forsvarskomiteen om den videre mo­
derniseringen av Forsvaret i perioden 2005­2008
(Innst. S. nr. 234 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 42
(2003­2004))
2. Innstilling fra forsvarskomiteen om investeringar i
Forsvaret
(Innst. S. nr. 220 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 54
(2003­2004))
3. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i «Re­
gulativ for tillegg mv. til utskrivne vernepliktige
mannskap»
(Innst. S. nr. 235 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 73
(2003­2004))
4. Innstilling fra forsvarskomiteen om Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning om virksomhe­
ten i tiden 1. januar­31. desember 2003
(Innst. S. nr. 221 (2003­2004), jf. Dokument nr. 5
(2003­2004))
5. Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 15/2004
av 6. februar 2004 om innlemmelse i EØS­avtalen av
forordningen om vedtektene for europeiske samvir­
keforetak (SCE­foretak)
(Innst. S. nr. 213 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 49
(2003­2004))
6. Forslag fra stortingsrepresentant André Kvakkestad
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 2. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 65):
«Stortinget ber Regjeringen utrede ordninger for
bedre å ivareta offerets erstatningskrav og sikre erstat­
ningsutbetalinger, i forhold til erstatninger (borgerli­
ge rettskrav) hvor grunnlaget for erstatningen er en
straffbar handling.»
7. Referat
Presidenten: Det foreligger tre permisjonssøknader:
-- fra representantene Morten Høglund og Bjørn Jacob­
sen om permisjon i tiden fra og med 14. juni til og med
18. juni -- begge for å delta under UNCTADs 11. ho­
vedsesjon i São Paulo i Brasil.
-- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon
for representanten Thore A. Nistad i tiden fra og med
14. juni til og med 18. juni for å delta i St. Petersburgs
Økonomiske Forum.
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Fra første vararepresentant for Møre og Romsdal fyl­
ke, Ingrid I. Opedal foreligger søknad om å bli fritatt for
å møte i Stortinget under representanten Bjørn Jacobsens
permisjon, av velferdsgrunner.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Harald Espelund
For Møre og Romsdal fylke: John Knudseth
For Oppland fylke: Morten Ørsal Johansen
3. John Knudseth og Morten Ørsal Johansen innvelges i
Lagtinget for den tid de møter for representantene
Bjørn Jacobsen og Tore A. Nistad.
S a k n r . 1
Innstilling fra forsvarskomiteen om den videre mo­
derniseringen av Forsvaret i perioden 2005­2008 (Innst.
S. nr. 234 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter,
Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti
15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det vil bli gitt anled­
ning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar
etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Re­
gjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Marit Nybakk (A) [10:04:44] (komiteens leder og
ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke represen­
tantene fra regjeringspartiene for et konstruktivt samar­
beid med vilje til å komme i mål. Takk også til de andre
partiene for grenseløs tålmodighet, men også samarbeid
på områder der det er bred enighet både om strukturer,
prinsipper eller stedsvalg.
Så vil jeg legge til at jeg er veldig stolt over -- nok en
gang -- å kunne presentere for Stortinget en langtidsplan
for Forsvaret med et bredt og solid flertall bak den videre
moderniseringen. Det sikrer stabilitet og det nødvendige
parlamentariske grunnlaget for de strukturelle endringe­
ne som er en forutsetning for et tidsriktig forsvar -- et for­
svar som kan sikre trygghet for norske borgere, norsk ter­
ritorium og norske interesser i en tid der trusselbildet er
diffust og uforutsigbart, der Forsvaret i samarbeid med
sivilt beredskap og våre allierte må være beredt på det
ukjente, der våre styrker må være mobile og flyttbare,
der vi nå må sette kvalitet foran kvantitet.
1. mai i år markerte den definitive slutten på den kalde
krigen. Europa ble på nytt samlet til ett kontinent da EU
ble utvidet med ti nye medlemsland. En måned tidligere
fikk NATO sju nye land inn i alliansen. Flere av de lan­
dene vi snakker om var ikke engang selvstendige land
for 15 år siden, og dette er faktisk ikke så lang tid tilbake.
Vi snakket vel fortsatt om jernteppet, og vi hadde kald

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008
2004 3103
krig og terrorbalanse. Vi hadde et delt Tyskland -- er det
noen som husker det? Og vi hadde Warszawapakten.
Uansett hva den enkelte måtte mene om EU eller Nor­
ges forhold til EU, representerer EU­utvidelsen østover
det største solidaritetsløftet siden Marshall­planen og er
et viktig bidrag til et fredeligere og mer stabilt Europa.
Sammen med NATO­utvidelsen er nå EU garantisten for
en fortsatt demokratisering i det tidligere Øst­Europa, in­
kludert velferd, menneskerettigheter og folkestyre -- en
forutsetning for fred og stabilitet på vårt kontinent.
NATOs bidrag som stabiliseringsfaktor i Europa kan
heller ikke undervurderes. De østeuropeiske landene som
har ivret for medlemskap, har ikke bare gjort det for å ta
del i et forsvarspolitisk fellesskap, men for å sikre at de
er en del av den demokratiske verden.
Likevel er den framtidsoptimismen som preget årene
etter 1989, svekket. Kriger og etnisk rensing på Balkan,
ekstrem fattigdom i postsovjetiske områder, atommateri­
ale på avveier, atomavfallet på Kolahalvøya, situasjonen
i Midt­Østen og framveksten av terrorisme skaper
utrygghet og usikkerhet om framtiden.
Vi er altså inne i en omstilling av Forsvaret for nett­
opp å skape trygghet og ha en beredskap mot det ukjente.
Når vi bruker nesten 30 milliarder kr i året på Forsvaret,
må den vanlige mann og kvinne være sikre på at de mid­
lene har relevans for deres trygghet i hverdagen. Det
dreier den videre omorganiseringen av Forsvaret seg om.
Det betyr at vi må ha mest mulig operativ evne ut av for­
svarsbudsjettet. Det betyr nye samarbeidsformer mellom
sivilt og militært beredskap samt økt vekt på etterretning
som en viktig del av arbeidet for å bekjempe terror. Det
betyr militær transformasjon for å ligge i forkant av ut­
viklingen og ikke stivne i etablerte tankemønstre. Det be­
tyr internasjonalt samarbeid, både sivilt og militært. Si­
vilt samarbeid mellom folk og stater er faktisk en viktig
del av norsk sikkerhets­ og utenrikspolitikk.
I tillegg legger komiteen særlig vekt på utviklingen i
nordområdene. Barentshavet og Norskehavet er blant
verdens mest produktive havområder. De klimatiske for­
holdene gjør områdene særlig sårbare, og transport av
olje og brukt atombrensel må møtes med offensive tiltak.
Stikkord her er samarbeid mellom Forsvaret og Kystver­
ket, Sjøforsvarets fartøy, nordområdene og fortsatt kon­
sentrasjon av forsvarsanlegg i nord.
Derfor er Troms trolig nå forsvarsfylke nummer én,
med bl.a. ytterligere konsentrasjon av hærstyrkene i Bri­
gade Nord. Sørreisa opprettholdes. Kystvakthelikoptre­
ne, eller skvadron 337, skal være på Bardufoss, også etter
innfasingen av de nye NH­90 helikoptrene, når de da
ikke er om bord på kystvaktfartøy eller til reparasjon hos
produsent.
Regionen nordre Nordland og søndre Troms er et stra­
tegisk område som komiteflertallet ikke har villet svek­
ke. Kystjegerne forblir i Harstad, og vi har marinejegere i
Ramsund og kystvaktbase på Sortland.
I tillegg legger vi det nye HV­distriktet for nordre
Nordland og Troms til Bjerkvik, og ber departementet bi­
dra til å sikre verkstedet der i et samspill med Natech i
Narvik.
Finnmark har fortsatt styrkekonsentrasjon i Sør­Va­
ranger, og vi opprettholder to HV­distrikter der. La meg
få uttrykke bekymring for Lakselv­samfunnet, og jeg ber
statsråden se på en mulig styrking både av Garnisonen i
Porsanger og av Banak flyplass når vi nå går videre
framover.
Sjøforsvaret kommer naturlig nok godt ut av refor­
men. Første fregatt er nå ferdig, og vi har startet produk­
sjon av missile torpedobåter. Siden tørrdokken på
Haakonsvern er for liten for de nye fregattene, ligger det
nå på nytt et romertallsvedtak i dagens innstilling om
bygging av ny dokk. Jeg forutsetter nå at den framdriften
som ble vedtatt for to år siden i dette stortinget, følges
som forutsatt.
Selv om vi er et lite land, har Norge en betydelig for­
svarsindustri. Det er faktisk en viktig del av vår bered­
skap. Forsvarsindustri er framtidsrettet innovasjon som
både har sivil og militær nytte. Norske forsknings­ og ut­
viklingsmuligheter er av vesentlig betydning. På samme
måte er gjenkjøpsavtaler og annen industriell tilbakefø­
ring avgjørende ved større innkjøp eller utviklingsavta­
ler.
Det norske myndigheter etter min oppfatning har vært
for dårlige på, er i forhold til å ha en tilretteleggerrolle
for forsvarsindustrien. Vi må få til et forum bestående av
bl.a. Forsvarsdepartementet, Næringsdepartementet,
Statsministerens kontor, representanter for industrien og
fagbevegelsen. Et slikt forum må bl.a. se på Forsvarets
teknologiske behov og hvor norsk industri har kompetan­
se. Etter min oppfatning må også det som tidligere var
SND, nå Innovasjon Norge, brukes for å sikre forsk­
nings­ og utviklingsavtaler, både for egen teknologisk
utvikling og der Norge har gjenkjøpsavtale i et interna­
sjonalt prosjekt.
Selv om Norge ikke på mange år skal ta stilling til nye
jagerfly -- det skulle man jo tro når man leser avisene --
dreier dette seg om et mulig kjøp av en slik størrelsesor­
den at kampen mellom produsentene er i full gang, ak­
kompagnert av ulike medier.
Kan jeg få understreke at det ikke engang er sikkert at
vi skal kjøpe nye jagerfly, om vi skal kjøpe dem i samar­
beid med f.eks. Danmark og Nederland, eller om vi får til
et utvidet nordisk samarbeid. Det er minst tre alternati­
ver: Eurofighter, Joint Strike Fighter og Jas­Gripen. Det
er til og med franske fly. Ett alternativ er også å kjøpe
nye F­16 fly. Vi skal ikke slå hånden av noen av disse
nevnte jagerflyalternativene. Kanskje vi f.eks. om seks år
velger det svenske alternativet. Dette vet vi ikke i dag.
Men dette har kostnader som er av en slik størrelsesorden
at det politiske klimaet vil være helt avgjørende for hvor­
dan denne saken utvikler seg, og da mener jeg også den
økonomiske situasjonen.
Vi er inne i en industrisamarbeidsavtale med Euro­
fighter og en utviklingsavtale med Joint Strike Fighter.
Forutsetningene da vi inngikk avtalen med amerikanerne
for to år siden, var at norsk industri skulle trekkes inn.
Det er først de siste ukene det ser ut til at Lockheed Mar­
tin har forstått dette. De var her i forrige uke, og vi gir
dem sjansen til å konkretisere de tilbudene de hadde. Vi

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008 2004
3104
har en ny mulig korsvei ved høstens budsjettbehandling.
Avtalen er foreløpig betalt for ut året.
En viktig del av omstruktureringen til et tidsriktig for­
svar med antiterrorberedskap er kvalitetsreformen i Heime­
vernet. Dette er for så vidt et bestillingsverk fra Stor­
tinget. For to år siden bad vi om å få utredet HVs framtid,
basert på bl.a. differensiering, flere spesialstyrker og fær­
re HV­distrikter. Høyere kvalitet, mer trening, bedre ut­
styr er stikkord for et antiterror­HV som kan operere i et
samspill med sivilt beredskap.
En annen viktig del av moderniseringen av Forsvaret
er en vurdering av flere midler til operativ virksomhet og
mindre til støttestrukturer. Vi har fortsatt en støttestruk­
tur som er tilpasset et stort invasjonsforsvar. Den må na­
turligvis bygges ned. Dette behandlet vi primært sist de­
sember.
Det betyr ikke det samme som privatisering. Derfor
har vi i våre krav til regjeringspartiene vært opptatt av
flertallsmerknader som kan gi retningslinjer for bortsett­
ing av arbeidsoppgaver.
Et flertall mener at forutsetningene for kjøp og utset­
ting av støttefunksjoner er at det må dokumenteres at det
gir mer kostnadseffektive og bedre tjenester med høyere
kvalitet. Det må legges avgjørende vekt på beredskap og
leveringssikkerhet, og det må også tas samfunnsøkono­
miske hensyn i slike vurderinger.
Denne merknaden må være førende for alle saker der
man diskuterer bortsetting av arbeidsoppgaver eller pri­
vatisering. Jeg vil be statsråden være ytterst restriktiv
med hensyn til bortsetting. Hun har ikke støtte fra Ar­
beiderpartiet til en omfattende privatisering.
Til slutt: Den innstillingen vi behandler i dag, klarleg­
ger på en god måte prinsippene for deltakelse i interna­
sjonale operasjoner. Et bredt flertall mener at slik delta­
kelse må baseres både på legitimitet og på legalitet og
være klart folkerettslig forankret. FN gir mandatet og
velger hvem oppdraget skal gis til. Dette har vi sett ved
mange anledninger, og det har stort sett vært retningsgi­
vende for de internasjonale operasjoner som vi har deltatt
i. Det gjelder også de styrkene vi har ute i dag. Innenfor
de kapasitetsbegrensninger vi har, mener vi likevel at vår
deltakelse i FN­operasjoner bør øke. Det samme flertallet
mener også at Norge skal avstå fra deltakelse i såkalt pre­
ventiv krigføring og forkjøpskrig eller angrepskrig.
Personlig er jeg veldig glad for at det står så klart i
denne innstillingen, og at det vil ligge til grunn når vi
skal vurdere nye internasjonale operasjoner. For øyeblik­
ket er det slik at det ikke er så mange styrker vi har i ut­
landet. Dette er også en kapasitetsbegrensning, naturlig­
vis, men uansett har vi fått klare retningslinjer.
Til syvende og sist er det viktigste sikkerhetspolitiske
arbeidet det vi gjør gjennom internasjonalt samarbeid, og
ved internasjonale kjøreregler å skape samfunn tuftet på
demokratiske stater der alle mennesker har sosial sikker­
het og rett til arbeid, og der menneskerettigheter og rett­
ferdig fordeling settes i fokus. For det er slik vi hindrer
grobunn for terrorisme.
Andre representanter for Arbeiderpartiet vil si litt mer
om Arbeiderpartiets standpunkt. Selv vil jeg komme til­
bake i et par 3­minutters innlegg og snakke nærmere om
FLO og om personalpolitikk, som også vil bli drøftet se­
nere i et odelstingsmøte.
Med dette anbefaler jeg forsvarskomiteens innstilling.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjørn Hernæs (H) [10:18:58]: Regjeringen har i ar­
beidet med den nye langtidsproposisjonen lagt avgjøren­
de vekt på at det skal være balanse mellom Forsvarets
oppgaver, struktur og ressurstilgang. Dette har vi i all ho­
vedsak sluttet oss til i innstillingen.
Premissene for ressurstilgangen er altså ikke bare det
vi bevilger i de årlige budsjettforhandlingene. Det er
også den rasjonalisering som skal skje gjennom alle ledd
i Forsvarets organisasjon og avviklingen av en meget
stor bygningsmasse, leirer og andre fasiliteter som For­
svaret eier.
Jeg vil gjerne be komitelederen bekrefte også fra Stor­
tingets talerstol at Arbeiderpartiet står fast ved at når For­
svaret avvikler sine eiendeler, skal det, i henhold til de
retningslinjer som er gitt fra Stortinget, gjøres til mar­
kedspris, og at forutsetningen for å finansiere Forsvaret
nettopp er at det skjer uten at Stortinget går inn og legger
begrensninger på det pålegget som Stortinget selv har
gitt Forsvaret.
Marit Nybakk (A) [10:20:26]: Jeg tror at jeg må
starte med å svare representanten Hernæs på samme
måte som jeg har svart media, og som også min kollega
Sylvia Brustad har sagt: Ved slike salg av Forsvarets ei­
endommer -- og dem er det veldig mange av -- er det fak­
tisk med respekt å melde forskjell på Evjemoen og en
kystperle som bør være åpen for allmennheten.
I den innstillingen som vi nettopp har avgitt, og som
vi behandler i dag, ligger det en merknad under Forsvars­
bygg, der vi understreker veldig sterkt at det ved avhen­
ding av forsvarseiendommer skal legges vekt på både fri­
tidshensyn og allemannsretten.
Vi har også en merknad i denne innstillingen hvor vi
nok en gang peker på den forvaltningen av våre forsvars­
verk, museer og festninger, som vi har ventet ganske len­
ge på. Det var i 2001 Stortinget bad Regjeringen om å
komme tilbake til hvordan vi skulle forvalte de festnin­
gene som Forsvaret nå går ut av. Men med disse begrens­
ningene som vi mener nå ligger der, er det klart at vi me­
ner at markedspris skal legges til grunn ved avhending av
såkalte vanlige forsvarsanlegg.
Per Ove Width (FrP) [10:22:06]: Etter Fremskritts­
partiets mening har vi i dag et forsvar med en meget god
befalsutdanning med en naturlig progresjon i systemet,
først befalsskole, deretter praksis, så krigsskole, deretter
praksis, og så stabsskole for dem som sikter høyere.
Mener Arbeiderpartiet at det nye befalssystemet som
Regjeringen nå foreslår, hvor man bl.a. etterspør perso­
ner med en helt annen referansebakgrunn enn det man i
dag legger opp til ved karriereutviklingen i Forsvaret,

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008
2004 3105
kan komme til å tiltrekke seg elementer som Forsvaret
ikke ville se på som en ressurs?
Så et lite spørsmål til slutt: Jeg synes, det er mulig det
er min feil, det er litt uklart hva Arbeiderpartiet mener
med hensyn til lokaliseringen av 337­skvadronen. Øn­
sker de at den skal plasseres på Bardufoss?
Marit Nybakk (A) [10:23:12]: Hvis jeg får 10 mi­
nutter, kan jeg svare på de spørsmålene.
Til det siste spørsmålet: Ja, når helikoptrene ikke er på
fartøy eller til vedlikehold hos leverandør.
Når det gjelder utdanningssystemet, tror jeg det vik­
tigste med det som skjer med krigsskolen, er at man syn­
kroniserer og harmoniserer utdanningssystemet i Forsva­
ret med de grader og strukturer som nå er nye ved univer­
siteter og høyskoler. Universitetene gikk jo bort fra en fi­
reårig cand.mag.­grad og til en bachelor­grad på tre år.
Jeg vil tro at unge mennesker ønsker å ha det samme lø­
pet i Forsvaret.
Når det gjelder befalsutdanningen, må jeg si at jeg und­
rer meg litt over det som Fremskrittspartiet nevner.
Fremskrittspartiet går i denne innstillingen inn for at man
i stedet for å ha et avdelingsbefal skal ansette kontrakts­
befal på henholdsvis et år av gangen, to år av gangen og
tre år av gangen, begrenset oppad til 15 år, uten noen ret­
tigheter.
Vi har gått inn på en ordning hvor det slettes ikke er
slik at man har den rekrutteringen som representanten
nevner. Vi er relativt fornøyde med den innretningen vi
har fått på befalsordningen, hvor man bl.a. skal kunne ta
bachelor­grad mens man er avdelingsbefal. Så skal den
saken tilbake til Stortinget for evaluering i tett samarbeid
med de ansattes organisasjoner.
Kjetil Bjørklund (SV) [10:24:55]: Det er svært stor
motstand mot beordringsplikten til internasjonale opera­
sjoner blant offiserer i Norge, ikke minst fra en del fagor­
ganisasjoner, som mener at det ikke er store problemer
med å skaffe frivillige til slike operasjoner i dag.
Nå går Arbeiderpartiet sammen med Regjeringen inn
for beordringsplikten. Det må bety at Arbeiderpartiet an­
tar at flere ville reservert seg mot å delta i framtidige in­
ternasjonale operasjoner enn i dag, eller at Arbeiderpar­
tiet mener at omfanget av deltakelse i internasjonale ope­
rasjoner skal øke, og at det av den grunn ville blitt van­
skeligere å skaffe frivillige.
Mener Arbeiderpartiet at Norge skal delta i internasjo­
nale operasjoner i større omfang i framtiden?
Marit Nybakk (A) [10:25:58]: Til det siste spørsmå­
let vil svaret mitt være nei. Jeg tror vi kommer til å delta
i færre internasjonale operasjoner framover. Det har litt
med innretningen på Forsvaret vårt å gjøre, med små,
kvalitativt gode styrker, og at vi skal være veldig, veldig
nøye med utgangspunktet for deltakelse i internasjonale
operasjoner. Folkeretten må ligge til grunn. Vi skal ikke
delta i preventiv krig eller forkjøpskrig, og det må være
helt klart at FN har bedt om at vi stiller, og at dette even­
tuelt også er NATO­oppdrag.
Når det gjelder beordringsplikt, er det jo slik at alle
som er ansatt etter 1999, har beordringsplikt. Vi har lagt
inn en del begrensninger eller en del grunner for det vi
har skrevet om beordringsplikten. Jeg tror at man får en
mer rettferdig fordeling av dem som sendes ut, når man
får beordringsplikt for alle. Jeg tror dermed at det blir
mer familievennlig, fordi det ikke er de samme som må
ta belastningen hver gang. Jeg tror også at utvelgelsen
eller kvaliteten på styrkene våre blir bedre.
J ø r g e n K o s m o hadde her overtatt president­
plassen.
President: Replikkordskiftet er omme.
Bjørn Hernæs (H) [10:27:36]: I all hovedsak slutter
jeg meg til den redegjørelsen som komiteleder og saks­
ordfører gav. Jeg er også veldig glad for at vi nok en
gang kan videreføre et bredt forlik. Dette er viktig, ikke
bare for Forsvaret som sådant, men også, og ikke minst,
for Forsvarets mannskaper på de forskjelligste nivåer,
som vet at de kan stole på det som blir vedtatt når det
gjelder Forsvaret.
Det er med andre ord svært gledelig at den videre mo­
derniseringen av Forsvaret er sikret. Den er sikret fordi
det er enighet mellom regjeringspartiene og Arbeiderpar­
tiet om behovet for å videreføre den påbegynte, viktige
omstillingen, slik at Forsvaret tilpasses relevante sikker­
hetspolitiske scenarioer. I dag er dette i hovedsak knyttet
til internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleg­
gelsesvåpen samt utfordringer knyttet til tradisjonell
fredsbevaring og nasjonsbygging med utstrakt sivilmili­
tært samarbeid.
Flertallet vil tilpasse Forsvaret til fremtidens sikker­
hetsutfordringer. Nye sikkerhetsutfordringer har medført
at kvalitet er blitt mer avgjørende enn kvantitet for for­
svarsevnen. Forsvarets evne til å løse alle sine oppgaver
skal styrkes, bl.a. ved å overføre ressurser fra logistikk
og støttevirksomhet til operativ virksomhet.
Det at forsvarsforliket for inneværende periode nå blir
utvidet til også å omfatte kommende periode, fører til
stabilitet og forutsigbarhet om den mest omfattende om­
organiseringen av offentlig sektor i moderne tid. Det er
altså enighet mellom regjeringspartiene og Arbeiderpar­
tiet om hele strukturen for de neste fire årene.
Med de grep stortingsflertallet nå gjør, er vi i ferd med
å legge den ensidige vekten på invasjonsforsvaret bak
oss og få på plass et fleksibelt innsatsforsvar, et forsvar
som kan brukes både nasjonalt og internasjonalt. Etter
Høyres syn er det ikke noe motsetningsforhold mellom
nasjonale og internasjonale oppdrag. Deltakelse i inter­
nasjonale operasjoner styrker Forsvarets evne til å ivare­
ta sikkerheten hjemme.
Regjeringen har fått gjennomslag for alle hovedpunk­
tene i forslaget til ny langtidsplan. Det er ikke dårlig av
en mindretallsregjering. Det er inklusiv den økonomiske
rammen, personellreformene og moderniseringen av
Heimevernet. Dermed fortsetter tilpasningen av Forsva­

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008 2004
3106
ret til de aktuelle strategiske rammer og et endret risiko­
bilde.
La meg starte med å si noe om den lenge tiltrengte
kvalitetsreformen for Heimevernet som Regjeringen nå
har fått på plass. Jeg vil sitere fra et brev jeg har fått fra
en som har vært rulleført i Heimevernet i over ti år og til­
hørt forskjellige HV­områder. I forbindelse med større
vinterøvelser i Nord­Norge har han tjenestegjort som
innleid befal i kadergruppen til Jegerregimentet i 6. divi­
sjon, hvor han også stiftet bekjentskap med HV­avdelin­
ger fra andre kanter av landet, og slik har fått bred kjenn­
skap til hvordan det står til med Heimevernet. Han sier
følgende:
«Heimevernet slik jeg kjenner det har store proble­
mer med manglende moderne utstyr og manglende
penger til trening.
Heimevernet har i hele den perioden jeg har vært til­
knyttet HV, altså etter den kalde krigens slutt, vært or­
ganisert og dimensjonert for den kalde krigens trussel­
bilde, og slik er det fortsatt!»
Dette virkelighetsbildet er nok dessverre treffende for
hvordan Heimevernet har vært stilt i de senere årene. Og
det er altså dette heimevernet mindretallet i denne salen
ønsker å beholde.
Realiseringen av intensjonene i den nye langtidspla­
nen for Forsvaret vil føre Heimevernet vårt inn i en ny
æra. Heimevernet er allerede tildelt en særdeles sentral
rolle for forsvaret av Norge. Oppgavene er mange og va­
rierte. Etter hvert som Hærens aktiviteter er blitt kraft­
samlet i Indre Troms og rundt Østerdalen garnison, har
Heimevernet tatt over ansvaret for den regionale og loka­
le suverenitetshevdelsen. I tillegg har Heimevernets bi­
stand til sivile myndigheter i forbindelse med krisehånd­
tering og den generelle samfunnssikkerheten blitt mer re­
levant.
Styrkingen av Heimevernet skal for det første skje ved
at det skal brukes mer penger til trening og nytt utstyr
enn i dag. For det andre innebærer reformen en differen­
siering og kvalitetsheving hva angår trening, utrustning
og reaksjonsevne.
Etablering av innsatsstyrkene vil innebære en betyde­
lig styrking av vår forsvarsevne i forhold til dagens situa­
sjon. Disse styrkene, som vil bestå av frivillige på kon­
trakt, skal gjennomgå fra 6 til 20 dagers trening i året og
utstyres med det mest moderne utstyret. Disse skal ha
høy kvalitet og beredskap. Ved terroranslag eller andre
prekære trusler og kriser vil disse kunne settes inn raskt
og effektivt. De mer tradisjonelle HV­oppgavene kan
ivaretas av forsterkningsstyrker og oppfølgingsstyrker.
Jeg vil også si noen ord om de viktige personellrefor­
mene.
Først til innføringen av avdelingsbefal. Dette er en
ordning som vil gi soldatene en bedre utdannelse ved at
det blir kontinuitet ved avdelingene og enda større kom­
petansebygging hos befalet.
Alternativet til innføring av avdelingsbefal er å videre­
føre dagens ordning med utstrakt bruk av korttidskon­
trakter, hvilket innebærer stor usikkerhet for personellet
så vel som for arbeidsgiver. Ved å innføre avdelingsbefa­
let blir det større forutsigbarhet, både for den enkelte sol­
dat og for Forsvaret. I tillegg gir den nye ordningen befa­
let rettigheter til etablerings­ og utdanningsbonus, rettig­
heter dagens kontraktbefal ikke har.
Forsvaret er, som vi vet, et sikkerhetspolitisk redskap
som myndighetene disponerer. Høyres utgangspunkt for
en debatt om beordring til internasjonale operasjoner er
klinkende klart: Det avgjørende er at vi har mekanismer
og bestemmelser som gjør Forsvaret i stand til å utføre de
oppgaver det blir pålagt av Stortinget og Regjeringen.
Beordringsplikten er en nødvendig mekanisme. Ved å
innføre beordringsplikt vil Forsvaret som arbeidsgiver
kunne fordele belastningen ved internasjonale oppdrag
på flere, samtidig som man vil få langt større fleksibilitet
med tanke på oppdragsløsningene.
Komiteleder og saksordfører var inne på fremtidige
jagerfly. Som hun helt riktig påpekte, er det en beslut­
ning som skal tas av et fremtidig storting. Det er ikke helt
sikkert at vi alle sammen vil være med på den beslutnin­
gen i 2009! Men det er flere hensyn å ta i den forbindel­
se. Det klart viktigste er operasjonelle hensyn. Men det
skal også selvsagt tas hensyn til industrielle muligheter.
Valg av jagerfly skal ikke tas før tidligst i 2008. Disku­
sjonen nå går på om og i tilfelle i hvilket utviklingspro­
gram vi skal delta. Vi deltar, som kjent, for tiden både i
Eurofighter og JSF­programmet, F­35­programmet.
Deltakelse i uviklingen av JSF -- eller F­35 -- gir For­
svaret viktig kunnskap. Det gir mulighet for store kon­
trakter til norsk industri, og det gir oss fordeler hvis JSF
skulle bli Stortingets valg av nytt jagerfly. I mellomtiden
-- uavhengig av det -- gir det oss store muligheter for tek­
nologisk og forskningsmessig utvikling.
Å avslutte vår deltakelse i uviklingen av JSF i dag,
slik Fremskrittspartiet foreslår, er en svært dårlig løs­
ning. Det ville effektivt sette en stopper for norsk indus­
tris muligheter til deltakelse i den senere produksjonen
av JSF. At Fremskrittspartiet foreslår å avslutte vår delta­
kelse i prosjektet, er ikke så overraskende, i og med at de
allerede i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 55
for 2001­2002, jf. Innst. S. nr. 232 for 2001­2002, mente
det var uheldig å binde seg til JSF­prosjektet.
Høyre er pr. i dag ikke fornøyd med oppnådde indus­
trielle resultater, men vi ser samtidig at hovedleverandø­
ren, Lockheed Martin, og underleverandørene i den sene­
re tid har tatt kontakt med norsk industri for å sikre flere
kontrakter. I den sammenheng tror jeg vi ikke skal under­
vurdere de meget klare budskap som er gitt fra alle poli­
tiske nivåer i Norge i forhold til Lockheed Martin. Det
begynte med statssekretæren, det fortsatte med forsvars­
ministeren. Det har også vært høytstående representanter
fra andre departementer i Washington, og det var, som vi
kjenner til, usedvanlig klar tale også fra forsvarskomi­
teen under vårt besøk i Washington for et par uker siden.
Det er mitt meget bestemte inntrykk at denne sam­
stemmigheten fra norsk side har gitt den nødvendige for­
ståelse ikke bare på politisk nivå i Washington, men først
og fremst hos Lockheed Martin, om at dette er en forut­
setning for at vi på lengre sikt skal kunne komme videre.
Men jeg vil understreke at her ligger det et betydelig an­

