8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3019 M�te tirsdag den 8. juni kl. 10 President: J � r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 94): 1. Innstilling fra kommunalkomiteen om et velfunge� rende arbeidsmarked (Innst. S. nr. 212 (2003�2004), jf. St.meld. nr. 19 (2003�2004) med unntak av kap. 5) 2. Interpellasjon fra representanten Lena Jensen til ar� beids� og administrasjonsministeren: �Det er en sterk skeivfordeling i b�de geografisk spredning, kj�nn og alder p� personer som blir ut� nevnt av Regjeringen til statlige utvalg, styrer og r�d. Den st�rste andelen personer er bosatt i Oslo�omr� det, 3 av 4 ledere er menn, og unge er sterkt underre� presentert. For � skape en rettferdig representasjon er det n�dvendig � iverksette sterke styringsmekanis� mer som p�legger utnevningen en sterkere regional, kj�nns� og aldersbalanse. Regjeringen har presisert at det er et m�l � endre denne skeivfordelingen, men lite har skjedd. Offentlige utvalg, styrer og r�d er viktige premissleverand�rer for b�de regjering og storting. Mener statsr�den at den sterke underrepresenta� sjonen av enkelte grupper skaper en skjevhet i den nasjonale politikken, og hvilke tiltak vil statsr�den iverksette?� 3. Innstilling fr� kommunalkomiteen om styringsfor� hold p� utlendingsfeltet (Innst. S. nr. 219 (2003�2004), jf. St.meld. nr. 21 (2003�2004)) 4. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Heikki Holm�s, Audun Bj�rlo Lysbakken, Magnhild Meltveit Kleppa og Rune J. Skj�laaen om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak (Innst. S. nr. 210 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:50 (2003�2004)) 5. Referat Minnetale over tidlegare stortingsrepresentant og statsr�d Bergfrid Fjose Presidenten: Vyrde medrepresentantar! Tidlegare stortingsrepresentant og statsr�d for Kriste� leg Folkeparti Bergfrid Fjose sovna stille inn 13. mai. Ho vart 89 �r gamal. Fjose vart f�dd i Ullensvang i Hardanger i 1915. Her vaks ho opp i ein levande og kulturopen heim. Ho fekk rike impulsar fr� milj�et rundt folkeh�gskulen der faren hennar var rektor, og ho vart prega av dei kulturelle ver� diane som folkeh�gskulen representerte. Fjose tok sj�lv pedagogisk utdanning og arbeidde som l�rar fleire stader. Ho var samstundes aktiv i kommune� politikken, og p� 1950�, 1960� og 1970�talet representer� te ho Kristeleg Folkeparti i kommunestyret i Kvam, �r� dal og Fana. Fjose hadde ei lang rekkje offentlege verv. Ho var m.a. medlem av kommunale skule� og kulturstyre, Vin� monopolets r�d, Det kriminalitetsforebyggende r�d og Statens eldrer�d. Ho var styreleiar ved Statens attf�rings� institutt i Bergen i tida 1977--1982, og ho var varafor� mann i Dagspresseutvalet av 1980 i to �r. B�de f�r og etter at ho var stortingsrepresentant, var Bergfrid Fjose sterkt engasjert i ulike frivillige organisa� sjonar, s�rleg knytte til fr�haldssaka, m�lsaka og misjo� nen. Gjennom store delar av sitt vaksne liv var ho dess� utan speidarleiar. Fjose gjorde �g ein stor innsats i kampen mot atomv� pen og for fred. Ho hadde sj�lv kjent f�lgjene av krigen p� kroppen som flyktning i Sverige i �ra 1943--1945. I 1969 vart Fjose vald inn p� Stortinget. Fjose var den f�rste kvinna som vart vald inn p� fast plass for Kristeleg Folkeparti. Ho var �g leiar i Kristeleg Folkepartis Kvin� ner. I tillegg til at ho kjempa for kvinnenes plass i partiet, var ho ei inspirasjonskjelde for dei unge i Kristeleg Folke� parti, og ho opna mange d�rer for dei. Bergfrid Fjose var stortingsrepresentant i to periodar. Fr� 1969 til 1972 var ho medlem av protokollkomiteen. Fr� 1973 til 1977 var ho leiar i administrasjonskomiteen. Fjose var sosialminister i Korvald�regjeringa fr� 1972 til 1973. Det strekte seg ei klar line fr� det engasjementet som hadde forma Fjose utanfor politikken, til dei initiati� va ho tok som statsr�d. Mellom anna vart forbodet mot alkoholreklame gjennomf�rt i hennar tid som sosialmi� nister. �tte �r p� Stortinget er ikkje noko langt strekk i eit liv p� 89 �r, ikkje eitt �r som statsr�d heller. Men med sitt uredde engasjement, sitt gode hum�r og sitt solide poli� tiske handverk sette Fjose markante spor etter seg. I l�pet av �ret som statsr�d rakk ho � verte folkekj�r, og breie lag av folket fekk stifte kjennskap med hennar avv�pnande sj�lvironi og venlege vesen. F� hadde s� mange vener i alle politiske leirar. Kampen for kvinners plass i politikk og samfunnsliv, omsorga for dei svakaste og arbeidet mot krig hadde ei sterk talskvinne i Bergfrid Fjose. Vi minnest henne med stor takksmed og lyser fred over hennar minne. Representantene p�h�rte st�ende presidentens minne� tale. Presidenten: Fra representanten Henrik R�d forelig� ger s�knad om permisjon i tiden fra og med 9. juni til og med 11. juni for � delta i en Wilton Park�konferanse i Dubrovnik, Kroatia. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: -- S�knaden behandles straks og innvilges. -- Vararepresentanten, Ulf Leirstein, innkalles for � m�te i permisjonstiden. S a k n r . 1 Innstilling fra kommunalkomiteen om et velfungeren� de arbeidsmarked (Innst. S. nr. 212 (2003�2004), jf. St.meld. nr. 19 (2003�2004) med unntak av kap. 5) 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3020 Presidenten: Etter �nske fra kommunalkomiteen vil presidenten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 25 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet og H�yre 20 minutter hver, Frem� skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti 10 minutter hver, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem re� plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje� ringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Peter Skovholt Gitmark (H) [10:08:08] (ordf�rer for saken): Kommunalkomiteen bad i sine merknader i Budsjett�innst. S. nr. 5 for 2001�2002 om en melding �om arbeidsmarkeds� og sysselsettingspolitikk i det 21. �rhundret�. I den meldingen som n� er presentert og ligger til behandling, er det lagt opp til en slik bred dr�f� ting. Det m� ikke v�re tvil: Kampen mot arbeidsledighet er denne Regjeringens kamp nr. 1. Og i denne meldin� gen omtales de mer langsiktige utfordringene for � fremme et velfungerende arbeidsmarked. Utfordringene knyttet til � motvirke utst�tingsprosessen i arbeidsmar� kedet er tillagt stor vekt. Et velfungerende arbeidsmar� ked er ogs� et fleksibelt arbeidsmarked, som raskt til� passer seg endret ettersp�rsel etter ulike typer arbeids� kraft, uten at det oppst�r h�y ledighet eller stor avgang fra arbeidslivet. Et velfungerende arbeidsmarked skal bidra til at per� soner som �nsker � tilby sin arbeidskraft, skal kunne ha muligheten til � f� og beholde arbeid i en lang yrkeskarri� ere. Det forutsetter kvalitativt gode arbeidsplasser, hvor bedriftene legger til rette for en langsiktig forvaltning av bruk av arbeidskraften hos de arbeidstakere de har ansatt. Skillelinjene i norsk politikk kommer meget godt til syne i behandlingen av denne meldingen. Regjeringspar� tiene finner st�tte hos Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet st�r stort sett sammen om sin forherligelse av offentlig sektor. Arbeidsmarkedet er landets viktigste marked, og men� nesker er Norges viktigste ressurs. Arbeidsledighet er sl�sing med ressurser, og ledigheten m� bringes ned. Det er derfor sv�rt tilfredsstillende � se at Regjeringens poli� tikk virker. Det er ingen ting som er s� viktig som bedrif� tenes rammevilk�r i kampen mot arbeidsledighet. Uten l�nnsomme bedrifter vil heller ingen sette ledige hender i arbeid. St�rstedelen av de 20 milliardene i skattelettelse under denne Regjeringen har g�tt til lettelser i bedriftsbe� skatningen. Jeg vil utfordre Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti p� om deres skatteskjerp� elser ville gi flere eller f�rre arbeidsledige. Mitt svar er entydig: Skatte�kninger gir d�rligere l�nnsomhet for be� driftene, og de samme bedriftene ansetter ikke like man� ge som tilfellet ville ha v�rt dersom de hadde hatt bedre resultater. I verste fall blir de ansatte sagt opp fordi be� driften skattes i hjel og ikke har l�nnsomhet over tid. N�r det gjelder Norges Banks foliorente og kronekur� sen, er begge delvis politikerstyrt. En stram finanspoli� tikk, slik denne Regjeringen har f�rt, og f�rer, har bidratt til det rekordlave renteniv�et vi har i Norge. Vi har med det innfridd de tre mest framtredende kravene i sysselset� tingspolitikken: Lavere skatter, lavere rente og en svake� re kronekurs. Det m� likevel sies at sistnevnte har styrket seg i den seneste tiden, sterkt hjulpet av en skyh�y olje� pris. Alle partier, med regjeringserfaring i det minste, vet at arbeidsledigheten svinger. Det norske arbeidsmarkedet har svekket seg hvert �r siden 1998. S�rlig i �rene 2002 og 2003 �kte ledigheten kraftig. Svake internasjonale konjunkturer, h�y kronekurs, et h�yere renteniv� og h�y� ere kostnadsutvikling enn hos v�re handelspartnere har bidratt til denne svake utviklingen. Jeg er tilfreds med at ledigheten synes � ha n�dd et toppunkt h�sten 2003 og siden har falt noe tilbake. Det er ogs� tilfredsstillende � se at Statistisk sentralbyr�, Fi� nansdepartementet og Norges Bank i sine prognoser vi� ser en bedring i arbeidsmarkedet. Innledningspunktet mitt ligger likevel fast: Arbeidsledigheten er for h�y, og m� bringes videre ned. Det er her sv�rt relevant � sitere Statistisk sentral� byr�: �Arbeidsledigheten �kte mindre i denne nedgangs� konjunkturen enn hva tilfellet har v�rt i andre ned� gangskonjunkturer siden 1970�tallet. Med dette ut� gangspunktet kan en si at stabiliseringspolitikken har v�rt vellykket gjennom 2003.� Dette er hentet fra �konomiske analyser nr. 1 2004. Hvert �r st�r rundt en halv million jobber ledige. Sam� tidig viser tall fra 1997 at i gjennomsnitt 11 pst. skifter arbeid i l�pet av �ret. Det er lavere i forhold til de land det er naturlig � sammenligne seg med. For regjerings� partiene er det en god arbeidsmarkedspolitikk � legge til rette for at f�rrest mulig er innom lediggang i forbindel� se med et jobbskifte, og at langtidsledigheten motvirkes gjennom m�lrettede tiltak. N�r det store flertallet klarer seg selv p� arbeidsmar� kedet, m� ikke den offentlige politikken rettes inn mot al� le, men mot det mindretallet som faller utenfor. I klar� tekst betyr det en sterkere m�lretting av offentlige tiltak, som Aetat. Det ligger likevel fast at den enkelte selv er ansvarlig for � skaffe seg arbeid og for sin egen yrkeskar� riere. Det m� likevel erkjennes at ikke alle klarer det ale� ne, og trenger hjelp enten av private formidlingsbedrifter eller av Aetat. Aetat er det viktigste virkemidlet i ar� beidsmarkedspolitikken. Det er viktig at etaten til enhver tid fungerer p� en best mulig m�te for � bidra til lav le� dighet, god brukerservice og en effektiv ressursbruk. Det er gledelig at det er gjort et betydelig arbeid for � utvikle arbeidsmilj�et og � redusere sykefrav�ret i Aetat. Aetats organisasjoner og kompetanse m� gjenspeile de oppga� ver etaten er stilt overfor. God samhandling med andre offentlige etater og eksterne tilbydere av arbeidsmar� 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3021 kedstjenester er viktig for at det skal ytes en best mulig og helhetlig oppf�lging av brukerne. Med denne Regjeringen bevilget Stortinget i 2003 midler til 420 �rsverk i Aetat, noe som er den st�rste til� f�rselen av �rsverk p� ti �r. Aetat m� videreutvikles som en moderne etat og m� sammen med jobbsentre utvikles og forbedres slik at de arbeidss�kende gis mulighet til egenaktivitet, og at den forbedres. Ressurser vil dermed kunne frigj�res til ytterligere innsats overfor grupper som st�r overfor forsterket bistand fra Aetat. Jeg vil ogs� p�peke at tidligere investeringer i nye �konomi� og saksbehandlingssystemer m� f�lges opp, slik at mer av personalressursene kan overf�res til bru� kerrettet virksomhet. Sammen med resultat� og aktivi� tetsbasert finansiering for enkelte av Aetats tjenester vil dette ytterligere kunne gi en forbedring og bedre oppf�l� ging av jobbs�kere og yrkeshemmede som trenger bi� stand. Det er tydelig at en stor del av de mest utsatte arbeids� s�kergruppene benytter seg av tjenester fra flere velferds� instanser, trygdeetaten, Aetat og sosialkontoret. Oppf�l� ging av den enkelte bruker kan bli utilfredsstillende, og det er behov for assistanse fra flere instanser samtidig. Det er viktig -- og her er komiteen samlet -- at hjelpeappa� ratet opptrer helhetlig. Det er derfor sv�rt lite tilfredsstil� lende � registrere at St.meld. nr. 14 for 2002�2003 om samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, SATS, ikke har blitt implementert. Regjeringspartiene er tilfreds med at Norge har blant OECD�omr�dets h�yeste yrkesfrekvens, og at tre fjerde� deler av befolkningen mellom 16 og 74 �r er tilknyttet ar� beidslivet. Sammenlignet med EU�landene har Norge ogs� en h�y yrkesdeltaking blant eldre. To tredjedeler av norske 55--64��ringer deltar i arbeidsmarkedet. Likevel bekymrer den langsiktige utviklingen i arbeidsmarkedet. Stadig f�rre yrkesaktive pr. pensjonist vil gi �kt press p� velferdsgodene og skattesystemet. Jeg ser ogs� rom for bekymring ved at s� mange men� nesker befinner seg utenfor arbeidsmarkedet. Spesielt doblingen av antall uf�repensjonister, fra 160 000 i 1980 til 300 000 mennesker i 2003, er alarmerende. I tillegg forsvinner rekordmange dagsverk i sykefrav�r, og AFP bringer ytterligere ressurser ut av arbeidsmarkedet. Sykefrav�ret har en enorm samfunnsmessig og men� neskelig kostnad. Det er grunn til � v�re bekymret over utviklingen i b�de det egenmeldte og det legemeldte sy� kefrav�ret. Langtidsfrav�ret fra arbeidsmarkedet, enten som f�lge av sykefrav�r eller av arbeidsledighet, gj�r at sv�rt mange finner det problematisk, og kanskje til og med sv�rt problematisk, � komme tilbake i arbeid. Det at 620 000 mennesker i yrkesaktiv alder st�r uten� for arbeidslivet, gj�r at dette er en av hovedutfordringe� ne. Denne restarbeidsevnen til alle disse menneskene m� brukes. Den er en stor samfunnsmessig ressurs. Jeg er glad for at Regjeringen har igangsatt et systematisk ar� beid for � endre p� dette. Til slutt vil jeg si at en generell adgang til � ansette ar� beidstakere midlertidig inntil 12 m�neder over en perio� de p� tre �r er et bidrag til � f� flest mulig s� raskt som mulig i arbeid. Jeg h�per Regjeringen tar dette med seg i arbeidet videre. Regjeringspartiene st�tter vedtakets I og vil stemme mot de resterende romertall. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sigvald Oppeb�en Hansen (A) [10:18:40]: Etter at regjeringa Bondevik II tok over regjeringsansvaret i ok� tober 2001 har arbeidsl�ysa auka kraftig. Den gongen var det i underkant av 70 000 ledige, rekna med dei som var p� tiltak. Sidan oktober 2001 har over 17 000 fleire yr� keshemma blitt arbeidslause. Det totale talet p� arbeids� s�kjarar som er registrert hos Aetat, har auka fr� om lag 163 000 til vel 236 000 personar sidan oktober 2001. Det er dermed over 73 000 personar som er sette heilt eller delvis utanfor arbeidsmarknaden i den perioden som re� gjeringa Bondevik II har hatt regjeringsansvaret. Samti� dig har me hatt ein kraftig auke i talet p� uf�retrygda. Med andre ord har sv�rt mange blitt st�ytte ut av ar� beidslivet i den tida Bondevik II�regjeringa har hatt an� svaret. Er det slik at representanten Skovholt Gitmark meiner at regjeringa Bondevik s� langt har lukkast i arbeids� marknadspolitikken? Peter Skovholt Gitmark (H) [10:19:54]: Arbeidsle� digheten er for h�y. Arbeidsledigheten skal bringes vide� re ned. Hvis en sammenligner med tidligere perioder og ser p� tall fra Statistisk sentralbyr�, ser en at denne ned� gangskonjunkturen faktisk har v�rt h�ndtert p� en meget god m�te. I s� m�te vil jeg si at Regjeringens politikk vir� ker. Hvis vi skal f� arbeidsledigheten videre ned, m� vi sette bedrifter i stand til � ansette mennesker. Det gj�res ikke ved � skatte bedriftene i hjel. Det gj�res ved � gi dem skattelettelser, og det gj�res ved � forandre offentli� ge ordninger, slik at den enkelte som faller utenfor et selvregulerende arbeidsmarked, faktisk f�r hjelp. Da er Aetat den viktigste instansen, og Aetat har blitt styrket med flest �rsverk p� ti �r under denne regjeringen. S� denne regjeringens arbeidsmarkedspolitikk er offensiv, og den virker. Torbj�rn Andersen (FrP) [10:20:55]: P� flere om� r�der innenfor arbeidsmarkedspolitikken har H�yre og Fremskrittspartiet sv�rt sammenfallende synspunkter, dog med unntak av noen omr�der der vi er uenige. Regjeringspartiene har lenge hardnakket hevdet at vi i framtiden f�r underskudd p� arbeidskraft i Norge. I Fremskrittspartiet er vi ikke like enig med regjeringspar� tiene i det. Vi mener at �kt teknologi og slike ting kan� skje kan gj�re behovet for arbeidskraft mindre og ikke st�rre i framtiden. Mener H�yre at eldreb�lgen er hoved� forklaringen p� at det blir underskudd p� arbeidskraft i framtiden, eller har de andre forklaringer p� det? Jeg vil ogs� f� gi en kompliment til H�yre for at de sluttet seg til Fremskrittspartiets merknad om � lovfeste retten til � v�re uorganisert i arbeidslivet. Jeg h�per at 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3022 denne merknaden fra regjeringspartiene og Fremskritts� partiet kan f�re fram til at vi f�r en form for lovfesting if�lge innholdet i merknaden. Jeg ber om en kommentar fra H�yre n�r det gjelder dette. Peter Skovholt Gitmark (H) [10:22:13]: Flertallet i denne sal best�r stort sett av H�yre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet. Jeg vil rose Fremskritts� partiet b�de for samarbeidsvilje og for at vi har funnet fram til gode kompromisser p� en rekke omr�der. Poli� tikken m� ligge fast. Jeg er glad for den tilslutning som Fremskrittspartiet har vist. S� til yrkesaktive pr. pensjonist. En ser det urovek� kende i at man har g�tt fra 3,6 yrkesaktive pr. pensjonist p� slutten av 1960�tallet til dagens rundt 2,6 yrkesaktive pr. pensjonist. Prognosene viser at fram mot 2050, som rett nok er det verste �ret, vil man f� 1,6 yrkesaktive pr. pensjonist. Det vil gi et un�dvendig stort press p� b�de skattesystem og velferdsgoder dersom ikke vi gj�r noe. Denne regjeringen har satt fram en rekke punkter for � bringe flere ut i arbeidslivet, men vi m� ogs� ta innover oss at vi trenger en viss arbeidsinnvandring. Karin Andersen (SV) [10:23:34]: Jeg er litt forund� ret over at representanten Gitmark i innlegget sitt over� hodet ikke kommer inn p� hvor viktig velferdsstaten er for den viktigste ressursen, nemlig arbeidskraften. M�ten vi h�ndterer den p�, slik at de ansatte kan bruke alle sine ressurser til beste for seg sj�l og samfunnet, er utrolig ve� sentlig. Men isteden bruker man alle kreftene p� et an� grep p� velferdsstaten, som om den skulle v�re unyttig for n�ringslivet. Det synes jeg er direkte oppsiktsvek� kende. S� til det Regjeringen sier de er mest opptatt av, nem� lig � hjelpe dem som har det verst. Hva gj�r Regjerin� gen? Jo, den g�r l�s p� det vi vet virker, nemlig attf�ring og et individtilpasset attf�ringsl�p. Regjeringen har fremmet forslag som har gjort at ordningen blir regelstyrt framfor m�lstyrt. Det blir begrensninger i hvem som skal f� den, med hensyn til lengde, osv. Kan representanten Gitmark forklare hvorfor det er fornuftig med flere regler, men ikke med mer m�lstyr� ing? Peter Skovholt Gitmark (H) [10:25:00]: Det har v�rt lang tradisjon i norsk politikk for at velferdsstaten ligger fast, uavhengig av parti. Velferdsstaten st�r for en rekke goder som vi alle tar del i, og som vi alle til en gitt tid vil ha bruk for. Det sikkerhetsnettet ligger fast. Likevel vil jeg til m�lretting av offentlige tiltak si: Det er ingen vits i � sl�se bort penger p� mennesker som i ut� gangspunktet klarer seg selv i arbeidsmarkedet eller i andre henseender. Offentlige tjenester og goder m� rettes inn mot alle dem som ikke klarer seg selv, mot dem som faller utenfor. Det er i s� m�te sv�rt gledelig � se at den� ne regjeringen har hatt den st�rste satsingen p� Aetat p� ti �r, nettopp fordi det er s� mange som faller utenfor, og som trenger hjelp. Den m�lrettingen vil fortsette. Vi ser den samme m�lrettingen p� en rekke andre felt ogs�, f.eks. p� boligfeltet. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Sigvald Oppeb�en Hansen (A) [10:26:15]: Stor� tingsmeldinga om ein velfungerande arbeidsmarknad i det 21. �rhundret har ein raud tr�d i seg, nemleg at Regje� ringa vil ha ein arbeidsmarknadspolitikk som gjev auka privatisering, d�rlegare og f�rre tiltaksplassar, l�gare ytingar for dei arbeidslause og ei svekking av faglege rettar for arbeidstakarane. Denne marknadsliberalistiske tenkinga skal demme opp for det faktumet at stadig fleire fell ut av arbeidsli� vet, at talet p� attf�ringssaker stig, og at talet p� uf�re� trygda stig. Vidare er talet p� arbeidslause h�gt etter norske forhold, og sist, men ikkje minst: Sjukefr�v�ret er stabilt h�gt, noko som samtidig gjev ein indikasjon p� at den negative utviklinga p� dette omr�det ikkje vil stoppe opp med det f�rste. Min p�stand er at Regjeringas medisin i for stor grad er prega av tiltak som vil gje meir fattigdom, d�rlegare oppf�lging av dei ledige og truleg end� fleire sjuke men� neske enn me har i dag. Eg skal kome tilbake til dette. I meldinga seier Regjeringa at dei �nskjer ei styrking av arbeidslinja i forhold til trygdelinja for dei yrkeshem� ma -- og mogleg �g for andre grupper. Dette er det ikkje vanskeleg � vere einig i, men eg kan ikkje sj� at Regje� ringa tek opp i seg denne utfordringa og slik sett tek den� ne utfordringa alvorleg nok. Omgrepet �arbeidslinja� kan fort bli ein floskel, og er i mange tilfelle blitt det. Det er ikkje nok � uttrykkje eit �nske om at folk skal arbeide og gjennom det fors�rgje seg sj�lv, og slik sett seie at ein satsar p� arbeidslinja. Omgrepet m� f� eit innhald og vere eit soleklart alternativ til passivitet. Arbeidarpartiet meiner at det i stortingsmeldinga blir lagt opp til ein poli� tikk som best�r av fleire element som vil gje meir utst�y� ting fr� arbeidsmarknaden. Aetat sit p� mykje kompetanse knytt til det � f� folk i arbeid. Det handlar om kompetanse i avklaring av behov, rettleiing, kunnskap om arbeidsmarknaden, arbeidsgje� varkontakt, tiltakstilbod, kunnskap om yrke og utdanning og om regelverk knytt til ytingar for livsopphald. Den samla kompetansen er ein st�ttefunksjon og ein f�reset� nad for � gjennomf�re arbeidslinja, men sj�lve innhaldet blir gjeve gjennom den politikk som til kvar tid blir f�rt. Dei arbeidslause m� sikrast rask og god bistand til avkla� ring, rettleiing, tiltak og formidling samt ein �konomisk tryggleik for hus og heim, medan dei f�rebur seg p� � tre inn att i arbeidslivet. Derfor er det viktig at arbeidslivet blir meir inkluderande, og sjukefr�v�ret m� f�rebyggjast i langt sterkare grad enn i dag. Ei slik plattform er etter v�r meining eit mykje betre utgangspunkt for � seie at ein er reelt oppteken av arbeidslinja. Tidleg p� 1990�talet gav OECD medlemslanda sine ei anbefaling om � organisere sin arbeidsmarknadspolitikk slik ein gjorde det i Noreg. OECD framheva at den nors� ke arbeidsmarknadsetaten var sv�rt effektiv, fordi han hadde full kontroll over dei fire viktige funksjonane: 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3023 dagpengar, tiltak, formidling og attf�ring. Argumentasjo� nen var m.a. at ein slik kunnskap gav b�de oversikt og full kontroll, men �g ein god effektivitet. Eg har grunn til � tru at desse forholda ikkje har endra seg i s�rleg grad. Regjeringa og stortingsfleirtalet har ein visjon om � gjere arbeidsmarknaden mest mogleg sj�lvregulerande. Det vil seie at arbeidsmarknaden sj�lv skal ordne opp utan at styresmaktene skal medverke s� mykje. Dette er eit uttrykk for eit �nske om � la marknaden f� styre heilt fritt, med dei konsekvensane dette vil ha. Likeins hevdar Regjeringa og stortingsfleirtalet at i ein velfungerande arbeidsmarknad vil arbeidsgjevar og arbeidss�kjar finne kvarandre utan at det offentlege skal medverke til sj�lve koplinga. Dette m� oppfattast som eit �nske om at alle skal vere snille og greie mot kvarandre -- og at det skal vere fred p� jorda. Det kan ikkje tolkast p� annan m�te. Ein av dei viktigaste faktorane som gjer Noreg til ein velferdsstat, er den innsatsen som styresmaktene legg ned for � sikre l�g arbeidsl�yse. I tillegg har den norske fagr�rsla sett kampen mot arbeidsl�yse sterkt i fokus. Det har dei vist gjennom solidaritetsalternativet og gjen� nom bidrag til � sikre at den politiske viljen har vore til stades for � ta aktive grep i tider med h�g arbeidsl�yse. Min p�stand er at styresmaktenes vilje til � gripe inn i ar� beidsmarknaden har vore og framleis b�r vere ein f�re� setnad for ei h�g yrkesdeltaking, l�g arbeidsl�yse og lite fattigdom. Ingen skal fortelje meg at ein sj�lvregulert arbeids� marknad tek sosiale omsyn. Marknadskreftene vil tvert imot bruke og kaste arbeidskrafta etter folk sin kompe� tanse og si yteevne. Dermed er det stor fare for at eldre arbeidstakarar, sjuke menneske, funksjonshemma, unge utan utdanning, innvandrarar og kanskje end� fleire grupper vil kunne f� problem med � kome i arbeid, eller med � behalde sitt arbeid. Ein skal vere klar over at desse gruppene utgjer ei stor mengd med menneske, og dersom regjeringspartia og Framstegspartiet for alvor meiner at arbeidsmarknaden skal f� regulere seg fritt, vil nok resul� tatet bli ei kraftig forverring av dagens situasjon. Alle parti b�r ha som m�l at alle som �nskjer det, skal ha eit arbeid � g� til, og at alle som �nskjer � gjere seg nytte av n�dvendige verkemiddel for � oppn� dette m� let, m� f� moglegheit til det. Arbeidarpartiet og venstresida blir av sine politiske motstandarar skulda for � vere mot fornying, mot refor� mer og mot forandring. Eg synest det er oppsiktsvekkjan� de at statsr�d Meyer i dagens VG har eit lesarinnlegg der han g�r til �tak p� venstresida i norsk politikk: �Mer av det som ikke har virket, er svaret fra oppo� sisjonssiden n�r de systematisk stemmer mot alle for� slag som skal f� folk i jobb, framfor � v�re passive mottakere av trygdeordninger.� Og vidare: �Kompleksiteten i de utfordringer vi st�r overfor, tilsier behov for nytenkning. Denne evne til nytenk� ning har b�de Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen manglet hittil.� Eg m� seie at dette er ganske friske utsegner no rett i kj�lvatnet av revidert budsjett og det forslaget Regjerin� ga la fram, der ein hadde kutt i forsking og utvikling, p� nyskaping, p� Innovasjon Noreg, p� tiltaksplassar, end� ringar i permitteringsregelverket til det verre, osv. S� har me alts� ein n�ringsminister som seier at kofferten er tom. Dette er historielaust! Visjonen og nytenkinga m� vere at samfunnet m� medverke til � st�tte dei som ikkje klarar seg sj�lve -- og til dei som treng det mest. Regje� ringspartia og Framstegspartiet �nskjer seg reformer for � g� fleire ti�r tilbake, tilbake til den tida f�r arbeidar� r�rsla slost for ein velferdsstat for alle. Alle som har lest historia, veit kva som d� var politikken. D� r�dde nemleg marknadskreftene, og forsorga var svaret for dei som ik� kje greidde seg sj�lve. Nytenking og fornying er ikkje � reversere utviklinga. Dei same partia demonstrerte den same haldninga d� dei kutta i dagpengane til dei som gjekk arbeidslause. Det er nemleg ikkje tvil om at kutt i dagpengar har f�rt til at mange har f�tt ein vanskelegare �konomisk situasjon, der dei blir klientar i staden for � vere arbeidss�kjarar. Det er ein d�rleg argumentasjon � seie at ein har stor om� sorg for dei svakaste, og samtidig f�re ein politikk som skaper fleire av dei. Det er inga usemje om at me treng reformer og tilpas� singar til dagens verkelegheit. Mange reformer er gjen� nomf�rte, og fleire m� takast, men Arbeidarpartiet sine svar kan aldri bli dei same som Regjeringa sine svar. Det � �ydeleggje velferdsstaten i staden for � reformere han f�r bli andre sitt prosjekt -- ikkje v�rt. Regjeringa og stortingsfleirtalet �nskjer � gjere Aetat til ein bestillaretat og overlate til marknaden � produsere dei aktuelle tenestene. Dette er ein trend me har sett sidan regjeringa Bondevik II overtok. Stadig fleire oppg�ver blir lagde ut p� anbod. Ein slik politikk inneber at den kompetansen som Aetat innehar, forvitrar. Aetat vil der� med etter ei tid ikkje lenger ha den opphavlege kompe� tansen, og evna til � gjere kvalitativt gode bestillingar vil bli svekt. Dette er etter v�r meining tilsvarande det � �y� deleggje eit godt og solid fagmilj�, og sj�lvsagt i harmo� ni med stortingsmeldinga om ein meir sj�lvregulerande arbeidsmarknad. Dette og heile innretninga i stortingsmeldinga seier Arbeidarpartiet nei til. Me �nskjer � styrkje Aetat som kompetansebase for arbeidsmarknadspolitikken, etab� lere fleire tiltaksplassar og betre dagpengeytingane. Vid� are vil me innf�re ein ungdomsgaranti for alle under 25 �r og etablere ein tiltaksgaranti for langtidsledige som har vore ledige i to �r, auke det statlege tilskotet til l�r� lingplassar, etablere fleire oppl�ringsjobbar i offentleg sektor og ikkje minst styrkje den yrkesretta attf�ringa og f�lgje opp IA�avtala. Eg skal vidare i innlegget mitt ta opp forholdet til ar� beidsmarknadsbedriftene. Regjeringa seier i meldinga at dei �nskjer � leggje til rette for ein auke i talet p� varig tilrettelagde arbeidsplassar i �ra framover. Dette dreier seg om tiltaket VTA, der deltakarane er uf�retrygda og mottek ei symbolsk l�n. Bruk av AMB, alts� arbeids� marknadsbedrift, er etter alt � d�mme meir omstridt i dag, og her st�r me kanskje framfor store endringar og 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3024 utfordringar. Eg veit at det g�r f�re seg ein debatt om ein skal ha AMB som system, eller om oppg�vene dei utf�� rer, skal ut p� anbod. Eg vil presisere at desse bedriftene yter tilbod til om lag 20 000 yrkeshemma kvart �r. Ein stor del av midlane til attf�ringstiltak blir i dag bruka p� skjerma tiltak, og mykje av dette g�r til AMB. Eg forst�r det slik at dette blir oppfatta som eit strukturelt problem i Aetat, ved at delen til skjerma tiltak blir for tung i h�ve til s�kalla integrerande tiltak. Sj�lv om AMB�bedriftene har gjort eit godt stykke arbeid ved � ef� fektivisere og fornye seg dei siste �ra, s� er dette tydeleg� vis ikkje nok. Det blir p�st�tt at kostnadene er for h�ge. Men her skal ein �g vere merksam p� at l�n for tiltaks� deltakarane i fase 2 blir finansiert over kap. 1594, medan livsopphaldsytingar elles g�r over andre budsjett. Det kan d� ikkje vere dette som er problemet for Aetat n�r dei gjev uttrykk for eit �nske om noko friare bruk av midlar? AMB byr p� eit konsept som neppe kan erstattast, der� som det blir lagt ned. Dei har ein solid praktisk attf�� ringsfagleg kompetanse. Dei har tilsett mange medarbei� darar som berre jobbar med attf�ring. Dei har tilsett ein medarbeidar pr. femte tiltaksdeltakar, og dei betalar ta� riffl�n til tiltaksdeltakarane i fase 2 og 3. Eg har h�yrt mange bruke argumentasjonen om at ein blir l�st fast i tiltaket dersom ein tener for mykje. Dette er kjende argument, b�de fr� Regjeringa og fr� Aetat. Til det er � seie at dette nok kan diskuterast, men det er �g viktig � ha ei avl�ning som f�rer til at tiltaksdeltakarane kan klare seg �konomisk i tiltaksperioden, slik at dei ik� kje blir sosialklientar ogs�. � leggje ut AMB sine oppg�ver p� anbod kan kanskje gje kortsiktige �konomiske innsparingar p� Aetat sine budsjett, men dette vil jo samtidig f�re til auka utgifter for folketrygda n�r bedrifta ikkje lenger skal gje l�n til dei yrkeshemma. Innsparinga kan gje rom for auka tal p� tiltaksplassar, l�nstilskotet forsvinn, og den enkelte blir truleg kortare i tiltak. Men det er heller ikkje den minste tvil om at med p� kj�pet f�r me eit sv�rt mykje d�rlegare tilbod til brukarane. Leverand�rar av meir eller mindre seri�se tiltak vil sprette opp som paddehattar, og dei vil ikkje ha dei f�resetnadene for � medverke med sterk att� f�ringskompetanse. Vidare vil slike private tilbydarar jakte p� overskot som dei kan f�re tilbake til eiga lomme, i motsetnad til AMB, som styrer alle overskota inn att i bedrifta. Sj�lvsagt kan det vere behov for � utvikle og effekti� visere �g arbeidsmarknadsbedriftene, men � fjerne AMB som system vil vere � skyte seg i foten n�r det gjeld det praktiske og m�lretta attf�ringsarbeidet som desse be� driftene utf�rer. Eg vil �g minne om at desse bedriftene driv med mange andre tiltak �g for yrkeshemma, der ho� vudm�let for dei fleste er � f� folk over i det vanlege ar� beidslivet. Heilt til slutt vil eg seie nokre ord om prosjektet Ar� beidslivstelefonen. Mental Helse og Arbeidstilsynet er i ferd med � avslutte samarbeidsprosjektet Telefon for Ar� beidslivet. Eg er kjend med at departementet har f�tt ein ny s�knad om � forlengje ordninga for tre nye �r. Eit stort fleirtal i komiteen meiner at denne telefontenesta er viktig i dagens arbeidsliv, og ber Regjeringa s�rgje for at Arbeidslivstelefonen kan drivast vidare, slik det er s�kt om. Eg vil be om at statsr�den i sitt innlegg seinare i de� batten gjer greie for korleis departementet har tenkt � handtere denne s�knaden. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hans Kristian Hogsnes (H) [10:42:01]: Jeg er opp� tatt av �kt brukerorientering i offentlige tjenester. Regje� ringspartiene sier i en merknad at de er enige i at bruker� medvirkningen styrkes gjennom at brukerne av arbeids� markedstjenester f�r lovfestet rett til � medvirke i plan� legging og evaluering av Aetats tjenester. Det vil inneb�re en styrking av brukernes stilling i Aetat og vil gi mer rom for lokale tilpasninger ut fra brukernes behov. Det inneb�rer at organisering og oppgavel�sning vil kunne variere fra kontor til kontor. Det vil gi bedre indi� viduell service og kan �ke muligheten for raskere over� gang til jobb for den enkelte. Arbeiderpartiet er i en merknad mer bekymret over behovet for � iverksette brukermedvirkning p� systemni� v� i Aetat. Hvordan ser representanten Oppeb�en Hansen for seg at brukermedvirkning p� systemniv� best kan ivare� tas? Og hvem er det som etter representantens mening skal ivareta brukernes mangfoldige behov p� system� niv�? Sigvald Oppeb�en Hansen (A) [10:43:14]: Eg trur ingen her i denne salen er imot at brukarane f�r medver� ke i ein demokratisk prosess for � gjere forholda for seg og sine betre. N�r det gjeld brukarmedverknad, vil p�standen min vere at det partiet som eg representerer, og �g andre parti p� venstresida, har vore ein p�drivar for � f� dette til. No behandlar me ei stortingsmelding om arbeids� marknaden i det 21. hundre�ret. Det betyr at ein skal ha vyar, tankar og id�ar om korleis arbeidsmarknaden skal fungere til beste for alle, b�de for dei som er i arbeids� marknaden, og for menneske som s�kjer arbeidsmarkna� den. P� den bakgrunnen er det �g viktig � g� n�rare inn i diskusjonen om korleis ein kan gjere brukarmedverkna� den betre. Torbj�rn Andersen (FrP) [10:44:35]: Representan� ten Oppeb�en Hansen var i sitt innlegg opptatt av vel� ferdsordninger, reguleringer i arbeidslivet og h�y grad av yrkesdeltakelse. Det er slik at stadig flere faller utenfor det ordin�re arbeidsmarkedet gjennom at sykefrav�ret �ker og uf�retilgangen �ker. Alle partier er selvsagt opp� tatt av � bremse og reversere den utviklingen. I 2001 inngikk Stoltenberg�regjeringen en avtale med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv, denne IA�avtalen, som skal vare ut 2005. S� ser vi n� at sykefrav�ret ikke har g�tt ned. Intensjonene i IA�avtalen er ikke innfridd. Da kunne en kanskje sp�rre: Hvorfor fungerer ikke IA�avtalen etter intensjonene, etter Arbeiderpartiets syn, 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3025 og hva vil Arbeiderpartiet eventuelt gj�re om sykefrav� ret fortsetter � �ke ytterligere etter at IA�avtalens tid utl�� per i 2005? Vil Arbeiderpartiet bare stikke hodet i san� den, eller hva vil man gj�re? Sigvald Oppeb�en Hansen (A) [10:46:00]: Repre� sentanten Torbj�rn Andersen representerer eit parti som �nskjer � svekkje arbeidstakarane sine rettar. Fram� stegspartiet �nskjer � gjere arbeidsmarknaden meir sj�lvregulerande, og dei �nskjer � utvide bruken av mellombels tilsetjing, alts� ein marknadsliberalistisk arbeidsmarknad. I den samanhengen er eg likevel einig med representanten i at det er viktig � f� ned sjukefr� v�ret. Det var intensjonen da IA�avtala blei underteikna 3. oktober 2001. Eg trur at Regjeringa kanskje har vore for slapp i for� hold til � setje inn tiltak for � f� ned sjukefr�v�ret. Me har ein kommunalminister som kallar IA�avtala for �voodoo�, og slik sett oppfattar eg det fr� Regjeringa si side at dei ikkje vil ta denne avtala alvorleg nok. Peter Skovholt Gitmark (H) [10:47:16]: Arbeider� partiet har en lang og stolt tradisjon for � innf�re politi� kerstyrte garantier. Garantier i helsevesenet, som bl.a. behandlingsgarantier, har vist seg � v�re alt annet enn en suksess. Denne gangen pr�ver Arbeiderpartiet, vel � merke n� i opposisjon, � innf�re en ungdomsgaranti, den samme ungdomsgarantien som deres egen finansminister p� midten av 1990�tallet sa var en d�rlig id�. Arbeider� partiet fremmet dette som et Dokument nr. 8� forslag i fjor. N� har det seg slik at erfaringene fra den forsterkede innsatsen for ungdom mellom 20 og 24 i forrige lavkon� junktur f�rte til redusert geografisk mobilitet og redusert mobilitet i den aldersgruppen. Forventningene blant de ledige i denne gruppen om at de ville f� tilbud etter seks m�neder, f�rte ogs� trolig til at arbeidsmarkedstiltak i en del tilfeller forsinket deltakerens overgang til ordin�r ut� danning eller ordin�rt arbeid. Ser ikke Arbeiderpartiet disse problemene? Sigvald Oppeb�en Hansen (A) [10:48:37]: Veldig mange ungdomar i dag m�ter ei lukka d�r n�r dei skal m�te arbeidslivet. Den andre sanninga er at arbeidsl�ysa aukar ganske monaleg blant ungdomar mellom 20 og 24 �r. Det er viktig at arbeidsl�yse ikkje f�r feste seg blant unge menneske, og derfor tar Arbeidarpartiet eit initiativ overfor denne gruppa: Har du g�tt ledig i meir enn seks m�nader utan � f� eit oppf�lgingstilbod, skal du vere ga� rantert � f� anten utdaning, l�rlingplass, arbeidsplass eller tiltak. Det m� ein sj� i samanheng, som ei kompe� tanseheving der ungdomen sj�lv kan bli motivert til p� eige initiativ, gjennom kurs og oppl�ring, � s�kje ar� beidslivet. Arbeidarpartiet h�par at me p� sikt kan f� gjennom� slag for eit slikt forslag. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Torbj�rn Andersen (FrP) [10:50:04]: Veien til h�y grad av offentlig og privat velferd og velstand i Norge vil alltid g� gjennom folkets evne til innsats i arbeidslivet. Vi er av den grunn sv�rt avhengige av at vi klarer � opp� rettholde et effektivt og velfungerende nasjonalt arbeids� marked for framtiden. Det faktum at rundt 85 pst. av lan� dets nasjonalformue best�r i v�r samlede arbeidskraft� styrke, synliggj�r meget klart viktigheten av � ha en be� visst politikk for et velfungerende arbeidsmarked. Arbeidskraftens verdi er anslagsvis 15 ganger h�yere enn oljeformuen, og arbeidskraften er f�lgelig av helt vi� tal og avgj�rende betydning for mange viktige samfunns� omr�der, som velferdsytelser, allmenn trivsel, enkelt� menneskets livskvalitet og muligheter for � realisere seg selv gjennom utdanning og yrkesvalg. Men vi vet ogs� at mange av de arbeidsplassene vi skal basere v�r fremtidi� ge velstand og velferd p�, faktisk enn� ikke er skapt, og her ligger det store utfordringer. Det norske arbeidsmarkedet og n�ringslivet er inne i en kontinuerlig endringsprosess der gamle, tradisjonelle arbeidsplasser forsvinner og nye n�ringer og arbeids� plasser etableres. Denne evigvarende naturlige omstil� lingsprosessen innen n�ringslivet og arbeidsmarkedet er viktig, og den vil fortsette ogs� inn i framtiden. Sett i det� te perspektiv blir det sv�rt viktig � utforme nasjonale rammevilk�r som stimulerer til og gir rom for omstilling, nyskaping og innovasjon, kompetanseutvikling, produk� tivitet og verdiskaping i det norske n�ringsliv og ar� beidsmarked. Vi m� innse at vi ikke kan l�se oss fast i en forestilling om at det er mulig � bevare alt som det alltid har v�rt, med hensyn til offentlige velferdsytelser og faglige ret� tigheter i det norske arbeidsmarkedet. Det er liten tvil om at alt fra faglige rettigheter og skattepolitikk til offentlige velferdsytelser vil m�tte settes under lupen og granskes i tiden framover, og at enkelte justeringer p� disse omr� dene kan bli aktuelt. I dag m� vi konstatere at enkelte utviklingstrekk i det norske arbeidsmarkedet de siste �rene har v�rt til dels meget urovekkende. Ingen politiske partier eller parter i arbeidslivet kan stille seg likegyldige til �kningen i uf�� retilgangen, den dramatiske �kningen i sykefrav�ret og den vedvarende h�ye ledigheten. Det er bekymringsfullt � konstatere at det totale antall personer som st�r utenfor arbeidslivet, stadig er �kende. Slik kan det ikke fortsette framover. Dette vil f� store negative samfunnsmessige konsekvenser om vi ikke klarer � snu denne utviklingen. � forhindre utst�ting fra arbeidslivet representerer en viktig, framtidig utfordring for det norske arbeidsmarke� det. Norge har en arbeidsstyrke p� 2,4 millioner. I forhold til innbyggertallet og i forhold til yrkesdeltakelsesfre� kvensen ligger Norge likevel noenlunde godt an for �ye� blikket. Men her vil det som nevnt bli store utfordringer i framtiden, noe vi ikke p� noen m�te kan ignorere. Framtidens arbeidsmarked vil mye handle om at det hele tiden m� skapes et tilstrekkelig antall nye arbeids� plasser til erstatning for dem som forsvinner. Siden 1970 er Norge blitt sterkt avindustrialisert. I dag har vi flere 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3026 uf�retrygdede enn vi har industriarbeidere i Norge. I 2001 var industriens andel av BNP under 10 pst. F� and� re land har hatt en tilsvarende sterk avindustrialisering. Vi har alts� s� langt ikke lyktes godt nok, slik vi burde, med � kompensere bortfallet av industriarbeidsplasser med nye vekstn�ringer. Mye av veksten i sysselsettingen de siste �rene har kommet i offentlig sektor, ikke i privat sektor. P� tross av store statlige kapitaloverskudd har vi ikke maktet � utvikle noen effektive finansieringssystemer som st�tter nyskapende virksomhet, og heller ikke utvik� let nye, store vekstn�ringer som erstatning for bortfallet av industriarbeidsplasser i Norge. I dag plasseres store deler av v�r oljeformue i utenlandske bedrifter og skaper vekst i andre land, mens v�r nasjonalformue ikke kan brukes til innenlandske investeringer for � skape nye vekstn�ringer og arbeidsplasser i Norge. Forst� det den som kan! Denne manglende evne landet har til bedre � utnytte den finansielle styrke ved � skape nye arbeids� plasser i Norge, gir alts� mindre grunnlag for optimisme n�r det gjelder v�r nasjons framtidige evne til � oppn� full sysselsetting og h�y verdiskaping. En annen, sv�rt viktig forutsetning for et velfunge� rende arbeidsmarked er god infrastruktur. Norge trenger bedre infrastruktur i form av et langt bedre veinett for � redusere de geografiske avstandsulempene som finnes. � bruke st�rre andeler av statens finansielle overskudd til � investere i et bedre veinett er et meget effektivt tiltak for � tilrettelegge for et velfungerende n�ringsliv og ar� beidsmarked i Norge. I s� m�te stiller Fremskrittspartiet seg helt uforst�ende til at det satses s� lite p� et mer ef� fektivt transportsystem i form av et bedre veinett i Norge. Her gjenst�r det � ta et stort nasjonalt l�ft. Et godt utbygd transportsystem er et viktig rammevilk�r for et velfunge� rende arbeidsmarked. Fremskrittspartiet mener vi m� ha en strategi for hva arbeidskraften praktisk skal v�re sysselsatt med. Frem� skrittspartiet mener at sysselsettingen i hovedsak m� konsentreres om � bidra med l�nnsomt, produktivt og verdiskapende arbeid. � skape kunstige arbeidsplasser i offentlig sektor, eller � subsidiere bestemte n�ringer p� en m�te som skaper overproduksjon og oversysselset� ting, er en sv�rt uheldig bruk av arbeidskraftstyrken. I en stadig mer globalisert verden preget av markeds� orientering, internasjonalisering og liberalisering vil v�rt nasjonale arbeidsmarked v�re kontinuerlig preget av omstilling og internasjonalt konkurransepress. De land som kan skilte med de beste vilk�rene for kapitalinveste� ringer og produksjon, vil bli framtidens vinnere i konkur� ransen om etablering av arbeidsplasser. Norge vil i fram� tiden ikke ha r�d til � ha et s�rnorsk, h�yt skatte� og av� giftsniv� eller s�rnorske, strenge milj�bestemmelser som fjerner grunnlaget for arbeidsplasser og produksjon i Norge. Norsk l�nns� og kostnadsniv� vil imidlertid ikke bli noe konkurransefortrinn for Norge i uoverskuelig framtid, men for store forskjeller i kostnadsniv�et i for� hold til v�re handelspartnere m� heller ikke bli en for stor konkurranseulempe. Landets hovedstrategi for � beholde nasjonal verdiskaping og h�y sysselsetting i framtiden ligger i � satse m�lrettet p� forskning, utvikling og utdan� ning, med fokus p� kvalitet og kompetanse. De gamle industrinasjonene i den vestlige verden er i dag i ferd med � utkonkurreres av folkerike lavkostland som Kina og India. Dette er land som har en formidabel �konomisk vekst, og som satser m�lrettet p� skole, ut� danning, utvikling og forskning. I tillegg har disse lande� ne n�rmest ubegrenset tilgang p� billig arbeidskraft. Dis� se landene har ogs� i liten grad utbygd kostbare velferds� ordninger. Folketallet �ker sterkt, befolkningen er rela� tivt sett meget ung, og det er en lav andel eldre. I Vesten er det motsatt. Befolknings�kningen har stagnert i de vestlige land, samtidig som eldreb�lgen er i ferd med � skylde innover landene, inkludert Norge. Det er liten tvil om at vi som nasjon st�r overfor meget om� fattende problemer n�r det gjelder � m�te alle disse utford� ringene vi n� ser gj�r seg stadig mer gjeldende globalt. Fra 1972 til i dag har sysselsettingen i Norge �kt med hele 650 000, mens antall pensjonister �kte med bare 280 000. Men i de neste 50 �rene blir det motsatt. Da for� dobles antall alderspensjonister, til ca. 1,3 millioner, mens arbeidsstyrken forventes � �ke med bare 300 000. Vi ser alts� store strukturelle endringer i den demo� grafiske og sysselsettingsmessige utviklingen i tiden framover. Derfor m� det tilrettelegges for bruk av h�y� teknologi og produktive bedrifter, med arbeidsplasser som st�r for verdiskaping, ved � bremse veksten og sys� selsettingen i offentlig sektor. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sigvald Oppeb�en Hansen (A) [10:59:13]: Fram� stegspartiet st�r saman med H�gre og Kristeleg Folke� parti i �nsket om ein mest mogleg fleksibel og sj�lvregu� lerande arbeidsmarknad. Samtidig ser me aukande kon� kurranse og marknadspress som gjer at arbeidsmarkna� den blir stadig t�ffare. Fleire blir utst�ytte, og vi ser ein kraftig auke i talet p� uf�retrygda. I mange yrkesgrupper er no uf�retrygding og f�rtidspensjonering den mest van� lege m�ten � g� ut av arbeidslivet p�. Kva for konsekvensar trur representanten Andersen det vil f� for sjukefr�v�ret og uf�repensjoneringa n�r ar� beidsmarknaden i st�rst mogleg grad skal vere sj�lvregu� lerande? Trur representanten at arbeidsmarknaden blir meir eller mindre inkluderande n�r han skal vere ein sj�lvregulerande arbeidsmarknad? Torbj�rn Andersen (FrP) [11:00:31]: Det er nok slik at Fremskrittspartiet er sterkt uenig med Arbeider� partiet, som synes � tro at det er best � regulere, styre og kontrollere n�ringsliv og arbeidsmarked mest mulig. Her er det en vesensforskjell i hvordan vi ser p� en moderne arbeidsmarkedspolitikk. Etter � ha h�rt innlegget til Oppeb�en Hansen tidlige� re i dag, er det klart at jeg oppfatter mye av det Arbeider� partiet st�r for, som fortidens arbeidsmarkedspolitikk og ikke framtidens arbeidsmarkedspolitikk. Vi st�r sammen med H�yre og de andre regjeringspartiene n�r det gjelder det synet at et selvregulerende arbeidsmarked uten for 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3027 mange offentlige inngrep vil v�re det mest fleksible al� ternativet n�r det gjelder det framtidige arbeidsmarkedet, og det som best vil fange opp omstillingsbehov som vi stadig ser kommer i det norske arbeidsmarkedet og n� ringslivet p� grunn av globalisering, internasjonalisering og konkurranse fra andre land. Jeg tror faktisk ikke det er noen vei utenom � ha og tilrettelegge for et fleksibelt, selvregulerende og dynamisk arbeidsmarked i Norge. Karin Andersen (SV) [11:01:52]: Jeg skal for s� vidt la det ligge at Fremskrittspartiet tydeligvis tror at b�de velferdsstaten og ordnede l�nns� og arbeidsforhold i Norge alltid har v�rt der. Slik historiel�shet er det sjel� den � m�te. De forst�r heller ikke at den pengepolitikken som de st�r for, og som i lang tid ble f�rt i Norge, med ensidig fokus p� prisstigningen og ikke p� arbeidsledig� het og kronekurs, kverket tusenvis av industriarbeids� plasser i Norge. Jeg skal la det ligge, men fokusere p� det som Fremskrittspartiet av og til er p� rett spor p�, og det er n�r det gjelder � hjelpe de s�kalte verdig trengende. N�r det gjelder yrkeshemmede, vet vi at det er st�rre sjanse for at de kommer i jobb jo lengre perioden med yr� kesrettet attf�ring er. Det viser Aetats egne unders�kel� ser. Hvis man har g�tt p� tiltak i tre til fem �r, er sjansen for � f� jobb 61 pst., mens for dem som ikke har g�tt p� tiltak s� lenge, er andelen 31 pst. Kan Fremskrittspartiet gi �n fornuftig forklaring p� hvorfor de har v�rt med p� � stramme inn p� disse reglene? Torbj�rn Andersen (FrP) [11:03:15]: Det er ikke tvil om at det er store forskjeller mellom SV og Frem� skrittspartiet n�r det gjelder viktige omr�der i arbeids� markedspolitikken. Men for all del, n�r det gjelder yrkes� hemmede, er Fremskrittspartiet absolutt en st�ttespiller for � sette inn tiltak som kan hjelpe disse inn i arbeidsli� vet. Jeg setter ikke noe s�rlig pris p� denne replikken, for jeg mener at er det et parti som har st�tt p� barrikadene for � hjelpe de yrkeshemmede og tilbakef�re dem gjerne til ordin�rt arbeidsliv eller andre mer tilrettelagte ar� beidsplasser, s� er det Fremskrittspartiet, i fremste rekke. Jeg skj�nner faktisk ikke helt hva representanten mener med sin replikk p� dette omr�det. Jeg tror at det er viktigere � tilrettelegge for et arbeids� marked som har og kan tilby arbeidsplasser, slik at alle f�r et reelt alternativ i det ordin�re arbeidsmarkedet, og slik at vi unng�r den h�ye graden av ledighet vi har i dag. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:04:39]: Fram� stegspartiet er som Senterpartiet bekymra for det aukan� de sjukefr�v�ret. Alle rapportar viser at innsatsen for � sikra f�rre sjuke fyrst og fremst m� gjerast p� arbeids� plassen. Berre 23 pst. av dei private bedriftene har inn� g�tt IA�avtale. Ein rapport viser at bedriftene er meir opptekne av omstilling og nedbemanning enn av � inklu� dera fleire. Det same skjer no i kommunane og p� sjukehusa, der stadig fleire m� gjera meir arbeid. Det er ikkje h�ve til � fokusera s� mykje p� tiltak for den enkelte. Det presset som no er i retning av privatisering og konkurranseut� setjing, forsterkar ei slik utvikling. Er det ikkje eigentleg � stikka hovudet i sanden � fokusera einsidig p� sjuke� l�nsordninga? Torbj�rn Andersen (FrP) [11:06:01]: Representan� ten Meltveit Kleppa fra Senterpartiet hevdet at privatise� ring og konkurranseutsetting forsterker sykefrav�ret. Jeg m� si at jeg er absolutt ikke enig med representanten p� det omr�det. Det er verdt � minne om at vi har en aktiv konkurransepolitikk og en konkurranselovgivning for hele det private n�ringsliv, og det skulle bare mangle om ikke ogs� offentlig sektor burde t�le den samme konkur� ranseutsetting som man m� t�le og har m�ttet t�le i alle �r i privat sektor. S� det som ble sagt her fra representanten fra Senterpartiet, er jeg faktisk fullstendig uenig i. Jeg tror egentlig ikke at konkurranse og kanskje en form for privatisering er hovedforklaringen p� at vi ser det til dels meget h�ye sykefrav�ret som vi har i kommunene og i offentlig sektor i dag. Jeg tror absolutt ikke forklaringen ligger der. Den ligger andre steder. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president� plassen. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Karin Andersen (SV) [11:07:09]: F�rst vil jeg ta opp de forslagene som st�r i innstillingen. Et velfungerende arbeidsmarked eller et godt og b�re� kraftig samfunn er jo to ulike innfallsvinkler til den store saken vi behandler i dag. For SV er det viktig � under� streke at vi �nsker at m�lsettingen skal v�re et godt og b�rekraftig samfunn. Et marked er bra til � skaffe oss va� rer og tjenester, men det kan ikke l�se store samfunns� messige oppgaver. Velferdsstaten er ny, den er et helt moderne fenomen. Den rene markedsstyringen og mer� kantilismen som h�yresida flagger s� h�yt, er faktisk de gammeldagse l�sningene som ble forlatt, fordi de ikke gav et godt resultat verken for folk flest eller for n�rings� livet. Derfor trengs det nytenkning fra h�yresida i norsk politikk der en er villig til � ta innover seg det faktum at Norge faktisk er et av de land som g�r aller best, og som har en meget h�y produktivitet, takket v�re at man har hatt et velfungerende velferdssamfunn, som har satt en stor del av den viktigste ressursen vi har, nemlig arbeids� kraften, i stand til � bidra til beste b�de for seg sj�l og for flertallet. Regjeringen viser med sitt framlegg med all tydelighet at den �nsker f.eks. et mye st�rre strekk i laget n�r det gjelder l�nnsforskjeller, den �nsker mer makt til dem som har stor kapital i ryggen, de velutdannede og de friske, og den �nsker t�ffere k�r for ufagl�rte og mindre mulighet til � st� sammen med andre i samme situasjon og dermed f� litt mer maktbalanse. Resultatet av dette vil jo v�re et langt mer todelt arbeidsmarked, et arbeidsmarked der en har alle muligheter, selvf�lgelig, og fantastiske mulighe� ter for dem som har god helse og har h�y utdanning, men der det vil bli atskillig t�ffere for veldig mange andre. Det 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3028 mener SV er en feil strategi. Vi mener at samfunnet som helhet vil bli fattigere av det, og at det er mye klokere � satse p� en strategi der alle blir l�ftet med. Kutt i ytelser, flere regler, mindre muligheter til indi� vidtilpassing er Regjeringens oppskrift. Folk skal alts� jobbe mer for lavere l�nn, i mer utrygge ansettelser, til mer ubekvemme tider og med mindre st�tte fra fagbeve� gelsen. Og folk blir alts� etter SVs syn verken friske eller f�r jobb av � f� det mer utrygt og bli fattige. Det er riktig at vi lever i en globalisert tid, og at vi blir utsatt for et press p� alle disse omr�dene. Da er jo sp�rs� m�let om vi skal legge oss flate for dette, eller om vi skal sl�ss for det vi mener er rett, og det vi mener er bra for lan� det. Hvordan skape og fordele verdier i en global og mar� kedsliberalistisk turbo�konomi, er et stort sp�rsm�l. Fin� nes det motstrategier, og er det politisk vilje til � bruke dem? Globalisering er ikke noe nytt og slett ikke bare ne� gativt. Det nye er den massive dereguleringen av finans� markedene og den enorme styrkingen av finanskapitalen p� bekostning av industri� og handelskapital og p� bekost� ning av lands muligheter til � ta egne valg. Konsekvensen av dette er sterkt endrede markedsforhold. V�r strategi mot dette m� jo v�re � holde oppe verdiene, at alle er like mye verdt og derfor har like mye rett til � delta b�de i sam� funnslivet og i velferden. Det rent fornuftsmessige i det er at en slik strategi ogs� vil gi oss flest mulig ressurser n�r vi skal produsere. V�r strategi m� v�re � satse steinhardt p� mer utdanning og forskning. Det er et hovedbidrag vi kan gi som ikke rammes av regler om konkurransevridning, men som det kan bli vanskelig � finansiere dersom en tvin� ges til � redusere skattene ytterligere. Mennesket er langt viktigere enn oljen, og vi vet ikke hvilke arbeidsplasser som skal gi oss levebr�d om 20 �r. Derfor har SV ment at satsing p� barn og unge er vik� tigst. Skolen skal v�re s� god at ikke et eneste talent g�r tapt, ikke �n l�relyst blir drept, og at en g�r ut av skolen med tro p� seg sj�l og lyst til � l�re mer. Elevene skal g� ut av skolen mer likestilt med hensyn til � kunne lykkes i egne liv enn da de kom inn. Slik er det ikke alltid i dag, fordi skolen reproduserer ulikhet, og det er et uaksepta� belt tap b�de for den enkelte og for samfunnet. Forskning og utvikling vil v�re helt avgj�rende for om vi lykkes i framtida. Privat sektor m� bidra mer, men det m� ogs� staten. I verdensm�lestokk vil jo Norge alltid v�re et lite land, der de fleste bedrifter er sm�. Derfor m� staten p�ta seg et langt st�rre ansvar for � bidra til forsk� ning enn det den gj�r i dag. SV har i flere �r v�rt en sterk forkjemper for � bidra b�de til forskning og nyskaping. H�yresida drar dessverre i den andre retningen. Det er flere forslag og merknader i innstillingen som det kunne v�re grunn til � komme tilbake til. Jeg har i et par replikker v�rt inne p� punktet om attf�ring, og jeg skal si litt mer om det. Et av de virkelig triste forslagene som denne regjeringen har f�tt inn, er � stramme inn p� reglene som hindrer individtilpassing av attf�ringsl�pet. En setter f.eks. denne meningsl�se grensen p� tre �r og et bitte lite trangt n�l�ye, som vi ut fra praksis n� vet det nesten er umulig � komme igjennom for � f� et lengre l�p. Vi vet jo at det er tilpassing som virker. Alle under� s�kelser viser at dette virker, og hvorfor i all verden sto� ler ikke denne regjeringen p� at Aetat sj�l, som skal god� kjenne attf�ringsl�pene, er i stand til � foreta denne indi� viduelle vurderingen, men m� lage noen regler slik at det blir vanskelig for dem som har det vanskeligst? Det kan da ikke v�re noen fornuft i � ha slike regler, i og med at det virker n�r vi greier � tilpasse utdannings� og kompe� tansel�pene til det enkelte menneske. SV har ogs� i denne innstillingen v�rt veldig opptatt av sp�rsm�l som likel�nn og arbeidstid. Likel�nn er sv�rt viktig. Vi ser fremdeles i Norge at det er stor for� skjell p� kvinnel�nn og mannsl�nn. Det er det ingen grunn til at det skal v�re. Det er et tema som vi tror at ikke markedet alene greier � regulere bort. Og det er et rettferdighetssp�rsm�l. Problemet er at h�yresida tyde� ligvis synes at dette er helt greit. Det synes ikke SV. Det er helt �penbart at offentlig sektors egne l�nns� og ar� beidsvilk�r vil v�re veldig avgj�rende for om vi skal kunne lykkes med det. N�r det gjelder inkluderende arbeidsliv, har SV sammen med andre partier p� venstresida tatt til orde for at offentlig sektor m� ta et sj�lstendig ansvar for � anset� te folk som har helseproblemer. Det har ikke Regjeringen villet v�re med p�. Vi m� sette en m�lsetting, for et eller annet sted m� jo folk jobbe. Hvis man har 30 pst. ar� beidsevne, m� det jo v�re noen som har vilje til � ansette deg. Hvis det offentlige i stat og kommune ikke har det, hvem i all verden er det da som skal gj�re det? Det er helt umulig � forst�. Den eneste beskjeden denne regjeringen har gitt f.eks. til kommunesektoren, er: Finn noen � si opp, effektiviser, rasjonaliser, kutt bort alt daukj�ttet. Det betyr jo at det er ingen jobber igjen til dem som har litt � slite med. Det er ingen i kommunesektoren n� som kan ta p� seg jobben med � s�rge for at noen av dem som st�r utenfor arbeidslivet, f�r en plass der igjen. N�r det gjelder sp�rsm�let om 6�timersdag, har jeg bare lyst til � henvise til at Toyotas gigantverksted i G�teborg har fors�kt dette med 6�timersdag. De fikk syke� frav�ret ned med 10 pst., produktiviteten �kte med 40 pst., og fortjenesten �kte med 23 pst. Jeg har ringt og sjekket det, for jeg stoler ikke alltid p� det som st�r i VG. De kunne bekrefte at slik var det. I Sverige valfarter n� f.eks. sykehusforetakene til denne fabrikken for � se p� dette, for det kan da ikke v�re noe som man kan avvise slik uten videre, n�r man ser at presset p� arbeidstakerne gj�r at folk blir syke og uf�retrygdede av det. Jeg m� si at jeg er veldig forundret over at det ikke er st�rre interesse for � gjennomf�re noen slike fors�k, som kunne ha gjort at alle tjente mer, at folk var mindre syke og kanskje kunne st� til pensjonsalderen. Det er veldig vanskelig � forst� at det skal v�re s� dramatisk farlig, n�r resultatene taler sitt tydelige spr�k. Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Peter Skovholt Gitmark (H) [11:17:59]: Det er f� eksempler p� at politikerstyrte markeder fungerer i virke� 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3029 ligheten. N�r man tilpasser offentlige st�tteordninger til alle, bruker man ekstra penger p� dem som klarer seg selv. N�r man m�lretter ordningene til dem som ikke kla� rer seg selv, f�r man mer penger til dem som beh�ver hjelp. Denne regjeringen velger l�sninger som fungerer. Ho� vedfokus er � f� mennesker i arbeid. N�r det gjelder mid� lertidige ansettelser, er det en selvf�lge at det er bedre med fast ansettelse enn midlertidig ansettelse, men mid� lertidig ansettelse er et virkemiddel for � f� mennesker inn i arbeidsmarkedet, mennesker som i utgangspunktet hadde st�tt utenfor arbeidsmarkedet. Det vil alltid v�re bedre � v�re midlertidig ansatt enn ikke ansatt. Skattelettelser gir l�nnsomme bedrifter. L�nnsomme bedrifter ansetter mennesker, ul�nnsomme bedrifter gj�r det ikke. SkatteFUNN�ordningen er en av de ordninger denne regjeringen har innf�rt som gir forskning en sjanse i bedriftene. Karin Andersen (SV) [11:19:18]: Nei, denne regje� ringen satser ikke p� m�lrettede tiltak til dem som tren� ger det mest. Denne regjeringen har satt norgesrekord i skattelette til dem som trenger det minst. Denne regjerin� gen har gitt fem ganger s� mye i skattelette til f.eks. folk som representanten Gitmark og meg selv og til dem som tjener enda mye mer, enn det den har gitt til dem som trenger det mest. Et av de eksemplene som jeg har fortalt om flere gan� ger i dag, er et kutt der 260 mill. kr ble tatt fra yrkesrettet attf�ring. Dette er folk uten jobb, og som er friske. Det er vel dette da som skal v�re de generelle brede ordningene til dem som kan greie seg sj�l. Nei, dette blir rett og slett for dumt. Det er alts� slik at det er mange av de ordnin� gene som er m�lrettet mot dem som trenger det mest som bl.a. SV har fremmet forslag om, som denne regjeringen g�r helt konsekvent imot fordi de aller helst vil ha enda mer penger til skattelette. Torbj�rn Andersen (FrP) [11:20:37]: I sitt innlegg angrep representanten Karin Andersen fra SV h�yresiden for manglende nytenkning. Det gj�r hun, som represente� rer et parti som absolutt selv st�r for manglende nytenk� ning. Jeg synes det er sensasjonelt at hun sier at h�yresi� den i norsk politikk st�r for manglende nytenkning n�r det gjelder arbeidsmarkedspolitikk og n�r det gjelder n� ringspolitikk. Nok en gang drar SV opp av hatten dette gamle forsla� get om 6�timers arbeidsdag. Det ble vist til et eksempel fra representanten fra talerstolen her p� at dette visstnok skal v�re meget vellykket. Jeg har et par sp�rsm�l: Mener SV at det blir under� skudd p� arbeidskraft i framtiden? Hva vil det eventuelt bety hvis alle skulle ned i 6�timersdag? Har SV regnet p� hva 6�timers arbeidsdag vil koste og p�f�re av kostnader for norsk n�ringsliv og norsk arbeidsmarked? J � r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi� dentplassen. Karin Andersen (SV) [11:21:59]: Arbeidstida i Norge har blitt kuttet vesentlig gjennom de siste hundre �r. Samtidig med det har produktiviteten �kt vesentlig. Det er en sv�rt viktig erkjennelse, som jeg mener Frem� skrittspartiet b�r ta innover seg. Ja, det er riktig at n�r vi framskriver, vil det v�re et underskudd p� arbeidskraft i Norge. Det er en av grunne� ne til at vi mener at vi m� ha et arbeidsliv som i mindre grad tar helsa fra folk og gj�r at folk blir syke og uf�re� trygdet lenge f�r pensjonsalderen. Derfor tar vi fram dis� se eksemplene fra denne meget store fabrikken i Sverige som viser at fortjenesten �kte og sykefrav�ret gikk ned. Alle pilene pekte i positiv og riktig retning. Det betyr at man faktisk ikke taper p� det, men at man vinner, og det betyr at vi har mange flere som kan utnytte arbeidskrafta hele livet sitt. I tillegg er SV mye mindre angstfylt i forhold til ar� beidsinnvandring enn det Fremskrittspartiet er. Peter Skovholt Gitmark (H) [11:23:23]: SV er ofte bekymret for norske arbeidsplasser p� norske hender. Norske bedrifter p� norske hender fordrer norsk kapital. Betyr ikke det da at hvis man ikke skal ha et fullstendig statlig arbeidsmarked, med andre ord at samtlige bedrif� ter er p� statlige hender, s� m� man gj�re noe ogs� med kapitalbeskatningen, formuesskatten og utbytteskatten i s� m�te? Regjeringen sier sitt: Vi �nsker norske arbeids� plasser p� norske hender, og vi legger opp til en kapital� beskatning som i st�rre grad gj�r det mulig. S� over til mitt hovedsp�rsm�l, nemlig: Kan SV svare p� om deres skatte�kninger isolert sett vil gi f�rre eller flere arbeidsledige? N�r det gjelder 6�timersdagen -- jeg skj�nner at jeg hopper litt fra tema til tema -- er det vel ingen formelle hindringer i Norge for at enkeltbedrifter kan l�nne sine ansatte for � jobbe seks timer som om de hadde jobbet �tte timer pr. dag. Hvis dette er s� l�nnsomt, b�r norske bedrifter f�lge etter. Karin Andersen (SV) [11:24:41]: Det siste repre� sentanten Skovholt Gitmark sa n�, syntes jeg var opp� muntrende. Det betyr at ogs� H�yre kan v�re villig til � se p� dette -- og ikke ha en slags type ideologisk mot� stand mot dette som de har hatt til n�, der de har satt opp noen regnestykker for � skremme -- rett og slett fordi det b�r v�re fornuftig n�r man ser p� disse resultatene! Der� for b�r ogs� offentlig sektor kunne v�re med p� dette. SV har ved flere anledninger tatt opp forslag om at man skal sette av en pott for � pr�ve noen fors�k med dette, for � se om det lykkes. For det er ikke noen tvil om at dette er utgifter som er tyngende, og ikke noen tvil om at det er d�rlig politikk som tar helsa fra folk. Det b�r vi v�re enige om. Jeg har ikke tid til � g� igjennom alle disse skattereg� lene n�, men jeg har lyst til � peke p� at SV har fremmet forslag om bedre avskrivingsregler i n�ringslivet som ville betydd vesentlig for n�ringslivet, for noe av det som er aller viktigst for dem, nemlig at de kan investere i moderne utstyr. I tillegg har SV g�tt inn for en tilskudds� 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3030 ordning n�r det gjelder forskning, som har v�rt helt pa� rallell til SkatteFUNN�ordningen, bare at den ogs� treffer de bedriftene som tjener lite. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Anita Apelthun S�le (KrF) [11:26:09]: Noreg er eitt av landa i verda med minst forskjellar mellom fattige og rike. Vi har relativt h�g sysselsetjing og relativt l�g ar� beidsl�yse. Noreg er faktisk av verdssamfunnet k�ra til verdas beste land � leva i. Slik h�yrest det ikkje ut n�r opposisjonen uttrykkjer seg. Det synest eg er ganske trist, for det spreier ei slags holdning blant folk flest slik at sj�lv studentar ved uni� versiteta v�re -- har eg opplevd -- oppfattar at no er alt ille, no g�r mykje gale, og arbeidsl�ysa overstig dei landa vi normalt samanliknar oss med. Det er jo ikkje verkeleg� heita, og Kristeleg Folkeparti vil arbeida for, og er trygge p�, at det heller ikkje skal verta slik. Kampen mot arbeidsl�ysa er Kristeleg Folkeparti og Regjeringa sin prioritet nummer �in. I tillegg vil vi frem� ja ein arbeidsmarknad der utst�ytingsprosessane vert re� duserte. Det er viktig for oss at vi tek i bruk den arbeids� evna som befolkninga, inkludert dei yrkeshemma, har, og ikkje minst m� seniorkunnskap skattast h�gare i fram� tida. D� m� vi ha rom for st�rre fleksibilitet b�de mellom trygd og jobb, og mellom omsorgsarbeid og l�nnsarbeid. Mange ordningar er for firkanta, eller vert forvalta for firkanta i dag. Eg har motteke tallause historier der del� tidsjobben eller korttidsengasjementet ikkje kunne kom� binerast med trygdeytingane. Ein m� satsa p� det eine eller det andre, og d� vel ein sj�lvsagt tryggleik i trygda n�r ein ikkje er heilt sterk og heilt arbeidsf�r. Arbeidsplassar kan vi ikkje vedta. Dei vert skapte av gr�nderar og folk med p�gangsmot og evne til � skapa. Samfunnet m� leggja forholda til rette for at slike f�r gode moglegheiter til � konsentrera seg om � skapa ein arbeidsplass for seg og andre. At politikarane skal inn og detaljregulera arbeidsmarknaden, er ei avsporing, sj�lv om det forunderleg nok synest som om venstresida her, inkludert Senterpartiet, meiner det. Samfunnets ansvar er � ta ansvar for dei som ikkje automatisk vert inkluderte, og laga inngangsportar for dei. Det er ei formidabel opp� g�ve, og har alltid vore det. Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet argumenterer p� underleg vis. Dei legg breisida imot og beskriv etter mi meining ein karikatur av eit samfunn som liksom skal vera det Regjeringa teiknar, eit samfunn som etter mitt syn liknar p� England under �laissez faire��perioden. Det f�r st� for deira rekning. Kristeleg Folkeparti ser at prioritet nr. 1 for � f� ein velfungerande arbeidsmarknad er at det faktisk finst vel� fungerande bedrifter. Eg vil framheva at i Noreg er s�rs mange sysselsette i sm�, lokale bedrifter. Kvardagen og skjebnen for sm� bedrifter og familiebedrifter engasjerer oss. Det fremste kjenneteiknet ved den lokale sm�bedrifta er faktisk ikkje at ho tyner ut medarbeidarane. Men det er viktig at kronekursen er til � leva med, at renta er l�g, og at l�nnsniv�et er konkurransedyktig. Vidare m� byr�kra� tiet og skjemaveldet reduserast og vera p� lag med n� ringslivet. Mellombels tilsetjing eller meir fleksibel ar� beidstid vil slett ikkje vera til einsidig ugunst for teamet som jobbar for ein felles arbeidsplass i ei av v�re over 100 000 sm� bedrifter. Menneska er Noregs viktigaste ressurs. Det veit �g bedriftseigarane. Dyktige, kunnskapsrike og erfarne medarbeidarar vil vera gull verde �g i framtida. Derfor vil mellombels tilsetjing vera ei moglegheit for � komma inn i eit arbeid, og neppe noko som vil breia seg til store delar av arbeidsstokken. Den demografiske utviklinga er elles s� eintydig i Vesten, og �g mange andre stader i verda, at arbeidsevne og arbeidsvilje vil vera h�gt skatta i framtida. P� mange plassar ser vi konturane av det som vert kalla 1�2�4�sam� funnet, der eitt barn skal ta seg av to foreldre og fire besteforeldre. Og det kan verta rimeleg t�ft n�r arbeids� livet og barn ogs� krev sitt. Intensjonsavtalen om eit inkluderande arbeidsliv og pensjonsreforma har som intensjon � f� fleire eldre til � jobba lenger, og det er det sanneleg bruk for. Det er naturlegvis Kristeleg Folkeparti og Regjeringas m�l at alle arbeidsf�re menneske skal kunna tena til li� vets opphald. Arbeidsl�yse er ressurssl�sing, og Kriste� leg Folkeparti er sv�rt glade for at arbeidsl�ysa no viser ein nedgang. Det tok Bondevik II�regjeringa mindre enn tre �r � snu trenden, og det er faktisk bra. Verds�konomien er ogs� inne i ein vekstperiode som lovar bra for dei neste �ra. Likevel er det ikkje til � un� dersl� at talet p� uf�retrygda er urovekkjande h�gt, og at det er lita hjelp i at dei arbeidsledige forsvinn inn i dei uf�retrygda sine rekkjer. Vi treng rett og slett fleire i ar� beid for � skapa inntekt til landet, for � gje tryggleik til den enkelte og velferd for dei som treng det. F�rst m� vi skapa, sidan kan vi dela. Eg synest det er drygt n�r Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet p�st�r at Bondevik II�regjeringa har stilt seg passive til utviklinga p� arbeidsmarknaden. Etter at Bondevik II�regjeringa overtok, og medan ein end� i ho� vudsak styrte etter Stoltenberg�regjeringa sitt budsjett, steig faktisk arbeidsl�ysa formidabelt. Bondevik II�re� gjeringa har f�tt ned den �ydeleggjande h�ge renta. I mi tid som vaksen har ho aldri vore l�gare. Regjeringa har f�tt kontroll p� kronekursen, og ho har skapt ny optimis� me i n�ringslivet, ogs� ved ein n�ringsretta skattelette, for det er ein vesentleg del av dei 20 milliardar kr som er gjevne. Og s� g�r alts� arbeidsl�ysa ned. Kristeleg Folkeparti er uroa over den h�ge ungdoms� arbeidsl�ysa, og ikkje minst over at arbeidsl�ysa er h�g hos innvandrarungdom. Ogs� funksjonshemma er sterkt r�ka av arbeidsl�ysa. Det er alltid svake grupper som vert ramma n�r arbeidsl�ysa stig. Derfor er det p� h�g tid at det no vert laga ein handlingsplan for � rekruttera funk� sjonshemma inn i det offentlege. Og det er Bondevik II� regjeringa som gjer det, sj�lv om behovet vel har vore der f�r �g. Samtidig er det rundt 500 000 jobbar som vert ledige i l�pet av eit �r. Utdanning og kvalifisering er vik� tig for at fleire skal komma seg inn i arbeidsmarknaden. 