8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked
2004 3019
Møte tirsdag den 8. juni kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 94):
1. Innstilling fra kommunalkomiteen om et velfunge­
rende arbeidsmarked
(Innst. S. nr. 212 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 19
(2003­2004) med unntak av kap. 5)
2. Interpellasjon fra representanten Lena Jensen til ar­
beids­ og administrasjonsministeren:
«Det er en sterk skeivfordeling i både geografisk
spredning, kjønn og alder på personer som blir ut­
nevnt av Regjeringen til statlige utvalg, styrer og råd.
Den største andelen personer er bosatt i Oslo­områ­
det, 3 av 4 ledere er menn, og unge er sterkt underre­
presentert. For å skape en rettferdig representasjon er
det nødvendig å iverksette sterke styringsmekanis­
mer som pålegger utnevningen en sterkere regional,
kjønns­ og aldersbalanse. Regjeringen har presisert at
det er et mål å endre denne skeivfordelingen, men lite
har skjedd. Offentlige utvalg, styrer og råd er viktige
premissleverandører for både regjering og storting.
Mener statsråden at den sterke underrepresenta­
sjonen av enkelte grupper skaper en skjevhet i den
nasjonale politikken, og hvilke tiltak vil statsråden
iverksette?»
3. Innstilling frå kommunalkomiteen om styringsfor­
hold på utlendingsfeltet
(Innst. S. nr. 219 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 21
(2003­2004))
4. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Heikki Holmås, Audun
Bjørlo Lysbakken, Magnhild Meltveit Kleppa og
Rune J. Skjælaaen om tiltak for barn som har sittet
lenge i mottak
(Innst. S. nr. 210 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:50
(2003­2004))
5. Referat
Minnetale over tidlegare stortingsrepresentant
og statsråd Bergfrid Fjose
Presidenten: Vyrde medrepresentantar!
Tidlegare stortingsrepresentant og statsråd for Kriste­
leg Folkeparti Bergfrid Fjose sovna stille inn 13. mai. Ho
vart 89 år gamal.
Fjose vart fødd i Ullensvang i Hardanger i 1915. Her
vaks ho opp i ein levande og kulturopen heim. Ho fekk
rike impulsar frå miljøet rundt folkehøgskulen der faren
hennar var rektor, og ho vart prega av dei kulturelle ver­
diane som folkehøgskulen representerte.
Fjose tok sjølv pedagogisk utdanning og arbeidde som
lærar fleire stader. Ho var samstundes aktiv i kommune­
politikken, og på 1950­, 1960­ og 1970­talet representer­
te ho Kristeleg Folkeparti i kommunestyret i Kvam, År­
dal og Fana.
Fjose hadde ei lang rekkje offentlege verv. Ho var
m.a. medlem av kommunale skule­ og kulturstyre, Vin­
monopolets råd, Det kriminalitetsforebyggende råd og
Statens eldreråd. Ho var styreleiar ved Statens attførings­
institutt i Bergen i tida 1977--1982, og ho var varafor­
mann i Dagspresseutvalet av 1980 i to år.
Både før og etter at ho var stortingsrepresentant, var
Bergfrid Fjose sterkt engasjert i ulike frivillige organisa­
sjonar, særleg knytte til fråhaldssaka, målsaka og misjo­
nen. Gjennom store delar av sitt vaksne liv var ho dess­
utan speidarleiar.
Fjose gjorde òg ein stor innsats i kampen mot atomvå­
pen og for fred. Ho hadde sjølv kjent følgjene av krigen
på kroppen som flyktning i Sverige i åra 1943--1945.
I 1969 vart Fjose vald inn på Stortinget. Fjose var den
første kvinna som vart vald inn på fast plass for Kristeleg
Folkeparti. Ho var òg leiar i Kristeleg Folkepartis Kvin­
ner. I tillegg til at ho kjempa for kvinnenes plass i partiet,
var ho ei inspirasjonskjelde for dei unge i Kristeleg Folke­
parti, og ho opna mange dører for dei.
Bergfrid Fjose var stortingsrepresentant i to periodar.
Frå 1969 til 1972 var ho medlem av protokollkomiteen.
Frå 1973 til 1977 var ho leiar i administrasjonskomiteen.
Fjose var sosialminister i Korvald­regjeringa frå 1972
til 1973. Det strekte seg ei klar line frå det engasjementet
som hadde forma Fjose utanfor politikken, til dei initiati­
va ho tok som statsråd. Mellom anna vart forbodet mot
alkoholreklame gjennomført i hennar tid som sosialmi­
nister.
Åtte år på Stortinget er ikkje noko langt strekk i eit liv
på 89 år, ikkje eitt år som statsråd heller. Men med sitt
uredde engasjement, sitt gode humør og sitt solide poli­
tiske handverk sette Fjose markante spor etter seg.
I løpet av året som statsråd rakk ho å verte folkekjær,
og breie lag av folket fekk stifte kjennskap med hennar
avvæpnande sjølvironi og venlege vesen. Få hadde så
mange vener i alle politiske leirar.
Kampen for kvinners plass i politikk og samfunnsliv,
omsorga for dei svakaste og arbeidet mot krig hadde ei
sterk talskvinne i Bergfrid Fjose.
Vi minnest henne med stor takksmed og lyser fred
over hennar minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
tale.
Presidenten: Fra representanten Henrik Rød forelig­
ger søknad om permisjon i tiden fra og med 9. juni til og
med 11. juni for å delta i en Wilton Park­konferanse i
Dubrovnik, Kroatia.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
-- Søknaden behandles straks og innvilges.
-- Vararepresentanten, Ulf Leirstein, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
S a k n r . 1
Innstilling fra kommunalkomiteen om et velfungeren­
de arbeidsmarked (Innst. S. nr. 212 (2003­2004), jf.
St.meld. nr. 19 (2003­2004) med unntak av kap. 5)

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004
3020
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
25 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet og Høyre 20 minutter hver, Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti 10 minutter hver, Senterpartiet, Venstre og
Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:08:08] (ordfører for
saken): Kommunalkomiteen bad i sine merknader i
Budsjett­innst. S. nr. 5 for 2001­2002 om en melding
«om arbeidsmarkeds­ og sysselsettingspolitikk i det 21.
århundret». I den meldingen som nå er presentert og
ligger til behandling, er det lagt opp til en slik bred drøf­
ting.
Det må ikke være tvil: Kampen mot arbeidsledighet
er denne Regjeringens kamp nr. 1. Og i denne meldin­
gen omtales de mer langsiktige utfordringene for å
fremme et velfungerende arbeidsmarked. Utfordringene
knyttet til å motvirke utstøtingsprosessen i arbeidsmar­
kedet er tillagt stor vekt. Et velfungerende arbeidsmar­
ked er også et fleksibelt arbeidsmarked, som raskt til­
passer seg endret etterspørsel etter ulike typer arbeids­
kraft, uten at det oppstår høy ledighet eller stor avgang
fra arbeidslivet.
Et velfungerende arbeidsmarked skal bidra til at per­
soner som ønsker å tilby sin arbeidskraft, skal kunne ha
muligheten til å få og beholde arbeid i en lang yrkeskarri­
ere. Det forutsetter kvalitativt gode arbeidsplasser, hvor
bedriftene legger til rette for en langsiktig forvaltning av
bruk av arbeidskraften hos de arbeidstakere de har ansatt.
Skillelinjene i norsk politikk kommer meget godt til
syne i behandlingen av denne meldingen. Regjeringspar­
tiene finner støtte hos Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står stort sett
sammen om sin forherligelse av offentlig sektor.
Arbeidsmarkedet er landets viktigste marked, og men­
nesker er Norges viktigste ressurs. Arbeidsledighet er
sløsing med ressurser, og ledigheten må bringes ned. Det
er derfor svært tilfredsstillende å se at Regjeringens poli­
tikk virker. Det er ingen ting som er så viktig som bedrif­
tenes rammevilkår i kampen mot arbeidsledighet. Uten
lønnsomme bedrifter vil heller ingen sette ledige hender i
arbeid. Størstedelen av de 20 milliardene i skattelettelse
under denne Regjeringen har gått til lettelser i bedriftsbe­
skatningen. Jeg vil utfordre Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti på om deres skatteskjerp­
elser ville gi flere eller færre arbeidsledige. Mitt svar er
entydig: Skatteøkninger gir dårligere lønnsomhet for be­
driftene, og de samme bedriftene ansetter ikke like man­
ge som tilfellet ville ha vært dersom de hadde hatt bedre
resultater. I verste fall blir de ansatte sagt opp fordi be­
driften skattes i hjel og ikke har lønnsomhet over tid.
Når det gjelder Norges Banks foliorente og kronekur­
sen, er begge delvis politikerstyrt. En stram finanspoli­
tikk, slik denne Regjeringen har ført, og fører, har bidratt
til det rekordlave rentenivået vi har i Norge. Vi har med
det innfridd de tre mest framtredende kravene i sysselset­
tingspolitikken: Lavere skatter, lavere rente og en svake­
re kronekurs. Det må likevel sies at sistnevnte har styrket
seg i den seneste tiden, sterkt hjulpet av en skyhøy olje­
pris.
Alle partier, med regjeringserfaring i det minste, vet at
arbeidsledigheten svinger. Det norske arbeidsmarkedet
har svekket seg hvert år siden 1998. Særlig i årene 2002
og 2003 økte ledigheten kraftig. Svake internasjonale
konjunkturer, høy kronekurs, et høyere rentenivå og høy­
ere kostnadsutvikling enn hos våre handelspartnere har
bidratt til denne svake utviklingen.
Jeg er tilfreds med at ledigheten synes å ha nådd et
toppunkt høsten 2003 og siden har falt noe tilbake. Det er
også tilfredsstillende å se at Statistisk sentralbyrå, Fi­
nansdepartementet og Norges Bank i sine prognoser vi­
ser en bedring i arbeidsmarkedet. Innledningspunktet
mitt ligger likevel fast: Arbeidsledigheten er for høy, og
må bringes videre ned.
Det er her svært relevant å sitere Statistisk sentral­
byrå:
«Arbeidsledigheten økte mindre i denne nedgangs­
konjunkturen enn hva tilfellet har vært i andre ned­
gangskonjunkturer siden 1970­tallet. Med dette ut­
gangspunktet kan en si at stabiliseringspolitikken har
vært vellykket gjennom 2003.»
Dette er hentet fra Økonomiske analyser nr. 1 2004.
Hvert år står rundt en halv million jobber ledige. Sam­
tidig viser tall fra 1997 at i gjennomsnitt 11 pst. skifter
arbeid i løpet av året. Det er lavere i forhold til de land
det er naturlig å sammenligne seg med. For regjerings­
partiene er det en god arbeidsmarkedspolitikk å legge til
rette for at færrest mulig er innom lediggang i forbindel­
se med et jobbskifte, og at langtidsledigheten motvirkes
gjennom målrettede tiltak.
Når det store flertallet klarer seg selv på arbeidsmar­
kedet, må ikke den offentlige politikken rettes inn mot al­
le, men mot det mindretallet som faller utenfor. I klar­
tekst betyr det en sterkere målretting av offentlige tiltak,
som Aetat. Det ligger likevel fast at den enkelte selv er
ansvarlig for å skaffe seg arbeid og for sin egen yrkeskar­
riere. Det må likevel erkjennes at ikke alle klarer det ale­
ne, og trenger hjelp enten av private formidlingsbedrifter
eller av Aetat. Aetat er det viktigste virkemidlet i ar­
beidsmarkedspolitikken. Det er viktig at etaten til enhver
tid fungerer på en best mulig måte for å bidra til lav le­
dighet, god brukerservice og en effektiv ressursbruk. Det
er gledelig at det er gjort et betydelig arbeid for å utvikle
arbeidsmiljøet og å redusere sykefraværet i Aetat. Aetats
organisasjoner og kompetanse må gjenspeile de oppga­
ver etaten er stilt overfor. God samhandling med andre
offentlige etater og eksterne tilbydere av arbeidsmar­

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked
2004 3021
kedstjenester er viktig for at det skal ytes en best mulig
og helhetlig oppfølging av brukerne.
Med denne Regjeringen bevilget Stortinget i 2003
midler til 420 årsverk i Aetat, noe som er den største til­
førselen av årsverk på ti år. Aetat må videreutvikles som
en moderne etat og må sammen med jobbsentre utvikles
og forbedres slik at de arbeidssøkende gis mulighet til
egenaktivitet, og at den forbedres. Ressurser vil dermed
kunne frigjøres til ytterligere innsats overfor grupper
som står overfor forsterket bistand fra Aetat.
Jeg vil også påpeke at tidligere investeringer i nye
økonomi­ og saksbehandlingssystemer må følges opp,
slik at mer av personalressursene kan overføres til bru­
kerrettet virksomhet. Sammen med resultat­ og aktivi­
tetsbasert finansiering for enkelte av Aetats tjenester vil
dette ytterligere kunne gi en forbedring og bedre oppføl­
ging av jobbsøkere og yrkeshemmede som trenger bi­
stand.
Det er tydelig at en stor del av de mest utsatte arbeids­
søkergruppene benytter seg av tjenester fra flere velferds­
instanser, trygdeetaten, Aetat og sosialkontoret. Oppføl­
ging av den enkelte bruker kan bli utilfredsstillende, og
det er behov for assistanse fra flere instanser samtidig.
Det er viktig -- og her er komiteen samlet -- at hjelpeappa­
ratet opptrer helhetlig. Det er derfor svært lite tilfredsstil­
lende å registrere at St.meld. nr. 14 for 2002­2003 om
samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten,
SATS, ikke har blitt implementert.
Regjeringspartiene er tilfreds med at Norge har blant
OECD­områdets høyeste yrkesfrekvens, og at tre fjerde­
deler av befolkningen mellom 16 og 74 år er tilknyttet ar­
beidslivet. Sammenlignet med EU­landene har Norge
også en høy yrkesdeltaking blant eldre. To tredjedeler av
norske 55--64­åringer deltar i arbeidsmarkedet. Likevel
bekymrer den langsiktige utviklingen i arbeidsmarkedet.
Stadig færre yrkesaktive pr. pensjonist vil gi økt press på
velferdsgodene og skattesystemet.
Jeg ser også rom for bekymring ved at så mange men­
nesker befinner seg utenfor arbeidsmarkedet. Spesielt
doblingen av antall uførepensjonister, fra 160 000 i 1980
til 300 000 mennesker i 2003, er alarmerende. I tillegg
forsvinner rekordmange dagsverk i sykefravær, og AFP
bringer ytterligere ressurser ut av arbeidsmarkedet.
Sykefraværet har en enorm samfunnsmessig og men­
neskelig kostnad. Det er grunn til å være bekymret over
utviklingen i både det egenmeldte og det legemeldte sy­
kefraværet. Langtidsfraværet fra arbeidsmarkedet, enten
som følge av sykefravær eller av arbeidsledighet, gjør at
svært mange finner det problematisk, og kanskje til og
med svært problematisk, å komme tilbake i arbeid.
Det at 620 000 mennesker i yrkesaktiv alder står uten­
for arbeidslivet, gjør at dette er en av hovedutfordringe­
ne. Denne restarbeidsevnen til alle disse menneskene må
brukes. Den er en stor samfunnsmessig ressurs. Jeg er
glad for at Regjeringen har igangsatt et systematisk ar­
beid for å endre på dette.
Til slutt vil jeg si at en generell adgang til å ansette ar­
beidstakere midlertidig inntil 12 måneder over en perio­
de på tre år er et bidrag til å få flest mulig så raskt som
mulig i arbeid. Jeg håper Regjeringen tar dette med seg i
arbeidet videre.
Regjeringspartiene støtter vedtakets I og vil stemme
mot de resterende romertall.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:18:40]: Etter at
regjeringa Bondevik II tok over regjeringsansvaret i ok­
tober 2001 har arbeidsløysa auka kraftig. Den gongen var
det i underkant av 70 000 ledige, rekna med dei som var
på tiltak. Sidan oktober 2001 har over 17 000 fleire yr­
keshemma blitt arbeidslause. Det totale talet på arbeids­
søkjarar som er registrert hos Aetat, har auka frå om lag
163 000 til vel 236 000 personar sidan oktober 2001. Det
er dermed over 73 000 personar som er sette heilt eller
delvis utanfor arbeidsmarknaden i den perioden som re­
gjeringa Bondevik II har hatt regjeringsansvaret. Samti­
dig har me hatt ein kraftig auke i talet på uføretrygda.
Med andre ord har svært mange blitt støytte ut av ar­
beidslivet i den tida Bondevik II­regjeringa har hatt an­
svaret.
Er det slik at representanten Skovholt Gitmark meiner
at regjeringa Bondevik så langt har lukkast i arbeids­
marknadspolitikken?
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:19:54]: Arbeidsle­
digheten er for høy. Arbeidsledigheten skal bringes vide­
re ned. Hvis en sammenligner med tidligere perioder og
ser på tall fra Statistisk sentralbyrå, ser en at denne ned­
gangskonjunkturen faktisk har vært håndtert på en meget
god måte. I så måte vil jeg si at Regjeringens politikk vir­
ker.
Hvis vi skal få arbeidsledigheten videre ned, må vi
sette bedrifter i stand til å ansette mennesker. Det gjøres
ikke ved å skatte bedriftene i hjel. Det gjøres ved å gi
dem skattelettelser, og det gjøres ved å forandre offentli­
ge ordninger, slik at den enkelte som faller utenfor et
selvregulerende arbeidsmarked, faktisk får hjelp. Da er
Aetat den viktigste instansen, og Aetat har blitt styrket
med flest årsverk på ti år under denne regjeringen. Så
denne regjeringens arbeidsmarkedspolitikk er offensiv,
og den virker.
Torbjørn Andersen (FrP) [10:20:55]: På flere om­
råder innenfor arbeidsmarkedspolitikken har Høyre og
Fremskrittspartiet svært sammenfallende synspunkter,
dog med unntak av noen områder der vi er uenige.
Regjeringspartiene har lenge hardnakket hevdet at vi i
framtiden får underskudd på arbeidskraft i Norge. I
Fremskrittspartiet er vi ikke like enig med regjeringspar­
tiene i det. Vi mener at økt teknologi og slike ting kan­
skje kan gjøre behovet for arbeidskraft mindre og ikke
større i framtiden. Mener Høyre at eldrebølgen er hoved­
forklaringen på at det blir underskudd på arbeidskraft i
framtiden, eller har de andre forklaringer på det?
Jeg vil også få gi en kompliment til Høyre for at de
sluttet seg til Fremskrittspartiets merknad om å lovfeste
retten til å være uorganisert i arbeidslivet. Jeg håper at

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004
3022
denne merknaden fra regjeringspartiene og Fremskritts­
partiet kan føre fram til at vi får en form for lovfesting
ifølge innholdet i merknaden. Jeg ber om en kommentar
fra Høyre når det gjelder dette.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:22:13]: Flertallet i
denne sal består stort sett av Høyre, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Fremskrittspartiet. Jeg vil rose Fremskritts­
partiet både for samarbeidsvilje og for at vi har funnet
fram til gode kompromisser på en rekke områder. Poli­
tikken må ligge fast. Jeg er glad for den tilslutning som
Fremskrittspartiet har vist.
Så til yrkesaktive pr. pensjonist. En ser det urovek­
kende i at man har gått fra 3,6 yrkesaktive pr. pensjonist
på slutten av 1960­tallet til dagens rundt 2,6 yrkesaktive
pr. pensjonist. Prognosene viser at fram mot 2050, som
rett nok er det verste året, vil man få 1,6 yrkesaktive pr.
pensjonist. Det vil gi et unødvendig stort press på både
skattesystem og velferdsgoder dersom ikke vi gjør noe.
Denne regjeringen har satt fram en rekke punkter for å
bringe flere ut i arbeidslivet, men vi må også ta innover
oss at vi trenger en viss arbeidsinnvandring.
Karin Andersen (SV) [10:23:34]: Jeg er litt forund­
ret over at representanten Gitmark i innlegget sitt over­
hodet ikke kommer inn på hvor viktig velferdsstaten er
for den viktigste ressursen, nemlig arbeidskraften. Måten
vi håndterer den på, slik at de ansatte kan bruke alle sine
ressurser til beste for seg sjøl og samfunnet, er utrolig ve­
sentlig. Men isteden bruker man alle kreftene på et an­
grep på velferdsstaten, som om den skulle være unyttig
for næringslivet. Det synes jeg er direkte oppsiktsvek­
kende.
Så til det Regjeringen sier de er mest opptatt av, nem­
lig å hjelpe dem som har det verst. Hva gjør Regjerin­
gen? Jo, den går løs på det vi vet virker, nemlig attføring
og et individtilpasset attføringsløp. Regjeringen har
fremmet forslag som har gjort at ordningen blir regelstyrt
framfor målstyrt. Det blir begrensninger i hvem som skal
få den, med hensyn til lengde, osv.
Kan representanten Gitmark forklare hvorfor det er
fornuftig med flere regler, men ikke med mer målstyr­
ing?
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:25:00]: Det har vært
lang tradisjon i norsk politikk for at velferdsstaten ligger
fast, uavhengig av parti. Velferdsstaten står for en rekke
goder som vi alle tar del i, og som vi alle til en gitt tid vil
ha bruk for. Det sikkerhetsnettet ligger fast.
Likevel vil jeg til målretting av offentlige tiltak si: Det
er ingen vits i å sløse bort penger på mennesker som i ut­
gangspunktet klarer seg selv i arbeidsmarkedet eller i
andre henseender. Offentlige tjenester og goder må rettes
inn mot alle dem som ikke klarer seg selv, mot dem som
faller utenfor. Det er i så måte svært gledelig å se at den­
ne regjeringen har hatt den største satsingen på Aetat på
ti år, nettopp fordi det er så mange som faller utenfor, og
som trenger hjelp. Den målrettingen vil fortsette. Vi ser
den samme målrettingen på en rekke andre felt også,
f.eks. på boligfeltet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:26:15]: Stor­
tingsmeldinga om ein velfungerande arbeidsmarknad i
det 21. århundret har ein raud tråd i seg, nemleg at Regje­
ringa vil ha ein arbeidsmarknadspolitikk som gjev auka
privatisering, dårlegare og færre tiltaksplassar, lågare
ytingar for dei arbeidslause og ei svekking av faglege
rettar for arbeidstakarane.
Denne marknadsliberalistiske tenkinga skal demme
opp for det faktumet at stadig fleire fell ut av arbeidsli­
vet, at talet på attføringssaker stig, og at talet på uføre­
trygda stig. Vidare er talet på arbeidslause høgt etter
norske forhold, og sist, men ikkje minst: Sjukefråværet
er stabilt høgt, noko som samtidig gjev ein indikasjon på
at den negative utviklinga på dette området ikkje vil
stoppe opp med det første.
Min påstand er at Regjeringas medisin i for stor grad
er prega av tiltak som vil gje meir fattigdom, dårlegare
oppfølging av dei ledige og truleg endå fleire sjuke men­
neske enn me har i dag. Eg skal kome tilbake til dette.
I meldinga seier Regjeringa at dei ønskjer ei styrking
av arbeidslinja i forhold til trygdelinja for dei yrkeshem­
ma -- og mogleg òg for andre grupper. Dette er det ikkje
vanskeleg å vere einig i, men eg kan ikkje sjå at Regje­
ringa tek opp i seg denne utfordringa og slik sett tek den­
ne utfordringa alvorleg nok. Omgrepet «arbeidslinja»
kan fort bli ein floskel, og er i mange tilfelle blitt det. Det
er ikkje nok å uttrykkje eit ønske om at folk skal arbeide
og gjennom det forsørgje seg sjølv, og slik sett seie at ein
satsar på arbeidslinja. Omgrepet må få eit innhald og
vere eit soleklart alternativ til passivitet. Arbeidarpartiet
meiner at det i stortingsmeldinga blir lagt opp til ein poli­
tikk som består av fleire element som vil gje meir utstøy­
ting frå arbeidsmarknaden.
Aetat sit på mykje kompetanse knytt til det å få folk i
arbeid. Det handlar om kompetanse i avklaring av behov,
rettleiing, kunnskap om arbeidsmarknaden, arbeidsgje­
varkontakt, tiltakstilbod, kunnskap om yrke og utdanning
og om regelverk knytt til ytingar for livsopphald. Den
samla kompetansen er ein støttefunksjon og ein føreset­
nad for å gjennomføre arbeidslinja, men sjølve innhaldet
blir gjeve gjennom den politikk som til kvar tid blir ført.
Dei arbeidslause må sikrast rask og god bistand til avkla­
ring, rettleiing, tiltak og formidling samt ein økonomisk
tryggleik for hus og heim, medan dei førebur seg på å tre
inn att i arbeidslivet. Derfor er det viktig at arbeidslivet
blir meir inkluderande, og sjukefråværet må førebyggjast
i langt sterkare grad enn i dag. Ei slik plattform er etter
vår meining eit mykje betre utgangspunkt for å seie at ein
er reelt oppteken av arbeidslinja.
Tidleg på 1990­talet gav OECD medlemslanda sine ei
anbefaling om å organisere sin arbeidsmarknadspolitikk
slik ein gjorde det i Noreg. OECD framheva at den nors­
ke arbeidsmarknadsetaten var svært effektiv, fordi han
hadde full kontroll over dei fire viktige funksjonane:

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked
2004 3023
dagpengar, tiltak, formidling og attføring. Argumentasjo­
nen var m.a. at ein slik kunnskap gav både oversikt og
full kontroll, men òg ein god effektivitet. Eg har grunn til
å tru at desse forholda ikkje har endra seg i særleg grad.
Regjeringa og stortingsfleirtalet har ein visjon om å
gjere arbeidsmarknaden mest mogleg sjølvregulerande.
Det vil seie at arbeidsmarknaden sjølv skal ordne opp
utan at styresmaktene skal medverke så mykje. Dette er
eit uttrykk for eit ønske om å la marknaden få styre heilt
fritt, med dei konsekvensane dette vil ha. Likeins hevdar
Regjeringa og stortingsfleirtalet at i ein velfungerande
arbeidsmarknad vil arbeidsgjevar og arbeidssøkjar finne
kvarandre utan at det offentlege skal medverke til sjølve
koplinga. Dette må oppfattast som eit ønske om at alle
skal vere snille og greie mot kvarandre -- og at det skal
vere fred på jorda. Det kan ikkje tolkast på annan måte.
Ein av dei viktigaste faktorane som gjer Noreg til ein
velferdsstat, er den innsatsen som styresmaktene legg
ned for å sikre låg arbeidsløyse. I tillegg har den norske
fagrørsla sett kampen mot arbeidsløyse sterkt i fokus.
Det har dei vist gjennom solidaritetsalternativet og gjen­
nom bidrag til å sikre at den politiske viljen har vore til
stades for å ta aktive grep i tider med høg arbeidsløyse.
Min påstand er at styresmaktenes vilje til å gripe inn i ar­
beidsmarknaden har vore og framleis bør vere ein føre­
setnad for ei høg yrkesdeltaking, låg arbeidsløyse og lite
fattigdom.
Ingen skal fortelje meg at ein sjølvregulert arbeids­
marknad tek sosiale omsyn. Marknadskreftene vil tvert
imot bruke og kaste arbeidskrafta etter folk sin kompe­
tanse og si yteevne. Dermed er det stor fare for at eldre
arbeidstakarar, sjuke menneske, funksjonshemma, unge
utan utdanning, innvandrarar og kanskje endå fleire
grupper vil kunne få problem med å kome i arbeid, eller
med å behalde sitt arbeid. Ein skal vere klar over at desse
gruppene utgjer ei stor mengd med menneske, og dersom
regjeringspartia og Framstegspartiet for alvor meiner at
arbeidsmarknaden skal få regulere seg fritt, vil nok resul­
tatet bli ei kraftig forverring av dagens situasjon.
Alle parti bør ha som mål at alle som ønskjer det, skal
ha eit arbeid å gå til, og at alle som ønskjer å gjere seg
nytte av nødvendige verkemiddel for å oppnå dette må­
let, må få moglegheit til det.
Arbeidarpartiet og venstresida blir av sine politiske
motstandarar skulda for å vere mot fornying, mot refor­
mer og mot forandring. Eg synest det er oppsiktsvekkjan­
de at statsråd Meyer i dagens VG har eit lesarinnlegg der
han går til åtak på venstresida i norsk politikk:
«Mer av det som ikke har virket, er svaret fra oppo­
sisjonssiden når de systematisk stemmer mot alle for­
slag som skal få folk i jobb, framfor å være passive
mottakere av trygdeordninger.»
Og vidare:
«Kompleksiteten i de utfordringer vi står overfor,
tilsier behov for nytenkning. Denne evne til nytenk­
ning har både Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen
manglet hittil.»
Eg må seie at dette er ganske friske utsegner no rett i
kjølvatnet av revidert budsjett og det forslaget Regjerin­
ga la fram, der ein hadde kutt i forsking og utvikling, på
nyskaping, på Innovasjon Noreg, på tiltaksplassar, end­
ringar i permitteringsregelverket til det verre, osv. Så har
me altså ein næringsminister som seier at kofferten er
tom.
Dette er historielaust! Visjonen og nytenkinga må
vere at samfunnet må medverke til å støtte dei som ikkje
klarar seg sjølve -- og til dei som treng det mest. Regje­
ringspartia og Framstegspartiet ønskjer seg reformer for
å gå fleire tiår tilbake, tilbake til den tida før arbeidar­
rørsla slost for ein velferdsstat for alle. Alle som har lest
historia, veit kva som då var politikken. Då rådde nemleg
marknadskreftene, og forsorga var svaret for dei som ik­
kje greidde seg sjølve. Nytenking og fornying er ikkje å
reversere utviklinga.
Dei same partia demonstrerte den same haldninga då
dei kutta i dagpengane til dei som gjekk arbeidslause.
Det er nemleg ikkje tvil om at kutt i dagpengar har ført til
at mange har fått ein vanskelegare økonomisk situasjon,
der dei blir klientar i staden for å vere arbeidssøkjarar.
Det er ein dårleg argumentasjon å seie at ein har stor om­
sorg for dei svakaste, og samtidig føre ein politikk som
skaper fleire av dei.
Det er inga usemje om at me treng reformer og tilpas­
singar til dagens verkelegheit. Mange reformer er gjen­
nomførte, og fleire må takast, men Arbeidarpartiet sine
svar kan aldri bli dei same som Regjeringa sine svar. Det
å øydeleggje velferdsstaten i staden for å reformere han
får bli andre sitt prosjekt -- ikkje vårt.
Regjeringa og stortingsfleirtalet ønskjer å gjere Aetat
til ein bestillaretat og overlate til marknaden å produsere
dei aktuelle tenestene. Dette er ein trend me har sett sidan
regjeringa Bondevik II overtok. Stadig fleire oppgåver
blir lagde ut på anbod. Ein slik politikk inneber at den
kompetansen som Aetat innehar, forvitrar. Aetat vil der­
med etter ei tid ikkje lenger ha den opphavlege kompe­
tansen, og evna til å gjere kvalitativt gode bestillingar vil
bli svekt. Dette er etter vår meining tilsvarande det å øy­
deleggje eit godt og solid fagmiljø, og sjølvsagt i harmo­
ni med stortingsmeldinga om ein meir sjølvregulerande
arbeidsmarknad.
Dette og heile innretninga i stortingsmeldinga seier
Arbeidarpartiet nei til. Me ønskjer å styrkje Aetat som
kompetansebase for arbeidsmarknadspolitikken, etab­
lere fleire tiltaksplassar og betre dagpengeytingane. Vid­
are vil me innføre ein ungdomsgaranti for alle under
25 år og etablere ein tiltaksgaranti for langtidsledige som
har vore ledige i to år, auke det statlege tilskotet til lær­
lingplassar, etablere fleire opplæringsjobbar i offentleg
sektor og ikkje minst styrkje den yrkesretta attføringa og
følgje opp IA­avtala.
Eg skal vidare i innlegget mitt ta opp forholdet til ar­
beidsmarknadsbedriftene. Regjeringa seier i meldinga at
dei ønskjer å leggje til rette for ein auke i talet på varig
tilrettelagde arbeidsplassar i åra framover. Dette dreier
seg om tiltaket VTA, der deltakarane er uføretrygda og
mottek ei symbolsk løn. Bruk av AMB, altså arbeids­
marknadsbedrift, er etter alt å dømme meir omstridt i
dag, og her står me kanskje framfor store endringar og

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004
3024
utfordringar. Eg veit at det går føre seg ein debatt om ein
skal ha AMB som system, eller om oppgåvene dei utfø­
rer, skal ut på anbod. Eg vil presisere at desse bedriftene
yter tilbod til om lag 20 000 yrkeshemma kvart år.
Ein stor del av midlane til attføringstiltak blir i dag
bruka på skjerma tiltak, og mykje av dette går til AMB.
Eg forstår det slik at dette blir oppfatta som eit strukturelt
problem i Aetat, ved at delen til skjerma tiltak blir for
tung i høve til såkalla integrerande tiltak. Sjølv om
AMB­bedriftene har gjort eit godt stykke arbeid ved å ef­
fektivisere og fornye seg dei siste åra, så er dette tydeleg­
vis ikkje nok. Det blir påstått at kostnadene er for høge.
Men her skal ein òg vere merksam på at løn for tiltaks­
deltakarane i fase 2 blir finansiert over kap. 1594, medan
livsopphaldsytingar elles går over andre budsjett. Det
kan då ikkje vere dette som er problemet for Aetat når
dei gjev uttrykk for eit ønske om noko friare bruk av
midlar?
AMB byr på eit konsept som neppe kan erstattast, der­
som det blir lagt ned. Dei har ein solid praktisk attfø­
ringsfagleg kompetanse. Dei har tilsett mange medarbei­
darar som berre jobbar med attføring. Dei har tilsett ein
medarbeidar pr. femte tiltaksdeltakar, og dei betalar ta­
riffløn til tiltaksdeltakarane i fase 2 og 3.
Eg har høyrt mange bruke argumentasjonen om at ein
blir låst fast i tiltaket dersom ein tener for mykje. Dette er
kjende argument, både frå Regjeringa og frå Aetat. Til
det er å seie at dette nok kan diskuterast, men det er òg
viktig å ha ei avløning som fører til at tiltaksdeltakarane
kan klare seg økonomisk i tiltaksperioden, slik at dei ik­
kje blir sosialklientar også.
Å leggje ut AMB sine oppgåver på anbod kan kanskje
gje kortsiktige økonomiske innsparingar på Aetat sine
budsjett, men dette vil jo samtidig føre til auka utgifter
for folketrygda når bedrifta ikkje lenger skal gje løn til
dei yrkeshemma. Innsparinga kan gje rom for auka tal på
tiltaksplassar, lønstilskotet forsvinn, og den enkelte blir
truleg kortare i tiltak. Men det er heller ikkje den minste
tvil om at med på kjøpet får me eit svært mykje dårlegare
tilbod til brukarane. Leverandørar av meir eller mindre
seriøse tiltak vil sprette opp som paddehattar, og dei vil
ikkje ha dei føresetnadene for å medverke med sterk att­
føringskompetanse. Vidare vil slike private tilbydarar
jakte på overskot som dei kan føre tilbake til eiga lomme,
i motsetnad til AMB, som styrer alle overskota inn att i
bedrifta.
Sjølvsagt kan det vere behov for å utvikle og effekti­
visere òg arbeidsmarknadsbedriftene, men å fjerne AMB
som system vil vere å skyte seg i foten når det gjeld det
praktiske og målretta attføringsarbeidet som desse be­
driftene utfører. Eg vil òg minne om at desse bedriftene
driv med mange andre tiltak òg for yrkeshemma, der ho­
vudmålet for dei fleste er å få folk over i det vanlege ar­
beidslivet.
Heilt til slutt vil eg seie nokre ord om prosjektet Ar­
beidslivstelefonen. Mental Helse og Arbeidstilsynet er i
ferd med å avslutte samarbeidsprosjektet Telefon for Ar­
beidslivet. Eg er kjend med at departementet har fått ein
ny søknad om å forlengje ordninga for tre nye år. Eit
stort fleirtal i komiteen meiner at denne telefontenesta er
viktig i dagens arbeidsliv, og ber Regjeringa sørgje for at
Arbeidslivstelefonen kan drivast vidare, slik det er søkt
om. Eg vil be om at statsråden i sitt innlegg seinare i de­
batten gjer greie for korleis departementet har tenkt å
handtere denne søknaden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Kristian Hogsnes (H) [10:42:01]: Jeg er opp­
tatt av økt brukerorientering i offentlige tjenester. Regje­
ringspartiene sier i en merknad at de er enige i at bruker­
medvirkningen styrkes gjennom at brukerne av arbeids­
markedstjenester får lovfestet rett til å medvirke i plan­
legging og evaluering av Aetats tjenester. Det vil
innebære en styrking av brukernes stilling i Aetat og vil
gi mer rom for lokale tilpasninger ut fra brukernes behov.
Det innebærer at organisering og oppgaveløsning vil
kunne variere fra kontor til kontor. Det vil gi bedre indi­
viduell service og kan øke muligheten for raskere over­
gang til jobb for den enkelte.
Arbeiderpartiet er i en merknad mer bekymret over
behovet for å iverksette brukermedvirkning på systemni­
vå i Aetat. Hvordan ser representanten Oppebøen Hansen
for seg at brukermedvirkning på systemnivå best kan ivare­
tas? Og hvem er det som etter representantens mening
skal ivareta brukernes mangfoldige behov på system­
nivå?
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:43:14]: Eg trur
ingen her i denne salen er imot at brukarane får medver­
ke i ein demokratisk prosess for å gjere forholda for seg
og sine betre.
Når det gjeld brukarmedverknad, vil påstanden min
vere at det partiet som eg representerer, og òg andre parti
på venstresida, har vore ein pådrivar for å få dette til.
No behandlar me ei stortingsmelding om arbeids­
marknaden i det 21. hundreåret. Det betyr at ein skal ha
vyar, tankar og idéar om korleis arbeidsmarknaden skal
fungere til beste for alle, både for dei som er i arbeids­
marknaden, og for menneske som søkjer arbeidsmarkna­
den. På den bakgrunnen er det òg viktig å gå nærare inn i
diskusjonen om korleis ein kan gjere brukarmedverkna­
den betre.
Torbjørn Andersen (FrP) [10:44:35]: Representan­
ten Oppebøen Hansen var i sitt innlegg opptatt av vel­
ferdsordninger, reguleringer i arbeidslivet og høy grad av
yrkesdeltakelse. Det er slik at stadig flere faller utenfor
det ordinære arbeidsmarkedet gjennom at sykefraværet
øker og uføretilgangen øker. Alle partier er selvsagt opp­
tatt av å bremse og reversere den utviklingen.
I 2001 inngikk Stoltenberg­regjeringen en avtale med
partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv,
denne IA­avtalen, som skal vare ut 2005. Så ser vi nå at
sykefraværet ikke har gått ned. Intensjonene i IA­avtalen
er ikke innfridd.
Da kunne en kanskje spørre: Hvorfor fungerer ikke
IA­avtalen etter intensjonene, etter Arbeiderpartiets syn,

