3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv.
2003 839
Møte onsdag den 3. desember kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 26):
1. Innstilling fra utenrikskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksde­
partementet mv.
(Budsjett­innst. S. nr. 3 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 1
(2003­2004), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2003­2004)
og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2003­2004))
2. Innstilling frå utenrikskomiteen om svalbardbudsjet­
tet 2004
(Budsjett­innst. S. nr. 14 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 1
(2003­2004))
3. Referat
Presidenten: De innkalte vararepresentanter for
Akershus fylke, Harald Espelund og Christian Holm, har
tatt sete.
S a k n r . 1
Innstilling fra utenrikskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdeparte­
mentet mv. (Budsjett­innst. S. nr. 3 (2003­2004), jf.
St.prp. nr. 1 (2003­2004), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2003­
2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra utenrikskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at lengste taletid for innlegg av hovedta­
lerne fra hver partigruppe og medlemmer av Regjeringen
settes til 10 minutter og for øvrige talere til 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen.
-- Dette anses vedtatt.
Thorbjørn Jagland (A) (komiteens leder): I år har
alle partier som har dominert regjeringskontorene etter
krigen, kommet fram til enighet om Utenriksdepartemen­
tets budsjett, basert på den avtalen som er inngått mellom
Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Det har vært rik­
tig, fordi det er mye som regjeringspartiene og Arbeider­
partiet er enige om.
Både Regjeringen og Arbeiderpartiet har som målset­
ting at bistanden skal øke til 1 pst. av BNI. Det skal vi
være stolte av. Solidaritet dreier seg om at de med ster­
kest rygg hjelper dem som ikke er like sterke. I tiden
etter annen verdenskrig, da Norge var fattig, mottok vi
støtte. Marshall­hjelpen var et viktig bidrag da man byg­
de opp velferdsstaten etter krigen, og er en av grunnene
til at vi er der vi er i dag. Arbeiderpartiet hilser derfor
Regjeringens økning i bistandsbudsjettet til 0,94 pst. av
BNI velkommen.
Dette står i grell kontrast til mindretallet, Fremskritts­
partiet, som i sitt alternative budsjettforslag kuttet i stør­
relsesorden 6 milliarder kr i utviklingshjelpen. De kutter
i bistanden til Afrika, Asia og FN, for å nevne noe. Det er
ikke noe nytt at Fremskrittspartiet kutter i utviklingshjel­
pen. I partiets program står det at «statlig tvungen u­
hjelp» må opphøre. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet
ikke får gjennomslag for sine usosiale kutt til dem som
har aller minst. Et bredt flertall støtter at Kenya og Ugan­
da kan bli nye samarbeidsland, slik det er foreslått av Re­
gjeringen.
Komiteen setter en stor strek under nødvendigheten
av at denne bistanden i hovedsak rettes inn mot å bygge
opp godt styresett og bekjempe korrupsjon. Det er et tan­
kekors at Norge opprettholdt bistanden til Moi­regimet i
Kenya lenge etter at det burde ha vært klart hvor korrupt
og brutalt dette regimet var. Komiteen var selv på en rei­
se til Øst­Afrika og fikk inngående kjennskap til hvor
ødeleggende korrupsjon er. I virkeligheten er den et hin­
der for all økonomisk og sosial utvikling.
Jeg vil -- og jeg tror jeg snakker på vegne av hele ko­
miteen -- sterkt støtte utviklingsministerens innsats for å
holde dette spørsmålet øverst på dagsordenen. Det er det
all grunn til når vi vet hvilke advarsler menneskerettig­
hetsorganisasjoner og frivillige organisasjoner kommer
med i et av våre andre samarbeidsland, Uganda, som har
oppnådd mye, og som kan stå som et eksempel på hvor­
dan kampen mot aids bør føres i Afrika. Men anklagene
om korrupsjon helt til topps i statsadministrasjonen er
dessverre altfor mange.
Budsjettinnstillingen fra utenrikskomiteen bygger på
rammene som Stortinget vedtok 26. november i år. Ar­
beiderpartiet hadde noen forslag til endringer i Regjerin­
gens opplegg, som vi er glade for at vi har kunnet kom­
me til enighet om i budsjettforliket.
Vi er tilfreds med at Regjeringen så viktigheten av å
satse på vaksineprogrammet GAVI. Dette programmet
har som mål å vaksinere alle verdens barn. Fattigdom og
sykdom henger sammen fordi sykdom forsterker fattig­
dommen, og fattigdommen skaper sykdom. Sykdom er
en trussel i seg selv mot flere av de framskritt som er
gjort for å redusere fattigdommen i utviklingsland. Et
vaksinasjonsprogram av denne typen vil kunne bidra til å
utrydde sykdommer som er historie i vår rike del av ver­
den, også i verdens fattige land. En fullvaksinasjon av ett
barn koster i overkant av 200 kr. Vaksinasjon er derfor et
billig og effektivt virkemiddel i kampen mot fattigdom.
Med et ekstrabidrag på 100 mill. kr vil tusenvis av barn
være bedre rustet mot sykdom. God helse og bekjempel­
se av sykdom er en forutsetning for økonomisk utvikling.
Derfor er dette en investering for framtiden. Vi kan nå bi­
dra til at flere av de 30 millioner nyfødte barn som hvert
år fødes uten tilgang til vaksinasjon, kan få det.
Jeg vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at om­
fordelingen som avtalepartnerne ble enige om i finans­
innstillingen, er blitt noe endret i denne innstillingen.
Dette innebærer at ikke hele omfordelingen kommer fra
kap. 163 post 71 -- Nødhjelp, humanitær bistand og men­
neskerettigheter. Avtalepartnerne er enige om at omfor­
deling fra flere forskjellige kapitler er en mer hensikts­
messig omrokering.

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2003
840
Det er imidlertid noen områder hvor Arbeiderpartiet
ikke fikk gjennomslag for sine forslag i alternativt bud­
sjett. Vi hadde satt av 20 mill. kr til Nordvest­Russland.
Det er trolig ikke noen andre grenser i verden hvor for­
skjellene i levestandard er større enn ved grensen mellom
Norge og Russland. En russisk mann har en forventet le­
vealder på under 63 år. En norsk mann er forventet å leve
i over 76 år. Barnedødeligheten er omtrent fem ganger så
høy i Russland. Dette er illustrasjoner på at helsesituasjo­
nen i våre nærområder er bekymringsverdig. Arbeider­
partiet mener at det burde vært satset ytterligere på pro­
sjektsamarbeidet i denne regionen, og da spesielt på hel­
seområdet. Det gjorde Arbeiderpartiet i sitt alternative
budsjett.
Arbeiderpartiet ønsket også å styrke kampen mot aids,
tuberkulose og malaria med 10 mill. kr. Også dette er en
satsing hvor kampen mot sykdom og fattigdom -- og for
økt levestandard og utvikling -- går hånd i hånd.
Gjennom FNs tusenårsmål har verdens land forplik­
tet seg til å halvere andelen mennesker som lever i eks­
trem fattigdom, innen 2015. Jeg er glad for at de aller
fleste partier i denne sal tar denne målsettingen på al­
vor, også i forhold til å bevilge penger til utviklings­
land. Et viktig bidrag i denne kampen har vært å styrke
enkelte av lokomotivene blant landene som taler de fat­
tiges sak. I denne kampen kan Brasil og president Lula,
den nye presidenten i landet, komme til å spille en nøk­
kelrolle i årene som kommer. Vi foreslo derfor i vårt al­
ternative budsjett å styrke det utviklingspolitiske sam­
arbeidet med Brasil, herunder kapasitetsutvikling i for­
bindelse med internasjonale handelsforhandlinger.
WTO­forhandlingene i Cancún viste oss viktigheten av
dette. På dette møtet klarte en del større og tunge utvik­
lingsland å stå sammen, for første gang, kan man si. Det
var tydelig at Brasil hadde tatt på seg en lederoppgave.
Brasils nye president har allerede begynt å bygge kon­
takter over til Afrika.
Noen i den rike verden ser på dette som en trussel. Det
er klart at det er en trussel mot den urettferdige verdens­
handelen vi har i dag, men det kan samtidig bli redningen
for verden at utviklingslandene nå vil være bedre i stand
til å stå samlet. Vi kan ikke regne med at de fattige lande­
ne i lengden ville finne seg i den urettferdige verdens­
handelen som vi har i dag. Det er bedre at dette blir kana­
lisert inn i konstruktive former, og at det blir en mer
koordinert opptreden fra de fattige landene, slik at vi kan
få forbedringer i retning av en mer rettferdig verdensor­
den. Ellers vil dette kunne eksplodere midt i ansiktet på
oss, slik vi for så vidt allerede ser i dag. De fattige lande­
ne vil ikke lenger la seg avspise med milde gaver. De vil
ha rettferdige betingelser, særlig innen handel.
Jeg personlig mener at møtet i Cancún var et historisk
vendepunkt. Den alliansen av tunge utviklingsland som
framstod, kommer vi til å få se mer av når man skal for­
handle videre om både verdenshandelen og ikke minst
om maktfordelingen i FN­systemet. Jeg tror vi her ser be­
gynnelsen på noe nytt, og det er viktig at store land som
India, Brasil, Kina og flere andre nå kommer sammen for
å sette dette på dagsorden.
Til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på det betydelige
beløp som Norge skal bevilge til de nye medlemslandene
i EU, 1,8 milliarder kr hvert år i perioden fram til 2009.
Dette kommer som en følge av avtalen om EØS­utvidel­
se. Det er et synlig bevis på det Stortinget har sagt tidli­
gere, at Norge støtter EU­utvidelsen fordi den er bra for
Europa og bra for Norge. Jeg vil også legge til at ved at
et av de partiene som var mot norsk medlemskap i EU i
1994 er med på dette, har vi også fått et konkret uttrykk
for den holdningsendring som har funnet sted i Norge,
ikke nødvendigvis når det gjelder norsk medlemskap i
EU, men i forhold til synet på selve EU og hva det betyr i
Europa og i verden for øvrig. I 1999 mente store deler av
nei­siden at EU var en trussel mot miljø, velferd og sys­
selsetting, og at EU ville kunne bli en ny supermakt som
stod i motsetning til det å styrke de globale institusjonene
og den globale fordelingen.
Ti år senere vil et overveldende flertall i Stortinget be­
vilge 1,8 milliarder kr årlig for å styrke EU gjennom en
utvidelse. En slik holdningsendring er også i tråd med de
faktiske forhold i Europa og verden, der vi ser at med ut­
videlse av EU sikres demokrati og menneskerettigheter
til nye land og nye grupper på vårt eget kontinent. EU er
vår viktigste allierte i å kjempe for globale avtaler, som
f.eks. Kyoto­avtalen, Den internasjonale straffedomsto­
len og styrking av FN­systemet generelt. Dette er uttrykk
for at det har skjedd mye i Europa og i verden, og for at
også debatten i vårt eget land har tatt andre former når
det gjelder å se på hva som skjer på vårt eget kontinent
og sette det inn i den globale sammenhengen. Det gir seg
konkret uttrykk i en betydelig årlig bevilgning framover i
dette tiåret.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Morten Høglund (FrP): Representanten Jagland
gikk langt i å innrømme at bistanden til Kenya burde
vært avsluttet på et langt tidligere tidspunkt. Han henvis­
te til komiteens besøk i Øst­Afrika og til Uganda, hvor
bl.a. korrupsjon er et alvorlig problem, og hvor komiteen
fra NGO­hold fikk høre at direkte budsjettstøtte ikke bi­
drar i kampen mot korrupsjon.
Vil Arbeiderpartiet være med og ta den lærdommen
innover seg og legge om bistanden, vekk fra direkte bud­
sjettstøtte og over til annen bistand, slik at vi dermed kan
unngå de erfaringer vi hadde med Kenya tidligere, og
som vi kanskje opplever med Uganda nå? Vi ser proble­
mer også med andre steder.
Thorbjørn Jagland (A): Det er helt riktig, som re­
presentanten Høglund påpekte, at vi hørte og lærte mye
da vi var i Øst­Afrika, Uganda og Kenya. Den budsjett­
støtte som vi nå skal gi til Kenya og Madagaskar, er ikke
støtte som går rett inn i statsbudsjettet i disse landene,
men det er støtte til nettopp det vi ønsker å få til, nemlig
kontrollmekanismer, riksrevisjon og bygging av institu­
sjoner og administrasjon for å få et forutsigbart styresett.
Det er veldig viktig, tror jeg, at vi nå holder fast ved det,
fordi det er på den måten vi kan støtte de nye lederne,

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv.
2003 841
både i Kenya og Madagaskar, som jo veldig klart har ut­
trykt at dette er en av hovedsakene for de nye styrene i
disse to landene.
Kjetil Bjørklund (SV): Kan terrorisme bekjempes
med militære midler? Dette spørsmålet har vært drøftet
helt siden 11. september 2001. USA har gått til to kriger
siden da, først i Afghanistan og så i Irak, men spørsmålet
er like ubesvart. Det vi er vitne til, er at verdens største
militærmakt, med verdens mest avanserte våpen­ og
etterretningssystemer, kjemper i blinde mot terrorismen.
Spørsmålet om terrorisme kan bekjempes med militæ­
re virkemidler, er relevant også for den norske debatten,
der Forsvaret nå i større grad dreies mot å skulle gjøre
nettopp dette, altså bekjempe terror med militære virke­
midler, og gjerne med NATO som oppdragsgiver.
Mener utenrikskomiteens leder at fordelingen av res­
sursene mellom militære virkemidler mot terror på for­
svarsbudsjettet og de midler som går til konfliktløsning
og bistand over utenriksbudsjettet, er balansert, eller
kunne han også tenke seg at mer av virkemidlene gikk
over utenriksbudsjettet, slik som vi i SV gjør, i tråd med
at solidaritet er å gi styrke til nettopp dem som trenger
det?
Thorbjørn Jagland (A): Det er en viktig debatt som
her tas opp. Vi får sannsynligvis mulighet til å drøfte det­
te i større bredde på grunnlag av utenriksministerens re­
degjørelse om ca. to uker, så her vil jeg bare si et par set­
ninger.
Terrorisme kan selvfølgelig ikke bekjempes bare med
militære virkemidler, men jeg vil hevde at det heller ikke
kan bekjempes uten militære virkemidler. Sannsynligvis
så vi for lett på det som utviklet seg for mange år siden,
gjennom de ganske dramatiske aksjonene som fant sted i
Nairobi og andre steder. Nå har vi kommet til et punkt
der vi må sette inn hardere virkemidler, men selvfølgelig
er det nødvendig også å bruke andre virkemidler, av poli­
tisk, økonomisk, humanitær karakter. Men slik situasjo­
nen er, kan vi ikke etter min oppfatning gjøre den priori­
tering at vi skal ta fra forsvarsbudsjettet for å få til noe
annet. Jeg må minne om at vi har mange, mange milliar­
der kroner over Utenriksdepartementets budsjett til det
formålet som representanten Bjørklund peker på, og
Norge gjør en meget stor innsats mange steder i verden
når det gjelder akkurat det.
Jon Lilletun (KrF): Fyrst vil eg takke komiteens lei­
ar for eit, som alltid, spanande innlegg om utanrikspoli­
tikk.
På slutten i innlegget sitt tok representanten Jagland
opp EU­spørsmålet, og eg vil gjerne stadfeste at Kriste­
leg Folkeparti for sin del ser positivt på at frie, sjølvsten­
dige nasjonar ønskjer å velje EU, og dermed oppfyller
sine kriterium for demokratibygging, kamp mot korrup­
sjon o.l. Det er positivt at Noreg støttar det.
Samtidig vil eg utfordre representanten Jagland, når
han seier at det begynner å verte ein annan debatt, på om
han kan gje uttrykk for, dersom det er hans syn, at i nokre
tilfelle er den uavhengigheita Noreg har, viktig i utan­
rikspolitiske spørsmål. Det har vist seg på ein rekkje stør­
re konferansar i ein del saker at det å stå utanfor faktisk
òg gjev ein eigen status. Likeins er det som Jagland sa
var grunnen til at vi sa nei i 1994, nemleg fiskeriforval­
ting og distrikt, enno ikkje løyst, og er framleis ei stor
innvending mot ein eventuell medlemskap.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg prøvde ikke å si her at
Kristelig Folkeparti nå var for medlemskap i EU, men
jeg prøvde å beskrive at vi har et mer samlende syn på
selve EU. Så er det et annet spørsmål: Skal Norge bli
medlem? Det er klart at vi har de to spesielle tingene, og
det kan være andre ting også enn landbruk og fiskeri,
som fortsatt er veldig vanskelige for oss. Og jeg må inn­
rømme at med tiden har jeg innsett at motstandernes ar­
gumenter i 1994 på de punktene var gode, spesielt når det
gjelder fiskeriene.
Så er det viktig, som også Lilletun pekte på, at Norge
på grunn av sin spesielle stilling også har visse mulighe­
ter til å gjøre utenrikspolitiske framstøt. Det må man inn­
rømme, men det må selvfølgelig også måles opp mot den
innflytelse vi kunne ha fått hvis vi var medlem, på de
veldig tunge sakene innenfor den globale politikken, som
miljøproblemene, fattigdomsbekjempelse osv. Men det
er en debatt som er veldig grei å ta.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Inge Lønning (H): Vi nordmenn liker å tro godt om
folk, og i utenrikspolitikken har det kanskje avtegnet seg
i at vi følger et litt annet holdnings­ og tankemønster enn
de fleste andre land. Vi er tilbøyelige til å tro at det ikke
er behov for en veldig sterk og aktiv ivaretakelse av Nor­
ges egne sikkerhetsinteresser og økonomiske interesser,
fordi vi antar at det er det veldig mange andre som er in­
teressert i å ta seg av. Kanskje er det også noen som i til­
legg tenker den tanke at hvis vi er veldig aktive i og de­
monstrerer vår opptatthet av å bidra til å løse andres pro­
blemer, vil det innebære at andre blir like opptatt av å
løse våre problemer på våre vegne. Slik fungerer verden
ikke, og det er på høy tid at vi oppdager at slik fungerer
verden ikke.
Det slo meg ganske særlig da jeg for to uker siden
kom til å lese en resolusjon som ble vedtatt i Europapar­
lamentet den 20. november i år, om den nye aksjonspla­
nen for den nordlige dimensjon i Den europeiske union.
Stikkordet «den nordlige dimensjon» angår uten tvil
Norge på en ganske spesiell måte. Denne resolusjonen er
et interessant politisk dokument, bl.a. fordi den viser at
Europaparlamentet er opptatt av noe mer enn det som
hittil har ligget i stikkordet «den nordlige dimensjon»,
nemlig å ivareta EUs forhold til Russland som den store
nabo i øst. Grunnen til at stikkordet «den nordlige dimen­
sjon» særlig har fått tyngdepunktet der, er naturligvis at
det er våre venner finnene som har introdusert begrepet,
og som har fått aksept for dette begrep i EUs terminologi.
Det er særlig to punkter i denne resolusjonen som bur­
de glede nordmenn. Det ene er et punkt som viser til at

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv.
Trykt 22/12 2003
2003
842
det i tillegg til vektleggingen av forholdene i Nordvest­
Russland er viktig at EU er opptatt av forholdene i det
arktiske området, Barentsområdet, og derunder også
samarbeidet med Canada og USA når det gjelder nord­
områdene. Det andre som adresseres direkte, er forholdet
til Arktisk Råd og Barentssamarbeidet. Det burde glede
en nordmann.
Det som derimot gav meg noe som kanskje kan minne
litt om en sjokkskade, var det avsluttende punkt 20 i den­
ne resolusjonen. Der avslutter nemlig Europaparlamentet
med å pålegge presidenten å sørge for å formidle denne
resolusjonen videre til rådet, kommisjonen, regjeringene
i alle medlemsstatene og i de ti nye medlemsstatene og
regjeringene i Russland, Hviterussland, Canada og USA.
Her foreligger det en mer enn talende taushet. Og selv
om vårt fravær mildnes noe av at vi deler skjebne med Is­
land og Liechtenstein i denne sammenheng, er det en
ganske nyttig påminnelse om at det å være fraværende
har sine politiske omkostninger. Det er kanskje på tide at
vi begynner å våkne opp, og drøfter hvor stort omfang
disse politiske omkostningene er i ferd med å få.
Som understreket i Utenriksdepartementets budsjett
for 2004 forblir det atlantiske fellesskap et ankerfeste for
norsk utenrikspolitikk. De nye sikkerhetstruslene gjør det
enda mer påkrevd med et tett og nært alliert samarbeid.
Samtidig vil samarbeidet med nærstående land styrkes.
Norges forsvar og sikkerhet vil også i fremtiden være
forankret i NATO. Alliansen er grunnvollen for euro­
peisk sikkerhet og stabilitet, samtidig som vi ser at EU
styrker sin autonome evne til sivile og militære operasjo­
ner av såkalt Petersberg­type, dvs. operasjoner av huma­
nitær, fredsbevarende eller fredsopprettende karakter.
EU og NATO utarbeider for tiden nye modeller for ar­
beidsdeling og samarbeid, som Norge av egen interesse
er nødt til å følge spesielt godt med i.
Like fullt må vi, når vi diskuterer norsk utenriks­ og
sikkerhetspolitikk, ikke fortape oss i våre nærområder
alene. Samarbeidsregjeringens verdigrunnlag og ønsket
om å intensivere arbeidet for en verden basert på interna­
sjonalt samarbeid reflekteres i den sterke støtten til FN,
engasjement i fredsprosesser, arbeidet for menneskeret­
tigheter, omfattende humanitær innsats og betydelig bi­
stand til fattige land. Derfor mener jeg at vi bør støtte
opp under Regjeringens prioritering, som på en markant
måte setter fattigdomsbekjempelse i sentrum. Det er po­
sitivt at bistanden for 2004 kommer opp i 0,94 pst. av
BNI. Samtidig er det fra Regjeringens side sagt helt klart
ifra om at målsettingen om at bistanden skal økes til
1 pst. av BNI, ligger fast.
I tillegg må vi understreke den nære sammenhengen
mellom kampen mot fattigdom og arbeidet for en bære­
kraftig utvikling. Derfor er det positivt at Johannesburg­
toppmøtet følges opp, noe som også kommer til uttrykk
ved at miljøforvaltningen i våre samarbeidsland gis sær­
lig prioritet. Vektlegging av miljø er en helt nødvendig
del av arbeidet for å utvikle en så helhetlig tilnærming til
utviklingspolitikken som overhodet mulig. Ved en hel­
hetlig tilnærming tar man i betraktning at både fattige og
rike land forplikter seg til betydelige reformer. Slike re­
former vil omfatte endringer i det globale rammeverket
for handel, gjeld og investeringer. Det vil omfatte godt
styresett i utviklingsland, mer og bedre bistand fra
OECD­land og også mobilisering og styrking av privat
sektor og sivilt samfunn.
Dette er målsettinger som vi alle kan slutte oss til.
Like fullt vet vi at i enkelte regioner av verden har hiv/
aids blitt en enorm utfordring. Bekjempelse av denne
epidemien krever et særskilt internasjonalt løft. Dette er
særdeles viktig, tatt i betraktning at FNs tusenårsmålset­
ting om en halvering av fattigdommen innen 2015 ikke
vil kunne nås dersom man ikke makter å stanse denne
epidemiens spredning. Derfor er det på sin plass å støtte
Regjeringens forslag i statsbudsjettet for neste år, der det
foreslås en intensivert satsing, herunder en økning på
30 mill. kr gjennom multilaterale kanaler. I tillegg er det
også verdt å nevne det globale vaksineprogrammet
GAVI, som jeg vil uttrykke min fulle støtte til. Dette er
en målrettet metode for å bekjempe sykdom. Nå som be­
vilgningen til GAVI er foreslått økt til 300 mill. kr, me­
ner jeg at det bør være en selvfølge at programmet evalu­
eres i forbindelse med at den første femårsperioden løper
ut.
Alle har interesse av at norsk bistand blir så effektiv
som mulig. Derfor uttrykker jeg min støtte til modernise­
ringen av bistandsforvaltningen. I første rekke vil denne
omleggingen bidra til å synliggjøre og tydeliggjøre de
politiske prioriteringene, samtidig som den gjør det enk­
lere å se hva midler under den enkelte bevilgning anven­
des til.
Norge står overfor store utfordringer i tiden som kom­
mer, knyttet til utformingen av vår utenriks­ og sikker­
hetspolitikk. Det skjer betydelige endringer i våre nær­
områder, der EU­prosessen uten tvil er den dominerende
gravitasjonskraft. I tillegg ser vi omfattende endringer
som følge av globaliseringen. Vår tilnærming til global­
iseringen er den samme som ligger nedfelt i St.meld.
nr. 19 for 2002­2003, globaliseringsmeldingen. Globaliser­
ingen anses å være et gode som gir oss en verden med
nye, store muligheter, og ikke primært begrensninger.
Skal denne målsettingen kunne oppfylles, trengs det
imidlertid sterke institusjoner som bidrar til å oppretthol­
de en klar internasjonal rettsorden, der regionale og glo­
bale sikkerhets­ og samarbeidsinstitusjoner samarbeider
og utfyller hverandre.
Gjennom de bevilgninger som nå foreslås for Stortin­
get, yter Norge sin del av den felles innsatsen som må til
for å etablere en mer lovstyrt internasjonal rettsorden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunhild Øyangen (A): Representanten Lønning var
sterkt opptatt av Norges interesser i nordområdene i sitt
innlegg. Da Høyre satt i opposisjon, var Russland et av
de områdene hvor man sterkest ønsket å markere seg.
Penger, energi og arbeid ble brukt for å styrke dette vikti­
ge arbeidet. Det er likevel slik at veien fra opposisjon til
posisjon tilsynelatende har redusert Høyres engasjement
og givervilje.

