Forhandlinger i Stortinget nr. 185
18. mai -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentant
Thorbjørn Kultorp
S 2003--2004
2004 2779
Møte tirsdag den 18. mai kl. 12
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (83):
1. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forsy­
ningssikkerheten for strøm mv.
(Innst. S. nr. 181 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 18
(2003­2004))
2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik,
Hallgeir H. Langeland og Siri Hall Arnøy om tiltak
for å øke bruken av turbiner i lokale vannverk for å
utnytte energien til kraftproduksjon
(Innst. S. nr. 182 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:44
(2003­2004))
3. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Ingvild
Vaggen Malvik, Kjetil Bjørklund og Heidi Sørensen
om tiltak for 4 000 nye arbeidsplasser gjennom økt
satsing på bioenergi
(Innst. S. nr. 183 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:46
(2003­2004))
4. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik,
Inger S. Enger og Hallgeir H. Langeland om å bedre
forsyningssikkerheten gjennom mer samfunnsøko­
nomisk optimal tørrårssikring ved å endre strukturen
i forbrukermarkedet for elektrisitet og disponeringen
av flerårsmagasiner
(Innst. S. nr. 185 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:65
(2003­2004))
5. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik,
Hallgeir H. Langeland, Kjetil Bjørklund og Karin
Andersen om en revisjon av energiloven for å inklu­
dere miljøformål i energiloven, få bedre styring med
svingningene i energiprisen og å få kontroll over de
bredere strukturendringene som liberaliseringen har
utløst
(Innst. S. nr. 184 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:73
(2002­2003))
6. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om bruks­
rettskonsesjon for vassfalla i Skogfoss og Melkefoss
i Pasvikvassdraget
(Innst. S. nr. 186 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 46
(2003­2004))
7. Innstilling frå næringskomiteen om norsk sjøpatte­
dyrpolitikk
(Innst. S. nr. 180 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 27
(2003­2004))
8. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Åsa Elvik, Bjørn Jacobsen,
Hallgeir H. Langeland og Geir­Ketil Hansen om å
sette i gang ytterligere tiltak mot økonomisk krimina­
litet og miljøkriminalitet i fiskerinæringa
(Innst. S. nr. 178 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:35
(2003­2004))
9. Interpellasjon fra representanten Olav Akselsen til
fiskeriministeren:
«Fleire ulukker i seinare tid, mellom anna det tra­
giske «Rocknes»­forliset, syner kor viktig det er å ha
eit godt og velfungerande oljevern langs heile kysten.
Ved havari er det avgjerande for naturen og dyrelivet
at oljevernet fungerer slik at miljøskadane vert minst
mogleg. Auken i oljetrafikken frå Russland forster­
kar problemet ytterlegare. Det må til ei kvar tid vera
tilstrekkeleg med utstyr tilgjengeleg, og utstyret må
takast i bruk tidsnok når ulukka er eit faktum.
Kva vil statsråden gjera for å sikra at styresmakte­
ne har nok tilgjengeleg utstyr og god nok beredskap
og kontroll, slik at det er eit operativt oljevern langs
heile kysten?»
10. Referat
Minnetale over tidligere stortingsrepresentant
Thorbjørn Kultorp
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Det var med sorg vi mottok budskapet om at tidligere
stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Thorbjørn Kul­
torp er gått bort, 74 år gammel.
Thorbjørn Kultorp ble født i Skjeberg i Østfold. Han ut­
dannet seg innenfor landbrukssektoren, men hans arbeids­
plass skulle bli A/S Borregaard, først som anleggsarbeider,
senere som tekstilarbeider. På Borregaard engasjerte Thor­
bjørn Kultorp seg tidlig i fagforeningsarbeid, og han satt
bl.a. i flere år som leder av Borregaard tekstilarbeiderfore­
ning. Veien fra fagforeningsarbeid over til partipolitikken
var kort -- først til kommunepolitikken i Skjeberg kommu­
ne som medlem av kommunestyret, senere som varaordfø­
rer, før fylkespolitikken fanget ham. Her var han bl.a.
mangeårig leder av fylkesskolestyret i Østfold.
I 1966 begynte Kultorp å arbeide som studieinstruktør
i Arbeidernes Opplysningsforbund. Han var levende
opptatt av folkeopplysning og av at både voksne og ung­
dom skulle få utdanning og kunnskaper. Han var opptatt
av utdanningens betydning både for det enkelte mennes­
ket og for samfunnet som helhet.
Thorbjørn Kultorp ble valgt inn på Stortinget som re­
presentant for Østfold Arbeiderparti i 1969. Her hadde
han sete i tre perioder. I hele sin virketid på Stortinget
var han medlem av og nestleder av kirke­ og undervis­
ningskomiteen. Her fikk Kultorp i praktisk politikk vide­
reført sitt engasjement for at alle skulle få like muligheter
til utdanning. Jeg er så heldig å ha hobbyen min som
jobb, sa han selv. Og med sterk gjennomføringskraft ar­
beidet han med og satte sitt preg på bl.a. voksenopplæ­
ringsloven, lov om videregående opplæring og den første
kulturmeldingen her i landet.
Selv sa han at arbeidet med loven om voksenopplæ­
ring var den saken som hadde opptatt ham aller mest.
Gjennom denne loven når vi ut med et tilbud til alle
grupper i samfunnet. Jeg tror dette vil bli det viktigste
redskap i årene framover i våre bestrebelser på å forme et
mykere samfunn, sa han.
185

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004
2780
Her på Stortinget vant Thorbjørn Kultorp stor re­
spekt for sine kunnskaper og sitt arbeid, ikke bare i sin
egen gruppe, men også på tvers av partigrensene. Han
var en god kollega, og gjennom sin lune væremåte, sin
vilje til å dele innsikt med andre og sin positive livsinn­
stilling vant han tillit, respekt og venner. Han var glad i
sine medmennesker, og han hadde en uvurderlig evne
til å lytte. Men han hadde også evne til å gi sine omgi­
velser gode samfunnsanalyser, kunnskap, holdninger og
verdier. Etter at han sluttet på Stortinget i 1981, fortsat­
te han sitt arbeid som studierådgiver i Arbeidernes opp­
lysningsforbund.
Det er i dyp respekt vi lyser fred over Thorbjørn Kul­
torps minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
tale.
Presidenten: Representantene Ursula Evje, André
Kvakkestad og Per Sandberg, som har vært permittert, har
igjen tatt sete.
Fra representanten Anita Apelthun Sæle foreligger
søknad om permisjon i tiden fra og med 18. mai til og
med 25. mai for å delta i en internasjonal konferanse i
Washington.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Pål Kårbø, innkalles for å møte i
permisjonstiden fra og med 18. mai til og med 25. mai.
S t a t s r å d E i n a r S t e e n s n æ s overbrak­
te 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at sakene nr. 1--5 behandles under
ett. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forsy­
ningssikkerheten for strøm mv. (Innst. S. nr. 181 (2003­
2004), jf. St.meld. nr. 18 (2003­2004))
S a k n r . 2
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik,
Hallgeir H. Langeland og Siri Hall Arnøy om tiltak for å
øke bruken av turbiner i lokale vannverk for å utnytte
energien til kraftproduksjon (Innst. S. nr. 182 (2003­
2004), jf. Dokument nr. 8:44 (2003­2004))
S a k n r . 3
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Ingvild
Vaggen Malvik, Kjetil Bjørklund og Heidi Sørensen om
tiltak for 4 000 nye arbeidsplasser gjennom økt satsing på
bioenergi (Innst. S. nr. 183 (2003­2004), jf. Dokument nr.
8:46 (2003­2004))
S a k n r . 4
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, In­
ger S. Enger og Hallgeir H. Langeland om å bedre forsy­
ningssikkerheten gjennom mer samfunnsøkonomisk opti­
mal tørrårssikring ved å endre strukturen i forbrukermar­
kedet for elektrisitet og disponeringen av flerårsmagasi­
ner (Innst. S. nr. 185 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:65
(2003­2004))
S a k n r . 5
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik,
Hallgeir H. Langeland, Kjetil Bjørklund og Karin Ander­
sen om en revisjon av energiloven for å inkludere miljø­
formål i energiloven, få bedre styring med svingningene i
energiprisen og å få kontroll over de bredere strukturend­
ringene som liberaliseringen har utløst (Innst. S. nr. 184
(2003­2004), jf. Dokument nr. 8:73 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at debatten i sakene nr. 1--5 blir be­
grenset til 1 time og 30 minutter, og at taletiden blir for­
delt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter,
Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti
10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Sylvia Brustad (A) [12:09:21] (ordfører for sakene):
Bakgrunnen for sakene vi diskuterer i her dag, er den
strømkrisa vi opplevde vinteren 2002--2003. Det ble vel­
dig tydelig at kraftforsyninga ikke var god nok, noe som
ikke burde overraske noen. Men situasjonen rammet
mange, mest dem som hadde dårligst råd fra før, og dem
som ikke hadde andre alternativer til oppvarming enn
strøm. Mange bedrifter fikk også problemer. Man kunne
nesten få inntrykk av at situasjonen kom som julekvelden
på kjerringa også på Regjeringa, for det var Stortinget
som måtte ta en rekke initiativ bl.a. til avbøtende tiltak,
som f.eks. å gjøre endringer i bostøtteordninga, for at det
skulle bli resultater.
Det er flere grunner til at kraftsituasjonen ble vanske­
lig. At det hadde regnet lite høsten før, var selvfølgelig

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004 2781
én grunn, og det viste oss først og fremst at det å stole på
værgudene er en risikosport en ikke bør anbefale. Kraft­
forsyninga i Norge og i Norden for øvrig er i stor grad
basert på vannkraft. Det gjør oss selvfølgelig svært sår­
bare for svikt i nedbøren.
Om situasjonen var alvorlig i fjor, er det mest bekym­
ringsfulle likevel at situasjonen bare forverres hvert
eneste år. For selv om vi iverksatte enda flere tiltak for å
redusere veksten i forbruket, hvilket er nødvendig, øker
allikevel forbruket mye mer enn produksjonen. Norge
har i et normalår et underskudd på om lag 7 TWh, og alle
prognoser tilsier at dette gapet bare kommer til å øke.
Regjeringa har dessverre ikke villet legge fram prog­
noser om veksten i forbruket, verken i meldinga eller på
spørsmål fra komiteen. Komiteen har derfor vært nødt til
å legge til grunn prognoser fra andre, bl.a. NVE. De an­
slår forbruket i 2015 til 142 TWh. Slår dette til og vi ikke
greier å gjøre mer med produksjonen enn det Regjeringa
foreslår i si melding, vil vi få en ganske dramatisk situa­
sjon i kraftforsyninga om veldig få år. Da må vi regne
med at strømprisene kommer til å øke betydelig i årene
framover. Det vil ramme husholdninger og næringsliv.
Derfor er det helt nødvendig å øke produksjonen av kraft
i Norge. Alternativet er at vi fortsetter å importere sterkt
forurensende kull og kjernekraft fra våre naboland. Det
kan ikke energinasjonen Norge være bekjent av.
Regjeringas stortingsmelding var skuffende. Den er
altfor lite konkret og for lite forpliktende. De ti punktene
med tiltak Regjeringa foreslår i meldinga, gir ikke svar
på de viktigste utfordringene. Arbeiderpartiet støtter Re­
gjeringas ti punkter, men det har vært helt nødvendig at
vi i innstillinga har konkretisert tiltak som kan bedre
kraftsituasjonen betydelig mer enn det Regjeringa legger
opp til.
Det er et bredt flertall her i Stortinget for at tida for de
store, nye vannkraftutbyggingene er forbi. Vannkraften
vil likevel være den viktigste kraftressursen i landet vårt.
Men nå handler det om å utnytte og forvalte den vann­
kraften vi allerede har bygd ut, på en mer effektiv måte,
gjennom opprustning og utvidelser av eksisterende kraft­
verk og, ikke minst, ved å bygge ut mikro­, mini­ og
småkraftverk.
Arbeiderpartiet ønsker også økt bruk av bioenergi.
Her har vi mye å gjøre. Mange steder har gått foran med
gode eksempler, f.eks. Bioenergigården på Hadeland og
utbygginga av fjernvarmeanlegg flere steder i Hedmark.
Men vi må fra myndighetenes side kunne bidra med mye
mer, bl.a. til økt satsing på forskning, slik jeg er glad for
at et flertall nå slutter seg til.
Arbeiderpartiet er også i denne innstillinga med på
flere forslag om økt bruk av vannbåren varme og bio­
brensel: Lånegarantiordning for bygging av infrastruktur,
krav til at alle bygg over 1 000 m 2 skal ha vannbåren
varme, økte støtteordninger i Husbanken og en hand­
lingsplan for industrialisering av bioenergi, for å nevne
noen.
Det haster med å få innført ordninga med grønne serti­
fikater. Jeg syns ikke Regjeringas tempo i denne saka er
særlig imponerende. Arbeiderpartiet mener at grønne
sertifikater vil være et svært viktig virkemiddel i utbyg­
ginga av ny fornybar energi. Vi er utålmodige etter å få
tatt dette systemet i bruk. Det er også viktig at over­
gangsordningene kommer raskt på plass.
Bare 1 pst. av den norske gassproduksjonen brukes
innenlands. Når vi vet hvilket behov vi har for mer kraft,
er det meningsløst at vi sender så å si all gassen ut av lan­
det og i neste omgang importerer den tilbake som strøm,
uten å skape arbeidsplasser her, og uten økt produksjon
av kraft i Norge. Derfor er det på høy tid at vi får realisert
gasskraftverk. Det er nå vel fire år siden Bondevik I­re­
gjeringa valgte å gå av på gasskraftsaken. Det førte til at
Stoltenberg­regjeringa kort tid etter kunne gi konsesjon
til tre gasskraftverk. Vi må kunne konstatere at iveren fra
den nåværende regjering ikke akkurat har vært overvel­
dende når det gjelder å være positiv til de tre gasskraft­
verkene. Det er ingen tvil om at vi fra Arbeiderpartiets
side mener at disse burde ha vært bygd. Vi mener det er
uheldig at de som har konsesjoner, ikke bruker dem.
Jeg håper fortsatt at de som sitter på konsesjonene, vil
bestemme seg for å bygge. Men dersom de skulle komme
til at de ikke vil bruke konsesjonene, er det Arbeiderpar­
tiets klare oppfatning at de ikke bør forlenges. Da bør
heller andre som ønsker å bygge, få konsesjon. Det er
med glede jeg nå registrerer flere planer, bl.a. fra energi­
selskaper rundt i landet som ønsker å ta gassen i bruk til
kraftproduksjon. For Arbeiderpartiet er det en helt klar
forutsetning at gasskraftverkene skal bygges i henhold til
våre klimaforpliktelser. Vi er svært opptatt av at vi greier
å utvikle gasskraftverk med CO 2 ­håndtering. Derfor har
vi flere ganger foreslått å opprette et innovasjonsselskap
for miljøvennlig bruk av gass. At dette nå ser ut til å bli
en realitet som et resultat av budsjettavtalen mellom Re­
gjeringa og Arbeiderpartiet, er derfor svært gledelig
-- også at det nå ser ut til å bli mer penger til forskning og
teknologiutvikling på dette viktige området.
Det vil alltid være en fare for tørrår. Selv om vi skulle
få bygd gasskraftverk, kan dette oppstå. Da er det viktig
at vi har verktøy vi kan bruke. Statnett er et slikt verktøy,
og vi må sørge for at Statnett får nødvendig armslag for å
sette inn nødvendige tiltak, f.eks. økt utvekslingskapasi­
tet til våre naboland, men også reservekapasitet. I tillegg
til mobile gasskraftverk er det også viktig at det kan in­
stalleres ekstraturbiner i eksisterende kraftverk som kan
tas i bruk i anstrengte situasjoner, der det er mulig og
hensiktsmessig. Ett prosjekt blant flere som har vært
trukket fram, er Svartisen.
Den kraftforedlende industrien har en stolt historie i
Norge. Det har den fordi nasjonen har utnyttet våre na­
turgitte fortrinn med tilgang på mye og billig kraft. Situa­
sjonen har nå endret seg på flere måter. Vi har ikke len­
ger rikelig tilgang på kraft, og kraften er ikke lenger like
billig. Om få år utløper kontraktene som industrien har.
Da vil denne industrien stå overfor enorme utfordringer.
Sør­Norge Aluminium vil f.eks. få om lag 200 mill. kr i
økte strømutgifter pr. år.
Arbeiderpartiet ønsker at en ny generasjon kraftkon­
trakter for industrien utredes, og jeg er glad for at et fler­
tall her i Stortinget nå støtter dette. Arbeiderpartiet er

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004
2782
kjent med at Prosessindustriens Landsforening har vur­
dert dette spørsmålet nøye og kommet fram til at det er
mulig å finne fram til en modell innenfor EØS­regelver­
ket. For eksempel har Irland nylig fått godkjent en løs­
ning.
Det var knyttet store forventninger til den meldinga vi
behandler i dag. Det er flere grunner til det. Det var jo
slik at hver gang vi stilte spørsmål, ble det fra Regjerin­
gas side vist til at det skulle man komme tilbake til i den­
ne meldinga. Mange hadde også forventet at det ble en
grundig gjennomgang av energiloven. Blant annet har
jeg registrert at ministerens egne partifeller her i Stortin­
get har krevd det. En slik gjennomgang har jeg ikke sett
at Regjeringa har foretatt. Arbeiderpartiet mener det er
nødvendig med en gjennomgang av energiloven. Den har
virket i tolv år, og det er helt naturlig at den nå ses nær­
mere på. Noe det er naturlig å se på, er bl.a. oppdek­
ningsplikten, for å se hva vi kan gjøre for å sikre at vi har
nok kraftproduksjon.
Til slutt vil jeg ta opp de forslag i innstillinga som Ar­
beiderpartiet står alene eller sammen med andre partier
om.
For øvrig vil jeg anbefale innstillinga fra komiteen.
Presidenten: Representanten Sylvia Brustad har tatt
opp de forslag hun selv viste til.
Det blir replikkordskifte.
Siri A. Meling (H) [12:19:45]: Investeringer i ener­
gibalansen har en langsiktig karakter. Det betyr at vi i
dag høster av de beslutningene som ble fattet for en del
år tilbake. Da vil jeg minne representanten Brustad på at
Arbeiderpartiet har hatt fem energiministere siden ener­
giloven trådte i kraft i 1991.
Jeg vil òg minne om at sommeren 1996 var nivået i
vannmagasinene 10 prosentpoeng lavere enn det var i
fjor sommer. Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg var ener­
giminister den gang.
Representanten Brustad sa at det ikke burde overraske
noen at vi fikk den situasjonen vi hadde på kraftmarkedet
vinteren 2002--2003. Ser representanten Brustad noe Ar­
beiderpartiet kunne ha gjort bedre for å hindre det som
skjedde på kraftmarkedet?
Sylvia Brustad (A) [12:20:52]: Noe av det mest mer­
kelige i denne debatten er Høyres opptreden. Arbeider­
partiet og Høyre har jo i disse sakene gjennom mange år
stått sammen. Ikke minst gjelder det spørsmålet om gass­
kraft. Vi har sett en snuoperasjon fra Høyres side, i utta­
lelser, meninger og i innstillinga f.eks. om gasskraft, og
Høyre har nylig hatt et landsmøte hvor de bl.a. klart sa at
dersom de som har konsesjon, ikke benytter seg av den­
ne, bør andre kunne få overta konsesjonen. Dette ser vi
ingenting igjen av i den innstillinga vi behandler her i
Stortinget i dag.
Jeg vil minne om at vi stod sammen om å tildele de
konsesjonene. Jeg mener det er meget uheldig at de ikke
er benyttet. Jeg håper fortsatt at det er mulig å få til, for
vi er helt avhengige av å få bygd gasskraftverk hvis vi
skal få tettet gapet mellom det vi bruker og det vi produ­
serer av kraft. Hvis ikke vil strømprisene gå opp. Vi har
gitt vår støtte til alt det Steensnæs og denne regjeringa
har foreslått når det gjelder f.eks. utbygging av vann­
kraft. Vi har til og med villet gå lenger, f.eks. med hen­
syn til Sauda, men heller ikke der fikk vi Høyre med oss.
Øyvind Vaksdal (FrP) [12:22:15]: I energidebatter
hører man til stadighet fra Arbeiderpartiet at det eneste
saliggjørende er å satse på gasskraft og bygge gasskraft­
verk, noe representanten Brustad nå bekreftet i sitt svar.
Når man derimot møter Arbeiderpartiet i miljødebatter,
er partiet mer katolsk enn paven når det gjelder våre in­
ternasjonale utslippsforpliktelser.
Fra Fremskrittspartiets side har vi flere ganger utford­
ret Arbeiderpartiet på at partiets holdning til CO 2 ­utslipp
-- en holdning som også ble bekreftet i Aftenposten den
15. april i år -- er en holdning som egentlig gjør det umu­
lig å bygge gasskraftverk i Norge. Vil representanten
Brustad i dag redegjøre for hvordan man i Arbeiderpar­
tiet får dette til å henge sammen? Eller vil man også i dag
-- siden dette er en energidebatt -- satse alt på gasskraft­
kortet og komme tilbake til klimaforpliktelsene i neste
miljødebatt, som man har gjort så mange ganger før?
Sylvia Brustad (A) [12:23:21]: Jeg tror at det i denne
saken, som i veldig mange andre saker, er viktig å ha to
tanker i hodet på en gang, og jeg synes det er uheldig at
Fremskrittspartiet ikke har det. Arbeiderpartiet er i mot­
setning til Fremskrittspartiet opptatt av å ta vare på mil­
jøet vårt. Det betyr at det er fullt mulig å bygge gass­
kraftverk i Norge innenfor de klimaforpliktelser vi har.
Jeg ser fram til hva Regjeringa kommer med av for­
slag på det området. Jeg håper og tror at den presenterer
et opplegg som er nærmere det som også er systemet i
EU, hvilket Arbeiderpartiet gikk inn for allerede for to år
sida. Det er helt klart at vi skal holde oss innenfor de kli­
maforpliktelser vi har, men da betyr det også at vi må ta
en del grep på en del andre områder -- f.eks. elektrifise­
ring av sokkelen, som er et veldig viktig miljøgrep, for å
nevne noe. Vi skal forholde oss til det.
Når det gjelder rammebetingelser for gasskraftverk,
har vi, som representanten Vaksdal vet, sagt klart fra at
vi skal ha det samme her som vi har i EØS­området og i
andre europeiske land. Så dette er fullt mulig dersom en
ønsker det.
Hallgeir H. Langeland (SV) [12:24:38]: Til liks
med Framstegspartiet ser SV at det kan bli problematisk
å gjennomføra den klimapolitikken som ein ønskjer seg,
dersom ein skal seia ja til alle nye gasskraftverk som ein
kunne tenkja seg, og som Arbeidarpartiet signaliserer.
Då må det jo takast frå ein annan plass, eller ved at ein
går inn på CO 2 ­injekseringsprosjekt i Nordsjøen, som
blir foreslått av eit fleirtal her i dag.
Men det er litt positive tonar frå Arbeidarpartiet også,
for ein ser at ein må koma med forslag som på ein måte
held seg innafor klimamålsetjinga, bl.a. når det gjeld bio­
energi og på andre område, som er positivt sett med SV

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004 2783
sine auge med tanke på framtidige målsetjingar knytte til
2005.
Så spørsmålet er eigentleg: SV har ei pakke på
20 TWh som ikkje inkluderer gasskraftverk. Om ein rea­
liserte det og fekk eit fleirtal med på det, ville det likevel
vera essensielt for Arbeidarpartiet å byggja forureinande
gasskraftverk?
Spørsmål to: Eg registrerer at representanten Brustad
seier at ein ønskjer å styrkja Statnett. Betyr det at ein no
landar på den utbyttepolitikken som SV har gått for,
nemleg å ikkje ta ut 90 pst., men å avgrensa seg til
50 pst., og vil det visa seg no i revidert?
Sylvia Brustad (A) [12:26:19]: Jeg er glad for at Ar­
beiderpartiet og SV, som også representanten Langeland
her refererte til, står sammen om en rekke forslag i denne
innstillingen når det gjelder fornybar energi og ny forny­
bar energi -- ikke minst bioenergi, for å ta ett eksempel.
Her mener jeg i likhet med SV at det er et stort potensial
som er uutnyttet, og det er klart at vi er kommet veldig
kort i Norge, særlig hvis en sammenlikner med et land
som Sverige. Her er det mye å gjøre! Vi står også, som
representanten godt vet, sammen om Gullfaks, og det er
det også særdeles viktig at vi greier å realisere ut fra tek­
nologihensyn og miljøhensyn, men jeg vil også si ut fra
arbeidsplasshensyn. Så det må vi prøve å få realisert.
Vi mener altså at det anslaget som SV har for å kunne
ta ut alt det vi trenger av ny kraftproduksjon, i form av
fornybar energi, ikke er fullt så realistisk som SV mener.
Derfor mener vi at vi skal gjøre, som representanten da
skjønner, mye mer når det gjelder fornybar energi, men
vi mener at en ikke greier å tette gapet som stadig er
økende, i forhold til det vi bruker å produsere, hvis en
heller ikke greier å få bygd gasskraftverk. Derfor ønsker
vi også på dette området: ja takk, begge deler -- noe SV
liker godt i andre sammenhenger.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Leif Frode Onarheim (H) [12:27:47]: Stortingsmel­
dingen om forsyningssikkerhet er en meget viktig mel­
ding, særlig sett i lys av den situasjon vi fikk på kraft­
markedet vinteren 2002--2003, og som skyldes manglen­
de beslutninger fra mange regjeringer.
Norge er et land med rike energiressurser: vannkraft,
bio, vind, bølge, tidevann, olje og gass. Det er knapt noe
land i verden som har en bedre situasjon når det gjelder
energiressurser. Likevel må vi konstatere at vi er meget
sårbare for svingninger i nedbør, på grunn av at vi ikke i
noen særlig grad har tatt i bruk andre energikilder enn
vannkraften.
Det har vært en sterk utvikling i forbruket av elektri­
sitet de seneste tiår. Tradisjonelt har vi hatt et stort for­
bruk i vår miljøvennlige og lønnsomme energiforedlen­
de industri. Forbruket i industrien har imidlertid holdt
seg ganske konstant, selv med sterkt økt produksjon.
Det er derfor forbruket i tjenesteytende bransjer og i
privathusholdningene som har bidratt til forbruksøknin­
gen.
Norge var et av de første land som deregulerte sin
energiproduksjon. Det var etter min mening en meget
fornuftig politisk beslutning. Men det er slik at markedet
ikke fungerer godt dersom det ikke er tilnærmet balanse
mellom tilbud og etterspørsel. Vi har i Norge hatt svært
liten utbygging av ny kraft i de senere år, samtidig som
vi har hatt sterk forbruksvekst. Selv om vi i dag har et
nordisk marked som bør kunne utjevne det enkelte lands
varierende produksjon, er også Norden for avhengig av
nedbør i sin elektrisitetsforsyning.
Det er på denne bakgrunn vi må se St.meld. nr. 18.
Regjeringen foreslår flere gode tiltak, bl.a. en såkalt ti­
punktsliste. Flertallet i komiteen slutter seg til disse tilta­
kene, men det synes klart at det for mange tiltaks ved­
kommende tar lang tid før de gir full effekt, og spørsmå­
let er om de er tilstrekkelige til å løse utfordringene i et
tørrår.
Det aller viktigste i meldingen og i flertallets merkna­
der er enigheten om at Norge skal ha som mål å få balan­
se mellom forbruk og produksjon i et normalår. En slik
målsetting vil kreve bred satsing for flere energibærere,
og det vil også kreve at vi tar en større del av gassen i
bruk innenlands. Gasskraftverk vil gjøre oss mindre av­
hengig av nedbør, og vil representere et mer miljøvennlig
alternativ enn import av kullkraft. Regjeringens kraftige
opptrapping av forskning på CO 2 ­rensing av gasskraft­
verk og etableringen av et innovasjonsselskap i Grenland
vil forhåpentligvis føre til gjennombrudd både teknolo­
gisk og økonomisk for slik teknologi parallelt med nor­
mal utbyggingsfase for gasskraftverk. Hvis vi lykkes, vil
det bety at vi kan få betydelig tilførsel av ny kraft med
CO 2 ­håndtering og samtidig en ny internasjonal teknolo­
gisk plattform for vår leverandørindustri.
Et lite hjertesukk: Det er enkelte spennende prosjekter
for CO 2 ­rensing og deponering av CO 2 hvor teknologien
ønskes bekreftet i pilotanlegg. Med betydelig privat kapi­
tal søkes det om begrenset økonomisk bistand fra staten.
Den svært teoretiske måten slike prosjekter blir vurdert
på, og et snev av «not invented here»­syndromet, hindrer
slike pilotprosjekter i å bli realisert. Heldigvis har verken
Hammerfest Strøm eller Skagerak Energi gitt opp å for­
følge slike prosjekter.
Et av de forslag i meldingen som også kan gi oss et
løft i vår vannkraftproduksjon, er lempning i konsesjons­
krav til småkraftverk. Det må være god energipolitikk og
god distriktspolitikk å gi mulighet for utbygging av små­
kraftverk opp til 4 000 naturhestekrefter uten omfattende
konsesjonsbehandling. At disse da blir unntatt våre gene­
relle hjemfallsregler, kan umulig være en nasjonal katas­
trofe, slik SV forsøker å fremstille det.
Selv om vi har et behov for å tilføre mer elektrisk
kraft til markedet, er det også viktig å forfølge de spare­
tiltak som kan bedre energibalansen. Ikke minst når det
gjelder oppvarming av store bygg, industrilokaler og sto­
re bokonsentrasjoner, vil vannbåren varme kombinert
med bioenergi eller kogen­anlegg basert på naturgass
kunne gi svært gode resultater.
Det er bare i et samspill mellom økt kraftproduksjon i
Norge, utvidelse av kabelnettet til kontinentet og effekti­

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004
2784
ve sparetiltak at vi kan sikre morgendagens strømforsy­
ning også i tørrår. Men det er viktig at vi handler raskt og
målrettet. En ny situasjon som den vi hadde i 2002--2003,
vil bli vanskelig å forklare dersom vi ikke kan vise til at
det er satt i verk omfattende tiltak både på kort og lang
sikt.
Jeg viser for øvrig til merknader og romertallsforslag
som dekker både stortingsmeldingen og de fire Doku­
ment nr. 8­forslagene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sylvia Brustad (A) [12:32:41]: Jeg tror ikke Høyre
har det så enkelt i denne saken. Jeg hørte også -- med gle­
de, må jeg si -- representanten Onarheim snakke om be­
tydningen av gasskraftverk her i dag.
Høyres landsmøte, som nettopp er avholdt, vedtok fle­
re interessante uttalelser, og en av dem dreide seg om
dette. Jeg siterer:
«Høyres Landsmøte mener at det er på tide å reali­
sere planene om gasskraftverk.»
Og videre:
«Dersom de gitte konsesjonene ikke realiseres, me­
ner Høyres Landsmøte at det må åpnes for alternative
prosjekter dersom disse kan vise til en bedre totaløko­
nomi og en bedre energi og miljøgevinst.»
Dette låter som musikk i mine og Arbeiderpartiets
ører.
Jeg lurer på: Hvorfor følger ikke Høyre opp dette i
denne innstillinga, som var den første muligheten til å
vise at de stod for det de mente? Og mitt andre spørsmål:
Føler representanten Onarheim seg vel med dette?
Leif Frode Onarheim (H) [12:33:51]: Jeg har erfart
at det å føle seg vel kanskje ikke er det viktigste i politik­
ken, men å forsøke å få noe til. Det er slik at når repre­
sentanten Brustad tar opp dette spørsmålet, vet hun at i
regjering må man ta og gi noe.
Vi i Høyre er opptatt av at man skal få frem gasskraft,
men vi er ikke villig til å ta konsesjonene fra dem som
har konsesjon. Man må eventuelt søke om ny konsesjon,
og man må søke om eventuelt å få flytte konsesjoner. Det
må behandles på normal måte. Vi ser positivt på at man
kan ta en slik vurdering, men vi er ikke villige til verken
å subsidiere utbyggingen eller å gi lavere gasspriser. Vi
er villige til å se på gasskraftverkene ut fra de samme
krav som i EU og EØS­området. Men først må det kom­
me noen søknader, før vi kan ta stilling til det.
Øyvind Vaksdal (FrP) [12:35:03]: Etter mer enn to
år med Høyre i regjering må vi kunne slå fast at partiet
har vært relativt usynlig i energipolitikken. Jeg leste der­
for med stor interesse mange gode resolusjonsforslag
som Høyre skulle behandle på sitt landsmøte for kort tid
siden. Resultatet av landsmøtebehandlingen var imidler­
tid svært nedslående. Alle gode forslag ble kokt sammen
til en resolusjon som var så politisk blodfattig og tannløs
at man nesten skulle tro den var utformet i Olje­ og ener­
gidepartementet. Og for sikkerhets skyld hadde man fått
bilde av en vindmøllepark som illustrasjon i headingen.
Jeg vil derfor spørre representanten Onarheim om han
er komfortabel med at Høyre åpenbart ikke lenger har en
energipolitikk, og hvorfor Høyre i dag ikke fremmer for­
slag om å øke konsesjonsgrensen for småkraftverk til
10 MW, som var det eneste konkrete Høyres landsmøte
vedtok.
Leif Frode Onarheim (H) [12:36:17]: Resolusjons­
forslagene ble behandlet på en meget omhyggelig og
skikkelig måte, og det kom også frem synspunkter som
jeg mener vi kan stå for.
Når det gjelder denne økningen til 10 MW, så kan jeg
godt se at det kan være et godt alternativ, men jeg synes
det er veldig bra at man i hvert fall tar det første skritt,
slik at man kan komme til 5 MW. Da er det viktig at vi
ikke lager så mange regler og forordninger at det ikke
blir mulig likevel.
Nå er det viktig at vi står ved det som vi har sagt i
merknadene, og at vi sørger for å få gjennomført denne
hevingen av konsesjonsgrensen opp til 5 MW. Hvis man
da skal begynne å tulle med hvordan hjemfall og andre
ting kan bringes inn i dette, tror jeg at vi har gjort en dår­
lig jobb. Da tror jeg det tar lengre tid å komme frem og
virkelig får den kraften som det er mulig å få ut av små­
kraftverkene.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [12:37:19]: Det er med
glede jeg har registrert bevegelse i Regjeringen og Høyre
i forhold til den til nå litt servile holdningen til EØS­av­
talen. Fra å være flinkeste gutt i EU­klassen er regje­
ringspartiene nå med på et flertallsforslag om å utrede en
ny generasjon kraftkontrakter for kraftforedlende indus­
tri, tilpasset industriens behov for kraft til konkurranse­
dyktige priser og med klare energieffektiviseringsmål in­
nenfor EØS­regelverket. Mitt spørsmål er derfor: Er det­
te tegn på et linjeskift fra Regjeringens side?
Kanskje kan vi også få bevegelse på et annet område,
og mitt andre spørsmål er derfor: Når kan vi få se Høyre
som en forkjemper for økt satsing på industrialisering av
ny fornybar energi? Her har vi etter SVs mening enorme
muligheter til å skape nye og varige arbeidsplasser samti­
dig som vi styrker forsyningssikkerheten. Vi håper at vi
på sikt kan få regjeringspartiene og ikke minst Høyre
med på laget når det gjelder å få fram satsing, industriali­
sering, på dette området i Norge. Når vil Høyre stille seg
i spissen for denne typen industrireising?
Leif Frode Onarheim (H) [12:38:43]: I motsetning
til Sosialistisk Venstreparti ønsker vi å spille på mange
hester og forsøke å få frem et variert og mangfoldig ener­
gimarked. Da er vi fullt innforstått med at vi har mye å
gjøre i forhold til bioenergi. Vi har også mye å gjøre i
forhold til vindkraft -- selv om jeg ser en del problemer
med det -- og her kjøres det jo veldig på nå fra Enovas si­
de. Nå må vi også se på hva som virkelig kan løse vårt
langsiktige problem. Vi har mye gass, og jeg tror at det er
veldig fornuftig at vi nå jobber ganske intensivt for å løse

