12. mai -- Muntlig spørretime 2004
2660
Møte onsdag den 12. mai kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 80):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 18)
2. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets gjenværende møter i inne­
værende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Oddvard Nilsen (H) [10:02:12]: Jeg foreslår Øy­
vind Halleraker.
Presidenten: Øyvind Halleraker er foreslått som sette­
president. -- Andre forslag foreligger ikke, og Øyvind
Halleraker anses enstemmig valgt som settepresident for
Stortingets gjenværende møter i inneværende uke.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Lars Sponheim
-- statsråd Laila Dåvøy
-- statsråd Ingjerd Schou
I forhold til opprinnelig meddelelse har statsråd Laila
Dåvøy meldt sykdomsforfall. De øvrige regjeringsmed­
lemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntli­
ge spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:03:11]: Jeg vil få lov å
stille spørsmål til sosialministeren.
Utgiftene til sykepenger forventes å øke med over
1,4 milliarder kr utover det Regjeringen la til grunn så
sent som ved budsjettbehandlingen i høst. Og som om
ikke det var nok, ligger det an til at antallet uførepensjon­
ister vil øke fra 301 200 ved årsskiftet til 314 500 ved ut­
gangen av dette året. Når kan en forvente at Regjeringen
kommer med reelle og gjennomførbare forslag for å mot­
virke denne negative utviklingen som vi nå ser, og slutter
å skylde på at den inngåtte IA­avtalen er den store hind­
ringen for å kunne gjennomføre den type forslag som det
nå er behov for?
Statsråd Ingjerd Schou [10:04:05]: Spørsmålet som
Nesvik tar opp, er viktig. Veksten i sykefraværet er stor.
Det er derfor partene sammen med Regjeringen har sett
på en rekke tiltak nettopp for å redusere sykefraværet, da
i forbindelse med Ot.prp. nr. 48 om et inkluderende ar­
beidsliv, som ligger til behandling i Stortinget. Det går
særlig på velferdsordningene, som skal rettes inn på å få
folk i arbeid. Det går på arbeidsgiverne, som er forpliktet
til å lage en handlingsplan for den enkelte sykmeldte, slik
at de kan komme tilbake i arbeid. Det gjelder sanksjoner
i forhold til mulkt for arbeidsgivere som ikke gjør dette.
Det gjelder en oppmerksomhet og en forpliktelse i for­
hold til legene og deres ansvar for å fokusere på hva man
kan gjøre til tross for at man er syk, og også sanksjoner i
forhold til at leger kan miste retten til å skrive ut sykmel­
ding når man ikke følger opp dette. Og det ligger ikke
minst i forhold til den enkelte sykmeldte en forpliktelse
til å delta for å komme tilbake i arbeid, å legge en plan
for tilbakevendelse. Det er en erkjennelse mellom parte­
ne at arbeidsplassen er den viktigste arena for å redusere
sykefraværet. Regjeringen har valgt å videreføre avtalen.
Nå er det opp til partene å levere i forhold til avtalen om
inkluderende arbeidsliv og få ned sykefraværet. Men av­
talen går ut i 2005, da skal den evalueres, og resultatene
bør begynne å komme nå. Det er det opp til partene å vi­
se.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:06:03]: Svaret fra sosi­
alministeren kan jeg dessverre ikke si meg fornøyd med,
for det som ligger til behandling, er flikking på et gam­
melt system. Det er ikke noen nye reelle tiltak. Noe som
faktisk ville ha kunnet virke, var mer effektiv bruk av til­
retteleggingstilskudd i bedriftene. Men der foreslår man
faktisk i revidert å skjære ned med 15 mill. kr. I tillegg
har man fratatt bedrifter som ikke er medlem av IA­sys­
temet, muligheten til å kunne bruke dette. Et annet tiltak
som ville ha kunnet virke, er at vi en gang for alle hadde
fått samlet arbeidsmarkedsetaten, sosialetaten og trygde­
etaten til en felles etat, slik at man kunne fulgt personer
som har behov for det, gjennom hele systemet istedenfor
å møte vanntette skott. Her virker det som om Regjerin­
gen er fullstendig handlingslammet. Man lar dette gå
rundt i en uendelig høring internt i statsapparatet i stedet
for å legge fram en sak hurtig for Stortinget. Kan vi nå
forvente at sosialministeren sørger for at vi raskt får en
sak til Stortinget når det gjelder sammenslåing av etate­
ne, og ikke fortsetter å vise handlingslammelse på dette
området?
Statsråd Ingjerd Schou [10:07:07]: Her kan repre­
sentanten Nesvik ikke ha fulgt med på sine egne merkna­
der i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldin­
gen om samordning av Aetat, trygdeetat og sosialtjenes­
te. Det Fremskrittspartiet bl.a. var særlig opptatt av, var
involvering av de organisasjonene som særlig var berørt
av en sammenslåing og en bedre samhandling mellom

12. mai -- Muntlig spørretime
2004 2661
Aetat, trygdeetat og sosialtjeneste. Vi hadde ett år på oss
til å legge frem den forrige stortingsmeldingen. Frem­
skrittspartiet bad selv om at vi skulle utrede en felles etat
og ta særlig hensyn i forhold til å involvere de berørte.
Det utvalget som nå jobber, med en bred referansegrup­
pe, hvor alle de involverte er trukket med, har frist til
30. juni. Deretter skal dette ut på høring nettopp for å
imøtekomme bl.a. det stortingsflertallet har vært opptatt
av, nemlig involvering av de berørte. Deretter vil Regje­
ringen så raskt som mulig i inneværende stortingsperiode
komme tilbake til Stortinget. Det er en viktig reform.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
John I. Alvheim.
John I. Alvheim (FrP) [10:08:22]: Aktiv sykmel­
ding ble innført for en tid siden. Det skulle være positivt,
i og med at man ikke kuttet kontakten mellom arbeids­
sted og den sykmeldte arbeidstaker. Resultatene så langt
viser dessverre at dette har blitt en fiasko. Aktiv sykmel­
ding fører til lengre sykefravær og større kostnader for
samfunnet. Dette var gjengitt i en dagsavis denne uken.
Kan sosialministeren bekrefte at dette er korrekt?
Statsråd Ingjerd Schou [10:09:00]: Det represen­
tanten Alvheim tar opp, er et forhold som også Regjerin­
gen har sett på. Derfor er det også gjort presiseringer i
forbindelse med oppfølgingen av intensjonsavtalen om at
gradert sykemelding skal være prøvd før aktiv sykmel­
ding der det er mulig. Aktiv sykmelding brukes, som re­
presentanten Alvheim påpeker, nettopp for å holde kon­
takten med arbeidslivet. Det vi ser, er at en del arbeidsgi­
vere, og for så vidt også leger, bruker aktiv sykmelding
der det riktige hadde vært å bruke gradert sykmelding.
Hvis det er slik at man kan gjøre noe og litt av det arbei­
det man ellers gjør, er gradert sykmelding det riktige.
Hvis man ikke kan gjøre noe av dette, er det aktiv syk­
melding man skal ha. Derfor er det i oppfølgingsavtalen
med partene lagt inn at man som førsteprioritet skal få
gradert før aktiv, nettopp for å imøtekomme det repre­
sentanten Alvheim er opptatt av.
Presidenten: Karin Andersen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Karin Andersen (SV) [10:10:12]: Når sykefraværet
og uføretrygdingen øker, har vi IA­avtalen. Her er jo sta­
ten en avtalepart, både fordi staten sjøl er en stor arbeids­
giver, og fordi staten legger premissene for hvordan hele
kommunesektoren kan oppføre seg som arbeidsgiver, om
de har råd til å ha et godt arbeidsmiljø og nok folk til at
folk ikke blir syke av den jobben de har. Jeg har faktisk
et behov for å spørre sosialministeren: Hva gjør staten
som arbeidsgiver på dette området? For når vi ser på tal­
lene, er staten en versting når det gjelder å uføretrygde og
førtidspensjonere folk. Det gjelder både i statens egen
virksomhet og i statlig eide bedrifter. Har sosialministe­
ren og Regjeringen i det hele tatt noen oversikt over hvor
mange man har kjørt ut i uførepensjonering fordi man
ønsker å nedbemanne og omstille sin virksomhet? Hva
slags politikk har egentlig denne Regjeringen for å sikre
at folk ikke skal bli støtt ut i uføretrygding før alminnelig
pensjonsalder?
Statsråd Ingjerd Schou [10:11:19]: Det er viktig å
huske på at når uføretrygd innvilges, skal det være tuftet
på en medisinsk begrunnelse. Først vil jeg si at det ligger
under Arbeids­ og administrasjonsdepartementet, og det
Regjeringen og statlig sektor gjør, går bl.a. på å utforme
en handlingsplan særlig i forhold til rekruttering av funk­
sjonshemmede til offentlig sektor. Den er under arbeid.
Det andre er at samtlige av mine regjeringskollegaer har
gjennomgått og fått en oversikt over hvordan det står til
med sykefraværet i hvert eneste departement, og man har
også full oversikt i forhold til underliggende institusjo­
ner. Hver eneste statsråd tar dette med å redusere syke­
fraværet på alvor. Det Regjeringen i tillegg har gjort, er
at vi har innført en midlertidig, tidsbegrenset uførestønad
fra 1. januar i år, som vil føre til at færre personer støtes
varig ut av arbeidslivet.
Presidenten: Ola D. Gløtvold -- til siste oppfølgings­
spørsmål.
Ola D. Gløtvold (Sp) [10:12:40]: Avtalen om inklu­
derende arbeidsliv skulle påse at man fikk sysselsatt flere
yrkesvalghemmede og funksjonshemmede, fikk flere i
aktivt arbeid. Det har gått den motsatte veien, og her har
sosialministeren et spesielt ansvar. Jeg synes så langt at
sosialministeren har svart lite og ufullstendig med hen­
syn til hva som skal gjøres for at funksjonshemmede skal
komme mer inn i det inkluderende arbeidslivet.
Så til dette med økningen i sykefraværet. Det viser
seg at det er de med langtidssykefravær, de med legeer­
klæring, som først og fremst øker i antall. Har staten og
Regjeringen tatt sitt ansvar her, ved å påse at behand­
lingssystemet, den medisinske behandlingen og tilbudet
der, er godt nok, slik at man får folk raskt ut av ventekøer
og raskt rehabilitert etter medisinsk behandling? Vi vet at
køene øker i enkelte sammenhenger, og at rehabilite­
ringsinstitusjonene sliter fordi de ikke får utnyttet kapasi­
teten.
Statsråd Ingjerd Schou [10:13:49]: Det er jo nett­
opp det som er hele poenget med at det skal lages en
handlingsplan i forhold til hver eneste en som sykmeldes,
for at man skal kunne komme aktivt tilbake. Man skal
legge en plan i samarbeid med den sykmeldte, med legen
og med arbeidsgiveren, slik at man får en oversikt over
hva som trengs av behandlingstiltak -- at det faktisk skjer.
Men det viktigste, til tross for at man har en diagnose og
får en behandling, er kanskje det samarbeidet vi har etab­
lert med Legeforeningen for å få inn holdningen om at
det er viktig å spørre, til tross for at man er dårlig: Hva er
det du kan gjøre på arbeidsplassen din?
Når det gjelder det å få flere funksjonshemmede tilba­
ke i arbeid, har vi bl.a. tilretteleggingstilskuddet. Når det
brukes riktig, har det vært viktig. Det at Regjeringen har

12. mai -- Muntlig spørretime 2004
2662
redusert med 1/2 G i forhold til det å kjøpe inn og legge
til rette med hjelpemidler på arbeidsplassen, har vært noe
av det sentrale. Når dette brukes korrekt og riktig, hjelper
det også mange. Men jeg er helt enig med representanten
Gløtvold i at delmål 2 i intensjonsavtalen har hatt for lite
oppmerksomhet. Nå er det satt mål i forhold til at bedrif­
tene skal levere resultater på dette området.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [10:15:12]: Jeg har
også et spørsmål til sosialministeren.
Nå på mandag hadde Jens Stoltenberg og Erna Sol­
berg en debatt på Dagsnytt Atten om bl.a. denne avtalen
om inkluderende arbeidsliv. Der sa Erna Solberg følgen­
de:
«Og det er klart at hvis vi f.eks. hadde fått den IA­
avtalen som Jens Stoltenberg klarte å undertegne rett
før han måtte gå av som statsminister, hvis den hadde
gitt resultatene som man den gangen sa var et så godt
alternativ til å gjøre andre endringer i sykelønnsord­
ningen, så hadde vi hatt 10 milliarder mer å disponere
nå. Men det har altså vist seg at det virkelig var voo­
doo, fra Jens Stoltenberg, fordi du klarer ikke å få til
den type resultater.»
Sosialministeren har et viktig ansvar for å følge opp
avtalen om inkluderende arbeidsliv. Er sosialministeren
enig med sin nye partileder i at det å tro på IA­avtalen er
som å tro på voodoo?
Statsråd Ingjerd Schou [10:16:19]: Det jeg tror på,
er i hvert fall de resultatene jeg ser, og de uteblir. Det er
ikke slik at sykefraværet har gått ned. Det har økt. Det er
ikke slik at det er flere funksjonshemmede inkludert i ar­
beidslivet. Det er flere på utsiden av arbeidslivet. Og det
er ikke slik at flere står lenger i arbeid og pensjonerer seg
senere. Likevel har Regjeringen valgt å videreføre avta­
len om inkluderende arbeidsliv. Og nå er det opp til par­
tene å vise resultater i forhold til nettopp å redusere og
klare å nå målene på disse tre områdene.
Vi ville hatt 8 milliarder kr mer å rutte med hvis vi
hadde klart å redusere sykefraværet i år, 10 milliarder kr
neste år. Det er klart at dette gir også en pekepinn på
hvilket handlingsrom som da ikke er til stede, ved at man
ikke har disse midlene tilgjengelig. Men det viktigste er
kanskje at vi trenger denne arbeidskraften som disse
menneskene representerer -- ikke minst med tanke på den
omkostningen det er for hver enkelt å være utstøtt fra ar­
beidslivet.
Vi har valgt å videreføre avtalen sammen med parte­
ne, og vi strammer til på samtlige områder. Det handler
om at den sykmeldte må være i aktivitet for å ha rett til
sykepenger. Leger kan bli fratatt retten til å skrive ut syk­
melding hvis det viser seg at man gjentar det stadig vekk.
Det skal være slik at aktiv sykmelding kun skal være for
dem som ikke kan ivareta sine vanlige arbeidsoppgaver.
Det er også slik at arbeidsplassen er den viktigste arena­
en for å få til dette. Regjeringen bidrar med tilretteleg­
gingstilskudd, bidrar med redusert arbeidsgiveravgift for
eldre arbeidstakere og bidrar med å ta bort ½ G i forhold
til å legge til rette særlig på arbeidsplasser der hvor funk­
sjonshemmede eller de som har redusert arbeidsevne,
trenger spesielle tilpasninger.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [10:18:25]: Dette be­
gynner å bli ganske interessant. For spørsmålet mitt
handler om hvorvidt Regjeringen tror på den avtalen de
selv har vært med på å videreføre, som sosialministeren
nå sier. Høyres partileder omtalte altså avtalen som voo­
doo. Vi ser at her i Stortinget stemmer Høyre mot at
Stortinget skal bli en IA­bedrift, ledende politikere sen­
der altså signaler ut om at man ikke tror på IA­avtalen
som virkemiddel. Man tror at det å jobbe etter de linjene
er som å tro på voodoo, og det sier altså partilederen i so­
sialministerens parti. Og da synes jeg at sosialministeren,
som har et ansvar for å følge opp den avtalen, tydelig må
kunne si i Stortinget at ja, hun tror faktisk på at dette kan
gi resultat, eller at hun ikke gjør det. Er hun enig med sin
partileder eller ikke? Det bør være et ganske enkelt
spørsmål å svare på.
Statsråd Ingjerd Schou [10:19:30]: For represen­
tanten burde det være rimelig opplagt: Det er Regjerin­
gen som står her nå. Regjeringen har videreført avtalen
sammen med partene. Vi skal gjøre alt vi kan sammen
med partene. Men Regjeringen har nå gjort mye, og nå er
det opp til partene å levere. Vi har valgt å videreføre av­
talen, og da er det avtalen som gjelder, og en avtale er en
avtale. Men det til tross burde det bekymre også Ar­
beiderpartiet at én av fem i arbeidsfør alder lever på
trygd, at folk støtes ut fra arbeidslivet og ikke blir inklu­
dert på arbeidsplassene, at velferdsordningene vokser i
den størrelsesordenen som vi nå senest har sett i revidert
nasjonalbudsjett, der vi legger på vel 3 milliarder kr.
Overføringene fra i fjor til i år var på 15 milliarder kr. Og
hvis vi ser noen år tilbake, har vi på kort tid hatt en øk­
ning innenfor velferdsordningene på 21 milliarder kr.
Dette burde også bekymre Arbeiderpartiet, for bak hvert
eneste tall er det et enkeltmenneske.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Sigvald
Oppebøen Hansen.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:20:46]: Eg re­
gistrerer at statsråden seier at Regjeringa har valt å vi­
dareføre avtala. Men eg er veldig i tvil om kva Regjerin­
ga eigentleg meiner. Meiner statsråden at IA­avtala er eit
instrument som kan medverke til å få ned sjukefråværet,
eller er ho der berre for å tilfredsstille og få ro i fagrørs­
la? Eg stiller òg spørsmålet: Har Regjeringa gjort nok for
at IA­avtala skal verke?
Det er ganske sterkt at Høgre sin leiar, kommunalmi­
nister Erna Solberg, kallar dette forsøket for «voodoo»
frå Jens Stoltenberg si side. Mitt spørsmål blir: Tek sosi­
alministeren avstand frå ei slik beskriving, nemleg bru­
ken av ordet «voodoo»? Og i og med at dette er ein spør­
jetime, ventar eg no eit konkret svar på det spørsmålet,
som no er stilt for tredje gong.

12. mai -- Muntlig spørretime
2004 2663
Presidenten: Presidenten hadde også en fornemmelse
av at spørsmålet var stilt før.
Statsråd Ingjerd Schou [10:21:48]: Definisjon av
ord og bekreftelse på ord kommer jeg ikke til å gi. Jeg
har ikke tatt disse ordene i min munn.
Jeg vil vise til at Regjeringen har videreført avtalen
med de virkemidlene som nå ligger til behandling i odels­
tingsproposisjonen. Og jeg vil si at på mange måter er
det som ligger i avtalen om inkluderende arbeidsliv, en
riktig måte å tenke på. Det er en riktig måte fordi syke­
fraværsarbeidet og nærværsarbeidet skal skje på den en­
kelte arbeidsplass. Det er også viktig at vi klarer å spre
de gode eksemplene som faktisk fins som resultat av av­
talen om inkluderende arbeidsliv. Det er faktisk mellom
12 000 og 13 000 bedrifter -- smått og stort -- som hvis vi
bare ser på delmål 1 i forhold til sykefraværet, viser en
nedgang, og som ved møysommelig arbeid klarer nett­
opp det.
Det viktige nå er at vi også klarer å spre de gode ek­
semplene som foreligger som resultat av avtalen om in­
kluderende arbeidsliv.
Presidenten: Karin Andersen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Karin Andersen (SV) [10:23:01]: Jeg vil oppfordre
sosialministeren til å være konkret på hva det er som gjør
at en arbeidsplass ikke skaper sykdom, og hva det er som
gjør at en arbeidsplass ikke skyver folk ut i uføretrygd.
I gårsdagens VG sier arbeids­ og administrasjonsmi­
nisteren:
«Den viktigste årsaken til at mange sykmelder seg,
er forhold på arbeidsplassen.»
Når vi vet at dette fraværet og denne utstøtingen øker
mest i helse­ og sosialsektoren, som er offentlig virksom­
het -- statlig eller kommunal -- må jeg gjenta: Snakker
ikke denne regjeringen sammen?
I går ble det lagt fram en proposisjon om kommune­
økonomien som betyr at det blir færre i omsorgssektoren
til å gjøre de tunge løftene, det blir flere som blir alene,
og det blir flere som blir syke på jobben. Det går fram at
sykehusøkonomien også er meget stram, og vi vet at det
er her omstillingene er så store at folk blir syke av det og
ikke lenger kan fortsette på jobben.
Nå må denne regjeringen slutte å skyve ansvaret
mellom seg og få en helhetlig politikk som viser hvilke
tiltak staten har sjøl for å sørge for at det blir mindre sy­
kefravær i staten og i helse­ og omsorgsyrkene og færre
uføretrygdede.
Statsråd Ingjerd Schou [10:24:13]: Det er nettopp
innenfor pleie­ og omsorgssektoren vi finner en del av de
gode resultatene når det gjelder reduksjonen i sykefravæ­
ret. Man skal ikke reise til mange steder rundt i dette lan­
det før man finner de dårlige eksemplene, men man fin­
ner også innenfor pleie­ og omsorgssektoren de gode ek­
semplene.
Vi ser at noe av det viktigste er et godt lederskap. Det
handler om ledelse, det handler om organisering, det
handler om oppgavefordeling slik at de ansatte vet hva
de skal gjøre, det handler om avklarte områder, og det
handler ikke minst om at hver enkelt blir sett. Vi ser også
at eksempler på såkalt ønsketurnus innenfor pleie­ og
omsorgssektoren har vært vellykket i forhold til helheten
innenfor pleie­ og omsorgsarbeidet. Derfor har Regjerin­
gen satset på prosjektet «Flink med Folk», som går på
samarbeid om ledelse og kvalitetsutvikling, og som nett­
opp virker inn mot denne sektoren.
Det er kommunene som har ansvar for eldreomsor­
gen, dvs. pleie­ og omsorgstjenestene. Kommunesekto­
rens inntektsvekst i år blir den sterkeste siden 1997.
Dessuten er det noe med deltidsstillingene: Vi kartlegger
i samarbeid med kommunene selv også deltidsstillinger
innenfor denne sektoren for å endre på nettopp det.
Presidenten: Harald T. Nesvik -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:25:34]: I avtalen hadde
man tre hovedpilarer. Nr. 1 var å redusere sykefraværet
med 20 pst. innen utgangen av 2005, nr. 2 var å øke den
reelle pensjonsalderen, og nr. 3 gikk på å ansette flere
personer med redusert funksjonsevne. Alt dette har slått
feil.
Men det er noe som sosialministeren sa selv her i sted
at hadde fungert. Det gjaldt tilretteleggingstilskuddet. Da
er det merkverdig at Regjeringen nå i revidert nasjonal­
budsjett faktisk setter ned bevilgningen når det gjelder
tilretteleggingstilskuddet, med 15 mill. kr. I tillegg har
man gjort det kunststykket at det nå bare er IA­bedrifter
som kan søke om tilretteleggingstilskudd for å få skikke­
lig tilrettelagte arbeidsplasser. Det vil si at man er mer
opptatt av avtalen enn av å hjelpe arbeidstakerne.
Mitt spørsmål er: Mener sosialministeren virkelig at
dette er den rette veien å gå for å få ned sykefraværet?
Statsråd Ingjerd Schou [10:26:37]: Ja, det mener
jeg.
Tilretteleggingstilskuddet er på 107,7 mill. kr og skal
brukes til å legge til rette på arbeidsplassen.
Nå foreligger det en evalueringsrapport som viser at
tilskuddet i betydelig grad er brukt til noe som faller inn
under arbeidsgiverens ansvar for tilrettelegging. Vi ser at
når et tilretteleggingstilskudd brukes riktig, gir det fak­
tisk resultater i form av større grad av tilrettelegging for
og inkludering av folk som trenger spesielt opplegg på
arbeidsplassen. Men når vi i tillegg ser at arbeidsgivere
bruker det til ekstraarbeid, overtid, vikar for å holde
medarbeidersamtaler, ligger det utenfor det som tilrette­
leggingstilskuddet er ment brukt til. Mener Fremskritts­
partiet virkelig at staten skal bruke tilretteleggingstil­
skudd til å gjøre det som enhver anstendig arbeidsgiver i
dette landet bør gjøre uten å ha ekstra penger for det?
Presidenten: Ola D. Gløtvold -- til oppfølgingsspørs­
mål.