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008
2004 3107
svar også på industrien selv. Det er først og fremst en av­
tale mellom Lockheed Martin og de aktuelle norske in­
dustriselskapene som kan få disse tingene på plass. Vi
kan ikke og skal ikke fra Stortingets side detaljregulere
de kontraktene som industrien skal inngå. Men med bak­
grunn i den nytten vår deltakelse gir Forsvaret og de mu­
ligheter for industrien som ligger i deltakelsen, samt på
bakgrunn av de initiativ som er gjort fra Lockheed Mar­
tin i den senere tid, som jeg nettopp nevnte, er det eneste
riktige i dag etter flertallets oppfatning at vi fortsetter vår
deltakelse i utviklingen av JSF.
Presidenten: Det blir replikkordskifte
Gunnar Halvorsen (A) [10:37:41]: Representanten
Hernæs berørte mange viktige problemstillinger som jeg
er enig i, men han berørte ikke salget av militære eien­
dommer. Det har vært mye snakk om Bolærne, og på
Sørlandet har det vært en del snakk om Marvika. I Fædre­
landsvennen den 4. juni står det:
«... forstår ikke hva som er så galt med å selge til pri­
vate.
Hvem som eier området er da ikke vesentlig, sier Her­
næs.»
Da jeg leste det, kom jeg til å tenke på Oscar Wilde,
som sa:
«En kyniker er en som vet prisen på alt, men ikke ver­
dien av noen ting.»
Er det bare penger som betyr noe for Høyre i salget av
eiendommer? Har ikke samfunnsinteresser, som alle­
mannsretten og fellesskap, noen betydning for Høyre?
Bjørn Hernæs (H) [10:38:42]: Jeg hørte at komitele­
deren i sitt innlegg hadde veldig stor sans for kystperler,
mens innlandsperler, som vi bønder fra innlandet også
mener har kvaliteter -- komitelederen nevnte Evjemoen --
stod ikke høyt i kurs.
Nå er vel Marvika tilknyttet salt vann, slik at den har
vel da en verdi som går utover det man kan få for den.
Men jeg vil gjenta det jeg sa i replikken til saksordføre­
ren. Stortinget har pålagt å avhende eiendommer som en
del av finansieringen av den moderniseringen av Forsva­
ret som vi står overfor.
Vi har så mange muligheter gjennom vår regulerings­
mulighet og de begrensninger som ligger der. Kristian­
sand kommune vil ha full anledning til å bestemme hva
Marvika skal brukes til. At de i tillegg skal sitte og eie
bygningsmassen på Marvika, er det fortsatt ikke mulig
for meg å forstå. Men at vi skal ta samfunnsansvar, det er
sikkert.
For øvrig er Oscar Wilde en klok mann -- eller var det
i hvert fall!
Per Roar Bredvold (FrP) [10:40:03]: Representan­
ten Hernæs ønsket å dele Hærens transformasjons­ og
doktrinekommando, TRADOK, både til Linderud og
Østerdalen garnison med mindre elementer i Base
Troms.
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at TRADOK,
med unntak av Krigsskolen, bør samles i Base Østerda­
len, og ikke splittes til ulike deler av landet. Dette bl.a.
fordi St.prp. nr. 45 for 2000­2001 la grunnlaget for ut­
viklingen av dette området som kjerneområde for Hæren
i Sør­Norge. Fremskrittspartiet mener at det er hensikts­
messig å samle disse, bl.a. for å utnytte de ressurser som
er investert i området, som oppbyggingen av taktisk tre­
ningssenter. Det fagmilitære miljøet vil nyte godt av det,
det har økonomiske fordeler, og det vil bety mye for et
lokalmiljø hvor man har investert så mye nettopp for at
Forsvaret skal komme.
Spørsmålet blir da: Hvilke fordeler synes representan­
ten Hernæs det er ved å splitte opp TRADOK? Og vil
han nå tallfeste hvor mange som blir plassert på de nevn­
te steder?
Bjørn Hernæs (H) [10:41:16]: Til det siste: Svaret er
nei. Det kunne selvfølgelig vært fristende å ha vært for­
svarssjef, men det er ikke noen særlig sannsynlig utvik­
ling i karriereløpet! Og jeg har absolutt ikke tenkt at jeg
skal være med på, fra Stortingets talerstol eller i innstil­
linger, å forsøke å detaljstyre hvordan Forsvaret utfører
de oppdrag de blir pålagt fra storting og regjering.
Jeg synes det skjer så mye positivt i Østerdalen garni­
son at det må være uttrykk for en helt spesiell evne til å
se negative trekk når man ikke kan glede seg over at det i
Hedmark, som er en av de store vinnerne i denne for
mange andre deler av landet smertefulle prosessen, skjer
en utvikling som er til stor glede for hele området og i
særdeleshet Østerdalen garnison.
At man kunne ønsket seg enda mer, er vel kanskje en
menneskelig egenskap, men det blir i hvert fall ikke mer
aktivitet i Østerdalen garnison ved å undergrave den be­
slutningen som vi nå gjør i forhold til utviklingen av Hæ­
ren i Øst­Norge.
Kjetil Bjørklund (SV) [10:42:40]: Representanten
Hernæs som forsvarssjef -- det var jo også en tanke!
Forsvarsministeren uttalte noe om fregattene i Stavan­
ger Aftenblad den 4. juni, om at hun var glad for at hun
ikke tok avgjørelsen om fregattene, og litt om de nye
oppgavene til fregattene. Dette er i samsvar med den pro­
posisjonen vi fikk for en stund siden om en del tilleggsut­
styr til fregattene, som ennå ikke var ferdig definert.
Høyre gikk så vidt jeg har skjønt inn for prosjektet da
det ble etablert. Hva mener representanten Hernæs at dis­
se fregattene skal brukes til når de kommer på vannet og
pådrar oss årlige driftskostnader på mellom 800 og
900 mill. kr, ifølge departementet? Og er Hernæs glad
for avgjørelsen?
Bjørn Hernæs (H) [10:43:38]: Representanten Bjørk­
lund kan være helt sikker på at jeg ikke bare er glad
for, jeg er meget glad for at vi besluttet å anskaffe fregat­
ter.
Hva de skal brukes til? Hvis man leser innstillingen,
står det fra alle partier mange ord om betydningen av
nordområdene, de svære områdene som vi disponerer.

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008 2004
3108
Og fregattene, sammen med de enhetshelikoptrene som
vi kommer til å anskaffe, som skal avløse de gamle
Lynx­ene, og som har en helt annen rekkekvidde og ka­
pasitet, vil etter min beste overbevisning bety en veldig
styrking av vår evne til å håndheve norsk suverenitet i
disse store havområdene.
At vi får moderne fartøyer for å, som det heter på «ny­
norsk», show the flag, vil være av stor betydning. -- Så
det er en beslutning som jeg er veldig glad for.
Forsvarsministeren påpekte det helt korrekte, at hun
var ikke forsvarsminister på det tidspunktet vi besluttet å
kjøpe fregattene. Men hun var medlem av Stortinget og
var som stortingsrepresentant med på denne beslutnin­
gen.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Per Ove Width (FrP) [10:45:10]: Det har i de senere
år vært bred enighet i Stortinget om de sikkerhets­ og
forsvarspolitiske rammer for Forsvarets virksomhet. For­
svaret har siden medio 2001 gjennomført en av de mest
omfattende omlegginger i norsk offentlig sektors histo­
rie.
Fremskrittspartiet ser det som nødvendig å styrke For­
svarets kapasiteter. Dette innebærer at de økonomiske
rammer må reguleres i forhold til de oppgaver Forsvaret
pålegges. Regjeringen derimot legger opp til en reduk­
sjon i den tidligere vedtatte strukturen. Jeg tenker da i for­
hold til St.prp. nr. 45 for 2000­2001, jf. Innst. S. nr. 342
for 2000­2001, og St.prp. nr. 55 for 2001­2002, jf. Innst.
S. nr. 232 for 2001­2002.
Det Regjeringen nå gjør, og som får flertall i Stortin­
get i dag, vil etter Fremskrittspartiets mening få alvorlige
og dyptgripende konsekvenser for Forsvaret. Vi går der­
for inn for å styrke strukturen i forhold til Regjeringens
forslag for perioden 2005--2008 til 124 milliarder 2004­
kroner. Vi vil påpeke at en kraftig og langvarig nedbyg­
ging av Forsvaret vil få alvorlige konsekvenser for flek­
sibiliteten til Forsvaret. Det vil være svært vanskelig på
kort tid å bygge opp et sterkt forsvar dersom man reduse­
rer grunnstammen i så stor grad. Et behov for en betyde­
lig styrking av Forsvaret kan bli nødvendig som følge av
uventede endringer i den sikkerhetspolitiske hverdag.
I denne sammenheng vil vi framheve at vårt naboskap
med Russland må gi føringer for oppgaveprioriteringen
til Forsvaret. Russland har ingen demokratisk tradisjon
og vil måtte bevise sin demokratiske forankring over tid.
Det har fortsatt ikke vært en situasjon hvor en sittende
president har sittet ut en periode, stilt til valg på nytt og
tapt til en annen kandidat, og hvor den tapende presiden­
ten overfører presidentskapet videre til den nyvalgte pre­
sidenten. Først når det foreligger en tradisjon for en de­
mokratisk maktoverføring gjennom frie valg, vil vi kun­
ne se at den demokratiske tradisjonen har satt seg i den
tidligere kommuniststaten. Fram til en slik befestning av
demokratiet i Russland må vi ha en kritisk holdning til en
eventuell endring av den nåværende politiske linje Russ­
land fører. Dette må Regjeringen og Forsvaret ta innover
seg.
Vi ser store utfordringer i vårt nærområde, i nord med
uavklarte fiskerisoner og stadige utfordringer i forbindel­
se med ressursleting og kartlegging i nordområdene. Sjø­
forsvaret har og vil stadig få viktige oppgaver med å sør­
ge for norsk tilstedeværelse i disse områdene. Kystvak­
ten utgjør her en sentral ressurs. Sjøforsvaret vil i tiden
som kommer, få behov for flere midler til drift etter hvert
som de nye fregattene fases inn. Det er viktig at man tar
hensyn til dette i de kommende budsjetter.
Luftforsvaret bidrar for sin del med suverenitetshev­
delse ved overvåkingsflygning og tilstedeværelse med
kampfly. Framtidens utfordringer vil kreve mer av Luft­
forsvaret. Nye oppdrag og nye tider krever en fornyelse
av kampfly og transportfly. Etter Fremskrittspartiets opp­
fatning er det viktig at det nå virkelig tas et initiativ til
anskaffelse av transportfly. Anskaffelse av nye kampfly
og transportfly må etter Fremskrittspartiets mening fi­
nansieres utenom forsvarsbudsjettet.
Den sterke bruken av Forsvaret som politisk virke­
middel medfører også at den norske befolkningens syn
på Forsvaret endrer seg. Derfor er det en utfordring å be­
holde den folkelige tilknytningen til Forsvaret. Dette sik­
res best gjennom allmenn verneplikt og må ivaretas gjen­
nom en spredt tilstedeværelse, fordelt utover landet. Et
sterkt HV vil være med på å sikre en folkelig forankring
for Forsvaret. HV er dessuten en viktig ressurs i kampen
mot den nye trusselen, nemlig terror. For øvrig vil repre­
sentanten Bredvold si mer om HV i sitt innlegg.
Historisk sett har Europa vært preget av kriger og fi­
endskap. Gjennom EU­ og NATO­utvidelse har stater
som stod mot hverandre, fått felles sikkerhetspolitiske in­
teresser. Demokratiet i medlemslandene får en dypere
forankring gjennom tilknytning til EU og NATO, og det­
te er med på å styrke de nye demokratiene.
I proposisjonen har reservebefalets rolle i det framti­
dige forsvar blitt omtalt under kap. 6.4.3. Når dette av­
snittet ikke har fått spesiell omtale i innstillingen, henger
det naturlig nok sammen med at komiteen, slik jeg ser
det, støtter Heggheim­utvalgets anbefaling om framtidig
anvendelse av reservebefalet i Forsvarets nye struktur.
Det er hevet over tvil at reservebefalet også i framtiden
vil ha en betydelig rolle som styrkebrønn for Forsvaret,
for øvrig slik det hittil har vært. Det er grunn til å merke
seg at reservebefalet har utgjort majoriteten av befalet
ved de internasjonale engasjementer som det norske for­
svaret har deltatt i i hele etterkrigstiden.
Det legges videre til grunn, slik det framgår av propo­
sisjonen, at det skal utarbeides tilpassede kontraktsord­
ninger for reservebefal, så vel for nasjonal som interna­
sjonal tjeneste. Dette personellet vil være en verdifull
ressurs spesielt ved lavintensjonsaksjoner og tradisjonel­
le fredsbevarende oppdrag i FN­regi, idet de bringer med
seg både militær og sivil kompetanse. Det er derfor vik­
tig at departementet følger opp proposisjonens intensjo­
ner om at det skal etableres og vedlegges rutiner for
kompetanseregistrering og kompetanseutvikling på mili­
tær side. Vernepliktsverket vil således få en nøkkelrolle
for å ivareta dette. Det er viktig å merke seg at hele total­
forsvaret skal kunne trekke på bruk av reservebefalet og

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008
2004 3109
gjennom dette få en optimal utnyttelse av den enkeltes
samlede sivile og militære kompetanse. Det er grunn til å
merke seg at tilgjengelig reservebefal utgjør et antall på
over 30 000, HV­befal inkludert. Dette er befalsutdannet
personell i alle gradssjikt som ofte finnes i lederposisjo­
ner i så vel offentlig som privat virksomhet. Derfor er
dette en viktig ressurs for Forsvaret også i framtiden, og
det forventes at departementet følger opp proposisjonen
på dette punkt.
Fremskrittspartiet er svært opptatt av at Forsvaret skal
trekke til seg best mulig egnet befal. Den foreslåtte nye
befalsordningen med avdelingsbefal vekker i så måte be­
kymring. I proposisjonen står det at man gjennom ord­
ningen med avdelingsbefal vil nå store grupper som ikke
er motivert for en lengre teoretisk utdanning, men likevel
ønsker å jobbe i Forsvaret. Videre heter det at dette vil
øke Forsvarets rekrutteringsflate og gi et atskillig bedre
tilbud til denne gruppen ungdom. Slik vi ser disse utspill­
ene, virker det som man i det framtidige forsvaret ikke
har behov for godt utdannet, ressurssterkt befal. Dette er
òg bekymringsfullt med tanke på den teknologiske utvik­
lingens innvirkning på forsvarsmateriell, i tillegg til det
stadig økende kravet om mestring av ulike typer avansert
teknologi i forbindelse med alt fra kommunikasjon og
kontrollfunksjoner til utføring av oppdrag på bakken, til
sjøs og i luften. Det er vanskelig å se for seg at skoletrett
ungdom er en stor ressurs for Forsvaret som kommende
ledere og utøvende befal med ansvar for andres liv og
helse. Komiteen har òg uttrykt at det må legges større
vekt på opplæring av befal i forbindelse med sikkerhets­
bestemmelser som UD 2­1, da det er viktig at befal har
evne og ressurser til å absorbere, forstå og utøve disse
inngående og svært teoretiske, men praktisk orienterte
bestemmelsene, noe som etter vår oppfatning ikke passer
for skolelei ungdom.
Fremskrittspartiet går imot innføring av beordrings­
plikt for alt befal samt vervede og enkelte grupper sivilt
tilsatte. Dagens lovgivning med lov om tjenestegjøring i
fredsoperasjoner dekker de behov Forsvaret har for å stil­
le norske avdelinger til internasjonale operasjoner. Tradi­
sjonelt har Forsvaret basert seg på frivillighet i forbindel­
se med tjeneste i utlandet. Fremskrittspartiet mener be­
ordring til tjenestegjøring i internasjonale operasjoner
fortsatt må være frivillig for dem som har ansettelsesfor­
hold fra tidligere som regulerer dette. Befal som har tje­
nestegjort internasjonalt, ser dette ofte som en naturlig
del av sin karriereutvikling. Fram til nå har det ikke vært
problemer av betydning knyttet til rekruttering av frivil­
lig befal til internasjonale operasjoner. Slik tror vi det
også vil være i framtiden, så lenge Forsvaret legger prak­
tiske og økonomiske forhold til rette for en videre frivil­
lig rekruttering til utenlandstjeneste. Fremskrittspartiet
ser den eventuelle utfordringen ved å måtte beordre ufri­
villige til utenlandsoppdrag, som et forbigående feno­
men, da alt yrkestilsatt befal etter 1999 automatisk er be­
ordringspliktige. Dette gjelder òg alle som tjenestegjør i
f.eks. Telemarkbataljonen og andre utviklingsenheter.
Fremskrittspartiet er bekymret over de tilbakemel­
dinger som framkom i en undersøkelse utført av Befa­
lets Fellesorganisasjon, BFO, i mars 2004, som viser at
kun 27 pst. av offiserene tror at Forsvaret som organi­
sasjon er i stand til å ivareta offiserenes behov for støt­
te og helsemessig oppfølging etter deltakelse i interna­
sjonale operasjoner. Videre er det kun 17 pst. som tror
at Forsvarets ledelse kan ta de nødvendige hensyn til
de sosiale behov offiserene og deres familier har, der­
som de skulle få anledning til å beordre offiserer til in­
ternasjonale operasjoner. Vi mener det er grunn til å
legge vekt på funnene i BFOs undersøkelse, og forven­
ter at Forsvaret iverksetter tiltak som fanger opp de
nevnte forhold.
I tillegg: Som Vestfold­representant er jeg veldig for­
nøyd med at hele komiteen nå ønsker å opprettholde
både Mågerø og marinemusikken i Horten.
Jeg framsetter de forslag som er inntatt i innstillingen
fra Fremskrittspartiet, fra Fremskrittspartiet, SV og Sen­
terpartiet, og fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Det er en feil i innstillingen. Forslag nr. 17 er et for­
slag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, og ikke slik
det er satt opp, fra SV og Senterpartiet.
Presidenten: Det skal vi gjøre vårt beste for å rette
opp i før vi går i gang med avstemningen, slik at det ikke
blir noen forvirring.
For øvrig har representanten Per Ove Width tatt opp
alle de forslag han selv har referert til.
Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A) [10:56:22]: Representanten fra
Fremskrittspartiet utviser en helt enestående frekkhet når
han omtaler personalpolitikken. Fremskrittspartiet sier i
innstillingen at man skal løse behovet for avdelingsbefal
med kontraktsbefal på korttidskontrakter på henholdsvis
ett, tre og fem år, begrenset oppad til 15 år. Dette vil altså
være personell som ikke har noen rettigheter overhodet,
og da kan man jo virkelig diskutere om det er skoletrett
ungdom som skal rekrutteres. Komiteflertallet går ikke
inn for den avdelingsbefalsordningen som er beskrevet i
proposisjonen. I romertallsvedtaket står det faktisk at
gjeldende befalsordning justeres slik som beskrevet i
innstillingen, og at ordningen skal evalueres i perioden i
samarbeid med organisasjonene.
Mener Fremskrittspartiet fremdeles at Stortinget går
inn for en ordning der skoletrett ungdom skal rekrutteres,
når vi faktisk sier at de skal kunne ta en bachelorgrad
mens de er avdelingsbefal?
Per Ove Width (FrP) [10:57:54]: Ja, det er riktig
som representanten Nybakk sier. Vi har altså anbefalt en
annen ordning for avdelingsbefal enn den som vil få fler­
tall i dag.
Men det er jo et paradoks når det samtidig står i pro­
posisjonen at Forsvaret ønsker å tiltrekke seg ungdom
som er skoletrette. Hvordan i all verden skal ungdom
som er skoletrette, kunne ta bachelor­ og mastergrad i
Forsvaret? Det må være mitt svar. Jeg kan ikke se noen
sammenheng i dette, jeg ser bare et paradoks.

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008 2004
3110
Bjørn Hernæs (H) [10:58:39]: Det er bare å fastslå
at for Fremskrittspartiet er det umulig å tenke seg at ung­
dom i en kort periode kan være skoletrette, og så senere
får lyst til å fullføre utdannelse på høyt nivå. Vi andre har
oppdaget at så kan være tilfellet.
Når det gjelder det som har vært debattema i den siste
uken, JSF­programmet og utviklingsprosjektet, er det alt­
så slik at flertallet i komiteen, alle unntatt Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, sluttet
seg til Regjeringens ønske om å delta i JSF­programmet.
Fremskrittspartiet var altså imot. Fremskrittspartiet sa vi­
dere i innstillingen at de ønsket en snarlig avgjørelse på
kampflyprosjektet, og at de så nødvendigheten av å treffe
en prinsipiell beslutning om en slik anskaffelse. Og de sa
også at valg av samarbeidsprosjekt må ses i sammenheng
med senere anskaffelser.
Jeg skulle ønske at representanten Width nå vil fortel­
le oss hvilket samarbeidsprosjekt Fremskrittspartiet går
inn for, og hvilke kampfly Fremskrittspartiet mener vi
bør anskaffe i 2008 eller 2009.
Per Ove Width (FrP) [11:00:02]: Det kan jo hende,
slik det virker nå, at denne kampflyproblematikken vil ta
så lang tid at vi til slutt ikke vil ha bruk for verken kamp­
fly eller flygere. Men som vi hele tiden har påpekt, har vi
ikke tatt noen avgjørelse når det gjelder kampfly. Det må
være helt klart. Vi har sagt at vi ønsker en reell konkur­
ranse mellom de prosjektene som er foreslått -- punktum
finale. Derimot kan det synes for meg som om statsråden
på et tidlig tidspunkt signaliserte hvilken flytype hun øns­
ket, og det har bekymret Fremskrittspartiet. Så noen av­
gjørelse her blir ikke tatt, som representanten Hernæs
sier, før i 2008--2009, men debatten har jo nådd ganske
store høyder i disse dager. Men vi har ikke tatt noe stand­
punkt. Vi ønsker som sagt kun en reell konkurranse, men
vi synes situasjonen viser en ganske skjev fordeling
mellom disse anbyderne.
Kjetil Bjørklund (SV) [11:01:27]: I innstillingen går
et flertall, med unntak av Fremskrittspartiet, inn for at in­
ternasjonale operasjoner skal ha en forankring i folkeret­
ten gjennom mandat fra FN, uten det skal vi avstå fra
deltakelse i preventiv krigføring og forkjøpsangrep.
Fremskrittspartiet står altså nå alene igjen og forsvarer
USAs oppførsel i Irak. Mener Fremskrittspartiet virkelig
at forkjøpsangrep skaper en tryggere verden, og at Norge
skal delta i slike?
Per Ove Width (FrP) [11:02:15]: Ja, det er vel in­
gen hemmelighet at Fremskrittspartiet støttet USA og
den aksjonen de foretok i Irak, som har vist seg å være
helt nødvendig, selv om man nok kan diskutere hva som
har skjedd i ettertid. Jeg tror det har stor betydning for
verdensfreden rett og slett at amerikanerne tok et initia­
tiv.
Når det gjelder preventiv krigføring, kan det i visse
tilfeller være riktig, ikke minst med hensyn til den nye
trusselen som nå eksisterer, altså terror. Hvis man på den
måten kan få utslettet terrornettverk, er det klart at da må
forsvaret ha anledning til å sette inn ressurser slik at det
ikke får lov til å utvikle seg.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kjetil Bjørklund (SV) [11:03:32]: Hvordan ser
framtiden ut? Vil vi noen gang få oppleve en verden uten
krig og konflikter, der alle mennesker lever i fredelig
sameksistens, en verden der ressurser brukes på det som
kan skape gode liv for alle, uten å overforbruke jordas
rikdommer? Eller kommer vi til å få en verden der grå­
digheten stadig øker, der et fåtall opplever grenseløs rik­
dom, mens stadig flere opplever nød og fattigdom, og
sinne og hat kommer til å øke til det til slutt ikke er mulig
å fortsette?
Vi skal kanskje være glad for at vi ikke kan se inn i
framtiden. Men det er dessverre ofte slik at jeg tenker at
den samtiden vi lever i, er den samme situasjon vi tror vi
vil oppleve i framtiden, og derfor må planlegge i forhold
til. Hvis noen hadde sagt til oss for en generasjon siden at
vi i 2004 vil være i stand til å sende et bilde over en mo­
biltelefon fra andre siden av jorda og motta det på et ga­
tehjørne i Oslo i neste øyeblikk, ville vi neppe trodd det.
Det er mange slike eksempler, og det er mye som har
skjedd som har forandret våre liv bare siden Muren
mellom øst og vest forsvant. Mange av disse forandrin­
gene kunne ikke forutsies. Heller ikke det som har skjedd
de siste årene etter USAs presidentskifte, med krigene i
Afghanistan og Irak og kraftig internasjonal destabilise­
ring, var enkelt å forutsi. Dette er en stor utfordring for
oss som prøver å finne ut hva som kan true den sam­
funnsorden og de verdier vi er så glad i, og på hvilken
måte vi skal forberede oss på det som kan komme, eller
på hvilken måte vi skal forhindre det. Det var kanskje enk­
lere den gangen vi hadde én fiende, eller iallfall trodde
det, og også at den fienden ville komme østfra. Nå er det
ikke så enkelt lenger. Trusselbildet er mer sammensatt
enn tidligere, og hva som er de reelle truslene, er det ikke
full enighet om. Det er ingen full enighet, det viser inn­
stillingen -- selv om jeg er glad for at det har skjedd store
endringer i forståelsen av dette etter at forsvarsministe­
ren la fram sine rammebetingelser til Militærfaglig Ut­
redning for halvannet år siden.
Andre får redegjøre for sine syn, men for SV er den
viktigste sikkerhetspolitiske utfordringen klimaendringe­
ne, den økende velstandskløften, den ekstreme fattig­
dommen, framvekst av sosial uro i våre nærområder, in­
ternasjonal kriminalitet, masseødeleggelsesvåpen, nega­
tive effekter av globalisering og våpenspredning. De
fleste av disse viktige sikkerhetspolitiske utfordringene
kan ikke løses med militære virkemidler, de kan tvert
imot bli styrket av militær krigføring i noen tilfeller. Det
betyr aldri at vi ikke skal engasjere oss internasjonalt,
men det betyr ofte at det er andre ting enn militære virke­
midler vi skal tilby det internasjonale samfunnet. Det
viktigste vi kan tilby det internasjonale samfunnet, er
nesten aldri spesialsoldater, men det er nesten alltid de
virkemidler som følger med god folkeskikk og diploma­
tiske, juridiske, økonomiske, politimessige og politiske

