Forhandlinger i Stortinget nr. 193
1. juni -- Videreføring av støtte til skipsbyggingsindustrien
S 2003--2004
2004 2901
Møte tirsdag den 1. juni kl. 12
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 89):
1. Innstilling fra næringskomiteen om videreføring av
støtte til skipsbyggingsindustrien
(Innst. S. nr. 195 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 50
(2003­2004))
2. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve
Solholm om etablering av et nytt såkornfond som
bygger på en fond­til­fond­modell
(Innst. S. nr. 194 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:61
(2003­2004))
3. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av Den internasjonale traktat om plante­
genetiske ressurser for mat og jordbruk av 3. novem­
ber 2001
(Innst. S. nr. 198 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 51
(2003­2004))
4. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjennelse av beslutning i EØS­komiteen nr. 154/
2003 av 7. november 2003 om innlemmelse i EØS­
avtalen av forordning om betalinger på tvers av lan­
degrensene i euro (euroforordningen)
(Innst. S. nr. 169 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 44
(2003­2004))
5. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 32/2004
av 19. mars 2004 om innlemmelse i EØS­avtalen av
europaparlaments­ og rådsforordning (EF) nr. 1177/
2003 om fellesskapsstatistikker over inntekt og leve­
kår
(Innst. S. nr. 191 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 55
(2003­2004))
6. Innstilling frå finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 176/2003 av
5. desember 2003 om innlemming i EØS­avtala av
europaparlaments­ og rådsdirektiv 2003/51/EF av
18. juni 2003 om endring av direktiv om årsrekneska­
par og konsoliderte rekneskapar for visse selskaps­
former, bankar og andre finansinstitusjonar og forsik­
ringsselskap
(Innst. S. nr. 202 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 58
(2003­2004))
7. Referat
Presidenten: Den tidligere vararepresentant for Hor­
daland fylke, Rita Tveiten, har tatt sete som representant.
Den innkalte vararepresentant for Akershus fylke, Ha­
rald Espelund, har tatt sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møter i inneværende uke
-- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Kjell Engebretsen. -- Andre
forslag foreligger ikke, og Kjell Engebretsen anses en­
stemmig valgt som settepresident for Stortingets møter i
inneværende uke.
S t a t s r å d A n s g a r G a b r i e l s e n over­
brakte 4 kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra næringskomiteen om videreføring av
støtte til skipsbyggingsindustrien (Innst. S. nr. 195 (2003­
2004), jf. St.prp. nr. 50 (2003­2004))
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:04:04]
(ordførar for saka): Behandlinga av saka om støtte til
skipsbyggingsindustrien har vore oppe tidlegare, jf.
St.prp. nr. 47 for 2002­2003. Saka fekk den gongen fleir­
tal i komiteen. Når vi i dag behandlar St.prp. nr. 50 for
2003­2004, er det ei vidareføring av denne støtta til
skipsbyggingsindustrien, på bakgrunn av at saka mellom
EU og Sør­Korea som blir behandla i WTO, enno ikkje
har fått noka avklaring. Meir konkret gjeld saka mellom
EU og Sør­Korea rettferdige og gjennomsiktige konkur­
ransevilkår for skipsbyggingsindustrien i EU og Sør­Ko­
rea. Det gjeld innføring av mellombels kontraktsrelatert
støtte på maksimum 6 pst. for containerskip, produkt­ og
kjemikalietankskip som ein no ønskjer å forlengje frå
1. april 2004 til 31. mars 2005. Ordninga fell bort tidlegare
dersom dette blir vedteke i EU.
Det er viktig å sjå til at norske verft som konkurrerer
på ein internasjonal marknad, har tilsvarande vilkår og
ordningar som sine konkurrentar for å kunne møte utford­
ringar og omstillingar. I forhold til konkurransen mot
sørkoreanske verft har norske verft framleis mogleghei­
ter ved at Regjeringa foreslår å sikre likearta konkurran­
sevilkår mellom skipsbyggingsindustrien i Noreg og
skipsbyggingsindustrien i konkurrentlanda i EU gjennom
at det blir vidareført ei avgrensa verftsstøtteordning for
containerskip, produkt­ og kjemikalietankskip på opptil
6 pst. frå og med 1. april 2004 inntil 31. mai 2005, etter
mønster av den ordninga som det no er opna for i EU.
Dette sluttar heile komiteen seg til, og frå Kristeleg
Folkeparti si side er vi veldig glade for at dette blir vi­
dareført.
Komiteen har også til behandling ei sak om skipsfarts­
meldinga, der ulike utfordringar også for skipsbyggings­
industrien blir drøfta.
Olav Akselsen (A) [12:06:15] (leiar for komiteen):
Det er ein samrøystes komite som står bak innstillin­
ga, så eg skal ikkje laga nokon eldfull debatt knytt til dette
temaet no. Eg vil berre presisera at komiteen har ei anna
sak om skipsfarten sine kår til behandling, og at det er
naturleg òg i den samanhengen å sjå på eventuelt andre
forslag, berre slik at ein ikkje i ettertid skal bli møtt med
at ein ikkje nytta denne anledninga til å ta opp verftsstøtta
og spørsmål knytte til ho.