12. mai -- Muntlig spørretime 2004
2664
Ola D. Gløtvold (Sp) [10:27:50]: Sosialministeren
synes ikke å ta innover seg det ansvaret som staten og
Regjeringen har når det gjelder medisinsk behandling og
rehabilitering av dem som er ute av arbeidslivet på grunn
av sykdom. Hun snakker om at en skal frata legene retten
til å skrive ut sykmeldinger. Men blir arbeidslivet noe
mer inkluderende av det? Og blir folk friskere av det?
Jeg synes det er riktigere å fokusere på hva slags hel­
sebehandling de får, som først har fått en sykdom, og
som er sykmeldte og ute av arbeidslivet. Den er det spe­
sialisthelsetjenesten som i stor grad skal gi, og den spesi­
alisthelsetjenesten har staten ved Regjeringen ansvaret
for. Men dårlig økonomi for sykehusene fører til økt an­
tall korridorpasienter og dermed dårlig behandling. Økte
ventelister er vi også redd for at vi vil få nå. Hva slags
ansvar har staten her -- også i forbindelse med det inklu­
derende arbeidslivet?
Når det gjelder rehabilitering etter medisinsk behand­
ling, begynner jo dette å bli skandaløst i dette landet. Re­
habiliteringsinstitusjonene våre er i ferd med å gå kon­
kurs på grunn av dårlig finansiering og for liten utnyttel­
se av kapasiteten.
Statsråd Ingjerd Schou [10:28:58]: Jeg har besøkt
flere av disse rehabiliteringsinstitusjonene, og flere av
dem er rettet inn på nettopp det å legge til rette slik at
folk kan få en rehabilitering, slik at de kan komme tilba­
ke til arbeidsplassen. De gjør et meget viktig arbeid. I
motsetning til representanten Gløtvold er nok jeg mer
opptatt av de aktive tiltakene for å få folk i arbeid og leg­
ge opp et løp der enn å holde folk på passive stønader og
ytelser.
Men jeg er helt enig i at målet er at flere kommer ut i
arbeidslivet tidligere, og at man får en kortere sykdoms­
karriere. Da er disse institusjonene viktige. Både i bud­
sjettet for i år og i revidert budsjett er det slik at de regio­
nale helseforetakene tilføres mer penger. Det ligger også
under helseministerens område.
Når vi har sett på særlig det som går på rehabiliterings­
tiden, har det vært med utgangspunkt i at vi har sett at
folk har gått år etter år uten at noen har spurt etter, tatt
opp eller lagt spesielle opplegg for den enkelte. Vi øns­
ker spesielt at rehabiliteringstiden maksimalt skal være
to år, med unntak for dem som har meget alvorlige syk­
dommer, og at man skal vurdere yrkesmessig attføring
tidligere. Dette ligger det også inne en styrking av i for­
hold til budsjettet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Inge Ryan (SV) [10:30:20]: Jeg har et spørsmål til
landbruksministeren.
Norge har tatt mål av seg til å være ledende når det
gjelder dyrevelferd. Til tross for det får vi både avisopp­
slag og rapporter som viser at det er store mangler. Ek­
semplene er mange: Dyr både dør og skades under trans­
port. Vi vet at dyr kan stå opptil 20 timer på slakteriet
uten mat og vann. Det har til og med skjedd at man har
startet slakting av dyr før de er tilstrekkelig bedøvet.
Mitt spørsmål til landbruksministeren er: Hva har
landbruksministeren tenkt å gjøre, og hva gjør han for å
få slutt på denne dyremishandlinga?
Statsråd Lars Sponheim [10:31:01]: Heldigvis har
vi fått en økt oppmerksomhet og et økt engasjement fra
mange hold for økt dyrevelferd, ikke minst etter at Stor­
tinget behandlet dyrevelferdsmeldingen. Det er bra. Opp­
følgingen av den arbeider vi nå med for fullt på mange
områder i departementet, og også i underliggende etater,
spesielt Mattilsynet. Her kommer det nå fortløpende til­
tak. Det kommer regelendringer, som representanten er
kjent med, men oppi dette er det viktig å ha en finger og
et øye med der ute hvor dyrene lever.
Vi vil alltid stå overfor enkelttilfeller som ikke skulle
skje. Vi må bli flinkere til å forebygge det, og vi må bli
flinkere til å holde tilsyn med det. Derfor har vi fått på
plass et nytt mattilsyn fra 1. januar i år, som også har an­
svar for dette med økt oppmerksomhet rundt disse spørs­
målene. Det er en stående ordre, og vi har en løpende
dialog med Mattilsynet om at disse oppgavene skal prio­
riteres og følges.
Dessverre får vi stadig rapporter om enkelttilfeller
som ikke er bra. Det kan være menneskelig svikt i ett en­
kelt tilfelle, eller det kan være personlige tragedier som
ligger bak. Disse tilfellene prøver vi å følge opp så godt
vi kan gjennom de tilsynsordningene vi har.
Jeg er veldig glad for, også rent personlig, det sterke
engasjementet som nå er rundt dyrevelferdsspørsmål. Jeg
tror det er mange av oss som blir sterkt berørt når dyr li­
der. Jeg er veldig glad for det engasjementet som Stortin­
get og ikke minst representanten Ryan viser rundt disse
spørsmålene.
Inge Ryan (SV) [10:32:34]: Jeg takker for svaret.
En av årsakene til at vi har såpass mange problemer,
er at vi har fått en slakteristruktur der det er betydelige
transportavstander. Hvis jeg ikke tar feil, er det bare fem
eller seks slakterier igjen som driver med slakting av kyl­
ling. Og med det langstrakte landet som vi har, sier det
seg sjøl at det blir betydelige transportavstander.
Har statsråden reflektert over om man bør gå en runde
og se på slakteristrukturen på nytt, slik at man får kortere
avstand mellom slakteriene, at man i større grad kan tilla­
te mindre slakterier, slik at dyrene slipper denne lange
transporten? Det er jo ikke til å legge skjul på at det nett­
opp er under transport at veldig mange av disse skadene
og lidelsene skjer blant dyrene.
Statsråd Lars Sponheim [10:33:19]: Dette spørsmå­
let representerer nettopp de veldig vanskelige avveinin­
gene i en økonomi som vokser, som blir sterkere, der
vekstkraften og effektiviteten øker, og det setter i prin­
sippet et press i negativ retning på disse spørsmålene.
Samtidig skal vi prøve å forbedre dyrevelferden. Det er
mange vanskelig kompromisser. Jeg tror vi skal innrøm­
me det.
Vi får etter hvert, for nettopp å opprettholde nødven­
dig effektivitet og krav til lønnsevne bl.a., en sentralise­

12. mai -- Muntlig spørretime
2004 2665
ring av disse anleggene som presser transporttiden til det
ytterste. Nå har vi heldigvis veldig klare regler for hvor
lang transporten kan være. Så skal vi også ha med oss at
der man bygger nye anlegg -- jeg var selv til stede og åp­
net et nytt kyllingslakteri i går -- blir transportavstandene
store, men dyrevelferden inne på et slikt anlegg, med av­
livingsmetoder og alt, blir mye bedre enn den har vært
tidligere. Men det er rett: Dette er vanskelige avveinin­
ger, og vi må finne det rette balansepunktet mellom dyre­
velferd på den ene siden og rimelig effektivitet på den
andre siden.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Grethe Fossli.
Grethe Fossli (A) [10:34:31]: Slakteristrukturen er et
tema som er oppe om dagen. Gilde holder nå på med å
rasjonalisere bl.a. sine slakterier, noe som igjen fører til
lengre transportavstander, og åttetimersregelen er truet i
en del tilfeller. Vi har fått flere henvendelser om dette.
Mitt spørsmål til statsråden er: I hvilken grad vurderer
departementet mulige alternativer til disse store slakteri­
ene, som f.eks. gårdsslakterier, mobile slakterier?
I tillegg har vi også fått en del henvendelser om at
Mattilsynet i noen tilfeller ikke følger godt nok opp dette
med dyrevelferd. Jeg skjønner at omorganiseringen har
ført til at man har brukt mye tid på den, men i hvilken
grad er det mulig å styrke Mattilsynets forhold til dyre­
vernarbeidet?
Statsråd Lars Sponheim [10:35:30]: Det er bare å
bekrefte at de store slakteriselskapene rasjonaliserer. Det
blir større anlegg og lengre avstander mellom anleggene,
og dermed lengre transport. Jeg tror likevel historien
gjennom de siste 10--15 årene viser at man har beholdt en
struktur, nettopp ut fra de hensyn som representanten her
er opptatt av, som har gjort at det har vært problemer
med økonomien i disse virksomhetene. Det er bare å
sammenligne med andre land hvor de har slakterier som
driver helkontinuerlig døgnet rundt, mens vi i Norge har
holdt på en struktur hvor slakteriene kanskje slakter
seks--sju timer tre til fire dager i uken for å holde en god
spredning. Økonomien presser da disse virksomhetene til
en større rasjonalisering. Det skjer.
Regjeringen har åpnet bl.a. for bruk av mobile slakte­
rier på tradisjonelle husdyr i Norge. Det ligger helt på
kanten av EØS­regelverket, men vi har likevel valgt å
åpne for det. Om det er mulig å få det økonomisk lønn­
somt, er nok et større spørsmål. Det gjelder også andre
mindre småskalaslakterianlegg, som vi åpner for så sant
det kan gi tilfredsstillende mattrygghet.
Presidenten: Åsa Elvik -- til oppfølgingsspørsmål.
Åsa Elvik (SV) [10:36:43]: Eg vil tilbake til hovud­
spørsmålet frå representanten Ryan, for trass i auka
merksemd blir dyr framleis påførte unødige lidingar.
Då Stortinget behandla dyrevernmeldinga i fjor, sa vi
i komiteen at vi ønskte at ein skulle jobbe for å finne al­
ternativ til bruk av dyr til forskingsføremål. Erfaring til­
seier at ny teknologi gjer at det å bruke dyr til forskings­
føremål burde vere unødvendig, men det krev satsing, og
det krev at ein tek ein del grep. Vi har fått signal om at
det ikkje skjer noko på denne fronten, at ein ikkje satsar,
og at ein ikkje er aktiv i forhold til å la vere å påføre dyr
unødige lidingar i samband med forsking. Er det riktig?
Kva har statsråden tenkt å gjere for å følgje opp Stortin­
get sitt vedtak i forhold til dette?
Statsråd Lars Sponheim [10:37:35]: Jeg kan forsik­
re om at alle sider i dyrevelferdsmeldingen -- som Stor­
tinget gav sin tilslutning til, og hvor det i disse spørsmå­
lene var et omfattende engasjement fra min side -- fortlø­
pende følges opp.
Det er et sett av ulike tiltak det arbeides med. Ett av de
områdene som er en utfordring, og som er det evige, van­
skelige, balanserte kompromisset, er at vi bruker dyr i
forskning, ikke minst i medisinsk forskning som skal tje­
ne folkehelsen og forbedre livet for mennesker, og at dyr
i den sammenhengen både fratas frihet og utsettes for li­
delser. Det er en realitet. Og så må vi minimere bruken
av forsøksdyr og redusere lidelsene til et nivå som vi kan
akseptere. Det arbeides det med.
Dette er mye et volumspørsmål: Kan vi avgrense an­
tall forsøk og volumene, altså antall dyr som brukes? Det
å bruke moderne datateknikk, simuleringsprogrammer
osv., som kan redusere bruken av dyreforsøk, er nettopp
det vi arbeider med. Og jeg kan forsikre om at dette føl­
ges opp, slik dyrevelferdsmeldingen har lagt opp til.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp) [10:38:48]: Også jeg har
et spørsmål til landbruksministeren.
I forbindelse med omorganiseringen av Mattilsynet
var det bred enighet i Stortinget om å legge opp til en or­
ganisering som skulle sikre en enhetlig og mest mulig lik
kontroll over hele landet. Imidlertid har finansieringen av
Mattilsynet gitt større og større grunn til bekymring, i og
med at flertallet på Stortinget i tråd med Regjeringens
forslag har vedtatt en finansieringsform som innebærer at
en veldig stor del av finansieringen legges på avgifter.
Dette er en finansieringsform som rammer særlig de
mindre anleggene. Vi får daglig inn meldinger om små
foredlingsanlegg, små slakterier, som får problemer på
grunn av dette. For eksempel får et mindre anlegg i Mel­
hus i Sør­Trøndelag en kostnadsøkning på 1,2 mill. kr på
grunn av avgifter til Mattilsynet.
Senterpartiet er enig med landbruksministeren i at det
er nødvendig å stimulere til mangfold og til småskala­ og
nisjeproduksjon. Men hvordan har landbruksministeren
tenkt å oppnå det, med den finansieringsmåten som Re­
gjeringen la opp til og fikk tilslutning til i Stortinget?
Statsråd Lars Sponheim [10:39:56]: Hvis jeg skal
se dette hovedspørsmålet litt i lys av det forrige hoved­
spørsmålet, viser dette hvor vanskelig det er. Da gjaldt
det dyrevelferd og viktigheten av å ha et dyktig og godt

12. mai -- Muntlig spørretime 2004
2666
tilsyn, slik Mattilsynet er. Det krever ressurser. Vi får ak­
kurat så mye tilsyn som vi betaler for. Og det er viktig av
hensyn til dyrevelferd. Nå står vi overfor den motsatte
enden, nemlig at dette koster, og det skal betales; litt over
skatteseddelen og over budsjettet og mye -- etter hvert --
av den enkelte bruker, slik Stortinget har besluttet.
Det er slik at etter det Stortinget har bestemt, kan vi fi­
nansiere inntil 80 pst. av Mattilsynet ved å bruke avgifter
og gebyrer. Vi gjør ikke fullt så mye nå. Jeg kan forsikre
om -- og det har jeg gitt uttrykk for tidligere -- at Regje­
ringen i budsjettet for 2005 kommer til å redusere avgif­
tene som Mattilsynet representerer. Dette året legger vi
opp til skal være det dyreste året for brukerne. I tillegg er
det, slik Stortinget har bedt om, i revidert nasjonalbud­
sjett, som ble lagt fram i går, omfattende behandlet hvor­
dan Regjeringen nå arbeider for å få ned kostnadene med
kjøttkontrollen. Det er det spesielle for slakterier eller
kjøttbedrifter at man i tillegg til de ordinære mattilsyns­
kostnadene har den spesielle kjøttkontrollen som er på­
lagt oss internasjonalt, og som representerer omfattende
kostnader. Det er klart at små slakterier med små volu­
mer, med vanskeligheten med å få store volumer som
passerer veterinærens blikk, får høye kostnader. Vi job­
ber nå mye med å få ned kostnadene, slik at alle slakteri­
ene bare betaler for faktiske kostnader knyttet til dette.
Jeg vil også minne om at kjøttkontrollen nå som en integ­
rert del av hele Mattilsynet gjør at vi kan bruke disse fag­
folkene, veterinærene, også til annet arbeid, når det ikke
renner slakt igjennom på slakteriene. Og i praksis ser vi
nå at de bruker ledige timer til å gjøre annet arbeid rundt
omkring på gårdene -- eller på hva det måtte være av til­
syn. Og det er den rasjonaliseringen vi er ute etter.
Odd Roger Enoksen (Sp) [10:42:07]: Jeg takker
landbruksministeren for et svar som jeg oppfattet som
særdeles positivt. Det er godt at landbruksministeren inn­
ser at den finansieringsmodellen som Regjeringen la opp
til, som faktisk innebar at 90 pst. av kostnadene skulle fi­
nansieres ved avgifter, ikke var bærekraftig i forhold til å
bevare de små slakteriene som vi er enige om at vi øns­
ker å ta vare på. For det er nettopp de som forsvinner, det
er de som får den største kostnadsøkningen, på grunn av
-- som landbruksministeren sa -- at man har små volum.
Og når det er et mål for oss alle sammen å bevare de små
slakteriene og de små foredlingsanleggene, må nettopp
finansieringsordningen innrettes slik som man har gjort i
andre land, at en stor del finansieres over statsbudsjettet
og en relativt mindre del går gjennom avgifter som belas­
tes den enkelte bruker. En slik omlegging av avgiftene er
helt nødvendig og i tråd med det Senterpartiet foreslo un­
der behandlingen av organiseringen av Mattilsynet.
Jeg vil bare be landbruksministeren bekrefte at det er
en slik omlegging Regjeringen nå ser for seg, hvor en
mindre del skal finansieres gjennom avgifter og en større
del over skatteseddelen.
Statsråd Lars Sponheim [10:43:13]: Det var ikke
det jeg sa i mitt første svar. Det jeg sa, var at når vi nå har
fått på plass et enhetlig tilsyn som omfatter de tre ulike
tilsynene som var før, har vi muligheter til en effektivise­
ring som vi nå ser, som gjør at kostnadene kan gå ned.
Og det at vi kan redusere de samlede kostnadene for
Mattilsynet, gjør at vi kan redusere avgiften som påføres
næringen. Det er ikke et uttrykk for at staten skal ta en
større del av disse kostnadene.
Det er riktig at brukerne møter en stor del av disse
kostnadene. Det er slik man rasjonaliserer og er effektiv.
Mye kan brukerne gjøre selv ved å tilrettelegge og kon­
sentrere arbeidet bl.a. på slakteriene. Derfor er det viktig
å beholde dette. Men vi har sagt at det skal komme en ef­
fektivisering. 10 pst. er allerede varslet for første driftsår
etter etableringsåret. Det skal komme brukerne til gode i
form av reduserte kostnader. Og det er det jeg har varslet
vil komme i 2005.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Øystein Hedstrøm.
Øystein Hedstrøm (FrP) [10:44:19]: Fremskritts­
partiet var sterkt imot at vi her i Norge skulle innføre Eu­
ropas høyeste kjøttkontrollavgifter. Med det betydelige
kostnadsnivået vi har i matvareproduksjonen i dette lan­
det, betyr det høyere priser, færre bønder og at arbeids­
plasser i foredlingsindustrien blir borte. Men jeg skal gå
konkret inn på de tingene som statsråden beskriver.
En rasjonalisering innenfor det området han nevner,
vil ha svært liten betydning hvis man ikke samtidig tilla­
ter at visse oppgaver blir en offentlig oppgave, slik som
kostnadene i forbindelse med vitenskapskomiteen, be­
redskapsoppgaver, informasjon, byråkrati osv. Det er jo
det som er kjernepunktet. Hvis statsråden vil gå inn for å
la det bli en offentlig oppgave, kan jeg garantere at det
vil bli flertall for det i Stortinget med Fremskrittspartiets
støtte.
Statsråd Lars Sponheim[10:45:18]: Jeg vil under­
streke at når det gjelder finansieringsopplegget for Mat­
tilsynet, tar staten i dag en fjerdedel av kostnadene over
budsjettet, og den fjerdedelen er tenkt å skulle dekke
nettopp direktoratfunksjoner, regelverksutforming, vi­
tenskapskomite og alt dette som det ikke er naturlig å be
brukerne betale. Så er det det arbeidet som utføres ute
hos brukerne, som godkjenning av nye anlegg og løpen­
de kontroll av kjøtt, der brukerne betaler en timesats for
de fagfolkene som er inne.
Når det gjelder innføring av kjøttkontrollavgiften, er
dette en gammel ordning som vi har hatt, og som vi inter­
nasjonalt er pålagt å ha. Mange av oss kjenner denne ord­
ningen, der den offentlige veterinæren står på enhver
slaktelinje og med et stempel klarerer slakteskrotten for
sykdommer som måtte være. Det arbeidet kan rasjonal­
iseres betydelig. Tidligere har det vært et eget system, et
eget fond, som har hatt en årlig kostnad på rundt
112 mill. kr. Nå vil vi integrere dette som en del av Mat­
tilsynet. Vi bør kunne bruke de folkene rasjonelt til også
andre oppgaver, og på den måten få ned kontrollen. Men
stempelet og matsikkerheten vil aldri denne statsråden gå
på akkord med.

12. mai -- Muntlig spørretime
2004 2667
Presidenten: Marit Arnstad -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Marit Arnstad (Sp) [10:46:42]: Det er en smule pus­
sig at når samfunnet pålegger en næring oppgaver knyttet
til tilsyn og matsikkerhet, så er ikke samfunnet villig til å
betale for det tilsynet og de kravene til matsikkerhet, men
det skal næringen sjøl gjøre.
Det er også litt pussig at når man ønsker at strukturen
med de mindre slakteriene skal opprettholdes for å sikre
bedre dyrevelferd, legger man opp til en ordning som
åpenbart må føre til at strukturen endres, og at de små an­
leggene forsvinner, fordi de ikke tåler kostnadene. Det er
også litt pussig at en regjering som er så ivrig etter skat­
telette som denne regjeringen, er så ivrig etter å øke av­
giftene på forskjellige områder.
Ser virkelig ikke landbruksministeren at dette både er
næringsfiendtlig overfor den næringen det gjelder, og
også usosialt, fordi det rett og slett betyr at vi alle
sammen, enten vi tjener godt eller dårlig, får økte matpri­
ser?
Statsråd Lars Sponheim [10:47:39]: Det var mye
som var pussig her. Jeg synes ikke det er pussig at mat­
produsentene er opptatt av at det de tilbyr forbrukerne, er
trygg mat, at de holder seg med myndigheter som har re­
gelverk, og tilsyn som sikrer at de leverer trygg mat. Jeg
har ikke opplevd noe annet enn at alle aktører i hele ver­
dikjeden for mat er glade for at vi nå kanskje har verdens
beste mattilsyn i Norge.
Det er ikke urimelig, slik jeg oppfatter det, at det er de
ulike aktørene i verdikjeden for mat, og til syvende og
sist forbrukerne, som betaler kostnadene ved å sikre seg
at denne maten er trygg. Så kan man si at alt kunne vært
betalt over statsbudsjettet, men jeg kjenner ikke til at vi
har et statsbudsjett som har de mulighetene. Her snakker
vi altså om ca. 1 milliard kr til å drifte Mattilsynet, og så
mye penger som representanten Arnstad tilsynelatende
har å bruke på dette området, har ikke Regjeringen. Jeg
tror det er riktig at brukerne møter en del av kostnadene,
bl.a. for å organisere seg effektivt.
Presidenten: Inge Ryan -- til oppfølgingsspørsmål.
Inge Ryan (SV) [10:48:57]: Vi i SV er glade for at vi
fikk det nye mattilsynet og den samordningen som skjed­
de der. Vi er også imponert over hvor fort det kom opp å
stå i forhold til den framdriftsplanen som var lagt. Det
som bekymrer oss, i likhet med foregående talere, er at
kostnadene er for høye. Norge er et høykostland på man­
ge områder, og vi har problemer med å ha ordninger som
kan tilfredsstille landbruket. Når kostnadene til Mattilsy­
net i tillegg ligger på europatoppen i hvert fall, synes vi
det er bekymringsfullt.
Mitt spørsmål til landbruksministeren går mer på dette
med hovedkontor. Når man lager nye og tunge organisa­
sjoner, slik som Mattilsynet, blir det ofte et tungt hoved­
kontor og relativt beskjedent med ressurser der man skal
gjennomføre oppgavene.
Har landbruksministeren fokus på at hovedkontoret på
en måte må holdes nede på et minimum, slik at mestepar­
ten av ressursene havner der hvor tilsynsobjektene er?
Statsråd Lars Sponheim [10:49:57]: La meg først få
lov å gi uttrykk for glede over den ros til Mattilsynet som
representanten Ryan her gir uttrykk for. Jeg synes det er
grunnlag for det, og jeg synes veldig mye av dette forsø­
ket på å gå løs på en helt nystartet organisasjon, som en
del har gjort, er urimelig. Det er en enorm omorganise­
ring dette representerer, med 1 milliard kr i budsjett og
1 200­1 300 mennesker som er involvert. Denne omorga­
niseringen er gjort på en måte som gjør at fagforeningene
er fornøyd. Det er harmoni rundt dette i en så stor organi­
sering, og det er jeg godt fornøyd med. Jeg er også godt
fornøyd med fokuseringen og innsatsen til Mattilsynet,
og jeg er glad for å få støtte for det synet. Så jeg er enig.
Når vi valgte denne modellen, valgte vi en veldig desen­
tralisert modell med et lite hovedkontor i Oslo og viktige
hovedkontorfunksjoner ute. Jeg var senest i går i Sandnes
og snakket med regionsjefen for det området, som har
fått viktige hovedkontorfunksjoner, og som var opptatt
av at vi nå skulle markere når hovedkontorfunksjonene
på dyrevelferd skulle åpnes i det området. Så vi har opp­
merksomheten rettet på dette, og vi vil følge opp og sikre
at det blir en reell desentralisert organisasjon i Mattilsy­
net.
Presidenten: Grethe Fossli -- til siste oppfølgings­
spørsmål.
Grethe Fossli (A) [10:51:08]: For å følge opp det sis­
te: Vi er jo alle enige om at etableringen av det nye Mat­
tilsynet var bra. Jeg har selv vært ute hos lokalkontoret i
Asker og Bærum og fulgt det arbeidet der. De gjør en
veldig god jobb, men det er jo ikke til å legge skjul på at
vi alle var bekymret over avgiftsnivået da vi etablerte det
nye Mattilsynet. Vi har fått mange henvendelser, og i det
siste henvendelser om avgiftene på vann.
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Vil det være mulig
for statsråden å foreta en evaluering av avgiftssystemet
etter det første året, slik at vi i forbindelse med statsbud­
sjettet for 2005 får en gjennomgang av hvordan dette
fungerer i forhold til små og store bedrifter, og også de
enkelte bransjene?
Statsråd Lars Sponheim [10:51:50]: Ja, det kan jeg
svare bekreftende på. Det vil ha en løpende oppfølging.
Senest i revidert, som ble lagt fram i går, har vi en gjen­
nomgang av kjøttkontrollen som vi ønsker å se nøye på
og organisere slik at den enkelte kan få ned kostnadene.
Det er først når vi nå har fått Mattilsynet, at vi har den
nødvendige fleksibilitet til å kunne bruke folk til andre
ting når ikke slaktelinjen går, og det er vi glade for.
Når det gjelder de øvrige avgifter og gebyrer, som er
priser for tjenester som det offentlige gjennom Mattilsy­
net leverer til den enkelte, vil det være noe vi har en lø­
pende vurdering av, og det vil senest komme i statsbud­
sjettet til neste år. Jeg har varslet at vi vil ta ned dette