Forhandlinger i Stortinget nr. 56
3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv.
S 2003--2004
2003 843
(Øyangen)
I vårt alternative budsjett valgte vi å styrke satsingen
på helserelaterte tiltak i Russland, og jeg kan med sikker­
het si at det ikke hadde gjort det vanskeligere å inngå for­
lik hvis disse pengene hadde kommet på plass.
Jeg lurer på om representanten Lønning kan forklare
hvorfor Høyre har valgt å kutte kraftig på bevilgningen
til Russland, om dette er et resultat av mindre behov i
området, eller om det er andre gode forklaringer som gjør
at det som Arbeiderpartiet mener er et viktig satsingsom­
råde, er blitt nedprioritert av denne regjeringen.
Inge Lønning (H): Politikken i nordområdene er noe
vesentlig mer enn Norges bilaterale forhold til Russland
og Norges økonomiske støtte til å løse problemer i Russ­
land.
Det vil naturligvis alltid være slik, uavhengig av veks­
lende regjerings­ og opposisjonsposisjoner, at priorite­
ring er nødvendig, og prioritering er smertefull.
Representanten Øyangen viste til at Arbeiderpartiet i
sitt eget budsjettforslag hadde en økning på denne posten
på 20 mill. kr. Til det må jeg bare nøkternt konstatere at
det var ikke av de økningene Arbeiderpartiet i budsjett­
forhandlingene prioriterte å få gjennomslag for. Så når
det kommer til stykket, er vi vel i samme båt, vil jeg tro.
Morten Høglund (FrP): I budsjettinnstillingen for
fem år siden skrev Høyre følgende:
«Nettopp fordi vi står utenfor EU er det viktig å
opprettholde og videreføre et kompetansemiljø som
særlig konsentrerer seg mot utviklingen i EU og EU­
landene.»
Mener Høyre at den siterte målsettingen ivaretas gjen­
nom årets budsjettinnstilling?
Inge Lønning (H): Svaret på det er: Ja, og det kunne
for så vidt avsluttes der. Men jeg antar at det representan­
ten Høglund har i tankene, primært er den merknad hans
eget parti har i innstillingen, og forslaget om å øke be­
vilgningen, navnlig med tanke på videreføring av
ARENA­programmet.
Det er klart at man godt kunne ønske seg at det var
mulig å opprettholde store og brede forsknings­ og kom­
petansemiljøer på dette området. Men jeg må minne om
at man her står overfor et stadig gjentakende problem,
nemlig at satsinger som fra begynnelsen av er definert
som tidsbegrensede, i dette tilfelle et tiårig program, re­
gelmessig havner i det samme problem når perioden er
over. Jeg tror ikke løsningen på det er at man i Stortinget
for hvert år skal improvisere noen påplussinger. Det er
ikke måten å løse den slags problemer på.
Presidenten: For å få en noenlunde rimelig fordeling
mellom de ulike partiene når det gjelder replikkordskiftet,
velger presidenten å gi siste replikk til Åslaug Haga. Det
går da ut over Bjørn Jacobsen. Det får stå sin prøve.
Åslaug Haga (Sp): Takk, president. Senterpartiet set­
ter pris på det.
Jeg vil gjerne følge opp representanten Øyangens
spørsmål. I tidligere tider var Høyre prisverdig opptatt av
våre nærområder og vårt forhold til Russland. Det er det
tydeligvis slutt på, og Senterpartiet ser med stor undring
på at man i budsjettframlegget kutter betydelig på samar­
beidstiltakene med Russland. Nå er det tydelig at Høyre
legger seg på en linje hvor Norge må bli EU­medlem, for
at vi skal kunne greie å ha en aktiv politikk overfor Russ­
land. Og det er sjølsagt ikke rart at EU overser Norge i
sitt arbeid med den nordlige dimensjon, så lenge Norge
har en regjering som gjør sitt aller beste for sjøl å nedpri­
oritere det arbeidet.
Så mitt spørsmål til representanten Lønning gjelder
hva som har skjedd med Høyres holdninger til samarbeid
i våre nærområder. At man er i samme båt som Arbeider­
partiet, er en dårlig forklaring på at man bevisst velger å
nedprioritere den økonomiske støtten til våre nærområ­
der.
Inge Lønning (H): Hvis jeg oppfattet representanten
Haga riktig, er hennes arbeidshypotese at grunnen til at
EU­parlamentet overser Norge, er at de har studert bud­
sjettforslaget fra Regjeringen og dermed trukket den
konklusjon at det ikke er noen grunn til å interessere seg
for Norge. Det må nok en gang være å overvurdere Nor­
ges betydning i verden hvis man tror at man i Europapar­
lamentet er spesielt opptatt av å lese norske budsjettfor­
slag. Det må være en av de mest bisarre forklaringshypo­
teser som har vært lansert, vil jeg tro.
Til det saklige innhold: Det er ikke noe annet å tilføye
enn det at norsk økonomisk bistand til å hjelpe til med
løsning av problemer i Russland har vært nødvendig og
fortsatt kommer til å være en nødvendighet i noen år
fremover. Men det som er langt viktigere, er å bidra til et
effektivt samarbeid, hvor russerne selv blir i stand til å
bære en større del av ansvaret i fremtiden.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Morten Høglund (FrP): I år er det fra flere hold tatt
opp en rekke fundamentale problemstillinger knyttet til
norsk utenrikspolitikk generelt og kanskje særlig til vår
bistandspolitikk. Dette gjelder ikke minst maktutrednin­
gen, som trekker frem meget interessante problemstillin­
ger. Det gjelder Riksrevisjonens erfaringer med visse si­
der av norsk bistand, og det gjelder den historiske frem­
stillingen av norsk bistand, som setter spørsmålstegn ved
effekten av u­hjelp.
Med disse innspill er det med en viss forundring jeg
registrerer at den debatten som disse rapporter og bøker
reiser, ikke ser ut til å bli viet særlig oppmerksomhet i
denne salen. Man kan fristes til å tro at partiene er mest
fornøyd hvis man slipper en grunnleggende debatt om
hva vi som nasjon og hva verden rundt oss får igjen for
de milliarder som utenrikskomiteen har et særlig ansvar
for. Et løp er lagt, en sannhet er etablert. Alle forsøk på å
rokke ved det etablerte blir enten tidd i hjel, man setter
spørsmålstegn ved motivene til kritikerne, eller man tar
den andre varianten, at man kommer en i møte med at det
56

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2003
844
tidligere var problemer knyttet også til norsk bistand,
men at dette er mye bedre nå.
Med den taktikken er det klart at enkelte av oss aldri
når helt frem med våre argumenter, selv om vi også kom
med disse for flere år siden, i en periode man i dag gjerne
kan innrømme at mye gikk galt, eksempelvis når det
gjaldt bistand både til Kenya og Zimbabwe. Fremskritts­
partiet registrerer imidlertid at vi nå snart får en egen
melding om vårt bistandsarbeid, og håper det vil gi alle
en mulighet til nødvendig refleksjon.
Når det gjelder satsing i våre nærområder, særlig i
Russland, og problemstillinger knyttet til forebyggende
helsearbeid og atomsikkerhet, er det trist å se at flertallet
ikke makter å løfte dette opp og frem, og at vi dermed
fortsetter å nedprioritere dette viktige arbeidet, noe som
er stikk i strid med hva representanter for både Arbeider­
partiet og Høyre har uttalt tidligere.
De fleste synes å være enige om at en større Europa­
debatt er på trappene, og i kjølvannet av den forestående
utvidelsen av EU vil også vi måtte gjøre noen valg. For å
gjøre gode valg må vi ha god informasjon, faktisk infor­
masjon og også informasjon fremskaffet og formidlet fra
norsk synsvinkel. Vi har i dag noen gode miljøer for det­
te i bl.a. ARENA og Europaprogrammet. Men i en tid
hvor Europa­debatten skal økes, ser det ut til at disse to
aktørene skvises, og hele eksistensen kan være truet.
Arbeiderpartiet og Høyre vet hvor de vil med EU, og
det er mulig at det ikke gjør det nødvendig for disse par­
tier å prioritere Europa­forskning. Men det kan fort vise
seg å gi en kortsiktig gevinst. Representanten Lønning
henviste til behovet for generelle rammebetingelser, og
jeg deler det synspunktet langt på vei. Allikevel valgte
Høyre for fem år siden den samme tilnærmingen som vi
velger nå, å øke bevilgningen til Europaprogrammet i
utenriksinnstillingen.
Fremskrittspartiet er meget godt fornøyd med at en
enstemmig komite ber Regjeringen se på grunnlaget for
deltakelse i dyphavsprosjektet på Cook Island. Dette pro­
sjekt vil kunne sikre livsgrunnlaget på øyene, slik som vi
sikret oss med våre oljeressurser, og det vil kunne gi
norsk næringsliv enorme muligheter til å delta i mineral­
utvinning til havs, hvor vi bør ha alle forutsetninger for å
kunne lykkes.
Nettopp det å trekke norsk næringsliv tettere inn i vår
utenrikspolitikk er viktig for Fremskrittspartiet. Her me­
ner vi at vi har et stykke vei å gå, og at ved noen aktive
grep kan vi i enda større grad enn i dag bidra til at næ­
ringslivet trekkes inn, bl.a. i utviklingsland. Men for å
gjøre dette må vi tørre, og vi må være klare på at det er et
selvstendig mål. Vi tror at endringer i NORFUNDs re­
gelverk og noe mer fleksibel bruk av potten der vil kunne
gi bredere deltakelse enn i dag, særlig overfor MUL­
land. Vi er også opptatt av at vår avbinding ikke blir for
omfattende, og at vi ikke setter norske arbeidsplasser i
fare. Derfor mener vi at avbinding av matvarehjelp ikke
bør gjennomføres nå.
Vi vil gi en honnør til Arbeiderpartiet, som i sin avtale
med Regjeringen fikk prioritert vaksinasjonsprogrammet
GAVI. Det ser vi på som en positiv forbedring av bud­
sjettinnstillingen. Vi er derimot mindre fornøyd med at
halvparten av dekningen for dette skjer ved kutt i bevilg­
ningen til nødhjelp.
Vi er likeledes meget godt fornøyd med at flertallet i
komiteen påpeker de palestinske myndighetenes ansvar
for å bekjempe terrorisme, og at det må stilles krav i for­
hold til palestinerne ved mottak av norsk bistand.
En skuffelse er det derimot at Regjeringen ikke har
funnet noen løsning for Plan Norge. Vi mener det er ve­
sentlig for både de frivillige organisasjonene og også sta­
ten at støtten til de frivillige organisasjonene skjer etter
objektive kriterier. Målet må alltid være det man vil opp­
nå med de midler man fordeler. Da er spørsmålet: Hvem
kan gjøre dette på den beste måte?
Jeg ønsker å vende tilbake til bistanden. Jeg respekte­
rer og forstår at flertallet med sin store bevilgning til u­
hjelp ønsker å gjøre noe godt og varig for mottakerne av
hjelpen. Når vi har en annen tilnærming til u­hjelp, er det
fordi vi mener mottakerne ikke er tjent med mye av den
u­hjelpen som gis. Vi kan for så vidt vise til at vi har his­
torisk belegg for vår tilnærming, og at den gir en bedre
utvikling for de fattige land enn hva flertallets tilnær­
ming gir. Men det synes ikke som om slike historiske fak­
ta spiller noen rolle i debatten. Snarere er debatten mer
basert på følelser enn realiteter. Selv om utenrikskomite­
en får høre fra korrupsjonsmotstandere i Uganda at direk­
te budsjettstøtte til den ugandiske regjering ikke fremmer
en ønsket utvikling, er man, slik vi registrerer, ikke villig
til å ta dette innover seg og foreta et brudd med den øken­
de trend med støtte direkte til et lands regjering, selv om
denne regjering ikke skulle fremstå verken som særlig de­
mokratisk eller ivrig etter å bekjempe korrupsjon.
Denne måten å yte bistand på reiser en rekke spørsmål
og dilemmaer det er viktig å debattere. Vi vil sterkt hev­
de at denne formen for bistand gjør fattige land fattigere.
Den gjør at utviklingslandene ikke foretar nødvendige
endringer, og den nærmest avler korrupsjon. Individene
blir glemt, og gapet mellom fattige og rike i disse lande­
ne bare øker, noe som i aller høyeste grad bør være et pa­
radoks.
Avhengighet av bistand gjør noe med et land og brin­
ger det ofte inn i en ond sirkel det er vanskelig å komme
ut av. Det er vel nettopp noe av erfaringen med dem som
har vært de største bistandsmottakerne de siste 30 år. Få
land har klart å komme ut av denne spiralen. Hele stats­
apparatet rettes inn mot å betjene giverne. All fokusering
og planlegging skjer på givernes premisser, og man kla­
rer som sagt ikke å løsrive seg og begynne å fokusere på
egne ressurser og egne muligheter for vekst og velstands­
utvikling.
Vi håper, om ikke i denne debatt, så i hvert fall i den
kommende debatt neste år, at vi kan få en grundig gjen­
nomgang av hva som virker og, ikke minst, hva som ikke
virker, og at vi evner å innse at ODA­prosenten som sty­
ringsmiddel langt fra er det som bestemmer om verdens
fattige går en lysere fremtid i møte.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv.
2003 845
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Haakon Blankenborg (A): Eg skjøner veldig godt at
representanten Høglund og Framstegspartiet blir irriterte
når folk stiller spørsmål ved deira motiv for å ta opp utvik­
lingssamarbeidet. Eg ser det motivet heilt klart frå partiet
si side.
Derfor skal eg ikkje stille spørsmål ved motivet, men
stille spørsmål ved det som Morten Høglund avslutta
med, om bistanden verkar, fordi det seier Framstegspar­
tiet at han stort sett ikkje gjer.
Da blir mitt spørsmål om Morten Høglund kan vere
konkret i staden for å seie at u­hjelpa ikkje verkar, eller
som det står i innstillinga, «altfor ofte forsinker nødven­
dig reformarbeid i u­landene». Kva slags eksempel er det
han tenkjer på, og kva for reformer er det han ønskjer
skal skje i u­landa, som ikkje skjer på grunn av bistan­
den?
Morten Høglund (FrP): Vi tar gjerne en debatt om
disse eksemplene og erfaringene. Det sørlige Afrika er
det kontinent som i størst grad har mottatt vestlig bistand
og utviklingshjelp og dessverre havnet i en fattigdoms­
spiral, som disse landene i liten grad har kommet seg ut
av.
Går man en del år tilbake i historien, var ikke fattig­
dommen i Afrika større eller annerledes enn i mange
andre land, f.eks. på det asiatiske kontinent. Men de
valgte helt andre grep for å komme ut av det. Å etablere
muligheter for næringsfrihet, respekt for eiendomsrett,
muligheter for f.eks. å kunne arve et hus eller en forret­
ning -- slike fundamentale, enkle grep og respekt for den
type verdier som vi er så vant med -- er den type reformer
jeg kan nevne.
Finn Martin Vallersnes (H): I budsjettet redegjør
Regjeringen for anbudsreglene for innkjøp på bistands­
området og er opptatt av å sikre like konkurransevilkår
etter at avbindingen nå er gjennomført. Den opprettede
databasen for informasjon om anbudsopplysning om bi­
standsfinansierte prosjekter samt planlagt gjenopprettel­
se av anbudsgarantiordningen er i den sammenheng vik­
tige tiltak.
I Fremskrittspartiets generelle budsjettmerknader he­
ter det:
«Disse medlemmer mener norsk utenrikspolitikk i
større grad enn i dag må ivareta norske interesser knyt­
tet til næringslivet» og at «dette handler om å inkludere
næringslivet i aktiviteter som gjøres med norske mid­
ler i utlandet».
Riktignok sies det lenger ute at
«en avbinding av bistanden i de fleste sammenhenger
er positiv, men at binding i enkelte tilfeller vil være
viktig for å sikre norsk næringslivs fortsatte engasje­
ment».
Spørsmålet blir da om det er slik at for Fremskrittspar­
tiet er vedtatte prinsipper i bistandsarbeidet noe vi bare
koster på oss når det tjener våre egne interesser.
Morten Høglund (FrP): For at avbinding skal funge­
re, må dette være noe det er full oppslutning om interna­
sjonalt. Derfor støtter vi hovedsakelig prinsippet om av­
binding. Den avbinding vi mener vi ikke bør gå så fort
frem med, er avbinding av matvarehjelp, hvor det ikke er
oppnådd en slik internasjonal enighet, og hvor vi setter
norske arbeidsplasser i fare til fordel for arbeidsplasser i
andre vestlige land. Det handler om å ha et likt regelverk
og respekt for det, og da skal vi gjerne følge vedtatte
prinsipper.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg merka meg iveren til Høg­
lund og ønsket om at vi bør diskutere meir bistand. Eg
skal følgje opp den replikken som representanten Blan­
kenborg hadde, og take utgangspunkt i akkurat den same
delen av merknadene frå Framstegspartiet.
Det står faktisk at utviklingshjelp altfor ofte forsein­
kar nødvendig reformarbeid i utviklingslanda. Det har
altså komme fram at utviklingsarbeid ikkje berre verkar
dårleg, men det fører faktisk til motsett resultatt. Eg sy­
nest det er interessante innspel, men eg synest det bør do­
kumenterast betre frå Framstegspartiet kva ein legg i det­
te. Kva slags reformer er det ein saknar? Er det slike re­
former som vi har utvikla i Noreg, som eit velsigna godt
skatte­ og avgiftssystem, slik at vi fekk inn pengar til fel­
leskassa, eller er det lønns­ og arbeidsvilkåra som gjorde
at vi fekk fordelt goda i Noreg også? Eg skulle ønskje at
Morten Høglund kunne vere litt meir presis når det gjeld
kva slags reformer ein her ser er trua.
Morten Høglund (FrP): Jeg skal gjerne komme vel­
dig grundig tilbake til dette, men vil helt generelt si at
hvis man ser på utviklingen i det sørlige Afrika og situa­
sjonen i landene der, har man ikke kommet ut av den
onde spiral. Landene er i en hengemyr når det gjelder
kampen mot korrupsjon, demokrati og menneskerettig­
heter. Alt dette henger sammen. Når bistanden har vært
så omfattende, og man ikke har klart å nå frem til landene
på en positiv måte, må man stille seg det grunnleggende
spørsmålet: Gjør vi noe riktig, eller gjør vi noe galt?
Hvordan har vi oppført oss overfor andre land i verden
som har endret seg dramatisk og har klart å arbeide seg ut
av sine problemer?
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bjørn Jacobsen (SV): Mellom nord og sør foregår
det no eit omfattande arbeid med korleis ein skal nå
tusenårsmåla. På den eine sida har vi i nord lovt å stille
opp med bistand og gjeldssletteordningar som verkeleg
monnar, mens land som tek imot bistand, skal gjere
noko med godt styresett og antikorrupsjonsarbeid. Det
nye med tusenårsmåla er at ein satsar på å få til eit glo­
balt partnarskap som set opp mål og samtidig fordeler ri­
meleg konkrete oppgåver til dei enkelte partane. I SV
tolkar vi dette som ei auka politisering av utviklingspoli­
tikken. Vi har konkretisert det, og vi veit at det på fleire
område er den politiske viljen i dei rike landa det kjem
til å stå på. Det gjeld vilje til å gje bistand, men også til å

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2003
846
slette gjeld og leggje til rette for ein rettferdig handel
med land i sør.
«At ej du kan dig visst forlades, ­/men aldrig at du
ikke vil», er nokre ord av Ibsen som kan vere gode å ha
med på vegen framover. Eg trur eg vil påstå at det er lett­
are for oss som er rike på pengar, å få fortgang i ei einsi­
dig sletting av dei delane av nord­sør­gjelda som kan kal­
last illegitim, få dei initiativa som går gjennom Paris­
klubben og HIPIC­initiativa, til å bli endå meir effektive
til å sanere gjeld som ligg som ein klump om foten når
det gjeld utvikling i mange land. At vi som kan, går føre
og vil, er sentralt i denne debatten. Eg er redd for at den
vanskelegaste biten i kampen mot tusenårsmåla er å få til
eit godt styresett i mange utviklingsland.
For mange fattige land ligg dei såkalla PRSP­ane eller
fattigdomsstrategiane inne som ein del av eit godt styre­
sett og skal gjere kampen mot fattigdom til ei meir nasjo­
nal oppgåve. Tidlegare var bistanden prega av prosjekt­
tenking, mens det no er finansdepartementa i dei ulike
landa som skal take fattigdomsproblemet inn i all politisk
tenking. Og for all del: Forsking viser at debattane om
fattigdomsstrategiane har skapt nye arenaer for innan­
rikspolitisk dialog om temaet. I SV ser vi også denne del­
vis positive utviklinga, men vi er redde for at det er for
lite utvikling av lokalt folkestyre. Om store delar av dei
samla ressursane til fattige land enno skal gå med til
gjeldsbetening på ut­posten og bistand på inn­posten, blir
det ein altfor liten del av budsjettet som vil stimulere til
ein reell intern politisk debatt. Mange regjeringar vil vere
i den situasjonen at dei dei skyldar pengar til, eller får bi­
stand frå, er viktigare samtalepartnarar enn eiga nasjonal­
forsamling eller eige folk. Ikkje minst derfor er det viktig
med sletting av gjeld, slik at dei inntektene ein trass alt
har, kan danne grunnlag for politisk debatt om korleis
pengane skal brukast i eige land i staden for berre å gå til
betening av gjeld.
Over jul skal vi diskutere globaliseringsmeldinga. I
den samanhengen vil tusenårsmål nr. 8 om globalt sam­
arbeid vere sentralt, innføring av eit handelssystem som
er regelbasert, føreseieleg og såkalla ikkje­diskrimine­
rande. Vi er i ein situasjon der dei rike landa eksporterer
jobbar, mens fattige land har problem med låg løn og
dårlege arbeidsforhold for dei tilsette, dersom dei har
jobb i det heile. Samtidig går råvareprisane éin veg, og
det er nedover. Dei politiske utfordringane vi står over­
for, er å dele på jobbane utan å fire på lønn og rettar, ska­
pe marknadstilgjenge for fattige land og landbruksvarer,
samtidig som landbruket i nord ikkje blir radert ut, og
plikta til å halde jorda i hevd også står ved lag.
SV tok eit lite skritt i riktig retning då vi i det alterna­
tive budsjettet vårt for i år foreslo å fjerne anslagsvis
370 mill. kr i eksportsubsidiar til landbruket. Dette kun­
ne sjølvsagt også ha blitt teke inn i WTO­forhandlingane,
men vi synest det var greitt å få det inn som ei lita spire
til at vi faktisk skal gjere noko med eksportsubsidiane.
Det er her dei rike landa må begynne, gå føre der vi kan,
der det berre er den politiske viljen som manglar. Så får
vi ha i bakhovudet at skal vi få størst mogleg effekt av bi­
standsbudsjettet, må vi sjå det i samanheng med alle dei
andre faktorane som spelar inn.
SV var imot at Noreg sende 150 soldatar til Irak og
imot at styrkebidraget skulle finansierast over inneveran­
de bistandsbudsjett. Forsvarsbudsjettet er den rette plas­
sen å hente pengar til militære bidrag, sjølv om eg også
ser at dei militære styrkane har utført arbeid av humani­
tær karakter. Men vi hadde fått meir igjen for pengane
ved f.eks. å gje til humanitære organisasjonar, dersom
det var humanitære oppgåver vi verkeleg ville ha utført,
eller om det var minerydding vi verkeleg var ute etter.
No har det i ettertid vist seg at «humanitært» òg betyr an­
grep, om vi eller britane blir angripne. Kven kan då skilje
mellom oss og britane? FNs generalforsamling har i
haust hatt eit overgripande tema. Det har vore sikkerheita
til det humanitære personellet. Vi veit at vi er oppe i ein
situasjon der humanitær og militær innsats blir blanda i
hop. Vi kjenner det frå Afghanistan­debatten, då SV bad
om stans i bombinga for at humanitær hjelp skulle kom­
me fram før vinteren sette inn. I Irak er det blitt så ille at
mange organisasjonar har sett seg nøydde til å trekkje
seg ut på grunn av den vanskelege sikkerheitssituasjo­
nen. Det såkalla humanitære rommet, som ein raud kross,
ein raud halvmåne eller andre teikn på humanitært arbeid
betydde før, er på veg til å bli snevra inn.
Krigen blir endå meir inhuman enn han treng å vere,
og vi risikerer å tape noko av det som har blitt oppnådd
gjennom mange tiårs arbeid for å beskytte sivile i krig,
dersom skiljet mellom humanitær og militær innsats blir
gjort utydeleg, dersom ikkje verdas stormakter sjølve
praktiserer ei streng fortolking av f.eks. Genèvekonven­
sjonen, og dersom vi får ei utvikling der hjelpearbeidarar
blir gjorde til mål for krigshandlingar.
I dag er sikkerheitssituasjonen ute av kontroll i Irak.
Etter SV sitt syn ligg ansvaret for å få sett over makta til
det irakiske folket via FN hos okkupanten USA. I dag må
det vere openbert -- sjølv for Framstegspartiet i denne sal --
at krigen mot Irak var eit enormt feilskritt. Det er no bl.a.
klart at USA gjekk til krig utan å ha hatt ein skikkeleg
plan for kva som skulle skje etter at Saddams regime fall.
Situasjonen som har oppstått, inneber truleg ein farlegare
situasjon for verda enn tidlegare, nettopp fordi Irak no
har blitt ein stad som trekkjer til seg terroristar, og der
hatet mot Vesten har fått næring. Eg seier ikkje at det
beste hadde vore om Saddam hadde halde fram. Men det
beste hadde vore om ein hadde lagt ein meir langsiktig
og fornuftig strategi for internasjonal bistand for demo­
krati i Irak.
I skuggen av debatten om sikkerheit for hjelpearbei­
darar er vanskeleg å oppnå, kjem sikkerheita for iraka­
rane. Hittil reknar ein med at mellom 5 000 og 10 000
irakarar har blitt drepne i krigen. Når krigen ein dag kjem
til ende, kjem kostnadene til oppbygging. Desse tappar
igjen ein allereie smalhans bistands­ og nødhjelpsmark­
nad. Vi er tilbake der eg starta, at vi må vise vilje til å gje
meir bistand og slette gjeld, noko som blir vanskelegare
om fattige land heile tida skal sjå seg etterprioritert av
opprydding etter dei krigane rike land set i gang sjølve.