193

1. juni -- Forslag fra repr. Hedstrøm og Solholm om etablering av et nytt såkornfond
som bygger på en fond­til­fond­modell
2004
2902
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2907)
S a k n r . 2
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Sol­
holm om etablering av et nytt såkornfond som bygger på
en fond­til­fond­modell (Innst. S. nr. 194 (2003­2004), jf.
Dokument nr. 8:61 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Inge Ryan (SV) [12:07:56] (ordfører for saken): Ord­
ninga med såkornfond ble innført i Norge i 1998. I for­
bindelse med statsbudsjettet i fjor fikk man en ny runde
med hensyn til såkornfond spesielt rettet mot nærings­
svake områder, for å gjøre et løft også der. Nå har det
kommet et forslag fra Fremskrittspartiet om at man øns­
ker å utvide den første såkornordninga med ytterligere
1 milliard kr. Komiteen har behandlet det, og komiteen,
med unntak av Fremskrittspartiet, ønsker å utsette denne
avgjørelsen til statsbudsjettet for 2005. Vi har bedt Re­
gjeringa om eventuelt å komme tilbake med et slikt for­
slag da, hvis man mener at det er formålstjenlig.
Jeg ønsker å si litt om dette med såkornordning og
bakgrunnen for at vi har hatt en så pass offensiv holdning
til det den siste tida. Det er stor kapitalmangel i norsk
næringsliv på egenkapitalsida. Vi har banker som er vel­
dig forsiktige, og vi har en ordning gjennom Innovasjon
Norge som også har blitt moderat etter hvert. Det betyr at
det er stort behov for å få inn kapital for å få de gode
ideene til å bli livskraftige bedrifter.
Vi i SV er veldig opptatt av at dette må gjelde for hele
landet. Den første såkornordninga som ble etablert, viste
at man fikk en betydelig satsing i de sentrale strøk, mens
de mer næringssvake områdene, de såkalte distriktene,
fikk svært lite av de første såkornmidlene. Derfor var vi
veldig glade for at vi i forbindelse med statsbudsjettet
klarte å få til en ordning med fire såkornfond for de mest
næringssvake områdene: ett i nord, ett i vest, ett i øst og
ett i Midt­Norge. På den måten håpet vi at også de områ­
dene som har enda dårligere muligheter for å få tak i ka­
pital, kunne få den hjelpen de trenger for å få opp gode
ideer. Vi tror derfor at man skal se nøye på hva som skjer
i disse fondene, før man kaster seg inn i nye runder der
man bevilger til de opprinnelige såkornfondene. Men vi
er villige til å ta en vurdering av det når statsbudsjettet
for 2005 skal legges fram.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Grethe Fossli (A) [12:10:31]: Jeg tror at de fleste av
oss er enige med forslagsstillerne i at det er på tide å
etablere et nytt, landsdekkende såkornfond som også fav­
ner de områdene i Norge som ikke er omfattet av de di­
striktsrettede ordningene eller de regionale fondene. Det
viser det engasjementet fra forskningsmiljøer over hele
landet som vi i den senere tid har opplevd, enten de er
etablert i forbindelse med universiteter eller viktige
kunnskapsmiljøer.
For Akershus sin del, som jeg kjenner godt, har da­
gens situasjon skapt store utfordringer, og ifølge flere av
forskningsmiljøene rundt om i fylket er det nå problemer
med å skaffe til veie risikovillig kapital.
Siden behandlingen av statsbudsjettet for 2004, hvor
en endret den landsdekkende ordningen til å gå inn i de
regionale fondene, har engasjementet vært stort.
I Arbeiderpartiet er vi også enig i at en ny såkornord­
ning bør bygge på erfaringer fra tidligere ordninger, som
f.eks. START­fondet. Med dette som utgangspunkt er vi
langt på vei enige med Fremskrittspartiet, men vi mener
at et Dokument nr. 8­forslag ikke er den rette måten å
fremme en slik sak på.
For vår del er det ikke tvil: Regjeringen må komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for
2005 med forslag til en landsdekkende såkornordning.
Imidlertid er vi usikre på innretningen av en slik ordning.
Fra forskjellige miljøer har vi mottatt forskjellige forslag
til modeller. Derfor ønsker vi ikke å binde oss til en ord­
ning nå, men avventer et forslag fra Regjeringen basert
på de erfaringer en har høstet. Jeg viser i den forbindelse
til den omfattende evalueringen av såkornordningene
som er foretatt av Wassum Investment Consulting AS på
oppdrag av Nærings­ og handelsdepartementet.
La dette være vår begrunnelse for at vi ikke støtter
Fremskrittspartiets forslag, til tross for at også vi mener
at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 bør eta­
bleres en ny, landsomfattende såkornordning.
Vi regner med at Regjeringen ved statsråd Gabrielsen
følger opp de signaler de kommer til å få i denne debat­
ten.