12. mai -- Muntlig spørretime 2004
2668
noe. Den effektiviseringen som vi regner med å ta ut til
neste år, skal altså komme brukerne til gode i form av la­
vere priser på disse tjenestene. Det betyr at vi da må gå
igjennom hele prissystemet og se hvor det er riktigst å ta
ned disse kostnadene. Så jeg er sikker på at vi skal ha
mange samtaler mellom storting og regjering om dette,
og jeg har godt håp om at vi skal klare å komme fram til
gode løsninger.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Steinar Bastesen (Kp) [10:53:00]: Jeg har et spørs­
mål til landbruksministeren, og det går nettopp på Mattil­
synet og kontrollverket.
90--95 pst. av fisken eksporteres. Vi hadde et kontroll­
verk som tok seg av kvalitetskontrollen av fisk, og som
hadde eksportsertifikat. Bedriftene har lagt ned en masse
penger, milliardbeløp, i å forbedre bedriftene. Det har
gått helt fra bløggeren si tid, at en blodtapper fisken. Det
er bygd opp et kjempesystem. Alt er borte. Det er over­
latt til Mattilsynet. Mengdekontrollen er overlatt til kon­
trollverket. Det er Mattilsynet som skal passe på kvalite­
ten. Kvalitetskontroll på det vi eksporterer, er borte. Bare
man ikke blir sjuk av maten, er det godt nok.
«Trygg mat» er slagordet. Mange som kommer fra
Mattilsynet vet ikke forskjell på uer og torsk. Og de skal
foreta kvalitetskontroll! Er landbruksministeren fornøyd
med det systemet vi har i dag?
Statsråd Lars Sponheim [10:54:24]: Jeg vil kort få
minne om historien her. Det var slik at Stortinget i 2003
vedtok at vi fra 1. januar 2004 skulle opprette et mattil­
syn. Regjeringen foreslo å ha to tilsyn -- et sjømattilsyn,
som tidligere, og et landmattilsyn. Stortinget mente dette
skulle være et enhetlig tilsyn. Jeg tror Stortinget kom
fram til en god løsning. Det har vi nå fått på plass, og det
har altså fungert fra 1. januar i år. Jeg tror de fleste vil
være noe forsiktige med å felle en for hard dom over en
så stor organisasjon, som jeg opplever gjør en veldig god
jobb, etter den korte tiden de har vært i gang.
Jeg undrer meg litt over den tilnærmingen som går
på at en bare er opptatt av trygg mat og ikke kvalitets­
spørsmålet. Jeg tror at et mattilsyn som fører tilsyn også
med sjømat, med tanke på å tilby trygg mat for norske
forbrukere, er den tryggeste og den beste kvalitetskon­
trollen av fisk og mat som en kan tilby for eksport. Jeg
kan ikke se noen motsetning mellom det og det at vi har
et mattilsyn som sikrer at norske forbrukere står overfor
trygg mat. Det må være absolutt den beste garantien for
eksport.
Selv har jeg det slik når jeg er utenfor Norge, at jeg li­
ker godt å spise den maten som jeg vet at lokalbefolknin­
gen føler seg trygg på og er glad i. Derfor tror jeg det
beste kvalitetsstempelet er at maten er klarert for norsk
forbruk.
Jeg tror ikke, om jeg kan tillate meg å være så direkte,
at det finnes ett menneske i Mattilsynet som ikke vet for­
skjell på torsk og uer. Det tror jeg ganske enkelt ikke på.
Presidenten: I sin alminnelighet er det et godt tegn
hvis lokalbefolkningen er i live.
Steinar Bastesen -- til oppfølgingsspørsmål.
Steinar Bastesen (Kp) [10:56:04]: Jeg er skjønt enig
med presidenten i at det er viktig å holde befolkningen i
live. Det skulle ellers bare mangle.
Stortinget vedtar lover. Men de vedtar ikke forskrifter.
Forskriftene blir utarbeidet av departementet. Jeg var en
av dem som stemte for et mattilsyn og et overordnet or­
gan som skulle stå for all kontroll, ikke at en skulle gå
over fra kontrollverket til Dyrehelsetilsynet som det vik­
tigste organet, og ikke at vi skulle fraskrive oss retten til
kvalitetskontroll av eksporten, som var bygd opp over år­
tier.
Det er helt utrolig at statsråden står i denne salen og
sier at det viktigste er at en ikke blir syk av maten. Det er
helt utrolig. Er statsråden fornøyd med å ha det sånn?
Statsråd Lars Sponheim [10:57:02]: Jeg opplever
det ikke som utrolig, men faktisk riktig, at statsråden har
fulgt opp Stortingets vedtak om å lage et enhetlig mattil­
syn som omfatter både sjømat og landmat, og det har vi
prøvd å gjøre så godt vi kan. Jeg er glad for at vi har et
mattilsyn som kan gi denne sjømaten også et kvalitets­
stempel som gjør at den er trygg å spise og har høy kvali­
tet på alle områder for det norske marked. Dermed vil
den også, etter mitt skjønn, være trygg og god og ha høy
kvalitet også for eksport, som gjelder en stor andel av
sjømaten.
Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.
Trond Giske (A) [10:57:45]: Jeg har et spørsmål til
sosialministeren.
I mandagens Puls på NRK møtte vi en av de fattige i
Norge, Mona Renate, som er tobarnsmor fra Drammen. I
en ny bok, Fattig talt, som er utgitt med støtte fra Helse­
og sosialdirektoratet, har hun modig stått fram og fortalt
hvordan det er å være fattig i Norge, hvordan det er å ha
bare 132 kr dagen å leve for. I sommer hadde vi ikke råd
til å feire min sønns femårsdag, forteller hun. Stønad til
barnetilsyn og småbarnstillegg i barnetrygden kuttes,
klasseskillet er på vei inn igjen, sier hun, man tar fra de
fattige og gir til de rike. Hvem rammes hardest? Jo, de
fattiges unger.
I boka stiller hun følgende spørsmål: Hvorfor må man
ta fra en så sårbar gruppe? Det spørsmålet synes jeg sosi­
alministeren bør gi henne et svar på.
Statsråd Ingjerd Schou [10:58:44]: Da regner jeg
med at det er representanten jeg skal svare på dette spørs­
målet, og det har jeg tenkt å gjøre, for jeg synes det er et
godt spørsmål.
Regjeringen har vært opptatt av fattigdomsproblema­
tikken fra første dag. De som er overrepresentert i denne
gruppen, er særlig de som går lenge på økonomisk sosial­
hjelp, det er innvandrere, det er enslige forsørgere. Det vi
har gjort så langt, er å målrette tiltakene. Vi vet at det

12. mai -- Muntlig spørretime
2004 2669
viktigste for dem som er i denne gruppen, er å komme i
arbeid og/eller utdanning. Derfor har det vært viktig å
nettopp øke den tiden som særlig enslige forsørgere har
til utdanning. I tillegg begynner vi nå å se resultater.
Jeg møter mange av de samme menneskene som dem
representanten Giske henviser til. Vi målretter disse tilta­
kene, særlig i forhold til arbeid, utdanning, støtte, også i
forhold til barn, og det viktigste vi kan gjøre for barna, er
nettopp å hjelpe foreldrene til å klare seg selv.
Så langt har Regjeringen målrettet tiltak for
2 milliarder kr. Dette er en satsing som vi vil komme til å
videreføre.
Trond Giske (A) [11:00:05]: Da sosialministeren
kom inn i 2001, ble det varslet kamp mot fattigdommen.
Hva har skjedd på de to--tre årene? Jo, arbeidsledigheten
har økt kraftig. Man har kuttet arbeidsledighetstrygden
med mellom 15 000 og 20 000 kr, man har kuttet støna­
den til barnetilsyn for enslige forsørgere, man kutter
småbarnstillegget i barnetrygden, man innfører dyrere
medisin på blå resept. Samtidig presenterer man en skat­
tereform som skal gi 35 000 kr til dem som tjener
1 mill. kr, og 4--5 kr dagen til dem som tjener under
200 000 kr. Synes sosialministeren at dette er rettferdig?
Synes hun det er den rette måten å bekjempe fattigdom­
men i Norge på?
Statsråd Ingjerd Schou [11:00:52]: Jeg synes det er
rettferdig og rimelig at vi målretter tiltak i forhold til dem
som har det aller vanskeligst. Derfor har vi også brukt
2 milliarder kr på det. Vi har målrettet disse tiltakene, og
vi begynner å se resultater. I 45 kommuner som har vært
med i prosjektet, kan vi nå vise til resultater. Blant dem
som har gått lenge på økonomisk sosialhjelp, har faktisk
over 60 pst. kommet i arbeid og utdanning. Vi ser ofte at
det ikke er så veldig mye som skal til.
Regjeringen er opptatt av at pengene skal tjenes før vi
bruker dem. Det trodde jeg Arbeiderpartiet også var -- å
skape, for så å fordele. Det virker som Arbeiderpartiet er
mer opptatt av å fordele. Når det gjelder skattelettelser,
velferd og skattereform, har Arbeiderpartiet vært med på
12--13 av de 20 milliardene som i hovedsak går til næ­
ringslivet, nettopp for å skape arbeidsplasser, slik at folk
kan klare seg selv, for vi vet at dette er det viktigste tilta­
ket for å redusere antall personer som lever i fattigdom.
Presidenten: Vi er i henhold til reglementet ørlite
grann på overtid, men presidenten vil tillate inntil tre opp­
følgingsspørsmål -- først Olav Gunnar Ballo.
Olav Gunnar Ballo (SV) [11:02:20]: Statsråden sier
at Regjeringen ønsker å bekjempe fattigdom. Hun har
altså foreslått en bevilgning på ca. 240 mill. kr som ledd i
å bekjempe den. Men i forbindelse med statsbudsjettet
foreslo Regjeringen en økning av egenandelene på ca.
900 mill. kr, og i forbindelse med revidert ser vi nok en
gang en påplusning av egenandelene på ca. 5 pst. eller
135 mill. kr.
Kan statsråden gi sin vurdering med hensyn til hvor­
dan økte egenandeler vil slå ut i forhold til de grupper av
befolkningen som har dårligst økonomi? Hvordan vil det
påvirke de bevilgninger Regjeringen har kommet med
for å styrke de fattiges situasjon, at egenandelene samti­
dig har økt langt mer enn det man er villig til å sette inn
for å hjelpe disse gruppene?
Statsråd Ingjerd Schou [11:03:10]: Det var denne
regjeringen som innførte tak 2­ordningen, særlig i for­
hold til dem som har store utgifter til rehabilitering, tann­
helse osv. Regjeringen følger opp med en ytterligere
skjerming ved å redusere taket fra 4 500 kr til 3 500 kr.
Det er en målretting nettopp i forhold til de gruppene
som har dårlig råd, og som har vanskelige livsforhold.
Når vi ser at økningen i revidert, særlig med hensyn til
uføretrygd og sykefravær, er på over 3 milliarder kr, har
Regjeringen funnet at det er nødvendig å øke egenande­
lene noe. Hvis det er slik at representanten mener at 25 kr
i tillegg på fysioterapi er det som er hovedspørsmålet i
budsjettet, synes jeg at dette står noe i kontrast til det fak­
tum at vi mangler over 2 200 milliarder kr for å dekke
pensjonsforpliktelsene fremover. Vi vet at egenandelene
er målrettede, og at skjermingen er til stede. Det har Re­
gjeringen både innført og videreført.
Presidenten: Bjarne Håkon Hanssen -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:04:31]: Det som er
bekymringsfullt, er at sosialministeren, som har ansvaret
i Regjeringen for å bekjempe fattigdom, ikke ser at det er
en sammenheng mellom det at man har en regjering som
systematisk kutter i alle typer velferdsordninger som er
viktige for de fattige, samtidig som den systematisk ho­
norerer skattesystemet i forhold til dem som har mest fra
før. Det synes sosialministeren er rettferdig og en god
måte å bekjempe fattigdom på. Det er en merkelig inn­
fallsvinkel.
Så sier sosialministeren at det som er viktig å målret­
te, det som er aller viktigst, er å sørge for at folk som har
vært lenge ute av arbeidslivet, langtidsmottakere av sosi­
alhjelp, kommer tilbake i jobb. Det er jeg grunnleggende
sett enig i. Men hvis det har vært en målretting for sys­
selsettingspolitikken, må det jo ha vært en fullstendig fi­
asko, for i løpet av den tiden sosialministeren har vært
sosialminister, har antall arbeidsledige steget med
80 000. Hvordan mener sosialministeren seriøst at dette
er fattigdomsbekjempelse?
Statsråd Ingjerd Schou [11:05:37]: Jeg er helt enig i
at det å få folk i arbeid er det aller viktigste, og at tiltak i
forhold til arbeidsledighet er viktig. Derfor ser vi nå at
arbeidsledigheten går ned, og at prognosene er gode.
Så har jeg lyst til å si: Nei, vi kutter ikke i ordninger
som rammer de fattigste. Vi kutter i ordninger som ram­
mer representanten Hanssen og meg. Da egenandelstaket
ble innført, gjaldt det 140 000, i dag er det 900 000. Jeg
tror ikke at det er så mange som er fattige i Norge. Det

12. mai -- Ordinær spørretime 2004
2670
virker på ingen måte som om det er det. Men det vi vir­
kelig gjør, er å legge inn skjermingsordninger i forhold
til tak 2, som representanten Hanssens regjering ikke
foreslo, men som denne regjeringen har foreslått. Det re­
duserer vi ytterligere, nettopp for å ha en sosial innret­
ning for dem som har dårlig råd, og som trenger det aller
mest.
I tillegg er det viktig at vi øker det som går på yrkes­
rettet attføring, nettopp for at man skal komme inn på ak­
tive tiltak fremfor å gå på passive stønadsordninger.
Presidenten: Harald T. Nesvik -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:06:52]: Det var et un­
derlig svar sosialministeren gav til representanten Bjarne
Håkon Hanssen, at man ikke kuttet for dem som hadde
dårligst råd, men man kuttet for slike som sosialministe­
ren og Hanssen -- dermed også for undertegnede.
Da er det jo underlig at Regjeringen ved framleggel­
sen av statsbudsjettet for 2004 nettopp fremmet forslag
om at egenandelstaket, altså tak 1, skulle økes til
2 500 kr. Men Stortinget stoppet det. Det er også under­
lig at denne Regjeringen ikke kan legge fram et eneste
budsjett uten å øke egenandelene. Sågar nå i revidert na­
sjonalbudsjett legger man fram forslag om å øke egenan­
delene. Vi vet at veldig mange i kategorien fattige er
syke personer med høye utgifter. Hvordan kan da sosial­
ministeren hevde at det er Bjarne Håkon Hanssen, stats­
råden og undertegnede som blir rammet?
Statsråd Ingjerd Schou [11:08:04]: Jeg tror jeg har
svart på dette spørsmålet tidligere.
Regjeringen er opptatt av målretting. Vi ser at vi har
målrettet tiltakene med hensyn til dem som er fattige,
særlig når det gjelder å hjelpe folk i arbeid og komme i
utdanning. Vi vet at det er der skillet mellom fattige og
ikke fattige går.
Når det gjelder egenandelene, har vi lagt inn skjer­
mingsordninger. De gjelder nå og også i forslaget til bud­
sjett for dette året. Det er ikke slik at det er 900 000 i det­
te landet som trenger skjerming, og det har Regjeringen
tatt hensyn til nå. Jeg tror ikke at egenandeler er det som
kommer til å kvele den daglige økonomien for en stor del
av det norske folk.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­
te spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­
heng til den oversikten som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 10, fra representanten Steinar Bastesen til
kultur­ og kirkeministeren, utsettes til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
Spørsmål 11, fra representanten Bjørn Jacobsen til ol­
je­ og energiministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 12, fra representanten Audun Bjørlo Lys­
bakken til barne­ og familieministeren, vil bli besvart av
utdannings­ og forskningsministeren på vegne av barne­
og familieministeren, som har sykdomsforfall.
Spørsmål 14, fra representanten Bendiks H. Arnesen
til utdannings­ og forskningsministeren, vil bli besvart av
fiskeriministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 17, fra representanten Sigbjørn Molvik til
kommunal­ og regionalministeren, blir etter anmodning
fra statsråden flyttet og besvart før spørsmål 1.
Spørsmål 21, fra representanten Knut Werner Hansen
til miljøvernministeren, vil bli besvart av finansministe­
ren som rette vedkommende. Etter anmodning fra finans­
ministeren blir dette spørsmålet flyttet og besvart etter
spørsmål 1, som skal besvares av samme statsråd.
Presidenten: Det første spørsmålet som etter disse
endringene vil bli tatt opp til besvarelse, er spørsmål 17.
S p ø r s m å l 1 7
Sigbjørn Molvik (SV) [11:09:33]: Jeg har følgende
spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Ifølge Telemarksavisa 3. mai 2004 ønsker en irakisk
familie med et 7 år gammelt multihandikappet barn, som
har fått oppholdstillatelse i Norge, å bosette seg enten i
Tinn eller Skien kommune. Ingen av kommunene ønsker
å ta imot familien av frykt for høye framtidige utgifter
knytta til barnets pleie­ og omsorgsbehov.
Hva kan statsråden gjøre for å hindre at et multihandi­
kappet barn på denne måten blir kasteball mellom kom­
muner på grunn av frykt for store framtidige utgifter?»
Statsråd Erna Solberg [11:10:15]: De fleste flykt­
ninger og personer med opphold på humanitært grunnlag
som har søkt beskyttelse i Norge, har behov for ekstra
oppfølging den første tiden i kommunen, bl.a. til boligan­
skaffelse, norskopplæring og tiltak som gjør at de raskt
kommer i arbeid eller kan fortsette en utdanning. Integre­
ringstilskuddet, som i dag er på kr 393 000 pr. person
fordelt over fem år, skal dekke kommunenes gjennom­
snittlige utgifter til dette arbeidet. Det er den enkeltes
situasjon som avgjør hvilke tiltak kommunen må iverk­
sette.
For personer med kjente funksjonshemninger kan
kommunene på bakgrunn av søknad få kr 120 000 ekstra
ved bosetting, og ytterligere inntil kr 150 000 dersom ut­
giftene blir større. Begge tilskuddene er engangstilskudd.
Ved bosetting av personer med særlig alvorlige funk­
sjonshemninger kan kommunen i tillegg få et tilskudd på
inntil kr 500 000 pr. år i inntil fem år til utgifter som ikke
dekkes av andre tilskudd.

12. mai -- Ordinær spørretime
2004 2671
Når femårsperioden etter bosetting er over, forutsetter
jeg at kommunene bruker de ordningene som gjelder for
alle innbyggere. For ressurskrevende brukere etablerte
Regjeringen i fjor en ordning -- altså for inneværende år --
der kommunene får refundert om lag 80 pst. av netto ut­
gifter over kr 700 000 pr. bruker. En slik statlig topp­
finansiering gjør at kommunene kan gi ressurskrevende
brukere et tilpasset tilbud, enten de er etnisk norske eller
innvandrere. Jeg ønsker ikke at vi skal etablere særord­
ninger for innvandrere hvor man opprettholder et skille i
forhold til andre innbyggere, utover de ordningene vi al­
lerede har for de første fem årene.
Bosettingsordningen vi har i dag, er basert på et sam­
arbeid mellom stat og kommune. Kommunenes Sentral­
forbund bidrar med veiledning og informasjon i kom­
munene, særlig med sikte på interkommunalt samarbeid
om bosetting og integrering av flyktninger. Det er en
forutsetning i dagens bosettingsordning at kommunene
tar et kollektivt ansvar for å bosette alle som får opp­
hold i Norge. Det er uheldig at kommuner reserverer
seg mot bosetting av enkeltpersoner. Særlig for pleie­
trengende vil lange mottaksopphold være uheldig. Jeg
håper derfor at en av de kommunene som Utlendingsdi­
rektoratet har vurdert er best for familien i Tinn, kan
bosette den, og ikke skyver ansvaret over på andre
kommuner.
Pr. i dag har vi ingen mulighet til å pålegge kommu­
nene å bosette flyktninger. Jeg har heller ikke noe ønske
om det, men forutsetningen er at den frivillige boset­
tingsordningen fortsatt fungerer, også for de svake grup­
pene det er snakk om. De tilskuddene vi gir, er altså rela­
tivt romslige de første fem årene, og så kommer man inn
under den nye ordningen med toppfinansiering for tunge
brukere. Men jeg har ikke lyst til å legge skjul på at det er
vanskelig å få til bosetting av personer med flere funk­
sjonshemninger, og også av personer med atferdsavvik,
f.eks. med kriminell bakgrunn fra tiden i mottak. Perso­
ner som har sittet lenge i mottak, er i dag en av de van­
skeligste gruppene å bosette.
Sigbjørn Molvik (SV) [11:13:27]: Norge som na­
sjon påtar seg både nasjonale og internasjonale forplik­
telser ved å ta imot flyktninger og ved å gi opphold på
humanitært grunnlag til dem som har behov for beskyt­
telse. Dermed må det også være et nasjonalt ansvar å
sørge for at de vi gir opphold til, ikke på nytt opplever å
være uønsket, ja nærmest bli flyktninger i sitt nye hjem­
land, fordi kommunene vegrer seg for å bosette dem.
Dette er en uverdig situasjon, og enda mer uverdig og
uakseptabel blir den når dette rammer syke og handi­
kappede barn.
Statsråden sa at dette er bygd på frivillighet fra kom­
munenes side, men er statsråden også på dette området
tilhenger av stor kommunal frihet? Eller ser hun at det
kan være behov for større engasjement og styring fra sta­
tens side i situasjoner som dette?
Statsråd Erna Solberg [11:14:23]: Jeg synes at ak­
kurat disse problemene er noen av de vanskeligste vi har
i forhold til bosettingsordningen. Det er et tjue--tredve­
talls personer vi sliter betydelig med å få bosatt rundt
omkring i kommunene ved hjelp av frivillighetsordnin­
gen. Samtidig har vi løpende og lange samtaler med ak­
tuelle kommuner, bl.a. for å gi dem garantier for de pen­
gene de får, og for å informere dem om mulighetene. Det
er ikke alltid bare et pengespørsmål. Når det f.eks. gjel­
der personer som har fått straffedommer i mottaks­ og
asylsøkerperioden, er det også ofte det fra politikernes
side står på viljen til og ønsket om å motta personer som
tidligere har basert seg på kriminalitet. Man er redd for å
ta ansvar for å utsette befolkningen for en form for fare.
Dette er en av de store utfordringene ved frivillighetsord­
ningen. Vi har som sagt lagt inn ganske rimelige ordnin­
ger, etter mine begreper. Vi har i enkelttilfeller faktisk
gått utover disse generelle mulighetene for å få enkelt­
personer bosatt, for vi ser at kostnadene blir svært store i
begynnelsen.
Når det gjelder frivillighetsprinsippet, så er det et
prinsipp som Stortinget senest ved budsjettbehandlingen
i høst fastslo skal ligge til grunn for bosettingsordningen.
Vi har en omtale av bosettingsordningen i revidert nasjo­
nalbudsjett, og det er fullt mulig for partier på Stortinget
å ta initiativ til eventuelt å legge premisser for å gjøre
noe annet på dette området.
Sigbjørn Molvik (SV) [11:16:00]: Jeg takker for
svaret. Jeg viser til statsrådens første svar, som gav en
god oversikt over de ordningene som eksisterer. Stats­
råden viser sjøl til revidert nasjonalbudsjett, der jeg
forstår det skal gjennomføres en evaluering av boset­
tingsordningen. Da vil det være naturlig å spørre stats­
råden om det i forbindelse med denne evalueringen er
aktuelt å endre på eller styrke de ulike statlige virke­
midlene på en måte som gjør at vi i framtida kan unngå
slike uverdige situasjoner som i dette konkrete tilfellet,
der et sykt barn blir en kasteball mellom kommuner i
over ett år før familien kan få en trygg og stabil livs­
situasjon.
Statsråd Erna Solberg [11:16:43]: Ja, det er særlig
aktuelt i denne sammenhengen å se på situasjonen for
dem som er vanskeligst å bosette, og det er de som er
tungt funksjonshemmet. Det er i tillegg en gruppe med
enslige menn, særlig fra Somalia, som vi har problemer
med. Kommuner er veldig glade for barnefamilier med
barn uten funksjonshemning, og de står øverst på ønske­
listen. Spørsmålet er hvor mye valgfrihet den enkelte
kommune skal ha.
Samtidig har jeg lyst til å si at premissene for det opp­
draget vi fikk av Stortinget i høst, for det første var at
dette skulle være basert på frivillighet, og for det andre at
det skulle være innenfor de samme økonomiske og kost­
nadsmessige rammene som i dag. Og da er kanskje ope­
rasjonsrammen litt begrenset, hvis vi skal følge opp
dette.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 1.