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked
2004 3025
og hva vil Arbeiderpartiet eventuelt gjøre om sykefravæ­
ret fortsetter å øke ytterligere etter at IA­avtalens tid utlø­
per i 2005? Vil Arbeiderpartiet bare stikke hodet i san­
den, eller hva vil man gjøre?
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:46:00]: Repre­
sentanten Torbjørn Andersen representerer eit parti som
ønskjer å svekkje arbeidstakarane sine rettar. Fram­
stegspartiet ønskjer å gjere arbeidsmarknaden meir
sjølvregulerande, og dei ønskjer å utvide bruken av
mellombels tilsetjing, altså ein marknadsliberalistisk
arbeidsmarknad. I den samanhengen er eg likevel einig
med representanten i at det er viktig å få ned sjukefrå­
været. Det var intensjonen da IA­avtala blei underteikna
3. oktober 2001.
Eg trur at Regjeringa kanskje har vore for slapp i for­
hold til å setje inn tiltak for å få ned sjukefråværet. Me
har ein kommunalminister som kallar IA­avtala for
«voodoo», og slik sett oppfattar eg det frå Regjeringa si
side at dei ikkje vil ta denne avtala alvorleg nok.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:47:16]: Arbeider­
partiet har en lang og stolt tradisjon for å innføre politi­
kerstyrte garantier. Garantier i helsevesenet, som bl.a.
behandlingsgarantier, har vist seg å være alt annet enn en
suksess. Denne gangen prøver Arbeiderpartiet, vel å
merke nå i opposisjon, å innføre en ungdomsgaranti, den
samme ungdomsgarantien som deres egen finansminister
på midten av 1990­tallet sa var en dårlig idé. Arbeider­
partiet fremmet dette som et Dokument nr. 8­ forslag i
fjor.
Nå har det seg slik at erfaringene fra den forsterkede
innsatsen for ungdom mellom 20 og 24 i forrige lavkon­
junktur førte til redusert geografisk mobilitet og redusert
mobilitet i den aldersgruppen. Forventningene blant de
ledige i denne gruppen om at de ville få tilbud etter seks
måneder, førte også trolig til at arbeidsmarkedstiltak i en
del tilfeller forsinket deltakerens overgang til ordinær ut­
danning eller ordinært arbeid. Ser ikke Arbeiderpartiet
disse problemene?
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:48:37]: Veldig
mange ungdomar i dag møter ei lukka dør når dei skal
møte arbeidslivet. Den andre sanninga er at arbeidsløysa
aukar ganske monaleg blant ungdomar mellom 20 og 24
år. Det er viktig at arbeidsløyse ikkje får feste seg blant
unge menneske, og derfor tar Arbeidarpartiet eit initiativ
overfor denne gruppa: Har du gått ledig i meir enn seks
månader utan å få eit oppfølgingstilbod, skal du vere ga­
rantert å få anten utdaning, lærlingplass, arbeidsplass
eller tiltak. Det må ein sjå i samanheng, som ei kompe­
tanseheving der ungdomen sjølv kan bli motivert til på
eige initiativ, gjennom kurs og opplæring, å søkje ar­
beidslivet.
Arbeidarpartiet håpar at me på sikt kan få gjennom­
slag for eit slikt forslag.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Torbjørn Andersen (FrP) [10:50:04]: Veien til høy
grad av offentlig og privat velferd og velstand i Norge vil
alltid gå gjennom folkets evne til innsats i arbeidslivet.
Vi er av den grunn svært avhengige av at vi klarer å opp­
rettholde et effektivt og velfungerende nasjonalt arbeids­
marked for framtiden. Det faktum at rundt 85 pst. av lan­
dets nasjonalformue består i vår samlede arbeidskraft­
styrke, synliggjør meget klart viktigheten av å ha en be­
visst politikk for et velfungerende arbeidsmarked.
Arbeidskraftens verdi er anslagsvis 15 ganger høyere
enn oljeformuen, og arbeidskraften er følgelig av helt vi­
tal og avgjørende betydning for mange viktige samfunns­
områder, som velferdsytelser, allmenn trivsel, enkelt­
menneskets livskvalitet og muligheter for å realisere seg
selv gjennom utdanning og yrkesvalg. Men vi vet også at
mange av de arbeidsplassene vi skal basere vår fremtidi­
ge velstand og velferd på, faktisk ennå ikke er skapt, og
her ligger det store utfordringer.
Det norske arbeidsmarkedet og næringslivet er inne i
en kontinuerlig endringsprosess der gamle, tradisjonelle
arbeidsplasser forsvinner og nye næringer og arbeids­
plasser etableres. Denne evigvarende naturlige omstil­
lingsprosessen innen næringslivet og arbeidsmarkedet er
viktig, og den vil fortsette også inn i framtiden. Sett i det­
te perspektiv blir det svært viktig å utforme nasjonale
rammevilkår som stimulerer til og gir rom for omstilling,
nyskaping og innovasjon, kompetanseutvikling, produk­
tivitet og verdiskaping i det norske næringsliv og ar­
beidsmarked.
Vi må innse at vi ikke kan låse oss fast i en forestilling
om at det er mulig å bevare alt som det alltid har vært,
med hensyn til offentlige velferdsytelser og faglige ret­
tigheter i det norske arbeidsmarkedet. Det er liten tvil om
at alt fra faglige rettigheter og skattepolitikk til offentlige
velferdsytelser vil måtte settes under lupen og granskes i
tiden framover, og at enkelte justeringer på disse områ­
dene kan bli aktuelt.
I dag må vi konstatere at enkelte utviklingstrekk i det
norske arbeidsmarkedet de siste årene har vært til dels
meget urovekkende. Ingen politiske partier eller parter i
arbeidslivet kan stille seg likegyldige til økningen i ufø­
retilgangen, den dramatiske økningen i sykefraværet og
den vedvarende høye ledigheten. Det er bekymringsfullt
å konstatere at det totale antall personer som står utenfor
arbeidslivet, stadig er økende. Slik kan det ikke fortsette
framover. Dette vil få store negative samfunnsmessige
konsekvenser om vi ikke klarer å snu denne utviklingen.
Å forhindre utstøting fra arbeidslivet representerer en
viktig, framtidig utfordring for det norske arbeidsmarke­
det.
Norge har en arbeidsstyrke på 2,4 millioner. I forhold
til innbyggertallet og i forhold til yrkesdeltakelsesfre­
kvensen ligger Norge likevel noenlunde godt an for øye­
blikket. Men her vil det som nevnt bli store utfordringer i
framtiden, noe vi ikke på noen måte kan ignorere.
Framtidens arbeidsmarked vil mye handle om at det
hele tiden må skapes et tilstrekkelig antall nye arbeids­
plasser til erstatning for dem som forsvinner. Siden 1970
er Norge blitt sterkt avindustrialisert. I dag har vi flere

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004
3026
uføretrygdede enn vi har industriarbeidere i Norge. I
2001 var industriens andel av BNP under 10 pst. Få and­
re land har hatt en tilsvarende sterk avindustrialisering.
Vi har altså så langt ikke lyktes godt nok, slik vi burde,
med å kompensere bortfallet av industriarbeidsplasser
med nye vekstnæringer. Mye av veksten i sysselsettingen
de siste årene har kommet i offentlig sektor, ikke i privat
sektor.
På tross av store statlige kapitaloverskudd har vi ikke
maktet å utvikle noen effektive finansieringssystemer
som støtter nyskapende virksomhet, og heller ikke utvik­
let nye, store vekstnæringer som erstatning for bortfallet
av industriarbeidsplasser i Norge. I dag plasseres store
deler av vår oljeformue i utenlandske bedrifter og skaper
vekst i andre land, mens vår nasjonalformue ikke kan
brukes til innenlandske investeringer for å skape nye
vekstnæringer og arbeidsplasser i Norge. Forstå det den
som kan! Denne manglende evne landet har til bedre å
utnytte den finansielle styrke ved å skape nye arbeids­
plasser i Norge, gir altså mindre grunnlag for optimisme
når det gjelder vår nasjons framtidige evne til å oppnå
full sysselsetting og høy verdiskaping.
En annen, svært viktig forutsetning for et velfunge­
rende arbeidsmarked er god infrastruktur. Norge trenger
bedre infrastruktur i form av et langt bedre veinett for å
redusere de geografiske avstandsulempene som finnes. Å
bruke større andeler av statens finansielle overskudd til å
investere i et bedre veinett er et meget effektivt tiltak for
å tilrettelegge for et velfungerende næringsliv og ar­
beidsmarked i Norge. I så måte stiller Fremskrittspartiet
seg helt uforstående til at det satses så lite på et mer ef­
fektivt transportsystem i form av et bedre veinett i Norge.
Her gjenstår det å ta et stort nasjonalt løft. Et godt utbygd
transportsystem er et viktig rammevilkår for et velfunge­
rende arbeidsmarked.
Fremskrittspartiet mener vi må ha en strategi for hva
arbeidskraften praktisk skal være sysselsatt med. Frem­
skrittspartiet mener at sysselsettingen i hovedsak må
konsentreres om å bidra med lønnsomt, produktivt og
verdiskapende arbeid. Å skape kunstige arbeidsplasser i
offentlig sektor, eller å subsidiere bestemte næringer på
en måte som skaper overproduksjon og oversysselset­
ting, er en svært uheldig bruk av arbeidskraftstyrken.
I en stadig mer globalisert verden preget av markeds­
orientering, internasjonalisering og liberalisering vil vårt
nasjonale arbeidsmarked være kontinuerlig preget av
omstilling og internasjonalt konkurransepress. De land
som kan skilte med de beste vilkårene for kapitalinveste­
ringer og produksjon, vil bli framtidens vinnere i konkur­
ransen om etablering av arbeidsplasser. Norge vil i fram­
tiden ikke ha råd til å ha et særnorsk, høyt skatte­ og av­
giftsnivå eller særnorske, strenge miljøbestemmelser
som fjerner grunnlaget for arbeidsplasser og produksjon i
Norge. Norsk lønns­ og kostnadsnivå vil imidlertid ikke
bli noe konkurransefortrinn for Norge i uoverskuelig
framtid, men for store forskjeller i kostnadsnivået i for­
hold til våre handelspartnere må heller ikke bli en for stor
konkurranseulempe. Landets hovedstrategi for å beholde
nasjonal verdiskaping og høy sysselsetting i framtiden
ligger i å satse målrettet på forskning, utvikling og utdan­
ning, med fokus på kvalitet og kompetanse.
De gamle industrinasjonene i den vestlige verden er i
dag i ferd med å utkonkurreres av folkerike lavkostland
som Kina og India. Dette er land som har en formidabel
økonomisk vekst, og som satser målrettet på skole, ut­
danning, utvikling og forskning. I tillegg har disse lande­
ne nærmest ubegrenset tilgang på billig arbeidskraft. Dis­
se landene har også i liten grad utbygd kostbare velferds­
ordninger. Folketallet øker sterkt, befolkningen er rela­
tivt sett meget ung, og det er en lav andel eldre.
I Vesten er det motsatt. Befolkningsøkningen har
stagnert i de vestlige land, samtidig som eldrebølgen er i
ferd med å skylde innover landene, inkludert Norge. Det
er liten tvil om at vi som nasjon står overfor meget om­
fattende problemer når det gjelder å møte alle disse utford­
ringene vi nå ser gjør seg stadig mer gjeldende globalt.
Fra 1972 til i dag har sysselsettingen i Norge økt med
hele 650 000, mens antall pensjonister økte med bare
280 000. Men i de neste 50 årene blir det motsatt. Da for­
dobles antall alderspensjonister, til ca. 1,3 millioner,
mens arbeidsstyrken forventes å øke med bare 300 000.
Vi ser altså store strukturelle endringer i den demo­
grafiske og sysselsettingsmessige utviklingen i tiden
framover. Derfor må det tilrettelegges for bruk av høy­
teknologi og produktive bedrifter, med arbeidsplasser
som står for verdiskaping, ved å bremse veksten og sys­
selsettingen i offentlig sektor.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:59:13]: Fram­
stegspartiet står saman med Høgre og Kristeleg Folke­
parti i ønsket om ein mest mogleg fleksibel og sjølvregu­
lerande arbeidsmarknad. Samtidig ser me aukande kon­
kurranse og marknadspress som gjer at arbeidsmarkna­
den blir stadig tøffare. Fleire blir utstøytte, og vi ser ein
kraftig auke i talet på uføretrygda. I mange yrkesgrupper
er no uføretrygding og førtidspensjonering den mest van­
lege måten å gå ut av arbeidslivet på.
Kva for konsekvensar trur representanten Andersen
det vil få for sjukefråværet og uførepensjoneringa når ar­
beidsmarknaden i størst mogleg grad skal vere sjølvregu­
lerande? Trur representanten at arbeidsmarknaden blir
meir eller mindre inkluderande når han skal vere ein
sjølvregulerande arbeidsmarknad?
Torbjørn Andersen (FrP) [11:00:31]: Det er nok
slik at Fremskrittspartiet er sterkt uenig med Arbeider­
partiet, som synes å tro at det er best å regulere, styre og
kontrollere næringsliv og arbeidsmarked mest mulig. Her
er det en vesensforskjell i hvordan vi ser på en moderne
arbeidsmarkedspolitikk.
Etter å ha hørt innlegget til Oppebøen Hansen tidlige­
re i dag, er det klart at jeg oppfatter mye av det Arbeider­
partiet står for, som fortidens arbeidsmarkedspolitikk og
ikke framtidens arbeidsmarkedspolitikk. Vi står sammen
med Høyre og de andre regjeringspartiene når det gjelder
det synet at et selvregulerende arbeidsmarked uten for

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked
2004 3027
mange offentlige inngrep vil være det mest fleksible al­
ternativet når det gjelder det framtidige arbeidsmarkedet,
og det som best vil fange opp omstillingsbehov som vi
stadig ser kommer i det norske arbeidsmarkedet og næ­
ringslivet på grunn av globalisering, internasjonalisering
og konkurranse fra andre land. Jeg tror faktisk ikke det er
noen vei utenom å ha og tilrettelegge for et fleksibelt,
selvregulerende og dynamisk arbeidsmarked i Norge.
Karin Andersen (SV) [11:01:52]: Jeg skal for så
vidt la det ligge at Fremskrittspartiet tydeligvis tror at
både velferdsstaten og ordnede lønns­ og arbeidsforhold
i Norge alltid har vært der. Slik historieløshet er det sjel­
den å møte. De forstår heller ikke at den pengepolitikken
som de står for, og som i lang tid ble ført i Norge, med
ensidig fokus på prisstigningen og ikke på arbeidsledig­
het og kronekurs, kverket tusenvis av industriarbeids­
plasser i Norge. Jeg skal la det ligge, men fokusere på det
som Fremskrittspartiet av og til er på rett spor på, og det
er når det gjelder å hjelpe de såkalte verdig trengende.
Når det gjelder yrkeshemmede, vet vi at det er større
sjanse for at de kommer i jobb jo lengre perioden med yr­
kesrettet attføring er. Det viser Aetats egne undersøkel­
ser. Hvis man har gått på tiltak i tre til fem år, er sjansen
for å få jobb 61 pst., mens for dem som ikke har gått på
tiltak så lenge, er andelen 31 pst. Kan Fremskrittspartiet
gi én fornuftig forklaring på hvorfor de har vært med på å
stramme inn på disse reglene?
Torbjørn Andersen (FrP) [11:03:15]: Det er ikke
tvil om at det er store forskjeller mellom SV og Frem­
skrittspartiet når det gjelder viktige områder i arbeids­
markedspolitikken. Men for all del, når det gjelder yrkes­
hemmede, er Fremskrittspartiet absolutt en støttespiller
for å sette inn tiltak som kan hjelpe disse inn i arbeidsli­
vet.
Jeg setter ikke noe særlig pris på denne replikken, for
jeg mener at er det et parti som har stått på barrikadene
for å hjelpe de yrkeshemmede og tilbakeføre dem gjerne
til ordinært arbeidsliv eller andre mer tilrettelagte ar­
beidsplasser, så er det Fremskrittspartiet, i fremste rekke.
Jeg skjønner faktisk ikke helt hva representanten mener
med sin replikk på dette området.
Jeg tror at det er viktigere å tilrettelegge for et arbeids­
marked som har og kan tilby arbeidsplasser, slik at alle
får et reelt alternativ i det ordinære arbeidsmarkedet, og
slik at vi unngår den høye graden av ledighet vi har i dag.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:04:39]: Fram­
stegspartiet er som Senterpartiet bekymra for det aukan­
de sjukefråværet. Alle rapportar viser at innsatsen for å
sikra færre sjuke fyrst og fremst må gjerast på arbeids­
plassen. Berre 23 pst. av dei private bedriftene har inn­
gått IA­avtale. Ein rapport viser at bedriftene er meir
opptekne av omstilling og nedbemanning enn av å inklu­
dera fleire.
Det same skjer no i kommunane og på sjukehusa, der
stadig fleire må gjera meir arbeid. Det er ikkje høve til å
fokusera så mykje på tiltak for den enkelte. Det presset
som no er i retning av privatisering og konkurranseut­
setjing, forsterkar ei slik utvikling. Er det ikkje eigentleg
å stikka hovudet i sanden å fokusera einsidig på sjuke­
lønsordninga?
Torbjørn Andersen (FrP) [11:06:01]: Representan­
ten Meltveit Kleppa fra Senterpartiet hevdet at privatise­
ring og konkurranseutsetting forsterker sykefraværet. Jeg
må si at jeg er absolutt ikke enig med representanten på
det området. Det er verdt å minne om at vi har en aktiv
konkurransepolitikk og en konkurranselovgivning for
hele det private næringsliv, og det skulle bare mangle om
ikke også offentlig sektor burde tåle den samme konkur­
ranseutsetting som man må tåle og har måttet tåle i alle år
i privat sektor. Så det som ble sagt her fra representanten
fra Senterpartiet, er jeg faktisk fullstendig uenig i. Jeg
tror egentlig ikke at konkurranse og kanskje en form for
privatisering er hovedforklaringen på at vi ser det til dels
meget høye sykefraværet som vi har i kommunene og i
offentlig sektor i dag. Jeg tror absolutt ikke forklaringen
ligger der. Den ligger andre steder.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Karin Andersen (SV) [11:07:09]: Først vil jeg ta
opp de forslagene som står i innstillingen.
Et velfungerende arbeidsmarked eller et godt og bære­
kraftig samfunn er jo to ulike innfallsvinkler til den store
saken vi behandler i dag. For SV er det viktig å under­
streke at vi ønsker at målsettingen skal være et godt og
bærekraftig samfunn. Et marked er bra til å skaffe oss va­
rer og tjenester, men det kan ikke løse store samfunns­
messige oppgaver. Velferdsstaten er ny, den er et helt
moderne fenomen. Den rene markedsstyringen og mer­
kantilismen som høyresida flagger så høyt, er faktisk de
gammeldagse løsningene som ble forlatt, fordi de ikke
gav et godt resultat verken for folk flest eller for nærings­
livet. Derfor trengs det nytenkning fra høyresida i norsk
politikk der en er villig til å ta innover seg det faktum at
Norge faktisk er et av de land som går aller best, og som
har en meget høy produktivitet, takket være at man har
hatt et velfungerende velferdssamfunn, som har satt en
stor del av den viktigste ressursen vi har, nemlig arbeids­
kraften, i stand til å bidra til beste både for seg sjøl og for
flertallet.
Regjeringen viser med sitt framlegg med all tydelighet
at den ønsker f.eks. et mye større strekk i laget når det
gjelder lønnsforskjeller, den ønsker mer makt til dem som
har stor kapital i ryggen, de velutdannede og de friske, og
den ønsker tøffere kår for ufaglærte og mindre mulighet
til å stå sammen med andre i samme situasjon og dermed
få litt mer maktbalanse. Resultatet av dette vil jo være et
langt mer todelt arbeidsmarked, et arbeidsmarked der en
har alle muligheter, selvfølgelig, og fantastiske mulighe­
ter for dem som har god helse og har høy utdanning, men
der det vil bli atskillig tøffere for veldig mange andre. Det

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004
3028
mener SV er en feil strategi. Vi mener at samfunnet som
helhet vil bli fattigere av det, og at det er mye klokere å
satse på en strategi der alle blir løftet med.
Kutt i ytelser, flere regler, mindre muligheter til indi­
vidtilpassing er Regjeringens oppskrift. Folk skal altså
jobbe mer for lavere lønn, i mer utrygge ansettelser, til
mer ubekvemme tider og med mindre støtte fra fagbeve­
gelsen. Og folk blir altså etter SVs syn verken friske eller
får jobb av å få det mer utrygt og bli fattige.
Det er riktig at vi lever i en globalisert tid, og at vi blir
utsatt for et press på alle disse områdene. Da er jo spørs­
målet om vi skal legge oss flate for dette, eller om vi skal
slåss for det vi mener er rett, og det vi mener er bra for lan­
det. Hvordan skape og fordele verdier i en global og mar­
kedsliberalistisk turboøkonomi, er et stort spørsmål. Fin­
nes det motstrategier, og er det politisk vilje til å bruke
dem? Globalisering er ikke noe nytt og slett ikke bare ne­
gativt. Det nye er den massive dereguleringen av finans­
markedene og den enorme styrkingen av finanskapitalen
på bekostning av industri­ og handelskapital og på bekost­
ning av lands muligheter til å ta egne valg. Konsekvensen
av dette er sterkt endrede markedsforhold. Vår strategi mot
dette må jo være å holde oppe verdiene, at alle er like mye
verdt og derfor har like mye rett til å delta både i sam­
funnslivet og i velferden. Det rent fornuftsmessige i det er
at en slik strategi også vil gi oss flest mulig ressurser når vi
skal produsere. Vår strategi må være å satse steinhardt på
mer utdanning og forskning. Det er et hovedbidrag vi kan
gi som ikke rammes av regler om konkurransevridning,
men som det kan bli vanskelig å finansiere dersom en tvin­
ges til å redusere skattene ytterligere.
Mennesket er langt viktigere enn oljen, og vi vet ikke
hvilke arbeidsplasser som skal gi oss levebrød om 20 år.
Derfor har SV ment at satsing på barn og unge er vik­
tigst. Skolen skal være så god at ikke et eneste talent går
tapt, ikke én lærelyst blir drept, og at en går ut av skolen
med tro på seg sjøl og lyst til å lære mer. Elevene skal gå
ut av skolen mer likestilt med hensyn til å kunne lykkes i
egne liv enn da de kom inn. Slik er det ikke alltid i dag,
fordi skolen reproduserer ulikhet, og det er et uaksepta­
belt tap både for den enkelte og for samfunnet.
Forskning og utvikling vil være helt avgjørende for
om vi lykkes i framtida. Privat sektor må bidra mer, men
det må også staten. I verdensmålestokk vil jo Norge alltid
være et lite land, der de fleste bedrifter er små. Derfor må
staten påta seg et langt større ansvar for å bidra til forsk­
ning enn det den gjør i dag. SV har i flere år vært en sterk
forkjemper for å bidra både til forskning og nyskaping.
Høyresida drar dessverre i den andre retningen.
Det er flere forslag og merknader i innstillingen som
det kunne være grunn til å komme tilbake til. Jeg har i et
par replikker vært inne på punktet om attføring, og jeg
skal si litt mer om det. Et av de virkelig triste forslagene
som denne regjeringen har fått inn, er å stramme inn på
reglene som hindrer individtilpassing av attføringsløpet.
En setter f.eks. denne meningsløse grensen på tre år og et
bitte lite trangt nåløye, som vi ut fra praksis nå vet det
nesten er umulig å komme igjennom for å få et lengre
løp. Vi vet jo at det er tilpassing som virker. Alle under­
søkelser viser at dette virker, og hvorfor i all verden sto­
ler ikke denne regjeringen på at Aetat sjøl, som skal god­
kjenne attføringsløpene, er i stand til å foreta denne indi­
viduelle vurderingen, men må lage noen regler slik at det
blir vanskelig for dem som har det vanskeligst? Det kan
da ikke være noen fornuft i å ha slike regler, i og med at
det virker når vi greier å tilpasse utdannings­ og kompe­
tanseløpene til det enkelte menneske.
SV har også i denne innstillingen vært veldig opptatt
av spørsmål som likelønn og arbeidstid. Likelønn er
svært viktig. Vi ser fremdeles i Norge at det er stor for­
skjell på kvinnelønn og mannslønn. Det er det ingen
grunn til at det skal være. Det er et tema som vi tror at
ikke markedet alene greier å regulere bort. Og det er et
rettferdighetsspørsmål. Problemet er at høyresida tyde­
ligvis synes at dette er helt greit. Det synes ikke SV. Det
er helt åpenbart at offentlig sektors egne lønns­ og ar­
beidsvilkår vil være veldig avgjørende for om vi skal
kunne lykkes med det.
Når det gjelder inkluderende arbeidsliv, har SV
sammen med andre partier på venstresida tatt til orde for
at offentlig sektor må ta et sjølstendig ansvar for å anset­
te folk som har helseproblemer. Det har ikke Regjeringen
villet være med på. Vi må sette en målsetting, for et eller
annet sted må jo folk jobbe. Hvis man har 30 pst. ar­
beidsevne, må det jo være noen som har vilje til å ansette
deg. Hvis det offentlige i stat og kommune ikke har det,
hvem i all verden er det da som skal gjøre det? Det er helt
umulig å forstå. Den eneste beskjeden denne regjeringen
har gitt f.eks. til kommunesektoren, er: Finn noen å si
opp, effektiviser, rasjonaliser, kutt bort alt daukjøttet.
Det betyr jo at det er ingen jobber igjen til dem som har
litt å slite med. Det er ingen i kommunesektoren nå som
kan ta på seg jobben med å sørge for at noen av dem som
står utenfor arbeidslivet, får en plass der igjen.
Når det gjelder spørsmålet om 6­timersdag, har jeg
bare lyst til å henvise til at Toyotas gigantverksted i
Göteborg har forsøkt dette med 6­timersdag. De fikk syke­
fraværet ned med 10 pst., produktiviteten økte med
40 pst., og fortjenesten økte med 23 pst. Jeg har ringt og
sjekket det, for jeg stoler ikke alltid på det som står i VG.
De kunne bekrefte at slik var det. I Sverige valfarter nå
f.eks. sykehusforetakene til denne fabrikken for å se på
dette, for det kan da ikke være noe som man kan avvise
slik uten videre, når man ser at presset på arbeidstakerne
gjør at folk blir syke og uføretrygdede av det. Jeg må si at
jeg er veldig forundret over at det ikke er større interesse
for å gjennomføre noen slike forsøk, som kunne ha gjort
at alle tjente mer, at folk var mindre syke og kanskje
kunne stå til pensjonsalderen. Det er veldig vanskelig å
forstå at det skal være så dramatisk farlig, når resultatene
taler sitt tydelige språk.
Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:17:59]: Det er få
eksempler på at politikerstyrte markeder fungerer i virke­

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked
2004 3029
ligheten. Når man tilpasser offentlige støtteordninger til
alle, bruker man ekstra penger på dem som klarer seg
selv. Når man målretter ordningene til dem som ikke kla­
rer seg selv, får man mer penger til dem som behøver
hjelp.
Denne regjeringen velger løsninger som fungerer. Ho­
vedfokus er å få mennesker i arbeid. Når det gjelder mid­
lertidige ansettelser, er det en selvfølge at det er bedre
med fast ansettelse enn midlertidig ansettelse, men mid­
lertidig ansettelse er et virkemiddel for å få mennesker
inn i arbeidsmarkedet, mennesker som i utgangspunktet
hadde stått utenfor arbeidsmarkedet. Det vil alltid være
bedre å være midlertidig ansatt enn ikke ansatt.
Skattelettelser gir lønnsomme bedrifter. Lønnsomme
bedrifter ansetter mennesker, ulønnsomme bedrifter gjør
det ikke. SkatteFUNN­ordningen er en av de ordninger
denne regjeringen har innført som gir forskning en sjanse
i bedriftene.
Karin Andersen (SV) [11:19:18]: Nei, denne regje­
ringen satser ikke på målrettede tiltak til dem som tren­
ger det mest. Denne regjeringen har satt norgesrekord i
skattelette til dem som trenger det minst. Denne regjerin­
gen har gitt fem ganger så mye i skattelette til f.eks. folk
som representanten Gitmark og meg selv og til dem som
tjener enda mye mer, enn det den har gitt til dem som
trenger det mest.
Et av de eksemplene som jeg har fortalt om flere gan­
ger i dag, er et kutt der 260 mill. kr ble tatt fra yrkesrettet
attføring. Dette er folk uten jobb, og som er friske. Det er
vel dette da som skal være de generelle brede ordningene
til dem som kan greie seg sjøl. Nei, dette blir rett og slett
for dumt. Det er altså slik at det er mange av de ordnin­
gene som er målrettet mot dem som trenger det mest som
bl.a. SV har fremmet forslag om, som denne regjeringen
går helt konsekvent imot fordi de aller helst vil ha enda
mer penger til skattelette.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:20:37]: I sitt innlegg
angrep representanten Karin Andersen fra SV høyresiden
for manglende nytenkning. Det gjør hun, som represente­
rer et parti som absolutt selv står for manglende nytenk­
ning. Jeg synes det er sensasjonelt at hun sier at høyresi­
den i norsk politikk står for manglende nytenkning når
det gjelder arbeidsmarkedspolitikk og når det gjelder næ­
ringspolitikk.
Nok en gang drar SV opp av hatten dette gamle forsla­
get om 6­timers arbeidsdag. Det ble vist til et eksempel
fra representanten fra talerstolen her på at dette visstnok
skal være meget vellykket.
Jeg har et par spørsmål: Mener SV at det blir under­
skudd på arbeidskraft i framtiden? Hva vil det eventuelt
bety hvis alle skulle ned i 6­timersdag? Har SV regnet på
hva 6­timers arbeidsdag vil koste og påføre av kostnader
for norsk næringsliv og norsk arbeidsmarked?
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Karin Andersen (SV) [11:21:59]: Arbeidstida i Norge
har blitt kuttet vesentlig gjennom de siste hundre år.
Samtidig med det har produktiviteten økt vesentlig. Det
er en svært viktig erkjennelse, som jeg mener Frem­
skrittspartiet bør ta innover seg.
Ja, det er riktig at når vi framskriver, vil det være et
underskudd på arbeidskraft i Norge. Det er en av grunne­
ne til at vi mener at vi må ha et arbeidsliv som i mindre
grad tar helsa fra folk og gjør at folk blir syke og uføre­
trygdet lenge før pensjonsalderen. Derfor tar vi fram dis­
se eksemplene fra denne meget store fabrikken i Sverige
som viser at fortjenesten økte og sykefraværet gikk ned.
Alle pilene pekte i positiv og riktig retning. Det betyr at
man faktisk ikke taper på det, men at man vinner, og det
betyr at vi har mange flere som kan utnytte arbeidskrafta
hele livet sitt.
I tillegg er SV mye mindre angstfylt i forhold til ar­
beidsinnvandring enn det Fremskrittspartiet er.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:23:23]: SV er ofte
bekymret for norske arbeidsplasser på norske hender.
Norske bedrifter på norske hender fordrer norsk kapital.
Betyr ikke det da at hvis man ikke skal ha et fullstendig
statlig arbeidsmarked, med andre ord at samtlige bedrif­
ter er på statlige hender, så må man gjøre noe også med
kapitalbeskatningen, formuesskatten og utbytteskatten i
så måte? Regjeringen sier sitt: Vi ønsker norske arbeids­
plasser på norske hender, og vi legger opp til en kapital­
beskatning som i større grad gjør det mulig.
Så over til mitt hovedspørsmål, nemlig: Kan SV svare
på om deres skatteøkninger isolert sett vil gi færre eller
flere arbeidsledige?
Når det gjelder 6­timersdagen -- jeg skjønner at jeg
hopper litt fra tema til tema -- er det vel ingen formelle
hindringer i Norge for at enkeltbedrifter kan lønne sine
ansatte for å jobbe seks timer som om de hadde jobbet
åtte timer pr. dag. Hvis dette er så lønnsomt, bør norske
bedrifter følge etter.
Karin Andersen (SV) [11:24:41]: Det siste repre­
sentanten Skovholt Gitmark sa nå, syntes jeg var opp­
muntrende. Det betyr at også Høyre kan være villig til å
se på dette -- og ikke ha en slags type ideologisk mot­
stand mot dette som de har hatt til nå, der de har satt opp
noen regnestykker for å skremme -- rett og slett fordi det
bør være fornuftig når man ser på disse resultatene! Der­
for bør også offentlig sektor kunne være med på dette.
SV har ved flere anledninger tatt opp forslag om at
man skal sette av en pott for å prøve noen forsøk med
dette, for å se om det lykkes. For det er ikke noen tvil om
at dette er utgifter som er tyngende, og ikke noen tvil om
at det er dårlig politikk som tar helsa fra folk. Det bør vi
være enige om.
Jeg har ikke tid til å gå igjennom alle disse skattereg­
lene nå, men jeg har lyst til å peke på at SV har fremmet
forslag om bedre avskrivingsregler i næringslivet som
ville betydd vesentlig for næringslivet, for noe av det
som er aller viktigst for dem, nemlig at de kan investere i
moderne utstyr. I tillegg har SV gått inn for en tilskudds­

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004
3030
ordning når det gjelder forskning, som har vært helt pa­
rallell til SkatteFUNN­ordningen, bare at den også treffer
de bedriftene som tjener lite.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anita Apelthun Sæle (KrF) [11:26:09]: Noreg er eitt
av landa i verda med minst forskjellar mellom fattige og
rike. Vi har relativt høg sysselsetjing og relativt låg ar­
beidsløyse. Noreg er faktisk av verdssamfunnet kåra til
verdas beste land å leva i.
Slik høyrest det ikkje ut når opposisjonen uttrykkjer
seg. Det synest eg er ganske trist, for det spreier ei slags
holdning blant folk flest slik at sjølv studentar ved uni­
versiteta våre -- har eg opplevd -- oppfattar at no er alt
ille, no går mykje gale, og arbeidsløysa overstig dei landa
vi normalt samanliknar oss med. Det er jo ikkje verkeleg­
heita, og Kristeleg Folkeparti vil arbeida for, og er trygge
på, at det heller ikkje skal verta slik.
Kampen mot arbeidsløysa er Kristeleg Folkeparti og
Regjeringa sin prioritet nummer éin. I tillegg vil vi frem­
ja ein arbeidsmarknad der utstøytingsprosessane vert re­
duserte. Det er viktig for oss at vi tek i bruk den arbeids­
evna som befolkninga, inkludert dei yrkeshemma, har,
og ikkje minst må seniorkunnskap skattast høgare i fram­
tida. Då må vi ha rom for større fleksibilitet både mellom
trygd og jobb, og mellom omsorgsarbeid og lønnsarbeid.
Mange ordningar er for firkanta, eller vert forvalta for
firkanta i dag. Eg har motteke tallause historier der del­
tidsjobben eller korttidsengasjementet ikkje kunne kom­
binerast med trygdeytingane. Ein må satsa på det eine
eller det andre, og då vel ein sjølvsagt tryggleik i trygda
når ein ikkje er heilt sterk og heilt arbeidsfør.
Arbeidsplassar kan vi ikkje vedta. Dei vert skapte av
gründerar og folk med pågangsmot og evne til å skapa.
Samfunnet må leggja forholda til rette for at slike får
gode moglegheiter til å konsentrera seg om å skapa ein
arbeidsplass for seg og andre. At politikarane skal inn og
detaljregulera arbeidsmarknaden, er ei avsporing, sjølv
om det forunderleg nok synest som om venstresida her,
inkludert Senterpartiet, meiner det. Samfunnets ansvar er
å ta ansvar for dei som ikkje automatisk vert inkluderte,
og laga inngangsportar for dei. Det er ei formidabel opp­
gåve, og har alltid vore det.
Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet argumenterer på
underleg vis. Dei legg breisida imot og beskriv etter mi
meining ein karikatur av eit samfunn som liksom skal
vera det Regjeringa teiknar, eit samfunn som etter mitt
syn liknar på England under «laissez faire»­perioden.
Det får stå for deira rekning.
Kristeleg Folkeparti ser at prioritet nr. 1 for å få ein
velfungerande arbeidsmarknad er at det faktisk finst vel­
fungerande bedrifter. Eg vil framheva at i Noreg er særs
mange sysselsette i små, lokale bedrifter. Kvardagen og
skjebnen for små bedrifter og familiebedrifter engasjerer
oss.
Det fremste kjenneteiknet ved den lokale småbedrifta
er faktisk ikkje at ho tyner ut medarbeidarane. Men det er
viktig at kronekursen er til å leva med, at renta er låg, og
at lønnsnivået er konkurransedyktig. Vidare må byråkra­
tiet og skjemaveldet reduserast og vera på lag med næ­
ringslivet. Mellombels tilsetjing eller meir fleksibel ar­
beidstid vil slett ikkje vera til einsidig ugunst for teamet
som jobbar for ein felles arbeidsplass i ei av våre over
100 000 små bedrifter.
Menneska er Noregs viktigaste ressurs. Det veit òg
bedriftseigarane. Dyktige, kunnskapsrike og erfarne
medarbeidarar vil vera gull verde òg i framtida. Derfor
vil mellombels tilsetjing vera ei moglegheit for å komma
inn i eit arbeid, og neppe noko som vil breia seg til store
delar av arbeidsstokken.
Den demografiske utviklinga er elles så eintydig i
Vesten, og òg mange andre stader i verda, at arbeidsevne
og arbeidsvilje vil vera høgt skatta i framtida. På mange
plassar ser vi konturane av det som vert kalla 1­2­4­sam­
funnet, der eitt barn skal ta seg av to foreldre og fire
besteforeldre. Og det kan verta rimeleg tøft når arbeids­
livet og barn også krev sitt.
Intensjonsavtalen om eit inkluderande arbeidsliv og
pensjonsreforma har som intensjon å få fleire eldre til å
jobba lenger, og det er det sanneleg bruk for.
Det er naturlegvis Kristeleg Folkeparti og Regjeringas
mål at alle arbeidsføre menneske skal kunna tena til li­
vets opphald. Arbeidsløyse er ressurssløsing, og Kriste­
leg Folkeparti er svært glade for at arbeidsløysa no viser
ein nedgang. Det tok Bondevik II­regjeringa mindre enn
tre år å snu trenden, og det er faktisk bra.
Verdsøkonomien er også inne i ein vekstperiode som
lovar bra for dei neste åra. Likevel er det ikkje til å un­
derslå at talet på uføretrygda er urovekkjande høgt, og at
det er lita hjelp i at dei arbeidsledige forsvinn inn i dei
uføretrygda sine rekkjer. Vi treng rett og slett fleire i ar­
beid for å skapa inntekt til landet, for å gje tryggleik til
den enkelte og velferd for dei som treng det. Først må vi
skapa, sidan kan vi dela.
Eg synest det er drygt når Arbeidarpartiet, SV og
Senterpartiet påstår at Bondevik II­regjeringa har stilt
seg passive til utviklinga på arbeidsmarknaden. Etter at
Bondevik II­regjeringa overtok, og medan ein endå i ho­
vudsak styrte etter Stoltenberg­regjeringa sitt budsjett,
steig faktisk arbeidsløysa formidabelt. Bondevik II­re­
gjeringa har fått ned den øydeleggjande høge renta. I mi
tid som vaksen har ho aldri vore lågare. Regjeringa har
fått kontroll på kronekursen, og ho har skapt ny optimis­
me i næringslivet, også ved ein næringsretta skattelette,
for det er ein vesentleg del av dei 20 milliardar kr som er
gjevne. Og så går altså arbeidsløysa ned.
Kristeleg Folkeparti er uroa over den høge ungdoms­
arbeidsløysa, og ikkje minst over at arbeidsløysa er høg
hos innvandrarungdom. Også funksjonshemma er sterkt
råka av arbeidsløysa. Det er alltid svake grupper som vert
ramma når arbeidsløysa stig. Derfor er det på høg tid at
det no vert laga ein handlingsplan for å rekruttera funk­
sjonshemma inn i det offentlege. Og det er Bondevik II­
regjeringa som gjer det, sjølv om behovet vel har vore
der før òg. Samtidig er det rundt 500 000 jobbar som vert
ledige i løpet av eit år. Utdanning og kvalifisering er vik­
tig for at fleire skal komma seg inn i arbeidsmarknaden.