Michael Momyr (H) [12:12:52]: Det er ingen tvil
om at Høyre ønsker mer såkornmidler. Vi ønsker det for­
di det er vegen til mer nyskaping i dette landet. Gjennom
såkornfondene avlaster det offentlige privat risiko og bi­
drar til å utløse privat investeringskapital til nye prosjek­
ter. Høyre ønsker derimot ikke en såkornmodell bygd på
Argentums modell. Det vil innebære direkte eierskap i
fondene via statens innskudd. De eksisterende såkorn­
fondene har privat eierskap. Staten går inn med ansvarli­
ge lån i samme størrelsesorden som den private aksjeka­
pitalen. Staten og de private bidrar dermed med like mye
kapital. Høyre ønsker ikke mer statlig eierskap og går
imot å danne et såkornfond etter Argentums modell.
Det aller viktigste for å få mer såkornmidler i dette
landet er derfor å sørge for at det finnes privat kapital.

1. juni -- Forslag fra repr. Hedstrøm og Solholm om etablering av et nytt såkornfond
som bygger på en fond­til­fond­modell
2004 2903
Formuesskattereglene i Norge gjør at folks sparepenger
ikke flyter like lett til investeringer i næringsvirksomhet
som til investeringer i andre objekter. Formuesskatten
virker negativt styrende på kapitalens vegvalg. Regjerin­
gens mål om et mindre statlig eierskap henger bl.a.
sammen med Regjeringens vilje og evne til å utvikle et
skattesystem som stimulerer til privat sparing, til privat­
personers investeringer der avkastningspotensialet er
størst, og til at kommersiell risiko premieres.
Selv om skattesystemets primære funksjon er å fi­
nansiere samfunnets felles oppgaver, er virkning og inn­
retning på skattesystemet avgjørende for hvordan bedrif­
tene, eierne og arbeidskraften i fremtiden kan bidra til å
finansiere det velferdsnivået som samfunnet krever, og
som samfunnet trenger.
Skattesystemet må være internasjonalt konkurranse­
dyktig gjennom at det stimulerer til arbeidsinnsats og til
lokalisering av nasjonal og internasjonal privat kapital i
Norge. Det er nødvendig å knytte den norske systemut­
viklingen opp mot de særnorske utfordringene, slik at
både nystartede og etablerte bedrifter i fremtiden kan få
økt tilgang på kapital. Norge er i den spesielle situasjo­
nen at staten er den dominerende eier av næringsvirk­
somhet og den største eieren på Oslo Børs. Staten har
vært, og er fortsatt, en stor sparer av finanskapital, og den
private finansformuen er svært liten sammenlignet med
det som er situasjonen i de land vi konkurrerer med. Det
norske skattesystemet må derfor utformes slik at det gir
incitamenter til å utvikle kapital­, bedrifts­ og eiermiljøer
som både på lang og kort sikt styrker bedriftenes utvik­
ling. Det legger Regjeringens forslag til skattereform opp
til.
Den norske formuesskatten har flere negative virknin­
ger for eiernes evne og vilje til å investere i næringsvirk­
somhet. Den skattlegger familiebedrifter og andre privat­
personers næringsformue uavhengig av om bedriftene
går med overskudd eller ikke. I praksis må formuesskat­
ten finansieres over virksomhetenes drift. Den tapper
derved bedriften for kapital som kunne vært anvendt til
produktive investeringer. Den er prinsipielt uheldig for
kapitalens vegvalg, fordi den gir incitamenter for inves­
teringer i forbrukskapital. Den er også prinsipielt urime­
lig, fordi den diskriminerer private norske eiere og favo­
riserer utenlandske eiere og statlig eierskap. De fleste
andre land har fjernet formuesskatten. Alt i alt påvirker
formuesskatten både forholdet mellom offentlig og pri­
vat sparing og forholdet mellom nasjonalt og utenlandsk
eierskap. Den beste og enkleste måten å rette opp det på
er ved å fjerne formuesskatten.
Øystein Hedstrøm (FrP) [12:17:45]: Bakgrunnen
for at Fremskrittspartiet har fremmet et forslag om å
etablere et nytt, landsdekkende såkornfond, er at første
generasjons såkornfond er i ferd med å bli fulltegnet. Det
betyr igjen at et stort antall av de av landets bedrifter som
har utviklingsprosjekter, står uten mulighet til å få til­
gang på såkornmidler. I denne situasjonen har vi fått en
avtale mellom Sosialistisk Venstreparti og Regjeringen
om distriktsmilliarden og nye distriktsfond innrettet mot
bedrifter som er lokalisert i de mest næringssvake områ­
der som er truet av avfolkning.
Det er et sterkt behov for såkornkapital i en tidlig fase
for høyteknologiprosjekter. Her kan såkornmidler gi en
risikoavlastning for å få private, kompetente eiere til å in­
vestere i en tidligere fase enn de ellers ville ha gjort. Det
mange gründermiljøer ønsker, er at det gis et løft for så­
kornvirksomhet gjennom et nytt, landsdekkende såkorn­
fond. Da vil det være prosjektenes godhet som avgjør
hvem som skal få tilgang på risikokapital, uavhengig av
om de befinner seg i Namsos, Dombås, Dokka, Hammer­
fest eller Oslo.
