14. mai -- Dagsorden
2004 2747
Møte fredag den 14. mai kl. 10
President: K a r i L i s e H o l m b e r g
D a g s o r d e n (nr. 82):
1. Innstilling fra kommunalkomiteen om rikt mangfold
i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms
(Innst. S. nr. 176 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 8
(2003­2004))
2. Innstilling fra kommunalkomiteen om Sametingets
virksomhet i 2002
(Innst. S. nr. 172 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 10
(2003­2004))
3. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2005 redegjøre for erfaringer knyttet til bruk av nors­
ke velferdsytelser som følge av EØS­utvidelsen.»
4. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004
legge fram forslag til lovhjemmel som utvider Ar­
beidstilsynets fullmakter til håndheving av regler
nedlagt i allmenngjorte tariffavtaler og styrket kon­
troll med overholdelsen av reglene om arbeidstid og
andre aktuelle vilkår i arbeidsmiljøloven, samt stan­
darder for bolig­ og brakkeforhold, i forbindelse med
utstasjonering av arbeidstakere.»
5. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004
legge fram forslag til lovhjemmel som utvider rap­
porteringsplikten til Sentralskattekontoret for utlen­
dingssaker til å gjelde alle utenlandske arbeidstakere
innen alle bransjer. Det forutsettes at det kan gjøres
unntak fra rapporteringsplikten.»
6. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004
legge fram forslag til lovhjemmel som gir adgang til
å pålegge arbeidsgiver å sørge for at alle ansatte har
identitetskort, adgang til å pålegge arbeidstakere å
vise identitetskort på forespørsel fra offentlig myn­
dighet, samt adgang til å pålegge arbeidsgiver, ho­
vedentreprenør eller den som har kontrakt med en
byggherre å kunne legge fram mannskapslister og
dokumentasjon av lønnsforhold og utbetalt lønn.»
7. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004
legge fram forslag til lovhjemmel slik at Arbeidstil­
synet overtar ansvar for å føre tilsyn med at vilkårene
for innvilgelse av arbeidstillatelser gitt av UDI føl­
ges.»
8. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004
legge fram forslag til lovhjemmel som utvider Ar­
beidstilsynets og andre relevante tilsyns fullmakter
til kontroll og iverksettelse av sanksjoner overfor
virksomheter som bryter regelverket, slik at regelver­
ket, inklusive vilkår om lønn, arbeidstid og bofor­
hold, blir fulgt.»
9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004
legge fram forslag til lov som sikrer at virksomheter
som benytter arbeidstakere uten arbeidstillatelse,
skal anmeldes og at de skal idømmes betydelige bø­
ter og inndraging av fortjenesten.»
10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004
legge fram forslag til lovhjemmel som i forbindelse
med tjenesteleveranser, anbud og underentrepriser
gir tillitsvalgte rett til innsyn i lønns­ og arbeidsvilkår
hjemlet i lov og arbeidsavtale (jf. arbeidsmiljøloven
§ 55 C) hos underentreprenører, men slik at det ikke
omfatter rett til innsyn i personlige forhold eller and­
re fagforeningers kollektivavtale.»
11. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004
legge fram forslag til lovhjemmel som gir tillitsvalgte
rett til drøfting i forbindelse med beslutninger om
innleie og underentrepriser.»
12. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 leg­
ge fram forslag til lovhjemmel som sikrer at hoveden­
treprenør, eller den som har kontrakt med byggherren,
gjøres ansvarlig for at underentreprenører betaler skat­
ter og avgifter, og følger gjeldende lov­ og regelverk,
og at byggherrens ansvar for å sikre lovlige forhold på
bygg­ og anleggsplass innskjerpes.»
13. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004
legge fram forslag til lovhjemmel om godkjenning,
registrering og kontroll av byråer som driver formid­
ling eller utleie av arbeidskraft i Norge.»
14. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004
legge fram forslag om å implementere ILO­konven­
sjon nr. 94 i norsk lovgivning.»
15. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen om å utvide ordnin­
gen med regionale verneombud til flere bransjer.»
16. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Au­
dun Bjørlo Lysbakken og May Hansen om at livs­
oppholdssatsene for personer under gjeldsordning
settes til 85 pst. av minstepensjon
(Innst. S. nr. 171 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:37
(2003­2004))
17. Referat

14. mai -- Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms 2004
2748
S a k n r . 1
Innstilling fra kommunalkomiteen om rikt mangfold i
nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms
(Innst. S. nr. 176 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 8 (2003­
2004))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter,
Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti
10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ivar Østberg (KrF) [10:03:08] (ordfører for saken):
Jeg vil gjøre oppmerksom på at det ved en inkurie er
blitt en trykkfeil i innstillingen på side 21, under komite­
ens innstilling. Forslag til vedtak III skal ha samme ord­
lyd som forslaget som er fremmet av komiteens flertall
på side 13 i innstillingen. Forslag til vedtak III skal såle­
des lyde:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2005 om å utvide ordningen med ned­
skrivning av studielånet i Finnmark og Nord­Troms,
slik at maksimalt nedskrivningsbeløp økes fra 16 500
kroner pr. år til 25 000 kroner pr. år.»
Bakgrunnen for stortingsmeldingen om tiltakssonen
for Nord­Troms og Finnmark, om rikt mangfold i nord,
som vi i dag skal behandle, er bl.a. et anmodningsvedtak
i Stortinget om å legge fram en gjennomgang av erfarin­
gene med tiltakssonen og samtidig vurdere omlegginger
og mulige utvidelser.
Den geografiske beliggenheten ved Barentshavet og
grensen mot Russland og EU­landene Finland og Sverige
gjør at Finnmark og Nord­Troms har en særstilling i
Norge og Europa. Barentsregionen er også et møtested
og bosted for mange kulturer: norsk, samisk, kvensk,
finsk og de siste årene også russisk, og man har innvand­
rere fra andre verdensdeler.
Regjeringen tar i meldingen til orde for å videreføre
og styrke flere av de spesielle tiltakene i tiltakssonen. Det
er i all hovedsak bred enighet i komiteen om en slik poli­
tikk. Jeg legger til grunn at partiene i debatten gjør rede
for egne standpunkt som avviker fra flertallets syn.
Historisk sett har næringslivet i Finnmark og Nord­
Troms vært basert på utnyttelse av rike naturressurser og
eksport av produkter til internasjonale markeder. Basis­
næringene fiskeri, landbruk og reindrift er fortsatt viktige
grunnlag for dagens bosettingsmønster. En enstemmig
komite er opptatt av å bevare særpreget og utvikle det
rike mangfoldet i sonen.
Regionen er følsom for endringer i naturgrunnlag,
miljø, markeder og utenrikspolitiske hendelser. I perio­
den 1990--2002 falt folketallet i tiltakssonen med om lag
2 pst. I samme periode økte folketallet med 6,4 pst. på
landsbasis. Det er verdt å merke seg at det er i kyststrøke­
ne at befolkningsnedgangen er størst.
Sysselsettingsutviklingen har i samme periode vært
negativ, mens den økte i Norge som helhet. Særlig privat
sysselsetting har gått kraftig tilbake, og omstillingsevnen
er svak. Arbeidsledigheten er i dag over 2 pst. høyere i
sonen enn i landet for øvrig, og størst i kystsonen.
Finnmark og Nord­Troms står overfor permanente
ulemper knyttet til beliggenhet og store avstander, liten
befolkningskonsentrasjon og små næringsmiljøer. Det er
derfor ingen uenighet om behovene for ekstraordinær
innsats i området. Både kortsiktige og langsiktige tiltak
må innrettes etter overordnede mål om bærekraftig utvik­
ling og levedyktige lokalsamfunn.
Har så virkemidlene i tiltakssonen virket etter hensik­
ten? Befolknings­, sysselsettings­ og arbeidsledighetsut­
viklingen er tre viktige indikatorer for å vurdere dette.
Dersom jeg ensidig viser til det jeg tidligere har sagt, kan
svaret bli nei. Men både komiteen, Regjeringen og alle
som har latt seg høre i forbindelse med denne meldingen,
mener at svaret er ja. Den ekstra innsatsen, som i 2003
utgjorde godt over 2 milliarder kr, var en kraftig stimu­
lans både for næringslivet og befolkningen i denne delen
av landet. Selv om vi aldri med sikkerhet kan vite hva
som hadde skjedd om tiltakene ikke hadde blitt satt i
verk, mener vi at de faglige vurderinger som ligger til
grunn, viser at både personrettede og næringsrettede til­
tak har hatt positive effekter for landsdelen.
Tiltakssonens fortrinn innenfor fiskeri­ og havbruks­
næringen, reindrift, energi og reiseliv må utnyttes til økt
lokal foredling og markedsrettet produktutvikling. Regi­
onen har store områder som kan brukes til utprøving av
nye arter innen havbruk og uttesting av alternative ener­
giformer. Olje­ og gassvirksomheten innebærer store
muligheter for næringsutvikling. Regionen har også stor­
slagen natur og mangfoldig kultur, som er en ressurs i
forbindelse med utvikling av turisme. Utfordringene lig­
ger bl.a. i å koble realkompetansen i næringene sammen
med formell kompetanse for å utvikle nye produkter.
Jeg vil i det følgende kommentere noen av virkemid­
lene.
De generelle rammebetingelsene er styrket de siste
årene, gjennom lavere rente og svekket kronekurs. Dette
har også kommet bedriftene i tiltakssonen til gode. Men
næringslivet er helt avhengig av frisk, risikovillig kapital
som kan bidra til omstilling, vekst og utvikling. En sam­
let komite ber derfor Regjeringen vurdere rammene til
nyskaping i sonen. I denne sammenheng er det helt nød­
vendig å peke på fylkeskommunens sentrale rolle som
regional utviklingsaktør. Å utvikle gode partnerskap
mellom næringsliv, lokale og regionale myndigheter er
en forutsetning for å nå målene om økt vekstkraft og ver­
diskaping.

14. mai -- Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms
2004 2749
At Regjeringen har fått tilslutning fra de andre EFTA­
landene for å frita tiltakssonen for arbeidsgiveravgift, er
en stor seier for å bevare hovedtrekkene i bosettingsmøn­
steret. Nullsats på arbeidsgiveravgift er rettet direkte inn
mot sysselsetting og er enkelt og kostnadseffektivt å ad­
ministrere.
Reduksjon i personskatten treffer alle arbeidstakere i
sonen. Det øker kjøpekraften, kompenserer for økono­
miske ulemper og er treffsikkert i forhold til flyttebeslut­
ninger. Hele komiteen slutter opp om å videreføre denne
ordningen.
Det er bred oppslutning både lokalt og sentralt, i fag­
miljø og i politiske miljø om at ettergivelse av studielån
er treffende i forhold til å rekruttere og beholde sentrale
målgrupper i tiltakssonen. Komiteens flertall mener dette
er så viktig for utviklingen i tiltakssonen at det er ønske­
lig å heve ettergivelsesbeløpet fra 16 500 kr til 25 000 kr
fra og med 2005. Regjeringspartiene ber Regjeringen
vurdere nøyaktig det samme i budsjettet for 2005. Det er
en stortingsmelding og ikke et budsjett vi behandler nå.
Det store flertallet er altså enig i at dette tiltaket må styr­
kes.
Tillegget i barnetrygden gis til barn under 18 år og ut­
gjør i dag i underkant av 4 000 kr pr. barn pr. år. Tilleg­
get bidrar til å stabilisere bosettingen, men har ikke vært
prisjustert på mange år. Regjeringspartiene mener derfor
at tillegget bør vurderes oppjustert til dagens kroneverdi.
Utviklingstrekkene er svært bekymringsfulle i fiskeri­
næringen. Fiskeriministeren har i ulike sammenhenger
understreket behovet for å legge til grunn en industriell
tilnærming, der han har introdusert en rekke tiltak for å
bedre regelmessigheten og stabiliteten i råstoffleveran­
sen til landanleggene.
Skal vi lykkes, må det fokuseres sterkere på nærhet til
ressursene og muligheten til å forsyne store, kjøpekrafti­
ge markeder med ferske produkter. Høye produksjons­
kostnader gjør at vi vanskelig kan konkurrere på pris.
Her tar lavkostland som Kina og Polen innersvingen på
oss. Kvalitet basert på ferske produkter må bli vårt vare­
merke.
Transportstøtteordningen slår negativt ut for de fleste
bedrifter i tiltakssonen. Av naturlige årsaker sier det seg
selv at mange har lang og kostbar transport til markedet.
Dette kan gi konkurransevridning i disse bedrifters disfa­
vør sammenlignet med bedrifter i fylker som mottar
transportstøtte fra 2004. Det er ikke hindringer i dagens
regelverk for å iverksette transportstøtteordning i tiltaks­
sonen, men dette er opp til fylkeskommunen å bestem­
me.
På bakgrunn av de synspunkter Troms og Finnmark
fylkeskommuner har brakt inn til komiteen når det gjel­
der næringslivets konkurransevilkår, forutsetter Kristelig
Folkeparti at fylkeskommunene vurderer slike ordninger
for næringslivet. Staten har overført midler, også til dette
formålet, gjennom det ordinære inntektssystemet og til
rollen som regional utviklingsaktør. Det er opp til fylkes­
kommunene å prioritere.
Det er nødvendig at storsamfunnet legger til rette for å
opprettholde bosettingen og utviklingen i tiltakssonen ut
fra et helhetsperspektiv der både forvaltningen av natur­
ressursene i regionen og hensynet til lokalsamfunnet iva­
retas. Kommunesektorens inntektssystem har stor betyd­
ning i så måte. Regjeringen bes derfor om å ta hensyn til
et slikt helhetsperspektiv i forbindelse med oppfølgingen
av arbeidet i inntektsutvalget.
Til slutt vil jeg på vegne av komiteen understreke at
betydningen av den spesielle innsatsen i tiltakssonen er
avhengig av hvordan befolkning, næringsliv og lokale
myndigheter utnytter rammebetingelsene for å fremme
utvikling i området.
For å stimulere til tilflytting av både folk og nærings­
liv er det av avgjørende betydning at departementet bi­
drar til å gjøre virkemidlene kjent også utenfor tiltaksso­
nen.
Jeg tar opp det forslaget som er fremmet av Høyre og
Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Representanten Ivar Østberg har tatt opp
det forslag han refererte til.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:13:35]: Finn­
mark og Nord­Troms er et område med rike muligheter:
nærhet til noen av verdens mest produktive fiskefelt, na­
tur og kultur som gir grunnlag for unike reiselivsopple­
velser, nærhet til løfterike petroleumsområder og nærhet
til nye markeder i Nordvest­Russland. Samtidig har fyl­
ket store utfordringer: lange avstander, hardt klima, ensi­
dig næringsgrunnlag og små og sårbare samfunn. Men --
også nære og varme samfunn.
Arbeiderpartiet har alltid vært en garantist for en aktiv
politikk i nord. Det var Arbeiderpartiet som skilte ut regi­
onen i et eget virkemiddelområde med lavere sats på ar­
beidsgiveravgiften. Det var Arbeiderpartiet som foreslo
fjerning av arbeidsgiveravgiften. Arbeiderpartiet fikk
iverksatt særskilt investeringsstøtte. Arbeiderpartiet fikk
innført tillegg i barnetrygden og nedskriving av studie­
lån. Senere har Syse­regjeringen samlet disse tiltakene
og skattepolitiske tiltak i et samlebegrep: tiltakssonen.
Virkemidlene har fungert, men utfordringene er minst
like store. Regjeringen har imidlertid ikke foreslått styr­
king av virkemidlene. Det mener Arbeiderpartiet er for
passivt.
Vi fikk innført studielånsordningen, og vi vil styrke
den. Derfor foreslår vi å øke nedskrivningen fra
16 500 kr pr. år til 25 000 kr pr. år. Det vil få flere finn­
marksungdommer til å komme hjem. Erna Solberg og
Høyre har sagt nei. Derfor blir det dessverre ikke flertall
for en forbedring.
Finnmark og Nord­Troms er imidlertid også avhengig
av andre tiltak. Arbeiderpartiet vil styrke skoletilbudet og
eldretjenestene. Når Regjeringen strammer til kommune­
økonomien, rammes denne regionen hardest. Det viktigs­
te tiltaket for å sikre gode velferdstilbud også i Finnmark
og Nord­Troms er at kommunene og fylkeskommunene
får økonomisk grunnlag til å gi befolkningen et godt og
dekkende tjenestetilbud. Men framfor alt er det nødven­
dig å styrke næringsaktiviteten.

14. mai -- Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms 2004
2750
Arbeiderpartiet vil styrke innsatsen i distriktspolitik­
ken. Når Regjeringen kutter i distriktsinnsatsen, rammes
denne regionen hardest. Etter at regjeringen Bondevik II
tiltrådte, er bevilgningene til distriktspolitiske tiltak blitt
kraftig redusert. Bevilgningene til regional utvikling,
som nå disponeres av Finnmark fylkeskommune, er re­
dusert fra et nivå på 179 mill. kr i 2001 til 113 mill. kr i
2004. Dette har i vesentlig grad svekket mulighetene for
aktiv regional næringsutvikling i regionen.
Avstand har vært denne regionens store ulempe. Nå
kan vi redusere betydningen av avstand -- bruke ny tek­
nologi til å nå fram til andre på et øyeblikk, men da
trengs bredbånd. Finnmark fylkeskommune har utarbei­
det en plan for utbygging av bredbånd. Finnmark er det
eneste fylket i landet uten tilknytning til landsdekkende
bredbåndsnett. Derfor mener Arbeiderpartiet at den vide­
re utbygging av bredbånd må starte her.
Vi må offensivt gripe mulighetene for samhandel med
Nordvest­Russland, men da kan ikke Barentssekretaria­
tet/Barentssamarbeidet avgrenses til noen tilsagnsfull­
makter på statsbudsjettet. Da må vi ha en strategi, og vi
må ha vilje.
Vi må gripe mulighetene for utvikling av petroleums­
aktivitet. Derfor vil Arbeiderpartiet åpne for oljeleting og
helårig petroleumsaktivitet i de nordligste havområdene.
Vi må gripe mulighetene for utvikling av reiselivsnæ­
ringen -- også gjennom utvikling av vinterturisme. Derfor
foreslår Arbeiderpartiet å gjøre det enklere å utvikle et
reiselivsprodukt med bruk av snøscooter. Dessverre sier
regjeringspartiene igjen nei, selv om dette faktisk kan
føre til mindre belastning på naturen.
Det er ikke akkurat initiativ og handlekraft som pre­
ger Høyres og Kristelig Folkepartis politikk overfor til­
takssonen. På ett område er denne handlingslammelsen,
eller kanskje aller verst uviljen til å handle, særs alvor­
lig.
Finnmark og Nord­Troms har et unikt fortrinn ved å
ligge nær noen av verdens mest produktive fiskefelt.
Nærheten til fiskefeltene har også vært det viktigste
grunnlaget for bosetting og sysselsetting i disse område­
ne. 11 pst. av de sysselsatte i tiltakssonen arbeidet i fiske­
ri­ og havbruksnæringen i 2001, mot 1 pst. i landet for
øvrig. Samtidig er Finnmarks andel av ilandført fangst
fra norske fartøy redusert fra 18 pst. av samlet verdi i pe­
rioden 1977--1989 til 10 pst. i perioden 1990--2003. Ned­
gangen i folketallet er klart sterkest i kystområdene. Fol­
ketallet i Kyst­Finnmark ble redusert med nær 18 pst. i
perioden 1980--1989, og med ytterligere nær 13 pst. i pe­
rioden 1990--2002. Dersom vi som nasjon mener noe
med våre distriktspolitiske målsettinger, er det nødven­
dig å sette inn tiltak for å motvirke denne negative utvik­
lingen i kystsamfunnene. Vi må legge til rette for at det
kan skapes ny næringsvirksomhet, bl.a. basert på det fer­
ske og kvalitetsmessig gode fiskeråstoffet som er tilgjen­
gelig i området.
Situasjonen i mange kystsamfunn i tiltakssonen er al­
vorlig. Fiskefiletindustrien, som tradisjonelt har vært do­
minerende i Finnmark, er utsatt for en betydelig sterkere
global konkurranse, bl.a. ved at frosset fisk sendes til
Kina for bearbeiding, for så å sendes tilbake til det nors­
ke markedet.
Folketallet i enkelte kystkommuner er sterkt redusert
de siste årene. I Hasvik kommune ble eksempelvis folke­
tallet redusert med rundt 7 pst. i 2002 og rundt 6 pst. i
2003.
Arbeiderpartiet mener at krisen i kystsamfunnene er et
nasjonalt ansvar. Utfordringene i kystsamfunnene i Finn­
mark kan ikke løses av markedet, slik Regjeringen legger
opp til. Flertallet i Stortingets kommunalkomite mener
derfor at det er sterkt kritikkverdig at Regjeringen ikke
har tatt initiativ for å bidra til ny aktivitet i kystsamfun­
nene som rammes av konkurser og stor arbeidsledighet.
Fylkesmannen i Finnmark mente i fjor sommer at si­
tuasjonen var så alvorlig at han som statens representant i
fylket så det nødvendig å gi en særskilt redegjørelse til
statsministeren om situasjonen. I brev av 30. juni 2003 til
statsministeren skriver fylkesmannen bl.a.:
«Til sammen er det siste året inngått konkurs eller
innstilt drift ved over 40 pst. av fiskeindustribedriftene
og 6 oppdrettsanlegg i fylket, og et tusentalls arbeids­
plasser er falt bort. Og det er grunn til å frykte at utvik­
lingen ikke stopper med dette.»
Han skriver videre:
«Sett opp mot en slik utvikling er det grunn til å
frykte at bunnen faller ut av mange lokalsamfunn, og
at bosettingsmønsteret langs Finnmarkskysten kan
være i ferd med å endres radikalt.»
Og videre:
«Dersom det er et mål å stoppe den ukontrollerte ut­
viklingen vi i dag opplever i fylket, er det derfor nød­
vendig at sentrale myndigheter griper inn med tiltak.
Vi opplever situasjonen så alvorlig at vi finner det rik­
tig å redegjøre særskilt for utviklingen og reise spørs­
mål om gjennomføring av en grundig analyse av situ­
asjonen med sikte på utarbeiding av en statlig hand­
lingsplan som omfatter alle sektorer som berører disse
problemstillingene.»
Dette er sterke ord i en særskilt rapport fra en fylkes­
mann. Vel så sterkt er det at Regjeringen har møtt denne
dramatiske rapporten med et skuldertrekk. Flertallet i ko­
miteen ser imidlertid svært alvorlig på den utviklingen
som beskrives i fylkesmannens redegjørelse, og mener
det er behov for en statlig innsats, slik fylkesmannen rei­
ser spørsmål om.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet foreslår derfor at
Regjeringen skal sette i verk en statlig aksjonsplan for å
få i gang næringsvirksomhet i fiskerikommunene i til­
takssonen i Finnmark og Nord­Troms som er rammet av
konkurs og stor arbeidsledighet.
Jeg kan vanskelig gjøre annet enn å rette en inntren­
gende appell til mine medrepresentanter om å ta alvorlig
det som skjer i Finnmark. La ikke politisk prestisje hind­
re at tiltak settes inn. Derfor er det behov for en aksjons­
plan, slik fylkesmannen foreslår, ikke bare ord om at
markedet skal ordne opp.
Raymond Robertsen (H) [10:22:43]: Det er dess­
verre ikke altfor ofte at man kan lese gode nyheter i avi­