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked
2004 3031
Aetat er det viktigaste verkemidlet vi har for å gjen­
nomføra arbeidsmarknadspolitikken, som altså ikkje
heilt og fullt er overlaten til marknaden. Aetat er styrkt
formidabelt under denne regjeringa, f.eks. med 420 nye
årsverk i 2003. For meg er det uforståeleg at dette vert
beskrive som passivitet.
Kristeleg Folkeparti er også oppteke av at vi må sam­
ordna tenestene som mange av dei arbeidslause er avhen­
gige av. Fleire mindre forsøk er no i gang for at trygde­
etat, sosialetat og Aetat skal samordnast i førstelinja, og
Regjeringa vil komma tilbake med ei sak i løpet av neste
år. Regjeringa krev også at Aetat satsar sterkare på indi­
viduell oppfølging. Det er heilt nødvendig for at fleire
skal formidlast til jobb fortare. Gjennom kjennskap til
enkeltsaker undrar det meg korleis Aetat har overlate
mange til arbeidsløysetrygd for lange tider, også folk
som absolutt skulle vera attraktive på arbeidsmarknaden,
og faktisk er det.
Det er viktig for både den enkelte og for samfunnet at
arbeidsløyseperioden eller attføringsperioden vert så kort
som mogleg, og Kristeleg Folkeparti meiner det er posi­
tivt at ansvaret for attføringa vert flytta til Aetat i desse
dagar.
Til slutt vil eg understreka at Kristeleg Folkeparti er
oppteke av tilrettelagde arbeidsplassar -- at dei fungerer,
og at dei vert bygde ut i samsvar med opptrappingspla­
nen. Også dei som alltid vil trenga bistand i arbeidssitua­
sjonen, er menneske med behov for å vera til nytte, og
jobbdeltaking aukar livskvaliteten. Derfor er det positivt
at budsjettet la til rette for fleire VTA­bedrifter. Kristeleg
Folkeparti ser også klart verdien av at budsjettet auka ta­
let på tiltaksplassar i 2004, ja sjølv med Arbeidarpartiet
si hjelp var det positivt.
Likevel er det ikkje til å halda attende at også folk
med lang utdanning kan oppleva å vera utan jobbtilbod,
og derfor ber ein Regjeringa om å vurdera fleire «trai­
nee»­stillingar i det offentlege. I det heile må det offent­
lege ta ansvar for sin del av lærlingplassane. Tilskotta er
bra. Det som det dreiar seg om, er holdning og ansvar.
Vi har utfordringar på arbeidsmarknaden. Dei tek vi
på alvor. Målet er heile folket i arbeid, og reiskapane er
dei som verkar, dei som fører til målet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A) [11:35:25]: Det er ein lang og god
tradisjon her i landet for sentralt framforhandla avtaler
om løn. Avtalene er minstelønsavtaler som byggjer på
lokale ordningar og tilpassingar. Dette er eit system som
har ført til både rettferdig fordeling og produktivitets­
vekst. Det er derfor med undring eg registrerer at Kristeleg
Folkeparti no meiner at ansvaret skal flyttast ned på den
enkelte arbeidsplassen når det gjeld løn, når det gjeld ar­
beidsordningar, når det gjeld samarbeidsformer, og når
det gjeld tilsetjingsmåtar. Dette må tolkast slik at Kriste­
leg Folkeparti meiner at arbeidstakarane skal forhandle
kvar for seg. Det vil føre til at det blir kasta vrak på dei
sentrale forhandlingane.
Spørsmålet mitt til representanten Apelthun Sæle blir
derfor: Kva slags fordelar ser representanten med ei slik
endring av lov­ og avtaleverket?
Anita Apelthun Sæle (KrF) [11:36:52]: Eg er ikkje
så redd for at LO og dei andre arbeidstakarorganisasjon­
ane skal leggja inn årene, og at alt no skal gå føre seg på
den enkelte arbeidsplassen. Nesten same kva slags lover
som vi måtte laga her, har eg inga tru på at alt vert lagt
flatt frå dei store organisasjonane si side. Den fordelen
ein har ved at ein på den enkelte arbeidsplassen også kan
verta einige om lønn og arbeidsvilkår osv., er at den som
har skoen på, veit kvar han trykkjer. Eg har erfaring og
bakgrunn frå dei små bedriftene i dei små samfunna der
ein fungerer meir som team -- det er ikkje vi og dei, det er
oss. Då er det viktig, og ein stor fordel -- når ein har eit
lønsnivå i Noreg som faktisk ligg 35 pst. over lønnsnivået
i Sverige, og skyhøgt over dei landa som no har fått fri
eller større tilgang til EU -- at ein kan verta einige på den
enkelte arbeidsplass i større grad enn det ein vert i dag.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:38:12]: Bare en liten
replikk fra min side. Jeg kunne være enig i mye av det
som representanten Apelthun Sæle sa.
Kampen mot arbeidsledighet er prioritet nr. 1 for Re­
gjeringen. Ja, det er noe det har vært for alle regjeringer
opp igjennom så lenge jeg kan huske! Hun sa også at ar­
beidsplasser ikke kan vedtas, og det er helt riktig. Så sa
hun at vi er avhengige av velfungerende bedrifter, at små
bedrifter på små steder er viktige. Det er også helt riktig.
Så vil jeg gjerne spørre: Hva er det mange av bedrifts­
lederne i disse små, lokale bedriftene etterspør? Jo, de et­
terspør bedre infrastruktur, bedre veier, fordi dette ofte
utgjør en vesentlig konkurranse­ og avstandsulempe som
svekker deres konkurranseevne. Og ser ikke Kristelig
Folkeparti, som et regjeringsparti, at man burde satset
mer nettopp på bedre infrastruktur i form av bedre veier
her i landet nettopp for å styrke norske bedrifter og styr­
ke det norske arbeidsmarkedet?
Anita Apelthun Sæle (KrF) [11:39:31]: Det var
hyggeleg å høyra at Framstegspartiet er så einig med
Kristeleg Folkeparti. Det er alltid hyggeleg å få tilslut­
ning til det ein meiner.
Det er viktig at vi legg rammevilkåra til rette for den
næringsstrukturen som Noreg har, i stor grad ein konkur­
ranseutsett næringsstruktur, langs kysten vår. Det er han
vi skal leva av etter at olja og gassen er oppbrukte.
Så spør representanten om det er nokon hos Kristeleg
Folkeparti som etterspør betre vegar og betre infrastruk­
tur. Det kan eg bekrefta utan vidare, at det er svært man­
ge som synest at vi skal byggja ut Noreg på vegsida, på
infrastruktur, på breiband. Det er slett ikkje slik at vi in­
gen ting gjer på dette feltet. Vi brukar meir pengar enn
nokosinne på å byggja desse vegane, og fellesskap
mellom private og offentleg sektor får også løyst ein heil
del vegar. Det er eventyrleg å køyra på Vestlandet i dag i
forhold til for ti år sidan!

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked
Trykt 22/6 2004
2004
3032
Karin Andersen (SV) [11:40:51]: I forrige stortings­
periode la Bondevik I­regjeringen fram et veldig viktig
og stort dokument, utjamningsmeldingen. Da var Kriste­
lig Folkeparti med på å si at det var uheldig og uriktig at
man skulle øke forskjellene i landet.
Nå har Kristelig Folkeparti snudd og går inn for en
politikk som øker forskjellene, som ønsker større lønns­
forskjeller og mer utrygghet i ansettelsesforhold. Det er
også slik at Regjeringens politikk nå er at folk som har li­
te, skal oppmuntres gjennom å få kutt i ytelser og mye
trangere muligheter til å få ytelser, mens de som har mye
fra før, skal få enda mer, for da -- etter sigende -- yter de
enda mer! Jeg savner en god forklaring på denne store
snuoperasjonen som Kristelig Folkeparti har vært med
på, og som gjør at samfunnet går i en helt annen retning
enn det regjeringen Bondevik I pekte på i utjamnings­
meldingen.
Anita Apelthun Sæle (KrF) [11:42:11]: Ja, Kriste­
leg Folkeparti var med og laga utjamningsmeldinga. Vi
var stolte av det. Vi såg at i kjølvatnet av Gro var det
større forskjellar mellom fattige og rike. Derfor har også
Bondevik II følgt opp med ei fattigdomspakke der fleire
hundre millionar kroner vert brukte for å nå akkurat dei
som vert ramma -- ikkje det breie lag av folket, men dei
som vert ramma av fattigdommen.
Eg er ikkje einig med representanten frå SV i at vi går
i ei heilt anna retning i vår tid. Vi har også sett, som eg sa
i innlegget mitt, at om ein skal kjempa mot fattigdom, må
ein sørgja for arbeidsplassar, for det er gjennom arbeid at
folk kjem seg ut av fattigdommen. Då må vi òg leggja til
rette for bedriftene. Vi skal ikkje ha bedrifter med raude
tal, men bedrifter som kan skapa nye arbeidsplassar og
ny sikkerheit for dei dei har tilsett. Dette bør vera slik
overalt i landet, også i Distrikts­Noreg.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:43:38] (leiar
for komiteen): Retten til arbeid er grunnlovfesta. Ar­
beidslivet består av sjølvstendig næringsdrivande og ar­
beidstakarar. For begge desse gruppene er den økono­
miske politikken avgjerande for moglegheita til å skaffa
seg tilstrekkeleg inntekt og trygge arbeidsforhold.
Sjølvstendig næringsdrivande er avhengige av utfor­
minga av næringspolitikken for sin bransje. Konkurran­
seforholda blir stadig tøffare, marknadskonsentrasjonen
sterkare. Senterpartiet vil ha ein offensiv næringspoli­
tikk. Vi vil dyrka dei fortrinna der Noreg er god. Vi tek
sterk avstand frå Regjeringa sin næringsnøytralitet.
Ei stadig aukande nasjonal og internasjonal kapital­
makt og omfattande samfunnsendringar gjer det nødven­
dig å vurdera lover og regelverk for lønnsmottakarar. Lo­
ver, regelverk og avtalar mellom partane i arbeidslivet
har stor betydning for arbeidstakarane sine livsvilkår og
moglegheitene til å utfolda seg. I motsetning til Regjerin­
ga er Senterpartiet oppteke av å ha ei sterk fagrørsle som
medverkar til eit godt organisert arbeidsliv i ein slik end­
ringsprosess.
Senterpartiet er bekymra for at aukande konkurran­
se og press frå marknaden gjer arbeidsmarknaden sta­
dig hardare. Utstøyting frå arbeidslivet er eit aukande
problem. Det er ille at det no for mange er uføretrygd­
ing og førtidspensjonering som er vegen ut av arbeids­
livet. Vi engasjerer oss mot ei utvikling der arbeids­
marknaden blir spalta i eit A­lag med trygge til­
setjingsforhold, eit B­lag med kronisk utrygg tilkny­
ting til arbeidslivet og eit C­lag som i beste fall har
sporadisk tilknyting.
Den tradisjonelle faglege solidariteten blir undergra­
ven. Det blir vanskelegare for arbeidstakarane å samla
kreftene når arbeidsgivaren er eit fleirnasjonalt konsern.
Det skulle vera kjent at Senterpartiet er oppteke av lokal
og nasjonal eigarskap. Vi er kritisk til politiske vedtak og
offentlege budsjett som legg opp til auka bruk av kon­
kurranseutsetjing og privatisering. Dessverre står Regje­
ringa òg her for ei heilt anna utvikling. Vi er redde for at
særleg det offentlege her bidreg til ytterlegare å støyta
svake grupper ut av arbeidslivet.
Den raske utviklinga innanfor informasjonsteknologi
opnar for nye moglegheiter for organisering av verk­
semd, både innan industri, tenesteyting og primærnærin­
gar. Det fører òg til framvekst av nye yrke. Forholdet
mellom individuell fridom og utvikling, livsorganisering,
kollektiv tryggleik og solidaritet blir sett på prøve.
Kravet til effektivitet og omstilling aukar. Det stiller
større krav til den enkelte arbeidstakars evne til å utvikla
seg, læra og styra seg sjølv. Det kan vera stimulerande og
utviklande, men samtidig føra til at folk blir tidleg ut­
brende, og det skapar større grad av stress, utryggleik og
fare for utestenging frå arbeidslivet.
Ein velfungerande arbeidsmarknad må ta vare på ei
god samankopling mellom arbeid og kvile. Faren er no at
den uregulerte arbeidsmarknaden får leggja premissane
for arbeidsorganiseringa i framtida og dermed trua eta­
blerte rettar og vern. Høgre viser gjennom denne stor­
tingsmeldinga at dei ynskjer ei utvikling der lover og av­
talar får mindre betydning. Senterpartiet vil arbeida mot
ei slik utvikling. Marknaden tek ikkje sosiale omsyn. Det
viser IA­avtalen og manglande resultat der. Vi er òg
djupt urolege over Regjeringa sitt manglande engasje­
ment for tiltak mot sosial dumping.
Ein kan sjå eit fleirtal og eit mindretal i denne innstil­
linga. For Senterpartiet er det viktig med ein offensiv næ­
ringspolitikk, med satsing på utdanning og forsking, med
eit inkluderande arbeidsliv, der både ungdom, eldre,
funksjonshemma og innvandrarar får innpass, der vi har
gode sikringsnett når det gjeld attføring og permittering,
der vi har arbeidsmarknadsbedrifter, ein velfungerande
Aetat, der det er plass for gründerar som får auka merk­
semd, og der det er ein god balanse mellom offentleg og
privat sektor.
Det vart sagt av Torbjørn Andersen at fleirtalet i ko­
miteen stod saman om ein «forherligelse» av offentleg
sektor. Senterpartiet står for eit syn der det skal vera ein
balanse, men vi synest at kommunane og staten tek hand
om svært viktige oppgåver, som vi òg ynskjer å styrkja
framover.

Forhandlinger i Stortinget nr. 202
8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked
S 2003--2004
2004 3033
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anita Apelthun Sæle (KrF) [11:48:59]: Senterpartiet
er eit parti med historisk tilknyting til Distrikts­Noreg og
dermed til dei titusenvis av småbedrifter som er skapte
langs land og strand.
Eg lurer på når Senterpartiet fekk eit så eintydig nega­
tivt syn på desse bedriftene. Det kjem til uttrykk når dei
f.eks. seier at marknadskreftene vil bruka og kasta ar­
beidskrafta, og at det å overlata noko til arbeidsmarkna­
den, altså til friske menneske og desse nemnde bedrifte­
ne, vil vera ein trussel mot velferdsmodellen vår.
No har velferdsstaten vakse opp i ein blandingsøkono­
mi, med stor fridom bl.a. på arbeidsmarknaden. Vel­
ferdsmodellen står slett ikkje framfor ei avvikling. Kor­
leis har Senterpartiet vorte så negativt til at etikk og sam­
funnsansvar kan bety noko bl.a. også for våre ca.
130 000 småbedrifter? Mi erfaring er at arbeidar og ar­
beidsgjevar oftast er eit team som jobbar saman. Har ik­
kje representanten Meltveit Kleppa slik erfaring?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:50:22]: Svaret
på det er ja. Senterpartiet har absolutt den erfaringa at det
er mange gode lokale bedrifter der arbeidstakarar og ar­
beidsgivarar står for ein felles innsats og tek vare på
kvarandre. Men det er faktisk stor forskjell på det som
var den tradisjonelle lokale bedrifta, der overskotet vart
pløgt tilbake til gode velferdsordningar og andre ordnin­
gar for dei tilsette og for lokalsamfunnet, og den rå utbyt­
tepolitikken som vi i dag ser, særleg frå eigarar som er
langt vekk.
Eg synest faktisk at det er kjempemodig av Anita
Apeltun Sæle å stå her og lovprisa små og mellomstore
bedrifter i distrikta, ho som er i ei regjering som har re­
nonsert på Stortinget sitt vedtak når det gjeld samferdsel,
som har kutta i distriktspolitikken og nærast radert ut
Innovasjons­Noreg, som har teke vekk kommunale næ­
ringsfond, og som òg no sørgjer for ein kommuneøkono­
mi der faktisk ikkje alle som tok vare på god lokal poli­
tikk, har moglegheit til det lenger.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:51:45]: Representan­
ten Magnhild Meltveit Kleppa og Senterpartiet sier at
konkurranse og press i arbeidslivet stadig presser flere ut
av arbeidsmarkedet. Det er sikkert riktig. Men jeg vil si
at mye av presset i arbeidslivet står faktisk det offentlige
selv for. For å kompensere f.eks. for et meget høyt skatte­
og avgiftstrykk presses det fram et høyt tempo i mange
bransjer for at bedriftene skal overleve. Dessuten er det
også slik at både næringslivet og ansatte sliter med å til­
fredsstille alskens krav om kontroll fra det offentlige
-- innrapporteringskrav, å etterleve detaljerte lover og reg­
ler og ikke minst å overholde frister om innrapportering
som det offentlige krever. Ser ikke Senterpartiet at det er
behov for forenklinger i Norge, nettopp for å lette forhol­
dene for bedriftene og deres ansatte? Eller er det slik at
Senterpartiet ikke ser at det ligger noe som helst i at det
er behov for forenklinger for å lette presset i arbeidsmar­
kedet?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:53:05]:
Skiftande regjeringar har arbeidd med prosjekt innan­
for «Et enklere Norge». Senterpartiet er einig i det. Vi
har bidrege, og vi ynskjer å bidra til forenkling av noko
av det som heiter kontroll og tilsyn.
Så må eg imøtegå Torbjørn Andersen, for det fyrste
på det som gjeld skattetrykk. Det er ikkje spesielt høgt i
Noreg. Dersom han vil bidra når det gjeld bedriftsskatt­
legging, kan han stø Senterpartiet sitt forslag om fritak
for arbeidande kapital, altså dei som pløyer utbyttet sitt
tilbake til bedriftene.
Så må eg òg gjera merksam på det som skjedde i
Trondheim då dei konkurranseutsette reinhaldstenesta.
Dersom han ikkje veit kva som skjedde, bør han setja seg
inn i den rapporten, som fortel om ein formidabel auke i
sjukefråværet, nettopp på grunn av konkurranseutsetjing
og privatisering.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Steinar Bastesen (Kp) [11:54:36]: Globalisering og
internasjonalisering har medført at konkurranseutsatte
næringer er mer sårbare enn før. Fri flyt av tjenester som
innebærer arbeidsoppdrag, har ført til at flere bransjer
enn før er konkurranseutsatt. Til tross for store under­
skudd i statsbudsjettene gjør andre land det de kan for å
beskytte sitt næringsliv, men ikke Norge. Her er vi så
rike at arbeidsplasser, det har vi ikke råd til.
Jeg har lurt litt på hvordan denne galskapen begynte.
Var det i 1997, da Stoltenberg påstod at sykepleiere ikke
kom opp av borehullene, og at det derfor var nødvendig å
frigi arbeidskraft fra andre sektorer for å få nok i helse­
sektoren? Hvis vi går tilbake til spørretimen den 24. mars
1999, fulgte daværende finansminister Restad opp ved å
hevde at den strukturelle arbeidsledigheten i verftsin­
dustrien isolert sett ikke var negativ, for det manglet hen­
der i omsorgsyrkene. Våren 2001 var det daværende
statsråd Kosmo som ville omskolere 6 000 ledige ingeni­
ører og vegarbeidere til syke­ og hjelpepleiere, heller enn
å sette ledige hender og maskiner i arbeid med nødven­
dig vedlikehold og utbygging av vegnettet, som alt da
hadde et veldlikeholdsgap på ca. 10 milliarder kr.
Når Regjeringen sier at de er opptatt av full sysselset­
ting, har det liten troverdighet, for å si det forsiktig.
Høyre gikk jo til valg på å frigi arbeidskraft gjennom
målrettede tiltak. Dette skulle i privat sektor skje gjen­
nom endringer fra bransjerelaterte til bransjenøytrale
konkurranserammer, og i offentlig sektor gjennom kon­
kurranseutsetting, omorganisering og effektivisering.
Men i motsetning til andre politikere hadde ikke Høyre
noen visjon om hva den frigitte arbeidskraften skulle
brukes til. Høyre har nådd sine programmål. 17 000--
20 000 industriarbeidsplasser er lagt ned, lærere og syke­
pleiere sies opp og kommunale fagetater legges ned, og
samtidig som utenlandske kontraktører inntar norske
byggeplasser, legger Arbeidstilsynet ned flere kontorer i
sentrale områder, til tross for at det er påvist at utenlands­
ke arbeidere, f.eks. i byggebransjen, har et avslappet for­
hold til norsk arbeidsmiljølov, for å si det slik. Ifølge tall
202

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004
3034
fra Handikapforbundet har konkurranseutsetting, omstil­
ling og effektivisering ført til at mellom 20 000 og
30 000 yrkesvalgshemmede som var i arbeid i 2001, nå
er faset ut av yrkeslivet og er over på trygd. I omorgani­
seringsprosessene søkes det i størst mulig utstrekning å
unngå oppsigelser. I stedet får friske og arbeidslystne
mennesker tilbud om sluttpakker og førtidspensjonering.
Hvis Regjeringen har et reelt ønske om forlenget yrkes­
aktivitet og å få flere yrkesvalghemmede i arbeid, er det
et paradoks at planlagte rammestyrte omorganiseringer
gir stikk motsatt virkning, nemlig lavere og lavere pen­
sjonsalder og flere på uføretrygd.
Fremskrittspartiet vil, som Høyre, ha et fritt og uregu­
lert markedsstyrt arbeidsmarked, men er også bekymret
for at Norge skal bli sittende fast i den såkalte råvare­
klemmen. Som en forsikring mot dette vil de selge det
fornybare verdiskapingsgrunnlaget til høgstbydende. Det
gjelder både kraftverk, fiskekvoter og oppdrettsanlegg
-- grunnlaget for våre viktigste verdiskapingsområder uten­
for oljesektoren, og områder der bruk av høg norsk kom­
petanse så langt har gitt arbeidstakere, bedrifter og sam­
funn stor avkastning. Kristelig Folkeparti og Venstre føl­
ger opp, så lenge Kristelig Folkeparti får bruke statskas­
sen som om den var misjonsmenighetens kollektbøsse,
og Venstre får innfridd sine ønsker om høgere strømpris
og høgere transportkostnader gjennom en stadig tettere
skog av bompengestasjoner.
Alle partier, inkludert Kystpartiet, er enige om at de
menneskelige ressursene er de mest verdifulle ressursene
vi har. Vi kan imidlertid ikke bruke denne ressursen etter
politisk forgodtbefinnende, gjennom rammestyrte omor­
ganiseringer av arbeidslivet. Det gir høg avskalling av
mennesker som av ulike årsaker ikke kan omplasseres
uten videre, og det gir store tap av verdifulle arbeidsplas­
ser. Fra Regjeringen har vi i det siste hørt at trenden med
utflagging av norske arbeidsplasser er i ferd med å snu.
Økt lønnsomhet og optimisme vil føre til nyansettelser.
Men Hydros varsel om utfasing av 800 arbeidsplasser i
aluminiumsindustrien viser motsatt tendens. Til tross for
at aksjonærene gjennom de siste årene har kunnet ta ut
skattefrie aksjeavkastninger, og til tross for at bedriftens
overskudd er svært godt, investeres det ikke i Norge.
Usikkerheten om norsk vilje til å sikre langsiktige ram­
mebetingelser, som nok kraft til fornuftig pris, veier tyng­
re. Nedbemanningen skal så langt det er mulig ... (Presi­
denten klubber.) -- Jeg tegner meg til et 3 minuttersinn­
legg for å fortsette senere.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [12:00:03]: I man­
ge land pågår en diskusjon om hvordan arbeidsmarkedet
skal fungere. Vi ser at høyresiden gjennomgående vil at
arbeidsmarkedet skal fungere mer som andre marked,
med friere kjøp og salg av tjenester, eller et «selvregule­
rende arbeidsmarked», som det heter i meldingen, mens
partiene på venstresiden og i sentrum mener at myndig­
heter og fagforeninger må ha virkemidler for å sikre ar­
beidstakernes rettigheter. I mer rendyrket form blir dette
et skille mellom en nordisk arbeidslivs­ og velferdsmo­
dell og en mer amerikanisert arbeidslivs­ og velferdsmo­
dell, med større forskjeller og et mindre inkluderende ar­
beidsliv.
Jeg konstaterer at vårt norske oppsigelsesvern gjør at
arbeidstakerne ikke kan behandles tilfeldig og urimelig
av arbeidsgiverne. Jeg konstaterer også at vårt overtids­
regelverk har satt opp grenser for å hindre urimelig på­
trykk fra arbeidsgiverne. Men denne regjeringen har
gjort det lettere for arbeidsgiverne å presse på arbeidsta­
kerne for å jobbe overtid. Overtidsreglene er som kjent
endret. Og denne regjeringen vil svekke oppsigelsesver­
net. Det vil gradvis føre til en brutalisering av norsk ar­
beidsliv. Etter mitt syn er det viktigste eksemplet disku­
sjonen om midlertidige ansettelser. Dette dreier seg ikke
om et spørsmål om hvorvidt noen arbeidsledige ungdom­
mer får jobb. Det dreier seg om strukturen i det norske
arbeidslivet.
Dersom vi åpner for økt bruk av midlertidige ansettel­
ser, kan vi se en strukturell endring, som man f.eks. har
sett i Spania, hvor bedriftene reduserer antallet fast ansat­
te ned til et minimum og så dekker behovet utover det
med midlertidig ansatte. Da er det viktig å huske at i
Norge er om lag 90 pst. av arbeidstakerne fast ansatt. Det
betyr ikke at de ikke kan sies opp, men arbeidsgiver må
ha en saklig grunn for å gjøre det. Situasjonen for en
midlertidig ansatt er en ganske annen. Hvis man er redd
for ikke å få forlenget ansettelsen, står man selvfølgelig
svakere i forhold til arbeidsgiver. Det blir lettere å bli ut­
nyttet. Man vil i mindre grad få opplæringstilbud. Det
blir vanskeligere å opptjene grunnlag for sykelønn, fød­
selspenger og dagpenger, og man har selvfølgelig mindre
økonomisk trygghet, både direkte ved at man ikke vet når
ansettelsesforholdet går ut, og indirekte ved at det f.eks.
kan være vanskelig å få lån når man ønsker å etablere
seg. Slik vil ikke Arbeiderpartiet at Norge skal utvikle
seg. Derfor sier vi nei til åpning for økt bruk av midlerti­
dige ansettelser.
Et annet viktig trekk ved den norske og nordiske mo­
dellen er en aktiv offentlig politikk for å sikre arbeid for
alle. Også her ser vi tydelige forskjeller. Siden Bondevik
og Foss tok over regjeringskontorene, har det blitt 80 000
nye i køen utenfor arbeidskontorene -- 80 000 flere som
bekymrer seg for om de klarer å betale neste avdrag på
huslånet, og som spør hvorfor ingen har bruk for dem.
Regjeringens svar har vært å kutte arbeidsledighetstryg­
den med opptil 25 000 kr pr. år.
Det er en klar fare for at arbeidsledigheten kan bite
seg fast på et høyere nivå. Jeg konstaterer at Regjeringen
slår seg til ro med at ledigheten er på det nivået den er,
og ønsker å svekke virkemidlene for å få den ned.
Arbeiderpartiet mener at vi trenger en langt mer of­
fensiv politikk for å sikre utsatte arbeidsplasser, for å
skape nye arbeidsplasser og for å hjelpe ledige tilbake i
jobb. Regjeringens svar i denne meldingen er at marke­
det i større grad skal ta den jobben.
Vi ønsker en offensiv politikk for å skape nye arbeids­
plasser. Vi vil styrke virkemiddelapparatet. Vi vil styrke
forsknings­ og utviklingsinnsatsen, men vi ønsker også
en offensiv politikk for å få de som er arbeidsledige, over
i fast arbeid. Forrige gang Norge hadde høy ledighet, sat­

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked
2004 3035
te Arbeiderpartiet inn tiltak, slik at nesten annenhver ar­
beidsledig fikk tilbud om aktive arbeidsmarkedstiltak.
Nå er det et fåtall ledige som gis et slikt tilbud. Derfor
har Arbeiderpartiet foreslått en kraftig økning i antallet
tiltaksplasser.
Arbeiderpartiet ønsker, som representanten Oppebøen
Hansen var inne på, en sterk, en kvalifisert og en helhet­
lig arbeidsmarkedsetat med tilgang til de ressurser som
er nødvendige for å kunne fylle sin rolle. Vårt viktigste
mål for den økonomiske politikken er jo nettopp å sikre
arbeid for alle. Da ønsker vi en mer aktiv næringspoli­
tikk, og vi ønsker en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk.
Det har vi sett illustrert i dagens innstilling, men vi har
også sett det illustrert gjennom avtalen om årets budsjett
og i avtalen om revidert nasjonalbudsjett.
Til slutt: Vi ser i dag nok et område hvor skillelinjene
i politikken er klare. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet
ønsker en aktiv arbeidsmarkeds­ og arbeidslivspolitikk.
Høyre og Fremskrittspartiet ønsker en markedsstyrt og
selvregulerende arbeidsmarkedspolitikk. Igjen må vi for­
undre oss over at Kristelig Folkeparti velger det siste al­
ternativet. Man blir overrasket over å høre representanten
Apelthun Sæles sterke forsvar for et system med mer lo­
kal lønnsdannelse og mindre betydning for de nasjonale
organisasjonene, noe som er stikk i strid med alt Kristelig
Folkeparti så langt har hevdet.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Statsråd Morten Andreas Meyer [12:05:29]: Ar­
beid gir velferd. Arbeid tar vare på noen av de sterkeste
behovene vi har i oss, muligheten til å ta vare på oss selv
og våre nærmeste gjennom egen inntekt og gjennom å
kunne bidra til fellesskapet. Arbeid gir velferd gjennom
økt verdiskaping. Økt verdiskaping trygger velferden for
framtiden.
Vi har i dag en debatt om de store linjene i arbeids­
markedspolitikken. Initiativet til meldingen kom fra
kommunalkomiteen, og komiteen var særlig opptatt av
grupper som har problemer med å komme inn i eller å bli
værende i arbeidslivet. Dette er problemer som heller har
økt enn blitt mindre siden komiteen bad om meldingen.
Regjeringen deler komiteens bekymringer og har under­
veis tatt mange initiativ for å motvirke de uheldige ten­
densene vi ser.
Norge har en av de høyeste yrkesfrekvensene i
OECD­området. Den langsiktige trenden er at en stadig
mindre del av befolkningen står utenfor arbeidsmarkedet.
I løpet av de siste 20 årene har arbeidsstyrken økt med
360 000 personer, og yrkesdeltakelsen har vokst fra 68 til
73 pst. Andelen personer utenfor arbeidsstyrken, eksklu­
siv alderspensjonister, har gått ned fra 27 til 22 pst. de 20
siste årene. Samtidig har andelen som mottar stønader
ved å stå utenfor det ordinære arbeidslivet, vokst kraftig.
Antallet uførepensjonister har økt sterkt. I tillegg har an­
tallet som mottar sykepenger, rehabiliterings­ eller attfø­
ringspenger, også vært økende. I 2003 var det vel
530 000 stønadsmottakere i yrkesaktiv alder innenfor de
sykdomsrelaterte trygde­ og stønadsordningene. I tillegg
kommer nesten 90 000 dagpengemottakere. Samlet var
om lag 620 000 personer i trygdefinansierte ordninger
utenfor det ordinære arbeidslivet av kortere eller lengre
varighet.
Utfordringene vi står overfor, synes det å være bred
enighet om. Behandlingen av stortingsmeldingen om et
velfungerende arbeidsmarked har allikevel bidratt til å få
fram klare skillelinjer i norsk politikk og i norsk arbeids­
markedspolitikk. Det betyr at dette er en viktig debatt.
I flertallsmerknadene fra venstresiden er Arbeiderpar­
tiet, SV og Senterpartiet opptatt av å markere uenighet
med Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk. Jeg synes al­
likevel det er på sin plass å peke på at jeg i merknadene
ikke har funnet prinsipielt nye forslag for å motvirke ut­
viklingsrekk på arbeidsmarkedet som vi alle finner uhel­
dige. Også komiteflertallet bør innse at den uønskede ut­
viklingen knyttet til at for mange i yrkesbefolkningen i
dag er trygdet, har pågått i lang tid. Å snu utviklingen
krever nye grep, ikke bare mer av den politikk som er
ført av forskjellige regjeringer over lengre tid, og som
ikke har virket godt nok. Venstresidens svar på utfordrin­
gene er fortsatt å videreføre kjente tiltak tilpasset gårsda­
gens arbeidsmarked. Men kompleksiteten i de utfordrin­
gene vi står overfor, tilsier behov for nytenkning og nye
løsninger.
Regjeringen setter i meldingen fokus på strategier og
tiltak for å møte utfordringene vi står overfor. Det pre­
senteres et bredt sett av virkemidler som tar hensyn til to­
taliteten i de faktorer som påvirker arbeidsmarkedet,
både de som kan og bør gjøres til gjenstand for offentlige
inngrep, og de som ikke bør det. Arbeidsmarkedet er
langt på vei selvregulerende. Dette ser Fremskrittspartiet
også, og jeg er derfor glad for den støtte partiet gir til ho­
vedtrekkene i Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk.
Regjeringens og meldingens utgangspunkt er at altfor
mange er uføretrygdet, selv om de gjerne skulle vært i ar­
beid. Det er en fare for en ytterligere økning som følge av
et høyt og økende sykefravær. I et langsiktig perspektiv
er dette særlig bekymringsfullt. Vi forventer at arbeids­
styrken vil vokse lite, samtidig som den eldste delen av
befolkningen vil øke betydelig. I samme tidsperspektiv
forventes det at oljeinntektene vil vise en fallende ten­
dens.
Meldingen trekker fram mange faktorer som bidrar til
resultater på arbeidsmarkedet. Enkeltindividene har ster­
ke ønsker knyttet til sin deltakelse i arbeidsmarkedet. De
fleste er i god stand til å finne en tilpasning de er fornøyd
med, og verken behøver eller ønsker innblanding fra
Aetat. Meldingen løfter derfor fram et selvregulerende
arbeidsmarked som en visjon. I dette ligger også at vi
ønsker at flere aktører som vil og kan bidra til et velfun­
gerende arbeidsmarked, skal gis mulighet til dette. Del­
vis vil dette skje gjennom at Aetat kjøper tjenester på
vegne av arbeidssøkerne. Departementet har satt i verk
flere forsøk med bruk av private til oppfølging av ar­
beidsledige og yrkeshemmede, med grunnlag i vedtak i
Stortinget. Aetat har et særlig ansvar for å avklare den
enkeltes behov for tjenester og for å sikre at tjenestene er