Nærings­ og handelsdepartementet har fått Wassum
Investment Consulting til å evaluere den fem år gamle
såkornordningen. Man anbefaler departementet ikke å
binde såkornfond til næringssvake områder, men til for­
valtere og fond med nærhet til forsknings­ og universi­
tetsmiljøer, uavhengig av beliggenhet. Det bør være fond
som ikke har noen regional begrensning. Anbefalingene i
evalueringsrapporten er klinkende klare. Den eksisteren­
de modell for statens risikoavlastning kan ikke kopieres i
en ny etablering av såkornfond med deltakelse fra private
investorer. Staten bør gå inn som aksjonær i såkornfon­
dene. På den måten får staten bedre innflytelse over
fondenes virksomhet, og denne formen for eierskap er
mer dynamisk enn ansvarlige lån, hvor man i større grad
må regulere eierskapet i en lånekontrakt. For å unngå
problemer som et direkte eierskap kan medføre, anbefa­
ler Wassum Investment Consulting en fond­til­fond­mo­
dell hvor staten er direkte aksjonær eller långiver til et
statlig såkornfond, som igjen investerer i andre såkorn­
fond.
Det er jo nettopp en tilsvarende modell Fremskritts­
partiet foreslår. Vi mener det bør opprettes en landsdek­
kende ordning i en tidlig fase etter samme mal som Ar­
gentum Fondsinvesteringer. I den grad det er mulig, bør
man også benytte seg av de systemer og den kompetanse
som er bygd opp nettopp i Argentum.
Jeg mener det her er gjort en god jobb så langt. Man
har satt strenge krav til kvalitet, og satt i gang en prosess
som vil føre til en nivåheving i venturekapitalbransjen i
dette landet. En landsdekkende såkornordning bør altså
være en fond­til­fond­ordning der en selvstendig og uav­
hengig organisasjon, à la Argentum, investerer i kvalifi­
serte forvaltermiljøer som vil gjøre investeringer i så­
kornfasen. USA har hatt denne ordningen siden 1958
gjennom sin «Small Business Administration»­ordning.
Den synes å ha vært en stor suksess, og blir nå brukt som
en mal for hvordan EU skal tilpasse sine såkornordnin­
ger. Flere offentlige og private delegasjoner fra Norge
har vært på studietur til USA og gjort seg kjent med ord­
ningen. Det bør også understrekes, av hensyn til ESA­re­
gelverket, at en ny såkornordning selvfølgelig må tilpas­
ses eksisterende ordninger i EU.
Fremskrittspartiet er skuffet over at flertallet i næ­
ringskomiteen innstiller på å avvise forslaget uten selv å
fremme alternative forslag. Tusenvis av bedrifter står i
dag uten muligheter til å få tilgang til såkornkapital til
sine utviklingsprosjekter. Regjeringen kommer ikke med

1. juni -- Forslag fra repr. Hedstrøm og Solholm om etablering av et nytt såkornfond
som bygger på en fond­til­fond­modell
2004
2904
konkrete løfter om et nytt fond i statsbudsjettet til høsten,
den forplikter seg kun til vurderinger. Det betyr ny usik­
kerhet, og det kommer i tillegg til kuttet på 188 mill. kr
for Innovasjon Norge i revidert budsjett. Landets største
næringslivsorganisasjon, NHO, anbefaler også et nytt,
landsdekkende såkornfond som en hovedprioritering i
statsbudsjettet for 2005.
Vi har forståelse for at det kan være delte meninger
om hvilken modell som bør velges for et nytt såkornfond,
men vi trodde det ville være mulig, av hensyn til de man­
ge bedriftene som kan bli berørt, å samle et flertall i ko­
miteen bak et omforent og konkret forslag om etablering
av et nytt, landsdekkende såkornfond i statsbudsjettet for
2005, som en tidshorisont.
Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillin­
gen.
Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har
tatt opp det forslag han refererte til.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:23:05]:
Representantane Øystein Hedstrøm og Lodve Sol­
holm ber Regjeringa etablere eit nytt, landsdekkjande så­
kornfond i dette forslaget, Dokument nr. 8:61. Det er na­
turleg å ta opp denne problemstillinga i den ordinære
budsjettprosessen, og det har Regjeringa sagt at dei vil
vurdere.
Noreg har ein liten og open økonomi. Vi har naturres­
sursar og ei høgt utdanna befolkning. Vi har alle mogleg­
heiter for å kunne lykkast. Men vi har eit høgt kostnads­
nivå og ein innovasjonsgrad som ikkje er høg nok i for­
hold til våre handelspartnarar. Summen av desse faktor­
ane gjer at vi merkar konkurransen sterkt. Innovasjon er
ein føresetnad som må vere på plass for at vi skal klare
dei framtidige utfordringane vi står overfor når det gjeld
velferdsbehovet vårt.
EU, som er den næraste marknaden vår, har ein ambi­
siøs Lisboa­strategi. Målsetjinga deira er å bli den mest
konkurransedyktige økonomien i verda. Det vil kunne gi
god synergieffekt for norsk verdiskaping. Likevel har det
også mange utfordringar i næringspolitikken, utfordrin­
gar som ikkje er så ulike våre eigne. Regjeringa vår tek
dette alvorleg. Det er bakgrunnen for strategien Innova­
sjon 2010.
