Forhandlinger i Stortinget nr. 65 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled S 2003--2004 2003 973 Møte mandag den 8. desember kl. 12 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 29): 1. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om bevilgnin­ ger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Olje­ og energidepartementet og Miljøverndepartementet (Budsjett­innst. S. nr. 9 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003­2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003­ 2004) kap. 1426, 1427 og 1429) 2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­ ger på statsbudsjettet for 2003 under kapitler admi­ nistrert av Miljøverndepartementet (Innst. S. nr. 70 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 27 (2003­ 2004)) 3. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 2003 m.m. under Olje­ og energidepartementet og endringar under Gassled (Innst. S. nr. 65 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 24 (2003­ 2004)) 4. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om tariffar for overføring av kraft og tovegskommunikasjon (Innst. S. nr. 66 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 41 (2002­2003)) 5. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik og Hallgeir H. Langeland om å sette en lav øvre gren­ se for hva fastleddet i nettleien for elektrisitet kan set­ tes til for å stimulere til strømsparing og gi en bedre sosial fordeling (Innst. S. nr. 69 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:66 (2002­2003)) 6. Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om samtyk­ ke til godkjenning av ei avgjerd i EØS­komiteen om innlemming i EØS­avtala av eit fleirårig handlings­ program på energiområdet «Intelligent energi for Eu­ ropa» (2003­2006) (Innst. S. nr. 64 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 7 (2003­ 2004)) 7. Referat Presidenten: Representanten Ingvild Vaggen Malvik, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Den innkalte vararepresentant for Akershus fylke, Sverre Myrli, har tatt sete. Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presiden­ ten foreslå at sakene nr. 1--3 behandles under ett. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om bevilg­ ninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Olje­ og energidepartementet og Miljøverndepartementet (Bud­ sjett­innst. S. nr. 9 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003­ 2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003­2004) kap. 1426, 1427 og 1429) S a k n r . 2 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­ ger på statsbudsjettet for 2003 under kapitler administ­ rert av Miljøverndepartementet (Innst. S. nr. 70 (2003­ 2004), jf. St.prp. nr. 27 (2003­2004)) S a k n r . 3 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­ gar av løyvingar på statsbudsjettet for 2003 m.m. under Olje­ og energidepartementet og endringar under Gass­ led (Innst. S. nr. 65 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 24 (2003­ 2004)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppe­ ne: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Senter­ partiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og fem re­ plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­ ringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder): Jeg er tilfreds med at Regjeringen får gjennomslag for hoved­ linjene i sitt budsjettforslag for rammeområdene 12 og 13. Noen endringer er foretatt gjennom forliket med Ar­ beiderpartiet og påfølgende justeringer i avtale med re­ gjeringspartiene i komiteen. Regjeringen har i sitt budsjettforslag en særlig opp­ merksomhet knyttet til å tilrettelegge for mer fornybar energiproduksjon og forskning og utvikling knyttet til gasskraft med CO 2 ­håndtering. Sist vinters erfaringer, med stor knapphet på kraft og høye strømpriser, viste ty­ delig vår sårbarhet i forhold til den væravhengighet som preger både produksjon og forsyningskapasitet når det gjelder elektrisk kraft. For å motvirke at tilsvarende situasjon oppstår igjen arbeider Regjeringen langs flere hovedlinjer som både på kort og lang sikt kan sikre til­ strekkelig energi, og ved det bidra til mer stabile og for­ utsigbare strømpriser. Det vil derfor med det første bli lagt fram en egen stortingsmelding om forsyningssikker­ het, hvor Stortinget inviteres til en bred drøftelse av ener­ gipolitikken og tiltak som kan ivareta forannevnte inter­ esser og bedre sikre forbrukernes rettigheter. Budsjettet for 2004 har derfor en innretning og profil hvor satsingen på ny og fornybar energi er rekordstor. Enova tilføres et betydelig ekstra tilskudd, og forsknin­ gen på miljøvennlig gasskraftteknologi videreføres og styrkes. Regjeringen fokuserer også sterkt på fortsatte 65 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 974 muligheter for vannkraftproduksjon gjennom modernise­ ring og opprustning av eksisterende vannkraftanlegg. I den anledning har Regjeringen i sitt budsjettforslag, og senere i forliket med Arbeiderpartiet, gjennom skattepo­ litiske virkemidler ønsket å skape incentiver for utløs­ ning av tiltak for å sikre at disse prosessene forseres. Over flere år har det vært en ubalanse i overførings­ kostnadene av kraft mellom ulike deler av landet. Mål­ settingen om å sikre full utjevning har vært beregnet til ca. 60 mill. kr. Regjeringen følger opp dette for neste år ved at det bevilges ytterligere 20 mill. kr til dette formå­ let. Totalbeløpet på 40 mill. kr representerer et betydelig løft for å sikre større likhet i overføringskostnadene i 2004. Jeg er glad for at også dette ble videreført i forliket med Arbeiderpartiet. En rekke steder i landet opplever man stor fare for leirskred, med den usikkerhet dette skaper for mange, både virksomheter og husholdninger. Behovet for tiltak er betydelig. Regjeringen tar dette alvorlig og har derfor foreslått å øke innsatsen på dette området i 2004. Dette er også ivaretatt i forliket med Arbeiderpartiet. La meg også få uttrykke tilfredshet med at prosjektet Grønn Hydrogen får tildelt midler i 2004. Avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet sikrer pro­ sjektet 5 mill. kr neste år, og bidrar derfor til at dette kan videreføres i tråd med vedtak gjort i forbindelse med re­ vidert budsjett for inneværende år. Miljøverndepartementets budsjett bærer preg av at Regjeringen ønsker å forsterke innsatsen for vern av det biologiske mangfoldet. Det er allerede opprettet en rekke verneområder, og nye planlegges neste år. Det er derfor avsatt midler i budsjettet som skal ivareta allerede ved­ tatte verneområder, og nye 18 mill. kr er avsatt med sikte på etablering av nye. Det frivillige vernet vil bli en viktig arbeidsform og en viktig del av strategien for å nå denne målsettingen, men dog uten at staten frasier seg retten til andre virkemidler der hvor det måtte være nødvendig. Regjeringen fokuserer betydelig på nødvendig opp­ rydding etter gamle miljøsynder. Bestillingsfullmakten til dette formålet økes derfor med 5 mill. kr. neste år. Be­ hovet er likevel større. Innsatsen må derfor videreføres, og aller helst forsterkes, de kommende årene. Støtte til miljøorganisasjonene blir opprettholdt på da­ gens nivå. Det betyr at de vil være i stand til å videreføre aktiviteten. De vil derfor fortsatt være viktige samar­ beidspartnere for et bedre miljø og pådrivere for en enda mer offensiv miljøpolitikk. Samtidig vil Grønn Hverdag få tilført 2 mill. kr. over post 73. Kalking er en gjenganger i debatten om Miljøvernde­ partementets budsjett hvert år. Regjeringen har i sitt bud­ sjettforslag lagt opp til et kutt på 15 mill. kr. i forhold til inneværende år. Reduksjonen er basert på faglige vurde­ ringer, bl.a. av Direktoratet for naturforvaltning, som til­ sier at mange investeringer er foretatt, og at overføringe­ ne har vært relativt stabile over flere år, til tross for at sur nedbør er betydelig redusert i samme periode. Tilrådin­ gene tilsier at det er faglig forsvarlig å redusere bevilg­ ningene, og dette gir også økt rom for forsterket kamp mot laksesykdommer. Imidlertid er kalkingsposten gjen­ nom enigheten med Arbeiderpartiet og regjeringspartie­ ne i komiteen styrket med 3 mill. kr. Et tilsvarende beløp er lagt inn for å styrke den forebyggende del av rovvilt­ politikken. La meg avslutningsvis si at budsjettprosessen i komi­ teen har gått svært godt. Det er grunn til å understreke partienes vilje til å sikre gode løsninger og en god og ryddig prosess. Spesielt vil jeg takke Arbeiderpartiet, som på en konstruktiv måte har bidratt til en budsjettløs­ ning og ved det skapt et godt arbeidsdokument for både Olje­ og Energidepartementet og Miljøverndepartemen­ tet i 2004. La meg også få avklare en feil i innstillingen som ko­ miteens medlemmer har blitt informert om i formiddag. Det er knyttet opp til kapittel 1800 under Olje­ og Ener­ gidepartementets budsjett. Der fremgår det at post 1 skal reduseres med 4 mill. kr. Det er 4 mill. kr. pluss som skal være på den posten. Vi får da en tilsvarende minus på post 72, som går på klimatiltak i Østersjøområdene. Det er tabellene som ikke stemmer overens med teksten i inn­ stillingen. For å bringe dette i samsvar påpeker jeg den faktiske feil i innstillingen. Med dette anbefaler jeg den innstilling som forelig­ ger. Presidenten: Komiteens leder har da rettet opp de feil i innstillingen han selv har nevnt. Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A): Situasjonen på kraftmar­ kedet det siste året har vært dramatisk, med høye strøm­ priser. Det har ført til at folk ikke har greid å betale strømregningen sin, og det har ført til en anspent situa­ sjon i energimarkedet. Representanten Rahm sa for noen uker siden i et TV­ program som heter Tabloid, at situasjonen i år ikke ville bli så stram som i fjor, på grunn av at Sverige ville kom­ me inn med ny kapasitet og ny produksjon i markedet. Jeg lurer på om representanten Rahm kunne si litt om hva slags kraftkilder det er snakk om her. Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg har en viss forestilling om at representanten Klungland har en oppfatning av hva som er svaret på det spørsmålet. Jeg har heller ikke noen problemer med å si at jeg har samme forståelse som han når det gjelder hvor denne kraften kommer fra. Det som er situasjonen med tanke på kommende vin­ ter, er at vi har en større reservekapasitet som en følge av at vi har økte produksjonsmuligheter i Sverige. Det er kraftkilder som vi i utgangspunktet ønsker å importere minst mulig fra. Nettopp av den grunn satser Regjeringen offensivt for å gjøre Norge mer uavhengig av den type kraft fra utlandet ved i større grad å bygge opp kraft ba­ sert på nye fornybare kilder i Norge. Der har Regjeringen en offensiv politikk. Klungland kjenner detaljene i den. Jeg vil oppfordre både Klungland og Arbeiderpartiet til å slutte seg til den strategien, for den vil antakelig gi de miljømessige svarene på energisiden som vi trenger. 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 975 Øyvind Vaksdal (FrP): Under strømkrisen i fjor vin­ ter så vi at det eneste som ble gjort fra Kristelig Folke­ partis side, var å sende folk på sosialkontoret for at de skulle få hjelp til å betale strømregningen. Både olje­ og energiminister Einar Steensnæs og parlamentarisk leder Jon Lilletun stod fram på skjermen i beste sendetid og lo­ vet å hjelpe de vanskeligstilte med regningen, bare de gikk på sosialkontoret. Det viste seg i ettertid at det bare var de aller færreste som egentlig fikk noe hjelp. Jeg vil derfor spørre representanten Rahm om Kriste­ lig Folkeparti også neste gang vi får oppleve resultater av partiets feilslåtte energipolitikk, vil komme med lignende lovnader, eller om man nå har endret strategi på området. Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg kan til orientering for Øyvind Vaksdal si at strategien på energisektoren fra Re­ gjeringens side er den samme som den alltid har vært i de to årene vi har sittet i regjering. Det er mulig at Øyvind Vaksdal ikke har oppdaget det. Jeg vil da gjerne få lov til å presisere det tydelig for ham. Når det gjelder det som skjedde sist vinter, har vi altså gode forhåpninger om at tilsvarende situasjon ikke skal oppstå igjen. Det er dels fordi vi har en annen værsitua­ sjon nå. Vi har bedre fyllingsgrad i magasinene i tillegg til at vi har en større reservekapasitet, som i sum kan bi­ dra til å skape mer forutsigbare og stabile strømpriser for forbrukerne. Derfor er det vårt håp at vi denne vinteren vi nå går i møte, skal unngå en situasjon tilsvarende den i fjor. Når det gjelder -- konkret -- spørsmålet om snøen som falt i fjor, som Vaksdal er opptatt av, er det for så vidt bare å si at dersom en situasjon skulle oppstå, er det klart at Regjeringen vil vurdere på hvilken måte man kan mål­ rette tiltak for eventuelt å hjelpe dem som har mest behov for det. Med det er noe som Regjeringen selv må vurdere fortløpende dersom situasjonen skulle tilsi det. Hallgeir H. Langeland (SV): SV har tidlegare invi­ tert Regjeringa til samarbeid i energipolitikken nettopp for å unngå dei straumprisane som ein hadde i fjor vinter. Det står me framleis på. Me ønskjer større ambisjonar enn det Regjeringa sjølv har, og utfordrar bl.a. på energi­ effektivitet, på sparing i industrien og på ny fornybar energi. Men eg synest det frå Regjeringas sida er ein pas­ sivitet i forhold til dei utfordringane som SV gjev, og spør derfor om ein er interessert i å delta i eit samarbeid for å gjera noko med straumprisar og straumkrise utan å byggja sterkt forureinande gasskraftverk. Det andre spørsmålet er knytt til eit forslag som SV tek opp, om auka utvinningsgrad i Nordsjøen med bruk av CO 2 ­injeksjon. Gunnar Berge og andre har gått ut og støtta ein sånn politikk, veldig mange selskap jobbar nettopp for dette, men Regjeringa ser altså ut til å priori­ tera nye område i nord. Kva er det eigentleg som er det beste? Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg tar selvfølgelig imot invitasjonen fra SV om et samarbeid om energipolitik­ ken. Jeg tror det kunne vært en fordel om det kunne eta­ bleres en så bred felles forståelse av hvordan situasjonen i virkeligheten er på dette feltet, at vi også kunne samle oss i større grad i Stortinget om de viktigste utfordringe­ ne. Jeg er helt enig med representanten Langeland i at målsettingen må være å etablere ny kraft kombinert med sparing og mer forstandig bruk av den kraften vi har, uten at vi tar i bruk mer forurensende energikilder. Det støtter jeg Hallgeir Langeland fullt ut på. Når det gjelder injeksjon av CO 2 , som jo har kommet opp spesielt nå i det siste, er dette en strategi som også Kristelig Folkeparti synes er særdeles interessant. Det avgjørende for Kristelig Folkeparti er ikke nødvendigvis hvordan man eventuelt bruker CO 2 , det avgjørende er at vi kan redusere utslippene og i størst mulig grad fjerne utslippene. Det er det som er utfordringen knyttet til CO 2 , og i så måte er også det tiltaket som Langeland nevnte, av betydelig interesse. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Rolf Terje Klungland (A): For Arbeiderpartiet er kampen mot arbeidsledigheten den viktigste politiske ut­ fordringen. At personer som ønsker å jobbe, presses ut i arbeidsledighet, er velferdssamfunnets største utfordring. Derfor er Arbeiderpartiets alternative budsjett sterkt pre­ get av ønsket om å gjøre noe med utfordring nr. 1. Nesten 120 000 personer står nå i ledighetskø, og vi kan lese i media at det bare i oljeindustrien har forsvun­ net flere tusen arbeidsplasser det siste året. Utviklingen synes å fortsette etter de siste oppslagene fra Venstres landsmøte. Situasjonen er alvorlig, først og fremst for alle de en­ keltpersonene som blir rammet, og for deres nærmeste, men også for samfunnet. Arbeiderpartiet er bekymret over den politiske utvik­ lingen, der kutt i velferdstilbudene og privatisering var toneangivende, der politisk sirkus og maktspill ble ho­ vedoppslagene i media. Gjennom vårt politiske tyngde­ punkt forsøkte vi å stabilisere den økonomiske og politis­ ke situasjonen, samtidig som vi måtte oppnå en dreining av politikken i sosialdemokratisk retning. Med dette som bakgrunn valgte vi, og klarte vi, å inngå et budsjettforlik med regjeringspartiene. Å inngå forlik betyr ikke at vi er fornøyd, men etter vårt syn innebærer forliket det beste vi kunne oppnå i da­ gens politiske situasjon. Igjen har Arbeiderpartiet vist at vi er en virkelighetsbevegelse som kan forholde oss til den politiske dagsorden for å skape et bedre samfunn enn alternativene ville ha gjort. Forliket betyr ikke at Arbeiderpartiet har sluttet å be­ kymre seg over utviklingen eller den anstrengte kraftsitu­ asjonen. Situasjonen på kraftmarkedet er uholdbar, spe­ sielt for dem som har fått så høye strømregninger at de ikke makter å betale dem, eller dem som valgte å fryse seg gjennom vinteren av økonomiske grunner. Nylige oppslag i media om at det er nedgang i strøm­ forbruket, kan nok synes tiltalende for mange i første 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 976 omgang. Men hvis en går inn i tallene, ser en at reduksjo­ nen har kommet på plasser som egentlig ikke er så øn­ skelig. At næringslivet f.eks. lar sine elektrokjeler gå på olje i stedet for vannkraft, er ikke positivt. At folk fyrer opp igjen gamle parafinovner, er heller ikke positivt i forhold til vannkraft -- skulle en tro. Hvis vi løfter det opp i et klimaperspektiv, er det like­ vel positivt at strømforbrukerne går over til andre energi­ kilder enn det Regjeringen kan tilby. Til og med olje er bedre enn kullkraften som nå importeres til norske for­ brukere. Det mest alvorlige er likevel at bedrifter valgte å sten­ ge ned produksjonen. Slike ordninger må være engangs­ tilfeller, og vi som politikere må gjøre det vi kan for å forhindre at dette blir regelen i stedet for unntaket. At ol­ je­ og energiministeren i vinter nærmest oppfordrer be­ driftene til å kaste folk på gata for at bedriftene skal selge strøm, bør være en vekker, også for en Kristelig Folke­ parti­statsråd. Norge er et land som fra naturens side er rikt på res­ surser. Fossekraften har gjennom 100 år skapt arbeids­ plasser, vekst og velstandsutvikling. Dette har skjedd fordi landet hadde politikere og industriledere som torde å ta viktige beslutninger og gjøre langsiktige investerin­ ger. Hvorfor synes denne viljen å være fraværende når det gjelder gassen og dagens industriutvikling? Har vi det for godt? Har vi blitt for rike? Nå står vi foran en ny epoke: gassens hundreår. Det kan vi klare dersom vi viser vilje og mot til å gjøre vikti­ ge og nødvendige beslutninger. Slik Arbeiderpartiet ser det, er det to viktige forutsetninger som må være på plass for at vi skal kunne bruke mer av naturgassen vår. Det må for det første bygges infrastruktur for transport av gass fram til de plassene som kan og vil ta gassen i bruk. I Arbeiderpartiets alternative budsjett har vi derfor gjen­ tatt forslaget om å opprette et statlig selskap som sammen med industri, energiselskaper og næringslivet for øvrig skal investere i infrastrukturprosjekter. Arbeiderpartiet mener det er en statlig oppgave å leg­ ge til rette for utbygging av infrastruktur. Det er ikke noen prinsipiell forskjell mellom det å bygge veier og jernbane -- eller kraftlinjer -- og det å legge rør for trans­ port av gass. Derfor mener vi at staten må være med på å bygge opp en slik infrastruktur. Dessverre ønsket regje­ ringspartiene heller ikke denne gangen å være med på å gi denne viktige vitamininnsprøytingen til industrien i Grenland, i Nord­Trøndelag og på Vestlandet. Den andre viktige forutsetningen for å ta mer gass i bruk, er at det må forskes mer på teknologi for miljø­ vennlig bruk av gass. I forbindelse med gassmeldingen som Stortinget behandlet i vår, foreslo Arbeiderpartiet at det måtte opprettes et innovasjonsselskap for utvikling av teknologi for miljøvennlig bruk av gass, hydrogen som energibærer og petrokjemi. Vi ville at selskapet skulle opprettes 1. januar 2004, og at vi totalt skulle bru­ ke 250 mill. kr i året over ti år til dette formålet. Vi fikk ikke flertall for det da, men vi er glad for at vi i budsjett­ avtalen med regjeringspartiene har fått en avtale om at selskapet skal opprettes i løpet av 2004. Fra flere hold kommer det nå gledelige signaler om store framskritt i utviklingen av gasskraftverk med CO 2 ­ håndtering. Men skal vi være sikre på at vi skal komme fram til den beste teknologien, må forskningen prøves ut i pilotanlegg. Slike anlegg krever store investeringer, og det er helt nødvendig at staten også bidrar til å bygge sli­ ke kraftverk. Derfor er det svært viktig at vi i budsjettfor­ liket også fikk gjennomslag for at det snarest må etable­ res en støtteordning for bygging av pilotanlegg for gass­ kraftverk med CO 2 ­håndtering. Kraftsituasjonen i Norge er nå dramatisk. Energina­ sjonen Norge er ikke selvforsynt med elektrisk kraft. Vi har gjort oss avhengig av å importere «skitten» kraft. Kullkraft og atomkraft er det som nå skal holde «jula» i gang i Norge. Det kan vi ikke være bekjent av. Strømkri­ sen rammer altfor mange. Folk sliter med å klare å beta­ le, de får inkassovarsel, og mange sier at de skrur ned varmen og sitter og fryser i frykt for høye strømregnin­ ger. Stearinlyskameratene, som ikke har en annen agenda enn å forhindre kraftbalanse for å få høyere priser, må ikke tillates å styre energipolitikken i Norge. Kraftproduksjonen må økes, og vi må ta mer av natur­ ressursene våre i bruk. Arbeiderpartiet mener at gass­ kraftverkene bør bygges snarest. Det er det eneste som kan bidra i vesentlig grad til å bedre situasjonen. I tillegg til det må vi bruke betydelig mer på enøk og fornybare energikilder. Økningen i budsjettet til dette området er derfor gledelig, selv om vi fra Arbeiderparti­ ets side har foreslått mer. Vi foreslo også å finansiere denne økningen slik at vi ikke sender regningen videre til strømkundene i form av høyere strømregning. Dessverre var ikke regjeringspartiene villige til å finne rom for en slik inndekning. Jeg er likevel glad for at det viktige ar­ beidet Enova gjør, blir styrket gjennom budsjettforliket. Samfunnet er tvunget til å velge en bærekraftig utvik­ ling i framtiden. Det innebærer at vi ikke tar ut mer av våre ressurser enn at generasjonene etter oss kan opprett­ holde en levestandard som tilsvarer den vi har. Store ut­ fordringer ligger i våre hender. Hvis våre valg i dag er feil, vil historiens dom bli hard. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Øyvind Halleraker (H): Olje­ og gassaktivitet i nord­ områdene står i fokus om dagen. Det er naturlig, etter­ som vi nå står foran 18. konsesjonsrunde og politisk be­ handling av konsekvensutredningen for Barentshavet. Dette er en sak som opptar de fleste politiske partier. Fra Arbeiderpartiet har det vært signalisert vekslende syns­ punkter, men oftest har man vært kritisk til Regjeringen for tempoet. Det kunne derfor være interessant å få høre partiets syn fra denne talerstol. Går Arbeiderpartiet inn for å gjenåpne Barentshavet for leteboring, og er Arbeiderpartiet positive til å innlemme Nordland VI i 18. konsesjonsrunde? Presidenten: Hvis representanten mot slutten av sin svarreplikk husker å ta opp forslagene, så får vi det i pro­ tokollen. 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 977 Rolf Terje Klungland (A): Det kan representanten starte med, å ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet har, og står sammen med andre om. Men replikken fra regjeringspartiene i forhold til olje og gass i nordområdene er i grunnen interessant. For jeg husker veldig godt kritikken fra partiene når det gjaldt behandlingen av gassmeldingen, nemlig at Arbeiderpar­ tiet var lite villig til å forhandle, hadde for klare stand­ punkter og hadde bestemt seg på forhånd. Så har vi inn­ gått et forlik med de samme partiene i forhold til oljemel­ dingen og sagt at vi vil ha en konsekvensutredning av åp­ ning for leteboring i Barentshavet og Lofoten, og at den må være så god at vi kan ta stilling til om vi skal gå inn for åpning, eller hvor vi eventuelt skal åpne opp. Da går jeg ut fra at representanten Halleraker er enig med meg i at da ligger utspillet faktisk hos Regjeringen. Det hadde vært oppsiktsvekkende om Arbeiderpartiet først hadde inngått et forlik med regjeringspartiene for så å si at vi vil noe annet enn det som ligger i konsekvensutredningen. Øyvind Korsberg (FrP): Jeg vil bare følge opp re­ plikken fra Øyvind Halleraker, som representanten Klung­ land fra Arbeiderpartiet ikke fulgte opp. Arbeiderpartiet har forskjellige synspunkter ut fra hvilket miljø man er i. La meg bare få lov til å sitere fra Bergens Tidende den 29. november i år, hvor det i et in­ tervju med Olav Akselsen står følgende: «Stortingsrepresentanten for Arbeidarpartiet fryktar det kan bli enda verre, om Steensnæs ikkje mannar seg opp og opnar for boring vest på det såkalla Nordland VI­feltet vest for Lofoten.» Det er ett synspunkt Arbeiderpartiet har. Da Sylvia Brustad var på OLF­konferansen, sa hun nøyaktig det samme, og da Olav Akselsen var på Intsok­ konferansen, sa han det samme. Men her i salen stemmer altså Arbeiderpartiet konsekvent mot de forslagene som vi fremmer når det gjelder åpning både i Lofoten og i Ba­ rentshavet. Når vil Arbeiderpartiet slutte å tale med to tunger i denne saken? Rolf Terje Klungland (A): Det kan være mye som blir sagt på forskjellige steder, som likevel ikke er den politikken en står for. Det går jeg ut fra at representanten Korsberg selvfølgelig er klar over. Arbeiderpartiets politikk er imidlertid helt klar på det­ te området. Vi har inngått en avtale med Regjeringen om at det skal være en konsekvensutredning som skal legges til grunn for de vedtakene som vi skal fatte i forhold til åpning i Barentshavet/Lofoten. Vi er enig med regje­ ringspartiene om at vi skal følge utviklingsbanen når det gjelder petroleumsvirksomheten. Det innebærer at svaret fra Arbeiderpartiet er ja, vi må åpne i nordområdene, men vi vil se konsekvensene før vi tar stilling til det, og før vi behandler det her i Stortinget. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg registrerer at Arbe­ idarpartiet er litt meir utydelege enn dei pleier å vera, men likevel klare på at ein skal opna i nordområda. Sist torsdag deltok representanten Klungland og eg på ein konferanse i Kristiansund, der veldig mange selskap -- FMC Kongsberg Subsea, Talisman, Aker Kværner -- faktisk ønskjer ei satsing for å få meir ut av det som er i Nordsjøen, i staden for å satsa nordover. Då går eg ut frå at svaret frå Arbeidarpartiet på eit spørsmål om dette vil bli: Ja takk, begge delar. Det er faktisk slik at ved ei skik­ kelig satsing kan ein framleis driva tusenvis av milliardar ut av Nordsjøen. Men det som skjer no, er at dei store selskapa flyttar seg nordover for å finna nye store «fis­ kar». Er dette ein smart politikk frå Arbeidarpartiet si si­ de? Er det ikkje mykje smartare å hushaldera dei ressurs­ ane som faktisk er der, og få meir ut av brønnane, når ein veit at berre 44 pst. blir teke ut i dag? Rolf Terje Klungland (A): Jeg er ikke helt sikker på om jeg grep fatt i hva som var smart og hva som ikke var smart fra Arbeiderpartiets side. I forhold til haleproduk­ sjon er jo faktisk SV og Arbeiderpartiet enige om at vi må gjøre mest mulig for å få ut mest mulig av de ressur­ sene som ligger igjen på bunnen. Men hvis man leser innstillingen og merknadene fra Sosialistisk Venstrepar­ ti, og hvis en følger med i den klimapolitikken partiet har, blir det litt merkelig at de i det hele tatt tør stå for en slik politikk. Men vi er kjent med at SV er mot statskir­ ken, men for kvinnelige prester, de er mot MTB­er, men for overvåking av kysten, de er mot Snøhvit, men for CO 2 ­rensing, de er mot fregatter, men vil at de skal byg­ ges i Norge, og de er mot gass, men ønsker likevel å satse på forskning her i landet. Det er vel SVs problem. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Leif Frode Onarheim (H): La meg først takke for en ryddig prosess i forbindelse med budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. De endringer in­ nenfor budsjettrammene som ble foretatt i komiteen, er både akseptable og fornuftige. Høyre er opptatt av å påpeke at energinæringene er blant Norges viktigste i seg selv, men også fordi mange andre næringer er avhengig av jevn og konkurransedyk­ tig energitilførsel. Vårt statsbudsjett er avhengig av store inntekter på statens hånd fra petroleumsvirksomheten. Norge er en energipolitisk stormakt. Vi har store mulig­ heter for å bli ledende i Vest­Europa. Samtidig har vi gode forutsetninger for å utvikle disse ressursene på en langsiktig og miljømessig forsvarlig måte, og etter hvert ta en større del av disse ressursene i bruk i Norge. Det er kombinasjonen av energiutvinning og miljø som ligger til grunn for Regjeringens og stortingsflertal­ lets satsing på energiforskning i dette skjæringspunkt. Det kan av og til synes som om mange mener at det å hente opp olje og gass fra våre havområder bare er et spørsmål om å skru av og på en kran. Ingenting kan være galere! Leting etter og produksjon av olje og gass har fremskaffet noe av de ypperste i norsk industriell utvik­ ling i et tett samarbeid mellom industrien selv og våre meget kompetente forskningsmiljøer. Det å kommersiali­ sere våre petroleumsressurser fra store havdyp i røffe kli­ 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 978 matiske forhold har frembrakt et teknologiløft i norsk ol­ je­ og leverandørindustri som gir brede ringvirkninger til hele vårt næringsliv. I denne prosessen har myndighetene satt strenge miljøkrav til virksomhetene, noe som har ført vår petroleumsutvinning til topps i verden når det gjelder miljøvennlighet. Budsjettene for Olje­ og energideparte­ mentet gjenspeiler disse viktige områder. Det er ingen grunn til å legge skjul på at utvinning av olje og gass medfører klimautfordringer. Særlig hvis man skal benytte gassen til å produsere elektrisitet, oppstår det store CO 2 ­utslipp. Derfor satses det betydelige forsk­ ningsmidler på dette felt i det budsjettet som i dag ved­ tas. Kan våre forskningsmiljøer i samarbeid med nærin­ gen også utvikle gode og kostnadseffektive metoder for å skille ut CO 2 fra avgassen og finne industrielle anvendel­ sesmuligheter, har vi et stort potensial både til å skaffe ren energi og til å levere tekniske industrielle løsninger på dette felt i et globalt marked. Men nye fornybare ener­ gikilder er også veldig viktig. Derfor er styrkingen av Enova meget gledelig. Komiteens flertall har foreslått å tilføre prosjektet Grønn Hydrogen 5 mill. kr. Hydrogen kan bli den fremti­ dige miljøvennlige energibærer. Det er viktig å satse på slike prosjekter. Vi står imidlertid ved et veiskille når det gjelder vår petroleumsvirksomhet. Det har de siste årene vært skuf­ fende resultater av lete­ og prøveboringer, og store deler av leverandørindustrien går i dag på sparebluss. Det må stimuleres til å øke utvinningsgraden i modne felt, stimu­ lere nye og gamle aktører til å utvikle mindre felt, og det er behov for nye leteområder med lovende geologi. Skal norsk sokkel også i fremtiden være konkurransedyktig, må funnsannsynlighet og lønnsomhet kunne sammenlig­ nes med andre oljerike områder i verden. Petroleums­ virksomheten har levd i harmoni med fiskeriene i Nord­ sjøen gjennom flere tiår. Grundige konsekvensvurderin­ ger av helårig petroleumsvirksomhet i nordområdene har heller ikke påvist avgjørende hindringer. Det bør gjøre det akseptabelt med åpning av spennende nye leteområ­ der, med håp om nye store olje­ og gassfunn. Miljøvernministeren har på en fremragende måte mar­ kert denne regjeringen som en pådriver både nasjonalt og internasjonalt når det gjelder verneplaner, miljøforbed­ ringer og engasjement for å få tilslutning til Kyoto­avta­ len og for å sikre vannforsyning til verdens fattigste land. Det er samtidig gledelig å konstatere at han har vist at det er mulig å samhandle med industri og skogbruksnæring om felles løft for verneprosesser og miljøforbedringer. Det reduserer konfliktnivået i slike saker. Miljøverndepartementets budsjett prioriterer konkre­ te miljøtiltak fremfor de store, omfattende utredninger. Villaksen er truet i mange vassdrag, og kampen mot Gy­ rodactylus gis høy prioritet. Komiteen peker i denne sammenheng på de muligheter som bruk av aluminium og syre synes å kunne gi i kampen mot Gyrodactylus, hvis de videre forsøkene bekrefter teorien. Selv om kal­ king av forsurede vassdrag er omstridt, er jeg tilfreds med en viss styrking av budsjettet i forliket med Arbei­ derpartiet. Kulturminnesatsingen fortsetter. Det er viktig at vi prioriterer konservering og brannsikring av noen av våre mest verdifulle kulturperler fra tidligere epoker. Jeg er tilfreds med prioriteringen i de fremlagte bud­ sjetter og gleder meg over en god balanse mellom miljø og verdiskaping. Alle partier på Stortinget kunne natur­ ligvis ønske seg mer penger til ulike og mange gode til­ tak, både når det gjelder energieffektivisering, og når det gjelder å bevare vårt miljø. Likevel er det viktig å finne en god balanse, slik at vi ikke ødelegger vårt verdiska­ pingspotensial ved å bruke mer penger enn vår økonomi kan tåle. Den stramme prioritering som finnes i alle de budsjetter som Stortinget behandler i disse dager, er der­ for en nødvendig forutsetning for også i fremtiden å ha handlefrihet og styringsfart i vår økonomi og på den måte sikre både velferd og miljø. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Representanten Onar­ heim og Høgre ønskjer å ta naturgassen i bruk innan­ lands. Det er bra. Men i samband med behandlinga av gassmeldinga tidlegare valde Høgre altså eit samarbeid med Sosialistisk Venstreparti, som eigentleg er imot bruk av gass innanlands. I budsjettavtala mellom regjeringspartia og Arbeidar­ partiet fekk me også inn eit punkt som bidreg til å forsere utviklinga av ny og miljøvenleg teknologi for bruk av gass. Eg registrerte at Onarheim starta innlegget sitt med å hylle den avtala ein har kome fram til, og han sa at alle forslaga som låg i avtala, var fornuftige forslag. Mitt spørsmål blir da: Er dette eit signal om at Høgre og Re­ gjeringa no ønskjer å vere meir offensive og samarbeide med Arbeidarpartiet framover om bl.a. innanlands bruk av gass? Leif Frode Onarheim (H): Jeg vil nok ikke si at alle forslagene som kommer fra Arbeiderpartiet, er gunstige, men jeg synes at de forslag som man kom med i komite­ en, både var fornuftige og kunne gi bra resultater. Jeg har gjentatt mange ganger fra denne talerstol at jeg mener at man bør være med på å bygge infrastruktur for å føre gass inn til Norge. På den andre siden er jeg ikke villig til at man skal gå inn i svære investeringer uten å vite hva man skal investere i, hvor og på hvilken måte. Derfor er jeg helt klar på at før vi har fått en til­ fredsstillende utredning om hvordan man skal gjøre det­ te, hva det vil koste, og hvem som skal delta, vil jeg ikke gå videre. Men vi er for å få gass til bruk innenlands. Øyvind Korsberg (FrP): Det er ikke bare Arbeider­ partiet som taler med to tunger i oljespørsmål. Det gjør sannelig også Høyre. Før valget var Høyres næringspoli­ tiske talsmann, Ivar Kristiansen, klokkeklar når det gjaldt oljeboring i nordområdene. Så kan man lese i Dagens Næringsliv: «Ingen er i tvil om hva Høyre mener. For egen del skulle jeg gjerne sagt ja til begge områdene nå i dag. 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 979 Men jeg innser at vi må finne en løsning som alle par­ ter i regjeringen kan leve med.» Nå har altså Høyre tenkt å sette seg ned med storparti­ et Venstre og begynne å forhandle bort en del av de mest interessante områdene for olje­ og gassindustrien. Jeg trodde det viktigste for Høyre måtte være å legge forhol­ dene til rette for bransjen og bry seg mindre om det som er politisk korrekt. Hva er viktigst for Høyre: enten å sitte passivt i Regjeringen, eller å legge forholdene til rette for oljebransjen slik at den får tilgang til de områdene som er interessante å lete i? Leif Frode Onarheim (H): I motsetning til Frem­ skrittspartiet har vi holdt en veldig ren linje i denne sa­ ken. Vi ønsket å se konsekvensvurderingen og finne ut hvilke faremomenter det var med hensyn til å åpne nord­ områdene for olje­ og gassutvinning. Nå er man i en regjering hvor det er tre partier, og hvor det er noe ulik holdning til disse spørsmålene. Det må vi akseptere. På den annen side er det slik at inntil vi har fått et forslag fra Regjeringen, er Høyres prinsipielle standpunkt at vi tror det er mulig å åpne store deler av nordområdene, og hvis man skulle stenge Lofoten, må det i hvert fall være mulig å få åpnet relativt store områ­ der i Barentshavet, slik at man kan starte leting og på den måten forhåpentligvis finne frem til nye store olje­ og gassfunn. Hallgeir H. Langeland (SV): Forliket med Arbeidar­ partiet innebar kutt så vel i Miljøverndepartementets budsjett som i Olje­ og energidepartementets budsjett, bl.a. gjennom ytterlegare kutt i Kartverket. Meiner repre­ sentanten Onarheim at miljø­ og energibiten er blitt betre no etter forliket med Arbeiderpartiet? Eller er det blitt verre? Spørsmål nr. 2 går på nordområda, sjølvsagt. No mei­ ner altså Willoch, Berntsen og alle ungdomsorganisasjon­ ane minus Framstegspartiets Ungdom at ein må bruka meir tid før ein gjer noko i nordområda. Eg har tidlegare vore inne på at det å stimulera til auka utvinningsgrad, som også Onarheim nemnde i innlegget sitt, er ein for­ nuftig strategi, som også mange firma er interesserte i at ein skal fokusera meir på. Men då blir spørsmålet: Korfor støttar ikkje regjeringspartia forslaget frå SV om nettopp dette? Leif Frode Onarheim (H): Som representanten Lan­ geland vet, er det enkelte områder som er styrket, og en­ kelte områder som er kuttet. Det er den harde realitet når man skal forhandle om å få til noe, hvor Arbeiderpartiet ønsker å prioritere noe, og vi ønsker å prioritere noe. Det er livets realiteter! Men la meg bare si at det som er forskjellen mellom representanten Langeland og miljøorganisasjonene og meg og Høyre, er at vi er villige til å vurdere hva som kommer ut av en konsekvensvurdering. Representanten Langeland og miljøorganisasjonene har bestemt seg på forhånd, at det skal bli nei uansett. Det er klart at da nyt­ ter det jo ikke hvis man aldri vil akseptere det som kom­ mer ut av en vurdering, men bare sier nei allikevel. Så ut­ reder vi litt mer, og så blir det nei likevel. Da kommer vi ikke videre. Derfor ønsker jeg at vi skal ta hensyn til det som har kommet frem, og ta beslutning på basis av det. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Øyvind Vaksdal (FrP): For knapt et år siden behand­ let Stortinget Regjeringens oljemelding. Ved behandlin­ gen av denne ble Stortinget invitert til å gjøre et politisk veivalg. Man kunne velge mellom to scenarier for utvik­ lingen på norsk sokkel: forvitringsbanen eller den lang­ siktige utviklingsbanen. Valget skulle etter mitt skjønn være enkelt, og det var et stort flertall som fra denne ta­ lerstol selvfølgelig ville ha den langsiktige utviklingsba­ nen. Under behandlingen av meldingen fikk Stortinget klinkende klare signaler om hva som skulle til for å opp­ nå en slik utvikling. En samstemt oljebransje hadde føl­ gende ønsker: -- Nye prospektive arealer var det viktigste. -- Gi oss et nytt skattesystem som gir incentiver, spesielt rettet mot nisje­ og haleproduksjon. -- Sørg for at staten, som den desidert største aktør på norsk sokkel, også bidrar med midler til forskning og utvikling, spesielt rettet mot reservoarutnyttelse. Men hva gjorde så Stortinget for å imøtekomme disse ønsker? Ingen verdens ting! Representanter fra regje­ ringspartiene og Arbeiderpartiet snakket varmt fra denne talerstolen om den langsiktige utviklingsbanen, uten å ta de nødvendige grep for å oppnå dette resultat. Frem­ skrittspartiet fremmet de nødvendige forslag, men ble stående helt alene også denne gang. Tilgang på prospektive arealer var det viktigste ønsket fra oljebransjen, og spesielt nordområdene med Lofoten/ Barentshavet var selvfølgelig det mest interessante. Men her kunne man jo ikke drive oljevirksomhet, i alle fall ikke før man hadde foretatt en ny konsekvensutredning. Til tross for at man allerede har 174 forskjellige konse­ kvensutredninger og har brukt over 0,5 milliarder kr i området, må man altså konsekvensutrede på nytt og på nytt. Dette skyldes på ingen måte at man trenger et bedre beslutningsgrunnlag. Dette skyldes ene og alene beslut­ ningsvegring og manglende politisk handlekraft, både fra Regjeringen og Arbeiderpartiet. Dette har man også kun­ net få med seg i flere av landets aviser de siste dager. Jeg kan imidlertid glede Stortinget med at Frem­ skrittspartiet også i dag fremmer de nødvendige forslag, slik at Stortinget i dag har muligheten til å vise handle­ kraft og gi vår viktigste næring de signaler næringen tren­ ger for å finne norsk sokkel verd å satse på i framtiden. Ser man på prognosene for oljebransjen i Norge, ser det ganske bra ut med hensyn til investeringer for 2004 og 2005. Også statens netto kontantstrøm vil holde seg høy de neste par årene, men deretter ser det langt fra lyst ut for denne bransjen. Oljebransjen er svært kapitalkre­ vende, og det tar mange år før pengene kaster noe av seg. Det er derfor svært viktig at man på dette området fører en langsiktig og forutsigbar politikk. 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 980 Som jeg sa tidligere, var det et ønske fra alle parter å få utnyttet mer av oljeressursene. Til tross for dette fore­ slår Regjeringen i sitt budsjettforslag for neste år å bruke 0,8 promille av statens netto kontantstrøm til forskning på dette området. Jeg synes det er utrolig at den norske stat, som nettopp tjener mest på en bedre ressursutnyttel­ se, ikke kan stille opp med mer penger til denne viktige forskningen. Jeg og Fremskrittspartiet har gjennom flere år foreslått å ta denne forskningen ut av den ordinære budsjettbehandlingen og heller opprette et petroleums­ forskningsfond på 10 milliarder kr, der avkastningen skal brukes til forskning. Forslaget har bred støtte i oljemiljø­ et, men Stortinget har foreløpig ikke gitt sin tilslutning. Ved fjorårets budsjettbehandling gikk Stortingets fler­ tall med på å be Regjeringen utrede ulike former for stat­ lig medfinansiering av petroleumsforskning, herunder et petroleumsrettet forskningsfond. Nå, et år etterpå, har in­ genting skjedd, og dette er nok et eksempel på Regjerin­ gens totale mangel på handlekraft. Siden vi nå er inne på dette med mangel på handle­ kraft, passer det bra å se litt på siste vinters krise på strømmarkedet. Gjennom de siste åtte--ti år har vi sett en utvikling der forbruket av elektrisitet har økt fem--seks ganger mer enn økningen i produksjonen. NVE, Statnett og selvfølgelig Fremskrittspartiet har gjennom en årrek­ ke advart mot det som kom til å skje dersom man ikke fikk en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Fle­ re regjeringer og stortingsflertall har like lenge ignorert alle disse advarsler. Skal man ha et velfungerende marked, må man ha best mulig balanse mellom tilbud og etterspørsel. Hoved­ problemet i det norske strømmarkedet er at man politisk griper aktivt inn på tilbudssiden i dette markedet og hind­ rer den nødvendige produksjonsøkningen. Det aller mes­ te av vannkraftutbygginger er i hele denne perioden en­ ten blitt kraftig redusert eller avslått i sin helhet. Mikro­, mini­ og småkraftverk blir stoppet av et omfattende byråkrati og vanskelige konsesjonsregler. Regjeringen får støtte fra flertallet i denne sal til å stoppe bruk av våre enorme gassressurser både som ener­ gikilde direkte, som råstoff i industrien og sist, men ikke minst, til kraftproduksjon. Jeg synes det er utrolig at Norge som en av verdens største energistormakter har klart å rote det til for seg på denne måten. Vi har en energiproduksjon på nærmere 3 000 TWh. Vi bruker bare 7--8 pst. av dette selv, og res­ ten eksporterer vi ut av landet. Så skal vi være nødt til å importere store mengder kraft fra kull­ og kjernekraft­ verk i andre land, takket være en totalt feilslått energipo­ litikk. Norsk energipolitikk, eller rettere sagt mangel på energipolitikk, har gjennom altfor mange år vært ført på de såkalte miljøvernernes premisser. Det politiske flertall har, selv om de åpenbart må se at det bærer galt av sted, ikke tort å ta et oppgjør med miljøvernorganisasjonene. I stedet har disse organisasjoner vært og er fortsatt pre­ missleverandører for denne åpenbart feilslåtte energi­ og miljøpolitikken. Det norske folk fikk føle denne politikken på kroppen sist vinter. Skyhøye strømpriser tvang mange til å gå den tunge veien til sosialkontoret, og det var overhengende fare for utkobling og rasjonering. Så langt denne vinteren har det gått atskillig bedre. Det skyldes ikke tiltak verken fra regjering eller storting. Det skyldes en mild og nedbørrik høst, og vi har rett og slett vært heldige. Regjeringen og flertallet i denne sal har, på tross av si­ tuasjonen sist vinter, dessverre ikke foretatt seg noe som helst. Regjeringen skal visstnok komme til Stortinget med en egen sak om forsyningssikkerhet i vinter, altså et år etter at krisen var et faktum. Dette er nok et eksempel på denne regjeringens handlekraft. Så til budsjettet. Regjeringspartiene har inngått et budsjettforlik med Arbeiderpartiet for en tid tilbake, og det viste seg at i dette forliket var de også sammenbundet innenfor de forskjellige budsjettrammer. Fremskrittspar­ tiet vil ikke legge fram alternative fordelinger innenfor de to rammer vi behandler her i dag, men vil vise til vårt primærforslag, som er synliggjort i innstillingen. Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i inn­ stillingen, samt de forslag vi har sammen med andre par­ tier, som ikke allerede er tatt opp. Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A): Jeg skal ikke påstå at Fremskrittspartiet snakker med to tunger. Det er vel hel­ ler snakk om kløvd tunge. Fremskrittspartiet viser i innstillingen til at «det store fokuset på CO 2 ­håndteringsteknologi er et norsk feno­ men». Samtidig viser de til at det forskes på denne tekno­ logien i mange land. Det må jo være kjempeflott og inter­ essant hvem som skal hjelpe Norge når det gjelder det særnorske problemet med CO 2 ­håndtering. Fremskritts­ partiet skriver videre i innstillingen at «en potensiell løs­ ning» for CO 2 ­håndtering «er at staten eier og driver CO 2 ­håndteringsanlegg uten at kostnaden pålegges eier­ en av gasskraftverket». Kan Fremskrittspartiet redegjøre litt mer for disse tan­ kene? Mener Fremskrittspartiet CO 2 ­håndtering er «et norsk fenomen», og hvorfor er Fremskrittspartiet så opp­ tatt av å bruke skattebetalernes penger på dette etter Fremskrittspartiets mening særnorske fenomenet? Øyvind Vaksdal (FrP): Fremskrittspartiet beklager den utvikling som har vært, at en ensidig satser på CO 2 ­ håndtering og ikke bruker BAT, altså Best Available Technology, og setter i gang gasskraftverk i dag, basert på den teknologien som nå er kjent. Det vi i Fremskrittspartiet gjør, og har fokusert på, er å foreslå at staten tar de eventuelle ekstra kostnadene som det skulle bli, takket være ensidige norske tiltak som blir vedtatt i denne sal. Dersom den norske stat vedtar en­ sidige norske tiltak, må staten, og også vi i denne sal, ta 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 981 kostnadene ved dette og ikke la den som vil sette i gang gasskraftverk, ta kostnadene. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Representanten Vaks­ dal utviser en rørende omsorg for norsk petroleumsvirk­ somhet og etterlyser flere statlige kroner. Jeg vil utfordre Fremskrittspartiet i forhold til å beva­ re arbeidsplasser i Fastlands­Norge. Norges største punktutslipp av kvikksølv kommer fra skrapjernsbedrif­ ten Fundia i Mo i Rana, og et renseanlegg er beregnet å koste 50 mill.--100 mill. kr -- kostnader som bedriften selv sier at den ikke kan bære alene, og at et spleiselag derfor er nødvendig. Samtidig vet vi at smelteprosessen i Fundia forårsaker flimmer i nettet, helt ned til Trøndelag. Den nye renseteknologien som Fundia har utviklet, ville løst begge disse problemene. Men noe av problemet er at problemet faller mellom flere statsrådstoler. Begge stats­ rådene befinner seg nå her i salen i dag, og ved hjelp av en samlet opposisjon hadde vi kunnet hjelpe statsrådene til å finne sammen i dette spørsmålet om Fundia, men her savner jeg altså Fremskrittspartiets støtte. Jeg vil derfor utfordre representanten Vaksdal på å fortelle meg hvor­ dan Fremskrittspartiet har tenkt å håndtere Norges største punktutslipp av kvikksølv. Og hvordan har Fremskritts­ partiet tenkt at man skal løse problemet med flimmer i nettet? E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­ plassen. Øyvind Vaksdal (FrP): Det er riktig, som represen­ tanten Vaggen Malvik påpeker, at vi er opptatt av ar­ beidsplasser i petroleumsindustrien og for så vidt i resten av industrien også. Nå kjenner ikke jeg alle detaljene rundt det kvikksølvutslippet som representanten her viser til, men jeg har forstått det slik at dette skyldes også det jeg var inne på i mitt forrige replikksvar, egne norske ut­ slippskrav som slår ut og kan sette arbeidsplasser i fare. Det skal selvfølgelig vi i Fremskrittspartiet også være med og kikke på og gjøre det beste ut av situasjonen. Ingmar Ljones (KrF): Det er interessant å merka seg at i innlegget frå representanten Vaksdal blei det hevda at eit ekstremt tørrår var Regjeringa sin feil, men når vi har normalår med nedbør, er det flaks. Elles hevda Framstegspartiet med styrke at dei ikkje vil subsidiera noka bestemt energiform, jf. merknadene på side 24 i innstillinga. Samstundes har Framstegspar­ tiet ei rekkje gonger sagt at Regjeringa må setja seg ned med selskapa for å finna ut kva som skal til for at gass­ kraftverk blir bygde. Eg kan ikkje forstå anna enn at den­ ne samtalen må dreia seg om statlege subsidiar, tilskot, støtte, eller kva namn Framstegspartiet vil gi det. For meg er dette minst to motstridande meiningar frå det same partiet. Spørsmålet blir då: Skal staten gå inn med tilskot, subsidiar, eller er det rett at Framstegspartiet ik­ kje vil bruka statlege midlar til støtte til gasskraftverk? For Kristeleg Folkeparti er det klart: Vi vil gi støtte til gasskraftverk med CO 2 ­handtering. Øyvind Vaksdal (FrP): Representanten Ljones på­ stod vi beskyldte Regjeringen for å være skyld i et eks­ tremt tørrår. Det er ikke riktig, og det var heller ikke noe ekstremt tørrår i fjor, men det var to tørre måneder. Det er en viss forskjell. Så kom han med spørsmål om tilskudd, støtte til gass­ kraftverk. I dag er det slik at en kan produsere kraft ba­ sert på gass til en pris av 19--26 øre, dersom en ikke har ekstraordinære, norske miljøkrav. Det er altså ikke kost­ nadene med disse kravene som setter disse prosjektene i fare. Det hadde jeg jo selvfølgelig regnet med at Regje­ ringen og regjeringspartiene nå etter hvert skjønte. Vi ønsker altså ikke å gi noe tilskudd til bygging av gass­ kraftverk. Men, som jeg har sagt flere ganger før, dersom den norske regjering og det norske storting innfører eks­ tra strenge krav som medfører ekstra kostnader, må re­ gjering og storting ta disse kostnadene, slik at vi får like rammevilkår. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg tek opp alle SV­ forslag og dei forslaga som SV er med på. Dei ville, om dei blir vedtekne, ha gjeve Noreg den miljøpolitikken som framtida treng. Ei samla miljørørsle, alle ungdomsparti og Kyrkja, Kåre Willoch, Thorbjørn Berntsen og SV ber om meir tid og skikkeleg avgjerdsgrunnlag før det blir opna for meir olje­ og gassverksemd i nord. Direktoratet for naturfor­ valting seier at det noverande avgjerdsgrunnlaget er util­ strekkeleg. SFT si nye vurdering seier statsråden me ik­ kje skal få sjå, den skal haldast hemmeleg. I tilfelle det blir resultatet, er det ein skandale. Derfor håper eg at statsråden allereie på møtet her i dag, før det er svart på brevet frå SV, klart seier at dette skal vera ope, sjølvsagt. SV kan gje Regjeringa fleirtal for ei haldning om å venta, ei haldning som ikkje driv hasardspel i nord, med dette viktige, økologisk sårbare området og sentrale mat­ fatet til Noreg og Europa. Det kan altså Regjeringa få fleirtal for. Og det finst alternativ. Sist torsdag deltok m.a. eg på ein konferanse i Kristiansund, og ei rekkje sel­ skap var veldig optimistiske med tanke på verksemda i Nordsjøen og på norsk kontinentalsokkel, fordi dei ser eit potensial for å driva ut meir frå dei eksisterande felta, frå satellittar og frå haleproduksjon. Altså: Ei rekkje norske selskap, inkludert Kongsberg, Aker Kværner, Talisman, forskingsinstitusjonen SINTEF m.fl. peiker på at her er det eit potensial som ein no ikkje tek ut, for ein tek ikkje ut meir enn 44 pst. i gjennomsnitt. Ein stikk unna eller lèt olje og gass for tusenvis av milliardar liggja og aldri blir teke ut om ein ikkje har ein bevisst politikk på dette. SV har fleire gonger forsøkt å få ei aktiv haldning frå Regje­ ringa på dette punktet, men me opplever ikkje at det skjer. Her er det altså eit potensial. SV har i dag eit forslag om å bruka CO 2 som trykk­ støtte, men det blir ikkje støtta av regjeringspartia av ein eller annan grunn. Heller ikkje Onarheim svarte meg i re­ plikkordskiftet på spørsmålet om korfor ein ikkje støttar dette med aktivt å bruka CO 2 som trykkstøtte. Då ville 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 982 ein jo løysa fleire problemstillingar på ein gong, nettopp det Oljedirektoratet ved Gunnar Berge òg har fått ein ny profil på, nemleg å sjå på kva ein kan få til for å auka ut­ vinningsgraden. Det gjev miljøgevinst i forhold til klima­ rekneskapen. Det reduserer behovet for å gå inn i nye område, slik som dei store selskapa vil. Det gjev utvik­ ling av ny verdsleiande teknologi knytt til arbeidet med petroleum, og ikkje minst gjev det arbeid og optimisme. Det beviste konferansen i Kristiansund. SV synest det er heilt forunderleg at Venstre og Kristeleg Folkeparti og Regjeringa ikkje støttar opp om forslaget frå SV på dette punktet. Delar av Østlandet har vore mørklagde, og nokre er det fortsatt, slik som det òg har vore i New York, Lon­ don, Nord­Italia og ved Øresund. Det har vore ein svikt i bl.a. vedlikehaldsarbeid knytt til nettet. Då forundrar det SV at alle partia, unnateke SV, faktisk ranar til seg mykje meir pengar frå Statnett enn det dei tidlegare har gått inn for. No tek ein ut 90 pst. av det selskapet også. Det er uforsvarleg med tanke på forsyningssikkerheita, og det burde få fleire til å tenkja seg om. Men SV skal vita å plassera ansvaret når og eventuelt viss det skjer nokon uhell knytte til sentralnettet. SV kan laga fleirtal for noko som tilsvarer 13 gasskraftverk. Me har i våre forslag ei rekkje tiltak som vil bidra til å løysa den straumkrisa me hadde i vin­ ter, og som kan komma igjen. Me meiner at dei ambisjon­ ane som Regjeringa har på dette området, er altfor små og må aukast. Vårt forslag til Regjeringa er at ein bør ha 20 TWh inne i marknaden som eit mål innan 2010. LO, Framstegspartiet og Arbeidarpartiet, gjerne òg kalla klimabandittane, har hatt som mål å byggja gass­ kraftverk, å byggja gasskraftverk, å byggja gasskraft­ verk. Dei har ikkje bygd eit einaste gasskraftverk, men dei har ropt om det i ti år og sagt at no må me byggja gasskraftverk. Så har dei sete i regjering, og dei har ikkje bygd gasskraftverk, eller så har dei inngått forlik, slik som både Arbeidarpartiet og Framstegspartiet har gjort, og ikkje bygd gasskraftverk. Dei har ikkje forlangt det heller. Eg synest at det er noko lite truverdig ved parti som roper på løysingar som dei sjølve aldri går inn for. LO og Arbeidarpartiet må no velja om SV er hovudfi­ enden i energipolitikken, eller om dei sjølve snart må vera med på ein strategi som faktisk verkar, og som SV har stått for i lange tider. Nokre eksempel på det: Pro­ sessindustrien, Enova, seier at ein kan spara 5,3 TWh ved energieffektivisering i industrien. Nei, der skjer det ingenting. Der vil ikkje Arbeidarpartiet vera med på noko offensivt. Byggjenæringa seier at det er 14 TWh å spara i forhold til enøk i bygg. Og som folk har sett, har SV teke opp eit forslag om å fasa ut PCB­armatur, som er giftig og kan drysja i hovudet på folk på skulane. Ein kan spara 1 TWh ved å skifta dette ut, samtidig som ein set elektromontørar i arbeid. Alle desse forslaga burde SV ha fått fleirtal for. I vinter fekk me fleirtal for våre forslag om investe­ ringsstøtte til varmepumper, pelletskaminar og styrings­ system. No burde tida vera der igjen til å velja løysingar som ikkje går ut over miljøet, og som ikkje lagar pro­ blem i forhold til klimaproblematikken. Også innafor ny fornybar energi er moglegheitene til stades. I bioenergi er f.eks. 10 TWh innan 2010 innan rekkjevidd dersom ein vil satsa. Sponheim sa i oktober 2003 at dersom ein satsa på dette, ville det skapa 6 000-- 8 000 arbeidsplassar nettopp i distrikt der ein slit mest. Dette ville ikkje fleirtalet av partia på Stortinget vera med på. Då kan ein gjerne ropa på gasskraftverk. Men dersom ein gjennomførte alle dei tiltaka som SV foreslår, finst det løysingar som gjer at Noreg både får kraft til in­ dustrien og får grøn kraft å eksportera, noko som verke­ leg ville ha vore inntektsbringande både for staten og for mange forbrukarar som ville oppleva større stabilitet i prisen. SV prøvde å få til et spleiselag under Statens forurein­ ingstilsyn, som Vaggen Malvik har vore inne på, i for­ hold til Fundia. Trass i høg sigarføring, bl.a. av Arbeidar­ partiet og andre i valkampen, har Høgre og andre landa på at ein ikkje kan gjera noko likevel. Då fortset altså Fun­ dia med dei same utsleppa og med dei same problema knytte til forureining. Dette beklagar SV. SV har òg teke opp eit forslag som Arbeidarpartiet har fremja før, nemleg om eit pilotprosjekt for omnspantord­ ningar for å redusera problema knytte til vedfyring, slik at fleire vel reintbrennande omnar. Nei, SV får berre med seg Senterpartiet på det. Dei andre partia sviktar i denne saka òg, også dei som har reist dette forslaget før. SV har òg eit forslag som ein er einige om fleire plas­ sar i landet. Ein samrøystes Stavanger kommune har gått inn for miljøkulvertar på støyutsette og forureiningsut­ sette område knytte til dei. Trass i at alle partia lokalt har gått inn for det, har ingen parti her på Stortinget snust på det i det heile. Det er forstemmande, synest SV. Arbeidet for å styrkja innsatsen for auka løyvingar til friluftsliv, kulturminnevern og biologisk mangfald har vore vanskeleg å få til med denne regjeringa. Kalking er eitt av mange eksempel på dette. No kuttar ein kolossalt i kalkinga, og ein kan på den måten skapa større fare med omsyn til bevaring av villaksen. Friluftsliv, nasjonal­ parksentra og frivillige organisasjonar får ikkje det lyftet som trengst. Det får dei berre dersom dei satsar på SV, for SV har den miljøpolitikken som Noreg treng. Presidenten: Presidenten vil bemerke at ingen skal karakteriseres som banditter, verken klima­ eller miljø­ banditter, fra Stortingets talerstol. Representanten Hallgeir H. Langeland har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil begynne med at SV nå prøver å framheve seg i forhold til gjenvinning av energi i industrien. For et år siden var det et forslag som ble behandlet her i salen, om akkurat det samme, og SV var faktisk det partiet som sørget for at det ikke ble fler­ tall for det. Men SV slipper å ta ansvar for noen ting, og det kan være greit å se at de lever i den virkeligheten en­ 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 983 nå. Jeg tror at de må vokse opp, hvis ikke vil nok partiet bli en haleproduksjon etter valget i 2005. SV er altså imot å bruke gassen her i landet. Likevel er de for å bevilge penger til Nasjonalt kompetansesenter for sluttbruk av naturgass på Haugalandet. SV er imot å bygge ut på Sauda, men de er for Næringsfondet. Kan det ha noen sammenheng med at fraksjonslederen kommer fra Rogaland, og at man til og med i SV er seg selv nær­ mest? Hallgeir H. Langeland (SV): Eg føler på ein måte at SV har blitt vakse når partiet pustar Arbeidarpartiet i nakken, trass i at vi ifølgje Arbeidarpartiet har ein miljø­ politikk som tydelegvis ikkje verkar vaksen. Det er det som er noko av problemet når ein diskuterer dette med LO, Framstegspartiet og Arbeidarpartiet. Ein har altså ingen andre visjonar enn nokre svære, rykande gasskraftverk. Det er den einaste visjonen ein klarer å produsera! Og når SV kjem med forslag, er det altså ber­ re å kritisera dei og ikkje prøva å gå inn i ein konstruktiv dialog. SV vil sjølvsagt gå inn på gjennvinningsprosjekt i in­ dustrien som ikkje er formulerte slik at dei blir fritekne for alle avgifter, men som er målretta når det gjeld indus­ tri, og ikkje nødvendigvis gjev avfallsindustrien reduser­ te avgifter. Ein må bruka hovudet når ein formulerer sli­ ke forslag. Det som er viktig for SV, er at me vel dei løysingane som klimaet og miljøet treng. Siri A. Meling (H): Sosialistisk Venstreparti sier i sine hovedprioriteringer under Olje­ og energideparte­ mentets budsjett at de mener 2004 bør være innledningen til «en ny retning for norsk energipolitikk», og nevner at de ønsker en reduksjon i utgiftene til leting etter olje­ og gassfelt som ett av tiltakene. Dette føyer seg inn i rekken av partiets holdning i disse spørsmålene, hvor de har stemt imot de fleste største utviklingsprosjekter i petrole­ umssektoren de siste 10--15 årene. SV er kanskje den sterkeste forsvareren av den norske velferdsstaten, med høye og stigende offentlige utgifter. Samtidig har SV en næringsfiendtlig politikk, med høye skatter og mye regulering. I Høyre har vi en erkjennelse av at verdier må skapes før de kan deles, og at den beste garantisten for å kunne utvikle en velferd ligger i utvik­ lingen av verdiskapingen. Petroleumsnæringen er vår viktigste bidragsyter til å opprettholde velferdsnivået. Hvordan får SV sitt regnestykke til å gå opp i den vir­ kelige verden? Er ikke deres negative holdning til utvik­ lingen av petroleumsindustrien en alvorlig trussel mot velferdsstaten? Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg fyrst få takka replikanten med å seia at eg er glad for at SV blir beskri­ ve som det partiet som sterkast forsvarar velferdsstaten, at me er flinkast til det. Det sette eg pris på, og det trur eg er heilt rett. Det er viktig, og det kjem til å vera viktig for SV framover. Så må eg korrigera representanten frå Høgre på eit par punkt. SV har t.d. gått inn for felta Grane og Kristin i Nordsjøen. Men me har stilt krav. Me har stilt krav om at dei skal ha CO 2 ­frie gasskraftverk for å kunna bruka CO 2 ­en som trykkstøtte. Det har ingen andre vore med på. Det som kjenneteiknar SVs politikk, er at me set vis­ se vilkår knytte t.d. til miljø. Derfor har me vore glade for den CO 2 ­avgifta ein har hatt i Nordsjøen, for det har nemleg ført til at norsk miljøteknologi er i forkant i ver­ da. Statoil fekk nettopp ein pris for dette, og det var på grunn av CO 2 ­avgifta, sa den dåverande Statoil­direktø­ ren. Så SV har ein god politikk her! Øyvind Korsberg (FrP): Jeg skal ta en replikk på SV når det gjelder SVs støttespillere, nemlig frivillige miljøvernorganisasjoner. Vi i Fremskrittspartiet ønsker at disse organisasjonene skal bli tildelt økonomisk støtte på like kriterier, og at ikke skjønn, som enkelte hevder, trynefaktor og medie­ støy kan gi grunnlaget, slik som det er i dag. Natur og Ungdom er et eksempel på den ene siden, mens Norges Velforening, som mistet all sin støtte, er et annet eksem­ pel. Tidligere har SV vært kritisk, og i fjor fremmet de for­ slag om å be om en vurdering av gjennomgangen når det gjelder økonomisk støtte. Hvorfor har SV endret politikk på det området? Er det SVs støttespiller Natur og Ung­ dom, som for øvrig har sugerør i statskassen når det gjel­ der økonomisk støtte, som har bedt SV om å endre poli­ tikk på dette området? Hallgeir H. Langeland (SV): Det var eit kjekt spørs­ mål å få, for då får eg høve til å seia noko om kor mykje støtta til frivillige organisasjonar er kutta frå Regjeringas side. Det er verkeleg eit av dei negative punkta som ein ikkje har fått diskutert her i forhold til Regjeringas poli­ tikk, nemleg at ein kuttar på støtta til frivillige organisa­ sjonar og dermed gjer det vanskelegare for dei å driva med ein aktiv miljøpolitikk. Og det er vel sannsynlegvis denne regjeringas føremål. Så er det vel gjerne slik at Natur og Ungdom har eit sugerøyr inn i SVs politikk, men ikkje nødvendigvis eit svært stort sugerøyr inn i statskassa. Men SV er villige til å gå inn og diskutera retningsliner for tildeling av pengar og til å vurdera dette med frivillige organisasjonar. Det har me vore med på før, og det skal me gjerne vera med på igjen. Men då må det ikkje vera på Framstegspartiets premissar om at ein skal ta støtte frå ein del av organisa­ sjonane fordi dei har gjort ditt eller gjort datt. Men me kan gjerne ha ein open debatt om dette. Heilt til slutt må eg seia til Arbeidarpartiets replikk at me sjølvsagt støttar opp om lokale miljøsaker og lokale arbeidssaker, viss det gagnar landet. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Inger S. Enger (Sp): Jeg skal få trekke fram noen punkt som er sentrale for Senterpartiet i budsjettsammen­ heng. 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 984 La meg begynne med mikro­ og minikraftverk. Det er i tida -- jeg hadde nær sagt -- nå igjen. Etter krigen hadde vi 4 200 slike kraftverk i drift. Nå er det visstnok om lag 800. Fra statsrådens side er det blitt sagt at regelverket rundt etablering av små kraftverk skal bli enklere. Senterpartiet har nå fremma et forslag for å støtte opp om utbygging av mikro­ og minikraftverk. Vi kommer tilba­ ke til dette, for det er en veldig god idé. Vi mener det er nødvendig å opprette en tilskuddsordning til kompetan­ seutvikling for mikro­ og minikraftverk. Det burde settes av penger på NVEs budsjett der regionråd og aktuelle fagmiljøer i fylkene kan søke om midler for å drive kart­ leggings­ og veiledningsarbeid for mikro­ og minikraft­ verk. I tillegg til enklere regelverk vil det være tidsbespa­ rende og rydde mye usikkerhet av vegen for den enkelte utbygger. Senterpartiet ønsker også en sterkere satsing på alter­ nativ energi enn det Regjeringa legger opp til. Skal vi nå de nasjonale målsettingene om reduksjon i klimagassut­ slippene, er det nødvendig med en raskere overgang til mer miljøvennlig energibruk. Det er også nødvendig å gjøre energibruken mer fleksibel, slik at samfunnet blir mindre sårbart for nye strømkriser. Senterpartiet ønska å bruke mer penger til Enova. Vi mener at nivået på den statlige bevilgningen til Energifondet burde oppretthol­ des, slik at økningen fra nettariffen hadde blitt et ekstra tillegg. Derfor har vi 185 mill. kr mer å bruke. Disse pen­ gene burde brukes til en nasjonal satsing på bioenergi. Som nevnt er det et politisk mål å gå over til mer miljøvennlig energi. Bioenergi bør i denne sammenhen­ gen spille en viktig rolle. Det er miljøvennlig, det er for­ nybart, og det styrker grunnlaget for lokal verdiskaping og gir positive ringvirkninger for tradisjonell skogpro­ duksjon. Norges årlige bruk av bioenergi er i dag 6 pst. av sam­ la energiforbruk. Potensialet er betydelig høyere, men det forutsetter rammebetingelser som gir lønnsomhet både for dem som tar ut råstoff, for dem som skal produ­ serer varmen, og for dem som benytter den ferdige var­ men. I skogbruket avvirkes det for tida under halve tilveks­ ten hvert år, så råstoffgrunnlaget er til stede. Men vi mangler infrastruktur i fjernvarme, og vi mangler nok også tilstrekkelige politiske ambisjoner om å utvikle en verdikjede med utgangspunkt i norsk fornybart skogsrå­ stoff. Dessuten trengs det altså mer penger. Det bør gis tilskudd til offentlige bygg og næringsbygg, slik at de kan gjøre seg nytte av bioenergi. Det er også nødvendig å ha forutsigbare avgiftssystemer dersom det menes noe med at en vil styrke bioenergiens konkurranseposisjon. Forslaget om fritak for elavgift var sjølsagt gledelig for næringslivet, det vil jeg understreke. Men det er ikke noe godt eksempel på forutsigbare rammebetingelser for bio­ bransjen, og det har ført til en tilnærma investeringsstopp i bioenergiprosjekter. Husholdningene skal fra neste år betale inn mer pen­ ger til Enova. Det kan være greit nok, men da må det også være tydelig at de får noe igjen. Senterpartiet ønsker derfor en tilskuddsordning til husholdningene. Omleg­ ging til eller installering av vannbåren varme og over­ gang til pelletskaminer bør være tilskuddsberettiget. I til­ legg mener vi at det burde være en panteordning på gam­ le vedovner. Senterpartiet ønsker å legge vekt på å føre en miljøpo­ litikk som er basert på prinsippet om bærekraftig utvik­ ling. Det er viktig at miljøpolitikken er aktiv og forståe­ lig, og det må legges opp til lokal forvaltning i størst mu­ lig grad. Engasjementet til de mange medlemmene i fri­ villige organisasjoner er en viktig del av miljøarbeidet, og de må oppmuntres til videre innsats. Dette budsjettet gir dessverre signaler om at flere fri­ villige organisasjoner får kutt i støtte og også i «potter» som de kunne søkt om støtte fra. Det er synd. Ved å satse på frivillige organisasjoner får en som regel svært mye igjen for pengene. Det gjøres mye godt både praktisk og holdningsskapende arbeid i disse organisasjonene. Vi i Senterpartiet er veldig glade for opprettelsen av Kulturminnefondet -- akkurat det skal statsråden ha -- men vi ønsker at Kulturminnefondet skal være en viktig aktør i kulturminnevernet. Det kan det ikke bli med den fondsstørrelsen vi nå ser. Avkastningen er svært liten, sett i forhold til utfordringene i kulturminnevernet. En raske­ re oppbygging av kapitalen i fondet vil gi den nye orga­ nisasjonen mer penger til vernearbeid, slik at også Kul­ turminnefondet kan bli en viktig aktør i kulturminnever­ net, slik det var forutsatt. Til slutt vil jeg ta opp de forslagene Senterpartiet er alene om, eller står sammen med andre om. Dessuten vil vi støtte et forslag fra SV som er kommet på bordet i dag. Presidenten: Representanten Inger S. Enger har tatt opp de forslagene hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A): Senterpartiet sier at de er for utbygging av mer miljøvennlig energi. Mitt første spørsmål blir: Hva er det som er mer miljøvennlig enn utbygging av vannkraft? Som kjent gikk Senterpartiet imot utbygging av Otta. De ville ikke ha noen utbygging der. Nå kan det virke som om de er i ferd med å endre syn også der. NVE har lagt fram en prognose som viser at vi i 2010, med et tørrår, kan få 43 TWh for lite energiproduksjon her i landet. Er dette TWh som Senterpartiet skal dekke inn ved hjelp av vindkraft og bioenergi og mikro­ og mi­ nikraftverk, eller ser de at vi er nødt til å ta litt større grep for å dekke den ubalansen som nå er problematisk i Nor­ ge, og som fører til at folk har høye strømpriser, og at næringslivet sliter og mister konkurranseevne? Inger S. Enger (Sp): Det er helt riktig som represen­ tanten Klungland sier, at Senterpartiet er svært opptatt av miljø. Når det gjelder videre kraftutbygging, er det svært mye å hente når det gjelder mikro­ og minikraftverk og småkraftverk. Som jeg nevnte i stad, så var det 4 200 etter krigen, og nå er det bare 800 igjen, så her har vi mye ressurser å ta fram som vi faktisk har lagt litt øde. Jeg 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 985 mener at vi har store muligheter innenfor dette området. Dessuten er det viktig at andre fornybare råstoffer også får forutsigbare rammebetingelser, slik at folk kan tørre å satse. Det har vært vanskelig for mange å satse på bio­ energi, fordi man ikke vet noe om framtida -- det er en av grunnene. Dessuten er det også sikkert riktig for mange å satse på vind. Men summa summarum mener jeg at ved å spare, ved enøktiltak og de tingene vi foreslår, så er dette i orden. Øyvind Vaksdal (FrP): Nederst på side 26 i innstil­ lingen har Senterpartiet en særmerknad hvor de kritiserer budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeider­ partiet i revidert nasjonalbudsjett med hensyn til et kutt i bevilgningene til infrastruktur for gass. Der står det at det er «uheldig overfor de aktørene som arbeider med økt bruk av naturgass, at det gjøres slike kraftige kutt i lø­ pet av et budsjettår.» Jeg er selvfølgelig helt enig i den kritikken, og kunne gjerne forsterket den. Det står imidlertid i innstillingen i forbindelse med re­ vidert nasjonalbudsjett følgende når det gjelder dette kut­ tet: «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens for­ slag.» Jeg vil derfor spørre representanten Enger: Er hun uenig med sitt eget parti og sin representant i finansko­ miteen i denne saken? Og hadde det ikke vært bedre å reise denne kritikken innad i eget parti hvis det var tilfel­ let? Inger S. Enger (Sp): Jeg fant ikke fram til side 26 akkurat nå, men jeg er nok enig i at det er beklagelig at det er kutt på en del infrastruktur. Vi trenger penger både til infrastruktur og forskning. Når det gjelder hva Senterpartiet innad mener, er det ikke alltid man har tid til å diskutere alle detaljer, så det kan sikkert ha vært slik denne gangen også, det innrøm­ mer jeg gjerne -- det går fort i svingene i budsjettsam­ menheng. Men jeg tror nok at vi skal klare å forsvare det. Jeg beklager hvis Vaksdal syns det er sjenerende at Senterpartiet ikke tar alle sine debatter innad. Det kan være greit at det er så pass åpenhet om ting at en også kan tørre å ta ting utad! Hallgeir H. Langeland (SV): Senterpartiet har på ein del område etter mi oppfatning nærma seg SV i miljøpo­ litikken, og det er positivt. Senterpartiet og SV står jo saman om nokre forslag her i dag, m.a. panteordning på vedomnar og restaurering av Steinvikholm, som repre­ sentanten Enger var inne på. Eit par saker vil eg gjerne utfordra Senterpartiet på. Den eine saka gjeld den PCB­en som heng i lysarmatur­ ane rundt omkring, m.a. på skular, og som skal fasast ut innan 1. januar 2005. Eg kan ikkje forstå korfor Senter­ partiet ikkje skal vera med på å få Regjeringa til å komma med eit system som nettopp kan få vekk denne gifta og behandla henne på ein trygg måte. Det andre spørsmålet gjeld noko me veit er vanskeleg i Senterpartiet, nemleg allemannsretten og sikring av vik­ tige friluftsområde, som Arbeidarpartiet og SV står alei­ ne om i innstillinga. Korfor er det ikkje viktig for Senter­ partiet å sikra alle folk tilgang til vår frie natur? Inger S. Enger (Sp): Til allemannsretten: Senterpar­ tiet mener at allemannsretten står sterkt i det norske folk. Det er forresten noe som er spesielt for Norge, man opp­ lever ikke det samme i andre land. Det er veldig viktig at den står sterkt, og vi mener absolutt at den skal opprett­ holdes. Så når Langeland tar den vinklingen han gjør nå, kjenner ikke jeg meg helt igjen. Det som er klart, og det er vel det Langeland vil fram til, er at privat eiendomsrett også står sterkt i vårt parti. Men f.eks. når det gjelder strandsoner og oppkjøp av statlige bygninger og statlige områder, har vi alltid støttet fullt opp om det. Vi mener også det kan være spesielt viktig med noen spesielle retningslinjer i områder som er sterkt befolket. Men vi skal være klar over at mange ste­ der vil en bli glad hvis det blir noe mer trafikk enn det er nå! Presidenten: Replikkordskiftet er omme. May Britt Vihovde (V): Samarbeidsregjeringa fører ein langt betre, meir offensiv og meir framtidsretta miljø­ og energipolitikk enn noka tidlegare regjering og nokon annan mogleg regjeringskonstellasjon i dag. Samarbeidsregjeringa byggjer sin miljøpolitikk på målet om ei berekraftig utvikling. Verkemidla blir innret­ ta etter det gode Venstre­prinsippet om at forureinar skal betala. Det vil seia at ein i større grad legg opp til økono­ miske og marknadsbaserte verkemiddel som forpliktande avtalar, omsettelege kvotar, sertifikat og miljøavgifter. Energinæringa er blant Noregs viktigaste næringar. Både vasskraftressursane, olje­ og gassressursane og nye fornybare energikjelder gjer oss til ein leiande energile­ verandør i Europa. Norske fagfolk har også høg kompe­ tanse. Venstre er, som Kristeleg Folkeparti og Høgre, oppteke av at vi må kombinera rolla som ein stor energi­ produsent med å vera føregangsland innanfor miljøpoli­ tikken. Regjeringa legg difor opp til auka innsats på forsk­ ing og teknologiutvikling innanfor dette området. I til­ legg til å betra kunnskap og teknologi knytt til auka ut­ vinningsgrad på olje­ og gassfelta, er det viktig å forska på bruken av naturgass til energiføremål, hydrogen og fornybare energikjelder. Ein framtidsretta energipolitikk er ein politikk som også legg vegen open fram mot hy­ drogensamfunnet og gjennombrotet for nullutsleppstek­ nologien. I denne debatten meiner eg at det også er på sin plass å nemna at i budsjettinnstillinga for 2004 tek ein samla fi­ nanskomite til orde for ei vurdering av avgiftsfritaket for hydrogenbilar. For elbilar er det i Noreg innført ordnin­ gar med gratis offentleg parkering, fritak frå bomavgift og fritak frå eingongs­ og årsavgift. I tillegg er det innført 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 986 lågare avgiftsgrunnlag ved bruk av elbil som firmabil, og for kjøp av nye elbilar blei det frå 1. juli i fjor innført nullsats når det gjeld meirverdiavgift. Eit liknande av­ giftsfritak for hydrogenbilar vil òg kunna vera med på å gjera Noreg til eit føregangsland innanfor nullutslepps­ teknologi bygd på hydrogen. Venstre er svært nøgd med at eit samla storting stiller seg bak denne typen framtids­ retta miljøsatsing. I budsjettet for 2004 blir tilskota til vern av skog auka betydeleg. Arbeidet blir intensivert, noko som er nødven­ dig dersom vi skal koma opp på eit internasjonalt ansten­ dig nivå på vern. Sverige og Finland har gjennomført til­ tak som sikrar vern av fire til fem gonger så store areal som oss, og vi klarer ikkje å nå opp til dette nivået utan å tenkja nytt. Eg vil særleg trekkja fram auka fokusering på frivillig vern og moglegheita til å vurdera vern av skog i statleg eige som to tiltak som kan auka areala berakteleg. Det er likevel viktig å ikkje la einsidig fokusering på are­ al gå ut over behovet for å verna artsmangfald og det fag­ lege innhaldet i verneplanar. Regjeringa sin innsats innan miljøpolitikken viser ik­ kje berre igjen i det budsjettet vi i dag skal vedta. Å ta globalt ansvar ved eit historisk høgt bistandsbudsjett er òg å ta på alvor dei miljøutfordringane som mange fatti­ ge land står overfor. Å vera med på å løysa miljøutfor­ dringar i andre delar av verda er faktisk òg eit viktig bi­ drag for å ta på alvor våre eigne miljøutfordringar. Lufta er til for alle, får vi håpa, og forureining kjenner ingen landegrenser. Miljøpolitikk handlar om livskvalitet og helse i dag og i framtida. Arealvern, kollektivtrafikk, stans i skadelege utslepp, ein berekraftig energipolitikk basert på forny­ bare kjelder og internasjonalt forpliktande samarbeid er viktige ingrediensar i Venstre sin miljøpolitikk. Stats­ budsjettet for 2004, fremja av Samarbeidsregjeringa, vi­ ser at Venstre sine prioriteringar er ivaretekne. Eg vil seia at ved det budsjettforliket som vi har fått med Arbeidarpartiet, er denne innsatsen ikkje svekt, men kanskje litt styrkt. I Venstre var vi veldig godt nøgde med det statsbudsjettet som Regjeringa la fram, og det er ikkje blitt ei svekking innanfor dette området ved den budsjettavtalen som vi har i dag. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A): Venstre har satt seg som mål å styre olje­ og gasspolitikken i Norge. Fram til nå har vi hatt en sameksistens mellom oljenæringen og fis­ kerinæringen. Spørsmålet blir: Hva er det som gjør at Venstre med tre statsråder og to stortingsrepresentanter kan sette seg i en posisjon som gjør at de har fått dette overmotet som de gjennom sitt landsstyremøte viste at de hadde? Betyr det at Venstre vil stå på sitt både i forhold til Lofoten og Barentshavet, eller betyr det simpelthen at Venstres representant Vihovde er lei eller trøtt av å sitte på Stortinget, og ønsker å reise hjem? May Britt Vihovde (V): Venstre har gjennom heile si historie vore villig til å ta ansvar, vore opptatt av å få fram resultat og få gjennomført sin politikk. Same kor mange representantar vi er i denne salen, er det faktisk det vi gjer. Vi er med og tek ansvar, vi er med og viser samarbeidsvilje og kompromissar for å få fram dei gode løysingane og for å få gjennomført Venstre sin politikk. Det trur eg faktisk at Venstre sine veljarar er ganske godt nøgde med. No ligg denne saka i Regjeringa, dei jobbar med ho. Kva som vil koma ut av det, får vi venta og sjå i neste veke når konsesjonstildelinga skal skje, og også når oljemeldinga kjem til våren. Då vil ein få sjå kva Venstre har fått gjennomført av sin politikk, og kva Kristeleg Folkeparti og Høgre har fått gjennomført av sin politikk. Hallgeir H. Langeland (SV): Representanten Vihov­ de sa at budsjettet for så vidt ikkje var svekt gjennom for­ liket. Men realiteten er at frå eit tynt miljøprosjekt og energiprosjekt som kom frå Regjeringa, har forliket med Arbeidarpartiet ført til kutt på mange felt. Spørsmålet er om det er slik at samarbeidet med Arbeidarpartiet har forbetra miljø­ og energibiten sett frå ståstaden til Ven­ stre? Er det det de seier? Det andre spørsmålet er knytt til Venstre sin posisjon i Regjeringa, som vi har lese i avisa. Det er klart at viss Venstre meiner det som står der, er det mange utanfor huset og i huset som har den same politikken som Ven­ stre. SV vil jo støtta ei line som er meir restriktiv enn den Venstre ser ut til å gå for. Spørsmålet er om det er slik at det finst ei grense utover Lofoten når det gjeld boring i nord. Burde ein ikkje heller, som SV, satsa på auka ut­ vinningsgrad? May Britt Vihovde (V): Som eg avslutta mitt inn­ legg med, var Venstre veldig godt nøgd med det stats­ budsjettet som Regjeringa la fram. Det er faktisk ei histo­ risk miljøsatsing i budsjettet, både på kollektivtrafikk, forsking, alternative energikjelder, arealvern og bistand. Det er ikkje blitt vesentleg svekt ved denne budsjettavta­ len som vi har fått på plass, når ein ser på totaliteten. Eg vil gjerne gjenta det som eg sa til representanten Klungland. Venstre tek ansvar, Venstre vil ha resultat, Venstre kompromissar. Venstre og Sosialistisk Venstre­ parti kan faktisk vera einige om miljøpolitikken, men forskjellen er at mens Sosialistisk Venstreparti sit og skriv resolusjonar og prøver å marknadsføra dei, leverer Venstre resultat ved å ta ansvar i regjering og ved å finna fram til gode kompromiss til beste for miljøet. På lang sikt trur eg at miljøet tener best på Venstre sin politikk. Rolf Terje Klungland (A): Det sier litt om klimaet i regjeringsapparatet når det er slik at man må vente til vå­ ren for å se hvem som er seierherren av Venstre, Kriste­ lig Folkeparti og Høyre i forhold til både petroleumsvirk­ somhet og miljøpolitikk. Men det er altså ikke Arbeider­ partiets problem, det er en utfordring for Regjeringen. Alt tyder imidlertid på at dette spørsmålet allerede til dels er avklart, i og med at Venstre har gått ut så bastant som de har gjort. Det var egentlig det jeg spurte om og ønsket svar på. Det er slik at det i forhold til olje­ og gassproduksjonen altså er ført en industripolitikk i Norge 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 987 som både har ført til store og nødvendige inntekter og har vist seg å eksistere bra i forhold til miljøutfordringene. Er det da slik at Venstre i det hele tatt ikke vil vurdere (pre­ sidenten klubber) åpning av nordområdene i forhold til industriteknologi og videreutvikling av den? Presidenten: Presidenten vil bemerke at taletiden for replikkene er 1 minutt. May Britt Vihovde (V): Når representanten Klung­ land snakkar om at ein må venta til våren for å sjå kva Kristeleg Folkeparti, Venstre og Høgre eigentleg meiner, kjem det iallfall klart fram at representanten Klungland kjem frå eit parti som aldri har vore vant til å samarbeida, men som kan fremja sitt og seia sitt her og no, medan andre set seg ned og diskuterer og har ein god dialog. Eg håpar verkeleg at Sosialistisk Venstreparti lytta på det litt arrogante i det som kom fram. Vi er opptatt av å leggja fram ei oljemelding, vise fram ein heilskapleg politikk, og ikkje levera han stykke­ vis og delt. Eg svarte representanten Klungland slik at det er faktisk ikkje matematikk som avgjer om ein er vil­ lig til å ta ansvar, det er om ein er villig til å kompromis­ sa, og om ein er villig til å samarbeida. Det resultatet skal representanten Klungland få sjå når Regjeringa legg fram si melding. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Steinar Bastesen (Kp): Vi behandler i dag budsjettet for Miljøverndepartementet. Jeg må spørre, ettersom vi har miljøvernministeren i salen, hva miljøvernministeren tenker å gjøre med de introduserte artene som vi har på norskekysten. Vi har en art som ble satt ut av russerne i 1964, som kalles kongekrabbe. Vi har utallige arter som kommer med ballastvann fra andre områder av verden, og som slippes ut i norske farvann. Hva har han tenkt å gjøre med det? Er det nok bare å reise ut i verden og si til de andre landene at vi skal ikke ha introduserte arter i de andre landene, mens vi godtar at de introduserte artene kommer til Norge i stort monn? Det må jeg stille spørs­ mål om. Vi opplever i dag at protestindustrien får en del pen­ ger som vi her i stortingssalen bestemmer. Det er organi­ sasjoner som motarbeider den politikken som vi vedtar i Stortinget, og som vi går inn for. De samme organisasjo­ nene får penger fra Stortinget for å motarbeide oss. Kan vi være bekjent av det? Vel, det bestemmer vi. Kystpartiet var det første partiet som tok opp dette med oljetransport og oljeutvinning. Allerede i 1998 be­ gynte vi å mase om dette. Nå virker det som om det er flere i stortingssalen som har forstått poenget. Det har iallfall protestindustrien, for de har lagt seg på vår linje og sier at dette er deres ære. Det er det slett ikke. Vi har tatt det opp flere ganger. At vi har fått en slepekapasitet på tankbåter som seiler nedover langs kysten, er vår for­ tjeneste. For de andre partiene og Regjeringen har for­ stått at det er et alvorlig problem når vi har opptil 19 tankbåter samtidig utenfor kysten. Det er veldig vanske­ lig å ikke ta det alvorlig. Det foregår en oljeutvinning i Barentshavet i dag. Det er Russland som utvinner olje der. Vi i Norge skal ta stil­ ling til om det skal utvinnes olje utenfor Lofoten og i Ba­ rentshavet. Etter det som er meg fortalt, skal det skje rundt den 15. desember. Vi i Kystpartiet legger oss på den linjen som Norges Fiskarlag har lagt seg på, at det ikke bør være boring utenfor Lofoten, men at vi tillater boring i Barentshavet, for der foregår det en utvinning al­ lerede. Spørsmålet er om vi skal ha noen innvirkning på den boringen i det hele tatt ved tilstedeværelse. Forsvarssjefen har sagt at det å vise flagget ikke er det viktigste, det er evnen til å vise flagget. Er dere klar over hva det betyr? Hvis man har evne til å vise flagget, skal det jamstilles med det å vise flagget. Evne til tilstedevæ­ relse skal altså jamstilles med det å være til stede. Det kan ikke gå opp i opp. Vi må være til stede. Vi må vise flagget. For vi rår over et område som er sju ganger stør­ re enn våre landområder. Og på landområdet -- der skal vi være til stede. Men vi skal altså ikke være til stede på havet. Så vi må ikke falle for fristelsen å jamstille evne til tilstedeværelse med tilstedeværelse. Vi begynte i 1998, som jeg sa, å mase om å komme på Norne­skipet, som utvinner olje utenfor Sandnessjøen. Jeg har vært der. Men det tok mange år, det tok fem år før jeg kom dit. Det er vel den tiden det tar å få bygd og finansiert et nytt oljevernfartøy som det jeg var om bord i. Vi er et av de meget få land i verden som har et spesial­ bygd fartøy. Og det er flere på tur. Synnøve Konglevoll (A): Det som ligger til grunn for behandlinga av energi­ og miljøbudsjettet, er at det i år er inngått et budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Selv om vi som det største opposisjons­ partiet har som vår klare målsetting å få skiftet ut dagens høyredominerte regjering etter valget, betyr ikke det at vi ikke skal prøve å gjøre alt vi kan for å dempe den høy­ redreininga av samfunnet som Regjeringa driver med. Derfor er vi glad for at vi har fått et budsjettforlik i år, fordi det betyr en sterkere innsats mot arbeidsledighet og en styrking av velferdspolitikken. Det betyr likevel ikke at vi er 100 pst. fornøyd med det budsjettet vi skal vedta i dag. Tvert imot: Også når det gjelder Miljødepartementets budsjett og i energipoli­ tikken, er det saker der vi står langt fra hverandre. Jeg vil nevne to eksempler. Det første gjelder elavgiften. Den omlegginga av elavgiften som Regjeringa legger opp til, der vi først skal fjerne hele elavgiften for næringslivet for så å innføre en ny modell 1. juni, vil bety et kraftig tilba­ keslag for hele fjernvarmenæringa. Derfor foreslo Ar­ beiderpartiet i sitt alternative budsjett at vi burde videre­ føre dagens elavgift til 1. juli. Når det så ikke gikk, me­ ner vi at det i det minste ville være viktig å få til mer for­ utsigbarhet enn det Regjeringa legger opp til. Regjeringa har så langt lagt opp til at den nye modellen skal legges fram i revidert budsjett, behandles i slutten av juni i Stor­ tinget og så innføres et par uker etterpå. Det er et opplegg som vil bety lite forutsigbarhet. Derfor har vi i innstillin­ 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled Trykt 8/1 2004 2003 988 ga i dag fremmet et forslag der vi ber Regjeringa fremme en egen sak om utforminga av den nye modellen for el­ avgift i næringslivet så raskt som mulig, og senest innen 1. april 2004. Da kunne Stortinget fått behandlet dette som en egen sak, og det ville vært mye bedre enn å la næringslivet leve i uvisshet helt fram til revidert budsjett er vedtatt. Den andre saken er Kartverket. Allerede høsten 2001 startet Regjeringa på det som ikke kan ses på som annet enn en nedbygging av Kartverket. Den gang var det et flertall, der også Fremskrittspartiet var med, som presset fram at noe ble rettet opp i revidert budsjett. Men høsten 2002 foreslo Regjeringa å reversere denne økninga. Så, våren 2003, behandlet Stortinget kartmeldinga. Nå hadde Fremskrittspartiet snudd og gav Regjeringa full tilslut­ ning til ytterligere kutt og oppsigelser og nedlegging av fylkeskartkontor. Arbeiderpartiet mener at kart er en grunnleggende infrastruktur som staten må ta ansvaret for. Vi er svært bekymret for det som nå skjer i Kartverket. Vi vet ennå ikke hvor mange som vil sies opp, men det er antakelig­ vis over 100 personer. Alle som blir sagt opp, har krav på lønn i seks måneder, og deretter vil om lag 85 pst. ha krav på ventelønn. Kartverket vil derfor i 2004 sitte med kostnader på titalls millioner kroner knyttet bare til over­ tallige, til oppsagte og til husleiekontrakter. Arbeiderpar­ tiet hadde derfor håpet å få gjennomslag for at Regjerin­ ga i revidert budsjett burde komme tilbake med en vurde­ ring av behovet for omstillingsmidlene. Det vi har opp­ nådd, er at regjeringspartiene har kommet oss litt i møte i den flertallsmerknaden vi har i innstillinga, og vi vil føl­ ge nøye med på hva som skjer i Kartverket framover. I Miljøverndepartementets budsjett har vi innenfor den vedtatte rammen fått til noen små endringer. Det er ikke snakk om de store beløpene, men det er viktige end­ ringer likevel. Jeg vil av hensyn til tida begrense meg til å nevne tre av dem. Det første er Grønn Hydrogen på Notodden. Vi i Ar­ beiderpartiet er veldig glade for at vi endelig har fått til en statlig bevilgning til dette spennende og framtidsrette­ de prosjektet. Det andre er økningen på 2,5 mill. kr til Kap. 1427 post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak. Da vi hadde høring i komiteen, var det et entydig signal fra miljøbevegelsen om at det kuttet Regjeringa hadde foreslått, var veldig bekymringsfullt, og at det var veldig viktig at Forum for Natur­ og Friluftsliv ikke ble svekket. Jeg er derfor vel­ dig glad for at vi innad i budsjettforliket har fått til en øk­ ning på dette området, og at flertallet gjør det helt klart at FNF ikke skal svekkes. Det tredje jeg vil nevne, er Grønn Hverdag. Det er 17 frivillige organisasjoner som står bak Grønn Hverdag. Grønn Hverdag gir informasjon overfor forbrukere om mobiliseringsarbeidet i kommunen, i lag og foreninger og på arbeidsplasser. De endringene Regjeringa opprin­ nelig hadde foreslått, kunne ført til at Grønn Hverdag måtte ha sagt opp inntil halvparten av de ansatte, og det kunne rammet spesielt de ansatte ute i fylkene. Jeg er derfor veldig glad for at vi har fått til en økning på 2 mill. kr, og at vi har en merknad som sier klart at aktiviteten til Grønn Hverdag skal fortsette på om lag samme nivå i 2004 som i 2003. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Øyvind Halleraker (H): Regjeringen la i høst fram et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse. Re­ gjeringens politikk for å skape og sikre arbeidsplasser gjennom moderat lønnsvekst, lav rente og konkurranse­ dyktig krone gir nå resultater. Regjeringen er altså opptatt av at det foregår en posi­ tiv fornyelse i samfunnet generelt, men også innenfor næringslivet, og av å kunne bidra til nyskaping og utvik­ ling og derigjennom legge grunnlaget for framtidige ar­ beidsplasser. Særlig innenfor energiforskning er dette viktig, fordi utviklingspotensialet er enormt. I Høyre mener vi at det må være en høyt prioritert oppgave å legge til rette for industriell utvikling for å få mer ut av olje­ og gassressursene. Verdiene vil etter hvert som ressursene blir mer marginale, bli skapt gjennom ny teknologi og kompetanse. Dette vil kreve økt innsats på forskning og teknologi­ utvikling. Det er derfor svært gledelig at energiforskning får et betydelig løft i dette budsjettet, ja faktisk i størrel­ sesorden 22 pst. Hele 315 mill. kr er for 2004 satt av til energiforskning, hvorav 50 mill. kr av dette er knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk, eller, rette­ re sagt, CO 2 ­håndtering, som er et mer dekkende begrep. Både renseteknologi, hvor avgasser utnyttes til andre in­ dustrielle formål, og utskillelse av CO 2 og nyttiggjøring av denne til f.eks. trykkstøtte i forbindelse med reservo­ arutnyttelse er svært interessant. På begge disse områdene gjøres det spennende fram­ skritt som kan bety mye for innenlands utnyttelse av den enorme ressursen gassen representerer for nasjonen. Jeg tror jeg har hele komiteen med meg når jeg sier at vi ser med spent forventning på utviklingen av pilotprosjektene som nå er på trappene. Budsjettforliket lover også godt for realisering av inn­ ovasjonssenteret for innenlands bruk av gass til industri­ elt formål i Grenland. Endelig løsning knyttet til infra­ struktur for gasstransport er ennå ikke på plass, men må løses i nært samarbeid mellom myndighetene og indus­ trien. Det er flertallets uttalte oppfatning. Haleproduksjon og økt reservoarutnyttelse er forsk­ ningsområder som flertallet i komiteen ønsker skal være prioritert. Det bør være et mål å øke utvinningsgraden på sokkelen fra dagens gjennomsnitt på 44 pst. til 50 pst. Her ligger det store samfunnsøkonomiske gevinster som det er helt avgjørende at vi får realisert hvis vi skal greie å oppnå den langsiktige utviklingsbanen som ble lansert i oljemeldingen. Skatteincentiver kan også bli et viktig virkemiddel i denne sammenhengen. Den brukerstyrte forskningen som skjer gjennom OG21 og nå nyskapningene PETROMAX og RENERGI, er alle viktige for å bidra til utvikling og kommersialise­ ring av framtidsrettet energi­ og miljøteknologi. Et stort Forhandlinger i Stortinget nr. 66 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled S 2003--2004 2003 989 (Halleraker) flertall i komiteen har pekt på nødvendigheten av at våre universitets­ og forskningsinstitusjoner spiller en sentral rolle for å sikre kompetansebredde og beholde det ver­ densledende kompetansenivået som er etablert innenfor petroleumssektoren her i landet. Dette henger selvsagt også sammen med at prospekti­ ve arealer tildeles for ny lete­ og utvinningsaktivitet. Derfor er det avgjørende at Barentshavet gjenåpnes for aktivitet snarest, og etter min og Høyres mening at bl.a. Nordland 6 blir med i 18. konsesjonsrunde. Det er kjent at regjeringspartiene hver for seg har litt ulikt syn på det­ te. Jeg har imidlertid stor tro på at man finner fram til en balansert løsning som alle kan leve med. Til slutt: Stortinget har ved flere anledninger pekt på de store NO x ­utslippene som stammer fra småskipsfar­ ten, og de relativt enkle tiltak som kan gjennomføres for å få redusert utslippene drastisk og slik bidra til at måle­ ne i Gøteborg­protokollen nås. Budsjettforliket inne­ bærer 10 mill. kr avsatt til dette formålet, noe som er gle­ delig, fordi oppgradering av eksisterende skipsmotorer både er svært kostnadseffektivt og miljøeffektivt. Øyvind Korsberg (FrP): Mye av det vi gjør i bud­ sjettet, har for så vidt en tradisjon over seg, og en av de tradisjonene er at Regjeringen, når den kommer med sitt statsbudsjett, kutter i bevilgningen til kalking. Så er også tradisjonen her i landet -- iallfall har det vært slik tidlige­ re -- at opposisjonen, eller det partiet som samarbeider med Regjeringen, har klart å bremse på en del av skade­ virkningene og fått bevilgningen tilbake til fjorårets nivå. Det har skjedd helt uavhengig av hva slags sengepartner eller budsjettsamarbeidspartner regjeringen har hatt. Denne gangen skjedde det ikke, fordi det var Ar­ beiderpartiet som fikk til et samarbeid med Regjeringen i og med at Regjeringen ikke ønsket et reelt samarbeid med Fremskrittspartiet. Jeg synes det er ganske underlig at Arbeiderpartiet ikke ville kjempe for å bevilge mer penger til kalking. Man klarte å få til lusne 3 mill. kr, som i realiteten ikke betyr så spesielt mye, og man har da kuttet bevilgningen med 12 mill. kr i forhold til fjoråret. Spesielt underlig blir det når Arbeiderpartiet sammen med Fremskrittspartiet, SV, Senterpartiet og Kystpartiet i revidert nasjonalbudsjett gikk imot det kuttet på 20 mill. kr som Regjeringen den gangen foreslo. Da var merknadene og kommentarene fra Arbeiderpartiet gans­ ke sterke og ganske kritiske. Men det varte bare noen måneder, og så gikk man frivillig med på å kutte mye av bevilgningen. Jeg må si at jeg er skuffet over at Arbeiderpartiet ikke hadde guts nok i forhandlingene til å få dette på plass. Det virker nesten som om jobb nr. 1 for Arbeiderpartiet er ikke å ta ansvar. Det er viktig når det gjelder bevilg­ ningen til kalking, at man har forutsigbare og litt lange rammer når man holder på med dette arbeidet. Det har også miljøvernminister Brende tidligere vært enig i og uttalt seg om. Det som er resultatet nå, er at mye av det arbeidet som er gjort, er bortkastet. Som det ble sagt i høringen fra Norges Jeger­ og Fiskerforbund: Man slår av respirato­ ren midt under behandlingen, og pasienten dør. Jeg håper bare at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene når man kommer til revidert nasjonalbudsjett, retter opp en del av de skadevirkningene som er gjort på dette området. Hvis ikke skal vi hjelpe dem med et par gode ideer. Når det gjelder tradisjon, er også dette med Statens kartverk en gjenganger i budsjettet. Vi behandlet i vår «Norge digitalt». Der var det et flertall for å få til en ef­ fektivisering og skarpstilling av Statens kartverk, og det syntes jeg var riktig. Det har vi ønsket tidligere, men man har ikke fra Regjeringens side klart å somle seg til å leve­ re en melding før i fjor, da den endelig kom. Det var på tide at den kom, slik at man fikk gjort det. Vi har ikke vært med på å kutte bevilgningen tidligere, rett og slett fordi vi ville ha en gjennomgang av Statens kartverk før man la opp de langsiktige bevilgningene. Da det ble gjort, var vi fornøyd. Og vi ble ganske for­ undret over at man under budsjettforhandlingene mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene kuttet ytterligere 10 mill. kr ut fra det som var levert fra Regjeringens side. Hvem som har æren eller skylden for det, hadde det vært litt interessant å vite. Er det Arbeiderpartiet som har for­ langt dette kuttet, stiller det seg i et veldig merkelig lys med hensyn til hva som har vært både sagt og gjort tidli­ gere. Er det Regjeringen som har kommet med kuttet på 10 mill. kr, er det også ganske underlig i og med at vi nettopp har behandlet en kartmelding, og Regjeringen burde forholdt seg til de langsiktige strategiene som det da ble lagt opp til. Jeg forventer at miljøvernministeren med bakgrunn i den meldingen vi behandlet, i sitt inn­ legg avklarer hvordan man har kommet fram til at be­ vilgningen skulle reduseres med 10 mill. kr. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Dersom vi skal få til en bærekraftig utvikling og samtidig opprettholde dagens velferdsnivå, må miljøpolitikken gjennomsyre all poli­ tikk. Dette er slått fast i Norges nasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling. Utfordringen nå er å la dette få betydning. Samfunnet må ta hensyn til naturens tålegren­ ser, og alle aktiviteter må planlegges ut fra en kretsløps­ tankegang. En slik omlegging krever imidlertid langsik­ tig planlegging og deltakelse fra alle grupper i samfun­ net. Jeg må dessverre konstatere at her har vi langt igjen. Den overfladiske og lukkede behandlingen Nasjonal Agenda 21 fikk i Stortinget, illustrerer og bekrefter dette. Det er trist, men uansett er det faktisk en start på noe bedre. En sen start, må jeg minne om. Det tok altså 13 år etter Rio å få på plass Norges Nasjonal Agenda 21. Etter en så lang forberedelsestid burde vi ha kommet lenger, men handlingsplanen bør definitivt konkretiseres og tall­ festes bedre, så den kan bidra til å endre de regulære poli­ tiske plan­ og budsjettprosesser i en mer bærekraftig ret­ ning. Arbeidet med miljøindikatorer, forsking og overvå­ king av natur må styrkes, også i budsjettene. Tilsvarende er det behov for å styrke både det regionale og det lokale arbeidet med omlegging av produksjons­ og forbruks­ mønster. Økt støtte til LA 21­arbeid i kommunene kan motvirke at arbeidet stopper opp på grunn av svak kom­ 66 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 990 muneøkonomi. Det er behov for prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt informasjons­ og opplæringstiltak, hvor det i et framtidsperspektiv er spesielt viktig med tiltak rettet mot skoler og barnehager. SV ønsker derfor å opprette et lokalt investeringspro­ gram for Lokal Agenda 21, men dessverre kommer ikke det til å få flertall i denne salen. I budsjettsammenheng begynner det å bli en floskel å gjenta at framtidens energikilder er fornybare. Dessverre er ikke politikken i tråd med dette utsagnet, og derfor er det en floskel. Jeg er derfor nødt til å understreke behovet for en omlegging til en mer miljøvennlig og helhetlig energi­ og transportpolitikk for å få kontroll over foru­ rensing og for å skape arbeidsplasser. Miljøtiltak og transport­ og energiomlegging må gå hånd i hånd, og del­ takelse på dette området fra Enova, SFT og Grønn Stat er sentralt og må prioriteres. Det er grunnlag for å øke de nasjonale målene på dette området betydelig. Staten må også ta ansvar sammen med industrien for å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi, og SV mener at SFT bør ha en mye mer pågående og aktiv rolle. SV øns­ ker derfor at SFT skal få midler til et miljøteknologipro­ gram. En åpenbar kandidat til å få støtte fra et sånt pro­ gram er skrapjernbedriften Fundia i Mo i Rana -- Norges største punktutslipp av kvikksølv. Et renseanlegg her vil koste mellom 50 mill. og 100 mill. kr. Det er kostnader som bedriften etter eget utsagn ikke kan dekke uten statlig bi­ drag. Det er klart at skrapjernverdikjeden i Norge må ut­ redes med hensyn til skjerpede miljøkrav for å sikre at kvikksølv og andre miljøgifter fjernes. Men samtidig må det også gjøres tiltak som kan bedre situasjonen, spesielt med hensyn til kvikksølvutslipp, og derfor må vi få til et statlig bidrag til renseanlegg ved Fundia i Mo i Rana. Det er igjen uklarhet om restaureringsprosjektet ved borgruinen Steinvikholm i Nord­Trøndelag. I 2003 bevil­ get Stortinget, etter forslag fra Regjeringen, 2 mill. kr til disse arbeidene. Miljøvernministeren sa i en pressemelding den 3. oktober 2002: «Jeg ønsker at ruinene på Steinvikholm kan bli re­ staurert så fort som mulig, slik at publikum igjen kan få gleden av opplevelsene i ruinene og historiene disse forteller.» Det burde derfor ikke være uklart. Fortidsminneforeningen, som eier borgruinen og fore­ står arbeidene, har behov for anslagsvis 2 mill. kr hvert år de neste fire årene for å kunne fullføre den pågående restaureringen. Restaureringsarbeidene på Steinvikholm må derfor følges opp med tilstrekkelige bevilgninger, slik at miljøvernministerens målsetting om å få borgen restaurert «så fort som mulig» kan nås. Skal denne typen løfter, målsettinger og flertall ha troverdighet, må det også avsettes konkrete beløp i budsjettet. Det ble ikke gjort i årets budsjettforlik. Det er på denne bakgrunn at SV i dag fremmer følgen­ de forslag: «Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med stats­ budsjettet for 2005 komme med forslag om bevilgning til fortsatt restaurering av Steinvikholm.» Jeg vil oppfordre de øvrige partiene til å stemme for forslaget. Statsråd Einar Steensnæs: Vårt land har et stort pri­ vilegium gjennom en rik tilgang på fornybare energikil­ der. Vannkraften har lagt et solid grunnlag for nærings­ liv, velferd og bosetting i alle deler av landet. Men vi har også store muligheter når det gjelder de nye fornybare energiressursene, ikke minst når det gjelder vindkraft og bioenergi. Regjeringen har klare ambisjoner om en forsterket satsing på disse ressursene. Regjeringen gikk i budsjettet for 2004 inn for å forsere satsingen på omlegging av energibruk og energiproduksjon gjennom å øke de sam­ lede inntektene til Energifondet. Etter budsjettforhandlingene ligger det fortsatt inne en økning i inntektene til Energifondet på om lag 95 mill. kr for 2004. Totalt er det i 2004 satt av om lag 565 mill. kr til nye fornybare energikilder og energieffektive teknolo­ gier og tiltak. Inntektsøkningen kommer gjennom at på­ slaget på nettariffen øker med 0,5 øre/kWh. Jeg har med tilfredshet registrert at et flertall i energi­ og miljøkomiteen mener potensialet for omlegging av ny fornybar energi er betydelig, og at det kreves en økt sat­ sing på området. Betydningen av dette ble også tydelig­ gjort gjennom kraftsituasjonen i fjor vinter. Norge er en energistormakt i Europa. Vi har anslags­ vis halvparten av oljereservene og en firedel av natur­ gassreservene i EØS­området. Vi er den sjette største vannkraftprodusent i verden. Vårt næringsliv har utviklet en energirelatert kompetanse i verdensklasse. Utfordrin­ gene i energipolitikken er å videreutvikle dette solide fundamentet. Om få år vil den samlede produksjonen av olje og våt­ gass falle fra dagens høye nivå. Salg av gass er derimot inne i en formidabel vekstperiode. Vi forventer mer enn en dobling av salget fra 2001 til 2010. Investeringsnivået i næringen er på et høyt nivå, men det forventes å falle betydelig i siste halvdel av dette tiåret. Målet i petroleumspolitikken er å nå den langsiktige utviklingsbanen. De funn som er gjort på norsk sokkel, er i stor grad utbygd. For å nå utviklingsbanen er hovedopp­ gaven derfor å påvise de uoppdagede ressursene og å få realisert ressurspotensialet i eksisterende felt. En klar forutsetning er at selskapene får god tilgang til prospek­ tivt areal. Videre må vi gjøre mest mulig av ressursbasen lønnsom. Lavere kostnadsnivå og sterkere fokusering på økt utvinningstiltak er sentrale elementer i så måte. Skal vi oppnå dette, er fjerning av betydelige kostnadsdrivere, bruk av mer effektiv teknologi og effektivisering av ar­ beidsprosesser en nødvendighet. Disse tiltakene vil bidra til at prosjekter på norsk sokkel forblir et attraktivt inves­ teringsobjekt for oljeselskapene. For å stimulere til utvikling og spredning av ny og mer effektiv teknologi er det viktig at også myndighetene deltar aktivt. Det nye programmet PETROMAKS lanse­ res for å styrke forskningen knyttet til leting og økt utvin­ ning. Regjeringen vil, som tidligere varslet, komme tilba­ ke til Stortinget med en vurdering av modeller for den of­ 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 991 fentlige finansieringen av petroleumsforskningen til vå­ ren. Forrige ukes tildelinger i forhåndsdefinerte områder viser en spennende blanding av etablerte selskaper og nye aktører. Gjennom denne tildelingen har jeg også sik­ ret meg at areal som ikke blir aktivt utforsket og brakt fram til en beslutning om utbygging, skal tilbakeleveres og gjøres tilgjengelige for andre selskaper. I de mindre modne områdene på kontinentalsokkelen er det fortsatt gode muligheter for å gjøre nye, store funn. Gjennom 18. konsesjonsrunde, som omfatter både Nord­ sjøen og Norskehavet, vil jeg gi selskapene tilgang til nytt prospektivt areal. Det er også viktig å se på de muligheter som utvikling av nye energiteknologier har på lengre sikt. Regjeringen gikk i budsjettet for 2004 inn for å øke midlene til energi­ forskning med om lag 62 mill. kr, etter budsjettforhand­ lingene er økningen på 56 mill. kr. Økningen fordeler seg hovedsakelig på de nye store programmene RENERGI -- forskning for fremtidens rene energisystemer -- og petroleumsprogrammet PETRO­ MAKS. Regjeringen har fått tilslutning til forslaget om å øke forskningen knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk med 30 mill. kr. Dette er i tråd med Stor­ tingets samtykke til behovet for forsert utvikling av tek­ nologi for gasskraft med CO 2 ­håndtering. Det ligger også inne i budsjettet en betydelig satsing på hydrogen som energibærer. En satsing på hydrogen i Norge vil kreve et nært samarbeid med internasjonale ak­ tører og initiativ. I den forbindelse er det viktig at Norge er kommet med i det nye internasjonale partnerskaps­ samarbeidet IPHE. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A): I et demokrati er åpenhet viktig, både fordi omverdenen skal vite hva som foregår, og for at demokratiet i seg selv skal kunne ta stilling til forskjellige meninger og ståsteder. Det er derfor overraskende at SFT har fått munnkurv i forhold til det de mener om oljeproduksjonen, petrole­ umsvirksomheten, i nord. Hva er statsrådens grunnlag for å hindre at SFT kommer fram med sine meninger, og vil SFTs syn bli offentliggjort? Statsråd Einar Steensnæs: I alle disse viktige spørs­ målene har Regjeringen lagt betydelig vekt på maksimal åpenhet. Det gjelder ikke minst ULB, hvor til og med mine e­postmeldinger og alt som har vært av korrespon­ danse, har blitt stilt åpent. Alle høringsuttalelser til ULB ligger på Olje­ og energidepartementets hjemmeside og kan studeres der. Når det gjelder 18. konsesjonsrunde, er det en rekke forhold både når det gjelder Regjeringens behandling og ryddighet i den forbindelse, som er viktig å iaktta, samti­ dig er det også viktig å iaktta behovet for at alle selskape­ ne behandles likt, dvs. at det er én utlysningsfrist som gjelder. Det er dette Regjeringen har forsøkt å ivareta. Kristin Halvorsen har bedt om statsministerens svar på dette, og det vil selvfølgelig bli besvart. Men jeg kan si det slik at denne regjeringen følger den praksis som også flere arbeiderpartiregjeringer har fulgt i disse spørsmål, nemlig ikke å offentliggjøre detaljene i disse uttalelsene på et for tidlig tidspunkt. Øyvind Vaksdal (FrP): Norsk sokkels konkurranse­ kraft er gradvis blitt svekket gjennom flere år. Endringer i skatteregimet, som vi bl.a. så på britisk sektor med godt resultat, i tillegg til nye prospektive arealer er klart de viktigste grep for å hindre en ytterligere nedbygging og utflagging av vår aller viktigste næring. Nylig kom Kon­ Kraft med noen interessante innspill med hensyn til end­ ringer i skatteregimet. Og den siste av mange konse­ kvensutredninger i nordområdene er også gjort ferdig, den såkalte ULB. Er Regjeringen nå klar til å ta de nød­ vendige avgjørelser i disse sakene? Eller kan man for­ vente ytterligere utsettelse og seigpining av oljebransjen i form av enda flere utredninger? Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringen er forberedt på å komme med de tilbakemeldingene som den hele ti­ den har forpliktet seg på. Det gjelder alt fra Sem­erklæ­ ringen ble skrevet, med de utredninger som de samarbei­ dende partier ble enige om, og til utlysning av 18. konse­ sjonsrunde, som jeg har lovt skal komme før jul. Det gjelder også den viktige konsekvensutredningen for hel­ årig petroleumsvirksomhet i området fra Lofoten til Ba­ rentshavet, som også Regjeringen skal ta stilling til før jul, og hvor hovedspørsmålene vil bli avklart fra Regje­ ringens side. Når det gjelder detaljene i dette, og oppfølgingen for øvrig, vil det bli lagt inn i den varslede oljemeldingen som vil komme før påske neste år, og da vil også Stortin­ get få anledning til å ta stilling til alle viktige spørsmål i den sammenhengen. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg registrerer at stats­ råden no ikkje vil kjøra den same linja når det gjeld SFT, som den ein valde i 17. konsesjonsrunde, men at ein no ønskjer ein meir lukka prosess om dette. SV har, som statsråden viste til, sendt brev om dette. Og Framstegspartiet har òg kravd openheit, slik som dei gjorde sist. Det betyr at dersom Arbeidarpartiet òg krev det, så er det altså eit fleirtal for ei anna linje enn det Regjeringa den­ ne gongen har valt. Eg håper derfor at det kan bli avklart i løpet av denne debatten frå Arbeidarpartiet si side. Så har eg òg eit spørsmål om det er ein alternativ stra­ tegi til å gå lenger nord og starta boring og utvinning i Nordland 6 og i Barentshavet. Som eg har sagt fleire gonger, er det ei rekkje norske selskap som jobbar for auka utvinningsgrad i høve til haleproduksjon og satel­ littar, for å driva ein annan politikk med eit stort omfang. Problemet er berre at Regjeringa ikkje vil satsa. Er det nye tonar i dag? Statsråd Einar Steensnæs: Påstanden fra Hallgeir H. Langeland om at Regjeringen ikke vil satse for å få økt 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 992 utvinning, er feil. Det viser budsjettet for 2004, hvor pe­ troleumsforskningen øker med 25 pst., og hvor en suk­ sessivt gjennom de budsjettene jeg har hatt ansvaret for, har økt petroleumsforskningen betydelig. Det er faktisk petroleumsforskningen som står igjen som en klar profil og et vitnesbyrd om at Regjeringen ser verdien av å satse. Men vi må gjøre begge deler. Vi må få mer ut av de felte­ ne som allerede er under produksjon, samtidig som vi må tilstille nye prospektive arealer. Regjeringen akter å gjøre begge deler. Når det så gjelder 18. konsesjonsrunde og åpenhet, vil jeg si at denne Regjeringen legger maksimal vekt på åpenhet. Vi har ingenting å skjule. Men vi må også ha ryddighet i forhold til oljeselskapene og kommersielle interesser. Det er det vi forsøker å ivareta. Men vi skal selvsagt gå inn i alle de spørsmålene som er stilt til stats­ ministeren, og komme tilbake til Stortinget på en ryddig måte og svare på alle de spørsmålene. Inger S. Enger (Sp): Jeg vil knytte min replikk til fornybare ressurser. Det er et politisk mål at en skal ha nye fornybare res­ surser på 10 TWh innen 2010, og målet er satsing på mer alternativ energi i tillegg til enøksparing. Det er viktig nå at strømoppvarmingen går over til alternative energifor­ mer. I Norge har vi et samlet oppvarmingsmarked på 53 TWh, og av det utgjør 66 pst. panelovner. Norges årlige for­ bruk av bioenergi er i dag ca. 15 TWh, eller 6 pst. av samlet energibruk. I Sverige er det mye mer. Det er klart at her er det også muligheter for oss hvis vi er flinke. Forslag om elavgift er fint for næringslivet, men det er et eksempel på at rammebetingelsene ikke er forutsigba­ re for denne bioenergien. Det er nødvendig å få tydelige signaler. Spørsmålet mitt til Steensnæs blir: Ser statsråden for seg at det er viktig å få fram en tydeligere nasjonal strate­ gi på dette viktige området? Statsråd Einar Steensnæs: Jeg samarbeider gjerne både med Senterpartiet og med Stortinget for øvrig for å kunne være enda tydeligere på vår strategi når det gjelder fornybare energiressurser. Men det tydeligste signalet ligger i å faktisk gjøre noe i forhold til budsjett og ram­ mer, og det har denne Regjeringen gjort. Vi har ikke bare fulgt opp det som Stortinget har forlangt av Regjeringen at vi skal følge opp, vi har til og med også økt ressursene. Etter budsjettbehandlingen her i Stortinget vil tilskud­ det til Enova ha økt med ca. 20 pst. Det er en betydelig økning. Det gir oss nye muligheter. Og jeg mener at det også er et tydelig signal ut. Når det gjelder vannbåren varme, vil jeg komme tilba­ ke til dette når stortingsmeldingen om forsyningssikker­ het foreligger, og også den vil bli presentert før jul. Rolf Terje Klungland (A): Arbeiderpartiet ser fram til svaret fra statsministeren, når det er slik at statsråden velger å ikke svare. Men jeg hadde lyst til å følge opp litt i forhold til lete­ virksomheten og den 18. konsesjonsrunde. For slik jeg er opplyst om i dag, foregår det altså ikke letevirksomhet på norsk sokkel i det hele tatt. Utfordringen innenfor denne industrien er, som sagt tidligere, stor, om en skal følge utviklingsbanen eller forvitringsbanen, og leverandørin­ dustrien er også i krise i forhold til dette. Samtidig vet vi at det er oljeselskap som også har søkt om å få starte lete­ virksomhet i det såkalte Farsundbassenget i Skagerrak. Jeg lurte på om statsråden i hvert fall vil gi et gledelig signal til folkene i sør, i forhold til om det kan bli noen virksomhet i det området. Statsråd Einar Steensnæs: Nå kjenner jeg ikke til hvorfra representanten Rolf Terje Klungland har opplys­ ningen om at det ikke foregår leteaktivitet på norsk sok­ kel. Det må være en misforståelse. Det kom bekymrings­ fulle meldinger om at tallene for riggaktiviteten og bo­ ringene var betydelig lavere enn det de har vært tidligere år, men det har vist seg at disse tallene har blitt justert opp, og er noe bedre. Når det så gjelder Skagerrak, må jeg nok for min del si at det er ikke det området som Regjeringen først og fremst ser på. Det skyldes ganske enkelt at vi her er i om­ råder som har betydning for både fiskeri og miljø, og det kjenner representanten Klungland selvfølgelig godt til. Men i tillegg er det også områder som vil ligge veldig nær land, og hvor risikoen for skadeomfang som er bety­ delig ved en eventuell ulykke, er noe som Regjeringen vil rette oppmerksomhet mot. Derimot har vi oppmerk­ somheten konsentrert om de nordlige havområdene og prøver å finne en god løsning der. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Sjølv om Arbeidar­ partiets alternative statsbudsjett etter vår meining er eit langt betre budsjett enn det Regjeringa gjorde framlegg om, så medverkar budsjettavtala mellom Arbeidarpartiet og regjeringspartia til å snu næringspolitikken i ei rett retning, noko som me er meir tilfredse med. For Arbeidarpartiet har omsynet til sysselsetjinga, meir pengar til kommunane, meir til skule og meir til helse og omsorg vore heilt avgjerande for å kunne inngå ei avtale slik ho ligg føre i dag. I tillegg til dei konkrete budsjettendringane inneheld avtala òg andre gode tiltak som me er samde om. Mellom anna fekk Arbeidarpartiet gjennomslag for å få meir fortgang i arbeidet med å ta meir av naturgassen i bruk innanlands. I finansinnstillinga står det at Regjerin­ ga blir beden om å «komme tilbake til Stortinget våren 2004 med forslag til hvordan man kan øke bruken av gass innenlands på en miljøvennlig måte». Her vil inno­ vasjonssenteret i Grenland vere viktig, idet ein gjev dei eit oppdrag om «å etablere et nasjonalt gassteknologipro­ gram for å drive frem miljøvennlig bruk av gass til ener­ giformål». Dette skal òg inkludere CO 2 ­handtering. Det skal òg vurderast eventuelt å utvide verksemda til selskapet til å omfatte bruk av gass i industrielle proses­ 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 993 sar og løysingar for hydrogen som energiberar. Ikkje nok med det, selskapet skal etablerast i løpet av 2004, og ik­ kje i 2005, slik Regjeringa og stortingsfleirtalet har lagt opp til tidlegare. Vidare er me svært glade for at Arbeidarpartiet har fått regjeringspartia med seg på at det snarast må etable­ rast ei støtteordning for bygging av pilotanlegg for gass­ kraftverk med CO 2 ­handtering. Eit slikt pilotanlegg er Norsk Hydro godt i gang med å planleggje. Me har lenge følt at Kristeleg Folkeparti, Høgre og Venstre har tråkka inn bremsen når me i Arbeidarpartiet har ønskt fortgang i dette arbeidet. Allereie for to år sidan gjorde me framlegg om å opprette eit innovasjonsselskap i Grenland. Det at regjeringspartia no er med på dette, kan tyde på at dei no slepper opp litt på bremsen. Det er me svært glade for. Budsjettinnstillinga i dag er derfor veldig viktig i ar­ beidet med å utvikle ein miljøvenleg gasskraftteknologi og dermed òg viktig for Grenland, der innovasjonssel­ skapet for å utvikle ein slik teknologi skal liggje. Dette er eit viktig steg vidare på vegen for å få naturgass til Gren­ land, ein energiressurs som industrien har etterspurt i lang tid. Dette bør vere eit flott signal til industrien om at det vil vere mogleg å få til noko konkret med omsyn til infrastruktur for å få gassen fram til m.a. Grenland­områ­ det. Dessverre lukkast ein ikkje i budsjettforhandlingane med å få til eit statleg selskap som skal investere i infra­ struktur for transport av gass. Men Arbeidarpartiet gjev ikkje opp av den grunn. Her vil me stå på ved alle høve som byr seg, og det er verdt å merke seg at ECON Ana­ lyse no har lagt fram ein rapport som gjev eit godt grunn­ lag for det vidare arbeidet med bruk av gass til verdi­ skaping på Søraustlandet. Til slutt er det òg grunn til å vere glad for at Stortinget i dag løyver 5 mill. kr til Grønn Hydrogen­prosjektet på Notodden. Dette prosjektet går kort sagt ut på å produse­ re hydrogengass i eit eige forbrenningsanlegg, for så å le­ vere gass til spesialbussar. Ja, tenk det: Ved å brenne opp avfallet -- brenne opp søpla -- får me altså gass som kan brukast til nyttig energi! Dette er ei god oppfølging av det Stortinget sa i mars i år, og signaliserer stor politisk vilje til å drive dette prosjektet framover, eller, for å seie det på ein annan måte, frå ord til handling -- eller, om ein vil, frå merknad til pengar. Statsråd Børge Brende: Gjennom budsjettet for 2004 vil Regjeringen videreføre en aktiv norsk miljøpolitikk. -- Budsjettet gjør det mulig å ta bedre vare på det biolo­ giske mangfoldet og våre viktigste naturområder i fjell, i skog og ved kyst og ta vare på prioriterte kul­ turminner. -- Budsjettet gjør det mulig å trappe opp arbeidet med å rydde opp i gamle miljøsynder, forebygge nye miljø­ trusler fra farlige kjemikalier og bevare et rent og rikt hav. -- Budsjettet gjør det mulig å videreføre vårt aktive in­ ternasjonale engasjement i forhold til globale miljø­ problemer. Mange av dem rammer også oss selv og ikke minst i nordområdene. Jeg er glad for at stortingsflertallet slutter seg til disse hovedlinjene i Regjeringens budsjettforslag og gir oss et godt grunnlag for å føre en offensiv miljøpolitikk også i 2004. For å ta vare på truede plante­ og dyrearter må vi også ta vare på leveområdene deres. Samtidig har mange av våre mest spesielle naturområder et uutnyttet potensial for økt turistisk bruk. Derfor vil Regjeringen sikre en fortsatt effektiv gjennomføring av nasjonalparkplanen, styrke oppsyn og skjøtsel i nasjonalparkene og styrke satsingen på tiltak for å redde villaksen og fjellreven i norsk natur. Aldri har en regjering tatt vare på så mye natur på så kort tid. Siden tiltredelsen for to år siden har vi opprettet i alt 219 nye verneområder. Dette utgjør 7 840 km 2 . For å ta vare på den norske villaksstammen trapper Regjeringen opp kampen mot lakseparasitten Gyrodac­ tylus salaris. De to siste årene er bevilgningene på dette feltet nesten doblet, og arbeidet styrkes videre i 2004. Etter at vi nå har gjennomført den forrige planen for barskogvern, vil Regjeringen intensivere arbeidet med nytt skogvern og øker bevilgningene i 2004. Økt skog­ vern er viktig både for å ta vare på det biologiske mang­ foldet og for å sikre eksporten av skogprodukter til miljø­ bevisste markeder. Ved behandlingen av meldingen om rikets miljøtilstand i forrige måned sluttet Stortinget seg til hovedlinjene i Regjeringens skogvernpolitikk. I samarbeid med Norges Skogeierforbund og Direkto­ ratet for naturforvaltning ønsker vi å få erfaringer med bruk av frivillig vern av skog og hvordan vi på denne måten kan fange opp de mest verneverdige skog­ og na­ turtyper. Målet er å oppnå et faglig forsvarlig verneom­ fang, samtidig som konfliktene kan reduseres betydelig. Vi vil også i større grad bruke statens egne skoger til ver­ neformål, bl.a. gjennom makeskifteordninger. Regjeringen viderefører satsingen på kulturminner. Avkastningen fra det nyopprettede Kulturminnefondet er fordoblet i forhold til 2003, og tildelingene vil utløse økt innsats i 2004. Så har jeg merket meg at enkelte mener at fondet burde vært større. Dette fondet, som man har snakket om i 30 år, og som ingen har gjort noe med, har Regjeringen faktisk opprettet, og vil doble avkastningen fra fondet i 2004. Regjeringen vil i kulturminnearbeidet særlig prioritere nasjonalt viktige kulturminner, som stavkirkene og andre bygninger fra middelalderen, kystkultur og arbeidet med å sikre de norske verdensarvområdene og de nye nomi­ nasjonene til UNESCOs verdensarvliste. Særlige satsin­ ger i 2004 er verdensarvområdene Bergstaden Røros og Bryggen i Bergen, som begge får økte bevilgninger. Neste år vil vi trappe opp arbeidet med å rydde opp i gamle miljøsynder i havner og fjorder. I stortingsmeldin­ gen Rent og rikt hav ble det trukket opp en helt ny hel­ hetlig strategi for dette arbeidet. Innsatsen ble økt bety­ delig fra 2002 til 2003 og trappes opp ytterligere neste år. Vi satser også videre på forskning og overvåking. 