14. mai -- Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms
2004 2751
sene. Tirsdag 27. april i år var det derimot en forside i
Finnmark Dagblad under overskriften: «Vi flytter ikke».
Her står et samboerpar med tre barn frem og forteller at
for dem er det ikke aktuelt å flytte ut av Finnmark. Noe
av årsaken var tiltakssonen for Nord­Troms og Finnmark,
som fører til at familien sparer over 70 000 kr i året på å bo
og jobbe i Finnmark. Dette eksemplet viser at tiltaksson­
ens personrettede tiltak virker etter sin hensikt.
Næringsstrukturen i Norge og resten av verden har
forandret seg betraktelig de siste 30 årene. Dette har i
stor grad også Finnmark og Nord­Troms merket. Høyere
utdanningsnivå og høyere kostnadsnivå har ført til at
mye av den tradisjonelle industriproduksjonen i hele
Norge har blitt betydelig redusert og i mange tilfeller
flyttet utenlands. Dette rammer mange industrisamfunn i
Finnmark svært hardt, samtidig som servicekommuner
har opplevd vekst. Utvikling og forskning viser derfor at
omstilling og gode rammebetingelser for industrien, samt
utdanning, er vesentlige faktorer for å bidra til vekst i tra­
disjonelle industrisamfunn.
Da tiltakssonen ble innført i 1990, var det nettopp
med tanke på å bedre rammevilkårene for verdiskaping,
for sysselsetting og for den enkelte i Finmark og Nord­
Troms. Flere rapporter viser at tiltakssonen har vært vel­
lykket for Finnmark, og en evaluering gjort av NIBR i
1997 viste at tiltakssonen direkte og indirekte har bidratt
til over 3 000 nye arbeidsplasser i sonen. Befolkningssta­
tistikken viser at Nord­Troms og Finnmark hadde en
vekst i befolkningen i årene etter at ordningen med til­
takssonen ble innført -- og for å sitere Møreforsknings
rapport «Bedre klima for Tiltakssonen»:
«I denne perioden var den relative sysselsettingsut­
viklinga mer positiv i sonen enn i de to sammenlig­
ningsområdene. Det kan tyde på at virkemidlene som
ble satt inn ved opprettelsen av Tiltakssonen i 1990 har
virket.»
Da tiltakssonen ble foreslått, var dette ikke helt uten
protester. Nå skulle en årrekke med statlige pakker er­
stattes med gode, langsiktige rammebetingelser, der skat­
teincentivet sammen med andre personrettede tiltak skul­
le bedre de generelle rammevilkårene for folk og bedrif­
ter.
Av en undersøkelse gjort av Møreforskning blant ak­
tører innenfor næringsliv og offentlige aktører i tiltaksso­
nen går det frem at det først og fremst er tre tiltak som
skiller seg ut i viktighet for deres egen virksomhet. Det
første er null arbeidsgiveravgift i sonen. Det andre er re­
dusert personskatt, og det tredje er nedskriving av studie­
lån. Det som kommer frem av undersøkelsen, er at to av
de tre viktige tiltakene i sonen er relatert til skatt og av­
gift. Derfor var det, og er det, fortsatt viktig for Høyre at
disse tiltakene beholdes i uforminsket styrke. Spesielt
gledelig er det å se at alle partier nå støtter Syse­regjerin­
gens skattemodell i sonen. Reduserte skatter har vist seg
som det beste virkemiddel for å skape nye arbeidsplasser,
et faktum som også griper inn i dagens generelle skatte­
debatt.
Nedskriving av studielån på inntil 10 pst., med en
øvre grense på 16 500 kr årlig, vurderes også som et vik­
tig tiltak av virksomhetsledere i Finnmark. Dette bidrar
til å sikre rekruttering av fagkompetanse i alle næringer,
og spesielt viktig blir dette tiltaket når høykompetent ar­
beidskraft etterspørres i hele verden.
Selv om nedskriving av studielån er et viktig incita­
ment for høyt utdannede til å søke jobb i Nord­Troms og
Finnmark, har tiltaket hittil gitt størst effekt i offentlig
sektor. Den aller største utfordringen for regionen er å
skape flere lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor. Det
er jo nettopp ensidig bedriftsstruktur og et sårbart næ­
ringsliv som er årsak til at lavkonjunkturer slår så ekstra
hardt inn i Finnmark.
Når Samarbeidsregjeringen legger frem en stortings­
melding om tiltakene for Nord­Troms og Finnmark, er
dette nok en stadfesting av at Regjeringen fortsatt anser
at området har spesielle utfordringer. Dessverre har det
vært moderat fokusering på tiltakssonen etter at stor­
tingsflertallet vedtok den i 1990. Jeg er derfor svært glad
for at Regjeringen nå legger frem en stortingsmelding
om tiltakssonen 14 år etter innføringen. Jeg konstaterer
også at Høyre måtte til i regjering før denne saken ble ak­
tuell på nytt.
Stortingsmeldingen vi behandler i dag, stadfester klart
at tiltakssonen er kommet for å bli. Samtidig forankrer
meldingen den positive viljen som Høyre og Samar­
beidsregjeringen har til fritak for arbeidergiveravgift i
sonen, noe man ønsker å videreføre. Et annet viktig bi­
drag Regjeringen signaliserer, er å gjøre fordelene med å
bo i Nord­Troms og Finnmark mer kjent for resten av
landet. Undersøkelser foretatt blant både bedrifter og of­
fentlige instanser viser at veldig få i resten av landet er
klar over hvilke økonomiske fordeler det er med å bo og
etablere seg i tiltakssonen.
For å stimulere til innflytting og for å demme opp for
befolkningsnedgangen må mulighetene som finnes, og
fordelene med å bo i tiltakssonen spres ut til så mange
som mulig. En bedre markedsføring er også viktig for å
nå og stimulere næringsaktører til å ta del i fordelene ved
å etablere seg i sonen, noe som jeg har understreket vik­
tigheten av tidligere i mitt innlegg.
Regjeringen har allerede for inneværende år bevilget
midler til Finnmark fylkeskommune for å drive markeds­
føring av sonen. Jeg er derfor svært tilfreds med de sig­
nalene stortingsmeldingen gir for fremtidig innsats og
markedsføring av sonen.
Oppsummert kan man si at tiltakssonen, slik den fun­
gerer i dag, har en solid politisk forankring i storting og
regjering. Dette var bl.a. viktig i konflikten mellom
Norge og ESA angående den regionalt differensierte ar­
beidsgiveravgiften.
Innstillingen vi behandler nå, viser også at de spesiel­
le tiltak som gjelder i Finnmark og Nord­Troms, til slutt
er blitt akseptert av et stort flertall i denne sal. Når vi be­
handler tiltakssonen i dag, er de avvikende forslagene be­
tydelig krympet i forhold til ved behandlingen i 1990. Ett
avvikende forslag er opposisjonens ønske om å lage en
statlig aksjonsplan for kysten. Regjeringspartiene kan be­
rolige opposisjonen med at flere departement er i gang
med å bistå når det gjelder situasjonen på kysten, og ser

14. mai -- Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms 2004
2752
derfor ikke nødvendigheten av å binde innsatsen opp i en
egen aksjonsplan.
Når tiltakssonen diskuteres, er det for mange en god
anledning til å legge frem sine hjertesaker i bred forstand
som gjelder tiltakssonen. SV foreslo i 1990, da man be­
handlet proposisjonen om tiltakssonen, at det skulle inn­
føres gratis skolebøker i videregående skole i Nord­
Troms og Finnmark. Dette ble nedstemt av alle, inkludert
Arbeiderpartiet, som i senere tid har gjort dette til en
kampsak i resten av landet.
Også i dag foreligger det forslag som må kunne beteg­
nes som litt på siden av hva man egentlig diskuterer. For­
slaget om å forandre forskrift i motorferdselsloven for tu­
ristkjøring med snøscooter har for tiden ikke flertall.
Høyre mener intensjonen i forslaget er god, men at det
fremmes på feil tid og på feil måte. Jeg tror at den revi­
sjon som skal gjøres i motorferdselsloven etter evaluerin­
gen av flere prøveprosjekt, vil bane vei for løsninger som
mindretallet ber om her i dag. Snøscooterturisme kan bli
en stor næring i tiltakssonen, og det er viktig at sentrale
myndigheter ikke legger hindringer i veien for det.
Jeg mener også at det er mange andre ting i motor­
ferdselsloven som bør endres, men den debatten inviteres
vi ikke til å ta nå. Den skal tas på et senere tidspunkt.
Når det gjelder forslaget om utviding av nedskrivin­
gen av studielånet i tiltakssonen, viser Høyre til sitt eget
forslag i innstillingen. Dette forslaget signaliserer en klar
retning for hvordan regjeringspartiene forholder seg i sa­
ken. Man henviser endelig beslutning og vedtak om dette
til behandling av statsbudsjettet, hvor det naturlig nok
hører hjemme.
Skal utviklingen i Finnmark gå den veien som vi alle
ønsker, er nøkkelen lønnsomme arbeidsplasser i privat
sektor. Dette oppnås best gjennom langsiktige løsninger
som bedrer rammebetingelsene for næringslivet, og som
dermed sikrer jobb og fremtid for dem som ønsker å bo i
tiltakssonen.
Torbjørn Andersen (FrP) [10:31:23]: Som saksord­
fører Ivar Østberg var inne på i sitt innlegg, er det bred
politisk enighet om hovedlinjene i denne saken.
Fremskrittspartiet støttet opprettelsen av tiltakssonen i
Nord­Troms og Finnmark i 1990, og Fremskrittspartiet
vil også denne gangen gi sin tilslutning til en viderefø­
ring av de virkemidler som er gjeldende for tiltakssonen i
et forsøk på å snu den negative utvikling i folketall og
næringsliv i denne regionen.
Jeg nevner bare for ordens skyld at geografisk sett er
tiltakssonen landets 26 nordligste kommuner, og inklu­
derer alle kommuner i Finnmark samt sju kommuner i
Nord­Troms. Til sammen bor det rundt 93 000 mennes­
ker i tiltakssonen, og det samlede areal er 59 000 km 2 .
Det er altså et betydelig større areal enn hele Danmark vi
her snakker om.
Jeg har merket meg at fra alle hold blir det fra repre­
sentanter fra tiltakssonen gitt entydig uttrykk for at virke­
midlene har fungert godt og bør videreføres. Det er fra
Finnmarks side også blitt tatt til orde for at virkemidlene
må justeres og forsterkes ytterligere, f.eks. ved at person­
fradraget og den ekstra barnetrygden indeksreguleres.
Komiteen har imidlertid ikke funnet å kunne imøtekom­
me slike ønsker i denne omgang.
Fremskrittspartiet har merket seg at opprettelsen av
tiltakssonen hadde en positiv effekt de fem første årene,
fra 1990 og fram til 1995. Men siden har effekten avtatt,
og folketallet har fortsatt å synke. Samtidig er arbeids­
plassene i tiltakssonen blitt borte i et stadig økende tem­
po.
Fremskrittspartiet støtter intensjonene med tiltaksso­
nen, om gjennom en bred og langsiktig innsats å skape en
ny vekstkraft i denne regionen. Men dette bør fortsatt
skje gjennom virkemidler som er generelle, dvs. man
trenger ikke søke om dem, og de skal omfatte alle. Frem­
skrittspartiet kan gi sin støtte til næringsrettede virkemid­
ler som er generelle, og som er like for alle. Spesielt på
bakgrunn av de betydelige utfordringer kommunene i
virkemiddelsonen er stilt overfor, har Fremskrittspartiet
sett det som hensiktsmessig å gi sin fulle støtte til en vi­
dereføring av virkemidlene, som null arbeidsgiveravgift,
fritak for elavgiften, lavere personskatt, ekstra barne­
trygd og nedskriving av studielån. Men vi har merket oss
at det mest effektive virkemiddelet, null arbeidsgiverav­
gift, om tre år skal evalueres av ESA, og at ordningen for
øyeblikket bare fungerer som et unntak. Vi vet ikke hva
dette kommer til å ende opp i.
Fremskrittspartiet har ofte blitt beskyldt for ikke å ta
noe distriktspolitisk ansvar. De har ingen distriktspoli­
tikk og vil nedlegge Utkant­Norge. Dette er et helt galt
bilde av partiets distriktspolitikk. Ved nå å gi vår fulle
støtte til en fortsettelse av virkemiddelbruken i tiltaksso­
nen viser Fremskrittspartiet klart at partiet også er seriøst
opptatt av Distrikts­Norges utfordringer.
Fremskrittspartiet vil også peke på at i makroøkono­
misk perspektiv har virkemiddelbruken en forholdsvis
beskjeden provenyeffekt for staten på ca.
2,5 milliarder kr i 2004. Effekten av virkemidlene er be­
regnet til at det skapes 3 800 arbeidsplasser ekstra i til­
takssonen. Ser vi på prisen pr. arbeidsplass her, blir det
ca. 650 000 kr, og jeg ser selvsagt at det kan stilles spørs­
mål ved et slikt regnestykke. Dersom gjeldende virke­
middelbruk i tiltakssonen ikke gir den ønskede effekt
framover, vil vi måtte stille spørsmål ved om ordningen
skal videreføres for framtiden. Men dette vil altså utvik­
lingen framover bestemme.
Når det gjelder Regjeringens ambisiøse mål om at
man skal ha et rikt mangfold i nord, og at tiltakssonen
skal bli en attraktiv region å bo i og arbeide og drive næ­
ringsvirksomhet i, kan nok dette bli en visjon som kan bli
vanskelig å realisere fullt ut, slik jeg ser det iallfall.
I dag er situasjonen i tiltakssonen slik at den positive
effekten av virkemidlene stort sett er blitt usynlige. Fra
1995 har befolkningen begynt å synke til dels dramatisk i
flere kommuner, og da særlig i kystkommunene i Finn­
mark. Antall konkurser i fiskeforedlingsindustrien har
vært stor, og vi snakker om et omfattende konkursras
med påfølgende stor arbeidsledighet. Siden fiskeribedrif­
tene og fiske i alle år har vært en hjørnestein og det vik­
tigste grunnlaget for bosetting og sysselsetting i kystom­

14. mai -- Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms
2004 2753
rådene i tiltakssonen, har dette naturligvis skapt store,
negative ringvirkninger i lokalsamfunnene. Vi må derfor
dessverre konkludere med at etter at tiltakssonen nå har
fungert i snart 15 år, synes den positive effekten å ha blitt
atskillig mer begrenset etter hvert. Dette er beklagelig,
men det er et beviselig faktum. Stikk i strid med målset­
tingen har fraflyttingen vedvart. Folketallet har fortsatt å
synke, og sysselsettingen er blitt redusert.
Men så er det store spørsmålet, som også saksordføre­
ren var inne på i sitt innlegg: Hvor mye verre ville til­
standen i tiltakssonen ha vært i dag dersom virkemidlene
ikke hadde vært iverksatt i 1990?
Som også Karl Eirik Schjøtt­Pedersen var inne på i
sitt innlegg og understreket meget sterkt, er Finnmark
fylke i dag inne i en meget alvorlig krise, selv om det ny­
ter godt av mange fordeler, både gjennom tiltakssonen og
ikke minst gjennom Nord­Norge­tilskuddet i inntektssys­
temet. Jeg mener å registrere at mange talsmenn fra
landsdelen nå prøver å dempe alvoret i situasjonen, i
frykt for at for mye negativ fokusering i seg selv skaper
økt pessimisme og forsterker de problemene landsdelen
står overfor. Jeg skjønner det. I Honningsvåg har innbyg­
gertallet sunket med rundt 40 pst. de siste 20 årene. Sam­
let sett har kystkommunene i Finnmark mistet 25 pst. av
befolkningen i denne perioden, og dette er dramatisk.
Men tross alt, der det er tro, er det også håp.
Det finnes lyspunkter. I de fire største senterkommu­
nene, Alta, Hammerfest, Vadsø og Kirkenes, er det
vekst, og dette er selvsagt svært gledelig isolert sett.
Samtidig synes det å herske en ukuelig optimisme og tro
på framtiden blant mange ordførere og andre personer i
landsdelen. Viljen til å komme over kneika er til stede
hos mange i Finnmark. Det er viktig. Sett utenfra kan
imidlertid denne framtidsoptimismen kanskje fortone seg
noe urealistisk. Men i Finnmark har man som kjent ridd
av mang en storm tidligere også, så i denne landsdelen er
det meste mulig. Til slutt får vi håpe at vekstkraften og
optimismen kommer tilbake til disse kommunene i det
høye nord. Vi setter vår lit til at lokale krefter i samspill
med sentrale tiltak i sum skal styrke landsdelens mulig­
heter til å sikre bosetting og skape nye produktive ar­
beidsplasser.
Gjennom å videreføre virkemiddelbruken i tiltaksso­
nen håper Fremskrittspartiet og Stortinget å legge til rette
for å styrke mulighetene for framtidig bosetting og sys­
selsetting i Finnmark og Nord­Troms.
Karin Andersen (SV) [10:40:20]: SV har støttet til­
takssonen i Nord­Troms og Finnmark. Den har vært vik­
tig. Vi har også sett det som nødvendig å styrke noen av
tiltakene som sonen innebærer.
Men når det er sagt, er det nok endringer på mange
andre politikkområder som er vel så viktige for at tiltaks­
sonen skal få en bedre utvikling både i folketall og i øko­
nomi enn det man har hatt de siste årene.
Tiltakssonen i Nord­Troms og Finnmark er svært sår­
bar. Den er sårbar med hensyn til geografi, klima, folke­
tall og økologi. Derfor er den veldig sårbar overfor mer
markedsstyring og mer Høyre­politikk. Dette virker dår­
lig i områder som er langt fra store markeder, der de lo­
kale markedene er små, og der strukturtilpassing er vans­
kelig hvis man bare tenker markedsstyring. Sonen er
også veldig sårbar økologisk. Det ser vi i reindriftsnærin­
gen, der reintallet er for høyt. Vi ser det absolutt i fiskeri­
næringen, og også når det snakkes om olje­ og gassvirk­
somhet i havområdene.
Når det gjelder olje og gass, har SV gått imot utvin­
ning i området både fordi klimatrusselen vil øke ved økt
utvinning, noe som er et meget viktig hensyn, og fordi
Barentshavet og området rundt Lofoten er de mest pro­
duktive havområdene når det gjelder plankton, fisk, fugl
og sjøpattedyr. Våre store kommersielle fiskerier, som
Finnmark er så utrolig avhengig av, er helt avhengige av
dette. Når både Direktoratet for naturforvaltning og SFT
har vært kritiske til de konsekvensutredningene som lå
bak utvidelsen av petroleumsvirksomheten, mener SV at
Regjeringen -- og Arbeiderpartiet for den saks skyld --
burde ha latt tvilen komme naturen og miljøet til gode,
og ikke åpnet for oljevirksomhet i området.
SV vil også understreke hvor viktig fiskeriene er for
bosettingen langs kysten. SV er uenig i Regjeringens fis­
keripolitikk. Vi mener at den er dårlig for bærekraften i
fiskeriene som sådanne, for bærekraften i de økologiske
bestandene av fisk og for Finnmark. Det er altså nødven­
dig å få en ny fiskeripolitikk på plass. Det akutt viktigste
er å få en finansieringsordning som sikrer lokal foredling
av råstoffet. Det er mange bedrifter som nå er konkurs.
Det kan godt hende at strukturen i dette ikke er riktig nå,
men det er ikke noen tvil ut fra vår politikk at vi mener at
langt mer av råstoffet skal tas i land i Finnmark og fored­
les der. Effektive tiltak må til, slik at leveringsplikten
overholdes. Andre land, som f.eks. Island, har regimer
for dette som gjør at det blir et reelt økonomisk tap for
dem som ikke overholder leveringsplikten.
SV er også uenig i Regjeringens distriktspolitikk, Re­
gjeringens kommuneøkonomipolitikk og Regjeringens
manglende satsing på forskning og utvikling. Alle disse
områdene rammer tiltakssonen hardt, og det er fordi til­
takssonen er sårbar når man ikke er villig til å ta brede
samfunnsmessige hensyn i stedet for markedsmessige og
effektivitetshensyn.
Når det gjelder tiltakssonen og tiltakene som sådanne,
er det både personrettede tiltak og generelle tiltak. SV
ønsker å legge mest vekt på de generelle tiltakene. Men
det er to personrettede tiltak som vi har ment har vært
viktig å gjøre noe med nå. Det ene er nedskriving av stu­
diegjeld. Jeg oppfatter det slik at det ikke blir flertall for
forslaget om å gjøre dette nå, men jeg velger å oppfatte
flertallet i Stortinget positivt når de sier at de har en in­
tensjon om å gjøre det. Dette tiltaket har virket. SV ber
også om at man ser på en ordning der man kan få mindre
avskrivning det første året og så øke framover. Det vil bi­
dra til at folk bor lenger i sonen, og de får sterkere til­
knytning til sonen dess lenger de bor der. Det vet vi bi­
drar til at folk blir. Vi vet også at dette sikrer fagfolk til
viktige kompetansestillinger.
Vi har også villet gjeninnføre borteboerstipendet for
elever i videregående skole. I sonen er det ekstremt man­