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008
2004 3111
virkemidler. Man kan ikke bekjempe terrorisme med fre­
gatter. Da er det for sent, og det er derfor SV er så kritisk
til å bekjempe terrorisme med militærmakt. Vi må stille
oss spørsmålet: Er verden blitt tryggere etter krigen i
Afghanistan, og har vi trygget vår sikkerhet, eller har den
blitt svekket?
Jeg skal ikke la dette gli over til en utenrikspolitisk
debatt, men jeg er svært glad. Jeg er svært glad for at et
flertall i komiteen har tatt klar avstand fra at Norge skal
ta etter våre fremste allierte og åpne for forkjøpsangrep
mot land på løgnaktig grunnlag, og at man har slått fast
at internasjonale operasjoner skal være forankret i FN­
mandat. Dette er jeg svært glad for, for det sender et sig­
nal. Det sender et signal om at vi vil ta FN på alvor, og
det har ikke vår fremste allierte gjort det siste året. Det
har skapt enorme problemer for det internasjonale sam­
funn, skapt enorme skader som skal repareres, og hvis de
ikke repareres, vil stadig flere land, som Israel i Palestina
og Russland i Tsjetsjenia, ta seg til rette, og det kan vi
ikke leve med i en verden der det for tiden bare eksisterer
én supermakt.
Noen har sagt at i denne situasjonen er NATO viktige­
re enn noen gang, som en slags modererende kraft over­
for USA. Jeg har ingen tro på at dette er tilfellet. Men jeg
registrerer at NATO er betydelig endret de senere årene.
NATO har fremdeles atomvåpen i sine strategier. NATO
har etablert sin hurtigreaksjonsstyrke. NATO utreder sitt
missilforsvar, etablerer nye kapasiteter og har laget sin
out of area­strategi. Det er ikke betryggende, i en situa­
sjon der de fleste utfordringer vi står overfor, ikke kan lø­
ses med militær slagkraft. NATO framstår nå som en po­
litisk svekket organisasjon, splittet over Atlanteren, men
virkemidlene er skarpere enn på lang tid. NATO kommer
ikke til å være løsningen på våre sikkerhetspolitiske ut­
fordringer. Derfor står vår motstand mot NATO fast.
Denne langtidsplanen for Forsvaret er en fortsettelse
av den omorganiseringen som startet i 2001 gjennom
St.prp. nr. 45 for 2000­2001. Den planen var starten på et
farvel til et forsvar beregnet på å håndtere invasjon, og
denne planen er en fortsettelse av dette. Men i stedet for
at resultatet ble et mindre forsvar, basert på de reelle ut­
fordringene, har det blitt et kostbart forsvar, beregnet på
internasjonale operasjoner. Det er trist, for det hadde
ikke vært nødvendig.
SV støtter også en omstilling av Forsvaret, men mener
at det er de reelle militære utfordringene som skal hånd­
teres militært, og at resten skal håndteres på andre måter.
Norge er i en spesiell posisjon, med suverenitet over
havområder som er sju ganger så store som landareal­
ene. Den beste legitimitet vi kan ha for fortsatt å forval­
te slike enorme områder, er at vi forvalter dem godt,
mot overfiske, mot forurensing osv. I dag må kystvakt­
skip stadig ligge ved kai fordi vi ikke har råd til å bruke
dem, og i stedet bygger vi nye fregatter. Hva er det som
tilsier at vi skal forvalte bedre med fregatter enn med
kystvaktskip?
Forsvarsstrukturen blir kraftig endret i denne proposi­
sjonen. Mange av disse endringene er fornuftige, og de
får også vår støtte. Så er det en del saker der Regjerin­
gens opprinnelige forslag er endret. Det er også bra. Av
de viktigste i denne kategorien vil jeg nevne Kystjeger­
kommandoen, som forblir i Harstad, mellomnivåvedlike­
hold på F­16, som forblir på Ørlandet, musikkorpsene og
aktiviteten på Mågerø, deler av Forsvarets logistikkorga­
nisasjon, som forblir på Kjeller, og lageret på Lilleham­
mer, som opprettholdes. Men det er en del saker i denne
proposisjonen som det er stor uenighet om, og jeg vil
nevne et par av dem.
Noe av det som overrasker meg med proposisjonen,
og delvis også flertallets innstilling, er den nokså utilslør­
te flørtingen med konkurranseutsetting og privatisering
som vi ser. Ikke fordi jeg ikke er kjent med Regjeringens
positive holdning til privatisering og konkurranseutset­
ting -- det skal det jo godt gjøres ikke å ha fått med seg --
men Forsvaret er i en særstilling i forhold til offentlig øv­
rig virksomhet. Når det tas til orde for utstrakt privatise­
ring og konkurranseutsetting, finner jeg det oppsiktsvek­
kende, ikke minst på den bakgrunn at det i svært liten
grad er konsekvensutredet hvorvidt økt innkjøp av priva­
te tjenester og bortsetting av oppgaver til sivile faktisk
vil innebære effektiviseringsgevinster for Forsvaret. Og
med den sløsingen vi i enkelte sammenhenger har sett in­
nenfor Forsvaret, bør Regjeringen sikre seg at den i det
minste vet at privatisering og konkurranseutsetting gir
innsparingseffekt eller ikke. Men det vet altså ikke Re­
gjeringen. Og ikke bare det, Regjeringen har heller ikke
synlig ønske om å få klarhet i det. Dette er bemerkelses­
verdig.
Forsvarets oppgaver henger i overveiende grad
sammen med vitale samfunnsinteresser og grunnleggen­
de samfunnssikkerhet. Nå er jeg ikke ukjent med at deler
av Forsvarets virksomhet uten nevneverdige organisato­
riske problemer kan ses på som atskilt fra øvrig virksom­
het, som nødvendigvis i større grad må være integrert i
Forsvarets samlede aktivitet. Det som imidlertid er uro­
vekkende, er at dette momentet i seg selv synes å være
tilstrekkelig som grunnlag for privatisering fra Regjerin­
gens side.
Til slutt litt om kampflyene. Saken om kampflyene
er komplisert. Og det er selvsagt enorme økonomiske
interesser i denne saken. Det må vi leve med. Men det
er også forsvars­ og sikkerhetspolitiske dimensjoner, og
det er langt viktigere. Hva vi trenger nye kampfly til i år
2015, er et vesentlig spørsmål. I dag ser jeg bare to ar­
gumenter som blir framført for nye kampfly -- og det er
ikke vi som framfører dem. Det ene er at norsk industri
trenger kampflykontrakter, og vi trenger kampfly for å
kunne utføre den typen operasjoner vi gjorde i Afghani­
stan fra Kirgisistan i forbindelse med Enduring Free­
dom. Ingen av disse argumentene er gode nok. Vi kan
jo ikke kjøpe kampfly for å sysselsette norsk industri.
Da kunne vi heller bygd noe vi hadde bruk for. Det vi
må holde fokus på, er hva slags utfordring vi står over­
for i framtiden som krever kapasitet for å ha kontroll
over luftrom, og i hovedsak må dette være knyttet til
våre store nordområder. Derfor bør vi nå ta to skritt til­
bake og gjøre en helhetlig vurdering av hva slags behov
vi ønsker å dekke.

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008 2004
3112
Nå er de forslag som SV er medforslagsstiller på, tatt
opp. Jeg vil da ta opp de forslag som SV har fremmet
alene.
Forslag nr. 17 vil jeg presisere at SV ikke står bak.
Det er fremmet av andre partier.
Presidenten: Det har vi fått med oss.
Representanten Kjetil Bjørklund tatt opp de forslage­
ne han selv refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Rita Tveiten (A) [11:14:08]: Representanten Kjetil
Bjørklund innleia innlegget sitt med å seia at det er vans­
keleg å spå om framtida, men me har faktisk ei sak i inn­
stillinga som er konkret og nær, og som er viktig for
norsk industri, og den industrien treng eit minstemål av
kunnskap om ein meir eller mindre nær tidshorisont. Det
dreier seg om fregattkjøpet.
Fregattkjøpet har i dag ført til at eitt fartøy er sjøsett, og
framleis ventar me på at fire til skal sjøsetjast. Desse skal
stort sett setjast inn i nordområda våre, eit område som
Bjørklund var oppteken av.
Noreg, og ikkje minst norsk industri, har også note
godt av dette kjøpet. Gjenkjøpsavtalen sikrar norsk in­
dustri, og det same kjem sjølvsagt til å gjelda det det
norske forsvaret kjem til å kjøpa i åra som kjem. Men
korleis trur SV at deira forslag om å oppheva kjøpet av
fregattane vil påverka norsk industri, og ikkje minst evna
til å overvaka nordområda våre, og meiner SV at det vil
vera fornuftig bruk av pengar å betala store beløp for ma­
rinefartøy me ikkje får? Eg trudde ikkje at SV hadde eit så
stort forsvarsbudsjett.
Kjetil Bjørklund (SV) [11:15:19]: Stortinget har
vedtatt et prosjekt knyttet til etablering og anskaffelse av
fregatter som kommer til å bli en hodepine i lang tid
framover. Det er situasjonen. SV var ikke med på det
vedtaket den gangen det ble innrettet, fordi vi mente at
fregatter ikke ville dekke de behovene vi reelt sett står
overfor.
Jeg var inne på det i mitt innlegg: Hvordan kan vi for­
valte bedre med fregatter enn vi kan f.eks. med flere
kystvaktskip, som jo kan være et alternativ? Situasjonen
nå er jo at vi har problemer med å kunne reversere et
vedtak. Og da er det spørsmål om på hvilken måte vi for­
holder oss til det. Forholder vi oss til det på den måten at
vi går inn i saken og begynner å vurdere hvilke alternati­
ver som kan finnes for terminering, for salg, for bygging
til andre kapasiteter som vi har mer bruk for, eller lar vi
det skure og gå? Jeg registrerer at det er mest interesse
for det siste i Stortinget.
Bjørn Hernæs (H) [11:16:42]: Representanten
Bjørklund bekreftet SVs NATO­motstand. Det var greit
å få avklart det, og det synes jeg er fair og helt naturlig.
NATO­motstand og motstand mot forsvar og norsk sik­
kerhetspolitikk var vel både unnfangelses­ og fødsels­
hjelper for SV i sin tid, så det er greit at han tar vare på
sin fortid. Det liker et konservativt parti.
Nå har jeg forstått det slik at SV heller ikke er noen
varm tilhenger av EU og det sikkerhetspolitiske og for­
svarspolitiske samarbeidet som utvikler seg der, og jeg
har registrert at SV vil kutte forsvarsbudsjettet med mini­
mum 18 milliarder kr. Da blir mitt spørsmål: Hvem vil
SV at vi skal samarbeide med -- med et mulig unntak av
Nordisk Råd? Alle våre andre naboland, alle de nordiske
landene, er med enten i EU eller i NATO og har på den
måten forpliktende samarbeid med andre land i forhold
til sin sikkerhet. Mener Kjetil Bjørklund og SV at Norge
skal stå helt alene i en verden som han selv er usikker på
hvordan vil se ut i fremtiden?
Kjetil Bjørklund (SV) [11:18:08]: SV ønsker seg
altså et annet forsvar. SV ønsker seg et defensivt forsvar
der det er den hjemlige utfordringen som er dimensjoner­
ende for forsvarsstrukturen, og der vi etablerer samarbeid
med de nærstående land som har interesser sammenfal­
lende med våre. For å ta den hjemlige utfordringen vil
jeg kanskje spesielt nevne behovet for troverdig hevdelse
av suverenitet og kontroll i nordområdene som må vekt­
legges.
Vi vil selvsagt ha samarbeid med andre land. Men
som representanten Hernæs så utmerket godt vet, er sva­
ret vårt ofte ikke snevre geografiske eller sikkerhetspoli­
tiske allianser, men det store internasjonale samfunn,
gjennom FN. Det er der vi ønsker å hente legitimitet for
disposisjoner for verdens sikkerhet i framtiden.
Per Ove Width (FrP) [11:19:22]: Én ting er jeg enig
med Kjetil Bjørklund i, og det er at vi må fokusere mye
mer på de hjemlige utfordringer. Forsvaret må ikke bare
basere seg på utenlandsoperasjoner, men vi har store
oppgaver hjemme og i våre nærområder.
Men jeg lurer på hvordan SV har tenkt å bekjempe
terrorisme -- det er jo den store, uoversiktlige faren i da­
gens samfunn -- annet enn med å slå tilbake med samme
midler. Den simpleste ugjerningen man kan begå, er jo
terrorisme. Skal vi prate oss til løsninger? Det har så
langt ikke lyktes. Da må det bare slås tilbake med samme
midler og godt og vel det. Man må bruke militærmakt.
Det er ikke noen annen mulighet.
Jeg vil gjerne ha en forklaring på hvilke andre mulig­
heter SV ser.
Kjetil Bjørklund (SV) [11:20:31]: Takk for invita­
sjonen!
SV mener, som kjent, at terrorisme i sin hovedsak
ikke kan løses gjennom militær maktbruk, og at militær
maktbruk i noen tilfeller faktisk kan bidra til å styrke den
typen aktiviteter. Vi mener at terrorisme ikke kan håndte­
res med militære virkemidler, for når anslaget først har
skjedd, er det for sent. Det må forhindres. Det kan forhind­
res med andre virkemidler enn det militære, gjennom det
internasjonale samfunnet, gjennom juridiske, diplo­
matiske, politimessige, økonomiske og politiske virke­
midler. Det er de mest effektive.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008
2004 3113
Åse Wisløff Nilssen (KrF) [11:21:41]: Kristelig Folke­
parti er tilfreds med et forlik med Arbeiderpartiet på
langtidsproposisjonen. Det gjør at den brede politiske
enigheten i sikkerhets­ og forsvarspolitikken videreføres.
Moderniseringen av Forsvaret er avhengig av stabile og
forutsigbare rammer, definerte og konkrete målsettinger
og tilpassede virkemidler.
Omstillingsprosessen i Forsvaret var nødvendig for å
skape samsvar mellom forsvarsstruktur og finansiering.
Det er viktig å vri utgiftene fra drift til investeringer.
Derfor ble målet å kutte driftsutgifter med
2 milliarder kr, nedbemanne med 5 000 årsverk og av­
hende 2 mill. m 2 bygningsmasse. Man går ikke smertefri
gjennom slike prosesser, men det er viktig at de pengene
som bevilges til Forsvaret, gir best mulig operativ evne.
Utviklingen må ta utgangspunkt i de kapasiteter For­
svaret trenger for å kunne løse sine oppgaver på en mest
mulig effektiv måte. Derfor prioriteres nå deployerbare
kapasiteter, med høy mobilitet og reaksjonsevne, kvali­
tet og tilgjengelighet. Kristelig Folkeparti vil understre­
ke betydningen av et moderne og fleksibelt norsk for­
svar som er av høy kvalitet, og som på effektiv måte
kan bidra til å ivareta både norsk og internasjonal sik­
kerhet.
Kristelig Folkeparti er svært tilfreds med at et flertall i
forsvarskomiteen mener Norge må avstå fra deltakelse i
preventiv krigføring og forkjøpsangrep som ikke har en
klar forankring i folkeretten.
Det er avgjørende at all militær maktbruk har en klar
forankring i folkeretten. I tillegg er politisk og moralsk
legitimitet nødvendig. Militære engasjement i utlandet
må dessuten være gjenstand for en bred og åpen debatt,
fordi folkelig forankring er nødvendig for å sikre opera­
sjonens legitimitet.
Preventiv krigføring skal i prinsippet føre til et legi­
timt styre. Når krigen i seg selv blir et angrep på menneske­
verdet, mister den all legitimitet. Vi må insistere på re­
spekt for menneskerettighetene, også i krigssituasjoner.
Her har Det norske forsvaret lagt gode prinsipper til
grunn når det slår fast at respekten for menneskeverdet
gjelder selv når maktmidler tas i bruk.
Jeg er glad for at Forsvarets verdigrunnlag brukes ak­
tivt både i utdanning og tjeneste, og at forsvarkomiteens
flertall følger opp med politiske rammebetingelser som
gir norsk utenlandsengasjement en klar forankring i folke­
retten.
Proposisjonen vektlegger Forsvarets verdigrunnlag,
og formuleringene som står der, er viktige. Det heter at
Forsvarets verdier må «baseres på samfunnets verdier og
vies oppmerksomhet i all utdanning, samt i tjenesten ved
de ulike avdelinger og institusjoner i Forsvaret».
Jeg vil også vise til merknader både i en innstilling fra
justiskomiteen og her i innstillingen fra forsvarskomite­
en, der det pekes på at det avgjørende er å bygge gode
undervisningsopplegg knyttet til bl.a. internasjonal poli­
tikk, folkerett, flerkulturell forståelse og krisehåndtering.
Det er etablert et studium ved Høgskolen i Hedmark som
fanger opp dette, og som er brukt av Telemarkbataljonen
på Rena. Kristelig Folkeparti ser at dette opplegget kan
utvikles videre og tilbys andre målgrupper i Forsvaret og
også andre som trenger det.
Feltprestene har en svært viktig rolle i forhold til ut­
danning i religions­ og kulturkunnskap for soldater og
befal som skal ut i utenlandsoperasjoner. Egenforståelse
og fremmedforståelse står i klar sammenheng i møtet
med de utfordringene som utenlandstjeneste stiller.
Kunnskap og bevissthet om egne kulturelle og religiøse
røtter gjør forståelsen av andres religion og kultur enkle­
re. I stor grad vil de moralske kvaliteter hos mannskaper
og befal avgjøre utfallet av Forsvarets ulike oppdrag i
årene som kommer. Derfor er det viktig for Kristelig
Folkeparti at holdningsskapende arbeid følges opp konti­
nuerlig på alle nivå i Forsvaret.
Kristelig Folkeparti mener at FN er den viktigste ram­
men for globalt sikkerhetsarbeid, og at NATO fortsatt
skal være en hjørnestein i norsk sikkerhetspolitikk. Både
diplomatiske, økonomiske og militære virkemidler må
utnyttes i arbeidet for internasjonal fred og forsoning.
Beordringsplikt er nødvendig for å sikre tilgang på
samtrente enheter til alle Forsvarets oppgaver, både na­
sjonalt og internasjonalt. Beordringsplikt vil i tillegg
være viktig for å sikre fordeling av den kompetanse in­
ternasjonale operasjoner gir, gi mulighet til å plassere rett
person på rett plass samt gi rettferdig belastning på per­
sonellet. Det er imidlertid viktig å understreke at det skal
tas hensyn til familieforpliktelser ved beordring til utlan­
det. Innføringen av beordringsplikt for norske soldater
vil kun gjelde operasjoner med klar folkerettslig forank­
ring.
For Kristelig Folkeparti er en helhetlig sikkerhetspoli­
tisk tenkning meget viktig. Et totalforsvarskonsept må
styrke samarbeidet mellom sivil og militær beredskap, og
de samlede ressurser skal sikre at samfunnet er rustet til å
møte utfordringene som det nye trusselbildet og moderne
terrorisme representerer.
Forsvaret er et sentralt sikkerhetspolitisk virkemiddel.
Innenfor rammen av totalforsvarskonseptet skal Forsva­
ret ha som en av sine oppgaver å bidra til samfunnssik­
kerhet. Et helhetlig og moderne konsept for totalforsvar
vil dermed bestå av gjensidig støtte mellom Forsvaret og
det sivile samfunn i hele krisespekteret.
Heimevernet har en sentral rolle innen samfunnssik­
kerhetsarbeidet, med sitt territorialansvar. Kristelig
Folkeparti mener i den sammenheng at den vedtatte kva­
litetsreformen er helt nødvendig.
Heimevernets moderniserte struktur skal bestå av
50 000 aktivt tjenestegjørende personell og 33 000 per­
sonell i reserven. Gitt den budsjettprofil som denne pro­
posisjonen legger opp til, vil Heimevernet få en viss øk­
ning i sine budsjetter, slik at det skapes rom for heving
av kvaliteten. Allerede i 2005 vil ca. 150 mill. kr settes
av til materiellinvesteringer for Heimevernet, en sum
som økes til ca. 250 mill. kr i 2008. Dette er en betydelig
økning fra dagens nivå på i underkant av 100 mill. kr. Ny
organisasjonsplan for Heimevernet vil være klar senest
1. januar 2006.
Når det gjelder reserven i Heimevernet, vil Verne­
pliktsverket få en nøkkelrolle i å etablere en kompetanse­

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008
Trykt 28/6 2004
2004
3114
database og forestå kontakt med personellet. Det må ut­
vikles videre et samarbeid mellom Heimevernet, Direk­
toratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Politidi­
rektoratet. I utviklingen av et nytt totalforsvarskonsept
bør alle reserveordninger ses i sammenheng. Heimever­
net er et viktig bindeledd mellom Forsvaret og det sivile
samfunn.
Fylkesmannen skal arbeide for sivilt­militært samar­
beid lokalt og regionalt, ivareta god kontakt med Heime­
vernet og ta initiativ til arbeid for å samordne planer og
øvelser innenfor totalforsvaret.
Etter den nye distriktsinndelingen vil det være viktig å
se på de områder der sårbarhet og samfunnssikkerhet går
på tvers av fylkesgrenser, f.eks. Kongsvinger­regionen.
Det er mange grenseoverganger i området, og jernbane
og vei med stor trafikk går mot Oslo og Gardermoen.
Derfor er det fortsatt nødvendig med tett samarbeid med
Akershus.
Denne siste, men viktige setningen: «Derfor er det
fortsatt nødvendig med tett samarbeid med Akershus»,
har dessverre blitt borte fra den endelige innstillingen,
men realiteten er fortsatt den samme. Jeg ber derfor stats­
råden merke seg dette og bringe det videre.
St.meld. nr. 39 for 2003­2004, samfunnssikkerhet og
sivilt­militært samarbeid, ligger til behandling i Stortin­
get. Komiteen ser meldingen som så viktig for vårt total­
forsvar at vi trenger tid til å arbeide videre med den, selv
om det beste hadde vært å behandle Forsvarets langtids­
proposisjon og samfunnssikkerhetsmeldingen parallelt
for lettere å se helheten i totalforsvarskonseptet.
Nordområdene, med våre store havområder, er viktige
i totalforsvarskonseptet. Det er summen av det de for­
skjellige departementene og direktorater gjør, som viser
hvordan vi håndterer utfordringene i området.
Norsk samfunnssikkerhet berøres direkte av den po­
tensielle forurensningsfaren knyttet til militær eller tidli­
gere militær aktivitet i Nordvest­Russland. Økt olje­ og
gassutvinning i nordområdene samt omfattende skips­
transport av olje og gass langs vår kyst vil gi økt risiko
for forurensning. Flernasjonalt samarbeid og fortsatt fel­
les innsats for å redusere og fjerne potensielle miljøtrus­
ler mot Barentshavets sårbare økologi og mot samfunns­
sikkerheten er her avgjørende.
Kystvakten er ett viktig bidrag som trenger tilstrekke­
lig med ressurser for å trygge sikkerheten og beredska­
pen langs den nordlige maritime korridor og langs kysten
for øvrig, men Forsvaret har mange viktige oppgaver i
området.
Til slutt: Kristelig Folkeparti sitter i regjering og er
følgelig en del av det politiske grunnlaget for proposisjo­
nen. I innstillingen er vi en del av flertallsmerknadene.
Derfor har jeg ikke gått i detaljer, fordi jeg ønsket å brin­
ge også fredsdimensjonen i Forsvaret inn i debatten.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunnar Halvorsen (A) [11:32:00]: Representanten
Wisløff Nilssen har alltid vært opptatt av samfunnssik­
kerhet, og det preget innlegget. Hun er jo også saksordfø­
rer for innstillingen til St.prp. nr. 39 om sivilt­militært
samarbeid. Mitt spørsmål er: Hvordan ser representanten
Wisløff Nilssen på organiseringen av sivilt­militært sam­
arbeid mellom Politiet, Heimevernet og fylkesmannen
både nasjonalt og ikke minst lokalt? HV er jo det viktigs­
te bindeleddet mellom Forsvaret og det sivile samfunnet.
Mitt hovedproblem med dette er at i Grunnloven står
det at en kan ikke bruke militær makt mot norske borge­
re. Da er spørsmålet: Kan HV brukes mot sivile, norske
borgere i en terrorsituasjon? Det er et spørsmål som for
meg står ubesvart, om det faktisk er mulig å sette Heime­
vernet inn mot norske borgere med militær makt.
Åse Wisløff Nilssen (KrF) [11:33:14]: Det er riktig
at jeg er opptatt av samfunnssikkerhet, for jeg ønsker å se
totalforsvarskonseptet under ett, som en helhet. Det går
jo så langt at hver enkelt av oss også har et samfunnssik­
kerhetsansvar i den jobben vi gjør. Men dette kan vi dis­
kutere videre utover høsten.
Når det gjelder Heimevernet og samarbeid sivilt­mili­
tært, føler jeg behov for at vi tar noen seminarer og møter
utover høsten for å diskutere nettopp dette.
Når det gjelder det å ikke bruke militær makt mot
egne borgere i forhold til terror, er det klart at det er Poli­
tiet som har ansvaret, og de må be om hjelp fra Forsvaret
når de trenger det. Men jeg synes at vi skal få til noen
møteplasser før vi avgir innstilling til høsten, hvor vi får
gjennomdrøftet både tanker og ideer og kan få litt re­
spons ikke minst fra politiet på dette området.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:34:32]: Av det som
omtales i St.prp. nr. 42, har vel ingen forsvarsgren blitt så
berørt som Heimvernet, med en reduksjon fra 83 000 til
50 000 mann, inndeling av mannskaper etc. samt en stor
reduksjon av antall heimevernsdistrikter fra dagens 18 til
13. Hvilke fordeler -- i motsetning til Fremskrittspartiet
som ønsker fortsatt 18 distrikter -- ser representanten
Wisløff Nilssen med å redusere med fem distrikter, hvor
bl.a. HV­04 i Kongsvinger blir utradert? Her blir et dist­
rikt som har fungert godt, fjernet, og et nytt Hedmark/
Oppland­distrikt opprettes. Distriktene blir store. Tidli­
gere investeringer i personell og bygninger/infrastruktur
er bortkastet, og det blir en festning uten militær aktivi­
tet, med unntak av et kommandantskap på tre personer.
Utgiftene med festningens drift og vedlikehold er der
fortsatt. Hvorfor denne sammenslåingen av distrikter?
Og hvis det blir tid, vil jeg gjerne høre litt om de
33 000 som skal være en reserve -- jeg ville heller kan­
skje lagt dem i en møllpose.
Åse Wisløff Nilssen (KrF) [11:35:49]: Regjeringen
fikk egentlig en bestilling om at distriktene skulle ses på,
så de har bare fulgt opp den. Det som jeg ser som positivt
i denne distriktsinndelingen, er at den stort sett følger fyl­
kesgrensene, men det er flere fylker som slås sammen til
ett distrikt. Det er greit i forhold til samfunnssikkerhet,
hvor fylkesmannen har en aktiv oppgave. Så der tror jeg
en skal få til gode løsninger. Men, som jeg sa også i mitt