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004
3036
tilgjengelige. Mens opposisjonen motsetter seg endrin­
ger, er Regjeringen opptatt av resultater for de arbeidssø­
kende.
Regjeringens politikk har basis i kunnskap fra forsk­
ning og praktiske erfaringer. Denne kunnskapen tilsier at
det er nødvendig å styrke de tiltakene som bidrar til å
fremme jobbsøkningen. Stønadssystemet skal være slik
at det lønner seg å gå fra offentlige støtteordninger og
over i jobb. I tillegg må Aetat, som skal følge opp in­
dividene, ha riktig fokus og være effektiv. Arbeidsgiver­
ne må også motiveres gjennom målrettede støtteordnin­
ger.
Varigheten av arbeidsledigheten er en indikasjon på
vanskene enkelte har for å komme tilbake i arbeid, og er
derfor en viktig indikator for når Aetat skal sette inn uli­
ke typer tiltak. Dagpengeperioden er gjort kortere. En
kortere dagpengeperiode setter også et press på Aetat til
en ekstra innsats overfor dem som nærmer seg utløpet av
dagpengeperioden. Mange arbeidsledige har behov for
hjelp og kunnskap om hvordan de skal søke etter jobb på
en god måte. Slik kunnskap vil bidra til at folk går kor­
tere arbeidsledig. Aetats tiltak er derfor dreid mot mer
jobbsøking.
En del av brukerne av velferdssystemene våre har i
dag behov for tjenester fra flere etater. Særlig gjelder
det fellesbrukere av Aetat, trygdeetat og sosialtjeneste.
Organiseringen av disse tjenestene er derfor en viktig
sak for å sikre god og effektiv oppfølging av langvarig
syke, midlertidig uføre, yrkeshemmede og arbeidsledi­
ge med sikte på raskest mulig overgang til ordinært ar­
beid.
Organisering av velferdstjenestene og de ulike virke­
midlene vi tar i bruk, må stimulere arbeidslinjen. Vi må
mestre å finne løsninger der en ser større sammenheng i
bruken av de ulike virkemidlene for alle i aldersgruppen
18 til 67 år, løsninger for alle dem som i utgangspunktet
burde vært en del av arbeidslivet.
Gjennom IA­avtalen har arbeidsgivere og arbeidsta­
kernes organisasjoner sammen med myndighetene for­
pliktet seg til å arbeide for viktige målsettinger knyttet til
økt arbeidsdeltakelse. Dette arbeidet er viktig som ledd i
å fremme felles forståelse for utfordringene samfunnet
står overfor. Myndighetene har lagt betydelige virkemid­
ler og betydelige pengesummer inn i arbeidet med et in­
kluderende arbeidsliv. Nå har vi tillit til at partene i ar­
beidslivet følger opp, at resultater bringes ut i den enkelte
bedrift, og at samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeids­
takere gir betydelig bedre resultater enn vi har opplevd til
nå. Jeg har tillit til at flere arbeidsgivere ser verdien i ak­
tivt forebyggende arbeid som en investering som inne­
bærer betydelig god avkastning.
Representanten Oppebøen Hansen stilte meg et direk­
te spørsmål. Det er knyttet til Telefon for arbeidslivet.
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet og Arbeidstil­
synet har vært hovedbidragsytere til prosjektet. Departe­
mentet forlenget støtten ut dette året i påvente av at en
evaluering av prosjektet skulle ferdigstilles. Evaluerin­
gen er gjennomført av ECON Analyse for Mental Helse
og foreligger nå.
Statsministeren har, som Stortinget er kjent med, tatt
til orde for en offensiv mot psykososiale problemer og
spesielt mobbing i arbeidslivet. En skisse til satsingen ble
presentert på en kick­off­konferanse 1. juni. Den endeli­
ge utformingen pågår i disse dager i regi av samarbeids­
partene i IA­avtalen. Som vi har meddelt Mental Helse i
vårt møte 22. april i år, er jeg innstilt på å drøfte med par­
tene i IA­sammenhengen hvordan Telefon for arbeids­
livet eventuelt kan inngå som et tiltak i arbeidet mot
mobbing i arbeidslivet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [12:15:59]: Det er
eit faktum at kunnskap som ikkje er i bruk, forvitrar. Ved
å gjere Aetat om til ein bestillaretat og ved å la markna­
den produsere aktuelle tenester vil Aetat etter ei tid ikkje
ha den opphavlege kompetansen sin. I kjølvatnet av dette
vil Aetat få redusert evna til å gjere kvalitativt gode be­
stillingar og forsvinne som eit bindeledd og ein kompe­
tansebase mellom arbeidssøkjar og næringsliv.
Private firma kan sikkert levere gode produkt på ein
del område, men eg er overbevist om at det aldri vil vere
mogleg å byggje opp ein kompetansebase slik Aetat er i
dag. Spørsmålet mitt blir: Meiner statsråden at landet
treng ein slik kompetansebase? Dersom svaret er nei, er
det ikkje lenger eit ønske frå Regjeringa si side å ha poli­
tisk styring og kontroll over arbeidsmarknaden?
Statsråd Morten Andreas Meyer [12:17:11]: Jeg
deler ikke den frykten representanten Sigvald Oppebøen
Hansen har for å samarbeide med private om gode løs­
ninger, gode løsninger for de menneskene dette angår,
gode løsninger for de arbeidssøkende. Mitt mål er å brin­
ge arbeidsløse raskest mulig ut i arbeidslivet igjen, og jeg
synes det er et godt forslag å samarbeide med dem som
best kan få arbeidssøkere ut i arbeidslivet, uavhengig av
om det er offentlig tilsatte eller tilsatte i en privat bedrift
som bistår dem med dette. Vår satsing på Aetat skulle
være kjent. I løpet av vår regjeringstid har vi styrket eta­
ten med 900 nye stillinger. Vi er ikke redd for at dette
over tid svekker Aetat. Snarere tvert imot vil vi gjøre
Aetat bedre i stand til å ta i bruk virkemidler som er til­
passet situasjonen i arbeidsmarkedet her og nå.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:18:25]: Ansatte i of­
fentlig sektor utgjør en stor andel av det norske arbeids­
markedet. Et velfungerende arbeidsmarked inkluderer
selvsagt også en velfungerende offentlig sektor. Konkur­
ransepolitikk er en etter mitt syn vesentlig forutsetning
for et velfungerende næringsliv og arbeidsmarked bl.a.
for å fremme kvalitet, produktivitet og verdiskaping.
Men i den siste tiden har det etter mitt syn vært litt stille
omkring konkurranseutsetting som et positivt virkemid­
del for offentlig sektor.
Nå har Regjeringen sittet siden 2001 og har sammen
med Fremskrittspartiet hatt flertall for å kunne oppnå ve­
sentlige ting på det området som konkurranseutsetting
representerer. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Er

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked
2004 3037
statsråden så langt fornøyd med det som Regjeringen har
oppnådd av konkurranseutsetting i offentlig sektor, og vil
man eventuelt jobbe aktivt langs spisse linjer videre
framover?
Statsråd Morten Andreas Meyer [12:19:39]: I lik­
het med Torbjørn Andersen og Fremskrittspartiet er jeg
opptatt av en moderne, brukerrettet, effektiv offentlig
sektor. Konkurranseutsetting er ett av flere virkemidler
for å stimulere til økt effektivitet, bedre kvalitet og større
omfang av de tjenestene vi skal levere til innbyggerne.
Vi har gjennomført en rekke reformer på dette området.
Vi har bidratt til økt fristilling av statlig virksomhet, som
innebærer at fristilt statlig virksomhet konkurrerer med
privat. Men det er også slik at svært mye av den offentlig
finansierte tjenesteproduksjonen foregår i norske kom­
muner. Vi har tillit til et sterkt lokaldemokrati. Vi ønsker
at lokaldemokratiet skal ha stor grad av frihet til selv å
beslutte hvordan tjenester skal frambringes. Da vil det
være ulike politiske flertall som i noen grad vil avgjøre
hvilke virkemidler som tas i bruk. Men slik er lokalde­
mokratiet, og jeg ønsker mer lokaldemokrati, ikke min­
dre.
Karin Andersen (SV) [12:21:04]: Er det et stort pro­
blem i norsk arbeidsliv i dag at mange blir syke og uføre
av jobben, eller er det et stort problem at mange får en
trygd eller en sykelønn det går an å leve av? Jeg har lyst
til å stille statsråden det spørsmålet, for jeg mener at Re­
gjeringens tilnærming til hvordan man skal få til et inklu­
derende arbeidsliv, er veldig mangelfull.
Det er sånn nå at det er en ensidig fokusering på effek­
tivisering og kutt, særlig i offentlig sektor, og offentlig
sektor bidrar nå veldig sterkt til økningen i uføretrygd og
sykelønn. Når alle nå skal være så effektive, ned til siste
minutt, sånn at de små pustehullene en før hadde i hver­
dagen, blir borte, så blir folk syke. Det er for få syke­
pleiere på jobb når tunge løft skal tas, og folk blir syke av
det.
Forhold på arbeidsplassen er det viktigste når det gjel­
der utstøting og uføretrygding, sa statsråden i en avisar­
tikkel for noen uker siden. Hva vil statsråden gjøre for at
offentlig sektor sjøl ikke skal skape så mye sykdom og
uførhet?
Statsråd Morten Andreas Meyer [12:22:28]: Regje­
ringen tar et stort ansvar i arbeidet med avtalen om inklu­
derende arbeidsliv. Vi har lagt et betydelig sett av virke­
midler på bordet, og vi har gjort ca. 1,2 milliarder kr til­
gjengelig for partene. Nå må det være arbeidsgivere og
arbeidstakere ved den enkelte bedrift som skaper resulta­
ter.
Det er ikke slik som Karin Andersen sier, at denne re­
gjeringen har en ensidig fokusering på kutt i offentlige
tjenester. Aldri har inntektsrammene til norske kommu­
ner vært større enn i dag. Aldri har det vært ansatt flere
mennesker som yter velferd for publikum, som i dag.
Ulempen og utfordringen offentlig sektor har, er at til
tross for en betydelig vekst i tilgangen på ressurser er det
ikke påvist særlig stor produktivitetsvekst. At det løpes
fortere i dag, kan man jo stille spørsmål om hva skyldes.
Årsaken er ikke at produktivitets­ og effektivitetskrav er
blitt innfridd, og at det løpes særlig mye fortere fordi
man skal gjøre jobben raskere.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:23:59]: I for­
hold til førre replikksvar har eg berre lyst til å anbefala
statsråden å gå på besøk, f.eks. på ein sjukeheim, og sjå
kva press der er no. For i svært mange kommunar er det
færre og ikkje fleire tilsette til å gjera dei same oppgåve­
ne.
Eg vil fokusera på eit tema som komiteen vier stor
merksemd, nemleg situasjonen for ungdom. Komiteen
deler seg i spørsmålet om det er nødvendig med ein ga­
ranti. Eg hadde gjerne sett at det hadde blitt fleirtal for
ein eigen ungdomsgaranti, slik at ungdom under 25 år er
sikra rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass.
Men det er eitt tema der heile komiteen står samla, og
det gjeld betydninga av å satsa på unge gründerar. I sam­
band med eit Dokument nr. 8­forslag i fjor som gjaldt
ungdom, var komiteen einige, etter initiativ frå Senter­
partiet, om eit eige etablerarkurs i entreprenørskap som
eit supplerande element for ungdom. Mitt spørsmål er:
Kva er status når det gjeld eit slikt opplegg?
Statsråd Morten Andreas Meyer [12:25:22]: Denne
regjeringen er svært opptatt av å bedre klimaet for etable­
ring av nye bedrifter. Det aller viktigste vi gjør på det
området, er gjennom skatte­, avgifts­ og finanspolitikken
å gjøre det lønnsomt å skape ny virksomhet i Norge. I
samarbeid med Ungt Entreprenørskap har vi en betydelig
satsing på elevbedrifter, og vi ser også de gode resultate­
ne av det langsiktige holdningsskapande arbeid Ungt En­
treprenørskap skaper. Vi vet at ungdom som gjennom
Ungt Entreprenørskap etablerer bedrifter i skole­ og stu­
dietiden, vil være overrepresentert blant gründere.
Jeg må medgi at jeg ikke fullt ut har et godt svar på re­
presentantens direkte spørsmål, men skal sørge for å
bringe kunnskap om det.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [12:26:35]: Stats­
råden sa at å snu uviklingen med økt uførepensjonering
mv. krever nye grep. Og Regjeringen tar grep. Problemet
er at de grep Regjeringen tar, forsterker problemene, ikke
reduserer dem.
Vi trenger en politikk som gjør flere i stand til å stå
lenger og til å kunne bruke den restarbeidsevne man har,
mens Regjeringens politikk med utvikling mot et hardere
arbeidsliv, illustrert ved overtidsregelverket, illustrert
ved midlertidig bruk og senere kast, jo bidrar til et mind­
re inkluderende arbeidsliv, og med det skyves flere ut i
uføretrygd eller tidlig avgang. Problemet her er at Regje­
ringen tar de gale grep.
Det andre er at statsråden svarte på spørsmålet fra
Oppebøen Hansen at det ikke er problem med samarbeid
om gode løsninger. Men Oppebøen Hansens hovedspørs­
mål er jo: Er det slik at kompetansen i Aetat har en selv­
stendig verdi? Vil ikke den kompetansen reduseres når

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked 2004
3038
man reduserer Aetats rolle til bestiller istedenfor å være
den som innehar kjernekompetansen?
Statsråd Morten Andreas Meyer [12:27:50]: Det er
ikke riktig at Regjeringen brutaliserer arbeidslivet. Det er
en grov påstand, som representanten ikke kan dokumen­
tere. Faktum er at vi i Norge har en av de høyeste yrkes­
deltakelsene i verden. Undersøkelser dokumenterer at
norske arbeidstakere i all hovedsak har det bra på jobb.
Vi har en privat kapital, og den viktigste ressursen i den
enkelte bedrift er medarbeideren, og man tar ansvar for at
medarbeidere i Norge i all hovedsak har det bra.
Jeg er opptatt av en sterk arbeidsmarkedsetat, en ar­
beidsmarkedsetat som særlig er i stand til å bistå dem
som trenger hjelp til å komme ut i arbeidslivet. Det er
også et faktum at de aller fleste klarer seg selv. Jeg er
ikke opptatt av ordninger i seg selv, men jeg er opptatt av
å skape resultater. Jeg har tillit til at Aetat i samarbeid
med private velger løsninger som innebærer at flest mu­
lig kommer ut i varig jobb, og at tiden man går ledig, blir
kortest mulig.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [12:29:31]: Arbei­
darpartiet meiner at for å nå målet om eit arbeidsliv med
plass til alle må det førast ein aktiv politikk der det blir
teke i bruk eit breitt spekter av verkemiddel. Derfor mei­
ner me at det er eit feilgrep når Regjeringa ønskjer ein ar­
beidsmarknad som i størst mogleg grad er sjølvregule­
rande. Arbeidarpartiet saknar konkrete verkemiddel som
gjev mindre utstøyting frå arbeidslivet.
Det har i løpet av debatten vore ein del fokus på sjuke­
fråværet og avtala om eit inkluderande arbeidsliv. Arbei­
darpartiet meiner at innsatsen for eit inkluderande ar­
beidsliv må aukast, m.a. ved å auke innsatsen gjennom
arbeidslivssentra. Vidare er det behov for å setje inn til­
tak overfor funksjonshemma. Tilbod om yrkesmessig att­
føring må bli meir skreddarsydde og tilpassa den enkelte
sitt behov og sine moglegheiter. Kven var det som sa at
Arbeidarpartiet ikkje er fleksibelt? Me ønskjer meir og
større fleksibilitet i handteringa av regelverket for lengda
på og innhaldet i ein attføringsprosess.
Arbeidarpartiet meiner at Regjeringa i for liten grad
fokuserer på tiltaksplassar som ei bru tilbake til arbeidsli­
vet. Tiltaksplassar kan vere så mangt. Det viktigaste er at
dei arbeidsledige får tilbod om eit differensiert opplegg.
Det kan vere yrkespraksis, lønstilskott, vikarordningar
og kvalifiserande opplæringstiltak.
Når det gjeld dei yrkeshemma, viser undersøkingar
frå Aetat at yrkeshemma har størst sjanser til å kome i
jobb etter eit lengre attføringsprogram. Det kan derfor
kanskje vere viktig å prioritere lengre og individtilpassa
attføringsløp. Men uansett meiner Arbeidarpartiet at Re­
gjeringa må kome tilbake til Stortinget med ei brei og
fagleg attføringsmelding, der ein samla kan drøfte kva
for tiltak som er nødvendige for å realisere arbeidslinja.
Eg inviterer til ein felles, tverrpolitisk dugnad omkring
desse spørsmåla. Eg minner om at den viktigaste ressur­
sen me har, er menneska. Folk fortener ikkje meir utstøy­
ting og fattigdom. Hovudmålet må vere sikre inntekter,
eit sosialt nettverk og ikkje minst moglegheita til å bruke
sine evner og ressursar.
Steinar Bastesen (Kp) [12:32:59]: Jeg skal fortsette
der jeg slapp, om millionoverføringer fra statskassen til
nødvendig omstilling i de berørte kommunene.
Det er stor forskjell på den industrielle omstrukture­
ringen vi hadde for et par tiår siden da ulønnsomme be­
drifter ble lagt ned, og den rammestyrte omstrukturerin­
gen som skjer i dag, når lønnsomme industrier flytter ut
fordi Regjeringens primære mål er å frigi arbeidskraft.
Ingen land i Europa har bedre forutsetninger enn Norge
for kunnskapsbasert innovasjon innenfor verdiskapnings­
områder, der vi fra før var i verdenstoppen og fremdeles er
det. Det gjelder maritime næringer, fiskeri og energi. Da er
det et paradoks at Regjeringen, heller enn å gi disse næ­
ringene konkurransedyktige rammevilkår, vil selge det
fornybare verdiskapningsgrunnlaget gjennom omsettelige
fiskekvoter og vannkraft på børs, samtidig som store deler
av maritim virksomhet, ikke minst vår nærskipsfart, ram­
mestyres og flagger ut av landet.
I dag avgir næringskomiteen sin innstilling til en
skipsfartsmelding som etter stortingsvedtaket i juni 2000
skulle ha vært lagt fram for tre år siden. Hvis ikke også
fraktefartøy og nasjonale ferger får internasjonalt kon­
kurransedyktige rammer for både skip og mannskap, vil
Regjeringen lykkes med å sette mer enn tusen norske sjø­
folk i land. Det vil redusere arbeidsstyrken og øke tryg­
deutgiftene ytterligere.
Ingen land i Europa har en mer spektakulær natur for
turisme, men det legges ikke til rette for turisme gjennom
utbygging av samferdselsnettet. Veiene forfaller, kirke­
bygg og andre kulturbygg utenfor storbyene forfaller, og
mens skattelettene så langt i all hovedsak har gått til rike
mennesker i Oslo, Asker og Bærum, har skattetrykket
gjennom bompengesystemet økt ute i landet. Det virker
sentraliserende. Det rammer både turistnæringen og all
annen næringsvirksomhet i distriktene.
Det hevdes at vi må ta grep nå for å motvirke mangel
på arbeidskraft i framtiden. De som rammestyres over fra
aktivt arbeid til passivitet gjennom førtids­ og uførepen­
sjoner, er ikke framtidens arbeidskraft. Med tilgang til
arbeidskraft fra et Europa der arbeidsledigheten ser ut til
å bli vedvarende høy, er det ingen grunn til å tro at det
blir problemer med å hente inn den arbeidskraften vi vil
ha behov for. Erfaringer viser at Stoltenberg tok feil. Det
er fullt mulig å få sykepleiere opp av borehullene, hvis
det er sykepleiere vi har behov for.
Salg av verdiskapningsgrunnlaget gir framtidens ge­
nerasjoner mindre mulighet for verdiskapning enn gene­
rasjonene før har hatt. Når landets infrastruktur forfaller,
blir etterslepet stort og er nå oppe i minst
11 milliarder kr. Det stimulerer ikke til transportavhen­
gig næringsetablering, og eksportvarer må transporteres.

8. juni -- Et velfungerende arbeidsmarked
2004 3039
Når landet gror igjen fordi elleve gårdsbruk legges ned
hver dag, kan våre etterkommere få en strid jobb med å
rydde nytt land hvis matvareforsyningene fra utlandet
skulle stoppe opp. I en verden som trues av terrorisme, er
det uansvarlig ikke å sørge for at vi har en egenforsyning
av matvarer.
Karin Andersen (SV) [12:36:32]: Jeg fikk ikke noe
svar på spørsmålet mitt til statsråden i stad: Er det et pro­
blem at det er mange som blir syke og uføre av jobben,
eller er det store problemet at folk da har en ytelse som
gjør at de kan leve av den? Det virker som om Regjerin­
gen tror at det er det siste som er det store problemet, for
de sier at de hele tiden skal fokusere på de økonomiske
incitamentene til å få jobb. Det betyr på norsk at en skal
kutte ytelsene. Men jeg mener å se lite av det som går på
hvordan vi skal legge til rette et arbeidsliv som gjør at
folk ikke blir slitne og uføre av jobben.
Ebba Wergeland, som er spesialist i arbeidsmedisin
ved Institutt for samfunnsmedisin i Oslo, uttrykker seg
ganske skarpt når det gjelder dette. Hun sier at det er
naivt å tro at et mer inkluderende arbeidsliv lar seg kom­
binere med mer markedsstyring og økt konkurranse. Det
er f.eks. innlysende at om man skal vinne anbud, er man
avhengig av alltid å ha de friskeste, de raskeste og de
mest overtidsivrige arbeidstakerne. Da blir det mindre
plass til dem som har noen skavanker, og som ikke kan
yte maksimalt hver dag. Slik er det f.eks. i offentlig sek­
tor i dag, både i sykehusene og i omsorgstjenesten. De
blir heller ikke spesielt mer effektive av til stadighet å
måtte drive med nye omorganiseringsprosjekter ut fra en
eller annen teori om effektivitet istedenfor å gjøre den
jobben som de egentlig er ansatt for, nemlig å gi omsorg
og pleie til dem som trenger det.
Veldig mange av dem som ringer til meg, forteller at
de blir syke av at de ikke har nok tid til å snakke med
folk som trenger dem. Det er et alvorlig problem for vel­
dig mange, og det er sjølsagt et kjempestort problem for­
di det brukerne av disse tjenestene virkelig trenger, er
noen som av og til har tid til å holde dem i hånden, snak­
ke med dem og gi dem mat.
Jeg spør statsråden om han ikke ser at det er noe i
f.eks. den tilnærmingen som denne regjeringen har til
kommuneøkonomi, der man etter mitt syn bare fokuserer
på effektivitetsmålene og kronemålene. Sparer man en
krone, er det en god krone. Vi mener faktisk at noen av
disse kronene kunne blitt brukt bedre hvis vi i hvert fall i
offentlig sektor hadde hatt et arbeidsliv som ikke i så stor
grad hadde gjort folk syke av det. Vi tror -- vi ikke bare
tror, men vi vet -- at også de brukerne av offentlig sektor
som trenger disse tjenestene, hadde hatt veldig godt av
det, og at vi da hadde fått et arbeidsliv som både hadde
hatt plass til flere og hadde gitt et mye bedre tilbud til
brukerne. Jeg savner at statsråden gir et godt svar på det.
Hvilke forhold på arbeidsplassen er det som kan gjøre
folk mindre syke og mindre uføre?
Statsråd Morten Andreas Meyer [12:39:54]: Det er
jo nettopp fordi vi ønsker mer tid til det som betyr noe
for folk, vi mener at omstilling av offentlig sektor er nød­
vendig. Det er jo nettopp for å frigjøre tid til mer pleie og
få større voksentetthet i grunnskolen vi mener det er nød­
vendig å snu hver stein og se hvordan vi kan arbeide
smartere.
Til det løpet Karin Andersen og SV vil kjøre: Vi vil
ikke ha arbeidskraft nok i dette landet dersom vi ikke er
villig til å løse oppgaver annerledes. Vi skal ikke spare
oss i førstelinjen. Vi skal snarere tvert imot gjøre endrin­
ger i hvordan vi løser oppgavene våre innenfor rammen
av offentlig sektor på en måte som gjør at vi får mer res­
surser til det folk flest i dette landet er opptatt av.
Det er et stort problem at folk blir syke i jobben, sier
representanten Karin Andersen. Jeg tar den utfordringen,
og den utfordringen må i særlig grad dreie seg om hvor­
dan vi gjør en bedre jobb fra folk blir sykmeldt og til de
er ute i arbeidslivet igjen. Jeg er opptatt av å finne løsnin­
ger i skjæringspunktet mellom trygd og arbeid som gjør
at vi prioriterer arbeidslinjen og bidrar til at folk blir ledi­
ge i en kortest mulig tidsperiode og raskest mulig kom­
mer ut i arbeid. Det er den beste garantien for at folk ikke
blir værende i ledighet. Når vi nå kommer tilbake til Stor­
tinget med en sak om hvordan vi skal løse velferdsord­
ningene for dem som er i arbeidsfør alder, på en bedre
måte enn vi har gjort til nå, er jeg opptatt av at Stortinget
er i stand til å fatte en beslutning som bistår oss i å få flere
av dem som er utenfor arbeidslivet, ut i arbeidslivet igjen.
Jeg møter hver eneste uke arbeidsgivere som tar dette
ansvaret på alvor, som har sett avtalen om et inkluderen­
de arbeidsliv ikke som et åk, men som en mulighet til
sammen med arbeidstakere å investere i virkemidler som
gjør at egen arbeidsplass blir et bedre sted å være. Jeg er
ganske trygg på at det kommer til å øke disse bedriftenes
konkurransekraft. Det kommer til å innebære at de be­
driftene som tør å satse, framstår som arbeidsgivere som
vil tiltrekke seg ressurser, arbeidskraftressurser og kom­
petanse som er nødvendig for framtiden.
Så vil jeg benytte anledningen til å rette opp noe jeg
tror jeg kom i skade for å si feil i sted. Jeg tror jeg brukte
tallet 900 når det gjelder styrkingen av Aetat. Det riktige
tallet er 700.
Per Sandberg (FrP) [12:42:52]: Det er ikke så mye å
tilføye i en debatt som har vart i snart to og en halv time,
men det er allikevel interessant å merke seg debatten.
Det jeg ønsker å si noen ord om, er at jeg finner det litt
merkelig at det i slike viktige spørsmål som sysselsetting
og næringsutvikling skal være et skille i norsk politikk.
Alle gir vi jo uttrykk for at vi er interessert i å skape ar­
beidsplasser og legge til rette for dem som er i arbeid, for
dem som måtte falle utenfor arbeidslivet, og ikke minst
for dem som kanskje blir betraktet som å ha størst pro­
blemer med å komme inn i arbeidslivet. Da blir det på
den ene siden snakket om hvor hardt arbeidslivet er, at de
svake gruppene skilles ut, at vi danner A­, B­ og C­grup­
peringer innenfor arbeidslivet, og at kravene i norsk ar­
beidsliv har blitt så store at det er årsaken til det. Det må
gå an å føre en slik debatt og samtidig ha to tanker i ho­
det og finne positive konklusjoner og tiltak i fellesskap.

8. juni -- Interp. fra repr. Lena Jensen om skeivfordeling i geografisk spredning og i kjønn og alder
på personer som blir utnevnt av Regjeringen til statlige utvalg, styrer og råd
2004
3040
Det er altså slik at én side i norsk politikk ikke bare er
veldig opptatt av å legge til rette for de svake gruppene,
men de betrakter alle arbeidstakere som svake. Det er
ikke slik at vi bruker så voldsomt mye ressurser på dem
som måtte ha store problemer med å komme seg inn i ar­
beidslivet. Vi bruker mye større ressurser, vesentlig stør­
re ressurser, på friske og arbeidsføre mennesker i Norge.
Også den debatten tror jeg det må fokuseres mer på.
Det er klart at usikkerheten rundt omkring i det gans­
ke land er blitt større på grunn av at vi har en politikk
som sørger for at vi taper arbeidsplasser, at vi har en poli­
tikk som sørger for at vi har manko på arbeidsplasser, og
at vi ikke skaper nye arbeidsplasser. Dette skaper usik­
kerhet både hos dem som er i arbeid, og hos dem som er
nye og skal inn i arbeidslivet. Dette er fellestrekk, og da
er det klart at det store sykefraværet som vi har, og det at
vi har så mange uføre og så mange friske arbeidsføre
som står utenfor arbeidslivet, burde være et paradoks for
flere, hvis vi sammenlikner oss med land rundt oss.
Oppi alt dette har venstresiden i norsk politikk gått i
spissen for å kjøpe ut friske arbeidstakere, gjennom avta­
lefestet pensjon, etterlønn, garantilønn, arbeidsmarkeds­
tiltak osv., og sagt at det er ikke så farlig at du ikke tar
noe initiativ selv, for vi skal sørge for at det er et nettverk
som tar vare på deg likevel og sidestiller deg med dem
som eventuelt måtte være i arbeid.
Den debatten har mange sider, og jeg synes det skulle
gå an å ta den debatten i fellesskap og finne fram til en­
stemmige tiltak i forhold til å gjøre noe både med dem
som faller utenfor, og dem som er i arbeidslivet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3065)
S a k n r . 2
Interpellasjon fra representanten Lena Jensen til ar­
beids­ og administrasjonsministeren:
«Det er en sterk skeivfordeling i både geografisk
spredning, kjønn og alder på personer som blir utnevnt av
Regjeringen til statlige utvalg, styrer og råd. Den største
andelen personer er bosatt i Oslo­området, 3 av 4 ledere
er menn, og unge er sterkt underrepresentert. For å skape
en rettferdig representasjon er det nødvendig å iverksette
sterke styringsmekanismer som pålegger utnevningen en
sterkere regional, kjønns­ og aldersbalanse. Regjeringen
har presisert at det er et mål å endre denne skeivfordelin­
gen, men lite har skjedd. Offentlige utvalg, styrer og råd
er viktige premissleverandører for både regjering og
storting.
Mener statsråden at den sterke underrepresentasjo­
nen av enkelte grupper skaper en skjevhet i den nasjonale
politikken, og hvilke tiltak vil statsråden iverksette?»
Lena Jensen (SV) [12:47:47]: Det er et politisk an­
svar å fordele innflytelse og makt i samfunnet. Hvordan
en fordeler makt og innflytelse og hvem som er deltakere
i politiske prosesser før og når en beslutning tas, er av­
gjørende for å kunne opprettholde et demokrati. For å
kunne skape tillit, lojalitet og forståelse for en beslutning
er det viktig å ha en bred forankring, og at allmennheten
føler at alle aspekter i en sak kommer fram.
I et skriftlig svar på et spørsmål fra undertegnede
skriver statsråd Meyer:
«Styrer, råd og utvalg er viktige elementer i stats­
forvaltningen. De bidrar til å supplere og styrke kom­
petansen i forvaltningen, avlaste forvaltningen for
oppgaver og skape bedre rollefordeling, samt å få fram
og avveie ulike gruppers syn og interesser. Sammen­
setningen skal gjenspeile behovet for faglig kompetan­
se, ekspertise og for representativitet der det er rele­
vant. Omfanget og sammensetningen av styrer, råd og
utvalg må ses i sammenheng med behovet for en effek­
tiv og smidig statlig forvaltning.»
Dette er jeg enig i. Offentlige utvalg, styrer og råd er
viktige premissleverandører for både regjering og stor­
ting. Utvalgene er viktige politiske arenaer. Her legges
mye av grunnlaget for den politiske utformingen av for­
slag Regjeringen legger fram, og som Stortinget behand­
ler og vedtar. Derfor mener jeg at det er nødvendig å ha
en god og bred representasjon både geografisk og
kjønns­ og aldersmessig. Det handler om å ta i bruk res­
surser fra hele landet, sette sammen folk med ulik bak­
grunn, alder og kjønn og med erfaringer fra ulike miljøer.
Dette bør også inkludere representanter for etniske mino­
riteter i Norge. Sammensetningen skaper dynamikk.
Mangfold av meninger gir et bedre resultat. En bred re­
presentasjon er fornuftig, og det tjener landet og fram­
tiden på alle måter!
I dag er det et sted mellom 500 og 600 utvalg, styrer
og råd. Om lag 6 000 personer har verv. Det er en sterk
skeivfordeling både når det gjelder geografisk spredning,
kjønn og alder på personene som blir utnevnt av Regje­
ringen til statlige utvalg, styrer og råd. Den største ande­
len personer er bosatt i Oslo­området. Tallene viser at
Oslo og Akershus har om lag 43 pst. av medlemmene i
statlige styrer, råd og utvalg, mens det er 23 pst. av be­
folkningen som bor i regionen.
Selv om det er en akseptabel andel kvinner i slike or­
ganer, om lag 42 pst., er det imidlertid stor variasjon
mellom departementene. Forsvarsdepartementet har la­
vest kvinneandel, og Barne­ og Familiedepartementet har
om lag 50 pst. Bare drøyt Œ av disse styrene ledes av
kvinner, og halvparten av nestlederne er menn. I svar til
meg på et skriftlig spørsmål sier statsråden:
«Det er ... ønskelig å øke kvinneandelen i ledende
posisjoner i styrer, råd og utvalg.»
Dessuten er gjennomsnittsalderen veldig høy, og det
er stort rom for og en nødvendighet å få unge i disse sty­
rene.
Dette er tall som viser at vi har en lang vei å gå.
Min utfordring er da: Med hvilke virkemidler og når
skal målsettingen nås?
I St.meld. nr. 15 for 2002­2003 har Regjeringen pre­
sentert noen mål for den kommende fireårsperioden,
hvor det heter:
«1. Regjeringa har som mål at det skal vere minst
40 pst. representasjon av kvart kjønn i statlege utval,

8. juni -- Interp. fra repr. Lena Jensen om skeivfordeling i geografisk spredning og i kjønn og alder
på personer som blir utnevnt av Regjeringen til statlige utvalg, styrer og råd
2004 3041
styre og råd. Dette skal gjelde for alle departe­
mentsområde. Regjeringa har som mål å auke
kvinnedelen i leiarposisjonar i statlege utval, styre
og råd i fireårsperioden.
2. Regjeringa har som mål å betre den geografiske
spreiinga i rekrutteringa til statlege utval, styre og
råd, og elles styrke rekrutteringa frå dei yngre al­
dersgruppene.
3. Regjeringa vil vere med på å sikre at personar med
innvandrarbakgrunn også blir rekrutterte».
Jeg konstaterer at det etter tre år fortsatt er lang vei
igjen før disse målene er nådd.
Statsråden sier i sitt skriftlig svar til meg:
«Siden mange statlige institusjoner, bl.a. forsk­
ningsinstitusjoner og private organisasjoner, er loka­
lisert til Oslo­regionen, er det naturlig at mange med­
lemmer av styrer, råd og utvalg også er bosatt i det sen­
trale østlandsområdet.»
Jeg mener at dette ikke er et godt argument for en
skeivfordeling av verv. Det er muligens et argument for å
få fortgang i utflyttingen av statlig administrasjon og
statlige arbeidsplasser, men ikke for rekruttering til sty­
rer, utvalg og råd.
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet har gitt
Statskonsult i oppdrag å lage en veiledning for oppnev­
ning og bruk av styrer, råd og utvalg hvor målene i stor­
tingsmeldingen vil bli presisert. Veiledningen vil være
rettet mot departementene. Hensikten er bl.a. å påvirke
sammensetningen av styrer, råd og utvalg i ønsket ret­
ning. Dette er bra, en veiledning er et stykke på vei, men
dette gir ingen klare og konsise mål. Kanskje er det på
tide å vurdere et pålegg i en overgangsperiode, slik det er
gjort i forhold til styrer i private bedrifter.
Som jeg sa tidligere, har lite skjedd. Det trengs poli­
tisk vilje. Vettet er jevnt fordelt over hele landet! Jeg tror
at en slik skeivfordeling fører til at fokuset blir lagt mer
på Oslo og det indre østland enn det som er absolutt nød­
vendig.
Men det som jeg sterkest vil beklage, er at vi sløser
bort mye ressurser, vi sløser bort en unik kompetanse
som vi har. Som vi vet, har personer fra ulike ståsteder
ulik kompetanse og ulik referanseramme. Det igjen vil
føre til ulike perspektiver og løsninger på ting. En slik
skeivfordeling av statlige verv som vi har i dag, er med
på å innsnevre synet på landet vårt, kompetansen vår og
ressursene våre.
Jeg mener alvorlig at endringene i statlig oppnevnte
råd går for tregt. Det er nødvendig å ha politisk fokus på
dette -- som Regjeringen har -- men handling er nøkkelen,
og den nøkkelen er vi nødt til å bruke.
La meg ta et eksempel, nemlig telemedisin. Det ville
aldri ha blitt utviklet om en ikke kjente behovet for dette,
om man ikke hadde opplevd de lange reiseavstandene og
hvor dyrt det er å reise mellom stedene og flytte på per­
soner. Telemedisin var et resultat av at leger i Finnmark
tok i bruk video for å filme pasientene sine, og det igjen
har ført til en satsing på telemedisin.
For å skape en rettferdig representasjon er det nødven­
dig å iverksette sterke styringsmekanismer som pålegger
en sterkere regional og kjønns­ og aldersmessig balanse
ved utnevningen. Jeg mener at den offentlige styresam­
mensetningen er beklagelig, ut fra at store deler av landet
og befolkningen er underrepresentert, og jeg tror at dette
har stor innvirkning på de beslutninger både Regjeringen
og Stortinget fatter. Derfor krever SV både handling og
klare mål, på kort og på lang sikt. Det trengs en bevisst­
gjøring, en klar strategi og et klart mål.
Jeg vil i dag utfordre statsråden: Regjeringen har pre­
sisert at det er et mål å endre denne skeivfordelingen,
men lite har skjedd. Mener statsråden at den sterke un­
derrepresentasjonen av enkelte grupper skaper en skeiv­
het i den nasjonale politikken, og hvilke konkrete tiltak
vil statsråden iverksette?
Statsråd Morten Andreas Meyer [12:55:49]: Styrer,
råd og utvalg, gjerne kalt kollegiale organer, er viktige
elementer i statsforvaltningen vår. Bruken av slike orga­
ner har lange historiske tradisjoner, men det store antall
permanente råd og utvalg i forvaltningen og interesse­
representasjonen i disse organene er av relativt ny dato.
De kollegiale organene er en viktig ressurs innenfor
forvaltningen, en ressurs Regjeringen ønsker å videreut­
vikle. De bidrar til å supplere og styrke kompetansen i
forvaltningen, avlaste den for oppgaver og skape en bed­
re rollefordeling. Kollegiale organer er med på å garante­
re grundige og allsidige overveielser ved at de trekker
inn folk utenfra med særlig faglig kunnskap eller prak­
tisk erfaring. De bidrar også til å opprettholde samarbeid
på tvers av fagskiller og yrkesgrenser. Samtidig er de
nyttige for å få fram og avveie ulike gruppers syn og in­
teresser. Kollegiale organer utgjør dermed et viktig de­
mokratisk element i forvaltningen, også ved at de sikrer
innsyn i det offentliges virksomhet. På den annen side
kan partssammensatte organer bidra til å forsinke avgjø­
relsesprosessene og føre til kompromisspregede vedtak.
Kollegiale organer er svært forskjelligartede virksom­
heter med et meget vidt spenn av oppgaver. De kan være
styrer for statlig forretningsvirksomhet eller institusjo­
ner, de kan ha utredningsoppgaver, eller de kan være kla­
genemnder. Kollegiale organer kan deles inn i følgende
kategorier:
-- domstolslignende organer
-- organer med ansvar for regulering, bevilgning og for­
deling
-- organer med ansvar for interessefremming og infor­
masjonsspredning
-- fag­ og ekspertråd, kontakt­ og samarbeidsutvalg
-- permanente råd og utvalg med utredningsoppgaver
-- permanente kommisjoner med granskningsoppgaver
Staten rekrutterer årlig medlemmer til et stort antall
styrer, råd og utvalg. I 2002 var det i alt registrert ca.
5 500 medlemmer i nærmere 450 kollegiale organer.
Omfanget og sammensetningen av styrer, råd og utvalg
må ses i sammenheng med behovet for en effektiv og
smidig statlig forvaltning.
Det har gjennom mange år vært arbeidet med å redu­
sere antallet kollegiale organer og gi dem en sammenset­
ning og størrelse i samsvar med de behovene de skal dek­

