Forhandlinger i Stortinget nr. 205 9. juni -- Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon S 2003--2004 2004 3067 Møte onsdag den 9. juni kl. 10 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 95): 1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om årsmelding fra styret for Pensjonsordnin­ gen for stortingsrepresentanter for budsjettåret 2003 (Innst. S. nr. 193 (2003­2004), jf. Dokument nr. 9 (2003­2004)) 2. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om økonomiske rammebetingelser for film­ produksjon (Innst. S. nr. 228 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 25 (2003­2004)) 3. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Karita Bekkemellem Orheim, Reidar Sandal, Trond Giske og Knut Storberget om lovfestet tilbud om krisesen­ tre (Innst. S. nr. 227 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:17 (2003­2004)) 4. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Inga Marte Thorkildsen, May Hansen og Heikki Holmås om tiltak for å ivareta ofre for incest (Innst. S. nr. 226 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:31 (2003­2004)) 5. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene John I. Alvheim og Bjarne Hå­ kon Hanssen om tilrettelegging av fastlegers mulig­ het til å tilby legemiddelassistert rehabilitering (Innst. S. nr. 211 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:56 (2003­2004)) 6. Forslag fra stortingsrepresentant John I. Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­ gets møte 11. mai 2004 (jf. Innst. O. nr. 71): «Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2004 legge frem sak for Stortinget på egnet måte om oppnevning av spesialnemnd for behandling av søk­ nader om dispensasjon fra lov om bioteknologi knyt­ tet opp til § 2­14 og forslag til forskrifter.» 7. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 11. mai 2004 (jf. Innst. O. nr. 71): «Stortinget ber Regjeringen om å utrede opprettel­ se av biobanker for navlestrengsblod og legge fram saken for Stortinget i forbindelse med Revidert na­ sjonalbudsjett for 2005.» 8. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 3. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 80): «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå og legge frem en oversikt over og en evaluering av regelverket for friinntektsordningene knyttet til de ulike trygde­ og stønadsordninger basert på folketrygden.» 9. Referat Presidenten: De innkalte vararepresentanter, for Sør­ Trøndelag fylke Anne Kathrine Slungård og for Østfold fylke Ulf Leirstein, har tatt sete. Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søk­ nad om permisjon for representanten Kjell Engebretsen i tiden fra og med 9. juni til og med 11. juni for etter invi­ tasjon å delta som foredragsholder i et seminar i Almaty i Kasakhstan. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: -- Søknaden behandles straks og innvilges. -- Vararepresentanten, Sverre Myrli, innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten: Sverre Myrli er til stede og vil ta sete. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig -- fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15 til da­ gens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om årsmelding fra styret for Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter for budsjettåret 2003 (Innst. S. nr. 193 (2003­2004), jf. Dokument nr. 9 (2003­2004)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3098) S a k n r . 2 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om økonomiske rammebetingelser for filmproduk­ sjon (Innst. S. nr. 228 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 25 (2003­2004)) Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet og Høyre 15 minutter hver, Frem­ skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti 10 minutter hver og Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­ delte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Foreløpig er ikke den angjeldende statsråd kommet på plass, men presidenten foreslår likevel at vi starter da­ gens debatt, og så kommer hun vel etter hvert. -- Det an­ ses vedtatt. Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:04:53] (ordfører for sa­ ken): Saken vi i dag har til behandling, har sin bakgrunn i merknader og forslag som fremkom under Stortingets budsjettbehandling. 205 9. juni -- Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon 2004 3068 I forbindelse med budsjettbehandlingen fremmet et flertall, alle unntatt regjeringspartiene, et forslag om at Regjeringen innen 1. mars 2004 skulle legge frem for Stortinget en egen sak om vurdering av de økonomiske rammebetingelser for norsk filmpolitikk. Det ble foku­ sert på at man ønsket å utløse størst mulig grad av privat risikokapital, at billettstøtteordningen skulle videreføres, og at man skulle gjennomgå skatte­ og momsregimet. Meldingen som ble fremlagt, svarer i liten grad til det oppdraget som stortingsflertallet gav. Så har også kultur­ ministeren gitt uttrykk for at hun i liten grad ønsket å fremlegge en stortingsmelding på så kort tid. Hun har også omtalt sin egen melding som en tynn flis. Dette er et synspunkt som jeg som saksordfører deler. Under behandlingen av disse økonomiske rammebe­ tingelsene for norsk kino­ og filmbransje har man sett klart at bransjen har stått svært samlet i sine synspunkter. Både produsenter, regissører, skuespillere osv. synes å være enige om at man ønsker mest mulig forutsigbarhet i støtteordningene, at man ønsker 6 pst. mva., og at man ønsker etableringer og incentivordninger for å trekke utenlandske produksjoner og langsiktige investorer til bransjen. Når det gjelder produksjonsstøtte og billettstøtteord­ ninger, registrerer flertallet at det er en konstruktiv dialog på området, og uttrykker håp om at man skal komme frem til omforente løsninger. Det er flertallets syn at ord­ ningene som eksisterer, ikke skal endres nevneverdig, fordi ordningene i all hovedsak ser ut til å gi de effekter som er forutsatt. Flertallet forholder seg til at støtteordningene skal evalueres etter fem år, slik det ble slått fast i vedtaket i statsbudsjettet i 2001. For Fremskrittspartiets del åpner vi imidlertid for at i den grad det skal være aktuelt å end­ re dagens ordninger før denne perioden er omme, bør det skje ved å flytte midler fra konsulentvurdert til markeds­ vurdert støtte. Det er for øvrig et mindretall i komiteen som i innstil­ lingen går inn for at man skal opprette to separate bud­ sjettposter for billettstøtte og filmproduksjon på stats­ budsjettet og gjøre billettstøtten til en overslagsbevilg­ ning. Fremskrittspartiet er ikke med i dette mindretallet. Når det gjelder stortingsflertallets ønske om en vurde­ ring av merverdiavgiftssatser og skatteregler, er dette i li­ ten grad besvart i meldingen. Flertallet merker seg at Re­ gjeringen ikke ønsker å gå inn for et eget merverdiav­ giftsreglement for film­ og kinobransjen. Verken bran­ sjen eller flertallet er enig i dette. Fra SVs, Senterpartiets og Fremskrittspartiets side mener vi at det bør kunne innføres en 6 pst. mva. for ki­ no­ og filmbransjen med virkning fra 1. januar 2005. Vi har merket oss at Arbeiderpartiet ønsker at dette skal inn­ føres noe tidligere, fra 1. november 2004. Jeg håper imidlertid at Arbeiderpartiet vil gi sin subsidiære støtte til en innføring fra 1. januar. Ordningen med at man i dag ikke er innenfor moms­ systemet, innebærer mye ekstraarbeid innen film og kino fordi sekundærmarkedet har momsplikt. Den praktiske konsekvensen er at man får fradrag på moms bare for en del av utgiftene som man har. Det er også riktig å trekke paralleller til NRK, som har fått 6 pst. moms, som gir be­ tydelig fradrag for inngående avgift. Det vil derfor være fornuftig å innføre en generell 6 pst. momssats for film­ og kinobransjen. Etter hva vi har erfart, mener bransjen å ha beregnet seg frem til at dette vil være et løft på ca. 40 mill. kr for bransjen sett under ett. Det må imidlertid presiseres at for enkelte av de kommunale kinoer, de som ikke er innenfor det momssystemet man har pr. i dag, kan det ha margi­ nale negative konsekvenser. Senterpartiet og SV ber sammen med Fremskrittspartiet om en evaluering av dette etter minimum tre år. I praksis kan denne evalueringen gjerne falle sammen med evalueringen av billettstøtte­ og produksjonsstøtteordningen. Når det gjelder incentivordninger, har flertallet mer­ ket seg at stortingsmeldingen i liten grad drøfter dette. Flertallet mener at det vil være riktig å innføre incentiv­ ordninger som kan trekke produksjon av utenlandsk film til Norge. Dette gjøres i svært mange andre land, og Norge kommer kjapt i bakleksa om man ikke innfører slike incentivordninger. Om vi kan klare å trekke utenlandske produksjoner til Norge, vil det ha flere positive effekter. Det vil selvføl­ gelig være svært viktig for norske filmskapere å etablere kontakter med utenlandske produksjonsmiljøer, og i til­ legg vil vi gjennom slike produksjoner få tilegnet oss knowhow som vil kunne løfte bransjen i Norge. Et annet forhold er selvfølgelig at utenlandske produksjoner i Norge vil gi en omsetning både i norsk bransje og i de enkelte lokalmiljøer hvor produksjonene vil være. Om vi skulle få det til slik at vi blir produksjonsland for en stor internasjonal produksjon, vil dette kunne få positive reklameeffekter for Norge også innen handel og turisme. Det vises her til New Zealands effekter av «Rin­ genes Herre»­produksjonen og til at en rekke andre land har hatt mindre produksjoner de har fått gode reklameef­ fekter av. Det er derfor med stor glede jeg konstaterer at et flertall i komiteen ber Regjeringen legge frem en gjen­ nomgang av ulike tiltak som kan bidra til flere utenlands­ ke produksjoner i Norge, og viser til både refusjonsord­ ninger, skattefordeler og skattekreditter. Det er viktig at dette ikke er en sak som legges nederst i en skuff. Det er derfor viktig at vi får dette til behand­ ling i inneværende stortingsperiode. For øvrig vil jeg vise til innstillingen fra komiteen, som også omhandler noen merknader om regionale film­ fond og om reklame. Med dette tar jeg opp de mindretallsforslag som Fremskrittspartiet er med på i innstillingen. Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp de forslag han refererte til. Torny Pedersen (A) [10:12:03]: Med filmer som «The Beautiful Country», «Salmer fra kjøkkenet», «Bare Bea», «Buddy» og mange andre har norsk film satt re­ kord både i antall og publikumsoppslutning. Det er fil­ mer i forskjellige sjangre. Noen er for et bredt publikum, 9. juni -- Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon 2004 3069 andre for en mindre målgruppe, men like viktige er de. Et stort miljø skal til for å lage film: skuespillere, produsen­ ter, regissører og filmarbeidere, for å nevne noen. Film er et godt eksempel på samspill og lagånd. Men norsk film er også noe mer. Det er en viktig uttrykksform for norsk språk, kultur og formidling av verdier. Norsk film er vik­ tig, ikke minst siden det er så mange amerikanske Holly­ wood­produksjoner på kino. Dette er noe av bakteppet for den saken vi skal be­ handle i dag. Hovedspørsmålet blir: Hvordan skal vi opp­ rettholde og videreutvikle produksjonen og suksessen norsk film har hatt? Det er derfor vi i budsjettet for 2004 foreslo at man må smi mens jernet er varmt. Vi mente at det var naturlig å foreta en gjennomgang av støttesyste­ met. Vi ble noe skuffet da svaret kom gjennom St. meld. nr. 25 for 2003­2004, om rammebetingelsene for film­ produksjon. Det kan se ut som om kulturministeren og film ikke passer helt sammen, og da uteblir viljen til sat­ sing. Ikke bare gir ikke meldingen noe større løft, men statsråden har både i statsbudsjettet før jul og nå i revi­ dert budsjett kuttet i støtten til produksjon av norsk film. Under arbeidet med kulturmeldingen var reaksjonene fra regjeringspartiene på Arbeiderpartiets, SVs og Sen­ terpartiets kulturløft at vi drev populistisk overbudspoli­ tikk, eller at vi sparket inn åpne dører. I merknadene til denne meldingen er ikke regjeringspartiene med på målet om minst 20 langfilmer hvert år og at 25 pst. av kinobe­ søket skal være på norske filmer. Jeg kan ikke se at dette er uansvarlig overbudspolitikk, med mindre Regjeringen har tenkt å kutte i produksjonsstøtten. På den andre siden kan jeg ikke se at dette er å slå inn åpne dører. Da hadde det vel vært mer betimelig å være med på prioriteringene. Vi fikk heldigvis stoppet forslagene om kutt i filmstøtten. Det var én av mange ting som måtte på plass før Ar­ beiderpartiet gikk inn i forlik med Regjeringen om revi­ dert nasjonalbudsjett. Og nå står det om spørsmålene om rammevilkårene. Et av de viktigste tiltakene som ikke var tatt med i meldingen fra Regjeringen, var innføring av merverdiav­ gift for kino­ og filmbransjen. Regjeringen skyver dette framfor seg ved å si at dette skal komme i en senere vur­ dering. Heldigvis er det et flertall i komiteen, bestående av SV, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderparti­ et, som ønsker en slik innføring. Vi ønsker at satsen skal være på 6 pst. Dette er også kravet fra en samlet bransje, både Norsk film­ og TV­produsenters forening, Film&Kino og Norske filmbyråers forening. Innføring av moms har mange fordeler. Momssystemet, slik det fungerer i dag, gjør at det blir mye ekstraarbeid for pro­ dusentene, som må skille mellom inntekter fra kinoen og sekundærmarkedene, som f.eks. salg og utleie av VHS og DVD. I dagens system er det kun fradrag for inngående avgift til bruk i den avgiftspliktige delen. Dette er kom­ plisert og har også vært gjenstand for rettslig vurdering. Nå får vi ryddet opp i dette én gang for alle. Videre er det slik at for kinoene nå vil det være like fradragsmuligheter uavhengig av eieform. For kinoer som f.eks. er AS, vil det nå bli muligheter for fradrag for moms i drift og in­ vesteringer. Dette er forbedringer som vil virke positivt. Et annet viktig moment er at NRK har 6 pst. moms, med fullt fradrag. Men det aller viktigste er at dette vil gi spillefilmpro­ dusentene bedre økonomi. Vi har bedt departementet regne dette ut, men det kunne de dessverre ikke gjøre. De viser til den utregningen PricewaterhouseCoopers har gjort for bransjen, basert på 2002­tall. Her går det fram at produsentene vil spare 19,2 mill. kr. Dette vil bidra til flere filmer og økt produksjon. For staten er det beregnet at det vil bli en reduksjon i avgiften på ca. 16 mill. kr. Dette er ikke mye, og det er vanskelig å forstå regjerings­ partienes motvilje mot dette. Så til diskusjonen om tidspunkt for innføringen. Fra Arbeiderpartiets side ønsker vi å sette i gang så raskt som mulig. Derfor foreslår vi at det innføres moms fra 1. no­ vember i år. Fordelene ved det er flere. Det gir ikke bok­ ført tap av avgift for staten, og det følger momsinnberet­ ningsperiodene. Vi vil da også være sikre på at det blir gjennomført, og at det ikke under noen omstendighet kan utsettes av Regjeringen. Vi hadde håpet at de andre par­ tiene som er for moms, ville være med på dette, men det ville de altså ikke. Vi vil subsidiært stemme for SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiets forslag nr. 1 og også for deres forslag nr. 2, og forventer at dette følges opp i departementet. Vi føler at dette er en sjanseseilas, og nå må det bli gjennomført, iallfall fra 1. januar 2005. Når det gjelder ordninger for støtte, ønsker vi ikke å endre disse nevneverdig. Ved innføringen ble det lagt til grunn at disse skulle få lov til å fungere ut denne perio­ den. Vi støtter imidlertid Regjeringens forslag om at inn­ tekter fra sekundærmarkedene skal regnes inn når taket for billettstøtte settes, men vi vil ikke at billettstøtten skal omfattes av tilbakebetalingsordningene. Billettstøtten har fungert godt, og den fungerer godt som stimuli for pro­ duksjon av filmer med stort publikumspotensial og for barnefilmer. Regjeringen har i meldingen foreslått å end­ re tilbakebetalingsordningene for støtte. Det går vi imot. I den framlagte meldingen drøftes det i liten grad in­ centivordninger for å trekke til seg produksjon av uten­ landsk film. Det finnes svært mange ulike ordninger fra land til land. På et seminar Arbeiderpartiet arrangerte om temaet, kom det fram at New Zealand hadde en statsråd som hele tiden fulgte opp «Ringenes Herre»­produksjo­ nen. Vi er ikke kommet så langt i Norge ennå, og når jeg tenker meg litt om, er jeg forresten glad for at «Bare Bea»­filmen ikke ble fulgt opp av en egen statsråd fra Kristelig Folkeparti -- da ville det kanskje bare blitt en kortfilm. Poenget er imidlertid at filmproduksjon er en stor industri mange steder i verden, som gir både arbeids­ plasser og inntekter. Det er derfor interessant å få virke­ midlene og konsekvensene av dette framlagt for Stortin­ get før vi tar stilling. Dette har fått flertall i komiteen, men også her er regjeringspartiene imot. I innstillingen til kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 for 200­2004, er de regionale filmfondene og de ulike film­ miljøer rundt omkring i Norge omtalt. Nå er det Trønde­ lags og Trondheims tur. Jeg er derfor glad for at regje­ ringspartiene er med oss når det gjelder omtalen av det regionale initiativet i Trøndelag. Den teknologiske og 9. juni -- Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon 2004 3070 filmfaglige kompetansen innenfor filmområdet i Trønde­ lag, og spesielt i Trondheim, er stor. Jeg forventer at Re­ gjeringen følger dette opp og kommer tilbake i statsbud­ sjettet for 2005 med midler til denne regionale filmsat­ singen. Jeg håper dagens vedtak om innføring av merverdiav­ gift i kino­ og filmbransjen fører til flere gode norske fil­ mer. Jeg gleder meg. Herved tar jeg opp mindretallsforslagene fra Arbei­ derpartiet. Presidenten: Representanten Torny Pedersen har tatt opp de forslag hun refererte til. Olemic Thommessen (H) [10:22:36]: Norsk Film­ produksjon er inne i en meget god periode. Vi ser mange nye produksjoner, god publikumsoppslutning og en of­ fensiv filmbransje med vilje til vekst og nyskapning. Dette er et godt tegn og bekrefter at de omleggingene av støtteordningene som ble gjort i 2001, så langt viser positive resultater. I forbindelse med reformene i 2001 ble det lagt til grunn at disse ordningene skulle evalueres etter fem år. Det er derfor naturlig å spørre om hvilke forventnin­ ger og motiver opposisjonen hadde da den i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 tvang fram en hastemelding om filmfinansiering, og det til tross for at kulturministeren allerede i debatten gjorde det klart at det ville være umulig å legge fram en fyllestgjørende melding på så kort tid som det som ble krevd. På bakgrunn av klare ønsker fra filmbransjen og ut fra de diskusjoner som har vært i Stortinget om film, har det ligget i kortene at moms, EU­tilpasninger og incentivord­ ninger er mulige neste skritt i utviklingen av den norske filmindustrien. Alt dette er relativt kompliserte felt, der Stortinget bur­ de ha hatt kvalitetssikrede og gjennomarbeidede forslag å ta stilling til. Dette har flertallet i denne sal gjennom korte tidsfrister gjort umulig, og vi har derfor fått en mel­ ding som kanskje kan framstå som litt malapropos i for­ hold til hva det nå hadde vært naturlig å ta fatt på. La oss håpe at vi ved neste korsvei får bedre tid, og at vi kan få gjøre jobben skikkelig. Med litt forskjellig utgangspunkt synes det å være bred enighet i komiteen om at filmindustrien vil være en naturlig del av den utredningen departementet nå skal gjøre når det gjelder kulturbasert næringsutvikling. I denne meldingen bør man nærmere vurdere hvilke potensialer Norge har for filmproduksjon på det interna­ sjonale markedet, og eventuelt hvilke virkemidler det vil være naturlig å bruke. Her kommer incentivordninger, så som særlige ordninger i forhold til skatt og avgifter, til å stå sentralt. Høyre er positivt til at vi skal gå inn i dette arbeidet med sikte på å trekke internasjonal film til Nor­ ge. Andre land har positive erfaringer når det gjelder sam­ menhengene mellom reiseliv og filmproduksjon. Mange av disse er relevante også for Norge. Videre satsing på utbygging av norske filmkommisjoner er i denne sam­ menheng viktig. Også her er det nødvendig å få til godt samarbeid landsdelene imellom, slik at vi ikke bygger opp byråkrati og får for små enheter med for liten slag­ kraft Internasjonalisering gjennom økt satsing på filmpro­ duksjon i Norge vil også styrke et ellers lite, norsk film­ miljø. Koproduksjoner og bruk av norske filmarbeidere vil styrke de faglige nettverkene, og økt volum vil gi bed­ re kontinuitet i arbeidet med filmproduksjon -- kort sagt legge grunnlaget for en mer robust bransje. Filmen representerer et spennende møte mellom kunst og marked. God film har potensial i seg til å være god forretning, og det må være et viktig mål å legge best mu­ lig til rette for at filmindustrien klarer å trekke til seg pri­ vat kapital i tillegg til de offentlige støtteordninger vi ønsker å videreføre. En type aktør som kan bidra i denne retning, er de regionale filmfondene. Her mobiliseres of­ fentlig og privat kapital i regionene med sikte på å bringe produksjoner til lokale miljøer. Regional filmfinansiering er kjent fra de fleste land i Europa, mens vi i Norge kun har et par spede initiativer som ennå ikke har kommet ordentlig i gang. En viktig år­ sak til dette er at denne finansieringsformen i henhold til Kulturdepartementet støter an mot EUs konkurranse­ regler. Flere steder i Norge ligger det an til regional deltakel­ se i filmfond så snart formalitetene for dette er klarert. Jeg vil understreke betydningen av at arbeidet med dette forseres, og at vi kan få klarhet i hvilke ordninger som kan aksepteres, og i hvilken grad det er mulig å tilrette­ legge de norske fondene slik at de tilfredsstiller ESAs krav. Filmbransjen har nedlagt et prisverdig arbeid i forhold til å finne fram til en enighet i spørsmålet om innføring av moms. Høyre mener viktige kulturpolitiske hensyn taler for at vi i framtiden skal ha en størst mulig hjemmeproduk­ sjon av film. Dette tilsier at det legges til rette for ordnin­ ger som styrker produksjonsleddet. Innføring av lav momssats, altså 6 pst., som har vært det som har vært omtalt, vil være et godt virkemiddel i denne sammen­ heng. Høyre støtter således intensjonene som ligger i flertallsforslagene på dette punktet, men vi mener på prinsipielt grunnlag at vi burde hatt kvalitetssikrede tall for hva dette vil koste. Det har vi ikke i dag. Vi hadde derfor ønsket at denne saken kunne ha vært lagt fram til beslutning i forbindelse med behandlingen av statsbud­ sjettet, der den faktisk hører hjemme. Arbeiderpartiets iver etter å hasteinnføre dette fra 1. november framstår som en dårlig begrunnet og litt de­ monstrativ markering. Som sådan står den i stil med hele det kjøret som presset fram meldingen, og det er naturlig å spørre seg om hva som er det viktigste, partimarkerin­ gen eller de gode, samlende og stabile løsninger for fil­ men i Norge. Vi regner også med at Regjeringen i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet til høsten vil komme til­ bake til de korrigeringer av dagens tilskuddsordninger 9. juni -- Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon 2004 3071 som signaliseres i meldingen. Høyre støtter i all hoved­ sak alle disse som der er skissert. Det er varslet et forslag fra Sosialistisk Venstreparti som lyder som følger: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2005 utrede eierskap og drift av Norsk filmstudio AS, på en måte som sikrer driften av det eneste profesjonelle filmstudioet i Norge.» Der vil jeg minne om behandlingen av dette i forbin­ delse med siste statsbudsjett, hvor det faktisk ble lagt til grunn at Norsk filmstudio AS skulle selges. Men det ble i merknadene også tatt høyde for at man skulle søke å gjø­ re dette på en måte som sikret viktige funksjoner for den­ ne institusjonen. Det vil ikke være naturlig for Høyre, og jeg antar heller ikke for regjeringspartiene ellers, å støtte dette forslaget, kort og godt fordi vi har tatt stilling til dette spørsmålet før. En ny filmsesong står for døren. Ti norske filmer er annonsert å komme tidlig til høsten. Utviklingen etter et stort filmår i 2003 ser altså ut til å fortsette. Dette lover godt for filmen i vårt land. Evnen til å levere god film er til syvende og sist forutsetningen for både offentlige og private investeringer i filmområdet. Høyre ønsker et offensivt filmmiljø i Norge, og vi vil forme vår politikk med dette for øye. S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Magnar Lund Bergo (SV) [10:30:24]: I dag sørger vi for at både den kulturelle siden og de næringsmessige sidene av filmproduksjon og ­distribusjon får bedre be­ tingelser i Norge. Den største endringen vi gjennomfører, er at filmpro­ duksjon