Forhandlinger i Stortinget nr. 208
10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008
S 2003--2004
2004 3115
(Wisløff Nilssen)
innlegg, av og til må en se på tvers av fylkesgrensene, og
det regner jeg med blir gjort.
Når det gjelder HV­04, er det ingen tvil om at jeg har
jobbet for å bevare Heimevernet i Kongsvinger, men når
det ikke gikk, har jeg sagt at ja, det er lov å sture en dag
eller to, men så får vi bare brette opp ermene og se hva vi
får til videre.
Kjetil Bjørklund (SV) [11:37:15]: Det er sjelden jeg
hører representanter fra Kristelig Folkeparti som proble­
matiserer vårt forhold til NATO som forsvarsallianse.
NATO har en strategi for bruk av atomvåpen som åpner
for bruk av atomvåpen i gitte situasjoner. Atomvåpen er
det våpenet som kan velte hele denne kloden ut i kaos,
dersom det kommer i bruk.
Mener Kristelig Folkeparti at NATO bør avvikle sin
atomvåpenstrategi?
Åse Wisløff Nilssen (KrF) [11:38:02]: Jeg ser
NATO som viktig for Norges sikkerhet og for vår sikker­
hetspolitikk. Jeg ser det som en viktig allianse for for­
svarssamarbeid der vi også kan samarbeide om forsvars­
materiell og på mange andre områder. Da kommer slike
utfordringer som atomvåpen inn som noe vi må diskutere
med NATO. Der må vi jo bare si hva vi mener. I Kriste­
lig Folkeparti er vi klare på at vi er imot atomvåpen. Vi
må se det også i en større sammenheng, og prøve å gjøre
NATO­alliansen sterk og god på en fornuftig måte også i
forhold til de forsvarsmuligheter som ligger der.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Marit Arnstad (Sp) [11:39:27]: Innstillingen i dag
viser enighet om en god del av de sikkerhetspolitiske ut­
fordringene og de forsvarsmessige utviklingstrekkene.
Det er positivt. Men samtidig viser også innstillingen et
sterkt skille mellom regjeringspartiene og Arbeiderpar­
tiet på den ene siden og de andre partiene på den andre
siden når det gjelder enkelte viktige sider av forsvars­ og
sikkerhetspolitikken.
Med den begrensede taletiden jeg har, vil jeg velge å
konsentrere meg om det som atskiller.
Det er særlig tre forhold som skaper et skille i innstil­
lingen fra komiteen. Det ene er spørsmålet om det er fun­
net en god balanse mellom de nasjonale og de internasjo­
nale oppgavene i Forsvaret. Det andre er om den struktu­
ren det nå legges opp til, vil føre til et mer sentralisert og
sårbart forsvar. Og det tredje er at mange av oss vil mene
at den nedbygging som nå foreslås i Heimevernet, både
er uheldig og unødvendig.
Sjøl om vi kan være enige om at det sikkerhetspolitis­
ke bildet har endret seg, og sjøl om vi også kan være eni­
ge om at Forsvaret ikke lenger preges av én enkelt trus­
sel, som igjen bør være dimensjonerende for Forsvarets
virksomhet, så er det faktisk sider ved vår forsvarspolitis­
ke situasjon som ikke er endret. Det er Norges geografis­
ke beliggenhet. Det faktum at Norge ligger ved et strate­
gisk viktig havområde, at vi er randstat til en stormakt,
og at den politiske oppmerksomheten omkring nordom­
rådene øker, bør også få konsekvenser for vår trusselvur­
dering og våre forsvarspolitiske prioriteringer. Etter Sen­
terpartiets mening er disse forholdene ikke i tilstrekkelig
grad ivaretatt i den langtidsplanen vi i dag behandler.
Senterpartiet mener at slike hensyn burde reflekteres
bedre både i den framtidige forsvarsplanlegging og i den
faktiske tilstedeværelse av Forsvarets enheter.
Det andre spørsmålet som også skiller i komiteen, er
spørsmålet om den strukturen det nå legges opp til i lang­
tidsplanen, vil skape et mer sentralisert og sårbart for­
svar. Noen av oss mener at det vil være tilfellet. Vi er alle
enige om at omstilling av Forsvaret er nødvendig. Det er
ingen som tar til orde for at alt skal bli ved det gamle.
Men jeg må spørre om en i realiteten skaper mer samsvar
mellom forsvarsstruktur og finansiering når ambisjonene
når det gjelder materiellinvesteringer, er svært store, og
når det i en del tilfeller insisteres på en sentralisering av
oppgaver som i seg sjøl er kostnadsøkende. Jeg tenker i
den forbindelse f.eks. på flyttingen av 335­skvadronen
fra Gardermoen til Rygge.
Senterpartiet er av den oppfatning at omstillingen nå
går så raskt at det skapes nye utgifter og merkostnader
bare på grunn av det, samtidig som usikkerheten blant de
ansatte sjølsagt blir svært stor. Jeg mener at det er grunn
til å sette spørsmålstegn ved om de pengene som nå be­
vilges, gir den best mulige operative evnen, for det er jo
sjølsagt også et spørsmål om hvilken operativ evne vi
faktisk ønsker.
Det tredje forholdet som også skaper skille i komite­
en, er spørsmålet om Heimevernets framtidige organise­
ring. En del av oss mener at denne langtidsplanen inn­
varsler en unødvendig og uheldig nedbygging av Heime­
vernet. Jeg tror heller ikke at noen er uenig i at Heime­
vernet må endres og omstilles, men samtidig må det
kunne skje på en slik måte at en ikke ødelegger HVs
egenart og fortrinn. HVs egenart og fortrinn er den folke­
lige forankringen, det er lokalkunnskapen og det er frivil­
ligheten. HV er også viktig for å bygge forsvarsvilje i det
norske folk. Det kan være en forsvarsvilje og en legitimi­
tet som Forsvaret i framtiden er mer avhengig av enn de
kanskje i dag tror.
Senterpartiet synes at nedbyggingen til 50 000 mann
er unødvendig mye, og vi mener at det ikke synes noe
sted å være dokumentert at en trenger akkurat 5 000
mann i en ny innsatsstyrke. En annen mulig kombina­
sjon som ville vært bedre, hadde vært å redusere antal­
let personer i den såkalte innsatsstyrken, og heller velge
å ha en større stående HV­styrke. Jeg må også si at med
den kraftige sentraliseringen av distrikt er det ikke len­
ger dekkende å si at HV er et landsdekkende element
innenfor Forsvaret.
Senterpartiet mener altså at Regjeringen og stortings­
flertallet her går for langt i tesene både om det internasjo­
nale og det deployerbare og om såkalt kraftsamling som
jo bare er synonymt med sentralisering. De er ikke villig
til å problematisere spørsmålet om hvilke enheter vi fak­
tisk bør stille med internasjonalt, og om man med sentra­
liseringen faktisk sparer kostnader.
208

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008 2004
3116
Jeg må også få lov til å rette opp en liten feil som står
i innstillingen. På side 73, første spalte, framstår det slik
at Senterpartiet står sammen med Fremskrittspartiet om å
terminere jagerflyutviklingsprosjektet. Det gjør vi da
ikke. Så der har det skjedd en feil.
For øvrig vil jeg gjerne ta opp forslag nr. 29, fra Sen­
terpartiet.
Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A) [11:45:05]: Når man hører
Senterpartiet snakke om forsvarspolitikk, kunne Senter­
partiet i grunnen bare ha laget en én sides innstilling,
hvor det kunne stå: Senterpartiet støtter dagens struktur i
Forsvaret og har for øvrig følgende små endringer.
Det er bare det at vi har ikke lenger kald krig, og vi
har en uforutsigbar fiende. Vi vet ikke hvor fienden kom­
mer fra, og vi trenger mobile styrker av høy kvalitet som
raskt kan forflytte seg, f.eks. fra Indre Troms og ut i
Nordsjøen -- hvis det skulle være behov for det.
Dette gjelder også Heimevernet, som ikke har vært
endret i noen særlig grad etter annen verdenskrig. Det da­
værende heimevernet var tilpasset en slags 9. april­situa­
sjon -- noe også det nåværende er -- for det tilfellet at vi
skulle bli invadert østfra.
Forstår ikke representanten at 50 000 HV­soldater
-- godt rustet, bedre trent og av høyere kvalitet -- og en
spesialstyrke på inntil 5 000 mann er bedre tilpasset da­
gens trusselbilde?
Marit Arnstad (Sp) [11:46:33]: Jeg må først få lov
til å si at jeg synes at kommentaren fra forsvarskomiteens
leder om Senterpartiets forsvarspolitikk var unødvendig
banal. Det er sjølsagt ikke så enkelt, og det vet også for­
svarskomiteens leder -- hvis hun har lest innstillingen.
Det er ikke slik at noen av oss ønsker at alt skal være
som det har vært. Det gjør Senterpartiet heller ikke når
det gjelder Heimevernet. Vi sier at man gjerne kan redu­
sere dagens styrke, fra 83 000 mann til 70 000 mann,
men vi kan ikke se at det på noen måte er godtgjort at
man faktisk har behov for akkurat 5 000 i en innsatsstyr­
ke, som Arbeiderpartiet går inn for. Ikke engang av sivile
myndigheter er det godtgjort at en vil ha behov for en
slik størrelse på en styrke. Heller ikke ut fra de høringer
vi har hatt, kan jeg se at det er godtgjort. Da må det være
lov å stille spørsmål ved om det er nødvendig å bygge
opp en innsatsstyrke på 5 000 mann -- som vil bli svært
kostbar -- på bekostning av den stående heimevernsstyr­
ken, som har mange fortrinn.
Når det gjelder distriktene, er det mulig at Arbeider­
partiets leder i forsvarskomiteen synes at vi er unødven­
dig konservative. Men jeg kan forsikre at mange av hen­
nes partimedlemmer utover landet er helt enig med oss.
Bjørn Hernæs (H) [11:48:05]: Det er ingen som har
sagt at innsatsstyrken skal være på akkurat 5 000 mann.
Det tror jeg Marit Arnstad vet.
Det jeg vil ta opp, er at det i hele etterkrigstiden har
vært en meget bred forankring i Stortinget når det gjelder
forsvars­ og sikkerhetsspørsmål. Det har vært ett unntak,
og det er SV. Senterpartiet har hele perioden -- under for­
skjellige regjeringer -- vært en del av denne brede allian­
sen. Denne gang bryter Senterpartiet diametralt med den
holdningen. De fremmer nå til sammen 20 forslag
-- sammen med Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre­
parti, sammen med bare Fremskrittspartiet og alene
sammen med Sosialistisk Venstreparti.
Det som er utfordringen i en slik kontekst, er at vi har
forstått at Marit Arnstad også har en ambisjon om å dan­
ne regjering på et eller annet tidspunkt. Det bør selvføl­
gelig velgerne forby, men hvis det utenkelige skulle skje,
kan man ikke se bort fra dette. Da blir mitt spørsmål:
Hvilken forsvarspolitikk har Marit Arnstad tenkt at man
skal legge seg på -- sammen med mulige samarbeidspart­
nere som f.eks. SV?
Marit Arnstad (Sp) [11:49:29]: Det er riktig at vi
sammen med andre partier fremmer en rekke utmerkede
mindretallsforslag i innstillingen -- f.eks. å videreføre
Hauk­klasse MTB­er, 335­skvadronen på Gardermoen, å
opprettholde LDKS i Trondheim og å etablere ARBC­
skole på Rena. Dette er forslag som jeg tror også Høyre
-- hvis det hadde vært det gode, gamle Høyre, kanskje i
opposisjon -- ville ha støttet. Men de tør ikke lenger. Da
blir det Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV som står
sammen om dette.
For øvrig ser jeg overhodet ikke mørkt på et mulig re­
gjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og SV når det
gjelder forsvarspolitikken. Men jeg håper at Høyre kan gi
meg noen råd når det gjelder samarbeidet med Arbeider­
partiet, for de samarbeider jo utmerket med sin såkalte
hovedfiende.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:50:36]: Senterpartiet
har distriktspolitikk som et av de viktigste budskapene.
Da er det svært merkelig at Senterpartiet -- i motsetning
til Fremskrittspartiet -- går imot økt innkjøp av private
tjenester og bortsetting av oppgaver til sivile, noe som vil
bety store økonomiske innsparinger for Forsvaret. Lokal­
samfunn får oppdrag og tjener penger. Befolkningstallet
og servicetilbudet opprettholdes -- samt at Forsvaret får
mer for pengene.
En annen viktig del er muligheten til offentlig/privat
samarbeid eller offentlig/privat partnerskap, noe som vil
styrke allerede eksisterende private selskaper ute i dis­
triktene. For Fremskrittspartiet er dette riktig tankegang
med hensyn til Forsvarets bruk av midler.
Marit Arnstad (Sp) [11:51:34]: Vi har ikke distrikts­
politikk som det viktigste. Vi har en bred og god for­
svarspolitikk som det viktigste -- som tar hensyn til den
geografiske plasseringen Norge har, som styrker nord­
områdene, som styrker Heimevernet og Sjøforsvaret, og
som ikke skaper et sentralisert og svært sårbart forsvar.
Når det gjelder utsetting av oppgaver og offentlige/
private løsninger, er jeg redd for at prosessen nå går over

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008
2004 3117
stokk og stein, at en rett og slett bruker den type prosjek­
ter for på en enkel måte å sikre at bemanningen blir redu­
sert. Da blir tallet på hvor mange ansatte som faktisk er
ute av Forsvaret, penere overfor Stortinget. Jeg synes at
en her skal ha is i magen og heller vente, evaluere de
pågående utsettingsprosjekter en har, og se hvordan de
har slått ut -- ikke minst for dem dette berører -- før en går
videre.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trine Skei Grande (V) [11:52:42]: Venstre er glad
for at det er et bredt flertall i Stortinget som stiller seg
bak Regjeringas forslag om modernisering av Forsvaret.
Etter den kalde krigens slutt står Norge overfor et ut­
videt sikkerhetsbegrep, hvor den militære risikoen er
mindre, mens miljørisikoen, risikoen for politisk, sosial
og økonomisk ustabilitet, bl.a. i våre nærområder, er
større. Det nye trusselbildet dreier seg i stor grad om in­
teressekonflikter, knappe ressurser, etniske konflikter,
begrensede væpnede konflikter, ABC­våpen på avveier
og ikke minst terroraksjoner.
Venstre mener at det norske forsvaret må omstilles,
moderniseres og effektiviseres for å kunne møte disse
nye utfordringene. Innenfor en økonomisk ramme i for­
svarsbudsjettet på i underkant av 30 milliarder kr må må­
let være å skape et moderne og effektivt forsvar, ut fra de
tilgjengelige ressursene.
Venstre mener også at det er viktig å videreføre en
dreining bort fra et ensidig invasjonsforsvar i retning av
et mindre og mer fleksibelt forsvar. Vi er derfor tilfreds
med at den foreslåtte beordringsplikten har fått et bredt
flertall bak seg i komiteens innstilling. En utvidet mulig­
het til å beordre personell til operasjoner i utlandet ford­
rer derimot en tydeliggjøring av hvilke typer operasjoner
norsk personell kan benyttes i.
Venstre stiller seg helhjertet bak flertallet i forsvars­
komiteen, som uttaler at norsk deltakelse i internasjonale
operasjoner må baseres både på legalitet og på legitimi­
tet. Venstre er, på samme måte som komiteen, av den
oppfatning at norsk deltakelse i internasjonale operasjo­
ner må være folkerettslig forankret. I tillegg er politisk
og moralsk legitimitet nødvendig. For øvrig er det viktig
at militært engasjement i utlandet er gjenstand for en
bred og åpen debatt. Dette er avgjørende for å forankre
en norsk utenrikspolitikk i folket.
Venstre mener også det er bra at flertallet i komiteen
slår fast at Norge dermed fortsatt må avstå fra deltakelse
i preventiv krigføring og forkjøpsangrep, som ikke har en
klar forankring i folkeretten. Jeg må imidlertid få lov til å
stille meg litt undrende til hvorfor Fremskrittspartiet ikke
har funnet det riktig å stille seg bak en slik formulering.
Blant de tradisjonelle utfordringene er Venstre tilfreds
med den spesielle fokuseringen på nordområdene, og at
kystvernet i nord også styrkes. Samtidig som Forsvarets
prioriteringer må oppfylle Norges internasjonale forplik­
telser, må vi også sikre stabilitet i nordområdene.
Venstre er også godt fornøyd med flertallets enighet
om en modernisering av Heimevernet, en reform som
innebærer en differensiering av Heimevernet, samtidig
som kvalitet, hva angår trening, utrustning og reaksjons­
evne, heves. Dette er helt i tråd med Venstres syn.
Til slutt: Det er viktig for et liberalt parti at enhver
instans i samfunnet vårt som utøver autoritet, om det så
er læreren, politiet eller militæret, rekrutteres så bredt
som overhodet mulig, både sosialt, kulturelt og geogra­
fisk.
Dagens vernepliktsordning er ikke godt nok tilpasset
det nye forsvarets behov. I dag avtjener rundt halvparten
av alle norske menn førstegangstjeneste, men det er like­
vel for mange i forhold til Forsvarets behov. Verneplikts­
perioden blir samtidig for kort for mange vernepliktige i
forhold til den opplæringen som trengs med den nye
avanserte teknologien.
Framtidas norske forsvar krever færre, men bedre
trente mobile styrker, som er godt utstyrt, og som trenes i
samarbeid med våre allierte. Venstre vil fortsatt basere
det norske forsvaret på den alminnelige verneplikten for
menn. De fleste vernepliktige kan derimot i framtida av­
tjene en kort tjeneste, mens andre kan velge lengre tje­
neste med muligheter for lønns­ og utdanningsbetingel­
ser. Dette vil kunne sikre Forsvarets behov for bedre ut­
dannede og bedre trente soldater, slike styrker som det
også er bred enighet om at vi trenger for å takle de inter­
nasjonale oppgavene.
Steinar Bastesen (Kp) [11:57:06]: Vi debatterer en
modernisering av Forsvaret. Det er jo litt rart at utetje­
nesten prioriteres. Vi fører krig i andre land. Soldatene
våre er ute i krigsoppdrag. Nei, de er ikke i krig, sier
statsministeren. Våre soldater som er ute, og som mister
livet sitt i krig, skulle i hvert fall ha fått beskjed om det,
men det får de ikke.
I min militærtjenestetid skulle en dø for Kongen, flag­
get og fedrelandet. Jeg lurer på hvem de skal dø for, de
soldatene som vi har ute nå. Det kan ikke være for
Kongen, flagget og fedrelandet de dør.
Vi er en stormakt på havet. Sammen med Grønland,
Færøyene, Island og Russland forvalter vi enorme verdi­
er av mat, energi og transport. Dette skal ivaretas av
Kystvakten, og de får lite penger. De får vel 2 pst. av for­
svarsbudsjettet, som er på knapt 30 milliarder kr. 70 pst.
av våre eksportinntekter kommer fra havet. Vi har folke­
rettslige forpliktelser til å ivareta verdier som olje, gass,
skipsfart og mat. Og dette skal gjøres av en kystvakt som
får lite penger. De får 700 mill. kr av et enormt forsvars­
budsjett. Det er mindre enn det som er bevilget på stats­
budsjettet til morsmålsundervisning, nemlig 785 mill. kr,
mens Kystvakten får 700 mill. kr. Nå skal jeg ikke sette
den ene gruppen opp mot den andre. Men bare for å sette
det litt i perspektiv: Vi bruker 785 mill. kr på morsmåls­
undervisning, mens Kystvakten får 700 mill. kr. Tenk
dere om lite grann!
Det lokale lider, mens vi engasjerer oss i utlandet. Vi
kutter i bruksvakten, og vi kutter i Heimevernet og gir
dem større oppdrag. Vi svekker Heimevernet, samtidig
som vi gir dem mer å gjøre. Dette er ikke god priorite­
ring, for å si det mildt.

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008 2004
3118
Jeg tar opp det forslaget som er omdelt på represen­
tantenes plasser i salen. Det skulle ha vært mange forslag
til, men jeg har ikke flere i dag.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har
teke opp det forslaget han refererte til.
Gunnar Halvorsen (A) [12:00:56]: Jeg har i mitt inn­
legg ikke tenkt å snakke om verken FLO eller TRADOK,
ISAF, ESDP eller andre stammeforkortelser, eller om
andre viktige enkeltsaker. Jeg vil prøve å se den videre
modernisering av Forsvaret fra et helikopter, prøve å få
det store, overordnede bildet.
Etter å ha fulgt Forsvaret gjennom mange år har jeg
observert at de fleste debattene gjerne ender opp med
at det blir to klare fronter. I den ene leiren, som vi kan
kalle den blå leiren, finner en ofte gamle generaler,
eller offiserer som tror de har vært generaler, og SV­
ere. Det nye nå er at Fremskrittspartiet har havnet i den
leiren. De som utgjør denne gruppen, vil ha et forsvar
som kan møte utfordringer slik de var 9. april 1940. I
den andre leiren, den røde leiren, er de som har tatt
11. september og det nye trusselbildet med internasjo­
nal terrorisme innover seg og tilpasser det norske for­
svaret til dette.
Etter min mening har flertallet i innstillingen, regje­
ringspartiene og Arbeiderpartiet, også i denne planen
foretatt en riktig prioritering, med flere ressurser til ope­
rativ virksomhet. Norge har aldri kunnet forsvare seg
selv. Vi har alltid bygd vår forsvars­ og sikkerhetspoli­
tikk på allianser der NATO har vært det viktigste. Nå vil
vi se at det blir mer og mer samarbeid mellom enkelte
NATO­land, slik som vi har sett mellom Norge, Dan­
mark og Nederland. Materiellanskaffelser er dyrt, og de
europeiske land har feilinvestert, slik at en arbeidsforde­
ling i alliansen er riktig og nødvendig. Vi må innse at
Europa vokser sterkere og sterkere sammen og på sikt
nok vil bli en mer likeverdig og balansert partner til USA
i NATO.
Det blir helt avgjørende at forsvarsledelsen lykkes
med omstilling og nytenkning.
Det er ingen tvil om at trusselbildet er dramatisk for­
andret. «Nine­eleven», sier de i Amerika. Det var 911 da­
ger etter «nine­eleven» at det sprengtes et tog i Madrid.
Det var en kjøpmann som hadde åpnet sin lille butikk der
tolv år tidligere, og som alle så på som en hyggelig kar,
som var med og sprengte toget. Cellen hadde fått ordre
om å slå til.
Ifølge eksperter tar det bare seks måneder å bygge opp
en ny celle. Det ville være naivt å tro at Norge ikke er et
terrormål. Det er derfor nødvendig med nytt og forsterket
samarbeid mellom den militære og den sivile beredskap.
I USA har Homeland Security fått store fullmakter, og
i England er MI5 styrket med mange hundre stilinger.
Det er nødvendig at også vi legger større vekt på etterret­
ning og et tettere samarbeid over landegrensene.
Jeg startet med å si at jeg prøvde å se på Forsvaret fra
et helikopterperspektiv. Jeg skal nå prøve å lande. Spørs­
målet blir om jeg lander på privat grunn, på offentlig
eller militært område. Jeg forstår ikke den iveren Regje­
ringen har etter å selge ut offentlig eide rekreasjonsområ­
der. Vi har penger i statskassa. Det kan ikke være for
pengenes skyld at vi selger. Arbeiderpartiet vil måtte gå
igjennom de vedtak vi har vært med på, slik som de tolkes
av statsråden. Min oppfatning er at statsråden skal ta hen­
syn til allemannsretten ved salg. Det har ikke statsråden
gjort, og det er beklagelig.
Jeg har møtt mange motiverte og dyktige ansatte i
Forsvaret. Jeg har derfor tro på at Forsvaret vil greie de
store utfordringer og omstillinger som kommer tettere og
tettere.
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:05:55]: Jeg vil
begynne med å rette en takk til komiteen og til saksord­
føreren for en meget god innstilling. Den ivaretar de ho­
vedmålene som proposisjonen trakk opp. Jeg vil også
takke for den gode redegjørelse for de enkelte punkt som
saksordføreren hadde. Dermed kan også jeg konsentrere
meg litt mer om det overordnede.
Jeg vil begynne med å si det slik som representanten
Gunnar Halvorsen sa det, at verden ble betydelig forand­
ret etter 11. september, kanskje først og fremst på den
måten at vi tok innover oss at verden var forandret. Det
betyr at det er tre overordnede mål for forsvarspolitikken.
Det ene målet er å få samsvar mellom struktur og finansi­
ering hjemme i Norge. I det målet ligger det også å få en
forsvarsstruktur hjemme i Norge som er moderne og til­
passet den nye tid, et forsvar vi kan være stolt av, og som
får økt operativ evne. Det andre målet er at vi som
NATO­medlem også må sørge for at NATO gjennomgår
den moderniseringen og den forandringen som den nye
tid krever. Fordi vi vet at vi alltid har vært avhengig av
en allianse, har vi en egeninteresse av å sørge for at det
skjer.
I tillegg vet vi at vi ivaretar våre interesser i NATO
best ved å være et solid og skikkelig medlem, som bidrar
til å gi de andre drahjelp, faktisk også i sin modernise­
ring. Derfor har vi støttet de nye kapasitetsinitiativene i
NATO, vi har støttet oppbyggingen av hurtigreaksjons­
styrken i NATO -- og da må vi være i stand til å bidra til
den hurtigreaksjonsstyrken -- og vi har støttet en ny kom­
mandostruktur, som er en mer effektiv bruk av ressurse­
ne.
Dermed kommer jeg over på det tredje målet. For at vi
skal oppfylle de to første målene, må vi ha personell som
er av første klasse. Vi må rekruttere de beste gjennom
verneplikten, basert på Forsvarets behov. Da må vi sørge
for å ha en befalskoleutdanning som gir folk kompetanse
som er relevant også i et sivilt utdanningssystem. Vi må
ha en avdelingsbefalordning som gjør at man gjennom
sitt arbeidsforhold i Forsvaret får med seg en kompetanse
som er nyttig både sivilt og militært. Vi må rett og slett
ha det beste personellet. Vi er et høykostland, dvs. at det
er rett mann på rett plass og høy kompetanse som er vår
forse, vårt fortrinn.

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008
2004 3119
Basert på disse tre overordnede målene, har jeg ut­
formet noen strategier som jeg er glad for at komiteen
har sluttet seg til. Den ene strategien er Jåtta­strategien.
Jåtta­strategien handler om å sørge for at vi får et
NATO­hovedkvarter på norsk jord som bidrar til å
knytte sammen erfaringene fra operasjonene med de
øvelsene vi legger opp. Det betyr at Jåtta­strategien
også gir føringer for hvilke andre NATO­land som er
særdeles viktige for oss, og det er europeiske NATO­
land som står oss nær. Derav kommer den andre strate­
gien, nemlig nordsjøstrategien, som gjør at vi nærmer
oss land som Nederland, Danmark, Storbritannia og
Tyskland, fordi det gir oss økt forsvarsevne, fordi det
gir oss kostnadsbesparelser ved at vi får enklere grep på
logistikken vår, enklere grep på operasjoner, og vi får
mer hjelp hjemme når vi trenger det. Og for å realisere
disse overordnede strategiene må vi ha en tredje strate­
gi, nemlig Akershus­strategien. Vi må ha en effektiv le­
delse. Vi må ha et integrert forsvarsdepartement samlet
på Akershus med militære ledere innbakt, slik at vi får
evne til raske beslutningsfatninger, rask omstilling, i
tråd med den verden som har forandret seg, de nye må­
lene vi har trukket opp, og det behovet vi ser for å spare
kostnader og bruke pengene bedre.
Derfor hadde denne proposisjonen tre hovedmål: Fle­
re gripbare styrker. Det får vi. En personellreform. Det
får vi, og vi får økt operativ evne gjennom å flytte ressur­
ser fra støttestruktur og logistikkstruktur over til den
spisse ende, fra 60--40 til 40--60 prosentmessig. Det får
vi, og det er særdeles bra.
St.prp. nr. 55 for 2001­2002 markerte første steg i
den brede alliansen. St.prp. nr. 42 og den innstillingen
som er avlevert, markerer trinn 2, og det er en meget
god fortsettelse på den omorganiseringen vi har begynt
på.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A) [12:11:03]: Forsvarets støttefunk­
sjoner har et etterslep i forhold til den militære organisa­
sjon. Det er det bred enighet om her. Det er enighet om at
støttefunksjonene skal bygges ned, men det betyr ikke
privatisering.
Som representanten Arnstad sa tidligere her i dag, er
Forsvaret i en særstilling. Vi snakker altså ikke om Rimi
eller Rema, vi snakker om Norges forsvar. Hvis det er
slik at massiv privatisering nå skjer fordi Forsvaret ikke
greier nedtrekket på 5 000 mann, bl.a. militært ansatte,
bør vi kanskje se på utgifter i stedet for på antall personer
framover. Det har i hvert fall ikke vært vår intensjon.
Statsrådens parti er med på en forpliktende merknad i
denne innstillingen, der kostnadseffektivitet skal doku­
menteres som forutsetning for utsetting av arbeidsoppga­
ver, der eventuell utsetting skal gi bedre tjenester, der
man skal ta hensyn til beredskap og operativitet og til le­
veringssikkerhet.
Kan statsråden love at dette vil bli lagt til grunn når
hun vurderer eventuell utsetting av oppgaver?
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:12:25]: Jeg kan
bekrefte at vi legger innstillingen til grunn i det videre lø­
pet med å modernisere og nedbygge støttestrukturen.
Det er viktig at vi er enige om at støttestrukturen og
logistikkstrukturen skal nedbygges ressursmessig og per­
sonellmessig. Det ligger fast. Komiteen går faktisk enda
lenger enn proposisjonen, ved at man sier at hvis man
ikke klarer de kostnadsreduserende tiltak som er nevnt,
må man muligens gå enda kraftigere til verks på støtte­
strukturen og på FLO.
Jeg kan samtidig bekrefte at denne statsråden ikke er
tilhenger av privatisering for privatiseringens egen skyld.
Jeg er helt enig i at vi må legge en beredskapstenkning til
grunn. Vi skal være i stand til å håndtere både en artikkel
5­situasjon og en annen situasjon, der vi må reagere
raskt, og vi skal legge til grunn at vi har en reell innspa­
ring. Men noen ganger får man en reell innsparing ved å
kunne kjøpe tjenesten når man har behov for den, iste­
denfor å ha personellet tilgjengelig året rundt.
Per Ove Width (FrP) [12:13:49]: Etter å ha hørt stats­
råden nå må jeg si at jeg har fått en ytterligere understre­
king av at statsråden er en forkjemper for en nedbygging
av Forsvaret som jeg synes er helt uansvarlig.
Det er ikke bare 11. september som gjelder. Vi har
også et forsvar som har vært under omstrukturering i
lang tid, og jeg tror vi må ta innover oss at det ikke bare
er å kaste det gamle og si at nå er det noe nytt, fordi om
vi har hatt 11. september imellom. Det var det.
Så til noe annet. Det er en kjensgjerning i Norge i dag
at vi ved Telemark bataljon har meget gode elitesoldater
som både egner seg og er utdannet for skarpe oppdrag,
f.eks. i Afghanistan og i Irak. Det er hevdet at soldater fra
6. divisjon med langt kortere og mindre operativ bak­
grunn, skal erstatte disse styrkene. Jeg må spørre: Mener
forsvarsministeren det er forsvarlig å sende soldater med
denne bakgrunn ut i skarpe oppdrag, som erstatning for
Telemark bataljon?
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:15:03]: Til det
siste spørsmålet først: Det er forskjell på Telemark batal­
jon og 6. divisjon. Men både Telemark bataljon og 6. di­
visjon har tatt på seg internasjonale oppdrag. De har ro­
tert for hverandre. Det har de gjort i Kosovo, og det plan­
legger vi at de skal gjøre i Afghanistan. Det betyr ikke at
ikke 6. divisjon har en høy nok kvalitet i forhold til de
oppdragene de skal ha.
Jeg vil i særdeleshet peke på den enheten fra 6. divi­
sjon som har hatt ansvaret i Kosovo denne våren. Det har
kanskje vært det mest krevende oppdraget noensinne i
Kosovo. Det har vært opptøyer. Vi har måttet utøve farli­
ge masse­tjenester, og våre folk fra 6. divisjon har fått
den beste karakter av samtlige NATO­styrker, fra øverste
generalen selv, SACEUR. Det er ikke nødvendigvis for­
skjell mellom alder og kvalitet.
Spørreren har rett i at Telemark bataljon er mer spesi­
alisert og eldre, men heller ikke Telemark bataljon kan
være ute kontinuerlig. Også de må hjem og ha gjenopp­
trening, og de har krav på rotasjon.