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 994 Neste år styrker vi også kartleggingen av nye miljø­ gifter, slik at vi på et tidlig tidspunkt kan avdekke nye miljøtrusler fra de farligste kjemikaliene og iverksette nødvendige tiltak i tide, slik at vi slipper tilsvarende kost­ bare oppryddingstiltak på et senere tidspunkt. Regjerin­ gen har lagt frem handlingsplaner mot bromerte flamme­ hemmere og PCB. Planene inneholder en rekke tiltak og vil sikre at utslippsmålene våre blir nådd. Vi legger opp til en sterkere kontroll og oppfølging av brudd på regel­ verket og tar sikte på strengere anmeldelsespraksis når klare brudd på regelverket oppdages. Regjeringen følger opp toppmøtet i Johannesburg, særlig innenfor WEHAB­områdene, vann, energi, land­ bruk og biologisk mangfold, gjennom en økt satsing på over 370 mill. kr i bistand på miljøområdet til neste år. Gjennom det norske formannskapet i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling vil vi i april legge frem en status for hvor verden står når det gjelder oppfølgingen av vann­, sanitær­ og bosettingsspørsmål fra toppmøtet i Jo­ hannesburg, og vise hvordan forpliktelsene kan nås innen tidsfristene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Synnøve Konglevoll (A): En replikk til en statsråd kan brukes til to ting, enten til å angripe Regjeringa -- og det kan ofte være viktig nok for den politiske debatten -- eller replikken kan tas i håp om å få et mest mulig positivt svar. Jeg vil i dag gjøre det siste, og jeg vil gjøre det i for­ hold til Kartverket. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har i innstillin­ ga på side 65 en felles merknad om Kartverket. Vi viser her til et svarbrev fra Børge Brende, der det heter at re­ duksjonen til Kartverket vil innebære ytterligere krav til skarpstilling og effektivisering, samt at etablering av di­ gitale landkartdata vil ta noe lengre tid. Så skriver flertal­ let at «dersom det blir endring i forhold til dette, vil en be Regjeringen komme tilbake til dette i revidert budsjett». Med de omstillinger som Kartverket nå står overfor, vil Kartverket måtte bruke store midler til etterlønn og ventelønn. Vil statsråden, dersom disse omstillingskost­ nadene fører til innstramminger utover det vi nå kjenner til, vurdere å komme tilbake med omstillingsmidler i re­ vidert? Statsråd Børge Brende: Det er ingen tvil om at Re­ gjeringen i utformingen av neste års statsbudsjett står overfor vanskelige prioriteringer. Økt satsing på helse og omsorg, på skoler og barnehager, medfører også at vi må foreta budsjettmessige prioriteringer og omlegginger. Og én av de prioriteringene som Regjeringen gjorde, var å kreve økt effektivisering og skarpstilling i forhold til det statsoppdraget som vi har overfor Statens kartverk. Der­ for la Regjeringen opp til en reduksjon i bevilgningene til Statens kartverk, som er omtalt i budsjettproposisjonen, på 18 mill. kr. I budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet ble den­ ne reduksjonen økt med 10 mill. kr, og jeg understreker at et slikt ytterligere krav til skarpstilling og effektivise­ ring i Kartverket vil kunne føre til at digitale landkartdata vil måtte utsettes noe. Det er også slik at disse reduksjo­ nene vil kunne føre til etterlønn og ventelønn, og det må dekkes innenfor den budsjettmessige ramme som er fast­ satt av Stortinget til Kartverket. Øyvind Korsberg (FrP): Miljøvernministeren har vært fraværende i debatten om olje og gass i nordområdene, og det kan man egentlig være glad for med den verne­ iveren som miljøvernministeren har hatt. Likevel, etter å ha hørt innlegget fra representanten fra Venstre i dag, og også innlegg av Høyres representan­ ter, spesielt representanten Halleraker, har jeg behov for å stille spørsmålet: Er det et politisk eller miljømessig spørsmål når man snakker om oljeutvinning i Lofoten eller Barentshavet? Og: Er statsråden enig i at det er mil­ jømessig forsvarlig å tillate oljeleting i Lofoten eller i Barentshavet? Statsråd Børge Brende: Som det er redegjort for både av statsråd Steensnæs og faktisk av flere representanter her, er det kommet ulike innspill i forbindelse med den ULB som er presentert og sendt ut på høring. Disse inn­ spillene vil Regjeringen ta med i den videre prosessen. Når det gjelder innspill fra ulike miljødirektorater, har f.eks. Statens forurensningstilsyn ved sin direktør fast­ slått at man ikke avviser en åpning av f.eks. Barentsha­ vet, forutsatt at man da forholder seg til de strenge miljø­ krav som er fastsatt og vil bli fastsatt. Når Regjeringen skal ta stilling til dette, blir det en helhetsvurdering. Den har jeg merket meg at Stortinget ser frem til, og det tar jeg til etterretning. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg registrerer at det er vanskeleg å få miljøvernministeren til å seia noko kon­ kret knytt til oljeboring i nord. Men han må kunna vera meir spesifikk når det gjeld SFT og openheit i forhold til at Stortinget nyleg har vedteke ein miljøinformasjonslov som krev denne offentlegheita. Og det har altså vore ein etablert praksis før, så det må miljøvernministeren svara på. Eg siterer frå ei pressemelding frå statsråd Børge Brende den 3. oktober 2002: «Jeg ønsker at ruinene på Steinvikholm kan bli re­ staurert så fort som mulig, slik at publikum igjen kan få gleden av opplevelsene i ruinene og historiene disse forteller.» Då er spørsmålet mitt følgjande: Er det slik å forstå at denne restaureringa går raskare utan at ein har sett av pengar til ho, i og med at miljøvernministeren ikkje har sett av pengar til det? Er det på den måten ein skal ordna dette? Heilt til slutt. Kva meiner miljøvernministeren om SV sitt forslag om PCB­armatur knytt til eit system for inn­ samling og gjenbruk? Statsråd Børge Brende: Det er langt fra Steinvik­ holm til Barentshavet. 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 995 I tilknytning til ULB­en har direktøren i SFT sagt at SFT ikke prinsipielt er imot petroleumsvirksomhet i Lo­ foten og Barentshavet. Det kan være forsvarlig å sette i gang i enkelte områder i løpet av kort tid. Men det av­ henger av hvilke miljøkrav som stilles. Jeg tror ikke man da skal forvente, og det tror jeg ikke representanten Langeland egentlig gjør, at jeg skal for­ skuttere en viktig regjeringsbehandling fra Stortingets ta­ lerstol. Regjeringen vil presentere et helhetlig og skikke­ lig opplegg for Stortinget. Når det gjelder den såkalte etablerte praksis i forbin­ delse med SFTs høringsuttalelser knyttet til konsesjons­ runder, er det et interessant innspill. Men ved flere tidli­ gere anledninger er SFTs høringsuttalelser knyttet til konsesjonsrunder ikke offentliggjort. Men SFTs innspill knyttet til ULB­en er selvsagt offentliggjort. Inger S. Enger (Sp): Det er rett som statsråden sa, at det var denne siste regjeringa som opprettet Kulturmin­ nefondet. Det er fint. Men å være fornøyd med avkast­ ningen, er noe annet. 13 mill. kr til dette store formålet er ikke mye. Litt mer når det gjelder kulturminner. Det er viktig å ta vare på dem. Hus, og ikke minst fartøy, blir ødelagt hvert år. Det er for få midler. En artig kombinasjon her er at i til­ legg til at fartøy ruster ned og blir ødelagt, er det stor ar­ beidsledighet for verftsansatte. Her har man en god mulig­ het til å kombinere. Teknologibedriftenes Landsforening, Fellesforbundet og Norsk Forening for Fartøyvern har gått sammen for å kombinere tiltak mot arbeidsledighet og også for å verne og bevare disse jern­ og stålfartøyene. Hva mener statsråden om denne gode kombinasjonen? Kan statsråden tenke seg å gå videre i den retningen? Statsråd Børge Brende: Jeg synes faktisk det er en god kombinasjon, og setter også derfor av 20 mill. kr til fartøyvern til neste år, i tillegg til at kystkultur har fått et eget kapittel og en egen post i budsjettet. Når det gjelder Kulturminnefondet og at avkastningen på 13 mill. kr er for liten, hadde det selvsagt vært fritt opp til Stortinget å øke kapitalen i Kulturminnefondet. Jeg har registrert at det ikke skjer til neste år, men det jeg også har registrert, er at da Senterpartiet satt i regjering, skjedde det fint lite med Kulturminnefondet. Da var også kravet der om at det skulle opprettes et kulturminnefond, og at det hastet. Som jeg nevnte i mitt innlegg, har dette vært et krav i 30 år. For halvannet år siden opprettet den­ ne regjeringen Kulturminnefondet i revidert nasjonal­ budsjett, med en kapital på 200 mill. kr. Nå synes jeg Kulturminnefondets styre må få jobbe i noen tid, og så kan vi alltids komme tilbake til Stortinget med en sak når vi kan prioritere en ytterligere økning. Rolf Terje Klungland (A): I budsjettavtalen som ble inngått mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet, ble det avgjort at det skulle være enighet hvis en skulle endre på summene og forbruket av pengene. Det medførte at vi gikk til forhandlinger for å få opp støtten når det gjaldt kalking av vassdrag. De som er mest skuffet i forhold til budsjettforliket, er vel Fremskrittspartiet, som har to miljøsaker, kalking av vassdrag og Gyrodactylus. Det er allikevel en viktig sak at denne kalkingen blir opprettholdt på et nivå som fører til at vi ikke får fiskedød og tomme vassdrag der det alle­ rede har vært kalket i flere år. Jeg går derfor ut fra at dersom konsekvensen nå blir slik som det er varslet fra Norges Jeger­ og Fiskerfor­ bund, vil statsråden følge nøye med på dette for å unngå fiskedød og tomme vassdrag. Statsråd Børge Brende: Det er klart at jeg følger fortløpende med på hva som skjer både på kartsiden og på kalkingssiden. Men det er faktisk slik at når man i et budsjettforlik har kuttet på bevilgningene til kalk og økt et kutt fra 18 til 28 mill. kr. på Statens kartverk, får det selvsagt konsekvenser, det at man kutter. Jeg kan derfor ikke garantere at jeg skal rapportere tilbake til Stortinget at kuttene får konsekvenser. Det har vi vært klar over hele tiden. Når det gjelder kart, kan jeg stå inne for den ompriori­ teringen vi har foretatt, som jeg nevnte, til eldre, helse og barnehager. Den sure nedbøren i Norge er redusert med 65 pst. de siste ti årene! Det er også slik at areal som er påvirket, er redusert fra 100 000 km 2 til 43 000 km 2 . Di­ rektoratet for naturforvaltning sier at det er forsvarlig å kutte 5 pst. i eksisterende prosjekter. Det er bakgrunnen for dette kuttet vi er blitt enige om. Siri A. Meling (H): Denne regjeringen fører en of­ fensiv miljøpolitikk. Det har aldri blitt tatt vare på så mye norsk natur på så kort tid som under denne regjerin­ gen. Siden tiltredelsen i 2001 har regjeringen opprettet, som statsråden selv var inne på, i alt 219 verneområder på til sammen 7 840 km 2 . Flere nye nasjonalparker, nasjonalparksentra og ver­ neområder planlegges opprettet neste år. Vern av villmarksområder, slik at generasjoner kan oppleve urørt natur samt bevaring av biologisk mangfold, er viktige stikkord. Det oppnår vi både gjennom å oppret­ te flere nasjonalparker og legge vekt på økt skogvern. Vern har i en del sammenhenger ført til konflikter i forhold til grunneiere, og det er derfor positivt at Regje­ ringen har lagt stor vekt på konfliktdempende tiltak i til­ legg til økte bevilgninger. I denne sammenheng bør nevnes arbeidet i forhold til frivillig vern av skog. Når dette er blitt så positivt mottatt blant skogeierne, er det viktig at staten på sin side kan følge opp og faktisk kjøpe skog som blir stilt til disposi­ sjon på denne måten. Høyre er derfor glad for at Regje­ ringen har satt av 18 mill. kr. til nytt skogvern for neste års budsjett. Regjeringens offensive miljøpolitikk viser seg også når det gjelder viljen til tiltak for å rydde opp i forurens­ ning i fjorder og havner. I St.meld. nr. 12 for 2001­2002, Rent og rikt hav, ble det trukket opp en ny helhetlig stra­ tegi for det videre arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter i fjorder og havner. 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljøverndep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 996 Det er allerede satt i gang en rekke aktiviteter, bl.a. gjennom fylkesvise tiltaksplaner, opprydding i fire høyri­ sikoområder med spredningsfare og utarbeidelse av oversikt over steder der det kan være forurensningsfare fra skipsverft og småbåthavner. Det er videre opprettet et nasjonalt råd for forurensede sedimenter. Dette rådet skal blant annet gi Regjeringen råd om de beste faglige og mest kostnadseffektive meto­ dene for å rydde opp på havbunnen. Det er positivt at det­ te rådet også har representanter fra norsk næringsliv blant sine medlemmer. Bevilgningene til opprydding er økt med over 40 pst. fra 2002 til 2003, og disse blir trappet ytterligere opp i 2004. For en nasjon som ønsker å profilere seg på sjømat fra et rent hav, er denne type tiltak viktig å følge opp. Når det gjelder Regjeringens arbeid innenfor energi­ området, har vi noen hovedområder som trenger et spe­ sielt fokus. Det gjelder energibalansen, og det gjelder grunnlaget for en videre vekst innenfor petroleumsklyn­ gen i forbindelse med norsk sokkel. Tørrværet som førte til lave vannstander i magasinene og høye strømpriser i året som gikk, viser både ulempene ved vår ensidige avhengighet av vannkraft og det faktum at markedet trenger tilførsel av mer energi. Derfor er Re­ gjeringens offensive holdning til utvikling av nye forny­ bare energikilder et viktig arbeid. Blant annet har NVE pr. i dag gitt konsesjon til vindkraftanlegg med en samlet produksjonskapasitet på ca. 1,8 TWh pr. år, og det er i tillegg forhåndsmeldt prosjekter med en samlet produk­ sjonskapasitet på over 5 TWh pr. år. Regjeringens offensive satsing på nye fornybare energi­ kilder viser seg også igjen i budsjettet. Innbetalingene til fornybar energi gjennom Energifondet som ENOVA administrerer, har etter budsjettforliket mellom Regjerin­ gen og Arbeiderpartiet økt fra ca. 470 mill. kr. i innevæ­ rende år til ca. 565 mill. kr. på neste års budsjett. For Høyre er det viktig at teknologinøytralitet og kost­ nadseffektivitet legges til grunn for hvordan støttemidle­ ne disponeres. Det viktigste er å få mest mulig ny forny­ bar energi tilbake for hver krone. I tillegg må det poengteres at denne regjeringen har åpnet for om lag seks ganger mer vannkraftutbygging enn alle tidligere regjeringer til sammen på 1990­tallet. Den aktiviteten som nå avtegnes i forhold til satsing på små kraftverk, er meget positiv. Mange bekker små gir som kjent en stor å, og til sammen representerer disse viktige bidrag til energibalansen. I tillegg har det en positiv ringvirkning at denne type investeringer er med på å sikre et levegrunnlag i distrik­ tene. Det er derfor viktig at Regjeringens arbeid fortsetter i forhold til å sikre grunnlaget for denne type etablerin­ ger, bl.a. gjennom enklere saksbehandlingsprosesser og gjennom avgiftspolitikken. Derfor er det også positivt at Regjeringen i sitt budsjettforslag har foreslått en dobling til FoU­prosjekter fra 2003 til 2004 knyttet til små­, mi­ ni­ og mikrokraftverk, for nettopp å kunne redusere ut­ byggingskostnadene og sikre lønnsomheten i driften. Presidenten: Den reglementsmessige tid for formid­ dagsmøtet er omme. Presidenten foreslår at møtet nå avbrytes, og at vi fort­ setter behandlingen av sakene nr. 1, 2 og 3 når nytt møte settes kl. 18. -- Det anses vedtatt. Møtet hevet kl. 15.05. Em. 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljødep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljødep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 997 Møte mandag den 8. desember kl. 18 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 29) Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 1 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om bevilgnin­ ger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Olje­ og ener­ gidepartementet og Miljøverndepartementet (Budsjett­ innst. S. nr. 9 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003­2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003­2004) kap. 1426, 1427 og 1429) s a k n r . 2 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­ ger på statsbudsjettet for 2003 under kapitler administ­ rert av Miljøverndepartementet (Innst. S. nr. 70 (2003­ 2004), jf. St.prp. nr. 27 (2003­2004)) s a k n r . 3 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­ gar av løyvingar på statsbudsjettet for 2003 m.m. under Olje­ og energidepartementet og endringar under Gass­ led (Innst. S. nr. 65 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 24 (2003­ 2004)) Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Ingmar Ljones (KrF): Miljøkonferansen i Johannes­ burg i fjor stadfesta at miljøutfordringane er globale, og at dei rike landa har eit særskilt ansvar for å medverka til å få best mogleg miljø globalt. Vi er medansvarlege for dei menneskeskapte klima­ endringane, og vi må difor leggja opp til ei miljøriktig ut­ vikling av samfunnet. Den 25. november i år slutta Stor­ tinget seg samrøystes til følgjande formulering: «Hver generasjon har en forpliktelse til å overlate jorden til den neste i minst like god forfatning som man selv fikk den fra den forrige.» At eit samla storting står bak denne forpliktinga, gir grunnlag for glede og von. Det er meir enn nokon gong tidlegare viktig at vi tek forvaltaransvaret innover oss. Eg er glad for at det konstruktive budsjettsamarbeidet mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet kan medver­ ka til å realisera Samarbeidsregjeringa sin vilje til å føra ein offensiv miljø­ og ressurspolitikk. I eit stramt bud­ sjett for 2004, som m.a. har til føremål å få ned arbeids­ løysa, har vi funne rom for viktige miljøsatsingar. Vi aukar løyvinga til opprydding i forureina sediment med PCB­innhald i hamner og fjordområde. Løyvingane til kampen mot gyro blir auka i 2004, og arbeidet med å ta vare på biologisk mangfald blir styrkt. Å ta vare på kulturminne og kulturstader er viktig både for oss sjølve og for dei som kjem etter oss. Kultur­ minnefondet blir auka frå 6,5 mill. til 13 mill. kr, og ver­ net av stavkyrkjene og nasjonale kulturminne som er i privat eige, blir styrkt. Løyvingane til verdsarvområda Bergstaden Røros og Bryggen i Bergen blir også auka. Vi legg til grunn at stiftinga for Lyngheisenteret i Nord­ hordland vil ha ei god hand om den vidare utviklinga av senteret. Ein samla komite stiller seg bak at arbeidet med istandsetjinga av Norsk vassdrags­ og industristadmuse­ um i Tyssedal blir sluttført i 2004. Gjennom spleiselag mellom Olje­ og energidepartementet og Miljøvern­ departementet kan investeringane til dette museet bli fullfinansiert. Eg vil nytta høvet til å understreka det verdfulle arbeidet som er utført lokalt, slik at ein her kan formidla kunnskap til komande generasjonar om ein vik­ tig del av grunnlaget for velferda i dette landet, nemleg utnyttinga av vassressursane våre til energiproduksjon. Budsjettet for 2004 legg grunnlag for ei målmedviten satsing på berekraftig utvikling, og det gir tilskunding til den einskilde til å ta forvaltaransvaret på alvor. Øyvind Korsberg (FrP): Helt på slutten av debatten er det greit å oppsummere litt. Det er jo interessant å få vite at man har fått en del avklaringer i denne debatten, bl.a. når det gjelder Arbeiderpartiets syn på olje­ og gass­ aktivitet i nordområdene. La meg sitere fra det svaret jeg fikk fra representanten Klungland på en replikk jeg had­ de tidligere i dag. Der sa han: «Det kan være mye som blir sagt på forskjellige ste­ der som likevel ikke er den politikken en står for. Det går jeg ut fra at representanten Korsberg selvfølgelig er klar over.» Jeg er helt klar over det nå. Det er jo tydelig at Arbei­ derpartiets meninger svinger ut fra hvor partiets repre­ sentanter debatterer, og det er flott at de står åpent og ær­ lig fram i denne salen og innrømmer det. Når det gjelder Barentshavet og Lofoten, sa represen­ tanten Klungland til den samme replikken: «Det innebærer at svaret fra Arbeiderpartiet er ja, vi må åpne i nordområdene, men vi vil se konsekvensene før vi tar stilling til det, og før vi behandler det her i Stortinget.» Altså: Først sier man ja, og så skal man se konsekven­ sene av det ja­et man har sagt. Jeg klarer egentlig ikke helt å skjønne hva Arbeiderpartiet mener i den saken. Jeg siterte tidligere i dag tidligere energiminister Olav Akselsen, som i sin tid stoppet Nordland VI i Lofoten, samtidig som han i Bergens Tidende den 29. november i år uttalte at han var bekymret for oljeindustrien og tap av arbeidsplassene. Der sa han bl.a.: «Stortingsrepresentanten for Arbeidarpartiet fryk­ tar det kan bli enda verre, om Steensnæs ikkje mannar seg opp og opnar for boring vest for det såkalla Nord­ land VI­feltet vest for Lofoten» Em. 8. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2004 vedk. Olje­ og energidep. og Miljødep. 2) Endr. på statsbudsj. for 2003 under kap. adm. av Miljødep. 3) Endr. av løyvingar på statsbudsj. for 2003 m.m. under Olje­ og energidep. og endr. under Gassled 2003 998 -- altså det samme feltet som han selv har vært med på å stenge. Og så siterte jeg hva han sa under Intsok­konferansen, og hva Arbeiderpartiets Sylvia Brustad sa under OLF­ konferansen, og da henger det egentlig ikke på greip, det Arbeiderpartiet holder på med både her i denne salen og i andre sammenhenger. Jeg er imidlertid glad for at Rolf Terje Klungland innrømmer det. Og så har Arbeiderpartiet en tradisjon for å overkjøre sine egne lokalpolitikere, og jeg må få lov å sitere hva hele den politiske ledelsen i Nord­Norge sier -- altså fyl­ kespolitikere og fylkesledere. Dette er hentet fra Nordlys fredag den 5. desember i år: «Helt konkret forventer vi at regjeringen tar beslut­ ningen om gjenopptakelse av aktiviteter i eksisterende lisenser i Nordland VI og Barentshavet i inneværende år, slik at vår landsdel og vår befolkning kan møte de neste årene med forutsigbarhet og optimisme.» Det er jeg helt enig i, og jeg synes Arbeiderpartiet burde lytte mer til sine folk i nordområdene. Kari Lise Holmberg (H): I de ulike budsjettdebatt­ ene har mye blitt sagt om budsjettforliket mellom regje­ ringspartiene og Arbeiderpartiet. Ja, noen har sågar vært gladere enn andre. Når energi­ og miljøkomiteen i dag debatterer sitt viktige felt, vil jeg for min del uttrykke til­ fredshet over den budsjettavtalen som foreligger. Jeg sy­ nes Høyres Leif Frode Onarheim i sitt innlegg på en glimrende måte klarte å løfte blikket og se framover, idet han framholdt Norge som en energipolitisk stormakt med store muligheter for å bli ledende i Vest­Europa, og med gode forutsetninger for å utvikle landets olje­ og gassres­ surser på en langsiktig og miljømessig forsvarlig måte, og sist, men ikke minst, mulighetene til etter hvert å ta en større del av gassressursene i bruk i Norge. Representanten Klungland sa det også treffende, at vi nå står foran en ny epoke -- gassens hundreår. Det gjelder å ta gassen i bruk, nyttiggjøre seg den som oppvarmings­ og energikilde og bruke den til industriell utvikling. En gassrørledning til bl.a. Sørlandet vil kunne gi oss et nasjonalt løft for teknologi og industri. Gren­ land, som er mitt område, er Norges største industrielle klynge, med gode muligheter for fortsatt lønnsom eks­ pansjon hvis mulighetene blir lagt til rette for det. Arbeiderpartiet ynder å feilinformere når det gjelder Regjeringens vilje til å se på gassrørledning som infra­ strukturtiltak. Det er ikke uenighet om at staten har et an­ svar for infrastrukturen ved ilandføring av gass til Norge. Det ble understreket og forsterket i vedtak i forbindelse med gassmeldingen som dette stortinget behandlet tidli­ gere. Jeg er imidlertid fortsatt noe forundret over at Ar­ beiderpartiet med sin regjeringserfaring ikke har forstå­ else for at en sak med store økonomiske konsekvenser både må vurderes og konsekvensutredes før vedtak fat­ tes. Men uansett: Jeg ser fram til mer bruk av innenlands gass, og jeg ser fram til behandlingen av denne saken, som skal legges fram senest våren 2004. Jeg innledet med å uttrykke en generell tilfredshet over budsjettet for 2004. Avslutningsvis vil jeg særlig framheve at forskningen på miljøvennlig gasskrafttekno­ logi må videreføres og styrkes. Det er særdeles viktig for en framtidig industriell og miljømessig utvikling. Der­ nest vil jeg framheve prosjektet Grønn Hydrogen, som blir tilført 5 mill. kr. Hydrogen kan bli en framtidig spen­ nende og miljøvennlig energibærer, og det er viktig og riktig å satse på slike prosjekter. Rolf Terje Klungland (A): Det var representanten Korsberg som fikk meg til å ta ordet, og det er jeg egent­ lig glad for. Hvis det er slik at noen overhodet kan mis­ forstå det jeg sa tidligere i dag, dit hen at Arbeiderpartiets representanter sier noe én plass og noe annet en annen plass, så medfører det ikke riktighet at jeg har ment det. Det som er utfordringen, og spesielt for Fremskrittsparti­ et, er å skjønne sammenhengen i politikken. Represen­ tanten Korsberg kritiserte meg også for at vi sa ja til åp­ ning i nordområdene, men at vi ville vente med å ta stil­ ling til hvor og når til vi så konsekvensutredningen. Jeg forstår godt at Fremskrittspartiet ikke skjønner at det er forskjell på å bore i torskerognen og å bore langt til havs, men jeg håper at det finnes respekt også i Fremskrittspar­ tiet for at det faktisk er folk som mener dette. Derfor er jeg glad for at jeg fikk ordet igjen. Fremskrittspartiet skjønner jo heller ikke sammenhen­ gen når de er imot subsidiering av all energiproduksjon i forhold til annen energiproduksjon, og så går inn for at det er helt greit bare det er skattebetalerne og staten som gjør det i forhold til CO 2 ­håndtering. Men CO 2 ­håndte­ ring er egentlig ikke noe problem for Fremskrittspartiet, for de sier det er et særnorsk problem, som vi bare forsker på i Norge. Da skjønner vi at Fremskrittspartiet nok kan ha problemer med å skjønne sammenhengen i den poli­ tikken som Arbeiderpartiet og dets representanter selv­ følgelig står bak. Presidenten: Øyvind Korsberg har hatt ordet to gan­ ger og får ordet til en kort merknad. Øyvind Korsberg (FrP): Det er riktig at jeg har hatt ordet to ganger, jeg har hatt ett femminuttersinnlegg og ett treminuttersinnlegg. Jeg har bare behov for å klargjøre litt. Det jeg startet mitt innlegg med i stad, var å sitere det representanten Klungland kom med fra talerstolen i sin svarreplikk. Det er det som er så interessant med Arbeiderpartiet, man vet aldri hva som kommer, før en representant har vært oppe på talerstolen og sagt det som skal sies, spesielt når det gjelder olje­ og gassutvinning i nordområdene. Det har vi mange eksempler på. Jeg har ikke så mye taletid at jeg kan referere alle de eksemplene som jeg har på det områ­ det. Før øvrig skal jeg bare avslutte med å si at vi kommer til å stemme for forslag nr. 42, fra SV. Etter å ha lest det forslaget har vi funnet ut at vi godt kan stemme imot det, men vi kan også stemme for det. For øvrig vil jeg ønske god jul og godt nyttår! Presidenten: Ja, det er snart tiden for det. Em. 8. des. -- 1) Tariffar for overføring av kraft og tovegskommunikasjon. 