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3031 Aetat er det viktigaste verkemidlet vi har for � gjen� nomf�ra arbeidsmarknadspolitikken, som alts� ikkje heilt og fullt er overlaten til marknaden. Aetat er styrkt formidabelt under denne regjeringa, f.eks. med 420 nye �rsverk i 2003. For meg er det uforst�eleg at dette vert beskrive som passivitet. Kristeleg Folkeparti er ogs� oppteke av at vi m� sam� ordna tenestene som mange av dei arbeidslause er avhen� gige av. Fleire mindre fors�k er no i gang for at trygde� etat, sosialetat og Aetat skal samordnast i f�rstelinja, og Regjeringa vil komma tilbake med ei sak i l�pet av neste �r. Regjeringa krev ogs� at Aetat satsar sterkare p� indi� viduell oppf�lging. Det er heilt n�dvendig for at fleire skal formidlast til jobb fortare. Gjennom kjennskap til enkeltsaker undrar det meg korleis Aetat har overlate mange til arbeidsl�ysetrygd for lange tider, ogs� folk som absolutt skulle vera attraktive p� arbeidsmarknaden, og faktisk er det. Det er viktig for b�de den enkelte og for samfunnet at arbeidsl�yseperioden eller attf�ringsperioden vert s� kort som mogleg, og Kristeleg Folkeparti meiner det er posi� tivt at ansvaret for attf�ringa vert flytta til Aetat i desse dagar. Til slutt vil eg understreka at Kristeleg Folkeparti er oppteke av tilrettelagde arbeidsplassar -- at dei fungerer, og at dei vert bygde ut i samsvar med opptrappingspla� nen. Ogs� dei som alltid vil trenga bistand i arbeidssitua� sjonen, er menneske med behov for � vera til nytte, og jobbdeltaking aukar livskvaliteten. Derfor er det positivt at budsjettet la til rette for fleire VTA�bedrifter. Kristeleg Folkeparti ser ogs� klart verdien av at budsjettet auka ta� let p� tiltaksplassar i 2004, ja sj�lv med Arbeidarpartiet si hjelp var det positivt. Likevel er det ikkje til � halda attende at ogs� folk med lang utdanning kan oppleva � vera utan jobbtilbod, og derfor ber ein Regjeringa om � vurdera fleire �trai� nee��stillingar i det offentlege. I det heile m� det offent� lege ta ansvar for sin del av l�rlingplassane. Tilskotta er bra. Det som det dreiar seg om, er holdning og ansvar. Vi har utfordringar p� arbeidsmarknaden. Dei tek vi p� alvor. M�let er heile folket i arbeid, og reiskapane er dei som verkar, dei som f�rer til m�let. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Reidar Sandal (A) [11:35:25]: Det er ein lang og god tradisjon her i landet for sentralt framforhandla avtaler om l�n. Avtalene er minstel�nsavtaler som byggjer p� lokale ordningar og tilpassingar. Dette er eit system som har f�rt til b�de rettferdig fordeling og produktivitets� vekst. Det er derfor med undring eg registrerer at Kristeleg Folkeparti no meiner at ansvaret skal flyttast ned p� den enkelte arbeidsplassen n�r det gjeld l�n, n�r det gjeld ar� beidsordningar, n�r det gjeld samarbeidsformer, og n�r det gjeld tilsetjingsm�tar. Dette m� tolkast slik at Kriste� leg Folkeparti meiner at arbeidstakarane skal forhandle kvar for seg. Det vil f�re til at det blir kasta vrak p� dei sentrale forhandlingane. Sp�rsm�let mitt til representanten Apelthun S�le blir derfor: Kva slags fordelar ser representanten med ei slik endring av lov� og avtaleverket? Anita Apelthun S�le (KrF) [11:36:52]: Eg er ikkje s� redd for at LO og dei andre arbeidstakarorganisasjon� ane skal leggja inn �rene, og at alt no skal g� f�re seg p� den enkelte arbeidsplassen. Nesten same kva slags lover som vi m�tte laga her, har eg inga tru p� at alt vert lagt flatt fr� dei store organisasjonane si side. Den fordelen ein har ved at ein p� den enkelte arbeidsplassen ogs� kan verta einige om l�nn og arbeidsvilk�r osv., er at den som har skoen p�, veit kvar han trykkjer. Eg har erfaring og bakgrunn fr� dei sm� bedriftene i dei sm� samfunna der ein fungerer meir som team -- det er ikkje vi og dei, det er oss. D� er det viktig, og ein stor fordel -- n�r ein har eit l�nsniv� i Noreg som faktisk ligg 35 pst. over l�nnsniv�et i Sverige, og skyh�gt over dei landa som no har f�tt fri eller st�rre tilgang til EU -- at ein kan verta einige p� den enkelte arbeidsplass i st�rre grad enn det ein vert i dag. Torbj�rn Andersen (FrP) [11:38:12]: Bare en liten replikk fra min side. Jeg kunne v�re enig i mye av det som representanten Apelthun S�le sa. Kampen mot arbeidsledighet er prioritet nr. 1 for Re� gjeringen. Ja, det er noe det har v�rt for alle regjeringer opp igjennom s� lenge jeg kan huske! Hun sa ogs� at ar� beidsplasser ikke kan vedtas, og det er helt riktig. S� sa hun at vi er avhengige av velfungerende bedrifter, at sm� bedrifter p� sm� steder er viktige. Det er ogs� helt riktig. S� vil jeg gjerne sp�rre: Hva er det mange av bedrifts� lederne i disse sm�, lokale bedriftene ettersp�r? Jo, de et� tersp�r bedre infrastruktur, bedre veier, fordi dette ofte utgj�r en vesentlig konkurranse� og avstandsulempe som svekker deres konkurranseevne. Og ser ikke Kristelig Folkeparti, som et regjeringsparti, at man burde satset mer nettopp p� bedre infrastruktur i form av bedre veier her i landet nettopp for � styrke norske bedrifter og styr� ke det norske arbeidsmarkedet? Anita Apelthun S�le (KrF) [11:39:31]: Det var hyggeleg � h�yra at Framstegspartiet er s� einig med Kristeleg Folkeparti. Det er alltid hyggeleg � f� tilslut� ning til det ein meiner. Det er viktig at vi legg rammevilk�ra til rette for den n�ringsstrukturen som Noreg har, i stor grad ein konkur� ranseutsett n�ringsstruktur, langs kysten v�r. Det er han vi skal leva av etter at olja og gassen er oppbrukte. S� sp�r representanten om det er nokon hos Kristeleg Folkeparti som ettersp�r betre vegar og betre infrastruk� tur. Det kan eg bekrefta utan vidare, at det er sv�rt man� ge som synest at vi skal byggja ut Noreg p� vegsida, p� infrastruktur, p� breiband. Det er slett ikkje slik at vi in� gen ting gjer p� dette feltet. Vi brukar meir pengar enn nokosinne p� � byggja desse vegane, og fellesskap mellom private og offentleg sektor f�r ogs� l�yst ein heil del vegar. Det er eventyrleg � k�yra p� Vestlandet i dag i forhold til for ti �r sidan! 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked Trykt 22/6 2004 2004 3032 Karin Andersen (SV) [11:40:51]: I forrige stortings� periode la Bondevik I�regjeringen fram et veldig viktig og stort dokument, utjamningsmeldingen. Da var Kriste� lig Folkeparti med p� � si at det var uheldig og uriktig at man skulle �ke forskjellene i landet. N� har Kristelig Folkeparti snudd og g�r inn for en politikk som �ker forskjellene, som �nsker st�rre l�nns� forskjeller og mer utrygghet i ansettelsesforhold. Det er ogs� slik at Regjeringens politikk n� er at folk som har li� te, skal oppmuntres gjennom � f� kutt i ytelser og mye trangere muligheter til � f� ytelser, mens de som har mye fra f�r, skal f� enda mer, for da -- etter sigende -- yter de enda mer! Jeg savner en god forklaring p� denne store snuoperasjonen som Kristelig Folkeparti har v�rt med p�, og som gj�r at samfunnet g�r i en helt annen retning enn det regjeringen Bondevik I pekte p� i utjamnings� meldingen. Anita Apelthun S�le (KrF) [11:42:11]: Ja, Kriste� leg Folkeparti var med og laga utjamningsmeldinga. Vi var stolte av det. Vi s�g at i kj�lvatnet av Gro var det st�rre forskjellar mellom fattige og rike. Derfor har ogs� Bondevik II f�lgt opp med ei fattigdomspakke der fleire hundre millionar kroner vert brukte for � n� akkurat dei som vert ramma -- ikkje det breie lag av folket, men dei som vert ramma av fattigdommen. Eg er ikkje einig med representanten fr� SV i at vi g�r i ei heilt anna retning i v�r tid. Vi har ogs� sett, som eg sa i innlegget mitt, at om ein skal kjempa mot fattigdom, m� ein s�rgja for arbeidsplassar, for det er gjennom arbeid at folk kjem seg ut av fattigdommen. D� m� vi �g leggja til rette for bedriftene. Vi skal ikkje ha bedrifter med raude tal, men bedrifter som kan skapa nye arbeidsplassar og ny sikkerheit for dei dei har tilsett. Dette b�r vera slik overalt i landet, ogs� i Distrikts�Noreg. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:43:38] (leiar for komiteen): Retten til arbeid er grunnlovfesta. Ar� beidslivet best�r av sj�lvstendig n�ringsdrivande og ar� beidstakarar. For begge desse gruppene er den �kono� miske politikken avgjerande for moglegheita til � skaffa seg tilstrekkeleg inntekt og trygge arbeidsforhold. Sj�lvstendig n�ringsdrivande er avhengige av utfor� minga av n�ringspolitikken for sin bransje. Konkurran� seforholda blir stadig t�ffare, marknadskonsentrasjonen sterkare. Senterpartiet vil ha ein offensiv n�ringspoli� tikk. Vi vil dyrka dei fortrinna der Noreg er god. Vi tek sterk avstand fr� Regjeringa sin n�ringsn�ytralitet. Ei stadig aukande nasjonal og internasjonal kapital� makt og omfattande samfunnsendringar gjer det n�dven� dig � vurdera lover og regelverk for l�nnsmottakarar. Lo� ver, regelverk og avtalar mellom partane i arbeidslivet har stor betydning for arbeidstakarane sine livsvilk�r og moglegheitene til � utfolda seg. I motsetning til Regjerin� ga er Senterpartiet oppteke av � ha ei sterk fagr�rsle som medverkar til eit godt organisert arbeidsliv i ein slik end� ringsprosess. Senterpartiet er bekymra for at aukande konkurran� se og press fr� marknaden gjer arbeidsmarknaden sta� dig hardare. Utst�yting fr� arbeidslivet er eit aukande problem. Det er ille at det no for mange er uf�retrygd� ing og f�rtidspensjonering som er vegen ut av arbeids� livet. Vi engasjerer oss mot ei utvikling der arbeids� marknaden blir spalta i eit A�lag med trygge til� setjingsforhold, eit B�lag med kronisk utrygg tilkny� ting til arbeidslivet og eit C�lag som i beste fall har sporadisk tilknyting. Den tradisjonelle faglege solidariteten blir undergra� ven. Det blir vanskelegare for arbeidstakarane � samla kreftene n�r arbeidsgivaren er eit fleirnasjonalt konsern. Det skulle vera kjent at Senterpartiet er oppteke av lokal og nasjonal eigarskap. Vi er kritisk til politiske vedtak og offentlege budsjett som legg opp til auka bruk av kon� kurranseutsetjing og privatisering. Dessverre st�r Regje� ringa �g her for ei heilt anna utvikling. Vi er redde for at s�rleg det offentlege her bidreg til ytterlegare � st�yta svake grupper ut av arbeidslivet. Den raske utviklinga innanfor informasjonsteknologi opnar for nye moglegheiter for organisering av verk� semd, b�de innan industri, tenesteyting og prim�rn�rin� gar. Det f�rer �g til framvekst av nye yrke. Forholdet mellom individuell fridom og utvikling, livsorganisering, kollektiv tryggleik og solidaritet blir sett p� pr�ve. Kravet til effektivitet og omstilling aukar. Det stiller st�rre krav til den enkelte arbeidstakars evne til � utvikla seg, l�ra og styra seg sj�lv. Det kan vera stimulerande og utviklande, men samtidig f�ra til at folk blir tidleg ut� brende, og det skapar st�rre grad av stress, utryggleik og fare for utestenging fr� arbeidslivet. Ein velfungerande arbeidsmarknad m� ta vare p� ei god samankopling mellom arbeid og kvile. Faren er no at den uregulerte arbeidsmarknaden f�r leggja premissane for arbeidsorganiseringa i framtida og dermed trua eta� blerte rettar og vern. H�gre viser gjennom denne stor� tingsmeldinga at dei ynskjer ei utvikling der lover og av� talar f�r mindre betydning. Senterpartiet vil arbeida mot ei slik utvikling. Marknaden tek ikkje sosiale omsyn. Det viser IA�avtalen og manglande resultat der. Vi er �g djupt urolege over Regjeringa sitt manglande engasje� ment for tiltak mot sosial dumping. Ein kan sj� eit fleirtal og eit mindretal i denne innstil� linga. For Senterpartiet er det viktig med ein offensiv n� ringspolitikk, med satsing p� utdanning og forsking, med eit inkluderande arbeidsliv, der b�de ungdom, eldre, funksjonshemma og innvandrarar f�r innpass, der vi har gode sikringsnett n�r det gjeld attf�ring og permittering, der vi har arbeidsmarknadsbedrifter, ein velfungerande Aetat, der det er plass for gr�nderar som f�r auka merk� semd, og der det er ein god balanse mellom offentleg og privat sektor. Det vart sagt av Torbj�rn Andersen at fleirtalet i ko� miteen stod saman om ein �forherligelse� av offentleg sektor. Senterpartiet st�r for eit syn der det skal vera ein balanse, men vi synest at kommunane og staten tek hand om sv�rt viktige oppg�ver, som vi �g ynskjer � styrkja framover. Forhandlinger i Stortinget nr. 202 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked S 2003--2004 2004 3033 Presidenten: Det blir replikkordskifte. Anita Apelthun S�le (KrF) [11:48:59]: Senterpartiet er eit parti med historisk tilknyting til Distrikts�Noreg og dermed til dei titusenvis av sm�bedrifter som er skapte langs land og strand. Eg lurer p� n�r Senterpartiet fekk eit s� eintydig nega� tivt syn p� desse bedriftene. Det kjem til uttrykk n�r dei f.eks. seier at marknadskreftene vil bruka og kasta ar� beidskrafta, og at det � overlata noko til arbeidsmarkna� den, alts� til friske menneske og desse nemnde bedrifte� ne, vil vera ein trussel mot velferdsmodellen v�r. No har velferdsstaten vakse opp i ein blandings�kono� mi, med stor fridom bl.a. p� arbeidsmarknaden. Vel� ferdsmodellen st�r slett ikkje framfor ei avvikling. Kor� leis har Senterpartiet vorte s� negativt til at etikk og sam� funnsansvar kan bety noko bl.a. ogs� for v�re ca. 130 000 sm�bedrifter? Mi erfaring er at arbeidar og ar� beidsgjevar oftast er eit team som jobbar saman. Har ik� kje representanten Meltveit Kleppa slik erfaring? Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:50:22]: Svaret p� det er ja. Senterpartiet har absolutt den erfaringa at det er mange gode lokale bedrifter der arbeidstakarar og ar� beidsgivarar st�r for ein felles innsats og tek vare p� kvarandre. Men det er faktisk stor forskjell p� det som var den tradisjonelle lokale bedrifta, der overskotet vart pl�gt tilbake til gode velferdsordningar og andre ordnin� gar for dei tilsette og for lokalsamfunnet, og den r� utbyt� tepolitikken som vi i dag ser, s�rleg fr� eigarar som er langt vekk. Eg synest faktisk at det er kjempemodig av Anita Apeltun S�le � st� her og lovprisa sm� og mellomstore bedrifter i distrikta, ho som er i ei regjering som har re� nonsert p� Stortinget sitt vedtak n�r det gjeld samferdsel, som har kutta i distriktspolitikken og n�rast radert ut Innovasjons�Noreg, som har teke vekk kommunale n� ringsfond, og som �g no s�rgjer for ein kommune�kono� mi der faktisk ikkje alle som tok vare p� god lokal poli� tikk, har moglegheit til det lenger. Torbj�rn Andersen (FrP) [11:51:45]: Representan� ten Magnhild Meltveit Kleppa og Senterpartiet sier at konkurranse og press i arbeidslivet stadig presser flere ut av arbeidsmarkedet. Det er sikkert riktig. Men jeg vil si at mye av presset i arbeidslivet st�r faktisk det offentlige selv for. For � kompensere f.eks. for et meget h�yt skatte� og avgiftstrykk presses det fram et h�yt tempo i mange bransjer for at bedriftene skal overleve. Dessuten er det ogs� slik at b�de n�ringslivet og ansatte sliter med � til� fredsstille alskens krav om kontroll fra det offentlige -- innrapporteringskrav, � etterleve detaljerte lover og reg� ler og ikke minst � overholde frister om innrapportering som det offentlige krever. Ser ikke Senterpartiet at det er behov for forenklinger i Norge, nettopp for � lette forhol� dene for bedriftene og deres ansatte? Eller er det slik at Senterpartiet ikke ser at det ligger noe som helst i at det er behov for forenklinger for � lette presset i arbeidsmar� kedet? Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:53:05]: Skiftande regjeringar har arbeidd med prosjekt innan� for �Et enklere Norge�. Senterpartiet er einig i det. Vi har bidrege, og vi ynskjer � bidra til forenkling av noko av det som heiter kontroll og tilsyn. S� m� eg im�teg� Torbj�rn Andersen, for det fyrste p� det som gjeld skattetrykk. Det er ikkje spesielt h�gt i Noreg. Dersom han vil bidra n�r det gjeld bedriftsskatt� legging, kan han st� Senterpartiet sitt forslag om fritak for arbeidande kapital, alts� dei som pl�yer utbyttet sitt tilbake til bedriftene. S� m� eg �g gjera merksam p� det som skjedde i Trondheim d� dei konkurranseutsette reinhaldstenesta. Dersom han ikkje veit kva som skjedde, b�r han setja seg inn i den rapporten, som fortel om ein formidabel auke i sjukefr�v�ret, nettopp p� grunn av konkurranseutsetjing og privatisering. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Steinar Bastesen (Kp) [11:54:36]: Globalisering og internasjonalisering har medf�rt at konkurranseutsatte n�ringer er mer s�rbare enn f�r. Fri flyt av tjenester som inneb�rer arbeidsoppdrag, har f�rt til at flere bransjer enn f�r er konkurranseutsatt. Til tross for store under� skudd i statsbudsjettene gj�r andre land det de kan for � beskytte sitt n�ringsliv, men ikke Norge. Her er vi s� rike at arbeidsplasser, det har vi ikke r�d til. Jeg har lurt litt p� hvordan denne galskapen begynte. Var det i 1997, da Stoltenberg p�stod at sykepleiere ikke kom opp av borehullene, og at det derfor var n�dvendig � frigi arbeidskraft fra andre sektorer for � f� nok i helse� sektoren? Hvis vi g�r tilbake til sp�rretimen den 24. mars 1999, fulgte dav�rende finansminister Restad opp ved � hevde at den strukturelle arbeidsledigheten i verftsin� dustrien isolert sett ikke var negativ, for det manglet hen� der i omsorgsyrkene. V�ren 2001 var det dav�rende statsr�d Kosmo som ville omskolere 6 000 ledige ingeni� �rer og vegarbeidere til syke� og hjelpepleiere, heller enn � sette ledige hender og maskiner i arbeid med n�dven� dig vedlikehold og utbygging av vegnettet, som alt da hadde et veldlikeholdsgap p� ca. 10 milliarder kr. N�r Regjeringen sier at de er opptatt av full sysselset� ting, har det liten troverdighet, for � si det forsiktig. H�yre gikk jo til valg p� � frigi arbeidskraft gjennom m�lrettede tiltak. Dette skulle i privat sektor skje gjen� nom endringer fra bransjerelaterte til bransjen�ytrale konkurranserammer, og i offentlig sektor gjennom kon� kurranseutsetting, omorganisering og effektivisering. Men i motsetning til andre politikere hadde ikke H�yre noen visjon om hva den frigitte arbeidskraften skulle brukes til. H�yre har n�dd sine programm�l. 17 000-- 20 000 industriarbeidsplasser er lagt ned, l�rere og syke� pleiere sies opp og kommunale fagetater legges ned, og samtidig som utenlandske kontrakt�rer inntar norske byggeplasser, legger Arbeidstilsynet ned flere kontorer i sentrale omr�der, til tross for at det er p�vist at utenlands� ke arbeidere, f.eks. i byggebransjen, har et avslappet for� hold til norsk arbeidsmilj�lov, for � si det slik. If�lge tall 202 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3034 fra Handikapforbundet har konkurranseutsetting, omstil� ling og effektivisering f�rt til at mellom 20 000 og 30 000 yrkesvalgshemmede som var i arbeid i 2001, n� er faset ut av yrkeslivet og er over p� trygd. I omorgani� seringsprosessene s�kes det i st�rst mulig utstrekning � unng� oppsigelser. I stedet f�r friske og arbeidslystne mennesker tilbud om sluttpakker og f�rtidspensjonering. Hvis Regjeringen har et reelt �nske om forlenget yrkes� aktivitet og � f� flere yrkesvalghemmede i arbeid, er det et paradoks at planlagte rammestyrte omorganiseringer gir stikk motsatt virkning, nemlig lavere og lavere pen� sjonsalder og flere p� uf�retrygd. Fremskrittspartiet vil, som H�yre, ha et fritt og uregu� lert markedsstyrt arbeidsmarked, men er ogs� bekymret for at Norge skal bli sittende fast i den s�kalte r�vare� klemmen. Som en forsikring mot dette vil de selge det fornybare verdiskapingsgrunnlaget til h�gstbydende. Det gjelder b�de kraftverk, fiskekvoter og oppdrettsanlegg -- grunnlaget for v�re viktigste verdiskapingsomr�der uten� for oljesektoren, og omr�der der bruk av h�g norsk kom� petanse s� langt har gitt arbeidstakere, bedrifter og sam� funn stor avkastning. Kristelig Folkeparti og Venstre f�l� ger opp, s� lenge Kristelig Folkeparti f�r bruke statskas� sen som om den var misjonsmenighetens kollektb�sse, og Venstre f�r innfridd sine �nsker om h�gere str�mpris og h�gere transportkostnader gjennom en stadig tettere skog av bompengestasjoner. Alle partier, inkludert Kystpartiet, er enige om at de menneskelige ressursene er de mest verdifulle ressursene vi har. Vi kan imidlertid ikke bruke denne ressursen etter politisk forgodtbefinnende, gjennom rammestyrte omor� ganiseringer av arbeidslivet. Det gir h�g avskalling av mennesker som av ulike �rsaker ikke kan omplasseres uten videre, og det gir store tap av verdifulle arbeidsplas� ser. Fra Regjeringen har vi i det siste h�rt at trenden med utflagging av norske arbeidsplasser er i ferd med � snu. �kt l�nnsomhet og optimisme vil f�re til nyansettelser. Men Hydros varsel om utfasing av 800 arbeidsplasser i aluminiumsindustrien viser motsatt tendens. Til tross for at aksjon�rene gjennom de siste �rene har kunnet ta ut skattefrie aksjeavkastninger, og til tross for at bedriftens overskudd er sv�rt godt, investeres det ikke i Norge. Usikkerheten om norsk vilje til � sikre langsiktige ram� mebetingelser, som nok kraft til fornuftig pris, veier tyng� re. Nedbemanningen skal s� langt det er mulig ... (Presi� denten klubber.) -- Jeg tegner meg til et 3 minuttersinn� legg for � fortsette senere. Karl Eirik Schj�tt�Pedersen (A) [12:00:03]: I man� ge land p�g�r en diskusjon om hvordan arbeidsmarkedet skal fungere. Vi ser at h�yresiden gjennomg�ende vil at arbeidsmarkedet skal fungere mer som andre marked, med friere kj�p og salg av tjenester, eller et �selvregule� rende arbeidsmarked�, som det heter i meldingen, mens partiene p� venstresiden og i sentrum mener at myndig� heter og fagforeninger m� ha virkemidler for � sikre ar� beidstakernes rettigheter. I mer rendyrket form blir dette et skille mellom en nordisk arbeidslivs� og velferdsmo� dell og en mer amerikanisert arbeidslivs� og velferdsmo� dell, med st�rre forskjeller og et mindre inkluderende ar� beidsliv. Jeg konstaterer at v�rt norske oppsigelsesvern gj�r at arbeidstakerne ikke kan behandles tilfeldig og urimelig av arbeidsgiverne. Jeg konstaterer ogs� at v�rt overtids� regelverk har satt opp grenser for � hindre urimelig p� trykk fra arbeidsgiverne. Men denne regjeringen har gjort det lettere for arbeidsgiverne � presse p� arbeidsta� kerne for � jobbe overtid. Overtidsreglene er som kjent endret. Og denne regjeringen vil svekke oppsigelsesver� net. Det vil gradvis f�re til en brutalisering av norsk ar� beidsliv. Etter mitt syn er det viktigste eksemplet disku� sjonen om midlertidige ansettelser. Dette dreier seg ikke om et sp�rsm�l om hvorvidt noen arbeidsledige ungdom� mer f�r jobb. Det dreier seg om strukturen i det norske arbeidslivet. Dersom vi �pner for �kt bruk av midlertidige ansettel� ser, kan vi se en strukturell endring, som man f.eks. har sett i Spania, hvor bedriftene reduserer antallet fast ansat� te ned til et minimum og s� dekker behovet utover det med midlertidig ansatte. Da er det viktig � huske at i Norge er om lag 90 pst. av arbeidstakerne fast ansatt. Det betyr ikke at de ikke kan sies opp, men arbeidsgiver m� ha en saklig grunn for � gj�re det. Situasjonen for en midlertidig ansatt er en ganske annen. Hvis man er redd for ikke � f� forlenget ansettelsen, st�r man selvf�lgelig svakere i forhold til arbeidsgiver. Det blir lettere � bli ut� nyttet. Man vil i mindre grad f� oppl�ringstilbud. Det blir vanskeligere � opptjene grunnlag for sykel�nn, f�d� selspenger og dagpenger, og man har selvf�lgelig mindre �konomisk trygghet, b�de direkte ved at man ikke vet n�r ansettelsesforholdet g�r ut, og indirekte ved at det f.eks. kan v�re vanskelig � f� l�n n�r man �nsker � etablere seg. Slik vil ikke Arbeiderpartiet at Norge skal utvikle seg. Derfor sier vi nei til �pning for �kt bruk av midlerti� dige ansettelser. Et annet viktig trekk ved den norske og nordiske mo� dellen er en aktiv offentlig politikk for � sikre arbeid for alle. Ogs� her ser vi tydelige forskjeller. Siden Bondevik og Foss tok over regjeringskontorene, har det blitt 80 000 nye i k�en utenfor arbeidskontorene -- 80 000 flere som bekymrer seg for om de klarer � betale neste avdrag p� husl�net, og som sp�r hvorfor ingen har bruk for dem. Regjeringens svar har v�rt � kutte arbeidsledighetstryg� den med opptil 25 000 kr pr. �r. Det er en klar fare for at arbeidsledigheten kan bite seg fast p� et h�yere niv�. Jeg konstaterer at Regjeringen sl�r seg til ro med at ledigheten er p� det niv�et den er, og �nsker � svekke virkemidlene for � f� den ned. Arbeiderpartiet mener at vi trenger en langt mer of� fensiv politikk for � sikre utsatte arbeidsplasser, for � skape nye arbeidsplasser og for � hjelpe ledige tilbake i jobb. Regjeringens svar i denne meldingen er at marke� det i st�rre grad skal ta den jobben. Vi �nsker en offensiv politikk for � skape nye arbeids� plasser. Vi vil styrke virkemiddelapparatet. Vi vil styrke forsknings� og utviklingsinnsatsen, men vi �nsker ogs� en offensiv politikk for � f� de som er arbeidsledige, over i fast arbeid. Forrige gang Norge hadde h�y ledighet, sat� 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3035 te Arbeiderpartiet inn tiltak, slik at nesten annenhver ar� beidsledig fikk tilbud om aktive arbeidsmarkedstiltak. N� er det et f�tall ledige som gis et slikt tilbud. Derfor har Arbeiderpartiet foresl�tt en kraftig �kning i antallet tiltaksplasser. Arbeiderpartiet �nsker, som representanten Oppeb�en Hansen var inne p�, en sterk, en kvalifisert og en helhet� lig arbeidsmarkedsetat med tilgang til de ressurser som er n�dvendige for � kunne fylle sin rolle. V�rt viktigste m�l for den �konomiske politikken er jo nettopp � sikre arbeid for alle. Da �nsker vi en mer aktiv n�ringspoli� tikk, og vi �nsker en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Det har vi sett illustrert i dagens innstilling, men vi har ogs� sett det illustrert gjennom avtalen om �rets budsjett og i avtalen om revidert nasjonalbudsjett. Til slutt: Vi ser i dag nok et omr�de hvor skillelinjene i politikken er klare. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet �nsker en aktiv arbeidsmarkeds� og arbeidslivspolitikk. H�yre og Fremskrittspartiet �nsker en markedsstyrt og selvregulerende arbeidsmarkedspolitikk. Igjen m� vi for� undre oss over at Kristelig Folkeparti velger det siste al� ternativet. Man blir overrasket over � h�re representanten Apelthun S�les sterke forsvar for et system med mer lo� kal l�nnsdannelse og mindre betydning for de nasjonale organisasjonene, noe som er stikk i strid med alt Kristelig Folkeparti s� langt har hevdet. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president� plassen. Statsr�d Morten Andreas Meyer [12:05:29]: Ar� beid gir velferd. Arbeid tar vare p� noen av de sterkeste behovene vi har i oss, muligheten til � ta vare p� oss selv og v�re n�rmeste gjennom egen inntekt og gjennom � kunne bidra til fellesskapet. Arbeid gir velferd gjennom �kt verdiskaping. �kt verdiskaping trygger velferden for framtiden. Vi har i dag en debatt om de store linjene i arbeids� markedspolitikken. Initiativet til meldingen kom fra kommunalkomiteen, og komiteen var s�rlig opptatt av grupper som har problemer med � komme inn i eller � bli v�rende i arbeidslivet. Dette er problemer som heller har �kt enn blitt mindre siden komiteen bad om meldingen. Regjeringen deler komiteens bekymringer og har under� veis tatt mange initiativ for � motvirke de uheldige ten� densene vi ser. Norge har en av de h�yeste yrkesfrekvensene i OECD�omr�det. Den langsiktige trenden er at en stadig mindre del av befolkningen st�r utenfor arbeidsmarkedet. I l�pet av de siste 20 �rene har arbeidsstyrken �kt med 360 000 personer, og yrkesdeltakelsen har vokst fra 68 til 73 pst. Andelen personer utenfor arbeidsstyrken, eksklu� siv alderspensjonister, har g�tt ned fra 27 til 22 pst. de 20 siste �rene. Samtidig har andelen som mottar st�nader ved � st� utenfor det ordin�re arbeidslivet, vokst kraftig. Antallet uf�repensjonister har �kt sterkt. I tillegg har an� tallet som mottar sykepenger, rehabiliterings� eller attf�� ringspenger, ogs� v�rt �kende. I 2003 var det vel 530 000 st�nadsmottakere i yrkesaktiv alder innenfor de sykdomsrelaterte trygde� og st�nadsordningene. I tillegg kommer nesten 90 000 dagpengemottakere. Samlet var om lag 620 000 personer i trygdefinansierte ordninger utenfor det ordin�re arbeidslivet av kortere eller lengre varighet. Utfordringene vi st�r overfor, synes det � v�re bred enighet om. Behandlingen av stortingsmeldingen om et velfungerende arbeidsmarked har allikevel bidratt til � f� fram klare skillelinjer i norsk politikk og i norsk arbeids� markedspolitikk. Det betyr at dette er en viktig debatt. I flertallsmerknadene fra venstresiden er Arbeiderpar� tiet, SV og Senterpartiet opptatt av � markere uenighet med Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk. Jeg synes al� likevel det er p� sin plass � peke p� at jeg i merknadene ikke har funnet prinsipielt nye forslag for � motvirke ut� viklingsrekk p� arbeidsmarkedet som vi alle finner uhel� dige. Ogs� komiteflertallet b�r innse at den u�nskede ut� viklingen knyttet til at for mange i yrkesbefolkningen i dag er trygdet, har p�g�tt i lang tid. � snu utviklingen krever nye grep, ikke bare mer av den politikk som er f�rt av forskjellige regjeringer over lengre tid, og som ikke har virket godt nok. Venstresidens svar p� utfordrin� gene er fortsatt � videref�re kjente tiltak tilpasset g�rsda� gens arbeidsmarked. Men kompleksiteten i de utfordrin� gene vi st�r overfor, tilsier behov for nytenkning og nye l�sninger. Regjeringen setter i meldingen fokus p� strategier og tiltak for � m�te utfordringene vi st�r overfor. Det pre� senteres et bredt sett av virkemidler som tar hensyn til to� taliteten i de faktorer som p�virker arbeidsmarkedet, b�de de som kan og b�r gj�res til gjenstand for offentlige inngrep, og de som ikke b�r det. Arbeidsmarkedet er langt p� vei selvregulerende. Dette ser Fremskrittspartiet ogs�, og jeg er derfor glad for den st�tte partiet gir til ho� vedtrekkene i Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk. Regjeringens og meldingens utgangspunkt er at altfor mange er uf�retrygdet, selv om de gjerne skulle v�rt i ar� beid. Det er en fare for en ytterligere �kning som f�lge av et h�yt og �kende sykefrav�r. I et langsiktig perspektiv er dette s�rlig bekymringsfullt. Vi forventer at arbeids� styrken vil vokse lite, samtidig som den eldste delen av befolkningen vil �ke betydelig. I samme tidsperspektiv forventes det at oljeinntektene vil vise en fallende ten� dens. Meldingen trekker fram mange faktorer som bidrar til resultater p� arbeidsmarkedet. Enkeltindividene har ster� ke �nsker knyttet til sin deltakelse i arbeidsmarkedet. De fleste er i god stand til � finne en tilpasning de er forn�yd med, og verken beh�ver eller �nsker innblanding fra Aetat. Meldingen l�fter derfor fram et selvregulerende arbeidsmarked som en visjon. I dette ligger ogs� at vi �nsker at flere akt�rer som vil og kan bidra til et velfun� gerende arbeidsmarked, skal gis mulighet til dette. Del� vis vil dette skje gjennom at Aetat kj�per tjenester p� vegne av arbeidss�kerne. Departementet har satt i verk flere fors�k med bruk av private til oppf�lging av ar� beidsledige og yrkeshemmede, med grunnlag i vedtak i Stortinget. Aetat har et s�rlig ansvar for � avklare den enkeltes behov for tjenester og for � sikre at tjenestene er 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3036 tilgjengelige. Mens opposisjonen motsetter seg endrin� ger, er Regjeringen opptatt av resultater for de arbeidss�� kende. Regjeringens politikk har basis i kunnskap fra forsk� ning og praktiske erfaringer. Denne kunnskapen tilsier at det er n�dvendig � styrke de tiltakene som bidrar til � fremme jobbs�kningen. St�nadssystemet skal v�re slik at det l�nner seg � g� fra offentlige st�tteordninger og over i jobb. I tillegg m� Aetat, som skal f�lge opp in� dividene, ha riktig fokus og v�re effektiv. Arbeidsgiver� ne m� ogs� motiveres gjennom m�lrettede st�tteordnin� ger. Varigheten av arbeidsledigheten er en indikasjon p� vanskene enkelte har for � komme tilbake i arbeid, og er derfor en viktig indikator for n�r Aetat skal sette inn uli� ke typer tiltak. Dagpengeperioden er gjort kortere. En kortere dagpengeperiode setter ogs� et press p� Aetat til en ekstra innsats overfor dem som n�rmer seg utl�pet av dagpengeperioden. Mange arbeidsledige har behov for hjelp og kunnskap om hvordan de skal s�ke etter jobb p� en god m�te. Slik kunnskap vil bidra til at folk g�r kor� tere arbeidsledig. Aetats tiltak er derfor dreid mot mer jobbs�king. En del av brukerne av velferdssystemene v�re har i dag behov for tjenester fra flere etater. S�rlig gjelder det fellesbrukere av Aetat, trygdeetat og sosialtjeneste. Organiseringen av disse tjenestene er derfor en viktig sak for � sikre god og effektiv oppf�lging av langvarig syke, midlertidig uf�re, yrkeshemmede og arbeidsledi� ge med sikte p� raskest mulig overgang til ordin�rt ar� beid. Organisering av velferdstjenestene og de ulike virke� midlene vi tar i bruk, m� stimulere arbeidslinjen. Vi m� mestre � finne l�sninger der en ser st�rre sammenheng i bruken av de ulike virkemidlene for alle i aldersgruppen 18 til 67 �r, l�sninger for alle dem som i utgangspunktet burde v�rt en del av arbeidslivet. Gjennom IA�avtalen har arbeidsgivere og arbeidsta� kernes organisasjoner sammen med myndighetene for� pliktet seg til � arbeide for viktige m�lsettinger knyttet til �kt arbeidsdeltakelse. Dette arbeidet er viktig som ledd i � fremme felles forst�else for utfordringene samfunnet st�r overfor. Myndighetene har lagt betydelige virkemid� ler og betydelige pengesummer inn i arbeidet med et in� kluderende arbeidsliv. N� har vi tillit til at partene i ar� beidslivet f�lger opp, at resultater bringes ut i den enkelte bedrift, og at samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeids� takere gir betydelig bedre resultater enn vi har opplevd til n�. Jeg har tillit til at flere arbeidsgivere ser verdien i ak� tivt forebyggende arbeid som en investering som inne� b�rer betydelig god avkastning. Representanten Oppeb�en Hansen stilte meg et direk� te sp�rsm�l. Det er knyttet til Telefon for arbeidslivet. Arbeids� og administrasjonsdepartementet og Arbeidstil� synet har v�rt hovedbidragsytere til prosjektet. Departe� mentet forlenget st�tten ut dette �ret i p�vente av at en evaluering av prosjektet skulle ferdigstilles. Evaluerin� gen er gjennomf�rt av ECON Analyse for Mental Helse og foreligger n�. Statsministeren har, som Stortinget er kjent med, tatt til orde for en offensiv mot psykososiale problemer og spesielt mobbing i arbeidslivet. En skisse til satsingen ble presentert p� en kick�off�konferanse 1. juni. Den endeli� ge utformingen p�g�r i disse dager i regi av samarbeids� partene i IA�avtalen. Som vi har meddelt Mental Helse i v�rt m�te 22. april i �r, er jeg innstilt p� � dr�fte med par� tene i IA�sammenhengen hvordan Telefon for arbeids� livet eventuelt kan inng� som et tiltak