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004 2785
klimaproblemene med hensyn til gass og på den måten
bli verdensledende på hele energisektoren. Det gjelder
ikke minst det å rense gass for CO 2 , slik at vi kan være
både miljøvennlige og en ledende energinasjon.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Øyvind Vaksdal (FrP) [12:39:45]: Kraftmangelen i
det norske og nordiske systemet har gjennom flere år
blitt forverret, og det økende gapet mellom tilbud og et­
terspørsel driver prisene i været og setter forsyningssik­
kerheten i fare. Mange kraftutbyggingsprosjekter ble ut­
satt eller skrinlagt da vi fikk den nye energiloven tidlig
på 1990­tallet. Dette skyldtes at man var redd for at kun­
dene skulle bruke sin markedsmakt og handle der det til
enhver tid var billigst, og på den måten drive prisene
nedover. Det viste seg imidlertid at denne frykten i stor
grad var ubegrunnet, og mange av kraftutbyggingsplane­
ne ble igjen forsøkt realisert. Men det viser seg å være
vanskelig, for nå sier regjering og storting nei til ytterlige
utbygging av kraft. Og så sier mange: Kraftmarkedet
fungerer ikke, vi får jo ikke økning i strømproduksjonen.
Dette er selvfølgelig riktig, men det skyldes ikke at kraft­
markedet ikke fungerer, det skyldes at et flertall av politi­
kerne i denne sal griper aktivt inn i markedet og hindrer
økt kraftproduksjon. Til tross for utallige advarsler, fra
NVE, fra Statnett og fra andre, har man enten kraftig re­
dusert eller avslått i sin helhet de aller fleste vannkraftut­
byggingsprosjekter som har vært behandlet. Samtidig
med dette har vi hatt en jevn økning i forbruket av kraft i
Norge til tross for mange dyre enøktiltak, og til tross for
at vår kraftforedlende industri er blitt blant de mest ener­
gieffektive i verden. Dette gjør, som jeg sa, at gapet
mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder kraft, øker,
forsyningssikkerheten blir svekket, vi må hente stadig
mer kraft utenfra, og prisene både til forbruker og indu­
stri stiger.
I fjor vinter fikk vi for alvor oppleve resultatet av den­
ne åpenbart feilslåtte energipolitikken. To tørre høstmå­
neder gjorde at hele den norske kraftforsyningen var i
ferd med å bryte sammen. Skyhøye strømpriser som
tvang mange til å gå den tunge veien til sosialkontoret,
var et av resultatene. Det ble satt i gang forberedelser til
utkobling og rasjonering, men heldigvis ble det ikke nød­
vendig å sette dette i verk. Ikke minst takket være utkob­
ling i den kraftforedlende industri som frigjorde kraft til
alminnelig forsyning, kom vi oss så vidt igjennom vinte­
ren i fjor.
For oss i Fremskrittspartiet kom ikke fjorårets krise
særlig uventet. Vi hadde gjennom mange år advart mot
hva som kunne skje dersom man ikke sørget for økning i
kraftproduksjonen og bedre balanse. Og da kraftkrisen
inntraff, fremmet vi også en rekke forslag som både på
kort og lang sikt ville avhjelpe situasjonen. Men selv
ikke da var det vilje til å foreta de nødvendige grep for å
få kontroll med situasjonen. De aller fleste av våre for­
slag ble nedstemt, og Regjeringen hevdet at det ble arbei­
det med en stortingsmelding om forsyningssikkerhet som
skulle ivareta disse utfordringene. Og det er jo denne
meldingen, som kom ett år etter at krisen inntraff, vi i
dag har til behandling.
Regjeringen legger i meldingen fram en tipunktsplan
som skal sørge for at forsyningssikkerheten blir ivaretatt,
og at slike situasjoner som den man hadde i fjor, ikke
skal inntreffe. Jeg har vanskelig for å ta denne såkalte
planen alvorlig. Man har i planen sauset sammen en rek­
ke tiltak og målsettinger som Stortinget allerede har ved­
tatt, med bl.a. forslag om endring av faktureringsrutiner
til strømforbrukere. Jeg ser selvfølgelig at i en vanskelig
situasjon kan mange ha fordel av å dele opp strømregnin­
gen, men jeg kan ikke begripe hva dette har med forsy­
ningssikkerhet å gjøre. De tiltakene som skisseres i mel­
dingen, vil dessverre bare ha marginal virkning på kraft­
balansen og forsyningssikkerheten. Mange har hevdet at
Regjeringen heller tar sikte på en gradvis utfasing av
kraftforedlende industri enn å øke kraftproduksjonen.
Dette tar jeg på det sterkeste avstand fra, og jeg vil be
statsråden i sitt innlegg bekrefte at man ikke har planer
om å balansere den ordinære kraftforsyningen med utfa­
sing av industri istedenfor nødvendig produksjonsøk­
ning.
Men heller ikke Stortingets flertall har vist handle­
kraft for å sikre denne nødvendige økningen i kraft­
produksjonen. Flertallet støtter seg i stor grad til Regje­
ringens forslag, og man bekrefter også på nytt at tiden for
vannkraftutbygging i Norge er over. Dessverre har det
heller ikke vært mulig å få ryddet bort den politiske og
økonomiske usikkerhet rundt bygging av gasskraftverk.
Uten disse to pilarer på plass går vi derfor fortsatt en
svært så usikker framtid i møte med hensyn til for­
syningssikkerhet.
Fremskrittspartiet fremmer i dag de nødvendige for­
slag for å sikre rikelig tilgang på kraft til fornuftige pri­
ser, både til forbruker og til næringsliv. Vi vil ta opp
igjen tidligere avslåtte og miljøvennlige vannkraftutbyg­
ginger. Vi vil legge forholdene til rette for opprusting og
utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg, og vi vil legge
forholdene til rette for kraftproduksjon basert på gass ved
å rydde av veien den politiske og økonomiske usikkerhet
som er skapt rundt framtidige utslippskrav.
Dette, i tillegg til å styrke samarbeidet og utvekslings­
mekanismene med våre naboland samt sikre at Statnett
har de nødvendige virkemidler i kritiske perioder, er det
som skal til for at både industri og forbruker blir sikret
kraft.
Jeg hadde håpet at den situasjonen vi hadde i fjor vin­
ter, ville ha påvirket både regjering og storting, men det
ser dessverre ikke ut til at flertallet vil ta lærdom av det
som skjedde. Det skal iallfall bli interessant å minne om
våre forslag, som i dag blir nedstemt, neste gang kraftkri­
sen kommer.
Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004
2786
Olav Akselsen (A) [12:46:47]: Framstegspartiet bul­
drar som ein foss i sin retorikk innanfor energipolitikken.
Dette har kanskje ein effekt overfor opinionen, men i for­
hold til energiproduksjonen har det ikkje det.
Det er rett nok slik at Framstegspartiet har stemt for å
byggja ut ca. 2 TWh meir enn det fleirtalet har gjort, men
samtidig har Framstegspartiet gått imot alle løyvingane
til energiøkonomisering, til støtte til vindkraft og forny­
bare energikjelder. Så i realiteten er det slik at Fram­
stegspartiet skuldar straum i forhold til det reknestykket
som er avklart her i huset.
Framstegspartiet er jo eit parti som seier at dei er
marknadsliberalistiske, og dei meiner at marknaden skal
ordna opp i alle problem. Det er rett nok slik at energi­
lova fungerte bra så lenge ein hadde overskot av straum,
men ho har ikkje fått fram ny straum, og det er først og
fremst mangel på søknader som har gjort at ein har ham­
na i den situasjonen.
Kan det vera slik at marknadsliberalismen heller ikkje
på dette punktet løyser alle problem?
Øyvind Vaksdal (FrP) [12:48:11]: Representanten
Akselsen viser til at Fremskrittspartiet ikke støtter ut­
bygging av vindkraft, subsidiering av vindkraft og and­
re lignende ting. Det er helt riktig. Vi ønsker ikke å
støtte og subsidiere kraftproduksjonen i Norge så lenge
vi har haugevis med prosjekter som står på egne ben
økonomisk.
Så kommer representanten Akselsen med at det er
mangel på søknader når det gjelder utbygging av vann­
kraft i Norge. Her vil jeg minne representanten Aksel­
sen på hva som skjedde da vi skulle bygge ut Sauda­
vassdraget, da hans parti bidrog til at det ble halvert.
Det samme gjaldt da vi skulle bygge ut i Øvre Otta, og
jeg vil også minne representanten Akselsen på at hans
parti gikk imot enhver utbygging i Saltfjellet/Svartisen­
området.
Øyvind Halleraker (H) [12:49:11]: Fremskrittspar­
tiet har vært svært kritisk til Regjeringens energipolitikk
særlig på to områder, og det gjelder vannkraftutbygging
og gasskraftverk.
Regjeringen har totalt lagt fram mer GWh i utbygd
vannkraft på de to siste år enn det som ble gjort på hele
1990­tallet. Fremskrittspartiets avvikende holdning ut­
gjør 450 GWh i Øvre Otta, ca. 420 GWh i Sauda og
ca. 1 000 GWh i Saltfjellet/Svartisen, i underkant av
1,9 TWh. Verneplanen som nå er under utarbeidelse, ut­
gjør ca. 3,8 TWh totalt i mulig utbygging.
Men på andre områder er Fremskrittspartiet helt fra­
værende. Når det gjelder vannkraft og bioenergi, som ut­
gjør ca. 7 TWh, har Fremskrittspartiet ingen politikk. Det
er bare å gå inn i merknadene.
Spørsmålet blir da: Hva ville Fremskrittspartiet ha
gjort for å få realisert de gasskraftverkene som har fått
konsesjon? Ville man ha subsidiert gassprisen? Ville
man ha subsidiert energiprisen, eller ville man ha gått til
tvangstiltak overfor utbygger? Hva ville man ha gjort?
Vi må få et svar på dette.
Øyvind Vaksdal (FrP) [12:50:36]: Representanten
Halleraker sa at Fremskrittspartiet var kritisk til Regje­
ringens energipolitikk. Jeg sa i mitt innlegg at jeg har
vanskelig for å se at Regjeringen har noen energipolitikk.
Så nevnte han Fremskrittspartiets avvikende holdning til
vannkraftprosjekter.
Men det er jo nettopp, som representanten Halleraker
var inne på, en satsing på gass og gasskraftverk vi må
gjøre noe med. Derfor må vi rydde bort den politisk
skapte usikkerheten rundt framtidige utslippskrav. Siden
representanten Halleraker spør hva vi i Fremskrittspartiet
vil gjøre for å rydde bort denne, vil jeg vise til et omfat­
tende Dokument nr. 8­forslag som Fremskrittspartiet ny­
lig har fremmet, om en tiltaksplan for bygging av gass­
kraftverk i Norge, og som komiteen har til behandling.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [12:51:49]: Det er en
nesten enstemmig komite som står bak forslaget om å ut­
rede en ny generasjon kraftkontrakter til kraftforedlende
industri, alle minus Fremskrittspartiet.
SV har mange ganger stått i spissen for å påpeke de
problemene som EØS­avtalen har skaffet oss, ikke minst
på dette området. Men det betyr ikke at vi vil smelle
igjen døren for en utredning av om dette er mulig. Kan­
skje utredningen til og med vil konkludere med betyd­
ningen av å bevare det statlige eierskapet i Statkraft?
Jeg merker meg representanten Vaksdals engasjement
i forhold til de langsiktige kraftkontraktene. Men hvorfor
kan ikke Fremskrittspartiet da bli med og stemme for at
vi i det minste får en slik utredning på bordet?
Øyvind Vaksdal (FrP) [12:52:53]: Stortinget ved­
tok for noen år siden en avvikling av de myndighetsbe­
stemte kraftkontraktene, og vi måtte faktisk gå to runder
for å få dette på plass. Dette var imidlertid ikke initiert av
Stortinget, men av EØS­avtalen og ESA, så vi hadde fak­
tisk ikke noe valg.
Vi kunne selvfølgelig for så vidt vært med på en ut­
redning hvis det var mulig å få til noe i framtiden, men
jeg og Fremskrittspartiet mener at dette egentlig er en av­
sporing av hele debatten. Her har vi partier som konse­
kvent har gått imot å øke kraftproduksjonen og derigjen­
nom har presset prisene i været, og så skal en nå få fokus
bort fra hva som egentlig er problemet, kraftmangel, ved
å skape forventninger i industrien om at det kan gjøres
noe. Jeg tror ikke det kan gjøres noe. Vi kan selvfølgelig
håpe at det kan gjøres noe, men egentlig er dette en av­
sporing av hele debatten for å dekke over den handlings­
lammelse som en har hatt i mange, mange år, og hindret
økt kraftproduksjon.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [12:54:19]: Stortings­
meldingen som vi i dag har til behandling, er utarbeidet
på bakgrunn av knapphetssituasjonen som oppstod høs­
ten 2002 og vinteren 2003. Sammenfallet av en nedbørs­
fattig og kald høst og rask nedtapping av vannmagasine­
ne skapte en vanskelig forsyningssituasjon. Prisen på

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004 2787
elektrisk kraft steg i løpet av høsten og vinteren kraftig,
noe som rammet alle uten fastprisavtale, det vil i hoved­
sak si vanlige forbrukere, økonomisk.
SV har merket seg at Regjeringen i meldingen legger
vekt på at energimarkedet fungerte godt i denne situasjo­
nen. SV mener situasjonen gav en god illustrasjon på hva
som skjer når man overlater slike avgjørende samfunns­
områder til markedskreftenes frie spill.
Da denne meldingen ble lagt fram for Stortinget, var
SV svært skuffet over den begrensede analysen Regjerin­
gen la til grunn i forhold til de utfordringene kraftforsyn­
ingen stod overfor sist vinter, og vi var ikke minst svært
skuffet over at meldingen ikke tar opp tema som det had­
de vært naturlig å berøre, gitt historikken til norsk energi­
forvaltning. I meldingen savnet vi en omtale av
-- økonomiske hjelpetiltak som følge av høye strømpri­
ser
-- virkningene av energiloven med hensyn til ressursfor­
valtning, forbrukere og miljø
-- elavgiften som forbruksregulerende og energipolitisk
virkemiddel
-- overtapping på grunn av strukturen i forbrukermarke­
det for elektrisitet
-- forsyningssikkerhet med hensyn til linjebrudd
-- ny politikk for energiomlegging og effektivisering
-- bruken av flerårsmagasiner
Etter vår mening må forsyningssikkerheten i det nors­
ke elkraftsystemet forstås og forbedres med utgangs­
punkt i at innføringen av energiloven på begynnelsen av
1990­tallet fjernet mye av den politiske styringen med
energimarkedet. I Ot.prp. nr. 43 for 1989­1990 skrev de­
partementet:
«I et markedsbasert omsetningssystem for kraft er
det unødvendig med en oppdekningsplikt for regule­
ring av kraftanskaffelse. Nødvendig oppdekning vil
følge av energiverkenes forretningsmessige ansvar
overfor kundene.»
På 1980­ og 1990­tallet var det kraftoverskudd, slik at
tanken på energimangel og sikring i tørrår ikke var så ak­
tuell som i dag. Kraftoverskuddet eksisterte på grunn av
en historisk overutbygging og var samfunnsøkonomisk
svært kostbart og miljømessig kritikkverdig. Deregule­
ringen førte til at det ble slutt på overkapasiteten i det
norske kraftsystemet, og at det ble færre kraftutbyggin­
ger. Men energiloven la ikke til rette for tiltak for å redu­
sere økningen i kraftforbruket i Norge og for å øke flek­
sibiliteten i energisystemet, slik at det kunne bli robust
uten å måtte ha et stort kraftoverskudd. Dette har vært en
fundamental feil ved norsk energipolitikk siden 1990. SV
mener derfor at hensynet til langsiktig forsyningssikker­
het kom i bakleksen da kraftbransjen ble deregulert.
Et stykke på vei støtter flertallet SVs kritikk av Regje­
ringen. Det er en samlet komite som viser til at hushold­
ningene fikk økt sine strømutgifter betydelig i fjor vinter,
at mange fikk problemer med å betale strømregningene,
og at det var husholdningene i de laveste inntektsgruppe­
ne som hadde minst mulighet for å tilpasse seg økte
kraftpriser ved en overgang til andre energibærere.
Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskritts­
partiet og SV mener dette viser at høye strømutgifter
rammer dem med lavest inntekt sterkest, og at Regjerin­
gen ikke tok situasjonen som oppstod vinteren 2002­
2003, nok på alvor. Olje­ og energiminister Einar Steens­
næs avviste i Stortinget 16. oktober 2002 at strømprisene
ville øke opp mot 30 pst., slik flere da spådde. Denne an­
takelsen viste seg å slå fullstendig feil, og stømprisene
ble i perioder det doble.
Flertallet mener også at Regjeringen for sent la fram
avbøtende tiltak for å hjelpe dem med størst problemer
med å håndtere de økte strømprisene, og viser til at et
flertall på Stortinget gikk inn for å utbetale et engangsbe­
løp over bostøtteordningen på 2 500 kr. Flertallet mener
heller ikke at en henvisning til sosialkontorene, slik Re­
gjeringen la opp til, er en tilfredsstillende løsning for
dem som ikke klarer å betale strømregningen. Dette er en
kritikk som flertallet forventer at statsråden merker seg.
SV mener at fjoråret med all tydelighet har vist beho­
vet for en gjennomgang og en revisjon av energiloven,
ikke bare i forhold til forsyningssikkerhet og strømpriser,
men det er også viktig å gjenerobre styringen med strøm­
markedet for å inkludere miljøformål i energiloven. Lo­
ven må revideres for å legge til rette for at folk og bedrif­
ter skal velge enøk og fornybare energiformer. Ramme­
betingelsene må bli slik at vannbåren varme og ny forny­
bar energi gir en bærekraftig energibruk og lønnsomme
arbeidsplasser. SV er i tillegg overbevist om at en slik
helhetlig energiomlegging vil være lønnsom og bidra til
et bærekraftig energisystem i tråd med våre internasjona­
le klimaforpliktelser.
Imidlertid ser det ut til, overraskende nok, at SVs for­
slag om en revisjon av energiloven med dette utgangs­
punktet ikke kommer til å få flertall her i dag. SV vil der­
for varsle subsidiær stemmegivning til Arbeiderpartiets
og Fremskrittspartiets forslag om en grundig evaluering
av energiloven. Vi gir slik dette forslaget flertall, og gir
dermed Regjeringen beskjed om å komme tilbake til
Stortinget med eventuelle forslag til endringer. Med for­
rige vinter friskt i minne og flertallets skarpe kritikk av
statsråden vil det overraske oss veldig om Regjeringen
nok en gang ikke skulle finne behov for å gjøre endrin­
ger.
Også på et annet område støtter flertallet SVs kritikk
av Regjeringen, og det gjelder fraværet i meldingen av en
grundig analyse av overføringsnettet. Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og SV har i innstillingen vist til de
problemene det har vært med forsyningssikkerhet inter­
nasjonalt i den siste tiden, bl.a. på grunn av manglende
vedlikehold og tilsyn. Mørkleggingen av New York,
London og Nord­Italia og ved Øresund viser at det ikke
må gambles med forsyningssikkerheten.
Regjeringen har i liten grad i meldingen omtalt kraft­
systemets robusthet i forhold til system­ og driftsfeil.
Med henblikk på disse forstyrrelsene, hvor strømmen har
vært borte over store områder i flere timer, er det et opp­
siktsvekkende fravær i en melding som etter navnet å
dømme skal omhandle forsyningssikkerhet.

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004
2788
Slike driftsforstyrrelser er svært uheldig og kan i ver­
ste fall ramme liv og helse. I Norge har det historisk sett
vært veldig mange slike driftsforstyrrelser, men de har
vært relativt små og har hatt relativt små konsekvenser.
Et bredt flertall i komiteen, alle unntatt Fremskritts­
partiet, slår fast at tiden for nye, store vannkraftutbyggin­
ger er forbi. Samtidig gis det tydelige signaler om et øns­
ke om fortsatte utbygginger, men at det framover skal
handle om satsing på små kraftverk. Jeg er bekymret for
at Regjeringen her slår barnet ut med badevannet, når de
viser til de endringene av industrikonsesjonsloven som er
foreslått i Ot.prp. nr. 54, som er omtalt i innstillingen.
Men samtidig er det en sammenhengende linje i Regje­
ringens politikk som bekymrer. Regjeringen er i det
skjulte nemlig i ferd med å gjennomføre en mer drama­
tisk endring av norsk vannkraftforsyning enn innføringen
av energiloven.
For et par år siden forsøkte Regjeringen å få igjennom
en omfattende endring av konsesjonslovene, uten at dette
var skikkelig utredet, men ble av Stortinget tvunget til å
sette ned et offentlig utvalg, det såkalte Hjemfallsutval­
get, for å vurdere dette nærmere.
I tillegg skal Stortinget snart behandle Regjeringens
andre forsøk på en snikprivatisering av Statkraft, Stat­
kraft som står bak den storstilte utbyggingen av små
vannkraftverk gjennom selskapet Småkraft. Det første
forsøket ble stanset nettopp med henvisning til at man
først ville ha Hjemfallsutvalgets innstilling på bordet.
Nå går altså Regjeringen nok en gang løs på konse­
sjonsreglene -- denne gangen for Småkraft -- midt under
Hjemfallsutvalgets arbeid, og uten at den kan gjøre rede
for konsekvensene av at framtidige vannkraftutbyggin­
ger med investeringer opp i hundremillionersklassen
ikke skal omfattes av hjemfallsordningen. Dette er ikke
mindre enn oppsiktsvekkende! Her vil jeg berømme LO
for ikke å ha sovet i timen.
SV er ikke imot en fortsatt satsing på småskala vann­
kraft. Vi vil i denne sammenhengen vise til at det var
SVs forlik med Regjeringen i gassmeldingen som fikk
fortgang i arbeidet med å innføre pliktige grønne sertifi­
kater. En kombinasjon av Regjeringens forsøk med å pri­
vatisere eieren av Småkraft, nemlig Statkraft, og fjerning
av konsesjonsplikten for denne typen utbygginger åpner
veien for utenlandsk eierskap til norske vannkraftressur­
ser.
Jeg tror som sagt at Regjeringen her i sin iver etter å
forbedre kraftbalansen er i ferd med å slå barnet, det
norske folks kollektive eierskap og kontroll med evigva­
rende naturressurser, ut med badevannet. Jeg håper der­
for at det i denne saken til slutt konkluderes med at stor­
tingsflertallet fortsatt står fast ved vedtaket om at Hjem­
fallsutvalget skal uttale seg før man endrer på hjemfalls­
retten.
Med dette tar jeg opp de forslag SV har fremmet i inn­
stillingen enten alene eller sammen med andre partier.
Presidenten: Representanten Ingvild Vaggen Malvik
har tatt opp de forslag hun viste til.
Det blir replikkordskifte.
Sylvia Brustad (A) [13:03:28]: Selv om Arbeider­
partiet og SV skiller lag når det gjelder gassen, og det
ikke er uvesentlig, er vi likevel enige om veldig mye an­
net i denne innstillinga, og representanten Vaggen Mal­
vik har selv vært inne på det, alt fra fornybar energi til
kraftkrevende industri, energilov mv. Det er helt nødven­
dige ting å være enige om.
Men når SV ikke våger å ta ordet «gass» i sin munn,
mener virkelig SV at de forslagene de har i denne innstil­
linga, faktisk vil bidra til at prisene går ned? Eller er det
egentlig slik at SV ikke griner så mye om strømprisene
øker? Da viser jeg også til en del tidligere forslag -- og
vedtak -- fra SV som nok ville gå i den motsatte retning.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [13:04:34]: Jeg vil be­
krefte representanten Brustads påpeking av at det er
mange ting Arbeiderpartiet og SV står sammen om i den­
ne innstillingen, men vi skiller lag nok en gang, som
mange ganger tidligere, når det gjelder spørsmålet om
gass.
Vi har for det første behandlet en gassmelding for
ikke mindre enn litt over ett år siden. I den gassmeldin­
gen inngikk SV et forlik med regjeringspartiene, hvor vi
sa at vi skulle komme tilbake til spørsmålet om infra­
struktur for naturgass i en egen stortingsmelding som
skulle legges fram for Stortinget til behandling. Vi syntes
derfor ikke det var riktig å gjøre debatten om forsynings­
sikkerhetsmeldingen til et spørsmål om gass, slik mange
andre partier har forsøkt. Tvert imot har SV lagt fram en
pakke på 20 TWh, som vi mener det er mulig å realisere
innen 2010, som vil gi den samme effekten som de gass­
kraftverkene som Arbeiderpartiet og andre er opptatt av,
og som neppe kommer til å bli bygd. Men vår satsing går
på fornybar energi og energisparing. Det er SVs politikk
og SVs løsning.
Presidenten: Presidenten registrerer at SV allikevel
våger å ta ordet «gass» i sin munn.
Leif Frode Onarheim (H) [13:05:51]: Den tørre
høsten i 2002 måtte vel være en gave fra høyere makter
til SV. Endelig ble det høyere pris på strøm, som kunne
utløse sparing og fremme ytterligere dyr satsing på for­
nybar energi. SV ønsker videre at Statkraft skal effektivi­
sere den kraftkrevende industrien. Mener representanten
Vaggen Malvik at Statkraft er bedre enn den kraftkreven­
de industrien på dette området?
Presidenten: Presidenten vil anta at det ikke er noen
nødvendig sammenheng mellom høyere makter og høye­
re priser. Men det gjenstår å høre.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [13:06:34]: Etter SVs
mening fikk vi i fjor vinter med all tydelighet demon­
strert hva som skjer i et markedsbasert system, der prise­
ne kan sprette i været og man får en lite forutsigbar situa­
sjon for husholdninger som ikke har tegnet fastprisavta­
ler. Det mener SV selvfølgelig er uheldig, og jeg vil i den
sammenheng vise til det forslaget som vi har fremmet i

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004 2789
dokumentet om regulering av tørrårsmagasinene, hvor vi
nettopp går inn for en endring av strukturen i forbruker­
markedet som vil gi større stabilitet og forutsigbarhet for
norske husholdninger.
Når det gjelder Statkraft, vil jeg nok en gang poengte­
re at det er et av de instrumentene vi sitter igjen med når
det gjelder å ta tak i kraftkrevende industri. Jeg håper
selvfølgelig at utredningen til Regjeringen konkluderer
med at vi innenfor EØS­avtalen kan gjøre grep som sik­
rer industrien. Men til sjuende og sist tror jeg det vil
handle om statlig eierskap og å kunne bruke Statkraft til
å kunne utløse det potensialet som industrien og PIL har
pekt på, på 3,5 TWh og bedriftsøkonomisk lønnsomt
2,5 TWh i energisparing.
Øyvind Vaksdal (FrP) [13:07:58]: I innstillingen er
Sosialistisk Venstreparti med i en merknad sammen med
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet hvor
en «mener at Norge minst må være selvforsynt med elek­
trisk kraft i et normalår».
Hvis vi ser dette i lys av SVs holdning til kraftutbyg­
ging og produksjonsøkning, lurer jeg på hvordan dette
henger sammen. Vil representanten Vaggen Malvik for­
klare meg hvordan dette henger sammen? Betyr dette at
en skal utfase det resterende av kraftforedlende industri,
og skal befolkningen tilbake til vaskebrett og stearinlys?
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [13:08:57]: Det er all­
tid en glede å påta seg den pedagogiske utfordringen det
er å forklare Fremskrittspartiet sammenhengene i en mil­
jøvennlig og langsiktig energipolitikk!
SV har i innstillingen gått inn for en pakke som vil gi
20 TWh innen 2010. Da snakker vi om 10 TWh på biosi­
den, 5 TWh når det gjelder vind, og 5 TWh som kan ut­
løses gjennom ulike enøktiltak. Til sammen er dette
minst like viktig i forhold til kraftbalansen som disse ure­
alistiske, dyre og ikke minst upopulære gasskraftverkene
som Fremskrittspartiet liker å stille seg i spissen for.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ingmar Ljones (KrF) [13:09:59]: Hausten 2002 var
uvanleg fin, med mange solskinsdagar og stabilt og tørt
vêr. Mange menneske fekk fine opplevingar langt utover
hausten på fjellet, ved sjøen og i skog og mark. Kvitt rim
på trea og marka braut mot sprakande haustfargar og gav
ugløymande opplevingar når ein sleit seg opp til ein fjell­
topp eller valde ei lettare rute i storslått natur. Men etter
kvart som hausten gjekk over i vinter, kom desse opple­
vingane i skuggen fordi det vakre vêret førte med seg
jamt større ulemper. Det blei stendig meir negativ foku­
sering på manglande fylling i vassmagasina, og barfrost
og snømangel forsterka den negative effekten av mang­
lande nedbør.
Vinteren 2002--2003 viste at Noreg er sårbart for svikt
i nedbøren, spesielt kombinert med streng kulde over
lang tid. Kraftmarknaden hadde svært kort tid på seg til å
tilpassa seg utfordringane som svikten i energitilførsla
frå vasskraftproduksjonen førte med seg. I fagkrinsar var
det stor uvisse om det ville vera nok vatn i magasina, slik
at det kunne leverast nok straum fram til våren 2003.
Marknaden reagerte, og straumprisane gjekk opp. Dei
uakseptabelt høge straumprisane førte til at ein del ein­
skildabonnentar og grupper av abonnentar utan fastpris­
avtale fekk store, uføresette og akutte betalingsproblem.
Det måtte difor setjast i verk strakstiltak som delar av det
offentlege serviceapparatet ikkje var budde på. Dei høge
straumprisane hadde mange negative verknader direkte
og indirekte for både private straumkundar, næringslivet
og det offentlege. Vinteren 2002--2003 viste at forsy­
ningstryggleiken for straum ikkje var god nok, og vi har
difor i dag til behandling stortingsmeldinga om forsy­
ningstryggleik.
For Regjeringa er det eit mål at det er nok elektrisk
kraft i marknaden til akseptable prisar, og fleirtalet i ko­
miteen er einig i at Noreg må ha som mål minst å vera
sjølvforsynt med kraft i eit normalår. Med utgangspunkt i
den grundige gjennomgangen av kraftsituasjonen i
2002--2003 som kjem fram i meldinga, har Regjeringa
m.a. lagt fram ei rekkje tiltak utforma i ti hovudpunkt
som skal medverka til å nå desse måla.
Eg er glad for at Arbeidarpartiet har sett kor viktig det
er å få gjennomført desse tiltaka, som vil leggja grunnla­
get for miljøriktig satsing for å gjera kraftforsyninga
meir robust og levera straum til akseptable prisar.
I tipunktslista med tiltak er det m.a. lagt opp til å styr­
kja innsatsen for miljøvenleg omlegging av energibruk
og å auka miljøriktig energiproduksjon. Vidare er forbru­
karane sine rettar styrkte m.a. gjennom nye kontraktsfor­
mer.
Undervegs i behandlinga av meldinga har vi i komi­
teen fått fyldig informasjon om den kraftintensive indus­
trien sine utfordringar og behov for m.a. langsiktige
kontraktar til konkurransedyktige prisar. I Noreg har
denne industrien ein høg miljøprofil og representerer om
lag 22 000 verdfulle arbeidsplassar. Av sysselsetjings­
messige, økonomiske, tekniske og miljømessige grunnar
er det difor viktig at denne industrien ikkje blir flytta ut
av landet. Delar av den kraftintensive industrien har i dag
avtalar med Statkraft om levering av kraft på såkalla
«myndighetsbestemte» vilkår. EØS­reglane om statsstøt­
te slår inn i høve til denne typen avtalar, og det er difor
ikkje aktuelt å gå inn i nye «myndighetsbestemte» avta­
lar når desse kontraktane går ut. Den kraftintensive in­
dustrien må sjølv inngå kontraktar om kjøp av kraft i
marknaden. I denne situasjonen er det overlag viktig at
industrien og staten har nær kontakt og snur alle steinar
for å finna gode løysingar.
Regjeringspartia er med i fleirtalet som ber Regjerin­
ga ta initiativ til å greia ut om det er mogleg å få til ein ny
generasjon kraftkontraktar for kraftintensiv industri in­
nanfor EØS­regelverket.
I dag legg vi grunnlaget for auka forsyningstryggleik
for straum, og gjennom konstruktivt samarbeid på miljø­
et sine premissar vil vi bli betre rusta for nye utfordringar
som måtte komma.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004
2790
Mette Gundersen (A) [13:15:02]: Strømkrisen i fjor
rammet mange, og som så ofte ellers var det de med dår­
ligst råd som fikk det vanskeligst. Mange klarte ikke å
betale de høye strømregningene eller satt og frøs i frykt
for å få høy regning. Bare bruk strøm, sa Regjeringen og
Kristelig Folkepartis parlamentariske leder. Dere kan gå
på sosialkontoret med regningene. Men hva fikk de til
svar der? Jo, selg bilen din først!
Henvisning til sosialkontoret som Regjeringens svar
på enkeltpersoners møte med strømkrisen ble møtt med
hoderisting fra mange, bl.a. fra kommuner og sosialkon­
tor. Jeg kunne tenke meg å spørre om representanten Ljo­
nes er enig med sin parlamentariske leder i at sosialkon­
torene skal være den eneste løsning for enkeltpersoner
også under neste strømkrise.
Ingmar Ljones (KrF) [13:16:11]: Som eg nemnde i
innlegget mitt, var ikkje det offentlege serviceapparatet
budd på å ta dei store utfordringane som kom på grunn
av dei tøffe straumprisane.
Eg trur det er viktig å fokusera på det som faktisk
skjedde, det ein kom med av tiltak, og som det var brei
semje om, også her i Stortinget. For det første gav ein
2 500 kr i støtte gjennom bustønaden. Det blei også gitt
støtte til installasjonar av varmepumpe, pelletskamin og
straumstyringssystem. Vidare var det mange kommunar
som kom med glimrande tiltak og gjorde ein innsats nett­
opp for å hjelpa dei som trong det mest. Eg er overtydd
om at det er mange i dag som i etterkant nyt godt av dei
tiltaka som blei gjennomførte. Men det er ikkje til å dek­
kja over at serviceapparatet ikkje var godt nok budd på å
kunna ta den typen utfordringar.
Kommentarane frå parlamentarisk leiar står på eigne
bein, like trygt som han sjølv står på dei.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [13:17:35]: I 2001 var
Kristelig Folkeparti enig med SV i at hjemfallsinstituttet
skulle bestå sammen med det statlige eierskapet i Stat­
kraft. Men med Kristelig Folkepartis statsråd Steensnæs i
spissen går nå Kristelig Folkeparti løs på hjemfallsinsti­
tuttet. At regjeringskollega Gabrielsen dundrer løs på
Statkraft, er ikke like overraskende. Men jeg må si at det
overrasker meg at Regjeringen ikke forholder seg til tid­
ligere fattede stortingsvedtak. Det overrasker meg at
Kristelig Folkeparti ikke er i stand til å se sammenhen­
gen mellom disse sakene, både privatiseringen av Stat­
kraft og at man fjerner konsesjonsreglene for relativt sto­
re kraftutbygginger, når det er snakk om investeringer
opp i hundremillionersklassen. Investeringer i hundre­
millionersklassen er ikke investeringer som alminnelige
gårdbrukere vanligvis går inn i alene. Ved privatisering
av Statkraft ligger veien mot Småkraft åpen, og det er
usikkert hva som videre vil skje. Vil Kristelig Folkeparti
foreta en ny vurdering av denne saken og forhåpentligvis
komme til en bedre og mer fornuftig konklusjon?
Ingmar Ljones (KrF) [13:18:56]: Det er litt spesielt
at representanten Vaggen Malvik fleire gonger legg fram
påstandar om at vi no behandlar sak om heimfall. Det
kjem i eiga sak i tilknyting til Ot.prp. nr. 54, i den grad vi
skal ta det der.
Det som har vore det positive, heilt tilbake til 2001, er
at både Sosialistisk Venstreparti og dei andre partia, m.a.
Arbeidarpartiet, gjekk inn for miljøvenlege tiltak som del
av behandlinga av klimameldinga, der vi sa at nettopp
satsing på mikro­, mini­ og småkraftverk skulle vera heilt
sentralt for å få fram miljøriktig straumproduksjon. Difor
er det ei avsporing når ein i denne saka trekkjer fram sak
om heimfall. Det at vi skal få ein raskare behandlingsmå­
te for å kunna setja i verk mikro­, mini­ og småkraftverk,
trudde eg var positivt, eg trudde at SV ikkje vil snu det til
noko negativt no.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Inger S. Enger (Sp) [13:20:16]: I Norge kan vi som
kjent glede oss over store mengder vannkraft. Det har vi
også til de grader gjort, slik at vi dessverre har tatt for lett
på utfordringer innen energipolitikken. Vi har gjort oss
for avhengige av elektrisitet, også til oppvarming.
Høsten 2002 ble en ubehagelig demonstrasjon på hvor
sårbare vi er, ved knapphet på elektrisitet kombinert med
lav tilgang på alternativ energi. Det satte en støkk i an­
svarlige myndigheter. Men det kan dessverre se ut som
om skrekken gikk fort over. Eldre folk på mine trakter
snakker ennå om tørkesommeren i 1947. Den satt lenge i.
Men høsten 2002 derimot, som fikk all skyld for ubalan­
sen i energimarkedet, ser ut til å være nesten glemt alle­
rede, dvs. vi har jo fått denne stortingsmeldinga som en
slags minnebok. I dagligtale kalles den for tørrårsmeldin­
ga. Meldinga inneholder flere gode forslag til å bedre
forsyningssikkerheten, men den inneholder svært få for­
pliktelser.
Jeg hadde håpa at det endelig ville bli lagt til rette for
økt produksjon av bioenergi. Det har riktignok blitt et
voldsomt oppsving på vedfyring, men for moderne bruk
av bioenergi har det skjedd lite. Vi henger langt etter de
andre nordiske landene. Det vil vi fortsatt gjøre. Det er et
resultat av at norske rammebetingelser er mye dårligere
enn i Norden for øvrig. Det hjelper lite med pen omtale
av vannbåren varme basert på bioenergi så lenge det ikke
lønner seg å produsere det. Økt forbruk av fyringsolje
lønner seg, men det vil forverre CO 2 ­utslippene, og av­
hengigheten av el er jo hovedårsaken til at vi er blitt så
sårbare for lite nedbør. I dag skiller det mellom 5 og
8 øre pr. kWh mellom den pris produsentene av vannbå­
ren varme makter å betale for bioenergi, og det leveran­
dører må ha for å greie seg økonomisk. Da skjønner alle
at det ikke hjelper med gode ønsker.
Senterpartiet ønsker at vannbåren varme basert på
bioenergi skal komme med i et grønt sertifikatmarked.
Det er det virkemiddelet som kan gi lønnsomhet og om­
fattende økning av bioenergiproduksjonen. Men Regjer­
inga vil dessverre ikke ta med varme. Det framstilles som
vanskelig å få til et sertifikatmarked for varmeproduk­
sjon. Det er komplisert og kostbart, påstås det. I et så vik­
tig energipolitisk spørsmål må det i alle fall settes inn
ressurser for å prøve å få det til.

