Forhandlinger i Stortinget nr. 105
27. jan. -- Dagsorden
S 2003--2004
2004 1585
Møte tirsdag den 27. januar kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 42):
1. Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren
2. Interpellasjon fra representanten Åslaug Haga til
utenriksministeren:
«Bruddet i WTOs ministermøte i Cancun gir
Norge anledning til å posisjonere seg og jobbe videre
med alliansebygging. Norges posisjon på landbruk
før Cancun var bl.a. å arbeide for forståelsen for et
skille mellom vilkårene for landbruksproduksjon for
eksport versus innenlandsk forbruk. Jeg viser til in­
terpellasjonsdebatten i Stortinget 28. mars 2003, der
landbruksministeren sier at «I det norske forslaget
har vi prøvd å legge til grunn et slikt skille, og vi har
arbeidet for å få forståelse for det. Det har vært gle­
delig for Norge å kunne registrere at en gruppe land
har sluttet seg til den norske posisjonen». Utenriks­
ministeren poengterte selv i debatten at det er «man­
ge utviklingsland som i tillegg ønsker at de selv skal
ha helt eller delvis unntak fra tollreduksjoner».
Hvordan jobber utenriksministeren for å styrke
denne posisjonen, hvilke land inngår, og hvilke håper
vi å inkludere, i alliansen for å skape forståelse for
dette skillet?»
3. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene May
Hansen og Magnar Lund Bergo om endring av al­
dersgrensene for film og videogram og lovforbud
mot kinoreklame for barn under 7 år
(Innst. S. nr. 51 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:31
(2002­2003))
4. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Mag­
nar Lund Bergo, May Hansen og Audun Bjørlo Lys­
bakken om å forby salg av billetter på svartebørs
(Innst. S. nr. 98 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:124
(2002­2003))
5. Innstilling fra justiskomiteen om billighetserstatnin­
ger av statskassen
(Innst. S. nr. 104 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 20
(2003­2004))
6. Referat
Presidenten: Fra Hans Kongelige Høyhet Kronprins­
regenten har Stortingets president fått følgende meddelelse:
«Det er med stor glede jeg meddeler at Kronprin­
sessen og jeg har fått en datter den 21. januar 2004
kl. 0913. Barnets tittel og navn er Hennes Kongelige
Høyhet Prinsesse Ingrid Alexandra.»
Denne meddelelse foreslås vedlagt protokollen. -- Det
anses vedtatt.
På Stortingets vegne vil også presidenten uttrykke
sine hjerteligste gratulasjoner til kronprinsessen og kron­
prinsen samt også til den øvrige kongelige familie. En
fødsel i den direkte arveberettigede linje til tronen er
selvsagt også en nasjonal begivenhet. Som alle har regis­
trert, er det blitt mye omtalt i de ulike medier i Norge og
har blitt møtt med stor glede.
Stortingets president vil også uttrykke håpet om at
prinsessen får en oppvekst og en framtid som vil bli til
glede for foreldrene, den øvrige familie og selvsagt til det
beste for det norske folk, og håper Stortinget kan slutte
seg til disse lykkønskninger.
Representantene Siri Hall Arnøy, Audun Bjørlo Lys­
bakken og Heikki Holmås, som har vært permittert, har
igjen tatt sete.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Leif Lund fra og med
27. januar og inntil videre.
-- Fra Stortingets delegasjon til Europarådets 2004­se­
sjon, 1. del, i Strasbourg, foreligger søknad, underteg­
net av delegasjonens leder, stortingsrepresentant Haa­
kon Blankenborg. Søknaden gjelder permisjon i tiden
fra og med 27. januar til og med 29. januar for repre­
sentantene Olav Akselsen, André Kvakkestad, Per
Erik Monsen, Jorunn Ringstad og Elsa Skarbøvik, og i
dagene 27. og 28. januar for representantene Haakon
Blankenborg og Øystein Djupedal.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Harald Espelund
For Hordaland fylke: Rita Tveiten og Pål Berrefjord
For Oppland fylke: Reidun Gravdahl
For Sogn og Fjordane fylke: Liv Signe Navarsete
For Sør­Trøndelag fylke: Jørund Leknes
For Vestfold fylke: Inger Møll og Vidar Andersen
3. Pål Berrefjord og Inger Møll innvelges i Lagtinget for
den tid de møter for henholdsvis representantene Leif
Lund og Elsa Skarbøvik.
Presidenten: Rita Tveiten, Pål Berrefjord, Liv Signe
Navarsete, Jørund Leknes, Inger Møll og Vidar Andersen
er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møter tirsdag og onsdag --
og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Oddvard Nilsen (H): Jeg foreslår Øyvind Halleraker.
Presidenten: Øyvind Halleraker er foreslått som sette­
president. -- Andre forslag foreligger ikke, og Øyvind
Halleraker anses enstemmig valgt som settepresident for
Stortingets møter i dag og i morgen.
105

27. jan. -- Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren 2004
1586
S a k n r . 1
Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren
Utenriksminister Jan Petersen: I den kalde krigens
tid var det som følge av vår utsatte posisjon ikke vanske­
lig å få forståelse for og støtte fra våre nære venner og al­
lierte.
I dag er situasjonen radikalt forandret. Vi fremstår
ikke lenger som truet, men som et privilegert folkeferd i
et av verdens roligste hjørner. Konkurransen om å få om­
verdenens gehør er blitt vesentlig tøffere -- på en måte
heldigvis.
Men vårt behov for gode og lydhøre forbundsfeller er
ikke blitt mindre. Tvert imot har vi erfart gang på gang at
vellykket nettverksbygging er helt nødvendig for å få
forståelse og gjennomslag for våre synspunkter og inter­
esser. Og vi har også fått erfare det motsatte: Hvor tungt
det kan være å forhandle i en situasjon hvor jevnbyrdig­
het ikke er akkurat det stikkordet som først renner en i
hu.
Vi står overfor utfordringer som gjør at det å ha gode
forbindelser, å ha et nettverk preget av verdi­ og interes­
sefellesskap, ofte vil utgjøre forskjellen mellom å lykkes
eller å mislykkes.
Gjensidighet er et nøkkelord i nettverksbygging. For å
vedlikeholde og styrke solidariteten med nasjoner som
kan gjøre en forskjell for oss, må vi selv bidra på områ­
der som betyr noe for dem. Vi må synliggjøre at Norge er
rede til å stille opp, og at vi dermed er en nyttig og verdi­
full samarbeidspartner.
Vårt engasjement i fredsprosesser, deltakelse i freds­
bevarings­ og stabiliseringsoperasjoner, vårt arbeid for
menneskerettighetene, vår omfattende humanitære inn­
sats og bistand kan også sees i et slikt perspektiv. Vi skal
være gode og pålitelige samarbeidspartnere for våre nær­
meste, og vi bestemmer selv hvor og hvordan. Våre bi­
drag -- så vel som vår sterke støtte til FN -- reflekterer en
sterk norsk vilje til å ta ansvar, og at vi har klare interes­
ser i å arbeide for en verden basert på forpliktende inter­
nasjonalt samarbeid, folkeretten og frihet fra nød og
ufred.
Og: Våre internasjonale bidrag er ikke minst et ut­
trykk for et verdigrunnlag som tilsier at dersom vi kan bi­
dra til at andre mennesker får et tryggere og mer verdig
liv, så har vi ganske enkelt plikt til å gjøre det.
60 000 mennesker er blitt drept i konflikten i Sri Lanka.
Dersom norsk innsats kan gjøre en forskjell, er det selv­
sagt en god nok begrunnelse for å bidra. Men det gir også
inngang for Norge som en diplomatisk bidragsyter som
betyr noe.
Norsk utenrikspolitikk utformes altså for å kunne
ivareta både direkte og indirekte nasjonale interesser og
ikke minst våre politiske og moralske fellesforpliktelser.
Det ene utelukker ikke det andre. Vi er nå i den tid hvor
Norge må yte.
La meg bruke vårt forhold til EU som eksempel.
Gjennom konstruktivt samarbeid med EU er vi med på å
bygge fred og stabilitet i Europa, bl.a. ved å støtte opp
om økonomisk vekst, utjevning av velstandsforskjeller,
gjenoppbygging av krigsherjede samfunn og demokratis­
ke reformprosesser. Dermed investerer vi også i vår egen
sikkerhet. Samtidig er vårt engasjement med på å legge
grunnlaget for et bredt nettverk i Brussel og tosidige kon­
takter i de europeiske hovedstedene. Som et land som har
valgt å stå utenfor EU, har vi desto større behov for å ar­
beide desto hardere for å kunne ivareta våre nasjonale
interesser best mulig innenfor rammene av den situasjo­
nen som vi selv har bestemt vi skal være i.
Våre bidrag til Europas økonomiske og sosiale utvik­
ling vil for øvrig bli enda tydeligere når vi om tre måne­
der står overfor et nytt og utvidet EU og EØS. For å få
fortsatt adgang til et marked som 1. mai utvides med
75 millioner mennesker, når ti nye land blir medlemmer,
må vi betale nesten 2 milliarder kr pr. år til de nye finan­
sieringsordningene i EØS. Det er en tidobling av våre bi­
drag i forhold til tidligere, og Norge blir blant de land i
Europa som forholdsmessig yter mest støtte til nye med­
lemsland i EU.
Det er blitt spurt om dette virkelig er verdt pengene.
Utvidelsen i seg selv er viktig for Norge. 75 millioner
mennesker innenfor EØS­området gir oss økte markeds­
muligheter, særlig når kjøpekraften i dette markedet
øker. Videre gir det oss et tettere og nærmere politisk for­
hold til de ti nye EØS­land. Men så store beløp kan ikke
bare begrunnes som «ren butikk». Det handler i alle fall
minst like mye om politikk -- viktig politikk. Norge er et
av Europas rikere land. Vi har et klart ansvar for å være
med på å utjevne skillelinjene i Europa. Det ville være
uanstendig og uklokt av oss ikke å bidra i den historiske
utvikling vår verdensdel nå befinner seg i.
La meg fortsette i Europa. EU og NATO­utvidelsene i
2004 vil medføre store endringer i det utenrikspolitiske
landskapet. Ytterligere sju land i Sentral­ og Øst­Europa
vil bli våre allierte i NATO. Ti nye land tiltrer EU og
EØS fra 1. mai. EU og NATO vil nå omfatte det alt ve­
sentlige av det tidligere blokkdelte kontinentet.
Folkeavstemningene i de nye medlemslandene har
vist at det er solid folkelig oppslutning i Sentral­ og Øst­
Europa om en utenrikspolitisk linje som har ført frem til
medlemskap for disse landene i EU og i NATO. Påtvun­
get samarbeid, slik mange av dem opplevde det i Sovjet­
unionen eller gjennom Warszawapakten og COMECON,
fører til ufrihet og ulikhet. EU og NATO er organisasjo­
ner av frie og selvstendige stater som velger å inngå i et
forpliktende samarbeid for å møte utfordringer som best
kan løses i felleskap.
Et utvidet EU og et utvidet NATO vil romme land
med store forskjeller med hensyn til både politisk kultur
og økonomisk utviklingsnivå, forskjeller som må utjev­
nes gjennom samarbeid og felles innsats. For et stort fler­
tall av Europas land vil samarbeid innen EU og NATO
og mellom de to være den foretrukne samarbeidsram­
men. Det er klart at dette får stor betydning for Norge,
ikke minst når det gjelder hvordan vi kan og skal ivareta
norske interesser.
EU utvides ikke bare geografisk. Samarbeidet utdypes
og utvikles samtidig videre. Konventet om Europas

27. jan. -- Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren
2004 1587
fremtid la i fjor sommer frem et forslag til en ny forfat­
ningstraktat. Målsettingen er å forenkle og effektivisere
EUs beslutningssystem. EU­toppmøtet i desember gav
ingen avklaring, særlig på grunn av uenighet om avstem­
ningsreglene. Hvilken stemmevekt hvert enkelt EU­land
skal ha i Rådet, har imidlertid alltid vært et vanskelig
spørsmål. Kompromisser må kunne forklares og forsva­
res overfor velgere og nasjonalforsamlinger. Men når
EU­landene ikke er blitt enige om så viktige spørsmål, er
det et klart tilbakeslag.
EU fortsetter anstrengelsene for å komme til enighet
om en ny traktat. Jeg møtte min irske kollega i Dublin
like etter at Irland overtok EU­formannskapet 1. januar.
Han bekreftet at de søker å bringe forhandlingene videre,
og han ville ikke akseptere ordet «krise». Selv om utfal­
let av prosessen foreløpig er temmelig åpent, skal vi ikke
undervurdere EU­landenes vilje til å komme i havn med
et kompromiss. Det har de demonstrert gang på gang.
Regjeringen vil følge arbeidet med EUs forfatnings­
traktat nøye. Et mer åpent, demokratisk og beslutnings­
dyktig EU er også i norsk interesse.
Forslaget til nye traktatbestemmelser ser ikke ut til i
seg selv å ville vanskeliggjøre en videreføring av dagens
EØS­samarbeid i særlig grad, skulle det bli vedtatt, men
vi står likevel overfor vanskelige utfordringer i vårt for­
hold til EU.
Det kan ikke legges skjul på at det er en stadig større
utfordring å få oppmerksomhet i EU om EØS­samarbei­
det. Vi må erkjenne at EØS er viktigere for oss enn for
EU, og vi vil etter 1. mai stå overfor et større, mer sam­
mensatt og samtidig mer selvbevisst EU. For å ivareta
våre interesser må vi drive lobbyvirksomhet mot kommi­
sjonen, mot 25 og ikke lenger 15 hovedsteder, samt mot
Europaparlamentet. Det er krevende.
EU­utvidelsen svekker Norges og de to andre EØS­
landenes relative tyngde i forhold til EU. Vi er fem milli­
oner mennesker, de vil være drøyt 450 millioner. Vi må
innse at det gjør det vanskeligere å påvirke og få et ord
med i laget når beslutninger skal fattes. Dertil kommer at
verdien av vårt formelle avtalegrunnlag innsnevres når
samarbeidet innen EU vokser på områder hvor vi har in­
gen eller begrenset formell tilknytning.
Som det fremgår av St.prp. nr. 3 for inneværende pe­
riode, som Stortinget skal behandle kommende torsdag,
er det en samstemmig målsetting for alle parter at EØS­
utvidelsen skjer samtidig med at EU utvides. Jeg har vært
optimist med hensyn til at det skulle gå, men det er nok
lite sannsynlig at alle EU­land rekker å gjennomføre de
nødvendige interne prosedyrer tidsnok til å ratifisere in­
nen 1. mai. EU­kommisjonen har derfor foreslått at man
sikrer samarbeidet i et utvidet EU/EØS allerede fra ut­
videlsestidspunktet gjennom en brevveksling om en mid­
lertidig anvendelse av utvidelsesavtalen. Regjeringen ser
positivt på en slik løsning, forutsatt at Stortinget samtyk­
ker til inngåelse av selve avtalen.
I proposisjonen legges det også vekt på at Norge gjen­
nom de to nye finansieringsordningene i EØS vil ta del i
den felles europeiske innsatsen for å sette de nye med­
lemslandene i stand til å delta i det utvidede indre marke­
det. Den felles EØS­ordningen skal nyttes til bl.a.
miljøtiltak inkludert kulturvern, utdanning, forskning og
helse. I tillegg forutsettes det at tiltak for styrking av jus­
tissektoren, regionalt samarbeid og ekspertbistand til
gjennomføring av det felles regelverket i EØS vektlegges
i den norske finansieringsordningen.
Mottakerlandenes ønsker og prioriteringer vil være ut­
gangspunktet for anvendelsen av disse midlene. Men in­
nenfor den rammen som mottakerstyringen setter, vil Re­
gjeringen legge til grunn at norske interesser trekkes inn
der det er naturlig.
Med en årlig ramme på ca. 1,8 milliarder kr kommer
dette til å være et betydningsfullt bidrag til Europas øko­
nomiske og sosiale utvikling.
Regjeringen vil videreføre dialogen og samarbeidet
med EU om utenrikspolitiske spørsmål, særlig når det
gjelder utviklingen av den felles sikkerhets­ og forsvars­
politikk, men også om de kriser og konflikter der Norge
er spesielt engasjert. Vi anser det for å være av funda­
mental betydning at det utenriks­ og forsvarspolitiske
samarbeidet utvikles i et nært og åpent samarbeid med
NATO. Det er viktig for Norge og avgjørende for å opp­
rettholde tilliten og samarbeidet over Atlanterhavet.
EUs nye sikkerhetsstrategi vektlegger også EUs an­
svar for å bidra til sikkerhet og stabilitet i Europas nabo­
land. Samtidig har strategien som mål å styrke multilate­
ralt samarbeid mot terrorisme og andre sikkerhetstrusler.
Den brede tilnærmingen som strategien legger til grunn,
med vekt på forebygging gjennom kombinert bruk av
EUs mange virkemidler, samsvarer i stor grad med norsk
politikk. Slik dette samarbeidet nå utvikles, er det lite
som tyder på at dette vil skape spenninger i NATO­alli­
ansen. Etter mitt skjønn vil det heller være til det felles
beste.
Også landene på Vest­Balkan hører hjemme i det eu­
ropeiske samarbeidet. EU ønsker å trekke disse stadig
tettere inn i EU­samarbeidet gjennom støtte til reform­
prosesser og tilpassing til europeiske standarder. Kroatia
er det landet på Vest­Balkan som er kommet lengst i til­
nærmingen til EU, og kroatene har søkt medlemskap.
Dersom Kroatia oppfyller sine forpliktelser overfor
Jugoslavia­domstolen, kan veien være åpen for forhand­
linger om EU­medlemskap. Det vil kunne bidra til
stabilitet og utvikling både i regionen og i et samlet Eu­
ropa.
Regjeringen støtter målsettingene i EUs politikk over­
for landene på Vest­Balkan og vil fortsatt bidra til gjen­
nomføringen av samarbeidsprosjekter som kan styrke de­
res integrasjon både i europeisk og i euroatlantisk samar­
beid. Samtidig er det viktig at vi oppfyller det ansvaret vi
har for å støtte de lokale krefter som arbeider for en de­
mokratisk utvikling i regionen. Vi må ikke ignorere de
faresignalene som fortsatt kommer fra dette krigsherjede
området.
Norge skal ha formannskapet i Europarådets minister­
komite fra mai til november i år. På norsk side har vi all­
tid lagt vekt på å støtte aktivt opp om Europarådet. Det
skal vi fortsatt gjøre. På sine kjerneområder, bl.a. frem­
me av menneskerettighetene, rettsstaten og godt styre­

