Forhandlinger i Stortinget nr. 52
2. des. -- Dagsorden
S 2003--2004
2003 779
Møte tirsdag den 2. desember kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 25):
1. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkom­
mende rammeområde 14 Stortinget mv.
(Budsjett­innst. S. nr. 10 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 1
(2003­2004))
2. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
melding for året 2002 fra Sivilombudsmannen (Stor­
tingets ombudsmann for forvaltningen)
(Innst. S. nr. 59 (2003­2004), jf. Dokument nr. 4
(2002­2003))
3. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
forslag til endringer i instruks for Stortingets om­
budsmann for forvaltningen
(Innst. S. nr. 60 (2003­2004))
4. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2002
(Innst. S. nr. 54 (2003­2004), jf. Dokument nr. 2
(2002­2003))
5. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli -- 31. de­
sember 2002 og for tidsrommet 1. januar -- 20. juni
2003
(Innst. S. nr. 55 (2003­2004))
6. Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2004 vedkommende rammeområ­
de 5, Justis­ og politidepartementet
(Budsjett­innst. S. nr. 4 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 1
(2003­2004))
7. Innstilling fra justiskomiteen om endringar på stats­
budsjettet for 2003 under diverse kapittel adminis­
trerte av Justis­ og politidepartementet
(Innst. S. nr. 62 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 25 (2003­
2004))
8. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Elling­
sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte 20. november 2003 (jf. Innst. O.
nr. 15):
«Det opprettes et sentralt landsdekkende organ
som skal ha ansvaret for etterforskning av anmel­
delser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten.»
9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 20. novem­
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 15):
«Stortinget ber Regjeringen gi regler om behand­
lingen av klagesaker på embets­ og tjenestemenn i
politi og påtalemyndighet.»
10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 20. novem­
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 18):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget på egnet måte med en evaluering av kvali­
teten på politijuristenes arbeid etter at lovendringene
om utvidelse av politijuristenes påtalekompetanse
har trådt i kraft. Det skal i denne forbindelse vurderes
hvorvidt politijuristenes kapasitet er tilfredsstillen­
de.»
11. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer­
sen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 18. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 16):
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en of­
fentlig utredning om barn som vokser opp med ho­
mofile foreldre.»
12. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer­
sen på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 18. november 2003
(jf. Innst. O. nr. 16):
«Stortinget ber Regjeringen etter to års praktise­
ring av den nye bioteknologiloven evaluere loven og
dens virkeområde og hvorvidt den har fått en tilstrek­
kelig fleksibilitet med hensyn til å fungere innen et
fagfelt som er under stor endring.»
13. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer­
sen på vegne av Arbeiderpartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 18. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 16):
«Stortinget ber Regjeringen åpne for muligheten
for eggdonasjon i Norge. Regjeringen bes om at det
foretas en kartlegging av praksis ved eggdonasjon i
andre land, og komme med forslag til hvordan dette
kan gjennomføres i Norge.»
14. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 18. novem­
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 16):
«Stortinget ber Regjeringen etter fem års praktise­
ring av den nye bioteknologiloven evaluere loven og
dens virkeområde.»
15. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 18. novem­
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 16):
«Stortinget ber Regjeringen om å bli orientert på
egnet måte om nye retningslinjer for fosterdiagno­
stikk og retningslinjer for bruk av ultralyd før de trer
i kraft.»
16. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å setje
i kraft ein skatteavtale mellom Noreg og Thailand,
underskriven i Bankok den 30. juli 2003
(Innst. S. nr. 58 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 13 (2003­
2004))
17. Referat
Presidenten: Representanten, Haakon Blankenborg,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- Fra representanten André Kvakkestad foreligger søk­
nad om permisjon i tiden fra og med 3. desember til og
med 9. desember for å delta som observatør for Europa­
rådet ved parlamentsvalget til den russiske Duma, samt
delta i møte i Europarådets overvåkingskomite i Paris.
-- Fra representanten Siri Hall Arnøy foreligger søknad
om velferdspermisjon i tiden fra og med 3. desember
til og med 9. desember.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet.
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Harald Espelund og Christian Holm.
52

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 14 Stortinget mv. 2003
780
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i inneværende uke --
og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Jens Stoltenberg (A): Jeg foreslår Oddbjørg Ausdal
Starrfelt og Kjell Engebretsen.
Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starfelt og Kjell Enge­
bretsen er foreslått som settepresidenter. -- Andre forslag
foreligger ikke, og Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Kjell
Engebretsen anses enstemmig valgt som settepresidenter
for Stortingets møter inneværende uke.
S t a t s r å d O d d E i n a r D ø r u m over­
brakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat)
Presidenten: Representanten Heidi Sørensen vil
framsette et privat forslag,
Heidi Sørensen (SV): På vegne av stortingsrepresen­
tanten Kenneth Svendsen og meg selv vil jeg fremme
forslag om midlertidig stans i alt arbeid med Tønsberg­
pakken.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende
rammeområde 14 Stortinget mv. (Budsjett­innst. S. nr. 10
(2003­2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003­2004))
Ågot Valle (SV) (komiteens leder): Budsjettinnstil­
linga fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen bruker ikke
å innebære den store dramatikken -- heller ikke i år. Men
i år fører budsjettforliket til kutt i de kapitlene som faller
inn under komiteens ansvarsområder -- i hvert fall i noen
av dem. Og det er ganske uvanlig.
Innstillinga viser at Arbeiderpartiet og regjeringsparti­
ene danner flertall, mens både SV og Fremskrittspartiet
har alternative forslag. Budsjettinnstillinga omfatter
Stortinget og de institusjonene som er underlagt Stortin­
get. Det gjelder Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann
for forvaltningen og Stortingets kontrollutvalg for etter­
retnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjenestene.
Jeg er sikker på at jeg har hele komiteen med meg når
jeg uttrykker tilfredshet med den jobben som gjøres av
disse, så vel som av Stortingets administrasjon og ansat­
te. Den største budsjettøkninga har Stortinget fått, slik
tilfellet var for 2002 og 2003. Det skyldes vedtak som er
gjort tidligere, først og fremst etableringa av komitehuset
i Akersgaten og øvrig istandsetting av nye lokaler og in­
tegrering av disse i Stortingets bygningsmasse.
Jeg vil spesielt nevne oppbygginga av et opplevelses­
senter, som en samlet komite mener vil komme til å bety
en styrking av arbeidet med å legge til rette for økt demo­
kratisk engasjement blant ungdom. Både komiteen og
Presidentskapet har besøkt et tilsvarende senter i det
danske Folketinget, og har ved selvsyn opplevd engasjert
ungdom som politikere for en dag.
Komitehuset vil stå ferdig i løpet av vårsesjonen
2004. Jeg er sikker på at komitehuset vil lette arbeidet for
komiteenes arbeid og ivareta den demokratiske nyvin­
ningen som åpne komitehøringer er og har vært, på en
enda bedre måte. Det at komitehøringene som hovedre­
gel er åpne, er en viktig del av det kontinuerlige arbeidet
med å styrke demokratiet. Demokratiet forutsetter åpen­
het, bl.a. åpenhet rundt hvem det er som driver lobby­
virksomhet, og dermed hvem som kan legge viktige pre­
misser for Stortingets beslutninger.
Stortinget har gjennomgått effektiviseringstiltak. Jeg
vil spesielt nevne arbeidet med VIS­prosjektet som ble
igangsatt i 2001, og som bl.a. har resultert i et nytt doku­
mentlager, portalsystem og publiserings­ og agentverk­
tøy. Dette har i hvert fall fått to konsekvenser: For det
første er forhåpentligvis Stortingets arbeid mer tilgjenge­
lig overfor allmennheten. For det andre har dette og di­
verse andre tiltak ført til at Stortingets papirforbruk er re­
dusert med 30 tonn i forhold til 2001.
Budsjettforliket innebærer et kutt på 13 mill. kr i Stor­
tingets driftsutgifter og 7 mill. kr mindre til kjøp av lei­
ligheter, samtidig som Stortinget er pålagt salg av leilig­
heter for samme sum. Som følge av endrede anslag for
ombygginga av komitehuset, innebar finansvedtaket
likevel en økning på 13 mill. kr til dette formålet. Det er i
tråd med anmodningen fra Presidentskapet. Kuttet i
driftsutgiftene vil nødvendigvis kreve at reisevirksomhe­
ten blir mindre og stiller større krav til enda mer effektiv
drift.
Riksrevisjonen er Stortingets viktigste instrument for
at Stortinget kan utøve sin kontrollfunksjon. Jeg vil un­
derstreke betydningen av at Riksrevisjonen får det rom­
met som trengs, for å gjøre den jobben som skal gjøres.
Det vil vi kunne komme tilbake til i løpet av våren når
komiteen skal behandle forslag til lov og instruks for
Riksrevisjonen. Budsjettforliket innebærer et kutt på
10 mill. kr i forhold til Presidentskapets opprinnelige for­
slag når det gjelder Riksrevisjonen. Når det gjelder SVs
innstilling til dette, vil jeg komme tilbake til det seinere.
Sivilombudsmannen fikk ved budsjettbehandlinga i
fjor flere stillinger og kunne gå til innkjøp av nytt utstyr,
bl.a. arkivsystem. Flertallet, alle bortsett fra Fremskritts­
partiet, slutter seg til Presidentskapets opprinnelige for­
slag for neste år. Komiteen forutsetter at Sivilombuds­
mannen med dette forslaget kan videreføre driften på
inneværende års nivå. Komiteen slutter seg til det viktige
målet det er å få redusert saksbeholdningen, og den tida
det tar å behandle klagesaker. Komiteen ser positivt på at
Sivilombudsmannen nå legger mer vekt på generelle un­
dersøkelser av saksbehandlingsrutinene i forvaltninga.
Både Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet opp­
fordrer Sivilombudsmannen til mer på eget initiativ å

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 14 Stortinget mv.
2003 781
fremme saker overfor Stortinget utenom årsmeldinga,
spesielt gjelder det saker som er av prinsipiell karakter,
eller av stor allmenn interesse. Det vil gjøre at Stortinget
vil kunne være bedre oppdatert og gi Sivilombudsman­
nen tilbakemeldinger underveis.
Så til Sosialistisk Venstrepartis forslag. Vi vil styrke
EOS­utvalgets arbeid ved å foreslå en ny stilling som
fagsekretær innenfor IKT­området. I et brev til Presi­
dentskapet viser EOS­utvalget til at informasjonsutveks­
ling og samarbeid mellom de forskjellige landenes EOS­
tjenester har økt betraktelig etter 11. september 2001, og
til opptrappinga av kontraterrorarbeidet. Men dette kre­
ver også økt kompetanse og økte ressurser hos dem som
skal kontrollere tjenestene. Kontroll blir stadig viktigere
ut fra et rettssikkerhetsperspektiv og et demokratiper­
spektiv. Vi håper at EOS­utvalget kan få den tiltrengte
stillingen ved neste korsvei.
Forliket innebærer, som jeg har sagt, et kutt på
10 mill. kr i forhold til det opprinnelige forslag til bevilg­
ning til Riksrevisjonen. Nå sier Riksrevisjonen at det er
forsvarlig å redusere utgiftene med halvparten. Ytterlige­
re kutt vil bety reduksjon av aktivitetsnivået. SV kan ikke
slutte seg til et forslag som innebærer redusert aktivitets­
nivå, fordi Riksrevisjonen får flere og ikke færre oppga­
ver i 2004. SV foreslår derfor 5 mill. kr mer til Riksrevi­
sjonen og 590 000 kr mer til EOS­utvalget i forhold til
flertallets forslag. Siden vi må forholde oss til den vedtat­
te ramma, foreslår vi en tilsvarende reduksjon i Stortin­
gets driftsutgifter.
Med dette legger jeg fram komiteens innstilling og tar
opp SVs forslag.
Presidenten: Representanten Ågot Valle har tatt opp
det forslaget hun refererte til.
Kjell Engebretsen (A): Jeg slutter meg på alle ve­
sentlige områder til komitelederens gjennomgang av sa­
ken. Likevel har jeg noen få kommentarer til et budsjett
som sjelden skaper de store debattene her i salen, som
komitelederen sa -- ikke fordi dette budsjettet er uviktig,
tvert imot, men fordi det vanligvis er stor enighet om
budsjettet. Slik er det også i år.
Som vi hørte i komitelederens innlegg, er det en viss
uenighet når det gjelder Riksrevisjonens budsjett. Det er
riktig at Riksrevisjonen har fått 10 mill. kr mindre enn
det som var beregnet å være behovet for kommende år.
Nå er det svært få virksomheter, om noen, som får det
budsjettet de reelt sett mener de har behov for. Ikke en­
gang Stortinget får det. Men nå skal det legges til at
Riksrevisjonen har en veldig spesiell rolle i vårt sam­
funn. De gir sitt betydelige bidrag til at Stortinget kan ut­
øve den grunnlovsbestemte kontroll med Regjeringen og
forvaltningen. Vi skal naturligvis ikke sette oss i en situa­
sjon der dette arbeidet og denne kontrollen svekkes. Nå
mener vi at Riksrevisjonens virksomhet ikke svekkes
gjennom dette budsjettet. Riksrevisjonens budsjett for
det kommende år har en vekst på 3,3 pst., selv etter re­
duksjonen, hvilket innebærer en realvekst også når vi
korrigerer for inflasjonsutviklingen.
Et annet område er EOS­utvalget og deres viktige ar­
beid for Stortinget. De har vist og underbygd behovet for
å styrke virksomheten med en stilling. Det er stor enighet
i komiteen om at det er behov for det. Vi beklager at det
ikke er mulig å få dette til innenfor eksisterende rammer,
slik det ser ut nå. Det er imidlertid bred enighet om at be­
hovet for stillingen er til stede. Vi vil aktivt vurdere om
det er mulighet for omdisponeringer i løpet av året, slik
at denne stillingen kan komme på plass.
Arbeiderpartiet vil stemme for innstillingen og mot de
mindretallsforslagene som vil bli tatt opp.
Carl I. Hagen (FrP): Det er meg bekjent første gang
-- i hvert fall i den tid jeg har vært i dette hus -- at det i
forbindelse med budsjettforhandlinger i huset har kom­
met forslag om å redusere på den foreslåtte bevilgning
fra Presidentskapet når det gjelder Riksrevisjonen. Det er
første gang. Og det er ikke noe særlig hyggelig når vi
tenker igjennom betydningen av at vi må ha en forsvarlig
kontroll med statsforvaltningen etter at statsforvaltnin­
gen har vokst ganske kraftig både når det gjelder antall
og maktutøvelse. Det bekymrer meg. Vi har tidligere
ledd litt av andre land når vi snakker med Riksrevisjo­
nen, når man sier at et av de våpnene de som vi kontrol­
lerer, kan bruke mot oss, er at hvis vi blir for aktive, re­
duserer de våre bevilgninger. Vi har smilt litt av det når
vi har hørt det, for sånn er det jo ikke i Norge. Sånn er det
også nå i Norge.
Tidligere, nåværende og sikkert kommende regje­
ringspartier har gått sammen om å kutte i Riksrevisjonen.
Jeg er enig med Kjell Engebretsen i at det ikke er drama­
tisk. Men det er altså første gang, og det er et signal. I
brev fra Riksrevisjonen går det frem at dette vil medføre
redusert aktivitet. Derfor er det litt prinsipielle bekymrin­
ger jeg har når den kontrollerte reduserer kapasiteten til
kontrolløren. Det burde ikke Stortinget ha vært med på.
Så vi er ikke med på noen reduksjon i bevilgningen til
Riksrevisjonen.
Så sier Kjell Engebretsen at det må være mulig med
en omdisponering for å få plass til en ny stilling i EOS­
utvalget. Det kunne man gjort nå. Det hadde vært fullt
mulig, som bl.a. Sosialistisk Venstreparti og vi gjør, å
finne andre måter å dekke inn reduksjonen på i ramme­
område 14, som vi har til behandling. Vi har foreslått å
forskyve noe av investeringene i Stortinget, som er gans­
ke store for tiden. Vi har lært av Regjeringen og Arbei­
derpartiet, som mener de har funnet inndekning i sitt
budsjettforlik ved ganske enkelt å konstatere at en del
planlagte regninger som man skulle betale i desember
neste år, blir forskjøvet ut til januar året etter, fordi det
ikke er full fremdrift i investeringsprosjektene. De kaller
det altså inndekning å flytte betaling av en regning fra
desember 2004 til 2005. Da må vi utmerket godt kunne
planlegge slik i Stortinget også at vi trekker noen av de
store investeringene vi har, over i 2005, og dermed finner
inndekning.
Det andre området vi har ment at det er betydelige
muligheter til å redusere på i Stortinget, er reisevirksom­
heten, både komitereisevirksomheten og delegasjonsreise­

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 14 Stortinget mv. 2003
782
virksomheten. Det er etter hvert kanskje også et problem
når det er veldig mange ute på reise, å få Stortinget be­
slutningsdyktig og funksjonsdyktig. Så det er mange som
hadde hilst velkommen en reduksjon i reisevirksomhe­
ten. Når det gjelder eventuelle delegasjonsreiser, kunne
vi kanskje revurdere om vi må være med i absolutt alle
de organisasjoner vi nå er med i. For egen del vil jeg
peke på at vi ikke hadde hatt noen problemer med at vi
sluttet å være med på Nordisk Råd­delegasjonen, fordi
parlamentarikerforsamlingen i Nordisk Råd ikke har den
betydningen som den kanskje hadde en gang, på 1960­
og 1970­tallet.
Vi vil altså kutte der istedenfor, og på den måten har
vi funnet rom for å opprette en ny stilling i EOS­utvalget.
Det samme kunne Arbeiderpartiet ha gjort ved å priorite­
re litt annerledes, kanskje kuttet litt mer på Stortingets
reisevirksomhet, for å finne rom til den stillingen i EOS­
utvalget som utvalget selv har bedt om. Det er ikke mulig
med noen omdisponering innenfor kap. 44, Stortingets
kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­ og sikker­
hetstjeneste, for der er det bare én post, og den heter
«driftsutgifter». Hvis man skal øke noe der, må det kom­
me som tilleggsbevilgning fra Stortinget. Jeg forstår det
slik at det ikke er så lett innenfor et budsjettforlik med
rammer. Men man kan kanskje se frem til revidert. Da er
det ikke noen rammer, det er ikke noe krav om inndek­
ning, og man kan bruke friske penger. Det er det i så fall
ikke noe problem for oss å gi vår tilslutning til i forbin­
delse med revidert, men vi skulle ønske at vi kunne fått
gjort det med en gang.
Fremskrittspartiet ønsker også å styrke Sivilombuds­
mannen. Vi konstaterer fortsatt at det er stor pågang av
saker, og at saksbehandlingstiden ikke er god nok som
følge av mangel på ressurser. Vi styrker derfor Sivilom­
budsmannens budsjett med 2 mill. kr.
Vi har selvsagt holdt oss til de rammevedtak som
Stortinget har fattet, men med en annen innretning på
rammeområde 14. Vi har også sørget for at det ikke er
kutt i driftsutgiftene for Stortinget slik at f.eks. en komite
som ønsker å avholde en åpen høring, blir møtt med at
nei, det kan vi ikke, for det har vi ikke budsjettmidler til.
Det er også påpekt fra Presidentskapet at det kan være en
mulighet for at vi må redusere antall åpne høringer på
grunn av budsjettproblemer. Det synes ikke vi er hen­
siktsmessig og fornuftig. Vi tror at f.eks. høringer er en
fornuftig og god arbeidsmetode, som vi burde ta oss råd
til å holde. Derfor har vi altså kuttet på andre områder.
Med disse ord tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspar­
tiet til bevilgninger på rammeområde 14.
Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt
opp det forslag han viste til.
Modulf Aukan (KrF): Det meste i budsjettet vi be­
handlar i dag, er vi samde om. Eg vil berre kort kom­
mentera dei punkta der Kristeleg Folkeparti vert utford­
ra i debatten her no.
Eg merka meg at representanten Hagen sa at løy­
vingane til Riksrevisjonen er reduserte samanlikna med
framlegget frå Riksrevisjonen sjølv. Grunnen til at løy­
vingane er kutta, er såre enkel: Avtalepartane i budsjett­
forliket valde ikkje å freda noko område når vi skulle
finna inndekning for budsjettavtalen. Så enkelt er det.
Men situasjonen for Riksrevisjonen er ikkje dramatisk.
Eg merka meg at det var òg representanten Hagen samd
i. Neste år vert det sjølv etter kuttet ein auke i løyving­
ane på i underkant av 10 mill. kr -- altså, som represen­
tanten Engebretsen sa, 3,3 pst. Riksrevisjonen får meir
enn 300 mill. kr å driva for. Alle andre statsetatar har
dei siste åra opplevd kutt i samband med budsjettarbei­
det. Neste år må også organisasjonen Riksrevisjonen
finna ut på kva måte det er mogleg å driva meir effek­
tivt for dei midlane som dei trass i alt får. Når det gjeld
utsegna frå Hagen om at ein har ei holdning til budsjet­
tet til Riksrevisjonen som syner at ein er skeptisk til å
driva kontroll, trur eg ikkje ein kan utleia det av dette
forslaget. Den auken som trass i alt ligg der, er ei tryg­
ging, og det vil gje ei viss utfordring til organisasjonen
Riksrevisjonen om å driva effektivt og solid, slik han
har gjort fram til no.
Martin Engeset (H): Komiteens leder pekte i sin inn­
ledning på at en av årsakene til økningen i Stortingets
budsjett var investeringene og opprustningen av det så­
kalte komiteenes hus, og også det som kalles opplevel­
sessenteret. Jeg har lyst til i denne sammenheng å peke
på at den nyvinningen som dette opplevelsessenteret re­
presenterer, nok er noe som i årene fremover kommer til
å fremstå som en meget klok beslutning av Stortinget,
fordi det vil bidra til at Stortinget åpnes opp for nye grup­
per, og at nye grupper av ungdom får mulighet til å kun­
ne lære om politiske prosesser og det som foregår her på
huset. Det har en betydelig egenverdi, som jeg tror vi
ikke skal undervurdere, så jeg ser frem til den dagen da
dette kan tas i bruk.
Ellers vil jeg gjerne komme med et par kommentarer
knyttet til budsjettforliket og de kutt som følger av det. I
sitt innlegg gjorde representanten Hagen et forsøk på å
formulere en slags konspirasjonsteori om at det i dette
kuttet på Riksrevisjonen lå til grunn en slags «takk for
sist» eller hevn fra noen som mente at Riksrevisjonen var
for nidkjær i tjenesten. Han mer enn antydet i hvert fall at
det kunne være en slik sammenheng. Det må jeg si jeg
reagerer ganske sterkt på, for jeg tror ikke vi kan opptre
slik at noe område skal være varig vernet for enhver re­
duksjon. Dessuten er det jo pekt på i innstillingen, doku­
mentert til fulle, at det blir en reell vekst for Riksrevisjo­
nen også neste år, men i forhold til det opprinnelige for­
slaget blir det altså noe reduksjon. Men veksten blir altså
fortsatt reell etter at man har tatt hensyn til prisstignin­
gen.
Ellers viser innstillingen at også Stortinget må gå
gjennom sin egen virksomhet. Det ligger ved denne inn­
stillingen et brev fra Presidentskapet om hvordan man
tenker seg at disse kuttene som kommer på Stortingets
virksomhet, blir å følge opp i året som kommer. Det viser
altså at også Stortinget må gå i seg selv og gjøre tingene
på en mer effektiv og rimeligere måte.

2. des. -- Melding for året 2002 fra Sivilombudsmannen
2003 783
For øvrig vil Høyres representanter stemme for fler­
tallsinnstillingen og mot de fremsatte forslag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 815)
S a k n r . 2
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
melding for året 2002 fra Sivilombudsmannen (Stortin­
gets ombudsmann for forvaltningen) (Innst. S. nr. 59
(2003­2004), jf. Dokument nr. 4 (2002­2003))
Ågot Valle (SV) (komiteens leder): Flere ganger har
vi sagt at en av Stortingets viktigste oppgaver er å kon­
trollere om regjering og forvaltning følger de vedtak som
Stortinget har fattet, og det er jo viktig å stadfeste det nok
en gang. Sivilombudsmannen er Stortingets forlengede
arm og praktisk utøver av deler av denne kontrollen. Ikke
bare det, Sivilombudsmannen er folkets advokat og har
hele den offentlige forvaltninga som arbeidsområde.
Ombudet har derfor en svært viktig rolle. Jeg vil under­
streke at det derfor er viktig at forvaltninga følger opp de
vedtakene eller henstillingene som ombudsmannen kom­
mer med, eller fatter. Det er viktig i forhold til tilliten til
forvaltninga og i forhold til den enkeltes rettssikkerhet.
Det forutsetter at forvaltninga både prioriterer henven­
delsene fra ombudsmannen og legger ned et betydelig ar­
beid i disse.
Komiteen er godt fornøyd med den jobben Sivilom­
budsmannen gjør, og det er derfor en enstemmig komite
som står bak innstillinga når det gjelder behandlinga av
årsmeldinga. I årsmeldinga gjør Sivilombudsmannen
greie for at de rettslige spørsmålene som klagene reiser,
blir stadig mer kompliserte og vanskelige å forstå. Den
offentlige lovgivinga gir i stadig økende grad borgerne
rettigheter. Rettsliggjøring var jo også et tema i Maktut­
redningens sluttrapport. Den økende rettsliggjøringa av
forvaltningas forhold til borgerne bidrar til å styrke den
enkeltes rettsstilling, men samtidig øker forventningene
til hva forvaltninga skal kunne gjøre. At rettighetene er
forankret i skjønnsmessige ord og uttrykk, bidrar til at
saksbehandlinga på ombudsmannskontoret blir stadig
mer komplisert, ressurskrevende og tidkrevende. Det er
derfor viktig at Stortinget gir økonomiske rammer som er
nødvendige for at ombudsmannen kan utføre jobben som
kontrollør og folkets advokat.
Det ser ut til at spørsmålet om innsyn i forvaltningas
interne dokumenter fortsatt framstår som delvis uavklart.
Ved behandlinga av årsmeldinga for 2001 bad en samlet
komite ombudsmannen om å vurdere om det var nødven­
dig med en regelendring for å stadfeste ombudsmannens
rett til innsyn. Problemstillinga ble da belyst gjennom to
saker. Bergens Tidende bad om innsyn rundt Globus II­
saken. Sivilombudsmannen bad om innsyn for å vurdere
bruk av mer offentlighet i Utenriksdepartementet og Jus­
tisdepartementet. Sjøl om det dreide seg om en intern
dialog om hvordan en sak for Sivilombudsmannen skulle
behandles, sluttet en samlet komite seg til ombudsmann­
ens vurderinger, at Justisdepartementets tolkning av om­
budsmannsloven § 7 korresponderte dårlig med ombuds­
mannens mandat -- for ombudsmannens rett til utlån av
dokumenter må ikke innskrenkes. Forvaltningas vide
fullmakter kompenseres jo ved at ombudsmannen kan
undersøke årsakene til avslagene. En samlet komite stad­
fester i den innstillinga vi behandler nå, at bestemmelsen
i ombudsmannsloven § 7 også må gjelde de interne do­
kumentene som Justisdepartementet har ment har vært
unntatt fra ombudsmannens innsyn. Jeg utfordrer justis­
ministeren til å stadfeste det samme. Dersom han ikke
gjør det, kan det bli aktuelt å komme tilbake med forslag
til endring i ombudsmannsloven.
I fjor reiste ombudsmannen to spørsmål -- ja flere,
men iallfall to spørsmål som komiteen tok opp i innstil­
lingen: Hvilken rolle har ombudsmannen etter omleggin­
ga av billighetserstatningen? Og: Bør ombudsmannens
forhold til menneskerettigheter presiseres? Komiteen bad
ombudsmannen om å komme tilbake med forslag. Komi­
teen slutter seg til ombudsmannens vurderinger og for­
slag, slik de er framlagt for komiteen, og slik det går
fram av saker vi skal behandle senere i dag, i Stortinget,
om endringer i instruks, og i Odelstinget, om endringer i
lov.
Komiteen mener at ombudsmannen ikke kan eller skal
ha en rolle ved behandlinga av billighetserstatninger. Vi­
dere går komiteen inn for en tilføyelse i ombudsmannslo­
ven § 3, som innebærer at Sivilombudsmannen skal påse
at menneskerettigheter legges til grunn. Komiteen forut­
setter at ombudsmannskontoret har den nødvendige fag­
kunnskapen for å ivareta dette aspektet ved vurdering av
forvaltningsvedtak i tida framover, og komiteen har også
notert seg med interesse det samarbeidet som skal inngås
med Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i
Oslo.
Sivilombudsmannen reiser i årsmeldinga det viktige
spørsmålet om ansattes ytringsfrihet. Ytringsfrihet er en
viktig forutsetning og et viktig element i demokratiet. Ut­
gangspunktet må være at offentlig ansattes ytringsfrihet
også må kunne omfatte ytringer om forhold som hører
innunder eget arbeidsområde og berører forholdet til ar­
beidsgiver. Som ombudsmannen skriver:
«Ledelsen ved et sykehus må kunne uttale seg kri­
tisk til nedskjæringer ved sykehuset og en rektor ved
en skole må kunne forsvare skolens interesser, selv om
dette ikke er i samsvar med standpunkt kommunens le­
delse har inntatt.»
Det er likevel klart at det må kreves at den ansatte ek­
splisitt opplyser at hun eller han uttaler seg på egne veg­
ne, og ikke på vegne av virksomheten, slik Sivilombuds­
mannen skriver.
I media har vi kunnet lese om ansatte som forteller om
det de anser som kritikkverdige forhold i kommuner eller
i helseforetak. Jeg mener, og SV mener, at dette er for­
hold det er viktig at kommer fram, både overfor beslut­
ningstakere og allmennheten. Ifølge media har flere som
forteller om forholdene slik de oppfatter dem, blitt utsatt
for trusler om oppsigelser eller andre former for represa­
lier. Jeg vil understreke at dette er et viktig tema, og jeg

2. des. -- Melding for året 2002 fra Sivilombudsmannen 2003
784
er helt sikker på at vi kommer tilbake til det ved behand­
linga av senere årsmeldinger og når vi behandler grunn­
lovsforslag om ytringsfrihet.
Jeg har valgt å kommentere disse områdene, men vi­
ser til at Sivilombudsmannen har tatt opp en rekke interes­
sante og viktige problemstillinger som komiteen har
kommentert.
Kjell Engebretsen (A): Jeg vil veldig kort slutte meg
til det komitelederen sier. Meldingen er omfattende og
viser en betydelig virksomhet hos ombudsmannen. Det
er også slik at sakene stadig vekk blir mer kompliserte,
også for befolkningen, som møter et stadig mer kompli­
sert og uoversiktlig regelverk -- det er komplisert for em­
betsverket å klare å utføre sin tjeneste på den måten de
skal i alle sammenhenger, og naturligvis er det i siste in­
stans mer og mer kompliserte saker som havner hos om­
budsmannen.
Sivilombudsmannen har altså en omfattende og viktig
rolle i samfunnet. Jeg bad om ordet bare for å understre­
ke det som hele komiteen stiller seg bak, at ingenting må
hindre eller forsinke Sivilombudsmannens arbeid. Tvert
imot må det være slik at forvaltningen på alle nivåer bi­
drar aktivt til å sørge for Sivilombudsmannens gjennom­
føring av saker fram til en beslutning overfor den enkelte
som henvender seg til Sivilombudsmannen, og at forvalt­
ningen er positivt innstilt og innstilt på å bistå Sivilom­
budsmannen for å få fram de beslutningene Sivilombuds­
mannen mener er riktige.
Carl I. Hagen (FrP): Det er et par ting i denne saken
jeg vil påpeke. Jeg vil først og fremst gi kompliment til
Sivilombudsmannen og hans medarbeidere for godt ut­
ført arbeid. Det er en meget grundig melding til Stortin­
get, en melding som kanskje hadde fortjent mer opp­
merksomhet og grundigere behandling, også enkeltsake­
ne i den. Men jeg vil gjerne gi full støtte til at Sivilom­
budsmannen er Stortingets ombudsmann og opptrer på
vegne av Stortinget, og da er det ikke så nødvendig at vi
går gjennom hver enkelt sak. Jeg tolker det dit hen at vi
slutter oss til Sivilombudsmannens vurderinger med
mindre vi eksplisitt sier noe annet, slik at når Sivilom­
budsmannen gjør sitt arbeid, gjør han det på vegne av
Stortinget, og med Stortinget i ryggen.
Jeg vil gjerne nevne fra komiteens innstilling at vi hå­
per at Sivilombudsmannen vil foreta flere generelle un­
dersøkelser av spesielle forvaltningsorganer, noe som vi
anser som meget verdifullt. Etter hvert har det utviklet
seg en praksis i det andre kontrollorganet, nemlig Riksre­
visjonen, med såkalt forvaltningsrevisjon, hvor Stortin­
get får egne saker, Dokument nr. 3­serien, til behandling.
Jeg skulle ønske at vi også kunne fått noen flere slike ty­
per saker fra Sivilombudsmannen. Her har komiteen på­
pekt at Sivilombudsmannen vurderer å undersøke risiko­
en for ulik praksis mellom de ulike regionene i kriminal­
omsorgen, deriblant ulik praksis med hensyn til reak­
sjonsnivå. Det hadde vært ett fornuftig område å gå inn
på. Det er mange områder hvor det skal være lik behand­
ling av lik sak over hele landet. Det må av og til være
noen som passer på at det ikke utvikler seg ulik praksis
og ulike systemer innenfor det samme saksområdet slik
at borgerne ikke får den samme behandling over hele
landet.
Jeg vil også slutte meg til det komiteens leder sa når
det gjaldt ytringsfriheten også for offentlige ansatte. Det
er et meget viktig poeng. Etter at vi har hatt en del skan­
daler, kanskje først og fremst i våre naboland, men det
kan vel av og til også ha vært noen i Norge, vet vi at det å
være hva man i utlandet kaller «whistle­blower», eller
sladrehank, kan være meget negativt for den personen
som sier fra om uakseptable forhold på en arbeidsplass,
enten for arbeidstakerne eller for andre berørte, f.eks. i
helsevesenet, pasienter og i eldreomsorgen, de eldre. Jeg
vil gi klar støtte til et system hvor det er beskyttelse av de
ansatte som har en berettiget grunn til å varsle andre om
uakseptable forhold, etter at man forgjeves har forsøkt å
ta tingene opp internt i systemene. I vår gruppe har vi på­
begynt et arbeid med en egen «whistle­blowing»­lov,
som under visse forutsetninger skal beskytte dem som
sier fra, mot represalier fra overordnede. Det var noe ko­
miteen fikk en del informasjon om, bl.a. under vårt besøk
i Australia, hvor de har en egen «whistle­blowing»­lov.
Det har de også i USA. Vi arbeider nå med å prøve
-- eventuelt i samarbeid med andre -- å fremme tilsvaren­
de i Norge. For det er kjedelig når vi hører om represalier
overfor offentlig ansatte innen f.eks. eldreomsorgen,
helsevesenet eller skoleverket, hvor man får kjeft av
overordnede og vanskeligere arbeidsforhold fordi man
har tillatt seg ikke å gi seg etter at man først har forsøkt
internt, og så kanskje har gått til pressen, kanskje gått til
overordnet myndighet, kanskje til og med gått til noen
politikere og varslet. Da skal man kunne gjøre det, hvis
det er god grunn. Selvsagt kan man ikke hevne seg på
overordnede fordi man har fått en berettiget irettesettelse.
Vi skal ha ordnede forhold. Men der hvor det er beretti­
get, skal man kunne si fra og ha ytringsfrihet uten å risi­
kere represalier.
Det siste punket jeg vil nevne, var også komiteens le­
der innom. Jeg vil i likhet med henne be justisministeren
bekrefte at han er innforstått med komiteens enstemmige
merknader. Det har jo tidligere vært slik at når ombuds­
mannen bad om innsyn i den saken komitelederen nevn­
te, mente Justisdepartementet at slikt innsyn ikke skulle
gis. Dette ble påpekt tidligere, og Sivilombudsmannen
ble anmodet om å foreta en vurdering. På slutten av hans
brev, som er vedlegg til innstillingen, skriver han:
«Jeg antar at det vil være unødvendig med noen
endring av ombudsmannsloven § 7, dersom det fra
Stortingets side gis uttrykk for at denne bestemmelsen
også må gjelde for de interne dokumenter som Justis­
departementet har ment er unntatt fra ombudsmannens
innsyn.»
Slik mening fra Stortinges side er uttrykt i komite­
innstillingen, hvor det står:
«Komiteen er enig i at bestemmelsen i ombudsmanns­
loven § 7 også må gjelde for de interne dokumenter
som Justisdepartementet har ment er unntatt fra om­
budsmannens innsyn. Komiteen slutter seg for øvrig