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004 2791
Den andre unnskyldningen er at mange land bare har
elektrisitet, og det klinger heller ikke helt bra, fordi andre
land har jo nærmest motsatte utfordringer enn oss. De har
lav andel elektrisitet.
Dersom Regjeringa gir opp tanken om grønne sertifi­
kat for varmeleveranse før en har prøvd, må det til virke­
midler direkte over statsbudsjettet. Det monner heller
ikke med Regjeringas forslag nå i revidert om å la små­
skalaproduksjon nyte godt av jordbruksfradraget. Nei, vi
må satse slik som de f.eks. gjør i Finland, der det er til­
skudd til ivaretakelse av energivirke og tilskudd til fli­
sing. Tilskuddsordningene er på et nivå som ville tettet
gapet på 5--8 øre pr. kWh. Det burde vi hatt her også.
Ved produksjon av bioenergi får vi arbeidsplasser i inn­
landet på kjøpet, og det trenger vi. Bioenergi er CO 2 ­
nøytral, så jeg får lyst til å minne om komiteflertallets
klare forutsetning ved bruk av naturgass:
«... økning i CO 2 ­utslippene på et område må mot­
svares av reduksjoner på andre områder enten i Norge,
gjennom kjøp av utslippskvoter, utslippskreditter i ut­
viklingsland eller felles gjennomføring av klimatiltak i
andre land.»
Vel og bra, men Senterpartiet mener at det i tillegg er
viktig å satse midler på bioenergi helt uten CO 2 ­ulemper.
Til slutt noen ord om disponering av vannmagasinene.
Sammen med SV mener Senterpartiet at det må være
klokt å husholdere med magasinreservene på en mindre
kortsiktig måte enn det vi har sett de siste årene. Dette
har jeg gjort meg til talsmann for i flere sammenhenger
og av og til blitt avfeid med litt lettvinte argumenter.
Ikke alle magasiner egner seg, sies det. Det er riktig, men
flerårsmagasinene bør disponeres mer forsiktig.
Det kan øke flomfaren, er et annet argument. Det kan
være riktig, men om det mangler fem eller ti meter i
Møsvatn på at det er fullt når snøsmeltinga på Hardan­
gervidda er over, er ikke så nøye.
Så er det sikkert noen som føler seg fristet til å repete­
re at dagens energilov ble fremma av Senterpartiets
Eivind Reiten. Jeg vil komme dem i forkjøpet og si at
Eivind Reiten fungerer meget bra, og at energiloven også
gjør det, sjøl om den har noen svakheter etter alle disse
årene, særlig i knapphetssituasjoner. Samfunnsansvaret
til aktørene i bransjen må komme tydeligere fram, og vi
må få bedre ordninger for forsyningssikkerheten.
Jeg vil bare si at Senterpartiet går inn for forslag
nr. 13, fra SV.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Knut Werner Hansen (A) [13:26:01]: Senterpartiet
har lange tradisjoner i norsk politikk for å ta vare på og
utnytte naturressursene våre. Tunge eksempler i så måte
er fisk, landbruk og vannkraft. Her har Senterpartiet
brukt mye politisk energi på å forfekte det syn at dette er
våre ressurser og noe vi skal forvalte til beste for nasjo­
nen. Der har Senterpartiet hatt en klar politikk.
Når det gjelder å utnytte vår nye ressurs, gassen, har
Senterpartiet ikke den samme klare holdningen. Her er
Senterpartiet merkelig passiv. Enger sier selv at man
kanskje har lagt for lite vekt på utfordringene i energipo­
litikken.
Synes ikke Enger at det er et paradoks når Senterpar­
tiet er imot en aktiv gasskraftpolitikk i Norge, mens man
er for import av strøm som for det meste er basert på gass
vi har eksportert, på kullkraft eller kjernekraft? Kan
Enger utover det klargjøre hvorfor Senterpartiet er så
passiv i forvaltningen av norsk naturgass.
Inger S. Enger (Sp) [13:27:20]: Senterpartiet blir
her beskyldt for å være litt passivt. Det syns jeg ikke vi
er, men gjennomslagskraften kan det jo sies noe annet
om for tida.
Senterpartiet er, som Hansen helt riktig sa, svært opp­
tatt av å ta vare på norske ressurser. Vi er også opptatt av
å benytte gassen til innenlands bruk, men -- og dette er
ingen nyhet -- vi er opptatt av at i den grad det skal byg­
ges gasskraftverk, skal det være med CO 2 ­håndtering. Så
langt har vi ikke kommet ennå. Ellers er vi for å bruke
gass i industrien, f.eks. i Grenland, som vi fulgte mye
opp.
Når det ellers gjelder det at det skal være nok kraft, er
vi svært opptatt av mini­ og mikrokraftverk. Dessuten
har vi bioenergi som det er brukt altfor lite ressurser på
fram til i dag.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt
presidentplassen.
Hallgeir H. Langeland (SV) [13:28:39]: Som repre­
sentanten er inne på, har SV, Arbeidarpartiet og Senter­
partiet ei rekkje felles forslag. No forstod eg det slik at
Inger S. Enger og Senterpartiet òg sluttar seg til SV sitt
forslag om støtteordning, og det er positivt. Frå før står
me saman om bioenergi, vassboren varme, grøne sertifi­
kat, fleirårsmagasin -- ei rekkje saker som Senterpartiet,
SV og Arbeidarpartiet er einige om, og det er bra.
I 1991 hadde Senterpartiet statsråden for energipoli­
tikk. Han gjekk i spissen for å deregulera straummarkna­
den og har no skapt grunnlag for det me ser i dag, at folk
skal bruka tida si på å sitja og surfa på nettet for å finna
billige straumleverandørar, og at ein tidvis blir hersa med
av ustabile prisar. Det er på eit nivå som er heilt uaksep­
tabelt. SV har òg eit forslag som Senterpartiet ikkje støt­
tar, nemleg at ein skal ha ein brei gjennomgang av den
energilova som Senterpartiet i si tid stod bak, for å finna
ut om det går an å reregulera noko og få litt meir styrte
prisar.
Inger S. Enger (Sp) [13:29:59]: Som jeg sa i mitt
innlegg, mener jeg at Reiten fungerer godt på sitt områ­
de. At vi ikke gikk inn på SVs forslag om å se på energi­
loven, har ikke noe med det å gjøre. Lover bør ses på når
det har gått noen år. Det har snart gått 15 år, fra 1990 og
fram til i dag, og det er helt rimelig at det er noen punkter
i energiloven vi bør se på.
Senterpartiet valgte å gå sammen med Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet om et forslag om å se på lovverket.
Forslaget til SV er svært detaljert, og når man er så detal­

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004
2792
jert, kan en fort komme til å glemme en del punkter. Der­
for syntes vi det var bedre å løfte blikket litt og gå
sammen med de andre. Nå fikk jeg også gleden av å høre
tidligere i dag at det vil også SV gjøre, når de skjønner at
deres eget forslag blir nedstemt. Derfor får vi et gledelig
flertall for å se på oppdekningsplikt og forsyningssikker­
het.
Bror Yngve Rahm (KrF) [13:31:24]: Jeg vil gjerne
bare følge opp litt i forhold til det siste spørsmålet som
Inger Enger besvarte, for så vidt på en god måte.
Energiloven har jo fått skylden for stort sett det meste
i kjølvannet av den situasjonen vi hadde forrige vinter.
Min påstand vil være i tråd med det som Inger Enger
også sa, nemlig at energiloven i det alt vesentlige faktisk
har fungert godt i forhold til de intensjoner som vi hadde
forventninger om at den skulle fylle. Den har også fun­
gert relativt godt i forhold til prismekanismene, som vi­
ser at gjennom hele 1990­tallet har prisene i gjennom­
snitt vært lavere enn før dereguleringen. Likevel trekker
vi samme konklusjon. Inger Enger ser behov for å få en
grundig gjennomgang av energiloven, at det kan være
behov for å se på visse områder av en lov som hun mener
faktisk fungerer godt. Min utfordring blir da: Hvilke om­
råder av energiloven ser hun behov for å gjennomgå?
Hvilke områder mener hun faktisk har fungert godt, slik
energiloven er pr. i dag?
Inger S. Enger (Sp) [13:32:45]: Bakgrunnen for at
vi ikke ønsket å gå inn for SVs forslag, var nettopp at vi
ikke ville bli for detaljerte, og det kan jeg ikke bli nå hel­
ler. I farten kan det være fort gjort å glemme noe.
Men dette med forsyningssikkerhet blir jo hovedsaken
i et sånt svar. Det ser ut som -- foreløpig i hvert fall -- at
SV og Senterpartiet ikke får støtte for dette med fler­
årsmagasinene. Det er jo lagt begrunnelser for det i inn­
stillinga, men jeg syns ikke de holder, så jeg mener frem­
deles at vi burde få til dette -- ikke for alle magasiner,
men for de store. Svartisen var nevnt her, det var et godt
eksempel. Vi kunne også bruke Statkraft­magasiner, de
er det staten som eier, og vi kan legge spesielle restrik­
sjoner for dem. Dessuten kunne en sørge for at skattesys­
temet ble lagt opp slik at det lønte seg å gjøre det på den
måten.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
May Britt Vihovde (V) [13:34:08]: Globalt står ver­
da overfor tre store miljøutfordringar som må adresse­
rast, forståast og løysast: klima, miljøgifter og biologisk
mangfald.
Av dei tre store miljøutfordringane er det ingen tvil
om at det er klimagassar som er den vanskelegaste for
Noreg, fordi det i så stor grad er knytt opp til vår vel­
standsutvikling basert på utvinning og forbrenning av
olje og gass.
Klimaproblematikk er energipolitikk. Noreg er ein
stor energinasjon, og har eit særskilt ansvar for å gjera
den fossile energien reinare, for å fremja fornybar energi
og finna løysingar som effektiviserer energibruken.
Det er lett å ramsa opp alt Venstre ikkje vil.
-- Vi ønskjer å få slutt på dei store vasskraftutbygging­
ane, og at Vefsna­ og Bjerkreimvassdraget skal ver­
nast.
-- Det skal ikkje byggjast kol­ eller gasskraftverk som
slepp ut klimagassar i Noreg.
-- Vi skal ikkje bruka meir energi enn det som nøkternt
sett er nødvendig.
Men det er ikkje slik at Venstre seier nei til all ny
elektrisitet fordi det er «kjekt» å seia nei. Vi seier nei for­
di vi har løysingar som er mykje betre! Vi veit at det kan
frigjerast elektrisitet ved å byrja å ta i bruk ubrukt varme
til oppvarming, og bruka elektrisitet til det som krev
elektrisitet, som lys og datamaskiner.
Venstre har sagt det før, men gjentek det gjerne: Det
er ikkje god miljøpolitikk å bruka noko så høgverdig som
elektrisk energi til å varma opp hus, når det finst så man­
ge enkle og gode alternativ.
Auka bruk av alternative fornybare energiformer vil, i
tillegg til å forbetra miljøet, bidra til å auka forsynings­
tryggleiken. Det er ikkje lurt å leggja alle egga i ei korg.
Venstre er oppteke av å leggja til rette for auka bruk
av bioenergi. I samband med det er følgjande tre tiltak
avgjerande: Elprisen bør liggja ein par øre høgare enn i
dag, det må leggjast til rette for ei storstilt utbygging av
vassboren varme, og det bør vera ei høg CO 2 ­avgift på
olje og gass for alle.
Med høg energipris vil alternativ energiteknologi bli
ei vekstnæring. Energiøkonomisering vil bli langt meir
lønnsamt og bidra til å spara energi. Venstre vil også ar­
beida for at dagens kraftsystem blir utbetra, for å få mak­
simal utnytting av dagens vasskraftverk.
Det er energiforma, ikkje energien i seg sjølv, som av­
gjer kor stor miljøskade energibruken fører til. Utnytting
og utvikling av fornybare ressursar må bli viktigare enn
tapping av lagerressursane olje og gass, dersom vi skal
oppfylla våre klimaforpliktingar.
Venstre vil lyfta visjonen om eit hydrogensamfunn.
Hydrogen er ein effektiv energiberar som gjer at vi kan
få meir energi ut av dagens energiressursar, vi kan få
auka fleksibiliteten og dermed stabiliteten i energiforsy­
ninga.
Noreg er ein stor energinasjon. Venstre vil utnytta
denne posisjonen til å gjera Noreg til eksportør av hydro­
gen til verdsmarknaden. Vi har råstoffa, i form av enor­
me mengder fossilgass, vi har teknologien for forurein­
ingsfrie gasskraftverk, vi har solid erfaring i våre indus­
tri­ og forskingsmiljø, og vi har ei miljøbevisst befolk­
ning. Noreg har moglegheiter til å bli eit miljøpolitisk
føregangsland som framskundar ei berekraftig utvikling
internasjonalt.
Hydrogen kan framstillast av fornybar energi, men
dersom Noreg skal bli ein leiande produsent av hydrogen
no, bør dette baserast på fossilgass utan CO 2 ­utslepp.
Venstre er difor svært fornøgd med at Regjeringa aukar
satsinga på CO 2 ­frie gasskraftverk i revidert nasjonal­
budsjett ytterlegare.

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004 2793
Gassmeldinga er på trappene. Venstre er klare: Auka
innanlands bruk av gass må ikkje gi høgare nasjonale ut­
slepp, men erstatta andre fossile energiberarar.
Til slutt vil eg presisera at det slettes ikkje er nødven­
dig med verken sterkt forureinande gasskraftverk eller
fleire store vasskraftutbyggingar. Ved å byggja ut ein
varmemarknad i Noreg vil ein frigjera meir enn nok elek­
trisitet til å møta auka forbruk.
Så heilt til slutt: Regjeringa si tipunktsliste i stortings­
meldinga viser òg at Venstre får gjennomslag for sine
prioriteringar. Vi er veldig fornøgde med den stortings­
meldinga som ligg føre, og vi er veldig fornøgde med
den auka satsinga på teknologiutvikling og forsking.
Knut Werner Hansen (A) [13:39:00]: Det er slått
fast at Norge er en velstandsnasjon som er rik på energi­
ressurser. Vi må derfor ha en lysende framtid.
Denne stortingsmeldinga er kommet opp med basis i
den situasjonen vi hadde i fjor vinter. Årsakene til at vi
fikk en alvorlig situasjon, er grundig drøftet av andre her
i dag. Jeg skal derfor ikke gå inn på dem. Mitt anliggende
er det jeg begynte med å si: Norge er et land rikt på ener­
giressurser, og vi har en lysende framtid. Men det betin­
ger at vi evner å ta disse ressursene i bruk.
I en del store saker er Stortinget opptatt av å samle et
bredest mulig flertall bak konklusjonene for gjennom det
å skape stabilitet og unngå stadige omkamper. Det synes
jeg er en bra holdning -- veldig bra! For meg er en sak om
forsyningssikkerhet og direkte/indirekte hvordan man ut­
nytter og tar vare på Norges energiressurser, en slik stor
sak, som burde samle Stortinget rundt de sentrale og av­
gjørende konklusjonene.
Vi har fått en lang og omfattende innstilling, med mye
bra innhold. Men så var det det med å samle seg i et fler­
tall -- og flertall for de store linjer. På en del områder har
vi greid det, mens på andre områder mener jeg at Stortin­
get ikke gjør jobben sin. Istedenfor å ta ansvar ved å sam­
le seg om et bredt energipolitisk forlik velger noen av
partiene å ri sine politiske kjepphester. Det beklager jeg
veldig sterkt.
Jeg mener at det er et problem at man ikke greier å
samle seg om enighet om hva som er problemet. Fram­
tidsvurderingene av behovet for kraft er også et eksem­
pel. Stikkord videre kan være uenighet om bl.a. gass og
gasskraftverk.
I en merknad sier komiteens flertall, Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:
«Flertallet viser til at Norge har betydelige energi­
ressurser. Norge rår over nesten 1 /3 av Vest­Europas
vannkraftproduksjon, halvparten av gassreservene, og
3 /4 av oljereservene. Samtidig bor bare 1 pst. av Vest­
Europas befolkning i Norge. Vi har i over hundre år ut­
nyttet energiressursene, og vi har bygget opp kompe­
tanse og teknologi i verdensklasse. Utbygging av gass­
kraftverk, og utvikling av miljøvennlig teknologi for
bruk av naturgass vil være en videreføring av denne
tradisjonen.»
Det ble flertall for dette, men langt fra enstemmighet.
Den siste setningen i denne merknaden gir vyer for fram­
tiden, men hva skjedde så i komiteen og med innstillin­
gen? Etter dette er det -- selv om det er flertall for noe --
altfor mye man er uenige om. Over nesten ni A4­sider
beskrives ulike scenarioer og trekkes ulike konklusjoner
om gassen vår. Høyre og Kristelig Folkeparti hoppet fort
ut av de vyene som beskrives i den siste setningen i sita­
tet ovenfor, og havner tilbake i den folden som er uten
mening om hvordan vyene skal oppfylles. Særlig for
Høyre må dette ha vært litt av en botsøvelse.
Vi vet at hovedårsaken til at Norge er blitt en vel­
standsnasjon, er at vi har energiressurser, og at vi har hatt
evne til å utnytte dem. En rekke store industristeder er
bygd opp rundt energitilgangen vår. Nå har vi fått en ny
ressurs som vil følge oss inn i framtiden -- enten vi vil
eller ikke.
Av ulike årsaker har komiteens flertall valgt å lukke
øyne og ører. Man toer sine hender og lar 99 pst. av gas­
sen vår gå uforedlet ut av landet.
Istedenfor at vi selv burde utnytte dette, som absolutt
må være et komparativt fortrinn, selger vi vårt kompara­
tive fortrinn til andre nasjoner, for så å måtte importere
gass som er foredlet til strøm, vi importerer sterkt for­
urenset kullkraft og/eller kjernekraft. Vi vil også få eks­
porten av vårt komparative fortrinn midt i fleisen på andre
områder i internasjonal konkurranse. Det er framtidsvisjon!
Gjennom behandlingen av den såkalte Ormen Lange­
saken tidligere i vinter fikk Stortinget og forhåpentligvis
resten av nasjonen et lite innblikk i hvilke eventyrlige
ressurser som ligger der, og hvilke muligheter Norge har
for å utnytte dem. Her ligger store muligheter for hele na­
sjonen. Jeg synes også det er et poeng at Nord­Norge har
en genuin mulighet -- hvis landsdelen gis mulighet. Disse
utfordringene er det Stortingets oppgave å ta og ta vare
på.
Jeg legger til grunn at vi får en skikkelig debatt om
hvordan vi skal utnytte norsk gass i Norge, og at det må
komme en omkamp på gasskraftverk fort.
Siri A. Meling (H) [13:44:09]: En sikkerhet for ener­
giforsyningen er en av grunnpilarene i et industrialisert
velstandssamfunn som det norske, enten det dreier seg
om bedrifter eller private husholdninger. Derfor er det et
viktig samfunnsanliggende som debatteres i dag.
St.meld. nr. 18, om forsyningssikkerhet for strøm mv.,
gir god informasjon om bakgrunnen for den priskrisen vi
opplevde på strøm vinteren 2002--2003, og de utfordrin­
ger vi står overfor framover.
Det er et overordnet mål for Regjeringen at det skal
være tilstrekkelig elektrisitet i markedet til akseptable
priser. Høyre støtter dette, og videre at en energistormakt
som Norge minst bør være selvforsynt med kraft i et nor­
malår.
I dagens energisystem, med høy avhengighet av vann­
kraft, er vi sårbare for år med lite nedbør, og de tiltak Re­
gjeringen skisserer i sin tipunktsliste, har som mål å re­
dusere denne sårbarheten:
-- dels ved økt produksjon fra ulike energikilder
-- dels ved et styrket overføringsnett fra utlandet
-- dels ved energiomlegging

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
Trykt 9/6 2004
2004
2794
-- dels ved å styrke forbrukerens stilling i kraftmarkedet
Det er selvfølgelig negativt at bedrifter til dels fikk en
negativ erfaring med prisutviklingen på kraftmarkedet
for halvannet år siden. Videre er det også negativt å mot­
ta signaler om at enkelte virksomheter faktisk er i tenke­
boksen med hensyn til om de vil satse videre i Norge, på
grunn av usikkerhet knyttet til framtidige energileveran­
ser og hvilken pris en må påregne å måtte betale.
Men mange bedrifter, særlig de med høyt energifor­
bruk, har en eller annen form for fastpriskontrakter eller
egne avtaler som sikrer dem stabilitet hva angår pris.
Denne muligheten var det relativt få forbrukere eller hus­
holdninger som hadde, nettopp fordi vi er vant med en
prisutvikling på strøm som i hovedsak ikke har variert
nevneverdig. Jeg vil derfor i det videre fokusere på for­
brukernes stilling.
Prisutviklingen på strøm vinteren 2002--2003 medfør­
te problemer for en del mennesker, og dessverre er det
slik at de med lavest inntekt har minst mulighet for å til­
passe seg økte kraftpriser ved en overgang til andre ener­
gibærere. Heldigvis ble det imidlertid gjort tiltak som
dempet denne uheldige utviklingen noe, bl.a. gjennom
økt støtte i bostøtteordningen.
Høyre stiller seg bak Regjeringens mål om at forbru­
kernes stilling i kraftmarkedet må styrkes, og de tiltak
som her foreslås, bl.a. fokusering på å utvikle nye kon­
traktstyper som alternativ til dagens kontrakter. De nye
kontraktene vil være gunstige både i forhold til å opprett­
holde fleksibiliteten i forbruket og for å motivere til spa­
ring hos den enkelte. Samtidig vil de gi forbrukerne mu­
lighet til å sikre seg mot høye priser.
Hyppigere måleravlesning og fakturering i anstrengte
kraftsituasjoner vil også kunne bidra til å forbedre for­
brukernes stilling. Det samme gjelder en redusert frist
ved kraftleverandørskifte til to uker. Dette gir bl.a. en re­
ell mulighet til å skifte kraftleverandør før en prisøkning
trer i kraft.
Videre vil jeg nevne nye regler for prisen på leve­
ringspliktige kraftleveranser, den såkalte ventetariffen.
Dette tiltaket gjøres for å unngå at forbrukere som ufor­
skyldt havner på nettselskapets leveringsplikt, skal risi­
kere å måtte betale en spesielt høy ventetariff fram til
forbrukeren igjen får kraft levert fra en ordinær kraftle­
verandør.
Og sist, men ikke minst, vil jeg nevne det arbeidet
NVE gjør med å utarbeide et oppslagsverk om forbruker­
rettigheter. Dette vil gjøre det enklere for forbrukerne å
orientere seg i kraftmarkedet.
Statsråd Einar Steensnæs [13:48:08]: Som det nå
allerede er sagt flere ganger: Stortingsmeldingen om for­
syningssikkerhet for strøm dreier seg om Regjeringens
strategi for å sikre at det er nok energi til akseptable pri­
ser i markedet. Det betyr at det skal være nok energi både
til næringslivet, til forvaltningen og til private hushold­
ninger. For å få dette til må hensynet til forsyningssikker­
heten vektlegges sterkere enn tidligere.
I meldingen gis en bred gjennomgang av erfaringene
fra høsten og vinteren 2002--2003. Gjennomgangen viser
at prisene på strøm ble uakseptabelt høye, og at prisøk­
ningen gav økte utgifter for norsk næringsliv og norske
husholdninger. Disse erfaringene leder fram til to klare
konklusjoner: Vi må styrke energiforsyningen, og vi må
bli mindre avhengig av vannkraften. I tillegg må forbru­
kernes stilling bedres.
Regjeringen legger i meldingen fram en rekke tiltak
over et bredt felt for å sikre en mer robust energiforsy­
ning. Jeg er derfor tilfreds med at Regjeringen har fått
bred tilslutning til tiltakene som trekkes opp i meldingen.
Regjeringen fortsetter innsatsen for en miljøvennlig
omlegging av energibruk og energiproduksjon. I meldin­
gen lanseres bl.a. en ny støtteordning for å stimulere til
utbygging av infrastruktur for fjernvarme. Dermed styr­
kes en miljøvennlig energiproduksjon med betydelig po­
tensial. Vi satser også på at forbedrede reguleringer og
plantiltak i energiomleggingen vil bidra til mer fleksible
oppvarmingsløsninger.
Regjeringen ønsker også å legge til rette for økt forny­
bar energiproduksjon gjennom å styrke grunnlaget for en
miljømessig forsvarlig vannkraftproduksjon. I tillegg ar­
beides det videre med å få på plass et felles norsk­svensk
marked for pliktige elsertifikater. Det er viktig at dette
arbeidet får fortsette på en målrettet og hensiktsmessig
måte. Jeg har merket meg Stortingets klare ønsker om å
få dette på plass så snart som mulig, og jeg kan forsikre
at jeg gjør alt hva jeg kan for å få etablert et slikt marked.
Vi er fra Regjeringens side helt enig i at dette er et viktig
tiltak, og jeg vil komme nærmere inn på dette i en egen
melding til Stortinget i juni.
Regjeringen mener at økt miljøvennlig bruk av natur­
gass vil bidra til å styrke energiforsyningen på en måte
som gjør at vi også kan nå klimamålene våre. Vi har der­
for gitt høy prioritet til utviklingen av gasskraftverk med
CO 2 ­håndtering. I revidert nasjonalbudsjett styrkes sat­
singen ytterligere gjennom forslaget om å opprette et
fond på 2 milliarder kr og en innovasjonsvirksomhet i
Grenland. Fondets avkastning skal bl.a. finansiere utprø­
ving av ny teknologi i pilot­ og demonstrasjonsanlegg for
miljøvennlige gasskraftverk.
Regjeringen er videre opptatt av å sikre en fortsatt ef­
fektiv konkurranse i kraftmarkedet, styrke det nordiske
elsamarbeidet og gi forbrukerne bedre rettigheter i kraft­
markedet. Forbrukerne bør bl.a. få flere og bedre mulig­
heter til å forsikre seg mot raske prisendringer, og det må
bli enda lettere å skifte leverandør. Alle som ønsker det,
skal kunne forsikre seg mot uventede prishopp gjennom
fornuftige avtaler med strømleverandørene, samtidig
som markedet skal være fleksibelt og stimulere til spa­
ring og effektiv energibruk.
Jeg merket meg at representanten Øyvind Vaksdal
bad om at statsråden bekreftet at Regjeringen ikke base­
rer forsyningssikkerheten på at industrien skal stoppe
egenproduksjon for å levere til nettet. Jeg kan bekrefte at
nei, det inngår ikke i vår strategi. Men den anledning in­
dustrien har til å levere til nettet i spesielle tilfeller, slik
det også er bestemt av Stortinget etter forslag fra en ar­
beiderpartiregjering, er en fornuftig ordning. Det samme
gjelder også de effektavtaler som er inngått med industrien.

Forhandlinger i Stortinget nr. 186
18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
S 2003--2004
2004 2795
(Statsråd Steensnæs)
Dette er fleksible og nyttige ordninger, men det kan selv­
følgelig ikke regnes inn som bidrag i den alminnelige
kraftforsyningen.
Regjeringen legger vekt på at Statnett som systeman­
svarlig selskap skal ha ansvaret for løpende å utrede og
utvikle virkemidler som skal sikre balanse mellom pro­
duksjon og forbruk i svært anstrengte kraftsituasjoner.
NVE har ansvar for å godkjenne virkemidlene og gi kri­
terier for bruken av disse. Dette skal supplere markedet
med ekstra sikkerhet i svært anstrengte situasjoner.
Jeg er svært tilfreds med at et bredt flertall støtter Re­
gjeringens tipunktsliste for en mer robust energiforsy­
ning. Jeg ser at ulike mindretall kommer med tilleggsfor­
slag. Jeg merker meg dette. Men det er viktig at det står
en klar politisk vilje bak de flertallstiltak som nå skal
gjennomføres.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sylvia Brustad (A) [13:53:35]: Selv om det er gans­
ke åpenbart at vi må få bygd gasskraftverk for å få prise­
ne ned, slik også statsråden sier han ønsker, er ikke det
særlig berørt, for å si det mildt, i den meldinga Regjerin­
ga har presentert for Stortinget. Det er nå slik at de som
har konsesjon, må ta en beslutning i løpet av ganske kort
tid om hvorvidt de vil benytte den for å få i gang gass­
kraftverk eller ei. Jeg håper fortsatt at noen av dem vil si
ja, slik at vi kommer i gang. Men dersom de skulle kom­
me til at de heller ikke nå vil bygge gasskraftverk, vil da
statsråden sørge for at disse konsesjonene ikke blir for­
lenget? Vi kan ikke ha en situasjon der selskap sitter og
ruger på konsesjoner år etter år uten at det blir bygd noe.
Kan statsråden også svare på om han, hvis andre søker
konsesjon, slik noen allerede har varslet, i så fall vil stille
seg positiv til slike konsesjonssøknader?
Statsråd Einar Steensnæs [13:54:47]: Jeg vil først
gjøre det helt klart at det ikke har vært aktuelt for Regje­
ringen å inndra de konsesjoner som er gitt, når det gjelder
bygging av gasskraftverk, hva enten det gjelder Kårstø,
Kollsnes eller Skogn. De selskaper som står bak konse­
sjonene, har etter tur bedt om å få forlenget dem. Jeg antar
at det er fordi selskapene seriøst ønsker å vurdere å bygge
disse gasskraftverkene. Regjeringen forholder seg helt
lojalt til stortingsvedtak på disse punktene og har også
gjort det klart for selskapene. Men det er altså mangel på
lønnsomhet som har gjort dette usikkert. Disse konsesjo­
nene er forlenget -- etter min hukommelse til henholdsvis
2007 og 2009. Jeg skal sjekke de årstallene så det ikke
blir noe usikkerhet omkring dette. Den siste konsesjonen,
til Skogn, er nettopp fornyet og forlenget etter ønske fra
Industrikraft. Når det gjelder nye konsesjoner, viser jeg til
det som står i Sem­erklæringen, og det som er Regjerin­
gens politikk, hvor den, utover de tre konsesjonene, øns­
ker å satse på gasskraftverk med CO 2 ­håndtering.
Øyvind Vaksdal (FrP) [13:56:11]: Først av alt vil
jeg si at det er interessant å høre at representanten Bru­
stad og Arbeiderpartiet føler seg forpliktet av Sem­er­
klæringen og bare vil dele ut tre konsesjoner for gass­
kraftverk. Det var nytt.
Statsråden hevdet at aktørene som har konsesjon i
dag, ikke finner det lønnsomt å bygge ut, og at dette skyl­
des forhold mellom strømpris og gasspris. Dette har jeg
hørt flere ganger fra statsråden. Ingenting av dette skyl­
des ifølge ham verken rammebetingelser, usikkerhet
rundt framtidige utslippskrav eller politiske signaler. I
Teknisk Ukeblad nr. 12 for 2004 sier Hydros generaldi­
rektør, Eivind Reiten:
«Usikkerheten knyttet til CO 2 ­spørsmålet er for
stort til at noen tør satse på å utnytte gassen i Norge.»
Videre sier han:
«Norge har rotet seg inn i en CO 2 ­psykose.»
Lignende signaler kom også fra Elkem­direktør Svein
Sundsbø på NHOs energikonferanse like før påske, hvor
både statsråden og jeg var til stede.
Er statsråden totalt immun for slike signaler, eller vil
han nå omsider lytte til selskapene og rydde av veien den
politiske og økonomiske usikkerheten han og Regjerin­
gen har skapt?
Statsråd Einar Steensnæs [13:57:40]: De konse­
sjonsvilkår som de tre gitte konsesjoner er gitt på, er be­
stemt bl.a. av Fremskrittspartiet sammen med Arbeider­
partiet og Høyre. De konsesjonsvilkårene har denne re­
gjeringen ikke endret med et komma. Det er med andre
ord forutsigbare, klare betingelser knyttet til dem. Ingen
kan være i tvil om hva som er konsesjonenes betingelser.
Skulle en være i tvil, er det bare å lese i stortingsdoku­
mentene, for det er der de står. Det er Stortingets vedtak
industrien må forholde seg til.
I den grad det er skapt «psykose» både om gasskraft­
verk og om CO 2 ­håndtering, må det relatere seg til usik­
kerhet om hva Stortinget faktisk har vedtatt. Jeg er ikke i
tvil om hva det vedtok, og jeg forholder meg helt klart
saklig til dette. Jeg har heller ikke inntrykk av at industri­
en, som vi har gjentatte møter med om dette, på noen
måte mener at det her har vært uklarhet om Regjeringens
politikk.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [13:59:04]: Jeg tror
kanskje statsråden har en mistanke om hva jeg skal spør­
re ham om. Selv om han har skuffet meg, skal jeg innfri
forventningene.
Hvorfor har Regjeringen på dette tidspunktet bestemt
seg for å tukle med hjemfallsinstituttet, den muligheten
vi har til politisk styring med evigvarende norske natur­
ressurser? Jeg antar at statsråden kan bekrefte at utbygg­
ingen av ny vannkraft vil skrive seg fra små kraftverk, og
at han er enig i at tiden for de store vannkraftutbygging­
ene er over. Noe annet hadde vært oppsiktsvekkende.
Jeg vil gjenta at SV i utgangspunktet ikke er negativ
til småskala vannkraft hvis de kan bygges ut på miljøfor­
svarlig måte. Det viste også SV gjennom gassforliket
med regjeringspartiene, som fikk fortgang i arbeidet med
grønne sertifikater. Men hvorfor er det nødvendig å unn­
ta denne nye store utbyggingsbølgen? Småkraft, som er
186

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004
2796
eid av Statkraft, har jo som mål å bygge ut 2,5 TWh i lø­
pet av ti år. Hvorfor er det nødvendig å fjerne konse­
sjonsplikten?
Statsråd Einar Steensnæs [14:00:14]: Dette er en
sak som Stortinget får anledning til å komme tilbake til
når Ot.prp. nr. 54 for 2003--2004 skal diskuteres. Men for
å si det veldig kort: Det er grunn til å reagere på den reto­
rikk som SV har brukt i denne saken. Hvis Ingvild Vag­
gen Malvik er riktig sitert, har hun sagt:
«Med et pennestrøk og i et hastverksarbeid vil re­
gjeringen endre loven som beskytter norske fosser mot
privatisering. Dermed snikprivatiserer regjeringen det
norske folks eiendom og naturressurser slik at de for­
svinner for godt».
Dette er en helt feilaktig framstilling, med en ordbruk
som det er all grunn til å reagere på. Dette gjelder ingen
av de eksisterende vannkraftverk, det gjelder små og til
dels middels store vannkraftverk eid av bønder og norske
selskaper. Det er heller ikke riktig å framstille dette som
investeringer i hundremillionerklassen -- antakelig gjel­
der det opptil 25 GWh, og med to kroners investering pr.
kWh snakker vi om en størrelsesorden på maks 50 mill.
kr, de fleste under dette. Både investeringsnivå og fram­
stilling er derfor feilaktig. Jeg håper at vi kan få en bedre
dialog om dette viktige spørsmålet enn den som har vært
til nå gjennom pressen.
Inger S. Enger (Sp) [14:01:42]: Jeg skal snakke om
grønne sertifikater.
I meldinga om innenlands bruk av gass har Regjeringa
lagt vekt på at
«et sertifikatsystem som omfatter varme ikke vil være
forenlig med et fremtidig internasjonalt sertifikatmar­
ked for fornybar el i Europa».
Dette understreker Regjeringa også i St.meld. nr. 18.
Senterpartiet ønsker som kjent at vannbåren varme
basert på bioenergi skal komme med i grønt sertifikat­
marked. Det er det virkemidlet som kan gi lønnsomhet
og omfattende økning i bioenergiproduksjonen. Men Re­
gjeringa vil altså ikke. Det framstilles som om det er
vanskelig å få til et sertifikatmarked for varmeproduk­
sjon. Dersom Regjeringa gir opp tanken om grønne serti­
fikater for varmeleveranse før en har prøvd, må det andre
virkemidler til direkte over statsbudsjettet.
Staten er villig til å bruke mange penger på andre
energiformer, og det er helt greit. Men hvordan tenker
statsråden seg dette med bioenergi? For å si det rett ut:
Hvordan skal man få sving på bioenergien?
Statsråd Einar Steensnæs [14:02:58]: Jeg har tidli­
gere rost representanten Inger S. Enger, representanten
Sylvia Brustad og andre for engasjement når det gjelder
bioenergi. Jeg stiller meg helt på linje med det.
Så vil jeg si: Dette har Stortinget tatt stilling til. Det
var et spørsmål i Stortinget om vi skulle ha et grønt serti­
fikat­marked bare for el, eller skulle vi også inkludere
varme? Det har Stortinget tatt stilling til, og på det
grunnlaget har altså Regjeringen gått videre og utarbei­
det dette, som kun dreier seg om el. Representanten
Enger refererer helt riktig til det vi har skrevet om hvor­
dan dette vil harmonere med et svensk­norsk sertifikat­
marked, hvor altså varme ikke er med, og i forhold til et
europeisk elmarked, hvor heller ikke varme er med.
Regjeringen har faktisk gjort veldig mye i forhold til å
få fram vannbåren varme -- fjernvarme -- ved at vi nå har
satt i gang et program som øker kapasiteten for fjernvar­
me med 200 pst., fra 2 TWh, som vi har i dag, til 6 TWh,
som vi forhåpentligvis har innen fem år.
Olav Akselsen (A) [14:04:16]: Dette er og blir ei
vanskeleg sak for Kristeleg Folkeparti. Statsråden ser be­
hovet for ny produksjonskapasitet, og han seier at me må
bli mindre avhengige av vasskraft. Han innrømmer med
andre ord behovet for å ta i bruk gass til elektrisitetspro­
duksjon i Noreg. Men Kristeleg Folkeparti har ei forhis­
torie i denne saka, og dermed må partiet stå fast på at
gasskraft er styggedom. Eg føler at her sender statsråden
og Kristeleg Folkeparti veldig ulike, nærmast schizofre­
ne signal, ein seier at me treng krafta, men ingen nye
søknader vil bli behandla. Eg har sjølv blitt presentert for
mange spennande prosjekt som har betre energiutnytting
og betre økonomi enn dei prosjekta som har fått løyve.
Desse vil Regjeringa ikkje behandla. Dei skal med andre
ord ikkje få prosjekta sine vurderte. I mellomtida impor­
terer me og gjer oss stadig meir avhengige av kolkraft.
Kan dette vera ein bra politikk for Noreg?
Statsråd Einar Steensnæs [14:05:31]: Dette er en
god politikk for Norge ikke bare i dag; det er også en bæ­
rekraftig, god politikk for generasjoner framover. Det
legger Regjeringen umåtelig stor vekt på. Vi skal ikke
bare løse et viktig energispørsmål i dag, men vi skal også
finne løsninger som framtidige generasjoner kan leve
godt med, og som er i tråd med viktige internasjonale
forpliktelser.
Så sier representanten Akselsen at statsråden må inn­
rømme at gasskraft trengs for å sikre energiforsyningen.
Ja, ikke bare innrømmer jeg det, jeg mener også at det er
veldig viktig at vi kommer i gang med dette. På lengre
sikt må gasskraften være der som et supplement, både
fordi den gir et tilskudd ved siden av vannkraften som er
viktig, og fordi den produserer i en mengde som vi har
bruk for i framtiden. Jeg er ikke schizofren, partiet er
ikke schizofrent, i forhold til dette -- vi ser sammenhen­
gen her og er konsekvente fordi vi ønsker å satse på gass­
kraftverk med CO 2 ­håndtering. Jeg har gjort rede for
noen av de virkemidlene vi skal ta i bruk i den sammen­
heng.
Så må jeg bare få tilføye: Alle søknader som sendes
Regjeringen, vil selvfølgelig bli behandlet og utredet.
Det er en selvsagt plikt for enhver regjering.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Mette Gundersen (A) [14:07:13]: St.meld. nr. 18
om kraftforsyningssikkerhet kom i stand med bakgrunn i
den uvanlige vinteren vi opplevde i fjor, da strømprisene