8. juni -- Interp. fra repr. Lena Jensen om skeivfordeling i geografisk spredning og i kjønn og alder
på personer som blir utnevnt av Regjeringen til statlige utvalg, styrer og råd
2004
3042
ke. Fra 2001 til 2002 ble antallet organer redusert med
18 pst., fra 533 i 2001 til 437 i 2002. Det er positivt, og
det er med på å innfri Regjeringens ønske om å få ned
antall styrer, råd og utvalg som et ledd i det modernise­
rings­ og effektiviseringsarbeidet den har høyt oppe på
sin dagsorden.
Regjeringen la i 2002 fram St.meld. nr. 15 for 2002­
2003 Statlege utval, styre og råd mv. 1. januar--
31. desember 2001. Et av målene for inneværende fire­
årsperiode var å øke kvinneandelen. Andre mål var å
bedre den geografiske spredningen og å gjøre alderssam­
mensetningen i kollegiale organer mer lik aldersfordelin­
gen i befolkningen. Selv om det i dag er en akseptabel
andel kvinner i disse kollegiale organene, ca. 42 pst., er
det dessverre bare drøyt en fjerdedel av dem som ledes
av kvinner. Regjeringen ønsker derfor å øke kvinneande­
len når det gjelder ledende posisjoner. Regjeringen har
gitt klart uttrykk for at vi ønsker flere kvinner i styrene i
næringslivet, og tilsvarende krav setter vi til de styrer,
råd og utvalg departementene selv oppnevner.
Når det gjelder geografisk spredning av medlemmene,
er det slik at en stor andel av de kollegiale organene er
lokalisert i Oslo/Akershus­området. Det bidrar til at det
sentrale østlandsområdet blir overrepresentert i forhold
til befolkningsandelen. Oslo og Akershus har 43 pst. av
medlemmene, men bare 22 pst. av befolkningsmengden.
Trøndelag og Nord­Norge, representantens egen region,
har 18 pst. av medlemmene og 19 pst. av befolkningen.
Sør­ og Vestlandet er underrepresentert i kollegiale orga­
ner, med 18 pst. av medlemmene og 32 pst. av befolknin­
gen. Østlandet for øvrig er også underrepresentert, med
27 pst. av befolkningen, men bare 13 pst. av medlemme­
ne i de kollegiale organene.
Jeg vil understreke at det kan reises spørsmål om hvil­
ke kvalifikasjoner man faktisk skal ha for å være vestlen­
ding eller nordlending. Det er jo ikke slik at identitet og
forståelse for egen landsdel og egen regions utfordringer
stopper opp når man flytter på seg. Vi lever i en stadig
mer åpen verden. Jeg advarer mot å tro at adresse alene
skulle være en kvalifikasjon ikke bare for å være en god
representant i de kollegiale organer vi snakker om, men
også representant for den interessen, interessegruppen
eller regionen man skal ivareta. Jeg vil anta at flere enn
meg under et opphold i Oslo mestrer å ivareta engasje­
ment, interesse, forståelse og kunnskap om den regionen
man faktisk kommer fra.
De kravene som bør stilles til medlemmer av de for­
skjellige styrer, råd og utvalg, vil variere alt etter hvilke
oppgaver organene har. Sammensetningen av de kollegi­
ale organene må gjenspeile behovet for faglig kompetan­
se og ekspertise, i tillegg til representativitet, når det er
relevant.
I mange tilfeller skal medlemmer i kollegiale orga­
ner først og fremst representere en organisasjon, institu­
sjon eller gruppe, slik som i partssammensatte utvalg.
Her vil det være naturlig å vektlegge bredest mulig re­
presentasjon. Men mange styrer, råd og utvalg bærer
preg av å være rene ekspertorganer, hvor hensikten er å
samle spisskompetansen innenfor bestemte fagfelt. Det
betyr at det i mange tilfeller primært vil være behov for
å rekruttere personer med en spesifikk faglig kompetan­
se. Dette gjelder f.eks. beregningsutvalg, ulykkeskom­
misjoner og forskningstekniske utvalg og også styrer
for mange statlige selskaper. Det er også aktuelt å bruke
folk fra andre land for å fylle disse postene, slik man i
enkelte tilfeller har valgt i høyskolestyrer. I slike tilfel­
ler bør en ikke sette et strengt krav om representativitet,
fordi rekrutteringsgrunnlaget er så smalt. Regjeringen
ønsker en god geografisk og aldersmessig spredning
når det gjelder rekrutteringen til statlige styrer, råd og
utvalg, og har fulgt opp dette ved utnevnelser. Ikke
minst er det viktig å trekke veksler på den kompetansen
som finnes innenfor bl.a. næringsliv og forskningsmil­
jøer landet rundt.
Som et ledd i dette arbeidet tar Regjeringen i løpet av
året sikte på å lage en veileder for oppnevning og bruk av
styrer, råd og utvalg. Hensikten er bl.a. å få en mer balan­
sert sammensetning og å tydeliggjøre Regjeringens mål­
settinger overfor de instanser som oppnevner.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet om jeg mener
den sterke underrepresentasjonen av enkelte grupper ska­
per skjevhet i den nasjonale politikken, mener jeg at så
ikke er tilfellet. Som nevnt er mange av de organene vi
her snakker om, nedsatt for å gi forvaltningen og politis­
ke organer gjennomtenkte, faglige råd, ofte på ganske
spesialiserte områder.
Skal de politiske organene som tar beslutningene, få
gode beslutningsgrunnlag, er det viktig at en først og
fremst søker etter de mest kompetente personene, uav­
hengig av andre faktorer. Men det er viktig å tilstrebe til­
strekkelig bredde, ikke minst faglig, i råd og utvalg, slik
at ulike argumenter og hensyn kommer fram. Når beslut­
ningsgrunnlaget holder høy kvalitet, legger en også det
beste grunnlaget for de beslutningene som senere skal tas
av politiske organer.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde
her teke over presidentplassen.
Lena Jensen (SV) [13:04:49]: Jeg fulgte godt med
mens statsråden kom med sitt svar. Jeg hørte ingen gode
argumenter for denne skeivfordelingen. Jeg ser kun argu­
menter for å gjøre noe med den skeivfordelingen som ek­
sisterer i dag. Når det er slik at 50 pst. av dem som sitter i
råd og utvalg, kommer fra Oslo/Akershus­området, er
dette en kraftig skjevfordeling.
Statsråden og jeg er enige om at råd og utvalg er vikti­
ge premissleverandører for den politikken vi fører. Det sa
statsråden i sitt innlegg. Og for en statsråd som i den for­
rige saken bedyret at han ønsket «mer lokaldemokrati og
ikke mindre», må dette være et av de aller viktigste gre­
pene å ta: å sørge for at offentlig oppnevnte styrer og ut­
valg får en bred representasjon både geografisk, alders­
messig og kjønnsmessig.
Jeg er helt enig i det statsråden sier, at bostedsadresse
ikke skal være et godkjenningsstempel. Men da vil jeg på
nytt utfordre statsråden: Er det slik at kompetansen er
jevnt fordelt over landet? Er det slik at vi har gode

8. juni -- Interp. fra repr. Lena Jensen om skeivfordeling i geografisk spredning og i kjønn og alder
på personer som blir utnevnt av Regjeringen til statlige utvalg, styrer og råd
2004 3043
miljøer og gode institusjoner over hele Norge som burde
vært tatt i bruk?
Og når statsråden også har sagt at han har som mål å
få en bredere representasjon: Betyr ikke dette at utvalg­
enes rolle og hvor man kommer fra, har en betydning?
Statsråd Morten Andreas Meyer [13:06:53]: Jeg
understreket i mitt innlegg nå og har sagt også fra denne
talerstol i andre innlegg at det å ha styrer, råd og utvalg
som bredt speiler Norges land, er viktig i seg selv. Samti­
dig er det nødvendig å understreke at vi ikke rent sjelden
nedsetter råd, utvalg og styrer som har en stor faglig ut­
fordring, og hvor kompetansemiljøene vi kan hente disse
menneskene fra, er ganske begrenset. Jeg kan nevne ett
eksempel, siden vi var inne på lokaldemokrati i denne
debatten. Når Regjeringen nedsetter et utvalg som skal
vurdere endringer i kommuneøkonomisystemet, altså i
inntektssystemet for norske kommuner, er det slik at vi
har et begrenset antall miljøer vi kan hente den kompe­
tansen fra. Det vil jo nødvendigvis være slik at denne
kompetansen i særlig grad vil være konsentrert om noen
få store universitetsbyer i Norge. Slik er det, og det må vi
altså ta hensyn til.
Jeg understreker videre at når representasjonen fra
Oslo og Akershus blir slik den blir, er det et resultat av at
vi faktisk har valgt denne byen som hovedstad, og det er
her statsadministrasjonen i særlig grad har sitt sete. Men
det er jo fortsatt ikke slik -- og jeg understreker hva jeg sa
i mitt forrige innlegg -- at det å være vestlandsk inne­
bærer at man må gå i bunad og snakke sognedialekt. Jeg
vil anta at mange vestlendinger godt bosatt i Oslo er fullt
ut i stand til å representere kultur, forståelse av problem­
stillinger og lokal identitet selv om bostedsadressen i
kortere eller lengre tid ligger utenfor det området der de
kanskje strengt tatt geografisk hører hjemme. I mine
øyne må vi utvise en viss grad av forsiktighet, slik at vi
ikke ødelegger hensikten med disse kollegiale organene,
nemlig å gi de rådene som fører fram til de beste politis­
ke beslutningene.
Torny Pedersen (A) [13:09:46]: Denne interpella­
sjonen har et viktig innhold når det gjelder både å bruke
hele befolkningen og å ta hele landet i bruk.
Det er ikke lenge siden vi hadde en interpellasjon som
dreide seg om kvinnelige toppledere i staten. Det er hel­
ler ikke lenge siden vi hadde en sak i familie­, kultur­ og
administrasjonskomiteen om lovfesting av minst 40 pst.
kvinnelig representasjon i allmennaksjeselskap.
Under behandlingen i komiteen fikk ikke Arbeider­
partiet flertall for å lovfeste dette fra 1. januar 2004, da
flertallet ønsket å vente og se dette an til høsten 2005.
Slik som situasjonen er i dag, vil jeg tro at også statsrå­
den ser at det hadde vært viktig å lovfeste dette så fort
som mulig. Vi hadde ca. 8 pst. kvinnelig representasjon
da vi holdt på med behandlingen av saken, og vi er ikke
kommet lenger i dag enn til 11 pst. Hvordan mener da
statsråden at Regjeringen skal greie å oppfylle lovnaden
til statsråd Gabrielsen om 30 pst. representasjon i all­
mennaksjeselskap i 2005?
Vi har en maktelite av menn i samfunnet i dag. Verst­
ingen er Forsvaret, med veldig få kvinner i ledelsen. Le­
derne i næringslivet er representert med 96 pst. menn, i
Kirken er det 94 pst. menn, og i politi og justisvesen er
det 93 pst. menn. Dette er mange offentlige arbeidsplas­
ser. Hvordan vil statsråden rydde opp i eget reir, som det
heter?
Det går for sakte med likestillingsarbeidet når tre av
fire norske aksjeselskap ikke har en eneste kvinne i sty­
ret. Fortsetter dette, vil vi komme til 2040 før vi har be­
kledd styrerommene med nok kvinner. Kanskje har vi
også til da fått en jevnere aldersfordeling?
Dessverre er det riktig at fordelingen av oppnevnte re­
presentanter til offentlige styrer og utvalg er geografisk
skjev. Nord­Norge har slitt med dette i en årrekke, og
faktisk har vi hørt at de geografiske avstandene er for
store. Det medfører for store reiseutgifter å trekke med
folk fra Nord­Norge. Vi har ikke lov til å stenge nesten
halvparten av befolkningen ute på grunn av kjønn, og vi
har ikke lov til å stenge deler av Norges befolkning ute
på grunn av geografiske avstander.
Jeg håper at statsråden tar med seg alt som er sagt til
nå i denne interpellasjonen, og også det som videre blir
sagt, og tar i bruk de redskapene og ressursene vi vet vi
har. Hele Norge består av kloke kvinner og menn.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:13:26]: Det er et viktig mål
for Høyre og for Regjeringen å øke kvinners deltakelse i
besluttende organer og i ledelsen både i offentlig sektor
og i næringslivet. To andre mål er å bedre den geografiske
spredningen og å gjøre alderssammensetningen mer lik
aldersfordelingen i samfunnet ellers.
Det er et viktig demokratisk prinsipp at begge kjønn
er godt representert i de organer der beslutninger tas, og
også i de organer hvor beslutningsgrunnlaget legges. Jeg
er overbevist om at en jevn kjønnsbalanse vil bidra til økt
kunnskap og et bredere erfaringsgrunnlag i dette arbei­
det. I et moderne, likestilt samfunn skal begge kjønn ha
like muligheter til å bidra, og det er selvsagt nok kvalifi­
serte personer av begge kjønn -- og jeg vil understreke
spesielt kvinner -- for å kunne delta i dette arbeidet.
Som statsråden understreket i sitt innlegg, er kollegia­
le organer viktige elementer i statsforvaltningen, og jeg
er tilfreds med at han også klart understreket at Regjerin­
gen ønsker å videreutvikle denne ressursen. Sammenset­
ningen av ulike styrer, råd og utvalg må gjenspeile beho­
vet for faglig kompetanse og ekspertise som det til en­
hver tid er behov for, i tillegg til en geografisk fordeling.
Mange av disse organene er rene ekspertorganer, som
statsråden var inne på, hvor det nettopp er spisskompe­
tansen som er viktig.
Jeg deler ikke interpellantens ønske om å kvotere inn
folk fra distriktene, slik det framgikk av et TV 2­oppslag
i dag tidlig. Det må være kunnskap, kompetanse og erfa­
ring innenfor det aktuelle området som må være det av­
gjørende, ikke hvor folk bor. Det finnes andre virkemid­
ler enn kvotering for å få den nødvendige geografiske re­
presentasjon. Og når det gjelder alderssammensetning, er
det viktig å få en god spredning. Begrunnelsen er så opp­

8. juni -- Interp. fra repr. Lena Jensen om skeivfordeling i geografisk spredning og i kjønn og alder
på personer som blir utnevnt av Regjeringen til statlige utvalg, styrer og råd
2004
3044
lagt at det ikke er nødvendig å argumentere ytterligere
for det.
Derfor synes jeg det er svært positivt at Regjeringen,
slik statsråden varslet, vil lage en veileder for oppnev­
ning av styrer, råd og utvalg, og gjennom det sikre en
mer balansert sammensetning når det gjelder geografi,
kjønn og alder. For å få gode beslutningsgrunnlag er jeg
enig i at det er viktig at en først og fremst søker etter de
mest kompetente personene, uavhengig av alder, kjønn
eller hvor de måtte bo i landet.
Avslutningsvis vil jeg si meg svært tilfreds med at
statsråden nå vil intensivere arbeidet med ulike tiltak
som kan bidra til at flere kvinner får lederposisjoner i
styrer, råd og utvalg. Det er nødvendig å skape en til­
strekkelig bredde, slik at ulike argumenter og ulike hen­
syn kommer godt nok fram, noe som vil være med på å
gi et godt og tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for politis­
ke vedtak.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:16:33]: Denne interpel­
lasjonen er et eksempel på hvordan det er å gå baklengs
inn i en problemstilling. Det viktige ved utvelgelse av
personer til statlige styrer, råd og utvalg bør være hvor
dyktige folk er, ikke hvor de bor, hvor gamle de er, eller
om de går i skjørt.
Jeg er skikkelig lei av alt kvoteringsmaset. La meg ta
et eksempel med utgangspunkt i kjønnskvoteringen.
Det hevdes gang på gang at likestilling kun kan oppnås
ved kvotering. Dette forstår jeg ingenting av. Det har
sikkert sammenheng med at jeg er oppvokst med en yr­
kesaktiv mor i en ledende stilling. Hun ble ikke kvotert
inn eller hadde spesiell støtte eller beskyttelsestiltak.
Hun var enkelt og greit så dyktig at hun fikk den jobben
hun ville ha. Nå var hun kanskje ikke typisk for 1970­
tallet, men det finnes faktisk en overvekt av kvinner i
ledende stillinger i dagens Norge som har kommet til
disse posisjonene uten kvotering og særtiltak. Jeg har
selv flere kvinnelige venner som er bedriftsledere, uten
kvotering og uten å ha blitt sydd puter under armene på
ved særtiltak. Hvorfor skulle de trenge det? De er jo
dyktige.
Jeg tror det er her kjernen ligger. De folkene vi tren­
ger i statlige råd, utvalg, bedriftsstyrer og i politikken, er
de som er villige til å ta ansvar, de som har en utdanning
og kompetanse, som er dyktige og vil stå på, enten man
er mann eller kvinne, fra Finnmark eller Rogaland, er sa­
me, innvandrer eller etnisk norsk, ung eller gammel.
Jeg kan ikke fri meg for å bemerke at i SVs gruppe er
det svært få eldre mennesker. Hvis man er så ivrig på det­
te med kvotering, burde man kanskje begynne i sin egen
stortingsgruppe og kvotere inn noen eldre mennesker.
Det ville sikkert vært en styrke for dette partiet.
Hvis det er så at denne interpellasjonen i hovedsak
handler om kjønn kanskje mer enn alder og bosted, kun­
ne det også være fristende å påpeke at kvinner i dag er i
flertall ved våre universiteter og høgskoler. Dette vil av­
stedkomme at de om 10--15 år har minst halvparten av le­
derposisjonene i samfunnet, hvilket de også bør ha. Kvo­
tering er derfor unødvendig.
Olav Gunnar Ballo (SV) [13:19:26]: Jeg opplever
det temaet som interpellanten tar opp, som svært viktig.
Det følger en lang historisk tradisjon. Kampen for ulike
gruppers rettigheter har vært en kamp som ikke har ført
fram uten videre, men nettopp gjennom at man aktivt har
måttet gå inn på ulike områder. Representanten Knudsen
fra Fremskrittspartiet argumenter her som om ting kom­
mer rekende på en fjøl, og at hvis man bare har dyktige
nok mennesker, skaper man et samfunn med likeverdig­
het, der alle får de samme rettighetene. Men slik er det jo
ikke. Vi må ikke glemme at før 1914 hadde kvinner i
Norge ikke stemmerett. Vi må ikke glemme at det har
vært nasjonalforsamlinger her tidligere der kvinner ikke
var representert i det hele tatt. Vi må ikke glemme at for
å oppnå også det som f.eks. representanten Knudsen var
opptatt av, nemlig representasjon av eldre, er man avhen­
gig av å sette inn tiltak, eksempelvis eldreråd, for å opp­
nå slik representasjonen.
Når man beskriver begrepet kompetanse -- og det la
jeg merke til at Sonja Sjøli gjorde -- som om det er noe
som er uavhengig av alder, kjønn eller geografi, så over­
rasker det meg. Jeg skjønner at det er stor forskjell på
Høyre og Fremskrittspartiet når det gjelder holdningen til
disse spørsmål. Men kompetanse er jo også ofte knyttet
nettopp til kjønn eller alder. Det er helt åpenbart at jeg
som mann på en rekke områder vil mangle den nødven­
dige innsikten som kvinner vil ha i kraft av at de er kvin­
ner. Og selv om jeg er aldri så mye opptatt av å ivareta
respekten for kvinner, ser jeg også som mann at skal man
ivareta det perspektivet, er det nødvendig å finne plass til
en mer lik sammensetning av kvinner og menn. Og fordi
veldig mye av representasjonen i styrer, råd og utvalg
handler om makt, vil kvinner oppleve at de støter på
menn som vil ha den makten de selv også søker. Og hvis
man da ikke har et regjeringsorgan eller et storting som
tilrettelegger for å utligne for den makten menn ofte har
hatt, som går på bekostning av kvinner, vil det ta veldig
lang tid før den utligningen skjer.
Det som har vært positivt, er å se at det faktisk har
vært krefter i Regjeringen, slik som Ansgar Gabrielsen,
som på et tidspunkt har tatt til orde for at man må finne
ordninger for å utjevne forskjellene. Man skulle tro at
nettopp fordi enkelte har tatt til orde for dette, burde man
ønske denne type interpellasjon velkommen som et ledd i
disse tiltakene. Derfor er jeg kanskje litt overrasket over
hvor negativt Høyre virker når SV tar til orde bl.a. for å
støtte næringsministerens tilnærming her.
Jeg tror også at det å komme fra distriktene i seg selv
gir en type kompetanse man ikke har hvis man bor sen­
tralt, f.eks. i østlandsområdet. Det betyr jo ikke at man
alltid har rett, men sørger man ikke for en sammenset­
ning der disse også er representert, vil det være aspekter
som trekker i andre retninger, fordi de synspunktene ikke
kommer fram. La oss ikke gjøre det vanskeligere enn det
er.
Ola T. Lånke (KrF) [13:22:33]: Det er viktig å hol­
de trykket oppe når det gjelder å få bukt med skjevforde­
lingen i lederposisjonene i samfunnet. Interpellasjoner

8. juni -- Interp. fra repr. Lena Jensen om skeivfordeling i geografisk spredning og i kjønn og alder
på personer som blir utnevnt av Regjeringen til statlige utvalg, styrer og råd
2004 3045
som denne fra Lena Jensen er derfor viktige. Jeg har bare
lyst til å understreke i forbindelse med det representanten
Gunnar Ballo etterlyste, at jeg synes det er positivt at vi
har fått en slik interpellasjon. Selv reiste jeg nylig på
vegne av Kristelig Folkeparti en interpellasjon hvor te­
maet var kvinneandelen i statlige topplederstillinger.
Nå har Lena Jensen valgt et videre perspektiv for sitt
spørsmål, noe som også krever et nyansert og mer omfat­
tende svar, og det har vi også fått fra statsråd Meyer.
Kristelig Folkeparti er enig i at det må tas sterke styrings­
mekanismer i bruk for å sikre en bedre fordeling, enten
det gjelder kjønn, alder eller geografisk spredning.
Jeg merket meg imidlertid at Lena Jensen i interpella­
sjonsteksten bruker uttrykket «å skape en rettferdig re­
presentasjon». Jeg tror dette kanskje ikke så mye handler
om rettferdighet som om demokrati og det å sikre et bre­
dest mulig utvalg fra hele befolkningen når ulike styrer
og råd skal settes sammen. På generelt grunnlag er det
ikke tvil om at vi får den beste sammensetningen der vi
har et bredt tilfang av kandidater av begge kjønn fra ulike
aldersgrupper og ulike landsdeler, og vi kan også ta med
etniske minoriteter. Skal vi kunne få representativt sam­
mensatte styrende organer som tar representative avgjø­
relser, må også utgangspunktet være representativt, kort
og godt.
Lenge nok har vi godtatt en politikk der menn i sin så­
kalte beste alder, aller helst fra det sentrale østland, har
vært rekrutteringsgrunnlag for ledende organer i Norge.
Tiden er overmoden for en utvidelse i forhold til dette
perspektivet.
Årsakene til skjevfordelingen er nok flere. Det meste
som har vært sagt om dette, har dreid seg om likestilling
mellom kjønnene. Forleden kunne vi imidlertid lese i
Ukeavisen Ledelse nr. 21 om en interessant svensk forsk­
ningsrapport som forteller at det nå viser seg at kvinner
har minst like stor appetitt på karriere og makt som
menn.
Interessant er det også at de kvinner som vil gjøre kar­
riere, har lært seg å forene barn og jobb, og -- kanskje det
mest interessante -- at de har mer likestilte ektemenn.
Artikkelen konkluderer med at «dermed finnes det
bare et stort hinder igjen: motstanden i arbeidslivet». Om
det samme hinderet også gjør seg gjeldende i forhold til å
bedre aldersbalansen og den regionale/geografiske forde­
lingen, vites ikke.
Bruk av styringsmekanismer som kvotering, i hvert
fall i enkelte organer hvor det er egnet, o.l. er én ting.
Framfor alt dreier det seg likevel om holdninger, om end­
ring av holdninger hos dem som sitter med ansvar for re­
krutteringen til de aktuelle organer. Bildet er heldigvis
ikke entydig negativt. Eksempelvis var kvinneandelen i
styrene i heleide statlige virksomheter i fjor på hele
45,7 pst. Vedtaket om utflytting av en rekke statlige til­
syn er et annet eksempel på det samme.
Det det gjelder, er altså å holde dette trykket oppe, slik
at vi oppnår en bedre fordeling.
Marit Arnstad (Sp) [13:26:06]: Det er et viktig og
nødvendig tema som tas opp til drøfting her i dag. Det er
også viktig at en her ikke nødvendigvis diskuterer det
som et kvoteringsspørsmål, men som et spørsmål om
selvjustis fra de ulike departement og offentlige organ -- for­
di bredden i seg sjøl er viktig, og fordi det supplementet
av kunnskap og beslutningsgrunnlag som beslutningsta­
kere av begge kjønn og fra alle miljø, aldersklasser og
geografiske områder kan ha, er viktig.
42 pst. kvinner viser nok at Regjeringen er på veg.
Den store utfordringen når det gjelder kjønnssammenset­
ning i tiden framover, tror jeg blir å sikre bredden også i
de mannstunge bastionene, særlig i departementer som
Finansdepartementet og Forsvarsdepartementet.
Når det gjelder geografisk fordeling, er det dessverre
verre. Jeg har her et eksempel fra i fjor høst, oppnevnin­
gen av et inntektssystemutvalg som skal vurdere om inn­
tektssystemet i kommunene ivaretar kravet om rettferdig
fordeling, og foreta en bred faglig gjennomgang av for­
delingsmekanismene i finansieringen overfor de 434
kommunene vi har i Norge. I dette utvalget er altså ni
medlemmer av tretten fra Oslo og Akershus. Oppegård
har to, Bærum har to, og Oslo beslaglegger fem plasser i
utvalget. Utenom Oslo og Akershus er det bare Tromsø,
Trondheim og Notoddden som er representert. Det må
sies å være et grelt eksempel på en skjevfordeling, for det
kan jo faktisk være ulike oppfatninger mellom Grong i
Nord­Trøndelag, Sortland eller Averøya og Oslo om hva
som er en rettferdig fordeling kommunene imellom, og
det kan jo også være slik at en har forskjellige meninger
om hva som styrker lokaldemokratiet. Derfor syns jeg
det blir litt for enkelt når Høyres representant og også
statsråden her er opptatt av at adressen alene ikke skal
være noen kvalifikasjon. Men det er det jo ingen som har
sagt! For et utvalg som skal vurdere inntektssystemet for
alle de 434 kommunene her i landet, burde det faktisk
være mulig på finne litt mer bredde enn det en har klart
fra Regjeringens side.
Jeg må si at jeg synes å merke en smule nedlatenhet i
statsrådens siste innlegg. Jo da, det kan være folk i Oslo
som har forståelse for situasjonen i andre deler av landet.
Men det er ikke slik at vi som bor i Distrikts­Norge, nød­
vendigvis går i bunad heller. Det er faktisk slik at noen
av oss til og med har høyere utdanning. Tenk det! Dette
handler ikke om kunnskap, dette handler ikke om å bo i
Oslo, dette handler om bredde og hensynet til representa­
tivitet, som vi er opptatt av i alle andre sammenhenger.
Og kanskje er spørsmålet om manglende geografisk
bredde rett og slett et spørsmål om fantasiløshet, om det å
kunne bedrive mer sjøljustis og lete utenfor de mer eta­
blerte salongfähige kretser.
Lena Jensen (SV) [13:29:23]: Målet med denne in­
terpellasjonen er å åpne blikket til Stortinget og blikket
til Regjeringen, slik at de kan se at vi har kompetente
miljøer, og at landet er stort. Som en norsk lyriker har
sagt det: «Det er langt dette landet. Det meste er nord.»
Jeg ønsker gjennom denne interpellasjonen å beklage
at vi sløser bort så mye ressurser, og at vi sløser bort unik
kompetanse. For som vi vet, og som det er slått fast gjen­
nom forskning -- i det hele tatt kjenner vi det igjen, alle

8. juni -- Styringsforhold på utlendingsfeltet 2004
3046
sammen -- har personer fra ulike ståsteder ulik kompetan­
se og ulike referanserammer, og de ser ulikt på ting og på
situasjoner.
Jeg vil gjennom denne interpellasjonen vise og få
konstatert overfor Regjeringen at kompetansen er fordelt
utover hele landet. Jeg ønsker gjennom denne interpella­
sjonen og dette fokuset å få en bedre fordeling både geo­
grafisk og kjønns­ og aldersmessig i styrer, utvalg og råd,
for jeg mener at disse styrene, utvalgene og rådene er
premissleverandører for mange av de vedtakene vi fatter
på Stortinget, og de vedtakene Regjeringen foreslår for
Stortinget.
Jeg er overrasket over at statsråden mener at den
skjevheten i representasjonen ikke har konsekvenser for
den nasjonale politikken. Jeg mener tiden er overmoden
for å endre på skjevheten i råd, utvalg og styrer. Jeg tror
det er behov for at veldig mange, både i denne salen og
andre steder, ser at kompetansen og innsikten ikke stan­
ser ved Sinsenkrysset.
Statsråd Morten Andreas Meyer [13:31:53]: Det
har vært en spennende og viktig debatt. Det viser at det
er stor enighet om ønsket om en bredere representasjon i
statlige styrer, råd og utvalg, men vi skiller i noen grad
lag når vi diskuterer virkemidler.
For mitt eget vedkommende tror jeg på positive hold­
ningsskapende tiltak som bl.a. innebærer at når nye råd
og utvalg utnevnes, er det en bevissthet hos oss som gjør
det, som innebærer at vi hele tiden går i riktig retning.
Kvotering er ikke løsningen.
Jeg må også få lov til å minne om at den regionen som
har vært best representert i denne debatten, jo viser seg å
komme godt ut. Det er altså slik at Trøndelag og Nord­
Norge har 18 pst. av medlemmene i disse kollegiale or­
ganene og representerer 19 pst. av befolkningen. Bedre
kan man knapt treffe.
Vi har tatt et ganske betydelig skritt i riktig retning når
det gjelder kvinnerepresentasjon i statlige styrer, råd og
utvalg. Vi har nå passert 42 pst. Det er bra, men ikke bra
nok. Kanskje har vi en særlig utfordring i det å få flere
kvinner inn som ledere i disse utvalgene, men også her
har vi gått i riktig retning under denne regjeringens ledel­
se, fra 26 pst. i 2001 til 28 pst. i 2002.
Så tilbake til Inntektssystemutvalget, som jeg også
nevnte i min innledning som et eksempel på utvalg hvor
det faktisk ikke er enkelt å skape den brede geografiske
representasjonen, fordi det ikke finnes mange fagmiljøer
i dette landet som har kommuneøkonomi og inntektssys­
tem som spesiale. Når vi samtidig vet at de departemen­
tene som har et viktig ansvar for kjernetjenester i Kom­
mune­Norge, faktisk er lokalisert i Oslo -- det er her de­
partementene ligger -- er det ikke enkelt å finne fram til
den brede representasjonen vi skulle ønske. Men her
kunne faktisk lokaldemokratiets eget organ ha bidratt til
en bredere representasjon, ved nettopp å bruke Kommune­
Norges egen representasjon til å sørge for en bredere
geografisk fordeling.
Jeg synes nedsettelsen av Inntektssystemutvalget er et
svært dårlig eksempel å bruke hvis man er på jakt etter å
se hvordan Regjeringen ikke følger opp arbeidet med
bedre representasjon fra Distrikts­Norge.
Presidenten: Interpellasjonsdebatten i sak nr. 2 er der­
med avsluttet.
S a k n r . 3
Innstilling frå kommunalkomiteen om styringsfor­
hold på utlendingsfeltet (Innst. S. nr. 219 (2003­2004), jf.
St.meld. nr. 21 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialis­
tisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
10 minutter hver, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:36:30] (leiar i
komiteen og ordførar for saka): St.meld. nr. 21 for 2003­
2004 omhandlar større politisk styring på utlendingsfel­
tet.
Komiteen er einig i at det trengst sterkare politisk sty­
ring og dermed endringar i lovverket. Eit fleirtal peiker
på at det er eit uutnytta rom for styring gjennom forskrif­
ter, men berre SV og Senterpartiet vil påleggja departe­
mentet å styra gjennom forskrifter. Komiteen meiner at
Kongen i statsråd skal vera ankeinstans for vedtak i UDI
som har med nasjonal tryggleik og utanrikspolitiske om­
syn å gjera. Alle, bortsett frå Framstegspartiet, vil oppret­
ta ei stornemnd i UNE.
Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet og SV
går ut frå at departementet kjem tilbake med dei delane
av evalueringa av UNE som departementet ikkje tek opp
i denne omgangen. Dei same partia meiner UNHCR sin
landkunnskap bør tilleggjast større vekt enn i dag.
10 organisasjonar som arbeider blant flyktningar, har
levert ein felles kritisk uttale til fleire av forslaga i mel­
dinga. Dei grunngjev skepsisen sin til departementet sitt
forslag om myndigheit til å instruera UDI i lovtolking og
skjønnsutøving, m.a. med følgjande: Departementet har
inga eiga saksbehandling, og på den måten såleis ikkje
direkte kjennskap til enkeltsaker eller landforhold. Dei
peiker på faren for tilfeldige inngrep på kostnad av retts­
tryggleik og likebehandling. Departementet sitt høy­
ringsbrev blir eintydig oppfatta som forsøk på ein meir
restriktiv politikk. Organisasjonane er òg kritiske til for­
slaget om at departementet skal kunna påklaga positive
vedtak, og meiner det har alvorlege ulemper og ingen
fordelar når det gjeld rettstryggleiken.

8. juni -- Styringsforhold på utlendingsfeltet
2004 3047
Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet står saman om å
understreka at
«det er eit uutnytta rom for politisk styring gjennom
forskrift ved klarare presisering av sentrale omgrep
som «sterke menneskelege omsyn», «særlege om­
syn», «innvandringspolitiske omsyn», «vesentlege
tvilsspørsmål» og «særleg tilknytning til riket»».
Framstegspartiet står i lag med SV og Senterpartiet
om å seia at departementet ikkje har nytta dei mogleghei­
tene dei i dag har til gjennom forskrifter å ha større sty­
ring over utlendingsfeltet.
I Senterpartiet er vi overbeviste om at styring gjen­
nom forskrifter er vegen å gå. I den løpande debatten vil
det vera ein fordel for både utlendingsmyndigheitene,
saksbehandlarane, rettleiarane og den enkelte søkjaren å
sikra føreseielegheit, stabilitet og større grad av likebe­
handling enn i dag. Det er jo ikkje slik at forskrifter treng
å ta lang tid. Vi vektlegg at ei utdjuping gjennom ei for­
skrift altså kan sikra ei høyring, med føregåande demo­
kratiske prosessar.
Arbeidarpartiet sikrar Regjeringa fleirtal når det gjeld
generell instruksjonsmyndigheit over UDI i forhold til
lovtolking og skjønnsutøving. Arbeidarpartiet sikrar òg
høve til å overprøva eit positivt vedtak i UDI.
Utlendingsfeltet, og særleg flyktningpolitikken, er eit
område der Kristeleg Folkeparti synest å ha skifta syn og
side. I denne innstillinga ser vi det på minst tre område,
for det fyrste når det gjeld synet på verdien av forskrifter.
Bondevik I­regjeringa varsla uttømmande forskrifter, dei
varsla ein gjennomgang og ei presisering i forhold til
menneskelege omsyn. No har Kristeleg Folkeparti eit
anna syn.
For det andre var Kristeleg Folkeparti ved opprettinga
av UNE oppteke av at i asylsaker skulle hovudregelen
vera at ei oppmoding om å møta i Utlendingsnemnda
skulle imøtekommast. Ved asylliknande saker vart det
understreka at adgangen skulle vera lettare jo større kon­
sekvensar vedtaket ville ha for søkjaren. No viser ei eva­
luering av Utlendingsnemnda at på dette punktet har ik­
kje UNE følgt opp. Det er då beklageleg å konstatera at
Kristeleg Folkeparti i dag forsvarer praksisen som er i
dag, ein praksis som altså ikkje stemmer, som det utvalet
som evaluerte Utlendingsnemnda, påpeikte. Senterpartiet
og SV meiner at dette no må rettast opp.
Kristeleg Folkeparti er òg overraskande i standpunktet
sitt når det gjeld samansetjinga av stornemnda. Det er det
tredje punktet. Dei pleier å gå høgt på banen når det gjeld
frivillige organisasjonar sin plass. Ved samansetjinga av
stornemnda er det frå organisasjonane si side bedt om at
dei blir representerte ved to av sju medlemmer. Frå Senter­
partiet si side synest vi det er eit rettkomme krav. Då dei
fyrste nemndene blei oppretta, møtte det to frå organisa­
sjonane. Dei vart seinare reduserte til éin, slik at dei i dag
er éin av tre. Organisasjonane har sjølve påpeikt at det er
vanskeleg for dei å vera åleina og representera ein sju­
andedel. Det er den same utsegna frå ti tunge organisa­
sjonar på dette feltet som understrekar det.
I innstillinga tek komiteen òg opp nokre saker på eige
initiativ. Det er praksisen med 48­timarsregelen, altså
den som skal gjelde i høve til dei ein trur er grunnlause
asylsøkjarar. Eit fleirtal i komiteen meiner at ankebe­
handling bør føregå før den einskilde blir send ut av lan­
det. Det skal ikkje vera eit tiltak for å forlengja opphaldet
i nokon særleg grad, vi meiner at dette kan gå veldig fort,
men vi synest at det er ryddig og mest rett med omsyn til
rettstryggleiken at det skjer på den måten. Vi ynskjer òg
at denne regelen skal ekskludera arbeid i helgar, slik at
ein tøyer desse 48 timane noko.
UNHCR si oppfatning av norsk flyktningpolitikk blir
òg klartgjord. Frå Senterpartiet si side synest vi det er
urovekkjande at UNHCR ved komiteen sitt besøk i Ge­
nève gav uttrykk for stor overrasking i forhold til at
Noreg hadde redusert talet på kvoteflyktningar. Vi veit at
dei òg har innvendingar i forhold til den praksisen som
Noreg legg seg på når det gjeld retur. Dette handlar bl.a.
om retur til Irak. Regjeringa framstiller det som at dei
berre legg opp til frivillig retur. Det ligg ikkje så mykje
«frivillig» i den returen som føregår pr. dato. Det vil seia
at akkurat no har sjølv IOM, den organisasjonen som
Noreg bruker, meldt pass.
Dei såkalla MUF­arane sin situasjon blir òg teken
opp. Vi veit at UDI har teke eit initiativ og ynskjer å be­
handla dei sakene som der er ubehandla, med sikte på å
vera imøtekommande. Dei peiker på at dette stort sett
dreier seg om folk som både er i arbeid, har hus og er
godt integrerte. Senterpartiet og SV står aleine om å be
Regjeringa vurdera nøye både det initiativet som UDI
har teke, og det at Utlendingsnemnda har eit anna syn, og
komma tilbake til Stortinget i samband med det.
Heilt til slutt: Senterpartiet ynskjer ein streng innvand­
rings­ og flyktningpolitikk, men meiner at det skal vera
større rom enn i dag for menneskelege omsyn. Eg ser
fram til at statsråden no vil utdjupa korleis ho har tenkt
på det feltet.
Signe Øye (A) [13:47:07]: Gjennom opprettelse av
Utlendingsnemnda i 2001 foretok Stortinget en lovend­
ring som gjorde at departementet ved politisk ledelse
ikke lenger kunne instruere Utlendingsdirektoratet i ut­
lendingssaker, slik det kunne gjøres til da.
I dag kan Kommunal­ og regionaldepartementet ved
statsråden som kjent styre praksis i utlendingssaker
bare ved å endre regelverket. Det finnes ett unntak, og
det er saker der sikkerhetspolitiske og utenrikspolitiske
hensyn gjør seg gjeldende. Her kan altså statsråden gri­
pe inn.
Den lovendringen Stortinget gjorde i 2001, har nå vir­
ket i tre år, og det er på tide med en ny gjennomgang av
et så komplisert regelverk. Har dette virket slik vi mente
og ville at det skulle gjøre, eller er det ikke blitt etter de
intensjonene et flertall i Stortinget hadde? Det kan selv­
følgelig være flere konklusjoner på det, og jeg skal for­
holde meg til det Arbeiderpartiet mener. Det var vi som
la fram saken for Stortinget, og det var vi som fikk fler­
tall for vårt syn den gangen. Men det betyr ikke at alt
bare skal være som det er. Og når Arbeiderpartiet kritise­
res av Fremskrittspartiet i innstillingen fordi vi mener
statsråden ikke bruker det styringsrommet som dog lig­