2. des. -- Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2002
2003 785
til ombudsmannens vurderinger av at det på denne
bakgrunn ikke vil være nødvendig med en endring av
ombudsmannsloven § 7.»
En enstemmig komite har nå slått fast hvordan dette er
å forstå. Og jeg går ut fra at justisministeren vil akseptere
at nå har Stortinget med dette avklart situasjonen, slik at
det ikke vil komme noen bemerkninger i fremtiden når
Sivilombudsmannen eventuelt ber om innsyn i den type
dokumenter han tidligere ikke fikk innsyn i. Nå er det
slått fast av Stortinget at slikt innsyn skal gis.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Carl I Hagen (FrP) (på vei ned fra talerstolen): Pre­
sident!
Presidenten: Carl I. Hagen får ordet en gang til.
Carl I. Hagen (FrP): I og med at justisministeren har
valgt ikke å bekrefte det vi har anmodet om, vil jeg gi ut­
trykk for den tolkningen at justisministerens taushet be­
tyr at han aksepterer at Stortinget har avklart saken.
Presidenten: Ikke bare var justisministeren taus, han
nikket også. Så presidenten tror ikke dette blir noe pro­
blem i framtiden.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 818)
S a k n r . 3
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
forslag til endringer i instruks for Stortingets ombuds­
mann for forvaltningen (Innst. S. nr. 60 (2003­2004))
Berit Brørby (A): Som komiteens leder nevnte i sitt
innlegg i forrige sak, behandler man altså Sivilombuds­
mannens årsmelding, instruks og lov og ser det litt i sam­
menheng.
Det foreslås to endringer i denne instruksen, nemlig at
klager på avgjørelser som er fattet av Billighetserstatnings­
utvalget, skal falle utenfor Sivilombudsmannens område,
og at ombudets medarbeidere skal ha rett til å avslutte sa­
ker når det er klart at det ikke er aktuelt for ombudet å be­
handle dem. Men dette krever at det er veldig klare ret­
ningslinjer, som er en forutsetning for denne endringen.
Ellers er det, som tidligere nevnt, enstemmighet i ko­
miteen om forslagene. Det er enkle, men helt nødvendige
endringer som gjøres i Sivilombudsmannens instruks,
også i loven som vi skal behandle senere i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 818)
S a k n r . 4
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2002 (Innst.
S. nr. 54 (2003­2004), jf. Dokument nr. 2 (2002­2003))
Carl I. Hagen (FrP) (ordfører for saken): Riksrevi­
sjonens årlige melding gir et meget godt uttrykk for
Riksrevisjonens virksomhet i 2002. Riksrevisjonen får,
etter komiteens oppfatning, en viktigere og viktigere rol­
le i forhold til å følge opp den virksomhet som forvalt­
ningen utøver. Stadig tøffere krav til effektivitet i forvalt­
ningen, pågående endringsprosesser samt at forvaltnin­
gen vokser i omfang og er i stadig endring, gjør at det er
viktig at staten har et effektivt organ som kan gjøre en
grundig kontroll med det arbeid som forvaltningen utfø­
rer. For Stortinget er det også viktig at Riksrevisjonen fø­
rer en effektiv kontroll med om forvaltningen følger opp
Stortingets vedtak og forutsetninger.
Komiteen har også for øvrig til behandling ny lov og
instruks for Riksrevisjonen, og vil senere komme grun­
dig tilbake til mange prinsipielle spørsmål i forbindelse
med hvorledes vi organiserer Riksrevisjonen i Norge.
Komiteen har gjennomgått Riksrevisjonens melding
og viser til at det i 2002 ble oversendt sju forvaltnings­
prosjekter til Stortinget som Dokument nr. 3­saker. Tre
forvaltningsprosjekter ble avsluttet etter foranalyse eller
under hovedanalyse. Av de påbegynte prosjektene videre­
føres 31 i 2002. Oppfølgingen av ni forvaltningsrevisjo­
ner som ble behandlet av Stortinget i 1999, ble omtalt i
Dokument nr. 3:1 for 2002­2003, og to administrative
rapporter er oversendt komiteen til orientering.
Vi viser også til at det i 2002 ble avgitt 276 avslutten­
de revisjonsbrev uten merknader, 90 med enkelte merk­
nader, 36 med betydelige merknader og to med så ve­
sentlige merknader at regnskapet ikke kunne godkjennes.
Selskapskontrollen, som Riksrevisjonen har innført,
har omfattet 30 heleide og 33 deleide aksjeselskaper,
seks statsforetak, åtte virksomheter organisert ved sær­
skilt lov og 26 studentsamskipnader. Resultatet av kon­
trollen for regnskapsåret 2001 ble rapportert til Stortinget
i Dokument nr. 3:2 for 2002­2003.
Komiteen har for øvrig merket seg med interesse orien­
teringen i kapitlet om forvaltningsrevisjon og vil bemerke
at en økt grad av forvaltningsrevisjonsprosjekter er ønske­
lig. Vi er av den oppfatning at forvaltningsrevisjonsrap­
porter må være resultatorienterte. Det vil si at Riksrevisjo­
nen konkret gjennomgår resultatene i tjenesteproduksjo­
nen både med sikte på om de er i tråd med Stortingets for­
utsetninger og om resultatene for virksomheten er nådd på
en slik måte at brukerne er tilfredse. I undersøkelser hvor
brukertilfredshet står sentralt, kan brukerundersøkelser
være et egnet virkemiddel for å få frem hvilket syn de bru­
kere som er avhengige av tjenesten, har på den kvaliteten
som tilbys. Lav brukertilfredshet i tjenesteproduksjonen
rettet mot enkeltpersoner og bedrifter må innebære en end­
ring hos det utførende organ.
Her vil jeg gjerne understreke at når vi snakker om
brukerundersøkelser og tilfredshet, er det altså ikke re­
sultatet av en eventuell avgjørelse i et forvaltningsorgan
vi snakker om. At man har en sak gående i diskusjon
med Tollvesenet, ligningsvesenet eller et annet offentlig
organ, og man til slutt er misfornøyd med selve resulta­
tet, betyr ingenting. Det er prosessen vi er opptatt av, at
man fra både ligningsvesen og tollvesen får en rask, god

2. des. -- Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli--31. desember 2002
og for tidsrommet 1. januar--20. juni 2003
2003
786
og forsvarlig saksbehandling, får svar på sine spørsmål,
og at man er tilfreds med den måten arbeidet gjøres på,
og med fremgangen i arbeidet, altså ikke sluttresultatet.
Man må kunne akseptere at man har en god saksbehand­
ling selv om man får et negativt svar på sin forespørsel.
Det er altså snakk om tilfredshet med hensyn til proses­
sen. Der mener vi det er fornuftig å kunne bruke bruker­
undersøkelser i forbindelse med Riksrevisjonens gjen­
nomgang av effektiviteten og servicegraden i en del of­
fentlige forvaltningsorganer og institusjoner. Vi ber også
Riksrevisjonen ha et økt fokus på slike prosjekter i tiden
som kommer.
Samtidig vil vi understreke at forvaltningsrevisjon
med fordel også kan foretas av særlig vellykkede pro­
sjekter for på den måten å gi viktige innspill til forvalt­
ningen i dens videre arbeid. Vi ønsker altså ikke at revi­
sjonen bare skal være negativ og påpeke feil, mangler og
problemer, men den skal også kunne påpeke vellykkede
resultater, slik at gode erfaringer fra en måte å arbeide på
blir formidlet til andre organer og andre institusjoner. Vi
skal av og til også kunne sette søkelyset på gode institu­
sjoner og gode prosesser og ikke bli helt ensidig opptatt
av det negative.
Kjell Engebretsen (A): Riksrevisjonens årsmelding
viser en stor og omfattende virksomhet, og som Stortin­
gets største og mest omfattende kontrollorgan legger
Riksrevisjonen avgjørende føringer for hvilke områder,
hvilke måter og hvilke forhold som blir gjenstand for
vurdering og gransking.
Samfunnsutviklingen går fort -- fortere enn de fleste
av oss klarer å registrere -- og noe av det som skjer her, er
endring i eierstruktur, endring i organisasjonsforhold
osv. Her er det nok viktig at kontrollorganene følger
nøye med -- i tillegg til at Stortinget for sin del også bør
følge meget nøye med -- slik at man ikke utvikler nye
modeller som gjør at virksomheter som bør og skal være
underlagt Stortingets kontroll, unndrar seg dette. Det er
noe jeg tror kontrollorganene skal være meget årvåkne i
forhold til framover.
Det vises til forvaltningsrevisjonen og hvordan man
aktivt går inn i den på alle mulige måter. Det er viktig at
mål og resultater -- de målene som Stortinget setter, de
krav man setter, det man forventer seg -- oppfylles. Det er
også viktig å se til at det å ha en måloppnåelse er atskillig
viktigere enn at man står igjen med, jeg hadde nær sagt,
penger når perioden er over, når ting skulle vært gjen­
nomført. Det tror jeg også man skal se litt på.
Jeg er veldig enig med saksordfører Hagen i at når re­
visjonen i en sak man arbeider med, finner særlig gode
erfaringer, gode resultater, så bør de rapporteres og syn­
liggjøres. Og mer enn som så, om jeg forstår saksordfø­
reren riktig, og jeg slutter meg i så fall også til det: Når
det gjelder gode prosjekter, prosjekter som nærmest er
definert som svært vellykket, kan det være av interesse at
et så kompetent organ som Riksrevisjonen går inn og ser
på dem, slik at erfaringene man har fra disse særlig vel­
lykkede prosjektene -- hvorfor de ble så vellykket -- også
tilflyter forvaltningen.
Til slutt: Jeg er svært tilfreds med at en samlet komite
er med på å be Riksrevisjonen vurdere muligheten for å
sannsynliggjøre hvor mye vedlikeholdsetterslepet for
statlig eiendom utgjør, og hvor mye den årlige økningen i
vedlikeholdsetterslepet representerer. Dette er viktig in­
formasjon for Stortinget, det vil kunne gi oss et reelt og
faktisk bilde av den totale situasjonen. Stortinget skal i
løpet av våren behandle ny lov og instruks for Riksrevi­
sjonen. I den forbindelse vil man måtte gå gjennom ram­
mene for virksomheten i detalj og få på plass nye og sik­
kert mer tidsriktige bestemmelser og lover. For Riksrevi­
sjonen selv vil det ha stor betydning, og det vil også være
av betydning for dem som skal kontrolleres av Riksrevi­
sjonen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 818)
S a k n r . 5
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli -- 31. desem­
ber 2002 og for tidsrommet 1. januar -- 20. juni 2003
(Innst. S. nr. 55 (2003­2004))
Berit Brørby (A) (ordfører for saken): Dissenser i
Regjeringen er ikke noe nytt. En samlet oversikt i innstil­
lingen fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen viser at
helt siden 1945 har det vært praksis, heldigvis ikke i
mange saker, men tilstrekkelig til at man kan stille spørs­
mål ved følgende:
Jeg har forstått det slik at i tidligere tider var det å ta
dissens i Regjeringen tenkt som en markering av at man
tok avstand fra hva Kongen mente. Derfor har dissensene
i dag fått svekket sin betydning. Det er også verdt å mer­
ke seg at det fra 1981 til 1997 ikke var en eneste dissens i
Regjeringen. At det kanskje hadde sammenheng med
hvem som var regjeringssjefer da, skal jeg ikke mene så
mye om. Det er likevel grunn til å dvele ved de konstitu­
sjonelle sidene ved at en statsråd, eller for den saks skyld
en statsminister, tar dissens i en sak. Saken sendes like­
vel til Stortinget, og Stortinget kan da risikere å fatte et
vedtak som er i strid med det denne fagstatsråden, eller
statsministeren, har ment. Den samme statsråd, eller
statsminister, er også utøvende makt og skal gjennomfø­
re vedtaket man er sterkt mot, så sterkt mot at man fak­
tisk har tatt dissens. Da er det grunn til å reise spørsmå­
let: Kan en statsråd som har tatt dissens i en sak, være fri­
tatt for ansvar om det senere skulle vise seg å være nød­
vendig å stille vedkommende til ansvar for saken? Jeg
bare reiser dette spørsmålet. I Sverige er dette helt uten­
kelig. Der er det slik at hvis en statsråd, eller for den saks
skyld en statsminister, tar dissens, må vedkommende
faktisk forlate posten. Da er man ferdig med sin gjerning
i regjeringen. Dette er et forhold som noen kanskje bør se
nærmere på. Hvem og hvordan har ikke jeg tatt stilling
til, men det er all grunn til å tenke nærmere over det.
Et annet forhold når det gjelder statsrådsprotokollene,
er forskriftskontrollen. Denne bør i framtiden undergis

2. des. -- Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli--31. desember 2002
og for tidsrommet 1. januar--20. juni 2003
2003 787
en grundigere behandling. Ikke minst er det av interesse
å få undersøkt om de forskrifter som utarbeides ved
f.eks. universiteter og liknende steder -- nå tar jeg bare et
par eksempler -- basert på departementets fullmakter,
faktisk er i samsvar med Stortingets intensjoner.
Videre mener komiteen det er viktig at protokollene
som oversendes fra departementene, følger samme opp­
sett. Komiteen har faktisk gjentatte ganger bedt Statsmi­
nisterens kontor sørge for at det blir en ensartet praksis i
forbindelse med oversendelse av, layout og innhold i
statsrådenes protokoller. Det burde være unødvendig å
gjenta dette hvert år. Nå er det gjort igjen, og kanskje er
det neste gang en forbedring.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg vil først slutte meg til det
Berit Brørby sa på slutten av sitt innlegg, om at det burde
være unødvendig å gi en klar beskjed til Statsministerens
kontor om ønsket om ensartethet mer enn en gang. Jeg
går ut fra at det er siste gang det er nødvendig for oss å
slå det fast. Jeg går ut fra at det også blir formidlet til de
ansvarlige på SMK, slik at de nødvendige instrukser blir
gitt om å få en ensartet måte i forhold til presentasjonen
av forskriftene.
Jeg er også enig med Berit Brørby når det gjelder det­
te med dissenser, og behovet for en gjennomgang. Komi­
teen slår fast at den opprinnelige meningen med dissens­
adgangen var for at statsråder skulle unngå et eventuelt
riksrettansvar den gangen det var måten nasjonalforsam­
lingen kunne bli kvitt en regjering på. Det er endret etter
parlamentarismen, men dissensadgangen er der. Nå er
det i aller høyeste grad, synes jeg, noe uklart under hvil­
ke omstendigheter man kan ta dissenser, og hva virknin­
gen av dissensene er.
Når man ser på den listen som er trykt som vedlegg til
innstillingen, over hvor ofte det har vært dissenser i re­
gjeringene etter annen verdenskrig, viser det seg at under
ettpartiregjeringen til Gerhardsen fra 1945--1951 var det
14 dissenser. I Gerhardsens regjering fra 1955--1963 var
det 13. I Bortens koalisjonsregjering var det 37 dissenser,
og det var i mange bagatellmessige saker. Ellers har det
vært veldig lite. I den senere tid har det ikke vært dissen­
ser siden regjeringen Bratteli i 1973--1976, før koali­
sjonsregjeringene til statsminister Bondevik -- først Sen­
trumsregjeringen, så Samarbeidsregjeringen. Så jeg slut­
ter meg til ønsket fra Berit Brørby om å sette i gang et ar­
beid for å få vurdert disse spørsmålene for fremtiden. Jeg
vil anmode stortingspresidenten om å ta det opp til drøf­
telse i Presidentskapet hvorledes, hvem og hvordan man
kan sette søkelyset på det, for her er det forskjellige pro­
blemstillinger som vil være klart aktuelle.
Nå har vi altså hatt dissenser hvor også statsministe­
ren var en av dem som dissenterte, uten å ta noen konse­
kvenser av det. La meg si det på en annen måte for å ta
en teoretisk sak: Dersom flertallet i Regjeringen sender
en melding til Stortinget i nær fremtid, som åpner for olje­
boring i Barentshavet og utenfor Lofoten, men noen tar
dissens, f.eks. olje­ og energiminister Einar Steensnæs,
vil jeg for min del si at da vil det være uakseptabelt om
Steensnæs fortsatte. Det ville ikke kunne gå. Hvis det er
slik at en oljeminister fraråder oljeboring og oljeleting,
og så etterpå selv skulle ta ansvaret for gjennomføringen
av noe han selv er så imot at han tar dissens, ville det
skape så ugreie ansvarsforhold at det i seg selv ville være
en umulighet. Hvis det skulle skje en ulykke, vil noen
kunne hevde at dette kan jo ikke oljeministeren ta noe
ansvar for, fordi han hadde dissentert i Regjeringen.
Andre vil kunne hevde at kanskje han derved hadde sa­
botert litt av gjennomføringsarbeidet nettopp for å kunne
få gleden av å si: Hva sa jeg?, når han henviser til sin dis­
sens -- altså helt uakseptable ansvarsforhold. Så det må i
hvert fall etter min oppfatning kunne slås fast at der det
er en statsråd som skal gjennomføre et stortingsvedtak, er
det uakseptabelt at den statsråden som har ansvaret for
gjennomføringen av stortingsvedtaket, skal kunne ha ad­
gang til dissens når regjeringen beslutter saken, uten å gå
av. Det er min oppfatning, men her har vi altså ingen kla­
re spilleregler i vårt system. Det er klart at det er selsomt
når et stort mindretall med statsministeren i spissen tar
dissens i Regjeringen på viktige prinsipielle områder,
uten å trekke noen konsekvenser.
På den annen side er det klart at adgangen til dissens
må være der, særlig for koalisjonsregjeringer. Der vet
man at det vil være ulike partier med sterke synspunkter
på enkeltsaker, og det må være adgang til at det i spesiel­
le saker blir en slags flertallsbeslutning i regjeringen.
Men det er et behov for å se på når man skal kunne ta dis­
senser og hva konsekvensene skal være, om det skal
være forskjell på om man selv er ansvarlig for gjennom­
føringen, eller om det er en helt annen statsråd i et helt
annet departementet som ikke har noen tilknytning. Det
tror jeg det kunne vært interessant at ble sett noe mer på,
bl.a. av hensyn til alle medlemmer i regjeringen og po­
tensielle medlemmer, slik at man vet spillereglene for det
man blir med på.
Modulf Aukan (KrF): Formelle dissensar i stats­
rådsprotokollane er sjeldne. Slike dissensar er omtalte i
§ 30 i Grunnlova. Tanken var opphavleg at ved å nedfel­
la sin motstand i protokollen vart ein statsråd fri frå det
rettslege ansvaret for dei avgjerdene som Kongen per­
sonleg tok.
Frå 1884 har dei kongelege avgjerdene vorte gjorde
av eit fleirtal i statsrådet, altså regjeringa. Men poenget
med ein dissens endrar seg ikkje så mykje. Den statsrå­
den eller dei statsrådane som hadde protokollert ein mot­
stand mot ei avgjerd i statsrådet, var fri for rettsleg an­
svar for avgjerda. Etter kvart som riksrettsinstitusjonen
har gått ut av bruk, har det politiske ansvaret for avgjer­
der kome i fokus i staden for det rettslege. I dei fleste re­
gjeringar sidan 1945 har det likevel vore teke ein del dis­
sensar. Kva grunnar statsrådane har hatt for å ta dissens,
kan nok ha variert ein del, men det har nok i dei fleste til­
felle vore snakk om prinsipiell politisk usemje. No er det
nok berre i svært få tilfelle at ein statsråd som er usamd i
politisk avgjerd i regjeringa, tek det så langt som til dis­
sens i statsrådsprotokollen. Etter det eg kan sjå, har det
skjedd i saker av prinsipiell karakter, slik ein dissenteran­
de statsråd ser det. Til dømes har Kristeleg Folkeparti

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003
788
sine statsrådar dei siste tiåra to gonger teke dissens ved
bispeutnemning, ikkje fordi det var noko gale med dei bi­
skopane som vart utnemnde, men fordi Kristeleg Folke­
parti reint prinsipielt meiner at kyrkjelege avstemmingar
skal vera avgjerande.
I den dissensen som er omtalt i innstillinga, om pa­
tentdirektivet, var det for dei dissenterande statsrådane
òg snakk om sterke prinsipielle og etiske innvendingar.
Den gongen gjaldt det prinsipiell motstand mot å opna
for patent på levande materiale.
Dissens er ikkje berre eit utslag av politisk usemje
mellom ulike parti. Som eit døme vil eg nemna at det i
Gerhardsen sine arbeidarpartiregjeringar til saman vart
teke 29 dissensar.
Når det gjeld dissensar som er tekne av statsrådar frå
andre parti i tidlegare regjeringar, kjenner eg ikkje i de­
talj motivasjonen bak. Det har vore fleire dissensar i
EU­saka. Det har vore dissensar ved unemningar av
ymse slag, og det kan ha vore snakk om saker med lo­
kalt preg. I 1946 tok fire statsrådar dissens mot proposi­
sjonen om å oppretta Norsk Jernverk, som vel må seiast
å ha vore ei stor og tung sak. Sidan 1970­talet har dis­
sensar vorte sjeldnare. Eg skal ikkje spekulera for my­
kje i årsakene til dette, men ei forklaring kan vera at
moderne massemedia har gjort at usemje internt i ei re­
gjering har kome til uttrykk på andre måtar enn i det
formelle i protokollen.
Terskelen for å ta dissens i statsråd er i dag høg, og
det skal han vera. Bruken av dissens bør, slik eg ser det,
avgrensast til saker der ein statsråd har store prinsipielle
eller etiske innvendingar, slik vi har sett det praktisert dei
siste åra.
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg har merket meg det
ønsket som komiteen har uttrykt, om bedre og mer ensar­
tet formidling fra Statsministerens kontor, og skal videre­
bringe det. Hva gjelder ønsket om en bredere gjennom­
gang av dissensinstituttet, har vel det, for bare å antyde,
en viss sammenheng med Stortingets arbeid i forrige pe­
riode med en eventuell grunnlovsreform. Sammenlignin­
gen med Sverige halter jo på det punkt at de som kjent
har skrevet sin grunnlov på et atskillig senere tidspunkt,
og det er vel et faktum på dette området som på så mange
områder at instituttet i Grunnloven har fått en noe endret
begrunnelse etter hvert som årene har gått, så også med
dissensinstituttet.
Det er en samlet kontroll­ og konstitusjonskomite som
sier at de har merket seg at dissensene etter som tiden har
gått, har fått en annen og svekket betydning enn opprin­
nelig forutsatt. Komiteen uttaler videre at dissenser i dag
er redusert til et uttrykk for intern uenighet i ulike regje­
ringer. Denne regjeringen mener at bruken av dissens i
statsråd bør forbeholdes prinsipielt meget viktige saker.
Regjeringen er av den oppfatning at beslutningen om
innlemmelse av EUs patentdirektiv i EØS­avtalen er ek­
sempel på en slik sak. Jeg tilhørte altså flertallet i Regje­
ringen i denne sak og var ikke blant de dissenterende.
Men det er fortsatt mitt syn at saken har det meget vikti­
ge prinsipielle tilsnitt.
Regjeringen behandler årlig, etter den statistikk som
er tilgjengelig, mellom 1 300 og 1 600 saker i statsråd.
Det kan vel neppe hevdes å være oppsiktsvekkende at
Regjeringen i én spesiell sak har benyttet adgangen til å
protokollere en uenighet. Saken om innlemmelse av EUs
patentdirektiv i EØS­avtalen er den eneste saken under
denne regjering hvor enkelte av Regjeringens medlem­
mer har valgt å ta dissens i statsråd. Til sammenligning
ble det under regjeringen Borten i et tidsrom på fem og et
halvt år tatt dissens i hele 37 saker. Under de tre regjerin­
gene som ble ledet av Einar Gerhardsen, ble det tatt dis­
sens i til sammen 22 saker. Sett i forhold til hyppigheten
av bruk av dissens under tidligere regjeringer kan ikke
jeg se at denne regjeringens bruk av dissens i saker om
innlemmelse av EUs patentdirektiv i EØS­avtalen skal
ha bidratt til å svekke betydningen av Grunnlovens be­
stemmelse om dissens.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 818)
S a k n r . 6
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2004 vedkommende rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet (Budsjett­innst. S. nr. 4
(2003­2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 45
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter,
Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti
15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet 5 minutter, Venstre 10 minutter og Kystpartiet 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Trond Helleland (H) (komiteens leder): Komiteen
ser det som en avgjørende samfunnsoppgave å sikre
trygghet og sikkerhet for den enkelte innbygger. Et åpent
samfunn, basert på demokratiske verdier, skal etter vår
mening ha evne og mulighet til å reagere overfor dem
som ikke følger samfunnets regler. Hurtig reaksjon på
lovbrudd har både individuell­ og allmennpreventiv virk­
ning.
For å skape og opprettholde et samfunn der innbyg­
gerne føler trygghet, vil jeg understreke viktigheten av
fokusering og innsats på forebyggende arbeid. Forebygg­
ende arbeid og trygghet for den enkelte sikres best gjen­
nom gode familierelasjoner, vennskap og et trygt opp­

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003 789
vekstmiljø. I justisdebatten i fjor var «kommuneøkono­
mi» et ord som gikk igjen. Men jeg vil tillate meg å hev­
de at foreldres omsorgssvikt ikke alene rettes opp
gjennom offentlige budsjetter. Skal en derimot lykkes
med det forebyggende arbeid fra det offentlige, er det av­
gjørende med et godt tverretatlig forvaltningssamarbeid
og samarbeid med frivillige organisasjoner på lokalt
plan. Justisminister Odd Einar Dørum har varslet en of­
fensiv mot barne­ og ungdomskriminalitet. Sammen med
seks andre departementer skal det sikres samarbeid på
tvers av fagmiljøer. Dette er viktig. Vi ser dessverre at
antall unge under 17 år er økende på statistikken over
siktelser. Dette er til stor bekymring, og en enstemmig
komite har understreket nettopp viktigheten av målrettet
innsats mot barn og unge som har begynt med kriminali­
tet. I år vedtok Stortinget en ordning med bekymrings­
samtaler for foreldre hos politiet. Komiteen er også opp­
tatt av at barn og unge som blir tatt for kriminalitet, mø­
ter kontant reaksjon og får en oppfølging som gjør at de
ikke henfaller til ny kriminalitet.
Soningskøen er for lang. Soningskø er uheldig av fle­
re årsaker. For det første betyr det at en forrykker balan­
sen mellom politi, domstol og kriminalomsorg. Dernest
er det uheldig ut fra hensynet til den straffedømte. Videre
er det uheldig for samfunnet, fordi noen straffedømte
bruker tiden mellom dom og soning til å begå nye, straff­
bare forhold. Slik sett er det avgjørende at tiden som går
fra straffbar handling via tiltale tas ut til dom foreligger,
er kort.
For Høyre er det viktig med fokusering på innholdet i
soningen, samtidig som grunnlaget for selve frihetsberø­
velsen ikke må neglisjeres. Det å sone er straff og skal
også oppfattes slik av samfunnet. Soning er ikke oppbe­
varing eller hviledøgn før ny kriminalitet skal begås. So­
ningen skal forbedre den dømte til en ny og kriminali­
tetsfri tilværelse. Her kommer innholdet i soningen inn.
Innholdet i soningen vil alltid kreve en tilpasning til den
dømte. Derfor støtter vi også økt bruk av § 12­soning for
rusmisbrukere og sinnemestringsprogram for voldsut­
øvere.
Politiet i Norge gjør en god jobb. Politiet holder frem­
deles på med omstillinger i forbindelse med politirefor­
men, og nå er det altså fase 2 som skal gjennomføres.
Komiteen avventer evalueringen av politireformen som
skal skje i 2005. Mange er utålmodige etter å se resulta­
ter, også jeg, men vi må la reformen få virke før vi kan
felle en dom med hensyn til om den har medført det som
var intensjonene. Uansett reform eller ei; det lokale poli­
tiarbeid og det lokale initiativ blant politi og lensmenn
må ikke overses. I perioder der det skjer endring ovenfra,
er det godt å se at noen kan tenke klart og selvstendig.
Det må etter komiteens mening aldri bli slik at lokal ny­
tenkning i politi­ og lensmannsetaten ikke tillates. Lokale
initiativer må verdsettes. Videre må lokalt politi i områ­
der som har store sesongvariasjoner med hensyn til inn­
byggertall, være rustet til å hamle opp med dette. Det er
ikke nødvendig å reise lenger enn til mitt eget gamle om­
råde, Hallingdal, der en ser at det i vintersesongen er
enorm tilstrømming, men ikke noe særlig mer politiinn­
sats. Dette er det viktig å se på, og det er viktig å kunne
møte den utfordringen. Den lokale lensmannen er spyd­
spissen i arbeidet med å sikre den enkelte trygghet, fore­
bygge blant barn og unge samt ordne opp hvis ulykker
eller kriminalitet har foregått.
En annen viktig aktør i justissektoren er domstolene.
Domstoladministrasjonen har nå virket siden
1. november 2002. Den ble opprettet av Stortinget for å
være den sentrale administrasjonen av domstolene i Nor­
ge. Domstoladministrasjonen har fått en ny og mer fristilt
rolle, og jeg vil understreke at det er en svært god dialog
mellom Stortinget og Domstoladministrasjonen. Dom­
stoladministrasjonen har svart på de utfordringene komi­
teen har gitt, gjennom gode og fyldige rapporter.
Budsjettforslaget fra Regjeringen på Justisdeparte­
mentets område har en nominell vekst på 6,9 pst. i for­
hold til saldert budsjett i 2003. Justisbudsjettet er nå på
litt i overkant av 13 milliarder kr.
Regjeringen har satset i budsjettet for 2004, spesielt
innenfor kriminalomsorgen. En samlet komite støtter Re­
gjeringens prioritering av kriminalomsorgen i budsjettet
for 2004.
Regjeringen legger vekt på å ha en balansert ressurs­
fordeling og hurtig flyt i hele straffesakskjeden, noe en
samlet komite også slutter seg til.
Bevilgningen til kriminalomsorgen foreslås økt for å
dekke helårsvirkningen av tidligere planlagte og iverk­
satte tiltak på til sammen 129 fengselsplasser og nye ka­
pasitetsutvidende tiltak i 2004 på 116 plasser. Disse 116
nye plassene er tenkt fordelt på 25 nye plasser i Tromsø
fengsel, 23 nye plasser i Oslo fengsel, 8 nye plasser i
Kongsvinger fengsel og 60 nye plasser fordelt på modul­
fengsler i Bergen, Skien, Kongsvinger og Trondheim.
Videre foreslår Regjeringen moderat bruk av framskutt
løslatelse. Til sammen gir dette et solid bidrag til å få ned
soningskøen. Mange vil hevde at dette ikke er nok, og
det er det ikke, men det er et skritt på riktig vei. Justismi­
nisteren skal ha ros for å tørre å tenke kreativt og kon­
struktivt i forhold til modulfengsler. Modulfengsler må
etter min mening ikke bli en varig løsning, men når vi ser
hvor gode modulene er bygningsmessig, at dette går fort
å bygge og gir synergier i forhold til eksisterende feng­
selsbygg, er det en løsning de ansatte og innsatte absolutt
kan leve med.
Det generelle driftsbudsjettet til domstolene viderefø­
res omtrent på samme nivå som i 2003, og bevilgnings­
forslaget til politiet skal gjøre det mulig å opprettholde
det samlede aktivitetsnivået i etaten på tilnærmet samme
nivå som i 2003. Bevilgningene til politiet på asyl­ og ut­
lendingsfeltet er foreslått økt, samtidig som Regjeringen
har iverksatt tiltak som forutsettes å gi bedre og mer
kostnadseffektiv ressursbruk i framtiden. Det er også lagt
inn ekstra midler for å dekke merutgifter i 2004 til å
gjennomføre vedtatte moderniseringsreformer i justis­
sektoren.
Etter at finanskomiteen var ferdig med sitt arbeid, var
det klart at forhandlingspartnerne var Arbeiderpartiet og
regjeringspartiene. Avtalen vi nå har inngått, innebærer
at Arbeiderpartiet gir subsidiær tilslutning til Regjerin­