i arbeidet mot mobbing i arbeidslivet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sigvald Oppeb�en Hansen (A) [12:15:59]: Det er eit faktum at kunnskap som ikkje er i bruk, forvitrar. Ved � gjere Aetat om til ein bestillaretat og ved � la markna� den produsere aktuelle tenester vil Aetat etter ei tid ikkje ha den opphavlege kompetansen sin. I kj�lvatnet av dette vil Aetat f� redusert evna til � gjere kvalitativt gode be� stillingar og forsvinne som eit bindeledd og ein kompe� tansebase mellom arbeidss�kjar og n�ringsliv. Private firma kan sikkert levere gode produkt p� ein del omr�de, men eg er overbevist om at det aldri vil vere mogleg � byggje opp ein kompetansebase slik Aetat er i dag. Sp�rsm�let mitt blir: Meiner statsr�den at landet treng ein slik kompetansebase? Dersom svaret er nei, er det ikkje lenger eit �nske fr� Regjeringa si side � ha poli� tisk styring og kontroll over arbeidsmarknaden? Statsr�d Morten Andreas Meyer [12:17:11]: Jeg deler ikke den frykten representanten Sigvald Oppeb�en Hansen har for � samarbeide med private om gode l�s� ninger, gode l�sninger for de menneskene dette ang�r, gode l�sninger for de arbeidss�kende. Mitt m�l er � brin� ge arbeidsl�se raskest mulig ut i arbeidslivet igjen, og jeg synes det er et godt forslag � samarbeide med dem som best kan f� arbeidss�kere ut i arbeidslivet, uavhengig av om det er offentlig tilsatte eller tilsatte i en privat bedrift som bist�r dem med dette. V�r satsing p� Aetat skulle v�re kjent. I l�pet av v�r regjeringstid har vi styrket eta� ten med 900 nye stillinger. Vi er ikke redd for at dette over tid svekker Aetat. Snarere tvert imot vil vi gj�re Aetat bedre i stand til � ta i bruk virkemidler som er til� passet situasjonen i arbeidsmarkedet her og n�. Torbj�rn Andersen (FrP) [12:18:25]: Ansatte i of� fentlig sektor utgj�r en stor andel av det norske arbeids� markedet. Et velfungerende arbeidsmarked inkluderer selvsagt ogs� en velfungerende offentlig sektor. Konkur� ransepolitikk er en etter mitt syn vesentlig forutsetning for et velfungerende n�ringsliv og arbeidsmarked bl.a. for � fremme kvalitet, produktivitet og verdiskaping. Men i den siste tiden har det etter mitt syn v�rt litt stille omkring konkurranseutsetting som et positivt virkemid� del for offentlig sektor. N� har Regjeringen sittet siden 2001 og har sammen med Fremskrittspartiet hatt flertall for � kunne oppn� ve� sentlige ting p� det omr�det som konkurranseutsetting representerer. Mitt sp�rsm�l til statsr�den blir da: Er 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3037 statsr�den s� langt forn�yd med det som Regjeringen har oppn�dd av konkurranseutsetting i offentlig sektor, og vil man eventuelt jobbe aktivt langs spisse linjer videre framover? Statsr�d Morten Andreas Meyer [12:19:39]: I lik� het med Torbj�rn Andersen og Fremskrittspartiet er jeg opptatt av en moderne, brukerrettet, effektiv offentlig sektor. Konkurranseutsetting er ett av flere virkemidler for � stimulere til �kt effektivitet, bedre kvalitet og st�rre omfang av de tjenestene vi skal levere til innbyggerne. Vi har gjennomf�rt en rekke reformer p� dette omr�det. Vi har bidratt til �kt fristilling av statlig virksomhet, som inneb�rer at fristilt statlig virksomhet konkurrerer med privat. Men det er ogs� slik at sv�rt mye av den offentlig finansierte tjenesteproduksjonen foreg�r i norske kom� muner. Vi har tillit til et sterkt lokaldemokrati. Vi �nsker at lokaldemokratiet skal ha stor grad av frihet til selv � beslutte hvordan tjenester skal frambringes. Da vil det v�re ulike politiske flertall som i noen grad vil avgj�re hvilke virkemidler som tas i bruk. Men slik er lokalde� mokratiet, og jeg �nsker mer lokaldemokrati, ikke min� dre. Karin Andersen (SV) [12:21:04]: Er det et stort pro� blem i norsk arbeidsliv i dag at mange blir syke og uf�re av jobben, eller er det et stort problem at mange f�r en trygd eller en sykel�nn det g�r an � leve av? Jeg har lyst til � stille statsr�den det sp�rsm�let, for jeg mener at Re� gjeringens tiln�rming til hvordan man skal f� til et inklu� derende arbeidsliv, er veldig mangelfull. Det er s�nn n� at det er en ensidig fokusering p� effek� tivisering og kutt, s�rlig i offentlig sektor, og offentlig sektor bidrar n� veldig sterkt til �kningen i uf�retrygd og sykel�nn. N�r alle n� skal v�re s� effektive, ned til siste minutt, s�nn at de sm� pustehullene en f�r hadde i hver� dagen, blir borte, s� blir folk syke. Det er for f� syke� pleiere p� jobb n�r tunge l�ft skal tas, og folk blir syke av det. Forhold p� arbeidsplassen er det viktigste n�r det gjel� der utst�ting og uf�retrygding, sa statsr�den i en avisar� tikkel for noen uker siden. Hva vil statsr�den gj�re for at offentlig sektor sj�l ikke skal skape s� mye sykdom og uf�rhet? Statsr�d Morten Andreas Meyer [12:22:28]: Regje� ringen tar et stort ansvar i arbeidet med avtalen om inklu� derende arbeidsliv. Vi har lagt et betydelig sett av virke� midler p� bordet, og vi har gjort ca. 1,2 milliarder kr til� gjengelig for partene. N� m� det v�re arbeidsgivere og arbeidstakere ved den enkelte bedrift som skaper resulta� ter. Det er ikke slik som Karin Andersen sier, at denne re� gjeringen har en ensidig fokusering p� kutt i offentlige tjenester. Aldri har inntektsrammene til norske kommu� ner v�rt st�rre enn i dag. Aldri har det v�rt ansatt flere mennesker som yter velferd for publikum, som i dag. Ulempen og utfordringen offentlig sektor har, er at til tross for en betydelig vekst i tilgangen p� ressurser er det ikke p�vist s�rlig stor produktivitetsvekst. At det l�pes fortere i dag, kan man jo stille sp�rsm�l om hva skyldes. �rsaken er ikke at produktivitets� og effektivitetskrav er blitt innfridd, og at det l�pes s�rlig mye fortere fordi man skal gj�re jobben raskere. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:23:59]: I for� hold til f�rre replikksvar har eg berre lyst til � anbefala statsr�den � g� p� bes�k, f.eks. p� ein sjukeheim, og sj� kva press der er no. For i sv�rt mange kommunar er det f�rre og ikkje fleire tilsette til � gjera dei same oppg�ve� ne. Eg vil fokusera p� eit tema som komiteen vier stor merksemd, nemleg situasjonen for ungdom. Komiteen deler seg i sp�rsm�let om det er n�dvendig med ein ga� ranti. Eg hadde gjerne sett at det hadde blitt fleirtal for ein eigen ungdomsgaranti, slik at ungdom under 25 �r er sikra rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass. Men det er eitt tema der heile komiteen st�r samla, og det gjeld betydninga av � satsa p� unge gr�nderar. I sam� band med eit Dokument nr. 8�forslag i fjor som gjaldt ungdom, var komiteen einige, etter initiativ fr� Senter� partiet, om eit eige etablerarkurs i entrepren�rskap som eit supplerande element for ungdom. Mitt sp�rsm�l er: Kva er status n�r det gjeld eit slikt opplegg? Statsr�d Morten Andreas Meyer [12:25:22]: Denne regjeringen er sv�rt opptatt av � bedre klimaet for etable� ring av nye bedrifter. Det aller viktigste vi gj�r p� det omr�det, er gjennom skatte�, avgifts� og finanspolitikken � gj�re det l�nnsomt � skape ny virksomhet i Norge. I samarbeid med Ungt Entrepren�rskap har vi en betydelig satsing p� elevbedrifter, og vi ser ogs� de gode resultate� ne av det langsiktige holdningsskapande arbeid Ungt En� trepren�rskap skaper. Vi vet at ungdom som gjennom Ungt Entrepren�rskap etablerer bedrifter i skole� og stu� dietiden, vil v�re overrepresentert blant gr�ndere. Jeg m� medgi at jeg ikke fullt ut har et godt svar p� re� presentantens direkte sp�rsm�l, men skal s�rge for � bringe kunnskap om det. Karl Eirik Schj�tt�Pedersen (A) [12:26:35]: Stats� r�den sa at � snu uviklingen med �kt uf�repensjonering mv. krever nye grep. Og Regjeringen tar grep. Problemet er at de grep Regjeringen tar, forsterker problemene, ikke reduserer dem. Vi trenger en politikk som gj�r flere i stand til � st� lenger og til � kunne bruke den restarbeidsevne man har, mens Regjeringens politikk med utvikling mot et hardere arbeidsliv, illustrert ved overtidsregelverket, illustrert ved midlertidig bruk og senere kast, jo bidrar til et mind� re inkluderende arbeidsliv, og med det skyves flere ut i uf�retrygd eller tidlig avgang. Problemet her er at Regje� ringen tar de gale grep. Det andre er at statsr�den svarte p� sp�rsm�let fra Oppeb�en Hansen at det ikke er problem med samarbeid om gode l�sninger. Men Oppeb�en Hansens hovedsp�rs� m�l er jo: Er det slik at kompetansen i Aetat har en selv� stendig verdi? Vil ikke den kompetansen reduseres n�r 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3038 man reduserer Aetats rolle til bestiller istedenfor � v�re den som innehar kjernekompetansen? Statsr�d Morten Andreas Meyer [12:27:50]: Det er ikke riktig at Regjeringen brutaliserer arbeidslivet. Det er en grov p�stand, som representanten ikke kan dokumen� tere. Faktum er at vi i Norge har en av de h�yeste yrkes� deltakelsene i verden. Unders�kelser dokumenterer at norske arbeidstakere i all hovedsak har det bra p� jobb. Vi har en privat kapital, og den viktigste ressursen i den enkelte bedrift er medarbeideren, og man tar ansvar for at medarbeidere i Norge i all hovedsak har det bra. Jeg er opptatt av en sterk arbeidsmarkedsetat, en ar� beidsmarkedsetat som s�rlig er i stand til � bist� dem som trenger hjelp til � komme ut i arbeidslivet. Det er ogs� et faktum at de aller fleste klarer seg selv. Jeg er ikke opptatt av ordninger i seg selv, men jeg er opptatt av � skape resultater. Jeg har tillit til at Aetat i samarbeid med private velger l�sninger som inneb�rer at flest mu� lig kommer ut i varig jobb, og at tiden man g�r ledig, blir kortest mulig. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Sigvald Oppeb�en Hansen (A) [12:29:31]: Arbei� darpartiet meiner at for � n� m�let om eit arbeidsliv med plass til alle m� det f�rast ein aktiv politikk der det blir teke i bruk eit breitt spekter av verkemiddel. Derfor mei� ner me at det er eit feilgrep n�r Regjeringa �nskjer ein ar� beidsmarknad som i st�rst mogleg grad er sj�lvregule� rande. Arbeidarpartiet saknar konkrete verkemiddel som gjev mindre utst�yting fr� arbeidslivet. Det har i l�pet av debatten vore ein del fokus p� sjuke� fr�v�ret og avtala om eit inkluderande arbeidsliv. Arbei� darpartiet meiner at innsatsen for eit inkluderande ar� beidsliv m� aukast, m.a. ved � auke innsatsen gjennom arbeidslivssentra. Vidare er det behov for � setje inn til� tak overfor funksjonshemma. Tilbod om yrkesmessig att� f�ring m� bli meir skreddarsydde og tilpassa den enkelte sitt behov og sine moglegheiter. Kven var det som sa at Arbeidarpartiet ikkje er fleksibelt? Me �nskjer meir og st�rre fleksibilitet i handteringa av regelverket for lengda p� og innhaldet i ein attf�ringsprosess. Arbeidarpartiet meiner at Regjeringa i for liten grad fokuserer p� tiltaksplassar som ei bru tilbake til arbeidsli� vet. Tiltaksplassar kan vere s� mangt. Det viktigaste er at dei arbeidsledige f�r tilbod om eit differensiert opplegg. Det kan vere yrkespraksis, l�nstilskott, vikarordningar og kvalifiserande oppl�ringstiltak. N�r det gjeld dei yrkeshemma, viser unders�kingar fr� Aetat at yrkeshemma har st�rst sjanser til � kome i jobb etter eit lengre attf�ringsprogram. Det kan derfor kanskje vere viktig � prioritere lengre og individtilpassa attf�ringsl�p. Men uansett meiner Arbeidarpartiet at Re� gjeringa m� kome tilbake til Stortinget med ei brei og fagleg attf�ringsmelding, der ein samla kan dr�fte kva for tiltak som er n�dvendige for � realisere arbeidslinja. Eg inviterer til ein felles, tverrpolitisk dugnad omkring desse sp�rsm�la. Eg minner om at den viktigaste ressur� sen me har, er menneska. Folk fortener ikkje meir utst�y� ting og fattigdom. Hovudm�let m� vere sikre inntekter, eit sosialt nettverk og ikkje minst moglegheita til � bruke sine evner og ressursar. Steinar Bastesen (Kp) [12:32:59]: Jeg skal fortsette der jeg slapp, om millionoverf�ringer fra statskassen til n�dvendig omstilling i de ber�rte kommunene. Det er stor forskjell p� den industrielle omstrukture� ringen vi hadde for et par ti�r siden da ul�nnsomme be� drifter ble lagt ned, og den rammestyrte omstrukturerin� gen som skjer i dag, n�r l�nnsomme industrier flytter ut fordi Regjeringens prim�re m�l er � frigi arbeidskraft. Ingen land i Europa har bedre forutsetninger enn Norge for kunnskapsbasert innovasjon innenfor verdiskapnings� omr�der, der vi fra f�r var i verdenstoppen og fremdeles er det. Det gjelder maritime n�ringer, fiskeri og energi. Da er det et paradoks at Regjeringen, heller enn � gi disse n� ringene konkurransedyktige rammevilk�r, vil selge det fornybare verdiskapningsgrunnlaget gjennom omsettelige fiskekvoter og vannkraft p� b�rs, samtidig som store deler av maritim virksomhet, ikke minst v�r n�rskipsfart, ram� mestyres og flagger ut av landet. I dag avgir n�ringskomiteen sin innstilling til en skipsfartsmelding som etter stortingsvedtaket i juni 2000 skulle ha v�rt lagt fram for tre �r siden. Hvis ikke ogs� fraktefart�y og nasjonale ferger f�r internasjonalt kon� kurransedyktige rammer for b�de skip og mannskap, vil Regjeringen lykkes med � sette mer enn tusen norske sj�� folk i land. Det vil redusere arbeidsstyrken og �ke tryg� deutgiftene ytterligere. Ingen land i Europa har en mer spektakul�r natur for turisme, men det legges ikke til rette for turisme gjennom utbygging av samferdselsnettet. Veiene forfaller, kirke� bygg og andre kulturbygg utenfor storbyene forfaller, og mens skattelettene s� langt i all hovedsak har g�tt til rike mennesker i Oslo, Asker og B�rum, har skattetrykket gjennom bompengesystemet �kt ute i landet. Det virker sentraliserende. Det rammer b�de turistn�ringen og all annen n�ringsvirksomhet i distriktene. Det hevdes at vi m� ta grep n� for � motvirke mangel p� arbeidskraft i framtiden. De som rammestyres over fra aktivt arbeid til passivitet gjennom f�rtids� og uf�repen� sjoner, er ikke framtidens arbeidskraft. Med tilgang til arbeidskraft fra et Europa der arbeidsledigheten ser ut til � bli vedvarende h�y, er det ingen grunn til � tro at det blir problemer med � hente inn den arbeidskraften vi vil ha behov for. Erfaringer viser at Stoltenberg tok feil. Det er fullt mulig � f� sykepleiere opp av borehullene, hvis det er sykepleiere vi har behov for. Salg av verdiskapningsgrunnlaget gir framtidens ge� nerasjoner mindre mulighet for verdiskapning enn gene� rasjonene f�r har hatt. N�r landets infrastruktur forfaller, blir etterslepet stort og er n� oppe i minst 11 milliarder kr. Det stimulerer ikke til transportavhen� gig n�ringsetablering, og eksportvarer m� transporteres. 8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004 3039 N�r landet gror igjen fordi elleve g�rdsbruk legges ned hver dag, kan v�re etterkommere f� en strid jobb med � rydde nytt land hvis matvareforsyningene fra utlandet skulle stoppe opp. I en verden som trues av terrorisme, er det uansvarlig ikke � s�rge for at vi har en egenforsyning av matvarer. Karin Andersen (SV) [12:36:32]: Jeg fikk ikke noe svar p� sp�rsm�let mitt til statsr�den i stad: Er det et pro� blem at det er mange som blir syke og uf�re av jobben, eller er det store problemet at folk da har en ytelse som gj�r at de kan leve av den? Det virker som om Regjerin� gen tror at det er det siste som er det store problemet, for de sier at de hele tiden skal fokusere p� de �konomiske incitamentene til � f� jobb. Det betyr p� norsk at en skal kutte ytelsene. Men jeg mener � se lite av det som g�r p� hvordan vi skal legge til rette et arbeidsliv som gj�r at folk ikke blir slitne og uf�re av jobben. Ebba Wergeland, som er spesialist i arbeidsmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin i Oslo, uttrykker seg ganske skarpt n�r det gjelder dette. Hun sier at det er naivt � tro at et mer inkluderende arbeidsliv lar seg kom� binere med mer markedsstyring og �kt konkurranse. Det er f.eks. innlysende at om man skal vinne anbud, er man avhengig av alltid � ha de friskeste, de raskeste og de mest overtidsivrige arbeidstakerne. Da blir det mindre plass til dem som har noen skavanker, og som ikke kan yte maksimalt hver dag. Slik er det f.eks. i offentlig sek� tor i dag, b�de i sykehusene og i omsorgstjenesten. De blir heller ikke spesielt mer effektive av til stadighet � m�tte drive med nye omorganiseringsprosjekter ut fra en eller annen teori om effektivitet istedenfor � gj�re den jobben som de egentlig er ansatt for, nemlig � gi omsorg og pleie til dem som trenger det. Veldig mange av dem som ringer til meg, forteller at de blir syke av at de ikke har nok tid til � snakke med folk som trenger dem. Det er et alvorlig problem for vel� dig mange, og det er sj�lsagt et kjempestort problem for� di det brukerne av disse tjenestene virkelig trenger, er noen som av og til har tid til � holde dem i h�nden, snak� ke med dem og gi dem mat. Jeg sp�r statsr�den om han ikke ser at det er noe i f.eks. den tiln�rmingen som denne regjeringen har til kommune�konomi, der man etter mitt syn bare fokuserer p� effektivitetsm�lene og kronem�lene. Sparer man en krone, er det en god krone. Vi mener faktisk at noen av disse kronene kunne blitt brukt bedre hvis vi i hvert fall i offentlig sektor hadde hatt et arbeidsliv som ikke i s� stor grad hadde gjort folk syke av det. Vi tror -- vi ikke bare tror, men vi vet -- at ogs� de brukerne av offentlig sektor som trenger disse tjenestene, hadde hatt veldig godt av det, og at vi da hadde f�tt et arbeidsliv som b�de hadde hatt plass til flere og hadde gitt et mye bedre tilbud til brukerne. Jeg savner at statsr�den gir et godt svar p� det. Hvilke forhold p� arbeidsplassen er det som kan gj�re folk mindre syke og mindre uf�re? Statsr�d Morten Andreas Meyer [12:39:54]: Det er jo nettopp fordi vi �nsker mer tid til det som betyr noe for folk, vi mener at omstilling av offentlig sektor er n�d� vendig. Det er jo nettopp for � frigj�re tid til mer pleie og f� st�rre voksentetthet i grunnskolen vi mener det er n�d� vendig � snu hver stein og se hvordan vi kan arbeide smartere. Til det l�pet Karin Andersen og SV vil kj�re: Vi vil ikke ha arbeidskraft nok i dette landet dersom vi ikke er villig til � l�se oppgaver annerledes. Vi skal ikke spare oss i f�rstelinjen. Vi skal snarere tvert imot gj�re endrin� ger i hvordan vi l�ser oppgavene v�re innenfor rammen av offentlig sektor p� en m�te som gj�r at vi f�r mer res� surser til det folk flest i dette landet er opptatt av. Det er et stort problem at folk blir syke i jobben, sier representanten Karin Andersen. Jeg tar den utfordringen, og den utfordringen m� i s�rlig grad dreie seg om hvor� dan vi gj�r en bedre jobb fra folk blir sykmeldt og til de er ute i arbeidslivet igjen. Jeg er opptatt av � finne l�snin� ger i skj�ringspunktet mellom trygd og arbeid som gj�r at vi prioriterer arbeidslinjen og bidrar til at folk blir ledi� ge i en kortest mulig tidsperiode og raskest mulig kom� mer ut i arbeid. Det er den beste garantien for at folk ikke blir v�rende i ledighet. N�r vi n� kommer tilbake til Stor� tinget med en sak om hvordan vi skal l�se velferdsord� ningene for dem som er i arbeidsf�r alder, p� en bedre m�te enn vi har gjort til n�, er jeg opptatt av at Stortinget er i stand til � fatte en beslutning som bist�r oss i � f� flere av dem som er utenfor arbeidslivet, ut i arbeidslivet igjen. Jeg m�ter hver eneste uke arbeidsgivere som tar dette ansvaret p� alvor, som har sett avtalen om et inkluderen� de arbeidsliv ikke som et �k, men som en mulighet til sammen med arbeidstakere � investere i virkemidler som gj�r at egen arbeidsplass blir et bedre sted � v�re. Jeg er ganske trygg p� at det kommer til � �ke disse bedriftenes konkurransekraft. Det kommer til � inneb�re at de be� driftene som t�r � satse, framst�r som arbeidsgivere som vil tiltrekke seg ressurser, arbeidskraftressurser og kom� petanse som er n�dvendig for framtiden. S� vil jeg benytte anledningen til � rette opp noe jeg tror jeg kom i skade for � si feil i sted. Jeg tror jeg brukte tallet 900 n�r det gjelder styrkingen av Aetat. Det riktige tallet er 700. Per Sandberg (FrP) [12:42:52]: Det er ikke s� mye � tilf�ye i en debatt som har vart i snart to og en halv time, men det er allikevel interessant � merke seg debatten. Det jeg �nsker � si noen ord om, er at jeg finner det litt merkelig at det i slike viktige sp�rsm�l som sysselsetting og n�ringsutvikling skal v�re et skille i norsk politikk. Alle gir vi jo uttrykk for at vi er interessert i � skape ar� beidsplasser og legge til rette for dem som er i arbeid, for dem som m�tte falle utenfor arbeidslivet, og ikke minst for dem som kanskje blir betraktet som � ha st�rst pro� blemer med � komme inn i arbeidslivet. Da blir det p� den ene siden snakket om hvor hardt arbeidslivet er, at de svake gruppene skilles ut, at vi danner A�, B� og C�grup� peringer innenfor arbeidslivet, og at kravene i norsk ar� beidsliv har blitt s� store at det er �rsaken til det. Det m� g� an � f�re en slik debatt og samtidig ha to tanker i ho� det og finne positive konklusjoner og tiltak i fellesskap. 8. juni -- Interp. fra repr. Lena Jensen om skeivfordeling i geografisk spredning og i kj�nn og alder p� personer som blir utnevnt av Regjeringen til statlige utvalg, styrer og r�d 2004 3040 Det er alts� slik at �n side i norsk politikk ikke bare er veldig opptatt av � legge til rette for de svake gruppene, men de betrakter alle arbeidstakere som svake. Det er ikke slik at vi bruker s� voldsomt mye ressurser p� dem som m�tte ha store problemer med � komme seg inn i ar� beidslivet. Vi bruker mye st�rre ressurser, vesentlig st�r� re ressurser, p� friske og arbeidsf�re mennesker i Norge. Ogs� den debatten tror jeg det m� fokuseres mer p�. Det er klart at usikkerheten rundt omkring i det gans� ke land er blitt st�rre p� grunn av at vi har en politikk som s�rger for at vi taper arbeidsplasser, at vi har en poli� tikk som s�rger for at vi har manko p� arbeidsplasser, og at vi ikke skaper nye arbeidsplasser. Dette skaper usik� kerhet b�de hos dem som er i arbeid, og hos dem som er nye og skal inn i arbeidslivet. Dette er fellestrekk, og da er det klart at det store sykefrav�ret som vi har, og det at vi har s� mange uf�re og s� mange friske arbeidsf�re som st�r utenfor arbeidslivet, burde v�re et paradoks for flere, hvis vi sammenlikner oss med land rundt oss. Oppi alt dette har venstresiden i norsk politikk g�tt i spissen for � kj�pe ut friske arbeidstakere, gjennom avta� lefestet pensjon, etterl�nn, garantil�nn, arbeidsmarkeds� tiltak osv., og sagt at det er ikke s� farlig at du ikke tar noe initiativ selv, for vi skal s�rge for at det er et nettverk som tar vare p� deg likevel og sidestiller deg med dem som eventuelt m�tte v�re i arbeid. Den debatten har mange sider, og jeg synes det skulle g� an � ta den debatten i fellesskap og finne fram til en� stemmige tiltak i forhold til � gj�re noe b�de med dem som faller utenfor, og dem som er i arbeidslivet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 3065) S a k n r . 2 Interpellasjon fra representanten Lena Jensen til ar� beids� og administrasjonsministeren: �Det er en sterk skeivfordeling i b�de geografisk spredning, kj�nn og alder p� personer som blir utnevnt av Regjeringen til statlige utvalg, styrer og r�d. Den st�rste andelen personer er bosatt i Oslo�omr�det, 3 av 4 ledere er menn, og unge er sterkt underrepresentert. For � skape en rettferdig representasjon er det n�dvendig � iverksette sterke styringsmekanismer som p�legger utnevningen en sterkere regional, kj�nns� og aldersbalanse. Regjeringen har presisert at det er et m�l � endre denne skeivfordelin� gen, men lite har skjedd. Offentlige utvalg, styrer og r�d er viktige premissleverand�rer for b�de regjering og storting. Mener statsr�den at den sterke underrepresentasjo� nen av enkelte grupper skaper en skjevhet i den nasjonale politikken, og hvilke tiltak vil statsr�den iverksette?� Lena Jensen (SV) [12:47:47]: Det er et politisk an� svar � fordele innflytelse og makt i samfunnet. Hvordan en fordeler makt og innflytelse og hvem som er deltakere i politiske prosesser f�r og n�r en beslutning tas, er av� gj�rende for � kunne opprettholde et demokrati. For � kunne skape tillit, lojalitet og forst�else for en beslutning er det viktig � ha en bred forankring, og at allmennheten f�ler at alle aspekter i en sak kommer fram. I et skriftlig svar p� et sp�rsm�l fra undertegnede skriver statsr�d Meyer: �Styrer, r�d og utvalg er viktige elementer i stats� forvaltningen. De bidrar til � supplere og styrke kom� petansen i forvaltningen, avlaste forvaltningen for oppgaver og skape bedre rollefordeling, samt � f� fram og avveie ulike gruppers syn og interesser. Sammen� setningen skal gjenspeile behovet for faglig kompetan� se, ekspertise og for representativitet der det er rele� vant. Omfanget og sammensetningen av styrer, r�d og utvalg m� ses i sammenheng med behovet for en effek� tiv og smidig statlig forvaltning.� Dette er jeg enig i. Offentlige utvalg, styrer og r�d er viktige premissleverand�rer for b�de regjering og stor� ting. Utvalgene er viktige politiske arenaer. Her legges mye av grunnlaget for den politiske utformingen av for� slag Regjeringen legger fram, og som Stortinget behand� ler og vedtar. Derfor mener jeg at det er n�dvendig � ha en god og bred representasjon b�de geografisk og kj�nns� og aldersmessig. Det handler om � ta i bruk res� surser fra hele landet, sette sammen folk med ulik bak� grunn, alder og kj�nn og med erfaringer fra ulike milj�er. Dette b�r ogs� inkludere representanter for etniske mino� riteter i Norge. Sammensetningen skaper dynamikk. Mangfold av meninger gir et bedre resultat. En bred re� presentasjon er fornuftig, og det tjener landet og fram� tiden p� alle m�ter! I dag er det et sted mellom 500 og 600 utvalg, styrer og r�d. Om lag 6 000 personer har verv. Det er en sterk skeivfordeling b�de n�r det gjelder geografisk spredning, kj�nn og alder p� personene som blir utnevnt av Regje� ringen til statlige utvalg, styrer og r�d. Den st�rste ande� len personer er bosatt i Oslo�omr�det. Tallene viser at Oslo og Akershus har om lag 43 pst. av medlemmene i statlige styrer, r�d og utvalg, mens det er 23 pst. av be� folkningen som bor i regionen. Selv om det er en akseptabel andel kvinner i slike or� ganer, om lag 42 pst., er det imidlertid stor variasjon mellom departementene. Forsvarsdepartementet har la� vest kvinneandel, og Barne� og Familiedepartementet har om lag 50 pst. Bare dr�yt � av disse styrene ledes av kvinner, og halvparten av nestlederne er menn. I svar til meg p� et skriftlig sp�rsm�l sier statsr�den: �Det er ... �nskelig � �ke kvinneandelen i ledende posisjoner i styrer, r�d og utvalg.� Dessuten er gjennomsnittsalderen veldig h�y, og det er stort rom for og en n�dvendighet � f� unge i disse sty� rene. Dette er tall som viser at vi har en lang vei � g�. Min utfordring er da: Med hvilke virkemidler og n�r skal m�lsettingen n�s? I St.meld. nr. 15 for 2002�2003 har Regjeringen pre� sentert noen m�l for den kommende fire�rsperioden, hvor det heter: �1. Regjeringa har som m�l at det skal vere minst 40 pst. representasjon av kvart kj�nn i statlege utval, 8. juni -- Interp. fra repr. Lena Jensen om skeivfordeling i geografisk spredning og i kj�nn og alder p� personer som blir utnevnt av Regjeringen til statlige utvalg, styrer og r�d 2004 3041 styre og r�d. Dette skal gjelde for alle departe� mentsomr�de. Regjeringa har som m�l � auke kvinnedelen i leiarposisjonar i statlege utval, styre og r�d i fire�rsperioden. 2. Regjeringa har som m�l � betre den geografiske spreiinga i rekrutteringa til statlege utval, styre og r�d, og elles styrke rekrutteringa fr� dei yngre al� dersgruppene. 3. Regjeringa vil vere med p� � sikre at personar med innvandrarbakgrunn ogs� blir rekrutterte�. Jeg konstaterer at det etter tre �r fortsatt er lang vei igjen f�r disse m�lene er n�dd. Statsr�den sier i sitt skriftlig svar til meg: �Siden mange statlige institusjoner, bl.a. forsk� ningsinstitusjoner og private organisasjoner, er loka� lisert til Oslo�regionen, er det naturlig at mange med� lemmer av styrer, r�d og utvalg ogs� er bosatt i det sen� trale �stlandsomr�det.� Jeg mener at dette ikke er et godt argument for en skeivfordeling av verv. Det er muligens et argument for � f� fortgang i utflyttingen av statlig administrasjon og statlige arbeidsplasser, men ikke for rekruttering til sty� rer, utvalg og r�d. Arbeids� og administrasjonsdepartementet har gitt Statskonsult i oppdrag � lage en veiledning for oppnev� ning og bruk av styrer, r�d og utvalg hvor m�lene i stor� tingsmeldingen vil bli presisert. Veiledningen vil v�re rettet mot departementene. Hensikten er bl.a. � p�virke sammensetningen av styrer, r�d og utvalg i �nsket ret� ning. Dette er bra, en veiledning er et stykke p� vei, men dette gir ingen klare og konsise m�l. Kanskje er det p� tide � vurdere et p�legg i en overgangsperiode, slik det er gjort i forhold til styrer i private bedrifter. Som jeg sa tidligere, har lite skjedd. Det trengs poli� tisk vilje. Vettet er jevnt fordelt over hele landet! Jeg tror at en slik skeivfordeling f�rer til at fokuset blir lagt mer p� Oslo og det indre �stland enn det som er absolutt n�d� vendig. Men det som jeg sterkest vil beklage, er at vi sl�ser bort mye ressurser, vi sl�ser bort en unik kompetanse som vi har. Som vi vet, har personer fra ulike st�steder ulik kompetanse og ulik referanseramme. Det igjen vil f�re til ulike perspektiver og l�sninger p� ting. En slik skeivfordeling av statlige verv som vi har i dag, er med p� � innsnevre synet p� landet v�rt, kompetansen v�r og ressursene v�re. Jeg mener alvorlig at endringene i statlig oppnevnte r�d g�r for tregt. Det er n�dvendig � ha politisk fokus p� dette -- som Regjeringen har -- men handling er n�kkelen, og den n�kkelen er vi n�dt til � bruke. La meg ta et eksempel, nemlig telemedisin. Det ville aldri ha blitt utviklet om en ikke kjente behovet for dette, om man ikke hadde opplevd de lange reiseavstandene og hvor dyrt det er � reise mellom stedene og flytte p� per� soner. Telemedisin var et resultat av at leger i Finnmark tok i bruk video for � filme pasientene sine, og det igjen har f�rt til en satsing p� telemedisin. For � skape en rettferdig representasjon er det n�dven� dig � iverksette sterke styringsmekanismer som p�legger en sterkere regional og kj�nns� og aldersmessig balanse ved utnevningen. Jeg mener at den offentlige styresam� mensetningen er beklagelig, ut fra at store deler av landet og befolkningen er underrepresentert, og jeg tror at dette har stor innvirkning p� de beslutninger b�de Regjeringen og Stortinget fatter. Derfor krever SV b�de handling og klare m�l, p� kort og p� lang sikt. Det trengs en bevisst� gj�ring, en klar strategi og et klart m�l. Jeg vil i dag utfordre statsr�den: Regjeringen har pre� sisert at det er et m�l � endre denne skeivfordelingen, men lite har skjedd. Mener statsr�den at den sterke un� derrepresentasjonen av enkelte grupper skaper en skeiv� het i den nasjonale politikken, og hvilke konkrete tiltak vil statsr�den iverksette? Statsr�d Morten Andreas Meyer [12:55:49]: Styrer, r�d og utvalg, gjerne kalt kollegiale organer, er viktige elementer i statsforvaltningen v�r. Bruken av slike orga� ner har lange historiske tradisjoner, men det store antall permanente r�d og utvalg i forvaltningen og interesse� representasjonen i disse organene er av relativt ny dato. De kollegiale organene er en viktig ressurs innenfor forvaltningen, en ressurs Regjeringen �nsker � videreut� vikle. De bidrar til � supplere og styrke kompetansen i forvaltningen, avlaste den for oppgaver og skape en bed� re rollefordeling. Kollegiale organer er med p� � garante� re grundige og allsidige overveielser ved at de trekker inn folk utenfra med s�rlig faglig kunnskap eller prak� tisk erfaring. De bidrar ogs� til � opprettholde samarbeid p� tvers av fagskiller og yrkesgrenser. Samtidig er de nyttige for � f� fram og avveie ulike gruppers syn og in� teresser. Kollegiale organer utgj�r dermed et viktig de� mokratisk element i forvaltningen, ogs� ved at de sikrer innsyn i det offentliges virksomhet. P� den annen side kan partssammensatte organer bidra til � forsinke avgj�� relsesprosessene og f�re til kompromisspregede vedtak. Kollegiale organer er sv�rt forskjelligartede virksom� heter med et meget vidt spenn av oppgaver. De kan v�re styrer for statlig forretningsvirksomhet eller institusjo� ner, de kan ha utredningsoppgaver, eller de kan v�re kla� genemnder. Kollegiale organer kan deles inn i f�lgende kategorier: -- domstolslignende organer -- organer med ansvar for regulering, bevilgning og for� deling -- organer med ansvar for interessefremming og infor� masjonsspredning -- fag� og ekspertr�d, kontakt� og samarbeidsutvalg -- permanente r�d og utvalg med utredningsoppgaver -- permanente kommisjoner med granskningsoppgaver Staten rekrutterer �rlig medlemmer til et stort antall styrer, r�d og utvalg. I 2002 var det i alt registrert ca. 5 500 medlemmer i n�rmere 450 kollegiale organer. Omfanget og sammensetningen av styrer, r�d og utvalg m� ses i sammenheng med behovet for en effektiv og smidig statlig forvaltning. Det har gjennom mange �r v�rt arbeidet med � redu� sere antallet kollegiale organer og gi dem en sammenset� ning og st�rrelse i samsvar med de behovene de skal dek� 8. juni -- Interp. fra repr. Lena Jensen om skeivfordeling i geografisk spredning og i kj�nn og alder p� personer som blir utnevnt av Regjeringen til statlige utvalg, styrer og r�d 2004 3042 ke. Fra 2001 til 2002 ble antallet organer redusert med 18 pst., fra 533 i 2001 til 437 i 2002. Det er positivt, og det er med p� � innfri Regjeringens �nske om � f� ned antall styrer, r�d og utvalg som et ledd i det modernise� rings� og effektiviseringsarbeidet den har h�yt oppe p� sin dagsorden. Regjeringen la i 2002 fram St.meld. nr. 15 for 2002� 2003 Statlege utval, styre og r�d mv. 1. januar-- 31. desember 2001. Et av m�lene for innev�rende fire� �rsperiode var � �ke kvinneandelen. Andre m�l var � bedre den geografiske spredningen og � gj�re alderssam� mensetningen i kollegiale organer mer lik aldersfordelin� gen i befolkningen. Selv om det i dag er en akseptabel andel kvinner i disse kollegiale organene, ca. 42 pst., er det dessverre bare dr�yt en fjerdedel av dem som ledes av kvinner. Regjeringen �nsker derfor � �ke kvinneande� len n�r det gjelder ledende posisjoner. Regjeringen har gitt klart uttrykk for at vi �nsker flere kvinner i styrene i n�ringslivet, og tilsvarende krav setter vi til de styrer, r�d og utvalg departementene selv oppnevner. N�r det gjelder geografisk spredning av medlemmene, er det slik at en stor andel av de kollegiale organene er lokalisert i Oslo/Akershus�omr�det. Det bidrar til at det sentrale �stlandsomr�det blir overrepresentert i forhold til befolkningsandelen. Oslo og Akershus har 43 pst. av medlemmene, men bare 22 pst. av befolkningsmengden. Tr�ndelag og Nord�Norge, representantens egen region, har 18 pst. av medlemmene og 19 pst. av befolkningen. S�r� og Vestlandet er underrepresentert i kollegiale orga� ner, med 18 pst. av medlemmene og 32 pst. av befolknin� gen. �stlandet for �vrig er ogs� underrepresentert, med 27 pst. av befolkningen, men bare 13 pst. av medlemme� ne i de kollegiale organene. Jeg vil understreke at det kan reises sp�rsm�l om hvil� ke kvalifikasjoner man faktisk skal ha for � v�re vestlen� ding eller nordlending. Det er jo ikke slik at identitet og forst�else for egen landsdel og egen regions utfordringer stopper opp n�r man flytter p� seg. Vi lever i en stadig mer �pen verden. Jeg advarer mot � tro at adresse alene skulle v�re en kvalifikasjon ikke bare for � v�re en god representant i de kollegiale organer vi snakker om, men ogs� representant for den interessen, interessegruppen eller regionen man skal ivareta. Jeg vil anta at flere enn meg under et opphold i Oslo mestrer � ivareta engasje� ment, interesse, forst�else og