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008 2004
3120
Kjetil Bjørklund (SV) [12:16:26]: Vår fremste alli­
erte, USA, bryter Genève­konvensjonen i fangebehand­
lingen både i Irak og på Guantanamo på Cuba, en situa­
sjon og en type overgrep som hele verden tar avstand fra.
På det siste møtet i NATOs parlamentarikerforsamling
ble det en heftig debatt om andre NATO­land kunne få
innsyn i en slik behandling av folk som det som skjer på
Guantanamo. Men USA sa nei.
Mener forsvarsministeren at et NATO­land kan gjøre
hva som helst, så lenge det skjer uten at NATO er direkte
innblandet, eller kan forsvarsministeren ta et initiativ til å
løfte disse overgrep opp på et prinsipielt grunnlag, f.eks.
på NATO­toppmøtet i Istanbul, og få klarhet i hva land i
samme allianse kan tillate seg?
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:17:32]: Det er
ingen hemmelighet at det norske synet på fangebehand­
ling er annerledes enn det amerikanske synet. Det er in­
gen hemmelighet at internt i amerikanske fengsler er det
en helt annen situasjon enn det er internt i norske fengs­
ler. Det er heller ingen hemmelighet at Norge har reagert
meget sterkt på de avsløringene som har vært fra Abu
Ghraib­fengselet i Irak, og at vi har forlangt både at de
skyldige straffes, og at det ryddes opp i kommandolinje­
ne.
Norge er en viktig aktør for å sørge for at menneske­
rettigheter og humanitære rettigheter og Genève­kon­
vensjonen følges. Jeg vet at utenriksministeren benytter
alle de anledninger han har i internasjonale fora, til
nettopp å ta opp disse spørsmålene. Når det gjelder den
delen av disse spørsmålene som sorterer under meg, de
operasjonene vi er inne i, har vi adressert spørsmålene
knyttet til Abu Ghraib tydelig. Jeg kan heller ikke ute­
lukke at dette vil være et av de diskusjonstemaene som
kommer opp i Istanbul, men det er det for tidlig å si noe
om.
Marit Arnstad (Sp) [12:19:03]: Senterpartiet er redd
for at vi nå får et mer sentralisert og sårbart forsvar. Det
er svært mange oppsigelser og nedleggelser av enheter.
Det er begrunnet i at det skal bli sammenheng mellom
struktur og kostnader. Samtidig settes det store spørs­
målstegn ved hvilken kontroll en faktisk har innenfor
Forsvaret når det gjelder kostnader knyttet til både inves­
teringer og drift.
Vi står nå overfor fregatter som kan komme til å koste
ikke 12, men kanskje over 20 milliarder kr. Det er en
overtidsbruk og en konsulentbruk i Forsvaret bare det
siste året på nærmere 1 milliard kr. Det er 15 ganger så
mye som det en vil spare på å legge ned landsdelskom­
mandoen i Trondheim. Det er en lønnsvekst som er på
1 pst. over gjennomsnittet i staten. Bare flyttingen av
335­skvadronen til Rygge kan komme til å koste flere
hundre mill. kr.
Noe av det viktigste en regjering og en statsråd har av
ansvar, er kontroll over kostnader i staten. Kan statsråden
her garantere at hun har kontroll over kostnadene knyttet
til f.eks. de forhold som her er nevnt?
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:20:22]: Det er rik­
tig som representanten Marit Arnstad sier, at Forsvaret
har en utfordring på kostnadssiden, særlig driftskostna­
der, og særlig lønnsrelaterte driftskostnader. Derfor har
også Forsvarsdepartementet på spørsmål fra komiteen
opplyst f.eks. at det er mer enn 1 000 lønnskoder i For­
svaret. Det er kostnadsdrivende bare å fylle ut 1 000
lønnskoder, men det er også et uttrykk for at man har for­
handlet seg fram til et sett med tillegg og særordninger
som ikke er hensiktsmessige i dagens situasjon. Jeg er
derfor veldig glad for den meget klare påpekning komi­
teen har kommet med om at dette systemet må revideres
og endres, og nærmest gitt et pålegg til Forsvaret om å
gjøre nettopp det.
Når det gjelder fregattene, så er jeg mindre bekymret,
av den grunn at den kostnadsøkningen som har vært fra
12 til 16 milliarder ikke er en kostnadsøkning, men en
konsekvens av at gjennomføringskostnader har blitt tatt
med. Vi har fått Link­16, og vi har fått en del andre ting
som Stortinget har godkjent alt sammen.
Men det viktigste er det som jeg nevnte først. Den ut­
fordringen tar vi, og vi er glade for komiteens krystall­
klare støtte.
Gunnar Halvorsen (A) [12:21:50]: Verken statsrå­
den eller representanten Hernæs nevnte Østre Bolærne,
som de siste ukene er blitt en het potet i norsk politikk.
Saken har flere sider og ståsteder, noen mer uventede enn
andre. I går gikk selveste turbokapitalisten Trygve Heg­
nar ut i sin egen avis og sa at Østre Bolærne ikke burde
ha blitt solgt til private. Men det ser ikke ut til at dette på­
virker statsråden, som gjentar at man må selge til mar­
kedspris.
Jeg vil spørre statsråden om hun synes det er et para­
doks at hun insisterer på markedspris på kystperler, mens
næringsministeren selger SND Invest til en pris som er så
lav og omdiskutert at Stortingets kontrollkomite behand­
ler saken. Er dette god Høyre­politikk? Er det dette
Høyre mener med at man skal få mest igjen for pengene?
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:22:53]: Er det noe
denne statsråden er opptatt av i forhold til Bolærne, er det
tilgang for folk flest og båtfolk. Det er 45 øyer der ute.
Jeg var der selv og beskuet dem på tirsdag. Jeg har seilt
forbi der mange ganger, og hver gang jeg har seilt forbi,
har jeg irritert meg over disse skiltene der det står adgang
forbudt, bading forbudt, fortøyning forbudt, militært om­
råde.
Det som skjer nå, er at vi i den avtalen som Forsvars­
bygg har framforhandlet, har tatt 44 av disse øyene og
gjort dem 100 pst. tilgjengelig for allmennheten. Den sis­
te øya har vi også gjort tilgjengelig for allmennheten
gjennom reguleringsbestemmelser og gjennom avta­
lemessige forhold, og vi har gjort havna tilgjengelig for
allmennheten. Da står vi igjen med noen få bygninger
midt på den siste øya, og det er et kurs­ og konferanse­
senter. Det er bygninger som må vedlikeholdes, og det er
bygninger som det vil koste å eie. Derfor har ingen of­
fentlig etat som har krav på det, ønsket å overta dem til

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008
2004 3121
takst. Derfor er den solgt til markedspris. Skulle hele det­
te området vært solgt til markedspris, 2 600 mål midt i
skjærgården, hadde denne ministeren hatt mye mer enn
26,5 mill. kr å rutte med.
Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:24:33]: En moderni­
sering av Forsvaret bør og skal lede til noe positivt og
bedre enn det man har, sett i forhold til budsjett, rammer
og muligheter. Om resultatet av dagens debatt og av­
stemning fører med seg bare positive vedtak rent militær­
faglig sett, setter Fremskrittspartiet et lite spørsmålstegn
ved.
Spørsmålet er om det er riktig å glemme det som fun­
gerer bra, bare for å gjøre ting annerledes og på en ny
måte, samt å flytte virksomhet fra ett sted til et annet. Det
er dessverre ikke få steder der Forsvaret har investert
mange millioner, for så å flytte eller legge ned virksom­
heten. Man har til og med stengt samme dag som man
har åpnet. Man har f.eks. flyttet et verksted til et nytt
sted, modernisert for nærmere 80 mill. kr, åpnet og noen
dager senere vurdert om virksomheten skal flyttes til
Troms, Bergen eller bli der den er. Slike beslutninger
skader Forsvaret. Det skaper frustrasjon blant de ansatte,
både sivile og militære, og deres familier, og det skaper
negative holdninger blant folk flest når det gjelder For­
svaret, Forsvarets rolle og pengeforbruk.
Enkelte har sagt til meg: La Forsvaret få
5 milliarder kr mindre pr. år i noen år, slik at de blir flin­
kere til å bruke pengene. Jeg er redd for at flere tenker
slik. Derfor må Forsvarets rutiner og avgjørelser samt
politikernes beslutninger være svært nøye gjennomtenkt.
Av mange ting som opptar meg i St.prp. nr. 42, er
bl.a. Heimevernets videre rolle i Forsvaret. Fra å være
en styrke på 83 000 personer blir den nå på inntil
50 000. Man sier at man skal ha 33 000 i en såkalt re­
serve i tillegg, uten våpen og trening, men som er rulle­
ført og gitt utstyr, som skal kompensere for reduksjo­
nen. Av alle de tilbakemeldinger jeg har fått om Heime­
vernet, er det ingen -- jeg gjentar ingen -- som ser beho­
vet for eller riktigheten av å bruke penger eller
ressurser på dette i det hele tatt. De ønsker å fjerne for­
slaget om denne såkalte reserven. Mannskaper som
ikke skal trenes, er uten relevans for Heimevernets opp­
drag, og denne disponeringen er uten betydning for så
vel forsvarsevnen som forsvarsviljen.
Fremskrittspartiet er også skeptisk til at vi skal innde­
le de 50 000 HV­soldatene i forskjellige kategorier, så
som inntil 5 000 mann i innsatsstyrker, 25 000 i forsterk­
ningsstyrker og 20 000 i oppfølgingsstyrker. Særlig de
5 000 mann i innsatsstyrkene vil det være vanskelig å få
realisert. Investeringer er én ting. De skal bl.a. ha natt­
kikkert og skuddsikre vester m.m. Jeg har registrert at en
komplett utstyrt soldat vil kunne koste 220 000 kr. Med
en såpass liten økning når det gjelder investeringer til ut­
styr for Heimevernet, vil dette tære hardt på budsjettet.
Et annet og vanskeligere problem er hvordan samfunnet
kan frigi såpass mange menn så mange døgn i året til
denne type trening.
Fremskrittspartiet registrerer at HV­016 -- Forsvarets
tøffinger, vil jeg si -- har problemer med å få tak i nok
folk. HV­016, som ble opprettet i 1987, er i dag utviklet
til å bli Forsvarets skarpeste mobiliseringsavdeling. Den­
ne er spesialtrent og utstyrt for å hindre aksjoner mot vik­
tige personer samt har andre funksjoner av vesentlig be­
tydning for forsvarsgrenen i Norge når det gjelder det
nye trusselbildet som kan true landet.
Fremskrittspartiet er også skeptisk til den foreslåtte
reduksjon i antall heimevernsdistrikter, fra dagens 18 til
de foreslåtte 13. Dette vil skape for store distrikter, både i
størrelse og antall menn. Fremskrittspartiet er redd for at
lokalkunnskap, nærhet, rask mobilisering og ikke minst
muligheten til rasjonell drift vil bli svekket. Det er mulig
at man kan spare noen kroner, men det militærfaglige og
ikke minst Heimevernets egenart og tilhørighet for den
enkelte mann vil kunne bli svært svekket, noe som vil gi
et dårligere resultat produksjonsmessig sett.
La det ikke være noen tvil om at Fremskrittspartiet
ønsker en kvalitetsreform av Heimevernet. Vi ønsker
70 000 mann, som alle har sine oppdrag og ikke minst
mulighet til å løse dem. Fremskrittspartiet ønsker med
sine forslag til forsvarsbudsjetter å styrke treningen, kjø­
pe/realisere nytt/nyere dagsaktuelt utstyr samt motivere
soldatene og trene disse.
Fremskrittspartiet ønsker å gi Heimevernet forutsig­
barhet når det gjelder dette, samt et budsjett som gir Hei­
mevernet handlefrihet. Ikke noen annen forsvarsgren gir
så mye forsvar for så lite penger.
Bjørn Jacobsen (SV) [12:29:39]: No når det norske
forsvaret i prinsippet like gjerne skal kunne bli nytta til
internasjonale som til nasjonale oppgåver, er det enkelt å
sjå Regjeringa sitt poeng når ho foreslår å innføre beord­
ringsplikt til internasjonale operasjonar. Skal Noreg like
gjerne kunne ta del i internasjonale oppgåver som i na­
sjonale, må norske soldatar naturlegvis også kunne gjere
det same.
For meg synest det likevel heilt openbert at auka bruk
av Forsvarets personell til internasjonale oppgåver vil
måtte gå ut over ivaretakinga av den nasjonale sikkerhei­
ta i Noreg. Ivaretakinga av Noregs nasjonale sikkerheit
må etter mitt syn vere Forsvarets hovudoppgåve, og re­
gelverket for Forsvarets personell må derfor i hovudsak
vere utforma med dette som utgangspunkt.
Regjeringa har vist vilje til å sende norske soldatar til
kontroversielle operasjonar, som f.eks. i samband med
krigen i Irak. Det er etter mitt syn likevel ikkje rimeleg å
påleggje plikt til å delta i slike operasjonar, noko som vil
bli konsekvensen dersom forslaget frå Regjeringa blir
vedteke. Operasjonar som den i Irak, er det i høgste grad
grunn til å tru det vil vere kritiske synspunkt på, også
blant militært personell, noko som etter mitt syn berre
forsterkar argumenta for at det framleis må vere lov å
seie nei til å delta i slike operasjonar.
Rekruttering til utanlandsteneste bør framleis i hovud­
sak vere basert på fri vilje, slik det er i dag. Eg synest det

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008 2004
3122
i den samanhengen er grunn til å nemne at det allereie i
dag eksisterer eit noko avgrensa høve til beordring i da­
gens fredstenestelov. Desse to faktorane må vere nok til å
sikre at omfanget av personell ved deltaking i internasjo­
nale oppgåver er tilstrekkeleg.
Eg meiner også at Regjeringa opererer med ei litt opp­
konstruert problemstilling når ho hevdar at problemet
med dagens ordning vil vere at vi i gjevne situasjonar vil
kunne bli ståande utan nok soldatar til å gjennomføre
oppgåver internasjonalt.
For det første illustrerer denne problemstillinga til ful­
le intensjonen Regjeringa har med det norske forsvaret,
som tydelegvis er at det -- i alle fall i periodar -- skal vere
eit temmeleg omfattande tal på norske soldatar, beordra
til internasjonale oppgåver. Det synest derfor som om
Regjeringa kanskje begynner litt i feil ende. Kanskje vil­
le det ha vore meir føremålstenleg først å få avklart kor
mange norske soldatar Stortinget til kvar tid finn det ri­
meleg skal delta i operasjonar internasjonalt.
Men ei slik avklaring har altså Stortinget ikkje blitt in­
vitert til å gjere. I staden får Stortinget seg presentert eit
forslag som openbert har til føremål å understøtte ei ut­
vikling mot auka bruk av norske soldatar i internasjonale
operasjonar, utan at det etter mitt skjønn på ein heilheit­
leg og tilstrekkeleg måte blir utgreidd når det gjeld om­
fanget, talet, hyppigheita, operasjonen sin karakter, for­
venta risikobilete for deltakande soldatar, osv. Vi kunne
jo f.eks. ha teke inn ei vurdering av korfor vi nesten ikkje
har soldatar med blå hjelm, men heller har andre typar
oppdrag ute.
Eg har tenkt å seie nokre ord om antimilitarisme, for
antimilitarisme har stått som ei fanesak i arbeidarrørsla
heilt sidan Tranmæl og Gerhardsen var militærnektarar.
Det kom nettopp ei dyster årbok -- det er iallfall dyster
lesing det som står i det svenske fredsforskingsinstitut­
tets årbok. Heilt klare tal viser at vi bruker 11 pst. meir til
våpen. Og kvar er det våpeninnkjøpa stig? Jo, det er heilt
klart i dei aller rikaste landa. Vi ser at av dei ca. 1 000
milliardar dollar som går til våpen i året, er det i dei ri­
kaste landa auken er. Vi ser også at ein prøver å snike seg
til litt av dei smulane som blir gjevne til bistand, ca.
50 milliardar dollar årleg. Til og med i OECD, i DAC­
komiteen, prøver ein å få godkjent bistandspengar til for­
svar.
Denne regjeringa har ikkje stått på for det, det skal
Regjeringa ha all ære for. Eg håpar at ein vil halde fast på
den linja, slik at ein unngår at det går bistandspengar til
forsvar. Skal vi kunne sjå dei fattigaste i auga for framti­
da, må vi også tore å satse på sivile åtgjerder mot dei
konfliktane som faktisk truar i verda.
Rita Tveiten (A) [12:34:55]: Forsvarskomiteen sine
medlemmer er samde om at pengane som vert løyvde til
Forsvaret, skal gje best mogleg operativ evne, eller som
det vart sagt under dei omfattande høyringane som komi­
teen har gjennomført: Moderniseringa av Forsvaret må
ha Noreg sine forsvarsbehov i fokus. Presidenten i Nor­
ges Forsvarsforening, Håkon Randal, la vekt på dette un­
der høyringane i komiteen. Randal sa at me må leggja
vekt på å få eit forsvar som Noreg har bruk for, det er det
viktigaste. Så får det verta opp til dei politiske styres­
maktene å finne ut kva for eit forsvar Noreg bør og skal
ha.
For å få det forsvaret Noreg er tent med, er det viktig
at evna til omstilling og nytenking vert gjord til ein per­
manent del av Forsvaret si verksemd og kapasitet. Det vil
seia at evna til transformasjon og omstilling av Forsvaret
må stå sentralt.
Dagens situasjon er slik at me ikkje veit kva framtida
vil bringa. Det er derfor naudsynt at me ikkje låser oss til
ein forsvarsstruktur som ikkje er fleksibel nok til å kunna
omstilla seg mot nye trugsmål.
Operative behov må vera styrande også når Stortinget
i dag debatterer den nye langtidsplanen for Forsvaret.
Kompetansebehovet for Forsvaret sine tilsette vil natur­
leg nok også vera prega av den endringa som har skjedd i
dei tryggleikspolitiske omgjevnadene. Forsvaret er eit
tryggleikspolitisk verkemiddel for norske styresmakter.
Det er derfor naturleg at Forsvaret endrar seg når dei
tryggleikspolitiske omgjevnadane endrar seg. Dette må
også gje seg utslag i den kompetansen som Forsvaret
byggjer opp, ettersom det ikkje er sikkert at det er gårs­
dagens kunnskap som er framtidas løysing.
Det er derfor, slik eg ser det, ingen veg tilbake. Den
moderniseringa av Forsvaret som har begynt, må halda
fram.
Fleirtalet i komiteen viser til Innst. nr. 232 for 2001­
2002. Der vart det vedteke at det skal byggjast ei tørr­
dokk på Haakonsvern. Dette vedtaket vert no stadfesta.
Dette vedtaket er m.a. svært viktig for at Haakonsvern
skal vera den komplette marinebasen som Sjøforsvaret
treng. Skal Haakonsvern vera ein kompaktbase, slik
Sjøforsvaret sjølv vil, er det viktig at også tilliggjande
funksjonar vert verande på basen i eit omfang som er
stort nok til at kompaktbasen vert kompakt. Ein slik
kompakt marinebase kan også, og skal og bør, inngå
som ein viktig del av den marine clusteren som er på
Vestlandet.
Det har vore mykje uro knytt til denne saka om dokk.
No må det vera klart at denne dokka skal byggjast, og så
vert det opp til vedlikehaldsorganisasjonen sjølv å visa at
han er ein opplagd førstevalskandidat når Sjøforsvaret
skal ha utført vedlikehaldsoppdrag knytte til marinefar­
tøya.
Proposisjonens forslag om meir bruk av private aktør­
ar fortener også ein kommentar. Forsvaret skal kunna
bruka private aktørar til å utføra visse oppgåver. Men me
skal ikkje gløyma at det offentlege har eit ansvar for be­
redskapstankegangen. Det har ikkje dei private aktørane.
Det finst derfor òg ei grense for kva som kan utførast av
private. Her må det setjast ei grense, for har private først
teke over oppgåva, er det truleg at det offentlege ikkje
lenger vil halda på kompetansen for å utføra den same
oppgåva. Det er derfor viktig at me tenkjer oss godt om
før privatiseringa går for langt, og at det ikkje må verta
slik at me som forsvarspolitikarar ikkje tør å ta struktu­
relle grep som medfører kutt i driftskostnadane. Utan sli­
ke kutt vil kanskje privatiseringa tvinga seg fram. Det

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008
2004 3123
kan igjen gå ut over beredskapen, og det er ikkje ei øn­
skjeleg løysing.
Dette betyr sjølvsagt ikkje at me skal kimsa av opp­
drag som norsk industri kan få som følgje av investerin­
gar i Forsvaret. Dette er noko som me skal diskutera i ei
sak seinare i dag, så det vel eg å komma attende til.
Åge Konradsen (H) [12:39:24]: Barentsregionen er
et område med store muligheter. Regionen er rik på res­
surser, befolkningen har høy kompetanse -- både i Norge
og i Russland -- og ikke minst er det i dag en av verdens
rolige og stabile regioner.
Russlands sikkerhetsutfordringer ligger ikke i Ba­
rentsregionen, de ligger i områdene i sør. Dette danner et
godt utgangspunkt for et konstruktivt samarbeid med
Russland i nordområdene. Likevel: Det finnes en rekke
utfordringer i regionen, f.eks. i forhold til miljøtrusselen
og aidsproblematikken. I tillegg utgjør grensen mellom
Finnmark og Nordvest­Russland en dyp kløft hva angår
befolkningens velstandsnivå.
Ressursgrunnlaget i Norskehavet og i Barentshavet er
i sterk utvikling, der både fiskeri og olje/gass i framtiden
vil utgjøre en enda viktigere rolle og få økt betydning
som nasjonale næringer. Det dreier seg om ressurser som
er en vesentlig del av nasjonalformuen, og der Norge
som kyststat har forvaltningsansvar og ansvar for å påse
at reguleringsordninger og forskrifter overholdes.
Selv om en rekke forhold ligger til rette for framtidig
vekst og velferd, må en ta høyde for kriselignende scena­
rioer med regional ustabilitet. Det er derfor viktig at det
finnes relevante verktøy for krisehåndtering i våre nord­
områder.
Omstillingene i Forsvaret er helt nødvendige. Dette
har medført at Forsvaret også i Nord­Norge er blitt kvan­
titativt redusert. Det har også medført at enkelte pessi­
mister sier at det nå ikke lenger er et forsvar i nord og i
nordområdene. Dette er ikke riktig.
I Bodø har vi Landsdelskommando Nord­Norge. Den
blir nå rendyrket som en framskutt krisestyringskom­
mando for nordområdene. På Andøya har vi Orion­flye­
ne. På Sortland holder Kystvakten til. I Ramsund har vi
Marinejegerne. I Harstad har vi Kystjegerne og det allier­
te treningssenteret. Og i Indre Troms har vi 6. divisjon. I
tillegg har vi 339­skvadron og 337­skvadron, som Stor­
tinget i dag vil vedta skal forbli på Bardufoss.
I Sørreisa ligger CRC Sørreisa, som har ansvar for
kontroll og overvåking av luftrommet i Nord­Norge.
Sist, men ikke minst, har vi grensevakten i Kirkenes. Og
-- jeg hadde nær sagt -- alt dette akkompagnert av Forsva­
rets musikkorps i Harstad.
Det er enkelte aktører i forsvarsdebatten som vil ha
oss til å la være å delta i operasjoner utenlands -- repre­
sentanten Jacobsen er en slik framtredende aktør. De
samme røster ønsker å øke volumet på tradisjonelle mo­
biliseringsavdelinger etter modell av den kalde krigen.
Denne fristelsen til å søke større volum på beskostning
av kvalitet og evne til å operere sammen med allierte må
vi unngå.
Hvis vi lytter til disse, vil vi skape et forsvar, og ikke
minst en hær, som ikke vil være relevant i forhold til våre
nasjonale utfordringer, og vi vil skape et forsvar som gir
oss redusert innflytelse den dagen vi trenger våre allierte
hos oss.
Vi må være forberedt på situasjonen hvis større allier­
te styrker må settes inn hos oss. Da er det avgjørende at
våre små styrker har personell, materiell og prosedyrer
som virker effektivt sammen med våre allierte.
Troverdighet blant våre allierte er stikkordet for en re­
ell, praktisk og konkret innflytelse over operasjonene,
som i en tenkt situasjon utfolder seg innenfor våre lande­
grenser.
Det er min påstand at deltakelse i operasjoner i utlan­
det er en direkte investering i vårt nasjonale forsvar.
Utenlandsoperasjonene bidrar til å skape et mer mobilt
og fleksibelt forsvar, som kan møte nye trusler, først og
fremst her hjemme hos oss.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, får ei
taletid på inntil 3 minutt.
Berit Brørby (A) [12:44:00]: Forsvarskompromissene
har medført at Eggemoen leir, Hvalsmoen leir og Helge­
landsmoen ble vedtatt nedlagt i 2001. Disse ligger i Rin­
geriksregionen. Dermed forsvant 500 arbeidsplasser, og
mange arbeidsføre mennesker har mistet jobben sin.
Etter dette har Statens kartverk blitt omstrukturert, og
vips forsvant det 160 arbeidsplasser til -- dette også i Rin­
geriksregionen. Riktignok har noen av disse fått ny jobb i
den nye tinglysingsenheten, men dog.
Nå i dag legger Stortinget ned ytterligere arbeidsplas­
ser i samme område. HV­06 på Eggemoen blir borte -- ti­
talls arbeidsplasser blir altså borte fra denne regionen, i
tillegg til alle de andre. I løpet av under tre år har nærme­
re 700 statlige arbeidsplasser forsvunnet fra ett distrikt.
Jeg vil påstå at ingen annen region i Norge har blitt så
hardt rammet av Forsvarets omstillinger. Og det som ver­
re er: Ingen annen region har fått så lite tilbake fra staten
til å omstille regionen for å takle bortfallet av så mange
arbeidsplasser. Det er en skam, synes jeg. Det har ikke
vært mange fakkeltog og demonstrasjoner ennå, men det
er kanskje på tide at vi begynner med det også i mitt dis­
trikt, for det er kanskje det som kan vinne fram.
Jeg har merket meg at SV har foreslått i forslag nr. 28
at HV­06 med distriktsstab på Eggemoen opprettholdes.
Det er jeg enig i. Det som tjenestemannsorganisasjonene
ved HV­06 og HV­04 og kommunene Ringerike, Jevn­
aker og Hole mener er det beste alternativ, er å dele
HV­05s teig mellom HV­04 og HV­06. Da vil en følge
politidistriktene som teiggrenser, og en ville få et hoved­
kvarter på Kongsvinger Festning.
Vi kunne ha fått en reetablering av hovedkvarteret for
repetisjonsøvelsesleiren på Eggemoen ved SATSØR --
den store satellittstasjonen på Eggemoen -- for dagens
HV­06. At SATSØR ligger der den ligger, gjør det også
umulig å avhende hele bygningsmassen på Eggemoen.
Jevnaker kommune, som jeg bor i, faller altså midt imel­