14. mai -- Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms
Trykt 2/6 2004
2004
2754
ge som må bo på hybel når de går på videregående skole.
Det vet vi er kostbart. Særlig er det å kunne reise hjem
viktig. Vi vet også at «drop­out»­en, altså de som ikke
fullfører videregående skole, er veldig høy i sonen. Vi
vet at særlig mange unge gutter som er knyttet til pri­
mærnæringene, har lav utdanning, og at det er et veldig
kjønnsdelt arbeidsmarked i Finnmark. Derfor mener vi at
borteboerstipendet er viktig å ha der, slik at vi har en ord­
ning som gjør at det blir noe mer attraktivt og lettere å
gjennomføre videregående utdanning.
Vi har også sagt at lønnstilskudd til førskolelærere og
til lærere er svært viktig. Førskoletilskuddet består ennå,
men skal vurderes, mens lærertilskuddet er fjernet. De
har vært svært viktige.
Vi har også pekt på at det bør vurderes lønnstilskudd
på andre områder. Jeg har lyst til å peke på tannhelsen
spesielt. Hvis man ser på statistikken over antall tannle­
ger pr. person i Finnmark, kan det se ut som om deknin­
gen er veldig god, og det kan nok så være hvis man teller
hoder. Men tannlegen må være i nærheten når man har
bruk for en. Det er ikke greit hvis det er 15--20 mil til
tannlegen. Det betyr at man må ha en struktur på disse
tjenestene som er slik at folk ikke må reise 20 mil for å
komme til noe så enkelt, når det noen ganger er så akutt,
som en tannlegetjeneste.
Vi har også ønsket at de faglige og pedagogiske styr­
kingstiltakene som før lå inne som ekstra tilskudd, burde
være på plass igjen. Det er fordi vi vet at utdanning er
svært viktig i alle regioner, men særlig viktig i de regio­
nene som er i nedgang, slik at man har en vekstkraft i den
lille befolkningen man har.
SV har vært veldig opptatt av Barentssamarbeidet og
at sekretariatet der, som jo skal sikre utvikling av sam­
handling, samarbeid og samhandel med områdene øst­
over, blir styrket. Vi var veldig skuffet da budsjettet ble
lagt fram og det var kutt i disse postene. Vi ønsker at det­
te sekretariatet må få en finansiering som gjør at man kan
satse på disse viktige markedene, som er nærmarkedene
for Finnmark, og som er store og interessante markeder,
men vanskelige. Det har vist seg at det har vært vanskelig
å få dette til. Derfor må vi sørge for at dette arbeidet ikke
bremses opp, men forsterkes.
Så har vi hatt noen synspunkter når det dreier seg om
utviklingen av f.eks. transportstøtte i regionen. Vi ser at
Regjeringen mener at fylkeskommunene har fått penger
å gi til transportstøtte innenfor sine generelle virkemid­
ler. Det er vel en mening som Regjeringen har, at stort
sett har fylkeskommunene fått penger til å gjøre alt mu­
lig, med de små midlene de har. Likevel ser vi at deler
av næringslivet i Finnmark har sterkt behov for dette.
Fylkeskommunen har små ressurser å bidra med, og
hvis det er lovlig og mulig for staten å etablere en trans­
portstøtteordning for disse bedriftene i Finnmark innen­
for EØS­regelverket, er det vanskelig for oss å se at sta­
ten ikke skulle kunne gjøre det. Å benytte det rommet
som er innenfor EØS­regelverket til å etablere helt mål­
rettede støtteordninger mot det næringslivet som ber
om hjelp, finner vi litt uakseptabelt at Regjeringen ikke
følger opp.
Vi har også bedt om, igjen, at når man skal se på revi­
sjonen, eller notifikasjonen, som det heter, av ordningen
med fritak for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen, blir dette
arbeidet forberedt i god tid. Den runden vi har hatt nå,
fram til vi fikk dette fritaket, og hvordan regimet skulle
være etter at det nye EØS­regelverket ble satt i verk, bør
vi ikke ha en gang til. Det faktiske, politiske rommet vi
har for å kunne bruke virkemidler, bør være grundig for­
beredt og grundig utredet. Der er det flere regjeringer
som har sviktet. Jeg appellerer så sterk som jeg kan, til
den regjeringen vi har nå, om å bruke sin kreativitet og
finne de mulighetene vi har til å drive god distriktspoli­
tikk innenfor EØS­regelverket. Den kreativiteten har
manglet hittil, men det er altså langt større muligheter
enn dem vi har brukt til nå. De mulighetene bør brukes.
Jeg tar opp de forslagene som SV er medforslagsstil­
ler til i innstillingen.
Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:50:53]: Tom­
me lokale til tidlegare fiskeforedlingsbedrifter i Me­
hamn, i Båtsfjord, i Vardø -- det kjendest absurd då komi­
teen var på si reis i vinter. Det kjendest absurd at denne
landsdelen skal ha å gjera med ein næringsminister som
forfektar næringsnøytralitet, og ein fiskeriminister som
meiner at marknaden skal rå.
Det er nødvendig med ein ny fiskeripolitikk, auka lo­
kal ressursutnytting, leveringsplikt, regionale kvotar, til­
gjengeleg risikokapital. Det er ikkje daglegdags at ein
fylkesmann slår alarm. Det er gjort i Finnmark. Senter­
partiet står saman med Arbeidarpartiet og SV om å føre­
slå ein statleg aksjonsplan for næringsverksemd i fiskeri­
kommunane i tiltakssona.
Tiltakssona for Nord­Troms og Finnmark er den kraf­
tigaste distriktspolitiske innsatsen staten har gjennomført
i noko område av landet. Det har vore heilt nødvendig.
Dette området har heilt spesielle utfordringar når det
gjeld befolkningstettleik, klimatiske forhold og store av­
standar. Møreforsking konkluderer med at innsatsen i til­
takssona bør styrkjast, ut frå at ein ser ei demografisk ut­
vikling som vil gjera det vanskeleg å oppretthalda bu­
setjinga.
Senterpartiet står for ein heilt annan og ein meir offen­
siv distriktspolitikk enn det Regjeringa legg opp til.
Dessverre har Regjeringa med støtte frå Framstegspartiet
svekt dei distriktspolitiske målsetjingane gjennom endra
busetjingsmål og ikkje minst gjennom ei kraftig nedbyg­
ging av dei distrikts­ og næringspolitiske verkemidla.
Møreforsking tek til orde for nettopp ei styrking av se­
lektive, innovasjonsretta næringsverkemiddel.
Troms og Finnmark fylkeskommunar har begge kom­
me med viktige innspel til komiteen sitt arbeid. I Senter­
partiet finn vi ingen grunn til å overprøva dei forslaga
som det her vert bedt om. Vi meiner det trengst ei betyde­
leg forsterking. Det bør leggjast vekt på både ein ny fiske­
ripolitikk og å sikra behovet for risikovillig kapital i sam­
band med næringsutvikling. Vi ynskjer momsfritak for

Forhandlinger i Stortinget nr. 183
14. mai -- Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms
S 2003--2004
2004 2755
(Meltveit Kleppa)
samisk duodji. Vi ynskjer ei prisregulering og ei styrking
av dei personretta verkemidla. Vi vil utvida ordninga
med nedskriving av studiegjeld, men vi synest faktisk òg
at vi bør sjå på både ei prisregulering av barnetrygda, ei
indeksregulering av botnfrådraget for finnmarksskatten
og ei gjeninnføring av stipendet for bortebuande elevar.
Senterpartiet vil òg vidareføra lønnstilskotet til førskule­
lærarar, og vi vil vidareføra ordninga med lønnstillegg
for lærarar. Vi vil òg vidareføre ordninga med faglege og
pedagogiske styrkingstiltak.
Så er det slik at ei positiv utvikling i tiltakssona er av­
hengig av ein ny politisk kurs for Noreg. Ikkje minst er
det viktig å prioritera ei styrkt infrastrukturutbygging
-- veg, fly, hamner, breiband -- ein styrkt og samordna re­
gionalpolitikk, ein forsterka næringspolitisk innsats og
ein styrkt kommuneøkonomi. Ein av dei største feila til
denne regjeringa er den mistenkjeleggjeringa ho står for i
høve til offentleg sektor og den betydninga den har, ikkje
minst når det gjeld kommunane og fylkeskommunane si
rolle. Finnmark fylkeskommune og Troms fylkeskom­
mune, begge to, er i praksis regionale utviklingsaktørar.
Det kan ikkje vera vanskeleg å skjøna at òg kommunane
er spesielt sårbare i tiltakssona, for det er heilt nødvendig
at dei har midlar, ikkje berre til skule, til omsorg og til
kultur, men faktisk òg til den aktøren som dei skal vera
når det gjeld næringsutvikling.
Det er mange som no har store forventningar til fleire
arbeidsplassar innanfor olje­ og gassindustrien. I Senter­
partiet har vi meint at det var viktig å venta til den heil­
skaplege forvaltningsplanen låg føre, før det kunne takast
beslutningar om auka petroleumsaktivitet.
Så synest vi at det er ganske pinleg at ikkje staten så
langt har sørgt for ei statleg finansiering av Barentssekre­
tariatet. Med dei moglegheitene som ligg der, må det
vera ei prioritert oppgåve.
Heilt til slutt tek eg opp Senterpartiet sine forslag.
Presidenten: Representanten Magnhild Meltveit
Kleppa har tatt opp de forslag hun refererte til.
Eva M. Nielsen (A) [10:56:23]: Dagens debatt viser
at det er mange som har omtanke for og forventninger til
den utviklingen som skjer lengst nord i landet. Jeg legger
ikke skjul på at de virkemidlene som ligger i denne verk­
tøykassa, har vært og er viktige for den utviklingen vi har
sett. Tiltakssonen har fungert godt. Tiltakssonen har vir­
ket stabiliserende, og tiltakssonen har vært med på å gi
næringslivet i Nord­Troms og Finnmark bedre ramme­
vilkår for en satsing som er ganske unik. Jeg tenker da
selvsagt på den store industrireisingen som skjer i forbin­
delse med utbyggingen av Snøhvit. Det er den største in­
dustrielle satsingen i Nord­Norge noensinne. Når arbei­
det nå starter på nye felt lenger øst i Barentshavet, vil
også enkelte kystområder i Øst­Finnmark få ta del i gass­
eventyret. Man kan si at tiltakssonen er på rett plass til
riktig tid. Spørsmålet er bare om den er treffsikker nok.
For en uke siden deltok jeg på den store, årlige konfe­
ransen for reiselivet i Finnmark. Der rådet optimismen,
en optimisme jeg sjelden har sett maken til. Reiselivsnæ­
ringen er etter eget utsagn den nest største næringen i
Finnmark. Antall besøkende i vintersesongen øker. Det
satses betydelige beløp på økt markedsføring, og næ­
ringslivet ønsker å satse på naturgitte fortrinn. Tenk om
Regjeringa kunne vært med på å yte bitte lite grann eks­
tra i en slik god periode for næringslivet i nord, ikke i
kroner og øre, men at de -- jeg hadde nær sagt -- hadde
flyttet kommaet litt til høyre i forhold til forskriften om
motorferdsel i utmark, slik at gjestene kunne tilbys et til­
rettelagt samisk reiselivsprodukt rett fra hotelldøra!
II­forslaget som Arbeiderpartiet er med på, er skred­
dersydd for reiselivsoperatørene i indre Finnmark. Min
påstand er at dette forslaget ville være med på å begrense
snøscooterkjøringen i mange av disse områdene. Argu­
mentasjonen som brukes for ikke å støtte vårt forslag, er
at det foregår et forsøksprosjekt der åtte norske kommu­
ner har fått utvidet myndighet når det gjelder motorferd­
sel i utmark. Prosjektet skal være ferdig i 2005. Så skal
det evalueres, og så skal Regjeringa se på om loven skal
endres. Begrunnelsen kan ikke oppfattes som annet enn
vikarierende. Vårt forslag innebærer ingen utvidet myn­
dighet til kommunene. I vårt forslag er det fortsatt fylkes­
mannen, statens forlengede arm, som skal ta avgjørelsen,
slik som fylkesmannen tar avgjørelsen i dag. Endring av
snøscooterforskriften var en av Finnmark Høyres beste
valgkampsaker i 2001, og hvor mye var det valgløftet
verdt? Ingenting. Er det rart at reiselivsnæringen i nord er
skuffet?
Så litt om meldingens kapittel 7. Der finner vi noen av
de innsatsområdene som denne regjeringa har fokusert
på, nemlig innovasjon og nyskaping. Jeg har sagt det før,
og jeg kan gjerne gjenta det i dag: På dette området viser
Regjeringa interesse. Den viser initiativ og i alle fall ver­
bal vilje til målrettet innsats. Det er bra!
Innovasjon og nyskaping i næringslivet er et «must»
for å opprettholde bosettingen og skape interessante,
trygge arbeidsplasser for ungdommen både i nord og i
sør.
Jeg vil peke på at målrettede tiltak som stimulerer til
knoppskyting i eksisterende bedrifter, ofte er lettere å få
til enn å etablere nye. Til tross for at Regjeringa gjennom
flere budsjett har redusert det regionale virkemiddelap­
paratets ressurser, har den vist vilje til å fokusere på dette
viktige arbeidet -- innovasjon og nyskaping. Det er derfor
trist at ikke et enstemmig storting i dag kan si ja til en ak­
sjonsplan for de områdene som nå ligger nede. Det hadde
betydd mye for de menneskene som bor der.
Så langt i debatten har jeg ikke klart å se hvilken stra­
tegi Regjeringa har. Men Regjeringa bør utfordres til å gi
kystbefolkningen i disse områdene et godt svar, ellers vil
ulikhetene mellom de konkursrammede kystområdene
bli forsterket i forhold til den positive utviklingen vi ser i
Alta­Hammerfest­regionen, og som vi håper snart vil gi
seg utslag også i områdene helt i øst.
Til slutt: Regjeringa sier i meldingen at utfordringen
er å utforme en regionalt basert innovasjonspolitikk som
bygger opp under regionale fortrinn. Jeg kunne tenke
meg å utfordre statsråden på dette og be ministeren kon­
183

14. mai -- Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms 2004
2756
kretisere hva Regjeringa mener med formuleringen, og
om statsråden ser det slik at denne gode målsettingen
kommer i motstrid til vårt forslag om en aksjonsplan for
kystområdene.
Statsråd Erna Solberg [11:01:53]: Jeg har vært så
lenge på Stortinget at jeg var med på etableringen av til­
takssonen. Jeg husker også bakgrunnen for etableringen
av tiltakssonen. Når noen sier at det er sjelden at en fyl­
kesmann skriver et slikt brev, må jeg minne om at tiltaks­
sonen bl.a. kom på bakgrunn av en folkeaksjon mot den
daværende arbeiderpartiregjeringens politikk i forhold til
Finnmark -- og det førte til at en fylkesmann kom inn på
Stortinget med egen liste. Det som nå er definert som til­
takssonen, og hele pakken med virkemidler, er knyttet til
samarbeidet mellom ham og Syse­regjeringen og til im­
pulser nettopp fra det samarbeidet. Jeg synes man skal gi
kreditt for det.
Jeg var litt forbauset over Karl Eirik Schjøtt­Peder­
sens innlegg, for det var ikke helt i samsvar med det som
faktisk var bakgrunnen for etableringen av tiltakssonen.
Så kan man samtidig si at ja, i tiltakssonen finnes det til­
tak som fantes fra før av -- og det finnes mange gode til­
tak som virker, men det er også viktig å huske at det var
to forskjellige utfordringer man skulle forsøke å adresse­
re med tiltakssonen. Den ene var den tradisjonelle og me­
get sterke distriktsutfordringen som fantes i Finnmark,
knyttet til mangel på kompetent arbeidskraft i mange of­
fentlige stillinger. Gjennomstrømningen var hurtig. Det
var mange som forsvant raskt ut av jobbene.
Så var det var en næringsutviklingsutfordring: å skape
nye jobber også utenfor offentlig sektor. Når man har
vurdert tiltakene i tiltakssonen, har de vært særlig vellyk­
ket i forhold til det å skape en annen utvikling i offentlig
sektor. Finnmark kommer i dag bedre ut enn mange and­
re distriktsområder når det gjelder dekningen av høyt
kompetente fagfolk, og det er faktisk en meget bra utvik­
ling i offentlig sektor i Finnmark, som også er lærdoms­
skapende for resten av Distrikts­Norge.
Fortsatt er det en hovedutfordring å sørge for å skape
større grad av nye typer arbeidsplasser i privat sektor,
bl.a. fordi Finnmark har vært, tradisjonelt sett, meget sår­
bart i forhold til ressurssvingninger i fiskeriene og i for­
hold til finansiseringssvingninger i fiskeriene.
Jeg har lyst til å minne om at vi har refinansiert og
reddet -- så har det gått fem år, og vi har fått en ny krise.
Så har vi refinansiert og reddet, og så har det gått fem år,
og det har kommet en ny krise. Nå holder jeg på med å
sørge for at vi skal betale for de refinansieringene som
ble gjort på midten av 1990­tallet, og det er ganske man­
ge penger som nå er tapt for det offentlige i en ny refi­
nansiering av den fiskeristrukturen vi har pr. dags dato.
Og det er ikke vilje fra det politiske Norge til å si at ho­
vedproblemet er noe annet, nemlig at Distrikts­Norge har
mesteparten av det konkurranseutsatte næringslivet i det­
te landet -- i Finnmark gjelder det særlig fiskerisektoren.
Og det er først og fremst vår evne til å være konkurranse­
dyktige som er utslagsgivende for om vi klarer dette eller
ikke. Det er ikke statlige tiltakspakker, det er ikke nye re­
finansieringspakker, men det er vår evne til å kunne hol­
de hele vårt lands økonomi konkurransedyktig som også
er den største utfordringen for Finnmark.
I tiltakssonen er det mange virkemidler som gir færre
konkurranseulemper, og som gjør kostnadsnivået lavere
-- og det bør være lavere. Man har lavere skatter, og man
har null arbeidsgiveravgift, noe som skulle gjøre det mer
interessant å investere. Og der synes nok ikke jeg -- det
har jeg sagt ofte -- at Finnmark har vært flink nok til å
markedsføre tiltakssonen, til å overbevise investorer om
at dette er bra. Det er stort sett Porsanger kommune som
har gjort en jobb når det gjelder å nå ut med det. Jeg sy­
nes det har vært store forventninger til at ting skulle
komme av seg selv. De har altså ikke kommet av seg
selv. Her må man til med aktiv markedsføring, aktiv job­
bing, og sannheten er at det vi ikke liker med endringen i
differensiert arbeidsgiveravgift, faktisk er en fordel for
Finnmark. Relativt sett blir det enda mer gunstig å plas­
sere og bygge nye arbeidsplasser i Finnmark etter denne
endringen.
I tillegg til det har altså denne regjeringen gjort det
sannsynligvis største og viktigste grepet i forhold til
Finnmark, nemlig åpnet for leting i Barentshavet igjen,
noe som vil gjøre at flere områder i Finnmark -- ikke bare
Hammerfest­området -- får sterkere impulser fra letevirk­
somhet og senere utvinning av naturressurser i Barents­
havet.
Jeg er derfor veldig opptatt av at det verste vi kan gjø­
re med tanke på Finnmarks fremtid, er å lage et bilde av
at i Finnmark er alt vondt og vanskelig, og det er umulig
å gjøre noe der. Det er faktisk ganske viktig for Finnmark
ut fra et markedsføringshensyn å si at ja, vi har bra of­
fentlige tjenester i Finnmark, det skjer mye bra her oppe,
det er gode vilkår, og det bør være interessant å flytte dit.
Det er først da vi får noe som gir bedre balanse i Finn­
marks økonomi, også ved etablering av private arbeids­
plasser.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [11:07:18]: Det er
to utfordringer som framstår som særlig alvorlige i Finn­
mark. For det første er det levekårssituasjonen i Indre
Finnmark, som er blant de dårligste i landet, det har Stor­
tinget tatt opp ved flere anledninger. For det andre er det
situasjonen i kystområdene som er særs alvorlig. I mitt
innlegg refererte jeg til at også fylkesmannen i Finnmark
har tatt opp spørsmålet om en statlig aksjonsplan. Det er
behov for å få i gang aktivitet, slik at de menneskene som
går arbeidsledige, har en framtid å se fram til og får en
arbeidsplass å gå til. Hvorfor tar ikke Regjeringen inno­
ver seg det alvoret som både fylkesmannen, ordførerne i
Finnmark og nå også flertallet i kommunalkomiteen be­
skriver?
Når det gjelder bakgrunnen for øvrig, har jeg ikke
problemer med å gi Høyre kreditt for innføring av skatte­
tiltakene, selv om det faktisk er arbeiderpartiregjeringen
som har økt dem til det nivået de har nå. Men jeg går ut
fra at statsråden også husker at Høyre faktisk stemte mot

14. mai -- Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms
2004 2757
å fjerne arbeidsgiveravgiften i Finnmark, og at mestepar­
ten av tiltakene er tiltak som er foreslått av andre.
Til slutt må jeg få lov til å si veldig kort at det er inter­
essant når statsråden viser til (presidenten klubber) at
Høyre nå åpner for oljeboringen -- la meg minne om at
det også var Høyre som lukket.
Presidenten: Presidenten ber representantene over­
holde den tiden som er avsatt.
Statsråd Erna Solberg [11:08:54]: Så var det også
denne regjeringen som sørget for å gjøre det forarbeidet
som ikke ble gjort av forrige regjering, sånn at Snøhvit­
utbyggingen faktisk kunne skje uten at vi fikk store pro­
blemer med ESA. En av de viktige tingene er å ikke
kjøre frem saker hurtig og raskt uten å kontrollere dem.
Den runden som den forrige regjering gjorde istedenfor
å gjøre godt arbeid på forhånd, skapte relativt stor usik­
kerhet.
Jeg har lyst til å si: Ja, vi har utfordringer i Fiskeri­
Norge. Vi har utfordringer særlig på kysten av Finnmark.
Når vi sier at det ikke er behov for en egen tiltaksplan for
dette, er det fordi hovedbiten dreier seg om generelle vir­
kemidler, og det dreier seg faktisk om et behov for en
viss omstrukturering. Man har bl.a. i forhold til leve­
ringsforpliktelsene gjort endringer fra Fiskerideparte­
mentets side. Man har vært opptatt av noe som man på
enkelte områder har fått kritikk av fiskerinæringen for,
nemlig å sørge for at leveransene fordeler seg bedre i tid i
forhold til fastlandsindustrien. For et av hovedprobleme­
ne har vært at det har gått opp og ned med leveransene.
Det har kommet kjempemye på ett tidspunkt, slik at det
er blitt lav kvalitet fordi det blir rushet igjennom på kort
tid. Så har man vært nødt til å permittere, fordi det plut­
selig ikke har vært mer ressurser igjen. Derfor har man
altså en rekke elementer som skal bygge det langsomme,
men -- og det er det viktig å si -- mye mer solide grunnlag
for en struktur som er levedyktig fremover også i Finn­
mark.
Denne regjeringen har altså flyttet mange flere ar­
beidsplasser til Finnmark enn noen annen regjering tidli­
gere har gjort. Vi har bl.a. flyttet arbeidsplasser til Indre
Finnmark, som ikke har vært i fokus tidligere. For dette
med levekår dreier seg også om å få flere arbeidsplasser
med høykompetanse inn i disse områdene.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:10:53]: Statsråden
nevnte i sitt innlegg at det å skape nye arbeidsplasser i
privat sektor var prioritert og viktig. Jeg skal bare vise til
et lite eksempel i så måte. Da komiteen var i Finnmark,
ble vi presentert for de problemer som reiselivsbedrifter
og hoteller hadde når det gjaldt å kunne drive snøscooter­
safari -- derfor er det fremmet forslag i dag om å få til­
gang til det lovlige løypenettet. Det ble framstilt som en
stor og vesentlig utfordring å drive med turisme -- og til­
trekke seg turister -- i Finnmark.
Dette avviser altså Regjeringen. Vi hører festtaler,
men når det kommer til stykket, til praktiske eksempler,
stritter man imot.
Hvorfor er Regjeringen imot å legge forholdene til
rette for reiselivsnæringen ved at hoteller og reiselivsbe­
drifter får tilgang til snøscooternettet i Finnmark?
Statsråd Erna Solberg [11:12:15]: Det har vært
klart lenge at det skal foretas en revidering av forskrifte­
ne knyttet til snøscootervirksomhet, basert bl.a. på de
forsøkene som er i åtte kommuner om lokal forvaltning.
Vi har hatt en hovedlinje når det gjelder det, at vi venter
med å gjøre endringer, og tar med oss alle disse problem­
stillingene til endringen av forskriften skal gjøres. Jeg vil
si at vår ambisjon er å gjøre det ganske raskt, ikke vente i
lange tider på det, når vi først er ferdige med denne peri­
oden.
Vi møter mange slike utfordringer som går på at vi
burde gjøre litt her og litt der, f.eks. når det gjelder å libe­
ralisere eller gjøre endringer knyttet til snøscooterdrift.
Vi tar med oss alle de tingene, men vi har sagt at hele ho­
vedrevisjonen skal skje på en gang, så vi får sett alle tin­
gene i sammenheng -- og sørge for at vi får et bærekraftig
forvaltningsregime også for bruk av snøscootere.
Så har jeg lyst til å si: Det finnes turisme i stillhet og­
så, ikke bare i snøscooterdur.
Karin Andersen (SV) [11:13:28]: Ja, det siste er jeg
helt enig med statsråden i.
Statsråden peker på at det er viktig å få i gang privat
virksomhet i området, og det er nettopp derfor flertallet i
komiteen fremmer et forslag om en statlig aksjonsplan.
Da komiteen var på reise i Finnmark, hadde vi også møte
med banknæringen, som sier at de ikke finansierer opp
noen av de bedriftene som nå trenger å komme opp å stå.
Vi hadde også møte med Innovasjon Norge, som sier at
nei, de har ikke tenkt å finansiere opp de bedriftene som
ligger nede. Det kan godt hende at strukturen i disse be­
driftene ikke er riktig i dag. Men hvis vi ikke sørger for
at noen av disse bedriftene kommer opp å stå og får en
produksjon som er så variert at de kan ta noen av de
svingningene som er i fiskeriene, vil den produksjonen
etablere seg et annet sted -- og det er den i ferd med å gjø­
re. Det er det som er så sårbart. Derfor må vi i gang nå.
En mye sterkere strukturendring i flåten må også til,
men ikke i den retningen Regjeringen vil, for da havner
ikke fisken i Finnmark -- da havner den alle andre steder.
Arbeidsplasser og økonomi knyttet til det genererer da
velstand andre steder. Hvordan har Regjeringen tenkt å
møte den utfordringen?
Statsråd Erna Solberg [11:14:59]: Jeg tror ikke på
noen refinansieringer av virksomheter som ikke også pri­
vat kapital mener er lønnsomme. Jeg tror faktisk ikke at
vi fra statens eller det statlige virkemiddelapparatets side
kan plukke vinnere og tapere. Da tror jeg bare at vi kom­
mer til å fortsette som vi gjør nå, at vi betaler bl.a. for da­
værende fiskeriministers refinansieringsrunder når det
gjelder fiskeindustrien på midten av 1990­tallet, refinan­
siering etter at det var gått fem--seks år, fordi det ikke var
markedsgrunnlag for drift. Derfor må det være et samar­
beid mellom offentlig og privat kapital.