og ­distribusjon blir belagt med 6 pst. merverdi­ avgift. Det er samme momsgrad som NRK har. Filmpro­ dusenter og ­distributører er selvsagt fornøyde med den­ ne løsningen, fordi det gir flere titalls millioner i pluss i regnskapet, som så kan brukes til å lage, distribuere og markedsføre flere, større og bedre norske filmer enn i dag. Det blir også mindre byråkrati, som sparer både res­ surser, tid og penger. Et flertall, alle unntatt Kristelig Folkeparti og Høyre, bad Regjeringen om at momsspørsmålet skulle behand­ les i forbindelse med arbeidet med kulturmeldingen in­ nen 1. mars 2004. Vi vet nå at Regjeringen ikke fulgte opp dette, og det er ekstra skuffende at Regjeringen igjen lot være å følge opp dette da filmmeldingen ble lagt fram nå i vår. I stedet har Kristelig Folkeparti og Høyre frem­ met en merknad om at de ønsker å få lagt fram en sak om film og moms før utgangen av 2004. Det avslører at hel­ ler ikke disse partiene synes det er så viktig å vente til hele kulturområdet skal gjennomgås. Som virkemiddel i filmpolitikken har vi fra før Film­ fondet, som gir produksjonsstøtte og manusstøtte, og som har et nivå som gir rom for et visst antall filmer pr. år. I Kulturløftet har SV sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovet å øke produksjonsstøtten og andre til­ tak med bl.a. målet om at 25 pst. av kinobesøket i Norge skal være på norske filmer. I 2001 fikk vi billettstøtten, som skulle være et incitament for at det skulle bli lønn­ somt å lage publikumsvennlig film og ikke bare smale filmer. Ettersom billettstøtten og produksjonsstøtten blir be­ vilget fra samme budsjettpost, skjedde det paradoksale: Gode publikumsvennlige filmer førte til høy billettstøtte og mindre penger til produksjon i neste omgang. Dette kan en smile av, men det er sikkert ikke spesielt morsomt for dem det rammer. For dem som lever av film­ og tv­ produksjon, førte suksessen i neste omgang til strammere arbeidsvilkår. Det var neppe intensjonen, og derfor har SV fremmet forslag om at billettstøtten og produksjons­ støtten skal bevilges fra to ulike budsjettposter, og at bil­ lettstøtten blir en såkalt overslagsbevilgning, som inne­ bærer at det ikke er noen øvre grense for den. Den bør bare begrenses av publikums vilje til å gå på kino og se norske filmer. Det må være trist å være kulturminister og få så trange rammer å jobbe innenfor. Tydeligvis har ikke kulturmi­ nisteren fått gjennomslag i Regjeringen, og hun har vel heller ikke fått særlig hjelp av verken statsråd Gabrielsen eller finansminister Foss, selv om filmproduksjon og ­distribusjon i aller høyeste grad også er næringspolitikk. Det har de bl.a. erkjent i Sverige, som har bygd opp pro­ duksjonsmiljøer og flere filmstudioer rundt om i landet. I Norge har vi bare ett profesjonelt filmstudio, nemlig filmstudioet på Jar. Trist nok er det Arbeiderpartiet som har gitt regjeringspartiene flertall for at Norsk Film ble omgjort til AS og slik sett fikk lagt ut det hele for salg. Så dramatisk ble det oppfattet av Arbeiderpartiets tidli­ gere statssekretær for kulturminister Kleveland, Lene Løken, som nå er direktør for Film&Kino, at hun gikk av som styreleder bare i protest. Det er trist og paradoksalt at vi når vi bygger opp gode filmproduksjonsstøtteordninger, risikerer at alle studio­ produksjoner må flytte til andre land, f.eks. til Trollhät­ tan i Sverige -- for å lage våre egne filmer! Det er i hvert fall ikke god norsk næringspolitikk, og det er ikke god kulturpolitikk heller. Her har Arbeiderpartiet en sak de snarest bør ta tak i og gjøre noe med. Støtte skal de få fra SV, det garanterer jeg. Og med Fremskrittspartiets nye innsats i filmindus­ trien -- om jeg får bruke det ordet akkurat nå -- ser jeg hel­ ler ikke bort fra at de ser nettopp den næringspolitiske nytten av å ha et profesjonelt filmstudio i Norge. Derfor våger SV å sette fram et forslag her i salen i dag, om at Jar filmstudio må sikres. For å få til et bredest mulig flertall velger jeg derfor å fremme dette i mykest mulig form: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2005 utrede eierskap og drift av Norsk Filmstudio AS, på en måte som sikrer driften av det eneste profesjonelle filmstudioet i Norge.» Det er viktig at både eierskapet til Norsk filmstudio, gjelden og avtalen om gratis leie av lokaler inngår i ut­ redningen. SV er glad for at Arbeiderpartiet fikk reversert kuttet på 7,5 mill. kr i produksjonsstøtten til film som Regje­ 9. juni -- Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon 2004 3072 ringen hadde fremmet forslag om i revidert nasjonalbud­ sjett. Dette forslaget til kutt kommer på toppen av et år da billettstøtten har vært så høy at produksjonen av nors­ ke filmer uansett måtte reduseres. Det er vanskelig å for­ stå kulturministeren annerledes enn at hun ikke ønsker å fremme norsk filmproduksjon og ­distribusjon i øyeblik­ ket. Noen er muligens overrasket over at SV er med på merknadene om nærmere utredning av forholdet mellom kultur, næring og incentiver. Dette må ikke forstås slik at SV gir blankofullmakt til alle ideer om markedstiltak og incentivløsninger som foreslås, men vi ønsker å få en gjennomgang av mulige tiltak som vi kan se i sammen­ heng og senere ta stilling til. Samtidig vil vi understreke at det er viktig at støtteordningene til filmer som ikke ba­ serer seg på kommersielt grunnlag, også har tilstrekkelig gode rammebetingelser som sikrer videre utvikling av filmspråket og uttrykksformer. Jeg vil avslutte mitt innlegg med å uttrykke glede over tilstanden og framdriften i norsk film, over de siste åre­ nes utvikling og over mange gode filmer i flere sjangere som kan måle seg med filmer fra resten av verden. SV skal også i fortsettelsen bidra til at denne utviklingen kan fortsette. Jeg fremmer det forslaget vi har i innstillingen, og det som er lagt på representantenes plasser i salen. Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo har teke opp dei forslaga han refererte til. Dagrun Eriksen (KrF) [10:36:37]: Interessen for norskprodusert film har tatt seg kraftig opp de siste åre­ ne. Dette har også skapt blest om filmpolitikken. For bare tre år siden ble den lagt vesentlig om for å skape økt publikumsoppslutning. Stortingsmeldingen viser imid­ lertid at det er behov for enkelte justeringer av de økono­ miske rammevilkårene for å kunne få enda mer film for pengene. Kristelig Folkeparti vil understreke at film framfor alt er en arena for kunstnerisk utfoldelse og således en av våre viktigste kulturelle uttrykksformer. Filmproduksjon er imidlertid svært kostbart og krever et stort produk­ sjonsapparat. Takket være den store publikumsinteressen har det vist seg at filmen påkaller interesse fra økonomis­ ke investorer og fra næringsliv. Dette gjelder ikke andre kunstformer i like stor grad. For det offentlige er det vik­ tig å legge til rette for at denne interessen holdes oppe, og at også hele landet kan tas i bruk i denne sammen­ heng. Det er derfor også svært lovende, det vi nå ser, at det springer fram aktive filmmiljøer i en rekke norske regio­ ner. Det er også en viktig offentlig oppgave å sørge for at denne økte interessen blir kanalisert inn i skapende virk­ somhet. Erfaringer fra andre land, bl.a. våre naboland Sverige og Danmark, viser at slik satsing kan utløse et stort potensial. Vi ser også at lokale og regionale myn­ digheter flere steder i vårt land viser stor interesse for satsing på film. Det er derfor gledelig at en samlet komite så klart har uttrykt at man ønsker å satse videre på regio­ nale selskaper, gjerne fondsbaserte selskaper, som kan bidra til å utvikle en regional filmproduksjon også i vårt land. Bakgrunnen for framleggelsen av denne meldingen var ifølge stortingsflertallet å få fram en vurdering av de økonomiske rammebetingelser for norsk filmpolitikk. Det beklagelige var at Regjeringen fikk en altfor kort frist på dette arbeidet. Når man så i ettertid leser flertal­ lets merknader, sitter man igjen med en klar opplevelse av at det ikke var en gjennomgående drøfting av filmens rammevilkår med sikte på et ansvarlig vedtak flertallet var ute etter, men en anledning til å iverksette en politikk man hadde bestemt seg for på forhånd. Dette trer enda klarere fram i lyset når vi kan lese hva en framtredende representant for filmbransjen, leder for filmregissørene i Norge, Nina Grünfeld, uttalte til Natio­ nen 5. juni, etter avgivelsen i komiteen: «Dette er mer enn vi har håpet på,» uttalte hun. En annen representant for bransjen, «Elling»­produsenten, Dag Alveberg, «er lettet og glad» over avgjørelsen, som det stod det i Da­ gens Næringsliv. Han sier videre: «Det er godt at de som tar denne avgjørelsen er ved sine fulle fem». Det viser vel noe om overraskelsen. Når vi så vet at avgjørelsen det her siktes til, anslags­ vis vil bety en nettogevinst på opptil 40 mill. kr for den samme filmbransjen, skjønner vi poenget. Ikke rart at «filmbransjen jubler», som Aftenposten skrev i sin repor­ tasje. Avgjørelsen det her siktes til, er for det første at Re­ gjeringen ikke gis anledning til å foreta seg noe som er dens ansvar, nemlig å justere forskriftene slik at også bil­ lettstøtten kan trekkes inn under tilbakebetalingsordnin­ gen. Derved ville tilbakebetalingen av tilskudd kunne gjelde uavhengig av opprinnelig tilskuddsform, slik at filmer med stor publikumstilstrømning ikke i for stor grad skal bidra til å tappe Filmfondet for penger på be­ kostning av framtidige produksjoner. Det andre gjelder forslaget om å iverksette en ordning med lav moms, 6 pst. for film­ og kinobransjen, uten forutgående konsekvensvurdering, fra 1. januar 2005. Arbeiderpartiet vil sågar innføre den nye momsordnin­ gen i selve budsjettåret, allerede fra 1. november, uten noen som helst forutgående vurdering av konsekvensene. Dette betyr moms på kinobilletter, samtidig som produ­ sentene kan trekke fra inngående moms i sine regnska­ per. Fra Kristelig Folkepartis side har vi sagt at dette kan være en riktig vei å gå, men vi ønsket å få konsekvensene nærmere belyst. I en situasjon der Finansdepartementet også er i gang med å vurdere innlemming av øvrige deler av kulturlivet i momssystemet, mente vi at det minste vi kunne gjøre, var å vente på en vurdering av momssaken, før beslutning fattes. Slik tenkte ikke opposisjonen. Den var såre fornøyd med de sparsomme utredninger den hadde fått fra bran­ sjen selv, så hvorfor da sette hele regjeringsapparatet i sving med noe som allerede var foretatt? Incentiver for å trekke utenlandske produsenter til Norge er viktig. Dette ville vi fått en god gjennomgang 9. juni -- Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon 2004 3073 av i forbindelse med meldingen om kulturbasert nærings­ virksomhet. Men heller ikke her ville flertallet vente. Når dette er sagt, kan vi likevel enes om noe, nemlig at vi ønsker alt godt for norsk film også i framtiden. Selv om det kan gå litt fort i svingene her i Stortinget, får vi håpe at det er sant som det ofte sies, at det vil nå helst gå godt, og at dette også er tilfellet denne gangen. Så er vi samtidig tilfreds med at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet medførte at kuttet i filmbevilgningene er rettet opp igjen. Så derfor burde det ligge an til at norsk filmproduksjon kan gjøre nye framskritt i tiden som kommer, forhåpentlig også til glede for det norske kinopublikum -- som riktignok får dyrere billetter. Eli Sollied Øveraas (Sp) [10:42:46]: Eg har lyst til å starte med å gi ros til saksordføraren. Eg synest saksord­ føraren har gjort ein ryddig og ikkje minst god jobb. Det er eit samstemt storting som lovprisar den sukses­ sen norsk film har hatt dei siste åra. I fjor hadde 20 filmar premiere på norske kinoar. Fleire av dei hadde stor suk­ sess, og bidrog til at det mykje omtalte 2003­året vart eit rekordår også når det gjaldt besøkstala på kino. Senterpartiet vil gjerne vere med på å byggje vidare på den suksessen og gjere norsk film og kino til eit sat­ singsfelt også i åra framover. Ei slik satsing vil verke po­ sitivt for publikum, for filmbransjen og for norsk språk, kultur og forteljartradisjon i vid forstand. Med Kulturløf­ tet sette Senterpartiet -- saman med Arbeidarpartiet og SV -- tidlegare i år som mål at det kvart år skal produse­ rast 20 nye filmar her i landet, og at 25 pst. av kinobesø­ ket skal vere på norske filmar. Samtidig veit vi at både talet på produksjonar og besøkstala på filmane kan svin­ ge. Sjølv med betre rammevilkår kan vi ikkje vente at det skal komme nye rekordar kvart einaste år. Målet må vere at vi greier å byggje ein livskraftig filmbransje med mang­ fald og slagkraft nok til å gi publikum endå fleire positi­ ve opplevingar i møte med norsk film i åra som kjem. I eit så lite språkområde som det norske, og med eit trass i alt såpass avgrensa publikumsgrunnlag, må vi er­ kjenne at den framgangen vi har sett, ikkje hadde vore mogleg utan offentleg støtte. Verkemidla i filmpolitikken må kontinuerleg vurderast, men om ein vil at filmsatsin­ ga skal fortsetje å få synlege resultat, må overføringane til film minst haldast på det nivået dei har i dag, og helst aukast. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett såg vi at Regjeringa forsøkte å gjere det motsette ved å kutte mil­ lionar av kroner i overføringane til Filmfondet. I filmmeldinga som vi no behandlar, går fleirtalet inn for at det skal innførast ein fast låg momssats i heile film­ og kinobransjen. I tillegg til at dette inneber ei oppryd­ ding i regelverket som gjer kvardagen enklare og meir oversiktleg for aktørane, er det også ei form for subsidie­ ring av filmbransjen som ikkje så lett kan takast bort i dei årlege budsjettforhandlingane. Dermed vil bransjen få meir føreseielege rammevilkår, og det er viktig for Sen­ terpartiet. Representanten Dagrun Eriksen refererte til fleire presseutsegner i føregåande innlegg. Mange av dei kom etter at komiteen hadde avgitt denne innstillinga, og det slo meg at dei som var relativt positive, var ikkje repre­ sentanten Eriksen så hissig på å bruke, om dei ikkje had­ de ein snert til opposisjonen. Eg har lyst til å ta med eit par sitat i tillegg til dei ho nemnde. Dei er også frå Aftenposten 5. juni, og styreleiar Aage Aaberge i Norske film­ og tv­produsenters fore­ ning uttaler følgjande: «Det viktigste er at den norske filmbransjen på den­ ne måten blir likestilt med bransjene i Danmark og Sverige.» Og så eit sitat til frå same avis. Det er statssekretær Yngve Slettholm i Kulturdepartementet som ikkje er «uten forståelse for komitéflertallets pålegg om film­ moms». Så til forslag nr. 6, frå SV, som er utdelt på represen­ tantane sine plassar. Det vil Senterpartiet støtte. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [10:47:26]: I meldinga om filmpolitikken har eg gjort grundig greie for den positive utviklinga i norsk filmproduksjon dei seinare åra. Denne positive trenden ser ut til å halda fram, og det er bra. Eg skal ikkje gjenta alt som står i meldinga om dette, men berre nytta høvet til å opna inn­ legget mitt med å gi honnør til filmbransjen for stor inn­ sats. Uansett kva for tilskotsordningar vi har på feltet -- utan ein aktiv, nyskapande og nytenkjande bransje hadde vi ikkje fått dei gode besøkstala på norske filmar som vi har hatt, og som vi framleis har. I innstillinga legg ein samla komite til grunn at inntek­ tene frå sekundærmarknaden skal reknast inn når ein rek­ nar ut billettstøtta. Dette er i samsvar med departementet sitt forslag, og det er eg glad for. Eg vil no drøfta detaljane i regelverket saman med filmbransjen før eg sender eit forslag til regelendringar på høyring. Eg legg vidare til grunn at det er høve til å gjera andre, mindre justeringar i regelverket. Eventuelle større endringar i ordningane og regelverket kjem eg til­ bake til etter den breie evalueringa som startar til haus­ ten. Lat meg òg av formelle grunnar nytta høvet til å minna om at det faktisk er departementet som fastset reg­ lane, og at det ikkje skal førast forhandlingar, slik det ser ut til at delar av komiteen meiner. Komiteen legg i innstillinga vekt på at vi må få til in­ centivordningar som m.a. gjer det attraktivt for utanland­ ske filmskaparar å produsera film i Noreg. Dette er eit veldig viktig spørsmål, som kan gi ringverknader både for norsk filmproduksjon, norsk næringsliv og ulike regi­ onar i Noreg. Med andre ord, dette er tiltak som vil vera positive både i distriktspolitisk og næringspolitisk samanheng. Som kjent arbeider Regjeringa med ei stor­ tingsmelding om kultur og næring. Incentivordningar for utanlandsk filmproduksjon i Noreg vil bli ein viktig del av denne meldinga. Lat meg likevel presisera at det over­ ordna målet med dei tilskotsordningane vi har, er å pro­ dusera norske filmar. I dei seinare åra er det teke initiativ til satsing på film i fleire ulike regionar i Noreg. Denne satsinga har ulike til­ nærmingar. Nokre stader gjeld det filmproduksjon, andre 9. juni -- Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon 2004 3074 stader gjeld det tiltak for å utvikla næringslivet, og nokre stader finst det planar for andre typar satsingar. Eg ser svært positivt på desse regionale initiativa. Det er ikkje berre i Oslo at det skal skje filmproduksjon. Regionane må aktivt inn. Eg vil gå i gang med å analysera dei ulike regionale tiltaka og trekkja bransjen sjølv med i dette ar­ beidet. Nye tiltak og ordningar har normalt ei kostnadsside. Eg legg i utgangspunktet til grunn at dersom ein skal inn­ føra nye ordningar, anten det gjeld incentivordningar for utanlandsk filmproduksjon i Noreg eller regionale film­ tiltak, bør dette ikkje få negative konsekvensar for dei noverande ordningane. Det ser òg ut til å vera eit fleirtal i komiteen for at film­ og kinobransjen skal inn i momssystemet med ein låg sats på 6 pst. Tidspunktet er det noko usemje om, men vi har høyrt frå representanten Pedersen at Arbei­ darpartiet støttar forslaget frå SV, Framstegspartiet og Senterpartiet. Eg vil komma med eit lite apropos akkurat i denne saka. For, dersom det hastar så mykje for Arbei­ darpartiet som det dei legg opp til, kvifor i all verda inn­ førte ein ikkje 6 pst. for filmbransjen då ein la fram saka om moms på tenester? Allereie då låg kravet der frå pro­ dusentane, men Arbeidarpartiet sa nei! Ellen Horn tok det ikkje med, for ikkje å snakka om Schjøtt­Pedersen, som var finansminister. Då var det ikkje på tale -- men når ein kjem i opposisjon, skal ein til og med gjera det midt i eit budsjettår! Det er ikkje truverdig når ein be­ handlar saker på denne måten. Det blir òg sagt i innstillinga at ein vil komma tilbake for å sjå på billettstøtteordninga etter at ho har blitt vur­ dert. Det var akkurat det eg bad om i haust då Stortinget gav meg påbod om å komma med ei filmmelding! Dette må vi få tid til å vurdera. Det er ei ny ordning, og vi skal komma tilbake etter evalueringa. Og etter at eg no har lagt fram ei melding som eg fekk utruleg kort tid på, kjem alt­ så òg opposisjonen fram til det same. Det er jo bra, men ein kunne unngått dette dersom ein hadde tenkt litt lang­ siktig allereie då. I innstillinga kjem delar av komiteen med kritikk fordi eg ikkje legg fram konkrete framlegg om moms i meldin­ ga. Dette er urimeleg. Då eg vart pålagd å leggja fram denne meldinga, gav eg beskjed om at eg ikkje klarte å gjera arbeidet på ein slik måte som det låg i kravet frå Stortinget. Det seier seg sjølv at ein ikkje klarer å greia ut så kompliserte spørsmål som innføring av moms på så kort tid. Eg er ikkje negativ til å innføra moms i kino­ og filmbransjen, men eg har meint at det er best fyrst å sjå heile kultursektoren under eitt. Det vil vi no ikkje gjera. Men det er ikkje berre i filmbransjen at det kan slå gale ut å stå utanfor momssystemet. Dette burde vore grun­ digare analysert då moms på tenester vart innført av Arbeidarpartiet i førre periode. Eg vil no ta momsspørsmålet opp med finansministe­ ren, og Regjeringa kjem tilbake til saka i samband med budsjettet for 2005. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torny Pedersen (A) [10:53:10]: Når det gjelder å innføre moms, har Arbeiderpartiet i ettertid sett at vi bl.a. burde ha tatt med NRK. I ettertid har vi også sett at det er viktig å få innført moms i kino­ og filmbransjen. Vi øn­ sker nå å få dette gjort, og vi ønsker å få det gjort så raskt som mulig. Vi fikk ikke forståelse for at vi ville få dette gjort før vi starter budsjettbehandlingen, altså i november, men det ser ut som om det blir flertall for å gå inn for det fra 1. januar 2005. Det kunne heller ikke regjeringspartiene være med på. Da blir jeg bekymret for at dette skal bli en sak som blir trukket ut i tid. Jeg vil utfordre statsråden: Kan statsråden godta at det nå er flertall for å innføre moms fra 1. januar 2005, og at den virkelig blir innført fra den dato? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [10:54:40]: Eg sa til slutt i innlegget mitt at dette er ei sak som eg vil ta opp med finansministeren, og at vi kjem tilbake til det i 2005. Sjølvsagt har eg merka meg kva fleirtalet meiner i denne saka. Det har eg aldri lagt skjul på. Eg har òg hatt god kommunikasjon med Produsentforeningen i denne saka. Det er eit viktig incentiv. Det eg har reagert på spe­ sielt i forhold til representantane frå Arbeidarpartiet, er at eit parti som har sete så lenge i regjering, ikkje skjønnar at ting må utgreiast før vi kan innføra dei. Eg sa i innlegget mitt at vi kjem tilbake til dette i budsjettet for 2005. Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:55:32]: Som det frem­ går av replikkordskiftet vi nettopp har hørt, var det ikke med den største entusiasme at statsråden i sin tid fulgte opp vedtaket om at vi ønsket en melding om økonomiske forhold i filmbransjen. Hun har selv omtalt sitt produkt som en tynn flis, et synspunkt jeg deler. Det ligger to soleklare utfordringer i den innstillingen som i dag vedtas. 6 pst. moms er det ene, som Torny Pedersen var inne på. Det er også en klar beskjed om at vi ønsker en melding til Stortinget om å få utenlandske produksjoner til Norge, med incentivordninger for å få til dette i inneværende stortingsperiode. Mitt spørsmål til statsråden er: Kan vi forvente at hun med noe større entu­ siasme nå vil legge frem en slik melding? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [10:56:48]: I kva grad eg viser entusiasme eller ikkje, skal vi la liggja. Eg er genuint oppteken av å gi filmindustrien gode kår. Eg er veldig oppteken av dei problemstillingane som vi drøftar i dag. Eg reagerer litt sterkare på ein del av kommentarane i nokre av innlegga i forhold til kva Re­ gjeringa har gjort, og kva eg eventuelt måtte meina bl.a. om filmen «Bea», som representanten Pedersen var inne på. Eg sa i innlegget mitt at det er naturleg å komma inn på incentivordningane i ei stortingsmelding om kultur og næring. Der vil vi i samarbeid med Næringsdepartemen­ tet gå aktivt inn for å få fram incentivordningar òg i for­ 9. juni -- Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon 2004 3075 hold til filmindustrien. No har ikkje eg det heilt klart for meg når denne meldinga skal leggjast fram, men eg er overtydd om at ho iallfall kjem i inneverande stortings­ periode. Vi tenkte oss at dette skulle bli ein del av den stortingsmeldinga. Magnar Lund Bergo (SV) [10:58:04]: Hvis vi he­ ver oss litt over den politiske småligheten og forsøkene på å få inn stikk, og ønsker å lese og høre statsråden på en velvillig måte, virker det som om det er bred enighet om framtiden for norsk film. De som jobber i denne bransjen, bør se framtiden lyst i møte. Slik jeg leser stats­ råden, er det bare snakk om å få litt lengre tid. Men det skurrer litt når statsrådens ønskereprise i revidert er gjen­ tatte kutt nettopp i de samme postene. Nå sa Dagrun Eriksen at hun var glad for de endringene som Arbeider­ partiet hadde påtvunget Regjeringen. Det kunne ha vært hyggelig å høre om statsråden delte den samme gleden. Til Norsk filmstudio på Jar: Thommessen sa at denne saken var behandlet tidligere. Jeg ser at dette er et para­ doks. Samtidig som alle vil norsk films framtid vel, alle vil støtte norsk film -- det er god drift -- så har vi ett profe­ sjonelt studio i Norge, som svever i fare. Hvilke grep har statsråden tatt, og hvilke grep vil statsråden ta, for å ivare­ ta Jar? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [10:59:30]: Eg deler representanten Eriksens glede. Det er vans­ keleg å forklara, men når ein sit i eit regjeringskollegium og må kutta opptil milliardar av kroner, går det ikkje an at ein statsråd i eit slikt løp seier: Eg har ingenting å gi. Eg trur iallfall at dei som tidlegare har vore statsrådar, kan stadfesta at ein ventar at alle må yta når ein arbeider med revidert og må kutta opptil fleire milliardar kroner. På mitt budsjett er veldig mykje bunde opp fordi ein har skrive tildelingsbrev, og ein har juridiske bindingar. Eg hadde ikkje så veldig mange plassar å kutta. Eg likar ikkje å kutta på film. Eg likar heller ikkje å kutta i presse­ støtta. Eg likar ikkje å kutta på noko i mitt budsjett, men i eit spleiselag må alle yta. Difor er eg veldig glad for at desse pengane ikkje blir kutta. Då er det andre statsrådar som må lida. Eg har ikkje sett meg inn i kvar kutta blir tekne, men eg er glad på Filmfondet sine vegner for at dei midlane blir verande. Men som sagt, i eit spleiselag -- når ein skal ha inn milliardar -- er det nokon som må yta. Eg fekk ikkje svart på det andre spørsmålet. Vi får ta det i rotunden etterpå. Torny Pedersen (A) [11:00:57]: Arbeiderpartiet er også veldig glad for at vi fikk regjeringspartiene med på å putte 7,5 mill. kr inn igjen til filmbransjen. Jeg var ikke fornøyd med svaret jeg fikk av statsråden i forrige replikkrunde. Statsråden sa at hun har merket seg flertallet som sier at vi skal innføre moms fra 1. januar 2005, og at hun vil komme tilbake til det i bud­ sjettet. Nå vet vi av erfaring at det er mange måter å komme tilbake på. Mitt spørsmål er: Vil vi fra 1. januar 2005 komme dit at momsen innføres, at det ikke bare er en problemstil­ ling som blir belyst i budsjettet, men at vi reelt får det innført? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:02:08]: Eg føler nok at eg har svart på spørsmålet frå repre­ sentanten Pedersen at vi kjem tilbake til dette i budsjettet. Dette er ei sak som eg er einig i innhaldet i, og så må det greiast ut. Om vi klarer å bli ferdige med desse utgreiing­ ane, må eg ta opp med min kollega finansministeren, for det er på hans bord momsen ligg. Det må eg gå i dialog med han om. Eit fleirtal er eit fleirtal i denne saka. Når det gjeld filmparken på Jar, som førre replikant spurde om, vedtok vi i budsjettet for dette året å opna for sal som sikrar vidare drift som studio. Det er viktig for meg å understreka at eg vil gjera kva eg kan for at salet skal skje, slik at vi sikrar vidare drift. Poenget er at vi kunne ikkje fortsetja slik som vi gjorde, og det har noko med EU­regelverket å gjera, som eg har forklart i denne saka før. Heilt til slutt vart det sagt frå representanten Knudsen at det hadde blitt kutta i filmstønaden, både i statsbud­ sjettet for 2005 og i revidert. Det er feil. Det var ein auke på 3 pst. i statsbudsjettet for 2005, og kuttet i revidert er no på plass, og det trur eg vi alle saman skal vera glade for. May Hansen (SV) [11:03:37]: Da vi behandlet kul­ turmeldingen, understreket en enstemmig komite viktig­ heten av at det fokuseres på kjønns­ og likestillingsper­ spektiv i norsk kulturliv. Det er vedtatt i likestillingslo­ ven at det skal redegjøres for den faktiske tilstand når det gjelder likestilling i virksomheter som er pålagt å utar­ beide årsberetninger. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som er planlagt framover, for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven. Offentlige myndigheter og virk­ somheter som ikke er pliktige til å utarbeide årsmeldin­ ger, skal gi tilsvarende redegjørelse i sitt årsbudsjett. Det er viktig at det fokuseres på kjønnsperspektiv og likestil­ lingsperspektiv i norsk kulturliv. Jeg vil utfordre statsråden i forhold til filmbransjen, som kommer ekstremt dårlig ut. Jeg syns statsråden var veldig god i engasjementet i Idretts­Norge når det gjaldt hoppjentene, og ser fram til svaret på hva hun vil gjøre for å rette opp likestillingsperspektivet i filmbransjen. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:04:51]: Det er vanskeleg på så kort tid å gi eit fyldig svar på den replikken. Eg har heller ikkje førebudd meg på det, for det er andre tema vi har i dag. Eg opplever det at det blir fleire og fleire kvinnelege produsentar og regissørar etter kvart. Eg trur nok at film­ bransjen sjølv er veldig bevisst på at ein treng fleire kvin­ ner. No er det vanskeleg for departementet å dirigera det­ te, men vi kan understreka at det er viktig at dette skal visa seg t.d. i årsmeldinga. Då kjem resultatet på bordet, og då ser ein at dersom det er skeivt, som det er innanfor filmbransjen, som representanten peiker på, må vi gjera noko med det. Å ha eigne kvotar for kvinnelege regissør­ 9. juni -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Sandal, Giske og Storberget om lovfestet tilbud om krisesentre 2004 3076 ar eller produsentar trur eg kanskje ikkje er rette vegen å gå, men i alle fall å vera ein mild pådrivar for at dei som deler ut midlar til å produsera filmar, skal vera bevisste på dette, trur eg er eit signal som kan gå til Filmfondet, gjerne frå Kulturdepartementet. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. May Hansen (SV) [11:06:20]: Denne komiteen er også en likestillingskomite, og jeg kommer til å følge opp spørsmålet mitt i stad, fordi jeg mener det er helt nødvendig at vi fokuserer på dette også i norsk kulturliv. I dag tilføres filmsektoren nye virkemidler, som gir filmbransjen flere titalls millioner kroner årlig til produk­ sjon og distribusjon av norske filmer. Det er SV meget fornøyd med, fordi det er viktig at Norge, som er et lite språkområde og en liten kulturnasjon, produserer egne filmer. Det er stor mangel på kvinner i filmbransjen. Jeg vil nevne noen eksempler: Vi har en filmskole med fem lin­ jer og fem mannlige linjeledere. Fjorårets filmproduk­ sjon bestod av 18 langfilmer. Her var det tre kvinnelige filmregissører av 18, ingen kvinnelige hovedroller, bort­ sett fra to jenter i barnefilmer. Om noen skulle kalle dette et tilfeldig år, viser fakta for 2002: Av totalt ti filmer som ble produsert, ble én animasjonsfilm og én fiksjonsfilm laget av en kvinne. I 2001 ble én av sju spillefilmer laget av en kvinne. I 2000 ble to av åtte filmer laget av en kvinne, og i 1999 ble to av ni filmer laget av en kvinne. Slik vil det fortsette hvis vi ikke gjør noe med hensyn til likestilling i filmbransjen. De få kvinnene som har klart å få en plass i produk­ sjonsmiljøet, har gjort suksess både i Norge og i utlandet. Kvinner må være en del av hele produksjonskjeden i filmproduksjonen. Dette er et uttrykk hvor det er viktig at kvinner deltar i større grad. Det er positivt med engasjementet som Norsk filmin­ stitutt viser i forhold til likestillingsproblematikken in­ nenfor denne sektoren. De skal presentere fakta om like­ stilling i filmbransjen 4. oktober i år gjennom prosjektet «Kjønn i bevegelse», som skal sette søkelyset på kjønns­ balansen i norsk filmproduksjon. Det skal bli spennende å se resultatet, og SV vil vurdere å fremme nødvendige forslag som kan bedre situasjonen når prosjektet er fer­ dig. Når bransjen i dag blir tilført meget gode rammevilkår for utvikling og stimulering av produksjon og distribu­ sjon av norsk film, må bransjen sørge for bedre likestil­ lingsprofil enn i dag. Jeg vil be Regjeringa følge opp denne utviklinga og vurdere eventuelle virkemidler for å sikre likestilling innenfor norsk film­ og kinobransje. Kulturministeren i Sverige har jo vurdert kvotering, og det er mulig at det blir et av forslagene når denne rappor­ ten kommer. Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:09:22]: Først til forsla­ get lagt frem i salen i dag av representanten Magnar Lund Bergo. Det er et forslag med gode intensjoner, som vi deler, men dette er, som representanten Thommessen fra Høyre sa, avklart mellom Regjeringen og Arbeider­ partiet i forbindelse med statsbudsjettet, og vi har ikke tro på omkamp i denne sammenhengen. Det er selvfølge­ lig viktig for Norge å ha et profesjonelt filmstudio, men jeg undrer meg jo litt over at man legger frem dette for­ slaget over bordet. Nå har vi hatt filmmeldingen til be­ handling i seks--sju uker i komiteen uten at dette har vært nevnt med et ord, og så kommer man med det over bor­ det. Det synes jeg blir litt merkelig. Så et par kommentarer til statsrådens innlegg. Jeg merket meg at statsråden fokuserte mye på at justering av støtteordningene er det departementet som bestem­ mer. Så sa hun at deler av komiteen hadde synspunkter på at man skulle ha en «konstruktiv dialog» på dette området. Det er faktisk en viktig del av komiteen som har synspunkter på dette, nemlig flertallet, og det er gjerne flertallet som bestemmer i denne sal. Det ble i hvert fall sagt noe slikt på slutten av 1800­tallet. Det flertallet sier, er at de støtteordningene som man har, skal fortsette ut denne perioden uten å endres nevnever­ dig, og vi forutsetter selvfølgelig at statsråden følger opp dette flertall. For øvrig merket jeg meg at statsråden uttrykte håp om at saken om incentiver for å trekke utenlandske pro­ duksjoner til Norge skulle komme i løpet av denne stor­ tingsperioden. Jeg vil bare gjøre statsråden oppmerksom på at i vedtaket står det at saken skal behandles i denne stortingsperioden. Da må den nødvendigvis komme rundt juletider for at vi skal kunne få den til behandling. Helt til slutt: Jeg tror statsråden sa noe om at jeg had­ de sagt noe om kutt i revidert nasjonalbudsjett på film­ støtte. Jeg har ikke nevnt filmstøttekuttene i det hele tatt i dag. Det tror jeg var representanten Lund Bergo, så der tror jeg statsråden muligens tok feil. Presidenten: Hvem som nå enn har tatt feil, er den eventuelle misforståelsen nå rettet opp. Nå vet alle hvor­ dan det er. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 3098) S a k n r . 3 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Karita Bekkemellem Orheim, Reidar Sandal, Trond Giske og Knut Storberget om lovfestet tilbud om krisesentre (Innst. S. nr. 227 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:17 (2003­2004)) Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. 9. juni -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Sandal, Giske og Storberget om lovfestet tilbud om krisesentre 2004 3077 Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Første taler er Ulf Erik Knudsen, som får ordet i stedet for saksordføreren, Karin S. Woldseth. Ulf Erik Knudsen (FrP): Det ser ut til å bli en vane i dag. Krisesentre -- det var den saken vi nå var kommet til, ikke sant? -- Da har vi orientert oss riktig. Krisesentrene har vært og er et svært viktig lavterskel­ tilbud til voldsutsatte. En samlet komite understreker viktigheten og nødvendigheten av å ha et tilbud til men­ nesker som befinner seg i krise. Krisesentrene inngår som et viktig ledd i samfunnets tilbud om denne akutt­ hjelpen. Det er et prisverdig arbeid krisesentrene har lagt ned siden de ble startet på 1970­tallet. Mye av arbeidet er ba­ sert på privat engasjement, frivillighet og idealisme. En rekke av de 50 krisesentrene i Norge har til tider vært preget av uforutsigbar økonomi. Særlig blir dette ty­ delig når kommuneøkonomien rundt i landet er presset. På anmodning fra statsråden ble denne saken liggende i påvente av at Regjeringen holdt på å se på nye finansi­ eringsformer i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2005. Vi hadde forventninger til at det fra Regjerin­ gens side skulle foreligge forslag om 80 pst. statlig finan­ siering. Men i kommuneproposisjonen kom det intet nytt fra Regjeringen. Dette er grunnen til at vi behandler den­ ne saken i dag. Flertallet bestående av Fremskrittspartiet, Arbeider­ partiet, SV og Senterpartiet går inn for en økt statlig fi­ nansiering fra 50 pst. til 80 pst. At dette er svært gledelig for Fremskrittspartiet, skjønner man når man vet at vi al­ lerede foreslo dette i 1998. Det er svært viktig at midlene til krisesentrene øre­ merkes. Disse midlene kan fort bli borte i det store sluket hvis de ikke øremerkes, all den tid dette tilbudet ikke er lovpålagt og heller ikke vil bli det. I Dokument nr. 8:17 fremmes forslag om å lovfeste tilbud om krisesentre. Regjeringspartiene og Fremskritts­ partiet mener at det å lovfeste tilbudet ikke nødvendigvis er sammenfallende med å sikre det. Det finnes en rekke lovpålagte oppgaver som dessverre ikke blir fulgt opp i Kommune­Norge. For oss er det langt viktigere å sikre at det faktisk finnes et tilbud til voldsutsatte, fremfor å lov­ pålegge kommunene å ha et slikt tilbud. Det finnes i dag både offentlige og private krisesentre, og svært mange kommuner sikrer de utsatte kvinnene og barna et tilbud, enten gjennom egne eller interkommuna­ le avtaler. Det vil være tvilsomt om kommuner som i dag ikke har råd til å dekke utgifter for opphold på krisesen­ trene, vil kunne ha økonomi til dette selv om tilbud om krisesentre blir lovfestet. Etter Fremskrittspartiets syn har enhver borger rett til beskyttelse når han/hun føler seg truet. Dette er kanskje den viktigste årsaken til at vi vil sikre krisesentrene mu­ lighet til videre drift. Stortinget ønsker også å si noe om at med økt statlig satsing ønsker man at driverne av krise­ sentrene skal kunne bruke de statlige instanser som fin­ nes, bl.a. for å øke kompetansenivået. Statens barnevern og familievern er et naturlig sted for krisesentrene å søke råd og veiledning i denne sammenheng. I fremtiden vil krisesentrene gå en tryggere og mer stabil fremtid i møte. Driverne kan bruke tiden sin til bru­ kerne istedenfor å bruke krefter og ressurser på å få ende­ ne til å møtes. Torny Pedersen (A) [11:17:18]: Dessverre er virke­ ligheten slik at det foregår en god del vold i hjemmet. Det meste av volden utøves av menn mot kvinner, men det foregår også vold mot barn. Hvor store de samfunns­ økonomiske kostnadene er, vet vi ikke, men vi vet at det­ te er et stort samfunnsproblem, og at det foregår på tvers av sosiale lag, økonomiske skillelinjer og kulturell bak­ grunn. Dette er grunnen til at Arbeiderpartiet lenge har ment at samfunnet må ta større ansvar for at kvinner og barn får den nødvendige hjelp og trygghet som de har krav på når de opplever voldshandlinger i hjemmet. Da er de 50 krisesentrene i landet det lavterskeltilbudet som kvinner og barn føler de kan gå til når deres livssi­ tuasjon er truet. Men også voldsutøverne trenger hjelp. Med en finansiering med 50 pst. tilskudd fra kommune­ ne og 50 pst. fra staten vet vi at dette ikke er forutsig­ bart nok for krisesentrene. Med en bunnskrapet kom­ munekasse er det dessverre ikke alle kommuner som bi­ drar til finansieringen, fordi dette ikke er en lovpålagt oppgave. Det er ingen i dag som ønsker at dette tilbudet skal legges ned, og de fleste ønsker fortsatt et kommunalt an­ svar. Spørsmålet er hvordan vi opprettholder et kommu­ nalt ansvar og en forutsigbar finansiering. Forslagsstillerne legger vekt på lovpålegging og større statlig finansiering. Jeg skulle ønske at hele komiteen kunne støtte både forslagsstillerne og Kvinnevoldsutval­ get, som enstemmig konkluderer med at krisesentrene bør bli en lovpålagt oppgave. Domprost Tor B. Jørgensen i Bodø var medlem av Kvinnevoldsutvalget, og mener at uten lovpålegging er krisesentrene prisgitt den enkelte kommunes vilje og evne til å prioritere penger til driften av sentrene. Lovpå­ legging ville gitt et mer likeverdig tilbud over hele lan­ det. Arbeiderpartiet mener at skal vi lovfeste tilbudet, må det også følge penger med til kommunene. Vi har før foreslått en statlig finansiering med 80 pst. fra staten og 20 pst. fra kommunene. Dette er vi tidligere blitt ned­ stemt på. Gledelig er det da å kunne stå her og vite at 80­20 pst. blir vedtatt i dag og skal tre i kraft fra budsjett­ året 2005. Mer skuffende er historien om hvordan Regjeringen har taklet denne saken. Stortinget har lydig ventet på Kvinnevoldsutvalgets utredning, og komiteen utsatte be­ handlingen av Dokument nr. 8:17 for 2003­2004 fra re­ presentantene fra Arbeiderpartiet etter at komiteen mot­ tok et brev fra barne­ og familieministeren hvor hun ut­ talte at hun ville legge inn flere modeller til løsninger for 9. juni -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Sandal, Giske og Storberget om lovfestet tilbud om krisesentre 2004 3078 krisesentrene i kommuneproposisjonen for 2005. Vi had­ de store forventninger. Kommuneproposisjonen ble framlagt 11. mai, og det var ingen gladnyhet. Ingen flere penger, og ingen lovpå­ legging. Statsråden sier i kommuneproposisjonen at en økning av det øremerkede statstilskuddet til 80 pst. av driftsbudsjettene vil redusere kommunenes økonomiske ansvar, og at dette kan svekke interessen for gode og kostnadseffektive løsninger og interkommunalt forplik­ tende samarbeid. Dette forundrer meg litt. Kommunene samarbeider som aldri før, og interessen og ansvaret for egne innbyggere og deres problemer faller ikke bort, hel­ ler motsatt, med mer penger til rådighet. Statsråden sier også i kommuneproposisjonen at en lovfesting ville være i strid med Regjeringens prinsipper for styring av kom­ munesektoren. I saken om krisesentrene burde hensynet til kvinner og ikke minst barn som opplever vold og overgrep i eget hjem, vært satt høgere enn prinsippene i partiprogrammet til Kristelig Folkeparti spesielt. Heldigvis er det politiske partier som ikke bare rir prinsipper, men som har skjønt problemene som landets krisesentre er i, og den verdien disse krisesentrene har for kvinner og barn, og spesielt for innvandrerkvinner. Arbeiderpartiet er meget glad for at et flertall for en 80­20­finansiering nå er i havn, og heldigvis er det også flertall for fortsatt øremerking. Jeg forventer at dette føl­ ges opp i statsbudsjettet for 2005. Til slutt vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet og SV ta opp mindretallsforslaget. Presidenten: Representanten Torny Pedersen har tatt opp det forslaget hun refererte til. Sonja Irene Sjøli (H) [11:22:44]: Krisesentrene har i mange år vært et svært viktig lavterskeltilbud for kvinner som er utsatt for vold i hjemmet, og deres barn. Krisesen­ trene har stort sett vært basert på frivillig innsats, som skal være et alternativ og nå også et supplement til og en viktig samarbeidspartner for det offentlige tilbudet. Jeg vil virkelig berømme den frivillige innsatsen kvinner gjør rundt om i det ganske land. Det er et imponerende arbeid som blir nedlagt. Vi ser alle med bekymring på at hverdagen for mange kvinner er blitt svært vanskelig, og at det ser ut til å være et økende behov for krisesentre, spesielt for kvinner med innvandrerbakgrunn. Høyre mener at nær kontakt med det lokale hjelpeapparatet er viktig for å sikre kvaliteten på den hjelpen som gis til kvinner og barn i en vanskelig livssituasjon. Lokal kunnskap og en god lokal oppfølging etter krisesenteroppholdet er avgjørende og ikke minst viktig for hvordan de skal kunne planlegge sin framtid. Vi mener dette tilbudet må ses i sammenheng med andre hjelpetilbud som kommunene har ansvar for, og som kvinnene og deres barn helt klart vil ha behov for. Det er fortsatt behov for statlig innsats for å sikre og for å utvikle krisesentrene. Nærmere 90 pst. av kommu­ nene bidrar i dag til økonomisk drift av disse sentrene. Vi har hatt en økning i tilskuddene fra kommunene de siste tre årene på henholdsvis 6, 7 og 14 pst. Dette viser at kommunene tar ansvar og prioriterer tiltak for kvinner i en vanskelig livssituasjon. Krisesentrene finansieres i dag med 50 pst. fra staten og 50 pst. fra kommunene, og i noen tilfeller er det også andre bidragsytere. Høyre er opptatt av at kommunenes engasjement holdes oppe, og mener det skjer best ved at kommunene fortsatt har det finansielle ansvaret og god­ kjenner budsjettene. Ikke minst er det viktig for å styrke det arbeidet vertskommunene gjør for å få til mer lang­ siktige, interkommunale løsninger. Høyre mener det ville være klokt at forvaltningen av tilskudd og utviklingsoppgavene legges til det regionale Statens barnevern og familievern. En samordning og en kompetanseutveksling mellom disse to sektorene vil styrke arbeidet mot vold generelt. Dagens utbygging av krisesentrene viser store varia­ sjoner i dekning i de ulike regionene. Høyre mener derfor det må utarbeides en tilgjengelighetsplan for hele landet. Statens barnevern og familieverns fem regionkontorer vil være et godt utgangspunkt for i samarbeid med kommu­ nene å vurdere et jevnere tilbud i landet, også når det gjelder kvaliteten. Med en slik plan vil vi kunne forvente at alle kommuner etter hvert bidrar til å gi et godt tilbud om akutthjelp ved vold i hjemmet. En ny utfordring for krisesentrene i byene er den store overvekt av kvinnelige beboere med etnisk minoritets­ bakgrunn. Jeg er derfor svært tilfreds med at departemen­ tet har under utarbeiding et kompetanseutviklingspro­ gram som omhandler minoritetskvinner, i samarbeid med relevante fagmiljøer der fokuseringen vil ligge på opplæ­ ring av ansatte på krisesentrene og deres nærmeste sam­ arbeidspartnere. Jeg er også glad for at låneordningen i Husbanken vil gjøre det lettere for krisesentrene å få lån til å bedre de fysiske bomiljøene. Det er bred enighet om viktigheten av krisesentrene og det arbeidet som gjøres for å hjelpe voldsutsatte kvin­ ner og deres barn. Uenigheten dreier seg kun om virke­ midlene. Det er nå et flertall blant opposisjonspartiene for at det statlige tilskuddet på 80 pst. skal øremerkes, og at det kommunale tilskuddet skal være 20 pst. Som jeg var inne på, mener Høyre at ansvaret for kri­ sesentrene fortsatt skal være kommunalt forankret, slik som i dag, og at tilskuddet på sikt skal innlemmes i kom­ munens rammer, slik Stortinget faktisk har vedtatt tidli­ gere bare for et par år siden. Løsningene det nå blir flertall for, vil redusere kom­ munenes økonomiske ansvar, og jeg er redd for at det vil svekke interessen for gode, kostnadseffektive løsninger og forpliktende interkommunalt samarbeid. Avslutningsvis synes jeg det er grunn til å spørre om ikke denne statliggjøringen av krisesentrene som opposi­ sjonen nå vedtar, er nok et eksempel på at lokaldemokrati og viktigheten av selvstendige vurderinger og prioriterin­ ger lokalt kun er til bruk i festtaler og ikke i praktisk poli­ tikk. May Hansen (SV) [11:27:45]: Jeg må svare foregå­ ende taler først. 9. juni -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Sandal, Giske og Storberget om lovfestet tilbud om krisesentre 2004 3079 Det er jo faktisk slik at det er naturlig å sammenlikne krisesentrene med barnevern og familievern, hvor denne regjeringen virkelig har stått i bresjen for å statliggjøre disse to etatene som det er naturlig å binde krisesentrene opp mot. Vi behandler i dag igjen et Dokument nr. 8­forslag om lovfesting og finansiering av krisesentrene. Dette er andre gangen i denne perioden. Dette forslaget er frem­ met av Arbeiderpartiet. Det forrige var SVs forslag, og da stemte Arbeiderpartiet imot lovfesting. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet nå går for lovfesting, fordi det har vist seg å være nødvendig. Jeg syns komiteens flertall har den beste argumenta­ sjonen i denne behandlingen av forslaget for at lovhjem­ ling er nødvendig, men jeg mener at konklusjonen deres er feil. De skriver: «Flertallet er av den oppfatning at kommuner som i dag ikke har råd til å bruke krisesentrene, heller ikke vil ha økonomi til å tilby sine innbyggere dette, selv om tilbud om krisesentre ble lovfestet.» Det er nettopp det det handler om. Så lenge det ikke er lovfestet, vil tilbudet til kvinner og barn i krise være av­ hengig av den enkelte kommunes økonomi. Krisesentre­ ne skal være et tilbud for alle kommuner, og en lovfes­ ting ville gitt innbyggerne en rett. Lovfesting ville for­ plikte kommunene til å yte sin del av tilskuddet. SVs forslag var opprinnelig 100 pst. statlig finansier­ ing, og det ville ha frigjort sentrene fra kommunenes økonomi. Vi ønsker primært at krisesentrene og incest­ sentrene skal være en statlig oppgave på linje med barne­ vernet, familievernet og rusomsorgen. Det er gjennom­ ført utredninger som klart konkluderer med at det er nød­ vendig med en bedring av finansiering av sentrene. Det er ikke flertall for 100 pst. statlig finansiering. Derfor vil SV støtte Arbeiderpartiets forslag om en 80 pst. finansi­ ering av staten og 20 pst. finansiering av kommunene. Dette er en halv seier for SV, og vi er glad for at flertallet i komiteen for tredje gang stadfester at det er et flertall i Stortinget for en slik finansiering. Vi reagerer sterkt på at statsråden ikke har forholdt seg til flertallets merknader i denne saken når hun har foreslått finansiering. Krisesentrene er et meget godt lavterskeltilbud til volds­ utsatte kvinner og deres barn. Det konkluderer VISTA­ rapporten med. Det er økende behov for krisesentre, og stadig flere kvinner oppsøker tilbudet. Krisesentre blir lagt ned rundt omkring i landet grunnet økonomi. De er sommerstengt. Det er uakseptabelt, og det rammer kvin­ ner og barn i en meget sårbar situasjon. Det er hensynet til kvinnene og barna som gjør at vi vil sikre dette tilbu­ det, og som gjør lovfesting og forutsigbar finansiering nødvendig. SV er glad for at Husbankens ordning for utbedrings­ lån nå også omfatter krisesentre med botilbud. Ordnin­ gen omfatter lån til utbedring og lån til ombygging og ominnredning. Det kan også gis lån til oppføring av ny­ bygg. Dette er helt i tråd med SVs forslag i Dokument nr. 8:118 for 2001­2002, som ble behandlet i Stortinget 3. desember 2002. Vi mener at dette er en full seier for SV. Dette er også helt nødvendig for å legge til rette for barn og beboere med funksjonshemninger. Mange sentre trenger rehabilitering, og det er nødvendig med nyetableringer på grunn av den økte etterspørselen. Til slutt vil jeg påpeke komiteens henstilling om at det skal stilles krav til virksomheten. Retningslinjene må inneholde krav som omfatter bomiljø og kvalitet. Krise­ sentrene rundt omkring i landet har vært drevet med stor entusiasme og som frivillig arbeid i alle år. Vi trodde at krisesentrene skulle bli overflødige, bare det ble fokusert på voldsproblematikken. Dessverre er pågangen større enn noen gang. Problematikken som disse sentrene må ivareta, er også mer komplisert enn før. Derfor er det vik­ tig at det offentlige nå går inn og tar et større ansvar for dette viktige og uunnværlige lavterskeltilbudet. Dagrun Eriksen (KrF) [11:32:53]: Krisesentrene er for mange kvinner et livsviktig sted å få komme til. Man­ ge kvinner har måttet søke beskyttelse innenfor krisesen­ terets fire vegger. De har flyktet fra hjemmet sitt og en hverdag fylt av vold, kriser og trusler. Vold i hjemmet er et samfunnsproblem. Noen har sagt at det farligste en kvinne kan gjøre, er å flytte sammen med en mann. Det sier noe. Det er ingen tvil om at den rollen som krisesentrene har for disse kvinnene, er av avgjørende betydning. Helt siden etableringen på 1970­tallet har sentrene vært et viktig ledd i samfunnets tilbud om akutthjelp til voldsut­ satte kvinner. Sentrene er på mange måter også et praktisk utløp for nestekjærlighet. Kvinner har i omsorg for sine medsøstre lagt, og legger, ned mange timer med frivillig arbeid for å gi andre kvinner en nødhavn i en vanskelig situasjon. Denne saken har også skapt et stort engasjement i Stortinget. Det viser alle de vedtak og bestemmelser og ombestemmelser som Stortinget har gjort i forhold til krisesentrene opp gjennom tidene. Gjennom hele proses­ sen opplever jeg et tverrpolitisk ønske om å sikre dette tilbudet, selv om vi har vært uenige og også er uenige i dag om hvordan vi best gjør det. Krisesentrene er i dag avhengige av lokal finansiering for å utløse det statlige tilskuddet. Denne finansieringen har en del av senterlederne gitt utrykk for at de bruker mye tid på. Hvis en endrer kostnadsfordelingen mellom stat og kommune, vil senterlederne fortsatt bruke mye tid på å få på plass den lokale andelen. Det vi i Kristelig Folkeparti ønsker, er å gi sentrene en håndsrekning for å få på plass langsiktige kommunale og interkommunale avtaler med kommunene. Kommunepolitikerne våre har vist en enormt flott evne til å prioritere krisesentrene. På tross av at det er mange rådmenn som truer med å trekke bevilgningene, har kommunepolitikerne tatt ansvar, og den kommunale økningen i tilskuddene har økt med hen­ holdsvis 6, 7 og 14 pst. de siste tre årene. Statens barnevern og familievern skal etter Kristelig Folkepartis syn være en medspiller til sentrene. De skal bidra med hjelp til å få på plass avtalene og kunne være med i utvikling av kompetanse. Det er fra i år også kom­ met en ny tildelingsrunde med søknadsfrist i september. Det vil si at skulle man lokalt skaffe økte midler etter 9. juni -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Sandal, Giske og Storberget om lovfestet tilbud om krisesentre 2004 3080 første tildeling, vil man kunne få midler fra staten. Det er også et viktig poeng at det er en god nærhet til andre før­ stelinjetjenester, hjelpetilbud og ordninger. Disse finnes stort sett på lokalt og regionalt nivå, og det er også et ar­ gument for å beholde en forankring til det lokale. Noen sentre sliter med slitte og dårlige lokaler. Mer enn 50 pst. av kostnadsøkningen de siste årene har gått til utbedring og kompetanseheving. Det er derfor bra at den­ ne regjeringen nå har tilrettelagt for lån fra Husbanken, slik at sentrene kan få lån til utbedring, ombygging og ominnredning i tillegg til oppføring. Én ting viste Kvin­ nevoldsutvalget, som avgav innstilling før jul, oss klart: Vi vet for lite om omfanget av vold i hjemmet. Vi vet også lite om tilgjengelighetstilbudet for utsatte kvinner i akutt krise. Kristelig Folkeparti er derfor glad for at det skal utarbeides en tilgjengelighetsplan for hele landet. Det meldes fra en del krisesentre i storbyene at det er en overvekt av kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn på sentrene -- urovekkende mange. Mange har flyktet fra sine norske menn. Noen av disse driver en systematisk utnytting og mishandling av kvinner fra andre land som de har giftet seg med. Disse kvinnene er ofte totalt iso­ lert, uten noe nettverk. Jeg er glad for at komiteen har un­ derstreket det behovet for økt kunnskap medarbeidere ved sentrene trenger overfor denne gruppen. Jeg vil også minne om det komiteen sa om barn på krisesentre i for­ bindelse med familie­ og barnevernsmeldingen. Jeg vil avslutte med å si at Kristelig Folkeparti ønsker å ivareta sentrenes egenart og den drivkraften som ligger i måten de er opprettet og drevet på. Men det er også vik­ tig at vi ser på dette tilbudet som en del av det tilbudet som samfunnet har for voldsutsatte kvinner. Derfor kre­ ver det at det meste av finansieringen er offentlig, enten den er kommunal eller statlig. Eli Sollied Øveraas (Sp) [11:37:44]: Endå ein gong er det eit fleirtal ved opposisjonen som går inn for å for­ betre den økonomiske situasjonen for krisesentra, mens regjeringspartia argumenterer for å behalde dagens fi­ nansieringsordningar. Krisesentra gir, som det har vore sagt av fleire her, ei uvurderleg hjelp til personar som ofte er i djup naud. Då er det ikkje anna enn rett og rimeleg at staten legg til rette for at sentra skal få gjort jobben sin på ein god måte, utan å måtte frykte for nedskjeringar eller nedlegging. Kvart år er realitetane ute i Kommune­Noreg slik at når dei kommunale budsjetta skal behandlast, er det stor utryggleik knytt til mange krisesenter. Kommuneøkono­ mien er pressa, og det er mange tilbod rundt omkring som blir reduserte eller avvikla. Det store spørsmålet som svirrar rundt, er: Vil kommunane løyve, eller vil dei ikkje løyve dei nødvendige midlane, som så vidare skal utløyse tilsvarande statlege midlar? Naturleg nok skaper dette uro for sentra, men ikkje minst skaper dette uro for den mest sårbare gruppa, nemleg dei personane som bru­ ker krisesentra. Eg har sjølv vore kommunepolitikar, og eg har sete i helse­ og sosialstyret. Eg har gått den tunge vegen saman med medrepresentantar og sagt nei til løyvingar til det krisesenteret som vi i kommunen bruker, noko som igjen førte til reduksjon i det statlege tilskottet. Økonomi er stikkordet, og eg skjønnar ikkje representanten Sjøli sin argumentasjon om at dagens finansieringsordning er ei betre ordning for krisesentra enn fleirtalet sitt forslag om 80 pst. frå staten, som skal utløyse 20 pst. frå kommu­ nane. Alle dei som har kontakta oss, har peika på økonomi. I dag har vi 50 krisesenter i Noreg, og det betyr at vi har eit godt interkommunalt samarbeid når det gjeld krise­ sentra. Senterpartiet meiner vidare at lovfesting ikkje er den rette vegen å gå for å sikre drifta ved desse sentra. Som det har vore sagt før, er det om lag 90 pst. av kommu­ nane som bidreg, og det viser at det ikkje er mangel på velvilje som har skapt ein vanskeleg situasjon, men det er mangel på pengar. Prinsipielt er vi for ein reduksjon i øyremerkte midlar til fordel for ei tilsvarande styrking av den evna kommu­ nane har til å oppfylle dei oppgåvene som skal løysast, men her må det vere eit samsvar mellom dei mange opp­ gåvene kommunane har, og dei midlane dei har til å bru­ ke til desse oppgåvene. Når det gjeld krisesentra, er talet på senter lågt og den geografiske variasjonen stor, og det er hovudårsa­ ka, i tillegg til økonomien, til at vi vil ha ei øyremer­ king av tilskottet. Ei eventuell innlemming bør først skje når dekningsgraden er heva i tråd med det lokale behovet. Statsråd Laila Dåvøy [11:41:54]: Krisetiltakene har ofte stått på dagsordenen i Stortinget de siste årene, og dette blir nok ikke siste gang. Et samlet storting ser vik­ tigheten av arbeidet som gjøres rundt om i landet for å hjelpe kvinnene som blir utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner, ved krisesentrene, incestsentrene, krise­ telefoner og voldtektsentre. Men som så ofte i politikken -- når vi begynner å diskutere konkrete virkemidler for å legge til rette for arbeidet, starter uenigheten. Det er vik­ tig å avklare hvilke rammebetingelser for krisesenter­ virksomheten flertallet på Stortinget ser for seg. Jeg vil selvsagt arbeide videre ut fra de vedtakene Stortinget fat­ ter i dag. Flertallet ønsker at staten skal bidra med 80 pst. av driftsbudsjettene, mot i dag 50 pst., og at kommune­ nes økonomiske ansvar reduseres tilsvarende. Det skal fortsatt være slik at kommunene godkjenner krisesentre­ nes budsjett og får statstilskudd på grunnlag av summen av lokale tilskudd. Sett fra departementets ståsted har langt de fleste av kommunene kjent sitt ansvar og bidratt til en vekst i kri­ sesentrenes budsjetter de siste årene, godt utover gjen­ nomsnittlig økning i kommunal sektor. De tre siste årene har veksten vært på henholdsvis 6, 7 og i fjor hele 14 pst., og staten har fulgt opp tilsvarende. Utredninger fra VISTA viser at mye av veksten har gått til forbedrin­ ger av lønnsvilkår for ansatte, men også til en bedring av lokalene. Dette er viktig, for dessverre ser det ikke ut til at behovet for krisesentre har sunket siden arbeidet for å bekjempe volden i nære relasjoner startet for alvor på 1970­tallet. Nye grupper, ikke minst kvinner født i andre 9. juni -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Sandal, Giske og Storberget om lovfestet tilbud om krisesentre 2004 3081 land, ofte med kort botid i Norge, trenger dessverre tilbu­ det i økende grad. Et viktig ledd i Regjeringens strategi er å se krisesen­ trene i sammenheng med ulike nasjonale prosjekter igangsatt for å forebygge vold og få mer systematisk kunnskap. For eksempel vil kunnskapsprosjektet ved Universitetet i Bergen, som heter «Barn som lever med vold i familien», et nytt regionalt pilotprosjekt om barn på krisesentre samt kompetanseheving i et par utvalgte nøkkelkrisesentre i arbeidet mot trafficking bidra til at krisesentrene får en tydelig rolle i det lokale og regionale arbeidet mot vold, og de vil bedre kunne yte tjenester, særlig i forhold til barna. Kompetansen om kvinner med innvandrerbakgrunn skal også heves. Jeg ønsker å legge forvaltningen av statstilskuddet for krisesentrene til Statens barnevern og familievern for også på sentralt hold å legge til rette for økt samhandling. Statens barnevern og familievern er i gang med å styrke kunnskapen om vold i fagteamene som bistår kommunene i familie­ og barnevernet. Det skal også utarbeides en tilgjengelighetsplan for krisesentertilbudet for landet som helhet. Her vil vi sam­ arbeide med kommunene og også rådgi i forhold til at det opprettes langsiktige samarbeidsavtaler mellom krise­ sentrene og kommunene. Målet er at alle kommuner skal yte sin skjerv for å sikre et tilbud om akutthjelp for sine innbyggere. Komiteen mener videre at det i rundskrivet om stats­ tilskudd må tas opp krav til bomiljø og kvalitet. Departe­ mentet tar dette med seg i det videre arbeidet, og vil følge dette opp. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torny Pedersen (A) [11:46:08]: Som jeg sa i mitt innlegg, var ikke omtalen i kommuneproposisjonen for 2005 om krisesentrene noen god lesing. Etter flere år fram og tilbake om hvordan myndighete­ ne skal takle problemene som krisesentrene har, fikk vi rapporten fra Kvinnevoldsutvalget, og den var klar i for­ hold til både struktur og finansiering. Men Regjeringen velger å ikke følge den gode rapporten. Heldigvis er det andre partier som har lest rapporten, og som ser viktighe­ ten av innholdet i Kvinnevoldsutvalgets framlegg. Det neste som da blir viktig -- og jeg ber nå Regjeringen om å følge opp og gjennomføre -- er den 80­20­finansieringen fra 1. januar 2005. Kan statsråden bekrefte at hun vil gjennomføre det som flertallet vedtar i dag? Statsråd Laila Dåvøy [11:47:22]: Ja, det skal stats­ råden gjøre, og det sa jeg også i mitt innlegg. På noen områder har vi fulgt opp Kvinnevoldsutval­ gets innstilling, bl.a. det store grepet vi tar når det gjelder tilknytningen til Statens barnevern og familievern. Jeg har lyst til å påpeke at vi er jo egentlig enige om det meste her. Det flertallet i Stortinget er uenig med Re­ gjeringen i, er fordelingen innenfor det offentlige. Vi er enige om at vi skal ha øremerking av midlene. Vi er eni­ ge om at det er kommuner og stat som skal betale. Det eneste vi er uenig med flertallet om, er hvilken andel man skal ha fra henholdsvis stat og kommune. Men fortsatt øremerking blir det, og det har vi alle vært enige om. May Hansen (SV) [11:48:26]: Jeg vil referere fra et brev som statsråden har sendt til komiteen: «I brev til komiteen av 30.01.04 i forbindelse med dok.8.nr.17 (2003 -- 2004) om krisesentre redegjorde jeg detaljert for departementets arbeid med å vurdere en ny finansieringsordning for krisesentrene og lovet å komme tilbake til Stortinget så snart som mulig. Det ble også understreket i brevet at mer forutsigbare ram­ mevilkår forutsetter at finansiering, forvaltning og en eventuell lovfesting av tilbudet må vurderes». Statsråden har flere ganger kommet med hentydninger til dette med lovfesting. I komiteens merknader fra regjeringspartiene står det: «Etter disse medlemmenes vurdering er det derfor ikke nødvendig å lovfeste en slik plikt for kommunene. En lovfesting vil også være i strid med Regjeringens prinsipper for styring av kommunesektoren.» Er prinsippene viktigere for Regjeringa enn å få på plass et slikt tilbud for kvinner og barn? Statsråd Laila Dåvøy [11:49:42]: Vi har sett på uli­ ke finansieringsordninger for krisesentrene. Vi har fra Regjeringens side funnet at øremerking fortsatt er det viktigste for krisesentrene. Egentlig vil jeg også berøm­ me kommunene, som har fulgt opp i så stor grad. Også denne regjeringen har jo jobbet med krisesentrene i flere år, som stortingsflertallet er kjent med. Den viktigste be­ grunnelsen for at vi ikke lovfester, er nettopp det ansva­ ret kommunene har tatt for å yte ytterligere bidrag i sek­ toren. Dette er et område som kommunene faktisk har vist at de setter høyt, og at de prioriterer. Det er hovedbe­ grunnelsen for at vi ikke lovfester dette tilbudet. Jeg tror fortsatt på at kommunene vil yte innsats, men jeg er kan­ skje noe bekymret for den modellen man har valgt for of­ fentlig finansiering. Eli Sollied Øveraas (Sp) [11:50:48]: Statsråden snakka om langsiktige samarbeidsavtalar mellom kom­ munane og krisesentra. Det synest eg høyrest veldig po­ sitivt ut for begge partar. Det trengst. Så har eg lyst til å streke under at det er viktig at vi spelar på lag, for som statsråden sa, er det finansieringsordninga og lovfestinga som skil oss. Eg har inntrykk av at dei fleste i denne sa­ len har eit felles mål. Vi har 50 krisesenter i Noreg. Spørsmålet eg har til statsråden, er: Har statsråden ei slags aning om korleis tilbodet rundt om i landet er når det gjeld tilgjengelegheit for kvinner som har behov for eit slik tilbod? Vil statsrå­ den eventuelt, dersom ho ikkje har oversikt over det no, komme tilbake til det ved eit eigna høve? Statsråd Laila Dåvøy [11:52:01]: Jeg er enig med representanten i at de langsiktige avtalene blir svært vik­ tige her, og krisesentrene trenger også hjelp til å få på 9. juni -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Sandal, Giske og Storberget om lovfestet tilbud om krisesentre Trykt 28/6 2004 2004 3082 plass langsiktige interkommunale avtaler. Det skal vi bi­ dra til. Når det gjelder de ca. 50 krisesentrene vi har, og hvor­ dan tilbudet er, er det nettopp det denne tilgjengelighets­ planen skal avdekke. Vi vet ganske mye. Personlig har jeg vært rundt på en rekke krisesentre den senere tid. Det som er betryggende, er at alle krisesentrene sier at ingen blir avvist. Men det er klart at noen kvinner som trenger hjelp, må kanskje reise langt. De må altså flytte langt vekk fra der de bor, fra sin egen kommune, for å få dette tilbudet. Det vi må se på, er hvor mange som må reise langt, og om man bør ha flere krisesentre i enkelte regio­ ner. For det vi må forsikre oss om, er at absolutt alle som trenger det, får hjelp. De aller fleste ønsker faktisk et kri­ sesenter i nærheten av der de bor. May Hansen (SV) [11:53:24]: De fleste kommune­ ne er kjempeflinke. De ser at dette tilbudet må man ha på plass, fordi det er så velfungerende. Det har mange rap­ porter vist. Men det er faktisk slik at noen sentre er lagt ned i denne perioden vi har vært på Stortinget. Det har også vært sommerstengte sentre. Det er det som er pro­ blematisk ved ikke å lovfeste dette. En annen ting som jeg vil spørre statsråden om, gjel­ der det regjeringspartiene skriver i sine merknader: «Statens barne­ og familievern kan bistå krisesen­ trene med å få til langsiktige interkommunale avtaler bl.a. for økonomisk støtte.» Det er en stor omstilling nå i Statens barnevern og fa­ milievern. Det kommer en del rapporter som viser at de har mye å gjøre, at det er mye som er uforutsigbart. Har virkelig Statens barnevern og familievern kapasitet til å forhandle med kommunene på krisesentrenes vegne? Statsråd Laila Dåvøy [11:54:34]: Det viktige for meg er denne tilgjengelighetsplanen vi skal lage. Men det aller viktigste for brukerne av krisesentrene, selv om et av krisesentrene hadde sommerstengning i fjor, er at alle får hjelp, og at ingen blir avvist. Det skal vi ikke glemme. Krisesentrene gjør en fantastisk jobb i forhold til dette. Det er også riktig at det er en stor omstilling på gang i Statens barnevern og familievern. Det gjøres en formida­ bel innsats der. Samtidig skal de bidra til at krisesentrene får hjelp til forutsigbare avtaler med kommunen. Det skal de også klare, for vi ser nå en rekke voldstiltak mer i sammenheng. Tidligere har vi kanskje ikke sett alle tilbu­ dene til voldsutsatte, verken regionalt eller lokalt, godt nok i sammenheng. Det er det vi nå tar sikte på å gjøre. Da er det viktig at også Statens barnevern og familievern bidrar positivt her. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Knut Storberget (A) [11:55:46]: Det ble sagt at det­ te er en seier for noen partier. Jeg håper at denne debatten og det vedtaket som nå fattes i Stortinget, blir en seier for de guttene og de jentene, de mennene og de kvinnene som faktisk trenger hjelp og et lavterskeltilbud, som i alt­ for liten grad er der, og som i altfor liten grad har vært der. Jeg håper at det vedtaket som Stortinget gjør i dag, faktisk bidrar til at vi strekker oss litt lenger mot alle de utredninger, alle de debatter, både om kriminalitet og om uønsket atferd, vold mot kvinner -- hva det måtte være -- som gjennom mange år har pekt på at dette tilbudet er for dårlig. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor det skal sitte så langt inne, for når man leser Norges Lover og ser på alt det som har lovmessig vern i Norge, hvorfor skal det være så vanskelig at nettopp dette tilbudet, som alle poli­ tikere har sagt er så viktig, ikke kan få lovvern? Det skjønner jeg ikke. Jeg skjønner egentlig heller ikke hvorfor regjerings­ partiene stritter så imot i forhold til finansiering. Jeg me­ ner at det umulig kan ha noe med kommunal sjølråderett eller nasjonens økonomi å gjøre. Det er påvist gang på gang at det dyreste er å ikke gi det lavterskeltilbudet. Det er jo det som gir høyere behandlingsutgifter, det er det som skaper en unødig tung straffeprosess, osv. Men ikke minst: Det er jo det som skaper størst lidelse og størst smerte for dem som trenger denne typen hjelp. Jeg håper at det vedtaket som nå gjøres, faktisk bi­ drar til å løfte tilbudet ute, slik at man får en forståelse ute for at dette er et arbeid som ikke bare skal gjøres på dugnad. Det viktigste motivet er selvfølgelig at folk trenger hjelp når de kommer i en vanskelig situasjon. Men det andre, og det er noe jeg føler veldig for, er at vi i løpet av de siste 10--20 årene har overfokusert på straf­ ferett og straff som reaksjon når det skjer noe galt i samfunnet. Vi har altså på mange måter ofret ofrene i den debatten. Jeg håper at dette kan gi et løft til å tenke mer i forhold til offerpleie. Det vil bidra til at vi kan få en bedre strafferettspleie også, for når det f.eks. gjelder voldtektsutsatte, når det gjelder kvinner som er utsatt for vold, ser vi at det er en utrolig liten grad av disse sa­ kene som ender med domfellelse. 95 pst. av voldtekts­ utsatte kvinner i Norge opplever at det ikke blir noen dom i det hele tatt. Denne typen lavterskeltiltak kan nettopp bidra til, ved siden av å ta vare på kvinnene og dem som rammes, at bl.a. bevis sikres, og at man får en mer aktiv straffepro­ sess. Slik sett er dette en vinn­vinn­situasjon i forhold til det å bekjempe både vold og annen type kriminalitet, særlig mot utsatte kvinner. Jeg håper at den finansieringsordningen som nå er på plass, og den er jeg glad for, bidrar til at vi får ryddet bort mye av det unødvendige arbeidet som har vært gjort, og som faktisk har gått ut på å samle inn penger, slik at man nå kan begynne å ta vare på menneskene. Linda Cathrine Hofstad (H) [11:59:09]: Vold mot kvinner er brudd på grunnleggende menneskerettigheter og et alvorlig samfunnsproblem. Som justispolitiker er det viktig for meg at politi og rettsvesen prioriterer arbei­ det for å styrke kvinners rettssikkerhet gjennom ulike til­ tak. Men like viktig for meg er kvinners livssituasjon og at tilbudet ved krisesentrene er godt utbygd. Forhandlinger i Stortinget nr. 206 9. juni -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Sandal, Giske og Storberget om lovfestet tilbud om krisesentre S 2003--2004 2004 3083 (Hofstad) Krisesentrene møter i dag mange utfordringer. En av de største utfordringene er om sentrene makter å ta opp i seg de endringene i samfunnet som vi ser i dag. De siste årene har vi sett en økning ved at brukerne av sentrene er minoritetskvinner i mye større grad enn før. Det gjør at sentrene må ha evne til å endre tilbudet til brukerne. Det har de muligheter til i dag, fordi de har en fri rolle. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti synes å tro at krisesentrene ved hjelp av en lovfesting vil gi et mye bedre tilbud. Men det er dessverre ikke slik. En kan ikke løse sosialpolitiske problemer med lovfesting. Jeg har besøkt flere krisesentre, og det som har impo­ nert meg når jeg har kommet dit, det er varmen, det er godheten, det er kvinnefellesskapet og troen på at et menneske kan hjelpe et annet ved bare å være til stede. Derfor synes jeg det er trist at vi nå går i en retning der vi er i ferd med å ødelegge mye av det fundamentet og den ideen som krisesentrene er bygd på. Med en lovfesting har vi fått en tungrodd og byråkratisk institusjon i stedet for de frie og uavhengige sentrene som er der på kvinners premisser. Ansvaret for krisesenterdrift bør fortsatt være kom­ munalt forankret. En økning av det øremerkede statstil­ skuddet til 80 pst. vil redusere kommunenes økonomiske ansvar. Jeg er bekymret for at dette kan svekke interessen for gode og kostnadseffektive løsninger og det interkom­ munale forpliktende samarbeidet. Det er helt avgjørende at lokalpolitikerne også blir stilt til ansvar, og at lokalpo­ litikerne også ser og tar innover seg at det finnes vold og mishandling i deres kommuner. Til slutt vil jeg si at jeg er veldig stolt av det arbeidet Samarbeidsregjeringen har gjort i forhold til familievold, og jeg har fortsatt stor tro på at disse problemene ikke kun løses med øremerkede tilskudd eller lovreguleringer, men ved at vi også tar innover oss de store utfordringene vi står overfor, og at det er andre tiltak som også må være på plass. S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Hans Kristian Hogsnes (H) [12:02:40]: Jeg føler grunn til å dvele litt ved noe av det som har vært mye av styrken ved krisesentertilbudet, nemlig en meget sterk lo­ kal forankring. Jeg hører til blant dem som tror på det lo­ kale selvstyret, og jeg tror på at lokal forankring og an­ svarsmobilisering gir tilbudet en styrke som er avgjøren­ de og viktig for den jobben som skal gjøres. En reduk­ sjon av dette ansvaret, som jeg mener ligger i det forslaget som ligger på bordet i dag, vil veldig lett bidra til å svekke interessen for de gode og kostnadseffektive løsningene samt det interkommunale, forpliktende sam­ arbeidet. Som tidligere ordfører har jeg mye lokal erfaring for at det til tider kan være meget krevende med lokalt og in­ terkommunalt samarbeid og ansvar. Likevel har det ut­ fordret lokalt, det har mobilisert lokalt, og det har bidratt til ansvarliggjøring av lokale myndigheter. Vi var sim­ pelthen nødt til å sette disse spørsmålene på dagsordenen med jevne mellomrom. Det var viktig for krisesenteret, men det var kanskje enda viktigere for det faglige og po­ litiske miljøet i de involverte kommunene i den daglige diskusjonen om hvordan ressursene skulle prioriteres, f.eks. når det gjelder kampen mot vold. Nærkontakt og samarbeid med det lokale hjelpeapparatet er også viktig. Derfor er en forankring av krisesentrene på samme nivå som førstelinjetjenesten viktig. Det gir kortere linjer for helhetlige løsninger og reduserer mulighetene for at voldsutsatte kvinner og menn blir kasteballer mellom forvaltningsnivåer og tjenestetilbud. Nærmere 90 pst. av norske kommuner bidrar i dag økonomisk til driften av ett senter eller flere, og jeg er opptatt av at vi holder dette engasjementet oppe. Nye øremerkinger bidrar ikke til dette, snarere tvert imot. Øremerking vil veldig lett bidra til å pulverisere det loka­ le ansvaret og engasjementet i prioriteringen av lokale tilbud til innbyggerne. Jeg ser at krisesentrene finner det mer forutsigbart og kanskje komfortabelt med en større øremerking, men jeg tror at det lokale engasjementet og tilpasningen til det lokale behov ivaretas bedre ved at kommunene fortsatt har et finansielt ansvar, samtidig som de godkjenner budsjettene. For meg er det en god begrunnelse for å opprettholde en 50­50­fordeling av fi­ nansieringsansvaret. Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:05:31]: Jeg har regist­ rert at Arbeiderpartiet i en rekke sammenhenger uttryk­ ker bekymring for kommuneøkonomien, så også i dagens debatt ved representanten Torny Pedersen. Det kunne være riktig å påpeke at det er Arbeiderpar­ tiet som sammen med Regjeringen står bak årets stats­ budsjett og i så måte også kommuneøkonomien. Det ser også ut til at Arbeiderpartiet vil samarbeide med Regje­ ringen når det gjelder revidert, og ifølge pressen er det ikke lagt opp til noen vesentlig økning for kommunene. Fremskrittspartiet fremmer på sin side i forbindelse med revidert en økning for kommunene på 700 mill. kr. Etter mitt syn bør man fra Arbeiderpartiets side kanskje moderere sin kritikk mot kommuneøkonomien noe, når man faktisk selv har ansvaret for den. Jeg merket meg at Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann har kastet seg inn i debatten og uttrykker stor bekymring for ofrene, og sier at vi må fokusere mer på ofrene. Det er veldig fint å høre -- det er musikk i ørene til Fremskrittspartiet. Problemet er at vi sjelden ser noen konkrete resultater fra Arbeiderpartiet på dette området. Arbeiderpartiet har jo styrt kriminalpolitikken i Norge i vesentlige deler av etterkrigstiden, og resultatet er et sul­ tefôret politi, lave straffer, fengselskøer og et minimalt fokus på ofrene. Afshan Rafiq (H) [12:07:27]: Jeg vil i forbindelse med denne saken understreke noen poeng som det kan være vanskelige å få øye på umiddelbart, men som like fullt er viktige. For det første er det meget viktig at vi tar på alvor det frivillighetsarbeidet som drives ved krisesentrene. Vi må 206 9. juni -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Sandal, Giske og Storberget om lovfestet tilbud om krisesentre 2004 3084 ikke så lett la oss forlede til å tro at hvis bare staten tar over finansieringen, blir alt så mye bedre. Skulle frivil­ ligheten i alt dette arbeidet bli borte, tror jeg vi har gjort et stort og kanskje uopprettelig feilgrep. Den statlige fi­ nansieringen kommer jo også fra et sted, og dersom man ønsker å øke den statlige andelen av finansieringen, en­ ten det skulle være 80 pst. eller mer, må pengene tas fra et eller annet sted. De av oss som ikke tror på å sprenge handlingsrege­ len, har tre muligheter for å finne disse pengene: Enten må man finne friske midler -- og det kan nok bli en utford­ ring, for å si det forsiktig -- eller man må omprioritere innenfor de gitte rammer. Det er jeg sikker på at man kan klare, men da må man jo også si noe om hvilke tiltak som eventuelt får mindre penger å rutte med. Den tredje mu­ ligheten er å dra inn midler kommunene har brukt på krisesentrene. Det vil neppe være populært i Kommune­ Norge, særlig ikke siden man trolig ville måtte lage et ut­ trekk basert på regnskap og dermed ville dra inn mest midler fra de kommunene som bruker mest på krisesen­ trene. Man ville i så fall straffe de kommunene som har satset på krisesentrene, og så får man selv ta ansvaret for hvilke signaler det sender ut til det norske lokaldemokra­ tiet. Sist, men ikke minst står man her i fare for å sende ut et signal til norske kommuner om at jo dårligere de føl­ ger opp lokale tiltak, lokal frivillighet og i siste instans også lokal tjenesteproduksjon, desto raskere vil en del partier på Stortinget sørge for at staten går inn og rydder opp for dem. Det bør være et tankekors, særlig for de partiene som vanligvis omtaler lokaldemokratiet i varme ordelag. Knut Storberget (A) [12:09:59]: Jeg klarer ikke å dy meg når representanten Knudsen kommer opp her og sier at jeg nå har kastet meg inn i debatten og snakker høyt om ofrene, men at Arbeiderpartiet ikke er noen steder når beslutningene skal tas og arbeid skal gjøres i Stortinget. Det er jo Arbeiderpartiet som har fremmet dette forslaget -- man må jo lese teksten -- og Arbeiderpartiet skal selv­ følgelig også stemme for den gode løsningen som er kommet. Men uansett, med all respekt, så er diskusjonen i forhold til hvem som gjør hva osv., egentlig knekkende likegyldig i forhold til dette spørsmålet. Det er viktigere enn som så, og derfor prøvde jeg i innlegget mitt i sted å betone at det faktisk må være brukerne av lavterskeltil­ budet, krisesentrene -- jeg mener at man også i større grad burde gjort det samme for andre typer lavterskeltilbud -- som bør være vinnerne i en slik debatt. Og det burde vi kunne glede oss over. Da må det ikke bli slik at man nå dekker seg bak at man taper et engasjement lokalt mot vold hvis man ikke får lov til å ta disse debattrundene om krisesentrenes økonomi ute i kommunene. Bevare meg vel! Tenke seg til alle de timene, alle de nettene og alt det arbeidet som år etter år utføres i krisesentrene for å skaf­ fe finansiering, og som helt klart går på bekostning av brukerne. Om det for Høyre og andre politiske partier skulle være en kime til å reise en politisk debatt for å set­ te vold og desslike på dagsordenen, da er vi kommet i en situasjon som jeg mener kaller på helt andre politiske ini­ tiativ enn å sultefôre krisesentrene. Så Høyre­strategien i forhold til å kunne ha denne debatten hvert år rundt i kommunene for å snakke om vold og desslike, er jam­ men trist. Her bør vi sette ofrene i fokus og si at de i hvert fall skal ha sitt. De skal ikke være avhengige av sli­ ke debatter. Jeg vil si at det er egentlig ikke omdiskutert i det hele tatt at de fornærmede i denne typen saker skal ha et slikt lavterskeltilbud. Det er jo det man prøver å rydde av veien og på mange måter prøver å gjøre sikrere og mer forutsigbart. Så til slutt: Representanten Rafiq var inne på spørsmå­ let om finansiering. Dette er en klassisk sak i forhold til hvordan et flertall i denne salen ønsker at man skal for­ valte fellesskapets midler, og hva Arbeiderpartiet og SV og norsk venstreside, slik jeg oppfatter det, ønsker. Vi ønsker nettopp at mye av fellesskapets midler skal bru­ kes til tiltak for dem som ramler ned under sikkerhetsnet­ tet. Vi ønsker faktisk å prioritere slike tiltak istedenfor å gi bl.a. massive skattelettelser. Torny Pedersen (A) [12:13:17]: Representanten fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen, er opptatt av Ar­ beiderpartiet og kommuneøkonomi. Ja, vi er også veldig opptatt av kommuneøkonomi, men når vi inngår et forlik med andre partier, er det å gi og ta, og vi fikk økt kom­ munebudsjettet for i år. Så vil jeg litt tilbake til det som går på Kvinnevoldsut­ valgets rapport og innholdet i den. Jeg vil også tilbake til en person som satt i det Kvinnevoldsutvalget, domprost Tor B. Jørgensen, som mener at uten lovpålegging er krise­ sentrene prisgitt den enkelte kommunes vilje og evne til å prioritere driften av sentrene. Lovpålegging ville gitt mer likeverdige tilbud over hele landet, og Kvinnevoldsutvalget foreslår også egent­ lig ganske kraftig at den statlige andelen av finansierin­ gen må økes. Jeg skjønner godt at Høyre ikke vil bruke mer penger på kommunene. Det kunne jo i denne sam­ menhengen hende at det ble litt mer på kommunene. Den saken kjenner vi til. Men det forundrer meg at så mange fra Høyre i denne saken ikke ser det som Kvinnevoldsut­ valget og de personene som satt der, har kommet med. Det synes jeg er veldig beklagelig. Hvorfor setter vi ned utvalg som skal utrede for oss, hvis vi ikke tar hensyn til det når det gjelder de store tingene? Det er de store tinge­ ne som går på økonomi og lovfesting, som Kvinnevolds­ utvalget er kommet med, og her ligger det store ansvaret i den saken vi holder på med. De har kommet med man­ ge flere forslag til struktureringer, det er greit -- det er vi enige om -- men det er dette som er det viktige. Det for­ undrer meg at regjeringspartiene har så liten tillit til det utvalget. Dagrun Eriksen (KrF) [12:16:09]: Jeg hadde behov for å si noen ord nå på slutten, for det er skapt et inntrykk av at regjeringspartiene har sittet helt stille i forhold til saken om krisesentrene i kommuneproposisjonen. Derfor vil jeg komme med noen fakta som kanskje gjør at en 9. juni -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Sandal, Giske og Storberget om lovfestet tilbud om krisesentre 2004 3085 kan se at vi faktisk har gjort en god del grep som gjør at krisesentrenes tilstand vil bli bedret. For det første er det nytt av i år at dersom sentrene klarer å skaffe en ekstra tildeling i løpet av året, vil man kunne søke på nytt -- bare man gjør det innen september -- for å kunne få utløsning fra staten. Dette vil være med på å bedre tilstanden. Og dessuten: Med en 50­50­finan­ siering måtte senterlederne bruke mange timer på å skaf­ fe finansieringen på 50 pst, er det sagt av mange talere. Det samme vil være tilfellet med en 80­20­finansiering, de vil fortsatt måtte bruke mye tid på å skaffe den finan­ sieringen på 20 pst. De må ta kontakt med like mange kommuner og bruke like mye energi på dette som da de skulle ha 50 pst. inn. Derfor har vi gjort det grepet at Sta­ tens barnevern og familievern skal være med i den dra­ hjelpen, de skal være med og ta kontakt med kommune­ ne, få til langsiktige avtaler, få noe som er faglig forank­ ret og som kan hjelpe til med å få den faglige kompetan­ sen hevet i krisesentrene. Det er en god ordning. Så det må ikke sies fra denne sal at det ikke er gjort noen grep for at krisesentrenes tilstand skal bli bedre. I tillegg skal man utarbeide en tilgjengelighetsplan for å se om kvinner har et tilbud i sin nærhet, og hvordan dette er dekket i landet som helhet. Det har vært snakket om slitte krisesentre. Ja, det har vært slitte krisesentre. Omleggingen i Husbanken gjør at man nå ikke bare kan få lån til å bygge et krisesenter, men man skal også kunne søke om lån til ominnredning, ombygging og alt det som krisesentrene trenger. Det må ikke skapes et inntrykk av at man har sittet stille. Det vi er uenige om, er kostnadsnivået og hvordan det offentli­ ge skal bidra, om det skal være en fordeling mellom sta­ ten og kommunen på 80­20. Det er der uenigheten ligger. Jeg skulle ønske at også resten av salen var litt opptatt av det bidraget og den hjelpen som Statens barnevern og fa­ milievern nå vil kunne yte, slik at krisesenterlederne skal kunne bruke sin tid på drive krisesenter og ikke på samle inn penger. Sonja Irene Sjøli (H) [12:18:59]: Jeg slutter meg helt til det Dagrun Eriksen sa, så jeg skal ikke gjenta det. Men jeg er litt opptatt av Arbeiderpartiet her. Både re­ presentanten Storberget og representanten Pedersen går til frontalangrep mot Høyre og regjeringspartiene fordi vi vil ha en kommunal forankring. Jeg tror de er ofre for se­ lektiv glemsel. For ett og et halvt år siden sa de nemlig noe helt annet. I Innst. S. nr. 40 for 2002­2003 om fi­ nansiering av krisesentrene henviste man til det som kommunalkomiteen sa i sin Innst. S. nr. 252 for 1999­ 2000, nemlig: «Målet må være å få større muligheter for selvsten­ dige prioriteringer lokalt og dermed et styrket lokalde­ mokrati.» I den samme innstillingen -- for ett og et halvt år siden -- var de med på en merknad der det heter at man «mener at det vil være mer hensiktsmessig å følge den planen som Stortinget har vedtatt ... for dette arbeidet, hvor det bl.a. tas sikte på å innlemme tilskudd til kommuner til krisetil­ tak i 2004». I tillegg sier de: «Dette flertallet» -- altså Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti -- «mener i likhet med departe­ mentet at en utsettelse av omleggingen til 2005, slik Kvinnevoldsutvalget foreslår, vil være problematisk. Dette flertallet vil understreke at det er et stort behov for å få til en mer forutsigbar finansieringsordning så raskt som mulig.» Dette mente altså Arbeiderpartiet for mindre enn to år siden, 21. november 2002. Arbeiderpartiet har altså snudd, det er verken forutsigbart eller imponerende. Representanten May Hansen hadde vanskeligheter med å forstå hvordan vi kunne være med på at det skulle være et kommunalt ansvar for dette tilbudet, samtidig som vi ville samarbeide med det statlige barne­ og fami­ lievernet. Forvaltning av tilskuddet og utviklingsoppga­ vene vil bli lagt til Statens barnevern og familievern, som fra før har ansvaret for barnevernet. Det er jo kompetanse i forhold til barn, vold og vold i nære relasjoner som er viktig, også for de andre saksfeltene som Statens barne­ vern og familievern har ansvaret for. En samordning om kompetanseutveksling mellom disse sektorene vil styrke arbeidet mot vold som helhet. Det har vi vært opptatt av. Men vi er opptatt av at det må være et kommunalt an­ svar for krisetiltakene fordi nærkontakt og samarbeid med det lokale hjelpeapparatet er helt nødvendig for å få gode løsninger, både for kvinnene og for barna Da må man se det i sammenheng med de andre tilbudene i første­ linjetjenesten som kommunene har ansvar for. Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:22:04]: Det er freistan­ de å stille eit spørsmål til representanten Rafiq når ho frå denne talarstolen hevdar at kommunane forventar at sta­ ten ved Stortinget skal komme og rydde opp. For meg verkar det som om realitetane ute i Kommune­Noreg er totalt ukjende for denne representanten. Det som skjer i dag, er at skular vert lagde ned, støtte­ kontaktar for både psykisk og fysisk funksjonshemma vert fjerna, heimehjelpstenestene for eldre vert reduserte, vi har nedlegging av aldersavdelingar og sjukeheimsav­ delingar, og vi veit at hundreåringar får avslag på søknad om institusjonsplass eller avlastingsplass. Vi veit også at kommunar seier nei til støtte til krise­ og incestsenter. Då er det freistande å spørje representanten om ho meiner dette er ein slags strategi frå kommunepolitikarane for at dei kan kome til Stortinget, slik at vi -- som representan­ ten sa -- kan rydde opp. Det er også freistande å spørje om representanten trur at kommunane spekulerer med interessene til dei innbyg­ gjarane dei er valde til å ta vare på, berre med tanke på at det skal utløyse statlege midlar. Så sa representanten at dersom tilskotet skal auke til 80 pst., vil det gå ut over andre ting. Sjølvsagt er det slik at om vi brukar desse pengane, vil anten staten sine utgif­ ter auke eller så må vi ta det frå andre stader. Då har eg eit råd til Høgre sin representant. Høgre kan jo redusere ambisjonsnivået, spesielt når det gjeld skatte­ lette, og dermed bidra til at både brukarane av krisesentra og andre sårbare grupper kan få eit enklare tilvære. 9. juni -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Sandal, Giske og Storberget om lovfestet tilbud om krisesentre 2004 3086 Eg synest at vi i denne salen burde avstå frå å misten­ kjeleggjere kommunane når det gjeld det arbeidet dei, med stramme økonomiske rammer, gjer for å betre tilbo­ det. Det gjeld både til barn, unge, eldre og sjuke. May Hansen (SV) [12:25:12]: Representanten Sjøli hørte nok ikke skikkelig etter hva jeg sa i mitt innlegg. Jeg stilte statsråden et spørsmål om det statlige barne­ og familievernet hadde kapasitet til å gjøre denne jobben i kommunene. SV ble i utgangspunktet angrepet for at vi ville ha alt over til staten. Jeg syns det var merkelig når denne regje­ ringa har vært en pådriver for å flytte både familievernet og barnevernet fra lokalt nivå og fylkeskommunen over til staten. Familievernet har også vært forankret i kom­ munene rundt omkring i dette landet, og det har også vært mye frivillig arbeid. SV syns det hadde vært helt na­ turlig når man nå har flyttet disse krisetiltakene, at man også flyttet krisesentrene med. Ellers var statsråden inne på sommerstengte sentre. Statsråden sa fra denne talerstolen at alle kvinnene fikk et tilbud. Statsråden vet like godt som meg, for vi hadde flere runder på dette i fjor sommer, at det her hevdes uli­ ke ting. Men det som er helt klart, er at det ikke er et til­ bud når kvinner blir tatt med hjem til de ansatte gjennom hele sommerferien. Det er ikke et akseptabelt tilbud til kvinner og barn som skal være på et krisesenter. Når det gjelder den lokale friheten som representanten Rafiq snakket om: Det som stryper lokaldemokratiet i dette landet i dag, er kommunenes økonomi. Vi har en privat rikdom som er helt enorm, men faktisk sitter man ute i kommunene og sliter livet av seg for å ivareta sine lovpålagte oppgaver. Denne regjeringen har vært med på å gjøre lokaldemokratiet til noe som er ganske vanskelig. Det er veldig vanskelig å være lokalpolitiker. Når det gjelder den tiggerunden som det er snakk om at det statli­ ge barne­ og familievernet nå skal gjøre, er det klart at det blir enklere å tigge 20 pst. enn 50 pst., fordi kommu­ nene i stor grad vil støtte krisesentrene. Det har regje­ ringspartiene vært inne på hele tida. Det er klart at det er mye enklere med 20 pst. enn med 50 pst. Og så til det frivillige arbeidet: Kvinner har gjort fri­ villig arbeid i mange år. Helsestasjonene ble også startet ved hjelp av frivillig arbeid fra kvinner -- ikke lønn som var akseptabel, ikke trygderettigheter. Dette må det bli slutt på! Dette har vist seg å være et lavterskeltilbud som er viktig, og som fungerer. Det har utallige rapporter vist. Nå er det faktisk på tide at de som gjør denne viktige job­ ben, får et anstendig lønnsnivå, og at staten tar over an­ svaret for å drifte disse sentrene. Statsråd Laila Dåvøy [12:28:21]: Denne enkeltsaken som representanten viser til, har vi hatt oppe i denne sal før. Jeg synes det er bemerkelsesverdig at man nok en gang henger ut Moss krisesenter, som sa ja til å ta imot en familie, som en ansatt likevel valgte å ta hjem til seg, og Moss krisesenter hørte ingenting. På vegne av dette krisesenteret som aldri har sagt nei, vil jeg derfor si at jeg synes det er litt utidig at man tar den saken opp igjen. Så til hovedfinansieringen for krisesentrene, som fort­ satt skal være 100 pst. fra det offentlige. Når man her snakker om krisesentre, kan det synes som om alle sliter og sliter. Personlig har jeg vært på en rekke krisesentre. Hvis vi ser på de 50 kommunene som i dag ikke deltar, ligger halvparten av dem i Sør­Trøndelag og Rogaland. Jeg har personlig vært i Sør­Trøndelag og er kjent med at det største krisesenteret der i alle fall skryter av Trond­ heim kommune. De sier at de har forutsigbare vilkår. Slik har det vært ved en rekke av de krisesentrene jeg har besøkt. Det er ikke krise på alle krisesentrene. Jeg tror vi skal ha det bildet med oss. Derfor er kanskje det aller viktigste med denne saken de grepene vi tar utenom fi­ nansieringen, som vi faktisk er enige om. Vi er enige om at det offentlige skal dekke 100 pst. av finansieringen, at kompetansehevingen og forvaltningen skal legges til Sta­ tens barnevern og familievern, at det skal utarbeides en tilgjengelighetsplan, og ikke minst at krisesentrene nå omfattes av Husbankens ordning for utbedringslån. Det er også å se krisesentrene i sammenheng med det andre vi nå gjør innenfor offentlige institusjoner, og å se volds­ problematikken i en mye bredere sammenheng enn tidli­ gere. Jeg tror det kommer til å få stor betydning også for krisesentrene i framtiden. Bildet er noe mer nyansert enn det som opposisjonen gir uttrykk for fra denne talerstol, når de sier at omtrent alle krisesentrene er i krise. Svært mange har forutsigbare vilkår -- det har de faktisk! Afshan Rafiq (H) [12:30:46]: Til representanten Eli Sollied Øveraas fra Senterpartiet: Jeg synes hun drar inn­ legget mitt altfor langt, og jeg mener også at det innleg­ get hun holdt, viser en grunnleggende mistillit til lokal­ demokratiet. Og det er nettopp det jeg tok opp i mitt inn­ legg. Det Eli Sollied Øveraas prøver å si, er at kommune­ ne ikke selv er i stand til å ta seg av de oppgavene som innbyggerne har behov for, og derfor må staten gå inn og rydde opp. Jeg har ikke mistenkeliggjort kommunene. Det jeg på­ pekte i mitt innlegg, var rett og slett at dette ville være et galt signal å gi fra Stortinget. Spesielt når det gjelder kri­ sesentertilbudet, har kommunene allerede vært veldig flinke til å prioritere dette tiltaket. Det har vært en jevn økning i inntektene til krisesentrene de tre siste årene. Men likevel vil Stortinget gå inn og overstyre den innsat­ sen kommunene gjør, og det var det jeg påpekte i mitt innlegg. Det ville være uryddig av en del av partiene i Stortin­ get å forandre noe som allerede fungerer godt. Selvfølge­ lig er det en del krisesentre som er i en vanskelig situa­ sjon, men da må vi sette i gang tiltak som er rettet mot det enkelte krisesenteret, og ikke mot alle, for de fleste fungerer ganske godt der ute. Presidenten: Representanten Sollied Øveraas har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til eitt minutt. Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:32:40]: Ja, kommunane tek ansvar -- det er nettopp det dei gjer. Når representan­ 9. juni -- Forslag fra repr. Thorkildsen, May Hansen og Holmås om tiltak for å ivareta ofre for incest 2004 3087 ten seier at det gir eit galt signal når Stortinget vil auke det statlege tilskotet frå 50 pst. til 80 pst., så må eg seie at eg skjønnar ikkje kva representanten meiner med det. Samtidig seier ho at det fungerer godt, men det er jo nettopp det det ikkje gjer. Dei signala vi som stortingsre­ presentantar får, er jo at kvar haust når kommunebudsjet­ ta skal fastleggjast, med innstilling frå rådmannen, blir det skapt usikkherheit og uro, fordi ein er redd desse til­ boda skal bli nedlagde. Eg håper at representanten Rafiq erkjenner og tek inn­ over seg at det er eit fleirtal i denne salen som vil vedta ei finansieringsordning 80­20. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3. (Votering, sjå side 3099) S a k n r . 4 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Inga Marte Thorkildsen, May Hansen og Heikki Holmås om tiltak for å ivareta ofre for incest (Innst. S. nr. 226 (2003­ 2004), jf. Dokument nr. 8:31 (2003­2004)) Presidenten: Etter ønske frå familie­, kultur og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til stats­ råden. Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida. Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er vedteke. Presidenten: Ulf Erik Knudsen får ordet på vegner av saksordføraren, Karin S. Woldseth. Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:34:59]: Det Dokument nr. 8­forslaget vi i dag behandler, inneholder følgende konkrete punkter: 1. Lovfestet tilbud om incestsentre samt en finansier­ ingsplan hvor staten går inn med 80 pst. og kommu­ nene med 20 pst. 2. Opprettelse av døgnåpen, nasjonal og gratis krisetele­ fon for incestutsatte 3. Plan for fremtidige etableringer av incestsentre 4. Finansiering av et fellessekretariat for incestsentrene En samlet komite vil understreke at det arbeidet som Støttesentrene mot incest gjør rundt i landet, er et svært viktig supplement til det offentlige tilbudet som blir gitt av første­ og andrelinjetjenesten. Det er viktig å understreke at incestsentrene og krise­ sentrene ikke på noen måte skal kunne sammenliknes. Derfor synes flertallet i komiteen at dette Dokument nr. 8­ forslaget er så stort og omfattende at vi ønsker at Regjeringen legger frem en egen sak om dette til høsten. Incestsentrene er som sagt et supplement og ikke en erstatning for de eksisterende tilbud til incestutsatte. Sentrene er ment som et sted hvor incestutsatte og deres pårørende kan få råd og veiledning i forhold til ulike offentlige hjelpetiltak. I tillegg skal de også være et møte­ sted for å treffe og snakke med andre i samme situasjon. Derfor stilles heller ikke de samme kravene til et incest­ senter som til et krisesenter. Incestsentrene er altså ikke et akutt krisetiltak for utsatte, men et sted å bearbeide opplevelser og orientere seg i det offentlige hjelpeappa­ ratet. Sosialdepartementet og Helsedepartementet holder på med et utredningsarbeid både på lokalt og regionalt nivå for å se på tjenestebehovet for volds­ og traumerammede. Komiteen mener at det av hensyn til den videre drift av incestsentrene haster med å finne en løsning på hvordan de skal organiseres og finansieres. Derfor ber flertallet Regjeringen om å komme tilbake med et forslag om dette i egen sak til høsten. Når det gjelder døgnåpne krisetelefoner, finnes det al­ lerede i dag en rekke krisetelefoner som også tar imot te­ lefoner fra incestutsatte og kan henvise disse videre. Flertallet mener at forslaget om døgnåpne krisetelefoner for incestutsatte må ses i sammenheng med utredningen fra Regjeringen. Når det gjelder de to siste punktene i Dokument nr. 8­ forslaget, om en plan for etablering av incestsentre og et fellessekretariat for sentrene, mener flertallet at det også er naturlig å se på dette i sammenheng med denne utred­ ningen fra Regjeringen. Dette vil gi Stortinget mulighe­ ten til å få et helhetlig bilde av incestsentrene og av beho­ vet og kompetansen som kreves, samtidig som man får den økonomiske oversikten over hva dette faktisk vil koste. Med dette anbefaler jeg innstillingen fra komiteen. Torny Pedersen (A) [12:38:25]: Det er bra at Stor­ tinget nå har til debatt problemstillingene rundt driften av våre 16 incestsentre. De er liksom blitt et «stebarn» i for­ hold til krisesentrene. De er mindre etablert og ofte lite kjent blant befolkningen. Det betyr ikke at de som allere­ de er etablert, ikke fungerer, men at myndighetene tren­ ger å gjennomgå sentrenes struktur for å finne den rett­ messige plassen disse incestsentrene bør ha i framtiden. Når det gjelder finansieringen, brukes i dag samme mal som til krisesentrene, med en 50­50­fordeling mellom stat og kommune. Dette gir meget liten forutsig­ barhet, fordi det står så få kommuner bak. Igjen mener vi at den dårlige kommuneøkonomien er med på å gjøre dette problemet enda større. SVs forslagsstillere ønsker samme finansiering som i den nye finansieringsordningen som i dag vil bli vedtatt for krisesentrene, 80 pst. fra staten og 20 pst. fra kommu­ nene. Det kan jeg på sikt være enig i, men jeg tror det er viktig å få belyst de utfordringene incestsentrene har. Organisasjonsstruktur og kompetanse er viktige spørsmål i denne sammenheng. Det er meget bra at Re­ gjeringen fortsatt ønsker en øremerket finansiering. Jeg håper også at den kommende utredningen vil si noe om 9. juni -- Forslag fra repr. Thorkildsen, May Hansen og Holmås om tiltak for å ivareta ofre for incest 2004 3088 lovfesting av dette tilbudet. Da bør man følge VISTA­ rapporten, som mener det bør være minst ett incestsenter i hvert fylke. Incestsentrene skal i utgangspunktet være et supplement til det offentlige hjelpeapparatet, men flere plasser fungerer det mest som en erstatning. Det kan komme av at også dette i likhet med krisesentrene er et lavterskeltilbud, og at det er lett å oppsøke slike sentre. Seksuell utnyttelse av barn er regelrett tyveri av barn­ dommen, og disse barna har krav på hjelp fra folk som har kompetanse til å hjelpe. Det skal være et godt hjelpe­ tilbud til dem som har skader som ikke er så synlige, som etter incest og voldtekt. Følelsene blir skadet, tryggheten rives bort og tilliten er blitt misbrukt. Men det er også viktig at de som begår slike overgrep, også kan få hjelp. Det er mye snakk og oppmerksomhet rundt dette med barnepornografi. Dette er en industri som må bekjempes over landegrensene. Jeg er redd for at all den oppmerk­ somheten som er rundt den industrien, bidrar til at vi glemmer at flere og flere barn blir incestoffer i egne hjem. Jeg håper vi greier å ha to tanker i hodet samtidig, slik at vi kan bekjempe slik rå egoisme som det er å mis­ bruke barn seksuelt. Det er når senskadene blir for store og tunge å bære alene, at så mange søker til incestsentrene, men også barn tar mot til seg og oppsøker sentrene. Da kan hjelpe­ apparatet settes i gang på et tidlig tidspunkt, og håpet er at skadene ikke er uopprettelige. Arbeiderpartiet mener det haster å få gjort noe med strukturen på incestsentrene, og det trodde jeg også Re­ gjeringen mente. Men i kommuneproposisjonen for 2005 står det: «Barne­ og familiedepartementet tar sikte på at den delen av tilskuddsordningen som går til incestsentrene skal videreføres som i dag, men at dette skal vurderes spesielt i forbindelse med budsjettet for 2006.» Arbeiderpartiet kunne ikke under noen omstendighet skyve dette så langt fram i tid. Det er liksom en grense for hvordan man kan utsette problemstillinger når det gjelder slike alvorlige saker som å frarøve barn deres barndom. Det gjelder både gutter og jenter. Vi er derfor meget fornøyd med at hele komiteen er enig om at man må få en sak om helheten av driften av incestsentrene i løpet av 2004. Når det gjelder en døgnåpen nasjonal krisetelefon, regner jeg med at også dette blir tatt med i betraktningen når Regjeringen skal gå inn i organiseringen av incest­ sentrene. Vi har greid å etablere en telefon for dem som har pro­ blemer med spilleavhengighet. Da bør vi vel også greie å få til et tilbud til incest­ og voldsutsatte. Afshan Rafiq (H) [12:43:39]: Regjeringen foreslo i fjorårets kommuneproposisjon at statstilskuddet til in­ cestsentrene fortsatt skulle øremerkes, med den begrun­ nelsen at disse ikke var godt nok etablert og utbygd. Stor­ tingsflertallet besluttet som kjent fortsatt øremerking til dette krisetiltaket. I dag mottar incestsentre et øremerket statstilskudd etter retningslinjene gitt i rundskriv fra Barne­ og fami­ liedepartementet. Det har lenge vært bred enighet om at dagens finansieringsordning har mange svakheter, bl.a. i forhold til økonomisk forutsigbarhet for sentrene og sys­ tematisk arbeid med bedring av kvaliteten på tilbudet som gis brukerne. Incestsentrene er en viktig del av lavterskeltilbudet til ungdom, kvinner og menn som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep i barne­ og ungdomsårene. Det er meget viktig at denne type tilbud for hjelp til selvhjelp i forhold til å håndtere og komme videre i eget liv etter sli­ ke traumatiske opplevelser, sikres. Incestsentrene drives av frivillige organisasjoner eller som stiftelser. Høyre mener det er helt sentralt at denne frivilligheten ivaretas. I et brev til komiteen av 30. januar 2004 i forbindelse med Dokument nr. 8:17 for 2003­2204 understreket de­ partementet at mer forutsigbare rammevilkår for incest­ sentrene forutsetter at finansiering, forvaltning og en eventuell lovfesting av incestsentertilbudet må vurderes som en helhet. Høyre er glad for at en enstemmig komite støtter denne vurderingen. Når det gjelder forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om en døgnåpen, nasjonal krisetelefon, finnes det allere­ de i dag slike krisetelefoner, som blir drevet av frivillige eller ideelle organisasjoner. Disse er også et tilbud til in­ cestofre. For øvrig mener vi dette forslaget bør ses i en helhetlig sammenheng med organiseringen av incestsen­ trene. Høyre viser videre til at Sosialdepartementet og Helse­ departementet er i gang med en kartlegging både regio­ nalt og lokalt om kompetanse og tjenestebehov for volds­ og traumerammede. Dette mener vi vil være et viktig bi­ drag å få med i en helhetlig vurdering av incestsentertil­ budets fremtid. Jeg mener det er på høy tid å løfte incestsentrene frem som en egen sak, og at det ikke behandles som en til­ leggssak i forbindelse med krisesentrene, slik det hittil har blitt gjort. Derfor støtter Høyre forslaget om at Re­ gjeringen kommer tilbake med en egen sak i løpet av 2004, med en vurdering av hvilke tilbud sentrene skal gi og hvordan organiseringen og finansieringen av sentrene skal være. May Hansen (SV) [12:46:51]: Det er etablert kun 15 støttesentre mot incest -- 16, sa forrige taler, så da er det kanskje det -- rundt i Norge. Kommunehelselovens «rett til nødvendig helsehjelp» er i dag grunnlaget for hjelp og behandling for den som er utsatt for seksuelle overgrep, men svært få kommuner har beredskap og tiltak. Det er mange kommuner som ikke støtter et incestsenter økono­ misk, noe som er forståelig med dårlig kommuneøkono­ mi. Kommunene har store problemer med å finansiere sine lovpålagte oppgaver, så det er ikke realistisk at vi får til et tilbud over hele landet hvis ikke sentrene lovfestes. Incestsentrene må få den samme finansieringsnøkke­ len som krisesentrene, med en helhetlig, øremerket fi­ nansieringsplan der 80 pst. er statlig tilskudd og 20 pst. kommunalt tilskudd. Mange av krise­ og incestsentrene ligger vegg i vegg, og de har de samme problemene med 9. juni -- Forslag fra repr. Thorkildsen, May Hansen og Holmås om tiltak for å ivareta ofre for incest 2004 3089 å finansiere sin drift. Incestsentrene er lavterskeltilbud som er målrettet. Det er et godt tilbud. Det må sikres god økonomi ved sentrene, slik at de får en forutsigbar drift og muligheten for å ansette kvalifisert personell. Det er fare for at flere incestsentre må stenge, eller redusere til­ budet. Incestsentrene er etablert i mindre grad enn krise­ sentrene, de er mindre kjent, mer tabubelagt og støttes av færre kommuner. Utarmet kommuneøkonomi gjør at vi får et ulikt tilbud til de incestutsatte. Dette er ikke til­ fredsstillende. SV foreslår å opprette en døgnåpen, nasjonal og gratis krisetelefon for incestutsatte. Eksisterende krisetelefoner dekker ikke dette behovet. Incest er et problemområde hvor det er store mangler når det gjelder kunnskap. Det har komiteen presisert mange ganger. De som betjener denne telefonen, må ha den nødvendige bakgrunn og kompetanse, slik at de kan tilby adekvat hjelp. Ved behandlingen av St.meld. nr. 40 for 2001­2002 vedtok Stortinget: «Stortinget ber Regjeringen komme med en ut­ redning om situasjonen for seksuelt misbrukte barn og deres familier i Norge med særlig fokus på retts­ praksis, behandlingstilbud, oppfølging og kompe­ tanse.» Det er viktig at vi får en kartlegging på plass som også må fokusere på gutter, dette fordi det er hevdet at over­ grep overfor gutter er underrapportert. SV fremmer også forslag om en plan for framtidige etableringer av incest­ sentre, og påpeker at mannlige utsattes særskilte behov må vurderes spesielt. Det er et stort behov for å få et bedre grunnlag til å møte denne ekstremt alvorlige problematikken vi nå er inne på. Det er utenfor vår evne å forstå hvor alvorlig dette er for barn. Mange har senskader, som de sliter med resten av livet, mye på grunn av mangelfull behandling, at de blir oversett, og at de får manglende oppfølging. Dette er uakseptabelt i et land som Norge, for vi har mid­ ler til å hjelpe. Og det er klart at med lange ventelister for barn som trenger psykiatritjenester -- barn venter lenger i Norge på psykiatritjenester enn voksne -- er dette alvor­ lig. Jeg skjønner ikke at vi ikke i dag kan vedta den sam­ me finansieringen for incestssentrene som for krisesen­ trene. Dette er nødvendig, det vet komiteen. Vi kan bruke akkurat den samme argumentasjonen som vi har brukt når det gjelder krisesentrene, og jeg håper at vi skal slip­ pe å bruke like lang tid som vi har gjort med finansierin­ gen av krisesentrene. Komiteen fremmer følgende forslag til vedtak: «Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2004 foreta en vurdering av hvilket tilbud incest­sentrene skal gi, hvordan tilbudet skal organiseres og finansieres og hvorvidt tilbudet skal lovfestes.» SV er selvfølgelig glad for at vi har fått hele komiteen til å bli med på dette. Det var jo saksordføreren som fore­ slo det, og det er klart at det er bedre enn å avvise vårt forslag. Jeg tror det er helt nødvendig at vi i komiteen fo­ kuserer på dette framover, for disse barna har ikke det til­ budet som de trenger. SV støtter da forslaget til vedtak subsidiært, og har også støttet merknadene. Men jeg tar også opp vårt for­ slag. Presidenten: Representanten May Hansen har teke opp det forslaget ho refererte til. Dagrun Eriksen (KrF) [12:52:09]: Først til foregå­ ende taler: Det å si at SV har fått resten av Stortinget med på et forslag som de stemmer for subsidiært, sier jo litt om hvordan SV prøver å ta æren for de fleste sakene i denne salen. Incestsentrene og ofrene for incest er en gruppe som ofte er blitt omtalt som et haleheng til krisesentrene. Ofte er disse to tilbudene blitt behandlet under ett og omtalt i sammenheng, selv om dette er tilbud som ikke er rettet mot samme gruppe. Tilbudet er også forskjellig for de to. Mens krisesentrene er noe som møter kvinnene i en akutt situasjon og gir vern og hjelp i dagliglivet, er incestsen­ trene ofte mer et tilbud som kommer inn i kvinnens liv i en senvirkningsfase. Incestsentrene har en kortere historie enn krisesentre­ ne. Men det er ingen tvil om at for mange kvinner har møtet med disse sentrene og deres innsikt i hva de har gjennomgått, vært helt avgjørende for å kunne klare å gå videre med den voldsomme byrden det er, og de skadene en får ved å være misbrukt av sine nærmeste. Disse bru­ kerne har et enormt behov for behandling og ulike for­ mer for helse­ og psykiatritilbud, både i første­ og i an­ drelinjetjenesten. I tillegg viser det seg at det offentlige hjelpeapparatet har hatt bruk for de incestutsattes egne erfaringer om ettervirkninger osv. for å kunne gi adekvat hjelp. Jeg blir taus av beundring for disse kvinnene som tar tak i egen og andres situasjon på en så beundringsverdig måte. Jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen vil gå inn for at disse sentrene skal få en egen gjennomgang av sin situasjon. Det fortjener sentrene, men ikke minst for­ tjener de incestutsatte dette. I en slik gjennomgang er det viktig også å ha et mannsperspektiv med. Det er også en del gutter som er utsatt for overgrep, og som behøver et slikt tilbud. Det er viktig med kompetanse og kunnskapsbygging på dette feltet, og jeg er glad for at Helsedepartementet og Sosialdepartementet har satt i gang en kartlegging av kompetansebehov og tjenestebehov for volds­ og trau­ merammede. Vi trenger å vite mer for å kunne hjelpe bed­ re. Regjeringen varsler at den vil komme med en sak om dette i forbindelse med budsjettet for 2006. Komiteen ønsker en litt raskere framgang, og det støtter Kristelig Folkeparti. Men vi er glad for at det allikevel blir gitt litt tid, slik at det går an å få fram en ordentlig sak. Stortinget har jo med mer uhell enn hell framskyndet tidspunkt for framleggelse av saker, jf. saken om film som vi behand­ let før i dag. Det kan av og til være lurt å liste seg lang­ sommere hvis man vil ha et godt resultat. Denne saken fortjener så absolutt en god behandling, både i Regjerin­ gen og deretter i Stortinget. 9. juni -- Forslag fra repr. Thorkildsen, May Hansen og Holmås om tiltak for å ivareta ofre for incest 2004 3090 Når det gjelder en krisetelefon, som også blir tatt opp i forslaget, vil jeg som saksordføreren gjør, vise til at det finnes en rekke krisetelefoner. De barn og unge som er utsatt for incest og har et akuttbehov, må etter Kristelig Folkepartis mening bli tatt med i det arbeidet som Regje­ ringen har satt i gang for å se på tilbudet av krisetelefoner og en eventuell samordning av disse. Til slutt vil jeg gi ros til forslagsstillerne, som setter denne saken på dagsordenen. Det er et viktig tema og et behov som jeg tror Stortinget ikke er ferdig med å disku­ tere når denne saken er ferdig i dag. Vi vil helt sikkert komme tilbake til dette i flere sammenhenger. Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:56:07]: Som krisesen­ tra slit også incestsentra med å finansiere drifta si. I til­ legg er dei, som det har vore hevda av fleire her no, i mindre grad etablerte, og dei vert støtta av færre kommu­ nar enn krisesentra. Det gjer derfor utfordringane med å sikre ein god og pårekneleg økonomi store. Derfor er det positivt at Stortinget no går inn for å be Regjeringa føreta ei vurdering av kva slags tilbod incest­ sentra skal gi, og korleis dei skal organiserast og finansi­ erast. Det er bra at det er ulike driftsformer, og at dei fri­ villige deltek, som det vart sagt tidlegare i debatten her, men det finst også senter som er finansiert berre med of­ fentlege midlar, av kommunar, av fylkeskommunar og av staten. Når det gjeld incestsentra, er det viktig at brukarane kan vende seg direkte til dei, at det er eit lågterskeltilbod, at det­ te tilbodet er gratis, at dei tilsette har fagleg relevant kom­ petanse, og at det er eit supplement til det offentlege hjelpe­ apparatet. Lovfesting av oppgåver er i seg sjølv ikkje noka løysing på problema rundt finansieringa av incestsentra, og Senterpartiet vil derfor ikkje støtte eit slikt forslag. Vi skal vel ikkje dra i gang ein ny debatt om kommu­ neøkonomien, men eg vil likevel hevde av kommunane har store nok problem med å finansiere andre oppgåver som er blitt lovpålagde, men som ikkje vert følgde opp med store nok løyvingar frå dette hus. Eg håpar derfor at Regjeringa vil konkludere i si vur­ dering med at incestsentra skal få den same finansieringa som krisesentra, nemleg 80 pst. statleg tilskot og 20 pst. frå kommunane. Til slutt ser eg fram til at Stortinget får dette tilbake som eiga sak. Statsråd Laila Dåvøy [12:58:47]: Incestsentrene har siden det første ble etablert, kommet inn under en statlig øremerket tilskuddsordning som ble utformet med sikte på krisesentrenes virksomhet. Dette har sikret sentrene 50 pst. statstilskudd, men det har også ført til at finansier­ ingsordningen og diskusjonene rundt denne i stor grad har blitt ført på krisesentrenes premisser og ikke på in­ cestsentrenes. Dette har med rette blitt anført som vans­ kelig for sentrene. Incestsentrenes primære målgruppe skiller seg fra krise­ sentrenes, og hjelpen de gir brukerne, er i mindre grad preget av akutthjelp og tilfluktssted, men i større grad av hjelp til å leve med vanskelige og ofte traumatiske opple­ velser tidligere i livet. Nærheten til psykiatriens behand­ lingstilbud og sekundærhelsetjenestene er derfor langt, langt større. Avstanden til lokale tilbud i kommunene er også større. Incestsentrene har også blitt mer utsatt enn krisesentrene som følge av sykehusreformen, fordi de i større grad enn krisesentrene hadde støtte fra fylkeskom­ munen, som så på disse som en del av et helsetilbud. Derfor er jeg glad for at komiteens flertall har samlet seg om at sentrenes framtidige forvaltning, organisering og finansiering tas opp som egen sak. Jeg vil samarbeide med Helsedepartementet og Sosialdepartementet i denne saken, og har merket meg at Stortinget ønsker saken i lø­ pet av høsten i år. Jeg vil også minne om at som ledd i oppfølgingen av familiemeldingen utarbeider nå Barne­ og familiedepar­ tementet, i samarbeid med andre berørte departementer, en strategiplan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn. Denne planen skal presenteres som utrykt vedlegg til statsbudsjettet for 2005. For å styrke arbeidet mot ulike former for vold ble Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress etablert 1. januar i år. Dette senteret skal drive forskning, utviklingsarbeid, undervisning og veiledning på høyt nivå. Det nye senteret inkluderer de tidligere enhetene Kontor for katastrofepsykiatri, Psykososialt senter for flyktninger, Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbruk­ te barn og Kompetansesenter for voldsofferarbeid. Sente­ ret skal bl.a. samarbeide med Alternativ til Vold. Jeg tror at samarbeid og kunnskapsutveksling mellom incestsentrene og disse kompetansemiljøene kan bidra til en bedret innsats i årene framover. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torny Pedersen (A) [13:02:07]: Vi sliter med å få struktur på våre lavterskeltilbud, både krisesentrene og incestsentrene. Det har i alle fall debatten i dag tydelig fortalt oss. Det forundrer meg at Regjeringen når det gjelder in­ cestsentrene, vil tøye disse problemstillingene ytterligere ut i tid, som det står i kommuneproposisjonen for 2005. Er statsråden enig i at denne uthalingen i tid går ut over tredjeperson, dem som trenger hjelpen? Mener statsråden at vi med det vedtaket vi gjør i dag, nå endelig er i startgropen for å få også incestsentre der det skal være slike? Mener statsråden at det bør være et senter i hvert fylke? Statsråd Laila Dåvøy [13:03:17]: Det er riktig at vi har diskutert mye struktur. Først har jeg lyst til å presisere at Regjeringen, og i særdeleshet jeg, som har ansvar for dette, ikke ønsker noen uthaling av en viktig sak. Men når vi først skal gå inn i incestsentrene mer spesifikt, er det viktig at vi gjør dette grundig. Og departementet har vurdert det slik i for­ kant av det forslaget vi kom med i kommuneproposisjo­ 9. juni -- Forslag fra repr. Thorkildsen, May Hansen og Holmås om tiltak for å ivareta ofre for incest 2004 3091 nen, at vi nok ville ønske å ha noe mer tid enn f.eks. fram til budsjettet for 2005. Det er kort tid før dét skal bankes. Nå har Stortinget kommet med et annet forslag, nemlig i løpet av dette året, og det skal vi klare. Når det gjelder struktur, har jeg ikke lyst til å svare ja eller nei på om vi bør ha et incestsenter i hvert fylke. Vi har 20 incestsentre i dag, og de er spredt litt forskjellig geografisk. Det er lengre vei til et incestsenter i dag enn til et krisesenter. De er også knyttet mer opp mot det vi nå har regionalisert, helseforetakene. Det vil derfor også være viktig å se på en fylkeskommunal eller regional organise­ ring på annen måte. May Hansen (SV) [13:04:48]: Jeg er veldig fornøyd med mye av den jobben som nå blir gjort på tvers av de­ partementene; jeg tror det er helt nødvendig for å få til det vi ønsker. Dette er et vanskelig område, som vi har hatt veldig lite kompetanse på i Norge. Jeg synes at stats­ råden tar det på alvor og har gjort en jobb som vil være viktig framover. Det har nettopp blitt gjort en undersøkelse i Sverige med en kartlegging av seksuelle overgrep mot barn. I henhold til det vi vedtok under behandlingen av St.meld. nr. 40 for 2001­2002, om at vi ønsker en utred­ ning, tror jeg at det er ganske viktig for å sammenlikne de ulike nordiske landene. Det kommer også en rapport fra Nordisk Råd nå dette året, hvor man har sett på og kartlagt barns oppvekstvilkår i de ulike landene, så det hadde vært veldig, veldig nyttig om Norge nå hadde fått dette på plass. Vil statsråden ta et slikt initiativ? Statsråd Laila Dåvøy [13:05:57]: Først: Takk for gode ord. Det er svært viktig, som representanten sier, at flere departementer jobber sammen i disse sakene. I likhet med det som representanten tok opp i sitt første innlegg, er det ufattelig at slike ting kan skje i så stor grad mot så mange barn, det være seg i Norge eller i andre land. Når det gjelder kartleggingen i Sverige, blir det interes­ sant å følge denne. Jeg skal ta med innspillet fra repre­ sentanten og i første omgang ta kontakt med det nye na­ sjonale kunnskapssenteret, for det vil være rett adresse, vil jeg tro, for å få foretatt en slik type kartlegging. Jeg kan ikke svare på om de kanskje allerede er i gang, men jeg tar det med meg videre. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Elsa Skarbøvik (KrF) [13:07:05]: Jeg er veldig glad for den innstillingen fra komiteen som i dag foreligger i denne saken. Kristelig Folkeparti vil styrke arbeidet overfor barn og unge som utsettes for vold og overgrep, og jeg er opptatt av at tilbudet til incestutsatte blir opprettholdt og ivare­ tatt på en god måte over hele landet. Jeg har lenge fulgt arbeidet, spesielt i Vestfold, hvor vi har Vestfold incest­ senter, som gjør et viktig arbeid og gir et godt tilbud til dem som trenger det. Jeg er derfor glad for at vi behand­ ler denne saken på en god måte her i dag. I St.prp. nr. 64 for 2003­2004 om lokaldemokrati, vel­ ferd og økonomi i kommunesktoren skriver Regjeringen at finansieringsordningen for incestsentrene skal vurde­ res i forbindelse med budsjettet for 2006. Kristelig Folkeparti har ment at det haster med å finne løsninger, både når det gjelder hvilket tilbud sentrene skal gi, og hvordan sentrene skal organiseres og finansi­ eres. Virksomheten som incestsentrene står for, må ses i sammenheng med det øvrige hjelpeapparatet og det på­ gående arbeid med den totale finansieringsordning for krise­ og incestsentrene. Det må avklares hvor det framti­ dige forvaltnings­ og finansieringsansvaret for incestsen­ trene bør ligge, og ikke minst på bakgrunn av det gjen­ nomgå finansieringen av incestsentrene, slik at tilbudet kan sikres en bedre og mer forutsigbar økonomi. Brukerne av incestsentrene vil ha behov for behand­ ling i ulike former av helse­ og psykiatritilbud, så det er viktig at incestsentrene løftes fram som egen sak, hvor man bl.a. gjennomgår framtidig struktur for incestsentre­ ne. Kristelig Folkeparti er svært positivt til at en slik vur­ dering gjøres i løpet av 2004. I dette arbeidet bør man vurdere hvilket tilbud sentrene skal gi, og hvordan orga­ niseringen og finansieringen av sentrene skal være. Kristelig Folkeparti ønsker derfor at det skal utvikles en helhetlig politikk og tilbud for ulike grupper som utsettes for seksuelle overgrep, og da særlig barn og unge. Vi må stå sammen for å få til gode løsninger for dette arbeidet. Jeg vil igjen understreke det viktige arbeidet som støt­ tesentrene mot incest gjør, og spesielt Vestfold incestsen­ ter, som jeg kjenner best. De er et svært verdifullt supple­ ment til det offentlige tilbud som blir gitt i første­ og andrelinjetjenesten. Støttesentrene skal være et sted hvor incestofre og deres pårørende kan gå og få råd, veiled­ ning og henvisning videre til det offentlige hjelpeappara­ tet. De er ment som et sted hvor man kan komme og snakke med andre som har vært i samme situasjon, og dermed også bearbeide en del av sine opplevelser. Det vet jeg blir gjort nettopp ved Vestfold incestsenter. May Hansen (SV) [13:10:15]: Jeg skal være veldig kort. Det er et svar til representanten Dagrun Eriksen, som til slutt roste SV for å ha satt dette på dagsordenen, sam­ tidig som hun lurte på hvorfor jeg tok æren for at SV skulle stemme subsidiært for et forslag. Det som er helt klart, er at denne saken har SV satt på dagsordenen i hele denne perioden. Det er jeg stolt av. Jeg beklager selvfølgelig at man ikke kunne støtte det forslaget som ligger her, for det hadde vært en naturlig oppfølging av krisesentrene. Men jeg er selvfølgelig glad for at hele komiteen er opptatt av dette, og at vi nå enes om et forslag om å gjøre en utredning. Jeg synes debatten har vært god, og jeg tror vi har de samme hensiktene. Jeg er også fornøyd med det statsrå­ den har sagt her i dag. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 3099) 9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Hanssen om tilrettelegging av fastlegers mulighet til å tilby legemiddelassistert rehabilitering 2004 3092 S a k n r . 5 Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene John I. Alvheim og Bjarne Håkon Hanssen om tilrettelegging av fastlegers mulighet til å til­ by legemiddelassistert rehabilitering (Innst. S. nr. 211 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:56 (2003­2004)) Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Sigbjørn Molvik (SV) [13:12:29] (ordfører for sa­ ken): Bakgrunnen for denne saken er et Dokument nr. 8­ forslag fra representantene Bjarne Håkon Hanssen og John I. Alvheim om å legge til rette for at fastlegene skal gis rett til å avgjøre om pasientene skal tilbys legemid­ delassistert rehabilitering. Rusmiddelmisbrukere har nå etter rusreformene det samme krav på spesialisert behandling som andre pasien­ ter, og de har de samme rettighetene som andre etter pa­ sientrettighetsloven. En samlet komite understreker at pasienter som lider av rusmiddelavhengighet, har krav på den kvalitativt bes­ te behandling som er tilgjengelig. Flertallet i komiteen, alle partiene unntatt Arbeider­ partiet og Fremskrittspartiet, mener at for å sikre denne kvalitativt beste behandlingen, bør ansvaret for legemid­ delassistert rehabilitering fortsatt ligge i de regionale sentrene knyttet til spesialisthelsetjenesten, de såkalte LAR­sentrene. Disse sentrene skal fortsatt, slik flertallet ser det, være basis i denne behandlingen som del av et helhetlig opplegg der mange instanser har et ansvar. Mindretallet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, er ikke enig i dette, og mener at det må legges til rette for at fastlegen skal gis rett til å avgjøre om pasientene skal til­ bys legemiddelassistert rehabilitering, uavhengig av spe­ sialisthelsetjenesten og LAR­sentrene, slik jeg har opp­ fattet det. På bakgrunn av flertallets ønske om best mulig kvali­ tet på behandlinga og ut fra det syn at LAR­sentrene er de som best kan sikre dette også i framtida, innstiller fler­ tallet i komiteen på at forslaget i Dokument nr. 8:56 avvi­ ses. Jeg regner med at representanter for mindretallet vil redegjøre nærmere for sitt syn senere i debatten. Rusmiddelmisbrukere er en pasientgruppe som er sterkt nedprioritert i det norske helsevesen. Fagmiljøene anslår at behandlingsbehovet omfatter ca. 7 000 tunge sprøytenarkomane, mens bare vel 2 400 av disse er under behandling. Ventetida er mange steder svært lang -- noen steder opptil to år. Vi vet dessverre at mange dør i denne ventetida. Dette finner komiteen helt uholdbart, og den mener derfor at det raskt må settes i verk målrettede til­ tak for å sørge for en betydelig økning av behandlingska­ pasiteten for disse pasientene. Regjeringa sier at de har som mål å avvikle venteliste­ ne for LAR. Flertallet, regjeringspartiene, SV og Senter­ partiet, understreker dette og sier i sine merknader at det må bety at ressursene både i revidert nasjonalbudsjett for 2004 og i de kommende statsbudsjetter må økes for å få dette til. Dette er å oppfatte som en klar marsjordre fra dette komiteflertallet til Regjeringen. Som en oppfølging av dette er jeg glad for at en sam­ let komite står bak følgende forslag i innstillinga: «Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 legge fram en plan for å øke kapasiteten i be­ handlings­ og rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmis­ brukere.» Flertallet understreker også at rusmiddelmisbrukere ifølge pasientrettighetsloven har rett til vurdering ved et LAR­senter innen 30 dager. Og flertallet ber helseminis­ teren klargjøre det ansvaret helseforetakene har for å oppfylle dette, i sine styringsdokumenter. Til tross for økt kapasitet ved LAR­sentrene og klare rettigheter knyttet til pasientrettighetsloven vil det fort­ satt være en ventetid for utredning og behandling. Komi­ teen understreker at det ikke er akseptabelt at de pasien­ ter som står i en slik ventekø, blir stående uten noen form for behandlingstilbud i denne ventetida. Flertallet i komi­ teen viser derfor til at helseministeren i brev til Arbeider­ partiets stortingsgruppe datert 12. mai 2004 uttaler at forskrivning av vanedannende medikamenter kan startes opp hos fastlegen når en pasient er godkjent for behand­ ling, men der det tar tid før behandling i regi av LAR­ sentret kan starte opp. I en veileder fra Statens helsetilsyn er denne perioden begrenset til tre måneder. Men flertallet mener at denne perioden etter en konkret, individuell vurdering må kun­ ne forlenges utover disse tre månedene for å hindre at igangsatt behandling blir avbrutt. Det er heller ikke akseptabelt at pasienter som venter på utredning og godkjenning for legemiddelassistert re­ habilitering, blir stående uten et tilbud. I denne sammen­ heng viser flertallet til at Statens helsetilsyn i sin tilsyns­ praksis legger til grunn at forskrivning av vanedannende preparater fra fastlegen kan anses som forsvarlig i noen spesielle tilfeller. Men vi registrerer også at helseminis­ teren i det nevnte brevet til Arbeiderpartiets stortings­ gruppe er av en annen oppfatning. Denne uklarheten me­ ner flertallet det må bli ryddet opp i i forbindelse med den evalueringen av legemiddelassistert rehabilitering som nå pågår, og som skal være ferdig til høsten. Jeg vil til slutt anbefale komiteens tilråding i innstil­ linga. Bjarne Håkon Hanssen (A) [13:17:35]: Jeg skal i mitt innlegg her i dag forsøke å begrunne nærmere hvorfor jeg har vært med som forslagsstiller for det aktuelle Dokument nr. 8­forslaget. Jeg har lyst til å si at jeg på prinsipielt grunnlag mener at opiatavhengige som ønsker og trenger behandling for 9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Hanssen om tilrettelegging av fastlegers mulighet til å tilby legemiddelassistert rehabilitering 2004 3093 sin lidelse, skal få den behandlingen, på samme måte som alle andre får behandling for sine lidelser. Jeg skal gjennom dette innlegget begrunne hva jeg mener med det, og hvorfor jeg mener det. La meg allikevel starte med følgende utgangspunkt: Den erfaringen jeg har etter tre år i sosialkomiteen, tilsier at når en har injisert heroin f.eks. i noen år, er det svært vanskelig å bli rusfri. Mange greier det en kort periode, men svært mange har tilbakefall. En veldig stor andel av disse narkomane vil være avhengig av medisinassistert rehabilitering. Mange vil faktisk måtte få medisiner res­ ten av livet. Dette gjelder etter hvert et stort antall men­ nesker. Det er vanskelig å anslå eksakt hvor mange det gjelder, men det er mange tusen det er snakk om. Jeg me­ ner at veldig mange av disse pasientene kan få en fullver­ dig behandling av sin fastlege. Det betyr at jeg mener at fastlegen må kunne beslutte å iverksette og gjennomføre medisinassistert rehabilitering. Men så er det veldig viktig for meg å understreke at det betyr ikke at jeg dermed tror at det hele handler om medisiner, at det hele handler om bare å kunne forskrive kjemiske stoffer, og at det vil representere et fullverdig behandlingsopplegg. Det er knyttet veldig klare vilkår til min tenkning om fastlegens rolle i forhold til denne pasi­ entgruppen. Fastlegen skal kvalifisere seg for å få rett til å starte en slik behandling, han må ha kunnskap om me­ disinassistert rehabilitering. Det er ikke snakk om en li­ beralisering. Det er ikke snakk om å endre vilkårene for dem som skal kunne få slik behandling. Og det skal gis et helhetlig rehabiliteringstilbud. Fastlegen skal iverksette arbeidet med en individuell plan, der det skal ivaretas et helhetlig opplegg der selvsagt f.eks. sosialtjenesten må få en stor rolle. Jeg mener at dette er et ansvar fastlegen skal kunne ta overfor denne pasientgruppen. Jeg mener at LAR skal bestå som en annenlinjetjenes­ te, ikke bare for å kunne veilede førstelinjetjenesten, men også for å ta imot pasienter med særlige behov. Det som ligger i denne tenkningen, er på ingen måte at forslaget innebærer en liberalisering av den medisinas­ sisterte rehabiliteringen. Det er ikke et forslag som hand­ ler om at dette ikke skal ses i en helhetlig rehabiliterings­ sammenheng. Men det diskusjonen i veldig stor grad -- og antakeligvis med rette -- har handlet om, er hvorvidt fastlegen skal kunne ta ansvar for å ta del i et helhetlig rehabiliteringsopplegg. Jeg mener at fastlegen både med basis i fastlegeordningen, og ikke minst med basis i det vi har vedtatt knyttet til individuell plan, i framtiden må være forberedt på å kunne ta del i så krevende, helhetlige rehabiliteringsopplegg som legemiddelassistert rehabili­ tering er. Jeg har også lyst til å understreke at forslaget fra meg og representanten Alvheim er et utredningsforslag. Mindre­ tallets forslag lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan det kan legges til rette for at fastlegene gis rett til å avgjøre om pasientene skal tilbys legemiddelassistert rehabilite­ ring.» Forslaget er altså et forslag med sikte på starte en pro­ sess. Jeg er namdaling. En annen namdaling skal visstnok ha sagt -- jeg tenker da på Olav Duun: «Ikkje noko er kvassare enn odden av ein ny tanke!» Jeg føler meg over­ bevist om at en dag vil vi være der at fastlegen er den som i hovedsak har ansvaret for å iverksette behandling også overfor narkomane. Vi er ikke der ennå, men dagen kommer, det føler jeg meg overbevist om. Med det vil jeg ta opp mindretallets forslag. Presidenten: Representanten Bjarne Håkon Hanssen har tatt opp det forslaget han refererte til. Bent Høie (H) [13:23:00]: Vi har alle et ansvar for at det helhetlige helse­ og sosialfaglige tilbudet til rusmid­ delmisbrukere ikke har vært og ikke er godt nok. Spesielt helsetilbudet har vært svært dårlig. Det har lenge pågått en faglig­ideologisk diskusjon om hvorvidt rusmiddelmisbruk er en sykdom, eller om det skyldes sosiale forhold. Jeg vil minne om at sosialko­ miteen i forbindelse med behandlingen av Rusreform II på mange måter parkerte denne diskusjonen. Vi sa at hva som er årsaken til rusmiddelmisbruk, er ikke poenget, men at mangeårig rusmiddelmisbruk fører til en syk­ domssituasjon som gjør at rusmiddelmisbrukere må bli definert som pasienter, med pasientrettigheter. Men vi sa også at mangeårig rusmiddelmisbruk har ført til at en på mange måter har hatt viktige utviklingsår i et annet sam­ funn, med andre regler, andre normer og en helt annen kultur. En har gått glipp av utdannelse og arbeidserfa­ ring. Derfor er kampen mot rusmiddelmisbruk ikke bare en kamp mot rusen, men også en kamp for å komme til­ bake til samfunnet. En pille er med andre ord ikke nok. Det trengs også sosiale og helsemessige behandlingstil­ bud og rehabilitering. Det er her jeg oppfatter det som et stort paradoks at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet kan stå sammen om dette forslaget. At Fremskrittspartiet bare vektlegger den medisinske delen og er motstandere av dagens system med en betydelig vektlegging av den sosiale rehabilitering, er ingen overraskelse. Men at Ar­ beiderpartiet har begynt å bevege seg i denne retningen, er urovekkende. Det er urovekkende i denne saken, men vi har også dessverre sett det i en del andre saker knyttet til tilbudet til rusmiddelmisbrukerne. Jeg vil minne representanten Hanssen om at kapasite­ ten innenfor legemiddelassistert rehabilitering er mer enn fordoblet siden den gang han selv satt i regjering og had­ de sitt ansvar i forhold til dette. Det er ikke noen som så til de grader har gjort en jobb for å bedre det totale tilbu­ det til denne gruppen, som nåværende sosialminister og helseminister. Vi er imidlertid alle bekymret for at det fortsatt er køer. Derfor har også Regjeringen foreslått å øke kapasiteten i revidert nasjonalbudsjett. Målsettingen fra statsbudsjettet for 2004 om at køene på dette området skal vekk, står ved lag. Så det er ikke situasjonsbeskrivelsen vi er uenige om, men bokstavelig talt medisinen. Vi har hatt køer innenfor mange områder i helsevese­ net. Det har skapt store politiske debatter, men jeg har aldri til dags dato, før i denne saken, hørt noen politikere 9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Hanssen om tilrettelegging av fastlegers mulighet til å tilby legemiddelassistert rehabilitering 2004 3094 foreslå som løsning på køproblemet å redusere den fagli­ ge kvaliteten på tilbudet! Men det er altså Arbeiderparti­ ets og Fremskrittspartiets løsning overfor denne gruppen. I motsetning til Fremskrittspartiet mener faktisk Ar­ beiderpartiet at det skal være en sosialfaglig oppfølging og kontroll med misbruket. Men de kan ikke i ramme al­ vor mene at den enkelte fastlege kan håndtere dette på en like god, eller bedre, måte som det det tverrfaglige miljøet i LAR­organisasjonen klarer. Jeg har gjennom denne debatten ikke hørt et eneste anerkjent fagmiljø ar­ gumentere for denne løsningen. Jeg vil også minne om at Forbundet mot stoffmisbruk, som organiserer mange pårørende og tidligere rusmid­ delmisbrukere, argumenterer sterkt imot dette forslaget. Legeforeningen er også sterkt imot. Det som er felles for disse organisasjoner og fagmiljø­ er, er at de peker på tre hovedstrategier: -- øk kapasiteten innenfor dagens system -- fokuser på kvaliteten innenfor dagens system -- vi trenger en sterkere vektlegging av den sosialfaglige rehabiliteringen -- og ikke minst: ikke glem å øke kapasiteten i behand­ lingstilbudet som fører til et rusfritt liv Det er tre strategier som jeg helt enig i. Det må også være det som blir prioritert i de kommende budsjettene. Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er et eksperiment som vi ikke trenger å utsette norske rus­ middelmisbrukere for. Vi har erfaringer både fra egen nær fortid og erfaringer fra andre land som viser at dette gir gale resultater. Frankrike har en ordning der allmenn­ leger kan forskrive Subutex i inntil 28 dager. Erfaringene derifra viser bl.a. at det er en betydelig illegal omsetning av dette midlet og et omfattende blandingsmisbruk, og at forskrivningen ikke følges opp av gode nok psykososiale tiltak. Vi har også tilsvarende erfaringer fra leger i Norge som i dag bryter regelverket. På denne måten er den of­ fentlige hjelpen redusert til en form for langing av medi­ kamenter, uten at det gjøres noe med årsaken til av­ hengigheten. John I. Alvheim (FrP) [13:28:22]: Først en kort kommentar til den historiebeskrivelse som representan­ ten Bent Høie gav i forhold til Arbeiderpartiet og Frem­ skrittspartiet når det gjelder nettopp den omsorgen vi nå debatterer. Hadde det ikke vært for Arbeiderpartiet og Frem­ skrittspartiet, hadde vi ikke i Norge i dag hatt det tilbu­ det til de narkomane som vi nå har. Vi har til og med fått endret lovgivningen. Det har vært en kamp også med denne regjeringen, og spesielt med Høyre og Kristelig Folkeparti. Skal man gi en historiebeskrivelse, må den være noenlunde korrekt, hr. representant Bent Høie! Fremskrittspartiet kan ikke akseptere at nesten 5 000 sprøytenarkomane som har behov for medikamentell re­ habilitering med metadon eller Subutex, i dag ikke får det. Partiet kan heller ikke akseptere at over 500 pasien­ ter som er utredet og godkjent for slik behandling, har opptil to års ventetid før behandling iverksettes. Konse­ kvensene for disse pasientene på venting på metadon kan en bare tenke seg. Jeg viser i denne sammenheng til det alvorlig økende antall overdosedødsfall som i de siste da­ gene har forekommet i Oslo. Fra 1. januar 2004 ble behandlingsansvaret overført fra sosiallovgivningen til helselovgivningen, og fra sam­ me tidspunkt ble helseforetakene ansvarlige for å gi medi­ kamentell rehabilitering til de narkomane, en behand­ lingsrett som er nedfelt i pasientrettighetsloven. Lovend­ ringen skulle gi som konsekvens at særomsorgen på rus­ området under sosiallovgivningen skulle bortfalle. Denne konsekvensen synes ikke Regjeringen å ha tatt hensyn til, i og med at man fortsatt beholder LAR­sentre­ ne. Den tidligere meget restriktive vurderingen av den enkelte narkoman skal opprettholdes. Pr. dags dato er det slik at LAR må være inne i godkjennelsesprosessen for i det hele tatt å kunne gi lovlig behandling med metadon eller Subutex. Dette er etter mitt skjønn helt meningsløst, og man opprettholder en særomsorg som vi skulle bort fra, og som i mange tilfeller rammer den enkelte narkoman me­ get alvorlig. Slik situasjonen synes å avtegne seg i dag, er det et faktum at LAR­sentrene er en propp i hele syste­ met som både er byråkratisk, fordyrende og fremfor alt forsinkende når det gjelder å gi den enkelte narkoman behandling så raskt som mulig. I og med at behandlings­ ansvaret nå ligger under helselovgivningen, bør den medikamentellassisterte rehabiliteringen av de narkoma­ ne være en oppgave for primærhelsetjenesten, ved fastle­ gen, og spesialisthelsetjenesten. At Den norske lægefore­ ning stiller seg negativ til en slik praksis, er ikke bare forbausende, men rett og slett uforståelig. De narkomane har også krav på fastlegeordning, og man kan ikke avvi­ ses som listepasient hos sin fastlege fordi man er narko­ man. Men det er faktisk det som nå skjer. Jeg vil sterkt henstille til departementet og helseministeren om å gå inn i denne problematikken og sørge for at norske fastle­ ger behandler de narkomane på en verdig måte på linje med alle oss andre listepasienter. Heldigvis er det en utvikling i positiv retning når det gjelder allmennleger og rehabilitering av narkomane. Jeg har i partiets merknad i innstillingen antydet at en kan­ skje burde prøve med en forsøksordning i enkelte kom­ muner der det er et nødvendig antall fastleger som er vil­ lige til å gå inn i den oppgaven, og som har kompetanse til det. Men disse måtte da i tilfelle være fristilt fra det re­ striktive, byråkratiske og unødvendige LAR­opplegget. Ved enhver ordinær legekonsultasjon er det legen og pasienten i samarbeid som blir enige om et behandlings­ opplegg, men akkurat når det gjelder rehabilitering av narkomane, skal allmennlegen fratas denne soleklare retten han har som lege i et pasientforhold. Det ligger fremdeles igjen en underliggende tanke om at de narko­ mane faktisk ikke er fullverdige pasienter. Dette er et tankekors som vi må ta innover oss, både den ene og den andre. Det er trist å registrere at det ikke var mulig å få fler­ tall for det forslaget som er fremmet av Arbeiderpartiet 9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Hanssen om tilrettelegging av fastlegers mulighet til å tilby legemiddelassistert rehabilitering 2004 3095 og Fremskrittspartiet. Problemet med å få politisk forstå­ else for nytenkning innen rusmiddelomsorgen har for Ar­ beiderpartiet og Fremskrittspartiet vært registrert over lang tid. Vi har riktignok kommet langt når det gjelder medikamentell rehabilitering av narkomane, og det er nettopp takket være Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:33:46]: Lege­ middelassistert rehabilitering, LAR, er i dag etablert som et tilbud ved alle de regionale helseforetakene i tråd med Rusreform I. Rusmiddelmisbrukere kan få legemiddel­ assistert rehabilitering dersom de fyller kravene til en slik behandling. I Dokument nr.8­forslaget vises det til at 550 sprøyte­ narkomane som tilfredsstiller eksisterende krav, stod på venteliste for behandling ved årsskiftet. Forslagsstillerne vil tilrettelegge for at fastlegen skal kunne tilby LAR. Man skulle tro at legene selv ville vært positive til dette, men forslaget har blitt møtt svært negativt fra Legefore­ ningens side. De advarer mot at legene skal forskrive medikamenter uten at behandlingen er en del av et hel­ hetlig og tverrfaglig behandlingstilbud, og de frykter at rusomsorgen blir satt 20--30 år tilbake i tid. Få er uenige i at LAR har et kapasitetsproblem, til tross for at antall personer som er deltakere i et LAR­opplegg på landsba­ sis, har økt fra 173 ved utgangen av 1998 til 2 431 pr. 1. januar i år. Regjeringen har som mål å avvikle ventelistene for LAR, og har satt av ekstra ressurser både i årets budsjett og i revidert nasjonalbudsjett. Kristelig Folkeparti for­ venter at dette også blir prioritert i kommende statsbud­ sjetter. Vi ønsker å fjerne køene, men mener for det første at for å gi rusmiddelavhengige som kan nyttiggjøre seg av LAR, den kvalitativt beste behandlingen, bør ansvaret for denne typen behandling også i framtiden ligge i de re­ gionale sentrene knyttet til spesialisthelsetjenesten. Her skal medikamentell behandling gjennomføres som en del av et helhetlig behandlingsopplegg, der mange instanser inngår i et forpliktende samarbeid rundt den enkelte del­ taker. I motsetning til Fremskrittspartiet, som mener LAR­ opplegget og LAR­sentrene har overlevd seg selv og er blitt «en propp i systemet» -- som de selv uttrykker det -- mener Kristelig Folkeparti at LAR­sentrene bør fortsette som et viktig redskap i kampen for et bedre tilbud for våre rusmiddelmisbrukere. For det andre frykter vi at all oppmerksomhet og alle ressurser rettes mot LAR. Kristelig Folkeparti mener at rusfrihet fortsatt må være målet for all rusbehandling, og vil prioritere dette. Vi tror at det i lengden gir den beste livskvaliteten. Mange tunge rusmiddelmisbrukere fyller ikke kriteriene, og de ønsker heller ikke å være i et livs­ langt behandlingsopplegg med opiatsubstitusjon. Vi må ikke glemme at også medikamentfri behandling har gode resultater å vise til. Sosial­ og helsedirektoratet evaluerer for tiden LAR, da det har vist seg at det er store regionale variasjoner når det gjelder organisering og praktisering av tilbudet. Kristelig Folkeparti ser fram til resultatet av denne evalu­ eringen. For oss er det viktig at personen som er under legemiddelassistert behandling, får god, helhetlig oppføl­ ging og ettervern i kommunene med sosiale tjenester som bolig, arbeid, skolering og annen aktivitet. Fastlegen kan i dag ikke på egen hånd iverksette lege­ middelassistert rehabilitering. Forskrivning kan unntaks­ vis starte opp hos fastlegen i ventetiden, dersom vedkom­ mende er godkjent for LAR­behandling. I veilederen «Vanedannende legemidler» står det at pasienten kan «unntaksvis få utskrevet egnet substitusjonsbehandling i en periode på inntil 3 måneder». Vi erkjenner at dersom ventetiden blir lengre, kan det oppstå et vakuum for pasientene. Denne problematikken bør være en del av evalueringen, selv om det gjelder få personer. Statens helsetilsyn har også behov for at dette blir klarlagt. Mye positivt har skjedd de siste årene. For Kristelig Folkeparti er det viktig at en har fått lavterskel helsetil­ bud som kan fange opp brukere som ikke selv