27. jan. -- Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren 2004
1588
sett, gjør rådet et stort og betydningsfullt arbeid. Det er et
viktig instrument i arbeidet for å forebygge konflikter og
bygge demokratiske samfunn i vår del av verden. Men
for at Europarådet skal kunne løse sine oppgaver på en
best mulig måte i fremtiden, trengs det reformer.
Fra norsk side har vi for det første engasjert oss aktivt
i bestrebelsene på å effektivisere Den europeiske men­
neskerettighetsdomstolen. Domstolen er en bærebjelke i
det europeiske menneskerettighetsarbeidet, men har i de
senere år slitt med en eksplosiv vekst i saksmengden og
tiltagende kapasitetsproblemer. Arbeidet for å styrke
domstolen vil være en av de viktigste prioritetene under
det norske formannskapet.
For det andre vil vi arbeide for forståelsen av at Europa­
rådet må fokusere skarpere og konsentrere seg om de
områder der det kan gjøre en bedre jobb enn andre, og
hvor det kan utfylle andre internasjonale organisasjoner,
i første rekke innenfor menneskerettighetene, rettsstaten
og demokratibygging. Det gjelder særlig EU og OSSE.
Utgangspunktet må være at organisasjonene skal utfylle
hverandre, ikke konkurrere. Dette er særlig viktig i for­
holdet mellom Europarådet og OSSE.
For det tredje ønsker vi å bidra til å videreutvikle
Europarådets rolle når det gjelder forebygging av kon­
flikter, bl.a. ved å fremme dialog mellom etniske grupper
og trossamfunn.
Det har vært reist spørsmål om hvorfor Sem­erklærin­
gen har en så tydelig henvisning til betydningen av
NATO og de transatlantiske forbindelser når Norge og
andre europeiske land tidvis kan være uenige med USA.
La meg illustrere det på følgende måte: Den som søker
venner en bare er enig med, får ingen. Over Atlanteren er
det et grunnleggende verdifellesskap, historisk, kulturelt
og politisk, som det for oss er meget vesentlig å bevare
og videreutvikle. Det er derfor gledelig at NATOs minis­
termøte i desember viste at Alliansen nå er i ferd med å
legge problemene i forbindelse med Irak­striden bak seg.
Vi var uenige, men nå er vi i en ny fase som bringer oss
sammen: Målet om å bygge et demokratisk Irak. Det er
krevende og bør kalle på felles innsats heller enn å gjen­
opplive gammel uenighet. Og når diktatoren er borte, er
muligheten for et bedre Irak til stede.
Samtidig må vi erkjenne at europeiske vurderinger av
sentrale spørsmål ikke alltid samsvarer med amerikan­
ske. Jeg er skuffet over at USA har valgt å bli stående
utenfor viktige multilaterale avtaler. Jeg tenker da f.eks.
på Kyotoprotokollen, Prøvestansavtalen for kjernevåpen
og Den internasjonale straffedomstol. På det handelspoli­
tiske området opplever vi også at USA tidvis opptrer
enerådig i forhold til WTO­regelverket. Men samtidig
må det understrekes at USA la til grunn bestemmelsene i
dette multinasjonale regelverket da de aksepterte dom­
men i den viktige stålsaken.
For Norge er det avgjørende å bidra til en styrking av
de transatlantiske forbindelser i tiden fremover. De nye
sikkerhetstrusler, bl.a. i form av internasjonal terrorisme
og spredning av masseødeleggelsesvåpen, tilsier en felles
tilnærming på begge sider av Atlanterhavet.
NATOs stats­ og regjeringssjefer møtes i Istanbul
28. og 29. juni. På toppmøtet vil man trekke opp de poli­
tiske rammene for Alliansens virksomhet i tiden frem­
over. Et sentralt tema vil være NATOs fortsatte engasje­
ment i Afghanistan. Jeg vil heller ikke se bort fra at USA
og andre nærstående allierte vil komme til å anmode om
en rolle for NATO i Irak utover den støtten Alliansen i
dag gir i den polsk ledede sektor. Skjer dette, vil jeg selv­
følgelig drøfte det med Stortinget.
Imidlertid ble det under NATOs ministermøte i de­
sember i fjor ikke fremsatt noe forslag fra amerikansk
side om en sterkere rolle for Alliansen i Irak. Betegnende
nok ble det derimot lagt stor vekt på dette fra europeiske
land som har påtatt seg et betydelig ansvar i Irak, slik
som Polen, Spania og Italia. På bakgrunn av disse og de
nye amerikanske signalene forventer vi at dette kan bli et
tema frem mot og på NATO­toppmøtet i Istanbul i juni.
Da er vi også nærmere et viktig tidspunkt for Irak: Over­
gangen til irakisk styre. Dette vil gjøre det enda tydelige­
re at beslutningene ikke må tas med et blikk på gammel
uenighet, men ut fra Iraks behov for fremtiden.
Fra norsk side forventer vi at det under toppmøtet i
Istanbul også vil bli fattet de beslutninger som er nød­
vendige for at EU skal kunne overta den NATO­ledede
operasjonen i Bosnia­Hercegovina. Det beste ville være
om dette kunne skje innenfor rammen av et NATO/EU­
toppmøte i Istanbul. Det arbeides med å få til et slikt mø­
te, og skulle det bli en realitet, ville det være en kraftig
markering av det grunnleggende samarbeidet som er
etablert mellom de to organisasjonene.
Istanbul­toppmøtet vil også markere integreringen av
NATOs sju nye medlemsland, som innebærer at de store
politiske skillelinjer i Europa nå definitivt er visket ut. I
tillegg vil forholdet til partnerlandene ventelig bli styrket
i lys av den betydelige interessen disse landene viser for
et fordypet samarbeid med NATO.
NATOs nye generalsekretær legger vekt på at allian­
sens søkelys i tiden fremover først og fremst skal være
rettet mot Afghanistan. Det er helt i overensstemmelse
med hva jeg fremholdt i Stortinget under debatten like
før jul. NATOs innsats som leder av ISAF­operasjonen
vil være avgjørende for den videre stabiliseringen av
Afghanistan. Oppdraget vil også få stor betydning for
hvordan NATO­samarbeidet vil utvikle seg, og hvordan
NATOs troverdighet vil bli oppfattet fremover. Afghani­
stan er i en vanskelig situasjon, og dette vil ta tid.
En viktig milepæl i landets historie ble nådd 4. januar
da det konstitusjonelle møtet i storrådet Lloya Jirga kom
til enighet om en ny afghansk grunnlov. I grunnloven er
rettighetene til både kvinner og etniske minoriteter styr­
ket. Samtidig viste grunnlovsprosessen til dels store poli­
tiske, etniske og religiøse motsetninger.
Det norske vakt­ og sikringskompaniet som ble ut­
plassert i forbindelse med avholdelsen av møtet i Lloya
Jirga, bidrog til at sikkerheten rundt møtet ble ivaretatt.
Det kan ikke være tvil om at vår beslutning om utplasse­
ring var viktig og riktig. Kompaniet vil nå videreføre sitt
engasjement på andre områder frem til sommeren 2004.

27. jan. -- Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren
2004 1589
Da jeg i min redegjørelse 17. desember omtalte plane­
ne om den gradvise utvidelsen av ISAFs operasjonsom­
råde i Afghanistan, la jeg spesiell vekt på de såkalte Pro­
vincial Reconstruction Teams, forkortet PRT. Jeg signa­
liserte også at vi var innstilt på å delta i en PRT­styrke i
samarbeid med andre nordiske land og Storbritannia.
Drøftelsene om en slik PRT­styrke er nå i gang med sikte
på utplassering i løpet av året.
I tillegg har Regjeringen besluttet å tilby afghanske
myndigheter inntil ti politiinstruktører til opplæring av
det afghanske sivile politikorps og det afghanske grense­
politi i 2004. Dette skal skje i samarbeid med Tyskland,
som har det internasjonale koordineringsansvaret for
oppbygging av justissektoren i Afghanistan.
Oppgavene i Afghanistan er store og kompliserte. De
krever en langsiktig og målrettet innsats fra det interna­
sjonale samfunns side. Regjeringen er innstilt på å bidra
til dette, i samarbeid med nærstående land.
Utviklingen i Afghanistan, så vel som Irak, kan ikke
løsrives fra situasjonen i regionen, særlig konflikten
mellom Israel og palestinerne. Det er derfor dypt bekla­
gelig at det synes ytterst vanskelig å få fremgang i freds­
prosessen dem imellom. Situasjonen preges av manglen­
de tillit, terroristhandlinger og militære aksjoner. Den
nødvendige vilje til å nå det mål det internasjonale sam­
funn har satt seg om to stater, Israel og Palestina, som
kan leve side om side i fred med sikre og trygge grenser,
synes ikke å være til stede.
Men målet kan etter mitt syn nås dersom partene
iverksetter tiltak som kan bedre sikkerheten og gjenopp­
rette tilliten dem imellom. Palestinerne må vise vilje og
evne til aktivt å bekjempe terror som utøves av ekstreme
palestinske organisasjoner. Israel, på sin side, må fjerne
bosettingsutposter og stanse utvidelsen av eksisterende
og bygging av nye bosettinger.
Ingen ansvarlige land setter spørsmålstegn ved Israels
selvsagte rett til selvforsvar. Men like klart er det at isra­
elerne må avstå fra maktbruk som ikke står i noe rimelig
forhold til den trusselen landet og innbyggerne er utsatt
for. I den forbindelse vil jeg understreke at etter Regje­
ringens syn er den trasé Israel har valgt for den såkalte
separasjonsbarrieren, folkerettsstridig. Barrieren vil være
et alvorlig hinder for alle forsøk på å gjenopprette tilliten
partene imellom. Jeg er redd det skaper et nytt faktum på
bakken og dermed gjør en tosidig tostatsløsning enda
vanskeligere.
Det internasjonale samfunn må på sin side benytte alle
midler det har til rådighet for å støtte opp under fredsbe­
strebelsene. Her hviler et tungt ansvar på den såkalte
Kvartetten, dvs. FN, EU, Russland og i særdeleshet på
USA. Samtidig er det viktig å understreke at det til sjuende
og sist er israelerne og palestinerne selv som må ta de nød­
vendige skritt for å bringe fredsprosessen tilbake på sporet.
Hva kan så Norge bidra med? Vi må støtte opp om de
krefter på begge sider som ønsker en snarlig gjenoppta­
kelse av forhandlingene. Et eksempel på slike er arkitek­
tene bak det såkalte Genève­initiativet, som i dag besø­
ker Oslo. Selv om situasjonen er fastlåst, må vi ikke
glemme at flertallet i befolkningen på begge sider er for
en tostatsløsning og en rask gjenopptakelse av forhand­
lingene.
En annen viktig utfordring er å bidra til at de pale­
stinske selvstyremyndighetene ikke svekkes ytterligere,
og å lette den vanskelige økonomiske og sosiale situasjo­
nen for palestinerne. Norge er en vesentlig bidragsyter til
myndigheten, og Regjeringen planlegger å videreføre
ulike økonomiske støtteordninger.
For å sikre selvstyremyndighetenes fortsatte eksis­
tens, noe som er en betingelse for en tostatsløsning, tok
Norge som formannsnasjon i desember i fjor initiativ til
et møte i giverlandskomiteen for palestinerne i Roma.
Det at mine kolleger fra både Israel, de palestinske selv­
styremyndighetene, EU­formannskapet samt presiden­
ten i Verdensbanken deltok på møtet, vitner om at vi
langt fra er de eneste som tar situasjonen alvorlig.
På møtet ble det besluttet å etablere et fond for bud­
sjettstøtte hvor utbetalingene skal være knyttet til kon­
krete resultater i reformarbeidet. Regjeringen planlegger
å kanalisere deler av vårt bidrag gjennom et slikt fond.
Som formann i giverlandsgruppen vil jeg aktivt arbeide
for å skaffe midler til fondet blant andre givere.
På møtet diskuterte vi også de hindringer og økte
kostnader som palestinerne påføres på grunn av den isra­
elske stengningspolitikken. Jeg tok nok en gang opp med
israelerne betydningen av å endre på dette.
Den israelske utenriksminister Silvan Shalom presen­
terte på møtet det han kalte en «positiv dagsorden». Hvis
iverksatt skulle denne, i henhold til Shalom, lette palesti­
nernes økonomiske og sosiale situasjon. Foreløpig har vi
ikke sett resultater.
En løsning på konflikten mellom israelere og palesti­
nere vil ha enormt positiv betydning for andre utfordrin­
ger i regionen. På den andre siden er ikke fremgang på
andre områder betinget av at konflikten mellom israelere
og palestinere er løst. I den forbindelse er det verdt å
merke seg den positive utviklingen vi har sett i Libya og i
Iran når det gjelder masseødeleggelsesvåpen.
En av de mange utfordringene i regionen har UNDPs
Human Development Report for 2002 og 2003 satt lys
på: mangel på dynamikk i mange arabiske land. På tross
av store naturressurser er store deler preget av økende
fattigdom, ujevn fordeling og demokratisk underskudd.
Rapporten understreker hva utdanningsministeren i For­
ente arabiske emirater sa til Washington Post tidligere
denne måned: Arabere ønsker det samme som andre
mennesker: frihet, likhet og rettferdighet. Men deres po­
litiske regimer nekter dem ofte disse grunnleggende ret­
tighetene, fordi de er redde for å bli holdt ansvarlige.
Dette er en utfordring heller ikke vi i vest systematisk
har tatt innover oss. Det er å håpe at de dialoger som fø­
res i ulike sammenhenger, kan være forløpere for mer
politisk orienterte handlinger.
Fredsforhandlingene mellom myndighetene i Sudan
og Sudan People's Liberation Movement, SPLM, viser at
partene har tatt et ansvar for å stanse 20 års borgerkrig og
lidelser for det sudanske folk.
Vi beklager at man ikke kom helt i mål før man i går
tok en pause i forhandlingene. Likevel har det vært god

