9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003
1022
Møte tirsdag den 9. desember kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 30):
1. Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2004 vedrørende rammeområde 9
Nærings­ og handelsdepartementet, rammeområde
10 Fiskeridepartementet og rammeområde 11 Land­
bruksdepartementet
(Budsjett­innst. S. nr. 8 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 1
(2003­2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3, 4, 9 og 10
(2003­2004))
2. Innstilling frå næringskomiteen om endringar av løy­
vingar på statsbudsjettet 2003 under Nærings­ og
handelsdepartementet
(Innst. S. nr. 71 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 18 (2003­
2004))
3. Innstilling fra næringskomiteen om endringer av be­
vilgninger på statsbudsjettet for 2003 under Land­
bruksdepartementet
(Innst. S. nr. 68 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 19 (2003­
2004))
4. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 66/2003
om innlemming i EØS­avtalen av europaparlaments­
og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om regler for å
forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare
spongiforme encefalopatier, med endringer
(Innst. S. nr. 72 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 8 (2003­
2004))
5. Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 11):
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en uavhen­
gig undersøkelse av bopliktens faktiske betydning
for bosettingen, annen aktivitet og utvikling i distrik­
tene.»
6. Referat
Presidenten: Det foreligger tre permisjonssøknader:
-- fra representantene Ingmar Ljones og Ingvild Vaggen
Malvik om permisjon i tiden fra og med 9. desember
til og med 12. desember for å delta i den niende Parts­
konferansen under FNs klimakonvensjon i Milano
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Synnøve Konglevoll fra og
med 9. desember og inntil videre
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Hordaland fylke: Pål Kårbø
For Troms fylke: Knut Werner Hansen
For Sør­Trøndelag fylke: Jørund Leknes
3. Pål Kårbø og Jørund Leknes innvelges i Lagtinget for
den tid de møter for henholdsvis representantene Ing­
mar Ljones og Ingvild Vaggen Malvik.
Presidenten: Pål Kårbø, Knut Werner Hansen og Jø­
rund Leknes er til stede og vil ta sete.
S a k n r . 1
Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2004 vedrørende rammeområde 9 Næ­
rings­ og handelsdepartementet, rammeområde 10 Fiske­
ridepartementet og rammeområde 11 Landbruksdeparte­
mentet (Budsjett­innst. S. nr. 8 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 1
(2003­2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3, 4, 9 og 10
(2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti 15 minut­
ter hver, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Senterparti­
et, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Olav Akselsen (A) (leiar for komiteen): Det siste året
har 20 000 industriarbeidsplassar forsvunne. I Noreg i
dag er det no faktisk fleire uføretrygda enn det finst in­
dustriarbeidarar. Dette er etter mitt syn svært bekym­
ringsfullt, men det som bekymrar meg endå meir, er at så
få bekymrar seg.
Me er no sannsynlegvis det landet i Europa som har
lågast industrisysselsetjing. Sjølv om det er ein del posi­
tive signal som me skal gle oss over, trur eg det er stor
fare for at nedgangen i industrisysselsetjinga i Noreg
held fram. Kraftforedlande industri står overfor kjempe­
utfordringar. I gjennomsnitt betaler denne bransjen i dag
11 øre for krafta, som er ein av dei viktigaste innsatsfak­
torane. Om få år vil dei fleste kontraktane på dette områ­
det gå ut, og alt tyder i dag på at mange vil få både dobla
og tredobla utgiftene sine til ein av dei viktigaste innsats­
faktorane. Mange av desse bedriftene driv heilt på margi­
nen i dag, og det er ikkje særleg vanskeleg å spå at ned­
gangen vil halda fram, og at det i verste fall vil bety ned­
legging for mange av desse bedriftene.
Ein annan bransje som slit, er næringsmiddelindustri­
en. Me les jo stadig vekk om auka import av halvheva
brød og andre halvferdige produkt, som fyller opp ein
stadig større del av dei norske butikkhyllene. Me les om
import av øl, og me ser at sannsynlegvis er dette berre
begynnelsen på ein trend. På grunn av WTO og andre in­
ternasjonale avtalar vil ein god del av importregulering­
ane på desse områda forsvinna eller bli reduserte, og i til­
legg vil WTO sannsynlegvis føra til redusert produksjon

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003 1023
av mat i Noreg, noko som igjen vil slå negativt ut for
denne bransjen.
Det siste året har 5 000 arbeidsplassar forsvunne i off­
shorenæringa. Dessverre er det veldig mykje som tyder
på at dette berre er begynnelsen. Med dei planane som no
ligg på bordet for investeringar på norsk sokkel, ser ein at
nivået på slike investeringar vil bli halvert under få år.
Konsekvensane av dette kan bli svært dramatiske. Me
veit at norsk fiskeindustri på mange måtar ligg med bro­
ten rygg, og det skal svært mykje til før ein kjem seg opp
og fram igjen.
Det som Noreg hadde trunge i den situasjonen som
Noreg no er inne i, er ei aktiv regjering som tok desse ut­
fordringane på alvor, og som sette ein innsats inn for å
snu utviklinga. Dessverre må me konstatera at ei slik re­
gjering har ikkje Noreg i dag. Regjeringa har gjort altfor
lite for å snu den negative trenden, og har heller ikkje
noka offensiv haldning til korleis ein skal møta dei nye
utfordringane. Skal me få industrien på fote igjen, må me
føra ein aktiv politikk, og me må kanskje ha både ein stor
og ein liten næringspolitikk i Noreg.
Den store politikken må sjølvsagt gå på å ha orden i
økonomien. Me må ha låg rente. Me må ha låg krone­
kurs, og me må ha ein smidig offentleg sektor. Dette har
sjølvsagt betydning for kor mykje pengar me kan bruka i
denne nasjonen, og det har betydning for kor mykje me
som politikarar kan bruka over dei offentlege budsjetta.
Orden i økonomien er ein føresetnad for å lukkast, men
det er ikkje nok. Derfor er det òg nødvendig med det me
kan kalla ein liten næringspolitikk -- dei tiltaka som ein
set i verk for å få hjula i gang igjen. Slike tiltak er verke­
middel og program for å stimulera til ny vekst, løyvingar
til SND, å setja i gang program som «Innovasjon Mø­
bel», program for nye marine artar, program for skjelnæ­
ringa og f.eks. program for kulturbasert næringsutvikling
i Noreg. På dette området har Regjeringa dessverre svik­
ta totalt. Dessverre har ein nok ein gong foreslått å kutta
kraftig i dei postane som kunne bidra til å få fram dei nye
jobbane.
Så vidt eg veit, er Noreg det einaste landet som base­
rer politikken sin på såkalla næringsnøytralitet. Sjølv dei
mest liberalistiske landa er opptekne av å skjerma og ta
vare på eige næringsliv. Alle andre land har ein ambisjon
om å få til noko på dette området, men den norske regje­
ringa lèt ideologien vera viktigare enn omsynet til å finna
fram til praktiske løysingar for eige næringsliv. I Noreg
er det berre finanspolitikken og skattelette og ingen and­
re verkemiddel som skal hjelpa. Med Høgre si haldning
til EU burde det vera eit stort paradoks at EU sjølv har
ein svært aktiv næringspolitikk og store ambisjonar om å
vera verdsleiande på mange område. Dei har ført ein ak­
tiv politikk for å nå desse måla, og dei set parameter som
dei stadig vekk måler seg etter. Dette burde vera noko
som me i Noreg kunne læra av.
For Arbeidarpartiet vil sysselsetjing alltid vera ei av
dei aller viktigaste sakene. Derfor er dette ein raud tråd i
budsjettet vårt. Me ønskjer å utstyra næringsministeren
med verktøy til å gjera jobben, og derfor foreslo me i fjor
haust ei rekkje ordningar som ville gjort dette mogleg.
Me foreslo det same i vår, og me foreslår det same no i
haust. Me ønskjer ein aktiv næringspolitikk. Dette har
sjølvsagt betydning for budsjetta våre, men ein aktiv næ­
ringspolitikk kan ein òg føra utan at det slår ut i budsjet­
ta. Berre for å nemna eit eksempel: I førre periode la ut­
byggjarane av Snøhvit­feltet den saka i skuffen fordi dei
meinte det ikkje var lønsamt. Så kalla finansministeren
dei inn og spurde kva som skulle til for få dette prosjektet
på skjenene igjen. Så blei dei etter nokre forhandlingar
einige om at her trong ein endringar i skattereglane. Fi­
nansministeren foreslo det, og på den bakgrunnen har ein
no fått den største investeringa i Nord­Noreg nokosinne.
Eit anna eksempel er eit ønske frå Vestlandet om å få
bygd nokre gassbåtar. På bakgrunn av det gjekk Olje­ og
energidepartementet inn i ein dialog med utbyggjarane
og fekk til ei ordning der Statoil skulle få trekkja dette frå
på ein framtidig årsrekneskap. Dei fekk investert i to nye
gassbåtar, noko som igjen har ført til at ein måtte byggja
LNG­anlegg og nye føringsbåtar. Ein har fått stor opti­
misme og bruk av gass på dette området.
Med dagens regjering ville ingen av desse prosjekta
blitt realiserte, dels fordi ingen ville ha gjort den jobben
som hadde vore nødvendig for å leggja tilhøva til rette,
og dels fordi eg skjønar at Venstre skal ha vetorett på sli­
ke område.
Det Regjeringa burde gjort, var å setja seg ned med
dei ulike bransjane, avdekkja problem og foreslått kon­
krete ordningar for å avhjelpa situasjonen. Den førre re­
gjeringa hadde t.d. eit kontaktforum for norsk prosessin­
dustri som møtte med jamne mellomrom. Dette blei med
ein gong nedlagt av den noverande regjeringa. På same
måten som den førre regjeringa greidde å setja Snøhvit
på kartet igjen, er eg heilt sikker på at ein større innsats
frå Regjeringa òg kunne vore med og gjort det mogleg å
få investeringar i norsk aluminiumsindustri. Det er heilt
nødvendig for å ta vare på ein viktig bransje og viktige
arbeidsplassar i eit område som har få andre alternativ.
Eit av resultata av det forliket som Arbeidarpartiet og
regjeringspartia inngjekk ved årets budsjett, er at Regje­
ringa no forpliktar seg til ein langt meir aktiv politikk for
å få nyinvesteringar og omstilling i dei kommunane som
blei ramma av Hydro sine vedtak. Eg håpar at nærings­
ministeren i dag kan gjera greie for for kva initiativ han
allereie har teke, og kva han skal gjera vidare for å gjen­
nomføra denne delen av forliket.
Sjølv om dette er viktig for dei lokalsamfunna som eg
har nemnt her, og som er nemnde spesielt i avtalen, er det
dessverre òg andre samfunn som slit med store omstil­
lingsproblem. Eit slik samfunn er Florø. I løpet av neste
år vil sannsynlegvis ein av fire arbeidsplassar forsvinna.
25 pst. av arbeidsplassane er vekk i løpet av nokre få må­
nader. Dette slår sjølvsagt negativt ut for heile samfun­
net. Mens resten av landet i dag opplever kjøpefest, er si­
tuasjonen i Florø den at òg handelsstanden slit.
Eg håpar at Regjeringa òg vil støtta Florø og andre
samfunn som skulle koma i denne situasjonen. Hadde me
hatt ein meir aktiv næringspolitikk, hadde me fått gass­
ferjene på beddinga tidlegare, hadde me satsa på ein auka
oljeaktivitet i nord, kunne me fått bygd offshorebåtar og

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003
1024
anna som kunne gjort at folk i dag kunne vore i arbeid i
staden for å heva trygd. Men då treng ein altså ein offen­
siv næringspolitikk, og det har me dessverre ikkje i dag.
Noko av det viktigaste ved det forliket som er inngått,
er etter mitt syn at me har greidd å reversera forslaga til
kutt i permitteringsordningane, noko som er blitt positivt
teke imot i bransjen, og som faktisk har gjort at fleire be­
driftsleiarar i det siste har gått ut og sagt at på grunn av
forliket har dei kunna leggja permitteringsvarsla ned i
skuffane. På den måten har me greidd å sikra folk arbeid
i ei vanskeleg tid. Eg er derfor glad for at me har fått
gjennomslag for det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ivar Kristiansen (H): Det slo meg bare at det som
manglet rundt representanten Akselsens innlegg om tin­
genes tilstand i dag, måtte være en sort sørgeramme. Jeg
forstår det slik at Arbeiderpartiet ikke akkurat har danset
på bordet i glede over alle de prognosene og pilene som
peker oppover i det norske samfunnet for tiden.
Mitt spørsmål til Akselsen etter dette innlegget, hvor
han gir inntrykk av at Arbeiderpartiet er veldig bekymret
over tingenes tilstand i norsk næringsliv, må jo være:
Hvordan kan representanten Akselsen få seg til å tro at
det vil skape økt sysselsetting, hjelpe norsk næringsliv og
gi incitament til økt sysselsetting, når Arbeiderpartiet i
sitt alternative statsbudsjett faktisk presterer å klemme til
med å foreslå at dette næringslivet skal få
4,2 milliarder kr i økte skatter og avgifter? Her er det
mye som ikke henger sammen.
Olav Akselsen (A): Eg trur eg begynner replikksva­
ret mitt som eg begynte innlegget mitt: Mi største be­
kymring er at så få bekymrar seg for dei negative signala
som er i norsk næringsliv i dag. Eg er sjølvsagt veldig
glad for dei positive signala som òg kjem, men dei positi­
ve signala dreier seg jo veldig mykje om handel og van­
del og i mindre grad om industrien sine kår. Eg føler meg
nokså sikker på at skal dette landet greia å møta dei ut­
fordringane som m.a. kjem til uttrykk i Pensjonskommi­
sjonen si innstilling, er me nøydde til å ha ein oppegåan­
de industri. Det er dessutan slik at industrien vår er bere­
bjelken i busetjinga i Distrikts­Noreg. Utan industri grei­
er me heller ikkje å ha ein ønskt politikk for busetjing.
Denne regjeringa sin politikk har no vore ført i to år.
Me har sett resultatet av det. Det er inga glede i nærings­
livet -- snarare tvert imot. Arbeidarpartiet har alltid hatt
industripolitikken som eit av sine viktigaste område. Me
har alltid hatt kontroll over økonomien gjennom budsjet­
ta våre, og me har ønskt gjennom verkemiddel å stimule­
ra til ny aktivitet.
Øystein Hedstrøm (FrP): Komiteens leder var vel­
dig opptatt av en aktiv næringspolitikk. Han var også
inne på budsjettforliket med regjeringspartiene. Men her
har jeg litt vanskelig for å følge hele resonnementet, for
det finnes ingen subsidiær virkelighet, selv om Arbeider­
partiet har et eget alternativt budsjettforslag. Det må stil­
le seg bak det budsjettet som blir vedtatt i de forskjellige
komiteene, og det innebærer dette med permitterings­
reglene. Lønnsplikt under permittering blir økt fra tre til
ti dager. Vi får økte avgifter på alkohol og tobakk. Utbyt­
tet i Statkraft og Statnett er rene ranet. Vi får en kjøttav­
gift som vil gjøre 10 000 arbeidsplasser i kjøttindustrien
usikre, mot hva fagforeningene selv sier.
Jens Stoltenberg har sagt at i 2004 vil ikke Arbeider­
partiet fremme forslag som er av budsjettmessig karak­
ter. Betyr det at den aktive næringspolitikken som Ar­
beiderpartiet står for, må legges på is i hele 2004? Hvor­
dan skal det da gå med å gjenopprette industriarbeids­
plassene i Norge?
Presidenten: Presidenten er for øvrig av den mening
at å omtale stortingsvedtak som ran ikke er forenlig med
god parlamentarisk uttrykksform.
Olav Akselsen (A): Det er sjølvsagt slik at me i
Arbeidarpartiet står til ansvar for det me røystar for. Det
synest eg fleire i denne salen kunne ta lærdom av.
Jon Lilletun har påstått at eit godt budsjett blei betre
med forliket med Arbeidarpartiet. Det er eg ikkje einig i.
Eit dårleg budsjett er no blitt betre og har gjeve oss ein
moglegheit for å driva ein mykje meir aktiv næringspoli­
tikk, fordi ein del av dei verkemidla som denne regjerin­
ga, med hjelp av Framstegspartiet, i løpet av dei siste to
åra nærmast har radert ut, no har kome tilbake på plass.
Me har òg gjennom forliket greidd å redusera permitte­
ringseigendelen for bedriftene frå 30 til 10 dagar, og me
har greidd å forlengja permitteringstida frå 26 til
40 veker. Eg vel å høyra meir på næringslivet enn eg
høyrer på Hedstrøm når me skal vurdera forlikets karak­
ter. Dei seier altså at no ser det mykje betre ut, og dei har
større sjanse for å leva med dette enn dei hadde med sitt
opprinnelege forslag.
Inge Ryan (SV): Komitelederen er bekymret for at så
få bekymrer seg. Jeg kan da berolige ham med at jeg be­
kymrer meg. Jeg bekymrer meg for framtida for norsk
landbruk når jeg ser hva som skjer i Sverige etter at de
kom inn i EU, med den enorme avfolkningen av lands­
bygda. Vi ser at område etter område faktisk legges
brakk for befolkningen, og at jordene vokser igjen med
lauvskog og diverse annet. Så sier komitelederen at vi må
lære av EU. Er det slik at vi også skal lære av EU i land­
brukspolitikken? Det kunne jeg tenke meg at Akselsen
kunne gi et svar på.
Olav Akselsen (A): Eg må innrømma at eg òg er be­
kymra for norsk landbruk, men det er heilt uavhengig av
EU, for det som skjer, er at det no pågår internasjonale
forhandlingar gjennom Verdens Handelsorganisasjon
som sannsynlegvis vil bidra til å forandra norsk land­
brukspolitikk totalt. Det skjer anten Noreg er med i EU
eller ikkje.
Det blir påstått at kanskje så mange som 40 pst. av dei
som jobbar i denne bransjen, vil mista jobbane sine der­
som WTO sine forslag blir gjennomførte. Då meiner me

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003 1025
at me i denne salen har eit felles ansvar for å prøva å
motverka det, og prøva å utnytta dei moglegheitene som
finst også innanfor WTO, og ta vare på så stor del av
landbruket som mogleg.
Når det gjeld Sverige, har dei ført landbrukspolitikken
på ein heilt annan måte enn det Noreg har gjort. Men dei
begynte jo for 20--30 år sidan, og den situasjonen som er
på den svenske landsbygda, er jo heilt uavhengig av deira
medlemskap. Det er òg slik at svenske bondeorganisasjo­
nar faktisk var tilhengarar av EU.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ivar Kristiansen (H): Det ble jo et historisk forlik
denne gang, hvor de såkalte hovedmotstanderne i norsk
politikk fant sammen til en løsning som etter min mening
var den eneste rette og nødvendige i den tid vi er inne i.
Det er ingen grunn til å gjøre noe annet enn å gi Ar­
beiderpartiet honnør for at de stilte opp og bidrog til å ta
ansvar i den situasjonen som man var i budsjettmessig.
Jeg er også glad for at dette forliket innebærer at norsk
næringsliv slipper unna de skatteøkninger som ville vært
alternativet med en annen regjering. Jeg er også glad for
at norsk næringsliv og landet for øvrig slipper den situa­
sjon at et forlik ville innebære økt bruk av oljeinntekter i
norsk økonomi, et økt forbruk som ville brakt landet til­
bake til den situasjonen man var i da de internasjonale
lavkonjunkturene slo til på en slik måte at det brakte kon­
kurranseutsatt sektor i landet i en svært, svært vanskelig
situasjon, mange i en nokså håpløs situasjon, som for så
vidt representanten Akselsen var inne på i sitt hovedinn­
legg, men han unngikk å komme inn på årsakene til at
norsk næringsliv fikk de vanskeligheter som han selv be­
skrev.
Når uttrykk som manglende næringspolitikk blir brukt
i denne debatten, blir det på mange måter meningsløst.
Jeg våger den påstand at det er ikke på noe område denne
regjeringen har lyktes mer enn nettopp på det næringspo­
litiske området. Når vi tar i betraktning den lavkonjunk­
turperioden vi har vært igjennom, det utgangspunktet
norsk industri og næringsliv hadde da Stoltenberg­regje­
ringen gikk av, lå vi, med Russland som ett unntak, på
europatoppen på rentefot og hadde en kronekurs som var
så sterk at eksportindustrien led hver dag. Vi hadde noen
lønnsoppgjør bak oss som gjorde at man sakte, men sik­
kert kvelte den norske konkurransekraften. I perioden
som har gått, når vi nå snart tar fatt på det tredje budsjett­
år, ser vi at vi har vært i stand til å gi tilbake håp, tro og
optimisme, det som skal skape grunnlag for verdiska­
ping, for økt sysselsetting og økt satsing og nyskaping i
norsk næringsliv. Da er ikke den gamle medisinen som
førte til de mange problemene i en situasjon hvor kjøpe­
kraften i de internasjonale markedene forsvant, løsnin­
gen, og som ville vært alternativet hvis det eksempelvis
skulle vært Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet som
skulle fordelt godene og skapt løsningene for folk flest
de kommende år.
I dag ser vi at industriproduksjonen er i ferd med å
øke. Vi ser økte investeringer innenfor IKT. Vi ser at be­
driftene ansetter flere, og vi ser at Næringslivets Hoved­
organisasjon melder om økt optimisme blant sine med­
lemsbedrifter. Vi ser økt satsing for første gang på man­
ge, mange år innenfor forskning og utvikling, og vi ser at
Aetat melder om færre ledige rundt omkring i Norges
land. Det er soleklart at uten den budsjettpolitikk og den
finanspolitikk som har vært ført, med betydelig motstand
ikke minst i denne sal, ville det vært en umulig situasjon
å bringe rentefoten ned fra det historisk høye nivå sam­
menliknet med ethvert annet land, fra syvtallet og ned til
2,5 pst. som vi har i dag. Vi ser at optimismen er på tur
tilbake. Kronekursen har man fått brakt ned på et nivå
som gjør at eksportindustrien i hvert fall innenfor euro­
sonen ser atskillig lysere på sitasjonen enn de har gjort på
lange tider.
Dette krever selvfølgelig disiplin. Men det krever
også at vi i denne salen er i stand til å målbære den opti­
misme og fremtidstro som er nødvendig i tider som dette.
Norge vil i løpet av neste år ha lagt bak seg et år med
relativt lav økonomisk vekst. Denne veksten vil endre
seg. Hvis de prognosene som alle faglige eksperter pre­
senterer, slår til, vil Norge fremstå som det land i Europa
med høyest vekst. Det bare dokumenterer og viser at den
politikk som har vært ført, har gitt de resultater som nors­
ke arbeidsplasser, norske investorer og norske bedrifter i
dag synes å ha god grunn til å glede seg over.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A): I Fiskeribladet for få dager
siden var det et intervju med en profesjonell selfanger
som vil i gang med fangst. Dette er jo nettopp det Stor­
tinget har etterspurt. Den aktuelle selfangeren har hatt
mange utfordringer med dette og ser nå en ny utfordring i
at det ikke foreligger en fiskeriavtale, og at det dermed
ikke er nok støtte til selfangst. Vil Høyre og regjerings­
partiene være villige til å se på rammene igjen, og om
nødvendig bevilge mer penger til dette og til andre fiske­
riformål som ikke kan gjennomføres uten statlig delta­
kelse på kort og lang sikt? Eller mener representanten
Kristiansen at rammene er tilstrekkelige og ytterligere
kan trappes ned i årene som kommer?
Ivar Kristiansen (H): Jeg deler representanten Arne­
sens bekymring for mangel på deltakelse med hensyn til
selfangst, som har vært resultatet gjennom mange år fra
norsk side. På samme måte har heller ikke Russland på
sin side vært i stand til å ta ut sin del av den årlige tildelte
kvoten. Jeg tror vi har en felles holdning til disse spørs­
målene. Jeg registrerer med tilfredshet at et flertall i ko­
miteinnstillingen samles om en felles merknad på dette
området. Jeg tror at, i en god dialog med statsråden, vil
ikke Arnesens resonnement og konklusjon være riktig, at
fordi det ikke ble fiskeriavtale, er det ensbetydende med
at man ikke er i stand til å gjøre et krafttak med hensyn til
selfangst. Dette ligger nå på statsrådens bord, og jeg tror
de merknader som vi i fellesskap med Arbeiderpartiet
har kommet frem til, på en betryggende måte vil bli fulgt
opp.

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003
1026
Øystein Hedstrøm (FrP): Representanten Kristian­
sen gav klart uttrykk for at han var godt fornøyd med
budsjettforliket. Men jeg lurer på om Høyres egne velge­
re er særlig godt fornøyd, i og med at de små skattelettel­
sene som lå inne i budsjettet opprinnelig, stort sett ble
eliminert etter budsjettforliket.
Vi fikk ikke synlige skattelettelser, og avgiftene, som
er på europatoppen fra før, ble økt. Jeg skal nevne noen
fra næringskomiteen: kjøttkontrollavgiften, avgiftene på
alkohol og tobakk, utbytte av statsforetak, og vi har en
del andre ting, permitteringsregler osv., som gjorde det
verre for det norske næringslivet. Er det slik at Høyre nå
har forlatt kravet om å redusere skatter og avgifter i hen­
hold til sitt program og en næringsnøytralitet i sin poli­
tikk? For de har jo nå hele tiden i budsjettet gått inn for
en aktiv næringspolitikk. Er det kommet til erstatning for
det som står i Høyres program?
Ivar Kristiansen (H): I motsetning til representan­
ten Hedstrøms parti legger vi stor vekt på hva som står i
vårt program.
Jeg tror nemlig at på det feltet som representanten tar
opp hva angår skatte­ og avgiftslettelser, har vi virkelig
levert. Og vi har levert så til de grader at dette er et av
punktene opposisjonen gir oss mest kritikk for. Rundt
20 milliarder kr så langt i perioden i skatte­ og avgiftslet­
telser er ikke småtteri sammenlignet med det det norske
folk har vært utsatt for normalt, med andre regjeringer.
Vi har på ingen måte lagt til side våre ambisjoner på
dette området. Og jeg tror den politikk som har vært ført
også ved hjelp av skatte­ og avgiftslettelser, i tillegg til at
vi har klart å få banket renten ned, noe som har gitt næ­
ringslivet det samme antall milliarder i lettelser, nemlig
20 milliarder kr i tillegg, gjør at vi i dag har et godt ut­
gangspunkt for å møte morgendagen.
Åsa Elvik (SV): Eg har lyst til å følgje opp replikken
frå representanten Arnesen i forhold til fiskeriavtalen. Vi
har hatt nokre rundar på dette tidlegare i spørjetimen i
Stortinget, der statsråden sa at Norges Råfisklag driv
med desinformasjon fordi dei seier at i realiteten ei halv­
ering av fiskeriavtalen frå 2003 til 2004 nødvendigvis må
gå ut over noko.
Når eg ser på merknaden frå regjeringspartia og Arbei­
darpartiet, og når eg høyrer svaret frå representanten
Kristiansen, lurer eg på om han ikkje har forstått at dette
må gå ut over noko. For i merknaden seier ein, som også
representanten Kristiansen var inne på i sitt svar, at ein
legg vekt på selfangst. Så seier ein også at behovet for før­
ingsmidlar er stort. Men kva i all verda skal dette gå ut
over? Vil det seie at det skal gå ut over lineegningssen­
tralane, eller skal det gå ut over garantilotten? Eller betyr
svaret frå Kristiansen at Regjeringa faktisk reelt er villig
til å sjå på ramma for fiskeriavtalen og om nødvendig
komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med ein auke?
Ivar Kristiansen (H): Jeg tror ikke man treffer ski­
ven engang hvis man prøver å gjøre situasjonen neste år
for norsk fiskerinæring avhengig av om beløpet vil være
85 mill. kr eller noe like i nærheten innenfor rammen til
den norske fiskeriavtalen. Innenfor det beløpet er det
50 mill kr. pluss 35 mill. kr til strukturfond. Når vi vet at
norsk fiskerinæring neste år prosentmessig og i tonnasje
får et betydelig større volum og kan fangste til et marked
hvor kjøpekraften i betydelig grad går opp, samtidig som
norsk fiskerinæring vil kunne nyte godt av de generelle
bedringene innenfor skatte­, avgifts­ og rentenivåene
sammenlignet med inneværende år og forrige år, skulle
det tyde på at vi har god grunn til å ha atskillig optimisme
med oss på ferden videre også på vegne av norsk fiskeri­
næring.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Øystein Hedstrøm (FrP): Da næringskomiteen be­
handlet virkemiddelproposisjonen for få måneder siden,
slo komiteen fast at Norge skal ligge i teten på viktige
områder innenfor kunnskap, teknologi og verdiskaping. I
dag eksisterer det en sterk kontrast mellom denne visjo­
nen og realitetene. Dette er for tiden svært tydelig. Fra
tredje kvartal i fjor til tredje kvartal inneværende år mis­
tet industrien 21 000 arbeidsplasser. Vi opplever en in­
dustridød som nesten savner sidestykke i norsk historie.
Eksportindustrien er særlig utsatt fordi vi opplever at
mange virksomheter forvitrer, legger ned eller flagger ut
sin virksomhet. Det er faktisk slik at det omtrent ikke er
skapt nye bedrifter av internasjonalt format på lang, lang
tid.
Fremskrittspartiet mener at skal denne utviklingen
snus i positiv retning, kreves det en helt ny næringspoli­
tikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle
rammevilkår som påvirker næringslivets konkurranse­
evne i tillegg til den tradisjonelle næringspolitikken. Jeg
viser til Fremskrittspartiets forslag om skatte­ og avgifts­
lettelser i finansinnstillingen, som samlet sett gir et langt
lavere belastningsnivå enn andre partiers alternativer. Vi
reduserer de samlede skatte­ og avgiftsbelastninger med
18 milliarder kr. Det er helt nødvendig hvis vi skal gi
våre bedrifter konkurransemessige betingelser, og for at
de skal overleve i et samfunn med knivskarp konkurran­
se. På denne måten kan vi kompensere for bedriftenes
handikap med et høyt omkostningsnivå, ved at de ligger
langt fra de store markeder, har et lite hjemmemarked,
dårlig utviklet infrastruktur og mye, mye mer. Da nytter
det ikke å gi ørsmå skatte­ og avgiftslettelser. Skal våre
virksomheter få tilstrekkelig med optimisme og utvik­
lingsmuligheter, må det markante skatte­ og avgiftskutt
til fra dag én. Det vil få gunstig effekt på økonomien, for­
di det vil bli mer lønnsomt å arbeide, mer lønnsomt å in­
vestere og mer lønnsomt å spare, noe som igjen vil bedre
grunnlaget for vekst i bruttonasjonalproduktet.
Varer og tjenester blir billigere som følge av avgifts­
lettelsene. Grensehandelslekkasjen reduseres som følge
av avgiftslettelsene, og det vil bidra til flere arbeidsplas­
ser i Norge. Vi taper ca. 9 000 arbeidsplasser innenfor
handels­ og servicenæringen og en del innenfor bryggeri­
næringen i forhold til en grensehandel i balanse, mye på
grunn av særnorske konkurransevridende avgifter.