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv.
2003 847
SV la fram eit alternativt budsjett, der vi ønskte ein
kraftig auke av løyvingane til fredsarbeid, også i Noreg.
Vi tok då utgangspunkt i ei betydeleg påplussing av ram­
ma for utanriksområdet. Innafor ramma foreslo vi også
ein viss auke i støtta til fredsorganisasjonar. Opplys­
ningsarbeid for fred er eit viktig arbeid, som bør styr­
kjast. Det er eit misforhold mellom dei tilskotta som blir
ytte til dei sivile organisasjonane som mottek over
55 mill. kr over forsvarsbudsjettet, og tilskott til organisa­
sjonar som jobbar med fred og nedrusting. SV ber Regje­
ringa om å reservere tilskottet til organisasjonar som ik­
kje blir støtta over Forsvarsdepartementet.
Stortinget har no fått seg forelagt omorganisering av
NORAD. For SV ville det vore meir naturleg å take den­
ne debatten i samband med den varsla stortingsmeldinga
til våren. Ein av grunnane til det er at omorganiseringa
kan få følgjer for kva slags bistandspolitikk Noreg fak­
tisk skal føre. Blir det sendt meir midlar gjennom multi­
laterale organisasjonar, og kan dette svekkje frivillige or­
ganisasjonar si deltaking i bistandspolitikken, er nokre av
dei spørsmåla SV kunne tenkt seg å få diskutert meir
grundig. Likevel er det viktigaste at vi får ei bistandsfor­
valtning som ikkje blir svekt, men som er i stand til å hal­
de oppe kvalitet og resultatorientering.
Situasjonen i Midtausten blir berre meir og meir dra­
matisk. I Israel ser vi at statsminister Ariel Sharon får
kritikk frå eigne rekkjer for si krigføring inne i dei pale­
stinske områda. Soldatar og offiserar uttaler at dei ikkje
vil utføre angrepsordrar som er illegale eller umoralske.
Dei nektar å take del i flyvåpenet sine angrep på sivile
område. Muren blir bygd vidare som om ingenting skulle
ha skjedd, og det skjer langt innafor den grøne linja frå
1967. Frå SVs side vil vi be Regjeringa framføre ein
endå tydelegare kritikk overfor den israelske regjeringa
for at den politikken som blir ført, både er folkerettsstri­
dig og bidreg til å setje sikkerheita til den israelske be­
folkninga i ytterlegare fare. Palestinarane er i større grad
enn før konflikten blei trappa opp, avskorne frå å kunne
leve av eige arbeid. Som okkupant er Israel også ansvar­
leg for den palestinske befolkninga sine grunnleggjande
behov.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg hadde egentlig ikke
tenkt å ta replikk, men når jeg hørte det jeg hørte om bi­
dragene i Irak, må jeg få si følgende:
Hvis man nå insisterer på at norske militære bidrag
ikke skal ha humanitært tilsnitt, føler jeg at man er på vil­
le veier. Vil man f.eks. ikke at norske NATO­soldater i
Kosovo skal følge barn til skolen, som er et av hoved­
oppdragene? Vil man ikke at NATO­soldater skal be­
skytte sivilbefolkningen som vil komme seg på butikken
i Mitrovica for å handle? Dette er jo forsen til den norske
militære styrken. Det er derfor vi har blitt så populære,
nettopp fordi vi opptrer på en slik måte at det har et hu­
manitært tilsnitt. Så kan man diskutere Irak i bredden se­
nere. Men jeg vil advare mot å komme på denne ville vei
at f.eks. rydding av miner og bygging av broer og veier
for å få fram humanitær bistand, er noe som kommer i
motsetning til det humanitære arbeid som de frivillige or­
ganisasjonene gjør. De må nemlig være upolitiske, de må
være helt atskilt fra de militære operasjonene. Det er den
oppgaven man skal sørge for.
Bjørn Jacobsen (SV): Grunnen til at vi tek opp dette,
er at vi ser tydelege teikn på at soldatar kan vere dyrlegar
eine dagen og drive og vaksinere kyr oppe i fjella i Af­
ghanistan, mens dei neste dagen plutseleg er soldatar.
Poenget vårt og det vi er ute etter, er at dette blir blanda
saman. Sivilbefolkninga i landet det gjeld, veit ikkje å
skilje mellom soldatar og humanitære arbeidarar. Vi veit
ikkje korleis dette blir når krigen er over. Vil då den tilli­
ten som er nødvendig for å få til eit skikkeleg humanitært
arbeid, kanskje vere øydelagd?
Det er eit viktig skilje mellom humanitære rom. Utan
dei humanitære romma er det umogleg å drive eit ordent­
leg nødhjelpsarbeid. Her bør Noreg som nasjon tørre. I
staden for kanskje å vere med og støtte opp under ein
krig, bør vi seie at vi er med i krigen, for då er vi iallfall
for vår eigen del sikre på at det er ein krig vi er med i. Vi
ser at til og med soldatane kan bli usikre på dette områ­
det: Er vi med i ein krig, eller er vi med i ein humanitær
operasjon?
Inge Lønning (H): Jeg ville jo tro at det viktigste
kanskje er spørsmålet om de som trenger hjelp, blir hjul­
pet, og at det kanskje er et viktigere spørsmål enn denne
litt oppkonstruerte diskusjonen om grensedragning
mellom militære og humanitære former for innsats. Jeg
la merke til at representanten Jacobsen brukte slagordet
«meir igjen for pengane», og det er jo gledelig at det har
sklidd inn også hos SV. Men jeg har litt problemer med å
skjønne hvordan man skal kunne få mer igjen for penge­
ne gjennom humanitære hjelpeorganisasjoner i Irak, når
disse organisasjonene selv har trukket seg ut fordi det
ikke er mulig for dem å operere i sonene i Irak. Så jeg må
nesten be Jakobsen om hjelp til å oppklare hvordan det
skal være mulig.
Ellers la jeg merke til at Jacobsen ikke helt, tror jeg,
har fått med seg at ordet gjeldslette kan ha én eller to s­
er, for han brukte det konsekvent med to, at det dreier seg
om total sletting av gjeld. Jeg har oppfattet at problem­
stillingen snarere er lettelser i gjeldsbyrde.
Bjørn Jacobsen (SV): Først til det siste: Eg kan for­
sikre representanten Lønning om at eg har teke dette opp
til og med med referentseksjonen. I ein tidlegare debatt,
som også Lønning deltok i, blei det snakk om om det var
to eller ein s i gjeldsslette. Eg går for to, så kan Lønning
sjølv gjere greie for kor mange s­ar han vil ha, for det er
stor forskjell på det.
Så tilbake til humanitære oppdrag. Det er jo ingen tvil
om at ikkje minst for vår eigen del bør vi definere kva
slags oppdrag det er vi er ute på. Både Espen Barth Eide,
tidlegare statssekretær for arbeidarpartiregjeringa, og Jo­
nas Gahr Støre, tidlegare aktiv i Arbeidarpartiet, går klart
ut og seier at ei medverkande årsak f.eks. til at Raude­

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2003
848
krossen stengjer sitt kontor i Bagdad, er at det er fare for
at det blir mye vanskelegare for dei humanitære hjelpeor­
ganisasjonane å jobbe internasjonalt. Det internasjonale
hjelpearbeidet står i fare.
Morten Høglund (FrP): SV ønsker å gi de fattige
landene muligheten til å ta i bruk styringsvirkemidler, og
henviser til det Norge kunne bruke for mange, mange år
siden. Verden har nok endret seg en del siden Norge drev
den slags politikk. Mange fattige land bruker styringsvir­
kemidler, de lukker seg inne. Har SV noen eksempler på
land som har hatt suksess med ikke å liberalisere sin øko­
nomi?
Bjørn Jacobsen (SV): Alle land, bl.a. Noreg, er jo
eksempel på at ein ved å byggje opp sin eigen industri
bak tollmurar og ved å skjerme eigen industri har fått
vekst og utvikling. Eg skal ikkje dra heile det resonne­
mentet ein gong til, men representanten Høglund kjenner
også til den rapporten frå UNDP som heilt klart viser at
dersom ein opnar opp for raskt, før ein har fått bygd opp
ein eigen industri, vil det vere med på å knuse eigen in­
dustri til fordel for importvarer. Så det er heilt klart at for
mye frihandel, for mye liberalisering, vil hindre industri­
utvikling i eige land, anten det er i Noreg, i Uganda eller
kvar det måtte vere.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Lars Rise (KrF): Dag Hammarskjöld, FNs andre ge­
neralsekretær, skrev i dagboken sin før han døde:
«Om det er meg gitt å fortsette ... fastere, enklere,
stillere, varmere».
Hammarskjöld omkom som kjent i en flyulykke i Af­
rika før han fikk fullført sitt arbeid.
I innspurten før budsjettarbeidet i år fikk medlemme­
ne av utenrikskomiteen reise nettopp til Afrika, Kenya og
Uganda. Det gav oss en sjanse til å løfte blikket fra den
hjemlige debatten. Jeg kom hjem fra den reisen med en
fornyet forståelse av hvorfor vi holder på med politisk ar­
beid. Og Hammarskjölds ord gir inspirasjon. Målet er
klart. Vi ønsker en rettferdig fordeling, ikke bare i Norge,
men mellom alle land og folk i verden. For å nå dette må­
let må vi arbeide fastere, enklere og ikke minst varmere.
Kristelig Folkepartis slagord er nettopp: Et varmere sam­
funn. Et varmere samfunn er en verden i fred, at barn får
kjenne seg trygge, spise seg mette, få tilbud om å gå på
skolen, og at de har et hjem å komme til.
Vår største politiske utfordring i dag er at kløften
mellom fattige og rike øker. Levekårene i mange utvik­
lingsland har blitt bedre, men fattigdom er likevel den
største globale utfordringen. Fremdeles lever 1 milliard
mennesker i ekstrem fattigdom.
Norge er et lite land med stor rikdom. Dette gir oss en
klar plikt til å ta ansvar for våre medmennesker i fattige
land. Norge har satt seg som mål å utrydde fattigdom­
men. De internasjonale tusenårsmålene forplikter oss til å
gjøre en innsats. Regjeringen tar konsekvensen av dette
og vil nå øke bistanden til 0,94 pst. av BNI. Målet er å gi
1 pst. av BNI til bistand som kan gjøre verden mer rett­
ferdig. Totalt vil i overkant av 15 milliarder kr gå til bi­
stand i 2004.
Målet er å utrydde fattigdommen, og utdanning er et
middel for å nå dette målet. Samarbeidsregjeringen har
gjort utdanning til det fremste satsingsområdet i utvik­
lingspolitikken. Utdanning er en menneskerettighet og en
grunnleggende forutsetning for å utrydde fattigdom og
utvikle et demokratisk samfunn.
Mange utviklingsland gjør store framskritt når det
gjelder å skaffe grunnutdanning til alle. For store deler av
verden er utsiktene likevel dystre. God bistand kan hjelpe
til med å endre dette. Derfor har Regjeringen økt satsin­
gen på utdanning med omkring 200 mill. kr i 2004. Det
er gledelig at mesteparten av disse pengene vil gå til
UNICEFs utdanningsprogram for jenter. Fortsatt mang­
ler 123 millioner barn grunnutdanning, og de fleste av
disse er jenter.
For mange land er hiv­ og aidsepidemien blitt en ka­
tastrofe av så store dimensjoner at den truer alle tiltak for
å redusere fattigdommen. Tall fra WHO og FNs aidspro­
gram viser at i 2002 var omtrent 42 millioner mennesker
smittet av hiv. Sykdommen rammer de fattigste hardest,
og er en særlig belastning for kvinner og barn. Om vi
skal klare å stanse spredningen, må vi arbeide på flere
fronter samtidig. Forebyggende innsats, omsorg og be­
handling gir resultater. Det viser erfaringer fra Uganda
og Kambodsja. Ingen kan kjempe mot denne globale epi­
demien på egen hånd. Utviklingslandene må vise leder­
skap, og det internasjonale samfunnet må stille med aktiv
innsats og nødvendige ressurser, og det kreves handling
fra modige enkeltpersoner. Alle må ta ansvar for eget og
andres liv.
Kristelig Folkeparti arbeider for at Norge skal stå klart
sammen med verdenssamfunnet for å gjøre sitt. Norge er
i dag den tredje største giveren til FNs aidsprogram.
Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens videre aktive
innsats for å kjempe mot aids, og målet om å styrke inn­
satsen for bedre og rimeligere behandlingstilbud for hiv­
smittede og aidssyke. I budsjettet for 2004 er det lagt opp
til en økt satsing i kampen mot aids, bl.a. en økning på
30 mill. kr gjennom multilaterale kanaler. Kristelig
Folkeparti støtter også den sterke satsingen på det globa­
le vaksineprogrammet GAVI, og mener vaksinasjon er
en målrettet metode for å kjempe mot sykdom. Norge må
aktivt medvirke til at programmet blir evaluert når den
første perioden går ut.
Forurensning av jord, vann, luft og hav har konse­
kvenser for menneskers helse. WHO har regnet ut at
25 pst. av alle sykdommer vi kan forebygge, er miljørela­
terte. Igjen er kvinner og barn mest utsatt. Den økte ur­
baniseringen er et særskilt problem. Antall mennesker
som lever i storbyer, øker dramatisk. Én milliard men­
nesker lever i dag i slumområder. De bor i skur en knapt
kan kalle for en bolig. Det er ikke innlagt vann, ikke
elektrisitet og ikke kloakksystem. Vi så noe av denne nø­
den og de uverdige forholdene i Nairobis slumby, og det
gjorde et sterkt inntrykk. En forbedring av deres levekår
er viktig, nødvendig og mulig. I tusenårsmålene og i opp­

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv.
2003 849
følgingsplanen fra Johannesburg heter det at innen 2020
skal minst 100 millioner mennesker som bor i slummen,
ha fått bedre levekår. Norge må være en pådriver for at
dette målet blir nådd, og vi må støtte opp om de beboerne
i slummen som selv arbeider for en bedring av egne leve­
kår. Det kan vi gjøre bl.a. ved å legge til rette for såkalte
mikrofinanstiltak.
Vi øyner nå håp om fred og demokratisk utvikling i
Kenya og på Madagaskar. I 2002 hadde begge disse lan­
dene et politisk skifte, og de har nå regimer som legger
vekt på godt styresett, kamp mot korrupsjon og fattig­
domsbekjempelse. Jeg er derfor glad for at det nå er bred
støtte til Regjeringens forslag om å gjøre disse landene til
nye samarbeidsland. Det vil innebære en styrking av re­
lasjonene og et mer langsiktig utviklingssamarbeid med
disse landene. Norge har lange samarbeidstradisjoner i
begge land, og det gir oss et godt grunnlag for videre
samarbeid.
Kenya er et sentralt land i en region der Norge er
sterkt engasjert i bilateralt utviklingsarbeid, humanitær
bistand og fredsarbeid. Etter en politisk mørketid er
Kenya nå igjen et land med håp om en ny framtid. Et 40
år langt vanstyre er i ferd med å bli avløst av et fullverdig
demokrati. Det var oppløftende å se hvordan den nye re­
gjeringen satser på kampen mot korrupsjon og har satt
den øverst på dagsordenen. Det er her vår bistand til
Kenya i første rekke må settes inn: kampen mot korrup­
sjon og tiltak for å fremme demokrati og menneskeretter.
Den politiske utviklingen på Madagaskar er god. Når
vi nå gjør Madagaskar til samarbeidsland, er det i håp om
å styrke nettopp de gode kreftene. Diktatoren Ratsiraka
ble kastet i fjor vår. Den nye presidenten, Marc Ra­
valomanana, har tatt tak i de store problemene med fat­
tigdom og korrupsjon. Dette er lovende.
Det er nære bånd mellom Madagaskar og Norge. Si­
den 1866 har norsk misjon arbeidet med undervisning,
helsetjenester, jordbruksopplæring og folkeopplysning
på øya. NORAD og norske universiteter og høyskoler
har også hatt nært samarbeid med gasserne. Det nye bi­
standssamarbeidet vil derfor føye seg inn i en lang tradi­
sjon av norsk­gassisk kontakt.
Madagaskar er et av de fattigste landene i verden.
Skrøpelig infrastruktur og naturødeleggelser skaper store
problemer. Opp mot annethvert barn under to år lider av
underernæring. Sju av ti gassere lever under fattigdoms­
grensen. Det gjorde et sterkt inntrykk på vår stortings­
gruppe å se nøden da vi besøkte Madagaskar i september.
Men det er inspirerende nå å møte representanter for det
nye styret, og det har tent nytt håp.
Utenrikskomiteen besøkte også Uganda i høst. Landet
kan vise til imponerende resultater når det gjelder kam­
pen mot aids, men fremdeles har landet store utfordringer
når det gjelder demokrati, godt styresett og kamp mot
korrupsjon. Kristelig Folkeparti mener derfor at budsjett­
støtten til Uganda må brukes i kampen mot fattigdom, og
til samarbeidet for å styrke respekten for menneskeretter
og demokratisering.
Framfor alt haster det med å finne en løsning på kon­
flikten i Nord­Uganda. Situasjonen her er høyst urovek­
kende. Befolkningen blir utsatt for brutale overgrep og li­
delser. Barn er særlig utsatt. Vi må ikke glemme deres si­
tuasjon. Vi trenger derfor å opprettholde et høyt interna­
sjonalt engasjement om konflikten.
En fredsavtale i Sudan øker sjansen for at også kon­
flikten i Nord­Uganda etter 17 år med konflikt kan få en
løsning. Norge har spilt en sentral rolle i fredsforhandlin­
gene i Sudan. Kristelig Folkeparti ber Regjeringen vur­
dere å bruke denne sentrale rollen til også å legge press
på myndighetene i Sudan for å løse konflikten med
Lord's Resistance Army, LRA.
Skal vi klare å redusere fattigdommen og nå tusenårs­
målene, er det flere grunnleggende utfordringer som må
løses. De største utfordringene er kriger og konflikter,
hiv/aidsepidemien, svak økonomisk vekst, korrupsjon og
mangel på godt styresett. Vi kan ikke klare å forandre
dette med bistand alene. I løpet av den tiden vi har drevet
bistand i Norge, har man fått en dypere erkjennelse av at
økonomisk vekst, godt styresett og kamp mot fattigdom
er ulike sider av samme sak. Det er også en større erkjen­
nelse av at nasjonalt eierskap og bedre giverkoordinering
er nødvendig for utvikling. Bedre tilgang til markeder og
investeringer er andre tiltak vi rike land må bidra med.
Behovet for handling er innlysende. Det som gjenstår, er
vilje til å handle.
I mange deler av verden når den frivillige sektoren
flere mennesker enn den offentlige. Vi trenger derfor del­
takelse fra det lokale miljøet og det sivile samfunnet om
vi skal kunne kjempe mot fattigdom, miljøødeleggelser
og aids og for menneskerettighetene.
De frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i
det langsiktige utviklingssamarbeidet og i den norske
innsatsen mot global fattigdom. Målt i omfanget på mid­
lene er frivillige organisasjoner den viktigste kanalen for
norsk bilateral bistand. Støtten til eller gjennom disse or­
ganisasjonene vil bli ført videre på et høyt nivå også i
2004, noe som viser organisasjonenes store rolle og vik­
tige ansvar i utviklingspolitikken.
Jeg vil avslutte der jeg startet, med generalsekretæren
i FN -- nå Kofi Annan. Kofi Annan har satt i gang et
prosjekt for reform av FN. Her er det viktig at Norge
spiller en offensiv og aktiv rolle for å gjøre FN mer de­
mokratisk og mer effektiv. Vi trenger å styrke FN og
støtte arbeidet med reformen, og slik styrke multilater­
alismen, særlig nå i globaliseringens tidsalder. Sammen
skal vi arbeide fastere, enklere, stillere og varmere for
verdens fattigste.
President: Det blir replikkordskifte.
Haakon Blankenborg (A): Eg la merke til at alle rei­
sene som utanrikskomiteen har gjort, har gjort eit djupt
inntrykk på representanten Rise -- unntatt reisene i Euro­
pa og utviklinga i Europa.
Eg har eit spørsmål som er litt meir konkret til bud­
sjettet. Det dreiar seg om det som Kristeleg Folkeparti
fann nødvendig å ta med om Midtausten. No er det slik at
vi ikkje rekk å ta opp alle spørsmål om alle land som vi
samarbeider med, korrupsjonsspørsmål osb. Ofte overlèt

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2003
850
vi det til andre diskusjonar, òg fordi vi veit at Regjeringa
gjer ein innsats på dette området. Slik er det også i for­
hold til dei palestinske styresmaktene: Ein veit at Regje­
ringa her held dette under oppsyn. Kva er da grunnen til
at Kristeleg Folkeparti finn det nødvendig å peike på det­
te heilt særskilt i innstillinga? Er det eit varsel om at
Kristeleg Folkeparti er førebudd på å gå ned på samar­
beidet med dei palestinske styresmaktene?
Lars Rise (KrF): Jeg synes det var nyttig at represen­
tanten Blankenborg tok opp nettopp dette punktet i bud­
sjettinnstillingen, for etter min mening er det en veldig
nyttig påpeking som her er gjort av medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Vi på­
peker ganske enkelt at det er nødvendig å forbedre men­
neskerettssituasjonen i de palestinske selvstyreområdene,
og at den palestinske selvstyremyndigheten må skjerpe
innsatsen mot terrorgrupper. Jeg trodde at det var bred
enighet om det.
Det samme flertallet i komiteen mener at det må gjø­
res helt klart for mottakere av norsk bistand at det ikke
kan aksepteres at det gjennom f.eks. skolebøker og annet
offentlig materiell oppmuntres til terrorhandlinger.
Så har vi også påpekt betydningen av å få oversikt
over finansene. Vi har påpekt de forbedringer som har
skjedd, men også lagt inn noen forutsetninger for videre
støtte og vist til hva IMF påpeker i sin rapport, at midler
som disponeres av det palestinske lederskap til sosiale
tjenester for den palestinske befolkning, bør overlates til
relevante ministerier. Og jeg synes egentlig at Arbeider­
partiet burde vært med på dette.
Christopher Stensaker (FrP): Fremskrittspartiet
har satt søkelys på bistand som ikke virker. Korrupsjon
fører til at fattige land settes utenfor viktige områder når
det gjelder å skaffe seg goder og arbeid. Her bidrar ofte
bistandsmidler til å gjøre rike rikere og skru prisene hos
de korrupte opp. Som et lite eksempel kan nevnes at den
holdning som vi erfarte fra vårt besøk i Uganda og Ken­
ya, var: Hvorfor skal vi betale advokater, når vi kan kjø­
pe dommeren?
Dette er penger som de fattige ikke har. Mitt spørsmål
til representanten Lars Rise blir da: Hvorfor er ikke
Kristelig Folkeparti mer kritisk til hvor bistandsmidler
blir av?
Lars Rise (KrF): Jeg synes det er fint at Fremskritts­
partiet er engasjert i arbeidet mot korrupsjon, og det er
også Regjeringen.
I de generelle merknadene fra Fremskrittspartiet påpe­
ker man problemene knyttet til bistandsmidler. Man
snakker om misbruk av midler og korrupsjon. Og så er
Fremskrittspartiet opptatt av at man skal satse på både in­
ternasjonal avspenning, fred og respekt for grunnleggen­
de menneskerettigheter. Men så ser vi at i Fremskritts­
partiets budsjettforslag kutter man på en rekke poster
som nettopp går til å fremme det som er Fremskrittsparti­
ets mål. Jeg må si at det forundrer meg ganske sterkt når
man kutter milliarder av kroner på f.eks. det som dreier
seg om forpliktende internasjonalt samarbeid -- det er et
mål for Fremskrittspartiet. Så sier man at det er et mål å
få til internasjonal avspenning og fred, og der kutter man
600 mill. kr. Forstå det den som kan. Videre sier Frem­
skrittspartiet at det er veldig viktig å satse på respekt for
grunnleggende menneskerettigheter, og så kutter man på
Sivilt samfunn og demokratiutvikling med 200 mill. kr.
Hvordan skal vi kunne kjempe mot korrupsjon, når man
kutter i midlene?
Bjørn Jacobsen (SV): Eit stadig tilbakevendande
stridstema i bistandsdebatten er over kva for eit budsjett
ein skal ta utgifter til flyktningar i Noreg. I år går det
med drygt 800 mill. kr.
SV meiner at det å ta imot flyktningar bør vere ei
svært prioritert oppgåve. Men vi stiller oss kritiske til at
ein så stor del av kostnadene skal gå over bistandsbud­
sjettet. Er Kristeleg Folkeparti og representanten Rise
einige i dette? Korleis ser ein for seg at dette skal bli
løyst på sikt?
Lars Rise (KrF): Flyktningproblemet i verden øker
fra år til år, og først og fremst burde vi være glad for at vi
nå klarer å hjelpe mange flyktninger som er på vei fra
krig, nød og undertrykking. Men igjen ser vi at SV er
mer opptatt av bokføringen enn av den hjelpen som fak­
tisk gis.
Vi er for så vidt enig i at det kunne vært en fordel om
man hadde en slik oppdeling som Bjørn Jacobsen ønsker.
Men nå er det slik at det internasjonale samfunnet faktisk
har godkjent dette. Det er ODA­godkjente midler, og det
kjenner representanten Jacobsen til. Men jeg mener at det
aller viktigste her må være at hjelp gis, og ikke akkurat
hvordan den rubriseres. For øvrig står vi sammen med
SV i ønsket om at all vår bistand skal gå til nødlidende i
utlandet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Åslaug Haga (Sp): Det er mange høyaktuelle uten­
rikspolitiske temaer som det hadde vært fristende å de­
battere. Jeg skal imidlertid bruke min tid til å bringe på
banen en del saker som Senterpartiet er spesielt opptatt
av, som er direkte knyttet til budsjettet, og som altfor
sjelden blir belyst gjennom debatt. Det betyr ikke at det
ikke er mange andre saker Senterpartiet også er opptatt
av.
Senterpartiet er tilfreds med at bistandsrammen økes,
men konstaterer at det aller meste av opptrappingen til
0,94 pst. av BNI er knyttet til ODA­godkjente tiltak for
flyktninger innenfor Norges grenser. Det er sjølsagt til­
fredsstillende for Regjeringa og den norske sjølfølelsen
at vi nærmer oss den gylne 1 pst.­en, men jeg vil under­
streke at Senterpartiet fortsatt mener at flyktningtiltak
bør finansieres over andre departementers budsjett.
Når det gjelder utenriksministerens andel av utenriks­
budsjettet, er det knapt -- og for knapt på viktige områder.
Dette går spesielt ut over prosjektsamarbeidet med Russ­
land, noe Senterpartiet mener er svært uheldig. Derfor