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008 2004
3124
lom alt dette. Vi ville også ha fått et forenklet planverk
og et bedre samarbeid.
Den løsningen som Stortinget nå kommer til å velge
for HV, at det nye distriktet med ny distriktsstab skal
opprettes i Kongsberg, forventer jeg ikke skal koste én
krone å opprette. Jeg forventer at det som står i innstillin­
gen om at det skal være «marginale tilpasningskostna­
der», betyr tilnærmet null. Alt annet vil etter min vurde­
ring være sløsing med offentlige midler. Og når en da i
tillegg ikke har hatt en eneste tanke om hvordan man kan
tilføre Ringeriksregionen kompenserende tiltak, blir hele
håndteringen av det framtidige HV for meg en farse.
Torstein Rudihagen (A): [12:47:12]: Forsvaret går
igjennom omfattende og nødvendige omlegginger. Det
gjelder også støttefunksjoner, som FLO. Det overordnede
er å ha et effektivt forsvar til de sikkerhetsmessige for­
mål som Forsvaret har. Men i tillegg har Forsvaret stor
betydning for arbeidsplasser, bosetting og virksomhet
rundt i landet. Hensynet til dette siste må likevel vike
dersom det står i strid med målsettingen om et effektivt,
rasjonelt forsvar. Det kan en ikke protestere på, men jeg
reagerer sterkt på den agendaen Regjeringa og Forsvars­
departementet har utvist for å legge ned virksomheten
ved Hovedarsenalet på Hovemoen på Lillehammer. Ver­
ken i ulike proposisjoner, meldinger eller i svar på spørs­
mål stilt forsvarsministeren, er det dokumentert en even­
tuell gevinst ved å sentralisere virksomheten til Garder­
moen.
Regjeringa har foreslått og fått støtte av komiteen i å
lokalisere Produksjonsenhet Landsdekkende til Garder­
moen. Et flertall støtter også separat at ledelsen i produk­
sjonsenheten legges til Gardermoen.
Dette synes underlig, all den tid eksisterende hovedar­
senal på Lillehammer, med sin kompetanse, sine moderne
teknologiske installasjoner, sine lokaler og sin geografis­
ke plassering, best kan oppfylle Forsvarets og FLOs be­
hov for kostnadseffektive løsninger. Det er også underlig
når Regjeringa har en strategi på å flytte viktige tilsyn ut
fra det sentrale Oslo­området, samtidig som Regjeringa
vil bygge ned et velfungerende, effektivt arsenal på Lille­
hammer til fordel for Gardermoen­området.
Komiteen har da også ved selvsyn fått med seg de for­
utsetninger som Hovedarsenalet Hovemoen har, og en
enstemmig komite sier i innstillingen:
«Komiteen understreker at FLOs lager på Hovemo­
en fungerer godt ift. forutsetningene. Det er et av de
mest moderne i sitt slag, og har gitt betydelige effekti­
viseringsgevinster for Forsvaret. Denne typen effekti­
visering er ekstremt viktig for Forsvaret, og de prinsip­
per som er anvendt ved Hovemoen bør også anvendes
bredt i andre deler av Forsvaret der det er hensiktsmes­
sig. Komiteen mener at Hovemoen opprettholdes som
lager, på en størrelse tilpasset dagens forsvar.»
Dette viser at her har ikke Regjeringa på noen måte
fått medhold i å legge ned Hovedarsenalet Hovemoen.
Marsjordren er det stikk motsatte. Jeg forutsetter at dette
da forplikter Regjeringa til å opprettholde mest mulig av
virksomheten på hovedarsenalet på Lillehammer og der­
med utnytte den teknologien, kompetansen og arbeids­
kraften som der er.
Jeg forutsetter også at når det nå blir vedtatt å legge
Produksjonsenhet Landsdekkende til Gardermoen, må
dette kunne organiseres slik at arbeidsplasser, teknologi
og virksomhet under Produksjonsenhet Landsdekkende
også fortsatt fysisk kan ligge på hovedarsenalet på Lille­
hammer, der det lar seg gjøre på en hensiktsmessig måte.
I forbindelse med den organiseringen som nå skal skje i
FLO, må dette kunne legges til grunn.
Martin Engeset (H) [12:50:31]: Det er en stor lettel­
se å kunne ta ordet her i denne forsvarsdebatten og kon­
statere at et bredt flertall endelig sikrer den militære akti­
viteten ved Base Rygge i overskuelig fremtid. For bare
tre år siden så situasjonen ganske annerledes ut. Med Ar­
beiderpartiet i regjeringskontorene fikk vi forslag om å
legge Rygge militære hovedflystasjon i såkalt møllpose,
hvor nærmest alt som var av tung militær aktivitet, skulle
avvikles. Med Høyre i regjering er denne situasjonen
snudd nærmest fullstendig på hodet, fra full nedleggelse
til å få en sentral posisjon i Luftforsvaret og i forsvaret av
Sør­Norge. Jeg nevner: en skvadron med Falconjet, en
skvadron med transportfly, senter for heimevernet i Øst­
fold og Vestfold, redningshelikopterbase og i tillegg åp­
ning for sivil trafikk.
I innstillingen sier flertallet, bestående av Arbeider­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:
«Dersom det skal drives sivil luftfartsvirksomhet på
Rygge, må dette ikke gå på bekostning av Forsvarets
behov.»
Jeg føler behov for å utkvittere akkurat den formule­
ringen, fordi det skal drives sivil luftfartsvirksomhet på
Rygge. Det har da også flertallet i samferdselskomiteen
sluttet seg til. At dette skulle gå på bekostning av Forsva­
rets behov, er det ingen grunn til å bekymre seg for. La
meg derfor understreke: Et samarbeid mellom Forsvaret
og Rygge sivile lufthavn er vedtatt og nedfelt i samar­
beidsavtaler. Forsvaret er meget positivt til en sivil luft­
havn på Rygge, og ser driftssamarbeidet som en vinn­
vinn­situasjon. Alle driftskostnader på Rygge skal forde­
les mellom Forsvaret og Rygge sivile lufthavn i henhold
til fordelingsnøkler nedfelt i sentrale avtaler mellom
Samferdselsdepartementet v/Avinor og Forsvarsdeparte­
mentet. Investeringer for sivil luftfart skal bæres 100 pst.
av Rygge sivile lufthavn.
Overføring av transportflyene og den flytrafikk det
innebærer på Rygge, er tatt med og ivaretatt i de støybe­
regningene som er utarbeidet for Rygge i forbindelse
med sivil luftfart.
Og sist, men ikke minst, trafikkbildet på Rygge er av­
klart i samarbeid mellom Rygge flystasjon og Rygge si­
vile lufthavn. Militær trafikk skal ha prioritet, men det er
ikke noen begrensning eller noe hinder for fri avvikling
av både sivil og militær trafikk på Rygge i overskuelig
fremtid.
På 1980­tallet hadde Forsvaret nærmere 50 000 flybe­
vegelser på Rygge årlig. Forsvaret har foreløpig satt et
øvre tak på ca. 48 000 flybevegelser. Fullt utbygd vil si­

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008
2004 3125
vil aktivitet kunne stå for i underkant av 20 000 av disse.
Til orientering: I dag har Forsvaret maksimalt ca. 4 000--
6 000 flybevegelser alene. Idet jeg viser til dette, skulle
det ikke være noen som helst grunn til at enkelte politis­
ke kretser som ikke ønsker sivil trafikk fra Rygge, betje­
ner seg av feilinformasjon og bevisste misforståelser.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [12:54:24]: Ett av
punktene i denne innstillingen dreier seg om det nye
samarbeidsorganet for utvikling og anskaffelse av for­
svarsmateriell innenfor EU og de tidligere samarbeids­
landene i WEAG.
Jeg tar ordet fordi jeg synes det er nødvendig i forbin­
delse med denne flertallsinnstillingen som sier at Norge i
den videre prosessen bør arbeide aktivt for å sikre norske
interesser, å gi uttrykk for det som også landene innenfor
Vestunionen og de som deltar i hovedsesjonen i Vest­
unionen, er opptatt av, for dette var et av hovedtemaene
som var oppe til behandling i forrige uke i Paris. Der ut­
trykker man som et svar på den årlige rapporten fra rådet
at når man tar en masse forskjellige saker med i betrakt­
ningen, så ender man opp med en anbefaling. De tre førs­
te anbefalingene går nettopp på interessen til de landene
som i dag er medlemmer av WEAG, men som ikke er
medlemmer av EU. Man uttrykker meget sterkt at det er
viktig at disse landene også i framtiden får den nødvendi­
ge anledning til å delta i dette materiellutviklingssamar­
beidet.
Jeg hadde ordet i den debatten, og understreket selv­
følgelig de norske interessene -- ikke fordi vi ønsket å be
om noe, men fordi vi har noe å delta med og bidra med.
Det ble også replisert i forhold til den turen som to av
Vestunionens komiteer, Forsvarskomiteen og Komiteen
for teknologi og aerospace, hadde til Norge tidligere i
vår, hvor man så alle de gode og framtidsrettede utvik­
lingspotensialer som ligger i den norske industriens for­
trinn, ikke minst med tanke på Kongsberg­industrien. Jeg
synes derfor det er viktig å understreke det nå, når dette
går inn i sin avgjørende fase -- jeg tror det skal tas en av­
gjørelse en av de nærmeste dagene. Det er hyggelig å
legge merke til at et land som Norge i denne sammen­
heng blir betraktet som et viktig bidragsland for et felles
forsvar og for utviklingen av forsvarsmateriellet i Euro­
pa.
Jeg vil derfor bare understreke ganske sterkt det som
står i innstillingen, og si at vi har spilt en viktig rolle. Det
er viktig at vi er med og spiller en slik rolle også i framti­
den, slik at norsk industri kan være med og konkurrere
og utvikle seg på dette feltet.
E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Sverre Myrli (A) [12:57:41]: Ikke lenge etter at nye
Gardermoen flystasjon ble åpnet og tatt i bruk, starter le­
delsen i Luftforsvaret nærmest et angrep, for å bruke
sjargongen, for å få nedlagt Gardermoen flystasjon og
flyttet transportflyene til Rygge. Det ble argumentert ut
fra økonomiske grunner, noe som aldri ble synliggjort.
Det var omkamp etter omkamp, og en har aldri fått det
til. Nå argumenteres det ut fra fagmilitære og operative
hensyn med at det lønner seg å flytte 335­skvadronen fra
Gardermoen til Rygge.
I dag får ledelsen i Luftforsvaret det som de vil. Hele
innstillinga vi i dag behandler, legger til grunn at det ikke
skal bygges nye bygg for Forsvarets virksomhet, bortsett
fra på Rygge. Her gjelder ikke dette argumentet. Vi har
altså Nord­Europas mest moderne flystasjon, skredder­
sydd for transportfly. Den skal brukes til andre ting, og
transportflyene skal flyttes til Rygge, hvor det trengs in­
vesteringer i hundremillionersklassen, og hvor flyene
kanskje skal plasseres i plasthaller. Ja, jeg understreker:
Transportflyene skal kanskje plasseres i plasthaller i ste­
det for å være på en moderne, nybygd flystasjon. Det må
være all grunn til å sette spørsmålstegn ved logikken i
denne flyttinga.
Så noen ord om Forsvarets logistikkorganisasjon,
FLO, og diskusjonen om Kjeller og Kolsås. Som repre­
sentant for Akershus, hvor begge disse stedene ligger,
må jeg si at det finnes bare dårlige argumenter for å loka­
lisere FLOs ledelse til Kolsås istedenfor til Kjeller, bort­
sett fra økonomiske argumenter dersom Forsvaret får
milliarder ved å selge arealer på Kjeller, flystripa inklu­
dert. Her må det også være grunn til å sette en del spørs­
målstegn. Vi snakker altså om landets eldste flyplass.
Det har vært verkstedvirksomhet og forsvarsvirksomhet
der i en årrekke. Kan vi se for oss hvilke overraskelser
som her kan dukke opp i grunnen når vi begynner å rote
og grave opp slike steder? Vi har noen erfaringer fra fly­
plassutbygginga på Gardermoen, fra Bjørvika og fra and­
re steder, som er meget krevende å håndtere med dagens
miljøkrav.
Jeg er glad for at stortingsflertallet sier at salget av ei­
endommene på Kjeller skal revurderes dersom det gjen­
nom reguleringsarbeidet viser seg at salgsgevinsten blir
redusert. Jeg understreker at her tror jeg noen hver får
seg noen overraskelser. Den som tror at Forsvaret får
milliarder ved å selge flystripa og andre eiendommer på
Kjeller, tror jeg må tro om igjen. Jeg er helt sikker på at
dette er saker som Stortinget kommer til å få flere om­
ganger med.
Einar Holstad (KrF) [13:01:03]: Jeg har ikke funnet
argumenter av vesentlig overbevisende karakter for flyt­
ting av 335­skvadronen fra Gardermoen til Rygge. Ope­
rasjonsmønsteret til transportflyene vil alltid ha en over­
vekt av regulære transportoppdrag, som i stor grad vil av­
vikles fra Gardermoen. Militære operasjoner, som f.eks.
evalueringer, er det i utgangspunktet ikke hensiktsmessig
å utføre på hjemmebase. Hensikten er å simulere en de­
ployering, og de bør derfor gjennomføres uten ordinær
tilgang til hjemmebasen.
Gardermoen flystasjon ble i 1996 etablert i moderne
lokaler spesielt tilpasset driften av seks transportfly og de
støtteelementer som er nødvendige for denne driften. Or­
ganisasjonen ble samtidig tilpasset de nye lokalene, slik
at driften ble ansett å være tilnærmet optimal. Etter en
drøy milliard kroner i investeringer og få år med drift er

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008 2004
3126
signalene at driften av flystasjonen verken er optimal
eller spesielt godt tilpasset formålet.
Jeg deler mange menneskers undring over kortsiktig­
heten hva gjelder planlegging, eller snarere mangel på
det samme, i Forsvaret og kanskje spesielt i Luftforsva­
ret. Kundegrunnlaget for transportvirksomheten er loka­
lisert rundt Gardermoen, og all transport av last og perso­
nell foregår via Oslo Lufthavn Gardermoen. Ut fra dette
vil Gardermoen alltid spille en sentral rolle opp mot
transportflydriften.
Investeringskostnadene ved etablering på Rygge er i
forskjellige utredninger anslått til mellom en kvart og en
halv milliard kr. Da er ikke konsekvenser av krav fra lo­
kale myndigheter regnet med. Usikkerheten rundt framti­
dens transportløsning er et moment som absolutt taler for
å beholde 335­skvadronen på Gardermoen. Relokalise­
ringen av transportflyene må være økonomisk motivert,
slik hele omstillingen av Forsvaret var ment å være.
Jeg finner ingen klare argumenter for flytting i de
opplysninger som er allment kjent. Dersom det finnes
andre og ukjente momenter som vektlegges, burde disse
vært trukket med i debatten. Omstillingsprosesser i For­
svaret skal være preget av åpenhet. Det er en grunnleg­
gende forutsetning for å beholde den nødvendige tilliten i
befolkningen.
Når det gjelder Forsvarets aktiviteter på Kjeller, er­
kjenner jeg at krav til omstilling får konsekvenser også
her. Det vil likevel ikke være lønnsomt å flytte gjenvæ­
rende vedlikehold av F­16, som foregår på Kjeller, i den
perioden som gjenstår fram til nye kampfly fases inn.
Nye kampfly må fases inn fra 2015. Vedlikehold av F­16
på Gardermoen vil generere ny støy i området knyttet til
testing av motorer. En slik merbelastning for beboerne
rundt Gardermoen kan unngås ved å opprettholde vedli­
keholdet på Kjeller.
Bendiks H. Arnesen (A) [13:04:28]: La meg først si
at det står respekt av den jobben som Arbeiderpartiet og
regjeringspartiene har gjort ved å komme fram til en bred
enighet i denne viktige saken. En organisasjon som gjen­
nom mange år har vært igjennom en nærmest konstant
omstilling, har nå krav på den forutsigbarhet som er mu­
lig å gi. Det mener jeg at flertallet har bidratt til.
I en slik sak som dette er lokalisering veldig viktig, og
jeg er glad for at 337­skvadronen skal forbli på Bardu­
foss, og at drift og vedlikehold skal skje der. Jeg er trygg
på at dette nå ligger fast, etter de presiseringer som er
gitt, senest i debatten her i dag. Jeg er helt sikker på at
dette er en riktig beslutning, av både faglige og økono­
miske grunner. Vi vet at den største oppdragsmengden
for 337­skvadronen er fra Bardufoss og nordover, i et
svært viktig område. Jeg vil også vise til det samarbeidet
som allerede er på Bardufoss, mellom den militære og
den sivile flyskolen. Dette er et meget godt eksempel på
Offentlig Privat Samarbeid, som nå kan styrkes ytterlige­
re.
Jeg er også tilfreds med at Kystjegerkommandoen,
som ble etablert med base på Trondenes i Harstad, nå
skal bli der. Harstad er en gammel og solid forsvarsby
med lange tradisjoner. Med sin nærhet til Ramsund og
Sortland er dette en viktig region for Forsvaret. Byg­
ningsmassen på Trondenes er av relativt ny dato, og må
være velegnet for videre drift for Forsvaret. Dette må
være riktig både økonomisk og faglig. Jeg oppfatter det
slik at det er stor lokal enighet om dette, både i fylket og
i regionen.
Jeg har merket meg at det også er enighet om å slå
sammen HV­15 og HV­16 og lokalisere dette til Bjerk­
vik. Jeg har registrert at det i dag er kommet en reaksjon
fra Troms, HV­distrikt 16, på dette. Her hevdes det at de
økonomiske vurderingene som er gjort i denne saken, er
gale, og at det nå pågår en utbygging på Setermoen leir
som også har tatt høyde for Heimevernet. Jeg håper at
dette er vurdert. I motsatt fall må jeg be om at dette blir
vurdert i ettertid.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:07:22]: Jeg har ikke
noe behov for å forlenge debatten, men i kjølvannet av
forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har
jeg behov for noen avklaringer. Jeg registrerer at det ikke
bare er jeg som har behov for det, men også medlemmer i
forsvarskomiteen og ikke minst de berørte avdelinger og
en del lokalmiljøer.
Det første går på flytting av kystjegerne. Regjeringene
hadde det utgangspunktet at de skulle flyttes til Olavs­
vern, men regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har jo
som en fast øvelse å stikke kjepper i hjulene for Olavs­
vern, og sørger for at det blir minst mulig forsvarsaktivi­
tet der. Det er bare å registrere.
Spørsmålet går rett og slett på lokalisering av de båte­
ne som kystjegerne skal bruke, og da spesielt vinterstid.
Jeg registrerer at i gårsdagens Tromsø står det et intervju
med Åge Konradsen i forsvarskomiteen, som svarer føl­
gende på spørsmålet om hvor disse fartøyene skal stasjo­
neres:
«Jeg vet sannelig ikke hvor de skal legge dem, men
det overlates til Sjøforsvaret å løse, og da ser jeg ikke
bort fra at det blir dokka på Olavsvern.»
Jeg ber statsråden avklare hvor disse fartøyene skal lo­
kaliseres, for det er ganske viktig at kystjegerne faktisk har
fartøy å operere med, i og med at de skal operere i kystom­
rådene. Det er en ganske grei måte å bli fraktet på.
Så over til 337­skvadronen. Det står at det daglige
vedlikeholdet skal utføres på fartøyene. Det er for så vidt
greit nok. Men hva med faseettersyn? Jeg tenker på det
ettersynet som tas når man har vært 30 timer i luften,
60 timer i luften eller 90 timer i luften. Hvor skal det et­
tersynet tas? Hva skjer etter den femårsperioden, når ga­
rantien utløper? Med andre ord: Hva gjør man med fram­
tidig vedlikehold, og hvilke vedlikeholdspartnere har
man tenkt å legge seg opp mot? Eller har man tenkt å
vurdere å legge dette til det åpne markedet, og ikke slik
som det står i proposisjonen, at man legger føringer mot
Sola? Jeg ber også statsråden avklare hvordan man har
tenkt å løse innfasingen av NH­90, og ikke minst avklare
om driften av 337­skvadronen, som regjeringspartiene og
Arbeiderpartiet ikke ønsker å bruke, skal ligge på Bardu­
foss?

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008
2004 3127
Dette tror jeg er viktige spørsmål, som jeg forventer at
statsråden avklarer i et innlegg litt senere.
Tor­Arne Strøm (A) [13:10:37]: Først og fremst vil
jeg gi ros til lederen i forsvarskomiteen, Marit Nybakk,
og til regjeringspartiene for den måten forhandlingene er
loset i havn på. Der har jeg mange med meg. Det har ikke
vært noen enkel sak, såpass omfattende som dette har
vært.
Det er mye bra i meldingen. Vi i Nordland er veldig
fornøyd med at HV­15 og HV­16 er lokalisert til Bjerk­
vik. Vi mener det var et riktig valg at Alliert treningssen­
ter nord forblir i Åsegarden i Harstad, at Kystjegerkom­
mandoen fortsatt er lokalisert til Trondenes i Harstad, at
kommandoen fortsatt er lokalisert til Ramsund, og at
man fortsatt får beholde Luftvernbataljonen i Bodø. Jeg
oppfatter det også som positivt at man også har fått en
klargjøring i forhold til Reitan i Nordland.
I tillegg til det håper jeg, ut fra den situasjonen vi nå
har spesielt på verkstedsiden, med tungt vedlikehold, at
man blir ei vaktbikkje her, slik at man får håndtert denne
situasjonen på en ryddig og god måte. Det har vært en
del usikkerhet i Forsvaret i forhold til det. Men etter at
jeg hørte innledningsforedraget til lederen i forsvarsko­
miteen, Marit Nybakk, i formiddag, er i hvert fall jeg be­
roliget, og det blir sikkert resten av troppene senere. Det­
te er viktige saker for verkstedindustrien.
Jeg synes også det er gjort et veldig bra håndverk hva
angår en strategisk satsing i forhold til Forsvaret i Nord­
land fylke og i Nord­Norge. Jeg vil i dag gi uttrykk for at
jeg er veldig glad for det.
Kjetil Bjørklund (SV) [13:12:51]: Det var et par
ting jeg tenkte jeg skulle komme inn på, som jeg ikke
rakk i det forrige innlegget. Det gjelder organiseringen
av IKT­virksomheten i den nye materielldivisjonen i
Forsvarets logistikkorganisasjon.
FLO/IKT leverer sikre kommunikasjons­ og støttesys­
temer til Forsvaret både nasjonalt og internasjonalt, til
NATO, E­tjesten, Statsministerens kontor, Regjeringen
osv. -- til mange instanser. Denne virksomheten produse­
rer og leverer viktige IKT­tjenester som vi benytter i for­
bindelse med styring og ledelse av vitale samfunnsfunk­
sjoner, og disse tjenestene og systemene må være mot­
standsdyktige mot dagens trussel­ og terrorbilde.
De siste årene har IKT­virksomheten blitt halvert, og
de gjenværende ressursene må organiseres slik at de
samles og styres mot de utfordringene vi står overfor.
Hvis ikke har vi tapt i forhold til de nasjonale sikkerhets­
behovene. Det derfor et mindretall foreslår, som en forut­
setning for IKT­virksomheten i FLO/M, at det må orga­
niseres med én faglig ledelse for å opprettholde hele
IKT­verdikjeden.
Så tenkte jeg at jeg skulle si noen ord om salg av eien­
dommer fra Forsvaret. Det har i den senere tiden vært en
debatt om Østre Bolærne, og jeg vil bare peke på de
merknadene som flertallet i komiteen gav i forbindelse
med Budsjett­innst. S. nr. 7 for 2002­2003:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, vil vise til at Regjeringen kan over­
dra eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke
lenger har behov for til kommuner eller til overtallig
personell i Forsvaret i forbindelse med utnyttelse av
etablissementer til næringsutvikling. Overdragelsen
kan skje vederlagsfritt, eller med redusert vederlag der
dette anses hensiktsmessig. Flertallet vil vise til Innst.
S. nr. 342 (2000­2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000­2001)
og mener at dette vil gjelde noen få sterkt belastede
lokalsamfunn.»
Jeg vil peke på at hensynet til allmennheten i områder
med stor knapphet på tilgjengelige arealer for friluftsliv,
slik som i strandsonen eller nær befolkningskonsentra­
sjoner, tilsier at slike typer eiendommer, som skal avhen­
des fra Forsvaret, bør overdras til offentlige aktører etter
de samme prinsippene som tidligere er lagt til grunn i
sterkt belastede lokalsamfunn.
Dette bør også gjelde Østre Bolærne. Etter SVs me­
ning bør slike eiendommer forbli i offentlig eie, slik at de
også kan utvikles til beste for allmennheten og ikke bare
nyttes gjennom ferdselsrett.
Olav Gunnar Ballo (SV) [13:15:46]: For kort tid si­
den samtalte jeg med en bekjent om hvordan det gikk
med broren hans. Broren er jagerflyger i Forsvaret. Han
forklarte at broren hadde jageroppdrag over Afghanistan,
at han fløy der. Jeg spurte hvordan det opplevdes. Så sier
han at broren hadde fortalt ham litt om det.
Han fløy såpass høyt og fikk oppgitt koordinater, så
når han slapp bombene, visste han i utgangspunktet aldri
hvor bombene traff. Flygingen tok lang tid -- det kunne ta
12 timer, det kunne ta 16 timer. Han hadde en bøtte i fly­
et, der han gjorde sitt fornødne, og en flaske han slo lens
på.
Så en dag fikk han et oppdrag da han fløy. I stedet for
at han som vanlig bare fikk oppgitt koordinater, fikk han
over headsetet høre om amerikanske tropper som stod
fast i et pass. Han hørte at det pågikk kamphandlinger, og
de ropte på eskorte. Denne gangen var det ikke bare
snakk om å slippe bomber, men det var også snakk om å
høre virkningene av bombene. Han hørte hylene idet
bombene traff, og han hørte hvordan amerikanerne ropte:
Thank God, He is with us! Han skjønte at de bombene
han hadde sluppet, hadde truffet målet, og det han også
skjønte, var at det målet ikke var pappfigurer i Halkavar­
ra eller et annet sted i Norge. Det var mennesker som ble
drept, og de ble drept der amerikanerne var. Han visste
ikke hvem disse menneskene var.
Da han kom tilbake, begynte han å tenke igjennom
den jobben han hadde. Er det dette jeg vil? Er det derfor
jeg har utdannet meg som jagerflyger? Er jeg bekvem
med den rollen jeg spiller internasjonalt? Var det derfor
jeg tok denne jobben? Det han sier, er at hvis han skulle
gjort noe tilsvarende i Irak, måtte han ha spurt seg selv:
Vil jeg det? Vil jeg det om jeg blir kommandert til det?
Det tror jeg ikke jeg vil.
Debatten i dag preges jo ikke av at Norge er i krig,
som vi vitterlig er. Vi er i en krig der de bombene som

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008 2004
3128
slippes av norske flygere, dreper folk på bakken uten at
flygerne vet hvem de dreper. Debatten preges av spørs­
målet om hvorvidt Gardermoen eller Rygge skal ha en
flystasjon, eller om tropper skal være her eller der. Det er
en debatt som er Stortinget lite verdig. Når vi er i en krig,
må vi også ta innover oss alvoret i den krigen, og ikke
samtale som om vi er i en fredssituasjon og skal hindre
handlinger i framtiden som ikke finner sted i dag.
Det er klart at hadde man under den andre verdenskrig
opplevd det samme i forhold til handlinger som rammet
den norske befolkningen, ville vi stilt oss undrende til
land som deltok i de handlingene, og som overhodet ikke
tok innover seg hva de faktisk var med på.
Jeg er overrasket over, når man skal tenke langsiktig i
forhold til innkjøp i Norge, at man ikke tar innover seg
den virkeligheten, diskuterer på hva slags premisser det
skal kjøpes inn jagerfly, hvor de skal settes inn, om hen­
sikten er å bistå FN eller å bistå en strategi som faktisk
går ut på at Norge fortsatt skal delta i krig.
Carl I. Hagen (FrP) [13:19:14]: I et brev til for­
svarskomiteen skriver Landsorganisasjonen i Norge føl­
gende:
«LO ber i likhet med NHO/ NFL (Norske Forsvars­
leveranser) om at det i forbindelse med behandlingen
av proposisjonen fattes vedtak om at en forutsetning
for å anskaffe nye kampfly er at norsk forsvars­ og for­
svarsrelatert industri tilgodesees med oppdrag som i
omfang og teknologinivå tilsvarer innholdet i kamp­
flyanskaffelsen.»
Senterpartiet og Fremskrittspartiets forslag nr. 14 ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for an­
skaffelse av nye kampfly at norsk forsvarsindustri og
forsvarsrelatert industri tilgodeses med oppdrag som i
omfang og teknologinivå tilsvarer innholdet i kamp­
flyanskaffelsen.»
Jeg synes det ville være meget oppsiktssvekkende om
det skulle vise seg at også Arbeiderpartiet stemmer mot
dette forslaget, altså en konkret oppfølging av det som er
ønsket nå både på arbeidsgiver­ og arbeidstakersiden om
å slå dette fast. Dette er kanskje den eneste og siste mu­
ligheten til å gi beskjed til Lockheed Martin og ameri­
kanske myndigheter om at det er en forutsetning at
Norge får være med både i utvikling og produksjon av
deler til JSF, hvis det skal bli en kontrakt.
Vi tror det allerede er klart at de mulighetene er borte.
Vi har vært holdt litt for narr. Det har vært tomt snakk!
Alle signaler er gitt. Det er klart at sannsynligvis smiler
man godt over de sterke synspunktene både fra Bjørn
Hernæs, fra statsråden og særlig fra Marit Nybakk, fordi
det settes ikke makt bak ordene. Det er ord uten reelt inn­
hold, med mindre man manner seg opp til å fatte noen
konkrete vedtak som man kan forholde seg til. Vi er rede
til å trekke konklusjonen allerede nå.
Jeg vil gjerne høre fra statsråden hvorfor hun tror det
blir noen endring her, når det hittil ikke har skjedd noen
ting på tross av at det har kommet massevis av uttalelser
fra norske myndigheter.
Jeg vil også vise til side 4 i dagens Aftenposten, en re­
portasje om et stortilbud i sju punkter av et europeisk
transportfly. Jeg vil spørre statsråden: Er Aftenpostens
reportasje korrekt? Foreligger det et slikt tilbud i sju
punkter som er nevnt i Aftenposten? Er det i så tilfelle
Regjeringens holdning at man ikke vil la denne mulighe­
ten gå fra seg? Her er det en mulighet til å bidra til å få
bedre og raskere transportfly enn det oppgraderingsyste­
met som ellers er alternativet, og ha relativt sikre kon­
trakter for å være med i utvikling og produksjon av disse
flyene, samt at på det tidspunktet disse anskaffelsene skal
skje, vil kanskje også alliansesituasjonen være annerle­
des. Situasjonen mellom Norge og de europeiske land vil
kanskje være annerledes, og da må man kanskje tenke litt
fremover. Jeg håper på et positivt svar fra statsråden, at
hun ikke lar denne muligheten gå fra seg uten en veldig
god grunn i tilfelle.
Marit Nybakk (A) [13:22:45]: En kort kommentar
til siste innlegg. Jeg vil vise til det innlegget jeg hadde
før i dag, for øvrig også til de merknadene som flertallet i
komiteen har, som langt på vei samsvarer med det forsla­
get som Fremskrittspartiet har lagt inn, med det unntak at
vi ikke ønsker å gå ut av denne avtalen nå.
Lockheed Martin har sannsynligvis først de siste
ukene forstått at forutsetningen i sin tid for å inngå avta­
len med amerikanerne var at norsk industri skulle trekkes
inn. Vi gir dem sjansen til å konkretisere de tilbudene
som nå er kommet, og vi har en mulig ny korsvei ved
høstens budsjettbehandling. Avtalen er foreløpig inngått
med betaling ut året.
Det var egentlig FLO jeg tegnet meg til å si noe om.
Forsvarets logistikkorganisasjon er en tungrodd og
uoversiktlig organisasjon. Gjennom den prosessen vi har
hatt i komiteen, har det kommet fram at FLO­ledelsen
faktisk ikke vet hvor mange ansatte som finnes i FLO.
Det er selvfølgelig helt uakseptabelt, og det er nødvendig
at departementet sørger for at de har styring over og kon­
troll med den delen av Forsvaret som driver med lo­
gistikk.
Komiteflertallet går nå inn for at den delen av FLO
som driver med materiellanskaffelser, bør skilles ut fra
FLO og etableres som en egen etat, noe som heller ikke
er uvesentlig i forhold til kampfly og andre materiellan­
skaffelser. Det kan nemlig hende at det å forhandle med
krevende leverandører bør ligge et annet sted enn hos
dem som har ansvaret for logistikk, basedrift og kjøring.
Så et par konkrete saker. Komiteen har understreket at
Hovemoen skal bestå som lager. La meg understreke det.
Den var jo foreslått nedlagt. Det betyr også at vi ikke vil
ha noen flytting fra Hovemoen. Naturligvis skal FLO
bygges ned, i den forstand at man skal ha færre ansatte,
men det er en annen sak enn flytting. Lageret må natur­
ligvis tilpasses dagens forsvarsbehov.
Så vil jeg vise til Marit Arnstads replikk til statsråden
før i dag om ukontrollerte driftsutgifter, om sløsing i inn­
legget til Bredvold og til mitt innlegg da vi behandlet
omdisponeringsproposisjonen sist høst. Jeg viser til at
komiteen ber om at budsjettdisiplin og regnskapsfunk­