2) Forslag fra repr. Vaggen Malvik og Langeland om å sette en lav øvre grense for hva fastleddet i nettleien for elektrisitet kan settes til mv. 2003 999 Olav Akselsen (A): Det var ikkje mitt ønske å for­ lengja denne debatten, men sidan mitt namn har blitt trekt inn, synest eg det er naturleg å seia eit par ord. Først til det siste innlegget. Eg synest det fell på si eiga urimelegheit eller på mangel på innhald når Kors­ berg seier at ein aldri veit kva som kjem frå Arbeidarpar­ tiet når det gjeld olje­ og energipolitikken. Eg vil hevda at me har vore svært konsistente i dei 30 åra som me har drive på med denne aktiviteten i Noreg. Eg vil òg seia at når me har lukkast på dette området, er det fordi me har lukkast i å vurdera ulike interessemotsetnader opp mot kvarandre. Ein av grunnane til at me i Noreg har den høgaste miljøstandarden f.eks. på dette området, er at ein allereie frå dag 1 sette knallharde krav til kva ein skulle tillata på dette området. Det har òg alltid vore ein føreset­ nad at når ein skal ha oljeaktivitet i Noreg, skal det vera i sameksistens med f.eks. interessene til fiskeria, og det vil sjølvsagt òg vera retningsgjevande vidare. Så blei det frå Korsberg si side gjort eit stort poeng av at ein i Arbeidarpartiet har vore med og spurt om meir in­ formasjon på dette området, og at ein tek seg tid til å ven­ ta på at den informasjonen kjem til Stortinget, før ein tek ei endeleg avgjerd om kva for område ein vil vera med og opna. Det som er heilt klart, er at Arbeidarpartiet øn­ skjer å få fram nye leiteområde. Me har ein svært alvor­ leg situasjon for norsk offshoreleverandørindustri, for norsk oljemiljø, og me ønskjer at me skal ha ein offensiv politikk på dette området. Eg har inga tru på at den måten som Framstegspartiet turar fram på, er den måten som best kan sikra denne bransjen ei framtid i Noreg. Eg synest det er viktig at me òg no i den prosessen som er framover, tek oss tid til å kjøra dei prosessane som eit fleirtal i denne salen er blitt einige om, og ein har altså blitt einig om at først skal me ha ei konsekvensut­ greiing, og så skal me ha ein debatt i denne salen. Så er det sjølvsagt slik at parallelt med dette jobbar Regjeringa med konsesjonsspørsmål. Og tradisjonen i Noreg har vore at det er Regjeringa som driv konsesjonspolitikken, ut frå dei vilkåra som tidlegare er gjevne frå Stortinget. Det som har vore litt av kritikken frå Arbeidarpartiet på dette området, er at ein har brukt for lang tid. Me har tid­ legare sagt at dette spørsmålet ønskjer me å ha avklart i løpet av hausten 2003, slik at det kunne bli ein del av premissane for 18. konsesjonsrunde. Derfor vil eg påstå at det Korsberg prøver å gjera her, er først og fremst å gje eit feilaktig inntrykk av kva som er Arbeidarpartiet sin politikk, og så prøver han òg å laga ein konflikt som ik­ kje er der. Arbeidarpartiet ønskjer å satsa på oljebran­ sjen, men det skal skje på fiskeria sine premissar og med omsyn til miljøet. Det har me alltid stått for, og det står me for i denne samanhengen også. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1, 2 og 3. (Votering, se sidene 1005, 1018 og 1019) Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presiden­ ten foreslå at sakene nr. 4 og 5 behandles under ett -- og anser det som vedtatt. S a k n r . 4 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om tariffar for overføring av kraft og tovegskommunikasjon (Innst. S. nr. 66 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 41 (2002­2003)) S a k n r . 5 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik og Hallgeir H. Langeland om å sette en lav øvre grense for hva fastleddet i nettleien for elektrisitet kan settes til for å stimulere til strømsparing og gi en bedre sosial fordeling (Innst. S. nr. 69 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:66 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til fem minutter til hver gruppe og fem minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talelisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Rolf Terje Klungland (A) (ordfører for sakene): Det blir i meldingen om tariffer for overføring av strøm som vi behandler i dag, lagt vekt på at hovedprinsippene som systemet har, blir videreført. Det er imidlertid noen end­ ringer som kanskje kan virke små, men som kan ha be­ tydning for oppfattelsen av systemet blant brukerne. Vi har vært gjennom et år der strømprisene har vært altfor høye for mange kunder. Det innebærer at folk har spart strøm, at bedrifter har redusert sitt elektrisitetsforbruk, og at nettet igjen har hatt mindre «trafikk». Vi som poli­ tikere oppfordrer folk til å spare på verdens reneste ener­ gi, fordi vi har for lite av den. Vi oppfordrer folk til å in­ vestere i andre energiformer enn elektrisitet, installere varmepumper og ellers drive enøkarbeid, og det er vel og bra. Arbeiderpartiet mener dette arbeidet er viktig, men når så utjevningen for tariffer i dag fungerer på en slik måte at kundene året etter de har spart strøm, får en høy­ ere nettleie, virker dette provoserende og som en straff for spart strøm for mange. Jeg er derfor glad for at en en­ stemmig komite tar dette på alvor. Vi er selvfølgelig klar over at nettselskapene kan jevne ut kostnadene, eller sine manglende inntekter, over flere år. Men vi mener altså at dette må gjennomføres på en måte som fungerer bedre enn i dag. Etter det som har skjedd på strømmarkedet de siste år, er tilliten til både markedsaktører og politiske myndigheter tynnslitt. Arbeiderpartiet mener det er på høy tid å ta alvoret innover seg. Vi vil forankre et robust og sikkert system, også inn i framtiden. Så litt om fastledd, variabelt ledd, innmatings­ og ut­ matingstariffer og selvfølgelig k­faktor og det residuale ledd i nettariffen. Em. 8. des. -- 1) Tariffar for overføring av kraft og tovegskommunikasjon. 2) Forslag fra repr. Vaggen Malvik og Langeland om å sette en lav øvre grense for hva fastleddet i nettleien for elektrisitet kan settes til mv. 2003 1000 Det er kompliserte greier. Det er lettere å forstå enn det er å forklare. Derfor tror jeg at jeg bare skal si litt om forslaget om at det blir satt en lavere fastleie i forhold til det variable ledd. Å senke det variable ledd kan i ut­ gangspunktet virke betimelig. Det vil føre til at de som bruker lite strøm, eller de som sparer mye strøm, får la­ vere kostnader. Dette kan igjen medføre at det blir mer interessant å bytte energikilde, f.eks. gå over til bioener­ gi, over til gass, olje eller kull. Det vil i alle fall være et bidrag til en dreining av vårt elektrisitetsforbruk. Jeg me­ ner det vil ramme usosialt i forhold til dem som ikke har så mye å spare: småbarnsfamilier, industri og kunder som ikke har et alternativ til elektrisitet. Samtidig vil det føre til større svingninger når strømforbruket går ned. I år ville konsekvensen av et lavere fastledd i fjor ført til at kundene ville ha fått en enda høyere nettleie i år. Flertal­ let i komiteen mener at dagens ordning vil medføre et mer sikkert og robust system inn i framtiden. Til slutt: Jeg er glad for den brede politiske enigheten det er i forhold til tariffering av nettet vårt. Arbeiderpar­ tiet tror en slik enighet også vil komme i forhold til vårt forslag om toveiskommunikasjon i framtiden. Vi gleder oss og ser fram til den dagen. Siri A. Meling (H): Nettvirksomhet, i form av trans­ port av elektrisk kraft fra produsent til forbruker, er et na­ turlig monopol, hvor det i motsetning til produksjon og salg av kraft er vanskelig å se for seg et marked med ef­ fektiv konkurranse mellom ulike aktører. Enhver strøm­ abonnent er avhengig av ett bestemt nettselskap for å få strømmen levert gjennom ledningsnettet, og har ingen al­ ternativer, bortsett fra eventuelt andre energikilder. Enhver form for monopolvirksomhet representerer en spesiell utfordring, både når det gjelder optimal drift, og når det gjelder en markedsorientering mot kundene. Nettopp fordi det her dreier seg om monopolvirksom­ het, pålegges det myndighetene et ekstra ansvar for å kontrollere at nettselskapene ikke benytter seg av sin po­ sisjon som monopolister til skade for forbrukerne. Det samme ansvaret påhviler selvfølgelig også nettselskape­ ne. I dagens system får selskapene sin inntektsramme lagt av NVE, og den samme instansen stiller også krav og utøver kontroll med selskapene. Vår nasjonale energiforsyning er nesten utelukkende basert på vannkraft. I et tørrår som fjoråret medførte lav kraftproduksjon, som følge av lite vann i magasinene, høye priser på strøm, som igjen gav redusert forbruk. På denne måten kan vi si at markedet viste seg å funge­ re. En av konsekvensene av vårt reduserte strømforbruk er at en del nettselskaper har økt nettleien for å dekke sine faste kostnader, enkelte med til dels svært høye på­ slag. For kundene oppleves dette som svært urimelig. Flere føler at de blir straffet for å følge myndighetenes oppfordring om å spare strøm. Det er ikke noe som tyder på at ikke nettselskapene har holdt seg innenfor gjeldende regelverk, men det kan allikevel stilles spørsmålstegn ved klokskapen i å øke nettleien såpass dramatisk som enkelte har gjort, i en pe­ riode hvor dette kommer på toppen av generelt høye strømpriser. Inntektsrammene til nettselskapene definerer selska­ penes maksimumsinntekter pr. år over en femårsperiode, og dette bør bidra til at selskapene allerede innenfor da­ gens system har mulighet for å foreta utjevninger over flere år. Høyre mener at det må være et mål for nettselskapene å ha en mest mulig stabil prisutvikling. Dette stiller selv­ følgelig store krav til nettselskapene i forhold til både planlegging, vedlikehold, nyinvesteringer og drift. Et moderne samfunn som det norske er helt avhengig av en sikker og kontinuerlig levering av elektrisk kraft. Vi har bl.a. i de siste døgnene sett hva uvær kan medføre av strømbrudd over relativt lang tid for mange abonnen­ ter. Derfor er det viktig at selskapene har en inntektsram­ me som tar høyde for nødvendige vedlikeholdsoppgaver både på nettet og i forhold til å rydde langs linjene, slik at trefall unngås i uværsperioder. Høyre stiller seg bak flertallet som ønsker å få en gjennomgang av NVEs regelverk med hensyn til god­ kjenning av nettselskapenes årlige inntektsrammer, for å gjøre systemet enda mer treffsikkert og å kunne utjevne kostnadene på en bedre måte. Tariffene for distribusjon av elektrisk strøm bør være utformet slik at disse i størst mulig grad gir signal om ef­ fektiv utnyttelse og utvikling av nettet. Høyre mener at tariffene fortsatt bør bestå av to elementer: et fastledd og et energiledd som varierer med forbruket. Størrelsesforholdet mellom disse har blitt diskutert. På den ene siden er kostnadene forbundet med strømnet­ tet hovedsakelig faste kostnader som ikke varierer med kundens forbruk. Tapet ved å transportere kraft gjennom nettet som følge av den enkelte kundes energiforbruk er marginalt. Fordelingen mellom fastledd og det varieren­ de energileddet som kundene får på sine regninger, av­ speiler ikke dette. Hensynet til en samfunnsøkonomisk riktig fordeling mellom fastleddet og det variable leddet skulle derfor til­ si et høyere fastledd. Et høyere fastledd ville avspeile det reelle kostnadsbildet. Et slikt alternativ ville dessuten ikke medføre slik variasjon i nettleien som mange opple­ ver i dag. Andre igjen tar til orde for å ha et lavere fast­ ledd enn i dag, for på denne måten å oppmuntre kundene til å bruke mindre strøm. I meldingen diskuteres disse problemstillingene, og Høyre er i likhet med flertallet av de andre partiene av den oppfatning at et høyere fastledd vil få uønskede for­ delingsvirkninger, slik det også pekes på i meldingen. Et variabelt energiledd gjør det i tillegg mulig å foreta sammenlikninger mellom selskapene, slik at vi får en slags gapestokkeffekt. Dette er et ikke uvesentlig mo­ ment innenfor en monopolistisk bransje. Vi har i dag en utjevningsordning som kompenserer for store ulikheter i overføringstariffer her i landet. Dette tilskuddet gis for å redusere forskjeller i overføringskost­ nader som følge av naturgitte forhold. Tilskuddet gis over statsbudsjettet og vil for neste år være på 40 mill. kr. Høyre støtter denne utjevningsord­ Em. 8. des. -- 1) Tariffar for overføring av kraft og tovegskommunikasjon. 2) Forslag fra repr. Vaggen Malvik og Langeland om å sette en lav øvre grense for hva fastleddet i nettleien for elektrisitet kan settes til mv. 2003 1001 ningen. Den er treffsikker ved at den gir direkte utslag i lavere kraftpris til kundene i de områdene som faller inn under ordningen, og den er enkel å administrere. Høyre understreker imidlertid at tilskuddet må gis for å jevne ut forskjellen i faste kostnader basert på naturgitte forhold, og ikke bidra til å redusere nettselskapenes incentiv til å drive kostnadseffektivt. Øyvind Vaksdal (FrP): Fremskrittspartiet har over lengre tid tatt til orde for å få til en gjennomgang av nett­ tariffene i Stortinget. Allerede under behandlingen av energimeldingen våren 2000 foreslo vi dette, men vi fikk dessverre ikke flertall. Først to år senere, under behand­ lingen av Statnetts organisering, gikk en samlet opposi­ sjon sammen og bad Regjeringen fremme en egen sak om dette temaet. Regjeringen gjorde først et mislykket forsøk i budsjettet i fjor, men opposisjonen forlangte et bedre beslutningsgrunnlag og sendte saken tilbake. Men nå er iallfall saken til behandling. Det er viktig at man hele tiden fokuserer på situasjo­ nen for landets strømkunder, og det er spesielt viktig å holde et våkent øye med nettselskapenes virksomhet, all den tid disse er i en monopolsituasjon. Nettselskapenes inntektsrammer skal godkjennes av NVE etter visse kri­ terier. Noen nettselskaper mener at disse kriteriene er veldig strenge, mens andre er av en annen oppfatning. Det er derfor viktig at man gjennomgår NVEs regel­ verk på dette området, for å gjøre det mer treffsikkert, ut­ jevne kostnadene på en bedre måte og samtidig stille strengere krav til effektivitet og kostnadskontroll. Jeg er tilfreds med at Stortinget ber om en slik gjen­ nomgang. Men jeg synes det er underlig at ikke Frem­ skrittspartiets formuleringer om kostnadskontroll og ef­ fektivitet er med i flertallsforslaget. Men det skal selvføl­ gelig være hyggelig å minne om dette neste gang debat­ ten om nettariffene dukker opp i media. Det er imidlertid bra at en enstemmig komite påpeker at kostnadsfordelingen må bli bedre, slik at de årlige ta­ riffutslagene for kundene blir redusert. Det gir helt klare negative incentiver at kundene opplever å bli straffet med høyere nettleie når de har fulgt oppfordringen om å spare strøm. Jeg håper derfor departementet og NVE fin­ ner fram til løsninger som gir langt bedre treffsikkerhet. Så til toveiskommunikasjon. Fremskrittspartiet ser åpenbare fordeler med å ta i bruk toveiskommunika­ sjon. For det første kan kundene handle strøm på de ti­ der av døgnet da strømmen er billigst, og i tillegg kan dette gi klare fordeler med effektutjevning i nettet. Det må etter vår mening være et frivillig tilbud til strøm­ kundene om de vil benytte toveiskommunikasjon eller ikke. Og kostnadene med toveiskommunikasjon i nettet må fordeles mellom nettselskapene og strømkundene, altså de som har de reelle fordelene med dette. Men det er i tillegg viktig å ha fokus på sikkerhet og stille stren­ ge krav til brannsikkerhet ved såkalt fjernstyring av elektriske apparater. Jeg viser i den forbindelse til pres­ semelding fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i forrige uke, som også er gjengitt i en rekke av landets aviser. Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i inn­ stillingen. Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal har tatt opp det forslag han refererte til. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Uværet de siste dage­ ne har ført til strømbrudd som har rammet tusenvis av hustander. Selv flere døgn etter at uværet har passert, er det mange på Østlandet som fortsatt er uten strøm. Vårt samfunn er fullstendig avhengig av permanent strømfor­ syning, og utkobling over flere døgn som følge av stiv til sterk kuling er fullstendig uakseptabelt. Dette har illust­ rert behovet for økte investeringer i nettet, nødvendig vedlikehold og beredskap. I en rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fra 1. oktober 2003 heter det: «Vi har med bekymring sett at nettselskapene sta­ dig bruker mindre ressurser på disse områdene. Resul­ tatet vil kunne være hyppigere utfall av deler av el­ kraftforsyningen.» Denne situasjonen, sammen med det som vi i dag først og fremst skal debattere, nemlig betydningen av prisutjevning mellom de til dels store geografiske varia­ sjonene i nettleie, illustrerer store svakheter ved dagens reguleringsregime, hvor befolkningstetthet, topografi og klima, samt nettselskapenes policy overfor ulike kunde­ grupper er avgjørende for hvilken pris kunden skal betale i nettleie. Det er grunn til å påpeke at flertallets strategi om fort­ satt subsidier over statsbudsjettet så langt ikke har med­ ført at nettariffene har blitt tilnærmet like, slik som det framgår av meldingen. En slik ordning er dessuten ikke robust og vil til enhver tid være avhengig av stortings­ flertallets ønske om å bruke tilstrekkelig med midler til dette formålet, noe som så langt ikke har vært tilfellet. SV mener derfor at det er nødvendig med en grundig ut­ redning og debatt når det gjelder disse spørsmålene i for­ bindelse med forberedelsene til et nytt reguleringsregime i 2007. SV har gjennom Dok. nr. 8:66 for 2002­2003 fremmet forslag om at det settes en lav øvre grense for fastleddet i nettariffen. I et brev til energi­ og miljøkomiteen av 17. november 2003 fra A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund påpekes det at «nettselskapene i større grad legger betalingen for nettleie på et fastledd. Konsekvensen for dette er at det faktisk etableres et system der den samlede prisen for nettleie og strøm reduseres med økt forbruk.» Brevet fra NBBL illustrerer behovet for SVs forslag: «Stortinget ber Regjeringen sette en lav øvre grense for fastleddet i nettleien for elektrisitet for å stimulere til strømsparing og gi en bedre sosial fordeling.» SV mener at det er riktig å ha en toleddet nettariff, hvor fastleddet i stor grad reflekterer faste kostnader og energileddet i stor grad reflekterer variable kostnader. Det er viktig at forbrukere som legger om deler av ener­ gibruken til andre energibærere enn strøm, skal oppnå en merkbar besparelse på strømregningen. Det er videre Em. 8. des. -- 1) Tariffar for overføring av kraft og tovegskommunikasjon. 2) Forslag fra repr. Vaggen Malvik og Langeland om å sette en lav øvre grense for hva fastleddet i nettleien for elektrisitet kan settes til mv. 2003 1002 viktig å finne ordninger som ikke fører til at de som bor i små leiligheter, får svært høy strømregning på grunn av høy fastavgift. Det bør derfor legges opp til en mest mu­ lig kostnadsriktig fordeling av fastleddet i nettleien. For­ brukere som unngår høyt effektforbruk i perioder med svært høye belastninger av nettet, bør kunne ha et lavere fastledd. På denne bakgrunn står vi sammen med Senterpartiet om å foreslå følgende: «Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å innføre en modell for fastsettelse av fastleddet i nettleia som er knyttet til det faktiske effektbehovet hos den enkelte abonnent.» Til slutt vil jeg minne om at toveiskommunikasjon i strømnettet vil gjøre det enklere å gjennomføre progres­ siv prising av strøm. I et brev til komiteen datert 3. februar 2003 bekrefter olje­ og energiministeren at Energibedriftenes Landsforenings storskalaforsøk ikke innebærer en uttesting av progressiv prising, og dermed heller ingen vurdering av den potensielle samfunnsøko­ nomiske nytten en slik prising vil kunne ha. En slik vur­ dering er heller ikke foretatt i St.meld. nr. 41, som vi nå diskuterer. Jeg håper derfor at statsråden merker seg at det er et flertall i komiteen som nettopp påpeker denne sammen­ hengen ved å henvise til behandlingen av revidert nasjo­ nalbudsjett før sommeren 2003, hvor det i innstillingen fra finanskomiteen heter: «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, registrerer at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å foreslå modeller for differensiert el­avgift. Flertallet foreslår at det opprettes et nytt og bredt sammensatt ut­ valg bestående av representanter for strømleverandø­ rer, distributører, nettselskaper, samt representanter for forbruker­ og miljøorganisasjoner. Flertallet viser for øvrig til Arbeiderpartiets forslag Dokument nr. 8:139 (2001­2002) om toveiskommunikasjon som vil gi forbrukerne anledning til å påvirke sin egen strømregning.» Signalet som gis, er at toveiskommunikasjon også nødvendigvis må inngå i toprisutvalgets arbeid, og vi for­ venter at dette er noe som blir fulgt opp. Helt til slutt vil jeg ta opp de forslagene som SV står bak i innstillingen. Presidenten: Representanten Ingvild Vaggen Malvik har tatt opp de forslagene som hun refererte til. Ingmar Ljones (KrF): Fastsetjing av straumprisar og tariffar for overføring av elektrisk kraft har hatt ekstra sterkt fokus det siste året. Den nedbørsfattige vinteren 2002--2003 fall saman med langvarig streng kulde i heile Norden. Straumprisane steig til nye høgder, og stendig fleire forbrukarar blei interesserte i korleis dei samla ut­ giftene på straumrekninga og dei ulike ledda i overfø­ ringstariffane kom fram. Det har kome mange innspel ved behandlinga av den­ ne meldinga både frå aktørar innan bransjen og frå for­ brukarane. Dei fleste er einige i at det framleis skal vera eit energiledd og eit fastledd. Energileddet burde fastset­ jast med utgangspunkt i det marginale tapet ved å trans­ portera kraft i nettet og variera med forbruket. Fastleddet burde i utgangspunktet avspegla nettselskapa sine kost­ nader med utbygging og drift av straumtilførsla til for­ brukarane. Men av fleire grunnar er det rom for fleksibi­ litet i fordelinga av kostnadene mellom energileddet og fastleddet. Fordelen med å ha eit høgt fastledd er m.a. at utgiftene til nettleiga ville bli pårekneleg sjølv om straumforbruket varierer. Ulempene med å ha eit høgt fastledd er at det ik­ kje stimulerer til å spara straum, og dessutan vil nettleiga for kundar med lågt forbruk bli vesentleg høgare pr. kWh enn for kundar med høgt straumforbruk. Fordelen med å leggja størstedelen av nettleiga på energileddet er at det gir tilskunding til å spara straum, eller sagt på ein annan måte: til å bruka energi på ein op­ timal miljøriktig og berekraftig måte. Ei ulempe vil vera at prisane på nettleiga vil kunna variera med straumfor­ bruket og vera vanskelege å berekna. Det er også viktig at tariffane for distribusjon av elek­ trisk straum blir utforma slik at dei så langt det er råd, gir tilskunding til effektiv utnytting og utvikling av nettet. Det er om å gjera at kostnadsbiletet for nettleiga blir så enkelt at dei fleste forbrukarane forstår det. Det skapar tillit mellom kunde og leverandør. Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia er opptekne av at nettselskapa sine årlege inntekter og inntektsram­ mer blir meir treffsikre enn i dag, slik at kostnadene for abonnentane blir mest mogleg stabile og påreknelege. Samstundes må nettleiga utformast slik at forbrukarane får tilskunding til å ha eit miljøriktig og berekraftig ener­ giforbruk. Stortinget legg i dag hovudprinsippa for utrekninga av den samla nettleiga med energiledd og fastledd. Sam­ stundes er det løyvt 40 mill. kr som kompensasjon til dei som har dei høgaste utgiftene til nettleige. Vi ser fram til Regjeringa sin gjennomgang av reguleringa av nettleiga, som skal leggjast fram i revidert budsjett 2004. Då får Stortinget eit nytt høve til å drøfta nettleiga, etter at Re­ gjeringa har kasta ljos over dei mange fasettane som kjem fram når nettleiga er på dagsordenen. Vi får i denne saka også ein første gjennomgang av to­ vegskommunikasjon. EBL og NVE har eit samarbeids­ prosjekt om tovegskommunikasjon som skal avsluttast sommaren 2004. Regjeringa ønskjer ikkje å stilla ytterle­ gare krav til utbygging av tovegskommunikasjon utover det at forbrukarar med forbruk over 100 000 kWh skal installera timemåling. Ein samla komite ser fordelane ved å gjera bruk av tovegskommunikasjon. Men fleirtalet vil venta med å ta stilling til bruk av tovegskommunika­ sjon til evalueringa av prøveprosjektet ligg føre. Inger S. Enger (Sp): St.meld. nr. 41 er et svar på et oppdrag fra stortingsflertallet i forbindelse med behand­ linga av fjorårets budsjett. Flertallet bad Regjeringa om å fremme en sak om ulike modeller for nettariffering som innebar prisutjamning på nettleie, og som samtidig var Em. 8. des. -- 1) Tariffar for overføring av kraft og tovegskommunikasjon. 2) Forslag fra repr. Vaggen Malvik og Langeland om å sette en lav øvre grense for hva fastleddet i nettleien for elektrisitet kan settes til mv. 2003 1003 enkle og robuste mot forandring. Det er lett å framføre det budskapet, men i praksis kan det være noe vanskeli­ gere å finne fram til enkle og gode løsninger. I meldinga anbefales det å videreføre dagens ordning med tilskudd til utjamning av nettariffer, der Stortinget over statsbudsjettet bevilger et beløp som går til å redu­ sere de absolutt høgeste nettariffene i landet. Det er Senterpartiet helt enig i. Formålet er å redusere overfø­ ringskostnadene på steder i Norge der kostnadene blir svært store på grunn av topografi, klima og næringsmes­ sige og bostedsmessige forhold. Modellen er både regu­ leringsnøytral og tilpasningsnøytral. Den påvirker altså ikke selskapenes disposisjoner, og det går ikke an å gjøre taktiske tilpasninger. Beløpet går direkte og, ikke minst, uavkorta til nettkundene. Dette er virkelig en treffsikker og god ordning. Beregninger viser at en bevilgning på mellom 40 mill. kr og 60 mill.kr i året vil gi en god samfunns­ økonomisk virkning og medføre en betydelig utjamning av overføringskostnadene i de delene av landet som har den høgeste nettleia. Interessant og viktig er det også å merke seg at beregninger viser at de nettselskapene hvor nettkundene har mottatt utjamningstilskudd, ikke er mindre effektive enn sammenlignbare nettselskap. I meldinga legges det vekt på at tariffene skal utfor­ mes slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnytting og utvikling av nettet. Energileddet i nettleia skal reflektere belastningen på nettet, dvs. verdien av marginale nettap som følge av endra mengde overført energi. Fastleddet skal dekke de faste utgiftene. Senterpartiet mener det er riktig å ha en toledda nett­ tariff hvor fastleddet i stor grad reflekterer faste kostnader, og energileddet i stor grad reflekterer variable kostnader. Det er viktig å understreke at forbrukere som legger om deler av energibruken til andre energibærere enn strøm, skal oppnå en merkbar besparelse på strømregninga. Det må være viktig å finne ordninger som ikke fører til at de som bor i små leiligheter og bruker lite strøm, får høg regning fordi fastleddet i nettariffen er så høgt. Det skal f.eks. være forskjell på et skisenter, som i perioder har høge forbrukstopper når det gjelder strøm, og en familie, som kanskje bare bruker strøm til lys og belaster nettet li­ te. Senterpartiet har derfor sammen med SV fremma et forslag om at det bør legges opp til en mest mulig kost­ nadsriktig fordeling av fastleddet i nettleia. Det er nett­ opp for at forbrukere som unngår høgt effektforbruk i pe­ rioder med svært høge belastninger av nettet, bør kunne ha et lavere fastledd. Så vil jeg henvise til Dokument nr. 8:66 for 2002­ 2003, fra SV. Jeg kan ha sans for SVs forslag om at fast­ leddet i nettleia skal ha en lav øvre grense. Men jeg tror det blir for ustabilt. Det vil også bety at energileddet må dekke mer av nettleia. I år har vi f.eks. sett at når folk spa­ rer strøm, har det ført til at mange selskaper har økt ener­ gileddet i nettleia. Det er svært uheldig for forbrukeren. Strømforbruket går ned, men regninga øker fordi nettleia øker. Fastleddet bør avspeile hvor mye en faktisk belas­ ter nettet. Når det gjelder toveiskommunikasjon, mener Senter­ partiet at alle bør få mulighet til å det i bruk. I første om­ gang haster det mest med å komme i gang med de største kundene. Toveiskommunikasjon er et godt virkemiddel for flere formål, både for å se belastningen på nettet og for å ha mulighet til å spare strøm. Senterpartiet stiller seg bak flertallet, som ønsker en gjennomgang av NVEs regelverk for å gjøre nettselska­ penes inntektsrammer mer treffsikre og utjamne kostna­ dene. Statsråd Einar Steensnæs: Stortingsmeldingen som behandles i dag, omfatter to temaer; utjevning av nettlei­ en og finansieringsmodeller for toveiskommunikasjon. I meldingen behandles også Dokument nr. 8:66 for 2002­ 2003, hvor det foreslås å sette en lav øvre grense for fast­ leddet i nettleien. Innstillingen viser at også andre pro­ blemstillinger knyttet til nettleien enn dem som har vært behandlet i meldingen, har vært i fokus i komiteen. Jeg er fornøyd med at komiteens flertall støtter opp om Regjeringens syn på hovedprinsippene for tariffutfor­ mingen. Tariffene skal utformes slik at de i størst mulig grad gir signal om effektiv utnyttelse og utvikling i net­ tet. Det har preget flere av innleggene, og jeg er fornøyd med at det synes å ha bred oppslutning. Dette er også i tråd med hovedprinsippene i energiloven og tilhørende forskrifter. Videre bør det legges vekt på at systemet skal være enkelt, forståelig og gjennomsiktig. Generelt bør en ikke prøve å oppnå mer enn ett mål med ett virkemiddel. Flertallets syn innebærer videre at forslaget om å sette en lav øvre grense på fastleddet ikke har fått tilslutning. Det vil neste år bli benyttet 40 mill. kr over budsjettet til utjevningsordningen for nettleien. Dette beløpet ble doblet som et resultat av forhandlingene med Arbeider­ partiet i budsjettforliket. Det synes jeg gir en god forde­ ling. Økningen vil bidra til at flere forbrukere blir omfat­ tet av ordningen, og at de som i dag får, vil få noe mer. Vedtaket i dag tar jeg også som et signal om at Stortinget er positivt til måten denne ordningen fungerer på. Jeg synes det er meget forståelig at mange reagerer på økningen i nettleie hos enkelte nettselskaper det siste året, spesielt sett i forhold til de høye kraftprisene vi opp­ levde sist vinter. Jeg synes heller ikke tidspunktet for øk­ ningen av nettleien er særlig velvalgt hos mange nettsel­ skaper. Samtidig har jeg forståelse for at nettselskapene over tid ønsker å ta de inntekter som reguleringen gir ad­ gang til, som også er nødvendig for å opprettholde god kvalitet i nettet. Det gir bl.a. et bedre grunnlag for å gjen­ nomføre nødvendige nettinvesteringer i årene framover, og dermed sikre en forsvarlig drift. Jeg forventer imidler­ tid at nettselskapene og eierne har et helhetsperspektiv, for bl.a. å skape tillit hos kundene, når de fastsetter sin strategi for nettleien. Jeg antar at denne situasjonen har vært grunnlaget for at komiteen nå ber Regjeringen foreta en gjennomgang av NVEs regelverk på dette området i forbindelse med revidert budsjett for 2004. Det vil Regjeringen selvfølge­ lig gjøre, og jeg har også forståelse for at Stortinget øns­ ker å diskutere dette noe nærmere. Jeg er helt enig i at det Em. 8. des. -- 1) Tariffar for overføring av kraft og tovegskommunikasjon. 2) Forslag fra repr. Vaggen Malvik og Langeland om å sette en lav øvre grense for hva fastleddet i nettleien for elektrisitet kan settes til mv. Trykt 8/1 2004 2003 1004 må være en prioritert oppgave å søke en mest mulig sta­ bil prisutvikling over tid, samtidig som en må gi best mu­ lige signaler om effektiv energibruk, slik også flere talere i dag har gitt uttrykk for. Siste tema i meldingen var toveiskommunikasjon. Meldingen skulle ikke omfatte en full vurdering av to­ veiskommunikasjon, men en vurdering av ulike modeller for finansiering av en frivillig ordning med toveiskom­ munikasjon. Det er ingen uenighet om at toveiskommu­ nikasjon har en framtid i Norge. Jeg har valgt ikke å ta endelig stilling før prosjekter om dette avsluttes neste år. Vi må erkjenne at det fortsatt er usikkerhet når det gjel­ der dette, og vi må unngå at eventuelle krav og føringer fra myndighetene gir seg utslag i feilinvesteringer. Men jeg vil understreke at min holdning til denne teknologien er meget positiv, og det er også utvilsomt en teknologi som kommer. For øvrig viser jeg til at toveiskommunikasjon også er tema i den stortingsmeldingen om forsyningssikkerheten for strøm som Regjeringen tar sikte på å legge fram like før jul. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A): NVE har i dag vært ute og kritisert enkelte nettselskaper på grunn av det som skjedde under stormen for noen dager siden, at strømmen ikke har kommet tilbake til hus og kunder innen aksepta­ bel tid. Jeg forutsetter at statsråden kommer til å følge opp NVEs kritikk og dermed se til at vi i framtiden kan unngå slike lange perioder der folk er uten strøm. Jeg har lyst til å knytte en kommentar til det statsråden sa om å endre nettleien hurtig. Statsråden sa vitterlig at han hadde tillit til at nettselskapene ordner opp i dette. Det er vel akkurat derfor komiteen har bemerket det i innstillingen, at det har de ikke gjort nå i år. Jeg håper statsråden kan svare litt på det. Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder det første spørsmålet, om nettet som er nede for svært mange kunder, og at det har tatt lang tid å rette det opp igjen, har jeg stor forståelse for den vanskelige situasjonen som det skaper. Samtidig er det viktig å karakterisere dette som en helt spesiell situasjon. Kvaliteten i det norske nettet er rimelig god, i hvert fall hvis vi sammenligner oss med mange land. Men det er klart at vi må se på grunnen til at det tar så lang tid. Jeg vil vise til at det var mer enn stiv til sterk kuling, som det ble sagt i et innlegg her. Dette var en helt ekstraordinær situasjon, med omfattende ska­ deomfang. Jeg har lagt merke til at både NVE og Forbru­ kerrådet har engasjert seg i saken. Det er jeg glad for. Jeg skal love å følge opp også overfor NVE i den sammen­ heng. La meg så si at jeg i innlegget mitt sa at jeg forstod kunder som blir frustrerte når nettleien stiger når kraft­ prisen er høy. Men jeg sa ikke at jeg stolte på at nettsel­ skapene skulle ordne opp. Jeg sa: «Jeg forventer imidler­ tid at nettselskapene og eierne har et helhetsperspektiv», og at de har en mer forstandig innfasing av prisøkninger enn det de har vist i vinter. Øyvind Vaksdal (FrP): Som kjent er det NVE som skal godkjenne nettselskapenes inntektsrammer ut fra visse kriterier. Noen nettselskaper opplever allerede i dag at disse reglene er svært så strenge, mens andre opplever reglene som absolutt til å leve med -- for å si det forsiktig. Jeg vil derfor spørre statsråden om han er fornøyd med dagens regelverk med hensyn til NVEs godkjen­ ning, eller om han kunne tenke seg å gjøre dette mer treffsikkert overfor nettselskapene, i og med at de opple­ ver det så forskjellig. Så registrerte jeg at statsråden nå så det som klart uheldig at strømkundene opplever det som straff at nett­ leien økes når de nettopp har fulgt oppfordringene om å spare strøm. Hva vil statsråden konkret gjøre for å mot­ virke denne negative utviklingen? Statsråd Einar Steensnæs: Jeg forholder meg til det som nå er et ønske fra en samlet komite, nemlig å gjen­ nomgå tariffsystemet for å få det mer treffsikkert. Det går det sikkert an å gjøre. Jeg synes det er bra at Stortinget ber om dette. Jeg skal gjerne komme tilbake til det. Det er en monopolsituasjon å bestyre nettet i dette lan­ det. Det er antakelig til det beste for kunden, men å få det treffsikkert nok og også rettferdig i forhold til befolk­ ningstetthet, distrikt, spredt bosetning, geografi og topo­ grafi er ikke enkelt. Jeg skal forelegge Stortinget de kri­ terier som nettets kostnader er basert på. Så håper jeg at det skal virke oppklarende. Kanskje går det også an å gjøre justeringer som kan forbedre treffsikkerheten. Når det gjelder å bli straffet på grunn av strømsparing, viser jeg til at noe av den fordelingsvirkningen som er lagt inn i energileddet, vil gi seg utslag som det kanskje er vanskelig å forklare, men Stortinget har i dag i hoved­ sak sluttet seg til det systemet som er etablert. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Én ting er at folk fry­ ser fordi de sparer på strømmen. Verre er det at folk kan fryse i hjel fordi strømmen blir borte. Når tusenvis av husstander på Østlandet er uten strøm, selv flere døgn etter at uværet er passert, kan vi være glad for at vi fak­ tisk har ganske mildt vær ute. Det er ingen selvfølge nå rett før jul. Utkobling som følge av stiv til sterk kuling er uaksep­ tabelt. Hvis statsråden har en annen oppfatning av været den siste tiden, ser jeg fram til at han redegjør for hvilken meteorologisk diagnose han vil stille for det været som har vært. Statsråden kan også gjerne utdype hvor ofte han mener at man skal regne med denne type værfenomener. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva slags grep plan­ legger han raskt å foreta seg for å stimulere nettselskape­ ne til å sørge for nødvendige investeringer, nødvendig vedlikehold og beredskap som gjør at man ikke blir sit­ tende uten strøm i flere døgn etter at man har hatt stiv til sterk kuling? Forhandlinger i Stortinget nr. 67 Em. 8. des. -- Voteringer S 2003--2004 2003 1005 Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil vise til at den værsituasjonen vi hadde, særlig i Hedmark, var helt unik. Heldigvis går det mange år mellom hver gang vi opple­ ver maken. Vi har sett at de som arbeider med å få fram strømforsyningen, har gjort en tapper innsats. Natt og dag har de jobbet for å få dette på plass. Men vi har også sett hvor store og omfattende disse skadene er. Det går aldri an å gardere seg 100 pst. mot en slik situasjon. Men det viktige er at vi har en beredskap for de aller fleste værsituasjoner. Det er meningen at det norske sentralnet­ tet, regionalnettet og distribusjonsnettet skal ha det i dag. Jeg vil gjerne bekrefte at vi kommer til å gå gjennom denne situasjonen for å se om de erfaringene vi har fått på bakgrunn av det som er hendt disse dagene, gir anled­ ning til skjerpede krav overfor nettselskapene. Nettsel­ skapene har et godkjent budsjett. Innenfor det budsjettet skal de både sørge for opprustning og vedlikehold av net­ tet og for at det er robust i alle normale værsituasjoner. Det innebærer også høst­ og vinterstormer. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5. (Votering, se side 1021) S a k n r . 6 Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om samtykke til godkjenning av ei avgjerd i EØS­komiteen om innlem­ ming i EØS­avtala av eit fleirårig handlingsprogram på energiområdet « Intelligent energi for Europa» (2003­ 2006) (Innst. S. nr. 64 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 7 (2003­ 2004)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1021) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da går vi til votering over sakene nr. 1--6 på dagens kart. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram 42 for­ slag. Det er -- forslagene nr. 1, 30--40 og 42, fra Hallgeir H. Lange­ land på vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 2, fra Rolf Terje Klungland på vegne av Ar­ beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet -- forslagene nr. 3 og 4, fra Rolf Terje Klungland på veg­ ne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 5--7, fra Rolf Terje Klungland på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet -- forslag nr. 8, fra Rolf Terje Klungland på vegne av Ar­ beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 9 og 10, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslag nr. 11, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Frem­ skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 12--14, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 15--29, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 41, fra Inger S. Enger på vegne av Senter­ partiet Forslagene nr. 1--41 er inntatt i innstillingen på sidene 66--71, forslag nr. 42 er omdelt på representantenes plas­ ser i salen. Forslag nr. 41, fra Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å unnta Høyanger aluminiumsverk fra økningen av påslaget på nettarif­ fen fra 0,3 til 0,8 øre/kWh, siden dette er det eneste aluminiumsverket som vil bli rammet av denne av­ giftsøkningen.» Fremskrittspartiet har varslet at de støtter forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble med 75 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.08.36) Presidenten: Forslagene nr. 1 og 30--40, fra Sosialis­ tisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslag nr. 1 lyder: « Rammeområde 12 (Olje og energi) I På statsbudsjettet for 2004 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r : 1800 Olje­ og energidepartementet 1 Driftsutgifter .......................................................................... 88 339 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 19 900 999 22 Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres ........................ 21 500 000 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, kan overføres ......................................................................... 8 000 000 67 Em. 8. des. -- Voteringer 2003 1006 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum ............................................ 6 000 000 72 Investeringsfond for klimatiltak i Østersjøområdet .............. 8 100 000 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 1 Driftsutgifter ......................................................................... 132 550 000 21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 55 600 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike hold, kan overføres .... 5 000 000 1815 Petoro AS 70 Administrasjon ...................................................................... 193 000 000 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) 1 Driftsutgifter ......................................................................... 218 880 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 69 000 000 22 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres ................ 84 250 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike hold, kan overføres .... 6 000 000 70 Tilskudd til lokale el­forsyningsanlegg, kan overføres ........ 2 000 000 73 Tilskudd til utjevning av over føringstariffer, kan overføres ........................................................................ 60 000 000 75 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres .............................. 2 600 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 12 000 000 50 Overføring til Energifondet .................................................. 779 000 000 60 Oppfølging Nasjonal Agenda 21 .......................................... 400 000 000 70 Tilskudd til el­sparing i private husholdninger ..................... 269 000 000 71 Bioenergi .............................................................................. 200 000 000 73 Produksjonsstøtte vindkraft .................................................. 20 000 000 74 Naturgass, kan overføres ...................................................... 4 000 000 76 Tilskudd til utskiftning av PCB­armaturer i bedrifter .......... 100 000 000 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 18 500 000 50 Norges forskningsråd ............................................................ 505 000 000 70 Internasjonale samarbeids­ og utviklingstiltak, kan overføres ........................................................................ 9 400 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­ virksomheten (jf. kap. 5440) 30 Investeringer ......................................................................... 18 600 000 000 50 Overføring til Statens petroleums forsikringsfond ............... 1 300 000 000 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen 70 Tilskudd, overslagsbevilgning .............................................. 60 000 000 2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ................................................... ­42 500 000 2 Driftsutgifter ..................................................... 35 700 000 3 Avskrivninger ................................................... 5 900 000 4 Renter av statens kapital ................................... 900 000 0 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 7 000 000 Totale utgifter ........................................................................ 23 264 619 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 8. des. -- Voteringer 2003 1007 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­ tet i 2004 kan: III Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan overskri­ de bevilgningen under kap. 1800 Olje­ og energideparte­ mentet post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meg­ lerhonorar og utgifter til faglig bistand ved salg av stat­ lige aksjeposter samt andre endringer som kan få betyd­ ning for eierstrukturen i Statoil ASA. IV Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­ tet i 2004 kan utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning pro et contraoppgjør i forbindelse med salg av SDØE­an­ deler under: I n n t e k t e r : 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter ..................................................... 2 500 000 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet .................................... 31 800 000 3 Refusjon av tilsynsutgifter .................................................... 12 000 000 4 Salg av undersøkelsesmateriale ............................................. 1 000 000 6 Ymse inntekter ...................................................................... 1 200 000 8 Inntekter barnehage ............................................................... 3 600 000 10 Refusjoner ............................................................................. 11 000 000 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 1820) 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter ..................................................... 22 900 000 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet .................................... 41 400 000 40 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag ........................................ 14 400 000 4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) 50 Overføring fra fondet ............................................................ 139 150 000 4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet 70 Garantiprovisjon, Statnett SF ................................................ 11 900 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­ virksomheten (jf. kap. 2440) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ............................................ 95 300 000 000 2 Driftsutgifter................................................ ­18 900 000 000 3 Lete­ og feltutviklingsutgifter .................... ­550 000 000 4 Avskrivninger ............................................. ­15 900 000 000 5 Renter av statens kapital ............................. ­6 800 000 000 53 150 000 000 30 Avskrivninger ................................................ 15 900 000 000 80 Renter av statens kapital ................................ 6 800 000 000 5490 NVE Anlegg (jf. kap. 2490) 1 Salg av utstyr mv. .......................................... 1 200 000 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­ og energidepartementet 80 Renter, Statnett SF ......................................... 48 500 000 Totale inntekter .............................................. 76 192 550 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1810 post 1 kap. 4810 postene 6 og 10 kap. 1810 post 21 kap. 4810 post 2 kap. 1820 post 21 kap. 4820 post 2 kap. 1820 post 22 kap. 4820 post 40 kap. 2490 post 45 kap. 5490 post 1 Em. 8. des. -- Voteringer 2003 1008 1. kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten post 25 Pro et contraopp­ gjør. 2. kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten post 1 Pro et contraoppgjør. V Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2004 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar ikke overstiger følgende beløp: VI Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2004 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger innenfor følgende beløp: VII Overføring av eiendomsrett mot bruksrett Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­ tet i 2004 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettig­ hetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som for­ valter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Full­ makten gis under forutsetning av at overføring av eien­ domsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige si­ der av betydning. VIII Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan godkjen­ ne overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter. IX Opphevelse av generalforsamlingsklausulen Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en vetorett i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleums­ forskriften § 12, dersom rettighetshaverne skulle ønske dette. Olje­ og energidepartementet skal i så fall godkjen­ ne dette i hvert enkelt tilfelle.» Forslag nr. 30 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at bevilgnin­ gene til ENOVA gradvis økes gjennom økt påslag i nettariffen. Påslaget i nettariffen må øke til 2 øre fram til 2005.» Forslag nr. 31 lyder: «Stortinget ber Regjeringen opprettholde og styrke støtten til vindkraftutbygginger slik at de anlegg det er gitt konsesjon for faktisk bygges, og slik at nye pro­ sjekter blir omsøkt.» Forslag nr. 32 lyder: «Stortinget ber Regjeringen snarest, men senest i Revidert nasjonalbudsjett 2004, komme med forslag til organisasjonsstøtte til Vindkraftforum og Lands­ sammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner til drift av felles sekretariat og oppbygging av en aktiv bransjeorganisasjon for vindkraft i Norge.» Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 75 Tilskudd til sikringstiltak ............................................................................... 2,5 mill. kroner 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 50 Overføring til Energifondet ........................................................................... 130,0 mill. kroner 74 Naturgass ....................................................................................................... 20,0 mill. kroner 1830 Energiforskning 50 Norges forskningsråd ..................................................................................... 33,0 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Ramme 1800 Olje­ og energidepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................................... 2,5 mill. kroner 1815 Petoro AS 70 Administrasjon .............................................................................................. 35,0 mill. kroner Em. 8. des. -- Voteringer 2003 1009 Forslag nr. 33 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revi­ dert budsjett å komme med forslag til hvordan staten kan bidra til at miljøkulverter i veiprosjekter kan reali­ seres.» Forslag nr. 34 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2004 å legge fram en egen melding om virksomhet knytta til natur­ tilsyn og oppsyn, hvor eksisterende virksomhet evalu­ eres og eventuell omorganisering og endret myndig­ hetsutøvelse vurderes.» Forslag nr. 35 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i 2004 igangsette en prøveordning med en erstatningsmodell i utvalgte rov­ dyrutsatte områder, der eierne av beitedyr får tilskudd i forhold til rovdyrtallet i området, og ikke noen utbe­ taling pr. dyr som blir drept av rovdyr.» Forslag nr. 36 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøkspro­ sjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringe­ ne fra tilsvarende problemområder i andre land.» Forslag nr. 37 lyder: «Stortinget ber Regjeringen støtte Nordreisa­pro­ sjektet for å få ny kunnskap om rovdyrspørsmål og forebyggende arbeid.» Forslag nr. 38 lyder: «Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med revidert statsbudsjett, komme tilbake med en tiltakspak­ ke som innen forbudet trer i kraft i 2005 aktivt medvirker til måloppnåelse og utløsning av enøk­potensialet ved ut­ skifting av lysrørarmaturer med PCB­ kondensatorer.» Forslag nr. 39 lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre regelverket og snu bevisbyrden slik at i stedet for at myndighetene må bevise at et stoff er skadelig, får industrien ansvaret for å bevise at det ikke er det.» Forslag nr. 40 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med forslag til virkemidler for hvordan miljøinformasjonslovens intensjoner og rettigheter skal understøttes, bl.a. gjennom å styrke, effektivisere og fornye Produktregisteret.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.09.06) Presidenten: Forslag nr. 42, fra Sosialistisk Venstre­ parti, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med stats­ budsjettet for 2005 komme med forslag om bevilgning til fortsatt restaurering av Steinvikholm.» Senterpartiet og Fremskrittspartiet har varslet at de støtter forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 62 mot 35 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.09.41) Presidenten: Forslagene nr. 15--29, fra Fremskritts­ partiet, tas opp til votering. Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber Regjeringen umiddelbart åpne for boring i allerede tildelte lisenser i Lofoten­området.» Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber Regjeringen umiddelbart åpne for boring i allerede tildelte lisenser i Barentshavet.» Forslag nr. 17 lyder: «Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre pe­ troleumsfrie soner i nordområdene.» Forslag nr. 18 lyder: «Stortinget ber Regjeringen opprette et energi­ og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor av­ kastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforsk­ ningsprosjekter.» Forslag nr. 19 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sikre at gjennomgan­ gen av Samlet Plan reduserer konsesjonsbehandlings­ tiden for store og små vannkraftutbygginger.» Forslag nr. 20 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om teknologinøytrale støtteordninger for økt vannkraft­ produksjon.» Forslag nr. 21 lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere tidligere av­ slåtte vannkraftutbygginger på nytt, og fremme egen sak om dette til Stortinget.» Forslag nr. 22 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at gasskraft­ verk i Norge blir underlagt samme miljømessige ram­ mebetingelser som andre innen EØS­området.» Forslag nr. 23 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide nytt regel­ verk for økonomisk støtte basert på like kriterier til frivillige miljøvernorganisasjoner og fremme dette som egen sak før behandlingen av neste års bud­ sjett.» Forslag nr. 24 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at miljøvern­ organisasjoner som aktivt oppfordrer til eller bevisst bryter loven for å demonstrere mot lovlige vedtak, mister all økonomisk statsstøtte.» Forslag nr. 25 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om at det i internasjo­ nale fora arbeides for at det opprettes en egen interna­ sjonal særdomstol for miljøsaker underlagt Den inter­ nasjonale domstolen i Haag.» Forslag nr. 26 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige tiltak for å redusere konflikter i forbindelse med opp­ Em. 8. des. -- Voteringer 2003 1010 rettelse av nasjonalparker, verneområder og lignen­ de.» Forslag nr. 27 lyder: «Stortinget ber Regjeringen stoppe igangsetting av nye verneprosesser og foreta konsekvensanalyse av gjennomført vern.» Forslag nr. 28 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme sak for gjen­ nomgang av målsettingene og virkemiddelbruken for vedtatt og planlagt vern på Svalbard for å sikre næ­ ringslivets fremtid.» Forslag nr. 29 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme en sak med formål om å øke utskiftningstakten av den norske bil­ parken.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.10.02) Presidenten: Forslagene nr. 12--14, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til votering. Forslag nr. 12 lyder: « Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan god­ kjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger: 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller sam­ funnsmessige sider av betydning. 2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt utgjør 5 mrd. kroner. 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel sam­ funnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass. 4. Det må være bevilgningsmessig dekning for in­ vesteringene under kap. 2440 Statens direkte økono­ miske engasjement i petroleumsvirksomheten.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med eva­ lueringen av ENOVA å få gjennomført en uavhengig analyse av kapitalbehovet til ENOVA, gitt utløsnings­ effekten så langt, og med en vurdering av å sette mer ambisiøse nasjonale mål for omleggingen av energi­ markedet i Norge fram til 2010.» Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å iverksette et pilot­ prosjekt med panteordning for utskifting av gamle for­ urensende vedovner, evt. komme tilbake med konkret forslag i revidert budsjett for 2004.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet ble med 79 mot 18 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.10.21) Presidenten: Forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen annethvert år utarbeide en egen stortingsmelding om «Rikets energitilstand».» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­ streparti ble med 67 mot 30 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.10.36) Presidenten: Forslagene nr. 9 og 10, fra Fremskritts­ partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til votering. Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2004 fremme forslag om et betydelig næringsfond for Sauda og Odda for å kompensere for påførte ulemper.» Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en eva­ luering av SNOs organisering og arbeidsmåter. Det meldes tilbake til Stortinget seinest i budsjettframleg­ get høsten 2004.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet ble med 62 mot 34 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 19.10.55) Presidenten: Forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet og So­ sialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget ly­ der: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget på egnet måte med en plan for å styrke alle­ mannsretten gjennom erverv og tilrettelegging av flere områder som har særskilt nasjonal, regional eller lokal verdi, samt å bidra til vern og sikring av viktige frilufts­ områder i og rundt byer og tettsteder.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 61 mot 36 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.11.10) Presidenten: Forslagene nr. 5--7, fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at energi­ myndigheten i de nordiske landene i felleskap sam­ arbeider om tiltak for å sikre den nordiske kraftbalan­ sen og sikre at kraftmarkedet fungerer bedre.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sikre at Statnett som systemansvarlig nettselskap har virkemidler som gjør Em. 8. des. -- Voteringer 2003 1011 dem i stand til å sikre kraftforsyningen i kritiske peri­ oder.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen signalisere langsiktig­ het og forutsigbarhet når det gjelder avgiftsfritak for gjenvunnet energi, for å få utløst investeringer på om­ rådet.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble med 57 mot 40 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.11.26) Presidenten: Forslagene nr. 3 og 4, fra Arbeiderparti­ et, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til votering. Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak om utformingen av den nye modellen for el­avgift i næringslivet så raskt som mulig, og senest innen 1. april 2004.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med olje­ og gassmeldingen til våren 2004 komme med en vur­ dering om muligheten for å bruke CO 2 fra separasjon fra gassbehandlingsanlegg og gasskraftproduksjon som trykkstøtte for økt utvinningsgrad fra olje­ og gassfelt i Nordsjøen.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet ble med 55 mot 42 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 19.11.43) Presidenten: Forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Frem­ skrittspartiet og Senterpartiet, tas opp til votering. Forsla­ get lyder: «Stortinget ber Regjeringen forenkle konsesjons­ reglene for bygging av små, mini­ og mikrokraftverk.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 51 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.12.00) Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens for­ slag til vedtak. Komiteen hadde innstillet: A. Rammeområde 12 (Olje og energi) I På statsbudsjettet for 2004 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r : 1800 Olje­ og energidepartementet 1 Driftsutgifter .......................................................................... 102 339 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 31 900 000 22 Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres ........................ 21 500 000 70 Internasjonalisering av petroleumsvirk somheten, kan overføres ......................................................................... 16 000 000 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum ............................................ 4 000 000 72 Investeringsfond for klimatiltak i Østersjøområdet ............... 8 100 000 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 1 Driftsutgifter .......................................................................... 157 550 000 21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 54 600 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 5 000 000 1815 Petoro AS 70 Administrasjon ...................................................................... 203 000 000 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) 1 Driftsutgifter .......................................................................... 231 380 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 54 000 000 22 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres ................. 69 250 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 5 000 000 Em. 8. des. -- Voteringer 2003 1012 70 Tilskudd til lokale el­forsyningsanlegg, kan overføres ........ 1 000 000 73 Tilskudd til utjevning av overførings tariffer, kan overføres ........................................................................ 40 000 000 75 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres .............................. 2 600 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 12 000 000 50 Overføring til Energifondet .................................................. 95 000 000 74 Naturgass, kan overføres ...................................................... 19 000 000 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 18 500 000 50 Norges forskningsråd ............................................................ 