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003
790
gens forslag til statsbudsjett for 2004, med noen endrin­
ger også på justisbudsjettet. Først ble det gjort en endring
i finanskomiteen som innebar 10 mill. kr ekstra til dom­
stolene, samtidig som det ble foreslått netto kutt på
25 mill. kr på justissektoren.
Forliket i justiskomiteen innebærer at regjeringsparti­
ene og Arbeiderpartiet har omfordelt 11 mill. kr innenfor
rammen. Disse 11 millionene fordeles til kriminalomsor­
gen, hovedsakelig til drift, herunder 1 mill. kr til Alterna­
tiv til Vold, og videre innebærer enigheten at Fretex
Elevator får styrket sin bevilgning med 600 000 kr, samt
at Barm­senteret på Hamar får 400 000 kr til sitt gode ar­
beid med ettervern. Av et budsjett på 13 milliarder kr er
ikke 11 mill. kr så mye. Men her ligger viktige symboler
og signaler.
Ved denne avtalen har regjeringspartiene og Ar­
beiderpartiet klart sagt fra om at kriminalomsorgen får et
løft utover det løftet som Regjeringen har gitt kriminal­
omsorgen i neste års budsjett. Det blir synlig bl.a. ved at
3 av millionene til kriminalomsorgen går til fengselet i
Tromsø, noe som innebærer at modulbygget som skulle
vært fjernet i mai 2004, blir videreført. Dette innebærer
15 ekstra fengselsplasser, noe som vil bety mye for den
vanskelige varetektssituasjonen i Nord­Norge. Forliks­
partnerne peker også på behovet for flere permanente so­
ningsplasser, noe som hele komiteen slutter seg til.
Når det gjelder modulfengsler, har forlikspartnerne
sagt at vi ønsker å omgjøre fra 15 til 30 av de 60 plassene
til permanente plasser ved Bergen Fengsel. Gjennom for­
handlingene gjorde vi altså grep som gjør at vi legger til
rette for flere permanente plasser enn det opprinnelige
forslaget fra Regjeringen. Dette er jeg glad for. Samtidig
understreker en samlet komite behovet for ytterligere
permanente kapasitetsutvidelser i kriminalomsorgen.
Stortinget har tidligere fattet vedtak om å bygge nytt
fengsel i Halden. Komiteen vil sterkt understreke at byg­
ging av dette fengselet har førsteprioritet, og vil derfor at
dette tiltaket blir prioritert i budsjettet for 2005. Komi­
teen har også merket seg at Regjeringen vil gå videre
med vurderingen av Hvalsmoen leir som et mulig feng­
sel. Det er stor mangel på soningsplasser på Østlandet,
og det er noe som vi må jobbe aktivt videre med.
Når det gjelder politiet, er det en hovedutfordring som
jeg har tatt fatt i, og det er fase 2 i politireformen. Det må
nå skapes ro rundt lensmannssituasjonen. Sammen med
Arbeiderpartiet er regjeringspartiene opptatt av å fokuse­
re på å ha et politi nær der folk bor. I felles merknader
har Arbeiderpartiet og regjeringspartiene gått inn for at
betegnelsen «lensmann» opprettholdes, også på de tje­
nestesteder som ikke lenger blir en egen driftsenhet. Det­
te innebærer at lensmannsfunksjonen, slik publikum og
kommunene kjenner den, bevares. Det er positivt at en
samlet komite har sluttet seg til disse merknadene.
Justissektoren står overfor store utfordringer. Balan­
sen i straffesakskjeden er fortsatt en utfordring. Regjerin­
gen har i neste års budsjett satset spesielt på kriminalom­
sorgen. Når vi så vet at politiet har hatt en betydelig styr­
king de seneste år, må det sies at hensynet til balansen
ivaretas. Men det er fortsatt mange utfordringer og uløste
oppgaver. Vi står foran en viktig prosess med innkjøp av
nye redningshelikoptre og utrulling av et nytt nødnett i
Norge. Det viktigste er imidlertid at folk flest føler trygg­
het i hverdagen, og at de har tillit til politi, domstolene og
kriminalomsorg.
Komiteen viser til de hovedmål og delmål for justis­
sektoren som blir trukket opp i St.prp. nr. 1, og slutter
seg til disse.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anne Helen Rui (A): Arbeiderpartiet er opptatt av en
helhetlig politikk, også på justissektoren. For å få dette til
er punkt nr. 1 alltid å forebygge. Derfor er jeg veldig glad
for flertallsmerknaden på side 9 i innstillinga, som ikke
innbefatter Fremskrittspartiet. Der står det:
«Flertallet vil påpeke at det er et sentralt virkemid­
del i kriminalitetsbekjempelsen å opprettholde en rest­
riktiv alkoholpolitikk. Forebyggende arbeid er svært
viktig, og forskning viser at generelle tiltak rettet mot
hele befolkningen kan ha stor effekt. Flertallet er kjent
med at det er godt dokumentert at de mest effektive
virkemidlene i alkoholpolitikken er de som reduserer
tilgjengeligheten og øker prisen, dvs. generelle tiltak
som settes inn tidlig på samfunnsnivå. Flertallet viser
også til at politiet er høringsinstans i lokale skjenke­
spørsmål, og mener at politiet i større grad bør benytte
seg av muligheten til å uttale seg om eventuelle lokale
kriminalitetsfølger ved skjenking.»
Jeg har følgende spørsmål til representanten Helle­
land: Kan han dele noen tanker med oss om hvordan han
har tenkt å gjennomføre dette i de kommunene som har
Høyre­ordførere og Høyre­styre?
Trond Helleland (H): Når det gjelder den merkna­
den som Anne Helen Rui viser til, er det den samme
merknaden som stod i fjorårets innstilling, og som byg­
ger på en omforent løsning i forhold til Regjeringens
handlingsplan mot rus.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan den enkelte
Høyre­kommune skal følge opp dette, tror jeg at den en­
kelte Høyre­styrte kommune følger opp dette minst like
godt som kommuner styrt av andre partier. Jeg tror det er
viktig at vi har et bredt spekter innenfor det forebyggen­
de arbeidet, at det satses på ungdomstiltak, men at det na­
turligvis også føres en politikk som gjør at det skal være
lett å få skjenkeløyve, men lett å miste den. Det er en ut­
fordring og en politikk som våre ordførere styrer etter, og
som jeg tror går veldig bra.
Jeg kan bare nevne at jeg selv har sittet i bystyret i
Drammen. Vi hadde en veldig liberal alkoholpolitikk i
forhold til det å få skjenkebevilling, men den var veldig
tøff når det gjaldt å miste bevillingen. Slik bør det fort­
satt være.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Det har vært et interes­
sant budsjettforlik denne gangen. Det må utfordre noen
hver, antakeligvis. Det har i hvert fall stilt meg overfor
noen spørsmål som jeg har tenkt å få representanten Helle­

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003 791
land til å bistå meg med å oppklare. En regjering ledet av
et tungt Høyre har tatt til orde for straffeskjerpelser for
gjengangerkriminalitet og for annen type kriminalitet.
Man gir altså et signal om at kriminalitet skal straffes
hardt, resolutt og tøft. Da blir det et paradoks for meg når
Høyre her bidrar til en ordning hvor man øker mulighe­
ten for tidligere prøveløslatelse, at man legger inn en eks­
tra strafferabatt.
Da blir spørsmålet mitt til representanten Helleland:
Hvem tror han er mest fornøyd med denne ordningen? Er
det Høyres velgere eller de kriminelle her i landet?
Trond Helleland (H): Det er godt at representanten
Ellingsen har fått med seg hovedpoengene i Høyres kri­
minalpolitikk, nemlig resolutt reaksjon og rask oppføl­
ging. Det er også bakgrunnen for at Regjeringen har sett
seg nødt til å foreslå dette tiltaket.
Vi har en soningskø som er altfor lang. Jeg skal ikke i
denne korte replikken gå inn på hva som er årsaken til at
det er manglende kapasitet innenfor kriminalomsorgen,
men jeg tror ikke det alene kan tilskrives denne regjering.
Denne regjering gjør det den kan for å få soningskøene
ned, og ett av tiltakene som er foreslått, er framskutt prøve­
løslatelse. Jeg synes ikke det er noe godt tiltak, det må
jeg si. Det er et midlertidig tiltak i påvente av at vi får so­
ningskøene ned, at vi får flere permanente fengselsplas­
ser, og at vi i det hele tatt får bedre flyt i straffesakskje­
den. Det beste er rask reaksjon, og for å få til det trenger
vi altså å benytte oss av denne ordningen. Men jeg synes
ikke det er noe å gå videre med på permanent basis.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg har et spørsmål
som gjelder sykefraværet i kriminalomsorgen.
Fem av seks regioner i kriminalomsorgen har høyere
sykefravær enn landsgjennomsnittet i offentlig sektor.
Driftsbudsjettene neste år blir i realiteten redusert, til
tross for hva Regjeringa påstår. Kapasitetsutnyttelsen
nærmer seg mange steder 95--100 pst. På toppen av dette
skal det dubleres ytterligere, og det bygges modulfengs­
ler som ikke kompenseres ved økte driftsmidler, i hvert
fall ikke i tilstrekkelig grad. På toppen av dette er det
også et tøffere klientell. Da mener jeg det er uforståelig
at denne regjeringa velger å la være å plusse på skole­
budsjettene, som ville gjort at de innsatte hadde hatt noe
å ta seg til mens de sitter der. Jeg lurer på om Høyre
egentlig ikke er bekymret for at sykefraværet går opp, og
om man ikke er interessert i å ta konsekvensen av dette
og prøve å få økt driftsbudsjettene, slik at det er mulig
for de ansatte å gjøre jobben sin.
Trond Helleland (H): Her var mye sauset sammen i
en stor gryte.
For det første er det feil at det ikke følger med drifts­
midler til modulfengslene. Naturligvis gjør det det. Det
ligger klart inne i Regjeringens forslag. I tillegg har re­
gjeringspartiene og Arbeiderpartiet benyttet de millione­
ne vi har klart å skrape sammen i forliket, til å styrke
driften i kriminalomsorgen. Det viser at vi ønsker å styr­
ke nettopp det Inga Marte Thorkildsen etterspør.
Når det gjelder spørsmålet om Regjeringen ikke er be­
kymret over sykefraværet -- jo, det er Regjeringen. Na­
turligvis er Regjeringen det. På alle sektorer i samfunnet
er vi bekymret over utviklingen i sykefraværet. Det er en
helt annen og mye større debatt som vi ikke skal gå inn
på her, men jeg tror at det som nå gjøres innenfor krimi­
nalomsorgen, må oppfattes som positivt. Det er også vik­
tig at de ansatte i kriminalomsorgen nå ser at er det noe
Regjeringen satser på i dette budsjettet, er det å styrke
både driften og kapasiteten i kriminalomsorgen. Det at
fengslene er fulle, er et problem, men det er bedre enn at
farlige kriminelle går løs ute.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Knut Storberget (A): Vi taper kampen mot krimina­
litet om vi gjør det utelukkende til en øvelse om mer po­
liti og strengere straffer. Den ubalansen vi i dag har i
strafferettskjeden, er et godt eksempel på dette. Krimi­
nalpolitikken er først og fremst det området i politikken
hvor vi må evne å ha to tanker i hodet på en gang.
Justisministeren hadde åpenbart et poeng da han i søn­
dagens Aftenposten vedrørende den offensiven som skal
settes i verk mot barne­ og ungdomskriminaliteten, uttal­
te følgende:
«Justismyndighetene klarer ikke å snu denne utvik­
lingen alene. Våre tiltak er utilstrekkelige i arbeidet
mot barne­ og ungdomskriminaliteten.»
Det er et prisverdig initiativ og utspill justisministeren
kommer med.
Årsaken til at vi i Norge har et relativt lavt kriminali­
tetsnivå, er etter Arbeiderpartiets mening at man har ev­
net å forebygge og skape sosiale sikkerhetsnett, og har en
klar, men konstruktiv reaksjon når ting først går galt.
Jeg vil få lov til å gi debatten i dag tre tidsbilder, tre
utfordringer, til oss alle:
I dag, mens vi debatterer her, skapes et enormt kjøpe­
press ute. Vi får høre at vi skal handle mer. Man snakker
om lånerenter på opp mot 35 pst. Årets jul skal bli rekord
i materiell fråtsing, sier eksperter og ledere. Noen får
ikke ta del i dette. Forskjellene øker. Samtidig vet vi at
vinningsforbrytelsene utgjør en hovedandel av kriminali­
teten, og under 20 pst. av vinningsforbrytelsene oppda­
ges. Samtidig meldes det: 6 000 kranglevorne naboer vil
komme til å trekke feidene sine inn for retten i år, anslår
Finansnæringens Hovedorganisasjon. Organisasjonen
har regnet ut at nesten 12 500 personer vil få dekket ut­
gifter i forbindelse med rettshjelpsordningen som inngår
i husforsikringen i år, mot 11 500 for to år siden. Rundt
halvparten gjelder altså nabokrangler.
Utfordring nr. 1: Skaper vi et samfunn hvor massiv et­
terspørsel etter materielle goder også bidrar til økt vin­
ningskriminalitet?
For det andre: I dag, mens vi debatterer her, skapes et
høylytt hylekor over hvor dyr spriten er i Norge. Næ­
ringsinteressene råder fritt grunnen i kravet om lavere
avgifter og økt tilgjengelighet. Over 70 pst. av den nors­
ke volden vet vi skjer i alkoholrus. Blir rusmidlene billi­
gere, får vi mer vold. Er vi parate til å betale den prisen?

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003
792
Ungdom som begår kriminelle handlinger, er utrolig mye
mer rusbelastet nå enn for bare ti år siden. Undersøkel­
ser, bl.a. «Ung i Norge», foretatt av NOVA, viser at blant
de ungdommer som har begått kriminelle handlinger, har
31 pst. brukt hasj regelmessig. Mer enn 50 pst. har en
hyppig alkoholbruk, en langt mer hyppig alkoholbruk
enn det vi har sett tidligere. Det er grunn til å tro at den
skjulte hjemmevolden i stor grad er dyppet i alkoholbruk.
En nærmest samlet justiskomite har derfor gledeligvis
slått fast at alkoholpolitikkens betydning er stor for kri­
minalitetsutviklingen. Tør vi markere at det er menings­
løst å slippe kraftig opp på det forebyggende arbeidet,
samtidig som fengslene i Norge fylles og gir Norge en
rekordstor fangebefolkning?
For det tredje: Jeg har fått brev fra en innsatt i et norsk
fengsel. Han skriver bl.a.:
«underbemanning fører til misnøye og irritasjon
blant de innsatte, og det igjen skaper uro på avdelingen
som oppfattes som en ekstrabelastning for de ansatte
og de innsatte.»
Han påpeker videre at underbemanning rammer mu­
ligheten for rusbehandling og fritidstilbud, svekker kon­
taktbetjentordningen og medfører mer isolasjon.
Tør vi nå si at det viktigste vi gjør for å få redusert kri­
minaliteten, ikke er hvor lenge vedkommende skal sitte
inne, men hva som faktisk skjer der inne? Jeg utfordrer
hermed alle deltakere i denne debatten: Hva gjør vi med
disse tre utfordringene?
Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett lagt inn
en betydelig innsats for å redusere kriminaliteten. Utvik­
lingen av kriminell atferd er kompleks og skyldes et sam­
virke av mange faktorer på individuelt og samfunnsmes­
sig plan. Arbeiderpartiets satsing på skole, helse og ar­
beid i sitt alternative budsjett er derfor i sin helhet krimi­
nalitetsforebyggende. Et samfunn med små forskjeller
mellom folk har mindre kriminalitet, og gode sosiale for­
hold er viktig for å forhindre en kriminell løpebane. Kutt
i skolefritidsordningen, kutt i kulturbudsjettet og nedpri­
oritering av den offentlige skolen bygger ned de sentrale,
kriminalitetsforebyggende tiltak. Kutt i inntektene til
syke og uføretrygdede, kraftig økning i egenandeler,
svak kommuneøkonomi og omsorgssektor forverrer situa­
sjonen for dem som har minst. Regjeringas forslag til
statsbudsjett på flere av disse områdene ville ført til stør­
re forskjeller blant folk og svekkelse av det sosiale nett­
verket i samfunnet. Dette kan igjen gi grobunn for krimi­
nalitet.
Arbeiderpartiet har ved sitt budsjettforlik med Re­
gjeringa fått endret budsjettframlegget i sosialdemokra­
tisk retning. Budsjettforliket gir 1,5 milliarder kr mer
for å få folk i arbeid. Man overfører over
2 milliarder kr ekstra i friske penger til kommunene,
som medvirker til bedre velferd og tryggere sosiale for­
hold for kommunene. En rekke av de tilbudene som sik­
res ved de ekstra millionene til kommunene ved forli­
ket, er viktig forebygging av kriminalitet. Det er derfor
til å undres over at Fremskrittspartiet er det partiet som
i sitt alternative budsjett velger å kutte nettopp på til­
skuddene til kommunene.
Innenfor justissektoren er det viktig å sikre balanse i
straffesakskjeden, samtidig som kriminell atferd får ras­
ke og riktige reaksjoner. Der er jeg helt enig med komite­
ens leder. Soningskøene har i løpet av det siste året vokst
betydelig og har skapt et stort pressproblem i kriminali­
tetsbekjempelsen. Politiet og domstolene har fått økt be­
vilgningene for å ta unna saker. Kriminalomsorgen har
ikke fått et tilstrekkelig løft. Den sultefôring som i reali­
teten skjer når det gjelder kriminalomsorgen, resulterer i
soningskøer, mangel på varetektsplasser og manglende
tilbud om rehabilitering av de innsatte.
For å bøte på dette har Arbeiderpartiet i sitt alternative
budsjett lagt inn 80 mill. kr ekstra til kriminalomsorgen
for å skaffe flere soningsplasser og slik raskere fjerne so­
ningskøen. Arbeiderpartiet ønsker dessuten å bruke over
20 mill. kr ekstra til drift, slik at de uverdige forholdene
innen kriminalomsorgen kan forbedres. På grunn av situa­
sjonen i kriminalomsorgen ser vi nettopp at politiet blir
påført store ekstrautgifter på grunn av frakt av varetekts­
fanger. Det har vært medieoppslag den siste tida som vi­
ser at politiet har vært belastet med sjusifrede beløp for å
transportere varetektsfengslede rundt i landet. Dette er et
eksempel på hvordan ubalanse i strafferettskjeden faktisk
rammer alle ledd.
Soningskøen er dramatisk fordi den reduserer straff­
ens rehabiliterende effekt. Det virker også svekkende på
tilliten til rettsapparatet at straffedømte går ute og venter
på å sone. Videre kan ventetida direkte medføre krimi­
nelle handlinger.
Arbeiderpartiet mener vi i 2004 burde starte byggin­
gen av Halden fengsel og påbygg i Bergen Fengsel samt
familieleiligheter på Bredtveit. Det er også satt av midler
i vårt alternative budsjett til prosjektering av fengsel i
Indre Salten. Det er her vi mangler «trøkket».
Dagens situasjon i kriminalomsorgen er slik at pres­
set, med stor dekningsgrad i soningsanstaltene og lite
midler til drift, er så stort at intensjonene i straffegjen­
nomføringsloven er vanskelige å innfri. Her trengs det
bedre økonomi og ikke minst nye tanker. Arbeiderpartiet
imøteser derfor alternative soningsreaksjoner og ikke
minst en bedre reaksjon og behandlingssituasjon for de
mange med rusproblemer i norske fengsler. Jeg stusser
over at regjeringspartiene er særlig redde for å omgjøre
straffedommer til samfunnsstraff, bl.a. for å kunne lette
på soningskøen, men også for å gi et bedre konstruktivt
tilbud, all den tid man er villig til å gjøre om ubetinget
fengselsstraff til faktisk ingenting, altså ren løslatelse før
tida.
Arbeiderpartiet er også bekymret for situasjonen ved
domstolene. Antall straffesaker som venter på behand­
ling og dom i tingretten, er nå over 4 000. I år er antall si­
vile saker som venter på dom, over 7 000. Vekst! I tillegg
behandles stadig færre saker innenfor målene for saksav­
vikling. 40 pst. av de sivile sakene ble behandlet innenfor
kravet om seks måneders behandlingstid i 2002 mot
46 pst. i 2000. Når det gjaldt meddomsrettssakene, var
det 36 pst. av dem som ble behandlet innenfor kravet om
tre måneders saksbehandlingstid i 2002, mot 55 pst. i
1999.

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003 793
Domstoladministrasjonen har sjøl angitt at de trenger
ca. 80 mill. kr i de kommende årene, for å avvikle restan­
sene og komme à jour. Arbeiderpartiet har derfor i sitt al­
ternative budsjett satt av 20 mill. kr ekstra til drift av
domstolene i 2004. Jeg er glad for at det budsjettforliket
som nå er inngått, i det minste har gitt noe vekst i forhold
til domstolene.
Arbeiderpartiet har merket seg at nedgangen i oppkla­
ringsprosent er størst når det gjelder økonomisk krimina­
litet. Det dreier seg om mange milliarder kroner. Det er
jo en unndragelse fra fellesskapet. Antall anmeldelser på
området er et dårlig mål for omfanget av denne form for
kriminalitet, det vet vi, da mørketallene er svært store.
Av anmeldte lovbrudd utgjør skatte­ og momsrelaterte
lovbrudd en tredjedel av den økonomiske kriminaliteten.
Det er med andre ord en form for kriminalitet som ram­
mer oss alle. Jeg må medgi at jeg skulle ønsket en like
sterk fokusering på økonomisk kriminalitet som problem
som på annen kriminalitet, fra dem som agerer å være
kriminalitetsbekjempere nr. 1 ute i den offentlige debat­
ten. Arbeiderpartiet ser det som viktig å styrke arbeidet
mot økonomisk kriminalitet og vil også understreke den
positive virkningen dette har, ved at det faktisk gir mer
penger til fellesskapet. Det er bakgrunnen for at Ar­
beiderpartiet i sitt alternative budsjett ønsker å styrke
Økokrims arbeid med 6 mill. kr.
I forhandlingene innenfor vedtatt ramme har Ar­
beiderpartiet og regjeringspartiene, som komiteens leder
var inne på, blitt enige om bl.a. 11 mill. kr ekstra til kri­
minalomsorgen. 1 mill. kr er satt av til Alternativ til
Vold, utover det tilskuddet de allerede får. Det er vårt
håp at Alternativ til Vold kan opprettholde sin virksom­
het på samme måte som i dag og også skape en base for
utvidelse, slik det står i merknaden. 6 mill. kr er generelt
tilskudd til drift innen Kriminalomsorgen, der vold­ og
sinnemestringsprogram prioriteres. Og endelig, som også
saksordføreren var inne på, bevilges 3 mill. kr for å opp­
rettholde driften av eksisterende fengselsmodul ved
Tromsø fengsel og slik sikre ekstra fengselsplasser.
Tilskuddene til Fretex Elevator og Barm­Senteret på
Hamar er også, som det ble sagt i forrige talers innlegg,
viktige i kroner og ører for dem det gjelder. Det har også
viktige signaleffekter for hvordan vi mener kriminalpoli­
tikken skal anlegges. Det er viktig med frivillig initiativ,
og det er viktig med frivillige organisasjoner på dette fel­
tet. Det er også viktig med en annen type tenking enn den
ofte ensporede tenking vi har i forhold til straffbare
handlinger i denne debatten.
Vi har også fått endret budsjettproposisjonens satsing
i kriminalomsorgens midlertidighet i retning av faste løs­
ninger, ved at to av de foreslåtte modulene skal søkes
bygd som faste fengselsplasser i Bergen.
Etter Arbeiderpartiets mening er den presisering og
den merknad som nå er skrevet om politiets tilgjengelig­
het, særlig i distriktene, også viktig. Lensmennenes rolle
og betydning er understreket. Det fastslås at betegnelsen
«lensmann» opprettholdes, og at lensmannens funksjoner
videreføres. For Arbeiderpartiet er det viktig å få signali­
sert utad at de straffeprosessuelle funksjoner lensmannen
har, og den myndighet og den autoritet han har i lokal­
samfunnet, skal fortsette. I lokalsamfunnet trenger man
etter vår mening mer autoritet, ikke mindre autoritet.
Lensmennene vil i så måte kunne være en viktig motor
lokalt i det kriminalitetsforebyggende arbeidet og ikke
minst sikre at tjenestestedet er aktivt, og også at det i
framtida faktisk vil kunne bli styrket.
Dette er også bakgrunnen for at man nå igjen framhe­
ver at den omstrukturering og den debatt som nå skjer
rundt politiet, ikke skal innebære at tjenestesteder legges
ned. Dette er viktig for å sikre et politi nær oss, og det vil
også være viktig for å forebygge kriminalitet. Stabile po­
litiressurser som kjenner sitt lokalmiljø, er viktig, og de
er viktige drivkrefter for å styrke kampen mot kriminali­
tet lokalt. Jeg syns det er grunn til å rose regjeringspartie­
ne for viljen til å bidra til enighet innenfor komiteens
rammer, både med henblikk på verbale merknader og be­
vilgninger.
Arbeiderpartiet er glad for at vi i forliket har fått gjen­
nomslag for å flytte budsjettet i sosialdemokratisk ret­
ning, og slik sikrer en bedre forebygging av kriminalitet.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over plassen.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Linda Cathrine Hofstad (H): Representanten Stor­
berget har kastet en del baller opp i luften siden vi stod
her i fjor. Jeg er veldig spent på hvilke av de ballene det
er som lander, og ikke minst på hvordan de lander. Ar­
beiderpartiet har jo dessverre blitt et utspillsparti i justis­
debatten, og det er vanskelig å få greie på hva de mener.
Et eksempel er spørsmålet om åpen soning, der repre­
sentanten Storberget har vært veldig positiv til at flest
mulig må inn i åpen soning. Så sier han i en debatt i ra­
dioen at han er svært bekymret for at så mange nå får
mulighet til åpen soning, og at folk flest er bekymret for
at så mange gis denne muligheten. Storberget sa at han
skulle ta tak i dette så fort som mulig, og da lurer jeg på
hvorfor Arbeiderpartiet overhodet ikke har nevnt det i
sine merknader. Er det uenighet om hva man mener om
åpen soning, og i tilfelle -- hvordan kommer Arbeiderpar­
tiet til å følge opp dette?
Knut Storberget (A): Jeg må medgi at når det gjel­
der spørsmålet om åpen soning, er jeg ikke sikker på om
budsjettmerknadene er det rette stedet å henføre vår be­
kymring til. Men jeg deler faktisk den samme bekymring
som ble uttrykt fra komiteens leder, Trond Helleland, til
pressen i samme runde og i den samme aktuelle sak. Jeg
deler den samme bekymring som vel også ble uttrykt fra
politisk ledelse i Justisdepartementet i den aktuelle sak,
og jeg deler den samme bekymring som jeg oppfatter
store deler av de som uttalte seg i den saken, og for så
vidt også representanter for øvrige organisasjoner, gav
uttrykk for. Hvis det er slik at folk som har fått draps­
dommer opp mot 21 år, blir løslatt og går på åpen soning

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
Trykt 22/12 2003
2003
794
før man har sonet dommen halvveis, syns jeg i stor grad
det er grunn til bekymring. Jeg oppfatter dette å være i
strid med de reglene vi har, både forskrifter og straffe­
gjennomføringslov. Jeg trodde det var åpenbart også for
Høyre, at man faktisk praktiserte den type lovgiving i
samsvar med lov og forskrift.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Som medlem av justis­
komiteen opplever man tidvis at samtlige medlemmer
der har en forholdsvis høy medieprofil, i og med at justis­
politikk ofte er veldig dagsaktuell og situasjonsstyrt. Da
er vel de fleste av oss i en slik situasjon at vi sier ja takk
når ballen blir spilt ut. Det betyr at vi ofte diskuterer
dagsaktuelle saker høylydt. Således slutter jeg meg til det
forrige replikant, representanten Hofstad, tok opp i for­
hold til representanten Storberget.
Men jeg er nødt til å spørre representanten Storberget:
Rema­Reitan innførte i sin tid et begrep som ble kalt
«kuttisme», som gikk på nedskjæring og å gjøre ting ri­
meligere. Nå har Arbeiderpartiet vært med og bidratt i to
budsjettforlik. I revidert fikk vi et kutt når det gjelder po­
liti­ og lensmannsetaten, og vi har nå et forslag som fører
til et nytt kutt. Da blir spørsmålet ganske enkelt: Er re­
presentanten Storberget fornøyd med å framstå som en
kuttismegeneral som rammer justissektoren?
Knut Storberget (A): Jeg må si at jeg tror at både
Rema og Rimi ville fått utrolig dårlig salg hvis de skulle
lagt seg på så beskjedne kutt som det som er gjort i det
foreliggende justisbudsjett. Hvis man tenker på budsjett­
kutt i forhold til Oslo politidistrikt, et budsjett som vel er
på mange hundre mill. kr, så kuttes det med 4 mill. kr til
administrasjon. Jeg tror det vil bli dårlig butikk for Rema
og Rimi hvis man la seg på så beskjedne kutt.
Kuttene er jo mye mindre enn de som Fremskrittspar­
tiet foretar, bl.a. når det gjelder bobehandling, helt uten
grunn, helt uten beregning og helt uten å ta hensyn til at
den samme posten har en inntektsside. Det er det som er
de alvorlige kuttene, og det er de kuttene som på sikt vil­
le skapt rene konkurstilstander hvis de øvrige politiske
partier skulle legge seg på samme linje.
Inga Marte Thorkildsen (SV): SV deler i høyeste
grad representanten Storbergets beskrivelse av kriminal­
omsorgen som et område som er i krise. Da syns jeg det
er rart at den samme representanten har valgt å akseptere
et budsjett for fortsatt krise. Representanten Storberget
påpeker at man har flyttet budsjettet i sosialdemokratisk
retning. Da må jeg si det var et meget beskjedent skritt i
sosialdemokratisk retning Arbeiderpartiet har klart å få
til i disse forhandlingene.
Storberget viste videre til et brev som var sendt fra en
innsatt, som påpekte at det nå er veldig trange kår i kri­
minalomsorgen. Da mener jeg også det er veldig rart at
Arbeiderpartiet har akseptert modulfengsler og dublering
uten å mukke verken i år eller i fjor, og at de har aksep­
tert det som i realiteten kommer til å bli kutt i driftsbud­
sjettene neste år.
Hvordan mener representanten Storberget at man skal
kunne klare å jobbe med de innsatte på en forsvarlig
måte framover?
Knut Storberget (A): Jeg har en utfordring til repre­
sentanten Thorkildsen: Løft blikket! Det budsjettforliket
som Arbeiderpartiet har inngått med regjeringspartiene,
flytter totalt sett faktisk på 5 milliarder kr i det minste.
Det er skritt i en sosialdemokratisk retning. Jeg skal ikke
gå mer inn på det. Jeg prøvde i mitt innlegg også å si at
det at man får flere folk i arbeid, og det at kommunene
blir bedre i stand til å drive alt fra fritidsklubber til sosia­
le nettverkstiltak, har betydning i forhold til kriminali­
tetsforebygging. Det måtte være det representanten Øy­
stein Djupedal tenkte på da han under disse forhandlin­
gene klart signaliserte at SV var parat til å inngå forlik
med Regjeringa. Det måtte være nettopp denne type flyt­
ting av midler.
Men jeg skal ikke det minste legge skjul på at vi er
svært bekymret i forhold til kriminalomsorgen, og skulle
ønske at vi hadde fått lagt mer penger inn i den sektoren.
Såpass politisk ærlig syns jeg vi skal være, og jeg syns
det må være en av hovedutfordringene for alle i årene
som kommer, at vi klarer å løfte denne sektoren. Der de­
ler vi samme bekymring.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Arild Ellingsen (FrP): En budsjettdebatt er be­
standig interessant sett ut fra det at den ikke minst synlig­
gjør prioriteringene til de forskjellige politiske partiene
og konstellasjonene. Den tegner et bilde av et politisk
landskap som skal vedvare iallfall et halvt års tid fram til
revidert, hvor det eventuelt blir foretatt justeringer, men i
all hovedsak for det året som kommer. Det betyr at samt­
lige politiske partier må gå i seg selv og se på hva man er
tjent med som en helhet innenfor justissektoren, som vi
debatterer i dag.
Så snakkes det om en helhetlig justispolitikk og en
helhetlig politikk. Det er vel slik at enhver av oss, uav­
hengig av politisk parti, mener at den justispolitikken vi
står for, faktisk er vårt bidrag til den helhetlige politik­
ken. Hvis ikke, kan vi umulig ha gjort leksen vår. Det
handler selvfølgelig også til sjuende og sist om politiske
prioriteringer som foretas.
Jeg registrerer, selv om representanten Storberget har
vondt for å være med på det, at det faktisk er et kutt på
justissektoren som helhet som en følge av et forlik
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. En ting
skal være sikkert: Det ville aldri ha skjedd i et forlik med
Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet kunne ikke etter
mitt skjønn ha akseptert et forlik hvor det var et kutt i
denne sektoren. Til det er sektoren altfor viktig. Der er
det en vesensforskjell i forhold til det som er resultatet
denne gangen. De to foregående budsjettene viser tydelig
at det har vært en vesentlig større satsing sammen med
oss enn det det har vært denne gangen.
Det er et paradoks at komiteen som sådan stadig be­
handler nye saker som påfører pålegg ute i organisasjo­