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008
2004 3129
sjoner bringes i samsvar med økonomireglement i staten,
og at det er nødvendig å få kontroll over Forsvarets
driftsutgifter. Vi må også få avgrenset bruken av eksterne
konsulenter. Ansatte som mottar såkalte sluttpakker, skal
ikke samtidig leies inn igjen som konsulenter. Dette er
virkelig sløsing på sitt verste. Forsvaret må finne seg i å
ha lønns­ og driftssystemer og ansettelsesvilkår som and­
re statlige etater har.
Bjørn Hernæs (H) [13:26:12]: Det er riktig som Carl
I. Hagen nettopp sa, at de faktisk har to forslag om utvik­
ling av flykjøp. De har også ett sammen med Senterparti­
et, men også et eget forslag som går ut på at man skal av­
slutte avtalen med JSF. Det blir det i hvert fall ikke opp­
drag til norsk industri av.
Ellers bad Marit Arnstad meg om et råd i sitt hoved­
innlegg i dag, om hvordan erfaringene var med å samar­
beide om forsvars­ og sikkerhetspolitikk med det hun på­
stod var Høyres politiske hovedmotstander, nemlig Ar­
beiderpartiet. Jeg tror det er grunnlag for å understreke at
Arbeiderpartiet aldri har vært Høyres politiske hoved­
motstander når det gjelder forsvars­, sikkerhets­ og uten­
rikspolitikk. Det har faktisk heller ikke Senterpartiet
vært, inntil de nå finner at SV er den naturlige partner å
delta i et forsvarssamarbeid med. SV har altså foreslått å
kutte 20 milliarder kr over fireårsperioden i et forsvars­
budsjett som fra før ikke er større enn det må være. De er
helt avvisende til enhver form for samarbeid i noen av de
organene som er for samarbeid i våre nærområder. Man
snakker høylytt om nærområdene, men overfor alle de
nabolandene vi har, som enten er med i NATO eller i EU
eller i begge deler, sier altså SV nei, og det er den prefe­
rerte partneren for Senterpartiet.
Så har jeg lyst til å si et par ord til om den debatten
som har vært om gjenkjøp. Vi har jo med respekt å melde
ikke kjøpt noe fly ennå. Vi har ikke vært i nærheten av
tanken på å beslutte å kjøpe dem ennå, heller. Så det er
vel kanskje ikke så rart at de helt store kontraktene ikke
ligger på bordet. Men når det gjelder fregattene -- som det
også er et par partier som har gått imot, 20 milliarder kr
blir totalen -- har man gjenkjøpsavtaler krone for krone til
norsk forsvarsindustri. Jeg synes det er vel verdt å ta med
seg til f.eks. Kongsberg og Raufoss.
Så er det naturlig at mange på slutten av en slik debatt
har behov for å sende det som kalles en hilsen hjem. Jeg
har lyst til å minne om at vi i denne perioden gjennomfø­
rer en omstilling av Forsvaret som gjelder 5 000 perso­
ner, 2 milliarder kr og 2 millioner m 2 bygningsmasse.
Det ligger i sakens natur at det er helt umulig å gjennom­
føre den største omstilling noensinne i offentlig sektor,
uten at det smerter enkelte steder. Det smerter enkelte
personer som trodde de hadde en sikker stilling, og det
smerter distrikter som trodde de hadde sikre forsvarsin­
stallasjoner. Det smerter i det hele tatt mange involverte
når man skal foreta en så stor omstilling. Men som vi vet,
stortingsflertallet er av den bestemte oppfatning at dette
er nødvendig for å få et forsvar som er tilpasset fremti­
dens utfordringer. Det er noe som gjør at de fleste av oss
synes at den belastningen som dette er, er verdt å ta.
Statsråd Kristin Krohn Devold [13:29:41]: Jeg skal
bare kort prøve å besvare noen spørsmål som er stilt i lø­
pet av debatten.
Ett spørsmål fra representanten Korsberg var knyttet
til kystjegerne og hvor fartøyene skal være lokalisert.
Nå er det vedtatt at Kystjegerkommandoen skal ha ho­
vedstasjonering i Harstad, men det er samtidig klart at
det her er kystjegerne selv som må ha fleksibilitet, for
allerede i dag beveger kystjegerne seg deler av året til
Olavsvern, deler av året til Ramsund og deler av året til
Harstad. Det er jo nettopp det at Kystjegerne er en mo­
bil enhet, som gjør at vi også må la dem få ta med seg
den mobiliteten videre inn i neste periode. Men enhet­
ens hovedlokalisering er altså Harstad, uten at det bin­
der båtene til noen spesiell lokalisering. Her er det be­
hovet som avgjør.
Når det gjelder spørsmål nr. to fra representanten
Korsberg, knytter det seg til helikoptrene i Bardufoss. I
dag er Lynx, som tilhører Kystvakten, lokalisert i Bar­
dufoss. Ifølge det vedtaket som i dag får flertall, skal vi
innen innfasingen av de nye helikoptrene, dvs. innen
2006, komme tilbake til Stortinget med et konkret for­
slag om stasjonering i Bardufoss også av de nye heli­
koptrene, med de premissene som ligger i innstillingen.
Men der har vi fortsatt noe tid til å arbeide med detalje­
ne.
Når det gjelder spørsmålene fra Carl I. Hagen, var det
ett spørsmål om jeg personlig tror at det blir en endring i
norsk industris muligheter i forhold til JSF. Til det vil jeg
svare at jeg tror både Lockheed Martin og Eurofighter og
andre aktører er fullstendig klar over at Norge ikke kom­
mer til å kjøpe noen kampfly der vi ikke får en tilstrekke­
lig god kontrakt for industrien vår. Det ligger som et pre­
miss i bunnen, uansett hvem vi handler med. Da er det
viktig å ha den nødvendige kontakten med JSF. Det har
vi i dette tilfellet når det gjelder utviklingsprosjektet,
samtidig som vi har god og skikkelig kontakt med Euro­
fighter. Jeg hadde et aldeles utmerket møte med Euro­
fighter på mandag i denne uken, der vi snakket om de
operative behovene. Nettopp fordi de industrielle mulig­
hetene uansett ligger som et premiss for kjøp, er det vik­
tig at vi også bruker tid på de operative behovene og
hvordan vi kan samarbeide logistikkmessig og opera­
sjonsmessig.
Det andre spørsmålet fra Carl I. Hagen gjelder kjøp av
transportfly. Der har vi en dialog med flere mulige leve­
randører. En av dem er Airbus. Vi planlegger ikke å kjø­
pe nye transportfly før tidligst i 2012. Det er kommuni­
sert i denne innstillingen, men det betyr selvfølgelig ikke
at vi ikke har god kontakt når det gjelder de tilbudene
som er kommet fram. Vi vil avmelde til Stortinget allere­
de i St.prp. nr. 1 til høsten hvordan vi forholder oss til de
tilbudene vi har fått.
Så helt til slutt: Representanten Nybakk bad meg gi
håp for Lakselv­samfunnet og Garnisonen i Porsanger.
Mitt svar vil være at det beste håpet vi kan gi dem, er al­
lerede nå å signalisere stor sympati for å ta det trettende
HV­distriktet til Garnisonen i Porsanger. Jeg synes det
vil være en god løsning.

10. juni -- Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005--2008
Trykt 28/6 2004
2004
3130
Presidenten: Da er det statsråd Carl I. Hagen. -- Nei,
ikke statsråd foreløpig.
Carl I. Hagen (FrP) [13:33:13]: Jeg skjønner at pre­
sidenten liker å trene. (Munterhet)
Bjørn Hernæs snakket om omstillingen i Forsvaret.
Jeg vil kalle det nedbyggingen av Forsvaret. Det hjelper
ikke å skjule realiteter med god retorikk om å tilpasse seg
nye utfordringer. Det er dét det dreier seg om.
Det er helt riktig som Hernæs sier, at det ikke blir kon­
trakter av å gå ut av JSF­avtalen som vi foreslår, men det
er fordi vi har gitt opp. Vi har skjønt at hvis det ikke skjer
noe, er det ingen mulighet. Vi har gitt alle de andre partie­
ne et halmstrå, nemlig å kunne stemme for et forslag som
er i tråd med det Landsorganisasjonen i Norge har bedt
om, og som også Næringslivets Hovedorganisasjon og for­
svarsindustrien har bedt om. Vi konstaterer at Marit Ny­
bakk sier nøyaktig det samme nå som hun sa da forsvars­
komiteen var i Washington, og som hun sa da de kom
hjem fra Washington. Det hjelper ikke å gjenta dette om
igjen og om igjen når det ikke settes noe kraft eller makt
bak. Selv amerikanere vet forskjell på merknader og et
vedtak. Et vedtak er forpliktende for Regjeringen. Merk­
nader og synspunkter fra talerstolen er det ikke. Dette er et
slag i ansiktet både for Landsorganisasjonen og industrien.
Når man snakker om gjenkjøp og vareleveranser, er
det ikke dét det dreier seg om. Det dreier seg om å delta i
forskning og utvikling og å få kompetanseoverføring og
teknologioverføring. Det får man ikke på leveransetids­
punktet, det får man nå. Det går klart frem i Aftenposten,
uten at statsråden bekreftet det, at tilbudet om å delta i ut­
viklingen er et tilbud som gjelder ut dette året. Da nytter
det ikke å komme tilbake i 2010, for da har den norske
industrien sannsynligvis ikke lenger muligheten til å le­
vere, fordi de ikke har kompetanse og er nedbygd. Indus­
trien sier selv at F­16 var det som gjorde at de fikk tekno­
logioverføring og kontrakter, for da var det et klart krav
fra den daværende regjeringen om å sørge for at det ble
gjort. Det er denne muligheten som statsråden nå burde
ta. Når det gjelder tilbudet fra Airbus, skjønner jeg jo at
andre også kan levere. Hercules kan fortsette -- det gamle
flyet som snart detter fra hverandre fordi det er over 30 år
gammelt.
Jeg skulle gjerne vite hva det konkret er å innvende
mot det tilbudet som nå eventuelt er fremført, hvis det er
i samsvar med det Aftenposten skriver. Hva er i veien for
at Regjeringen og Stortinget kan gi en håndsrekning til
vår industri og våre kompetanse­ og teknologiavanserte
arbeidsplasser, som vi skal leve av i fremtiden? Er det et
konkurrerende prosjekt hvor det er tilsvarende kontrakter
klare hvis Norge kan forplikte seg? Pengemessig kan det
jo ikke være noe problem om vi bytter noen av det enor­
me antallet milliarder vi har, inn i teknologi og kompetan­
se, og inn i noen fly som er i stand til å fly, i stedet for
disse som er 30 år gamle. Det er en omplassering av for­
mue fra ett formål til et annet. Hvorfor denne tilbakehol­
denheten fra Regjeringen og Arbeiderpartiet, når de har en
mulighet til å trygge kompetanse­ og teknologiavanserte
arbeidsplasser?
Marit Nybakk (A) [13:36:43]: Hvis det er så stor
forskjell på merknader og forslag, er det veldig mye av
det som står i denne innstillingen som departementet
ikke kommer til å følge opp. Dessuten foreligger det ikke
noe romertallsforslag om å videreføre avtalen med Lock­
heed Martin, men vi regner med at departementet følger
det opp likevel.
Vi skal altså ikke fatte vedtak om hva slags jagerfly,
eller om vi i det hele tatt skal kjøpe nye jagerfly, før tid­
ligst i 2008, kanskje ikke før i 2010. Vi skal vel ikke be­
gynne å kjøpe dem før i 2015. Det er flere alternativer.
Det er, så vidt jeg vet, ikke av noen partier tatt noe stand­
punkt til hva slags fly som skal kjøpes, med mulig unn­
tak av Fremskrittspartiet. Vi mener det er minst tre alter­
nativer, det er Joint Strike Fighter, Eurofighter og det
svenske JAS Gripen. Jeg sa tidligere i dag at når årene
har gått, og vi får se hvilke operative behov vi har, og
hvilket samarbeid med hvilke land vi har på det tids­
punktet, får vi også vurdere hvilke jagerfly vi skal kjøpe.
Vi har altså disse to utviklingsavtalene nå -- den ene er en
industriavtale med Eurofighter og den andre en utvik­
lingsavtale med JSF. Jeg vil igjen understreke at jeg
mener at de informasjoner vi fikk -- og andre fikk, slik
det er blitt meg fortalt i hvert fall -- gjør at vi nå gir Lock­
heed Martin en ny sjanse, også fordi risikoen ved å gå ut
av denne avtalen nå er at det ikke finnes noen muligheter
for industrikontrakter. Da må vi jo bare hente inn hylle­
vare i 2015, og det er mulig at det er det Fremskrittspar­
tiet egentlig vil. Nå må vi virkelig ha is i magen og sørge
for å jobbe aktivt, jevnt og trutt videre for å sikre disse
industrikontraktene. Først er det en utviklingsfase, og så
er det selvfølgelig første produksjonsfase. Jeg synes dette
er viktig.
For øvrig er Carl I. Hagen og jeg helt enige når det
gjelder gjenkjøp, når det gjelder industriutvikling, og når
det gjelder norsk forsvarsindustri som en viktig del av
vår beredskap, også fordi forsvarsindustrien gir oss tek­
nologisk utvikling som er relevant både for militær og si­
vil sektor. Alt dette står i innstillingen -- det er forresten
mulig at det ikke er lagt inn romertallsvedtak om hver
eneste setning.
Presidenten: Bjørn Hernæs har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad.
Bjørn Hernæs (H) [13:39:38]: Den skal bli veldig
kort, for det er helt riktig som Marit Nybakk sier: Det vi
snakker om nå, er å fortsette avtalen om utvikling med
Lockheed Martin eller ikke. Carl I. Hagen bruker norsk
næringsliv, NHO og LO som en del av sin begrunnelse,
og han henviser også til tidligere teknologioverføring til
norsk industri. Den bedriften som vel i særklasse har del­
tatt mest i dette, både på den maritime sektor og på luft­
sektoren, er Kongsberg Gruppen, og direktør Tom Ger­
hardsen har sagt konkret til meg at de anbefaler Norge å
fortsette avtalen med Lockheed Martin. Med andre ord,
en av de aller viktigste gruppene innenfor dette samar­
beidet sier altså klart at de ønsker at vi skal fortsette av­
talen med Lockheed Martin, særlig i og med at vi jo har

Forhandlinger i Stortinget nr. 209
10. juni -- Investeringar i Forsvaret
S 2003--2004
2004 3131
(Hernæs)
forhandlet oss frem til en gunstigere avtale i de kommen­
de to årene enn det vi hadde før.
Presidenten: Carl I. Hagen har også hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad.
Carl I. Hagen (FrP) [13:40:57]: Nå vil ikke jeg be­
gynne å sitere fra private samtaler som er udokumenter­
bare, men jeg trekker ikke i tvil at Kongsberg Gruppen
har hatt det synet. Det som Marit Nybakk og Bjørn Her­
næs unnlater å ta stilling til, er at både Landsorganisasjo­
nen og NHO og NFL, inkludert Kongsberg Gruppen, ber
om at det «i forbindelse med behandlingen av proposi­
sjonen fattes vedtak» -- og det er det vi har fulgt opp. Vi
har et forslag til vedtak i Stortinget i samsvar med det de
ber om, og hvis det er slik at både hovedtalsmannen for
regjeringspartiene og Arbeiderpartiets talsperson er enig
i dette ønsket, hvorfor er de så store motstandere av å et­
terkomme denne bønnfallingen fra LO og NHO? Hvor­
for kan de ikke stemme for vårt forslag, nr. 14, som er
ordrett det LO og NHO har bedt om? Det er klart man
merker seg at det ligger an til at de stemmer imot, og da
hjelper det ikke når de snakker her og later som om de er
for.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3135)
S a k n r . 2
Innstilling fra forsvarskomiteen om investeringar i
Forsvaret (Innst. S. nr. 220 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 54
(2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Marit Arnstad (Sp) [13:43:14] (ordfører for saken):
I den framlagte innstillingen gjennomgås framdriften i
enkelte investeringer innenfor Forsvaret. Utgangspunktet
for godkjenning av investeringsprosjektene er den årlige
budsjettproposisjonen, så dagens innstilling må ses som
et supplement til Budsjett­innst. S. nr. 7 fra i fjor høst.
Innstillingen omfatter godkjenning av Taktisk Data
Link­16, en overgangskontrakt knyttet til sjømålsmissile­
ne samt informasjon om framdriften i fregattprosjektet
og enkelte andre saker.
En enstemmig komite går inn for å gi de nødvendige
fullmaktene til å investere i overkant av 1 milliard kr til
innføring av såkalt Taktisk Data Link­16 i Forsvaret.
Vedtak om anskaffelse av Link­16 ble gjort i forbindelse
med budsjettet i fjor høst, og Link­16 er et informasjons­
system som skal sikre at norske forsvarsenheter kan ope­
rere sammen med allierte. Prosjektet er nå kvalitetssikret,
slik det tidligere er bedt om fra Stortingets side. Imidler­
tid er det fortsatt en betydelig økonomisk risiko knyttet
til prosjektet, og komiteen ber derfor om å bli holdt ori­
entert om den videre kostnadsutviklingen.
Stortinget godkjenner også i dag en overgangskon­
trakt vedrørende utvikling av nye sjømålsmissiler. Dette
er tidskritisk i den forstand at disse skal innfases på de
nye fregattene, og at det er nødvendig å sikre prosjektet i
forhold til ytterligere forsinkelser. En enstemmig komite
går inn for at det gis fullmakt til å inngå en slik over­
gangskontrakt. Komiteen er imidlertid av den oppfatning
at det både fra leverandørens og Forsvarets side må ar­
beides aktivt både i forhold til å holde den oppsatte tids­
plan og for å unngå nye kostnadsøkninger i prosjektet.
Komiteen vil følge den videre utviklingen av dette pro­
sjektet svært nøye når det gjelder utprøving, kostnader og
tidsplan.
Fregattprosjektet hadde opprinnelig en kostnadsram­
me på 12 240 mill. kr. Pr. i dag er kostnadene oppjustert
til i overkant av 16 milliarder kr. Komiteen er bekymret
over den høye kostnadsrisikoen i fregattprosjektet, og er
opptatt av at tilstrekkelige tiltak må settes inn for å holde
kostnadene i sjakk. Komiteen understreker også forhol­
det til norsk industri, og at det er viktig å sikre at både
gjenkjøp, delleveranser, vedlikehold og avtaler om forsk­
ning og utvikling kommer industrien til gode.
Flertallet i komiteen har også merket seg at Izar, som
den norske kontraktsparten Bazán i dag er en del av, er
dømt av EU­kommisjonen for å ha mottatt ulovlige
verftssubsidier. Flertallet peker i den sammenheng på at
dette er uheldig, sett i lys av forhistorien som er knyttet
til fregattkontraktene, hvor også norske verft deltok i
konkurransen. Det som har skjedd i forhold til Izar og
tidligere Bazán, bør derfor være en påminnelse for oss
alle i forhold til senere diskusjoner om kontrakter hvor
også norsk industri konkurrerer.
Senterpartiet og SV har en egen særmerknad knyttet
til fregattkjøpet. Vi er nødt til å understreke at vår skepsis
til dette prosjektet ikke har blitt mindre etter hvert som
kostnadene øker. Det er nå mulig at prosjektet kan kom­
me til å koste over 20 milliarder kr. Sammen med drifts­
utgifter på 800--900 mill. kr årlig er det beløp som på en
eller annen måte vil komme til å redusere Forsvarets ak­
tivitet og muligheter til aktivitet på andre områder.
Senterpartiet er generelt sett opptatt av at for mange
ressurser i Forsvaret blir bundet opp i kostbare materiell­
investeringer, noe som igjen kommer til å redusere hand­
lefriheten i forhold til andre viktige oppgaver. Vi anser
LINK­16 og fregattene som et eksempel på det, noe som
igjen bør kunne lære oss noe om å dempe iveren etter å
investere i forhold til å få gjennomført andre viktige
driftsoppgaver i Forsvaret.
Rita Tveiten (A) [13:47:18]: Det vert lett snakk om
store summar når det skal investerast i militært utstyr.
209

10. juni -- Endringar i «Regulativ for tillegg mv. til utskrivne vernepliktige mannskap» 2004
3132
Etter som trugmålsbiletet endrar seg, må dette få inn­
verknad på kva slags utstyr det er fornuftig å skaffa seg.
Denne refleksjonen gjer seg gjeldande i saka som me no
har til handsaming.
Noreg treng å løysa sine forsvarsoppgåver i samarbeid
med naturlege samarbeidspartnarar. Investeringane må
også spegla av at dei ulike forsvarsgreinene skal samar­
beida og trena på nettverksbaserte operasjonar både na­
sjonalt og internasjonalt. Taktisk Data Link­16 er eit slikt
døme.
Investeringar i Forsvaret representerer ei stor moge­
legheit for norske leverandørar. Det skal utviklast utstyr,
det skal produserast utstyr, og det skal seljast utstyr.
Både forskingsmiljø og produksjonsbedrifter kan dra stor
nytte av dette.
Internasjonalt samarbeid bør vera heilt naturleg på
dette feltet. Noreg er eit lite land med ein eigen marknad
som er liten, same kva produkt det er snakk om å selja.
Derfor må det vera eit nært samarbeid med dei av våre
alliansepartnarar som det fell naturleg å samarbeida med.
Det er dekning for å seia at det er dei store nasjonane
sitt forsvar som er motoren for utviklinga av ny teknologi
for militære formål. Det er vanskeleg for små nasjonar
som Noreg å ha teknologiutvikling utover smale felt.
Denne situasjonen kan framskunda fleirnasjonalt materi­
ellsamarbeid, ettersom kostnadsutviklinga gjeld fleire
nasjonar. Her kan det vera grunnlag for å tenkja at nye
samarbeidsformer vil pressa seg fram.
Noreg investerer no store summar i nye fregattar, der
det også skal integrerast og installerast Taktisk Data
Link­16. Desse investeringane, saman med gjennomfø­
ringskostnadene, er på over 16 milliardar kr.
I samband med gjennomføring av prosjekt av eit slikt
omfang er det viktig å ha oppfølgingsrutinar og eksterne
kvalitetssikringsregime for å sikra seg mot overskridin­
gar og forseinkingar av framdrifta. Dette har også sterk
relevans til utviklingsprosjektet nytt sjømissil, NSM.
Ferdigstillinga er vorten forseinka fleire gonger. Dette er
urovekkjande, sett i lys av at både fregattprosjektet og
MTB­prosjektet er avhengige av leveransar som høyrer
til missilsystemprosjektet.
Sjølv om bygginga av fregattane skjer i Spania, er det­
te store prosjektet ei mogelegheit for norske bedrifter
gjennom gjenkjøpsavtalar.
Forsvarsindustrien er ei viktig teknologisk drivkraft
både for Forsvaret og det sivile samfunnet. Dessutan kan
forsvarsindustri skapa høgteknologiske arbeidsplassar i
delar av landet som elles er svake næringsmessig.
Det er også i tida at teknologiutvikling knytt til mili­
tær verksemd vert knytt stadig tettare saman med tekno­
logi til den sivile marknaden. Dette heng ikkje minst
saman med utviklinga innanfor informasjonsteknologi,
som på si side kan medverka til at denne teknologien kan
framstillast for ein større marknad, og at dette kan gje
lågare produksjons­ og utviklingskostnader.
Ved synfaringar på høgteknologiske forsvarsanlegg
ligg det dessutan oppe i dagen at norsk forsvarsmateriell
har eit stort potensial når det gjeld å ta i bruk f.eks. indus­
tridesign. Det ser ikkje ut som om andre land som produ­
serer forsvarsmateriell, i særleg grad har industridesign
med som utviklingsfaktor. Industridesign spelar ei meir
og meir viktig rolle i kampen om kontraktar i den sivile
marknaden. Kanskje kunne det vera ein idé at det norske
forsvaret vart ein medveten og krevjande kunde også på
dette området, for å gje norske leverandørar draghjelp til
å komma i forkant på verdsmarknaden, ikkje berre tekno­
logisk, men også designmessig.
Gjenkjøpsavtalar er eit svært viktig instrument. Det er
eit klart mål at norske forsvarsinvesteringar skal komma
norsk industri til gode gjennom direkte leveransar, delle­
veransar, avtalar om gjenkjøp og forskings­ og utvik­
lingskontraktar.
Det er hard konkurranse på dette feltet, og det er vik­
tig at anbydarane ved ulike industrielle forsvarsprosjekt
konkurrerer på like vilkår. Dette er det Regjeringa som
må kvalitetssikra i samband med innkjøpsprosessane.
Per Roar Bredvold (FrP) [13:51:45]: St.prp. nr. 54
for 2003­2004 kap. 1760 omhandler visse investerings­
prosjekter. Dette har bakgrunn i tidligere saker, som
St.prp. nr. 45 for 2000­2001, Omlegging av Forsvaret i
perioden 2002--2005, og dagens sak, St.prp. nr. 42 for
2003­2004, Den videre moderniseringen av Forsvaret i
perioden 2005--2008.
Slik sett er proposisjonen i orden, og komiteen er ri­
melig godt samlet i sine merknader. Fremskrittspartiet vil
bare minne om at dette er prosjekter med høy prislapp.
Vi har registrert at prosjektene er eksternt kvalitetssikret.
Dette er bra og burde tilsi at alt er i orden. Likevel vil
Fremskrittspartiet påpeke at rammen må holdes, samt at
gjenkjøp i henhold til gjeldende retningslinjer for etable­
ring og gjennomføring blir gjort. Derfor ønsker komite­
en, inklusive Fremskrittspartiet, å bli løpende oppdatert
om kostnadsutviklingen i prosjektene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 2.
(Votering, se side 3139)
S a k n r . 3
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i «Re­
gulativ for tillegg mv. til utskrivne vernepliktige mann­
skap» (Innst. S. nr. 235 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 73
(2003­2004))
Per Roar Bredvold (FrP) [13:53:29] (ordfører for
saken): St.prp. nr. 73 for 2003­2004 omhandler endrin­
ger i Regulativ for tillegg mv. til utskrivne vernepliktige
mannskap, gjeldende fra 1. juli 2004.
Forslag til regulering er basert på meklingsresultatet
mellom staten og LO­Stat, Yrkesorganisasjonenes Sen­
tralforbund­Stat, Akademikerne og Utdanningsgruppe­
nes Hovedorganisasjon fra lønnsoppgjøret i staten. Med
basis i lønnsoppgjøret for statsansatte blir primærgodt­
gjørelser til vernepliktig mannskap anbefalt økt med
8,9 pst.
Merutgiftene for 2004 er utregnet til 23,4 mill. kr, for­
delt på tjenestetillegg og korporaltillegg, kompensasjons­

