Forhandlinger i Stortinget nr. 85
15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
S 2003--2004
2003 1291
Møte mandag den 15. desember kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 34):
1. Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på
statsbudsjettet for 2004 vedkomande rammeområde
6 Kommunal­ og regionaldepartementet, Arbeids­ og
administrasjonsdepartementet og Finansdepartemen­
tet mv. og rammeområde 7 Folketrygda
(Budsjett­innst. S. nr. 5 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 1
(2003­2004), St.prp. 1 Tillegg nr. 3 (2003­2004) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003­2004))
2. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i
statsbudsjettet 2003 under Kommunal­ og regional­
departementets forvaltningsområde
(Innst. S. nr. 79 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 22 (2003­
2004))
3. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. novem­
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 19):
«Stortinget ber Regjeringa vurdera endringar i lov
25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkes­
kommuner m.m. i lys av tilrådingane frå dei utvala
som no er i arbeid på tilstøytande område.»
4. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. novem­
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 19):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om
opprettelse av en ordning for tilsyn med revisjon i
kommunene. Regjeringen bes fremme forslaget i vår­
sesjonen 2004.»
5. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. novem­
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 19):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere forholdet
mellom private revisorer og offentlighetsloven/for­
valtningsloven etter at offentlighetslovsutvalget har
avgitt sin innstilling.»
6. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer på
statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003 under
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet
(Innst. S. nr. 78 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 31 (2003­
2004) kap. 1594, 2541, 2542, 2543, 4590, 4595 og
5705)
7. Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2004 vedrørende rammeområde 21
(Eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (Finansad­
ministrasjon), enkelte tema under Finansdeparte­
mentet, enkelte garantier under Finansdepartementet
og Nærings­ og handelsdepartementet, statsbudsjet­
tets 90­poster, kapitlene som gjelder overføring til
eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta
opp statslån mv.
(Budsjett­innst. S. nr. 6 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 1
(2003­2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1­11 (2003­
2004))
8. Redegjørelser av utenriksministeren og forsvarsmi­
nisteren om samlet norsk innsats i Afghanistan og
Irak i 2004, samt Norges bidrag til operasjoner uten­
lands i 2004
9. Referat
Presidenten: Representantene Kjell Engebretsen,
Ingmar Ljones, Synnøve Konglevoll og Ingvild Vaggen
Malvik, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- Fra Stortingets delegasjon til EFTA­parlamentariker­
komiteen og Den felles EØS­parlamentarikerkomite­
en foreligger søknad om permisjon, undertegnet av
delegasjonens leder, stortingsrepresentant Morten
Høglund. Søknaden gjelder permisjon i dagene 15. og
16. desember for representantene Vidar Bjørnstad,
Morten Høglund, Heidi Sørensen og Finn Martin Val­
lersnes for å delta i møter i EFTAs parlamentariker­
komite og med EFTA­ministrene i Genève
-- Fra representanten André Kvakkestad om permisjon i
tiden fra og med 16. desember til og med 18. desem­
ber for å delta som medlem i Europarådets før­valgs­
oppdrag til presidentvalget i Georgia
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Sverre Myrli, Harald Espelund og
Ib Thomsen.
For Oslo: Akhtar Chaudhry
For Rogaland fylke: Inger Lise Aarrestad
Presidenten: Sverre Myrli, Harald Espelund, Akhtar
Chaudhry og Inger Lise Aarrestad er til stede og vil ta
sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i inneværende uke
-- og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Jens Stoltenberg (A): Jeg vil foreslå Oddbjørg Aus­
dal Starrfelt og Kjell Engebretsen.
Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Kjell En­
gebretsen er foreslått som settepresidenter. -- Andre for­
slag forligger ikke, og Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Kjell
Engebretsen anses enstemmig valgt som settepresidenter
for Stortingets møter inneværende uke.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagens møte avbrytes for
Stortingets julelunsj kl. 13.45 -- for øvrig omtalt som lan­
dets tristeste (munterhet i salen) -- og settes igjen kl. 16
for kveldens møte.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på
statsbudsjettet for 2004 vedkomande rammeområde 6
Kommunal­ og regionaldepartementet, Arbeids­ og admi­
85

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003
1292
nistrasjonsdepartementet og Finansdepartementet mv. og
rammeområde 7 Folketrygda (Budsjett­innst. S. nr. 5
(2003­2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003­2004), St.prp. 1 Til­
legg nr. 3 (2003­2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003­
2004))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og
40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 40 minutter, Høyre 35 minutter,
Fremskrittspartiet 25 minutter, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti 20 minutter hver, Senterpartiet
10 minutter og Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra hovedtalere fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Som alle forstår, vil dette bli en krevende dag, med en
krevende dagsorden. Hvis vi skal bli ferdige på en slik
måte at alle får delta i de hendelser som skal skje i løpet
av dagen, må alle, når de ber om ordet, tenke på at det
kommer noen etterpå.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar for komiteen):
Det går tydeleg fram av innstillinga frå kommunalko­
miteen at her er eit alternativ til Regjeringa. Senterparti­
et, Arbeidarpartiet og SV ynskjer alle eit sterkare offent­
leg engasjement for å få fleire i arbeid, for ein meir of­
fensiv distrikts­ og bustadpolitikk og for ein styrkt og
meir solidarisk kommuneøkonomi. Det undrar meg my­
kje om ikkje Kristeleg Folkeparti òg inst inne ville meint
det same.
Dei ulike partia kjem til å gjera greie for sine respekti­
ve opplegg. Lat meg berre innleiingsvis retta merksemda
mot merknader og forslag som Senterpartiet, Arbeidar­
partiet, Framstegspartiet og SV syter for fleirtal for: Fire
forslag til vedtak sist i innstillinga gjeld tingingar for å
sikra fleire yrkeshemma arbeid. Fire gjeld betre organise­
ring og prosessar for asylmottak og busetjing av flyktnin­
gar, mellom dei eit senterpartiinitiativ om at Regjeringa
legg fram ei eiga sak om asylmottakssituasjonen, medrek­
na betre kontakt mellom mottak og lokalsamfunn.
Regjeringa blir elles pålagd ei rekkje tilbakemeldingar
i kommuneproposisjonen for 2005 om følgjene av inn­
lemming av øyremerkte tilskot. Under punkt 2.6 i innstil­
linga er slik tinging gitt både for leirskulane, musikk­ og
kulturskulane og dei elleve institusjonane der det blir gitt
grunnskuleopplæring.
Under 2.6 får Regjeringa òg klar melding om å følgja
nøye ordninga med ressurskrevjande brukarar og om å gå
ein ny runde med kystkommunane for å retta opp uheldi­
ge verknader av endra ansvar for skyss av helsepersonell.
På vegner av det fleirtalet som står bak 2.6.14., kan eg
understreka: Fleirtalet meiner dei fire kommunane som
har meldt feil om sine psykisk utviklingshemma, har ret­
ta tala sine og skal ha same 100 pst. dekning som andre.
Senterpartiet har prioritert tre område i budsjettarbei­
det for 2004:
-- ein målretta, desentralisert næringspolitikk
-- lokal velferd, skule og omsorg
-- ein rettferdig skatte­ og fordelingsprofil
Vi har brukt mykje tid og krefter på å medverka til å
halda skansen overfor ESA sine krav når det gjeld fram­
tida for det viktigaste distriktspolitiske verkemidlet
Noreg har, den differensierte arbeidsgivaravgifta. Vi er
svært nøgde med det konstruktive samarbeidet som fyrst
vart etablert mellom Arbeidarpartiet, SV og Senterparti­
et, deretter med Framstegspartiet og også etter kvart re­
gjeringspartia. Dette arbeidet førte til at Regjeringa må
gå ein ny runde for å få til ei betre ordning, m.a. unntak
for flest mogleg bransjar både i offentleg og privat verk­
semd. Elavgiftsbløffen vart avslørt, og det blir tilført
145 mill. kr meir til kompensasjon. Det er brei semje om
varig kompensasjon og oversikt over denne i dei årlege
budsjetta og om fylkeskommunane si regionale utvik­
lingsrolle i denne samanhengen.
Komitemerknadene er klare oppdrag til Regjeringa
om å intensivera innsatsen. Senterpartiet er nøgd med
retninga i budsjettavtalen mellom regjeringspartia og
Arbeidarpartiet. Eit usosialt forslag med eit klart høgre­
stempel har vorte noko betre. Handsaminga av fleire fag­
budsjett har likevel vist til fulle at Arbeidarpartiet har
vore svært forsiktig i krava sine. Dei tek no ansvar også i
kommunalkomiteen sitt budsjett for dramatiske inn­
strammingar som vil gjera ein vanskeleg kvardag endå
tyngre både for mange lokale folkevalde og for mange
som har trudd at Arbeidarpartiet ville sikra eit finmaska
sosialt tryggingsnett for dei som har behov for det.
Senterpartiet meiner det trengst ei heilskapleg og of­
fensiv satsing på distrikta for å stansa sentraliseringa av
kunnskap, makt, kapital og busetjing. Folk skal oppleva
reell valfridom når det gjeld bu­ og arbeidsstad. Noreg er
i ein spesiell situasjon med mange lokalsamfunn med
lågt folketal og store avstandar. Mange av dei viktigaste
ressursane ligg i desse områda. Det er nødvendig å føra
ein politikk som medverkar til å nytta dei rike ressursane
vi har både på land og i havområda.
Ein offensiv distriktspolitikk gir fleire arbeid. Dette
krev at heile landet får høve til ei positiv utvikling. Auka
midlar på område som samferdsel, næringsutvikling,
kommunal velferd, breiband og tiltak retta mot ungdom
og kvinner er livsviktig. Ny teknologi kan gi heilt andre
høve enn før til meir varierte arbeidsplassar i mange di­
strikt. Erfaringane tilseier at det også er om å gjera av
omsyn til innbyggjarane i dei største byane å dempa det
presset dei no kjenner med ei sterk sentralisering.
Vi er djupt ueinige i nivået på Regjeringa sitt forslag
til løyvingar. Regjeringa legg seg til den uvanen å over­
føra tunge verkemiddelområde og oppgåver utan å følgja
opp med tilstrekkeleg med midlar. Kommunale nærings­
fond og program for vassforsyning er døme på område
der ansvaret no er overført til fylkeskommunane. Då må
dei også ha reell moglegheit til å følgja opp. Det same

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003 1293
gjeld forpliktingar overfor 14­kommunegruppa. Senter­
partiet vil bruka 375 mill. kr meir til regional utvikling
enn Regjeringa. Vi meiner at det er svært viktige og vel
anvende investeringar.
Det er i kommunane folk bur. Det er der det er behov
for eit godt førebyggjande arbeid for å sikra trygge opp­
vekstmiljø. Barnehage, skule, kulturskule og eit breitt fri­
viljug arbeid -- alt er avhengig av at kommunane har mid­
lar til å utføra sin avgjerande viktige del av arbeidet for
trygge og inkluderande nærmiljø. Det er i kommunane
det no er nødvendig å arbeida for ei omsorg der folk blir
møtte med verdigheit og respekt. Senterpartiet vil også at
kommunane skal ha ei viktig rolle som medspelarar for å
sikra eit variert næringsliv. Vi vil at fylkeskommunane
skal ha ressursar til ein desentralisert vidaregåande skule,
til kultur og samferdsel, inklusiv ei trygg TT­ordning. Vi
vil ha ei reell styrking av oppgåva som regional utvik­
lingsaktør. Det er pinleg at Regjeringa ikkje ordna opp
etter seg med eit meir rettferdig oppgjer etter statleg
overtaking av sjukehusa, og at fleirtalet no må påleggja
henne å gå ein ny runde når det gjeld oppgjeret etter stat­
leg overtaking av barne­ og familievern, rusfeltet og tek­
niske fagskular.
Vi meiner Stortinget konsekvent skal avvisa nye opp­
gåver til kommunesektoren utan at det følgjer pengar
med.
Kommunalkomiteen har nyleg fått overlevert opprop
frå 138 ordførarar, der hovudbodskapen er: Nok er nok!
Tid for handling! Det er naudrop som endå fleire kom­
munar hadde vore med på om tidsfristen ikkje hadde
vore så kort. Det er rop om hjelp som må takast på det yt­
tarste alvor, og som også Regjeringa bør merka seg når
kommuneproposisjonen skal førebuast. Senterpartiet
meiner det blir eit skeivt bilete når ein, som Regjeringa,
berre ser på veksten i inntektene i kommunesektoren og
ikkje på veksten i utgiftene, ei heller tek omsyn til ein
dramatisk svekt skatteinngang. Nye oppgåver er tilførde
dei siste åra utan at pengar har følgt med. Til dømes har
fleire kommunar både praktiske og økonomiske problem
knytte til ein stadig meir rå utskrivingspraksis frå sjuke­
husa. Det er ansvarsfråskriving frå Regjeringa og stor­
tingsfleirtalet når kommunar og fylkeskommunar no får
skulda for at innbyggjarane ikkje får dei tenestene dei har
krav på.
Senterpartiet sitt alternative budsjett inneheld ei kom­
munepakke på om lag 4,9 milliardar kr. Det er ei oppføl­
ging av vårt opplegg i kommuneproposisjonen for 2004
og inneber 4 milliardar kr meir i frie inntekter. Vårt ut­
gangspunkt er at alle kommunar, anten vi snakkar om by­,
vekst­ eller fråflyttingskommunar, treng meir pengar til
oppgåvene sine. Vi vil ha ein opptrappingsplan for å retta
opp den økonomiske ubalansen, sanering av gjeld og ei
meir forpliktande konsultasjonsordning mellom Regje­
ringa og KS. Vi er djupt ueinige i den gigantoverføringa
Regjeringa no føretek frå dei mindre til dei større kom­
munane. Momsnøytralitet, ny kostnadsnøkkel for sosiale
tenester, endringar av kraftskatten og nedtrappinga av
Rattsø­utvalet synest å vera ledd i same strategien, ei
svekking av mindre, men i all hovudsak velfungerande
kommunar med tilfredse brukarar og gode tilbod. Vi er
også djupt ueinige i kommunalministeren si framstilling
av ein uhemma vekst i talet på tilsette i kommunane. Ho
bør halda seg til talet på årsverk. Då blir biletet både ann­
leis og dessutan rett.
Senterpartiet vil at det skal førast ein aktiv bustadpoli­
tikk. Vi held fast ved at Husbanken er det beste bustad­
politiske verkemidlet. Vi er ueinige med Regjeringa når
det gjeld å endra Husbanken til ein fyrsteheimsbank. Vi
føreslår at ramma for Husbanken skal setjast til
15,5 milliardar kr -- 2 milliardar kr utover Regjeringa sitt
framlegg. Vi vil auka bustadtilskotet og tilskotet til bu­
kvalitet med til saman 330 mill. kr. Av omsyn til einper­
sonshushalda vil vi ha departementet med på å få fram
gode døme frå kommunane på avgifter etter forbruk. Vi
etterlyser den bustadmeldinga som Regjeringa lova før
jul. Det hastar med den.
I eit seinare innlegg får eg koma tilbake til tiltak for å
få fleire i arbeid og til kor viktig det er å styrkja integre­
ringa.
Men lat meg heilt til slutt seia: Forslaga nr. 4--20 samt
romartalsforslaga XIV --XIX blir tilrådde på det sterkas­
te. Her er søkjelyset sett på tiltak for einslege mindreåri­
ge asylsøkjarar, på fjerning av det låge taket for kostna­
der med attføringsopplegg og gjeninnføring av friinntek­
ta for attføringsklientar. Her er òg forslag om ei høgst
nødvendig utgreiing om omfordelingsverknadene ved
den nye momsreforma og elles ei rekkje andre forslag til
beste for Kommune­Noreg.
Så tek eg opp dei mindretalsforslaga som Senterpar­
tiet er medforslagsstillar til.
Presidenten: Representanten Magnhild Meltveit
Kleppa har tatt opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg kjenner Senter­
partiet og representanten Meltveit Kleppa som forholds­
vis pragmatiske og opptekne av gode resultat. Der er det
inga usemje mellom Senterpartiet og Arbeidarpartiet.
Vi klarte no i haust å få til eit budsjettforlik som på
mange område gjorde landet betre å bu i neste år. Mel­
lom anna auka me dei frie inntektene til kommunane, vi
nesten fordobla dei. Me reduserte mange usosiale kutt,
ikkje minst når det gjeld eigendelar. Me auka talet på til­
taksplassar med om lag 6 000 nye, fjerna forslaget om
mellombels tilsetjing og fjerna det usosiale forslaget
knytt til AFP, for å nemne noko.
Arbeidarpartiet og Senterpartiet står saman om mange
merknader og forslag i denne innstillinga. Mitt spørsmål
til representanten Meltveit Kleppa er om ho er tilfreds
med det budsjettforliket som no er framforhandla, altså
ikkje berre innretninga, men òg resultatet.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er rett som Oppe­
bøen Hansen seier. Senterpartiet og Arbeidarpartiet står i
lag på mange viktige område for utviklinga av landet vårt
no, anten vi snakkar om tilhøva for kommunane, di­
striktspolitikk, bustadpolitikk eller utjamning. Men vi sy­

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003
1294
nest faktisk at Arbeidarpartiet har vore vel forsiktig når
det gjeld dei krava dei stilte i budsjettforliket. Som eg sa
i innlegget mitt: Vi er nøgde med innretninga, men det
står mykje på spel for dei som har det vanskelegast i No­
reg. Arbeidarpartiet har vore med på innstrammingar,
m.a. inngangsbilletten til sjukeløn, permitteringsreglane,
innstramming i attføringa og høge eigendelar, og dei har
ikkje klart å snu t.d. skatt på aksjeutbytte, som ville gjort
det mogleg å gjera meir for dei som har det verst.
Peter Skovholt Gitmark (H): Senterpartiet er et par­
ti fullt av selvmotsigelser. Jeg forstår godt forsnakkelsen
om at Senterpartiet er fornøyd med Regjeringen. Over
6 milliarder kr i økte overføringer til kommunesektoren
er formidabelt. Når man i tillegg vet at det i perioden fra
1995 fram til i dag kun var to år med negativ realvekst
for kommunesektoren -- det var i årene 1998--1999 -- og
at vi i de to årene hadde en kommunalminister fra Senter­
partiet, forstår jeg godt at Magnhild Meltveit Kleppa øns­
ker det glemt. Nå er alt Senterpartiet dessverre er opptatt
av, opposisjonsmilliardene som de pøser ut til alle gode
formål.
Når kommunene med Senterpartiets opplegg får milli­
arder ekstra, gjøres det samtidig som partiet verken øns­
ker effektivisering eller konkurranseutsetting. Hvorfor er
det så viktig for representanten Meltveit Kleppa at det
ikke stilles krav til en sektor med over 200 milliarder kr i
omsetning? Er det fordi det ikke er i Senterpartiets ånd,
eller er det fordi det ikke er gevinster å hente som igjen
kan brukes til bedre tjenester?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er trist at Høgre
i så stor grad er oppteke av å sjå tilbake i staden for å sjå
framover mot dei store utfordringane som ligg der.
Eg skal unnskylda Peter Skovholt Gitmark, for han er
ny på Stortinget, men eg unnskyldar ikkje andre Høgre­
representantar som framstiller Senterpartiets kommune­
opplegg i 1998 og 1999 så feil som det Skovholt Gitmark
gjer. Vi må faktisk ta omsyn til forholdet mellom inntek­
tene i kommunesektoren og utgiftene vi hadde då, og det
gapet som er no. Han kan studera Teknisk berekningsut­
val sine tal, så ser han det betre.
Kva er det vi i Senterpartiet er opptekne av? Vi er fak­
tisk opptekne av at folk som har ei funksjonshemming,
skal få eit skuletilbod, at mange andre svake grupper i
kommunane ikkje skal få kutt i tilboda. Vi lyttar til erfa­
ringar som det no blir gitt uttrykk for, m.a. frå OECD,
om at privatisering er ut, at det betyr ineffektivitet,
byråkratisering og dyre kostnadsløysingar i mange av dei
tilfella der konkurranseutsetjing er gjennomført.
Per Sandberg (FrP): Jeg forstår meget godt at Mel­
tveit Kleppa kommer litt på defensiven når hun blir ut­
fordret på tidligere justeringer av kommuneøkonomi,
osv. Men det står respekt av Senterpartiet. De holder fast
på at jo mer penger du pøser inn i kommunesektoren,
dess bedre blir det. De står fast på det, uansett hvor mye
penger en pøser inn. Som representanten Skovholt Git­
mark var inne på, er det over 6 milliarder kr nominell øk­
ning til kommunesektoren neste år. Fortsatt er det ikke
nok. I tillegg fremmer Senterpartiet og SV følgende for­
slag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme et kommune­
opplegg for 2005 som baseres på at kommunesektoren
skal ha et netto driftsresultat på 3 pst.»
Mine spørsmål er: Hvilke summer dreier det seg om?
Hvilke kriterier og parametre forholder Senterpartiet seg
til hvis kommunesektoren skal ha et driftsresultat på
3 pst.? Gjelder det alle kommunene, også de kommunene
som er langt over det resultatet i dag?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg må på det ster­
kaste ta avstand frå uttrykket «pøser inn». Det er ikkje
snakk om å pøsa pengar inn i kommunesektoren. Det det
er snakk om frå Senterpartiets side, er at det skal vera
samsvar mellom dei oppgåvene kommunane har, og dei
midlane dei har til disposisjon. Senterpartiets ordførarar
har over heile landet gått i bresjen for effektivisering så
langt som det lèt seg gjera. 80 pst av ordførarane i kom­
munane, uansett partifarge, melder om at det ikkje er
meir å effektivsera. Det som vi vil skal stå igjen, er ein
god skule, eit godt barnehagetilbod, ei verdig omsorg og
moglegheit til kulturtiltak, noko Framstegspartiet rett
nok ikkje vil ha, og mitt dilemma er: Kvifor i all verda
skulle vi ikkje kunna ha eit driftsresultat på 3 pst. no, når
vi kunne det i tider då Noreg var langt fattigare enn det er
i dag?
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Mange av de sakene
som har stått i forgrunnen under årets budsjettbehand­
ling, ligger innenfor kommunalkomiteens arbeidsområde.
For Arbeiderpartiet var det et ufravikelig krav at re­
gjeringspartiene måtte trekke forslaget om økt bruk av
midlertidige ansettelser. Dette forslaget går inn i en rekke
av forslag fra Regjeringen som gradvis tar sikre på å end­
re det norske arbeidsmarkedet. I mange land pågår disku­
sjonen hvor høyresiden -- i Norge representert ved Høyre
og Fremskrittspartiet -- vil at arbeidsmarkedet skal funge­
re mer som andre markeder, med friere kjøp og salg av
tjenester, mens partiene i sentrum og på venstresiden me­
ner at myndigheter og fagforeninger må ha virkemidler
som sikrer arbeidstakernes rettigheter.
Forskjellen ser vi klarest når vi sammenligner arbeids­
markedet og samfunnssystemet i Norge og de andre nor­
diske landene med systemet i USA. Både Norge og USA
har lav arbeidsledighet og høy sysselsetting, og begge
land har høyt gjennomsnittlig lønnsnivå og høy gjen­
nomsnittlig produktivitet. Forskjellen finner vi bak gjen­
nomsnittstallene, i fordelingen av inntektsnivået mellom
ulike grupper. Vi reagerer rimeligvis når toppsjefene i de
største selskapene i Norge tjener ti ganger så mye som
gjennomsnittsinntekten. Men toppsjefene i de største sel­
skapene i USA tjener tidvis 200 ganger så mye som gjen­
nomsnittsinntekten. De lavest lønte i USA tjener derimot
bare om lag halvparten av nivået til de lavest lønte i Nor­
ge, med en lovbestemt minstelønn som tilsvarer en års­

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003 1295
lønn på rundt 90 000 kr. Lønnen til de lavest lønte i USA
er ikke stor nok til å forhindre fattigdom. Man kan ha
fullt arbeid og likevel være fattig. Fattigdomsproblemet i
USA er derfor fire--fem ganger større enn tilsvarende for
Norge. Og fattigdom avler kriminalitet. Det er om lag
15 ganger flere i amerikanske fengsler enn i norske, når
vi korrigerer for ulikt folketall.
Hvorfor påpeker jeg dette? Jo, fordi forskjellen på ar­
beidstakernes rettigheter er en avgjørende viktig forkla­
ring på forskjellen i de to systemene. Vårt oppsigelses­
vern gjør at arbeidstakerne ikke kan behandles tilfeldig
og urimelig av arbeidsgiverne. Vårt overtidsregelverk
har satt opp grenser for å hindre urimelig påtrykk fra ar­
beidsgiverne. Men denne regjeringen har gjort det lettere
for arbeidsgiverne å presse på arbeidstakerne for å jobbe
overtid. Denne regjeringen vil altså svekke oppsigelses­
vernet. Dette ville gradvis føre til en amerikanisering
-- eller en brutalisering -- av norsk arbeidsliv.
Med åpning for økt bruk av midlertidige ansettelser
kan bedriftene redusere antall fast ansatte til et minimum
og dekke behovet utover det med midlertidig ansatte.
I Norge er om lag 90 pst. av arbeidstakerne fast ansatt.
Det betyr ikke at de ikke kan sies opp, men arbeidsgiver­
ne må ha en saklig grunn til å si dem opp. Hva er så situ­
asjonen for en midlertidig ansatt? Jo, hvis du er redd for
ikke å få forlenget ansettelsen, står du selvfølgelig svake­
re overfor arbeidsgiveren. Det blir lettere å bli utnyttet.
Du må stå med lua i handa. Du vil i mindre grad få tilbud
om opplæring som gis til fast ansatte. Det er vanskeligere
å opptjene grunnlag for sykelønn, fødselspermisjon og
dagpenger, og du har selvfølgelig mindre økonomisk
trygghet. Du vet ikke hva du tjener når ansettelsesforhol­
det går ut. Du får ikke lån, fordi du ikke har sikker inn­
tekt, og du har da vanskeligere for å kjøpe bolig og ellers
etablere deg.
Slik vil ikke Arbeiderpartiet at Norge skal utvikle seg.
Derfor sa vi nei. Derfor var budsjettforliket viktig. Vi vil
stå vakt om den nordiske velferdsmodellen.
Et annet viktig trekk ved den norske og nordiske mo­
dellen er en aktiv offentlig politikk for å sikre arbeid for
alle. Også her ser vi tydelige politiske forskjeller. Over
17 000 arbeidsplasser ble nedlagt i norsk industri i løpet
av ett år. Arbeidsledigheten har økt med nesten 50 pst. si­
den regjeringsskiftet. Mens næringslivet skriker etter en
mer offensiv næringspolitikk, forteller næringsministe­
ren at hans verktøykasse er tom. Hvorfor i all verden sit­
ter man i en regjering hvis man mener at man verken kan
eller vil gjøre noe?
Arbeiderpartiet ønsker en offensiv politikk for å skape
nye arbeidsplasser. Vi vil styrke forsknings­ og utvik­
lingsinnsatsen. Vi vil ha en langsiktig satsing for å utvik­
le nøkkelnæringer som har store muligheter, men som nå
sliter. Vi foreslo derfor å bruke over 2 milliarder kr mer
enn Regjeringen til en aktiv politikk for å skape og sikre
arbeidsplasser.
Men vi ønsker også en offensiv politikk for å få dem
som er arbeidsledige, over i fast arbeid. Forrige gang
Norge hadde høy arbeidsledighet, satte Arbeiderpartiet
inn tiltak, slik at nesten annenhver arbeidsledig fikk til­
bud om aktive arbeidsmarkedstiltak. Nå får bare én av ti
arbeidsledige et slikt tilbud. Derfor har Arbeiderpartiet
foreslått å opprette 12 000 flere tiltaksplasser.
Arbeid for alle er det viktigste målet for Arbeiderpar­
tiets økonomiske politikk. Derfor sa vi nei til Regjerin­
gens passivitet, nei til de lave bevilgningene til nærings­
tiltak, nei til det lave nivået på arbeidsmarkedstiltak, og
vi sa nei til Regjeringens forslag om å stramme inn mu­
lighetene for å permittere arbeidstakere ved mangel på
oppdrag. Også derfor var budsjettforliket viktig. Flere tu­
sen flere vil nå kunne sikres arbeid eller tiltaksplass.
Et tredje viktig kjennetegn ved den nordiske modellen
er at vi bruker den offentlige sektoren til å sikre alle et li­
keverdig tilbud av grunnleggende velferdstjenester. Der­
for handler offentlig sektor om mer enn budsjettall og
prosenter. Det handler om samfunnsmessige og politiske
verdier. Derfor har de nordiske landene en stor offentlig
sektor, USA en liten. Også her ser vi tydelige forskjeller
mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk.
Hoveddelen av de offentlige velferdstjenestene tilbys
gjennom kommunene. Forutsetningen for at kommunene
skal kunne fylle denne oppgaven, er imidlertid at de har
økonomisk rom til å klare det. Det er derfor svært alvor­
lig når det samlede underskuddet i kommunene i fjor
kom opp i nesten 13 milliarder kr. 107 kommuner er satt
under offentlig tilsyn.
Selvsagt må alle deler av offentlig sektor hele tiden
spørre hvordan man kan bruke pengene på best mulig
måte, hvordan man kan få mest mulig velferd ut av de
ressursene som settes inn. De av oss som er mest opptatt
av betydningen av offentlig sektor som et redskap for
rettferdig fordeling i samfunnet, må derfor også være de
som er mest opptatt av en stadig fornyelse for å møte nye
utfordringer og nye muligheter. Fornyelse av fellesskaps­
løsningene og videreutvikling av velferdsstaten er to si­
der av samme sak.
Situasjonen i kommunesektoren kan imidlertid ikke
kalles omstilling. I store deler av Kommune­Norge må
den kalles krise. Eller som Høyre­ordfører Arve Tonning
i Ålesund sa til kommunalministeren:
«Du bruker oss i festtaler som et lysende eksempel
på hvordan det skal gjøres, og vi har brukt oppskriften
din, Erna. Likevel går det rett vest.»
Derfor mener Arbeiderpartiet at det er helt nødvendig
å styrke kommunesektorens økonomi. Men som Kristelig
Folkeparti­ordfører Karl Edvard Aksnes i Gjesdal sa da
budsjettet ble presentert:
«Etter det Bondevik og Valgerd sa i valkampen,
hadde eg hatt forhåpningar om eit kraftig løft. Dette er
ikkje akkurat noko å klappe for.»
Eller som Kristelig Folkepartis fylkesordfører i Hor­
daland sa:
«Budsjettet er en katastrofe for fylkeskommunen.»
Arbeiderpartiet mener det er behov for å styrke kom­
munesektorens økonomi med 3 milliarder kr utover Re­
gjeringens framlegg. Og vi mener det er behov for en
dialog mellom staten og kommunene om en plan for å
rette opp ubalansen i kommunesektorens økonomi. Også
derfor var budsjettforliket viktig.

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003
1296
Jeg konstaterer at Høyres ordfører i Svelvik uttaler:
«For oss betyr den økte overføringen at SFO og bar­
nehagene reddes. Det er veldig gledelig.»
Og slikt hører vi fra mange kommuner, også fra regje­
ringspartienes egne lokalpolitikere. Og kanskje treffer
ordfører Roy Waage i Skjervøy spikeren på hodet når
han sier:
«Arbeiderpartiets forslag følger jo opp det som
grasrota i Kristelig Folkeparti har bedt om.»
Arbeiderpartiet mener ikke at 2 milliarder kr mer til
kommunene er nok til å løse utfordringene. Derfor fore­
slo vi 3 milliarder kr og en opptrappingsplan. Arbeider­
partiet mener ikke at 6 000 flere tiltaksplasser er nok.
Derfor foreslo vi 12 000 plasser. Arbeiderpartiet mener
ikke at økningen i innsatsen for å skape flere arbeidsplas­
ser er nok. Derfor foreslo vi langt mer offensive tiltak
enn det vi fikk flertall for gjennom budsjettavtalen. Men
vi har beveget budsjettet i en klart bedre retning. Vi gjør
hverdagen enklere og bedre for mange, og vi har fått
stoppet den verste høyredreiningen som lå i budsjettet.
Så må enhver, og ikke minst i Kristelig Folkeparti,
framover spørre seg hva man vil, om man vil ha en ame­
rikanisering av arbeidslivet og en svekket offentlig sek­
tor etter høyremodellen, eller om man vil ha et inkluder­
ende arbeidsliv og en aktiv offentlig sektor etter arbei­
derpartimodellen. Det er i sannhet et spørsmål om verdi­
er.
Jeg tar opp de forslag i innstillingen som er fremmet
av Arbeiderpartiet alene eller sammen med andre.
Presidenten: Representanten Karl Eirik Schjøtt­
Pedersen har tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Hans Kristian Hogsnes (H): Arbeiderpartiet sier i sine
generelle merknader at det er et stort behov for endrings­
og utviklingsarbeid i kommuner og fylkeskommuner, og
videre sies det at målet med fornyelsesarbeidet må være
å bruke mindre ressurser på administrasjon og mer på tje­
nester og velferd for å gi innbyggerne en tryggere og enk­
lere hverdag. Partiet sier også at konkurranseutsetting på
enkelte områder må stanses til følgene er evaluert.
For det første: Hva skal man evaluere når man på
prinsipielt grunnlag ikke er villig til engang å prøve? Og
for det andre: Vi har en rekke meget vellykte private inn­
slag i kommunal tjenesteproduksjon her i landet som helt
klart viser at dette er et meget godt og stimulerende supp­
lement til ren kommunal produksjon. I tillegg er bruker­
tilfredsheten meget stor. Hva er da så galt med å prøve?
Ansatte i private selskaper er jo også innbyggere i en
kommune, og de betaler til og med skatt. Den jobben de
gjør, kan da ikke være noe mindre verdt enn den jobben
en kommunalt ansatt utfører.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Høyre har en ten­
dens til å sette likhetstegn mellom fornyelse og privatise­
ring. Det er selvfølgelig ikke riktig.
Arbeiderpartiet fremmet sammen med SV og Senter­
partiet senest ved behandlingen av kommuneproposisjo­
nen forslag om at man skulle styrke stimulansen til om­
stillings­ og fornyelsesarbeid i kommunene etter det
mønsteret som bl.a. har vært gjennomført i kommuner
som Steinkjer, Porsgrunn og Sørum.
Jeg konstaterer at Høyre stemte mot at man skulle leg­
ge til rette for et slikt omstillingsarbeid i samarbeid med
de ansatte i kommunen, et omstillingsarbeid som ville
gitt svært positive resultater både for brukerne, for kom­
munen som sådan og for de ansatte.
Derimot må jeg konstatere at man har gjort visse eks­
perimenter med å sette ut omsorgstjenester på anbud som
har vist at disse tiltakene ikke har vært godt foreberedt,
og at de har hatt til dels meget alvorlige konsekvenser.
Derfor har Arbeiderpartiet sagt klart fra at vi ønsker
stopp i denne typen forsøk, inntil man har fått evaluert
virkningene både overfor brukerne og overfor de ansatte.
Torbjørn Andersen (FrP): Det finnes ingen subsidi­
ær virkelighet, har etter hvert blitt stående som Arbeider­
partiets syn på budsjettforlik. Denne gangen har Ar­
beiderpartiet selv inngått et historisk budsjettforlik med
erkerivalen Høyre og stemmer altså subsidiært.
I dette budsjettforliket inngår det en momskompensa­
sjonsordning som har som hovedformål å legge til rette
for bedre konkurranseutsetting av kommunal tjeneste­
produksjon. Konkurranseutsetting har Arbeiderpartiet
tidligere vært sterkt imot, men nå vil de altså stemme for
momskompensasjonssystemet, om enn subsidiært.
Men siden det ifølge Arbeiderpartiet ikke finnes noen
subsidiær virkelighet, kan jo dette tolkes dit hen at Ar­
beiderpartiet nå er mer positivt til å konkurranseutsette
kommunal virksomhet -- siden de nå altså stemmer for
momskompensasjonsordningen. Da kan vi vel forvente
at Arbeiderpartiet nå demper seg en smule med hensyn
til å motarbeide konkurranseutsetting av kommunale
oppgaver, siden de altså stemmer for den subsidiære vir­
keligheten?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Arbeiderpartiets syn
på de ulike spørsmål i budsjettet framgår av Arbeiderpar­
tiets alternative budsjett.
Så har vi konstatert at det alternative budsjettet dess­
verre ikke får flertall i Stortinget. Og da står vi jo overfor
spørsmålet om vi klarer å bevege regjeringspartienes for­
slag så mye at vi finner det forsvarlig å stemme subsidi­
ært for det, eller om vi ikke gjør det. Jeg er glad for at
bl.a. komiteens leder understreket at man har klart å be­
vege regjeringspartienes forslag i positiv retning. Det be­
tyr mye for kommunene, det betyr mye for de arbeidsle­
dige, og det betyr mye bl.a. for sykehusene. Derfor har vi
funnet det forsvarlig å stemme subsidiært for regjerings­
partienes endrede opplegg, etter at vårt eget opplegg ikke
har fått flertall.
Det betyr ikke at vi er enig i momsreformen, men som
en følge av budsjettforliket stemmer vi altså for en helhet
som også omfatter den. Men vi er uenig i den, vi mener
at den er for dårlig forberedt, og vi mener også at den har
svært uklare fordelingsvirkninger som man burde ha
skapt klarhet i.

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003 1297
Heikki Holmås (SV): 3. juni 2002 skulle Arbeider­
partiet vise at de fortsatt var et parti som hadde boligpoli­
tikk. De leverte derfor inn et omfattende forslag for å
gjøre noe for å skaffe boliger til unge og andre folk med
trøbbel på boligmarkedet.
Men i budsjettet som vi behandler i dag, er det ingen­
ting igjen av disse løftene. Én ting er at partiet i forhand­
linger med Høyre ikke klarte å få til flere penger til ut­
leieboligbygging for unge og andre vanskeligstilte, noe
helt annet er at Arbeiderpartiet ikke har lagt inn én eneste
krone ekstra for å bygge flere boliger til flyktninger og
andre som trenger det.
Det er én ting jeg har lært om Arbeiderpartiet i løpet
av de årene jeg har sittet her, og det er at Arbeiderpartiet
er et parti som er store i ord og puslete i handling. Jeg
regner med at Arbeiderpartiet nå lar være å kritisere bo­
ligpolitikken til Regjeringen i året som kommer, i og
med at Arbeiderpartiet altså ikke har én krone mer enn
det Regjeringen har til dette formålet.
Jeg vil spørre: Hvor ble det av løftene som ble gitt i
Arbeiderpartiets program i forbindelse med dette kom­
munevalget, der det står at man skal skaffe flere boliger
til unge og vanskeligstilte?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg finner det re­
lativt oppsiktsvekkende hvis representanten Holmås ikke
har registrert at han har vært med på å behandle et omfat­
tende dokument hvor Arbeiderpartiet har fremmet samt­
lige av de forslagene som ligger i Arbeiderpartiets bolig­
utvalgs innstilling.
Dette forslaget er fremmet til behandling i Stortinget.
Et flertall i Stortinget har dessverre avvist det. Vi har alt­
så ikke fått tilslutning til det. Jeg er glad for at SV, Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet har stått sammen om disse
forslagene i veldig stor grad. Vi har her presentert et of­
fensivt tiltak for en bedre og mer framtidsrettet boligpoli­
tikk, men det har altså ikke fått flertall.
Så har Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett også
tatt opp flere boligpolitiske spørsmål, bl.a. at man bør vi­
dereføre inntektsgrensen for bostøtte, slik som man har
klart å gjennomføre den bl.a. etter initiativ fra Arbeider­
partiets boligutvalg. Og vi har bl.a. foreslått økte utlåns­
ordninger i Husbanken. I budsjettforliket har man faktisk
fått gjennomslag for det siste. Dette er ett av de område­
ne hvor vi ikke har fått igjennom alt det vi gjerne skulle
ønske, men jeg kan forsikre representanten Holmås om at
vi står like sterkt på de forslagene som kom fra utvalget,
og at vi like sterkt vil kritisere Regjeringens boligpolitikk
i det året som kommer. Vi får sannsynligvis også mulig­
heten til å behandle det i en egen melding.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hans Kristian Hogsnes (H): Fra Høyres side er vi
svært tilfreds med at Regjeringen fører en politikk som
styrker lokaldemokratiet og øker den kommunale hand­
lefriheten. Det betyr at innbyggerne skal oppleve at de
har nærhet til og anledning til å påvirke avgjørelser som
blir tatt i lokalsamfunnet. Det betyr at innbyggerne skal
oppleve å bli tilbudt likeverdige tjenester av god kvalitet
og med god tilgjengelighet tilpasset individuelle og loka­
le behov, uavhengig av hvor de bor. Det betyr at organi­
seringen av tjenesteproduksjonen skal sikre best mulig
tjenester til lavest mulig kostnader, uavhengig av kom­
munegrenser og grenser mellom ulike forvaltningsnivå­
er.
Vi i Høyre er også tilfreds med at Regjeringen innen­
for stramme budsjettrammer har prioritert økte over­
føringer til kommunene. Etter budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er disse overførin­
gene økt ytterligere. Veksten er på historiske
6,685 milliarder kr fra 2003 til 2004. Dette er en vekst på
hele 6,1 pst. Kommune­Norge får dermed nær 1 500 kr
mer til rådighet pr. innbygger neste år.
Jeg har forståelse for at mange kommuner fortsatt
opplever den økonomiske situasjonen som vanskelig.
Denne situasjonen har vokst frem over lang tid, og jeg vil
gjenta at denne situasjonen er forårsaket av en rekke for­
hold gjennom flere år.
Jeg nøyer meg her med å nevne en rekke detaljstyrte
og underfinansierte reformer, økte pensjonskostnader og
dyre lønnsoppgjør. Jeg vil i denne sammenhengen også
understreke at svært mange kommuner og fylkeskommu­
ner har tatt ansvar for å møte økte utgiftsbehov med nød­
vendige omstillings­ og effektiviseringstiltak for å frigjø­
re ressurser til tjenester til sine innbyggere. Det er svært
avgjørende fortsatt å ha et betydelig påtrykk for omstil­
ling og modernisering av offentlig forvaltning og tjenes­
teproduksjon. Dette er spesielt viktig å understreke i en
situasjon hvor de økonomiske rammene for mange kom­
muner og fylkeskommuner i 2004 kan synes litt romsli­
gere enn først antatt.
I tillegg til at kommunesektoren får mer enn
6,6 milliarder kr mer å rutte med neste år, er det i tillegg
også positivt at kommuner og fylkeskommuner nyter
godt av rentenedsettelser den siste tiden på til sammen
4,5 prosentpoeng. Med en netto gjeld på mellom 70 og
80 milliarder kr vil den langsiktige effekten av lavere
renter være på nær 3,5 milliarder kr på årsbasis, selv om
langsiktig rentebinding gjør den kortsiktige gevinsten litt
mindre. Dette illustrerer meget godt betydningen av å vi­
dereføre en stram økonomisk politikk som fortsatt kan
bidra til å holde renten på et lavt nivå. Sammen med and­
re tiltak vil dette ha en fortsatt positiv påvirkning på
kommunenes rammevilkår, slik at de mange oppgavene
kommunal sektor har ansvaret for, kan ha et forsvarlig
omfang og en sikker kvalitet.
Kommunesektoren har hovedansvaret for de viktigste
velferdstjenestene her i landet. Disse tjenestene finansi­
eres gjennom skatteinntekter, rammetilskudd, øremerke­
de tilskudd og brukerbetaling. Fra Høyres side er vi svært
positive til at Regjeringen mener rammefinansiering
gjennom skatteinntekter og rammetilskudd bør være ho­
vedprinsippet for finansiering av kommunesektoren. Her
kan det være verdt å nevne at Regjeringens forslag til
statsbudsjett økte skatteinntektenes andel av kommune­
nes samlede inntektsnivå, i tråd med ønsker fra kommu­
nesektoren selv.