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv.
2003 851
har vi i vårt budsjettalternativ både økt midlene til samar­
beidet med Russland og omfordelt midler til samme for­
mål. Det aktuelle kapitlet i budsjettet har gjennom en
lang årrekke vært utsatt for høvling. Posten reduseres i år
fra 320 mill. kr til 235 mill. kr, og i fjorårets budsjettav­
tale ble den redusert med 30 mill. kr. Jeg vil derfor dvele
litt ved arbeidet som blir skadelidende ved disse kuttene.
Den norsk­russiske grensen er ikke bare en grense
mellom land, men også, som andre talere har vært inne
på her, en grense mellom enorme forskjeller når det gjel­
der levestandard, sosial sikkerhet og miljø. Norge har
åpenbart et særlig moralsk ansvar for, men også enorm
egeninteresse i å bistå Nordvest­Russland. Til tross for
suksessen med bedret tuberkulosekontroll, bl.a. finansi­
ert over UDs budsjett, gjenstår det enorme utfordringer
knyttet til både tuberkulose og andre infeksjonssykdom­
mer i Nordvest­Russland. Det dokumenterte merbehovet
er voldsomt på dette området, ikke minst når det gjelder å
kontrollere multiresistent tuberkulose. Vi vet at den høye
forekomsten av tbc, hiv/aids og andre infeksjonssykdom­
mer vil medføre økt smittepress i Norge. Dette er en ny
tikkende bombe rett utenfor vår egen stuedør, som vi
ikke kan og ikke bør neglisjere.
Senterpartiet mener det er svært uheldig at Handlings­
planen for atomsaker også vil bli tilstilt mindre midler.
Vi er vel alle i denne salen enige om at det er i vår egen
interesse å få fortgang i atomsikkerhetsarbeidet. Og nå
når avtaleverket med Russland som vil gjøre at det er let­
tere å drive dette arbeidet, begynner å komme på plass, er
det meningsløst at ikke Norge skal følge opp med bevilg­
ninger.
Norge overtok for få måneder siden formannskapet i
Barentssamarbeidet, et forum som gjennom et tiår har
vært svært viktig for å utvikle samarbeidet mellom folk,
organisasjoner, bedrifter og myndigheter på ulike nivå.
Det er avgjørende at Barentssekretariatet settes i stand til
å videreføre sin drift på et høyt nivå til neste år og i årene
som kommer. Jeg mener det er høyst beklagelig at Uten­
riksdepartementet ikke har gitt positive, langsiktige fø­
ringer for arbeidet i sekretariatet. Det er sjølsagt departe­
mentets ansvar å bidra til at samarbeidet på regionalt
nivå videreføres og helst økes.
Den manglende viljen til å prioritere samarbeidet med
Russland står i grell kontrast til at Norge fra og med i år
og til 2009 forplikter seg til å betale over
1,8 milliarder kr årlig i den svært omfattende finansier­
ingsordningen i det utvidede EØS. Jeg forundres over at
dette bidraget ikke har vakt mer oppsikt og debatt enn det
faktisk har. Jeg frykter at det vil bli en krevende øvelse
for kommende regjeringer å finne rom for disse utgiftene
i et allerede stramt budsjett. Jeg stiller også spørsmål ved
måten Regjeringa har løst utfordringen på for neste år.
Under henvisning til at utbetalingene i 2004 fortsatt er
uforutsigbare, har man kun avsatt 100 mill. kr til de to
nye finansieringsordningene. Samtidig helgarderer man
seg med tilsagnsfullmakter på hele 1,2 milliarder kr.
Jeg må si jeg forundres over denne praksisen, siden
størrelsen på budsjettposten ikke er i samsvar med stør­
relsen på tilsagnsfullmakten. Denne praksisen bidrar til å
tilsløre de enorme økonomiske forpliktelsene Regjeringa
har tatt ansvar for og framforhandlet. Jeg tror at dette vil
skape betydelig hodebry i tida framover, ikke bare på
grunn av størrelsen på de økonomiske forpliktelsene,
men også fordi jeg tviler på at både giver og mottakere
har det nødvendige administrative apparatet til å håndte­
re disse pengestrømmene. Men Senterpartiet kommer
sjølsagt tilbake til denne saken under behandlingen av
St.prp. nr. 3.
La meg for ordens skyld understreke at Senterpartiet
sjølsagt er opptatt av å bistå i forhold til de østeuropeiske
landene. Spørsmålet er måten man gjør det på, og jeg er i
tvil om EU­systemet er det systemet hvor vi oppnår
størst effektivitet og mest målrettethet med bistanden.
Regjeringas øredøvende stillhet vedrørende vårt for­
hold til EU gir seg utslag i en besynderlig motvilje mot å
få opp fakta og informasjon om Europa­spørsmål. Det er
behov for faglig ekspertise på Europa­spørsmål i Norge
og å få løftet denne informasjonen ut. Den stemoderlige
behandlingen av bl.a. Europaprogrammet, som i en år­
rekke har formidlet kunnskap om Europa i Norge, og
ARENA, som har opparbeidet en betydelig respekt inter­
nasjonalt, står slett ikke i stil med at også ja­siden bedy­
rer at de ønsker en saklig og faktabasert Europa­debatt,
nå også en medlemskapsdebatt. Senterpartiet avsatte i sitt
alternative budsjett som en nødløsning 7 mill. kr over
Utenriksdepartementets budsjett for å sikre virksomheten
til Europaprogrammet og til ARENA.
La meg såvidt også henlede oppmerksomheten mot
UDs arbeid med presse­, kultur­ og informasjonsvirk­
somhet, et arbeid Senterpartiet mener bør styrkes, og
som vi har styrket med 20 mill. kr i vårt alternative bud­
sjett. Dette feltet utgjør et stort ubrukt potensial både for
norsk utenrikspolitikk og for norsk næringsliv. Det burde
vært en helt annen satsing på markedsføring av Norge in­
ternasjonalt både over UDs budsjett og over Nærings­ og
handelsdepartementets budsjett. Dette kommer Senter­
partiet tilbake til i en interpellasjon på nyåret.
Til slutt: En vesentlig del av norsk bistand kanaliseres
gjennom store bistandsorganisasjoner. Slik skal det være.
Men forutsetningen må da naturligvis være at norske or­
ganisasjoner behandles likt etter bistandsfaglige kriterier.
Stortinget har fortsatt til gode å få en god forklaring på
hvorfor organisasjonen Plan ennå ikke har fått en avgjø­
relse på hvorvidt de kan få en langsiktig rammeavtale.
Til tross for at komiteen påpekte dette forholdet også i
fjor, er saken like ullen. Senterpartiet forventer at Regje­
ringa snarest tar en avgjørelse i saken og eventuelt sikrer
bevilgninger til organisasjonen i revidert nasjonalbud­
sjett til våren.
Siden jeg har igjen et lite minutt, la meg så vidt touche
omorganiseringen i utenriksledelsens apparat. Jeg vil un­
derstreke at det er opp til Regjeringa å organisere sitt ap­
parat. Derfor har vårt parti vist betydelig tilbakeholden­
het i innstillingen i forhold til hvordan dette skal gjøres.
Men det er sjølsagt ikke likegyldig for Stortinget om ap­
paratet til utenriksministeren, og i dette tilfellet bistands­
ministeren, organiseres på en måte som gjør at økono­
miske midler forvaltes på en god måte. Derfor syns jeg

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2003
852
det er svært underlig at regjeringspartiene med Kristelig
Folkeparti i spissen ikke har vært med på at evalueringen
av omorganiseringen skal forelegges Stortinget. Det må
jo bety at man har liten tro på de endringene som en fore­
slår.
Senterpartiet mener prinsipielt at departementer skal
reindyrkes som policy­instrumenter. Derfor er vi allment
skeptisk til å trekke flere forvaltningsoppgaver inn i et
departement. Men jeg ser at det er den modellen man har
valgt for Utenriksdepartementets vedkommende. Jeg vil
bare understreke ett poeng som jeg tror er viktig. Når
man velger å ta mer administrative oppgaver inn, og man
parallelt sier at man ønsker å delegere mer til utenrikssta­
sjonene, da må dette arbeidet organiseres på en måte som
gjør at vi ikke får overlapping mellom hjemme­ og ute­
apparat, og at vi heller ikke får kompetansestrid mellom
hjemme­ og uteapparat.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Inge Lønning (H): Til spørsmålet om norske fagmil­
jø på Europa­spørsmål vil jeg bare komme med en kort
bemerkning. Etter mitt skjønn er det ikke naturlig at slikt
skal finansieres gjennom en tilnærmet fast grunnbevilg­
ning over Utenriksdepartementets budsjett verken til Eu­
ropaprogrammet eller ARENA­programmet. Det er for
det første i strid med prinsippene for norsk forskningspo­
litikk, og det er en lite hensiktsmessig måte å vedlikehol­
de den type miljøer på. Det synes jeg dokumenteres til
overmål ved at man har fått disse årlige debattene i uten­
rikskomiteen om noe som egentlig ikke er utenrikskomi­
teens bord, men som skyldes at lobbyvirksomheten
adresseres dit.
Så en ørliten bemerkning til spørsmålet om Russland.
Man kan jo av Åslaug Hagas innlegg få inntrykk av at
dette står og faller med antall timillionersbeløp på det
norske statsbudsjett. Det som er poenget med det norske
samarbeidet med Nordvest­Russland, og som har vært
fremarbeidet gjennom mange år, er å engasjere et bredt
internasjonalt miljø bak dette. Det har Norge faktisk lyk­
tes med, og det er i realiteten langt mer interessant.
Åslaug Haga (Sp): Uten å ville skape total forvirring
i denne sal: Jeg er enig med representanten Lønning på
ett punkt, og det er at grunnbevilgningene til ARENA og
Europaprogrammet ikke bør gå over UDs budsjett. Man
burde ideelt sett funnet andre måter å finansiere disse in­
stitusjonene på. Men nå er situasjonen den at Arbeider­
partiet, og så vidt jeg forstår også Høyre, ønsker en ny
medlemskapsdebatt i relativt nær framtid. Da er det vik­
tig at den debatten blir basert på fakta, at vi greier å holde
debatten på et saklighetsnivå som er debatten verdig.
Med det utgangspunkt mener jeg vi bør ivareta både Eu­
ropaprogrammet og ARENA, fordi de vil være viktige
premissleverandører for å øke kunnskapen og bringe
maksimal saklighet inn i debatten. Derfor er jeg lei meg
for at man ikke vil være med på å styrke disse miljøene,
og jeg frykter at det vil føre til at vi plages enda mer med
festtaler, enn det vi har vært i denne debatten.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Gunhild Øyangen (A): Årets budsjettbehandling vi­
ser at det er bred enighet i Stortinget om FNs globale ut­
viklingsmål om en halvering av antall fattige i verden
fram mot 2015. Norge både kan og vil bidra til å nå må­
let. Målet er ambisiøst, og mange land må bidra mye for
at målene skal kunne nås. Det er bred enighet om at utvik­
lingshjelp alene ikke er nok. Ikke minst vil forhandlinge­
ne i Doha­runden, også kalt utviklingsrunden, være vik­
tig for å kunne sikre økonomisk vekst i fattige land. Sær­
lig i Asia ser vi at millioner av mennesker er i ferd med å
arbeide seg ut av fattigdom, bl.a. som følge av deltakelse
i internasjonal handel.
Men det er særlig når nye områder som handel med
tekstiler og landbruksvarer kommer på dagsordenen, at
land i det fattige sør vil kunne tjene på utvidet handel, og
særlig dersom liberaliseringen blir kombinert med sik­
kerhetsklausuler, slik forhandlingene i Doha­runden nå
legger opp til for utviklingslandenes vedkommende.
Samtidig er det viktig at liberaliseringen på de nye områ­
dene, de såkalte Singapore­temaene, ikke blir presset på
utviklingslandene før de selv er modne for det.
I Arbeiderpartiet er vi opptatt av å gi støtte til kapasi­
tetsutvikling for deltakelse i internasjonale handelsfor­
handlinger for utviklingslandene. I våre merknader viser
vi til den lederrollen Brasil tok på seg bl.a. i Cancún, og
vi mener det er viktig at utviklingslandenes stemmer ty­
delig kan bli hørt i internasjonale forhandlinger og i in­
ternasjonalt samarbeid. I vårt alternative budsjett foreslår
vi derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kr til kapasi­
tetsutvikling for deltakelse i internasjonale forhandlin­
ger.
Det er også viktig at Norge opptrer med troverdighet
når det gjelder å ivareta u­landenes interesser i interna­
sjonale forhandlinger. Norge er selvsagt ingen stor aktør
i WTO­forhandlingene, slik en enkelte ganger kan få inn­
trykk av her hjemme, men våre holdninger blir lagt mer­
ke til. Særlig gjelder det når vi fremmer forslag i strid
med utviklingslandenes interesser, slik det skjedde i Can­
cún.
Jeg er glad for at satsingen på utdanning innen bistand
blir trappet opp. Utviklingshjelpen bør i størst mulig grad
målrettes mot at folk blir gjort i stand til å klare seg selv.
I så måte er satsing på utdanning et av de viktigste instru­
menter. Det har særlig stor verdi å sikre at jenter får ut­
danning.
Det er stadig større forståelse for at bekjempelse av
sykdom er en nødvendig forutsetning for å bekjempe nød
og lidelse i den tredje verden. Jeg er derfor glad for at
budsjettforliket sikret en kraftig styrking av vaksinealli­
ansen GAVI på årets budsjett, samtidig som det gis sig­
naler om en tilsvarende støtte i fem år framover. GAVI er
en svært målrettet metode for å bekjempe sykdom. Vak­
sinealliansen vil bidra til
-- at de fleste land i det minste vil ha oppnådd rutinevak­
siner for 80 pst. av befolkningen i alle distrikt innen
2005
-- at verden vil være poliofri innen 2005

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv.
2003 853
-- at hepatittvaksine er introdusert i alle land innen 2007
1. desember var verdens aidsdag, som ble kraftig mar­
kert i store deler av verden. Også i dette spørsmålet fram­
står Nelson Mandela som en markert moralsk leder. Vår
tids svartedaudenepidemi kaller på solidaritet og hand­
ling. Fattigdomsbekjempelse eller utviklingshjelp blir
meningsløst dersom ikke sykdommen som griper så dypt
inn i både den sosiale og økonomiske struktur, blir stan­
set. Medisinene og hjelpen finnes. Men det trengs pen­
ger, godt lederskap og opplæring av personell i storstilt
skala.
Hver dag hivsmittes 14 000 mennesker. Det sier litt
om dimensjonene på de tiltak som må settes inn for å få
stanset utbredelsen av sykdommen. Globalt øker nå smit­
tetallene raskest i Russland og i de tidligere sovjetrepu­
blikkene. Som det går fram av innstillingen, gikk vi i Ar­
beiderpartiet inn for å styrke samarbeidet med Russland i
vårt alternative budsjett, med særlig vekt på helserelater­
te prosjekt. Det russiske helsevesen har en meget stor ut­
fordring i å få kontroll over spredningen av hiv/aids og
tuberkulose. Det er et tankekors at det positive engasje­
mentet og den solidariteten som finnes i Norge for å hjel­
pe våre naboer i øst, i så liten grad kommer til uttrykk i
de budsjettvedtak som blir fattet i dag.
Jeg stiller også spørsmål ved om nivået på støtten til
atomsikkerhetssamarbeidet er riktig, tatt i betraktning de
enorme miljøutfordringene vi her står overfor.
Utenriksminister Jan Petersen: La meg først få lov
å uttrykke stor tilfredshet med at det budsjettforslaget
som vi har fremmet overfor Stortinget, stort sett får til­
slutning med enkelte endringer som det er lett å aksepte­
re. I mitt departement er det kanskje litt annerledes enn i
en del andre departementer, fordi mindre av politikken
utøves ved bruk av ressurser, men allikevel er det svært
viktige politiske virkemidler som også krever ressurser,
som dette budsjettet gir oss muligheter for.
Budsjettet er bygd opp på en ganske fleksibel måte,
og i løpet av de siste par dagene har jeg lært å sette bety­
delig pris på det. Jeg har lyst til å nevne for Stortinget de
drøftelser vi hadde i forbindelse med OSSEs ministermø­
te mandag og tirsdag. Det er jo slik at vi så langt har sett
en meget vellykket maktovergang i Georgia. Når jeg bru­
ker ordet vellykket, er det fordi dette skjedde uten bruk
av vold i en situasjon som kunne ha utløst vold. Det er
ingen tvil om at det som utløste overgangen, var omfat­
tende valgfusk, men det skjedde også på bakgrunn av
mange års skuffelse over hvilke politiske resultater leder­
skapet har kunnet levere overfor sine innbyggere. Det er
ikke tvil om at Georgia står overfor meget store proble­
mer, med en nedkjørt økonomi, med korrupsjon, med lite
penger. Ikke minst må det nå skapes legitimitet til dem
som nå skal lede landet, først og fremst gjennom et presi­
dentvalg, men deretter også gjennom et parlamentsvalg.
Men situasjonen er altså den at det har ikke Georgia res­
surser til å gjennomføre på kort sikt.
Våre budsjetter gir oss muligheten for å bistå, være
fleksible på dagers varsel, og det har vi også vært.
Sammen med en del andre av OSSEs medlemsland har vi
greid å stable på beina ressurser til georgierne til å gjen­
nomføre sine valg. Fleksibiliteten i budsjettene gjør det
nettopp mulig å arbeide på den måten og være raske når
situasjonen krever det, og det har vi altså nå greid.
Jeg hadde et møte med den fungerende presidenten i
Georgia under OSSE­møtet. Det er ingen tvil om at Ge­
orgia setter pris på den bistanden Norge yter, ikke minst
når det gjelder arbeidet med internt fordrevne, et arbeid
de ønsker at vi skal fortsette å gjøre, og som uten tvil vil
være viktig også i den situasjonen som Georgia nå er i.
Det er også et land, tror jeg, som vil kalle på vår interesse
og vår bistand i tiden som kommer. Det er ingen tvil om
at landet står overfor meget betydelige problemer. Vi må
stille klare krav til hva vi skal gjøre, og hvordan Norge
skal engasjere seg, men at vi må ta et større ansvar i dette
området, det føler jeg meg sikker på. Og som sagt, dette
budsjettet setter oss altså i den situasjonen at vi kan yte
de bidragene, og at vi kan være fleksible i en situasjon
som det nå er vanskelig å ha full oversikt over.
Jeg har dernest lyst til å kommentere et par av de
spørsmålene som lederen tok opp, hvor han meget riktig
understreket det som nå skjer på det handelspolitiske om­
rådet. Jeg er enig med ham i at det er meget interessant,
det som skjedde i Cancún, ved at tunge, viktige u­land
greide å samle seg. Nå er det jo slik at den gruppen som
samlet seg i Cancún, ikke lenger er så stor som den var,
og det er kanskje ikke rart. Det er jo ikke tvil om at u­
landsgruppen ikke er noen monolittisk gruppe. Det er en
gruppe hvor det er forskjellige interesser og forskjellige
synspunkter, og derfor må det vel være slik at disse grup­
pene veksler litt i størrelse over tid, litt avhengig av hvil­
ke spørsmål som er i fokus. Men det bærer jo bud om at
de vil kunne være en større og tyngre aktør enn de har
vært tidligere. I den sammenheng må vi ikke glemme det
som ofte er viktig for Norge, nemlig at de små u­landene
også må ha en stemme. Og det er jo slik at når u­landene
ser forskjellig på handelsmessige spørsmål, så er det også
viktig å bidra til kapasitetsbygging, ikke minst blant de
små, fordi de store, som Brasil, alltid vil kunne greie å
håndtere sin situasjon. Men vi så jo i Cancún andre initi­
ativer fra u­landssiden som er viktige, f.eks. det såkalte
bomullsinitiativet fra fire land i Vest­Afrika, hvor de rett
og slett ber om rettferdige vilkår i den forstand at man i
de rike landene skal slutte å subsidiere sin egen produk­
sjon. Det er klart at det er viktige initiativ som de fire
fremmet, og som definitivt trenger en bevågenhet fra vår
side.
Nå er det jo ikke slik at alt u­landene gjør, nødvendig­
vis er det riktige. Jeg vil jo minne om den debatten vi
hadde i en del år om den afrikanske sosialisme, hvor mye
penger ble svidd av på en idé som viste seg ikke å fly
spesielt godt. Og slikt vil vi også selvfølgelig se i han­
delsspørsmålene fremover. Derfor må vi ha et selvsten­
dig standpunkt i alle de spørsmålene som er oppe. Men
det er ingen tvil om at det som er et viktig hensyn for
Norge i disse handelsforhandlingene, er at også handels­
regimet skal bidra til utvikling i den tredje verden. Det
står fast for oss. Det fører til at det også vil fremmes krav
overfor oss som blir vanskelige, og det er ingen tvil om

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2003
854
at den gruppen som lederen nevnte, fremmet krav over­
for oss på landbruksområdet som er vanskelige. Det er
ikke grunn til å legge skjul på det et øyeblikk, slik er det.
Jeg hadde for øvrig anledning til å drøfte disse spørs­
målene ganske detaljert med nettopp Brasils utenriksmi­
nister, som vel er en av de tyngste på de internasjonale
handelsspørsmålene, da det var statsbesøk i Brasil, og det
er en dialog jeg har ønske om å fortsette, og jeg skjønner
at det er i tråd med den tenkningen som også Jagland leg­
ger til grunn. Det er for øvrig grunn til å understreke at
ikke minst mange i u­landsgruppen nå ønsker å få noe av
forhandlingene tilbake igjen på sporet. Det var for ikke
lang tid siden et nordisk­afrikansk utenriksministermøte
hvor dette var et meget tydelig ønske fra de fattige land.
Det er jeg enig i. Det vil jo kreve noe av oss alle sammen
å få disse forhandlingene tilbake igjen på sporet. Jeg blir
aldri trett av å si at de som tror at alt er best forvart ved at
Doha­forhandlingene bare synker i havet og forsvinner,
vil ikke ha sett de utfordringene vi her står overfor. Jeg
skjønner den innenrikspolitiske fristelsen til å håpe på
det, men det er en linje som Regjeringen ikke ligger på,
og som heller ikke flertallet i Stortinget ligger på.
Så to ord om EØS­bidraget, som lederen også var inn­
om. Det er ingen tvil om at dette bidraget er meget bety­
delig, men jeg tror vi også ser at uten dette bidraget og
uten EØS­avtalen vil betydelige deler av norsk nærings­
liv ha større problemer enn de allerede nå har. Så jeg reg­
ner med at alle i denne sal som er opptatt av å bruke pen­
ger, også vil være interessert i å støtte opp under det som
er nødvendig for å fortsette EØS­avtalen, det er inngan­
gen til trygge arbeidsplasser i Norge.
Jeg må også si at med den størrelsen denne posten har
fått, er det også mer enn et bidrag til å holde EØS­avtalen
ved like. Det er en politisk begrunnelse bak dette beløpet,
og det er rett og slett at den fattigdomskløften som går i
store deler av Europa, bør også Norge bidra til å utjevne,
og dette er altså et bidrag til det. Mye av bidraget vil også
gå til land som ligger relativt nær oss. Det er ingen tvil
om at et land som Polen vil få relativt store deler av dette
bidraget, som seg hør og bør, både på grunn av landets
størrelse og fordi det ligger relativt nær oss, og ubalanse i
den polske økonomien vil uten videre være noe vi vil se
konsekvensene av her hjemme.
Så har jeg valgt ikke å si så mye om Irak nå, delvis
fordi jeg skal holde en redegjørelse for Stortinget
15. desember, og delvis fordi det er en del av forsvars­
budsjettet, som også behandles her i salen i denne uke.
Jeg skal derfor ikke begi meg inn i alle de vurderinge­
ne som Jacobsen gav uttrykk for. Jeg har bare lyst til å
nevne én ting som jeg tror det er ganske viktig å ha i bun­
nen her. Det vi ser av bruk av bomber, bruk av vold og
bruk av raketter i det irakiske samfunn, er selvsagt noe vi
må ta den sterkeste avstand fra. Det er dette som er
grunnlaget for at bl.a. de private organisasjonene trekker
seg ut og ikke kan være i området lenger. At det er okku­
pasjonsmakter som har ansvaret for å holde dette i sjakk,
er greit, men det må være helt tydelig fra vår side at det
grunnleggende er at det finnes krefter som bruker denne
type midler. Det regner jeg med at hele Stortinget er inn­
stilt på å ta avstand fra. Hvis man bare holder orden på
det grunnleggende prinsipp, faller faktisk ganske mange
andre ledd i beslutningskjeden på plass.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Morten Høglund (FrP): Bistandsbevilgningene har
de senere år skutt i været. Bevilgningene til f.eks. Russ­
land, som vi har vært inne på tidligere i debatten, har blitt
redusert år for år. Neste år er målsettingen å gjøre et nytt
kjempehopp innenfor u­hjelp -- hvis man skal tro Sem­er­
klæringen. Hva dette vil gjøre for vår innsats i Russland,
blir spennende å følge med på. Mener utenriksministeren
at den sterke fokuseringen på ODA­godkjent bistand gir
det nødvendige handlingsrom for å ivareta viktige hen­
syn i våre nærområder?
Utenriksminister Jan Petersen: Det er et faktisk
forhold at selve ODA­reglene ikke gjør det mulig for oss
å bruke bistandsmidler i Norges nærområder. Det kan
man like eller ikke like. Det er mange politiske vurderin­
ger bak dette, men det er slik at reglene ikke gir adgang
til det. Det er også slik at vi har en målsetting som dette
stortinget står meget tydelig bak, nemlig å øke ODA­bi­
standen. Vi må bare registrere at dette er et faktisk for­
hold.
Når det gjelder bistanden til Russland, er den på et
høyt nivå og har vært på et høyt nivå. Det er gledelig, si­
den vi også er i en situasjon hvor den russiske økonomi­
en er i tydelig oppgang. Det betyr at totalresultatene i
dette området vil bli bedre i årene som kommer.
Gunhild Øyangen (A): Situasjonen i Nordvest­Russ­
land er meget bekymringsfull, særlig når det gjelder ut­
viklingen av smittsomme sykdommer. Det er et problem
for det russiske folk, og det kan bli et betydelig problem
for den norske befolkning. Atomsikkerhetssamarbeidet
er også svært viktig. Vi har der en svært farlig situasjon,
som utenriksministeren er kjent med, og som han også
har vært kjent med.
Representanten Lønning sa at også Høyre gjerne ville
ha brukt mer penger til helseformål i Russland dersom de
hadde blitt tvunget av Arbeiderpartiet. Jeg spør derfor
utenriksministeren: Er den nedgangen vi nå ser i bevilg­
ningene til Russland, en trend som vil fortsette, eller må
Regjeringen bli tvunget?
Utenriksminister Jan Petersen: La meg først si at
når det gjelder formålene, er det ikke minst atomsamar­
beidet, noe jeg har lagt merke til at også komiteen under­
streker. Jeg synes på mange måter at her ligger veldig
mye av hovedutfordringen. Det området gjør vi også en
god del på.
Men bare for å gjøre veldig klart hvordan det budsjet­
teres: Det er selvfølgelig slik at i ethvert statsbudsjett må
man bli enige om en del hovedsummer. Hva er fornuftig