27. jan. -- Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren 2004
1590
fremdrift i fredsprosessen siden partene innledet direkte
forhandlinger med hverandre i september i fjor. Avtalene
om organiseringen av de militære styrkene og ressurs­ og
inntektsdelingen i interimsperioden understreker viljen
til å nå frem til en endelig fredsavtale.
Vi håper forhandlingspausen blir kortvarig og er i
kontakt med partene for om mulig å få dem til å gjenopp­
ta forhandlingene så snart som mulig. Vi håper at partene
vil benytte pausen til forberedende kontakter, med sikte
på rask avklaring av de siste utestående spørsmålene.
Dette gjelder status for de tre omstridte grenseområdene
mellom nord og sør: Nubafjellene, Southern Blue Nile og
Abyei. Partene må også bli enige om de siste utestående
spørsmålene for den politiske maktdelingen i den seks år
lange interimsperioden. Når disse elementene er avklart,
vil partene kunne undertegne en rammeavtale som vil
være det avgjørende skrittet mot fred i Sudan. Vi håper
og tror at dette kan skje ikke senere enn februar i år. I til­
legg må partene bli enige om praktiske sider ved gjen­
nomføringen av en fredsavtale, herunder en våpenhvile­
avtale. Det vil derfor trolig ta ytterligere et par måneder
før den endelige fredsavtalen kan undertegnes.
Bidrag fra det internasjonale samfunn har vært viktig i
anstrengelsene for å bistå den krigsrammede befolknin­
gen i Sudan. Her har ikke minst norske frivillige organi­
sasjoner som Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp
gjort en betydelig innsats. Internasjonal innsats har også
vært viktig i arbeidet for å få fred i Sudan. Den regionale
organisasjonen IGAD under ledelse av Kenya har vært
en pådriver for og tilrettelagt for fredsforhandlingene.
Sammen med USA, Storbritannia, Italia, FN og Den afri­
kanske union har Norge hatt et nært samarbeid med
IGAD og partene. Likevel er det partene selv som har
vært i førersetet i forhandlingene. Dette eierskapet er vik­
tig med tanke på ansvaret for gjennomføringen av freds­
avtalen.
Gjennomføringen av fredsavtalen vil kreve et langsik­
tig internasjonalt engasjement i Sudan. La meg under­
streke at en fredsavtale bare vil være første skritt på
veien mot en normalisering av situasjonen i landet.
Fredsavtalen må sikres gjennom en bredt anlagt interna­
sjonal innsats. Sammen med Italia står Norge i spissen
for forberedelser tilrettelagt av giverlandsgruppen IGAD
Partners Forum og vil invitere til en giverlandskonferan­
se i Norge når en fredsavtale er undertegnet.
Norges rolle i forhandlingene forplikter. Regjeringen
er innstilt på å leve opp til disse forpliktelsene. Hvis det
skulle bli en fredsavtale i Sudan, vil Regjeringen positivt
vurdere deltakelse av norsk personell i en FN­ledet styr­
ke når eventuelle behov og finansiering er klarlagt.
I Sri Lanka nærmer det seg nå to år siden det med
norsk hjelp ble inngått våpenhvile mellom regjeringen og
de tamilske tigrene, LTTE. Dette er den lengste periode
med våpenhvile siden krigen startet for mer enn 20 år si­
den. Denne våpenhvilen har holdt, ikke minst takket
være de nordiske lands innsats i Sri Lanka Monitoring
Mission, som er observatører for våpenhvileavtalen.
Etter et halvt års brudd i forhandlingene lå alt i fjor høst
til rette for å gjenoppta forhandlingene mellom partene
med sikte på å etablere en interimsadministrasjon for de
tradisjonelt tamildominerte områdene.
Mens fredsprosessen mellom partene altså gjorde
fremskritt, oppstod det uenighet på regjeringssiden
mellom presidenten og statsministeren om hvem som
skulle styre fredsprosessen og kontrollere det militære.
Vi har fra norsk side gjort det klart at vi ikke kan tilrette­
legge for gjenopptakelse av forhandlinger før det skapes
klarhet i hvem som har ansvaret på regjeringssiden. Vi
registrerer at uklarheten vedvarer, og at det er lite som ty­
der på at en enighet mellom presidenten og statsministe­
ren vil bli oppnådd i overskuelig fremtid.
I denne situasjonen prioriterer vi fra norsk side å bistå
myndighetene og LTTE med å sikre at våpenhvilen fort­
satt respekteres. Det er etter mitt syn positivt at både pre­
sidenten, statsministeren og LTTE eksplisitt uttrykker
full støtte til våpenhvilen og de nordiske observatørene
under norsk ledelse. Det er også verdt å merke seg at det
i de siste månedene ikke har vært noen alvorlige brudd
på våpenhvilen. Det er likevel grunn til bekymring for at
våpenhvilen gradvis kan svekkes dersom det går lang tid
uten utsikter til nye forhandlinger.
Det er også viktig å bidra til at både myndighetene og
LTTE arbeider videre med økonomiske og sosiale spørs­
mål som partene er opptatt av. Norge vil i nær kontakt
med alle parter, andre regjeringer og internasjonale orga­
nisasjoner søke å bidra til dette. Vi er også rede til på nytt
å legge til rette for forhandlinger når partene måtte be oss
om det.
På enkelte av de områder hvor Norge yter internasjo­
nale bidrag, er kanskje ikke vår nasjonale egeninteresse
åpenbar ved første øyekast. Det gjelder definitivt ikke for
det brede samarbeidet vi har etablert med Russland på en
rekke områder. Ikke minst i nord er samarbeidet på regio­
nalt og lokalt plan omfattende. Vårt formannskap i Ba­
rentsrådet, som vi har frem til høsten 2005, vil vi bruke
til å styrke bredden og mangfoldet i samarbeidet i nord.
Atomhandlingsplanen, prosjektsamarbeidet med
Russland og Investeringsfondet for Nordvest­Russland
er våre viktigste nasjonale virkemidler for å møte utford­
ringene i Barentsregionen. Regjeringen deltar også aktivt
i samarbeidet med Russland gjennom Arktisk Råd, Øst­
ersjørådet, Nordisk Ministerråds nærområdeprogram og
EUs nordlige dimensjon.
Parlamentsvalget i Russland i desember i fjor bekref­
tet den vedvarende og omfattende popularitet som presi­
dent Putin og hans program for reform, stabilitet og sam­
arbeid med Vesten, har. Det er all grunn til å tro at den
politiske handlefriheten Putin har fått etter valget, vil bli
benyttet til å videreføre de økonomiske reformene og det
gode samarbeidet med vestlige land. Samtidig må vi føl­
ge nøye med på hvordan handlefriheten benyttes når det
gjelder utviklingen av det sivile samfunn, ytringsfriheten
og demokratiske rettigheter.
Fra norsk side vil vi fortsette våre bestrebelser på å ut­
vikle vårt gode forhold til Russland, og bygge målbevisst
videre på det solide grunnlag som er skapt de siste årene.
Vi har alt å tjene på et forpliktende samarbeid med rus­
serne på alle områder av felles interesse. Ikke minst vil

27. jan. -- Utenrikspolitisk redegjørelse av utenriksministeren
2004 1591
Regjeringen videreføre et aktivt samarbeid med Russ­
land om atomsikkerhet i våre nærområder. Samarbeidet
har gitt gode resultater, men innebærer også en rekke di­
lemmaer.
Utfordringene er store. I våre nærområder finnes kjer­
nekraftverk, et stort antall utrangerte atomubåter, lagre
med betydelige mengder brukt reaktorbrensel og fast og
flytende radioaktivt avfall. Langs Kolakysten finnes et
hundretalls fyrlykter drevet med dårlig sikret høyradio­
aktive kilder. Vi står overfor en miljøtrussel og en sikker­
hetstrussel vi har en klar egeninteresse av å bidra til løs­
ningen av.
Russiske myndigheter prioriterer dette arbeidet, men
er avhengige av bistand utenfra. Vi har helt siden vi inn­
ledet vårt samarbeid med Russland på dette feltet, arbei­
det for et sterkere og bredere internasjonalt engasjement.
Et juridisk rammeverk er på plass, miljøfondet under
EUs nordlige dimensjon er operativt og G8­landene har
gått sammen for å reise 20 milliarder dollar for sikring av
masseødeleggelsesvåpen og våpenmateriale i det tidlige­
re Sovjetunionen.
Vi er med i alle disse sammenhenger, også i G8­sam­
arbeidet. Russland og G8­landene prioriterer opphugging
av utrangerte ubåter høyt. Det gjør også vi. Vi deltar i ar­
beidet med å fastsette prioriteringene og retningslinjer
for gjennomføring av praktiske tiltak. Dette gjelder også
kravene til miljøkonsekvensvurderinger av enkeltpro­
sjekter.
Det er mange årsaker til atomproblemene i Russland.
En av dem er at russiske tilsynsmyndigheter ikke har til­
strekkelig gjennomslagskraft. Derfor vil vi i vårt videre
arbeid legge vekt på å bidra til at de styrkes.
Vi behøver mer kunnskap om Russlands håndtering
av det brukte kjernebrenselet fra ubåter. Vi har særlig be­
hov for bedre kunnskap om de miljømessige konsekven­
sene av gjenvinning av brukt reaktorbrensel, og om hvil­
ke alternativer som foreligger.
Lagring er et slikt alternativ. Men det vil kreve lang
tid å få den nødvendige lagringskapasitet på plass. Enkel­
te eksperter mener det vil kunne ta inntil ti år. Men vi kan
ikke legge atomsikkerhetsarbeidet på is til dette proble­
met er løst. Det vil øke faren for utslipp og ulykker, og
høyne risikoen for at radioaktivt materiale kommer på
avveier. Derfor må vi både videreføre atomsikkerhetsar­
beidet med Russland og arbeide for alternativer til gjen­
vinning.
Dette er problemstillinger vi nå i sterkere grad griper
fatt i, både bilateralt overfor russiske myndigheter og i
det internasjonale samarbeidet. Og Statens strålevern,
som norsk fagmyndighet på området, har fått en enda
mer sentral rolle i gjennomføringen av Regjeringens
handlingsplan for atomsikkerhet.
Regjeringen vil før sommeren komme tilbake til disse
spørsmålene i en egen stortingsmelding om norsk nord­
områdepolitikk.
La meg avslutte med noen ord om situasjonen i WTO­
forhandlingene. I redegjørelsen for Stortinget 13. juni i
fjor gjennomgikk jeg hvorfor WTO er viktig for Norge.
Jeg la vekt på at det er et prioritert mål for Regjeringen å
bidra til at WTO kan videreføre sin sentrale rolle på det
handelspolitiske området. Stabile og forutsigbare ram­
mer for verdenshandelen er av avgjørende betydning for
å sikre økonomisk vekst og velstandsutvikling, både her
hjemme og i resten av verden.
Regjeringen beklager derfor at fjorårets ministermøte
i Cancun ikke klarte å fatte de politiske beslutningene
som må til for å føre forhandlingene videre på en kon­
struktiv og balansert måte. Regjeringen vil gjøre det den
kan for å bidra til at reelle forhandlinger kan komme i
gang igjen så snart som mulig.
Selv om enighet ikke er oppnådd, er det imidlertid in­
gen krisestemning i WTO. Snarere er det pragmatisme
som råder, og erkjennelse av at man har behov for mer
tid.
Jeg deltok i et uformelt ministermøte om WTO i Da­
vos sist fredag. Dette møtet og andre samtaler jeg har hatt
etter Cancun­møtet, bekrefter at det nå har vært en perio­
de for refleksjon, men at det igjen fokuseres mer på hvor­
dan man skal komme videre. Et initiativ fra den ameri­
kanske handelsutsending, Robert Zoellick, er blitt posi­
tivt mottatt, og det vises på flere hold vilje til løsning. I
Davos var det sentrale spørsmålet som gikk rundt bordet:
Hvordan kan vi, WTOs medlemsland, vise fleksibilitet?
Hvordan kan vi raskt få i gang igjen den reelle proses­
sen?
Et ministermøte i Hong Kong mot slutten av 2004 kan
bli neste milepæl, men det forutsetter at fleksibilitet og
vilje til kompromisser materialiserer seg i praksis.
Etter mitt syn er det ikke tvil om at det er de små og
mellomstore land som har mest å tape på manglende
fremgang i WTO­forhandlingene, ikke de store som lett
kan få bestemmende innflytelse over de bilaterale eller
regionale løsninger. Det vil være ytterst uheldig hvis vi
skulle få en situasjon med stans i forhandlingene på ube­
stemt tid, og en økning i bilaterale og regionale frihan­
delsavtaler eller tilsvarende arrangementer.
Dessverre kan vi allerede nå se konturene av en slik
utvikling. USA er i gang med forhandlinger med Austra­
lia og med flere land i Latin­Amerika og i Asia. Austra­
lia, New Zealand og Japan, som tidligere var sterkt imot
slike overenskomster, forbereder eller ønsker avtaler
med sine naboer i Asia og USA.
Til tross for alle forsikringer om at eventuelle avtaler
vil være i tråd med WTOs regelverk og bygge opp under
det multilaterale system, er det liten tvil om at i denne si­
tuasjonen er det de sterkestes rett som vil gjelde. Vi -- og
enda mer utviklingslandene -- vil kunne bli tilskuere til at
de store landene skaffer seg markedsadgang og andre
fordeler for sine varer og tjenester på attraktive marke­
der.
Hva må til for å unngå en slik utvikling? Hva skal til
for å bringe forhandlingene tilbake på sporet? Møtet i
Cancun så vel som senere konsultasjoner illustrerer det
jeg har understreket ved en rekke anledninger: Landbruk
er og blir det viktigste og vanskeligste emnet i forhand­
lingene. Doha­runden står og faller med landbruk. Det
kommer til å bli fokusert på reelle innrømmelser for alle,
ikke bare på innrømmelser som er lette å gi.

27. jan. -- Interp. fra repr. Haga om hvordan Norge vil posisjonere seg etter bruddet
i WTOs ministermøte i Cancun
2004
1592
Dette er et tema jeg vil komme nærmere inn på i sva­
ret på den interpellasjonen som skal behandles umiddel­
bart etter denne redegjørelsen. Derfor vil jeg her nøye
meg med å understreke at både en kortsiktig og en lang­
siktig strategi for å bringe forhandlingene videre er av­
hengig av at alle parter, også Norge, beveger sine posi­
sjoner.
Regjeringen vil selvsagt fortsette å arbeide aktivt for
våre prioriterte hovedmålsettinger på samtlige forhand­
lingsområder. Samtidig må vi bidra til et samlet resultat
som alle kan leve med. Jeg vil ikke legge skjul på at dette
kan innebære vanskelige valg. Men med den langsiktige
betydning handelssystemet har for stabilitet, økonomisk
vekst og velstandsutvikling, er det Regjeringens klare
målsetting at Norge skal bidra aktivt til -- ikke stå i veien
for -- løsninger som kan bringe Doha­runden trygt i havn.
Jeg vil etter behov komme tilbake til Stortinget i dette
spørsmålet.
Jeg har i det foregående forsøkt å få frem verdien av
fellesskap, kostnadene ved å stå alene og hvordan inter­
nasjonale bidrag er en forutsetning for at vår stemme skal
bli hørt.
Jeg begynte min redegjørelse med å understreke vårt
behov for samarbeidspartnere og støttespillere under inn­
fallsvinkelen «Den som gavner sine venner, gavner seg
selv». Noen vil kanskje innvende at begrepet «venner»
strengt tatt ikke er et særlig relevant begrep i utenrikspo­
litikken, og det forstår jeg. Vi kan neppe forvente at and­
re land skal gi avkall på sine nasjonale interesser og be­
hov bare for vår skyld.
Men én ting er sikkert: Hvis vi ikke bruker de ressur­
sene vi har, til å gjøre for andre det vi vil at andre skal
gjøre for oss, får vi ikke forbundsfeller som på grunnlag
av felles interesser kan bidra til at våre utenrikspolitiske
målsettinger virkeliggjøres.
I n g e L ø n n i n g hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: I henhold til forretningsordenens § 34 a
foreslår presidenten at utenriksministerens redegjørelse
utlegges for behandling i et senere møte.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 2
Interpellasjon fra representanten Åslaug Haga til
utenriksministeren:
«Bruddet i WTOs ministermøte i Cancun gir Norge
anledning til å posisjonere seg og jobbe videre med al­
liansebygging. Norges posisjon på landbruk før Cancun
var bl.a. å arbeide for forståelsen for et skille mellom
vilkårene for landbruksproduksjon for eksport versus
innenlandsk forbruk. Jeg viser til interpellasjonsdebatten
i Stortinget 28. mars 2003, der landbruksministeren sier
at «I det norske forslaget har vi prøvd å legge til grunn et
slikt skille, og vi har arbeidet for å få forståelse for det.
Det har vært gledelig for Norge å kunne registrere at en
gruppe land har sluttet seg til den norske posisjonen».
Utenriksministeren poengterte selv i debatten at det er
«mange utviklingsland som i tillegg ønsker at de selv skal
ha helt eller delvis unntak fra tollreduksjoner».
Hvordan jobber utenriksministeren for å styrke den­
ne posisjonen, hvilke land inngår, og hvilke håper vi å in­
kludere, i alliansen for å skape forståelse for dette skil­
let?»
Åslaug Haga (Sp): Etter sammenbruddet i WTO­for­
handlingene i Cancun synes det nå som om klimaet i pro­
sessen er i endring, og at en kan være på vei inn i nye
substansielle forhandlinger. På denne bakgrunn er det
viktig at man fra norsk side bruker tida godt for å sikre et
utfall som i større grad tjener norske interesser enn hva
som kunne ha blitt utfallet etter Cancun­møtet.
For landbruket ville et sluttresultat i Cancun i tråd
med de siste tekstene som ble presentert på møtet, vært
en ulykke. Og det ville ikke bare ha vært en ulykke for
norske bønder eller alle dem i Norge som er opptatt av at
landbruket er ryggraden i mange norske bygder. Det ville
ikke bare vært en ulykke for alle dem som mener at
Norge bør opprettholde et småskala og miljøvennlig
landbruk for å sikre trygg mat, eller for alle dem som er
opptatt av at Norge skal være velholdt og ha et attraktivt
kulturlandskap. Forhandlingsresultatet i Cancun ville
også ha vært en ulykke for utviklingsland som er netto­
importører av mat, og som har behov for å beskytte egen
matproduksjon. Og la meg understreke: Dette utgjør over
halvparten av utviklingslandene. De landene som ville ha
tjent på et Cancun­resultat, er de landene som produserer
storskala, industrielt og for eksport.
For at man skal komme ut av den knipa man er i i
landbruksforhandlingene, må det tas store grep. Interes­
semotsetningene mellom de store landbrukseksporteren­
de landene og de land som ut fra ulike behov har ønsker
om beskyttelse for egen matproduksjon, er som kjent
svært store og synes bortimot uoverstigelige. Etter Senter­
partiets oppfatning ligger et av de store grepene som
må tas, i at man utvikler et todelt regelverk for landbru­
ket -- ett for produksjon av mat for nasjonalt forbruk og
ett for produksjon for eksport. Å etablere et slikt skille
mellom produksjon for nasjonalt konsum og eksport vil
være helt nytt, men det er ikke mer radikalt enn at det lig­
ger inne i Regjeringas forhandlingsutgangspunkt for
landbruksforhandlingene. I en interpellasjonsdebatt i
mars i fjor uttrykte landbruksministeren glede over å re­
gistrere at en gruppe land hadde sluttet seg til den norske
posisjonen.
Gjennom etableringen av et slikt skille vil man kunne
skape et velfungerende handelsregime for landbrukspro­
dukter som går på tvers av grenser, og man vil samtidig
kunne la land få ivareta de hensyn man mener det er i na­
sjonal interesse å ivareta. For noen land vil hensynet til å
forsvare sitt folk mot sult være det tyngste argumentet
for en nasjonal landbrukspolitikk, for andre land vil hen­
synet til bosetting og kulturlandskap være avgjørende.
Utgangspunktet for denne tenkningen er at mat ikke
kan betraktes som en vanlig handelsvare, fordi mat er
livsnødvendig. Det er en menneskerett å ha tilgang til