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003
1298
Større grad av rammefinansiering av kommunesekto­
ren må understøttes av et fortsatt arbeid for mindre detal­
jert statlig regelverk og styring. Rammestyring gir gode
forutsetninger for å nå nasjonale mål, likeverdig forde­
ling av tjenestetilbud i ulike deler av landet og nasjonal­
økonomisk styring av kommunesektoren. Høyre er også
tilfreds med at Regjeringen følger opp planer for innlem­
ming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet for
2004. Det neste virkelig store skrittet vil jo her bli tatt i
2006, når midlene til barnehagene innlemmes, slik avta­
len mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet forut­
setter.
En annen viktig forutsetning for at det fortsatt er god
fremdrift i dette arbeidet, er at fordelingsmekanismene i
inntektssystemet er mest mulig treffsikre i forhold til ut­
fordringene i kommunesektoren. Høyre er tilfreds med at
Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal foreta en
faglig gjennomgang av inntektssystemet, både inntekts­
og utgiftsutjevningen. Videre har Regjeringen allerede
fulgt opp Stortingets vedtak om å fremme sak om endrin­
ger i kostnadsnøkkelen for sosiale tjenester parallelt med
statsbudsjettet for 2004. Dessuten vil den modellen som
er foreslått for å dekke utgifter til ressurskrevende bruke­
re i kommunene, frigjøre midler i kommunene.
I en merknad fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet hevdes det at Regjeringen har et
ensidig fokus på konkurranseutsetting og privatisering
som virkemiddel for å effektivisere kommunesektoren.
Jeg tar sterk avstand fra en slik forenkling av denne dis­
kusjonen, spesielt når vi tenker på at enkelte partier har et
nesten dogmatisk forhold til sin motstand mot i det hele
tatt å prøve slike virkemidler i moderniseringen av kom­
munal virksomhet. Det er i denne sammenhengen viktig
å understreke det store ansvaret vi alle har for å utnytte
offentlige ressurser best mulig til glede for innbyggerne.
Det må da være et mål å sikre best mulige tjenester til la­
vest mulig kostnad, uavhengig av kommunegrenser og
forvaltningsnivåer.
Jeg har stor tro på en politikk som stadig øker det
kommunale handlingsrommet for å foreta prioriteringen
ut fra lokale ønsker og behov. Derfor må den enkelte inn­
bygger settes i fokus. Offentlig sektor er til for innbyg­
gerne og må tilpasses deres ønsker og behov. Det er
grunnen til at jeg ønsker ytterligere å øke det lokale
handlingsrommet. Det er lokale myndigheter selv som i
dialog med brukerne, kommunens egne innbyggere, vet
best hvordan tjenestetilbudet bør utformes. Jeg er svært
positiv til at kommunene vurderer konkurranseekspone­
ring, også på kjerneområdene, for å stimulere kvalitet, ef­
fektivitet og ikke minst innovasjon. Konkurranseutset­
ting er ikke et mål i seg selv, men det er ett av flere virke­
midler for å kunne tilby gode og fleksible kommunale
tjenester. Det stimulerer også interkommunalt samarbeid
og bidrar til å dyktiggjøre kommunens egen organisasjon
til å møte innbyggernes forventninger og krav. Det kan
være verdt å understreke at det er de enkelte kommune­
styrer selv som må avgjøre hvilke virkemidler kommu­
nen kan og skal ta i bruk, og at brukerperspektivet må
veie tyngst i all tjenesteyting, helt uavhengig av hvordan
man velger å organisere tilbudene. Ordningen med nøy­
tral merverdiavgift i kommunesektoren vil fra 1. januar
2004 bidra til å stimulere en økt lokal handlefrihet i disse
spørsmålene.
Jeg er fornøyd med at vi har et budsjettforlik mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet som sikrer flertall
for det foreliggende forslag til statsbudsjett. For kommu­
nesektoren betyr forliket en ytterligere økning i tilgangen
på ressurser. Som allerede nevnt er økningen på et histo­
risk nivå, der veksten fra i år til neste år samlet blir på
mer enn 6,6 milliarder kr. I tillegg har vi en avtale
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i kommu­
nalkomiteen som også sikrer denne satsingen, samtidig
som man ved en mindre omprioritering også øker bevilg­
ningen til industriinkubatorer med 6 mill. kr.
Det er med glede jeg anbefaler Stortinget å vedta
kommunalkomiteens innstilling om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2004 på rammeområdene 6 og 7.
Presidenten: Og det er presidenten en glede å tillyse
replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg merket meg
den tidligere Tønsberg­ordførerens gledesutbrudd, og jeg
registrerer at mange av Høyres ordførere rundt om i lan­
det har uttrykt en meget sterk tilfredshet med at kommu­
neøkonomien nå styrkes vesentlig mer enn det som fulg­
te av Regjeringens opplegg. Mange av disse har jo også
sterkt kritisert Regjeringen for å kjøre et opplegg med en
så stram kommuneøkonomi at man har vært nødt til å
skjære ned på tilbud som man ut fra lokale vurderinger
har sett det som svært viktig å videreføre.
Da er mitt naturlige spørsmål til representanten Hogs­
nes: Hvis man skal følge kommunalministerens resonne­
ment, må det jo være slik at når disse kommunene, som
også er Høyre­styrte, ikke får de økonomiske ressursene
til å strekke til, har de en dårlig økonomistyring. Eller er
det slik at det faktisk har vært for trange rammer for
kommunesektoren? Med andre ord: Er det slik at det i de
Høyre­styrte kommunene hvor Høyre­ordførere har kla­
get over økonomien, har skyldtes dårlig styring, eller har
det skyldtes at de har dårlig økonomi?
Hans Kristian Hogsnes (H): Jeg tror det er en sann­
het at alle er glad for mer penger. Jeg tror ingen vil si at
de noen gang vil få nok penger til å løse alle de oppgave­
ne de gjerne ville ha løst.
Jeg vet fra min egen kommune at politikere fra de
fleste partier er fornøyd med at det til neste år er en vekst
på mer enn 64 mill. kr i forhold til i år. Det er vi glad for,
og det setter dem bedre i stand til å løse oppgavene. Det
er altså ikke noen enkel fasit på om dette er dårlig styring
eller bare trange kår. Ofte kan det være en kombinasjon,
men svært store muligheter ligger i kommunens egen
håndtering og egen prioritering.
Per Sandberg (FrP): Det kunne være interessant å
kommentere debatten mellom budsjettpartnerne, men jeg
skal avstå fra det nå.

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003 1299
Jeg registrerte at representanten Schjøtt­Pedersen i sitt
innlegg påpekte veldig sterkt at det Arbeiderpartiet nå
har fått til i forliket, var det som hadde snudd det verste
ved høyrepolitikken i Norge. Det kunne være interessant
å høre om representanten Hogsnes deler den oppfatnin­
gen -- hvorvidt det nå er slik at Høyre i regjering fører en
politikk som tilfredsstiller Arbeiderpartiet eller venstresi­
den i norsk politikk, og hvorvidt det som Karl Eirik
Schjøtt­Pedersen påpekte i sitt innlegg, er korrekt.
Hans Kristian Hogsnes (H): Jeg tror ikke budsjett­
avtalen innebærer en alvorlig svekkelse av den profilen
Regjeringen hadde lagt i budsjettet. For Høyres del kan
vi leve med at det blir litt større ressurser til kommunene,
og at det blir litt større ressurser til skolen.
Karin Andersen (SV): Rettferdig fordeling av res­
surser og muligheter har aldri vært Høyres sterke side.
Vi kan se på noen av de innbyggerne og noen av de
brukerne som kommunene har, som Hogsnes var inne på.
Blant dem er det 20 000 flere funksjonshemmede i år enn
i fjor som ikke har jobb. Regjeringen og Høyre motsetter
seg på det sterkeste å få vite noe om dette gjennom å få
det kartlagt, slik at Stortinget får vite det. De vil heller
ikke ha klare måltall for hvordan offentlig sektor skal bi­
dra til å rekruttere funksjonshemmede og innvandrere,
slik at vi vet at de får jobb. Det er lite penger både til
Aetat og i kommunene, og det er kun forliket som har
gitt kommuneøkonomien og satsingen i Aetat det skinn
av anstendighet som gjør at en kanskje kan tro at det ikke
blir enda flere arbeidsløse funksjonshemmede til neste
år.
Jeg har lyst til å spørre representanten Hogsnes fra
Høyre: Hvor mange flere funksjonshemmede tror Hogs­
nes vil få jobb til neste år med Regjeringens opprinnelige
satsing?
Hans Kristian Hogsnes (H): Jeg tror vi kunne føre
en lang diskusjon om hva som virkelig er rettferdig. Jeg
har i alle fall på Høyres vegne god samvittighet for den
profil som ligger i dette budsjettet.
Jeg tror heller ikke at det noen gang vil være mulig
her i landet å skaffe nok penger til SVs mange gode for­
mål, men vi har det prinsippet i bunnen at ressursene må
skapes før vi bruker dem. Jeg tror dette budsjettet har en
god profil som vil gjøre det mulig også for flere funk­
sjonshemmede å komme i arbeid neste år.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Per Sandberg (FrP): Debatten om kommuneøkono­
mi kommer igjen og igjen. Man kan vel si at fløyene er
noenlunde like, selv om Fremskrittspartiet de to siste åre­
ne har innsett at når vi ikke får en systemendring i for­
hold til inntektssystemet overfor kommunene, er vi også
nødt til å ta innover oss at for at kommunene skal kunne
utføre oppgavene sine på en tilfredsstillende måte over­
for brukerne, er vi nødt til å tilføre friske midler.
Fremskrittspartiet har mange ganger fremmet forslag
om store endringer i forhold til inntektssystemet. Jeg skal
ikke si så mye om det nå, men jeg tror at på sikt vil nok
Fremskrittspartiets system tvinge seg igjennom, uavhen­
gig av hvorvidt de politiske blokkene i dag er slik som de
er. Hvis brukerne skal få et tilfredsstillende tilbud, tror
jeg faktisk det også er brukerne som kommer til å tvinge
det igjennom, for det er ikke godt nok slik som det er.
Det er litt overraskende at debatten år etter år går på at
problemet for kommunesektoren er at det er for lite over­
føringer, når vi vet at det kan ordnes gjennom et finansi­
eringssystem der pengene i større grad følger brukerne.
Da vil brukerne sannsynligvis bli mer tilfredse, og det vil
bli mindre grunn for lokalpolitikere og kommuner til å
klage sin nød. Jeg vet at det er flere som jobber med al­
ternative ordninger, også i retning av det som Frem­
skrittspartiet har som sitt primære opplegg.
Jeg tror det var representanten Meltveit Kleppa som
nevnte dette oppropet fra 138 kommuner. Det er klart at
det kunne ha vært interessant å gå igjennom alle disse
kommunenes regnskap og budsjett. Det kunne også ha
vært interessant å gå igjennom de politiske konstellasjon­
ene i disse 138 kommunene, for å se hvorvidt det har
vært de politiske konstellasjonene, eller om det har vært
prioriteringene i den enkelte kommune som har gjort at
de har dårlig økonomi, eller hvorvidt det er de statlige
overføringene som faktisk er grunnen til at de sliter med
sin økonomi.
Jeg har gjort meg en liten umake gjennom høsten. Jeg
har gått igjennom en del lokale aviser som har hatt opp­
slag om kommuneøkonomi. Da er det litt interessant å re­
gistrere at det er ikke lokalt den store klagen kommer.
Det er rikspressen og politikerne på venstresiden som er
veldig dyktige til å -- la meg si det slik -- svartmale situa­
sjonen for Kommune­Norge.
Det er interessant å lese -- bare for å ta et par eksemp­
ler -- at politikerne i en liten kommune som har hatt vold­
somme problemer med økonomien, og som faktisk er
senterpartistyrt, i går kveld kunne koste på seg relativt
høye smørbrød etter å ha snudd kommunal sult og nød til
et pent overskudd. Etter litt omstilling, litt konkurranse­
utsetting, litt interkommunalt samarbeid, nyttig reduk­
sjon i administrative kostnader, så har de klart det. Det er
også interessant å se til en annen kommune som er sen­
terpartistyrt, hvor rådmannen har lagt fram et spennende
forslag til budsjett i 2004. Der står det bare om ett pro­
blem denne kommunen har i forhold til økonomien, nem­
lig hvorvidt de skal bygge et tilbygg på skolen, eller
hvorvidt de skal bygge kunstgressbane.
Det er også interessant å se at fire små kommuner i
Namdalen, for øvrig et område som Senterpartiet og flere
nå har snakket om skal få Nord­Norge­premisser i for­
hold til kommunesektoren, står overfor enorme investe­
ringsplaner. Til sammen bor det 11 000 mennesker i dis­
se kommunene. Der skal de nå investere 100 mill. kr.
Hvorfor står de overfor investeringsplanene? Jo, fordi de
ser lyset. Alt går så mye bedre i kommunene nå. Etter at

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003
1300
de har rasjonalisert, effektivisert, omstilt seg, inngått om­
fattende samarbeid på tvers av kommunegrensene, så har
de fått det til.
Det jeg prøver å si, er at jeg tror at de politiske partie­
ne på venstresiden også har et ansvar i forhold til å skape
positivitet overfor hva som skjer i kommunal sektor. Det
er ikke riktig at alt er bare trist og grått i kommunesekto­
ren.
Jeg kommer selv fra en kommune med 17 500 inn­
byggere, som hadde voldsomme problemer tidlig på
1990­tallet og på midten av 1990­tallet, selvfølgelig fordi
de hadde lagt seg på et altfor høyt aktivitetsnivå i forhold
til sine inntekter. I løpet av to år fjernet denne kommunen
nesten 80 årsverk. Så stiller vi oss spørsmålet: Så bruker­
ne i denne kommunen noen forskjell? Merket de noen
forskjell på tjenestetilbudet? Nei. Og da blir det litt feil
når ordføreren i etterkant går ut og sier: Se hvor dyktige
vi har vært, vi har greid å rasjonalisere bort 80 årsverk!
Det denne ordføreren skulle ha sagt, var: Beklageligvis
har denne kommunen hatt et altfor høyt aktivitetsnivå. Vi
har faktisk hatt 80 årsverk for mye i forhold til det som
har vært nødvendig for å tilfredsstille brukernes behov.
Derfor hadde altså denne kommunen opparbeidet seg et
akkumulert underskudd på 40 mill. kr. Det må gå an å
snakke om kommunal sektor også i positive toner.
Jeg vil også få lov til å utfordre statsråden i forhold til
de fire kommunene med feilrapportering i forhold til
psykisk utviklingshemmede, at statsråden virkelig tar det
innover seg at dette er en flertallsmerknad, at det virkelig
er et ønske fra komiteen om at her skal det gjøres noe.
Jeg vil også vie litt oppmerksomhet til noen av Frem­
skrittspartiets forslag.
Det gjelder først forslag nr. 22, der Fremskrittspartiet
ber Regjeringen nedsette et politisk uavhengig organ for
å utrede de samfunnsmessige tap ved manglende integre­
ring i Norge. Jeg synes det vil være et godt grep i forhold
til å finne de utfordringene vi står overfor nå, når det er et
samstemt storting som har lagt store ressurser i å styrke
integreringsprosessen. Da kunne det ha vært interessant å
ha fått sett hvor det er vi skal sette inn tiltakene for å få
best mulig resultat. Andre land rundt omkring oss som
det er naturlig å sammenligne seg med, har gjort det, og
har også funnet materiale som de bygger videre på når de
skal forsterke integreringspolitikken. Det er ikke slik at
Fremskrittspartiet her ønsker seg noe innvandrerregnskap.
Her er det rett og slett et ønske om å få på bordet hva vi har
gjort feil, og hva vi skal gjøre for å rette det opp.
Jeg vil også rette oppmerksomheten mot forslag
nr. 32. Her fikk Fremskrittspartiet på plass 500 mill. kr. i
Husbanken. Vi vet at det er mange, mange kommuner
som har egne planer om å etablere rehabiliteringsplasser
eller sykehjem i sydligere strøk. Vi er veldig fornøyd
med at vi fikk det på plass. Men det viser seg i ettertid at
det er veldig vanskelig for dem som ønsker å få del i dis­
se midlene, på grunn av at det er litt dårlige retningslinjer
i forhold til Husbanken og hvordan midlene skal utbeta­
les. Her ber vi rett og slett bare om at statsråden og Re­
gjeringen i klarere ord gir retningslinjer til Husbanken
om hvordan disse pengene skal brukes.
Forslag nr. 31:
«Stortinget ber Regjeringen nedsette et hurtigarbei­
dende utvalg for å ta restansene på asylfeltet. Utvalget
kan rekrutteres fra arbeidsledige med relevant kompe­
tanse.»
Jeg synes det er litt trist at ikke Stortinget kan være
med på et slikt forslag. Jeg synes det er trist at alle partier
utenom Fremskrittspartiet aksepterer at det nå sitter over
17 000 mennesker i asylmottak rundt omkring i landet.
Barn og kvinner sitter måned etter måned, år etter år,
uten å vite hva framtiden vil bringe for dem. Samtidig vet
vi at vi har arbeidsledige som har sterk kompetanse på
dette feltet, som ganske raskt kunne ha satt seg sammen i
et hurtigarbeidende utvalg for å få ned det antallet som
sitter i mottak i dag.
Vi registrerer at Regjeringen er nødt til å etablere flere
og flere mottak, fordi det ikke ser ut til at det blir mindre
og mindre behov, fordi vi ikke greier å ta unna restanse­
ne. Det bildet som tegner seg nå, er at situasjonen faktisk
vil bli verre også i 2004, fordi vi ikke greier å ta unna.
Jeg vet at statsråden i sitt innlegg vil si: Joda, nå skal vi
innføre 48 timers behandling, og åpenbart grunnløse sø­
kere vil da avvises umiddelbart. Og de blir ikke sittende i
mottak i seks måneder, i ett år, i to år. Det er helt andre
typer asylsøkere som sitter over lang tid. Derfor er det
trist at Fremskrittspartiet måtte stå alene om det forsla­
get.
Jeg vil avslutte med å si at Arbeiderpartiet gjennom
sitt forlik skal ha ros for -- det har jeg også ved en tidlige­
re anledning sagt -- at de fikk på plass de 1,5 milliardene
som Fremskrittspartiet fikk flertall for i forbindelse med
kommuneproposisjonen, og som var manglende i Regje­
ringens budsjett. Men derfra til å si at Arbeiderpartiet nå
på en måte har vært med på å redde landets framtid gjen­
nom en subsidiær holdning i forhold til dette budsjettet,
er å gå vel langt. Jeg har en viss mistanke om at de
1,5 milliardene som manglet i budsjettframstillingen fra
Regjeringen, faktisk manglet av taktiske hensyn i forhold
til forhandlingene i Stortinget. Det skulle ikke forundre
meg. Men vi må akseptere at Regjeringen også får lov til
å drive sitt taktiske spill på den måten. Det vi skal være
fornøyd med, er at det har kommet på plass.
Helt til slutt fremmer jeg alle forslag som Fremskritts­
partiet står bak, og som vi er medforslagsstillere til. Jeg
vil også signalisere «same procedure as last year», vi vil
stemme imot V.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp de forslag han selv refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): I Framstegspartiet sitt
alternative budsjett blir det lagt opp til at rammetilskotet
til kommunane skal få eit kutt på 1,8 milliardar kr. i
2004, vidare skal det kuttast i Nord­Noreg­tilskotet, i re­
gionaltilskotet, i skjønnstilskotet og i overføringane til
fylkeskommunane -- ikkje unaturleg frå det partiet.
Representanten Sandberg har ofte vore høgt på banen
og lova meir pengar til kommunesektoren, sjølv om det

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003 1301
ikkje kunne høyrast slik ut, iallfall ikkje i starten av inn­
legget hans i dag.
Kva skal ein tru på? Er det Framstegspartiet sitt alter­
native budsjett eller er det representanten Sandberg som
er truverdig?
Så litt om konkurranseutsetjing og privatisering. Det
stod å lese i Aftenposten den 24. november:
«Jeg tror vi skal sette strek over all privatiserings­
debatt i partiet vårt. Vi har ikke et prinsipp om at vi
skal privatisere hele verden, sa Sandberg i sitt foredrag
på Fr.p.s ordførerkonferanse i går.»
Spørsmålet mitt er: Er dette ei ny politisk linje frå
Framstegspartiet?
Per Sandberg (FrP): Jeg har ved flere anledninger
prøvd å gjøre også representanten Oppebøen Hansen
oppmerksom på vårt system når det gjelder finansiering
av kommunesektoren. Da vet representanten at vi ønsker
oss et statlig finansieringssystem for primæroppgavene
som baserer seg på brukervalg, utbetalt av det lokale
trygdekontoret -- derav også kutt i overføringene til kom­
munesektoren.
Hvis Oppebøen Hansen sammenligner vårt alternative
budsjett for 2004 med budsjettet for 2003, vil han se at vi
faktisk kutter 1,5 milliarder kr mindre i 2004 enn vi gjor­
de i 2003 -- rett og slett for å følge opp de 1,5 milliardene
som vi hadde forslag om og fikk flertall for i forbindelse
med kommuneproposisjonen.
Når det gjelder privatisering, er det riktig, det som
stod. Hver eneste gang vi har en debatt med Arbeiderpar­
tiet, Kommuneforbundet eller andre om konkurranseut­
setting, blir vi beskyldt for at vi ønsker å privatisere. Det
vår politikk baserer seg på, er konkurranseelementet, og
da er det uvesentlig for Fremskrittspartiet hvorvidt det er
en organisasjon, private eller kommuner som konkurre­
rer om det tilbudet som skal legges ut på anbud. Derfor
er ikke privatisering et prinsipp for Fremskrittspartiet.
Kari Lise Holmberg (H): Paradokset i Fremskritts­
partiets politikk er at de vil bruke flere oljemidler til ab­
solutt alle gode formål, med unntak av kommunesekto­
ren.
Nå bekrefter statistikken at Regjeringens økonomiske
politikk virker. Pilene går ikke lenger nedover, optimis­
men er vendt tilbake til næringslivet, og kommunene har
i dette budsjettet fått en historisk vekst i frie midler. Vik­
tige tjenesteområder er styrket. Men Fremskrittspartiet
sier fortsatt at dette ikke er godt nok, at systemet vårt
ikke er godt nok. Pengene skal følge brukeren, sier Sand­
berg. Men det kan da også gjøres innenfor det systemet
vi har i dag.
Kan Per Sandberg si seg enig i at brukervalg er godt
mulig innenfor det generalistkommunesystemet vi har i
dag?
Per Sandberg (FrP): Hver gang denne regjeringen
uttrykker seg om for stram økonomi, er paradokset at re­
gjeringen allerede bruker 70 milliarder kr av oljepengene
i året. 70 milliarder kr! Regjeringen gir uttrykk for at det
ikke gjøres. Men når Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett for 2004 foreslår å bruke 5 milliarder kr utover
de 70 milliardene som Regjeringen bruker, er katastrofen
fullendt. Det er paradokset.
Så til det at pengene skal følge brukerne. Nei, jeg tror
faktisk ikke det systemet vi har i dag, vil virke hvis man
har som formål at man skal ha likt tjenestetilbud rundt i
det ganske land. Hvis man skal ha brukervalg bare innen­
for generalistkommuneopplegget, vil man fortsatt opple­
ve at det vil være stor forskjell på prioriteringene i de en­
kelte kommuner med hensyn til hva slags tjenestetilbud
man vil få.
Vi er opptatt av at tjenestetilbudet innenfor både hel­
se, eldreomsorg og skole skal være likt, uavhengig av
hvilken kommune man måtte bo i i Norge.
Heikki Holmås (SV): Jeg har vært i en del debatter i
det siste med Per Sandberg. Han har uttalt seg i aviser og
i radio om EØS­utvidelsen og utlendinger som kommer
til Norge for å jobbe, enten de kommer for å utføre tje­
nester eller for å arbeidsinnvandre.
Det jeg har skjønt, er at Per Sandberg er for å stenge
ute polakker ved hjelp av å bruke overgangsordninger de
neste fem årene, men de som kommer til Norge, kan godt
jobbe for vesentlig lavere lønninger enn det som er van­
lig i Norge -- ned mot 50 kr timen. Da er det altså sånn at
seriøse norske selskaper innenfor verftsindustrien og
byggebransjen som lønner folkene sine med norske løn­
ninger, vil tape i anbudskonkurranse med andre bedrifter
som ansetter folk med lavere lønninger.
Da er spørsmålet mitt: Er det sånn at norske arbeidere
må ned i lønn for å beholde jobben sin i fremskrittsparti­
samfunnet i årene som kommer? Eller er det sånn at
Fremskrittspartiet vil styrke regelverket, sånn at de som
jobber i Norge, skal få norske lønns­ og arbeidsvilkår?
Per Sandberg (FrP): Nei, EØS­utvidelsen vil faktisk
føre til at vi ikke kan stenge noen ute. Det er jo derfor
Fremskrittspartiet ønsker overgangsordninger, for å for­
berede oss på det som eventuelt måtte skje. Vi vet ikke
hva som skjer. Det eneste vi kan være sikre på, er at vi
ikke vet hva som skjer. Men det vi vet, er at Norge har et
meget attraktivt velferdssystem, med meget attraktive
støtteordninger. Og i den sammenheng ønsker Frem­
skrittspartiet overgangsordninger for å forberede oss på
den type ting.
Nei, jeg tror ikke at det vil bli lavere lønninger. Men
jeg tror heller ikke at vi vil få noe høyere lønninger fram­
over. Jeg tror nok at det norske arbeidsmarkedet bare må
innse at når vi får denne utvidelsen, vil presset på den en­
kelte arbeidsplass og den enkelte bedrift bli så sterkt i
forhold til konkurransen at de er nødt til å få kostnadsni­
vået ned. Det betyr ikke at vi skal kutte i lønningene, selv
om Fremskrittspartiet har løsninger også på det, gjennom
at vi tror at skatte­ og avgiftslettelser vil føre til at kravet
om høyere lønninger vil gå ned.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003
1302
Karin Andersen (SV): Først vil jeg ta opp de forslag
i innstillingen som SV er med på, og som ikke har blitt
fremmet ennå.
SVs budsjett for 2004 er først og fremst en hovedsat­
sing for å koble flere ledige hender med uløste oppgaver.
I tillegg til det er vårt budsjettopplegg en satsing på de
tingene som er viktigst for at Norge skal bli et trygt og
godt land å bo i i åra framover, altså det som er viktigst
for framtida.
SV vil utjamne forskjeller og avskaffe fattigdom. Der­
for må man innrette all politikk på det, og ikke lage det
til noe man skal reparere i ettertid. Fattigdom er uaksep­
tabelt. Det gjør samfunnet dårlig å leve i for alle. Det kre­
ver langt mer politisk styring og langt mer ansvar for re­
sultatet i praksis enn det denne regjeringen tar. Fattige
barn, nedslitte skoler og mange folk uten arbeid har in­
genting med en moderne velferdsstat å gjøre. SV har en
moderne visjon som handler om at man skal sette det
viktigste først, og at det skal bli slik i praksis som man
har sagt. Når kartet ikke stemmer med terrenget, er det
altså kartet man må justere, ikke omvendt.
I Norge i dag har vi en kommunesektor som dispone­
rer svært mye av samfunnets ressurser. Men det er slik at
det private forbruket til neste år øker sju ganger mer enn
det offentlige forbruket, og det forteller oss at standard­
gapet øker mellom det den offentlige velferden kan by
på, og det den private rikdommen kan gi det enkelte
mennesket som er så heldig å ha trukket dét loddet i livet.
Dette ser vi veldig grelt i mange kommuner, ikke fordi
alt er dårlig og elendig der, men fordi hjelpen til dem
som har det vanskeligst, blir for dårlig, og fordi f.eks.
noe av den viktigste framtidssatsingen vi kunne ha, nem­
lig å satse på utdanning og skole, mangler.
Kompetanse og kunnskap er den viktigste strategien
for å sikre norsk økonomi i framtida. Derfor vil vi altså
ha en moderne skole, og ikke en slik skole som jeg gikk
på på 1960­tallet. Da var det store klasser, alle lærte alt
samtidig, og ingen hadde tilpasset opplæring. Det var in­
gen skole for dette årtusenet. Hvis vi vanskjøtter bygg,
og ikke gir opplæring i moderne datateknologi, gir vi
elevene en melding om at skole og utdanning ikke er vik­
tig. For SV er dette viktig. Slik det er nå, blir den offent­
lige skolen mindre relevant for veldig mange foreldre,
fordi den ikke er god nok. Og det tar ikke denne regjerin­
gen på alvor.
I dagens aviser meldes det igjen om noe som burde
være, men ikke er, en selvfølge. Vi er i ferd med å se et
digitalt gap mellom fattige elever og elever som har råd
til datautstyr hjemme, og som har råd til å ta dataunder­
visning ved siden av skolen, fordi det ikke fins moderne
datateknologi i skolen. Dataundervisning fins kanskje
bare i ett rom og er ikke koblet til all undervisning. Det
har da ingenting med moderne undervisning å gjøre at
det skal være slik. Og gjett hvem som taper. Det er fak­
tisk ikke bare de fattige elevene, men det er Norge.
Norge taper, for her er det mange evner og ressurser som
ikke blir utnyttet. Disse barna og ungdommene er mye
viktigere for hvordan tryggheten vår skal være i framtida,
enn mer oljeboring i nord -- i Lofoten og i Barentshavet.
Denne regjeringen har nå satt norgesrekord når det
gjelder dårlig kommuneøkonomi og antall kommuner
under statlig administrasjon. Det minner ikke mye om
kommunal frihet, som de snakker mye om. Det er mange
gamle synder her, men det har altså blitt mye verre i det
siste.
SVs kommuneøkonomi vil bidra til at flere av de ledi­
ge hendene som nå fins, kommer i arbeid. Det er et viktig
mål i seg sjøl. Med SVs kommuneopplegg vil vi fullføre
barnehagereformen. SVs kommuneopplegg vil bidra ve­
sentlig til å fjerne fattigdommen og til å ta et særlig an­
svar for å fjerne fattigdommen blant barn. Det har blitt
30 000 flere barn i år enn i fjor som har foreldre som er
arbeidsledige, og veldig mange av dem får veldig dårlig
råd. Vi trenger en satsing for å gjøre det å ha lite penger
mindre vondt og vanskelig. Da er det igjen skolen som er
viktig. Skolen må være så god at den kan kompensere for
de forskjellene som ligger i privat økonomi. Det er viktig
at kommunene har råd til å gi innbyggerne et godt kultur­
tilbud og ha et fritidstilbud som gjør at man ikke må opp
med lommeboka hver gang man skal være med på noe,
eller ikke behøver å være utenfor hver eneste gang noe
skal skje. Det skaper ingen god barndom, og det skaper
ikke et klima som gir alle ungdommer de samme mulig­
heter. SVs kommuneopplegg vil gi grunnskolen nødven­
dige ressurser.
SVs kommuneopplegg vil også gi kapasitet og kvali­
tet når det gjelder omsorg og pleie for dem som trenger
det. Det må også være gode arbeidsforhold for dem som
jobber der, slik at de ikke sliter helsa av seg. I en av da­
gens aviser stod det om det å jobbe i helse­ og omsorgs­
sektoren at det ser ut som om det er en sektor som er de­
signet for en singel, veltrent vektløfter med enorm kapa­
sitet. Og hvis jeg kan få lov å legge til: Antakelig må
man også ha evne til å stenge ute bekymringer for dem
som ikke har fått nok hjelp og omsorg, når man går hjem.
Her skal altså tusenvis av underbetalte damer slite helsa
av seg for at gamle skal få et minimum av omsorg og
pleie, fordi Regjeringen synes det er viktigere med skat­
telette til dem som har mye. I tillegg til det hører jeg at de
får skylden for dyre lønnsoppgjør. Unnskyld, hvis vi skal
rekruttere folk til disse sektorene i framtida, er det to ting
som må være på plass. Det må være en lønn det går an i
leve av, og en pensjon det går an å leve av når man blir
gammel, og et arbeidsliv som er slik at man ikke blir sjuk
av å jobbe der.
Det er viktig for SV å sikre full tilgjengelighet for
funksjonshemmede og benytte prinsippet om universell
utforming. Der er det langt igjen i norske kommuner og i
det norske samfunn generelt -- i arbeidslivet ikke minst.
SV vil også ha et opplegg for kommuneøkonomi som
bidrar til at vi får bosatt de flyktningene som vi har tatt
ansvaret for. Det dreier seg om satsing på boligpolitikk,
men det dreier seg også om kommuneøkonomi.
SV vil ha en offensiv satsing på kollektivtrafikk. Det
er en forutsetning for et moderne samfunn. Kollektivtra­
fikken ligger under fylkeskommunenes budsjetter, men
flertallet på Stortinget og Regjeringen vil fremdeles ikke
vite noe om volum, kapasitet, pris og tilgjengelighet. Det

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003 1303
skal vi ikke vite noe om! Da er det litt vanskelig å se om
man har tilstrekkelig med midler til å nå målene.
SV er også opptatt av å sikre fylkeskommunene som
regional utviklingsaktør. I forbindelse med bortfallet av
den differensierte arbeidsgiveravgiften blir det utrolig
viktig at de midlene som skal på plass der, blir store nok.
For når man skal kompensere én krone som før gikk di­
rekte til bedriften, med indirekte virkemidler, må man
altså satse vesentlig mange flere midler på de tingene
man har lov til å gjøre, nemlig på forskning, utvikling,
utdanning, kompetanseoppbygging, etterutdanning i be­
driftene, samferdselsløsninger og IKT­løsninger. Alle
disse tingene har man lov til å gjøre sjøl, på egen hånd,
men det vil være indirekte virkemidler som det vil ta
lengre tid før bedriftene merker. Derfor må vi gjøre dette
i større volum enn det vi gjør i dag.
SV ønsker også et opplegg der kommunene har råd og
mulighet til å ta ansvar i miljøpolitikken. SV ønsker et
opplegg der kommunene kan være med på en boligsat­
sing for unge og vanskeligstilte. Mer enn halvparten av
alle som skrives ut fra psykisk helsevern i dag, har ikke
egnet bolig. Nesten ingen av dem som kommer ut fra
fengslene har det. Og dette kalles ettervern! Dette er
noen av de største manglene vi ser i den norske velferds­
staten i dag. Det er også slik at hele samfunnet taper på
det. Det blir mer utstøting av det, folk blir ikke friske, og
de kommer ikke ut av en kriminell løpebane hvis de ikke
har tak over hodet.
Helt kort til slutt: Egenandelene øker. Det er en usosi­
al måte å kreve inn skatt på. SV er dypt uenig i at egen­
andelene skal øke. I vårt opplegg er alle egenandelsøk­
ningene fjernet.
Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A): Denne høsten har Arbeiderpartiet klart
å dreie politikken til venstre. Det er faktisk første gang at
Bondevik II­regjeringen gjør det. Det skyldes budsjett­
avtalen Arbeiderpartiet har inngått med Regjeringen.
Dette har gitt resultater. Det er selvsagt slik at vi ikke er
fornøyd med alt, bl.a. er vi ikke fornøyd i forhold til at vi
ikke fikk gjennomslag for å øke inntektsgrensen for barne­
familier for å få bostøtte. Vi kommer tilbake til det. Men vi
er fornøyd på noen områder. Kommunene i Hedmark har
bl.a. fått 77 mill. kr mer som en følge av forliket. Det gir
en bedre skole for barna, det gir en bedre eldreomsorg for
de gamle, og det gir billigere skolefritidsordninger. Men
SV skriver i merknadene sine at dette er «beskjedent».
Da har jeg et spørsmål til representanten Andersen:
Hvilke konkrete resultater kan SV vise til denne høsten?
Karin Andersen (SV): Jeg tror Arbeiderpartiet skal
være ganske fornøyd med den måten SV har omtalt bud­
sjettforliket med Regjeringen på. De har sparklet litt på et
Høyre­budsjett som var meget usosialt. Vi har gitt Ar­
beiderpartiet ros for at de har sikret en noe bedre kom­
muneøkonomi, og også for at man har sikret bedre tiltak
for de arbeidsledige. Det er mange ting i dette budsjettet
som vi var veldig overrasket over at Arbeiderpartiet ville
være med på. Det gjelder mange av strukturtiltakene,
bl.a. konkurranseutsetting og privatisering i kommune­
sektoren og en rekke andre ting. Når det gjelder egenan­
delsøkningene, er det meget usosialt, over en halv milli­
ard i skatteøkning til folk som er syke. Det er en total
mangel på satsing på boligpolitikken, som er det aller
viktigste for dem som er fattigst. SV kunne aldri ha gått
med på et slikt opplegg som Arbeiderpartiet nå har gått
med på. Det er altfor usosialt, har altfor dårlig fordelings­
profil, for dårlig miljøprofil og for mange høyrepolitiske
strukturtiltak til at vi kunne ha gått med på noe lignende.
Torbjørn Andersen (FrP): SV pøser mer penger ut
til alle offentlige formål. Det er nærmest ingen grenser
for hvor mye SV vil bygge opp offentlig sektor. Økte of­
fentlige utgifter må uansett betales med høyere skatter og
avgifter. Vi vet at Norge fra før av har noen de høyeste
skattene og avgiftene i denne verden. Verre blir det altså
om SV får bestemme. Konkurranseutsetting er bannlyst,
og monopoler er hellige kuer for SV.
Mitt spørsmål er: Har SV noen gode forslag for å re­
dusere de offentlige utgiftene og effektivisere kommunal
virksomhet, eller er det bare mer penger til kommunene
som er den eneste løsningen SV kan se? Har SV bare ett
eneste forslag å vise til når det gjelder å kostnadseffekti­
visere kommunal drift?
Karin Andersen (SV): Jeg blir av og til veldig forun­
dret over den debatten som foregår i Stortinget. Kommu­
nalkomiteen er ganske mye ute og besøker kommunesek­
toren, og som enkeltrepresentanter er vi også det. Det
foregår en utrolig mengde av fornyelsesarbeid i kommu­
nesektoren, og det har det gjort i veldig mange år. SV har
vært sterk tilhenger av mange av de omstillingsprosesse­
ne som foregår i kommunesektoren. Vi har til og med tatt
til orde for at den strategien som vi samlet sett skal gå inn
for, er den som kommunesektoren og flere kommuner
sjøl har tatt initiativ til. Det har vært veldig vellykket.
Så når Fremskrittspartiet framstiller det som om det
ikke har skjedd noe fornying og effektivisering i kommu­
nesektoren, og at SV har vært imot det, er det totalt feil.
SV ønsker en bedre velferd, mindre fattigdom, en bedre
skole og bedre helse og omsorg enn det Fremskrittspar­
tiet gjør. Da er det klart at vi må bruke litt mer penger på
det enn det Fremskrittspartiet gjør. Fremskrittspartiet sy­
nes det er finere med skattelette til dem som er rike, enn
det SV gjør.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg opplever at SV er
indignert og foruretta. Dei er indignerte for dei skattelett­
ane som er gjevne, sjølv om ein veit at dei i hovudsak har
gjeve eit pressa næringsliv ny giv. Dei er i tillegg foruret­
ta over auka privat velstand, sjølv om dei veit at han har
kome også fordi renta er gått ned og har gjeve billegare
husleige til alle som har investert i hus og heim, noko
som ein elles pleier å prioritera også i SV. Samtidig er

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003
1304
dei bekymra for at skatteanslaget må nedjusterast for
2003. Korleis trur SV at det hadde sett ut dersom næ­
ringsliv og arbeidsplassar ikkje hadde vorte styrkte av
skattelette og rentenedgang?
Tek SV av og til innover seg i all sin indignasjon over
såkalla usosial politikk at Noreg tre år på rad er kåra til
verdas beste land å leva i, og at vi lett kan oppleva ei slik
ranking endå ein gong? Tek verda heilt feil?
Karin Andersen (SV): Det er ikke slik at SV er in­
dignert over Regjeringen. SV er dypt fortvilet og ganske
opprørt over at en regjering med Kristelig Folkeparti i er
i stand til å prioritere velstand for de aller rikeste på be­
kostning av de aller fattigste. Det er altså slik at hovedde­
len av de skattelettene som er gitt, ikke er gitt til folk
flest. De er gitt til de aller rikeste. Det er bare å kikke i ta­
bellene. De viser usosiale kutt på over 6 milliarder kr til
barn, fattige, syke og arbeidsledige, mens de aller rikeste
har fått 4,9 milliarder kr som følge av utbytteskatten, bo­
ligskatten, toppskatten og opsjonsbeskatningen. Det er vi
indignert over. Det er flere fattige barn i Norge nå enn da
denne regjeringen overtok. Det er stikk imot hva denne
regjeringen har lovt, og vi mener altså at det er feil. Vi
mener også at det er svært feil å ikke bruke regjerings­
makt og satse på skolen slik at den blir moderne og fram­
tidsrettet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Aldri før har auken i
midlar frå eitt år til det neste vore større for kommune­
sektoren enn frå 2003 til 2004. Aldri!
Auken er på ufattelege 6,685 milliardar kr. Det er my­
kje pengar. Auken er også stor i prosent, 6,1 pst.
Dette betyr auka velferd i Kommune­Noreg. Det betyr
at Noreg vert ein endå betre plass å leva til neste år. Det
er ikkje usannsynleg at vi endå eit år får ei ranking som
verdas beste land å leva i.
Eg synest denne debatten er for negativ, for sytete.
Det er faktisk tid for litt glede, kanskje eit bitte lite jubel­
rop. Når skal vi elles gle oss, om ikkje over at
6,6 milliardar kr meir skal byggja velferda der velferda
vert skapt, nemleg i Kommune­Noreg?
Sjølv om opposisjonen held seg til klagesongen, så
høyrer eg faktisk ein del tilslutnad frå kommunane.
Jo, dei må framleis hushaldera med pengane. Proble­
ma står i kø, seier dei. Eksempelvis vert vi eldre. Eldre­
omsorga kjem til å kosta meir og meir kvart år framover.
Det spørst om det i det heile er mogleg å løyva seg ut av
den demografiske vinteren, som vi neppe kan unngå.
Og skolen slit med elevar som treng ekstra oppføl­
ging. Barnevernet har større utfordringar enn nokon gong
før.
Alt dreier seg ikkje eingong om kommuneøkonomi
-- gatene er utrygge, hærverk er omfattande, med stress
og ruin i sine fotefar. Vi må kanskje etter kvart stilla oss
spørsmål om kvifor det er slik.
Som russ fekk eg eit russekort der det stod: «Noen får
resultater -- andre konsekvenser ...»
Har vi eit samfunn som ikkje sørgjer for at vi får dei
gode resultata, men snarare eit samfunn som haustar også
uynskte konsekvensar? Eg er einig med filosofen Alexis
de Tocqueville når han seier at alternativet til ein verdi­
stat er ein politistat. Alle samfunn treng eit sett verdinor­
mer som borgarane føler seg forplikta til å følgja, seier
han i sitt store verk om staten. Derfor trur Kristeleg
Folkeparti og eg at det er slike verdinormer som at du
skal ikkje stela, du skal ikkje lyga, du skal ikkje drepa og
dessutan skal du æra far og mor, som har skapt fridom
for heile samfunnet. Alternativet er faktisk ei kontrolle­
rande statsmakt som stryper fridomen og dermed grunn­
laget for folkestyret vårt, og det er både for dyrt og for
dumt.
Denne regjeringa har som prosjekt å demma opp for
den raske veksten i Oslo­regionen. Derfor har vi bl.a.
flytta ut statlege arbeidsplassar. Det har alle snakka om
før, men ingen har gjort det. Eg lurer på når vi får eit lite
hurrarop frå Senterpartiet.
Men for distrikts­ og regionalpolitikken er ikkje stat­
lege arbeidsplassar nok, naturlegvis ikkje. Fyrst og
fremst må næringslivet få vilkår som gjer at folk får ar­
beidsplassar. Høgt rentenivå, skyhøg kronekurs saman
med eit lønnsnivå som ligg langt over nivået i våre nabo­
land, kunne knekt konkurranseutsett næringsliv.
Men «nu går alt så mye bedre»: Rentenivået er gått
ned med 4,5 pst., og kronekursen er dermed svekt. Løn­
ningane er dei same og vel så det. Men optimismen er på
veg tilbake, og arbeidsløysa flatar ut. Det er dette som er
det viktigaste for distrikta, og for at folk vil byggja og bu
der.
Men vi skal ikkje underslå det faktum at ein del av
sentraliseringsstraumen er eit kulturval. Det er vanskeleg
for distrikta å konkurrera dersom opera og kafear vert
viktige gode. Og med ein reproduksjon på 1,8 har ikkje
bygdene lenger råd til å senda ein einaste ungdom til
byen utan at det har store konsekvensar, eller at dei får
innvandring. Demografien, eller befolkningsutviklinga,
er viktigast også for distrikta si framtid.
Kristeleg Folkeparti vil styrkja fylket som regional ut­
viklingsaktør. Vi trur på at vit og forstand vert forvalta
bra av folkevalde på regionalt nivå. Og vi er glade for at
fylkeskommunane fekk 400 mill. kr meir ved budsjett­
forliket. Dei hadde faktisk bruk for det.
Den store og vanskelege saka i dette budsjettet er ar­
beidsgjevaravgifta. Det er eit trist faktum at vi er tvungne
av EØS og av ESA til å forlata det mest treffsikre di­
striktspolitiske tiltaket som vi hadde. Slik går det når reg­
lane skal vera like frå Sør­Italia til Lofoten. Det er heilt
sprøtt. Regjeringa har gjort det beste ut av situasjonen.
Heldigvis kan vi fortsetja som før i Finnmark og Nord­
Troms, og fiskeri­ og landbruksnæringa er unnatekne
fordi vi har EØS­medlemskap og ikkje EU­medlemskap.
Dei meirutgiftene som næringlivet får, skal i sin heilskap
tilbakeførast til distrikta. Det må no gjerast som såkalla
bagatellmessig støtte, som er viktig og av stor betyding
ikkje minst for dei bedriftene som har mindre enn
20 tilsette. Dei skal faktisk ikkje koma dårlegare ut med
det nye systemet. Og i Noreg har vi heldigvis mange slike