kunnskap om den regionen man faktisk kommer fra. De kravene som b�r stilles til medlemmer av de for� skjellige styrer, r�d og utvalg, vil variere alt etter hvilke oppgaver organene har. Sammensetningen av de kollegi� ale organene m� gjenspeile behovet for faglig kompetan� se og ekspertise, i tillegg til representativitet, n�r det er relevant. I mange tilfeller skal medlemmer i kollegiale orga� ner f�rst og fremst representere en organisasjon, institu� sjon eller gruppe, slik som i partssammensatte utvalg. Her vil det v�re naturlig � vektlegge bredest mulig re� presentasjon. Men mange styrer, r�d og utvalg b�rer preg av � v�re rene ekspertorganer, hvor hensikten er � samle spisskompetansen innenfor bestemte fagfelt. Det betyr at det i mange tilfeller prim�rt vil v�re behov for � rekruttere personer med en spesifikk faglig kompetan� se. Dette gjelder f.eks. beregningsutvalg, ulykkeskom� misjoner og forskningstekniske utvalg og ogs� styrer for mange statlige selskaper. Det er ogs� aktuelt � bruke folk fra andre land for � fylle disse postene, slik man i enkelte tilfeller har valgt i h�yskolestyrer. I slike tilfel� ler b�r en ikke sette et strengt krav om representativitet, fordi rekrutteringsgrunnlaget er s� smalt. Regjeringen �nsker en god geografisk og aldersmessig spredning n�r det gjelder rekrutteringen til statlige styrer, r�d og utvalg, og har fulgt opp dette ved utnevnelser. Ikke minst er det viktig � trekke veksler p� den kompetansen som finnes innenfor bl.a. n�ringsliv og forskningsmil� j�er landet rundt. Som et ledd i dette arbeidet tar Regjeringen i l�pet av �ret sikte p� � lage en veileder for oppnevning og bruk av styrer, r�d og utvalg. Hensikten er bl.a. � f� en mer balan� sert sammensetning og � tydeliggj�re Regjeringens m�l� settinger overfor de instanser som oppnevner. N�r det gjelder det konkrete sp�rsm�let om jeg mener den sterke underrepresentasjonen av enkelte grupper ska� per skjevhet i den nasjonale politikken, mener jeg at s� ikke er tilfellet. Som nevnt er mange av de organene vi her snakker om, nedsatt for � gi forvaltningen og politis� ke organer gjennomtenkte, faglige r�d, ofte p� ganske spesialiserte omr�der. Skal de politiske organene som tar beslutningene, f� gode beslutningsgrunnlag, er det viktig at en f�rst og fremst s�ker etter de mest kompetente personene, uav� hengig av andre faktorer. Men det er viktig � tilstrebe til� strekkelig bredde, ikke minst faglig, i r�d og utvalg, slik at ulike argumenter og hensyn kommer fram. N�r beslut� ningsgrunnlaget holder h�y kvalitet, legger en ogs� det beste grunnlaget for de beslutningene som senere skal tas av politiske organer. S i g v a l d O p p e b � e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Lena Jensen (SV) [13:04:49]: Jeg fulgte godt med mens statsr�den kom med sitt svar. Jeg h�rte ingen gode argumenter for denne skeivfordelingen. Jeg ser kun argu� menter for � gj�re noe med den skeivfordelingen som ek� sisterer i dag. N�r det er slik at 50 pst. av dem som sitter i r�d og utvalg, kommer fra Oslo/Akershus�omr�det, er dette en kraftig skjevfordeling. Statsr�den og jeg er enige om at r�d og utvalg er vikti� ge premissleverand�rer for den politikken vi f�rer. Det sa statsr�den i sitt innlegg. Og for en statsr�d som i den for� rige saken bedyret at han �nsket �mer lokaldemokrati og ikke mindre�, m� dette v�re et av de aller viktigste gre� pene � ta: � s�rge for at offentlig oppnevnte styrer og ut� valg f�r en bred representasjon b�de geografisk, alders� messig og kj�nnsmessig. Jeg er helt enig i det statsr�den sier, at bostedsadresse ikke skal v�re et godkjenningsstempel. Men da vil jeg p� nytt utfordre statsr�den: Er det slik at kompetansen er jevnt fordelt over landet? Er det slik at vi har gode 8. juni -- Interp. fra repr. Lena Jensen om skeivfordeling i geografisk spredning og i kj�nn og alder p� personer som blir utnevnt av Regjeringen til statlige utvalg, styrer og r�d 2004 3043 milj�er og gode institusjoner over hele Norge som burde v�rt tatt i bruk? Og n�r statsr�den ogs� har sagt at han har som m�l � f� en bredere representasjon: Betyr ikke dette at utvalg� enes rolle og hvor man kommer fra, har en betydning? Statsr�d Morten Andreas Meyer [13:06:53]: Jeg understreket i mitt innlegg n� og har sagt ogs� fra denne talerstol i andre innlegg at det � ha styrer, r�d og utvalg som bredt speiler Norges land, er viktig i seg selv. Samti� dig er det n�dvendig � understreke at vi ikke rent sjelden nedsetter r�d, utvalg og styrer som har en stor faglig ut� fordring, og hvor kompetansemilj�ene vi kan hente disse menneskene fra, er ganske begrenset. Jeg kan nevne ett eksempel, siden vi var inne p� lokaldemokrati i denne debatten. N�r Regjeringen nedsetter et utvalg som skal vurdere endringer i kommune�konomisystemet, alts� i inntektssystemet for norske kommuner, er det slik at vi har et begrenset antall milj�er vi kan hente den kompe� tansen fra. Det vil jo n�dvendigvis v�re slik at denne kompetansen i s�rlig grad vil v�re konsentrert om noen f� store universitetsbyer i Norge. Slik er det, og det m� vi alts� ta hensyn til. Jeg understreker videre at n�r representasjonen fra Oslo og Akershus blir slik den blir, er det et resultat av at vi faktisk har valgt denne byen som hovedstad, og det er her statsadministrasjonen i s�rlig grad har sitt sete. Men det er jo fortsatt ikke slik -- og jeg understreker hva jeg sa i mitt forrige innlegg -- at det � v�re vestlandsk inne� b�rer at man m� g� i bunad og snakke sognedialekt. Jeg vil anta at mange vestlendinger godt bosatt i Oslo er fullt ut i stand til � representere kultur, forst�else av problem� stillinger og lokal identitet selv om bostedsadressen i kortere eller lengre tid ligger utenfor det omr�det der de kanskje strengt tatt geografisk h�rer hjemme. I mine �yne m� vi utvise en viss grad av forsiktighet, slik at vi ikke �delegger hensikten med disse kollegiale organene, nemlig � gi de r�dene som f�rer fram til de beste politis� ke beslutningene. Torny Pedersen (A) [13:09:46]: Denne interpella� sjonen har et viktig innhold n�r det gjelder b�de � bruke hele befolkningen og � ta hele landet i bruk. Det er ikke lenge siden vi hadde en interpellasjon som dreide seg om kvinnelige toppledere i staten. Det er hel� ler ikke lenge siden vi hadde en sak i familie�, kultur� og administrasjonskomiteen om lovfesting av minst 40 pst. kvinnelig representasjon i allmennaksjeselskap. Under behandlingen i komiteen fikk ikke Arbeider� partiet flertall for � lovfeste dette fra 1. januar 2004, da flertallet �nsket � vente og se dette an til h�sten 2005. Slik som situasjonen er i dag, vil jeg tro at ogs� statsr� den ser at det hadde v�rt viktig � lovfeste dette s� fort som mulig. Vi hadde ca. 8 pst. kvinnelig representasjon da vi holdt p� med behandlingen av saken, og vi er ikke kommet lenger i dag enn til 11 pst. Hvordan mener da statsr�den at Regjeringen skal greie � oppfylle lovnaden til statsr�d Gabrielsen om 30 pst. representasjon i all� mennaksjeselskap i 2005? Vi har en maktelite av menn i samfunnet i dag. Verst� ingen er Forsvaret, med veldig f� kvinner i ledelsen. Le� derne i n�ringslivet er representert med 96 pst. menn, i Kirken er det 94 pst. menn, og i politi og justisvesen er det 93 pst. menn. Dette er mange offentlige arbeidsplas� ser. Hvordan vil statsr�den rydde opp i eget reir, som det heter? Det g�r for sakte med likestillingsarbeidet n�r tre av fire norske aksjeselskap ikke har en eneste kvinne i sty� ret. Fortsetter dette, vil vi komme til 2040 f�r vi har be� kledd styrerommene med nok kvinner. Kanskje har vi ogs� til da f�tt en jevnere aldersfordeling? Dessverre er det riktig at fordelingen av oppnevnte re� presentanter til offentlige styrer og utvalg er geografisk skjev. Nord�Norge har slitt med dette i en �rrekke, og faktisk har vi h�rt at de geografiske avstandene er for store. Det medf�rer for store reiseutgifter � trekke med folk fra Nord�Norge. Vi har ikke lov til � stenge nesten halvparten av befolkningen ute p� grunn av kj�nn, og vi har ikke lov til � stenge deler av Norges befolkning ute p� grunn av geografiske avstander. Jeg h�per at statsr�den tar med seg alt som er sagt til n� i denne interpellasjonen, og ogs� det som videre blir sagt, og tar i bruk de redskapene og ressursene vi vet vi har. Hele Norge best�r av kloke kvinner og menn. Sonja Irene Sj�li (H) [13:13:26]: Det er et viktig m�l for H�yre og for Regjeringen � �ke kvinners deltakelse i besluttende organer og i ledelsen b�de i offentlig sektor og i n�ringslivet. To andre m�l er � bedre den geografiske spredningen og � gj�re alderssammensetningen mer lik aldersfordelingen i samfunnet ellers. Det er et viktig demokratisk prinsipp at begge kj�nn er godt representert i de organer der beslutninger tas, og ogs� i de organer hvor beslutningsgrunnlaget legges. Jeg er overbevist om at en jevn kj�nnsbalanse vil bidra til �kt kunnskap og et bredere erfaringsgrunnlag i dette arbei� det. I et moderne, likestilt samfunn skal begge kj�nn ha like muligheter til � bidra, og det er selvsagt nok kvalifi� serte personer av begge kj�nn -- og jeg vil understreke spesielt kvinner -- for � kunne delta i dette arbeidet. Som statsr�den understreket i sitt innlegg, er kollegia� le organer viktige elementer i statsforvaltningen, og jeg er tilfreds med at han ogs� klart understreket at Regjerin� gen �nsker � videreutvikle denne ressursen. Sammenset� ningen av ulike styrer, r�d og utvalg m� gjenspeile beho� vet for faglig kompetanse og ekspertise som det til en� hver tid er behov for, i tillegg til en geografisk fordeling. Mange av disse organene er rene ekspertorganer, som statsr�den var inne p�, hvor det nettopp er spisskompe� tansen som er viktig. Jeg deler ikke interpellantens �nske om � kvotere inn folk fra distriktene, slik det framgikk av et TV 2�oppslag i dag tidlig. Det m� v�re kunnskap, kompetanse og erfa� ring innenfor det aktuelle omr�det som m� v�re det av� gj�rende, ikke hvor folk bor. Det finnes andre virkemid� ler enn kvotering for � f� den n�dvendige geografiske re� presentasjon. Og n�r det gjelder alderssammensetning, er det viktig � f� en god spredning. Begrunnelsen er s� opp� 8. juni -- Interp. fra repr. Lena Jensen om skeivfordeling i geografisk spredning og i kj�nn og alder p� personer som blir utnevnt av Regjeringen til statlige utvalg, styrer og r�d 2004 3044 lagt at det ikke er n�dvendig � argumentere ytterligere for det. Derfor synes jeg det er sv�rt positivt at Regjeringen, slik statsr�den varslet, vil lage en veileder for oppnev� ning av styrer, r�d og utvalg, og gjennom det sikre en mer balansert sammensetning n�r det gjelder geografi, kj�nn og alder. For � f� gode beslutningsgrunnlag er jeg enig i at det er viktig at en f�rst og fremst s�ker etter de mest kompetente personene, uavhengig av alder, kj�nn eller hvor de m�tte bo i landet. Avslutningsvis vil jeg si meg sv�rt tilfreds med at statsr�den n� vil intensivere arbeidet med ulike tiltak som kan bidra til at flere kvinner f�r lederposisjoner i styrer, r�d og utvalg. Det er n�dvendig � skape en til� strekkelig bredde, slik at ulike argumenter og ulike hen� syn kommer godt nok fram, noe som vil v�re med p� � gi et godt og tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for politis� ke vedtak. Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:16:33]: Denne interpel� lasjonen er et eksempel p� hvordan det er � g� baklengs inn i en problemstilling. Det viktige ved utvelgelse av personer til statlige styrer, r�d og utvalg b�r v�re hvor dyktige folk er, ikke hvor de bor, hvor gamle de er, eller om de g�r i skj�rt. Jeg er skikkelig lei av alt kvoteringsmaset. La meg ta et eksempel med utgangspunkt i kj�nnskvoteringen. Det hevdes gang p� gang at likestilling kun kan oppn�s ved kvotering. Dette forst�r jeg ingenting av. Det har sikkert sammenheng med at jeg er oppvokst med en yr� kesaktiv mor i en ledende stilling. Hun ble ikke kvotert inn eller hadde spesiell st�tte eller beskyttelsestiltak. Hun var enkelt og greit s� dyktig at hun fikk den jobben hun ville ha. N� var hun kanskje ikke typisk for 1970� tallet, men det finnes faktisk en overvekt av kvinner i ledende stillinger i dagens Norge som har kommet til disse posisjonene uten kvotering og s�rtiltak. Jeg har selv flere kvinnelige venner som er bedriftsledere, uten kvotering og uten � ha blitt sydd puter under armene p� ved s�rtiltak. Hvorfor skulle de trenge det? De er jo dyktige. Jeg tror det er her kjernen ligger. De folkene vi tren� ger i statlige r�d, utvalg, bedriftsstyrer og i politikken, er de som er villige til � ta ansvar, de som har en utdanning og kompetanse, som er dyktige og vil st� p�, enten man er mann eller kvinne, fra Finnmark eller Rogaland, er sa� me, innvandrer eller etnisk norsk, ung eller gammel. Jeg kan ikke fri meg for � bemerke at i SVs gruppe er det sv�rt f� eldre mennesker. Hvis man er s� ivrig p� det� te med kvotering, burde man kanskje begynne i sin egen stortingsgruppe og kvotere inn noen eldre mennesker. Det ville sikkert v�rt en styrke for dette partiet. Hvis det er s� at denne interpellasjonen i hovedsak handler om kj�nn kanskje mer enn alder og bosted, kun� ne det ogs� v�re fristende � p�peke at kvinner i dag er i flertall ved v�re universiteter og h�gskoler. Dette vil av� stedkomme at de om 10--15 �r har minst halvparten av le� derposisjonene i samfunnet, hvilket de ogs� b�r ha. Kvo� tering er derfor un�dvendig. Olav Gunnar Ballo (SV) [13:19:26]: Jeg opplever det temaet som interpellanten tar opp, som sv�rt viktig. Det f�lger en lang historisk tradisjon. Kampen for ulike gruppers rettigheter har v�rt en kamp som ikke har f�rt fram uten videre, men nettopp gjennom at man aktivt har m�ttet g� inn p� ulike omr�der. Representanten Knudsen fra Fremskrittspartiet argumenter her som om ting kom� mer rekende p� en fj�l, og at hvis man bare har dyktige nok mennesker, skaper man et samfunn med likeverdig� het, der alle f�r de samme rettighetene. Men slik er det jo ikke. Vi m� ikke glemme at f�r 1914 hadde kvinner i Norge ikke stemmerett. Vi m� ikke glemme at det har v�rt nasjonalforsamlinger her tidligere der kvinner ikke var representert i det hele tatt. Vi m� ikke glemme at for � oppn� ogs� det som f.eks. representanten Knudsen var opptatt av, nemlig representasjon av eldre, er man avhen� gig av � sette inn tiltak, eksempelvis eldrer�d, for � opp� n� slik representasjonen. N�r man beskriver begrepet kompetanse -- og det la jeg merke til at Sonja Sj�li gjorde -- som om det er noe som er uavhengig av alder, kj�nn eller geografi, s� over� rasker det meg. Jeg skj�nner at det er stor forskjell p� H�yre og Fremskrittspartiet n�r det gjelder holdningen til disse sp�rsm�l. Men kompetanse er jo ogs� ofte knyttet nettopp til kj�nn eller alder. Det er helt �penbart at jeg som mann p� en rekke omr�der vil mangle den n�dven� dige innsikten som kvinner vil ha i kraft av at de er kvin� ner. Og selv om jeg er aldri s� mye opptatt av � ivareta respekten for kvinner, ser jeg ogs� som mann at skal man ivareta det perspektivet, er det n�dvendig � finne plass til en mer lik sammensetning av kvinner og menn. Og fordi veldig mye av representasjonen i styrer, r�d og utvalg handler om makt, vil kvinner oppleve at de st�ter p� menn som vil ha den makten de selv ogs� s�ker. Og hvis man da ikke har et regjeringsorgan eller et storting som tilrettelegger for � utligne for den makten menn ofte har hatt, som g�r p� bekostning av kvinner, vil det ta veldig lang tid f�r den utligningen skjer. Det som har v�rt positivt, er � se at det faktisk har v�rt krefter i Regjeringen, slik som Ansgar Gabrielsen, som p� et tidspunkt har tatt til orde for at man m� finne ordninger for � utjevne forskjellene. Man skulle tro at nettopp fordi enkelte har tatt til orde for dette, burde man �nske denne type interpellasjon velkommen som et ledd i disse tiltakene. Derfor er jeg kanskje litt overrasket over hvor negativt H�yre virker n�r SV tar til orde bl.a. for � st�tte n�ringsministerens tiln�rming her. Jeg tror ogs� at det � komme fra distriktene i seg selv gir en type kompetanse man ikke har hvis man bor sen� tralt, f.eks. i �stlandsomr�det. Det betyr jo ikke at man alltid har rett, men s�rger man ikke for en sammenset� ning der disse ogs� er representert, vil det v�re aspekter som trekker i andre retninger, fordi de synspunktene ikke kommer fram. La oss ikke gj�re det vanskeligere enn det er. Ola T. L�nke (KrF) [13:22:33]: Det er viktig � hol� de trykket oppe n�r det gjelder � f� bukt med skjevforde� lingen i lederposisjonene i samfunnet. Interpellasjoner 8. juni -- Interp. fra repr. Lena Jensen om skeivfordeling i geografisk spredning og i kj�nn og alder p� personer som blir utnevnt av Regjeringen til statlige utvalg, styrer og r�d 2004 3045 som denne fra Lena Jensen er derfor viktige. Jeg har bare lyst til � understreke i forbindelse med det representanten Gunnar Ballo etterlyste, at jeg synes det er positivt at vi har f�tt en slik interpellasjon. Selv reiste jeg nylig p� vegne av Kristelig Folkeparti en interpellasjon hvor te� maet var kvinneandelen i statlige topplederstillinger. N� har Lena Jensen valgt et videre perspektiv for sitt sp�rsm�l, noe som ogs� krever et nyansert og mer omfat� tende svar, og det har vi ogs� f�tt fra statsr�d Meyer. Kristelig Folkeparti er enig i at det m� tas sterke styrings� mekanismer i bruk for � sikre en bedre fordeling, enten det gjelder kj�nn, alder eller geografisk spredning. Jeg merket meg imidlertid at Lena Jensen i interpella� sjonsteksten bruker uttrykket �� skape en rettferdig re� presentasjon�. Jeg tror dette kanskje ikke s� mye handler om rettferdighet som om demokrati og det � sikre et bre� dest mulig utvalg fra hele befolkningen n�r ulike styrer og r�d skal settes sammen. P� generelt grunnlag er det ikke tvil om at vi f�r den beste sammensetningen der vi har et bredt tilfang av kandidater av begge kj�nn fra ulike aldersgrupper og ulike landsdeler, og vi kan ogs� ta med etniske minoriteter. Skal vi kunne f� representativt sam� mensatte styrende organer som tar representative avgj�� relser, m� ogs� utgangspunktet v�re representativt, kort og godt. Lenge nok har vi godtatt en politikk der menn i sin s� kalte beste alder, aller helst fra det sentrale �stland, har v�rt rekrutteringsgrunnlag for ledende organer i Norge. Tiden er overmoden for en utvidelse i forhold til dette perspektivet. �rsakene til skjevfordelingen er nok flere. Det meste som har v�rt sagt om dette, har dreid seg om likestilling mellom kj�nnene. Forleden kunne vi imidlertid lese i Ukeavisen Ledelse nr. 21 om en interessant svensk forsk� ningsrapport som forteller at det n� viser seg at kvinner har minst like stor appetitt p� karriere og makt som menn. Interessant er det ogs� at de kvinner som vil gj�re kar� riere, har l�rt seg � forene barn og jobb, og -- kanskje det mest interessante -- at de har mer likestilte ektemenn. Artikkelen konkluderer med at �dermed finnes det bare et stort hinder igjen: motstanden i arbeidslivet�. Om det samme hinderet ogs� gj�r seg gjeldende i forhold til � bedre aldersbalansen og den regionale/geografiske forde� lingen, vites ikke. Bruk av styringsmekanismer som kvotering, i hvert fall i enkelte organer hvor det er egnet, o.l. er �n ting. Framfor alt dreier det seg likevel om holdninger, om end� ring av holdninger hos dem som sitter med ansvar for re� krutteringen til de aktuelle organer. Bildet er heldigvis ikke entydig negativt. Eksempelvis var kvinneandelen i styrene i heleide statlige virksomheter i fjor p� hele 45,7 pst. Vedtaket om utflytting av en rekke statlige til� syn er et annet eksempel p� det samme. Det det gjelder, er alts� � holde dette trykket oppe, slik at vi oppn�r en bedre fordeling. Marit Arnstad (Sp) [13:26:06]: Det er et viktig og n�dvendig tema som tas opp til dr�fting her i dag. Det er ogs� viktig at en her ikke n�dvendigvis diskuterer det som et kvoteringssp�rsm�l, men som et sp�rsm�l om selvjustis fra de ulike departement og offentlige organ -- for� di bredden i seg sj�l er viktig, og fordi det supplementet av kunnskap og beslutningsgrunnlag som beslutningsta� kere av begge kj�nn og fra alle milj�, aldersklasser og geografiske omr�der kan ha, er viktig. 42 pst. kvinner viser nok at Regjeringen er p� veg. Den store utfordringen n�r det gjelder kj�nnssammenset� ning i tiden framover, tror jeg blir � sikre bredden ogs� i de mannstunge bastionene, s�rlig i departementer som Finansdepartementet og Forsvarsdepartementet. N�r det gjelder geografisk fordeling, er det dessverre verre. Jeg har her et eksempel fra i fjor h�st, oppnevnin� gen av et inntektssystemutvalg som skal vurdere om inn� tektssystemet i kommunene ivaretar kravet om rettferdig fordeling, og foreta en bred faglig gjennomgang av for� delingsmekanismene i finansieringen overfor de 434 kommunene vi har i Norge. I dette utvalget er alts� ni medlemmer av tretten fra Oslo og Akershus. Oppeg�rd har to, B�rum har to, og Oslo beslaglegger fem plasser i utvalget. Utenom Oslo og Akershus er det bare Troms�, Trondheim og Notoddden som er representert. Det m� sies � v�re et grelt eksempel p� en skjevfordeling, for det kan jo faktisk v�re ulike oppfatninger mellom Grong i Nord�Tr�ndelag, Sortland eller Aver�ya og Oslo om hva som er en rettferdig fordeling kommunene imellom, og det kan jo ogs� v�re slik at en har forskjellige meninger om hva som styrker lokaldemokratiet. Derfor syns jeg det blir litt for enkelt n�r H�yres representant og ogs� statsr�den her er opptatt av at adressen alene ikke skal v�re noen kvalifikasjon. Men det er det jo ingen som har sagt! For et utvalg som skal vurdere inntektssystemet for alle de 434 kommunene her i landet, burde det faktisk v�re mulig p� finne litt mer bredde enn det en har klart fra Regjeringens side. Jeg m� si at jeg synes � merke en smule nedlatenhet i statsr�dens siste innlegg. Jo da, det kan v�re folk i Oslo som har forst�else for situasjonen i andre deler av landet. Men det er ikke slik at vi som bor i Distrikts�Norge, n�d� vendigvis g�r i bunad heller. Det er faktisk slik at noen av oss til og med har h�yere utdanning. Tenk det! Dette handler ikke om kunnskap, dette handler ikke om � bo i Oslo, dette handler om bredde og hensynet til representa� tivitet, som vi er opptatt av i alle andre sammenhenger. Og kanskje er sp�rsm�let om manglende geografisk bredde rett og slett et sp�rsm�l om fantasil�shet, om det � kunne bedrive mer sj�ljustis og lete utenfor de mer eta� blerte salongf�hige kretser. Lena Jensen (SV) [13:29:23]: M�let med denne in� terpellasjonen er � �pne blikket til Stortinget og blikket til Regjeringen, slik at de kan se at vi har kompetente milj�er, og at landet er stort. Som en norsk lyriker har sagt det: �Det er langt dette landet. Det meste er nord.� Jeg �nsker gjennom denne interpellasjonen � beklage at vi sl�ser bort s� mye ressurser, og at vi sl�ser bort unik kompetanse. For som vi vet, og som det er sl�tt fast gjen� nom forskning -- i det hele tatt kjenner vi det igjen, alle 8. juni -- Styringsforhold p� utlendingsfeltet 2004 3046 sammen -- har personer fra ulike st�steder ulik kompetan� se og ulike referanserammer, og de ser ulikt p� ting og p� situasjoner. Jeg vil gjennom denne interpellasjonen vise og f� konstatert overfor Regjeringen at kompetansen er fordelt utover hele landet. Jeg �nsker gjennom denne interpella� sjonen og dette fokuset � f� en bedre fordeling b�de geo� grafisk og kj�nns� og aldersmessig i styrer, utvalg og r�d, for jeg mener at disse styrene, utvalgene og r�dene er premissleverand�rer for mange av de vedtakene vi fatter p� Stortinget, og de vedtakene Regjeringen foresl�r for Stortinget. Jeg er overrasket over at statsr�den mener at den skjevheten i representasjonen ikke har konsekvenser for den nasjonale politikken. Jeg mener tiden er overmoden for � endre p� skjevheten i r�d, utvalg og styrer. Jeg tror det er behov for at veldig mange, b�de i denne salen og andre steder, ser at kompetansen og innsikten ikke stan� ser ved Sinsenkrysset. Statsr�d Morten Andreas Meyer [13:31:53]: Det har v�rt en spennende og viktig debatt. Det viser at det er stor enighet om �nsket om en bredere representasjon i statlige styrer, r�d og utvalg, men vi skiller i noen grad lag n�r vi diskuterer virkemidler. For mitt eget vedkommende tror jeg p� positive hold� ningsskapende tiltak som bl.a. inneb�rer at n�r nye r�d og utvalg utnevnes, er det en bevissthet hos oss som gj�r det, som inneb�rer at vi hele tiden g�r i riktig retning. Kvotering er ikke l�sningen. Jeg m� ogs� f� lov til � minne om at den regionen som har v�rt best representert i denne debatten, jo viser seg � komme godt ut. Det er alts� slik at Tr�ndelag og Nord� Norge har 18 pst. av medlemmene i disse kollegiale or� ganene og representerer 19 pst. av befolkningen. Bedre kan man knapt treffe. Vi har tatt et ganske betydelig skritt i riktig retning n�r det gjelder kvinnerepresentasjon i statlige styrer, r�d og utvalg. Vi har n� passert 42 pst. Det er bra, men ikke bra nok. Kanskje har vi en s�rlig utfordring i det � f� flere kvinner inn som ledere i disse utvalgene, men ogs� her har vi g�tt i riktig retning under denne regjeringens ledel� se, fra 26 pst. i 2001 til 28 pst. i 2002. S� tilbake til Inntektssystemutvalget, som jeg ogs� nevnte i min innledning som et eksempel p� utvalg hvor det faktisk ikke er enkelt � skape den brede geografiske representasjonen, fordi det ikke finnes mange fagmilj�er i dette landet som har kommune�konomi og inntektssys� tem som spesiale. N�r vi samtidig vet at de departemen� tene som har et viktig ansvar for kjernetjenester i Kom� mune�Norge, faktisk er lokalisert i Oslo -- det er her de� partementene ligger -- er det ikke enkelt � finne fram til den brede representasjonen vi skulle �nske. Men her kunne faktisk lokaldemokratiets eget organ ha bidratt til en bredere representasjon, ved nettopp � bruke Kommune� Norges egen representasjon til � s�rge for en bredere geografisk fordeling. Jeg synes nedsettelsen av Inntektssystemutvalget er et sv�rt d�rlig eksempel � bruke hvis man er p� jakt etter � se hvordan Regjeringen ikke f�lger opp arbeidet med bedre representasjon fra Distrikts�Norge. Presidenten: Interpellasjonsdebatten i sak nr. 2 er der� med avsluttet. S a k n r . 3 Innstilling fr� kommunalkomiteen om styringsfor� hold p� utlendingsfeltet (Innst. S. nr. 219 (2003�2004), jf. St.meld. nr. 21 (2003�2004)) Presidenten: Etter �nske fra kommunalkomiteen vil presidenten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet, H�yre, Fremskrittspartiet, Sosialis� tisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet 10 minutter hver, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for� delte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:36:30] (leiar i komiteen og ordf�rar for saka): St.meld. nr. 21 for 2003� 2004 omhandlar st�rre politisk styring p� utlendingsfel� tet. Komiteen er einig i at det trengst sterkare politisk sty� ring og dermed endringar i lovverket. Eit fleirtal peiker p� at det er eit uutnytta rom for styring gjennom forskrif� ter, men berre SV og Senterpartiet vil p�leggja departe� mentet � styra gjennom forskrifter. Komiteen meiner at Kongen i statsr�d skal vera ankeinstans for vedtak i UDI som har med nasjonal tryggleik og utanrikspolitiske om� syn � gjera. Alle, bortsett fr� Framstegspartiet, vil oppret� ta ei stornemnd i UNE. Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet og SV g�r ut fr� at departementet kjem tilbake med dei delane av evalueringa av UNE som departementet ikkje tek opp i denne omgangen. Dei same partia meiner UNHCR sin landkunnskap b�r tilleggjast st�rre vekt enn i dag. 10 organisasjonar som arbeider blant flyktningar, har levert ein felles kritisk uttale til fleire av forslaga i mel� dinga. Dei grunngjev skepsisen sin til departementet sitt forslag om myndigheit til � instruera UDI i lovtolking og skj�nnsut�ving, m.a. med f�lgjande: Departementet har inga eiga saksbehandling, og p� den m�ten s�leis ikkje direkte kjennskap til enkeltsaker eller landforhold. Dei peiker p� faren for tilfeldige inngrep p� kostnad av retts� tryggleik og likebehandling. Departementet sitt h�y� ringsbrev blir eintydig oppfatta som fors�k p� ein meir restriktiv politikk. Organisasjonane er �g kritiske til for� slaget om at departementet skal kunna p�klaga positive vedtak, og meiner det har alvorlege ulemper og ingen fordelar n�r det gjeld rettstryggleiken. 8. juni -- Styringsforhold p� utlendingsfeltet 2004 3047 Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet st�r saman om � understreka at �det er eit uutnytta rom for politisk styring gjennom forskrift ved klarare presisering av sentrale omgrep som �sterke menneskelege omsyn�, �s�rlege om� syn�, �innvandringspolitiske omsyn�, �vesentlege tvilssp�rsm�l� og �s�rleg tilknytning til riket��. Framstegspartiet st�r i lag med SV og Senterpartiet om � seia at departementet ikkje har nytta dei mogleghei� tene dei i dag har til gjennom forskrifter � ha st�rre sty� ring over utlendingsfeltet. I Senterpartiet er vi overbeviste om at styring gjen� nom forskrifter er vegen � g�. I den l�pande debatten vil det vera ein fordel for b�de utlendingsmyndigheitene, saksbehandlarane, rettleiarane og den enkelte s�kjaren � sikra f�reseielegheit, stabilitet og st�rre grad av likebe� handling enn i dag. Det er jo ikkje slik at forskrifter treng � ta lang tid. Vi vektlegg at ei utdjuping gjennom ei for� skrift alts� kan sikra ei h�yring, med f�reg�ande demo� kratiske prosessar. Arbeidarpartiet sikrar Regjeringa fleirtal n�r det gjeld generell instruksjonsmyndigheit over UDI i forhold til lovtolking og skj�nnsut�ving. Arbeidarpartiet sikrar �g h�ve til � overpr�va eit positivt vedtak i UDI. Utlendingsfeltet, og s�rleg flyktningpolitikken, er eit omr�de der Kristeleg Folkeparti synest � ha skifta syn og side. I denne innstillinga ser vi det p� minst tre omr�de, for det fyrste n�r det gjeld synet p� verdien av forskrifter. Bondevik I�regjeringa varsla utt�mmande forskrifter, dei varsla ein gjennomgang og ei presisering i forhold til menneskelege omsyn. No har Kristeleg Folkeparti eit anna syn. For det andre var Kristeleg Folkeparti ved opprettinga av UNE oppteke av at i asylsaker skulle hovudregelen vera at ei oppmoding om � m�ta i Utlendingsnemnda skulle im�tekommast. Ved asylliknande saker vart det understreka at adgangen skulle vera lettare jo st�rre kon� sekvensar vedtaket ville ha for s�kjaren. No viser ei eva� luering av Utlendingsnemnda at p� dette punktet har ik� kje UNE f�lgt opp. Det er d� beklageleg � konstatera at Kristeleg Folkeparti i dag forsvarer praksisen som er i dag, ein praksis som alts� ikkje stemmer, som det utvalet som evaluerte Utlendingsnemnda, p�peikte. Senterpartiet og SV meiner at dette no m� rettast opp. Kristeleg Folkeparti er �g overraskande i standpunktet sitt n�r det gjeld samansetjinga av stornemnda. Det er det tredje punktet. Dei pleier � g� h�gt p� banen n�r det gjeld frivillige organisasjonar sin plass. Ved samansetjinga av stornemnda er det fr� organisasjonane si side bedt om at dei blir representerte ved to av sju medlemmer. Fr� Senter� partiet si side synest vi det er eit rettkomme krav. D� dei fyrste nemndene blei oppretta, m�tte det to fr� organisa� sjonane. Dei vart seinare reduserte til �in, slik at dei i dag er �in av tre. Organisasjonane har sj�lve p�peikt at det er vanskeleg for dei � vera �leina og representera ein sju� andedel. Det er den same utsegna fr� ti tunge organisa� sjonar p� dette feltet som understrekar det. I innstillinga tek komiteen �g opp nokre saker p� eige initiativ. Det er praksisen med 48�timarsregelen, alts� den som skal gjelde i h�ve til dei ein trur er grunnlause asyls�kjarar. Eit fleirtal i komiteen meiner at ankebe� handling b�r f�reg� f�r den einskilde blir send ut av lan� det. Det skal ikkje vera eit tiltak for � forlengja opphaldet i nokon s�rleg grad, vi meiner at dette kan g� veldig fort, men vi synest at det er ryddig og mest rett med omsyn til rettstryggleiken at det skjer p� den m�ten. Vi ynskjer �g at denne regelen skal ekskludera arbeid i helgar, slik at ein t�yer desse 48 timane noko. UNHCR si oppfatning av norsk flyktningpolitikk blir �g klartgjord. Fr� Senterpartiet si side synest vi det er urovekkjande at UNHCR ved komiteen sitt bes�k i Ge� n�ve gav uttrykk for stor overrasking i forhold til at Noreg hadde redusert talet p� kvoteflyktningar. Vi veit at dei �g har innvendingar i forhold til den praksisen som Noreg legg seg p� n�r det gjeld retur. Dette handlar bl.a. om retur til Irak. Regjeringa framstiller det som at dei berre legg opp til frivillig retur. Det ligg ikkje s� mykje �frivillig� i den returen som f�reg�r pr. dato. Det vil seia at akkurat no har sj�lv IOM, den organisasjonen som Noreg bruker, meldt pass. Dei s�kalla MUF�arane sin situasjon blir �g teken opp. Vi veit at UDI har teke eit initiativ og ynskjer � be� handla dei sakene som der er ubehandla, med sikte p� � vera im�tekommande. Dei peiker p� at dette stort sett dreier seg om folk som b�de er i arbeid, har hus og er godt integrerte. Senterpartiet og SV st�r aleine om � be Regjeringa vurdera n�ye b�de det initiativet som UDI har teke, og det at Utlendingsnemnda har eit anna syn, og komma tilbake til Stortinget i samband med det. Heilt til slutt: Senterpartiet ynskjer ein streng innvand� rings� og flyktningpolitikk, men meiner at det skal vera st�rre rom enn i dag for menneskelege omsyn. Eg ser fram til at statsr�den no vil utdjupa korleis ho har tenkt p� det feltet. Signe �ye (A) [13:47:07]: Gjennom opprettelse av Utlendingsnemnda i 2001 foretok Stortinget en lovend� ring som gjorde at departementet ved politisk ledelse ikke lenger kunne instruere Utlendingsdirektoratet i ut� lendingssaker, slik det kunne gj�res til da. I dag kan Kommunal� og regionaldepartementet ved statsr�den som kjent styre praksis i utlendingssaker bare ved � endre regelverket. Det finnes ett unntak, og det er saker der sikkerhetspolitiske og utenrikspolitiske hensyn gj�r seg gjeldende. Her kan alts� statsr�den gri� pe inn. Den lovendringen Stortinget gjorde i 2001, har n� vir� ket i tre �r, og det er p� tide med en ny gjennomgang av et s� komplisert regelverk. Har dette virket slik vi mente og ville at det skulle gj�re, eller er det ikke blitt etter de intensjonene et flertall i Stortinget hadde? Det kan selv� f�lgelig v�re flere konklusjoner p� det, og jeg skal for� holde meg til det Arbeiderpartiet mener. Det var vi som la fram saken for Stortinget, og det var vi som fikk fler� tall for v�rt syn den gangen. Men det betyr ikke at alt bare skal v�re som det er. Og n�r Arbeiderpartiet kritise� res av Fremskrittspartiet i innstillingen fordi vi mener statsr�den ikke bruker det styringsrommet som dog lig� 8. juni -- Styringsforhold p� utlendingsfeltet Trykt 22/6 2004 2004 3048 ger i dagens regler, m� Fremskrittspartiet lese brevet fra statsr�den datert 19. mai i �r, der hun selv klargj�r dette. Men selv om det finnes et slikt handlingsrom ogs� i dag, mener vi likevel det er behov for endringer i dagens lov, endringer slik at departementet igjen skal kunne gi UDI generelle instrukser om lovtolkning og skj�nnsut� �velse av saker som er til behandling. En slik endring vil ivareta behovet for en bedre politisk styring, og det er �n� skelig sett fra v�r side. Da Arbeiderpartiet gikk inn for � flytte styringen av enkeltsaker fra departementet til UNE i 2001, var dette bl.a. begrunnet i det store presset stortingspolitikere og fagstatsr�den opplevde fra enkeltpersoner og grupper p� asylomr�det. Men selv om stortingspolitikerne og statsr�den i de tre �rene ikke har kunnet gripe inn i enkeltsaker, har nok presset stort sett v�rt til stede hele tiden. Mange enkelt� saker har likevel tilflytt oss. Det samme gjelder for grup� per av mennesker som har s�kt om asyl her i landet. Med et s� �pent storting som det er her i landet, er det vanske� lig � komme bort fra dette. Det