12. mai -- Ordinær spørretime 2004
2672
S p ø r s m å l 1
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:17:39]: Eg har føl­
gjande spørsmål til finansministeren:
«Tekniske installasjoner utgjør en stadig større andel
av totalinvesteringen på bygg og er i dag på ca. 35 pst.
Fortsatt følger skattemessig avskrivningssats for tekniske
anlegg avskrivningssatsen for bygg, som er 2 pst. Tek­
niske installasjoner, som kan forbedre arbeidsmiljøet og
dempe ressursforbruket, har således en lav skattemessig
avskrivningssats.
Synes statsråden det er fornuftig at en slik klassifise­
ring vrir investeringene mot mindre miljømessige og
energibesparende løsninger?»
Statsråd Per­Kristian Foss [11:18:17]: Faste tek­
niske installasjoner i et avskrivbart bygg avskrives under
ett med bygget. Avskrivningssatsene for bygg gjenspei­
ler det faktiske gjennomsnittlige verdifall for slike drifts­
midler med alle komponenter, herunder faste tekniske in­
stallasjoner. Avskrivningssatsene ble vurdert i forbindel­
se med statsbudsjettet for 2002. Satsen for forretnings­
bygg ble endret fra 0 til 2 pst. For fabrikker, hoteller og
andre bygg er satsen 4 pst.
Jeg anser det ikke som hensiktsmessig å gjøre faste
tekniske installasjoner i bygg til gjenstand for særskilte
avskrivninger. Det ville være svært vanskelig å gjen­
nomføre en fordeling av kostnader på henholdsvis bygg
og installasjoner. En slik fordeling ville måtte gjennom­
føres ikke bare ved nybygg, men også ved overdragelse
av eldre bygg, med en vanskelig, skjønnsmessig forde­
ling av kjøpesummen på det brukte bygg og de brukte,
tekniske installasjoner der. En slik omlegging vil også
føre til at fullstendig utskifting av foreldet eller defekt
utstyr med nytt ikke kunne utgiftføres direkte som ved­
likehold av bygget, men måtte aktiveres til ny avskriv­
ning.
Selv om avskrivningssatsen for bygg ikke er treffende
for alle komponenter i bygget, og kanskje særlig ikke for
teknisk utstyr, tilsier derfor en samlet vurdering at bygget
ses som en enhet, inklusive installasjonene, i forhold til
avskrivningssystemet. Det forhold at det å skifte ut alt
gammelt utstyr med nytt da kan behandles som direkte
utgiftsførbart vedlikehold og ikke som en ny, aktive­
ringspliktig investering, burde gjøre det lettere å leve
med dette kompromisset.
Det jeg har sagt, innebærer også at jeg ikke er enig i
representanten Hagesæters forutsetning om at dagens
regler for avskrivning av bygg med faste installasjoner
medfører at investeringer vris bort fra miljømessige og
energibesparende løsninger.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:20:03]: Eg hører at
finansministeren seier at dette er ei vanskeleg avgren­
sing.
Dersom ein hadde differensiert dette, altså fått éin av­
skrivingssats for bygningskroppen og ein annan avskri­
vingssats for tekniske installasjonar, kan eg ikkje sjå at
det skulle by på uoverkommelege problemstillingar.
No har vi også fått eit revidert nasjonalbudsjett lagt på
bordet. Der viser det seg at trygdeutgiftene og sjukepen­
geutgiftene aukar. Vi veit også at ein del av desse utgifte­
ne kjem av astma og allergi, som igjen m.a. har si årsak i
at det er veldig mange arbeidsplassar som har dårleg
inneklima. Ser ikkje statsråden at ei betring av avskri­
vingssatsane for m.a. inneklimaanlegg ville lagt grunnla­
get for betre inneklima og også ført til at talet på sjuk­
meldingar som har si årsak i dette, kunne gått ned?
Statsråd Per­Kristian Foss [11:21:02]: Jeg tror det
er veldig vanskelig å se sammenhengen mellom avskriv­
ningssatser på bygg, inkludert tekniske installasjoner, og
utvikling i sykefravær. Det finnes ikke noe empirisk
grunnlag for en slik påstand. Jeg er uenig med spørreren,
fordi jeg mener at dagens ordning, hvor det å skifte ut
gammelt utstyr med nytt kan behandles som direkte ut­
giftsførbart vedlikehold, er en bedre ordning enn det re­
presentanten taler for.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:21:29]: Det å be­
handle nyinvesteringar som vedlikehald dersom desse er
vedlikehald, kunne ein framleis gjere, sjølv om ein hadde
hatt ein betre avskrivingssats på tekniske installasjonar.
Problemstilinga er, slik eg ser det, at når ein set opp ny­
bygg, blir dette vridd på ein slik måte at ein kan risikere
at ein må spare inn på tekniske installasjonar, på grunn
av at avskrivingssatsane ikkje dekkjer den reelle levetida
for denne typen investeringar.
Vi har også ein kraftubalanse i forhold til utlandet. Eg
trur at dersom ein hadde betra avskrivingssatsane, så vil­
le ein også fått eit incitament til å satse meir på enøk.
Mitt spørsmål er då: Er ikkje statsråden einig i at ved å
leggje avskrivingssatsane betre til rette vil ein få ei sterk­
are investering og satsing på det området?
Statsråd Per­Kristian Foss[11:22:36]: Jeg har ikke
sett noe enøkorgan i dette land gå inn for endrede av­
skrivningssatser. Det kan tenkes at jeg ikke har full over­
sikt, men så langt har jeg ikke sett det brukt som argu­
ment i noen enøkdebatt. Derimot bruker Fremskrittspar­
tiet ofte som argument mot vårt skatte­ og avgiftssystem
at det er for komplisert. Men hver gang man går inn i de­
taljer på systemet, så vil man gjøre det enda mer kompli­
sert. Her gjelder det å holde tungen rett i munnen. Skal
man få et enkelt system, må man også gjøre det enkelt og
ikke vanskeligere.
Presidenten: Vi går nå til spørsmål 21.
S p ø r s m å l 2 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Knut Werner Han­
sen til miljøvernministeren, vil bli besvart av finansminis­
teren som rette vedkommende.
Knut Werner Hansen (A) [11:23:30]: « Tromsø
kommune ønsker å fjerne herreløst søppel. Dette må nød­
vendigvis leveres på avfallsmottak. Dette koster penger

12. mai -- Ordinær spørretime
2004 2673
(bl.a. 522 kr pr. tonn i sluttbehandlingsavgift til staten).
Tromsø kommune har søkt Finansdepartementet om fri­
tak for denne avgiften, men fått nei. Dette gjør det van­
skeligere for kommunen å ta et kollektivt ansvar for å
løse et kollektivt problem.
Synes statsråden Finansdepartementets holdning i
denne saken bidrar til en rein kyst og en god miljøpoli­
tikk?»
Statsråd Per­Kristian Foss [11:24:07]: Det er riktig
at Tromsø kommune har søkt Finansdepartementet om
fritak for sluttbehandlingsavgift i forbindelse med ryd­
ding av søppel. Kommunen har blitt orientert om at søk­
nad om dispensasjon fra avgiftsplikten må rettes til Toll­
region Nord­Norge som første instans, med klageadgang
til Toll­ og avgiftsdirektoratet. Finansdepartementet har
ikke fattet noe vedtak i saken.
Finansdepartementet har imidlertid overfor Tromsø
kommune redegjort for bakgrunnen for avfallsavgiften
og gjeldende regelverk. Formålet med avgiften er å redu­
sere den totale avfallsmengden samt å prissette miljøska­
delige utslipp fra sluttbehandling av avfall. Avfall samlet
inn på dugnad eller lignende måter skaper miljøproble­
mer på samme måte som annet avfall, og er dermed om­
fattet av avgiftsplikten.
Et eventuelt avgiftsfritak bør etter min mening utfor­
mes etter objektive kriterier. Dette innebærer at fritak
vanskelig vil kunne begrenses til enkelte spesielle aksjo­
ner som «Rusken» o.l., men må omfatte avfall fra all
virksomhet som gjennomføres på ideell basis. Da vil
kontrollproblemene og omgåelsesmulighetene kunne øke
betydelig.
På denne bakgrunn er det etter min mening ikke hen­
siktsmessig med et generelt fritak for avfall innlevert av
spesielle grupper eller med en bestemt opprinnelse.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt
presidentplassen.
Knut Werner Hansen (A) [11:25:25]: For meg
handler dette om miljøpolitikk, ikke finanspolitikk. Jeg
registrerer at jeg får svar fra statsråd Foss på vegne av
Regjeringen. Mitt spørsmål var imidlertid rettet til
miljøvernministeren, for jeg mener at dette handler om
miljøpolitikk.
Statsråden har ikke svart på det jeg spør om -- om
holdningen til Finansdepartementet bidrar til en rein kyst
og en god miljøpolitikk.
Miljøvernministeren åpnet for kort tid siden kampan­
jen «Hold Norge Rent». Denne kampanjen er «en nasjo­
nal dugnad mot forsøpling i det offentlige rom». Visjo­
nen er «Et rent og trivelig Norge». Avgiftssystemet vi
har i Norge, står i motstrid til en slik visjon. I England
har man en bra ordning, i hvert fall med hensyn til slutt­
behandlingsavgift.
Spørsmålet er: Vil statsråden ta initiativ til en evalue­
ring av dette virkemidlet, altså sluttbehandlingsavgiften,
innenfor avfallspolitikken?
Statsråd Per­Kristian Foss [11:26:24]: Jeg har svart
på spørsmålet, og svaret er miljøpolitisk begrunnet.
Miljøvirkningen er jo ikke avhengig av hvem som samler
inn avfallet, miljøvirkningen er avhengig av hvordan av­
fallet behandles. Vi ville hatt et rart miljøsystem dersom
det skulle være slik at miljøvirkningen skulle måles etter
om avfallet var samlet inn ved frivillig dugnadsinnsats,
eller om det var kommunalt betalte vakter eller annet
personell som samlet det inn.
Svaret på spørsmålet om en evaluering er: Ja, når ord­
ningen har fungert i noen år. Men det har den ikke ennå.
Knut Werner Hansen (A) [11:27:06]: Alle er enige
om at søppel er stygt, og jeg syns at her må alle bidra.
«Hold Norge Rent»­kampanjen, som jeg har nevnt tidli­
gere, står «alle gode krefter» bak -- det står på hjemmesi­
den deres -- herunder departementer, statlige etater etc.
Dette er etter min oppfatning blitt et bokføringsprin­
sipp. Svaret fra Finansdepartementet til Tromsø kommu­
ne, som statsråden har referert til, påpeker jo korrekt at
man kan søke om dispensasjon i forhold til tollregionen.
Samtidig gir Finansdepartementet noen generelle kom­
mentarer som vel gir lite håp om at man vil få en positiv
tilbakemelding. Derfor kunne jeg fristes til å spørre om
statsråden kunne bidra til en mykere tolkning i forhold til
tollmyndighetenes behandling i ettertid. Hvis ikke -- hva
vil da Regjeringens bidrag til et rent Norge i denne sam­
menheng være?
Statsråd Per­Kristian Foss [11:28:00]: Det vil være
at man betaler sine avgifter, slik Stortinget har forutsatt.
Jeg bare minner om at avgiften ikke er innført primært av
estetiske hensyn. Jeg er enig i at søppel er en uting, at det
bør samles inn, og at vi bør ha det ryddig rundt oss. Men
behandlingen av avfallet og virkningen av måten man
behandler avfallet på, er et miljøproblem. Det er det av­
giften er ment å skulle gjelde, og da er spørsmålet om
hvilken person som har samlet inn avfallet, miljøpolitisk
sett helt på siden i forhold til hva avgiften er ment å skul­
le ramme.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 2.
S p ø r s m å l 2
Asmund Kristoffersen (A) [11:28:40]: Jeg har føl­
gende spørsmål til helseministeren:
«Mer enn 20 000 mennesker i Norge får hvert år kreft­
sykdom, og tallet er økende. Gjennom oppslag i mediene
går det fram at det er ulik behandlingspraksis av pasien­
tene, på tross av at vi har klare nasjonale retningslinjer
for behandling. Det er grunn til å frykte at behandlingen
er av ulik kvalitet fra det ene sykehuset til det andre. Det­
te er uheldig.
Hva kan gjøres for å sikre at pasienter med kreftsyk­
dom får den beste behandling, uavhengig av hvor de bor
eller hvilket sykehus pasienten velger?»

12. mai -- Ordinær spørretime
Trykt 2/6 2004
2004
2674
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:29:33]: Kunnskap
og erfaring er viktig for gode resultater bl.a. innen kreft­
behandling. Jeg har tidligere i denne sal besvart spørsmål
om kvalitet i forhold til brystkreftkirurgi. Det er satt inn
tiltak for å sikre bedre kvalitet, slik at flere kvinner får
tilbud om brystbevarende kirurgi, som i dag er mulig.
Metodene innen kreftbehandling utvikler seg raskt.
Faktisk erfaring -- som en bare kan få ved å behandle et
minimum antall pasienter hvert år -- er påkrevd for å opp­
rettholde den kompetansen som pasientene har rett på å
få møte. Det kan medføre at vi bør endre oppgaveforde­
lingen mellom sykehusene.
Derfor er det gledelig å kunne melde at alle de fem re­
gionale helseforetakene nå har tatt grep i forhold til dette.
I Nord­Norge og i Midt­Norge er det besluttet hvordan
kreftkirurgi skal fordeles, det vil si samles, på færre
sykehus enn i dag. Og jeg har fått opplyst at de øvrige er
underveis med tilsvarende beslutninger. Dette er i tråd
med styringsdokumentet til de regionale helseforetak, og
jeg siterer derfra:
«De regionale helseforetakene skal planlegge, og
drive sin virksomhet etter faglige retningslinjer og
forskningsbaserte metoder for diagnostikk og behand­
ling. Der det finnes klar dokumentasjon på sammen­
hengen mellom volum og kvalitet, eksempelvis innen
deler av kreftkirurgien, skal dette legges til grunn for
organisering av tjenesten.»
Dette vil måtte innebære en sentralisering av visse
funksjoner. Men samtidig bygger vi også ut desentrali­
serte løsninger -- for strålebehandling og for deler av cel­
legiftbehandlingen. Vi benytter moderne telemedisinske
løsninger, slik at vi kan følge opp pasientene på en faglig
fullgod måte, f.eks. ved strålebehandling i Ålesund og
ved behandling med cellegift i Alta. De norske utbyg­
gingsplanene for strålemaskiner dekker nå behovet for
strålebehandling, og det legges til rette for utnyttelse av
kapasitet på tvers av regionsgrensene.
Vi har også gode erfaringer med å bruke forskning
direkte for å sikre kvaliteten innenfor kreftbehandlin­
gen. I et prosjekt om endetarmskreft i regi av Kreftre­
gisteret har en registrert behandlingsresultater og brukt
dem i systematisk opplæring av kirurger og andre spesi­
alister. Samtidig har en gitt tilbakemeldinger til det en­
kelte sykehus om hvordan resultatene deres er, sam­
menlignet med gjennomsnittet. I dette prosjektet er det
dokumentert betydelig bedre behandlingsresultater og
langt mindre forskjeller fra sted til sted enn det man så
opprinnelig.
Regjeringen har i samarbeid med Den Norske Kreft­
forening oppnevnt en arbeidsgruppe som skal lage et for­
slag til ny nasjonal strategi for kreftomsorgen. Gruppen
avgir sin rapport til Helsedepartementet i neste måned.
Jeg er kjent med at likeverd og kvalitet i kreftbehandlin­
gen vil være grunnleggende i de forslagene som denne
arbeidsgruppen vil legge fram.
Asmund Kristoffersen (A) [11:32:14]: Jeg synes
svaret var meget tilfredsstillende, men jeg benytter min
mulighet til å stille i hvert fall ett tilleggsspørsmål.
Jeg er ingen sterk talsperson for sentralisering, men
jeg støtter fullt ut det helseministeren har gjort greie for i
forhold til arbeidsdeling mellom sykehusene, spesielt på
det området vi snakker om her i dag, for å sikre kvalite­
ten på behandlingen. Jeg har også opplysninger om at pa­
sientvolum betyr noe for mange former for behandling,
enten det er kreftsykdommer eller andre sykdommer, så
det synes jeg er viktig å legge til grunn. Det var også gle­
delig å høre at de regionale helseforetakene og helsefore­
takene er i ferd med å gjøre et arbeid på dette området.
Spørsmålet som jeg ønsker en kort utdypning på, er:
Vil helseministeren og/eller Stortinget bli orientert om
det som nå planlegges eller gjennomføres av strukturend­
ringer på kreftområdet?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:33:32]: Jeg takker
representanten Asmund Kristoffersen for gode karakterer
på svaret.
Jeg vil si at det som er spennende med kreftområdet,
er at det illustrerer noe av det vi står overfor i helsetje­
nesten generelt, nemlig at på noen områder, her kirurgi,
er det riktig av hensyn til pasienten å sentralisere. På and­
re områder, her cellegiftbehandling og strålebehandling,
er det riktig av hensyn til pasienten og av faglige hensyn
å desentralisere. Vi gjør altså begge deler, og vi gjen­
nomfører det ved hjelp av de virkemidler som sykehusre­
formen har gitt oss til sterkere samordning på tvers av
tidligere fylkesgrenser.
Så til det konkrete spørsmålet. I den plan­ og mel­
dingsdelen som vi har varslet at vi vil legge fram for
Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet til høsten, vil
vi redegjøre for de planer helseforetakene har om større
endringer og strukturarbeid. Jeg merker meg ønsket om å
bli orientert nærmere om det som skjer på kreftomsorg­
ens område, og det vil være naturlig ikke minst i forlen­
gelsen av den nasjonale kreftstrategiutredningen som jeg
nevnte i mitt hovedsvar.
Asmund Kristoffersen (A) [11:34:53]: Jeg synes
fortsatt at svarene er meget tilfredsstillende på dette om­
rådet.
Det er ofte slik at planer snakkes det om -- gjennomfø­
ring er av og til noe annet. Men jeg skjønner at dette ar­
beidet er i gang og er i et godt spor. Jeg har likevel lyst til
å spørre helseministeren: Hvis vi ser det i lys av de erfa­
ringene vi har, med forskjeller som umulig kan være fag­
lig begrunnet, kan det ha vært økonomiske årsaker og
ikke faglige årsaker til at vi har hatt en forskjellsbehand­
ling fram til dags dato?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:35:47]: Det siste
tilleggsspørsmålet er altfor vidt til å kunne besvares en­
kelt i løpet av den tid som er til disposisjon, med ett mi­
nutts taletid.
Men jeg tror at årsaksforholdene er ganske komplek­
se. Jeg tror en av årsakene rett og slett er knyttet til hva
slags kompetanse man rekrutterer til det enkelte sykehus.
Man får flere av den type operasjoner og behandlinger
som de kan, de som blir rekruttert. Det er et uttrykk for

Forhandlinger i Stortinget nr. 178
12. mai -- Ordinær spørretime
S 2003--2004
2004 2675
(Statsråd Høybråten)
tilfeldigheter, som ikke bør styre prioriteringene i helse­
tjenesten.
Jeg tror en annen grunn kan være at det som preger
Helse­Norge, er en sterk oppfatning av hva et fullverdig
sykehus er. Det har også vært et hinder for en arbeidsde­
ling mellom sykehus som kunne ha sikret pasientene
bedre kvalitet på behandlingen.
Jeg ser nå at med sykehusreformen utfordres denne
type krefter. Det synes jeg er et positivt resultat av refor­
men.
S p ø r s m å l 3
Eirin Faldet (A) [11:37:04]: Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til helseministeren:
«Mange mennesker blir av lege forskrevet livsnød­
vendige medisiner som ikke er godkjent for «blå resept».
Legen må søke for pasienten, og det kan ta lang tid før
søknaden om refusjon av medisinutgiftene godkjennes.
Hva vil statsråden gjøre for at pasienter som trenger
livsnødvendige medisiner, ikke kommer i en situasjon
som gjør at de av økonomiske grunner ikke kan hente ut
sine medisiner?»
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:37:36]: Størstede­
len av folketrygdens utgifter til legemidler er knyttet til
legemidler som er godkjent for forskrivning på blå resept
uten forutgående søknad fra lege. For en mindre andel av
legemidlene som refunderes via blåreseptordningen, kre­
ves forutgående individuell søknad til trygdeetaten før
blå resept kan benyttes. Årsaken til at individuell søknad
må benyttes, er vanligvis enten at legemidlet er så nytt at
det ennå ikke er tatt opp på listen, eller at det ikke er tatt
opp på blåreseptlisten fordi det anses å være mindre kost­
nadseffektivt enn andre legemidler som er på denne lis­
ten. En tredje mulig årsak er at sykdommen som skal be­
handles, er svært sjelden. Som representanten Eirin Fal­
det påpeker, vil behandlingen av slike søknader nødven­
digvis ta noe tid. Dersom søknadsbehandlingen tar så
lang tid at det truer pasientenes helse, er dette høyst uøn­
sket, og det må settes inn tiltak mot det.
Jeg er kjent med at antallet individuelle søknader har
steget de siste årene, og at dette kan bidra til økt saksbe­
handlingstid. I 2003 mottok trygdeetaten 135 000 slike
enkeltsøknader. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var
vel 4 uker. Det er imidlertid store forskjeller når det gjel­
der hvor lang tid det tar å behandle en slik sak. Mange
kurante saker ekspederes raskt, mens det i mer krevende
saker er nødvendig med råd fra medisinsk og farmasøy­
tisk spesialkompetanse.
For å møte de nye utfordringene har Rikstrygdeverket
satt ned en arbeidsgruppe som ser på dagens organisering
på legemiddelområdet og mulige forbedringstiltak. Ar­
beidsgruppen skal vurdere organisatoriske forhold, ar­
beidsprosesser og saksflyt, systemstøtte, kompetanse og
behovet for styringsdata.
Jeg vil imidlertid gjøre oppmerksom på at lovverket
allerede sikrer den enkelte pasient tilgang til livsviktige
legemidler. Hvis pasienten har akutt behov for et lege­
middel og ikke har penger til å betale medisinen selv,
plikter apoteket å utlevere legemidlet til pasienten uten
betaling, dersom legen har underrettet apoteket om at pa­
sienten straks har behov for legemidlet. Dette framgår av
§ 6­2 i apotekloven. Spørsmålet representanten Faldet
stiller, er således allerede besvart i lovverket. Slike situa­
sjoner inntrer i praksis oftest i sykehusapotek. Sykehus­
apotek har i slike situasjoner anledning til å utlevere inn­
til én måneds legemiddelforbruk på folketrygdens reg­
ning.
Apotekenes plikt til å utlevere et legemiddel uten å få
betalt er en sikkerhetsventil i dette systemet. Dersom sik­
kerhetsventilen kommer til anvendelse oftere enn nor­
malt, kan det være grunnlag for å se nærmere på hva som
forårsaker dette. Det er noe jeg også vil gjøre.
Jeg vil i den varslede legemiddelmeldingen se nærme­
re på forholdet mellom individuelle og generelle refusjo­
ner og hvordan man best kan forene ønsket om et best
mulig tilbud til alle og hensynet til effektiv ressursbruk.
Jeg vil videre -- uansett hvilken rolle individuelle refusjo­
ner skal ha i framtiden -- tilstrebe en mest mulig effektiv
saksbehandling, slik at pasienten i mindre grad enn i dag
skal erfare en forskjell mellom legemidler som har indi­
viduell og generell blåreseptrefusjon.
Eirin Faldet (A) [11:40:36]: Jeg takker statsråden
for svaret. Jeg er glad for at det nå skal komme en lege­
middelmelding hvor en får muligheten til å se på blåre­
septmedisiner.
Bakgrunnen for mitt spørsmål er at jeg har fått hen­
vendelser når det gjelder en medisin som heter Plavix.
Jeg forlanger ikke at statsråden skal kjenne alle detaljene,
men dette er en medisin som gis til hjerteopererte pasien­
ter, som er helt avhengige av denne medisinen. Det er
klart at det her bør være en generell godkjenning.
Jeg ber statsråden vurdere nøye de medisinene som
står på blåreseptlisten, og hvorvidt en skal ta inn ytterli­
gere livsnødvendige medisiner på den, slik at pasientene
ikke må stå med «lua i handa», for å si det slik, på apote­
ket.
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:41:33]: Jeg kan
glede representanten Faldet med at den vurderingen er
foretatt, og at svaret på den vurderingen ligger i revidert
nasjonalbudsjett, som Regjeringen la fram i går, der det
foreslås en refusjonsordning for Plavix.
Eirin Faldet (A) [11:41:49]: Nå ble jeg spesielt glad,
for da kan jeg melde det tilbake til dem dette angår.
Men det er to ting jeg vil komme inn på i statsrådens
svar. Det ene er at saksbehandlingstiden er vel 4 uker.
Det betyr jo at mange saker tar mye lengre tid, og at noen
tar mye kortere tid.
Så viser statsråden til § 6­2 i apotekloven, som åpner
for at pasientene kan få medisiner uten å betale. Når dette
har kommet opp og kommet meg for øre, er det tydelig at
det her har noe med informasjon å gjøre. Det er sikkert
ikke så mange som har fått greie på at det er mulig å hen­
178