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003 1305
små bedrifter. Pengar vert også tilbakeførte som trans­
portstøtte, og Regjeringa har fått på plass overgangsord­
ningar.
Kristeleg Folkeparti meiner at det staten tek inn i meir
arbeidsgjevaravgift, må tilbakeførast i sin heilskap til dei
regionane som vert råka, og ein må sørgja for at det ikkje
vert for store skeivfordelingar. Stortinget har i denne
saka bestilt ei årleg oversikt der meirkostnadene og kom­
pensasjonar vert framlagde. Viktig er det også at reduk­
sjonen i elavgifta ikkje vert rekna med som kompensa­
sjon for arbeidsgjevaravgifta.
I eit samarbeid mellom regjeringspartia og Arbeidar­
partiet har Stortinget i dette budsjettet gjerda inne end­
ringane i arbeidsgjevaravgifta slik at vi trur at kvar krone
skal tilbakeførast til distrikta der dei kjem frå, og at fær­
rast mogleg skal tapa på denne omlegginga, som vi like­
vel beklagar.
Det er ingen tvil om at det vert ei utfordring å redusera
tilstrøyminga av asylsøkjarar til Noreg. Når heile 49 pst.
av dei som søkjer asyl, kjem frå land i Europa, er det
noko som er riv ruskande gale. Sjølv om vi aukar løy­
vingane på dette området med meir enn 1 milliard kr, må
vi få redusert dei ugrunna asylsøknadene for å vera i ba­
lanse.
For Kristeleg Folkeparti er det likevel viktig å un­
derstreka at Noreg må ta imot dei som treng vårt vern
-- må ta imot dei som faktisk er forfølgde. Og Kristeleg
Folkeparti meiner at vi i Noreg, med våre ressursar, må
prioritera kvinner og barn når det gjeld kvoteflyktningar.
Og dei som skal vera her, må fortast mogleg læra seg
norsk og koma seg i jobb, for slik vert integreringa effek­
tiv -- til beste for asylsøkjaren og til beste for Noreg.
Eg viser til at kollegaen min vil gå nærmare inn på
tema som minoritetar, samepolitikk og arbeidsmarkna­
den. Men lat meg no slå fast at resepten for neste år lyder
slik: Kommuneøkonomien vert betre, arbeidsløysa vil gå
ned, renta vil halda seg låg, det vert ein gryande optimis­
me i næringslivet, og Noreg vil sannsynlegvis endå ein
gong verta kåra til verdas beste eller i alle fall blant ver­
das beste land å leva i. Då synest eg det er lite å gråta for.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A): Mange sentrale Kristelig Folkeparti­
politikere uttalte seg svært kritisk til forslaget til stats­
budsjett da det kom, om den manglende satsingen på
kommunene. Blant annet sa lederen i Hordaland Kriste­
lig Folkeparti og fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg
følgende:
«Budsjettet er en katastrofe for fylkeskommunen.
Hva har regjeringen tenkt at vi skal leve av».
Og ikke så unaturlig uttalte Kristelig Folkeparti­ord­
føreren i Skjervøy, Roy Waage, etter forliket med Arbei­
derpartiet, at Arbeiderpartiets forslag jo følger opp det
grasrota i Kristelig Folkeparti har bedt om.
Mitt spørsmål til representanten Anita Apelthun Sæle
blir derfor: Tyder ikke dette på at Kristelig Folkeparti har
havnet i feil selskap?
Anita Apelthun Sæle (KrF): Det var ein auke i kom­
muneøkonomien. Han var ganske stor, han var faktisk
større enn nokon gong før i milliardar, altså på
3 milliardar kr. Torill Selsvold Nyborg og Skjervøy­ord­
føraren kan spissformulera seg, det har vi høyrt mange
gonger. Det er ein jobb det òg, å påpeika kva for problem
dei har der dei har ansvaret.
Eg forstår ikkje heilt spørsmålet når Arbeidarpartiet
spør om vi er i feil selskap. I denne samanhengen er vi
nemleg i selskap med Arbeidarpartiet, og derfor har fyl­
kesordførar Torill Selsvold Nyborg fått 400 mill. kr eks­
tra til fylkeskommunane, og ordføraren i Skjervøy er vel
også fornøgd for tida, med 2,2 milliardar kr meir til kom­
munane. Så selskapet skulle vel vera bra når både regje­
ringspartia og no Arbeidarpartiet er i same selskap.
Torbjørn Andersen (FrP): Vi må redusere de ube­
grunnede asylsøknadene, sa Anita Apelthun Sæle i sitt
innlegg. Jeg vil minne om at siden 1998 har altså asyl­
strømmen til Norge nærmest eksplodert. I 1995 kom det
1 460 asylsøkere til Norge, i 1996 1 778 og i 1997 2 271.
Og straks Kristelig Folkeparti og Bondevik I­regjeringen
overtok, eksploderte altså antallet i 1998 til 8 374 og til
10 160 i 1999. Siden da har tallet økt ytterligere drama­
tisk -- til 10 842 i 2000 og til rekordhøye 17 480 i 2002.
På bakgrunn av de erfaringer som er gjort siden 1997,
ser ikke Kristelig Folkeparti i dag at den svært liberale
flyktning­ og asylpolitikken som de fra første stund i
1997 la opp til, har vært uheldig, og at de følgelig har et
behov for å revurdere sin liberale flyktning­ og asylpoli­
tikk? Eller var dette noe Kristelig Folkeparti egentlig vil­
le, og derfor ikke ser behov for innstramminger i antallet
asylsøkere?
Anita Apelthun Sæle (KrF): Det er ikkje berre talet
på asylsøkjarar som har eksplodert. Problema i verda har
også eksplodert -- krig i Europa, krig på dei fleste konti­
nent, og folk som er i naud, søkjer andre stader å bu.
Samtidig har verda vorte mindre. Dei som lever i fattig­
dom i enkelte delar av verda, ser at i andre område flyt
det av mjølk og honning. Det gjer at flyttinga mellom
landa vert større enn det ho var før. Ein veit at folk har
det betre andre plassar, og ein søkjar eiga lykke.
For Kristeleg Folkeparti er det viktig at vi prioriterer
dei som verkeleg er forfølgde. Derfor kan vi ikkje ha ein
så firkanta politikk at vi risikerer at nokre av dei som ver­
keleg er forfølgde, ikkje får verta i Noreg. Samtidig mak­
tar vi ikkje å ta oss av alle som kunne ha behov for det.
Karin Andersen (SV): Representanten Apelthun Sæle
sier at dette budsjettet er lite å gråte for. Ja, det er jeg helt
enig i. De aller fleste i Norge har det veldig bra, og det
som er poenget, er: Hvorfor er man ikke i stand til å ord­
ne opp for dem som har det aller vanskeligst, når de fles­
te av oss er så utrolig rike som det vi er? Det er spesielt
uakseptabelt at barn lever i fattigdom.
«Vanskeligstilte barnefamilier er en prioritert mål­
gruppe i den samlede innsatsen for å bekjempe fattig­
dom», sa Regjeringen i tiltaksplanen sin mot fattigdom

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
Trykt 15/1 2004
2003
1306
-- «uakseptabelt», står det. Man har altså et økende fattig­
domsproblem, og så har man en skattepolitikk som har
en verdiprofil som er slik at den som har mye, skal få
mer. Det er de med over 1 mill. kr i inntekt som f.eks. får
størst nytte av fritak av skatt på aksjeutbytte. Mener re­
presentanten Apelthun Sæle at det hadde vært like «uak­
septabelt» om disse menneskene kanskje måtte ha ventet
litt med å øke sin velstand ytterligere?
Anita Apelthun Sæle (KrF): Det gler meg at vi er
einige om at det er lite å gråta for i Noreg, dei fleste har
det bra. Så har denne regjeringa altså satsa på at vi skal
kjempa mot fattigdom ved ei fattigdomspakke.
Vi synest det er uakseptabelt at nokre fell mellom to
stolar. Vi veit det er vanskeleg å få tak i dei problema
som ligg i rus og i arbeidsløyse. Derfor har vi satsa på at
det må kjempast mot arbeidsløysa. Raskare enn nokon
har klart det ved konjunktursvingingar tidlegare, har vi
faktisk klart å koma i ein situasjon der næringslivet igjen
har optimisme, og det er det viktigaste for å unngå at fat­
tigdomen skal breia seg, også for barn, for barn lever i fa­
miliar der folk anten er i arbeid eller er arbeidslause.
Så til dette med skattepolitikken.
Det meste av skattelettane har gått akkurat til nærings­
livet, og det var nødvendig for å oppnå det som var ho­
vudmålet, nemleg at folk skal koma i arbeid. Det er sant
at nokre av dei rikaste i Noreg no faktisk har flytta pen­
gane sine til banken og vekk frå næringslivet, fordi det
ikkje var gunstig å ha dei i næringslivet. Det synest eg er
negativt, og derfor vart utbytteskatten negativ.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
May Britt Vihovde (V): Med dette statsbudsjettet får
kommunane ein historisk høg vekst frå i år til neste år på
6,7 milliardar kr. Det synest Venstre er bra.
Kommunesektoren var prioritert i Regjeringa sitt
framlegg til statsbudsjett. No er han prioritert endå høg­
are. Det har kosta på andre område, men pengane kjem
godt med i ein sektor som slit med underbalanse etter
mange års underfinansiering og detaljstyrte reformer.
Like viktig som meir pengar er større fridom til å nyt­
ta pengane slik det er best etter lokale forhold. Venstre er
glad for å vera i ei regjering som går føre for meir fridom
og meir ansvar lokalt, der oppgåvene best kan løysast og
avstemmast mot kvarandre. Då rekk pengane òg lenger.
Berre éin gong dei siste 15 åra har ein kome opp mot
ein slik auke for kommunesektoren, og heller ikkje då så
langt som no. Det var i budsjettet for 1997, og auken var
noko over 5 milliardar kr. Då var det sentrumspartia i op­
posisjon som pressa arbeidarpartiregjeringa til ein auke
som regjeringa fann var på grensa til det forsvarlege.
Eg minner ikkje om dette for å trekkja parallellen til
denne politiske sida av saka, men for å syna at det er ei
årsak til at ein ikkje så ofte får ein slik vekst i kommune­
økonomien. Det normale gjennom heile 1990­talet har
vore om lag halvparten.
Slik var det òg under sentrumsregjeringa. Senterpar­
tiet sat då med kommunalministeren, og saman med oss
andre i regjeringa vrei han seg for å rista nokre fleire kro­
ner til kommunane innanfor ein heilskap som kravde til­
stramming. Då var det heilt andre tal enn det ein ser i
dag.
Difor er det ganske provoserande å høyra Senterpar­
tiet her i dag og òg å lesa merknadene deira i innstillinga.
I opposisjon sit pengane laust, og ein må ty til juksegrep i
høve til handlingsregelen for å få finansiert løfta sine.
Senterpartiet veit jo at i kvar einaste regjering dei måtte
gå inn i, vil dette ikkje vera mogleg.
Fråvere av bakkekontakt er det òg når representanten
Meltveit Kleppa gir seg til å framstilla Regjeringa sin po­
litikk stikk imot sanninga. Eg siterer:
«Denne medlemen registrerer at denne Regjeringa
har som hovudmålsetjing å redusere offentleg sektor.
Det viktigaste grepet i dette arbeidet synest å vere ei
blind tru på privatisering, konkurranseutsetjing og ef­
fektivisering av offentleg sektor.»
Like etter skriv same representant:
«Denne medlemen viser til at Regjeringa har ein
langsiktig strategi for å endre kommunestrukturen i
Noreg. I denne planen synest det etter denne medlem­
en sitt syn to hovudelement, nedlegging av fylkeskom­
munen og massive kommunesamanslåingar.»
Det hadde vore interessant å spørje «denne medle­
men» kvar ho finn denne strategien, utanom i sitt eige
hovud. I valkampen måtte Regjeringa ta Senterpartiets
leiar kraftig i skule for hennar fantasifulle, for ikkje å
seia direkte usanne, framstilling av Regjeringas WTO­
politikk. Det har visst blitt eit mønster for Senterpartiet å
tala usant om andre parti. Det synest eg er svært skuffan­
de gjort av eit parti som ein i Venstre har hatt eit godt
samarbeid med både sentralt og lokalt.
Òg andre parti har hatt problem med verkelegheita. I
budsjettinnstillinga skriv m.a. Sosialistisk Venstreparti at
statsbudsjettet har eit «klart høyrepreg». Vidare skriv
SV: «Mangelen på politisk retning er påtrengende». Len­
ger ute heiter det at «handlingsrommet blir brukt opp av
skattelette og at Regjeringen vil minske fellesgodene i
offentlig sektor».
Dei fleste har vel fått med seg at skattelette ikkje blei
prioritert mykje av Regjeringa denne gongen, og at of­
fentleg sektor framleis aukar monaleg. Det er ikkje lett
når propagandaen skal sameinast med verkelegheita.
For Venstre går dette budsjettet klårt i retning av betre
økonomi og auka lokal handlefridom, innanfor ansvarle­
ge budsjettrammer som gir redusert arbeidsløyse og re­
dusert rente, og som gir kommunane betre spelerom. Når
dette historiske løftet heller ikkje er nok for enkelte, må
eg seia meg samd med Framstegspartiet, som i innstillin­
ga konstaterer at svartmalinga ikkje tek slutt.
Enkelte blir aldri nøgde uansett. Sanneleg skal det bli
litt av ein blåmåndag for både Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet dersom dei -- så underleg det enn kan
høyrast -- skulle koma i regjering og toppa neste års bud­
sjettauke med ytterlegare milliardar.
Venstre er glad for momsrefusjonsordninga, som vil
gjera det enklare å gjennomføra konkurranseutsetjing der
kommunane sjølve finn at det er fornuftig. Det er ikkje slik

Forhandlinger i Stortinget nr. 86
15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
S 2003--2004
2003 1307
(Vihovde)
at Regjeringa ser konkurranseutsetjing som løysinga på
alt. Det er heller ikkje slik, som Sosialistisk Venstreparti
skriv, at dårlege offentlege tenestetilbod er «en bevisst del
av Regjeringens privatiseringsstrategi».
Det må vera frykta for at konkurranseutsetjing skal
visa seg fornuftig, som gjer at ein må ty til slike overdri­
vingar.
Regjeringa arbeider målretta for maktspreiing og de­
sentralisering. Fylkeskommunane får store moglegheiter
til å visa si nytte gjennom auka satsing på regional utvik­
ling, nyskaping og næringsutvikling. Venstre og Regje­
ringa vil ha eit tredje forvaltningsnivå, men det er under
press. Fylkeskommunane må kjenna si gjestingstid, og
Venstre vonar dei vil nytta ho godt.
Venstre støttar sjølvsagt dei forslaga som Høgre og
Kristeleg Folkeparti stiller seg bak.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Økonomien i kom­
munesektoren er svært vanskeleg. Samtidig som Regje­
ringa strammar til økonomiskruen, er det òg sviktande
skatteinngang. I tillegg er om lag 25 pst. av kommunane
under offentleg administrasjon.
I representanten Vihovdes eige fylke, Hordaland, er
heile ti kommunar svartelista. Budsjettavtala mellom re­
gjeringspartia og Arbeidarpartiet gjorde noko med denne
situasjonen. Eg har lyst til å referere litt til endringane
som har skjedd i Vihovdes eige nærområde. Når det gjeld
Kvam kommune t.d., fekk dei altså 3,8 mill. kr meir ved
budsjettforliket. Det var med på å redusere barnehage­
prisane. Det var med på å styrkje det førebyggjande ar­
beidet blant barn og ungdom. Det var med på å få til ei
auka kultursatsing, og det var med på å få fleire datamas­
kinar inn i grunnskulen.
Eg må seie eg er ganske forundra over representanten
Vihovdes innlegg her i dag. Er ikkje representanten einig
i at Regjeringas opplegg i utgangspunktet var altfor dår­
leg? Korleis kan representanten hevde at kommunesekto­
ren var prioritert i Regjeringas opplegg?
May Britt Vihovde (V): Eg trur at om representanten
Oppebøen Hansen går tilbake og ser i budsjettforslaga
som er komne frå ulike regjeringar dei siste tiåra, vil han
sjå at det budsjettforslaget som kom frå denne regjeringa,
inneheldt det største lyftet som nokon gong er teke i høve
til kommunesektoren.
Så har eg lyst til å seia at eg og Venstre er ikkje mis­
nøgde med den budsjettavtalen der vi fekk meir midlar til
kommunesektoren, men ein del av den finansieringa ein
gjorde for å finansiera desse 2 milliardar kr, var ikkje
Venstres fyrsteval.
Eg har òg lyst til å seia at inngangsbilletten -- å gå til­
bake på ordninga med mellombelse tilsettingar, ei ord­
ning som ville ført til at fleire ungdomar og fleire andre
arbeidslause faktisk fekk arbeidstrening og kom seg ut i
arbeidslivet -- sat ganske langt inne hos Venstre. Me mei­
ner faktisk at i dagens situasjon, med så stor arbeidsløy­
se, hadde det vore eit viktig incitament til å få fleire ut i
arbeid.
Per Sandberg (FrP): Ifølge media er Venstre nå et
parti som har vesentlig makt i Regjeringen. Det er derfor
med interesse jeg merker meg innlegget til representan­
ten Vihovde når det gjelder forholdet til Senterpartiet.
Ikke for det, jeg regner med at representanten Meltveit
Kleppa nok vil forsvare sine standpunkter selv, men det
er nok av interesse likevel når representanten Vihovde
viser til at Regjeringen ikke har noen strategi, at konkur­
ranseutsetting ikke er noe viktig element i denne Regje­
ringens politikk, og at heller ikke Regjeringen har noen
strategi eller agenda i forhold til kommunestrukturen.
Mitt spørsmål til representanten Vihovde blir da: Er
det slik at Venstre med sin «vesentlige makt» nå er i ferd
med å snu Regjeringen i forhold til å bruke konkurranse­
prinsippet som et viktig element? Og er det også slik at
Venstre med sin «vesentlige makt» i regjering vil stoppe
statsrådens strategi og agenda for å endre kommune­
strukturen i Norge?
May Britt Vihovde (V): Det er litt interessant å regi­
strera at representanten Sandberg og Framstegspartiet
faktisk no seier at Venstre har makt. Det å sitja i regje­
ring og ta ansvar, visa kompromissvilje og samarbeida
gir faktisk resultat.
Det er ikkje strategien til denne regjeringa å leggja
ned kommunar. Denne regjeringa har sagt at det må vera
heilt frivillig om kommunane vil slå seg saman, eller om
dei vil samarbeida. Regjeringa har heller ikkje nokon
strategi når det gjeld konkurranseutsetjing. I Venstre
meiner vi at det må vera opp til kvar enkelt kommune å
vurdera om dei vil konkurranseutsetja tenestene sine. Det
er ei lokal prioritering, der ein må prioritera ut frå om
dette vil tena innbyggjarane. Dersom ein konkurranseut­
set og det ikkje tener innbyggjarane, vil innbyggjarane gi
ei klar tilbakemelding ved neste val.
Å utnytta dei ressursane ein har, å ha fridom til å be­
stemma korleis dei skal brukast, og kvar dei skal brukast,
til det beste for borgarane i kommunen, er politikken til
Venstre. Regjeringa legg til rette for konkurranseut­
setjing, men valet ligg hos kommunane.
Karin Andersen (SV): Representanten fra Venstre er
veldig opptatt av at det er forskjell på propaganda og vir­
kelighet. Ett av de områdene som Venstres ledelse har
markert seg på i det siste, er innvandrings­ og flyktning­
politikken. Det denne regjeringen har gjort, er å stramme
inn på noen områder som er veldig viktige for de flykt­
ningene som har det aller vanskeligst, nemlig kvoteflykt­
ningene. I to år på rad har Regjeringen bestemt at de
flyktningene i verden som sitter i flyktningleir, og som har
det aller vanskeligst, skal Norge ta et mindre ansvar for.
Det er veldig vanskelig for SV å forstå at dette har
noen som helst slags sammenheng med det bildet Venst­
86

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003
1308
re prøver å skape av seg sjøl som et flyktningvennlig par­
ti. I tillegg har altså denne regjeringen fjernet norskopp­
læring for asylsøkere med kjent identitet som sitter og
venter på behandling i flyktningmottak. Det vet vi hem­
mer integreringen veldig. Hvor har Venstre vært i disse
sakene?
May Britt Vihovde (V): Eg innrømmer at vi har ei
kjempestor utfordring når det gjeld måten vi behandlar
dei som kjem til Noreg, på. Men det går på at sjølve asyl­
instituttet, sjølve flyktninginstituttet, er under press. Det
kjem så mange til Noreg som eigenleg er her for å søkja
seg jobb og for å få eit betre liv, men som ikkje treng
vern, ikkje treng asyl, ikkje er forfølgde. Då må ein
stramma inn for å kunna bruka pengane på dei som ver­
keleg treng dei mest. Eg hadde håpt at det kunne ha vore
eit skikkeleg solid fleirtal i denne salen som hadde er­
kjent at ein kunne opna for arbeidsinnvandring, opna for
at fleire kunne koma til Noreg for å søkja seg ein jobb, få
eit betre liv. Dersom vi hadde klart å få til det, ville man­
ge av dei som i dag står i den køen som vi i dag brukar
ganske mange pengar på, koma til Noreg på ein annan
måte. Då kunne vi ha brukt pengane våre på dei som ver­
keleg treng dei, sikra eit godt integreringstilbod for dei
som verkeleg treng ei nødhamn, og som kjem til Noreg
nettopp på grunn av det.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Signe Øye (A): Arbeiderpartiet hadde i sitt budsjett
en større satsing på kommunene, med 3,2 milliarder kr i
frie inntekter utover Regjeringens forslag. Dobbelt så
mange skulle få tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Barne­
familier med svært lave inntekter skulle få bostøtte. Hel­
setilbudene skulle opprettholdes. Vårt opplegg ville gitt
24 000 flere mennesker jobb eller opplæring. Økt aktivi­
tet i kommunesektoren, i helseforetakene og i utbygging
av infrastruktur ville bidratt til at 10 000 nye arbeidsplas­
ser kom på plass. Det ville ha vært et godt grep for å få
ned den høye ledigheten.
Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regje­
ringspartiene var et godt skritt i riktig retning. Regjerin­
gens «Høyre­budsjett» fikk en vesentlig venstrevri:
mindre til skattelette, 2,2 milliarder kr mer til kommune­
ne, mer til sykehusene og mer til de ledige. Det er mange
glad for, ikke minst i kommunene, der alle politiske par­
tier jubler. Jeg har merket meg at Høyre­ordførerne er
spesielt fornøyde.
Høyre­ordføreren i Ålesund sier at de har gjennomført
smertefulle kutt, og snakker om sykehjem og rehabilite­
ring.
«Alt som kan øke våre budsjetter, er gull verdt», sier
Høyre­ordføreren i Kvænangen om forliket. Ordføreren i
Svelvik, også fra Høyre, sier: «For oss betyr den økte
overføringen at SFO og barnehagene reddes. Det er vel­
dig gledelig.»
Men også arbeiderpartiordfører Ole Haabeth i Fred­
rikstad er fornøyd. Fredrikstad kommune er en by med
70 000 innbyggere som sliter med underskudd, selv etter
både kommunesammenslåing og stadige omstillinger.
Fredrikstad kommune har lave overføringer fra staten og
skal få enda mindre etter at kostnadsnøkkelen for rus og
psykiatri ble vedtatt i Stortinget i forrige uke, av regje­
ringspartiene ved hjelp av Fremskrittspartiet. Men bud­
sjettforliket gav Fredrikstad kommune 26,5 mill. kr mer.
Pengene brukes godt, og ordføreren får mye bra arbeider­
partipolitikk ut av pengene:
-- De øker timetallet i skolene.
-- De unngår å øke satsene til SFO.
-- De unngår kutt i aktivitetstilbudet til barn og unge.
-- De unngår innføring av egenbetaling på hjemmetjenester.
-- De opprettholder søskenmoderasjonen i barnehager.
-- De unngår å legge ned to kirker.
-- De unngår å innføre egenbetaling i idrettshaller for
ungdom opptil 19 år.
-- De reduserer underskuddet med 9,6 mill. kr.
Det er bare statsråd Solberg og stortingsrepresentant
Martin Engeset fra Høyre som ikke er like fornøyde med
at kommunene får mer penger. Representanten Engeset
refser kommunene som ikke har greid å takle dårlig øko­
nomi, og skriver i sitt ukebrev:
«Det er ikke til å stikke under en stol at de kommu­
nene som er verst stilt er de som for lenge har unnlatt
å ta problemene på alvor.»
Jeg regner med at han bl.a. sikter til Moss kommune
og Askim kommune, der Høyre har styrt i åtte år og et­
terlatt seg kjempestore underskudd. Nå har Arbeiderpar­
tiet overtatt styringen og startet ryddejobben, men det er
ikke gjort over natten. Derfor er det behov for økte over­
føringer til kommunene hvis det ikke skal kuttes drama­
tisk i tjenestetilbudet.
Så over til noe helt annet, til innvandrings­ og integre­
ringspolitikken. Her er vi på et område som favner vidt,
fra innreise til mottak, opphold, utreise, helse, språk, in­
tegrering, arbeidsinnvandring, osv. Innenfor hvert av dis­
se områdene igjen er det mange utfordringer. Det er ut­
fordringer som må løses i nær framtid dersom vi skal
lykkes. Her kan i hvert fall ikke statsråden være tilfreds
med situasjonen. For aldri før har så mange ubegrunnede
asylsøkere kommet til Norge som i år. Aldri før har så
mange oppholdt seg i mottak som nå. Aldri før har så
mange ventet på å få bosette seg i en kommune som nå.
Og aldri før har så mange ventet på å bli sendt ut av lan­
det som i år.
Samtidig mener statsråden at dette skal bli helt anner­
ledes til neste år. Neste år forventer Regjeringen at antall
asylsøkere skal synke til 10 000 personer, mot om lag
16 000 i år. Arbeiderpartiet mener at dette er et vel opti­
mistisk tall, som er usikkert. Derfor forventer vi at Re­
gjeringen kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett der­
som det viser seg at det kommer flere enn forutsatt.
Arbeiderpartiet mener at det som nå skjer med etable­
ring av stadig nye mottak rundt omkring i landet, er uro­
vekkende. I stort tempo etableres mottak uten at lokal­
samfunnene trekkes med. Skal det fortsette å skje på den
måten, vil vi aldri lykkes med å få til en god integrering.
Derfor fremmer et flertall, alle utenom regjeringspartie­
ne, forslag om at Regjeringen skal legge fram en egen

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003 1309
sak om asylmottaksituasjonen, herunder tiltak for å bedre
kontakten mellom asylmottaket og lokalsamfunnet. Jeg
forutsetter at også statsråden mener at dette haster, og at
han kommer tilbake til Stortinget med en egen sak i vår­
sesjonen.
De samme partiene mener også at det er behov for å
differensiere mottakene. I dag er det slik at personer med
store behov for psykiatrisk behandling bor i vanlige mot­
tak. Dette skaper utrygghet for beboerne, store problemer
for de ansatte og vansker i lokalmiljøet. Mange av disse
personene sendes fra mottak til mottak landet rundet.
Slik kan det ikke fortsette. Derfor mener alle partiene,
med unntak av Høyre og Kristelig Folkeparti, at det må
opprettes noen spesielle mottak som kan ta hånd om dem
med store psykiske lidelser. Det må opprettes mottak der
de ansatte har den kompetansen som er nødvendig for å
håndtere problemene, slik at alle kan føle seg trygge.
Et flertall, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og
Senterpartiet, kommer i dag til å vedta at Regjeringen
skal utrede behovet for en differensiering av asylmottak­
ene, der kompetansemottak er en del av mottakskjeden.
Det sitter nå 2 500 personer i mottak som venter på å
få bosette seg i en kommune. Mange har sittet der lenge.
Arbeiderpartiet mener at de viktigste grunnene til at
kommunene ikke kan påta seg ansvaret for å ta imot ras­
kere, er:
-- dårlig kommuneøkonomi
-- støtten til tilskudd gjennom Husbanken har gått ned
-- Regjeringen har ikke innført den supplerende stønads­
ordningen for eldre innvandrere som Stortinget har
vedtatt
Derfor vil en samlet komite ha en evaluering av da­
gens ordning. Hva er det som gjør at kommunene avven­
ter å ta imot flere? Vi vil ha en vurdering av nye model­
ler. Det skal fortsatt være en frivillig ordning for kommu­
nene, og jobben må gjøres i nært samarbeid med Kom­
munenes Sentralforbund.
Fortsatt skal det gis statstilskudd til norske statsborge­
re som gjennomfører språkopplæring, men tilskuddet
skal fases ut over en seksårsperiode. Regjeringen stram­
mer inn tilskuddet til språkopplæring for andre innvand­
rere, bl.a. EØS­borgere. Arbeiderpartiet viser til at det
kommer et lovforslag om dette til våren, og at man vil
komme tilbake til denne saken da.
Jeg vil også vise til en merknad i innstillingen der ko­
miteen spesielt understreker viktigheten av organisasjo­
ner som arbeider med likestilling og kvinners rettigheter,
og ber om at slike organisasjoner prioriteres når det gjel­
der prosjektstøtte. Komiteen mener at Human Right Ser­
vice er en slik organisasjon, som jobber med likestilling
og kvinners rettigheter, og får fokusert på mange kvinne­
saker.
Arbeiderpartiets budsjett økte rammene til Husbanken
med 2,5 milliarder kr. Dette var et viktig grep, bl.a. for å
øke sysselsettingen i byggebransjen, og for at flere kan få
lån. Etter forliket ble økningen på 1 milliard kr. Så lenge
vi vet at vi har en regjering som ønsker å bygge ned Hus­
banken fra å være en bank for folk flest til en bank for
kun dem som har det aller vanskeligst på boligmarkedet,
ser vi at dette går ut over mange som ikke kan få lån i
andre banker. Arbeiderpartiet mener at dette er feil poli­
tikk.
Regjeringen hevder de er opptatt av fattigdom og øns­
ker å hjelpe dem som har det vanskeligst. Det stemmer
lite med virkeligheten. Etter forslag fra Arbeiderpartiet
vedtok Stortinget våren 2003 at inntektsgrensen for bo­
støtte skulle heves med 30 000 kr. Vedtaket gav 12 000
barnefamilier rett til bostøtte, og disse har fått utbetalt
bostøtte i 2003. I budsjettet reverserer Regjeringen hele
ordningen, og alle disse familiene blir fratatt sin støtte.
Dette er helt urimelig, og for Arbeiderpartiet en så viktig
sak at vi kommer tilbake til denne saken igjen ved første
anledning.
Til slutt noen ord om Norges Velforbund. Hvem skul­
le trodd at en regjering som prøver å framheve frivillige
organisasjoner som noe viktig, hadde kommet til Stortin­
get med et budsjett der støtten til Norges Velforbund var
strøket, et forbund med 800 000 medlemmer som utøver
en meget stor innsats i frivillig arbeid i nærmiljøene
rundt omkring. Jeg er glad for at komiteen har fått på
plass 1 mill. kr til Norges Velforbund.
Statsråd Erna Solberg: Det var enkelte ting i det sis­
te innlegget som forbauset meg noe, bl.a. det utgangs­
punkt at man skulle komme tilbake igjen til saker som
var avklart i forbindelse med budsjettforliket, så snart
som mulig. Vi har et budsjettforlik som ikke bare gjelder
vedtakelsen av rammene for finans, men også dette bud­
sjettet, som også har føringer videre for budsjettåret
2004.
Det er litt interessant å sitte og høre på debatter i for­
bindelse med vårt område, fordi det dekker stort sett hele
spekteret av saker innenfor norsk politikk. Derfor blir det
av og til en del overordnete problemstillinger som duk­
ker opp, selv om også innstillingen inneholder mange de­
taljspørsmål -- noen vil kanskje si langt ned i detaljene, til
å være landets nasjonalforsamling. Men det er ikke nytt,
og det er ikke uvant.
Jeg har lyst til å si et par ting om selve debatten. Jeg
synes SVs Karin Andersens innlegg var relativt avsløren­
de i forhold til hva som er det viktigste politiske spørs­
målet for SV. Det er at det viktigste er å fordele, og det er
helt greit. Da har jeg bare lyst til å si at forskjellen på det
Regjeringen står for, og det SV står for -- som tilsynela­
tende ser ut til å gjelde de tre partiene som definerer seg
som en blokk mot Regjeringen, med et lite avvik av et
budsjettforlik denne høsten -- er at vi tenker på velferds­
samfunnet også i fremtiden. Noe av det vesentligste vi
gjør, er å sikre vekstkraften i det norske samfunnet i
årene fremover. Det dreier seg om at vi må sette i verk
tiltak som reduserer kostnadsnivået i vårt samfunn, kost­
nader knyttet til arbeidslivet, kostnader knyttet til kom­
munesektoren eller kostnader knyttet til familienes eget
liv. Det er viktig å se at den helhetlige politikken som
Regjeringen følger, både for å redusere offentlige utgifter
og for å redusere kostnadsnivået for bedriftene -- det som
altså heter skatte­ og avgiftspolitikk -- er et ganske ve­
sentlig bidrag for at vi skal berge velferden i vårt sam­

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003
1310
funn i årene fremover. Det er viktig å ha svar på en del
viktige spørsmål, bl.a. hvordan vi kan løse mangelen på
arbeidskraft i fremtiden, f.eks. ved å sørge for at terske­
len for dem som blir skilt ut fra arbeidslivet, ikke blir så
høy for å komme tilbake igjen. Det er en viktig del av det.
Jeg skjønner heller ikke hvorfor det skal være så for­
målstjenlig å argumentere for at vi er et land som allere­
de lider av høye lønnskostnader -- som er en utfordring
for vårt arbeidsliv og vår verdiskaping -- og at vi på død
og liv også skal sørge for at vi får en av verdens høyeste
kapitalkostnader, ved å skattlegge kapital to ganger iste­
denfor kun én gang. Resultatet av denne typen politikk
vil bli at vi får mindre velferd. Vi får flere jobber som
blir ulønnsomme. Vi får færre mennesker som er innen­
for arbeidslivet, og flere som trenger hjelp utenfor. Det er
den vesentligste fattigdomsstrategien, å sørge for at vi
har et samfunnsliv med et arbeidsliv som faktisk har
lønnsevne til å sysselsette dem som ikke nødvendigvis er
100 pst. produktive. Det kan ikke være et formål at alle
som skilles ut fra vårt arbeidssamfunn, på en eller annen
måte skal inn igjen gjennom en form for offentlig subsi­
diering. Målet vårt må være å holde kostnadsprofilen,
holde kostnadene i vårt samfunn, lavere enn det vi gjør i
dag. Da er skatte­ og avgiftspolitikken et vesentlig bi­
drag. Jeg sier dette fordi det er mange innlegg her som
har gått på at skatteprofilen ikke hjelper de fattige. Jo,
skatteprofilen til Regjeringen hjelper de fattige -- ikke de
aller fattigste, det er derfor vi trenger målrettete tiltak for
de aller fattigste for å få dem tilbake igjen -- den hjelper
faktisk de fattige fordi den gjør at vi får flere arbeidsplas­
ser i vårt samfunn.
La meg så gå til Kommunaldepartementets budsjett.
Det er flere store temaer som adviseres innenfor vårt
budsjett i år. Jeg tror det viktigste er å understreke at det
kommer til å være relativt store omlegginger og endrin­
ger knyttet til innvandringsområdet. Neste år skal vi for­
søke å formulere en ny politikk for å inkludere og disku­
tere det flerkulturelle samfunnet. Vi skal komme igjen til
et bedre rettsvern mot rasisme og ny statsborgerskapslov.
Vi jobber med flere store reformer, og den første delen
skal gjennomføres i kommunesektoren til neste år, nem­
lig introduksjonsordningen. Det har vært prioriterte om­
råder i vårt budsjettalternativ å sørge for å videreutvikle
kommunene og stimulere dem til å bygge opp kompetan­
sen knyttet til dette, bl.a. gjennom 30 mill. kr som forde­
les blant kommuner som igangsetter -- men som ikke tid­
ligere har vært med på -- prosjekter knyttet til dette.
Et annet viktig tema som jeg tror kommer til å være
avgjørende for om vi faktisk får til det vi ønsker på inte­
greringssiden, er å lette på presset i forhold til asylinsti­
tuttet. Derfor har Regjeringen i dette budsjettet lagt opp
til at det skal komme færre antall asylsøkere neste år. Vi
har fremmet en pakke med innstramningstiltak som vi
mener vil virke mot de såkalte trekkreftene som ligger i
det norske samfunnet, bl.a. gjennom at vi skal satse ster­
kere på informasjonstiltak i asylsøkernes hjemland. Vi
reduserer kontantytelsene for asylsøkere i mottak, både
dem som er i transitt og folk som har fått endelig avslag.
Vi innfører 48­timersprosessen for behandling av asyl­
søknader fra personer fra trygge land. Vi jobber intensivt
med uttransportering av personer, ved hjelp av politiet,
ikke minst ved å gjøre det som er vesentlig for å få til ut­
transporteringen, nemlig å ha avtaler med andre land som
sørger for at vi raskt får legitimasjonspapirene. Det er alt­
så ikke mangel på penger for at politiet skal følge dem ut,
som er situasjonen i dag. Det som først og fremst mang­
ler, er instrumenter for å få reetablert reisedokumenter,
og det bidrar faktisk til en stor kostnadsdel også på mot­
taksbudsjettet.
Vi har en rekke andre tiltak som også er lansert i til­
knytning til dette budsjettet, og som er viktige for å få
ned antallet asylsøkere. Det har altså vært vår prioritet.
Jeg har lyst til å be om en avklaring på forståelsen av en­
kelte av de forslagene som er fremlagt, og som ser ut til å
bli flertallsforslag. Det gjelder først og fremst forslaget
om å utrede behovet for differensiering av asylmottakene
der kompetansemottak blir en del av mottakskjeden.
Ord­ og begrepsbruken når det gjelder kompetansemot­
tak, står litt i strid med definisjonen. Et asylmottak for
personer med psykiske problemer og personer som tren­
ger sterkere støtte, kalles ikke kompetansemottak, men
forsterket mottak. Et kompetansemottak er definisjonen
på et mottak som skal ha mer kompetanse, som skal ha
en varig og lengre avtale. Dette ble utviklet under forrige
stortingsmelding. Vi må bare si at med så store proble­
mer som vi har hatt og har på mottakssiden, har vi måttet
nedprioritere spørsmålet om å etablere den typen kompe­
tansemottak. Jeg håper bare at vi kan få en avklaring på
at vi her snakker om forsterkede mottak, det som går på
de psykisk ustabile og problemene knyttet til det i for­
hold til differensieringen. Det har vi startet med, og vi
jobber videre med det spørsmålet. Jeg er helt enig med
stortingsflertallet i at det er et viktig område å fokusere
på. Jeg tror det er viktig at vi bruker de riktige begrepene,
slik at vi er klar over hva som ligger i innholdet.
Det andre temaet er spørsmålet om forsøk med en ny
vergeordning med faste honorarer og styrket opplæring
av vergene. Vi arbeider med spørsmålet om verger. Vi
har allerede nå startet med å lønne de vergene som er
med på asylintervju. Vi bruker ca. 1,2 mill. kr for å lønne
vergene i den situasjonen. Når det gjelder spørsmålet om
å gå videre med å lønne verger med faste honorarer, må
jeg få lov til å tolke dette i tråd med budsjettforliket, som
altså sier at vi ikke skal legge føringer for nye utgifter
uten at alle forlikspartiene er enige om det.
Vi kan komme tilbake med forslag til ny vergeord­
ning. Men jeg har lyst til å si at det blir også vanskelig
hvis ikke den vergeordningen er noe annet enn dagens
vergeordning. Vi vil da komme i en situasjon hvor vi
lønner verger for enslige mindreårige asylsøkere, men
ikke verger for norske mindreårige barn, hvis vi ikke har
paralleller. Og det er den samme loven som regulerer beg­
ge deler. Jeg håper også Stortinget ser at vi i så fall må ha
en annen type definisjon av vergeordning enn dagens ver­
geordning hvis man skal gå inn på dette. Men jeg har altså
tenkt å tolke det forslaget i lys av budsjettforliket.
Det er et siste punkt som jeg gjerne skulle hatt en opp­
klaring på, for nå kommer vi til -- hvis dette blir vedtatt --

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003 1311
å ha to motstridende vedtak. Dette er en bagatell, men jeg
har likevel lyst til å ta det opp. I forbindelse med tron­
taledebatten ble det gjort følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem prinsipper
og fremgangsmåte for fremtidig lokalisering av asyl­
mottak og bosetting av flyktninger i RNB 2004.»
Nå ønsker man en egen sak knyttet til nesten det sam­
me temaet. Av rasjonelle hensyn vil det være naturlig at
dette ses sammen. Jeg mener kanskje det vedtaket som
ble fattet i trontaledebatten, som handlet om prinsippene
og hovedbiten, bør ligge til grunn, slik at man kan for­
vente å få tilbake igjen denne saken i forbindelse med re­
vidert nasjonalbudsjett.
For øvrig er det mange temaer man kunne tatt opp i
denne diskusjonen, men jeg tror det vesentligste tema
som vi kommer til å adressere innenfor utlendingsfeltet
neste år, er å bedre servicen og informasjonen til dem
som søker familiegjenforening og annet. Å legge opp
bedre servicestrategier for utlendingsforvaltningen er en
viktig del av å få til bedre flyt og ikke minst få den mino­
ritetsbefolkningen vi har, til å føle seg mer inkludert i
vårt samfunn.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Talsmenn ikke bare
fra Kristelig Folkeparti, men også fra Venstre og Høyre,
har åpenbart i dag solt seg i glansen av at kommunene nå
får langt flere penger enn det Regjeringen la opp til. Til­
svarende har vi hørt fra regjeringspartienes ordførere. En
av de få som har uttalt seg forbeholdent om den bedrede
kommuneøkonomien, er kommunalministeren. Mener
statsråd Solberg at det var bra at kommuneøkonomien
ble styrket med 2 milliarder kr, eller mener hun det ikke?
Hvis ja, hvorfor foreslo hun da ikke selv at man skulle
styrke kommuneøkonomien med mer enn det Regjerin­
gen la opp til? Og hvis nei, mener hun da at Høyres egne
klagende ordførere driver dårlig økonomistyring?
Statsråd Erna Solberg: Ja, jeg mener at det er bra at
kommuneøkonomien styrkes med 2 milliarder kr, forut­
satt at vi kan stå inne for måten dette er finansiert på, og
man har altså fått til en finansiering ved 2,5 milliarder
mer i kutt enn det Regjeringen selv klarte. Det har vært
ganske vesentlig for å sørge for at vi har en inntektsside
som har gjort at man kan forsvare denne økningen. Det er
den ene siden. Jeg har ingenting imot at kommunene får
mer penger, så lenge det skjer innenfor et system hvor vi
sørger for at mer bruk av offentlige penger ikke bidrar til
at kommunene faktisk også får større kostnader, fordi det
bidrar til å gjøre kostnadsproblemet i norsk økonomi
større.
Ja, det er noen Høyre­ordførere som ikke har styrt
økonomien sin godt. Arve Tonning har stått på førstesi­
den av Sunnmørsposten og innrømmet at de ikke hadde
økonomistyring. En kommune som ikke oppdager at de
har 90 mill. kr i underskudd på årsbudsjettet før i februar
året etter, har ikke god nok styring. For øvrig kan jeg
meddele før noen flere tar frem Arve Tonning­sitater, at
siden den tid har han ønsket at jeg skal fortsette som
kommunalminister, og er veldig fornøyd!
Per Sandberg (FrP): Først må jeg få lov å si at det var
med interesse jeg registrerte at statsråden omtalte årets
budsjettforlik som et tilfeldig avvik. Det skal bli interes­
sant å se oppfølgingen av det også i 2004 og fram mot
2005.
Statsråden var inne på at til neste år skulle Regjerin­
gen konsentrere seg om å øke og styrke servicen for å in­
kludere minoritetene. Statsråden har vært noe uklar i for­
hold til hva hun mener med disse signalene, når det gjel­
der modernisering av islam, osv.
Så har da Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet frem­
met et forslag der vi ber Regjeringen innstendig om å av­
stå fra å opprette shariaråd e.l. Jeg tar det for gitt at stats­
råden også har instruert «sine» partier her på Stortinget
om å stemme imot det forslaget. Men hvis det er riktig,
som det også kommer fram i merknadene, at det er uak­
tuelt for Regjeringen å opprette et slikt råd, hvorfor er det
da umulig for disse partiene å stemme for dette forslaget?
Statsråd Erna Solberg: Jeg svarte på dette spørsmå­
let i juni måned, og jeg gav da klar beskjed om at det ald­
ri vil være aktuelt fra Regjeringens side å opprette noe
shariaråd, fordi et religiøst råd med autoritet innenfor en
religion må opprettes av de menigheter som selv står bak
det. Så har vi også sagt at det er helt uaktuelt å gi noen
myndighet til et slikt råd hvis det skulle bli opprettet.
Men det er fullt mulig for en islamsk menighet eller
flere i samarbeid å etablere rådgivning innen familie­
spørsmål seg imellom, som bl.a. kan hjelpe til med å fin­
ne gode religiøse løsninger, bl.a. sånn som shariarådet i
London fungerer, som i stor grad klarer å få overtalt
menn til å innrømme skilsmisser som de egentlig ville
nekte. Men de har ikke noen lovmessig autoritet. Jeg har
ikke tenkt å motsette meg det hvis eventuelt islamske
menigheter velger å etablere noe sånt. Jeg tror det kan
være en god parallell inn i systemet.
Jeg har lyst til å minne om at en hovedgrunn til at jeg
ikke ville stemt for det forslaget som er lagt inn -- eller
hvorfor jeg tror at regjeringspartiene ikke vil stemme for
forslaget -- er at man skal forby et shariaråd e.l. Vi har to
fungerende religiøse domstoler allerede i Norge -- den jø­
diske domstolen og det katolske tribunalet, som bl.a. be­
handler og hjelper i denne type saker. Det man egentlig
foreslår her, er at man skal (presidenten klubber) ...
Karin Andersen (SV): Først til SVs skattepolitikk. I år
ville den betydd en skatteøkning for privatpersoner på
ca. 335 mill. kr. For næringslivet ville vårt opplegg betydd
en skattelette i forhold til Regjeringens opplegg. I tillegg
hadde vi altså en forskningssatsing på 1,2 milliarder kr,
økte avskrivninger til næringslivet med 1,5 milliarder kr,
innovasjon og utvikling 1,1 milliarder kr og andre næ­
ringstiltak med 1,1 milliarder kr. Det er jo det som ska­
per arbeidsplasser, ikke skatteletter som bare brukes til
privat forbruk. Statistisk sentralbyrå har tatt tak i dette og
sagt -- noe av det viktige her -- at disse pengene kunne jo