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv.
2003 855
og riktig ut fra hensynet til norsk økonomi? Når de ele­
mentene er på plass, er resten et spørsmål om fordeling.
Det som er enhver regjerings problem -- også denne
regjeringens -- er selvfølgelig det antall bindinger som
ligger i de reglene som er nå, og ikke minst i de vedtak
som Stortinget har fattet. Jeg vil bare si det klart: Det er
mange ting vi gjerne ville gjort mer av. Men ikke minst
de bindingene som svært mange er med på å påføre en
regjering, vil begrense de mulighetene vi har for å gjøre
ting på andre områder. Derfor vil spørsmålet om hva som
skjer fra 2005 og utover, bl.a. være spørsmål om hvilke
bindinger som foreligger i budsjettene. Jeg håper at de er
så få som mulig. Hvis bindingene er få, vil det være mu­
lig å øke også denne delen av våre utgifter -- utover det vi
nå har.
Kristin Halvorsen (SV): Alle norske hjelpeorganisa­
sjoner som jeg har sett uttale seg om den rollen som Nor­
ges militære innsats i Irak har, har ment at dette er en
problematisk sammenblanding av militær og humanitær
bistand.
Det samme har de samlede norske utenrikspolitiske
forskningsmiljøer som jeg har sett uttale seg om denne
saken, ment. Forskningsleder Barth Eide ved NUPI sier:
«Regjeringen kan protestere så mye de vil, bruken
av begrepet «humanitære soldater» framstår som sta­
dig mer problematisk fordi norske soldater bistår USA
og England som okkupasjonsmakt.»
Jonas Gahr Støre, ny generalsekretær i Norges Røde
Kors, sier at denne sammenblandingen er en del av årsa­
ken til at Røde Kors måtte trekke seg ut av Irak.
Mener utenriksministeren at dette er relevante, tunge
motforestillinger som det er viktig at Regjeringen går i
dialog med disse organisasjonene om, for å finne ut av
hvordan dette kan ryddes opp i?
Utenriksminister Jan Petersen: Det er helt klart at
en dialog med tunge aktører er viktig for Regjeringen.
Det å lytte til argumenter er også viktig i denne sammen­
hengen. Samtidig er det viktig å fatte beslutninger, fordi
dette dreier seg ikke minst om sivilbefolkningen i Irak.
Jeg tror vi må være klar over hvordan situasjonen er,
nettopp fordi vi har krefter i Irak som jeg er sikker på at
Kristin Halvorsen også tar sterkt avstand fra. De påvirker
sikkerhetssituasjonen i Irak, slik at de frivillige organisa­
sjonene trekker seg ut. Fordelen med de norske bidrage­
ne er at de har en evne til selvforsvar, som gjør at de kan
være der og gjennomføre tiltak som er til nytte for den
irakiske befolkning.
Dette er argumenter som jeg synes det vil være riktig
å fremføre i slike dialoger. Jeg er sikker på at avveinin­
gen av standpunkt som vi har foretatt her, er riktig. Det er
gjerne slik at når man selv sitter med ansvaret, er det let­
tere å se at på den andre siden av argumentet er det fak­
tisk noen som nyter godt av det vi gjør.
Åslaug Haga (Sp): Jeg forholder meg til budsjettet.
Til neste år bevilges det 100 mill. kr til de nye finansi­
eringsordningene i et utvidet EØS. Dette skal trappes opp
til 1,8 milliarder kr årlig. Senterpartiet har en viss uro i
forhold til hva dette vil gå ut over i åra framover, for
utenriksministerens budsjettrammer er knappe -- svært
knappe. Det betyr bl.a. at det er kuttet betydelig i bevilg­
ningene til Russland i år.
Nå forstår jeg av svaret fra utenriksministeren på
spørsmålet fra representanten Øyangen at utenriksminis­
teren har foreslått kutt fordi han mener behovet i Russ­
land er mindre. Det bekymrer meg. Jeg vil gjerne at uten­
riksministeren utdyper dette -- hva som er begrunnelsen
for de kuttene som nå er foreslått, og om vi kan forvente
ytterligere kutt når støtten til EU­landene skal økes dra­
matisk i åra framover.
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg har forstått fra
tidligere diskusjoner at det er et uttrykk for hersketek­
nikk når jeg sier at noen av premissene hos Åslaug Haga
ikke bestandig er helt riktige. Jeg er nok dessverre nødt
til å utøve det også denne gangen. For jeg sa vel ikke det,
jeg sa faktisk det motsatte, nemlig at det er spørsmål om
hvor mange totale bindinger som finnes i budsjettet, altså
den budsjettfriheten vi har innenfor et ansvarlig budsjett,
som forteller hvilke muligheter det er for å øke de poste­
ne vi isolert sett kunne tenke oss å øke. Jeg tror det var
den formuleringen jeg brukte.
Det var vel heller svaret til representanten Høglund
som Åslaug Haga refererer til, hvor jeg sa at vi heldigvis
er i den situasjonen at russisk økonomi er i oppgang. In­
nenfor de områdene som russerne selv har ansvaret for,
gir det dem større muligheter for å få gjort noe. Men det
er ikke mulig nå å budsjettere og fortelle hva slags bud­
sjettforslag vi har tenkt å komme med for 2005, og forhå­
pentligvis også for de senere årene. Det er avhengig av
den budsjettfriheten vi på det tidspunktet har.
Bjørn Jacobsen (SV): Vi har fått ein ny kampanje i
Noreg, ein breit samansett kampanje som heiter Riv Mu­
ren. Den går sjølvsagt på å få rive den folkerettsstridige
muren som no er under bygging i palestinske område på
Vestbreidda. Denne kampanjen går på at bygginga av
muren må stansast, og det som er bygd, må rivast. Kam­
panjen har også eit godt og fundamentert grunnlag i FNs
resolusjon frå i vår om at okkupasjonen må stansast, og
at palestinske sjølvmordarar må stansast.
I den norske debatten har vi sett at tidlegare statsmi­
nister Kåre Willoch har delteke i arrangement i samband
med denne kampanjen. Han har bl.a. uttalt at bygginga
av muren er folkerettsstridig, og han meiner at bygginga
bør stansast straks. Er det slik at Høgre og utanriksminis­
teren deler den oppfatninga som Kåre Willoch har?
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg går ut fra at det­
te spørsmålet ikke bygger på det premiss at Regjeringen
ikke har vært klar og tydelig i spørsmålet om muren. Re­
presentanten Jacobsen vet godt at jeg en rekke ganger har
uttalt meg om muren. Jeg har holdt innlegg i Sikkerhets­
rådet i FN som også har dreid seg om den.
Én ting er at Israel selvfølgelig har rett til å forsvare
seg, men det er helt på det rene at denne muren legges til

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2003
856
steder som kommer til å gjøre de senere forhandlinger yt­
terst kompliserte, og som allerede gjør dagliglivet for
mange palestinere veldig problematisk. Så dette stand­
punktet har vært klart og greit lenge -- faktisk før det kom
en temporær mur på Egertorget.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Christopher Stensaker (FrP): Norsk utenrikspoli­
tikk må ha som hovedansvar å sikre norske interesser
gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med
sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest
mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende men­
neskerettigheter.
Det er vår mening at åpne markeder er det beste virke­
middel for å skape økonomisk utvikling. Derfor må det
til en kraftig reduksjon av handelsbarrierer og proteksjo­
nistiske tiltak. Ikke bare fattigdom, men også dårlig sty­
resett og korrupsjon, hindrer utvikling i store deler av
verden, noe utviklingslandene selv må ta et ansvar for,
ved å føre en politikk som gagner samfunnene og legger
til rette for vekst og utvikling.
Svært mange land er rammet av interne, voldelige
konflikter eller konflikter mellom land. Dette utgjør en
vedvarende trussel mot arbeidet for utvikling og fattig­
domsbekjempelse, og det gjør at man må være svært
nøye med at hjelp fra andre land ikke havner i urette hen­
der og bidrar til å øke avstanden mellom fattig og rik,
eller forlenger en pågående konflikt.
Effektiv bistand fra rike land kan bidra positivt, også
ved varer og tjenester. Derfor bør det private næringsli­
vets rolle i bistanden styrkes, og de rike landene må gi
utviklingslandene bedre markedsadgang, særlig innenfor
landbruk og tekstiler. Det er jo liten vits i å sette et land i
stand til å produsere eksportvarer, når det ikke er vilje til
å kjøpe disse, eller det legges hindringer i veien.
Våre utenriksstasjoner bidrar med å være våre øyne
og ører ute, og har god kjennskap til landenes behov både
for import og eksport, noe som er viktig både for næ­
ringslivet og for bistand. Fremskrittspartiet vil framheve
viktigheten av at norsk utenrikspolitikk først og fremst
må ha som mål å sikre viktige norske interesser, og at
dette må gjenspeiles i de prioriteringene som gjøres i de­
partementet og ved våre utenriksstasjoner.
Godt organiserte terrornettverk medfører en trussel
mot hele den demokratiske verden, derfor må Norge fort­
satt sette kampen mot internasjonal terror og kriminalitet
høyt på sin dagsorden og i sine prioriteringer.
Når det gjelder bistand, er Fremskrittspartiet skeptisk
til den rådende strategi i det norske bistandsarbeidet, der
en stor del av bistanden kanaliseres gjennom statlige bi­
standsaktører som NORAD. Jeg vil på ingen måte under­
kjenne den kompetanse som finnes i Norge på dette om­
rådet, men mener at den u­hjelpen som skal gis framover,
i større grad bør kanaliseres gjennom koordinert interna­
sjonal innsats gjennom FN og ved hjelp av frivillige
norske og internasjonale organisasjoner. Det må også i
større grad enn i dag stilles krav om måloppnåelse, og det
må kunne forventes at man dokumenterer oppnådde re­
sultater. Dette må bli et krav til alle som utøver bistand
med offentlige midler, slik at man oppnår størst mulig ef­
fektivitet. Der mottakerland av u­hjelp motsetter seg inn­
syn i hvor hjelpen blir av, eller der mye av hjelpen for­
svinner i det statlige fordelingsapparatet, bør det stilles
krav om at hjelpen gis direkte til de grupper den er til­
tenkt. Det må også settes søkelys på hvordan landet bru­
ker sine egne midler når bistandsland velges.
Det endrede forslag, forslag nr. 1, er omdelt i salen og
tas herved opp sammen med de øvrige romertall i Frem­
skrittspartiets forslag, forslag nr. 1, som er inntatt i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Christopher Stensaker
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Kristin Halvorsen (SV): Først vil jeg gjerne gi uten­
riksministeren honnør for å være så klar når det gjelder
krisen i Midtøsten, og når det gjelder byggingen av den
illegitime muren på palestinske områder. Vi er klar over
at Regjeringen har gitt klar beskjed på dette punktet. Det
er viktig at det gjøres, og at det også gjentas ofte.
Det som er den fortvilte situasjonen framover nå, er at
Norge i utgangspunktet ikke har noen rolle eller en platt­
form for å bistå direkte i konflikten. Vår rolle må kanskje
først og fremst være i internasjonale sammenhenger nett­
opp å tale klart og ta opp saker med USA, som sitter med
nøkkelen til å kunne presse Israel til å gå inn i andre og
mer rettferdige, fredelige løsninger som kan vare, både
for israelere og for palestinere. Det er veldig vanskelig å
se for seg at den strategien som Sharon nå har lagt til
grunn, skal bringe fred til noen i den nærmeste framtid.
Men det er godt at Regjeringen er klar.
Det jeg har tenkt å konsentrere meg om i dette innleg­
get, er noen vurderinger av sikkerhetssituasjonen i Irak.
La oss bare være helt klinkende klare i forhold til det
som er utgangspunktet. Det er en alvorlig sikkerhetssitu­
asjon for sivilbefolkningen i Irak. Det er en alvorlig sik­
kerhetssituasjon for de styrkene som deltar, og okkupa­
sjonsstyrkene har etter folkeretten som oppgave å bidra
til sikkerhet og stabilitet. Nå er situasjonen slik at det vir­
ker som om man enten har mobilisert grupper som har
vært til stede i Irak fra før, kanskje også grupper som har
vært i andre land i regionen for å drive en motstandskrig
mot USA og Storbritannia og okkupasjonsmakten i Irak,
som en bekjempelse av USA fra disse til dels ekstreme
gruppenes side. Det som er det tragiske, er at det virker
som om USA og Storbritannia har hatt en strategi for å
vinne krigen, men ikke en strategi for å vinne freden.
Den kan ikke vinnes med militær makt alene, den må
vinnes med politisk oppbygging av legitim makt, og det
er tydeligvis i hvert fall en del av årsaken til at det svik­
ter. Så lenge USA og Storbritannia av betydelige gruppe­
ringer i Irak blir sett på som illegitime makthavere i Irak,
vil man til stadighet komme ut for situasjoner som er
skarpe og farlige, og som kan kreve et betydelig antall
menneskeliv. Så utfordringen for hele verdenssamfunnet
er å få dette på bordet at irakerne ser at det er en klar plan
for at irakerne selv skal overta styring av eget land, og at

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv.
2003 857
det er en klar plan for at FN skal overta ansvaret for
maktbruken.
I denne situasjonen er Norges utfordring at den rollen
vi har, er uryddig. Jeg skal ikke gå inn på prioriteringsde­
batten i dag, for den regner jeg med at vi kommer tilbake
til i Stortinget den 15. desember. Det som mange huma­
nitære organisasjoner har påpekt, og som mange eksper­
ter fra utenrikspolitiske miljøer også har vært opptatt av,
er at det er opplagt at USA og Storbritannia, som okku­
pasjonsmakt, har et ansvar for sikkerheten og et ansvar
for og en plikt til å være de som i utgangspunktet utøver
den militære makten.
Norge har ikke ønsket å være en del av en okkupa­
sjonsmakt. Norge, sammen med Spania og Italia, regner
seg ikke -- og FN regner dem heller ikke -- som en del av
en okkupasjonsmakt. Derfor har man prøvd å finne en
annen overskrift over Norges deltakelse i Irak, man sier
det er humanitær innsats. Det er der uryddigheten kom­
mer inn, og det er der det blir forvirring. Det blir uavklart
både i den norske politiske debatten hva som egentlig er
Norges rolle, og det blir selvfølgelig uavklart i forhold til
irakisk sivilbefolkning hvilke soldater som er okkupa­
sjonssoldater, og hvilke soldater som er humanitære sol­
dater. Dette er en problemstilling i Irak som det er en me­
get stor utfordring for Regjeringen å rydde opp i, og som
de humanitære organisasjonene har vært veldig opptatt
av. De er opptatt av at rommet for humanitær bistand
-- som er nøytral -- i et land der makten ikke er legitim,
blir lite, og det er en del av de utfordringene de står over­
for.
Dette er en helt annen situasjon enn i Kosovo. I Koso­
vo bidrar norske soldater under NATO­kommando i en
fredsbevarende styrke, der overskriften over hva denne
styrken skal utføre, er helt tydelig og klar. Det dreier seg
om sikkerhet. Det dreier seg også om sikkerhet i forhold
til sivilbefolkningen og skolebarn, og det dreier seg om
at en slik styrke kan utføre humanitære oppgaver.
Dette er en krevende debatt som vi absolutt bør ha
mye mer prinsipiell tilnærming til.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg er glad for å
kunne konstatere at budsjettinnstillingen bekrefter at det
er bred enighet om hovedlinjene i norsk utviklingspoli­
tikk både når det gjelder innretningen på samarbeidet og
opptrapping av nivået på bistanden, som fra neste år,
med vedtakene i dag, vil utgjøre 0,94 pst. av BNI.
Veikartet vi opererer etter nå på utviklingssiden -- og
det gleder meg at flere representanter har vært inne på
det -- er bekjempelse av fattigdom gjennom FNs tusen­
årsmål, de helt konkrete målsettingene for hvordan vi
kan halvere antallet mennesker som lever i ekstrem fat­
tigdom og sult, innen 2005. Det som er bra med disse
målsettingene, er at de gir konkrete veivisere for hvordan
vi skal nå det, både konkrete mål og veivisere, slik at det
er enighet om mål og virkemidler. Det er nytt i interna­
sjonal sammenheng de siste to årene.
Vi erkjenner at for de sju første tusenårsmålene er det
utviklingslandene selv som har det primære ansvaret for
å nå disse. De har altså et nasjonalt ansvar for å sikre at
deres innbyggere får en bedre livssituasjon. Samtidig
holder ikke bare det med den utviklingssituasjonen som
er i de ulike landene. Vi må også ha et globalt partner­
skap som er reflektert i det åttende målet, og som sier
noe om hvilket ansvar vi, de rike landene, har for å stille
opp. De må altså levere bedre, og vi må levere bedre. Her
vil jeg kort si at vi må levere bedre på fire fronter samti­
dig.
Det første gjelder de internasjonale rammevilkårene
som inkluderer gjeld, handel og investeringer, og også
egentlig sammenheng i politikken -- det som mange liker
å kalle «coherence» -- konsistens. Det er ingen tvil om at
dette har meget stor betydning for u­landenes økonomi.
Mange utviklingsland taper f.eks. dobbelt så mye på
urettferdige handelsvilkår, som de mottar i bistand. Der­
for er jeg også glad for at dette har fått oppmerksomhet i
dag gjennom komiteleder Jaglands innlegg, ved hans fo­
kusering på situasjonen i Cancún­forhandlingene og ut­
viklingslandenes meget legitime krav, som også uten­
riksministeren omtalte. I mange år har urettferdige og
dårlige rammebetingelser på dette området undergravd
det man har forsøkt å få til nasjonalt, og gjennom utvik­
lingsarbeidet.
Gjeldsområdet er av tilsvarende betydning i forhold til
landenes økonomi. Da dreier det seg om gjeldslette, men
i noen tilfeller også om sletting av gjeld, for å replisere til
et tidligere innlegg her i dag.
Det å levere i henhold til de internasjonale rammevil­
kårene er en sentral oppgave for oss. Vi kan altså ikke
bare tro at vi bekjemper fattigdom med bistand. Det hol­
der ikke.
Det andre som må skje, er at de fattige landene selv
må ta en større del av ansvaret og selv ta ansvar for egen
utvikling. Det gjelder å lage en strategi for å gjennomføre
en politikk som bidrar til å redusere fattigdom i eget land,
det gjelder å holde orden i eget hus, forbedre sitt styre­
sett, bidra med en effektiv forvaltning av egne ressurser,
respektere menneskerettighetene og sikre demokratiske
beslutningsprosesser. Her er det viktig med både økono­
miske og politiske reformer.
For igjen å kommentere litt av debatten: Det er ingen
tvil om at det har vært gjennomført betydelige økonomis­
ke og politiske reformer i Afrika sør for Sahara gjennom
hele 1990­tallet. Selvfølgelig er man ikke i mål, men det
er meget store reformer som har vært gjennomført, og
som hadde vært meget vanskelige til og med for oss, hvis
vi skulle gått gjennom dem innen en slik kort tidshori­
sont som disse landene har måttet gjøre. Kampen mot
korrupsjon er her også meget viktig.
Den tredje fronten, og det er bevisst at den kommer
her, er bistand -- mer og bedre bistand. Som vi er kjent
med, sier internasjonale beregninger at vi trenger å dob­
le bistanden hvis vi skal nå tusenårsmålene, fra dagens
nivå på 56 milliarder US dollar til bortimot 100 milliarder
US dollar. Og dette gjelder selv om vi leverer i henhold til
de internasjonale rammevilkårene. Dette er en betydelig ut­
fordring, men vi mener at med vårt bidrag til bistandsøk­
ning neste år gjør vi litt fra vår side i denne sammenhengen.
Men vi må gjøre mer, som også Regjeringen har lovet.

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv.
Trykt 22/12 2003
2003
858
Det andre som også er viktig, er reform og omlegging
av både internasjonal og norsk bistand. Vi trenger en
ganske stor giverreform for å bruke ressursene bedre.
Denne omleggingen er vi godt i gang med. Den er for­
ankret i tidligere behandlinger i Stortinget, og er også ut­
gangspunktet for den omorganiseringen og modernise­
ringen av utviklingsforvaltningen som Regjeringen leg­
ger opp til, som det også er informert om i budsjettet.
Det fjerde er at offentlige ordninger ikke alene kan le­
vere i forhold til bekjempelse av fattigdom. Privat sektor
og frivillig innsats må mobiliseres dersom vi skal lykkes.
Også på dette området er det mye mer å hente. Vi må
være med på å trekke privat sektor, næringslivet, med i
utviklingsarbeidet og få til mer investeringer i de fattig­
ste landene. Dette følger vi systematisk opp gjennom
oppfølgingen av strategien for næringsutvikling i sør.
Så til de frivillige organisasjonene, som andre har
vært inne på i dag. Alle disse fire frontene må det arbei­
des langs dersom vi skal lykkes.
Det nye nå er at vi fra norsk side, sammen med noen
andre likesinnede land, har varslet FN om at vi er villige
til å rapportere om vårt eget bidrag gjennom en rapport
over det som kalles tusenårsmål 8. Vi kommer til å gjøre
det for første gang til sommeren i forbindelse med
ECOSOC i FN, som kommer til å behandle og se på dis­
se ulike rapportene. Vi mener at det øker vår troverdighet
å bidra til rapportering over vår politikk, på samme måte
som vi forventer at utviklingsland rapporterer det de gjør
i forhold til tusenårsmålene. Slik kan vi altså i fellesskap
overvåke oppfølgingen både fra nord og sør.
Jeg vil kort berøre denne budsjettproposisjonen og det
vi har lagt opp til når det gjelder å imøtekomme Stortin­
gets behov for bedre informasjon og en bedre oversikt
over hvilke resultater som kan oppnås gjennom det arbei­
det vi gjør på bistandssiden. Vi har i den budsjettproposi­
sjonen vi nå har framlagt, prøvd å legge til rette for en
forbedring. Jeg håper og tror at det er registrert av repre­
sentantene og av komiteen. Vi mener at budsjettproposi­
sjonen med dette både setter oss bedre i stand til å synlig­
gjøre noen av resultatene vi oppnår, og også gjør den til
et bedre styringsinstrument. Vi er ikke i mål med det
budsjettet som er fremmet for 2004, fordi vi nå fortløpen­
de forbedrer dette arbeidet. Derfor vil vi måtte bruke fle­
re år før vi mener at vi har kommet helt i mål med hensyn
til hvordan vi ønsker en budsjettproposisjon forbedret i
en resultatrelatert kontekst.
Den andre anledningen vi har til å fokusere på både
politikk, resultater og virkemidler, er når Regjeringen
fremmer sin stortingsmelding. Vi kommer til å fremme
en stortingsmelding i vårsesjonen som nettopp vil foku­
sere på det jeg har vært inne på: tusenårsmålene, norsk
oppfølging og den internasjonale omlegging av utvik­
lingspolitikken -- hva det gjør med oss, og hva det kre­
ver av oss på norsk side. Vi håper at den vil bli fremmet
på et tidspunkt som gjør det mulig for Stortinget å be­
handle den før sommeren, at den kan behandles i vårse­
sjonen.
Vi tror det er viktig -- og jeg registrerer det sterke øns­
ket som har vært framsatt her -- med en debatt om utvik­
lingspolitikken og om norsk bistand. Det imøteser vi, og
det ønsker vi. Vi skulle gjerne sett en full sal her, som al­
lerede i dag kunne være med på en slik diskusjon. Det
står i hvert fall ikke på oss fra Regjeringens side.
Jeg ønsker å omtale veldig kort den betydelige tema­
tiske satsing vi gjør på utdanning. Den økes med om lag
200 mill. kr. i forhold til i år. Særlig vil vekten ligge på
utdanning for jenter. Dette er et ledd i arbeidet for å nå
målet om 15 pst. av bistanden til utdanning.
Hiv/aids­innsats har flere vært inne på. Vi gjør en ny
satsing på dette området, hvor vi også går tyngre inn på
behandlingssiden. Vi kommer til å gjøre dette i et samar­
beid med Clinton­stiftelsen -- ikke kanalisere penger
gjennom den, men bruke det samarbeidet slik at vi kan
tilby billigere medisiner. På samme måte ønsker vi å
styrke helsevesenet i utviklingslandene, slik at vi kan le­
vere midler på en måte som ikke belaster dem for mye.
Arbeidet med hiv/aids og bekjempelse av hiv/aids er et
arbeid for å forhindre en utviklingskatastrofe av dimen­
sjoner. Gjør vi ikke dette, vil veldig mye av det andre vi
gjør, bli undergravet, og vi vil ikke ha sjanse til å nå tu­
senårsmålene.
Vi legger også opp til en oppfølging av Johannesburg­
toppmøtet i budsjettet, og mener at vi her leverer i for­
hold til økt satsing på de såkalte WEHAB­områdene,
særlig vann, energi, biologisk mangfold og landbruk.
Sist, men ikke minst, er vi meget tilfreds med at Stor­
tinget har sluttet seg til Regjeringens forslag om tre nye
samarbeidsland. Hovedsamarbeidslandene blir som før,
slik vi har foreslått, men en har sluttet seg til at Kenya,
Madagaskar og Afghanistan blir nye samarbeidsland.
Her synliggjør en egentlig betydningen av å anerkjenne
en positiv politisk utvikling i to land med store behov,
nemlig Kenya og Madagaskar. At vi viser at vi er forplik­
tet i forhold til et langsiktig samarbeid med Afghanistan,
er et signal som dette landet trenger, ikke minst i disse ti­
der.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunhild Øyangen (A): I sin vurdering av forhandlin­
gene i Cancún sier Forum for Utvikling og Miljø at nors­
ke myndigheter har
«en fullstendig gal strategi og en gal taktikk.»
De beskylder Regjeringen for å mangle prinsipielle
standpunkt ved å kjempe for frihandel for fisk, men sær­
ordninger for landbruket. De mener videre:
«Norge kunne og burde ha gitt full støtte til utvik­
lingslandene i kravet om å fjerne alle former for eks­
portstøtte og dumping.»
Mener utviklingsministeren at norske myndigheter
kjempet utviklingslandenes sak i Cancún, eller er utvik­
lingsministeren enig med Forum for Miljø og Utvikling i
at det bør bli en helt ny debatt om norske posisjoner
framover?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg har ikke ak­
kurat opplevd de ulike norske frivillige organisasjonene,
inkludert ForUM, som de beste allierte i diskusjonen om