Tilgjengeleg kapital er eit tema som ein ikkje kjem
unna i innovasjonssamanheng. Det er derfor viktige ut­
fordringar representantane Hedstrøm og Solholm tek opp
i denne anledninga. Samtidig er det ikkje ukjende tankar
og behov. Regjeringa peikte i budsjettforslaget for 2004
på behovet for såkornkapital nettopp for å kommersiali­
sere resultat frå universitet og andre kunnskapsmiljø. Det
er viktig at vi får ein auka grad av kommersialisering av
forsking. Då er finansieringa avgjerande.
Eg ser fram til den vurderinga som kjem i budsjettet
til hausten, der grunnlaget for og innretninga av eit mog­
leg landsdekkjande såkornfond vil bli vurdert.
Odd Roger Enoksen (Sp) [12:25:33]: Det er utvil­
somt behov for denne type kapitaltilførsel til bedrifter i
en såkornfase. Det er etter min oppfatning positivt at
START­fondet er fulltegnet.
Det burde absolutt være grunnlag både for en videre­
føring av og kapitalpåfyll til eksisterende fond og for så
vidt også etablering av nye fond. Når Senterpartiet er
med i et flertall, er det kort og godt av den enkle grunn at
vi mener at dette er fornuftig å vurdere i sammenheng
med de årlige budsjetter og ikke på bakgrunn av et slikt
forslag som dette. Det bør altså være grunnlag for å se på
dette på nytt til høsten, slik at man får gjort en vurdering
av hvordan fondet har fungert i henhold til den rapport
som Nærings­ og handelsdepartementet har fått utarbei­
det, og ikke minst på bakgrunn av hvordan de fire regio­
nale såkornfondene som er etablert i næringssvake områ­
der, har vist seg å fungere, slik at man eventuelt kan få
gjort justeringer i risikodelingen mellom stat og private i
disse fondene, hvis det viser seg vanskelig å få investert
den kapitalen som er satt inn i fondene.
Det er på denne bakgrunnen ikke vanskelig å slutte
seg til flertallsinnstillingen. Men på bakgrunn av repre­
sentanten Momyrs innlegg er det grunn til å si at man kan
være forskrekket over Høyres grenseløse statsskrekk, når
et helt innlegg blir brukt til å argumentere for hvorfor
staten ikke skal gå inn i denne type fond. Det er nemlig
ikke det det dreier seg om. Staten er en stor eier i næ­
ringslivet og vil være en stor eier i næringslivet i fram­
tiden. Problemet med Høyres næringspolitikk er at man
selger ut bedrifter der staten har et medeierskap, og så
omplasserer man de inntektene man får fra et salg, i eier­
skap i utenlandske bedrifter. Vi har etter hvert plassert
rundt 1 000 milliarder kr i oljefondet, hvorav en stor del
er investert som eierposter i ulike selskaper rundt om i
verden, samtidig som vi i veldig stor grad ikke har et
norskeid bankvesen lenger, samtidig som viktige opp­
drettsbedrifter og andre bedrifter som er sentrale for na­
sjonens utvikling, er solgt ut. Det er den ene siden av
svakhetene ved Høyres næringspolitikk. Den andre si­
den er at det vil være helt avgjørende at staten deltar
med kapital i såkornfond, i venture­fond og i ulike for­
mer for nyskaping av næringsliv. Dette skjer ikke først
og fremst ved hjelp av skattelettelser, men ved at også
staten bidrar med kapital. Derfor er det nødvendig å
bruke midler både på Innovasjon Norge, på såkornfond
og på andre typer ordninger som skal få fart på nyska­
pingen i næringslivet.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:28:36]: Jeg må be­
klage at jeg var så andpusten da jeg skulle overlevere
proposisjonene, men så er det ikke hver dag at jeg jogger
fra Aker Brygge til Stortinget, heller!
Regjeringen har vært -- og er -- oppmerksom på at det
kan være behov for å tilføre næringslivet kompetent risi­
kokapital, særlig i sentrale strøk. Det er først og fremst i
etableringsfasene, når ideene utvikles og en bedrift står
på spranget til kommersialisering, at det kan være grunn­
lag for et statlig tilbud om risikokapital. Dette behovet er
omtalt i Regjeringens plan for en helhetlig innovasjons­
politikk og i Regjeringens tiltredelseserklæring, Sem­er­
klæringen. Det er derfor en viktig sak som tas opp, og jeg

1. juni -- Forslag fra repr. Hedstrøm og Solholm om etablering av et nytt såkornfond
som bygger på en fond­til­fond­modell
2004 2905
har merket meg synspunktene i forslaget fra representan­
tene Hedstrøm og Solholm.
Vi har i dag et virkemiddelapparat som ivaretar en del
av de hensyn som er innbakt i forslaget. Det er to statli­
ge/halvstatlige egenkapitalordninger som skal ivareta be­
hovet for risikokapital til næringslivet, i den grad marke­
det ikke dekker dette på egen hånd. Dette er såkornord­
ningene og Argentum Fondsinvesteringer AS. I tillegg
yter Innovasjon Norge tilskudd, garantier, risikolån og
lavrisikolån til næringsvirksomhet.