12. mai -- Ordinær spørretime 2004
2676
te ut medisiner uten å betale. Det er heller ikke så hygge­
lig for folk å gå på apoteket og si at de kanskje må få be­
tale senere fordi de har dårlig råd. Det er et menneskelig
aspekt oppi dette også.
Jeg er glad for at statsråden nå tar dette opp til vurde­
ring, for det er også andre medisiner enn Plavix vi snak­
ker om.
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:42:57]: Det er to
innfallsvinkler til dette. Den ene er at trygdeetaten må ha
en saksbehandlingstid som er akseptabel. Det at Riks­
trygdeverket har satt ned en gruppe for å se på hvordan
de kan organisere legemiddelområdet sitt bedre for å få
ned saksbehandlingstiden, er et uttrykk for at man der
ikke er fornøyd. Det er en vurdering jeg støtter, og jeg
forventer at det kommer tiltak som gir kortere saksbe­
handlingstid når det gjelder disse sakene.
Den andre er at det finnes en sikkerhetsventil i syste­
met, i apotekloven § 6­2. En sikkerhetsventil er der for
nødstilfelle. Det er viktig at den er der, og den regner jeg
med er godt kjent for legene, som skal forskrive medika­
menter i disse tilfellene, og det er de som trenger å vite
det.
Eirin Faldet (A) [11:43:51]: Takk.
S p ø r s m å l 4
John I. Alvheim (FrP) [11:44:07]: Jeg har følgende
spørsmål til den ærede helseminister:
«Stortinget gjorde 21. februar 2002 romertallsvedtak
om at barn med behov for cochlea­implantat skulle tilbys
utredning og behandling innenfor rimelig tidsfrist for å
unngå at nytteverdien av behandlingen skulle svekkes.
Om ikke dette lot seg gjennomføre i Norge, skulle det
umiddelbart bli et tilbud om behandling i utlandet. En
døvfødt pike på 1 1/2 år ble av Buskerud sykehus henvist
til Rikshospitalet, hvor behandlingstiden viser seg å være
15 måneder.
Anser statsråden dette som rimelig ventetid for denne
type pasienter?»
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:44:56]: Det korte
svaret på representanten Alvheims spørsmål er nei. Jeg
skal få lov til å utdype svaret noe.
Som representanten Alvheim viste til, har Stortinget
bedt Regjeringen sørge for at barn med hørselshemnin­
ger tilbys utredning og behandling med cochlea­implan­
tat innenfor rimelige tidsfrister. Et cochlea­implantat vil i
mange tilfeller gi barn med store hørselshemninger mu­
ligheten til å berge rester av hørselen for resten av livet,
noe som også innebærer mulighet for bedret talefunk­
sjon, og derved bedret sosial funksjon. Stortinget har
også vedtatt at det skal kunne brukes penger på behand­
ling i utlandet dersom dette ikke er mulig å tilby innen ri­
melige tidsfrister i Norge.
Når utredning og behandling av hørselshemmede barn
fortrinnsvis bør skje før barnet fyller to år -- og det må
gjøres før tre års alder for å få fullgod nytte -- er det selv­
følgelig avgjørende at barn og foresatte ikke utsettes for
for lang ventetid, for at resultatet skal bli godt. En be­
handlingstid på 15 måneder, som representanten Alv­
heim viste til, er i den sammenheng uakseptabelt lang.
Jeg har bedt Helse Sør om en redegjørelse om hvor
lang ventetiden for behandling av barn ved Rikshospita­
let nå er. Etter det jeg har fått opplyst, er ventetiden for
behandling med cochlea­implantat hos barn nå ti--
tolv måneder. Ifølge Rikshospitalet skyldes dette at an­
tallet pasienter som henvises med spesielle multihandi­
kap, og som tilfredsstiller kriteriene for implantasjon,
gradvis har økt. Samlet innebærer behandling i alt tre fa­
ser: utredning i forkant av operasjonen, det operative inn­
grepet med selve implanteringen og deretter oppfølging
som inkluderer språkopplæring. Den begrensende faktor
ved Rikshospitalet er nå ikke det operative inngrepet,
men det arbeidet som må gjøres i forkant og etterkant av
audiofysiker og audiopedagog, dvs. bl.a. språkopplæring.
Særlig kan oppfølgingsfasen etter inngrepet være langva­
rig, med mange og hyppige kontroller eller læresesjoner.
Utfordringen nå er å bygge ut tilstrekkelig audiofysisk
og audiopedagogisk kapasitet. Det utføres cochlea­be­
handling både hos voksne og hos barn. Med stadig bedre
behandlingsresultater øker etterspørselen fra voksne, noe
som igjen gjør en prioritering mellom pasientgruppene
påkrevd. Rikshospitalet har landsfunksjon for behandling
av barn, og det er min klare forutsetning at denne kapasi­
teten skal og må utnyttes fullt ut. Antallet barn som tren­
ger denne behandlingen i småbarnsalder, er for lite til at
det er hensiktsmessig at dette skjer ved flere sykehus.
Imidlertid kan Helse Bergen, dvs. Haukeland Univer­
sitetssykehus, utføre den aktuelle behandlingen -- forunder­
søkelser, selve implantasjonen og opplæringen etterpå --
hos voksne. Den økte ventetiden vi nå ser for barn, gjør
det påkrevd at flere voksne tilbys cochlea­implantasjon i
Bergen, for å sikre optimal utnyttelse av kapasiteten ved
Rikshospitalet til behandling av barn. Jeg vil følge opp
dette overfor de regionale helseforetakene som er berørt.
Ventetiden er for lang for barn som skal behandles
med cochlea­implantat. Jeg har tatt dette opp med Helse
Sør, for å forsikre meg om at dette blir fulgt opp overfor
Rikshospitalet. Det har jeg fått bekreftet vil skje.
John I. Alvheim (FrP) [11:47:57]: Jeg takker stats­
råden for svaret, og jeg er veldig glad for den innstillin­
gen statsråden har, også i forhold til Stortingets klare fø­
ringer.
Jeg må være så konkret at jeg spør helseministeren om
følgende: Hva skal man gjøre med denne lille piken på
halvannet år som har fått dette svaret fra Rikshospitalet?
Jeg mener det er uakseptabelt, og helseministeren mener
det er uakseptabelt. Det som da står igjen, er å bruke pa­
sientrettighetsloven og sørge for at dette barnet får be­
handling i utlandet så raskt som mulig. Er helseminis­
teren villig til å ta et initiativ i så måte?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:48:42]: Det initia­
tivet jeg har tatt, går på å utnytte den samlede kapasiteten
for cochlea­behandling i Norge bedre, dvs. avlaste Riks­

12. mai -- Ordinær spørretime
2004 2677
hospitalet for behandling av en del voksne som trenger
dette. Dette kan man gjøre i Bergen, og dermed øke ka­
pasiteten for barn ved Rikshospitalet, der man har lands­
funksjonen for denne type behandling av barn. Det bør
rimelig raskt kunne føre til kortere ventetid for dem som
er berørt av dette.
Kjøp av tjenester utenlands vil være aktuelt, men det
er først og fremst aktuelt når det gjelder det operative
inngrepet. Selve forbehandlingen, og ikke minst etterbe­
handlingen knyttet til språkopplæring, vil det naturlig
nok være nødvendig å gjøre i Norge. Derfor vil denne
omleggingen og utnyttelse av kapasiteten være hoved­
strategien.
John I. Alvheim (FrP) [11:49:47]: Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Jeg er enig i at behandling i utlandet av denne type pa­
sienter ikke er det optimale. Det bør foregå i Norge med
oppfølging av språkutvikling og det hele.
Jeg er selvfølgelig også glad for at det er blitt tatt ini­
tiativ for å omfordele arbeidsoppgaver innenfor dette fel­
tet. Jeg må likevel i mitt siste spørsmål til helseminis­
teren be om å få en forsikring om at dette da betyr at vente­
tiden for den pasienten det her er snakk om, må reduseres
betydelig, og at hun får behandling i år.
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:50:28]: Jeg mer­
ker meg representanten Alvheims synspunkter. Jeg øns­
ker ikke å gå inn på enkeltpasienters ventetid i Stortin­
gets spørretime, men jeg kan forsikre om at det fra Helse
Sørs ledelse nå er et sterkt engasjement overfor Rikshos­
pitalet for å få fortgang i denne behandlingen. Hvis det er
nødvendig, har også helseforetakene mulighet til å bruke
behandling i utlandet.
S p ø r s m å l 5
Harald T. Nesvik (FrP) [11:51:16]: Jeg vil få stille
følgende spørsmål til helseministeren:
«Ifølge oppslag i Aftenposten tirsdag 4. mai hevder
professor Erik Wist ved Ullevål universitetssykehus at
flere kreftpasienter kunne fått forlenget levetid og bedre
livskvalitet dersom norske sykehus raskere hadde tatt i
bruk nye medikamenter. Høy pris og strenge krav til god­
kjennelse av nye legemidler kan være noen av årsakene.
Er statsråden enig i denne betraktingen, og hva vil
statsråden eventuelt foreta seg for å motvirke dette?»
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:51:48]: Det er
ikke strengere krav til godkjenning av legemidler i Norge
enn i resten av EØS­området. Det er faktisk slik at nye
legemidler godkjennes etter stort sett det samme regel­
verk og omtrent samtidig innenfor hele EØS­området.
Det er heller ikke slik at nye legemidler er spesielt kost­
bare i Norge. Metoden for å fastsette maksimalpriser for
legemidler i Norge bidrar til at de norske prisene på nye
legemidler relativt sett er lave. Dessuten har sykehusene
sitt eget innkjøpssamarbeid, som bidrar til at prisene sen­
kes ytterligere. Jeg kan således ikke se at det er strenge
krav til godkjenning eller høy pris på slike legemidler i
Norge som kan være forklaringen på mindre bruk av
denne type legemidler i vårt land sammenlignet med i
andre europeiske land.
Selv om norske priser ikke er spesielt høye i europeisk
sammenheng, skulle også jeg -- i likhet med de fleste le­
ger og pasienter -- gjerne sett at legemiddelprisene i
Norge var enda lavere. Derfor er jeg glad for at syke­
husene gjennom sitt innkjøpssamarbeid og sine legemid­
delkomiteer vurderer både pris og effekt når de tar stil­
ling til hvilke legemidler som skal prioriteres i de enkelte
legemiddelkomiteenes nedslagsfelt. De legemidlene som
benyttes i moderne kreftbehandling, brukes i hovedsak i
sykehus og finansieres gjennom de ordinære finansier­
ingsordningene for spesialisthelsetjenesten. De regionale
helseforetakene har et samlet ansvar for spesialisthelse­
tjenesten til dem som bor i regionen. Dette omfatter også
kreftbehandling med legemidler. Ulik pasientsammen­
setning kan dermed bidra til ulike behov og ulike priori­
teringer mellom regionene.
Det er i utgangspunktet legene på det enkelte sykehus
som foretar denne type prioritering i forhold til behand­
ling av hver enkelt pasient. For å velge best mulig be­
handling, må behandlende lege ha oppdatert fagkunn­
skap innenfor til dels omfattende medisinske områder.
Derfor arbeider vi aktivt og har satt i gang flere tiltak for
å bedre kunnskapstilfanget.
For det første: Kunnskapssenteret for helsetjenesten er
etablert fra januar i år -- for å bedre systematisk kunn­
skapstilgang.
For det andre: Vi satser på medisinsk forskning mer
enn før. Alle regionale helseforetak har egne forsknings­
strategier, og de setter av midler til klinisk -- altså pasient­
nær -- forskning.
For det tredje: Som eier har jeg sikret meg at alle de
regionale helseforetakene gjennomgår hvordan oppgaver
bl.a. omkring kreftkirurgi kan løses bedre -- gjennom
bl.a. oppgavefordeling. Vi vil benytte den samme tilnær­
mingen i forhold til bruken av moderne legemidler mot
kreft.
Det er imidlertid viktig å huske på at endringer i opp­
gavefordelingen og omlegging av behandlingsmetoder
tar tid. Disse tiltakene, sammen med satsingen som Re­
gjeringen og Stortinget har gjort gjennom kreftplanen,
viser resultater. Det gjelder f.eks. utbygging av kapasite­
ten for strålebehandling og økt innsats i form av lindren­
de behandling.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:54:30]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Det var et grundig svar, og jeg forventer
ikke at statsråden skal begynne å behandle saker angåen­
de legemidler her og nå i spørretimen. Men det er likevel
litt foruroligende å se på den statistikken som gjelder
bruk av cellegift bl.a. i Norge kontra andre land. Sverige
har bl.a. omtrent dobbelt så høy bruk av cellegift målt i
kroner pr. innbygger som Norge, og det er kun Østerrike
og Tyrkia som faktisk har et lavere forbruk enn det
Norge har.

12. mai -- Ordinær spørretime 2004
2678
Da er spørsmålet: Er vi så fantastiske på andre områ­
der i Norge, eller er det faktisk grunn til å se på nettopp
bruken av denne typen medikament? Det er også grunn
til å merke seg den store forskjellen regionene imellom
også når det gjelder bruken av dette.
Stortinget har vedtatt at legemiddelpolitikken i Norge
skal gjennomgås -- en fullstendig gjennomgang skal fore­
legges Stortinget i form av en melding til Stortinget i lø­
pet av året. Er dette noe statsråden vil se nærmere på, slik
at Stortinget kan ta stilling til det?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:55:36]: Som re­
presentanten Nesvik er inne på, er det en del forskjel­
ler, bl.a. mellom regionene. Og det kan være grunn til å
gå dette nærmere etter i sømmene for å se hva som er
årsaken til det. Jeg vil mene at sammensetningen av
pasientene og pasientenes diagnoser forklarer en del av
dette.
Jeg vil uten videre svare positivt på representanten
Nesviks tilleggsspørsmål, at dette er spørsmål det er na­
turlig å drøfte i forbindelse med den stortingsmelding om
legemiddelpolitikken som Regjeringen skal legge fram
til høsten.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:56:14]: Jeg takker nok
en gang statsråden for svaret.
Jeg tror at den meldingen som kommer og den be­
handling som Stortinget skal foreta når det gjelder lege­
middelpolitikken til høsten, kanskje blir en av de desidert
største og viktigste sakene på dette området på lang tid.
Forhåpentligvis får man tid til å behandle det på en skik­
kelig måte.
Men det jeg stiller meg litt spørrende til er: Hva er
grunnen til at Norge og andre land skal sitte på hvert sitt
nes og kjøre full godkjenningsprosedyre i hvert land i
stedet for å ha et større og mer utstrakt samarbeid? For
eksempel kunne Norge og Sverige, de skandinaviske lan­
dene, ha utarbeidet likelydende retningslinjer å jobbe et­
ter. Så dersom disse legemidlene er godkjent i et av de
skandinaviske landene, trenger man kanskje ikke å bruke
så lang tid i Norge. Når det gjelder godkjenningstiden på
nye legemidler i Norge, overskrider vi stadig vekk 90­da­
gersfristen. Kan dette være en tanke som helseministeren
vil vurdere?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:57:21]: Helse­
ministeren vil i hvert fall vurdere dette, og det er i stor
grad allerede gjennomført. Vi har i dag et utstrakt lege­
middelsamarbeid med EU gjennom det europeiske lege­
middelbyrået, som innebærer at en stor del av de lege­
midlene som godkjennes, godkjennes gjennom en felles
europeisk ordning. Med de nye bestemmelsene som nå
kommer i hele EØS­området, vil andelen legemidler
som behandles gjennom den felles godkjenningsprose­
dyren, øke i omfang. Det vil innebære at man ikke tren­
ger i samme omfang å ha nasjonal godkjenning av lege­
midler.
S p ø r s m å l 6
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:58:31]: Jeg har et
spørsmål til vår ærede landbruksminister:
«En bonde på Hvasser har odlet frem poteter i 5 år ba­
sert på det franske potetslaget roseval. Sorten er velsma­
kende, motstandsdyktig og etterspurt. Mattilsynet har
etter laboratorieprøver erklært at potetene er friske. Like­
vel krever regelverket at de må destrueres. Bonden er
tvunget til Sverige, hvor han dyrker potetene for leveran­
ser til norske kunder.
Vil statsråden foreslå endringer i regelverket slik at
den driftige bonden kan dyrke de ettertraktede potetene i
Norge?»
Statsråd Lars Sponheim [11:59:13]: Potet er en vik­
tig kulturplante som kan angripes av mange skadegjøre­
re. Formålet med bestemmelsene i forskrift om planter
og tiltak mot planteskadegjørere er å hindre introduksjon
og spredning av planteskadegjørere som ikke er påvist i
Norge, eller som vi regner med å ha under kontroll eller
anser for å være utryddet. De fleste av disse er mer vanlig
utbredt i Europa.
Norge har i likhet med bl.a. EU krav til import av
både matpoteter og settepoteter. Når det skal importeres
matpoteter til Norge, må sendingene derfor følges av et
sunnhetssertifikat som viser at både produksjonsstedet
og potetene er kontrollert av offentlige myndigheter. Det
er ikke lov til å nytte matpoteter som settepoteter.
Selv om vi har streng regulering av import, kan Mat­
tilsynet på visse vilkår gi importtillatelse til autorisert
settepotetforretning. Dyrkeren på Hvasser har brutt
plantehelseforskriftens bestemmelser ved at han uten
sunnhetssertifikat har importert matpoteter av ukjent
opprinnelse og plantehelsestatus, som han så har benyt­
tet som settepoteter. Med dette har han satt både sin
egen og andres potetproduksjon i fare for å bli smittet
med planteskadegjørere som ikke er kjent å forekomme
her i landet.
Mattilsynet mener at et negativt prøveresultat ved tes­
ting av 415 knoller ikke er noen garanti for at det ikke er
smitte til stede i potetpartiet. Antall knoller som det er
tatt prøver av, utgjør en meget liten del av de ca. 15 tonn
som befant seg på lageret.
Den aktuelle dyrkeren bad meg i mars i fjor direkte
om hjelp til å importere settepoteter, under henvisning til
importrestriksjonene som ikke gav ham anledning til im­
port. Vi gjorde da oppmerksom på at tilsynet etter søknad
fra autorisert settepotetforretning kan gi tillatelse til slik
import. Så vidt jeg kjenner til, er det ikke fremmet noen
slik søknad.
Mattilsynet ble høsten 2003 oppmerksom på at det
likevel ble solgt poteter som var dyrket i Norge samme
sommer. Mattilsynet har gitt dyrkeren pålegg om de­
struksjon av potetene og dyrkingsforbud av vertsplanter i
ett år. Prøver vil bli tatt på eiendommen og prøvene ana­
lysert med hensyn på karanteneskadegjørere i løpet av
våren/sommeren 2004.

12. mai -- Ordinær spørretime
2004 2679
Som dyrkeren på Hvasser ble informert om i mars
2003, gir plantehelsebestemmelsene mulighet for import
på visse vilkår, dersom det blir søkt før potetene ankom­
mer landet. Dersom han nå gjør dette, vil søknaden bli
behandlet på vanlig måte. Potetmaterialet må bl.a. gjen­
nomgå karantenedyrking i Norge. Dagens regelverk er
altså ikke til hinder for import.
Øystein Hedstrøm (FrP) [12:01:56]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Det er ganske riktig tatt en rekke prøver, og man har
ikke kunnet konstatere planteskadegjørere. Men det er
mulig at man kan gjøre dette enda mer rigorøst. Jeg min­
ner om at disse potetene nå har vært dyrket i fem år, og
dyrkeren har erkjent at han har brutt et forbud, men man
bør jo gjøre det beste ut av situasjonen. Statsråden sier at
man kan kontakte en settepotetforretning, og at man kan
gjennomføre karantenedyrking.
Denne dyrkeren er til stede her i dag. Jeg snakket med
ham før spørretimen, og han sier han har gjort alt som
står i hans makt, men myndighetene og Mattilsynet har
ikke kunnet gi nok informasjon. Han fikk i går greie på at
Graminor har godkjenningsprosedyre, og at man kan im­
portere disse potetene på reagensglass. Dette kan ta år,
og denne bonden risikerer å bli pensjonist før han kan
starte med en skikkelig kvalitetsproduksjon i Norge. Er
det ikke mulig, i dette enkelte tilfellet, å gi dispensasjon,
slik at vi kan få verdiskapingen på Hvasser og ikke i
Strømstad?
Statsråd Lars Sponheim [12:03:13]: Det er anled­
ning til å importere nye potetsorter til Norge, og det er
prosedyrer for dette som sikrer at den importen ikke på­
fører plantehelsen i Norge og all potetdyrking ubotelig
skade. Dyrkeren er gitt informasjon om prosedyrer for
hvordan dette kan gjøres, og anledning til å gjøre dette på
et hvilket som helst tidspunkt.
Det er klart at presedensvirkningen er viktig, når man
er i en situasjon hvor man sier at man har gjort noe ulov­
lig. Det kunne gått riktig galt, og det er ennå ikke helt
sikkert at det ikke kan gå galt. Jeg sa i svaret mitt at det
her er gjort en begrenset kontroll. Det kan fremdeles
være skadegjørere som dukker opp. Nå må vi få lov til å
gjøre dette på lovlig vis. Det sier jeg ja til, men det må gå
gjennom de ordinære søknadsprosedyrer.
Vi kan pådra oss enorme og ubotelige skader hvis vi
ikke har et regelverk som sikrer at vi ikke får inn disse
unødvendige skadegjørerne i plantehelsen vår. Det er
ikke slik at om man har kjørt ulovlig uten sertifikat i tra­
fikken i veldig mange år, og kjører godt, da må man få
lov til å kjøre uten sertifikat. Det må være myndighetenes
rolle å si at slik er prosedyrene for å ta sertifikat, og slik
er reglene for å få lov til å kjøre i Norge, for å sikre andre
og seg selv mot å redusere sikkerheten.
Øystein Hedstrøm (FrP) [12:04:38]: Jeg takker
statsråden for tilleggssvaret.
Vi er selvfølgelig alle enige om at vi skal ha sikker­
hetsregler. Men nå har han dyrket disse potetene i fem år,
og dyrkingsområdet ligger isolert. Det er tatt en rekke
prøver, og det er en robust type poteter. Det går da an å
utvise et visst skjønn.
Resultatet av dette blir nå at verdiskapingen skjer i
Tanumshede. Og dette er en driftig bonde, som sikkert
vil utvide sin produksjon i Sverige, fordi han har mange
som gjerne vil kjøpe disse potetene i Norge. Dem vil han
selvfølgelig eksportere fra Sverige til Norge med sunn­
hetssertifikat, slik som disse potetene har vært importert
til Norge i mange år.
Statsråd Lars Sponheim [12:05:25]: Vi har en av
verdens beste statuser for plantehelse i Norge. Det kom­
mer av at vi har klart å håndheve gode regler på området.
Det har vi klart ved å ha dyrkere som har respekt for re­
gelverket, av hensyn til seg selv og sine kollegaer. Jeg
håper og tror at det også vil være slik framover at vi vil
ha produsenter som har respekt for at vi må ha regler, og
at vi må ha prosedyrer for å sikre verdens beste plante­
helse.
Jeg kan bare oppfordre den produsenten det her er
snakk om, og representanten Hedstrøm også i sine samta­
ler med produsenten, om fra nå av å prøve å få sin prak­
sis inn på et lovlig spor. Det bør også gi adgang til en
lovlig import av disse potetene, men slik at vi kan være
helt sikre overfor andre produsenter og det norske sam­
funn på at dette er planter som ikke påfører oss ubotelig
skade.
S p ø r s m å l 7
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:06:29]: Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:
«I etterkant av den ekstremt voldelige rans­ og draps­
saken i Stavanger har det fra flere vært tatt til orde for en
gransking av hele saken. Politidirektoratet har satt ned en
gruppe som skal gå gjennom saken. Siden justisministe­
ren har det formelle politiske ansvaret, vil det etter min
mening være fornuftig å nedsette en uavhengig gran­
skingskommisjon.
Vil statsråden ta initiativ til at det nedsettes en uav­
hengig gransking av «Stavanger­saken»?»
Statsråd Odd Einar Dørum [12:06:59]: Ranet av
Norsk Kontantservice før påske, der en polititjeneste­
mann ble drept, representerer en meget alvorlig kriminell
handling og en synliggjøring av hvilken kriminalitet vi
som samfunn også står overfor i 2004. Det er i ettertid,
bl.a. gjennom media, reist spørsmål om ulike sider ved
politiets håndtering. En av problemstillingene er knyttet
til mulig informasjon om forestående ran, og hvordan po­
litiet eventuelt forholdt seg til slik informasjon.
Ranssaken og drapet på polititjenestemannen etterfors­
kes med store ressurser. Selv om etterforskningen pri­
mært er rettet mot å klarlegge det strafferettslige ansvaret
for henholdsvis drapet og ranet, må det forventes at etter­
forskningen vil klarlegge det faktiske hendelsesforløp.
Politidirektoratet har oppnevnt en arbeidsgruppe som
skal gjennomgå viktige spørsmål i tilknytning til rans­