14. mai -- Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms 2004
2758
Innovasjon Norge har rammer for å kunne gå inn og
investere. De har også fått påfyll av tapsfondet knyttet til
det. Men de må altså finne det kommersielt lønnsomt og
sannsynlig at bedriftene klarer seg i fremtiden. Hvis de
mener at det kriteriet ikke nås, er det faktisk etter min
mening å kaste blår i øynene på folk at vi skal gå inn og
refinansiere dersom vi vet at man om fem år vil være i
samme situasjon.
La meg også si at det er viktig med strukturendringer.
Det viktigste er at vi klarer å levere fisk til en pris som er
konkurransedyktig i de markedene hvor vi skal selge fis­
ken. Derfor tror jeg faktisk at SVs politikk er feil. Vi kan
ikke gjøre eksportnæring til en ren innenlandsnæring.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:16:36]: Statsrå­
den fokuserte i innlegget sitt bl.a. på dei store ressursane,
naturmessige og òg personmessige, som er i Finnmark
-- desto meir oppsiktsvekkjande med den passive hold­
ninga frå Regjeringa si side med omsyn til framtida i den
nordlegaste landsdelen, og korleis regjering og storting
kan bidra.
Regjeringa seier f.eks. at det enkelte tiltaket skal vur­
derast i samband med det årlege statsbudsjettet. Det gir
jo ikkje nokon særleg grunn til optimisme. Regjeringa
seier i tillegg:
«Regjeringen vil sikre grunnlaget for likeverdige
levekår først og fremst gjennom det kommunale inn­
tektssystemet.»
Kan kommunane i Finnmark rekna med meir pengar
til skule og omsorg, til kultur og næringsutvikling? Kan
dei kanskje rekna med at det skal verta samsvar mellom
oppgåver og midlar? Eller skal dei måtta kutta, slik som i
dag?
Statsråd Erna Solberg [11:17:57]: Jeg synes det er
litt utrolig at Regjeringen kan anklages for passiv holdning
av et parti som er dypt skeptisk til utviklingen av bl.a. den
viktigste fremtidsnæringen i Finnmark. Hvis vi virkelig
skal se på hva som skaper nye arbeidsplasser og nye typer
aktivitet, knytter det seg bl.a. til naturressurser, som
Senterpartiet tradisjonelt er meget betenkt over å ta i bruk.
Når vi ser på hvordan utviklingen er i Hammerfest, en
utvikling som egentlig går for fort i den forstand at det
blir Klondyke­stemning, og at virkningen burde fordele
seg over større deler av fylket, vil man jo se at det er nett­
opp der man sannsynligvis får de største vekstimpulsene,
de største initiativene til nytenkning. Det kommer også
en del nye typer bedrifter og nye typer aktiviteter som
ringvirkninger av selve utbyggingen.
Når vi er opptatt av de årlige statsbudsjetter, er det
fordi vi må sørge for å lage statsbudsjetter som henger
sammen til slutt. Det er derfor vi bl.a. ikke kan love at vi
skal øke studiefinansieringen så mye som Arbeiderpar­
tiet har foreslått. Men det står vitterlig i stortingsmeldin­
gen at vi er positive til det, og at vi vil komme tilbake til
det i forbindelse med statsbudsjettfremleggelser.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [11:19:21]: Det er
svært bra at Snøhvit er bygd ut. Jeg konstaterer at det
skjedde med den skatteløsning som Arbeiderpartiet fak­
tisk foreslo, men avgrenset til Nord­Troms og Finnmark.
Jeg sa samtidig til statsråden at jeg synes det er opp­
siktsvekkende at statsråden skryter av at man har åpnet
for en oljevirksomhet som man selv lukket igjen. Det er
neppe veldig mye å skryte av.
Men det gjør et sterkt inntrykk å reise fra sted til sted
langs kysten av Finnmark og konstatere at folketallet har
gått ned med over 25 pst. de siste 20 år, se at industri­
virksomhet som holdt til i til dels nye og moderne byg­
ninger, er stengt ned, at over 1 000 industriarbeidstakere
har blitt uten arbeid, og at 40 pst. av industrien har gått
konkurs i løpet av rundt et år.
Så sier statsråden at det er generelle virkemidler som
skal virke. De er kuttet fra 179 mill. kr til 113 mill. kr.
Men når industrisamfunn stopper opp, er det ikke bare
generelle virkemidler som får dem i gang igjen. Det kre­
ves politisk håndverk, og det har ikke Regjeringen vært i
nærheten av å utøve i denne saken.
Statsråd Erna Solberg [11:20:42]: Jeg er helt enig i
at det gjør et sterkt inntrykk å se ethvert samfunn som
blir fraflyttet. Det er en menneskelig tragedie for dem
som har satset på stedet, og som ønsket å videreføre det,
og som faktisk også taper store midler knyttet til bl.a. bo­
lig. Derfor er det så utrolig viktig at man har politikere
som tør å ta omstruktureringer når de trengs.
Jeg synes Karl Eirik Schjøtt­Pedersen skal tenke
igjennom hvor mange av disse nybyggene langs kysten
som kom etter at han var fiskeriminister, og hvordan man
på den tid forskjøv omstillingsbehov som var der, og som
har gjort at vi fortsatt befinner oss i denne fem­, seks­,
sjuårssyklusen -- fra krise til refinansiering, fra krise til
refinansiering.
Jeg tror det er på tide at vi nå bruker tid på å finne de
virksomheter som er mest levedyktige, og der vi får pri­
vat kapital opp å stå, slik at vi ikke om sju år igjen har en
krise, hvor nye mennesker har satset penger og nye lokal­
samfunn hele tiden føler seg truet. Vi er innstilt på å fin­
ne virkemidler som skal sørge for å gjøre fiskerinæringen
i Finnmark konkurransedyktig, også med tanke på pro­
duksjon.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Olav Gunnar Ballo (SV) [11:22:20]: Det er en befri­
ende åpenhet fra statsrådens side. Man skjønner godt hva
hun sier, og det gjør det desto enklere å være uenig.
For to uker siden ringte en fisker fra Alta kommune
meg, og han beskrev situasjonen i Kvalfjord. Kvalfjord
er et veldig lite sted i Alta kommune. Han fortalte at seks
i utgangspunktet hadde fartøy som gjorde at de kunne le­
vere til det lokale fiskebruket. Så sa han at Regjeringen
legger opp til en politikk der man betaler folk penger for
å avhende fartøy under 15 meter, samtidig som Alta
kommune gjør hva de kan for å opprettholde det fiske­

14. mai -- Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms
2004 2759
bruket som er i Kvalfjord. Og så sa han: Samtidig lurer
man på hvorfor folk flytter fra Kvalfjord.
Han sa videre at en som har et fiskefartøy der, ikke ser
seg tjent med å la sønnen overta det fartøyet. Staten beta­
ler ham for godt til det. Det er for usikre utsikter, og fa­
brikktrålerflåten tar med seg ressursene sørover for å få
dem videreforedlet. Han sa at det ikke hadde vært veldig
vanskelig å ta kvoter fra fabrikktrålerflåten og sørge for
at man styrket de fartøyene som Regjeringen nå aktivt
betaler for å få avhendet, for på den måten å få fornyet
aktivitet. Det var jo ikke sånn at sønnen ikke hadde lyst
til å bli i Kvalfjord. Han ville gjerne være der. Men poen­
get er jo at når man har en regjering som aktivt betaler
folk penger for at de skal flytte, ender folk opp med å
flytte enten de vil eller ikke.
Jeg har hørt ganske mange som sier at noen større
trussel mot bosettingen av Kyst­Finnmark enn Regjerin­
gen og fiskeriministeren finnes pr. dags dato ikke. Det er
relativt klar tale, og det skjønner man. Man skjønner det
når man drar rundt. En politikk som går ut på at man skal
få penger for å gi fra seg det som skulle gi livsnæring,
nemlig fartøyet, gjør at folk ender opp med å flytte.
Jeg vil jo si at det debatten på mange måter bærer preg
av fra Regjeringens side, er diskusjonen om knapper og
glansbilder til en befolkning som utmerket godt hadde
klart seg selv hvis man hadde hatt tilgang på råstoff og
ressurser, og fått anledning til å videreforedle dette lo­
kalt.
Det er ganske godt gjort av en av Høyres representan­
ter å holde et ti minutters innlegg -- hovedinnlegget --
uten å nevne ordet fisk en eneste gang. Men det var fak­
tisk tilfelle. Det er forståelig, for straks man begynner å
snakke om det, er man inne på et område hvor Høyre bi­
drar til å avfolke kysten i Finnmark. Det går nå så raskt at
vi ser at man kanskje taper 5 pst. av befolkningen i løpet
av et år, eller opptil 20 pst. i løpet av en tiårsperiode.
Det går det ikke an for Erna Solberg å snakke seg
rundt, uansett hvor klart hun snakker -- nemlig at Regje­
ringens politikk har ført til at man forserer denne utvik­
lingen. Finnmark står overfor utfordringer som er større
enn noen gang før. Det er en viss forskjell fra Arbeider­
partiets tilnærming. Befolkningstallet gikk ikke så raskt
ned da Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten.
Ivar Kristiansen (H) [11:25:40]: Et spørsmål man er
nødt til å stille, er jo et til opposisjonspartiene: Hvorfor
gjennomførte ikke de partiene som har utgjort flertallet i
det meste av perioden etter at tiltakssonen ble innført,
alle disse tiltakene man etterlyser i dagens debatt? Jeg
synes man behendig har unngått å svare på dette spørs­
målet, samtidig som man gjør sitt ytterste for å spre en
pessimisme i dagens debatt som må skremme folk som
kunne tenke seg å flytte tilbake til tiltakssonen. Man sør­
ger totalt for å skygge for de mange store og positive mu­
lighetene som fins i dette området.
Det tiltakssonen iallfall ikke trenger, er rammevilkår
som man hadde da den forrige finansministeren, Karl Ei­
rik Schjøtt­Pedersen, forlot regjeringskontoret i 2001. De
hadde en kvelende virkning på alle konkurranseutsatte
sektorer i Nord­Troms og Finnmark, og sørget for at vi
var på europatoppen når det gjaldt rentefot -- hvis vi i
rettferdighetens navn ser bort fra Russland, som vi ikke
behøver å sammenlikne oss med nå. Nesten som ved en
opprydding etter et nachspiel ser man nå de negative
virkningene. Rammevilkårene førte til en kronekurs som
gjorde at konkurranseutsatte Nord­Troms og Finnmark
ikke hadde en nubbesjanse -- kraftig oppbacket av at fis­
kerinæringen har fått helt umulige rammevilkår. Blant
annet sørger Senterpartiet og SV i dagens debatt -- hver
dag -- aktivt for å gi norsk fiskerinæring de aller verst
tenkelige rammevilkår og eksportvilkår. Dem kjemper man
faktisk for å gjøre enda verre ved å si opp EØS­avtalen.
Jeg tror man glemmer å se på de markedsutsiktene
som fins nå, for olje og gass -- det nye markedsvinduet
som åpner seg i forbindelse med Snøhvit­utbyggingen.
Senterpartiet og SV etterlyser tiltak i dagens debatt. Man
gikk behendig imot det største prosjektet som er gjen­
nomført gjennom tidene i Nord­Troms og Finnmark, og
som i disse dager skaffer lokal leverandørindustri opp­
drag og ordrer for 1,7 milliarder kr, som i sum overskyg­
ger alle tiltak som en hvilken som helst plan ville kunne
gitt. Dette bør sette disse partiene i en kraftig forlegen­
het.
Dette betyr ikke at ikke denne regionen står foran sto­
re utfordringer, men vi må ikke klistre en sørgeramme
rundt denne regionen, som jeg føler at de som har sittet
med det meste av styre og stell fra 1990 til i dag, har
gjort. Man kan ikke etterlyse enda flere planer, noe vi har
nok av for dette området. Vi må bidra til at regionen gis
en konkurransedyktighet som gjør at den kan klare seg i
det markedet hvor man skal selge sine varer og tjenester.
Eva M. Nielsen (A) [11:29:05]: Først må jeg gjøre
en visitt innom det statsråden sa. Hun tror ikke det er mu­
lig å gå inn med offentlig kapital hvis ikke privat kapital
også er med. Men det er jo ingen som har bedt om et næ­
ringsliv langs kysten som er fundert kun på offentlig ka­
pital!
Videre sa statsråden at vi må foreta omstruktureringer
i fiskerinæringen. Det virker faktisk som om statsråden
tror at den dagen den sittende Bondevik­regjeringen kom
til makten, tenkte man: Vi må begynne med omstrukture­
ringer i Finnmark -- i fiskerinæringen, i kommunesekto­
ren eller i andre sektorer. Som om det ikke har vært en
sammenhengende omstrukturering i Kyst­Finnmark om­
trent siden 1950!
Så til representanten Kristiansen, som sa at vi ikke må
tegne et svart sørgebånd rundt tiltakssonen. Det har i
sannhet Arbeiderpartiet ikke gjort. Det var ikke ett ord i
mitt innlegg som var negativt. Det var ikke ett ord som
ikke viste optimisme. Jeg prøvde å få fram på beste måte
den «guts» utbyggingen på Snøhvit har gitt vår region,
og den optimismen som råder i næringslivet, i reiselivet
og i Kirkenes­regionen nå når gassproduksjonen og letin­
gen går mot øst.
Det er ett felt som har fått litt liten oppmerksomhet i
dag, og det er Indre Finnmark. Jeg har et hjerte for disse
områdene, og der tror jeg Regjeringa kanskje må ha et

14. mai -- Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms 2004
2760
fokus. Det har heller ikke vært så mye snakk om det i
meldingen. Jeg skal kort si at reindriftsnæringen har en
stor utfordring. Når kalvingen er ferdig denne våren, er
det 200 000 rein i Finnmark. Det er klart at resultatet av
det vil være at når våren kommer, vil et stort antall av
disse dyrene sulte i hjel på vidda, fordi det ikke er mat
nok til alle. Det vil bli en økologisk katastrofe, og det vil
bli en dramatisk situasjon for dyrene.
Jeg hadde håpet at man ved neste korsvei kunne hatt
større fokus på indre strøk og de utfordringene som lig­
ger der, både næringsmessig og sosialt. Stortinget har et
ansvar for å ta litt tak i disse regionene. Vi er flinke til å
snakke om reiselivet, og vi er flinke til å snakke om fisk,
men vi bør også ta et løft for den samiske befolkningen i
Indre Finnmark.
Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt
presidentplassen.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [11:32:20]: Ivar
Kristiansen fornekter seg ikke. Jeg må få lov til å gjenta
overfor ham at Arbeiderpartiet faktisk har innført studie­
lånsordningen, vi har fått fjernet arbeidsgiveravgiften i
Nord­Troms og Finnmark, mot Høyres stemmer, vi har
hatt et vesentlig høyere nivå på distriktspolitiske virke­
midler, med 179 mill. kr mot dagens 113 mill. kr, og vi
har hatt særskilte virkemidler for investeringsavgift i de
nordligste områdene. Da jeg var finansminister, økte fak­
tisk fiskeriforskningen, som skal satse på framtiden i
denne næringen, med 60 pst. på ett eneste år. Men det ble
altså kuttet umiddelbart etter at Svein Ludvigsen overtok
Fiskeridepartementet og Per­Kristian Foss Finansdepar­
tementet.
Da jeg selv var fiskeriminister, hadde vi også utfor­
dringer langs kysten av Finnmark, det er helt korrekt. Vi
innførte en ny finansieringsordning for fiskeflåten, som
gav mulighet for å stimulere med opptil 50 pst. statlig til­
skudd ved nye fartøy. Dette førte til en fornyelse av flå­
ten. Vi fikk satt i gang den industrien som lå stille. Vi
påla leveringsbetingelser til trålerne, og vi fulgte opp og
strammet inn overfor dem som ikke oppfylte leverings­
plikten. Vi doblet antall oppdrettskonsesjoner i løpet av
ett år.
Så sier representanten Kristiansen at vi svartmaler. Ja,
vi redegjør for at i løpet av ett år gikk 40 pst. av fiskein­
dustrianleggene i Finnmark konkurs eller var i en kon­
kurslignende situasjon. 1 000 industriarbeidere ble ar­
beidsledige. Så sier representanten Kristiansen at dette
skal vi glemme -- for det forstyrrer Høyres idyll over
skattelette til dem som har gode jobber og gode inntekter.
Men det er kanskje på tide at representanten Kristiansen
kommer ut av idyllen og ser på virkeligheten for de men­
neskene som rammes av denne arbeidsledigheten. Regje­
ringens opptreden er ikke bare trist, flertallet i Stortingets
kommunalkomite konstaterer at den er «sterkt kritikkver­
dig».
Karin Andersen (SV) [11:34:29]: I tillegg til det
som nå ble sagt, hevdet representanten Kristiansen at Re­
gjeringens finans­ og pengepolitikk har vært slik at den
faktisk har fått renten ned på et riktig tidspunkt. Det har
den jo slett ikke! Regjeringen gjorde lenge ingenting for
å sørge for at målet for pengepolitikken skulle dreie seg
om noe mer enn lav inflasjon. Og når man bare satt og
stirret på det tallet, og ikke brydde seg noe om arbeidsle­
digheten eller renten, ikke gjorde noe for å endre dette, så
røk en masse norske industriarbeidsplasser. Det har den­
ne regjeringen ansvaret for.
Så har jeg også lyst til å si at når det dreier seg om ol­
je­ og gassvirksomheten, er det riktig at SV har vært kri­
tisk til den. Det er jo nettopp fordi vi følger rådene fra
faginstansene, som mener at konsekvensutredningen for
helårig virksomhet ikke er god nok og truer det viktige
næringsgrunnlaget som er der, nemlig fisk, som er et
matfat for hele verden, og som er et ressursgrunnlag som
jeg tror få egentlig fatter størrelsen på. Vi ser at dette er
meget sårbart. Det gjør sjølsagt denne problemstillingen
vanskelig. Men noen ganger må man ta vanskelige valg,
og da må man først ta hensyn til framtida. Det er det vi
forsøker å gjøre, sjøl om det er vanskelig.
Dette håper jeg også vi kan gjøre når det dreier seg om
fiskeripolitikken. I stedet for på en måte å ramse opp
hvem som gjorde hva når, må vi se hva det er vi kan gjø­
re framover for å sikre at det markedet som skal ha fis­
ken, faktisk får en fisk som har en kvalitet som gjør at
den er konkurransedyktig. Da kan man ikke ensidig satse
på den store flåten. Da må man satse på de små båtene,
som også Olav Gunnar Ballo var oppe og snakket om.
For de tar fisken når den kommer inn til kysten, og de tar
den på en slik måte at den har en kvalitet som gjør at den
kan selges til en helt annen pris enn fisk som tas på annen
måte. Dette er det meget viktig å tenke på. Det er også
meget viktig å huske at sjøl om det ikke står en masse
privat kapital rede til å finansiere noen av de fiskebruke­
ne som skal leve i Finnmark -- hvis vi mener at vi skal ha
fiskeindustri der, og det mener i hvert fall SV -- så må
staten ta et ansvar nå for å være med på å legge det golvet
som gjør at noen ønsker å ta den risikoen. Så får vi disku­
tere hvordan denne strukturen skal være. Staten kan altså
ikke vente på at det kommer en rik onkel og gjør dette.
Det er staten som er den rike onkelen som nå må sørge
for at virksomhet kommer i gang på land, før all virk­
somheten flyttes et annet sted. Da er det ikke mye me­
ning i å snakke om tiltakssone for Nord­Troms og Finn­
mark.
Raymond Robertsen (H) [11:37:34]: Jeg må ærlig
innrømme overfor denne forsamlingen at jeg ikke kjen­
ner meg helt igjen i alle beskrivelsene som har vært av
det fylket jeg bor i. Det er kanskje det som har preget de­
batten tidligere og gjennom historien, at det er noen som
definerer som sannhet det som kanskje ikke er helt riktig,
slik som siste taler fremstiller fiskeripolitikk og flåte­
struktur. Man glemmer på en måte i debatten at 70 pst. av
kvotene på norsk side tas av kystflåten, og at trålflåten
har vært et veldig nyttig supplement for industrien i
Finnmark. Mine foreldre ville faktisk ikke hatt arbeid
hadde det ikke vært for trålerne. Så enkelt er det. Den