8. juni -- Styringsforhold på utlendingsfeltet
Trykt 22/6 2004
2004
3048
ger i dagens regler, må Fremskrittspartiet lese brevet fra
statsråden datert 19. mai i år, der hun selv klargjør dette.
Men selv om det finnes et slikt handlingsrom også i
dag, mener vi likevel det er behov for endringer i dagens
lov, endringer slik at departementet igjen skal kunne gi
UDI generelle instrukser om lovtolkning og skjønnsut­
øvelse av saker som er til behandling. En slik endring vil
ivareta behovet for en bedre politisk styring, og det er øn­
skelig sett fra vår side.
Da Arbeiderpartiet gikk inn for å flytte styringen av
enkeltsaker fra departementet til UNE i 2001, var dette
bl.a. begrunnet i det store presset stortingspolitikere og
fagstatsråden opplevde fra enkeltpersoner og grupper på
asylområdet.
Men selv om stortingspolitikerne og statsråden i de tre
årene ikke har kunnet gripe inn i enkeltsaker, har nok
presset stort sett vært til stede hele tiden. Mange enkelt­
saker har likevel tilflytt oss. Det samme gjelder for grup­
per av mennesker som har søkt om asyl her i landet. Med
et så åpent storting som det er her i landet, er det vanske­
lig å komme bort fra dette. Det kan ha sine fordeler og
sine ulemper. For mange asylsøkere er det uvanlig å ha
en så åpen vei til sentrale politikere, og det kan fort ska­
pes et inntrykk og en forventning som ikke kan innfris.
Det er uheldig.
Arbeiderpartiet mener det er viktig at saksbehandlin­
gen knyttet til enkeltsaker fortsatt skal holdes utenfor
departementet og Stortinget, og går inn for det. Men
samtidig er vi enig i at det er viktig at det politiske an­
svaret tydeliggjøres, og at det er samsvar mellom poli­
tiske mål og praktiseringen av utlendingsloven. Med
dagens praksis, hvor styringen foregår gjennom lover
og forskrifter, er dette en tidkrevende prosess. På inn­
vandrerfeltet vet vi alle at det kan skje ting fort. Da er
en tidkrevende prosess med lov­ og forskriftsendringer
en for lang vei fram for å få til endringer. Det er ikke
akseptabelt i enkelte tilfeller. Derfor er det behov for å
foreta noen endringer.
Arbeiderpartiet går derfor inn for den foreslåtte end­
ringen, slik at UDI i visse tilfeller kan instrueres av stats­
råden. Men det er grunn til å merke seg at det ikke betyr
at enkeltvedtak som er fattet av UDI, skal kunne opphe­
ves eller settes til side, med mindre de viser seg å være
ugyldige. Men en slik ny vurdering vil være retningsgi­
vende for framtidige vedtak. Det er en viktig presisering.
SV og Senterpartiet skriver i sine merknader at det
kun er de positive vedtakene som skal vurderes, med
andre ord: Det skal legges opp til en strammere innvan­
dringspolitikk. Det er ikke riktig. Den instruksjonsmyn­
digheten statsråden nå får, vil være generell og gå på
både positive og negative vedtak.
Arbeiderpartiet går også inn for at det skal opprettes
en stornemnd. En slik nemnd skal vurdere prinsipielle sa­
ker, vedtak fra UDI og saker der det er tendenser til ulik
praksis i UNE og UDI.
Det eksisterer i dag ingen slik ordning som sikrer lik
praksis i UDI og UNE. Det kan føre til ulik behandling,
inkonsekvente avgjørelser og gale avgjørelser, som ikke
minst rammer asylsøkerne. Stornemndas funksjon vil
være å skulle sikre lik behandling gjennom at vedtak i
stornemnda skal være presedensskapende.
Arbeiderpartiet er enig i at det ville være ufornuftig å
be om full nemndbehandling av saker som åpenbart ikke
har noe element av tvil i seg. Men vi mener likevel at fle­
re saker enn i dag bør behandles i full nemnd. Og det bør
være en forutsetning at klageren skal møte i nemnda, der­
som det er tvil om utfallet.
For øvrig mener vi at stortingsmeldingen kun tar opp
noen av evalueringsrapportens forslag til forbedringer av
UNE, og flertallet, Arbeiderpartiet, SV, Fremskrittspar­
tiet og Senterpartiet, forventer at Regjeringen kommer
tilbake med en oppfølging av de øvrige deler av evalue­
ringen på en egnet måte.
Arbeiderpartiet går også inn for at det opprettes en fel­
les enhet for landkunnskap. Vi mener at rettssikkerheten
fortsatt vil kunne ivaretas, ved at alle instanser som fatter
vedtak, fortsatt vil etterprøve faktagrunnlaget. Disse har
en utredningsplikt som innebærer at dersom de mener at
det foreligger mangelfull eller feilaktig landinformasjon,
kan de returnere en sak og be om utfyllende opplysnin­
ger.
Så vil jeg gi en stemmeforklaring.
I innstillingens forslag til vedtak II ber Stortinget Re­
gjeringen omorganisere 48­timersprosedyren slik at Ut­
lendingsnemnda behandler klagen til en antatt grunnløs
asylsøker før asylsøkeren sendes ut. Jeg vil anbefale Ar­
beiderpartiets medlemmer å stemme mot II.
Begrunnelsen for det er at Arbeiderpartiet har vært for
å innføre 48­timersprosdyren, og mener at den har fun­
gert bra. Det kan være grunner for at søkeren bør bli i
landet til klagebehandlingen er ferdig. Men etter flere
runder om hvor lang tid dette vil ta, at det vil medføre at
man må sette inn ekstra ressurser, og at man vil få en for­
skjellsbehandling mellom de saker som behandles etter
48­timersprosedyren, og andre saker som er åpenbart
grunnløse, mener vi at vi ikke kan stemme for en slik
endring nå. Vi viser også til brevet fra statsråden datert
3. juni 2004.
Det foregår også en harmoniseringsdebatt innenfor
EU om nettopp dette spørsmålet om de antatt grunnløse
asylsøkerne, der forskjellige prosedyrealternativer blir
drøftet, og der det skal være en klagemulighet. Det er
grunn til å avvente også dette resultatet. Det er også
grunn til å avvente Regjeringens evaluering av saken, i
og med at 48­timersregelen kun har fått virke siden nytt­
år.
Kari Lise Holmberg (H) [13:55:37]: Da Utlendings­
nemnda ble etablert den 1. januar 2001, var det bl.a. et
resultat av et sterkt press på politikere og ansvarlig stats­
råd for stadig å gripe inn i enkeltsaker på utlendingsfel­
tet. Klagebehandlingen av enkeltsaker ble derfor flyttet
fra departementet til UNE. Det hører med til historien at
Høyre den gang var imot opprettelsen av UNE, fordi Ut­
lendingsnemnda i den formen som forelå, ville fjerne det
politiske ansvaret bak behandlingen av utlendingssaker.
Vel tre år etterpå konstaterer vi at ordningen har sine
svake sider, noe Regjeringen nå ønsker å rette opp ved å

Forhandlinger i Stortinget nr. 203
8. juni -- Styringsforhold på utlendingsfeltet
S 2003--2004
2004 3049
(Holmberg)
foreslå endringer i utlendingsloven. Det er med tilfreds­
het jeg registrerer at Regjeringen får bred støtte for sine
forslag om å endre styringsforholdene på utlendingsfel­
tet.
Alle mener det er viktig at saksbehandlingen knyttet
til enkeltsaker fortsatt holdes utenfor departementet. Men
samtidig er vi enige om viktigheten av at det politiske an­
svar tydeliggjøres, og at det er samsvar mellom politiske
mål og praktiseringen av utlendingsloven.
Regjeringen får støtte for hovedregelen om at statsrå­
den og departementet skal ha generell instruksjons­ og
kontrollmyndighet, men ikke instruksjonsmyndighet i
enkeltsaker.
Regjeringen ønsker en mulighet til å øke kontrollen
med vedtak og praksis i UDI. I dag er det slik at når UDI
har gjort et negativt vedtak, skal søkerens rettssikkerhet
ivaretas ved at søkeren som part kan bringe et avslag i
UDI inn for klagebehandling i UNE. Når UDI imidlertid
har fattet et positivt vedtak, er det ingen som har rett eller
anledning til å få en ny vurdering av vedtaket. Dette
innebærer at det ikke er noen kontroll med positive ved­
tak i UDI, verken når det gjelder skjønnsmessige spørs­
mål, når det gjelder rettsbruken, eller når det gjelder vur­
deringen av fakta. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Men
SV og Senterpartiet vil ikke.
Jeg finner kritikken fra SV og Senterpartiet underlig. På
meg virker det som om disse to partiene tar Regjeringens
forslag i verste mening og ser helt bort fra at departemen­
tet ønsker å følge med på UDIs praksis helt generelt.
Opposisjonen, fra den ene siden til den andre siden,
har samlet sett flere kritiske merknader i denne innstillin­
gen. Jeg finner det merkelig, ikke minst fordi vår regje­
ring faktisk har grepet fatt i og iverksatt forbedringstiltak
på en rekke områder innen utlendingsfeltet. Samlet sett
er det tiltak som gir oss langt bedre styring med feltet enn
det vi tidligere har hatt.
Dette får meg til å gå direkte over til hurtigbehandling
av asylsaker, som jeg holdt på å si at Arbeiderpartiet, SV
og Senterpartiet er imot. Nå har Signe Øye utredet godt
for at Arbeiderpartiet i så måte har kommet på andre og
bedre tanker. Men SV og Senterpartiet er fortsatt imot.
Resten av partiene støtter praksisen der antatt grunnløse
søknader skal behandles innen 48 timer, og der søkeren
ved avslag straks skal forlate landet. En eventuell anke
må fremmes fra utlandet. Flere viktige argumenter taler
for denne praksisen. Raskere saksbehandling og mindre
tilstrømming er to elementer. Dessuten er det viktig at
asylinstituttet ikke uthules. Ved enhver tvil blir søknaden
tatt ut av ordningen og lagt til ordinær behandling. Man
sikrer rettssikkerheten, selv om man iverksetter nye pro­
sedyrer.
På den ene siden vil opposisjonen ha raskere saksbe­
handling og bedre tiltak, på den andre siden vil de ikke
være med når tiltakene kommer. Det kan være fristende å
spørre i hvert fall SV og Senterpartiet om de har tenkt på
at ved å endre 48­timersprosedyren vil den prioriterte
saksbehandlingen endres drastisk i forhold til dagens si­
tuasjon. Og vil ikke da situasjonen bli verre?
Det er et bredt flertall som støtter forslaget om at Kon­
gen i statsråd er klageinstans i saker som gjelder sikker­
hetspolitiske eller utenrikspolitiske hensyn.
Nå ser jeg at tiden er ute, president. Da får jeg bare av­
slutte med å si noen ord om UNHCR og kritikken der. I
Norge legger vi stor vekt på det som kommer fra
UNHCR, men vi må også få lov til å gjøre våre egne vur­
deringer som er relevante i forhold til landet vårt.
Per Sandberg (FrP) [14:00:23]: Tidligere var Justis­
departementet klageinstans for asylsaker og andre utlen­
dingssaker, som arbeidstillatelse m.m. På grunn av høyt
politisk press og en dramatisk økende mengde asylsaker
ble Utlendingsnemnda opprettet i 2001. Fremskrittspar­
tiet og Høyre var de eneste som stemte imot. Begge disse
partiene hadde det samme grunnlaget, at dette ville fjerne
all makt og myndighet hos den ansvarlige statsråd. Det
har vært et viktig prinsipp at den ansvarlige statsråd også
måtte kunne stilles til ansvar for de vedtak som ble truf­
fet i UDI og UNE.
Ved opprettelsen av UNE ble politiske myndigheter
avskåret fra alle muligheter til å gripe inn, så fremt ikke
rikets sikkerhet stod på spill eller enkeltsaker berørte
utenrikspolitiske hensyn. Dette har vært en håpløs situa­
sjon. Til tross for at det har foreligget gode grunner til å
sette den ansvarlige statsråd til veggs for hvordan enkelt­
saker har blitt avgjort, har statsråden alltid kunnet skjule
seg bak at man uansett ikke har kunnet gjøre noe i enkelt­
saker.
Til forslagene: Regjeringens forslag om at departe­
mentet skal kunne be om at et positivt vedtak i UDI be­
handles av UNE, støttes av Fremskrittspartiet. Vi mener
i tillegg at UNE også skal kunne overprøve UDIs
skjønnsbruk. Forslaget som Regjeringen presenterer, er
relativt udramatisk. At departementet skal ha anledning
til å klage et positivt vedtak i UDI inn for UNE, er et
svakt grep for å få politisk ansvar i utlendingssaker.
Dessuten er det et vesentlig poeng at det ikke legges
opp til at UNE skal kunne overprøve UDIs skjønns­
bruk. I ordinær klagesaksgang, der parten i saken klager
UDIs vedtak inn for UNE, er skjønnsvurderingen sen­
tral. Derfor blir det kunstig og ikke minst snillistisk at
UNE ikke skal kunne overprøve et vedtak i UDI, basert
på annerledes skjønn. Her vil jeg presisere at Frem­
skrittspartiet ønsker å erstatte dagens UNE med en poli­
tisk oppnevnt nemnd, og at denne vurderingen er av
subsidiær karakter.
Regjeringens forslag om at departementet skal kunne
anke positive vedtak i UNE inn for retten, støttes også av
Fremskrittspartiet. At departementet gis anledning til å la
retten vurdere et positivt vedtak i UNE, er positivt, men
det illustrerer hvor langvarig og omfattende dagens prak­
sis er i utlendingssaker. Fordi UNEs vedtak ikke er ende­
lig, og fordi politiske myndigheter ikke har et konkret an­
svar, må saksgangen utvides med bøtende tiltak. Det er
kritikkverdig. Jeg viser derfor til Fremskrittspartiets for­
slag om en politisk sammensatt utlendingsnemnd som
skal kunne treffe endelige vedtak. Da vil den nye pro­
sessutvidelsen være unødvendig, samtidig som vi vil let­
203

8. juni -- Styringsforhold på utlendingsfeltet 2004
3050
te rettssystemet for stadige ankesaker fra parter i utlen­
dingssaker.
Kongen i statsråd som klageinstans: Regjeringens for­
slag om å gjøre Kongen i statsråd til klageorgan for ut­
lendingssaker som berører rikets sikkerhet, eller som har
utenrikspolitiske følger, støttes også av Fremskrittsparti­
et. Det er svært få enkeltsaker som berører rikets sikker­
het, eller som har utenrikspolitiske følger. Det betyr at
Kongen i statsråd ikke vil bli belemret med et stort antall
klagesaker slik at det går ut over det ordinære arbeid som
tilligger embetet. Dessuten er det jo det å bemerke at sa­
ker som gjelder nettopp de nevnte hensyn, er av en slik
karakter at det er naturlig at en politisk myndighet på det­
te planet behandler klagene. Her vil jeg også få lov til å
vise til Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8­47
og til Innst. O. nr. 89, som behandles i Odelstinget senere
i dag. Der har Fremskrittspartiet gått mye lenger enn det
som ligger i Regjeringens forslag. Det er fordi vi rett og
slett ønsker at den type saker skal gå direkte til departe­
mentet og statsråden.
Regjeringens forslag om at Koordineringsutvalget
skal erstattes av en stornemnd, støttes under tvil av Frem­
skrittspartiet. Vi mener at sammensetningen burde en­
dres, slik at legfolk byttes ut med politiske representan­
ter, all den tid nemnda skal komme med presedensvir­
kende avgjørelser for hvordan landet skal innrette be­
handlingen av utlendingssaker. Vi har derfor fremmet et
forslag om at stornemnda skal settes sammen av tre
nemndledere, inkludert direktøren i UNE, en represen­
tant fra Regjeringen samt en representant fra hvert av de
tre største partiene på Stortinget.
UNE er delt inn slik at klagesaker som helt åpenbart
er grunnløse, behandles av sekretariatet. Saker med litt
mer tvil behandles av nemndleder, mens saker som er av
dypere prinsipiell karakter, og som innebærer tvil, be­
handles av en full nemnd. En full nemnd består av en
nemndleder som leder forhandlingene, og utvalgte leg­
folk.
90 pst. av alle klagene som UNE mottar, blir behand­
let av sekretariatet. Det sier noe om behovet for en utvi­
delse av saksprosessen. En stornemnd må derfor kunne
anses for å være unødvendig av hensyn til ankesakens
karakter. Men Fremskrittspartiet mener likevel at det er
behov for å sørge for at alle nemndas avgjørelser er kon­
sistente i forhold til hverandre. Det er i et rettssikkerhets­
perspektiv uaktuelt at like saker gis ulik behandling. Det
var bl.a. dette Koordineringsutvalget skulle ta seg av. Et­
tersom den nye stornemnda skal erstatte Koordinerings­
utvalget, samt at avgjørelsene skal være presedensvir­
kende, er det grunnlag for å hevde at dette bare er en bed­
re innordning av eksisterende løsninger. At departemen­
tet skal gis rett til å be om at saker blir behandlet i
stornemnda, er et moment som taler for endringer, all
den tid dette gir mer politisk myndighet i saksgangen.
Forslaget om en ny stornemnd er likevel ikke annet
enn et bøtende tiltak for at dagens organisering av klage­
saksbehandling av utlendingssaker er mangelfull med
tanke på politisk styring. Jeg viser her igjen til Frem­
skrittspartiets alternative forslag om å erstatte UNE med
en nemnd bestående av representanter for de politiske
partiene.
Fremskrittspartiet mener videre at det kunne ha vært
gjort mer i organiseringen av en stornemnd for å under­
streke det politiske ansvaret for utlendingssaker. Frem­
skrittspartiet mener at legfolk i stornemnda bør erstattes,
som jeg tidligere har sagt. Det ville ha gitt et mer tydelig
signal om at det er de politiske myndighetene som skal
avgjøre hvordan utlendingssakene skal behandles. Jeg vil
igjen gjøre oppmerksom på at når vi nå støtter en stor­
nemnd, er det subsidiært, til erstatning for den politiske
nemnda som Fremskrittspartiet ønsker i stedet for UNE.
Jeg kan allerede nå signalisere at Fremskrittspartiet ved
neste korsvei eventuelt vil måtte komme tilbake med et
eget Dokument nr. 8­forslag om nedleggelse av UNE.
Etablering av felles landkunnskapsenhet: Fremskritts­
partiet støtter det under noe tvil når Regjeringen foreslår
å opprette en felles landkunnskapsavdeling for UDI og
UNE, men vil bemerke at et vedtak i utlendingssaker
ikke absolutt må begrunnes innenfor avdelingens anbefa­
linger. I bestrebelsen etter å få til en så kort saksbehand­
lingstid som mulig samt at vedtak treffes på en god måte,
er det positivt at det opprettes en egen landkunnskapsav­
deling. Dessuten har det kommet kritikk mot UNE for at
parter med hjemmel i forvaltningsloven ikke har fått inn­
syn i viktige dokumenter i sin egen sak. En utfordring er
imidlertid at en slik enhet skal fungere som et uavhengig
faglig organ, uten at departementet skal ha anledning til å
instruere om tolkning eller prioritering av saker. Det kan
føre til problemer med tvangsutsendelser til land der det
er politisk enighet om at det er trygt å sende avviste asyl­
søkere, mens denne enheten kan si noe annet. Frem­
skrittspartiet presiserer at vedtak i UDI eller UNE ikke
eksplisitt må begrunnes innenfor landkunnskapsavdelin­
gens anbefalinger. Eksempelet som er høyst relevant, er
at Norge i dag ikke tvangsutsender avviste irakiske asyl­
søkere til Irak, mens Danmark anser det som trygt.
Til slutt vil jeg fremme Fremskrittspartiets forslag i
innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Heikki Holmås (SV) [14:09:07]: Jeg opplever
St.meld. nr. 21 først og fremst som et tiltak i rekken av
innstramminger i den norske flyktningpolitikken, der
statsråden ønsker mer makt på flere områder. Hun ønsker
makt i enkeltsaker for å få muligheten til å dra positive
vedtak inn for Utlendingsnemnda. Hun ønsker mulighe­
ten til å foreta lovtolkning raskere uten å gjennomføre
høring. Jeg vil gjerne påpeke at jeg la merke til at Kari
Lise Holmberg mente at vi leste denne stortingsmeldin­
gen på en litt skjev måte. Men det er jo umulig å la være
å legge merke til slagsiden i stortingsmeldingen, når
f.eks. statsråden sier at problemet med styring gjennom
lov og forskrift.
«blir forsterka ved at raske endringar i omgivnadene
ofte fører til at styresmaktene finn grunn til å leggje
om praksis. Dette kan til dømes vere tilfellet dersom

8. juni -- Styringsforhold på utlendingsfeltet
2004 3051
eit naboland brått legg om asylpraksisen i ei meir re­
striktiv retning. Det kan då vere politisk ønskjeleg å
gjennomføre ei tilsvarande omlegging også i Noreg,
for erfaringar viser at straumen av asylsøkjarar finn
vegen dit sjansen til å få opphald er størst».
Jeg synes det er interessant at man legger til grunn at
de innvandringspolitiske hensynene i disse tilfellene skal
veie tyngre enn de selvstendige flyktningpolitiske hensy­
nene, som i utgangspunktet har dannet grunnlag for hvor­
dan vi har utformet lov og regelverk i Norge. Med andre
ord: Dette er en innstramming også på det punktet.
Innstrammingen her ligger i at statsråden og Regjerin­
gen helt klart gjennom stortingsmeldingen sier at det er
de positive vedtakene i Utlendingsdirektoratet man øns­
ker å overvåke, ikke de negative. Det er ikke de negative
vedtakene som trekkes fram, og som man synes man
føler behov for å overvåke for å finne ut om man skal
sende en ny lovtolkning til utlendingsmyndighetene for å
gi en lovinstruksjon om å dreie i mer positiv retning. Jeg
er også veldig spent på å se hvordan definisjonen på
«ugyldig» kommer til å bli i lovforslaget, når det gjelder
det som går på Utlendingsnemndas muligheter til å avvi­
se ugyldige enkeltsaker som kommer av positive vedtak i
UDI som ankes inn for Utlendingsnemnda.
Det andre spørsmålet, som er det sentrale i meldingen,
er spørsmålet om det er behov for mer styring. Der er det
også slik at et samlet storting i den henseende sier ja, det
er det. Det er ikke tilfredsstillende i den politiske debat­
ten -- som ofte blusser opp i kjølvannet av enkeltsaker, og
som ofte har prinsipielle overtoner -- at vi både på Stor­
tinget og fra statsrådens side sier at vi ikke har noe med
dette å gjøre, dette ligger til utlendingsmyndighetene å
forvalte. Statsråden har jo absolutt bidratt til at det er det­
te synet som er rådende og gjeldende oppfatning blant
folk flest. Men poenget er at et slikt syn på dagens virke­
lighet ikke er riktig. Virkeligheten er at statsråden har
muligheten til å gripe inn med forskrifter i større grad
enn det hun har gjort, som hun selv bekrefter i brev til
Stortinget om saken.
Det er stort rom for å lage forskrifter. Da jeg gikk
nøyere inn i evalueringsrapporten som er utarbeidet av
Knoff på Utlendingsnemndas virkeområde, kom det klart
fram at utlendingsmyndighetene -- og spesielt Utlen­
dingsnemnda -- har bedt om klarere forskrifter på en rek­
ke punkter, uten at det har ført til at statsråden har kom­
met med disse forskriftene. Det gjelder sentrale punkter
som sterkere menneskelige hensyn, innvandringspolitis­
ke hensyn og begrepet «tilknytning til riket», som er spe­
sielt sentralt når det gjelder utvisningssaker. Alt dette er
vesentlig for utlendingsmyndighetenes forvaltning av ut­
lendingsloven, og det forundrer meg at statsråden mener
det er behov for en endring i lovverket, når hun selv ikke
har gjennomført en sterkere styring gjennom forskrifter.
Jeg mistenker statsråden for i denne saken å ønske å ha
en sterkere styring på et lavere nivå i mer begrensede sa­
ker, uten å være nødt til å sørge for at de samme prinsip­
pene som skal legges til grunn i de mindre sakene, skal
gjelde på hele feltet. Hvis man hadde ønsket å gjennom­
føre prinsipielle endringer på hele feltet, hadde det nem­
lig ikke vært noe i veien for å gjennomføre dette gjen­
nom forskrifter.
Jeg vil inn på et annet punkt her som mindretallet
trekker fram, nemlig spørsmålet om nemndbehandling.
Det har nemlig vært en avtagende grad av nemndbehand­
ling, og Knoffs rapport sier at man i virkeligheten ønsker
å avskaffe muligheten for sekretariatet til å fatte vedtak i
enkeltsaker. Et mindretall på Stortinget støtter evalue­
ringsrapporten i det. Vi synes det er merkelig at man ikke
har gått sterkere inn på akkurat dette punktet fra statsrå­
dens og Regjeringens side.
I den anledning understreker også UNE at begrepet
«vesentlig tvil», som jo er det som er styrende for i hvil­
ken grad man kan trekke saker inn for full nemnd, er et
punkt i lovverket som ikke er utdypet gjennom forskrift,
noe statsråden hadde hatt muligheten til å gjøre. Et min­
dretall på Stortinget har ved flere anledninger sagt at vi
ønsker at flere saker skal behandles i full nemnd.
Det jeg synes er særlig graverende i denne saken, er at
på det punktet der det faktisk er full enighet i Stortinget,
nemlig i spørsmålet om partsinnsyn, virker det på meg
som om det har skjedd for lite fra Regjeringens side. Jeg
vil gi statsråden anledning til å kommentere det senere.
Det er på dette punktet, dvs. hvilke tiltak som kunne vært
gjort for å sørge for at man i større grad kunne fått parts­
innsyn for den enkelte klager, Knoff­rapporten er klarest
i sine anbefalinger og konkrete vurderinger. Igjen er dette
i liten grad kommentert, både fra departementets side og
fra stortingsflertallets side.
Jeg vil bruke litt tid på 48­timerspraksisen. 48­timers­
prosedyren, som ble innført fra nyttår, har jo ført til at vi
har fått en raskere behandling, og den har etter Stortin­
gets oppfatning vært et av bidragene til at det har vært en
nedgang i antallet antatt grunnløse asylsøkere. Det er rik­
tignok en nedgang i asylsøkere over hele Europa, men
jeg tror at dette har vært et riktig grep. Vi avventer den
evalueringsrapporten som skal komme på prosedyren i
løpet av året.
Vi ønsker imidlertid å komme med noen viktige inn­
vendinger, for det at vi har fått en så rask behandling av
søknader, gir utvilsomt noen viktige utfordringer for
rettssikkerheten i den enkelte sak. Dette er også kom­
mentert av flere forskjellige humanitære organisasjoner.
På to viktige punkt har Senterpartiet, Arbeiderpartiet
og SV stått sammen om forslag som er blitt applaudert av
omtalte organisasjoner. Men jeg legger nå merke til at
Arbeiderpartiet, både gjennom brev fra statsråden og
åpenbart på andre måter, har blitt dupert til å gå vekk fra
det siste forslaget. Det gjelder forslaget om å gi klagead­
gang for de asylsøkere som er inne på 48­timersløpet,
mens vedkommende oppholder seg i landet. Fordi advo­
kat er til stede bare den andre dagen under denne prose­
dyren, gis det etter min oppfatning liten mulighet til å
komme med korrigerende opplysninger som ville gjort
det mulig å komme ut av 48­timersløpet. Meg bekjent er
det vel bare en eller to saker som har blitt tatt ut av 48­ti­
mersløpet i løpet av denne perioden, noe som i seg selv
burde være grunn nok til å prøve dette en annen gang in­
nenfor det systemet vi har i dag, mens vedkommende

8. juni -- Styringsforhold på utlendingsfeltet 2004
3052
oppholder seg i landet. Jeg kan heller ikke se, slik det
jevnt over har vært i den siste tiden, med en nedgang i ar­
beidet på UNEs kontorer, noen grunn til at det skulle
være vanskelig å stå klar til å gjennomføre en klagebe­
handling den siste dagen og utvide 48­timersregelen til å
vare et døgn til når man får beskjed om at det kommer et
menneske inn på 48­timersprosedyre. Dette ville etter
SVs og Senterpartiets oppfatning styrke rettssikkerheten
og gjøre oss sikrere på at folk får en skikkelig behandling
i 48­timersprosedyren.
Anita Apelthun Sæle (KrF) [14:19:42]: Kristeleg
Folkeparti var med på å oppretta Utlendingsnemnda. Vi
hadde tru på at nemnda, som skulle ha domstolsliknande
karakter, skulle auka rettstryggleiken for asylsøkjarane.
Det vart særleg grunngjeve med at asylsøkjarane skulle
få møta for nemnda og leggja fram si sak. Det står ved
lag at ein skal kunna det. Vi har ikkje endra dei føreset­
nadene.
Så la vi til grunn at humanitære organisasjonar med
landkunnskap skulle vera sterkt til stades i nemnda. Det
er dei framleis. Det var også viktig å få klagebehandlinga
ut av departementet, og alle parti som har hatt ein stats­
råd med ansvar på dette området, skjønnar kvifor. Så vart
statsråden etter måten vengeklipt i enkeltsaker der det
ikkje dreia seg om rikets sikkerheit.
Eg er tilfreds med at statsråd og regjering no får mog­
legheit til ein smule styring, slik at praksis i utlendingssa­
ker skal vera i samsvar med politiske mål og prioriterin­
gar. Det er det viktigaste i denne saka, slik eg ser det.
Kristeleg Folkeparti er ikkje klar for å føra enkeltsakene
tilbake til Regjeringa, berre for å ha understreka det.
Så er det vorte problematisert at dette berre skal gjelda
positive vedtak frå UDI, og at det derfor berre er ei inn­
stramming. Det er ikkje riktig. Og det er heller ikkje po­
enget. Statsråden får ei generell instruksjons­ og kon­
trollmyndigheit i denne saka. Men negative vedtak i UDI
kan verta overprøvde ved anke, både til UNE og til dom­
stolane. Det vil jo ikkje positive vedtak verta.
Kristeleg Folkeparti vil understreka at vi ikkje er uei­
nige i at politisk styring gjennom forskrifter er ei mog­
legheit som kan utnyttast betre. Likevel er det bruk for eit
litt meir lettbeint system, nemleg instruksjonsmyndighei­
ta, som no vert tilgjengeleg for statsråden.
Kristeleg Folkeparti er oppteke av at ein gjennom ei
hurtig behandling av grunnlause asylsøknader skal få
meir ressursar til dei som bør få ei breiare behandling,
eller som kanskje bør få vera her.
Kristeleg Folkeparti synest det er positivt at 48­ti­
marsregelen har ført til nedgang i talet på søknader som
ein reknar med er grunnlause. Men ved den aller minste
tvil, og det vil eg understreka, skal søknaden takast ut frå
dette systemet og behandlast individuelt eller likt med
søknader frå andre asylsøkjarar. Dersom det er tvil om at
dette er ein grunnlaus søknad, skal han heller ikkje be­
handlast som ein grunnlaus søknad.
Vi registrerer at mange klagar på at klagebehandlinga
ikkje vert reell når ho etter 48­timersregelen må skje frå
heimlandet. Men eg ser det slik at det er stor fare for at
48­timersregelen vert til 48­dagarsregelen dersom vi skal
akseptera klage frå norsk jord. Vi føreset dermed at
grunnlause asylsøkjarar har ein grunnlaus søknad, men at
klagen sjølvsagt skal verta seriøst behandla når han kjem.
Føresetnadene for UNE var at ein skulle styrkja retts­
tryggleiken. Kristeleg Folkeparti vil derfor understreka at
berre heilt grunnlause klagar skal kunna avvisast av sek­
retariatet åleine.
Elles vil eg presisera at UNE får medhald også ved
domstolane i 90 pst. av sakene. Det er eit ganske høgt tal.
Men 10 pst. går altså asylsøkjaren sin veg. Det er jo
grunn til å merka seg at etter så mange avslag fungerer li­
kevel rettssystemet og endrar nokre avslag, sjølv om dei
har gått igjennom alle instansar med klagar og fyrst får
medhald heilt på slutten.
Kristeleg Folkeparti gjev også si tilslutning til ei stor­
nemnd, og at nemnda skal erstatta det eksisterande koor­
dineringsutvalet. Det er forskjellige meiningar om kven
som bør sitja i stornemnda. Regjeringa har ei brei tilnær­
ming. Fleirtalet i komiteen meiner at dei humanitære or­
ganisasjonane skal ha to medlemmer. Eg har nok ein viss
sans for det, eg skal innrømma det, men vil òg understre­
ka at dei humanitære organisasjonane uansett vil vera re­
presenterte. Kristeleg Folkeparti ser det slik at Regjerin­
ga har ei tilnærming som tek omsyn til fleire instansar.
Vi har derfor funne at vi kan gå med på det.
Det som er svært viktig med dei humanitære organisa­
sjonane, er at dei representerer ein kunnskap om forholda
i landet som asylsøkjaren kjem frå. Dei har ein landkunn­
skap. Faktagrunnlaget er ofte grunnleggjande for om
asylsøkjarane vert trudde. Alle instansar har då også ei
sjølvstendig plikt til å etterprøva faktagrunnlaget. Sjølv
om vi no får ei felles avdeling for landkunnskap i UDI og
UNE, er det altså fleire instansar som skal ha faktakunn­
skap om landet i desse sakene.
Så vil eg understreka at anbefalingar frå UNHCR vert
tillagde svært stor vekt i Noreg -- det skulle elles berre
mangla. Kristeleg Folkeparti vil påpeika at ingen i dag
vert tvangsreturnert til Irak. Vi har også merka oss UDI
sine utsegner om dei med MUF­status, men meiner vel
-- og det meiner vel for så vidt heile komiteen -- at dette er
enkeltsaker, og at dei må behandlast andre stader enn i
denne sal. Eg vil berre understreka at vi har merka oss
kva som er sagt om dei, men dette er ikkje staden for å
behandla det.
Statsråd Erna Solberg [14:26:20]: Bakgrunnen for
den stortingsmeldingen vi har til behandling nå, er først
og fremst min opplevelse av hvordan utlendingsfeltet
fungerer, og at det var et behov for å korrigere kursen for
den reformen som ble gjennomført av styringsområdene
og styringen innenfor utlendingsfeltet.
Jeg synes det er litt paradoksalt å oppleve at de som er
minst villige av de politiske partier til å gi effektive sty­
ringsinstrumenter, også hvis jeg samler bunkene av
skriftlige spørsmål om enkeltsaker som gjøres om til
prinsipper, nok representerer dem som har stått for de
største bunkene i en slik sammenheng, og som gjerne i
medieoppslag ønsker å ansvarliggjøre statsråden for sa­

8. juni -- Styringsforhold på utlendingsfeltet
2004 3053
ker som man mener har store prinsipielle sider, men hvor
det i en rekke av dem ville vært helt umulig å tenke seg at
man kunne forskriftsregulert og fått andre resultater.
Det er ikke fordi jeg synes det er ubehagelig å stå til
ansvar for saker eller annet i den sammenhengen, som er
viktig, men det er faktisk slik at på utlendingsfeltet har vi
den minste politiske styringen av noen uavhengige kla­
georganer og annet som eksisterer innenfor norsk offent­
lig forvaltning. Det pares altså med det lovverket som har
størst skjønnsrom. Jeg må si at styringsmessig henger
ikke de to tingene sammen. Når man på toppen av det
hele gjør dette til et meget stort politisk diskusjonstema i
dette landet, blir det en ganske vanskelig situasjon. Jeg
tror også at velgerne har store problemer med å skjønne
at man på den ene siden har påtatt seg rollen å være i op­
posisjon til alt som skjer, og på den andre siden på en
måte har flyttet mesteparten av ansvaret vekk fra å kunne
finne løsninger.
Jeg er enig i at det er større rom for å skrive forskrifter
enn det vi har brukt, men ikke i forhold til en rekke saker
hvor forskrifter aldri ville være et mulig virkemiddel.
Forskrifter kan man bruke når man skal klargjøre prin­
sipper og områder. Jeg tenker ikke da først og fremst på
asylområdet, som jo utledes av våre internasjonale kon­
vensjoner og forpliktelser, men f.eks. på den store meng­
den oppholdssaker vi har i utlendingsforvaltningen, der
det av og til kan være at regelverket ikke må tolkes så fir­
kantet, og at det må kunne gjøres en rask endring, fordi
man ser at regelverket blir for firkantet. Da er det ikke
bare forskriftsregulert, men det er ganske mange småting,
f.eks. knyttet til arbeidstillatelser, skoleopphold og den
typen spørsmål, hvor det også blir oppfattet som urimelig
at vi ikke kan gjøre noe med det uten å ha en prosess som
krever en forskrift som skal på høring.
Men så er det noen viktige, store prinsipper som, selv
om vi får denne adgangen, selvfølgelig bør forskriftsre­
guleres. Ett av dem er spørsmålene knyttet til begrepet
«sterke menneskelige hensyn». Men spørsmålet om dette
med sterke menneskelige hensyn har jeg svart på flere
ganger fra denne talerstolen i løpet av denne perioden. Vi
gav i mandat til Utlendingslovutvalget å gå igjennom
spørsmålene knyttet til begrepet «sterke menneskelige
hensyn». Vi venter på uredningen fra Utlendingslovut­
valget, som dessverre er forsinket, for å ha et grunnlag
for også å kunne se om det juridisk sett, i lovtekst, skal
gjøres noe med det, eller om det forskriftsmessig må re­
guleres på en annen måte. Det er vi altså klar over. Men
det er også lange prosesser nettopp for å definere en del
av disse tunge, vanskelige begrepene. Men det vil vi
komme tilbake til.
Jeg har lyst til å understreke at jeg er glad for at vi i
hovedtrekk får gjennomslag for dette. Jeg tror ikke mel­
dingen primært speiler de standpunktene Høyre hadde
ved forrige behandling, men den er et forsøk på å justere
kursen noe, slik at vi får et bedre grep.
Komiteen tar opp spørsmålet om å legge UNHCRs
anbefalinger til grunn. Til det vil jeg si at vi legger stor
vekt på UNCHRs vurderinger i mange saker, særlig i sa­
ker knyttet til beskyttelsesbehovet. Men jeg må presisere
at UNHCR kommer med mange rapporter og spørsmål
som ikke dreier seg om beskyttelsesbehov. Det dreier seg
stort sett om to forskjellige ting. Det ene er beskyttelses­
behov, og det andre er kapasitetshensyn. Her har vi en
annen politisk holdning enn UNHCR til spørsmålet om
vi skal vente til alle flyktningene i nærområdet først har
kommet seg hjem, og så skal vi komme med dem som
har kommet enda lenger vekk. Hvorfor har vi en annen
holdning til den kapasitetsbiten? Jo, fordi det er da vi får
den lange ventetiden, som vi oppfatter som et problem,
fordi søkerne delvis er integrert i det norske samfunnet
før de skal returneres. Og det er da vi oppdager en sekun­
dærbevegelse i verden, nemlig at når nærområdene tøm­
mes, flytter en del av dem, fordi de ikke vil hjem, og sø­
ker asyl i de andre landene. Derfor har vi hele tiden ikke
vært enig med Høykommissæren i at vi kan vente til man
har ryddet opp i nærmiljøet, og så komme med våre, for
dette er en menneskelig tragedie, ikke minst for de barna
som da kanskje opplever å ha bodd to--tre år et sted, for
så å bli returnert. Derfor kan vi ikke alltid legge vekt på
det UNHCR sier, for det er ikke alltid bare et spørsmål
om beskyttelse. Det er ofte også et spørsmål om hvordan
man skal organisere tilbakereisen, og der tror jeg mye av
den norske debatten viser at vi må gjøre noe annet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [14:32:13]: Arbeiderpartiet er enig i at
statsråden har behov for å ha kontroll over både positive
og negative vedtak gjort av UDI, såfremt vurderingene
ikke vil få tilbakevirkende kraft, for gyldige vedtak må
kun være retningsgivende for framtidig praksis. Men SV
og Senterpartiet hevder jo i innstillingen, og også her i
debatten i dag, at den fullmakten som nå gis til statsrå­
den, kun innebærer en vurdering av positive vedtak. Dette
skal altså være en innstramming.
Mitt spørsmål til kommunalministeren er: Kan kom­
munalministeren bekrefte at fullmakten gjelder både po­
sitive og negative vedtak?
Statsråd Erna Solberg [14:33:14]: I dag er det slik
at negative vedtak kan overprøves, og i stor grad blir de
da vurdert på nytt gjennom UNE. Da vil en del av UNEs
vurderinger i enkeltsakene være presedensvirkende for
samme type saker i ettertid. Det finnes ikke noen nr. 2­
vurdering av positive vedtak, og derfor har vi ment at det
her var usymmetri i forhold til beslutningene. Vi kunne
valgt å la departementet gå inn i noen av disse positive
sakene, men vi har vært opptatt av at det viktigste med de
positive sakene ikke er enkeltavgjørelsen, men om de
skaper presedens som f.eks. gir ringvirkninger som vi
måtte være uenig i. Og for å opprettholde uavhengighe­
ten i enkeltsaker synes vi det ville være bedre å be UNE
gå igjennom sakene og se om det er presedensvirkninger
som gjør at vedtakene som er blitt fattet, ikke bør ha gyl­
dighet for andre typer vedtak senere. Derfor kan det se
usymmetrisk ut, men det skyldes faktisk at vi nå lager
symmetri med en togangsbehandling og vurdering av sa­
ker som ikke finnes i dagens lov.