Forhandlinger i Stortinget nr. 57
3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv.
S 2003--2004
2003 859
(Statsråd Frafjord Johnson)
og kampen for utviklingslandenes rettigheter, posisjoner
og makt i de internasjonale handelsforhandlingene. Her
kunne jeg veldig gjerne ønske meg at de så litt mer på
hvordan de valgte å fokusere de ulike posisjonene. Dette
er primært utenriksministerens ansvarsområde, men jeg
skal kommentere det som er utviklingsrelevant. Vi mener
at vi også i våre posisjoner har lagt vekt på hensynet til
utviklingslandene.
Jeg tror det utenriksministeren var inne på i sitt inn­
legg tidligere i dag, er noe av forklaringen på at en ikke
skal legge opp til en en bloc­vurdering av hva utviklings­
landenes interesser er.
Jeg tror de fattigste utviklingslandene opplevde i Can­
cún at vi definitivt var på deres side i mange av deres
spørsmål -- det gjelder både spesielle og differensierte
ordninger, og det gjelder markedsadgangsposisjonene --
mens en del andre land, land med høyere inntekt og mel­
lominntektsland, ikke opplevde det samme. Her er det
spørsmål om hvilke utviklingsland man snakker om.
Morten Høglund (FrP): Jeg vil først få berømme
statsråden for et meget bra innlegg som favnet temaet
godt, et tema som statsråden kjenner meget godt.
Stat til stat­samarbeid: Jeg vil problematisere litt rundt
det. Fra tid til annen må vi kutte ut noen, så kommer
noen tilbake igjen, og så kommer det noen nye til. Noen
reduserer vi innsatsen i forhold til, og noen øker vi inn­
satsen i forhold til. Jeg tror de fleste erkjenner at det er
utfordringer forbundet med det å knytte seg opp mot en
stat, enten det er hovedsamarbeidsland eller et samar­
beidsland.
Vil statsråden være med på å vurdere om vi kan oppnå
en større grad av fleksibilitet, en større grad av bistand og
hjelp, om vi velger å samarbeide via privat sektor, via fri­
villige organisasjoner, via globale fondsordninger, og
kan nå befolkningen direkte, uten det mer formaliserte
regjeringssamarbeidet, som ofte viser seg å være proble­
matisk?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Dette er et utrolig
viktig spørsmål, og jeg har lyst til å sette det i en litt stør­
re sammenheng.
Jeg tror en av årsakene til at fattigdom får utvikle seg,
og at situasjonen kan forverres i mange land, er det man
på engelsk ofte kaller for «failed states». Det er land hvor
institusjonene ikke fungerer, hvor ingenting fungerer,
hvor man har dårlige ledere, og i tillegg smuldrer hele det
administrative apparatet opp, og det ikke er noen til å le­
vere tjenester til befolkningen. I slike tilfeller blir fattig­
domsproblemene enda verre. Der er det aldri noen løs­
ning å be om at frivillige organisasjoner skal gjøre job­
ben for staten, for de har ikke kapasitet til å gjøre det.
Skal man bekjempe fattigdom, må man også bygge en
stat, få staten til å fungere og det statlige apparatet til å
levere. I tillegg kommer de andre institusjonene behjel­
pelig inn, både multilaterale organisasjoner og frivillige
organisasjoner. Men de kan aldri erstatte staten. I kam­
pen mot terrorisme tror jeg vi har sett det tydeligere enn
noen gang: Der hvor det mangler stater, og der hvor det
er stater som overhodet ikke fungerer, der får ekstreme
bevegelser friere spillerom, og kan også ødelegge i en
langsiktig sammenheng.
Bjørn Jacobsen (SV): Enkelte frivillige organisasjo­
nar og aktivistorganisasjonar prøver å få innført uttrykka
illegitim gjeld og diktatorgjeld som omgrep vi bør bruke,
for på den måten å få meir fart på gjeldsslettinga.
No såg eg at til og med i Framstegspartiet sine merk­
nader var ordet «diktaturgjeld» brukt.
Vil utviklingsministeren godta bruken av desse om­
grepa? Og synest ho han på nokon måte bidreg til å nå
målet om raskare gjeldssletting?
Eit anna eksempel er eksportkredittordningane. Vi
veit at ca. 20 pst. av all samla gjeld i verda er knytt til
eksportkredittordningane. Vi veit at dei institutta som
styrer desse ordningane, er innretta mot og knytte til va­
rekjøp, slik at eksportørane ikkje får noko tap. Men landa
blir sitjande igjen med gjeld.
Vurderer utviklingsministeren dette som å vere på god
veg mot det ein kan kalle illegitim gjeld? Det ligg jo ik­
kje noko ansvar på dei som eksporterer. Dei som har, blir
ståande skadelause.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg kan informe­
re Stortinget om at vi er i sluttspurten på arbeidet med en
utvidet, oppdatert gjeldsplan i forhold til den Stortinget
behandlet i 1998­1999. Vi jobber med det. Der vil spørs­
målet om illegitim gjeld bli omtalt og gått litt grundigere
inn på enn det jeg har anledning til i en kort svarreplikk.
Min vurdering er at dette er et begrep som det ikke er
mulig å operasjonalisere i internasjonale gjeldsforhand­
linger som foregår i Paris­klubben og andre steder. Det er
en meget kompleks materie vi her snakker om. Hvis man
skal bruke dette som et sjablonguttrykk, kan jeg bare ta
to eksempler: Når det gjelder Saddam Hussein og gjel­
den der, vil den ikke være legitim. Og hvis vi skal ha den
begrepsbruken, vil man måtte sanere den gjelden og fi­
nansiere den i en størrelsesorden som er mer enn all an­
nen gjeldslette til de fattigste landene til sammen. Er det
en riktig prioritering? Da vil pengene bli tatt fra dem og
gå til Irak. Sør­Afrika er et annet eksempel.
La meg bare kort si: Når det gjelder eksportkreditter,
har jeg sagt at skipseksportkampanjen er en skamplett på
norsk historie. Så får man vurdere om den faller inn un­
der begrepet eller ikke.
Åslaug Haga (Sp): Jeg noterer meg at statsråden sta­
dig oftere snakker om handel i bistandsdebatter. Det er
greit. Problemet med handelsdebatten er at den ofte blir
så generell og unyansert at den blir meningsløs.
Nå nyanserte statsråden spørsmålet knyttet til utvik­
lingsland som gruppe, for det er en svært mangslungen
gruppe, med ulike interesser på ulike sektorer. Det er bra
at den nyanseringen kommer fram.
57

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2003
860
Jeg hører også ofte bistandsministeren omtale handel
på en måte som gir inntrykk av at en friest mulig ver­
denshandel er et gode i seg sjøl. Mitt spørsmål er: Er det
er en riktig fortolkning? Og mener utviklingsministeren
at de fattigste i den fattigste delen av verden er tjent med
en friest mulig verdenshandel?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: At jeg er opptatt
av handelspolitikk, er en viktig grunn til at jeg er utvik­
lingsminister og ikke bistandsminister, fordi dette er et
av de viktigste virkemidlene for utvikling. Det er også en
viktig grunn til at jeg ikke bare snakker om handel; jeg
har alltid vært opptatt av handelspolitikk som et slikt vir­
kemiddel. Kristelig Folkeparti har en lang tradisjon i
Stortinget for å være opptatt av det i alle utenriks­ og ut­
viklingsrelaterte debatter om utviklingslandenes situa­
sjon.
Når det er sagt, vil jeg si at jeg har aldri brukt uttryk­
ket «en friest mulig verdenshandel», men jeg synes det er
veldig problematisk hvis kjennetegnet ved norsk han­
delspolitikk skal være proteksjonisme og utestengning av
utviklingslandene fra de internasjonale markeder. Det
som er viktig, er å lytte til hva utviklingslandene selv si­
er, og hva som er deres krav. Jeg var litt inne på at det er
nyanser mellom landene, som også utenriksministeren
var inne på i sitt innlegg, og som vi så i Cancún.
Jeg har ikke tid til å gå inn på dette, annet enn å kom­
me med et eksempel som jeg synes illustrerer dette di­
lemmaet. Kenya er et land som blir nytt samarbeidsland.
Det er ikke et MUL­land, men det er et land som dermed
vil bli møtt med betydelige tollmurer fra norsk side. Er
det en riktig prioritering? Er ikke dette noe som burde få
oss -- og Senterpartiet -- til kanskje å tenke oss litt om?
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Marit Nybakk (A): Fattigdom, kriger og konflikter
henger sammen, og også nødvendigheten av å se kon­
fliktbygging, konfliktløsning, bistand, stabiliseringsstyr­
ker og fredsbevarende styrker i en sammenheng.
En enstemmig komite fokuserer på Afrika og under­
streker at det er flere grunnleggende utfordringer som må
løses dersom fattigdommen skal reduseres og tusenårs­
målene nås. I tillegg til de trusler mot Afrikas framtid
som hiv/aids­epidemien representerer, er det borgerkri­
ger, konflikter, etniske motsetninger og despotiske regi­
mer som hindrer nødvendig utvikling.
I 2001 tok Norge sete i FNs sikkerhetsråd. Lavmælt,
ambisiøs og resultatorientert kan sies å være kjenneteg­
net på den norske innsatsen og den norske målsettingen.
Norge hadde tre hovedmålsettinger for arbeidet i Sikker­
hetsrådet: Fokus på sammenhengen mellom fred og ut­
vikling, FNs evne til å planlegge og gjennomføre freds­
operasjoner og et særlig fokus på Afrika.
De tre målene var sterkt knyttet til hverandre. Norge
hadde, og har, en målsetting om å styrke FNs tillitska­
pende rolle i Afrika. Dette gjelder både FNs bistands­ og
utviklingsorganisasjoner og Sikkerhetsrådets arbeid med
konfliktforebygging og konfliktløsning. Norge spiller
fortsatt en viktig rolle i fredsforhandlingene mellom Eti­
opia og Eritrea og har vært sentral når det gjelder å ta ini­
tiativ til å skape fred i Sudan. Ikke minst har vår utvik­
lingsminister vært veldig aktiv i dette arbeidet.
Som et lite land har Norge interesse av å sikre at ver­
densorganisasjonen styrker sin autoritet. Det kan bare
skje ved at FNs resolusjoner respekteres, og at FNs ar­
beid med utvikling, humanitært arbeid, flyktningbistand
og konfliktløsning viser synlige resultater.
FNs tusenårsmål manifesterer en global politisk for­
pliktelse til å halvere andelen mennesker som lever i eks­
trem fattigdom, innen 2015. Det er viktig at vi lykkes, og
at vi arbeider systematisk med fattigdomsbekjempelse.
Det betinger imidlertid at det særlig fokuseres på kvinne­
nes situasjon. To tredjedeler av verdens fattige er kvin­
ner. Fattigdommen feminiseres, og undertrykkingen av
og lidelsene til kvinnene i fattige land tar tilsynelatende
aldri slutt.
I den forbindelse vil jeg vise til at Afghanistan nå blir
nytt samarbeidsland, og at også regionbevilgninger til
Asia bl.a. knyttes til samarbeidslandene. Bistanden til
Afghanistan må i tillegg til å bidra til demokrati, institu­
sjonsbygging, lov og orden i særlig grad rettes mot nett­
opp å styrke kvinnenes situasjon.
Selv har jeg jobbet med å rette fokus mot kvinnenes
situasjon i Afghanistan i mange år. Jeg husker jeg satt på
et fly til England, ikke lenge etter at Taliban overtok
makten, og jeg leste i en britisk avis om steiningen av
den første kvinne. Skildringen satte dype spor hos meg.
Mens kvinnene i Afghanistan ble undertrykt på det gru­
somste, var verden taus. Den eneste gangen, så vidt jeg
kan huske, som Taliban var framme i vestlige medier,
var da de knuste Buddha­statuer. Kvinnenes skjebne var
det få som brydde seg om, med mulig unntak av Le Mon­
de diplomatique. I 2001 var jeg i Pakistan. I flyktninglei­
rene ved grensen til Afghanistan frøs kvinner og barn
bokstavelig talt i hjel. Det var bare UNHCR, altså FNs
flyktningorganisasjon, som var inne som hjelpeorganisa­
sjon. De hadde ikke nok penger, men min respekt for
FNs humanitære innsats steg kraftig under det besøket.
Taliban­regimets fall var en forutsetning for at kvinner i
Afghanistan skulle få et minimum av menneskeverd.
Nå viser ferske rapporter at det nok går sakte fram­
over, og at beskyttelsen mot vold og en styrking av kvin­
nenes situasjon på alle samfunnsområder må stå sentralt i
bistanden til Afghanistan.
I Afghanistan ser vi for øvrig sammenhengen mellom
humanitær innsats, bistand, stabiliseringsstyrker og koa­
lisjonsstyrker. Både bistandsarbeidet og arbeidet til den
nå NATO­ledede ISAF­styrken har vært, og er, avhengig
av beskyttelse fra Operation Enduring Freedom.
Norge er nå tungt inne i ISAF og bidrar for øyeblikket
til støtte for parlamentet for å sikre et stabilt demokrati.
Jeg er enig i og veldig glad for at det faktisk er et samlet
storting som nå slutter seg til at Norge for øyeblikket del­
tar i ISAF­styrken for å utrette dette arbeidet.
Mette Korsrud (H): I dag, når Stortinget behandler
Utenriksdepartementets budsjett for 2004, er det også på

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv.
2003 861
sin plass å minne om de store endringer som i dag fore­
går i det europeiske og det euroatlantiske samarbeidet.
Forholdet mellom EU og NATO endrer karakter, og vi
ser en europeisering av sikkerhetspolitikken. Dette skjer
ved hjelp av støtte fra NATO, Norges tradisjonelle sik­
kerhetspolitiske ankerfeste. Til tross for den store uenig­
heten som rådde internt i Europa omkring håndteringen
av Irak­spørsmålet tidligere i år, ser vi at land som Frank­
rike, Tyskland og Storbritannia nå kommer hverandre i
møte for å utvikle en autonom sikkerhets­ og forsvarspo­
litikk for EU. På de møtene som ble avholdt i løpet av
helgen, kom disse frem til enighet om at det skulle eta­
bleres en egen EU­plancelle ved NATOs militære hoved­
kvarter i Mons utenfor Brussel. I tillegg skal EU styrke
sin egen planleggingsstab for militære operasjoner.
Selv om EU nå tilføres en sikkerhets­ og forsvarspo­
litisk dimensjon, er det også verdt å understreke at vi
ikke ser noen militarisering av EUs utenriks­ og sikker­
hetspolitikk. EU er fremdeles først og fremst en sivil
makt og det vi kan kalle en annerledes sikkerhetspoli­
tisk aktør. Det innebærer at unionen er en mellomting
mellom en føderal statsdannelse og en vanlig interna­
sjonal organisasjon. EUs sikkerhetspolitiske strategi er
for øvrig nedfelt i EUs nye strategidokument, som ble
utformet av EUs utenriksansvarlige, Javier Solana, tid­
ligere i år. Her understreker man nettopp EUs spesifik­
ke tilnærming til håndtering og løsing av sikkerhetspo­
litiske utfordringer. I særlig grad understreker EU at
sikkerhetspolitiske utfordringer skal håndteres gjennom
prinsippet om effektiv multilateralisme. Grunnlaget for
en slik multilateralisme er en lovbasert internasjonal or­
den, der internasjonal lov og formaliserte institusjoner
-- som EU -- gis ansvar under FNs overhøyhet til å hånd­
tere de utfordringene man står overfor. Som Solana un­
derstreket i en tale i Berlin den 12. november i år, kan
EUs sikkerhet bare bli håndtert dersom FNs grunnleg­
gende verdier blir respektert.
Vi ser nå i dag at det bygges opp et politisk fellesskap
i Europa som fra og med mai neste år antar en alleuro­
peisk karakter. Den er også demokratisk, slik flere stu­
dier fra det internasjonalt anerkjente ARENA­program­
met understreker. På bakgrunn av de utviklingstrekk vi
nå ser, styrkes min overbevisning om at Norge bør bli
EU­medlem så raskt som overhodet mulig. Visjonen om
annerledeslandet bør nå være død. EUs fremtid er også
Norges fremtid. Det betyr ikke at vi skal erstatte USA
med EU i vår sikkerhetspolitiske orientering. Snarere er
det min og Høyres oppfatning at EUs utenriks­ og sikker­
hetspolitikk bør ha en transatlantisk dimensjon. Likevel
er det min overbevisning at uten EU­medlemskap risike­
rer Norge en sikkerhetspolitisk marginalisering som jeg
tror er skadelig for landet.
Ranveig Frøiland (A): Arbeidarpartiet har laga eit
alternativt budsjett, der vi hadde meir pengar til dette
rammeområdet, rammeområde 4. I den avtalen som re­
gjeringspartia og Arbeidarpartiet har inngått, er ikkje alt
kome på plass, men innanfor det vi har klart å få til, er
det viktig å kjempa mot naud, lidingar og sjukdom i den
tredje verda.
GAVI er ein målretta metode for å kjempa mot sjuk­
dom. Vaksinealliansen GAVI kan m.a. bidra til at verda
kan vera poliofri innan 2005. Men skal ein klara å nå det­
te, må òg Noreg bidra med meir pengar. Difor er vi i
Arbeidarpartiet glade for at vi har fått gjennomslag for at
neste års løyvingar til vaksinefondet skal aukast med
100 mill. kr, og at regjeringspartia saman med Arbeidar­
partiet sikrar at det kvart år skal plussast på 100 mill. kr
dei neste fem åra. Dette er eit konkret tiltak og eit for­
holdsvis lite beløp. 1,5 milliardar kr til vaksineprogram
dei neste fem åra kan vera med på å redda mange liv, og
det er viktig.
Det er mykje viktig arbeid som vert gjort ute når det
gjeld menneskerettar og demokratiutvikling. Støtte til
Fredskorpset og støtte til frivillige organisasjonar sin
innsats for å styrkja oppbygginga av sivile samfunn er
viktig. Demokratistøtte via dei politiske partia, bidrag til
frie medium og kulturtiltak og støtte til internasjonale fri­
villige organisasjonar er svært viktig, og det vert følgt
opp i dette budsjettet.
Det er utruleg viktig å sikra ei brei folkeleg forankring
av norsk bistand, og det er mitt bestemte inntrykk at slik
er det her i landet, spesielt blant unge menneske. Det er
veldig flott.
Eg har òg lyst til å bruka litt tid på Menneskerettig­
hetshuset. Bergen kjenner eg godt til, og der har vi eit
slikt hus, som vert kalla Rafto­huset. Her er Afghanistan­
komiteen, Amnesty International, Fredskorpset og Rafto­
stiftelsen samla, i tillegg til eit utal av andre foreiningar
og organisasjonar. I 2002 vart det gjennomført over 300
arrangement i huset. Meir enn 50 skuleklassar var innom
huset, både frå vidaregåande skule og frå ungdomssku­
len. Kva slags aktivitetar er det vi snakkar om? Det er un­
dervisning i menneskerettar i grunnskulen og i høve til
høgare utdanning, samarbeid med universitetet, handel
og menneskerettar og opplegg for lærarar og mediefolk.
Det viktigaste er sjølvsagt innhaldet i det som skjer av
aktivitetar, men ramma rundt huset er òg viktig. Huset er
kjøpt, rusta opp og i svært god stand. Men gjelda har
vore så tyngjande dei siste åra at altfor mykje tid har gått
med til å halda hovudet over vatnet. Difor har mange
gode krefter samla seg i ein dugnad på Vestlandet. Både
Bergen kommune, fylkeskommunen og næringslivet har
bidrege og vil bidra, men då er det òg viktig at staten er
med. Difor er eg veldig glad for at Arbeidarpartiet saman
med regjeringspartia og Framstegspartiet ber Regjeringa
vurdera om det kan vera grunnlag for at staten kan bidra
når det gjeld sanering av restgjelda. Eg veit at det har
vore god kontakt mellom Rafto­huset og Utanriksdepar­
tementet, og eg reknar med at statsråden følgjer opp den­
ne merknaden frå komiteen, og det vil eg gjerne ha be­
krefta. Eg kjenner best til Menneskerettighetshuset i Ber­
gen, men det arbeidet som vert gjort ved Menneskerettig­
hetshuset i Oslo, er sjølvsagt like viktig. Det er viktig å
ha slike hus, der dei ulike organisasjonane som arbeider
med desse spørsmåla, kan samlast. Nettverksarbeidet er
viktig òg for å sikra ei brei folkeleg forankring av arbei­

3. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2003
862
det med menneskerettane. Desse to husa samarbeider
godt, og dei er med i Human Rights House Network. Det
er utruleg viktig at ein har desse husa, og at dei organisa­
sjonane er samla på desse plassane både i Oslo og i Ber­
gen. Det er òg viktig at vi får moglegheit til å arbeida
med innhaldet, men då må ramma rundt òg vera på plass.
Difor håpar eg at statsråden gjer det som komiteen her
har bedt om, og tek eit initiativ til å få restgjelda sanert.
Finn Martin Vallersnes (H): I flere områder hvor
Norge bidrar med bistand til langsiktig utvikling og styr­
king av menneskerettigheter, demokrati, sivilt samfunn
og næringsliv, er det også ustabile ytre forhold. Det med­
fører tidvis at akutte kriser, forverrede og vanskelige le­
vevilkår og nød vanskeliggjør eller nedbryter det lang­
siktige utviklingsarbeidet, ikke minst gjelder dette der
befolkningen kommer i klemme på grunn av militær
konflikt.
Overgangsbistand eller den såkalte GAP­bevilgnin­
gen løser problemet i noen av disse situasjonene, med
forsterking av den internasjonale innsatsen for fredsbyg­
ging, og fyller rommet mellom humanitær bistand og
mer langsiktig utviklingsarbeid. Når hele 450 mill. kr går
til denne budsjettposten i 2004, illustrerer det hvor aktu­
ell problemstillingen er.
Av samme grunn kan det være behov for betydelig
fleksibilitet mellom kortsiktige og langsiktige tiltak. De­
partementet har i enkelte slike områder pekt på hvor nød­
vendig det er å se sammenhengen mellom bistandsmidle­
ne og f.eks. kap.163, Nødhjelp, humanitær bistand og
menneskerettigheter.
Midtøsten er et typisk eksempel på et slikt område, og
hvor kortsiktig og langsiktig innsats nærmest må gå hånd
i hånd. Verdensbanken skriver i sin rapport om den pale­
stinske økonomien fra mars i år at det er tegn til utmattel­
se i det internasjonale giversamfunnet. Her er imidlertid
alle komponentene gjensidig avhengige av hverandre,
hva enten det gjelder økonomisk gjenoppbygging og hu­
manitær bistand, eller utviklingen av en militær og poli­
tisk stabil løsning. Det betyr at det i hvert fall ikke er
tidspunktet for å redusere den samlede innsatsen, dersom
vi fortsatt mener det er mulig å nå en politisk løsning.
En omforent ramme for politisk fremdrift er en nød­
vendig forutsetning for videre økonomisk og sosial ut­
vikling i både Israel og Palestina. Det gjør det desto vik­
tigere at det såkalte veikartet for fred må lykkes. Skal det
kunne skje, må så vel partene selv som Kvartetten og det
internasjonale samfunnet fornye og styrke innsatsen for
gjennomføringen av veikartet. De siste månedene har
tydelig vist at partene nå fortrinnsvis må fokusere gjen­
nomføringen av sine egne forpliktelser, fremfor å kon­
sentrere seg om motpartens mangler. Samtidig kan det
synes stadig mer klart at det internasjonale samfunnet må
kunne sikre en mer robust monitoreringsmekanisme og
aktiv oppfølging, dersom det skal lykkes å komme vide­
re.
I denne sammenhengen er det interessant å lese det
dokumentet som en israelsk/palestinsk gruppe for to da­
ger siden fremla i Genève, de såkalte «Geneva Accords».
Gruppen som ledes av tidligere justisminister i Israel,
Yossi Beilin, og tidligere informasjonsminister i den pa­
lestinske administrasjonen, Yasser Abed Rabbo, er uoffi­
siell og representerer ingen av de aktuelle styresmaktene.
Dokumentet gir en konkret beskrivelse av hvordan en i
praksis kunne gjennomføre en sluttløsning for to uavhen­
gige, levedyktige stater, hvor samtlige av de vesentlige
stridsspørsmålene er håndtert.
Selv om særlig den israelske regjeringen har tatt klar
avstand fra dokumentet, er det nyttig at gruppen så detal­
jert viser at det faktisk kan gjøres -- såfremt reell forhand­
lingsvilje er til stede.
Jeg vil avslutte med noen ord også om bistandspolitik­
ken generelt. I de fleste stortingsdebatter om norsk bi­
stand i denne perioden har jeg fokusert behovet for en
planlagt evaluering av både drift og måloppnåelse. I en
slik sammenheng finner jeg grunn til å følge særlig nøye
med, når en i flere tilfeller legger om fra prosjektstøtte til
budsjettstøtte i mottakerlandene. Budsjettstøtte har utvil­
somt sine positive sider, og muliggjør bl.a. en bedre
oversikt over effekten av den samlede innsatsen fra flere
donorer i et felles innsatsområde. Metoden medfører
også åpenbare problemer. De målbare parametrene vil
lett bli mer generelle og upresise enn ved evaluering av
prosjekter, og det vil kreves en høy grad av transparens i
landets finans­ og budsjetthåndtering for å kunne doku­
mentere riktig og målrettet bruk av bistandsmidlene. Når
vi vet at nettopp «good governance», antikorrupsjonsar­
beid og transparens er utviklingsoppgaver i noen av de
samme landene, må dette oppfattes som en betydelig ut­
fordring. Jeg antar derfor at departementet er opptatt av
hvordan en i forkant kan planlegge for en tilfredsstillen­
de evaluering, når bistand gis i form av budsjettstøtte.
Det vil være av interesse for Stortinget om en ved en
kommende melding om bistandspolitikken kan få en re­
degjørelse også om disse forholdene.
Gunhild Øyangen (A): Det har utviklet seg en bety­
delig debatt om handelen og om WTO­forhandlingene
når det gjelder hva som er utviklingslandenes behov og
krav. Derfor har jeg lyst til å rette oppmerksomheten mot
UNDPs rapport, som også i veldig stor grad blir tatt hen­
syn til i de WTO­forhandlingene som pågår nå, og den
reflekterer de ulike behov som ulike utviklingsland har.
Det er da også bakgrunnen for at det i forhandlingene nå
blir stilt forskjellige krav til utviklingsland og til i­land.
Blant annet vil det ikke bli stilt så strenge krav til mar­
kedsadgang til utviklingslandene som til de rike land, og
det blir gitt adgang til sikkerhetsklausuler ved nedbyg­
ging av tollsatser. Det skilles altså mellom i­land og u­
land. Men når det blir hevdet her at vi egentlig ikke kan
ta utviklingslandenes krav så veldig høytidelig, for de har
jo ulike behov, osv., så blir det ganske feil likevel. Og da
viser jeg til at det oppstod en allianse i Cancún under le­
delse av Brasil, der også land som Kina og India, som re­
presenterer 70 pst. av verdens befolkning var med. De
stilte ganske strenge krav til de rike land om markedsad­
gang, avvikling av intern støtte og ikke minst avvikling
av eksportstøtte. Reaksjonene var også svært sterke på