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004 2797
spratt i været. Det var kaldt, og det var mange mennesker
her i landet som fryktet at de ikke ville klare den økono­
miske belastningen det var med en høy strømpris.
Ingen fare, ble det hevdet fra regjeringshold -- dersom
man ikke klarer regningen, kan man gå på sosialkontoret
i kommunen der man bor, for å få hjelp.
Det er grunn til å spørre seg om kommunene var for­
beredt på å ta dette ekstra arbeidet, og det er grunn til å
spørre seg om det er blitt gjort tilstrekkelig for kommu­
nene i ettertid for å følge opp strømkrisen vi alle opplev­
de.
Når vi så i dag behandler en melding som skal forsøke
å demme opp mot at slikt kan skje igjen, bør den også
inneholde noe om hva de offentlige samarbeidspartene til
regjering og storting, i dette tilfellet kommunene, får
igjen i en forebyggingspakke, som dette også kan ses på
som.
Er kommunene nå i stand til å håndtere en liknende si­
tuasjon? Har det blitt gjort tilstrekkelig for å kompensere
kommunenes ekstra utgifter i forbindelse med strømkri­
sen vi i dag snakker om? En kjapp telefon rundt omkring
til kommunene viser at kompensasjonen de mottok, ikke
helt stod i stil til forventningene de hadde.
Det verste vi politikere kan gjøre, er å skape store for­
ventninger vi siden ikke kan innfri. I dette tilfellet gjaldt
det økonomisk svake mennesker som satt hjemme og
hørte representanter fra regjeringspartiene uttale på TV
at sosialkontoret kunne hjelpe til med den store strøm­
regningen de hadde i vente.
Det som ikke ble nevnt, var at det finnes klare kriteri­
er som må innfris før en får økonomisk støtte, så svarene
mange fikk da de henvendte seg til sosialkontoret, var at
de ikke var berettiget til støtte fordi de eide ting av verdi
som kunne omsettes, f.eks. en bil. Studenter opplevde det
samme -- minstepensjonister også, for å nevne noen.
Arbeiderpartiet foreslo å gi en ekstra støtte på 2 500 kr
til dem som vanligvis mottar bostøtte, som en kompensa­
sjon for hva de hadde vært igjennom økonomisk. Heldig­
vis fikk dette flertall her i salen, men det er et tankekors
at initiativet kommer fra Stortinget og ikke fra Regjerin­
gen, når lovnadene er blitt gitt fra dette hold. Og også
med denne engangsordningen var det flere som falt uten­
for.
I tillegg til det Regjeringen legger fram for å forsikre
om at vi har nok strøm her i landet, kommer Arbeiderpar­
tiet atter med flere tiltak. For enkeltindivider, for indus­
tri, for kommuner og for institusjoner trengs forutsigbar­
het -- forutsigbarhet på strømtilgang, forutsigbarhet på
pris.
Slik jeg ser det, er spørsmålet nå om alle føler seg
trygge på at de har tilgang -- og penger nok -- til strøm til
sitt daglige forbruk, for det må jo være det som skulle
være meningen med denne meldingen. Om det vil være
trygghet som fra nå av vil rå, gjenstår derimot å se. Om
kommunene ved en neste krise vil være de serviceorga­
nene de burde være, gjenstår også å se.
Øyvind Halleraker (H) [14:11:10]: Vi kan slå fast at
kraftforbruket i dette landet er økende. I meldingen fra
Regjeringen pekes det på at forbruket de siste ti årene har
økt med gjennomsnittlig 1,2 pst. pr. år. Dette betyr at vår
sårbarhet for tørrår øker, med mindre vi makter å tilføre
kraftmarkedet ny kraft som monner.
Norge og Sverige er som kjent svært avhengige av
vannkraften, og det er derfor ønskelig å forbedre forsy­
ningssikkerheten gjennom å satse mer på alternative
energikilder.
Flere har vært inne på tipunktslisten som Regjeringen
har presentert for å redusere sårbarheten for svikt i ned­
børen, og for å styrke forbrukernes stilling. Og det er gle­
delig at regjeringspartiene i denne saken får støtte fra
flertallet. Småkraftverk, mini­ og mikrokraftverk, kan bli
et viktig supplement. Derfor er det gledelig at Regjerin­
gen legger opp til et enklere søknads­ og konsesjonsbe­
handlingsløp for kraftverk opp til 5 MW effekt.
Stortinget har tidligere, etter å ha evaluert ordningen
som nå innføres, bedt Regjeringen vurdere å heve denne
grensen til 10 MW for å harmonere dette mot markedet
for grønne sertifikater og regelverket knyttet til dette,
som er under uvikling i EU­landene.
For min egen del må jeg få tilføye at jeg synes det er
rimelig at pionerene i denne bransjen, de som har gått
foran og tatt risiko, og som i framtiden må konkurrere i
samme marked som småkraftprodusentene som kom i
gang etter 1. januar i år, bør få samme konkurransebetin­
gelser i markedet for grønne sertifikater. I et videre tids­
perspektiv tror jeg noe annet ville være urimelig og
unødvendig vanskelig å håndtere.
Regjeringen har fornyet konsesjonene for gasskraft­
verk på henholdsvis Skogn, Kollsnes og Kårstø med til
sammen 12 TWh produsert kraft årlig. Gasspriser og
strømpriser har imidlertid vist at dette foreløpig er mar­
ginale investeringer, med det avkastningskrav som er
lagt til grunn. Det er synd, for dette ville gitt verdifullt bi­
drag til kraftbalansen og redusert sterkt forurensende ut­
slipp fra gamle kullkraftverk i pressede situasjoner. Hel­
ler ikke Fremskrittspartiet har kommet opp med noen
løsning på hvordan vi skulle få dette til i debatten her i
dag. Imidlertid har det den senere tid blitt presentert en
rekke nye gass­ og energiverkprosjekter med bedre total
lønnsomhet og også bedre energiutnyttelse. Eksempler
på dette er bl.a. Statoils planer for gasskraftverk på
Tjeldbergodden og energiverket på Mongstad. Energi­
verket på Mongstad vil f.eks. avløse mer forurensende
energiproduksjon i en størrelsesorden som tilsvarer kraft­
behovet til en stor norsk by, og i tillegg vil det gi over­
skuddskraft til installasjonene på Trollfeltet, noe som
igjen vil gi verdifullt kraftsupplement til vestlandsregio­
nen -- en region i landet vårt som paradoksalt nok, som
Norges desidert energiproduserende landsdel, har effekt­
underskudd i pressede situasjoner. Så her har vi en vinn­
vinn­situasjon.
Ja, det er riktig som representanten Brustad sa. Høyres
landsmøte vedtok å imøtekomme søknader om flytting
av konsesjoner når det gjelder kommersielle gasskraft­
verk innenfor den rammen som er gitt -- selvsagt innenfor
de søknads­, konsesjons­ og utslippsbestemmelser som
er gjeldende. Men først må det jo foreligge søknader om

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004
2798
dette. Slike har ingen sett ennå, og jeg oppfatter faktisk
statsråden slik at det er dette han skriver til komiteen om
i brev datert 13. mai -- altså et brev vi nylig har mottatt,
hvor han understreker dette poenget.
Olav Akselsen (A) [14:15:30]: (leiar i komiteen):
Kraftkrisa i fjor vinter er historia om ei varsla krise. Alle
som har følgt med i utviklinga av energisituasjonen i Noreg,
måtte skjøna at dette før eller seinare ville koma til å skje.
Våren 1997 sette regjeringa Jagland ned eit utval som
skulle sjå på energibalansen fram mot 2020. Der blei ut­
viklinga beskriven på ein fagleg svært god måte. Dessver­
re likte ikkje den første Bondevik­regjeringa konklusjon­
ane og tilrådinga som dette utvalet kom med. I energimel­
dinga som den regjeringa la fram, tok ein ikkje utfordring­
ane på alvor. I realiteten satsa ein på auka import som
viktigaste tiltak. Det var dette som gjorde at eit fleirtal på
Stortinget gjekk inn for å byggja gasskraftverk i Noreg.
Ein ville unngå den situasjonen me kom i i fjor vinter.
I ettertid må ein kunna slå fast at ein har fått rett i alle
dei argumenta som blei brukte den gongen. Det er berre
ved å bruka gasskraft at me kan løysa energibalansen på
kort sikt. Hadde dei planlagde verka blitt bygde, ville kri­
sa i fjor vinter ha vore mykje mindre. Prisane ville ha
vore langt lågare, og importen av sterkt forureinande
energi ville ha vore langt mindre.
Eg og dei andre som var med i fleirtalet den gongen,
trudde sjølvsagt at søknadene om bygging av gasskraft­
verk var seriøst meinte, og at gasskraftverka ville ha blitt
bygde dersom konsesjonssøkjarane hadde fått dei same
vilkåra som ein har i resten av Europa. Så lenge den førre
regjeringa sat, var det heller ikkje noko signal om at ein
ikkje ville ta i bruk konsesjonane. Sjølv om ein formelt
gjev manglande økonomi som grunn for at ein enno ikkje
har teke positive avgjerder, føler eg meg nokså sikker på
at politisk utryggleik og motvilje frå regjeringshald er
minst like avgjerande. Eg føler meg òg overtydd om at
det ville ha blitt fatta eit positivt investeringsvedtak der­
som den førre regjeringa hadde fått halda fram. Eg synest
ikkje det er merkeleg at det ikkje er kome inn nye konse­
sjonssøknader, all den tid Regjeringa har sagt at ho ikkje
vil behandla desse, eller iallfall ikkje vil gje eit positivt
svar.
Energilova er no 14 år, og me må kunna slå fast at ho
har hatt mange positive sider ved seg. Me har fått ei langt
meir effektiv drift, me har fått ein betre utnytta produk­
sjonskapasitet og eit betre linjenett, og me har fått ei pro­
fesjonalisering av desse selskapa. Likevel må me òg kun­
na slå fast at på eitt punkt har energilova svikta: Ho har
ikkje medverka til å få fram tilstrekkeleg ny produk­
sjonskapasitet. Ein har ikkje greidd å skaffa nødvendig
energi for å vera i balanse.
Det er eit paradoks at den største innteninga hadde
energiselskapa det året produksjonen var lågast. Eg må
seia som sant er, at eg ikkje har tru på at selskapa åleine
kan skaffa den energien som me treng. Eg er derfor litt
skuffa og overraska over at det ikkje har vore større vilje
til å gå gjennom lova og sjå på kva som trengst av end­
ringar for å få fram ny kapasitet.
Etter mitt syn er det tre vegar ut av den energikrisa
som me har fått. Den eine er å auka produksjonen, den
andre er å auka importen, og den tredje er ei sterk ned­
bygging av kraftintensiv industri. Sjølv om ingen vil seia
det rett ut, tyder dessverre alt på at det er det siste punktet
som vil bli ein realitet. For me har ei utvikling no som
med dei kraftprisane me etter kvart kan tilby kraftkrev­
jande industri, gjer det umogleg å kunna hevda seg i den
internasjonale konkurransen. Særleg når dette kjem sam­
tidig med at dei kraftkontraktane som er politisk avgjor­
de, blir fasa ut, vil situasjonen faktisk vera særdeles al­
vorleg i løpet av ein periode på mindre enn eit år. I Mo i
Rana vil ein missa kontraktane i april neste år, og det er
all grunn til å tru at prisane då blir tredobla. Når me veit
at dei driv akkurat i balanse i dag, er det veldig lett å sjå
for seg kva for utvikling dette vil føra til. Det overraskar
meg at ein bekymrar seg så lite for dette frå regjerings­
hald.
Men eg er sjølvsagt svært glad for at det er eit fleirtal
som no vil greia ut dei moglegheitene som finst innanfor
EØS­avtalen. Vonleg kan ein der finna svar på dei pro­
blema som kraftintensiv industri står overfor.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Berit Brørby (A) [14:20:57]: Det meste er vel sagt
om forsyningssikkerheten, men en kommer ikke utenom
at økt forsyningssikkerhet også har sammenheng med
økt tilgjengelighet, flere TWh -- fra forskjellige energi­
bærere.
Jeg synes egentlig det er oppsiktsvekkende at Regje­
ringen og Fremskrittspartiet ikke kan gi støtte til de seks
forslagene Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har på
side 13 i innstillingen. Det er en merkelig tilbakelenthet
når Regjeringen ikke får fart på seg til å implementere
EU­direktivet som i Norge ville føre til økt bruk av bio­
drivstoff, noe EU for lengst har forberedt. I tillegg til å
være et veldig godt miljøtiltak ville det kunne føre til
produksjon av biodrivstoff i stor skala her i landet og gi
sårt tiltrengte arbeidsplasser, bl.a. i innlandet, i Oppland
og Hedmark -- biodrivstoffregionen i Norge i dag.
Jeg begynner faktisk å lure på om det er noe ved olje­
bransjens lobbyister, at de har større gjennomslag i de­
partementet enn de som strever med å få anerkjent bio­
energi som levevei og som et viktig supplement -- både
som energibærer og som miljøtiltak. Det er vel verdt å
merke seg, synes jeg, at Regjeringen ikke bryr seg om
innlandet, som har fortrinn innenfor bioenergi, som har
forskningsmiljøer, som har biodrivstoffselskap, som har
Energigården, som har landbruk og som har skogen. Inn­
landet mangler bare noen viktige virkemidler som hadde
gjort det mulig å ta noen nye skritt innenfor feltet bio­
energi. Det kunne Stortinget ha gitt dem i dag.
Så lenge jeg ikke vet hva som er den egentlige grun­
nen til at Regjeringen nøler, og så lenge jeg ikke har hørt
noen annen forklaring på hvorfor man nøler med å ta i
bruk EU­direktiver, enn at man skyver dette direktivet
mellom seg, mellom ulike departementer -- Utenriksde­

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004 2799
partementet, Landbruksdepartementet, Olje­ og energi­
departementet og Nærings­ og handelsdepartementet --
synes jeg ikke vi kan kalle det noe annet enn unnfallen­
het.
Statsråd Einar Steensnæs [14:23:32]: Når det gjel­
der EU­direktiver om biodrivstoff, vil vi komme tilbake
til det. Det er en komplisert sak, men Regjeringens hold­
ning er positiv. La meg nå få si det.
Jeg synes representanten Brørby kanskje kunne fin­
innstilt retorikken sin litt mer i forhold til det å bry seg
om innlandet, som hun mener Regjeringen ikke gjør. Nå
har altså landbruksministeren klart å få gjennomslag for
at det blir skattefradrag på produksjon av biobrensel, og
jeg har nettopp gjort rede for at Regjeringen satser på et
femårig program for å øke biobrenselkapasiteten i fjern­
varmeanlegg med 200 pst. Jeg synes det gir potensialer
og muligheter for Innlands­Norge som representanten
Brørby bør merke seg.
Så kommer representanten Olav Akselsen opp og sier
at det nok er politisk usikkerhet som er grunnen til at det
ikke bygges gasskraftverk. Ja, jeg skulle ønske at jeg
hadde slik autoritet at hvis jeg sa at vi bør satse mer
framtidsrettet på gasskraft med CO 2 ­håndtering, ville In­
dustri­Norge avholde seg fra å gjennomføre sine planer.
Jeg tror at så stor makt og innflytelse har jeg ikke overfor
industrien. Det er nok dessverre slik at det som går på
bunnlinjen og på lønnsomhet, er det førende. At en da i
retoriske sammenhenger prøver å skyve andre forklarin­
ger foran seg, er nytt for meg. Jeg vil da utfordre indus­
trien -- dersom en i fullt alvor mener at Regjeringens sig­
naler er uklare -- slik at en framprovoserer eller framskaf­
fer de nødvendige forsikringer om at alle de stortingsbe­
stemte betingelsene for å bygge gasskraftverk står fast.
Det konstaterer jeg her og nå.
Det er også sagt noe om sosiale tiltak. Nå er det et
konstitusjonelt ansvar under andre statsråder. Det er mye
som kunne ha vært sagt og gjort annerledes i den debat­
ten. Det er jeg helt enig i. Men la oss heller ikke unnlate å
gjøre oppmerksom på at sosialkontorene gjorde en flott
innsats. Stortinget etterbevilget 100 mill. kr til kommu­
nene -- som fikk økte merutgifter -- for å støtte strømkun­
der som fikk problemer. La oss ikke glemme det. La oss
heller ikke glemme at statsråden, sosialministeren, rettet
opp en del misforståelser når det gjaldt praktiseringen av
regelverket, slik at urimelige krav ble frafalt.
Jeg har helt til slutt bare lyst til å si litt om disse kraft­
kontraktene, som det er flertall for å utrede. Jeg skal selv­
følgelig se på dette og følge opp Stortingets vedtak. Men
jeg vil også si at det å gå inn på nye myndighetsbestemte
kraftkontrakter, neppe er veien å gå. EØS­avtalens stats­
støtteregler er så strenge at det er begrenset hva en kan
gjøre på dette området. Men Regjeringen ønsker å bidra
til omstillinger der det er nødvendig. Jeg vil også vise til
at kraftintensiv industri har lang brukstid, har store kraft­
volumer, og kan derfor ta kraften ut på et høyt spennings­
nivå, som gir lavere priser i markedet. Men vi skal kom­
me tilbake til dette, og jeg vil melde tilbake til Stortinget
allerede i statsbudsjettet for 2005.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [14:27:05]: Jeg hørte
hva statsråden sa i svaret på replikken fra meg. Jeg vil
bemerke at han ikke besvarte spørsmålet jeg stilte: Hvor­
for er en slik endring av konsesjonslovene nødvendig nå,
mens Hjemfallsutvalget er i gang med sitt arbeid? Hadde
det ikke vært mer fornuftig å la utvalget utrede konse­
kvensene av en slik lovendring før den blir gjennomført,
også fordi de konsekvensene endringene i industrikonse­
sjonsloven har, faktisk ikke er omtalt i den proposisjonen
som Regjeringen har lagt fram for Stortinget? Jeg synes
det er grunn til å spørre om Stortinget har fått den infor­
masjon som er nødvendig for å fatte et vedtak i denne sa­
ken når vi kommer til den.
Jeg lurer også på om motviljen skyldes historikken
bak Hjemfallsutvalget. Som jeg sa i innlegget mitt, er det
et par år siden Regjeringen sist prøvde seg med en omfat­
tende endring av konsesjonslovene uten at det var skik­
kelig utredet, og ble da av Stortinget tvunget til å sette
ned det såkalte Hjemfallsutvalget, som skulle foreta en
nærmere utredning og vurdering. Jeg vil også se dette i
sammenheng med denne hastesaken som næringskomite­
en har fått på bordet i forhold til en privatisering av Stat­
kraft -- for det er den rimelige og naturlige omtalen av
den saken, det er en åpning for privatisering.
Statkraft eier Småkraft. Småkraft er en veldig viktig
aktør i den nye, store utbyggingsbølgen av vannkraft som
vi ser i Norge, nemlig mindre kraftverk. Jeg mener at dis­
se to tingene må ses i sammenheng. Det er en av grunne­
ne til at jeg mener at Hjemfallsutvalget både må se på
endringer av konsesjonsloven og ikke minst på konse­
kvensene av en privatisering av Statkraft. Konklusjonen
er derfor at begge disse sakene burde utsettes til Hjem­
fallsutvalget har fått sagt sin mening.
Jeg synes det er beklagelig at Regjeringen i sin iver
etter å øke kraftproduksjonen og satse på ny fornybar
energi i form av mindre vannkraftverk er i ferd med å
fjerne en lovgivning som for disse mindre kraftverkene
har vært gjeldende siden 1917. Jeg synes det er beklage­
lig, spesielt, som jeg sa, i lys av at det ikke er omtalt i
proposisjonen hvilke konsekvenser dette vil ha, slik at
man nærmest må være ekspert for å oppdage konsekven­
sene.
Helt til slutt vil jeg også kommentere en annen sak.
Det er bred enighet i denne salen om at en skal satse mer
på Statnett. Men hva hjelper det om ikke Statnett har
penger? Da er spørsmålet mitt til statsråden: Vil Regje­
ringen fortsette med å ta 90 pst. av utbyttet fra Statnett? I
lys av den forsyningssikkerheten som ikke er behandlet i
meldingen, synes jeg dette er et svært relevant spørsmål.
Sylvia Brustad (A) [14:30:19]: En må langt ut i den­
ne debatten kunne konstatere at det er flertall for de ti til­
takene fra Regjeringa, men at en del partier, inkludert
Arbeiderpartiet, mener at disse tiltakene langt fra er til­
strekkelige til å gjøre noe med prisene, verken nå eller i
framtida. Hvis det er slik at regjeringspartiene vil -- i til­
legg til det Regjeringa allerede har gjort f.eks. når det
gjelder bioenergi -- er regjeringspartiene hjertelig vel­
kommen til å stemme for de forslag som Arbeiderpartiet,

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004
2800
SV og Senterpartiet har i innstillinga. Det vil føre til at en
gjør enda mer når det gjelder bioenergi. Og hvis Regje­
ringa faktisk mener noe med det i praksis, og ikke bare i
festtaler, så er det full åpning for å vise det i kveld.
Når det så gjelder gasskraftverkene -- og de konven­
sjonelle -- så er det interessant å høre at statsråden her
sier at det er slik at det er det som vil være hovedsvaret
på å tette gapet mellom det vi bruker, og det vi produse­
rer, for å få prisene ned. Det som selvfølgelig da blir vel­
dig underlig, er runden her når det gjelder passivitet eller
ikke passivitet i forhold til de konsesjoner som er gitt.
Jeg tror representanten Akselsen har ganske rett i at når
de som sitter på konsesjoner, skal vurdere denne saken
om en skal bygge, eller om en ikke skal bygge, vil en
bl.a. tenke igjennom: Er det slik at vi har en regjering
som står bak oss og vil rose oss og oppmuntre oss der­
som vi bygger, eller vil vi oppleve at vi vil få negative
tilbakemeldinger fordi vi har en regjering som har sagt at
den helst vil ha kun gasskraftverk med CO 2 ­håndtering?
En vil i tillegg sannsynligvis kunne oppleve demonstra­
sjoner fra dem som ikke vil ha gasskraftverk i det hele
tatt, og derved er det en usikkerhet i tillegg til bare det
som dreier seg om lønnsomhet, som er det offisielle ar­
gumentet.
Saken er den at pr. i dag er det ikke teknologi som er
kommet så langt at vi kan bygge gasskraftverk med CO 2 ­
håndtering i så stor skala at det virkelig monner i forhold
til å tette det berømmelige gapet. Da er spørsmålet: Hva
skal vi gjøre imens? Det er da Arbeiderpartiet mener at
en i hvert fall må ta de grepene en kan ta, for å sørge for å
legge press på dem som har konsesjon til å bygge. Og
dersom en ikke vil kunne si, slik Høyres landsmøte har
sagt, at da får dere ikke forlenget konsesjon -- det er en
mulighet som statsråden har, hvis han vil gjøre det -- så
kan vi si at ja, vi er åpne for at andre som da vil søke, kan
få anledning til det, selvfølgelig behandlet på en ordent­
lig og skikkelig måte.
Hvis en ikke tar mer aktive grep på dette området, er
konklusjonen dessverre at folk flest og bedriftene i dette
landet må regne med for lite kraft, som også vil bety høy­
ere strømpriser, også i framtida, dersom værgudene ikke
er med oss. Og værgudene er det ingen av oss som har
noen garanti i forhold til.
Når det så gjelder den kraftkrevende industrien, er det
som nå er i ferd med å skje der, meget alvorlig, ved at kon­
traktene er i ferd med å løpe ut. La meg bare bruke ett ek­
sempel: Sør­Norge Aluminium vil altså når disse kontrak­
tene fases ut, kunne få økte strømutgifter pr. år på
200 mill. kr. Det er bare én bedrift og ett eksempel. Det vil
jo for mange bedrifter bety kroken på døra. Og det er kom­
plett uforståelig for meg at vi også på det området har en
så lunken regjering (presidenten klubber), som ikke vil ta
ordentlig tak i det. Jeg forventer at statsråden gjør noe mer
enn å si at en skal følge det opp (presidenten klubber
igjen), for det er neppe veien å gå. Dette må Regjeringa ta
alvorlig, og det er det et flertall som har sagt.
Presidenten: Presidenten ber om at taletiden respekte­
res.
Inger S. Enger (Sp) [14:33:51]: Jeg skal bare få
komme med en liten kommentar til det Steensnæs nevnte
når det gjaldt Brørbys innlegg. Det gikk på dette med
bioenergi.
Steensnæs nevnte her bl.a. at landbruksministeren nå
hadde gjort svært mye for at det skulle bli bedre forhold
for bioenergien. Og det kan det kanskje se ut til, for det
er skattefradrag som skal endres. Men de faktiske bevilg­
ningene til bioenergi kuttes. Det er viktig at vi her får
med alle sider av det. De som har fylt opp skattefradraget
fra før, får ikke noe. De som bare driver med skogbruk,
får ikke noe. Så vi har en bitte liten gruppe igjen her, som
kanskje kan ha glede av dette. Men det holder altså ikke
for at vi virkelig skal få noe driv over bioenergien. Da må
det andre virkemidler til.
Jeg nevnte i stad Finland, som har en annen måte å
gjøre dette på. De kommer med tilskudd til utnytting og
flising av energivirke, og de yter altså opptil 50, 60, ja
faktisk opptil 70 pst. av reelle utgifter for å få dette mar­
kedet i sving. Vi yter på andre hold her i Norge, og det er
veldig bra. Men siden alle snakker om hvor flott og hvor
nødvendig det er å bruke bioenergi som fornybar ressurs,
er det viktig at vi også tar dette alvorligere innover oss.
Jeg fikk i stad også klar beskjed om at Regjeringa
hadde sagt nei til at varme skulle tas inn i grønne sertifi­
kater, og da blir jo denne sida enda viktigere. Så jeg kan
gjenta oppfordringa som er nevnt tidligere i dag, at det er
full anledning til å støtte Arbeiderpartiet, SV og Senter­
partiets forslag til vedtak på dette området.
Bror Yngve Rahm (KrF) [14:36:08]: Vi er vel etter
hvert i ferd med å lukke debatten, som det heter, og av­
slutte.
Oppsummeringsvis vil jeg, etter å ha fulgt debatten
fra min egen plass, si at dette har vært en ganske tradisjo­
nell debatt, slik vi kjenner den fra 1999 og helt fram til i
dag, når vi diskuterer energipolitikk. Det er i og for seg
relativt lite nytt som har kommet fram, hvis jeg ikke da
spesielt skal framheve at det faktisk er en del offensive
grep som Regjeringen tar.
Hvis vi ser tilbake til begynnelsen av 1990­tallet og
fram til 2000, har det etter min vurdering ikke vært fore­
tatt så omfattende energipolitiske grep som etter at Sam­
arbeidsregjeringen tiltrådte. Den store vannkraftepoken
er over når det gjelder utbyggingsprosjekter. Det er vi
enige om. Det er en god konstatering. Samtidig synes det
å være enighet om at det fortsatt finnes potensial for
vannkraft, men da i mindre skala og på en mer miljørik­
tig innrettet måte.
Imidlertid kommer den samme uenigheten vi har hatt
siden 1999, når det gjelder gasskraft, også tydelig til ut­
trykk i behandlingen av forsyningssikkerhetsmeldingen.
Jeg tror vi må ta til etterretning at den uenigheten er der,
og vi får kanskje heller ikke gjort så mye med den med
en slik debatt som denne. Jeg understreker at de betingel­
ser som disse tre konsesjonene er gitt på, ligger fast. Selv
om jeg ser at det er noen som føler et behov for å legge
ansvaret på Regjeringen for at bygging ikke finner sted,
er det altså nøyaktig de samme betingelsene som stor­

18. mai -- Forsyningssikkerheten for strøm mv. samt div. private
forslag vedr. kraftforsyningen
2004 2801
tingsflertallet i 1999 -- som er det samme stortingsflertal­
let som i dag -- la på selskapene, som også gjelder i dag.
Det som imidlertid skiller, synes jeg, er profilen når
det gjelder spørsmålet om bruk av gass i forholdet
mellom enkeltpartier i Stortinget og Regjeringen, nemlig
den veldig sterke fokuseringen som den sittende regje­
ring har på å finne miljømessig riktige måter å håndtere
gassen på, både i kraftproduksjon og i sammenheng med
industrielle prosesser.
Det er en satsing som det aldri har vært lagt til rette
for i et slikt omfang, og jeg nevner spesielt Innovasjons­
selskapet i Grenland. Det var i Regjeringens gassmelding
at man foreslo at vi skulle ha dette, og at det skulle kapi­
taliseres opp. Det er det Regjeringen nå gjør. Regjerin­
gen følger dette veldig godt opp, slik jeg vurderer det.
Så er vi enige om ganske mye, nemlig problemstillin­
gen at vi har et økende forbruk, og vi har en manglende
kapasitet til å levere strøm. Det virkelighetsbildet er vik­
tig, men jeg skulle ønske at vi ikke bare fokuserer ensidig
på veksten, men også faktisk på det at veksten i seg selv
er et reelt problem. Vi har et forbruksproblem når det
gjelder elektrisk kraft i Norge.
Statsråd Einar Steensnæs [14:39:34]: Jeg antar at
jeg har 1 minutt. Jeg skal bare kort kommentere Ingvild
Vaggen Malviks innlegg. Regjeringen er for en fortset­
telse av hjemfallsinstituttet, og vi er veldig glad for SVs
støtte til det. Det er et utvalg som jobber for å se på hvor­
dan dette kan ordnes.
Jeg har lyst til å si at når denne saken om heving av
konsesjonsgrensen til de 4 000 naturhestekreftene ikke
blir tatt med i Hjemfallsutvalgets vurdering, er det rett og
slett fordi Regjeringen ikke ser at dette har noen rele­
vans. Vi ser ikke at så små kraftverk påkaller utenlandske
investorer, og hvis de gjør det, er det en så liten del av
den totale vannkraftproduksjonen at det ikke er sammen­
lignbart med den vakre fossen som Ingvild Vaggen Mal­
vik lot seg avbilde sammen med på TV 2­nyhetene. Jeg
er skuffet over at SV ikke ser at dette først og fremst er
god distriktspolitikk, at det gir bønder og andre som har
behov for tilleggsinntekter, stabile sikre inntekter som
sikrer bosettingen.
Når det gjelder utbyttet av Statnett, forstår jeg hva
Vaggen Malvik sikter til. Det blir til sjuende og sist Stor­
tinget som bestemmer dette. Det vil ikke bli tatt ut noe
utbytte av Statnett uten at Stortinget slutter seg til.
Når det gjelder Sylvia Brustad og gasskraftverk, så la
meg bare si: Jeg har fått bekreftet at det var riktig med
2007 og 2009. Når selskapene har fått den forlengelsen
-- jeg sier ikke at det er aktuelt å ta konsesjoner fra noen --
vil jeg også si at det er litt tidlig akkurat nå å forskuttere
det som skal skje i 2007 og 2009. Da har vi et annet stor­
ting, og da får de ta stilling til dette.
Jeg vil presisere ett forhold når det gjelder kraftkre­
vende industri. Regjeringen er svært opptatt av at den
kraftkrevende industrien kan fortsette å være konkurran­
sedyktig og produsere og sikre arbeidsplasser og syssel­
setting. Der er det flere virkemidler som kan komme inn,
men jeg har merket meg at rammen for det jeg er blitt
bedt om å utrede, skal ligge innenfor EØS­avtalens be­
stemmelser. I den forbindelse vil jeg allerede nå varsle
om at det er klare begrensninger, for å si det forsiktig, i
forhold til å legge inn myndighetsbestemte vilkår som er
lavere enn markedet. Det vil jeg at Stortinget skal vite al­
lerede i dag.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at
både sakens ordfører og statsråden har full anledning til å
holde ytterligere treminuttersinnlegg, uten at det er noen
oppfordring.
Når det gjelder de øvrige representantene, er det an­
ledning til et kort innlegg etter at man har hatt to innlegg
tidligere.
Sylvia Brustad (A) [14:42:34]: Jeg forstår at repre­
sentanten Rahms fremste oppgave i Stortinget er å for­
svare Regjeringa, men av og til kan det kanskje bli litt for
mye av det gode. Slik tror jeg i hvert fall noen av oss som
representerer andre partier, føler det.
Når representanten Rahm sier at det er ingen annen re­
gjering som har hatt en så omfattende energipolitikk som
denne regjeringa, er det i hvert fall lov til å mene at det er
ikke alle like enig i.
Vi har støttet alle de forslag som Regjeringa har hatt
om mer utbygging for å få mer kraft. Vi hadde til og med
forslag om mer utbygging av f.eks. Sauda enn det Regje­
ringa gikk inn for. Vi har i motsetning til Kristelig Folke­
parti stått hardt på konsesjonene for gasskraftverk og for­
søkt å legge til rette så godt vi har kunnet. Når represen­
tanten Rahm også sier at Innovasjonsselskapet i Gren­
land nærmest er et resultat av Regjeringas pådriverrolle,
vil jeg minne representanten om at dette var noe som Ar­
beiderpartiet foreslo allerede i 2001. Jeg synes det er
kjempebra at det nå ser ut til å komme på plass, men i
rettferdighetens navn vil jeg si at det altså er slik at vi
bl.a. gjennom budsjettavtalen for inneværende år mellom
Arbeiderpartiet og regjeringspartiene før jul fikk presset
igjennom at dette skulle komme fortere. Vi håper at det
nå vil komme opp å stå, og at det får tilstrekkelig med
penger til å gjøre den viktige jobben det er å drive,
sammen med andre, forskning og teknologiutvikling på
gasskraftverk, bl.a. med CO 2 ­håndtering.
Når det gjelder mer penger til forskning og teknologi­
utvikling, er jeg også glad for det man har fått, men også
der er det slik at vårt parti har hatt mer penger. Så vær så
snill å dele på æren. Æres den som æres bør! Det er bra at
flere nå er enige om dette.
Til statsråden. Det er helt sikkert riktig det som er
sagt om hvor lenge konsesjonene gjelder, men jeg tror
kanskje det er behov for å gå en runde og se på når sel­
skapene må ta beslutning for å skulle holde seg innen­
for den tida. Da tror jeg ikke man kan lene seg tilbake
og vente på et nytt stortingsflertall, selv om det kanskje
kunne ha vært veldig interessant. Men etter det jeg er
informert om, må disse selskapene i løpet av ikke så alt­
for lang tid ta beslutninger, hvis man skal bygge innen­
for tida. Jeg håper virkelig at de da tar positive beslut­
ninger.