Forhandlinger i Stortinget nr. 53
2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
S 2003--2004
2003 795
(Ellingsen)
nene og de verktøyene som man har til del, til å gjøre
jobben innen justissektoren. Det blir vanskelig hvis ikke
Stortinget følger opp med midler. Det blir urimelig på
sett og vis at man legger listen så høyt på krav, når man
ikke er villig til å dekke inn kostnadene samtidig. Da får
man et avvik, og i verste fall ender man opp med det be­
rømte og negative uttrykket «politikerforakt». Jeg tror
heller ikke det er slik at justissektoren allerede har for
mye.
Så vil enkelte hevde at kommuneøkonomien er salig­
gjørende. Det er mulig det. I forhold til en del oppgaver
kan det godt hende at det er det. Men jeg vil ta sterk av­
stand fra å tro at selv om en styrker kommuneøkonomien
med 1, 2 eller 3 milliarder kr, så er det løsningen totalt
sett for å redusere kriminaliteten. Det synes jeg er en for
snever tilnærming.
Organisert kriminalitet er en utfordring for oss alle.
Det er et forhold som skaper og utvider kriminalitetsbil­
det, og ikke minst rammer det menneskeverdet hardt. Jeg
tror på vegne av Fremskrittspartiet at mottrekkene må
være at vi må ha en straff og et strafferegime som fram­
står som straff. Vi må ha en tydeligere holdning fra sam­
funnet som helhet til å ta avstand fra alle typer organisert
kriminalitet, og vi må stå samlet, fordi dette er en global
og ikke bare en nasjonal utfordring.
Økonomisk kriminalitet har også andre pekt på. Der
har vi også helt klart et ansvar. Samtidig tror jeg vi skal
være klar over at i en del store saker med påstand om
økonomisk kriminalitet, blir personer mer eller mindre
dømt av media underveis. Vi skal være klar over at vi har
et ansvar for å påse at vi har rettssikkerhet også for disse
personene. Det hjelper ikke om man blir frikjent etter et
års etterforskning. Da er man dømt av samfunnet. Man
har kanskje mistet næringen sin og er således en taper
uavhengig av det som faktisk ble dommen i rettssaken.
Der må vi absolutt varsku om å passe på.
Når det gjelder politiet, tror jeg mange av dem vil
være skuffet over det forliket som foreligger her. De had­
de nok ønsket seg en styrking også i år, noe som ikke blir
virkelighet. Jeg tror de opplever det slik at det er ganske
langt fra deres oppfatning av hverdagen til den politiske
påståtte hverdagen. Derfor vil dette føre til at justissekto­
ren fortsatt vil være i fokus, og til at mange som sitter i
denne salen, og som kanskje ser på dette nå, kommer til å
bli aktive deltakere i en videre samfunnsdebatt om årsak
og sammenhenger når det gjelder kriminalitet. Jeg tror
presset kommer til å bli enda tydeligere som en følge av
dette forliket. Likevel skal jeg ikke gjøre meg mer vans­
kelig enn at jeg skal skryte av den satsingen som man har
fått til i forhold til soningskøene og de inngrepene man
har gjort der. Det synes jeg er bra, og det synes jeg er po­
sitivt. Det er klart at uansett politisk ståsted, er sonings­
køen et problem og en utfordring for oss alle. Det er ikke
minst en utfordring for den som har en dom, for iallfall
ønsker noen av dem sannsynligvis å gjøre opp for seg og
komme videre i livet sitt. Samtidig er det også en veldig
belastning for den som har vært et offer for kriminalitet,
å møte en gjerningsmann ute som strengt tatt burde ha
sittet inne. Derfor bør vi satse på utbygging av sonings­
kapasiteten, på varetektsceller, et permanent økt volum,
og ikke minst er transportkostnadene en tung faktor. Som
sagt, for Fremskrittspartiet kunne ikke et forlik ha vært
mulig med det rammekuttet som her er foreslått, fordi vi
oppfatter det slik at dette faktisk er en bonus til de krimi­
nelle, og det ønsker ikke vi å bidra til.
En annen utfordring som jeg oppfattet at ministeren
har tatt tak i, i forhold til en mer helhetlig satsing mot
ungdomskriminalitet, som jeg også selvfølgelig gir hon­
nør for, er at man har et fortsatt behov for å styrke samar­
beidet mellom involverte etater. Jeg er enig i det ministe­
ren sa, nemlig at man ikke kan løse dette enkeltvis, dette
må løses i fellesskap. Jeg tror også man må gå videre og
kanskje se på samarbeidsformer og tydeliggjøre ansvaret
enda mer. Kanskje skulle man ha ryddet opp i ansvars­
strukturen. Det er muligens ikke så bra at feil departe­
ment griper inn i et annet departements område, det kre­
ver iallfall at man er veldig tydelig på samarbeidsform og
ansvar innenfor et slikt system. Hvis ikke, må man heller
rydde opp i det, etter mitt skjønn.
Så mener i hvert fall vi at man bør kunne se på mulig­
hetene for å leie soningsplasser i utlandet, gjerne i gjer­
ningsmannens hjemland der det er mulig.
Når det gjelder privat fengselsdrift, tror vi det bare er
et tidsspørsmål før det vil skje også her i landet. Selv om
alle partier, unntatt vårt, kjemper imot med nebb og klør,
tror vi at det på sikt vil presse seg fram også her i landet.
Vi mener at f.eks. Rødbergodden, som vi har forslag om,
ville være et egnet sted for å prøve ut noe slikt. Vi går
selvfølgelig helt klart imot forslaget om tidligere prøve­
løslatelse. Det synes vi er en bonus, men det er med re­
spekt å melde en bonus til feil personer. Vi kunne tenke
oss som en satsing på økt kriminalomsorg at man la til
rette for en fengselsbetjentutdanning i Nord­Norge, gjer­
ne i sammenheng med en eventuell utbygging av et nytt
fengsel i Indre Salten og ikke minst i sammenheng med
Politihøgskolens filial i Bodø, så kunne man kanskje dra
synergieffekt av hverandre. Vi ser også fram til den pla­
nen som må komme om desentralisert undervisning for
fengselsbetjenter på Kongsvinger, og at det kommer
fram senest i revidert budsjett 2004.
Så litt om forslagene som Fremskrittspartiet har frem­
met konkret i denne saken. Vi har jo fremmet tidligere og
tar på nytt opp forslag om å innføre avgiftsfritak på ut­
rykningskjøretøy og tjenestekjøretøy for politiet. For oss
er det et paradoks at staten gir og staten tar i et nullsums­
spill, og jeg har forstått det slik at man er bekymret for at
hvis man innfører et avgiftsfritak, så vil man få tilsvaren­
de kutt på justissektoren. Det synes jeg er utrolig defen­
sivt. Jeg trodde vitterlig at det var denne forsamlingen
som bestemte om det skulle gjøres eller ikke, og derfor
kjøper jeg ikke den argumentasjonen som går på at dette
vil bli konsekvensen.
Så dette med tjenestehund. Jeg oppfatter at det er store
forskjeller i rammebetingelsene mellom offentlige tje­
nestemenn i ulike etater når det gjelder utgiftsdekningen,
godtgjørelsen de får for å bistå gjennom bruk av tjeneste­
hund.
53

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003
796
Vi ønsker selvfølgelig også å øke antall ikke­dødelige
våpen. Nå er peppersprayen tatt i bruk -- jeg tror vi kan si
med suksess -- og derfor mener vi at nå får vi gå videre på
skalaen og se om det finnes andre ikke­dødelige våpen vi
kan ta i bruk. Vi har foreslått og vil foreslå i dag, at man
skal ta i bruk elektrosjokkvåpen. Vi tror at ethvert tiltak
som brukes før en går over til bevæpning med skarpe vå­
pen, er et pluss. Alle de tiltakene bør prøves ut før man
går til skarp bevæpning -- av hensyn til egen sikkerhet, av
hensyn til gjerningsmannen som skal pågripes, og også
av hensyn til dem som eventuelt måtte være tilskuere til
hendelsen. Derfor mener vi at man har en forpliktelse til
å prøve ut og gjennomføre tiltak på lavest mulig nivå når
det gjelder hvilken innsats man bruker.
Det er også slik at regjeringspartiene sammen med oss
tidligere har lagt fram forslag og bedt om å få seg fore­
lagt et prøveprosjekt om fangetransport på anbud. Vi
hadde jo håpet at man skulle ha kommet lenger i proses­
sen, men regner med at justisministeren følger dette nøye
opp siden det her ligger et stortingsvedtak bak.
På nytt ser vi at Regjeringen skyver ansvaret over på
vanlige folk. Man øker gebyret på pass til barn, og det
har ikke vi noe særlig sans for.
Ellers har jo Fremskrittspartiet og SV sammen flere
forslag, og det samme har Fremskrittspartiet alene. Jeg
har vært gjennom de fleste av dem, og jeg tar opp de for­
slagene.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
teke opp dei forslaga han sjølv gjorde greie for.
Det vert replikkordskifte.
Knut Storberget (A): Jeg skal ikke begi meg inn i
våpendebatten. Det har jeg ikke kompetanse til, og jeg
håper jeg heller ikke får det, for å være helt ærlig.
Det snakkes jo nå om kutt, som om budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innebærer
et stort anslag mot kriminalitetsbekjempelsen. Da må jeg
be representanten Ellingsen om å være mer spesifikk.
Hva slags type kutt er det som rammer kampen mot
norsk kriminalitet? Er det kuttet i forhold til anslaget på
fri rettshjelp eller fri sakførsel, hvor man har et nedjustert
anslag? Er det kuttet i forhold til sivilt vernepliktige, i
forhold til driftsmidlene der? Eller er det kuttet i forhold
til nødnett? Kan Ellingsen være litt mer spesifikk i for­
hold til hva slags kutt som rammer kampen mot krimina­
litet så alvorlig?
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker så meget for
utfordringen. Det er vel et faktum hvis representanten
Storberget går i seg selv og ser litt tilbake, f.eks. på det
kuttet som han selv var med og bidrog til i revidert, at det
ikke på noe vis er rettet opp her. I tillegg har han et po­
eng i at det foretas kutt. Han har vist til flere selv, og jeg
tror at representanten Storberget, som er en av dem som
sammen med undertegnede tidvis er mest i fokus medie­
messig og selger et budskap med en høy profil, ikke
minst må ta innover seg sammenhengen mellom den
oppfatningen folk har ute og det vi faktisk gjør og det vi
sier. Her mener i hvert fall jeg helt klart at det er stor for­
skjell mellom den linjen Storberget legger seg på, og det
han er i stand til å få til når han skal forhandle. Jeg har
heller ikke oppdaget at han har beskrevet forliket som
særdeles rosenrødt.
Linda Cathrine Hofstad (H): Fremskrittspartiet
skriver i sin innstilling at de ønsker en forsøksordning
med ikke­dødelige ektrosjokkvåpen i Norge, og viser til
at det har vært brukt med stor suksess av amerikansk po­
liti, bl.a. i Israel overfor selvmordsbombere. Politiet i
Norge har ikke bedt om at det skal innføres slike våpen. I
Dagsavisen i dag uttaler en amerikansk produsent av dis­
se våpnene:
«Alt kan brukes til tortur, men det blir litt lettere
med vårt utstyr».
Samtidig har Amnesty i dag startet en kampanje mot
terrorvåpen, der elektrosjokkvåpen står øverst på listen.
Mitt spørsmål til representanten Ellingsen blir: Vil
Fremskrittspartiet virkelig -- uten at politiet selv ber om
det, og i strid med Amnesty -- innføre torturvåpen som
elektrosjokkvåpen i det norske politiet?
Jan Arild Ellingsen (FrP): La meg starte med kon­
klusjonen. Jeg registrerer at representanten fra Høyre sy­
nes det er bedre å skyte folk med skarpe våpen enn å bru­
ke ikke­dødelige våpen.
Så skal jeg heller dra et resonnement i forhold til det.
Jeg vet bl.a. at det på en forsvarsmesse som nylig ble av­
holdt på Lillestrøm, ble demonstrert og testet ut et ikke­
dødelig våpen som en elektrosjokkpistol. Det var frivillig
og flere gjorde det, og etter den tilbakemeldingen jeg
fikk, fungerte den veldig godt. Når det gjelder pepper­
sprayen, har jeg den oppfatning -- etter bl.a. selv å ha
prøvd den -- at den er særdeles effektiv, og etter de tilbake­
meldingene jeg har fått, har den ført til at både de politi­
folkene som bruker den og de som skal pågripes, samlet
sett har redusert skadeomfang på grunn av at situasjonen
blir håndtert på et helt annet vis.
Så min utfordring går tilbake til representanten: Prøv
peppersprayen, så kan vi godt fortsatt diskutere ikke­dø­
delige våpen til neste år.
Presidenten: Presidenten er noko i tvil om innleiinga
til svarreplikken høyrer heime i denne salen.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg vil ta opp spørs­
målet om å la private drive fengsler i Norge.
For det første lurer jeg på om ikke representanten El­
lingsen ser det betenkelige i å la private utøve makt
overfor innsatte som i utgangspunktet er i en særlig sår­
bar situasjon. Jeg lurer også på om Fremskrittspartiet
har fått med seg den utviklingen man har hatt i USA,
hvor man har fått et kutt i driftsutgiftene til fordel for å
maksimere profitten, for de private skal tross alt tjene
penger. Jeg lurer på om han har fått med seg at man fak­
tisk har fått børsnoterte fengsler i USA, som bl.a. har
tillatt arbeidskraft i fengslene som har konkurrert ut an­
nen industri.

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003 797
Jeg lurer på om man kommer til å akseptere kutt i sta­
ben med Fremskrittspartiets private fengsler, eller om lite
skatt­partiet skal akseptere at man skal ha ekstra overfø­
ringer fra staten, og dermed bruke skattebetalernes pen­
ger i større grad enn i dag på fengsler.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker så meget for
utfordringen fra representanten Thorkildsen.
Hvis man tar innover seg den norske måten å håndtere
ting på, ser ikke jeg problemstillingene i samme grad
som representanten Thorkildsen gjør. Hvis man skulle
gjøre dette i Norge, noe vi mener at man skal gjøre, skal
det selvfølgelig være underlagt en offentlig godkjenning,
en offentlig regulering, en offentlig definisjon av ramme­
vilkårene for det. Det er en selvfølge. Det vil ikke være
slik at vi ønsker å adoptere et amerikansk system og sette
det i verk her. Det skal selvfølgelig behandles prinsipielt
i denne salen, og det må selvfølgelig utarbeides både ret­
ningslinjer og forskrifter etterpå.
Men det har alltid vært slik at private kan være med
og bidra til å løse samfunnsproblemer, og slik vil det
fortsatt være. Og det skal vi ha en positiv tilnærming til.
For det er vel et faktum at vi har et barnevern i privat re­
gi, vi har fosterforeldre, hvor jeg antar at de fleste er pri­
vatmennesker som gjør en jobb på vegne av det offentli­
ge, og jeg er sikker på at de også setter grenser der det
trengs.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed slutt.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Dette er det tredje
justisbudsjettet jeg er med på å behandle, og det er det
andre budsjettet på rad som karakteriseres som «et løft
for kriminalomsorgen», eller noe tilsvarende. Begge gan­
gene har SV vært uenig i denne beskrivelsen, og det er
etter vårt syn grunn til å trekke fram flere forhold som
peker i motsatt retning av «et løft», og som er bekym­
ringsfulle sett i et forebyggings­ og rehabiliteringsper­
spektiv.
For det første: Det legges inn altfor lite penger til
drift. Fra flere hold får vi beskjed om innsparinger som
vil bli foretatt til neste år, på grunn av manglende midler
til å drifte nyopprettede plasser, ekstra behov som en føl­
ge av dubleringer og manglende midler til drifting av
midlertidige plasser, eller såkalte modulceller. Dette er
ikke akseptabelt, og SV mener at det både fører til dårlig­
ere rehabiliteringsmuligheter, større press på de ansatte,
høyere sykefravær og muligens også dårligere sikkerhet.
Når det gjelder dubleringspraksisen, vil jeg dessuten
minne om det angivelige overgrepet som skjedde i Ber­
gen Fengsel tidligere i år, hvor en innsatt skal ha forgre­
pet seg seksuelt på en annen innsatt. De to var plassert på
samme celle, og jeg syns det er skremmende at slike for­
hold ikke har satt større spor hos resten av komiteen. Jeg
er selvsagt klar over at dette er et skrekkeksempel på hva
som kan skje dersom fokuset på soningskøene blir alt­
overskyggende. Men jeg mener virkelig det er merkelig
at det i den perioden jeg har sittet i justiskomiteen -- altså
to år -- har vært liten eller ingen debatt verken om duble­
ring eller om den skyhøye kapasitetsutnyttelsen som nå
er i norske fengsler.
For det andre: Det bevilges skandaløst lite til skole­
gang for fangene neste år, og selv om ikke midlene til
fengselsundervisning bevilges over vårt budsjett, er dette
like fullt en del av det totale bildet i kriminalomsorgen.
Vi var flere som først trodde at de manglende millionene,
26 i tallet, skyldtes en kommunikasjonssvikt mellom Jus­
tisdepartementet og Utdanningsdepartementet. Så feil
kan man ta. På budsjettmøtet med Justisdepartementet
den 14. november sa justisministeren rett ut at dette var
et resultat av de budsjettmessige prioriteringer innad i
Regjeringa. Jeg må si jeg er sjokkert over at vi har en re­
gjering og ikke minst en justisminister som tar så lett på
et av de aller viktigste rehabiliteringsvirkemidlene vi har
i kriminalomsorgen. Jeg mener denne budsjettmessige
prioriteringen er både smålig, uklok og uansvarlig. Den
er smålig fordi skolen representerer noe annet, den er en
smakebit på det normale livet, et pusterom, og faktisk
også en mestringsopplevelse for mange fanger. De fleste
av dem har ikke akkurat hatt flust av slike i løpet av live­
ne sine, snarere tvert imot. Den er uklok og uansvarlig,
fordi de små mestringsopplevelsene, følelsen av å være
verdt noe og å kunne noe, kan bety forskjellen mellom
fortsatt kriminalitet og en ny, kriminalitetsfri tilværelse,
fordi formelle papirer kan åpne dører som hittil har vært
stengt, og fordi kontakt med normalsamfunnet, som sko­
len representerer, kan gjøre den forskjellen at innsatte
ikke er blitt fullstendig satt på sidelinjen fra det normale
livet den dagen de slipper ut av fengslet. Eller for å si det
på en annen måte: Hva hjelper det med flere fengsels­
plasser om vi ikke evner å hjelpe fangene til å mestre et
liv i frihet?
For det tredje: Vi risikerer at flere fengselsbibliotek
går dukken neste år, på grunn av manglende bevilgninger
fra Kulturdepartementet. At fengselsbibliotekene har be­
tydning for rehabiliteringsmulighetene, vet vi. Norske
fanger låner 17 ganger flere bøker enn normalbefolknin­
gen, og det til tross for at de ofte må ta til takke med et
elendig tilbud. Det er for meg et paradoks at både feng­
selsbibliotekene og skoletilbudet sultefôres, samtidig som
Regjeringa har satt i gang store og prestisjetunge pro­
sjekter for å få flere til å lære å lese og skrive. Det er nett­
opp i fengslene vi virkelig finner et utvalg av den norske
befolkningen som aldri har lært seg denne kunsten, og
det er nettopp disse som virkelig trenger støtte og hjelp
til å lære det, hvis vi ønsker at de skal kunne klare seg ute
i samfunnet når de er ferdige.
Hvorfor i himmelens navn velger Regjeringa så mål­
rettet å kutte ressursene til dem som trenger det mest?
Jeg trodde det var den omvendte politikken denne Regje­
ringa sto for: å målrette innsatsen til dem som trenger det
mest! Det kan umulig virke særlig kriminalitetsforebyg­
gende at man reduserer muligheten for straffedømte til å
klare seg etter soning. Eller hva?
Jeg har lyst til å dvele litt ved fangebefolkningen en li­
ten stund til. SV er veldig fornøyd med at justisministe­
ren har satt i gang et forskningsprosjekt for å kartlegge
livssituasjonen til innsatte i norske fengsler. Men vi vil

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003
798
samtidig minne om at den kunnskapen vi tilegner oss
-- og som vi har ganske mye av allerede -- må tas hensyn
til i praktisk politikk.
Når vi f.eks. vet at 30 pst. av fangene har diagnosen
ADHD mot 1--2 pst. i normalbefolkningen, må dette få
konsekvenser for hva vi gjør for unger i Norge med
ADHD. Når vi vet at minst 50 pst., kanskje så mange
som 70 pst., kanskje enda flere, av de innsatte har ruspro­
blemer, må det få som konsekvens at vi satser langt mer
på rusforebygging og på § 12­soning.
SV foreslår i denne innstillinga at det skal vurderes å
opprette et slags «Mini­Stifinner’n» som kan passe for
fanger med for korte dommer til at de kan sone på den
ordinære «Stifinner’n» i Oslo fengsel. Det er synd at bare
Fremskrittspartiet støtter oss i dette, for jeg har virkelig
fått inntrykk av at et sånt tilbud er noe mange savner i
Fengsels­Norge. Jeg har møtt fanger som har fortalt at de
har søkt gang på gang om å komme på den ordinære
«Stifinner‘n», men de har for korte dommer. De kommer
ut av fengselet, de gjør nye lovbrudd, de kommer inn i
fengselet. Slik fortsetter runddansen, istedenfor at de kan
få et tilbud til tross for korte dommer. Mange kunne ha
sluppet å bli svingdørsfanger hvis tiltak som dette hadde
kommet på plass, og dermed ville mange sluppet å bli ut­
satt for den kriminaliteten disse gjengangerne driver med
igjen og igjen. SV mener det er behov for å gå bort fra
den gruppetenkningen som preger mye av kriminalpoli­
tikken, og heller ha et langt sterkere individuelt utgangs­
punkt for de virkemidlene vi velger å ta i bruk, rett og
slett fordi det funker bedre.
Det foregår mye bra i norsk kriminalomsorg, til tross
for stramme rammer og smalhans mange steder. Sjøl
har jeg fått mulighet til å se fanger i Oslo fengsel fram­
føre «Les Miserables» så det gikk kaldt nedover ryg­
gen, og «Othello» -- på engelsk! -- for bare to uker si­
den. En av fangene kunne ikke ett ord engelsk før fore­
stillingen, men hadde lært seg språket fordi noen hadde
tro på ham. Jeg har sett en liten guttunge kaste seg rundt
beina til faren sin etter en forestilling hvor faren -- en
straffedømt fange -- hadde sunget som en gud. Det var
virkelig sterkt å oppleve, fordi gutten kanskje ikke har
hatt mulighet til å være stolt så veldig ofte. Jeg har sett
damer på Bredtveit framføre en revy nå på fredag som
fikk publikum til å reise seg og trampeklappe -- ikke
fordi de syntes synd på dem, men fordi de var sabla go­
de.
Her haster det med å håpe, mener fengselspresten
Odd­Cato Kristiansen at det burde stå på et skilt over
inngangen til alle fengsler. Håp er det heldigvis mye av
blant fengselsbetjenter, skolefolk, sosialkonsulenter og
bibliotekarer. Kanskje fordi de har sett at det nytter, kan­
skje fordi noen våget å håpe og tro på dem.
Når jeg ser hvilke ressurser som er gjemt i mange av
fangene som sitter bak murene i Norge, mener jeg det er
grunn til å ha håp. Men det er også god grunn til å gi
rammebetingelser som gjør det mulig å arbeide med folk,
som gjør det mulig å dyrke fram talenter og gi noen av
samfunnets mest utslåtte en tro på at de kan mestre et an­
net liv.
Ikke minst er det på tide at Norge får på plass et etter­
vern, og ikke bare i ord, men i virkelig handling, med va­
rige botilbud, utdanning og arbeid, en meningsfylt fritid
og hjelp til å etablere et sosialt nettverk som de aller, al­
ler fleste av oss trenger. Et liv etter soning der staten tok
et større ansvar, ville ikke minst være et håndslag til kri­
minalitetsofrene i Norge, rett og slett fordi det ville bli
mindre kriminalitet og færre ofre.
Noen ganger har jeg inntrykk av at omsorg for krimi­
nalitetsofre og deres pårørende og etterlatte kan måles i
antall år den ansvarlige får bak murene. Vi i SV ser ikke
på det på denne måten. Vi mener spørsmålet om samfun­
nets evne til å ta ansvar først og fremst måles i hjelpeap­
paratets og rettsapparatets vilje og evne til å gripe inn
raskt, til å samarbeide, til å gi informasjon, hjelp, råd,
veiledning og til å lytte. Vi mener det trengs en egen sak
om offer­ og pårørendeomsorg. Vi er skuffa over at vi og
Fremskrittspartiet ser ut til å bli alene om et sånt stand­
punkt.
Norsk offer­ og pårørendeomsorg er til dels elendig,
og jeg skammer meg når jeg får høre om nok et mennes­
ke som er blitt behandlet som luft -- eller i verste fall som
et hår i suppa -- av både hjelpeapparat og rettsapparat. Jeg
syns det er ille at frivillige organisasjoner får så lite støtte
som de får, også de som opererer innenfor dette feltet.
Det er egentlig et paradoks at SV, som gjerne løfter fram
det offentliges ansvar, legger inn 25 mill. kr. mer enn
denne regjeringa til frivillige tiltak og til Alternativ til
Vold.
Jeg er også frustrert over den myra av velvilje som
krise­ og incestsentrene møter når de ber om penger til å
kunne drive forutsigbart og forsvarlig. Alle syns det er
flott at de fins, men de færreste vil gjøre noe for å sikre
en forsvarlig og forutsigbar drift.
SV har i sitt alternative budsjett foreslått 180 mill. kr
mer til kriminalomsorgen neste år. Vi har foreslått
30 mill. kr ekstra til domstolene for å få unna restansene.
Og vi har foreslått, som jeg sa, 25 mill. kr mer til frivilli­
ge organisasjoner og til den private stiftelsen Alternativ
til Vold, en stiftelse som gjør en kjempejobb med å be­
kjempe vold, og særlig vold i nære relasjoner. Jeg vil un­
derstreke at disse prioriteringene ikke er som en følge av
at SV har og strør om seg med penger til alt, men de
kommer av at vi faktisk evner å prioritere. Da prioriterer
vi også ned økte skatteletter, vi tar inn ekstra i skatt, og vi
prioriterer ned Forsvaret, bare for å nevne noe.
SV følger også med på Politiets ressursmessige situa­
sjon. Vi mener pr. i dag at et opplegg hvor vi satser mas­
sivt på kriminalomsorgen og gir domstolene et løft, hvor
vi gir kommuneøkonomien høyeste prioritet og satser
knallhardt på å bekjempe arbeidsledigheten, bostedsløs­
heten og fattigdommen i Norge, vil gi Politiet en avlast­
ning som de vil merke. Et løft for barnevernet og for psy­
kiatrien vil dessuten bety at Politiet sparer både tid og
krefter. Likevel: Politiet har mange steder svært trange
kår, og det er nødvendig å styrke flere politidistrikter. SV
vil likevel understreke at en økt bruk av metoden «pro­
blemorientert politiarbeid» vil gjøre Politiet langt mer ef­
fektivt enn i dag, fordi fokuset vil vris fra reaktiv til pro­

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003 799
aktiv -- eller forebyggende -- innsats. Med andre ord: Vi
vil se et politi i framtidas Norge som i langt større grad
vil analysere kriminalitetsbildet, samarbeide med andre
etater og sette inn ressursene der det monner mest. Det er
bra. Ordningen med familievoldskoordinatorer er dess­
uten mange steder -- dessverre ikke alle -- et eksempel på
at det lønner seg, både menneskelig og økonomisk, å ten­
ke annerledes. Det evner store deler av norsk politi, hel­
digvis. SV skal være en støttespiller for nytenkning i den
etaten også framover.
Jeg tar opp de forslagene som vi har i innstillinga.
Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen
har teke opp dei forslaga som ho sjølv gjorde greie for.
Det vert replikkordskifte.
Carsten Dybevig (H): SV er bekymret for bruk av
dublering, at to innsatte som soner korte straffer, skal
dele celle. Dublering bidrar bl.a. til at straffedømte ras­
kere får avviklet sin dom, og at samfunnet raskere får
iverksatt sanksjonsmidlet -- to gode rettssikkerhetsprin­
sipper.
Med den bekymring SV legger for dagen, er det mer­
kelig at SV ikke er like bekymret for de eldre og syke
som bor den siste tiden av sitt liv i påtvunget kommunalt
samboerskap rundt på norske sykehjem. SV har og har
hatt ordførere og det politiske ansvaret i flere kommuner.
Hvorfor har ikke kommuner som Namsos, Berlevåg,
Rana og Tysfjord avviklet bruken av dobbeltrom? I Tys­
fjord, hvor SV hadde ordføreren i forrige periode, er det
fortsatt 30 dobbeltrom -- like mange dobbeltrom i én
kommune som dubleringer i norske fengsler. Hvorfor har
ikke SV tilsvarende rørende omtanke for de syke og
gamle som de har for de innsatte? Eller er det slik at de
eldre er et hår i suppa?
Inga Marte Thorkildsen (SV): Den ballen kan jeg
med letthet spille tilbake til representanten Carsten Dybe­
vig. Det er meg dessuten en glede å gjøre det, i og med at
det er denne regjeringa som er ansvarlig for at kommune­
ne er blitt sultefôret over lang, lang tid, og det er heller
ikke lagt inn nok penger på helsesida.
Når det gjelder dublering, som er det vi som represen­
tanter i justiskomiteen har ansvar for, vil jeg peke på et
oppslag som faktisk stod i VG i går, og som burde be­
kymre alle her:
«Gjøvik fengsel har stanset all bruk av dobbeltcel­
ler fordi kommuneoverlegen mener det er direkte hel­
sefarlig for de innsatte. Nå vurderer Sivilombudsman­
nen også om andre fengsler i Norge må gjøre det sam­
me.»
I tillegg må jeg si at dersom det berører representanten
Dybevig så lite som han gav inntrykk av i denne replik­
ken, at en innsatt muligens har vært utsatt for et seksuelt
overgrep som en direkte følge av at han var låst inne på
et rom sammen med en annen innsatt og ikke kunne
komme seg derfra, ja da må jeg si at representanten Dyb­
evig burde gå et par runder med seg sjøl.
André Kvakkestad (FrP): Representanten Thorkild­
sen påpekte at SV har evne til å prioritere. I den sammen­
heng er det greit å gå litt nærmere inn på den inndeknin­
gen innenfor rammen som SV har valgt.
Utad framstår SV som en sterk forkjemper for fri
rettshjelp og som opptatt av vanlige menneskers mulig­
het til å få sine saker opp i rettsvesenet, mulighet til kjøp
av bolig, osv. Men man har altså valgt å kutte ytterligere
på fri rettshjelp i forhold til det Regjeringen har gjort.
Det bør vel da gå ut over disse svake gruppene og ikke
øke tilgangen for folk som har behov for dette? De øns­
ker å øke rettsgebyret, noe som vil gjøre det vanskeligere
og dyrere for vanlige folk å komme inn og få prøvd sine
saker, og gjøre det dyrere å kjøpe boliger. For det er vel
slik at selv om SV ikke har dette i sitt alternative stats­
budsjett, så mener SV at belastningen er så lav at det er
uproblematisk å kutte dette innenfor rammen? Hva er det
egentlig SV ønsker?
Inga Marte Thorkildsen (SV): I vårt alternative
statsbudsjett, som vi henviser til i innstillinga, har ikke
SV kuttet i noen av de to postene som representanten
Kvakkestad refererer til. Men dersom vi skal forholde
oss til rammen, mener vi at det er helt påkrevd å priorite­
re kriminalomsorgen nå, ved å bygge flere plasser, sånn
at vi kan få raske reaksjoner, og ved å øke driftsbudsjet­
tet, sånn at folk kan komme ut på den andre sida med en
større grad av sannsynlighet for at de ikke begår flere kri­
minelle handlinger.
Når det gjelder kuttet i fri rettshjelp, er det i virkelig­
heten såkalte harrypenger. Og vi gjør nøyaktig det sam­
me som Regjeringa gjør, nemlig å basere oss på at antall
asylsøkere neste år vil bli lavere, og at det dermed vil bli
mindre behov for fritt rettsråd. Jeg mener altså at dette
egentlig er harrypenger. Men vi gjør nøyaktig det samme
som Regjeringa.
Når det gjelder rettsgebyret, mener vi primært at det
ikke bør økes. Men hvis vi skal holde oss innenfor ram­
men, er vi villig til å øke det til fordel for kriminalomsor­
gen.
Carsten Dybevig (H): Jeg registrerer at Inga Marte
Thorkildsen ikke ønsket å svare på spørsmålet i min re­
plikk om de eldre er et hår i suppa rundt omkring i de
kommunene hvor man bor i påtvunget kommunalt sam­
boerskap. Isteden bebreider hun meg og gir meg indirek­
te skylden for at det foregår seksuelle overgrep i norske
fengsler. Jeg synes det er ganske kraftig kost og vil kan­
skje velge å overse det. Men kriminelle overgrep, uansett
om det skjer i fengslet eller utenfor fengslet, skal det
selvfølgelig reageres på.
En annen ting som ikke henger på greip, er SVs poli­
tikk. Én ting sier man i opposisjon, som her i dag, en an­
nen ting gjør man når man er i posisjon. Når man er i po­
sisjon i norske kommuner, fullfører man ikke den politik­
ken som man her står og snakker om, nemlig at hver en­
kelt person som bor på norske sykehjem, skal få retten til
å bo på enerom. I Tysfjord kommune har ikke SV gitt de
eldre den rettigheten. De har hatt muligheten. Hver kom­