8. juni -- Styringsforhold på utlendingsfeltet 2004
3054
Per Sandberg (FrP) [14:34:34]: Det er to områder
jeg gjerne vil utfordre statsråden på. Det første er et en­
kelt spørsmål. Er de strukturendringer som nå foretas i
styringen på utlendingsfeltet, endringer som er basert på
at asyltilstrømmingen til Norge vil gå ned, eller bygger vi
nå en struktur der vi stabilt skal ha 10 000--15 000 asyl­
søkere til Norge?
Det andre går på 48­timersprosedyren. Jeg må først få
lov til å si at Fremskrittspartiet er veldig fornøyd med at
Stortinget nesten gir honnør til noe som Fremskrittspar­
tiet har jobbet for i mange, mange år og har fått gjennom­
slag for nå. Men mitt spørsmål til statsråden er: Vi vet at
fortsatt får mellom 70 og 80 pst. av alle asylsøkere som
kommer til Norge, før eller senere avslag. Da er det
grunn til å tro at det er flere asylsøkere som er antatt
grunnløse. Er det da grunnlag for at vi kanskje kan vur­
dere en utvidelse av 48­timersprosedyren med sikte på å
fange opp også andre grunnløse asylsøkere?
Statsråd Erna Solberg [14:35:57]: De strukturene vi
bygger her, og som er juridiske strukturer for behandling
av saker, er helt uavhengige av hvilket antall personer
som måtte komme. Jeg vil minne om at hoveddelen av
vedtak som fattes på utlendingsfeltet, er vedtak som er
knyttet til oppholdssaker og ikke til asylsakene. Hvis det
totalt sett blir et betydelig lavere antall klagesaker, vil jo
det kunne medføre at vi f.eks. må redusere UNEs og
UDIs størrelse. Men jeg tror ikke de juridiske strukturene
er avhengige av det. For eksempel er kanskje den største
strukturendringen internt i UNE spørsmålet om etable­
ring av en stornemnd. Den stornemnden tror jeg vi vil
trenge så lenge vi ikke kommer ned til et veldig lite antall
nemndledere. I dag har vi 15, så vidt jeg kan huske.
Når det gjelder 48­timersprosedyren, er det vi holder
på med, og som vi har bedt UNE utrede, spørsmålet om vi
kan ha en preskrivning av alle som kommer, for å se om
de er antatt grunnløse eller ikke. Men jeg har også sagt at
det gjør vi bare hvis vi er sikre på at vi kan følge rettssik­
kerhetsspørsmålene godt, og hvis vi kan sørge for at det
ikke blir en dyrere prosess fordi vi må behandle en sak to
ganger.
Heikki Holmås (SV) [14:37:26]: Jeg har et oppføl­
gingsspørsmål, siden statsråden ikke benyttet anlednin­
gen til å svare på utfordringen min i forhold til 48­timers­
prosedyren.
Vi mener at hvis man vil, kan man utvide 48­timers­
prosedyren med 24 timer og lage en 72­timersprosedyre,
og i den omgang la UNE gjennomføre en klagebehand­
ling på den andre dagen for å vurdere om vedkommende
skal tas ut og sikres opphold i landet mens prosedyren
går, eller om vedkommende skal få et endelig avslag. Det
er vel ingen, så langt, som har fått et positivt vedtak etter
at de er reist ut av landet, og det betyr etter min oppfat­
ning at her bør det være mulig å gjøre en grei jobb den
ene dagen ekstra.
Imidlertid bruker statsråden i brevet sitt tid på å si at
dette vil få konsekvenser for alle andre åpenbart grunnlø­
se søknader. Det er vi uenig i. Vi lurer på om statsråden
kan gjøre rede for hvorfor det ikke lar seg gjøre å utvide
denne prosedyren med én dag?
Statsråd Erna Solberg [14:38:52]: Det er fullt mulig
å utvide prosedyren til å ha klagebehandling på ett døgn i
ettertid. Men det ville altså innebære at man da hadde
prioritert denne klagebehandlingen fremfor klagebe­
handlingen av sakene til personer som har vært her lenge,
og ville sannsynligvis ha forlenget klagebehandlingsti­
den for alle andre typer saker. Vi hadde måttet konsentre­
re mer ressurser der, og vi hadde med dagens 48­timers­
regel gitt en bedre behandling av dem som er i 48­timers­
prosessen, enn av alle de andre -- som helt riktig er en
mye større gruppe -- og hvor saker, etter asylsøknadsbe­
handling, som blir karakterisert som grunnløse, ikke får
oppsettende virkning. Da hadde vi forskjøvet tiden for
alle de andre sakene som måtte ha en skikkelig klagebe­
handling. Vi hadde brukt mer ressurser på 48­timerspro­
sessen. Og hvis vi ikke skulle sendt ut alle de andre som
er grunnløse asylsøkere, så hadde vi altså i realiteten for­
skjellsbehandlet på en måte som vi synes er urimelig. Vi
er helt overbevist om at dette hadde blitt en betydelig dy­
rere prosess enn det vi har i dag.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:40:23]: Eg vil
følgja opp litt i høve til omgrepet «menneskelege om­
syn», for statsråden nærast raljerte over nokre av dei
spørsmåla som ho har fått frå Stortinget for å svara på
skriftleg. Til det vil eg seia at det er einskildsakene som
gir norsk flyktningpolitikk eit ansikt, og eg trur ho er vel
kjend med at svært mange av dei sakene nettopp skaper
undring i mange lokalsamfunn, for dei kan ikkje skjøna
at det ikkje er teke menneskelege omsyn. Det er vel ikkje
slik at statsråden ikkje kan, dersom ho vil, prioritera det å
laga ei forskrift i høve til dette med menneskelege om­
syn, for det kunne ho ha gjort sjølv om ho har sett ned eit
utlendingslovutval, all den tid ho faktisk har planlagt
både ei stortingsmelding og ein proposisjon.
Mitt andre spørsmål er i forhold til høyringsrunden i
samband med proposisjonen. Er statsråden upåverkeleg i
forhold til dei innvendingane som ho har fått? Er det
noko ho kan varsla at ho kjem til å endra i forhold til
meldinga? I så måte ville det ha vore interessant for Stor­
tinget å få vita det.
Statsråd Erna Solberg [14:41:45]: Jeg har ikke ral­
jert over sakene. Men jeg synes det er påfallende at det er
representanter fra de samme partiene som ikke vil gi mer
politisk styring, som i det daglige driver politikk for å
forlange mer politisk styring av dem som da er blitt fra­
tatt muligheten til å gjøre det. Det synes jeg er en betime­
lig påpekning å gjøre i forhold til hvordan denne debat­
ten utvikler seg.
Når det gjelder spørsmålet om dette med sterke men­
neskelige hensyn, så er det slik at skal man lage en for­
skrift som skal stå over lang tid, så er det å definere juri­
diske begreper en ganske tung og komplisert sak, også
forskriftsmessig. Og da er man altså nødt til å bruke en
del utredningskapasitet og annet. Og når vi har gitt den

8. juni -- Styringsforhold på utlendingsfeltet
2004 3055
utredningsjobben til Utlendingslovutvalget, så er det
også naturlig å vente til de er ferdige med dem.
Når det gjelder spørsmålet om vi vil gjøre endringer i
forhold til høringen, vil jeg si at det er vi ikke ferdig med.
Men det viktigste vi gjorde, var å bestemme oss for å
sende en stortingsmelding til Stortinget for at vi skulle
være sikre på at de politikerne som har ansvaret for å
lage retningslinjer på utlendingsfeltet, fikk sagt sin me­
ning før vi kom med selve lovproposisjonen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:43:29]: Eg skal
vera ganske kort.
For det fyrste vil eg følgja opp det siste som vart sagt
her. Det er streka under frå SV og Senterpartiet si side at
vi ynskjer sterkare politisk styring. Men vi trur, på same
måten som i høve til andre direktorat, at det å ha forskrif­
ter er vegen å gå, framfor denne generelle instruksen. Vi
trur òg at ein god del av desse førespurnadene, som stats­
råden då ikkje likar, men som fortel om den flyktningpo­
litikken som ho i dag har ansvaret for, kunne ho ha unn­
gått, fordi det då hadde vore eit ryddigare regelverk å
halda seg til.
Så har eg behov for å ta opp to andre tema. Det eine
gjeld den gruppa som fekk eit kollektivt vern i form av
ein såkalla MUF­status. Der har UDI teke eit initiativ, og
statsråden har i svar til komiteen sagt at ho vil vurdera
UDI sitt initiativ og UNE sitt syn i høve til kvarandre. Eg
deler det som er sagt, f.eks. frå Anita Apelthun Sæle, om
at dette er ei sak som i denne omgangen ikkje eignar seg
for Stortinget. Men det er slik at det i si tid faktisk var eit
initiativ frå ein statsråd og ei regjering som med støtte i
Stortinget gav dette vernet for ein periode. Og det er slik
at dette er enkeltpersonar som har ein uavklart status, og
som førebels ikkje kan returnerast, og der UDI har teke
eit initiativ.
Så har det òg av Kari Lise Holmberg nærmast vorte
framstilt som om statsråden, for å ha god kontakt med
UDI, må ha denne instruksmoglegheita. Det ber eg stats­
råden tilbakevisa. Eg går ut frå at det er slik at ho, som
den øvste ansvarlege på dette feltet, har god kontakt med
UDI, uavhengig av den nye myndigheita som ho no får.
Heilt til slutt vil eg nemna eit viktig spørsmål som ik­
kje har vorte teke opp i meldinga, men som blir teke opp
i det høyringsnotatet som no har vore ute. Det er den
avgrensinga som vart foreslått i forhold til nemnda sitt
tilgjenge til å godkjenna omgjeringsoppmodingar. Der
har eg berre ei sterk oppfordring til statsråden om å sjå
veldig nøye på dei innvendingane som er komne frå or­
ganisasjonane.
Per Sandberg (FrP) [14:46:50]: Jeg registrerte at
statsråden fant det som enkelte partier i Stortinget gjorde
i denne saken, påfallende. Jeg synes det er påfallende og
må få lov til å kommentere at statsråd Solberg er statsråd
i en regjering som har norgesrekord i antall asylsøkere til
Norge, en regjering som har tatt over etter to regjeringer
som har sørget for at økningen har vært av den karakter
som vi ser nå.
Jeg vil også -- hvis jeg får lov -- presisere at siden
statsråden også er leder i Høyre, og sannsynligvis også
den største garantisten for en sosialistisk regjering etter
2005, så kan vi kanskje snakke om andre ting som er på­
fallende.
Men det jeg registrerte i replikkrunden med statsråden
tidligere, var at det ikke var noen sammenheng mellom
de endringene som jeg forstod ble gjort i forhold til sty­
ringsforhold på utlendingsfeltet, og antallet asylsøkere.
Da tar jeg det for gitt at det at vi har hatt en enorm til­
strømning av asylsøkere til Norge, ikke på noen måte på­
virker de endringene som nå er foreslått av Regjeringen i
denne saken.
Da er min utfordring til regjering og statsråd: Hvorfor
gjør vi da disse endringene, når statsråden selv påpeker at
Høyre var i en helt annen situasjon og av en helt annen
oppfatning da de endringene ble gjort i 2001? Selvfølge­
lig er det slik at de strukturendringene som foretas her,
har stor sammenheng med antallet asylsøkere som kom­
mer til Norge. Når det gjelder det med en stornemnd i
UNE og den saksbehandlingen som skal pågå der, må jo
den struktureres ut fra hvor mange asylsøkere som kom­
mer til Norge.
Jeg skal ikke utfordre statsråden og kommentere dette
mer. Jeg registrerer bare hva som blir sagt i denne sam­
menhengen. Det skal bli gledelig å se i den proposisjonen
som skal følge opp denne meldingen, hvilke antydninger,
føringer og ønsker som legges fra Regjeringen i denne
sammenheng.
Heikki Holmås (SV) [14:49:20]: Jeg må bare få lov
til å begynne med å replisere til Fremskrittspartiet: Det er
ikke slik at Fremskrittspartiet synes det har vært et behov
for å få ned antallet grunnløse asylsøkere. De har syntes
det har vært et behov for å få ned antallet asylsøkere. Og
dette er to vesentlig forskjellige standpunkter. Jeg står for
det første standpunktet.
Jeg har et par ting som jeg fremdeles føler behov for å
utfordre ministeren på, for jeg føler at det ikke svares
grundig nok på de spørsmålene jeg stiller. Derfor stiller
jeg dem en gang til.
Det ene spørsmålet mitt dreier seg om hurtigprosedy­
re. Er det slik at statsråden mener at det vil bli vesentlig
dyrere å behandle de -- hvor mye var det? -- 84 sakene
som har kommet i løpet av første kvartal, dagen etter,
istedenfor å behandle dem senere, la oss si to uker sene­
re, fire uker senere, som er den praksis som man ligger
på i dag? Er det slik at man mener at det vil bli vesentlig
dyrere å behandle dem raskere i en slik saksprosedyre?
Det kan jeg ikke forstå. Jeg mener at det må være et lo­
gistisk spørsmål.
Det andre spørsmålet er om politisk styring. Jeg synes
det er fascinerende at statsråden svarer såpass åpent og
ærlig på det som er Signe Øyes spørsmål, og dermed be­
krefter det som er påstanden fra Senterpartiet og SV i
innstillingen til Stortinget, nemlig at man ønsker å over­

8. juni -- Forslag fra repr. Holmås, Bjørlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skjælaaen
om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak
2004
3056
våke de positive vedtakene, fordi man mener at det alle­
rede eksisterer en asymmetri i systemet i dag. Men jeg
synes det er interessant. Hvis man bare ønsker å sørge for
å få prøvet alle vedtak som man synes er tvilsomme, to
ganger, er dette et greit utgangspunkt. Men hvis man
ønsker og har ambisjoner om en sterkere politisk styring,
må det for en statsråd være akkurat like interessant om
Utlendingsdirektoratet legger seg på en for streng linje,
som om de legger seg på en for positiv linje. Men det er
altså ikke statsråden interessert i å få undersøkt og få rap­
portering om, og det synes jeg er besynderlig, og jeg vil
understreke det som er Senterpartiets og SVs poeng.
Jeg vil bare understreke det som er kommet fram i de­
batten, nemlig at det finnes et stort mindretall, bestående
av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som ønsker å styrke
de humanitære organisasjonenes rolle i en stornemnd,
som vi alle er positive til, men vi ønsker altså å styrke de
humanitære organisasjonene.
Så er det det siste spørsmålet som statsråden ikke
svarte på. Det går på partsinnsyn. I meldingen sier man at
man er enig i det som står i rapporten om at det her må
gjøres noe i forhold til partsinnsyn. Det er bra. Men det
er altså 14 måneder siden denne rapporten kom. Det som
er spørsmålet mitt til statsråden, er: Er det slik at det har
skjedd noe i Utlendingsnemnda -- i og for seg i UDI også,
men det er jo Utlendingsnemnda som omhandles spesielt
i rapporten -- som styrker partsinnsyn og uttaleretten til
dem som er klagere i prosessen? Hvis ikke: Hva slags
konkrete ting er det statsråden har tenkt å gripe fatt i?
Statsråd Erna Solberg [14:52:31]: Jeg skal ikke la
meg invitere til en generell politisk debatt, som forsøksvis
ble gjort av representanten Sandberg. Jeg har bare lyst til
å si at når det gjelder strukturen og det lovmessige her,
har ikke det noen betydning for antallet, men selvfølgelig
kan det hjemle en mulighet til å gjøre noe med antall
asylsøkere. Det vil være avhengig av hvordan man velger
å bruke f.eks. en instruksrett. Det betyr bl.a. at man kan
gjøre ting hurtigere enn i dag, og det er begrunnelsen for
det vi har foreslått, at vi hurtigere kan gå inn og se på
endringer uten at vi trenger å avklare spørsmålet om vi
må gjøre det gjennom en forskrift eller ikke. I så måte
legger det grunnlaget for at det kan skje noe, men i seg
selv betyr ikke det at disse endringene som vil komme,
vil forandre seg avhengig av hvilket antall asylsøkere vi
har.
Når det gjelder omgjøringsbegjæringer, ser vi på hø­
ringene. Jeg vil ikke kommentere det nærmere. Vi kom­
mer tilbake med denne saken til Stortinget, som eventuelt
skal vedta endringer i loven.
Jeg har lyst til å understreke en viktig ting når det gjel­
der MUF­saker og andre utlendingssaker. Jeg mener at
en av de viktigste rettssikkerhetsmekanismene er spørs­
målet om individuell behandling av saker og likebehand­
ling av saker. Det betyr at det er den individuelle situa­
sjonen for den enkelte person som skal være utgangs­
punktet i forbindelse med behandlingen av saker om
hvorvidt en person skal være her eller ikke. Jeg er ganske
bestemt på at det som ligger til grunn for vårt utlendings­
område, er våre forpliktelser. Når så mange av dem fak­
tisk har kunnet reise hjem tidligere, og frivillig har gjort
det -- at det har vært en betydelig aktivitet over grensen --
føler ikke jeg at de ikke selv også har vært delaktige i at
man har blitt værende så lenge i Norge. Det er selvfølge­
lig mer attraktivt å være i jobb og være i Norge, men jeg
mener at likebehandlingen skal være som i andre land, og
da er det ikke avgjørende hvilken tillatelse vedkommen­
de opprinnelig har hatt. Det er lenge siden disse tillatelse­
ne opphørte.
Når det gjelder spørsmålet om partsinnsyn, har vi bedt
UNE om å gå igjennom dette og komme med forslag til å
finne ut på hvilken måte vi kan målrette inn, slik at vi får
bedre partsinnsyn. Det er ikke alt man kan gi partsinnsyn
i. For eksempel er det veldig viktig hvor informasjonen
kommer fra, så vi ikke blåser i personer som gir oss in­
formasjon om menneskerettighetssituasjonen i andre
land, for noen ganger står de som klager, faktisk i ledtog
med myndigheter i land med sterke negative menneske­
rettighetstradisjoner. Det er viktig for oss å sikre den ty­
pen informasjonstilfang i fremtiden.
Når det gjelder spørsmålet om symmetrien, er poenget
at vi følger med på de negative vedtakene. Vi får årsrap­
porter fra UE som forteller om utviklingen på de enkelte
områdene. Vi følger med i den praksisen, men vi trenger
også å følge bedre med på de positive vedtakene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 3065)
S a k n r . 4
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Heikki Holmås, Audun Bjørlo
Lysbakken, Magnhild Meltveit Kleppa og Rune J. Skjæl­
aaen om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak
(Innst. S. nr. 210 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:50
(2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Anita Apelthun Sæle (KrF) [14:56:52] (ordførar for
saka): Ein barndom er kort. Ein trygg barndom er føre­
setnad nr. 1 for eit harmonisk vaksenliv. Å vera på flukt
år etter år og leva med ein uavklara situasjon over lang
tid skapar sjølvsagt dårlege vilkår for ein sunn barn­
dom.
Derfor har ein samla komite sagt at saksbehandlingsti­
da for barn og barnefamiliar som søkjer asyl i Noreg, må
vera kort, og effektueringa av negative vedtak må skje

8. juni -- Forslag fra repr. Holmås, Bjørlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skjælaaen
om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak
2004 3057
omgåande. Det har ikkje skjedd for ei rekkje barn som i
dag oppheld seg i Noreg. Somme har vore her i fem--seks
år, og det er unekteleg spesielt å høyra ein 12--13­åring
som har vore her sidan ho var seks--sju år og snakkar
klingande bergensk, spørja: Kva har eg i Iran å gjera? Vil
du reisa dit, kanskje? Eg har ikkje noko med det landet å
gjera.
Uavhengig av årsakene til at desse barna har vorte ve­
rande i Noreg, har vi ansvar for å sikra barn dei rettar
som er nedfelte i norsk lov. Derfor har ein samla komite
bedt om at alle barn og barnefamiliar som har budd i
Noreg i meir enn tre år, skal få si sak opp til fornya be­
handling. Vi kjem dermed forslag nr. 2 i Dokument
nr. 8:50 i møte. Det førande for vurderinga er altså kor
lenge dei faktisk har vore i Noreg.
Så må eg på vegner av fleirtalet seia at det ved eit mis­
tak har snike seg inn eit feil ord i komiteen si tilråding,
på side 2, andre spalte, der det står:
«Komiteen finner det rimelig at det som et mini­
mumskrav skal omfatte alle som har fått første avslag
på søknad frå 1. juli 2003.»
Ordet «første» skal strykast, då det heile refererer seg
til «endelig avslag», som står i setninga før.
Så vil eg presisera på vegner av heile komiteen at in­
gen vil tolka «første avslag», slik det står i den setninga,
som at dei barna som har fått slikt avslag, skal få ein rett
som dei naturlegvis allereie har etter fyrste avslag i vårt
system for ankerett. Men fleirtalet finn det altså tryggast
å stryka ordet «første», slik at inga misforståing skal
kunna oppstå. Dette dreier seg om endeleg avslag frå
1. juli 2003.
Men så er det jo slik -- som eg ber om at ein legg mer­
ke til -- at dersom det kjem nye moment til i ei sak, har
ein i alle høve rett til ny prøving av saka når ein ber om
det. Denne saka som no vert behandla i denne salen, vert
vel å sjå på som nye moment for alle som har vore her i
meir enn tre år -- så er det avklara.
Eit samla storting understrekar at ei ny behandling må
byggja på ei sjenerøs vurdering med utgangspunkt i bar­
nets konkrete situasjon, menneskelege omsyn og FN sin
barnekonvensjon artikkel 3, der det vert slått fast at bar­
nets beste skal vera eit grunnleggjande omsyn. Det er
også viktig at barna vert høyrde i den nye behandlinga,
og det er altså barnet som må få hovudfokus.
Av omsyn til legitimitet og tillit til utlendingsforvalt­
ninga er det også viktig at sakene vert vurderte av ein ny
saksbehandlar, noko som elles er i tråd med god forvalt­
ningsskikk. Vi ber departementet om å fastsetja ein ny
søknadsfrist til 1. juli. Komiteen er også oppteken av at
saksbehandlinga skal skje raskt. Desse barna må sleppa å
venta, venta og venta endå meir.
Fleirtalet meiner også at barna og familiane skal få
vera i Noreg til sakene er ferdigbehandla. Stortinget skal
ikkje driva saksbehandling. Vi har ikkje skrive ut eit am­
nesti. Vi kan derfor naturlegvis ikkje garantera at alle får
opphaldsløyve. Men landets nasjonalforsamling gjev
med dette eit så klart uttrykk for si holdning som vel mog­
leg. Denne bør høyrast, og barnets beste skal prioriterast.
Nok er nok, det er ikkje akseptabelt å lata barn leva i åre­
vis i usikkerheit om liv og framtid.
Så vil eg presisera at dette er ei eingongssak, og komi­
teen er oppteken av at ein må arbeida systematisk for å
sikra ein saksbehandlingsprosess som hindrar at barn i
framtida får altfor lange uavklara opphald i Noreg. Vi vil
slett ikkje ha ein ny, liknande runde om lengeverande
barn om tre--fire års tid. Likevel ser vi at problemstillinga
ikkje er enkel, heller ikkje eineståande for Noreg, og ko­
miteen ber derfor Regjeringa om å greia uit problemstil­
linga og så komma tilbake til Stortinget med ei utgreiing
i eigna sak. Dermed er også det fyrste forslaget i Doku­
ment nr. 8:50 i nokon grad imøtekomme. Eg anbefaler
innstillinga.
Presidenten: Den reglementsmessige tid for formid­
dagens møte er omme. Nytt møte vil bli satt igjen kl. 18.
Møtet hevet kl. 15.02.

Em. 8. juni -- Forslag fra repr. Holmås, Bjørlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skjælaaen
om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak
2004
3058
Møte tirsdag den 8. juni kl. 18
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 94):
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 4
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Heikki Holmås, Audun Bjørlo
Lysbakken, Magnhild Meltveit Kleppa og Rune J. Skjæla­
aen om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak
(Innst. S. nr. 210 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:50
(2003­2004))
Signe Øye (A) [18:02:27]: Det finnes barn som har
bodd her i landet mesteparten av sitt liv, men som fortsatt
ikke våger å kaste innpakningen på den bilen eller den
dukken som de fikk til bursdagen sin, fordi usikkerheten
med hensyn til om de blir sendt ut, fortsatt er stor. Det er
best å ta vare på eskene.
På Vestlandsheimen i Bergen startet noen barn grup­
pen «Se og hør oss» etter å ha bodd på mottaket i opptil
fem år uten at det hadde kommet til noen løsning for
dem, og der tilhørigheten til Norge ble sterkere for hver
dag som gikk. Mottakene er ment å skulle være midlerti­
dige botilbud, og er ikke lagt til rette for eller ment å skul­
le være permanente bosteder, spesielt ikke for barn. Barn
i kirkeasyl er sannsynligvis i en enda vanskeligere situa­
sjon.
Spørsmålet er: Hva gjør dette med disse barna? Helt
klart har dette negative virkninger på de barna dette gjel­
der, og over tid kan det utvikle seg til noe mye verre.
Mange bekymringsmeldinger har kommet til alle oss
som jobber med disse sakene, og sikkert til mange andre
også. Det er folk som bor og jobber nær disse barna, som
melder fra. De ser problemene på nært hold og opplever
hva det er som skjer i hverdagen. Det er derfor de sier
fra.
Derfor er det en god dag når Stortinget i dag behand­
ler Innst. S. nr. 210, om tiltak for de barna som har vært
her i landet i mer enn tre år, men der situasjonen fremde­
les er uløst. Slike saker er vanskelige. Det er mange
grunner til at noen barn blir boende lenge i mottak, sitter
i kirkeasyl i mange år eller bor andre steder uten å ha en
lovlig oppholdstillatelse. Jeg vil ikke gå inn på de mange
årsakene til at de har havnet i en slik situasjon, men det
er nødvendig å gjøre noe nå. Her er det mange parter som
har medvirket til at det har blitt slik. Men nå er det viktig
å sette en strek over det som har skjedd. Nå er det barna
som skal i førersetet.
Derfor er det gledelig at en samlet kommunalkomite
går inn for at disse barna skal få sin sak behandlet på
nytt. Det er viktig å presisere at det ikke ligger i vedtaket
at dette er et amnesti, men det er en ny saksbehandling,
der man skal ta utgangspunkt i barnas situasjon, ikke for­
eldrenes. Barnets tilknytningstid til Norge skal vektleg­
ges. Tre år i et lite barns liv er mye. Det skal gis en raus
vurdering, der menneskelige hensyn sterkt vektlegges.
Hovedbegrunnelsen må knyttes opp til barns behov og
rettigheter i Barnekonvensjonen. Norge ratifiserte Barne­
konvensjonen i januar 1991 og har siden vært forpliktet
til å etterleve denne. Utlendingsloven har også en egen
bestemmelse om at utlendingsloven skal anvendes i sam­
svar med internasjonale regler som Norge er bundet av.
Statsråden har i brev til komiteen den 27. april 2004
uttalt seg om Dokument nr. 8:50 for 2003­2004 fra
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. I brevet var
viljen til å løse noe som helst svært liten, til tross for at
UDI har anbefalt statsråden å gjøre noe med de barna
som har vært lenge i mottak. Derfor er det positivt at re­
presentantene fra Høyre og Kristelig Folkeparti i Stortin­
get satte foten ned. Jeg vil gi ros til saksordføreren.
Det vedtaket som blir fattet i dag, er en engangsforete­
else. Dokument nr. 8:50 fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti inneholder også et forslag om en generell
foreldelsesordning. Det var å gå for langt og ville ha hatt
mange uheldige sider, der barn kunne ha blitt brukt ky­
nisk for å få oppholdstillatelse her i landet.
Men komiteen vil likevel at Regjeringen skal utrede
nærmere denne problemstillingen med at barn og barne­
familier blir sittende lenge i mottak, og komme tilbake til
Stortinget med det som egen sak.
I dag skal vi først og fremst glede oss på vegne av de
barna som kan få en løsning på sine problemer, som de
har hatt gjennom mange år.
Kari Lise Holmberg (H) [18:07:27]: La meg først få
si at dette er en sak med en lang forhistorie. Det er også
en sak som ikke vil bli avsluttet her i dag, men vedtaket
som et enstemmig storting vil fatte, innebærer nye mulig­
heter for de menneskene saken omfatter.
Mange har vært involvert i asylbarnas skjebne, og
både politiske partier og enkeltpersoner har engasjert seg
sterkt. Ingen vil hevde at det er bra for barn å bo på mot­
tak i flere år. Ingen vil være uenig i at barn i en slik livs­
situasjon kan slite med psykiske problemer, som usikker­
het, søvnløshet og frykt. De er prisgitt en voksen og ufor­
ståelig verden.
Spørsmålet har vært om vi skal ta et sosialt ansvar
for asylbarna og gi dem opphold i Norge. Hadde dette
spørsmålet vært enkelt å besvare, hadde Stortinget kon­
kludert tidligere. Når saken har vært vanskelig, er det
fordi det er flere hensyn å ta, hensyn som kan krysse
hverandre. På den ene siden står hensynet til FNs barne­
konvensjon, Den europeiske menneskerettighetskon­
vensjonen og andre konvensjoner som Norge har sluttet
seg til. På den andre siden står hensynet til asylinsti­
tuttet, som også er nedfelt i internasjonale konvensjoner.
I tillegg kommer hensynet til den innvandringspolitik­
ken vi ønsker å føre.
Etter Barnekonvensjonens artikkel 3 skal hensynet til
barnets beste være et grunnleggende hensyn i alle vedtak
som direkte berører barn. Dette står fast. Det er vi alle
enige i. Det står ett grunnleggende hensyn, ikke at det

Em. 8. juni -- Forslag fra repr. Holmås, Bjørlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skjælaaen
om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak
2004 3059
skal være det eneste hensynet. Det ville selvfølgelig ikke
la seg praktisere, heller ikke i denne saken. Det er vanlig
rettspraksis også å vurdere andre hensyn og gjøre en hel­
hetsvurdering. Det er også adgang til å legge avgjørende
vekt på andre hensyn når situasjonen krever det. UNE
har rettens kjennelse på å ha fattet vedtak i samsvar med
Barnekonvensjonen. Det er et faktum, enten en er enig
eller ikke.
Spørsmålet er hvor tungt en skal vekte innvandrings­
politiske hensyn. Høyre er svært opptatt av å verne om
asylinstituttet. Dersom et generelt amnesti ble gitt, ville
en risikert en økt tilstrømming av asylsøkende barnefa­
milier uten et reelt beskyttelsesbehov. Regjeringens poli­
tikk har gitt en betydelig reduksjon i antall grunnløse
asylsøkere. En ny økning av grunnløse asylsøkere vil
kunne bety en uthuling av asylinstituttet. Våre erfaringer
med den tidligere 15­månedersregelen tilsier dessuten at
en skal være forsiktig med å lage generelle ordninger
som kan innebære at det lønner seg å trenere saken eller
holde igjen relevant informasjon. Det er ikke til barns
beste at tiden i mottak blir lengre enn høyst nødvendig.
Barn skal ikke sitte lenge i mottak, og myndighetene har
et ansvar for å gjøre denne tiden så kort som mulig. Men
her har foreldrene også et helt klart ansvar for å samar­
beide med myndighetene.
I denne konkrete engangssaken ønsker Høyre å stå
sammen med resten av Stortinget for å få til en pragma­
tisk løsning på en sak som har mange sider og mange
konsekvenser, ikke minst for de menneskene det gjelder.
Asylbarn og deres familier som har bodd i Norge i mer
enn tre år og har fått endelig avslag på søknad før
1. juli 2003, får nå ny saksbehandling. Det innebærer en
ny sjanse til å få prøvd saken enda en gang, i lys av FNs
barnekonvensjon, barnas situasjon og andre menneskeli­
ge hensyn.
Avslutningsvis vil jeg gi uttrykk for at denne saken er,
og må være, en engangsordning. Regjeringen har iverk­
satt en lang rekke tiltak for å bedre innvandringspolitik­
ken. Jeg ser det samtidig som positivt at en enstemmig
komite understreker betydningen av en rask saksbehand­
lingsprosess som forhindrer at barn får unødig lange opp­
hold i mottak, og dessuten at det sørges for rask effektue­
ring av de vedtak som er fattet. Jeg imøteser Regjerin­
gens videre arbeid med dette.
Per Sandberg (FrP) [18:11:31]: Jeg skal ikke legge
opp til et innlegg som vil skape noen ytterligere debatt
om denne saken. Jeg tror saken er for viktig til det.
Men jeg vil umiddelbart få lov til å avklare én ting, og
det er det utfallet denne saken fikk i etterkant av at en en­
stemmig komite traff sine beslutninger. Særlig presse og
media presenterte innstillingen fra komiteen som om ko­
miteen og Stortinget ville gi amnesti til barn som satt i
mottak, noe jeg synes var meget uheldig. Jeg så de for­
skjellige reportasjene på fjernsyn, og det at barn da ble
gitt falske forhåpninger og jublet rundt i det ganske land
fordi de hadde fått opphold, synes jeg faktisk er et like
stort overgrep som det at de faktisk har sittet i mottak i så
mange år.
Jeg vil også få lov til å presisere at Fremskrittspartiet
ikke på noen som helst måte har gitt noe amnesti. Jeg har
fått mange henvendelser om hvorfor Fremskrittspartiet
har sluttet seg til denne innstillingen. Det er selvfølgelig
rett og slett fordi vi ser at det nå i mange mottak er trage­
dier på gang med hensyn til barn.
Selv om jeg kunne stått på talerstolen her og holdt et
femminutters innlegg, hvor jeg påpekte det kritikkver­
dige som flertallet i Stortinget har stått for når det gjel­
der asylpolitikken, skal jeg ikke gjøre det. Fremskritts­
partiet vil i denne saken etter beste evne prøve å få en
forståelse for at vi må finne løsninger når det gjelder de
ca. 60 barna som blir omtalt her. Det kan være, har jeg
sagt, at for noen av disse barna ville det faktisk ha vært
det beste -- både for barna og for familien -- at de fikk
permanent opphold i Norge. Men jeg tror nok at for ma­
joriteten av disse barna ville den beste løsningen være at
vi nå fikk en politisk avklaring her i huset, i Regjeringen
og i UDI om at disse barna med familier umiddelbart må
sendes ut av landet. Begge disse avklaringene tror jeg
ville være til det beste for barna, og det er jo det det
handler om.
Vi i Fremskrittspartiet er nå villige til å være med og
løse opp i den situasjonen som har oppstått i norske mot­
tak. Når vi nå opererer med mellom 18 000 og 19 000
mennesker som sitter i mottak, sier det seg selv at vi har
flere problemstillinger som må løses. Vi har også tidlige­
re i dag diskutert dette med styring på utlendingsfeltet.
Vi har flere saker som kommer i kjølvannet, som går på
styring av utlendingsfeltet, utlendingslovgivningen, in­
troduksjonslov osv. Jeg tror at det politiske miljøet nå
samlet sett må finne løsninger som ikke minst i første
rekke tar sikte på å avvikle den situasjonen som er i mot­
takene. Det har Fremskrittspartiet vært klare på. Men vi
er også selvfølgelig villige til å finne kompromissløsnin­
ger når det gjelder disse utfordringene. Vi har gått så
langt som til å si at vi er villige til å bruke store ressurser
for å få avklart situasjonen for disse menneskene som sit­
ter i mottakene.
Andre som har holdt innlegg her, har pekt på de pro­
blemstillingene som står opp mot hverandre når vi gjør
slike ting som dette. Derfor er det viktig at dette er en en­
gangsforeteelse, og at det ikke blir noen permanent poli­
tisk løsning for den type ting, noe som da vil sette press
på asylinstituttet og kanskje føre til at flere vil benytte
seg av barn for å få opphold i Norge. Vi har flere pro­
blemstillinger knyttet til barn som jeg også vil nevne,
som vi er nødt til å sette i fokus. Det gjelder ikke minst
alle de barna som forsvinner fra norsk grunnskole, og
alle de barna som jeg har registrert at statsråden også er
veldig opptatt av, som rett og slett blir plassert og forlatt
av sine foreldre i Norge og i andre land i Europa. Det er
mange ting rundt dette som jeg mener Stortinget bør sette
i fokus. Det får vi muligheten til framover.
Jeg vil bare avslutningsvis slå fast at her ligger det
ikke noen form for amnesti. Der er jeg enig i statsrådens
uttalelser i forhold til den innstillingen som foreligger.
Jeg skulle egentlig ha fremmet et forslag, men vi har
muligheten igjen på torsdag. Jeg ønsker at vi skal se på