18. mai -- Norsk sjøpattedyrpolitikk 2004
2802
Hvis vi ikke får til bygging av også konvensjonelle
gasskraftverk så snart som mulig, greier vi ikke å få pri­
sene ned, og da vil forbrukere og bedrifter fortsatt gå en
ganske usikker tid i møte. Vi er helt enige om at vi skal
gjøre alt det vi kan for å få fram ny teknologi så snart
som mulig, men den er dessverre ikke der i dag. Da tror
jeg vi må gjøre som vi gjør på idrettsbanen når vi skal
løpe maraton eller korte løp, vi må komme ut av start­
blokka. Slik er det også når det gjelder spørsmålet om
gasskraftverk.
Presidenten: Representanten Ingvild Vaggen Malvik
har hatt ordet to ganger tidligere, og får anledning til en
kort bemerkning.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [14:45:48]: Jeg opple­
ver at statsråden på en måte bagatelliserer det lovforsla­
get som er fremmet. Komiteen spurte departementet om
en oversikt over konsekvensene av å heve konsesjons­
grensen og fikk til svar fra statsråd Einar Steensnæs at
det å fastslå et vannfalls naturhestekrefter er en relativt
omfattende beregning, som foretas i forbindelse med
konsesjonsbehandlingen. Det foreligger derfor ingen
oversikt over hvor stor del av vårt resterende vannkraft­
potensial som utgjør vannfall på under 4 000 naturheste­
krefter.
Samtidig vet jeg, ifølge Statkraft­proposisjonen, at
Småkraft AS planlegger å bygge ut 2,5 TWh i løpet av ti
år. Det er det beste tallet vi har. Hvis statsråden har et
bedre tall, som viser hvor lite omfattende denne endrin­
gen er, og hvor små konsekvensene blir, ser jeg med gle­
de fram til at han legger de tallene fram for Stortinget.
Bror Yngve Rahm (KrF) [14:46:56]: Det er en ting
jeg er veldig enig med Sylvia Brustad i, og det er at æres
den som æres bør. Det synes jeg kanskje også at Ar­
beiderpartiet måtte ha merket seg under 1. maitalene i
Grenland, hvor Innovasjonsselskapet var et resultat av
Arbeiderpartiets politikk. Derfor følte jeg behov for å po­
engtere at det faktisk var Einar Steensnæs som la fram
gassmeldingen og fikk det på plass. Men at vi er enige
om at det skal på plass, er jeg veldig glad for, og så kan
vi selvfølgelig diskutere veien fram dit.
At jeg er lojal mot Regjeringen, bør ikke overraske
Sylvia Brustad. Det er litt av jobben min her i huset å
være det, og det kommer jeg til å forbli så lenge vi har
den sittende regjeringen. Gasskraftsaken er vi uenige om
når det gjelder forholdet mellom konvensjonelle gass­
kraftverk og når vi eventuelt skal bygge eller gi nye kon­
sesjoner, og på hvilke vilkår. Vi må konstatere at det har
vi vært lenge, og det er ingen grunn til å tro at vi gjen­
nom denne debatten har blitt veldig mye mer enige akku­
rat på det punktet.
Jeg vil igjen henvise til at jeg mener at Regjeringen
har en helhetlig og god energipolitikk, hvor gass med så­
kalt CO 2 ­håndtering inngår som en viktig del av en fram­
tidsstrategi. Det vil kunne bidra til å gjøre noe med kraft­
balansen. Jeg gjentar hva jeg sa: Jeg føler ofte i energipo­
litikken at vi ikke greier å få helt fokus på det som virke­
lig er et problem, nemlig forbruksveksten av energi
generelt og av elektrisitet spesielt. Den debatten burde vi
kanskje hatt i enda større grad.
Så til spørsmålet som Ingvild Vaggen Malvik tar opp.
Representanten Malvik diskuterer en sak som ikke er av­
gitt i komiteen, og som ikke er til behandling i Stortinget
i dag. Jeg skulle ønske at vi kunne konsentrere oss om
forsyningssikkerhetsmeldingen nå, og i alle fall la komi­
teen få lov til å avgi en sak før vi inviterer til en bred de­
batt i Stortinget om denne saken. Den tror jeg ikke Stor­
tinget er forberedt på å ta.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 1--5.
(Votering, se side 2822 )
S a k n r . 6
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om bruks­
rettskonsesjon for vassfalla i Skogfoss og Melkefoss i
Pasvikvassdraget (Innst. S. nr. 186 (2003­2004), jf.
St.prp. nr. 46 (2003­2004))
Knut Werner Hansen (A) [14:49:41] (sakens ordfø­
rer): St.prp. nr. 46 om bruksrettskonsesjon for vannfal­
lene Skogfoss og Melkefoss i Pasvikvassdraget har gått
gjennom energi­ og miljøkomiteen uten andre merkna­
der enn at en enstemmig komite har trukket fram en del
sentrale elementer i stortingsproposisjonen og gitt disse
sin tilslutning. En enstemmig komite støtter derfor at
Pasvik Kraft AS får bruksrettskonsesjon for vannfalle­
ne i Skogfoss og Melkefoss, på de vilkår som er fore­
slått fra NVE.
Likevel vil jeg trekke fram et lite element i saken.
Pasvik Kraft AS søkte 7. august 2002. Av søknaden
framkommer bl.a. at Pasvik Kraft AS og deres samar­
beidspartnere i Pasvikvassdraget og Enaresjøen ønsket
at saken ble behandlet snarest. Det gikk over ett og et
halvt år fra søknaden ble fremmet til St. prp. nr. 46
kom. Det framkommer ingen opplysninger i stortings­
proposisjonen som tilsier en så lang saksbehandling.
Med de kommentarene legger jeg fram innstillingen fra
komiteen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 2825 )
S a k n r . 7
Innstilling frå næringskomiteen om norsk sjøpatte­
dyrpolitikk (Innst. S. nr. 180 (2003­2004), jf. St.meld.
nr. 27 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presi­
denten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen in­
nenfor den fordelte taletid.

18. mai -- Norsk sjøpattedyrpolitikk
2004 2803
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil tre minutter.
-- Det anses vedtatt.
Lodve Solholm (FrP) [14:51:58] (ordførar for saka):
Først og fremst vil eg takke komiteen for eit konstruk­
tivt samarbeid, som har gjort at vi har komme fram til ei
omtrent samrøystes innstilling, med nokre få unntak som
eg synest er nyansar. Eg skal komme tilbake til dette sei­
nare og ta for meg Framstegspartiet sitt syn når det gjeld
kvitungefangst. Eg reknar med at SV vil greie ut om sitt
forslag når det gjeld vågekval.
Når eg ser på meldinga, er det klart at ho inneheld
mange gode og konstruktive innspel. Eg føler at komi­
teen har sydd dette saman, stramma det inn og gjort det
litt meir konkret. Vi i Framstegspartiet kunne tenkt oss
å gå endå lenger i konkretiseringa og endå lenger når
det gjeld å gjere ein del vedtak som ville vere til nærin­
ga sitt beste. Eg skjønar også at dette er ei såkalla
«touchy» sak, og at det kan vere vanskeleg å ta for lan­
ge steg om gongen. Eg føler likevel at komiteen har
komme godt i gang. Det er no å vone at Regjeringa tek
tak i det som fleirtalet i komiteen har komme fram til,
tek det på alvor, og at dei vil gjennomføre dei tiltaka
som komiteen stort sett samla går inn for. Det er viktig
at Stortinget no samla går vidare for å få til ei god gjen­
nomføring. For å seie det slik: Det er ei tid for debatt,
det er ei tid for vedtak, og det er ei tid for gjennomfø­
ring av vedtak. Eg reknar med at statsråden vil bekrefte
dette i innlegget sitt seinare i dag.
Det er viktig å presisere at ein samla komite no øn­
skjer å ha ei økosystembasert forvalting av sjøpattedyra
-- ja faktisk ei økosystembasert forvalting av heile det
marine miljøet, der ein tek omsyn til fiskerinæringa, tek
omsyn til dei fangstnæringane som gjeld sel og kval, og
at vi skal auke lønsemda for kvalfangst og selfangst og
samtidig auke uttaket, utan at ein føler at nokon av be­
standane er truga. Det er det viktig å få med seg. Eg trur
det er viktig å få fram at dersom ein ønskjer å bevare
mangfaldet i marin sektor, i marine miljø, er det viktig at
vi haustar desse næringane berekraftig. Eg trur at dersom
vi ikkje gjer det, kan vi risikere å få eit samanbrot i øko­
systemet som vil gjere at ressursane vil bli klart reduserte,
og vi vil stille oss i ein situasjon som vil vere vanskeleg.
President, eg trur at klokka er litt feil. Eg fekk berre 5
minutt til innleiing, medan eg skulle ha hatt 10 minutt.
Det får no så vere.
Tek vi for oss selbestanden, er det klart at han har
auka monaleg i den seinare tida. Det som er eit problem
med selfangsten, er at vi faktisk ikkje klarer å ta dei små
kvotane vi har sett opp. Det gjer at vi no først og fremst
må basere all vår innsats på å få opp igjen selfangsten
som næring. Heile komiteen innser at vi er nøydde til å
gå inn i næringa med økonomiske tilskot. Eg ser det slik
at vi her må kjøpe tenester av ein del fiskebåtar som er i
stand til å gå inn i isen og fangste på sel. Tilskota her skal
vere både til fangst, til investeringar, til produktutvikling
og til marknadsføring. Det er det viktig å få fram.
Det er òg viktig å sjå til nabolanda våre. Sjølv om det
er eit stykke til Canada, er det klart at Canada no har teke
eit grep som vi bør følgje nøye med på. Vi må no basere
oss på å sjå framover. Eg trur at dersom vi no legg dette
riktig opp, og kanskje også med tid og stunder gjennom­
fører det forslaget frå Framstegspartiet som eg reknar
med blir nedstemt, nemleg å opne for auka fangst på
kvitungar, vil denne næringa på lang sikt bli lønsam. Det
vil vere ein styrke for norsk fiskerinæring. Eg har lyst til
å presisere at vi må passe på, slik at vi ikkje byggjer opp
ein ny fiskeflåte og ein ny selfangstflåte som krev kvotar,
kvotar som må takast frå andre næringar.
Det er viktig at vi får ei økosystembasert forvalting av
sjøpattedyra. Det tyder ei forvalting som tek avgjerande
omsyn til fiskeressursane, ei forvalting som tek sikte på å
optimalisere fiskeressurane. Det er naudsynt å føre vid­
are og intensivere forskingsarbeidet og utvikle nye for­
valtingsmodellar. Men vi må ikkje vente for lenge før vi
set i gang. Det er viktig at vi no tek tak i dette.
Eg vil også presisere at Stortinget no ber Regjeringa
om å auke det årlege uttaket av vågekval vesentleg i høve
til dagens nivå, i tråd med tilrådinga frå norske forskarar.
Komiteen har valt ikkje å talfeste dette. Regjeringa
har i meldinga sagt at 1 800 dyr truleg ikkje vil føre til at
bestanden vil li noka naud. Ein samla komite er einig i
det. Når vi antydar ein vesentleg auke, er det i alle fall
-- etter mitt skjøn -- venta at auken etter rimeleg kort tid
vil komme opp mot det talet. Det var det talet ein fangsta
tidleg på 1950--1960­talet, eit tal som viste at bestanden
ikkje gjekk vesentleg ned eller var truga. Det er derfor
viktig at statsråden gir signal om kor hurtig han har tenkt
å gjennomføre det vedtaket om ein vesentleg auke, og
om kva han ser som ein vesentleg auke. Det kunne vere
interessant å få svar på korleis han tolkar det. Elles får
vel kanskje komiteen og Stortinget hjelpe han med tol­
kinga, for å seie det slik. Men det får bli ei anna skål.
Det har vore litt problem med Noregs forhold til IWC.
Eg føler -- og det føler også medlemene i komiteen -- at
meldinga beskriv situasjonen innafor IWC korrekt. Det
er ein organisasjon som har utvikla seg i uheldig retning.
Frå å vere ein organisasjon som forvalta sjøpattedyr, har
det blitt ein protestorganisasjon som berre er oppteken av
å verne.
Eg synest kanskje det er litt passivt når vi endå ein
gong skal prøve å sjå om IWC kan komme til fornuft. Eg
har ikkje den store trua på det. Derfor har kanskje heller
ikkje komiteen den heilt store trua på det når vi ber Re­
gjeringa vurdere om ikkje NAMMCO kan få ein større
del i og få nye oppgåver når det gjeld dette med å forval­
te sjøpattedyr, slik at ein kan gå frå ei meir global forval­
ting til ei meir regional forvalting. Det trur eg er litt vik­
tig. Derfor trur eg vi er nøydde til å følgje nøye med på
kva som skjer innafor IWC no, slik at vi kan ta dei åtgjer­
dene som blir kravde for at vi skal kunne ha ei berekraf­
tig og økosystembasert forvalting. Vi må bevare fiskeres­
sursane og den ressursen som sjøpattedyra er -- og den
verdiskapinga som ligg i dette -- slik at det blir lønsamt.
Når det gjeld dette med kvitungar, har eg lyst til å pre­
sisere at ingen fangst er så rask og effektiv som kvitunge­

18. mai -- Norsk sjøpattedyrpolitikk 2004
2804
fangsten. Så misforståinga om at fangst av kvitungar er
ikkje­human, er feil. Og derfor burde vi kanskje opne for
det.
Men som eg ser det, får vi jo høve til å ta opp igjen
selnæringa kvart år i statsbudsjettsamanheng, i og med at
vi skal gi støtteordningar. Med dette vil eg ta opp forsla­
get frå Framstegspartiet i innstillinga.
Presidenten: Representanten har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Tiden for formiddagsmøtet er nå omme, og vi møtes
igjen til kveldsmøte kl. 18.
Møtet hevet kl. 15.05.

Em. 18. mai -- Norsk sjøpattedyrpolitikk
2004 2805
Møte tirsdag den 18. mai kl. 18
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart ( nr. 83)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 7
Innstilling frå næringskomiteen om norsk sjøpatte­
dyrpolitikk (Innst. S. nr. 180 (2003­2004), jf. St.meld.
nr. 27 (2003­2004))
Bendiks H. Arnesen (A) [18:01:43]: Norsk sjøpatte­
dyrpolitikk er svært viktig for nasjonen. Det handler om
næringsvirksomhet, ressurser og miljø. Jeg er derfor glad
for at vi i behandlingen av denne meldingen har klart å
enes om hovedtrekkene i meldingen. Jeg vil berømme
både saksordføreren og de øvrige representantene i ko­
miteen for ryddighet og smidighet i behandlingen av sa­
ken. Regjeringen har også lagt fram et godt grunnlag for
behandlingen gjennom en melding som gir en god be­
skrivelse av situasjonen, og som beskriver historien for
næringen på en lærerik måte.
Jeg tror at det er av stor viktighet at Norge kan vise
verden omkring oss at det er bred politisk og faglig
enighet i Norge om at beskatning av sjøpattedyr er rik­
tig og nødvendig for å holde balansen i forvaltningen av
marine ressurser. Sjøpattedyrene er en fornybar ressurs
og må derfor inngå i en helhetlig økosystembasert for­
valtning.
Jeg vil ikke gjøre sjøpattedyrene til syndebukker for
ressurssituasjonen i fiskeriene, men når vi vet at de mest
vanlige observerte arter av sjøpattedyr i våre områder kon­
sumerer i størrelsesordenen 5,5 millioner tonn biomasse
pr. år, og at de samlede fiskeriene i 2002 tok opp 2,74 mil­
lioner tonn, høstet fra de samme økosystemene, så forstår
man behovet for å være nøye med forvaltningen.
Komiteen har hatt en omfattende høring om meldin­
gen, og har ellers mottatt mange innspill i denne saken.
Jeg registrerer at både næringsaktører og miljøorgani­
sasjoner er samstemte om at så lenge bestanden av våge­
hval ikke er truet, er det ikke noe i veien for å øke utta­
ket. Jeg har merket meg at et uttak på 1 800 dyr har vært
nevnt, og jeg håper departementet vil vurdere et slikt tall
så fort det er mulig å gjennomføre det.
Forvaltningen av våre sjøpattedyr er en for alvorlig
sak til å kunne avhenge av følelser. Her må det foregå
fornuftige vurderinger og avveininger.
Alle er enige om at humane avlivingsmetoder er svært
viktig, men det er også et forhold som er i ordnede for­
mer, og som er et eksempel til etterfølgelse. Dette er jo
også dokumentert av forskere ved Norges veterinærhøg­
skole, seksjon for arktisk veterinærmedisin i Tromsø.
Jeg tror også det er viktig at det blir vurdert å åpne for
forskningsfangst på andre arter, slik at forskningen på
området kan bli større. Spesielt rapporterer fiskere om
store mengder springer som begynner å bli et betydelig
problem, og det må være grunn til å se nærmere på be­
standen.
Når det gjelder selfangsten, har jo Stortinget gjennom
behandlingen av Dokument nr. 8:65 for 2001­2002 tatt til
orde for økte fangstkvoter på kystsel, og at det må vurde­
res økonomiske tilskudd til fangst og bedre muligheter
for bearbeiding av produktene. Det er hevet over tvil at
for store selbestander er en trussel mot fiskeriene. Mange
gode fiskefjorder lider under for store bestander av sel.
Bruk ødelegges for fiskerne, og fiskekvaliteten forringes
i disse områdene fordi fisken angripes av kveis.
Jeg er enig med Regjeringen i at produkter av sjøpat­
tedyr kan anvendes i langt større grad enn hva tilfellet er
i dag. Derfor er produktutvikling svært viktig. Her vil jeg
si at mye av produktutviklingen kan gjøres lettere ved å
se på gamle tradisjoner og håndverk. Her tror jeg fortsatt
at mange kystsamfunn har mye å bidra med, men det has­
ter nok med å hente fram den kunnskapen mens den ennå
finnes.
Jeg tror at vi ved behandlingen av denne meldingen
har lagt grunnlaget for en sjøpattedyrpolitikk som kan
være forutsigbar, og som kan vise verden omkring at
Norge tar ansvar i en sak som for mange kan virke van­
skelig. Jeg tror dette gjør at vi får større respekt for våre
vedtak ute i verden.
Erlend Nornes (H) [18:06:56]: Lat meg også fyrst få
nytta høvet til å gje ros til mine kollegaer i komiteen for å
ha utvist stor pragmatisme og samarbeidsvilje i arbeidet
med innstillinga om norsk sjøpattedyrpolitikk, for å få til
ei innstilling med eit breiast mogleg fleirtal bak seg. Sær­
leg gjeld dette saksordføraren, Lodve Solholm, som har
gjort eit solid arbeid. Visse delar av norsk sjøpattedyr­
politikk er omstridde internasjonalt. Difor er det viktig at
Regjeringa har eit breiast mogleg fleirtal i ryggen i desse
spørsmåla, noko som også er av interesse for dei næring­
ane det gjeld.
Regjeringa har lagt fram eit forslag til ei ny, heilskap­
leg og aktiv forvalting av artar, habitat og økosystem.
Forvaltinga skal ta hand om så vel vern som berekraftig
bruk av sjøpattedyr. Sjøpattedyra representerer ein forny­
bar ressurs, og utgjer samtidig ein viktig komponent i det
biologiske mangfaldet i marine økosystem. Sjøpattedyra
må difor inngå i ei heilskapleg, økosystembasert forval­
ting av havområda våre. Føre var­prinsippet skal leggjast
til grunn ved hausting og andre naturinngrep som kan ha
verknad på tilstand og utvikling av bestandane. Regjerin­
ga sitt framlegg til framtidsretta forvalting av sjøpattedyr
tek også sikte på å leggja til rette for betre lønnsemd i
fangstnæringane, slik at desse kan realisera ei verdiskap­
ing som er vesentleg større enn i dag. Dette vil gje positi­
ve effektar for fiskerinæringa generelt.
Med ei brei nasjonal politisk semje om forvalting er
det no danna eit fundament for ei sunn, berekraftig næ­
ringsutvikling basert på hausting av sjøpattedyr og andre
fornybare marine ressursar i samsvar med Havrettskon­
vensjonen. På bakgrunn av denne breie nasjonale semja
kan Regjeringa no søkja breiast mogleg aksept for ei

Em. 18. mai -- Norsk sjøpattedyrpolitikk 2004
2806
heilskapleg norsk forvalting av sjøpattedyr i internasjo­
nale fora.
På tre punkt har det ikkje lukkast å komma fram til ei
tverrpolitisk semje om innstillinga i komiteen. Det gjeld
saksordføraren sitt framlegg om å tillata som ei prøve­
ordning fram til 2009 heilårig hausting av grønlandssel i
alle aldrar og farvatn. Det gjeld eventuelt kvotebonus for
selfangstskuter, og det gjeld framlegget om å auka utta­
ket av vågekval. Framlegget til saksordføraren om heil­
årig hausting av grønlandssel inneber m.a. fangst av kvit­
ungar. Regjeringspartia samt Arbeidarpartiet og SV er
likevel samde med Regjeringa i at sjølv om ein har for­
ståing for at næringa ynskjer å driva fangsten mest mog­
leg effektivt, så er det ikkje særleg etterspurnad etter pel­
sen til kvitungar. Samstundes er fangst av kvitungar pro­
blematisk i høve til internasjonal opinion. Fleirtalet i ko­
miteen vil difor ikkje støtta ei oppheving av forbodet mot
fangst av kvitungar, og viser til meldinga, der det vert
peika på at fangsten bør innrettast mot dei produkta som
gjev størst økonomisk utbytte.
Eit stort fleirtal i komiteen, utanom SV og Senterpar­
tiet, stør opp om Regjeringa sine tankar om at kvotebo­
nus til selfangstskuter kan vurderast som eit verkemiddel
for å auka interessa for å fangsta sel. Likevel peikar det
same fleirtalet på at Regjeringa må ta omsyn til fiskeri­
næringa sine synspunkt når det gjeld utforminga av desse
ordningane.
Alle partia, utanom SV, har samla seg bak eit fram­
legg om å be Regjeringa snarast råd auka det årlege utta­
ket av vågekval, vesentleg i høve til dagens nivå, i tråd
med tilrådingar frå norske forskarar, slik kvalfangstnæ­
ringa og ei samla fiskerinæring har bede om. Heile komi­
teen ber også Regjeringa vurdera om ein kan gje Den
nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen ei aktiv oppgåve
i fastsetjinga av totale fangstkvotar og i fordelinga av
fangskvotar mellom Noreg og andre land, sidan det har
vist seg vanskeleg å få IWC til å forvalta dei kvalbe­
standane som kan haustast. SV på si side meiner tydeleg­
vis at det framleis er IWC­sporet som er å føretrekkja, for
å få auka uttaket av vågekval. Det kan verka som om SV
her freistar å ri to hestar. I kvalfangstkrinsar står SV fram
som svært positive til å auka fangsten av vågekval. Når
det kjem til politiske realitetar, er linja noko annleis.
Elles er det interessant at framlegget til statsråd Lud­
vigsen om å tillata turistar å ta del i jakt på kystsel no får
brei politisk oppslutnad. Latterleggjeringa av dette fram­
legget har stilna. Det er berre Senterpartiet som framleis
har problem med turistar på seljakt.
Åsa Elvik (SV) [18:11:40]: Regjeringa har hatt ei
god målsetjing med denne meldinga, å leggje fundamen­
tet for ei sunn, berekraftig næringsutvikling basert på
hausting av sjøpattedyr og andre fornybare marine res­
sursar i samsvar med Havrettskommisjonen og samtidig
ta omsyn til dei nasjonale og internasjonale forplikting­
ane som Noreg har, i forhold til vern av biologisk mang­
fald og habitat i dei marine økosystema våre.
Komiteen stør derfor Regjeringa sitt forslag om å leg­
gje ei økosystembasert forvalting til grunn. Men etter å
ha hørt nokre av innlegga her i dag har eg lyst til å føye
til ein del perspektiv som vi har teke med i innstillinga.
Økosystembasert forvalting er eit krav frå toppmøtet
om berekraftig utvikling i Johannesburg i 2002. Heile
poenget er at ein skal ta omsyn til artane i økosystemet
og bindinga mellom dei og interaksjonen mellom dei.
Økosystembasert forvalting inneber at ein skal følgje
føre var­prinsippet, og da blir kunnskap det avgjerande
elementet. Eg er derfor veldig fornøgd med at komiteen
har presisert at meir forsking på biologisk mangfald, arts­
rikdom, eigenarten til artane og bindinga mellom dei er
ein føresetnad for å lykkast med økosystembasert forval­
ting.
Meldinga seier klart frå om at det er den menneskele­
ge aktiviteten som er hovudårsaka til den aktuelle situa­
sjonen i fiskeria, og at sjøpattedyra ikkje kan gjerast til
syndebukkar for uforsvarleg utnytting og overutnytting
av bestandane. Meldinga seier også at det er vanskeleg å
fastslå nøyaktig samanhengen mellom størrelsen på sjø­
pattedyrbestandane og effekten konsumet deira har på
fiskeribestandane. Nettopp forskinga er nøydd til å vere
ein reiskap for å minske denne uvissa. Eg er glad for at
komiteen har teke inn også desse komplekse samanhen­
gane i si innstilling.
Denne saka har sagt meg at jo meir ein veit, jo meir
veit ein at ein ikkje veit. Samanhengen mellom kvalen
sitt konsum og fiskeriressursane og det som er kommer­
sielt interessante verdiar for oss, er meir komplisert enn å
trekkje vågekvalen sitt konsum av fisk frå det som elles
ville ha vore tilgjengeleg for fiskeflåten, og det seier også
komiteen. Likevel, som mange har sagt her i dag, så ty­
der vitskapelege simuleringar og erfaringar at å auke ut­
taket av f.eks. kval vil gi økonomisk gevinst, og det er
noko som ein samla komite peikar på.
Det som det er ueinigheit om i denne saka, er, som før
nemnt, fangst på kvitungar. Andre har gjort greie for kor­
for det her er blitt eit mindretal og eit fleirtal. Regjeringa
vurderer å bruke kvotebonus for selfangstskuter som eit
verkemiddel for auka lønsemd i fangstleddet. Vi har valt,
saman med Senterpartiet, å høre på det som f.eks. Noregs
Fiskarlag sa på høringa om at selfangst ikkje må bli eit
nødvendig vonde for å få kvoterettar i andre fiskeri, og vi
har derfor uttalt at vi er skeptiske til dette verkemidlet. Vi
seier også det same som Regjeringa: Ein skal ha ein inn­
sats i forhold til produktutvikling, marknadsutvikling og
den type ting i denne næringa, og det må ikkje komme
som erstatning for det som ein omtalar som tradisjonelle
subsidiar og støtte til å drive med selfangst, men gjerne
kome i tillegg. Og lat meg føye til, det må gjerne komme
i tillegg for heile fiskerinæringa, og ikkje berre for denne
delen av næringa.
Representanten Erlend Nornes sa nettopp at SV rir to
hestar i denne saka. Eg lurer litt på kven det er som rir to
hestar i denne saka. Det som er forskjellen mellom fleir­
talsmerknadene og mindretalsmerknadene i forhold til
forvalting av vågekval, er først og fremst at vi spesifikt
seier at den auka kvoten som heile Stortinget ønskjer på
vågekval, skal ein ha ein uttesta, vitskapleg forvaltings­
strategi til grunn for. Vi ønskjer ikkje å setje i gang med

Em. 18. mai -- Norsk sjøpattedyrpolitikk
2004 2807
å auke kvoten av vågekval utan at dette ligg til grunn.
Det er ikkje nok for oss at ein seier at fordi det å ta ut lat
oss seie 1 800 dyr var berekraftig for 20 år sidan, så er
det sannsynlegvis det i dag, slik som Regjeringa seier i
meldinga, og slik som også komiteen seier. Det er ikkje
nok å seie at det truleg vil vere berekraftig. Vi må vite så
sikkert som mogleg at det vil vere ei forvalting som er i
tråd med prinsippet om økosystembasert forvalting. Det
er den einaste forskjellen mellom fleirtalet og mindreta­
let. Vi er einige i at vi skal ha ein monaleg auke i våge­
kvalkvoten, men vi må vere sikre på og oppføre oss i tråd
med det prinsippet som heile komiteen er einig om at vi
skal leggje til grunn for forvaltinga av det marine øko­
systemet -- ikkje forvalting av sjøpattedyr, som nokon
kom i skade for å seie, men økosystembasert forvalting.
Med det tek eg opp forslaget vårt, og eg ber om at det
blir sett opp mot vedtak II i innstillinga.
Presidenten: Representanten Åsa Elvik har tatt opp
det forslaget hun refererte til.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [18:17:28]:
Kristeleg Folkeparti er glad for at Regjeringa har lagt
fram ei offensiv stortingsmelding om norsk sjøpattedyr­
politikk, og at Stortinget sluttar seg til denne i dag. Mel­
dinga er eit ledd i arbeidet med å kome fram til økosys­
tembasert forvalting av våre marine ressursar. Dette er i
samsvar med eit av måla frå Toppmøtet om berekraftig
utvikling i Johannesburg i 2002 om økosystembasert for­
valting av våre marine ressursar.
Norsk sjøpattedyrpolitikk er basert på prinsipp om
vern og berekraftig hausting med utgangspunkt i vitskap­
leg rådgjeving. Kristeleg Folkeparti er samd med Regje­
ringa i at det ikkje skal vere tilgang til jakt på sel­ eller
kvalartar der det ikkje ligg føre estimat for bestandsstor­
leik.
Dei store bestandane av sjøpattedyr er vesentlege
komponentar i økosystemet. Grønlandssel og vågekval er
dei to største bestandane av sjøpattedyr i havområda
våre, rekna som biomasse.
Ei berekning viser at ein bestand på 85 000 vågekval
som beitar i Barentshavområdet frå april til oktober, tek
til seg 1,8 millionar tonn føde. Ei simulering viser at der­
som vågekvalbestanden aukar med éin ekstra kval i Ba­
rentshavet, resulterer det i fem tonn reduksjon i fangstane
av både sild og torsk. Førebelse resultat på eit tidleg sta­
dium av modelleringa indikerer at grønlandssel kan hen­
de et så mykje som 500 000 tonn torsk i eit normalår.
Kvitsjøbestanden av grønlandssel består av ca.
1,83 millionar eitt år gamle og eldre dyr, pluss ein årleg
produksjon på ca. 330 000 ungar.
Dette er eksempel som viser at sjøpattedyr påverkar i
stor grad mengda av fisk i økosystemet. Det er defor vik­
tig at vi får ein meir offensiv politikk på dette området.
Det er flott at Regjeringa vil utgreie ei nedre grense med
tilhøyrande føre var­grenser for livskraftige bestandar av
dei sel­ og kvalartane som naturleg har fast utbreiing i
norske farvatn. Regjeringa vil arbeide for å auke uttaket
av vågekval innafor ramma av IWC. Dersom dette over
tid vil vise seg heilt umogeleg å oppnå, har Regjeringa
sagt at det kan vurderast om Noreg bør gå inn for å for­
valte vågekval i regi av NAMMCO. Kristeleg Folkeparti
meiner det er eit problem at IWC set til side
hovudmålsetjinga i konvensjonen, og synest det er leit at
IWC ikkje har sett i verk den reviderte forvaltingsprose­
dyren RMP, utvikla av den vitskaplege komiteen i IWC.
Ei slik iverksetjing av RMP ville gjort kommisjonen i
stand til å fastsetje kvotar for dei bestandane som kan
haustast.
Ein samrøystes komite ber Regjeringa i dag vurdere
om Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen kan gi­
vast ei aktiv oppgåve i fastsetjinga av totale fangstkvotar
og fordelinga av fangstkvotar mellom Noreg og andre
land. Vidare er det eit fleirtal på Stortinget i dag som vil
be Regjeringa snarast råd auke det årlege uttaket av vå­
gekval vesentleg i høve til dagens nivå, og i tråd med til­
rådingar frå norske forskarar. Vi i Kristeleg Folkeparti
håpar ein kan auke kvoten allereie for inneverande år.
For å auke kunnskapen om andre kvalartar ber Stor­
tinget i dag Regjeringa om å vurdere å opne for for­
skingsfangst på andre kvalartar, for slik å leggje til rette
for ein større forskingsinnsats.
Kristeleg Folkeparti er glad for at Regjeringa vil auke
bestandane av grønlandssel vesentleg i forhold til dagens
nivå for å få desse bestandane ned på nivå som gir størst
langsiktig avkasting, og setje i verk tiltak for å betre
kunnskapen om bestandsstorleiken hos klappmyss. Det
er positivt at Regjeringa vil regulere bestandstilveksten
av kystsel for å avbøte skadar for fiskerinæringa, sam­
stundes med at ein bevarer livskraftige bestandar basert
på vitskapleg rådgjeving, og vidare at ein vil leggje om
støtta til selfangstnæringa for å utvikle næringa si løn­
semd, slik at det blir lagt større vekt på produktutvikling,
vidareforedling og marknadsføring.
Eg er glad for at det er stor semje om sjøpattedyrpoli­
tikken i Stortinget, og eg vil nytte høvet til å takke saks­
ordførar Lodve Solholm for god innsats i saka og godt
samarbeid i komiteen.
Eg oppdaga at eg las ein liten feil i innlegget mitt. Eg
skulle ha sagt at Kristeleg Folkeparti er glad for at Regje­
ringa vil auke uttaket av bestandane av grønlandssel ve­
sentleg i forhold til i dag, slik at det ikkje skal vere nokon
tvil om at det er uttaket som skal aukast.
Presidenten: Da skulle det ikke være noen tvil om det.
Odd Roger Enoksen (Sp) [18:22:37]: La meg få lov
til å starte med å rette opp en feil i den trykte innstillin­
gen, side 11 første spalte, linje 3 og 4. Der skal det stå:
«Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå
Framstegspartiet»
Senterpartiet inngår i det flertallet som ikke ønsker å
åpne for fangst på kvitunger, og det er begrunnet i inn­
stillingen. Det er kun Fremskrittspartiet som ønsker å
åpne for det. Da er den feilen rettet.
Jeg har lyst til å si at den stortingsmeldingen som er
lagt fram om forvaltningen av sjøpattedyr, er et godt
stykke arbeid fra Regjeringens side. De premissene og de