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003
800
mune i Norge har fått 375 000 kr i støtteordning fra sta­
ten for å gjennomføre en slik politikk. SV gjør altså in­
genting.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Nei, de eldre er ikke
et hår i suppa for SV, og jeg håper de heller ikke er det
for representanten Dybevig eller andre i denne salen.
Men jeg må gjenta at mye av årsaken til at vi ikke har
enerom for alle eldre i Norge, handler om at økonomien
mange steder er for dårlig, slik at man er nødt til å foreta
prioriteringer som mange ganger smerter, men som man
allikevel er nødt til å foreta.
Når det gjelder dublering, må vi ta innover oss at hvis
vi med åpne øyne velger å låse to mennesker inne på
samme rom, f.eks. på 6 m 2 , som disse cellene i Bergen er
på, tar man en risiko. I helgene f.eks., hvor man gjerne
får én times lufting om dagen, sitter man altså på samme
celle i 23 timer av døgnet, og det mener jeg kan være ri­
sikabelt ikke bare for de innsatte, men også for de ansat­
te, som har klaget på ordningen. Jeg registrerer at SV er
det eneste partiet som har en ansvarlig linje i akkurat det
spørsmålet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Einar Holstad (KrF): Politiet, domstolene og feng­
selsvesenet leverer samfunnsmessige primærtjenester.
Sikkerhet, ro og orden er viktige premisser for gode leve­
kår. Nettopp derfor er det Stortingets plikt å sikre justis­
sektoren tilstrekkelige ressurser og hensiktsmessige vir­
kemidler.
Kristelig Folkeparti ønsker nærhet mellom politi og
publikum. For oss er det også viktig med god flyt i straf­
fesakskjeden. Det skal ikke gå år fra straffbar handling til
påbegynt soning. Innholdet i soningen må dessuten styr­
kes.
Politietaten er under omorganisering. Målet er å fri­
gjøre administrative ressurser til operativ innsats. Tilba­
kemeldinger kan imidlertid tyde på at vi så langt ikke har
nådd intensjonen. Det var derfor viktig for regjeringspar­
tiene å fastslå i årets budsjettinnstilling at politireformens
fase II ikke må medføre nedleggelse av politistasjoner
eller lensmannskontor. Jeg er glad for at hele komiteen
kunne samles om det.
Vi ønsker ikke at politiet skal svekke sin nåværende
tilstedeværelse i kommunene. Det er ikke minst viktig at
de ansatte i politiet kjenner ungdomsmiljøene. Slik
kjennskap er ofte en forutsetning for å kunne forebygge
kriminalitet og for å kunne gripe inn raskt og på riktig
måte der ungdom er på vei inn i ruspregede og kriminelle
miljøer. At polititjenestemenn er tilknyttet nærmiljøet, er
helt nødvendig for å drive godt forebyggende arbeid
knyttet opp mot skoler, idrettsforeninger og ungdoms­
klubber. Lokalkunnskap og nærhet til befolkningen bi­
drar til økt trygghet for alle. Denne erkjennelsen sikrer
den norske desentraliserte politimodellen.
For Kristelig Folkeparti er en restriktiv alkoholpoli­
tikk et sentralt virkemiddel i kriminalitetsbekjempelsen.
Forebyggende arbeid er i denne forbindelse svært viktig,
og forskning viser at generelle tiltak rettet mot hele be­
folkningen kan ha stor effekt. Det er dessuten godt doku­
mentert at de mest effektive virkemidlene i alkoholpoli­
tikken er de som reduserer tilgjengeligheten og øker pri­
sen, altså generelle tiltak som settes inn tidlig på alle
samfunnsnivå.
Politiet er høringsinstans i lokale skjenkespørsmål.
Det er viktig at politiet i større grad benytter seg av mu­
ligheten til å uttale seg om kriminalitetsfølgene ved økt
skjenking.
Saksbehandlingstiden i domstolene er lengre enn det
som er ønskelig. Økte overføringer til domstolene neste
år vil hjelpe, men vi må erkjenne at penger alene ikke er
tilstrekkelig.
Effektiviteten i domstolene må forbedres, men dette
må ikke skje på bekostning av den enkelte tiltaltes retts­
sikkerhet. For å sikre at effektiviteten styrkes jobbes det
nå med å utarbeide nye rutiner, videreutvikle samar­
beidet i domstolene og forbedre regelverket. Kristelig
Folkeparti ser med forventning fram til at Stortinget får
seg forelagt konkrete forslag til forbedret saksbehandling
i domstolene.
Vi tror også at tiden er moden for å gjennomgå straf­
feprosessene og vurdere muligheten for endringer med
sikte på kortere hovedforhandling i enkelte straffesaker.
Vi har f.eks. sett at hovedforhandlingen i saker der det
foreligger tilståelse, kan vare i opptil flere uker. Man kan
spørre seg om det er nødvendig. I Kristelig Folkeparti
ønsker vi å snu alle steiner for å korte ned tiden fra krimi­
nalitet til dom og soning.
Regjeringens budsjettforslag innebærer at kriminal­
omsorgens budsjett økes med 8,2 pst. neste år. Budsjett­
avtalen med Arbeiderpartiet innebærer en ytterligere
styrking av kriminalomsorgens budsjetter med
10 mill. kr. Økt innsats på kriminalomsorg er også økt
satsing på kriminalitetsforebygging. Soningskapasiteten
økes neste år. Det bygges flere permanente nye sonings­
plasser, og innholdet i soningen styrkes.
Soningskøen er lang. Straffens formål tilsier at straff
serveres varm! Det innebærer at det er kort tid fra dom til
soning. I dag må mange vente lenge på å få gjort opp for
seg gjennom soning av straff. Dette gir både dårlige indi­
vidualpreventive og generalpreventive virkninger.
Det er viktig å bygge flere permanente fengselsplas­
ser. For Kristelig Folkeparti har derfor bygging av nytt
fengsel i Halden høyeste prioritet. Behovet for flere feng­
selsplasser i det sentrale østlandsområdet er særlig stort.
Vi ønsker derfor at dette skal prioriteres i budsjettet for
2005.
Det er etter Kristelig Folkepartis oppfatning svært
gledelig at flere innsatte nå får tilbud om volds­ og sin­
nemestringsprogram. Alternativ til Volds eksisterende
tilbud er sikret videreføring i 2004, og det er lagt inn
midler slik at også andre tilbydere av voldsforebyggen­
de behandling kan utvide sitt tilbud. Frelsesarmeens
fengselstilbud er sikret full finansiering neste år, og

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003 801
Barm­senteret på Hamar har fått styrket sine budsjet­
ter.
For Kristelig Folkeparti er det viktig å sikre et mang­
foldig behandlingstilbud i kriminalomsorgen. Det som
hjelper den ene, trenger ikke hjelpe den andre. Derfor må
kriminalomsorgen samarbeide med et bredt spekter av
frivillige og offentlige instanser.
Man må stadig tenke nytt og innovativt for å utvikle
programtilbudet i fengslene. Man må sikre konkurranse
blant tilbyderne. Konkurranse bidrar til å holde kostnade­
ne nede. Det er ikke uvesentlig for en kriminalomsorg
som tross økte budsjetter må sies å ha moderate økono­
miske rammer.
Jeg vil framheve det viktige arbeidet som redningstje­
nesten gjør når det gjelder å redde liv og helse ved akutte
ulykker. Kristelig Folkeparti mener at det fagområdet
redningstjenesten omfatter, ofte er avgjørende for liv og
helse. Det er derfor svært viktig at en opprettholder foku­
seringen på denne tjenesten og de kvaliteter den forven­
tes å inneha.
Departementet arbeider med anskaffelse av nye red­
ningshelikoptre. Det er satt i gang arbeid for å gjøre en
vurdering av anskaffelsesprosessen knyttet til nye heli­
koptre i Justisdepartementet, og jeg forutsetter at dette
arbeidet ferdigstilles og omtales for Stortinget i god tid
før opsjonsavtalen knyttet til NH90 utløper. Det er
likevel nødvendig å påpeke at den samme opsjonsavta­
len ikke må stå i veien for å velge det beste alternati­
vet.
Kristelig Folkeparti mener det er maktpåliggende å
påpeke behovet for et nytt felles samband for nødetatene.
I dag har politi, brannvesen og helsevesen begrenset mu­
lighet for kommunikasjon mellom etatene og mellom uli­
ke geografiske områder innen hver etat. Dagens analoge
radiosamband er ikke avlyttingssikkert. Det er enkelt å
avlytte kommunikasjonen med rimelig utstyr som nå har
blitt lovlig. Det bekymrer oss alle at det kriminalitetsbe­
kjempende arbeidet vanskeliggjøres, og at personvernet
trues gjennom dette.
Jeg vil igjen minne om mulige synergier som ligger i
samhandling både under planlegging og gjennomføring
av nytt nødnett i forhold til det nye sikkerhetsnettet på
jernbanen, det såkalte GSM­R, der bygging er igangsatt.
Den kostnadsmessige fordelen av dette reduseres vesent­
lig om realiseringen av nytt nødnett utsettes. Vi har mer­
ket oss at departementet vurderer realisering av nytt nød­
nett ved tjenestekjøp. Dette synes som en hensiktsmessig
finansieringsmodell, og flertallet ber departementet vur­
dere en slik løsning grundig.
Kristelig Folkeparti ser at det kan gi både økt lønn­
somhet og økt samfunnstrygghet dersom man starter ut­
bygging av nødnett i de mest folkerike områdene av lan­
det. Likevel bør departementet vurdere hvorvidt det bør
legges opp til en landsdekkende utbygging av hensyn til
totalkostnad. Det er nødvendig å presisere at Nødnetts­
prosjektets styrende organer har vedtatt at anbudsproses­
sen for nytt samband skal være åpen og teknologinøytral.
Endelig valg av teknologi og leverandør vil basere seg på
hvor godt de innkomne tilbud helhetlig sett tilfredsstiller
de nåværende og framtidige behov for kommunikasjon i
nødetatene.
I forhold til de private aktørene som bygger ut mobil­
telefoninett, har staten begrensede muligheter til å stimu­
lere til samordning. Imidlertid skal anbudsprosessen for
det nye, digitale nødsambandet være teknologinøytral.
Hvis det i tillegg åpnes for at anskaffelsen kan gjøres
som et tjenestekjøp, kan de kommersielle utbyggerne til­
by samband for nødetatene ved hjelp av sitt nett. Forut­
setningen er selvfølgelig at de kan tilfredsstille nødetat­
enes krav til funksjonalitet og dekning, og at det finnes
synergieffekter som gjør dette lønnsomt også for de
kommersielle utbyggerne. For øvrig vil det uansett ut­
byggingsform være full samkommunikasjon mellom
nødnettet og alle nye og eksisterende telenett.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anne Helen Rui (A): Jeg tillater meg å sitere en
merknad til fra innstillinga:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktig­
heten av at det personellet som rekrutteres forberedes
godt på hva det vil si å arbeide som fengselsbetjent, at
uegnede aspiranter lukes ut, og at det arbeides aktivt
og målrettet for å rekruttere aspiranter med flerkultu­
rell bakgrunn.»
Kan representanten Holstad forklare oss hvorfor
Kristelig Folkeparti ikke vil at uegnede aspiranter skal lu­
kes ut, og hvorfor de mener at man ikke trenger å rekrut­
tere fengselsbetjenter med flerkulturell bakgrunn?
Einar Holstad (KrF): Jeg vil bekrefte at vi selvføl­
gelig ikke er imot den gode intensjonen som representan­
ten Rui her viste til, men rent teknisk ble denne merkna­
den satt i sammenheng med et par andre setninger, som
vi av hensyn til Regjeringen ikke kunne være med på.
Det er for så vidt den rent praktiske forklaringen på hvor­
for vi ikke var med.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg avslører vel ingen
statshemmelighet når jeg sier at representanten Holstad
er en del av et trekløver som i justiskomiteen er omtalt
som rotorkameratene. Da må han selvfølgelig få en ut­
fordring innenfor det temaet.
Når det gjelder politihelikoptre, står det i innstillingen
til justisbudsjettet at kostnadene er høyere en forutsatt. I
merknadene fra komiteen sier man at det var en forutset­
ning at politihelikopterdriften ikke skulle belaste de ordi­
nære driftsbudsjetter i politiet. Har representanten Hol­
stad noen tanker om hvordan man kan unngå det? Ser
han eventuelt for seg at vi må få en tilbakemelding til
Stortinget om den videre driften av politihelikoptre, pri­
mært i forhold til driftsbudsjettkostnader?
Einar Holstad (KrF): Et så viktig tema kan vanske­
lig besvares på ett minutt.
Det er riktig at det hadde vært ønskelig med flere di­
rekte midler, spesifikt gitt fra Stortinget. Når det er sagt,

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003
802
er oppgavene til denne tjenesten tenkt å ivareta en del
andre funksjoner, som ligger innenfor ordinære budsjet­
ter, spesielt innenfor Oslo­politiet. Jeg vet at det er lagt
inn midler til bekjempelse av organisert kriminalitet og
til antiterror. Jeg vil tro at man etter en vurdering internt i
Oslo­politiet vil tilgodese midler også til bruk av heli­
kopter i nettopp disse situasjoner. I så måte blir det en in­
tern vurdering for Oslo­politiet hvorvidt man vil tilføre
midler til tjenesten.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg vil bare slå fast
det som representanten Ellingsen sa, nemlig at komiteen
i fellesskap skriver i innstillingen at det var en forutset­
ning at politihelikopterdriften ikke skal belaste de ordi­
nære driftsbudsjettene. Det legger SV til grunn.
Mitt spørsmål gjelder offer­ og pårørendeomsorg.
Som jeg sa i innlegget mitt, er det bare SV og Frem­
skrittspartiet som støtter forslaget om at det bør komme
en egen sak neste år om pårørende­ og offeromsorg i
Norge, rett og slett fordi vi har sett at disse menneskene
blir fryktelig dårlig ivaretatt, både innenfor rettsvesenet i
Norge og innenfor hjelpeapparatet for øvrig. Da lurer jeg
på hvorfor ikke Kristelig Folkeparti og Regjeringa kan
være med på et slikt forslag. Er det fordi man ikke ser på
det som en viktig sak? Eller er det fordi man har noen
kort i ermet som ikke vi er klar over, og som skal komme
til neste år?
Einar Holstad (KrF): Jeg er enig med representan­
ten Thorkildsen i at dette er et viktig tema. Men i en vur­
dering av mange temaer, i en vurdering i bruk av midler
til alle gode formål, vil man ikke alltid kunne prioritere
spesifikke ønsker som noen representanter og noen par­
tier prioriterer. Slik er det. Det kan godt være at vi ved en
senere anledning vil komme igjen og styrke nettopp dette
området som representanten Thorkildsen her har vist
oppmerksomhet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Marit Arnstad (Sp): Senterpartiet er ikke represen­
tert i justiskomiteen og har derfor ikke deltatt i utarbei­
delsen av denne innstillingen. Mye av det som sies i inn­
stillingen, og som også er sagt i debatten her i dag, om
kriminalitetsutvikling og kriminalitetsforebygging, er det
lett å si seg enig i. Etter min mening illustrerer det ikke
minst andre sektorers betydning for justissektoren, enten
det nå gjelder oppvekstpolitikk, fordelings­ og utjam­
ningspolitikk eller alkohol­ og rusmiddelpolitikk. La
meg i den sammenheng nevne at jeg synes det er befrien­
de å høre en representant fra Arbeiderpartiet være så ty­
delig i forhold til alkohol­ og rusmiddelpolitikken som
det representanten Storberget var her tidligere i dag.
Senterpartiets kommentarer til justisbudsjettet vil
først og fremst knytte seg til de omstillingene som fore­
går i politietaten. Det er slik at politireformen, der første
fase nå er ferdig, skulle gi oss et bedre politi, men ikke
nødvendigvis et billigere politi. Det er et eller annet som
skurrer når det nå merkes at det flere steder i landet er
varslet oppsigelser, og at stillinger holdes vakante i et re­
lativt stort omfang, sjøl om politiet sier at de kunne ha
løst flere saker dersom de hadde vært i en bedre økono­
misk situasjon.
Regjeringen la i sitt budsjett opp til at politiet i 2004
skulle få like store bevilgninger som i inneværende år.
Men det betyr i realiteten at aktiviteten ikke kan bli den
samme som i år. Realiteten er at politiet faktisk blir nødt
til å redusere aktiviteten, ettersom kostnadsnivået vil bli
høyere neste år, sammenlignet med i år. Derfor foreslo
også Senterpartiet i sitt alternative budsjett 100 mill. kr
ekstra til politi­ og lensmannsetaten neste år, noe som vi
mener er påkrevd dersom politietaten skal gjennomføre
sine oppgaver på en best mulig måte. Samtidig mener
Senterpartiet at det ville ha vært formålstjenlig om Stor­
tinget nå ble gitt et bedre grunnlag for å vurdere en sam­
let ressurssituasjon i de ulike politidistriktene. Jeg ser at
også komiteen kommenterer det langt på veg i samme
retning. Derfor vil jeg også oppfordre de andre partiene
til å stemme for det forslaget som Senterpartiet har frem­
met, knyttet til dagens debatt, om å pålegge Regjeringen
å framlegge en analyse av ressursbruken i politidistrikt­
ene. Jeg tror det kan være et nødvendig og godt grunnlag
for den videre vurderingen av reformarbeidet innenfor
politietaten.
En samlet komite skriver i innstillingen i forbindelse
med gjennomføringen av fase 2 i politireformen at den
ikke må medføre at tjenestesteder blir nedlagt. Det er et
svært viktig signal, som Senterpartiet stiller seg fullt ut
bak. Det er et viktig signal både til statsråden og til ledel­
sen i politidistriktene.
Det har skapt mye uro i mange lokalsamfunn etter
hvert som forslag til ny driftsstruktur har blitt drøftet. Po­
liti­ og lensmannsetatens tilstedeværelse skaper trygghet
i lokalsamfunnene, og derfor blir folk urolige når de ser
signaler om at lensmannskontoret muligens kan bli ned­
lagt.
Senterpartiet er opptatt av at lensmannskontorene ikke
må bli bare en ekspedisjonsluke, men et lensmannskon­
tor som faktisk er i stand til å nå de mål som settes i poli­
tireformen. Det er ikke bare passiv tilstedeværelse som
må være målestokken, men en aktivt arbeidende politi­
og lensmannsetat som målrettet kan forebygge og aktivt
avverge lovbrudd. Derfor må også lensmannen i fram­
tiden være til stede som lensmann. Det er også viktig for
å sikre stabilitet rundt lensmannskontorene at betegnel­
sen «lensmann» opprettholdes også på de tjenestestedene
som ikke lenger nødvendigvis blir en driftsenhet.
Det er ytterligere ett punkt knyttet til innstillingen jeg
ønsker å kommentere. Det er kanskje ikke det største
punktet i innstillingen, men det er viktig for dem det an­
går. Senterpartiet har vanskelig for å forstå hvorfor nes­
ten hele komiteen vil gå inn for at den ene av våre tre
kystradiostasjoner langs kysten fra Nordsjøen og opp til
Bodø skal automatiseres. Det er ganske langt fra Florø til
Bodø, det er langt både over Stad og opp til Folda. Det er
en oljevirksomhet utenfor Haltenbanken som kommer til
å øke i årene framover. Det er et stort havområde, der det
skal foregå en oljevirksomhet som er nokså risikofylt og

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003 803
sårbar. Den nærhet og lokalkunnskap som er oppbygd, er
viktig og bør fortsatt kunne være til stede. Derfor er det
uforståelig at et parti som Arbeiderpartiet eller represen­
tanter fra den landsdelen det angår, har valgt å gå inn for
en automatisering av denne kystradiostasjonen. Senter­
partiet vil gå imot en slik automatisering, og vil på den
bakgrunn støtte forslag nr. 21 i innstillingen.
Med dette vil jeg få lov å ta opp Senterpartiets forslag,
som er omdelt i salen.
Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt
opp det forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A): For Arbeiderpartiet har det
vært veldig viktig i forhold til de drøftelser som har vært
i komiteen, og merknadene, å starte arbeidet med en styr­
king av politiet ute i distriktene, og jeg er glad for at
Senterpartiet har oppdaget det som har skjedd. Jeg har
lyst til å spørre representanten Arnstad om det er slik at
Senterpartiet støtter fullt ut de merknadene som står ved­
rørende lensmenn, at man altså får opprettholdt samtlige
tjenestesteder, og at lensmannsbetegnelsen fortsetter, og
om Senterpartiet støtter behovet for faktisk å spare og ef­
fektivisere i forhold til drift og administrasjon også på
tjenestestedene ute i bygdene.
Marit Arnstad (Sp): La meg først få lov å si at det er
hyggelig å få replikk -- det er ikke bestandig en får det
når en ikke sitter i komiteen. Det synes jeg er trivelig.
Senterpartiet støtter fullt ut det som skrives på side
42 i innstillingen, der komiteen slår fast at politirefor­
men ikke må medføre at tjenestesteder blir nedlagt, og
at de enkelte tjenestesteder, sjøl om de ikke lenger blir
driftsenheter, må være operative og i funksjon. Det
som bekymrer oss litt fra Senterpartiets side, er en dob­
beltkommunikasjon når det gjelder politireformen, som
vi må passe oss for, der vi hele tiden sier at det skal
føre til mindre administrative funksjoner, mer operativ
tjeneste og et mer synlig politi, mens folk ute føler det
motsatte. Da er vi altså i ferd med å komme inn i en
dobbeltkommunikasjon, som jeg synes vi skal passe
oss for.
En viktig test framover blir hvordan en velger å utvik­
le rollen som lensmann. En lensmann trenger ikke nød­
vendigvis ha administrative funksjoner eller budsjettan­
svar, men han skal kunne være lensmann og ha en aktiv
rolle i forhold til utøvelsen av egne funksjoner, og ikke
en passiv disktilværelse.
Carsten Dybevig (H): Jeg registrerer at Senterpartiet
har fremmet et eget forslag her i dag som gjelder en ana­
lyse av ressursbruken i politiet. Det er jo slik at hele ko­
miteen står bak det å få en slik analyse av politireformens
videre skjebne, og at man også skal vurdere distriktspoli­
tiets ressurssituasjon. Det har ikke Senterpartiet i sitt for­
slag.
Så vil jeg få lov til å nevne når det gjelder kystradio­
en, at det nå skjer en helautomatisering fordi man ønsker
å bytte ut et gammeldags system, et system som har gått
ut på dato, og fornye teknologien og modernisere kystra­
dioens virksomhet. Dette er for å skape bedre sikkerhet
til sjøs for dem som ferdes langs vår langstrakte kyst. Det
er veldig viktig. Spørsmålet til Senterpartiet blir da: Øn­
sker ikke Senterpartiet å utnytte den teknologien som fin­
nes, for å gjøre det sikrere til sjøs enn det er i dag?
Marit Arnstad (Sp): Jo, komiteen går langt i sine
merknader når det gjelder ønsket om å få en oversikt
over ressursbruken. Men det rare er jo at det er ikke ned­
felt i noe forslag fra komiteens side, og det er det vi da
ønsker å hjelpe komiteen med, slik at en kan få nedfelt
også de gode intensjonene i et faktisk forslag og en opp­
fordring til Regjeringen. For jeg er opptatt av at diskusjo­
nen om politireformen i framtiden ikke bare må bli en
diskusjon om struktur og organisering -- det må også bli
en diskusjon om den samlede ressursbruken og oversik­
ten over den.
Så til kystradioen: Jeg er opptatt av at vi skal ha en
best mulig overvåkning knyttet til kysten, og kystradioen
er viktig i den forbindelse. Men hvis det er som represen­
tanten Dybevig sier, at dette er en ubetinget forbedring,
er det rart at det ikke når bedre fram til dem som bruker
den tjenesten, og til dem det angår, for de er sterkt be­
kymret over det som nå foregår.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Odd Einar Dørum: Som justisminister har
jeg et særlig ansvar for å sikre trygghet og sikkerhet for
den enkelte innbygger. Arbeidet med å forebygge og be­
kjempe kriminalitet, sikre en velfungerende rettspleie og
redusere sårbarheten i vårt samfunn står sentralt for å få
til dette.
Regjeringen er opptatt av å redusere tiden mellom an­
meldelse, pågripelse, dom og soning. Det skal reageres
hurtig på lovbrudd, og reaksjonen må være tilpasset den
enkelte domfelte med sikte på at vedkommende ikke
begår nye lovbrudd senere. Det er i den forbindelse svært
viktig at politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kri­
minalomsorgen fungerer godt som en helhetlig straffe­
sakskjede.
Regjeringen prioriterte i budsjettforslaget for 2003
kriminalomsorgen og domstolene. Kapasitetsutvidende
tiltak i kriminalomsorgen er blitt prioritert i statsbudsjet­
tet for 2004, som ledd i arbeidet med å redusere sonings­
køen og øke varetektskapasiteten. I tillegg er den høyere
påtalemyndighet styrket noe. Det er lagt opp til at dom­
stolene og politiet skal kunne videreføre sitt høye aktivi­
tetsnivå tilnærmet på samme nivå som i 2003.
Jeg registrerer at domstolenes budsjett er styrket med
10 mill. kr og kriminalomsorgens med 10 mill. kr under
budsjettbehandlingen i Stortinget. Stortinget har med
dette valgt å prioritere straffesakskjeden ytterligere.

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003
804
Foruten straffesakskjeden har Regjeringen prioritert
tiltak innenfor områdene samfunnets sikkerhet og bered­
skap og rettssikkerhet i budsjettforslaget for 2004.
Den internasjonale utviklingen er preget av usikker­
het. Regjeringen er opptatt av at de økte oppgavene til
sikkerhets­ og beredskapstiltak ikke skal gå på bekost­
ning av den ordinære kriminalietsbekjempelsen og publi­
kumsservicen i politiet. Bevilgningen til sikkerhets­ og
beredskapstiltak er derfor økt i 2004, særlig til Oslo poli­
tidistrikt. Politiets sikkerhetstjeneste har også blitt tilført
mer ressurser de senere årene.
I tillegg er det i 2004 lagt inn mer midler til helikop­
tertjenesten på Svalbard og til etablering av døgnkonti­
nuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasen på Sola.
Den informasjon jeg nå har, tyder på at det av praktiske
grunner neppe vil la seg gjøre å gjennomføre opplegget
på Sola før noen måneder ut i 2004. Bevilgningen er også
økt for å dekke utgifter til samlokalisering av det nye di­
rektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tøns­
berg ved årsskiftet 2004/2005.
Justisdepartementet har overtatt budsjettansvaret for
den statlige redningshelikoptertjenesten fra 2004, og
midler til kjøp av tjenester fra Luftforsvarets skvadron
330 er overført fra Forsvarsdepartementets budsjett. Re­
gjeringen arbeider videre med anskaffelse av nye red­
ningshelikoptre, og vil komme tilbake til etablering av
døgnkontinuerlig tilstedevakt på de resterende baser og
ny sivil redningshelikopterbase i Florø i forbindelse med
budsjettforslaget for 2005.
Soningskøen for ubetinget fengselsstraff har økt en
del de siste årene, men har nå begynt å gå ned. Køen var
på 2 057 dommer ved årsskiftet 2001/2002, og køen var
på 2 633 dommer pr. 30. september 2003. Bondevik II­
regjeringen har prioritert tiltak de senere årene for å utvi­
de fengselskapasiteten. Kombinert med en meget høy ka­
pasitetsutnyttelse og en betydelig innsats fra de ansatte i
etaten ser dette nå ut til å gi resultater. Det er grunn til å
understreke at situasjonen likevel fortsatt er langt fra til­
fredsstillende.
Regjeringen møter denne utfordringen med en rekke
tiltak også i 2004. I budsjettforslaget er det lagt inn mid­
ler for å dekke helårsvirkningen av tidligere planlagte og
iverksatte tiltak på til sammen 129 fengselsplasser. I til­
legg iverksettes nye tiltak i 2004 som tilsvarer anslagsvis
208 fengselsplasser. Av dette utgjør utvidelse av sonings­
kapasiteten 116 plasser. I tillegg foreslår Regjeringen
som et ekstraordinært tiltak at det i 2004 kan tas i bruk
framskutt løslatelse på fem dager for domfelte med dom
under 90 dager og ti dager for dommer over 90 dager,
forutsatt at domfelte oppfyller kravene til løslatelse etter
to tredels tid. Dette tiltaket tilsvarer anslagsvis 92 plas­
ser, og jeg er glad for at Stortingets flertall har gitt sin til­
slutning til dette.
De kapasitetsutvidende tiltakene i 2004 fordeler seg
med 25 plasser i Tromsø fengsel, 23 plasser i Oslo feng­
sel, åtte dubleringsplasser i Kongsvinger fengsel og 60
nye midlertidige plasser fordelt på fire såkalte modul­
fengsler. Modulfengslene er foreslått tilknyttet eksiste­
rende fengsler i Trondheim, Skien, Kongsvinger og Ber­
gen. Jeg registrerer at Stortingets flertall -- forutsatt at det
er byggeteknisk mulig og at det kan skje innenfor de ek­
sisterende budsjettrammer -- vil realisere 30 av de fore­
slåtte 60 modulfengselsplassene ved å bygge permanente
plasser ved Bergen Fengsel, og at departementet kan
plassere de resterende to modulfengslene der det anses
mest hensiktsmessig. Det er positivt at Stortinget viser et
slikt engasjement, og jeg vil selvsagt følge opp dette. På­
plussingene Stortinget har gjort på kriminalomsorgen,
gjør det også mulig å bruke de 14 modulfengselsplassene
ved Tromsø Fengsel videre i 2004.
Samlet har Bondevik II­regjeringen i 2002­2004 fore­
slått og iverksatt tiltak som tilsvarer anslagsvis 396 plas­
ser. Jeg finner grunn til å understreke at det likevel fort­
satt er behov for tiltak som gir en betydelig og varig øk­
ning i fengselskapasiteten i årene framover. Regjeringen
vil foreta en helhetlig vurdering av Halden fengsel, nye
varetektsplasser i Bergen, bruk av forsvarsanlegget
Hvalsmoen og økning av fengselskapasiteten i Region
nord, inkludert Indre Salten, i forbindelse med statsbud­
sjettet for 2005. Jeg noterer meg at Stortinget sterkt un­
derstreker at bygging av Halden fengsel har første priori­
tet, og noterer meg også komiteens merknader om Indre
Salten.
Regjeringen er opptatt av at forholdene for den dom­
felte under soningsoppholdet tilrettelegges på en måte
som bidrar til at den enkelte lever en kriminalitetsfri til­
værelse etter gjennomført straff. I en situasjon med bety­
delige kapasitetsutvidelser og høy kapasitetsutnyttelse er
det en utfordring for etaten samtidig å sikre et godt inn­
hold i straffegjennomføringen. Styrkingen av innholdet i
straffegjennomføringen som ble gjort i 2003, er videre­
ført i 2004. I tillegg har Regjeringen i 2004 lagt inn eks­
tra midler til innholdet i straffegjennomføringen, særlig i
forhold til voldsdømte. Stortingets påplussing av midler i
budsjettet til styrket innhold i soningen medfører en yt­
terligere satsing på tiltak rettet mot voldsdømte menn
ved økt tilbud av volds­ og sinnemestringsprogrammer.
Det høye aspirantopptaket ved KRUS videreføres, og
det ligger inne midler til tiltak som sikrer et tilstrekkelig
antall fagutdannet personell i forbindelse med kapasitets­
utvidelsene i 2004.
Regjeringen er opptatt av å videreutvikle og styrke
samarbeidet mellom ulike offentlige etater og frivillige
organisasjoner for å sikre et godt opplegg både under so­
ning og etter løslatelse. Regjeringen ønsker også å vide­
reutvikle og stimulere til økt bruk av samfunnsstraff eller
konfliktrådsmekling i de tilfeller der det anses som den
mest hensiktsmessige reaksjonsform, særlig i forhold til
unge forbrytere. Slike alternative reaksjonsformer kan
samtidig bidra til å dempe presset på soningskapasiteten.
Regjeringen vil satse på forebygging av kriminalitet
gjennom en aktiv politikk særlig for barn og unge. Le­
vende og inkluderende lokalmiljøer der barn og unge får
positive opplevelser og utfordringer, vil bidra til å redu­
sere kriminaliteten. Det handler om å se, og det handler
om å bry seg. Dette krever en bred innsats på flere felter
og et tett samarbeid mellom politi, skole, foreldre, den
unge selv og annet hjelpeapparat. Regjeringen arbeider