27. jan. -- Interp. fra repr. Haga om hvordan Norge vil posisjonere seg etter bruddet
i WTOs ministermøte i Cancun
2004 1593
mat, og landbruket representerer verdier langt utover det
reint produksjonsmessige.
Senterpartiet mener at etableringen av det nevnte skil­
let både vil være nøkkelen til at landbruket kan utvikles
slik vi ønsker det i Norge, og at det kan være nøkkelen til
å finne omforente løsninger i WTO. Det er på denne bak­
grunn vi ønsker å få klarlagt hvordan Regjeringa jobber
med å få aksept for dette skillet, og hvilken oppslutning
man har.
Det er en myte at utviklingslandenes viktigste krav i
forhandlingene har vært økt markedsadgang. Det er en
overforenkling og en myte som tåkelegger de videre stra­
tegiske valgene Norge bør ta. Utenriksministeren erkjen­
te dette forholdet i interpellasjonsdebatten i mars i fjor,
der han sa:
«Det er også mange utviklingsland som i tillegg øn­
sker at de selv skal ha helt eller delvis unntak fra toll­
reduksjoner. En stor gruppe utviklingsland er opptatt
av å beholde ulike preferanseordninger som gir tollre­
duksjoner eller trollfritak i i­land og andre u­land via
ulike preferanseordninger.»
Det er ikke den norske bonden som blokkerer utvik­
ling for de fattigste. Når utviklingslandene kritiserer Ves­
tens landbrukssubsidier, er det ikke den norske bondens
inntekt de vil til livs. Mange fattige land understreker at
beskyttelse av egen produksjon er et spørsmål om liv
eller død på landsbygda i deres land. Selvfølgelig er det
uhyre få av utviklingslandene som ønsker å yte intern­
støtte til eget landbruk, men de ønsker å beholde retten til
å beskytte innenlandsk produksjon ved hjelp av toll.
Tollmurer er nødvendige for å beskytte eget sårbart land­
bruk.
Siden dagens WTO­avtale trådte i kraft, har 16 utvik­
lingsland gått fra å være sjølforsynte med mat til å bli
nettoimportører av mat. Disse landenes interesse ligger
først og fremst i å sikre seg retten til å produsere maten
som befolkningen trenger, ikke først og fremst å få økt
markedsadgang. Landene har blitt tvunget til å redusere
sitt eget importvern og øke importen, og de greier ikke å
stå imot presset fra dumpingeksporten fra de store lande­
ne.
Norges posisjon har også vært en avvikling av eks­
portsubsidier, noe Senterpartiet er svært glad for. Dette
faller sammen med utviklingslandenes krav, siden det
først og fremst er eksportsubsidiene som utkonkurrerer
deres egne produkter. Norge bør gå høyere på banen for å
fremme denne posisjonen og støtte opp under utviklings­
landenes krav.
Utviklingslandenes største problem er USAs og EUs
dumping på u­landenes markeder gjennom subsidiert
produksjon. EU og USAs felles forslag før Cancun ble så
provoserende for mange utviklingsland fordi forslaget
ikke gikk langt nok i kutt i eksportstøtte, men allikevel
ville opprettholde støtte til produkter som blir eksportert.
Dessuten foreslo USA og EU kutt i tollvernet i utvik­
lingsland, noe som ville svekke deres egen matproduk­
sjon for eget forbruk.
Til tross for at Norge innførte nulltoll og fjernet kvo­
tereguleringene fra MUL­land i 2002, har importen fra
disse landene gått ned fra 265 mill. kr i første halvår
2002 til 208 mill. kr ett år seinere. Dette er svært bekla­
gelig, og jeg vet at Regjeringa og utviklingsministeren
har lagt stor prestisje i å utvikle dette arbeidet. Derfor er
det et paradoks at Regjeringa ikke fokuserer mer på utvik­
lingslandenes krav om preferensiell behandling. Prefe­
rensiell behandling, slik som norsk MUL­import, vil bli
undergravd dersom WTO­regimet går videre med en ge­
nerell nedbygging av toll for alle land.
For å oppsummere: Etter Senterpartiets syn må land­
bruksforhandlingene ta utgangspunkt i at alle land må ha
rett til egen matproduksjon og foredling. Internstøtte til
produksjon for eget forbruk må unntas reduksjonsfor­
pliktelser, og tollsatser fastsettes slik at hvert land har re­
ell mulighet til egen matproduksjon. Tak på tollsatser bør
ikke aksepteres på strategiske matvarer som land sjøl
produserer. Videre må tvungen minimumsimport -- toll­
kvoter -- ikke økes, tvert imot bør reglene om tvungen
import fjernes.
Mekanismen for å få dette på plass må være etablerin­
gen av et skille mellom produksjon for nasjonalt konsum
og produksjon for eksport. Måten å få aksept for dette
skillet på er at Norge allierer seg med en bredere krets av
land enn vi tradisjonelt har gjort, og spesielt de netto
matimporterende landene.
I interpellasjonsdebatten i mars i fjor fikk vi offensive
svar fra utenriksminister og landbruksminister på land­
brukets vegne. I utenriksministerens redegjørelse 13. juni
var stemningen som ble formidlet, noe mer dyster. Etter
forhandlingsbruddet i Cancun har Regjeringa vært spar­
som både med kommentarer og offentlige redegjørelser
for hvordan man jobber for å nå Regjeringas opprinneli­
ge målsettinger.
I dagens interpellasjonsdebatt håper vi å få brakt klar­
het i hva Regjeringa nå gjør, hvilke allianser som bygges,
og hvordan situasjonen vurderes.
Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt
presidentplassen.
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg deler fullt ut den
oppfatning interpellanten la til grunn, nemlig at det nå er
en ny dynamikk i utviklingen. Det har åpenbart vært en
periode med refleksjon etter Cancun, som etter handels­
utsending Zoellick's brev jo nå på mange måter har fått
en ny omdreining. Det viste ikke minst det uformelle
handelsministermøtet jeg deltok i i Davos på fredag,
ganske tydelig, og det redegjorde jeg for også i min rede­
gjørelse som jeg nettopp holdt.
Vi er nå åpenbart kommet i den fasen hvor det er vik­
tig å innlede konsultasjoner på bred front for å se hvor
det er mulig å finne åpninger for det som er norske stand­
punkter. Det kommer jeg til å gjøre. Det er viktig at den
norske innsatsen er i god kontakt med den virkelighet
som også andre aktører i WTO­systemet føler.
Jeg synes det er svært viktig at denne interpellasjonen
nå blir holdt. Regjeringen har hele tiden, også i høst, søkt
så mye debatt om dette som mulig, nettopp fordi vi her
står overfor viktige og vanskelige avveininger. Riktignok

27. jan. -- Interp. fra repr. Haga om hvordan Norge vil posisjonere seg etter bruddet
i WTOs ministermøte i Cancun
2004
1594
omfattet interpellasjonen bare et av de temaene vi står
overfor, nemlig landbruk, og jeg er sikker på at interpel­
lanten er enig med meg i at Norge også har svært viktige
målsettinger når det gjelder ikke minst å sikre Kyst­Nor­
ge, og når det gjelder tjenester. Alle ting må vi ha et blikk
på.
La meg gjenta at ut fra en samlet vurdering av Norges
offensive og defensive interesser er Regjeringens over­
ordnede målsetting å bidra til at WTO viderefører sin
sentrale rolle på det handelspolitiske området. Det er der­
for beklagelig at det i Cancun ikke var mulig å fatte de
nødvendige politiske beslutninger for å bringe forhand­
lingene videre på en konstruktiv og balansert måte. Re­
gjeringens siktemål er å bidra til at reelle forhandlinger
skal komme i gang så snart som mulig.
Manglende enighet om premissene for de videre for­
handlingene om landbruk var en hovedårsak til at vi ikke
kom videre i Cancun. Det store flertallet av utviklings­
land krevde at industrilandene skulle foreta vesentlige re­
duksjoner i tollsatsene på import av landbruksprodukter,
at de skulle fjerne eksportsubsidier og i vesentlig grad
skulle redusere andre nasjonale støtteordninger til land­
bruket. Samtidig ønsket mange utviklingsland fortsatt å
beskytte sine hjemmemarkeder for å hindre at subsidierte
varer fra industrilandene utkonkurrerer deres produkter
på hjemmemarkedet. Oppmerksomheten fra utviklings­
landenes side ble med andre ord rettet mot den totale
støtten landbruksprodukter nyter godt av, uavhengig av
om dette er eksportstøtte eller annen støtte.
På i­landsiden har særlig EU og USA betydelige eks­
portinteresser på landbruksområdet. Dertil hevder de at
også de har beskyttelsesbehov. De ønsker derfor ikke å
redusere sine egne eksportstøtteordninger uten å få bed­
ret markedsadgang i viktige u­land som motytelse. Det er
disse motsetningene som fortsatt preger forhandlings­
situasjonen.
Regjeringens siktemål er å kunne føre en landbruks­
politikk som ivaretar våre behov, og som sikrer et leve­
dyktig landbruk i Norge. Vår situasjon er preget av at ho­
vedtyngden av produksjonen forbrukes innenlands, kun
en liten del eksporteres. Dette var bakgrunnen for at vi
tidlig i fjor fremmet et forslag om en todeling når det
gjelder reduksjon av prisstøtte. Forslaget går ut på at
prisstøtten reduseres mer jo høyere andel av produksjo­
nen som eksporteres. Dette innebærer at forslaget vil få
konsekvenser for de land som eksporterer en høy andel
av sin produksjon, mens land med en liten eksportandel,
som Norge, kan opprettholde mer av sin støtte.
I den første tiden etter at forslaget ble fremmet, kunne
vi registrere en viss forståelse for og støtte til forslaget.
Dessverre har utviklingen siden ikke vært like positiv.
Våre synspunkter ble ikke reflektert i rammeforslagene
som forhandlingslederen presenterte før Cancun, og hel­
ler ikke i forslagene som ble fremsatt under møtet.
Årsaken til den manglende oppslutning er selvsagt
ikke vanskelig å se. Forslaget vil naturlig nok ha konse­
kvenser for sentrale aktører som USA og EU, som har en
omfattende eksport av subsidierte landbruksprodukter.
På den annen side står toneangivende utviklingsland,
herunder den såkalte G­20­gruppen, som ikke synes at
vårt forslag går langt nok. De ønsker kraftige reduksjoner
i det samlede støttenivå til landbruket i industrilandene.
Det er i denne sammenheng man må vurdere forslaget fra
G­20­gruppen, som i likhet med vårt innebærer at støtte
til produkter som eksporteres, skal reduseres mer enn
støtten til produksjonen for innenlands forbruk. Men: det
er et stort men: Deres utgangspunkt er at dette kuttet skal
komme på toppen av de kraftige reduksjonene de krever i
nasjonale støtteordninger, og ikke som vårt forslag, gjøre
det mulig å opprettholde mer av den nasjonale støtten.
Selv om forslaget fra G­20­gruppen isolert sett kan for­
stås dit hen at det til en viss grad samsvarer med norske
landbruksinteresser, er det derfor ut fra de premisser som
ligger til grunn for det, ikke nødvendigvis tilfellet. Det
må også tas med i vurderingen at selv om vi fra norsk
side uttrykker forståelse for u­landenes beskyttelsesbe­
hov, er det ikke gitt at de vil vise forståelse for og aksep­
tere at et rikt land som Norge skal ha mulighet for å ta i
bruk de samme tollvirkemidlene som de fattigste landene
for å begrense import av landbruksvarer.
Norge arbeider fortsatt nært sammen med bl.a. Japan
og Sveits i den såkalte G­10­gruppen, som har som sitt
hovedformål å arbeide for å opprettholde et tilfredsstil­
lende tollvern. Regjeringen begrenser seg selvsagt ikke
til å drøfte disse spørsmålene med land vi er enige med.
Vel så viktig er det å arbeide for forståelse for vår situa­
sjon og våre synspunkter i forhold til land som ikke er på
linje med oss. Dette står enda klarere for meg etter de
uformelle konsultasjonene mellom 19 handelsansvarlige
ministere i Davos sist fredag.
Utviklingen siden interpellasjonsdebatten i mars i fjor
har med all tydelighet demonstrert at multilaterale for­
handlinger er en dynamisk prosess, hvor alliansemønstre
og fokus i forhandlingene endrer seg hele tiden. En ut­
fordring for oss er derfor løpende å vurdere hvorledes vi
skal klare å få størst uttelling for våre synspunkter på uli­
ke stadier i prosessen.
Til tross for manglende resultater bidrog forhandlin­
gene i Cancun iallfall til én ting: Kjerneproblemene på
landbrukssiden har kommet langt klarere frem. Tonean­
givende utviklingsland krever at i­landene fjerner sine
eksportsubsidier, at i­landene foretar vesentlige reduk­
sjoner i den totale støtten til landbrukssektoren, at i­lan­
dene foretar vesentlige reduksjoner i tollsatsene på im­
port av landbruksprodukter, og at u­landene fortsatt skal
kunne beskytte sine hjemmemarkeder bl.a. gjennom unn­
tak fra tollreduksjonene.
Forhandlingsposisjonene til sentrale i­land som USA
og EU innebærer på sin side bl.a. økt markedsadgang
gjennom betydelig nedbygging av tollsatsene både for u­
land og i­land som Norge, og endringer i regelverket som
i liten grad påvirker deres egne støtteordninger, men som
vil gi vesentlige reduksjoner i støtteordningene som er av
stor betydning for norsk landbruk. Hva som etter dette er
like klart, er at presset på de norske posisjonene iallfall
ikke er blitt mindre etter bruddet i Cancun enn det var for
et år siden. Men la meg avslutningsvis igjen gjøre det
helt klart at Regjeringen vil gjøre det den kan for at vi