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003 1027
Men det stopper ikke her. Budsjettforliket medfører
bl.a. innføring av Europas høyeste kjøttavgifter, som
sterkt vil bidra til å gjøre mange av de 10 000 arbeids­
plassene i kjøttindustrien usikre. For oss er det uforståe­
lig at man snakker om å bekjempe arbeidsledigheten og
samtidig bidrar til å forsterke problemene gjennom altfor
høye avgifter. Det er spesielt trist å registrere at Høyre i
regjering ikke får gjennomført lettelser. Konsekvensen
av budsjettforliket er at de ytterst beskjedne skattelettel­
sene for det meste er borte. Fremskrittspartiet synes nå å
stå alene i Stortinget om å mene at skattelettelser bedrer
den økonomiske veksten og dermed statens fremtidige
inntekter, selv om det er en gangbar og effektiv politikk i
mange andre land.
Regjeringen har betydelige mål og ambisjoner for inn­
ovasjonspolitikken og gir uttrykk for at Norge skal være
et av verdens mest nyskapende land. Hvis disse ambisjo­
ner og mål skal innfris helt eller delvis, mener Frem­
skrittspartiet at det i næringspolitikken er nødvendig å
vektlegge ikke bare næringsnøytraliteten, men også be­
tydningen av målrettet satsing. I en tid med en rivende
teknologisk utvikling, betydelige endringer i markedene
og en skjerpet global konkurranse er en slik tenkning helt
nødvendig. Prinsippet om næringsnøytralitet kan ligge i
bunnen, slik at alle næringer i prinsippet har mulighet til
å lykkes med adresse i Norge. Men det betyr ikke at vi
skal heise den næringsnøytrale fanen så høyt at den skyg­
ger for fornuften som ligger i å påse at vi har internasjo­
nalt konkurransedyktige rammevilkår innenfor de områ­
der der vi allerede har kompetanse i Norge, eller har
åpenbare naturgitte fortrinn, som innen biomarin sektor,
energi, offshore og maritim sektor.
Videre er vi sterkt bekymret for den manglende kapi­
taltilgangen norsk næringsliv har i alle utviklingsfaser.
Det skyldes i stor grad at staten legger beslag på betyde­
lige verdier eller deler av verdiskapingen som finner sted
i privat sektor. Vi stiller oss uforstående til viktigheten av
at det offentlige skal spare store beløp investert i utlan­
det, mens vi har høy arbeidsledighet i den innenlandske
private sektor. Betydelige midler bør tilbakeføres til det
private næringslivet her hjemme, slik at den etterlengtede
veksten gir større muligheter.
Fremskrittspartiet ønsker en stat som tar aktivt ansvar
for å styrke norske private eiermiljøer, slik at det private
eierskapet i Norge kan vokse betydelig i forhold til i dag.
Vi ønsker en debatt om hvordan oljeformuen skal dispo­
neres, og at det åpnes for at en større andel kan investeres
i norske selskaper, bl.a. gjennom ulike fond hvor private
interesser og staten investerer i fellesskap. Vi minner om
at følgende forslag ble vedtatt i tilknytning til trontalede­
batten:
«Stortinget ber Regjeringen utrede ulike måter å
gjøre Norges kapitalstyrke til et konkurransefortrinn
for norsk konkurranseutsatt næringsliv herunder muli­
ge fondskonstruksjoner.»
Jeg understreker fondskonstruksjoner. Dette kan være
et skritt i riktig retning for å få gjennomslag for at landets
nye råvarekapital kan bidra i langt sterkere grad enn i dag
til å styrke norske virksomheter. Vi regner med at en ut­
redning om opprettelsen av et statlig strukturfond som
skal fungere som en coinvestor for norske private inter­
esser i forbindelse med utenlandske oppkjøp eller forret­
ningsmessig begrunnede og nødvendige strukturerings­
tiltak, vil være en del av dette arbeidet.
Når norsk industri har betydelige problemer, kan det
være fornuftig å skjele til land som har lyktes med å ut­
vikle en suksessindustri, f.eks. Finland. Her har man er­
stattet etablerte sannheter med helt nye virkemidler for å
kunne hevde seg i konkurransen. I Finland har suksessen
bygd på en aktiv næringspolitikk, med betydelig bruk av
offentlige midler til utvikling av ny teknologi samt ut­
danning og utvikling av relevant kompetanse på alle
nivåer. Man har utviklet seg fra en råvarebasert økonomi
til å innta plassen som en av verdens ledende nasjoner i
utviklingen av høyteknologi, som et resultat av et intimt
samarbeid mellom industri, forskning og offentlig poli­
tikk.
Vi mener det er på høy tid at Norge utvikler tilsvaren­
de strategier for å kunne innta en tetposisjon innenfor
teknologiutvikling og konkurransekraft. Dette påvirker
våre prioriteringer, ikke bare i næringspolitikken, men
også innenfor den økonomiske politikken, forskningspo­
litikken, utdanningspolitikken, energipolitikken og eier­
skapspolitikken. Innenfor næringskomiteens område føl­
ges dette opp, bl.a. ved at vi går lenger enn noe annet
parti når det gjelder å bedre konkurransebetingelsene for
all konkurranseutsatt skipsfart. Vi foreslår også å styrke
det nye innovasjons­ og internasjonaliseringsselskapet på
forskjellige områder, enten det gjelder FoU­innsats, eks­
portrettet virksomhet, internasjonal turistmarkedsføring
eller tilførsel av såkornkapital. En betydelig styrking av
dette området skjer også gjennom vårt utenlandsbudsjett
m.m. Våre forslag vil i en helhetlig sammenheng kunne
utløse positive krefter i form av arbeidskraft, kapital, ini­
tiativ og skaperevne i norske virksomheter.
Deler av utgiftsøkningene som aktive næringstiltak
medfører, dekkes inn bl.a. gjennom betydelige innsparin­
ger innenfor landbrukssektoren. I den prosessen vi nå er
inne i, hvor det politiske flertall påberoper seg et stramt
budsjett, er det for Fremskrittspartiet oppsiktsvekkende
at det samme flertall er villig til å opprettholde særdeles
høye overføringer til landbruket. Fremskrittspartiet øns­
ker å fjerne seg fra planstyringen i landbruket, en plan­
styring som har vært feilslått, og som har gjort mange
bønder til mer eller mindre passive støttemottakere -- det
er en politikk som er i ferd med å ødelegge en hel næ­
ring.
Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag, som er refe­
rert i innstillingen.
Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Olav Akselsen (A): Lat meg først for ordens skyld ta
opp dei forslaga som Arbeidarpartiet har i innstillinga.
Det er slik at Framstegspartiets historie viser at det har
vore Noregs mest liberalistiske parti. Partiprogramma til

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003
1028
dette partiet har i alle år vore fulle av ei herleggjering av
næringsnøytralitet. Det har på ein måte vore ein av dei
viktigaste berebjelkane for dette partiet. No er det mot­
sett. Går me til det siste partiprogrammet, står det at ein
ønskjer eit massivt nedsal av offentleg eigarskap i norsk
næringsliv. No er det omvendt. No har eg inntrykk av at
Framstegspartiet er blitt det mest statsvenlege partiet i
Noreg.
Eg er sjølvsagt glad for denne positive utviklinga.
Men det største problemet det siste året har eigentleg
vore situasjonen i industrien, som har vore knytt til den
økonomien som har vore i dette landet. Framstegspartiet
ønskjer altså å ha ein svært aktiv politikk og vil no i sitt
budsjett stimulera både privat og offentleg sektor. Trur
ikkje representanten Hedstrøm at dette vil slå ut i ei ne­
gativ utvikling for industrien?
Presidenten: Representanten Olav Akselsen har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Øystein Hedstrøm (FrP): Det er riktig som komite­
ens leder sier, at vi er det partiet på Stortinget som har
vært liberalistisk og stått for en økonomisk liberalisme.
Vi går fortsatt lengst når det gjelder å redusere skatter,
avgifter og offentlige inngrep. Men vi har også forstått at
dette ikke har vært nok. Det har heller ikke vært mulig å
få flertall i Stortinget for skatte­ og avgiftslettelser som
monner, så vi har etter hvert blitt noe mer pragmatiske.
Dette er fulgt opp gjennom vedtak på vårt landsmøte sist
vår, og vi fører nå også en mer aktiv næringspolitikk. Det
gjør vi fordi vi er lærenemme. Vi ser på hvilke land som
lykkes med kombinasjonen reduserte skatter, avgifter og
offentlige inngrep og det å ha en mer aktiv næringspoli­
tikk. Da kan det være greit å titte på Finland og se på hva
Finlands statsminister sa forleden, nemlig at de ønsker å
redusere skatter og avgifter på en rekke områder for å få
større inntekter i statskassen i Finland, men at dette vil ta
noe tid. Samtidig har Finland lyktes med å ha en aktiv
næringspolitikk. De har kommet ut av råvareklemmen,
noe Norge ikke har, i og med at over 50 pst. av Norges
eksport fortsatt er råvarebasert.
Erlend Nornes (H): Eit moment som næringslivet
trekkjer fram som særdeles viktig, er stabile og føreseie­
lege rammevilkår. Framstegspartiet har ved fleire høve
gjort betydelege u­svingar i næringspolitikken. Særleg
gjeld dette statleg eigarskap, der ein har snudd frå å vera
eit liberalistisk parti til å verta ein av dei varmaste tilhen­
garane av statleg eigarskap, sist no ved utskiljinga av
Hydro Agri.
Er representanten Hedstrøm einig i at dette korkje er
konsistent i høve til Framstegspartiet sitt ideologiske
grunnlag eller i høve til å gje næringslivet føreseielege
rammevilkår?
Øystein Hedstrøm (FrP): Spørsmålsstillingen til re­
presentanten Nornes er jeg selvfølgelig ikke enig i. Vi er
konsekvente når det gjelder skatte­ og avgiftslettelser.
Hvert eneste år følges dette opp i våre alternative bud­
sjetter. Men det er riktig at vi nå står for en mer aktiv po­
litikk når det gjelder det statlige eierskapet. For hvis vi
ser på Oslo Børs i dag, ser vi at de som er sterke, er staten
og utenlandske eiere, mens private norske eiere nå så vidt
jeg husker ligger nede på 5 pst. Så har vi en del institu­
sjonelle investorer der norske interesser har stått sterkt,
men som etter hvert er overtatt av utenlandske interesser,
les Nordea.
Vi ønsker å styrke det private norske eierskapet. Det
må ikke bli slik som da vi børsnoterte Statoil og Telenor,
da 90 pst. av aksjene gikk ut av landet. I Norge er vi av­
hengige av å ha norske gründere og industrialister. Det er
det vi ønsker å ta høyde for.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg vil taka fatt i representan­
ten Hedstrøm sin karakteristikk av landbruket, som eg
føler framleis er einøygd og lite balansert.
Me har eit landbruk i Noreg som er blant dei som har
sterkast effektiviseringsvekst år etter år etter år. Me har
færre og færre som produserer den maten som me treng.
Så får ein då høyra at ein har særdeles høge overføringar
til eit landbruk som i større og større grad klarer seg
sjølv. På statsbudsjettet i år utgjer overføringane ca.
2 pst. Det er eit historisk lågmål.
Mitt spørsmål til representanten Hedstrøm er: Er det
ikkje snart på tide at Hedstrøm spesielt og Framstegspar­
tiet generelt får ei litt meir balansert haldning til norsk
landbruk, som fremjar kvalitetsprodukt på ein meir og
meir effektiv måte i eit høgkostland? Etter mi vurdering
er det eineståande det som skjer i landbruket. Eg håpar
Framstegspartiet òg kan vera villig til å sjå på dette på
ein meir balansert måte.
Øystein Hedstrøm (FrP): Som svar på spørsmålet
fra representanten Gjedrem: Effektiviseringen, rasjonali­
seringen og utviklingen i norsk landbruk går dessverre
for langsomt hvis vi sammenligner oss med andre land
det er naturlig å sammenligne oss med.
Jeg kan ta et eksempel: På 1970­tallet hadde en norsk,
en svensk, en dansk og en finsk melkebonde omtrent like
mange kuer. For fem år siden hadde svenskene 30, dans­
kene 60 og finnene er på full fart fremover, mens i Norge
står det omtrent stille. Her har en norsk melkebonde 15
kuer. Alle de andre nordiske landene tilpasser seg virke­
lighetens verden og har tro på fremtiden og på at de kan
overleve på grunn av rasjonalitet og effektivitet når toll­
murene faller. Men i Norge skjer det altfor lite. Så vi må
forholde oss til virkelighetens verden. Det gjør Frem­
skrittspartiet.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Inge Ryan (SV): En av de største utfordringene for
oss som sitter i næringskomiteen, er hvorledes vil skal
møte endringssamfunnet, altså at ting skjer fortere og
fortere.
Jeg husker at da jeg ble ordfører på Namsskogan for
tolv år siden, fikk jeg mobiltelefon. Det var tre stykker
som hadde mobiltelefon på Namsskogan da, det var

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003 1029
skogformannen, det var doktoren, og det var ordføreren.
Den var som en stor koffert -- jeg klarte å bære den, men
den var tung, og så kostet den 30 000 kr. Nå har det gått
tolv år, og det er både videokamera, fotografiapparat og
diverse data inne i en slik en. Og vi vet at utviklingen i
samfunnet framover kommer til å gå enda fortere. Det
jeg tror er den største utfordringen, er hvorledes vi som
politikere klarer å legge til rette slik at næringslivet kan
møte endringssamfunnet. I hvert fall i mitt parti er vi
opptatt av det vi kaller forebyggende næringsarbeid, dvs.
at vi i langt større grad er i stand til å sette inn ressurser,
virkemidler, mens bedriftene går så det suser. Peter F.
Hjort, som er ekspert på forebyggende helsearbeid, sier
at det er 60 ganger så effektivt å drive med forebyggende
helsearbeid som med reparerende helsearbeid. Om det
samme gjelder for næringsvirksomhet, skal jeg ikke si,
men det er ingen tvil om at det at vi går inn i bedrifter og
inn i miljøer mens det går så det suser i næringslivet, er
helt avgjørende dersom vi skal lykkes i alle de sektorene
som er i omstilling.
Ett av de områdene der det er en enorm omstilling, er
landbruket. Jeg synes at det som landbruksministeren har
dratt i gang når det gjelder Landbruk Pluss, er veldig po­
sitivt. Tenkningen som ligger bak Landbruk Pluss, der
det på en måte blir en litt særegen måte å levere mat til
befolkningen på, er absolutt et steg i riktig retning. Men
det er en del problemer rundt det. Sist helg møtte jeg en
gårdbruker som har lagt om til økologisk drift og ønsker
å forvalte geitemelka til sju bønder, og som produserer
fremragende geitost. Men så viser det seg at det er mas­
sevis av områder som verken departementet eller andre
rår over, som er hindringen. Det er hindringer i forhold
til at SND, som det fortsatt heter, ikke finner at det er nok
samarbeid til at man kan få penger til å investere, det er
problemer i forhold til meierisamvirket, som har sine ru­
tiner i forhold til å frakte melk, osv., osv. Så jeg har en
sterk oppfordring til landbruksministeren om at man i
større grad når man også jobber med Landbruk Pluss,
drar med seg alle de andre aktørene som er avgjørende
for at man skal lykkes på dette området.
Og når vi først snakker om Landbruk Pluss, vil jeg gå
litt inn i skogen. Ett av de områdene som bekymrer mitt
parti, er at vi har gått mye bort fra kultivering og planting
i skogen, som har vært en ressurs i Norge i alle år. Samti­
dig vet vi at vi sammenliknet med Sverige er en sinke når
det gjelder bioenergi. Vi produserer nesten ikke bioener­
gi i det hele tatt, til tross for at vi har mangel på kraft i
Norge. Det er sagt at vi har mellom 5 og 10 TWh for lite
kraft i Norge i et normalår. Så vet vi at 1 TWh mer bio­
energi gir mellom 400 og 500 arbeidsplasser. Det er
mange som snakker om dette kinderegget som gir så
mange muligheter. Men hvis vi hadde gjort mer i skogen,
hadde i hvert fall det vært en form for kinderegg der vi
både hadde skapt arbeidsplasser i områder av landet som
er truet av fraflytting, og hadde klart å skape energi som
vi mangler i Norge for å dekke opp vårt overforbruk. Vi
hadde i tillegg kunnet ta bedre vare på skogen, som alltid
har vært og alltid vil være en ressurs. Jeg er bekymret for
at vi har en for passiv skogpolitikk i Norge i dag.
Så syns jeg det var gledelig at komiteen til slutt klar­
te å samle seg rundt en innretning i forhold til såkorn­
pengene. Jeg syns at disse distriktspengene, som SV har
jobbet mye med i Stortinget for å få igjennom, nå be­
gynner å få en innretning som er veldig interessant. Vi
har allerede fått ut 500 mill. kr i en låneordning, og nå
har vi ca. 1 milliard kr som skal brukes til såkorn i fire
områder i landet. Og det står helt tydelig i komiteens
innstilling at dette skal brukes i de mest næringssvake
områdene som er truet av fraflytting, i hovedsak såkalte
A­, B­ og C­områder. Det man i komiteen i tillegg har
sagt, er at man nå er villig til å strekke seg opp mot
70 pst. i offentlig kapital, og at den private delen skal
utgjøre 30 pst. Det er også helt avgjørende, tror jeg, for
å få reist slik kapital i områdene der man ønsket å gjøre
investeringer i gode prosjekter som man tror vil være
lønnsomme på sikt. Så har man også sagt at når det
gjelder privat kapital, er det greit at f.eks. banker, forsi­
kringsselskaper, energiverk osv. går inn med såkalt in­
stitusjonell kapital.
Jeg syns det er veldig gledelig at alle partier, med
unntak av Fremskrittspartiet, har gått sammen om å ta
dette grepet overfor Distrikts­Norge, slik at vi også får
kapital inn mot gode prosjekter -- og det vil jeg understre­
ke -- prosjekter som man tror har livets rett, som kan løn­
ne seg framover, og som ikke blir stoppet av at man ikke
har kapital. Senest på søndag snakket jeg med ordføreren
i Røyrvik, som er en av Norges aller minste kommuner,
med 500 innbyggere. De har tre slike spenstige prosjek­
ter. Kanskje vil det vise seg at de vil kunne få til ett eller
to av dem, men de mangler penger og hilser et slikt for­
slag velkommen, slik at man faktisk kan realisere, gjen­
nom at man får inn eiere med både kapital og kunnskap
som kan hjelpe bedrifter opp og gå.
Til slutt i mitt innlegg vil jeg peke på noe som er en li­
ten kuriositet, men som er viktig for oss i SV. Det er nær­
butikkstøtten som vi fikk igjennom i fjor, og som blir
med igjen i år. 90 butikker i Norge, 90 små samfunn med
mellom 50 og 100 innbyggere jublet i høst da de fikk
50 000 kr hver til nærbutikken. Nærbutikken i et lite
samfunn er viktig fordi man i tillegg til at man får hand­
let de nødvendige dagligvarene der, alt fra strømpebuk­
ser til hvetemel, har et sted der man møtes og kan ta en
kopp kaffe i lag, et sted der man henger opp plakatene si­
ne, og et sted der det faktisk finnes en del enkle offentli­
ge tjenester. Det betyr at man kan få gjort det aller nød­
vendigste som man må få gjort for å kunne være bosatt
der. Nå har Stortinget igjen vært med på at vi kan forlen­
ge denne ordningen med et år.
Jeg syns det er veldig positivt at så mange partier
støtter opp om det. Det er et veldig lite beløp for staten,
men det er et veldig stort beløp for de små samfunnene
-- de 90 samfunnene som faktisk flagget da de fikk en
sånn beskjed, og som nå ser at de klarer å opprettholde et
helt nødvendig servicetilbud. Dette er ikke alle utdøende
samfunn. Mange av disse samfunnene har faktisk ar­
beidsplasser, f.eks. innen både fiskeri og på andre områ­
der, som skaper noe i samfunnet. Det er ikke passive, ut­
døende samfunn. De er faktisk levekraftige, men veldig

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003
1030
små samfunn, og vi er derfor veldig glad for å ha fått
gjennom det forslaget.
Jeg tar opp de forslagene som SV har fremmet.
Presidenten: Representanten Inge Ryan har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Olav Akselsen (A): Representanten Ryan gjev ofte
inntrykk av å vera oppteken av Distrikts­Noreg. Me kan
alle vera einige om at primærnæringane er viktige, men
likevel er det slik at for store delar av Distrikts­Noreg er
det industrien som er berebjelken.
Inge Ryan sa i sitt innlegg no at han vil bidra til om­
stilling, men dei forslaga hans parti har fremma i denne
salen, vil jo bidra til ei omstilling som gjer nedleggings­
prosessen raskare. For kraftkrevjande industri har dei
gjort alt dei har kunna for å hindra ny tilgang på kraft, og
ein har innført særnorske miljøkrav. Det siste året har
5 000 industriarbeidsplassar forsvunne i offshorenærin­
ga. SV sitt svar på dette er at dei foreslår å ta
1 milliard kr vekk frå staten sin innsats når det gjeld å fi­
nansiera nye prosjekt neste år.
Spørsmålet må bli: Synest ein det er for få ledige i in­
dustrien, eller er det slik at SV synest at industriarbeids­
plassar ikkje er verdige til å vareta distrikta sine interes­
ser?
Inge Ryan (SV): Dette er et av de spørsmålene som
er vanskelige for partiet vårt. Dette er ingen enkel sak,
for vi er i høyeste grad opptatt av å bevare flest mulig in­
dustriarbeidsplasser i Norge, og også å skape nye, som
jeg nevnte i mitt innlegg, slik at vi hele tiden er framtids­
rettet i det vi holder på med.
Så har vi noe som heter miljø. For det første er vi opp­
tatt av miljø i vårt parti, men vi har også en del interna­
sjonale forpliktende avtaler som vi må rette oss etter, og
konflikten mellom miljø og forurensing, er en konflikt
som er levende i vårt parti. Vi prøver her å foreta en av­
veining, slik at vi tar vare på miljøet -- det er vi veldig
opptatt av -- men samtidig klarer å ta vare på flest mulig
arbeidsplasser.
Enkelte arbeidsplasser er imidlertid så miljøkrevende
at man dessverre er nødt til å omstille. Men jeg innrøm­
mer gjerne at dette er et av de krevende spørsmålene som
vårt parti jobber kontinuerlig med.
Michael Momyr (H): Representanten Ryan er god i
situasjonsbeskrivelse, gjerne med utgangspunkt i den ti­
den han var ordfører i Namsskogan. I innlegget sitt var
han ikke i det hele tatt inne på det som Høyre og jeg me­
ner er det viktigste i næringspolitikken, nemlig å holde
orden i økonomien. Det viktigste for både næringslivet
og landbruket er at vi har en god, stabil og forutsigbar
økonomisk politikk.
Jeg har lyst til å stille representanten Ryan spørsmålet:
Tror representanten Ryan det hadde vært mulig å få kjøpt
strømpebukser og hvetemel i hele Norge, som han snak­
ket om i sitt innlegg, hvis vi ikke hadde ført en stram
økonomisk politikk?
Inge Ryan (SV): Man har fått ned renten og krone­
kursen, og det syns jeg er veldig bra. Det var nødvendig
for norsk økonomi at man klarte det. Men samtidig syns
jeg Høyre i for mange sammenhenger er for passive.
Man lener seg litt for mye tilbake. Og leser man historien
til Høyre, har den vært preget av mye passivitet. Det er
ikke Høyre som på en måte har revet snerken av kald­
grauten i Stortinget. Man har ofte lent seg tilbake og latt
samfunnet utenfor ordne opp. Mange av de reformene og
grepene som er gjort, er tatt av andre partier, som Venst­
re i en tidlig fase, Arbeiderpartiet litt senere, og nå er det
SV som etter hvert overtar den rollen.
Lodve Solholm (FrP): Eg skal gripe litt fatt i det sis­
te. Det er verkeleg epokegjerande at ein no skal ha eit så­
kornfond som ifølgje Inge Ryan berre skal komme folk
ute i distrikta til gode.
Inge Ryan seier ifølgje Trønder­Avisa at ikkje ei kro­
ne skal komme til Trondheim og Stjørdal, og at hovud­
kontoret skal liggje nord for Namsos og sør for Brønnøy­
sund. Det kunne vere interessant å høyre om dette er det
som fleirtalet står bak.
Men det som er mitt spørsmål, er: Ville det ikkje då ha
vore betre at dette såkornfondet var landsomfattande, for
korleis skal vi elles hjelpe gründerar som bor i Stjørdal
og i Trondheim, i Ålesund og i Oslo, med venturekapital
og såkornfond? Ville det ikkje ha vore betre at også den
private kapitalen som finst i desse byane, kunne vere
med på finansieringa, slik at vi verkeleg kunne få ein så­
kornkapital?
Inge Ryan (SV): Jeg tror det er behov for kapitaltil­
førsel også i en del sentrale strøk, men vi må innse at de
store problemene i dag i forhold til dette med å bevare
bosettingen, har vi ikke i Trondheim, ikke i Oslo, ikke i
Stavanger og heller ikke i Bergen. De store problemene
med å bevare dagens bosetting, ligger helt andre steder.
Og hvis vi mener noe med de fagre ordene som vi kom­
mer med både i Stortinget og på andre arenaer, er vi noen
ganger nødt til å ta noen tyngre grep.
Jeg er veldig glad for at både næringsministeren og
flertallet i Stortinget er med på at vi nå skal ta et grep der
vi satser på gode prosjekt ute i periferien, slik at vi kan
sette inn virkemidler som gjør at vi kan nå en del av de
fagre og gode målsettingene som dette Stortinget har.
Derfor var det nå helt nødvendig at man fikk flyttet
noen ressurser ut av de store byene og ut i Distrikts­Nor­
ge.
Olaf Gjedrem (KrF): Kristeleg Folkeparti meiner at
målsetjinga med budsjettet er godt vareteke òg i år, når
det blir lagt til rette for arbeid for alle, auka verdiskaping,
vidareutvikling av velferdssamfunnet, rettferdig forde­
ling og berekraftig utvikling.
Eit heilt nødvendig vilkår for å nå desse måla er at me
har eit sterkt og konkurransedyktig næringsliv. Dette

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003 1031
kjem ikkje av seg sjølv, men blir påverka av fleire fak­
torar, som t.d. internasjonale konjunkturar, økonomisk
politikk og lønsutvikling.
Den utviklinga me har sett dei siste åra, viser at det er
store utfordringar med omsyn til korleis rammevilkåra
for næringspolitikken skal bli utforma i Noreg, samtidig
som det er viktig at styresmaktene prioriterer ein aktiv og
målretta næringspolitikk. Eg tykkjer me er på god veg,
når me ser på Regjeringa si satsing på ulike næringsom­
råde.
Her i dag har me igjen høyrt at talarar frå Arbeidar­
partiet snakkar om at det blir ført ein næringsnøytral
politikk frå Regjeringa. Dette er ei feil utsegn. Men det
har gått hakk i plata, så eg har knapt noko håp om at
Arbeidarpartiet klarar å koma seg bort frå ein slik ka­
rakteristikk, sjølv om me sjeldan har hatt ei meir utvald
støtte til norsk næringsliv. Dette byrjar no å gje særs
positive resultat, og eg nemner at i tredje kvartal i år er
over 10 000 nye bedrifter etablert i Noreg. Arbeidsløy­
sa er på veg ned, og det er ikkje behov for den svartma­
linga som Arbeidarpartiet har stått for her i debatten så
langt i dag.
Når det gjeld det endelege næringsbudsjettet, har eg
lyst til å starta med å fokusera på det nye innovasjons­ og
internasjonaliseringsselskapet Innovasjon Norge. Dette
selskapet er ei samordning av SND, SVO, Norges Eks­
portråd og Norges Turistråd, og det vil frå 1. januar
2004 få verkemidla sine overførte til denne nye eininga.
Innovasjon Norge tek sikte på eit nettverksarbeid som
skal skje både på regionalt, nasjonalt og internasjonalt
nivå.
For brukarane vil denne samordninga medføra at det
er mogleg å koma i kontakt med alle institusjonane og
ordningane som inngår i verkemiddelapparatet, gjennom
eit enkelt kontor. På denne måten får me samla verke­
midla innafor fire hovudkategoriar -- finansiering, rådgje­
ving og kompetansehevande tiltak, nettverk og infra­
struktur, og profilering av norsk næringsliv i utlandet.
Innovasjon Norge blir dermed eit viktig verkty i arbeidet
med å skapa eit innovativt næringsliv.
Ei anna viktig rolle for Innovasjon Norge som det er
verdt å nemna, vil vera rolla som ein proaktiv utviklings­
aktør og premissleverandør for utvikling av nettverk og
samspill mellom styresmakter, forskings­ og kompetan­
semiljø og næringslivet. Effektane av dette arbeidet skal
det bli spennande å følgja vidare.
Oppfinnerforeningen har i dag om lag 400 medlemer
rundt om i landet. Denne organisasjonen vil vera viktig i
vår satsing på innovasjon, og bør sikrast ei offentleg ba­
sisfinansiering.
Skal innovasjonspolitikken lykkast, er det viktig at
den er heilskapleg og inkluderer ulike område i samfun­
net. Det er òg viktig at ein har eit sterkare fokus på tilret­
telegging av verkemidla for kvinnelege arbeidsplassar.
Me legg vekt på den erfaringsbakgrunn og dei behova
dei forskjellige kvinnegruppene har for å delta i denne
nyskapingsprosessen. Ei slik tilpassing har stor verdi, og
kan etter kvart medverka til å nå målet om å fremja kvin­
ners deltaking i næringslivet og sikra at delar av dei næ­
ringsretta verkemidla spesielt blir retta inn mot kvinner.
Kanskje kan me oppleva at den delen nærmar seg 30 pst.
Regjeringa foreslo i statsbudsjettet å løyva rundt
750 mill. kr til ulike støtteordningar for norske sjøfolk.
Dette er eit rekordstort beløp, og kombinert med bud­
sjettforliket gjev det ei totalramme på over 1 milliard kr
som blir brukte til å sikra norsk maritim kompetanse.
Når det gjeld reindriftsforvaltinga, vil eg få nytta hø­
vet til å seia at eg generelt er litt uroleg for om det går for
seint med omstillinga. Eg reknar med at departementet
har fokusert spesielt på om forvaltinga av dette er til­
fredsstillande leidd av det noverande tilsynet med utvik­
linga innan reindrifta.
Til slutt vil eg seia, til liks med fleire andre, at den roa
me fekk rundt budsjettet i år, er veldig positiv og vitnar
om ei ansvarsevne og ein modenskap som er Stortinget
verdig. Eg vil sterkt understreka Arbeidarpartiet si kon­
struktive rolle for å framskaffa eit budsjett i år.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Aud Gaundal (A): Jeg tror, i likhet med representan­
ten Gjedrem, at det var bra med et budsjettforlik. Så må
vi leve med at vi blir kalt svartmalere når vi påpeker den
høye arbeidsledigheten som er. Den bekymrer oss, selv
om vi også ser at det er en liten bedring nå.
Det var lite i Olaf Gjedrems innlegg som handlet om
landbruket. Jeg vil ta fatt i en merknad fra Arbeiderparti­
et, SV og Senterpartiet, der vi sier at kommunene må en­
ten i egen­ eller samarbeidsform finne løsninger, slik at
en i kommunene blir i stand til å drive landbruk. For det
er en del av Landbruk Pluss at kommunene skal få hånd­
tere litt penger og litt lovverk, for å få drive litt land­
brukspolitikk innenfor en nasjonal ramme.
Når det gjelder en slik formulering som at kommune­
ne må finne en løsning, lurer jeg på følgende: Er Kriste­
lig Folkeparti imot at kommunene skal kunne skaffe seg
kompetanse på det området, når den nyskapingen er så
viktig for oss -- at kommunene tar del i en framtidig land­
brukspolitikk?
Olaf Gjedrem (KrF): Til liks med Aud Gaundal er
eg glad for at arbeidsløysa no ser ut til å vera på veg ned.
Landbruket kom eg lite inn på på grunn av tida, men
òg på grunn av at det er eit lite budsjett, som det stort sett
er enigheit om, heldigvis.
Når det gjeld det konkrete spørsmålet, er eg glad for å
kunna annonsera at kommunane vil bli utfordra på ein
heilt annan måte når det gjeld å ta vare på landbrukspoli­
tikken. Me har gjeve kommunane vesentleg større full­
makter, for me erkjenner at fornufta er likeleg fordelt
rundt om i landet. Me meiner at kommunane sjølve best
kan forvalta dei ressursane dei har i nærområda sine, og
best kan leggja til rette for ei best mogleg utnytting av
dei areala og dei ressursane som landbruket samla rår
over. Me er òg overtydde om at kommunane sjølve inn­
ser at dei må ha landbruksfagleg kompetanse for maksi­
malt å nyttiggjera seg dei store ressursane dei har innafor
grensene sine.