14. mai -- Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms
2004 2761
ensidige svartmalingen som er her, synes jeg altså man
bør holde seg for god til.
Så er det en kamp om historien, og det blir det jo gjer­
ne når politikere møtes til dyst. Da Stortinget diskuterte
tiltakssonen forrige gang og det var snakk om konkurser
og fiskeriindustri, sa Anders Aune følgende:
« Hele fiskeindustrien bortsett fra tre bedrifter gikk
konkurs under den siste arbeiderpartiregjering.»
Så kan man gjerne diskutere hvem som har skylden.
Det året da Karl Eirik Schjøtt­Pedersen var fiskeriminis­
ter, var det året folketallet i Finnmark gikk mest ned.
Hvem har skylden? Man diskuterer arbeidsgiveravgift.
Hvem foreslo å fjerne den, og hvem stemte for? Ja, det er
riktig at Arbeiderpartiet, som de gjør nå, kom med et for­
slag utenfor budsjettbehandlingen som ble stemt ned,
men det var Syse­regjeringen som tok det inn i budsjettet
og fikk det gjennomført.
Leveringsforpliktelsene -- ja, det er riktig at det var
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen som fiskeriminister som inn­
førte prinsippet, men det var Svein Ludvigsen som stats­
råd som fikk prinsippet til å fungere og laget forskrifter
for å håndheve det.
En annen ting som også diskuteres, er flyprisene. Hvis
man leser rapporten fra Møreforsking, som er bakgrun­
nen for meldingen om tiltakssonen, er et moment som tas
opp, de høye kostnadene ved å reise med fly, og det blir
omtalt som et problem i Finnmark. Siden Samarbeidsre­
gjeringen kom til makten, har flyprisene i Norge gått ned
med 25 pst. En kan nå fly én vei fra Alta til Oslo for
400 kr -- mens den billigste billetten da Samarbeidsregje­
ringen kom til makten, var 2 000 kr -- som følge av aktiv
konkurransepolitikk, som følge av at man setter ned skat­
ter og avgifter. Og jeg ble litt frustrert da jeg hørte inn­
legget fra hovedtaleren fra SV, der hun brukte store deler
av sitt innlegg til å unnskylde seg fordi man ikke ønsker
petroleumsaktivitet i Finnmark. Da spør jeg SV og dem
som er imot det: Hva skal Finnmarks befolkning leve av
hvis man er imot nye næringer og hele tida ser bakover
etter løsninger for fremtidens befolkning i Finnmark? Jeg
spør: Hva er alternativet? Hva skal Finnmark leve av
hvis man sier nei til petroleumsaktivitet?
Statsråd Erna Solberg [11:40:57]: Ut fra den høye
profilen som Karin Andersen holder i sin kritikk av Re­
gjeringen, og så liksom bare som en liten bit sier at nei,
fordi man mener noe som er veldig omdiskutert, at kon­
sekvensanalysene ikke skal være godt nok gjort i forhold
til åpningen i Barentshavet, så kan man ikke legge vekt
på det, synes jeg faktisk at man skulle roe profilen litt
ned når det gjelder kritikken av hvem som gjør noe for
Finnmark og ikke, for da har man valgt å gå på veldig
usikre analyser innen en av de sikreste næringene vi har.
Jeg har lyst til å minne om at oljenæringen er blant dem
som har desidert færrest uhell, som har størst kontroll på
det de holder på med, i forhold til mange andre nærings­
virksomheter, nettopp fordi det er mange sårbare områ­
der.
Så har jeg lyst til å si til Eva Nielsen: Ja, det er faktisk
sånn at det over flere år er bygd opp en konkurranse­
udyktighet i norsk økonomi som kommer til å slå ut Dis­
trikts­Norge først, hvis den fortsetter. Og det er altså
sånn at fra mai 2000 til januar 2003 svekket norsk næ­
ringslivs konkurranseevne seg med nærmere 20 pst. Fra
1995 til 2002 medførte bare lønnsoppgjørene en forver­
ring på 14 pst. i forhold til konkurranse. Samtidig får vi
sterkere konkurranse fra andre land. Det er klart at det vil
også berøre all næringsvirksomhet som foregår i Finn­
mark, i Distrikts­Norge og andre steder, og da er det ikke
bare et spørsmål om raskt å knipse og si: flere offentlige
tiltak. Når jeg sier generelle virkemidler, snakker jeg alt­
så ikke om regionalutviklingsmidlene, jeg snakker om
rammebetingelsene for norsk økonomi som en helhet.
Dette henger sammen, og i Finnmark var det helt slåen­
de. Så vil jeg si at da er det mulig at vi skulle ha stram­
met inn mer i første halvdel av 2002. Men det er jo bare
en liten bit i forhold til hele det store konkurransegapet
som ligger her.
Men det jeg egentlig hadde tenkt å si, er at jeg er helt
enig i at vi har en utfordring i Indre Finnmark. Nå leverte
vi en stortingsmelding i 2002 som bl.a. omhandlet en del
av oppfølgings­ og omstillingsarbeidet i Indre Finnmark.
Særlig utviklingen i reindriften er bekymringsfull, men
det er ikke bare et spørsmål om antall rein, for øyeblikket
gjelder det først og fremst avsetningen på reinkjøtt -- å
sørge for at det finnes markedsmulighet for reinkjøttet og
få det ut til markedene. Hvis ikke står hele denne nærin­
gen i mye større grad i faresonen, for da produserer man
altså til et marked man ikke kommer inn på. Det er et
område som jeg vet at landbruksministeren jobber intenst
med, både ved å sørge for at det reklameres for at folk
skal bruke mer reinkjøtt, og ved at det arbeides for å få
markedstilgang. Derfor har vi laget en reguleringspoli­
tikk for reindriften. Den er omdiskutert blant reindrifts­
eiere, men den skal altså bidra til at reindriften kommer i
balanse også i forhold til de naturgitte forholdene.
Olav Gunnar Ballo (SV) [11:44:11]: Jeg merket
meg at representanten Robertsen sa at han ikke kjente
seg igjen i det fylket han bor i, og der kan jo mye av for­
klaringen ligge i at han i så liten grad er opptatt av å ta
tak i de problemene som fylket står overfor.
Når man spør hva man skal leve av i fylket hvis man
ikke skal leve av petroleumsindustrien, er det klart at
man har et problem. Når man ser på helleristningene i
Alta, finner man 5 000 år gamle helleristninger av fiskeri­
redskap, og sannsynligvis har man holdt på med fiskeri i
kanskje opptil 10 000 år. Det perspektivet vi snakker om
når det gjelder petroleumsvirksomheten, er 20--50 år.
Med den utvinningstakten som det tas til orde for fra en­
kelte, vil perspektivet kanskje være enda kortere. Så spør
man som representant for et fylke som har holdt på med
fiskeri i 5 000--10 000 år: Hva skal befolkningen leve av?
Ser man ikke da at man har et problem?
Det er klart at det SV sier, er at vi skal forvalte ressur­
sene, også når det gjelder petroleumsvirksomheten, på en
måte som er bærekraftig og ikke kommer i konflikt med
fiskeriressursene, og der man sikrer at man ivaretar det
matfatet som fiskeriressursene representerer, ikke bare

14. mai -- Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms 2004
2762
for Norge, men for hele verden, på en måte som ikke er
konfliktskapende.
Jeg kan godt huske at jeg satt oppe på galleriet i 1977,
etter at man hadde hatt en utblåsning i Nordsjøen. Da
hadde Bjartmar Gjerde på forhånd sagt at det at man
skulle få en blow­out i Nordsjøen, var like sannsynlig
som at det skulle bli født en kineser av norske foreldre.
Og jeg kan huske at Berge Furre sa at nå er det født en ki­
neser av norske foreldre. Det er klart at den type bagatel­
lisering av den slags virksomhet har man hørt til alle ti­
der fra dem som ønsker å forsere virksomheten, og så har
man bagatellisert også når konsekvensene kom.
Det at det finnes partier i denne salen som er opptatt
av de konsekvensutredningene som Regjeringen selv tar
initiativ til, burde Regjeringen være de første til å være
glad for. Det er jo det man kaller ansvarlig politikk. Og
vi ser hvordan Regjeringen nettopp sikrer seg et flertall
når det gjelder snøscooterkjøring i Finnmark. Der er jeg
faktisk helt enig med Erna Solberg. Er det noe man burde
være mye flinkere til i Finnmark, er det å analysere de
mulighetene som måtte foreligge for turisme på andre
felt enn bare når det gjelder motorisert ferdsel. Jeg har
selv truffet to jenter fra Montana som gikk fra Karasjok
til Alta på ski, og som hadde oppdaget at det gikk an å
gjøre det, bare gjennom en liten notis i turistguiden Lo­
nely Planet. Finnmark har ikke gjort noen forsøk på å
gjøre det til en turistnæring. Jeg er helt overbevist om at
potensialet der er stort. Derfor er det også viktig å analy­
sere konsekvensene av økt snøscooterbruk i et perspektiv
der man skal være opptatt av næringsvirksomhet som gir
rom både for den type turisme og for en turisme der folk
søker stillheten, kommer ut i terrenget på ski og kanskje
ferdes over lengre områder etter å ha reist helt fra den
andre siden av verden for å kunne holde på med det.
Ivar Kristiansen (H) [11:47:45]: Jeg tror vi med stor
frimodighet kan slå fast at på tross av utviklingen de siste
12--14 år i Nord­Troms og Finnmark har de personrette­
de tiltak vist seg å være de mest effektive. Og det er dem
vi må bygge videre på.
Selvfølgelig må det være tillatt, som representanten
Robertsen gjorde tidligere i debatten, å stille spørsmålet:
Hva er det man skal leve av i denne regionen? Hva slags
arbeidsplasser er det man har å tilby den delen av befolk­
ningen som man gjerne vil beholde, eller dem som man
ønsker skal flytte tilbake til Nord­Troms eller Finnmark?
Det er der jeg registrerer at opposisjonen i det hele tatt
ikke mønstrer med et eneste svar. Man velger å ta flukt
opp i tåkeheimen når dette spørsmålet stilles. Da kan
man gjerne diskutere trusselen i forbindelse med petrole­
umsaktivitet osv. og ta en diskusjon om den, men jeg
bare konstaterer at de som etterlyser tiltak fra Regjerin­
gen, går imot de fleste av de konstruktive tiltak som kan
bidra til å få virkelig fart i Nord­Troms og Finnmark.
Det er denne regjeringen som fikk på plass Snøhvit­
prosjektet, og det blir sannsynligvis denne regjeringen
som -- forhåpentligvis -- får på plass et Snøhvit II­pro­
sjekt. Jeg er forhåpentligvis også i den situasjon at jeg
kan mene at det er denne regjeringen som har sørget for
at vi med utgangspunkt i Nord­Troms og Finnmark skal
bli en aktiv part i utviklingen av petroleumsvirksomhet i
Barentshavet videre. Det kan bidra til å sette norsk miljø­
standard på plass i et område som, uavhengig av hva man
måtte mene i Norge, kommer til å bli en av de største pe­
troleumsregionene i verden i løpet av kort tid.
At Sosialistisk Venstreparti ikke har fått med seg at vi
har fått redusert rentenivået i Norge fra 7 pst. til 2 pst. fra
oktober 2001, er det for så vidt ikke så veldig stor grunn
til å bli overrasket over, men det har i hvert fall resultert i
at Finnmarks befolkning og næringsliv sitter igjen med
anslagsvis 1 milliard kr mer i egne bøker enn det som
ville ha vært tilfellet hvis Schjøtt­Pedersens rentenivå
skulle blitt videreført til dags dato. Er det noen i denne
salen som tror at det nivået vi var på, de konkurransevil­
kår som eksisterte da, ville ha gitt mer fart i Nord­Troms
og Finnmark?
Så sier man at man er opptatt av fiskeindustri. 95 pst.
av det som industrien i Nord­Troms og Finnmark produ­
serer, eksporteres ut av landet. Samtidig som man sier at
man er interessert i fiskeindustri, kjemper man durabelig
imot de vilkår denne industrien skal ha i det markedet der
den skal selge varer og tjenester. Jeg registrerer at det
finnes ikke noe alternativ for Nord­Troms og Finnmark
til den politikken denne regjeringen fører.
Ivar Østberg (KrF) [11:51:14]: Det er altså stor­
tingsmeldingen om tiltakssonen og virkemidlene der vi
har til behandling, men det har etter hvert utviklet seg til
en debatt om petroleumsvirksomhet, historie og fiskeri­
næring.
Når det gjelder fiskerinæringen, er et grunnleggende
forhold den klare ubalansen mellom begrensede fiskeres­
surser og den for store samlede fangst­ og produksjons­
kapasiteten i flåte og industri. En realistisk vurdering av
situasjonen tilsier at dette vil ha konsekvenser både for
antall bedrifter og for antall sysselsatte.
Det er imidlertid en viss optimisme å spore i nærin­
gen, og vi skal ikke svartmale, men se på mulighetene.
Skal vi realisere næringens verdiskapingspotensial, må
det nå rettes økt fokus på å utnytte et av våre store og
viktigste fortrinn, nemlig nærheten til ressursene og mu­
lighetene til å forsyne store og kjøpekraftige markeder
med ferske produkter.
Dette vil stille krav til næringens aktører. Det må leg­
ges vekt på å utvikle kompetansebasert og lønnsom fis­
keindustri som kan tilby arbeidsplasser, og gjennom det­
te bidra til å trygge sysselsetting og bosetting i distrikte­
ne langs kysten.
Dette vil bety økt bruk av moderne teknologi, og Fis­
keridepartementet, fiskerinæringens organisasjoner og
virkemiddelapparatet har alt i noen tid finansiert konkre­
te prosjekter spesielt rettet mot utviklingen av bl.a. ny fi­
leteringsteknologi.
Det knytter seg forhåpninger til framtidig bruk av slik
teknologi. I seg selv vil dette imidlertid ikke være nok.
Effekten kommer først når dette kombineres med økt
vektlegging på direkte kommunikasjon mellom sentrale
aktører i markedet, det være seg kunder eller forbrukere.

14. mai -- Sametingets virksomhet i 2002
2004 2763
Myndighetene både på statlig og regionalt nivå, støtter
som nevnt opp om aktuelle framstøt. Dette gjelder ikke
bare medfinansiering, men også bidrag til tilrettelegging
for næringsnettverk og andre fora for utveksling av
kunnskap og informasjon.
Avslutningsvis vil jeg peke på at fiskeriministeren ved
årsskiftet nedsatte en egen arbeidsgruppe, den såkalte
Grønnevet­gruppen. Arbeidsgruppens leder og dens seks
medlemmer har lang erfaring fra ulike sektorer innen fis­
keri­ og havbruksnæringen. Deres mandat er å
«foreslå endringer i de offentlige rammebetingelser
og eventuelle andre tiltak som kan gi grunnlag for bed­
ringer i fiskeindustriens lønnsomhet, konkurransekraft
og verdiskaping».
Gruppens rapport og anbefalinger skal overleveres
fiskeriministeren den 15. juni i år. Jeg ser altså fortsatt
ikke noe behov for den planen som komiteens flertall har
bedt om.
Presidenten: Karl Eirik Schjøtt­Pedersen har hatt or­
det to ganger og får ordet til en kort merknad.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [11:54:34]: De
menneskene som går arbeidsledige i fiskeindustrien i
Finnmark, ser behovet for denne planen. De har krav på
vår oppmerksomhet, på samme måte som de lokalsam­
funnene som nå har en betydelig nedgang i folketallet,
har krav på vår oppmerksomhet.
Jeg konstaterer at statens egen representant i Finn­
mark, fylkesmannen, er blant dem som har tatt initiativ
til at en slik plan bør utarbeides. Jeg kan ikke annet enn
sterkt appellere til Regjeringen om å ta et ansvar i for­
hold til de menneskene og de lokalsamfunnene som be­
røres.
For det andre har denne debatten i for stor grad dreid
seg om historikk, slik stortingsdebatter dessverre altfor
ofte gjør. Jeg mener at vi nå må konsentrere oss om de
tre utfordringene som ligger på bordet. Det er å få i gang
fiskeindustrien, det er å få forbedret virkemiddelordnin­
gene, slik flertallet i komiteen tilrår, ved en styrking av
studiefinansieringsordningen, og det er en relativt be­
grenset utvidelse når det gjelder motorferdsel i utmark,
som kunne betydd svært mye for å utvikle næringslivet,
og jeg synes det er svært uheldig at det ikke ser ut til å bli
flertall for det.
Presidenten: Karin Andersen har tatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad.
Karin Andersen (SV) [11:55:59]: SV har fått med
seg at renta har gått ned, men poenget i min merknad i
stad var at Regjeringen ikke vektla arbeidsledighet og
kronekurs i Norges Banks mandat i pengepolitikken,
men satt og holdt fast på inflasjonsmålet så lenge at man­
ge tusen industriarbeidsplasser gikk tapt. Nå har Regje­
ringen snudd, og det er bra, men det var altså for sent, og
det ansvaret må Regjeringen ta.
Den som er villig til å ta stor miljørisiko både lokalt
og globalt og på vegne av framtidige generasjoner, kan
fort få mange arbeidsplasser lokalt. Det er en avveining
man må ta. SV har vurdert det slik at farligheten nå er for
stor. Det er helt riktig at man har sterke sikkerhetsrutiner
i oljeindustrien og i oljevirksomheten, men farligheten
hvis det går galt, er så stor. Det er det som er svært alvor­
lig. (Presidenten klubber.)
Jeg vil bare bemerke til avstemningen ...
Presidenten: Taletiden er dessverre slutt, representan­
ten har hatt ordet tre ganger i debatten. Beklager.
Karin Andersen (SV) [11:57:14]: Da må jeg be om
ordet til en stemmeforklaring når avstemningen kommer.
Presidenten: Det får man heller gjøre.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2774)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om Sametingets
virksomhet i 2002 (Innst. S. nr. 172 (2003­2004), jf.
St.meld. nr. 10 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke vil bli gitt
anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ivar Østberg (KrF) [11:58:18] (ordfører for saken):
Stortinget behandler i dag stortingsmeldingen om
Sametingets årsmelding for 2002. Årsmeldingen ble ved­
tatt i Sametingets plenum 20. mai 2003 og inngår som
vedlegg til stortingsmeldingen.
Aller først vil jeg beklage at innstillingen av tidsmes­
sige årsaker foreløpig ikke er oversatt til samisk. Dette
vil bli gjort så snart det overhodet er mulig.
I innstillingen fra kommunalkomiteen kommenteres
saker som Sametinget tar opp, men også aktuelle saker
som er kommet opp etter at Sametingets årsmelding ble
vedtatt.
Som saksordfører er jeg svært tilfreds med at det er et
bredt politisk flertall i samepolitiske spørsmål. Alle med
unntak av Fremskrittspartiet slutter seg til en politikk
som sikrer samisk kultur, språk, næringsutvikling og
samfunnsliv. Dette flertallet mener også at Sametinget er
sentrale myndigheters fremste premissleverandør og dia­
logpartner i samepolitikken. Komiteen har merket seg at
Sametinget i årsmeldingen gir uttrykk for at dagens mø­
testruktur mellom Sametinget og sentrale myndigheter
ikke er tilfredsstillende. Det er derfor positivt at Regje­
ringen arbeider med å utvikle prosedyrer som skal sikre
Sametinget medbestemmelse i utviklingen av samepoli­
tikken.

14. mai -- Sametingets virksomhet i 2002 2004
2764
På vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti vil jeg i
den forbindelse minne om verneplanarbeidet i Tysfjord/
Hellemo. Vi har forventninger til at de samiske interesse­
ne i dette lulesamiske kjerneområdet ivaretas i den pro­
sessen som er etablert mellom Miljøverndepartementet
og Sametinget.
Samisk næring må videreutvikles. I så måte er det vik­
tig å samarbeide med lokalt næringsliv og lokale myn­
digheter. Enda viktigere er det å etablere samarbeid med
regionale myndigheter for å bidra til at det samiske per­
spektivet også blir ivaretatt i det regionale utviklingsar­
beidet. I sin rolle som regional utviklingsaktør har de fyl­
keskommunene som har samisk bosetting, også ansvar
for samisk næringsutvikling.
I 2002 ble forvaltningsansvaret for en rekke kulturin­
stitusjoner og kulturtiltak overført til Sametinget. Innen­
for en rammebevilgning er det nå opp til Sametinget å
prioritere samiske kulturtiltak.
Flertallet i komiteen har merket seg at forholdene ved
Saemien Sijte i Snåsa er vanskelige. Dette er det viktigste
møtestedet for sørsamisk kultur og administrasjon. Vi
ber derfor departementet vurdere situasjonen til Saemien
Sijte.
Det er generelt lav registrering i samemanntallet. Det
er bekymringsfullt. Særlig er kvinner underrepresentert
-- det er kun 36 pst. kvinner. På tross av at det har vært
gjennomført prosjekt rettet mot kvinner og ungdom, er
ikke målet om økt kvinneandel i samemanntallet nådd.
Nye vervekampanjer for å mobilisere og rekruttere til
samemanntallet er derfor nødvendig.
Likeså er legitimiteten til Sametingets valgordning
under press som følge av mandatfordelingen. Det er der­
for helt nødvendig at Regjeringen har til vurdering de
ulike elementer ved valgordningen, det være seg innfø­
ring og fordeling av utjamningsmandater samt kvinnere­
presentasjonen. For regjeringspartienes del er det viktig å
legge til at Stortinget fortsatt skal ha det overordnede an­
svaret for valgordningen til Sametinget.
Sametinget tar i sin årsmelding opp spørsmålet om
billighetserstatning for utdanningsskadelidte samer.
Jeg vil enda en gang benytte anledningen til å minne
om at tiden er overmoden for at vi får på plass en opp­
reisnings­ eller erstatningsordning for de grupper -- det
være seg urfolk, nasjonale minoriteter eller andre -- som
har vært utsatt for offentlig forsømmelse eller overlast.
Komiteflertallet vil utfordre Regjeringen til å sørge for
en snarlig avklaring på disse spørsmålene.
Et urfolk må sikre sin egenart ved at deres livsform,
kultur og verdier blir videreført til kommende generasjo­
ner. Det er derfor et viktig symbol og uttrykk for et na­
sjonalt ønske om en sterk og levekraftig samisk kultur at
samefolkets dag, den 6. februar, fra 2004 er gjort til offi­
siell flaggdag i Norge.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [12:03:34]: Den
store debatten om prinsippene for samepolitikken hadde
vi i fjor i tilknytning til prinsippmeldingen, og jeg skal
derfor avgrense meg til veldig kort å kommentere to for­
hold i innstillingen.
Det ene er et spørsmål som også sakens ordfører tok
opp, som dreier seg om Sametingets valgordning. Ar­
beiderpartiet mener prinsipielt at det bør være Sametin­
get selv som bestemmer valgordningen på vegne at det
samiske folk, men tar til etterretning at et flertall i Stor­
tinget legger til grunn at det fortsatt er Stortinget som tar
standpunkt til den.
La meg imidlertid understreke at Sametinget ved flere
anledninger har pekt på behovet for endringer i valgord­
ningen. Jeg forutsetter at Regjeringen vil følge opp det,
noe også komiteen understreker behovet for. Jeg har
imidlertid merket meg at det fra den politiske ledelsen i
Kommunaldepartementet har vært synspunkter på muli­
ge reformer i valgordningen til Sametinget som avviker
noe fra det som Sametinget selv har tatt initiativ til. Jeg
forutsetter at i den utstrekning det skal gjøres endringer i
valgordningen, gjøres det på en slik måte at det blir gitt
anledning for Sametinget til å diskutere det, og at man
ikke gjør endringer som Sametinget er uenig i.
Det andre forhold som jeg kort vil nevne, er den
merknad som et flertall i komiteen også hadde i fjorårets
innstilling, hvor man pekte på at mange samer ikke kan
lese samisk, og at det er behov for aviser innrettet mot
den samiske befolkningen, selv om de skriver på norsk.
Det er derfor viktig å peke på at en styrking av støtten til
samisk­språklige aviser ikke må finansieres ved reduk­
sjon i støtten til samiske aviser som skriver på norsk. I så
fall vil informasjonstilbudet til det store flertallet av den
samiske befolkning som er avhengig av informasjon på
norsk, faktisk bli dårligere.
For øvrig viser jeg til fjorårets innstilling og fjorårets
debatt når det gjelder de prinsipielle spørsmålene.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:06:04]: Fremskritts­
partiet tar St.meld. nr. 10 for 2003­2004 om Sametingets
virksomhet i 2002 til orientering. I den anledning vil jeg
imidlertid få vise til at Fremskrittspartiet står for et helt
annet syn enn det flertallet gjør når det gjelder dette saks­
området.
Når det både i meldingen og i innstillingen vises til
at det er stor, men ikke enstemmig oppslutning rundt
hovedlinjene i norsk samepolitikk, er det Fremskritts­
partiet alene det siktes til. Fremskrittspartiet er av den
helt klare oppfatning at det ikke finnes noen viktige
grunner som tilsier at man i Norge skal føre en egen po­
litikk for samer. Fremskrittspartiet mener at den poli­
tikk som i dag føres på dette feltet, satt inn i et helhetlig
samfunnsperspektiv, er mer til skade enn til nytte. Det
er flere gode grunner til å ta avstand fra at man i Norge
gir grupper av folk særegne demokratiske, politiske og
statusmessige rettigheter, basert på etnisk tilhørlighet.
Forskjellsbehandling av mennesker på etnisk grunnlag
er i det lange løp en uholdbar tilstand, selv om denne
forskjellsbehandlingen er såkalt positiv forskjellsbe­
handling. Enhver norsk statsborger, om man er østlen­
ding, sørlending, same eller nordlending, skal ha de
samme rettigheter og plikter og de samme politiske, de­
mokratiske og sosiale rettigheter i Norge. -- Men slik er
det altså ikke i dag.