27. jan. -- Interp. fra repr. Haga om hvordan Norge vil posisjonere seg etter bruddet
i WTOs ministermøte i Cancun
2004 1595
skal kunne føre en landbrukspolitikk som er i samsvar
med våre behov. At dette ikke blir noen lett oppgave,
skulle det vel være unødvendig å gjenta.
Åslaug Haga (Sp): Jeg takker utenriksministeren for
svaret. Bruddet i Cancun gav alle en mulighet til å tenke
seg om og til å reposisjonere seg.
Jeg forstår utenriksministeren dit hen når det gjelder
forholdet mellom å skape skille mellom produksjon for
eksport og innenlandsk produksjon, at Regjeringa bort­
imot har gitt opp å kjøre den linja. Det stiller jeg meg litt
undrende til, nettopp ut fra de signalene vi får fra en rek­
ke utviklingsland. Posisjonene samsvarer ikke helt med
de norske, men de trekker i stor grad i samme retning.
Derfor ber jeg utenriksministeren være enda klarere på
om det er slik at tenkningen som går på å etablere dette
skillet, fortsatt kjøres fram som et hovedsynspunkt fra
norsk side, eller om man har gitt det opp.
Så vil jeg utfordre utenriksministeren på å være klare­
re på hvilket arbeid som nå nedlegges for å skape nye al­
liansepartnere. Utviklingslandene har aldri stått sterkt i
WTO, men vi har etter Cancun sett at de organiserer seg
bedre og fremmer sine interesser med større styrke. Det
presenteres nå i større grad brev fra disse landene, med
klarere synspunkter enn man har sett tendenser til tidlige­
re. Og vi ser i den kommunikasjonen som foregår
mellom en rekke av disse utviklingslandene og WTO, at
her er det ting hvor vi har klar felles interesse med disse
landene.
Derfor utfordrer jeg utenriksministeren på å være kla­
rere på hvilke land man nå er i arbeid med å bygge allian­
ser til. Hvilke strategiske valg er det man gjør i forhold
til å utvikle alliansepartnere? Og hvilke vurderinger har
utenriksministeren av mulighetene for i større grad å
spille på lag med utviklingslandene? Jeg er overbevist
om at hvis vi i større grad skal greie å ivareta også våre
egne landbruksinteresser i de kommende forhandlingene,
må vi stå tettere sammen med utviklingslandene.
Utenriksminister Jan Petersen: Det er ganske spe­
sielt å ha en stortingsdebatt, ikke om mål og hva vi øns­
ker å oppnå, men faktisk om selve det taktiske opplegget
for forhandlinger. Det har jeg for så vidt ingenting imot
at man har, men jeg må allikevel si at det er svært viktig
å beholde fleksibiliteten for nettopp å søke enighet og se
hvor det er åpninger. Slik jeg ser bildet foreløpig, er det
ikke lett å se hvor alle åpningene er. Det er et gjenstående
arbeid nettopp å finne ut av det, og det er et arbeid som
bare kan skje ved ganske omfattende konsultasjoner.
Som jeg sa innledningsvis, har vi nå, etter den nye dyna­
mikken hvor det er ting som legges på bordet, nettopp
kommet i den situasjonen hvor det påkalles -- og det skal
jeg love at jeg skal gjøre.
Jeg må nok si at jeg tror Åslaug Haga hoppet for­
holdsvis glatt over det jeg sa ikke minst om G­20­grup­
pen, som jo på mange måter er land under utvikling. Det
er ikke de fattigste landene, men det er så tunge aktører
som Brasil, som India og som Kina, og det er klart at det­
te er blant de tyngste aktørene.
Vi må jo da se i øynene at det er tre tunge aktørgrup­
per her. Det er EU, det er USA, og det er G­20­gruppen.
Og det er ikke minst hvordan synspunktene der utvikler
seg, som bestemmer mye av hva som er realitetene i det
vi står overfor. Jeg vil advare mot enhver tenkning som
går ut på at man ikke ser tydelig i øynene hvor dynamik­
ken i selve disse forhandlingene er. Og det er det vi gjør.
Vi har over lengre tid selvfølgelig hatt et godt og nært
samarbeid f.eks. med den tradisjonelle G­10­gruppen. Vi
hadde i Cancun omfattende samtaler med dem hele tiden.
Jeg tror vi hadde møte med japanerne to ganger og sveit­
serne tre ganger allerede den første dagen. Men det er på
mange måter ikke spesielt godt nytt heller, fordi poenget
er, som interpellanten var inne på, å rekke utover den
gruppen som er nærmest oss. Vi har bl.a. gjort handels­
spørsmålene til en viktig del av det nordisk­afrikanske
utenriksministermøtet som ble holdt før jul, uten at jeg
kan si at det gav oss noen særlig nye åpninger i forhold
til hva vi nå står overfor. Derfor er noe av poenget, og det
vi må legge vekt på, nettopp å forholde oss til de store,
tunge gruppene og se om det der er mulig å finne åpnin­
ger for det som er de norske synspunktene. Det er ikke til
fortrengsel for også å snakke med andre -- for all del --
men det er viktig å forstå hvor dynamikken i disse samta­
lene ligger.
Gunhild Øyangen (A): WTO­forhandlingene i Can­
cun i fjor høst brøt sammen som følge av at avstanden
mellom utviklingslandene og de rike landene var for stor.
Utviklingslandene stod sammen på en mye mer kraftfull
måte enn tidligere, med bl.a. land som Brasil, India og
Kina i samme gruppe.
Det skal godt gjøres når nasjoner som representerer
godt over halvparten av jordas befolkning, slår seg
sammen, å overse denne gruppen i internasjonale fora.
Årsaken til sammenbruddet var at de rike land forsøkte å
presse fram forhandlinger på nye områder, de såkalte
Singapore­temaene, før det lå an til en god løsning på de
vanskelige jordbruksforhandlingene.
Doha­runden i WTO er også kalt utviklingsrunden, og
forslagene som ble lagt fram i Cancun, skilte også klart
mellom utviklingsland og industriland, med mindre krav til
liberalisering på jordbrukssektoren for utviklingslandene.
Norge er som kjent et av verden rikeste land, med høy
beskyttelse av jordbruket. Å framstille det slik at vi har
sammenfallende interesser med utviklingslandene i den­
ne sammenheng, er i beste fall søkt. I tillegg er Norge en
stor eksportør av mat, nemlig fisk. Norge er jo blitt rik
nettopp ved å eksportere bl.a. fisk, tømmer, olje og gass.
Vi er mer enn mange andre avhengig av rettferdige spil­
leregler for handel. FNs generalsekretær har senest i Da­
vos appellert sterkt om å få fart på forhandlingene igjen,
og understreket at det nå er et stort behov for en avtale
som er god for de fattige. Forhandlingene er Regjerin­
gens ansvar, og jeg legger til grunn at Regjeringen søker
både å ivareta landets samlede interesser og u­landenes
behov. Jeg vil understreke at for å få like konkurransevil­
kår for jordbruket i nordlige områder med spredt boset­
ting, lange avstander og kaldt klima, må disse konkurran­

27. jan. -- Interp. fra repr. Haga om hvordan Norge vil posisjonere seg etter bruddet
i WTOs ministermøte i Cancun
2004
1596
seulempene tas hensyn til ved utforming av politikken.
Arbeiderpartiet har alltid støttet et livskraftig jordbruk i
hele landet og ser det som viktig at Regjeringen ivaretar
distriktsprofilen i de videre forhandlingene. Hvilke alli­
ansepartnere som egner seg best for å få forståelse for
våre behov, må Regjeringen selv vurdere.
Finn Martin Vallersnes (H): Tre faktorer gjør WTO
viktig for internasjonalt økonomisk samkvem, og det er
det folkerettslig bindende regelverket, tvisteløsningssys­
temet og organisasjonenes rolle som forum for forhand­
linger. Som kjent bygger regelverket på de tre prinsippe­
ne om bestevilkår, nasjonal behandling og bindende for­
pliktelser, med unntak av de to hovedformålene, å frem­
me regionalt økonomisk samarbeid og å fremme eksport
fra utviklingsland. Ikke minst for så små land som Norge
er det av vital interesse for trygghet og forutsigbarhet å få
på plass og etterleve slike internasjonale regelverk og
spilleregler.
Doha­erklæringen stadfestet den langsiktige målset­
tingen om å skape et rettferdig og markedsorientert han­
delssystem for jordbruksvarer. Det ble lagt føringer for å
oppnå betydelige forbedringer i markedsadgangen, bety­
delige reduksjoner i handelsvridende internstøtte og re­
duksjoner med sikte på å fase ut alle former for eksport­
støtte. Det var også enighet om at positiv særbehandling
av utviklingslandene er en integrert del av forhandlinge­
ne, og at det skal tas hensyn til de ikke handelsmessige
sidene ved landbruket. Norges posisjoner i forhandlinge­
ne er vel kjent, og utenriksministeren har i dag klart rede­
gjort for utviklingen av standpunktene til de toneangi­
vende partene.
Det synes åpenbart at vi har seilt inn i et nytt farvann
etter Cancun. Da trengs det også nye draft og tilpassing
av kursen. Interpellanten Haga gir inntrykk av å tviholde
på de gamle draftene, selv om skuta har forlatt hennes
ønskede farvann.
Det kan ligge betydelig dramatikk i denne utviklingen
når forhandlingene på ny skyter fart. De gode løsningene
for Norge vil kunne komme i klemme mellom posisjone­
ne til de store landene og blokkene. Til tross for en solid
innsats fra norsk side kan en risikere et resultat som lig­
ger langt unna våre ønsker, og som kan bli tøft å forene
med våre interesser og særegne forhold. I møte med næ­
ringens organisasjoner imponeres jeg av deres realisme
og forståelse for at vi eventuelt kan ende opp med et
sluttprodukt som kan ligge langt unna vårt eget utgangs­
punkt. Jeg ser frem til at også Senterpartiet stikker finge­
ren i jorden.
Til sjuende og sist må det bli de samlede resultatene
som avgjør vår vurdering av hva landet er tjent med. Det
vil bety at en ivaretar de grunnleggende prinsippene, og
at en vurderer det totale forhandlingsresultatet i forhold
til Norges samlede offensive og defensive interesser. Da
gjelder det å huske at enkeltresultater bare er en flik av
totaliteten.
Morten Høglund (FrP): Som flere har vært inne på,
er positive resultat av Doha­runden viktig ikke bare for
Norge, men for hele verdenshandelen. Jeg vil også be­
rømme interpellanten for å ta opp spørsmålet i dag.
Utenriksministeren sa i sin redegjørelse at «Doha­run­
den står og faller på landbruk.» Og jeg tror nok det er en
viktig erkjennelse at man nå spisser seg inn på å finne en
løsning her. Diskusjonene rundt Singapore­temaene i
Cancun ble en avsporing, og noen satte kanskje helt rik­
tig foten ned og tvinger nå frem en løsning. Da må noen
gå foran og vise vei, og forhåpentligvis er det noe av det
vi er i ferd med å se. Men som en liten aktør her og -- som
også flere har vært inne på -- som en rik aktør på land­
bruksområdet er det kanskje en mulighet for at Norge nå
kan vise vei og gi innrømmelser. Jeg oppfattet ikke uten­
riksministerens svar på interpellasjonen slik at vi i hvert
fall nå vil signalisere noen innrømmelser, og det beklager
jeg.
Han nevnte våre nære allierte i disse forhandlingene,
som Japan og Sveits, land som i hvert fall ikke viser vilje
til innrømmelser. Jeg hadde gleden av å delta på et
WTO­seminar for ikke lenge siden, hvor jeg hørte de ja­
panske synspunktene. Man fokuserte der på frihandels­
avtaler som et alternativ til WTO­prosessen. Frihandels­
avtaler er jeg for øvrig en sterk tilhenger av, men fra ja­
pansk side var dette et alternativ fordi man kunne bevare
det unike ved det japanske landbruket fremfor å måtte gå
inn på en WTO­avtale. Selvfølgelig er Japan unik i land­
brukssammenheng, som Sveits er det, og som Norge er
det. Men hvis alle skal bevare sin unikhet og sin annerle­
deshet, blir det ikke mye til avtale, og derfor deler jeg re­
presentanten Hagas syn på at vi bør være obs på våre alli­
erte, hvem vi forhandler med, og hvem vi er i bås med.
Jeg har tidligere fra denne talerstol sagt at land som Ja­
pan og Sveits i denne sammenheng ikke bør være dem vi
har nærmest allianse med, og at vi heller bør finne andre.
Jeg tror det er behov for å se på dette med nye øyne.
Vi må gjerne ta u­landenes behov på alvor. Der tror
jeg ikke Åslaug Haga og jeg deler synspunkt på hva som
er i u­landenes interesse, men det er greit. Jeg er villig til
også å inngå et kompromiss og si: Ja, la u­landene få lov
til å ha beskyttelse, gjerne gradvis over en viss periode,
og så skal vi komme tilbake til det, men da må vi gi av­
kall på vår beskyttelse. Og det kan være en innrømmelse
til Åslaug Haga, at kravet fra enkelte u­land om å beskyt­
te sin landbrukssektor kan de få innfridd over en viss pe­
riode, så kan vi komme tilbake til det om f.eks. 5--10 år,
mot at vi gir avkall på vår beskyttelse.
Bjørn Jacobsen (SV): Utanriksministeren sa det vel­
dig godt: Her gjeld det å komme med innrømmingar. Eg
skal komme med ein liten ein sjølv først: Eg må innrøm­
me at jubelen etter samanbrotet i Cancun slokna ganske
fort hos meg då eg såg at vi faktisk ikkje hadde komme
fram til noko resultat, spesielt ikkje på dette med eksport­
støtte. Det er eit stort problem at ein bruker massevis av
skattepengar, som heller burde vore brukte på anna enn å
akkumulere overproduksjon. Så der skal utanriksministe­
ren ha rett.
Noreg har faktisk vist vilje og evne før. Forslaget vårt
om eit multifunksjonelt landbruk fekk vi G­10­gruppa

27. jan. -- Interp. fra repr. Haga om hvordan Norge vil posisjonere seg etter bruddet
i WTOs ministermøte i Cancun
2004 1597
først til å take fullt opp i seg. Sveits gjorde ein kjempe­
jobb i Cancun og heldt oss på plass. Kristeleg Folkeparti
og Jon Lilletun var òg ute og justerte kursen for Noreg
-- at Noreg må halde fast ved posisjonane frå Cancun.
Vi ser òg at G­20­gruppa har teke opp i seg delar av
dette norske initiativet. Men når det gjeld vidare innrøm­
mingar, må vi sjå på kva slags landbruk vi skal ha i No­
reg. Klarer vi å leggje grunnlaget for eit landbruk som ik­
kje byggjer på sprøytemiddel, altfor mykje bruk av kraft­
fôr og altfor mykje bruk av kunstgjødsel, har vi eit land­
bruk som vi kan verne. Då kan vi seie til resten av verda
at no kan vi opne opp på dei områda der vi ikkje treng å
verne norsk produksjon. Det må vi òg først og fremst bli
einige om, men det er sjølvsagt næringskomiteen som
skal ta den delen av jobben.
Problemet med eksportstøtta er at vi lagar ein verds­
marknadspris som i det heile teke ikkje er reell. Han er
laga på grunnlag av statstilskott. Vi må framover stille oss
spørsmål om kva for posisjonar vi bør take, og kva for
land -- og alliansar -- vi bør samarbeide med, som inter­
pellanten sjølvsagt spør om. Vi kan godt gå i lag med
andre OECD­land med låg sjølvforsyningsgrad, og vi
kan klare å finne alliansepartnarar i WTO som er netto­
importørar av landbruksvarer. Det viktige innhaldet i
landbrukspolitikken blir då kva vernebehov ein har, og
forholdet til marknadshøve. Innspelet frå G­33­gruppa
om såkalla strategiske produkt som dei vil verne, går som
hand i hanske med Noregs behov for å verne enkeltpro­
dukt som kjem av vår måte å produsere etter naturgrunn­
laget på, dersom vi klarer å ende opp med den landbruks­
politikken.
For mange land vil det vere behov for å verne basis­
produksjon av f.eks. ris, bønner og mais. Vi veit at veldig
mange utviklingsland har problem med at slikt blir dum­
pa der. Det tek ca. 4--5 år med anten matvarehjelp eller
annan eksport for å knuse lokale småbønder. Vi må klare
å innsjå at det er ein feil politikk. Dei vil òg ha behov for
at eksportprodukt som kaffi, te, sukker, tropiske produkt
osv. får komme inn på marknaden. For Noreg er det lett å
gje etter for dette, for vi har ikkje denne produksjonen
sjølve. Så G­20­gruppa held døra open og har ei viss ei­
geninteresse. Og her er det vi kan leite etter allianse­
partnarar som kan bli viktige i framtidige forhandlingar.
Jon Lilletun (KrF): Interpellanten tek opp ei svært
viktig sak. Utfallet av desse forhandlingane vil vere noko
av det som er avgjerande for om vi skal ha levande byg­
der, eit kulturlandskap slik vi er vande med å sjå det, og
eit landbruk som tek vare på matvaretryggleiken vår
-- ein matvaretryggleik som kan gje nok god og rein mat,
og som kan hindre dyrebåla vi har sett i Europa.
Den andre utfordringa er at utviklingslanda så til dei
grader treng ein avtale og handel. Det er innanfor land­
bruk og tekstil at utviklingslanda har potensial, det er der
dei kan klare seg. Så skal vi prøve både å vareta det yn­
sket vi har i forhold til eige landbruk og i forhold til at
dei fattigaste skal få eksportert det dei kan eksportere.
Pr. dato er det slik at veldig mykje av den importen vi
har, kjem frå dei landa som gjev stor eksportstøtte. Sjølv
etter MUL­vedtaket, at dei fattigaste skal få levere toll­
fritt, har vi problem med å importere derfrå på grunn av
tryggleiken. Felleskjøpet byggjer opp kapasitet i Mosam­
bik, som er eit eksempel til etterfølging, slik at vi kan be­
gynne å importere derfrå.
Eg trur at vi kan byggje alliansar òg i forhold til u­
land. Det som må vere ein veg vidare, er at vi sjølvsagt
har ein allianse med dei vi har hatt det med. Men kva er
det som vil vere det verste scenarioet for oss? Jau, det er
dersom dei landa som har så stor eksportstøtte, er dei
som i hovudsak vinn igjennom, eller at det vert ein alli­
anse, med u­landa, Brasil og Argentina endå meir, utan at
våre interesser er komne med.
Eg synest utanriksministeren på ein god måte illus­
trerte kompleksiteten. Han heldt på ein god måte fast i
ambisjonane. Men eg trur at i den grad denne gruppa vi
har vore allierte med, skal nå fram, er ein nøydd til å prø­
ve å gå i ein allianse òg med dei aller fattigaste -- dei som
treng kapasitetsbygging, dei som treng meir enn nokon å
eksportere. Så eg synest at den saka som er teken opp i
dag, er viktig, og eg synest utanriksministeren på ein god
måte har gitt uttrykk for kompleksiteten. Så må vi verke­
leg ynskje lykke til med det som er så viktig for vår bu­
setjing og vår levestandard, og som er så viktig for at dei
fattigaste kan få lov til å kome seg oppover.
Aud Gaundal (A): Det er ingen tvil om at resultatet
av WTO­forhandlingene vil ha konsekvenser for norsk
landbruk -- jeg vil nesten si -- uansett hva resultatet måtte
bli. Én side er tollmurer og eventuelt tak på disse, noe an­
net er kravet til omlegging av overføringsordningene
-- fra en ordning med overføringer knyttet til produk­
sjonsmengde til en dreining mot overføringer som ikke i
så stor grad er knyttet til antall produserte kilo og antall
liter melk. Slik Gunhild Øyangen sier, er det imidlertid
viktig at Regjeringa har som mål å ivareta de multifunk­
sjonelle sidene ved norsk landbruk, at det skal være land­
bruksproduksjon i hele landet, og at de spesielle klimatis­
ke forholdene blir tillagt vekt.
U­landenes situasjon er viktig. Det er bekymringsfullt
at mange av disse landene har fått forverret sin situasjon
rent handelsmessig. Fra å være eksportører for salg som
skulle gi fortjeneste og utvikling, har mange u­land, slik
interpellanten sier, blitt importører av mat, bl.a. ved at
rike land dumper sine overskudd inn på deres marked.
Eksportsubsidiene er vi enige om må bort, men det vil
også koste noe i forhold til norsk landbruk. Ca. 2 000
melkebruk vil falle bort hvis vi ikke klarer omstillingen.
Forhandlingene er Regjeringas ansvar, og jeg tar det
for gitt at Stortinget på egnet måte blir orientert både om
prosessene i forhandlinger og om resultatet av de tekste­
ne som kan bli vedtatt. Jeg tror det er godt hvis vi kan ha
en god dialog i denne prosessen som nå pågår.
Jeg deler utenriksministerens bekymringer i forhold
til en utvikling hvor vi får bilaterale avtaler der det blir
den sterkes rett som gjelder. Det tjener i hvert fall ikke u­
landene noe på, og det tjener heller ikke vi noe på. Pro­
sessen er viktig i forhandlingene, slik utenriksministeren
sier. Etter min mening er det også viktig at en har et nært