12. mai -- Ordinær spørretime 2004
2680
saken og drapet. Arbeidsgruppen er satt sammen av re­
presentanter fra Politidirektoratet, Politihøgskolen, Poli­
tiets data­ og materielltjeneste og Hordaland, Rogaland,
Sør­Trøndelag og Oslo politidistrikt. Arbeidsgruppens
anbefalinger legges fram innen 18. juni 2004.
Da det ble framsatt påstander i media om at det forelå
informasjon i forkant som kunne gitt grunnlag for å for­
hindre ranet, anmodet politimesteren i Rogaland politi­
distrikt Det særskilte etterforskingsorgan for politisaker,
SEFO, om å etterforske mulige overtredelser av straffe­
loven § 325 nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. SEFO,
Rogaland, får bistand fra SEFO, Oslo, ved gjennomførin­
gen av avhør i Oslo.
Ut fra en samlet vurdering på det nåværende tidspunkt
finner jeg det ikke riktig å nedsette en granskingskommi­
sjon. Jeg vil avvente de nødvendige resultater som fram­
kommer fra arbeidsgruppen, som er nedsatt av Politidi­
rektoratet, og SEFO. Jeg finner det heller ikke riktig å
iverksette administrative tiltak på politisk nivå eller de­
partementsnivå som kan forstyrre den pågående etter­
forskningen i Stavanger.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:08:42]: Jeg takker for
det som jeg så langt oppfatter som et positivt svar. Jeg re­
gistrerer at justisministeren iallfall ikke stenger døra i
forhold til å vurdere det i framtiden.
For min del handler dette om politiets tillit til hver­
andre innad. Det handler også om den tilliten folk flest
har til politiet, som det verktøy det faktisk skal være, og
at de er i stand til å håndtere denne type hendelser. På en
måte handler det om at politiet skal framstå som ryddig
og funksjonelt i alle sammenhenger. Derfor tror jeg at det
kan være fornuftig med en uavhengig gransking.
Justisministeren har sammen med Stortinget jobbet
fram en nyordning i forhold til det gamle SEFO, basert
på at det ble stilt spørsmål ved denne ordningen, om den
gav tilstrekkelig uavhengighet, og om den var ryddig
nok. Selv om man kanskje ikke stilte resultatet og kon­
klusjonene derfra i tvil, stilte man kanskje en del av pro­
sessene i tvil. Derfor tror jeg det er viktig.
Jeg ser også at Politiets Fellesforbund har tatt initiativ
til en uavhengig gransking. Betyr det at justisministeren
vil følge saken med argusøyne og eventuelt komme tilba­
ke i etterkant av det som legges fram i juni?
Statsråd Odd Einar Dørum [12:09:50]: Jeg sa i
svaret mitt at for det første er det viktig for meg at den et­
terforskning som skal foregå, kan foregå med full trygg­
het og styrke. At den kan det, kommer bl.a. til uttrykk i
både penger og tekst som Regjeringen har lagt inn i revi­
dert nasjonalbudsjett. For det andre synes jeg det er svært
bra at Politidirektoratet omgående satte i gang arbeidet
med å se på sider ved saken som ikke berørte etterforsk­
ningen, men hvordan politiet er utstyrt eller kan være for­
beredt. De arbeider i en hurtigarbeidende gruppe. For det
tredje synes jeg det er rosverdig og riktig av politimeste­
ren i Rogaland, da det ble reist spørsmål om det forelå en
situasjon som gjorde at det kunne bli reist kritikk, sørget
for at det spørsmålet ble tatt opp til avklaring.
Disse spørsmålene har også politidirektøren kommen­
tert, og hun har sagt at når etterforskningen har kommet
langt nok, når arbeidsgruppen som hun har nedsatt, har
levert sine konklusjoner og SEFO har gjennomført sitt
arbeid, vil Politidirektoratet på nytt se på om de ulike
spørsmål som har kommet opp, krever en ytterligere
gjennomgang og vurdering. Dette er et arbeid jeg vil av­
vente, og som jeg selvfølgelig vil holde tett kontakt med
politidirektøren om. Jeg slutter meg til de utsagn hun her
har kommet med.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:10:56]: Jeg takker på
nytt for svaret.
Jeg tror justisministeren berører det essensielle, nem­
lig at man har en fullverdig gjennomgang av det som har
skjedd før i forhold til utstyr, kanskje i forhold til meto­
dikk, i forhold til rutiner og alt som gjør det mulig å for­
hindre eventuelle tilsvarende episoder i etterkant. Samti­
dig blir det en overordnet problemstilling for meg å ten­
ke: Hvem gjør hva? Med andre ord: Er det fornuftig at
politiet selv ser på egne rutiner? Er det fornuftig at folk
som er øverste fagansvarlige her, skal ha dette ansvaret?
Ville det ikke ha vært naturlig, med basis i sakens om­
fang og konsekvenser, at man allerede nå signaliserte at
hvis det finnes usikkerhetsmomenter, vil man i etterkant
ta initiativ til å opprette en uavhengig gransking, nettopp
av hensyn til publikum og den tilliten politiet faktisk har?
Spørsmålet mitt blir ganske enkelt: Hvis det skulle
dukke opp elementer i de interne vurderingene som tilsi­
er at man må gå videre med det, vil ministeren da vurdere
en uavhengig gransking?
Statsråd Odd Einar Dørum [12:12:01]: Det er slik
med tillit at enten har man det, eller så har man det ikke.
Man har ikke gradert tillit. Jeg tror politiet har tillit hos
alle i Norge til å drive etterforskning med full styrke. De
har Regjeringens fulle støtte, og jeg antar også Stortin­
gets.
Det er også slik at politiledelsen har min fulle tillit når
de ser på sider ved politiets arbeid som ikke berøres av
etterforskningen. Jeg synes politimesteren i Rogaland
opptrer klokt når han ber noen se på forhold som det er
reist kritikk rundt. Politidirektøren har sagt at når etter­
forskningen har kommet langt nok, når arbeidsgruppen
har levert sine konklusjoner og SEFO har gjennomført
sitt arbeid, vil Politidirektoratet se på om de ulike spørs­
mål som har kommet opp, krever ytterligere gjennom­
gang og vurdering. Etter min mening er dette en åpen
holdning for stadig å lære og kunne evaluere. Jeg slutter
meg til den holdningen. Jeg har full tillit til at Politidirek­
toratet vil gjøre det på en skikkelig måte. Men jeg vil
selvfølgelig holde tett kontakt med dem i saken, fordi sa­
kens alvor og karakter krever det.
S p ø r s m å l 8
Gunnar Halvorsen (A) [12:13:10]: Jeg har følgende
spørsmål til justisministeren:

12. mai -- Ordinær spørretime
2004 2681
«Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 42 (2003­2004) at
tallet på vernepliktige skal reduseres til 9 500 hvert år.
Godt under halvparten av unge menn gjennomfører da
vernepliktstjeneste. Siviltjeneste er et alternativ for en
gruppe som ikke gjennomfører verneplikt.
Mener statsråden at siviltjeneste framstår som et rett­
ferdig alternativ når færre gjennomfører førstegangstje­
neste, eller vil statsråden ta initiativ til større samsvar
mellom avtjening av førstegangstjeneste og siviltjenes­
te?»
Statsråd Odd Einar Dørum [12:13:53]: Den mili­
tære verneplikten står i en særstilling blant de byrder
samfunnet pålegger sine borgere. Militær verneplikt kan
for den enkelte skape en samvittighetskonflikt som sam­
funnet gjennom lov av 19. mars 1965 nr. 3, den såkalte
militærnekterloven, har tatt hensyn til. Denne loven gir
rett til å nekte militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
I loven er det satt vilkår for å bli fritatt for militærtjenes­
te, og det er bare de vernepliktige mannskapene som sø­
ker om fritak og som fyller disse kriteriene, som gis mili­
tærnekterstatus og overføres til sivil verneplikt. Militær­
nekterloven har således ikke til hensikt å gjøre sivil verne­
plikt til et alternativ til militær verneplikt.
Den sivile vernpliktsforvaltningen ivaretar vernplikti­
ges rettigheter i henhold til militærnekterloven. Forvalt­
ningen vil planlegges ut fra det antall innkalte vernplikti­
ge mannskaper som innvilges fritak fra militærtjeneste i
henhold til loven.
Gunnar Halvorsen (A) [12:14:44]: Jeg takker for
svaret.
Jeg føler at sivil verneplikt kunne forsvares da verne­
plikten var det en kan kalle allmenn. Nå har altså Forsva­
ret bruk for 9 500 av et årlig ungdomskull på ca. 60 000,
altså ca. 16 pst.
Hva vil etter statsrådens oppfatning være de største
ulempene ved eventuelt å fjerne hele systemet med sivil
verneplikt? Jeg skjønner jo selvfølgelig at loven må fjer­
nes, osv., men hva vil være de store ulempene?
Statsråd Odd Einar Dørum [12:15:21]: Nå er det så
langt, meg bekjent, ikke fremmet forslag om å fjerne ver­
neplikten. Det ligger en sak i Stortinget om hvordan For­
svaret skal organiseres og verneplikten praktiseres, og
det betyr at prinsippene beror. Det som har skjedd i prak­
sis, fordi det har blitt færre som blir innkalt, er at Regje­
ringen allerede i St.prp. nr. 1 for 2002­2003 informerte
Stortinget om en omlegging av innkallingsrutinene til si­
vil verneplikt på linje med det som skjedde i Forsvaret.
Det vil si at årets kull blir innkalt først. På den måten har
det skjedd en naturlig avstemming uten å endre prinsip­
pene i loven.
Det er også slik at vi vil vurdere nøye om vi skal fore­
ta en ytterligere spissing i utvalget av mannskaper som
skal gjøre siviltjeneste, men ideen går ut på å avvente en
overføring av mannskaper etter at Forsvaret har gjort sitt
utvalg. Hvis en av Forsvarets uttrekk treffer en som har
fått innvilget fritak, overføres denne til gjennomføring av
siviltjeneste. Dette må fortsatt være grunnprinsippene, og
vi må fortsatt legge de hovedprinsippene til grunn som er
innlagt i langtidsplanen for Forsvaret, som ligger til be­
handling i Stortinget.
Gunnar Halvorsen (A) [12:16:29]: Jeg beklager
hvis jeg sa fjerning av verneplikt, jeg mente fjerning av
sivil verneplikt.
I Innst. S. nr. 342 for 2000­2001, som var innstillin­
gen til forrige langtidsplan, viste medlemmene i forsvars­
komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, til at en hadde
foreslått en tredje kategori verneplikt, nemlig personell
som kunne inngå i oppgaver som var knyttet til samfun­
nets sårbarhet, sivile humanitære oppgaver og dagens si­
vilforsvar. Komiteens flertall bad om at det skulle utre­
des og forelegges Stortinget i løpet av vårsesjonen 2002.
Så vidt jeg vet, venter Stortinget fremdeles på denne ut­
redningen.
Jeg vil derfor spørre statsråden om når denne utred­
ningen kan ventes til Stortinget, og om den eventuelt vil
komme i meldingen som kommer på fredag?
Statsråd Odd Einar Dørum [12:17:13]: Det er mu­
lig at jeg har misforstått meg selv, eller mer enn det, men
jeg har vært av den oppfatning at vi hadde foretatt vurde­
ringer av en tredje kategori i St.meld. nr. 17 for 2001­
2002, hvor vi gjorde rede for Regjeringens synspunkter. I
den utstrekning vi vil gå videre på det, vil vi selvfølgelig
forholde oss til Stortinget, men vi vil også legge fram re­
fleksjoner omkring siviltjenesten i tilknytning til sårbar­
hetsmelding nr. 2, for å bruke det folkelige uttrykket på
det. Da vil Stortinget også få anledning til å vurdere sa­
ken, når de får den på sitt bord, slik som tidligere bebu­
det, i løpet av mai.
S p ø r s m å l 9
Carsten Dybevig (H) [12:17:59]: «Flere store ran si­
den 1998 har gitt utbytte på over 200 mill. kr. Bare i 6 av
32 saker er noen dømt. 20 av sakene regnes som uopp­
klarte. Tungt bevæpnede og svært profesjonelle gjer­
ningsmenn går ikke av veien for å skyte med skarpt mot
dem som kommer i deres vei under ranene. Ransmenne­
ne kartlegger nøye hvordan pengene transporteres og
oppbevares.
Hva kan statsråden gjøre for å forbedre og skjerpe
krav til rutiner og kontroll hos banker og andre selskaper
som transporterer og oppbevarer store pengebeløp?»
Statsråd Odd Einar Dørum [12:18:31]: Jeg ser med
bekymring på den økende tendensen til bruk av grov
vold ved gjennomføring av væpnede ran mot pengetrans­
porter og virksomheter i Norge.
Politiet har i flere år samarbeidet tett med verditrans­
portselskapene og bankene. Dette samarbeidet er svært
viktig for å forebygge kriminelle anslag mot næringen.
Det legges stor vekt på god informasjonsutveksling
mellom næringen og politiet. Kvaliteten på informa­
sjonsutvekslingen er under kontinuerlig evaluering.

12. mai -- Ordinær spørretime 2004
2682
Denne samarbeidsformen videreføres i politietaten
gjennom såkalt problemorientert politiarbeid, en proaktiv
arbeidsmåte som gjør politiet bedre i stand til å sette inn
målrettede tiltak.
Politiet har ikke instruksjonsmyndighet overfor ban­
ker eller verditransportører i forhold til deres interne ruti­
ner, men stiller seg til rådighet for veiledning når det
gjelder utvikling av sikkerhetsrutiner.
Politiet er dessuten representert i Næringslivets Sik­
kerhetsråd, NSR. Dette er et sentralt forum for videreut­
vikling av samarbeidet. Gjennom dette samarbeidet samt
økt lokalt samarbeid søker politiet å skjerpe fokuseringen
på forebyggende tiltak.
Politidirektoratet opplyser at politiet i flere saker har
indikasjoner på at innsideinformasjon fra pengeinstitu­
sjoner er gitt videre til kriminelle nettverk. Dette er svært
bekymringsfullt. Fra politiets side minnes det derfor sta­
dig om betydningen av grundige ansettelsesprosesser.
Politiet står overfor store utfordringer når det gjelder å
forebygge, avdekke og etterforske alvorlig organisert kri­
minalitet. Jeg har derfor tatt initiativ til ytterligere å styr­
ke politiets innsats på området. Ved framleggelsen av re­
vidert nasjonalbudsjett i går ble det orientert om hoved­
trekkene i en ny organisasjonsløsning for en styrket na­
sjonal innsats mot alvorlig organisert kriminalitet. Det er
bl.a. foreslått at det utvikles et nytt spisset særorgan med
utgangspunkt i dagens Kripos.
Carsten Dybevig (H) [12:20:09]: Jeg takker statsrå­
den for svaret.
Jeg er enig med statsråden i at det påhviler de private
banker og vaktselskaper en særskilt forpliktelse til å påse
at rutinene rundt verditransportene er nærmest vanntette.
I utgangspunktet vil jo de rutiner som er lagt opp, rent
teoretisk være det. Imidlertid viser en statistikk Aften­
posten presenterte 29. april, at de kriminelle bruker sta­
dig mer utspekulerte og hensynsløse metoder for å avslø­
re både vekterselskapenes rutiner, og enda mer bekym­
ringsfullt -- som gårsdagens Dagbladet antyder -- nær­
mest infiltrerer politifolks privatliv for om mulig å
avsløre politiets rutiner. Enda mer bekymringsfullt er det
jo at ranere besitter teknologisk utstyr som ikke engang
politiet har tilgang til. Til syvende og sist, om pengene
ikke kommer til rette, vil jo vanlige folk måtte betale for
bortkomne penger gjennom høyere forsikringer og ren­
ter.
Ser statsråden for seg at staten på et eller annet vis set­
ter større sikkerhetskrav til oppbevaring og transport av
store pengeverdier?
Statsråd Odd Einar Dørum [12:21:07]: Jeg gjentar
på nytt igjen hva politiet ikke kan instruere om -- jeg sier
at politiet deltar i et samarbeidsorgan. Jeg må tilføye at
opplysninger om hvordan banker og andre selskaper sik­
rer oppbevaring og transport av penger, er sikkerhetssen­
sitiv informasjon som jeg ikke kan si noe konkret om.
Det er mitt generelle inntrykk at finansinstitusjoner og
selskaper som har ansvaret for pengetransport, fortløpen­
de går igjennom sine sikkerhetsrutiner.
Det er en kjensgjerning at de kriminelle går på det
svakeste leddet i kjeden. Man forsøker derfor å være
framsynt, stadig evaluere sikkerhetsrutiner og sørge for
de nødvendige forebyggende tiltak. Siden sikringen in­
nenfor selve banken og finansinstitusjonen er blitt bedret,
har det vist seg at ranerne de senere år har flyttet seg fra
banklokalet til transporten. Det er derfor på dette feltet
sikkerhetsrutinene nå må evalueres.
Det er også en fokusering på mengden av penger som
oppbevares i de enkelte finansinstitusjoner, og som trans­
porteres til og fra tellesentralene. Bankenes og andre sel­
skapers policy har de senere år vært å redusere kontant­
mengden. Banker og finansinstitusjoner samarbeider
også med Næringslivets Sikkerhetsråd, bl.a. om sikker­
heten rundt oppbevaring og transport av penger. Interna­
sjonalt samarbeid skjer innen den europeiske bankunio­
nen.
La meg avslutte dette ved å si: Internt sørges det for
nødvendig oppdatering, kontinuerlig opplæring av de an­
satte og holdningsskapende arbeid for å forebygge ran.
Carsten Dybevig (H) [12:22:17]: Jeg takker statsrå­
den for et veldig grundig svar.
Organisert kriminalitet er en av de sterkest økende
bransjer -- dessverre. Utviklingen de siste årene har vært
foruroligende. Internasjonale ligaer -- under godt fordek­
te selskaper -- opererer nærmest fritt i en del land. Land
som ikke ønsker kontroll, som Sveits, Liechtenstein eller
Kanaløyene, eller land som ikke har kompetanse til å ha
kontroll, som f.eks. Ukraina og Hviterussland, svekker
muligheten for å bekjempe den organiserte kriminalite­
ten. Norge må være en pådriver internasjonalt mot orga­
nisert og økonomisk kriminalitet.
Imidlertid må politiet gis ressurser -- i form av kompe­
tanse, utstyr og tekniske metoder til å avsløre denne for­
men for kriminalitet. Kriminalitet koster det norske sam­
funnet over 50 milliarder kr årlig, inkludert ressurser til
justisvesenet, helseskader og eventuelle materielle tap
-- for å nevne noe.
Vil ikke rettssikkerheten styrkes om samfunnets egne
voktere -- politi, rettsvesen og kriminalomsorgen -- gis
metoder som f.eks. romkontroll og kompetanse og res­
surser til å bekjempe, da på en intelligent måte, en sterkt
foranderlig kriminalitet?
Statsråd Odd Einar Dørum [12:23:22]: Nå er det
en kjensgjerning at denne regjeringen og også denne
statsråden har gjort svært mye for å legge til rette for å
bekjempe alvorlig organisert kriminalitet gjennom orga­
nisering bl.a. av Politidirektoratet og nye politidistrikt og
den spissede nasjonale enheten mot alvorlig organisert
kriminalitet som er omtalt i revidert nasjonalbudsjett,
framlagt i går. Dernest har vi sørget for at det eksisterer
nye politimetoder. Ytterligere metoder, som er framlagt i
en utredning, vil om kort tid bli sendt ut på høring. Det er
min oppfatning at vi med stort alvor må vurdere nye me­
toder for å sikre demokrati og menneskerettigheter, og
gjøre det vi kan spesielt for å forebygge og bekjempe ter­

12. mai -- Ordinær spørretime
2004 2683
ror. Dette vil bli sendt på høring, og Regjeringen vil be­
handle dette etter at høringen er avholdt.
Når det gjelder konkrete erfaringer f.eks. etter situa­
sjonen i Stavanger, har Politidirektoratet satt ned en ar­
beidsgruppe som skal jobbe seg ferdig innen utgangen av
juni, for å se på praktiske sider ved politiets trygghet og
sikkerhet i forbindelse med oppdrag. Dette vil fortsatt ba­
sere seg på at vi skal ha et alminnelig, ubevæpnet politi
til daglig, men at politiet skal være rustet og sikret for
spesielle og skarpe situasjoner. Dette arbeidet er i full
gang.
Min konklusjon er at vi gjør mye. Vi må også gjøre
det representanten var innom, og et svært sterkt og tett
internasjonalt samarbeid har vi, og det legger vi stor vekt
på.
S p ø r s m å l 1 0
Fra representanten Steinar Bastesen til kultur­ og
kirkeministeren:
«Det er fremkommet mange forslag til hvordan man
kan gjøre seg bruk av kirkebyggene. Det har vært vist til
at mange av kirkebyggene har påtrengende behov for
vedlikehold og oppussing, noe det ikke finnes økonomi
for i kommunene. Det har også kommet forslag om å gjø­
re om kirkene til hotell og moskeer.
Hvordan ser statsråden på forslagene om å omgjøre
kirkebyggene til bruk for kremmere og konkurrerende
religioner?»
S p ø r s m å l 1 1
Fra representanten Bjørn Jacobsen til olje­ og energi­
ministeren:
«Ifølgje Romsdals Budstikke har så godt som alle be­
rørte grunneigarar på strekninga Toven--Gussiås i Nesset
kommune klaga på trasévalet for ei kraftline som ein
planlegg å leggje nær bebyggelsen. Fylkesmannen har
sett foten ned for ein trasé til fjells, då det vil berøre ver­
neområde. Eit tredje alternativ er å leggje kabel. Jord­
eller sjøkabel vil løyse dei alvorlege konsekvensane av
dei to første alternativa.
Kor mykje vil det koste, og kan statsråden tenkje seg å
gå inn for eit slikt løysingsorientert alternativ?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt.
S p ø r s m å l 1 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Au­
dun Bjørlo Lysbakken til barne­ og familieministeren, vil
bli besvart av utdannings­ og forskningsministeren på
vegne av barne­ og familieministeren.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [12:25:02]: Jeg vil
gjerne stille følgende spørsmål til statsråden:
«Gjeldsoffer­Alliansen gjør en uvurderlig innsats for
mennesker som havner i gjeldsproblemer, både som tale­
rør for gjeldsofrene og som en viktig rådgivningsinstans.
Kapasiteten svekkes imidlertid av dårlig økonomi. I for­
bindelse med behandlingen av statsbudsjettet, slo fami­
lie­, kultur­ og administrasjonskomiteen i fjor høst fast at
Gjeldsoffer­Alliansen «bør kunne søke tilskudd fra stats­
budsjettet». Nå har de likevel fått avslag på en slik søk­
nad.
Hvorfor vil ikke statsråden støtte Gjeldsoffer­Allian­
sen?»
Statsråd Kristin Clemet [12:25:36]: Jeg vil da be­
svare spørsmålet på vegne av barne­ og familieministe­
ren.
Gjeldsoffer­Alliansens rolle som interesseorganisa­
sjon for gjeldsrammede kan være av stor betydning for
den enkelte og gir i mange tilfeller verdifull hjelp til dis­
se. Jeg har derfor forståelse for at Gjeldsoffer­Alliansen
ønsker økte økonomiske ressurser til sin virksomhet. Det
er imidlertid slik at departementet har begrensede midler
som kan brukes på dette området. Jeg anser det derfor
viktigst og riktigst å prioritere ressursbruken omkring de
offentlige hjelpetiltak som allerede finnes. Dette gjelder
særlig arbeidet med økonomisk rådgivning i kommune­
ne.
Departementet har helt fra 1993 arbeidet med både å
bygge opp og å opprettholde den kommunale rådgiv­
ningstjenesten. En rekke kommuner har nå et velfunge­
rende tilbud om råd og veiledning til personer med øko­
nomiske problemer. Det er også slik at gjeldsproblemer
ofte henger sammen med andre problemer. Ved at råd­
givningen skjer innenfor kommunen, kan det også ytes
effektiv bistand innenfor en rekke tilstøtende områder
som boligproblematikk, trygd, sosialhjelp, rusomsorg,
hjelp til å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter som
bostøtte, osv. Sammen med namsmannen, som forvalter
gjeldsordningsloven, utgjør kommunenes økonomiske
rådgivningstjeneste således et helhetlig tilbud for perso­
ner med økonomiske problemer.
Jeg har videre funnet det betenkelig å gi driftsstøtte til
Gjeldsoffer­Alliansen på bakgrunn av at i alle fall deler
av organisasjonens virksomhet kan være å anse som
rettshjelpsvirksomhet. Loven stiller visse formelle krav
til den som skal drive med slik virksomhet. Etter loven er
det i praksis bare det offentlige samt advokater og god­
kjente rettshjelpere som kan gjøre dette.
For øvrig fremgår det ikke av søknaden hvilke tiltak
Gjeldsoffer­Alliansen ønsker å benytte midlene til, og
det er derfor vanskelig å ta stilling til en så vidt generell
søknad.
Etter en samlet vurdering har barne­ og familieminis­
teren derfor avslått søknaden om støtte fra Gjeldsoffer­
Alliansen.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [12:27:25]: Det er
riktig, som statsråden påpeker, at gjeldsrådgivning også
er et kommunalt ansvar. Dessverre har det vist seg at res­
surssituasjonen ofte er så dårlig at mennesker har blitt
henvist til f.eks. Gjeldsoffer­Alliansen fra de kommunale
rådgiverne. Jeg tror det vil være dumt av oss å trekke et
skille mellom den kommunale rådgivningen og det som