14. mai -- Forslag, oversendt fra Odelstinget, om lovhjemmel som utvider Arbeidstilsynets fullmakter
til håndheving av regler nedlagt i allmenngjorte tariffavtaler og styrket kontroll med overholdelsen
av reglene om arbeidstid og andre vilkår i arbeidsmiljøloven mv.
2004 2765
Når det gjelder f.eks. Sametinget, er det et slags parla­
ment der etnisk tilhørighet er helt avgjørende for stem­
merett og valgbarhet. Man viser til at samer har status
som urfolk og dermed er beskyttet av internasjonale kon­
vensjoner som gir ulike rettigheter. Her vil jeg få bemer­
ke at på bakgrunn av senere tids forskning er det interes­
sant å merke seg at mye tyder på at samer i Norge neppe
kan anses som urbefolkning pr. definisjon, ifølge de kri­
terier internasjonale konvensjoner har. Et viktig moment
i så måte er at samer som folkegruppe trolig var blant de
siste som i sin tid ankom Finnmark og tok landsdelens
ressurser i bruk. Andre folkeslag hadde trolig ankommet
Finnmark lenge før samene ankom. Og i et slikt historisk
perspektiv blir det ikke korrekt å definere samene som
urbefolkning i Finnmark.
Fremskrittspartiet vil oppheve sameloven, og følgelig
vil vi nedlegge Sametinget og respektere enhver same på
helt lik linje med alle andre statsborgere i dette landet.
-- Det skulle jo bare mangle!
En slik framgangsmåte er den beste og minst konflikt­
skapende i det lange løp. Fra samfunnets side er en be­
visst og reell likebehandling av mennesker uansett rase
eller etnisk tilhørighet overordnet viktig for å unngå kon­
flikter og uro i samfunnet. Fremskrittspartiet tar også
sterkt til orde for at rettigheter for bruk av ressurser i
Finnmark ikke må være basert på bare samiske krav, men
må være et gode for alle som bor i hele fylket, og som
alle skal ha sin likeverdige adgang og rett til å bruke. Lik
rett til land og vann i Finnmark har lenge vært Frem­
skrittspartiets resept, fordi vi bestemt mener dette er den
beste løsningen og den minst konfliktskapende linjen på
sikt for Finnmark. Fremskrittspartiet er grunnleggende
uenig i den samepolitikken som de andre partiene står
for, også fordi den rådende samepolitikken kan oppleves
ubehagelig for samene selv fordi særbehandling ofte har
en stigmatiserende effekt.
Jeg er overbevist om at det store flertall av samene i
Norge ikke ber om særbehandling, slik myndighetenes
politikk misforstått legger opp til. Det er grunn til å påstå
at særbehandlingen -- gjennom en egen samelov, Same­
tinget, eget samisk flagg, egen samisk nasjonaldag, egen
samisk nasjonalsang og denne urfolksstatusen -- er pres­
set fram av marginale samiske grupperinger, uten særlig
støtte hos samer flest. Det er derfor på høy tid å endre po­
litikken på dette felt.
Jeg vil med dette få avslutte mitt innlegg i denne sak.
Statsråd Erna Solberg [12:10:44]: Jeg har bare lyst
til å kvittere ut et par spørsmål som ble tatt opp.
Ja, vi jobber videre med endringer i valgordningen. Vi
kommer til å bruke ILO­konvensjonens regler og vil
konsultere Sametinget om viktige ting i prosessen, og ha
en diskusjon. Det er noen temaer som jeg mener også på
dette området faktisk er av nasjonal betydning, bl.a. prin­
sippene for hva som betegner et parlament, og at det der­
for er riktig at regelverket om hvilken valgordning det
skal være, til slutt fastsettes av Stortinget.
Det andre jeg vil si, er at ja, vi jobber videre med er­
statningsordningene. Jeg har lyst til å minne om at ett av
problemene som har oppstått, er at justiskomiteen i for­
rige periode -- med henvisning til erstatningsfondet,
Samefolkets fond -- skrev merknader i forbindelse med
behandlingen av billighetserstatningen om at pga. fondet
mente man at man også hadde kompensert for de indivi­
duelle behovene i forhold til noen enkeltsaker. Dette gjør
at det ikke minst er viktig at vi sørger for at Stortinget får
en bred diskusjon om erstatningsprinsipper i forhold til
billighetserstatningene. Vi har flere saker som dreier seg
om dette. Det gjelder spørsmålet om krigsbarna, som
Stortinget har behandlet flere ganger. Det gjelder tvangs­
sterilisering av tatere. Det gjelder tatere som har vært ut­
satt for andre typer overgrep, og det gjelder de samer
som mistet skolegang under den annen verdenskrig. Der­
for har Regjeringen en ambisjon om å komme tilbake
med en prinsippmelding om dette om ikke altfor lenge,
med konkrete anvisninger av hvordan man eventuelt kan
gå frem. Det er viktig, synes jeg, at vi ikke tar hver sak
for seg, men at vi ser saker som helt åpenbart har noen
fellesutfordringer ved seg, i en sammenheng.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2775)
S a k n r . 3
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005
redegjøre for erfaringer knyttet til bruk av norske vel­
ferdsytelser som følge av EØS­utvidelsen.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2775)
S a k n r . 4
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge
fram forslag til lovhjemmel som utvider Arbeidstilsynets
fullmakter til håndheving av regler nedlagt i allmenngjor­
te tariffavtaler og styrket kontroll med overholdelsen av
reglene om arbeidstid og andre aktuelle vilkår i arbeids­
miljøloven, samt standarder for bolig­ og brakkeforhold,
i forbindelse med utstasjonering av arbeidstakere.»
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [12:13:21]: Vi er
nå kommet til en rekke forslag som er oversendt fra
Odelstingets møte 23. april i år. Det er ikke naturlig, og
heller ikke praksis, å ta opp en ny debatt. Jeg viser til de­
batten som var i Odelstinget.
Like fullt er det grunn til å peke på ett forhold, og det
er at i disse forslagene ber Stortinget gjennomgående Re­
gjeringen om innen 1. juni 2004 å legge fram diverse for­
slag. Siden det er kort tid til 1. juni, finner jeg grunn til å
minne om at innstillingen fra komiteen var avgitt 2. april,
og at det skjedde etter en forutgående sak, slik at Regje­
ringen relativt lenge har vært kjent med både komiteens

14. mai -- Forslag, oversendt fra Odelstinget, om lovhjemmel som utvider Arbeidstilsynets og
andre tilsyns fullmakter til kontroll og iverksettelse av sanksjoner overfor
virksomheter som bryter regelverket mv.
2004
2766
innstilling i denne saken og forutsetningene. Det er altså
ikke slik at Stortinget i dag instruerer Regjeringen om å
komme tilbake med forslag i løpet av 14 dager eller vel
det.
Tillat meg derfor bare kort å referere til det som er
bakgrunnen for disse forslagene. Flertallet i Stortingets
kommunalkomite, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet, viser til at
«disse partier høsten 2003 og på nyåret 2004 tok ini­
tiativ for å sikre en grundig forberedelse av eventuelle
tiltak på arbeidsmarkedsområdet for å unngå negative
konsekvenser ved utvidelsen av EØS­avtalen».
Man viste videre til sine merknader i Innst. S. nr. 149
for 2003­2004 om behovet for iverksetting av nødvendi­
ge lov­ og forskriftsendringer fra 1. mai 2004 for å hind­
re sosial dumping.
Flertallet konstaterte at Regjeringen likevel ikke i tide
hadde igangsatt nødvendig lovarbeid. Flertallet uttalte at
man mente at dette var meget uheldig. Man fant det der­
for påkrevd å gi Regjeringen frist til 1. juni 2004 for å
fremme en ny sak for Stortinget med aktuelle lovendrin­
ger. Bakgrunnen var at man mente at det ville gi en sik­
rere behandling enn om komiteen, uten forutgående be­
handling av Regjeringen, skulle ha foretatt lovgivnings­
arbeidet. Dette er bakgrunnen for disse forslagene. Det er
derfor fullt forsvarlig å be Regjeringen komme tilbake
1. juni.
Statsråd Erna Solberg [12:15:44]: Jeg må også få
lov til å vise til mitt innlegg i den samme debatten.
Jeg vil understreke at vi fra 2. april har visst at det har
vært et flertall bak disse forslagene. Jeg synes likevel at
to måneders forberedelser til å gjøre slike endringer er
knapp tid. Det betyr at vi kommer til å bryte alle de van­
lige rutinene og alle de vanlige instruksene som finnes,
for å legge frem lovforslaget for Stortinget. Men Stortin­
get ble også på det tidspunktet informert om at det ville
bli fremlagt forslag som ikke hadde vært på høring, og at
alle de som ble berørt av det, ikke hadde fått en grundig
orientering eller fått mulighet til å si sin mening. Men det
har man gjort med åpne øyne fra Stortingets side. Da for­
venter jeg at man, når forslagene kommer til Stortinget,
kanskje bruker tid på å høre litt på hva konsekvensene av
noen av disse forslagene blir. Det er flere forslag som jeg
tror ikke er problematiske, men noen av dem tror jeg nok
man bør ha en runde på -- hvor praktikabelt er det å gjen­
nomføre det på akkurat den måten?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [12:17:14]: Når
det gjelder realiteten i forslagene, hadde vi anledning til å
diskutere det tidligere. Vi får sikkert også anledning til å
diskutere det når Regjeringens forslag kommer.
På bakgrunn av statsrådens innlegg må det likevel
være lov til å si at bakgrunnen for tidspresset her ikke er
mangel på kunnskap om behovet for denne type tiltak,
men det har vært ulik politisk vurdering. Regjeringen har
ikke ønsket å følge opp de klare ønsker som flertallet i
Stortingets kommunalkomite ved flere anledninger har
gitt uttrykk for. Når saken ikke hadde fått den forberedel­
sen som man måtte ha lov til å forvente, følte altså komi­
teen behov for at Regjeringen måtte komme tilbake. Det
burde ha vært iverksatt fra 1. mai. Det var ikke mulig på
grunn av Regjeringens manglende forberedelse. Jeg for­
utsetter at vi får et skikkelig grunnlag til 1. juni.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 2775)
S a k n r . 5
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge
fram forslag til lovhjemmel som utvider rapporterings­
plikten til Sentralskattekontoret for utlendingssaker til å
gjelde alle utenlandske arbeidstakere innen alle bransjer.
Det forutsettes at det kan gjøres unntak fra rapporte­
ringsplikten.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2776)
S a k n r . 6
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge
fram forslag til lovhjemmel som gir adgang til å pålegge
arbeidsgiver å sørge for at alle ansatte har identitetskort,
adgang til å pålegge arbeidstakere å vise identitetskort
på forespørsel fra offentlig myndighet, samt adgang til å
pålegge arbeidsgiver, hovedentreprenør eller den som
har kontrakt med en byggherre å kunne legge fram mann­
skapslister og dokumentasjon av lønnsforhold og utbetalt
lønn.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2776)
S a k n r . 7
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge
fram forslag til lovhjemmel slik at Arbeidstilsynet overtar
ansvar for å føre tilsyn med at vilkårene for innvilgelse av
arbeidstillatelser gitt av UDI følges.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2776)
S a k n r . 8
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge
fram forslag til lovhjemmel som utvider Arbeidstilsynets

14. mai -- Forslag, oversendt fra Odelstinget, om lovhjemmel om godkjenning, registrering og kontroll
av byråer som driver formidling eller utleie av arbeidskraft i Norge
2004 2767
og andre relevante tilsyns fullmakter til kontroll og iverk­
settelse av sanksjoner overfor virksomheter som bryter
regelverket, slik at regelverket, inklusive vilkår om lønn,
arbeidstid og boforhold, blir fulgt.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2776)
S a k n r . 9
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge
fram forslag til lov som sikrer at virksomheter som benyt­
ter arbeidstakere uten arbeidstillatelse, skal anmeldes og
at de skal idømmes betydelige bøter og inndraging av for­
tjenesten.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2776)
S a k n r . 1 0
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge
fram forslag til lovhjemmel som i forbindelse med
tjenesteleveranser, anbud og underentrepriser gir tillits­
valgte rett til innsyn i lønns­ og arbeidsvilkår hjemlet i lov
og arbeidsavtale (jf. arbeidsmiljøloven § 55 C) hos
underentreprenører, men slik at det ikke omfatter rett til
innsyn i personlige forhold eller andre fagforeningers
kollektivavtale.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2777)
S a k n r . 1 1
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge
fram forslag til lovhjemmel som gir tillitsvalgte rett til
drøfting i forbindelse med beslutninger om innleie og un­
derentrepriser.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2777)
S a k n r . 1 2
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge
fram forslag til lovhjemmel som sikrer at hovedentrepre­
nør, eller den som har kontrakt med byggherren, gjøres
ansvarlig for at underentreprenører betaler skatter og av­
gifter, og følger gjeldende lov­ og regelverk, og at bygg­
herrens ansvar for å sikre lovlige forhold på bygg­ og an­
leggsplass innskjerpes.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2777)
S a k n r . 1 3
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge
fram forslag til lovhjemmel om godkjenning, registrering
og kontroll av byråer som driver formidling eller utleie av
arbeidskraft i Norge.»
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:19:50]: Eg fø­
ler behov for spesielt å gjera merksam på forslaget i sak
nr. 13, sjølv om eg gjerne kunne ha sagt noko om alle
forslaga.
Som representanten Schjøtt­Pedersen og vel òg stats­
råden var inne på, er dette eit område som er i utvikling.
Det har skjedd mykje på kort tid, og det har komme fram
ganske mange opplysingar om at byrå som driv med
tenester, vil vera ei heilt spesiell utfordring for norske
lønns­ og arbeidsvilkår. Eg vil visa til at statsråden sjølv
no sender rundt eit innlegg som er på trykk i fleire aviser,
seinast i Jærbladet den 10. mai, der ho varslar at ho jam­
leg vil vurdera behovet for generelle tiltak på bakgrunn
av utviklinga etter utvidinga. Ho fokuserer på faren for
press på lønns­ og arbeidsvilkåra når bedrifter frå nye
EU­land får kortvarige tenestoppdrag, og bringar med
seg eigne arbeidstakarar hit. Det er ein del av innlegget
hennar. Ho seier altså at det er ei spesiell utfordring, og
at ho sjølv vil følgja utviklinga. På bakgrunn av det mei­
ner eg at Stortinget i dag kan vera føre var -- føre var i
forhold til opplysingar som har komme fram fleire gon­
ger i media, om firma som no etablerer seg utanfor landet
vårt for å tilby tenester her, og føre var i forhold til å be
Regjeringa leggja fram forslag til lovheimel. Når forsla­
get frå Regjeringa kjem, går det an å diskutera om det
skal setjast i verk eller ikkje. Dersom ein utarbeider ein
slik lovheimel no, vil ein altså vera føre var. Eg synest
det er veldig trist dersom det berre er Arbeidarpartiet, SV
og Senterpartiet som står bak akkurat det forslaget.
Statsråd Erna Solberg [12:22:23]: Vi arbeider med
en proposisjon til Stortinget basert på et ønske fra et fler­
tall i Stortinget og signaler fra den tidligere behandlin­
gen.
Hvis vi kommer i en situasjon hvor vi på 14 dager blir
pålagt å legge frem fullstendige reguleringer ut fra at
flertallskonstellasjonene forandrer seg her i salen, synes
jeg Stortinget skal tenke på at de bør sette andre frister.
Det er det teknisk umulig for en regjering å gjøre. Vi har
strukket oss langt når vi om 14 dager legger frem et om­
fattende lovforslag utarbeidet i løpet av to måneder, sam­
tidig som vi bryter enhver instruks som finnes for å ha
høring med partene. Det vil bli meget vanskelig for en re­
gjering å forholde seg til det, og praktisk umulig å gjen­

14. mai -- Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken og May Hansen om at livsoppholdssatsene for personer
under gjeldsordning settes til 85 pst. av minstepensjon
2004
2768
nomføre på så kort tid, hvis dette forandrer seg. Det hå­
per jeg Stortinget også har respekt for. De er mennesker,
de som jobber i departementene også.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:23:45]: I for­
hold til denne EU­utvidinga er Stortinget i ein spesiell
situasjon fordi det lenge har vore avklart at eit fleirtal
ynskjer fleire tiltak enn det Regjeringa i utgangspunktet
la opp til. Eg registrerer at statsråden sjølv sender inn­
legg der ho varslar -- og på den måten prøver å skapa
tryggleik -- at ho vil føreta ei stadig vurdering av beho­
vet for tiltak utover det som er blitt sett i verk så langt.
Då håper eg òg at ho ikkje legg til side dei forslaga som
har vore drøfta i samband med Ot.prp. nr. 44 for 2003­
2004, men at ho faktisk tek dei med i si vurdering og er
klar over at ho, både når det gjeld forslaget i sak nr. 13,
og på andre punkt, faktisk vil ha moglegheit til å vera
offensiv.
Presidenten: Da ser det ut til at det får stå igjen som
en oppfordring.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
(Votering, se side 2777)
S a k n r . 1 4
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 legge
fram forslag om å implementere ILO­konvensjon nr. 94 i
norsk lovgivning.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2777)
S a k n r . 1 5
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 23. april
2004 (jf. Innst. O. nr. 64):
«Stortinget ber Regjeringen om å utvide ordningen
med regionale verneombud til flere bransjer.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2777)
S a k n r . 1 6
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Audun
Bjørlo Lysbakken og May Hansen om at livsoppholdssat­
sene for personer under gjeldsordning settes til 85 pst. av
minstepensjon (Innst. S. nr. 171 (2003­2004), jf. Doku­
ment nr. 8:37 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter
til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Eirin Faldet (A) [12:26:42] (ordfører for saken): Vi
behandler nå denne saken for tredje gang. Det burde vært
unødvendig, men statsråd Solberg skal slippe å få skjenn
av den grunn. Vi får rette skytset mot rette vedkommen­
de, nemlig statsråd Dåvøy, som nå ankommer salen.
La meg presisere at denne saken dreier seg om å endre
livsoppholdssatsene under gjeldsordning til 85 pst. av
minstepensjonen. Dagens satser reguleres ut fra grunnbe­
løpet i folketrygden og utgjør 75 pst. av minstepensjo­
nen.
Saken har vært til behandling 3. desember 2002 og
11. november 2003, der Arbeiderpartiet, Fremskrittspar­
tiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystparti­
et uttalte at
«ingen skyldnere bør ha mindre å leve av enn om lag
85 pst. av minstepensjon. Dette bør departementet
innarbeide i fremtidige veiledende satser».
Istedenfor å følge opp dette, ble det sendt ut et rund­
skriv i juni 2003 med veiledende satser som tilsvarer ca.
75 pst. av minstepensjonen. Departementet har valgt å
beholde den lave satsen, og begrunnet det med at en nøk­
tern levestandard under gjeldsordningen er grunnleggen­
de nødvendig, bl.a. for at allmennheten skal akseptere
ordningen. Jeg tror faktisk allmennheten skjønner at å
leve for 85 pst. av minstepensjon ikke er noe liv i luksus,
men nettopp et absolutt nøkternt liv.
Det er vanskelig for meg å forstå at en økning på 650 kr
for enslige og ca. 1 700 kr for par kan svekke legitimite­
ten til denne ordningen. Jeg tror ikke at så mange finner
det attraktivt å være i en gjeldsoffersituasjon. Regjerin­
gen skryter i alle sammenhenger av at de har satset på
fattigdomsbekjempelse, men hvorfor vil ikke da Regje­
ringen være med på å gjøre livet litt lettere for dem som
ønsker å gjøre opp for seg? Jeg kan ikke unnlate å minne
statsråden om at rasjonalisering og oppsigelser fører til at
arbeidsledigheten stiger, og tap av inntekter rammer den
enkelte og er i høyeste grad en medvirkende årsak til at
folk blir gjeldsofre. Det burde Regjeringen ta mye mer på
alvor.
Denne ordningen er ment å hjelpe mennesker i en pe­
riode i livet da den økonomiske situasjonen har blitt van­
skelig, ja håpløs. Med denne ordningen kan skyldnerne
få hjelp til å innfri sine forpliktelser. Det er mennesker
som ønsker å gjøre opp for seg vi her snakker om, og det
må være vårt ansvar å hjelpe dem. Derfor er jeg glad for
at det også i dag, altså for tredje gang, er et flertall som
støtter dette forslaget.
Afshan Rafiq (H) [12:30:26]: I Dokument nr. 8:37,
fra stortingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken og
May Hansen, foreslås det å øke de veiledende satser for