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003
1032
Lodve Solholm (FrP): Representanten Gjedrem sa at
Regjeringas budsjett legg opp til å sikre gode og trygge
arbeidsplassar. Då synest eg det er litt underleg at den
same regjeringa raderer ut tryggleiksopplæringa for fis­
karar, og at ein no må leggje det fartøyet som driv trygg­
leiksopplæring, i bøyene. Då er det jo litt merkeleg at
Kristeleg Folkeparti kan seie at Regjeringa jobbar for å
tryggje arbeidsplassane. Vi veit at ein treng 14--
15 mill. kr til denne tryggleiksopplæringa. Og alt det
som har kome til ved budsjettforliket -- kanskje takk vere
Arbeidarpartiet -- er 3 mill. kr.
Då er spørsmålet: Korleis skal ein då lage trygge ar­
beidsplassar for fiskarane?
Olaf Gjedrem (KrF): Fyrst vil eg innrømma at Re­
gjeringa har teke belastinga med å fremja tre stramme
budsjett for å oppnå betre vilkår for næringslivet og for å
få ned renta og kronekursen. Det har gjeve ekstremt gode
resultat, som no fører til at grunnlaget for ny vekst ligg
betre til rette enn på lang, lang tid.
Når det gjeld tryggleiksopplæringa for fiskarane, var
det opprinneleg, så vidt eg hugsar, fremja eit forslag på
3 mill. kr frå Regjeringa si side. Det blir då meir enn for­
dobla, slik at det no ligg 6,6 mill. kr til tryggleiksopplæ­
ring for fiskarane etter forliket.
Det er òg sagt at ein skal vurdera behovet for løyvin­
gar undervegs i året, og eventuelt sjå på om det kan vera
behov for justering. Men ein har, òg i ein stram budsjett­
situasjon, sett at det er nødvendig å ha ei viss løyving på
dette kapitlet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Marit Arnstad (Sp): Jeg er stand­in i dag. På grunn
av en kombinasjon av sykdom og kansellerte fly fra
Nord­Norge blir det jeg som skal si litt om Senterpartiets
syn på de næringspolitiske utfordringene knyttet til bud­
sjettet for neste år.
Jeg har lyst til å starte med å si at Senterpartiet ikke er
pessimist i forhold til en mulig næringsutvikling fram­
over. Det må ikke bli oppfattet her i denne sal som at vi
som er opptatt av at ledigheten er høy, eller at næringspo­
litikken ikke er som den burde være, er pessimister, for
det er vi slett ikke. Men Senterpartiet er bekymret over at
vi unnlater å bruke de mulighetene som Norge som in­
dustri­ og næringsnasjon faktisk har. Det er det vi også
kritiserer Regjeringen for i forhold til neste års nærings­
budsjett.
Senterpartiet ønsker en målrettet, desentralisert næ­
ringspolitikk. Vi mener at det budsjettet denne regjerin­
gen har lagt fram, verken er knyttet til en målrettet næ­
ringspolitikk eller en desentralisert næringspolitikk. Det
burde ha vært en helt annen systematisk næringslivsstra­
tegi, der en la til rette for å utvikle næringslivet i hele
landet, med utgangspunkt i det som er våre konkurranse­
fortrinn. Det er naturressursene, det er kapitalstyrke, og
det er kunnskap. Det betyr at prinsippet om næringsnøy­
tralitet må vike i forhold til en satsing på klart definerte
områder. Norge har særlige utfordringer, men også store
muligheter knyttet til verftsindustrien, Norge har særlige
utfordringer, men også store muligheter knyttet til mari­
tim sektor, Norge har særlige utfordringer, men også sto­
re muligheter knyttet til marin sektor, og de utnyttes ikke
målrettet i dag. Det er Senterpartiets hovedinnvending
mot den næringspolitiske profilen eller mangel på profil
fra Regjeringens side.
En annen betingelse for å kunne utnytte de næringspo­
litiske mulighetene Norge har, er en moderne og velfun­
gerende infrastruktur i hele landet. Det tror jeg blir en
forutsetning for framtidens arbeidsplasser og for mulig­
heten til å utvikle hele landet. Vi har tradisjonelt vært
opptatt av avstandskostnader, som gir bedrifter lokalisert
i distriktene dårligere konkurransevilkår. Men i årene
framover må vi også se nøyere på de mulighetene som
ligger på den teknologiske siden, og den tilgangen som
alle bør ha i forhold til f.eks. bredbåndsmuligheter.
Senterpartiet er også opptatt av en skatte­ og avgifts­
profil som kan være direkte rettet inn mot å stimulere en­
kelte deler av næringslivet. Derfor vil vi frita nyetablere­
re for avgift til Brønnøysundregistrene, derfor går vi mot
Regjeringens forslag om nye avgifter knyttet til Mattilsy­
net, og derfor vil vi også ha nettolønn for sjøfolk.
Den delen av budsjettet som angår fiskeripolitikken,
er på en måte litt sørgelig lesing, fordi de kuttene som
framstår der, virker for en del kanskje små, men de er
svært viktige for dem de angår.
Fiskeriministeren stod her i Stortinget for noen uker
tilbake og sa at Norges Råfisklag drev med desinforma­
sjon angående hva som ligger av nedskjæringer i fiskeri­
avtalen. Men i dag får vi bekreftet at Råfisklaget har sine
ord i behold. Det er ikke mulig å se, fra Senterpartiets si­
de, hvorledes Regjeringen skal få dette budsjettet til å gå
i hop, basert på en fiskeriavtale på 50 mill. kr, når en vet
at bare føringstilskuddet og uttaket av sel i fjor utgjorde
godt over 50 mill. kr. Da er det noe annet som enten må
reduseres eller avvikles. Det kan være tilskuddet til eg­
ning, det kan være RUBIN­ordningen, og det kan være
andre mindre tilskudd. Det kan antakelig ikke være ga­
rantilotten, for den er lovfestet. Men det er vanskelig å se
hvordan Regjeringen skal komme seg gjennom dette
uten at det blir en kraftig reduksjon av enkelte ordninger.
Utover dette avvikles også Fiskerinæringens kompe­
tansesenter og velferdstjenesten for sjøfolk, og nå er det
altså slik at en også må betale sikkerhetsopplæringen
sjøl. Dette er små saker kanskje i det store bildet, men
svært viktige saker for norsk fiskerinæring, og det er et
veldig negativt signal i forhold til ønsket om videre sat­
sing.
Senterpartiet er opptatt av et aktivt landbruk, og me­
ner at det som hele komiteen står bak når det gjelder å si
at en her må følge med i de videre WTO­forhandlingene,
er svært viktig. Vi ønsker oss familiejordbruket som et
fortsatt utgangspunkt for norsk jordbrukspolitikk, og det
er det vi er i ferd med å forlate i dag dersom vi skal ta
f.eks. det danske eller svenske som utgangspunkt for vi­
dere norsk melkeproduksjon.
Ellers er Senterpartiet svært skeptisk til at en her vel­
ger å legge en stadig økende andel av finansieringen av

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003 1033
tilsynsoppgaver som i realiteten er statens ansvar, og som
staten bør finansiere, over på forbrukerne og landbruks­
næringen sjøl.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Aud Gaundal (A): Mye av det representanten Marit
Arnstad er opptatt av, kan jeg til dels slutte meg til. Hun
er veldig opptatt av at vi har et desentralisert næringsliv,
opptatt av at det kommer nye arbeidsplasser, og opptatt
av at vi særlig må bevare de arbeidsplassene som er i dis­
triktene. Marin sektor og verkstedindustrien er viktig, og
utnyttelse av næringslivsmulighetene er selvsagt også
avhengig av infrastruktur. Alt det er vel og bra.
Men når det gjelder eventuelt å gå inn for et varme­
kraftverk på Skogn, er representanten Marit Arnstad ty­
deligvis svært imot det, selv om alle de tingene hun snak­
ket om innledningsvis, gjør at det er viktig å få realisert
det prosjektet. Der vil det bli forskning og utvikling, og
der vil det bli mange arbeidsplasser. Ser ikke represen­
tanten Marit Arnstad at det for Nord­Trøndelag vil være
enormt viktig for sysselsettingen, men også for nyskapin­
gen i forhold til å ta hånd om CO 2 ?
Marit Arnstad (Sp): Jo, jeg ser en rekke næringsmu­
ligheter knyttet til utnytting av naturressurser generelt,
og til Norske Skog på Skogn spesielt. Betingelsen er bare
at Norske Skog også forholder seg til en del
miljøbetingelser, knyttet til den virksomheten som skal
drives.
Når det gjelder å kunne etablere et gasskraftverk der
en fjerner eller minimerer CO 2 ­utslippene, er det fortsatt
et stykke igjen å gå for Norske Skog på Skogn. Og det er
jo det debatten handler om. Den handler ikke om at vi
ikke ønsker at en skal utvikle ny næringsvirksomhet på
Skogn, eller at Norske Skog ikke skal få lov å etablere et
gasskraftverk. Men et flertall i denne sal ønsker altså at
det skal være et gasskraftverk der en faktisk gjør noe
med de store utslippene av CO 2 , som ellers kommer til å
gjøre at vår oppfyllelse av klimaavtalen og Kyotoproto­
kollen blir helt illusorisk.
Ellers har Skogn mange andre interessante nærings­
prosjekter. Containerhavna på Skogn er ett av dem som
Senterpartiet aktivt støtter opp om.
Michael Momyr (H): Jeg har aldri tvilt på Senterpar­
tiets ønske om at folk skal ha det bra både i Distrikts­
Norge og i byene, men det har vel ført til at Senterpartiet
ofte har vært skeptisk til å bruke et «mildt» begrep i for­
hold til omstilling. Det var nå det.
Det er imidlertid et faktum at det at vi har ført en
stram finanspolitikk som har ført til at renten har gått ned
og kronekursen har blitt redusert, har vært positivt for
næringslivet i Distrikts­Norge og i byene. Det er det som
virkelig har betydd noe for å snu utviklingen i positiv ret­
ning. Senterpartiet har et alternativt budsjett, der de fore­
slår økt bruk av oljemilliardene, slik at vi igjen ville ha
fått en fare for økt rente og økt kronekurs. Ser ikke
Senterpartiet den faren som ligger i økt bruk, eller over­
forbruk, av oljepengene?
Marit Arnstad (Sp): Hva som er overforbruk av olje­
penger, er en interessant problemstilling. Det diskusjo­
nen egentlig handler om, er hva som er et overforbruk,
og hva som på en måte er et riktig forbruk.
I høstens budsjett la Regjeringen opp til at en skal bru­
ke 50 milliarder kr samlet sett av oljepengene. Senterpar­
tiet la opp til at vi skulle bruke 53,3 milliarder. Det er
forskjellen mellom Regjeringens og Senterpartiets bruk
av oljepengene. At den forskjellen i seg sjøl skal være så
avgjørende at den kunne vippe norsk økonomi, har jeg
ingen tro på. Jeg mener at en del av den diskusjonen som
foregår omkring den hellige budsjettbalansen, er en illu­
sorisk diskusjon hvis en ikke tar den litt mer grundig enn
det Høyre og representanten Momyr gjorde akkurat nå.
Når det gjelder omstilling og viljen til å omstille, er
jeg opptatt av omstilling, men omstillingen må gå i riktig
retning. Det som er problemet når det gjelder en del av de
næringspolitiske utfordringene nå, er at Regjeringen bi­
drar til tiltak som fører omstillingen i feil retning. Fjer­
ning av skogtilskuddene kombinert med veldig lave tøm­
merpriser er et eksempel på det.
Lodve Solholm (FrP): Senterpartiet er eit av dei få
partia som har bestemt seg for å regionalisere fiskeria.
Slik eg oppfattar det, skal kvart enkelt fylke få bestemme
over eigne ressursar utanfor eigen kyst. Det kunne då
vere greitt å få stadfesta no her i salen av parlamentarisk
leiar i Senterpartiet, sidan ho er ein slags stand­in for næ­
ringskomiteens medlem, om det er slik å forstå at all fisk
utanfor Finnmark skal reserverast for Finnmarks fiska­
rar? Og er det slik å forstå at dei silde­ og makrellføre­
komstane som no er på Møre­kysten, skal reserverast for
ringnotflåten frå Møre og Romsdal?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Marit Arnstad (Sp): Nei, slik er det ikke å forstå.
Det Senterpartiet har sagt, er at vi synes at en burde utre­
de muligheten for en regional kvotetildeling. Men hvor
Møre­fiskerne så henter kvoten sin, er Senterpartiet rev­
nende likegyldig. Det får de gjøre akkurat der de sjøl øns­
ker. Her er det spørsmål om å få utredet en ordning der
det er snakk om kvotetildelinger regionvis. Det er snakk
om en utredning for å få på bordet de negative eller posi­
tive konsekvensene som har vært knyttet til det.
Det er mulig at Fremskrittspartiet har synspunkter på
Senterpartiets fiskeripolitikk. Jeg har merket meg i dette
budsjettet at Fremskrittspartiet har et ønske om å fjerne
fiskeriavtalen. Det virker snarere programmessig enn re­
elt, særlig når Fremskrittspartiet i neste års budsjett går
inn for å avvikle hele fiskeriavtalen, men samtidig ber
om at det innen fiskeriavtalen settes av 20 mill. kr til sel­
fangst. Er de litt på glid når det gjelder spørsmålet om å
avvikle fiskeriavtalen?

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003
1034
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Lars Sponheim: Regjeringen har lagt fram
et budsjett som vil sikre forbrukerne trygge matvarer og
styrke den strategiske satsingen på verdiskaping og næ­
ringsutvikling i hele verdikjeden for skog­ og jordbruk.
Jeg vil få gi ros til komiteen for å ha gjort et godt og
grundig arbeid med budsjettet, og jeg er glad for at helhe­
ten har fått støtte i Stortinget gjennom budsjettinnstillin­
gen. Med utgangspunkt i et stramt budsjett gjennomfører
Regjeringen omfattende endringer i mat­ og landbruks­
politikken både gjennom matforvaltningsreformen og
gjennom en næringspolitisk strategi med en bred satsing
på utvikling av alternative inntekts­ og sysselsettingsmu­
ligheter.
Jeg er glad for den støtten etableringen av det nye
Mattilsynet har i komiteen. Regjeringen vil bygge opp et
kostnadseffektivt og moderne mattilsyn som har som mål
å bli Europas beste innen få år. Investeringen som nå gjø­
res i Mattilsynet, bidrar ikke bare til en tryggere hverdag,
men er også en investering for næringene som lever av
matproduksjon.
Matforvaltningsreformen er basert på en modernisert
lovgivning og effektiv organisering som tar vare på hel­
kjedeperspektivet. Mattilsynet skal ha et samlet ansvar
for å følge matvarene fra innsatsvarer til ferdig mat. Bud­
sjettsituasjonen har gjort det nødvendig å øke avgifter og
gebyrer betydelig. Det viktigste er likevel at vi nå kan
gjennomføre reformen raskt, og at vi fra og med 2005
kan effektivisere virksomheten.
Jeg konstaterer at det er bred enighet om mat­ og land­
brukspolitikken. Det er positivt at komiteen støtter Re­
gjeringens arbeid for å sikre handlingsrommet for en
fortsatt aktiv landbrukspolitikk gjennom å påvirke pro­
sessene og forhandlingene i WTO, avtaler med EU og
annet internasjonalt arbeid.
Regjeringen legger opp til en tettere kopling mellom
landbrukspolitikken og annen næringspolitikk og res­
surs­ og miljøforvaltning. Vi ønsker også at kommunene
skal være en aktiv deltaker med større innflytelse i land­
brukspolitikken. I hele mitt virke som politiker har jeg
vært en varm forsvarer av lokaldemokratiet. Jeg mener vi
får de beste løsningene for borgere og næringsutøvere
dersom kommunene får frihet til å bestemme mest mulig
selv. Dette følger Regjeringen opp på mange felt, bl.a.
ved å overføre vedtaksmyndighet for tilskuddsmidler til
landbrukets kulturlandskap, nærings­ og miljøtiltak i
skogbruket og skogbruksplanlegging. Kommunene får
også vedtaksmyndighet i de aller fleste saker etter konse­
sjonsloven, skogbruksloven og delingssaker etter jordlo­
ven. Gjennom dette viser Regjeringen både tillit og for­
ventninger til kommunene. Ja, jeg vil være så fri å si at vi
faktisk følger opp det gode Venstre­slagordet «Mer frihet
-- mer ansvar» i praktisk politikk for kommunene.
Skal vi møte de nasjonale og internasjonale utfordrin­
gene, er det nødvendig med strukturendringer og effekti­
viseringer i hele produksjonskjeden. Utviklingen gjen­
nom mange år har ført til at det tradisjonelle landbruket
spiller en stadig mindre rolle i distrikts­ og bosettingspo­
litikken. Bygdene må ha flere bein å stå på. Vi må ha en
politikk for alle typer næringsvirksomhet som har det til
felles at den drives med gården og bygda som utgangs­
punkt. Dette arbeidet er samlet i satsingen Landbruk
Pluss. Det er et mål at ressurser som frigjøres, må settes
inn i nye markedsbaserte produksjoner av varer og tje­
nester. Det vil også innebære en mer aktiv nærings­ og
bosettingspolitikk for landbrukseiendommer som ikke
vil ha tradisjonell landbruksproduksjon som hovedfunk­
sjon.
Det ligger et stort potensial i det å utnytte de forny­
bare naturressursene. Jord­ og skogbruket har en sentral
plass i utviklingen av nye fornybare energikilder. I bud­
sjettet har Regjeringen lagt opp til en økt satsing for å
øke verdiskapingen innen bioenergi. Det er et mål å øke
tilbudet og bruken av bioenergi fra jord­ og skogbruket
gjennom utvikling av forretningsmessige konsept der
landbruket kan være totalleverandør av bioenergiløsnin­
ger.
Regjeringen har sterkt fokus på næringsutvikling, og
forskningsmiljøenes evne til kommersialisering av forsk­
ningsresultatene vil i tiden framover bli særlig vektlagt.
Økt nyskaping krever et mer kreativt samspill mellom ut­
danningsinstitusjoner, forskningsmiljøer, bedrifter og
privatpersoner.
Det er et mål å sikre en bærekraftig ressurs­ og eien­
domsforvaltning med et sterkt jordvern, vedlikehold av
kulturlandskapet og sikring av det biologiske mangfol­
det. En landbrukspolitikk som bidrar til å løse disse vikti­
ge miljøoppgavene, er en av hovedprioriteringene i bud­
sjettforslaget.
Jeg er glad komiteen støtter arbeidet med å få tilpasset
antall rein i forhold til beitegrunnlaget. Det er viktig med
hensyn til miljøet, men også med tanke på at en bære­
kraftig reindrift er grunnlaget for å opprettholde samisk
egenart. Regjeringen vil gjennom verdiskapingsprogram­
met satse på å øke verdiskapingen fra reindriften. Både
tradisjonell videreforedling og utnyttelse av biprodukter
og andre nisjeprodukter må videreutvikles. Regjeringens
satsing på Reindriftens ressurssenter vil være et viktig bi­
drag til å legge til rette for arbeidsplasser i og i tilknyt­
ning til reindriften.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Aud Gaundal (A): Statsråden var inne på både de na­
sjonale og de internasjonale utfordringene som vi har.
WTO er den største utfordringen etter vårt syn. Mange
mener at mye vil forandre seg, også for næringsmiddelin­
dustrien. Enkelte medier hevder at så mye som 50 pst. av
vår produksjon kan bli borte. Er statsråden enig i en slik
beskrivelse? Hvordan og på hvilken måte ser statsråden
det naturlig at Stortinget blir orientert om utviklingen
som nå skjer etter bruddet i Cancún?
Statsråd Lars Sponheim: La meg få lov til å starte
med det siste. Det er slik at etter bruddet i Cancún har det
vært uklarhet om hva som skjer nå, og hva som egentlig
er konsekvensen av det. Det vil i løpet av de nærmeste

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003 1035
dagene -- den 15. desember -- være et nytt viktig møte på
ambassadørnivå i Genève, som prøver å stake ut en kurs
videre. Det er ingen som har forventninger om at det blir
noe avgjørende møte. Det blir en oppsummering av sta­
tus, hvor vi står nå, og hva som kan være grunnlaget for
en videre framdriftsplan. Det er også i forventninger mil­
jøene som arbeider med dette, om at innen februar må
prosessen være tilbake på et spor igjen. Ellers vil mye tid
kunne mistes. Det tolkes som å være en konsekvens av at
det er valg i USA, og at det vil frata amerikanerne bety­
delig handlefrihet. Selvsagt vil Regjeringen komme til­
bake til Stortinget for å få den nødvendige ryggdekning
for de skritt Regjeringen måtte finne det nødvendig å ta i
WTO­sammenheng.
Det er umulig i denne fasen å begynne å antyde hva
konsekvensene vil bli for norsk landbruk, annet enn at
det vil bli krevende forhandlinger som står foran oss.
Øystein Hedstrøm (FrP): Statsråden var inne på
matloven. Den innebærer også at vi bl.a. får Europas
høyeste kjøttavgift, som gjør 10 000 arbeidsplasser i
kjøttindustrien mer utrygge. Denne næringen vil kom­
mende år sannsynligvis belastes med en del andre ting,
f.eks. at man ikke lenger får tillatelse til å bruke CO i
pakkegass, noe som vil øke prisen. Marginene i denne in­
dustrien, iallfall i deler av den, er så små at de kan ikke ta
dette inn ved å redusere dem. De må øke prisene, som da
går ut over forbrukerne. Jeg vil minne om Sem­erklærin­
gen, der det går frem at Regjeringen skulle jobbe for
mindre prisforskjeller.
I VG på lørdag stod det om en kvalitetsforskrift. Man
kan importere f.eks. dansk salami til Norge, som ikke har
de samme kvalitetskrav som norsk salami. Det betyr også
at fett, som er billigere, og som det kan ligge mer av i
danske produkter, gjør at man får en konkurransevrid­
ning.
Hva vil statsråden gjøre med denne kvalitetsforskrif­
ten for å få like konkurransevilkår?
Statsråd Lars Sponheim: Det var en stor og omfat­
tende innledning til denne replikken.
Jeg vil som et utgangspunkt gi uttrykk for at vi har en
stor og omfattende næringsmiddelindustri i Norge basert
på landbrukets råvarer. Det har vi så lenge vi har et om­
fattende landbruk i Norge. Det er en del som snur denne
pyramiden litt på hodet, og sier at det bærende her er at
vi har en stor landbruksbasert industri, og at det er litt
mer tilfeldig hvor en kan skaffe råvarene til den fra. For å
forstå at det er et skjebnefellesskap mellom den land­
bruksbaserte industrien og norsk landbruk, må en også
forstå hvor vanskelig og spesiell Norge er i landbruks­
sammenheng. Det er ikke slik som representanten Hed­
strøm sa i sitt hovedinnlegg, da han snakket om andre
land det er naturlig å sammenlikne seg med. Det er gans­
ke vanskelig å finne det på landbruksområdet. Vi må bru­
ke den situasjonen til å rendyrke det vi kan være veldig
gode på. Og det vi kan være veldig gode på, når vi er så
langt fra markedene og så langt mot nord, er det å ha
trygg mat, sikker mat og ren mat, og på alle vis framby
matvarer av ypperste kvalitet. Det har vi gode forutset­
ninger for. Det ligger matloven til grunn for, og det lig­
ger regelverket vårt til grunn for.
Inge Ryan (SV): Statsråden var opptatt av dette med
bioenergi i sitt innlegg, og han pekte på at det var en be­
tydelig satsing på bioenergi. Det er vi i SV glade for. Vi
er ikke enig i at det er en betydelig satsing på bioenergi,
men vi registrerer at det er noe mer satsing.
Samtidig vet vi at det i dag er et problem med at
Norge gror igjen, spesielt av lauvskog. Man bruker lite
midler på det området. Penger til skogkultivering, og
også til planting for så vidt, har gått kraftig ned de siste
to årene. Spørsmålet til statsråden er om han ikke ser be­
hovet for at vi får en mer offensiv skogpolitikk, der vi tar
ut mer av det virket som er i skogen og omsetter det til
bioenergi, og at vi får en mye tyngre satsing enn det som
det legges opp til i dag?
Statsråd Lars Sponheim: Ja, det mener jeg Regje­
ringen gjør, fordi det satses på bioenergi i et omfang vi
ikke har sett tidligere. Delvis er jo dette markedsdrevet.
Vi så hva prisene sist vinter førte til. Nå investeres det i
bioenergiutstyr rundt omkring blant norske skogeiere og
bønder i et omfang vi aldri har sett maken til. Det får som
konsekvens at tilbudet av bioenergi blir stort, og alt tyder
på at også etterspørselen øker. Kunne vi ha hatt en ambi­
sjon om at vi økte bioenergi f.eks. med to TWh i året de
neste årene framover, ville vi altså kunne få nær tusen
nye arbeidsplasser rundt omkring i norske distrikter. Vi
ville kunne bedre energisituasjonen i landet betydelig, og
vi ville få åpenbare miljøgevinster ved at mer lauvskog
og annen skog tas ut. Og vi kunne kanskje fått konvertert
en del f.eks. fra olje til bioenergi, som ville gi betydelige
miljøgevinster.
Representanten Ryan har sagt noe viktig i dag, nemlig
at bioenergi er et kinderegg: Det betyr arbeidsplasser,
miljø og energi, og det må være bra for alle.
Presidenten: Det høres flott ut.
Marit Arnstad (Sp): Landbruksministeren har helt
rett i, og jeg er helt enig i det, at landbruksbasert industri
og landbruket er gjensidig helt avhengig av hverandre.
I innstillingen sies det fra regjeringspartiene at en øns­
ker et forbrukerrettet landbruk, og da må en jo stille
spørsmål ved den finansieringen en nå legger opp til
angående det nye Mattilsynet. Regjeringens opprinnelige
forslag var over 90 pst. avgiftsfinansiering av aktørene
innenfor landbruket. Regjeringspartiene og Arbeiderpar­
tiet ligger nå etter forliket på 80 pst. avgiftsfinansiering.
Når en sier at en ønsker et forbrukerrettet landbruk, er det
da virkelig forbrukerrettet å bidra til økte priser på mat­
varer? Det kan bli konsekvensen av den typen finansi­
ering av statlige oppgaver som Regjeringen sjøl burde bi­
dra til. Mener landbruksministeren at det er en klok stra­
tegi å bidra til høye priser og derved også kanskje fyre
opp omkring den misnøyen ved ulike prisbilder mellom
ulike land, som en ellers kan se?