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003 805
derfor for å sikre et bredt og forpliktende samarbeid i for­
hold til barn og unge og forbereder to pilotprosjekter som
både skal hindre førstegangssoning og forebygge ny kri­
minalitet.
Vold truer menneskers liv, helse og verdighet. Det er
viktig for meg og Regjeringen å fremme tiltak som be­
kjemper vold -- særlig i nære relasjoner -- og som gjør
voldsutsatte kvinner og barn mindre sårbare. Tiltak mot
handel med kvinner og barn, tvangsekteskap og kjønns­
lemlestelse er viktig i dette arbeidet. Det er også viktig å
øke kunnskapen på området og sette søkelyset på volde­
lige menn. Tiltakene i Regjeringens handlingsplan «Vold
mot kvinner» avsluttes ved utgangen av 2003, og det er
til sammen gjennomført 20 tiltak i handlingsplanperio­
den.
Vi satser nå på å arbeide videre med vold i nære rela­
sjoner, og vil i løpet av våren 2004 fremme en ny hand­
lingsplan mot vold i familierelasjoner for perioden 2004--
2006.
Det pågår fortsatt en betydelig modernisering av jus­
tissektoren. Jeg vil særlig framheve at arbeidet med poli­
tireformens fase I er gjennomført og gevinstene realisert.
Blant annet er antall politidistrikter redusert fra 54 til 27,
og 414 årsverk er frigjort til mer operativt og publikums­
rettet arbeid. I fase II vil driftsenhetsstrukturen i politi­
og lensmannsetaten bli gjennomgått med sikte på en mer
effektiv distriktsorganisasjon. Jeg har med glede regist­
rert at en samlet komite støtter å opprettholde vår desen­
traliserte lensmannsstruktur. Det er videre klokt å bevare
lensmannsbetegnelsen tilknyttet hvert lensmannskontor.
Det bidrar til å opprettholde det beste ved norsk politi­
tradisjon -- nærhet til publikum. Reformens fase I og II vil
som prosjekt avsluttes tidlig i 2004, og en evaluering av
reformen vil foreligge i løpet av første halvår 2005.
Særorganstrukturen er også til vurdering i departe­
mentet, der særlig hensynet til å sikre en kraftfull og
koordinert innsats mot organisert kriminalitet vektlegges.
Det opprettes et nytt politiorgan, Politiets utlendings­
enhet, fra 1. januar 2004. Hensikten er å styrke, effektivi­
sere og samordne politiets innsats på asyl­ og utlendings­
feltet.
Arbeidet med sammenslåingen av førsteinstansdom­
stolene fra 92 til 66 fortsetter i 2004, og skal etter planen
være sluttført 1. januar 2008. Tilsvarende videreføres
prosjektet med å overføre tinglysingsoppgaven fra ting­
rettene til Statens kartverk.
Konfliktrådene gjøres om til en statlig etat fra
1. januar 2004. Dette vil gi grunnlag for en bedre styring
og økt bruk av denne alternative reaksjonsformen, særlig
i forhold til barn og unge.
Jeg vil på en dag som denne samtidig minne om at
justissektoren er meget personalintensiv, og at den vik­
tigste ressursen sektoren råder over, sitter i hodet på folk.
Den innsats, service, kløkt og kreativitet de ansatte og le­
derne utviser i sine daglige gjøremål i møte med med­
mennesker, er til syvende og sist helt avgjørende for at
Norge fortsatt er et trygt land å bo i.
La meg tilføye: Etter å ha vært og sett nesten samtlige
norske fengsler, er jeg meget imponert over den sam­
funnsånd man møter i den sammenhengen. Man møter
folk som bryr seg om jobben sin, og som bryr seg om
dem de skal jobbe for å føre tilbake til samfunnet, og
som samfunnet har plassert der. Jeg konstaterer at det
innføres tiltak og jobbes på en slik måte her, som aldri
kan nedfelles i et reglement. Jeg har sagt det tidligere:
Alle konsulenter som springer rundt med powerpoint,
kan aldri få plass til boksen «entusiasme». Det er en boks
som ville sprenge enhver powerpoint­konsulents kapasi­
tet. Men man finner dette innenfor de etater som jeg er
sjef for, og jeg synes det er viktig og riktig å gi uttrykk
for dette fra Stortingets talerstol.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A): Det er bekymringsfullt at man
i dag står i en situasjon hvor over 2 500 mennesker står i
soningskø. Det svekker tilliten til systemet, og ikke minst
effekten av det. Det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet
i sitt alternative budsjettopplegg mener at nå er tiden inne
for å sette spaden i jorda, både i forhold til Halden og
Bergen, og å gå lenger enn det man har fått til i forhold
til Indre Salten. Jeg har lyst til å spørre justisministeren,
ut fra den situasjonen vi nå har -- og som på mange måter
har vært den samme, iallfall de to siste årene: Hva slags
prognose jobber departementet etter? Når vil man etter
departementets oppfatning få bukt med soningskøen?
Det andre spørsmålet mitt er: Kan justisministeren se at
justiskomiteens ønske og sterke anmodning om oppstart i
Halden i 2005 reelt sett er mulig?
Statsråd Odd Einar Dørum: Først vil jeg starte med
å rose Arbeiderpartiet for å ha kunnet inngå et budsjett­
forlik med regjeringspartiene. Det er slik at innenfor det
forliket man gjorde med regjeringspartiene, hadde man
rom for å gi 10 mill. kr til domstolene. Det synes jeg var
viktig. Man har også gjort omprioriteringer i budsjettet
for komiteen innenfor rammen, for å styrke kriminalom­
sorgen. Det synes jeg også er riktig. Men det er også slik
at verken representanten Storberget eller jeg har andre
penger til rådighet enn dem som prioriteres når det kom­
mer til stykket. For mitt vedkommende er jeg ansvarlig
for de budsjett vi har framlagt, og 396 soningsplasser.
Det betyr det samme som Trondheim, Ullersmo og Il­
seng fengsler i løpet av den perioden jeg har vært justis­
minister, og det gir også uttrykk for ambisjonene.
Når det gjelder konkrete videre forslag, vil de bli be­
handlet i de årlige budsjetter. Det er også slik at sonings­
køen var på 2 057 -- den er nå på 2 633. Jeg er glad for at
representanten Storberget slutter med å kalle dette for en
70 pst. økning.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Heldigvis har vi en jus­
tisminister med høy justispolitisk profil, som tydeliggjør
sine ambisjoner, og som etter beste evne gjennomfører
de ambisjoner han har. Det er positivt. Det er ofte nye
innspill, nye utfordringer, både til Stortinget som over­
ordnet organ, og til de etatene justisministeren direkte
styrer over. Det betyr at det stadig sendes signaler herfra

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003
806
og gjennom Justisdepartementet ut til etatene, med ønske
og ambisjoner om å gjøre ting.
Da blir mitt spørsmål: I forlengelsen av resultatet av
budsjettforliket, som betyr at justisministeren får redusert
sitt budsjett, er justisministeren fornøyd med at justissek­
toren brukes som salderingspost i forbindelse med be­
handlingen av statsbudsjettet og forliket med Arbeider­
partiet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg oppfatter ikke at
justissektoren brukes som salderingspost, når man ser på
totaliteten i budsjettet vårt. Jeg er enig med de represen­
tanter som tidligere har hatt ordet, at det å styrke innsat­
sen i norske kommuner faktisk betyr noe for det som er
avgjørende, også i justissektoren. Det betyr noe for barn
og unge, det betyr noe for dem som f.eks., møter vold,
for dem som er avhengig av kommunale tjenester. At
man har klart å gjøre den prioriteringen, oppfatter jeg
som positivt.
Når det gjelder justisbudsjettet, har jeg tidligere be­
skrevet politibudsjettet som stramt. Det står jeg ved. Men
vi skal holde om lag det nivået vi har hatt i 2003, inn i
2004. Jeg er glad for at domstolsbudsjettet er styrket. Da
er det mindre stramt. Det betyr at man kan gjøre en bedre
jobb.
Jeg er også glad for den styrkingen som er gjort på
kriminalomsorgsbudsjettet, ved forliket. Da kan man
gjøre noe mer, bl.a. i forhold til menn som ikke mestrer
sinne, og som kan få hjelp f.eks. gjennom soningen. Så
totaliteten i budsjettet står jeg for. Det er dessuten et bud­
sjett som gir landet en forutsigbar budsjettsituasjon, og
det bidrar til å sikre arbeidsplasser, holde renten nede og
svekke kronekursen, og det må vi være glad for alle
sammen.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Vi har hatt noen run­
der på dublering her tidligere. Men jeg har lyst til å ta det
opp med justisministeren direkte også, for det bekymret
meg da jeg leste i VG i går at Gjøvik fengsel har stanset
all bruk av dobbeltceller fordi kommunelegen mener det
er direkte helsefarlig for de innsatte. Nå vurderer altså
også Sivilombudsmannen om de andre fengslene i Norge
må slutte med denne praksisen.
Jeg har spurt Justisdepartementet flere ganger om man
er sikker på at praksisen med dublering er forsvarlig,
både helsemessig og sikkerhetsmessig. Og de svarene jeg
har fått, har vært: ja, det er forsvarlig. Men hvordan kan
de være sikre på at det er forsvarlig, når vi samtidig kan
lese i avisene at en kommunelege har grepet direkte inn,
og Statens helsetilsyn i brev, fra 2001, tror jeg det var,
anbefalte at man sluttet med dubleringspraksisen?
Statsråd Odd Einar Dørum: Svaret som er gitt på
dette tidligere, er det samme som i dag. Det skal alltid
foretas en individuell vurdering ut fra helse, miljø og sik­
kerhet. Poenget er at det foregår en meget beskjeden grad
av dublering i norske fengsler. Jeg tror tallet for øyeblik­
ket er mellom 40 og 50 plasser totalt. Det er etter en slik
helse­, miljø­ og sikkerhetsvurdering foretatt i Gjøvik
fengsel at de to plassene som var dublert der, er tatt ut av
bruk.
Jeg legger alltid til grunn at den vurderingen skjer i
hvert eneste tilfelle. Det er også riktig, som andre repre­
sentanter har sagt her tidligere, at dublering skal være for
kortere perioder og i forbindelse med korte dommer, og
at det er på den måten vi må legge til rette for at dette kan
brukes. Virkemidlet har vært brukt i Norge tidligere. Det
brukes beskjedent, og det brukes ut fra strenge krav. Det
er slik vi må prøve å styre. Alle de hensyn som skal av­
veies ved dublering, blir tatt. Vi jobber på den måten, og
kommer til å gjøre det: en individuell vurdering og et
meget begrenset omfang. Hadde vi gjort dette generelt og
i et veldig stort omfang, ville jeg skjønt kritikken. Like­
vel må vi tåle å bli gransket i hvert eneste tilfelle. Det er
derfor det heter helse­, miljø­ og sikkerhetsvurdering.
Knut Storberget (A): Jeg vil gjenta store deler av
min replikk i sted, for jeg følte at justisministeren ikke
svarte. Det er ingen «lurereplikk», dette er noe jeg lurer
seriøst på: Hva er departementets ambisjon og departe­
mentets evne til prognose i forhold til spørsmål om so­
ningskø, når man faktisk mener man kan komme i havn?
Jeg er klar over at man har etablert ganske mange nye
plasser, slik justisministeren var inne på, og det er pris­
verdig. Men ser man mulighet for, ut fra den takten vi har
i forhold til kriminalitetsbildet og en del andre forhold, at
man kan komme i havn, og når vil det bli, i forhold til de
planer departementet har?
Så stilte jeg et annet spørsmål: Er det noen realitet,
slik justisministeren ser det, og slik justiskomiteen presi­
serer nærmere, at man faktisk kan få satt spaden i jorda i
Halden i 2005?
Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder feng­
selet i Halden, er det helt avhengig av det som legges
fram i budsjettet for 2005, og det er ikke et tema jeg tar
opp nå. Det vil bli behandlet når det budsjettet foreligger.
Det som er den faktiske situasjonen, er at vi mener -- det
framgår av budsjettproposisjonen for 2004 -- at vi trenger
et fengsel i Halden. Vi mener det trengs en kapasitetsøk­
ning i Bergen. Vi mener at det trengs en vurdering både
av det prosjektet som er knyttet til Indre Salten, og andre
kapasitetsøkninger i region nord. Vi mener at vi er nødt
til å se på Hvalsmoen som et prosjekt. Summerer vi det­
te, vil vi fort komme i nærheten av soningskøen slik den
er i dag, hvis vi omregner den i fengselsdøgn, og da må
vi prøve å løse det innenfor den rammen. Derfor er alle
disse prosjektene nevnt, og jeg synes det er veldig bra at
representanten Storberget har bidratt til å få en fokuse­
ring på bl.a. prosjektet i Nord­Norge. Nå kan vi konsent­
rere oss om f.eks. prosjektet i Indre Salten, i tillegg til de
eksisterende institusjonene i regionen.
André Kvakkestad (FrP): Saksbehandlingstiden for
domstolene er viktig for å opprettholde domstolene som
reelle og troverdige konfliktløsere. Noe av det man har
bedt domstolsorganisasjonen jobbe etter, er såkalte mål­
tall. Disse måltallene går på saksbehandlingstid.

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003 807
Spesielt problematisk er det, kan vi lese, for Borgar­
ting lagmannsrett og Gulating lagmannsrett, som har nes­
ten dobbelt så lang behandlingstid som disse måltallene.
Det er heller ikke så mye bedre i tingrettene. Det er rik­
tignok ikke dobbelt så lang behandlingstid, men det er in­
gen rett som ser ut til å nå måltallene.
Spørsmålene er da: Har Regjeringen noen prognose
om når de forventer at disse måltallene skal bli nådd?
Eller er måltallene der utelukkende for å få befolkningen
til å tro på det uoppnåelige?
Statsråd Odd Einar Dørum: Måltall er satt der for­
di man skal nå dem. Jeg kan gi et praktisk eksempel: Jeg
bad tidligere i høst om en studie av straffesakkjeden i Os­
lo. Den ble overlevert meg i dag tidlig. Der er det fram­
lagt 32 tiltak for å sørge for at det går bedre. Det viser
seg, med Oslo som et eksempel, at politiet ikke er flaske­
halsen. Det går ca. hundre dager hos politiet, så går det to
hundre dager hos domstolene.
Og hvor ender vi da, med noe som vi faktisk kan gjøre
noe med, og som kanskje engang ikke koster penger? Det
er en veldig lav bruk av den tilståelsesrabatten som fore­
ligger ved å bruke forhørsretten og tingretten. Et utvalg,
hvor forsvarerne er med, fastslår at det er viktig at både
politiet og forsvarere gjør den tiltalte oppmerksom på
dette. Samtidig er man opptatt av, f.eks. slik det er i Oslo,
at 25 pst. av sakene utsettes fordi de ikke forkynnes. Det­
te utvalget hvor altså forsvarere er med, foreslår at også
forsvarere må ta sin del av jobben og sørge for å forkyn­
ne, slik at en rett kan bli satt på et riktig tidspunkt.
Det foreslås også andre utmerkede tiltak, IT­stifinne­
ren, som er et pionerprosjekt, og jeg vil følge opp disse
tiltakene, bl.a. ved å la denne gruppen jobbe videre et år
til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anne Helen Rui (A): Arbeiderpartiet har inngått
budsjettforlik med Kristelig Folkeparti før, men det er
lenge siden vi har inngått et budsjettforlik med partiet
Høyre. Det har vi nå gjort, og vi mener at vi har forbedret
budsjettet betraktelig på områdene arbeid, kommuneøko­
nomi, skole og helse. En forbedret kommuneøkonomi
kan være forebyggende kriminalitetsarbeid. Rusfrie fri­
tidsklubber for ungdom, med en voksen person som bryr
seg om dem, er et tilbud som vi vet virker forebyggende.
At kommunene nå også får muligheter til å gi tilskudd til
frivillige organisasjoner, som igjen vil gi barn og unge
rusfrie, morsomme og utviklende fritidstilbud, er veldig
bra.
Å inngå budsjettforlik er en krevende prosess, og lett
har det ikke vært. Det har heller ikke blitt store endringer
i dette budsjettet. Men de små endringene som er gjort, er
svært positive. Vi innser alle at straffesakskjeden er i
ubalanse, så de ekstra ti millionene som skal gå til dom­
stolene, er viktig. Soningskøene er altfor store, og vi har
fått litt penger både til faste soningsplasser, midlertidige
soningsplasser og drift. Selv om det slett ikke er nok, er
det et skritt i riktig retning. Det er forebyggende krimina­
litetsarbeid når vi har fått litt mer penger til Alternativ til
vold for å beholde det arbeidet som i dag drives i Lange­
sund, Drammen og Oslo, og gjerne utvide dette tilbudet
til flere regioner, slik som en samlet justiskomite vedtok
for et år siden og har gjentatt i denne budsjettinnstillin­
gen. Å drive sinne­ og voldsmestringsprogrammer på
innsatte som har problemer med at de bruker vold ute og
hjemme, er helt nødvendig forebyggende arbeid.
I komiteen venter vi nå på at Regjeringen bestemmer
seg for å kjøpe nye redningshelikoptre. Dem vi har, er
gamle, og det vil ta tid å få nye på plass, så for å ta red­
ningssituasjonen på alvor må denne saken få sin avgjø­
relse raskt. Det er ingen hemmelighet at Arbeiderpartiet
mener at vi bør gå for opsjonen. Da vil man kunne lande
på kystvaktfartøyene og de nye fregattene, og vi vil
kunne få store synergieffekter på opplærings­ og vedlike­
holdssiden. Og sist, men ikke minst, det vil gi norsk næ­
ringsliv gjenkjøpskontrakter som vil komme godt med i
dagens situasjon, der næringslivet sliter og vi har mange
arbeidsledige.
Det vil bli flertall for å legge ned Politihøgskolens
kursanlegg på Bruvoll i Nord­Odal i kveld. Det smerter
noen og gleder andre, som slike lokaliseringssaker gjerne
gjør. Justisdepartementets kurs­ og øvingssenter i Sta­
vern vil bli styrket, og det er jeg glad for. Leieren i Sta­
vern er et godt eksempel på at en nedleggelse ikke nød­
vendigvis er den endelige kroken på døra for arbeidsplas­
ser. Hovedadministrasjonen for UP og Vestfold sivilfor­
svarskrets vil flytte til senteret i Stavern snart. Jeg mener
at her bør både politiet, kriminalomsorgens ansatte og
dommere kunne drive sin kursvirksomhet. I tillegg er det
et ypperlig anlegg for å drive samtrening av redningsfag­
lig personell både på land, til vanns og i lufta. Slik sam­
trening vil kunne gi store gevinster når ulykker skal tak­
les og det må samarbeid til på tvers av land, vann og luft.
Noen av oss i komiteen er også opptatt av at likestil­
lingen i justissektoren er altfor dårlig. Det finnes planer,
men nå må det snart bli virkelighet og ikke bare fine pa­
pirplaner. For å få en best mulig justissektor må det både
kvinner og menn til på alle nivåer.
Carsten Dybevig (H): Det har vært en rå og brutal
utvikling av kriminaliteten de siste årene, og vi ser en an­
nen type kriminalitet enn vi har gjort tidligere. Blant an­
net finnes det mye mer organisert kriminalitet, det finnes
store internasjonale nettverk som fjernstyrer sin krimina­
litet fra andre land, og som påfører det norske samfunnet
store omkostninger. Vi har sett at det er omfattende hvit­
vasking av penger fra bl.a. narkotikasalg. Vi ser at det er
en omfattende menneskehandel både av barn og kvinner,
og Regjeringen har lagt frem en handlingsplan om det.
Vi ser at verden blir stadig mer terrorisert, at man rundt
om i hele verden får en oppblomstring av terrorisme. Det
når ikke bare de stedene som den tidligere har berørt,
nemlig Midtøsten, den sprer seg over hele verden.
Regjeringen har gjennom lang tid gjennomført store
reformer nettopp med sikte på å demme opp en del av de
nye problemene som har kommet. Blant annet har man
innført en del nye rettssikkerhetsrettigheter. Vi har gjort

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003
808
store reformer også innenfor tinglysning, innenfor politi,
og vi har gjort en god del samlokaliseringer.
Disse utfordringene krever nytenkning. Det krever at
vi tenker moderne, og det krever at vi får en bedre utnyt­
telse av de ressursene vi har til rådighet. Det er jo da in­
teressant at SV, som her i dag har kritisert Regjeringen
nord og ned, på mange av disse områdene ikke selv har
vært delaktig i ønsket om å reformere offentlig sektor.
Mens de andre partiene har vært villige, har SV ikke vært
villig. Dermed har SV stått for en offentlig sektor som
har vært mer ineffektiv og mer ressurskrevende. Så når
SV sier at det bruker langt mer ressurser på justissekto­
ren enn de andre partiene, kan det være riktig sett krone
mot krone. Men sammenlikner man hva man får ut av
kronene, får de partiene som nå utgjør flertallet her i sa­
len, faktisk mer igjen for de pengene som vi investerer i
kriminalomsorgen.
Et relativt nytt område når det gjelder kriminalitet, er
bl.a. korrupsjon. En del norske konserner, som Statoil,
har vært involvert i korrupsjon i fremmede land. Veldig
ofte er dette et kulturelt betinget problem. Jeg mener at
Norge må være en pådriver både gjennom FN og, ikke
minst, gjennom Europol for å finne gode løsninger. I til­
legg har vi gjort en rekke andre tiltak.
Jeg mener at det er helt feil når lederen for Økokrim i
går sa at det ikke er politisk interesse for å avdekke ulov­
lig innsidehandel. Jeg synes at han driver utilgivelig
synsing, da han faktisk mistenker eller bebreider deler av
næringslivet. Ingenting er mer forfeilet enn en slik utta­
lelse, og det er beklagelig at den kommer fra sjefen for
Økokrim. Jeg mener at Økokrim er ganske fri til å kom­
me med innspill og løsninger til hvordan man kan få bukt
med et slikt problem.
Et av de områdene som i fremtiden antakelig vil bli et
problemområde, er offentlig korrupsjon. Vi har i Sverige
sett at de har avdekket at enkelte leverandører har blitt
favorisert fordi de har vært villige til å belønne butikksje­
fer i Systembolaget. Jeg mener at der det finnes offentli­
ge monopoler som særbehandler deler av næringslivet,
det kan være kommuner eller statlige organer, bør myn­
dighetene være påpasselige med å finne tiltak for å av­
dekke slik offentlig korrupsjon. Jeg vet at ESA arbeider
for å avdekke slikt.
Det er merkelig i dag å høre SVs representant, som i
sin freidighet påstår at SV har et høyere budsjett enn re­
gjeringspartiene. Hadde SVs politikk blitt ført ut i livet,
ville den økonomiske rammen raskt blitt redusert som
følge av en skattepolitikk som ville kvele norsk nærings­
liv. Det ville være begynnelsen på en massiv utflytting av
bedrifter. Skatteinntektene ville på sikt blitt redusert og
midlene til justissektoren likeså. Derfor opprettholder jeg
min påstand om at SV i realiteten har mindre penger til
rådighet, fordi de vil være mot en rekke av innsparingene
og effektiviseringene.
Årets justisbudsjett er ingen julegave til de kriminelle,
slik Fremskrittspartiets representant prøver å påstå. Det
er ingen bonus til de kriminelle. Det er faktisk den største
satsingen som noensinne har skjedd i norsk justispoli­
tikk. Budsjettet til Kriminalomsorgen økes med 8 pst.,
det økes til politiet -- det har aldri vært flere politifolk enn
det er nå, rundt 12 000 -- og justisbudsjettet totalt sett
økes med 7 pst. Så for meg er noe av kritikken uforståe­
lig. Aldri har vi hatt større soningskapasitet, og det er
fordi vi har vært villige til å tenke nytt. Vi bruker sam­
funnsstraff, vi bygger element­ og modulfengsler, vi tar i
bruk forsvarsanlegg, og vi får 400 nye plasser i løpet av
en treårsperiode. Konklusjonen er: Mange nye kreative
tiltak møtt med skepsis blant mange, men de fungerer
godt.
Så vil jeg bare tilføye at det er veldig bra at Regjerin­
gen har som første prioritet på neste års statsbudsjett å
bygge fengsel i Halden.
Presidenten: Presidenten vil for sin del si at det kan­
skje ikke er riktig å konkludere i korrupsjonssaker før
eventuell dom har falt.
André Kvakkestad (FrP): Det er viktig å ha mål å
arbeide etter. Også innenfor justissektoren er styring mot
mål viktig. Domstolene har bl.a. saksbehandlingstid som
et viktig kvalitetsmål. Det er viktig at domstolene fortsatt
skal være en tvisteløser som er tilgjengelig for alle grup­
per av befolkningen innen rimelig tid. I tvistemålssaker
er måltallet seks måneder, og i meddomsrettssaker er
måltallet tre måneder. Det er svært uheldig å se at ingen
av lagmannsrettene har en saksbehandlingstid i overens­
stemmelse med dette måltallet.
Tallene viser at en ikke nærmer seg måltallene, men
tvert imot fjerner seg mer og mer fra dem nettopp ved at
saksbehandlingstiden øker. Spesielt er forholdene ved
Borgarting og Gulating lagmannsrett problematisk. Her
er saksbehandlingstiden omtrent dobbelt så lang som
måltallene skulle tilsi. Vi ser at også i tingrettene gjenstår
det mye for å nå måltallene.
I utgangspunktet skal en være glad for alle nye midler
som tilføres domstolene, også de 10 mill. kr som bud­
sjettforliket medførte. Likevel finner jeg å måtte påpeke
at dette langt fra er nok til å ta hånd om den økning i
saksmengden som en ser tilkommer domstolene.
Domstolsadministrasjonen har en spesiell posisjon i
forhold til storting og regjering. Dette ble ikke minst på­
pekt under behandlingen rundt opprettelsen av Domstols­
administrasjonen og dens åpning i Trondheim. Vi er eni­
ge om at justeringer av retningslinjer o.l. i utgangspunk­
tet passer bra i budsjettproposisjonen. Når Regjeringen
nå varsler en mer omfattende revurdering og endring av
retningslinjene i løpet av 2004, bør en kanskje se om det
finnes en annen egnet måte å legge denne helhetlige
gjennomgangen og eventuelle endringer fram for Stortin­
get på. Etter denne helhetlige gjennomgangen og evalue­
ringen vil det naturlige være å legge dette inn under den
ordinære budsjettbehandlingen igjen.
Et annet viktig område i justissektoren er kriminalom­
sorgen. Fengselskapasiteten er på ingen måte dimensjo­
nert i forhold til behovet. Selv med de nye fengslene som
er under planlegging, er det usikkert om det er nok. Et
annet stort problem er at det tar uhensiktsmessig lang tid
fra planleggingen tar til, til fengslene står klare til bruk.

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003 809
Det må være mulig å få en raskere framdrift i prosjekte­
ne.
I mellomtiden er ikke løsningen å gi strafferabatt.
Løsningen må være å skaffe flere soningsplasser, eller
dersom flertallet ikke ønsker det, bør en i det minste vur­
dere å avslutte soningen med alternative sanksjoner.
Nå er det ikke bare selve bygningene som er viktige i
kriminalomsorgen. Innholdet er også viktig, dette fordi
en får forsøke å gi hjelp og innhold der det er mulig. Jeg
tror ikke at innholdet i en fengselssoning kan løse alle de
problemer som svikt i andre tiltak har medført over år.
Men dette forhindrer oss ikke i å forsøke å starte en pro­
sess som hjelper den enkelte. Her vil bl.a. undervisning
og utdannelse være viktig. Fremskrittspartiet mener det
er for passivt bare å påpeke at innsatte med juridisk rett
til opplæring skal flyttes dit det er ledig kapasitet. Vi må
ha en klart bredere tilnærming enn dette.
Et annet viktig element for en helhetlig og god krimi­
nalomsorg er tilstrekkelig antall fengselsbetjenter. Fler­
tallet ønsker å vise til at kuttet på 3,5 mill. kr på posten
Kriminalomsorgens utdanningssenter ikke egentlig be­
tyr kutt. Fremskrittspartiet ser behovet for en satsing på
utdanningen, og derfor ønsker vi en økning av denne
posten, selv innenfor de urimelig trange rammer som
budsjettforliket gav justissektoren.
Justissektoren kan på ingen måte sies å være vinneren
i årets budsjett. Vi får håpe at våre innbyggere ikke føler
at servicen og rettssikkerheten blir mer svekket neste år
enn det som er innenfor forsvarlighetens ramme.
Ola Røtvei (A): Politiets oppgave må være å sikre
folk trygghet og sikkerhet, i tillegg til å bekjempe og
forebygge kriminalitet.
I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regje­
ringspartiene er det lagt opp til at lensmannskontorene
rundt omkring i landet skal bestå. Arbeiderpartiet har
lenge arbeidet for å hindre at lensmannsfunksjonen skal
bli redusert.
For Arbeiderpartiet har det i denne prosessen vært
svært viktig at politiet er plassert i lokalsamfunnet. For­
delen med dette er at etaten bevarer og vedlikeholder lo­
kal kunnskap. Vi får et tettere samarbeid mellom politi
og skole, ungdomsmiljø og lokalbefolkning. En tjeneste­
ytende og publikumsorientert polititjeneste kan være en
effektiv kriminalitetsbekjemper. I dette arbeidet er lens­
menn rundt omkring i landet sentrale trygghets­ og myn­
dighetspersoner.
Vi forutsatte da politireformen ble vedtatt, at antall
tjenestesteder skulle opprettholdes. Lensmannsetaten har
stått på stedet hvil i lang tid når det gjelder antall stillin­
ger, og derfor har Arbeiderpartiet ved de siste års bud­
sjettbehandlinger tatt til orde for en styrking av distrikts­
politiet. Vi er svært fornøyd med at regjeringspartiene nå
har en klar målsetting om at politiet ikke skal svekke sin
tilstedeværelse i kommunene.
Det er også enighet om at politireformens fase 2 ikke
må medføre at tjenestesteder som lensmannskontor og
politistasjoner nedlegges. Vi er også enige om at beteg­
nelsen «lensmann» opprettholdes også på de tjenesteste­
der som ikke lenger blir en egen driftsenhet. Det inne­
bærer at lensmannsfunksjonen, slik publikum og kom­
munene kjenner den, bevares. Opprettholdelse av lens­
mannsbetegnelsen kan også bidra til å sikre
rekrutteringen til de mindre lensmannskontorene.
Som nevnt innledningsvis er politiets oppgave å sikre
folk trygghet samt bekjempe og forebygge kriminalitet.
Det er derfor avgjørende at vi har et politi som er nær be­
folkningen, og som er tilgjengelig for dem som trenger
bistand fra politiet. Statistikk og tabeller rundt oppdagel­
sesrisiko og saksbehandlingstid gir ingen skikkelig tilba­
kemelding om hvordan publikum opplever politiet. Folks
trygghet må være en sentral målestokk for politiet. Det er
derfor viktig å få en større bredde i disse målekriteriene,
som publikumstilgjengelighet/utrykningstid, medarbei­
dertilfredshet, resultat for forebyggende arbeid og samar­
beidet med andre etater og institusjoner.
En av utfordringene i 2004 blir, som flere representan­
ter har vært inne på, sluttføringen av politireformens fase
2, med omgjøringen til en mer operativ og publikumsrettet
tjeneste, en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse og en
forbedring av tjenestetilbudet overfor publikum.
Reformens mål om at publikum skal oppleve større
trygghet, økt nærhet og større effektivitet i etaten, må
nås. En mer effektiv ressursbruk generelt, økt vekt på
forebyggende arbeid og en straffesaksbehandling som
kan gi forbedrede resultater, er viktige hjelpemidler i det­
te arbeidet.
Til slutt: Et av målene med politireformen var å styrke
den operative tjenesten ute i distriktene mot at den admi­
nistrative tjenesten ble samlet hos politimesteren i politi­
distriktet. Distriktspolitiet er et sentralt virkemiddel for å
innfri målsettingen om et politi nær deg. Derfor er det
viktig at disse tjenestestedene er bemannet, slik at publi­
kum ikke møter en stengt dør når de søker bistand på po­
litistasjonen eller lensmannskontoret.
Linda Cathrine Hofstad (H): Det som kanskje er
vanskeligst ved å være justispolitiker, er å finne fram til
løsninger som virkelig gir resultater, ikke minst hvordan
vi skal finne fram til disse løsningene uten å ty til altfor
enkle og lite gjennomtenkte løsninger.
Trygghet og rettssikkerhet er fundamentale forutset­
ninger for at et velferdssamfunn skal fungere. Det å sikre
et trygt samfunn er veldig viktig for oss i Høyre. Søkely­
set må rettes mot det ansvaret enkeltmennesket har for
egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som inn­
virker på kriminalitetsutvikling. Samfunnet må sette kla­
re grenser mot uakseptabel atferd i form av riktige og
raske reaksjoner. I kriminalitetsbekjempelsen er årsaker
og virkemidler sammensatte og kompliserte. Det krever
av oss politikere at vi makter å se helheten, og ikke minst
at vi tør å tenke nytt i forhold til de utfordringene vi står
overfor.
Det er ingen tvil om at vi nå ser et veldig stort press på
kriminalomsorgen. Derfor har det vært veldig riktig av
denne regjeringen å foreta en bevisst prioritering av kri­
minalomsorgen, både for å øke kapasiteten og samtidig
satse på innholdet i soningen.