14. mai -- Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken og May Hansen om at livsoppholdssatsene for personer
under gjeldsordning settes til 85 pst. av minstepensjon
2004 2769
livsopphold for personer under gjeldsordning slik at in­
gen skyldnere får mindre enn 85 pst. av minstepensjon å
leve av.
Regjeringspartiene vil sterkt fraråde denne foreslåtte
endringen. Balansen mellom skyldnerens og kreditorenes
interesser, som hele gjeldsordningsinstituttet er basert på,
vil med dette forrykkes. Forrykkelsen gjelder både ved
fordeling av skyldnerens inntekt ved en konkret gjelds­
ordning og ved at en langt større gruppe får rett til å kre­
ve gjeldsordning. Vi er bekymret for de økte byrdene
kausjonistene får ved dette forslaget, og for at lån til ut­
satte grupper kan bli dyrere, eller at lån ikke vil bli til­
budt i det hele tatt.
Det er viktig når man gjør politiske vedtak, at man
tenker over hvilke konsekvenser forslaget vil ha. Dersom
man ønsker å svekke gjeldsordningsinstituttet, er det
nettopp det man oppnår med dette forslaget.
Den bærende idé ved gjeldsordningsloven av 1992 er
ifølge Graver­utvalgets utredning at «folk skal betale sin
gjeld», men det skal likevel finnes en nødventil for dem
som har havnet i et uføre de aldri vil ha muligheten til å
komme seg ut av på egen hånd. Trenger man hjelp, må
skyldneren finne seg i «en meget nøktern levestandard»
og «tilpasse levestandarden til et minimumsnivå» i
gjeldsordningsperioden. Klarer man seg gjennom gjelds­
ordningsperioden, vil all ikke­pantsikret gjeld bortfalle.
Det i seg selv må være tilfredsstillende for en som ikke
har klart å betjene sin gjeld.
Det er denne ideen regjeringspartiene holder fast ved.
Som politikere bør vi være opptatt av at gjeldsordnings­
instituttet skal beholde sin legitimitet, i samfunnet, over­
for kreditorene, men også overfor andre skyldnere som
gjør sitt ytterste for å betale sine forpliktelser. Ved å øke
livsoppholdssatsene kan vi få en situasjon hvor de som
betaler sine lån, får høyere renter og dermed er med på å
betale kostnadene for dem som får gjeldsordning.
Livsoppholdssatsene er regulert i samsvar med folke­
trygdens grunnbeløp, som har gitt mer enn en kompensa­
sjon for prisstigning. Derfor mener vi at det vil være me­
get uheldig å foreta en slik markert nivåheving av livs­
oppholdssatsene som er foreslått. En gjeninnføring av
85 pst.­satsen vil føre til at hushold under gjeldsordnin­
gen gis anledning til et høyst normalt forbruk, og i noen
tilfeller mer enn det. Det er ikke i tråd med tidligere fø­
ringer gitt av Stortinget.
I forslaget står det: «En endring av satsene vil neppe
påvirke antallet gjeldsordninger». Det er ikke riktig. End­
ringene vil mye heller medføre en betydelig økning i antal­
let når det gjelder hvem som er berettiget til gjeldsordning.
Det er overraskende for meg at Fremskrittspartiet går i
tospann med SV i denne saken. Da ordningen ble innført
i 1992, sa representanten Carl I. Hagen følgende:
«Jeg tror det er helt avgjørende for forståelsen i det
norske samfunnet at det ikke må lages en ordning som
kan oppmuntre til å utnytte den. Den må altså ikke være
for gunstig. Det må ikke være for lett å komme inn under
ordningen, og hvis man kommer inn under den, må det
ikke være for gode forhold, for da vil det være for mange
som søker.»
Dette er det motsatte av hva Fremskrittspartiet mener i
dag.
Når regjeringspartiene går imot forslaget, er det ho­
vedsakelig på grunn av at det svekker gjeldsordningen.
Dette er en ordning vi ønsker å opprettholde og beholde
legitimiteten til.
En gjeninnføring av 85 pst.­satsen er uheldig og vil
kunne sette respekten for gjeldsordningsloven i fare, ved
at levestandarden under ordningen blir for høy i forhold
til mange hushold som tross anstrengelser betaler sin
gjeld.
Karin S. Woldseth (FrP) [12:35:12]: I mitt tidligere
liv, før jeg kom innenfor disse beskyttende murene, job­
bet jeg i en årrekke, helt fra 1992, som offentlig ansatt
gjeldsrådgiver. Det vil si at jeg hadde min arbeidsplass
på sosialkontoret. Jeg hadde gjennomsnittlig 100 gjelds­
ofre i løpet av et år, noen selvforskyldte, men noen var
helt uforskyldt kommet opp i en livssituasjon hvor de
ikke greide å håndtere sine økonomiske forpliktelser. Og
jeg blir mildt sagt provosert. Faktisk kjenner jeg langt
inne i magen akkurat nå at det innlegget som kom fra re­
presentanten Afshan Rafiq, traff der jeg helst ikke ville
det skulle treffe. Jeg blir provosert når jeg leser merkna­
dene fra regjeringspartiene, og kanskje aller mest provo­
sert når jeg leser brevet fra statsråden. Jeg tror det er på
høy tid at noen hver tar seg en tur ut i det virkelige liv og
ser hvordan det står til der ute. Jeg er ikke noe sannhets­
vitne, men etter å ha jobbet med gjeldsofre i fem år tror
jeg faktisk at jeg har en viss forståelse for hvordan de har
det.
Jeg hadde som et av mine pålagte oppdrag også det å
gå på hjemmebesøk hos en del av gjeldsofrene, for å se at
de ikke levde over evne, eller levde for flott. Jeg kan for­
sikre presidenten om at jeg har sett fattigdommen, armo­
den og håpløsheten i mer enn ett hjem -- hjem møblert
med trekasser til stoler og paller som bord.
Kanskje er det mangel på kompetanse, og det er klart
at ikke alle her har den erfaringen som jeg har på dette
feltet. Eller er det kanskje heller mangel på empati hos
enkelte partier, hva vet jeg? Men det er altså ikke slik at
man først låner penger, så unnlater man å betale, og så
får man gjeldsordning.
Svært mange av gjeldsofrene har mistet jobb, blitt
ufør, eller så har ekteskapet havarert, og heretter har man
fått psykiske problemer. Ja, hvert eneste offer har sin
egen historie. Men hvert eneste gjeldsoffer fortjener også
respekt. De har strevd, de har kjempet og til slutt lyktes
med å få en gjeldsordning.
Jeg må tilføye at slett ikke alle får en gjeldsordning,
og noen, faktisk ganske mange, gir opp underveis. I mine
år som gjeldsrådgiver opplevde jeg tre voksne som tok li­
vet av seg under prosessen, og fire ungdommer med for­
eldre som var under ordningen, orket ikke å leve lenger.
Kanskje hadde dette skjedd likevel -- det skal ikke jeg
spekulere i -- men likevel er det betegnende for hvor tøft
det er å være gjeldsoffer. Og aller tøffest er det kanskje
for barn og unge som vokser opp i hjem hvor man lever
fra fem til sju år under en gjeldsordning, og hvor alle

14. mai -- Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken og May Hansen om at livsoppholdssatsene for personer
under gjeldsordning settes til 85 pst. av minstepensjon
Trykt 2/6 2004
2004
2770
ekstra utgifter må søkes inn for namsmannen, og så får
man håpe at kreditorene går med på å få litt mindre pen­
ger den måneden, enten det nå er konfirmasjon eller be­
gravelse som skal dekkes. Vi vet alle hvor vanskelig det
er å alltid si nei til barn og ungdom som skal et eller an­
net. For noen ble det faktisk ikke til å holde ut.
Når så regjeringspartiene ser det som et problem at det
gis anledning til et normalt forbruk, må jeg nok spørre
hva de mener med det. Ryker vaskemaskinen til et
gjeldsoffer, eller får gjeldsofrene store medisinregninger,
kan de ikke ta opp lån, da har de brutt gjeldsordningen.
De har ingen penger i reserve, som de fleste av oss andre
har. De har heller ingen mulighet til å ta seg ekstrajobb,
for pengene fra ekstrajobben skal kreditor ha.
Det er lett å si at man skal leve enkelt og sparsomme­
lig, men jeg vet at de aller fleste som kommer under
gjeldsordning, har levd på denne måten i mange år før de
får gjeldsordning. De har solgt unna alle verdigjenstan­
der for å kunne betjene kreditorene sine. Så forplikter de
seg til å fortsette å leve sånn i ytterligere fem år for at
kreditor skal få noe av sine fordringer.
Jeg tror ingen søker om gjeldsordning hvis de ikke er
absolutt tvunget til det. Og at en økning på 650 kr for
enslige og 1 700 kr for par skulle bidra til å skape mot­
stand mot gjeldsordningsinstituttet, ser jeg ikke på som
noen umiddelbar fare.
Når det gjelder det regjeringspartiene skriver om at
det kan bli en mer restriktiv linje fra kreditorene og dom­
stolene, tror jeg også dette er rene spekulasjoner. Det har
vært den offentlige gjelden de fleste gjeldsofre har hatt
størst problemer med å forhandle fram en løsning for.
Private kreditorer er ofte mye mer velvillig innstilt enn
både kemner og lånekasse.
Til slutt: Det bør ikke lenger være tvil hos statsråden
om at det er et flertall på Stortinget som ønsker at gjelds­
ofrene skal ha 85 pst. av minstepensjonen å leve av. Det
handler om verdighet, det handler om håp og det handler
om livskvalitet. Det bør Stortinget og Regjeringen gjøre
sitt for å gi gjeldsofrene i Norge, slik at de etter endt ord­
ning faktisk kan starte et nytt liv.
May Hansen (SV) [12:40:53]: Vi behandler i dag
Dokument nr. 8:37 for 2003­2004, et forslag fra stor­
tingsrepresentant Audun Bjørlo Lysbakken og underteg­
nede, om at livsoppholdssatser for personer under gjelds­
ordning skal settes til 85 pst. av minstepensjon. Jeg presi­
serer det, for det er tredje gangen vi behandler dette for­
slaget i denne salen.
Jeg vil også si, som foregående taler, at det virker
som om vi lever i to forskjellige verdener når man hø­
rer representanten Afshan Rafiq. Jeg håper at represen­
tant Afshan Rafiq kan presisere hva hun mente med
pensjonister i sitt innlegg. Jeg skjønte ikke hva hun
mente.
Barne­ og familiedepartementet utarbeider hvert år
veiledende satser for livsoppholdsutgifter for personer
under gjeldsordning. Fram til 1998 utgjorde satsene et
beløp tilsvarende 85 pst. av minstepensjon. I dag er sat­
sene 75 pst. av minstepensjon.
Da Stortinget behandlet gjeldsordningsloven, Innst.
O. nr. 15 for 2002­2003 og Innst. O. nr. 7 for 2003­2004,
gikk flertallet i komiteen inn for at satsene ikke burde
være lavere enn 85 pst. av minstepensjon. 30. juni 2003
sendte Barne­ og familiedepartementet likevel ut et rund­
skriv med veiledende satser til livsopphold hvor satsene
ikke var justert i henhold til stortingsflertallets føringer.
Flertallet gjentok derfor sin påpekning i Innst. nr. 7 for
2003­2004. Og her uttaler flertallet -- som andre også har
vært inne på, men jeg tror det er viktig å ta det på nytt:
«Flertallet vil påpeke at de veiledende satsene lig­
ger under det flertallet på Stortinget anbefalte og at Re­
gjeringen dermed ikke har fulgt opp stortingsflertallets
ønske.»
Til tross for klare føringer i to stortingsbehandlinger
kom man med nok en omkamp i høstens budsjettinnstil­
ling. Derfor må Stortinget i dag for tredje gang slå fast at
man skal gjeninnføre den veiledende 85­pst.­satsen. Jeg
mener at respekten for politiske vedtak i denne sal ikke
er til stede fra statsrådens side i denne saken.
Departementet har påpekt at ved gjennomføring av
85­pst.­satsen vil man ligge over satsene for lignende
ytelser, f.eks. sosialhjelp. Men gjeldsordningen har aldri
vært ment å skulle være en ytelse på lik linje med sosial­
hjelp. Personer med gjeldsordning skal leve med disse
betingelsene i mange år, og formålet med ordningen er at
de skal ha muligheten til å komme seg på beina økono­
misk.
En rapport fra Statens institutt for forbruksforskning,
SIFO, viser at når gjeldsordninger oppheves, er det i ho­
vedsak fordi de som skylder penger, ikke greier å innfri
sine betalinger til kreditor. I rapporten heter det at SIFOs
funn kan tolkes som et utrykk for at den økonomiske si­
tuasjonen for husholdningene er for tøff. Selv om statens
satser settes til 85 pst. av minstepensjon, er det ingen
grunn til å tro at det vil bli attraktivt å leve under gjelds­
ordning, men endringen vil kunne bidra til at flere lyk­
kes.
Det er en alvorlig økning i antall åpnede gjeldsfor­
handlinger. Fra januar 2003 til januar 2004 hadde vi en
økning på 40 pst. Derfor er det av samfunnsmessig stor
betydning å treffe tiltak som gjør det mest mulig sann­
synlig at nye gjeldsordninger vil lykkes.
Stasråden hevder i sitt brev av 19. mars 2004 at en øk­
ning til 85 pst. av minstepensjon vil sette respekten for
gjeldordningen i fare. Dette kan ikke statsråden for alvor
mene. Hva med de barnefamiliene som lever med dette
presset over lang tid? Vi har flere ganger i denne komi­
teen og i denne stortingssal vært opptatt av barn som le­
ver under fattigdomsgrensen. Det er vårt ansvar. Det er
en stor belastning for samliv og familieliv over flere år å
leve under gjeldsordninger. Hvilke konsekvenser det kan
ha, var vel foregående taler veldig klart inne på. Vi ser nå
en formidabel økning i antallet, og dette forslaget, som
nå fremmes for tredje gang, er med på å gjøre livssitua­
sjonen for dem som har kommet i denne vanskelige situa­
sjonen, litt bedre. Det kan ikke være statsrådens mening
at dette gir så gode betingelser at folk synes det er OK å
leve med denne ordningen.

Forhandlinger i Stortinget nr. 184
14. mai -- Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken og May Hansen om at livsoppholdssatsene for personer
under gjeldsordning settes til 85 pst. av minstepensjon
S 2003--2004
2004 2771
Statsråd Laila Dåvøy [12:45:43]: Jeg redegjorde i
budsjettproposisjonen i fjor nærmere for hvorfor vi ikke
fant å kunne øke satsene til livsopphold i gjeldsordnings­
saker. Da komiteen ikke hadde noen merknader til dette i
budsjettinnstillingen, forstod jeg det slik at min argumen­
tasjon var godtatt, og jeg oppfattet dermed saken som av­
klart og avsluttet.
De veiledende livsoppholdssatsene er et svært viktig
element i gjeldsordningsloven. Dersom de er for lave, vil
mange selvfølgelig få problemer med å gjennomføre
gjeldsordningen. Dersom de er for høye, kan gjeldsord­
ningsloven oppfattes som urettferdig og samtidig stigma­
tisere dem som kommer inn under loven. Dessuten vil
kreditorenes tap bli større enn nødvendig. Det er et
grunnprinsipp i gjeldsordningsloven at livsoppholdssat­
sene må være slik at de kun gir rom for et enkelt, men
likevel forsvarlig forbruksnivå.
Jeg vil fraråde å forhøye livsoppholdssatsen til 85 pst.
av minstepensjon. Det er ikke fordi jeg ikke unner de
gjeldsrammede en økonomisk tilværelse under gjelds­
ordningen. Poenget er etter min mening at dagens satser
allerede er fullt ut forsvarlige til å sikre dette.
For å forstå hva saken dreier seg om, må man se på de
økonomiske realiteter. Satsene som brukes i dag, skal
dekke alt forbruk, også strøm, men ikke husleie. Dersom
vi tar utgangspunkt i et par uten barn, vil gjeninnføring
av 85 pst.­satsen medføre en økning på over 20 000 kr
pr. år. Det er således ingen ubetydelig justering det her er
tale om.
Jeg mener at dette ikke kan sies å være et verken nøk­
ternt eller enkelt forbruksnivå, noe som kommer tyde­
ligst fram dersom vi sammenligner med det såkalte stan­
dardbudsjettet som SIFO utarbeider. Ifølge dette budsjet­
tet vil et normalforbruk for et par i 2004 være på
10 830 kr pr. måned pluss strøm. 85 pst.­satsen vil ligge
betydelig over standardbudsjettet. Budsjettet er utarbei­
det på grunnlag av nøyaktige prismålinger av varer av al­
minnelig god kvalitet og gjenspeiler ifølge SIFOs forske­
re alminnelige forbruksutgifter, eller et forbruk som kan
godtas av folk flest, slik det uttrykkes i omtalen av bud­
sjettet. Det er også tale om et langtidsbudsjett som skal
gjelde langt utover en normal gjeldsordningstid, og som
derfor gir rom for innkjøp av dyre og varige forbruksva­
rer. Jeg har også merket meg at bare feriedelen av stan­
dardbudsjettet utgjør 1 700 kr pr. måned, eller til
sammen 102 000 kr i løpet av en femårig gjeldsordnings­
periode. 85 pst.­satsen vil altså ligge over dette.
85 pst.­satsen vil således utvilsomt lede til at hushold
under gjeldsordning minst kan opprettholde et fullsten­
dig ordinært forbruk, og over det. Jeg stiller derfor spørs­
mål ved om Stortinget virkelig mener at de under gjelds­
ordning skal ha et forbruksnivå også utover normalnivå.
Skal vi nå gå bort fra prinsippet om at den som skal
innvilges gjeldsordning, må tilpasse seg en nøktern leve­
standard? Den gang gjeldsordningsloven ble innført, var
både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet under for­
handlingene skjønt enige om viktigheten av at skyldnere
som kommer inn under loven, skal ha en nøktern leve­
standard. Carl I. Hagen uttalte bl.a. at det ikke må være
for lett å komme inn under ordningen, og hvis man kom­
mer inn under den, må det ikke være for gode forhold.
Arbeiderpartiet pekte på at gjeldsordningsloven må opp­
leves som rettferdig av alle dem som sliter for å få ende­
ne til å møtes.
Jeg vil også nevne uttalelsene fra en enstemmig fi­
nanskomite i innstillingen til loven om at
«personer som kommer inn under loven må tilpasse
sin levestandard, deriblant bostandard, til et nivå som
gjør at innvilgelse av gjeldsordning ikke virker støten­
de på andre».
Jeg har svært vanskelig for å forstå hvorfor dette ikke
skal gjelde lenger.
Og hva med hensynet til dem som ikke har store nok
inntekter til at de får noen glede av at satsene økes?
40 pst. av dem som får gjeldsordning i dag, vil ikke nyte
godt av denne økningen fordi de uansett ikke er beta­
lingsdyktige. Forslaget om at ingen skal ha mindre enn
85 pst. av minstepensjonen, kan derfor heller ikke opp­
fylles, uansett om man øker satsen slik som foreslått, for­
di økningen ikke kommer de svakeste til gode. De er alt­
så betalingsudyktige allerede.
Innføring av 85 pst.­satsen vil også gi store utslag på
bidragsområdet. Det er gjeldsordningssatsene som bru­
kes ved vurderingen av om de bidragspliktige har evne til
å betale bidrag. Det vil bli vanskelig å forklare at man
f.eks. skal kunne ha nesten 20 000 kr til ferieaktiviteter
årlig, men samtidig ingen evne til å betale for sine barns
underhold.
Dette er bare eksempler på hva slags utslag nye veile­
dende satser vil kunne medføre. Jeg er redd de grepene
flertallet i Stortinget er i ferd med å ta, kan bidra til å set­
te ordningen i vanry.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Eirin Faldet (A) [12:51:14]: Arbeiderpartiet står for
det vi stod for da dette ble behandlet tidligere. Saken blir
egentlig ikke så veldig mye bedre om vi kommer med en
masse regnestykker. Dette er basert på beregninger som
ble gjort i forbindelse med behandlingen av disse sakene
to ganger tidligere.
Jeg lyttet til innlegget fra Afshan Rafiq, og da følte
jeg et lite gufs fra fortida. Jeg er kjent med at Høyre står
for det som ble sagt, men jeg trodde Kristelig Folkeparti
ville være med på å hjelpe dem som faktisk vil gjøre opp
for seg -- for det er det det dreier seg om. Det er derfor de
er i denne ordningen. De vil prøve å gjøre opp for seg.
Jeg synes hensynet til enkeltmennesket og den fortvilte
situasjonen de kommer i, må være viktigere enn at vi nå
skal ri våre hester. Det er altså allerede vedtatt i Stortin­
get.
Statsråd Laila Dåvøy [12:52:43]: Mitt anliggende
her er at SIFOs standardbudsjett er laget ut fra dagens
kostnadsnivå, og det rommer også et forbruk der både fe­
riereiser og annet er inne i bildet. Det er godt. Det Stor­
tinget legger opp til, er å gå betydelig utover dette. Ta et
par eksempler: En enslig vil i dag kunne tjene 245 000 kr
184