I budsjettene for 2003 og 2004 ble det totalt vedtatt
fire regionale såkornfond, som hvert får 200 mill. kr i
statlige ansvarlige lån og 50 mill. kr i tapsfond. At fonde­
ne har fått denne størrelsen, har sammenheng med at de
fem regionale fondene i den eksisterende såkornordnin­
gen er for små til å kunne drive effektiv forvaltning av
kapitalen. Videre har Regjeringen lempet noe på rente­
vilkårene for statens ansvarlige lån til disse fondene i for­
hold til de allerede operative fondene. Dette er gjort for å
gjøre ordningen mer attraktiv for investorer. Renten er nå
på 12 måneder NIBOR + 1 prosentpoeng. I dagens rente­
marked betyr det 3,4 pst.
Det forventes at de fire nye fondene kan være operati­
ve fra årsskiftet 2004/2005. Fondene vil kunne investere
i de fleste små og mellomstore bedrifter i sine respektive
virkeområder. Dette betyr bl.a. at prosjekter med ut­
spring i forskningsmiljøer i Tromsø kan være aktuelle in­
vesteringsobjekter for fondet i Nord­Norge dersom pro­
sjektene er gode nok.
De av dagens operative såkornfond som dekker de
sentrale strøk, og dermed de fleste universitets­ og kunn­
skapsmiljøer, er i praksis fullinvestert. Disse fondene kan
i realiteten ikke foreta nyinvesteringer. Skal vi lykkes i å
bli blant verdens mest innovative og nyskapende nasjo­
ner innen 2010, må også denne delen av verdikjeden
være på plass. Jeg er imidlertid opptatt av at såkornmid­
lene ikke bare skal være tilgjengelige for universitetene.
Fondene må kunne investere i et bredt spekter av gode
forretningsideer som trenger såkornfinansiering. Bare på
den måten kan vi sikre at de prosjektene som har høyest
verdiskapingspotensial, blir realisert. Dette kan gjen­
nomføres ved at de profesjonelle, uavhengige forvalterne
med god erfaring får forvalte en landsdekkende såkorn­
ordning.
Når det gjelder bransjer å investere i, ser jeg at det kan
være en fordel å plukke ut bransjer der vi allerede har
sterke næringsmiljøer i dag. Dette kan både bidra til å
senke risikoen i fondet og til å videreutvikle disse miljøe­
ne. Hvilke bransjer det vil være riktig å satse på, må
imidlertid ikke overlates til staten alene. Vi er også nødt
til å utnytte den kompetansen som sitter hos investorer
og forvaltere.
Foreliggende forslag innebærer statlige egenkapitalin­
vesteringer i bransjefond. Dette betyr at staten vil få et
direkte eierskap til fondenes porteføljebedrifter, noe jeg
mener har betenkelige sider, som også må vektlegges.
Videre mener jeg at vi bør ha høyere ambisjoner for
den private deltakelsen i fondene. Investorene må ha rik­
tige incentiver for å delta i en slik ordning. Vi kan ikke
gjøre det risikofritt for investorer og forvaltere å ha til­
gang til statens midler. I tillegg har EFTAs overvåkings­
organ, ESA, som utgangspunkt at staten ikke kan delta
med mer enn 50 pst. av kapitalen i slike fondskonstruk­
sjoner dersom det investeres i sentrale strøk.
Jeg er enig med representantene Hedstrøm og Sol­
holm i at det er viktig å sikre tilgangen på såkornkapital i
det nyskapende næringslivet. Det vil være naturlig å vur­
dere et nytt, landsdekkende fond innenfor rammen for
statsbudsjettet for de kommende år.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øystein Hedstrøm (FrP) [12:33:17]: Vi mistet i fjor
17 000 industriarbeidsplasser i landet vårt, ca. 50 i døg­
net. Det savner nesten sidestykke i norsk industrihistorie.
Da fulgte Regjeringen og statsministeren opp med et pro­
gram -- Innovasjon 2010. Men næringslivet begynner å
bli urolig. For det første kuttes det nå 188,3 mill. kr i re­
vidert budsjett. Det er innovasjon og internasjonalisering
for små og mellomstore bedrifter som blir skadelidende.
Så ønsker man ikke ved behandlingen av forslaget å si
noe annet enn at man skal foreta en vurdering av et
landsdekkende såkornfond.
Går det ikke an for nærings­ og handelsministeren å
være litt mer konkret om dette, slik at de bedriftene som
ønsker tilgang til denne kapitalen, og som kan bidra til
sterk verdiskaping for Norge, kan få noe mer konsist å
holde seg til og kan stole på Regjeringen når det gjelder
Innovasjon 2010?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:34:35]: Represen­
tanten Hedstrøm har helt rett i sin beskrivelse av den
nedgangen i antall industriarbeidsplasser som var. Men
det er ingen som til nå, så vidt jeg har sett, har pekt på at
fravær av såkornkapital var årsaken til det. Nedgangen
var selvfølgelig først og fremst knyttet til det faktum at vi
hadde et rentenivå og en kronekurs -- og hadde hatt en
lønnsvekst -- som var helt av sporet. Regjeringen har gre­
pet fatt i de store utfordringene for å få disse tingene på
sporet, og som de fleste har registrert, der er vi i ferd med
å lykkes.