27. jan. -- Interp. fra repr. Haga om hvordan Norge vil posisjonere seg etter bruddet
i WTOs ministermøte i Cancun
2004
1598
samarbeid mellom Regjeringa og landbrukets organisa­
sjoner i denne prosessen.
Inge Lønning (H): Internasjonale handelsforhandlin­
ger føres vanligvis ikke i eller av Stortinget, og denne in­
terpellasjonen er vel en nyttig bekreftelse på at det er en
fornuftig arbeidsdeling. Det som er Stortingets oppgave i
slike sammenhenger, er naturligvis å legge de overordne­
de målsettingene for norsk politikk på dette området, og
så er det Regjeringens forpliktelse etter evne å sørge for
at forhandlingsforløpet er slik at vi får størst mulig gjen­
nomslag for våre norske standpunkter.
Nå er det et godt, gammelt norsk ordtak som antyder
at man kan bli så opptatt av Toten at norgeskartet for­
svinner. Og det er vel heller ikke ukjent at man kan bli så
opptatt av norgeskartet at man glemmer at Norge er en
del av verden. Realiteten er jo den at Norge er et av de
land som har den aller mest grunnleggende interesse av
at det lykkes å utarbeide forutsigbare internasjonale kjø­
reregler for verdenshandelen, simpelthen fordi den størs­
te del av verdiskapingen i Norge er av en slik art at vi er
helt avhengig av å kunne eksportere bl.a. norsk mat over
hele kloden. Derfor ligger et av problemene i Norges
situasjon i at det vi liker å kalle våre interesser, ikke uten
videre er et enhetlig begrep. Norge har så vel defensive
som offensive interesser, for å bruke det uttrykket, men
det er ingen tvil om at de offensive interessene langt
overstiger i betydning og omfang de defensive interesse­
ne. Derfor er det etter mitt skjønn lite interessant politisk
å diskutere de taktiske sidene ved forhandlingsprosessen
og hvilke land Norge på ethvert trinn i forhandlingspro­
sessen skal forsøke å knytte seg tettest mulig opp mot.
Det overordnede problem i dagens situasjon er som
utenriksministeren påpekte i sin redegjørelse tidligere i
dagens stortingsmøte, at vi opplever en fragmenterings­
prosess som helt åpenbart er skadelig, først og fremst
for u­landene, men også for norske interesser. I den situa­
sjonen må Stortingets signal til Regjeringen etter mitt
skjønn være at man fra norsk side må være villig til å bi­
dra aktivt for å bringe prosessen på sporet igjen.
Åslaug Haga (Sp): Jeg takker for debatten. Jeg lar meg
fascinere av representanten Vallersnes, som ber Senter­
partiet stikke fingeren i jorda. Vi har like god bakkekon­
takt på dette området som vi pleier å ha! Det vi nå ser in­
nenfor rammen av landbruksforhandlingene, er at utvik­
lingslandene stadig utvikler sine posisjoner i en retning
som vi faktisk er svært tilfreds med. Jeg må virkelig få
spørre Vallersnes om han har sett på de siste brevene
som har gått fra denne 33­landsgruppa, og innholdet i
det.
Utenriksministeren uttrykker -- og representanten
Lønning gjør noe av det samme -- undring over at Senter­
partiet er opptatt av prosessen knyttet til disse forhand­
lingene. Det er det ingen grunn til å undre seg over, for
på et svært generelt nivå skulle det ikke forundre meg om
utenriksministeren og jeg kunne bli enige om målsetting­
ene for disse landbruksforhandlingene. Men hvis man
går ned i detaljene, vil man nok se at det er ulikhet, og alt
tyder på at viljen til å gå aktivt inn i disse prosessene for
å nå sine mål nok er svært ulik. Jeg frykter at vi skal ende
opp i en situasjon hvor Regjeringa ikke bruker tida fra nå
av og fram til vi kommer til et endelig forhandlingsresul­
tat, til å være dynamiske, aktive og pågående, men at
man sitter og toer sine hender og til slutt, når forhand­
lingsresultatet er klart, lener seg tilbake og sier: Vi opp­
nådde ikke mer. Jeg er ikke beroliget av det som kommer
til uttrykk fra utenriksministerens side i dag i forhold til
vilje til å stå på i denne forhandlingsprosessen. Jeg syns
ikke det er betryggende at utenriksministeren ikke er vil­
lig til å gi noen signaler om strategi utover at man skal ha
gode forbindelser til alle de tre hovedgruppene. Jeg er
ikke beroliget over at utenriksministeren ikke kan gå inn
og si hvilke land man nå har forhåpninger til at man kan
tilnærme seg i forhold til holdninger. Det er ingen land
som har identiske holdninger i denne prosessen, men må­
let er jo at man skal sy sammen sterke allianser som brin­
ger forhandlingsresultatet i riktig retning. Jeg opplever i
den debatten vi har hatt nå, at viljen til å stå på, at kreati­
viteten for å finne åpningene for å gå videre, er begren­
set.
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg skal, klok av ska­
de, ikke kommentere den siste delen av Åslaug Hagas
innlegg, bare kort konstatere at det var en serie feilvurde­
ringer, som alltid går ut på at Senterpartiet vet best. Hun
kan være ganske forsikret om at dette går Regjeringen
inn i med stor tyngde og med stort alvor, men ikke minst
med en forståelse av hvordan dette spillet til sjuende og
sist er, hvor tunge grupperingene er, og hvor det er viktig
å trykke på. Derfor var de fleste av de påstandene som
fremkom, grunnløse.
Så vil jeg gjerne si en ting som, bare for faktums
skyld, er viktig å legge til grunn. Det var jo slik at de så­
kalte Singapore Issues førte til bruddet i Cancun. Det er
forbausende å se hvordan disse problemene nå sannsyn­
ligvis er ute av diskusjonen. Så vidt jeg kan se, er det
bred enighet om at det bare er ett av dem som kommer til
å gå inn i sluttrunden, nemlig den såkalte handelsfasilite­
ringen, mens de øvrige omstridte spørsmål vil bli lagt til
side. Og det er derfor landbruket nå blir så sterkt ekspo­
nert som det blir.
Representanten Høglund har helt rett i at jeg ikke har
signalisert noe rundt posisjonene. Det tilhører jo ikke for­
handlingens ABC i et åpent stortingsmøte å drodle rundt
hvor man har tenkt å gi seg og ikke gi seg, så det vet jeg i
hvert fall at Høglund og jeg er enige om, om ikke andre
er enige om det.
Så må jeg si en ting om u­landsposisjoner, nemlig at
det er en grunnleggende holdning fra u­landenes side at
de skal gi mindre enn i­landene. Det betyr jo at vi ikke
umiddelbart kan koble oss på noe som u­landene ville ha
glede av, fordi vi ubestridt er et i­land. Det resonnementet
må legges til grunn.
Det andre jeg nesten må få lov til å si, er at jeg håper
ingen tror at vi slipper unna i denne debatten med bare å
snakke om eksportstøtte, for da er det de andre i­landene
som først og fremst må gi konsesjoner, ikke Norge. Det

27. jan. -- Forslag fra repr. May Hansen og Lund Bergo om endring av aldersgrense
for film og videogram og lovforbud mot kinoreklame for barn under 7 år
2004 1599
er selvfølgelig noe man vil greie å se igjennom. Det er
for naivt å tro at det er virkeligheten man vil stå overfor.
Jeg tror veldig mye av denne debatten vil dreie seg om
virkelighetsoppfatning og hvordan det reelle forhand­
lingsbildet til sjuende og sist er. Jeg vet jo utmerket godt
hvordan det blir med budbringeren i den sammenhengen,
det er gjerne budbringeren som får skylden for verdens
fortredeligheter, det kommer vi sikkert til å få av Senter­
partiet også ved senere anledninger. Men jeg tror faktisk
at det er svært viktig nettopp å lytte til hvordan virkelig­
heten er der ute, og at vi ikke prøver å skape vår egen vir­
kelighet her hjemme. Det blir så lite resultater av det.
Presidenten: Interpellasjonsdebatten er dermed over.
S a k n r . 3
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene May Han­
sen og Magnar Lund Bergo om endring av aldersgrense­
ne for film og videogram og lovforbud mot kinoreklame
for barn under 7 år (Innst. S. nr. 51 (2003­2004), jf. Do­
kument nr. 8:31 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt ad­
gang til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Olemic Thommessen (H) (ordfører for saken): Repre­
sentantene May Hansen og Magnar Lund Bergo har i
Dokument nr. 8:31 for 2002­2003 fremmet konkrete for­
slag til endringer av regelverket for aldersgrensene for
film og videogram samt forslag om lovforbud mot kino­
reklame for barn under sju år.
Etter at familie­, kultur­ og administrasjonskomiteen
hadde fått saken til behandling, ble det kjent at Kulturde­
partementet arbeider med en sak vedrørende disse spørs­
målene, og at departementet på egnet måte vil komme til
Stortinget med en sak om dette.
Etter at forslaget ble kjent i filmbransjen, har det også
kommet meget tydelige signaler fra denne om at forsla­
get reiser spørsmål med store praktiske implikasjoner for
kinodriften, og at det her er behov for en grundig saksbe­
handling der filmbransjen gjennom høring får anledning
til å fremme sine synspunkter.
I lys av dette har flertallet i komiteen -- alle unntatt
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti -- kommet
til at man vil avvente Regjeringens arbeid og komme tilba­
ke til disse spørsmålene når eventuelle forslag foreligger.
Komiteens tilråding er således at denne saken blir å
vedlegge protokollen.
Torny Pedersen (A): Jeg skal være like kort som saks­
ordføreren.
Arbeiderpartiet er med i det flertallet som støtter at
departementet skal se videre på denne saken og sende
den ut på høring.
Vi er egentlig meget betenkt over all den reklame som
rettes mot barn og unge. Det skaper unødig kommersielt
press på barna og, ikke minst, også på foreldrene. På den
andre siden vet vi at reklame også gir inntekter til kino­
ene, inntekter som brukes til å sette opp gode barnefilmer.
Det er derfor viktig å få en vurdering av de økonomiske
konsekvensene av forslaget før vi tar endelig standpunkt
til akkurat dette med reklame.
Det er viktig med barnefilmer -- gode barnefilmer.
Derfor synes vi at dette er en balansegang som vi på en
måte må få et svar på. Det regner vi med at vi får når sa­
ken nå skal ut på høring -- en bred høring -- slik at de aller
fleste får si det de mener.
Det med å endre aldersgrensene er stadig til vurde­
ring. Dette kommer opp etter hvert som man har filmer
som noen finner ut ikke er helt bra. Men for oss i Ar­
beiderpartiet er det også viktig med en del forutsigbarhet
når det gjelder akkurat dette. Jeg var så heldig å få være i
Tromsø under filmfestivalen nettopp -- og snakket med
en del folk i bransjen. De er veldig glade for at vi ikke
har gjort noe -- skal vi si -- «sprang» i så henseende akku­
rat nå, men at man skal debattere dette nærmere.
Karin S. Woldseth (FrP): Så opplever vi det igjen:
SVs iver og vilje til å regulere oss i hjel. Det er faktisk en
smule deprimerende at SV ikke tror at vi som foreldre er
i stand til å bedømme hva våre barn tåler å se eller ikke
se.
Nå har vi omsider fått en tilnærmet likelydende lov i
hele Norden, og stadig flere land i resten av Europa føl­
ger etter når det gjelder ledsagerprinsippet. Bare fordi
noen i SV synes at barn ikke skal se filmer som «Ringe­
nes Herre», vips -- så dukker det opp et Dokument nr. 8­
forslag. Hvorvidt SVs motiv for å gjeninnføre absolutt
aldersgrense er å skåne barnet, eller det er å forhindre at
norske barn skal bli influert av amerikansk eller newzea­
landsk film, blir for meg noe uklart.
Man kan ikke på bakgrunn av en filmtriologi endre et
helt regelverk. Dette kan ikke oppfattes på annen måte
enn at SV -- på bakgrunn av et par utsagn i pressen -- hi­
ver seg på og sammen med Barneombudet roper om sen­
sur og regulering. Dette er ikke akkurat i tråd med Frem­
skrittspartiets tenkning og tro på enkeltmenneskets evne
til selv å kunne vurdere hva som er best for seg og sin fa­
milie.
SV er iallfall ikke på linje med foreldregruppen i Nor­
ge, for hele 71 pst. av dem som har barn mellom 5 og 15
år, er godt fornøyd med flytende aldersgrense på norske
kinoer. Jeg vil også tro at en absolutt aldersgrense redu­
serer barns og unges mulighet til å se filmer. Er man tolv
år og kinodøren lukkes for en, får man negative opplevel­
ser rundt dette som gjør at man finner andre måter å se
filmen på -- gjerne hjemme i sofakroken, og da kanskje
uten at foreldrene engang er til stede. Det vil igjen bety at
barn og unge mister den sosiale følelsen det gir å gå på
kino og ha en filmopplevelse sammen med andre. Det