12. mai -- Ordinær spørretime 2004
2684
skal være gjeldsofrenes egen interesseorganisasjon, og
betydningen av å få en organisering av gjeldsofre på
egen kjøl.
Jeg blir ganske oppgitt over at vi gang på gang får dis­
se omkampene mellom Stortinget og Barne­ og familie­
departementet når det gjelder spørsmålet om gjeldsofre­
ne. Vi har akkurat hatt en tilsvarende sak når det gjelder
livsoppholdssatser. Det er tydelig at Stortinget og komi­
teen er nødt til å komme med føringer i veldig klare bok­
staver for at departementet skal ta det til etterretning. Jeg
synes at det som her har skjedd, er å ikke følge opp de fø­
ringer som er lagt fra Stortinget.
Utover det tror jeg ikke det er nødvendig å stille noe
oppfølgingsspørsmål til statsråd Clemet -- vi får ta det
med Dåvøy. Jeg lover å komme tilbake til dette i forbin­
delse med revidert nasjonalbudsjett.
Statsråd Kristin Clemet [12:28:40]: Jeg skal selv­
følgelig viderebringe dette til barne­ og familieministe­
ren, men jeg minner om at det komiteen har sagt, er at
denne organisasjonen «bør kunne søke tilskudd» under
kap. 865, og det har også organisasjonen gjort. Nå er det
riktignok søkt om driftsstøtte, og det gis ikke driftsstøtte
under denne posten, men man har anledning til å bevilge
midler til tiltak og prosjekter som er i samsvar med Stor­
tingets budsjettvedtak. Dette har da dels en ressursmessig
begrunnelse, slik jeg redegjorde for. En ytterligere frag­
mentering av ressursene kan gjøre dem på mange måter
enda mindre. Jeg viser også til at det er visse formelle be­
grunnelser her knyttet til det å gi gjeldsrådgivning, som
bare noen har anledning til å gi, i henhold til lover og re­
gelverk på dette området. Men jeg skal bringe merknade­
ne fra representanten Bjørlo Lysbakken til barne­ og fa­
milieministeren.
S p ø r s m å l 1 3
Gunn Olsen (A) [12:29:43]: Mitt spørsmål går til
utdannings­ og forskningsministeren:
«23. april er Verdens bokdag. Dagen ble i år markert
av Læringssenteret ved at alle landets 6.­ og 7.­klassinger
fikk en boksjekk som kunne løses inn i nærmeste bok­
handel. Det viste seg imidlertid at boksjekken kun gjaldt
trykte bøker, og at elever som bare kan bruke lydbøker
eller elektroniske bøker, ikke kunne nyttiggjøre seg årets
gave.
Hvilket initiativ vil statsråden ta overfor Læringssen­
teret, slik at alle 6.­ og 7.­klassinger neste år kan glede
seg over en bok på neste bokdag?»
Statsråd Kristin Clemet [12:30:27]: I spørsmålet
viser representanten Gunn Olsen til Verdens bokdag,
som var 23. april, og markeringen som fant sted ved at
alle skoleelever i 6. og 7. klasse fikk en boksjekk i gave.
Ideen til «en bok for alle» ble lansert overfor Lærings­
senteret av Bokhandlerforeningen i september 2003, som
et ledd i strategien «Gi rom for lesing». På tross av svært
kort planleggingstid klarte Læringssenteret og Bokhand­
lerforeningen i fellesskap å realisere dette som en del av
Verdens bokdag 23. april.
Norsk barnebokinstitutt bistod i utvelgelsen av seks
bøker som skulle gis som bokgave til elever på 6. og 7.
klassetrinn. Bøkene skulle deretter trykkes i pocketutga­
ve og være ferdig produsert og distribuert til bokhandler­
ne innen begynnelsen av april dette år. Det var satt krav
om at en av bøkene skulle være lett å lese, en skulle være
på nynorsk, bøkene skulle være av nyere dato, ha fengen­
de innhold og passe for både gutter og jenter.
Bøkene ble trykt i til sammen 145 000 eksemplarer.
Foruten å gå til 120 000 elever på 6. og 7. trinn har det
gått ett sett av alle bøkene til 3 265 skolebibliotek i
grunnskolen.
Bokhandlerne har dekket halvparten av kostnadene
ved tiltaket og Læringssenteret den andre halvdelen.
Initiativet med en boksjekk til alle elever på 6. og 7.
trinn har vært et pilotprosjekt. Det er således viktig å vur­
dere hvordan initiativet er blitt mottatt. Bokhandlerforen­
ingen vil hente inn synspunkter på hvordan det har fun­
gert sett fra bokhandlersiden, og Læringssenteret vil hen­
te inn synspunkter fra skoler. De vil deretter se nærmere
på om dette er et tiltak som bør gjentas. Dersom de begge
vurderer det som positivt og egnet for gjentakelse, vil de
vurdere hvilke endringer eller justeringer som eventuelt
er nødvendige.
Bokhandlerforeningen har overfor Læringssenteret
oppgitt at det ser ut til at ordningen ikke har fungert etter
intensjonene for 0,4 pst. av elevene. Dette vil Bokhand­
lerforeningen vurdere nærmere.
Når det gjelder det forholdet at boksjekken bare kunne
veksles inn i trykt bok, vil Læringssenteret og Bokhand­
lerforeningen neste år gjøre tilbudet tilgjengelig også for
de gruppene som har behov for lydbøker eller elektronis­
ke bøker. Dette skal vi få til gjennom et samarbeid med
lyd­ og blindeskriftbiblioteket. I år har alle elevene i 6.
og 7. klasse fått en bok. Jeg håper at dette har vært til gle­
de for elevene, at det bidrar til å stimulere leseinteressen,
og at det kan komme de siste 0,4 pst. til gode også neste
år.
Gunn Olsen (A) [12:32:35]: Jeg takker statsråden for
et godt svar, og er sjølsagt fornøyd med det. Jeg synes
boksjekkinitiativet er kjempegodt; å stimulere barn og
unge til å lese er vi veldig opptatt av. Det som var spe­
sielt sårende med hensyn til at ikke de blinde og svaksyn­
te fikk denne boksjekken, var at Stortinget dagen etter
behandlet St.meld. nr. 40 for 2002­2003, om nedbygging
av funksjonshemmende barrierer. Det var et eksempel
som på en måte belyste hvor lang veg vi egentlig har å
gå. Men da stoler jeg på statsråden, slik at dette blir rettet
opp i neste omgang.
Statsråd Kristin Clemet [12:33:24]: Dette er ledd i
en ganske omfattende strategi for å styrke leseferdighet
og leselyst i norsk skole, en strategi som inneholder en
rekke tiltak, hvorav dette altså var ett. Jeg håper at evalu­
eringen vil vise at det er et godt tiltak. Selvfølgelig er jeg
helt enig med representanten her i at det bør kunne kom­

12. mai -- Ordinær spørretime
2004 2685
me alle elever til gode, selv om de ikke kan lese trykt
skrift.
S p ø r s m å l 1 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Bendiks H. Arnesen til utdannings­ og forskningsministe­
ren, vil bli besvart av fiskeriministeren som rette vedkom­
mende.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:34:04]: Jeg har et
spørsmål som jeg forstår fiskeriministeren er rette ved­
kommende til å svare på:
«I Trondheim ligger et kyst­ og havnelaboratorium.
Laboratoriet er det eneste i sitt slag i Norge og ligger in­
ternasjonalt i toppen når det gjelder kompetanse innenfor
sitt område. I Europa er det i dag tre alternativer til dette
laboratoriet. Vi har nå fått signaler om at dette laboratori­
et står i fare for å bli nedlagt pga. manglende finansier­
ing. Norge er en kystnasjon.
Hva vil statsråden gjøre for at dette viktige laboratori­
et og kompetansemiljøet i Trondheim kan opprettholdes
og utvikles videre?»
Statsråd Svein Ludvigsen [12:34:43]: Karakteristik­
ken av dette miljøet i Trondheim som å være blant de yp­
perste, slutter jeg meg helt og fullt til. Kyst­ og havnela­
boratoriet hører organisatorisk inn under avdeling for
kyst og havteknikk ved SINTEF­enheten SINTEF Fiske­
ri og havbruk. SINTEF er en økonomisk og administra­
tivt uavhengig stiftelse. SINTEF mottar grunn­ og basis­
bevilgning fra Nærings­ og handelsdepartementet. Enhe­
ten SINTEF Fiskeri og havbruk får i tillegg en basisbe­
vilgning fra Fiskeridepartementet.
SINTEF Fiskeri og havbruk finansierer Kyst­ og havne­
laboratoriet gjennom oppdragsforskning for offentlige og
private kunder, gjennom konkurranseutsatte midler fra
Forskningsrådet og EUs rammeprogrammer for forsk­
ning og gjennom basisbevilgning. Norges teknisk­natur­
vitenskapelige universitet, NTNU, bruker i dag laborato­
riet til forsknings­ og undervisningsaktivitet.
Sektorprinsippet er et grunnleggende prinsipp i orga­
niseringen av norsk forskningspolitikk. Prinsippet går i
korthet ut på at hvert departement har ansvar for å fi­
nansiere forskning på og for sin egen sektor. Faglig sett
faller således Kyst­ og havnelaboratoriets virksomhet un­
der Fiskeridepartementets sektoransvar.
Fiskeridepartementet har drøftet saken med Norges
forskningsråd tidligere. Vi har vært inne i saken også i
forhold til den situasjonen som nå er oppstått. Bakgrun­
nen for Kyst­ og havnelaboratoriets økonomiske proble­
mer er at markedet for de tjenestene som laboratoriet le­
verer, er sviktende. Dette gjelder så vel offentlige som
private kunder. Kystverket er på sin side en av laboratori­
ets viktigste kunder, men har i de senere år redusert opp­
dragene dit, i takt med redusert havne­ og farledsutbyg­
gingsaktivitet. Havnelaboratoriet har høy kompetanse og
gjør et godt arbeid -- det er ingen tvil om det. Jeg kan
imidlertid ikke finne grunnlag eller rom for ekstraordi­
nær økonomisk støtte til Havnelaboratoriet utover den
basisbevilgningen som SINTEF Fiskeri og havbruk får,
og de faktiske tjenester som Kystverket fortsatt kjøper
fra laboratoriet.
Forskningsrådets faglige vurdering er at det heller
ikke vil prioritere ekstraordinære midler til laboratoriets
virksomhet. SINTEF kan selvfølgelig søke om ordinære
midler fra forskningsprogrammet.
SINTEFs hovedformål er å utføre forskningsoppdrag
for næringsliv og forvaltning. Det er i første rekke
SINTEF som må ta ansvar for laboratoriets drift. Det vil
ikke være statens oppgave å opprettholde virksomheten
dersom det ikke eksisterer et marked for de tjenestene la­
boratoriet leverer.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:37:26]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Vi er, ettersom jeg forstår, enige om at kystsonen er
sentral i verdiskapingen, og at det skjer mye nå framover
som betinger høy kompetanse på dette området. Det som
bekymrer meg, er at vi kanskje skal miste et slikt viktig
kompetansemiljø nettopp i en tid hvor vi virkelig trenger
hjelp til å utvikle kysten og kystsonen. Så jeg synes det
er litt rart at det i det hele tatt er usikkerhet rundt dette la­
boratoriets framtid, fordi om det akkurat nå er litt mindre
oppdrag.
Det som trengs her, er en grunnfinansiering til forsk­
ning. Kan statsråden ut fra det svaret han har gitt, påvirke
SINTEF slik at det øremerkes midler til å opprettholde
dette laboratoriet?
Statsråd Svein Ludvigsen [12:38:35]: Sett fra havne­
myndighetenes og fra departementets side er det ønskelig
at vi har denne kompetansen.
Vi har vært i kontakt både med Forskningsrådet og
andre miljøer, og vi må konstatere at interessen for en fi­
nansiering utover de basisbevilgningene og de oppdrage­
ne som i dag gis, er det ikke grunnlag for. Vi har gått
gjennom våre prognoser i Kystdirektoratet og kan kon­
statere at vi i en framtidig tiårsperiode ser for oss at vi vil
ha oppdrag ved laboratoriet for ca. 1 mill. kr i året, og så
i tillegg eventuelle modellforsøk som kan gi oppdrag i
størrelsesorden 4--10 mill. kr. Det er ifølge SINTEF og
laboratoriet ikke tilstrekkelig til at de mener å kunne vi­
dereføre det i sin form.
Utover det har jeg ikke noen løfter å gi, bortsett fra at
SINTEF jo vil kunne søke om bevilgninger fra Forsk­
ningsrådet, fra rammeprogrammet.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:39:40]: Jeg ber, så
sterkt jeg kan, statsråden om å følge dette nøye, fordi sig­
nalene faktisk går på at man må begynne å si opp folk
ved laboratoriet allerede nå, og det synes jeg er foruroli­
gende. Jeg synes, ut fra det signalet som statsråden gir, at
man kan prøve å søke om midler, slik at de kan bruke sin
kompetanse på å forske på nye ting innenfor kystsonen.
Men jeg må si at jeg er skuffet over at man ikke kan gå
inn med noen midler og sikre denne kompetansen, som
er den eneste i landet.

12. mai -- Ordinær spørretime 2004
2686
Statsråd Svein Ludvigsen [12:40:25]: Jeg vil bare
understreke at dette er en situasjon som er skapt på grunn
av manglende etterspørsel, og at dette også er en konse­
kvens av at de store havneutbyggingene er avsluttet, og
at vi i den senere tid ikke har investert i samme grad i nye
havner hvor modellforsøk har vært en forutsetning.
Vi har vært i kontakt med SINTEF, vi har vært i kon­
takt med ulike miljø, som jeg sa, men vi konstaterer at
SINTEF i forrige uke orienterte fagforeningene om at det
kan komme på tale med permitteringer i laboratoriet.
S p ø r s m å l 1 5
Arne Sortevik (FrP) [12:41:08]: Jeg har følgende
spørsmål:
«Det foreligger nå konsekvensutredning om bygging
av alternativ seilingsled til Bergen havn med kalkyle på
149 mill. kr ekskl. mva. Prisen er betydelig lavere enn
det som gjennom mange år har vært antatt. Det fremgår
også at utredningen av prosjektet, sett i sammenheng
med bygging av Askøybrua slik det opprinnelig var for­
utsatt, er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Oppdraget med
KU er gitt fra Fiskeridepartementet.
Hvordan vil statsråden følge opp videre fremdrift av
prosjektet slik at alternativ seilingsled blir bygget?»
Statsråd Svein Ludvigsen [12:41:58]: Jeg er svært
opptatt av seilingsleden og forholdene knyttet til Bergen,
ikke minst ut fra et reiselivsperspektiv, og dette dreier
seg jo i betydelig grad om framtidig cruisetrafikk.
Utredningen av alternativ seilingsled til Bergen er lagt
fram som forprosjekt «Alternativ farlei til Bergen». Bak­
grunnen for at jeg i mars 2002 besluttet at Kystverket
skulle utarbeide et mer omfattende forprosjekt enn det
som var gjort tidligere, var ønsket om et godt grunnlag
for en avgjørelse i saken.
Da hovedplanen for Askøybrua ble godkjent av Veg­
direktoratet i 1986, var forutsetningen å etablere en alter­
nativ seilingsled over Herdlaflaket og gjennom Det
Naue. Dette alternativet har så vist seg å være uegnet på
grunn av verneinteresser.
Det er i det forprosjektet som nå er lagt fram, utredet
en seilingsled med fri høyde via Skjelangersundet. Bak­
grunnen for dette er at skip over 62 meter ikke kan seile
under Askøybrua. Det er dermed store fartøy som vil ha
nytte av denne leden.
Kostnadene ved utdyping og sikring av leden er be­
regnet til 149 mill. kr eksklusiv moms, slik det også ble
referert til i spørsmålet. Med moms utgjør det
180 mill. kr, og det må bevilges penger med moms.
Kostnadsberegningen er gjort på forprosjektnivå med
stor usikkerhet, pluss/minus 25 pst.
Bergen har stor betydning som knutepunkt og attrak­
sjonspunkt for cruisetrafikken til Norge -- det hersker det
ingen tvil om. Antall anløp av skip i den aktuelle størrel­
se er imidlertid lavt. Øvrig trafikk av store skip vil fort­
satt kunne henvises til farleden under Askøybrua.
Til forprosjektet er det utarbeidet konsekvensutred­
ning og en reguleringsplan for tiltaket som er sendt til
høring hos relevante myndigheter og høringspartnere, så
vi har satt prosessen i gang. Resultatene av denne hørin­
gen forutsettes behandlet sammen med forslag til regule­
ring av den utredede løsning i løpet av 2004.
Jeg vil, før jeg konkluderer mer, avvente behandlin­
gen av saken, og jeg skal komme tilbake til Stortinget
med en videre oppfølging i forbindelse med budsjettfor­
slaget som legges fram til høsten. Hvorvidt vi da er kom­
met så langt at vi kan trekke konklusjoner, er det for tid­
lig å si, men jeg skal i hvert fall komme tilbake til Stor­
tinget med en rapportering i forbindelse med statsbud­
sjettet.
Arne Sortevik (FrP) [12:44:30]: Jeg takker for sva­
ret.
Jeg vil også understreke at initiativ som statsråden tid­
ligere har tatt for å få saken ut av dødvanne, ser jeg på
som meget positivt.
Men i svar på skriftlig spørsmål om dette i november
2003, altså i fjor, svarte statsråden bl.a.:
«Kystverket er nå i sluttprosessen i arbeidet med
forprosjektet. Status i arbeidet vil bli omtalt i Nasjonal
transportplan 2006­2015, som fremmes for Stortinget
våren 2004.» -- Det er der vi er nå. -- «Saken vil bli
forelagt Stortinget på egnet måte etter at forprosjektet
er avsluttet.»
Så gjenstår å klargjøre statsrådens svar. Er det slik at
når denne saken og dette prosjektet ikke er omtalt i
NTP -- for det er det ikke -- betyr det ikke at det er satt
bom for prosjektet på noen som helst måte, men at det er
snakk om en forsinkelse, og at det vil komme til Stortin­
get som en tydelig sak og på en egnet måte for å få en
sluttbehandling mot realisering?
Statsråd Svein Ludvigsen [12:45:38]: Framdriften i
denne nye utredningen og grundigheten i den gjorde at
man ikke klarte å avslutte arbeidet før NTP ble oversendt
Stortinget. Jeg fant det da ikke naturlig å redegjøre for
denne saken, når vi ikke hadde det nye grunnlaget, som
vi alle hadde vært enige om skulle ligge der.
Vi har satt prosessen i gang. Jeg skal komme tilbake
til Stortinget i budsjettet for 2005 og redegjøre på en så
grundig måte som det er mulig på det tidspunktet. Når
det kommer til bevilgninger, må jeg avvente budsjettbe­
handlingen før jeg kan gi noe mer konkret svar på det.
Arne Sortevik (FrP) [12:46:18]: Jeg merket meg i
statsrådens oppsummering av forhistorien til dette pro­
sjektet, som dessverre er veldig lang, at det var en forut­
setning ved bygging av Askøybroen at man også skulle
få en seilingsled. Jeg vil gjerne ha statsråden til å bekref­
te at det oppfattes som en forutsetning, og at det i forhold
til forutsetningen, som dreier seg om to prosjekter, fak­
tisk mangler gjennomføring av det ene.
Statsråd Svein Ludvigsen [12:46:46]: Bakgrunnen
for at jeg har tatt tak i denne saken og kommet så langt
som dette, er forhistorien. Den tror jeg vi har en felles
opplevelse av.

12. mai -- Ordinær spørretime
2004 2687
Når det så gjelder en eventuell løsning med utbyggin­
ger og bevilgninger, må Stortinget inn i bildet. Det skal
gjøres avveininger i de enkelte budsjettene, og jeg går ut
fra at representanten Sortevik er enig med meg i at det er
jeg ikke alene om å avgjøre. Det skal hele dette huset
være med på. Så la oss nå få gjort det forarbeidet som jeg
tror saken er tjent med, slik at vi ikke går inn i en ny om­
gang med nye utredninger.
S p ø r s m å l 1 6
Thore A. Nistad (FrP) [12:47:36]: Jeg vil stille føl­
gende spørsmål til samferdselsministeren:
«Fra 1. juli 2004 vil BaneService bli skilt ut fra Jern­
baneverket til et eget aksjeselskap.
Vil BaneService AS få med seg nødvendig utstyr/
maskiner fra Jernbaneverket slik som overføringer av
produksjonsavdeling i Statens vegvesen til Mesta AS?»
Statsråd Torild Skogsholm [12:47:58]: Jeg viser til
St.prp. nr. 62 for 2003­2004, som ble fremmet 7. mai i
år, hvor det bl.a. er gitt en orientering om arbeidet med
konkurranseutsetting av produksjonsvirksomheten i
Jernbaneverket. Det framgår at Regjeringen legger opp
til en helhetlig og samlet gjennomgang av hvordan alle
deler av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet bør or­
ganiseres og konkurranseutsettes. Regjeringen vil avven­
te en slik gjennomgang før BaneService blir gjort om til
aksjeselskap, og legger derfor ikke opp til å omdanne
forretningsenheten BaneService til aksjeselskap 1. juli
2004. Ved en omdanning av BaneService til aksjeselskap
vil selskapet få overført nødvendige maskiner, utstyr og
personell. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake
til saken i forbindelse med 2005­budsjettet.
Thore A. Nistad (FrP) [12:48:59]: Jeg takker for
svaret.
Mens vi venter på AS­modellen, som er utsatt, har
både Byggenæringens Landsforening og NHO påpekt at
de få firmaene som i dag har kunnskap og maskiner nok
til å ta jobber i konkurranse med Jernbaneverket, sliter
tungt på grunn av at Jernbaneverket helt har sluttet å leg­
ge byggearbeider/vedlikehold ut på anbud. De fleste sier
rett ut at de vil gå konkurs i løpet av noen få måneder og
senest utpå høsten.
Vil statsråden sørge for at Jernbaneverkets drift kon­
kurranseutsettes fullt ut, i tråd med Sem­erklæringen og
tidligere vedtak fattet av Stortinget?
Statsråd Torild Skogsholm [12:49:43]: Med ut­
gangspunkt i Stortingets merknader og det omfattende
arbeidet som er gjort av Jernbaneverket og styret i Bane­
Service AS, ønsker departementet å konkurranseutsette
produksjonsvirksomheten i Jernbaneverket stegvis. De­
partementet arbeider nå med en samlet gjennomgang av
hvordan alle deler av produksjonsvirksomheten i Jernba­
neverket bør organiseres, og med en tidsplan for stegvis
konkurranseutsetting av produksjonsvirksomheten. Dette
er et arbeid som pågår, som vi kommer til å fortsette
med, og som vi som sagt kommer tilbake til i budsjettet
for 2005.
Thore A. Nistad (FrP) [12:50:26]: Jeg er veldig for­
nøyd med at statsråden vil konkurranseutsette deler av
driften, men hun sier at hun vil gjøre det stegvis. Nå er
det dessverre gått motsatt vei i Jernbaneverket. På 1990­
tallet ble mer og mer konkurranseutsatt, og også i starten
av dette årtusenet ble det slik. Men i de siste årene har
det stadig gått motsatt vei.
Vil statsråden sørge for å rette opp denne skjevheten,
som gjør at vi nå egentlig går baklengs?
Statsråd Torild Skogsholm [12:51:03]: Det er klart
at signalene fra oss er at vi ønsker konkurranseutsetting
av drifts­ og vedlikeholdsoppgaver. Det ligger i bunnen,
og det vil skje framover. Så er det slik at vi gjør dette for­
di vi skal få mer jernbane igjen for de pengene vi bruker
innenfor denne sektoren. Men da ønsker jeg å understre­
ke at det krever at vi faktisk bruker penger til jernbane,
slik denne regjeringen går inn for, men som Fremskritts­
partiet kanskje ikke er like kjent for. Jeg vil da minne om
at det ikke er så lenge siden vi har hatt budsjettgjennom­
ganger hvor Fremskrittspartiet kanskje ikke ønsket å pri­
oritere jernbanen like høyt som Regjeringen. Og det er
heller ikke så lenge siden det ble uttalt fra Fremskritts­
partiets side at de ønsket å legge ned Bergensbanen.
Presidenten: Spørsmål 17 er allerede besvart.
S p ø r s m å l 1 8
Inge Ryan (SV) [12:52:00]: Jeg vil stille følgende
spørsmål til forsvarsministeren:
«Bruk av arrest er det strengeste refselsesmiddelet
som Forsvaret kan benytte når enkeltpersoner forsømmer
militære tjenesteplikter. Arrest kan ilegges i inntil 20 da­
ger, og kan bl.a. benyttes i tilfeller av ulovlig fravær, be­
ruselse og respektstridig opptreden. Refselsesformen kan
oppleves som en mental påkjenning for dem det gjelder.
Vil statsråden sørge for at det foretas en evaluering av
bruken av arrest i Forsvaret, med det mål at denne typen
avstraffelse erstattes med andre og mer egnede refselses­
midler?»
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:52:46]: Bruk av
arrest som refselsesmiddel i Forsvaret er hjemlet i norsk
lov, nærmere bestemt lov om militær disiplinærmyndig­
het av 20. mai nr. 32 1988, kjent som disiplinærlovgiv­
ningen.
Av forsvarssjefens veiledning for utmåling av refsel­
ser framgår det at arrest bør forbeholdes alvorlige disipli­
nærbrudd, eksempelvis ved voldshandlinger eller lengre
ulovlige fravær fra militærtjenesten. Dette innebærer at
vaktarrest som refselsesmiddel normalt ikke vil bli be­
nyttet ved vanligere disiplinærbrudd, som f.eks. berusel­
se eller respektstridig opptreden.
Vaktarrest, som del av den militære disiplinærordnin­
gen, har lange tradisjoner som refselsesmiddel i Forsva­