14. mai -- Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken og May Hansen om at livsoppholdssatsene for personer
under gjeldsordning settes til 85 pst. av minstepensjon
2004
2772
pr. år samtidig som man altså ikke vil være i stand til å
betjene sin gjeld. Et ektepar med et par barn kan tjene
opp til 420 000 kr brutto og faktisk ikke være i stand til å
betjene sin gjeld. Vi vet alle her at det er mange som har
en lavere inntekt enn det, og som sitter med gjeld som de
må klare å betjene. Når det gjelder minstepensjonen og
85 pst.­satsen, må jeg si at minstepensjonister skal klare
også boutgifter innenfor denne rammen, mens gjeldsofre
selvsagt får dekket boutgifter i tillegg.
Karin S. Woldseth (FrP) [12:54:13]: Jeg hører hva
statsråden sier. Jeg hører altså at hun fraråder at vi øker
satsen til 85 pst. av minstepensjonen som veiledende
sats. Men da er det ett eller annet jeg ikke har skjønt. Jeg
trodde vi hadde parlamentariske retningslinjer å gå etter.
Dette er vedtatt i Stortinget, ikke bare én gang, men fak­
tisk to ganger før. Og da er det veldig nærliggende for
meg å resonnere sånn at selv om vi vedtar dette i dag, har
vi ingen garanti for at dette blir gjennomført. Så jeg vil
derfor spørre statsråden nå: Har vi en garanti for at man
den tredje gangen vi vedtar dette i Stortinget, faktisk vil
gjennomføre det, og at et rundskriv vil gå ut umiddel­
bart?
Statsråd Laila Dåvøy [12:55:20]: Svaret på det siste
er at selvsagt kommer departementet til å følge opp hvis
det blir vedtatt i Stortinget i dag.
Men jeg må få lov å si om den saksgangen som har
vært til nå i Stortinget: Det er riktig at vi foretok en in­
deksregulering uten veiledende 85 pst.­sats i fjor, fordi
departementet mente at konsekvensen av denne justerin­
gen burde komme fram. Det framførte vi for Stortinget i
forbindelse med St.prp. nr. 1 i fjor. Finanskomiteen valg­
te den gang ikke å realitetsbehandle denne saken, men
sendte den over til fagkomiteen i forbindelse med bud­
sjettbehandlingen. Fagkomiteen stilte spørsmål til stats­
råden i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 i
fjor. Vi gav et utfyllende svar fra departementet om hvor­
for vi mente man ikke skulle gå på 85 pst.­satsen. Det ble
ikke gjort noe vedtak i saken i forbindelse med budsjet­
tet. Derfor var jeg faktisk i god tro og trodde at Stortinget
på det tidspunkt, altså under budsjettforhandlingen i fjor,
hadde akseptert dette og ikke ønsket å gjøre det vedtaket,
som finanskomiteen for så vidt ikke hadde bedt dem om
å gjøre, men de sa at saken skulle behandles av fagkomi­
teen.
May Hansen (SV) [12:56:53]: Jeg blir ganske provo­
sert. Det er helt klart at komiteen gjorde en feil da om­
kampen ble tatt i forbindelse med budsjettet. Men dette
er vedtatt to ganger, og det provoserer meg at statsråden
ikke følger opp vedtak som blir gjort i denne salen. Jeg
skal ikke dra inn alle de andre sakene som det også gjel­
der, men jeg håper at vi får en presisering av at dette blir
tatt til følge, når vi nå vedtar dette for tredje gang.
Jeg er også litt forbauset over at statsråden ikke er mer
bekymret over at vi har over 100 000 arbeidsledige, og at
vi har mange barn som lever under fattigdomsgrensa.
Hun sier i sitt brev at skyldnere skal leve enkelt og spar­
sommelig under gjeldsordningen -- og det er klart, det
gjør de. En økning som det legges opp til her, vil også
kunne oppfattes som urimelig tatt i betraktning at det er
kreditorene som finansierer forbruket.
Jeg opplever at statsråden her er mer opptatt av kredi­
torene enn av familier som over lang tid lever under van­
skelige forhold.
Statsråd Laila Dåvøy [12:58:07]: Når man trekker
fram månedstallene, kan det kanskje synes som en liten
økning. Men for enslige snakker vi om nesten 40 000 kr i
en fem års gjeldsordningsperiode, og for et par vil det
være over 100 000 kr, så det er ganske betydelige beløp.
Det er mulig komiteen gjorde en feil, men det kan da
umulig være min skyld om komiteen gjorde en feil. Da
finanskomiteen første gang behandlet saken, uttalte de i
en flertallsmerknad at ingen skyldner bør få mindre å
leve av enn om lag 85 pst. av minstepensjonen, osv. Så
viste altså finanskomiteen til denne innstillingen, sendte
saken over til familie­, kultur­ og administrasjonskomite­
en og sa at dette forholdet vil bli behandlet i forbindelse
med innstillingen fra komiteen til denne proposisjonen,
altså St.prp. nr. 1. Det ble ikke fattet noe vedtak i det hele
tatt, til tross for at statsråden svarte på brev nettopp i den­
ne saken. Og da måtte jo jeg tro at saken faktisk var av­
sluttet fra Stortingets side.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her gjen­
inntatt presidentplassen.
Eli Sollied Øveraas (Sp): SIFO sine standardsatsar
stod òg i fokus då vi debatterte bidragssatsar i denne sa­
len. Då kom det fram at ei rekkje utgifter ikkje ligg under
SIFO sine satsar, som pengar til ferie, fritid osv. For dei
fleste er det ein naturleg del av kvardagen å kunne bruke
pengar òg til slikt.
Vi erkjenner at her er det usemje med statsråden.
Statsråden hevdar at dette er eit forsvarleg opplegg, og
ved å vere nøkterne skal folk kunne leve av det. Men
med dei sterke innlegga som har kome frå denne talarsto­
len, ville det ikkje då vere naturleg for statsråden å slutte
seg til fleirtalet? Kan statsråden presisere at sjølvsagt vil
ho følgje opp det som fleirtalet her har gitt uttrykk for, i
staden for å stå her og argumentere mot Stortingets ut­
trykte ønske?
Statsråd Laila Dåvøy [13:00:48]: Jeg skjønner jo
selvfølgelig at det er ønskelig. Men på den annen side fø­
ler jeg som statsråd et sterkt ansvar for at vi ikke skal ha
en gjeldsordning som er slik at folk med helt vanlig inn­
tekt ser at det går an å få en gjeldsordning, om man som
enslig har godt over 200 000 kr og et ektepar godt over
400 000 kr i bruttoinntekt, mens andre sliter med skyld
og gjeld og klarer sine forpliktelser. Jeg vil be Stortinget
om å tro meg på at jeg har en reell bekymring her. SIFOs
standardsatser er høye nok til at man kan leve bra i dette
landet. Det tror i hvert fall jeg. Men man legger her opp
til at man skal kunne gå betydelig utover dette. Det er en

14. mai -- Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken og May Hansen om at livsoppholdssatsene for personer
under gjeldsordning settes til 85 pst. av minstepensjon
2004 2773
bekymring jeg har. Vi må ikke komme i den situasjon at
en gjeldsordning kanskje blir for god.
Eirin Faldet (A) [13:02:10]: Jeg har stor sans for
statsråder som er ansvarlige. I dag blir det vedtatt at vi
skal få en 85 pst.­sats. Det blir vedtaket. Da må jeg be
statsråden om å komme på denne talerstolen og si at hun
skal gjennomføre det. Det må vi få presisert her.
Så er det slik at det er noen mennesker som kommer i
en slik situasjon som var godt beskrevet av Karin S.
Woldseth. Dette er altså ikke en varig ordning, men en
ordning for en periode i livet. For det er slik at vanlige
mennesker av og til kan få seg en «trynskrell» og komme
i en livssituasjon som gjør at de må rekke ut hånda og be
om hjelp. Det er dem vi nå snakker om.
Statsråd Laila Dåvøy [13:03:27]: Som jeg svarte på
replikken fra Karin S. Woldseth i sted, skal departemen­
tet selvsagt gjennomføre dette. Vi kommer til å gjøre det­
te så raskt som mulig. De nye veiledende satsene kan
gjøres gjeldende fra 1. juli i år -- bare så det er helt klart
fra min side.
Så er det noe jeg nok en gang har lyst til å presisere.
Det er mulig det blir mange tall, men jeg synes dette er
ganske vanskelig -- bare hør på følgende eksempel: Man
kan innenfor gjeldsordningen få en livsoppholdssats -- nå
snakker jeg om den nye 85 pst.­satsen -- som er på
12 835 kr pr. måned. I tillegg vil man f.eks. kunne få be­
holde livsoppholdsutgifter til to barn, på 3 900 kr. Man
vil kunne få beholde støtte til utgifter til barnepass, f.eks.
2 000 kr til barnehageplass for disse to barna, og man vil
også kunne få beholde inntil 8 500 kr i støtte til boutgif­
ter. Til sammen 27 235 kr -- det kan man få i den nye
gjeldsordningen med 85 pst.­satsen. Jeg synes det er
ganske høyt. Men Stortinget vil ha det slik -- og får det
slik.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [13:04:56]: Det er
gledelig at vi endelig får dette vedtaket på plass, men det
er lovlig sent, for det har gått halvannet år siden Stortin­
gets første behandling. Jeg synes denne debatten er gans­
ke opprørende på to måter. Det ene er regjeringspartienes
argumentasjon, og det andre er statsrådens bortforklarin­
ger av hva som egentlig har skjedd i denne saken.
Det er altså slik at det er lagt krystallklare føringer fra
finanskomiteen i merknads form to ganger uten at stats­
råden har rettet seg etter dette. En må undre seg over
hvor store bokstaver Stortinget er nødt til å snakke med
for at barne­ og familieministeren skal forstå. Det har
ikke vært noe å misforstå i denne saken. Likevel har man
valgt å trenere det vedtaket som er gjort, de klare føring­
ene som var lagt i merknads form. Jeg synes det er lite
ærerikt av ministeren å prøve å legge ansvaret for det
over på finanskomiteen i denne debatten.
Så synes jeg også at representanten Rafiqs innlegg var
et eksempel på en grunnleggende mangel på om ikke
innsikt, så i hvert fall evne til å ta hensyn til og forstå den
situasjonen som mange av dem som har det tøffest i vårt
land, er i, altså gjeldsofrenes situasjon. Denne angsten
for at folk som allerede er blant dem som har det vanske­
ligst, liksom skal få det for lett, synes jeg er ganske spesi­
ell. Hele denne argumentasjonen som går på at det skal
bli mulig å spekulere i gjeldsordningen, spekulere i å bli
gjeldsoffer og dermed komme seg unna sine forpliktel­
ser, er -- med respekt å melde -- vrøvl. Det er ingen i dette
landet eller andre steder som ønsker å bli gjeldsoffer.
En gjeldsordning skal ikke være en straff. Den skal
være et virkemiddel for å gi folk en mulighet til en ny
start og komme tilbake til samfunnet. Da er det i samfun­
nets interesse at vi sørger for at folk er i stand til å fullfø­
re gjeldsordningen, og det er det for få som gjør i dag.
Forskningen viser helt tydelig at det er privatøkonomien
som setter en stopper for dem som ikke greier å fullføre.
Statsråden kan godt mene at ordningen er for gunstig,
men da er den i så fall for gunstig allerede i dag. Det er jo
ganske absurd at en forskjell på 600 kr i måneden gjør at
en ordning fungerer fint eller om ordningen blir altfor
gunstig. Når representanten Afshan Rafiq er bekymret
for at bankene skal slutte å låne ut penger, eller enda mer
fantastisk, at renten skal gå opp fordi vi vedtar dette i
dag, synes jeg er spesielt. Jeg tenker børsene skjelver al­
lerede med tanke på vedtaket vi skal fatte i dag.
Dette henger bare ikke på greip. Jeg er særlig forbau­
set over at nestekjærlighetens venner i Kristelig Folke­
parti kjøper en så slett argumentasjon i en så dårlig sak.
Siv Jensen (FrP) [13:07:51]: Innen statsråden var på
talerstolen sist gang er min påstand at vi nærmet oss fare­
truende er parlamentarisk situasjon. Det går altså ikke an
for en statsråd å stå og vegre seg for å akseptere et vedtak
som vil bli gjort i Stortinget. Det er riktig at det ikke har
vært gjort vedtak om dette tidligere. Men jeg må si at Re­
gjeringen undergraver jo merknadsinstituttet relativt
kraftig. Denne merknaden har vært gjeldende fra Innst.
O. nr. 15 for 2002­2003, som ble vedtatt i Stortinget høs­
ten 2002, og det var ingen tvil om hva flertallet i finans­
komiteen mente da. Det ble også gjentatt av det samme
flertallet i finanskomiteen på et senere tidspunkt, og like­
vel har altså ikke Regjeringen funnet det formålstjenlig å
følge opp den ambisjonen som man visste et flertall i
denne sal hadde.
Så må jeg si at jeg blir litt sjokkert over tilnærmingen
statsråden har til dette. Man skulle jo nesten tro at man
frykter dette vedtaket så kraftig, for nå vil altså folk bli
rene spekulanter for å få lov til å bli gjeldsordningsofre.
Det er altså ingen ordning som noen av oss veldig gjerne
vil komme inn under. Det er også strenge regler for hvor­
dan man skal kunne komme inn under denne ordningen.
Når man først er kommet i en slik situasjon, er jo hele
hensikten at man skal kunne klare å opprettholde en til­
fredsstillende livskvalitet, mens man arbeider på en ryd­
dig måte for å komme seg ut av det på en ryddig måte.
Jeg syns det blir litt spesielt når man leser brevet fra

14. mai -- Voteringer 2004
2774
statsråden til familie­, kultur­ og administrasjonskomite­
en, hvor man altså klarer å få seg til å skrive:
«Gjeninnføring av 85 % satsen vil således lede til at
hushold under gjeldsordning gis anledning til et høyst
normalt forbruk».
Jeg lurer på om statsråden har vært i kontakt med
mennesker som lever på dette nivået, i hverdagen, og
hørt litt om hvor vanskelig det er, om hvor krevende det
er å få endene til å gå i hop når man samtidig skal forsøke
å rydde opp etter seg i en vanskelig livssituasjon. Jeg
syns det er en uverdig debatt å være vitne til. Jeg regner
nå med og håper at denne debatten og det vedtaket som
Stortinget nå er nødt til å fatte fordi Regjeringen ikke har
vært villig til å følge opp flertallsmerknader som har vært
gjentatt og gjentatt, er sluttstreken for dette, og at vi nå
umiddelbart ser at Regjeringen følger opp det Stortingets
intensjon har vært ganske lenge.
Statsråd Laila Dåvøy [13:10:50]: Jeg ser meg nødt
til nok en gang å vise til det finanskomiteen gjorde andre
gangen de kommenterte denne saken. Det var i budsjett­
innstillingen i fjor, der man viste til sin tidligere merknad
og sendte saken til familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen og sa at de ville behandle denne saken i forbin­
delse med budsjettet -- hvilket jeg oppfattet at de da gjor­
de ved ikke å fatte vedtak i saken. Slik er situasjonen.
Men når det gjelder oppfølgingen av saken, vil man jo
også kunne se av referatet at allerede etter Karin S.
Woldseths innlegg svarte jeg bekreftende på at departe­
mentet følger opp, og jeg har svart på det én gang senere.
Det skal vi selvsagt gjøre.
Jeg har ikke brukt ordet «spekulasjon». Jeg har ikke
tatt det i min munn. Men Hagen brukte det en gang tidli­
gere og sa at det var viktig at vi ikke hadde en ordning
som gjorde at man kunne komme til å spekulere. Jeg har
faktisk ikke tenkt å bruke det ordet, og mener heller ikke
at noen kommer til å gjøre det. Men jeg er bekymret for
ordningen som sådan. Hvis det blir slik at hele ordningen
kanskje står i fare, vil jo alle tape på det. Nå får vi håpe at
så ikke skjer. Men jeg har faktisk en bekymring, og jeg
mener som fagstatsråd at det må være legitimt å få lov til
å gi uttrykk for eller framheve det fra denne talerstol.
Dette baserer seg også på departementets innstillinger og
brev, som ikke statsråden alene har fattet oppe i sitt hode,
men som vi også rent faglig har vurdert. Så dette er ikke
en så veldig, veldig enkel sak.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 16.
(Votering, se side 2778)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Før vi starter voteringen, vil presidenten
komme med en meddelelse.
Ad endring av ukeprogrammet
Presidenten: Med hjemmel i forretningsordenens
§ 26 fjerde ledd vil presidenten foreslå at det oppsatte
ukeprogram for neste uke endres, slik at det tirsdag
18. mai etter stortingsmøtets slutt settes referatmøte i
Odelstinget. -- Ingen innvendinger er kommet mot presi­
dentens forslag, og det anses vedtatt.
Da er vi klar til å gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram seks for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ivar Østberg på vegne av Høyre og
Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 2--4, fra Karin Andersen på vegne av
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 5 og 6, fra Magnhild Meltveit Kleppa på
vegne av Senterpartiet
Presidenten vil først la votere over forslagene nr. 5 og
6, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen prisjustere det skatte­
messige bunnfradraget i tiltakssonen i forbindelse med
statsbudsjettet for 2005.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen prisjustere finnmarks­
tillegget i barnetrygden i forhold til dagens kronever­
di.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke
bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2--4, fra
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre det særlige
borteboerstipendet for elever i videregående skoler i
tiltakssonen.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2005 gjeninnføre ordningen med lønns­
tillegg til lærere i tiltakssonen.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2005 å gjeninnføre ordningen med faglig
og pedagogisk styrkingstiltak i tiltakssonen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet ble med 78 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.20.47)
Komiteen hadde innstillet:
I
St.meld. nr. 8 (2003­2004) -- om rikt mangfold i nord.
Om tiltakssonen i Finnmark og Nord­Troms -- vedlegges
protokollen.

14. mai -- Voteringer
2004 2775
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen om at det i forskrift for
bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag
gis hjemmel for fylkesmannen, etter skriftlig søknad, til å
gi dispensasjon til reiselivsbedrifter for kjøring utenom
løype i reiselivssammenheng i kommuner hvor det er ad­
gang til bruk av snøscooter på vinterføre langs særskilte
løyper.
Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 54 mot 44 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.21.35)
Videre var innstillet:
III
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbud­
sjettet for 2005 om å utrede en utvidelse av ordningen
med nedskrivning av studielån i Finnmark og Nord­
Troms, slik at maksimalt nedskrivningsbeløp økes fra
16 500 kroner pr. år til 25 000 kroner pr. år.
IV
Stortinget ber Regjeringen sette i verk en statlig ak­
sjonsplan for å få i gang næringsvirksomhet i fiskerikom­
munene i tiltakssonen i Finnmark og Nord­ Troms som
er rammet av konkurs og stor arbeidsledighet.
Presidenten: Når det gjelder III, må det foretas en kor­
reksjon. Teksten i forslag til vedtak under III har ved en
såkalt inkurie blitt feil. Den korrekte ordlyden finnes i
innstillingen på side 13, annen spalte, tredje avsnitt, og
det er dette som da vil ligge til grunn for voteringen.
III skal altså lyde:
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbud­
sjettet for 2005 om å utvide ordningen med nedskrivning
av studielån i Finnmark og Nord­Troms, slik at maksi­
malt nedskrivningsbeløp økes fra 16 500 kroner pr. år til
25 000 kroner pr. år.
Presidenten regner med at Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse i III --
ble med 53 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.22.22)
Presidenten: Det gjenstår da å votere over forslag
nr. 1 fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen har bedt om ordet til en
stemmeforklaring.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:22:45]: Etter
at III har falt, vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet, og jeg
antar også Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, råde
disse partiers representanter til subsidiært å stemme for
forslag nr. 1.
Presidenten: Det hadde vi kommet til, men det er
greit.
Det voteres da over forslag nr. 1, fra Høyre og Kriste­
lig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2005 om å vurdere en utvidelse av ord­
ningen med nedskrivning av studielån i Finnmark og
Nord­Troms, slik at maksimalt nedskrivningsbeløp
økes fra 16 500 kroner pr. år til 25 000 kroner pr. år.»
Presidenten regner med at Arbeiderpartiet, Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet nå vil støtte forslaget
subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes
med 84 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.23.21)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 10 (2003­2004) -- om Sametingets virk­
somhet i 2002 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 23. april 2004:
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2005 redegjøre for erfaringer knyttet til bruk av norske
velferdsytelser som følge av EØS­utvidelsen.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 23. april 2004:
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 leg­
ge fram forslag til lovhjemmel som utvider Arbeidstil­

14. mai -- Voteringer 2004
2776
synets fullmakter til håndheving av regler nedlagt i all­
menngjorte tariffavtaler og styrket kontroll med over­
holdelsen av reglene om arbeidstid og andre aktuelle
vilkår i arbeidsmiljøloven, samt standarder for bolig­
og brakkeforhold, i forbindelse med utstasjonering av
arbeidstakere.»
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet står bak forslaget, og presidenten
antar at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å
stemme imot.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 58 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.25.44)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 23. april 2004:
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 leg­
ge fram forslag til lovhjemmel som utvider rapporte­
ringsplikten til Sentralskattekontoret for utlendingssa­
ker til å gjelde alle utenlandske arbeidstakere innen
alle bransjer. Det forutsettes at det kan gjøres unntak
fra rapporteringsplikten.»
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet står bak forslaget, og presiden­
ten antar at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 59
stemmer for forslaget og 39 stemmer imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.26.17)
Presidenten: Presidenten stemte feil. Det skal være 58
stemmer for forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspar­
tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet og 40 stem­
mer imot. Dermed er forslaget vedtatt.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 23. april 2004:
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 leg­
ge fram forslag til lovhjemmel som gir adgang til å på­
legge arbeidsgiver å sørge for at alle ansatte har iden­
titetskort, adgang til å pålegge arbeidstakere å vise
identitetskort på forespørsel fra offentlig myndighet,
samt adgang til å pålegge arbeidsgiver, hovedentrepre­
nør eller den som har kontrakt med en byggherre å
kunne legge fram mannskapslister og dokumentasjon
av lønnsforhold og utbetalt lønn.»
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet står bak forslaget, og presiden­
ten antar at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 58 med 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.26.58)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 23. april 2004:
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 leg­
ge fram forslag til lovhjemmel slik at Arbeidstilsynet
overtar ansvar for å føre tilsyn med at vilkårene for
innvilgelse av arbeidstillatelser gitt av UDI følges.»
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet står bak forslaget, og presiden­
ten antar at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 58 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.27.29)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 23. april 2004:
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 leg­
ge fram forslag til lovhjemmel som utvider Arbeidstil­
synets og andre relevante tilsyns fullmakter til kontroll
og iverksettelse av sanksjoner overfor virksomheter
som bryter regelverket, slik at regelverket, inklusive
vilkår om lønn, arbeidstid og boforhold, blir fulgt.»
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet står bak forslaget, og presiden­
ten antar at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 58 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.27.58)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 23. april 2004:
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 leg­
ge fram forslag til lov som sikrer at virksomheter som
benytter arbeidstakere uten arbeidstillatelse, skal an­
meldes og at de skal idømmes betydelige bøter og inn­
draging av fortjenesten.»
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet står bak forslaget, og presiden­
ten antar at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre øns­
ker å stemme imot.

14. mai -- Voteringer
2004 2777
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 58 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.28.37)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 23. april 2004:
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 leg­
ge fram forslag til lovhjemmel som i forbindelse med
tjenesteleveranser, anbud og underentrepriser gir til­
litsvalgte rett til innsyn i lønns­ og arbeidsvilkår hjem­
let i lov og arbeidsavtale (jf. arbeidsmiljøloven § 55 C)
hos underentreprenører, men slik at det ikke omfatter
rett til innsyn i personlige forhold eller andre fagfore­
ningers kollektivavtale.»
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet står bak forslaget, og presidenten antar at Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 50 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.29.06)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 23. april 2004:
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 leg­
ge fram forslag til lovhjemmel som gir tillitsvalgte rett
til drøfting i forbindelse med beslutninger om innleie
og underentrepriser.»
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet står bak forslaget, og presidenten antar at Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 50 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.29.37)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 23. april 2004:
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 leg­
ge fram forslag til lovhjemmel som sikrer at hoveden­
treprenør, eller den som har kontrakt med byggherren,
gjøres ansvarlig for at underentreprenører betaler skat­
ter og avgifter, og følger gjeldende lov­ og regelverk,
og at byggherrens ansvar for å sikre lovlige forhold på
bygg­ og anleggsplass innskjerpes.»
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet står bak forslaget, og presidenten antar at Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 52 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.30.07)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 23. april 2004:
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 leg­
ge fram forslag til lovhjemmel om godkjenning, regis­
trering og kontroll av byråer som driver formidling
eller utleie av arbeidskraft i Norge.»
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet står bak forslaget, og presidenten antar at Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 53 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.30.35)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 23. april 2004:
«Stortinget ber Regjeringen innen 1. juni 2004 leg­
ge fram forslag om å implementere ILO­konvensjon
nr. 94 i norsk lovgivning.»
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet står bak forslaget, og presidenten antar at Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 53 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.31.02)
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 23. april 2004:
«Stortinget ber Regjeringen om å utvide ordningen
med regionale verneombud til flere bransjer.»
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet står bak forslaget, og presidenten antar at Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 53 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.31.30)

14. mai -- Referat
Trykt 2/6 2004
2004
2778
Votering i sak nr. 16
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen sette de veiledende satser
for livsopphold under gjeldsordning slik at ingen skyld­
nere får mindre enn 85 pst. av minstepensjon å leve av.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.32.16)
S a k n r . 1 7
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.35.