27. jan. -- Forslag fra repr. May Hansen og Lund Bergo om endring av aldersgrense
for film og videogram og lovforbud mot kinoreklame for barn under 7 år
Trykt 11/2 2004
2004
1600
SV egentlig foreslår, er å frata barn og unge gode kultu­
relle opplevelser sammen med andre -- et forslag Frem­
skrittspartiet vil advare sterkt imot.
Det andre elementet i dette forslaget er at man ønsker
å innføre forbud mot visning av reklame før filmer med
aldersgrense sju år og nedover. Det er allerede forbudt
med reklame direkte mot barn, og dette bør være god nok
sikring også når det gjelder barn under sju år på kino. At
barn under sju år går på kino sammen med foreldrene
sine og ser reklame som de ellers ser på TV og andre ste­
der, kan umulig være noe problem. Jeg kan vanskelig
forestille meg at barn skremmes av reklame for hårmid­
ler, leskende drikker eller raske biler. Jeg synes denne ar­
gumentasjonen blir svært søkt.
Også økonomisk vil dette få konsekvenser for kinoene
som viser filmer som retter seg mot barn. Jeg vet ikke om
SV har tenkt igjennom at med et slikt forbud kan resulta­
tet bli at norske kinoer viser færre filmer for barn, fordi
det ikke er økonomisk lønnsomt. Oslos kinodirektør, In­
geborg Moræus Hanssen, uttaler at reklame er med på å
finansiere barnefilmer. Da lurer jeg på: Hvem skal inn og
finansiere barnefilmer hvis SV fikk det som de ville
-- skattebetalerne kanskje?
Jeg trodde at SV satte kulturopplevelser høyt også når
det gjaldt barn, men dette forslaget kan resultere i en for­
ringelse av filmtilbudet til barn. På bakgrunn av det fore­
slår Fremskrittspartiet at forslaget avvises.
Jeg tar hermed opp forslaget fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Magnar Lund Bergo (SV): I ettertid ser jeg at de to
elementene som ligger i dette forslaget, med fordel kun­
ne vært fordelt på to forskjellige forslag. Det er det litt
sent å gjøre noe med nå. Samtidig er vi fornøyd med å ha
fremmet forslaget, for vi har fått en debatt, og jeg håper
at vi har fått framskyndet prosessen. Vi setter pris på, og
vil selvfølgelig subsidiært støtte, flertallets forslag om en
nærmere utredning med høringer.
Det er sagt at et forbud mot reklame vil resultere i fær­
re barnefilmer, og at det vil bli dyrere kinobilletter. For
oss er dette et verdivalg. Vi mener at det ikke er doku­
mentert at det nødvendigvis vil skje. Det som kinoene
tjener på reklame, er ikke en fast, regulert pris eller en­
het. Det som fins av reklamemidler, kan tas ut på annen
type reklame for voksne.
Det fins eksempler på kinoer i Norge, bl.a. i Kristian­
sand og i Porsgrunn -- et enstemmig bystyre i Kristian­
sand -- som gjennom en årrekke har valgt å ikke ha rekla­
me. Der er det like mange barnefilmer som det er andre
steder, og billettene koster ikke noe mer.
Jeg er litt forundret over at flertallet må ha enda mer
bekreftelse på at det er reklamepress mot barn, for ikke å
kunne være med på dette forslaget. Vi mener det er
grunnlag for dette allerede.
Statsråd Laila Dåvøy har satt kommersiell utnyttelse
av barn og unge høyt på dagsordenen. Hun kom med en
handlingsplan for å begrense det kommersielle presset
rettet mot barn og unge tidlig på vårparten 2003. Her
skulle Regjeringen også vurdere forbud mot reklame ved
kinoforestillinger for barn under sju år, etter forslag fra
SV. Hvorfor er det da så vanskelig å stemme for vårt for­
slag, som allerede nå ville gitt noen restriksjoner for mar­
kedskreftene? I dag har vi anledning til å sende ut noen
signaler om at vi ønsker et samfunn som verner om de al­
ler minste.
Så til det med aldersgrense og ledsagerregel. Jeg skal
åpent erkjenne at jeg selv er på glid, sånn sett er jeg ikke
veldig lei meg for at vårt forslag blir stemt ned i dag. Jeg
imøteser de høringene som kommer. Det som er proble­
met med ledsagerregelen, er ikke ledsagerregelen i seg
selv. Hvis den hadde fungert etter intensjonene, synes jeg
det hadde vært helt uproblematisk. Det som er problema­
tisk med ledsagerregelen slik den er i dag, og slik den
blir praktisert, er at den ikke fungerer etter intensjonene.
I mange tilfeller er det ikke foreldrene eller nære foresat­
te som er med barna på kino. Det som skjer, er at barn på
12 år blir med andre ungdommer som er over 18, og som
blir sett på som voksne, på filmer med f.eks. 15­årsgren­
se. Kinovaktene selv sier at dette er et problem. Det betyr
at barn på 12 år går på kino og ser film, og foreldrene vet
ikke at de har vært på kino i det hele tatt. Dette vet vi er
et reelt problem.
Samtidig vet jeg at bruk av ledsagerregelen er økende
i hele Europa. Den er i bruk i de andre nordiske landene.
Jeg mener at hvis den fungerer etter intensjonen, har den
noe for seg. Det som jeg heller kunne tenke meg, var å få
skjerpet inn kravene til hvem som kan være ledsager,
hvordan det skal være, i tillegg til de advarslene, eller
rådene, som kommer fra Filmtilsynet, om hvem som bør
se hvilke filmer. I dag står det på filmer med 11­årsgren­
se at filmen «anbefales ikke for barn under 11 år». Det er
litt tilfeldig om det står i annonsen, eller om det blir opp­
lyst om det i billettluken. Vi kunne tenke oss -- men det
kan vi komme tilbake til i den videre prosessen -- at det
blir et krav om at dette skal med i all annonsering for ki­
noer.
Det er mange i denne salen som snakker seg varme
om ulike ungdomsproblemer -- om press på utseende og
prestasjoner, om sexpress og mye annet som våre barn og
unge utsettes for. Det er å håpe at alle som deler våre be­
kymringer på dette området, kan stemme for vårt forslag.
Jeg tar opp det forslaget vi fremmer i innstillingen.
Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Ola T. Lånke (KrF): Kristelig Folkeparti er enig med
SV i at det kommersielle presset mot barn og unge må tas
på alvor. Kanskje aller sterkest kommer dette til uttrykk
nettopp gjennom reklamen. Reklamen setter sine stan­
darder for vårt levesett. Det kan ha konsekvenser i mange
retninger, som kunstig høyt forbruk, påvirkning i forhold
til egen kropp, som også sistnevnte taler var innom, sek­
sualitet osv. Dette handler om verdier.
Kristelig Folkeparti mener derfor at det er viktig å ha
høy profil i arbeidet for å redusere det kommersielle kjø­

Forhandlinger i Stortinget nr. 106
27. jan. -- Forslag fra repr. May Hansen og Lund Bergo om endring av aldersgrense
for film og videogram og lovforbud mot kinoreklame for barn under 7 år
S 2003--2004
2004 1601
(Lånke)
pepresset. Vi kan enes om at det er en viktig utfordring å
gi barn og unge en trygg identitet og bidra til et positivt
selvbilde. Viktige forutsetninger for dette er et godt opp­
vekstmiljø gjennom skole, kultur og familieliv. Men
samtidig er det også viktig å være på vakt overfor ut­
trykksformer som kan virke i motsatt retning.
I denne sammenheng mener Kristelig Folkeparti det
kan være nødvendig å treffe mottiltak gjennom lovfor­
bud mot det kommersielle presset barn og unge utsettes
for, i dette tilfellet kinoreklamen.
Det bør ikke alltid være slik at man skal forby og re­
gulere alt man misliker. Imidlertid tror vi det er viktig at
spørsmålene om både reklame og aldersgrenser på kino
settes på dagsordenen, og at de først blir vurdert grundig
og seriøst av kompetente organer.
Kristelig Folkeparti mener dette er en viktig disku­
sjon, sett i sammenheng med den sterke utviklingen man
har sett, både i forhold til den generelle reklamen rettet
mot barn og i forhold til bruk av sterke innholdsmessige
virkemidler på film. Vi vil være åpne for en regulering i
denne sammenheng. Samtidig er det, som komiteen har
understreket i sine merknader, viktig også å ha et godt
fungerende lovverk på området. Som det sies i merkna­
dene, er dette et komplekst felt der det er viktig at også
de involverte parter høres.
Derfor finner ikke Kristelig Folkeparti helt å kunne
følge forslagsstillernes anbefaling om å innføre nye al­
dersgrenser og lovforbud umiddelbart, uten at dette er
grundig utredet og diskutert på forhånd. Noe annet mener
vi ville være uforsvarlig. Når representanten Lund Bergo
refererer til at barne­ og familieministeren tidligere har
varslet at Regjeringen vil vurdere dette, må man også ta
seg den tid man trenger for å få det vurdert, og SV har
ikke hatt tid til det i denne sammenhengen. Nå vil vi kun­
ne få det. Kristelig Folkeparti er derfor tilfreds med at de­
partementet vil utrede saken, og at de i den anledning vil
sende den ut på en bred høring før den framlegges for
Stortinget, slik at vi kan få en grundigere debatt her, en
realitetsdebatt, når saken kommer tilbake.
Alle barn fortjener en oppvekst uten å være brikker i
et kommersielt spill. Dette handler om å legge til rette for
at barn og unge skal ha rett til å være barn -- også i et
kinolokale.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg skal vere rimeleg kort,
for fleire av talarane har gitt uttrykk for det synet som
også Senterpartiet står for.
Vi støttar forslaget frå SV, og i motsetning til Fram­
stegspartiet synest eg det er prisverdig at SV har sett det­
te på dagsordenen. Sjølv om det ikkje er fleirtal for for­
slaget, synest eg det er svært positivt med ein debatt
kring dette temaet. Eg synest ikkje det er unaturleg at
Stortinget ønskjer å setje søkjelyset på barn, kino og re­
klame, når vi samtidig er veldig opptekne av at vi ikkje
skal ha reklame retta mot barn på TV.
Reklame bidreg til eit press, særleg på barn og unge,
som er ei sårbar gruppe. Vi ønskjer ikkje at dette presset
skal akselerere i høve til barn under sju år. Eg ser fram til
at vi skal få ein brei og interessant debatt på bakgrunn av
det som fleirtalet i komiteen seier, at etter at saka har
vore ute på høyring, skal departementet kome tilbake til
Stortinget på ein dertil eigna måte, for at vi då skal få ein
brei, konstruktiv og interessant debatt. Det ser eg fram
til.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg må være enig med
journalisten i Bergens Tidende som sa at dette er en ty­
pisk politikerdebatt. Her har man -- på bakgrunn av én
film som noen foreldre syntes var skrekkelig voldsom --
greid å få til en debatt om forbud og om aldersgrenser.
Det overrasker meg ikke at Kristelig Folkeparti er
med på dette jippoet og ønsker å lovforby, og at de er
med på å regulere, på lik linje med ønsket fra SV, Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet.
Jeg må også si at jeg blir litt forundret når SV snakker
om 18­åringer som tar med seg 12­åringer på kino og
bruker ledsagerprinsippet som argument. Kan hende de
gjør det, men jeg lurer på om representanten fra SV er
klar over hvilke filmer barn på tolv år kan leie i videobu­
tikken. Er det bedre enn at det er voksne med, som fak­
tisk kan rettlede dem litt? Så må vi ikke glemme at veldig
mange av kinoene er privateide. Det er stadig flere kinoer
som har gått fra kommunalt eie til kommunalt AS eller
over i privat eie. Og nå skal vi inn og regulere deres inn­
tektsmuligheter. Dette gjør meg redd!
Presidenten: Presidenten vil for sin del anmerke at or­
det «jippo» neppe er et parlamentarisk uttrykk.
Magnar Lund Bergo (SV): Det er ingen stor debatt
vi har i dag, men jeg hører såpass mye her at jeg tror det
er riktig og viktig å få en større utredning og en større de­
batt rundt dette.
Bare et par ting som nå har blitt gjentatt to ganger: Det
er selvfølgelig ikke slik at vi har tatt opp saken på bak­
grunn av én film. Når det gjelder det å ta tak i saker som
media skriver om, og lage sak om det i Stortinget, så hen­
der det vi gjør det -- og jeg må si at i Stortinget er det vel
andre partier som er enda flinkere til det enn SV. Det er
ikke noe galt i det. Hvis en i kraft av å belyse én sak kan
vise prinsipper, så kan det være riktig. Og det er jo ikke
slik at dette er en debatt som vi bare har i Norge. Dette er
en debatt som går i hele Norden og også i andre land i
Europa, om aldersgrenser, om reklame, om reguleringer.
Så til det med videobutikken. Skulle en følge det prin­
sippet, Woldseth, betyr det at da kunne vi fjernet alt som
heter regler, for alle kan få tak i en videofilm -- eller låne
den av venner -- og se den. Vi vet at det skjer. Men hvis
en skal følge en slik logikk og en slik argumentasjon, kan
vi fjerne alt som har med reguleringer og aldersgrenser å
gjøre. Er det det Fremskrittspartiet vil?
Presidenten: Presidenten vil minne om at taleren skal
henvende seg til presidenten.
Dermed er debatten i sak nr. 3 avsluttet.
(Votering, se side 1605)
106

27. jan. -- Forslag fra repr. Lund Bergo, May Hansen og Bjørlo Lysbakken
om å forby salg av billetter på svartebørs
2004
1602
S a k n r . 4
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Magnar
Lund Bergo, May Hansen og Audun Bjørlo Lysbakken om
å forby salg av billetter på svartebørs (Innst. S. nr. 98
(2003­2004), jf. Dokument nr. 8:124 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Olemic Thommessen (H) (ordfører for saken): Syste­
matisk videresalg av billetter, særlig til populære idretts­
og konsertarrangementer, er av viktige arrangører som
Norges Fotballforbund og Norsk Rockeforbund oppfattet
som et voksende problem.
Svartebørshandel, som det gjerne kalles på folkemun­
ne, har vist seg å undergrave arrangørenes muligheter til
å drive bevisst prispolitikk, der målet er å holde moderate
priser også på de populære arrangementene.
Et annet problemområde er at deler av svartebørshan­
delen gjøres på en slik måte at publikum gjennom godt
illustrerte hjemmesider, annonser o.l. forledes til å tro at
de faktisk har kjøpt billettene av arrangøren, og at de så­
ledes gjør krav gjeldende overfor disse dersom proble­
mer oppstår. Forbrukerombudet har under høringene til
saken redegjort for at dette har fremkommet i forbindelse
med et betydelig antall klagesaker. Forbrukerombudet
har i lys av de saker de har hatt til behandling, gitt ut­
trykk for ønsket om et lovforbud på linje med det danske,
slik forslagsstillerne har foreslått.
Spørsmålet om lovforbud har vært tatt opp flere gan­
ger tidligere, men har vært stilt i bero fordi man ikke har
funnet frem til tilfredsstillende ordninger for hvordan
dette skulle kunne gjøres.
Fra Høyres side er vi fortsatt avventende til hvorvidt
det vil være mulig å løse dette på en tilfredsstillende
måte. Høyre vil bl.a. ikke kunne gi sin tilslutning til til­
tak som påfører arrangørene unødig tungvinte ordninger
for billetthåndtering, f.eks. utstedelse av billetter på
navn.
Særlig hensett til de forbrukerinteresser som har kom­
met til uttrykk i saken, har vi imidlertid kommet til at det
er grunn til å be departementet vurdere om man kan finne
frem til tiltak som stopper den mest outrerte svartebørs­
handelen. Høyre har derfor sluttet seg til det som ble en
samlet tilråding fra komiteen.
Jeg vil gjerne her gjøre oppmerksom på at tilrådingen
er noe endret i den trykte versjonen av innstillingen i for­
hold til hva som var komiteens forslag til vedtak. Forsla­
get til vedtak skal lyde:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike tiltak mot
svartebørshandel, herunder en vurdering av et lovfor­
bud, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget
med en sak om dette.»
Presidenten: Representanten Olemic Thommessen
har redegjort for en endring i forslaget til vedtak.
Torny Pedersen (A): Oppkjøp av billetter og salg av
svartebørsbilletter har etter hvert blitt så utbredt at for
flere er det faktisk blitt et problem. Det gjelder for det
meste store konserter og store idrettsarrangement. Man
har hørt at de som ønsker billetter, faktisk har blitt usikre
på hvem som egentlig er den ekte arrangøren. Sett ut fra
at dette nå er blitt såpass utbredt, mener Arbeiderpartiet
at det er viktig at Regjeringen får i oppdrag å vurdere uli­
ke tiltak mot svartebørshandel og komme tilbake til Stor­
tinget med det.
En av hovedgrunnene er jo også at man ikke vet om
dette er innenfor regelverket i forhold til regnskaps­ og
skattesystemet, så med den utbredelsen dette etter hvert
har fått, mener vi at det er viktig at denne saken blir utre­
det, og at vi får den tilbake til vurdering.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Svartebørs -- bare ordet er
egnet til å få det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste
av oss. Svartebørs er et ord som bringer assosiasjoner til
krigsprofitører, snuskete moral, ulovlige varer, utnytting
av andre mennesker, osv. Det det handler om i denne sa­
ken, er reelt sett videresalg av lovlige varer -- i dette til­
fellet billetter til kultur­ og idrettsarrangementer. Proble­
met er at noen gjør dette svinaktig dyrt, og at folk lures.
Fremskrittspartiet er i utgangspunktet skeptisk til et
lovforbud mot svartebørshandel. Vi frykter at dette blir
en papirbestemmelse uten noen praktisk virkning. Vi vet
at stortingsflertallet i en årrekke har sultefôret politiet
vårt slik at de ikke klarer de oppgavene de pr. i dag har,
og vi ser det som vanskelig at politiet i fremtiden skal bli
pålagt å jobbe med svartebørssaker fremfor å jobbe med
ran, vold, voldtekter og innbrudd, som vi synes er langt
viktigere saker å jobbe med.
Det er også et problem at selv om vi får et lovforbud,
vil virksomheten kunne drives uproblematisk videre fra
såkalte dotcom­adresser på nettet, eller selgere uten fast
utsalgssted som oppholder seg i nærheten av arrange­
menter, f.eks. fotballkamper.
Vi vil også hevde at denne virksomheten kan stanses
med det lovverket vi har i dag. En samlet komite sier at
en del av aktørene trolig driver «regulert svart omset­
ning». Det har vi lover og regler for å ta oss av. Vi har
også en del tilfeller hvor det åpenbart er snakk om svin­
del. Det dekkes av en rekke lover i det norske lovverket
og kan således forfølges med dagens lovverk. Det er også
slik at arrangørene kan løse mye av problemet ved rela­
tivt enkle tiltak. De kan f.eks. forfølge selskaper som ut­
gir seg for å være dem på nettet. De kan knytte billetter til
navn og være strengere med at den som billetten lyder
på, er den som må bruke den. De kan ha vakter som fjer­
ner svartebørsselgere fra konsert­ eller arrangementsom­
rådet, osv. Det er altså mye av problemet de kan løse om
de ønsker og vil det. Dette er tiltak som jeg faktisk tror