Em. 8. juni -- Forslag fra repr. Holmås, Bjørlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skjælaaen
om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak
2004
3060
bosetting av flyktninger og asylsøkere i sammenheng. Et
slikt forslag skal jeg legge fram for Odelstinget på tors­
dag.
Heikki Holmås (SV) [18:17:42]: Den saken vi be­
handler i dag, er et av de mest meningsfulle initiativene
jeg har fått lov til å være med på som politiker. Denne sa­
ken handler ikke om tall i en asylsøkerstatistikk, den
handler om sprell levende unger og ungdommer som helt
uten å ville det selv, og helt uten å velge det selv, har blitt
boende i minst tre år i et land som de altså ikke er blitt
født i, og som de kanskje ikke helt tør å ta til sitt bryst
som sitt nye hjemland, fordi det inntrykket som en god
del politikere skaper hos unger som har sittet tre år i asyl,
er at de ikke er ønsket. Jeg synes vi skal tenke igjennom
hva det gjør med en unge og en ungdom -- selv om de
kanskje størsteparten av sitt liv har flyktet i en eller an­
nen sammenheng -- hele tiden å få som tilbakemelding
fra oss som storsamfunn: Vet dere hva, dere bør helst
bare reise hjem igjen, dit dere kommer fra.
Vi skal ta vare på unger, og vi skal vise unger hva de
er verdt. Denne saken handler også om at det spiller en
rolle å engasjere seg for sin egen situasjon, og at det nyt­
ter å appellere til folks hjertelag og rettsoppfatning, slik
som de ungene har gjort, som har sittet på Vestlandshei­
men og organisert seg i Se oss, Hør oss og fått med seg
biskoper, Redd Barna og andre folk som taler ungers sak.
Saken handler også til sjuende og sist om at det går an å
lage politikk på et utlendingsfelt som har ligget tomt for
politiske kamper under dekke av at her har det vært byrå­
kratiet som styrer. Men det er, som kjent fra forrige de­
batt, ikke riktig.
Jeg er veldig glad for at en enstemmig komite for det
første mener at barnefamilier som i dag har blitt væren­
de i mottak i lang tid, må få muligheten til å få sakene
sine vurdert på nytt, som det står i komiteinnstillingen,
for det andre mener at fristen for å søke på nytt skal set­
tes til 1. juli 2004, for det tredje er positiv til at dette
skal omfatte både barn og barnefamilier som bor i og
utenfor mottak, for det fjerde legger til grunn at alle fa­
milier med barn som har bodd i Norge i mer enn tre år,
vil bli omfattet av ordningen, for det femte -- som alle
bortsett fra Fremskrittspartiet er med på -- legger til
grunn at familien og barna dette omfatter, får være i
Norge til sakene deres er ferdigbehandlet, og for det
sjette, det som er det viktigste, sier at en ny behandling
må bygge på en sjenerøs vurdering med utgangspunkt i
barnas konkrete situasjon, menneskelige hensyn og FNs
barnekonvensjon Artikkel 3, der det slås fast at barnets
beste skal være ikke bare et hvilket som helst hensyn,
men et grunnleggende hensyn.
Jeg vil utfordre statsråden til i sitt innlegg å svare på
om hun kan garantere for at alle disse tingene vil bli fulgt
opp. Det er veldig viktig for oss. I denne saken har det
nemlig allerede begynt å komme inn meldinger om at un­
ger har fått beskjed om at de skal utvises fra landet, og at
de har fått avslag på sine søknader om å få lov til å bli i
landet inntil saken er ferdigbehandlet, altså uten oppsett­
ende virkning. Jeg vil gjerne ha statsrådens ord for at alle
disse punktene som komiteen her har understreket, vil stå
fast.
Det er mange som har stilt spørsmål om hva dette do­
kumentet betyr. Jeg tenkte at jeg kort skulle si to ting
både om de rettslige og de politiske virkningene av dette.
Rettslig sett er det lovenes forarbeider som er mest for­
pliktende og mest bindende når man skal tolke lovene.
Videre har vi forskrifter som departementet lager, og i
tillegg til dette kommer etterarbeidene til Stortinget. Og
spesielt når det gjelder en lov som dette, der det åpnes for
så mye skjønn, må Stortingets etterarbeid absolutt tilleg­
ges vekt -- ikke så tung vekt som lovarbeidene eller forar­
beidene, men det er ingen tvil om at Utlendingsnemnda
og Utlendingsdirektoratet ikke kan la være å se på hva
det er Stortinget har ment om denne saken, når vi nå be­
handler dette spørsmålet her i dag. De politiske konse­
kvensene er langt enklere. Det er nemlig sånn at Regje­
ringen jo må forholde seg til det et enstemmig storting
mener, og et enstemmig storting mener det som står svart
på hvitt i denne saken. Og så må vi altså se når sakene
behandles, om vi får en generøs vurdering, om vi får en
vurdering som legger vekt på barnas konkrete situasjon.
Regjeringen vet jo godt at dersom det er nødvendig, har
den full anledning til å lage en forskrift som sørger for å
følge opp det som er Stortingets intensjoner.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [18:23:15]: Over­
skrifta på denne debatten må vera: Det nyttar. Det nyttar
for ungar å engasjera seg i forhold til sin eigen situasjon,
det nyttar for alle dei frivillige organisasjonane som er
opptekne av ei betre framtid for nokre fleire i Noreg, og
det nyttar for stortingsrepresentantar å ta initiativ.
Dokument nr. 8:50, frå SV og Senterpartiet, hadde
overskrifta «tiltak for barn som har sittet lenge i mottak».
Intensjonen var i fyrste omgang det, men det står òg heilt
klart i dokumentet at det også er meint å gjelda «andre
som av forskjellige grunner ikke lar seg returnere til
hjemlandet». Og eg vil gi ros til saksordføraren fordi ho
har utvist eit sterkt engasjement for, så langt ho kunne, å
finna ei løysing i samsvar med forslaget. Senterpartiet
hadde gjerne sett at vi i denne salen i dag hadde samla
oss om heilt konkrete og presise vedtak frå punkt til
punkt, men det skal jo ikkje vera nødvendig når vi her
har fleirtalsmerknader og komitemerknader å halda oss
til. Dei skal det takast omsyn til, og eg reknar med at
statsråden seier korleis ho har tenkt å følgja dette opp.
Så er det veldig bra at det så klart er sagt kven som
skal bli omfatta. Det er altså ungar både i og utanfor mot­
tak, og det betyr at desse familiane som det har vore eit
engasjement rundt, anten dei er i Suldal, eller dei er på
Toten, får moglegheit til å prøva sine saker på nytt.
Det står svart på kvitt her:
«Komiteen legger til grunn at alle familier med barn
som i dag har bodd i Norge i mer enn tre år vil være
omfattet av ordningen.»
Eg er svært nøgd med at komiteen så klart slår fast at
dei familiane og ungane dette gjeld, skal få vera i Noreg
til sakene er ferdigbehandla. Saksordføraren siterte frå
komiteinnstillinga det ho kalla for nye moment. Og det er

Em. 8. juni -- Forslag fra repr. Holmås, Bjørlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skjælaaen
om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak
2004 3061
rett, det er jo nye moment når ein her har eit eige stor­
tingsdokument der det heiter at «en ny behandling må
bygge på en generøs vurdering med utgangspunkt i bar­
nas konkrete situasjon», at sakene skal vurderast av ny
saksbehandlar, og at dei barna dette gjeld, skal høyrast.
Det er dessverre representantar frå departementet som
har reist tvil om det er nye moment i det heile. Eg går ut
frå at statsråden klargjer akkurat det, slik at det ikkje er
nokon tvil i ettertid, og at ho òg seier på kva måte ho vil
kunngjera den fristen som no er sett til 1. juli.
Dette ei eit eingongsvedtak. Difor er det òg slik at
sjølve innstillinga inneheld to grep. Det eine er det som
eg allereie har omtalt, og det andre er altså dei «lengevæ­
rende» barna som framleis kan bli sitjande på mottak.
Her er det altså fokus både på raskare saksbehandling og
på at det finst land ein ikkje kan returnera til ved eit
eventuelt avslag. Departementet blir her bedt om å komma
tilbake til Stortinget med ei eiga vurdering.
Så må eg seia til slutt at det er jo eit tankekors i denne
tida når Regjeringa er klar til å opna for fri flyt av ar­
beidskraft frå nye EU­land, at det i landet vårt er barnefa­
miliar og enkeltpersonar som har moglegheit til å arbei­
da, som er godt integrerte, men som altså då ved saksbe­
handlinga er avviste fordi dei er frå feil land. Eg håper at
statsråden òg tek med seg det i sitt vidare arbeid med
flyktningpolitiske og innvandringspolitiske spørsmål. Ho
har altså òg der no moglegheit til å rydda opp noko betre
enn det så langt har skjedd.
May Britt Vihovde (V) [18:28:16]: Først vil eg seia
at dette er ei sak som har engasjert veldig mange i Ven­
stre, spesielt våre folkevalde i dei kommunane der desse
barna no bur. Dette var eit aktuelt tema på vårt landsmøte
i mars, der ein gav uttrykk for at ein ønskte å gi amnesti
for barn som har vore i asylmottak i meir enn tre år. Ut­
gangspunktet og argumentasjonen var den same som ligg
til grunn for denne saka og denne innstillinga, som på
alle vesentlege punkt er samrøystes. Det er Venstre svært
glad for.
Det er viktig og nødvendig at vi finn løysingar på
dette problemet, som er i ferd med å bli ein humanitær
verkebyll. Eit avgrensa tal barn har komme i ein særs
vanskeleg situasjon, som ikkje kan vara ved. Desse bar­
na er uskuldige, men foreldra har brukt dei for å komma
hit. Det må ikkje barna lida for. Mange av dei har gått
frå å vera barn til å bli ungdom på asylmottak, medan
dei yngste ikkje veit om noka anna tilvere enn den på
eit asylmottak i Noreg. Mange av desse barna slit med
psykiske problem som følgje av ein livssituasjon prega
av mangel på tryggleik og frykt for framtida. I den tida
dei har vore i Noreg, har dei lært norsk, dei går i norsk
skule, har norske venner og reknar Noreg som sitt heim­
land.
Venstre meiner at inkorporeringa av FNs barnekon­
vensjon i norsk lov må takast på stort alvor. Noreg må
alltid ha ei humanistisk tilnærming i saker som angår
mennesket sitt liv og helse. Mennesket er viktigare enn
systema. Sjølvsagt er det dilemma i slike saker. Vi må ha
reglar som gjer at gode ordningar ikkje blir misbrukte og
utnytta og får konsekvensar i form av nye menneskelege
tragediar.
Venstre meiner Noreg må ta imot fleire innvandrarar i
åra som kjem. Det er nødvendig og bra for samfunnet
vårt. Men det må skje innanfor eit ordna system for ar­
beidsinnvandring, ikkje gjennom utholing av asylinstitut­
tet. Vi må òg kunna ta imot fleire kvoteflyktningar enn i
dag.
Like fullt må vi ha grenser, og det er viktig å ha klåre,
rettferdige reglar som tek vare på humanitet, rettferd og
rettsprinsipp. Vi kan ikkje lukka auga igjen for at nokre
vil tøye grensene og kanskje misbruka reglane. Einskilde
vil ikkje retta seg etter avgjerder og nekta å reisa heim
etter avslag. Men til sjuande og sist er det ansvaret til sty­
resmaktene å syta for at vedtak blir sette ut i livet, og at
saker ikkje dreg ut i årevis.
Behandlingstida for asylsøknader er no korta mykje
ned. Venstre ventar at ein då ikkje vil få mange fleire sa­
ker der barn blir sitjande i fleire år i mottak utan å kunna
planleggja si eiga framtid.
Komiteen si innstilling strekar under at dette er ei ein­
skildavgjerd og ikkje ein invitasjon til å motverka avslag
gjennom trenering. Det er Venstre einig i.
Eg må få seia: Det er lettvint av Framstegspartiet å
seia at med deira asylpolitikk hadde ikkje problemet opp­
stått. Heller ikkje Framstegspartiet kan senda folk heim
til land som ikkje vil ta imot dei. Heller ikkje Framstegs­
partiet kunne ha komme unna dilemma i slike saker der­
som dei hadde hatt ansvar.
Men trass i dette vil eg gi ros til Framstegspartiet, som
òg sluttar seg til at det må finnast ei løysing for dei barna
som denne saka no gjeld. Det er nemleg svært positivt at
eit samla storting ber om ny handsaming av desse sake­
ne. Barn som har vore i Noreg i meir enn tre år, bør ikkje
kastast ut.
Statsråd Erna Solberg [18:32:26]: La meg få lov til
å begynne med noe av det siste som komiteens leder sa,
nemlig at vi burde vurdere endringer i forhold til disse
spørsmålene når det gjaldt at folk skulle få lov til å bli
selv om de hadde fått avslag på en asylsøknad, hvis de
altså var kommet i jobb i Norge som asylsøkere isteden­
for gjennom arbeidsinnvandring.
Jeg tror det viktigste vi gjør i forhold til å ha en kon­
trollert innvandring til dette landet, er å sørge for én ting,
og det er at vi holder et klart skille når det gjelder hva
asylinstituttet dreier seg om: Det dreier seg om beskyttel­
se. Det dreier seg om å sørge for at personer som har be­
hov for beskyttelse i dette landet, får opphold. Dersom
man bruker asylinstituttet som arbeidsinnvandring, som
jeg oppfatter at Senterpartiet åpner for, må jeg faktisk få
lov å si at jeg tror vi har ødelagt asylinstituttet for årene
som kommer.
Dette er en vanskelig sak. Det er en vanskelig sak for­
di alle kan føle at man skulle ønske man kunne hjelpe
barn som har det vanskelig, og noen av disse barna har en
veldig vanskelig situasjon. Men samtidig er man nødt til
å holde noen prinsipper i hevd. For meg er individuell
behandling av saker det viktigste innenfor dette området.

Em. 8. juni -- Forslag fra repr. Holmås, Bjørlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skjælaaen
om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak
2004
3062
Det andre er at vi er nødt til å se at det vi gjør i enkeltsa­
ker, får konsekvenser også for holdningene i forhold til
andre saker.
Det er ingen tvil om at hvis man hadde vedtatt Doku­
ment nr. 8­forslaget slik som det forelå, hadde det vært
en invitt til at flere barn ville ha kommet hit og vært her
lenge, og flere barn ville dermed ha fått en vanskelig
skjebne i vårt land. Det er faktisk den vanskelige konse­
kvensen. Der vi ønsker å være snille, kan vi altså ødeleg­
ge for betydelig flere barn i årene som kommer.
Dette vet vi f.eks. i forhold til kirkeasylantproblema­
tikken. Derfor er det også ganske viktig at vi ser på hva
det er som er grunnlaget for at noen saker tar lang tid.
Hovedgrunnen er at man velger å ikke rette seg etter be­
skjeden om å reise fra landet. Man motsetter seg uttrans­
portering, har gjentatte omgjøringsbegjæringer og får
hjelp av mange grupper som i neste omgang klager over
at det tar lang tid før vi klarer å gjennomføre det. Det tar
sikkert lang tid før vedtakene er fattet i saken, det tar lang
tid før de kan gjennomføres, og da er det mange gode
hjelpere som blir til dårlige hjelpere på denne veien.
Jeg har behov for å si det, for jeg har vært igjennom
og sett på noen av disse enkeltsakene, og det er klart at
man kunne ha skåret igjennom fra norske myndigheters
side og sendt dem ut på et tidligere tidspunkt. Men det
hadde blitt oppfattet som meget traumatisk også hvis
man hadde gjort det på det tidspunktet, og i noen saker
har man valgt å vente litt lenger. Jeg møter mange slike
ønsker, som at barn skal få gjøre ferdig skolegangen, osv.
Jeg har også lyst til å understreke at nye momenter i
en individuell sak i forhold til dette er saksforhold knyt­
tet til det. Ett moment er selvfølgelig hvor lenge man er. I
barnesaker er det større grunnlag for å vurdere det enn i
saker som gjelder voksne.
Når det gjelder selve forslaget som nå er utkrystalli­
sert gjennom Stortingets behandling, registrerer jeg at det
er en viss ulik fortolkning av det i det jeg hører fra taler­
stolen. Jeg har lyst til å understreke at når det gjelder det
jeg så i media den dagen innstillingen var avgitt, er jeg
enig med Per Sandberg i at dette kan gjøre skade mer enn
det hjelper, for man gir falske forhåpninger til en del per­
soner. Man tror saken er avgjort, og fortsatt er det slik at
det er individuell behandling av Utlendingsnemnda som
ligger til grunn.
Vi skal instruere i tråd med den instruksen vi allerede
har gitt, om å innføre en spesiell ordning for dem som
har vært her i tre år, og hvor endelig vedtak er fattet for
ca. et år siden, hvor man ber om prioritet for disse sakene
i behandlingen av omgjøringsbegjæringen.
Jeg har lyst til å understreke at alle har rett til å få be­
handlet omgjøringssakene sine. Jeg vil jo også ha med
det forslaget vi har på høring, hvis det er nye momenter i
forhold til saken. Det man altså instruerer om i en slik
sak, er at man prioriterer disse sakene og får dem raskt
behandlet.
Så har jeg registert at man ønsker å ha en sjenerøs be­
handling, uten at man spesifiserer hva en sjenerøs be­
handling er. Vi må se på om det må forskriftsfestes, og i
hvilken grad det kan forskriftsfestes. Når det gjelder
spørsmålet om behandlingsform internt i UNE, er det slik
at det eksplisitt i forhold til loven og dagens forskrifter er
nemndleder som velger behandlingsform. Vi holder ak­
kurat nå på å se på spørsmålet om hva man i så fall må
gjøre for å følge opp Stortingets vedtak.
Men jeg har samtidig lyst til å si at det er noen medie­
uttalelser i denne sammenhengen som gjør det vanskelig
for dem som jobber i Utlendingsnemnda, for det opple­
ves som en relativt sterk mistillit, når man jo forvalter de
reglene som faktisk finnes. Av og til skal man ikke skyte
på pianisten, man får være med på at det kan være at det
er politisk uenighet om hvordan noen regler faktisk er ut­
formet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [18:38:14]: Kommunalministerens
statssekretær uttalte til NRK Radio 28. mai, altså etter at
saken var avgitt, at de barnefamilier som har fått mulig­
het til å få saken sin behandlet på nytt, ikke skal få sine
saker vurdert på et nytt grunnlag. Når vi har hørt på de­
batten her i dag, har alle partiene i sine innlegg presisert
at det her skal legges til grunn et annet grunnlag enn det
som disse søknadene har vært vurdert på tidligere. Stats­
sekretær Cathrin Bretzeg sa også i samme radiosending
at Stortinget ikke har anledning til å tolke regelverket for
dem.
Da er mitt spørsmål til kommunalministeren: Er kom­
munalministeren enig med sin statssekretær i at det ikke
skal vurderes på et nytt grunnlag?
Statsråd Erna Solberg [18:39:25]: Grunnlaget i en
asyl­ og oppholdssak dreier seg om historien til det bar­
net og historien til den familien. I så måte er det ikke noe
nytt grunnlag å behandle disse sakene på, annet enn at
det faktisk eksisterer en historie, hvor ett moment er til­
knytningen til landet jo lenger man har vært her. Det vil i
mange saker være slik -- det vil vi også se i de kirkeasyl­
sakene der vi instruerte om en fornyet, hurtig behandling
for to år siden -- at det blir tillagt vekt etter en viss perio­
de, lange opphold blir tillagt vekt.
Hva som da defineres som nye momenter eller annet
grunnlag -- grunnlaget ligger uansett i sakene slik som de
behandles. Det er ikke gjort noen endringer i loven med
den innstillingen som kommer fra Stortinget her, og da er
det loven og retningslinjene gitt av den loven som er der,
som gjelder.
Barnekonvensjonen har blitt praktisert i alle saker, og
vi har domsavgjørelser fra retten også etter at Barnekon­
vensjonen ble inkorporert med forrang, som tilsier at den
fortolkningen som er brukt i Norge av Barnekonvensjo­
nen, er en korrekt fortolkning også ut fra rettens syn.
Per Sandberg (FrP) [18:40:55]: Statsråden svarte
sånn noenlunde på mitt spørsmål i sin forrige replikkrun­
de også, men jeg vil gjerne spørre statsråden om det som
komiteen har sagt om sjenerøs vurdering.
Statsråden sier at her må Regjeringen vurdere hvor­
vidt dette må få en forskriftsmessig behandling. Mitt

Em. 8. juni -- Forslag fra repr. Holmås, Bjørlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skjælaaen
om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak
2004 3063
spørsmål er: Vil da statsråden orientere Stortinget, hvis
det viser seg at det er nødvendig? Og hvis en sjenerøs
vurdering skal behandles forskriftsmessig, vil det da bety
at dette ikke blir et engangstilfelle, men at det da vil bli
en generell forskrift, som gjelder alle saker av den typen?
Statsråd Erna Solberg [18:42:03]: Jeg legger til grunn
at dette er en engangsvurdering av disse sakene. Hvis det
blir aktuelt å gjøre dette gjennom forskrift, som jeg altså
fortsatt må ha en juridisk gjennomgang av -- jeg må få
lov til å si at ordet sjenerøs ikke er spesielt juridisk vei­
ledende for utlendingsforvalterne å forholde seg til -- vil det
måtte være en forskrift knyttet til noen saker i en enkelt­
periode. Det er også et problem i forhold til å foreta den
form for styring. De vurderingene må vi fortsette å gjøre.
Det viktigste synes jeg er at det juridiske grunnlaget i
disse sakene fortsatt er den enkelte individuelle sak og
det enkelte barns individuelle situasjon. Det er da veldig
vanskelig å drive forskriftsbehandling av hva som er sje­
nerøsitet i en slik sammenheng.
Det gir meg grunn til å understreke at det ikke bare er
statsråden som er bundet av den nye utlendingsloven i
forhold til å kunne instruere Utlendingsforvaltningen,
Stortinget er også bundet i forhold til det.
Heikki Holmås (SV) [18:43:24]: Jeg vil bare begyn­
ne med å si følgende: Statsråden kom i skade for å si at
denne nyordningen vil gjelde alle som har bodd i Norge i
mer enn tre år og fått endelig avslag på søknad før 1. juli
2003. Jeg vil gjerne presisere at komiteinnstillingen sier
at det som et minimumskrav skal omfatte alle som har
fått avslag før 1. juli 2003, og at vi legger til grunn at det
dermed vil gjelde alle som har bodd i Norge i mer enn tre
år. Det var bare den presiseringen som jeg syntes det var
nødvendig å gjøre.
Men til spørsmålet: Det er ikke noen tvil om at for
både forslagsstillerne og flere av dem som har uttalt seg i
denne saken, betyr en sjenerøs vurdering at det at de har
vært i Norge i mer enn tre år, i seg selv skal tillegges så
stor vekt at det er et selvstendig grunnlag for å få bli.
Spørsmålet er: Kan statsråden garantere at ingen barn
blir sendt ut av landet før de har fått behandlet sin sak?
Statsråd Erna Solberg [18:44:45]: Jeg viser til saks­
ordførerens innlegg, som er helt i tråd med det jeg nå har
skissert som ordning. Det vil omfatte dem som har vært
mer enn tre år i Norge, og som har bodd i mottak eller i
en annen type institusjon -- for å hjemle inn dem som nå
er under barnevernsomsorg og annet -- og som har ende­
lig vedtak som er eldre enn fra juni i fjor. Det er det jeg
oppfattet at et flertall i Stortinget står bak, ifølge de utta­
lelsene som er gitt så langt i denne debatten.
Det er vanskelig, for det er åpenbart at det også i den­
ne debatten spriker noe når det gjelder hvilke premisser
som ligger til grunn, og fortolkningen av dem. Jeg velger
å forholde meg til det, hvis det ikke gis uttrykk for noe
annet av stortingsflertallet enn at det er den gruppen.
De som søker og har levert inn en begjæring om ny
behandling i UNE innenfor en slik ordning, vil ikke bli
utsendt før saken deres er ferdigbehandlet, for det skal vi
sikre. Men det betyr ikke at en gruppe personer som
f.eks. ikke omfattes -- og som er barn -- av denne ordnin­
gen, ikke vil bli utsendt i den perioden.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [18:46:15]: Fyrst ei
presisering: Det er inga usemje mellom statsråden og
meg, mellom Høgre og Senterpartiet, når det gjeld kva
som er «beskyttelse», og kva som er arbeidsløyve. Der er
vi på linje, så det treng vi ikkje å bruka meir tid på.
Så til det som no er sagt av statsråden. Sjølv om det er
nyansar i det som blir sagt av enkelte, kan det ikkje vera
tvil om at ho har klare komitemerknader å halda seg til.
Blant anna har ho det å halda seg til at det her skal takast
utgangspunkt i barna sin konkrete situasjon, altså ikkje
slik som det har stått før, «hensyn» til barnas konkrete si­
tuasjon, men «utgangspunkt» i barna sin konkrete situa­
sjon, og at barn som det gjeld, skal høyrast. Dersom ho
på nokre område skulle finna ut at ho treng forskriftfes­
ting, går eg ut frå at ho vil ha ein dialog med Stortinget,
og at ho òg sørgjer for å forlengja fristen 1. juli.
Statsråd Erna Solberg [18:47:40]: Ja, man skal ta
hensyn til den konkrete situasjonen barna har, først i for­
hold til behovet deres for beskyttelse og så til hvordan si­
tuasjonen er når de ikke har beskyttelse, i forhold til de­
res individuelle humanitære eventuelle grunnlag for å bli
her av sterke menneskelige grunner.
Så til om det er konkrete og klare merknader. Jeg har
sagt det jeg mener. Begrepet «sjenerøst» tolkes nok litt
ulikt av ulike grupper i denne sammenhengen. Det er
viktig å si: Det er en individuell behandling. Vi har ikke
innført noen regel. Jeg synes det er ganske klart, også ut
fra synspunktene knyttet til det generelle amnestiet for
denne gruppen, at det ikke er innført en regel som tilsier
at bare du har vært her i tre år, skal du få lov til å bli.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, får en taletid på inntil
3 minutter.
Heikki Holmås (SV) [18:48:52]: Jeg var nødt til å ta
ordet på grunn av at statsråden etter min oppfatning gjør
seg skyldig i noen mistolkninger av det som står svart på
hvitt i innstillingen.
Jeg vil be om at statsråden istedenfor på en måte å leg­
ge sine egne vurderinger til grunn når det gjelder hvem
denne ordningen omfatter, legger til grunn de tingene
som Stortinget helt klart har uttrykt. Vi sier bl.a.:
«Komiteen» -- og det er en enstemmig komite -- «er
positiv til at dette skal omfatte barn og barnefamilier
som bor både i og utenfor mottak, og vil således gjelde
asylsøkerbarn som bor i fosterhjem eller barnevernsin­
stitusjon, personer som har fått midlertidig arbeidstil­
latelse og forsørger seg selv utenfor mottak eller som
av andre grunner bor utenfor asylmottak.»
Det er det som står i innstillingen, og det er det Stor­
tinget mener.

Em. 8. juni -- Forslag fra repr. Holmås, Bjørlo Lysbakken, Meltveit Kleppa og Skjælaaen
om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak
Trykt 22/6 2004
2004
3064
Det andre er at komiteen finner det rimelig at det som
et minimumskrav skal omfatte alle som har fått «første
avslag», som det står i innstillingen. Og her har det altså,
slik som saksordfører sa, vært noe uenighet om hvorvidt
det skulle stå «første» eller «endelig» avslag. Men resten
av det som står, har det vært enighet om, at komiteen fin­
ner det rimelig at det som et minimumskrav skal omfatte
alle som har fått første avslag på søknad før 1. juli 2003,
og komiteen legger til grunn at alle familier med barn
som i dag har bodd i Norge i mer enn tre år, vil være om­
fattet av ordningen. Det er slik som Stortinget mener det
er. Det er på en måte de ungene jeg i sted spurte om ikke
ville bli sendt ut, og som jeg regner med at statsråden i
virkeligheten svarte: Ja, de vil ikke bli sendt ut.
Statsråd Erna Solberg [18:50:33] Jeg er ikke uenig i
noen av de fortolkningene som nå er gitt -- med unntak av
den helt klare presiseringen som er gitt av saksordfører --
og som jeg oppfattet er representativ for et flertall i den­
ne salens holdning, nemlig at denne ordningen gjelder
dem som ikke har nyere avslag enn fra juni i fjor. Det er
selvfølgelig slik at de må søke om å få omgjort saken sin
for å være garantert mot å bli utsendt fra landet. Det er
også den eneste måten vi vil kunne ha oversikt og kon­
troll over det på, for hvis ikke står de facto de gamle ved­
takene ved lag.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [18:51:22]: Som med­
forslagsstiller hadde jeg også lyst til å ta ordet, for jeg
synes debatten ble preget av en diskusjon som ikke har
fanget opp den ånden som jeg har følt har vært over de
merknadene som kom fra komiteen, og den vilje som jeg
oppfatter at komiteen og resten av Stortinget faktisk er
ganske samstemte om. Jeg deler ikke den oppfatning som
statsråden legger til grunn, at det her har vært så mange
sprikende meldinger. Jeg oppfatter at her har de fleste
partier meldt det samme: et klart ønske, en klar retning
om hvor vi vil, som er et resultat av det sterke engasje­
ment, den politiske kamp, som har vært rundt disse bar­
nas situasjon, deres egen kamp og organisering.
Min og statsrådens felles hjemby har vært sentrum for
mye av denne debatten. Der har det vært et sterkt tverr­
politisk engasjement. Både mitt parti og statsrådens parti
lokalt har vært sterkt engasjert i dette. Kirken og veldig
mange har engasjert seg i asylbarnas situasjon.
Jeg har lyst til å gi regjeringspartiene og særlig saks­
ordfører honnør for at man har trosset all den politiske
prestisjen som en stund lå i denne saken -- det var nemlig
en veldig opphetet debatt her i vinter -- og kommet fram
til en innstilling som jeg oppfatter er veldig tydelig på
retning. Jeg er litt forbauset over at vi skal få denne de­
batten om fortolkning, fortolkning av f.eks. hva en sjene­
røs behandling med utgangspunkt i barnas situasjon be­
tyr. Jeg tror det er rimelig klart for de fleste som har vært
med på dette, hva man mener at det bør bety.
Jeg synes vi bør avslutte debatten i den ånd som saks­
ordfører begynte den i, nemlig med et klart engasjement
for, og så si at det vil tjene Norge og Stortinget til ære å
komme disse barna i møte, og at det er det denne saken
til syvende og sist handler om.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [18:53:42]: Eg
ynskjer korkje å medverka til å forlengja debatten eller
forandra ånda. Men det er eitt moment som eg synest vi
skal få bekrefta, og det er kor mange dette kan gjelda.
Det er slik at saksordførar har skrive eit avisinnlegg,
som eg har sett i fleire aviser, der ho fokuserer på dei
ungane som bur i mottak, og dei er ca. 60. Dei er lette å
telja. Per Sandberg sa i sitt innlegg at dette gjaldt ca. 60.
No er det slik at i komiteinnstillinga snakkar vi om både
dei ungane som er i mottak, og dei som bur utanfor mot­
tak, anten dei då av ein eller annan grunn har fått til å bu­
setja seg i ein kommune som førebels busette, ikkje er
reiste ut eller er i kyrkjeasyl. Difor synest eg vi berre skal
avklara og òg få statsråden si stadfesting av at dette gjeld
fleire enn 60 i tal. Og som ho sjølv sa, det er når dei har
meldt seg, at vi har oversikt over kor mange dette handlar
om.
Statsråd Erna Solberg [18:55:31]: Vi vil selvfølge­
lig se på opplysningene i innstillingen og legge dem til
grunn. Men jeg er ikke sikker på om man her mener
f.eks. personer som eventuelt ikke har søkt asyl, eller som
har oppholdt seg 100 pst. ulovlig over lengre tid i dette
landet. Nå tror jeg ikke det er mange barnefamilier i den
gruppen i det hele tatt, men vi må selvfølgelig legge til
grunn det som står om personkretsen i innstillingen.
Når det gjelder tall, er vi enige om at det er vanskelig
å være 100 pst. sikker på hvor mange det er. I begynnel­
sen av februar var det 103 barn som bodde i mottak som
hadde vært i Norge lenger enn tre år. Av dem var det
noen som hadde fått opphold og ventet på bosetting. Det
er nok flere enn 60. Og hvis vi tar med dem som er under
andre omsorgssituasjoner, må vi regne med at det i alle
fall er over 100 personer dette gjelder, som får en fornyet
behandling.
Jeg har lyst til å si til Audun Lysbakken at vi kan
godt holde det i den ånden som er. Men jeg må si at den
ånden som bl.a. representanten Lysbakken hadde da
han omtalte disse sakene i media, er farlig for disse bar­
na, fordi det er altså ikke skrevet ut noen sjekk, det er
ikke gitt et amnesti, det er enkeltvis behandling. Og når
man da gir en fortolkning som i alle fall ikke mitt parti
står bak, og som ikke Fremskrittspartiet står bak, og som
jeg ikke tror andre partier heller står bak, nemlig om at
nå er alle garantert opphold, da er vi nødt til å si fra at
det er litt byråkratisk å gå inn i dette. Og det er ikke gitt
et generelt amnesti.
Representanten Lysbakken har ikke fått gjennomslag
for det Dokument nr. 8­forslaget han har fremsatt. Og
dessverre, tror jeg, er det noen barn som kommer til å sit­
te igjen og føle seg sveket når prosessen er ferdig. De har
rett og slett ikke saker hvor det er grunnlag for opphold.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 3066)

Forhandlinger i Stortinget nr. 204
Em. 8. juni -- Voteringer
S 2003--2004
2004 3065
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi er da klar til å gå til votering over de
saker som er oppført på dagens kart.
Presidenten vil gjenta oppfordringen om at det er en
fordel når man kommer til salen til votering, at man set­
ter seg på plassen sin. Da blir det lettere for dem som
skal telle.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt
fram to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for forsøk
med 6­timersdag og andre arbeidstidsreformer som er
fleksible og tar hensyn til ulike faser i et yrkesaktivt
liv.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for nødvendige
endringer i regelverket slik at også frivillige organisas­
joner og institusjoner som får støtte fra staten, pålegges
å innkalle minst én kvalifisert søker med innvandrer­
bakgrunn ved tilsettinger.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet ble med 77 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.06.24)
Komiteen hadde innstillet:
I
St.meld. nr. 19 (2003­2004) ­ om et velfungerende ar­
beidsmarked ­ med unntak av kapittel 5, vedlegges proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2005 frem­
me forslag om måltall for oppfylling av hovedmål 2 i IA­
avtalen og rekruttering av ansatte med innvandrer­
bakgrunn i all statlig virksomhet.
III
Stortinget ber Regjeringen foreta en fullstendig og
uavhengig gjennomgang av finansieringssystemene i
Aetat.
IV
Stortinget ber Regjeringen innføre en ungdoms­
garanti, slik at alle ungdommer under 25 år sikres rett til
arbeid, utdanning eller tiltaksplass.
V
Stortinget ber Regjeringen innføre en garanti for lang­
tidsledige slik at alle som har vært ledige i to år, skal ga­
ranteres et tilbud om enten arbeid, utdanning eller tiltaks­
plass.
VI
Stortinget ber Regjeringen vurdere opprettelse av fle­
re trainee­stillinger i offentlig sektor.
VII
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om øk­
ning av det statlige tilskuddet til lærlingplasser.
Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Fremskritts­
partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme
imot. -- Det er riktig oppfattet? Ja.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 54 mot 44 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.07.01)
Presidenten: Det foreligger ikke noe voteringstema i
sak nr. 2.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
I
St.meld. nr. 21 (2003­2004) ­ Om styringsforhold på
utlendingsfeltet ­ vert å leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen omorganisere 48­timers­
prosedyren slik at Utlendingsnemnda (UNE) behandler
klagen til en antatt grunnløs asylsøker før asylsøkeren
sendes ut.
Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Fremskritts­
partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme
imot. Og det er registrert at Arbeiderpartiet ønsker å gjøre
det samme.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 71 mot 27 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.07.49)
204

Em. 8. juni -- Referat
Trykt 22/6 2004
2004
3066
Videre var innstillet:
III
Stortinget ber Regjeringen sørge for at de 48 timene
som et hurtigbehandlingsløp varer som hovedregel kun
skal regnes på arbeidsdager, slik at asylsøkernes advoka­
ter og saksbehandlere i UDI får de mulighetene de tren­
ger til også å kunne foreta undersøkelser i asylsøkerens
hjemland.
IV
Stortinget ber Regjeringa om å leggje til grunn ved
oppnemning av stornemnd i Utendingsnemnda (UNE) at
to av dei sju medlemene i nemnda skal vere oppnemnde
frå humanitære organisasjonar.
Presidenten: Her regner presidenten med at Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 54 mot 43 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.08.23)
Per Sandberg (FrP) (fra salen): Det er et forslag fra
mindretallet.
Presidenten: Det stemmer. Det blir votert over forsla­
get fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at
stornemnda i Ulendingsnemnda (UNE) settes sammen
av tre nemndledere, inkludert direktøren i UNE, en
representant fra Regjeringen samt en representant fra
hvert av de tre største partiene på Stortinget.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.09.42)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:50 (2003­2004) -- forslag fra stortings­
representantene Heikki Holmås, Audun Bjørlo Lys­
bakken, Magnhild Meltveit Kleppa og Rune J. Skjælaaen
om tiltak for barn som har sittet lenge i mottak -- vedleg­
ges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 19.10.