greier å oppsøke sin fastlege. Rusmiddelmisbrukerne har fått de samme rettigheter som andre etter pasientrettighetsloven. Fra 1. september får de bl.a. rett til vurdering ved et LAR­senter innen 30 virkedager. Vi forventer at retten til en individuell plan brukes som et redskap særlig for tunge rusmiddelbrukere med behov for et langvarig og koordinert hjelpetilbud, med eller uten legemiddelassistert rehabilitering. Ola D. Gløtvold (Sp) [13:39:01]: I forbindelse med Rusreform I og II ble denne omsorgen lagt inn under spe­ sialisthelsetjenesten, og dermed skal disse klientene etter hvert ha de pasientrettigheter som pasientrettighetsloven beskriver. Det er imidlertid veldig mange i dag som står og venter på et behandlingstilbud. Det er anslått fra fag­ miljøene at behandlingsbehovet omfatter ca. 7 000 tunge sprøytenarkomane, og at bare vel 2 400 av disse i dag er under behandling. Det er derfor klart at det må tas noen krafttak her for å få dette slik det bør være. Flertallet i denne saken, hvor Senterpartiet inngår, un­ derstreker at LAR­sentrene fortsatt skal være basis i lege­ middelassistert rehabilitering der medikamentell behand­ ling gjennomføres som en del av et helhetlig rehabilite­ ringsopplegg der mange instanser må inngå i et forplik­ tende samarbeid rundt den enkelte klienten. Sosial­ og helsedirektoratet er nå gitt i oppdrag å gjennomføre en uavhengig og helhetlig evaluering av LAR­virksomheten i landet, og den evalueringen skal være avsluttet i no­ vember 2004. Vi har bedt om at dette blir forelagt Stor­ tinget på en egnet måte, slik at vi kan være med og disku­ tere veien videre. Det er viktig at en har LAR­sentre som kan ta imot de klienter som skal ha behandling, og at det ikke blir en forverring av situasjonen og lidelsene når en står i vente­ kø. Som andre representanter også har vært inne på, er bl.a. det å få utredning innen 30 dager en av de viktige faktorene for å få en god behandling. Vi mener at det er nødvendig å utarbeide en opptrap­ pingsplan for behandling av rusmiddelavhengige der 9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Hanssen om tilrettelegging av fastlegers mulighet til å tilby legemiddelassistert rehabilitering 2004 3096 både kommunenes og spesialisthelsetjenestens ansvars­ områder tydeliggjøres, og der de nødvendige økonomis­ ke ressurser stilles til disposisjon for å bedre behand­ lings­ og rehabiliteringstilbudet til denne pasientgruppen. Dette innebærer en betydelig økning i kapasiteten når det gjelder LAR­sentrene. Det er gledelig at Regjeringen har lagt inn noe mer midler i revidert nasjonalbudsjett, men vi mener at det også i forbindelse med kommende statsbudsjett må være en markant økning hvis disse målsettingene skal kunne sikres. Det er viktig at det følges opp også innenfor andre behandlingstilbud enn LAR, slik at et bredt spekter av behandlingstilbud rundt den enkelte klient kan bidra til varig uavhengighet av rusmidler. Det må være det store siktemålet. Som også representanten Woie Duesund var inne på, alt arbeidet når det gjelder rusområdet, bør ha rusfrihet som siktemål. Da er det viktig at de praktiske, sosiale tingene ligger der også, med hensyn til bolig, ar­ beid, sosial kontakt og sosial rehabilitering. I veilederen fra Statens helsetilsyn «Vanedannende le­ gemidler -- forskrivning og forsvarlighet» går det fram at Statens helsetilsyn aksepterer at fastlegene innenfor gitte kriterier kan forskrive A­ og B­preparater som vurderes som adekvate i behandling av den enkelte pasient. Helse­ ministeren har i brev sagt at han ikke egentlig er for en slik ordning og sier nei til en slik bruk av preparater, men det er veldig viktig at denne gråsoneproblematikken blir avklart og utredet. Vi mener at Helsedepartementet må sørge for å tydeliggjøre fastlegenes både muligheter og begrensninger og hvilke kriterier man skal bruke for å ut­ skrive preparater til bl.a. rusmiddelmisbrukere. Det er viktig at disse gråsonene også tas bort, og at en får en god behandlingsform, som er trygg. Vi er redd for at en liberalisering, for det er det vi ser i dette forslaget til en viss grad, kan føre til at mer metadon enn i dag kan kom­ me på ville veier. Vi har bl.a. i mitt eget fylke i dag erfa­ ring med at det finnes metadon der det ikke skulle finnes metadon å bruke. Vi håper at Regjeringen med bakgrunn i denne saken -- som det er prisverdig at vi får en debatt rundt, det må jeg si til forslagsstillernes ære -- får til en klar opptrap­ ping når det gjelder kapasiteten i disse LAR­sentrene, at vi også får tiltak på kommunenivå og i de sektorer hvor det kreves tiltak, slik at det blir et helhetlig opplegg, og at ventetiden både på utredning og behandling kan kuttes ned. Statsråd Dagfinn Høybråten [13:44:27]: Altfor mange rusmiddelmisbrukere venter for lenge på å få et tilbud om behandling, herunder legemiddelassistert rehabilite­ ring. Det har siden oppstarten av dette tilbudet vært en kraftig økning i antall personer som er inntatt i behand­ ling. Samtidig har vi for mange på venteliste. Ifølge de siste rapporter fra 1. mai 2004 var 2 584 inntatt i behand­ ling, samtidig som 573 stod på venteliste for behandling ved de regionale sentrene. Det betyr at antallet i behand­ ling har økt med 153 siden årsskiftet, og at 23 flere står på venteliste. Det er et klart mål for Regjeringen å styrke tilbudet, både kvantitativt og kvalitativt. Regjeringen har de siste årene styrket tiltaket betydelig budsjettmessig, senest i årets budsjettforslag og i revidert nasjonalbudsjett for i år. For å sikre at alle som kvalifiserer for denne behand­ lingen, får det, har vi dessuten i eget rundskriv presisert at det kan gjøres unntak fra inntakskriteriene ut fra en samlet vurdering. Legemiddelassistert rehabilitering er med rusrefor­ men definert som en tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk, og LAR­sentrene er en del av spe­ sialisthelsetjenesten. Rusmiddelmisbrukeres pasientret­ tigheter er styrket, bl.a. ved en rett til å få sin helsetil­ stand vurdert innen 30 dager, mulighet for valg av be­ handlingssted og klageadgang. Spesialisthelsetjenesten har en sentral rolle når det gjelder vurdering og utredning av den enkelte pasient, beslutning om inntak, spesialisert oppfølging samt råd og veiledning til førstelinjen. Forskning viser at forskriv­ ning av legemidler i rehabiliteringsøyemed må følges av nødvendige psykososiale støttetiltak. Spesialisthelsetje­ nesten har også her en sentral rolle i å sikre helhetlig oppfølging. Den kompetanse og erfaring som her er bygd opp, må videreføres og utvikles for å sikre god og for­ svarlig behandling av den enkelte. Fastlegene har også en vesentlig rolle i den samlede rehabiliteringsinnsatsen. Legene, sammen med sosialtjenesten, henviser, gir nød­ vendig behandling for andre sykdommer og bidrar til den helhetlige oppfølgingen lokalt av den enkelte pasient. Jeg må få presisere at legemidler til bruk ved legemid­ delassistert rehabilitering bare kan rekvireres til den en­ kelte pasient når vedkommende er med i tiltak godkjent av myndighetene. Dette går klart fram av utleveringsfor­ skriften. Vedvarende forskrivning utenom slike opplegg vil være uforsvarlig og en mulighet kun rent unntaksvis. Jeg ser at det kan være behov for en nærmere klargjøring av regelverket på dette området, slik flere talere har vært inne på. Vi er godt i gang med en helhetlig evaluering av legemiddelassistert rehabilitering, og resultatene skal danne grunnlag for en gjennomgang av organisering og regelverk. Eventuelle endringer i regleverket bør basere seg på dette. Som jeg har pekt på i mitt innlegg, forsterker Regje­ ringen innsatsen på flere områder med sikte på å styrke behandlingstilbudene kvantitativt og kvalitativt. De re­ gionale helseforetakene har en stor og viktig rolle i så måte. Helsedepartementet arbeider i disse dager med en strategiplan som vil trekke opp nasjonale perspektiver og strategier på rusområdet, som et ledd i det videre arbeidet med å bedre behandlingstilbudene til rusmiddelmisbru­ kere. Fokus i dette arbeidet vil være å sikre kapasitet og kvalitet i det samlede tilbudet. La meg understreke at jeg fullt ut deler representanten Alvheims synspunkt om at rusmiddelmisbrukere skal be­ handles på en likeverdig måte i helsetjenesten. Jeg mener at legemiddelassistert rehabilitering gjennom rusrefor­ men tydelig er blitt plassert som en spesialisert helsetje­ neste, som en del av spesialisthelsetjenesten, og dermed er det ingen form for diskriminering i det at man henvi­ ses fra en generalist til et spesialisert tilbud. Det skjer på alle områder i helsetjenesten. Slik bør det også være for rusmiddelmisbrukere. 9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Hanssen om tilrettelegging av fastlegers mulighet til å tilby legemiddelassistert rehabilitering 2004 3097 Det er et område som krever spesiell kompetanse, spesielt fokus og et tverrfaglig arbeid, og derfor bør vi ha en slik spesialisert tjeneste. Men når vi har satt i gang en bred og uavhengig evaluering av LAR, er det fordi vi er åpne for at nye tanker kan tenkes. Vi er åpne for at de er­ faringer som blir dokumentert, kan tilsi endringer. Men jeg mener at ikke minst hensynet til de brukerne og pasi­ entene som er berørt av dette, tilsier at eventuelle endrin­ ger skjer på grunnlag av en slik bred og systematisk eva­ luering. Det er en prosess som vi for en tid tilbake satte i gang, og som vi vil sluttføre, og vi vil komme tilbake med resultatene overfor Stortinget på en egnet måte. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bjarne Håkon Hanssen (A) [13:49:44]: Jeg synes det var et ryddig innlegg fra statsråden. Jeg har lyst til å stille et spørsmål med utgangspunkt i følgende forsøk på en situasjonsbeskrivelse: En heroin­ misbruker kommer til fastlegen sin. Misbrukeren er åpenbart svært nedkjørt, og fastlegen vurderer det dit hen at det faktisk er fare for liv og helse. Misbrukeren er svært motivert for og ønsker legemiddelassistert rehabili­ tering. Fastlegen bestemmer derfor at det skal søkes om plass. Men fastlegen vet at det er lang ventetid, og mener at det ikke er forsvarlig å vente med å starte behandling inntil misbrukeren er godkjent i LAR. Han ønsker derfor å komme i gang med en individuell plan, starte opp et re­ habiliteringsopplegg og i den sammenhengen også f.eks. forskrive Subutex. Etter at Stortinget er ferdig med saken i dag, kan fastlegen gjøre dette, eller kan han det ikke? Statsråd Dagfinn Høybråten [13:51:06]: Jeg skal ikke forskuttere Stortingets behandling, men slik det lig­ ger an i innstillingen, er det ikke sannsynlig at det blir vedtatt endringer i eksisterende regelverk her i dag. Det betyr at det er det regelverket som vil gjelde inntil man har evaluert det ferdig -- noe vi vil gjøre fram til novem­ ber -- og eventuelt har gjort endringer i det. Ifølge det re­ gelverket, og dette er det redegjort for i innstillingen, har fastlegen mulighet til unntaksvis og på individuell basis å gi et slikt tilbud når brukeren er tatt inn, men venter på å komme i gang med et LAR­opplegg. Komiteen har presi­ sert at man bør ha en kontinuitet også unntaksvis utover tre måneder dersom det er nødvendig, og det vil være svaret på det spørsmålet som representanten Bjarne Hå­ kon Hanssen reiser. John I. Alvheim (FrP) [13:52:26]: Jeg ser frem til evalueringen av LAR­prosjektet, og vi skal være villige til å tenke nytt sammen med departementet for å gjøre situasjonen enklere for den narkomane å få den hjelp han har krav på. Svaret på spørsmålet fra Bjarne Håkon Hanssen til helseministeren er nei. Fastlegen har i dag ikke anled­ ning etter gjeldende rett og lov å starte Subutex­be­ handling på en pasient hvis han ikke har vært inne og vært vurdert av LAR. Og her er mitt spørsmål til helseministeren: Er det virkelig slik? Og hvis det er slik at det er forbudt, vil helseministeren gjøre noe med det også før vi kommer inn i evalueringsprosessen, slik at en fastlege, etter den beskrivelse Bjarne Håkon Hanssen gav, av legeetiske grunner kan redde denne pasientens liv uten å bli straf­ feforfulgt? Statsråd Dagfinn Høybråten [13:53:41]: Jeg synes det er unødvendig å spisse spørsmålet på den måten som representanten Alvheim nå gjør. Representanten Alv­ heim vet godt at det kan tenkes nødrettssituasjoner hvor en lege har en overordnet plikt til å redde liv. Men det er ikke et generelt unntak fra gjeldende lover og regler til å handle slik under en hvilken som helst omstendighet. Det er ingen som vil straffeforfølge en lege som står i en nød­ rettssituasjon. Det ville være i strid med grunnleggende prinsipper i norsk rett. Sigbjørn Molvik (SV) [13:54:39]: For det første er jeg glad for at statsråden, slik jeg oppfatter det, gir et så klart signal om at den gråsoneproblematikken som flere har vært inne på, blir en del av evalueringen av LAR. Så til spørsmålet. En samlet komite står bak et forslag i innstillingen der «Stortinget ber Regjeringen i statsbud­ sjettet for 2005 å legge fram en plan for å øke kapasiteten i behandlings­ og rehabiliteringstilbudet til rusmiddel­ misbrukere». Bakgrunnen for dette er den uakseptabelt lange ventetiden. Flertallet i komiteen understreker også at ressursene til rusbehandlingen må økes i de kommende budsjettene. Spørsmålet blir da: Vil statsråden sørge for at man i den planen for å øke kapasiteten som jeg forutsetter kommer i statsbudsjettet til høsten, også sier noe om ressursbeho­ vet knyttet til denne kapasitetsøkningen? Statsråd Dagfinn Høybråten [13:55:38]: Slik jeg opp­ lyste om i mitt hovedinnlegg, er departementet i full gang med å utarbeide en strategiplan for rusfeltet, hvor det fokuseres på både kvalitet og kapasitet i denne viktige tjenesten. Det er helt naturlig at man i forbindelse med denne gjennomgangen også vurderer ressursbehovet. Vi vil redegjøre for dette i statsbudsjettet for 2005. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:56:42]: LAR er langt mer enn medikamentell behandling der de tyngste rusmiddelmisbrukerne får metadon eller Subutex fra sin fastlege. LAR­prosjektet ble opprettet nettopp fordi man erkjente at medikamentell behandling alene ikke er et faglig tilstrekkelig tilbud til denne pasientgruppen. LAR eller lavterskel helsetilbud kombinerer medikamentell behandling med psykososial oppfølging av misbrukerne og har vist seg å ha god effekt når det gjelder å redusere illegale rusmidler, og har bidratt til færre overdosedøds­ fall. 9. juni -- Voteringer Trykt 28/6 2004 2004 3098 Nettopp av den grunn er det viktig at tilbudet ikke ut­ hules, men tvert imot styrkes og utbygges videre, slik Samarbeidsregjeringen har prioritert. Til tross for stor satsing på LAR de siste årene er dess­ verre kapasiteten fremdeles for lav i forhold til behovet. Regjeringen har derfor prioritert LAR og rusomsorgen i sine budsjett. LAR­senteret MARiT i Helse Midt­Norge har ansvar også for Nord­Norge, totalt seks fylker, noe som har ført til lange ventelister. For å øke kapasiteten og redusere ventelistene i nord har Regjeringen lagt til rette for at et nytt senter blir operativt i Tromsø fra høsten av. NRK Møre og Romsdal formidlet 30. mars at metadonbehand­ ling av narkomane i Midt­Norge og Nord­Norge har gitt svært gode resultat sammenlignet med resten av landet. Flere holder seg rusfrie over tid, og stadig flere får bolig og jobb. Senteret har satset mye på god oppfølging av hver enkelt bruker. Det nytter! Helge Waal, professor ved seksjon for kliniske rus­ middelproblem ved Universitetet i Oslo, hevder at god oppfølging kan være en av grunnene til at region Midt­ Norge kan vise til så gode resultat. Jeg ser derfor ikke LAR­sentrene som en propp i systemet, slik representan­ ten Alvheim hevdet i sitt innlegg. Tvert imot ser jeg at de må styrkes. Legeforeningen uttalte på sitt høringsmøte i Stortinget 16. februar: «Hvis forslaget om å la fastlegene forskrive medika­ menter går igjennom, er Legeforeningen bekymret for at rusomsorgen blir satt 20 til 30 år tilbake i tid.» Vi ser en positiv utvikling, og vi er på rett vei. Vi må unngå forhastede, enkle løsninger som kan bli mer til skade enn til gagn. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 3100) S a k n r . 6 Forslag fra stortingsrepresentant John I. Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. mai 2004 (jf. Innst. O. nr. 71): «Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2004 legge frem sak for Stortinget på egnet måte om oppnev­ ning av spesialnemnd for behandling av søknader om dis­ pensasjon fra lov om bioteknologi knyttet opp til § 2­14 og forslag til forskrifter.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3100) S a k n r . 7 Forslag oversendt fra Odelstingets møte 11. mai 2004 (jf. Innst. O. nr. 71): «Stortinget ber Regjeringen om å utrede opprettelse av biobanker for navlestrengsblod og legge fram saken for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3100) S a k n r . 8 Forslag oversendt fra Odelstingets møte 3. juni 2004 (jf. Innst. O. nr. 80): «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå og legge frem en oversikt over og en evaluering av regelverket for friinntektsordningene knyttet til de ulike trygde­ og stø­ nadsordninger basert på folketrygden.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3100) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er vi klare til å votere i sakene på da­ gens kart. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 9 (2003­2004) -- årsmelding fra styret for Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter for budsjettåret 2003 -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram seks for­ slag. Det er -- forslagene nr. 1 og 2, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 3 og 4, fra Torny Pedersen på vegne av Arbeiderpartiet -- forslagene nr. 5 og 6, fra Magnar Lund Bergo på veg­ ne av Sosialistisk Venstreparti Det voteres først over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen opprette to separate budsjettposter for billettstøtte og filmproduksjon på statsbudsjettet, og gjøre billettstøtten til en overslags­ bevilgning.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 84 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.08.57) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosia­ listisk Venstreparti. Forslaget lyder: Forhandlinger i Stortinget nr. 207 9. juni -- Voteringer S 2003--2004 2004 3099 «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2005 utrede eierskap og drift av Norsk filmstudio AS, på en måte som sikrer driften av det eneste profesjonelle filmstudioet i Norge.» Senterpartiet og Arbeiderpartiet har varslet at de støt­ ter dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 56 mot 45 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.09.18) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Arbeiderpartiet. Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det inn­ føres 6 pst. merverdiavgift for hele filmbransjen fra 1. november 2004.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendig lovendringsforslag og tiltak slik at merverdiavgift kan innføres fra 1. november 2004.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 77 mot 24 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.09.35) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet: Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om inn­ føring av 6 pst. merverdiavgift for kino­ og filmbran­ sjen og nødvendige lovendringer med innføring fra 1. januar 2005.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen evaluere ordningen med 6 pst. merverdiavgift for kino­ og filmbransjen etter maksimum 3 år, og komme tilbake til Stortinget i egnet form.» Arbeiderpartiet har varslet at de ønsker å støtte disse forslagene subsidiært. V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet bifaltes med 60 mot 41 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.10.02) Komiteen hadde innstillet: I Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stor­ tingsmeldingen om kultur og næring legge frem en gjen­ nomgang av ulike tiltak som kan bidra til at flere uten­ landske filmer produseres i Norge, slik at dette kan be­ handles i inneværende stortingsperiode. II St.meld. nr. 25 (2003­2004) -- om økonomiske ramme­ betingelser for filmproduksjon -- vedlegges protokollen. Presidenten: Innstillingen er fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet, men regjeringspartiene har varslet at de ønsker å støt­ te innstillingen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Torny Pedersen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at tilbud om krisesenter lovfestes.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 64 mot 37 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.10.49) Komiteen hadde innstillet: Stortinget ber Regjeringen etablere en helhetlig finan­ sieringsplan for krisesentre slik at statlig tilskudd er 80 pst. og 20 pst. dekkes av kommunene. Det statlige til­ skuddet øremerkes. Regjeringen bes fremme forslag i tråd med dette senest samtidig med forslag til budsjett for 2005. Presidenten: Presidenten regner med at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 41 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.11.27) Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten har May Hansen satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. For­ slaget lyder: «1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et lovfestet tilbud om incestsentre. Lovforslaget må følges opp av en helhetlig finansieringsplan der 80 pst. er statlig tilskudd og 20 pst. dekkes av kom­ munene. Regjeringen bes fremme forslag i tråd med dette senest samtidig med forslaget til kom­ muneøkonomi for 2005. 207 9. juni -- Voteringer 2004 3100 2. Stortinget ber Regjeringen opprette en døgnåpen, nasjonal og gratis krisetelefon for incestutsatte. 3. Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for framtidige etableringer av incestsentre. Mannlige utsattes særskilte behov må vurderes spesielt i en slik plan, og gjennomføringen av planen må tidfestes. 4. Stortinget ber Regjeringen sikre finansieringen av fellessekretariatet for incestsentrene.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 87 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.11.50) Komiteen hadde innstillet: Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2004 foreta en vurdering av hvilket tilbud incest­sentrene skal gi, hvor­ dan tilbudet skal organiseres og finansieres og hvorvidt tilbudet skal lovfestes. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten har Bjarne Håkon Hans­ sen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Komiteen hadde innstillet: I Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 legge fram en plan for å øke kapasiteten i behandlings­ og rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II Dokument nr. 8:56 (2003­2004) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene John I. Alvheim og Bjarne Håkon Hanssen om tilrettelegging av fastlegers mulighet til å tilby legemiddelassistert rehabilitering -- avvises. Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan det kan legges til rette for at fastlegene gis rett til å avgjøre om pa­ sientene skal tilbys legemiddelassistert rehabilitering.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet bi­ faltes innstillingen med 62 mot 38 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.12.54) Votering i sak nr. 6 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant John I. Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. mai 2004: «Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2004 legge frem sak for Stortinget på egnet måte om oppnevning av spesialnemnd for behandling av søkna­ der om dispensasjon fra lov om bioteknologi knyttet opp til § 2­14 og forslag til forskrifter.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.13.20) Votering i sak nr. 7 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 11. mai 2004: «Stortinget ber Regjeringen om å utrede opprettelse av biobanker for navlestrengsblod og legge fram saken for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbud­ sjett for 2005.» V o t e r i n g : Forslaget bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 8 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 3. juni 2004: «Stortinget ber Regjeringen gjennomgå og legge frem en oversikt over og en evaluering av regelverket for friinntektsordningene knyttet til de ulike trygde­ og stønadsordninger basert på folketrygden.» Det er Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som opprinnelig står bak forslaget, så presidenten antar at Høyre, Kristelig Folke­ parti og Venstre ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Forslaget bifaltes med 60 mot 41 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.14.03) 9. juni -- Referat 2004 3101 S a k n r . 9 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 14.15.