Em. 18. mai -- Norsk sjøpattedyrpolitikk 2004
2808
vurderingene som kommer fram gjennom meldingen, er
gode. Man trekker seg dessverre litt tilbake i konklusjo­
nen, men det har et mer eller mindre enstemmig storting
bidratt til å rette opp gjennom behandlingen i næringsko­
miteen.
Det er grunn til å gi ros spesielt til saksordføreren,
som har utvist særdeles stor vilje til å bygge et bredt
kompromiss, og vilje til å få til et samarbeid i komiteen.
Dette tjener saken, for Regjeringen har nå et stort flertall
bak seg når det skal settes inn trykk for å få forståelse for
de posisjoner som Stortinget nå inntar. Jeg føler meg
ganske overbevist om at det er en fornøyd fiskeriminister
som skal håndheve det vedtaket som blir gjort her i dag.
Gjenopptakelsen av hvalfangsten på begynnelsen av
1990­tallet foregikk ikke helt uten motstand, noe som
skulle være vel kjent. Det vil selvsagt heller ikke en øk­
ning av uttaket, slik som det legges opp til i innstillingen,
komme til å gjøre. Dette vil bli møtt med reaksjoner.
Men etter min oppfatning er innstillingen nøktern, og den
slår fast behovet for en økologisk bærekraftig forvaltning
også av sjøpattedyr. Selvsagt skal dette fortrinnsvis skje
gjennom et bredest mulig internasjonalt samarbeid, men
ikke nødvendigvis for enhver pris. Det er viktig at det
legges til rette for en forvaltning som tar utgangspunkt i
det man mener er økologisk forsvarlig, på grunnlag av de
tall som Regjeringen selv framfører i meldingen, og som
også er godt belagt fra norske forskere.
På et par områder er det avvik i komiteen. Det ene
gjelder innføring av en eventuell kvotebonus. I likhet
med SV har heller ikke Senterpartiet tro på at dette er
veien å gå. Det å innføre kvotebonus i tradisjonell fiskeri­
næring, hvis man deltar i selfangst, vil etter vår oppfat­
ning kunne komme til å føre til at man setter inn fiskefar­
tøy som ikke er egnet for selfangst, rett og slett for å øke
egne kvoter. Spesielt i en situasjon hvor økonomien i fis­
kerinæringen er presset, vil både behovet for å få økte
kvoter og de økonomiske mulighetene til å utruste båten
for den typen fangst komme til å være vanskelig. Derfor
tror Senterpartiet at det er andre virkemidler som fortsatt
må til for å gjøre det attraktivt å fange sel og få fart på
selfangsten, både økonomisk stimulans, markedsbearbei­
ding og produktutvikling. Her er det ikke kvoten som er
problemet. I Regjeringen får også det man tar til orde for
i meldingen på dette punktet, bred tilslutning.
Det er helt riktig, som det ble sagt, at det ikke er stor
forskjell på flertallsinnstillingen og forslaget som SV
fremmet som alternativ til vedtak II i dag. Men når komi­
teen ber om en ny stortingsmelding senest høsten 2008,
vil etter min oppfatning en snarlig økning til et uttak på
f.eks. 1 800 hval i året ikke under noen omstendigheter
utgjøre en trussel mot bestanden i den perioden som går
fram til Stortinget på nytt vil få seg forelagt en sak om
forvaltning av sjøpattedyr og kan ta stilling til framtidig
uttak på bakgrunn av et nytt bestandsestimat.
Jeg tror det er all grunn til å være fornøyd med det ar­
beidet som er gjort i næringskomiteen, og det vedtak
Stortinget i dag kommer til å fatte, i forhold til en fornuf­
tig og økologisk bærekraftig forvaltning av sjøpattedyr.
Steinar Bastesen (Kp) [18:27:18]: Jeg hadde vel
trengt en halvtime i hvert fall, men jeg skal prøve å fatte
meg i korthet.
Vi behandler i dag Innst. S. nr. 180, og jeg må berøm­
me saksordføreren for hans arbeid med å prøve å få en
enstemmig innstilling på bordet. Jeg må si det er veldig
artig å oppleve at Stortinget behandler denne saken, og at
man engasjerer seg i en debatt. Det er et helt annet nivå
enn i 1986. Da kom det en telefon fra Stortingets presi­
dentskap til Norges Fiskarlag med beskjeden: Se å få
vekk Helan og Halvan, som vaser rundt inne på Stortin­
get! Nå har den ene av dem kommet hit og står på Stor­
tingets talerstol, så alt som ble gjort, kan ikke ha vært
bortkastet.
Jeg ble valgt som formann i Norges Småkvalfangerlag
i 1984, og gikk av i 1996, så jeg var der i tolv år. Man
skulle selvfølgelig ikke dvele ved historikken fra en slik
talerstol, men det kan være nødvendig for at folk skal
forstå at det har vært en vanskelig vei fram. Jeg trodde i
1984 at dette skulle ta 2--3 år, og visste ikke hva jeg gav
meg ut på da. Jeg var en vanlig fisker og en vanlig hval­
fanger. Så ble jeg plutselig politiker, og så havnet jeg her.
I 1982 vedtok IWC at det skulle være slutt på all hval­
fangst. All kommersiell hvalfangst skulle være slutt! Det
var ikke enkelt å være fiskeriminister i de tider. Det var
en borgerlig regjering som tok reservasjon imot det ved­
taket som ble fattet i 1982. Den sa at den ikke godtok
dette. I 1986 sperret vi Vestfjorden og satte virkelig sjø­
pattedyrproblemet på sakskartet. I 1986 fikk vi en arbei­
derpartiregjering. Hele tiden hadde det vært tverrpolitisk
enighet, men i 1986 var det ikke slik tverrpolitisk enig­
het, det var en mur av uforstand og uvitenhet, så vi måtte
bruke alle disse årene for å få folk til å forstå at denne sa­
ken var viktig.
Sjøpattedyrene tar opp 5,5 millioner tonn av de kom­
mersielle fiskeslagene der norske fiskere tar ut
2,74 millioner tonn. Sjøpattedyrene tar altså ut det dob­
belte av kommersielle fiskebestander i forhold til hva
norske fiskere gjør.
Walløe­kommisjonen ble nedsatt etterpå, for vi bråkte
jo så mye oppe i nord. Vi sperret bl.a. Vestfjorden, og
verdens største hangarskip ble utestengt. Så Gro Harlem
Brundtland bestemte at Walløe­kommisjonen skulle ned­
settes. Konklusjonen til Walløe­kommisjonen var at vi
visste for lite. Ja, det er riktig, det. Det var ikke forsket.
Så ble Sjøpattedyrprogrammet opprettet, og så begynte
man å forske. Hvalbestanden forsvant. Norske forskere
var enige. I 1982 forsvant den. Vi måtte bruke iallfall
100 mill. kr på å forske den tilbake igjen. I 1992 ble det
av arbeiderpartiregjeringen vedtatt at vi fortsatt skulle
drive med denne fangsten, og vi skulle ha kommersiell
fangst. Hele tiden har norsk forskning vært på vår side.
Det norske Fiskeridepartementet har ensidig forvaltet
denne bestanden og sagt at så og så mye kan vi fange. De
har vært forsiktige -- de har vært veldig forsiktige -- det
har vært tatt ut langt mindre enn det vi har kunnet ta ut.
Men vi har tross alt drevet fangst. Jeg må berømme Fis­
keridepartementet for det. Det har ikke vært enkelt å

Em. 18. mai -- Norsk sjøpattedyrpolitikk
2004 2809
være Fiskeridepartementet. Det har heller ikke vært en­
kelt å være formann i Norges Småkvalfangerlag.
Vi har sluttet oss til inuitter, eskimoer, maorier, india­
nere, og hele tiden har vi vært av den oppfatning at en
dau hval er en dau hval, enten den blir fanget av urbe­
folkningen eller den blir fanget kommersielt.
Jeg har derfor ikke noe problem med å stemme for
den innstillingen som ligger på bordet i dag. Jeg er enig i
innstillingen, jeg skulle bare ønske at vi hadde gått litt
fortere fram. Men tross alt blir det en ny sjøpattedyrmel­
ding i 2008, og da går jeg ut fra at vi har vurdert oss fer­
dig med IWC, for vi begynte allerede i 1992.
Presidenten: Neste taler er statsråd Svein Ludvigsen,
som foreløpig er siste inntegnede taler. Det har vært anty­
det i debatten at statsråden kanskje er fornøyd. Det vil
vise seg.
Statsråd Svein Ludvigsen [18:32:42]: Jeg kan be­
krefte at det var en fornøyd minister som leste innstillin­
gen, for sjøpattedyrpolitikken er kontroversiell, og det er
en stor utfordring å håndtere den internasjonalt. Jeg re­
gistrerer Stortingets utålmodighet, slik flere talere har
vært inne på i dag, og jeg er glad for å kunne konstatere
at det er en enstemmig næringskomite som slutter seg til
hovedkonklusjonene.
Når Regjeringen har invitert Stortinget til å drøfte for­
valtningen av sjøpattedyrene, er det, som bl.a. represen­
tantene Arnesen og Nornes helt riktig påpekte, viktig å
vise omverdenen at et samlet storting står bak Regjerin­
gens politikk på dette området. Det er et ansvar som jeg
synes komiteen har tatt innover seg.
Komiteens forslag til vedtak er interessante fordi de
peker framover, slo saksordføreren fast. De representerer
en utfordring. Av meldingen vil man forstå at jeg deler
de synspunktene og ambisjonene som kommer fram i
innstillingen fra komiteen, men allikevel er det på sin
plass å si at de utvilsomt representerer en utfordring å
håndtere i tiden framover. Det er nemlig internasjonalt
ikke bare spørsmål om å ha rett, men også om å få rett.
Men det er en styrke å ha et samlet storting bak seg når vi
skal avveie de ulike synspunktene og fatte nye beslutnin­
ger.
I dag forvalter vi vågehval nasjonalt, basert på model­
ler som er utarbeidet av IWCs vitenskapskomite. Regje­
ringen vil arbeide for å øke uttaket innenfor denne ram­
men. Jeg er tilfreds med at Stortinget er enig i det, men
tar med meg Stortingets klare anbefaling om at det kan
bli nødvendig å vurdere å forvalte vågehval i regi av
NAMMCO, hvis det viser seg helt umulig å få til en ra­
sjonell forvaltning av hval innenfor IWC.
Jeg er også glad for at Stortinget støtter forslaget om å
gå over til økosystembasert forvaltning av de levende
marine ressursene. Dette er imidlertid en tidkrevende
prosess, idet vi først må etablere det vitenskapelige fun­
damentet for en forvaltning basert på det prinsippet. Re­
gjeringen vil bygge på det grunnlaget vi har, og ta hensyn
til ny forskning etter hvert som den blir tilgjengelig.
Norsk forvaltning skal til enhver tid bygge på den beste
tilgjengelige kunnskap.
Komiteens utålmodighet tar jeg på stort alvor. Fiskeri­
departementet har allerede vært i kontakt med Havforsk­
ningsinstituttets sjøpattedyrgruppe for å drøfte de forsk­
ningsbehov som følger av meldingen, og som komiteen
påpeker i sitt forslag til vedtak.
Jeg har merket meg at komiteen ønsker forskning på
andre hvalarter enn vågehval. Det vil bli fulgt opp i år
med at vi starter opp et forskningsprogram med satellitt­
merking av sjøpattedyr. Vi begynner med de tallrike
springerne, som bl.a. representanten Arnesen nevnte i sitt
innlegg. I de kommende årene vil vi gjennomføre tilsva­
rende prosjekter for grønlandssel, vågehval, finnhval og
knølhval. Denne forskningen vil gi oss mer informasjon
om hvilke byttedyr disse artene går etter.
Når det gjelder selfangst, er det ikke nok å sette høye
kvoter. Kvotene må også tas. Så lenge markedet ikke
fungerer optimalt, trengs det derfor noen incentiver for å
få flere til å engasjere seg i selfangst. Jeg er derfor glad
for støtten fra Stortinget om å innføre en ordning med
kvotebonus for fartøyer som driver fiske i kombinasjon
med selfangst. Jeg tar med meg de synspunkter som bl.a.
representanten Enoksen pekte på, og vil si at det syn som
Stortingets flertall har gitt uttrykk for i forbindelse med
meldingen, gir oss grunnlag for å vurdere den konkrete
organiseringen av kvotebonussystemet.
Regjeringen er positiv til å utvide selfangstsesongen
hvis næringen er interessert i det, innenfor de rammer
man har for støtte til gjennomføring av fangsten.
I år har alle de norske selskutene valgt å gå til Vester­
isen, hvor man kan fange både klappmyss og grønlands­
sel. Årsaken til det er at skinn av klappmyss betales ve­
sentlig bedre enn skinn av grønlandssel.
Forvaltningen av kystsel har hatt stor oppmerksomhet
i Stortinget, og Regjeringen har fulgt opp henstillingene
om å få til en mer effektiv forvaltning av kystsel.
Kvotene for fangst av kystsel blir fortsatt ikke tatt, og
det er en hovedutfordring. Vi vil derfor åpne for at også
utlendinger skal få adgang til å delta i jakt på kystsel på
betingelse av at jakten skjer under kyndig veiledning.
Dette kan gi grunnlag for et nisjetilbud innenfor turistnæ­
ringen. Det vil komme godt med langs kysten. Det er
imidlertid særdeles viktig at slik jakt foregår i betryggen­
de former.
En proposisjon til Odelstinget om lovhjemmel for å
åpne for at utlendinger kan delta i jakt på kystsel, ligger
nå til behandling i Stortinget. Fiskeridepartementet vil
deretter vurdere de nødvendige forskriftene nøye før vi
åpner for slik jakt. Jeg er tilfreds med at Stortinget har
gitt sin tilslutning til dette.
Til slutt vil jeg understreke at Regjeringens forvalt­
ning av sjøpattedyr skal være bærekraftig over tid, og at
man vil arbeide for å skape grunnlag for en økosystem­
basert forvaltning. Regjeringen fortsetter arbeidet med å
få til internasjonal forståelse for Norges sjøpattedyrpoli­
tikk. Dette er særdeles viktig siden Norge er grunnleg­
gende avhengig av sunne prinsipper for forvaltning av
havets ressurser. Og sist, men ikke minst: Det beste ut­

Em. 18. mai -- Norsk sjøpattedyrpolitikk
Trykt 9/6 2004
2004
2810
gangspunktet for å lykkes med det, er at det står et samlet
storting og en samlet regjering bak denne politikken
-- noe jeg føler vi har fått bekreftet i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A) [18:38:24]: Jeg skal ikke
forkludre denne enigheten som er kommet fram. Men jeg
har lyst til å stille statsråden et spørsmål med bakgrunn i
turistjakt og det han nettopp var inne på i så måte. Jeg må
først innrømme at dette er et av de punktene jeg har hatt
størst problemer med, kanskje fordi vi ikke har vært vant
til denne formen for fritidsjakt til havs, slik at det er noe
nytt og ukjent. Når vi er med på dette, er det fordi, som
statsråden var inne på, kravene til dem som skal være
med her, blir strenge med hensyn til kunnskap om slik
jakt. Jeg vil spørre statsråden om han ser for seg en stor
interesse for slik jakt, og hvordan han tror dette vil virke
på den motstanden som vi vet er mot selfangst utenfor
landets grenser. Vil dette være med på å moderere denne,
eller vil den øke i intensitet som følge av slik turistjakt?
Presidenten: Presidenten vil uttrykke litt uro over be­
grepet «turistjakt», men håper at det ikke er turistene det
skal jaktes på.
Statsråd Svein Ludvigsen [18:39:45]: Det kan be­
kreftes at vi ønsker at turister fra inn­ og utland skal få ta
del i jakt, og at jakten skal foregå på sel.
Det viser seg å være en stor utfordring å ta ut det an­
tall kystsel som er nødvendig og meget forsvarlig. Da må
vi erkjenne at vi må forsøke å finne nye måter å øke utta­
ket på. Det viser seg at reiselivsnæringen ser på dette
som et betydelig potensial. Vi ser bl.a. på Vestlandet, i
Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal at dette er utvik­
let i betydelig grad. Et samlet reiseliv ser her mulighe­
ter.
Jeg ser ikke at dette skulle gi grunnlag for å økt mot­
stand mot selfangst. Snarere tvert imot, for en klar forut­
setning for slik jakt er at folk har tatt den nødvendige je­
gerprøven -- storviltprøven -- slik at de er vel kvalifisert.
Det vil foregå under meget ordnede forhold. Reiselivs­
næringen langs kysten ser på dette som en betydelig att­
åtnæring, så dette gleder jeg meg til å se satt ut i livet.
Lodve Solholm (FrP) [18:41:18]: Eg er glad for at
statsråden føler det godt å ha eit samla storting bak seg
når ein skal gjennomføre det som Stortinget i kveld ved­
tek.
Det er nok rett når statsråden tolkar det slik at Stortin­
get er litt utolmodig. Med utgangspunkt i at eg trur næ­
ringa også faktisk er nøgd med det vedtaket som blir
gjort -- sjølv om eg trur ein kunne tenkt seg at vi både
hadde talfesta og gått litt raskare og lenger -- kunne det
vore interessant å høyre om statsråden kunne tenkje seg
allereie i år å auke kvoten, om ikkje vesentleg, så i alle
fall litt, slik at næringa føler at vi no er på gang, at vi er
på rett veg. Hadde det vore mogleg å få til ei refordeling
slik at vågekvalkvoten aukar litt no i år, slik at ein viser
at ein verkeleg er på hogget?
Statsråd Svein Ludvigsen [18:42:33]: Som jeg sa
tidligere, forstår jeg Stortingets utålmodighet, og den de­
ler jeg.
Det vi da må vurdere, er hvor fort vi skal gå fram. Jeg
registrerer at flere talere har nevnt 1 800 dyr. Jeg vil ikke
forskuttere framtidige tall, men årets kvote er på 670 dyr.
En maksimal utnyttelse av RMP, som er ICES' kvote­
beregningsmodell, kan gå til det laveste såkalte tuning
level, 060, og det ville betydd at vi kunne tatt ut 750 dyr,
altså en økning. Skulle vi gå utover det, mener jeg man
må gå igjennom beregningsmetodene og se på de para­
metrene som inngår i RMP­en, det være seg bestandens
opprinnelige størrelse, bestandens størrelse i dag, bestan­
dens reproduksjonstakt og forvaltningsmål for bestan­
den. Det må være på plass og vurdert før vi eventuelt kan
snakke om tall i den størrelsesordenen som flere har vært
inne på.
Slik jeg ser det, vil det være aktuelt å vurdere å øke
fangsten først fra neste år, i og med at vi i år har lagt
grunnlaget for og næringen har blitt varslet om at 670 dyr
er årets fangstkvote.
Åsa Elvik (SV) [18:44:07]: Sidan det er så pass sjel­
dan at eg og fiskeriministeren er så einige som i denne
saka, skal eg gi fiskeriministeren honnør for eit veldig
balansert innlegg i denne saka -- og det er ikkje meint
som noka klam omfamning, berre så det er sagt!
Saksordføraren sa i innlegget sitt at éin ting er å vere
samla om merknadene i innstillinga, noko anna er å vere
samla om gjennomføringa. Eg synest at den avklaringa
som statsråden gav i sin svarreplikk til representanten
Solholm, var veldig interessant i så måte. Eg har oppfatta
at ein i næringa kanskje først og fremst har den oppfat­
ninga at no blir kvoten på 1 800 dyr, fordi det har nokon
sagt er berekraftig. Men eg oppfatta at statsråden i sitt
svar til Solholm sa at det må litt andre prosedyrar til -- og
det var eigentleg mest i samsvar med mindretalsmerkna­
dene frå SV. Så eg vil gjerne berre ha bekrefta at éin ting
er kor fort ein skal gjere det, noko anna er korleis ein skal
få auka kvoten på vågekval.
Statsråd Svein Ludvigsen [18:45:18]: Jeg kan be­
krefte at jeg ikke oppfatter det som om jeg har fått en
klam omfavnelse av representanten Elvik -- ikke i dag
heller.
Når det gjelder antall dyr i en framtidig kvote, synes
jeg det blir feil å spekulere i tall. Det bør være et viten­
skapelig grunnlag som ligger bak. Vi har forholdt oss til
IWCs anbefalinger knyttet til RMP, hvor maksimalt an­
tall dyr vil være 750. Vi har altså sagt i meldingen, og
Stortinget har sagt i dagens innstilling, at vi skal gå noen
nye runder med IWC. Skulle det vise seg at vi ikke får
gjennomslag for de vurderinger som vi mener bør ligge
til grunn, må vi vurdere om NAMMCO skal overta.
Samtidig og parallelt må vi vurdere om de faktorene som

Forhandlinger i Stortinget nr. 187
Em. 18. mai -- Norsk sjøpattedyrpolitikk
S 2003--2004
2004 2811
(Statsråd Ludvigsen)
ligger inne i bestandsvurderingen, skal omgjøres. Som
også komiteen har vært inne på, skal det gjennomføres
forskning. Summen av dette bør ligge til grunn for det
antall dyr som vi skal ta ut i framtiden.
Jeg tar innover meg den klare ambisjon som Stortin­
get har uttrykt i innstillingen, og som har kommet til ut­
trykk i debatten her i dag. Det er en føring som vi ikke
kommer utenom. Samtidig må vi balansere det i forhold
til det som jeg innledet mitt innlegg med, at det å forvalte
sjøpattedyrpolitikken internasjonalt er en utfordring. Det
er ikke alltid slik at den får rett, som har rett. Det å tilpas­
se tempoet er også viktig i denne saken.
Presidenten: Presidenten konstaterer at det ikke har
funnet sted klamme omfavnelser fra noen kant.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Steinar Bastesen (Kp) [18:47:24]: Jeg fikk ikke tid
til å si det i stad, men la det være sagt at jeg støtter Frem­
skrittspartiets forslag om å høste av alle årsklasser, også
når det gjelder sel. Det eneste fornuftige i selfangsten er å
tillate kvitungefangst. Selv om det blir mye rødt blod på
hvit snø -- og det er mange penger i det -- har Canada ved­
tatt at 1 million sel skal avlives neste år. Der blir det mye
rødt blod på hvit snø! Selv om det er en ulldott, som kvit­
ungen er, er dette det eneste fornuftige for å få redusert
bestanden. Blir det lite grann uvær i isen, blir det nettopp
mange kvitunger som avgår ved døden i skruis. Så la det
ikke være noen tvil om at det er fornuftig å høste av alle
årsklasser i selfangsten.
Jeg skal ikke dra debatten så langt, men det er også
viktig å høste av selen på kysten. Vi har enkelte områder
som er så befengt med sel og kveis at fisken ikke kan ut­
nyttes kommersielt. Vi må snarest mulig gå til en desi­
mering av selbestandene på kysten. Jeg forventer at Fis­
keridepartementet kommer med et forslag om hvordan
dette skal gjøres. Det er ikke nok å avlegge en skyteprø­
ve, verken for utlendinger eller for nordmenn. Før i tiden
hadde alle fiskere et gevær om bord i båten, og de skjøt
sel. Det kan de ikke gjøre lenger, for de må ta en skyte­
prøve, og de må ha storviltjegerprøve. Alle må ta en slik
prøve. Jeg synes det er unødvendig. Det som er det vik­
tigste for fiskerne og for disse miljøene, er å få redusert
bestandene. Så vurder det også!
Odd Roger Enoksen (Sp) [18:50:10]: Jeg er litt i tvil
om hvordan fiskeriministerens innlegg skal tolkes. Ko­
miteen er rimelig klar i II, der man sier at det årlige utta­
ket av vågehval skal økes vesentlig i forhold til dagens
nivå, og i tråd i med tilråding fra norske forskere. Det er
vel ingen i komiteen som mener at uttaket av vågehval
ikke skal skje i tråd med forskernes anbefalinger, men
jeg synes at fiskeriministeren i sitt innlegg tok vel mange
reservasjoner og ikke minst nevner et nivå på uttak som
ligger svært lavt i forhold til det et stort flertall i komi­
teen har sett for seg.
Det er selvsagt krevende med en internasjonal forvalt­
ning av denne type bestander. Det vil være krevende å
skulle forfekte det standpunkt som et flertall i komiteen
gir ganske klart uttrykk for, et standpunkt som kan kom­
me til å bryte med de anbefalinger som IWC har kommet
med, og som Regjeringen ganske raskt også må ta stilling
til, om det vil være mulig å få IWC med på et økt uttak,
eller om man i større grad må ta hensyn til anbefalinger
fra norske forskere, som også helt i tråd med Regjerin­
gens egen stortingsmelding har gitt anbefalinger som
innebærer bærekraftig forvaltning på et høyere nivå enn
dagens uttak. Det kan ikke skje over natten. Det er ingen
som forventer at det skal skje i år. Det må også være et
markedsgrunnlag for at det skal kunne skje. Men etter
min oppfatning er tidsaspektet og markedsgrunnlaget de
to vesentligste forutsetningene for å kunne øke uttaket
-- langt vesentligere enn anbefalinger fra IWC. Hadde
man i 1991, da man åpnet for hvalfangst, lyttet til IWC
og til de internasjonale miljøene, hadde vi enda ikke i
dag hatt kommersiell hvalfangst i Norge. Det er jeg gans­
ke overbevist om. Det var kun standhaftighet fra norske
myndigheter som gjorde det mulig å få åpnet for hval­
fangst, og som gjør at vi i dag er oppe på et uttak på i
nærheten av 700 dyr.
Jeg velger å tolke fiskeriministeren i beste mening, og
forutsetter at flertallets vedtak og anbefalinger blir fulgt.
Lodve Solholm (FrP) [18:52:46]: Eg òg vart litt be­
kymra over statsråden sine mange reservasjonar når det
gjaldt vedtaket under II. Det er jo greitt nok å vise til vit­
skaplege undersøkingar, og eg vil berre stø representan­
ten Enoksen når han seier at om vi hadde lytta til IWC og
ikkje vore standhaftige og gått aleine, hadde vi ikkje hatt
kommersiell fangst i Noreg i dag. Eg har lyst til å gjere
statsråden merksam på kva heile komiteen faktisk sa:
«Komiteen merkar seg vidare at Regjeringa seier at
eit årleg uttak på 1 800 dyr fram til eit nytt bestands­
estimat vert lagt fram (truleg i 2008), ikkje vil setje be­
standen i fare. Eit slikt uttak vil maksimalt fjerne 9 000
dyr av bestanden.»
Og vidare:
«Komiteen er samd med Regjeringa i denne vurde­
ringa.»
Vidare seier fleirtalet i komiteen, alle utanom SV:
«Fleirtalet meiner difor at i lys av eksisterande vit­
skapleg kunnskap, og av omsyn til målsetjinga om
økosystembasert forvalting og marknad, at det årlege
uttaket må aukast vesentleg fram til det ligg føre eit
nytt bestandsestimat.»
Då må eg seie at ein auke til 750 dyr frå 670 ikkje er
ein vesentleg auke, sjølv om vi vel kan definere neste år
som snarleg i denne samanheng. Eg forstod at statsråden
ikkje var villig til å auke uttaket allereie i år, og det har
eg for så vidt forståing for. I likskap med representanten
Enoksen vel eg å tolke statsråden i beste meining, men eg
vil gjerne presisere at fleirtalet består av iallfall to regje­
ringsparti som er representerte i komiteen, og av Arbe­
idarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet. Det er eit
rimeleg sterkt fleirtal, og eg hadde kanskje forventa at
187

Em. 18. mai -- Forslag fra repr. Elvik, Jacobsen, Langeland og Geir­Ketil Hansen om å sette i gang
ytterligere tiltak mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæringa
2004
2812
statsråden var litt klarare, men det kan han få høve til å
vere.
Presidenten: Presidenten vil for ordens skyld presise­
re at det ennå ikke er fattet noe vedtak.
Statsråd Svein Ludvigsen [18:55:38]: Først til det
som representanten Bastesen tar opp om fangst av kvit­
unger. Regjeringens holdning har vært, som vi også rede­
gjør for i meldingen, at vi ikke har ønsket å åpne for kvit­
ungefangst. Vi registrerer at de som kjøper skinn, også
deler den oppfatning at man på det nåværende tidspunkt
ikke bør gjøre det, både fordi det ikke er marked for den­
ne typen pels, og fordi man frykter at det arbeidet som er
gjort i markedet, skal bli ødelagt ved at man starter med
kvitungefangst for tidlig.
Når det gjelder kystsel, deler jeg den bekymringen
som er kommet til uttrykk, at bl.a. kveisproblematikken
gjør det ytterligere nødvendig å ta ut et større antall. Men
her er jo problemet at vi ikke har klart å ta ut de kvotene
som er satt. Det å øke fangsten og ha incentiver som gjør
at man får økt fangsten, er riktig vei å gå.
Når det gjelder diskusjonen om antall vågehval i tiden
framover, gjør man rett i å tolke meg i beste mening, i
den forstand at vi nok deler ambisjonen om å øke uttaket.
Regjeringen har selv i sin melding redegjort for at 1 800
dyr bør være det tallet som vi ønsker å nå i tiden fram­
over. Så redegjorde jeg for at det innenfor det systemet
som er i dag, knyttet til IWC, vil være mulig å øke tallet
til 750 dyr, dvs. en økning på over 10 pst. Det er første
steg, og så må vi i fellesskap gjennom forskning og am­
bisiøse målsettinger og ut fra en økosystemforvaltning
skape forståelse for at vi skal gå framover. Jeg synes ikke
det ville tjene saken om vi i Stortinget i dag skulle slå
fast et visst antall dyr. Men jeg deler ambisjonene, og jeg
hører hva Stortinget helt tydelig sier, nemlig at man be­
krefter den ambisjonen som Regjeringen har tilkjennegitt
i meldingen.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at idealet om å
ta alt i beste mening også har støtte i Luthers lille katekis­
me, hvor det anbefales å unnskylde, tale vel og ta alt i bes­
te mening. Det synes å ha vært praktisert av deltakerne i
denne debatten på en forbilledlig måte.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 2825)
S a k n r . 8
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Åsa Elvik, Bjørn Jacobsen, Hallgeir
H. Langeland og Geir­Ketil Hansen om å sette i gang yt­
terligere tiltak mot økonomisk kriminalitet og miljøkrimi­
nalitet i fiskerinæringa (Innst. S. nr. 178 (2003­2004), jf.
Dokument nr. 8:35 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ivar Kristiansen (H) [18:59:36] (ordfører for saken):
Det er en enstemmig komite som står bak innstillin­
gen i denne saken, som har et særdeles viktig preg over
seg, og som dessverre har hatt karakter av å være en slags
gjenganger som vi har hatt til behandling.
La meg først bare slå fast at det er ingenting som tyder
på at aktørene i norsk fiskerinæring er noe mindre lovly­
dige enn aktører i andre næringer. Men denne saken har
kommet i fokus, og vi må prøve via alle gode krefter å få
satt det nødvendige søkelys på saken for å bidra til å re­
dusere dette såkalte gjengangeriet når det gjelder be­
handling av disse spørsmål.
Det har igjen vært fokusert på fusk innenfor fiskeri­
næringen -- denne gangen antakelig anskueliggjort gjen­
nom et TV­program som fokuserte på utkastproblematik­
ken. Utkasting er ulovlig i Norge, i motsetning til det
som finner sted eksempelvis innenfor EUs fiskerilovgiv­
ning.
I tillegg vet vi at vi har -- og det påstås at det foregår --
ulovligheter i stor utstrekning når det gjelder fangst og
omsetning av fisk i Barentshavet. Enkelte estimerer kri­
minaliteten til oppimot mellom 100 000 og 200 000 tonn
norsk og russisk torsk. Dersom dette viser seg å medføre
riktighet, er det et beløp og en kriminalitet i et omfang
som vil få ethvert bankran her i hovedstaden eller andre
steder langs kysten til å fremstå som det reneste lomme­
tyveri. Da snakker vi om nokså mange milliarder kroner
som unndras fra lovlig virksomhet, i tillegg til at det er
en gedigen miljøkriminalitet, som vil være ødeleggende
for både forvaltning, forskerhold og aktørene i fiskerinæ­
ringen, hvis næringen skal kunne bygge opp en fremtid
og ha en langsiktig horisont.
Jeg vil gi honnør til fiskeriministeren, som, etter det
som angivelig ble avdekket i dette TV­programmet, øye­
blikkelig tok initiativ til å nedsette en såkalt utkastkom­
misjon, som etter min oppfatning har levert en nokså
tung og bred rapport. Dog har jeg registrert at det fra or­
ganisasjonene i norsk fiskerinæring påstås at det er flere
forhold i denne rapporten som savner dokumentasjon. Nå
er denne rapporten naturlig nok bare så vidt kommentert
i revidert nasjonalbudsjett, men statsråden slår fast at for­
slag til gjennomføring av tiltak som kan få bukt med fis­
kefusk, vil bli fremmet i kommende års statsbudsjett.
Men jeg har lyst til å si til dem som går Utkastkommi­
sjonens rapport etter i sømmene og påstår at dette er udo­
kumentert, at de bør være varsomme med å gå så veldig
høyt på banen som jeg har registrert at noen aktører har
gjort. Det alle må gjøre, er å ta dette temaet på det dypes­
te alvor, og det bør ikke herske tvil om at de største orga­
nisasjonene i norsk fangstnæring også må ta dette spørs­
målet på det dypeste alvor. For vi må ikke ha et system i

Em. 18. mai -- Forslag fra repr. Elvik, Jacobsen, Langeland og Geir­Ketil Hansen om å sette i gang
ytterligere tiltak mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæringa
2004 2813
dette landet hvor vi skal være utstyrt med overvåking og
kontrollører, enten det er via satellitt eller det er fysisk
personell om bord, at vi skal ha et vesen og et apparat av
kontrollører rundt oss som skal gå og vokte på aktørene i
næringen i en grad som kan bli nødvendig hvis ikke de
tar dette forholdet på større alvor enn jeg synes de har
gjort hittil. Én ting er at dette er økonomisk kriminalitet
som er ødeleggende i forhold til den troverdighet denne
næringen er nødt til å ha. Men det er også en miljøkrimi­
nalitet som er så alvorlig at når vi skal være foregangsna­
sjon for andre nasjoner i denne verden, taper vi vår tro­
verdighet hvis vi ikke er i stand til å rydde opp først og
fremst i vår egen hage. Det må resultere i at de straffeut­
målinger som skal gjennomføres i disse spørsmålene, for
fremtiden antakelig må få en helt annen og strengere va­
lør enn det som vi har sett bilde av hittil. Men disse for­
hold vil Regjeringen presentere i forbindelse med kom­
mende års statsbudsjett, og det ser vi sannsynligvis alle
sammen frem til.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt
presidentplassen.
Bendiks H. Arnesen (A) [19:05:01]: Jeg vil så sterkt
jeg kan, presisere at jeg oppfatter aktørene i fiskerinærin­
gen som lovlydige personer som er opptatt av å følge lo­
ver og regler, og som ser betydningen av å behandle res­
surser på en måte som gir framtidige generasjoner i næ­
ringen et levebrød og befolkningen ellers tilgang på ren
og sunn mat. Jeg tror aktørene i næringen er minst like
opptatt av å få bukt med uregelmessighetene som det vi
her på Stortinget er. Ingen er tjent med at ukulturer får ut­
vikle seg og får virke uten at en tenker over konsekven­
sene. Derfor synes jeg det er bra at slike forslag blir tatt
opp for å skjerpe holdningene og for å skape bevissthet
omkring det forvaltningsansvar vi alle har for denne vik­
tige ressursen.
Jeg er også tilfreds med at vekslende fiskeriministrer
har tatt tak i slike forhold når noe har blitt avdekt, og har
gått inn i problemstillingen på en grundig måte. Jeg sy­
nes imidlertid at den fiskefusktelefonen som ble etablert
av tidligere statsråd Gregussen, ikke burde ha blitt lagt
ned av nåværende statsråd. Dette var etter min mening et
nyttig tiltak.
Samtidig ser jeg behovet for å være grundig i behand­
lingen av slike saker, slik at seriøse og ansvarsfulle aktø­
rer i næringen ikke urettmessig blir tillagt skyld for det
som måtte være begått av feil og uregelmessigheter. Jeg
ser klart at forhold som er knyttet til regler om kvoter og
bifangst, kan sette fiskerne i dilemmaer som ikke er lette
å komme ut av, og at dette kan gi utilsiktede resultater i
form av reaksjoner. Her påhviler det oss som politikere et
stort ansvar for å finne fram til virkemidler og regelverk
som blir mest mulig treffsikre, for å unngå at regelverket
skaper utilsiktede situasjoner. Her må fiskernes organisa­
sjoner selvfølgelig trekkes aktivt med i utformingen, slik
at all mulig kunnskap kan legges i bunnen.
Som det framgår av denne innstillingen, er det bred
enighet om de tiltak som er nødvendige for at viktige res­
surser ikke skal ødes, og om å skape et regelverk som har
dette som et viktig hovedmål. Norge må fortsatt være i
front når det gjelder internasjonal ressursforvaltning og
det som går på aktive kontrolltiltak. Derfor er det viktig
at vi, bokstavelig talt, feier for egen dør og opptrer på en
måte som skaper tillit både hos næringsaktørene og i ver­
den omkring. Regelverket må ikke levne noen tvil om at
vi ikke tolererer økonomisk og miljømessig kriminalitet
på noen områder i fiskerinæringen, og sanksjonene må
være slik at de virker i praksis. Arbeiderpartiet støtter
innstillingen og vil være en aktiv medspiller for å holde
fokus på denne viktige næringen og på de rammene som
skal være rundt denne næringen i framtiden.
Lodve Solholm (FrP) [19:09:04]: Eg trur det er vik­
tig, som Bendiks H. Arnesen sa, at Noreg må vere eit fø­
regangsland når det gjeld internasjonalt arbeid. Ein av
dei første tinga vi burde gjere, var kanskje å få EU til å
ha same forvaltning som Noreg når det gjeld utkast av
fisk. I Noreg er det forbode, i EU er det påbode, å kaste
fisk på havet.
Likevel vil eg også seie at vi må ikkje bite på alt som
blir slengt ut om norske fiskarar og fiskerinæringa når
det gjeld miljøkriminalitet. Det er nok å vise til det famø­
se programmet på NRK, som vel er basisen for dette for­
slaget, som ikkje viste ein einaste norsk båt som dreiv
med utkast. Det var berre islandske og spanske båtar det
vart vist bilete av, ikkje ein einaste norsk båt. Vi skal
vere kritiske, vi som sit her, vi som forvaltar, vi som sit i
storting og regjering, men vi må vere balanserte når vi
tek på oss kontrollørhatten og går ut. For eg trur det er
riktig, som saksordføraren sa, og også representanten
Bendiks H. Arnesen understreka det sterkt, at norske fis­
karar er truverdige, dei er lovlydige borgarar i dette sam­
funnet. Sjølvsagt finst det brotne kar i fiskerinæringa,
slik det gjer i alle andre næringar og yrkesgrupper, og det
er viktig at vi tek åtgjerder mot dei som bryt lovene. Eg
trur at det beste vi kan gjere, er no å jobbe vidare med sa­
ka, og eg ser fram til at statsråden kjem tilbake og orien­
terer meir om tiltak og vurderingar av rapporten i sam­
band med statsbudsjettet for neste år. Eg vil nemne det
som står i denne merknaden frå komiteen:
«Komiteen ser det som naturlig at fiskerinæringens
organisasjoner trekkes aktivt med i oppfølgingen av dette
arbeidet.»
Eg trur det er det viktigaste. Eg trur at næringa også
ønskjer at vi skal komme dette til livs. Ho ønskjer ikkje å
ha for mange brotne kar. Ein kan aldri få ut alle, det veit
vi. Men næringa ønskjer ikkje å ha dei, og derfor er det
så viktig at ein trekkjer organisasjonane med. Komiteen
skriv vidare:
«Det er også etter komiteens oppfatning viktig at de­
partementet legger opp til og gjennomfører en kvote­ og
bifangstpolitikk som kan bidra til å unngå utilsiktede si­
tuasjoner med overfiske/utkast som resultat, og at omreg­
ningsfaktorbegrepet benyttes aktivt som virkemiddel i
dette arbeidet.»
Eg trur det er viktig at statsråden og Regjeringa legg
seg dette på minne og tek det med seg i det vidare arbei­