10. juni -- Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten
i tiden 1. januar--31. desember 2003
2004 3133
tillegg, forsørgertillegg og ikke minst dimisjonsgodtgjø­
relse og utdanningsbonus -- alt dette for å sikre de verne­
pliktige mannskaper og eventuelt deres familier en rime­
lig god levestandard den tiden man er i Forsvaret.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 3140)
S a k n r . 4
Innstilling fra forsvarskomiteen om Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i ti­
den 1. januar­31. desember 2003 (Innst. S. nr. 221
(2003­2004), jf. Dokument nr. 5 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Kjetil Bjørklund (SV) [13:55:35] (ordfører for saken):
Denne saken omhandler innberetningen fra Forsvarets
ombudsmannsnemnd for 2003 og viser en virksomhet
der antallet klagebehandlinger holder seg stabilt, og der
også medholdsandelen synes å være stabil. Dette er bra i
en tid der de ansatte i Forsvaret opplever en sterk omstil­
ling som for mange innebærer en vesentlig endring av
arbeidshverdagen.
Forsvarets personellforvaltning bruker svært lang tid
på saksbehandlingen, både i saker for Forsvarets perso­
nell og når ombudsmannen henvender seg. Forsvaret inn­
rømmer selv at behandlingstiden i noen tilfeller bryter
med forvaltningsloven. Komiteen har i innstillingen sam­
let slått fast at all behandling av personalsaker skal skje
innenfor gjeldende lover og regelverk. Dette er vesentlig,
fordi det er avgjørende med et godt forhold til de ansatte,
og særlig i en tid med høyt omstillingstempo. Dette gjel­
der selvsagt også i forhold til Forsvarets ombudsmanns­
nemnd.
Vernepliktsverket ble for en stund siden omorgani­
sert. Dette har ført til at klagebehandling i vernepliktssa­
ker behandles i samme organ. Komiteen har foreslått at
det opprettes et overordnet klageorgan, slik at de verne­
pliktige opplever at klagebehandlingen er uavhengig. For
mange vernepliktige er det selvsagt tungtveiende grunner
til at man velger å klage på et vedtak, og da er det viktig
at klagebehandlingen oppleves som reell. Jeg tar dermed
opp dette forslaget.
Komiteen sier videre i innstillingen klart fra om at
omorganiseringen i Forsvaret ikke må medvirke til at
soldatenes velferdstilbud svekkes, og at voksenopplærin­
gen skal opprettholdes på et nivå som fortsatt gjør at ord­
ningen oppleves som en virkelig kompensasjon for det
året førstegangstjenesten avtjenes. Ordningen bør også
være gjeldende for kontraktsbefal og vervede, og komi­
teen anbefaler, slik ombudsmannsnemnda selv har gjort,
at man vurderer å vente med ytterligere reduksjoner i til­
delingen til voksenopplæringen til man har fått tid til å
omstille voksenopplæringen, ved bl.a. annet å få tid til å
gjennomføre nødvendig nedbemanning.
Når det gjelder senskader ved internasjonale operasjo­
ner, mener komiteen at det er viktig at Forsvaret samler
sine ressurser på dette feltet i en nasjonal poliklinikk som
også kan gi råd i juridiske spørsmål og i trygdespørsmål.
Komiteen har bedt om at dette arbeidet nå blir prioritert.
Så vil komiteen presisere at når det gjelder erstatning
for psykiske senskader som følge av tjenestegjøring i in­
ternasjonale operasjoner, bør det ikke settes en absolutt
tidsavgrensning for Forsvarets ansvar. Tilbudet etter at
den første akuttfasen er over, og fram til det sivile helse­
vesenet overtar ansvaret, synes noe mangelfullt, og ko­
miteen ber Regjeringen vurdere ansvarsforholdene
mellom Forsvaret og det sivile helsevesenet og hvilke til­
tak som bør etableres for å dekke alle faser som Forsva­
ret har ansvar for.
Til slutt: Komiteen har merket seg at nemnda nå øker
sin kompetanse vedrørende forholdene for dem i Forsva­
ret som er ansatt i utlandet, og komiteen ber om at nemn­
da fortsetter praksisen med befaringer til steder der nors­
ke styrker eller norsk personell deltar i utenlandsopp­
drag.
Med dette vil jeg anbefale innstillingen.
Gunnar Halvorsen (A) [13:59:43]: Arbeiderpartiet
er godt fornøyd med det arbeidet som er lagt fram i og
med Ombudmannsnemnda for Forsvarets innberetning
om virksomheten i tiden 1. januar--31. desember 2003.
Dette gjenspeiler seg også i forsvarskomiteens innstil­
ling, som er enstemmig. Når jeg likevel tar ordet, er det
for å trekke fram et par punkter i innberetningen.
Komiteen er tilfreds med at omstillingen og nedbe­
manningen i Forsvaret ikke har medført et særlig økende
antall klagesaker, men ser det likevel som bekymrings­
fullt at Ombudsmannens datasystemer ikke er oppdatert.
Løpende oppdatering av gjeldende lover og regler er
selve grunnlaget i Ombudsmannens arbeid. Til tross for
gjentatte purringer er dette pr. 26. mars i år ennå ikke i
orden. Selv om disse to sakene kanskje ikke har noe di­
rekte med hverandre å gjøre, er det viktig at de som er
satt til å kontrollere, også har redskap til utføre sitt ar­
beid. Jeg håper datasystemet pr. dags dato er oppe og går.
Vi i Arbeiderpartiet har også merket oss at behand­
lingstiden for økonomiske og sosiale saker er lang, og at
rekrutteringen til velferdsoffisersstillingene ikke er god
nok. Dette må det gripes fatt i, da det har med trivselen til
soldatene å gjøre.
Voksenopplæringen er viktig som et kompensasjons­
element for å utføre lovpålagt førstegangstjeneste. Det er
også viktig som et statushevende tiltak, noe Arbeiderpar­
tiet har påpekt ved flere anledninger.
Når det gjelder internasjonale operasjoner og sikker­
heten ved øvelser og operasjoner, er jeg enig med Om­

10. juni -- Forslag fra repr. Kvakkestad, oversendt fra Odelstinget, om å utrede ordninger
for bedre å ivareta offerets erstatningskrav hvor grunnlaget for erstatningen er en straffbar handling
2004
3134
budsmannsnemnda i at Forsvaret må ta et effektivt og
medisinsk fornuftig ansvar. Jeg vil vise til loven om per­
sonell i Forsvaret, som vi skal behandle i Odelstinget se­
nere i dag. Her vil det nye avdelingsbefalet og det nye
Forsvarets helsetilsyn få viktige oppgaver vedrørende
våre soldaters trygghet.
Med dette vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet støtte
komiteens enstemmige innstilling og forslag til vedtak.
Åse Wisløff Nilssen (KrF) [14:02:32]: Saksordføreren
har hatt en grei gjennomgang av saken, men det er to om­
råder som er nevnt i innstillingen som jeg velger å si litt
om.
Stressmestring er en stor utfordring i forbindelse med
internasjonale operasjoner, og det er viktig at den enkelte
soldat får tett oppfølging på dette området. Ombuds­
mannsnemnda for Forsvaret er av den oppfatning at det
har klare fordeler, ikke minst for dem som har fått psy­
kiske senskader, at Forsvaret samler sine ressurser på
dette felt i en nasjonal poliklinikk som også kan gi råd i
juridiske spørsmål og i trygdespørsmål.
Personellets mestringsevne i forhold til egne helsepro­
blemer vil bli svekket ved manglende oppfølging. Kriste­
lig Folkeparti er derfor opptatt av at det blir jobbet videre
med forslaget fra Ombudsmannsnemnda. For oss er det
viktig å forebygge og å hjelpe den enkelte til å kunne tak­
le tøffe internasjonale oppdrag. God oppfølging er også
viktig mens personellet er ute. Det vil sannsynligvis gi
mindre ettervirkninger og senskader.
Det er viktig at det legges til rette for et godt helsetil­
bud. Har personellet problemer, bør de ha mulighet til å
snakke med leger og annet helsepersonell som skjønner
hva de snakker om, og som har større forutsetning for å
forstå hva de egentlig sliter med, enn oss andre, som kan­
skje bare har jobbet i helsevesenet her hjemme. Det vil
også gi behandlingen større styrke, og resultatet vil bli
bedre.
Et annet viktig område for Kristelig Folkeparti er vok­
senopplæringen. Det er viktig med en grundig og gjen­
nomgripende gjennomgang av voksenopplæringen med
sikte på å avklare målgruppe, formål og økonomiske
rammer. Voksenopplæringen i Forsvaret bør oppretthol­
des på et nivå som fortsatt sikrer at voksenopplæringstil­
budet oppleves som en virkelig kompensasjon for det
året førstegangstjenesten avtjenes. Voksenopplæringen
skal heve den sivile kompetansen hos vernepliktige
mannskaper, vervede kontraktbefal og nå vel også avde­
lingsbefal. Tilbudet bør være meningsfylt for alle disse
gruppene.
Forsvaret må dessuten ta ansvar for at personell i in­
ternasjonale operasjoner også gis sivil kompetanse som
kan komme til nytte etter at deres militære engasjement
er over. Derfor er det helt nødvendig å se på hvilke opp­
gaver voksenopplæringen skal ha ansvar for, og bevilge
penger i forhold til det. I dag er det ikke balanse. Penge­
ne har ikke strukket til for de ønsker og behov som er
framsatt. I dag er det ikke kun de vernepliktige som får
tilbudet. Det er blitt flere. Det er derfor det er det så vik­
tig å se på hele voksenopplæringsbiten og hvordan vi
ønsker å bruke den.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 3140)
S a k n r . 5
Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 15/2004 av
6. februar 2004 om innlemmelse i EØS­avtalen av forord­
ningen om vedtektene for europeiske samvirkeforetak
(SCE­foretak) (Innst. S. nr. 213 (2003­2004), jf. St.prp.
nr. 49 (2003­2004))
Anne Helen Rui (A) [14:06:25] (ordfører for saken):
Denne saken omhandler innlemmelse i EØS­avtalen
av forordningen om vedtektene for europeiske samvirke­
foretak.
Formålet med denne forordningen er å legge forholde­
ne til rette for at samvirkeforetak kan drives på tvers av
landegrensene innenfor EØS­området. Gjennomføring
av forordningen i norsk rett gjør det nødvendig å gi en
egen lov om SCE­foretak.
Forordningen blir supplert av et direktiv om medinn­
flytelse for arbeidstakere i europeiske samvirkeforetak.
For å kunne etablere slike SCE­foretak er det en forutset­
ning at direktivet er gjennomført i nasjonal lovgivning.
Samvirkelovutvalget har fremmet et forslag om lov om
samvirke som foretaksform.
Det er viktig at en ny lov om norske samvirkeforetak
og en lov om SCE­foretak ses i sammenheng. Ikke minst
er det viktig for å klargjøre at det kan gjelde ulike be­
stemmelser for nasjonale samvirkeforetak og SCE­fore­
tak.
Jeg vil til slutt henstille til forsvarsministeren, må det
bli, for jeg ser ikke justisministeren her, å få fortgang i
det nevnte lovarbeidet angående vår norske nasjonale
lovgivning i forhold til samvirke, slik at vi kan få den sa­
ken raskt til behandling her i Stortinget, og sett i sam­
menheng med lovverket om SCE­foretak.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 3140)
S a k n r . 6
Forslag fra stortingsrepresentant André Kvakkestad
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 2. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 65):
«Stortinget ber Regjeringen utrede ordninger for
bedre å ivareta offerets erstatningskrav og sikre erstat­
ningsutbetalinger, i forhold til erstatninger (borgerlige
rettskrav) hvor grunnlaget for erstatningen er en straff­
bar handling.»
President: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3141)

10. juni -- Voteringer
2004 3135
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget går til votering over sakene
nr. 1--6 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 30
forslag.
Forslagene nr. 1--29 er tatt inn i innstillingen, mens
forslag nr. 30 er omdelt på representantenes plasser i sa­
len. Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 17
feilaktig har havnet under forslag fra Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet, mens det riktige er at det hører
hjemme under forslag fra Fremskrittspartiet og Senter­
partiet.
De framsatte forslag er
-- forslagene nr. 1--7, fra Per Ove Width på vegne av
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet
-- forslagene nr. 8--14 og 17, fra Per Ove Width på vegne
av Fremskrittspartiet og Senterpartiet
-- forslagene nr. 15,16 og 18--20, fra Kjetil Bjørklund på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 21--24, fra Per Ove Width på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 25--28, fra Kjetil Bjørklund på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 29, fra Marit Arnstad på vegne av Senter­
partiet
-- forslag nr. 30, fra Steinar Bastesen på vegne av Kyst­
partiet
Forslag nr. 30, fra Kystpartiet, tas opp til votering.
Forslaget lyder:
«Bruksvakten på norskekysten opprettholdes.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke bifalt.
Presidenten: Forslag nr. 29, fra Senterpartiet, tas opp
til votering. Forslaget lyder:
«Førstegangstjenesten i Heimevernet skal være på
minimum 100 operative dager.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bi­
falt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 25--28,
fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 25 lyder:
«ISTAR­enheten opprettes ikke.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen terminere byggingen
av fregattdokken ved Haakonsvern.»
Forslag nr. 27 lyder:
«De inngåtte utviklingsprosjektene knyttet til inn­
kjøp av nye kampfly termineres. Det gjennomføres en
bred utredning om mulige alternativer for kontroll
over eget luftrom i fremtiden.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Heimevernet dimensjoneres til 65 000 mann, samt
2 000 innsatssoldater.
Det gjøres følgende endringer i den geografiske
heimevernsstrukturen som er foreslått fra Regjerin­
gens side:
-- HV 17, med distriktsstab i Alta opprettholdes.
-- HV 10, med distriktsstab i Jølster opprettholdes.
-- HV 06 med distriktsstab på Eggemoen oppretthol­
des.
-- HV 04 med distriktsstab på Kongsvinger Festning
opprettholdes. Distriktsstab på Terningmoen opp­
rettholdes ikke.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90
mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.17.44)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 21--24,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avslutte den nåværende
utviklingsavtale om JSF og begrunne dette med den
mangelfulle realiseringen av utviklingsavtalen.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Nye transportfly til erstatning for dagens C­130­
flåte anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinære
budsjettramme for Forsvaret.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre norsk deltakelse i
prosjekter om utviklingen av nye transportfly.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen videreføre dagens
krigsskole og utdanningsløp.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 18
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.18.11)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15, 16,
18, 19 og 20, fra Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet.
Forslag nr. 15 lyder:
«Avgjørelse om nedlegging av LDKS utsettes inntil
en evaluering av nåværende kommandostruktur fore­
ligger.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Den samlede IKT­virksomheten i FLO/M forut­
settes organisert under én faglig ledelse hvor også sty­
ring av den samlede IKT­verdikjede i FLO blir ivare­
tatt, slik at sikkerheten ivaretas og leveranseevnen
styrkes.»

10. juni -- Voteringer 2004
3136
Forslag nr 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede omfanget og
konsekvensene av planlagt framtidig bruk i alle norske
skytefelt, og fremme en sak om dette for Stortinget på
egnet måte.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede bruken av Hal­
kavarre skytefelt, og aktuelle konsekvenser av økt
bruk, og fremme en sak om dette for Stortinget på eg­
net måte.»
Forslag nr. 20 lyder:
«FLO lokaliseres med delt divisjonsledelse på hen­
holdsvis Kjeller og Kolsås, som vedtatt i forbindelse
med St.prp. nr. 12 (2003­2004), Innst. S. nr. 93 (2003­
2004).»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet ble med 84 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.18.35)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8--14 og
forslag nr. 17, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Forslag nr. 8 lyder:
«Landsdelskommando Sør­Norge (LDKS) i Trond­
heim opprettholdes.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Hauk­klasse MTB­er videreføres og benyttes ut
den tekniske levetiden.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for
delt innkjøp av nye kampfly, og at Regjeringen utreder
konsekvensene ved split­buy­forhold til de nå aktuelle
leverandører av nye kampfly.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprettholde dagens 18
HV­distrikter.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fastsette antall HV­sol­
dater til 70 000.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem
forslag om et 4­årig langstidsbudsjett for Forsvaret,
gjerne basert på en tilpassing av et tilsvarende system
i Danmark.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for an­
skaffelse av nye kampfly at norsk forsvarsindustri og
forsvarsrelatert industri tilgodeses med oppdrag som i
omfang og teknologinivå tilsvarer innholdet i kamp­
flyanskaffelsen.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprettholde befals­
skolene som i dag.»
Forslag nr. 11 støttes av Per Steinar Osmundnes.
V o t e r i n g :
Forslagene nr. 8--10, 12--14 og 17, fra Fremskrittspar­
tiet og Senterpartiet, ble med 79 mot 25 stemmer ikke bi­
falt.
1. (Voteringsutskrift kl. 14.20.00)
2. Forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
ble med 78 mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.20.30)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--7, fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Alle stillinger knyttet til TRADOK, med unntak
av Krigsskolen, lokaliseres til Østerdal Garnison.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprettholde Forsva­
rets forvaltningsskole i Halden.»
Forslag nr. 3 lyder:
«335­skvadronen videreføres på Gardermoen.»
Forslag nr. 4 lyder:
«337­skvadronen lokaliseres til Bardufoss.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Forsvarets ARBC­skole etableres på Rena.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Regjeringen bes om å sette i gang arbeidet med
en offentlig utredning om verneplikten. Formålet er å
belyse de prinsipielle sidene ved verneplikten, og på
bred basis vurdere hvilke militære og sivile formål
som kan være aktuelle å knytte en modernisert verne­
plikt til.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge ledelseselemen­
tet i PRE/landsdekkende til Hovemoen på Lilleham­
mer.»
Forslag nr. 2 støttes av Odd Holten.
Sverre Myrli (A) (fra salen): Kan presidenten også ta
forslag nr. 3 for seg sjøl?
Berit Brørby (A) (fra salen): President! Jeg ber om
separat votering over forslag nr. 7.
Presidenten: Det vil bli gjort.
V o t e r i n g :
1. Forslagene nr. 1, 4, 5 og 6, fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ble med 65
mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.22.28)
2. Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet, ble med 62 mot 43 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.22.56)

10. juni -- Voteringer
2004 3137
3. Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet, ble med 63 mot 42 ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.23.20)
4. Forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet, ble med 63 mot 42 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.23.44)
Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens
forslag til vedtak.
Presidenten skal gi rettledning om hvordan de re­
spektive partier forventes å stemme underveis, så repre­
sentantene skal ikke la seg skremme av 28 romertall
med innhold som kan være noe krevende for utenforstå­
ende.
Komiteen hadde innstillet:
I
(Styrkestruktur)
Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styrke­
struktur som beskrevet i tabell 5.5 i St.prp. nr. 42 (2003­
2004) Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette
endringene.
II
(Kommandostrukturen)
Landsdelskommando Sør­Norge (LDKS) i Trond­
heim nedlegges.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet varslet at de ønsker å stem­
me imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.24.40)
Videre var innstillet:
(Hæren)
III
Hærens virksomhet organiseres i to deler: Hærens
styrker (HSTY) og Hærens transformasjons­ og doktri­
nekommando (TRADOK).
IV
Hærens jegerforband nedlegges. Deler av virksomhe­
ten innlemmes i en ISTAR­enhet. FIST/H videreføres i
HSTY, og utvides til å omfatte Brigade Nord og øvrige
operative elementer i Hæren.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:*
(Sjøforsvaret)
VII
Kystjegerkommandoen opprettholdes på Trondenes.
VIII
Det bygges tørrdokk på Haakonsvern, jf. vedtak i
Innst. S. nr. 232 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001­
2002), primært i offentlig regi, subsidiært som OPS på
Haakonsvern.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 85 mot 19 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.25.12)
Videre var innstillet:
(Luftforsvaret)
IX
Virksomheten ved Luftforsvarets stasjon Mågerø opp­
rettholdes.
X
Stortinget ber Regjeringen lokalisere de nye enhetshe­
likoptrene for Kystvakten i nord, når disse ikke er på far­
tøy eller under vedlikehold av leverandør, til Bardufoss.
Regjeringen bes fremme konkrete forslag innen innfa­
sing av de nye enhetshelikoptrene skjer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
XI
De deler av FLO/TVs virksomhet, samt annen for­
svarsvirksomhet, som er avhengig av flystripen på Kjel­
ler flyttes til Gardermoen. Overflødige områder avhen­
des i tråd med retningslinjer for avhending. 335­skva­
dronens virksomhet på Gardermoen flystasjon legges
ned og skvadronen gjenopprettes ved Rygge flystasjon.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 41 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.25.45)
* Ved en inkurie ble V og VI ikke tatt opp til votering. Votering ble
foretatt neste dag, se side 3142.

10. juni -- Voteringer 2004
3138
Videre var innstillet:
XII
Evenes, Torp, Langnes, Værnes og Flesland nedleg­
ges som mobiliseringsflyplasser.
XIII
Styrkeproduksjon til luftvern (NASAMS) ved Base
Bodø opprettholdes.
XIV
Luftoperativt inspektorat (LOI), Luftkommando­ og
kontrollinspektorat (LKKI), Bakkebasert støtteinspekto­
rat (BBSI) og Luftvernets utdannings­ og kompetanse­
senter (FLVUKS) nedlegges. Virksomhetene videreføres
under Luftforsvarets utdannings­ og kompetansesenter
(LUKS) på Base Rygge.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
XV
Det etableres 13 nye HV­distrikter med distriktsstaber
og nye geografiske grenser, som erstatning for de 18 ek­
sisterende distriktene:
Ett distrikt omfattende Oslo og Akershus fylker, med
distriktsstab på Lutvann, Oslo.
Ett distrikt omfattende Østfold og Vestfold fylker,
med distriktsstab på Rygge, ved Moss.
Ett distrikt omfattende Hedmark og Oppland fylker,
med distriktsstab på Terningmoen, Elverum, med et un­
derlagt kommandantskap på Kongsvinger festning.
Ett distrikt omfattende Telemark og Buskerud fylker,
med distriktsstab i Kongsberg.
Ett distrikt omfattende Aust­Agder og Vest­Agder
fylker, med distriktsstab på Kjevik, Kristiansand.
Ett distrikt omfattende Rogaland fylke, med distrikts­
stab i Vatneleiren, Sandnes.
Ett distrikt omfattende Hordaland fylke og søndre del
av Sogn og Fjordane fylke, med distriktsstab på Bergen­
hus i Bergen.
Ett distrikt omfattende Møre og Romsdal fylke og
nordre del av Sogn og Fjordane fylke, med distriktsstab
på Setnesmoen ved Åndalsnes.
Ett distrikt omfattende Sør­Trøndelag og Nord­Trøn­
delag fylker, med distriktsstab på Værnes, Stjørdal.
Ett distrikt omfattende Nordland fylke, med unntak av
den nordre delen, med distriktsstab på Drevjamoen, i
Vefsn kommune.
Ett distrikt omfattende Troms fylke og nordre del av
Nordland, med distriktsstab på Bjerkvik, Nordland.
Ett distrikt omfattende Vest­Finnmark. Regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med anbefaling om hvor­
vidt distriktsstaben skal lokaliseres til Alta eller til Por­
sanger.
Ett distrikt omfattende Øst­Finnmark med distrikts­
stab på Høybuktmoen, Kirkenes.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet varslet at de ønsker å stem­
me imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 41 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.26.24)
Videre var innstillet:
XVI
Heistadmoen leir nedlegges. Regjeringen gis fullmakt
til å avhende overflødige deler av leiren.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
XVII
Førstegangstjenesten i Heimevernet skal være mini­
mum 4 måneder, med inntil 3 inntak i året.
Det legges opp til et nytt differensiert øvingsmønster i
Heimevernet, slik det er anført i St.prp. nr. 42 (2003­
2004).
Presidenten: Her har Senterpartiet varslet at de vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 8 stemmer.
Videre var innstillet:
(Forsvarets logistikkorganisasjon)
XVIII
Mellomnivå vedlikehold for F­16 opprettholdes på
Ørland og i Bodø som i dag.
XIX
Stortinget ber Regjeringen utrede en ny etat under
Forsvarsdepartementet med et helhetlig ansvar for den
utøvende delen av Forsvarets investerings­ og innkjøps­
virksomhet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget
med en sak om FLO der innkjøps­ og materiellanskaffel­
ser er tatt ut av FLO.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

10. juni -- Voteringer
2004 3139
Videre var innstillet:
(Personell)
XX
Gjeldende befalsordning justeres slik beskrevet i
Innst. S. nr. 234 (2003­2004). Ordningen evalueres i pe­
rioden i nært samarbeid med personellorganisasjonene.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de
vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 85 mot 18 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.27.43)
Videre var innstillet:
(Felles skoler og kompetansesentra)
XXI
Forsvarets kompetansesenter logistikk (FKL) oppret­
tes på Base Sessvollmoen.
XXII
Virksomheten ved Forsvarets ammunisjonsskole i
Kjevik (FASK) flyttes til Base Sessvollmoen og videre­
føres ved Forsvarets kompetansesenter logistikk (FKL),
jf. vedtak V. FASK nedlegges.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
XXIII
Forsvarets ARBC­skole videreføres på Base Sessvoll­
moen. Vedtak om å flytte skolen til Base Østerdalen opp­
heves.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet ønsker her å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 81 mot 22 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.28.17)
Videre var innstillet:
XXIV
Forsvarets kompetansesenter for KKIS (kommando­,
kontroll­ og informasjonssystemer) etableres på Base
Jørstadmoen (Lillehammer).
XXV
Virksomheten ved Forsvarets kompetansesenter for
internasjonal virksomhet (FOKIV) videreføres ved
FOHK og Forsvarets skolesenter, Akershus festning.
FOKIV nedlegges.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
XXVI
Forsvarets forvaltningsskoles virksomhet i Halden av­
vikles, og deler av virksomheten videreføres ved Base
Sessvollmoen og ved Forsvarets stabsskole, Akershus
festning.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet varslet at de vil stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 42 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.28.51)
Videre var innstillet:
(Forsvarets musikk)
XXVII
Kongelige norske marines musikkorps i Horten og
Forsvarets distriktsmusikkorps Trøndelag opprettholdes.
(Investeringsfullmakter)
XXVIII
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet kan
inngå avtaler med andre nasjoner om materiellbytte.
Omfanget av slike avtaler vil være regulert av de enkel­
te delavtaler som inngås. Materiell som avgis vil være
erklært som overskuddsmateriell. Materiell som anskaf­
fes skal være innenfor rammen av vedtatt forsvarsstruk­
tur.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet får
fullmakt til å starte opp nyanskaffingsfasen av prosjekt
som omtalt i pkt. 2 i St.prp. nr. 54 (2003­2004). Utbeta­
linger for 2004 skal holdes innenfor bevilgningene gitt i
2004 under kap. 1760 Nyanskaffelse av materiell og nye
bygg og anlegg.

10. juni -- Voteringer 2004
3140
II
Forsvarsdepartementet får fullmakt til å inngå kon­
trakter som er nødvendige for å sikre evnen til å oppfylle
Forsvaret sine forpliktelser i fregattprosjektet med om­
syn til leveranser knytte til overflatemissilsystem, som
omtalt i pkt. 3 i St.prp. nr. 54 (2003­2004). Utbetalinger
for 2004 skal holdes innenfor bevilgningene gitt i 2004
under kap. 1760 Nyanskaffelse av materiell og nye bygg
og anlegg.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgende end­
ringer:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen opprette et overordnet kla­
georgan for vernepliktssaker utenfor Vernepliktsverket.
II
Dokument nr. 5 (2003­2004) -- om Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i
tiden 1. januar­31. desember 2003 -- vedlegges protokol­
len.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget samtykker til godkjenning av EØS­ komite­
ens beslutning nr. 15/2004 av 6.februar 2004 om innlem­
melse i EØS­avtalen av forordningen om vedtektene for
europeiske samvirkeforetak (SCE­foretak).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.
Kap. Post Formål Kroner
450 Sivile vernepliktige
1 Driftsutgifter, blir auka med ....................................................................................... 3 436 000
frå kr 177 791 000 til kr 181 227 000
1720 Felles leiing og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, blir auka med ....................................................................................... 758 000
frå kr 1 202 847 000 til kr 1 203 605 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under FST
1 Driftsutgifter, blir auka med ....................................................................................... 1 464 000
frå kr 2 418 902 000 til kr 2 420 366 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, blir auka med ....................................................................................... 10 697 000
frå kr 3 918 825 000 til kr 3 929 552 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, blir auka med ....................................................................................... 4 121 000
frå kr 2 694 032 000 til kr 2 698 153 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, blir auka med ....................................................................................... 2 543 000
frå kr 3 565 523 000 til kr 3 568 066 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, blir auka med ....................................................................................... 3 284 000
frå kr 1 106 051 000 til kr 1 109 335 000
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter, blir auka med ....................................................................................... 557 000
frå kr 693 574 000 til kr 694 131 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter, blir auka med ....................................................................................... 9 000
frå kr 143 978 000 til kr 143 987 000

10. juni -- Referat
2004 3141
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant André Kvakkestad på vegne av Fremskritts­
partiet, oversendt fra Odelstingets møte 2. juni 2004:
«Stortinget ber Regjeringen utrede ordninger for
bedre å ivareta offerets erstatningskrav og sikre erstat­
ningsutbetalinger, i forhold til erstatninger (borgerlige
rettskrav) hvor grunnlaget for erstatningen er en straff­
bar handling.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.31.31)
S a k n r . 7
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.32.