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
Trykt 8/1 2004
2003
1036
Statsråd Lars Sponheim: La meg først si om matav­
gifter, som vil bli vedtatt gjennom budsjettvedtaket i dag
og lovvedtaket om noen dager, at Regjeringen legger i
sitt opplegg opp til om lag 76 pst. avgiftsfinansiering, og
Stortinget legger et tak på 80 pst. Det gjelder i hovedsak
kjøtt, der en nå vil betale de samme matavgifter som en
har måttet gjøre så langt for andre matprodukter. Kjøtt
har vært en slags gratispassasjer. Man har hatt et spesielt
opplegg med kjøttkontroll på kjøttlinja, som har vært
dyrt og krevende i Norge, med mange spredtliggende
slakterianlegg, og som vi arbeider med å finne fram til
gode løsninger på.
Det jeg har lyst til å si, er at vi har et forbrukerrettet
landbruk nettopp fordi vi har så sterk satsing på matsik­
kerhet. Det er bra for forbrukerne. Pris er ikke alt for for­
brukerne -- jeg synes det er viktig å understreke det over­
for representanten Marit Arnstad -- det er også andre kva­
liteter som forbrukerne er villige til å legge vekt på, bl.a.
det å ha trygg mat. At vi nå får konkurranse på mange
flere områder i landbruket som gir flere merker å velge
mellom, er også forbrukervennlig, og er ikke representert
så sterkt ved tidligere tiders landbrukspolitikk.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Aud Gaundal (A): I Arbeiderpartiet er vi opptatt av
at en må føre en politikk som legger grunnlag for et leve­
dyktig og bærekraftig landbruk i hele landet. Det blir kre­
vende, det ser vi også, ikke minst ut fra de utfordringene
som knytter seg til WTO.
Selv om tekstene så langt i WTO kan se foruroligende
ut, mener vi i Arbeiderpartiet at norsk landbruk i fram­
tida vil være basert på en nasjonal landbrukspolitikk, alt­
så noe mer marked, men fortsatt mye politisk bestemt
norsk landbruksutvikling. Bakgrunnen for det er at man
gjennom jordbruksproduksjon oppnår en rekke andre
samfunnsmål ut over det å produsere mat.
Vi tror ikke at et framtidig jordbruk vil klare å opp­
rettholde hele bosettingsmønsteret vårt i framtida, men
det vil spille en avgjørende rolle. Ikke minst vil foredling
av matproduksjonen være svært verdifulle arbeidsplas­
ser. Og disse arbeidsplassene er av stor betydning. Vi har
sett at det er stor rasjonalisering både innenfor melk­ og
kjøttforedling. Både for dem som arbeider i næringsmid­
delindustrien, og for folk i mange kommuner er det stor
engstelse over at disse arbeidsplassene blir borte.
Det er også mye fokusert på jordvern og kulturland­
skap. Ikke minst mener vi at Norges særegenhet, med
gårdsbruk nesten over alt, er en turistattraksjon i seg selv.
Det er verdifullt for Norge å se slik ut også i framtida.
Det er ingen selvfølge at det blir slik. Slik det står i bud­
sjettet, viser det seg nå at det arealet som er bygd ned, er
mye større enn det en tidligere har trodd. I budsjettet står
det:
«Om utviklinga ikkje snur vil grunnlaget for nasjo­
nal matforsyning på lang sikt bli sterkt svekka.»
Med et dyrket areal på 3,5 pst., hvor matjord er
2,5 pst., må arealet holdes i hevd, slik at vi ikke en dag er
uten mulighet til å fø egen befolkning. I dag er selvforsy­
ningsgraden allerede nede på ca. 50 pst.
Det er viktig å sørge for at forbrukerne får trygg mat
av riktig kvalitet, og å legge til rette for ernæringsmessig
fullgodt kosthold. Vi er helt enig med Regjeringa i at må­
let må være at 10 pst. av landbruksarealet skal drives
økologisk innen 2010.
Komiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, viser
også til kulturlandskapsproblematikken, og ber departe­
mentet vurdere om det ikke vil være riktig å ha egne
kunnskapssentre i den forbindelse. Det skal legges til ret­
te for en ny og samordnet strategi, i samarbeid med Sta­
tens landbruksforvaltning, på dette feltet, og vi mener at
det er naturlig at en kanskje ser på problematikken i den
forbindelse.
For et landbruk med høg fokus på kvalitet i matpro­
duksjonen er forskning og utvikling svært viktig. Her er
både SND og verdiskapingsprogrammet av stor betyd­
ning.
Budsjettforliket innebærer kutt i tilskudd til prosjekt
innenfor planteforedling og oppformering. Det er ingen
tvil om at det kuttet kan gå ut over viktige arbeidsplasser
i distriktene, og i innstillinga ber derfor komiteens fler­
tall, alle unntatt Fremskrittspartiet, om at departementet
vurderer tiltak, slik at virkningen av kuttet blir minst mu­
lig.
Komiteen er samlet i en merknad hvor vi påpeker det
som skjer på skogbrukssida. Det er bekymringsfullt hvor
lite planting som nå skjer. Ikke minst har dette blitt verre
etter at tilskudd til planting ble borte. Satt litt på spissen
er det slik at areal er klar for planting, mens planter fra
planteskolene kastes. I tillegg har vi mange som er uten
arbeid, og som kunne tatt et tak for å gjøre noe med situa­
sjonen. Det er derfor bra at hele komiteen mener det er
viktig å sikre en forsvarlig frø­ og planteforsyning, som
gjør det mulig å stedstilpasse skogplanter også i framtida.
Flertallet ber departementet komme tilbake til disse sake­
ne i forbindelse med revidert budsjett for 2004. Jeg tror
det er viktig at vi fortsatt fokuserer sterkt på problemet.
Det blir spennende å se hva Landbruk Pluss utvikler
seg til. Slik det legges opp til i dag, tror vi det er bra at
kommunene, innenfor en nasjonal landbrukspolitikk, får
et rom hvor de kan drive aktivt også når det gjelder land­
bruket. Noen penger og et lovverk hvor kommunene kan
få større mulighet til selv å bestemme, tror jeg blir bra.
Jeg er i så fall helt enig i det statsråden sier på det områ­
det.
Selv om et flertall i Stortinget har bestemt at kommu­
nene ikke blir pålagt å ha landbruksfaglig kompetanse,
håper vi at kommunene ser det som viktig å fortsette å
beholde den kompetansen de har, enten i egen regi eller i
samhandling med andre kommuner. Det er også slik at de
kommunene som er mest aktive, vil få flere midler.
En samlet komite ber om at det blir gjort en evalue­
ring av Godt Norsk. Stortinget har behandlet mange sa­
ker som angår norsk matproduksjon, både dyrevern og
matlov, samtidig som det skjer en utvikling av nye mat­
produkter i både liten og stor skala. Det er også en ten­
dens til litt aggressiv merking som direkte feilinformerer

Forhandlinger i Stortinget nr. 69
9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
S 2003--2004
2003 1037
(Gaundal)
forbrukerne. Derfor mener vi at det er viktig med en eva­
luering på det området.
Presidenten: Presidenten håper at statsråden ikke blir
distrahert av rockekonserten på utsiden her.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg tolker det som en
tiljubling til det budsjettet vi diskuterer, men det er kan­
skje noe annet.
Statsbudsjettet for 2004 er et nøkternt budsjett, og det
er et godt budsjett for næringslivet. Det er et godt bud­
sjett fordi det legger grunnlaget for fortsatt lav rente, en
moderat lønnsutvikling og en konkurransedyktig krone­
kurs. Det siste året har vist hvor viktig dette er. Interna­
sjonal lavkonjunktur, høyt norsk lønnsnivå, høy rente og
sterk kronekurs har rammet norske bedrifter meget hardt.
Regjeringen har svart med et systematisk arbeid for å
bedre næringslivets konkurranseevne. Siden statsbudsjet­
tet for 2003 ble lagt frem, har Norges Bank redusert ren­
ten fra 7 til 2,5 pst. Renteforskjellen mellom Norge og
euro­landene er så godt som eliminert. Samtidig har krone­
kursen svekket seg. Lavere rente alene betyr 20 til
25 milliarder kr i lavere utgifter for norske bedrifter.
Bare for fiskeri­ og oppdrettsnæringen betyr kronesvek­
kelsen en årlig resultatforbedring på 2,5 milliarder kr.
I forrige uke fikk vi gledelige tall fra Aetat, som viser
at den altfor høye arbeidsledigheten er i ferd med å flate
ut og er sågar på vei nedover. Det begynner med andre
ord å lysne i norsk økonomi. Norsk industri gjenvinner
konkurransekraften, og optimismen er i ferd med å sette
seg. Det ansvarlige økonomiske opplegget Regjeringen
fikk gjennomslag for i 2003, har altså gitt resultater. Det
faktum at denne politikken fortsetter i 2004, er det vik­
tigste bidraget vi kan gi til konkurranseutsatte bedrifter
over det ganske land. Og i en fortsatt vanskelig situasjon
er det samtidig svært viktig at bedriftene ikke påføres
ekstra byrder gjennom skatteøkninger.
Vi som er i politikken i dag, er politikere i mulighet­
enes land. Vi har muligheten til å lykkes, og vi har mu­
ligheten til å mislykkes. Vi står ved et veiskille der vi kan
velge mellom tre hovedretninger, slik jeg ser det. Vi kan
gjenta politikken med skatteøkninger, oppbygging av of­
fentlig sektor og dermed nedbygging av konkurranseut­
satt næringsliv. Det er en politikk som øker avhengighe­
ten av svingende oljeinntekter og gjør oss uforberedt på
den dagen oljeinntektene reduseres.
Vi kan også velge å føre en ekspansiv finanspolitikk.
Dette er en politikk der alle gode ønsker innfris, ønsker
som hver for seg høres tilforlatelig ut, men som til
sammen undergraver troverdigheten i den økonomiske
politikken. Det er en linje der lønnsveksten kommer ut av
kontroll, der rentenivå og kronekurs igjen øker, og der
norske bedrifter igjen vil tape i den internasjonale kon­
kurransen.
Det siste alternativet, som er Samarbeidsregjeringens
alternativ, bygger på erkjennelsen av at verdier må ska­
pes før de kan deles. Dette alternativet kombinerer en an­
svarlig økonomisk politikk med redusert skatte­ og av­
giftstrykk på bedriftene. Sammen med en moderat lønns­
utvikling gir dette konkurransedyktige rammebetingel­
ser, mer egenkapital til nye investeringer, vekstkraftige
bedrifter og flere arbeidsplasser.
Utviklingen i næringslivet preges av økende interna­
sjonalisering, rask teknologiutvikling og hard internasjo­
nal konkurranse. Globaliseringen gir store muligheter,
men også store utfordringer. Høykostland som Norge vil
i økende grad oppleve at tradisjonell arbeidsintensiv pro­
duksjon etablerer seg i lavkostland. Samtidig er Norge
konkurransedyktig på kunnskap. Skal vi sikre et høyt
velferdsnivå for kommende generasjoner, må vi derfor
utnytte våre fortrinn og utvikle et innovativt og kunn­
skapsintensivt næringsliv.
Et grunnleggende spørsmål i næringspolitikken blir
derfor hvordan vi kan legge til rette for mer nyskaping,
flere nye produkter og flere etableringer. Som et første
skritt mot å finne gode svar på disse spørsmålene, har
Regjeringen nylig lagt frem den første helhetlige innova­
sjonsplanen for Norge. Visjonen er at Norge skal være et
av verdens mest nyskapende land, der bedrifter og men­
nesker med pågangsmot og skaperevne har gode mulig­
heter for å lykkes.
1. januar blir virkemidlene i Norges Eksportråd, SND,
Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for opp­
finnere slått sammen til Innovasjon Norge. Dette vil styr­
ke fokuset på gründere og små­ og mellomstore bedrifter
med store vekstmuligheter, og det vil sette norske bedrif­
ter bedre i stand til å klare seg i den internasjonale kon­
kurransen. Og alt tyder på at Stortingets og Regjeringens
ambisjon om å gjøre dette fra 1. januar skal kunne la seg
gjennomføre.
De verdiene som skapes i næringslivet, er grunnlaget
for hele vår velferd. Gode rammebetingelser for bedrifte­
ne og tiltak som stimulerer skaperevnen, er derfor en
hjørnestein i Regjeringens politikk. Gjennom bedre ram­
mebetingelser og en helhetlig innovasjonspolitikk arbei­
der Regjeringen systematisk for å styrke konkurranse­
evnen og nyskapingen i Norge.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grethe Fossli (A): De siste dagene har vi lest en rek­
ke intervjuer med en jublende Inge Ryan, som har fått til
noe han selv lenge har ønsket. Men jeg regner også med
at næringsministeren har hatt en hånd med i laget når det
gjelder den avtalen.
Arbeiderpartiet har også vært med på merknadene.
Men jeg er bekymret, for i evalueringsrapporten om så­
kornordningen kan vi lese:
«I det tett befolkede Østlandsområdet som også har
flere betydelige forskningsmiljøer har det siden august
2002 ikke vært investert i nye prosjekter til tross for at
det har vært slike. I noen av de regionale fondene har
det i samme periode vært ledig kapital for investerin­
ger.»
Når det gjelder den avtalen som er inngått mellom re­
gjeringspartiene og SV -- for øvrig et paradoks -- betyr
69

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003
1038
det at mens Arbeiderpartiet og regjeringspartiene flyttet
på 10 mill. kr, flyttet SV og regjeringspartiene på
400 mill. kr.
Mitt spørsmål er: Hvordan vil næringsministeren føl­
ge opp evalueringen av såkornordningen i forhold til det
som nå har skjedd?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: La meg først si at jeg i
hvert fall ikke bekymrer meg over at det er medlemmer
av næringskomiteen som gleder seg -- det er tilstrekkelig
mange som går rundt og bekymrer seg.
De såkornfondene som er vedtatt etablert, som vi job­
ber med innretningen av, som vi undersøker mulighetene
for å få inn privat kapital til, og som i neste omgang må
notifiseres i ESA, kommer til å bli utformet i samsvar
med Stortingets intensjoner, vedtak og ikke minst den
merknaden som faktisk ligger i den innstillingen vi i dag
har, som en samlet komite, med unntak av Fremskritts­
partiet, står bak. Vi skal -- så langt det er mulig i virkelig­
hetens verden -- gjennomføre det. Det er ingen tvil om at
tilblivelsen av disse fondene særlig hadde til hensikt å
støtte næringsetableringer, tilføre egenkapital i nærings­
svake områder. Det er en premiss som vil følge dette ar­
beidet «to the bitter end».
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg vil følge opp dette
med ulike fondskonstruksjoner.
I samband med trontaledebatten ble det vedtatt et for­
slag med støtte fra regjeringspartiene og Fremskrittspar­
tiet. Forslaget lød:
«Stortinget ber Regjeringen utrede ulike måter å
gjøre Norges kapitalstyrke til et konkurransefortrinn
for norsk konkurranseutsatt næringsliv, herunder mu­
lige fondskonstruksjoner.»
Fremskrittspartiet har lenge vært opptatt av å få utre­
det et såkalt strukturfond som bl.a. kan gå inn i modne
norske bedrifter ved omstruktureringer. Vil en ved en
slik utredning også utrede muligheten for etablering av
strukturfond når Regjeringen gjør dette arbeidet?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg er kjent med det
vedtaket som Stortinget har fattet, og som går på utred­
ning av fondskonstruksjoner.
La meg si det slik at jeg tror det først og fremst er i
forlengelsen av en gjennomgang av våre pensjonsordnin­
ger at man vil kunne angripe dette virkelig bredt. Det er
klart at det Stortinget har pålagt oss å utrede, må utredes,
og vi vet at det er partier i Stortinget som har vært særlig
opptatt av å etablere såkalte strukturfond. Jeg er for så
vidt mindre overrasket over at det er noen som er opptatt
av dette, men at Fremskrittspartiet i særlig grad er opptatt
av det, overrasker meg. Jeg trodde kanskje at etter at
Opseth hadde gått ut av Stortinget, skulle også Hedstrøm
roe seg på dette området. Det har altså ikke skjedd. Men
vi må utrede de forslag som vi får fra Stortinget, selv om
jeg personlig ikke har noen særlig tro på den type fond
der politikere skal sitte og gå inn i næringer som kalles
«modne».
Inge Ryan (SV): Næringsministeren sier at vi er poli­
tikere i mulighetenes land. Det er jeg enig med nærings­
ministeren i. Men så ser vi at i mulighetenes land opple­
ver over halvparten av alle kommuner fraflytting, og en
viktig del av fraflyttingen skyldes at man ikke har ar­
beidsplasser.
Mitt spørsmål er: Hvilke grep mener næringsministe­
ren vi skal ta slik at vi får utnyttet hele «mulighetenes
land», og får hindret den fraflyttingen som skjer i dag,
spesielt relatert til arbeidsplasser?
Helt til slutt vil jeg bare si at jeg setter veldig pris på
næringsministerens presisering av at man ønsker å følge
opp merknaden fra Arbeiderpartiet, regjeringspartiene,
Senterpartiet og SV når det gjelder såkornfond.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Ja, det er et faktum
-- jeg tør ikke si om det har vært gjennomgående siden
krigen -- at i løpet av det siste kvarte århundret har i hvert
fall ca. halvparten av Norges kommuner opplevd reell til­
bakegang i bosettingen.
Det har vært ført en politikk i Norge i det samme
kvarte århundret som antakeligvis uten sidestykke -- sam­
menliknet med andre land -- har tilført distriktene store
beløp for å prøve å motvirke dette, og man har altså ikke
lyktes. Jeg tror at en av hovedgrunnene til at man ikke -- i
større grad i hvert fall -- har lyktes, er at det i for liten
grad har vært fokus på å etablere lønnsomme arbeids­
plasser. Det er umulig å forestille seg at man kan nå Stor­
tingets målsetting om bosetting i det ganske land hvis vi
ikke makter å etablere lønnsomme arbeidsplasser. Derfor
er jeg for så vidt glad for at representanten Ryan gang på
gang også i forbindelse med såkornfondet har poengtert
at det er lønnsomme arbeidsplasser vi trenger i distrikte­
ne. Jeg tror det er det vi trenger for at folk skal bli boende
i Distrikts­Norge.
Marit Arnstad (Sp): Dette er en regjering som stadig
må instrueres av Stortinget, og som stadig lar seg dra
etter hårene fra Stortingets side.
Nettolønnssaken har vandret fram og tilbake i Stortin­
get hvert halvår, og nå har Regjeringen i forliket med Ar­
beiderpartiet igjen blitt tvunget til å bevilge de pengene
som skal til.
Distriktsmilliarden som en fikk igjennom sammen
med SV i fjor, tok en omkamp på i budsjettet om høsten
og gjorde til en landsomfattende ordning igjen, for så å
presse den tilbake til en distriktsrettet ordning.
Dette etterlater et inntrykk av en regjering som egent­
lig ikke vil ha disse distriktsrettede virkemidlene, som
egentlig ikke vil ha nettolønn, og som egentlig nå har
tenkt å blåse i det vedtaket de gjorde sammen med Frem­
skrittspartiet.
Det betyr at en her må stille noen spørsmål som ikke
ender opp i et svar som «så langt det er mulig i virkelig­
hetens verden», men at en rett og slett får en garanti her i
dag om at:
-- distriktsordningen blir en distriktsbasert ordning

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003 1039
-- det blir en fordeling 70/30 mellom staten og private,
noe som er særlig viktig når ordningen nå skal være
rettet inn mot næringsfattige strøk
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Ja, Senterpartiet for­
nekter seg ikke. Her prøvde jeg i hvert fall å si at vi må
lage en ordning som er mulig å gjennomføre i virkelighe­
tens verden. Selv det er ikke nok for Senterpartiet. Da må
man lure på hvilken verden man skal være i.
Det er en merknad som regjeringspartiene også er
med på, som sier at i den grad det ikke er mulig å gjøre
det som står i St.prp. nr. 1, nemlig å få til en 50/50­forde­
ling mellom statlig og privat kapital, skal det kunne åp­
nes for 70/30­fordeling. Det synes jeg kan være en for­
nuftig løsning for i det hele tatt å få gjennomført dette.
Og det representanten Arnstad prøvde å skape et inn­
trykk av knyttet til distriktsfond og ikke­distriktsfond,
distriktsmilliarden og landsdekkende ordning, er ikke
riktig. De fire regionale såkornfondene står i statsbud­
sjettet, i St.prp. nr. 1. Jeg forventer ikke at man hvis man
er stand­in, skal få med seg alle detaljene, men i den grad
man påstår det motsatte av det som står, bør man i hvert
fall ha sjekket det.
Grethe Fossli (A): Arbeiderpartiet var med på disse
merknadene om endringer når det gjelder disse distrikts­
pengene -- det er ikke noe spørsmål om det.
Men jeg fikk ikke noe svar fra næringsministeren i
stad. Det landsdekkende såkornfondet, START­fondet,
er nå tomt -- alle pengene er brukt opp. Hvordan vil Re­
gjeringen følge opp de områdene i Norge som på SNDs
kart over områder for distriktspolitiske virkemidler, er
hvite, altså østlandsområdet og de store byene osv., som
nå ikke har mulighet til midler?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten Fossli
har rett i at de såkornfondene som har vært omtalt som
denne distriktsmilliarden som Regjeringen inngikk en
avtale med SV om, hadde noen geografiske begrensnin­
ger som betyr at det er noen områder som er hvite. Og
kartet for distriktspolitiske virkemidler -- over de såkalte
A­, B­ og C­områder -- omfatter ikke hele Norge.
Vi har samtidig satt i gang en evaluering av alle de så­
kornfondene som vi har. Det er både for å se i hvilken
grad det har vært vellykket, og om de begrensningene vi
har satt, har vært de riktige.
La meg si det slik: Vi må foreta en vurdering også av
det representanten Fossli er opptatt av, at det vil være
noen hvite flekker på kartet som vil ha bruk for midler
kanskje i minst like stor grad som områder som er omfat­
tet av distriktsmilliarden for såkornmidler. I den forbin­
delse må vi selvfølgelig komme tilbake til Stortinget
-- det gjelder både innretning og eventuelt beløp -- i kom­
mende budsjettbehandlinger.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Lodve Solholm (FrP): Det er litt rørande å oppleve
kor begeistra regjeringspartia og Arbeidarpartiet er for
kvarandre -- iallfall i den verbale delen av denne debat­
ten, og i dei debattane som har gått føre denne debatten.
Eg legg merke til at dei hjelper kvarandre med replikk­
ordskifte osv., og det er jo interessant!
Det er også interessant når leiaren i komiteen seier at
han er usamd med Jon Lilletun, som uttrykte at eit godt
budsjett vart betre. Olav Akselsen sa at det var eit dårleg
budsjett som vart betre. Om ein gjer ein analyse av det,
betyr det at vi framleis har eit dårleg budsjett! Det er det
Arbeidarpartiet seier. Eg er faktisk samd med Akselsen i
at det er eit dårleg budsjett, sjølv om det dårlege budsjet­
tet har blitt litt betre sett frå Arbeidarpartiet sin synsstad.
Vi ser auka eigendelar i helsevesenet. Vi ser auke av
skattar og avgifter. Ein har gjort det verre for arbeids­
givarane når det gjeld permitteringsansvaret, som skal
betalast av bedrifta. Og så prøver ein å gjere eit poeng av
at ein har gått frå 30 til ti dagar, men verkelegheita er at
ein har gått frå tre til ti dagar. Rett nok var forslaget frå
Regjeringa å gå frå tre til 30 dagar, men å skryte av at ein
har gått frå tre til ti dagar, blir ikkje korrekt. Ein har ikkje
klart å få ut den forskjellen, og det er ikkje god nærings­
politikk. Det er ikkje aktiv næringspolitikk å leggje fleire
byrder på næringslivet enn det det har frå før.
Som sagt er det interessant å konstatere at Arbeidar­
partiet seier at vi har eit dårleg budsjett. Høgre gjer det
også ganske klart når dei seier dei er så glade for avtalen,
og dei er glade for at det var nettopp Arbeidarpartiet som
vart budsjettpartnaren denne gongen. Det er interessant
at den som kanskje sterkast stadfesta dette, var Høgre­re­
presentant Ivar Kristiansen, som med andre ord er glad
for at vi har fått skatteskjerping i 2004! Han prøver å
framstille det slik at vi har fått 20 milliardar kr i skatte­
lette dei to siste åra. Jo, men det står faktisk igjen ein god
del milliardar som må takast på budsjettet for 2005, om
Sem­erklæringa skal vere til å tru på. No har den parla­
mentariske leiaren i Arbeidarpartiet sagt at Sem­erklæ­
ringa er død, i og med at representantar frå Høgre seier
det er greitt med, og at dei er veldig glade for, eit budsjett
som faktisk inneber, realistisk og reelt sett, auka skattar
og avgifter i 2004.
Så seier Ivar Kristiansen vidare at næringslivet er for­
nøgd. Eg kan jo nemne to--tre næringslivsleiarar i Møre
og Romsdal. To av dei er medlem i Høgre. Stål Rasmus­
sen melde seg ut av Høgre på grunn av næringspolitikken
til Regjeringa. Gunvor Ulstein, administrerande direktør
i Ulsteinkonsernet, gjekk ut med knallhard kritikk av den
innovasjonspolitikken til Regjeringa som kom fram i
innovasjonsmeldinga. Ein annan industrileiar hadde lyst
til å melde seg inn i Høgre for å få gleda av å melde seg
ut på grunn av næringspolitikken til partiet. Eg veit ikkje
om dei forskjellige partia er så nøgde.
Når det gjeld strukturfond, er det ikkje snakk om at
dei skal vere politikarstyrde. Dei skal vere profesjonelt
styrde og vere til hjelp for det same næringslivet. Det
gler vel sjølvsagt heller ikkje næringsministeren at det
som skal skje i samband med IT Fornebu, no ser ut til å
løyse seg.
Elles registrerer eg at næringsministeren forsvarer at
ikkje ei krone av det nye såkornfondet skal kome næ­

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003
1040
ringslivet i heile landet til gode, at det berre er utafor dei
sentrale stroka ein skal få ei krone til å skape nytt ar­
beidsliv.
Åsa Elvik (SV): Eg skal bruke 5 minutt på å snakke
om eit av dei minste rammeområda som Stortinget har til
behandling, nemleg den delen av budsjettet til Fiskeride­
partementet som næringskomiteen har ansvaret for.
Den siste dagen i 2002 stod det på framsida på Fiskeri­
bladet med store, feite bokstavar: «Dramatisk nedtur».
Det var spådomen for utviklinga av norsk fiskerinæring
for 2003. Det skulle vise seg å vere ein spådom som på
mange måtar slo til. Vi har sett veldig mange konkursar i
norsk fiskeindustri dette året. Vi har sett at flåteleddet,
spesielt kystflåteleddet, har fått redusert inntektene sine
med opptil 20 pst. Vi har sett utfordringar for oppdretts­
næringa som har vore så spesielle at ein no ser ein om­
struktureringsprosess som det er nokre år sidan vi såg
sist, med store eigarkonsentrasjonar. Det skulle vise seg
at Fiskeribladet langt på veg skulle få rett i spådomen sin
om at 2003 skulle bli ein dramatisk nedtur.
For SV er det logisk å tenkje at dersom 2003 var ein
dramatisk nedtur, må vi ta i bruk verkemiddel for å sør­
gje for at 2004 blir eit år med positiv utvikling for fiske­
rinæringa. Det har vi lagt til rette for i det alternative
budsjettet vårt. Men eg må seie at når eg ser innstillinga
frå fleirtalet i næringskomiteen til dette budsjettet, er det
i det heile ikkje det som skjer. Etter mi meining er fiske­
ribudsjettet redusert til nesten eit reint administrativt
budsjett. Av dei litt over 400 mill. kr som vi fordeler, går
250 mill. kr til Fiskeridirektoratet, 75 mill. kr går til de­
partementet, 70 mill. kr går til kondemnering av fartøy
under 15 meter, der halvparten er finansiert av næringa
sjølv, og etter at Arbeidarpartiet inngjekk forlik og tok
frå oss 10 mill. kr til, sit komiteen igjen med 14 mill. kr
som vi skal fordele på velferdsstasjonar, Finko, informa­
sjon om sjøpattedyrforvalting, erstatningar og marint
innovasjonsprogram. Vi skulle helst også hatt litt til ny­
skaping og den type tiltak i næringa. Det seier seg sjølv
at det ikkje går. Hovuddelen av desse pengane går altså
til reint administrative tiltak. Det synest eg er litt spesielt,
med den Regjeringa vi har i dag.
Dei postane som vi har på Fiskeridepartementets om­
råde, er små, men dei betyr mykje. Etter talet på føre­
spurnader å døme, betyr det veldig mykje for folk langs
kysten. Finko er eit eksempel. Fiskerinæringens Kompe­
tansesenter får altså ikkje pengar og vil sannsynlegvis bli
lagt ned. Opplæringa i tryggleik for fiskarar som ikkje er
på rammeområdet vårt, kan kanskje få nokre kroner frå
kyrkje­, utdannings­ og forskingskomiteen, men i all ho­
vudsak vil fiskarane sjølve måtte finansiere dette.
Velferdsstasjonar for fiskarar har etter forliket med
Arbeidarpartiet fått 500 000 kr i forhold til 3 mill. kr,
som var forslaget til SV og Senterpartiet. Eg har lyst til å
sitere frå eit brev som vi har fått frå Norges Fiskarkvin­
nelag:
«Fiskere og sjøfolk som er borte fra heimen i lange
perioder har behov for å ha et godt sted å gå når de går
på land. På velferdsstasjonene kan de slappe av, lese
aviser, få post hjemmefra og ha et sosialt samvær med
andre fiskekamerater.»
Velferdsstasjonane er ein kulturberar langs kysten. Eg
synest det er litt spesielt at ein i forliket med Arbeidar­
partiet har fjerna 2,5 mill. kr frå velferdsstasjonane, når
vi samtidig ser at ein på eit anna rammeområde innafor
Næringsdepartementet har lagt til 2,5 mill. kr, var det
vel, til aviser til norske sjøfolk. Eg synest den type flyt­
ting av små midlar er litt spesiell. Eg synest det er veldig
sørgjeleg at ein tek frå det bitte litle rammeområdet som
fisk faktisk er, og omfordeler på den måten.
Det har blitt sagt mykje om fiskeriavtalen i denne sa­
len. Fiskeriavtalen inneber frå 2003 til 2004 i reine pen­
gar nesten ei halvering, når vi held strukturmidlane utan­
om. Eg synest faktisk det er ganske oppsiktsvekkjande
når industrileddet og flåteleddet står så samla som dei
gjer, og når industrileddet, FHL, seier i eit brev til komi­
teen:
«Dette handler om å ta ansvar for en hel næring som
sliter med å tilpasse seg en stadig vanskeligere interna­
sjonal konkurransesituasjon. Støtteavtalen kan i så
måte sies å være et lite bidrag fra staten, til en mer eller
mindre subsidiefri næring» -- det er et viktig poeng --
«for å utlikne noe av den konkurranseulempen vi har
ved fortsatt å fiske, produsere og eksportere fisk fra
Norge.»
Det har vore eit poeng for SV, og at fiskeriavtalen ser
ut til å bli halvert, har vore hovudgrunnen til at vi ikkje
har sett oss i stand til å fremme nokre forslag innafor
ramma.
Eg har oppfatta at det kjem ein del signal frå Høgre.
Eg har oppfatta at representanten Kristiansen ikkje vil
svare på spørsmålet vårt om Høgre er villig til å sjå på
ramma på nytt. Men eg ønskjer veldig sterkt at den sit­
jande regjeringa ser på ramma for fiskeriavtalen. Fiskeri­
næringa er ei næring nesten fri for subsidiar. Det er altså
50 mill. kr det er snakk om til neste år. Eg skulle ønskje
at ein kunne sjå på å utvide ramma i samband med revi­
dert.
Rigmor Andersen Eide (KrF): Vi har fått et budsjett
som legger til rette for arbeid til alle, økt verdiskapning,
rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Når det
gjelder fiskeriforvaltningen, er bærekraft et nøkkelord
for at hensynet til både fiskebestanden, næringsutøverne
og kystsamfunnene ivaretas. En lønnsom og bærekraftig
fiskerinæring er en forutsetning for verdiskapning og
sysselsetting langs kysten. At de mange kystsamfunnene
lever videre i beste velgående samtidig med at fiskeres­
sursene forvaltes på en mest mulig bærekraftig måte, er
derfor helt avgjørende for forvaltningen av fiskeripolitik­
ken.
I forhold til budsjettprosessen har vi i år satt stor pris
på den måten budsjettet kom i havn på. Takk til Ar­
beiderpartiet for dette -- uten spill og spetakkel, men med
ro, saklighet og ansvarlighet. Dette synes jeg alle parter
skal være stolte over.
I næringskomiteen har budsjettet også kommet greit i
havn med de rokeringer vi har foretatt innenfor de gitte