3. des. -- Svalbardbudsjettet 2004
2003 863
at de rike landene ville presse fram nye tema før en had­
de kommet noen vei med de kravene som var stilt av ut­
viklingsland gjennom mange år, bl.a. de såkalte Singa­
pore­temaene, som går på liberalisering av investe­
ringspolitikken. Det er helt klart et tema hvor de rike
land igjen vil tjene på en liberalisering. Det var også en
av grunnene til at det ble sammenbrudd i forhandlinge­
ne -- altså mangel på imøtekommelse, og krav som utvik­
lingslandene samlet seg om, og som var veldig sterke
under disse forhandlingene, pluss at de rike landene
presset fram nye områder som de skulle tjene på også
denne gangen.
Til slutt vil jeg si at jeg regner med at disse forhand­
lingene i WTO vil bli svært krevende framover, men jeg
er likevel overbevist om at et vellykket resultat kan inn­
lede en helt ny tid for fattige land og fattige folk.
Presidenten: Bjørn Jacobsen har en taletid på inntil 5
minutter.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg skal bruke 5 sekund, for eg
skal berre ta opp det forslaget som står i innstillinga.
Presidenten: Det var raskt. Representanten Bjørn Ja­
cobsen har tatt opp det forslaget som han refererte til.
Inge Lønning (H): Det er vanskelig å ta opp konkur­
ransen med den sist ærede taler om å fatte seg i korthet,
så det skal jeg ikke engang forsøke på.
Men det er to tema som har vært fremme i debatten,
og som jeg har behov for å knytte noen kommentarer til.
Det ene er debatten om gjeldslette, respektive gjeldsslet­
te, som er en viktig debatt, og hvor jeg med interesse har
registrert at det har kommet inn i den norske debatt et
nytt begrep, nemlig «illegitim gjeld». Svært ofte define­
res det lik gjeld som er opptatt under et styresett som er
-- for å si det forsiktig -- lite demokratisk.
Det er ikke vanskelig å ha sympati med tankegangen
bak dette. Derimot er det meget vanskelig å se for seg
hvorledes det skulle la seg operasjonalisere på en måte
som er mulig å håndheve med et minstemål av konse­
kvens og ryddighet. Særlig med tanke på Bjørn Jacobs­
ens innlegg i denne sammenheng synes jeg også at det er
nyttig og riktig å holde fra hverandre de to problemstil­
lingene, nemlig hvorvidt et land er nedtynget av gjeld og
derfor har vanskelig for å få til en positiv utvikling på
den ene siden -- uansett hvorledes gjelden er kommet i
stand, er det et reelt problem som vi er nødt til å forholde
oss til -- og hvorvidt gjelden er tilveiebrakt gjennom et
regime med den ene eller annen eller tredje rangs kvali­
tet. De to problemstillingene tror jeg man bør holde helt
fra hverandre. Det vil være til fordel for saken.
Så en merknad til den debatten som har gått igjennom
dagens ordskifte, om humanitær kontra militær hjelpe­
innsats, med særlig referanse til situasjonen i Irak. Jeg
opphører ikke å undres over den meget høye profil som
en del av våre humanitære organisasjoner holder seg med
i mediene når det gjelder å intervenere i den politiske de­
batt. Jeg tror det er en minst like betenkelig rolleblanding
og potensiell rollekonflikt som den som oppstår i grense­
landet mellom humanitær virksomhet og militær virk­
somhet. Og det gjelder vel kanskje særlig i den situasjo­
nen som vårt land er i. Norge er jo et lite land, hvor de
fleste humanitære organisasjoner ledes administrativt av
resirkulerte statssekretærer. Intet ondt om resirkulerte
statssekretærer, men det er kanskje ikke til å undres over
at de har litt problemer med å holde styr på rollene sine
når de ikke lenger deltar i aktiv utøvelse av partipolitikk,
men utøver helt andre typer funksjoner.
Det viktigste når det gjelder situasjonen i Irak, er etter
mine begreper ikke de teoretiske diskusjoner om juridis­
ke, folkerettslige definisjoner. Det er heller ikke disku­
sjonene om hvorvidt man bør opptre i uniform eller ikke.
Det viktigste er at det foreligger en utfordring til hele
verdenssamfunnet. Uavhengig av hvorledes man måtte
bedømme begivenhetsforløpet frem til i dag, foreligger
det en utfordring for hele verdenssamfunnet og navnlig
for FN, simpelthen fordi situasjonen i Irak er en trussel,
ikke bare mot de militære styrkene som befinner seg der i
uniform, og de humanitære hjelpeorganisasjonene som
med jevne mellomrom utses som mål, men det er først og
fremst et problem for sivilbefolkningen i Irak.
Jeg må si at jeg har meget vanskelig for å forstå, og
jeg har ikke hørt et eneste argument til fordel for, den
tanke at situasjonen i Irak eller i området rundt Irak skul­
le bli bedre -- det være seg for sivilbefolkningen eller for
andre -- ved at Norge og andre land som i dag gjør en inn­
sats der, skulle bestemme seg for å trekke seg ut. Og det
er jo faktisk bare det alternativet vi har.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 865)
S a k n r . 2
Innstilling frå utenrikskomiteen om svalbardbudsjet­
tet 2004 (Budsjett­innst. S. nr. 14 (2003­2004), jf. St.prp.
nr. 1 (2003­2004))
Inge Lønning (H) (ordfører for saken): Det hender at
man føler seg som en gjenganger, president.
President: Ja, det er ikke rart.
Inge Lønning (H): Men når det er en ny sak, starter
man med blanke ark og fargestifter.
Som kjent er bakgrunnen for at vi har et eget svalbard­
budsjett, nedfelt i artikkel 8 i Svalbardtraktaten, som leg­
ger begrensninger på anledningen til å innkreve skatter
og avgifter på Svalbard. Samtidig tjener svalbardbudsjet­
tet til å gi en samlet oversikt over statlige bevilgninger til
svalbardformål.
I mange år har skiftende regjeringer hatt som overord­
net målsetting å understreke en fast og konsekvent hånd­
heving av norsk suverenitet på Svalbard, og bidratt til en
korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll
med at traktaten blir etterlevd, bevaring av ro og stabilitet
i området, bevaring av den særegne villmarksnaturen i

3. des. -- Svalbardbudsjettet 2004 2003
864
området, og opprettholdelsen av et norsk samfunn på øy­
gruppen.
Denne proposisjonen, som Stortinget behandler nå,
bidrar til at de overordnede mål for norsk svalbardpoli­
tikk blir opprettholdt. Samtidig må denne proposisjonen
ses i lys av St.meld. nr. 9 for 1999­2000 og Innst. S.
nr. 196 for 1999­2000. Denne proposisjonen bidrar til at
Polarutvalget kan videreføre sin sentrale rolle i å sikre en
helhetlig oppfølging av stortingsmeldingen om Svalbard.
Av særlig betydning i den sammenheng er det å vise
til at det i 2002 ble innført lokaldemokrati. Longyear­
byen lokalstyre har avløst Svalbardrådet, men har i til­
legg fått et vesentlig videre ansvarsområde enn det Sval­
bardrådet hadde. Longyearbyen lokalstyre har vedtatt en
ny organisasjonsmodell, som trådte i kraft i oktober 2002.
Denne organisasjonsmodellen bygger på bestiller­/utfø­
rer­prinsippet, der strategiske oppgaver, bestillerfunksjo­
nen og utøvelse av myndighet er lagt til lokalstyret i
Longyearbyen gjennom lokalstyrets egen organisasjon.
Som understreket i foreliggende proposisjon er en av
de største budsjettmessige utfordringene for neste år
knyttet til den nye helikopteravtalen om leie av helikop­
tertjenester med virkning fra 1. april 2004. Begge heli­
koptrene har et svært avansert redningsutstyr, og bidrar
derfor til en vesentlig styrking av tjenestene på Svalbard.
Den nye avtalen innebærer økte kostnader i forhold til
dagens avtale. Dette er bakgrunnen for at bevilgningen til
Sysselmannens transporttjeneste foreslås økt med
11,1 mill. kr, til i alt 59,55 mill. kr for 2004. I tillegg vil
denne avtalen få helårsvirkning fra og med 2005, slik at
man må forvente økte kostnader på dette området i årene
som kommer.
Utover denne store investeringen, som vil forbedre
sikkerheten for beboerne på Svalbard, foretas det også
store investeringer i fjernvarmeanlegget. Også i 2004 vil
det her påløpe betydelige kostnader. De totale investerin­
gene er på om lag 90 mill. kr. I 2003 ble det bevilget
7,1 mill. kr til Longyearbyen lokalstyre til investeringene
i fjernvarmenettet. Denne bevilgningen er foreslått vide­
reført for 2004. Longyearbyen lokalstyre har lagt opp en
plan for fremdrift og finansiering av investeringene. Det
er lagt til grunn at investeringene i fjernvarmenettet skal
finansieres ved hjelp av låneopptak og være ferdigstilt i
løpet av 2007.
I tillegg til dette vil det påløpe kostnader i forbindelse
med rehabilitering av Svalbard kirke, samt tankanlegge­
ne på Bjørnøya og Hopen. Disse vil bli videre rehabilitert
i løpet av 2004. Eiendommene vil bli innlemmet i Stats­
byggs husleieordning fra 1. januar 2004. Merkostnadene
som følger av dette arbeidet, er anslått til om lag
1,3 mill. kr.
Det har vært en del kommentarer i media i forbindelse
med at det i proposisjonen foreslås en økning i svalbard­
skatten fra 6 pst. til 8 pst. La meg understreke at dette
først og fremst er en justering. Det er ikke å forstå som et
signal om å heve skattenivået mot nivået på fastlandet.
Som understreket i komitéinnstillingen, og i tråd med
Stortingets egen behandling av St.meld. nr. 9, er det ikke
noe ønske om å øke de statlige overføringene til Svalbard
utover dagens nivå. Av et totalbudsjett for Svalbard for
2004 på noe over 169 mill. kr ligger de statlige overfø­
ringene på noe i overkant av 119 mill. kr.
La meg avslutningsvis vise til den økende forsknings­
og utdanningsvirksomheten på Svalbard. Den har i de se­
neste årene økt betydelig både i omfang og i kvalitet.
Sentralt i forskningsvirksomheten på Svalbard finner
man Universitetssenteret på Svalbard, UNIS. UNIS kan i
den sammenheng vise til gode resultater med hensyn til
undervisning, forskning og utvikling i lokalsamfunnene i
Longyearbyen. Forskningsaktiviteten har jevnt over blitt
høyt vurdert i de internasjonale evalueringene av realfag
som har vært iverksatt av Norges forskningsråd.
Som understreket i proposisjonen tar forskningen ved
UNIS utgangspunkt i at Svalbard er geografisk plassert i
et høyarktisk område. UNIS har mot denne bakgrunn til­
bud innen fire ulike studieretninger: arktisk biologi, ark­
tisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi. Stu­
diet har en høy internasjonal profil, og derfor tas det sikte
på at en stor andel av studentene skal komme fra andre
land enn Norge. I en slik sammenheng bør derfor avan­
sert forskning innenfor realfag, med spesiell fokus på
arktiske strøk, være et sentralt element innen utformin­
gen av norsk svalbardpolitikk i årene som kommer. Dette
må ikke minst ses i sammenheng med at en av de mest
overordnede målsettingene med norsk svalbardpolitikk
er å bevare den særegne villmarksnaturen i dette områ­
det.
Til aller sist vil jeg bare gi en kort kommentar til den
utvikling som de siste årene har vært i gang i lokalsam­
funnet i Ny­Ålesund i regi av Kings Bay AS. Det er en
særdeles gledelig og positiv utvikling at det blir flere og
flere forskergrupper fra andre land som etablerer perma­
nent forskningsvirksomhet med Ny­Ålesund som base. I
den sammenheng er det ekstra gledelig at det på Utdan­
nings­ og forskningsdepartementets budsjett er funnet
plass til en bevilgning på 10 mill. kr til det prosjektet
Norsk Polarinstitutt har planlagt for å bygge et nytt forsk­
ningsbygg for marin forskning i Ny­Ålesund. Med noen
års fremtidsperspektiv kan man se for seg at man i Ny­
Ålesund -- under norsk overhøyhet og norsk ansvar -- vil
ha et internasjonalt samfunn i miniatyr av forskergrupper
fra mange land, som samarbeider til beste for en felles
kunnskapsbank for fremtidens mennesker.
Christopher Stensaker (FrP): Det er gått mange år
siden jeg arbeidet på Svalbard, og mye har forandret seg
fra den gangen. Men det som er viktig, er at Norge behol­
der råderetten over øygruppen, og i den forbindelse er det
også svært viktig at man får folk til å bosette seg og ar­
beide der. I et område så langt mot nord, med et ugjest­
mildt klima, må det nødvendigvis positive virkemidler til
for at bosettingen skal opprettholdes, og ett av disse vir­
kemidlene er å bibeholde skattleggingen på det nivå den
er i dag, på 6 pst. Derfor går Fremskrittspartiet sterkt
imot forslaget om å øke Svalbard­skatten fra 6 pst. til
8 pst.
Fremskrittspartiet ser det som viktig å opprettholde en
god aktivitet på Svalbard. Det forholdsvis lave skatteni­

3. des. -- Voteringer
2003 865
vået har vært et viktig bidrag for å trekke nye arbeidsta­
kere til Svalbard. En økning i skatten kan også slå nega­
tivt ut i forhold til framtidige lønnskrav, ved at mange
lønnsmottakere vil kreve å få kompensert skatteøkningen
med høyere lønn. Dette vil igjen svekke bedriftens lønn­
somhet. Fremskrittspartiet går derfor inn for at Svalbard­
skatten blir holdt på 6 pst. Ved en glipp er dette ikke med
i vårt opprinnelige talloppsett i vårt alternative budsjett,
så derfor er det nå rettet opp. Det medfører at inntektssi­
den på kap. 3030 post 70 er redusert med 7 mill. kr, og at
kap. 3035 post 70 er økt med 7 mill. kr.
Forslag nr. 1 er omdelt i salen, og det tas herved opp.
Presidenten: Representanten Christopher Stensaker
har herved tatt opp det forslaget som han refererte til.
Inge Lønning (H): Jeg er ikke sikker på om regne­
stykket med de 7 mill. kr er riktig. I mitt lille forsøk på å
lage et overslag er jeg kommet til at det må dreie seg om
ca. 4,5 mill. kr i differanse. Men det er av helt underord­
net betydning. Det som det er viktig å ha klart for seg, er
at denne meget beskjedne økningen av skattenivået på
Svalbard uttrykkelig var forutsatt i stortingsmeldingen
som Stortinget gav sin tilslutning til for ganske kort tid
siden. Den var bl.a. begrunnet i at innføringen av lokal­
styre i Longyearbyen medfører en ikke ubetydelig øk­
ning av utgifter. Den var også begrunnet i den felles opp­
fatning som har vært til stede i Stortinget, om at det ikke
bør være aktuelt å øke statens nettosubsidiering av virk­
somheten på Svalbard utover det nivået den har pr. i dag.
Jeg må også tilføye at jeg har meget vanskelig for å
tro at noen arbeidstakergrupper ville komme særlig langt
i lønnsforhandlinger ved å bruke som argument en så
vidt beskjeden økning som dette, fra 6 pst. til 8 pst. Det
vil jeg tro at ingen arbeidsgiver vil ha svært store proble­
mer med å avvise som begrunnelse for krav om lønnsøk­
ninger.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 879)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over sakene på da­
gens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Christopher Stensaker på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Bjørn Jacobsen på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti
Forslagene er inntatt på sidene 34--42 i innstillingen.
Presidenten gjør oppmerksom på at romertall I under for­
slag nr. 1 fra Fremskrittspartiet er omdelt i salen i endret
utgave.
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Sosialistisk
Venstreparti.
Forslaget lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 338 564 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 6 772 000
70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader ........................ 725 000
71 Diverse tilskudd .......................................................................... 32 251 000
101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 764 224 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 14 880 000
70 Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn ............ 124 000
102 Særavtale i utenrikstjenesten
1 Driftsutgifter ............................................................................... 135 224 000
103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon
1 Driftsutgifter ............................................................................... 7 145 000
104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 8 525 000
115 Presse­, kultur­ og informasjonsformål
1 Driftsutgifter ............................................................................... 20 271 000

3. des. -- Voteringer 2003
866
70 Tilskudd til presse, kultur­ og informasjonsformål, kan overføres 37 569 000
116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .................................. 741 093 000
71 Finansieringsordningen under EØS­avtalen, kan overføres ....... 278 000 000
72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS, kan overføres ....... 50 000 000
73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS, kan overføres . 50 000 000
140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen
1 Driftsutgifter ............................................................................... 204 441 000
141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 147 527 000
143 Utenriksstasjonene
1 Driftsutgifter ............................................................................... 365 032 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 13 500 000
150 Bistand til Afrika
70 Malawi, kan overføres ................................................................ 100 000 000
71 Mosambik, kan overføres ........................................................... 210 000 000
72 Tanzania, kan overføres .............................................................. 250 000 000
73 Uganda, kan overføres ................................................................ 140 000 000
74 Zambia, kan overføres ................................................................ 150 000 000
78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres ............................... 978 000 000
79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres ........................ 25 000 000
151 Bistand til Asia
70 Bangladesh, kan overføres ......................................................... 60 000 000
71 Nepal, kan overføres ................................................................... 65 000 000
78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres .................................. 365 000 000
79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres ........................ 34 000 000
152 Bistand til Midtøsten
78 Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres ......................... 140 500 000
153 Bistand til Mellom­Amerika
78 Regionbevilgning for Mellom­Amerika, kan overføres ............. 135 000 000
79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres ........................ 2 000 000
160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling
1 Driftsutgifter ............................................................................... 18 500 000
50 Fredskorpset ............................................................................... 135 000 000
70 Sivilt samfunn, kan overføres ..................................................... 903 000 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid,
kan overføres ............................................................................. 66 000 000
72 Demokratistøtte/partier og media, kan overføres ....................... 10 000 000
73 Kultur, kan overføres .................................................................. 80 000 000
75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres .......... 110 000 000
161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161)
70 Nærings­ og handelstiltak, kan overføres ................................... 77 000 000
72 Finansieringsordning for utviklingstiltak, kan overføres ........... 150 000 000
73 Institusjonsutvikling i utviklingsland, kan overføres ................. 35 000 000
75 NORFUND -- tapsavsetting ........................................................ 143 750 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

3. des. -- Voteringer
2003 867
162 Overgangsbistand (GAP)
70 Overgangsbistand (GAP), kan overføres .................................... 450 000 000
163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
70 Naturkatastrofer, kan overføres ................................................... 215 000 000
71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres ........ 1 201 500 000
164 Fred, forsoning og demokrati
70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres ...................... 298 400 000
71 ODA­godkjente land på Balkan og andre ODA­ godkjente
OSSE­land, kan overføres ........................................................... 922 000 000
72 Utvikling og nedrustning, kan overføres .................................... 1 700 000
165 Forskning, kompetanseheving og evaluering
1 Driftsutgifter ............................................................................... 97 500 000
70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres ........................... 260 000 000
166 Tilskudd til ymse tiltak
70 Ymse tilskudd, kan overføres ..................................................... 27 600 000
71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres .... 50 700 000
167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 805 800 000
170 FN­organisasjoner mv.
70 FNs utviklingsprogram (UNDP) ................................................. 703 000 000
71 FNs befolkningsprogram (UNFPA) ............................................ 230 000 000
72 FNs barnefond (UNICEF) ........................................................... 327 000 000
73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres ......................... 205 000 000
74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) .......................... 170 000 000
75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) ............ 100 000 000
76 Tilleggsmidler via FN­systemet mv., kan overføres ................... 901 200 000
77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres .............................. 115 000 000
78 Bidrag andre FN­organisasjoner mv. . ........................................ 96 200 000
79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres ..... 45 000 000
80 Bidrag til globale fond, kan overføres ........................................ 450 000 000
81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres ..... 85 000 000
171 Multilaterale finansinstitusjoner
70 Verdensbanken, kan overføres .................................................... 584 000 000
71 Regionale banker og fond, kan overføres ................................... 564 000 000
72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres .............. 315 500 000
172 Gjeldslette
70 Gjeldslettetiltak, kan overføres ................................................... 350 000 000
197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale
miljøtiltak
70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med
Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU,
kan overføres ............................................................................... 235 792 000
76 Tilskudd til internasjonale klima­ og miljøtiltak, kan overføres 32 116 000
480 Svalbardbudsjettet
50 Tilskudd ....................................................................................... 119 213 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

3. des. -- Voteringer 2003
868
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 kan:
1.
2. overskride bevilgningen under kap. 166 Tilskudd til
ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd mot tilsvarende
inntekter under kap. 3166 Ymse inntekter post 1
Salgsinntekter fra salg av bistandseiendommer som er
finansiert over bistandsbudsjettet, og som ikke er
avskrevet i forhold til innlemmelse i husleieordnin­
gen. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med
ved beregning av overførbart beløp under kap. 166
Tilskudd til ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd.
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 kan:
1. omdisponere bevilgningene mellom postene under
kap. 161 Næringsutvikling.
2. omdisponere med inntil 2 mill. kroner per tiltak fra
kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak post 70 Ymse til­
skudd til øvrige ODA­godkjente bevilgninger. Beslut­
ning om bruk av midler utover dette og inntil 6 mill.
kroner treffes av Kongen.
IV
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 kan overskride bevilgningen over kap. 101 Uten­
riksstasjonene post 90 Lån til norske borgere i utlandet
som ikke er sjømenn, ved behov for bistand fra aktuelle
transportselskaper ved evakuering av norske borgere i
kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og
på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
V
Agio/Disagio
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten be­
vilgning kursgevinst og ­tap som følge av justering av
midlene ved utenriksstasjonene hvert år under kap. 101/
3101 Utenriksstasjonene og kap. 143/3143 Utenrikssta­
sjonene post 89 Agio/Disagio.
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gam­
melt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 105 822 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 14 000 000
50 Stipend ........................................................................................ 498 000
Totale utgifter ............................................................................. 17 677 158 000
I n n t e k t e r :
3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101)
1 Gebyrer ....................................................................................... 9 220 000
2 Gebyrer -- utlendingssaker .......................................................... 14 300 000
4 Leieinntekter ............................................................................... 1 743 000
5 Refusjon spesialutsendinger mv... .............................................. 2 700 000
3161 Tilbakeføringer i samarbeid med næringslivet (jf. kap. 161)
70 Tilbakeføringer av støtte ............................................................. 50 000
4471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471)
1 Salgs­ og utleieinntekter ............................................................. 17 299 000
3 Inntekter fra diverse tjenesteyting .............................................. 17 294 000
Totale inntekter ............................................................................ 62 606 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende
merinntekter under
kap. 100 post 1 og kap. 101 post 1 kap. 3101 post 2
kap. 100 post 71 kap. 3100 post 1
kap. 101 post 1 og kap. 102 post 1 kap. 3101 post 5
kap. 143 post 1 kap. 3143 post 5
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
71 Humanitær bistand og menneskerettigheter ........................................................... 25 mill. kroner

3. des. -- Voteringer
2003 869
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger, men slik at
samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 kan gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar for inntil 50 mill. kroner for å minske
norske importørers risiko ved direkte import fra utvik­
lingsland, jf. omtale under kap. 161 Næringsutvikling.
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan inngå av­
taler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsin­
stitusjoner i utlandet innenfor en totalramme for nytt og
gammelt ansvar som ikke må overstige 4 500 mill. kro­
ner.
X
Forskuttering av nødhjelpsleveranser til FN
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
samråd med Finansdepartementet i 2004 kan forskuttere
norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på
25 mill. kroner. Utbetaling til FN, samt tilbakebetalt kre­
ditt fra FN, nettoføres på kap. 166 Tilskudd til ymse til­
tak post 70 Ymse tilskudd.
XI
Toårige budsjettvedtak
Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg til to­
årige budsjettvedtak i OECD.
XII
Ettergivelse av fordringer
Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan ettergi
statlige fordringer på utviklingsland i samsvar med krite­
riene i gjeldsplanen av 1998 for inntil 1 000 mill. kroner
under Garanti­Instituttet for Eksportkreditts gamle porte­
følje (gammel alminnelig ordning og den gamle særord­
ningen for utviklingsland). Fordringene verdsettes til
bokført verdi pr. 31. desember 1997 etter tapsavsetnin­
ger.
XIII
Bruk av opptjente rentemidler
Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd
som er utbetalt fra Norge til multi­bi­ og samfinansier­
ingsprosjekter kan benyttes til tiltak som avtales mellom
Utenriksdepartementet og den enkelte multilaterale orga­
nisasjonen.
XIV
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan gi Garanti­Instituttet for Eksportkre­
ditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en
ramme for nye garantier og gammelt ansvar på
1 500 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utvi­
klingsland. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor
de rammer som Consensusavtalen setter. Virksomheten
skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til
grunnfondet. Nærings­ og handelsdepartementet kan i
samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende be­
stemmelser om gjennomføringen av dette vedtak.
XV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2004 kan overskride bevilgningen under kap. 1471 post 1
mot tilsvarende merinntekter under kap. 4471 postene 1
og 3.»
164 Fred, forsoning og demokrati
71 ODA­godkjente land på Balkan og andre ODA­godkjente OSSE­land .................. 20 mill. kroner
170 FN­organisasjoner mv.
73 Verdens matvareprogram (WFP) ............................................................................. 10 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS ............................................................ 600 mill. kroner
73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS ...................................................... 600 mill. kroner
161 Næringsutvikling
70 Nærings­ og handelstiltak ....................................................................................... 100 mill. kroner
72 Finansieringsordning for utviklingstiltak ................................................................ 1 500 mill. kroner
73 Institusjonsutvikling i utviklingsland ...................................................................... 80 mill. kroner
197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak
70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS
og handlingsplanen for søkerlandene til EU ........................................................... 210 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

3. des. -- Voteringer 2003
870
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot 18 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.35.33)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder, i endret utgave under I:
«A.
Rammeområde 4
b) I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100)
1 Driftsutgifter ...................................................................... 338 564 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................. 6 772 000
70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader ............... 725 000
71 Diverse tilskudd .................................................................. 41 251 000
101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 764 224 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 14 880 000
70 Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn ... 124 000
102 Særavtale i utenrikstjenesten
1 Driftsutgifter ...................................................................... 135 224 000
103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon
1 Driftsutgifter ...................................................................... 7 145 000
104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
1 Driftsutgifter ...................................................................... 8 525 000
115 Presse­, kultur­ og informasjonsformål
1 Driftsutgifter ...................................................................... 20 271 000
70 Tilskudd til presse, kultur­ og informasjonsformål,
kan overføres ...................................................................... 37 569 000
116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .......................... 741 093 000
71 Finansieringsordningen under EØS­avtalen, kan overføres 278 000 000
72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS, kan overføres 50 000 000
73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS,
kan overføres ...................................................................... 50 000 000
140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen
1 Driftsutgifter ...................................................................... 195 441 000
141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)
1 Driftsutgifter ...................................................................... 137 527 000
143 Utenriksstasjonene
1 Driftsutgifter ....................................................... 365 032 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 13 500 000

3. des. -- Voteringer
2003 871
150 Bistand til Afrika
70 Malawi, kan overføres ....................................................... 75 000 000
71 Mosambik, kan overføres .................................................. 160 000 000
72 Tanzania, kan overføres ..................................................... 200 000 000
73 Uganda, kan overføres ....................................................... 90 000 000
74 Zambia, kan overføres ....................................................... 100 000 000
78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres ...................... 828 000 000
79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres ................ 25 000 000
151 Bistand til Asia
70 Bangladesh, kan overføres ................................................. 40 000 000
71 Nepal, kan overføres .......................................................... 45 000 000
78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres ......................... 290 000 000
79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres ................ 34 000 000
152 Bistand til Midtøsten
78 Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres ................ 138 500 000
153 Bistand til Mellom­Amerika
78 Regionbevilgning for Mellom­Amerika, kan overføres .... 85 000 000
79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres ................ 2 000 000
160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling
1 Driftsutgifter ...................................................................... 18 500 000
50 Fredskorpset ....................................................................... 135 000 000
70 Sivilt samfunn, kan overføres ............................................ 903 000 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid,
kan overføres ..................................................................... 66 000 000
72 Demokratistøtte/partier og media, kan overføres .............. 10 000 000
73 Kultur, kan overføres ......................................................... 80 000 000
75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres . 110 000 000
161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161) .........................................
70 Nærings­ og handelstiltak, kan overføres .......................... 97 000 000
72 Finansieringsordning for utviklingstiltak, kan overføres .. 200 000 000
73 Institusjonsutvikling i utviklingsland, kan overføres ........ 35 000 000
75 NORFUND -- tapsavsetting ............................................... 143 750 000
162 Overgangsbistand (GAP)
70 Overgangsbistand (GAP), kan overføres ........................... 450 000 000
163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
70 Naturkatastrofer, kan overføres ......................................... 370 000 000
71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres 1 501 500 000
164 Fred, forsoning og demokrati
70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres ............. 298 400 000
71 ODA­godkjente land på Balkan og andre ODA­godkjente
OSSE­land, kan overføres .................................................
922 000 000
72 Utvikling og nedrustning, kan overføres ........................... 1 700 000
165 Forskning, kompetanseheving og evaluering
1 Driftsutgifter ...................................................................... 97 500 000
70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres ................. 260 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