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003
1312
ha gått til fornuftige investeringer i skole, helse, omsorg,
kollektivtrafikk og forskning, og da ville man faktisk,
ifølge SSB, fått 50 000 flere i arbeid enn det det er i dag.
Mener statsråden at det er slik at hvis det hadde vært
flere i arbeid, hadde det vært negativt for utviklingen av
landet og for den viktige ressursen som arbeidskraften er,
og som blir ødelagt hvis den går ledig?
Statsråd Erna Solberg: Det er ikke slik at utbytte fra
bedrifter brukes til hemningsløst personlig forbruk. Ut­
bytte fra bedrifter brukes ofte til å reinvestere i nye for­
retningsprosjekter -- det brukes faktisk til å gi den kapita­
len og den venturekapitalen som andre trenger for å star­
te opp bedriften. Det er altså for meg veldig uklart hvor­
dan man kan regne med at Norge blir et attraktivt land å
skape næringsvirksomhet i, hvis vi både har høye lønns­
kostnader og høye kapitalkostnader, hvis man skal kreve
meravkastning og tåle et høyere kostnadsnivå på grunn
av et skattesystem, på grunn av den typen belastning.
Så er jeg faktisk helt enig i at vi kunne brukt mer på
en del investeringstiltak i det offentlige, og vi gjør jo fak­
tisk det i dette budsjettet. Vi har mer -- vi har fortsatt med
penger til skolebygg. Det brukes nesten 1 milliard kr på
offentlige bygg innenfor staten, så det ligger slike ele­
menter inne allerede, og i budsjettforliket er det kommet
inn mer på anleggssiden. Men vi har ikke 50 000 arbeids­
ledige innenfor byggebransjen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Statsråden set flit­
tig søkjelyset på mangel på arbeidskraft i kommunesek­
toren. No har Senterpartiet stilt spørsmål til departemen­
tet om korleis det aukande talet på delstillingar fordeler
seg mellom helse, utdanning og administrasjon f.eks.
Svaret viser: Det veit departementet ingenting om. Ulike
fagadministrasjonar har tal som fortel at det er store re­
servar av folk som ville hatt full stilling dersom dei fekk.
Ein stram kommuneøkonomi gir ei samanlapping av
delstillingar. Det er ei urovekkjande utvikling, og det er
eit særdeles dårleg signal til dei mange som gjerne ville
hatt seg eit arbeid i dette feltet, og som er nyutdanna.
SSBs tal viser at i 2000 var 32 pst. av dei tilsette i kom­
munesektoren i delstillingar. I 2002 var det same talet
41 pst. Vil statsråden føreta seg noko for å gå vekk frå
synsinga og skaffa seg oversikt og leggja tal på bordet?
Statsråd Erna Solberg: Det er helt riktig at det fin­
nes undersysselsetting i en del yrker, og at det er noen in­
nenfor kommunesektoren. Det er bl.a. derfor man har fo­
kusert på hvordan man kan få en bedre turnusplanlegging
i kommunesektoren, et område bl.a. Sosialdepartementet
har vært opptatt av å få utvikling på, fordi den type tur­
nusplanlegging man har, gjør at man ikke klarer å bruke
arbeidskraften på en god måte. Noe av det jeg bruker
som eksempel, er de spennende turnusprosjektene med
ønsketurnus som har vært gjort flere steder, bl.a. på Hau­
keland Sykehus, hvor man har gått fra å ha tredelt turnus
til å ha 26 forskjellige turnuser, noe som gjør at folk får
velge mer, og som også gjør at folk kan jobbe mer. Det er
et viktig utviklingsprosjekt. For øvrig jobber arbeids­ og
administrasjonsministeren med spørsmålet om deltidsar­
beid i samarbeid med representanter for partene og gjen­
nom et offentlig utvalg, så han kan kanskje svare bedre
når det gjelder akkurat den helhetlige strategien fra Re­
gjeringen.
Signe Øye (A): Nær 25 pst. av kommunene her i lan­
det er svartelistet -- pr. 1. desember er det faktisk 107
kommuner, og det er ny rekord. Statsråd Erna Solberg
skriver i Rana Blad under overskriften «Fakta og myter
om ubalanse i kommunesektoren» at det ikke er sant at
kommuner som havner på den statlige svartelista, får for
lite penger -- det er feil, det er tvert imot ingen sammen­
heng der.
Mitt spørsmål til statsråden er da: Mener virkelig
statsråden at det ikke er noen sammenheng mellom øko­
nomien og det tjenestetilbudet kommunene da kan gi, og
det å være under statlig kontroll?
Statsråd Erna Solberg: Dette gav meg anledning til
å oppklare en misforståelse tidligere som går på at Karin
Andersen sa at jeg hadde satt rekord i dårlig kommune­
økonomi. Men målt i andel av hvor mye penger kommu­
nene har, har jeg altså ikke gjort det. Der har jeg mange
prosent igjen før vi når en situasjon tilsvarende den på
slutten av 1980­tallet under Gro Harlem Brundtland, som
satte den desiderte rekorden i størst mismatch mellom
driftsresultatene i kommunesektoren og ellers. Det er alt­
så ikke de fattigste kommunene i landet som står på
ROBEK­listen. Det er ikke slik at det er en overhyppig­
het av dem som har minst inntekter. Det som ofte gjør at
man kommer på ROBEK­listen, er at man plutselig får
endring i en type inntekt, eller plutselig veldig økning i
utgifter, og det er faktisk kommuner med middels inntek­
ter og litt over middels som er der mest.
Det er også bakgrunnen for å si at det ikke er slik at
fattige kommuner ikke klarer å få endene til å møtes -- de
fattigste kommunene i Norge klarer faktisk å holde bedre
sammenheng mellom inntekter og utgifter enn det en del
av de andre kommunene gjør, og da har det også noe med
styring å gjøre.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg vil få starte mitt inn­
legg med å vise til at i 1814 fikk Norge begrenset nasjo­
nalt selvstyre etter 434 års unionsforhold. Bare 23 år se­
nere, i 1837, fulgte man opp det nyvunne nasjonale selv­
styret ved å innføre også et begrenset lokalt selvstyre i
landet. Landet ble delt inn i 355 herreder og 37 byer.
Dette var svært framsynt gjort, og det har fått stor betyd­
ning for dagens velferdssamfunn. I løpet av de 166 år
som er gått siden kommunene ble opprettet i 1837, har
det vært en rivende utvikling, både i kommunene og på
alle viktige samfunnsområder -- økonomisk, teknologisk,
politisk og sosialt -- i vårt land.
Økonomisk sett har Norge i løpet av de siste hundre år
gått fra å være Europas kanskje aller fattigste land til å
bli verdens rikeste land. Teknologisk sett har vannkraft­

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003 1313
utbygging og storstilt industrialisering i det forrige år­
hundre lagt grunnlaget for en høy grad av nasjonal verdi­
skaping og tilnærmet full sysselsetting. Politisk sett har
Norge siden unionsoppløsningen i 1905 utviklet seg til å
bli en stabil, demokratisk rettsstat. Og sosialt sett har
Norge på relativt kort tid utviklet seg fra å være en na­
sjon preget av fattigdom og sosial nød til å framstå som
et av verdens mest avanserte og omfattende velferdssam­
funn. Vi har altså i løpet av et halvt århundre utviklet et
norsk velferdssamfunn der likhet, omfordeling og rettfer­
dighet har vært de bærende politiske prinsipper og driv­
krefter i prosessen.
Nøkkelen til dagens velferdssamfunn har i stor grad
ligget i kommunenes innsats. Uten kommunenes helt
sentrale rolle i velferdsutviklingen ville dagens velferds­
samfunn ikke vært det samme. I mange år var kommune­
nes innsats begrenset til skole og fattigstell. I dag er det
et helt annet mangfold -- og en helt annen kompleksitet --
som preger kommunal virksomhet.
Veksten i kommunenes oppgaver har vært enorm de
siste ti årene. Stadig flere oppgaver og reformer er blitt
pålagt kommunene, og utgiftene har økt i takt med opp­
gavemengden. Dette har medført at dagens kommuner er
kommet under et stort press i rollen som produsent av of­
fentlig finansierte velferdstjenester. Nye generasjoner og
mer rettighetsbevisste innbyggere stiller stadig høyere
krav til både kvalitet, omfang og nivå på ulike kommuna­
le tjenestetilbud. Alt dette har som konsekvens selvsagt
en betydelig økonomisk side, og velferdskommunen er
blitt stadig dyrere i drift. Med jevne mellomrom ser vi
oppslag i avisene om svikt i eldreomsorgen og kutt i sko­
ler. Dårlig kommuneøkonomi på grunn av for lave statli­
ge overføringer blir oftest framholdt som forklaringen på
kommunale nedskjæringer. Av den grunn er størrelsen på
de statlige overføringene til kommunesektoren blitt et
sentralt politisk tema, ikke minst på Stortinget.
Kommunene har ingen egen skatterett av betydning,
og mulighetene for å øke egne inntekter er heller mini­
male. Det er faktisk slik at kommunenes muligheter til å
redusere utgiftene er langt større enn muligheten til å øke
inntektene. Skal man redusere utgiftene, er valget ofte å
kutte eller effektivisere. Det må stilles krav til at kommu­
nene blir mer bevisst på at før man tyr til kutt i kommu­
nale tilbud, må man prøve å effektivisere driften. Effekti­
visering og kostnadsbesparelse via konkurranseutsetting
i kommunal tjenesteproduksjon må derfor ikke stå
uprøvd i noen kommuner med dårlig økonomi. Altfor få
kommuner bruker konkurranse som et effektivitetsfrem­
mende virkemiddel i noe stort omfang. Mange kommu­
ner vegrer seg av ideologiske og politiske grunner for å
anvende konkurranseutsetting. Til det vil jeg si at kom­
muner som ikke engang vil vurdere konkurranseutset­
ting, kan vi heller ikke ta på fullt alvor når de klager over
dårlig kommuneøkonomi.
Når Stortinget nå endelig rydder av veien det hinder
momssystemet har medført for konkurranseutsetting, er
dette en seier for Fremskrittspartiet, som har foreslått
dette i mange år. Jeg er derfor meget glad for at moms­
kompensasjonsordningen nå blir utvidet, slik at dette
ikke lenger utgjør noe hinder for konkurranseutsetting.
Dette er et viktig fremskritt. Nå er det opp til kommune­
ne å gripe mulighetene som ligger i dette.
Tradisjonelle kommunale monopolområder, som sko­
le, helse og omsorgstilbud, blir nå i stadig økende grad
utfordret på konkurranse av privataktører eller andre. Det
å fokusere på innbyggernes valgfrihet, nå også innen de
offentlig finansierte velferdsområdene, er under utvik­
ling og på sterk frammarsj. De tradisjonelle offentlige
velferdsmonopolene brytes opp bit for bit, samfunnet er i
endring, og det tradisjonelle synet på kommunens oppga­
ver, rolle og funksjon vil gradvis endre seg framover.
Kommunenes strategi på driftssiden vil bli mer preget
av profesjonell markedsorientering og kundetenking. Det
tradisjonelle kommunale velferdsmonopolet vil bli borte.
En ny tid, der lovfestede individuelle rettigheter til vel­
ferdstjenester og et penger­følger­brukeren­system vil
kunne snu fullstendig opp ned på gamle måter å drive og
tenke på kommunal virksomhet på.
Men dette forhindrer selvsagt ikke at kommunene
likevel må møtes med strenge krav om selv å yte et ef­
fektiviseringsbidrag. Effektiviseringsmulighetene er et
viktig element og en viktig strategi i arbeidet med å ska­
pe en langsiktig og sunn balanse mellom kommunenes
pålagte oppgaver og deres disponible midler. Jeg vil gjer­
ne nevne at de viktigste grepene går langs tre--fire hoved­
akser. For det første må man reformere inntektssystemet
for kommunene. For det andre må kommunene få større
ansvar og innflytelse over sin egen situasjon. For det
tredje må strukturtiltak som kommunesammenslutninger
og konkurranseutsetting settes i verk, og dannelsen av de
makroøkonomiske rammene på kommunesektoren må
også revurderes.
Å fastsette statens økonomiske rammer for kommune­
sektoren er en krevende og vanskelig balanse. Man må
innse at kommunene har betydelige underliggende ut­
giftsdrivende faktorer i form av stadig flere pleietrengen­
de eldre, flere skolebarn, høyere kvalitetskrav, nye opp­
gaver, økende kompleksitet og bemanningsnormer. Ikke
minst er reallønnsutviklingen blant de godt og vel
600 000 kommunalt ansatte en faktor vi må ta hensyn til.
Vi ser altså at kommunesektorens omstillings­ og ef­
fektiviseringspotensial støter mot en del strukturelle
grenser. Derfor er det ekstra viktig at vi nå driver kom­
munal sektor på den mest rasjonelle og kostnadseffektive
måten, uten at dette skal redusere kvaliteten.
Heikki Holmås (SV): «Optimisme i boligmarkedet»
står det på avisforsidene. Det skal visst bety at hurra, nå
går på prisene på boliger opp. Og for dem som lever av å
kjøpe og selge boliger og eiendommer, er jo det en glad
melding, likeså for dem som skal selge og flytte til Spa­
nia eller til andre deler av verden. Men for den fjerdede­
len som ikke har sin egen bolig, som ikke eier den, svin­
ner håpet om en egen bolig i takt med prisstigningen,
som går opp. Neste år blir den på 7,3 pst. sier Statistisk
sentralbyrå. Nordea tror i avisene i dag at det blir 10 pst.
Jeg tror ikke at økt boligbygging er avgjørende eller
nøkkelen for å få boligprisene ned. For å få til det mener

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003
1314
jeg at vi er nødt til å få en reell taksering av boliger, slik
at vi får spekulantene, som i dag bruker bolig som en ren
pengeplassering, ut av boligmarkedet. Men det som er
helt sikkert, er at hvis vi ikke får bygget nok boliger, vil
det åpenbart være med på å dytte prisene opp, og det er
jeg dypt uenig i bør være politikken. Men det virker som
om det er Regjeringens politikk i år, ved den måten de
har satt sterke begrensninger på hva slags lån Husbanken
kan gi til boliger. Boliger som er større enn 85 m 2 , vil få
mindre utmåling enn det som har vært politikken i dag,
men som heldigvis har endret seg i løpet av året. Det er et
problem at Husbanken ikke lenger får ha den sterke rol­
len som nyboligbygger­bank som den har hatt tidligere.
Og for meg virker det som om statsråd Erna Solberg, i
skjønn forening med Arne Skauge i Bankforeningen, har
et sterkt ønske om at private banker skal overta flere av
de lånene som Husbanken gir i dag. Det blir altså dyrere
å få lån, fordi private banker er dyrere enn Husbanken,
og det blir vanskeligere å få lån, fordi Husbanken er uby­
råkratisk når den gir lån. Dette har gitt seg utslag i ned­
gang i boligbygging i dag, og nedgang i antall lån gitt av
Husbanken. Dette synes vi er dumt, for vi er for at Hus­
banken skal ha en sterk rolle, og vi er for at Husbanken
bør ha en rolle i framtiden. Og dette skal vi diskutere i
forbindelse med boligmeldingen som kommer.
I tillegg har Startlånet vært den store suksessen, ifølge
Regjeringen, i forhold til å skaffe unge mennesker et sted
å bo. Men hvis vi går Startlånet nøyere etter i sømmene,
ser vi at Startlånet, som erstattet kjøpslånet og det gamle
etableringslånet, har blitt utlånt til mange færre mennes­
ker i år, enn etableringslån og kjøpslån ble utlånt til i fjor.
Så hvordan Regjeringen kan kalle Startlånet en suksess
for å få flere unge mennesker inn på boligmarkedet, står
for meg som komplett ubegripelig. Det betyr at de vik­
tigste grepene til Regjeringen på boligfeltet har slått feil.
Og resultatet er flere mennesker som har trøbbel med å
skaffe seg et sted å bo.
Solidaritet handler om å ta vare på de folkene vi ikke
ser, og om ikke å snu ryggen til dem vi ser. Og jeg mener
Regjeringen snur ryggen til de folkene som har trøbbel
på boligmarkedet.
Skal vi føre en sosial boligpolitikk som sikrer alle
trygghet for en god bolig i et godt bomiljø, må det byg­
ges vesentlig flere utleieboliger her i landet. Vi har i vårt
alternative budsjett foreslått 600 mill. kr ekstra for å nå
målet som vi satte oss sammen med Arbeiderpartiet og
Senterpartiet om å bygge over 3 000 utleieboliger hvert
år. Dessverre er det bare vi som har finansiert disse 3 000
boligene fullt ut i vårt statsbudsjett. Vi vil satse på at fle­
re av de boligene som bygges, har kvaliteter for framti­
den, som radonforebygging, energireduksjon og jordvar­
me. Og da trengs det altså små tilskudd, som boligbran­
sjen og byggebransjen roper etter. De sier at hvis vi bare
kan få noen små tilskudd, vil vi klare å få inn disse kvali­
tetene i boligene. Det handler om heis i lavblokker, det
handler om flere ting som er avgjørende for at gamle
mennesker skal kunne bo hjemme lenger, og at boligene
skal få livsløpsstandard, som må være viktig for funk­
sjonshemmede.
Mest skuffet er jeg allikevel over bostøtten, som lik­
som skal være Regjeringens flaggskip i boligpolitikken
for dem som trenger det, fordi det er et målrettet tiltak.
Men bostøtten er for unge barnefamilier som sliter, ve­
sentlig dårligere enn for pensjonister. Det er ikke rettfer­
dig. I forbindelse med strømkrisen gikk flertallet her i
salen -- alle unntatt regjeringspartiene -- inn for å øke inn­
tektsgrensen for bostøtte med 30 000 kr permanent. Det
vil bety at familier på to voksne og to barn, som i dag
ikke kan tjene mer enn godt under to ganger minstepen­
sjonen, ville fått mye større mulighet for å få hjelp til
sine boutgifter. Det er en effektiv måte å hjelpe folk på.
Her er det sånn at Regjeringen tar fra barnefamilier, tar
de pengene som flertallet her i salen mente de burde ha,
og de fører en dårligere boligpolitikk for barnefamilier.
Jeg er glad for at statsråd Erna Solberg sier at hun vil
satse på å gi bedre service til utlendinger som søker fami­
liegjenforening. Det finnes så mange urimeligheter i be­
handlingen, og embetsverket bruker så lang tid på be­
handling av folk som søker tjenester f.eks. knyttet til fa­
miliegjenforening, at andre nordmenn aldri ville funnet
seg i det hvis de hadde opplevd tilsvarende fra det offent­
lige. Utfordringen vår i årene som kommer, blir å føre en
innvandrings­ og integreringspolitikk der vi tar hensyn til
folks behov for å bevege seg og menneskers behov for å
bo sammen med familien samt de behov som samfunnet
har for arbeidskraft, det behovet vi har for å få oversikt
over og kontroll med hvem som bor her i landet, og hva
slags vilkår de lever under.
Men hevet over alle disse behovene er folks behov for
beskyttelse når de er på flukt. Det er 40 mill. flyktninger i
verden, og vi har hatt en tradisjon for å ta imot dem og ta
vare på dem. Derfor synes jeg at det er dypt tragisk at vi
har hatt en nedgang i vårt engasjement i forhold til FN
også på dette området. Vi har hatt en nedgang fra
1 500 flyktninger, som var måltallet i forrige periode,
ned mot 1 200, som vi har i år, og ned til 750 FN­kvote­
flyktninger som vi skal ta imot neste år. Det mener jeg er
galt. Det mener vi i SV er en feil prioritering, fordi men­
nesker som er på flukt, er de som har et behov som er he­
vet over alle andre avveininger, og de menneskene må vi
ta vare på.
Fra 1. januar i år innfører vi en ny hurtigbehandling av
asylsøkere som vi antar ikke har grunner for å få bli etter
flyktningkonvensjonen. Vi lager altså et svært apparat
for å ta imot ni mennesker i uken ut fra 48­timersregelen,
som er det siste tallet over hvor mange mennesker som
kommer nå. Alle er opptatt av at for mange kommer, som
burde ha fått vite, eller burde vite om, at de etter flykt­
ningkonvensjonen ikke har sjanse for å få bli. Men jeg
ser hva statsråden uttaler i Dagsavisen i dag om at det er
et mål at flere mennesker, ja, kanskje sågar alle, skal
gjennomgå en type hurtigbehandling, en pre­screening,
som er inspirert av Nederland, i årene som kommer. Da
vil jeg bare si til statsråden at vi i SV er uhyre skeptiske
til en utvikling som lett kan ta fra asylsøkere grunnleg­
gende rettssikkerhet.
I tillegg er vi redd for at den fokuseringen som skjer
nå, på å stenge ute og lage stengsler for alle de mennes­

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003 1315
kene som ikke har flyktninggrunner for å komme hit,
gjør at vi stenger ute dem vi er forpliktet til å hjelpe. Det­
te sier hele komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, i merk­
nader i innstillingen. Vi vet hva statsråden gjør for å
hindre folk som ikke har flyktninggrunner, fra å komme.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre
for å gjøre det lettere for folk som har flyktninggrunner, å
komme til Norge?
I årene som kommer, er vi nødt til å lage en politikk
som håndterer de folkevandringer som er i verden. Da
har vi en politikk hvor vi ønsker at flere mennesker skal
kunne komme hit på arbeidsinnvandring. Da har jeg et
spørsmål til Regjeringen. I forbindelse med utvidelse av
EØS­området er det fra Regjeringens side ikke lagt opp
til noen særskilt tilrettelegging for folk som skal komme,
mens vi mener at det skal være et grunnleggende krav at
alle de menneskene som kommer til Norge, skal jobbe på
norske lønns­ og arbeidsvilkår. Vi mener også at det i
forbindelse med EØS­utvidelse er meget dumt at man
fjerner opplæringen for de EØS­borgerne som kommer
hit på arbeidsinnvandring, rett og slett fordi de da får dår­
ligere integrering.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Ivar Østberg (KrF): Kristelig Folkeparti har forstå­
else for at mange kommuner opplever den økonomiske
situasjonen som vanskelig. Denne situasjonen har vokst
fram over lang tid og er forårsaket av bl.a. detaljstyrte og
underfinansierte reformer, økte pensjonskostnader og
dyre lønnsoppgjør.
Derfor var kommunene en av vinnerne i Regjeringens
budsjettframlegg. Regjeringen la opp til en omfattende
vekst i kommunenes frie inntekter. Denne profilen ble yt­
terligere styrket i avtalen mellom regjeringspartiene og
Arbeiderpartiet. Kommunesektoren får i 2004 en histo­
risk inntektsvekst i overkant av 6 milliarder kr. Dette ut­
gjør nær 1 500 kr pr. innbygger.
Men det er flere andre forhold som også vil slå posi­
tivt ut neste år. Regjeringens økonomiske politikk har
medvirket til lavere rente. Effekten av en rentereduksjon
på 4,5 pst. er om lag 3,5 milliarder kr på årsbasis for
kommuner og fylkeskommuner. Jeg er klar over at ge­
vinsten i 2004 er varierende kommunene imellom, av­
hengig av størrelsen på lånegjelden og avtaler om rente­
binding. Rentereduksjonen har også den positive bieffek­
ten av den vil føre til økt skatteinngang.
I tillegg har vi nå fått på plass en finansieringsordning
for ressurskrevende brukere som bedre gjenspeiler kom­
munesektorens utgifter på dette området. Dette er en ord­
ning Kristelig Folkeparti lenge har kjempet for. Endelig
er det slik at mennesker med store omsorgsbehov vil
kunne få likeverdige tjenester uavhengig av hvor i landet
de bor. Det fortjener de, og vi håper inderlig at de nå slip­
per å bruke av sine tilmålte krefter til å slåss for sine ret­
tigheter. Det er ikke velferdssamfunnet verdig.
Alt dette, sammen med 3 milliarder kr til opprusting
av skolebygg, skulle bety lys i tunnelen for Kommune­
Norge. Denne satsingen er Kristelig Folkeparti svært til­
freds med. Dette er et stort skritt i riktig retning for å set­
te kommunene bedre i stand til å ivareta viktige velferds­
oppgaver overfor sine innbyggere.
Vi har lyst til å framstå som ikke­diskriminerende og
tolerante her i landet. Men vi skal ikke langt tilbake i his­
torien før vi finner rystende historier som har funnet sted
i offentlig regi. Jeg tenker da på flere minoriteter som har
vært utsatt for tvangssterilisering, lobotomering, over­
grep på barnehjem, manglende skolegang osv. Dette er
en historie vi ikke kan være bekjent av.
Kristelig Folkeparti er derfor tilfreds med at Regjerin­
gen har tatt tak i dette. I 2003 ble det opprettet et kontakt­
forum mellom organisasjonene for nasjonale minoriteter
og Regjeringen for å styrke dialogen disse imellom. Vi er
også glad for at departementet har satt i gang et arbeid
for å få en samlet vurdering av om gjeldende erstatnings­
ordninger er dekkende for de behov samfunnet har for å
rette opp de overgrep eller forsømmelser som er gjort.
Romanifolket/taterne har en av de dystreste historie­
ne. Dette folket har fått en uforbeholden erkjennelse og
unnskyldning fra norske myndigheter, men den konkrete
oppfølgingen av denne unnskyldningen går tregt. Det
gjelder både mulighet for individuell erstatning, kollektiv
erstatning, dokumentasjon og bevaring av taterkulturen
og ikke minst å forhindre brudd på den internasjonale
konvensjonen om minoriteter. Det er gode juridiske ar­
gumenter, og enda bedre politiske, for at romanifolket/ta­
terne får en kollektiv erstatning. Det er hele folkegruppen
som sådan som ble utsatt for systematiske overgrep ut­
ført av eller initiert og støttet av norske myndigheter. In­
dividuelle overgrep fant sted fordi personen var en del av
en minoritetsgruppe.
Stiftelsen romanifolket/taterne hadde et møte med
kommunal­ og regionalministeren tidligere i høst, hvor
de la fram sine tanker om opprettelsen av et fond som en
kollektiv erstatning til romanifolket. Statsråden stilte seg
positivt til dette uten å forskuttere noe, men ønsket at de­
partementet og stiftelsen skulle arbeide videre med sa­
ken. Som en oppfølging hadde stiftelsen et møte med
Kommunal­ og regionaldepartementet 22. oktober. Det
var et meget positivt møte, hvor departementet fortsatt
uttrykte stor forståelse for stiftelsens argumenter for et
slikt fond. Man konkluderte med at stiftelsen skal fortset­
te arbeidet med å konkretisere formene og innholdet i
fondet, slik at alt ligger klart når en politisk klarering
eventuelt finner sted, forhåpentlig i nær framtid. Vedtek­
tene til en stiftelse som skal styre et slikt fond, er en ve­
sentlig del av dette arbeidet. Det ble derfor avtalt at Stif­
telsen romanifolket/taterne skulle legge fram et forslag
før det neste møtet med Kommunaldepartementet. Disse
vedtektene er straks klare fra stiftelsens side og vil bli
sendt over til departementet.
Et fond gitt som en kollektiv erstatning kan gi verdi­
fulle bidrag til arbeidet med å konkretisere og følge opp
unnskyldningen. For å dokumentere, bevare og utvikle
taterkulturen bør en rekke tiltak settes i gang. Avdelingen
på Glomdalsmuseet er derfor svært bra, men ikke til­
strekkelig. Taterkulturen er mangfoldig, og ulike sær­

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003
1316
trekk gjør seg gjeldende forskjellige steder i landet. Flere
små enheter for dokumentasjon og utstilling er derfor ak­
tuelt. Videre bør det også legges til rette for et levende
kulturliv med samlinger, kurs og festivaler.
Det er vanskelig for mange å orientere seg om sine
rettigheter og å ta kontakt med myndighetene. Det er der­
for et stort behov for et sekretariat hvor romanifolket kan
henvende seg for å få hjelp og orientering om rettigheter,
individuell erstatning eller andre støtteordninger. Fondet
bør finansiere et slikt kontor.
Siden mange av dem som ble utsatt for de groveste
overgrepene, begynner å dra på årene, haster det med å få
fart på dette arbeidet. Kristelig Folkeparti vil derfor ut­
fordre statsråden til å sørge for en rask framdrift og en
snarlig avklaring når det gjelder erstatningsordningen for
romanifolket.
Som saksordfører for samepolitikken er jeg tilfreds
med at en samlet komite, med unntak av Fremskrittspar­
tiet, er enig i at vi fortsatt skal arbeide for å legge forhol­
dene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre
og utvikle sitt eget språk, sin egen kultur og sitt eget
samfunnsliv.
Flertallet i komiteen er opptatt av å styrke den rollen
Sametinget har som premissleverandør overfor Regjerin­
gen. Dette flertallet er også enig i at Sametinget må gis
større politisk innflytelse i saker som er av spesiell inter­
esse for den samiske befolkningen. At Sametinget styr­
kes for å kunne satse ytterligere på tospråklighetsarbeid,
er derfor positivt.
Komiteflertallet er klar over at forholdene for Saemien
Sijte i Snåsa er vanskelige. Dette er det viktigste møtested
for sørsamisk kultur og administrasjon. Vi har derfor bedt
departementet vurdere situasjonen til Saemien Sijte.
De siste dagene har vi fått flere meldinger som peker i
retning av at arbeidsledigheten er på vei nedover. Vi kan
også lese at Det internasjonale pengefondet mener at ut­
siktene for oppsving i norsk økonomi i 2004 er gode.
Pengefondet tror vi vil se effekten av rentenedsettelsene
og en svakere krone. Samtidig understreker fondet at
vekstutsiktene er avhengig av lønnsmoderasjon. Det vi­
ses videre til at det bare er når alle drar lasset sammen, at
vi får resultater. Det må vi fortsette med. Men dagens
situasjon krever likevel at vi viderefører og styrker ar­
beidsmarkedspolitikken. Vi oppretter flere tiltaksplasser
og styrker Aetat. Aktiv jobbsøking og målrettet tiltaks­
bruk er viktige strategier for at arbeidsledige raskt skal
komme i arbeid. Videre er det vesentlig at utsatte grupper
yrkeshemmede får tilpassede tiltak for avklaring og kva­
lifisering til ordinært arbeidsliv. Jeg er også glad for at en
samlet komite er opptatt av at tilbudene om varig tilrette­
lagt arbeid for yrkeshemmede økes. Det vil gi flere per­
soner mulighet for en meningsfylt tilværelse gjennom
deltakelse i arbeidslivet.
Politikk handler om å være i posisjon for å kunne på­
virke fordeling av tilgjengelige ressurser. Budsjettet be­
krefter det vi alle vet fra hverdagen: Det handler ikke
bare om hvor mye penger en har til disposisjon. Like vik­
tig er hvordan pengene brukes. Kristelig Folkeparti har
vært med på å påvirke hvordan pengene skal brukes i
2004 -- kommunesektoren skal prioriteres! Jeg forstår
godt at Sosialistisk Venstreparti får problemer med å ka­
rakterisere et så godt budsjett. Under en og samme komi­
temerknad omtaler de at budsjettet mangler «politisk ret­
ning» og er et budsjett «med klart høyrepreg». Kristelig
Folkeparti vil ta sterk avstand fra slike karakteristikker.
Vi vil heller berømme Arbeiderpartiet, som så at Regje­
ringen hadde lagt fram et så godt budsjett for landet at de
ikke kunne la være å inngå en avtale med oss.
Til slutt: På side 106, under punkt C, rammeuavhengi­
ge vedtak, XII, står det:
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide årlige
rapporter som viser de funksjonshemmedes vilkår og
situasjon på arbeidsmarkedet.»
Det er Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og
Senterpartiet som har innstillingen. Høyre og Kristelig
Folkeparti var ikke med i dette flertallet i komitebehand­
lingen, men vil stemme for forslaget. Vi har allerede gitt
uttrykk for at dette er vi for.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Sjølv om Arbeidar­
partiet sitt alternative statsbudsjett er eit langt betre bud­
sjett enn det Regjeringa gjorde framlegg om, inneber alt­
så budsjettavtala mellom Arbeidarpartiet og regjerings­
partia at ein snur politikken i ei rett retning, som me er
fornøgde med.
For Arbeidarpartiet har omsynet til sysselsetjinga,
meir pengar til kommunane, meir til skule og meir til
helse og omsorg vore heilt avgjerande for å kunne inngå
ei avtale slik ho i dag ligg føre. I tillegg til dei konkrete
budsjettendringane inneheld avtala òg andre tiltak som
me er einige om. Så er det sjølvsagt slik at Arbeidarparti­
et òg må stemme subsidiært på enkelte område, som me
ikkje er like glade for. Slik vil det alltid vere når ein skal
inngå eit budsjettforlik.
Situasjonen på arbeidsmarknaden er framleis svært
bekymringsfull. Det har rett nok vore ein nedgang i talet
på heilt ledige den siste månaden, og det er gledeleg,
men framleis er det svært mange som står heilt utan jobb.
Det er over 230 000 personar som heilt eller delvis er set­
te utanfor arbeidsmarknaden, og som søkjer arbeid gjen­
nom Aetat. Ved utgangen av november 2003 var 87 352
personar registrerte som heilt arbeidsledige, og det utgjer
3,7 pst. av arbeidsstyrken. Samanlikna med utgangen av
november 2002 er det ein auke på nesten 10 000 perso­
nar, dvs. 12 pst.
Sidan Bondevik II­regjeringa overtok den 19. oktober
2001, har talet på heilt arbeidsledige auka frå om lag
60 000 til vel 87 000 personar. Det er ein auke på i over­
kant av 27 000 personar. Reknar ein med alle dei som er
på tiltak, inneber dette ein auke på vel 39 000 personar i
denne perioden.
For to år sidan antok Statistisk sentralbyrå at 10 000
arbeidsplassar i industrien ville forsvinne fram mot 2010,
altså i eit tiårsperspektiv. I april i år kom Holden­utvalet
med sine prognosar, og dei antok at ein ville miste
20 000 industriarbeidsplassar i den same tiårsperioden.
No veit me fasiten, den har me fått frå Statistisk sentral­
byrå. Me veit no at berre i løpet av det siste året har me

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003 1317
mista litt i overkant av 17 000 industriarbeidsplassar, alt­
så frå andre kvartal 2002 til andre kvartal 2003, og den
utviklinga er dramatisk.
Hovudmålet for Arbeidarpartiet sin økonomiske poli­
tikk er å sikre arbeid for alle. Me vil føre ein politikk for
å sikre at folk har arbeid, men òg for at dei som mistar ar­
beidet skal ha noko å leva av når dei blir arbeidsledige.
Arbeidarpartiet vil ha eit inkluderande arbeidsliv, der
det er rom for alle. Me meiner at det er god arbeidsmark­
nadspolitikk, god familiepolitikk, god helsepolitikk og
god sosialpolitikk. Derfor vil me ha eit mindre stressan­
de, eit varmare og eit friskare arbeidsliv. Det er dette som
er den store utfordringa. Altfor mange opplever no at ar­
beidslivet blir meir og meir brutalisert.
Intensjonsavtala har førebels ikkje gjeve positive ut­
slag for sysselsetjing av funksjonshemma. I haust er det
20 000 færre funksjonshemma deltakarar i arbeidslivet.
Dette er ein sterkare reduksjon enn nedgangen i be­
folkninga elles. Derfor må det no setjast sterkare søkje­
ljos på tiltak og ordningar som kan sikre funksjonshem­
ma deltaking i arbeidslivet.
I dag er det fleire prosjekt på gang som har som opp­
gåve å samordne ressursane betre innanfor Aetat, trygde­
etat, utdanningsinstitusjonar og kommunar. Eg vil sær­
skilt trekkje fram eit prosjekt som går føre seg i Hedmark
og Oppland. Dette prosjektet har nettopp som oppgåve å
etablere tiltak for alle dei som av forskjellige årsaker an­
ten har ramla ut av utdanning eller arbeidsliv eller har
store problem med å kome seg inn i arbeidslivet. Skal dei
lykkast i dette prosjektet, er det heilt avgjerande at alle
partar stiller opp med midlar til administrativt personell.
Her har ikkje minst Aetat ei stor oppgåve i å sørgje for at
det blir avsett nok administrative ressursar til dei forsøka
og prosjekta som Aetat er med i. Eg håpar at statsråden
klart og tydeleg vil signalisere dette til Aetat.
I Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett gjorde me
framlegg om å opprette 12 000 nye tiltaksplassar. Dette
ville ha vore eit positivt og godt tiltak for alle dei som
står utanfor arbeidsmarknaden. Ikkje minst ville det ha
vore eit godt tiltak for å etablere god kontakt mellom ar­
beidssøkjar og arbeidsgjevar.
Forliket mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet
gav som resultat om lag 6 000 nye tiltaksplassar. Dette er
Arbeidarpartiet fornøgd med, sett i ljos av at dette spørs­
målet skal vurderast på nytt i samband med revidert na­
sjonalbudsjett neste år. Forlikspartane er òg einige om å
styrkje Aetat med om lag 110 årsverk neste år. Eg finn
grunn til å rose regjeringspartia for ein god og ryddig
prosess på dette området, og for at dei ikkje minst gjen­
nom dette medverkar til at kampen mot den veksande ar­
beidsløysa blir teken meir på alvor. Det blei gjennom
budsjettforliket ein større innsats for å skape nye arbeids­
plassar, og langt fleire arbeidsledige vil no få tilbod om
opplæring og kvalifisering, noko som gjer at fleire lettare
kan kome i arbeid.
Når det gjeld tiltaksplassar, er det viktig at Aetat sjølv
får avgjere i kor stor grad ulike tiltak skal brukast. Arbe­
idarpartiet meiner likevel at ein i dagens situasjon i større
grad enn tidlegare må fokusere på sysselsetjingstiltak. Eg
trur at det er viktig å ha enkle tiltak utan for store og van­
skelege innretningar for å få best mogleg effekt av til­
taksplassane.
Arbeidarpartiet er imot forslag som gjer at næringsli­
vet mistar konkurransekraft og kompetanse. Gjennom
dei forslaga frå Regjeringa som er fremja i St.prp. nr 1,
meiner me at situasjonen blir verre for dei som har mista
arbeidet, for dei som står i fare for å miste arbeidet, og
for arbeidsgjevarane. Sjeldan har me vel sett forslag som
til dei grader har mobilisert stor motstand på alle frontar.
Regjeringa foreslo m.a. å endre permitteringslova slik
at arbeidsgjevarar som ønskjer å permittere ein tilsett, må
betale vedkomande løn i 30 dagar før den permitterte får
trygd. I dag er denne perioden tre dagar.
Frå heile landet fekk me signal frå bekymra arbeids­
gjevarar og arbeidstakarar som meiner at dette ville ha
gjeve fleire oppseiingar, kompetansetapping, og at det
ville ha ført til svekte konkurransevilkår. Det synest un­
derleg at Regjeringa, i ei tid med så vidt store utfordrin­
gar i arbeidsmarknaden, vel å ta slike usosiale grep. Det
er lite fornuft i å velte store kostnader over på næringsli­
vet i ei tid då mange bedrifter slit i motgang. Det er òg eit
paradoks med tanke på den skatte­ og avgiftspolitikken
som denne regjeringa skryter av. Dette er sjølvmotseian­
de.
Motstanden mot forslaget til endring av permitterings­
regelverket er stor frå mange, òg frå dei som må kunne
reknast som Regjeringas gode vener. Sjeføkonom Tor
Steig i NHO sa følgjande til NRK den 9. oktober i år:
«Det betyr at lønnsevnen til bedriftene, som får en
betalingsplikt fra 3 til 30 dager, er veldig dårlig. Disse
bedriftene blir helt nødt til å si opp folk, i stedet for å
permittere dem.»
Ein av næringslivsleiarane som ville ha fått merka
strammare permitteringsreglar konkret, er administreran­
de direktør Rolf Fiskerstrand ved Fiskerstrand Verft
utanfor Ålesund. Han seier til Nationen den
9. oktober 2003:
«Faren for næringen er tap av kompetanse. Fra du
får en kontrakt til du kommer i gang med arbeidet, har
det ofte gått 8--10 måneder. Har du da ikke anledning
til å permittere, men stå igjen med lønnsplikt uten ar­
beid, må vi gå til oppsigelser. Og da mister vi kompe­
tansen, en kompetanse som er bygd opp gjennom flere
generasjoner.»
Arbeidarpartiet er glad for at me gjennom budsjettfor­
liket med regjeringspartia fekk redusert denne arbeids­
gjevarperioden med ti dagar, og at det framleis blir 42
vekers permitteringstid. Dermed har me redda mange frå
oppseiing og òg berga kompetansen i bedriftene. Me
meiner ikkje dette er godt nok, men det var det beste me
kunne få til ved dette høvet.
Regjeringa foreslo store kutt i dagpengeordninga i
statsbudsjettet for 2003 og fekk fleirtal for dette saman
med Framstegspartiet. Som ei følgje av dette blei yting­
ane stramma kraftig inn. I tillegg har langt færre no krav
på dagpengar.
For oss i Arbeidarpartiet er det viktig at arbeidsløysa
ikkje skaper unødvendig store økonomiske problem for

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003
1318
dei som blir råka. I vårt alternative budsjett gjekk me der­
for inn for å gjeninnføre ferietillegget, auke maksimal
stønadsperiode frå to til tre år, redusere kravet til arbeids­
løyse frå 50 til 40 pst. og redusere talet på ventedagar frå
fem til tre.
Då er visst taletida mi ute.
Kari Lise Holmberg (H): Fredag 12. desember stod
det følgende på lederplass i Telemarksavisa:
«De økonomiske utsiktene for de nærmeste årene er
lysere enn på lenge.»
Videre sies det i samme avis:
«Men i motsetning til jappetiden, kommer ikke
oppgangen til å ende i elendighet.»
«Nedgangstidene er altså over», sier TA og viser til
tall fra Statistisk sentralbyrå som bekrefter at «nedgan­
gen denne gangen på langt nær var så dyp som for ti år
siden».
Med sitater fra tidligere Telemark Arbeiderblad i hån­
den vil jeg fastslå at Regjeringens økonomiske politikk
virker. Det at Norge er på vei ut av nedgangskonjunktu­
ren, og at optimismen igjen vender tilbake i næringslivet,
skyldes i stor grad at Regjeringen har ført en stram bud­
sjettpolitikk, med svært lav utgiftsvekst. Slik har forhol­
dene blitt lagt til rette for konkurranseutsatte arbeidsplas­
ser.
Dette er bakteppet som diskusjonen om kommune­
økonomi også må ses i lys av. Stram budsjettpolitikk be­
tyr i praksis at pengestrømmen til kommunene må bli be­
grenset av hva landets totale økonomi tåler.
For Høyre og Regjeringen har det vært viktig å jobbe
for mindre detaljstyring av kommunene. Nettopp derfor
har det i dette statsbudsjettet blitt lagt opp til omfattende
systemendringer i kommunesektoren. Som flere allerede
har nevnt i debatten, gir statsbudsjettet for 2004 kommu­
nene historiske 6,7 milliarder kr mer enn i 2003. Dette er
en vekst på hele 6,1 pst.
Satsingen på kommunesektoren er større enn noen
gang tidligere, og pengene kommer helt sikkert godt med
i mange kommunekasser, særlig på kort sikt. Men skal
ubalansen i kommunesektoren bli varig mindre, vil det
likevel være nødvendig å minne om at det fortsatt er av­
gjørende å ha et betydelig påtrykk for omstilling og mo­
dernisering, også konkurranseutsetting, som Fremskritts­
partiets Torbjørn Andersen så riktig nevnte. Å se med
kritisk blikk på egen drift vil være den enkelte kommu­
nes ansvar. Viljen til handling vil være resepten for å lyk­
kes.
Vilje til handling har kommunalministeren. Et bredt
spekter av virkemidler iverksettes for å håndtere innvan­
drings­ og integreringsfeltet. I 2004 er målsettingen å re­
dusere antallet asylsøkere fra 15 000 til 10 000. Dette
gjør seg ikke selv. For å nå målet har Regjeringen iverk­
satt ulike tiltak. Det første er informasjonstiltak mot
utenriksstasjonene. Det andre jeg vil nevne, er 48­timers­
regelen for hurtig behandling av antatt grunnløse asylsø­
kere, og uttransportering som skal skje i løpet av 72 ti­
mer. Det tredje er bortfall av den såkalte lommepenge­
støtten for de personer som har fått avslag på sin søknad,
og som har fått utreisedato. Det fjerde og siste jeg skal
nevne, er det nyeste tiltaket, kravet til UDI om en ny og
restriktiv praksis når det gjelder enkelte store grupper fra
bestemte land. En slik stor reduksjon i antallet vil helt
klart bety tiltak.
I snitt koster en asylsøker samfunnet 108 000 kr. En
reduksjon på 5 000 personer vil derfor gi store besparel­
ser på mottaksbudsjettet. Det trengs, for presset på mot­
takene er stort. Bosetting har igjen blitt et svært aktuelt
tema. Vi må erkjenne at asylmottakene har kommet
vanskelig ut, fordi norske kommuner ikke tar imot så
mange flyktninger som behovet tilsier. Dagens boset­
tingsstrategi er vanskelig å oppfylle, og bosettingen går
for sent. Det er derfor gledelig at en enstemmig komite
«ber Regjeringen så snart som mulig evaluere dagens bo­
settingsmodell og vurdere nye» former «for bosetting»,
som skal være frivillige for kommunene.
200 personer som har fått oppholdstillatelse, sitter i
dag i mottak og venter på ja fra en kommune. Dette må
Kommune­Norge ta på alvor. Det er et nasjonalt ansvar å
bosette personer som har fått legalt opphold her i landet.
Integrering er et nøkkelord. Rask bosetting gjør det lette­
re å få til vellykket integrering, og en har større sjanser
for å lykkes. Men det er også en forutsetning at de nyan­
komne får lære norsk og får kjennskap til våre lover og
regler, vår kultur og våre samfunnsforhold, både de som
kommer inn under den nyetablerte introduksjonsloven,
og de som faller utenfor, som må få et annet tilbud.
Statsråd Victor D. Norman: Kampen mot arbeidsle­
dighet er Regjeringens prioritet nr. 1 og vil fortsatt være
det. Vi har i dag rundt 90 000 registrerte arbeidsledige i
Norge, og det er 90 000 for mange. I tillegg har vi flere
hundre tusen som burde gis mulighet til å delta i arbeids­
livet, men som ikke får sjansen.
Det er heldigvis nå klare tegn til at situasjonen på ar­
beidsmarkedet er i ferd med å bedre seg. Aetats statistikk
for november viser at arbeidsledigheten nå reduseres for
annen måned på rad, og også etterspørselen etter arbeids­
kraft, uttrykt ved antall ledige stillinger utlyst i media, vi­
ser en oppgang. Tall og prognoser fra Statistisk sentral­
byrå styrker oppfatningen om at oppgangskonjunkturen i
norsk økonomi nå også har kommet til uttrykk i arbeids­
markedet. Hvis det også bekreftes i tiden som kommer,
har vendepunktet kommet litt tidligere enn Regjeringen
har lagt til grunn, og det gleder vi oss veldig over.
Samtidig må vi ha klart for oss at kampen mot ar­
beidsledighet er en langvarig kamp. Det viktigste bidra­
get til den langvarige kampen er at vi fører en økonomisk
politikk som skaper vekstkraft i norsk økonomi, og at vi
samtidig fører en økonomisk politikk som bidrar til stabi­
litet over tid. Den utfordringen blir kanskje enda større i
en oppgangskonjunktur enn den har vært gjennom en
nedgangskonjunktur. For hvis vi nå ikke holder fast ved
en ansvarlig, samlet, langsiktig penge­ og finanspolitikk,
kan den oppgangen vi får på kort sikt, lett skape enda
sterkere nedgang på lang sikt. Av den grunn er Regjerin­
gens budsjettforlik med Arbeiderpartiet viktig ikke bare
for å skape grunnlag for økt sysselsetting og flere ar­