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
Trykt 22/12 2003
2003
810
Innholdet i kriminalomsorgen er viktig i forhold til
folks trygghet, men også av hensyn til de straffedømte.
De innsatte skal på et aller annet tidspunkt tilbake til
samfunnet, og dessverre er tilbakefall til kriminalitet det
sannsynlige resultatet for mange når de slipper ut etter å
ha sittet bak murene. Å føre de innsatte tilbake til sam­
funnet etter endt soning er ingen enkel oppgave. Der har
vi som justiskomite mange store utfordringer, men én
ting kan vi ikke komme bort fra: Skal vi lykkes med å
unngå tilbakefall, er et godt ettervern tilpasset den enkel­
te gjennom arbeid, bolig og oppfølging avgjørende for å
gjøre det enklere å vende tilbake til samfunnet.
Volden i gata er lett synlig, og oppmerksomheten er
stor rundt dette. Det er samtidig et faktum at de fleste
volds­ og overgrepstilfellene skjer i hjemmene. Dette er
skjult vold og anmeldes sjelden, og mange saker blir hen­
lagt eller fører ikke fram til domfellelse. Jeg er tilfreds
med at komiteen nå i denne innstillingen retter så stor
oppmerksomhet mot voldsofrene, og ikke minst mot tilbu­
dene for behandling til dem som utøver volden. Trygghet
er mer enn frihet fra overgrep, det er også frihet fra frykt.
Vi har et ansvar for å sikre hjelp og støtte til dem som er
ofre for kriminalitet, og for å styrke voldsofrenes stilling.
Kampen mot kriminalitet kan ikke alene føres innen­
for rammen av justissektoren. Grunnlaget for å unngå at
barn og unge utvikler en kriminell løpebane, legges i
oppveksten.
Når jeg hører Sosialistisk Venstreparti og Arbeider­
partiet svare på hvordan vi skal møte den økte barne­ og
ungdomskriminaliteten, blir jeg faktisk litt overrasket
over at det går an å være så naiv, for svaret fra dem er
kun mer penger til kommunene. Hvis for lite penger er
svaret på at barn begår hærverk, og at unge flørter med
narkotika, ja, da skjønner jeg ikke at problemet kan være
så fryktelig stort i verdens rikeste land. Jeg tror ikke at
det eneste svaret er økte ressurser til kommunene. Det vi
i Høyre har tro på, er at det forebyggende arbeid gir best
resultater gjennom familierelasjoner, gjennom vennskap
og gjennom et trygt oppvekstmiljø.
Høyre mener at en av de viktigste oppgavene til poli­
tiet er det forebyggende arbeidet, og derfor vil jeg fram­
heve det gode arbeidet som gjøres i flere kommuner med
SLT­arbeid. Jeg er også glad for at komiteen går inn for
at dette må gis prioritet i politidistriktene på ledelsesnivå,
og at vi på sikt kan få dette som et av målkriteriene til
godt politiarbeid i framtiden.
Jeg vil benytte anledningen til å gi justisministeren ros
for det initiativet han nå har tatt for å hjelpe de ungdom­
mene som har begått flere lovbrudd, og der mange av
dem har kommet langt i sin kriminelle karriere. Det er
veldig positivt at justisministeren nå vil definere og plas­
sere ansvaret for oppfølging av den enkelte og organisere
et samarbeid mellom hjelpeapparatet og myndighetsutø­
vere. Dette er et veldig vanskelig felt, men jeg er glad for
at justisministeren har tort å gå inn i det, og tør å ta an­
svar. Dette har veldig mange ventet på i veldig lang tid.
Svaret på mitt innledende spørsmål er ikke veldig en­
kelt. Vi som justispolitikere må vi ta innover oss at kri­
minalitetsbildet skiller seg vesentlig fra det vi har vært
vant med. Det nye kriminalitetsbildet krever nye svar.
Og for at man skal kunne gi svar på disse nye utfordrin­
gene, må alle vi som har en rolle innenfor kriminalitets­
bekjempelse, erkjenne de forandringene som har skjedd.
Det krever at vi ser på nye virkemidler og redskaper for å
kunne bekjempe den nye kriminaliteten.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Berit Brørby (A): Et tidligere vedtak i Stortinget har
som følge at Hadeland og Land tingrett flyttes til Toten
tingrett, Gjøvik. Hadeland tingrett har etter min vurde­
ring mange nok saker til å bli opprettholdt som egen ting­
rett, men vedtak er fattet, og det tar jeg da til etterretning.
Men da er mitt anliggende: Flyttingen av Hadeland ting­
rett til Gjøvik vil kreve større plass. Jeg kan ikke se at det
er omtalt eller for den saks skyld foreslått, og ønsker at
statsråden kommenterer dette.
Den andre bekymringen som jeg vil utfordre statsrå­
den på, er hele arbeidsmarkedssituasjonen i Ringeriksre­
gionen, inklusiv Jevnaker. Om lag 500 arbeidsplasser i
Forsvaret forsvinner nå, Statens kartverk nedbygges, noe
som i seg selv er bare trist, og opprettelse av statlige ar­
beidsplasser som erstatning for disse uteblir. Det er der­
for et samlet Ringerike, Hole og Jevnaker som ønsker
sterkt at Hvalsmoen skal kunne få en positiv etterbruk.
Høyskoleutdanning for fengselsbetjenter er én mulighet,
en annen mulighet er en soningsinstitusjon eller en kom­
binasjon av disse.
Jeg er klar over hva som står i innstillingen, men min
utfordring blir allikevel til statsråden: Vil han se nærme­
re på muligheten som finnes i Ringeriksregionen for å få
dekket samfunnets behov for flere høyskoleplasser og
flere soningsplasser?
Inga Marte Thorkildsen (SV): Først vil jeg bare si
at jeg håper at vi aldri kommer i den situasjon at det er
fengsler som skal redde norske distrikter. Men det er ikke
det jeg skal snakke om.
Representanten Holstad kom med et utsagn i stad når
det gjelder offer­ og pårørendeomsorg. Han snakket om
at vi ikke kan gi midler til alle gode formål. Akkurat den
formuleringen reagerte jeg på, for jeg oppfatter offer­ og
pårørendeomsorg ikke bare som et godt formål, men som
en nødvendighet.
Jeg deltok på Landsforeningen for Voldsofres konfe­
ranse for en uke siden, og det var faktisk ganske pinlig å
representere et land -- det var en konferanse med interna­
sjonale gjester til stede -- som til de grader tar så dårlig
vare på ofrene som det vi gjør. Anne Robberstad har gitt
oss noen hint i den rapporten som Justisdepartementet
selv bestilte, og som jeg antar kommer som en egen sak
nå til våren. I tillegg mangler vi grunnleggende ting som
døgnåpne telefoner eller kontorer som kan hjelpe volds­
ofre. Vi mangler voldtektsmottak mange steder. Jeg har
sjøl vært med på å prøve å kjempe fram et slikt i Sande­
fjord i Vestfold, der jeg kommer fra. Det har vært en lang
og seig prosess, og jeg håper vi klarer å lande nå til vå­

Forhandlinger i Stortinget nr. 54
2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
S 2003--2004
2003 811
(Thorkildsen)
ren. Mange voldsofre aner ikke hvilke rettigheter de har,
og mange er nødt til å kjempe for å få de rettighetene de
faktisk har, hvis de først finner ut at de har dem.
Jeg var vitne i en straffesak om hjemmevold for et par
år siden, og det syntes jeg var en selsom opplevelse. Da
mottok jeg et brev hvor det stod at hovedforhandlingene
er da og da, og hvis du ikke kommer, kommer politiet og
henter deg. Det var ingen som ringte, og ingen som tok
imot meg da jeg kom dit. Ofre er i norsk sammenheng
vitner i sine egne saker, og jeg tror ikke de blir tatt noe
bedre imot i norske rettssaler, og det syns jeg er skamme­
lig. Jeg har fått brev fra etterlatte som har barn som har
blitt drept, som forteller at de ikke visste når saken deres
skulle opp, og de får ofte null informasjon.
Jeg mener at vi må få på plass rettigheter og plikter
som stiller ofre og pårørende i en helt annen stilling i
framtida. Alle departementer må delta i en samlet innsats
for å sørge for at ofre og pårørende får den omsorgen de
fortjener, og får noen rettigheter også i forhold til f.eks.
helsetjenester, og særlig tenker jeg på psykolog, hvor de
må stille seg i den samme køen som resten av befolknin­
gen som trenger slike helsetjenester. Og jeg tenker som
så: Når nevnte helseministeren ordet «vold» sist? Når
gjorde utdanningsministeren det? Hva vet sosialministe­
ren om dette problemet?
Jeg mener at vi trenger et felles krafttak som sørger
for at ofre og pårørende ikke til de grader blir oversett i
samfunnet, slik de blir nå. Jeg håper at Regjeringa har
tenkt å gjøre en innsats neste år, og at det at regjerings­
partiene ikke stemmer for vårt forslag, ikke betyr at de
ikke har tenkt å gjøre en innsats.
Torny Pedersen (A): Jeg vil starte med et problem i
forbindelse med kriminalomsorgen som opptar meg mye.
Det er den negative utviklingen når det gjelder fengsels­
bibliotekene. Det meldes om fengselsbiblioteker som er
tomme, det meldes om nedbemanning, og det meldes om
å korte ned på åpningstidene. Dette gjør det umulig å gi
god service til de innsatte. Det viser seg at de innsatte i
gjennomsnitt faktisk leser 17 ganger mer enn resten av
befolkningen.
Arbeiderpartiet har tatt problemet innover seg og har i
sitt alternative budsjett for 2004 -- over kulturbudsjettet --
lagt inn 1 mill. kr til fengselsbibliotekene. Fengselsbibli­
otekene er et sentralt virkemiddel for å oppnå god rehabi­
litering. Jeg tror at vi i framtiden må se bibliotektjeneste­
ne i en større sammenheng. Derfor har kulturkomiteen
sagt at også fengselsbibliotekene må vurderes inn i det
sømløse biblioteksystemet. Det haster med å få utrettet
dette.
Så til den saken i budsjettbehandlingen som jeg er me­
get opptatt av, nemlig bygging av fengsler. Arbeiderpar­
tiet har lenge vært bekymret over de lange soningskøene.
Over 2 600 står i kø for å få sone. Arbeiderpartiet mener
at en allerede i 2004 burde starte bygging av fengsel i
Halden, påbygging av Bergen Fengsel samt bygging av
familieleiligheter ved Bredtveit kvinnefengsel. Arbeider­
partiet ønsker også at det skal bygges fengsel i Indre Sal­
ten, og har satt av 2 mill. kr til prosjektmidler i vårt alter­
native budsjett for 2004. Vi mener det er nødvendig med
prosjektpenger til fengsel i Indre Salten.
Jeg er -- etter mange og lange møter mellom Arbeider­
partiet og regjeringspartiene -- meget fornøyd med det re­
sultatet som nå står i innstillingen. Det legges ikke inn
penger fra Stortinget, men departementet skal nå legge til
rette for at det kan bygges fengsel i Indre Salten. Jeg er
fornøyd med at også hele komiteen konkluderer med at
den nordlige landsdelen har et stort behov for utvidet so­
nings­ og varetektskapasitet. Det var jo det som lå til
grunn for å starte prosjektet med bygging av et fengsel i
Indre Salten.
Jeg er stolt over at Indre Salten har de tilbud som skal
til for å kunne bygge et fengsel, for et fengsel skal ikke
bare være et oppbevaringssted. Selv om Fremskrittspar­
tiet fremdeles ønsker fengselsdrift på Rødbergodden fort,
noe de gjerne vil ha startet opp allerede i 2005 -- og som
de har satt fram forslag om -- mener Stortinget, i likhet
med Landsdelsutvalget for de fire nordligste fylkene, at
et nytt fengsel i nord skal ligge i Indre Salten. Arbeider­
partiet vil holde presset oppe videre i denne saken.
Morten Lund (Sp): Dette innlegget er et siste forsøk
på å unngå at Ørlandet kystradiostasjon blir uten de dyk­
tige fagfolkene som har gitt hjelp til så mange. Å auto­
matisere Ørlandet kystradiostasjon vil være en dramatisk
og farlig beslutning. Det vil være et nederlag for sikker­
heten til sjøs dersom den lange og værharde kyststrek­
ningen mellom Florø og Bodø blir uten bemannet radio­
stasjon. England har like lang kystlinje som Norge og har
20 bemannede stasjoner. Vi skal nå ned i fem.
Bakgrunnen er visstnok at det skal spares penger.
Noen som kjenner dette systemet godt innenfra, tror at
kostnadene blir høyere. Departementets innsparing er
uansett marginal i forhold til de tapskostnadene som kan
oppstå. De som er bekymret over dette vedtaket, er de
som vet, det er folkene om bord, og det er de som skal
berge dem i en nødssituasjon.
Det har vært flere runder tidligere om det samme te­
maet, med forslag om nedbemanning. Hver gang har
myndighetene måttet innrømme at utstyret ikke har vært
pålitelig nok, og dette har blitt utsatt. I dramatiske situa­
sjoner kan lokalkunnskapen på kystradiostasjonene være
helt avgjørende. Dersom stedsnavn blandes sammen, kan
liv gå tapt. Når et økt antall kanaler skal betjenes av færre
folk, er mulighetene større for at svake nødsignaler som
kommer bare én gang, ikke blir identifisert.
Ørlandet kystradiostasjon har i dag langt flere kanaler
enn de fleste andre stasjonene. Det blir mye mer å holde
styr på for dem som eventuelt skal overta denne jobben.
Ørlandet kystradiostasjon har vært operativ siden 1947.
Aktiviteten langs den kyststrekningen som dekkes, er
økende, bl.a. på grunn av oljeaktiviteter på Haltenban­
ken, men også fordi det går flere oljetransporter langs
norskekysten.
Ved å avvise automatisering av Ørlandet kystradiosta­
sjon kan Stortinget vise respekt for liv og for de enorme
verdiene som det her handler om. Stortinget må bry seg
54

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003
812
mer om sikkerheten langs kysten enn det som nå kan bli
resultatet. Nyttårsorkanen er en av de skrekkscenene som
trekkes fram. Da skjedde det ting som ingen trodde skul­
le skje. Sambandet ble brutt alle steder langs kysten. Den
orkanen kan da ikke være glemt?
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg tenkte jeg skulle si
noen ord om Fremskrittspartiets holdning til framdrift
når det gjelder redningstjenesten, som også andre har
vært inne på her i dag.
Vi nærmer oss i større og større grad at man skal fase
ut den gamle Sea King­en og ha en gjennomgang av hva
slags type helikopter som skal velges til den nye, framti­
dige redningstjenesten i Norge. I den anledning håper jeg
at justisministeren har i minne den flertallsmerknaden
som ble skrevet da vi 16. mai 2002 behandlet St.meld. nr.
44 for 2000­2001, som bl.a. gikk på nedsettelse av et nytt
helikopterfaglig forum, og at man skulle rapportere tilba­
ke til Stortinget i løpet av 2003. Jeg forventer og håper at
justisministeren vil bekrefte at så vil bli gjort.
Av de tingene en skulle se på, var hvilken type heli­
kopter man bør ha, og som burde være godkjent for den
framtidige redningstjenesten. Da må det overordnede
være at man velger det helikopteret som totalt sett gir den
beste løsningen. Om det skulle ende opp med å bli
NH90, EH101 eller S92, forutsetter iallfall jeg, på vegne
av Fremskrittspartiet, at vi velger den mest funksjonelle
og den beste maskinen.
Vi kan selvfølgelig diskutere omstendighetene rundt
det valget, men jeg håper at justisministeren tar initiativ
til at departementet følger opp de innspillene som er
kommet fra Helikopterfaglig Forum. Jeg synes det blir
rart hvis man først via Stortinget får beskjed om å gjøre
en slik jobb, man nedsetter en komite, og så etterpå ser
Stortinget bort fra rådene. Det vil iallfall noen av oss rea­
gere på med undring og betenkeligheter.
Jeg håper også at basen i Florø snart kan være oppe og
gå. Det vil være et absolutt pluss og en styrke av det sik­
kerhetsbeltet som Redningstjenesten er langs kysten vår.
Jeg håper som sagt, at også den, gjerne i løpet av første
halvdel av 2005, kan være oppe og gå.
Så må jeg tillate meg å gi en tilbakemelding til repre­
sentanten Rui fra Arbeiderpartiet. Jeg registrerer at Ar­
beiderpartiet har bestemt seg når det gjelder helikopter­
valg, og hun påpeker her at NH90 kan lande på Kystvak­
ten og på fregatter. Men ledere i Kystvakten har altså be­
kreftet at samtlige helikoptre kan gjøre det. Det er ikke
noe som kun NH90 kan gjøre, så jeg synes at det er et
dårlig argument å føre i pennen her.
Så prater man om at gjenkjøp er saliggjørende, fordi
det vil gi ringvirkninger for norsk næringsliv. Norske er­
faringer med gjenkjøp er vel ikke kun halleluja, iallfall
ikke etter det som jeg har brakt i erfaring -- kanskje tvert
imot. Jeg tror at det vi skal se på, er hva som totalt sett gir
best ringvirkninger, med fokusering på Redningstjenes­
ten, og dernest hva slags bidrag det vil gi til kompetanse­
utvikling innenfor områder som helikopter, redningstje­
neste. Om det da står NH90, eller det står Sikorsky, er
ikke det viktigste for meg, men det er det som totalt sett
gagner samfunnet, vi skal se på.
Per Roar Bredvold (FrP): Politikk er så mangt.
Daglig lar vi oss forbause over vedtak og lovnader som
vi trodde var klare og greie, men som, når det kommer til
stykket, får et helt annet resultat enn det som var lovet,
og som en har jobbet for. I Hedmark har vi også tilfeller
av dette.
I dag kan bl.a. Politihøgskolens anlegg ved Bruvoll i
Nord­Odal være et slikt eksempel. Der har de gjennom
lang tid kjempet for å beholde denne, og/men resultatet
gjennom et forlik mellom Regjeringen og nettopp Arbei­
derpartiet med vedtak om nedleggelse gjør at folk lurer
på hva som skjer. Gjennom bl.a. en rekke avisartikler og
møter har folk blitt orientert om nytt håp for Politihøg­
skolens anlegg ved Bruvoll. De er blitt optimistiske og
har fått lovnader, bl.a. fra Arbeiderpartiet.
Jeg, med flere, har hele tiden jobbet for at Politihøg­
skolens anlegg på Bruvoll skulle bestå, og er glad for at
Fremskrittspartiet og SV nettopp har et forslag om dette.
For meg er det avgjørende at vi får en best mulig utdan­
nelse, sett i forhold til kostnader.
Øvelsesområdene, boforhold, transport, tilgjengelig­
het etc. er ting som burde tale til Bruvolls fordel. Det er
også gjennom tidene foretatt store investeringer, og vide­
re opptrappingsplaner finnes. Dessuten er brukerne svært
fornøyde med utdanningen. Også gode skytebaner finnes
her. Slik kan jeg ramse opp mange momenter som skulle
tale for videre eksistens for politiutdanning på Bruvoll.
En leieavtale gjeldende til 2022 -- om ønskelig -- skul­
le man tro også har en viss betydning for saken. Derfor er
det med stor beklagelse jeg registrerer at resultatet av
forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
blir at Politihøgskolens anlegg på Bruvoll forsvinner
-- nettopp et eksempel på at lovnader og resultater ikke
alltid står i forhold til folks forventninger.
Carl I. Hagen (FrP): Etter 11. september 2001 har
selvsagt interessen også i Norge for sikkerhetsspørsmål
og behovet for å forhindre terroristhandlinger i Norge
vært noe som det norske folket er blitt mer opptatt av. Vi
lever i en meget urolig verden, og vi ser etter gjentatte
hendelser i andre land økt usikkerhet og økt mulighet for
terroristanslag.
I den anledning har vi rettet en henvendelse til Justis­
departementet for å få vite hvorledes budsjettsituasjonen
er -- antall stillinger osv. i Sikkerhetspolitiet vårt -- for å
se i hvilken grad vi har økt beredskapen og aktiviteten
for å forebygge hendelser og for å være beredt på hendel­
ser. Vi har fått beskjed fra Justisdepartementet om at det
ikke kan offentliggjøres hvor stort vårt sikkerhetspoliti er
-- hvilke budsjettrammer de har, antall stillinger osv. Det
betyr at det norske folk ikke har noen garanti og noen
sikkerhet for hva som skjer hos våre myndigheter. Det
som også bekymrer meg litt, er at heller ikke Stortinget
er kjent med hva som gjøres fra Regjeringens side for å
forberede oss, eventuelt avklare hendelser før de skjer.

2. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeområde 5,
Justis­ og politidepartementet
2003 813
I mange andre lands parlamenter er det en egen komi­
te -- noen som ivaretar kontrollen med at vi har en for­
svarlig terrorberedskap, at vi har en forsvarlig oppsikt
med mulige celler, at vi har et forsvarlig forebyggende
arbeid for å hindre negative hendelser. I Norge har vi alt­
så ingen slik komite.
Jeg vil gjerne spørre justisministeren om han kan opp­
lyse om hva årsaken er til at vi i Norge ikke kan ha en
åpen, intern debatt når det gjelder vår egen sikkerhet, når
det gjelder hvilke ressurser vi bruker, som vi kan avlese i
budsjettene, om de går opp når terrortrusselen øker og
kanskje går ned når den avtar. Det har også noe med
Stortingets kontrollmyndighet å gjøre, som vi altså i dag
er avskåret fra å ha noen meninger om. Det synes jeg er
helt uakseptabelt. Jeg har inntrykk av at man av og til
bruker hemmelig­stempelet -- ikke fordi det er noen uten­
landske makter eller andre som ikke skal ha innsyn, men
ganske enkelt fordi det norske folk skal forhindres fra å
vite hva myndighetene gjør på et område. Jeg tror det vil­
le vært fornuftig om vi faktisk hadde en langt større grad
av åpenhet, om vi i de tider vi nå lever i, hadde kontroll
med at Regjeringen sørger for at vi har en betryggende
prioritering av Politiets sikkerhetstjeneste, og at man
ikke har fortsatt den nedtrappingen -- la oss si det slik --
som det har vært skrevet om i avisene etter at Muren falt
og den kalde krigen avtok. Jeg vil gjerne spørre justismi­
nisteren om hva som er årsaken til at vår stortingsgruppe
og Stortinget ikke kan få de opplysningene åpent som vi
har bedt om.
Knut Storberget (A): Det er representanten Linda
Hofstad som får meg til å ta ordet, først og fremst fordi
hennes innlegg vitner om at det åpenbart må ha gått hus
forbi hva som har vært grunntonen og -- jeg holdt på å si --
hovedlinjene i de fleste innlegg fra partiene fra denne
talerstol når det gjelder spørsmålet om bekjempelse av
kriminalitet. Og det er i hvert fall ikke slik, som det ble
framstilt i innlegget, at det eneste svaret Arbeiderpartiet
-- SV ble også tatt med i samme slengen -- har i forhold til
å bekjempe kriminalitet, er å pøse på med mer penger til
kommunene. Det er jo nettopp det vi har sagt, at det far­
ligste vi gjør i forhold til kriminalitetsbekjempelsen, er
ensidig å satse på én strategi, enten det bare er mer politi,
strengere straffer, ensidig ruspolitiske handlingsplaner
eller spørsmål om mer penger til kommunene.
Budskapet fra undertegnede og andre i debatten i dag
har vært at man må prøve å søke å ha flere tanker i ho­
det på én gang og satse på alle disse virkemidlene. Det
er der det er så viktig at det bl.a. er noen partier som bi­
drar til at man gir et økt handlingsrom for norske kom­
muner, og som nettopp kan forebygge mange av de kut­
tene vi har sett rundt omkring i kommunene, hvor det er
barn og ungdom som ryker først, kutt i veldig ømfintli­
ge tiltak, som har direkte sammenheng med hvordan ut­
viklingen er i forhold til barne­ og ungdomskriminali­
tet. De fleste av oss er jo enige, og det å begynne å kutte
i forhold til fritidstilbud for barn og unge, f.eks. i Sønd­
re Nordstrand, på Holmlia, er vanvittig i dag. Men det
er det politikerne er tvunget til å gjøre. Og jeg holdt på
å si: Derfor er jeg mer stolt av budsjettforliket når det
gjelder spørsmålet om satsing på kommunene og det
økte handlingsrommet som faktisk gis, enn det jeg syns
mange andre burde ha grunn til å være. Dette, sammen­
holdt med både soningskøsituasjonen, det å gjøre noe i
forhold til å få flere fengselsplasser, hvor Arbeiderpar­
tiet har foreslått både oppstart av Halden fengsel og
Bergen Fengsel og prosjektering av Indre Salten feng­
sel, og sammenholdt med at man faktisk også ønsker å
fokusere på sammenhengen mellom rus, vold og krimi­
nalitet, som er totalt fraværende hos det partiet som yn­
der å kalle seg kriminalitetsbekjemper nr. 1, Frem­
skrittspartiet, er det som er kriminalpolitikkens store ut­
fordring, nettopp det å kunne løfte alle disse sakene
sammen. Og jeg syns på mange måter debatten fortje­
ner en annen avslutning enn det representanten Hofstad
var i ferd med å gi den, at noen bare ensidig har satset
på dette. Jeg har hørt noe annet.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er reist enkelte
spørsmål som jeg skal kommentere.
Det ene gikk på domstoler. Framdriften for domstol­
enes reformers innfasing vil bli gjort rede for i hvert bud­
sjett. Da vil også de konkrete prosjektene komme opp.
Det er Domstolsadministrasjonen som har ansvaret for
dette. Så vidt jeg husker, vil spørsmålet om domstoler,
som er tatt opp av representanten Brørby, i den forelig­
gende plan ligge ganske langt ut i tid, men spørsmålet
hun reiser, vil bli behandlet i den sammenheng.
Representanten Ellingsens spørsmål om helikopteran­
skaffelse er omtalt i Finansdepartementets nysalderings­
proposisjon, som ble avgitt sist fredag, og som jeg over­
leverte til presidenten tidligere i dag, hvor essensen er at
det foreligger en klage fra ESA. Regjeringen vil avvente
den klagen. Vi vil også søke å få forlenget vedståelses­
fristen på den opsjonen som finnes. Deretter vil man så
snart dette foreligger, komme tilbake til Stortinget på en
egnet måte om anskaffelsesstrategien.
Når det gjelder spørsmålet fra representanten Hagen,
har jeg i mitt hovedinnlegg tidligere i dag sagt at Politiets
sikkerhetstjeneste også er blitt tilført mer ressurser de se­
nere årene. Det er faktisk slik det er. Det har skjedd fra
2001 og fram til nå. Vi har ikke tidligere gjort disse
spørsmålene offentlig, og jeg skal vurdere hvordan man
på en egnet måte kan sørge for å komme videre med det­
te, men det har f.eks. vært en rett knapphet om spørsmål
knyttet til Forsvarets etterretningstjeneste, med et veldig
knapt budsjettkapittel. Selv har jeg lagt stor vekt på å gi
ryddig ryggdekning til Politiets sikkerhetstjeneste. Det
vil sikkert representanten Hagen være kjent med gjen­
nom en rekke debatter her i salen. Og tjenesten har gjen­
nomgått en riktig og viktig oppgradering. Man har også
en ledelse, under Arnstein Øverkil nå, som tar sikte på at
det skal fortsette. Og jeg er svært opptatt av å følge opp
det spørsmålet i dialog med ledelsen for tjenesten, så jeg
vil nå nøye meg med å si at tjenesten er styrket, og den er
også styrket som en følge av begivenheter som skjedde i
2001. Noe av det kom fram i den såkalte terrorproposi­
sjonen, som Stortinget har behandlet tidligere, i fjor, i

2. des. -- Forslag, oversendt fra Odelstinget, om at Regjeringen gir regler om
behandling av klagesaker på embets­ og tjenestemenn i politi og påtalemyndighet
2003
814
2002. Det er de opplysningene jeg nå finner det riktig å
gi.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg takker statsråden for at han
besvarte mitt spørsmål, i hvert fall deler av det. Jeg fikk
egentlig ikke klarhet i hvorfor man hemmeligholder bud­
sjettrammen for Politiets sikkerhetstjeneste. Han sa at det
har vært praksis at den ikke har vært offentlig, og det er
jeg fullt klar over. Mitt spørsmål er nå hvorfor, hva som
er årsaken. Jeg håper i hvert fall at det ikke skyldes at
man har dårlig samvittighet overfor det norske folk, og
ikke ønsker at det norske folk skal få vite hvor dårlig det
står til på dette området. Det er i hvert fall grunnen man
oppgir når man på en del andre samfunnsområder ikke
ønsker at en del offentlig ansatte skal få lov til å si det de
mener om kvaliteten og kvantiteten i tilføringen av tje­
nester til brukere. Det er det ene. Jeg vil gjerne -- hvis det
er mulig -- få vite hva årsaken er, og få en bekreftelse på
at det i hvert fall ikke er for at det norske folk ikke skal få
vite hvor dårlig stilt vi er når det gjelder vår beredskaps­
situasjon og vår overvåkning av mulige terroristceller
som har tilknytning til andre i andre land.
Så er det forholdet til Stortinget. Der har vi lenge hatt
Stortingets utvidede utenrikskomite for forsvars­ og
utenrikspolitiske spørsmål. Det er et meget stort utvalg,
og det er ikke alltid at det som skjer der, er så konfidensi­
elt som det kanskje burde være. Jeg vil tro at det ville
være fornuftig om vi nå vurderer om ikke Stortinget også
burde ha en viss rolle når det gjelder vurderingen og be­
handlingen av saker som har med den indre sikkerhet å
gjøre, og som ikke er den utvidede utenrikskomites an­
svarsområde. Jeg vil i hvert fall anmode justisministeren
om å tenke gjennom fordeler og ulemper ved at Stortin­
get f.eks. oppretter et Stortingets sikkerhetsutvalg. Dette
kunne være et noe mindre utvalg som kunne kontrollere
og gi råd til Regjeringen på dette området, som jeg er
redd for kommer til å være et viktig politisk område,
dessverre, i mange år fremover. Da er det viktig at vi har
kommunikasjon, og at det ikke er slik som i dag, at det
ene og alene er Regjeringens ansvarsområde, hvor ingen
i Stortinget har noen myndighet, ingen i Stortinget har
kunnskap, ingen i Stortinget har noe de skulle ha sagt.
Det er ikke et system vi liker på andre områder, og derfor
håper jeg at justisministeren og eventuelt Regjeringen i
hvert fall vil vurdere om man ikke burde se noe mer på
organiseringen av forholdet mellom regjering og nasjo­
nalforsamling når det gjelder den indre sikkerhet i landet.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil takke represen­
tanten Hagen for å ta opp spørsmålet, fordi det ikke har
vært ordnede forhold rundt dette.
Vi har opplevd f.eks. å få enkeltspørsmål fra kontroll­
og konstitusjonskomiteen om enkeltbegivenheter omtalt
i media, som jeg for min del til slutt måtte besvare på den
måten at hvis vi skulle svare på dette, ville vi ha måttet
brettet ut en rekke forhold som ikke var egnet til det, og
det tok da kontroll­ og konstitusjonskomiteen til etterret­
ning. Det spørsmålet ble stilt på samme tidspunkt som vi
har et fungerende EOS­utvalg.
Vi er nå i en situasjon der de ulike etterretningstje­
nestene samarbeider tett. Det gjelder Politiets sikker­
hetsstjeneste, Forsvarets etterretningstjeneste og Nasjo­
nal sikkerhetsmyndighet. Det er vanskelig å se disse
tjenestene atskilt, ikke atskilt på den måten at de ikke er
underlagt forskjellige lover, forskrifter og instrukser,
men fordi de, som følge av sårbarhetsmeldingen, skal
jobbe tett sammen. Det sekretariatet er etablert og er i
aktivitet.
Det jeg kan stadfeste her, er at jeg er opptatt av tjenes­
ten. Tjenesten ble nedbygd etter den kalde krigen, men
den er blitt styrket senere, fordi det har vært nødvendig å
gjøre det. Jeg har vært tilhenger av at det har vært nød­
vendig å gjøre det, og jeg kommer til å forvisse meg om
at tjenesten har den styrken som den skal ha, på alle mu­
lige måter, når det gjelder både lover, forskrifter og res­
surser.
Når det gjelder de alminnelige spørsmål som repre­
sentanten Hagen tok opp, skal jeg ta disse med meg til en
åpen vurdering, som jeg sa allerede i det forrige svaret
mitt. Jeg vil gjenta det nå.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 818)
S a k n r . 7
Innstilling fra justiskomiteen om endringar på stats­
budsjettet for 2003 under diverse kapittel administrerte
av Justis­ og politidepartementet (Innst. S. nr. 62 (2003­
2004), jf. St.prp. nr. 25 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 835)
S a k n r . 8
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Elling­
sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 20. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 15):
«Det opprettes et sentralt landsdekkende organ som
skal ha ansvaret for etterforskning av anmeldelser mot
ansatte i politiet og påtalemyndigheten.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 836)
S a k n r . 9
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 20. novem­
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 15):
«Stortinget ber Regjeringen gi regler om behandlin­
gen av klagesaker på embets­ og tjenestemenn i politi og
påtalemyndighet.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 836)

2. des. -- Voteringer
2003 815
S a k n r . 1 0
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 20. novem­
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 18):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget på egnet måte med en evaluering av kvaliteten på
politijuristenes arbeid etter at lovendringene om utvidel­
se av politijuristenes påtalekompetanse har trådt i kraft.
Det skal i denne forbindelse vurderes hvorvidt politiju­
ristenes kapasitet er tilfredsstillende.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 836)
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof­
fersen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
18. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 16):
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en offentlig
utredning om barn som vokser opp med homofile foreldre.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 837)
S a k n r . 1 2
Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof­
fersen på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 18. november 2003 (jf.
Innst. O. nr. 16):
«Stortinget ber Regjeringen etter to års praktisering
av den nye bioteknologiloven evaluere loven og dens vir­
keområde og hvorvidt den har fått en tilstrekkelig fleksi­
bilitet med hensyn til å fungere innen et fagfelt som er un­
der stor endring.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 837)
S a k n r . 1 3
Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof­
fersen på vegne av Arbeiderpartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 18. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 16):
«Stortinget ber Regjeringen åpne for muligheten for
eggdonasjon i Norge. Regjeringen bes om at det foretas
en kartlegging av praksis ved eggdonasjon i andre land,
og komme med forslag til hvordan dette kan gjennomføres
i Norge.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 837)
S a k n r . 1 4
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 18. novem­
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 16):
«Stortinget ber Regjeringen etter fem års praktise­
ring av den nye bioteknologiloven evaluere loven og dens
virkeområde.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 837)
S a k n r . 1 5
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 18. novem­
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 16):
«Stortinget ber Regjeringen om å bli orientert på eg­
net måte om nye retningslinjer for fosterdiagnostikk og
retningslinjer for bruk av ultralyd før de trer i kraft.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 837)
S a k n r . 1 6
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å setje
i kraft ein skatteavtale mellom Noreg og Thailand, under­
skriven i Bangkok den 30. juli 2003 (Innst. S. nr. 58 (2003­
2004), jf. St.prp. nr. 13 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 837)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over sakene nr. 1--16
på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Carl I. Hagen på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Ågot Valle på vegne av Sosialistisk
Venstreparti
Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstre­
parti.