Når det gjelder revidert nasjonalbudsjett, har det vært
Regjeringens utgangspunkt at også det viktigste der var
det viktigste av alt: å sørge for en videreføring av de opp­
nådde resultatene totalt sett, hvor finanspolitikken har
vært en viktig bidragsyter.
Representanten spør om jeg kan være mer konkret. I
brev til komiteen har jeg kvittert ut at Regjeringen kom­
mer til å foreta en vurdering, basert på evalueringer, på
de behovene vi har, og det vi avdekker i de rundene vi nå
gjør med hensyn til distriktsfondene, og kommer tilbake
med det i budsjettet. Noen godbiter skal vi jo også ha til
høsten.
Presidenten: Det betviler presidenten ikke.
Inge Ryan (SV) [12:36:08]: Statsråden var inne på
dette med distriktsrettet såkornordning, og at Regjeringa

1. juni -- Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 176/2003 av 5. desember 2003 mv. 2004
2906
var opptatt av at man må få en såkornordning som fam­
ner hele landet. Vi vet at nå er man i ferd med å etablere
disse fire såkornfonda, og statsråden har selv vært i Midt­
Norge og dratt i gang det første. Det skal også dras i gang
i Nord­Norge, i vest og i øst.
Mitt spørsmål til statsråden er: Er man i rute med dis­
se etableringene av såkornordningene, slik at næringsli­
vet får tilgang til kapitalen relativt raskt? Eller er det pro­
blemer med å få reist den private kapitalen, slik at disse
pengene blir operative?
For øvrig er jeg glad for at statsråden har begynt å
trimme, og håper at han fortsetter med det framover og­
så.
Presidenten: Presidenten sier «ingen kommentar»,
men gir ordet til statsråd Gabrielsen.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:37:05]: Vi skal la
kommentarene til trimmingen ligge. Vi skal bare glede
oss over at vi slipper røyking innendørs. Det ville hjelpe
på kondisen om en måtte trimme.
Representanten Ryan spør om vi er i rute i forhold til
disse regionale såkornfondene. Svaret på det er ja. Vi
hadde det første møtet i Namsos, hvor for øvrig represen­
tanten Ryan var til stede. De vilkår vi har laget totalt sett,
skulle tilsi at næringslivet og investorer skulle være in­
teressert i dem.
Jeg har også lagt til grunn en romslig tolking av hva
som er privat kapital, slik at jeg skulle tro det skulle
være mulig å få etablert dem. Jeg mener at det er viktig,
om vi skulle etablere en landsdekkende ordning, at vi
også i fortsettelsen kan gjøre det etter tilsvarende mo­
dell, ved at det etableres såkornfond, hvor staten er inne
med ansvarlige lån, og hvor vi deler risikoen med priva­
te investorer for å få en kritisk vurdering av de prosjek­
tene som måtte bli forelagt. Det tror jeg er det klokeste
også i fremtiden.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Michael Momyr (H) [12:38:29]: Representanten
Enoksen brukte en stor del av sitt innlegg til å snakke om
det som han mente var en «statsskrekk» fra Høyres side.
Han snakket intenst om det, ikke slik at jeg ble skremt,
men slik at jeg fant grunn til å kommentere det.
Jeg påpekte i mitt innlegg bare det faktum at vi har en
ualminnelig høg andel statlige eierskap i Norge i forhold
til de land som vi konkurrerer med, og de land som det er
naturlig å sammenlikne seg med. Vi vet også at det statli­
ge eierskapet ikke alltid har vist like imponerende resul­
tater.
Høyre er tilhenger av såkornfond, men for oss er det
viktig at vi balanserer opp den statlige kapitalen med
privat kapital, og derved privat styring. I så måte er jeg
glad for statsrådens innlegg, der han går god for at vi vil
få en gjennomgang av den såkornfondordningen som vi
har.
Imidlertid brukte jeg en stor del av innlegget mitt til å
snakke om formuesskatten. Jeg holder fast ved det fak­
tum at vi i like stor grad må vie formuesskatten oppmerk­
somhet, for jeg er helt sikker på at det at vi får fjernet for­
muesskatten, gir like gode incitament som gode såkorn­
fondordninger for at vi får nyskaping her i landet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2907)
S a k n r . 3
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av Den internasjonale traktat om plantegenetiske
ressurser for mat og jordbruk av 3. november 2001
(Innst. S. nr. 198 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 51 (2003­
2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2907)
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjennelse av beslutning i EØS­komiteen nr. 154/2003 av
7. november 2003 om innlemmelse i EØS­avtalen av for­
ordning om betalinger på tvers av landegrensene i euro
(euroforordningen) (Innst. S. nr. 169 (2003­2004), jf.