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003 1319
beidsplasser i 2004, men for å sikre at vi faktisk får et
langsiktig grunnlag for arbeidsplasser og høy sysselset­
ting i Norge. Derfor er Regjeringen veldig glad for at vi
har fått en samling av de partier som tradisjonelt har stått
for ansvarlighet i den økonomiske politikken. Det gjør
også at vi har vært villige til å renonsere på mer spesifik­
ke tiltak, f.eks. forslaget om midlertidig ansettelse, for å
sikre at de økonomiske rammevilkårene som helhet blir
slik at de legger grunnlag for høy sysselsetting og lav ar­
beidsledighet.
Aetat spiller en avgjørende rolle i gjennomføringen av
den delen av den økonomiske politikken som spesifikt
dreier seg om arbeidsmarkedet. Regjeringen har i 2003
og 2004 samlet bevilget midler til flere årsverk i Aetat
enn noen annen regjering har lagt opp til på mange år.
Jeg er veldig glad for at det i budsjettforliket er funnet
plass til kutt som gjør at innsatsen i Aetat kan styrkes yt­
terligere. Det er ingen uenighet mellom Regjeringen og
Arbeiderpartiet når det gjelder ønskeligheten av å styrke
Aetat. Men som i kommuneøkonomien er det viktig at
det ble funnet plass til kutt som gjør at man kan styrke
Aetat ytterligere. Det synes vi er veldig gledelig.
På samme måte synes vi det er gledelig at det ble fun­
net plass til flere tiltaksplasser, så lenge dette ikke fører
til at vi får en mer ekspansiv politikk enn det som er for­
enlig med stabilitet i økonomien på lengre sikt.
Regjeringen vil fortsette å følge situasjonen på ar­
beidsmarkedet nøye. Vi vil spesielt være opptatt av de ut­
fordringene vi står overfor i forhold til dem som ikke er
normale arbeidsledige, men yrkeshemmede, og andre
som i dag ikke slipper til på skikkelig måte.
Jeg har merket meg at komiteen ønsker en samlet vur­
dering av behovet for tiltaksplasser for yrkeshemmede,
og det vil jeg selvfølgelig følge opp med glede.
Jeg har videre merket meg at komiteen mener det er
behov for årlige rapporter som viser de funksjonshem­
medes situasjon på arbeidsmarkedet. Selv om jeg ikke
nødvendigvis er sikker på at årlige rapporter er den beste
løsningen, vil det også bli fulgt opp. I alle fall er det vik­
tig at vi jevnlig kartlegger de yrkeshemmedes situasjon
og muligheter og hindringene for dem i arbeidsmarkedet.
Og ønsker Stortinget årlige rapporter, skal Stortinget
selvfølgelig få det.
Jeg vil igjen, som jeg har gjort tidligere fra denne ta­
lerstol, få takke Arbeiderpartiet for at de gjennom bud­
sjettavtalen har bidratt til at vi har fått gjennomført lov­
endringer som styrker attføringsarbeidet, og som gjør at
attføring blir vurdert mye tidligere i forhold til et skade­
og sykdomsforløp enn det som har vært tilfellet opp til i
dag.
Det aller viktigste for å sørge for at folk som er uten­
for arbeidsmarkedet, faktisk har en reell sjanse til å kom­
me tilbake, er at fraværet fra arbeidsmarkedet blir så
kortvarig som mulig. Det avspeiles i måten Regjeringen
legger opp tiltaksprogrammer for ordinære arbeidsledige
på. På tilsvarende måte må vi legge opp arbeidet for de
yrkeshemmede, som nå gjøres gjennom de endringene
som har funnet sted i attføringsregelverket. Jeg har lyst
til å takke Arbeiderpartiet også for det.
Regjeringen har som klart mål at vi skal gi flest mulig
en sjanse i arbeidsmarkedet. Jeg konstaterer både fra ko­
miteinnstillingen og debatten at det er bred oppslutning
om det målet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Det var mange takk­
seiingar til Arbeidarpartiet i innlegget til statsråden, og
det er bra. Det viser at me faktisk kan gjere ting i lag som
er bra for landet og for heilskapen.
Eg har eit spørsmål knytt til Aetat. Aetat overfører
gradvis fleire og fleire oppgåver til private aktørar i ar­
beidsmarknaden. Eg kan vise til prosjekta KAT og
VALS som eksempel på det. Arbeidarpartiet meiner at
Aetat skal vere det fremste verkemidlet i arbeidsmark­
nadspolitikken, og då må heller ikkje Aetat blir oppstyk­
kja. Me er særleg skeptiske til at det kan bli opna for pri­
vate aktørar på formidlingsdelen av Aetat. Derfor blir
mitt spørsmål til statsråden: Ligg det føre planar om at
private aktørar skal ta over større delar av formidlingsan­
svaret i Aetat, og kva slags visjonar har statsråden for
Aetat i framtida?
Statsråd Victor D. Norman: En ettminutts replikk er
neppe stedet for å dra opp visjonene for Aetat i fremti­
den, men la meg kort svare på spørsmålet.
Vi mener at Aetat skal være de arbeidssøkendes etat,
være tjenesteyter og sørge for at de arbeidssøkende får de
tjenestene som er nødvendig for at de lett skal slippe til­
bake til arbeidslivet. I forlengelsen av det mener vi at Ae­
tat skal bruke de andre aktørene som finnes i samfunnet, i
den grad det bidrar til å gjøre tilbudet bedre for de ar­
beidssøkende. Det betyr bl.a. at det må være fullt mulig
for Aetat å bruke private formidlere, hvis det gir et bedre
tilbud for de arbeidssøkende enn om Aetat skal gjøre job­
ben selv. I alle fall er det i Aetats arbeid viktig at man i
etaten skiller klart mellom den rolle man har som tjenes­
teyter og ansvarlig overfor de arbeidssøkende, og de rol­
lene man eventuelt har i forhold til formidling. Og det er
nå engang slik at Stortinget er kommet til at Aetat ikke
skal kaste seg ut og holde på med kommersiell formid­
ling, og da må Aetat bruke de aktørene som faktisk fin­
nes i det markedet.
Torbjørn Andersen (FrP): Det er selvsagt gledelig
at statsråden sier at kampen mot ledighet er høyt priori­
tert i Regjeringen. Vi har over 100 000 ledige, og det har
vært slik i den siste tiden at ledighetstallene heldigvis vi­
ser en noe synkende tendens. Det er optimisme i næ­
ringslivet, og dette er selvfølgelig også et veldig godt bi­
drag for å få ned ledigheten i Norge.
Nå er det vel slik at vi i Norge har vært bortskjemt når
det gjelder ledighet. Andre land har hatt en mye høyere
prosentandel av arbeidsstyrken ledig enn det vi har vært
vant til i Norge. Det kunne kanskje være interessant å
spørre statsråden, når ledigheten nå synker, om han har et
konkret syn på hvor mye det etter hans vurdering, ut fra

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003
1320
det som nå skjer i næringslivet og på arbeidsmarkedet, er
realistisk å anta at ledigheten kan synke framover.
Statsråd Victor D. Norman: Det hadde sikkert vært
interessant å få spekulasjoner om det. Nå har Regjerin­
gen i budsjettet kommet med prognoser for utviklingen i
arbeidsmarkedet, så jeg tror jeg lar dette tale for seg.
Men den problemstillingen vi alle bør være opptatt av,
er å unngå det som har skjedd i tidligere perioder, hvor
det etter en periode med høy arbeidsledighet har vært en
reduksjon til et nivå som var høyere enn det nivået man
hadde sist man hadde såkalt lav ledighet. Det har vært en
tendens til at nivået på såkalt lav ledighet i Norge over
tid har flyttet seg oppover. Det har å gjøre med strukturen
i arbeidsmarkedet, det har å gjøre med arbeidsmiljø­
lovens bestemmelser, og det har å gjøre med måten for­
midlingssystemet i Norge er organisert på. Og de tiltake­
ne Regjeringen har foreslått, både når det gjelder endrin­
ger i Aetats arbeidsmåte og endringer i lovgivningen, har
tatt sikte på å unngå at når arbeidsledigheten nå synker,
er det til et høyere nivå enn det vi hadde sist vi hadde lav
ledighet.
Karin Andersen (SV): Hvis vi skal få inn igjen flere
av dem som står utenfor arbeidsmarkedet i dag, og som
er blitt utstøtt derfra på grunn av dårlig helse, må det
være et arbeidsliv som har plass til dem. Da er det viktig
at vi sikrer at bedrifter seg imellom ikke får lov til å kon­
kurrere på dårlig og helsefarlig arbeid. Når man går inn
og undersøker, er det en kjensgjerning at det foregår mye
svart arbeid og mye helsefarlig arbeid, og at det er mye
som gjør at de seriøse bedriftene ikke har sjanse til å kon­
kurrere med de useriøse. Slik er det i dag. Og vi vet at
dette er en del av det som gjør at mange av dem som har
vanskeligheter på arbeidsmarkedet, f.eks. funksjonshem­
mede, ikke har noen mulighet til å komme seg inn, for de
greier ikke å konkurrere under slike ulovlige forhold. Og
statsbudsjettet er ganske fritt for nye tiltak som skal ta
fatt i dette, på tross av at vi vet at det er slik, og at flere
og flere hvert eneste år faller ut av arbeidslivet på grunn
av dårlig helse. Hva vil statsråden gjøre f.eks. i forhold til
Arbeidstilsynet?
Statsråd Victor D. Norman: Det er ikke bare yrkes­
hemmede som blir skadelidende om vi har mye svart og
helsefarlig arbeid. Det er også høyst yrkesfriske som blir
skadelidende hvis så skjer. Derfor er arbeidet for både å
kartlegge og få stoppet svart og helsefarlig arbeid en av
hovedprioritetene til Arbeidstilsynet, som gjør en veldig
god jobb på dette området i nært samarbeid med bl.a. po­
litiet, og vil fortsette å gjøre det.
Når det for øvrig gjelder å sørge for at vi generelt har
helsefremmende, inkluderende arbeidsplasser, er de vik­
tigste virkemidlene positive virkemidler, ikke negative.
Derfor har det fra Regjeringens side i forbindelse med
spørsmålet om fornyelse av intensjonsavtalen om et mer
inkluderende arbeidsliv vært lagt avgjørende vekt på at
partene skal forplikte seg sterkere i forhold til å legge
forholdene til rette også for yrkeshemmede, og for at de
andre delmålene i intensjonsavtalen enn det som knytter
seg til sykefravær, skal gis like høy prioritet. Og jeg er
veldig glad for at vi i fellesskap med partene i arbeids­
livet er kommet frem til en erklæring hvor nettopp den
sterkere prioriteringen av yrkeshemmedes muligheter i
arbeidslivet er et hovedpoeng.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet mei­
ner at det trengst ein langt større innsats for at fleire skal
ha moglegheit til å få arbeid, og eg skal nemna tre område.
For det fyrste: Ein milliard kroner meir til samferdsle
ville koma næringslivet til møtes og gitt lågare kostnader
for mange næringsgreiner, samtidig som ein ville nytta
både ledig utstyr og ledig kompetanse.
For det andre: Når det gjeld dei yrkeshemma, seier
statsråden at han vil følgja utviklinga nøye, men det er jo
ikkje godt nok! Han kan ikkje vera fornøgd med innsat­
sen når det er rundt 20 000 fleire funksjonshemma utan
arbeid no enn for eitt år tilbake.
For det tredje: Når det gjeld kommunesektoren, vil eg
utfordra statsråden på kva han gjer for å sikra at fleire av
dei som i dag utgjer ein stor arbeidskraftreserve fordi ta­
let på delstillingar aukar så kolossalt, kan få full stilling?
Statsråd Victor D. Norman: Selvfølgelig gjør vi mye
mer enn å følge utviklingen når det gjelder yrkeshemme­
de. Vi har flere yrkeshemmede på spesielle arbeidsmar­
kedstiltak nå enn noensinne tidligere. Vi har reforhandlet
intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv
nettopp for å ansvarliggjøre partene, bedriftene og orga­
nisasjonene sterkere i forhold til den jobben som må gjø­
res i arbeidslivet, om folk faktisk skal få jobb. Det hjel­
per ikke at vi her sier at det er viktig at yrkeshemmede
slipper til i arbeidslivet, hvis ikke arbeidslivet slipper
dem til. Vi kan kvalifisere yrkeshemmede, vi kan hjelpe
dem frem, men det er bedrifter og organisasjoner lokalt
som faktisk må gjøre en jobb for å slippe dem til, og der­
for er det altså vår hovedprioritet i fornyelsen av inten­
sjonsavtalen.
For øvrig ville 1 milliard kr mer til samferdsel helt klart
gitt flere arbeidsplasser. Men hvis det var et motsvarende
kutt et annet sted, ville det forsvinne like mange arbeids­
plasser der, og var det ikke et motsvarende kutt et annet
sted, ville vi bygge opp under varmen i norsk økonomi og
derved undergrave arbeidsplassene på lengre sikt.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): La meg først bero­
lige statsråden med at det for så vidt i hele denne regje­
ringsperioden har vært en bred enighet mellom Arbeider­
partiet og Regjeringen om rammene for finans­ og pen­
gepolitikken. Uenighet om innretningen, ja, det er greit,
men det har altså vært en enighet om rammene.
Jeg er glad for at man i budsjettavtalen er kommet til
enighet om noe mer tiltak for de ledige -- ikke nok, men
en klart sterkere innsats enn det som lå til grunn. Tiltak
for å forhindre ledighet kan ikke bare ses innenfor Ar­
beidsdepartementets område. En problemstilling er jo at
det produseres ledige gjennom problemer bl.a. i store de­
ler av næringslivet.

15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003 1321
Budsjettavtalen nevner situasjonen i Årdal og Høyan­
ger. I mitt eget hjemområde ser vi betydelige problemer i
deler av fiskerinæringen, og vi kan nevne andre nærin­
ger.
Ser statsråden behov for en mer offensiv innsats for å
forhindre at disse problemene i denne typen næringer ut­
vikles til arbeidsledighet, enn det som vi har sett så
langt?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg skal ikke kommen­
tere forhold i enkeltnæringer. Det er alltid enkelte nærin­
ger som kan kreve spesielle tiltak under spesielle forhold.
Det generelt viktige i Norge for å forhindre problemer i
næringslivet -- og der er jeg er helt sikker på at represen­
tanten Schjøtt­Pedersen er enig med meg -- er at vi har
rammevilkår som gjør at norsk næringsliv i sin alminne­
lighet kan være konkurransedyktige internasjonalt. Det
er klart at det krever tiltak langt utenfor arbeidsminister­
ens ansvarsområde. Det krever en god budsjettpolitikk,
det krever en god pengepolitikk, det krever ikke minst at
vi får til en inntektspolitikk som innebærer at vi klarer å
holde lønns­ og kostnadsutviklingen generelt i Norge un­
der kontroll. Alle disse tingene betyr i sum mer for norsk
næringsliv enn det vi kan klare å få til med spesifikke
støttetiltak eller utviklingstiltak knyttet til enkeltnærin­
ger. At det så på regionalt grunnlag og i forhold til visse
spesielle bransjer kan være behov for andre tiltak, tror
jeg vi alle er enige om. Men det tror jeg vi skal overlate
til næringsminister, fiskeriminister og andre å svare på.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
I henhold til Stortingets vedtak tidligere i dag avbrytes
nå møtet og settes igjen kl. 16.00.
Møtet hevet kl. 13.50.

Em. 15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
Trykt 15/1 2004
2003
1322
Møte mandag den 15. desember kl. 16
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 34)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 1
Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på
statsbudsjettet for 2004 vedkomande rammeområde 6
Kommunal­ og regionaldepartementet, Arbeids­ og admi­
nistrasjonsdepartementet og Finansdepartementet mv. og
rammeområde 7 Folketrygda (Budsjett­innst. S. nr. 5
(2003­2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003­2004), St.prp. 1 Til­
legg nr. 3 (2003­2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003­
2004))
Peter Skovholt Gitmark (H): Jeg har først behov for
å få en klargjøring fra representanten Kleppa, om det vir­
kelig er tilfellet at representanten Meltveit Kleppa mener
at det i 1998 og 1999, da vi hadde negativ realvekst i frie
inntekter for kommunesektoren, var bedre enn det blir
neste år, med en realvekst i frie inntekter og inntekter til
kommunene på rundt 4 pst. Er det i Senterpartiets ånd at
det er bedre med en negativ realvekst når de sitter med
kommunalministeren, enn med en formidabel realvekst
når Høyre sitter med kommunalministeren?
Helt siden 1998 har arbeidsmarkedet årlig blitt svek­
ket. Nå er ledigheten dessverre oppe i 110 000 mennes­
ker. Det er en enorm sløsing med både menneskelige og
samfunnsmessige ressurser. Hovedårsaken til denne øk­
ningen er internasjonalt svake konjunkturer. Samtidig
har vi i Norge hatt høy kronekurs, høy rente og særnorske
lønnsoppgjør. Kombinasjonen av disse har vært at kon­
kurranseutsatt næringsliv i særdeleshet har hatt og frem­
deles har problemer.
Det er dette Regjeringens politikk er ment å takle.
Denne regjeringen har som hovedmål å få ned arbeidsle­
digheten. Fokus på stramme budsjetter har hatt en mi­
sjon. Vi ser nå at Regjeringens politikk begynner å virke.
Foliorenten fra Norges Bank er satt ned fra 7 til 2,5 pst.
Kronen har blitt svekket, spesielt mot euroen i det siste.
Tidenes største skatte­ og avgiftslettelser er gitt, nesten
20 milliarder kr, i all hovedsak til næringslivet. Nå ser vi
heldigvis at vi har fått en stagnasjon i arbeidsledigheten,
de seneste to månedene sågar en liten nedgang.
Det er viktig å presisere at det er langt igjen, og mye
gjenstår. Men spørsmålet som må stilles, går først til
Senterpartiet: Ville deres bruk av utallige flere pensjons­
milliarder og opposisjonsmilliarder gitt lavere rente, og
dermed en svekkelse av den norske kronen? Til Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti: Ville deres
skatteskjerpelser gitt økt lønnsomhet for landets bedrif­
ter, og dermed medført flere ansettelser?
Svaret er åpenbart. Det er det motsatte. Å få mennes­
ker tilbake i arbeid er langt mer komplisert enn ensidig å
fokusere på arbeidsmarkedstiltak. Det absolutt viktigste
for å få ledigheten ned er å legge til rette for nye bedrifter
og legge til rette for lønnsomhet blant de eksisterende.
Det gjøres gjennom skattelettelser, gjennom en generell
næringspolitikk og gjennom å legge til rette for lavere
rente.
I arbeidsmarkedet vil det dessverre alltid være men­
nesker som faller utenfor. Disse har det offentlige et
sterkt ansvar for. Arbeid med bistand, varig tilrettelagt
arbeid og arbeidsmarkedsbedrifter er viktig infrastruktur
for dem som har det aller vanskeligst. Men for dem som
på egen hånd ikke klarer å få seg arbeid, er Aetat det vik­
tigste offentlige bidraget. For denne Regjeringen er det
viktig at Aetat i større grad hjelper nettopp disse. Det
gjelder spesielt innvandrere, ungdom og langtidsledige.
Store økninger har funnet sted i Aetats budsjetter de siste
to årene, spesielt for 2003, som for øvrig var den største
satsingen på Aetat på ti år.
Den retorikk som Arbeiderpartiet har brukt for å for­
søke å fordele skyld når det gjelder arbeidsledigheten, er
grovt misvisende. Vi vet at hovedgrunnen til norsk ledig­
het er internasjonale konjunkturer sammen med særnorske
endringer og tiltak. Det har ikke medført riktighet at den­
ne regjering har sittet passiv. Men i motsetning til Arbei­
derpartiets retorikk vet vi at det tar flere år før vi ser end­
ringer i ledigheten som følge av finanspolitikken. Det er
også vårt fokus på en stram finanspolitikk som har lagt til
rette for lavere rente og dermed lavere kronekurs.
Det er takket være denne regjeringen at landet har fått
tidenes skattelettelser. Man kan stille seg spørsmål om
det hadde vært flere eller færre ledige dersom man ikke
hadde fått tidenes skattelettelser, og dersom man ikke
hadde hatt en stram finanspolitikk som hadde lagt til rette
for lavere rente og lavere kronekurs.
Til slutt er det fristende å minne det sosialistiske fler­
tall om deres meget negative merknad i henhold til insti­
tusjonen BI -- om det er tilfellet at BI ikke har den nød­
vendige legitimitet som skal til for å evaluere sider innen
arbeidsmarkedet. Det kunne man ha et behov for klarhet
i.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Trond Giske (A): Til foregående taler kunne det
være å bemerke at jeg ennå ikke har registrert mange fra
regjeringspartienes kommunestyremedlemmer rundt om­
kring i landet som er særlig misfornøyd med det Ar­
beiderpartiet fikk regjeringspartiene med på, nemlig en
økning på kommunebudsjettet på nær 2,5 milliarder kr.
Jeg har i hvert fall registrert i min egen hjemkommune,
Trondheim, at de borgerlige partiene, også regjeringspar­
tiene, har brukt hver eneste krone livlig i den budsjettde­
batten som har vært i ettertid, etter budsjettforliket i Stor­
tinget.
Jeg har en annen sak, som er omtalt i innstillingen på
side 24, hvor flertallet i komiteen, medlemmene fra Ar­
beiderpartiet, SV og Senterpartiet, tar opp en sak som
dreier seg om Tydal kommunes forhold til Finansdepar­

Forhandlinger i Stortinget nr. 87
Em. 15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
S 2003--2004
2003 1323
(Giske)
tementet og staten. Tydal har egentlig mistet tre års na­
turressursskatt fordi det har vært en intern uenighet i lik­
ningsmyndighetene om hvem som skal betale skatten.
Pengene har i sin helhet gått til statsskatt istedenfor na­
turressursskatt, fordi den regnes krone for krone mot
statsskatten. Dette flertallet i komiteen synes det er «for
gæli», for å si det på trøndersk, at en kommune skal bli
skadelidende på den måten på grunn av rot hos liknings­
myndighetene.
Nå har jeg registrert tidligere at Fremskrittspartiet ofte
har vært opptatt av at enkeltpersoner ikke skal bli skade­
lidende på grunn av rot hos likningsmyndighetene. Jeg
lurer på hvorfor ikke Fremskrittspartiet er med i dette
flertallet, om ikke de også er enig i at det bør finnes en
minnelig løsning mellom staten ved Finansdepartementet
og Tydal kommune, slik at heller ikke en kommune skal
bli skadelidende når det er feil og rot fra likningsmyndig­
hetenes side.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg er svært glad for
at komiteen er så klar i sine merknader når det gjeld til­
taksplassar innanfor området varig tilrettelagt arbeid, ar­
beid med bistand og andre tiltak for yrkeshemma gjen­
nom arbeidsmarknadsbedrift. Her får Regjeringa klar
melding frå eit samla storting om å utgreie både økonomi
og dimensjonering av slike tiltaksplassar i løpet av neste
år. Eg er glad for den positive tilbakemeldinga som stats­
råden gav i sitt hovudinnlegg.
Arbeidstilsynet har no fått fleire oppgåver. I tillegg er
dette tilsynet særs viktig i forhold til intensjonen om eit
inkluderande arbeidsliv. Eg vil òg minne om at det blir
enda større utfordringar for Arbeidstilsynet i samband
med at EØS­området blir utvida frå 1. april neste år.
Arbeidarpartiet hadde gjerne sett at det hadde vore
mogleg å auke løyvingane til Arbeidstilsynet neste år. I
vårt alternative budsjett gjorde me framlegg om ei løy­
ving på 10 mill. kr, men dette var det ikkje mogleg å
einast om i budsjettdrøftingane med regjeringspartia. Eg
vil òg på dette området be statsråden følgje nøye med og
vurdere den reelle økonomiske situasjonen for Arbeids­
tilsynet i samband med revidert nasjonalbudsjett neste år.
Heilt til slutt: Eg har fått veldig mange positive tilba­
kemeldingar frå Kommune­Noreg i samband med det
budsjettforliket som Arbeidarpartiet og regjeringspartia
inngjekk. Ei fordobling av dei frie inntektene til kommu­
nesektoren har ført til at budsjettprosessen i kommunane
blei mykje enklare, mykje lettare, for lokalpolitikarane
våre ute i kommunestyra. Eg skal nemne eitt godt døme
frå mitt eige fylke, frå Sauherad kommune. Kommunen
fekk 1,8 mill. kr ekstra i samband med budsjettforliket.
Det gjorde at dei kunne styrkje pleie­ og omsorgstenest­
ene sine med 500 000 kr, dei kunne styrkje grunnskulen
med 300 000 kr, dei kunne styrkje kulturen med
200 000 kr, og kyrkja i kommunen blei styrkt med
75 000 kr, for å nemne enkelte område som er vel verde å
bli styrkte. Sauherad kommune er ein av dei kommunane
i Telemark som slit aller mest med økonomien. Eg tør ik­
kje tenkje tanken eingong korleis situasjonen hadde vore
for denne kommunen dersom Regjeringa hadde fått gjen­
nomslag for sitt opplegg.
Karin Andersen (SV): Etter en del av de innleggene
som har vært holdt, finner jeg det nødvendig å påpeke at
SVs rammer for budsjettet i alle de foregående åra har
vært akkurat slik som alle de andre partienes har vært. Vi
har altså ikke brukt mer oljepenger enn andre. I år har SV
valgt å bruke 2,3 milliarder kr mer for å få ledigheten
ned. Det har vært til fornuftige investeringer, som vi me­
ner hadde vært en bedre bruk av en del av de
3 milliarder kr i økning i dagpengene, som vi nå skal sal­
dere opp i løpet av denne uka -- rett og slett å gjøre nød­
vendige ting.
Denne regjeringen har brukt 27 milliarder flere olje­
kroner når året er slutt, enn det man mente var helt nød­
vendig ved årets begynnelse. Ennå ser det litt lysere ut i
norsk økonomi, det har ikke gått helt «på dunken». Da er
det jo grunn til å spørre: Hvorfor har det gått slik?
Hovedgrunnen til det er jo at sentralbanken altfor sent,
men nå riktignok har satt renten ned. Det er det som har
virket. Det er jo overhodet ikke den såkalte stramme fi­
nanspolitikken som har vært viktig.
Jeg vil bare minne om at det er 55 milliarder kr i etter­
slep når det gjelder oppussing av norske skoler. Det had­
de vært fornuftig å få gjort det nå når vi har ledig kapasi­
tet økonomisk og ledige bygningsarbeidere, mange går
nå på dagpenger eller er permitterte. Det er mangel på
IT­kompetanse i skolen. Det hadde vært mye bedre å ha
de unge, velutdannede IT­konsulentene på jobb i skolen
enn at de går ledige. Det hadde vært bra både for barna
og for dem. For det er riktig, som statsråden nå sier, at
det er veldig skadelig når man faller ut av arbeidslivet, og
ikke får den kompetansehevingen som det er å stå i jobb.
Så sier representanten Skovholt Gitmark at Regjerin­
gen ikke har vært passiv. Nei, det skal være visst! De har
vært veldig aktive i å kutte, spesielt når det gjelder de yr­
keshemmede. Nå sier statsråden at man har inngått en ny
intensjonsavtale. Det er vel og bra, men hva med prak­
sis? Hvor i statlig virksomhet skal folk med yrkeshem­
ming nå få jobb? Det er arbeidsplasser med høykompe­
tanse Regjeringen og Arbeiderpartiet nå har kuttet mulig­
heten til å få utdanning til.
SV vet at det er veldig mange av de yrkeshemmede
som kan, hvis de får muligheten. Den muligheten er nå
sterkt begrenset. Hvilke kommuner er det som vil ha råd
til å ansette yrkeshemmede, når de allerede er så presset
at arbeidsmiljøet er slik at folk blir syke av å jobbe der?
Jeg bare spør. Det må være lov å spørre om det når man
har en målsetting om at yrkeshemmede skal få jobb. Et
eller annet sted må de jobbe. Det er tøft i det private næ­
ringsliv om dagen. Det er like tøft i det offentlige.
Per Sandberg (FrP): La meg først gripe tak i den
ufordringen som jeg fikk fra representanten Giske, ved­
rørende tapt naturressursskatt for Tydal kommune. Man
kan jo si at det er beklagelig at vi ikke er med på flertalls­
merknaden, så kunne jeg ha vært både kort og konsis i
min uttalelse.
87

Em. 15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003
1324
Denne saken er litt problematisk, men én ting er helt
klar. Det er ingen uenighet om at sakens kjerne er at det
er uenighet likningsmyndighetene imellom om hvem
som skal betale denne skatten -- det er det som er proble­
met. Det er ingen uenighet om at Tydal kommune etter
loven har krav på denne skatten. Derfor vil det også være
rimelig at Finansdepartementet, eller Regjeringen, finner
fram til en minnelig ordning med Tydal kommune, selv­
følgelig uten at det betyr at vi skal bruke av en skjønns­
pott. Det blir urimelig at andre kommuner skal belastes
for den urett som er begått overfor Tydal kommune. Jeg
håper det skal være mulig for Regjeringen å finne disse
midlene under andre poster. Det er trist hvis man ikke
finner fram til en minnelig ordning her, og at Stortinget
blir nødt til å fremme egne forslag for å yte rettferdighet
overfor Tydal kommune.
Så vil jeg igjen utfordre statsråden i forhold til det
både undertegnede og representanten Meltveit Kleppa et­
terlyste i hovedinnleggene i dag. Det gjelder den fler­
tallsmerknaden som står på side 23. Der vises det til de
fire kommunene som har rapportert feil, og da på en måte
ikke har fått de rettmessige utbetalingene i forhold til
psykisk utviklingshemmede. Hvis statsråden allerede i
dag hadde kunnet signalisere klart og tydelig at disse fire
kommunene også skal få kompensert det resterende ta­
pet, ville det ha ryddet opp litt.
Så vil jeg også -- bare for å få kortet ned debatten litt --
få lov til å gi signal om at jeg i mitt hovedinnlegg gav ut­
trykk for at vi ville stemme imot innstillingens V, som
for øvrig skulle være IV. Det er selvfølgelig ikke nød­
vendig, da Fremskrittspartiet skal stemme imot rammen.
Jeg vil også signalisere at Fremskrittspartiet subsidi­
ært ønsker å stemme for det rammeuavhengige forslag
nr. 13, når eventuelt forslag nr. 7, fra Sosialistisk Ven­
streparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, måtte falle.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Statsråd Solberg
var usikker på korleis ho skulla tolka tre forslag til ved­
tak i innstillinga. Lat meg difor klargjera det.
For det fyrste når det gjeld asylmottak: Fleirtalet
ynskjer ei eiga sak til komiteen. Vi synest vi då får ei
heilt anna anledning til å behandla det spørsmålet, enn vi
får ved ei melding i revidert.
For det andre, kompetansemottak: I det legg vi mottak
der tilsette har kompetanse til å skapa tryggleik både for
psykisk sjuke og andre bebuarar, for dei tilsette sjølve og
for omgivnadene.
Det tredje spørsmålet gjaldt vergeordning. Der trur eg
statsråden misforstår. Det er eit forslag til ei generell ny
vergeordning med faste honorar og med styrkt opplæ­
ring.
Så har det vore diverse spørsmål til Senterpartiet i de­
batten.
Fyrst til spørsmålet frå Høgre -- samanlikninga
mellom 1998 og 2004. Det som er poenget for Senterpar­
tiet, er at det er samsvar mellom dei oppgåvene kommu­
nane har, og dei midlane som er til disposisjon. Vi regist­
rerer at på to år har kommunesektoren fått svekt sine mo­
glegheiter med 12,8 milliardar kr.
Framstegspartiet meinte at Senterpartiet syter for my­
kje om alt det som skjer i kommunane! Eg synest det er
vedunderleg at Framstegspartiet har oppdaga alt det gode
som skjer i kommunane rundt omkring. Det er difor
Senterpartiet meiner at kommunane er dei beste til å løy­
sa utfordringane lokalt, anten vi snakkar om skule eller
om omsorg. Om Framstegspartiet har kome på betre tan­
kar, og ikkje hyler på at staten skal løysa alt, er det veldig
bra.
Venstre var snurt over Senterpartiet sine merknader.
For meg ser det ut som om Venstre ikkje følgjer heilt
med på kva deira folk gjer i regjering -- støttar Høgre når
det gjeld konkurranseutsetjing og endra kommunestruk­
tur.
Så etterlyste Kristeleg Folkeparti ein verdidebatt, og
dei etterlyste faktisk òg hurrarop frå Senterpartiet. Det er
altså Kristeleg Folkeparti som er med på å redusera talet
på kvoteflyktningar til det halve, som tek norskopplærin­
ga vekk frå mange som treng det for ein god integrerings­
prosess, som legg fram ein handlingsplan mot fattigdom
som sjuke og ledige må betala, og som lar forskjellane
auka i dette landet. Lat meg seia: Den dagen det går opp
for Kristeleg Folkeparti at dei som i dag tek ut skattefritt
aksjeutbytte, er andre enn dei lokale gründerane som in­
vesterte i eigne bedrifter og for lokalmiljøet, den dagen
Kristeleg Folkeparti går inn for skatt på aksjeutbytte, og
òg går inn for ein fleirårig opptrappingsplan for kommu­
nesektoren, slik at vi kan sikra skule og omsorg, då skal
det ikkje mangla på hurrarop frå Senterpartiet.
Carl I. Hagen (FrP): Fremskrittspartiets fraksjonsle­
der og komiteens nestleder, Per Sandberg, stilte i sitt sis­
te innlegg et spørsmål til kommunalministeren som hun
hittil har valgt ikke å besvare. Jeg vil derfor gjerne gjenta
spørsmålet, som jeg skjønner også er stilt tidligere i de­
batten.
Det gjelder en flertallsmerknad på side 23 i innstillin­
gen, som dreier seg om en feilmelding fra fire kommuner
om antall psykisk utviklingshemmede som de skulle ha
refusjon eller betaling fra staten for. Meg bekjent er det
en bagatellmessig feil. Det er feil person som har under­
tegnet en ellers korrekt søknad. Disse utbetalingene lig­
ger innenfor rammene i statsbudsjettet for 2004, for man
kan vel ikke budsjettere med at det kan være feil person
som underskriver et korrekt utfylt formelt skjema. Pen­
gene må altså være der. Regjeringen har sagt at den skal
utbetale først 50 pst., og så senere muligens 80 pst. av
dette, men ikke 100 pst., har jeg blitt fortalt. Man skal
altså i realiteten straffe psykisk utviklingshemmede i en
kommune fordi man i administrasjonen har gjort en rela­
tivt liten slurv med en formell undertegnelse. Det er et
flertall i komiteen, og derved i Stortinget -- ingen av par­
tiene som er med på flertallsmerknaden, har hatt noen
som har sagt at de er uenige med sitt parti -- som ber om
at departementet sørger for at det gis 100 pst. kompensa­
sjon, slik meningen var.
Tidlig i perioden stilte jeg statsminister Kjell Magne
Bondevik et spørsmål om hvorledes Regjeringen ville
forholde seg til flertallsmerknader. Han uttrykte en klar

Em. 15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003 1325
holdning fra Regjeringens side: Der hvor det var et fler­
tall i Stortinget som gav uttrykk for noe, og det ikke gikk
ut over budsjettrammene -- hva det ikke kan gjøre her --
ville man være innstilt på å følge det.
Jeg vil gjerne ha en bekreftelse av kommunalministe­
ren på at hun overfor sitt embetsverk vil gi de nødvendi­
ge instrukser, slik at ikke en byråkratisk, bagatellmessig
feil gir seg utslag i mindre overføringer til disse fire
kommunene, og at man altså vil respektere stortingsfler­
tallet i denne saken. Jeg ber kommunalministeren om å
bekrefte at denne flertallsmerknaden vil bli gjennomført i
praksis, slik at den usikkerhet disse fire kommuner har,
blir eliminert.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Bare noen korte
merknader til tre konkrete saker ved avslutningen av de­
batten.
For det første viser jeg til representanten Meltveit
Kleppas innlegg når det gjelder presisering av forståelsen
av merknadene fra et flertall, ikke bare i komiteen, men i
salen, vedrørende innvandringsområdet, herunder spørs­
målet om verger, hvor det er en omforent forståelse av
det som representanten Meltveit Kleppa her la til grunn.
For det andre viser jeg til innlegget fra representanten
Carl I. Hagen om disse fire kommunene som har rappor­
tert feil vedrørende psykisk utviklingshemmede. Her er
komiteens flertall, som også her er flertallet i salen, ikke
til å misforstå. Det er en helt klar merknad, som slår fast
at det skal være 100 pst. kompensasjon.
For det tredje viser jeg til innleggene fra representan­
tene Giske og fra Sandberg, som gjorde det klart at Frem­
skrittspartiet sluttet seg til den merknad som er i innstil­
ingen fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet når det
gjelder naturressursskatt for Tydal. Jeg har vanskelig for
å forstå at det skulle være store problemer forbundet med
å finne en rimelig løsning for kommunen. Dette er fullt
mulig å avregne mot sekkeposten for skatteinntekter. Her
beror det på en vilje fra Finansdepartementets side til å
finne en løsning. Etter innlegget fra representanten Per
Sandberg er det avklart at et flertall i salen anmoder om
en slik avklaring. Jeg forutsetter at Regjeringen følger
opp den vilje som Stortingets flertall her har uttrykt, på
alle disse områdene.
Statsråd Erna Solberg: Det er med litt forbauselse
jeg konstaterer at Stortinget har begynt å behandle skatte­
tvistsaker direkte i en innstilling. Jeg har lyst til å gjøre
oppmerksom på at det er relativt uvanlig. For øvrig ligger
det ikke under mitt konstitusjonelle ansvar å svare på den
delen av det. Når det gjelder vedtakene i Finansdeparte­
mentet, må man forholde seg til finansministeren. Dette
er altså en klagesak som har gått den veien, og det er en
av de første gangene jeg har opplevd at Stortinget faktisk
behandler en embetsbehandling av en sak i plenum, uten
noen saksforberedelser, for så å si hvordan man skal løse
en sak som alternativt ville gått for retten.
Fra Kommunaldepartementets side har vi åpnet for at
vi gjennom skjønn skal kunne gi Tydal mulighet til å kla­
re det likviditetsproblemet som vedtakene innenfor jusen
har medført, og har sagt at de må søke oss om det. Vi har
hatt møter med dem innenfor det som er den normale
måten å behandle kommuner på, som av ulike grunner,
det være seg på grunn av skattemyndigheter eller annet,
har kommet ut i plutselig inntektssvikt, slik som Tydal
kommune har. Det har altså Kommunaldepartementet
hatt en åpen holdning til. Hvis det gjelder skjønnsmessi­
ge vurderinger her, er det vi som er ansvarlig for det. Jeg
er litt forbauset over at man mener at man kan sitte på all
kompetanse til å skjære igjennom i en skattesak rett i sa­
len i Stortinget.
Når det gjelder spørsmålet om de fire kommunene,
eller fem kommunene -- så vidt jeg har oversikt over nå --
har jeg vært så lenge i Stortinget at jeg vet hva en fler­
tallsmerknad betyr. Men jeg har lyst til å si litt om bak­
grunnen. Det er ikke slik at det bare er én feil som er
gjort. Systemet for behandling av innrapportering av
funksjonshemmede er først slik at man foretar en innrap­
portering, og da er det visse lovmessige krav til det. Så er
det slik at en rekke kommuner blir gjenstand for kontroll,
fordi vi skal ha kontroll med de pengene som betales fra
statens side. Så viser det seg at en del av kommunene
ikke har hatt dokumentasjon på at disse psykisk utvik­
lingshemmede faktisk er psykisk utviklingshemmede. Så
sendes disse kontrollrapportene fra revisjonen til kom­
munen, hvor man altså ikke har rettet opp feilen. I tillegg
sendes et rundskriv, hvor alle tallene rapporteres, i slut­
ten av august, hvor de samme kommunene har hatt mu­
lighet til å rette opp feil i sine tall. Det har altså ikke bare
vært én feil. Det har vært to klagemuligheter før dette har
blitt fastsatt. Dette inngår som et kriterium for fordeling
av alle penger. Alle pengene som er avsatt til dette, er nå
fordelt til andre kommuner. Det betyr at den eneste må­
ten vi nå kan gå inn og gjøre noe med det på, hvis vi ikke
skal ta en ny refordeling av pengene mellom kommunene
på de ordinære tildelingene, er å gå inn og gjøre noe i
forhold til skjønn.
Jeg har lyst til å minne om at vi har vært sjenerøse.
Tidligere regjeringer har ved denne type tilfeller ikke gitt
noe i kompensasjon.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Senterpartiet sin repre­
sentant har sett opp nokre føresetnader for sine moglege
hurrarop. Det hjelper ikkje med ein historisk stor auke i
kommuneøkonomien, det hjelper ikkje med utflytting av
statlege arbeidsplassar, det hjelper ikkje med sikring av
tunge brukarar, det hjelper ikkje med fattigdomspakke,
og det hjelper i det heile ikkje. Vi må skatta utbytte hard­
are enn rente, som jo også er ei form for utbytte, og slik
flytta all risikovillig norsk kapital inn i bankane, og eg
skal fortelja: Det hjelper ikkje gründerar som har ein god
idé, men inga kredittverdigheit. Eg synest Senterpartiet
skal gle seg litt no fram mot jul.
Per Sandberg (FrP): Jeg tolket statsrådens siste inn­
legg som veldig positivt i forhold til de fire kommunene,
at de da skal få sin kompensasjon.
Men det jeg primært ønsket å ta ordet for, var det litt
overraskende innlegget statsråden hadde i forhold til Ty­

Em. 15. des. -- Løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep.,
Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeområde 7 Folketrygda
2003
1326
dal kommune. Jeg ser ikke at den merknaden som Frem­
skrittspartiet har sluttet seg til når det gjelder Tydal, har
noe å gjøre med å vurdere skattemessige sider. Det vi ber
om, er at Regjeringen retter opp en urimelig feil som er
begått overfor Tydal kommune. Vi kunne gjerne ha gått
inn i debatten om hva som har skjedd her tidligere, men
poenget er at krangelen om hvem som er skatteansvar­
lig, har pågått over så lang tid at Tydal har blitt den ska­
delidende part. Det er ingen tvil om at Tydal kommune,
uansett hvem som måtte få pålegg om å ha ansvaret for
skatten i dette tilfellet, må få sine inntekter. På grunn av
at en ikke har kommet fram til en beslutning, er det alt­
så slik at Tydal har blitt den tapende part. Og det er jo
det vi ber Regjeringen rette opp gjennom en rimelig
ordning.
Akhtar Chaudhry (SV): Det er utvilsomt viktig
hvilke økonomiske ressurser vi bruker for å nå en vellyk­
ket integrasjon i vårt samfunn, og ikke minst hvordan vi
anvender disse ressursene. SV legger ikke skjul på at vi
ikke er imponert over budsjettet slik det kommer til å bli
vedtatt. I budsjettet tar en ikke innover seg at det er over
100 000 arbeidssøkere uten fast arbeid i landet, og ar­
beidsledigheten er mye større blant minoritetene enn
blant majoriteten. Det legges ikke opp til klare og treff­
sikre tiltak for å redusere arbeidsledigheten.
Det samme gjelder språkopplæringen. Vi tar ikke inn­
over oss den realitet at det kommer veldig mange men­
nesker fra EØS­landene til landet neste år, og at de tren­
ger språkopplæring og opplæring i samfunnsforhold i
Norge for å bli integrert i samfunnet.
Når jeg først er på talerstolen, har jeg lyst til å si at ef­
fekten av all økonomisk innsats fort kan bli ødelagt der­
som ikke samfunnsaktørene er bevisst på hvordan vi fø­
rer debatten på dette feltet. Premissleverandørene må vite
at hvert ord er med på å bestemme om debatten går i kon­
struktiv retning. I denne sammenhengen kan det trygt
sies at statsråd Erna Solbergs utspill i det siste har vært
klart uheldige. For eksempel uttalte hun til Aftenposten
et par uker tilbake at muslimer må begynne å bidra i dette
samfunnet, underforstått at de ikke gjør det. Dette er ikke
en heldig måte å føre debatten på. Noen dager etter
«gled» hun pent inn i en høyst tvilsom reportasje i Dags­
avisen, hvor hun var med på å sementere et inntrykk som
på feilaktig grunnlag ble forsøkt dannet. Det ble sagt at
det var en menighet som bruker vielsesattester fra utlan­
det. Det er avvist. Jeg er veldig enig med statsråden i inn­
holdet, at vi skal rydde opp i de forholdene som vi mener
er tvilsomme, og som begrenser kvinners -- det være seg
hvilken som helst religion -- rettigheter. Men jeg er vel­
dig uenig med statsråden i måten denne debatten nå etter
hvert føres på, og jeg er veldig i tvil om det gir oss mu­
ligheter til å rydde opp i de misforståelsene som allerede
er der. Vår innsats skal være med på å rydde opp i mis­
forståelsene, ikke skape flere, slik jeg opplever at statsrå­
den har vært med på i det siste.
Presidenten: Presidenten ønsker ikke å gjenta den an­
modning han kom med da møtet startet, men ber hver en­
kelt representant tenke igjennom hva som gjenstår å
debattere i løpet av dagen.
Trond Giske (A): Bare en kort merknad i forhold til
det statsråd Solberg var inne på i forhold til Tydal. Nå
gav representanten Sandberg en helt korrekt framstilling
av hva saken gjelder, nemlig en tvist mellom staten og
Tydal kommune. Skatteobjektet Trondheim Energiverk
er ikke noen sak i den striden. De har betalt sin skatt,
men de pengene har havnet hos staten istedenfor i kom­
munen. Jeg er hundre prosent enig i at denne saken skulle
være unødvendig å ta opp i Stortinget. Det er helt kor­
rekt, det statsråd Solberg sier, at den skulle ha vært løst
for lenge siden på en minnelig måte mellom Finansde­
partementet og den aktuelle kommunen. Derfor håper jeg
at Regjeringen tar til etterretning at det er et flertall som
her sier at det må skje, så slipper vi å ta opp denne saken
flere ganger her i salen.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa har hatt ordet
to ganger og får ordet til en kort merknad.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal aller fyrst
berre seia at eg klargjorde desse tre forslaga på vegner av
fleirtalet i komiteen. Så er eg glad for at statsråden har
stadfesta det som alle veit at ho bør kjenna frå før, nem­
leg kva ein fleirtalsmerknad inneber.
Så vil eg retta søkjelyset på eit tema som eg hoppa
over i innlegget mitt. Statsråden var sjølv oppteken av
flyktning­, innvandrings­ og integreringsspørsmål i store
delar av sitt innlegg. Det er ein komitemerknad der ein
meiner det hastar med ei supplerande stønadsordning for
personar med for kort busetjing i Noreg til å ha tent opp
fulle trygderettar, og vi håpar at den saka kjem fort til
Stortinget, for den handlar òg om busetjing.
Så etterlyser eg oppfølging av delstillingar og den
arbeidskraftreserven som vi har i kommunesektoren.
Statsråd Erna Solberg: Jeg har ikke tenkt å gå nær­
mere inn på Tydal kommune, siden det ikke er en sak for
undertegnede, ei heller en sak under mitt konstitusjonelle
ansvar, annet enn at vi har stilt oss åpne for å hjelpe Ty­
dal hvis det blir likviditetsproblemer knyttet til akkurat
det vedtaket som er fattet. Men det er etter mine begreper
ganske forbausende når man har gjort avgrensninger av
juridisk art med hensyn til hvilket ansvar som ligger der,
at en slik sak så raskt og enkelt, som en enkeltsak, havner
i en diskusjon direkte i Stortinget. Jeg synes at grense­
gangen her mellom lovgivende og utøvende makt blir litt
rar hvis enhver sak kan ankes inn og ikke saksforberedes
bedre enn ved en merknad i kommunalkomiteens innstil­
ling.
Så til spørsmålene som Akhtar Chaudhry tar opp. For
det første kjenner jeg meg ikke igjen i noe av det han
mente jeg skulle ha sagt. Jeg har vært veldig opptatt av at
de muslimske menighetene skal bidra i det norske sam­
funnet for å dempe de konfliktene som andre generasjons
eller første generasjons nordmenn faktisk opplever
mellom sin kulturelle bakgrunn, sine foreldre og det