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003 1041
rammene. Jeg vil likevel påpeke en sak jeg synes har fått
et uheldig utfall. Det gjelder saken som omhandler til­
skudd til velferdsstasjoner for fiskere. Denne saken ble i
det «store» forliket om budsjettet kuttet med 2,5 mill. kr.
Disse midlene skulle gått til delfinansiering av velferds­
stasjoner for fiskere, drevet av Norges Fiskarlag, Den
indre Sjømannsmisjon og Norsk Sjømannsforbund. I vårt
interne næringsbudsjett klarte vi bare å få tilbake på plass
500 000 kr til disse velferdsstasjonene. Dette er på ingen
måte tilstrekkelig, og vi holder derfor saken åpen fram
mot revidert nasjonalbudsjett til våren. Vi er likevel for­
nøyd med at Regjeringen skal foreta en gjennomgang av
de eksisterende velferdsordningene for fiskere, med sikte
på å kunne vedlikeholde kvaliteten og nivået på disse
ordningene. Det vil være svært viktig å ha en nær og god
dialog med organisasjonene i fiskerinæringen i forhold
til dette arbeidet.
Så litt om fiskeriavtalen og strukturfondet. I forhand­
lingsforslaget fra staten til Norges Fiskarlag som førte til
brudd, var statens siste tilbud på 85 mill. kr. Av dette var
35 mill. kr beregnet å avsettes til strukturtiltak for kyst­
flåten. Når det gjelder strukturtiltak, innebærer disse
35 mill. kr en 50 pst. deling mellom staten og næringen
til strukturfondet. Dette er jeg fornøyd med, ikke bare ut
fra behandlingen vi hadde av strukturmeldingen her i hu­
set i vår, men av hensyn til kystfiskeflåten sett under ett.
Selv om bruddet er et faktum, er det viktig at de
50 mill. kr blir forvaltet og prioritert på beste måte. Be­
hovet for føringsmidler er stort, og vi ønsker midler til et
størst mulig uttak av sel. Viktig er det derfor at Regjerin­
gen følger utviklingen i bruken av midlene nøye, og om
nødvendig kommer tilbake til Stortinget dersom situasjo­
nen tilsier det.
Kongekrabben har vi etter hvert hørt veldig mye om,
og det er ikke til å stikke under stol at vi er engstelige og
bekymret for de mulige konsekvensene utbredingen av
denne arten kan få for de økologiske forholdene i Ba­
rentshavet og langs norskekysten. Likevel har vi tillit til
Regjeringens arbeid, ikke bare i forhold til forskning på
området, men også i forhold til å sette i gang nødvendige
tiltak. Det vil naturlig nok ta noe tid før vi kan se endeli­
ge konsekvenser av disse tiltakene, men dette arbeidet er
det svært viktig å holde fram med. Det er bra at kvotene
blir økt, og det er bra at myndighetene har fått aksept for
å sette ned en vestgrense. Jeg håper også på fritt fiske
etter krabbe sørvest for Magerøya på nyåret. Det er viktig
å ha kontroll og stoppe krabbens ferd nedover langs
norskekysten. Jeg mener at arbeidet som pågår i Vadsø i
denne forbindelse, er av stor betydning.
Så noen ord om Fiskeridirektoratet, som gjennomgikk
en kraftig innstramming i budsjettforliket med Arbeider­
partiet. Fiskeridepartementet skal sikre en lønnsom og
bærekraftig fiskeri­ og havbruksnæring, med fokusering
på økt verdiskapning, regelendring og service for bruker­
ne. For at Fiskerdirektoratet skal være i stand til å opp­
rettholde sin målsetting under rådende situasjon, må det
snus på alle steiner for å finne måter eventuelt å effekti­
visere ytterligere på. Det som forundrer meg, er at Arbei­
derpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet -- og
da i særdeleshet Arbeiderpartiet, som er medansvarlig for
dette kuttet -- også står for en detaljert instruering som
gjør det vanskelig for direktoratet å foreta den nødvendi­
ge effektiviseringen som er en konsekvens av dette kut­
tet. Kristelig Folkeparti tror Regjeringen følger opp det
vedtaket som er gjort i Stortinget, og vi mener at Fiskeri­
direktoratet med sine kutt på 5 mill. kr vet den beste må­
ten å forvalte disse midlene på. Utover dette har jeg in­
gen kommentarer til en grei prosess.
Grethe Fossli (A): I Næringsdepartementets budsjett
er den store saken i år etableringen av Innovasjon Norge.
Selv om dette navnet ikke er annonsert i budsjettet, har
komiteen i et annet dokument sagt seg enig i at dette nav­
net skal være det nye navnet på innovasjons­ og interna­
sjonaliseringsselskapet som skal starte opp fra 1. januar
neste år -- en spennende sak, og en sak som de fleste av
oss i Stortinget har stor tro på. Vi ønsker dem lykke til
med etableringen.
Når en går i gang med en slik storsatsing som en gjør i
det nye selskapet, burde en ha hatt mye mer midler å sat­
se med. Det var dessverre ikke tilfelle da Regjeringen la
fram budsjettet for 2004. Men forliket med Arbeiderpar­
tiet gav noe mer, selv om jeg innrømmer at vi gjerne
skulle hatt enda mer. Vi har konsentrert oss om noen av
SNDs programmer. Vi foreslo og fikk gjennomslag for
60 mill. kr til forsknings­ og utviklingskontrakter,
10 mill. kr til videreføring av programmet som skal ruste
opp skipsflåten vår, dvs. NOx­reduksjonsprogrammet,
som bidrar til å oppgradere og redusere utslippene fra
skipsflåten, bl.a. ferger, fraktebåter og fiskefartøyer. Vi­
dere tilførte vi den landsdekkende innovasjonsordningen
80 mill. kr. Disse skulle bl.a. brukes innenfor kulturba­
sert næringsutvikling og til Innovasjon Møbel. Innova­
sjon Møbel tok Arbeiderpartiet inn i budsjettet for ca. et
år siden, og fikk flertall for dette da. Vi er glad for at vi
fikk dette med også i år, slik at det treårige programmet
kan fortsette, og at vi kan få en møbelindustri som er
enda mer innovativ og kan møte et internasjonalt marked
på en enda mer offensiv måte enn tidligere.
Kulturbasert næringsutvikling ble et nytt programom­
råde i SND etter revidert nasjonalbudsjett i sommer. Da
la vi inn 5 mill. kr. Dette medførte mange spennende
søknader til SND. Hele 231 søknader, som representerte
til sammen 75 mill. kr, kom inn til disse 5 mill. kr. Dette
har fortalt oss at her trengs det mer penger. Derfor fore­
slo Arbeiderpartiet å legge inn 20 mill. kr mer i 2004, og
det er det nå blitt enighet om, noe vi setter veldig stor
pris på. Av de 20 mill. kr har imidlertid komiteens fler­
tall, Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, satt av
2 mill. kr til et like spennende prosjekt, nemlig et pro­
sjekt som heter Norway Now, i regi av Music Export
Norway. Vi har en rekke gode musikere i Norge som
greier seg som musikere her, men som gjerne skulle vist
sine kunnskaper i utlandet, og det får de nå anledning til
gjennom et spennende prosjekt som Music Export Nor­
way står for. Det er det også flertall for i komiteen.
Vi flyttet også på 5 mill. kr etter forliket, slik at vi kan
høyne reiselivssatsingen enda mer i det nye Innovasjon

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003
1042
Norge. Reiseliv er en næring som kan kombineres med
andre spennende prosjekter. Vi tror at ved å få reiseliv
inn i Innovasjon Norge vil en ha mye større mulighet til å
spre seg på forskjellige områder, og kreativ tenkning kan
bidra til enda flere arbeidsplasser i reiselivsbransjen,
sammen med f.eks. kultur og næring. Vi har stor tro på
reiselivsbransjen, og økningen på 5 mill. kr skulle egent­
lig vært enda større.
Så en liten visitt til såkornordningene også i mitt inn­
legg, selv om jeg har vært innom det en del i replikk­
veksling. Som jeg sa, er altså Arbeiderpartiet med på dis­
se merknadene, og vi har stor tro på at det skal skje noe.
Samtidig må jeg som østlandsrepresentant si at jeg er litt
bekymret for østlandsområdet, men jeg ble litt mer bero­
liget da næringsministeren sa at han skulle se på evalue­
ringsrapporten for såkornordningen og komme tilbake til
Stortinget. Men det blir altså et år uten noe særlig midler
til området. Et eksempel er altså Kamphus--Kjeller i
Akershus, hvor vi har Institutt for energiteknikk, som
forsker bl.a. på vindkraft. Vindmøller er et stikkord i så
måte, og de vindmøllene som bygges i Verdal, er altså
forsket fram i Trondheim og Akershus. Det har gitt ar­
beidsplasser til Nord­Trøndelag, men forskningsmidlene
burde komme til Kjeller.
Så kort om det nye Mattilsynet, som vi ser fram til å få
etablert. Men som noen har sagt i innleggene sine her,
det blir dyrt for næringen. Det bekymrer oss. Arbeider­
partiet la i sitt alternative budsjett inn 100 mill. kr for å
redusere næringens utgifter. Vi fikk ikke flertall for det,
men har i en del skarpe merknader både i dagens doku­
ment og dokumenter som skal behandles senere denne
uka, sagt at vi kommer til å følge utgiftene til kjøttindus­
trien/næringsmiddelindustrien med argusøyne, og vil
håpe at Regjeringen greier å redusere de avgiftene så fort
som mulig.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg registrerer at mange i
fiskerinæringen nå er langt mer optimistiske og forventer
at 2004 skal bli et bedre år, ikke minst fordi Regjeringens
økonomiske politikk har gitt resultater. En stram finans­
politikk og generelt gode næringspolitiske rammevilkår
har vist seg å være av avgjørende betydning for en inter­
nasjonal og konkurranseutsatt næring som fiskerinærin­
gen.
Men 2002 og 2003 har vært svært vanskelige år. Re­
gjeringen har tatt og tar nå flere grep for ytterligere å
styrke fiskerinæringens konkurranseevne og muligheter
til økt verdiskaping, for på den måten å trygge arbeids­
plasser på land og hav. I høst har vi strammet inn praksis
rundt leveringsvilkårene for torsketrålerne, først og
fremst for å sikre bearbeidingsindustrien som ryggrad i
mange fiskevær.
Under vintertorskefisket så vi at kappkjøping og
kappfiske dessverre bidrog til at et stort volum ubearbei­
det prima råstoff ble eksportert. Ja, faktisk var det slik at
næringen gav bort verdiskaping og eksporterte arbeids­
plasser fra fiskeværene til utenlandsk bearbeidingsindus­
tri. Det er en politikk og en praksis som Regjeringen øns­
ker å endre på.
Periodisering og overregulering gav altså ikke den øn­
skede effekt. For å bøte på det har vi for neste år varslet
økt bruk av fartøykvoter i kystflåten. Det vil forhåpent­
ligvis gi jevnere tilgang på råstoff og mer helårig drift i
fiskeriindustrien. Men her er det opp til næringen å ta an­
svar for lønnsomhet og sysselsetting.
Videre har vi åpnet for en prøveordning der industri­
bedrifter som eier trålere, kan benytte lokale kystfartøy
til å fiske alle trålfartøyets kvoter. Det er for å sikre rå­
stoffgrunnlaget for nøkkelbedrifter, som er viktige ak­
tører langs kysten. Derfor har vi også åpnet for at sel­
skap som både eier landanlegg og trålere, nå kan for­
holde seg til en eierbegrensning på sju kvotefaktorer pr.
anlegg.
For bedre å tilpasse fiskeflåten til ressursgrunnlaget
ble det i sommer etablert et strukturfond som gir fartøy
under 15 meter tilgang til en frivillig kondemneringsord­
ning. I budsjettet har vi foreslått 35 mill. kr til dette. Fra
1. januar 2004 iverksettes strukturkvoteordninger for
kystflåten over 15 meter, og det innføres driftsordninger i
tre fylker som en prøveordning. Neste år vil vi så vurdere
hensiktsmessigheten av strukturordningene for den fisker­
eide trålflåten. Dette er alle tiltak som næringen etter­
spør. Faktisk er det enkelte som nå er svært aktive for å
få ta i bruk ordninger som de for kort tid siden var imot.
Men i 2004 vil vi legge stor vekt på sammen med nærin­
gen å lete etter løsninger som sikrer en bedre råstofftil­
gang og råstoffordeling til industrien over hele året. Det
er om å gjøre at vi styrker bedriftenes muligheter til mer
langsiktig markedsbearbeiding, og det er viktig at vi får
til ordninger som sikrer en bedre kapasitetsutnyttelse i
industrien, og ikke minst ordninger som kan bidra til en
bedre finansiell styrke og fleksibilitet i den enkelte be­
drift.
Staten og Norges Fiskarlag ble ikke enige om en støt­
teavtale for fiskerinæringen for 2004. Da bruddet opp­
stod, var siste krav fra motparten, Norges Fiskarlag,
200 mill. kr, men innenfor rammen av statens tilbud på
50 mill. kr vil vi kunne videreføre viktige ordninger som
garantilott, føringstilskudd og støtte til selfangst. Forde­
lingen etter avtalen vil da skje etter at Stortinget har ved­
tatt den, men det er helt klart at det innenfor den ramme
som er, som er lavere enn årets, ikke vil være mulig å vi­
dereføre absolutt alle ordninger på det samme nivået. På
den annen side finansierer vi f.eks. RUBIN nå utenfor
fiskeriavtalen, og med midler som vi kan overføre fra
2002 til 2003, vil 50 mill. kr i praksis være et høyere be­
løp.
I det siste året har vi viet havbruksnæringen stor opp­
merksomhet, igjen for å bedre lønnsomheten. I innevæ­
rende år har vi lyst ut nye lakse­ og ørretkonsesjoner. Vi
har fastsatt konkursforskriften og introdusert NYTEK,
som er standard for rømmingssikre merder. Lakseavtalen
er heldigvis avviklet, men den nye ørretsaken viser jo
hvor sårbar fiskerinæringen er i EU­markedet.
Videre har vi varslet å avvikle fôrkvoteordningen,
nettopp for at næringen skal ta et større ansvar for å ba­
lansere tilbud og etterspørsel, og vi vil få etablert et nytt
produksjonssystem.

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003 1043
Så registrerer jeg med tilfredshet at årets tildelings­
runde på 50 nye konsesjoner forteller om en gryende op­
timisme i oppdrettsnæringen, for det er nesten 90 selska­
per som har søkt om 140 konsesjoner, dvs. nesten tre
ganger så mange konsesjoner som vi har til fordeling.
Det viser at det var riktig av Regjeringen å gi næringen et
slikt tilbud. Det var mange som spådde at næringen ikke
ville ta imot det, men jeg registrerer med tilfredshet at så
ikke ble tilfellet.
Komiteen har merknader knyttet til Fiskeridirektora­
tet, til sosiale ordninger, og det får jeg komme tilbake til i
replikkrunden, hvis det skulle være ønskelig.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har oppfattet fiskerimi­
nisteren dit hen at han har vært opptatt av å få bort til­
skuddet til Fiskerinæringens Kompetansesenter, Finko.
Arbeiderpartiet hadde dette tilskuddet med i sitt alternati­
ve budsjett og prøvde også i komiteen å få det på plass
innenfor rammen. Men regjeringspartiene var imot. Da
er mine spørsmål: Hva slags evaluering har departemen­
tet gjort av effekten av Finkos arbeid før man foreslo å
kutte dette tilskuddet? Er det Finkos kvalitet, eller er det
Regjeringens prinsipielle holdning som er grunnen til at
det ikke har vært mulig å få dette tilskuddet på plass?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er tilfreds med at
man kom fram til en budsjettavtale mellom Arbeiderpar­
tiet og Regjeringen for neste år. I det budsjettet lå det
ikke forslag om å videreføre Finko. Det gjorde det heller
ikke for 2003. Men nettopp for å få til en avviklingsperi­
ode bidrog jeg i 2003 til en viss finansiering. Men allere­
de i fjor, for dette årets budsjett, la man opp til at nærin­
gen skulle overta et større ansvar etter at staten har brukt
ca. 100 mill. kr på Fiskerinæringens Kompetansesenter.
Jeg blir litt overrasket over at representanten Arnesen
argumenterer sterkt for å videreføre Finko, men ikke pri­
oriterte det da vi i fellesskap laget det budsjettet som
foreligger. Så jeg tar til etterretning at flertallet i Stortin­
get ikke har prioritert det, i samsvar med det forslaget
som ble lagt fram av Regjeringen tidligere i høst.
Lodve Solholm (FrP): Vi vedtok struktureringa av
fiskeflåten i vår. Vi opplever no at det kjem ein del ønske
om at det skal gjerast endringar på nokre ting. Det gjeld
kanskje spesielt driftsordninga. Vi opplever no at Nord­
land Fiskarlag høglydt gir uttrykk for at ein ønskjer å
kome inn i denne driftsordninga. Det var dei som var
sterkast imot då denne ordninga var ute på høyring, men
no vil dei altså inn. For berre å repetere det: Framstegs­
partiet ønskte at denne driftsordninga skulle gjelde heile
landet. Mine spørsmål til statsråden blir: Er det mogleg å
opne for endå fleire prøvefylke, t.d. Nordland, når det
gjeld denne driftsordninga, eller kan ein ta skrittet fullt ut
med ein gong, slik at driftsordninga kan gjelde heile lan­
det? Når ser statsråden at ein tidlegast kan gjennomføre
dette, med dagens vedtak?
Statsråd Svein Ludvigsen: De forslag som vi la fram
for Stortinget, og som Stortinget vedtok i år knyttet til
strukturforhold i kystflåten, var særdeles omstridt poli­
tisk. Jeg er tilfreds med at et flertall i Stortinget gav sin
tilslutning til dem. Det vi nå ser i ettertid, etter at Stortin­
get har vedtatt det, er at næringen i økende grad gir sin
tilslutning til dem. Ja, ikke bare det -- de som var sterkt
mot f.eks. driftsordningen, ber nå om å få lov til å være
med og delta i den. Det synes jeg vitner om at næringen
og politikere har innsett at det var gode og nødvendige
ordninger som Regjeringen la fram.
Når det gjelder de frivillige driftsordningene, var det
et ønske at vi skulle innføre dem for hele landet. Jeg lyt­
tet til de politiske råd jeg fikk, ikke minst fra næringen,
og vi foreslo ett fylke. Stortinget utvidet det til tre, Finn­
mark, Troms og Sogn og Fjordane. Jeg opplever det slik
at Stortinget ikke har åpnet for en generell åpning. Derfor
kan jeg ikke inkludere flere fylker, men jeg har tatt mål
av meg til å innføre dem fra 2005, hvis det er vellykket.
Skulle Stortinget ønske å innføre ordningen for hele lan­
det, er jeg åpen for å gjøre det, men da er det opp til Stor­
tinget å gjennomføre det.
Åsa Elvik (SV): Eg registrerer at statsråden bruker
omtrent ein femtedel av innlegget sitt på å snakke om
budsjettet og resten av innlegget sitt på å snakke om fiske­
ripolitikk elles. Det er kanskje ikkje så rart, for det bud­
sjettet vi har til behandling, er, som eg sa i mitt innlegg,
veldig lite. Det er veldig lite handlekraftig i forhold til
dei utfordringane som vi faktisk står overfor. Eg registre­
rer også at statsråden i sin svarreplikk til representanten
Arnesen seier at han er tilfreds med avtalen med Arbe­
idarpartiet. Det skjønar eg godt, for det var jammen ikkje
stort ein klarte å få til.
Eg har eit heilt konkret spørsmål til fiskeriministeren.
Vi finn altså få næringspolitiske verkemiddel på dette
budsjettet. Ein kan ikkje kalle det for ei satsing, og fiskeri­
avtalen, som er det største området, er som tidlegare sagt
i debatten fleire gonger, reelt sett halvert i forhold til
årets nivå. Det som Regjeringa tilbyr, er auka avgifter
over Mattilsynet og i forhold til merkeregisteret. Då lurer
eg på om det er heilt i tråd med Høgres næringspolitikk å
tilby næringa auka avgifter, men ingen næringspolitiske
verkemiddel til gjengjeld.
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er nesten, hvis jeg
får lov til å si det, skremmende at et sentralt medlem av
næringskomiteen ikke har fått med seg at i det budsjettet
som Fiskeridepartementet og Regjeringen har lagt fram,
er det en rekke sterke virkemidler knyttet til fiskerinærin­
gen. Jeg viser bl.a. til satsingen på forskning og utvik­
ling. Det er en betydelig satsing på å skape verdier i næ­
ringen. Jeg viser til den betydelige satsingen på kystfor­
valtningen som er et viktig virkemiddel for å utvikle fiskeri­
næringen.
Hvis man kun ser på den biten som ligger i nærings­
komiteen, som faktisk er den minste delen av vårt bud­
sjett, blir man med respekt å melde noe nærsynt i forhold
til fiskerinæringens behov for rammevilkår. I tillegg er

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003
1044
den økonomiske politikken en av de aller, aller viktigste
virkemidlene for å øke verdiskapingen og lønnsomheten
i næringen. Derfor sier næringen også at det er godt håp
om at vi nå får en snunad i 2004, ikke minst på grunn av
renten og utviklingen i kronekursen.
Marit Arnstad (Sp): Vi får vel ta til etterretning at
det nok vil være en del langs kysten og i de marine næ­
ringene som ikke helt vil dele den siste virkelighetsbe­
skrivelsen til fiskeriministeren. Om Senterpartiet eller
SV hadde anklaget Arbeiderpartiet i et replikkordskifte
for ikke å satse på Finko, hadde vel det vært greit. Men at
fiskeriministeren velger å beskylde sine egne forlikspart­
nere for ikke å prioritere noe de hadde i sitt alternative
budsjett, som Regjeringen åpenbart har sagt nei til, synes
jeg er en ganske oppsiktsvekkende måte å turnere seg ut
av problemene på.
Er det slik at de akter å gjøre det samme med en del av
det som nå er inne i fiskeriavtalen som de valgte å gjøre
med Finko, at en her skal satse på å overføre midler som
en slags forlenget avvikling av en del tiltak? Er det mulig
å si noe pr. i dag om hva som faktisk skal reduseres in­
nenfor fiskeriavtalen, hvilke tiltak som faktisk skal få
mindre penger eller fjernes neste år i forhold til i år, rett
og slett fordi det er mindre midler til denne posten i år
enn tidligere?
Statsråd Svein Ludvigsen: Årets avtale er, som er
vel kjent, på 50 mill. kr. I tillegg er 35 mill. kr knyttet til
strukturtiltak. Da bruddet oppstod, var kravet
200 mill. kr, og vi så ikke noen mulighet for å komme
fram til en avtale. Dette årets avtale var på 70 mill. kr.
Etter hvert la man til ekstra midler gjennom overføringer
og revidert nasjonalbudsjett. De 50 mill. kr som er til for­
deling nå, skal fordeles ut fra en helhetsvurdering. Som
jeg sa i et tidligere innlegg, vil selvfølgelig 50 mill. kr
ikke strekke til det samme som 70 mill. kr. På den annen
side ønsker vi å videreføre de prioriteringer som også ko­
miteen synliggjør i sin innstilling. Det skal vi komme til­
bake til. Men de 50 mill. kr kan altså strekkes med over­
føring av ubrukte midler og ved at vi finansierer tiltak
som tidligere har vært under fiskeriavtalen, på annen må­
te. Tar man alt dette i betraktning, vil man ha 92 mill. kr,
inklusive strukturtiltakene, til fordeling på neste år.
Knut Werner Hansen (A): Det går bra, sier statsrå­
den. Han skryter av hva han har fått til. Han sier klokelig
lite om hva han ikke har fått til. Han bruker næringen
som vitne og som alibi. Han sa lite om en annen virkelig­
hetsbeskrivelse, om at næringen sliter, som andre har
sagt noe om tidligere i dag.
Påstandene kommer ute på kysten om at Fiskeridepar­
tementet kobler seg ut. Fiskeridepartementet vil ikke ta
ansvar. Det som skal være av tiltak, skal være næringsfi­
nansiert. Jeg deler langt på vei de påstandene.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hva mener statsråden
om slike påstander? Hvis statsråden mener at påstandene
er feil, hva vil han da gjøre for å få fram sannheten om
påstandene?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er et faktum at næ­
ringen som sådan er mer optimistisk for 2004 enn den
var for 2002 og 2003. Hvis man lukker øynene for det,
har man på en måte dårlig kontakt med det som rører seg
i næringen. Men som jeg også sa i mitt innlegg, har 2002
og 2003 vært svært vanskelige år. Det er sammensatte år­
saker til det. En av årsakene er knyttet til at vi har hatt
svært lav kvote på 1990­tallet. Det har sammenheng med
at vi har en overkapasitet både i flåte og industri. Der har
vi tatt et grep. Det har sammenheng med et meget høyt
rentenivå og kronekursen, som har vært til ugunst for en
eksportnæring. Blant annet har Regjeringens økonomis­
ke politikk bidratt til at fiskerinæringen kan forvente et
plussbidrag i størrelsesorden 2,5 milliarder kr bare på
grunn av den økonomiske politikken knyttet til krone­
kursens forbedringer.
Så vil det alltid være politisk uenighet hvorvidt tilta­
kene er gode nok. Men jeg er tilfreds med at Arbeider­
partiet og Regjeringen har blitt enige om et budsjett som
også inkluderer Fiskeridepartementets budsjett.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bendiks H. Arnesen (A): Arbeiderpartiets forslag til
budsjett ville etter min mening ha vært det beste alterna­
tivet for næringslivet og for arbeidsplassene over hele
landet, men når dette ikke ble vedtatt, er budsjettforliket
det nest beste.
Jeg er glad for forbedringer som ble resultatet av forli­
ket, i forhold til Regjeringens budsjettforslag, både når
det gjelder arbeidstakernes rettigheter og næringslivets
rammebetingelser.
I de mange høringene som næringskomiteen har hatt i
forbindelse med dette budsjettarbeidet, har svært mange
påpekt behovet for et stramt budsjett for å sikre arbeids­
plassene. Dette har Arbeiderpartiet vært klar på hele ti­
den, noe som neppe hadde blitt resultatet med en annen
forlikspart.
Når dette er sagt, er det med en viss bismak man ser
på den foreliggende budsjettinnstillingen.
Jeg synes det er veldig trist at vi ikke fikk regjerings­
partiene med på å redde Fiskerinæringens Kompetanse­
senter, Finko. Finko vant nylig en stor internasjonal pris
for sitt arbeid, og fra hele landet har det kommet sterke
innspill om den gode og viktige jobben som Finko gjør.
Jeg er ikke stolt over at vi som takk for denne innsat­
sen legger ned dette betydningsfulle arbeidet. Jeg vil så
sterkt jeg kan, nok en gang henstille til Regjeringen å
vise vilje til å finne løsninger for å videreføre Finko. De
vet at de da har et stortingsflertall i ryggen.
Jeg er glad for at det bevilges penger til fiskernes vel­
ferdsstasjoner, og at det er enighet om å gjennomgå ord­
ningen. Jeg håper at denne gjennomgangen kan resultere
i et enda bedre og mer stabilt tilbud i framtiden.
Når det gjelder fiskeriavtalen, er det enighet om å pri­
oritere den svært viktige ordningen med føringstilskott.
Dette vil sikre mulighetene også for mindre kystsamfunn
i en tid hvor det er blitt langt mellom anleggene på land.

9. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2004 vedr. rammeomr. 9 Nærings­ og handelsdep.,
rammeomr. 10 Fiskeridep. og rammeomr. 11 Landbruksdep.
2003 1045
Stortinget har tidligere gitt enstemmige signaler om økt
uttak av sel. Dette betinger selvfølgelig også at det må
være penger til formålet. Derfor blir Regjeringen bedt om
å følge bruken av midler fra fiskeriavtalen nøye og komme
tilbake til Stortinget dersom situasjonen tilsier dette.
Fra Arbeiderpartiets side er vi overbevist om at staten
også i framtiden må være aktivt med for å sikre fiskeri­
næringens spesielle plass i nærings­ og distriktspolitik­
ken. Dette ansvaret kan ikke staten fraskrive seg.
Når det gjelder skipsfarten, er jeg glad for at Ar­
beiderpartiet gjennom budsjettforliket fikk inn igjen de
270 mill. kr som Regjeringen ikke hadde fått på plass, til
tross for Stortingets vedtak sist vår.
Jeg registrerer at en samlet komite erkjenner at skips­
farten i dag opplever stagnasjon og forvitring ved at an­
tall skip i flåten går ned, antall sjøfolk er redusert, og ved
at verft og utstyrsleverandører sliter.
Jeg registrerer også at en samlet komite er opptatt av å
opprettholde norsk maritim næring, og at næringen i
framtiden skal få stabile og forutsigbare rammebetingel­
ser som er mer på linje med de land som Norge konkur­
rerer med.
Dette må kunne bety at Stortinget tar konsekvensen av
situasjonen når Stortinget får til behandling stortingsmel­
dingen om skipsfarten, som skal komme til våren, og at
det da blir gjort nødvendige vedtak som kan rette på den­
ne situasjonen.
Fra Arbeiderpartiets side mener vi at en videre utvi­
delse av nettolønnsordningen til nye fartøygrupper må
stå svært sentralt i behandlingen av meldingen, slik at vi
sikrer at norske sjøfolk også i framtiden kan få jobbe på
norske skip.
La meg også si at jeg håper at denne stortingsmeldin­
gen ikke blir en snever skipsfartsmelding, men at den
også legger vekt på de ringvirkningene som skipsfarten
har for verftsindustrien og for utstyrsleverandørene og
for annen virksomhet i Norge.
Michael Momyr (H): Vi har et landbruk i Norge som
er i sterk omstilling. Den største utfordringen er å få re­
kruttering til næringen. Landbruket har gjennomgått en
stor effektivisering og blitt stadig mer robust. Jeg er glad
for de signaler som kommer fra departementet om fort­
satt å utvikle landbruket. Det som ble sagt om Landbruk
Pluss, har jeg en stor tro på og stor optimisme knyttet til.
Vi har også store utfordringer i forhold til WTO­for­
handlingene. Regjeringen gjør her en god innsats og ba­
lanserer godt de offensive og defensive posisjonene som
vi er nødt til å ta.
Distriktsmilliarden er et resultat av en avtale mellom
SV og regjeringspartiene. Det er noen i denne debatten
som har forsøkt å fremstille det som om det er noe halv­
hjertet over den måten vi går inn i det nye såkornfondet
på. Slik er det ikke. Jeg er glad for at vi har fått dette fon­
det på plass, og jeg er trygg på at det vil få en god og for­
nuftig innretning. Det er også grunn til å minne om alter­
nativet, som kunne ha vært et strukturfond i titallsmil­
liardklassen, som etter mitt syn ville ha satt fremtidige
pensjoner i fare.
Vi merker jo optimisme. I forbindelse med høringene
som komiteen hadde i tilknytning til budsjettet, var det
flere av næringsorganisasjonene som gav uttrykk for at
de var godt fornøyd. Hva var de godt fornøyd med? Jo,
først og fremst at Regjeringen har maktet å føre en øko­
nomisk politikk som i sin tur har ført til lavere rente og
en svekket kronekurs.
Dette året har det ikke vært lett å se næringslivsledere
inn i øynene og si at det viktigste er å føre en stram bud­
sjettpolitikk som vil gi en lavere rente, for det visste vi
ville ta noen år. Derfor er det desto bedre når vi nå ser re­
sultater av det, og at vi kan se en tydelig optimisme i næ­
ringslivet. NHO har uttalt, bl.a. i forbindelse med bud­
sjetthøringene, at undersøkelser gjort blant medlemsbe­
drifter konkluderer med at de tror det blir flere sysselsat­
te neste år. Vi ser også en positiv utvikling ved at
arbeidsledigheten er på veg nedover.
Representanten Akselsen brukte i sitt innlegg uttrykk
som den store næringspolitikken, i den forstand at vi fø­
rer en økonomisk politikk som gjør at vi som nasjon blir
konkurransedyktig. Bakgrunnen for at vi fikk til en bud­
sjettavtale med Arbeiderpartiet, er vel at vi har et noen­
lunde likt syn på at for å få et konkurransedyktig næ­
ringsliv, må vi holde oss innenfor stramme rammer. Jeg
er glad for at vi fikk på plass dette forliket.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Knut Werner Hansen (A): Det finnes mange måter
å beskrive virkeligheten på, det har vi hørt før, også her i
Stortinget i dag.
For meg som sjelden er på Stortinget og for øvrig har
relativt begrenset kontakt med det sentrale maktappara­
tet, er poengene høyst relevante. Et eksempel: På side 41
i innstillingen framkommer en kort beskrivelse av kap.
1040, Fiskeristøtte og strukturtiltak, som for øvrig har
vært nevnt tidligere i debatten. Det er en liten sak økono­
misk, men den har stor betydning for kysten av Norge.
Regjeringen fremmer et forslag om en ramme på
50 mill. kr. Forslaget fremmes etter at det ble brudd i for­
handlingene mellom Norges Fiskarlag og staten. Til sam­
menligning har den reelle disponible rammen for 2003,
etter overføringer fra tidligere år, vært på ca. 96 mill. kr.
Statsråden snakket om overføringer fra i år til neste år.
Etter det jeg kjenner til, finnes det nesten ikke noen over­
førbare midler, alt er brukt opp.
Presidenten sa tidligere i debatten at det å kalle et stor­
tingsvedtak for ran, er uparlamentarisk språkbruk. Så jeg
skal ikke gjøre det. Jeg må likevel få lov til å si at Regje­
ringens forslag framstår som et planlagt ran. Slik man må
oppfatte Regjeringen, vil ikke rammene på 50 mill. kr få
konsekvenser. Regjeringen har sin virkelighet, kysten
har en annen!
Stortinget er flink med tall. Stortinget skjønner at et
kutt fra 96 mill. kr reelt til 50 mill. kr reelt er dramatisk