27. jan. -- Forslag fra repr. Lund Bergo, May Hansen og Bjørlo Lysbakken
om å forby salg av billetter på svartebørs
2004 1603
vil kunne virke -- altså en streng håndheving av det lov­
verket som allerede finnes, og en del aktive tiltak fra ar­
rangørene selv. Det håper vi i Fremskrittspartiet at depar­
tementet tar med i sin vurdering av denne saken.
For øvrig vil jeg også nevne at et system for videre­
salg har noen få fordeler -- f.eks. at vi som ikke har tid til
å ligge i soveposer utenfor billettkontorer, kan betale litt
ekstra og få relativt fine billetter.
Konklusjonsmessig er det slik at Fremskrittspartiet
støtter komiteens innstilling, men er noe skeptisk til et
lovforbud, fordi vi frykter at det skal bli en papirbestem­
melse. Vi mener at dette kan nås gjennom en håndheving
av det lovverket som allerede er der, og gjennom aktive
tiltak fra arrangøren, for dette er åpenbart et problem som
må løses.
Magnar Lund Bergo (SV): Det er riktig at det fins en
del lover og regler som, hvis det ble brukt ressurser, ville
kunne hindre deler av det svartebørssalget som er i dag.
Men det er også slik at de ressursene som eventuelt skulle
brukes til å etterforske og gripe inn i forhold til de gamle
reglene, vel er de samme som skal brukes i forhold til de
nye reglene som vi anbefaler. Hvis det er slik at disse
reglene ikke ønskes fordi det vil gå på bekostning av et­
terforskning av grovere kriminalitet, er det kanskje ikke
så bra å bruke de reglene heller, det er kanskje best at det
er slik det er i dag.
Det som var vår intensjon da vi fremmet forslaget, var
selvfølgelig å få gjennomslag for en erkjennelse av at
dette er et reelt problem. Saken har vært oppe i Stortinget
tidligere, og har blitt avvist som et lite problem. Slik sett
er vi som forslagsstillere svært fornøyde med det som
ligger her, og vi oppfatter at vi har full tilslutning til vårt
syn på saken. I sommer har det vært festivaler, konserter,
og fotballkamper der vi har sett at prisen på billetter har
vært fem­, seks­ og sågar tidoblet i forhold til det som er
pålydende. Det er derfor med stor glede vi konstaterer at
stortingsflertallet -- etter en del fram og tilbake riktignok --
nå går inn for at Regjeringen skal utrede ulike tiltak, her­
under lovforbud. Vi ser fram til tiltak som gjør at vi slip­
per å oppleve billetthaier som selger videre med skyhøy
fortjeneste.
Vi har i arbeidet med dette forslaget merket at vi ikke
bare har publikum på vår side, vi har fått en fantastisk
støtte og mange gode innspill fra så forskjellige organisa­
sjoner som Norges Fotballforbund, Norsk jazzforum,
Rockeforbundet og ikke minst arrangørene av musikk­
festivaler som Quart, Norwegian Wood og Øyafestiva­
len, i tillegg til mange henvendelser fra forbrukere. Disse
har alle vært opptatt av at billettprisen ikke skal gjøre at
den vanlige fan ikke får mulighet til å oppleve sine hel­
ter. I Norges Fotballforbund er man bekymret for at det
kan gå ut over interessen og dermed rekrutteringen, hvis
det å se landslaget på Ullevål forbeholdes dem med feite
lommebøker.
Når billetter i denne sammenheng går på svartebørs,
er det fordi de er et knapphetsgode. For en familie på tre
eller fire som skal oppsøke et arrangement på Ullevål, er
det dyrt nok som det er, når billettene koster fra 300 til
rundt 500 kr. Når vi vet at enkeltbillettene går for 2 000
kr, vil det være helt umulig. Det er nettopp det som er
noe av målet -- at det skal være en reell mulighet for alle
å oppleve slike knapphetsgoder, ikke bare de som har
penger nok, eller de som ikke har noen betenkeligheter
med å handle på såkalt svartebørs.
Måler vi etter starten til vår nye landslagssjef, kan det
selvfølgelig bli rift om billettene på landslagsarenaen
framover. Arrangørene av Øyafestivalen la sist sommer
ut noen hundre billetter seint på konsertdagen for å forsø­
ke å dempe svartebørssalget. Det er ett av de tiltakene
som er mulige. La oss håpe at Regjeringen fremmer et
forslag som gjør at vi unngår slike tilstander i framtida.
Selvfølgelig ønsker vi da et lovforbud.
I denne saken spiller vi på lag med artister, arrangører
og forbrukere, og det er vi særdeles komfortable med.
Ola T. Lånke (KrF): Kristelig Folkeparti er enig med
forslagsstillerne i at økningen i organisert svarebørssalg
til ulike kultur­ og idrettsarrangementer er foruroligende.
Et økende antall aktører opptrer tilsynelatende mer og
mer kynisk på dette området i vinnings hensikt. Folk vil­
ledes og påføres tap. Det synes også å være grunn til å
anta at det til en viss grad drives regulert svart omsetning
uten regnskapsføring, og derved også skatteunndragning.
KrF mener det er et godt signal at et såpass bredt fler­
tall i komiteen stiller seg bak et forslag om å be Regjerin­
gen vurdere flere typer tiltak mot svartebørshandel, også
et lovforbud. Det er selvsagt en vurderingssak om et lov­
forbud er et egnet virkemiddel, bl.a. fordi det kan reises
tvil om mulighetene vil være til stede for å håndheve en
slik bestemmelse. En av hensiktene med et lovforbud vil
også være å stoppe annonseringen av slike tilbud. Et for­
bud mot annonsering vil trolig være mer overkommelig å
håndheve. Kommer det en lov som forbyr videresalg i
vinnings hensikt, vil det også bli forbudt å annonsere
-- både i aviser og på Internett. Dermed forsvinner den
synlige siden av svartebørssalget.
Jeg har forsøkt å finne ut av merknadene hva Frem­
skrittspartiet mener i denne saken. De har skrevet inn
lange merknader, og jeg synes det har vært interessant
lesning. I utgangspunktet gir partiet sin støtte til forslaget
om å få vurdert ulike mottiltak, også lovforbud, for så i
de etterfølgende merknader å gi uttrykk for det jeg vil
oppfatte som et ja til fortsatt svartebørssalg. I beste fall er
det et svært disig standpunkt, som inneholder både ja og
nei. Når man så til de grader støtter seg på en lederartik­
kel i Dine Penger, som ikke kan oppfattes som annet enn
ren forherligelse av svartebørshandel -- i denne sammen­
heng riktignok -- må det være grunn til å spørre om det er
det Fremskrittspartiet egentlig også mener. Nå synes jeg
nok kanskje representanten Knudsen modererte partiets
standpunkt noe i sitt innlegg. Det har kanskje skjedd noe
etter at merknadene ble skrevet, men likevel føler jeg at
det henger en del spørsmål i luften.
En av de organisasjonene som har fulgt med på dette
markedet, er Forbrukerombudet, slik også saksordføre­
ren redegjorde for. Over flere år har man mottatt klager
fra misfornøyde kunder angående dette. Forbrukerombu­

27. jan. -- Forslag fra repr. Lund Bergo, May Hansen og Bjørlo Lysbakken
om å forby salg av billetter på svartebørs
2004
1604
det fører tilsyn med at markedsføringen av varer og tje­
nester skjer i samsvar med markedsføringsloven ut fra
hensyn til forbrukerne. Svartebørssalg oppleves som en
viktig sak for mange forbrukere.
Kristelig Folkeparti mener det er god grunn til å tro at
et forbud i alle fall kan bidra til å redusere problemet, om
vi ikke helt vil få bukt med det. Det bør i høyeste grad
være en klar målsetting å prøve å stoppe dem som gjør
næring på organisert videresalg av billetter via annonser
og Internett.
I n g e L ø n n i n g hadde her overtatt president­
plassen.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Den 17. november 2003
gjennomførte komiteen høyringar i samband med Doku­
ment nr. 8:124 for 2002­2003. Det var berre tre som
melde si interesse. Det var få med tanke på at forslaget
frå SV hadde fått ein del merksemd i media. Eg vil streka
under at alle tre som møtte på høyringane, støtta dette
forslaget.
Forbrukarombodet peikte på at organisert svartebørs­
sal til ulike kulturarrangement, frå konsertar til fotball­
kampar, skjer i aukande omfang. Og i takt med auken når
det gjeld denne typen verksemd, har talet på klager frå
forbrukarane også auka. Sett frå forbrukarsida har dette
ført til urimelege billettprisar, sal av billettar som svarte­
børsselskapa ikkje har, prisar som vert endra etter bestil­
ling, manglande refusjon ved avlysing av arrangement,
for å nemne nokre eksempel. Også arrangørsida, det
gjeld både kultur­ og idrettsarrangement, støttar forbod
mot sal av svartebørsbillettar.
Senterpartiet har merka seg og lagt sterkt vekt på ut­
segnene frå høyringsinstansane, og det er positivt at ein
samla komite står bak innstillinga. Men eg kan ikkje dy
meg for liksom representanten Lånke å peike på det som
står på side 2, spalte 2, der Framstegspartiet gir uttrykk
for at problemet med svartebørshandel vil bli endå større
dersom ein jagar svartebørsseljarane under jorda, som
forslaget frå Sosialistisk Venstreparti­representane vil
føre til. Det står jo noko i motsetnad til at ein samla ko­
mite, også Framstegspartiet, støttar forslaget om ei vur­
dering av ulike tiltak, og også ei vurdering av eit lovfor­
bod.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg skal ikkje
forlengja denne debatten noko særleg, men vil likevel
kort gjera greie for korleis vi har tenkt å følgja opp det
vedtaket som sannsynlegvis blir fatta her i dag.
Innleiingsvis vil eg seia at dei aller fleste kultur­ og
idrettsarrangementa blir gjennomførte utan at det går
føre seg organisert svartebørssal av billettar -- heldigvis.
Dette problemet er fyrst og fremst knytt til enkelte
idrettsarrangement, i fyrste rekkje attraktive fotballands­
kampar, og ikkje minst til kommersielle konsertar med
kjende utanlandske artistar. Sjølv om problemet ikkje er
av dei største samla sett, er eg heilt einig med fleirtalet i
komiteen i at slik aktivitet er uønskt og gir uheldige sig­
nal ut til samfunnet.
Eg har registrert at det er ulike meiningar i komiteen
om kva for løysingar som er best eigna. Det kompromis­
set som komiteen har samla seg om i utkastet til vedtak,
gir eit klart oppdrag til departementet. Lovforbod mot
svartebørshandel skal vurderast, i tillegg til at ein skal å
utgreia òg andre tiltak enn lovforbod. Det siste vil vera
tiltak som på ein eller annan måte vil gjera det mindre at­
traktivt å omsetja billettar til høgare pris enn pålydande,
slik at svartebørsproblemet kan bli mindre. Dette kan
f.eks. vera å skriva ut billettar på namn, som òg andre re­
presentantar har trekt fram her.
Eit lovforbod reiser ei rekkje spørsmål som ein må
koma nærare tilbake til i utgreiinga. Dette gjeld t.d. kvar
eit lovforbod skal forankrast, kven som skal vernast, ar­
rangøren eller forbrukaren, kven lovforbodet skal retta
seg mot, firma eller enkeltpersonar, og sanksjons­ og
handhevingsregimet.
Det er òg naturleg å sjå på rettstilhøvet og erfaringane
i andre nordiske land. Danmark har, som det er peika på
tidlegare, eit lovforbod mot svartebørssal, medan Sverige
ikkje har det.
Eg vil setja ned ei eiga arbeidsgruppe som skal stå for
utgreiinga, med representanter òg frå Justisdepartementet
og -- for å ha med forbrukarsida -- Barne­ og familiede­
partementet. Gruppa vil ha kontakt med konsertarrangør­
ar og idrettsarrangørar. Eg tek sikte på å koma tilbake til
Stortinget med ein omtale av saka i samband med revi­
dert nasjonalbudsjett til våren.
Ulf Erik Knudsen (FrP): For å prøve å gjøre repre­
sentanten Lånkes forvirring om Fremskrittspartiets stand­
punkt noe mindre vil jeg presisere -- som jeg gjorde mot
slutten av mitt hovedinnlegg også -- at vi ser helt klart at
her er det et problem. Det er et problem at noen driver
med svindel, med bandittvirksomhet, med svart omset­
ning osv., men det kan også være enkelte fordeler i noen
tilfeller. Vi mener at håndheving av det lovverket som
finnes pr. i dag, kan gjøre veldig mye på dette området, og
at man også kan sette inn en del andre aktive tiltak fra ar­
rangørenes side for å minimalisere dette problemet.
Jeg har ikke veldig stor tro på annonseringsforbud. Ja,
det vil ta vekk annonsemuligheter i norske aviser, det er
helt åpenbart, og det vil ta vekk annonsemuligheter i for­
bindelse med norske Internett­adresser. Problemet er at
de fleste Internett­adresser i verden faktisk ikke er nor­
ske. De kan være søramerikanske, de kan være ameri­
kanske, osv. Det er ikke noe problem for en norsk opera­
tør i dette mørke markedet å skaffe seg en dotcom­adres­
se eller å drive denne virksomheten fra et eller annet sted
i Venezuela eller på Cayman Island uten at et norsk lov­
forbud vil kunne ramme det. Og etter hva jeg har fått in­
formasjon om, er det allerede en rekke operatører som
retter seg mot det norske markedet, som driver fra såkalte
dotcom­adresser. Det vil altså ikke et norsk lovforbud
kunne gjøre det minste med, men en svindeltiltale, f.eks.
mot enkeltpersoner, vil kunne gjøre det.

27. jan. -- Referat
2004 1605
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se nedenfor)
S a k n r . 5
Innstilling fra justiskomiteen om billighetserstatnin­
ger av statskassen (Innst. S. nr. 104 (2003­2004), jf.
St.meld. nr. 20 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Det skal voteres over sakene nr. 3--5.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt frem to for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Magnar Lund Bergo på vegne av
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 2, fra Karin S. Woldseth på vegne av Frem­
skrittspartiet
Det voteres først over forslag nr. 1, fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre lov om
film og videogram av 15. mai 1987, slik at aldersgren­
sene differensieres til 5­7­10­13­15­18 år, ledsager­
regelen fjernes, og at det blir et lovforbud mot reklame
på kino på filmer for barn fra 7 år og nedover.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 69 mot 23 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.31.45)
Presidenten: Det vil så bli votert alternativt over inn­
stillingen og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Dokument nr. 8:31 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene May Hansen og Magnar Lund
Bergo om endring av aldersgrensene for film og video­
gram og lovforbud mot kinoreklame for barn under
7 år -- avvises.»
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:31 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene May Hansen og Magnar Lund Ber­
go om endring av aldersgrensene for film og videogram
og lovforbud mot kinoreklame for barn under 7 år -- ved­
legges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 75 mot 18 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.32.24)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at ved
en inkurie har innstillingens forslag til vedtak fått en ut­
forming som ikke stemmer overens med det forslaget som
en samlet komite har formulert på side 1 i innstillingen.
Innstillingen vil derfor bli beriktiget, og presidenten refe­
rerer det som skal være innstillingens forslag til vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike tiltak mot
svartebørshandel, herunder en vurdering av et lovfor­
bud, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget
med en sak om dette.»
V o t e r i n g :
Komiteens rettede innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 20 (2003­2004) -- om billighetserstatnin­
ger av statskassen -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 6
Referat
1. (110) Styringsforhold på utlendingsfeltet (St.meld.
nr. 21 (2003­2004))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
2. (111) Riksrevisjonens undersøkelse av Kripos (Do­
kument nr. 3:5 (2003­2004))
3. (112) Riksrevisjonens undersøkelse av effektivite­
ten av norsk bistand til Mosambik (Dokument nr. 3:6
(2003­2004))
Enst.: Nr. 2 og 3 sendes kontroll­ og konstitusjons­
komiteen.
4. (113) Forslag fra stortingsrepresentantene Olav
Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik om gjeninnføring
av full refusjon for telefonkonsultasjoner (Dokument
nr. 8:20 (2003­2004))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.

27. jan. -- Referat 2004
1606
5. (114) Forsvarsdepartementet sender skriv datert
21. januar 2004 vedrørende forlengelse av den nors­
ke kirurgiske enheten i ISAF­styrken i Afghanistan
6. (115) Hitra kommune sender skriv datert 5. januar
2004 med uttalelse fra kommunestyret om fylkesveg­
standard på Hitra
7. (116) Troms fylkeskommune sender skriv datert
16. desember 2003 med uttalelse fra fylkestinget om
«Tromsøpakke II»
8. (117) Troms fylkeskommune sender skriv datert
17. desember 2003 med uttalelse fra fylkestinget om
petroleumsvirksomhet i Lofoten
Enst.: Nr. 5--8 vedlegges protokollen.
Møtet hevet kl. 12.35.