Em. 15. des. -- Forslag, oversendt fra Odelstinget, om opprettelse av en ordning for
tilsyn med revisjon i kommunene mv.
2003 1327
norske samfunnet. Og det jeg har sagt knyttet til det, er at
da må man også se på hvem som er toneangivende i de
muslimske menighetene, og hvilken kunnskap de har om
det norske samfunnet. Det oppfatter jeg som en utford­
ring, som dette stortinget har diskutert i betydelig grad
tidligere, og som også er en viktig del av det å dempe
denne typen uttalelser. Jeg opplever mer at noen har øns­
ket å fortolke hva jeg har sagt, enn faktisk å ha hørt hva
jeg har sagt.
Når det gjelder spørsmålet om at man i muslimske
menigheter i ekteskapspapirer har strøket ut muligheten
til å gi kvinner lik skilsmisserett, må jeg si at når det
kommer opp som en problemstilling, har jeg svart at jeg
synes det blir meget feil hvis det har skjedd, ikke minst
på bakgrunn av at jeg forsøker å forvalte et stortingsved­
tak knyttet til at ekteskapslovgivningen er endret på dette
området, hvor det er et pålegg, og hvor vi i øyeblikket
har ute til høring en sak om å begrense familiegjenfore­
ningen -- ikke fordi vi har initiert det, men fordi et en­
stemmig storting har initiert disse sakene. Og det er klart
at hvis man ikke ønsker at vi skal ha lovgivning på disse
områdene, men derimot forsøke å få til gode løsninger
som ivaretar de intensjonene vi har om at kvinner, uan­
sett religion, skal ha muligheten til å få skilsmisse og ha
like rettigheter, så er kanskje den beste måten å få dette
til på at man fra de muslimske menighetene selv viser
positiv tilslutning og aktivitet. I så måte synes jeg det er
et trist tilbakesteg at det blir rapportert om den typen ut­
strykning av opplysninger i ekteskapskontraktene.
Presidenten: Presidenten vil for sin del si at det er ko­
miteene som er det saksforberedende organ for Stortinget,
og de saker som er behandlet og forberedt for behandling
i Stortinget av en komite, må for Stortingets del anses å ha
vært en sluttført saksbehandling.
Deretter vil presidenten si at jo mer intenst han opp­
fordrer folk til å besinne seg, jo flere er det som tegner
seg på talerlisten, så kanskje presidenten skal tie stille.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): La meg først slut­
te meg til den første delen av presidentens understrek­
ning av at Stortingets komiteer selvsagt gjør sitt arbeid
på en seriøs måte.
Statsråden trakk i tvil forholdet mellom storting og re­
gjering. La meg minne om at Stortinget også fører tilsyn
med Regjeringen. Saken om Tydal er meget spesiell. Det
er bakgrunnen for at et flertall i komiteen har en merknad
om den. Jeg konstaterer at et flertall i Stortinget har stilt
seg bak denne merknaden, og jeg bare minner om følgen­
de, hvor flertallet uttaler at man
«ber om at saka blir vurdert på ny med sikte på å kom­
me fram til ei løysing som Tydal kommune kan godta,
og at det blir gjort nærare greie for saka i kommune­
proposisjonen for 2005».
Det er for så vidt Stortinget uvedkommende hvordan
man avgrenser arbeidet mellom Finansdepartementet og
Kommunaldepartementet, og fordelingen her, men jeg
forutsetter at Regjeringen samlet sett håndterer saken i
tråd med Stortingets ønske, og at man kommer tilbake og
orienterer Stortinget i kommuneproposisjonen, slik man
har bedt om.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg skal være veldig
kort, jeg vil bare kvittere ut spørsmålet fra Magnhild
Meltveit Kleppa om deltid. Det er riktig, som statsråd
Solberg var inne på tidligere, at Regjeringen har nedsatt
et partssammensatt utvalg for å se på alle sider ved
spørsmålet om ufrivillig deltid. Vi må huske på at deltid
er en veldig god mulighet for mange arbeidstakere i
Norge. Samtidig er det ikke tvil om at både arbeids­
kraftsundersøkelsen og andre undersøkelser viser at det
er et stort antall deltidsarbeidende som ønsker seg stør­
re stillingsbrøk. Årsakene til at disse ikke får større stil­
lingsbrøk, er mange og sammensatte. Det kan gå på alt
fra turnusplanlegging, som kommunalministeren var
inne på, til praksis og holdninger i arbeidslivet, til reg­
lene for overtidsbetaling og til lovverket rundt ulike
typer stillinger. Utvalget skal ta for seg alle disse tinge­
ne, og vi vil komme tilbake til spørsmålet på bakgrunn
av dette.
Samtidig har jeg lyst til å minne om at Arbeidslivslov­
utvalget også ser på de juridiske sidene knyttet til både
regulering av deltidsarbeid og mulige juridiske stengsler
for et større innslag av heltidsarbeid i Norge i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1340)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i
statsbudsjettet 2003 under Kommunal­ og regionaldepar­
tementets forvaltningsområde (Innst. S. nr. 79 (2003­
2004), jf. St.prp. nr. 22 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1351)
S a k n r . 3
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. novem­
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 19):
« Stortinget ber Regjeringa vurdera endringar i lov
25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskom­
muner m.m. i lys av tilrådingane frå dei utvala som no er
i arbeid på tilstøytande område.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1352)
S a k n r . 4
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. novem­
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 19):

Em. 15. des. -- Endringer på statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003
under Arbeids­ og administrasjonsdepartementet
2003
1328
« Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om
opprettelse av en ordning for tilsyn med revisjon i kom­
munene. Regjeringen bes fremme forslaget i vårsesjonen
2004.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1352)
S a k n r . 5
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. novem­
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 19):
« Stortinget ber Regjeringen vurdere forholdet
mellom private revisorer og offentlighetsloven/forvalt­
ningsloven etter at offentlighetslovsutvalget har avgitt sin
innstilling.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering se side 1352)
S a k n r . 6
Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer på
statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003 under Ar­
beids­ og administrasjonsdepartementet (Innst. S. nr. 78
(2003­2004), jf. St.prp. nr. 31 (2003­2004) kap. 1594,
2541, 2542, 2543, 4590, 4595 og 5705)
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Anita Apelthun Sæle (KrF) (ordførar for saka): Ein
kan venta at dette vert ein kort debatt.
Saka gjeld at Arbeids­ og administrasjonsdepartemen­
tet i denne proposisjonen føreslår endringar i løyvingane
for 2003 innanfor området Aetat, arbeidsmarknadstiltak,
venteløn, dagpengar, statsgaranti for lønskrav ved kon­
kurs og ytingar til yrkesretta attføring.
Rekneskap har stort sett mindre merksemd enn bud­
sjett, men rekneskapen avslørar også utviklinga, og han
viser at verkelegheita har vorte annleis enn vi planla.
Ein samla komite stiller seg bak dei føreslåtte end­
ringane, men peikar på ein del forhold som har kome
fram under sakshandsaminga i komiteen.
Ytinga til yrkesretta attføring vert redusert med
54 mill. kr, og ein samrøystes komite understrekar at yr­
kesretta attføring er eit viktig verkemiddel for å få folk
tilbake i arbeid. Komiteen viser til at regjeringa Stolten­
berg skjerpa inn kravet om at attføring skal vera forsøkt
før det vert gjeve uførepensjon. Denne linja er følgd opp
av Samarbeidsregjeringa. Det er viktig at gjennomstrøy­
minga av personar på attføring er god, og at flest mogleg
av dei ferdig attførte kjem tilbake i arbeid.
Komiteen var av den grunn uroa over reduksjonane i
budsjettet til dette føremålet, men årsaka til reduksjonen
er ikkje at det er færre på attføring enn føregåande år
-- tvert imot. Veksten i talet på personar på attføring dei
første ti månadene i 2003 er på heile 7,5 pst. Dersom vi
seier det i tal, er det ein vekst frå 2002 til 2003 på
1 150 mill. kr. Reduksjonen kjem derfor ikkje av at det er
færre på attføring, men av at veksten har vore noko
mindre enn det som opphavleg vart lagt til grunn i bud­
sjetthandsaminga.
Som ordførar for saka vil eg også nemna at fleirtalet
i komiteen, Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet, viser
til at tilretteleggingstilskotet i regi av Aetat er ein viktig
del av intensjonsavtalen om eit meir inkluderande ar­
beidsliv. Det er vi vel eigentleg ikkje ueinige i. Løyvin­
ga var disponert ved utgangen av juni 2003, og med
heimel i sysselsetjingslova stilte Arbeids­ og adminis­
trasjonsdepartementet 50 mill. kr til disposisjon. På
bakgrunn av utviklinga så langt i år er det forventa eit
mindre forbruk på 9 mill. kr, som i denne proposisjonen
vert overført til kapitlet for sjukepengar. Ordninga med
tilrettelagt arbeid er naturlegvis framleis viktig for å
gjera det mogleg for tilsette med helseproblem å koma
tilbake igjen i jobb.
Utover dette har ikkje komiteen merknader og rår
Stortinget til å slutta seg til dei føreslåtte endringane i
proposisjonen.
Karin Andersen (SV): Det er ordningen med tilrette­
leggingstilskudd, som er en viktig del av intensjonsavta­
len om et mer inkluderende arbeidsliv, som er grunnen til
at jeg tar ordet i denne saken.
Det ble altså kjent i mai at pengene, som var et av de
viktigste redskapene for at intensjonsavtalen skulle kun­
ne fungere, var brukt opp. Det var jo gledelig, for det vis­
te at dette virket. Men hva gjør Regjeringen da? Omtrent
samtidig, da de skal legge fram revidert nasjonalbudsjett,
forteller de Stortinget at her mangler vi penger til noe av
det som er kjerneoppgavene i det som vi nå holder på
med, nemlig å få syke og funksjonshemmede tilbake i ar­
beid? Nei. Det de gjør, er at de setter en stopp for dette,
og så lager de en intern pengeflytting i departementet og
tar penger fra yrkeshemmede, fra det som Stortinget har
satt av til yrkeshemmede, som om det skulle være mindre
behov for penger til yrkeshemmede i år, når vi vet at det
er 20 000 flere av dem som nå ved årets utgang står uten
jobb.
Dette mener vi i SV og et flertall i Stortinget er kri­
tikkverdig. Det er altså ingenting i situasjonen som skulle
tilsi en slik handlemåte. Det hadde vært fullt mulig for
Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett å komme til Stor­
tinget og få de nødvendige midlene, uten at de pengene
hadde vært tatt fra de yrkeshemmede.
Vi i SV mener at dette tydelig viser at Regjeringen
ikke tar arbeidet med intensjonsavtalen fullt ut på alvor.
Dette skapte stor uro i sommer. Det er selvfølgelig bra at
man etter hvert fikk på plass noen penger, men de kom
fra feil sted. Det burde vært et annet sted å hente de pen­
gene enn hos de yrkeshemmede.

Em. 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 21, rammeomr. 22, enkelte tema under Finansdep.,
enkelte garantier under Finansdep. og Nærings­ og handelsdep., statsbudsjettets 90­poster, kap. som gjelder
overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.
2003 1329
I tillegg til det har vi i denne saken sett hvor mye dag­
pengene øker. Det kommer mer om det i en sak som skal
behandles i Stortinget senere i denne uken. Det burde
også ført til en raskere satsing på aktiviteter som kunne
fått folk i jobb, istedenfor passive utbetalinger til dagpen­
ger.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg synes bare det er
riktig å korrigere det feilaktige inntrykket som represen­
tanten Andersen og flertallet i komiteen har gitt når det
gjelder spørsmålet om tilretteleggingstilskudd.
Det som er klart, er at ordningen med tilretteleggings­
tilskudd var meget vellykket. Dette var en veldig god
måte å sørge for at folk med redusert arbeidsevne kunne
beholde eller få en tilknytning til arbeidslivet. Pengene
som var bevilget, var brukt opp. Samtidig så vi at vi un­
der posten tiltak for yrkeshemmede arbeidssøkere kunne
få gjennomført de måltallene som vi hadde satt for Stor­
tinget for antall personer, med mindre penger enn det
som var bevilget. Da mente vi -- og mener fortsatt -- at
som en samlet politikk for å hjelpe yrkeshemmede i for­
hold til arbeidslivet måtte det være riktig både å sørge for
at minst like mange personer som planlagt skulle komme
på arbeidsmarkedstiltak, og samtidig hjelpe flere til fak­
tisk å få eller beholde en tilknytning til arbeidsplassen.
Som jeg har sagt tidligere i salen her i dag: Hovedpro­
blemet for de fleste yrkeshemmede er ikke å få den nød­
vendige opplæring. Det er å ha kontakt med arbeidsplas­
sen. Det er der tilretteleggingen må foregå. Det er der
man må akseptere at funksjonshemmede har en plass.
Det er der vi må overvinne alle de tradisjonelle barriere­
ne som gjør at yrkeshemmede med alle de kvalifikasjo­
nene som trengs, allikevel normalt ikke slipper til. Derfor
mente vi det var riktig å prioritere arbeidet med tilrette­
legging i bedriftene, gitt at vi samtidig kunne nå det mål­
tallet Stortinget hadde satt for antall personer som skulle
på arbeidsmarkedstiltak i gruppen Spesielle arbeidsmar­
kedstiltak.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV): Det er ingen feilaktig fram­
stilling av saken som har blitt gitt. Det som flertallet her
er opptatt av, er at Regjeringen skal informere Stortinget
når en så viktig sak mangler penger.
Statsråden sa at man hadde nådd måltallene når det
gjelder de yrkeshemmede. Det er altså 20 000 flere som
er utenfor arbeidslivet nå, enn det var i fjor. Jeg har aldri
hørt at Stortinget har sagt at det er et måltall. Her hadde
det vært et flertall på Stortinget som hadde støttet statsrå­
den i å få mer penger til å sørge for at intensjonsavtalen
kunne virke som den var ment, nemlig at det skulle være
færre og ikke flere arbeidsløse når året var omme. I til­
legg mangler det også stillinger i trygdeetaten, som ikke
er denne statsrådens ansvar, som var en del av avtalen
om inkluderende arbeidsliv, som heller ikke er på plass.
Det er mange biter som mangler her, og håndteringen av
denne saken viser det vi fryktet, nemlig at Regjeringen er
mer opptatt av å spare penger enn av å få yrkeshemmede
i arbeid.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 1352)
S a k n r . 7
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2004 vedrørende rammeområde 21
(Eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (Finansadmi­
nistrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, en­
kelte garantier under Finansdepartementet og Nærings­
og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90­poster, ka­
pitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petro­
leumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv. (Budsjett­
innst. S. nr. 6 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003­2004) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1­11 (2003­2004))
Siv Jensen (FrP) (komiteens leder): I statsbudsjettet
for 2004 gir Regjeringen en omtale av Statsbudsjettutval­
gets utredning, som i denne innstillingen er blitt viet be­
tydelig oppmerksomhet fra komiteens side.
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det Regje­
ringen foreslår i budsjettet, går i riktig retning. Vi slutter
oss selvfølgelig til alle de forslag Regjeringen kommer
med, men vi skulle ønske at man kunne gå noe lenger.
Det å innføre et periodiseringsprinsipp er et viktig
skritt. Vi mener at de samme prinsippene burde gjøres
gjeldende også for statsregnskapet og statsbudsjettet. Det
burde i hvert fall være slik at en omlegging medfører at
styringsfokuset blir endret fra utbetalinger til kostnader,
som i større grad bidrar til å synliggjøre ressursforbruk,
og derved også bidrar til en mer effektiv bruk av ressur­
ser.
Et forhold som det ble pekt på i den offentlige utred­
ningen, var at dersom man besluttet å legge om førings­
prinsippene, burde man også vurdere en reform for kom­
munal forvaltning. Det er ikke veldig lett å se at Regje­
ringen har brukt noe særlig tid på det spørsmålet i sin
omtale til Stortinget. Sist regnskapsreglene for kommu­
nal sektor ble revidert, ble endringene begrenset av at
staten benyttet kontantprinsippet. Etter Fremskrittsparti­
ets vurdering er det nå et bedre grunnlag til stede for at
også kommunal sektor blir vurdert i forhold til en omleg­
ging av regnskapsreglene. Det betyr at man i større grad
får en harmonisering av regnskapsreglene mellom statlig,
kommunal og privat sektor, noe som bør gi større og bed­
re grad av sammenlignbarhet.
Et annet forhold som er grundig omtalt av Statsbud­
sjettutvalget, er flerårige budsjetter. Når det gjelder fler­
årige budsjetter, er det et spørsmål som burde ha vært be­
lyst i betydelig større grad av Stortinget. Fremskrittspar­
tiet fremmer sammen med et mindretall i komiteen et
forslag om at det blir nedsatt et utvalg i Stortinget som
bruker noe mer tid på å vurdere alle de forhold, alle de
spørsmål, som er tatt opp av Statsbudsjettutvalget gjen­
nom denne store utredningen. Vi mener det ville vært be­

Em. 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 21, rammeomr. 22, enkelte tema under Finansdep.,
enkelte garantier under Finansdep. og Nærings­ og handelsdep., statsbudsjettets 90­poster, kap. som gjelder
overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.
2003
1330
tydelig mer forsvarlig, og ikke minst interessant, for
Stortinget å få vurdert ikke bare regnskapsprinsipper på
en slik måte, men også muligheten for i større eller mind­
re grad å gå over til flerårige budsjetter på områder der
det er egnet. Man kan tenke seg mange metoder for å gjø­
re dette, og mange områder man kunne prøve ut prosjek­
ter på. Uansett er det i hvert fall vårt ønske at det blir satt
ned et utvalg i Stortinget som ser nærmere på det. Det
kan være mye som taler for det, og det kan selvsagt sik­
kert være mye som taler mot det. Men gjennom en lang,
hektisk budsjettbehandling, hvor det er enormt mange
spørsmål som skal avgjøres, mener vi det hadde vært be­
tydelig klokere om Stortinget brukte noe mer tid på en så
vidt omfattende utredning som Statsbudsjettutvalget her
har lagt frem.
Vi vet også at det er varierende praksis rundt omkring
i en del andre land, både hva gjelder regnskapsprinsip­
per, og hva gjelder flerårige budsjetter. Det kunne det
vært interessant å ha viet noe mer tid. Min påstand er i
hvert fall at det er mye av grunnen til at vi ofte ender opp
med ikke å gjennomføre vedtak denne salen fatter. Ek­
sempelvis er det slik at vi fatter fireårsplaner for Forsva­
rets rammer. Vi fatter fireårsplaner og opptrappingspla­
ner når det gjelder samferdselsbudsjetter. Samtidig stiller
vi oss i den situasjonen at når vi skal vedta budsjettene,
ender vedtakene opp med å bli salderingsposter, nøyaktig
de samme vedtakene som denne salen fattet bare noen få
måneder før. Det er et styringsproblem. Det skaper usik­
kerhet, uforutsigbarhet og utrygghet hos dem som burde
kunne forvente at den type avtaler, som skal strekke seg
over tre--fire--fem år, blir holdt. Derfor hadde det vært
fornuftig at man brukte noe mer tid på dette, for å blinke
ut områder hvor det helt åpenbart ville vært fornuftig at
man budsjetterte for en lengre periode av gangen, og
holdt seg fast til det. Alle de prinsippene burde vi disku­
tert under en litt annen omstendighet enn når vi må kni­
ves om de samme kronene innenfor en budsjettbalanse.
Det ville, tror jeg, bidratt til å styrke statsbudsjettets re­
nommé. Det ville bidratt til å styrke det vi alle er opptatt
av uansett i hvilke debattfora vi er, nemlig vår evne til å
være forutsigbare når vi budsjetterer.
Jeg skal ikke dra dette særlig lenger, vel vitende om at
det ikke er flertall i komiteen for å sette ned et slikt ut­
valg. Jeg vil likevel ta opp det forslaget som mindretallet
fremmer. Utover det vil jeg bare henvise til Fremskritts­
partiets øvrige merknader og også ta opp de andre min­
dretallsforslagene vi har i innstillingen.
Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp
de forslag hun refererte til.
Tore Nordtun (A): I likhet med komiteens leder vil
jeg også knytte en del kommentarer til oppfølgingen av
Statsbudsjettutvalgets utredning. I den merknaden og den
omtalen av denne saken som er gitt i innstillingen, er Ar­
beiderpartiet og regjeringspartiene mye på linje.
Når det gjelder statsbudsjettet og statsregnskapet i
dag, føres det som kjent etter kontantprinsippet. Stats­
budsjettutvalgets anbefalinger er at man går over til peri­
odiseringsprinsippet. Hvis vi ser på utvalgets begrunnel­
se for å anbefale bruk av periodiseringsprinsippet, er den
at dette prinsippet på mange måter -- kan man si -- synlig­
gjør kostnadene ved statlig aktivitet bedre enn det nåvæ­
rende kontantprinsippet. Periodiseringsprinsippet gir
bedre oversikt over statens eiendeler og forpliktelser enn
dagens kapitalregnskap. Regnskapet ført etter periodise­
ringsprinsippet vil selvfølgelig gi grunnlag for å vurdere
kostnader opp mot aktiviteter og produkter. Det synes vi
også er bra.
Det er òg videre av stor betydning at staten kan føre
en aktiv finanspolitikk, og at dette best ivaretas dersom
Stortingets budsjettvedtak knytter seg til kontantstrøm­
mene. Det er derfor vi er enige med Regjeringen i at
Stortingets budsjettvedtak fortsatt bør baseres på kon­
tantprinsippet. Vi mener at det er ønskelig med økt foku­
sering på bruken av ressurser i offentlig sektor, og at det
er et argument for å innføre periodiseringsprinsippet.
Hvis vi tar et eksempel i andelen av eldre i befolkningen,
som vil øke sterkt fram til 2020, vil utgiftene til pensjo­
ner og omsorgstjenester i den perioden også øke kraftig.
Den økningen som vi ser innenfor denne sektoren, øker
selvfølgelig behovet for stadige forbedringer og effekti­
viseringer i offentlig sektor.
Periodiseringsprinsippet bør først innføres på områder
der det er mest å hente. Det vil si at det er en omlegging i
informasjonen som kan brukes til å fatte viktige beslut­
ninger om hvordan virksomheten skal drives framover.
Prinsippet bør derfor innføres skrittvis, etter vår oppfat­
ning, og nytten av omleggingen bør vurderes underveis.
Staten benytter seg av en rekke ulike organisasjons­
former for sin virksomhet, fra forvaltningsorganer til al­
minnelige aksjeselskap. Disse virksomhetene har ulike
muligheter til å fatte beslutninger om bl.a. investeringer,
vedlikehold og drift. For disse vil periodiseringsprinsip­
pet gi en bedre informasjon som grunnlag for en del av
beslutningene, bl.a. om investeringer. Det er dermed
hensiktsmessig at en omlegging til periodiseringsprinsip­
pet vurderes sammen med eventuelle endringer i tilknyt­
ningsform, finansieringsform, delegering av beslutnings­
myndighet, eller andre endringer i vårt styringssystem.
Jeg ser ikke bort fra at det på lang sikt kan ligge store
kostnadsbesparelser i å avvikle ordninger som det ikke
lenger er behov for, eller reformere dem, slik at de blir
mer treffsikre i forhold til de problemene de i utgangs­
punktet skulle løse. Men dette er en type informasjon
som ikke følger av mer fokusering på kostnadseffektivi­
tet, eller av å legge om til periodiseringsprinsippet.
Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv i utarbeidel­
sen av et statsbudsjett. En slik langsiktighet er helt nød­
vendig for å forebygge problemer som kan vokse seg sto­
re over en viss tid. Det kan f.eks. gjelde å forberede seg
på store demografiske endringer, som jeg var inne på tid­
ligere, som flere eldre og mangel på arbeidskraft, og en
må iverksette reformer som krever systematisk satsing
over tid. Men jeg vil understreke at selv om et av målene
med langtidsbudsjettering er å sikre kontroll med utvik­
lingen i offentlige utgifter og underskudd i budsjettbalan­
sen, kan resultatet lett bli det motsatte.

Em. 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 21, rammeomr. 22, enkelte tema under Finansdep.,
enkelte garantier under Finansdep. og Nærings­ og handelsdep., statsbudsjettets 90­poster, kap. som gjelder
overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.
2003 1331
Jeg vil peke på at for alle sektorer vil det være en for­
del å være omfattet av en opptrappingsplan eller et ved­
tak som gjør at sektoren automatisk blir prioritert på årets
budsjett, og at en dermed, som en skriver i innstillingen,
slipper unna den årlige «kampen om kronene» dersom
det formelt sett i større grad åpnes for beslutninger med
budsjettkonsekvenser. Men jeg legger ikke skjul på at det
er viktig å få en god oversikt over mange områder i skat­
te­ og avgiftspolitikken, både når det gjelder vekst i ut­
giftene, ulike ordninger som blir vedtatt, osv., og når det
gjelder å se helårsvirkningene av store tiltak på inntekts­
eller utgiftssiden som iverksettes etter styrke ut i bud­
sjettåret.
Fordelen ved å se konsekvenser av vedtak over flere
år er også at det motiverer til å foreslå økte utgifter til ett
budsjettår som vil gi reduserte utgifter eller økte inntek­
ter i årene framover. Ett eksempel på en økt utgift er til­
tak for et mer inkluderende arbeidsliv. Hvis tiltakene lyk­
kes, vil det gi reduserte utgifter til bl.a. uføretrygd o.l. Et
annet eksempel er at økt bruk av ressurser til kontroll av
skatte­ og avgiftsetatene over tid vil føre til mindre skat­
te­ og avgiftsunderslag, og dermed økte inntekter.
Stortingets presidentskap må, etter vår oppfatning, se
nærmere på Stortingets egne rutiner for å behandle for­
slag som kan ha budsjettmessige konsekvenser utover
budsjettåret. En måte å gjøre dette på kan være at fagko­
miteene på Stortinget oversender slike forslag på høring
til finanskomiteen, som vurderer disse forslagene i for­
hold til de samlede forpliktelsene de påfølgende årene.
Dette forutsetter at Stortinget holder oversikt over alle
vedtak med konsekvenser for statsbudsjettet, både i bud­
sjettåret og i de påfølgende årene.
Jeg tar opp de forslag der Arbeiderpartiet er medfor­
slagsstiller.
Jeg vil henlede oppmerksomheten på spesielt ett av
disse forslagene. Det gjelder Småbåtregisteret. Småbåt­
registeret er, vil mange si, en bagatell, men det har vært
en gjenganger i Stortinget gjennom mange år. Nå foreslår
man på ny en omorganisering av Småbåtregisteret. Jeg
vil be: La det nå ligge i Fredrikstad, der det ligger, noen
år til.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Representanten Nordtun har tatt opp de
forslag han refererte til.
Øystein Djupedal (SV): La meg si at jeg er hjertens
enig med representanten Nordtun i at nå må det være
slutt med dette tullet rundt Småbåtregisteret. La det få
ligge i Fredrikstad, og la det få lov til å leve sitt liv der.
Man må ikke i ethvert tilfelle finne en årsak til å konkur­
ranseutsette. Dette drives faktisk trygt og godt av en of­
fentlig etat.
Det som jeg skal bruke mesteparten av tiden i dette re­
lativt korte innlegget på, er å omtale det samme Statsbud­
sjettutvalget som både komiteens leder og Arbeiderparti­
ets talsmann har snakket om. Det som er kjernen i dette,
hvis en ser bort fra de vanskelige ordene som ofte kom­
mer i forbindelse med slike forhold, er hvordan vi skal
legge til rette for mer langsiktig tenking, langsiktighet i
budsjettering, og hvordan man skal legge til rette for at
man faktisk over mange år kan se konsekvensen av de
vedtak som her gjøres -- både på godt og vondt. Det betyr
ikke, slik som vi ser det, eller ønsker det, at det skal ligge
forpliktelser ut over hvert enkelt budsjettår, men at det i
større grad skal synliggjøres hva konsekvensen av Stor­
tingets vedtak er. Konsekvensen er, etter vårt skjønn, at
det vil lettere framstå både som helhetlig og presist, både
helhetlig i budsjettet, og også for hver enkelt sak som be­
handles. Det vil gi grunnlag for, tror vi, en bedre innsikt,
en bedre forståelse og et bedre grunnlag for den økono­
miske politikken som føres her i huset, og ikke minst
også en politikk som over tid er bærekraftig. Jeg tror det
er relativt åpenbart for de fleste at de fleste vedtak som
her fattes, fattes med en langsiktighet i seg. Det betyr at
konsekvensen er for det enkelte budsjettår, men selvføl­
gelig er konsekvensen mer langsiktig enn som så. Men
det er viktig å tenke igjennom hvordan dette blir, også for
å imøtegå litt av det som sies å være en motforestilling
mot det å bruke periodisering som prinsipp, at Stortinget
selvfølgelig skal gjøre budsjettvedtak hvert enkelt år.
Hvis en tenker igjennom alle de områdene som det
er mulig å tenke seg at man skal måle økonomisk effekt
på, f.eks. på litt lengre sikt enn bare det bevilgningsved­
taket som blir fattet, er det veldig klart at dette kan ha
mye for seg. Ta helse som et eksempel. En kan tenke
igjennom hva bevilgninger til helse kan medføre eller
ikke medføre. En kan tenke igjennom hva helse kan
bety av sparte kostnader i neste omgang, ved at vi har
en friskere befolkning, mindre sykmelding, mindre ufø­
retrygding. Det finnes altså mange måter å tenke seg
framskriving av budsjett på, som kan ha stor økonomisk
konsekvens.
Eller ta det storstilte vedtaket som vi har gjort om bar­
nehageutbygging og lavere barnehagepriser i Norge.
Hadde Stortinget fattet vedtak om dette for hvert enkelt
år og lagt noen planer framover, ville man på en måte ha
startet en slags periodiseringstankegang i det vedtaket,
og det hadde vært fornuftig og forstandig av Stortinget
også å tenke barnehageutbygging i en langsiktig sam­
menheng og også tenkt på hvilke gevinster dette gir sam­
funnet.
Ta arbeidsledighet som et annet eksempel på et sam­
funnsfelt der det er viktig at man tenker langsiktig. Det
betyr at man har muligheten til å tenke både økonomisk
gevinst og menneskelig gevinst. Det betyr at det å tenke
forebygging -- noe som ofte framstår som nesten håpløst i
stortingssammenheng -- som i første omgang framstår
som en utgift, kanskje på noe lengre sikt kan framstå som
en inntekt, eller i hvert fall en mindre utgift, simpelthen
ved at man har gjort noe klokt. Det som i helsesammen­
heng ofte kalles forebygging, kan tenkes overført til
mange andre samfunnsområder, noe som vil gi mindre
utlegg litt lenger fram i tid. Denne typen tenking er det
nesten umulig å få til, fordi det fokuseres på budsjettba­
lanse, som blir en hellig strek man ikke skal bevege seg

Em. 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 21, rammeomr. 22, enkelte tema under Finansdep.,
enkelte garantier under Finansdep. og Nærings­ og handelsdep., statsbudsjettets 90­poster, kap. som gjelder
overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.
2003
1332
over. Det betyr at i det øyeblikket man ønsker å satse på
noe, må man satse mindre på noe annet.
En langsiktighet i den type tenkning tror jeg ville ha
vært til stor gunst for Stortinget og for Stortingets anseel­
se. De fleste av oss tenker faktisk slik i hverdagen, at
hvis vi ikke pusser litt på husene våre innimellom, vil hu­
sets verdi forringes. Det betyr at vi maler litt ekstra og
pusser litt ekstra, både fordi vi har glede av det selv, og
også fordi husets verdi ikke skal forringes. Hvis man ser
på budsjettarbeidet som et hus som forringes, kan dette
være en måte å tenke langsiktig på, for vi skal bo i dette
huset i mange, mange år. -- Dette var ikke et forsvar for
«Det norske hus», men et forsøk på å skape et bilde av
hvordan langsiktighet faktisk kan bety økonomisk inn­
sparing og gevinst.
Vi ønsker en trinnvis innføring av disse prinsipper. Vi
tror det kan være klokt at vi tenker helhetlig ut fra denne
vurdering, og jeg tror også det hadde vært klokt at Stor­
tinget hadde tenkt igjennom hvordan vi ønsker å gå vide­
re. Et utvalg under Stortinget, som vi er medforslagsstil­
ler på, kunne ha vært fornuftig. Jeg registrerer at det ikke
er flertall for dette, men jeg syntes å registrere i represen­
tanten Nordtuns innlegg noen tanker om hvordan han så
for seg at Presidentskapet skulle gå videre i behandlingen
her i huset av dette, og eventuelt spille tilbake til både fi­
nanskomite og andre komiteer. Hvis dette var et slags
modifisert forslag av det vi har ønske om, hadde det vært
klokt. Jeg håper i hvert fall at jeg oppfattet representan­
ten Nordtun rett i så måte.
La meg fort bare nevne noen få andre forhold i innstil­
lingen som det er viktig å legge vekt på.
Vi har gjort en omdisponering fra Finansdepartemen­
tet til styrking av kampen mot svart arbeid. Dette er et
kjempeviktig og sentralt område. Vi synes det er vanske­
lig å forstå hvorfor ikke flertallet i større grad ønsker å ta
tak i dette. Omfanget av svart arbeid er veldig stort, og
det vil kunne være selvfinansierende hvis man styrket
tolletaten og skatteetaten.
Småbåtregisteret var kort nevnt.
La meg også ta opp alle de forslagene som ligger på
90­poster -- Husbanken, Lånekassen og mange andre vik­
tige områder som vi har egne forslag på. Også her ligger
det som heter «Ryan­fondet», disse 400 millionene til
distriktsfondet ligger til bevilgning her i dag. Det er SV
meget tilfreds med.
Presidenten: Representanten Øystein Djupedal har
tatt opp de forslag han refererte til.
Morten Lund (Sp): Senterpartiet foreslår å øke be­
vilgningene til skatteetaten også for neste år med 25 mill. kr
for å ansette flere kontrollører. Bakgrunnen er de stadige
rapportene om det enorme omfanget av svart økonomi.
Vi er bekymret for statens inntektstap på et tosifret milli­
ardbeløp, for smitteeffekten når så få blir oppdaget og
straffet, og for den umulige situasjonen som oppstår for
dem som driver lovlig innenfor de bransjer som er mest
rammet.
Bakgrunnen er også henvendelser fra ansatte i skatte­
etaten. De forteller om en vanskelig hverdag for dem
som skal kontrollere, på grunn av store nedbemanninger.
I perioden 1995­2002 er 800 årsverk blitt borte ved lig­
ningskontorene og fylkesskattekontorene. NTL­Skatt,
som organiserer 55 pst. av de ansatte i skatteetaten, påpe­
ker at stramme budsjetter gjør at mange etatskontorer i
distriktene står i fare for å bli nedlagt. Manglende kon­
trollkapasitet har som naturlig konsekvens at kontroller
både i bedriftene og av de rapportene som kommer inn,
må begrenses.
Forskerne Pape og Reichborn har beregnet at et ekstra
kontrollårsverk i skatteetaten er verdt 4,6 mill. kr. I til­
legg til de direkte økte inntekter som følge av at skatte­
og avgiftsunndragelser blir avdekket, kommer effekten
av at skattyternes atferd endrer seg når de som jukser,
blir tatt. Jeg ønsker at folks skattemoral skal bli styrket.
Det skjer ved hjelp av økte kontroller.
NTL­Skatt har også påpekt at gevinsten ved å utvikle
og ta i bruk nettbaserte kontrolltjenester kan være bety­
delig overvurdert.
Jeg er skuffet over finansministerens og Regjeringens
passive holdning, som går fram av de svar som er gitt på
spørsmål om kampen mot svart økonomi. Regjeringen
burde ta imot med åpne armer ethvert tilbud om å øke
samfunnets inntekter og høyne skattemoralen ved å sette
skatteetaten i stand til å utøve sin jobb på en bra nok må­
te.
Senterpartiet har i tilknytning til Statsbudsjettutval­
gets innstilling fremmet forslag om å endre budsjetter­
ingsrutinene slik at de store gevinster ved forebygging
kan hensyntas på en bedre måte enn i dag. Det finnes
mange områder der vi vet at bevilgninger i dag gir store
innsparinger og forbedringer både for samfunnet og for
den enkelte på sikt, men der ettårsperspektiv og streng
fokus på det enkelte budsjettområde setter effektive stop­
pere for at forebygging prioriteres.
La meg nevne forebygging av trafikkulykker som ek­
sempel. De koster oss 25 milliarder i året i dag i tillegg til
menneskelig lidelse og smerte. Ifølge Vegdirektoratet
koster ett dødsfall i trafikken 21 mill. kr, en gjennom­
snittlig personskade 1,8 mill. kr. Trygg Trafikk sier at
vegbelysning reduserer antall dødsulykker i mørke med
65 pst. Midtdeler på firefelts veg reduserer sannsynlighe­
ten for å bli drept med 40 pst. Et sammenhengende gang­
og sykkelvegnett i norske byer har en samfunnsnytte som
er minst fire­fem ganger høgere enn kostnadene. Likevel
vil det i mange fylker kunne ta 100 år før behovet for
gang­ og sykkelveger er dekket. Det forteller litt om
manglende hensyn til forebygging.
Senterpartiet mener at samfunnet ikke har råd til ikke
å tenke forebygging på en langt mer offensiv og seriøs
måte enn i dag. Vi må bort fra festtalene og over på prak­
tisk handling for å bidra effektivt til å redusere antall
ulykker, helseskader, miljøødeleggelse og vold. Vi må
tenke langsiktig og på tvers av sektorgrenser når vi bud­
sjetterer. Vi må endog greie å se hele samfunnsnytten av
det vi gjør, og det som ikke gjøres. Det er det vårt forslag
som legges fram i dag, legger opp til.

Em. 15. des. -- Redegjørelser av utenriksministeren og forsvarsministeren om samlet norsk innsats
i Afghanistan og Irak i 2004, samt Norges bidrag til operasjoner utenlands i 2004
2003 1333
Senterpartiet er tilfreds med at vi nå får en diskusjon
om mulighetene for en mer langsiktig budsjettering ge­
nerelt. Budsjettvedtakene er svært viktige for mange,
ikke minst for næringslivet. Stabilitet og forutsigbarhet
må derfor tilstrebes. Senterpartiet er opptatt av at vi
skynder oss langsomt og ikke innfører regler som inne­
bærer økt byråkratisering, og systemer som blir mer res­
surskrevende. Det er derfor positivt at det er bred enighet
om at budsjettvedtakene fortsatt skal baseres på kontant­
prinsippet.
Senterpartiet har i innstillingen pekt på at dagens bud­
sjetteringspraksis i Stortinget er unødig begrenset av
praktiseringen av handlingsregelen, som er ettårig, og
kravene om den strenge oppdelingen i budsjettrammer
ved fagkomiteenes budsjettarbeid.
Senterpartiet mener at finanspolitikken må få et nytt
overordnet siktemål, nemlig å stimulere til økt bruk av
tilgjengelige arbeidskraftreserver. Når arbeidskraften er
beregnet å ha 14 ganger større verdi enn oljeformuen, bør
det bli en selvfølge at det i hvert nasjonalbudsjett gis en
oversikt over tilgjengelige reserver og tiltak som sikter
mot å la alle som vil, få delta i verdiskapingen, ut fra sine
forutsetninger for å delta. Senterpartiet mener samfunnet
her har enorme gevinstmuligheter, og at det vil bli helt
nødvendig å hente ut disse gevinstene, ut fra de progno­
ser som foreligger for aldersfordelingen de neste tiår, og
de økte pensjonsforpliktelsene.
Jeg vil få sette fram Senterpartiets forslag.
Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt
opp de forslag han refererte til.
Statsråd Per­Kristian Foss: I Gul bok for 2005 vil
Stortinget få synliggjort, gjennom helhetlige fremskriv­
ninger av budsjettets utgifter og inntekter for tre år frem­
over, en del slike økonomiske konsekvenser. Om man li­
ker dem eller ei, skal jeg ikke kommentere på det nåvæ­
rende tidspunkt, men la meg si det slik at det har jo ikke
manglet på budsjettmessige fremskrivninger av vedtak
Stortinget har ønsket å fatte. Jeg husker senest debatten
om G­regulering i folketrygden. Det manglet ikke på
langsiktige økonomiske fremskrivninger av vedtakene,
men det hjalp jo ikke noe.
I høst skulle Pensjonskommisjonens innstilling kom­
met, men den kommer nå rett over nyttår. I Pensjons­
kommisjonens innstilling er det all grunn til å tro at man
vil få tilstrekkelig med langsiktige økonomiske frem­
skrivninger, som i seg selv skulle si mye om mangel på
budsjettmessig rom i årene som kommer. Om det vil gjø­
re noe inntrykk, vet jeg heller ikke, men det mangler ikke
på slike fremskrivninger.
Statsbudsjettutvalget har jo vurdert dette ganske grun­
dig. Det var et utvalg som var nedsatt av den forrige re­
gjering -- bredt sammensatt både faglig og politisk. Det
har vurdert slike spørsmål og sett på erfaringer også fra
andre land. Har det nyttet noe særlig med bindende bud­
sjettrammer for en periode fremover, tre--fire år, som
man f.eks. har i Sverige? Svaret er vel egentlig, og det
står i innstillingen, at det har ikke virket noe særlig godt.
Rammene holdes ikke, og man bruker også teknikker for
å unngå dem, bl.a. skjønnsmessige anslag på regelbund­
ne utgifter -- altså å synse om regelbundne utgifter, som
jo undergraver den samlede prioritering som følger. Men
det skal ikke mangle på slike fremskrivninger dersom
Stortinget ønsker det -- og det har jeg forstått at mange
ønsker -- uten at slike fremskrivninger er bindende.
Regjeringen vil istedenfor et langtidsprogram for nes­
te periode legge frem, i tillegg til Skatteutvalgets innstil­
ling som en melding, Pensjonskommisjonens innstilling
som en melding, og der vil mange fremskrivninger frem­
gå. I tillegg til det vil man legge frem en helhetlig økono­
misk perspektivanalyse for en lengre periode. I en slik
perspektivanalyse vil man jo se den handlefrihet man har
i årene fremover. Det vil være fremskrivninger som kan
legge grunnlaget for realistisk politisk programmering i
den perioden som da gjenstår.
Til slutt må jeg bare si at jeg undrer meg over én ting:
De som tar sterkest til orde for bindende rammer for peri­
oden fremover, burde jo overveie de konsekvenser det
gir for finanspolitikken. For de som sterkest tar til orde
for å bruke finanspolitikken til konjunkturstyring, bør
være særdeles forsiktige med langsiktig bindende ram­
mer. Det kan jo tenkes at konjunkturene faktisk forandrer
seg i en tre­ eller fireårsperiode.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 1353)
S a k n r . 8
Redegjørelser av utenriksministeren og forsvarsmi­
nisteren om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak i
2004, samt Norges bidrag til operasjoner utenlands i
2004
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg vil i min rede­
gjørelse legge hovedvekten på Norges samlede innsats i
Afghanistan og Irak. Men jeg vil også benytte denne an­
ledningen til å redegjøre for de avveininger Regjeringen
gjør når det gjelder deltakelse i internasjonale operasjo­
ner mer generelt. Med i en slik gjennomgang hører en
vurdering av det internasjonale trusselbildet vi står over­
for, FNs rolle som fredsbevarende organ og det folke­
rettslige grunnlaget for Norges deltakelse i internasjonale
operasjoner. Også Regjeringens avveininger og priorite­
ringer ut fra de behov som foreligger, og de ressurser vi
har til rådighet, hører med i en slik gjennomgang.
La meg imidlertid innledningsvis knytte noen kom­
mentarer til helgens dramatiske hendelse i Irak -- pågri­
pelsen av Saddam Hussein. Det er gledelig at koalisjons­
styrkene har pågrepet Iraks tidligere diktator. Saddam
Hussein kan nå stilles til ansvar for de alvorlige overgre­
pene han står bak. Ikke minst gjelder dette bruken av
masseødeleggelsesvåpen, både mot naboland og mot
Iraks egen sivilbefolkning.
Det er nå vårt håp at pågripelsen av Hussein på sikt vil
lede til at terrorhandlingene i Irak opphører eller i det
minste klart reduseres. Det er vesentlig for at gjenopp­