Em. 18. mai -- Forslag fra repr. Elvik, Jacobsen, Langeland og Geir­Ketil Hansen om å sette i gang
ytterligere tiltak mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæringa
2004
2814
det, fram til vi får sjå dei åtgjerdene som skal leggjast på
bordet for å komme dette til livs.
Åsa Elvik (SV) [19:12:15]: Dersom det er nokon
som synest at forslagsstillarane ikkje har vore balanserte,
vil eg berre sitere frå forslaget, der det står:
«En må ta som utgangspunkt at de fleste aktørene i
fiskerinæringa, som i andre næringer, driver sin aktivitet
innenfor rammene av gjeldende lover og reguleringer.
Det er ingen grunn til å tro annet enn at det store flertallet
av norske fiskere og fiskeprodusenter er seriøse utøvere
av yrket sitt.
Likevel forekommer økonomisk kriminalitet og mil­
jøkriminalitet i fiskerinæringa.»
Her synest eg at vi som forslagsstillarar har balansert
nettopp det poenget som sistnemnde talar var så oppte­
ken av. Eg vil berre presisere at vi snakkar ikkje her om
fiskefusk, som eg oppfattar som ei stigmatisering av fis­
kerinæringa. Vi snakkar om økonomisk kriminalitet og
miljøkriminalitet i fiskerinæringa, og det synest eg er ein
vesensforskjell. Det er det vi vil til livs. Vi vil ikkje til
livs ei næring som driv med fusk. Det er ikkje i det heile
det vi snakkar om.
Eg tek berre ordet for å seie at eg synest at dei merk­
nadene som saksordføraren har fått komiteen til å slutte
seg til, er såpass gode at vi har valt ikkje å fremme noko
mindretalsforslag i denne saka. Merknadene er i stor
grad i samsvar med forslaget og det som er intensjonen
med forslaget. Eg registrerer at den såkalla Utkastkom­
misjonen sine tilrådingar også er i samsvar med det som
representantane frå SV har foreslått. Det tyder ikkje på
at vi har vore spesielt intelligente når vi har sete og skri­
ve dette forslaget, men på at dette er tiltak som har vore
kjende, og som er kjende. Ergo burde ein ha kunna sett
dei i gang allereie i vinter, helst i fjor, altså på eit tidleg­
are tidspunkt, då ein begynte å få merksemd rundt denne
saka. Men dette var bakgrunnen for at vi fremma dette
forslaget. Det var ikkje opportunisme i forhold til eit
mykje omtalt TV­program. Det er ikkje i det heile om­
talt i forslaget, men dette handlar om at vi ser behovet
for å setje i gang nye tiltak, fordi dei tiltaka som blei set­
te i gang etter statsråd Gregussen si utgreiing, også om­
talt i innstillinga, ikkje har vore tilstrekkelege. Eg regist­
rerer altså at komiteen har dei same intensjonane som
SV, og eg registrerer at den såkalla Utkastkommisjonen
har dei same intensjonane og presenterer dei same kon­
krete tiltaka som SV. Eg håpar at statsråden tek dette
med seg når han legg fram ei ny orientering i samband
med budsjettet for 2005 -- eg kunne ha ønskt at det had­
de vore tidlegare, men eg vil heller vere saman med ein
samrøystes komite på dette -- og at nye tiltak vil bli sette
i verk.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [19:15:24]:
Dokument nr. 8:35 frå stortingsrepresentantane Åsa
Elvik, Bjørn Jacobsen, Hallgeir H. Langeland og Geir­
Ketil Hansen om å setje i gang ytterlegare tiltak mot øko­
nomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæringa
blir i dag lagt ved protokollen.
Fiskeridepartementet har teke viktige skritt for alle dei
forslaga som er foreslått i Dokument nr. 8­forslaget. Ko­
miteen er samd i at Noreg må opptre med oppriktigheit
og stort truverde med omsyn til målsetjingane om ei
langsiktig og berekraftig forvalting av dei levande res­
sursane i havet. Sidan Noreg skal vere ein pådrivar i in­
ternasjonal ressursforvalting og kontrollpolitikk, må vi
sjølve opptre og leve etter dei målsetjingane vi set.
Kristeleg Folkeparti er oppteke av at vi kontinuerleg vur­
derer om vi er gode nok på kontrolltiltak, for å sikre ei
best mogleg forvalting av fiskeriressursane.
Eg er samd i svaret frå fiskeriministeren til komiteen
på Dokument nr. 8­forslaget om at ein effektiv ressurs­
kontroll er avhengig av at statens verkemiddelbruk ikkje
blir sett på isolert, men går inn i eit samspel med næringa
sitt eige arbeid med gode haldningar.
Arbeidsgrupper har vore nedsette for å sjå på regel­
verk i forhold til det praktiske fisket, der både represen­
tantar frå forvaltinga og næringa har teke del. Vi har mer­
ka oss at Fiskeridepartementet vil leggje vekt på dette i
det vidare regelverksarbeidet.
Dei siste åra har eit styrkt samarbeid mellom kontroll­
instansane vore eit gjennomgangstema. Det har vore lagt
vekt på eit breitt samarbeid, der ein også involverer skat­
te­ og avgiftsmyndigheitene i det direkte arbeidet for å
avdekkje eventuelle uregelmessigheiter.
Kristeleg Folkeparti meiner det er flott at det blei teke
eit felles initiativ i januar 2003, der ein gjekk inn i ein
omfattande samarbeidsavtale om tiltak mot ulovlegheiter
i fiskerinæringa mellom næringa sine organisasjonar og
kontrolletatane.
Det å få innført elektronisk fangstdagbok for å lette
fiskarane sitt arbeid knytt til rapportering til myndigheit­
ene vil vere viktig.
Kristeleg Folkeparti meiner ein bør vurdere å ta retten
til å utøve fiske eller kjøpe fisk på første hand frå folk
som utøver kriminalitet på dette området. Vi har merka
oss at Fiskeridepartementet har kome med forslag til
Stortinget om endring av deltakarlova, med forslag om
innføring av eit «overtredelsesgebyr», gebyr for brot på
fiskerilovgivinga.
Komiteen meiner det er viktig at departementet legg
opp til å gjennomføre ein kvote­ og bifangstpolitikk som
kan medverke til å unngå utilsikta situasjonar med over­
fiske/utkast som resultat, og at omrekningsfaktoromgre­
pet aktivt blir nytta som verkemiddel i dette arbeidet.
Eg vil gi honnør til fiskeriministeren for at han sette
ned ein kommisjon som skulle gi råd om tiltak mot ulov­
leg utkast av fisk på havet. Rapporten er allereie klar, og
departementet er i full gang med vurdering av tiltak som
skal setjast i gang.
Til slutt vil eg seie at dei aller fleste driv eit godt og
ærleg arbeid innafor fiskerisektoren. Det er viktig at næ­
ringa ikkje blir stempla som kriminell. Ein kan nesten få
det inntrykket i enkelte debattar. Betre kontrolltiltak vil
vere det beste tiltaket for omdømet til næringa, for då vil
sannsynlegvis dei som har drive med ulovlegheiter, bli
stoppa og ikkje lenger øydeleggje for dei som driv ærleg
arbeid.

Em. 18. mai -- Forslag fra repr. Elvik, Jacobsen, Langeland og Geir­Ketil Hansen om å sette i gang
ytterligere tiltak mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæringa
2004 2815
Odd Roger Enoksen (Sp) [19:19:21]: På samme
måte som de som har hatt ordet før meg, vil også jeg un­
derstreke at de aller fleste som har sitt yrke innenfor fis­
kerinæringen, driver redelig og gjør en skikkelig jobb.
Men til tross for det er det dessverre ikke til å komme
bort fra at utkast skjer i alle fartøygrupper og i større eller
mindre omfang i de ulike tilfellene.
Ifølge revidert nasjonalbudsjett skal Stortinget få an­
ledning til å drøfte denne saken på nytt når statsbudsjettet
for 2005 legges fram, og fiskeriministeren har i revidert
varslet at det vil komme forslag om tiltak i forbindelse
med statsbudsjettet for 2005. Det er derfor ingen grunn
til å være særlig lang i denne omgang. Men jeg vil få lov
til å peke på at det er flere ting som er nødvendige å gjø­
re. For det første må man utvikle systemer for å skille
mellom grove brudd på de reglene som finnes, og uforva­
rende uhell, som for så vidt også påpekes i dette forslaget
fra SV. Jeg tror også det er nødvendig å se videre på ut­
vikling av fangstmetoder som i størst mulig grad motvir­
ker utkast, f.eks. at småfisk sorteres vekk under fisket, og
at man utvikler reguleringsregimer som også medvirker
til å hindre utkast, rett og slett ved at man gjør utkast
ulønnsomt. Dette er krevende, og det er kanskje ikke
umiddelbart så lett å se hvordan det skal gjøres, men man
vet at måten reguleringen foregår på, dessverre fra tid til
annen tvinger til eller medfører utkast. Jeg skal ikke si
«tvinger» til utkast, men «medfører» utkast.
Det er også nødvendig å utvikle reaksjonsmønster
som står i forhold til forseelsen, slik at de grove overtre­
delsene straffes hardt. Uforvarende uhell, enten det gjel­
der rapportering i fangstdagbok eller hva det måtte være
når man bommer med noen få kilo på fangster på
20 tonn, kan ikke medføre så strenge reaksjoner som vi
har sett i enkelte tilfeller, for det virker rett og slett mot
sin hensikt, og gjør at noe av respekten for å følge regle­
ne dessverre brytes ned blant dem det gjelder.
Denne saken kommer vi tilbake til. Det er viktig at det
blir satt i verk tiltak på bred front, og vi får regne med at
de forslagene kommer i forbindelse med statsbudsjettet
for neste år.
Steinar Bastesen (Kp) [19:22:09]: Kasting av fisk er
noe svineri. La nå det være slått fast. Men det vi så på
TV, var ikke norske fiskere som kastet fisk. Det var ut­
lendinger.
Hvorfor lot vi oss opprøre over det? Hvorfor er Stor­
tinget opprørt? Det er jo hverdagen i EU vi snakker om.
Der er man pålagt å kaste fisk man ikke har kvote på. Jeg
forstår ikke de folkene som mener at vi skal være med i
EU, for sånn foregår det jo. De som er med i EU, vil ha
det sånn. Men det var ikke norske fiskere som gjorde det.
Norske fiskere er de eneste personene som får bot for
å gjette feil. Hvis man gjetter at man har 30 tonn sei
f.eks. nede ved siden, og så går og leverer den fangsten
og det er 40 tonn på vekta, får man bot. Hvis man gjetter
at man har 40 tonn nede ved siden, og så går og leverer
30 tonn, får man bot da også! Man har gjettet feil.
Miljøkriminalitet heter det. Journalistene som skriver
om dette, vet ikke bedre. Fiskeren som har gjettet feil,
blir hengt ut på førstesiden som miljøkriminell. Han har
gjettet feil. Det er fangstdagboken som gjør folk krimi­
nelle. Det er regelverket som gjør at folk kommer på før­
stesiden. Så blir de kriminelle. Så sies det at det er øko­
nomisk kriminalitet.
Ja, torsken blir blå på ryggen. Seien blir brun på ryg­
gen. Ueren blir kvit. Ja, men den kommer jo på seddelen,
så man betaler skatt, og man betaler moms. Det er jo ikke
økonomisk kriminalitet. Det er en omgåelse av regelver­
ket -- det er jeg enig i. Men det er jo ikke noen som har
stjålet noen ting. Det eneste er at det ikke blir helt rett for
forskerne. Det er jeg skjønt enig i. Det er jo ikke økono­
misk kriminalitet i den forstand at det er stjålet fra felles­
skapet, men det er ikke katalogisert rett.
Jeg tror ikke forslagsstillerne er riktig klar over hva de
har gjort. De har gjort alle til kjeltringer. Men alle er jo
ikke det. De er ærlige, oppriktige og skikkelige folk, de
aller fleste. Det er et fåtall som driver på med økonomisk
kriminalitet og miljøkriminalitet. Det er et absolutt fåtall,
for det er ikke mulighet for det. Man kan ikke levere fisk
svart, og det blir katalogisert feil. Vi har enkelte tilfeller,
men de aller fleste er skikkelige, oppriktige folk.
Statsråd Svein Ludvigsen [19:26:04]: Jeg er glad
for at vi alle i dag deler den oppfatningen omkring disse
problemstillingene at de aller fleste fiskerne er ærlige og
skikkelige folk. Det er arbeidsomme folk, som driver sin
næring innenfor akseptable etiske og moralske normer.
Men dessverre er det «brodne kar i alle leire», og vi
kan konstatere at fiskerinæringen dessverre er belastet
med saker som er av et slikt omfang at næringens om­
dømme trues i forhold til både forbrukerne og andre som
er opptatt av miljø, dyrehelse og bærekraftig forvaltning
av marine arter. Jeg vil understreke at vi skal ha en null­
toleranse på dette, enten det er en stor eller liten båt, en­
ten det er en stor eller liten fangst. Nasjonal og interna­
sjonal forvaltning av fiskeressursene settes nemlig daglig
under press, ikke minst på grunn av det såkalte IUU­fis­
ket, «illegal, unregulated and unreported»­fiske, som er
et betydelig, globalt problem.
Jeg er derfor helt enig med komiteen i at Norge må
opptre med både oppriktighet og stor troverdighet nasjo­
nalt og internasjonalt i arbeidet med å fremme en lang­
siktig og bærekraftig forvaltning av havets ressurser. Da
må vi holde det i orden hjemme.
Slik opptrer også Norge. Som Stortinget kjenner til, er
kontroll av fiske en betydelig del av kostnadene ved for­
valtningen av fiskeriene. Jeg er svært opptatt av at kon­
troll­ og ressursbruken gir optimal effekt, og av at reak­
sjoner og rettsforfølging av overtredelser har en avskrek­
kende virkning. Erfaringen er at skjerpede straffereaksjo­
ner, administrative forføyninger og bedre samarbeid
mellom ulike etater, så som Fiskeridirektoratet, Kystvak­
ta, politi og skattemyndigheter, er langt bedre i dag enn
tidligere, og det gir resultater.
Vi arbeider også kontinuerlig med å effektivisere kon­
trollarbeidet, ta i bruk elektroniske databaser og rappor­
teringsrutiner samt ha forskrifter og regelverk som både
kontrollmyndighetene og fiskerne i sitt daglige virke kan

Em. 18. mai -- Interp. frå repr. Akselsen om eit operativt
oljevern langs heile kysten
2004
2816
være bekvemme med, slik som flere av talerne har vært
inne på.
Utkastkommisjonen, som jeg oppnevnte tidligere i
vinter, la fram sin rapport 28. april i år, og den har frem­
met flere tiltak mot ulovlig utkast fra fiskeflåten. Disse
blir nå fulgt opp på forskjellige måter.
Men det er også vel verdt å legge merke til at Utkast­
kommisjonen mener at vi må konsentrere kontrollkom­
petansen til tre ressurssenter, istedenfor dagens organise­
ring under samtlige regionkontor i Fiskeridirektoratet.
Jeg er tilfreds med at representanten Elvik som en av for­
slagsstillerne sier at hun er enig i de forslagene som er
kommet. Vi kommer også tilbake til dette. Det er andre
forslag som også er helt sammenfallende med forslagene
i Dokument nr. 8­forslaget.
Som jeg tidligere har sagt i Stortinget, og som i tillegg
er opplyst i revidert nasjonalbudsjett, som vi la fram i
forrige uke, skal jeg i budsjettproposisjonen til høsten re­
degjøre for status og tiltak framover på dette feltet. Jeg
vil da ta utgangspunkt i den status som fiskeriminister
Gregussen gjorde i Stortinget i 2001 om ulovligheter,
kontroll og tiltak.
Komiteen sier i sin innstilling at det må vurderes å fra­
ta overtredere retten til å utøve fiske eller å kjøpe fisk.
Slike reaksjoner har vi allerede tatt i bruk, og vi kan, og
har også gjort det, i grove tilfeller av overtredelser sus­
pendere retten til å fiske eller å kjøpe fisk i første hand.
Det er et instrument som allerede er i bruk.
Når det gjelder komiteens merknad om bl.a. kvote­ og
bifangstpolitikken, er jeg selvsagt enig i at denne må
gjennomføres slik at man unngår utilsiktede situasjoner
med utkast og overfiske. På den annen side går jeg ut fra
at komiteen er enig i at bifangstproblematikken også må
hensynta at i noen tilfeller er hensikten å unngå fiske av
undermålsfisk eller truede arter. I andre tilfeller er bi­
fangst en del av kvotereguleringene under samlekvote­
systemet.
Dessverre må vi konstatere at bifangst er et av hoved­
problemene eller -- skal jeg si -- drivkreftene i den økono­
miske kriminaliteten og miljøkriminaliteten som
Dokument nr. 8­forslaget tar opp.
For øvrig går jeg ikke nærmere inn på de konkrete for­
slagene eller andre tiltak som Fiskeridepartementet har
til vurdering eller har iverksatt, i og med at komiteen er
enig i at vi skal komme tilbake til det i en annen sam­
menheng.
La meg likevel helt til slutt peke på et forhold som
også representanten Kristiansen nevnte: Utkastkommi­
sjonen, som avgav sin innstilling for kort tid siden, esti­
merte det økonomiske omfanget av ulovlighetene. Det
har vakt betydelige reaksjoner i næringen. I Fiskeridepar­
tementet kan vi ikke kvalitetssikre opplysningene, men
jeg er redd for at debatten om hvor stort dette er, skal av­
spore debatten fra det som bør være hovedsporet, nemlig
at næringsutøvere må ha etiske normer som setter stopp
for slik kriminalitet, og dernest at myndighetene skal ha
en så effektiv kontroll og så relevante reaksjoner at det
ikke engang lønner seg å prøve. Dette er et problem som
næringen tar på alvor, og den jobber aktivt med å hindre
at utviklingen går i gal retning. I så måte opplever jeg at
næringen og myndighetene har felles interesser. Men jeg
vil også advare mot at vi stigmatiserer næringen som så­
dan.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 2826)
S a k n r . 9
Interpellasjon fra representanten Olav Akselsen til
fiskeriministeren:
«Fleire ulukker i seinare tid, mellom anna det tragis­
ke «Rocknes»­forliset, syner kor viktig det er å ha eit godt
og velfungerande oljevern langs heile kysten. Ved havari
er det avgjerande for naturen og dyrelivet at oljevernet
fungerer slik at miljøskadane vert minst moglege. Auken i
oljetrafikken frå Russland forsterkar problemet ytterlega­
re. Det må til kvar tid vera tilstrekkeleg med utstyr tilgjen­
geleg, og utstyret må takast i bruk tidsnok når ulukka er
eit faktum.
Kva vil statsråden gjera for å sikra at styresmaktene
har nok tilgjengeleg utstyr og god nok beredskap og kon­
troll, slik at det er eit operativt oljevern langs heile kys­
ten?»
Olav Akselsen (A) [19:32:27]: Så langt har me i
Noreg heldigvis vore skåna for dei heilt store oljeutslep­
pa knytte til skipsulukker. Men internasjonalt har det
vore mange alvorlege ulukker dei siste åra. Ulukker som
dei med «Exxon Valdez», «Erika» og «Prestige» har ført
til miljøskadar i eit enormt omfang, og oppryddingsar­
beidet har kosta milliardar av kroner. Fleire ulukker har
òg påført fisk og dyreliv nærmast ubotelege skadar, i alle
fall skadar som det vil ta naturen fleire tiår å rydda opp i.
Sjølv om omfanget har vore mindre, har det òg her i lan­
det vore ulukker dei siste åra. Fleire av desse har i alle
fall i lokal målestokk påført miljøet skadar. Me har òg
hatt ein god del nestenulukker, m.a. ein motorstopp på
hurtigruta. Me har òg ein del andre eksempel der me har
vore svært nær store, alvorlege ulukker i forhold til faren
for miljøskadeleg utslepp. I januar hadde me så det tra­
giske «Rocknes»­forliset.
Det er sjølvsagt slik at ved kvar ulukke må ein ha ho­
vudfokus på redningsarbeidet og søket etter overlevande
og eventuelt sakna. Men det må òg vera slik at me har eit
apparat som fungerer slik at miljøskadane ved ei ulukke
blir minst mogleg. I samband med «Rocknes»­ulukka er
det komme fram påstandar om at oljevernarbeidet kom i
gang altfor seint, og at f.eks. lense først blei lagt ut då ol­
jen hadde spreidd seg over eit svært stort område. Det er
også hevda at det blei rekvirert oljelense og anna utstyr
frå Horten og Stavanger, mens det same utstyret faktisk
fanst i nærleiken av der ulukka skjedde. Det blei vidare
påstått at eit raskare oljevern ville redusert omfanget av
oljesølet monaleg. Likevel: I dag kan me i alle fall slå
fast at ulukka fekk store miljøkonsekvensar. Store delar
av strendene i Bergensområdet er tilgrisa. Når eit uhell
først er ute, er det viktig at me kartlegg mest mogleg av

Em. 18. mai -- Interp. frå repr. Akselsen om eit operativt
oljevern langs heile kysten
2004 2817
det som har skjedd, og at me eventuelt tek lærdom av
korleis ting er blitt gjorde, og ser om ting kan gjerast
annleis i framtida.
Når det gjeld årsak og hendingsgang knytt til ulukka,
har det komme fram opplysningar om at ulike offentlege
instansar har eit ulikt faktagrunnlag, og at det har vore
for dårleg samarbeid og kommunikasjon mellom dei uli­
ke offentlege instansane. Den problemstillinga har eg tid­
legare teke opp med næringsministeren. Eg skjønnar det
slik at det vil bli føreteke ei grundig evaluering av samar­
beidet og ansvarsfordelinga mellom dei ulike instansane.
Men òg når det gjeld oljevern, ser me at det er ulike in­
stansar som er inne i biletet. Det er òg slik at oljevern og
behova knytte til oljevern kan komma i konflikt med det
som dreiar seg om redningsarbeidet. Så eg håpar at fiske­
riministeren vil undersøkja nærmare det som blei gjort i
tilknyting til oljevernet, og vurdera om det går an å læra
noko av denne ulukka.
Noreg har ein svært lang kyst. Store delar av denne
kysten er svært vêrutsett. Derfor vil det alltid vera fare
for at ei større ulukke òg skal kunna ramma Noreg. Sær­
leg alvorleg blir dette når me snakkar om transport av ol­
je. I dag veit me alle at det skjer ein etter måten stor olje­
transport til og frå Noreg. Svært mykje av denne trafik­
ken er knytt til olje­ og gassanlegga i Nord­Hordaland.
Lokalt er det stor uro over at beredskapen ikkje skal vera
god nok. Særleg stiller mange seg undrande til at minis­
teren har bestemt å flytta oljeverndepotet frå Fedje, som
ligg midt i innseglinga til den delen av kysten vår som
utan samanlikning har flest anløp. Det er òg utan saman­
likning den delen av landet der det blir transportert mest
olje, og der faren for ulukker er størst. Eg kan ikkje sjå at
det finst eit fagleg grunnlag for flyttinga. Men det som
må vera avgjerande, er om beredskapen er god nok. Eg
vil spørja ministeren om beredskapen og ikkje minst ma­
teriellsituasjonen i dette området no er god, sjølv etter at
deponiet på Fedje er nedlagt.
Me har ikkje berre stor transport av olje til og frå No­
reg, alt tyder òg på at me vil få ein svært stor auke i trans­
porten langs kysten av Noreg. Ingen veit i dag heilt kor
stor oljeaktiviteten i Nord­Russland vil bli, men det er all
grunn til å tru at omfanget vil bli eit heilt anna enn i dag.
Me veit at det er stor leiteaktivitet i dette området, og me
veit at USA og Russland har skrive under ein avtale om
at det skal eksporterast svært store oljeressursar frå Russ­
land til USA. Me veit òg at ein byggjer røyrleidning til
Murmansk hamn, og at det er store planar for utskiping
av olje frå dette området. Så det er all grunn til å anslå at
transporten av olje langs kysten vår vil bli mangedobla i
høve til det som er tilfellet i dag. Dersom ein med russis­
ke auge ser optimistisk på det, vil ein kunna rekna med at
om nokre få år kan det vera så mange som fire til fem
store tankskip langs norskekysten til kvar tid. Det er klart
at dette vil auka faren for ulukker nokså mykje.
Eg reknar sjølvsagt med at dei båtane som vil trafik­
kera Murmansk og resten av Nord­Russland, har ein in­
ternasjonal standard. Eg vil ikkje overdramatisera, slik
enkelte har gjort, i forhold til kva type båtar me her snak­
kar om, men likevel er det slik at med aukande frekvens
er det òg aukande ulukkesfare. Det me vil oppleva, er at
større delar av kysten vår no vil bli eksponert for ei mog­
leg ulukke. Det finst nokså mange eksempel dei siste ti
åra på at båtar og slep av båtar til Nord­Russland faktisk
har stranda langs kysten av Noreg. Desse vraka ligg
langs kysten til skrekk og åtvaring, og ikkje minst er det
grunn til å stilla spørsmålet: Kva ville skjedd om det var
ein oljetankar som gjekk på grunn?
Det viktigaste er sjølvsagt at me unngår ulukker, men
det er òg viktig at me har ein beredskap som er i orden
dersom ulukka først skulle vera ute. Det er bakgrunnen
for at eg fremmar denne interpellasjonen -- eg ønskjer eit
fokus på denne problemstillinga. Eg vil spørja ministeren
om han meiner at me i dag har nok utstyr, om dette utsty­
ret er tilgjengeleg på rett plass, og om det er mogleg å få
utstyret raskt nok fram, slik at ein faktisk kan gjera ein
jobb før konsekvensane er uopprettelege. Derfor er
spørsmålet: Er beredskapen god nok, eller finst det nød­
vendige tiltak som må setjast i gang? Kva vil i så tilfelle
ministeren gjera, slik at Stortinget kan få gjort dei nød­
vendige vedtaka?
Statsråd Svein Ludvigsen [19:41:08]: Sjøtransport
er viktig for Norge, og det er en miljøvennlig transport­
form. Regjeringen er derfor av den oppfatning at målset­
tingen står fast om at mer godstransport skal utføres som
sjøtransport, vel å merke som en sikker sjøtransport. På
den annen side, selv med ubegrensede midler og ressur­
ser, kan vi ikke gardere oss 100 pst. mot at ulykker kan
inntreffe. Men det jeg kan love, er at Regjeringen har et
stort fokus på å forebygge sjøulykker gjennom tiltak for
å bedre sjøsikkerheten og få på plass en best mulig olje­
vernberedskap langs hele kysten. Det sier seg selv at med
en kystlinje på 83 000 km er det en utfordrende og kre­
vende oppgave. Risikobildet preges av høy aktivitet på
Sture og Mongstad, økning av russisk oljetransport langs
kysten i Nord­Norge samt økt skipstrafikk fra Østersjøen
gjennom Skagerrak.
Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om
norsk oljevernberedskap i løpet av høsten 2004. Her vil
vi foreta en samlet vurdering av de forebyggende sjøsik­
kerhetstiltakene og beredskapen basert på oppdatert ana­
lyse av miljørisikoen ved skipstrafikk. Vi må også ta lær­
dom av sjøulykker. Etter ulykken med «Rocknes» vurde­
rer Kystverket tiltak for å bedre sikkerheten for skipstra­
fikken i det området. Kystverket har også iverksatt en
evaluering av oljevernaksjonen, og denne vil vi komme
tilbake til i meldingen.
Den økte oljetransporten i nordområdene opptar na­
turlig nok mange. Denne utviklingen følger vi også tett,
og den inngår allerede i grunnlaget for de prioriteringer
vi har gjort innenfor sjøsikkerhets­ og beredskapsarbei­
det, som har vært oppe i Stortinget ved flere anledninger.
Jeg viser også her til budsjettproposisjoner så vel som re­
vidert nasjonalbudsjett, som nettopp er lagt fram i Stor­
tinget.
Oljetransport langs norskekysten er imidlertid ikke
noe nytt. Et betydelig antall skip og store oljelaster har i
mer enn 30 år trafikkert i Skagerrak/Nordsjøen, og vi har

Em. 18. mai -- Interp. frå repr. Akselsen om eit operativt
oljevern langs heile kysten
2004
2818
en betydelig tankfart knyttet til Vestlandet, bl.a. til
Mongstad og Sture, hvilket kan defineres som et av de
største risikområdene. Ikke en eneste alvorlig ulykke har
vi hatt med denne type trafikk. Noen av årsakene er utvil­
somt at vi stiller strenge krav til sjøsikkerheten, det er
kompetente loser, og det er kompetente folk på trafikk­
sentralene. Det forebyggende arbeidet gir uttelling, men
beredskapen og tilgjengelig utstyr er en viktig del av sik­
kerhetskonseptet.
Representanten Akselsen stiller spørsmål om hva som
gjøres for å sikre at styresmaktene har nok tilgjengelig
utstyr. Statens beredskap mot akutt forurensning er di­
mensjonert og lokalisert ut fra kunnskaper om
miljørisikoen langs hele kysten. På bakgrunn av miljøri­
siko­ og beredskapsanalysen i 2000/2001 ble det etablert
ti nye statlige mellomdepoter for oljevernutstyr langs
kysten. De 15 hoveddepotene er i ferd med å bli oppgra­
dert.
Selvsagt er det mange som er opptatt av oljevernbe­
redskapen i sitt nærområde. Myndighetene har imidlertid
et ansvar for at oljevernberedskapen skal dekke hele kys­
ten, slik også interpellanten peker på. Det betyr at vi må
være villige til å omlokalisere mannskap og utstyr, på
tross av lokale motforestillinger, dersom grundige risiko­
analyser tilsier at det gir en bedre total dimensjonering av
beredskapen. Det ligger også til grunn for det som er
gjort på Fedje.
Jeg vil også minne om at norsk oljevernberedskap
ikke må vurderes ut fra statens ressurser alene. Norsk ol­
jevernberedskap bygger på et samspill som favner alle
ressursene nasjonen besitter i en akutt forurensningssam­
menheng, både private, kommunale og statlige ressurser.
Oljevernberedskapen omfatter eksempelvis beredskaps­
organisasjonen og ­utstyret til oljeselskapene, både off­
shore og ved landterminaler. I tillegg kommer hele den
kommunale beredskapen, med de 34 interkommunale ut­
valgene mot akutt forurensning. Gjennom internasjonale
beredskapsavtaler kan Norge også få bistand fra andre
stater ved større sjøulykker, slik Norge bidrog, senest un­
der «Prestige»­ulykken i Spania og Frankrike.
Det er viktig å se på hvordan vi utnytter og samordner
de beredskapsressursene som er til rådighet. Fiskeride­
partementet har tatt initiativ til en bedre koordinering og
samordning av beredskapen mellom de ulike aktørene,
herunder Forsvaret, oljeselskapenes beredskapsorganisa­
sjon NOFO, Fiskebåtredernes Forbund og Redningssel­
skapet, og i denne forbindelse har vi fått forbedringer
gjennom en bedre koordinering av bl.a. fly­ og satellitt­
overvåking i kyst­ og havområdene.
Oljevernberedskap er viktig når uhellet er ute, men
det viktigste er jo at vi unngår at ulykker inntreffer. Re­
gjeringen har derfor tatt initiativ til og iverksatt en rekke
tiltak for å styrke sjøsikkerheten langs norskekysten. I så
måte har Kystverket kartlagt nødhavner og strandset­
tingsplasser for bruk ved eventuell fare for akutt foru­
rensning. I tilegg er nødlasteutstyr utplassert langs kys­
ten.
For å få et større handlingsrom ble territorialfarvannet
utvidet fra fire til tolv nautiske mil fra årsskiftet. Utvidel­
sen gir mulighet for kontroll og regulering av skipstrafik­
ken i et større geografisk område enn tidligere. Men fort­
satt er det slik at den betydelige delen av denne flåten går
utenfor territorialgrensen. Kystverket har fastsatt påbudte
seilingsleder i territorialfarvannet på strekningen mellom
Vardø og Nordkapp for å separere trafikken og dermed
minimalisere risikoen for uhell. Seilingsledene innebærer
at farlige og forurensende transporter er pliktige til å hol­
de en minimumsavstand fra kysten.
Det er etablert statlig slepebåtberedskap for Nord­
Norge. Videre samarbeider Fiskeridepartementet med
russiske myndigheter for å utvikle et gjensidig meldings­
og informasjonssystem for oljetransporten fra Barents­
området, en transport som vi forutser skal øke betydelig i
omfang i årene framover. I den sammenheng må vi byg­
ge opp en beredskap i forhold til det, og da inngår samar­
beid med russiske myndigheter om oljevernberedskapen
og slepebåtkapasiteten.
Det er allerede etablert fire trafikksentraler i Sør­Nor­
ge -- én er åpnet under denne regjeringens ledelse. For å
overvåke oljetransporten i nordområdene skal det etable­
res en trafikksentral for Nord­Norge i Vardø, som skal
være ferdig i 2007. Fram til denne trafikksentralen settes
i operativ drift, vil overvåking av skipstrafikken utenfor
Nord­Norge ivaretas ved utnyttelse av Kystverkets res­
surser, bl.a. Fedje trafikksentral. Men også ut fra en sik­
kerhetsvurdering bestemte Regjeringen at man ikke skul­
le stenge ned sentralen i Brevik, men skulle opprettholde
bemanning. Igjen la vi en totalvurdering til grunn.
Vi har også etablert et nettverk for automatisk identi­
fisering av skip, AIS, langs hele kysten. Systemet vil gi
oss bedre oversikt over og kontroll med skipstrafikken.
Jeg var senest for få dager siden og besøkte Kystverket i
Haugesund, og fikk der demonstrert den overvåkingen
som er, den kontrollen man har, over de fartøy som be­
finner seg langs kysten, hvor de har vært, hvor de har
planlagt å gå, og hvilken last de har, og det er med på å
gjøre at sikkerheten og beredskapen økes ytterligere.
Sjøsikkerheten og oljevernberedskapen langs kysten
kan alltid bli bedre. Derfor pågår det en kontinuerlig opp­
gradering. Vi ligger langt framme internasjonalt, og både
når det gjelder oljevernberedskap og trafikkovervåkning,
er norsk kompetanse og norsk teknologi etterspurt. Ved
«Prestige»­ulykken bistod vi med norsk oljevernsystem
og med fagkompetanse. Kystverket ligger også langt
framme i utviklingen og i bruken av ny teknologi. Det er
bl.a. en sentral aktør i utviklingen av et felles europeisk
informasjonssystem, som vil gi oss en bedre oversikt
over sjøtransporter med farlig eller forurensende last,
ikke bare i norske farvann, men i hele EU­/EØS­farvan­
net. Og det er noe av det vi ser viktigheten av, at vi kan
ha en samlet overvåking av større havområder enn det
som ligger innenfor norsk jurisdiksjon, eksempelvis i
Østersjøen, Nordsjøen og i farvannene nordover.
Dette betyr ikke at vi kan lene oss tilbake, selv om vi
ser at vi på mange områder er i front. Vi arbeider konti­
nuerlig med en rekke tiltak for å sikre at vi har god sjø­
sikkerhet og et velfungerende operativt system langs hele
kysten.