kan ha sine fordeler og sine ulemper. For mange asyls�kere er det uvanlig � ha en s� �pen vei til sentrale politikere, og det kan fort ska� pes et inntrykk og en forventning som ikke kan innfris. Det er uheldig. Arbeiderpartiet mener det er viktig at saksbehandlin� gen knyttet til enkeltsaker fortsatt skal holdes utenfor departementet og Stortinget, og g�r inn for det. Men samtidig er vi enig i at det er viktig at det politiske an� svaret tydeliggj�res, og at det er samsvar mellom poli� tiske m�l og praktiseringen av utlendingsloven. Med dagens praksis, hvor styringen foreg�r gjennom lover og forskrifter, er dette en tidkrevende prosess. P� inn� vandrerfeltet vet vi alle at det kan skje ting fort. Da er en tidkrevende prosess med lov� og forskriftsendringer en for lang vei fram for � f� til endringer. Det er ikke akseptabelt i enkelte tilfeller. Derfor er det behov for � foreta noen endringer. Arbeiderpartiet g�r derfor inn for den foresl�tte end� ringen, slik at UDI i visse tilfeller kan instrueres av stats� r�den. Men det er grunn til � merke seg at det ikke betyr at enkeltvedtak som er fattet av UDI, skal kunne opphe� ves eller settes til side, med mindre de viser seg � v�re ugyldige. Men en slik ny vurdering vil v�re retningsgi� vende for framtidige vedtak. Det er en viktig presisering. SV og Senterpartiet skriver i sine merknader at det kun er de positive vedtakene som skal vurderes, med andre ord: Det skal legges opp til en strammere innvan� dringspolitikk. Det er ikke riktig. Den instruksjonsmyn� digheten statsr�den n� f�r, vil v�re generell og g� p� b�de positive og negative vedtak. Arbeiderpartiet g�r ogs� inn for at det skal opprettes en stornemnd. En slik nemnd skal vurdere prinsipielle sa� ker, vedtak fra UDI og saker der det er tendenser til ulik praksis i UNE og UDI. Det eksisterer i dag ingen slik ordning som sikrer lik praksis i UDI og UNE. Det kan f�re til ulik behandling, inkonsekvente avgj�relser og gale avgj�relser, som ikke minst rammer asyls�kerne. Stornemndas funksjon vil v�re � skulle sikre lik behandling gjennom at vedtak i stornemnda skal v�re presedensskapende. Arbeiderpartiet er enig i at det ville v�re ufornuftig � be om full nemndbehandling av saker som �penbart ikke har noe element av tvil i seg. Men vi mener likevel at fle� re saker enn i dag b�r behandles i full nemnd. Og det b�r v�re en forutsetning at klageren skal m�te i nemnda, der� som det er tvil om utfallet. For �vrig mener vi at stortingsmeldingen kun tar opp noen av evalueringsrapportens forslag til forbedringer av UNE, og flertallet, Arbeiderpartiet, SV, Fremskrittspar� tiet og Senterpartiet, forventer at Regjeringen kommer tilbake med en oppf�lging av de �vrige deler av evalue� ringen p� en egnet m�te. Arbeiderpartiet g�r ogs� inn for at det opprettes en fel� les enhet for landkunnskap. Vi mener at rettssikkerheten fortsatt vil kunne ivaretas, ved at alle instanser som fatter vedtak, fortsatt vil etterpr�ve faktagrunnlaget. Disse har en utredningsplikt som inneb�rer at dersom de mener at det foreligger mangelfull eller feilaktig landinformasjon, kan de returnere en sak og be om utfyllende opplysnin� ger. S� vil jeg gi en stemmeforklaring. I innstillingens forslag til vedtak II ber Stortinget Re� gjeringen omorganisere 48�timersprosedyren slik at Ut� lendingsnemnda behandler klagen til en antatt grunnl�s asyls�ker f�r asyls�keren sendes ut. Jeg vil anbefale Ar� beiderpartiets medlemmer � stemme mot II. Begrunnelsen for det er at Arbeiderpartiet har v�rt for � innf�re 48�timersprosdyren, og mener at den har fun� gert bra. Det kan v�re grunner for at s�keren b�r bli i landet til klagebehandlingen er ferdig. Men etter flere runder om hvor lang tid dette vil ta, at det vil medf�re at man m� sette inn ekstra ressurser, og at man vil f� en for� skjellsbehandling mellom de saker som behandles etter 48�timersprosedyren, og andre saker som er �penbart grunnl�se, mener vi at vi ikke kan stemme for en slik endring n�. Vi viser ogs� til brevet fra statsr�den datert 3. juni 2004. Det foreg�r ogs� en harmoniseringsdebatt innenfor EU om nettopp dette sp�rsm�let om de antatt grunnl�se asyls�kerne, der forskjellige prosedyrealternativer blir dr�ftet, og der det skal v�re en klagemulighet. Det er grunn til � avvente ogs� dette resultatet. Det er ogs� grunn til � avvente Regjeringens evaluering av saken, i og med at 48�timersregelen kun har f�tt virke siden nytt� �r. Kari Lise Holmberg (H) [13:55:37]: Da Utlendings� nemnda ble etablert den 1. januar 2001, var det bl.a. et resultat av et sterkt press p� politikere og ansvarlig stats� r�d for stadig � gripe inn i enkeltsaker p� utlendingsfel� tet. Klagebehandlingen av enkeltsaker ble derfor flyttet fra departementet til UNE. Det h�rer med til historien at H�yre den gang var imot opprettelsen av UNE, fordi Ut� lendingsnemnda i den formen som forel�, ville fjerne det politiske ansvaret bak behandlingen av utlendingssaker. Vel tre �r etterp� konstaterer vi at ordningen har sine svake sider, noe Regjeringen n� �nsker � rette opp ved � Forhandlinger i Stortinget nr. 203 8. juni -- Styringsforhold p� utlendingsfeltet S 2003--2004 2004 3049 (Holmberg) foresl� endringer i utlendingsloven. Det er med tilfreds� het jeg registrerer at Regjeringen f�r bred st�tte for sine forslag om � endre styringsforholdene p� utlendingsfel� tet. Alle mener det er viktig at saksbehandlingen knyttet til enkeltsaker fortsatt holdes utenfor departementet. Men samtidig er vi enige om viktigheten av at det politiske an� svar tydeliggj�res, og at det er samsvar mellom politiske m�l og praktiseringen av utlendingsloven. Regjeringen f�r st�tte for hovedregelen om at statsr� den og departementet skal ha generell instruksjons� og kontrollmyndighet, men ikke instruksjonsmyndighet i enkeltsaker. Regjeringen �nsker en mulighet til � �ke kontrollen med vedtak og praksis i UDI. I dag er det slik at n�r UDI har gjort et negativt vedtak, skal s�kerens rettssikkerhet ivaretas ved at s�keren som part kan bringe et avslag i UDI inn for klagebehandling i UNE. N�r UDI imidlertid har fattet et positivt vedtak, er det ingen som har rett eller anledning til � f� en ny vurdering av vedtaket. Dette inneb�rer at det ikke er noen kontroll med positive ved� tak i UDI, verken n�r det gjelder skj�nnsmessige sp�rs� m�l, n�r det gjelder rettsbruken, eller n�r det gjelder vur� deringen av fakta. Dette �nsker vi � gj�re noe med. Men SV og Senterpartiet vil ikke. Jeg finner kritikken fra SV og Senterpartiet underlig. P� meg virker det som om disse to partiene tar Regjeringens forslag i verste mening og ser helt bort fra at departemen� tet �nsker � f�lge med p� UDIs praksis helt generelt. Opposisjonen, fra den ene siden til den andre siden, har samlet sett flere kritiske merknader i denne innstillin� gen. Jeg finner det merkelig, ikke minst fordi v�r regje� ring faktisk har grepet fatt i og iverksatt forbedringstiltak p� en rekke omr�der innen utlendingsfeltet. Samlet sett er det tiltak som gir oss langt bedre styring med feltet enn det vi tidligere har hatt. Dette f�r meg til � g� direkte over til hurtigbehandling av asylsaker, som jeg holdt p� � si at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er imot. N� har Signe �ye utredet godt for at Arbeiderpartiet i s� m�te har kommet p� andre og bedre tanker. Men SV og Senterpartiet er fortsatt imot. Resten av partiene st�tter praksisen der antatt grunnl�se s�knader skal behandles innen 48 timer, og der s�keren ved avslag straks skal forlate landet. En eventuell anke m� fremmes fra utlandet. Flere viktige argumenter taler for denne praksisen. Raskere saksbehandling og mindre tilstr�mming er to elementer. Dessuten er det viktig at asylinstituttet ikke uthules. Ved enhver tvil blir s�knaden tatt ut av ordningen og lagt til ordin�r behandling. Man sikrer rettssikkerheten, selv om man iverksetter nye pro� sedyrer. P� den ene siden vil opposisjonen ha raskere saksbe� handling og bedre tiltak, p� den andre siden vil de ikke v�re med n�r tiltakene kommer. Det kan v�re fristende � sp�rre i hvert fall SV og Senterpartiet om de har tenkt p� at ved � endre 48�timersprosedyren vil den prioriterte saksbehandlingen endres drastisk i forhold til dagens si� tuasjon. Og vil ikke da situasjonen bli verre? Det er et bredt flertall som st�tter forslaget om at Kon� gen i statsr�d er klageinstans i saker som gjelder sikker� hetspolitiske eller utenrikspolitiske hensyn. N� ser jeg at tiden er ute, president. Da f�r jeg bare av� slutte med � si noen ord om UNHCR og kritikken der. I Norge legger vi stor vekt p� det som kommer fra UNHCR, men vi m� ogs� f� lov til � gj�re v�re egne vur� deringer som er relevante i forhold til landet v�rt. Per Sandberg (FrP) [14:00:23]: Tidligere var Justis� departementet klageinstans for asylsaker og andre utlen� dingssaker, som arbeidstillatelse m.m. P� grunn av h�yt politisk press og en dramatisk �kende mengde asylsaker ble Utlendingsnemnda opprettet i 2001. Fremskrittspar� tiet og H�yre var de eneste som stemte imot. Begge disse partiene hadde det samme grunnlaget, at dette ville fjerne all makt og myndighet hos den ansvarlige statsr�d. Det har v�rt et viktig prinsipp at den ansvarlige statsr�d ogs� m�tte kunne stilles til ansvar for de vedtak som ble truf� fet i UDI og UNE. Ved opprettelsen av UNE ble politiske myndigheter avsk�ret fra alle muligheter til � gripe inn, s� fremt ikke rikets sikkerhet stod p� spill eller enkeltsaker ber�rte utenrikspolitiske hensyn. Dette har v�rt en h�pl�s situa� sjon. Til tross for at det har foreligget gode grunner til � sette den ansvarlige statsr�d til veggs for hvordan enkelt� saker har blitt avgjort, har statsr�den alltid kunnet skjule seg bak at man uansett ikke har kunnet gj�re noe i enkelt� saker. Til forslagene: Regjeringens forslag om at departe� mentet skal kunne be om at et positivt vedtak i UDI be� handles av UNE, st�ttes av Fremskrittspartiet. Vi mener i tillegg at UNE ogs� skal kunne overpr�ve UDIs skj�nnsbruk. Forslaget som Regjeringen presenterer, er relativt udramatisk. At departementet skal ha anledning til � klage et positivt vedtak i UDI inn for UNE, er et svakt grep for � f� politisk ansvar i utlendingssaker. Dessuten er det et vesentlig poeng at det ikke legges opp til at UNE skal kunne overpr�ve UDIs skj�nns� bruk. I ordin�r klagesaksgang, der parten i saken klager UDIs vedtak inn for UNE, er skj�nnsvurderingen sen� tral. Derfor blir det kunstig og ikke minst snillistisk at UNE ikke skal kunne overpr�ve et vedtak i UDI, basert p� annerledes skj�nn. Her vil jeg presisere at Frem� skrittspartiet �nsker � erstatte dagens UNE med en poli� tisk oppnevnt nemnd, og at denne vurderingen er av subsidi�r karakter. Regjeringens forslag om at departementet skal kunne anke positive vedtak i UNE inn for retten, st�ttes ogs� av Fremskrittspartiet. At departementet gis anledning til � la retten vurdere et positivt vedtak i UNE, er positivt, men det illustrerer hvor langvarig og omfattende dagens prak� sis er i utlendingssaker. Fordi UNEs vedtak ikke er ende� lig, og fordi politiske myndigheter ikke har et konkret an� svar, m� saksgangen utvides med b�tende tiltak. Det er kritikkverdig. Jeg viser derfor til Fremskrittspartiets for� slag om en politisk sammensatt utlendingsnemnd som skal kunne treffe endelige vedtak. Da vil den nye pro� sessutvidelsen v�re un�dvendig, samtidig som vi vil let� 203 8. juni -- Styringsforhold p� utlendingsfeltet 2004 3050 te rettssystemet for stadige ankesaker fra parter i utlen� dingssaker. Kongen i statsr�d som klageinstans: Regjeringens for� slag om � gj�re Kongen i statsr�d til klageorgan for ut� lendingssaker som ber�rer rikets sikkerhet, eller som har utenrikspolitiske f�lger, st�ttes ogs� av Fremskrittsparti� et. Det er sv�rt f� enkeltsaker som ber�rer rikets sikker� het, eller som har utenrikspolitiske f�lger. Det betyr at Kongen i statsr�d ikke vil bli belemret med et stort antall klagesaker slik at det g�r ut over det ordin�re arbeid som tilligger embetet. Dessuten er det jo det � bemerke at sa� ker som gjelder nettopp de nevnte hensyn, er av en slik karakter at det er naturlig at en politisk myndighet p� det� te planet behandler klagene. Her vil jeg ogs� f� lov til � vise til Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8�47 og til Innst. O. nr. 89, som behandles i Odelstinget senere i dag. Der har Fremskrittspartiet g�tt mye lenger enn det som ligger i Regjeringens forslag. Det er fordi vi rett og slett �nsker at den type saker skal g� direkte til departe� mentet og statsr�den. Regjeringens forslag om at Koordineringsutvalget skal erstattes av en stornemnd, st�ttes under tvil av Frem� skrittspartiet. Vi mener at sammensetningen burde en� dres, slik at legfolk byttes ut med politiske representan� ter, all den tid nemnda skal komme med presedensvir� kende avgj�relser for hvordan landet skal innrette be� handlingen av utlendingssaker. Vi har derfor fremmet et forslag om at stornemnda skal settes sammen av tre nemndledere, inkludert direkt�ren i UNE, en represen� tant fra Regjeringen samt en representant fra hvert av de tre st�rste partiene p� Stortinget. UNE er delt inn slik at klagesaker som helt �penbart er grunnl�se, behandles av sekretariatet. Saker med litt mer tvil behandles av nemndleder, mens saker som er av dypere prinsipiell karakter, og som inneb�rer tvil, be� handles av en full nemnd. En full nemnd best�r av en nemndleder som leder forhandlingene, og utvalgte leg� folk. 90 pst. av alle klagene som UNE mottar, blir behand� let av sekretariatet. Det sier noe om behovet for en utvi� delse av saksprosessen. En stornemnd m� derfor kunne anses for � v�re un�dvendig av hensyn til ankesakens karakter. Men Fremskrittspartiet mener likevel at det er behov for � s�rge for at alle nemndas avgj�relser er kon� sistente i forhold til hverandre. Det er i et rettssikkerhets� perspektiv uaktuelt at like saker gis ulik behandling. Det var bl.a. dette Koordineringsutvalget skulle ta seg av. Et� tersom den nye stornemnda skal erstatte Koordinerings� utvalget, samt at avgj�relsene skal v�re presedensvir� kende, er det grunnlag for � hevde at dette bare er en bed� re innordning av eksisterende l�sninger. At departemen� tet skal gis rett til � be om at saker blir behandlet i stornemnda, er et moment som taler for endringer, all den tid dette gir mer politisk myndighet i saksgangen. Forslaget om en ny stornemnd er likevel ikke annet enn et b�tende tiltak for at dagens organisering av klage� saksbehandling av utlendingssaker er mangelfull med tanke p� politisk styring. Jeg viser her igjen til Frem� skrittspartiets alternative forslag om � erstatte UNE med en nemnd best�ende av representanter for de politiske partiene. Fremskrittspartiet mener videre at det kunne ha v�rt gjort mer i organiseringen av en stornemnd for � under� streke det politiske ansvaret for utlendingssaker. Frem� skrittspartiet mener at legfolk i stornemnda b�r erstattes, som jeg tidligere har sagt. Det ville ha gitt et mer tydelig signal om at det er de politiske myndighetene som skal avgj�re hvordan utlendingssakene skal behandles. Jeg vil igjen gj�re oppmerksom p� at n�r vi n� st�tter en stor� nemnd, er det subsidi�rt, til erstatning for den politiske nemnda som Fremskrittspartiet �nsker i stedet for UNE. Jeg kan allerede n� signalisere at Fremskrittspartiet ved neste korsvei eventuelt vil m�tte komme tilbake med et eget Dokument nr. 8�forslag om nedleggelse av UNE. Etablering av felles landkunnskapsenhet: Fremskritts� partiet st�tter det under noe tvil n�r Regjeringen foresl�r � opprette en felles landkunnskapsavdeling for UDI og UNE, men vil bemerke at et vedtak i utlendingssaker ikke absolutt m� begrunnes innenfor avdelingens anbefa� linger. I bestrebelsen etter � f� til en s� kort saksbehand� lingstid som mulig samt at vedtak treffes p� en god m�te, er det positivt at det opprettes en egen landkunnskapsav� deling. Dessuten har det kommet kritikk mot UNE for at parter med hjemmel i forvaltningsloven ikke har f�tt inn� syn i viktige dokumenter i sin egen sak. En utfordring er imidlertid at en slik enhet skal fungere som et uavhengig faglig organ, uten at departementet skal ha anledning til � instruere om tolkning eller prioritering av saker. Det kan f�re til problemer med tvangsutsendelser til land der det er politisk enighet om at det er trygt � sende avviste asyl� s�kere, mens denne enheten kan si noe annet. Frem� skrittspartiet presiserer at vedtak i UDI eller UNE ikke eksplisitt m� begrunnes innenfor landkunnskapsavdelin� gens anbefalinger. Eksempelet som er h�yst relevant, er at Norge i dag ikke tvangsutsender avviste irakiske asyl� s�kere til Irak, mens Danmark anser det som trygt. Til slutt vil jeg fremme Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt opp det forslaget han refererte til. Heikki Holm�s (SV) [14:09:07]: Jeg opplever St.meld. nr. 21 f�rst og fremst som et tiltak i rekken av innstramminger i den norske flyktningpolitikken, der statsr�den �nsker mer makt p� flere omr�der. Hun �nsker makt i enkeltsaker for � f� muligheten til � dra positive vedtak inn for Utlendingsnemnda. Hun �nsker mulighe� ten til � foreta lovtolkning raskere uten � gjennomf�re h�ring. Jeg vil gjerne p�peke at jeg la merke til at Kari Lise Holmberg mente at vi leste denne stortingsmeldin� gen p� en litt skjev m�te. Men det er jo umulig � la v�re � legge merke til slagsiden i stortingsmeldingen, n�r f.eks. statsr�den sier at problemet med styring gjennom lov og forskrift. �blir forsterka ved at raske endringar i omgivnadene ofte f�rer til at styresmaktene finn grunn til � leggje om praksis. Dette kan til d�mes vere tilfellet dersom 8. juni -- Styringsforhold p� utlendingsfeltet 2004 3051 eit naboland br�tt legg om asylpraksisen i ei meir re� striktiv retning. Det kan d� vere politisk �nskjeleg � gjennomf�re ei tilsvarande omlegging ogs� i Noreg, for erfaringar viser at straumen av asyls�kjarar finn vegen dit sjansen til � f� opphald er st�rst�. Jeg synes det er interessant at man legger til grunn at de innvandringspolitiske hensynene i disse tilfellene skal veie tyngre enn de selvstendige flyktningpolitiske hensy� nene, som i utgangspunktet har dannet grunnlag for hvor� dan vi har utformet lov og regelverk i Norge. Med andre ord: Dette er en innstramming ogs� p� det punktet. Innstrammingen her ligger i at statsr�den og Regjerin� gen helt klart gjennom stortingsmeldingen sier at det er de positive vedtakene i Utlendingsdirektoratet man �ns� ker � overv�ke, ikke de negative. Det er ikke de negative vedtakene som trekkes fram, og som man synes man f�ler behov for � overv�ke for � finne ut om man skal sende en ny lovtolkning til utlendingsmyndighetene for � gi en lovinstruksjon om � dreie i mer positiv retning. Jeg er ogs� veldig spent p� � se hvordan definisjonen p� �ugyldig� kommer til � bli i lovforslaget, n�r det gjelder det som g�r p� Utlendingsnemndas muligheter til � avvi� se ugyldige enkeltsaker som kommer av positive vedtak i UDI som ankes inn for Utlendingsnemnda. Det andre sp�rsm�let, som er det sentrale i meldingen, er sp�rsm�let om det er behov for mer styring. Der er det ogs� slik at et samlet storting i den henseende sier ja, det er det. Det er ikke tilfredsstillende i den politiske debat� ten -- som ofte blusser opp i kj�lvannet av enkeltsaker, og som ofte har prinsipielle overtoner -- at vi b�de p� Stor� tinget og fra statsr�dens side sier at vi ikke har noe med dette � gj�re, dette ligger til utlendingsmyndighetene � forvalte. Statsr�den har jo absolutt bidratt til at det er det� te synet som er r�dende og gjeldende oppfatning blant folk flest. Men poenget er at et slikt syn p� dagens virke� lighet ikke er riktig. Virkeligheten er at statsr�den har muligheten til � gripe inn med forskrifter i st�rre grad enn det hun har gjort, som hun selv bekrefter i brev til Stortinget om saken. Det er stort rom for � lage forskrifter. Da jeg gikk n�yere inn i evalueringsrapporten som er utarbeidet av Knoff p� Utlendingsnemndas virkeomr�de, kom det klart fram at utlendingsmyndighetene -- og spesielt Utlen� dingsnemnda -- har bedt om klarere forskrifter p� en rek� ke punkter, uten at det har f�rt til at statsr�den har kom� met med disse forskriftene. Det gjelder sentrale punkter som sterkere menneskelige hensyn, innvandringspolitis� ke hensyn og begrepet �tilknytning til riket�, som er spe� sielt sentralt n�r det gjelder utvisningssaker. Alt dette er vesentlig for utlendingsmyndighetenes forvaltning av ut� lendingsloven, og det forundrer meg at statsr�den mener det er behov for en endring i lovverket, n�r hun selv ikke har gjennomf�rt en sterkere styring gjennom forskrifter. Jeg mistenker statsr�den for i denne saken � �nske � ha en sterkere styring p� et lavere niv� i mer begrensede sa� ker, uten � v�re n�dt til � s�rge for at de samme prinsip� pene som skal legges til grunn i de mindre sakene, skal gjelde p� hele feltet. Hvis man hadde �nsket � gjennom� f�re prinsipielle endringer p� hele feltet, hadde det nem� lig ikke v�rt noe i veien for � gjennomf�re dette gjen� nom forskrifter. Jeg vil inn p� et annet punkt her som mindretallet trekker fram, nemlig sp�rsm�let om nemndbehandling. Det har nemlig v�rt en avtagende grad av nemndbehand� ling, og Knoffs rapport sier at man i virkeligheten �nsker � avskaffe muligheten for sekretariatet til � fatte vedtak i enkeltsaker. Et mindretall p� Stortinget st�tter evalue� ringsrapporten i det. Vi synes det er merkelig at man ikke har g�tt sterkere inn p� akkurat dette punktet fra statsr� dens og Regjeringens side. I den anledning understreker ogs� UNE at begrepet �vesentlig tvil�, som jo er det som er styrende for i hvil� ken grad man kan trekke saker inn for full nemnd, er et punkt i lovverket som ikke er utdypet gjennom forskrift, noe statsr�den hadde hatt muligheten til � gj�re. Et min� dretall p� Stortinget har ved flere anledninger sagt at vi �nsker at flere saker skal behandles i full nemnd. Det jeg synes er s�rlig graverende i denne saken, er at p� det punktet der det faktisk er full enighet i Stortinget, nemlig i sp�rsm�let om partsinnsyn, virker det p� meg som om det har skjedd for lite fra Regjeringens side. Jeg vil gi statsr�den anledning til � kommentere det senere. Det er p� dette punktet, dvs. hvilke tiltak som kunne v�rt gjort for � s�rge for at man i st�rre grad kunne f�tt parts� innsyn for den enkelte klager, Knoff�rapporten er klarest i sine anbefalinger og konkrete vurderinger. Igjen er dette i liten grad kommentert, b�de fra departementets side og fra stortingsflertallets side. Jeg vil bruke litt tid p� 48�timerspraksisen. 48�timers� prosedyren, som ble innf�rt fra nytt�r, har jo f�rt til at vi har f�tt en raskere behandling, og den har etter Stortin� gets oppfatning v�rt et av bidragene til at det har v�rt en nedgang i antallet antatt grunnl�se asyls�kere. Det er rik� tignok en nedgang i asyls�kere over hele Europa, men jeg tror at dette har v�rt et riktig grep. Vi avventer den evalueringsrapporten som skal komme p� prosedyren i l�pet av �ret. Vi �nsker imidlertid � komme med noen viktige inn� vendinger, for det at vi har f�tt en s� rask behandling av s�knader, gir utvilsomt noen viktige utfordringer for rettssikkerheten i den enkelte sak. Dette er ogs� kom� mentert av flere forskjellige humanit�re organisasjoner. P� to viktige punkt har Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV st�tt sammen om forslag som er blitt applaudert av omtalte organisasjoner. Men jeg legger n� merke til at Arbeiderpartiet, b�de gjennom brev fra statsr�den og �penbart p� andre m�ter, har blitt dupert til � g� vekk fra det siste forslaget. Det gjelder forslaget om � gi klagead� gang for de asyls�kere som er inne p� 48�timersl�pet, mens vedkommende oppholder seg i landet. Fordi advo� kat er til stede bare den andre dagen under denne prose� dyren, gis det etter min oppfatning liten mulighet til � komme med korrigerende opplysninger som ville gjort det mulig � komme ut av 48�timersl�pet. Meg bekjent er det vel bare en eller to saker som har blitt tatt ut av 48�ti� mersl�pet i l�pet av denne perioden, noe som i seg selv burde v�re grunn nok til � pr�ve dette en annen gang in� nenfor det systemet vi har i dag, mens vedkommende 8. juni -- Styringsforhold p� utlendingsfeltet 2004 3052 oppholder seg i landet. Jeg kan heller ikke se, slik det jevnt over har v�rt i den siste tiden, med en nedgang i ar� beidet p� UNEs kontorer, noen grunn til at det skulle v�re vanskelig � st� klar til � gjennomf�re en klagebe� handling den siste dagen og utvide 48�timersregelen til � vare et d�gn til n�r man f�r beskjed om at det kommer et menneske inn p� 48�timersprosedyre. Dette ville etter SVs og Senterpartiets oppfatning styrke rettssikkerheten og gj�re oss sikrere p� at folk f�r en skikkelig behandling i 48�timersprosedyren. Anita Apelthun S�le (KrF) [14:19:42]: Kristeleg Folkeparti var med p� � oppretta Utlendingsnemnda. Vi hadde tru p� at nemnda, som skulle ha domstolsliknande karakter, skulle auka rettstryggleiken for asyls�kjarane. Det vart s�rleg grunngjeve med at asyls�kjarane skulle f� m�ta for nemnda og leggja fram si sak. Det st�r ved lag at ein skal kunna det. Vi har ikkje endra dei f�reset� nadene. S� la vi til grunn at humanit�re organisasjonar med landkunnskap skulle vera sterkt til stades i nemnda. Det er dei framleis. Det var ogs� viktig � f� klagebehandlinga ut av departementet, og alle parti som har hatt ein stats� r�d med ansvar p� dette omr�det, skj�nnar kvifor. S� vart statsr�den etter m�ten vengeklipt i enkeltsaker der det ikkje dreia seg om rikets sikkerheit. Eg er tilfreds med at statsr�d og regjering no f�r mog� legheit til ein smule styring, slik at praksis i utlendingssa� ker skal vera i samsvar med politiske m�l og prioriterin� gar. Det er det viktigaste i denne saka, slik eg ser det. Kristeleg Folkeparti er ikkje klar for � f�ra enkeltsakene tilbake til Regjeringa, berre for � ha understreka det. S� er det vorte problematisert at dette berre skal gjelda positive vedtak fr� UDI, og at det derfor berre er ei inn� stramming. Det er ikkje riktig. Og det er heller ikkje po� enget. Statsr�den f�r ei generell instruksjons� og kon� trollmyndigheit i denne saka. Men negative vedtak i UDI kan verta overpr�vde ved anke, b�de til UNE og til dom� stolane. Det vil jo ikkje positive vedtak verta. Kristeleg Folkeparti vil understreka at vi ikkje er uei� nige i at politisk styring gjennom forskrifter er ei mog� legheit som kan utnyttast betre. Likevel er det bruk for eit litt meir lettbeint system, nemleg instruksjonsmyndighei� ta, som no vert tilgjengeleg for statsr�den. Kristeleg Folkeparti er oppteke av at ein gjennom ei hurtig behandling av grunnlause asyls�knader skal f� meir ressursar til dei som b�r f� ei breiare behandling, eller som kanskje b�r f� vera her. Kristeleg Folkeparti synest det er positivt at 48�ti� marsregelen har f�rt til nedgang i talet p� s�knader som ein reknar med er grunnlause. Men ved den aller minste tvil, og det vil eg understreka, skal s�knaden takast ut fr� dette systemet og behandlast individuelt eller likt med s�knader fr� andre asyls�kjarar. Dersom det er tvil om at dette er ein grunnlaus s�knad, skal han heller ikkje be� handlast som ein grunnlaus s�knad. Vi registrerer at mange klagar p� at klagebehandlinga ikkje vert reell n�r ho etter 48�timersregelen m� skje fr� heimlandet. Men eg ser det slik at det er stor fare for at 48�timersregelen vert til 48�dagarsregelen dersom vi skal akseptera klage fr� norsk jord. Vi f�reset dermed at grunnlause asyls�kjarar har ein grunnlaus s�knad, men at klagen sj�lvsagt skal verta seri�st behandla n�r han kjem. F�resetnadene for UNE var at ein skulle styrkja retts� tryggleiken. Kristeleg Folkeparti vil derfor understreka at berre heilt grunnlause klagar skal kunna avvisast av sek� retariatet �leine. Elles vil eg presisera at UNE f�r medhald ogs� ved domstolane i 90 pst. av sakene. Det er eit ganske h�gt tal. Men 10 pst. g�r alts� asyls�kjaren sin veg. Det er jo grunn til � merka seg at etter s� mange avslag fungerer li� kevel rettssystemet og endrar nokre avslag, sj�lv om dei har g�tt igjennom alle instansar med klagar og fyrst f�r medhald heilt p� slutten. Kristeleg Folkeparti gjev ogs� si tilslutning til ei stor� nemnd, og at nemnda skal erstatta det eksisterande koor� dineringsutvalet. Det er forskjellige meiningar om kven som b�r sitja i stornemnda. Regjeringa har ei brei tiln�r� ming. Fleirtalet i komiteen meiner at dei humanit�re or� ganisasjonane skal ha to medlemmer. Eg har nok ein viss sans for det, eg skal innr�mma det, men vil �g understre� ka at dei humanit�re organisasjonane uansett vil vera re� presenterte. Kristeleg Folkeparti ser det slik at Regjerin� ga har ei tiln�rming som tek omsyn til fleire instansar. Vi har derfor funne at vi kan g� med p� det. Det som er sv�rt viktig med dei humanit�re organisa� sjonane, er at dei representerer ein kunnskap om forholda i landet som asyls�kjaren kjem fr�. Dei har ein landkunn� skap. Faktagrunnlaget er ofte grunnleggjande for om asyls�kjarane vert trudde. Alle instansar har d� ogs� ei sj�lvstendig plikt til � etterpr�va faktagrunnlaget. Sj�lv om vi no f�r ei felles avdeling for landkunnskap i UDI og UNE, er det alts� fleire instansar som skal ha faktakunn� skap om landet i desse sakene. S� vil eg understreka at anbefalingar fr� UNHCR vert tillagde sv�rt stor vekt i Noreg -- det skulle elles berre mangla. Kristeleg Folkeparti vil p�peika at ingen i dag vert tvangsreturnert til Irak. Vi har ogs� merka oss UDI sine utsegner om dei med MUF�status, men meiner vel -- og det meiner vel for s� vidt heile komiteen -- at dette er enkeltsaker, og at dei m� behandlast andre stader enn i denne sal. Eg vil berre understreka at vi har merka oss kva som er sagt om dei, men dette er ikkje staden for � behandla det. Statsr�d Erna Solberg [14:26:20]: Bakgrunnen for den stortingsmeldingen vi har til behandling n�, er f�rst og fremst min opplevelse av hvordan utlendingsfeltet fungerer, og at det var et behov for � korrigere kursen for den reformen som ble gjennomf�rt av styringsomr�dene og styringen innenfor utlendingsfeltet. Jeg synes det er litt paradoksalt � oppleve at de som er minst villige av de politiske partier til � gi effektive sty� ringsinstrumenter, ogs� hvis jeg samler bunkene av skriftlige sp�rsm�l om enkeltsaker som gj�res om til prinsipper, nok representerer dem som har st�tt for de st�rste bunkene i en slik sammenheng, og som gjerne i medieoppslag �nsker � ansvarliggj�re statsr�den for sa� 8. juni -- Styringsforhold p� utlendingsfeltet 2004 3053 ker som man mener har store prinsipielle sider, men hvor det i en rekke av dem ville v�rt helt umulig � tenke seg at man kunne forskriftsregulert og f�tt andre resultater. Det er ikke fordi jeg synes det er ubehagelig � st� til ansvar for saker eller annet i den sammenhengen, som er viktig, men det er faktisk slik at p� utlendingsfeltet har vi den minste politiske styringen av noen uavhengige kla� georganer og annet som eksisterer innenfor norsk offent� lig forvaltning. Det pares alts� med det lovverket som har st�rst skj�nnsrom. Jeg m� si at styringsmessig henger ikke de to tingene sammen. N�r man p� toppen av det hele gj�r dette til et meget stort politisk diskusjonstema i dette landet, blir det en ganske vanskelig situasjon. Jeg tror ogs� at velgerne har store problemer med � skj�nne at man p� den ene siden har p�tatt seg rollen � v�re i op� posisjon til alt som skjer, og p� den andre siden p� en m�te har flyttet mesteparten av ansvaret vekk fra � kunne finne l�sninger. Jeg er enig i at det er st�rre rom for � skrive forskrifter enn det vi har brukt, men ikke i forhold til en rekke saker hvor forskrifter aldri ville v�re et mulig virkemiddel. Forskrifter kan man bruke n�r man skal klargj�re prin� sipper og omr�der. Jeg tenker ikke da f�rst og fremst p� asylomr�det, som jo utledes av v�re internasjonale kon� vensjoner og forpliktelser, men f.eks. p� den store meng� den oppholdssaker vi har i utlendingsforvaltningen, der det av og til kan v�re at regelverket ikke m� tolkes s� fir� kantet, og at det m� kunne gj�res en rask endring, fordi man ser at regelverket blir for firkantet. Da er det ikke bare forskriftsregulert, men det er ganske mange sm�ting, f.eks. knyttet til arbeidstillatelser, skoleopphold og den typen sp�rsm�l, hvor det ogs� blir oppfattet som urimelig at vi ikke kan gj�re noe med det uten � ha en prosess som krever en forskrift som skal p� h�ring. Men s� er det noen viktige, store prinsipper som, selv om vi f�r denne adgangen, selvf�lgelig b�r forskriftsre� guleres. Ett av dem er sp�rsm�lene knyttet til begrepet �sterke menneskelige hensyn�. Men sp�rsm�let om dette med sterke menneskelige hensyn har jeg svart p� flere ganger fra denne talerstolen i l�pet av denne perioden. Vi gav i mandat til Utlendingslovutvalget � g� igjennom sp�rsm�lene knyttet til begrepet �sterke menneskelige hensyn�. Vi venter p� uredningen fra Utlendingslovut� valget, som dessverre er forsinket, for � ha et grunnlag for ogs� � kunne se om det juridisk sett, i lovtekst, skal gj�res noe med det, eller om det forskriftsmessig m� re� guleres p� en annen m�te. Det er vi alts� klar over. Men det er ogs� lange prosesser nettopp for � definere en del av disse tunge, vanskelige begrepene. Men det vil vi komme tilbake til. Jeg har lyst til � understreke at jeg er glad for at vi i hovedtrekk f�r gjennomslag for dette. Jeg tror ikke mel� dingen prim�rt speiler de standpunktene H�yre hadde ved forrige behandling, men den er et fors�k p� � justere kursen noe, slik at vi f�r et bedre grep. Komiteen tar opp sp�rsm�let om � legge UNHCRs anbefalinger til grunn. Til det vil jeg si at vi legger stor vekt p� UNCHRs vurderinger i mange saker, s�rlig i sa� ker knyttet til beskyttelsesbehovet. Men jeg m� presisere at UNHCR kommer med mange rapporter og sp�rsm�l som ikke dreier seg om beskyttelsesbehov. Det dreier seg stort sett om to forskjellige ting. Det ene er beskyttelses� behov, og det andre er kapasitetshensyn. Her har vi en annen politisk holdning enn UNHCR til sp�rsm�let om vi skal vente til alle flyktningene i n�romr�det f�rst har kommet seg hjem, og s� skal vi komme med dem som har kommet enda lenger vekk. Hvorfor har vi en annen holdning til den kapasitetsbiten? Jo, fordi det er da vi f�r den lange ventetiden, som vi oppfatter som et problem, fordi s�kerne delvis er integrert i det norske samfunnet f�r de skal returneres. Og det er da vi oppdager en sekun� d�rbevegelse i verden, nemlig at n�r n�romr�dene t�m� mes, flytter en del av dem, fordi de ikke vil hjem, og s�� ker asyl i de andre landene. Derfor har vi hele tiden ikke v�rt enig med H�ykommiss�ren i at vi kan vente til man har ryddet opp i n�rmilj�et, og s� komme med v�re, for dette er en menneskelig tragedie, ikke minst for de barna som da kanskje opplever � ha bodd to--tre �r et sted, for s� � bli returnert. Derfor kan vi ikke alltid legge vekt p� det UNHCR sier, for det er ikke alltid bare et sp�rsm�l om beskyttelse. Det er ofte ogs� et sp�rsm�l om hvordan man skal organisere tilbakereisen, og der tror jeg mye av den norske debatten viser at vi m� gj�re noe annet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Signe �ye (A) [14:32:13]: Arbeiderpartiet er enig i at statsr�den har behov for � ha kontroll over b�de positive og negative vedtak gjort av UDI, s�fremt vurderingene ikke vil f� tilbakevirkende kraft, for gyldige vedtak m� kun v�re retningsgivende for framtidig praksis. Men SV og Senterpartiet hevder jo i innstillingen, og ogs� her i debatten i dag, at den fullmakten som n� gis til statsr� den, kun inneb�rer en vurdering av positive vedtak. Dette skal alts� v�re en innstramming. Mitt sp�rsm�l til kommunalministeren er: Kan kom� munalministeren bekrefte at fullmakten gjelder b�de po� sitive og negative vedtak? Statsr�d Erna Solberg [14:33:14]: I dag er det slik at negative vedtak kan overpr�ves, og i stor grad blir de da vurdert p� nytt gjennom UNE. Da vil en del av UNEs vurderinger i enkeltsakene v�re presedensvirkende for samme type saker i ettertid. Det finnes ikke noen nr. 2� vurdering av positive vedtak, og derfor har vi ment at det her var usymmetri i forhold til beslutningene. Vi kunne valgt � la departementet g� inn i noen av disse positive sakene, men vi har v�rt opptatt av at det viktigste med de positive sakene ikke er enkeltavgj�relsen, men om de skaper presedens som f.eks. gir ringvirkninger som vi m�tte v�re uenig i. Og for � opprettholde uavhengighe� ten i enkeltsaker synes vi det ville v�re bedre � be UNE g� igjennom sakene og se om det er presedensvirkninger som gj�r at vedtakene som er blitt fattet, ikke b�r ha gyl� dighet for andre typer vedtak senere. Derfor kan det se usymmetrisk ut, men det skyldes faktisk at vi n� lager symmetri med en togangsbehandling og vurdering av sa� ker som ikke finnes i dagens lov. 8. juni -- Styringsforhold p� utlendingsfeltet 2004 3054 Per Sandberg (FrP) [14:34:34]: Det er to omr�der jeg gjerne vil utfordre statsr�den p�. Det f�rste er et en� kelt sp�rsm�l. Er de strukturendringer som n� foretas i styringen p� utlendingsfeltet, endringer som er basert p� at asyltilstr�mmingen til Norge vil g� ned, eller bygger vi n� en struktur der vi stabilt skal ha 10 000--15 000 asyl� s�kere til Norge? Det andre g�r p� 48�timersprosedyren. Jeg m� f�rst f� lov til � si at Fremskrittspartiet er veldig forn�yd med at Stortinget nesten gir honn�r til noe som Fremskrittspar� tiet har jobbet for i mange, mange �r og har f�tt gjennom� slag for n�. Men mitt sp�rsm�l til statsr�den er: Vi vet at fortsatt f�r mellom 70 og 80 pst. av alle asyls�kere som kommer til Norge, f�r eller senere avslag. Da er det grunn til � tro at det er flere asyls�kere som er antatt grunnl�se. Er det da grunnlag for at vi kanskje kan vur� dere en utvidelse av 48�timersprosedyren med sikte p� � fange opp ogs� andre grunnl�se asyls�kere? Statsr�d Erna Solberg [14:35:57]: De strukturene vi bygger her, og som er juridiske strukturer for behandling av saker, er helt uavhengige av hvilket antall personer som m�tte komme. Jeg vil minne om at hoveddelen av vedtak som fattes p� utlendingsfeltet, er vedtak som er knyttet til oppholdssaker og ikke til asylsakene. Hvis det totalt sett blir et betydelig lavere antall klagesaker, vil jo det kunne medf�re at vi f.eks. m� redusere UNEs og UDIs st�rrelse. Men jeg tror ikke de juridiske strukturene er avhengige av det. For eksempel er kanskje den st�rste strukturendringen internt i UNE sp�rsm�let om etable� ring av en stornemnd. Den stornemnden tror jeg vi vil trenge s� lenge vi ikke kommer ned til et veldig lite antall nemndledere. I dag har vi 15, s� vidt jeg kan huske. N�r det gjelder 48�timersprosedyren, er det vi holder p� med, og som vi har bedt UNE utrede, sp�rsm�let om vi kan ha en preskrivning av alle som kommer, for � se om de er antatt grunnl�se eller ikke. Men jeg har ogs� sagt at det gj�r vi bare hvis vi er sikre p� at vi kan f�lge rettssik� kerhetssp�rsm�lene godt, og hvis vi kan s�rge for at det ikke blir en dyrere prosess fordi vi m� behandle en sak to ganger. Heikki Holm�s (SV) [14:37:26]: Jeg har et oppf�l� gingssp�rsm�l, siden statsr�den ikke benyttet anlednin� gen til � svare p� utfordringen min i forhold til 48�timers� prosedyren. Vi mener at hvis man vil, kan man utvide 48�timers� prosedyren med 24 timer og lage en 72�timersprosedyre, og i den omgang la UNE gjennomf�re en klagebehand� ling p� den andre dagen for � vurdere om vedkommende skal tas ut og sikres opphold i landet mens prosedyren g�r, eller om vedkommende skal f� et endelig avslag. Det er vel ingen, s� langt, som har f�tt et positivt vedtak etter at de er reist ut av landet, og det betyr etter min oppfat� ning at her b�r det v�re mulig � gj�re en grei jobb den ene dagen ekstra. Imidlertid bruker statsr�den i brevet sitt tid p� � si at dette vil f� konsekvenser for alle andre �penbart grunnl�� se s�knader. Det er vi uenig i. Vi lurer p� om statsr�den kan gj�re rede for hvorfor det ikke lar seg gj�re � utvide denne prosedyren med �n dag? Statsr�d Erna Solberg [14:38:52]: Det er fullt mulig � utvide prosedyren til � ha klagebehandling p� ett d�gn i ettertid. Men det ville alts� inneb�re at man da hadde prioritert denne klagebehandlingen fremfor klagebe� handlingen av sakene til personer som har v�rt her lenge, og ville sannsynligvis ha forlenget klagebehandlingsti� den for alle andre typer saker. Vi hadde m�ttet konsentre� re mer ressurser der, og vi hadde med dagens 48�timers� regel gitt en bedre behandling av dem som er i 48�timers� prosessen, enn av alle de andre -- som helt riktig er en mye st�rre gruppe -- og hvor saker, etter asyls�knadsbe� handling, som blir karakterisert som grunnl�se, ikke f�r oppsettende virkning. Da hadde vi forskj�vet tiden for alle de andre sakene som m�tte ha en skikkelig klagebe� handling. Vi hadde brukt mer ressurser p� 48�timerspro� sessen. Og hvis vi ikke skulle sendt ut alle de andre som er grunnl�se asyls�kere, s� hadde vi alts� i realiteten for� skjellsbehandlet p� en m�te som vi synes er urimelig. Vi er helt overbevist om at dette hadde blitt en betydelig dy� rere prosess enn det vi har i dag. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:40:23]: Eg vil f�lgja opp litt i h�ve til omgrepet �menneskelege om� syn�, for statsr�den n�rast raljerte over nokre av dei sp�rsm�la som ho har f�tt fr� Stortinget for � svara p� skriftleg. Til det vil eg seia at det er einskildsakene som gir norsk flyktningpolitikk eit ansikt, og eg trur ho er vel kjend med at sv�rt mange av dei sakene nettopp skaper undring i mange lokalsamfunn, for dei kan ikkje skj�na at det ikkje er teke menneskelege omsyn. Det er vel ikkje slik at statsr�den ikkje kan, dersom ho vil, prioritera det � laga ei forskrift i h�ve til dette med menneskelege om� syn, for det kunne ho ha gjort sj�lv om ho har sett ned eit utlendingslovutval, all den tid ho faktisk har planlagt b�de ei stortingsmelding og ein proposisjon. Mitt andre sp�rsm�l er i forhold til h�yringsrunden i samband med proposisjonen. Er statsr�den up�verkeleg i forhold til dei innvendingane som ho har f�tt? Er det noko ho kan varsla at ho kjem til � endra i forhold til meldinga? I s� m�te ville det ha vore interessant for Stor� tinget � f� vita det. Statsr�d Erna Solberg [14:41:45]: Jeg har ikke ral� jert over sakene. Men jeg synes det er p�fallende at det er representanter fra de samme partiene som ikke vil gi mer politisk styring, som i det daglige driver politikk for � forlange mer politisk styring av dem som da er blitt fra� tatt muligheten til � gj�re det. Det synes jeg er en betime� lig p�pekning � gj�re i forhold til hvordan denne debat� ten utvikler seg. N�r det gjelder sp�rsm�let om dette med sterke men� neskelige hensyn, s� er det slik at skal man lage en for� skrift som skal st� over lang tid, s� er det � definere juri� diske begreper en ganske tung og komplisert sak, ogs� forskriftsmessig. Og da er man alts� n�dt til � bruke en del utredningskapasitet og annet. Og n�r vi har gitt den 8. juni -- Styringsforhold p� utlendingsfeltet 2004 3055 utredningsjobben til Utlendingslovutvalget, s� er det ogs� naturlig � vente til de er ferdige med dem. N�r det gjelder sp�rsm�let om vi vil gj�re endringer i forhold til h�ringen, vil jeg si at det er vi ikke ferdig med. Men det viktigste vi gjorde, var � bestemme oss for � sende en stortingsmelding til Stortinget for at vi skulle v�re sikre p� at de politikerne som har ansvaret for � lage retningslinjer p� utlendingsfeltet, fikk sagt sin me� ning f�r vi kom med selve lovproposisjonen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:43:29]: Eg skal vera ganske kort. For det fyrste vil eg f�lgja opp det siste som vart sagt her. Det er streka under fr� SV og Senterpartiet si side at vi ynskjer sterkare politisk styring. Men vi trur, p� same m�ten som i h�ve til andre direktorat, at det � ha forskrif� ter er vegen � g�, framfor denne generelle instruksen. Vi trur �g at ein god del av desse f�respurnadene, som stats� r�den d� ikkje likar, men som fortel om den flyktningpo� litikken som ho i dag har ansvaret for, kunne ho ha unn� g�tt, fordi det d� hadde vore eit ryddigare regelverk � halda seg til. S� har eg behov for � ta opp to andre tema. Det eine gjeld den gruppa som fekk eit kollektivt vern i form av ein s�kalla MUF�status. Der har UDI teke eit initiativ, og statsr�den har i svar til komiteen sagt at ho vil vurdera UDI sitt initiativ og UNE sitt syn i h�ve til kvarandre. Eg deler det som er sagt, f.eks. fr� Anita Apelthun S�le, om at dette er ei sak som i denne omgangen ikkje eignar seg for Stortinget. Men det er slik at det i si tid faktisk var eit initiativ fr� ein statsr�d og ei regjering som med st�tte i Stortinget gav dette vernet for ein periode. Og det er slik at dette er enkeltpersonar som har ein uavklart status, og som f�rebels ikkje kan returnerast, og der UDI har teke eit initiativ. S� har det �g av Kari Lise Holmberg n�rmast vorte framstilt som om statsr�den, for � ha god kontakt med UDI, m� ha denne instruksmoglegheita. Det ber eg stats� r�den tilbakevisa. Eg g�r ut fr� at det er slik at ho, som den �vste ansvarlege p� dette feltet, har god kontakt med UDI, uavhengig av den nye myndigheita som ho no f�r. Heilt til slutt vil eg nemna eit viktig sp�rsm�l som ik� kje har vorte teke opp i meldinga, men som blir teke opp i det h�yringsnotatet som no har vore ute. Det er den avgrensinga som vart foresl�tt i forhold til nemnda sitt tilgjenge til � godkjenna omgjeringsoppmodingar. Der har eg berre ei sterk oppfordring til statsr�den om � sj� veldig n�ye p� dei innvendingane som er komne fr� or� ganisasjonane. Per Sandberg (FrP) [14:46:50]: Jeg registrerte at statsr�den fant det som enkelte partier i Stortinget gjorde i denne saken, p�fallende. Jeg synes det er p�fallende og m� f� lov til � kommentere at statsr�d Solberg er statsr�d i en regjering som har norgesrekord i antall asyls�kere til Norge, en regjering som har tatt over etter to regjeringer som har s�rget for at �kningen har v�rt av den karakter som vi ser n�. Jeg vil ogs� -- hvis jeg f�r lov -- presisere at siden statsr�den ogs� er leder i H�yre, og sannsynligvis ogs� den st�rste garantisten for en sosialistisk regjering etter 2005, s� kan vi kanskje snakke om andre ting som er p� fallende. Men det jeg registrerte i replikkrunden med statsr�den tidligere, var at det ikke var noen sammenheng mellom de endringene som jeg forstod ble gjort i forhold til sty� ringsforhold p� utlendingsfeltet, og antallet asyls�kere. Da tar jeg det for gitt at det at vi har hatt en enorm til� str�mning av asyls�kere til Norge, ikke p� noen m�te p� virker de endringene som n� er foresl�tt av Regjeringen i denne saken. Da er min utfordring til regjering og statsr�d: Hvorfor gj�r vi da disse endringene, n�r statsr�den selv p�peker at H�yre var i en helt annen situasjon og av en helt annen oppfatning da de endringene ble gjort i 2001? Selvf�lge� lig er det slik at de strukturendringene som foretas her, har stor sammenheng med antallet asyls�kere som kom� mer til Norge. N�r det gjelder det med en stornemnd i UNE og den saksbehandlingen som skal p�g� der, m� jo den struktureres ut fra hvor mange asyls�kere som kom� mer til Norge. Jeg skal ikke utfordre statsr�den og kommentere dette mer. Jeg registrerer bare hva som blir sagt i denne sam� menhengen. Det skal bli gledelig � se i den proposisjonen som skal f�lge opp denne meldingen, hvilke antydninger, f�ringer og �nsker som legges fra Regjeringen i denne sammenheng. Heikki Holm�s (SV) [14:49:20]: Jeg m� bare f� lov til � begynne med � replisere til Fremskrittspartiet: Det er ikke slik at Fremskrittspartiet synes det har v�rt et behov for � f� ned antallet grunnl�se asyls�kere. De har syntes det har v�rt et behov for � f� ned antallet asyls�kere. Og dette er to vesentlig forskjellige standpunkter. Jeg st�r for det f�rste standpunktet. Jeg har et par ting som jeg fremdeles f�ler behov for � utfordre ministeren p�, for jeg f�ler at det ikke svares grundig nok p� de sp�rsm�lene jeg stiller. Derfor stiller jeg dem en gang til. Det ene sp�rsm�let mitt dreier seg om hurtigprosedy� re. Er det slik at statsr�den mener at det vil bli vesentlig dyrere � behandle de -- hvor mye var det? -- 84 sakene som har kommet i l�pet av f�rste kvartal, dagen etter, istedenfor � behandle dem senere, la oss si to uker sene� re, fire uker senere, som er den praksis som man ligger p� i dag? Er det slik at man mener at det vil bli vesentlig dyrere � behandle dem raskere i en slik saksprosedyre? Det kan jeg ikke forst�. Jeg mener at det m� v�re et lo� gistisk sp�rsm�l. Det andre sp�rsm�let er om politisk styring. Jeg synes det er fascinerende at statsr�den svarer s�pass �pent og �rlig p� det som er Signe �yes sp�rsm�l, og dermed be� krefter det som er p�standen fra Senterpartiet og SV i innstillingen til Stortinget, nemlig at man �nsker � over� 8. juni -- Forslag fra repr. Holm�s, Bj�rlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skj�laaen om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak 2004 3056 v�ke de positive vedtakene, fordi man mener at det alle� rede eksisterer en asymmetri i systemet i dag. Men jeg synes det er interessant. Hvis man bare �nsker � s�rge for � f� pr�vet alle vedtak som man synes er tvilsomme, to ganger, er dette et greit utgangspunkt. Men hvis man �nsker og har ambisjoner om en sterkere politisk styring, m� det for en statsr�d v�re akkurat like interessant om Utlendingsdirektoratet legger seg p� en for streng linje, som om de legger seg p� en for positiv linje. Men det er alts� ikke statsr�den interessert i � f� unders�kt og f� rap� portering om, og det synes jeg er besynderlig, og jeg vil understreke det som er Senterpartiets og SVs poeng. Jeg vil bare understreke det som er kommet fram i de� batten, nemlig at det finnes et stort mindretall, best�ende av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som �nsker � styrke de humanit�re organisasjonenes rolle i en stornemnd, som vi alle er positive til, men vi �nsker alts� � styrke de humanit�re organisasjonene. S� er det det siste sp�rsm�let som statsr�den ikke svarte p�. Det g�r p� partsinnsyn. I meldingen sier man at man er enig i det som st�r i rapporten om at det her m� gj�res noe i forhold til partsinnsyn. Det er bra. Men det er alts� 14 m�neder siden denne rapporten kom. Det som er sp�rsm�let mitt til statsr�den, er: Er det slik at det har skjedd noe i Utlendingsnemnda -- i og for seg i UDI ogs�, men det er jo Utlendingsnemnda som omhandles spesielt i rapporten -- som styrker partsinnsyn og uttaleretten til dem som er klagere i prosessen? Hvis ikke: Hva slags konkrete ting er det statsr�den har tenkt � gripe fatt i? Statsr�d Erna Solberg [14:52:31]: Jeg skal ikke la meg invitere til en generell politisk debatt, som fors�ksvis ble gjort av representanten Sandberg. Jeg har bare lyst til � si at n�r det gjelder strukturen og det lovmessige her, har ikke det noen betydning for antallet, men selvf�lgelig kan det hjemle en mulighet til � gj�re noe med antall asyls�kere. Det vil v�re avhengig av hvordan man velger � bruke f.eks. en instruksrett. Det betyr bl.a. at man kan gj�re ting hurtigere enn i dag, og det er begrunnelsen for det vi har foresl�tt, at vi hurtigere kan g� inn og se p� endringer uten at vi trenger � avklare sp�rsm�let om vi m� gj�re det gjennom en forskrift eller ikke. I s� m�te legger det grunnlaget for at det kan skje noe, men i seg selv betyr ikke det at disse endringene som vil komme, vil forandre seg avhengig av hvilket antall asyls�kere vi har. N�r det gjelder omgj�ringsbegj�ringer, ser vi p� h�� ringene. Jeg vil ikke kommentere det n�rmere. Vi kom� mer tilbake med denne saken til Stortinget, som eventuelt skal vedta endringer i loven. Jeg har lyst til � understreke en viktig ting n�r det gjel� der MUF�saker og andre utlendingssaker. Jeg mener at en av de viktigste rettssikkerhetsmekanismene er sp�rs� m�let om individuell behandling av saker og likebehand� ling av saker. Det betyr at det er den individuelle situa� sjonen for den enkelte person som skal v�re utgangs� punktet i forbindelse med behandlingen av saker om hvorvidt en person skal v�re her eller ikke. Jeg er ganske bestemt p� at det som ligger til grunn for v�rt utlendings� omr�de, er v�re forpliktelser. N�r s� mange av dem fak� tisk har kunnet reise hjem tidligere, og frivillig har gjort det -- at det har v�rt en betydelig aktivitet over grensen -- f�ler ikke jeg at de ikke selv ogs� har v�rt delaktige i at man har blitt v�rende s� lenge i Norge. Det er selvf�lge� lig mer attraktivt � v�re i jobb og v�re i Norge, men jeg mener at likebehandlingen skal v�re som i andre land, og da er det ikke avgj�rende hvilken tillatelse vedkommen� de opprinnelig har hatt. Det er lenge siden disse tillatelse� ne opph�rte. N�r det gjelder sp�rsm�let om partsinnsyn, har vi bedt UNE om � g� igjennom dette og komme med forslag til � finne ut p� hvilken m�te vi kan m�lrette inn, slik at vi f�r bedre partsinnsyn. Det er ikke alt man kan gi partsinnsyn i. For eksempel er det veldig viktig hvor informasjonen kommer fra, s� vi ikke bl�ser i personer som gir oss in� formasjon om menneskerettighetssituasjonen i andre land, for noen ganger st�r de som klager, faktisk i ledtog med myndigheter i land med sterke negative menneske� rettighetstradisjoner. Det er viktig for oss � sikre den ty� pen informasjonstilfang i fremtiden. N�r det gjelder sp�rsm�let om symmetrien, er poenget at vi f�lger med p� de negative vedtakene. Vi f�r �rsrap� porter fra UE som forteller om utviklingen p� de enkelte omr�dene. Vi f�lger med i den praksisen, men vi trenger ogs� � f�lge bedre med p� de positive vedtakene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 3065) S a k n r . 4 Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Heikki Holm�s, Audun Bj�rlo Lysbakken, Magnhild Meltveit Kleppa og Rune J. Skj�l� aaen om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak (Innst. S. nr. 210 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:50 (2003�2004)) Presidenten: Etter �nske fra kommunalkomiteen vil presidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minut� ter til hver gruppe og 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre vil presidenten foresl� at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Anita Apelthun S�le (KrF) [14:56:52] (ordf�rar for saka): Ein barndom er kort. Ein trygg barndom er f�re� setnad nr. 1 for eit harmonisk vaksenliv. � vera p� flukt �r etter �r og leva med ein uavklara situasjon over lang tid skapar sj�lvsagt d�rlege vilk�r for ein sunn barn� dom. Derfor har ein samla komite sagt at saksbehandlingsti� da for barn og barnefamiliar som s�kjer asyl i Noreg, m� vera kort, og effektueringa av negative vedtak m� skje 8. juni -- Forslag fra repr. Holm�s, Bj�rlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skj�laaen om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak 2004 3057 omg�ande. Det har ikkje skjedd for ei rekkje barn som i dag oppheld seg i Noreg. Somme har vore her i fem--seks �r, og det er unekteleg spesielt � h�yra ein 12--13��ring som har vore her sidan ho var seks--sju �r og snakkar klingande bergensk, sp�rja: Kva har eg i Iran � gjera? Vil du reisa dit, kanskje? Eg har ikkje noko med det landet � gjera. Uavhengig av �rsakene til at desse barna har vorte ve� rande i Noreg, har vi ansvar for � sikra barn dei rettar som er nedfelte i norsk lov. Derfor har ein samla komite bedt om at alle barn og barnefamiliar som har budd i Noreg i meir enn tre �r, skal f� si sak opp til fornya be� handling. Vi kjem dermed forslag nr. 2 i Dokument nr. 8:50 i m�te. Det f�rande for vurderinga er alts� kor lenge dei faktisk har vore i Noreg. S� m� eg p� vegner av fleirtalet seia at det ved eit mis� tak har snike seg inn eit feil ord i komiteen si tilr�ding, p� side 2, andre spalte, der det st�r: �Komiteen finner det rimelig at det som et mini� mumskrav skal omfatte alle som har f�tt f�rste avslag p� s�knad fr� 1. juli 2003.� Ordet �f�rste� skal strykast, d� det heile refererer seg til �endelig avslag�, som st�r i setninga f�r. S� vil eg presisera p� vegner av heile komiteen at in� gen vil tolka �f�rste avslag�, slik det st�r i den setninga, som at dei barna som har f�tt slikt avslag, skal f� ein rett som dei naturlegvis allereie har etter fyrste avslag i v�rt system for ankerett. Men fleirtalet finn det alts� tryggast � stryka ordet �f�rste�, slik at inga misforst�ing skal kunna oppst�. Dette dreier seg om endeleg avslag fr� 1. juli 2003. Men s� er det jo slik -- som eg ber om at ein legg mer� ke til -- at dersom det kjem nye moment til i ei sak, har ein i alle h�ve rett til ny pr�ving av saka n�r ein ber om det. Denne saka som no vert behandla i denne salen, vert vel � sj� p� som nye moment for alle som har vore her i meir enn tre �r -- s� er det avklara. Eit samla storting understrekar at ei ny behandling m� byggja p� ei sjener�s vurdering med utgangspunkt i bar� nets konkrete situasjon, menneskelege omsyn og FN sin barnekonvensjon artikkel 3, der det vert sl�tt fast at bar� nets beste skal vera eit grunnleggjande omsyn. Det er ogs� viktig at barna vert h�yrde i den nye behandlinga, og det er alts� barnet som m� f� hovudfokus. Av omsyn til legitimitet og tillit til utlendingsforvalt� ninga er det ogs� viktig at sakene vert vurderte av ein ny saksbehandlar, noko som elles er i tr�d med god forvalt� ningsskikk. Vi ber departementet om � fastsetja ein ny s�knadsfrist til 1. juli. Komiteen er ogs� oppteken av at saksbehandlinga skal skje raskt. Desse barna m� sleppa � venta, venta og venta end� meir. Fleirtalet meiner ogs� at barna og familiane skal f� vera i Noreg til sakene er ferdigbehandla. Stortinget skal ikkje driva saksbehandling. Vi har ikkje skrive ut eit am� nesti. Vi kan derfor naturlegvis ikkje garantera at alle f�r opphaldsl�yve. Men landets nasjonalforsamling gjev med dette eit s� klart uttrykk for si holdning som vel mog� leg. Denne b�r h�yrast, og barnets beste skal prioriterast. Nok er nok, det er ikkje akseptabelt � lata barn leva i �re� vis i usikkerheit om liv og framtid. S� vil eg presisera at dette er ei eingongssak, og komi� teen er oppteken av at ein m� arbeida systematisk for � sikra ein saksbehandlingsprosess som hindrar at barn i framtida f�r altfor lange uavklara opphald i Noreg. Vi vil slett ikkje ha ein ny, liknande runde om lengeverande barn om tre--fire �rs tid. Likevel ser vi at problemstillinga ikkje er enkel, heller ikkje einest�ande for Noreg, og ko� miteen ber derfor Regjeringa om � greia uit problemstil� linga og s� komma tilbake til Stortinget med ei utgreiing i eigna sak. Dermed er ogs� det fyrste forslaget i Doku� ment nr. 8:50 i nokon grad im�tekomme. Eg anbefaler innstillinga. Presidenten: Den reglementsmessige tid for formid� dagens m�te er omme. Nytt m�te vil bli satt igjen kl. 18. M�tet hevet kl. 15.02. Em. 8. juni -- Forslag fra repr. Holm�s, Bj�rlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skj�laaen om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak 2004 3058 M�te tirsdag den 8. juni kl. 18 President: J � r g e n K o s m o D a g s o r d e n : Sakene p� dagens kart (nr. 94): Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 4 Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Heikki Holm�s, Audun Bj�rlo Lysbakken, Magnhild Meltveit Kleppa og Rune J. Skj�la� aen om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak (Innst. S. nr. 210 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:50 (2003�2004)) Signe �ye (A) [18:02:27]: Det finnes barn som har bodd her i landet mesteparten av sitt liv, men som fortsatt ikke v�ger � kaste innpakningen p� den bilen eller den dukken som de fikk til bursdagen sin, fordi usikkerheten med hensyn til om de blir sendt ut, fortsatt er stor. Det er best � ta vare p� eskene. P� Vestlandsheimen i Bergen startet noen barn grup� pen �Se og h�r oss� etter � ha bodd p� mottaket i opptil fem �r uten at det hadde kommet til noen l�sning for dem, og der tilh�righeten til Norge ble sterkere for hver dag som gikk. Mottakene er ment � skulle v�re midlerti� dige botilbud, og er ikke lagt til rette for eller ment � skul� le v�re permanente bosteder, spesielt ikke for barn. Barn i kirkeasyl er sannsynligvis i en enda vanskeligere situa� sjon. Sp�rsm�let er: Hva gj�r dette med disse barna? Helt klart har dette negative virkninger p� de barna dette gjel� der, og over tid kan det utvikle seg til noe mye verre. Mange bekymringsmeldinger har kommet til alle oss som jobber med disse sakene, og sikkert til mange andre ogs�. Det er folk som bor og jobber n�r disse barna, som melder fra. De ser problemene p� n�rt hold og opplever hva det er som skjer i hverdagen. Det er derfor de sier fra. Derfor er det en god dag n�r Stortinget i dag behand� ler Innst. S. nr. 210, om tiltak for de barna som har v�rt her i landet i mer enn tre �r, men der situasjonen fremde� les er ul�st. Slike saker er vanskelige. Det er mange grunner til at noen barn blir boende lenge i mottak, sitter i kirkeasyl i mange �r eller bor andre steder uten � ha en lovlig oppholdstillatelse. Jeg vil ikke g� inn p� de mange �rsakene til at de har havnet i en slik situasjon, men det er n�dvendig � gj�re noe n�. Her er det mange parter som har medvirket til at det har blitt slik. Men n� er det viktig � sette en strek over det som har skjedd. N� er det barna som skal i f�rersetet. Derfor er det gledelig at en samlet kommunalkomite g�r inn for at disse barna skal f� sin sak behandlet p� nytt. Det er viktig � presisere at det ikke ligger i vedtaket at dette er et amnesti, men det er en ny saksbehandling, der man skal ta utgangspunkt i barnas situasjon, ikke for� eldrenes. Barnets tilknytningstid til Norge skal vektleg� ges. Tre �r i et lite barns liv er mye. Det skal gis en raus vurdering, der menneskelige hensyn sterkt vektlegges. Hovedbegrunnelsen m� knyttes opp til barns behov og rettigheter i Barnekonvensjonen. Norge ratifiserte Barne� konvensjonen i januar 1991 og har siden v�rt forpliktet til � etterleve denne. Utlendingsloven har ogs� en egen bestemmelse om at utlendingsloven skal anvendes i sam� svar med internasjonale regler som Norge er bundet av. Statsr�den har i brev til komiteen den 27. april 2004 uttalt seg om Dokument nr. 8:50 for 2003�2004 fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. I brevet var viljen til � l�se noe som helst sv�rt liten, til tross for at UDI har anbefalt statsr�den � gj�re noe med de barna som har v�rt lenge i mottak. Derfor er det positivt at re� presentantene fra H�yre og Kristelig Folkeparti i Stortin� get satte foten ned. Jeg vil gi ros til saksordf�reren. Det vedtaket som blir fattet i dag, er en engangsforete� else. Dokument nr. 8:50 fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti inneholder ogs� et forslag om en generell foreldelsesordning. Det var � g� for langt og ville ha hatt mange uheldige sider, der barn kunne ha blitt brukt ky� nisk for � f� oppholdstillatelse her i landet. Men komiteen vil likevel at Regjeringen skal utrede n�rmere denne problemstillingen med at barn og barne� familier blir sittende lenge i mottak, og komme tilbake til Stortinget med det som egen sak. I dag skal vi f�rst og fremst glede oss p� vegne av de barna som kan f� en l�sning p� sine problemer, som de har hatt gjennom mange �r. Kari Lise Holmberg (H) [18:07:27]: La meg f�rst f� si at dette er en sak med en lang forhistorie. Det er ogs� en sak som ikke vil bli avsluttet her i dag, men vedtaket som et enstemmig storting vil fatte, inneb�rer nye mulig� heter for de menneskene saken omfatter. Mange har v�rt involvert i asylbarnas skjebne, og b�de politiske partier og enkeltpersoner har engasjert seg sterkt. Ingen vil hevde at det er bra for barn � bo p� mot� tak i flere �r. Ingen vil v�re uenig i at barn i en slik livs� situasjon kan slite med psykiske problemer, som usikker� het, s�vnl�shet og frykt. De er prisgitt en voksen og ufor� st�elig verden. Sp�rsm�let har v�rt om vi skal ta et sosialt ansvar for asylbarna og gi dem opphold i Norge. Hadde dette sp�rsm�let v�rt enkelt � besvare, hadde Stortinget kon� kludert tidligere. N�r saken har v�rt vanskelig, er det fordi det er flere hensyn � ta, hensyn som kan krysse hverandre. P� den ene siden st�r hensynet til FNs barne� konvensjon, Den europeiske menneskerettighetskon� vensjonen og andre konvensjoner som Norge har sluttet seg til. P� den andre siden st�r hensynet til asylinsti� tuttet, som ogs� er nedfelt i internasjonale konvensjoner. I tillegg kommer hensynet til den innvandringspolitik� ken vi �nsker � f�re. Etter Barnekonvensjonens artikkel 3 skal hensynet til barnets beste v�re et grunnleggende hensyn i alle vedtak som direkte ber�rer barn. Dette st�r fast. Det er vi alle enige i. Det st�r ett grunnleggende hensyn, ikke at det Em. 8. juni -- Forslag fra repr. Holm�s, Bj�rlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skj�laaen om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak 2004 3059 skal v�re det eneste hensynet. Det ville selvf�lgelig ikke la seg praktisere, heller ikke i denne saken. Det er vanlig rettspraksis ogs� � vurdere andre hensyn og gj�re en hel� hetsvurdering. Det er ogs� adgang til � legge avgj�rende vekt p� andre hensyn n�r situasjonen krever det. UNE har rettens kjennelse p� � ha fattet vedtak i samsvar med Barnekonvensjonen. Det er et faktum, enten en er enig eller ikke. Sp�rsm�let er hvor tungt en skal vekte innvandrings� politiske hensyn. H�yre er sv�rt opptatt av � verne om asylinstituttet. Dersom et generelt amnesti ble gitt, ville en risikert en �kt tilstr�mming av asyls�kende barnefa� milier uten et reelt beskyttelsesbehov. Regjeringens poli� tikk har gitt en betydelig reduksjon i antall grunnl�se asyls�kere. En ny �kning av grunnl�se asyls�kere vil kunne bety en uthuling av asylinstituttet. V�re erfaringer med den tidligere 15�m�nedersregelen tilsier dessuten at en skal v�re forsiktig med � lage generelle ordninger som kan inneb�re at det l�nner seg � trenere saken eller holde igjen relevant informasjon. Det er ikke til barns beste at tiden i mottak blir lengre enn h�yst n�dvendig. Barn skal ikke sitte lenge i mottak, og myndighetene har et ansvar for � gj�re denne tiden s� kort som mulig. Men her har foreldrene ogs� et helt klart ansvar for � samar� beide med myndighetene. I denne konkrete engangssaken �nsker H�yre � st� sammen med resten av Stortinget for � f� til en pragma� tisk l�sning p� en sak som har mange sider og mange konsekvenser, ikke minst for de menneskene det gjelder. Asylbarn og deres familier som har bodd i Norge i mer enn tre �r og har f�tt endelig avslag p� s�knad f�r 1. juli 2003, f�r n� ny saksbehandling. Det inneb�rer en ny sjanse til � f� pr�vd saken enda en gang, i lys av FNs barnekonvensjon, barnas situasjon og andre menneskeli� ge hensyn. Avslutningsvis vil jeg gi uttrykk for at denne saken er, og m� v�re, en engangsordning. Regjeringen har iverk� satt en lang rekke tiltak for � bedre innvandringspolitik� ken. Jeg ser det samtidig som positivt at en enstemmig komite understreker betydningen av en rask saksbehand� lingsprosess som forhindrer at barn f�r un�dig lange opp� hold i mottak, og dessuten at det s�rges for rask effektue� ring av de vedtak som er fattet. Jeg im�teser Regjerin� gens videre arbeid med dette. Per Sandberg (FrP) [18:11:31]: Jeg skal ikke legge opp til et innlegg som vil skape noen ytterligere debatt om denne saken. Jeg tror saken er for viktig til det. Men jeg vil umiddelbart f� lov til � avklare �n ting, og det er det utfallet denne saken fikk i etterkant av at en en� stemmig komite traff sine beslutninger. S�rlig presse og media presenterte innstillingen fra komiteen som om ko� miteen og Stortinget ville gi amnesti til barn som satt i mottak, noe jeg synes var meget uheldig. Jeg s� de for� skjellige reportasjene p� fjernsyn, og det at barn da ble gitt falske forh�pninger og jublet rundt i det ganske land fordi de hadde f�tt opphold, synes jeg faktisk er et like stort overgrep som det at de faktisk har sittet i mottak i s� mange �r. Jeg vil ogs� f� lov til � presisere at Fremskrittspartiet ikke p� noen som helst m�te har gitt noe amnesti. Jeg har f�tt mange henvendelser om hvorfor Fremskrittspartiet har sluttet seg til denne innstillingen. Det er selvf�lgelig rett og slett fordi vi ser at det n� i mange mottak er trage� dier p� gang med hensyn til barn. Selv om jeg kunne st�tt p� talerstolen her og holdt et femminutters innlegg, hvor jeg p�pekte det kritikkver� dige som flertallet i Stortinget har st�tt for n�r det gjel� der asylpolitikken, skal jeg ikke gj�re det. Fremskritts� partiet vil i denne saken etter beste evne pr�ve � f� en forst�else for at vi m� finne l�sninger n�r det gjelder de ca. 60 barna som blir omtalt her. Det kan v�re, har jeg sagt, at for noen av disse barna ville det faktisk ha v�rt det beste -- b�de for barna og for familien -- at de fikk permanent opphold i Norge. Men jeg tror nok at for ma� joriteten av disse barna ville den beste l�sningen v�re at vi n� fikk en politisk avklaring her i huset, i Regjeringen og i UDI om at disse barna med familier umiddelbart m� sendes ut av landet. Begge disse avklaringene tror jeg ville v�re til det beste for barna, og det er jo det det handler om. Vi i Fremskrittspartiet er n� villige til � v�re med og l�se opp i den situasjonen som har oppst�tt i norske mot� tak. N�r vi n� opererer med mellom 18 000 og 19 000 mennesker som sitter i mottak, sier det seg selv at vi har flere problemstillinger som m� l�ses. Vi har ogs� tidlige� re i dag diskutert dette med styring p� utlendingsfeltet. Vi har flere saker som kommer i kj�lvannet, som g�r p� styring av utlendingsfeltet, utlendingslovgivningen, in� troduksjonslov osv. Jeg tror at det politiske milj�et n� samlet sett m� finne l�sninger som ikke minst i f�rste rekke tar sikte p� � avvikle den situasjonen som er i mot� takene. Det har Fremskrittspartiet v�rt klare p�. Men vi er ogs� selvf�lgelig villige til � finne kompromissl�snin� ger n�r det gjelder disse utfordringene. Vi har g�tt s� langt som til � si at vi er villige til � bruke store ressurser for � f� avklart situasjonen for disse menneskene som sit� ter i mottakene. Andre som har holdt innlegg her, har pekt p� de pro� blemstillingene som st�r opp mot hverandre n�r vi gj�r slike ting som dette. Derfor er det viktig at dette er en en� gangsforeteelse, og at det ikke blir noen permanent poli� tisk l�sning for den type ting, noe som da vil sette press p� asylinstituttet og kanskje f�re til at flere vil benytte seg av barn for � f� opphold i Norge. Vi har flere pro� blemstillinger knyttet til barn som jeg ogs� vil nevne, som vi er n�dt til � sette i fokus. Det gjelder ikke minst alle de barna som forsvinner fra norsk grunnskole, og alle de barna som jeg har registrert at statsr�den ogs� er veldig opptatt av, som rett og slett blir plassert og forlatt av sine foreldre i Norge og i andre land i Europa. Det er mange ting rundt dette som jeg mener Stortinget b�r sette i fokus. Det f�r vi muligheten til framover. Jeg vil bare avslutningsvis sl� fast at her ligger det ikke noen form for amnesti. Der er jeg enig i statsr�dens uttalelser i forhold til den innstillingen som foreligger. Jeg skulle egentlig ha fremmet et forslag, men vi har muligheten igjen p� torsdag. Jeg �nsker at vi skal se p� Em. 8. juni -- Forslag fra repr. Holm�s, Bj�rlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skj�laaen om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak 2004 3060 bosetting av flyktninger og asyls�kere i sammenheng. Et slikt forslag skal jeg legge fram for Odelstinget p� tors� dag. Heikki Holm�s (SV) [18:17:42]: Den saken vi be� handler i dag, er et av de mest meningsfulle initiativene jeg har f�tt lov til � v�re med p� som politiker. Denne sa� ken handler ikke om tall i en asyls�kerstatistikk, den handler om sprell levende unger og ungdommer som helt uten � ville det selv, og helt uten � velge det selv, har blitt boende i minst tre �r i et land som de alts� ikke er blitt f�dt i, og som de kanskje ikke helt t�r � ta til sitt bryst som sitt nye hjemland, fordi det inntrykket som en god del politikere skaper hos unger som har sittet tre �r i asyl, er at de ikke er �nsket. Jeg synes vi skal tenke igjennom hva det gj�r med en unge og en ungdom -- selv om de kanskje st�rsteparten av sitt liv har flyktet i en eller an� nen sammenheng -- hele tiden � f� som tilbakemelding fra oss som storsamfunn: Vet dere hva, dere b�r helst bare reise hjem igjen, dit dere kommer fra. Vi skal ta vare p� unger, og vi skal vise unger hva de er verdt. Denne saken handler ogs� om at det spiller en rolle � engasjere seg for sin egen situasjon, og at det nyt� ter � appellere til folks hjertelag og rettsoppfatning, slik som de ungene har gjort, som har sittet p� Vestlandshei� men og organisert seg i Se oss, H�r oss og f�tt med seg biskoper, Redd Barna og andre folk som taler ungers sak. Saken handler ogs� til sjuende og sist om at det g�r an � lage politikk p� et utlendingsfelt som har ligget tomt for politiske kamper under dekke av at her har det v�rt byr� kratiet som styrer. Men det er, som kjent fra forrige de� batt, ikke riktig. Jeg er veldig glad for at en enstemmig komite for det f�rste mener at barnefamilier som i dag har blitt v�ren� de i mottak i lang tid, m� f� muligheten til � f� sakene sine vurdert p� nytt, som det st�r i komiteinnstillingen, for det andre mener at fristen for � s�ke p� nytt skal set� tes til 1. juli 2004, for det tredje er positiv til at dette skal omfatte b�de barn og barnefamilier som bor i og utenfor mottak, for det fjerde legger til grunn at alle fa� milier med barn som har bodd i Norge i mer enn tre �r, vil bli omfattet av ordningen, for det femte -- som alle bortsett fra Fremskrittspartiet er med p� -- legger til grunn at familien og barna dette omfatter, f�r v�re i Norge til sakene deres er ferdigbehandlet, og for det sjette, det som er det viktigste, sier at en ny behandling m� bygge p� en sjener�s vurdering med utgangspunkt i barnas konkrete situasjon, menneskelige hensyn og FNs barnekonvensjon Artikkel 3, der det sl�s fast at barnets beste skal v�re ikke bare et hvilket som helst hensyn, men et grunnleggende hensyn. Jeg vil utfordre statsr�den til i sitt innlegg � svare p� om hun kan garantere for at alle disse tingene vil bli fulgt opp. Det er veldig viktig for oss. I denne saken har det nemlig allerede begynt � komme inn meldinger om at un� ger har f�tt beskjed om at de skal utvises fra landet, og at de har f�tt avslag p� sine s�knader om � f� lov til � bli i landet inntil saken er ferdigbehandlet, alts� uten oppsett� ende virkning. Jeg vil gjerne ha statsr�dens ord for at alle disse punktene som komiteen her har understreket, vil st� fast. Det er mange som har stilt sp�rsm�l om hva dette do� kumentet betyr. Jeg tenkte at jeg kort skulle si to ting b�de om de rettslige og de politiske virkningene av dette. Rettslig sett er det lovenes forarbeider som er mest for� pliktende og mest bindende n�r man skal tolke lovene. Videre har vi forskrifter som departementet lager, og i tillegg til dette kommer etterarbeidene til Stortinget. Og spesielt n�r det gjelder en lov som dette, der det �pnes for s� mye skj�nn, m� Stortingets etterarbeid absolutt tilleg� ges vekt -- ikke s� tung vekt som lovarbeidene eller forar� beidene, men det er ingen tvil om at Utlendingsnemnda og Utlendingsdirektoratet ikke kan la v�re � se p� hva det er Stortinget har ment om denne saken, n�r vi n� be� handler dette sp�rsm�let her i dag. De politiske konse� kvensene er langt enklere. Det er nemlig s�nn at Regje� ringen jo m� forholde seg til det et enstemmig storting mener, og et enstemmig storting mener det som st�r svart p� hvitt i denne saken. Og s� m� vi alts� se n�r sakene behandles, om vi f�r en gener�s vurdering, om vi f�r en vurdering som legger vekt p� barnas konkrete situasjon. Regjeringen vet jo godt at dersom det er n�dvendig, har den full anledning til � lage en forskrift som s�rger for � f�lge opp det som er Stortingets intensjoner. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [18:23:15]: Over� skrifta p� denne debatten m� vera: Det nyttar. Det nyttar for ungar � engasjera seg i forhold til sin eigen situasjon, det nyttar for alle dei frivillige organisasjonane som er opptekne av ei betre framtid for nokre fleire i Noreg, og det nyttar for stortingsrepresentantar � ta initiativ. Dokument nr. 8:50, fr� SV og Senterpartiet, hadde overskrifta �tiltak for barn som har sittet lenge i mottak�. Intensjonen var i fyrste omgang det, men det st�r �g heilt klart i dokumentet at det ogs� er meint � gjelda �andre som av forskjellige grunner ikke lar seg returnere til hjemlandet�. Og eg vil gi ros til saksordf�raren fordi ho har utvist eit sterkt engasjement for, s� langt ho kunne, � finna ei l�ysing i samsvar med forslaget. Senterpartiet hadde gjerne sett at vi i denne salen i dag hadde samla oss om heilt konkrete og presise vedtak fr� punkt til punkt, men det skal jo ikkje vera n�dvendig n�r vi her har fleirtalsmerknader og komitemerknader � halda oss til. Dei skal det takast omsyn til, og eg reknar med at statsr�den seier korleis ho har tenkt � f�lgja dette opp. S� er det veldig bra at det s� klart er sagt kven som skal bli omfatta. Det er alts� ungar b�de i og utanfor mot� tak, og det betyr at desse familiane som det har vore eit engasjement rundt, anten dei er i Suldal, eller dei er p� Toten, f�r moglegheit til � pr�va sine saker p� nytt. Det st�r svart p� kvitt her: �Komiteen legger til grunn at alle familier med barn som i dag har bodd i Norge i mer enn tre �r vil v�re omfattet av ordningen.� Eg er sv�rt n�gd med at komiteen s� klart sl�r fast at dei familiane og ungane dette gjeld, skal f� vera i Noreg til sakene er ferdigbehandla. Saksordf�raren siterte fr� komiteinnstillinga det ho kalla for nye moment. Og det er Em. 8. juni -- Forslag fra repr. Holm�s, Bj�rlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skj�laaen om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak 2004 3061 rett, det er jo nye moment n�r ein her har eit eige stor� tingsdokument der det heiter at �en ny behandling m� bygge p� en gener�s vurdering med utgangspunkt i bar� nas konkrete situasjon�, at sakene skal vurderast av ny saksbehandlar, og at dei barna dette gjeld, skal h�yrast. Det er dessverre representantar fr� departementet som har reist tvil om det er nye moment i det heile. Eg g�r ut fr� at statsr�den klargjer akkurat det, slik at det ikkje er nokon tvil i ettertid, og at ho �g seier p� kva m�te ho vil kunngjera den fristen som no er sett til 1. juli. Dette ei eit eingongsvedtak. Difor er det �g slik at sj�lve innstillinga inneheld to grep. Det eine er det som eg allereie har omtalt, og det andre er alts� dei �lengev� rende� barna som framleis kan bli sitjande p� mottak. Her er det alts� fokus b�de p� raskare saksbehandling og p� at det finst land ein ikkje kan returnera til ved eit eventuelt avslag. Departementet blir her bedt om � komma tilbake til Stortinget med ei eiga vurdering. S� m� eg seia til slutt at det er jo eit tankekors i denne tida n�r Regjeringa er klar til � opna for fri flyt av ar� beidskraft fr� nye EU�land, at det i landet v�rt er barnefa� miliar og enkeltpersonar som har moglegheit til � arbei� da, som er godt integrerte, men som alts� d� ved saksbe� handlinga er avviste fordi dei er fr� feil land. Eg h�per at statsr�den �g tek med seg det i sitt vidare arbeid med flyktningpolitiske og innvandringspolitiske sp�rsm�l. Ho har alts� �g der no moglegheit til � rydda opp noko betre enn det s� langt har skjedd. May Britt Vihovde (V) [18:28:16]: F�rst vil eg seia at dette er ei sak som har engasjert veldig mange i Ven� stre, spesielt v�re folkevalde i dei kommunane der desse barna no bur. Dette var eit aktuelt tema p� v�rt landsm�te i mars, der ein gav uttrykk for at ein �nskte � gi amnesti for barn som har vore i asylmottak i meir enn tre �r. Ut� gangspunktet og argumentasjonen var den same som ligg til grunn for denne saka og denne innstillinga, som p� alle vesentlege punkt er samr�ystes. Det er Venstre sv�rt glad for. Det er viktig og n�dvendig at vi finn l�ysingar p� dette problemet, som er i ferd med � bli ein humanit�r verkebyll. Eit avgrensa tal barn har komme i ein s�rs vanskeleg situasjon, som ikkje kan vara ved. Desse bar� na er uskuldige, men foreldra har brukt dei for � komma hit. Det m� ikkje barna lida for. Mange av dei har g�tt fr� � vera barn til � bli ungdom p� asylmottak, medan dei yngste ikkje veit om noka anna tilvere enn den p� eit asylmottak i Noreg. Mange av desse barna slit med psykiske problem som f�lgje av ein livssituasjon prega av mangel p� tryggleik og frykt for framtida. I den tida dei har vore i Noreg, har dei l�rt norsk, dei g�r i norsk skule, har norske venner og reknar Noreg som sitt heim� land. Venstre meiner at inkorporeringa av FNs barnekon� vensjon i norsk lov m� takast p� stort alvor. Noreg m� alltid ha ei humanistisk tiln�rming i saker som ang�r mennesket sitt liv og helse. Mennesket er viktigare enn systema. Sj�lvsagt er det dilemma i slike saker. Vi m� ha reglar som gjer at gode ordningar ikkje blir misbrukte og utnytta og f�r konsekvensar i form av nye menneskelege tragediar. Venstre meiner Noreg m� ta imot fleire innvandrarar i �ra som kjem. Det er n�dvendig og bra for samfunnet v�rt. Men det m� skje innanfor eit ordna system for ar� beidsinnvandring, ikkje gjennom utholing av asylinstitut� tet. Vi m� �g kunna ta imot fleire kvoteflyktningar enn i dag. Like fullt m� vi ha grenser, og det er viktig � ha kl�re, rettferdige reglar som tek vare p� humanitet, rettferd og rettsprinsipp. Vi kan ikkje lukka auga igjen for at nokre vil t�ye grensene og kanskje misbruka reglane. Einskilde vil ikkje retta seg etter avgjerder og nekta � reisa heim etter avslag. Men til sjuande og sist er det ansvaret til sty� resmaktene � syta for at vedtak blir sette ut i livet, og at saker ikkje dreg ut i �revis. Behandlingstida for asyls�knader er no korta mykje ned. Venstre ventar at ein d� ikkje vil f� mange fleire sa� ker der barn blir sitjande i fleire �r i mottak utan � kunna planleggja si eiga framtid. Komiteen si innstilling strekar under at dette er ei ein� skildavgjerd og ikkje ein invitasjon til � motverka avslag gjennom trenering. Det er Venstre einig i. Eg m� f� seia: Det er lettvint av Framstegspartiet � seia at med deira asylpolitikk hadde ikkje problemet opp� st�tt. Heller ikkje Framstegspartiet kan senda folk heim til land som ikkje vil ta imot dei. Heller ikkje Framstegs� partiet kunne ha komme unna dilemma i slike saker der� som dei hadde hatt ansvar. Men trass i dette vil eg gi ros til Framstegspartiet, som �g sluttar seg til at det m� finnast ei l�ysing for dei barna som denne saka no gjeld. Det er nemleg sv�rt positivt at eit samla storting ber om ny handsaming av desse sake� ne. Barn som har vore i Noreg i meir enn tre �r, b�r ikkje kastast ut. Statsr�d Erna Solberg [18:32:26]: La meg f� lov til � begynne med noe av det siste som komiteens leder sa, nemlig at vi burde vurdere endringer i forhold til disse sp�rsm�lene n�r det gjaldt at folk skulle f� lov til � bli selv om de hadde f�tt avslag p� en asyls�knad, hvis de alts� var kommet i jobb i Norge som asyls�kere isteden� for gjennom arbeidsinnvandring. Jeg tror det viktigste vi gj�r i forhold til � ha en kon� trollert innvandring til dette landet, er � s�rge for �n ting, og det er at vi holder et klart skille n�r det gjelder hva asylinstituttet dreier seg om: Det dreier seg om beskyttel� se. Det dreier seg om � s�rge for at personer som har be� hov for beskyttelse i dette landet, f�r opphold. Dersom man bruker asylinstituttet som arbeidsinnvandring, som jeg oppfatter at Senterpartiet �pner for, m� jeg faktisk f� lov � si at jeg tror vi har �delagt asylinstituttet for �rene som kommer. Dette er en vanskelig sak. Det er en vanskelig sak for� di alle kan f�le at man skulle �nske man kunne hjelpe barn som har det vanskelig, og noen av disse barna har en veldig vanskelig situasjon. Men samtidig er man n�dt til � holde noen prinsipper i hevd. For meg er individuell behandling av saker det viktigste innenfor dette omr�det. Em. 8. juni -- Forslag fra repr. Holm�s, Bj�rlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skj�laaen om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak 2004 3062 Det andre er at vi er n�dt til � se at det vi gj�r i enkeltsa� ker, f�r konsekvenser ogs� for holdningene i forhold til andre saker. Det er ingen tvil om at hvis man hadde vedtatt Doku� ment nr. 8�forslaget slik som det forel�, hadde det v�rt en invitt til at flere barn ville ha kommet hit og v�rt her lenge, og flere barn ville dermed ha f�tt en vanskelig skjebne i v�rt land. Det er faktisk den vanskelige konse� kvensen. Der vi �nsker � v�re snille, kan vi alts� �deleg� ge for betydelig flere barn i �rene som kommer. Dette vet vi f.eks. i forhold til kirkeasylantproblema� tikken. Derfor er det ogs� ganske viktig at vi ser p� hva det er som er grunnlaget for at noen saker tar lang tid. Hovedgrunnen er at man velger � ikke rette seg etter be� skjeden om � reise fra landet. Man motsetter seg uttrans� portering, har gjentatte omgj�ringsbegj�ringer og f�r hjelp av mange grupper som i neste omgang klager over at det tar lang tid f�r vi klarer � gjennomf�re det. Det tar sikkert lang tid f�r vedtakene er fattet i saken, det tar lang tid f�r de kan gjennomf�res, og da er det mange gode hjelpere som blir til d�rlige hjelpere p� denne veien. Jeg har behov for � si det, for jeg har v�rt igjennom og sett p� noen av disse enkeltsakene, og det er klart at man kunne ha sk�ret igjennom fra norske myndigheters side og sendt dem ut p� et tidligere tidspunkt. Men det hadde blitt oppfattet som meget traumatisk ogs� hvis man hadde gjort det p� det tidspunktet, og i noen saker har man valgt � vente litt lenger. Jeg m�ter mange slike �nsker, som at barn skal f� gj�re ferdig skolegangen, osv. Jeg har ogs� lyst til � understreke at nye momenter i en individuell sak i forhold til dette er saksforhold knyt� tet til det. Ett moment er selvf�lgelig hvor lenge man er. I barnesaker er det st�rre grunnlag for � vurdere det enn i saker som gjelder voksne. N�r det gjelder selve forslaget som n� er utkrystalli� sert gjennom Stortingets behandling, registrerer jeg at det er en viss ulik fortolkning av det i det jeg h�rer fra taler� stolen. Jeg har lyst til � understreke at n�r det gjelder det jeg s� i media den dagen innstillingen var avgitt, er jeg enig med Per Sandberg i at dette kan gj�re skade mer enn det hjelper, for man gir falske forh�pninger til en del per� soner. Man tror saken er avgjort, og fortsatt er det slik at det er individuell behandling av Utlendingsnemnda som ligger til grunn. Vi skal instruere i tr�d med den instruksen vi allerede har gitt, om � innf�re en spesiell ordning for dem som har v�rt her i tre �r, og hvor endelig vedtak er fattet for ca. et �r siden, hvor man ber om prioritet for disse sakene i behandlingen av omgj�ringsbegj�ringen. Jeg har lyst til � understreke at alle har rett til � f� be� handlet omgj�ringssakene sine. Jeg vil jo ogs� ha med det forslaget vi har p� h�ring, hvis det er nye momenter i forhold til saken. Det man alts� instruerer om i en slik sak, er at man prioriterer disse sakene og f�r dem raskt behandlet. S� har jeg registert at man �nsker � ha en sjener�s be� handling, uten at man spesifiserer hva en sjener�s be� handling er. Vi m� se p� om det m� forskriftsfestes, og i hvilken grad det kan forskriftsfestes. N�r det gjelder sp�rsm�let om behandlingsform internt i UNE, er det slik at det eksplisitt i forhold til loven og dagens forskrifter er nemndleder som velger behandlingsform. Vi holder ak� kurat n� p� � se p� sp�rsm�let om hva man i s� fall m� gj�re for � f�lge opp Stortingets vedtak. Men jeg har samtidig lyst til � si at det er noen medie� uttalelser i denne sammenhengen som gj�r det vanskelig for dem som jobber i Utlendingsnemnda, for det opple� ves som en relativt sterk mistillit, n�r man jo forvalter de reglene som faktisk finnes. Av og til skal man ikke skyte p� pianisten, man f�r v�re med p� at det kan v�re at det er politisk uenighet om hvordan noen regler faktisk er ut� formet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Signe �ye (A) [18:38:14]: Kommunalministerens statssekret�r uttalte til NRK Radio 28. mai, alts� etter at saken var avgitt, at de barnefamilier som har f�tt mulig� het til � f� saken sin behandlet p� nytt, ikke skal f� sine saker vurdert p� et nytt grunnlag. N�r vi har h�rt p� de� batten her i dag, har alle partiene i sine innlegg presisert at det her skal legges til grunn et annet grunnlag enn det som disse s�knadene har v�rt vurdert p� tidligere. Stats� sekret�r Cathrin Bretzeg sa ogs� i samme radiosending at Stortinget ikke har anledning til � tolke regelverket for dem. Da er mitt sp�rsm�l til kommunalministeren: Er kom� munalministeren enig med sin statssekret�r i at det ikke skal vurderes p� et nytt grunnlag? Statsr�d Erna Solberg [18:39:25]: Grunnlaget i en asyl� og oppholdssak dreier seg om historien til det bar� net og historien til den familien. I s� m�te er det ikke noe nytt grunnlag � behandle disse sakene p�, annet enn at det faktisk eksisterer en historie, hvor ett moment er til� knytningen til landet jo lenger man har v�rt her. Det vil i mange saker v�re slik -- det vil vi ogs� se i de kirkeasyl� sakene der vi instruerte om en fornyet, hurtig behandling for to �r siden -- at det blir tillagt vekt etter en viss perio� de, lange opphold blir tillagt vekt. Hva som da defineres som nye momenter eller annet grunnlag -- grunnlaget ligger uansett i sakene slik som de behandles. Det er ikke gjort noen endringer i loven med den innstillingen som kommer fra Stortinget her, og da er det loven og retningslinjene gitt av den loven som er der, som gjelder. Barnekonvensjonen har blitt praktisert i alle saker, og vi har domsavgj�relser fra retten ogs� etter at Barnekon� vensjonen ble inkorporert med forrang, som tilsier at den fortolkningen som er brukt i Norge av Barnekonvensjo� nen, er en korrekt fortolkning ogs� ut fra rettens syn. Per Sandberg (FrP) [18:40:55]: Statsr�den svarte s�nn noenlunde p� mitt sp�rsm�l i sin forrige replikkrun� de ogs�, men jeg vil gjerne sp�rre statsr�den om det som komiteen har sagt om sjener�s vurdering. Statsr�den sier at her m� Regjeringen vurdere hvor� vidt dette m� f� en forskriftsmessig behandling. Mitt Em. 8. juni -- Forslag fra repr. Holm�s, Bj�rlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skj�laaen om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak 2004 3063 sp�rsm�l er: Vil da statsr�den orientere Stortinget, hvis det viser seg at det er n�dvendig? Og hvis en sjener�s vurdering skal behandles forskriftsmessig, vil det da bety at dette ikke blir et engangstilfelle, men at det da vil bli en generell forskrift, som gjelder alle saker av den typen? Statsr�d Erna Solberg [18:42:03]: Jeg legger til grunn at dette er en engangsvurdering av disse sakene. Hvis det blir aktuelt � gj�re dette gjennom forskrift, som jeg alts� fortsatt m� ha en juridisk gjennomgang av -- jeg m� f� lov til � si at ordet sjener�s ikke er spesielt juridisk vei� ledende for utlendingsforvalterne � forholde seg til -- vil det m�tte v�re en forskrift knyttet til noen saker i en enkelt� periode. Det er ogs� et problem i forhold til � foreta den form for styring. De vurderingene m� vi fortsette � gj�re. Det viktigste synes jeg er at det juridiske grunnlaget i disse sakene fortsatt er den enkelte individuelle sak og det enkelte barns individuelle situasjon. Det er da veldig vanskelig � drive forskriftsbehandling av hva som er sje� ner�sitet i en slik sammenheng. Det gir meg grunn til � understreke at det ikke bare er statsr�den som er bundet av den nye utlendingsloven i forhold til � kunne instruere Utlendingsforvaltningen, Stortinget er ogs� bundet i forhold til det. Heikki Holm�s (SV) [18:43:24]: Jeg vil bare begyn� ne med � si f�lgende: Statsr�den kom i skade for � si at denne nyordningen vil gjelde alle som har bodd i Norge i mer enn tre �r og f�tt endelig avslag p� s�knad f�r 1. juli 2003. Jeg vil gjerne presisere at komiteinnstillingen sier at det som et minimumskrav skal omfatte alle som har f�tt avslag f�r 1. juli 2003, og at vi legger til grunn at det dermed vil gjelde alle som har bodd i Norge i mer enn tre �r. Det var bare den presiseringen som jeg syntes det var n�dvendig � gj�re. Men til sp�rsm�let: Det er ikke noen tvil om at for b�de forslagsstillerne og flere av dem som har uttalt seg i denne saken, betyr en sjener�s vurdering at det at de har v�rt i Norge i mer enn tre �r, i seg selv skal tillegges s� stor vekt at det er et selvstendig grunnlag for � f� bli. Sp�rsm�let er: Kan statsr�den garantere at ingen barn blir sendt ut av landet f�r de har f�tt behandlet sin sak? Statsr�d Erna Solberg [18:44:45]: Jeg viser til saks� ordf�rerens innlegg, som er helt i tr�d med det jeg n� har skissert som ordning. Det vil omfatte dem som har v�rt mer enn tre �r i Norge, og som har bodd i mottak eller i en annen type institusjon -- for � hjemle inn dem som n� er under barnevernsomsorg og annet -- og som har ende� lig vedtak som er eldre enn fra juni i fjor. Det er det jeg oppfattet at et flertall i Stortinget st�r bak, if�lge de utta� lelsene som er gitt s� langt i denne debatten. Det er vanskelig, for det er �penbart at det ogs� i den� ne debatten spriker noe n�r det gjelder hvilke premisser som ligger til grunn, og fortolkningen av dem. Jeg velger � forholde meg til det, hvis det ikke gis uttrykk for noe annet av stortingsflertallet enn at det er den gruppen. De som s�ker og har levert inn en begj�ring om ny behandling i UNE innenfor en slik ordning, vil ikke bli utsendt f�r saken deres er ferdigbehandlet, for det skal vi sikre. Men det betyr ikke at en gruppe personer som f.eks. ikke omfattes -- og som er barn -- av denne ordnin� gen, ikke vil bli utsendt i den perioden. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [18:46:15]: Fyrst ei presisering: Det er inga usemje mellom statsr�den og meg, mellom H�gre og Senterpartiet, n�r det gjeld kva som er �beskyttelse�, og kva som er arbeidsl�yve. Der er vi p� linje, s� det treng vi ikkje � bruka meir tid p�. S� til det som no er sagt av statsr�den. Sj�lv om det er nyansar i det som blir sagt av enkelte, kan det ikkje vera tvil om at ho har klare komitemerknader � halda seg til. Blant anna har ho det � halda seg til at det her skal takast utgangspunkt i barna sin konkrete situasjon, alts� ikkje slik som det har st�tt f�r, �hensyn� til barnas konkrete si� tuasjon, men �utgangspunkt� i barna sin konkrete situa� sjon, og at barn som det gjeld, skal h�yrast. Dersom ho p� nokre omr�de skulle finna ut at ho treng forskriftfes� ting, g�r eg ut fr� at ho vil ha ein dialog med Stortinget, og at ho �g s�rgjer for � forlengja fristen 1. juli. Statsr�d Erna Solberg [18:47:40]: Ja, man skal ta hensyn til den konkrete situasjonen barna har, f�rst i for� hold til behovet deres for beskyttelse og s� til hvordan si� tuasjonen er n�r de ikke har beskyttelse, i forhold til de� res individuelle humanit�re eventuelle grunnlag for � bli her av sterke menneskelige grunner. S� til om det er konkrete og klare merknader. Jeg har sagt det jeg mener. Begrepet �sjener�st� tolkes nok litt ulikt av ulike grupper i denne sammenhengen. Det er viktig � si: Det er en individuell behandling. Vi har ikke innf�rt noen regel. Jeg synes det er ganske klart, ogs� ut fra synspunktene knyttet til det generelle amnestiet for denne gruppen, at det ikke er innf�rt en regel som tilsier at bare du har v�rt her i tre �r, skal du f� lov til � bli. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter f�r ordet, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. Heikki Holm�s (SV) [18:48:52]: Jeg var n�dt til � ta ordet p� grunn av at statsr�den etter min oppfatning gj�r seg skyldig i noen mistolkninger av det som st�r svart p� hvitt i innstillingen. Jeg vil be om at statsr�den istedenfor p� en m�te � leg� ge sine egne vurderinger til grunn n�r det gjelder hvem denne ordningen omfatter, legger til grunn de tingene som Stortinget helt klart har uttrykt. Vi sier bl.a.: �Komiteen� -- og det er en enstemmig komite -- �er positiv til at dette skal omfatte barn og barnefamilier som bor b�de i og utenfor mottak, og vil s�ledes gjelde asyls�kerbarn som bor i fosterhjem eller barnevernsin� stitusjon, personer som har f�tt midlertidig arbeidstil� latelse og fors�rger seg selv utenfor mottak eller som av andre grunner bor utenfor asylmottak.� Det er det som st�r i innstillingen, og det er det Stor� tinget mener. Em. 8. juni -- Forslag fra repr. Holm�s, Bj�rlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skj�laaen om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak Trykt 22/6 2004 2004 3064 Det andre er at komiteen finner det rimelig at det som et minimumskrav skal omfatte alle som har f�tt �f�rste avslag�, som det st�r i innstillingen. Og her har det alts�, slik som saksordf�rer sa, v�rt noe uenighet om hvorvidt det skulle st� �f�rste� eller �endelig� avslag. Men resten av det som st�r, har det v�rt enighet om, at komiteen fin� ner det rimelig at det som et minimumskrav skal omfatte alle som har f�tt f�rste avslag p� s�knad f�r 1. juli 2003, og komiteen legger til grunn at alle familier med barn som i dag har bodd i Norge i mer enn tre �r, vil v�re om� fattet av ordningen. Det er slik som Stortinget mener det er. Det er p� en m�te de ungene jeg i sted spurte om ikke ville bli sendt ut, og som jeg regner med at statsr�den i virkeligheten svarte: Ja, de vil ikke bli sendt ut. Statsr�d Erna Solberg [18:50:33] Jeg er ikke uenig i noen av de fortolkningene som n� er gitt -- med unntak av den helt klare presiseringen som er gitt av saksordf�rer -- og som jeg oppfattet er representativ for et flertall i den� ne salens holdning, nemlig at denne ordningen gjelder dem som ikke har nyere avslag enn fra juni i fjor. Det er selvf�lgelig slik at de m� s�ke om � f� omgjort saken sin for � v�re garantert mot � bli utsendt fra landet. Det er ogs� den eneste m�ten vi vil kunne ha oversikt og kon� troll over det p�, for hvis ikke st�r de facto de gamle ved� takene ved lag. Audun Bj�rlo Lysbakken (SV) [18:51:22]: Som med� forslagsstiller hadde jeg ogs� lyst til � ta ordet, for jeg synes debatten ble preget av en diskusjon som ikke har fanget opp den �nden som jeg har f�lt har v�rt over de merknadene som kom fra komiteen, og den vilje som jeg oppfatter at komiteen og resten av Stortinget faktisk er ganske samstemte om. Jeg deler ikke den oppfatning som statsr�den legger til grunn, at det her har v�rt s� mange sprikende meldinger. Jeg oppfatter at her har de fleste partier meldt det samme: et klart �nske, en klar retning om hvor vi vil, som er et resultat av det sterke engasje� ment, den politiske kamp, som har v�rt rundt disse bar� nas situasjon, deres egen kamp og organisering. Min og statsr�dens felles hjemby har v�rt sentrum for mye av denne debatten. Der har det v�rt et sterkt tverr� politisk engasjement. B�de mitt parti og statsr�dens parti lokalt har v�rt sterkt engasjert i dette. Kirken og veldig mange har engasjert seg i asylbarnas situasjon. Jeg har lyst til � gi regjeringspartiene og s�rlig saks� ordf�rer honn�r for at man har trosset all den politiske prestisjen som en stund l� i denne saken -- det var nemlig en veldig opphetet debatt her i vinter -- og kommet fram til en innstilling som jeg oppfatter er veldig tydelig p� retning. Jeg er litt forbauset over at vi skal f� denne de� batten om fortolkning, fortolkning av f.eks. hva en sjene� r�s behandling med utgangspunkt i barnas situasjon be� tyr. Jeg tror det er rimelig klart for de fleste som har v�rt med p� dette, hva man mener at det b�r bety. Jeg synes vi b�r avslutte debatten i den �nd som saks� ordf�rer begynte den i, nemlig med et klart engasjement for, og s� si at det vil tjene Norge og Stortinget til �re � komme disse barna i m�te, og at det er det denne saken til syvende og sist handler om. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [18:53:42]: Eg ynskjer korkje � medverka til � forlengja debatten eller forandra �nda. Men det er eitt moment som eg synest vi skal f� bekrefta, og det er kor mange dette kan gjelda. Det er slik at saksordf�rar har skrive eit avisinnlegg, som eg har sett i fleire aviser, der ho fokuserer p� dei ungane som bur i mottak, og dei er ca. 60. Dei er lette � telja. Per Sandberg sa i sitt innlegg at dette gjaldt ca. 60. No er det slik at i komiteinnstillinga snakkar vi om b�de dei ungane som er i mottak, og dei som bur utanfor mot� tak, anten dei d� av ein eller annan grunn har f�tt til � bu� setja seg i ein kommune som f�rebels busette, ikkje er reiste ut eller er i kyrkjeasyl. Difor synest eg vi berre skal avklara og �g f� statsr�den si stadfesting av at dette gjeld fleire enn 60 i tal. Og som ho sj�lv sa, det er n�r dei har meldt seg, at vi har oversikt over kor mange dette handlar om. Statsr�d Erna Solberg [18:55:31]: Vi vil selvf�lge� lig se p� opplysningene i innstillingen og legge dem til grunn. Men jeg er ikke sikker p� om man her mener f.eks. personer som eventuelt ikke har s�kt asyl, eller som har oppholdt seg 100 pst. ulovlig over lengre tid i dette landet. N� tror jeg ikke det er mange barnefamilier i den gruppen i det hele tatt, men vi m� selvf�lgelig legge til grunn det som st�r om personkretsen i innstillingen. N�r det gjelder tall, er vi enige om at det er vanskelig � v�re 100 pst. sikker p� hvor mange det er. I begynnel� sen av februar var det 103 barn som bodde i mottak som hadde v�rt i Norge lenger enn tre �r. Av dem var det noen som hadde f�tt opphold og ventet p� bosetting. Det er nok flere enn 60. Og hvis vi tar med dem som er under andre omsorgssituasjoner, m� vi regne med at det i alle fall er over 100 personer dette gjelder, som f�r en fornyet behandling. Jeg har lyst til � si til Audun Lysbakken at vi kan godt holde det i den �nden som er. Men jeg m� si at den �nden som bl.a. representanten Lysbakken hadde da han omtalte disse sakene i media, er farlig for disse bar� na, fordi det er alts� ikke skrevet ut noen sjekk, det er ikke gitt et amnesti, det er enkeltvis behandling. Og n�r man da gir en fortolkning som i alle fall ikke mitt parti st�r bak, og som ikke Fremskrittspartiet st�r bak, og som jeg ikke tror andre partier heller st�r bak, nemlig om at n� er alle garantert opphold, da er vi n�dt til � si fra at det er litt byr�kratisk � g� inn i dette. Og det er ikke gitt et generelt amnesti. Representanten Lysbakken har ikke f�tt gjennomslag for det Dokument nr. 8�forslaget han har fremsatt. Og dessverre, tror jeg, er det noen barn som kommer til � sit� te igjen og f�le seg sveket n�r prosessen er ferdig. De har rett og slett ikke saker hvor det er grunnlag for opphold. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 3066) Forhandlinger i Stortinget nr. 204 Em. 8. juni -- Voteringer S 2003--2004 2004 3065 Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi er da klar til � g� til votering over de saker som er oppf�rt p� dagens kart. Presidenten vil gjenta oppfordringen om at det er en fordel n�r man kommer til salen til votering, at man set� ter seg p� plassen sin. Da blir det lettere for dem som skal telle. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt fram to forslag p� vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til rette for fors�k med 6�timersdag og andre arbeidstidsreformer som er fleksible og tar hensyn til ulike faser i et yrkesaktivt liv.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for n�dvendige endringer i regelverket slik at ogs� frivillige organisas� joner og institusjoner som f�r st�tte fra staten, p�legges � innkalle minst �n kvalifisert s�ker med innvandrer� bakgrunn ved tilsettinger.� V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar� tiet ble med 77 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.06.24) Komiteen hadde innstillet: I St.meld. nr. 19 (2003�2004) � om et velfungerende ar� beidsmarked � med unntak av kapittel 5, vedlegges proto� kollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2005 frem� me forslag om m�ltall for oppfylling av hovedm�l 2 i IA� avtalen og rekruttering av ansatte med innvandrer� bakgrunn i all statlig virksomhet. III Stortinget ber Regjeringen foreta en fullstendig og uavhengig gjennomgang av finansieringssystemene i Aetat. IV Stortinget ber Regjeringen innf�re en ungdoms� garanti, slik at alle ungdommer under 25 �r sikres rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass. V Stortinget ber Regjeringen innf�re en garanti for lang� tidsledige slik at alle som har v�rt ledige i to �r, skal ga� ranteres et tilbud om enten arbeid, utdanning eller tiltaks� plass. VI Stortinget ber Regjeringen vurdere opprettelse av fle� re trainee�stillinger i offentlig sektor. VII Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om �k� ning av det statlige tilskuddet til l�rlingplasser. Presidenten: Presidenten antar at H�yre, Fremskritts� partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre �nsker � stemme imot. -- Det er riktig oppfattet? Ja. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble med 54 mot 44 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.07.01) Presidenten: Det foreligger ikke noe voteringstema i sak nr. 2. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: I St.meld. nr. 21 (2003�2004) � Om styringsforhold p� utlendingsfeltet � vert � leggje ved protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II Stortinget ber Regjeringen omorganisere 48�timers� prosedyren slik at Utlendingsnemnda (UNE) behandler klagen til en antatt grunnl�s asyls�ker f�r asyls�keren sendes ut. Presidenten: Presidenten antar at H�yre, Fremskritts� partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre �nsker � stemme imot. Og det er registrert at Arbeiderpartiet �nsker � gj�re det samme. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble med 71 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.07.49) 204 Em. 8. juni -- Referat Trykt 22/6 2004 2004 3066 Videre var innstillet: III Stortinget ber Regjeringen s�rge for at de 48 timene som et hurtigbehandlingsl�p varer som hovedregel kun skal regnes p� arbeidsdager, slik at asyls�kernes advoka� ter og saksbehandlere i UDI f�r de mulighetene de tren� ger til ogs� � kunne foreta unders�kelser i asyls�kerens hjemland. IV Stortinget ber Regjeringa om � leggje til grunn ved oppnemning av stornemnd i Utendingsnemnda (UNE) at to av dei sju medlemene i nemnda skal vere oppnemnde fr� humanit�re organisasjonar. Presidenten: Her regner presidenten med at H�yre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble med 54 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.08.23) Per Sandberg (FrP) (fra salen): Det er et forslag fra mindretallet. Presidenten: Det stemmer. Det blir votert over forsla� get fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � s�rge for at stornemnda i Ulendingsnemnda (UNE) settes sammen av tre nemndledere, inkludert direkt�ren i UNE, en representant fra Regjeringen samt en representant fra hvert av de tre st�rste partiene p� Stortinget.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.09.42) Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:50 (2003�2004) -- forslag fra stortings� representantene Heikki Holm�s, Audun Bj�rlo Lys� bakken, Magnhild Meltveit Kleppa og Rune J. Skj�laaen om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak -- vedleg� ges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 5 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. M�tet hevet kl. 19.10.