Em. 15. des. -- Redegjørelser av utenriksministeren og forsvarsministeren om samlet norsk innsats
i Afghanistan og Irak i 2004, samt Norges bidrag til operasjoner utenlands i 2004
2003
1334
byggingsarbeidet kan komme videre, til beste for den ira­
kiske befolkningen. Det er også viktig med tanke på den
fremtidige politiske utviklingen i Irak. Det er viktig at
straffeforfølgelsen av Saddam Hussein skjer gjennom en
troverdig og rettferdig rettergang.
FNs sikkerhetsråd har enstemmig i resolusjon 1483
krevd at tidligere medlemmer av det irakiske regime
«blir stilt til ansvar for sine forbrytelser og grusomheter».
Det bærende prinsipp i folkeretten er at det er ved­
kommende stat som beholder hovedansvaret for å straffe­
forfølge alvorlige forbrytelser. Det er således fullt ut i
samsvar med folkeretten at Saddam Hussein stilles for en
irakisk straffedomstol. Vi forutsetter imidlertid at en ret­
tergang vil tilfredsstille folkerettens krav til uavhengig­
het og rettssikkerhet.
Det irakiske styringsrådet har nylig kunngjort at det
vil bli etablert en slik institusjon. Videre signaliserte
medlemmer av styringsrådet rett etter pågripelsen av
Saddam Hussein at man tar sikte på at saken hans føres
for en irakisk domstol. Når dette vil skje, er det for tidlig
å ha noen formening om.
Etter avslutningen av den kalde krigen har et nytt kon­
fliktmønster vokst frem, preget av interne og regionale
konflikter og samspillet mellom dem. Gjennom det mes­
te av 1990­tallet hadde vi en slik situasjon på Balkan og i
deler av Afrika. I dag er liknende konfliktmønstre enda
mer utbredt i Afrika og enkelte steder i Asia.
Et annet vesentlig trekk ved utviklingen er at vi nå står
overfor et nytt -- og globalt -- trusselbilde. Terroranslage­
ne i USA i september 2001 viste at de alvorligste utford­
ringene mot vår felles sikkerhet nå kommer fra interna­
sjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvå­
pen.
Bare ved en besluttsom og felles internasjonal innsats
kan kampen mot disse nye sikkerhetsutfordringene lyk­
kes. Derfor er det viktig at vi deltar aktivt i bestrebelsene
med å opprettholde den brede globale koalisjonen som
ble dannet i etterkant av terroranslagene i 2001.
I arbeidet med å bekjempe disse nye sikkerhetstrusle­
ne legger Regjeringen avgjørende vekt på den rolle FN
kan -- og skal -- spille. Det er FNs sikkerhetsråd som har
det primære ansvaret for å opprettholde internasjonal
fred og sikkerhet. Vi må støtte opp om FNs rolle og an­
svar som fredsbevarende organ, og vi må bidra til at FN
får de ressurser organisasjonen trenger for å ivareta sine
funksjoner.
Erfaringene har vist at det er behov for et bredt sett av
virkemidler i tilknytning til fredsoperasjoner for at disse
skal lykkes. Militær tilstedeværelse er ofte avgjørende
for å sikre den stabiliteten som er nødvendig for en posi­
tiv politisk og økonomisk utvikling. Men også politires­
surser, bidrag til oppbygging av rettsvesen, humanitær
bistand og utviklingsbistand er viktige elementer i mer
helhetlige bestrebelser på å skape langsiktig fred og for­
soning.
Når det gjelder rammene for norsk deltakelse i slike
operasjoner, er det et klart krav: Et norsk engasjement
skal være i samsvar med folkeretten. Dette innebærer at
eventuell maktbruk må forankres folkerettslig, enten i
samtykke fra partene, i retten til individuelt eller kollek­
tivt selvforsvar eller ved et mandat fra FNs sikkerhetsråd
i henhold til paktens kapittel VII eller VIII. Uten en slik
forankring er det ikke grunnlag for militære bidrag som
innebærer utøvelse av tvangsmakt.
Norge har i en årrekke bidratt vesentlig til ulike krise­
håndteringsoperasjoner for å hindre menneskelig nød og
lidelse. Våre bidrag har vært rettet inn mot å fremme po­
sitiv politisk og økonomisk utvikling som har fred, sik­
kerhet og stabilitet som sine viktigste forutsetninger. Er­
faringene viser at disse målsettingene bare kan oppfylles
ved et bredt internasjonalt engasjement, politisk, huma­
nitært og sikkerhetsmessig, i samarbeid med lokale kref­
ter.
Det er bred enighet, både i og utenfor denne sal, om
det medansvar vi har for å bidra til å opprettholde inter­
nasjonal fred og sikkerhet. Den brede oppslutningen det
er om denne delen av Norges internasjonale virksomhet,
er etter mitt syn medvirkende til den rolle vi er i stand til
å spille i freds­ og forsoningsarbeid, og den tillit vi blir
med møtt med.
Norske frivillige operasjoner yter viktige bidrag til
dette arbeidet. Regjeringen er derfor opptatt av at vi også
i tiden fremover kan trekke på disse organisasjonenes
ressurser og innsikt i arbeidet med å avhjelpe nød og li­
delser i konfliktområder.
Slik situasjonen ser ut i dag, er det liten tvil om at
Afghanistan, Irak og Kosovo kommer til å være de tre
områder hvor den alt overveiende del av det norske inter­
nasjonale militære nærværet kommer til å være konsen­
trert neste år. Selv om mye av debatten dreier seg om
Irak og Afghanistan, vil jeg få minne om hva NATOs
innsats har hatt å si for stabiliteten og utviklingen på Bal­
kan. Vi er ennå ikke i mål i Kosovo, de underliggende
problemer og motsetninger er langt på vei uløste. Jeg ser
derfor for meg et fortsatt betydelig internasjonalt nærvær
i Kosovo og i Bosnia­Herzegovina.
La meg så gå over til å redegjøre nærmere for grunn­
laget for vår planlagte innsats i Afghanistan og Irak neste
år. Sikkerhet og stabilitet er også der viktige forutsetnin­
ger for en positiv politisk og økonomisk utvikling. Utford­
ringene er betydelige og krever et langvarig og bredt in­
ternasjonalt engasjement.
Mange positive resultater er oppnådd på kort tid i
Afghanistan. Et land som lå i ruiner etter flere tiårs bor­
gerkrig og vanstyre, er nå langsomt i ferd med å bli bygd
opp igjen, ikke minst takket være et omfattende interna­
sjonalt bistandsengasjement. I stedet for det undertryk­
kende Taliban­regimet er det igangsatt en inkluderende
politisk prosess for å opprette et representativt styre i lan­
det. Innen undervisningssektoren, helsevesenet og andre
deler av forvaltningen pågår det et omfattende reformar­
beid. Men svært mye gjenstår. De uløste problemene, og
fremfor alt den urovekkende sikkerhetssituasjonen, kre­
ver et langsiktig internasjonalt engasjement i landet, både
militært og politisk, for å skape økonomisk utvikling.
Bonn­avtalen, som ble fremforhandlet under FNs
overoppsyn i desember 2001, står sentralt i dette arbei­
det. Avtalen setter opp rammene for etableringen av en

Em. 15. des. -- Redegjørelser av utenriksministeren og forsvarsministeren om samlet norsk innsats
i Afghanistan og Irak i 2004, samt Norges bidrag til operasjoner utenlands i 2004
2003 1335
rettsstat og for den politiske prosessen fremover. Som et
ledd i denne prosessen er det nedsatt en grunnlovskom­
misjon som har lagt frem et grunnlovsutkast som skal
drøftes av et storråd, en såkalt Loya Jirga. Dette grunn­
lovsgivende storrådet møtes i disse dager.
I Bonn­avtalen er det forutsatt nasjonale valg somme­
ren 2004. Det er ennå ikke avklart om disse vil omfatte
valg på både president og nasjonalforsamling. Det frem­
lagte grunnlovsutkastet åpner for at valgene ikke nød­
vendigvis må holdes samtidig. Det regnes derfor som
mest sannsynlig at det først vil bli valgt en president, og
at nasjonalforsamlingen velges senere.
For å få gjennomført denne prosessen med den nød­
vendige grad av legitimitet i befolkningen er den interna­
sjonale sikkerhetsstyrken, forkortet ISAF, av sentral be­
tydning. Væpnede grupper med tilknytning til Taliban og
Al Qaida arbeider aktivt for å destabilisere president
Karzais overgangsregjering. Krigsherrer og regionale le­
dere søker å undergrave Bonn­prosessen. Lokale klan­
ledere synes i mange tilfelle lite interessert i at sentralre­
gjeringens makt skal nå ut til deres områder. Narkotika­
produksjonen, som igjen øker, bidrar til å forsterke desta­
biliseringen.
Til tross for NATOs overtakelse av ISAF­operasjonen
og videreføring av den amerikanskledede operasjonen
mot de gjenværende terroristcellene i Afghanistan, har
det vist seg svært vanskelig å trygge sikkerheten utenfor
Kabul. Overgangsregjeringen har da også liten reell kon­
troll i resten av landet. De regionale krigsherrenes sterke
stilling er en vesentlig forklaring på dette.
NATOs beslutning om å overta ledelsen av ISAF er et
klart uttrykk for det ansvar alliansen har påtatt seg for
sikkerheten og stabiliteten i Afghanistan. Dette er en
vanskelig og krevende oppgave. Samtidig er det en opp­
gave alle alliansens medlemsland må ta på alvor. Vi har
ikke råd til å mislykkes. Vi må derfor være forberedt på
at NATO og Norge, som medlem av alliansen, vil måtte
være i Afghanistan i lang tid.
Den forestående gradvise utvidelsen av ISAFs mandat
utover Kabul og etableringen av de såkalte Provincial
Reconstruction Teams, forkortet PRT, i ulike deler av
landet har som formål å bidra til å styrke overgangsregje­
ringens muligheter for myndighetsutøvelse.
PRT­teamenes viktige oppgave er å skape stabilitet og
sikkerhet i de områder hvor de er utplassert, og dermed
direkte og indirekte styrke overgangsregjeringens og der­
med sentralmaktens innflytelse -- direkte ved å trygge
forholdene og dermed sentralmaktens innflytelse, indi­
rekte ved å skape stabilitet som grunnlag for annen virk­
somhet, og da i første rekke for økonomisk gjenoppbyg­
ging og forbedringer i levevilkårene for den afghanske
sivilbefolkningen.
Samtlige PRT vil ha et sivilt element for bl.a. kontakt
med afghanske myndigheter og internasjonale hjelpeor­
ganisasjoner. Størrelsen på det sivile elementet i det en­
kelte PRT vil avhenge av situasjonen i området.
De drøftinger som nå pågår i NATO med sikte på å
øke antallet PRT­team, har vist at det er bred tilslutning
til denne ideen. Det er også bred enighet om at de fremti­
dige PRT­ene skal være en del av ISAF­styrken. Presi­
dent Karzai har tilskrevet NATOs generalsekretær og ut­
trykt sterk støtte til de planene som foreligger om utplas­
seringen av flere slike PRT­styrker.
Fra norsk side har vi signalisert at vi er innstilt på å
delta i et nordisk­britisk PRT­team som er under planleg­
ging, forutsatt at det legges til rette for at PRT­teamene
får de nødvendige sikkerhetsmessige støttefunksjoner.
Tryggingen av sikkerheten i Afghanistan fordrer et
aktivt samspill med afghanerne selv. Så langt har det
bare vært en begrenset fremdrift i arbeidet med å bygge
opp en nasjonal hær, politistyrke, grensepoliti og et fun­
gerende rettssystem. Det er således behov for å intensive­
re den internasjonale støtten på dette området. I denne
sammenheng er det helt avgjørende at Afghanistans na­
boland bidrar positivt og aktivt.
La meg så si litt om dagens norske innsats i Afghanis­
tan.
Norge deltar aktivt i de militære operasjonene i Af­
ghanistan. I dag bidrar vi med en medisinsk­kirurgisk en­
het og en sivilmilitær samarbeidsenhet i ISAF. Disse bi­
dragene planlegges avsluttet i februar 2004. I tillegg har
vi nylig utplassert et norsk vakt­ og sikringskompani i
forbindelse med avholdelsen av det konstitusjonelle
Loya Jirga­ møtet, som jeg var inne på. Dette bidraget er
blitt møtt med stor anerkjennelse fra afghansk side og fra
det internasjonale samfunn. Vi har tidligere deltatt i ope­
rasjon «Enduring Freedom» med bl.a. spesialstyrker og
jagerfly.
Det folkerettslige grunnlaget for Norges militære del­
takelse i Afghanistan er for «Enduring Freedom»s ved­
kommende bygd på utøvelsen av kollektivt selvforsvar,
som bekreftet i Sikkerhetsrådets resolusjon 1368. Når det
gjelder deltakelsen i ISAF, bygger denne på autorisasjon
av Sikkerhetsrådet i resolusjon 1386 samt samtykke fra
regjeringen i Kabul.
Det er mitt håp at arrestasjonen av Saddam Hussein på
sikt vil lede til at terroristangrepene mot både sivile og
militære mål i Irak vil reduseres eller opphøre. Samtidig
er det viktig at vi erkjenner at situasjonen i landet fortsatt
vil stille oss overfor betydelige problemer og utfordrin­
ger i tiden fremover. Dette blir vi dessverre minnet om
nesten daglig. Sikkerhetssituasjonen er ytterst alvorlig.
Terroranslag rettes både mot sivile irakere og det interna­
sjonale sivile og militære nærværet. Det at også FN, det
internasjonale Røde Kors og andre humanitære organisa­
sjoner utsettes for terroraksjoner, demonstrerer kanskje
tydeligere enn noe annet alvoret i situasjonen.
La meg i den forbindelse minne om at Regjeringens
holdning til de militære aksjonene som ble igangsatt i
vår, er vel kjent: Regjeringen mente at det ikke forelå et
tilstrekkelig folkerettslig grunnlag for å gå til militær ak­
sjon mot Irak. Et nytt vedtak om dette i FNs sikkerhets­
råd ville i tilfelle være nødvendig. Vi gikk i stedet inn for
at Hans Blix og hans våpeninspektører skulle få fortsette
sitt arbeid.
Imidlertid gikk det ikke slik. Problemstillingen nå er
imidlertid hva som skal til for å bringe landet på fote
igjen. Det må ta utgangspunkt i situasjonen slik den nå

Em. 15. des. -- Redegjørelser av utenriksministeren og forsvarsministeren om samlet norsk innsats
i Afghanistan og Irak i 2004, samt Norges bidrag til operasjoner utenlands i 2004
2003
1336
er. Vår oppgave må være å bidra til å stabilisere situasjo­
nen i Irak og å ta vår del av ansvaret for gjenoppbyggin­
gen av landet, økonomisk så vel som politisk, slik det to
ganger er oppfordret til av Sikkerhetsrådet i resolusjone­
ne 1483 og 1511.
Uansett årsak er derfor den primære utfordringen å få
etablert en akseptabel sikkerhetssituasjon. Uten at vi får
volden og terroren under kontroll, vil vi ikke få lagt for­
holdene til rette for en positiv politisk og økonomisk ut­
vikling. De terroristaksjoner som nesten daglig finner
sted, og som like gjerne rammer sivile som militære, kan
ikke på noen som helst måte forsvares. Det er ikke aksep­
table virkemidler for å nå politiske mål.
Vi har mislyktes hvis vi ikke klarer å skape en sikker­
hetssituasjon som gjør at FN, ikke­statlige organisasjoner
og humanitære hjelpearbeidere kan drive sin virksomhet
til beste for den irakiske befolkningen. Jeg vil samtidig
understreke at en stabilisering i Irak også vil kunne ha
positive virkninger for situasjonen i Midtøsten mer gene­
relt.
På den politiske siden er det tatt skritt for å legge til
rette for et irakisk selvstyre. Dette er en utvikling vi fort­
satt vil støtte. Regjeringen er opptatt av at myndighets­
overføring fra den midlertidige koalisjonsmyndighet un­
der amerikansk ledelse til en irakisk regjering skjer så
raskt som mulig. Den tidsplan som den amerikansklede­
de interimsadministrasjon og det midlertidige irakiske
styringsrådet er blitt enige om, legger til grunn at en
overgangsregjering skal være på plass 1. juli 2004, og at
en permanent ny grunnlov skal være utarbeidet to år se­
nere. Med pågripelsen av Saddam Hussein er det grunn
til å håpe at det vil bli en ny giv i demokratiseringspro­
sessen. De mange irakere som har dukket seg i angst for
Saddam Hussein, kan nå rette ryggen og gå aktivt inn i
arbeidet med å skape et nytt og fritt irakisk samfunn.
Like viktig som at utviklingen skjer raskt, er det at
den er vel forberedt, og at den har nødvendig legitimitet
hos den irakiske befolkningen. Uten det vil de nye poli­
tiske ledere i Irak vanskelig kunne opptre med nødvendig
autoritet og myndighet.
Kofi Annan sier i sin rapport om Irak fra sist onsdag at
det er sannsynlig at landet vil trenge bistand i form av be­
tydelig militært nærvær i flere år fremover. Det irakiske
folk må etter generalsekretærens syn få forsikringer om
at stater også utenfor den amerikanskledede koalisjonen
vil være rede til å bidra med militære styrker dersom en
ny irakisk regjering ber om det.
Annan understreker også at de økende sikkerhetspro­
blemene i Irak ikke kan løses med militære midler alene.
En politisk prosess er nødvendig.
Når det gjelder vår militære deltakelse i den interna­
sjonale stabiliseringsstyrken i Irak, består den av to kom­
ponenter: et ingeniørkompani utvidet med mine­ og eks­
plosivryddere i det britiske ansvarsområdet og et mindre
antall stabsoffiserer i den polsk­ledede divisjonen.
De norske militære bidragene til stabiliseringen av
Irak har hele tiden vært i samsvar med Sikkerhetsrådets
resolusjon 1483 av 22. mai i år. Bidragene er av en slik
karakter at de folkerettslig ikke medfører at Norge får
status som okkupasjonsmakt. Premissene for de norske
bidragene er også kommet klart til uttrykk i avtaleverket
som ligger til grunn for deltakelsen i henholdsvis britisk
og polsk ansvarsområde.
FNs sikkerhetsråd vedtok 16. oktober 2003 ytterligere
en resolusjon, 1511, om situasjonen i Irak. Selv om det
tidligere allerede forelå et klart folkerettslig grunnlag for
norske bidrag til stabilisering av Irak, må vi nå ta ut­
gangspunkt i situasjonen slik den er definert i resolusjon
1511. Den slår fast at en forsterket internasjonal militær
og politifaglig innsats er avgjørende for å ivareta Iraks
stabilitet og sikkerhet, slik at man kan få lagt det nødven­
dige grunnlaget for fremtidig irakisk selvbestemmelse og
trygge FNs virksomhet i landet. Resolusjonen inneholder
dessuten en autorisasjon til nødvendig maktanvendelse
for å sikre stabilitet og sikkerhet i Irak. Derved gis også
et folkerettslig grunnlag for et bredere spektrum av inter­
nasjonale militære bidrag.
Vi har i den senere tid fått flere anmodninger fra nær­
stående land om ytterligere bidrag til de militære opera­
sjonene i både Afghanistan og Irak, herunder norsk med­
virkning til etableringen av et senter for opplæring av ira­
kisk politi i Jordan. Henvendelsene er også kommet fra
FN, NATO og EU, bl.a. har FNs sikkerhetsråd i resolu­
sjon 1511 oppfordret til internasjonale bidrag til politi­
sektoren.
Det er selvsagt viktig at vi fra norsk side fortsetter å ta
vår del av ansvaret for å sikre en positiv politisk, økono­
misk og sikkerhetsmessig utvikling i Afghanistan og
Irak. Det vil imidlertid ikke være mulig å imøtekomme
alle de anmodninger om bidrag som vi har mottatt. Vi må
derfor foreta selvstendige vurderinger og prioriteringer,
basert på de foreliggende behov og tilgjengelige ressur­
ser.
I Irak og Afghanistan tar vi sikte på å videreføre vårt
internasjonale militære engasjement i første halvår i
2004 omtrent på samme nivå som i dag. Forsvarsministe­
ren vil om litt redegjøre nærmere for dette. La meg imid­
lertid få peke på at Regjeringen innenfor politi­/sikker­
hetssektoren har besluttet at Norge vil legge opp til en
viss økning av sin støtte til opplæringen av det afghanske
sivilpolitiet og grensepolitiet.
Hva gjelder vår deltakelse i annet halvår 2004, er det­
te et spørsmål Regjeringen vil måtte komme nærmere til­
bake til. Dette vil bl.a. måtte ses i lys av behovene og hva
andre land vil bidra med. I vurderingen vil vi likeledes
måtte ta hensyn til våre øvrige internasjonale forpliktel­
ser, herunder deltakelsen i NATOs nye innsatsstyrke.
De samlede gjenoppbyggingsbehovene i Afghanistan
og Irak er av FN, Verdensbanken og Det internasjonale
valutafondet frem til 2007 anslått til henholdsvis
210 milliarder kr for Afghanistan og om lag
235 milliarder kr for Irak.
Vårt utviklingssamarbeid med Afghanistan blir inten­
sivert når landet fra neste år får status som samarbeids­
land. I vår bistand neste år vil vi fortsatt ha en helhetlig
tilnærming med støtte til den politiske prosessen, til å
bedre sikkerheten og til å lindre nød og bidra til gjenopp­
bygging. Det er viktig at våre tiltak er i samsvar med af­

Em. 15. des. -- Redegjørelser av utenriksministeren og forsvarsministeren om samlet norsk innsats
i Afghanistan og Irak i 2004, samt Norges bidrag til operasjoner utenlands i 2004
2003 1337
ghanske prioriteringer. Den planlagte bistanden vil i all
hovedsak gå til oppbygging av offentlige institusjoner,
utdanning, demokratibygging og menneskerettigheter.
Når det gjelder bistanden til Irak, tilkjennegav Norge
under den internasjonale giverlandskonferansen i Madrid
i oktober et samlet bidrag på 537 mill. kr for perioden
2003--2006, hvorav 297 mill. kr vil bli benyttet i innevæ­
rende år. De norske bidragene vil i første rekke gå til hu­
manitær bistand og gjenoppbygging, i all hovedsak gjen­
nom det multilaterale giverfondet for Irak.
Den samlede bistanden til Afghanistan vil for 2004
være på om lag 300 mill. kr og på inntil 80 mill. kr til
Irak.
Norge deltar i dag med mer enn 800 personer i ulike
utenlandsoperasjoner. På denne måten bidrar vi til regio­
nal og global stabilitet og sikkerhet med sikte på å skape
grunnlag for å finne politiske løsninger på konflikter.
Men ressursene når det gjelder mannskap, utstyr og
økonomiske midler, setter grenser for vår mulighet til å
besvare alle henvendelser og bidrag positivt. Det er der­
for en viktig oppgave for oss å prioritere innsatsen
mellom ulike operasjoner og geografiske innsatsområ­
der.
Den generelle linjen Regjeringen har lagt opp til, er at
vi først og fremst bør delta i FN­ og NATO­ledede ope­
rasjoner. Vi bør videre være rede til å ta et ansvar for å
bidra i operasjoner i tilknytning til freds­ og forsonings­
prosesser som vi er involvert i. Et slikt tilfelle er Sri Lan­
ka. Et annet er Sudan, hvor det er klare forventninger om
at Norge vil følge opp den rollen vi har hatt for å legge til
rette for en fredsavtale. Hvis det blir en fredsavtale i Su­
dan, vil Regjeringen positivt vurdere deltakelse av norsk
personell i en FN­ledet styrke når eventuelle behov og fi­
nansiering er klarlagt.
Vi må fortsatt være rede til å bidra til FNs operasjoner
i Etiopia og Eritrea, i Sierra Leone og i Liberia. I Midtøs­
ten vil vi søke å videreføre vår ledende rolle i den inter­
nasjonale observatørgruppen i Hebron på Vestbredden.
Det er viktig å være oppmerksom på at oppgavene på
Sri Lanka, i Sudan og de andre stedene i Afrika hvor vi
er engasjert, er av en annen karakter enn f.eks. i Kosovo.
På disse stedene er det ikke tale om å delta i fredsskapende
militære operasjoner, men i overvåkings­, kontroll­ og
politioppgaver. Dette krever andre typer kvalifikasjoner
og ressurser.
Når det gjelder Balkan, vil vi fortsatt delta med mili­
tært personell i Kosovo. Når NATOs operasjon i Bosnia
etter planen blir overtatt av EU høsten 2004, tar vi likele­
des sikte på å yte et sivilt bidrag.
Forsvarsministeren vil gå nærmere inn på hvordan vi
vil innrette norsk deltakelse i internasjonale militærope­
rasjoner i 2004 samt ressursbehovene og sikkerhetssitua­
sjonen for de norske styrkene. Hun vil også går nærmere
i detalj om hva vi tar sikte på å bidra med i form av mili­
tære styrker til Afghanistan og Irak.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Regjeringen tar
sikte på å videreføre Norges militære deltakelse i uten­
landsoperasjoner i 2004 på høyt nivå. I forsvarsbudsjettet
for 2004, vedtatt 4. desember, ble det avsatt 700 mill. kr
til dette.
Regjeringen tar sikte på å opprettholde vår deltakelse i
de tre hovedoperasjonsområdene Afghanistan, Kosovo
og Irak med relevante og etterspurte styrkebidrag. I til­
legg vil Norge delta i FN­ledede operasjoner og enkelte
andre utvalgte operasjoner.
Forsvaret er midt i en radikal omstilling. Vi tilpasser
Forsvaret til nye nasjonale og internasjonale rammebe­
tingelser. Målsettingen er å ha styrker av høy kvalitet,
med høy reaksjonsevne, som er relevante og effektive i
forhold til oppgavespekteret, både hjemme og ute.
Forsvarets bidrag til internasjonal krisehåndtering og
stabilisering svekker ikke vår evne til å forsvare norsk
territorium. Internasjonalt engasjement er tvert imot med
på å styrke vår evne til å opprettholde et effektivt og rele­
vant forsvar her hjemme.
Det gamle mobiliseringsforsvaret var godt tilpasset
den situasjonen det var utviklet for, men er ikke lenger i
stand til å oppnå verken nødvendig reaksjonsevne, an­
vendbarhet, kvalitet eller fleksibilitet. Omstillingen til et
forsvar med høyere reaksjonsevne er derfor først og
fremst drevet av behovet for mindre og raskere tilgjenge­
lige styrker i våre egne nærområder. For utenlandsopera­
sjoner vil vi aldri behøve å være raskere ute enn våre alli­
erte. Det er her hjemme kravet til nasjonal reaksjonsevne
først og fremst gjør seg gjeldende.
En av hovedmålsettingene med etableringen av inn­
satsstyrkene -- FIST -- for både Hæren, Sjøforsvaret og
Luftforsvaret er å gi en reaksjonsevne som kan brukes til
å gi et bedre forsvar hjemme. Det meste av det norske
forsvaret, som i dag utgjøres av nettopp innsatsstyrkene,
vil til enhver tid være hjemme, klart til å reagere på ulike
trusler og kriser, eller, ved behov, for å yte støtte til det
sivile samfunn. Det er derfor ingen motsetning mellom
strukturer for nasjonale og internasjonale operasjoner. I
vår tids sikkerhetsbilde er kravene til begge deler av opp­
gavespekteret stort sett sammenfallende og gjensidig for­
sterkende. Interoperabilitet for militære styrker vedtas
ikke, det utvikles over tid, gjennom å delta i NATO­fel­
lesskapet med flernasjonal trening og øvelser, og i virke­
lige operasjoner.
Forsvaret har allerede gjort mye for å møte de nye
kravene. Vi er på rett kurs. Tilbakemeldinger fra NATO
på våre styrkebidrag er meget positive. Våre bidrag er re­
levante og møter de krav moderne militære operasjoner
stiller, fordi vi har omstilt hjemme. Innsatsen og kompe­
tansen til det norske personellet holder svært høy stan­
dard. Dette underbygger Norges rolle som en troverdig
alliansepartner.
Det er likevel kritisk nødvendig å fullføre omstillin­
gen som er påbegynt, dvs. styrking av operativ evne ved
fortsatt fokus på reaksjonsevne, anvendbarhet, fleksibili­
tet og kvalitet. For å få dette til er samarbeid med allierte
en avgjørende forutsetning. Vi må bidra til rett type mili­
tær evne gjennom samarbeid med våre allierte og part­
nernasjoner når det gjelder anskaffelser, logistikk, vedli­
kehold og opplæring/trening samt felles styrkebidrag til
konkrete operasjoner.

Em. 15. des. -- Redegjørelser av utenriksministeren og forsvarsministeren om samlet norsk innsats
i Afghanistan og Irak i 2004, samt Norges bidrag til operasjoner utenlands i 2004
Trykt 15/1 2004
2003
1338
Kapabilitetstiltakene, PCC, som NATOs stats­ og re­
gjeringssjefer forpliktet seg til på toppmøtet i Praha i
fjor, vil ha stor betydning for vår evne til å håndtere nye
utfordringer. Formålet er å oppnå mer gjennom samar­
beid enn det det enkelte land har råd til og kapasitet til
alene. Dette realiseres ved valg av strategiske partnere,
rolledeling samt nye kapasiteter anskaffet gjennom fel­
lesfinansering. Norge spiller en aktiv rolle i PCC og leder
derfor en høynivågruppe som skal bedre NATOs tilgang
på strategisk sjøtransport.
Norge satser spesielt på samarbeid med land som lig­
ger oss nær både geografisk, politisk og kulturelt. Dan­
mark, Tyskland, Nederland og Storbritannia er eksemp­
ler på det. Samarbeidet med disse nordsjølandene vil gi
Norge både økonomiske besparelser og operative forde­
ler. Det øker vår evne til å bidra med relevante og etter­
spurte kapasiteter i utenlandsoperasjoner ved at mindre
norske avdelinger kan «plugges inn» i større multinasjo­
nale enheter. Samtidig vil disse multinasjonale styrkene
bli nærmere knyttet til forsvaret av Norge. De forsvars­
og sikkerhetspolitiske fordelene vi oppnår ved et nært
samarbeid med disse europeiske NATO­landene, er me­
get betydelige.
Etableringen av NATO Response Force, NRF, ble
også vedtatt i Praha og er en katalysator for omformin­
gen eller transformasjonen av alliansen. Oppbyggingen
av denne flernasjonale styrken er sentral for NATOs fort­
satte militære og sikkerhetspolitiske relevans. Vår delta­
kelse bidrar til å heve våre styrkers evne til operativt
samvirke med allierte i flernasjonale operasjoner.
NRF vil trolig i framtiden bli alliansens viktigste
verktøy for deltakelse i krisehåndteringsoperasjoner
både innenfor og utenfor alliansens område. Den skal
med andre ord kunne settes inn både i Afghanistan og i
Norge. Å delta er en sentral allianseforpliktelse og et
viktig bidrag for å ivareta kollektivt forsvar og sikker­
het. Vi må derfor planlegge de forpliktelser Norge påtar
seg i NATOs hurtigreaksjonsstyrke, parallelt og koordi­
nert med vårt framtidige engasjement i utenlandsopera­
sjoner. Det betyr at de styrkeelementene Norge forplik­
ter det enkelte halvår til NATO Response Force, ikke
kan deployeres til andre formål i samme periode. Våre
innmeldte kapasiteter til utenlandsoperasjoner i 2004 er
derfor koordinert med våre forpliktelser i NATOs hur­
tigreaksjonsstyrke.
Som følge av NATOs krav til beredskap og samtre­
ning i forkant av operasjonsperioden på seks måneder vil
styrkebidrag som inngår i NRF, normalt ikke kunne be­
nyttes til andre oppdrag i den perioden de er bundet for
NRF. Det enkelte medlemsland kan i prinsippet bare
trekke innmeldte enheter ut av NRF ved akutte nasjonale
behov.
Norske bidrag til utenlandsoperasjoner hentes primært
fra de stående styrker som inngår i Forsvarets innsats­
styrke. I tillegg utdannes enheter ved 6. divisjon som ved
behov kan inngå i utenlandsoperasjoner. Dessuten kan
personell med tidligere erfaring fra Forsvaret fortsatt re­
krutteres til internasjonal tjeneste, men denne formen for
rekruttering er mindre forutsigbar, og den krever betyde­
lig større økonomiske ressurser og tid til oppøving og
samtrening.
Deltakelse innenfor fastsatt budsjettramme for uten­
landsoperasjoner i 2004 vil derfor i hovedsak dimen­
sjoneres ut fra kapasitetene i Forsvarets innsatsstyrke,
FIST hær, FIST sjø og FIST luft. Samtidig vil de fleste
av dagens kapasiteter i de enkelte forsvarsgrenene inngå
nettopp i innsatsstyrkene. Norske militære enheter skal i
prinsippet kunne reagere like raskt hjemme som ute, og
det norske forsvaret består derfor i hovedsak av innsats­
styrker. Viktige unntak er bl.a. kystvakt og heimevern.
Dette er altså premissene for hva vi kan stille med i hvil­
ken operasjon.
Norges deltakelse i utenlandsoperasjoner er basert på
vilje til å bidra til fred og stabilitet i konfliktområder av
betydning for vår egen så vel som internasjonal sikker­
het. Vi deltar i dag med over 1 000 kvinner og menn i
ulike operasjoner. Norsk personell gjør en viktig innsats i
internasjonale operasjoner. Gjennomføring av slike ope­
rasjoner er en forutsetning for positiv politisk og økono­
misk utvikling.
Det norske vakt­ og sikringskompaniet i den interna­
sjonale sikkerhetsstyrken, ISAF, i Afghanistan har en
sentral rolle for å tilrettelegge for framdrift i den såkalte
Bonn­prosessen. Beskyttelsen rundt gjennomføringen av
den afghanske grunnlovgivende forsamling, Loya Jirga,
er avgjørende for å kunne få på plass en ny afghansk
grunnlov og gjennomføring av demokratiske valg neste
år.
Det norske ingeniørkompaniet i Irak har gjort en bety­
delig innsats for sivilbefolkningen i Basra og omegn. En
forutsetning for stabilitet og håp om en bedre framtid er
at befolkningens essensielle behov blir dekket, knyttet til
strøm, gass, petroleum, vann osv.
-- Ingeniørkompaniet har reparert og sikret kraftforsyn­
ingen etter at kriminelle organisasjoner har revet
kraftlinjer for å stjele og selge kopperledningene.
Strøm er en forutsetning ikke bare for sivilbefolknin­
gen. De lokale raffineriene er helt avhengige av strøm
for å opprettholde forsyningen av bensin, bl.a. til
transportsektoren, samt gass til husholdningene.
-- Eksplosivrydderne i kompaniet har destruert over
35 000 eksplosiver, som f.eks. miner, håndgranater,
skudd til håndvåpen, missiler og torpedoer -- udeto­
nerte eksplosiver som utgjør en reell fare for sivilbe­
folkningen.
-- En ny bro er bygd, og en annen bro er reparert og gjort
kjørbar.
-- Kompaniet har inspisert det lokale vanningssystemet
for å kartlegge utbedringsbehov i hele den britiske
sektor i Sør­Irak, et område tolv ganger så stort som
Kosovo.
-- To skoler i området er sikret og pusset opp.
-- ABC­troppen kartlegger bruk og potensiell forurens­
ning av industrikjemikalier i området samt bistår eks­
plosivrydderne i deres oppdrag.
-- Sanitetstroppen støtter alle oppdrag og benytter ledig
tid til å behandle lokalbefolkningen for sår, splint og
andre småskader.

Forhandlinger i Stortinget nr. 88
Em. 15. des. -- Redegjørelser av utenriksministeren og forsvarsministeren om samlet norsk innsats
i Afghanistan og Irak i 2004, samt Norges bidrag til operasjoner utenlands i 2004
S 2003--2004
2003 1339
(Statsråd Krohn Devold)
-- Minefeltene er kjent og avmerket og ligger stort sett
mot grensen og utgjør dermed en mindre akutt fare for
sivilbefolkningen. Andre oppgaver prioriteres derfor
høyere. Kompaniet har likevel destruert ca. 7 500 mi­
ner.
-- Alle enheter tar sin del av vakt­ og sikringsoppgavene,
og personellet er til enhver tid benyttet ut fra hvor be­
hovene er størst.
Det er intet nytt at militære styrker driver denne type
aktivitet, både for å avhjelpe akutt nød og for å vinne fre­
den. Dette har norske soldater i internasjonal tjeneste
lang erfaring i å gjøre, i Libanon, på Balkan, i Afghani­
stan og nå i Irak.
Militær tilstedeværelse sammen med tradisjonell bi­
stand og støtte til gjenoppbygging og etablering av sivile
institusjoner er i en postkonfliktfase tre elementer som
utgjør en naturlig helhet. Det er ikke et enten -- eller. Vi
trenger alle.
Det er tidvis betydelig risiko forbundet med å delta i
slike oppdrag, og sikkerheten for norsk personell har der­
for alltid høyeste prioritet. Regjeringen legger stor vekt
på at avdelingene som sendes ut, er trent og utrustet for
egenbeskyttelse. Personellets velferd under og etter opp­
draget står også helt sentralt.
Sikkerhetstiltakene justeres til enhver tid i forhold til
foreliggende trusselvurderinger. Vi er i denne sammen­
heng avhengige av en effektiv etterretningstjeneste og et
godt etterretningssamarbeid.
Både trusselvurderinger og sikkerhetstiltak for å be­
skytte personellet under tjeneste utformes i nært samar­
beid med våre allierte og andre samarbeidspartnere i de
forskjellige operasjonene Norge deltar i.
Videre sørger vi for at avdelingene er utstyrt med uli­
ke former for beskyttelsesutstyr, fra skuddsikre vester og
hjelmer til pansrede kjøretøy. Ytterligere tiltak iverkset­
tes ved behov, enten det dreier seg om bevegelsesrestrik­
sjoner eller andre tiltak som øker styrkebeskyttelsen.
Det er i tillegg avgjørende at de engasjementsreglene,
«Rules of Engagement», styrkene opererer under, er ro­
buste og gir styrkene fleksibilitet til å ivareta egen sik­
kerhet på beste måte.
I Afghanistan er et fortsatt internasjonalt militært nær­
vær en forutsetning for en positiv politisk og økonomisk
utvikling. Det er nå viktig å tilrettelegge for at den af­
ghanske overgangsregjeringen blir i stand til å følge opp
Bonn­prosessen og utvide sin innflytelse i provinsene.
Etablering av et stabilt og demokratisk styresett i Af­
ghanistan står helt sentralt for å forhindre at landet igjen
skal bli et fristed for internasjonal terrorisme.
Norge har så langt høstet stor anerkjennelse for sine
bidrag til operasjonene i Afghanistan. Vi har vist at også
små nasjoner er i stand til å stille med relevante bidrag,
på kort varsel, til krevende oppdrag.
Sikkerhetsutfordringene i Afghanistan er store.
NATO overtok ledelsen av ISAF i august i år og har sig­
nalisert et langsiktig engasjement. Det er avgjørende at
alliansen lykkes i sitt oppdrag i Afghanistan, som er den
første NATO­operasjonen utenfor Europa.
NATO er og vil være selve hjørnesteinen for norsk
sikkerhet. Derfor må Norge delta aktivt i NATOs opera­
sjoner for å bidra til å sikre at alliansen forblir relevant
og sterk. Regjeringen tar sikte på å prioritere den norske
militære deltakelsen i ISAF­styrken i 2004.
Det er klart at en mer omfattende rolle for NATO i
Afghanistan vil kreve at de allierte og våre partnernasjo­
ner er villige til å bidra med flere styrker enn ISAF består
av i dag, på ca. 5 500 personer. Så langt har det vært en
utfordring å få oppfylt styrkebehovene for det eksisteren­
de mandatområdet i og rundt Kabul. NATO har derfor
gått inn for en gradvis utvidelse av operasjonsområdet
for å sikre at ISAF har tilstrekkelig antall styrker og til­
gjengelige kapasiteter for å ivareta oppdraget, uten at
innsatsen i Kabul svekkes.
Alliansen vurderer nå ulike muligheter for å styrke
ISAFs rolle utenfor Kabul, bl.a. ved etablering av såkalte
Provincial Reconstruction Teams, PRT. Formålet bak
disse teamene er å bidra til utvikling av sikkerhet og sta­
bilitet i provinsene. Sentralt står støtte til sikkerhets­
sektorreform og gjenoppbyggingsarbeid.
Norge bidrar i dag i ISAF IV med en sivilmilitær sam­
arbeidsenhet og en medisinsk­kirurgisk enhet. Disse bi­
dragene avsluttes i januar 2004. I tillegg har Norge fra
ca. 1. desember bidratt med et mekanisert infanterikom­
pani som ISAFs sikrings­ og reaksjonsstyrke. Denne
styrken utfører nå oppdrag i forbindelse med gjennomfø­
ringen av den afghanske grunnlovgivende forsamling,
Loya Jirga, og vil videreføres i ISAF V fram til august
2004. Oppdraget vil være av liknende karakter som i dag.
I den aktuelle situasjonen i Afghanistan er det viktig å
bidra til å utvide den afghanske sentralmyndighetens inn­
flytelse i provinsene. Etableringen av PRT er et av
NATOs fremste verktøy for å oppnå dette.
Som utenriksministeren redegjorde for innlednings­
vis, ser Norge på muligheten for å bidra med personell til
et nordisk­britisk team innenfor ISAF­rammen. Regje­
ringen vil arbeide videre med å utforme rammebetingel­
sene for å kunne delta i et eventuelt slikt PRT­samarbeid.
Vi må ikke glemme bakgrunnen for det internasjonale
militære engasjement i Afghanistan -- terroranslagene
mot USA 11. september. Norge bidrar også på andre må­
ter til å styrke alliansens evne til å bekjempe internasjo­
nal terrorisme.
NATO­operasjonen Active Endeavour i Middelhavet
vil fortsatt være en viktig arena for dette og utgjør et av
de mest konkrete tiltakene NATO har iverksatt i forlen­
gelsen av artikkel 5­vedtaket i alliansen rett etter
11. september. NATO revurderer i disse dager Operation
Active Endeavour. Bakgrunnen er vanskelighetene med
å få fylt opp styrkebehovene for operasjonen og ønsket
om en klarere kobling til NATOs konsept for forsvar mot
terrorisme.
Derfor vil Norge også i 2004 delta rutinemessig med
relevante kapasiteter i overvåkningen av skipstrafikken i
Middelhavet. Våre militære bidrag vil også i fortsettelsen
inngå som en del av NATOs stående flåtestyrker. Lang­
varig internasjonalt militært nærvær vil også være nød­
vendig for å bringe sikkerhet og politisk stabilitet til Irak.
88

Em. 15. des. -- Voteringer 2003
1340
Opprettelsen av en multinasjonal stabiliseringsstyrke var
nødvendig for å skape gode vilkår for gjenoppbygging av
infrastruktur og etablering av demokratiske institusjoner
i landet.
Det er bred internasjonal enighet om nødvendigheten
av et sikkerhetsnærvær i Irak i postkonfliktfasen. Dette
ble understreket nok en gang i høst ved vedtaket av FNs
sikkerhetsråds resolusjon 1511, som oppfordrer med­
lemslandene til å bidra til den internasjonale stabiliser­
ingsstyrken i Irak. Det er viktig at vi fra norsk side slutter
opp om FNs oppfordring, og fortsetter å støtte opp under
denne innsatsen i 2004.
Regjeringen tar sikte på å videreføre deler av maskin­
og konstruksjonskapasitetene fra Telemark ingeniørkom­
pani i den britiske sektoren i Irak. Varigheten for bidra­
get er seks måneder.
Videre legger Regjeringen opp til å forlenge Norges
støtte til den polske divisjonsledelsen med et mindre an­
tall stabsoffiserer.
KFOR­styrken har siden 1999 hatt en sentral rolle for
å tilrettelegge for en fredelig og demokratisk utvikling i
Kosovo. Det er i Norges interesse å bidra med styrker
gjennom NATO for å forhindre at Balkan igjen blir «Eu­
ropas urolige hjørne».
De sentrale sikkerhetsutfordringene er fortsatt interet­
nisk vold, organisert kriminalitet og politisk ekstremisme
knyttet til kosovo­albansk nasjonalisme. Det ser likevel
ut til å være en viss bevegelse i den politiske prosessen,
og det er bl.a. igangsatt dialog og forhandlinger mellom
Beograd og Pristina om Kosovos sluttstatus.
Dersom sikkerhetssituasjonen tilsier det, vil NATO i
løpet av 2004 gå over til et mer fleksibelt og mindre per­
sonellintensivt militært nærvær i Kosovo. Norges militæ­
re bidrag til KFOR vil reduseres i takt med denne utvik­
lingen. Fram til sommeren 2004 vil det nåværende infan­
teribidraget videreføres.
Regjeringen tar deretter sikte på å tilby et mindre an­
tall helikoptre andre halvår av 2004. Helikoptre er en
sterkt etterspurt kapasitet, og Forsvaret har også tidligere
hatt helikoptre i KFOR.
De siste ti årene har vi vært vitne til en vektforskyv­
ning fra deltakelse i FN­ledede operasjoner til operasjo­
ner ledet av NATO eller koalisjoner av villige. Dette er
særlig blitt synlig etter at NATO engasjerte seg i fredsbe­
varende operasjoner på Balkan i begynnelsen av 1990­
tallet og i forbindelse med koalisjonsoperasjonene i Af­
ghanistan. Dette skyldes ikke minst at NATO besitter et
velfungerende kommandoapparat og relevante styrker.
Dette innebærer ikke at Regjeringen ikke prioriterer FN
generelt eller deltakelse i operasjoner med FN­mandat.
Også de ovennevnte NATO­operasjonene har et klart
mandat fra FN.
Norge bidrar også til en rekke FN­operasjoner. Vi har
stabsoffiserer og observatører i Midtøsten, i Etiopia, i
Eritrea og på Balkan. Vi har nylig utført oppdrag for FN i
Kongo og Liberia, og Norge deltar også med militært
personell i andre fredsbevarende operasjoner, som Multi­
national Force and Observers i Midtøsten og Joint Mili­
tary Commission i Sudan.
Jeg viser for øvrig til utenriksministerens redegjørelse
om at hvis det blir en fredsavtale i Sudan, vil Regjeringen
positivt vurdere deltakelse av norsk personell i en FN­le­
det styrke. Det pågår for tiden uformelle konsultasjoner i
FN om en eventuell styrke til Sudan, og Regjeringen vil,
som utenriksministeren påpekte, komme tilbake til dette
når eventuelle behov og finansiering er klarlagt.
Regjeringen tar sikte på å videreføre vårt engasjement
i FN­operasjoner på omtrent tilsvarende nivå som i 2003.
Det er riktig at antallet personell som tjenestegjør di­
rekte i FN­ledede operasjoner, i blå beret, er mye lavere
enn for ti år siden. Det skyldes først og fremst at FN, i
tråd med FN­paktens kapittel VIII, i økende grad har de­
legert fredsbevarende oppdrag til regionale institusjoner
som NATO og EU.
Ulike konflikter på 1990­tallet har vist FNs begrens­
ninger i håndtering av internasjonale operasjoner. De mi­
litære operasjonene i Afghanistan og Irak krever et om­
fattende kommando­, kontroll­ og etterretningsapparat.
Dette er en type operasjoner som FN selv ikke er i stand
til å lede. FN makter ikke alene å løse verdenssamfunnets
problemer. Her er NATO en avgjørende samarbeidspart­
ner.
Jeg vil derfor framheve at samtlige utenlandsoperasjo­
ner og andre oppdrag som Norge i dag deltar i, og plan­
legger bidrag til i 2004, finner sted under helt klart man­
dat fra FNs sikkerhetsråd.
Det er viktig å understreke at andre institusjoner, som
NATO og EU, ikke undergraver FNs rolle, men tvert
imot søker å understøtte denne ved å lede operasjoner
under FN­mandat. Dette er etablert norsk politikk og en
målsetting som står fast. Derfor er FN fortsatt for Norge
den viktigste aktøren når det gjelder håndtering av inter­
nasjonale kriser og konflikter.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Presidenten vil foreslå at utenriksminis­
terens og forsvarsministerens redegjørelser om samlet
norsk innsats i Afghanistan og Irak i 2004 samt Norges bi­
drag til operasjoner utenlands i 2004 legges ut for behand­
ling i et senere møte i Stortinget -- og anser det som
vedtatt.
Vi skulle da være ferdig med behandlingen av sakene
nr. 1--8 på dagens kart.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare til å votere over sakene på
dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 32 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Karin Andersen på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Karl Eirik Schjøtt­Pedersen
på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet

Em. 15. des. -- Voteringer
2003 1341
-- forslag nr. 4, fra Karl Eirik Schjøtt­Pedersen på vegne
av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 5--9, fra Magnhild Meltveit Kleppa på
vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet
-- forslagene nr. 10--21, fra Magnhild Meltveit Kleppa
på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 22--32, fra Per Sandberg på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres først over mindretallsforslagene.
Forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til
votering. Forslaget lyder:
« Rammeområde 7
(Dagpengar mv.)
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot
13 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.22.45)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 22--32,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen nedsette et politisk
uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige tap
ved manglende integrering i Norge.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake skriv av
5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet ikke
skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente
folk ut.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette en informa­
sjonskampanje overfor kommunene som forteller om
mulighetene knyttet til kommunal utfordringsrett.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at kom­
munene får beholde eventuell merskattevekst for
2004.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen praktisk iverksette for­
søk med å overlate fylkeskommunens oppgaver til
kommunene og avvikle fylkeskommunen hvis et fler­
tall av befolkningen og kommuner i et fylke ønsker å
delta i et slikt forsøk.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innvilge forsøk med at
kommuner overtar ansvaret for videregående skoler
hvis enkeltkommuner ønsker dette.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor en­
keltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer
får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og
dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen
knyttet til regional næringsutvikling.»
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r :
2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn
70 Tilskudd, overslagsbevilgning .................................................... 40 000 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning ................................................ 10 769 734 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704)
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning 600 000 000
2543 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning ....................................... 10 134 266 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning ....................................... 2 000 266 000
Totale utgifter ............................................................................. 21 544 000 000
I n n t e k t e r :
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542)
2 Dividende ................................................................................... 90 000 000
5705 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger
1 Refusjon dagpenger .................................................................... 50 000 000
Totale inntekter ........................................................................... 140 000 000»

Em. 15. des. -- Voteringer 2003
1342
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk hvor
kommuner som ønsker det kan få overta ansvaret for
kollektivtrafikk og tilhørende midler.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede alternativ fi­
nansiering av de videregående skolene og institusjone­
ne innen sosialomsorg, med basis i en stykkprisfinan­
siering.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen nedsette et hurtigarbei­
dende utvalg for å ta restansene på asylfeltet. Utvalget
kan rekrutteres fra arbeidsledige med relevant kompe­
tanse.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå rutinene for
oppstart av sykehjem i sydlige land med finansiering i
Husbanken med fokus på avbyråkratisering, samt øke
informasjonsflyten til potensielle interessenter om den
øremerkede rammen til formålet.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.23.10)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10--21,
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre norskopp­
læring for voksne asylsøkere med kjent identitet med
unntak av dem med antatt grunnløse søknader.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme et kommune­
opplegg for 2005 som baseres på at kommunesektoren
skal ha et netto driftsresultat på 3 pst.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om at bruken av ODA­
godkjente midler til bosetting av flyktninger og tiltak
for innvandrere fases utover en periode på inntil 3 år.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjo­
nen for 2005 å utgreie friare rett til skattlegging for
kommunane.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjo­
nen for 2005 om å leggje fram ei heilskapleg vurdering
av dei økonomiske forholda til dei minste kommunane
som er dei største taparane ved omleggingar i inntekts­
systemet, herunder ei vurdering av nivå og omfang av
regionaltilskot og Nord­Noregs­tilskot.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa gjennom skjønnstilsko­
tet om å kompensere dei fylkeskommunane som taper
på endringar i oppgåvefordeling på rus­ og familie­
vernområdet.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
utvidelse av dagens begrensede momskompensasjons­
ordning.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbud­
sjett leggje fram ei grundig utgreiing av omfordelings­
verknadene mellom kommunane som følgje av nøytral
momskompensasjonsordning og fremje forslag til ei
revidering av uttrekket i rammetilskotet som no vert
gjennomført.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram de
distriktspolitiske konsekvensene ved alle omlegginger
av all generell politikk.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utsette innføring av
månedlig bostøtteutbetaling til det blir foretatt en hel­
hetlig gjennomgang av bostøtten i forbindelse med bo­
ligmeldingen.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen lage handlingsplaner
med klare måltall for rekruttering av funksjonshemme­
de og innvandrere til offentlige stillinger.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­
sjett for 2004 legge fram en plan for opptrapping av
antall VTA­plasser opp mot full behovsdekking i løpet
av 2 år.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet ble med 82 mot 19 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.23.31)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5--9, fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at mottak for
enslige mindreårige asylsøkere gis status som barne­
vernsinstitusjoner.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at enslige
mindreårige asylsøkere automatisk skal være et ansvar
for barnevernet og ha et tilbud på lik linje med norske
barn under omsorg fra barnevernet.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2004 fremme
forslag om gjeninnføring av en ordning tilsvarende
0,5 G i friinntekt for personer under yrkesrettet attføring.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Kostnadstaket knyttet til utdanning som attfø­
ringsopplegg på 50 000 kroner pr. skoleår og 100 000
kroner for hele attføringsløpet fjernes.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Kostnadstaket på tilskudd til nødvendig skolema­
terielle under yrkesrettet attføring fjernes.»