St.prp. nr. 44 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2907)
S a k n r . 5
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 32/2004 av
19. mars 2004 om innlemmelse i EØS­avtalen av europa­
parlaments­ og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om
fellesskapsstatistikker over inntekt og levekår (Innst. S.
nr. 191 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 55 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2907)
S a k n r . 6
Innstilling frå finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 176/2003 av
5. desember 2003 om innlemming i EØS­avtala av europa­
parlaments­ og rådsdirektiv 2003/51/EF av 18. juni 2003
om endring av direktiv om årsrekneskapar og konsolider­
te rekneskapar for visse selskapsformer, bankar og andre
finansinstitusjonar og forsikringsselskap (Innst. S. nr. 202
(2003­2004), jf. St.prp. nr. 58 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2907)

1. juni -- Referat
2004 2907
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da går Stortinget til votering over sake­
ne på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget samtykker i at den begrensede verftsstøtte­
ordningen videreføres i sin nåværende form med virk­
ning fra 1. april 2004 inntil 31. mars 2005 i tråd med det
opplegget som er skissert i St.prp. nr. 50 (2003­2004).
II
Stortinget gir Nærings­ og handelsdepartementet full­
makt til å gi nærmere retningslinjer og til å foreta den
praktiske tilpasning av verftsstøtteordningen i tråd med
det opplegget som er skissert i St.prp. nr. 50 (2003­
2004).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Øystein Hedstrøm
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere et nytt lands­
dekkende såkornfond som bygger på en fond­til­fond­
modell med en samlet forvaltningskapitalbase på
1 mrd. kroner. Fondet tilføres de nødvendige midler i
statsbudsjettet for 2005.»
Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og
innstilingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:61 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Sol­
holm om etablering av et nytt såkornfond som bygger på
en fond­til­fond­modell -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 84 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.50.15)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av Den internasjo­
nale traktat om plantegenetiske ressurser for mat og jord­
bruk av 3. november 2001.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker til godkjennelse av beslutning i
EØS­komiteen nr. 154/2003 av 7. november 2003 om
innlemmelse i EØS­avtalen av forordning om betalinger
på tvers av landegrensene i euro (euroforordningen).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gir samtykke til godkjenning av EØS­komi­
teens beslutning nr. 32/2004 av 19. mars 2004 om inn­
lemmelse i EØS­avtalen av europaparlaments­ og råds­
forordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker
over inntekt og levekår.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gjev samtykke til godkjenning av avgjerd i
EØS­komiteen nr. 176/2003 av 5. desember 2003 om
innlemming i EØS­avtala av europaparlaments­ og råds­
direktiv 2003/51/EF av 18. juni 2003 om endring av di­
rektiv om årsrekneskapar og konsoliderte rekneskapar
for visse selskapsformer, bankar og andre finansinstitu­
sjonar og forsikringsselskap.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 7
Referat
1. (230) Samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­ko­
miteen om innlemming i EØS­avtala av avgjerd
nr. 626/2004/EF av 31. mars 2004 om vidareføring
av rammeprogrammet for kultur (Kultur 2000­pro­
grammet) (St.prp. nr. 67 (2003­2004))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for
utenrikskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.

1. juni -- Referat 2004
2908
2. (231) Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 44/2004 av 23. april 2004 om innlem­
melse i EØS­avtalen av direktiv 2003/72/EF av
22. juli 2003 om utfylling av vedtektene for det euro­
peiske samvirkeforetak med hensyn til arbeidstaker­
nes innflytelse (St.prp. nr. 68 (2003­2004))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen, som forelegger
sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til utta­
lelse før innstilling avgis.
3. (232) Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 519
(2002­2003) -- klager ved stortingsvalg (St.meld.
nr. 40 (2003­2004))
4. (233) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm, Lodve Solholm, Ulf Erik Knudsen og
Christopher Stensaker om gjennomføring av forsøk
med elektronisk stemmegivning, inkludert stemme­
givning over Internett, som et grunnlag for en fremti­
dig modernisering av valgloven (Dokument nr. 8:76
(2003­2004))
Enst.: Nr. 3 og 4 sendes kontroll­ og konstitusjons­
komiteen.
5. (234) Jordbruksoppgjøret 2004 -- endringer i stats­
budsjettet for 2004 m.m. (St.prp. nr. 66 (2003­2004))
6. (235) Forslag fra stortingsrepresentantene Sylvia
Brustad og Olav Akselsen om å sikre utvikling og
vekst i de regionale kraftselskapene gjennom å gi
muligheter for tilgang på økt offentlig egenkapital
(Dokument nr. 8:75 (2003­2004))
Enst.: Nr. 5 og 6 sendes næringskomiteen.
7. (236) Utbygging og finansiering av Imarsundpro­
sjektet (Rv 680 Imarsundsambandet og Rv 669 Sand­
vika ferjekai med veg) i Møre og Romsdal (St.prp.
nr. 69 (2003­2004))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
8. (237) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2003,
eksportkontroll og internasjonalt ikke­sprednings­
samarbeid (St.meld. nr. 41 (2003­2004))
9. (238) Årsrapport fra den norske delegasjonen til
Den Interparlamentariske Unionen for 2003 (Doku­
ment nr. 17 (2003­2004))
10. (239) Årsrapport fra den norske delegasjonen til
Den vesteuropeiske unions parlamentariske forsam­
ling for 2003 (Dokument nr. 18 (2003­2004))
Enst.: Nr. 8--10 sendes utenrikskomiteen.
Møtet hevet kl. 12.55.