12. mai -- Ordinær spørretime 2004
2688
ret, og henger nøye sammen med den militære strafferett
som ett av flere middel for å opprettholde disiplinen i
Forsvaret. Hadde vi ikke hatt vaktarrest som refselses­
middel i Forsvaret, ville alternativet vært at flere saker
måtte oversendes til påtalemyndigheten med begjæring
om straffeforfølgning og sivil dom. Etter min mening er
det ikke å foretrekke, da militær vaktarrest som reaksjon
må anses som langt mindre belastende for den enkelte
enn sivil straff. En av fordelene for den berørte er bl.a. at
ilagt militær vaktarrest ikke registreres i det sivile straf­
feregisteret. Straffen føres kun på vedkommendes mili­
tære rulleblad.
Forsvarets bruk av vaktarrest er i tråd med Den eu­
ropeiske menneskerettighetskonvensjonens bestem­
melser. Arrestanten tas ut av arresten og deltar i den
daglige tjeneste. Likeledes gis arrestanten, om han
eller hun ønsker det, anledning til å bli tatt ut av arres­
ten for én økt på lørdager. I tillegg gis arrestanten an­
ledning til kirkebesøk eller tilsvarende på søndager og
helligdager.
Jeg vil også trekke fram at forsvarssjefen, som ansvar­
lig for bruken av refselsesmidlene i Forsvaret, er godt
fornøyd med den måten displinærreglementet forvaltes
på. Forsvarssjefen ser derfor ingen grunn til å endre de
gjeldende bestemmelser på området.
Generaladvokaten, som kontrollerer refselsene, har
heller ikke foreslått eller tatt noe initiativ overfor For­
svarsdepartementet om å avskaffe vaktarrest som refsel­
sesmiddel i Forsvaret. Til orientering kan jeg opplyse at
det hos generaladvokaten for året 2002 ble registrert
1 989 refselser, hvorav bare 5,3 pst. ble avgjort med
vaktarrest.
Vaktarrest, eller «kakebua» som kanskje er et mer
velkjent begrep for de fleste, er en etablert, formålstjen­
lig og velkontrollert refselsesmetode i Forsvaret. Jeg ser
der derfor ikke grunn til å initiere en endring i disiplinær­
lovgivningen med sikte på å avskaffe ordningen med
vaktarrest i Forsvaret.
Inge Ryan (SV) [12:55:33]: De fleste av oss har vel
hørt om kakebua, i hvert fall har de av oss som leser
Stomperud, registrert at han stadig vekk er uheldig og
havner i kakebua. Dette er noe som har eksistert i mange
år, men det er jo ingen grunn til å si at man skal fortsette
med det. Det som bekymrer meg, er at enkelte kan opp­
fatte det som psykisk belastende å bli satt inn i arrest for
relativt beskjedne forseelser. Man kunne finne andre
straffemetoder som ikke gjør at enkelte kan få psykiske
problemer. Det er hovedbakgrunnen for at jeg tar opp
dette spørsmålet.
Jeg sitter med et reisebrev fra en mann på 42 år -- et
reisebrev fra kakebua på Værnes, der han satt i 12 dager
fordi han ikke ville avtjene repetisjonsøvelse. Når han
forteller hvordan han opplevde det, tror jeg at ungdom på
19--21 år vil kunne oppleve det som belastende hvis de
har anlegg for å slite litt psykisk. Derfor vil jeg igjen
spørre statsråden om hun ikke ser at enkelte kan bli på­
ført psykiske problemer ved et slikt opphold.
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:56:46]: Jeg kan
godt leve meg inn i at det vil være belastende å sitte i ar­
rest, enten det er i militær arrest, kakebu, eller sivilt. Men
jeg vil understreke at praksis er at man ikke bruker vakt­
arrest som refselsesmiddel ved vanlige disiplinærbrudd.
Det er særlig knyttet til voldshandlinger eller lengre
ulovlige fravær fra militærtjenesten. Så lenge vi har mili­
tærtjeneste og plikt til å stille på repetisjonsøvelser, er det
viktig at det finnes sanksjonsmuligheter som holder det i
hevd. Alternativet ville være at man fikk en sivil sak, at
man måtte gå til sivile myndigheter. Jeg er ikke sikker på
om belastningen ved det ville være noe mindre, tvert
imot, det ville antakelig ta lengre tid og i tillegg behefte
rullebladet til den enkelte.
Inge Ryan (SV) [12:57:44]: Jeg registrerer at statsrå­
den og jeg er uenige om behovet for en gjennomgang.
Jeg mener fremdeles at man burde initiert en evaluering
og sett på om man kunne finne andre og mer egnede me­
toder. Men slik har det alltid vært i politikken -- det er
noen som har måttet kjempe for å få bort gapestokken,
man har kjempet for å få bort heksebrenning, og man har
kjempet for å få bort en rekke ting. Vi som mener at dette
er en gammeldags måte å straffe folk på, får følge denne
kampen videre. Så får statsråden vurdere å ta innover seg
om noen av synspunktene om at dette er en gammeldags
måte å gjøre det på, kanskje bør vurderes, og kanskje
kommer man til den erkjennelse at det er tid for å vurdere
andre typer straffemetoder. Men jeg takker statsråden så
mye for svaret og ønsker henne lykke til videre med ar­
beidet, både med kakebu og andre ting i Forsvaret.
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:58:36]: Takk
for lykkønskningene.
Spørsmålsstilleren har helt rett i at det er nyanser
mellom ulike partier på Stortinget i forhold til bruk av
straff og arrest. Men jeg vil understreke at her er det min
overbevisning at bruken av vaktarrest faktisk er en mil­
dere straff enn om vi skulle bruke det sivile systemet, og
det gir kortere ventetid for den enkelte. Vi må ha noen
sanksjonsmuligheter i forhold til voldsutøvelse eller ute­
blivelse. Det er viktig for at vi skal kunne opprettholde
verneplikten og gi den plikten et reelt innhold. Men jeg
kan garantere overfor spørsmålsstilleren at dette skal skje
innenfor det som ligger i retningslinjene for Menneske­
rettighetskommisjonen, og at man vil bruke generaladvo­
katen slik han er ment å bli brukt, som en kontrollør, slik
at man ikke misbruker dette sanksjonsmidlet.
S p ø r s m å l 1 9
Per Roar Bredvold (FrP) [12:59:50]: Jeg ønsker å
stille forsvarsministeren følgende spørsmål:
«HV­soldater får pr. d.d. ikke dimisjonsgodtgjørelse
etter gjennomført grunnopplæring, slik som andre solda­
ter får etter avtjent førstegangstjeneste.
Ser statsråden denne forskjellen som et problem, og
hva vil statsråden i så fall gjøre for å få mer likhet?»

12. mai -- Ordinær spørretime
2004 2689
Statsråd Kristin Krohn Devold [13:00:10]: Alle
soldater som avtjener førstegangstjeneste, får dimisjons­
godtgjørelse i dag.
Ordningen med dimisjonsgodtgjørelse innebærer at
soldater som blir overført til Heimevernet, eller som av
ulike grunner avbryter sin førstegangstjeneste, eksempel­
vis ved sykdom, får utbetalt dimisjonsgodtgjørelse for
det antall dager som er tjenestegjort.
Tidligere har det derimot vært ulike ordninger. Fra
1. juli 1976 og fram til 1. januar 1992 hadde vi dagsatser,
og dimisjonsgodtgjørelsen ble utbetalt for antall dager
tjenestegjort.
Da dagsatsen i 1992 ble fjernet, eksisterte en ordning
der det ikke ble utbetalt dimisjonsgodtgjørelse for tre
måneders militærtjeneste, dvs. personell som ble overført
til HV, og halv dimisjonsgodtgjørelse for tjeneste fra tre
til seks måneder.
Ved tjeneste utover seks måneder ble det også den
gang utbetalt full dimisjonsgodtgjøring. Denne ordnin­
gen ble opphevet ved gjeninnføringen av prinsippet om
dagsatser fra 1. juli 2001. Dette var i tråd med de virke­
midler som Forsvarspolitisk utvalg anbefalte, nemlig at
de med lengst fravær fra det sivile liv skulle få størst
kompensasjon.
Denne regjeringen har som et statushevende tiltak for
vernepliktige påbegynt en oppjustering av dimisjons­
godtgjørelsen for personell med tolv måneders tjeneste.
Disse fikk 1. januar i år en økning på 1 500 kr.
Regjeringen legger også opp til en ytterligere juste­
ring av dimisjonsgodtgjørelsen til 15 000 kr i neste års
budsjett for soldater med tolv måneders tjeneste, slik det
står i St.prp. nr. 42 for 2003­2004, som ligger til behand­
ling i forsvarskomiteen og Stortinget.
En følge av Regjeringens forslag om en økning av di­
misjonsgodtgjørelsen er at også dagsatsen for dem som
tjenestegjør kortere tid enn tolv måneder, øker. At dimi­
sjonsgodtgjørelsen utbetales forholdsmessig, avhengig
av tjenestens lengde, er likevel et etablert prinsipp, som
jeg støtter.
Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt
presidentplassen.
Per Roar Bredvold (FrP) [13:02:10]: Jeg takker
statsråden for svaret, som var et utfyllende og for så vidt
godt svar på spørsmålet om hva som har skjedd bakover,
og hva som vil skje framover.
Det er ikke tvil om at det er viktig at bl.a. dimisjons­
godtgjørelsen øker. Det er jo ikke mange som er i For­
svaret lenger, og derfor er dimisjonsgodtgjørelsen et sta­
tushevende tiltak.
Grunnen til at jeg stiller dette spørsmålet, er at jeg
ønsker mest mulig likhet og helst helt likhet når det gjel­
der det økonomiske, mellom dem som avtjener HV­tje­
neste, og dem som avtjener -- la oss kalle det -- vanlig mi­
litærtjeneste.
Jeg har jo sett noen reaksjoner hos dem som går på ut­
danningssenter for HV, at de føler seg forbigått fordi de
ikke nå får den økningen på 1 500 kr som vanlige solda­
ter får. Det er på grunnlag av det jeg har stilt spørsmålet,
og jeg ønsker at statsråden utdyper lite grann mer om
HV­soldatenes kår når det bl.a. gjelder den dimisjons­
godtgjørelsen.
Statsråd Kristin Krohn Devold [13:03:12]: Jeg vil
først understreke enighet med spørsmålsstilleren i at det
å gjennomføre statushevende tiltak for dem som faktisk
gjennomfører militæret, er viktig. Det blir faktisk en vik­
tig måte å rekruttere de beste til militæret på, og herunder
hører også det med skikkelig med studiepoeng og en me­
ningsfylt tjeneste, at man ikke går og slenger, men har
noe interessant å holde på med, som er nyttig også i det
framtidige arbeidsliv.
Dernest vil jeg si at i den økningen som Regjeringen
har foreslått i den saken som ligger til behandling i Stor­
tinget, ligger det også en økning for dem som avtjener
verneplikt i Heimevernet. Men selvfølgelig vil økningen
være større for dem som tar en tolv måneders tjeneste,
enn for dem som tar en seks måneders tjeneste eller en
tre måneders tjeneste, rett og slett fordi de er flere dager
borte fra det sivile liv.
Per Roar Bredvold (FrP) [13:04:09]: Jeg takker
statsråden for utdypning av denne saken.
Når vi nå vet at det ligger en stor sak foran oss i komi­
teen og i Stortinget, om reduksjon av antall soldater både
i det vanlige Forsvaret og innenfor HV, er det klart at det
er en viktig sak at vi får likhet for dem som bruker av sin
tid til å avtjene førstegangstjeneste, og også for HV, hvor
man blir med lenger framover. Men hvis statsråden, slik
jeg forstår det, lover at det er likhet mellom en som avtje­
ner HV­tjeneste, og en som avtjener vanlig militærtjenes­
te, hvis en kan bruke det ordet, er jeg fornøyd med svaret,
og det var det jeg ønsket.
Statsråd Kristin Krohn Devold [13:04:53]: Vi er
helt enige om at det vil bli gitt en økning i dimisjonsgodt­
gjørelse til alle de grupper som avtjener verneplikt, men
med den presiseringen at det selvfølgelig vil være slik at
de som er tolv måneder inne, får en relativt større økning
i dimisjonsgodtgjørelsen enn dem som avtjener seks må­
neder eller tre måneder.
S p ø r s m å l 2 0
Marit Nybakk (A) [13:05:27]: Jeg har stilt følgende
spørsmål til forsvarsministeren:
«Flere norske departementer har et utstrakt samarbeid
med de baltiske land.
Kan statsråden gi en oversikt over hvilket samarbeid
Forsvarsdepartementet har med de baltiske lands forsvar,
og spesielt fokusere på eventuelt samarbeid som skal
hindre spredning av hiv/aids og tuberkulose?»
Statsråd Kristin Krohn Devold [13:05:50]: Jeg vil
gjerne bekrefte overfor spørsmålsstilleren at Norge har et
svært omfattende forsvarsrelatert samarbeid med de bal­

12. mai -- Ordinær spørretime
Trykt 2/6 2004
2004
2690
tiske land. Den listen er så lang at jeg har ikke tid i mitt
svar til å ramse opp alt, men jeg skal trekke fram noe.
Jeg vil eksemplifisere arbeidet vårt med å si at det fav­
ner veldig vidt, og det involverer samarbeid både mellom
departementene, forsvarsgrenene, Nasjonal sikkerhets­
myndighet og Forsvarets forskningsinstitutt.
Norges støtte på forsvarssektoren har omfattet perso­
nell­ og miljøforhold, seminarer om budsjett­ og lang­
tidsplanlegging og åpenhet mot media. Støtten har også
bidratt til forebyggende sikkerhet, vertslandsstøtte, tre­
ning i vinterkrigføring samt offisersutdannelse.
Jeg vil også trekke fram at Norge siden 1997 har ledet
et flernasjonalt prosjekt for utbygging av et integrert luft­
overvåkingssystem i de baltiske land til bruk for både si­
vil og militær luftfart. I dag bidrar Forsvaret gjennom
NATO med en midlertidig luftkontrollenhet til Baltikum
for å sikre landenes militære luftkontroll.
Et annet viktig område som Norge har bidratt innen­
for, er utvikling av de baltiske lands evne til mine­ og ek­
splosivrydding. Norsk støtte har gått til etablering av en
latvisk skole for mine­ og eksplosivrydding og en baltisk
minedykkerskole, noe som også gir Baltikum en mulig­
het for å bidra med viktige ting til alliansen.
Norge har også donert betydelig overskuddsmateriell.
Ti tidligere norske marinefartøyer er fortsatt i operativ
baltisk tjeneste. Seks rådgivere og instruktører er fast sta­
sjonert i de baltiske land, og baltiske offiserer er i Norge
for lengre utdannings­ og treningsformål.
I tillegg er som kjent spredning av smittsomme syk­
dommer som hiv/aids og tuberkulose en utfordring. Flere
norske departementer har etablert et samarbeid med de
baltiske land om bekjempelse av smittsomme sykdom­
mer. Dette arbeidet er koordinert av Helsedepartementet,
ikke av Forsvarsdepartementet.
Jeg vil likevel trekke fram at Helsedepartementet,
med deltakelse fra Forsvaret, i 2002 gjennomførte et se­
minar i Oslo om kontroll av smittsomme sykdommer i de
baltiske lands væpnede styrker. Dette seminaret dannet
grunnlag for det samarbeidet som de baltiske lands sivile
og militære myndigheter har etablert seg imellom for å
kontrollere spredning av smittsomme sykdommer i de
væpnede styrkene.
Marit Nybakk (A) [13:08:19]: Jeg er ganske godt
fornøyd med svaret.
Jeg tror dette er så viktig at vi bør fokusere enda ster­
kere på det. Jeg vil vise til at fra 1998 til 2002 hadde For­
svaret et prosjekt i Estland, Latvia og Litauen som het
«NORBALTPERS» -- Forsvaret består som kjent av for­
kortelser -- med rådgiving i personalpolitikk for å moder­
nisere det militære systemet i disse landene. Dette var en
suksess, så vidt jeg vet. Blant annet ble det som følge av
prosjektet innført en tillitsmannsordning for verneplikti­
ge i disse landene.
Med utgangspunkt i det som statsråden har sagt om
potensialet for spredning av smittsomme sykdommer, vil
jeg spørre om dette er en metodikk som også kan brukes
for å spre kunnskap om og kompetanse i hvordan smitt­
somme sykdommer kan bekjempes.
Statsråd Kristin Krohn Devold [13:09:18]: Som
forsvarsminister føler jeg det er lite grann utenfor mitt
konstitusjonelle ansvarsområde når vi begynner å snakke
om spredning av smittsomme sykdommer.
Men jeg kan i hvert fall framheve at i det arbeidet jeg
refererte til, som ble ledet av Helsedepartementet, og der
også Forsvarsdepartementet bidrog, var antakeligvis det
gode samarbeidet vi hadde på militær side, en inngangs­
port til at Helsedepartementet kunne arrangere et seminar
og bidra til at de baltiske land på egen hånd laget en plan
for bekjempelse og kontroll av hiv/aids. I den grad dette
kan være et eksempel på hvordan man bruker et totalfor­
svarskonsept i Norge, nemlig ved samarbeid mellom mi­
litære og sivile enheter også utenfor landets grenser, er
jeg absolutt tilhenger av det. Da er det viktig å bruke de
innfallsportene vi har, for å oppnå gode resultater også på
andre ministeres ansvarsområder.
Marit Nybakk (A) [13:10:22]: Det er ikke bare hiv/
aids og tuberkulose som sprer seg i postsovjetiske områ­
der, men også syfilis, som alle trodde var nedkjempet
som sykdom. Det betyr at dette er ganske alvorlig, og når
man har store, vernepliktige grupper, er det en instans
hvor det faktisk går an å gjøre noe med dette.
Så jeg vil be forsvarsministeren om å ta opp med sin
kollega i Helsedepartementet at når de baltiske land nå
har blitt EU­medlemmer, bør Norge i et samspill med EU
fortsatt kunne spille en rolle i kampen mot spredning av
smittsomme sykdommer. Forsvaret, også vernepliktige
offiserer, er en instans, en ansamling av mennesker, som
det er viktig å gripe fatt i når det gjelder denne type fore­
bygging av smittsomme sykdommer.
Statsråd Kristin Krohn Devold [13:11:23]: Nå sy­
nes jeg at jeg beveger meg enda lenger inn på en annen
statsråds konstitusjonelle område. Det ble lansert nok en
sykdom som er alvorlig, men som jeg ikke skal utgi meg
for å være noen ekspert på.
Men jeg tar spørsmålsstillerens intensjon på alvor:
Fordi vi på forsvarssektoren har et så godt samarbeid
mellom Norge og de baltiske land, har vi en spesiell inn­
gangsport, basert på gjensidig tillit. Vi har vært et av de
landene som har vært tidligst ute med å hjelpe de nye
NATO­landene til å kunne tilpasse seg den utfordringen
de går inn i. I den grad helseministeren vil vite å benytte
seg av dette nettverket, vil vi selvfølgelig bistå, og jeg
skal bringe spørsmålsstillerens bekymring og engasje­
ment videre til min kollega.
Presidenten: Det høres bra ut.
Spørsmål 21 er allerede besvart.
S p ø r s m å l 2 2
Britt Hildeng (A) [13:12:49]: «Til tross for at ar­
beidsløsheten holder seg stabilt høy, melder nå Aetat i
Oslo og Akershus at de vil justere ned tiltaksnivået i and­
re halvår. De grunngir dette bl.a. med at det er innmeldt
flere ledige stillinger i området. Det er liten sammenheng

Forhandlinger i Stortinget nr. 179
12. mai -- Ordinær spørretime
S 2003--2004
2004 2691
(Hildeng)
mellom yrkes­ og utdanningsbakgrunnen til dem som er
meldt ledig, og mange har gått ledige i til dels lang tid,
og de utlyste stillingene.
Har statsråden gjort seg opp noen tanker om hvordan
de med svakest utgangspunkt skal få innpass på arbeids­
markedet uten tiltak?»
Statsråd Morten Andreas Meyer [13:13:33]: Re­
gjeringen har etter sin tiltredelse høsten 2001 gjennom­
ført omfattende tiltak for å bedre situasjonen på ar­
beidsmarkedet. Jeg vil særlig framheve at vi fører en
ansvarlig økonomisk politikk som styrker norsk næ­
ringslivs konkurranseevne. Det er det aller viktigste vi
kan gjøre for å redusere arbeidsledigheten og styrke
sysselsettingen.
Vi ser resultater av denne politikken. Vi ser bedringer
i norsk økonomi. Sysselsettingen er i en forsiktig bed­
ring. Vi må få lov til å konstatere at bunnen er nådd. Vi
er på vei oppover, selv om det går forsiktig og sakte. På
ingen måte er jobben gjort. Særlig gledelig er det at det
er i konkurranseutsatt virksomhet, i industri og bygg og
anlegg, sysselsettingsveksten nå kommer. Det gir grunn
til forsiktig optimisme.
Det å redusere ledigheten og styrke sysselsettingen
må angripes med en bredt anlagt strategi. Tiltaksplasser
er viktig, men tiltaksplasser og antall tiltaksplasser er
neppe noe godt mål i seg selv. Målet må være at vi ras­
kest mulig hjelper mennesker uten arbeid tilbake igjen i
arbeidslivet, og det må inneholde virkemidler som strek­
ker seg utover tiltaksplasser.
Regjeringen og arbeids­ og administrasjonsministeren
er svært opptatt av å bistå dem som har de største utford­
ringene med å komme ut i arbeidslivet i en ledighetsperi­
ode. Det er i særlig grad der Aetat skal sette inn et bredt
spekter av virkemidler, og det gjør også Aetat.
Vi har bak oss en periode hvor medarbeiderne i Aetat
har fått økt sin myndighet. Vi har vært gjennom en perio­
de hvor de som møter de ledige ute i Aetats kontorer, har
fått større muligheter til å innrette tiltakene individuelt.
Det er et viktig virkemiddel for å få flere arbeidssøkere
ut i arbeid, og er særlig til fordel for dem som har de
største utfordringene på arbeidsmarkedet. Dette er en ut­
vikling jeg ønsker å fortsette. Jeg har tillit til at den en­
kelte medarbeider i Aetat bruker den økte friheten til å
finne de beste løsningene, som ikke minst vil ha stor be­
tydning for dem som har de største utfordringene med å
komme inn på arbeidsmarkedet.
Vår oppfølging av yrkeshemmede ble også bekreftet i
revidert nasjonalbudsjett i går, hvor vi prioriterer grup­
pen yrkeshemmede og tilrettelegger for 750 nye tiltaks­
plasser. Like viktig er det at vi gir Aetat ressurser som
gjør en individuell oppfølging mulig. Vi prioriterer altså
de gruppene som har de største utfordringene på arbeids­
markedet.
Britt Hildeng (A) [13:16:49]: Den styrkingen som
arbeidsministeren nevner, er jo ressurser som i sin tid lå i
Trygdeetaten, og som nå er overført. Det er derfor egent­
lig ikke noen styrking av de tiltakene som skal gå til den­
ne gruppen.
Til tross for det som arbeidsministeren her sier, at
man har forsøkt å styrke Aetat, og til tross for at en har
fått bedret tilgangen på stillinger, er det faktisk like høy
arbeidsledighet i Oslo og Akershus som tidligere. Over
34 000 er fortsatt uten arbeid i dette området.
Det er nettopp tiltakene som har vist seg å være en bro
for mange arbeidsledige inn i arbeidslivet. I så måte, er
det ikke litt betenkelig at man i revidert budsjett nå fak­
tisk svekker arbeidsmarkedstiltakene, som skulle ha hjul­
pet arbeidsledige inn i arbeidslivet igjen?
Statsråd Morten Andreas Meyer [13:18:03]: Jeg
kan berolige og sannsynligvis glede representanten
Hildeng med å orientere om at den innsatsen vi legger
inn i revidert nasjonalbudsjett på 85 mill. kr, kommer i
tillegg til de ressursene som Aetat får overført fra Riks­
trygdeverket. Det betyr at de 160 stillingene i Aetat og
de 750 nye tiltaksplassene er friske midler, som kom­
mer i tillegg til de ressursene som Aetat ble styrket med
gjennom overføringene fra Rikstrygdeverket. Dette vil
gjøre Aetat langt bedre i stand til å følge enkeltmennes­
ket ut i arbeidslivet, og det vil sørge for at vi ikke bare
bistår folk i å komme ut i arbeid, men gjennom indivi­
duell oppfølging også sørger for at de forblir i varig
inntektsbringende arbeid. Derfor var Regjeringens vars­
ling av en stor satsing i går svært viktig for de mest ut­
satte gruppene.*
Britt Hildeng (A) [13:19:08]: Til tross for dette sty­
rer man i Oslo mot et underskudd på budsjettene. Det er
grunnen til at de reduserer antall tiltaksplasser. Vil ar­
beidsministeren følge opp dette og sørge for at Oslo og
Akershus får tilstrekkelig med midler til å kunne ha det
samme tiltaksnivået som de har hatt i første halvår i år?
Det tiltaksnivået trenger de også neste halvår, fordi man
ikke har greid å redusere antall arbeidsledige. Det er det
samme som tidligere, til tross for at man har gjort en stor
innsats.
Statsråd Morten Andreas Meyer [13:20:02]: Ar­
beidsmarkedssituasjonen i Oslo og Akershus er, som i
landet for øvrig, i tydelig bedring. Antall stillinger utlyst
i første kvartal 2004 ligger 27 pst. høyere enn i første
kvartal 2003.
Arbeidsmarkedsetaten i Oslo og Akershus har vært
kjent med rammene etaten har å arbeide innenfor, både
for første halvår 2004 og antakeligvis også for annet
halvår 2004. Jeg har full tillit til at Aetat lokalt selv di­
mensjonerer tiltakene fornuftig i forhold til svingninger i
arbeidsmarkedet, ledigheten og sysselsettingen. Jeg har
også tillit til at Aetat selv finner fram til en fornuftig og
riktig dimensjonering.
Vi legger fram i revidert budsjettforslag om det sam­
me antall tiltaksplasser for annet halvår som vi foreslo i
*Se for øvrig statsrådens korreksjon i møte 26. mai.
179

12. mai -- Referat 2004
2692
nasjonalbudsjettet, til tross for at sysselsettingssituasjo­
nen er prognostisert til å bli bedre i annet halvår enn det
som lå til grunn. Jeg antar derfor at antall tiltaksplasser er
godt dimensjonert i forhold til de utfordringene vi står
overfor.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.22.