9. des. -- Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2003 under Nærings­ og handelsdepartementet 2003
1046
og vil måtte få konsekvenser. Det er ikke mulig å få plass
til de tiltakene og ordningene vi har hatt i år innenfor en
ramme på 50 mill. kr. Jeg ser at det ikke ligger mer mid­
ler inne etter behandlingen i komiteen. Det kunne jeg be­
klaget hvis jeg hadde villet det, men jeg skal ikke gjøre
det. Jeg synes det er positivt at næringskomiteens ulike
flertall har merknader til Regjeringens framlegg. Det
handler ikke om innføring av overføringer og subsidier,
som Fremskrittspartiets representanter i komiteen påstår
i en mindretallsmerknad. Næringen er subsidiefri. Midle­
ne over støtteavtalen har de siste årene vært brukt til å
smøre -- for å bruke et slikt billedspråk -- en del av hjule­
ne i fiskerinæringen.
Jeg oppfatter komiteens ulike flertall slik at man me­
ner at Regjeringens tilbud om smøreolje er for dårlig, det
gjelder både med hensyn til mengde og kvalitet. Jeg kan
ikke se hvordan Regjeringen skal kunne unngå å komme
tilbake til Stortinget med denne budsjettposten.
Marit Arnstad (Sp): Næringsministeren fikk anled­
ning til å gjøre seg litt lystig på min bekostning i forhold
til uttrykket «så langt det er mulig i virkelighetens ver­
den». Det må han vel få lov til, vi får være litt romslige i
disse førjulstider. Men det er klart at den såkalte virkelig­
hetens verden kan fortone seg forskjellig, avhengig av
om det er i Oslo 1 eller f.eks. i Røyrvik. Og en del av dis­
kusjonen omkring såkornmidler handler om det.
Ellers må jeg få lov til å si at jeg står fast ved at denne
regjeringen ikke akkurat har vært til å stole på når det
gjelder å følge opp stortingsflertallets vedtak i tidligere
sammenhenger. Nettolønnsordningen er kanskje det mest
eksplisitte eksemplet på det. Stortingsflertallet har til sta­
dighet gjort vedtak som Regjeringen har gjort alt den kan
for å vri seg unna. Permitteringsloven er et annet eksem­
pel, der stortingsflertallet vedtok én ting, men får et helt
annet svar og en helt annen respons fra Regjeringen enn
det som lå i vedtaket. Det er ikke så farlig for stortings­
flertallets skyld, men det er faktisk et problem i forhold
til næringslivet, som dermed opplever en utforutsigbar­
het som de ikke fortjener. De opplever en uforutsigbarhet
ved at stortingsvedtak ikke blir respektert på den måten
de bør bli respektert. Det er det som er kjernen i det
Senterpartiet i dag har tatt opp overfor næringsministe­
ren, nemlig at nå kan det ikke være noe mer fram og til­
bake omkring de midlene som bevilges til såkornfond.
Nå kan det ikke være slik at Regjeringen kommer tilbake
ved neste budsjett og foreslår noe helt annet enn det de
ble enig med stortingsflertallet om ved forrige korsveg.
Om man bruker begrepet regionale fond eller landsdek­
kende fond, går ut på ett for meg. Men det var vel ingen
tvil om at de partiene, og ikke minst Sosialistisk Venstre­
parti, som har sterkest eierskap til dette forslaget, ikke
var særlig fornøyd da Regjeringen kom tilbake med sitt
forslag i budsjettet i høst. Derfor var det også et behov
for de forhandlingene som nå er ført. Derfor er mitt po­
eng at nå kan ikke Regjeringen foreta flere krumspring,
nå kan en ikke prøve noen flere bortforklaringer knyttet
til denne saken. Nå må distriktsmidlene knyttet til så­
kornkapital faktisk følges opp, og nå må en også følge
opp det faktum at et flertall i komiteen helt klart sier at
her skal en ha en fordelingsnøkkel mellom statlig og pri­
vat kapital som går på 70/30. Det er et poeng Senterpar­
tiet synes det er viktig å få fram i slutten av denne debat­
ten, så vi ikke bare skal gjøre oss lystige på hverandres
bekostning, men at vi faktisk også skal stå fast på det
som er realitetene knyttet til saken.
Inge Ryan (SV): Jeg vil kort nevne to ting fra SV.
For det første: Når vi i våre innlegg ikke har berørt det
som gjelder Innovasjon Norge, er det fordi vi skal ha en
egen debatt om det torsdag, og vi velger å spare syns­
punktene og betraktningene til den debatten.
Det andre jeg ønsker å ta opp, gjelder et forslag fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, der
jeg har lovt å avklare hvordan vi stiller oss. Forslaget ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak
om betingelsene for støtte fra såkornfondene der sta­
tens andel økes til 70 pst.»
Vi har en merknad der vi har sagt at vi skal prøve ut
denne ordningen med opptil 70 pst. statlig og 30 pst. pri­
vat finansiering i forbindelse med de regionale fondene.
SV synes at vi skal høste erfaring med dette først og se
om det blir vellykket, før vi går over til 70/30. Derfor vil
vi stemme mot det forslaget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1053)
S a k n r . 2
Innstilling frå næringskomiteen om endringar av løy­
vingar på statsbudsjettet 2003 under Nærings­ og han­
delsdepartementet (Innst. S. nr. 71 (2003­2004), jf.
St.prp. nr. 18 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten forslå at debatten blir begrenset til 1 time
og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppe­
ne:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti 10 minutter hver, Senterpartiet, Venstre og
Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Erlend Nornes (H) (ordførar for saka): Departemen­
tet har kome med framlegg om relativt store endringar i
budsjettet for Nærings­ og handelsdepartementet for
2003. Komiteen ser likevel på dei fleste endringane som

9. des. -- Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2003 under Nærings­ og handelsdepartementet
2003 1047
tekniske, eller som resultat av tidlegare vedtak. Mange
av endringane i budsjettet har si årsak i valutaendringar.
Dette som ein i utgangspunktet skulle tru var ei rela­
tivt ukomplisert sak, og som det ikkje burde vera trong
for nokon debatt om, viser seg likevel å krevja ein debatt.
Og det er takk vere ein samla opposisjon.
Dette kjem fyrst og fremst av Arbeidarpartiet og
Framstegspartiet sine ynske om å tilføra Statkraft fleire
milliardar kroner i ny eigenkapital. Regjeringspartia sitt
syn er at beløp av slike dimensjonar fortener ei grundig
sakshandsaming og ikkje meir ad hoc­prega hasteved­
tak. Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg
Folkeparti viser til at Regjeringa arbeider med sentrale
spørsmål i denne samanhengen, som t.d. handsaminga
av heimfall, konkurransen i kraftmarknaden og ESA si
haldning til om Noreg held seg innanfor EØS­avtala på
desse områda. Nærings­ og handelsministeren har vars­
la at dei vil koma med ei eiga sak om Statkraft innan
påske neste år. Det er difor vanskeleg å sjå kva det er
som hastar slik.
I vår vart det også fremja framlegg om å tilføra Stat­
kraft 10 milliardar kr i ny eigenkapital. Grunngjevinga
var då m.a. at Oslo kommune sin eigardel i Hafslund vart
annonsert til sals -- elles eit kraftselskap som inntil fusjo­
nen med Viken for få år sidan alltid har vore privateigd.
No vart det ikkje noko av avhendinga av Oslo kommune
sin eigardel.
Denne gongen er det m.a. investeringsmoglegheiter i
tysk gassdistribusjon som har vorte brukt som argumen­
tasjon for å tilføra Statkraft ny eigenkapital.
Dei av oss som les tyske nettaviser, kunne i går lesa
at Statkraft ikkje har nådd opp i konkurransen om Eon
sine eigardelar i Verbundnetsgaz og EWE. I norske avi­
ser kan me dessutan i dag lesa at Statoil har valt å selja
seg ut av same selskap som Statkraft ynskte å kjøpa seg
opp i. Dette siste må vera eit tankekors for enkelte i
denne sal.
Uansett svekkjer ikkje dette etter vårt syn kravet om at
tilførsel av ny eigenkapital til Statkraft må underleggjast
ei seriøs og forsvarleg sakshandsaming. Statkraft er eit
svært viktig selskap i norsk kraftforsyning og vil fortsetja
å vera det i overskueleg framtid. Men norsk kraftforsyn­
ing er meir enn Statkraft, sjølv om det ikkje alltid verkar
slik i den politiske debatten.
Til slutt vil saksordføraren få peika på ei unøyaktig­
heit både i fleirtalsframlegget frå komiteen og i mindre­
talsframlegget frå Framstegspartiet. Begge forslaga bur­
de vore formulerte slik:
Kap. 950 Forvaltning av statleg eigarskap
post 91 (ny) Tilførsel eigenkapital Statkraft
Slik det står no, ser det ut som om kap. 950 heiter Til­
førsel egenkapital, og det er ikkje rett.
Eg vil også få varsla at regjeringspartia går mot min­
dretalsframlegget frå Framstegspartiet, og mot V og VI i
fleirtalsinnstillinga frå komiteen.
Presidenten: Da har presidenten registrert den presi­
seringen som er gjort i forhold til unøyaktigheter i innstil­
lingen.
Olav Akselsen (A): Eg skal avgrensa merknadene
mine til spørsmålet om Statkraft. Statkraft er Noregs
tredje største selskap. Statkraft har ein verdi som tilsvarar
10 pst. av petroleumsfondet. Statkraft er Noregs desidert
største kraftprodusent. Statkraft er i realiteten det einaste
norske selskapet som spelar ei rolle i den nordiske ener­
gimarknaden.
Stortinget har fleire gonger diskutert og har gjeve støt­
te til Statkrafts strategi. Stortinget har slått fast at Stat­
kraft skal bli ein leiande aktør i den nordiske marknaden,
og at selskapet skal vera leiande innan fornybare energi­
kjelder som m.a. vind­ og vasskraft.
Desse målsetjingane frå Stortinget krev kapital. Det er
ei stor omstrukturering innanfor kraftbransjen, og for å
vera med der må ein ha pengar til å driva oppkjøp. Men
nye investeringar i ny kapasitet krev kapital. Mellom
anna er det slik at det å byggja vindkraft kostar pengar.
Den situasjonen som Statkraft er i i dag, gjer den satsinga
som Stortinget tidlegare har sagt at me ønskjer på dette
området, umogleg. Selskapet treng kapital, og for å nå
dei målsetjingane Stortinget tidlegare har trekt opp for
selskapet, har ein fleire gonger gjeve selskapet denne ty­
pen kapital, seinast våren 2001.
Det har vore stor semje her i salen om den rolla Stat­
kraft skal spela. Unntaket har vore Høgre og Framstegs­
partiet, som har hatt som mål å privatisera dette selskapet
-- helst snarast mogleg. Desse partia har tidlegare òg røys­
ta mot kapitalpåfylling. No ser det ut som om Framstegs­
partiet har skifta syn. Det er eg sjølvsagt glad for. Det
som eg er mindre glad for, er at det ser ut som om dei òg
har skifta plass med Kristeleg Folkeparti, som i denne
omgangen ikkje stiller opp slik som dei tidlegare har
gjort. Eg tolkar det slik at her har Kristeleg Folkeparti
ofra eit område der dei tidlegare har hatt eit offensivt syn.
Mens Stortinget og tidlegare regjeringar har hatt store
ambisjonar for Statkraft, synest det som om Regjeringa,
med næringsministeren i spissen, berre har ein ambisjon,
nemleg å visa at staten er ein dårleg eigar. Det må eg seia
at næringsministeren har lukkast særdeles godt med. Det
er no snart to år sidan Næringsdepartementet sjølv varsla
Stortinget om at dei ville koma med ei eiga sak om Stat­
kraft. Det skulle skje i løpet av 2002. Denne saka har
enno ikkje kome. For over eit år sidan søkte Statkraft om
kapitalpåfylling. Dei har enno ikkje fått svar.
Bortfall av statsgarantiar og brot med vedteken utbyte­
politikk har sett selskapet i ein situasjon der dei ikkje kan
følgja opp tidlegare stortingsvedtak. Selskapet har i dag
ikkje økonomi til å delta i den omstruktureringa som
skjer i Noreg og i resten av Norden. Derimot har Stat­
krafts utanlandske konkurrentar pengebøkene sine fylte
opp. Statkraft har heller ikkje pengar til nødvendige ny­
investeringar i Noreg, noko som m.a. har gjort at dei har
mått leggja planane sine om å spela ei aktiv rolle for å
byggja ut vindkraft, i skuffen. Stortinget har tidlegare
sett som mål å byggja 3 TWh med vindkraft innan 2010.
Denne målsetjinga er heilt urealistisk utan Statkrafts del­
taking.
I juni i år vedtok Stortinget å be Regjeringa tilføra
Statkraft ny eigenkapital for å styrkja selskapet. Dette

9. des. -- Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2003 under Nærings­ og handelsdepartementet 2003
1048
vedtaket har Regjeringa ikkje følgt opp. Ein del av moti­
vasjonen bak vedtaket i vår var at då var eit av dei største
norske kraftselskapa, Hafslund, til sals. For at det òg
skulle vera norske tilbydarar, meinte me i Arbeidarpartiet
det var nødvendig med ein del tiltak. Eitt av dei tiltaka
var kapitalpåfylling i Statkraft. Ei slik påfylling kunne
gjera selskapet i stand til å by på dette eller på andre
norske selskap som ville koma til sals.
Per i dag er det ingen store norske selskap som er lag­
de ut for sal. Regjeringa har no varsla at dei utpå nyåret
vil koma med ei eiga sak om Statkrafts situasjon. Eigen­
kapitalsituasjonen i Statkraft vil vera ein viktig del av
den saka. Me i Arbeidarpartiet vil då undersøkja og vur­
dera spørsmålet om ytterlegare kapitalpåfylling.
Arbeidarpartiet har lenge satsa på at Statkraft skulle
vera det viktigaste verktyet for å demma opp mot utan­
landsk eigarskap i norsk vasskraftsektor. Slik vil det
framleis vera, men me innser òg at Statkraft åleine ikkje
kan gjera den jobben. Me må derfor satsa på at dei regio­
nale selskapa skal kunna spela ei rolle. Me har òg ønskt
ei vurdering av om staten direkte kan spela ei rolle for å
ta vare på desse interessene. Dette er ein modell me har
hatt stort hell med på norsk sokkel, der staten gjennom
SDØE faktisk er den største eigaren.
Eg sa i innleiinga at Statkraft er eit av Noregs absolutt
viktigaste selskap. Eg er heilt samd med saksordføraren i
at dette selskapet ikkje burde bli behandla gjennom eit
Dokument nr. 8­forslag eller på den måten som fleirtalet
no gjer. Problemet er at Regjeringa ikkje har gjeve oss
noko alternativ. Dei har lovd å koma med saker, men har
stadig vekk late vera å gjera det. I mellomtida har proble­
ma for selskapet tårna seg opp. Derfor er det Regjeringa
som må ta ansvaret for at Stortinget i dag vel denne for­
ma for kapitalpåfylling.
For oss i Arbeidarpartiet er det viktig at dette store
selskapet ikkje blir ein politisk kasteball. Det er eit an­
svar som me alle har. Det er derfor eg har valt å vera
mild i tonen i mitt innlegg her i dag. For viss eg hadde
sagt det eg eigentleg meiner om den måten me har opp­
tredd på overfor dette selskapet, trur eg kanskje det kun­
ne ha gjort det vanskelegare å oppnå semje framover.
No er det slik at Regjeringa har varsla ei eiga sak om
Statkraft. Arbeidarpartiet vil ha ein ambisjon knytt til
den behandlinga, nemleg at me på dette området skal
kunna skapa ro, få ei semje som gjer at selskapet veit
kva dei har å retta seg etter, og ikkje slik som no, då dei
med stor bekymring og uro går kvart enkelt statsbud­
sjett i møte.
Men viss ein skal oppnå den semja, kan ikkje Arbei­
darpartiet bidra til det åleine. Ein er òg avhengig av at
andre stiller opp. Eg vil minna om at dei partia som tid­
legare har utgjort fleirtalet og støtta opp om den strategi­
en me har valt for Statkraft, framleis har fleirtal i denne
salen. Eg vil håpa at ikkje Høgre nyttar denne sjansen til
å prøva å trumfa igjennom det som er deira politikk, for
dei står altså for mindretalet sin politikk på dette områ­
det. Eg håpar at Kristeleg Folkeparti gjer ein innsats, at
dei står ved tidlegare vedtak og på den måten bidreg til at
me på nytt kan skapa ro rundt selskapet, og dermed gje
dei ein moglegheit til å gjera den jobben Stortinget tid­
legare har sagt at dei skal gjera.
Øystein Hedstrøm (FrP): Godt eierskap innebærer
at man vil noe med det å eie. Det gjelder Statkraft så vel
som andre eierskap. Det man eier, står i fare for å forvitre
hvis man ikke setter ut i livet de retningslinjene for godt
eierskap man bekjenner seg til. Dette slås gjentatte gan­
ger fast i eierskapsmeldingen, som ble behandlet i Stor­
tinget for halvannet år siden. Forutsigbarhet og langsik­
tighet er nøkkelord.
Dessverre er Statkraft offer for et inkompetent eier­
skap. Vedtatt utbyttepolitikk blir ikke overholdt, og sty­
rets anmodninger om avklaring av egenkapitalsituasjo­
nen blir neglisjert av Næringsdepartementet.
Fremskrittspartiet har tidligere foreslått at selskapet
burde børsnoteres. Med andre eiere i tillegg til staten vil
eierskapet profesjonaliseres, til beste for selskapet og for
eierne. Denne anmodningen har så langt dessverre blitt
oversett av Regjeringen. Det er bemerkelsesverdig i og
med at Høyre har programfestet dette.
Det er svært vanskelig for et selskap å ha eiere som
ikke støtter opp under vedtatte strategier når selskapet er
involvert i strategiske forhandlinger med andre aktører.
Alliansebygging er viktig for energinasjonen Norge. Næ­
ringsministeren ser ut til å være mer opptatt av å legge ut
snubletråder for selskapet enn å være aktivt støttende.
I en artikkel i Dagens Næringsliv 3. november skriver
konserntillitsvalgt i Statkraft, Odd Vanvik:
«Eieren er nå i ferd med å underminere selskapet,
og gjøre våre arbeidsplasser utrygge».
Han sier videre at når man i flere år på rad har tatt et
utbytte fra selskapet som resulterer i at gjeldsgraden sta­
dig blir større, og selskapets muligheter til å ha den nød­
vendige robusthet, blir svekket, ser man dette som et
stort faresignal. 95 pst. utbytte to år på rad innebærer at
man må skyve på gjennomføringen av nødvendige pro­
sjekter for å ha et fullt ut oppgradert produksjonsapparat.
Samtidig er selskapet pålagt en rekke sektorpolitiske
oppgaver.
Statkraft har som alle andre selskaper behov for en
forutsigbarhet og en kapitalstruktur som er tilpasset sel­
skapets mål. Fremskrittspartiet fremmer derfor et eget
forslag om tilførsel av kapital til Statkraft. Dette forslaget
er identisk med det beløpet Stortinget vedtok i juni, nem­
lig 10 milliarder kr. Vi registrerer at de partier vi var
sammen med om dette vedtaket i juni, nå legger inn et
forslag om et lavere beløp -- 4 milliarder kr. Dette er
fjernt fra det beløpet selskapet selv den 18. desember i
fjor søkte om, nemlig å øke egenkapitalen til
12 milliarder kr.
Begrunnelsen til styret i Statkraft er at selskapets posi­
sjon både i energibransjen og i finansmarkedene er ve­
sentlig svekket etter at staten har gått ut av garantiansva­
ret gjennom endring av lov om statsforetak fra 1. januar
2003. Dette har ført til at kredittvurderingen av selskapet
er endret fra trippel­A til trippel­B+. Dette innebærer en
dramatisk svekkelse av Statkrafts konkurranseevne når
det gjelder inngåelse av partnerskap i strategiske allian­

9. des. -- Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2003 under Nærings­ og handelsdepartementet
2003 1049
ser, og når det gjelder muligheten for lånefinansiering,
f.eks. ved videre internasjonal ekspansjon.
Statkraft befinner seg nå blant de energiselskapene
med svakest rating. Solidaritet og forutsigbarhet er svært
viktig i en så kapitalintensiv bransje som dette. Derfor
haster det med å få rammebetingelsene på plass, slik at
Statkraft kan komme ut av en situasjon preget av usik­
kerhet og skiftende forutsetninger. Bare på den måten
kan selskapet sikres inntjeningsmuligheter på vegne av
eierne -- det norske folk.
Statsråden har bebudet at det kommer en sak om Stat­
kraft i vårsesjonen. Vi er svært usikre på hva som vil
foreslås i denne saken. Det er meget vanskelig å se noen
sammenheng i Regjeringens politikk på dette feltet så
langt. Siktemålet må være å styrke Statkrafts konkurran­
seevne, og derigjennom realisere Stortingets målsetting
om minst én konkurransedyktig norsk aktør i det nord­
europeiske energimarkedet.
Energisektoren er viktig for Norge. Det er vesentlig å
beholde og videreutvikle norsk kompetanse og norske ar­
beidsplasser i denne delen av energisektoren. Energimar­
kedet er under meget rask omstrukturering og konsolide­
ring i Norden og Europa. Derfor trengs det nå handling.
Vi mener at Statkraft må gis likeverdige vilkår og det
samme handlingsrom som konkurrentene. Samtidig bør
Regjeringen legge opp til å spre eierskapet i Statkraft,
slik at staten ikke lenger er eneeier.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Inge Ryan (SV): Også jeg vil i innlegget mitt bruke
tida på Statkraft.
Det er ingen tvil om at Stortinget er en krevende eier
for Statkraft. Vi har sammen med Regjeringa vinglet en
god del fram og tilbake, noe som gjør at det blir krevende
for Statkraft å forholde seg til skiftende signaler. Jeg tror
vi må ta innover oss alle sammen, samtlige partier, at vi
må skjerpe oss, slik at vi blir en mye mer forutsigbar eier,
ikke bare i forhold til hvor mye utbytte vi tar ut, men at
det også er noen holdbarhet i det når vi kommer med sig­
naler om kapitaltilførsel.
Da Hafslund skulle selges i våres, var nok deler av
Stortinget preget av litt panikk. Man var redd for at Hafs­
lund kunne forsvinne til utlandet, og det kom et såkalt
Dokument nr. 8­forslag, som ble behandlet svært raskt i
Stortinget. I ettertid vil jeg si at jeg tror vi gjerne kunne
ha brukt noe lengre tid på det, men det er enkelt å snakke
om det som har skjedd. Vi må heller skue framover, og
det skal jeg gjøre videre i mitt innlegg.
Jeg tror at vi framover nå er nødt til å bestemme oss
for hva vi vil med Statkraft. Vi i SV gleder oss veldig og
ser fram til den debatten som skal komme i forbindelse
med at statsråden legger fram en sak om Statkraft senere
i vinter. Hvis vi ønsker at Statkraft skal bli en tung inter­
nasjonal aktør, snakker vi om ganske formidable sum­
mer. 10 milliarder kr blir et beskjedent beløp hvis man
skal bli en tung internasjonal aktør. Da må vi antakelig
gange det beløpet med 10, kanskje også mer. Det kan
være ett veivalg.
Et annet veivalg vi kan ta, kan være at vi sier at Stat­
kraft skal konsolidere stillingen i Norge, skal rette seg
etter det som Konkurransetilsynet har sagt, selge seg litt
ned og konsolidere stillingen. Da blir det et helt annet be­
hov for kapital for Statkraft. Da kan vi også ta et betyde­
lig utbytte, og de kan bruke ressursene sine til å ivareta
de anleggene som de allerede har i dag.
Det kan også være en tredje vei, at vi vil at Statkraft i
enda større grad skal bli ledende når det gjelder forsk­
ning og utvikling på nye fornybare energikilder, gå nye
veier, mot sol­, mot vind­, mot bølge­ og mot bioenergi
og andre energikilder. Man trenger også betydelige res­
surser hvis man skal bli en tung aktør på dette området.
Men alle disse sakene kommer vi tilbake til senere i
vinter, når statsråden legger fram saken om Statkraft.
Vi i SV velger nå å være med på 4 milliarder kr til
Statkraft, sjøl om vi i juni sa at de skulle få
10 milliarder kr. Det begrunner vi med at vi har tatt et
tøft utbytte fra Statkraft, som de siste tre årene har ligget
på i størrelsesorden godt og vel 4 milliarder kr høyere
enn det vi har sagt, og vi fører nå en del av disse pengene
tilbake til Statkraft, slik at de får en enklere hverdag når
de skal gjøre sine prioriteringer framover. Men vi er også
beredt til å diskutere denne saken nærmere senere i vin­
ter, når denne saken blir lagt fram på nytt.
For vår del er det én side ved Statkraft som jeg vil
nevne også i dag. Det er dette med eierskapet. Vi er vel­
dig opptatt av at det skal være et 100 pst. statlig eierskap
i Statkraft. Vi syns at den modellen vi har i dag, med et
statsforetak, er en god modell, og vi håper at det kan fort­
sette. Et AS i seg sjøl er ingen ulykke, men et AS er et
første steg på veien til oppsplitting og delprivatisering,
noe vi overhodet ikke ønsker oss. Derfor er vi også kritis­
ke til at man velger eventuelt å omorganisere Statkraft til
et aksjeselskap. For øvrig er vi opptatt av at vi må bli
enda flinkere til å profilere den grønne profilen som Stat­
kraft har profilert seg på, gjennom at de skal bli ledende
innenfor det feltet.
Men så har vi en rekke andre offentlige eiere i Norge,
en del fylkeskommunale og kommunale e­verk. Det er
også viktig at vi legger til rette slik at de har muligheter
til å kunne foreta oppkjøp når andre offentlige e­verk,
private e­verk, eller Statkraft selger seg ned, og at det
finnes noen norske tunge aktører som faktisk har kapital
til å kunne foreta nødvendige oppkjøp. Det er også en sak
vi må ha med i denne dimensjonen.
Jeg skal ikke bruke så mye mer av taletida, men bare
poengtere at dette er en meget kompleks sak. Statkraft­
saken er en meget kompleks sak, og i hvert fall fra vår
side vil vi bruke mye tid på den når den kommer senere i
vinter, slik at vi får en fullstendig og grundig behandling
av Statkraft, og at politikken da ligger fast, slik at man
slipper denne vinglinga som Stortinget og Regjeringa har
bidratt til den siste tida.
Olaf Gjedrem (KrF): Kristeleg Folkeparti meiner at
Statkraft er ein viktig offentleg forvaltar og energiaktør.