287 500 000 70 Internasjonale samarbeids­ og utviklingstiltak, kan overføres ........................................................................ 9 400 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirk­ somheten (jf. kap. 5440) 30 Investeringer ......................................................................... 19 700 000 000 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond ................ 1 300 000 000 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen 70 Tilskudd, overslagsbevilgning .............................................. 60 000 000 2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ................................................ ­42 500 000 2 Driftsutgifter .................................................. 35 700 000 3 Avskrivninger ................................................ 5 900 000 4 Renter av statens kapital ................................ 900 000 0 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 5 000 000 Totale utgifter ........................................................................ 22 513 619 000 I n n t e k t e r : 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter .................................................... 2 500 000 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ................................... 31 800 000 3 Refusjon av tilsynsutgifter .................................................... 11 000 000 4 Salg av undersøkelsesmateriale ............................................ 1 000 000 6 Ymse inntekter ...................................................................... 1 200 000 8 Inntekter barnehage .............................................................. 3 600 000 10 Refusjoner ............................................................................. 11 000 000 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 1820) 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter .................................................... 22 900 000 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ................................... 41 400 000 40 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag ........................................ 14 400 000 4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) 50 Overføring fra fondet ............................................................ 139 150 000 4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet 70 Garantiprovisjon, Statnett SF ............................................... 11 900 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 8. des. -- Voteringer 2003 1013 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­ tet i 2004 kan: III Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan overskri­ de bevilgningen under kap. 1800 Olje­ og energideparte­ mentet post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meg­ lerhonorar og utgifter til faglig bistand ved salg av stat­ lige aksjeposter samt andre endringer som kan få betyd­ ning for eierstrukturen i Statoil ASA. IV Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­ tet i 2004 kan utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning pro et contraoppgjør i forbindelse med salg av SDØE­an­ deler under: 1. kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten post 25 Pro et contraopp­ gjør. 2. kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten post 1 Pro et contraoppgjør. V Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2004 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar ikke overstiger følgende beløp: 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­ virksomheten (jf. kap. 2440) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ........................................ 95 300 000 000 2 Driftsutgifter ........................................... ­18 900 000 000 3 Lete­ og feltutviklingsutgifter ................ ­1 300 000 000 4 Avskrivninger ......................................... ­15 900 000 000 5 Renter av statens kapital ......................... ­6 800 000 000 52 400 000 000 30 Avskrivninger ............................................ 15 900 000 000 80 Renter av statens kapital ............................ 6 800 000 000 5490 NVE Anlegg (jf. kap. 2490) 1 Salg av utstyr mv. ...................................... 1 200 000 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­ og energideparte­ mentet 80 Renter, Statnett SF ..................................... 48 500 000 Totale inntekter .......................................... 75 441 550 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntek­ ter under kap. 1810 post 1 kap. 4810 postene 6 og 10 kap. 1810 post 21 kap. 4810 post 2 kap. 1820 post 21 kap. 4820 post 2 kap. 1820 post 22 kap. 4820 post 40 kap. 2490 post 45 kap. 5490 post 1 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 75 Tilskudd til sikringstiltak .............................................................................. 2,5 mill. kroner 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 50 Overføring til Energifondet ........................................................................... 130,0 mill. kroner 74 Naturgass ....................................................................................................... 20,0 mill. kroner 1830 Energiforskning 50 Norges forskningsråd .................................................................................... 33,0 mill. kroner Em. 8. des. -- Voteringer 2003 1014 VI Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2004 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger innenfor følgende beløp: VII Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan godkjen­ ne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger: 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmes­ sige sider av betydning. 2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt utgjør 10 mrd. kroner. 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunns­ økonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass. 4. Det må være bevilgningsmessig dekning for investe­ ringene under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. VIII Overføring av eiendomsrett mot bruksrett Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­ tet i 2004 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettig­ hetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som for­ valter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Full­ makten gis under forutsetning av at overføring av eien­ domsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige si­ der av betydning. IX Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan godkjen­ ne overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter. X Opphevelse av generalforsamlingsklausulen Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en vetorett i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleums­ forskriften § 12, dersom rettighetshaverne skulle ønske dette. Olje­ og energidepartementet skal i så fall godkjen­ ne dette i hvert enkelt tilfelle. Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på en kor­ reksjon i forslaget til vedtak, som komiteens leder har re­ degjort for. Det gjelder kap. 1800. Her skal det riktige beløpet under post 1 Driftsutgifter være 106 339 000, mens korrekt beløp under post 72 Investeringsfond for klimatiltak i Østersjøområdet skal være 4 100 000. Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de ønsker å stemme mot inn­ stillingen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling -- med de foretatte rettelser -- bi­ faltes med 62 mot 35 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.13.07) Videre var innstillet: B. Rammeområde 13 (Miljø) I På statsbudsjettet for 2004 bevilges under: Kap. Post Betegnelse Ramme 1800 Olje­ og energidepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................................................... 2,5 mill. kroner 1815 Petoro AS 70 Administrasjon ............................................................................................. 35,0 mill. kroner Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r : 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 1 Driftsutgifter ....................................................................... 155 232 000 21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 47 185 000 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner .............. 26 077 000 Em. 8. des. -- Voteringer 2003 1015 71 Internasjonale organisasjoner .............................................. 33 457 000 72 Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres .................. 7 000 000 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres ........... 28 713 000 74 Tilskudd til AMAP, kan overføres ...................................... 2 200 000 75 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres ............................ 3 000 000 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres ....................................................................... 8 371 000 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) 21 Miljøovervåkning og miljødata ........................................... 89 188 000 50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene ............... 89 586 000 51 Forskningsprogrammer m.m. .............................................. 120 018 000 53 Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning ............... 5 000 000 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene .......... 15 151 000 1425 Vilt­ og fisketiltak (jf. kap. 4425) 1 Driftsutgifter ....................................................................... 28 365 000 61 Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres ................ 6 000 000 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres ............................... 5 000 000 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres ................................. 28 135 000 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 1 Driftsutgifter ....................................................................... 53 888 000 30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres .............................. 10 791 000 31 Tiltak i naturvern­, kulturlandskap­ og friluftsområder, kan overføres ....................................................................... 16 671 000 32 Skjærgårdsparker mv., kan overføres .................................. 11 195 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 1 Driftsutgifter ....................................................................... 73 168 000 21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 34 503 000 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres ....................................................................... 32 405 000 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres ........ 19 450 000 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres ........................ 101 893 000 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres .................... 5 100 000 35 Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres ........................ 18 000 000 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres .. 86 200 000 72 Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning ........... 84 474 000 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres ....................................................................... 32 000 000 74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres ........................ 10 520 000 75 Internasjonale avtaler og medlemskap ................................ 1 010 000 77 Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres ........... 10 400 000 78 Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan over føres .................................................... 5 300 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 1 Driftsutgifter ....................................................................... 72 093 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73 . 24 050 000 50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid ............................... 2 000 000 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturmin­ ner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21 ................................................................................. 92 780 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 8. des. -- Voteringer 2003 1016 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21 ..................................................... 8 953 000 74 Fartøyvern, kan overføres ................................................... 19 004 000 75 Internasjonalt samarbeid, kan overføres ............................. 900 000 76 Den nordiske verdensarvstiftelsen ...................................... 3 500 000 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak .................................. 13 000 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 1 Driftsutgifter ....................................................................... 190 572 000 21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 450 000 39 Opprydningstiltak, kan overføres ....................................... 50 880 000 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet .................................. 123 180 000 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning .......... 151 252 000 76 Refusjonsordninger ............................................................ 50 000 000 78 Tilskudd til energiutnyttelse fra avgiftspliktige slutt­ behandlingsanlegg for avfall, kan overføres ...................... 37 500 000 1444 Produktregisteret 1 Driftsutgifter ....................................................................... 14 203 000 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 21 Betaling for statsoppdraget, kan overføres ......................... 321 323 000 2422 Statens miljøfond 70 Statens miljøfond, rentestøtte ............................................. 200 000 2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ........................................... ­446 323 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............ 431 619 000 3 Avskrivninger ............................................ 11 500 000 4 Renter av statens kapital ............................ 3 204 000 0 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 12 000 000 Totale utgifter ..................................................................... 2 492 486 000 I n n t e k t e r : 4400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400) 2 Ymse inntekter ................................................................... 90 000 3 Refusjon fra Utenriksdepartementet ................................... 622 000 21 Oppdragsinntekter .............................................................. 713 000 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 1410) 50 Refusjon av diverse fond .................................................... 4 000 000 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) 51 Refusjoner fra Viltfondet .................................................... 54 500 000 52 Refusjoner fra Statens fiskefond ........................................ 13 000 000 4426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426) 1 Ymse inntekter ................................................................... 114 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 8. des. -- Voteringer 2003 1017 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2004 kan: 2. overskride bevilgingen under kap. 2465 Statens kart­ verk post 45 Større anskaffelser og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter fra salg av anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk post 49 Salg av anleggsmidler. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av overført beløp. 3. overskride bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv, barskog­ vern, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inn­ tekter fra salg av makeskiftearealer under kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning post 40 Inntekter fra salg av makeskiftearealer. Ubenyttede merinntekter fra salg av makeskiftearealer kan tas med ved bereg­ ning av overført beløp. III Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2004 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap på ga­ rantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomise­ ringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke, under kap. 1400 Miljøverndepartementet post 77 Oppfyl­ lelse av garantiansvar. IV Omdisponeringsfullmakt Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2004 kan omdisponere inntil 3 mill. kroner mellom kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk post 21 Betaling for statsoppdraget og kap. 2465 Statens kartverk post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. V Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2004 kan foreta bestillinger: 1. av materiell o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke over­ stiger følgende beløp: 4427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427) 1 Ymse inntekter .................................................................... 7 535 000 9 Internasjonale oppdrag ........................................................ 1 830 000 54 Gebyrer ................................................................................ 2 300 000 4429 Riksantikvaren (jf. kap. 1429) 2 Refusjoner og diverse inntekter .......................................... 1 961 000 9 Internasjonale oppdrag ........................................................ 2 233 000 4432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 1432) 80 Avkastning fra Norsk kulturminnefond .............................. 13 000 000 4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) 4 Gebyrer ................................................................................ 21 059 000 5 Leieinntekter ....................................................................... 888 000 8 Inntekter fra salg av bilvrak ................................................ 31 696 000 9 Internasjonale oppdrag ........................................................ 4 503 000 5621 Statens miljøfond, renteinntekter 80 Renteinntekter ..................................................................... 7 000 000 Totale inntekter 167 044 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 1. overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1400 post 1 kap. 4400 post 2 kap. 1400 post 21 kap. 4400 post 21 kap. 1427 post 1 kap. 4427 post 1 kap. 1427 post 21 kap. 4427 postene 9 og 54 kap. 1429 post 1 kap. 4429 postene 2 og 9 kap. 1441 post 1 kap. 4441 postene 4, 5 og 9 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1426 Statens naturoppsyn 32 Skjærgårdsparker mv. ........................................................................................ 2 mill. kroner 1441 Statens forurensningstilsyn 39 Opprydningstiltak .............................................................................................. 25 mill. kroner Em. 8. des. -- Voteringer 2003 1018 2. av sjømålingsdata og kartgrunnlag utover gitt bevilgning under kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk post 21 Betaling for statsoppdraget, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 90 mill. kroner. VI Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: VII Kjøp av makeskifteareal Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2004 kan nytte inntil 8 mill. kroner av bevilgningen un­ der kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv, barskogvern, til kjøp av areal som senere kan makeskiftes med barskogsareal som blir vernet. Presidenten: Også her har Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet varslet at de ønsker å stemme mot innstillingen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 35 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.13.31) Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: I I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1400 Miljøverndepartementet 78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola ................................................................... 124,2 mill. kroner 1427 Direktoratet for naturforvaltning 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder ................................................ 11,2 mill. kroner 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner .............................................................. 51,0 mill. kroner 33 Statlige erverv, barskogvern .............................................................................. 20,2 mill. kroner 34 Statlige erverv, nasjonalparker ........................................................................... 58,2 mill. kroner 72 Overføring til skogvern under Jordfondet ......................................................... 40,0 mill. kroner 77 Tilskudd til naturinformasjonssentra ................................................................. 2,0 mill. kroner 1429 Riksantikvaren 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer 16,5 mill. kroner 73 Brannsikring og beredskapstiltak ...................................................................... 2,0 mill. kroner Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r : 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) Oppfyllelse av garantiansvar for miljøvernlån, b e v i l g e s med ............................ 19 700 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 1 Driftsutgifter, r e d u s e r e s med ............................................................................. 3 788 000 fra kr 181 835 000 til kr 178 047 000 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet, f o r h ø y e s med ........................................... 4 000 000 fra kr 118 900 000 til kr 122 900 000 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ................... 15 000 000 fra kr 151 252 000 til kr 166 252 000 76 Refusjonsordninger, r e d u s e r e s med ................................................................... 3 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 47 000 000 1471 Norsk polarinstitutt (jf. kap. 4471) 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................................ 2 000 000 fra kr 102 505 000 til kr 104 505 000 Em. 8. des. -- Voteringer 2003 1019 II Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at rammen for tilsagn utover bevilgning for 2003 blir økt med 4,3 mill. kroner fra 51,0 mill. kroner til 55,3 mill. kroner under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 32 Statlig erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres. III Endring av stikkord Stortinget samtykker i at stikkordet «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. 1429 Riksantikvaren post 74 Fartøyvern i statsbudsjettet for 2003. Stortinget samtykker i at stikkordet «overslagsbevilg­ ning» tilføyes bevilgningen under kap. 1441 Statens for­ urensningstilsyn post 76 Refusjonsordninger i statsbud­ sjettet for 2003. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: I I statsbudsjettet for 2003 blir det gjort følgjande endringar: 2422 Statens miljøfond 50 Tapsfond, b e v i l g e s med ....................................................................................... 35 000 000 I n n t e k t e r : 4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) 1 Refusjon av kontrollutgifter, r e d u s e r e s med ...................................................... 3 788 000 fra kr 6 788 000 til kr 3 000 000 8 Inntekter fra salg av bilvrak, f o r h ø y e s med ......................................................... 6 000 000 fra kr 30 595 000 til kr 36 595 000 5465 Statens kartverk (jf. kap. 2465, 5491 og 5603) 1 Salg av anleggsmidler, r e d u s e r e s med ................................................................ 15 000 000 fra kr 15 000 000 til kr 0 Kap. Post Formål Kroner Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r : 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 21 Spesielle driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................. 16 250 000 frå kr 67 000 000 til kr 83 250 000 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................ 2 100 000 frå kr 229 400 000 til kr 231 500 000 22 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres, b l i r a u k a med ................................................................... 6 500 000 frå kr 66 850 000 til kr 73 350 000 23 Informasjonstiltak for energisparing, b l i r r e d u s e r t med 1 500 000 frå kr 20 000 000 til kr 18 500 000 70 Tilskudd til lokale el­forsyningsanlegg, kan overføres, b l i r r e d u s e r t med .......................................................... 200 000 frå kr 1 000 000 til kr 800 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, b l i r a u k a med ..... 4 000 000 frå kr 6 000 000 til kr 10 000 000 Em. 8. des. -- Voteringer Trykt 8/1 2004 2003 1020 70 Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger, kan overføres, b l i r a u k a med .......................................... 60 000 000 frå kr 75 000 000 til kr 135 000 000 73 Produksjonsstøtte til vindkraft, b l i r r e d u s e r t med ....... 12 500 000 frå kr 14 000 000 til kr 1 500 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­ virksomheten (jf. kap. 5440) 25 Pro et contra­oppgjør, b l i r a u k a med .............................. 30 000 000 frå kr 180 000 000 til kr 210 000 000 30 Investeringer, b l i r r e d u s e r t med .................................. 1 400 000 000 frå kr 18 400 000 000 til kr 17 000 000 000 50 Overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond, b l i r a u k a med .................................................................. 100 000 000 frå kr 880 600 000 til kr 980 600 000 2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603) 24 Driftsresultat, b l i r r e d u s e r t med .................................. 2 900 000 frå kr 3 600 000 til kr 700 000 Spesifikasjon: Driftsinntekter ............................................................................ ­40 300 000 Driftsutgifter ............................................................................... 35 300 000 Avskrivninger ............................................................................. 4 800 000 Renter ......................................................................................... 900 000 700 000 I n n t e k t e r : 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet, b l i r a u k a med ..... 13 750 000 frå kr 32 000 000 til kr 45 750 000 4 Salg av undersøkelsesmateriale, b l i r r e d u s e r t med ..... 2 500 000 frå kr 2 500 000 til kr 0 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 1820) 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter, b l i r a u k a med ...................... 400 000 frå kr 21 100 000 til kr 21 500 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­ virksomheten (jf. kap. 2440) (ny) 1 Pro et contra­oppgjør, b l i r l ø y v d med ........................... 10 000 000 24 Driftsresultat, b l i r a u k a med ........................................... 5 600 000 000 frå kr 55 300 000 000 til kr 60 900 000 000 Spesifikasjon: Driftsinntekter ............................................................................ 100 500 000 000 Driftsutgifter ............................................................................... ­17 800 000 000 Lete­ og feltutviklingsutgifter .................................................... ­800 000 000 Avskrivninger ............................................................................. ­14 600 000 000 Renter ......................................................................................... ­6 400 000 000 60 900 000 000 30 Avskrivninger, b l i r r e d u s e r t med ................................ 2 900 000 000 frå kr 17 500 000 000 til kr 14 600 000 000 (ny) 50 Overføring fra Statens petroleumsforsikringsfond, b l i r l ø y v d med ............................................................... 1 500 000 000 80 Renter, b l i r a u k a med ..................................................... 200 000 000 frå kr 6 200 000 000 til kr 6 400 000 000 Kap. Post Formål Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 68 Em. 8. des. -- Referat S 2003--2004 2003 1021 II Stortinget samtykkjer i at Olje­ og energidepartemen­ tet, i samsvar med føresetnadene i denne proposisjonen, kan gjennomføre og godkjenne dei transaksjonar som er nødvendige for å innlemme Kollsnes gassbehandlingsan­ legg i Gassled. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Ingvild Vaggen Malvik på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslag nr. 2, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Frem­ skrittspartiet -- forslag nr. 3, fra Ingvild Vaggen Malvik på vegne av Sosialistisk Venstreparti Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen sette en lav øvre grense for fastleddet i nettleien for elektrisitet for å stimulere til strømsparing og gi en bedre sosial fordeling.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 84 mot 13 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.14.38) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av NVEs regelverk med hensyn til godkjenning av nett­ selskapenes årlige inntektsrammer, for å gjøre dette mer treffsikkert, utjevne kostnadene på en bedre måte, samt stille strengere krav til kostnadskontroll og effek­ tivitet. Gjennomgangen foretas innen 1. april 2004.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.14.54) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å innføre en modell for fastsettelse av fastleddet i nettleia som er knyttet til det faktiske effektbehovet hos den enkelte abonnent.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 78 mot 19 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.15.11) Komiteen hadde innstillet: I Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av NVEs regelverk med hensyn til godkjenning av nettselska­ penes årlige inntektsrammer, for å gjøre dette mer treffsik­ kert, og utjevne kostnadene på en bedre måte. Gjennom­ gangen foretas i forbindelse med Revidert budsjett 2004. II St.meld. nr. 41 (2002­2003) -- om tariffar for overføring av kraft og tovegskommunikasjon -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:66 (2002­2003) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik og Hallgeir H. Langeland om å sette en lav øvre grense for hva fast­ leddet i nettleien for elektrisitet kan settes til for å stimu­ lere til strømsparing og gi en bedre sosial fordeling -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet: Stortinget gjev samtykke til godkjenning av ei avgjerd i EØS­komiteen om innlemming i EØS­avtala av eit fleir­ årig handlingsprogram på energiområdet «Intelligent energi for Europa» (2003­2006). V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 7 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 19.20. 68