Em. 15. des. -- Voteringer
2003 1343
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 66 mot 35 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 18.23.53)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle direkte
bedriftsrettede tiltak som tildeles med grunnlag i fyl­
keskommunenes disponering av bevilgningene over
kap. 551 post 60, skal forvaltes gjennom Statens næ­
rings­ og distriktsutviklingsfond/Innovasjon Norge.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 63 mot 38 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.24.11)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3,
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å avstå fra enhver
form for opprettelse av Shariaråd eller lignende i Nor­
ge.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag
om å øremerke tilskuddet til drift av -- og opphold ved --
leirskoler for elever i grunnskolen i forbindelse med
revideringen av budsjettet for 2004.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
ble med 59 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.24.28)
Presidenten: Det skal nå voteres over innstillingens
forslag til vedtak under rammeområde 6.
Komiteen hadde innstillet:
A. Rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid)
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
500 Kommunal­ og regionaldepartementet (jf. kap. 3500)
1 Driftsutgifter ................................................................... 165 700 000
21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag, kan overføres 10 600 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 5 500 000
50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd ..... 18 000 000
502 Valgutgifter
1 Driftsutgifter ................................................................... 5 000 000
503 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. (jf. kap. 3503)
1 Driftsutgifter ................................................................... 10 600 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................. 1 550 000
520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)
1 Driftsutgifter ................................................................... 441 833 000
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak ........................... 1 167 500 000
22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse .................... 45 000 000
521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap.
3521)
60 Integreringstilskudd, kan overføres ................................ 2 920 903 000
61 Norskopplæring for voksne innvandrere ......................... 1 001 500 000
62 Kommunale innvandrertiltak .......................................... 43 000 000
70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging 2 700 000
71 Kunnskapsutvikling, kan overføres ................................ 48 250 000
72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres ............... 9 300 000
73 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen
frivillig virksomhet ......................................................... 25 000 000
74 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. .................. 1 600 000

Em. 15. des. -- Voteringer 2003
1344
75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,
kan overføres ................................................................... 11 650 000
522 Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 3522)
1 Driftsutgifter .................................................................... 6 600 000
523 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (jf.
kap. 3523)
1 Driftsutgifter .................................................................... 4 600 000
524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524)
1 Driftsutgifter .................................................................... 92 100 000
21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling ....................... 9 700 000
526 Nasjonale minoriteter
70 Tilskudd til nasjonale minoriteter ................................... 2 900 000
540 Sametinget (jf. kap. 3540)
50 Sametinget ....................................................................... 133 400 000
54 Avkastning av Samefolkets fond ..................................... 4 650 000
541 Tilskudd til samiske formål
70 Tilskudd til samiske formål ............................................. 1 100 000
72 Samisk språk, informasjon, o.a. ...................................... 2 600 000
542 Kompetansesenter for urfolks rettigheter
1 Driftsutgifter .................................................................... 1 950 000
551 Regional utvikling og nyskaping
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling ....... 977 150 000
61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift, kan overføres .................................... 295 000 000
64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune ................ 84 650 000
552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres ... 8 000 000
72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres .... 278 000 000
580 Bostøtte
70 Bostøtte, overslagsbevilgning ......................................... 2 109 000 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
21 Kunnskapsutvikling og ­formidling ................................ 3 700 000
60 Handlingsprogram for Oslo indre øst .............................. 40 000 000
71 Tilskudd til boligkvalitet, kan overføres ......................... 41 900 000
75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger,
kan overføres ................................................................... 702 000 000
78 Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og
boligpolitikk, kan overføres ............................................ 36 000 000
582 Skoleanlegg
60 Rentekompensasjon, kan overføres ................................. 240 500 000
585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 3585)
1 Driftsutgifter .................................................................... 4 700 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 15. des. -- Voteringer
2003 1345
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
60 Oppstartingstilskudd, kan overføres ............................... 2 114 000 000
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag 1 283 400 000
587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587)
1 Driftsutgifter ................................................................... 37 000 000
1570 Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570)
1 Driftsutgifter ................................................................... 266 958 000
22 Flyttekostnader, kan overføres ........................................ 5 050 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 774 000
1572 Petroleumstilsynet (jf. kap. 4572)
1 Driftsutgifter ................................................................... 119 456 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 13 600 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 500 000
1573 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 4573)
1 Driftsutgifter ................................................................... 61 057 000
21 Oppdrag .......................................................................... 7 148 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 145 000
1590 Aetat (jf. kap. 4590)
1 Driftsutgifter ................................................................... 1 883 225 000* *
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 1 831 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 49 735 000
1594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594)
21 Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres .............. 26 981 000
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres ............... 1 950 339 000*
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes
under post 70 .................................................................. 2 887 740 000
73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes
under post 71 .................................................................. 27 050 000
74 Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning 38 751 000
1595 Ventelønn mv. (jf. kap. 4595)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................................. 454 000 000
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
1 Driftsutgifter ................................................................... 271 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 5 000 000
72 Rentestøtte ...................................................................... 29 000 000
Totale utgifter .................................................................. 22 557 126 000
I n n t e k t e r :
3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)
2 Gebyr nødvisum .............................................................. 90 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter .............................. 654 000 000
3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
(jf. kap. 521)
1 Tilbakevending for flyktninger ....................................... 9 300 000
2 Norskopplæring for voksne innvandrere ......................... 11 016 000
3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet ............... 11 205 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter .............................. 32 079 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
*Tallene senere rettet, jf. presidentens presisering og ny votering 16.12., side 1394

Em. 15. des. -- Voteringer 2003
1346
3540 Sametinget (jf. kap. 540)
51 Avkastning av Samefolkets fond ..................................... 4 650 000
3585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 585)
1 Gebyrer ............................................................................ 200 000
3587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587)
4 Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett 13 200 000
4570 Arbeidstilsynet (jf. kap. 1570)
1 Diverse inntekter ............................................................. 1 728 000
4 Kjemikaliekontroll, gebyrer ............................................ 4 351 000
5 Tvangsmulkt .................................................................... 1 600 000
7 Byggesaksbehandling, gebyrer ....................................... 13 572 000
4572 Petroleumstilsynet (jf. kap. 1572)
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet .............................. 1 300 000
3 Refusjon av tilsynsutgifter .............................................. 50 700 000
6 Refusjoner/ymse inntekter .............................................. 900 000
4573 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 1573)
1 Laboratorievirksomhet .................................................... 1 036 000
2 Informasjon, kurs og tjenesteyting .................................. 1 140 000
3 Oppdrag ........................................................................... 7 148 000
4590 Aetat (jf. kap. 1590)
4 Salgsinntekter m.m. ......................................................... 369 000
80 Innfordret misbruk av dagpenger .................................... 30 000 000
81 Innfordret feilutbetalte attføringsytelser ......................... 14 000 000
4594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1594)
2 Opplæringstjenester ......................................................... 1 841 000
60 Refusjon fra Verdal kommune ........................................ 1 000 000
4595 Ventelønn mv. (jf. kap. 1595)
1 Refusjon statlig virksomhet mv. ...................................... 80 000 000
5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
1 Gebyrer m.m. .................................................................. 31 350 000
5327 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond og
fylkeskommunene mv.
50 Tilbakeføring av tilskudd ................................................ 70 000 000
51 Tilbakeføring av tapsfond ............................................... 20 000 000
5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
80 Renter .............................................................................. 5 042 000 000
Totale inntekter ................................................................ 6 109 775 000
*. Tallene senere rettet, jf. presidentens presisering og ny votering 16.12., side 1394
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 15. des. -- Voteringer
2003 1347
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepartementet i 2004 kan:
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilg­
ninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
IV
Fullmakt om midlertidig innkvartering av
asylsøkere og flyktninger
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2004 kan inngå avtaler om midlertidig inn­
kvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet ut­
over 2004. Dersom behovet for mottaksplasser for asyl­
søkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for
2004, samtykker Stortinget i at Kommunal­ og regional­
departementet kan øke antall plasser i statlige mottak in­
nenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det
statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et be­
vilgningsmessig merbehov under kap. 520 Utlendingsdi­
rektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.
V
Introduksjonsordning for innvandrere
Stortinget samtykker i at Stortingets vedtak av
12. juni 1972 om en ordning med bostøtte § 1 Støttebe­
rettigede personer med senere endringer, får et nytt pkt:
6. Deltakere i introduksjonsprogrammet for nyankom­
ne innvandrere. Endringen skal gjøres gjeldende fra og
med 3. termin 2004.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2004 i samråd med Utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet, Landbruksdepartementet, Miljø­
verndepartementet, Arbeids­ og administrasjonsdeparte­
mentet, Kultur­ og kirkedepartementet og Nærings­ og
handelsdepartementet i forbindelse med forsøk med opp­
gavedifferensiering i Oppland fylkeskommune får ad­
gang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap.
551 post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommu­
ne på den ene siden og bevilgningene under:
1. kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskoler
post 1 Driftsutgifter
2. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 60 Til­
skudd til fylkeskommuner for regional utvikling
3. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 61
Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift
4. kap. 1149 Verdiskapning og utviklingstiltak i land­
bruket post 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklings­
fond (LUF)
5. kap. 1426 Statens naturoppsyn post 31 Tiltak i natur­
vern­, kulturlandskap­ og friluftsområder
6. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 74
Tilskudd til friluftslivstiltak
7. kap. 1429 Riksantikvaren post 72 Vern og sikring av
fredete og bevaringsverdige kulturminner og kultur­
miljøer
8. kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære
arbeidsmarkedstiltak
9. kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Spesielle
arbeidsmarkedstiltak
10. kap. 2421 Nytt innovasjons­ og internasjonaliserings­
selskap post 50 Nyskaping, fond
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 500 post 1 ...................................................................................................... kap. 3500 post 1
kap. 522 post 1 ...................................................................................................... kap. 3522 post 1
kap. 585 post 1 ...................................................................................................... kap. 3585 post 1
kap. 587 post 1 ...................................................................................................... kap. 3587 post 4
kap. 2412 post 1 .................................................................................................... kap. 5312 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
551 Regional utvikling og nyskaping
61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift . 205,0 mill. kroner
Transportstøtte ............................................................................................. 200,0 mill. kroner
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet ..................................................... 20,1 mill. kroner
75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger ............................... 211,0 mill. kroner
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
60 Oppstartingstilskudd .................................................................................... 1 512,7 mill. kroner

Em. 15. des. -- Voteringer 2003
1348
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjonsdepartementet i 2004 kan:
VIII
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­
departementet i 2004 kan:
1. omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap.
1594 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære
arbeidsmarkedstiltak til post 71 Spesielle arbeidsmar­
kedstiltak.
2. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 1594
Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeidsmar­
kedstiltak til kap. 1590 Aetat, post 1 Driftsutgifter, jf.
omtale under kap. 1590 post 1.
IX
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­
departementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover
gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye til­
sagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
X
Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­
departementet i 2004 kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån
gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette
blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
XI
Fullmakt til å selge aksjer i Arbeidsforsknings­
instituttet AS
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­
departementet gis fullmakt til å:
1. selge inntil 100 pst. av statens aksjer i Arbeidsforsk­
ningsinstituttet AS.
2. inntektsføre uten bevilgning salg av statens aksjer i
Arbeidsforskningsinstituttet AS under kap. 4574
Arbeidsforskningsinstituttet, post 96 Salg av aksjer.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet har varslet at de ønsker å stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 36 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.25.12)
Presidenten: Vi skal nå ta for oss rammeområde 7.
Komiteen hadde innstillet:
B. Rammeområde 7
(Dagpenger mv.)
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1570 post 1 ................................................................................................ kap. 4570 postene 1, 6, 7
kap. 1572 post 1 ................................................................................................ kap. 4572 post 6
kap. 1573 post 1 ................................................................................................ kap. 4573 post 2
kap. 1573 post 21 .............................................................................................. kap. 4573 post 3
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1594 Arbeidsmarkedstiltak
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak .............................................................. 508,095 mill. kroner
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak .............................................................. 561,304 mill. kroner
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn
70 Tilskudd, overslagsbevilgning .............................................. 40 000 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning ........................................... 10 770 000 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704)
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslags­
bevilgning .............................................................................. 600 000 000

Em. 15. des. -- Voteringer
2003 1349
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet har varslet at de ønsker å stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 36 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.25.38)
Presidenten: Da gjenstår det å votere over C. Ramme­
uavhengige vedtak.
Komiteen hadde innstillet:
C. Rammeuavhengige vedtak
I
Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om
utvikling og samordning av innvandringsforskningen i
Norge.
II
Stortinget ber Regjeringen så snart som mulig evalue­
re dagens bosettingsmodell og vurdere nye modeller for
bosetting av innvandrere i kommunene innenfor de ved­
tatte økonomiske rammene og forelegge disse for Stor­
tinget på egnet måte. Ordningene må fortsatt være basert
på frivillighet.
III
Stortinget ber Regjeringa foreta ei samla vurdering av
behovet for tiltaksplassar for yrkeshemma. Vurderinga
må sjåast i høve til yrkeshemma sine ulike behov for av­
klaring, arbeidspraksis og opplæring. Stortinget ber Re­
gjeringa kome tilbake med ei slik vurdering av saman­
setjing av tiltak i samband med statsbudsjettet for 2005.
IV
Stortinget ber Regjeringen vurdere om de økonomiske
rammevilkårene for AB­tiltaket er tilstrekkelig, og pri­
mært legge dette frem i forbindelse med Revidert nasjo­
nalbudsjett for 2004 og senest i statsbudsjettet for 2005.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
V
Stortinget ber Regjeringa om å kome tilbake til Stor­
tinget i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2004
med ei ny vurdering av situasjonen på arbeidsmarknaden
og behovet for tiltaksplassar i 2. halvår 2004.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet står
bak innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 84 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.26.21)
Videre var innstillet:
VI
Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei eiga sak om
asylmottakssituasjonen, herunder tiltak for å betre tilhø­
va mellom asylmottak og lokalsamfunn, samt aktivise­
ringstilbod.
VII
Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for en dif­
ferensiering av asylmottakene der kompetansemottak
blir en del av mottakskjeden.
VIII
Stortinget ber Regjeringa om å forhandle med dei en­
kelte fylkeskommunane for å sikre at det blir samsvar
mellom endra ansvarsoppgåver for barne­ og familie­
vern, rusområdet og tekniske fagskular og uttrekk i ram­
meoverføringane som følgje av dette, og at det blir gjort
greie for saka i kommuneproposisjonen for 2005.
2543 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning ................................. 8 134 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning ................................. 2 000 000 000
Totale utgifter ........................................................................ 21 544 000 000
I n n t e k t e r :
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542)
2 Dividende ............................................................................. 90 000 000
5705 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger
1 Refusjon dagpenger .............................................................. 50 000 000
Totale inntekter ..................................................................... 140 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 15. des. -- Voteringer 2003
1350
IX
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ny
vergeordning med faste honorar og styrket opplæring av
vergene.
X
Stortinget ber om at Regjeringa i kommuneproposi­
sjonen for 2005 gjer greie for den økonomiske situasjo­
nen for grunnskuleopplæringa i institusjonar etter at det
øyremerkte tilskotet er blitt erstatta med rammeoverfø­
ring.
XI
Stortinget ber Regjeringen melde tilbake om situasjo­
nen for leirskolene og tilbudet til elevene i kommunepro­
posisjonen for 2005.
XII
Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide årlige rap­
porter som viser de funksjonshemmedes vilkår og situa­
sjon på arbeidsmarkedet.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak innstillin­
gen.
Når det gjelder XII, har Høyre og Kristelig Folkeparti
varslet at de vil støtte innstillingen.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til VIII--XI bifaltes med 61 mot
39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.26.57)
2. Komiteens innstilling til XII bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
XIII
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
for 2004 gi en vurdering om friinntekt for personer under
yrkesrettet attføring, herunder den tidligere ordningen
med friinntekt tilsvarende 0,5 G.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti står bak innstillingen.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet nå vil støtte dette romertal­
let subsidiært.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
XIV
Stortinget ber Regjeringa medverke til at konsulta­
sjonsordninga mellom staten og kommunesektoren
v/ Kommunenes Sentralforbund, blir gjort meir forplik­
tande slik at dei totale ressursane innan offentleg sektor
kan nyttast betre, ikkje minst gjennom at ein i fellesskap
tek eit større ansvar for gjennomføring av statleg politikk.
XV
Stortinget ber Regjeringa om å innleie drøftingar med
kommunane om ein plan for oppretting av den økono­
miske ubalansen i kommunesektoren.
XVI
Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen
for 2005 leggje fram ein heilskapleg plan for stimulering
av interkommunalt samarbeid.
XVII
Stortinget ber Regjeringa greie ut kva konsekvensar
konkurranseutsetjing i kommunesektoren vil ha å seie for
kvaliteten på den kommunale tenesteproduksjonen og ar­
beids­, løns­ og pensjonsvilkåra for dei tilsette, og at det
blir gjort greie for saka i kommuneproposisjonen for
2005.
XVIII
Stortinget ber Regjeringen i den årlige kommunepro­
posisjonen rapportere om omfang, volum, kvalitet og
pris i fylkeskommunal kollektivtrafikk.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet står bak innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 54 mot 46 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.28.24)
Videre var innstillet:
XIX
Stortinget ber Regjeringen sørge for at bostøttens are­
alkrav for permanente boliger for barnefamilier settes til
40 m 2 .
Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet står bak innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 52 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.28.46)

Em. 15. des. -- Voteringer
2003 1351
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:
II
Andre fullmakter Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at bevilgningen under:
1. kap. 503 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.
(jf. kap. 3503) post 21 Spesielle driftsutgifter, tilføyes
stikkordet «kan overføres»
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r :
502 Valgutgifter
1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................ 3 000 000
fra kr 28 920 000 til kr 25 920 000
520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ................................ 151 300 000
fra kr 1 707 420 000 til kr 1 858 720 000
22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, nedsettes med ........................ 9 500 000
fra kr 65 725 000 til kr 56 225 000
521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)
60 Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med ..................................... 270 000 000
fra kr 2 865 811 000 til kr 2 595 811 000
524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524)
21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, nedsettes med ........................... 1 000 000
fra kr 5 620 000 til kr 4 620 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
79 Tilskudd til radonforebyggende tiltak i boliger, kan overføres,
forhøyes med ................................................................................................ 3 000 000
fra kr 10 400 000 til kr 13 400 000
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
72 Rentestøtte, forhøyes med ............................................................................ 9 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 39 000 000
90 Lån til Hubanken, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................... 1 630 000 000
fra kr 13 630 000 000 til kr 12 000 000 000
2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene
74 Dekning av tap på risikolån og garantier, bevilges med .............................. 50 000 000
I n n t e k t e r :
3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ................................... 153 000 000
fra kr 887 858 000 til kr 1 040 858 000
5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
90 Avdrag, forhøyes med .................................................................................. 4 200 000 000
fra kr 7 075 000 000 til kr 11 275 000 000
5316 Kommunalbanken AS
70 Garantiprovisjon, forhøyes med ................................................................... 5 061 000
fra kr 13 800 000 til kr 18 861 000
5327 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene mv.
51 Tilbakeføring av tapsfond, forhøyes med .................................................... 7 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 27 000 000
5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
80 Renter, nedsettes med .................................................................................. 162 000 000
fra kr 6 349 000 000 til kr 6 187 000 000

Em. 15. des. -- Voteringer 2003
1352
2. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssyste­
met, tilføyes stikkordet «kan overføres».
3. kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere (jf. kap. 3521) post 75 Transport av flykt­
ninger/reiseutgifter til og fra utlandet, tilføyes stikkor­
det «kan overføres».
4. kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, tilføyes
stikkordet «kan overføres».
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 28. november 2003:
«Stortinget ber Regjeringa vurdera endringar i lov
25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkes­
kommuner m.m. i lys av tilrådingane frå dei utvala
som no er i arbeid på tilstøytande område.»
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet står bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 55 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.29.36)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 28. november 2003:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om
opprettelse av en ordning for tilsyn med revisjon i
kommunene. Regjeringen bes fremme forslaget i vår­
sesjonen 2004.»
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet står bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 54 mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.30.06)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 28. november:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere forholdet
mellom private revisorer og offentlighetsloven/for­
valtningsloven etter at offentlighetslovsutvalget har
avgitt sin innstilling.»
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet står bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 55 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.30.30)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1594 Arbeidsmarkedstiltak, jf. kap. 4594
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70,
n e d s e t t e s med ................................................................................................ 9 000 000
fra kr 2 599 851 til kr 2 590 851
74 Lønnssubsidium for reaktivisering, overslagsbevilgning, nedsettes med ............... 25 000 000
fra kr 37 404 000 til kr 12 404 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med ............................................................ 480 000 000
fra kr 10 520 000 000 til kr 11 000 000 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., jf. kap. 5704
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning, økes med ......... 300 000 000
fra kr 470 000 000 til kr 770 000 000
2543 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................... 54 000 000
fra kr 7 154 000 000 til kr 7 100 000 000

Em. 15. des. -- Voteringer
2003 1353
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det satt fram ni for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 7, fra Øystein Djupedal på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 2, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeider­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 3, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­
partiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet
-- forslag nr. 4, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeider­
partiet, Senterpartiet og Kystpartiet
-- forslag nr. 5, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­
partiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 6, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­
partiet
-- forslag nr. 8, fra Morten Lund på vegne av Senterpar­
tiet og Kystpartiet
-- forslag nr. 9, fra Morten Lund på vegne av Senterpar­
tiet
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Senter­
partiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til å
endre regelverket for budsjettarbeidet slik at de lang­
siktige gevinstene ved forebygging kan bli hensyntatt
og at Stortinget derved kan bidra effektivt til å stimu­
lere forebyggende virksomhet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi­
falt.
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Senter­
partiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 7
stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 7,
fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1 lyder:
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................... 238 000 000
fra kr 1 938 000 000 til kr 1 700 000 000
I n n t e k t e r :
4590 Aetat, jf. kap. 1590
80 Innfordret misbruk av dagpenger, økes med ........................................................... 3 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 33 000 000
81 Innfordret feilutbetalte attføringsytelser, nedsettes med ......................................... 2 000 000
fra kr 14 000 000 til kr 12 000 000
4595 Ventelønn, jf. kap. 1595
1 Refusjon statlig virksomhet mv., nedsettes med ..................................................... 36 000 000
fra kr 86 000 000 til kr 50 000 000
5705 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger
1 Refusjon dagpenger, økes med ............................................................................... 57 000 000
fra kr 18 000 000 til kr 75 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål: Kroner
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med .................................... 14 054 000 000
2421 Nytt innovasjons­ og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625)
90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning, bevilges med .. 31 150 000 000
5212 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
90 Avdrag, bevilges med ........................................................................................ 8 878 000 000»

Em. 15. des. -- Voteringer
Trykt 15/1 2004
2003
1354
«I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 211 434 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 25 270 000
50 Overføring fra Finansmarkedsfondet .................................... 9 860 000
1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
1 Driftsutgifter 141 936 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 714 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 921 200 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ......................... 2 197 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 48 100 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1 ................. 3 132 231 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ......................... 63 000 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres ....................................... 43 300 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 108 600 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 352 149 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 110 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 7 936 000
1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi­ og prosjektstyring
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 13 157 000
1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1618 post 1 ................. 163 892 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 18 000 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner ......................... 1 669 121 000
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning ..... 7 500 000 000
70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner,
kan overføres ........................................................................ 134 680 000
72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter ......................... 300 000 000
1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 161 764 000
1637 EU­opplysning
70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ..................................... 2 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m.
1 Driftsutgifter ......................................................................... 14 000 000
88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning .............................................................. 3 000 000
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning .............................................................. 19 260 000 000

Forhandlinger i Stortinget nr. 89
Em. 15. des. -- Voteringer
S 2003--2004
2003 1355
1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
50 Tapsfond for miljølåneordningen .......................................... 10 000 000
Totale utgifter ........................................................................ 34 427 541 000
I n n t e k t e r :
4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)
80 Avkastning fra Finansmarkedsfondet .................................... 9 860 000
4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
1 Bidrag fra tilsynsenhetene ..................................................... 142 650 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
1 Ekspedisjonsgebyr ................................................................. 9 220 000
2 Andre inntekter ...................................................................... 1 917 000
3 Pante­ og tinglysingsgebyrer ................................................. 1 140 000
5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit ....................................... 414 000
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ............................................... 217 200 000
13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy .......................................... 311 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)
1 Utleggs­ og tinglysingsgebyr (Namsmannen) ....................... 16 576 000
2 Andre inntekter ...................................................................... 20 000 000
4 Gebyr for folkeregisteropplysninger ..................................... 725 000
5 Gebyr for utleggsforretninger ................................................ 6 423 000
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser .................................. 1 140 000
4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
1 Salgsinntekter ........................................................................ 3 000 000
2 Spesialoppdrag ...................................................................... 110 000 000
4 Tvangsmulkt .......................................................................... 7 340 000
4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)
1 Økonomitjenester .................................................................. 13 400 000
4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
2 Refusjoner ............................................................................. 17 094 000
81 Bøter, inndragninger .............................................................. 904 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr ....................................................... 55 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. .......................... 110 000 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ............... 115 000 000
5343 Statens varekrigsforsikring
50 Avvikling ............................................................................... 110 000 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2490)
30 Avskrivninger ........................................................................ 494 352 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2490)
80 Renter av statens faste kapital ............................................... 8 511 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordrin­
ger
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta .......... 5 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
89

Em. 15. des. -- Voteringer 2003
1356
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2004
kan:
III
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2004
kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende
ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 340 991 000 euro.
3. miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nor­
diske investeringsbank innenfor en totalramme for
nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må
overstige 63 500 000 euro.
IV
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2004 kan bestemme at det under ordningen med oppføl­
ging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut­
over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye
tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 20,6 mill. kro­
ner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under hen­
holdsvis kap. 1610 Toll­ og avgiftsetaten post 21 Spesiel­
le driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesi­
elle driftsutgifter.»
Forslag nr. 7 lyder:
«På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 87
mot 13 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.32.24)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Frem­
skrittspartiet. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
82 Av innenlandske verdipapirer ............................................... 100 000
83 Av alminnelige fordringer ..................................................... 130 000 000
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ............................ 2 530 000 000
88 Av utlån under opptrekk ....................................................... 145 000 000
Totale inntekter ..................................................................... 5 185 373 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgningen
under
mot tilsvarende merinntek­
ter under
kap. 1618 post 1 .............. kap. 4618 post 2
kap. 1620 post 21 ............ kap. 4620 post 2
kap. 1631 post 1 .............. kap. 4631 postene 1 og 2
kap. 1631 post 21 ............ kap. 4631 post 2
kap. 1634 post 1 .............. kap. 4634 post 2
Kap. Post Formål: Kroner
199 Utviklingsfond
Ny 90 Fondskapital, bevilges med ..................................................................................... 1 000 000 000
1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)
Ny 90 Fondskapital, bevilges med ..................................................................................... 50 000 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning, bevilges med ......... 12 790 200 000
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med .......................................... 15 454 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner
1520 Statskonsult (jf. kap. 4520)
96 Innskudd egenkapital Statskonsult AS, bevilges med ............................................ 89 500 000
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med .......................................... 12 954 000 000»

Em. 15. des. -- Voteringer
2003 1357
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.32.41)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­
streparti ble med 72 mot 28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.33.01)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbei­
derpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kyst­
partiet ble med 66 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.33.21)
Presidenten: Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, So­
sialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet tas
opp til votering. Forslaget lyder:
«Det nedsettes et utvalg i Stortinget som får i opp­
drag å evaluere og vurdere statsbudsjettutvalgets ut­
redning.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 65 mot 35
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.33.40)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbei­
derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Finansdepartementet stanse arbei­
det med å omorganisere driften av Småbåtregisteret.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 55 mot 44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.33.57)
Komiteen hadde innstillet:
A. Rammeområde 21
(Eksportgarantier mv.)
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner
5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
90 Avdrag, bevilges med ............................................................................................. 8 868 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner
2426 SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609)
90 Lån, overslagsbevilgning, bevilges med ................................................................ 505 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
2460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risiko­
avsetningsfond ...................................................... ­38 000 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................... 38 000 000 0
Totale utgifter ....................................................................... 0
I n n t e k t e r :
5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)
50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum­
ordningen .............................................................................. 5 000 000

Em. 15. des. -- Voteringer 2003
1358
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan gi Garanti­Instituttet for Eksportkre­
ditt (GIEK) fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier in­
nenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på
inntil 40 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer
i utlandet innenfor den alminnelige ordning (tidligere
Samfunnsdelen) og inkludert gammel alminnelig ord­
ning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de
rammer som Consensusavtalen setter. Alminnelig ord­
ning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings­ og han­
delsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om
gjennomføringen av dette vedtak.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
B. Rammeområde 22
(Finansadministrasjon mv.)
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
70 Tilbakeføring av egenkapital fra ny SUS/ Baltikumordning 88 000 000
71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning ..................... 276 000 000
72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland .... 47 000 000
Totale inntekter ..................................................................... 416 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
1 Driftsutgifter .................................................................... 226 434 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................. 25 270 000
50 Overføring fra Finansmarkedsfondet .............................. 9 860 000
1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
1 Driftsutgifter .................................................................... 141 936 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 714 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
1 Driftsutgifter .................................................................... 918 200 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ................... 2 197 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 48 100 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1 ............ 3 120 231 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ................... 63 000 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres ................................. 43 300 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 108 600 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
1 Driftsutgifter .................................................................... 352 149 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 110 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 7 936 000
1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi­ og prosjektstyring
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................. 13 157 000
1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1618 post 1 ............ 163 892 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................. 18 000 000

Em. 15. des. -- Voteringer
2003 1359
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner .................... 1 669 121 000
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning 7 500 000 000
70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner,
kan overføres ................................................................... 134 680 000
72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter .................... 300 000 000
1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
1 Driftsutgifter .................................................................... 161 764 000
1637 EU­opplysning
70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ................................ 2 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m.
1 Driftsutgifter .................................................................... 14 000 000
88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning ......................................................... 3 000 000
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning ......................................................... 19 260 000 000
1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
50 Tapsfond for miljølåneordningen .................................... 10 000 000
Totale utgifter ................................................................... 34 427 541 000
I n n t e k t e r :
4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)
80 Avkastning fra Finansmarkedsfondet .............................. 9 860 000
4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
1 Bidrag fra tilsynsenhetene ............................................... 142 650 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
1 Ekspedisjonsgebyr ........................................................... 9 220 000
2 Andre inntekter ................................................................ 1 917 000
3 Pante­ og tinglysingsgebyrer ........................................... 1 140 000
5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit .................................. 414 000
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner .......................................... 217 200 000
13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy ..................................... 311 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)
1 Utleggs­ og tinglysingsgebyr (Namsmannen) ................. 16 576 000
2 Andre inntekter ................................................................ 20 000 000
4 Gebyr for folkeregisteropplysninger ................................ 725 000
5 Gebyr for utleggsforretninger .......................................... 6 423 000
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ............................ 1 140 000
4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
1 Salgsinntekter .................................................................. 3 000 000
2 Spesialoppdrag ................................................................. 110 000 000
4 Tvangsmulkt .................................................................... 7 340 000
4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)
1 Økonomitjenester ............................................................. 13 400 000
4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
2 Refusjoner ........................................................................ 17 094 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 15. des. -- Voteringer 2003
1360
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2004
kan:
III
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2004
kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende
ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 340 991 000 euro.
3. miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nor­
diske investeringsbank innenfor en totalramme for
nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må
overstige 63 500 000 euro.
IV
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2004 kan bestemme at det under ordningen med oppføl­
ging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut­
over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye
tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 20,6 mill. kro­
ner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under hen­
holdsvis kap. 1610 Toll­ og avgiftsetaten post 21 Spesiel­
le driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesi­
elle driftsutgifter.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet har varslet at de ønsker å stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.34.48)
81 Bøter, inndragninger ....................................................... 904 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr ................................................ 55 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. .................... 110 000 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ......... 115 000 000
5343 Statens varekrigsforsikring
50 Avvikling ......................................................................... 110 000 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2490)
30 Avskrivninger .................................................................. 494 352 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2490)
80 Renter av statens faste kapital ......................................... 8 511 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre
fordringer
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta .... 5 000 000
82 Av innenlandske verdipapirer .......................................... 100 000
83 Av alminnelige fordringer ............................................... 130 000 000
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ...................... 2 530 000 000
88 Av utlån under opptrekk .................................................. 145 000 000
Totale inntekter ................................................................ 5 185 373 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgningen
under
mot tilsvarende merinntek­
ter under
kap. 1618 post 1 ............... kap. 4618 post 2
kap. 1620 post 21 ............ kap. 4620 post 2
kap. 1631 post 1 .............. kap. 4631 postene 1 og 2
kap. 1631 post 21 ............ kap. 4631 post 2
kap. 1634 post 1 .............. kap. 4634 post 2

Em. 15. des. -- Voteringer
2003 1361
Videre var innstillet:
C. Vedtak utenfor rammeområdene
I
Statens Petroleumsfond
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
II
Lånetransaksjoner mv.
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
2800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800)
50 Overføring til fondet ........................................................ 143 473 000 000
Totale utgifter .................................................................. 143 473 000 000
I n n t e k t e r :
5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)
50 Overføring fra fondet ...................................................... 67 752 000 000
Totale inntekter ................................................................ 67 752 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)
90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn ......... 360 000
161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161)
95 NORFUND -- grunnfondskapital ved investeringer
i utviklingsland .................................................................... 341 250 000
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
90 Lån til investeringsformål i helseforetak .............................. 2 000 000 000
91 Opptrekksrenter, overslagsbevilgning .................................. 115 000 000
934 Internasjonaliseringstiltak
95 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og
utvikling (EBRD) ................................................................. 27 600 000
950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)
96 Aksjer .................................................................................... 1 225 000 000
1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020)
96 Innskudd aksjekapital ........................................................... 5 817 000
1322 Svinesundsforbindelsen AS
91 Lån, kan overføres ................................................................ 260 000 000
92 Opptrekksrenter, overslagsbevilgning .................................. 30 000 000
1520 Statskonsult (jf. kap. 4520)
96 Innskudd egenkapital Statskonsult AS ................................. 109 500 000
1544 Boliglån til statsansatte
90 Lån, overslagsbevilgning ...................................................... 2 800 000 000

Em. 15. des. -- Voteringer 2003
1362
1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning
97 Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ......... 256 900 000
98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ....... 42 736 000 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben
(jf. kap. 4725)
90 Lån til private, kan overføres ................................................ 1 017 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning 12 750 200 000
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning ............................... 13 504 000 000
2421 Nytt innovasjons­ og internasjonaliseringsselskap
(jf. kap. 5325 og 5625)
90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilging 30 350 000 000
91 Lån til såkornkapitalfond ...................................................... 400 000 000
95 Innskuddskapital ................................................................... 10 000 000
2426 SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609)
90 Lån, overslagsbevilgning ...................................................... 205 000 000
Totale utgifter ........................................................................ 107 127 644 000
I n n t e k t e r :
3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)
96 Tilbakeføring av aksjeinnskudd i Nytt fra Norge AS ............ 9 200 000
3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101)
90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet ..................................... 318 000
3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)
90 Tilbakeføring av forskudd ..................................................... 28 000 000
3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)
90 Avdrag på investeringslån ..................................................... 55 000 000
3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)
96 Salg av aksjer ........................................................................ 10 000 000
3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)
91 Avdrag på utestående fordringer, Statkraft SF ...................... 425 000 000
92 Avdrag på utestående fordringer, SIVA SF ........................... 205 000 000
4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarsstaben
(jf. kap. 1725)
90 Lån til boligformål ................................................................ 4 935 000
5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
90 Avdrag ................................................................................... 5 410 000 000
91 Tap og avskrivninger ............................................................. 693 000 000
93 Omgjøring av studielån til stipend ........................................ 1 627 000 000
5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
90 Avdrag ................................................................................... 8 873 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 15. des. -- Voteringer
2003 1363
III
Avviklingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Statens Bankinvesterings­
fond avvikles, og at fondets kapital ved avvikling føres
over til statskassen. Forvaltningen av de aksjene fondet
har, søkes overført til Nærings­ og handelsdepartemen­
tet.
IV
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser
og feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2004 i
enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regn­
skapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder
tidligere års regnskaper, ved postering over konto for for­
skyvninger i balansen i det sentrale statsregnskapet i det
inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil
1 mill. kroner.
V
Endring i reglement for Folketrygdfondet
I reglementet for Folketrygdfondet gjøres følgende
endring:
§ 4 skal lyde (endring i kursiv skrift):
Fondets administrasjon har ansvar for å forberede og
forelegge de saker som skal behandles av styret, og skal
også forestå den administrative håndtering av plasse­
ringsvirksomheten, dersom styret ikke har bestemt noe
annet.
Utgifter til forvaltning av Folketrygdfondet dekkes av
fondets midler.
Administrerende direktør i Folketrygdfondets admi­
nistrasjon beskikkes av Kongen i statsråd. Folketrygd­
fondets styre kan avgi uttalelse før stillingen besettes, jf.
kgl. res. av 11. desember 1983.
De øvrige tjenestemenn tilsettes i henhold til reglene i
fondets personalreglement. Deres lønns­ og arbeidsvilkår
fastsettes av styret med orientering til vedkommende de­
partement.
Styret har ansvaret for å fastsette nærmere instruks for
direktøren.
VI
Nye langsiktige innanlandske statslån
Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye,
langsiktige innanlandske statslån til eit beløp av
80 000 mill. kroner i 2004.
VII
Uteståande kortsiktige marknadslån
Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande
kortsiktige marknadslån blir halden uendra på 120 000
mill. kroner.
VIII
Uteståande andre kortsiktige lån
Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande
andre kortsiktige lån blir halden uendra på
100 000 mill. kroner.
IX
Rente­ og valutabytteavtalar/derivativavtalar
Finansdepartementet si fullmakt til å inngå rente­ og
valutabytteavtalar og tilsvarande derivativavtalar blir vi­
dareført.
X
Statstilskudd til finansiering av folketrygden
Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering
av folketrygden, jf. folketrygdloven § 23­10, gis med
74 297 435 000 kroner, hvorav 14 220 000 000 kroner
gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved til­
skudd fra staten, jf. § 23­10 tredje ledd.
5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
95 Tilbakeføring av innskuddskapital ........................................ 10 000 000
5322 Statens miljøfond, avdrag
91 Innbetaling av avdrag ........................................................... 14 000 000
5325 Nytt innovasjons­ og internasjonaliseringsselskap
(jf. kap. 2421 og 5625)
90 Avdrag på utestående fordringer ........................................... 30 235 000 000
5326 SIVA SF (jf. kap. 2426)
96 Innskuddskapital Argentum AS ............................................ 1 225 000 000
5341 Avdrag på utestående fordringer
91 Alminnelige fordringer ......................................................... 19 191 000
5999 Statslånemidler
90 Lån ........................................................................................ 58 284 000 000
Totale inntekter ..................................................................... 107 127 644 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Em. 15. des. -- Referat 2003
1364
XI
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan foreta utbetalinger til Garanti­ Institut­
tet for Eksportkreditt (GIEK) uten bevilgning i den ut­
strekning behovet for utbetalinger under den enkelte ga­
rantiordning overstiger innestående likvide midler til­
knyttet ordningen innenfor følgende rammer:
1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts­
kontoen for gammel SUS/Baltikum­ordning skal ikke
overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfull­
makten posteres under kap. 2460 Garanti­ Instituttet
for Eksportkreditt, post 96 Utbetaling iflg. trekkfull­
makt -- gammel SUS/Baltikum­ordning.
2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts­
kontoen for den nye SUS/Baltikum­ordningen skal
ikke overstige 75 mill. kroner. Utbetalinger på trekk­
fullmakten posteres under kap. 2460 Garanti­Institut­
tet for Eksportkreditt, post 97 Utbetaling iflg. trekk­
fullmakt -- ny SUS/ Baltikum­ordning.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Sak nr. 8 er allerede ferdigbehandlet.
S a k n r . 9
Referat
1. (95) Rovvilt i norsk natur (St.meld. nr. 15 (2003­
2004))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
2. (96) Opplæringstilbod for hørselshemma (St.meld.
nr. 14 (2003­2004))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
3. (97) Transportstandarden og kjøp av transport­
tjenester på kyststrekningen Bergen til Kirkenes
(St.meld. nr. 16 (2003­2004))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
Møtet hevet kl. 18.35.