9. des. -- Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2003 under Nærings­ og handelsdepartementet 2003
1050
Me meiner òg at denne organisasjonen og dette selskapet
utgjer ein offentleg tryggleik for basistenester for folk
rundt om i heile landet. Derfor støttar me den strukturen
som gjeld i Statkraft i dag, og håpar den kan vara ved inn
i framtida.
Me er ikkje så glade for det initiativet som eit negativt
fleirtal med sprikande haldningar utgjer her i Stortinget i
dag, og konstaterer at dette er eit brot med den avtalen
som me i samband med budsjettet har gått inn i. Me mei­
ner det er uheldig å trekkja ut ei sak på denne måten og
ikkje gje ho ei forsvarleg behandling.
Når ein òg ser på dei forskjellige tilrådingane som ligg
føre her, med anten 4 milliardar eller 10 milliardar kr,
burde alle forstå at det som føregår i Stortinget i dag, er
tilfeldig, og det er ei dårleg behandling av ei sak som
hadde kravt ei meir seriøs behandling. Òg når ein ser på
vilkåra som ein er tildelt desse midlane på, er det stor
usikkerheit om det i dag er avgrensingar i høve til Stat­
kraft. I det heile meiner eg at den behandlinga som fleir­
talet legg opp til her i dag, er eit uttrykk for ein ukultur,
nemleg at eit statsselskap skal ha ein snarveg inn til stats­
kassa, og ha ein for enkel tilgang på finansielle ressursar,
som andre, meir privat drivne selskap, aldri kan koma i
nærleiken av. Diverre føler eg at dei siste generasjonar
sin måte å driva politikk på gjennom offentlege selskap
blir dårlegare ved det ein her gjer i dag. Det er ikkje på
den måten ein skal driva framtidas næringsliv. Det kjem
òg i eit merkeleg lys når ein får opplyst at det selskapet
som Statkraft offisielt ynskjer å få kapitalpåfylling til, no
er selt, og at eit anna norsk selskap no går ut av eit sel­
skap som Statkraft melder si interesse for, og har lita
kompetanse og liten erfaring i denne marknaden som det
selskapet òg opererer i.
Det er i det heile så mange spørsmål som eg føler at
fleirtalet i dag nærast overser eller ikkje tek omsyn til, at
det er vanskeleg å ha respekt for det som fleirtalet i dag
vil gjera.
Om ein òg ser tilbake på siste kapitalpåfylling til Stat­
kraft frå staten si side, føler eg at ein her burde setja eit
endå større spørjeteiken. Det skjedde nemleg i konkur­
ranse med energiselskapet Lyse Kraft frå min region,
som ynskte å utvida sitt område til òg å omfatta Agder­
fylka. Ein hadde altså ein sjanse til å få eit selskap som til
ein viss grad kunne taka opp konkurransen med Statkraft
i Noreg, men resultatet var då at ein brukte siste kapital­
påfylling i konkurranse med eit anna norsk energiselskap
til å hindra dei i å få den posisjonen. I neste omgang
kjem Konkurransetilsynet og seier at på grunn av at Stat­
kraft brukte sin posisjon og kjøpte opp Agder Energi, må
ein selja seg ned i andre energiselskap, i Hedmark og i
Trondheim. Det er etter mi vurdering ei veldig dårleg ut­
nytting av offentlege midlar, og det er ei svekking av ut­
viklingsmoglegheitene for andre energiaktørar i Noreg.
Eg meiner difor det er all grunn til å venta på ei seriøs be­
handling av dette spørsmålet. Regjeringa har lova at ein
skal koma tilbake til Stortinget med denne saka før nyttår
-- på ein seriøs måte, òg etter å ha vore i kontakt med
ESA, slik at me kan få skikkelege vilkår for ei eventuell
kapitalpåfylling.
Etter mi vurdering må konklusjonen bli at det vil vera
uklokt å gå for mindretalet sine sprikande anvisingar
både når det gjeld storleiken på kapitalpåfyllinga og for­
målet med ho, og heller sjå det i samanhang og ha ei for­
svarleg saksbehandling. Det er Statkraft tent med, og det
er Noreg tent med.
Marit Arnstad (Sp): Senterpartiet var ikke med på
forslaget om å bevilge 10 milliarder kr i egenkapital til
Statkraft tidligere i vår. En av årsakene til det var bl.a.
den vurderingen vi gjorde knyttet til mulig oppkjøp i for­
hold til Hafslund, og til ønsket om en bredere behandling.
Derimot er vi med på dagens forslag om å øke tilførselen
av egenkapital med 4 milliarder kr. Jeg kan være enig
med dem som sier at dette kanskje er en uvanlig fram­
gangsmåte, og heller ikke den ideelle saksbehandling.
Likevel mener Senterpartiet at dette er helt nødvendig ut
fra den opptreden Stortinget selv har valgt overfor Stat­
kraft de to siste årene.
Det er de som mener at vi burde ha tatt oss bedre tid
til å behandle saken, noe som også er påpekt av tidligere
talere, og at vi har ventet lenge på en sak om Statkrafts
framtid. Stortinget bad om å få en slik sak for to år siden,
og den er fortsatt ikke kommet. Det er mulig at den ikke
er kommet fordi Regjeringen ikke er helt sikker på om
den får med seg Fremskrittspartiet på det Regjeringen
helst ønsker, nemlig å omdanne Statkraft til et AS, even­
tuelt delprivatisering. Det kan godt være. Det er vanske­
lig å spekulere i det for andre partier, men den saken som
Stortinget har bedt om og er blitt lovt, er ikke kommet på
bordet.
I mellomtiden har Regjeringen ved to tilfeller foreslått
et utbytte fra Statkraft på 95 pst. Det betyr at man altså
tar 95 pst. av det overskuddet selskapet har, rett inn i
statskassen. Det gjør man ikke fordi den norske stat mang­
ler penger, men man gjør det fordi man har en budsjett­
balanse som er så hellig, at istedenfor å våge å bruke
mer oljepenger, velger man i stedet å ta et så kraftig ut­
bytte fra et statsselskap, for på den måten å kunne si at
man ikke bruker flere oljepenger. Det man i realiteten
gjør, er å bruke oljepenger; virkningen blir akkurat lik.
Presset på norsk økonomi blir ikke noe mindre, og det
har ingen annen virkning på norsk økonomi enn det et
økt forbruk av oljepenger ville ha hatt. Men for å kom­
me seg unna diskusjonen om økt bruk av oljepenger,
velger man i stedet å ta et utbytte på 95 pst. av over­
skuddet fra et statsselskap, noe som etter min mening
grenser opp mot et ågeri. Det må vi sjølsagt alle ta inn­
over oss, for heller ikke Senterpartiets alternative bud­
sjett i høst er unntatt fra den vurderingen. Men vi må
alle ta innover oss at denne måten som vi behandler
Statkraft på, ikke er særlig solid og heller ikke særlig
langsiktig.
Senterpartiet har tatt konsekvensen av det ved at vi
også støtter det forslaget som i dag fremmes. Vi har tatt
konsekvensen av dette og sier at når man nå har fratatt
selskapet nesten hele overskuddet i to år, er dette den
muligheten man har til å kunne styrke kapitaltilførselen
til selskapet og unngå at gjeldsbelastningen i selskapet

9. des. -- Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2003 under Nærings­ og handelsdepartementet
2003 1051
blir enda større. Det er på en måte det ene plasteret på så­
ret man kan gi i forhold til selskapet, slik at staten ikke
svikter på alle punkter, som en solid eier. Jeg tror at
flertallets merknader i dag må ses på denne bakgrun­
nen.
Sjøl om det her er ulike merknader fra de ulike partie­
ne, er det ikke sånn at det her er sprikende merknader fra
et mindretall. Forslaget på 4 milliarder kr blir i dag etter
all sannsynlighet vedtatt av et flertall i Stortinget, og da
må en også ta som gitt at Regjeringen vil følge opp det
faktiske bevilgningsvedtak som blir gjort.
Senterpartiet synes også det er grunn til å se nærmere
på summen av de tiltak vi har iverksatt overfor Statkraft.
De har ikke lenger samme kredittverdighet på grunn av
at staten har gått ut av sitt garantiansvar. Vi har ikke
ført den utbyttepolitikken vi sjøl har vedtatt. Regjerin­
gen har to år på rad saldert sine budsjett med en utbytte­
politikk som er helt hårreisende, i stedet for å våge å ta
debatten om økt bruk av oljepenger. Vi har også skapt
usikkerhet i selskapet når det gjelder diskusjonen om
AS og hva Stortinget i realiteten vil med selskapet i åre­
ne framover.
Det er åpenbart at det må være en debatt innad i Re­
gjeringen om dette som muligens ennå ikke er avsluttet.
Jeg tror nok at selskapet snart forventer at de politiske
myndighetene også her bestemmer seg. Senterpartiet er i
alle fall ikke i tvil. Vi mener at Statkraft har en fornuftig
funksjon i dag. Det bør det også ha i framtiden, og den
ivaretas best ved den foretaksformen vi har i dag.
Ivar Kristiansen (H): Jeg tror debatten i dag egentlig
fullt og helt dokumenterer behovet for at Stortinget får en
sak fra Regjeringen som tar for seg alle sider av Stat­
krafts fremtidige virksomhet og organisering. Med skam
å melde blir veldig mange av de angrep som fremkom­
mer her fra opposisjonen og fra flertallet mot Regjerin­
gen, av nokså tilbakeskuende karakter.
Uten at jeg vil gå så langt som representanten Ryan
gjorde i sitt innlegg, ved å antyde at junivedtaket om å
bevilge 10 milliarder kr var preget av panikk, følger jeg
på mange måter flere av Ryans resonnementer. Ryan var
for så vidt til stede da vedtaket ble fattet av de respektive
partiene, så han vet kanskje hva slags stemning det var i
det respektive forum.
Likevel mener jeg at man nå er nødt til å se fremover.
Man er nødt til å vurdere hvordan man skal organisere
selskapet videre, hva slags økonomiske muskler man
skal utstyre selskapet med, og ikke minst til, og når det
gjelder tallet 10 milliarder kr som man kom frem til i
juni, vil jeg si at infrastruktur i Tyskland ikke lenger er
noen aktuell problemstilling. Vi har sett at Hafslund­sa­
ken er ute av verden som dagsaktuell problemstilling.
Vi ser, som flere har vært inne på, at når det gjelder
vindkraft osv., går det ikke så elendig med planleggin­
gen som slik man beskriver det fra talerstolen i dag. Det
er faktisk foreliggende planer for et større antall TWh
frem til 2010 enn det som har vært Stortingets ambi­
sjon.
Jeg tror man i all edruelighet skal være nokså varsom
med å presentere Statkraft som et selskap som lider av
økonomiske pustevansker. Det er et av de mest økono­
misk velstående selskap vi har her i landet, med et øko­
nomisk resultat i disse tider og en egenkapital som er
bedre enn noensinne. Derfor vil det være behov for at
man tar en runde i Stortinget om denne saken, og den
kommer i løpet av to--tre måneder, slik at vi får sett på
alle sider ved Statkraft som selskap og dets fremtid.
Derfor blir det meningsløst når man presterer å si at
problemene bare tårner seg opp i selskapet, og man gir
uttrykk for at det er usikre arbeidsplasser i selskapet.
Dette hører ikke hjemme i dagens debatt. Jeg må få lov
til å gi uttrykk for at jeg ser frem til den dagen da en del
partier presterer å vise den samme grenseløse omtanken
for andre selskap, som det de nå presterer overfor Stat­
kraft, ved at de kappstrides om å bevilge flest milliarder
til selskapet, nærmest uten at man vet hva pengene skal
brukes til.
Det skulle bare mangle, når man har som ambisjon å
utstyre Statkraft med økonomiske muskler for å kunne
konkurrere i det internasjonale marked, at man må fase ut
en del av de problemstillingene som nødvendigvis må
avklares på veien videre.
Derfor deler jeg fullt og helt konklusjonen til Ryan,
som for så vidt også representanten Gjedrem var inne på.
Jeg tror vi har god grunn til alle sammen, av hensyn til
selskapet selv, å se frem til at vi får anledning til å be­
handle saken i sin fulle bredde i løpet av våren 2004.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Toneleiet til represen­
tanten Akselsen kunne tolkes dit hen at støynivået skulle
holdes på et anstendig nivå i disse førjulstider. Det har
for så vidt også vært gjort.
Jeg registrerer hva som antakeligvis kommer til å bli
vedtatt, og premissene. Så langt jeg kan se, er det ingen
av merknadene som stortingsflertallet står bak fullt ut,
men det er felles berøringspunkter noen steder. Men det
er også til en viss grad en del forskjellige synspunkt.
Som jeg ser av merknadene, er det litt forskjellig oppfat­
ning av hva man mener er bakgrunnen for det vedtak
man fattet i juni, og det man nå er kommet opp med.
Det har vært stilt spørsmål -- det var en representant
som nevnte det -- om Regjeringen vil følge opp dagens
vedtak. Dagens vedtak er et budsjettvedtak, så det er in­
gen tvil om at Regjeringen vil følge det opp, selvfølgelig
vil vi det. Vi kommer med en total gjennomgang av Stat­
kraft og de ting som det er nødvendig å avklare overfor
Stortinget, før påske. Men jeg vil si som et generelt ut­
gangspunkt, som har generell relevans, som ikke bare
gjelder Statkraft: Det er jo slik at det ikke er noe selskap
-- hel­ eller deleid -- som har klippekort for påfyll av
egenkapital, enten eieren heter staten eller noe helt annet.
Det er også slik at når et selskap fremmer en søknad
om kapitalpåfyll, må man agere inntil videre som om
man ikke har fått kapitalpåfyll, og ikke gjøre disposisjo­
ner som gjør at det bare er én utgang av det revehiet. Det
ville være særlig uklokt!

9. des. -- Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2003 under Nærings­ og handelsdepartementet
Trykt 8/1 2004
2003
1052
Det er også slik at det tilligger Regjeringen å ta beslut­
ninger om avslag på kapitaltilgang. Når det gjelder å del­
ta eller ikke delta i emisjoner, er det slik at i den grad
man er positiv til det, må man få det stortingsbehandlet,
selvfølgelig, for da skal man ha et budsjettvedtak. Det er
jeg fullstendig klar over.
Jeg tror heller ikke det tjener Statkrafts interesser at
man holder på på denne måten som man har gjort. Men
jeg registrerer at det vedtaket Stortinget gjør i dag, først
og fremst er begrunnet med at man ønsker å restituere de
negative konsekvensene av de vedtak Stortinget for øvrig
har gjort, knyttet til det å ta utbytte.
Jeg vil ikke gå så langt som representanten Ryan gjor­
de da han antydet at Stortinget har gjort noe i «panikk».
Jeg forutsetter at Stortinget ikke fatter beslutninger i pa­
nikk. Men når det gjelder en sak som impliserer milliard­
beløp i bevilgninger, er det vel ingen tvil om at det i
fremtiden, som det har vært i fortiden, ville være klokt å
ha en skikkelig utredning. Det ønsker jeg å legge frem,
slik at Stortinget kan få en samlet vurdering av alle sider
ved Statkraft­saken.
Presidenten: Presidenten vil bare ha uttalt at saker
som forberedes av komiteen og kommer til avstemning i
Stortinget, så langt fra har noe med «panikk» å gjøre.
Det blir replikkordskifte.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg hadde egentlig ikke
tenkt å ta ordet, men innlegget fra statsråden provoserte
meg.
Han sier at det skal komme en egen sak i mars. Det
var egentlig meldt at man skulle ta opp Statkraft­saken i
forbindelse med revidert, men av en eller annen grunn
har man nå fremskutt dette.
Da vi behandlet eierskapsmeldingen for snart to år si­
den, var det en komite som ønsket at man skulle få en sak
når det gjaldt organiseringen av Statkraft. Det har altså
gått veldig lang tid, og vi vet at én måned i kraftsammen­
heng er utrolig lang tid. Kan vi nå regne med at også ka­
pitalspørsmålet blir avklart i den saken som Regjeringen
kommer med til Stortinget, enten man velger dagens or­
ganisering med en kapitaltilførsel eller en omorganise­
ring med innslag av private eiere som tilfører kapital? Vil
dette spørsmålet bli avklart ved siden av de andre spørs­
målene som Regjeringen har lovet å avklare, slik at Stat­
kraft, Norges tredje største selskap, kan få avklart ram­
mebetingelsene?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Svaret på representan­
ten Hedstsrøms spørsmål er ja.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg deler nok mange av
statsrådens vurderinger når det gjelder behovet for en
helhetlig gjennomgang av situasjonen i Statkraft. Men
det er helt opplagt at det er bekymringsfullt at man flere
år på rad tar ut et utbytte av et selskap som er så vidt stort
som det man har gjort, både foregående år og for 2003.
Mitt spørsmål til statsråden er: Er den utbyttepolitikk
staten har praktisert i den senere tid overfor Statkraft, noe
som næringsministeren vil anbefale overfor det øvrige
næringslivet i landet?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det var et interessant
spørsmål, egentlig.
Jeg må si at i utgangspunktet mener jeg at man over
tid skal holde seg til de retningslinjene man selv har truk­
ket opp. Stortinget har jo trukket opp noen retningslinjer.
Men Stortinget avviker suverent fra de retningslinjene
når man fastsetter utbytte. Når det ellers gjelder hvor
stort utbytte man kan ta ut av et selskap, er det ikke noen
tall som er riktige, og ikke noen som er feil. Null kan
være like riktig som 100 pst. og 150 pst. Det avhenger av
hvilken idé man har med selskapet, hvilken egenkapital­
situasjon selskapet er i, hvilken strategi man har, gjelds­
belastning og andre sider av saken.
Når det gjelder det å ta ut 95 pst. utbytte i to år, bør
det normalt ikke være en katastrofe for et selskap. Det er
jo ikke utbyttegraden i seg selv som har vært utslagsgi­
vende for den svekkede ratingen. Det er bortfall av stats­
garantier, selvfølgelig, som har gjort det, i og med at vi
hadde staten som stod bak og dermed følgelig trippel A
for Norges vedkommende.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Olav Akselsen (A): Eg skal ikkje bidra til å forlengja
debatten. Eg skal heller ikkje heva støynivået, men sidan
det har vore antyda her at enkelte har handla i «panikk»
på eit tidlegare tidspunkt i denne saka, vil eg få presisera
at det ikkje gjaldt Arbeidarpartiet.
Då det kom forslag om kapitalpåfylling i år, var det
etter eit Dokument nr. 8­forslag frå Arbeidarpartiet som
var vel gjennomtenkt, og som tok utgangspunkt i den si­
tuasjonen som både Statkraft og kraftbransjen var i på
det tidspunktet.
Det er også slik at dette føyer seg fint inn i rekkja av
dei tiltaka som me tidlegare har gjort for å bidra til at
Statkraft skal kunna gjera dei oppgåvene og spela den
rolla som fleirtalet i denne salen fleire gonger har sagt at
selskapet skal gjera.
Inge Ryan (SV): Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet flere
ganger, men siden ordet «panikk» har fått en såpass stor
plass i denne debatten, må jeg vel si at når jeg gav ut­
trykk for at det var en stemning preget av panikk, er det
mulig vi legger litt forskjellige meninger i det begrepet.
Jeg oppfatter det slik at det at Hafslund skulle selges, og
at det stod finske eller eventuelt andre utenlandske kjø­
pere klare til å kjøpe Hafslund, førte til at man fikk en
helt annet måte å behandle Statkraft på enn man ville fått
hvis ikke Hafslund hadde vært til salgs. Det var det jeg la
i begrepet «panikk», nemlig at det oppstod en situasjon
som gjorde at enkelte kastet seg rundt og handlet noe ras­
kere enn det de ellers ville gjort.

Forhandlinger i Stortinget nr. 70
9. des. -- Voteringer
S 2003--2004
2003 1053
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 1071)
S a k n r . 3
Innstilling fra næringskomiteen om endringer av be­
vilgninger på statsbudsjettet for 2003 under Landbruks­
departementet (Innst. S. nr. 68 (2003­2004), jf. St.prp.
nr. 19 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1073)
S a k n r . 4
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 66/2003 om
innlemming i EØS­avtalen av europaparlaments­ og
rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om regler for å fore­
bygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongifor­
me encefalopatier, med endringer (Innst. S. nr. 72 (2003­
2004), jf. St.prp. nr. 8 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1074)
S a k n r . 5
Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 11):
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en uavhen­
gig undersøkelse av bopliktens faktiske betydning for bo­
settingen, annen aktivitet og utvikling i distriktene.»
Øystein Hedstrøm (FrP): I og med at dette forslaget
er lovt en viss oppfølging fra departementets side, velger
jeg å gjøre det om til et oversendelsesforslag for at det
ikke skal bli nedstemt.
Presidenten: Da har Øystein Hedstrøm forandret for­
slaget til et oversendelsesforslag, og ordlyden vil bli end­
ret i samsvar med dette.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 1074)
J ø r g e n K o s m o gjeninntok her presidentplas­
sen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over sakene som er
oppført på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 12 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1, 2 og 10--12, fra Inge Ryan på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 3--5, fra Inge Ryan på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 6--9, fra Øystein Hedstrøm på vegne av
Fremskrittspartiet
Forslagene er inntatt på sidene 61--69 i innstillingen.
Det vil først bli votert over forslagene nr. 1, 2, 10 og
12, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 142 900 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...................................... 33 800 000
22 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, kan overføres .......... 2 000 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ................................ 17 000 000
71 Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat ....................... 3 200 000
901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 176 200 000
902 Justervesenet (jf. kap. 3902)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 69 100 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................................................. 100 000
70

9. des. -- Voteringer 2003
1054
903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 17 100 000
904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 180 800 000
22 Forvaltning av AltInn­løsningen, kan overføres ....................... 23 400 000
905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 101 800 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 34 900 000
906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 10 000 000
30 Sikrings­ og miljøtiltak, kan overføres ..................................... 4 300 000
907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 217 400 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 6 000 000
22 Flytteutgifter, kan overføres ..................................................... 36 400 000
908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908)
1 Driftsutgifter ............................................................................. 8 000 000
909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
70 Tilskudd, overslagsbevilgning .................................................. 160 000 000
71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR,
overslagsbevilgning .................................................................. 45 000 000
72 Tilskudd til offshorefartøy i NOR, overslagsbevilgning .......... 590 000 000
910 Støtte til utkantbutikker
71 Nærbutikkstøtte ......................................................................... 5 000 000
912 Bedriftsrettet informasjonsformidling
70 Tilskudd .................................................................................... 13 000 000
913 Standardisering
70 Tilskudd .................................................................................... 26 500 000
914 Spesielle IT­tiltak
21 Senter for informasjonssikring, kan overføres ......................... 6 400 000
22 Samordning av IT­politikken, kan overføres ............................ 8 100 000
50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres ....... 71 500 000
922 Norsk Romsenter (jf. kap. 3922)
50 Tilskudd .................................................................................... 272 000 000
924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres ............................................................ 25 500 000
929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring
70 Tilskudd .................................................................................... 34 000 000
934 Internasjonaliseringstiltak
70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres .................................. 12 000 000
73 Støtte ved kapitalvareeksport .................................................... 43 600 000
74 Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond ................................. 3 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

9. des. -- Voteringer
2003 1055
937 Reiselivstiltak
71 Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS ............................................ 2 000 000
938 Omstillingstiltak
71 Omstillingstilskudd til Sør­Varanger, kan overføres ................ 35 000 000
950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...................................... 11 500 000
953 Kings Bay AS
70 Tilskudd .................................................................................... 13 000 000
2421 Nytt innovasjons­ og internasjonaliseringsselskap
(jf. kap. 5325 og 5625)
50 Nyskaping, fond ....................................................................... 143 050 000
51 Tapsfond, såkornkapitalfond .................................................... 100 000 000
70 Administrasjon ......................................................................... 192 800 000
71 Internasjonalisering og profilering ........................................... 292 600 000
72 Forskning­ og utviklingskontrakter .......................................... 231 600 000
73 Tilskudd til kunnskapsformidling og kompetanseheving ......... 6 700 000
74 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier ............... 1 500 000
75 Landsdekkende innovasjonsordning ........................................ 145 000 000
76 Kulturbasert næringsutvikling .................................................. 30 000 000
77 Næringsrettet design ................................................................. 20 000 000
Totale utgifter ........................................................................... 3 624 750 000
I n n t e k t e r :
3900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 900)
1 Salgsinntekter fra beredskapslagre ........................................... 500 000
2 Ymse inntekter ......................................................................... 150 000
3 Salgsinntekter ........................................................................... 1 500 000
71 Tilbakeføring fra tapsfond 25 000 000
3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)
1 Patentavgifter ............................................................................ 113 400 000
2 Varemerkeavgifter .................................................................... 47 400 000
3 Mønsteravgifter ........................................................................ 2 100 000
4 Forskjellige avgifter ................................................................. 8 100 000
5 Inntekt av informasjonstjenester .............................................. 7 400 000
3902 Justervesenet (jf. kap. 902)
1 Justergebyrer ............................................................................ 42 600 000
3 Kontroll­ og godkjenningsgebyr .............................................. 7 600 000
4 Oppdragsinntekter .................................................................... 100 000
3903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 903)
1 Gebyrinntekter og andre inntekter ............................................ 15 200 000
3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)
1 Gebyrinntekter .......................................................................... 370 700 000
2 Oppdragsinntekter og andre inntekter ...................................... 13 800 000
3905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905)
1 Oppdragsinntekter .................................................................... 11 500 000
2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter ................................... 23 400 000
3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906)
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

9. des. -- Voteringer 2003
1056
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartementet i 2004 kan:
III
Utbetaling under forsikringsordninger
(trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan foreta utbetalinger til Statens vare­
krigsforsikring uten bevilgning i den utstrekning behovet
for utbetalinger under forsikringsordningen overstiger
innestående likvide midler tilknyttet ordningen. Det eta­
bleres en trekkfullmaktskonto for Statens varekrigsfor­
sikring. Rammen for trekk på trekkfullmaktskontoen for
1 Produksjonsavgifter mv. ........................................................... 1 300 000
3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)
1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR .................... 104 400 000
2 Maritime personellsertifikater .................................................. 7 700 000
3 Diverse inntekter ....................................................................... 100 000
4 Gebyrer for skip i NIS .............................................................. 46 500 000
5 Inntekter av velferdstiltak ......................................................... 3 200 000
3908 Skipsregistrene (jf. kap. 908)
1 Gebyrer NOR ............................................................................ 5 000 000
2 Gebyrer NIS .............................................................................. 6 000 000
3939 Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939)
50 Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter ............... 50 000 000
51 Tilbakeføring fra fond for støtte ved innenlandske kontrakter
om fiskebåter ............................................................................ 14 400 000
3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)
70 Garantiprovisjon, Statkraft SF .................................................. 255 000 000
71 Garantiprovisjon, SIVA SF ....................................................... 5 820 000
72 Låneprovisjon, SIVA SF ........................................................... 3 680 000
5325 Nytt innovasjons­ og internasjonaliseringsselskap
(jf. kap. 2421 og 5625)
50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning .............. 5 000 000
70 Låne­ og garantiprovisjoner ...................................................... 54 900 000
5609 Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og
3961)
80 Renter, SIVA SF ....................................................................... 57 950 000
81 Renter, Statkraft SF ................................................................... 77 600 000
Totale inntekter .......................................................................... 1 389 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1 .................................................................................................. kap. 3900postene 1 og 2
kap. 901 post 1 .................................................................................................. kap. 3901 postene 1 og 2
kap. 902 post 1 .................................................................................................. kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21 ................................................................................................ kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1 .................................................................................................. kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1 .................................................................................................. kap. 3904 post 2
kap. 905 post 21 ................................................................................................ kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1 .................................................................................................. kap. 3907 post 3
kap. 907 post 21 ................................................................................................ kap. 3907 post 5

9. des. -- Voteringer
2003 1057
Statens varekrigsforsikring skal ikke overstige 1 000
mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres
under kap. 940 Statens varekrigsforsikring, post 90 Utbe­
taling iflg. trekkfullmakt, Statens varekrigsforsikring.
IV
Tap på garantier
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 uten bevilgning kan utgiftsføre fastslåtte
tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH AS
under kap. 945 NOAH AS post 70 Dekning av garantian­
svar for miljøvernlån.
V
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan overskri­
de bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eier­
skap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meg­
lerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av stat­
lige aksjeposter samt andre endringer som kan få betyd­
ning for eierstrukturen i selskapene.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av
framtidig underskudd på avregningskontoen for eksis­
terende eksportkredittordning, den såkalte 108­ord­
ningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige
underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån
fram til 31. desember 2004. Fullmakten har som for­
utsetning at:
a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2004
kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalva­
rer og skip til de gunstigste rentevilkår og kre­
dittider som OECD (Consensus­reglene) tilla­
ter.
b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under
ordningen må godkjennes av Nærings­ og han­
delsdepartementet. Nærings­ og handelsdepar­
tementet kan for øvrig utarbeide nærmere ret­
ningslinjer for ordningen.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover
gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill.
kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under
kap. 900 Nærings­ og handelsdepartementet post 21 Spe­
sielle driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan gi nytt innovasjons­ og internasjonali­
seringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier
for inntil 165 mill. kroner for lån til realinvesteringer og
driftskapital, hvorav 125 mill. kroner er øremerket til fis­
kerinæringen, men slik at total ramme for nytt og gam­
melt ansvar ikke overstiger 300 mill. kroner.
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan:
1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg
om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000
spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson
for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av
12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapit­
tel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskaps­
ordningen for varekrigsforsikring innenfor en total­
ramme for nytt og gammelt ansvar på 1 000 mill. kro­
ner.
X
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan gi nytt innovasjons­ og internasjonali­
seringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdek­
kende risikolån på inntil 100 mill. kroner.»
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
2421 Nytt innovasjons­ og internasjonaliseringsselskap
50 Nyskaping, fond ...................................................................................................... 1 mill. kroner
72 Forskning og utviklingskontrakter .......................................................................... 100 mill. kroner

9. des. -- Voteringer 2003
1058
Forslag nr. 2 lyder:
«Rammeområde 11
(Landbruk)
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r:
1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 111 531 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50 ..................................... 5 053 000
50 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- forvaltningsorganer med særskilte
fullmakter ................................................................................... 214 000
70 Tilskudd til driften av Staur gård ................................................ 250 000
1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.
50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet .. 63 181 000
51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk 40 723 000
52 Støtte til fagsentrene, Planteforsk ............................................... 13 521 000
1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 031 698 000
70 Tilskudd til veterinær beredskap ................................................ 66 650 000
1138 Støtte til organisasjoner
70 Støtte til organisasjoner, kan overføres ...................................... 13 600 000
1139 Genressurser, miljø­ og ressursregistreringer
70 Tilskudd til genressurser, miljø­ og ressursregistreringer,
kan overføres .............................................................................. 23 496 000
1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø­ og næringstiltak i landbruket
50 Forvaltningsstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse 19 420 000
51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling
i skogbruket, Skogforsk .............................................................. 13 435 000
1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 144 748 000
70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres ................. 1 036 000
71 Tilskudd til små slakteri, kan overføres ...................................... 4 100 000
72 Erstatninger, overslagsbevilgning ............................................... 302 000
73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre­ og
plantesykdommer, overslagsbevilgning ..................................... 39 848 000
74 Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering,
kan overføres .............................................................................. 15 267 000
75 Tilskudd til matkorn, overslagsbevilgning ................................. 109 400 000
1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket
77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres .......................... 10 313 000
78 Økologisk verdiskaping .............................................................. 60 000 000
79 Dyrevelferd ................................................................................. 50 000 000
1145 Jordskifterettene (jf. kap. 4145)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 143 583 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 2 000 000

9. des. -- Voteringer
2003 1059
1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 4146)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 62 793 000
1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 35 741 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres ........................ 3 175 000
70 Tilskudd til fjellstuer .................................................................. 659 000
71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres ..................... 13 222 000
1148 Naturskade -- erstatninger og sikring
70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres .......................... 21 089 000
71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning ........................... 75 000 000
1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket
50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF) ........................ 298 000 000
51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket ............................. 3 066 000
71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres ..... 104 000 000
72 Forprosjekt rekruttering av ungdom ........................................... 5 000 000
73 Tilskudd til dyrking av skog ....................................................... 35 000 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
50 Fondsavsetninger ........................................................................ 348 500 000
70 Markedsregulering, kan overføres ............................................. 250 500 000
73 Pristilskudd, overslagsbevilgning .............................................. 1 944 200 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres .................................................. 6 528 685 000
77 Utviklingstiltak, kan overføres ................................................... 228 710 000
78 Velferdsordninger, kan overføres ............................................... 1 633 354 000
1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen
51 Tilskudd til Utviklings­ og investeringsfondet ........................... 36 500 000
72 Tilskudd til organisasjonsarbeid ................................................. 5 600 000
75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres ............... 51 100 000
79 Velferdsordninger ....................................................................... 1 800 000
1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift
70 Tilskudd til forvaltningsdrift ...................................................... 16 922 000
73 Avviklingskostnader ................................................................... 224 000
75 Oppsyn i statsallmenninger ........................................................ 6 929 000
Totale utgifter ............................................................................. 13 693 138 000
I n n t e k t e r :
4100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100)
1 Refusjon og gebyr ...................................................................... 415 000
4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115)
1 Gebyr og analyseinntekter m.m. ................................................ 654 206 000
4143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143)
1 Driftsinntekter m.m. ................................................................... 28 256 000
4145 Jordskifterettene (jf. kap. 1145)
1 Saks­ og gebyrinntekter .............................................................. 12 657 000
2 Sideutgifter ................................................................................. 2 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

9. des. -- Voteringer 2003
1060
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan:
1.
2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks­
departementet post 45 Store utstyrskjøp og vedlike­
hold med et beløp som svarer til merinntektene fra
salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av
eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart
beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i
2004 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Rein­
driftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter med inntil
kr 500 000 i sammenheng med forskuttering av utgifter
til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VI
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i
2004 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for
inntil 5 mill. kroner.
VII
Avgifter på matproduksjon (kap. 4115)
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i
2004 kan oppkreve følgende avgifter:
4146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 1146)
2 Driftsinntekter ............................................................................. 18 028 000
4147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147)
1 Refusjoner m.m. ......................................................................... 29 000
4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150)
80 Markedsordningen for korn ........................................................ 145 000 000
Totale inntekter ........................................................................... 860 591 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1 ................................................................................................ kap. 4100 post 1
kap. 1143 post 1 ................................................................................................ kap. 4143 post 1
kap. 1145 post 1 ................................................................................................ kap. 4145 post 1
kap. 1145 post 21 .............................................................................................. kap. 4145 post 2
kap. 1146 post 1 ................................................................................................ kap. 4146 post 2
kap. 1147 post 1 ................................................................................................ kap. 4147 post 1
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1148 Naturskade, erstatninger og sikring
70 Tilskudd til sikringstiltak m.m. ......................................................................... 2 mill. kroner
71 Naturskade, erstatninger ................................................................................... 50 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1115 Mattilsynet
1 Driftsutgifter ...................................................................................................... 37 mill. kroner

9. des. -- Voteringer
2003 1061
1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på kr 0,50
pr. kg.
2. Avgift på andre norskproduserte animalia med en sats
på 1,96 pst.
3. Avgift på norskproduserte vegetabilier med en sats på
0,88 pst.
4. Avgift på fisk landet fra EØS­fartøy med en sats på
kr 15,50 pr. mottatt tonn råstoff.
5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats
på kr 29,70 pr. mottatt tonn.
6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller
omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 15,50
pr. mottatt tonn.
7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på
kr 15,90 pr. mottatt tonn fisk til slakting.
8. Avgift på innfrysing av fisk med en sats på kr 1,40 pr.
mottatt tonn.
9. Avgift på fisk som skal benyttes til mel og olje med en
sats på kr 2,10 pr. mottatt tonn.
10. Avgift på importerte råvarer med en sats på 1,43 pst.
11. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata med
en sats på 0,88 pst.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem et revidert
forslag for finansieringen av Mattilsynet i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2004 der næringen be­
lastes med maksimum 70 pst. av kostnadene.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa utarbeide et program for
dyrevelferdstiltak.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83
mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.01)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 11,
fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa intensivere arbeidet med
å øke vår produksjon av økologisk mat vesentlig slik at
vi kan nå målsettinger på dette området.»
Senterpartiet har varslet at de vil støtte dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 78 mot
20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.24)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslagene
nr. 6--9, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntekte­
ne til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbei­
de nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprin­
sippet senest i statsbudsjettet for 2005.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i
Skipsfartsmeldingen om å innføre nettolønn for alle
norske sjøfolk i NOR som er utsatt for internasjonal
konkurranse, inkludert slepebåter og andre fartøykate­
gorier som er utelatt etter transportvilkåret.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
omorganisering og samling av standardiseringsvirk­
somheten med sikte på å etablere en ordning hvor det
overordnede arbeid for alt standardiseringsarbeid leg­
ges til Nærings­ og handelsdepartementet.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag om å opprette et landsdekkende såkornfond på
500 mill. kroner basert på en modell som muliggjør økt
deltakelse fra private kilder.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.48)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslagene
nr. 3--5, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om å frita nyetablerere for registre­
ringsavgift i Brønnøysundregisteret.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2004
komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan
for produksjon og anvendelse av bioenergi, som bl.a.
vurderer effektive og bærekraftige løsninger for uttak
av biobrensel fra skogen, en bred satsing på utvikling
og spredning av ulike teknologier for utnyttelse av bio­
energi, en industriell satsing for bioenergi­ arbeids­
plasser, og et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir
konkurransedyktig med annen energi.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa utarbeide et forprosjekt
med det mål å kartlegge metoder for å stimulere til økt
rekruttering i norsk landbruk.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet ble med 78 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.08)
Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens for­
slag til vedtak for rammeområdene, og vi starter med ram­
meområde 9.