3. des. -- Voteringer 2003
872
166 Tilskudd til ymse tiltak
70 Ymse tilskudd, kan overføres ............................................ 27 600 000
71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres 55 700 000
167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp
(ODA)
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 620 800 000
170 FN­organisasjoner mv.
70 FNs utviklingsprogram (UNDP) ........................................ 653 000 000
71 FNs befolkningsprogram (UNFPA) ................................... 230 000 000
72 FNs barnefond (UNICEF) .................................................. 327 000 000
73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres ................ 205 000 000
74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ................. 170 000 000
75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) ... 100 000 000
76 Tilleggsmidler via FN­systemet mv., kan overføres .......... 801 200 000
77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres ..................... 115 000 000
78 Bidrag andre FN­organisasjoner mv. ................................. 96 200 000
79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres 45 000 000
80 Bidrag til globale fond, kan overføres ............................... 450 000 000
81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres 85 000 000
171 Multilaterale finansinstitusjoner
70 Verdensbanken, kan overføres ........................................... 584 000 000
71 Regionale banker og fond, kan overføres .......................... 564 000 000
72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres ..... 315 500 000
172 Gjeldslette
70 Gjeldslettetiltak, kan overføres .......................................... 670 000 000
197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljø­
tiltak
70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med
Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU,
kan overføres ...................................................................... 265 792 000
76 Tilskudd til internasjonale klima­ og miljøtiltak,
kan overføres ..................................................................... 32 116 000
480 Svalbardbudsjettet
50 Tilskudd .............................................................................. 126 213 000
1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471)
1 Driftsutgifter ...................................................................... 105 822 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................ 14 000 000
50 Stipend ............................................................................... 498 000
Totale utgifter ...................................................................... 17 677 158 000
I n n t e k t e r :
3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101)
1 Gebyrer ................................................................................ 9 220 000
2 Gebyrer -- utlendingssaker .................................................. 14 300 000
4 Leieinntekter ....................................................................... 1 743 000
5 Refusjon spesialutsendinger mv. ......................................... 2 700 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

3. des. -- Voteringer
2003 873
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 kan:
1.
2. overskride bevilgningen under kap. 166 Tilskudd til
ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd mot tilsvarende
inntekter under kap. 3166 Ymse inntekter post 1
Salgsinntekter fra salg av bistandseiendommer som er
finansiert over bistandsbudsjettet, og som ikke er
avskrevet i forhold til innlemmelse i husleieordnin­
gen. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med
ved beregning av overførbart beløp under kap. 166
Tilskudd til ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd.
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 kan:
1. omdisponere bevilgningene mellom postene under
kap. 161 Næringsutvikling.
2. omdisponere med inntil 2 mill. kroner per tiltak fra
kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak, post 70 Ymse
tilskudd til øvrige ODA­godkjente bevilgninger.
Beslutning om bruk av midler utover dette og inntil
6 mill. kroner treffes av Kongen.
IV
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 kan overskride bevilgningen over kap. 101 Uten­
riksstasjonene post 90 Lån til norske borgere i utlandet
som ikke er sjømenn, ved behov for bistand fra aktuelle
transportselskaper ved evakuering av norske borgere i
kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og
på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
V
Agio/Disagio
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten be­
vilgning kursgevinst og ­tap som følge av justering av
midlene ved utenriksstasjonene hvert år under kap. 101/
3101 Utenriksstasjonene og kap. 143/3143 Utenrikssta­
sjonene, post 89 Agio/Disagio.
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gam­
melt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
3161 Tilbakeføringer i samarbeid med næringslivet
(jf. kap. 161)
70 Tilbakeføringer av støtte ..................................................... 50 000
4471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471)
1 Salgs­ og utleieinntekter ..................................................... 17 299 000
3 Inntekter fra diverse tjenesteyting ....................................... 17 294 000
Totale inntekter ................................................................... 62 606 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende
merinntekter under
kap. 100 post 1 og kap. 101 post 1 kap. 3101 post 2
kap. 100 post 71 kap. 3100 post 1
kap. 101 post 1 og kap. 102 post 1 kap. 3101 post 5
kap. 143 post 1 kap. 3143 post 5
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
71 Humanitær bistand og menneskerettigheter ............................................................ 25 mill. kroner
164 Fred, forsoning og demokrati
71 ODA­godkjente land på Balkan og andre ODA­godkjente OSSE­land ................. 20 mill. kroner
170 FN­organisasjoner mv.
73 Verdens matvareprogram (WFP) ............................................................................ 10 mill. kroner

3. des. -- Voteringer
Trykt 22/12 2003
2003
874
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger, men slik at
samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 kan gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar for inntil 50 mill. kroner for å minske
norske importørers risiko ved direkte import fra utvik­
lingsland, jf. omtale under kap. 161 Næringsutvikling.
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan inngå av­
taler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsin­
stitusjoner i utlandet innenfor en totalramme for nytt og
gammelt ansvar som ikke må overstige 4 500 mill. kro­
ner.
X
Forskuttering av nødhjelpsleveranser til FN
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
samråd med Finansdepartementet i 2004 kan forskuttere
norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på
25 mill. kroner. Utbetaling til FN, samt tilbakebetalt kre­
ditt fra FN, nettoføres på kap. 166 Tilskudd til ymse til­
tak post 70 Ymse tilskudd.
XI
Toårige budsjettvedtak
Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg til to­
årige budsjettvedtak i OECD.
XII
Ettergivelse av fordringer
Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan ettergi
statlige fordringer på utviklingsland i samsvar med krite­
riene i gjeldsplanen av 1998 for inntil 1 000 mill. kroner
under Garanti­Instituttet for Eksportkreditts gamle porte­
følje (gammel alminnelig ordning og den gamle særord­
ningen for utviklingsland). Fordringene verdsettes til
bokført verdi pr. 31. desember 1997 etter tapsavsetnin­
ger.
XIII
Bruk av opptjente rentemidler
Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd
som er utbetalt fra Norge til multi­bi­ og samfinansier­
ingsprosjekter kan benyttes til tiltak som avtales mellom
Utenriksdepartementet og den enkelte multilaterale orga­
nisasjonen.
XIV
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan gi Garanti­Instituttet for Eksportkre­
ditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en
ramme for nye garantier og gammelt ansvar på
1 500 mill. kroner ved eksport til og investeringer i ut­
viklingsland. Garantivirksomheten skal finne sted innen­
for de rammer som Consensusavtalen setter. Virksomhe­
ten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til
grunnfondet. Nærings­ og handelsdepartementet kan i
samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende be­
stemmelser om gjennomføringen av dette vedtak.
XV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2004 kan overskride bevilgningen under kap. 1471 post 1
mot tilsvarende merinntekter under kap. 4471 postene 1
og 3.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.35.52)
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS ........................................................... 600 mill. kroner
73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS ..................................................... 600 mill. kroner
161 Næringsutvikling
70 Nærings­ og handelstiltak ....................................................................................... 100 mill. kroner
72 Finansieringsordning for utviklingstiltak ............................................................... 1 500 mill. kroner
73 Institusjonsutvikling i utviklingsland ..................................................................... 80 mill. kroner
197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak
70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS
og handlingsplanen for søkerlandene til EU .......................................................... 210 mill. kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 58
3. des. -- Voteringer
S 2003--2004
2003 875
Komiteen hadde innstillet:
Rammeområde 4
(Utenriks)
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 338 564 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 6 772 000
70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader ....................... 725 000
71 Diverse tilskudd .......................................................................... 32 251 000
101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 764 224 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 14 880 000
70 Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn ............ 124 000
102 Særavtale i utenrikstjenesten
1 Driftsutgifter ............................................................................... 135 224 000
103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon
1 Driftsutgifter ............................................................................... 7 145 000
104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 8 525 000
115 Presse­, kultur­ og informasjonsformål
1 Driftsutgifter ............................................................................... 20 271 000
70 Tilskudd til presse, kultur­ og informasjonsformål, kan overføres 37 569 000
116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .................................. 741 093 000
71 Finansieringsordningen under EØS­avtalen, kan overføres ....... 278 000 000
72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS, kan overføres ....... 50 000 000
73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS, kan overføres . 50 000 000
140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen
1 Driftsutgifter ............................................................................... 204 441 000
141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 147 527 000
143 Utenriksstasjonene
1 Driftsutgifter ............................................................................... 365 032 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 13 500 000
150 Bistand til Afrika
70 Malawi, kan overføres ................................................................ 100 000 000
71 Mosambik, kan overføres ........................................................... 210 000 000
72 Tanzania, kan overføres .............................................................. 250 000 000
73 Uganda, kan overføres ................................................................ 140 000 000
74 Zambia, kan overføres ................................................................ 150 000 000
78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres ............................... 978 000 000
79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres ......................... 25 000 000
58

3. des. -- Voteringer 2003
876
151 Bistand til Asia
70 Bangladesh, kan overføres ......................................................... 60 000 000
71 Nepal, kan overføres .................................................................. 65 000 000
78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres ................................. 365 000 000
79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres ........................ 34 000 000
152 Bistand til Midtøsten
78 Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres ........................ 140 500 000
153 Bistand til Mellom­Amerika
78 Regionbevilgning for Mellom­Amerika, kan overføres ............. 135 000 000
79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres ........................ 2 000 000
160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling
1 Driftsutgifter ............................................................................... 18 500 000
50 Fredskorpset ............................................................................... 135 000 000
70 Sivilt samfunn, kan overføres ..................................................... 903 000 000
71 Tilskuddtilfrivilligeorganisasjonersopplysningsarbeid,kanoverføres 66 000 000
72 Demokratistøtte/partier og media, kan overføres ....................... 10 000 000
73 Kultur, kan overføres .................................................................. 80 000 000
75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres .......... 110 000 000
161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161)
70 Nærings­ og handelstiltak, kan overføres ................................... 77 000 000
72 Finansieringsordning for utviklingstiltak, kan overføres ........... 150 000 000
73 Institusjonsutvikling i utviklingsland, kan overføres ................. 35 000 000
75 NORFUND -- tapsavsetting ........................................................ 143 750 000
162 Overgangsbistand (GAP)
70 Overgangsbistand (GAP), kan overføres ................................... 450 000 000
163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
70 Naturkatastrofer, kan overføres .................................................. 215 000 000
71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres ....... 1 201 500 000
164 Fred, forsoning og demokrati
70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres ..................... 298 400 000
71 ODA­godkjente land på Balkan og andre ODA­godkjente
OSSE­land, kan overføres .......................................................... 922 000 000
72 Utvikling og nedrustning, kan overføres 1 700 000
165 Forskning, kompetanseheving og evaluering
1 Driftsutgifter ............................................................................... 97 500 000
70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres .......................... 260 000 000
166 Tilskudd til ymse tiltak
70 Ymse tilskudd, kan overføres ..................................................... 27 600 000
71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres ... 50 700 000
167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 805 800 000
170 FN­organisasjoner mv.
70 FNs utviklingsprogram (UNDP) ................................................ 703 000 000
71 FNs befolkningsprogram (UNFPA) ........................................... 230 000 000
72 FNs barnefond (UNICEF) .......................................................... 327 000 000
73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres ........................ 205 000 000
74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) .......................... 170 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

3. des. -- Voteringer
2003 877
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 kan:
1.
2. overskride bevilgningen under kap. 166 Tilskudd til
ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd mot tilsvarende
inntekter under kap. 3166 Ymse inntekter post 1
Salgsinntekter fra salg av bistandseiendommer som er
finansiert over bistandsbudsjettet, og som ikke er
avskrevet i forhold til innlemmelse i husleieordnin­
gen. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med
ved beregning av overførbart beløp under kap. 166
Tilskudd til ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd.
75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) ........... 100 000 000
76 Tilleggsmidler via FN­systemet mv., kan overføres ................... 901 200 000
77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres .............................. 115 000 000
78 Bidrag andre FN­organisasjoner mv. .......................................... 96 200 000
79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres ..... 45 000 000
80 Bidrag til globale fond, kan overføres ........................................ 450 000 000
81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres .... 85 000 000
171 Multilaterale finansinstitusjoner
70 Verdensbanken, kan overføres .................................................... 584 000 000
71 Regionale banker og fond, kan overføres ................................... 564 000 000
72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres .............. 315 500 000
172 Gjeldslette
70 Gjeldslettetiltak, kan overføres ................................................... 350 000 000
197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale
miljøtiltak
70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med
Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene
til EU, kan overføres ................................................................... 235 792 000
76 Tilskudd til internasjonale klima­ og miljøtiltak, kan overføres . 32 116 000
480 Svalbardbudsjettet
50 Tilskudd ...................................................................................... 119 213 000
1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 105 822 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 14 000 000
50 Stipend ........................................................................................ 498 000
Totale utgifter .............................................................................. 17 677 158 000
I n n t e k t e r :
3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101)
1 Gebyrer ....................................................................................... 9 220 000
2 Gebyrer -- utlendingssaker .......................................................... 14 300 000
4 Leieinntekter ............................................................................... 1 743 000
5 Refusjon spesialutsendinger mv. ................................................. 2 700 000
3161 Tilbakeføringer i samarbeid med næringslivet (jf. kap. 161)
70 Tilbakeføringer av støtte ............................................................. 50 000
4471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471)
1 Salgs­ og utleieinntekter ............................................................. 17 299 000
3 Inntekter fra diverse tjenesteyting ............................................... 17 294 000
Totale inntekter ........................................................................... 62 606 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende
merinntekter under
kap. 100 post 1 og kap. 101 post 1 kap. 3101 post 2
kap. 100 post 71 kap. 3100 post 1
kap. 101 post 1 og kap. 102 post 1 kap. 3101 post 5
kap. 143 post 1 kap. 3143 post 5

3. des. -- Voteringer 2003
878
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 kan:
1. omdisponere bevilgningene mellom postene under
kap. 161 Næringsutvikling.
2. omdisponere med inntil 2 mill. kroner per tiltak fra
kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak, post 70 Ymse til­
skudd til øvrige ODA­godkjente bevilgninger. Beslut­
ning om bruk av midler utover dette og inntil 6 mill.
kroner treffes av Kongen.
IV
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 kan overskride bevilgningen over kap. 101 Uten­
riksstasjonene post 90 Lån til norske borgere i utlandet
som ikke er sjømenn, ved behov for bistand fra aktuelle
transportselskaper ved evakuering av norske borgere i
kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og
på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
V
Agio/Disagio
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten be­
vilgning kursgevinst og ­tap som følge av justering av
midlene ved utenriksstasjonene hvert år under kap.
101/3101 Utenriksstasjonene og kap. 143/3143 NORADs
administrasjon av utenriksstasjonene post 89 Agio/Disagio.
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gam­
melt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger, men slik at
samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2004 kan gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar for inntil 50 mill. kroner for å minske
norske importørers risiko ved direkte import fra utvik­
lingsland, jf. omtale under kap. 161 Næringsutvikling.
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan inngå av­
taler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsin­
stitusjoner i utlandet innenfor en totalramme for nytt og
gammelt ansvar som ikke må overstige 4 500 mill. kro­
ner.
X
Forskuttering av nødhjelpsleveranser til FN
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
samråd med Finansdepartementet i 2004 kan forskuttere
norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på
25 mill. kroner. Utbetaling til FN, samt tilbakebetalt kre­
ditt fra FN, nettoføres på kap. 166 Tilskudd til ymse til­
tak post 70 Ymse tilskudd.
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
71 Humanitær bistand og menneskerettigheter ............................................................ 25 mill. kroner
164 Fred, forsoning og demokrati
71 ODA­godkjente land på Balkan og andre ODA­godkjente OSSE­land .................. 20 mill. kroner
170 FN­organisasjoner mv.
73 Verdens matvareprogram (WFP) ............................................................................. 10 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS ........................................................... 600 mill. kroner
73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS ..................................................... 600 mill. kroner
161 Næringsutvikling
70 Nærings­ og handelstiltak ....................................................................................... 100 mill. kroner
72 Finansieringsordning for utviklingstiltak ................................................................ 1 500 mill. kroner
73 Institusjonsutvikling i utviklingsland ...................................................................... 80 mill. kroner
197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak
70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS
og handlingsplanen for søkerlandene til EU ........................................................... 210 mill. kroner

3. des. -- Voteringer
2003 879
XI
Toårige budsjettvedtak
Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg til to­
årige budsjettvedtak i OECD, WTO og IEA.
XII
Ettergivelse av fordringer
Stortinget samtykker i at Kongen i 2004 kan ettergi
statlige fordringer på utviklingsland i samsvar med krite­
riene i gjeldsplanen av 1998 for inntil 1 000 mill. kroner
under Garanti­Instituttet for Eksportkreditts gamle porte­
følje (gammel alminnelig ordning og den gamle særord­
ningen for utviklingsland). Fordringene verdsettes til
bokført verdi pr. 31. desember 1997 etter tapsavsetnin­
ger.
XIII
Bruk av opptjente rentemidler
Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd
som er utbetalt fra Norge til multi­bi­ og samfinansier­
ingsprosjekter kan benyttes til tiltak som avtales mellom
Utenriksdepartementet og den enkelte multilaterale orga­
nisasjonen.
XIV
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2004 kan gi Garanti­Instituttet for Eksportkre­
ditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en
ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 1 500
mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklings­
land. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de
rammer som Consensusavtalen setter. Virksomheten skal
drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til grunn­
fondet. Nærings­ og handelsdepartementet kan i samråd
med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser
om gjennomføringen av dette vedtak.
XV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2004 kan overskride bevilgningen under kap. 1471 post 1
mot tilsvarende merinntekter under kap. 4471 postene 1
og 3.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Christopher Stens­
aker satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget er omdelt på representantenes plasser i salen.
Forslaget lyder:
«I
På svalbardbudsjettet for 2004 blir løyvd under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
1 Svalbard kyrkje
1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 800 000
2 Tilskot til kulturelle formål m.m.
70 Tilskot til velferdsarbeid på Svalbard ......................................... 960 000
3 Tilskot til Longyearbyen lokalstyre
70 Tilskot til Longyearbyen lokalstyre ............................................ 51 530 200
5 Sysselmannen (jf. kap. 3005)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 19 450 000
6 Sysselmannen si transporttjeneste (jf. kap. 3006)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 59 550 000
7 Tilfeldige utgifter
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 200 000
9 Kulturminnetiltak
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 050 000
11 Bergmeisteren (jf. kap. 3011)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 600 000
17 Refusjon til Norsk Polarinstitutt
50 Refusjon ..................................................................................... 2 700 000

3. des. -- Voteringer 2003
880
II
Formues­ og inntektsskatt til Svalbard
§ 1 Bruksområde for vedtaket
Dette vedtaket gjeld forskotsutskriving og endeleg ut­
skriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret
2004 etter føresegnene i lov av 29. november i 1996
nr. 68 om skatt til Svalbard.
Skattepliktige som nemnde i skattebetalingslova § 1,
jf. § 2, og svalbardskattelova § 5­1 første ledd, skal beta­
le forskot på formues­ og inntektsskatt til Svalbard for
inntektsåret 2004. Ved utrekninga og innbetalinga gjeld
føresegnene i dette vedtaket og i skattebetalingslova.
§ 2 Skatt på formue
Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:
a) Personleg skattepliktig og dødsbu:
0,0 pst. av dei første kr 140 000 av stipulert formue
0,9 pst. av dei neste kr 400 000
1,1 pst. av det overskytande beløpet
b) Selskap og samanslutning som nemnd i skattelova
§ 2­36 andre ledd, og som ikkje er friteke for formu­
esskatteplikt etter skattelova kapittel 2:
0,0 pst. av dei første kr 10 000 av stipulert formue
0,3 pst. av overskytande beløp
§ 3 Skatt på inntekt
Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:
a Inntekt som blir skattlagt ved likning etter svalbard­
skattelova § 3­1:
10 pst. av alminneleg inntekt
Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminne­
leg inntekt på kr 10 000
b Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter sval­
bardskattelova § 3­2:
6 pst.
§ 4 Avrundingsreglar
Ved utrekning av skatt ved likning skal stipulert for­
mue avrundast nedover til næraste heile 1000 kroner, og
inntekt avrundast nedover til næraste heile 100 kroner.
Ved utrekning av skatt ved lønnstrekk skal inntekta
avrundast nedover til næraste heile krone.
§ 5 Kapitalavkastningsraten for fastsetjing av personinn­
tektsdel av nærings­ og selskapsinntekt (deling)
Kapitalavkastningsraten som nemnd i skattelova
§ 12­13 tredje ledd, jf. svalbardskattelova § 3­1, skal
vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på
det norske fastlandet.
18 Fyr og radiofyr
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 350 000
20 Staten sine bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 3020)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 19 113 000
45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast ................. 950 000
22 Likningsforvaltninga for Svalbard
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 200 000
Totale utgifter............................................................................... 169 453 200
I n n t e k t e r :
3005 Sysselmannen (jf. kap. 5)
1 Diverse inntekter ......................................................................... 200 000
3006 Sysselmannen si transportteneste (jf. kap. 6)
1 Leigeinntekter ............................................................................. 1 100 000
3020 Staten sine bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 20)
1 Inntekter ...................................................................................... 3 740 200
3030 Skattar og avgifter
70 Skattar m.m. ................................................................................ 34 100 000
71 Utførselsavgift ............................................................................ 3 100 000
72 Utmålsgebyr, årsavgift ................................................................ 1 000 000
3035 Tilskot frå statsbudsjettet
70 Tilskot ......................................................................................... 126 213 000
Totale inntekter ........................................................................... 169 453 200
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

3. des. -- Voteringer
2003 881
§ 6 Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold
Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5­12
fjerde ledd, jf. svalbardskattelova §§ 3­1 og 3­2, skal
vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på
det norske fastlandet.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og
komiteens innstilling:
Komiteen hadde innstillet:
I
På svalbardbudsjettet for 2004 blir løyvd under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
1 Svalbard kyrkje
1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 800 000
2 Tilskot til kulturelle formål m.m.
70 Tilskot til velferdsarbeid på Svalbard ......................................... 960 000
3 Tilskot til Longyearbyen lokalstyre
70 Tilskot til Longyearbyen lokalstyre ............................................ 51 530 200
5 Sysselmannen (jf. kap. 3005)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 19 450 000
6 Sysselmannen si transporttjeneste (jf. kap. 3006)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 59 550 000
7 Tilfeldige utgifter
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 200 000
9 Kulturminnetiltak
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 050 000
11 Bergmeisteren (jf. kap. 3011)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 600 000
17 Refusjon til Norsk Polarinstitutt
50 Refusjon ..................................................................................... 2 700 000
18 Fyr og radiofyr
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 350 000
20 Staten sine bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 3020)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 19 113 000
45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast ............... 950 000
22 Likningsforvaltninga for Svalbard
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 200 000
Totale utgifter .............................................................................. 169 453 200
I n n t e k t e r :
3005 Sysselmannen (jf. kap. 5)
1 Diverse inntekter ........................................................................ 200 000
3006 Sysselmannen si transportteneste (jf. kap. 6)
1 Leigeinntekter ............................................................................. 1 100 000

3. des. -- Voteringer 2003
882
II
Formues­ og inntektsskatt til Svalbard
§ 1 Bruksområde for vedtaket
Dette vedtaket gjeld forskotsutskriving og endeleg ut­
skriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret
2004 etter føresegnene i lov av 29. november i 1996
nr. 68 om skatt til Svalbard.
Skattepliktige som nemnde i skattebetalingslova § 1,
jf. § 2, og svalbardskattelova § 5­1 første ledd, skal beta­
le forskot på formues­ og inntektsskatt til Svalbard for
inntektsåret 2004. Ved utrekninga og innbetalinga gjeld
føresegnene i dette vedtaket og i skattebetalingslova.
§ 2 Skatt på formue
Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:
a) Personleg skattepliktig og dødsbu:
0,0 pst. av dei første kr 140 000 av stipulert formue
0,9 pst. av dei neste kr 400 000 1,1 pst. av det over­
skytande beløpet
b) Selskap og samanslutning som nemnd i skattelova
§ 2­36 andre ledd, og som ikkje er friteke for formu­
esskatteplikt etter skattelova kapittel 2:
0,0 pst. av dei første kr 10 000 av stipulert formue
0,3 pst. av overskytande beløp
§ 3 Skatt på inntekt
Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:
a) Inntekt som blir skattlagt ved likning etter svalbard­
skattelova § 3­1:
10 pst. av alminneleg inntekt
Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminne­
leg inntekt på kr 10 000
b) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter sval­
bardskattelova § 3­2:
8 pst.
§ 4 Avrundingsreglar
Ved utrekning av skatt ved likning skal stipulert for­
mue avrundast nedover til næraste heile 1 000 kroner, og
inntekt avrundast nedover til næraste heile 100 kroner.
Ved utrekning av skatt ved lønnstrekk skal inntekta
avrundast nedover til næraste heile krone.
§ 5 Kapitalavkastningsraten for fastsetjing av person­
inntektsdel av nærings­ og selskapsinntekt (deling)
Kapitalavkastningsraten som nemnd i skattelova
§ 12­13 tredje ledd, jf. svalbardskattelova § 3­1, skal
vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på
det norske fastlandet.
§ 6 Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold
Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5­12
fjerde ledd, jf. svalbardskattelova §§ 3­1 og 3­2, skal
vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på
det norske fastlandet.
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 2004
kan bestille varer for inntil kr 3 000 000 utover den totale
løyvinga som er gitt under kap. 5 post 1 på svalbardbud­
sjettet.
IV
Meirinntektsfullmakter
Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 2004
kan overskride løyvinga under:
kap. 5 post 1 tilsvarande det inntektsførte beløpet under
kap. 3005 post 2
kap. 6 post 1 tilsvarande det inntektsførte beløpet under
kap. 3006 post 2
V
Avgift av kol som blir utført frå Svalbard
For budsjetterminen 2004 skal det svarast avgift til
statskassa av kol som blir utført frå Svalbard, etter føl­
gjande satsar:
1,0 pst. av verdien for dei første 100 000 tonna,
0,9 pst. av verdien for dei neste 200 000 tonna,
0,8 pst. av verdien for dei neste 300 000 tonna,
0,7 pst. av verdien for dei neste 400 000 tonna,
0,6 pst. av verdien for dei neste 500 000 tonna,
0,5 pst. av verdien for dei neste 600 000 tonna,
0,4 pst. av verdien for dei neste 700 000 tonna,
0,3 pst. av verdien for dei neste 800 000 tonna,
0,2 pst. av verdien for dei neste 900 000 tonna,
0,1 pst. av verdien for dei neste 1 000 000 tonna.
3020 Staten sine bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 20)
1 Inntekter ...................................................................................... 3 740 200
3030 Skattar og avgifter
70 Skattar m.m. ................................................................................ 41 100 000
71 Utførselsavgift ............................................................................ 3 100 000
72 Utmålsgebyr, årsavgift ................................................................ 1 000 000
3035 Tilskot frå statsbudsjettet
70 Tilskot ......................................................................................... 119 213 000
Totale inntekter ............................................................................ 169 453 200
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

3. des. -- Referat
2003 883
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 88 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.37.10)
S a k n r . 3
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.40.