Em. 18. mai -- Interp. frå repr. Akselsen om eit operativt
oljevern langs heile kysten
2004 2819
I den varslede stortingsmeldingen om oljevernbered­
skapen vil jeg komme nærmere tilbake med en vurdering
av oljevernberedskapen, herunder også oljevernaksjonen
i forbindelse med «Rocknes»­ulykken. I en slik stortings­
melding får vi anledning til å samle alle tråder og ut fra
det sette rammene for det framtidige oljevernet, ut fra det
framtidige risikobildet. Men jeg vil gjerne ha understre­
ket at når det gjelder «Rocknes»­ulykken, vil jeg ikke ta
en evaluering her og nå. Jeg synes vi skal avvente det ar­
beidet Kystverket har satt i gang, og det vil danne et godt
grunnlag for å lære av eventuelle ting vi kunne ha gjort
på en bedre måte. Men jeg har lyst til å si, som også in­
terpellanten var inne på, at det som først gjelder, er liv og
helse, deretter kommer miljø. Så får vi se hva en evalue­
ring avstedkommer. Jeg har tidligere i Stortinget sagt at
hvis det skulle være behov for å bruke lengre tid på eva­
lueringen enn det vi forutser i dag, og at det vil få konse­
kvenser for muligheten til å levere stortingsmeldingen i
løpet av høsten, vil jeg komme tilbake til Stortinget med
det. Men jeg har en ambisjon om å gjøre begge deler i lø­
pet av høsten.
Presidenten: Ønsker interpellanten ordet?
-- Det gjør han ikke.
Ranveig Frøiland (A) [19:51:21]: Då Stortinget bad
om å få ei samla melding om heile oljevernberedskapen
langs kysten, hadde ikkje «Rocknes»­ulukka vore. Uluk­
ka aktualiserte kanskje beredskapen meir, og ho hadde
eit tragisk utfall, med mange av mannskapet som om­
kom. I dag er det viktig at vi fokuserer på det som går på
oljevernet, og den beredskapen som det er nødvendig å
ha dersom og når det skjer ei ulukke. Sjølv om ein aldri
ønskjer at det skal skje ulukker, må ein innsjå at det
skjer. Eg bur nær staden der den ulukka skjedde, mellom
Bergen og Sotra, og eg såg ved sjølvsyn dagen etter bå­
ten liggja der. Og då eg kjørte over Sotrabrua, kunne eg
ved sjølvsyn sjå at ein ikkje hadde begynt å gjera nokon
ting i forhold til oljevernberedskapen eller den beredska­
pen som er nødvendig med tanke på miljøet. Det er klart
at eg er einig med alle som seier at det viktigaste er å red­
da liv, og at det skal gjerast først. Men det går an å gjera
fleire ting samstundes. Og det er klart at for dei øyane
som ligg vest for Bergen, er det framleis store konse­
kvensar når det gjeld både strandsone og fuglar, som har
fått ein lagnad i eit øydelagt miljø.
Så til spørsmålet. Eg er glad for det som har vorte
sagt, at ein skal ha ei grundig evaluering av alt som har
skjedd med omsyn til «Rocknes». Dette skal vi komma
attende til. Men i mellomtida legg ein altså ned eit statleg
oljeverndepot på Fedje, som ligg midt i innseglinga til
den nest mest trafikkerte hamna i heile Nord­Europa
-- med Sture­Mongstad­området og alle dei tankarane
som går med full last dit. No har altså Kystverket sagt
opp leigeavtalen for lagerlokala på Fedje. Leigetilhøvet
skal avsluttast i november i år, og på Fedje har ein fått
melding om at mannskapet som er knytt til drift og be­
redskap, skal seiast opp. Og Fedje­ordføraren, som er
partikollega til statsråden, har slått fast at det ikkje på no­
kon måte kjem på tale at ein liten kommune, med 700
menneske, skal dekkja utgiftene til mellomdepotet, som
fiskeriministeren har sagt skal vera på Fedje.
I den situasjonen ein er i no, der det skjer ulukker,
legg ein ned den statlege oljevernberedskapen. Då vert
folk veldig usikre på om staten vil ta dette ansvaret. Vil
statsråden gjera det som er nødvendig, slik at ein kan
kjenna seg trygg på at ein tek skikkeleg vare på oljevern­
beredskapen langs denne delen av kysten -- som langs
resten av norskekysten?
Michael Momyr (H) [19:54:52]: Det er en viktig
problemstilling som representanten Akselsen tar opp, og
som Regjeringen har varslet at de vil komme grundig til­
bake til i en stortingsmelding om oljevernberedskap.
Etter hvert som oljeletingen og oljeproduksjonen har
flyttet seg nordover til kysten utenfor Nord­Norge, har
det oppstått nye utfordringer. Det er et tøft klima i nord,
og det er enda større utfordringer ved eventuelle ulykker.
Derfor er muligheten for å samle opp olje i dårlig vær en
helt avgjørende faktor for framtidens oljevernberedskap.
Fiskeriministeren påpekte hvor viktig forebygging er.
Jeg er glad for at det er etablert slepebåtberedskap for
Nord­Norge. Jeg har også merket meg samarbeidet med
myndighetene i Russland, at det her arbeides for å vide­
reutvikle et gjensidig meldings­ og informasjonssystem
for oljetransporten i Barentsområdet. Jeg hørte fiskerimi­
nisteren si at oljevernberedskap og slepebåtkapasitet vil
inngå i det samarbeidet vi har med Russland. Når trafikk­
sentralen i Nord­Norge er ferdig, tror jeg at vi har gjort
mye for å forebygge større ulykker.
Utvidelsen av territorialfarvannet fra årsskiftet, fra
4 til 12 nautiske mil, gir oss et større handlingsrom. Den
muligheten må vi benytte til å utvide kontrollen og regu­
leringen av skipstrafikken i et større område enn tidlige­
re. Det er også svært positivt at Kystverket har fastsatt
påbudte seilingsleder i territorialfarvannet på strekningen
mellom Vardø og Nordkapp. Det gjør at potensielt foru­
rensende transporter må holde større avstand til kysten.
Jeg vil takke fiskeriministeren for en god redegjørel­
se, og jeg ser frem til at Regjeringen legger frem en stor­
tingsmelding om temaet.
Lodve Solholm (FrP) [19:57:33]: Eg vil seie det slik
at når det gjeld oljevernberedskapen, ser eg han ut frå fire
pilarar. Den eine gjeld overvaking -- det starta det med. I
samband med dette kjem vi inn på trafikksentralane. Det
er positivt at vi no får opna ein ny trafikksentral, som
skal overvake nordområda.
Den andre pilaren gjeld depot med utstyr. Det er vik­
tig at det er eit godt og veleigna utstyr på desse depota.
Det skal vere det beste av det beste. Eg meiner at det å
leggje ned depoet på Fedje kanskje ikkje var klokt. Eg er
ikkje heilt ut samd i at anten får vi ha det her, eller så får
vi ha det der. Eg synest dette er ei såpass viktig sak i
høve til å ta vare på miljøet og kysten vår dersom det
skulle skje ei ulykke, at det faktisk er eit både -- og. Der­
for trur eg ikkje det var ei klok avgjerd å leggje ned de­
potet på Fedje.

Em. 18. mai -- Interp. frå repr. Akselsen om eit operativt
oljevern langs heile kysten
2004
2820
Den tredje pilaren som eg trur er viktig, gjeld Kyst­
vakta og Kystverket, med båtar som skal vere i bered­
skap slik at ein skal kunne hente utstyret på depota og
bruke det. Eg ser det som veldig viktig at det er eit sam­
spel mellom Kystvakta og Kystverket, med dei båtane
som er der -- og også med private båtar som er med i ein
beredskap.
Den fjerde pilaren gjeld reaksjonsevna til systemet
vårt når ulykka er ute. Om den er det berre eitt å seie:
Øving gjer meister. Eg trur det er viktig å gjennomføre
gode øvingar som er realistiske, og som gjer at ein kan
utnytte dei ressursane ein har. Som fleire har sagt, står vi
framfor store utfordringar langs norskekysten med tanke
på utskiping av olje og gass frå Russland og Barentsha­
vet. Og som det har vore sagt før av andre her, er det vik­
tig.
Eg har lyst til å nemne ein liten ting, og det er den av­
talen vi har med Fiskebåtredernes Forbund om å ha sle­
pekapasitet. Lat ikkje dette bli ei sovepute! Dette er å sjå
på som ei førstehjelp inntil vi kan få betre kvalifiserte
båtar til å ta over ein eventuell beredskap.
Åsa Elvik (SV) [20:00:55]: Det er mange, spesielt
representantar frå regjeringspartia, som har vore innom,
slik statsråden var, kva slags grep ein faktisk har teke for
å betre oljevernberedskapen. Og det er klart at når det
gjeld dei meir konkrete forholda med omsyn til det, får
Stortinget høve til å komme tilbake til dei i samband med
behandlinga av den stortingsmeldinga som heldigvis vil
bli lagd fram i forhold til det spørsmålet. Eg har eit håp
om at ho kan bli behandla før ein behandlar den oljemel­
dinga som allereie er lagd fram. Men vi får sjå på om det
vil skje.
Det er ingen tvil om at dette er eit område der ein har
behov for å samordne dei ressursane som er, som på and­
re sektorar, og sjå på om ein får utnytta ressursane effek­
tivt nok. Eg er klar over at det eg ønskjer å ta opp med
fiskeriministeren, sannsynlegvis er næringsministeren
sitt område, men likevel: Dette er vesentleg i forhold til
det som går på forebygging av ulykker.
I kjølvatnet av «Rocknes»­havariet kom det fram i ei
melding i Aftenposten at berre 15 norske skip er utstyrte
med autoriserte elektroniske sjøkart. Og det er klart at det
er eit verkemiddel som det har vist seg vil vere vesentleg
i forhold til å unngå at den typen tragediar oppstår.
Spørsmålet er då: Kva gjer Regjeringa med omsyn til å
syte for at fleire skip har autoriserte elektroniske sjøkart?
Det treng ikkje vere påbod i form av ein lov. Det kan like
gjerne vere avtalar. Det kan vere at staten bidreg med in­
centiv i forhold til å få implementert dei sjøkarta som ein
allereie har tilgang til.
På fredag var eg på ei orientering hos Landsdelskom­
mando Nord­Norge, på Reitan, som var oppteken av at
den skremselsdiskusjonen som vi hadde ei stund, om at
ulykkene skjer fordi båtane er for dårlege, var ei utvik­
ling som vi heldigvis har komme bort frå. Dei fleste båt­
ane som går langs norskekysten, har i dag doble skrog.
Det er ikkje først og fremst det tekniske utstyret til båt­
ane som er utfordringa. Utfordringa er hyppigheita. Risi­
koen aukar med hyppigheita. Og det er eit poeng for oss
å peike på at ein i konsekvensutgreiinga for heilårig petro­
leumsverksemd i Lofoten­Barentshavet seier at når det
gjeld risikoberekninga, kan ein med den oljefrakta som ein
ser for seg langs norskekysten, rekne med ei «Prestige»­
ulykke kvart hundreår. Og det store spørsmålet er: Er det
akseptabelt å oppleve ei «Prestige»­ulykke kvart hundreår
i dette området? Det er det sjølvsagt ikkje, og det er den
ufordringa vi er nøydde til å ta innover oss, og som Stor­
tinget får høve til å diskutere i samband med meldinga.
I n g e L ø n n i n g hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Olaf Gjedrem (KrF) [20:04:08]: For Noreg som ol­
jenasjon er det ei rett problemstilling Olav Akselsen tek
opp i denne interpellasjonen når han fokuserer på olje­
vernberedskapen langs kysten. Som fiskeriministeren
peikte på, er det viktig fordi me i Noreg med ein lang
kyst er avhengige av ei miljøvennleg transportform. Me
har ei målsetjing om at meir av transporten skal føregå
som sjøtransport, og den må vera så sikker som mogleg.
Samtidig er eg fullstendig einig med fiskeriministeren
i at sjølv ikkje med uavgrensa midlar og ressursar kan me
gardera oss nærmast mot alt.
Når det gjeld den varsla stortingsmeldinga om norsk
oljevernberedskap som skal koma i dette året, ser eg
fram til denne meldinga, fordi ho skal gå inn på sjøtryg­
gingstiltak og beredskap i forhold til ein oppdatert ana­
lyse av miljørisikoen ved skipstrafikken. Dette er svært
viktig.
Me har lange tradisjonar i forhold til oljetrafikk, sær­
leg i Nordsjøen og i Skagerrak. Samtidig har me vore
skåna for store ulukker. I nord er det aukande trafikk, og
dei endringane i situasjonen som viser seg, gjer det nød­
vendig å sjå om me er i beredskap for eventuelle ulukker.
Eg synest det som fiskeriministeren legg opp til, at
statens beredskap mot akutt forureining er dimensjonert
og lokalisert ut frå kunnskapar om miljørisiko langs heile
kysten, verkar svært fornuftig. Eg trur òg det er viktig at
me har ei heilskapleg tilnærming til kva slags beredskap
me skal ha langs heile kysten, med dei konsekvensane
dette kan få for ei omlokalisering av mannskap og utstyr.
Den totale dimensjoneringa av beredskapen må vera ut­
gangspunktet.
Eg synest òg det er viktig at det ikkje er staten aleine
som skal ha heile hovudansvaret for beredskapen. Det er
eit samspel der alle krefter må bidra.
Me kjem heller ikkje unna det viktige førebyggjande
arbeidet som blir utført. Her har Regjeringa lagt til grunn
eit betydeleg arbeid. Det verkar som om Fiskerideparte­
mentet har ei svært offensiv holdning til desse problem­
stillingane etter at dei tok på seg hovudansvaret for dette
viktige sektorarbeidet. Dei tiltaka som har vorte presen­
terte her i dag, verkar rette.
Dersom eg skulle peika på eitt felt som departementet
kunne bidra til å setja fortgang i, er det utarbeiding av eit
digitalt kartverk med sikte på ei meir presis opplysning
om fareområde i farleiene for å tryggja farleiene for skjer

Em. 18. mai -- Interp. frå repr. Akselsen om eit operativt
oljevern langs heile kysten
2004 2821
og andre risikomoment som i dag utgjer ein trussel for
skipstransporten.
Me må alltid fokusera på å bli betre i forhold til olje­
vernberedskap. Det pågår oppdatering og utvikling heile
tida, ofte med bidrag frå norske verksemder som tilbyr
sin kompetanse og teknologi.
Eg ser fram til at den samla innsatsen vil framkoma i
den varsla meldinga om oljevernberedskapen som kjem
til hausten.
Odd Roger Enoksen (Sp) [20:07:34]: Oljevernbe­
redskap er et tema som vi sannsynligvis aldri vil bli fer­
dig med å debattere, for det er nok et faktum at denne ty­
pen beredskap aldri vil kunne bli god nok. Selv om vi
alle sammen er enige om at man skal streve for å komme
dit at vi kan være fornøyd, så er ikke minst den type situ­
asjoner som denne typen interpellasjon refererer til, det
tragiske «Rocknes»­forliset, et eksempel på at det er
svært mange faktorer som griper inn i hverandre, og som
kan være avgjørende for hva som skjer. Det er altså ikke
nok bare med en beredskap i tråd med det fiskeriministe­
ren gikk igjennom når det gjelder overvåkning, når det
gjelder slepebåtkapasitet og den type ting som vanligvis
inngår i oljevernberedskap. Det er også nødvendig å sat­
se på et forebyggende arbeid for å forhindre denne type
tragiske forlis som vi her snakker om, f. eks. i form av
gode digitale sjøkart, og ikke minst at de sjøkartene som
man har, er til å stole på, at grunner, spesielt i sterkt tra­
fikkerte farvann, er merket og er å finne på disse kartene.
Nå vil granskingen i forbindelse med «Rocknes»­for­
liset komme til å vise nøyaktig hva som har skjedd, så la
oss ikke forskuttere det her og nå. Men det som har kom­
met fram så langt, viser at dette er et komplekst bilde.
Vi må bygge opp oljevernberedskap. Vi må bevilge
nok penger til å få utarbeidet gode digitale sjøkart.
«Rocknes»­forliset viser ikke minst at nærhet til en ulyk­
ke også er avgjørende. Derfor er det viktig at vi har et de­
sentralisert basemønster, at vi bygger opp under de etater
og institusjoner som har ansvar for redningsaksjoner
langs kysten, og at også disse kan bistå i å håndtere den­
ne type situasjoner.
En redningsskøyte og Forsvaret var på plass i denne
situasjonen. De var på plass noen få minutter etter at for­
liset hadde skjedd. Situasjonen var vel at de som befant
seg om bord på denne båten, knapt nok var i stand til å
forstå hva som hadde skjedd -- ikke hadde man behov for
slepebåt, ikke var det uvær som gjorde at man kom opp i
denne situasjonen. Den kom helt uvarslet på alle
sammen. Og nettopp det at forskjellige instanser befant
seg nært, gjorde at man var raskt på plass. Dette er også
avgjørende i forhold til hvordan vi tenker framtidig olje­
vernberedskap, at vi har et desentralisert mønster, og at
vi er i stand til å se på tvers av sektorer, slik at de som har
ulike typer aktiviteter på havet, også kan bistå i denne
type operasjoner. Da tenker jeg på Forsvaret, Rednings­
selskapet osv.
Steinar Bastesen (Kp) [20:10:43]: Jeg har hørt på
interpellasjonen, og jeg har hørt fiskeriministeren tale fra
denne talerstolen. Jeg synes det er artig at folk har begynt
å bry seg om oljevernberedskapen langs kysten. Det er jo
kjempemessig at man engasjerer seg, og at de forskjelli­
ge politiske partiene er opptatt av dette. Jeg er veldig
glad for at det skal komme en melding om oljevernbered­
skapen fra Regjeringen. Slik som det er i dag, tror ikke
jeg at Fiskeridepartementet, på tross av fiskeriminister­
ens forsikringer, er fullstendig klar over hva dette inne­
bærer, men de begynner vel å få forståelsen etter hvert
-- forhåpentligvis. For de har fått et ansvar, men de har
ikke fått fem øre med det. Ansvaret er jo helt riktig. Når
tankbåttrafikken langs kysten øker, øker også faren for at
det her kan skje en ulykke.
«Rocknes»­havariet skjedde rett utenfor stuedøren til
folk og i det mest trafikkerte farvannet vi har, og der
skulle man jo tro at oljevernberedskapen skulle være på
topp. Men den var jo ikke akkurat det, når sant skal sies!
Jeg har nevnt «Rocknes». Så er det verdt i denne sal
også å nevne at «Rocknes» gikk ulovlig. På lik linje med
mange utenlandske fartøy som går langs denne kysten,
brøt «Rocknes» utlendingsloven. Mange fartøy har brutt
utlendingsloven, i og med at de går fra havn til havn med
utenlandsk mannskap som ikke har arbeids­ og opp­
holdstillatelse -- som om bord på «Rocknes», og som på
alle de fartøyene som går langs norskekysten. Jeg snak­
ker ikke om EØS­båter -- nei, jeg snakker om de andre
båtene som går langs norskekysten under utenlandsk
flagg og med utenlandsk mannskap uten arbeids­ og opp­
holdstillatelse. Og vi aksepterer det. Jeg sitter selv i
Odelstinget og vedtar lover, men disse båtene går fra
havn til havn med mannskap uten arbeids­ og oppholds­
tillatelse og bryter norsk lov hver dag! Jeg håper dette vil
være omtalt i meldingen om oljevernberedskapen fra Re­
gjeringen. Jeg vet at den er ute på høring. Forskriften til
utlendingsloven skal forandres, men det skal ikke gå
gjennom Odelstinget.
Er fiskeriministeren klar over at det er 13 departement
som forvalter oljevernet? Fiskeridepartementet, For­
svarsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøvernde­
partementet, Utenriksdepartementet, Olje­ og energide­
partementet, Samferdselsdepartementet, Utdannings­ og
forskningsdepartementet, Landbruksdepartementet, Hel­
sedepartementet, Sosialdepartementet, Kommunaldepar­
tementet og Justisdepartementet -- alle disse departemen­
tene skal ha et ord med i laget.
Olav Akselsen (A) [20:14:17]: Eg vil takka ministe­
ren og andre som har delteke i debatten. Eg må kunna
konkludera med at fiskeriministeren føler seg komforta­
bel med dagens situasjon. Han ønskjer ikkje hjelp frå
Stortinget på nokon som helst måte til å betra oljevernet
langs kysten.
Eg er sjølvsagt glad for at alle sider ved «Rocknes»­
ulukka no vil bli gjenstand for ei grundig gransking. Det
er vel svært mykje som tyder på at det rett og slett var feil
eller mangelfull merking som gjorde at båten grunnstøt­
te. Når det er feil ved kartgrunnlaget, hjelper det for så
vidt ikkje same kva kart ein har om bord. Desse spørsmå­

Em. 18. mai -- Voteringer 2004
2822
la får me komma tilbake til ved eit høve, men det er iallfall
viktig at den typen feil blir retta opp så fort som mogleg.
Eg har sjølvsagt forståing for at ministeren ikkje vil
uttala seg om oljevern knytt til «Rocknes»­ulukka så len­
ge ho blir evaluert, men då reknar eg med at me får ei
moglegheit til å gå nærare inn i den problemstillinga i til­
knyting til oljemeldinga som ministeren har stadfest skal
komma til hausten. Ein del andre problemstillingar får
me komma tilbake til då.
Det er likevel eitt problemområde eg ikkje føler eg har
blitt nemneverdig klokare på. Det er slik at statsråden
slår fast at Mongstad og Sture er dei områda i Noreg som
er mest utsette, og der faren er størst, for ei ulukke. Det
er her trafikken er størst. Likevel har ministeren svekt be­
redskapen i dette området, ved at oljeverndepotet på Fed­
je no faktisk er lagt ned. Tidlegare har det vore sagt frå
ministeren si side at det skal bli erstatta med eit såkalla
mellomdepot. No har me òg fått stadfest at det heller ik­
kje blir noko av. Dermed må me kunna slå fast at bered­
skapen i dette området er blitt svekt. Eg kan ikkje sjå at
det finst noko som helst fagleg grunnlag for at dette har
skjedd, og det har eg heller ikkje fått noka skildring av
her i dag.
Heilt avslutningsvis vil eg seia at spørsmål knytte til
utlendingslova og korleis den blir praktisert innanfor
skipsfarten, er viktige, men eg føler likevel at det er litt
på sida av det som er tema for min interpellasjon i dag.
Statsråd Svein Ludvigsen [20:17:05]: Det har vært
en interessant debatt. Den bekrefter det engasjementet
som er langs kysten omkring disse problemstillingene.
Men interpellanten tar feil når han trekker den konklusjo­
nen at jeg fra min side ikke ser at vi i Stortinget og Re­
gjeringen har en oppgave felles. Det ligger en sak i Stor­
tinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og det
er varslet en stortingsmelding nettopp for at Stortinget
skal være med på disse beslutningene.
Det er direkte feil når det sies at det ikke skal oppret­
tes et mellomdepot på Fdeje. Det skal gjøres, og jeg min­
ner om at dette var en sak som bl.a. flertallet i Stortinget,
inklusiv Arbeiderpartiet, sa seg tilfreds med. Man bygger
faktisk opp beredskapen i dette området ved at man flyt­
ter depotet fra Bergen havn ut til Ågotnes, samtidig som
man opprettholder et mellomdepot på Fedje. Man sa at
man tok det til etterretning og syntes at det var en til­
fredsstillende løsning, fordi det ville styrke beredskapen i
området. Det må være en misforståelse å påstå at dette
skal nedlegges som mellomdepot. Det skal videreføres
som et mellomdepot. Da er det slik at kostnadene ved det
er en deling mellom det statlige og IUA­ene. Det betyr at
det ikke er Fedje kommune alene som skal dekke en
mindre del av de kostnadene som er. Men utstyret og
frakting av tillagingsplass og ombygging dekkes innen­
for rammer som er felles for alle IUA og alle mellomde­
poter.
Det er slik at man kan ikke alene vurdere den statlige
beredskapen. Det er bare én pilar i et større beredskaps­
byggverk, hvor den kommunale beredskapen og aksjons­
plikten er en del av det, hvor kommunene har et ansvar
og har organisert det gjennom 34 interkommunale bered­
skapsregioner, hvor alle kommunene inngår.
Så er det den private beredskapen, som omfatter et
sett av ordninger. Det er slik at rundt 70 landbaserte in­
dustribedrifter, herunder raffineri og tankanleggene, får
særskilte beredskapskrav fra Statens forurensningstilsyn
og som følge av det har sine beredskapsplaner. Oljesel­
skapene på kontinentalsokkelen har beredskapskrav som
følge av HMS­regelverket for den sektoren. For oljevirk­
somhet på norsk sokkel ligger beredskapen og aksjons­
plikten hos det enkelte operatørselskap. Alle operatørene
er medlem av NOFO, som stiller både materiell og tek­
nisk personell til rådighet for selskapene. I tillegg kom­
mer selvsagt at all virksomhet har en beredskap og ak­
sjonsplikt ved akutt forurensning som følge av egen virk­
somhet, og en bistandsplikt når staten og kommunene må
aksjonere. Summen av beredskapen er summen av all
den beredskap og alle de tiltak som kommunene, de pri­
vate og den statlige beredskapen inngår i.
Presidenten: Dermed er interpellasjonsdebatten over.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering i sakene på dagens
kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt frem 17 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Sylvia Brustad på vegne av Arbeider­
partiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet
-- forslagene nr. 2--4, fra Sylvia Brustad på vegne av Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet
-- forslag nr. 5, fra Sylvia Brustad på vegne av Arbeider­
partiet og Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 6, fra Sylvia Brustad på vegne av Arbeider­
partiet og Senterpartiet
-- forslagene nr. 7 og 8, fra Ingvild Vaggen Malvik på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 9 og 10, fra Øyvind Vaksdal på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 11--17, fra Ingvild Vaggen Malvik på
vegne av Sosialistisk Venstreparti
Vi stemmer først over forslagene nr. 11, 12, 14, 15, 16
og 17, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 13 venter
vi med, for det skal støttes av Senterpartiet.
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en vurdering av forsyningssikkerheten i det
norske kraftsystemet i sin helhet, fra produksjon til
sluttbruker. Denne vurderingen skal inneholde evalue­
ringer av følgende tema:
-- økonomiske hjelpetiltak som følge av høye strøm­
priser
-- virkningene av energiloven med hensyn til res­
sursforvaltning, forbrukere og miljø

Em. 18. mai -- Voteringer
2004 2823
-- el­avgiften som forbruksregulerende og energipo­
litisk virkemiddel
-- overtapping på grunn av strukturen i forbruker­
markedet for elektrisitet
-- forsyningssikkerhet med hensyn på linjebrudd
--ny politikk for energiomlegging og effektivisering
-- bruken av flerårsmagasiner.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sette av
10 mill. kroner til kompetanseutvikling omkring bio­
energi i Revidert nasjonalbudsjett, i form av for ek­
sempel støtte til NoBio, ENOVA, Innovasjon Norge
og prosjekter som Energigården og Grønn varme og
andre som arbeider for økt bruk av bioenergi.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en hel­
hetlig plan for utbygging av vindkraft i Norge. Planar­
beidet skal ikke være til hinder for fortløpende behand­
ling av enkeltkonsesjoner. Planen skal konkretisere
hvordan man vil nå et mål om 5 TWh vindkraft innen
år 2010.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sette i verk tiltak
med sikte på å gjøre 1 watt til maksimumstandard for
«stand­by­power» for elektriske produkter.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en bred
gjennomgang av energiloven, og i en stortingsmelding
foreslå de nødvendige endringer for å inkludere miljø­
formål i loven og få bedre styring med svingningene i
energiprisen. Loven skal revideres for å legge til rette
for å redusere avhengigheten til elektrisitet til oppvar­
ming, bedre konkurransekraften til nye fornybare
energibærere, øke mulighetene for bærekraftig energi­
planlegging og ­omlegging, bedre forsyningssikkerhet
for elektrisitet, redusere markedseksponeringen for
private forbrukere, og å få kontroll over de bredere
strukturendringene som liberaliseringen har utløst.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en stor­
tingsmelding om hvordan Statnetts systemansvar
skal utføres. Meldingen skal inneholde vurderinger
av bruk av negawatt­markedet, bidrag for økt mo­
mentaneffekt, leveranser fra eksisterende back­up­
anlegg og bidrag til strategisk viktige vannkraftpro­
duksjonsprosjekter.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 87
mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.28.02)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 13, fra So­
sialistisk Venstreparti, som støttes av Senterpartiet. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre støtteordninger
som gjør folk mindre avhengig av strøm til oppvar­
ming, lik de som er innført i Sverige. Oppvarming ved
hjelp av vannbåren varme, bioenergi, solenergi og var­
mepumper må kvalifisere til støtteordninger når disse
fortrenger oppvarming ved hjelp av strøm eller fossil
oppvarming.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot
21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.28.28)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 9 og
10, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning og
sammenligning av rammevilkårene for bygging og
drift av gasskraftverk i landene innen EØS­området.
Utredningen skal blant annet fokusere på relevante
miljøkrav, prisnivå på råstoff og tilgjengelige økono­
miske insentiver. Utredningen fremlegges i forbindel­
se med statsbudsjettet for 2005.»
Forslag nr. 10 lyder:
Stortinget ber Regjeringen foreta en ny gjennom­
gang av forsyningssikkerheten og kraftbalansen, og
fremme forslag om å legge forholdene til rette for en
betydelig økning av kraftproduksjon og effekt, basert
på følgende:
-- Kartlegge kraftpotensialet i tidligere reduserte
eller avslåtte vannkraftprosjekter, gjennomgå disse på
nytt, og fremme ny sak til Stortinget.
-- Kartlegge kraftpotensialet ved opprusting og utvi­
delser av eksisterende kraftverk og fremme forslag til
virkemidler som kan realisere dette potensialet.
-- Utarbeide skatteinsentiver som stimulerer til økt
vannkraftproduksjon.
-- Sørge for at det legges til grunn teknologinøytrale
virkemidler ved bruk av eventuelle støtteordninger for
kraftproduksjon.
-- Gi klare forsikringer om at man i Norge ikke skal
ha strengere utslippskrav mht. såkalte klimagasser,
enn det man har innen EØS­området, samt åpne for at
de gjennomføringsmekanismer som ligger i Kyoto­av­
talen skal kunne utnyttes fullt ut.
-- Sikre at naturgass gjøres tilgjengelig ved at
man ved statlig deltagelse foretar vurderinger, ut­
redninger og finansiering av infrastruktur for natur­
gass.
-- Åpne for tildeling av flere konsesjoner for byg­
ging av gasskraftverk basert på BAT, men uten krav til
CO 2 ­håndtering.
-- Styrke samarbeidet mellom nordiske energimyn­
digheter, samt sikre Statnett som systemansvarlig,
nødvendige virkemidler for å bedre utvekslingsmeka­
nismene mot utlandet, i tillegg til nødvendige virke­
midler som gjør dem i stand til å sikre kraftforsyningen
i kritiske perioder.
En egen sak om punktene over legges frem for Stor­
tinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.»

Em. 18. mai -- Voteringer 2004
2824
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.28.49)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 7 og 8,
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå disponerin­
gen av flerårsmagasiner. Det skal ses på mulighetene
for å investere i større installert effekt i flerårsmagasi­
ner, og presenteres forslag om å endre disponeringen
av flerårsmagasiner for å bedre forsyningssikkerheten
og gi en bedre og mer samfunnsøkonomisk optimal
tørrårssikring innenfor miljømessig forsvarlige ram­
mer.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i
kontraktstypene og leveringsforpliktelsene til norske
privatforbrukere, slik at eksponeringen for prissving­
ninger på kraftbørsen reduseres og norske produsen­
ters magasintapping tar større hensyn til forsynings­
sikkerhet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Vur­
deringen skal gjøres på bakgrunn av analysen av
strukturen i forbrukermarkedet for elektrisitet, og for­
skjellene mellom det norske og svenske sluttbruker­
markedet. Endringene skal være komplementære til
andre virkemidler for å bedre forsyningssikkerheten,
som satsing på energieffektivisering, omlegging til
alternativ oppvarming og nye fornybare energikil­
der.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet ble med 80 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.29.12)
Presidenten: Så tas forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en lånegaranti­
ordning eller andre finansieringsordninger for utbyg­
gere av mikro­ og minikraftverk.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med
69 mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.29.30)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Ar­
beiderpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en ytterligere
forenkling i behandlingen av søknader om vannkraft­
produksjon, for eksempel mikro­ og minikraftverk kan
avgjøres av NVE regionalt eller av lokale myndighe­
ter.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble
med 59 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.29.49)
Presidenten: Forslagene nr. 2, 3 og 4, fra Arbeiderpar­
tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til
votering.
Forslag nr. 2 lyder:
«1. Stortinget ber Regjeringen forskriftsfeste at alle
nye bygg over 1000 m 2 skal bygges ut med vannbåren
varme. I dag gjelder dette kun statlige bygg.
2. Stortinget ber Regjeringen innføre en statlig lå­
negarantiordning for bygging av infrastruktur for
vannbåren varme så raskt som mulig.
3. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en mer of­
fensiv handlingsplan enn det Regjeringen har lagt fram
for trinnvis konvertering av oppvarming med oljekje­
ler til oppvarming med nye fornybare energikilder.
4. Stortinget ber Regjeringen legge fram en hand­
lingsplan for industrialisering av bioenergi i Norge.
5. Stortinget ber Regjeringen implementere EUs
rådsdirektiv 2003/30/ef og sette i verk en opptrap­
pingsplan for bruk av biodrivstoff.
6. Stortinget ber Regjeringen utvide Den Norske
Stats Husbanks støtteordninger for installering av
vann­ og luftbåren varme.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sette i verk tiltak
som sørger for utnytting av energien i vannverk til
kraftproduksjon. Slike tiltak kan være teknologikrav
og ­støtte, tilskuddsordninger, opplysningskampanjer,
støtte til forskning og utvikling og inkludering i mar­
kedet for grønne el­sertifikater.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem det nødven­
dige lovforslag om innføring av et pliktig norsk­
svensk sertifikatmarked så snart som mulig. Alle an­
legg med byggestart etter 2004 og som kvalifiserer for
det, må kunne omfattes av ordningen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 55 mot 46 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 20.30.12)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbei­
derpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig eva­
luering av energiloven, spesielt når det gjelder oppdek­
ningsplikten og forsyningssikkerheten, og komme til­
bake til Stortinget med eventuelle forslag til endrin­
ger.»
Presidenten har forstått det slik at Sosialistisk Ven­
streparti vil støtte forslaget.

Em. 18. mai -- Voteringer
2004 2825
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet bifaltes med 62 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.30.43)
Komiteen hadde innstillet:
I
St.meld. nr. 18 (2003­2004) -- om forsyningssikkerhe­
ten for strøm mv. -- vedlegges protokollen.
II
Stortinget ber Regjeringen videreføre utredningen av
CO 2 ­injeksering i olje­ og gassfelt på sokkelen, og at den
samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinsten tilleg­
ges stor vekt.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
III
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å utrede en
ny generasjon kraftkontrakter for kraftforedlende indus­
tri, tilpasset industriens behov for kraft til konkurranse­
dyktige priser og med klare effektiviseringsmål innenfor
EØS­ regelverket.
Presidenten: Presidenten går ut fra at Fremskrittspar­
tiet ønsker å stemme imot.
-- Det bekreftes.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 85 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.31.20)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:44 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Hallgeir H.
Langeland og Siri Hall Arnøy om tiltak for å øke bruken
av turbiner i lokale vannverk for å utnytte energien til
kraftproduksjon -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:46 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Karin Andersen, Ingvild Vaggen
Malvik, Kjetil Bjørklund og Heidi Sørensen om tiltak for
4 000 nye arbeidsplasser gjennom økt satsing på bioener­
gi -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:65 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Inger S.
Enger og Hallgeir H. Langeland om å bedre forsynings­
sikkerheten gjennom mer samfunnsøkonomisk optimal
tørrårssikring ved å endre strukturen i forbrukermarkedet
for elektrisitet og disponeringen av flerårsmagasiner
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:73 (2002­2003) -- forslag fra stortings­
representantene Ingvild Vaggen Malvik, Hallgeir H. Lan­
geland, Kjetil Bjørklund og Karin Andersen om en revi­
sjon av energiloven for å inkludere miljøformål i energilo­
ven, få bedre styring med svingningene i energiprisen og å
få kontroll over de bredere strukturendringene som liberal­
iseringen har utløst -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykkjer i at Pasvik Kraft AS gis bruks­
rettskonsesjon for vassfalla i Skogfoss og Melkefoss i Pas­
vikvassdraget i Sør­Varanger kommune i Finnmark på dei
vilkår som er gjort greie for i St.prp. nr. 46 (2003­2004).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det satt frem to for­
slag. Det er

Em. 18. mai -- Referat
Trykt 9/6 2004
2004
2826
-- forslag nr. 1, fra Lodve Solholm på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Åsa Elvik på vegner av Sosialistisk
Venstreparti
Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa som ei prøveordning
fram til 2009 å tillate heilårleg hausting av grønlands­
sel i alle aldrar og farvatn for å undersøke fangsteffek­
tivitet og for å utvikle og teste marknader.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.33.58)
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringa vurdere om Den nordatlan­
tiske sjøpattedyrkommisjonen kan gjevast ei aktiv opp­
gåve i fastsetjinga av totale fangstkvotar og fordelinga av
fangstkvotar mellom Noreg og andre land.
II
Stortinget ber Regjeringa snarast råd auke det årlege
uttaket av vågekval vesentleg i høve til dagens nivå, og i
tråd med tilrådingar frå norske forskarar.
III
Stortinget ber Regjeringa vurdere å opne for fors­
kingsfangst på andre kvalartar, for slik å leggje tilhøva til
rette for ein større forskingsinnsats og såleis akkumule­
ring av ønskeleg og naudsynt kunnskap.
IV
Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei ny stortings­
melding om norsk sjøpattedyrpolitikk seinast hausten
2008, eller når det ligg føre eit nytt bestandsestimat for
vågekval i norske farvatn.
V
St.meld. nr. 27 (2003­2004) om norsk sjøpattedyrpoli­
tikk -- vert å leggje ved møteboka.
Presidenten: Det blir først votert over I, III, IV og V.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Når det gjelder II, foreligger et alterna­
tivt forslag, forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa snarast råd syte for at det
blir utarbeidd ein strategi for vågekvalforvalting som
byggjer på arbeidet i den Internasjonale Kvalfangst­
kommisjonen med RMP, slik at det årlege uttaket av
vågekval kan auke monaleg i høve til dagens nivå, så
sant dette kan gjerast på bærekraftig vis i tråd med til­
rådingar frå norske forskarar.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til II og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes inn­
stillingen med 87 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.34.44)
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:35 (2003­2004) -- om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Åsa Elvik, Bjørn Jacobsen, Hallgeir
H. Langeland og Geir­Ketil Hansen om å sette i gang yt­
terligere tiltak mot økonomisk kriminalitet og miljøkri­
minalitet i fiskerinæringa -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: I sak nr. 9 foreligger det ikke noe vote­
ringstema.
S a k n r . 1 0
Referat
1. (226) Samfunnssikkerhet og sivilt­militært samar­
beid (St.meld. nr. 39 (2003­2004))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen, som forelegger
sitt utkast til innstilling for justiskomiteen til uttalelse
før innstilling avgis.
2. (227) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm, Per Roar Bredvold, Ulf Erik Knudsen,
Øyvind Korsberg, Thore A. Nistad, Henrik Rød og
Lodve Solholm om at skogeiere som utsettes for eks­
propriasjon eller ulike verneformer av skogeiendom,
tilkjennes erstatning på samme nivå som ved salg av
skogeiendommer (Dokument nr. 8:74 (2003­2004))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
3. (228) Reindriftsavtalen 2004/2005, om dekning av
kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, og om
endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m. (St.prp.
nr. 65 (2003­2004))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
Møtet hevet kl. 20.35.