9. des. -- Voteringer 2003
1062
Komiteen hadde innstillet:
A.
Rammeområde 9
(Næring)
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)
1 Driftsutgifter ........................................................................... 142 900 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................................... 33 800 000
22 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, kan overføres ........ 2 000 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .............................. 17 000 000
71 Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat ...................... 3 200 000
901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)
1 Driftsutgifter ........................................................................... 176 200 000
902 Justervesenet (jf. kap. 3902)
1 Driftsutgifter ........................................................................... 69 100 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................. 100 000
903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903)
1 Driftsutgifter ........................................................................... 17 100 000
904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)
1 Driftsutgifter ........................................................................... 180 800 000
22 Forvaltning av AltInn­løsningen, kan overføres ..................... 23 400 000
905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905)
1 Driftsutgifter ........................................................................... 101 800 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................. 34 900 000
906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906)
1 Driftsutgifter ........................................................................... 10 000 000
30 Sikrings­ og miljøtiltak, kan overføres ................................... 4 300 000
907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
1 Driftsutgifter ........................................................................... 217 400 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................. 8 500 000
22 Flytteutgifter, kan overføres ................................................... 36 400 000
72 NO X ­reduksjonsprogram ........................................................ 10 000 000
908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908)
1 Driftsutgifter ........................................................................... 8 000 000
909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ................................................ 160 000 000
71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR,
overslagsbevilgning ................................................................ 270 000 000
72 Tilskudd til offshorefartøy i NOR, overslagsbevilgning ........ 590 000 000
910 Støtte til utkantbutikker
71 Nærbutikkstøtte ....................................................................... 2 500 000

9. des. -- Voteringer
2003 1063
912 Bedriftsrettet informasjonsformidling
70 Tilskudd ................................................................................... 13 000 000
913 Standardisering
70 Tilskudd ................................................................................... 26 500 000
914 Spesielle IT­tiltak
21 Senter for informasjonssikring, kan overføres ........................ 6 400 000
22 Samordning av IT­politikken, kan overføres ........................... 8 100 000
50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres ...... 66 500 000
922 Norsk Romsenter (jf. kap. 3922)
50 Tilskudd ................................................................................... 272 000 000
924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres ........................................................... 25 500 000
929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring
70 Tilskudd ................................................................................... 14 000 000
934 Internasjonaliseringstiltak
70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres ................................. 12 000 000
73 Støtte ved kapitalvareeksport .................................................. 43 600 000
74 Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond ............................... 3 000 000
937 Reiselivstiltak
71 Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS ........................................... 2 000 000
938 Omstillingstiltak
71 Omstillingstilskudd til Sør­Varanger, kan overføres ............... 15 000 000
950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................................... 11 500 000
953 Kings Bay AS
70 Tilskudd ................................................................................... 13 000 000
2421 Nytt innovasjons­ og internasjonaliseringsselskap
(jf. kap. 5325 og 5625)
50 Nyskaping, fond ...................................................................... 223 050 000
51 Tapsfond, såkornkapitalfond ................................................... 100 000 000
70 Administrasjon ........................................................................ 192 800 000
71 Internasjonalisering og profilering .......................................... 295 100 000
72 Forskning­ og utviklingskontrakter ......................................... 154 100 000
73 Tilskudd til kunnskapsformidling og kompetanseheving ........ 6 700 000
74 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier .............. 1 500 000
Totale utgifter .......................................................................... 3 624 750 000
I n n t e k t e r :
3900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 900)
1 Salgsinntekter fra beredskapslagre .......................................... 500 000
2 Ymse inntekter ........................................................................ 150 000
3 Salgsinntekter .......................................................................... 1 500 000
71 Tilbakeføring fra tapsfond ...................................................... 25 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

9. des. -- Voteringer 2003
1064
3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)
1 Patentavgifter .......................................................................... 113 400 000
2 Varemerkeavgifter ................................................................... 47 400 000
3 Mønsteravgifter ....................................................................... 2 100 000
4 Forskjellige avgifter ................................................................ 8 100 000
5 Inntekt av informasjonstjenester ............................................. 7 400 000
3902 Justervesenet (jf. kap. 902)
1 Justergebyrer ........................................................................... 42 600 000
3 Kontroll­ og godkjenningsgebyr ............................................. 7 600 000
4 Oppdragsinntekter .................................................................. 100 000
3903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 903)
1 Gebyrinntekter og andre inntekter .......................................... 15 200 000
3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)
1 Gebyrinntekter ........................................................................ 370 700 000
2 Oppdragsinntekter og andre inntekter .................................... 13 800 000
3905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905)
1 Oppdragsinntekter .................................................................. 11 500 000
2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter .................................. 23 400 000
3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906)
1 Produksjonsavgifter mv. ......................................................... 1 300 000
3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)
1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR .................. 104 400 000
2 Maritime personellsertifikater ................................................ 7 700 000
3 Diverse inntekter ..................................................................... 100 000
4 Gebyrer for skip i NIS ............................................................ 46 500 000
5 Inntekter av velferdstiltak ....................................................... 3 200 000
3908 Skipsregistrene (jf. kap. 908)
1 Gebyrer NOR .......................................................................... 5 000 000
2 Gebyrer NIS ............................................................................ 6 000 000
3939 Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939)
50 Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter ............. 50 000 000
51 Tilbakeføring fra fond for støtte ved innenlandske kontrakter
om fiskebåter ........................................................................... 14 400 000
3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)
70 Garantiprovisjon, Statkraft SF ................................................ 255 000 000
71 Garantiprovisjon, SIVA SF ..................................................... 5 820 000
72 Låneprovisjon, SIVA SF ......................................................... 3 680 000
5325 Nytt innovasjons­ og internasjonaliseringsselskap
(jf. kap. 2421 og 5625)
50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning ............ 5 000 000
70 Låne­ og garantiprovisjoner .................................................... 54 900 000
5609 Renter fra selskaper under NHDs forvaltning
(jf. kap. 2426 og 3961)
80 Renter, SIVA SF ...................................................................... 57 950 000
81 Renter, Statkraft SF ................................................................. 77 600 000
Totale inntekter ....................................................................... 1 389 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

9. des. -- Voteringer
2003 1065
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartementet i 2004 kan:
III
Utbetaling under forsikringsordninger
(trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan foreta utbetalinger til Statens vare­
krigsforsikring uten bevilgning i den utstrekning behovet
for utbetalinger under forsikringsordningen overstiger
innestående likvide midler tilknyttet ordningen. Det eta­
bleres en trekkfullmaktskonto for Statens varekrigsfor­
sikring. Rammen for trekk på trekkfullmaktskontoen for
Statens varekrigsforsikring skal ikke overstige 1 000
mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres
under kap. 940 Statens varekrigsforsikring, post 90 Utbe­
taling iflg. trekkfullmakt, Statens varekrigsforsikring.
IV
Tap på garantier
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 uten bevilgning kan utgiftsføre fastslåtte
tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH AS
under kap. 945 NOAH AS post 70 Dekning av garantian­
svar for miljøvernlån.
V
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan overskri­
de bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eier­
skap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meg­
lerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av stat­
lige aksjeposter samt andre endringer som kan få betyd­
ning for eierstrukturen i selskapene.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av
framtidig underskudd på avregningskontoen for eksis­
terende eksportkredittordning, den såkalte 108­ord­
ningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige
underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån
fram til 31. desember 2004. Fullmakten har som for­
utsetning at:
a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2004
kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalva­
rer og skip til de gunstigste rentevilkår og kre­
dittider som OECD (Consensus­reglene) tilla­
ter.
b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under
ordningen må godkjennes av Nærings­ og han­
delsdepartementet. Nærings­ og handelsdepar­
tementet kan for øvrig utarbeide nærmere ret­
ningslinjer for ordningen.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill.
kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under
kap. 900 Nærings­ og handelsdepartementet post 21 Spe­
sielle driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan gi nytt innovasjons­ og internasjonali­
seringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier
for inntil 365 mill. kroner for lån til realinvesteringer og
driftskapital, hvorav 325 mill. kroner er øremerket til fis­
kerinæringen, men slik at total ramme for nytt og gam­
melt ansvar ikke overstiger 500 mill. kroner.
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1 .................................................................................................. kap. 3900postene 1 og 2
kap. 901 post 1 .................................................................................................. kap. 3901 postene 1 og 2
kap. 902 post 1 .................................................................................................. kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21 ................................................................................................ kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1 .................................................................................................. kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1 .................................................................................................. kap. 3904 post 2
kap. 905 post 21 ................................................................................................ kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1 .................................................................................................. kap. 3907 post 3
kap. 907 post 21 ................................................................................................ kap. 3907 post 5
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
2421 Nytt innovasjons­ og internasjonaliseringsselskap
50 Nyskaping, fond ................................................................................................ 1 mill. kroner
72 Forskning og utviklingskontrakter .................................................................... 100 mill. kroner

9. des. -- Voteringer 2003
1066
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan:
1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg
om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000
spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson
for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av
12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapit­
tel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskaps­
ordningen for varekrigsforsikring innenfor en total­
ramme for nytt og gammelt ansvar på 1 000 mill. kro­
ner.
X
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan gi nytt innovasjons­ og internasjonali­
seringsselskap fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdek­
kende risikolån på inntil 100 mill. kroner.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet har varslet at de ønsker å stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.46)
Videre var innstillet:
B.
Rammeområde 10
(Fiskeri)
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
1000 Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000)
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 73 317 000
70 Tilskudd diverse formål, kan overføres ............................................ 500 000
71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres ............................................... 1 500 000
1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner
70 Tilskudd, kan overføres .................................................................... 6 590 000
1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 244 570 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................. 1 600 000
1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040)
70 Tilskudd til støtte til fiskeriene, kan overføres ................................. 50 000 000
71 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten,
kan overføres .................................................................................... 70 000 000
1050 Diverse fiskeriformål
71 Sosiale tiltak, kan overføres ............................................................. 500 000
74 Erstatninger, kan overføres ............................................................... 2 070 000
79 Informasjon ressursforvaltning, kan overføres ................................. 1 500 000
2415 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, fiskeri­ og andre regio­
nalpolitiske tiltak
73 Rentestøtte stønadslån ...................................................................... 165 000
75 Marint innovasjonsprogram, kan overføres ...................................... 10 000 000
Totale utgifter ................................................................................... 462 312 000
I n n t e k t e r :
4000 Fiskeridepartementet (jf. kap. 1000)
1 Refusjoner ......................................................................................... 10 000
4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030)
1 Oppdragsinntekter ............................................................................ 10 000

9. des. -- Voteringer
2003 1067
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2004
kan overskride bevilgningen under kap. 1040 post 71
mot tilsvarende merinntekter under kap. 4040 post 1.
III
Fullmakt til overdragelse av distriktslaboratorier
Stortinget gir Fiskeridepartementet fullmakt til å over­
dra Fiskeridirektoratets distriktslaboratorier i Ålesund,
Svolvær og Tromsø til nye eiere.
IV
Strukturavgift
Stortinget samtykker i at strukturavgiften på første­
håndsomsetning av fisk i 2004 settes til 0,35 pst. av første­
håndsverdi av landet fisk i 2004.
Presidenten: Også her har Fremskrittspartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet varslet at de ønsker å
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.12.15)
Videre var innstillet:
C.
Rammeområde 11
(Landbruk)
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
2 Salg av registre, diverse tjenester ..................................................... 79 000
4 Fangstinntekter overvåkingsprogrammet ......................................... 10 000
5 Gebyr kjøperregistering ................................................................... 420 000
6 Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet ................................................... 650 000
8 Gebyr havbruk .................................................................................. 13 450 000
9 Gebyr Merkeregisteret ...................................................................... 19 000 000
12 Gebyr ervervstillatelse ..................................................................... 2 760 000
14 Refusjoner ........................................................................................ 10 000
4040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 1040)
1 Strukturavgift for kapasitetstilpasning av fiskeflåten ....................... 35 000 000
Totale inntekter.................................................................................. 71 399 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 111 531 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50 ...................................... 5 053 000
50 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- forvaltningsorganer med sær­
skilte fullmakter .......................................................................... 214 000
70 Tilskudd til driften av Staur gård ................................................ 250 000
1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskaps­
utvikling m.m.
50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet ... 63 181 000
51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk 40 723 000
52 Støtte til fagsentrene, Planteforsk ............................................... 13 521 000
1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 031 698 000
70 Tilskudd til veterinær beredskap ................................................. 66 650 000
1138 Støtte til organisasjoner
70 Støtte til organisasjoner, kan overføres ....................................... 13 600 000

9. des. -- Voteringer
Trykt 8/1 2004
2003
1068
1139 Genressurser, miljø­ og ressursregistreringer
70 Tilskudd til genressurser, miljø­ og ressursregistreringer,
kan overføres .............................................................................. 23 496 000
1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø­ og næringstiltak
i landbruket
50 Forvaltningsstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse 19 420 000
51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling
i skogbruket, Skogforsk .............................................................. 13 435 000
1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 144 748 000
70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres ................ 1 036 000
71 Tilskudd til små slakteri, kan overføres ..................................... 4 100 000
72 Erstatninger, overslagsbevilgning .............................................. 302 000
73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre­ og plantesyk­
dommer, overslagsbevilgning ..................................................... 39 848 000
74 Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering,
kan overføres .............................................................................. 11 267 000
75 Tilskudd til matkorn, overslagsbevilgning ................................. 109 400 000
1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket
77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres .......................... 10 313 000
1145 Jordskifterettene (jf. kap. 4145)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 143 583 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 2 000 000
1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 4146)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 62 793 000
1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 35 741 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres ........................ 3 175 000
70 Tilskudd til fjellstuer .................................................................. 659 000
71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres ..................... 8 222 000
1148 Naturskade -- erstatninger og sikring
70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres ........................... 8 089 000
71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning ........................... 66 000 000
1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket
50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF) ........................ 294 000 000
51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket ............................. 3 066 000
71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres ..... 39 000 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
50 Fondsavsetninger ........................................................................ 348 500 000
70 Markedsregulering, kan overføres .............................................. 250 500 000
73 Pristilskudd, overslagsbevilgning ............................................... 1 944 200 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres .................................................. 6 778 685 000
77 Utviklingstiltak, kan overføres ................................................... 228 710 000
78 Velferdsordninger, kan overføres ............................................... 1 633 354 000
1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen
51 Tilskudd til Utviklings­ og investeringsfondet ........................... 36 500 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 71
9. des. -- Voteringer
S 2003--2004
2003 1069
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan:
1.
2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks­
departementet post 45 Store utstyrskjøp og vedlike­
hold med et beløp som svarer til merinntektene fra
salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av
eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart
beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i
2004 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Rein­
driftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter med inntil
kr 500 000 i sammenheng med forskuttering av utgifter
til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i
2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt an­
svar ikke overstiger følgende beløp:
72 Tilskudd til organisasjonsarbeid ................................................. 5 600 000
75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres ................ 51 100 000
79 Velferdsordninger ........................................................................ 1 800 000
1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift
70 Tilskudd til forvaltningsdrift ....................................................... 16 922 000
73 Avviklingskostnader .................................................................... 224 000
75 Oppsyn i statsallmenninger ......................................................... 6 929 000
Totale utgifter .............................................................................. 13 693 138 000
I n n t e k t e r :
4100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100)
1 Refusjon og gebyr ....................................................................... 415 000
4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115)
1 Gebyr og analyseinntekter m.m. ................................................. 654 206 000
4143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143)
1 Driftsinntekter m.m. .................................................................... 28 256 000
4145 Jordskifterettene (jf. kap. 1145)
1 Saks­ og gebyrinntekter .............................................................. 12 657 000
2 Sideutgifter .................................................................................. 2 000 000
4146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 1146)
2 Driftsinntekter ............................................................................. 18 028 000
4147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147)
1 Refusjoner m.m. .......................................................................... 29 000
4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150)
80 Markedsordningen for korn ........................................................ 145 000 000
Totale inntekter ........................................................................... 860 591 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1 ........................................................................................... kap. 4100 post 1
kap. 1143 post 1 ........................................................................................... kap. 4143 post 1
kap. 1145 post 1 ........................................................................................... kap. 4145 post 1
kap. 1145 post 21 ......................................................................................... kap. 4145 post 2
kap. 1146 post 1 ........................................................................................... kap. 4146 post 2
kap. 1147 post 1 ........................................................................................... kap. 4147 post 1
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
71

9. des. -- Voteringer 2003
1070
V
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VI
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i
2004 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for
inntil 5 mill. kroner.
VII
Avgifter på matproduksjon (kap. 4115)
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i
2004 kan oppkreve følgende avgifter:
1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på kr 0,50
pr. kg.
2. Avgift på andre norskproduserte animalia med en sats
på 1,96 pst.
3. Avgift på norskproduserte vegetabilier med en sats på
0,88 pst.
4. Avgift på fisk landet fra EØS­fartøy med en sats på
kr 15,50 pr. mottatt tonn råstoff.
5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats
på kr 29,70 pr. mottatt tonn.
6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller
omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 15,50
pr. mottatt tonn.
7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på
kr 15,90 pr. mottatt tonn fisk til slakting.
8. Avgift på innfrysing av fisk med en sats på kr 1,40 pr.
mottatt tonn.
9. Avgift på fisk som skal benyttes til mel og olje med en
sats på kr 2,10 pr. mottatt tonn.
10. Avgift på importerte råvarer med en sats på 1,43 pst.
11. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata med
en sats på 0,88 pst.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet har varslet at de ønsker å stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.12.46)
Presidenten: Da gjenstår det å votere over rammeuav­
hengige vedtak.
Komiteen hadde innstillet:
D.
Rammeuavhengige vedtak
I
Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om
betingelsene for støtte fra såkornfondene der statens an­
del økes til 70 pst.
Presidenten: Dette romertallet står Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet bak.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 58
stemmer mot og 39 stemmer for komiteens innstilling.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.20)
Kari Lise Holmberg (H) (fra salen): Jeg stemte feil.
Jeg skulle ha stemt mot.
Presidenten: Da skal stemmetallene være 59 for og 38
for innstillingen.
Harald T. Nesvik (FrP) (fra salen): Flere av oss
stemte feil.
Øystein Hedstrøm (FrP) (fra salen): President! Hele
Fremskrittspartiets gruppe skulle stemt for.
Presidenten: Da tar vi voteringen om igjen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 53 mot 45 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.55)
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1148 Naturskade, erstatninger og sikring
70 Tilskudd til sikringstiltak m.m. ......................................................................... 2 mill. kroner
71 Naturskade, erstatninger ................................................................................... 50 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1115 Mattilsynet
1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 37 mill. kroner

9. des. -- Voteringer
2003 1071
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringa vurdere forholdet mellom
bruk av sikringstiltak og erstatningar generelt og samti­
dig vurdere korleis ein best kan førebygge skadar og
ulukker og andre samfunnsproblem på bakgrunn av klima­
endringar meir spesielt.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak dette
romertall.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.15.26)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Øystein Hedstrøm
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2003 vert det gjort følgjande endringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)
70 Tilskott til internasjonale organisasjonar, blir redusert med ................................... 2 000 000
frå kr 16 900 000 til kr 14 900 000
901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)
1 Driftsutgifter blir auka med .................................................................................... 7 250 000
frå kr 177 100 000 til kr 184 350 000
922 Norsk Romsenter (jf. kap. 3922)
70 Tilskot, kan overførast, blir redusert med ............................................................... 2 800 000
frå kr 252 300 000 til kr 249 500 000
924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogram
71 EU sitt rammeprogram for forsking og teknologi, kan overførast, blir auka med . 10 400 000
frå kr 247 000 000 til kr 257 400 000
935 Internasjonale investeringstiltak
92 Innskot i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD),
blir auka med .......................................................................................................... 470 000
frå kr 27 350 000 til kr 27 820 000
940 (nytt) Verdal kommune
70 Tilskot til avskriving av lån, blir løyvd med ........................................................... 4 970 000
950 Forvalting av statleg eigarskap (jf. 3950 og 5656)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, blir auka med ............................................ 15 000 000
frå kr 11 000 000 til kr 26 000 000
95 Aksjekapital Agentum AS, blir redusert med ......................................................... 1 225 000 000
frå 2 450 000 000 til 1 225 000 000
96 (ny) Aksjar i Venturefondet AS, blir løyvd med ............................................................ 113 100 000
957 (nytt) Grødegaard AS
90 Avskriving av aksjekapital, blir løyvd med ............................................................ 24 000 000
2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. 5320 og 5620)
55 Landsdekkande innovasjonsordning, fond, blir auka med ...................................... 68 750 000
frå kr 228 000 000 til kr 296 750 000
70 Administrasjon, blir auka med ................................................................................ 10 000 000
frå 170 500 000 til 180 500 000
76 (ny) Tilskot til dekking av tap på lågrisikolån, blir løyvd med ...................................... 27 000 000
91 Lån til risikolåneordninga, overslagsløyving, blir redusert med ............................ 1 000 000 000
frå kr 5 000 000 000 til kr 4 000 000 000
2426 SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609)
90 Lån, overslagsløyving, blir auka med ...................................................................... 85 000 000
frå kr 100 000 000 til kr 185 000 000

9. des. -- Voteringer 2003
1072
II
Meirinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2003 kan:
III
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2003 kan gje Statens nærings­ og distriktsutvik­
lingsfond fullmakt til å gje tilsegner om nye garantiar for
inntil 115 mill. kroner, av dette 75 mill. kroner til drifts­
kreditt i fiskeindustrien, men slik at totalramma for nytt
og gammalt ansvar ikkje overstig 175 mill. kroner.
IV
Overførbar løyving
Stortinget samtykker i at løyvinga under kap. 2420
Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond post 96 Lån
til distriktsretta ordning, vert gjort overførbar ved tilføy­
ing av stikkordet «kan overførast».
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten går så til V, som angår ka­
pittel 950.
Saksordføreren har rettet en feil i innstillingen. Riktig
navn på kapitlet skal være: «Forvaltning av statlig eier­
skap», og ny post 91 skal hete: «Tilførsel egenkapital,
Statkraft SF». Denne feilen gjentar seg både i premisse­
ne, mindretallsforslag og under innstillingens vedtak V.
Til dette romertall foreligger det følgende forslag fra
Fremskrittspartiet:
I n n t e k t e r :
3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)
6 (ny) Ymse inntekter, blir løyvd med ............................................................................... 10 000 000
3904 Brønnøysundregistra (jf. kap. 904)
1 Gebyrinntekter, blir auka med ................................................................................. 22 000 000
frå kr 413 000 000 til kr 435 000 000
3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)
1 Gebyr for skip og offshoreinstallasjonar i NOR, blir redusert med ........................ 5 000 000
frå kr 101 500 000 til kr 96 500 000
4 Gebyr for skip i NIS, blir redusert med ................................................................... 5 000 000
frå kr 44 800 000 til kr 39 800 000
3950 Forvalting av statleg eigarskap (jf. kap. 950)
80 (ny) Sal av aksjar i SND Invest AS, blir løyvd med ....................................................... 367 800 000
90 Sal av aksjar, blir auka med ..................................................................................... 8 740 600 000
frå kr 10 000 000 til kr 8 750 600 000
5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, (jf. kap. 2420)
91 Avdrag på uteståande fordringar, risikolåneordninga, blir redusert med ................ 885 000 000
frå kr 5 000 000 000 til kr 4 115 000 000
5326 SIVA SF
95 Innskotskapital Argentum AS, blir redusert med .................................................... 1 225 000 000
frå 1 225 000 000 til 0
5609 Renter og provisjonar frå selskap under NHD si forvalting (jf. kap. 2426 og 3961)
80 Renter, SIVA SF, blir redusert med ......................................................................... 10 500 000
frå kr 53 900 000 til kr 43 400 000
83 (ny) Renter, BaneTele AS, blir løyvd med ...................................................................... 4 650 000
5620 Renter og utbyte frå Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond(jf. kap. 2420)
81 Renter, risikolåneordninga, blir redusert med ......................................................... 21 000 000
frå kr 150 000 000 til kr 129 000 000
86 Renter, lågrisikolåneordninga, blir redusert med .................................................... 68 000 000
frå kr 700 000 000 til kr 632 000 000
Kap. Post Formål Kroner
overskride løyvinga under mot tilsvarande meir­
inntekt under
kap. 900 post 1 kap. 3900 post 1
kap. 900 post 21 kap. 3900 post 2
kap. 914 post 22 nytt kap. 3914 post 1

9. des. -- Voteringer
2003 1073
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:
Forslaget tas opp til votering:
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 58
stemmer for forslaget og 40 stemmer mot.
(Voteringsutskrift kl. 14.16.40)
Britt Hildeng (A) (fra salen): Jeg stemte feil.
Presidenten: Presidenten vil bare gjøre oppmerksom
på at dette er forslaget fra Fremskrittspartiet. Det dreier
seg om 10 milliarder kr. Etterpå kommer vi til komiteens
innstilling, som dreier seg om 4 milliarder kr, en forskjell
på 6 milliarder kr, som er ganske mye penger. Vi tar da
voteringen på nytt.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 14
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.17.30)
Videre var innstillet:
V
I statsbudsjettet for 2003 vert det gjort følgjande endring:
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet står bak dette romertall. Presidenten
har forstått det slik at Fremskrittspartiet nå støtter dette
subisiært.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­
faltes med 59 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.18.03)
Videre var innstillet:
VI
Stortinget ber Regjeringa leggja til rette for at også
andre offentlege eigarar kan kjøpa når norske kraftres­
sursar vert til sals. Regjeringa må også greie ut Statkraft
sin struktur og kva som må gjerast for å sikre offentleg
eigarskap og investeringar i ny fornybar energiproduk­
sjon.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet står bak dette romertall.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 53 mot 45 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.18.28)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
950 Tilførsel egenkapital
91 (ny) Statkraft SF, bevilges med ............................................................................ 10 000 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
950 Tilførsel egenkapital
91 (ny) Statkraft SF, vert løyvd med ........................................................................ 4 000 000 000
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1107 Statens dyrehelsetilsyn
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 5 000 000
fra kr 229 213 000 til kr 234 213 000
70 Tilskudd til veterinær beredskap, nedsettes med .............................................. 3 000 000
fra kr 47 500 000 til kr 44 500 000
73 Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer, overslagsbevilgning, forhøyes med ... 8 000 000
fra kr 14 718 000 til kr 22 718 000
1115 Etablering av nytt mattilsyn
1 Driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ..................................................... 6 000 000
fra kr 78 603 000 til kr 72 603 000

9. des. -- Voteringer 2003
1074
II
Stortinget samtykker i at mellomværende med Finans­
departementet for Statens landbruksforvaltning korrige­
res mot konto for forskyvninger i balansen i statsregn­
skapet i samsvar med redegjørelsen i St.prp. nr. 19
(2003­2004).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­ komite­
ens beslutning nr. 66/2003 om innlemming i EØS­avta­
len av europaparlaments­ og rådsforordning (EF) nr. 999/
2001 om regler for å forebygge, bekjempe og utrydde
visse overførbare spongiforme encefalopatier, med end­
ringer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Øystein Hedstrøm på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 13. november 2003.
Forslaget er under debatten omgjort til et oversendel­
sesforslag og lyder da i endret form:
1140 Miljø­ og næringstiltak i jordbruket
77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres, forhøyes med ......................... 1 000 000
fra kr 30 881 000 til kr 31 881 000
1142 Miljø­ og næringstiltak i skogbruket
96 (ny) Kjøp av aksjer , bevilges med ............................................................................ 140 000
1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................. 70 000
fra kr 64 609 000 til kr 64 539 000
96 (ny) Kjøp av aksjer, bevilges med ............................................................................. 70 000
1148 Naturskade -- erstatninger og sikring
70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres, nedsettes med ......................... 8 000 000
fra kr 20 356 000 til kr 12 356 000
71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning, forhøyes med .......................... 28 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 98 000 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med .............................................. 36 500 000
fra kr 2 188 066 000 til kr 2 224 566 000
I n n t e k t e r :
4100 Landbruksdepartementet
40 Salg av eiendom, nedsettes med ........................................................................ 17 500 000
fra kr 20 000 000 til kr 2 500 000
4142 (nytt) Miljø­ og næringstiltak i skogbruket
50 (ny) Tilbakeføring fra Skogforsk, bevilges med ....................................................... 140 000
4145 Jordskifterettene
1 Saks­ og gebyrinntekter, nedsettes med ............................................................ 4 500 000
fra kr 13 182 000 til kr 8 682 000
4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen
80 Markedsordningen for korn, forhøyes med ....................................................... 50 000 000
fra kr 122 000 000 til kr 172 000 000
5545 Miljøavgifter i landbruket
71 Miljøavgift, plantevernmidler, forhøyes med .................................................... 20 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 60 000 000
5652 Innskuddskapital i Statskog SF
80 Utbytte, forhøyes med ....................................................................................... 4 500 000
fra kr 8 500 000 til kr 13 000 000
Kap. Post Formål Kroner

9. des. -- Referat
2003 1075
«Det henstilles til Regjeringen å gjennomføre en
uavhengig undersøkelse av bopliktens faktiske betyd­
ning for bosettingen, annen aktivitet og utvikling i dis­
triktene.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 6
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.20.