2. des. -- Voteringer 2003
816
Forslaget lyder:
«Rammeområde 14
(Stortinget mv.)
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.29.27)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Rammeområde 14
(Stortinget mv.)
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
41 Stortinget (jf. kap. 3041)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...................................... 567 740 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 8 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 258 848 000
70 Tilskudd til partigruppene .......................................................... 94 331 000
43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 33 082 000
44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­
og sikkerhetstjeneste
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 290 000
51 Riksrevisjonen (jf. kap. 3051)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 309 508 000
Totale utgifter ............................................................................. 1 275 799 000
I n n t e k t e r :
3041 Stortinget (jf. kap. 41)
1 Salgsinntekter ............................................................................. 6 552 000
3 Leieinntekter ............................................................................... 2 018 000
40 Salg av leiligheter ....................................................................... 7 000 000
3051 Riksrevisjonen (jf. kap. 51)
1 Refusjon innland ......................................................................... 1 000 000
2 Refusjon utland ........................................................................... 800 000
Totale inntekter ............................................................................ 17 370 000»
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
41 Stortinget (jf. kap. 3041)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...................................... 566 440 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 8 000 000
32 Kjøp av leiligheter, kan overføres .............................................. 3 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 249 648 000
70 Tilskudd til partigruppene .......................................................... 94 331 000
43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 35 082 000

2. des. -- Voteringer
2003 817
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.29.43)
Komiteen hadde innstillet:
Rammeområde 14
(Stortinget mv.)
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­
og sikkerhetstjeneste
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 290 000
51 Riksrevisjonen (jf. kap. 3051)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 314 508 000
Totale utgifter .............................................................................. 1 275 799 000
I n n t e k t e r :
3041 Stortinget (jf. kap. 41)
1 Salgsinntekter .............................................................................. 6 552 000
3 Leieinntekter ............................................................................... 2 018 000
40 Salg av leiligheter ........................................................................ 7 000 000
3051 Riksrevisjonen (jf. kap. 51)
1 Refusjon innland ......................................................................... 1 000 000
2 Refusjon utland ........................................................................... 800 000
Totale inntekter ........................................................................... 17 370 000»
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
41 Stortinget (jf. kap. 3041)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ....................................... 573 330 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 8 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 258 848 000
70 Tilskudd til partigruppene ........................................................... 94 331 000
43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 33 082 000
44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­
og sikkerhetstjeneste
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 700 000
51 Riksrevisjonen (jf. kap. 3051)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 304 508 000
Totale utgifter .............................................................................. 1 275 799 000
I n n t e k t e r :
3041 Stortinget (jf. kap. 41)
1 Salgsinntekter .............................................................................. 6 552 000
3 Leieinntekter ............................................................................... 2 018 000
40 Salg av leiligheter ........................................................................ 7 000 000
3051 Riksrevisjonen (jf. kap. 51)
1 Refusjon innland ......................................................................... 1 000 000
2 Refusjon utland ........................................................................... 800 000
Totale inntekter ............................................................................ 17 370 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer 2003
818
Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Frem­
skrittspartiet ønsker å stemme mot innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 89 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.30.20)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 4 (2002­2003) -- melding for året 2002
fra Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for
forvaltningen) -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
I
I instruks for Stortingets ombudsmann for forvaltnin­
gen gjøres følgende endringer:
§ 2 nytt tredje ledd skal lyde:
Ombudsmannen skal ikke behandle klager på Stortin­
gets billighetserstatningsutvalg.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 9 første ledd annet punktum skal lyde:
Han kan likevel gi bestemte medarbeidere fullmakt til
å avslutte saker som klart må avvises eller som klart ikke
gir tilstrekkelig grunn til nærmere behandling.
II
Endringene under I trer i kraft 1. januar 2004.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 2 (2002­2003) -- Riksrevisjonens mel­
ding om virksomheten i 2002 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli -- 31. de­
sember 2002 og for tidsrommet 1. januar -- 30. juni 2003
vedkommende:
Statsministerens kontor
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet
Barne­ og familiedepartementet
Finansdepartementet
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Helsedepartementet
Justis­ og politidepartementet
Kommunal­ og regionaldepartementet
Kultur­ og kirkedepartementet
Landbruksdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings­ og handelsdepartementet
Olje­ og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Sosialdepartementet
Utdannings­ og forskningsdepartementet
Utenriksdepartementet og
Utenriksdepartementet -- utviklingssaker
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag til rammeområde 5:
-- forslag nr. 1, fra Knut Storberget på vegne av Ar­
beiderpartiet
-- forslag nr. 2, fra Jan Arild Ellingsen på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra Inga Marte Thorkildsen på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
Og det er satt fram 22 rammeuavhengige forslag:
-- forslag nr. 1, fra Knut Storberget på vegne av Ar­
beiderpartiet og Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 2--6, fra Jan Arild Ellingsen på vegne av
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 7--15, fra Jan Arild Ellingsen på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 16--21, fra Inga Marte Thorkildsen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 22, fra Marit Arnstad på vegne av Senter­
partiet
Forslagene er inntatt i innstillingen, med unntak av
forslag nr. 22, som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
Det voteres først over mindretallsforslag som ligger
utenfor rammeområdet.

2. des. -- Voteringer
2003 819
Trond Helleland -- til stemmeforklaring.
Trond Helleland (H): I og med at Senterpartiet ikke
er representert i komiteen, men har lagt fram et forslag
her i dag, vil jeg anbefale regjeringspartiene å stemme
imot forslaget fra Senterpartiet, da innstillingen sier klart
at dette med ressursbruken i politiet skal gås igjennom i
forbindelse med evalueringen av politireformen i 2005.
Knut Storberget (A): Jeg vil gi samme anbefaling til
Arbeiderpartiet, med samme begrunnelse.
Presidenten: Det voteres da over forslag nr. 22, fra
Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2005 legge fram en analyse av ressurs­
bruken i politidistriktene.»
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har
varslet at de støtter dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble med 69 mot 36 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.33.58)
Ola D. Gløtvold (Sp) (fra salen): President! Jeg stemte
feil. Jeg skulle stemt for.
Presidenten: Da blir stemmetallene rettet til 37 for
forslaget og 68 mot.
Vi går så til votering over forslagene nr. 16--21, fra
Sosialistisk Venstreparti.
Senterpartiet har gjort oppmerksom på at de vil støtte
forslagene nr. 16, 17, 20 og 21.
Det voteres over forslagene nr. 18 og 19 først.
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om totalforbud mot bruk av full iso­
lasjon av varetektsinnsatte.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å li­
kestille den militære og den sivile verneplikten, slik at
vernepliktstida for sivile vernepliktige blir 12 måne­
der.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89
mot 16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.34.46)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 16, 17,
20 og 21, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen overføre driftsansvaret
for Justissektorens kurs­ og øvingssenter i Stavern til
Justisdepartementet. Stortinget ber Regjeringen kom­
me tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2004 med en
plan for videreutvikling av Justissektorens kompetan­
sesenter i Stavern.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen påse at dublering føl­
ges opp av friske midler, samt at dette tiltaket baseres
hundre prosent på frivillighet.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for
hvor, hva slags og hvor mange nye soningsplasser det
vil bli behov for i et tiårsperspektiv, samt behovet for
framtidig bemanning og for utbedringer og eventuelt
nedleggelser av eksisterende fengselsbygg. Kvinneli­
ge innsattes behov må ivaretas på lik linje med menns
behov i en slik plan.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Ørlandet
kystradiostasjon ikke automatiseres.»
Senterpartiet har varslet at de vil støtte disse forslage­
ne.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81
mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.35.05)
Presidenten: Så vil presidenten la votere over forsla­
gene nr. 12 og 14, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette en
fengselsbetjentutdanning i Nord­Norge, lokalisert til
Bodø. I vurderingen bør Regjeringen undersøke om et
samarbeid mellom Politihøgskolen i Bodø og Høgsko­
len i Bodø vil gi positive faglige og økonomiske utslag
ved en slik etablering.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre likebehandling
for dem som har bruker tjenestehund innen offentlige
etater.»
Senterpartiet har varslet at de vil støtte disse forslagene.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.35.34)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslagene nr. 7,
8, 9, 10, 11, 13 og 15, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en proposi­
sjon om å sikre et bedre samarbeid og en klarere an­
svarsfordeling mellom strafferettspleien og psykiatri,
barnevern, samt utdanningssektoren i løpet av 2004.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette
prosjekt med å leie soningsplasser i gjerningsmannens

2. des. -- Voteringer 2003
820
opprinnelsesland, eller i andre land med ledig sonings­
kapasitet.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som
tillater private å forestå fengselsdrift. Slik privat feng­
selsdrift skal gjelde for kortere dommer hvor forholde­
ne ikke er ekstraordinære.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for privat
overtagelse av tidligere Rødbergodden fort, under for­
utsetning av at det inngås avtale med ny eier om bruk
av anlegget til fengselsdrift fra 1. januar 2005.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om ikke å iverksette
ordningen fremskutt prøveløslatelse på henholdsvis
fem og ti dager kommende år.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre avgiftsfritak på
tjenestekjøretøy for politiet fra og med 2005.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen igangsette forsøk med
elektrosjokkpistoler i politiet.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.35.54)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2--6, fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeidet
med å utvikle en offer­ og pårørendeomsorg. Regjerin­
gen legger frem egen sak om dette i 2004.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvorvidt det
kan opprettes et «Mini­Stifinner'n» for rusavhengige
fanger med for korte dommer til at de kan plasseres på
det ordinære Stifinner'n­tilbudet i Oslo fengsel.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen kartlegge antallet inn­
satte med lettere psykiske utviklingshemninger og lav
funksjonsevne grunnet en kombinasjon av personlig­
hetsforstyrrelser og lav IQ, og hvorvidt tiltak som Ribo
Attføringssenter og Brøset kan benyttes oftere for dis­
se straffedømte.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med Politi­
direktoratet utarbeide en plan for i nær framtid å utsty­
re politibilene med moderne kommunikasjonsutstyr.
Det må i en slik plan innhentes erfaringer fra våre na­
boland.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for fortsatt drift
ved Politihøgskolens virksomheter ved Bruvoll i
Nord­ Odal.»
Senterpartiet har varslet at de vil støtte disse forslagene.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­
streparti ble med 68 mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.36.18)
Presidenten: Så voteres det over forslag nr. 1, fra Ar­
beiderpartiet og Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en plan for et desentralisert undervisnings­
opplegg for fengselsbetjenter på Kongsvinger senest i
revidert statsbudsjett 2004.»
Senterpartiet har varslet at de støtter dette forslaget.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 61
stemmer for forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskritts­
partiet og 43 stemmer mot.
(Voteringsutskrift kl. 14.36.39)
Inga Marte Thorkildsen (SV) (fra salen): Unnskyld,
kan presidenten ta voteringen om igjen?
Presidenten: Ble det stemt feil? -- Det nikkes.
Da tar vi voteringen om igjen.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble
med 54 mot 50 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.37.23)
Presidenten: Vi går så til rammeområde 5 og mindre­
tallsforslag knyttet til dette.
Det voteres først over forslag nr. 3 til rammeområde 5,
fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
61 Høyesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter ................................................................... 52 500 000

2. des. -- Voteringer
2003 821
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter .................................................................... 193 212 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ....................... 8 923 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter .................................................................... 1 179 215 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 77 492 000
411 Domstolsadministrasjonen (jf. kap. 3411)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 .............. 44 211 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter .................................................................... 72 757 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter .................................................................... 1 727 300 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 48 801 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 86 545 000
60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv.,
kan overføres ................................................................... 58 140 000
70 Tilskudd ........................................................................... 34 209 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
(jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter .................................................................... 127 312 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 .............. 5 656 300 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 96 074 000
22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag,
kan overføres ................................................................... 8 456 000
70 Tilskudd ........................................................................... 6 271 000
71 Tilskudd Norsk rettsmuseum ........................................... 2 000 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 .............. 1 216 133 000
442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter .................................................................... 195 696 000
443 Oppfølging av innsynsloven
1 Driftsutgifter .................................................................... 7 332 000
70 Erstatninger, overslagsbevilgning ................................... 2 500 000
445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter .................................................................... 89 885 000
446 Den militære påtalemyndighet (jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter .................................................................... 4 591 000
448 Grensekommissæren (jf. kap. 3448)
1 Driftsutgifter .................................................................... 4 542 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter .................................................................... 177 791 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer 2003
822
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ................................................................... 345 789 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 5 640 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 145 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten 5 507 000
72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenester .......................... 74 779 000
456 Nødnett -- felles radiosamband for nødetatene
(jf. kap. 3456)
1 Driftsutgifter ................................................................... 2 170 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 5 182 000
460 De særskilte etterforskningsorganene
1 Driftsutgifter ................................................................... 6 767 000
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter ................................................................... 560 000 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ................................................................... 3 440 000
468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av
straffesaker (jf. kap. 3468)
1 Driftsutgifter ................................................................... 7 000 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter ................................................................... 6 219 000
70 Fri sakførsel .................................................................... 358 512 000
71 Fritt rettsråd ..................................................................... 216 500 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak ............................... 18 991 000
471 Statens erstatningsansvar
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ................. 62 160 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ................. 74 880 000
72 Erstatning for uberettiget straffeforfølging,
overslagsbevilgning ........................................................ 13 000 000
472 Kontoret for voldsoffererstatning (jf. kap. 3472)
1 Driftsutgifter ................................................................... 11 882 000
474 Konfliktråd (jf. kap. 3474)
1 Driftsutgifter ................................................................... 35 820 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter ................................................................... 84 028 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................. 6 568 000
Totale utgifter................................................................... 13 087 167 000
I n n t e k t e r :
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter ............................................................. 707 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410)
1 Rettsgebyr ....................................................................... 1 259 868 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter ........................................ 175 742 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer
2003 823
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2004 kan:
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet i 2004 kan bestille varer ut over den gitte bevilgning, men
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:
3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter ................................................. 42 535 000
3 Andre inntekter 5 710 000
3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
(jf. kap. 440)
1 Gebyrer ............................................................................ 264 540 000
4 Gebyrer -- vaktselskap ..................................................... 857 000
6 Gebyr -- utlendingssaker .................................................. 57 200 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
3 Salgsinntekter .................................................................. 164 000
5 Personalbarnehage ........................................................... 2 284 000
3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter .............................................................. 5 422 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid ........................................................... 47 576 000
2 Andre inntekter ................................................................ 402 000
3455 Redningstjenesten (jf. kap. 455)
1 Refusjoner ....................................................................... 18 350 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m ............................................................. 4 994 000
Totale inntekter ................................................................. 1 886 351 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 410 post 1 .................................................................................................. kap. 3410 post 3
kap. 411 post 1 .................................................................................................. kap. 3411 post 3
kap. 430 post 1 .................................................................................................. kap. 3430 postene 3 og 14
kap. 430 post 21 ................................................................................................ kap. 3430 post 2
kap. 440 post 1 .................................................................................................. kap. 3440 postene 2, 3 og 6
kap. 441 post 1 .................................................................................................. kap. 3441 postene 2, 3 og 5
kap. 442 post 1 .................................................................................................. kap. 3442 post 2
kap. 455 post 1 ................................................................................................... kap. 3455 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter ................................................................................................ 40 mill. kroner

2. des. -- Voteringer 2003
824
IV
Videreføring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2004 kan bestemme at det under ordningen med ut­
gifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover
gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21
Spesielle driftsutgifter, med inntil 10 mill. kroner, men
slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke
overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2004 kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­
handling post 1 Driftsutgifter, inntektene ved avhol­
delse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet,
samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­
handling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehand­
ling.
VI
Førtidsdimittering i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2004 kan bestemme førtidsdimittering av mannska­
per slik det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile ver­
nepliktige, jf. St.prp. nr. 1 (2003­2004).»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot
19 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.37.56)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2 til ram­
meområde 5, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
61 Høyesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 52 500 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 193 212 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ........................... 8 923 000
72 Tilskudd til andre organisasjoner.......................................... 2 000 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 1 174 215 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 77 492 000
411 Domstolsadministrasjonen (jf. kap. 3411)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 .................. 47 211 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter ........................................................................ 72 757 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 1 648 400 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 .... 48 801 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 86 545 000
60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv.,
kan overføres ....................................................................... 58 140 000
70 Tilskudd ............................................................................... 9 209 000
73 Tilskudd til fengselsbygg ..................................................... 10 500 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
(jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 130 812 000

2. des. -- Voteringer
2003 825
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 ................... 5 672 600 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 96 074 000
22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag,
kan overføres ........................................................................ 8 456 000
70 Tilskudd ................................................................................ 6 271 000
71 Tilskudd Norsk rettsmuseum ............................................... 500 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 ................... 1 033 133 000
21 Livvakttjeneste, ambassadevakthold, sikkerhet,
overslagsbevilgning ............................................................. 190 000 000
442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 195 696 000
443 Oppfølging av innsynsloven
1 Driftsutgifter ......................................................................... 7 332 000
70 Erstatninger, overslagsbevilgning ........................................ 2 500 000
445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 89 885 000
446 Den militære påtalemyndighet (jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 4 591 000
448 Grensekommissæren (jf. kap. 3448)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 4 542 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 177 791 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 343 589 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 5 640 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 4 145 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ..... 5 507 000
72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenester ............................... 74 779 000
456 Nødnett -- felles radiosamband for nødetatene
(jf. kap. 3456)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 570 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 5 182 000
460 De særskilte etterforskningsorganene
1 Driftsutgifter ......................................................................... 6 767 000
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter ......................................................................... 560 000 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ......................................................................... 3 440 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer
Trykt 22/12 2003
2003
826
468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av
straffesaker (jf. kap. 3468)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 7 000 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 6 219 000
70 Fri sakførsel ......................................................................... 358 512 000
71 Fritt rettsråd ......................................................................... 226 500 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak .................................... 18 991 000
471 Statens erstatningsansvar
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ...................... 62 160 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ..................... 74 880 000
72 Erstatning for uberettiget straffeforfølging,
overslagsbevilgning ............................................................. 13 000 000
472 Kontoret for voldsoffererstatning (jf. kap. 3472)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 11 882 000
474 Konfliktråd (jf. kap. 3474)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 35 820 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter ........................................................................ 67 028 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .................................. 6 568 000
Totale utgifter ...................................................................... 13 008 267 000
I n n t e k t e r :
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter .................................................................. 707 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410)
1 Rettsgebyr ............................................................................ 1 180 968 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter ............................................. 175 742 000
3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter ..................................................... 42 535 000
3 Andre inntekter .................................................................... 5 710 000
3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyrer ................................................................................ 264 540 000
4 Gebyrer -- vaktselskap ......................................................... 857 000
6 Gebyr -- utlendingssaker ...................................................... 57 200 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
3 Salgsinntekter ...................................................................... 164 000
5 Personalbarnehage ............................................................... 2 284 000
3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter .................................................................. 5 422 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid ............................................................... 47 576 000
2 Andre inntekter .................................................................... 402 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 55
2. des. -- Voteringer
S 2003--2004
2003 827
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2004 kan:
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet i 2004 kan bestille varer ut over den gitte bevilgning, men
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:
IV
Videreføring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2004 kan bestemme at det under ordningen med ut­
gifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover
gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21
Spesielle driftsutgifter, med inntil 10 mill. kroner, men
slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke
overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2004 kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­
handling post 1 Driftsutgifter, inntektene ved avhol­
delse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet,
samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­
handling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehandling.
VI
Førtidsdimittering i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2004 kan bestemme førtidsdimittering av mannska­
per slik det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile verne­
pliktige, jf. St.prp. nr. 1 (2003­2004).»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.38.16)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1 til ramme­
område 5, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
3455 Redningstjenesten (jf. kap. 455)
1 Refusjoner ............................................................................ 18 350 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m. ................................................................ 4 994 000
Totale inntekter 1 807 451 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 410 post 1 .................................................................................................. kap. 3410 post 3
kap. 411 post 1 .................................................................................................. kap. 3411 post 3
kap. 430 post 1 .................................................................................................. kap. 3430 postene 3 og 14
kap. 430 post 21 ................................................................................................ kap. 3430 post 2
kap. 440 post 1 .................................................................................................. kap. 3440 postene 2, 3 og 6
kap. 441 post 1 .................................................................................................. kap. 3441 postene 2, 3 og 5
kap. 442 post 1 .................................................................................................. kap. 3442 post 2
kap. 455 post 1 ................................................................................................... kap. 3455 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter ................................................................................................ 40 mill. kroner
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
55

2. des. -- Voteringer 2003
828
«I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
61 Høyesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 52 500 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 188 212 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .......................... 8 923 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 1 179 215 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 77 492 000
411 Domstoladministrasjonen (jf. kap. 3411)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 ................. 44 211 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter ....................................................................... 72 757 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 1 669 700 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 ... 48 801 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 86 545 000
60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv.,
kan overføres ...................................................................... 58 140 000
70 Tilskudd .............................................................................. 12 909 000
73 Tilskudd til fengselsbygg .................................................... 55 000 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
(jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 127 312 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 ................. 5 662 300 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 96 074 000
22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag,
kan overføres ...................................................................... 8 456 000
70 Tilskudd .............................................................................. 6 271 000
71 Tilskudd Norsk rettsmuseum .............................................. 2 000 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 ................. 1 216 133 000
442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 195 696 000
443 Oppfølging av innsynsloven
1 Driftsutgifter ....................................................................... 7 332 000
70 Erstatninger, overslagsbevilgning........................................ 2 500 000
445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 89 885 000

2. des. -- Voteringer
2003 829
446 Den militære påtalemyndighet (jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 4 591 000
448 Grensekommissæren (jf. kap. 3448)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 4 542 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 177 791 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 342 389 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 5 640 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 4 145 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ... 5 507 000
72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenester ............................. 74 779 000
456 Nødnett -- felles radiosamband for nødetatene
(jf. kap. 3456)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 19 570 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 5 182 000
460 De særskilte etterforskningsorganene
1 Driftsutgifter ....................................................................... 6 767 000
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter ....................................................................... 560 000 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ....................................................................... 3 440 000
468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffe­
saker (jf. kap. 3468)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 7 000 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 6 219 000
70 Fri sakførsel ........................................................................ 358 512 000
71 Fritt rettsråd ........................................................................ 226 500 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak ................................... 18 991 000
471 Statens erstatningsansvar
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ..................... 62 160 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning .................... 74 880 000
72 Erstatning for uberettiget straffeforfølging,
overslagsbevilgning ............................................................ 13 000 000
472 Kontoret for voldsoffererstatning (jf. kap. 3472)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 11 882 000
474 Konfliktråd (jf. kap. 3474)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 35 820 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer 2003
830
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2004 kan:
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter ....................................................................... 84 028 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................. 6 568 000
Totale utgifter ...................................................................... 13 088 267 000
I n n t e k t e r :
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter ................................................................. 707 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410)
1 Rettsgebyr ........................................................................... 1 260 968 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter ............................................ 175 742 000
3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter .................................................... 42 535 000
3 Andre inntekter ................................................................... 5 710 000
3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyrer ............................................................................... 264 540 000
4 Gebyrer -- vaktselskap ......................................................... 857 000
6 Gebyr -- utlendingssaker ..................................................... 57 200 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
3 Salgsinntekter ..................................................................... 164 000
5 Personalbarnehage ............................................................... 2 284 000
3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter ................................................................. 5 422 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid .............................................................. 47 576 000
2 Andre inntekter ................................................................... 402 000
3455 Redningstjenesten (jf. kap. 455)
1 Refusjoner ........................................................................... 18 350 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m ................................................................ 4 994 000
Totale inntekter ................................................................... 1 887 451 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 410 post 1 .................................................................................................. kap. 3410 post 3
kap. 411 post 1 .................................................................................................. kap. 3411 post 3
kap. 430 post 1 .................................................................................................. kap. 3430 postene 3 og 14
kap. 430 post 21 ................................................................................................ kap. 3430 post 2
kap. 440 post 1 .................................................................................................. kap. 3440 postene 2, 3 og 6
kap. 441 post 1 .................................................................................................. kap. 3441 postene 2, 3 og 5
kap. 442 post 1 .................................................................................................. kap. 3442 post 2
kap. 455 post 1 .................................................................................................. kap. 3455 post 1
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer
2003 831
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet i 2004 kan bestille varer ut over den gitte bevilgning, men
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:
IV
Videreføring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2004 kan bestemme at det under ordningen med ut­
gifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover
gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21
Spesielle driftsutgifter, med inntil 10 mill. kroner, men
slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke
overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2004 kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­
handling post 1 Driftsutgifter, inntektene ved avhol­
delse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet,
samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­
handling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehand­
ling.
VI
Førtidsdimittering i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2004 kan bestemme førtidsdimittering av mannska­
per slik det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile verne­
pliktige, jf. St.prp. nr. 1 (2003­2004).»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 78 mot 26 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.38.34)
Komiteen hadde innstillet:
A. Rammeområde 5
(Justis)
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter ................................................................................................ 40 mill. kroner
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
61 Høyesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 52 500 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 198 212 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .......................... 8 923 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 1 169 215 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 77 492 000
411 Domstoladministrasjonen (jf. kap. 3411)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 ................. 44 211 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter ....................................................................... 72 757 000

2. des. -- Voteringer 2003
832
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 1 658 400 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 ... 48 801 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 85 545 000
60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv.,
kan overføres ...................................................................... 58 140 000
70 Tilskudd .............................................................................. 10 209 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
(jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 127 312 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 ................. 5 653 300 000
21 Spesielle driftsutgifter 96 074 000
22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag,
kan overføres ...................................................................... 8 456 000
70 Tilskudd .............................................................................. 6 271 000
71 Tilskudd Norsk rettsmuseum .............................................. 2 000 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 ................. 1 212 133 000
442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442) ............................................
1 Driftsutgifter ....................................................................... 195 696 000
443 Oppfølging av innsynsloven
1 Driftsutgifter ....................................................................... 7 332 000
70 Erstatninger, overslagsbevilgning ....................................... 2 500 000
445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 89 885 000
446 Den militære påtalemyndighet (jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 4 591 000
448 Grensekommissæren (jf. kap. 3448)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 4 542 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 177 791 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 342 389 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 5 640 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 4 145 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ... 5 507 000
72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenester .............................. 74 779 000
456 Nødnett -- felles radiosamband for nødetatene
(jf. kap. 3456)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 22 570 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 5 182 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer
2003 833
460 De særskilte etterforskningsorganene
1 Driftsutgifter ....................................................................... 6 767 000
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter ....................................................................... 560 000 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ....................................................................... 3 440 000
468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffe­
saker (jf. kap. 3468)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 7 000 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 6 219 000
70 Fri sakførsel ........................................................................ 358 512 000
71 Fritt rettsråd ........................................................................ 226 500 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak .................................. 18 991 000
471 Statens erstatningsansvar
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ..................... 62 160 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning .................... 74 880 000
72 Erstatning for uberettiget straffeforfølging,
overslagsbevilgning ............................................................ 13 000 000
472 Kontoret for voldsoffererstatning, ( jf. kap. 3472)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 11 882 000
474 Konfliktråd (jf. kap. 3474)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 35 820 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter ....................................................................... 84 028 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................ 6 568 000
Totale utgifter ..................................................................... 13 008 267 000
I n n t e k t e r :
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter ................................................................ 707 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410)
1 Rettsgebyr .......................................................................... 1 180 968 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter ............................................ 175 742 000
3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter .................................................... 42 535 000
3 Andre inntekter ................................................................... 5 710 000
3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyrer ............................................................................... 264 540 000
4 Gebyrer -- vaktselskap ........................................................ 857 000
6 Gebyr -- utlendingssaker ..................................................... 57 200 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
3 Salgsinntekter ..................................................................... 164 000
5 Personalbarnehage .............................................................. 2 284 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer 2003
834
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2004 kan:
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet i 2004 kan bestille varer ut over den gitte bevilgning, men
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:
IV
Videreføring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2004 kan bestemme at det under ordningen med ut­
gifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover
gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21
Spesielle driftsutgifter, med inntil 10 mill. kroner, men
slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke
overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2004 kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­
handling post 1 Driftsutgifter, inntektene ved avhol­
delse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet,
samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­
handling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehand­
ling.
VI
Førtidsdimittering i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2004 kan bestemme førtidsdimittering av mannska­
per slik det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile verne­
pliktige i St.prp. nr. 1 (2003­2004).
Presidenten: Senterpartiet har varslet at de vil stemme
imot, ellers har presidenten inntrykk av at de andre partie­
ne vil støtte dette.
3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter ................................................................. 5 422 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid .............................................................. 47 576 000
2 Andre inntekter ................................................................... 402 000
3455 Redningstjenesten (jf. kap. 455)
1 Refusjoner ........................................................................... 18 350 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m. ............................................................... 4 994 000
Totale inntekter ................................................................... 1 807 451 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 410 post 1 .................................................................................................. kap. 3410 post 3
kap. 411 post 1 .................................................................................................. kap. 3411 post 3
kap. 430 post 1 .................................................................................................. kap. 3430 postene 3 og 14
kap. 430 post 21 ................................................................................................ kap. 3430 post 2
kap. 440 post 1 .................................................................................................. kap. 3440 postene 2, 3 og 6
kap. 441 post 1 .................................................................................................. kap. 3441 postene 2, 3 og 5
kap. 442 post 1 .................................................................................................. kap. 3442 post 2
kap. 455 post 1 .................................................................................................. kap. 3455 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter ................................................................................................ 40 mill. kroner
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer
2003 835
Jan Arild Ellingsen (FrP) (fra salen): Fremskritts­
partiet vil stemme imot.
Inga Marte Thorkildsen (SV) (fra salen): SV vil også
stemme imot.
Steinar Bastesen (Kp) (fra salen): Kystpartiet stem­
mer også imot.
Presidenten: Som det framgår av budsjettavtalen, skal
det være slik at Arbeiderpartiet støtter innstillingen subsi­
diært, og så avgjør partiene hver for seg om de skal stem­
me imot for å demonstrere at de er uenige i den rammen
som er, eller de gir seg. Nå har presidenten fått det inn­
trykk av summingen i salen at Fremskrittspartiet, Sosia­
listisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet er imot.
Er det riktig oppfattet? -- Det nikkes.
Da har alle fått den rette stemmeanvisning.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 67 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.40.22)
Videre var innstillet:
B.
Rammeuavhengige vedtak
I
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at norske
sammendrag av avgjørelser fra Menneskerettighetsdom­
stolen gjøres tilgjengelig på Internett.
Presidenten: Hele komiteen står bak dette romertallet,
og Senterpartiet har varslet at det gjør de også.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Domstoladministrasjonen om å komme
tilbake til Stortinget med en gjennomføringsplan for de
tiltak som må iverksettes for at alle rettslokaler skal være
tilrettelagt for hørselshemmede.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Sosialistisk Venstreparti står bak dette romertall. Senter­
partiet har sluttet seg til rekkene, så de står også bak dette
romertallet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.41.15)
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2003 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 250 000
frå kr 192 750 000 til kr 193 000 000
71 Tilskott til internasjonale organisasjonar, vert redusert med .................................. 250 000
frå kr 8 806 000 til kr 8 556 000
430 Kriminalomsorgen si sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter, vert redusert med .............................................................................. 1 400 000
frå kr 1 585 654 000 til kr 1 584 254 000
432 Kriminalomsorgen sitt utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter, vert redusert med .............................................................................. 1 000 000
frå kr 127 478 000 til kr 126 478 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 441, post 01, vert auka med ......................... 25 750 000
frå kr 5 676 183 000 til kr 5 701 933 000
21 Spesielle driftsutgifter, vert auka med .................................................................... 25 000 000
frå kr 91 736 000 til kr 116 736 000

2. des. -- Voteringer 2003
836
II
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykkjer i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2003 kan overskride løyvinga under kap. 441 post 1
mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3441 post 5.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 20. november
2003:
«Det opprettes et sentralt landsdekkende organ som
skal ha ansvaret for etterforskning av anmeldelser mot
ansatte i politiet og påtalemyndigheten.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.42.28)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 20. november 2003:
«Stortinget ber Regjeringen gi regler om behandlin­
gen av klagesaker på embets­ og tjenestemenn i politi
og påtalemyndighet.»
22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøar og vassdrag, kan overførast,
vert redusert med ..................................................................................................... 1 000 000
frå kr 8 163 000 til kr 7 163 000
70 Tilskott, vert redusert med ....................................................................................... 750 000
frå kr 6 246 000 til kr 5 496 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 440, post 01, vert redusert med .................... 2 000 000
frå kr 1 231 572 000 til kr 1 229 572 000
460 Dei særskilde etterforskningsorgana
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 3 000 000
frå kr 6 739 000 til kr 9 739 000
466 Særskilde straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 25 000 000
frå kr 535 500 000 til kr 560 500 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
70 Fri sakførsel, vert redusert med ............................................................................... 20 000 000
frå kr 342 212 000 til kr 322 212 000
71 Fritt rettsråd, vert auka med .................................................................................... 15 000 000
frå kr 226 834 000 til kr 241 834 000
471 Staten sitt erstatningsansvar
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsløyving, vert auka med ..................................... 53 000 000
frå kr 108 340 000 til kr 161 340 000
I n n t e k t e r :
3430 Kriminalomsorgen si sentrale forvaltning (jf. kap. 430)
3 Andre inntekter, vert redusert med .......................................................................... 1 400 000
frå kr 11 508 000 til kr 10 108 000
3440 Politidirektoratet -- Politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
4 Gebyrer -- vaktselskap, vert auka med ..................................................................... 650 000
frå kr 207 000 til kr 857 000
5 Gebyrer -- utlendingssaker, vert redusert med ......................................................... 27 800 000
frå kr 36 800 000 til kr 9 000 000
Kap. Post Formål Kroner

2. des. -- Voteringer
2003 837
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 20. november 2003:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget på egnet måte med en evaluering av kvaliteten
på politijuristenes arbeid etter at lovendringene om ut­
videlse av politijuristenes påtalekompetanse har trådt i
kraft. Det skal i denne forbindelse vurderes hvorvidt
politijuristenes kapasitet er tilfredsstillende.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Asmund Kristoffersen på vegne av Arbeider­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 18. november 2003:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en offent­
lig utredning om barn som vokser opp med homofile
foreldre.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 55 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.43.29)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Asmund Kristoffersen på vegne av Arbeider­
partiet og Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 18. november 2003:
«Stortinget ber Regjeringen etter to års praktisering
av den nye bioteknologiloven evaluere loven og dens
virkeområde og hvorvidt den har fått en tilstrekkelig
fleksibilitet med hensyn til å fungere innen et fagfelt
som er under stor endring.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble
med 60 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.43.55)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Asmund Kristoffersen på vegne av Arbeider­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 18. november
2003:
«Stortinget ber Regjeringen åpne for muligheten
for eggdonasjon i Norge. Regjeringen bes om at det
foretas en kartlegging av praksis ved eggdonasjon i
andre land, og komme med forslag til hvordan dette
kan gjennomføres i Norge.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 76 mot 28 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.44.21)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2003:
«Stortinget ber Regjeringen etter fem års praktise­
ring av den nye bioteknologiloven evaluere loven og
dens virkeområde.»
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet står bak forslaget. Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet har varslet at de vil støtte dette forsla­
get subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 18. november 2003:
«Stortinget ber Regjeringen om å bli orientert på
egnet måte om nye retningslinjer for fosterdiagnostikk
og retningslinjer for bruk av ultralyd før de trer i
kraft.»
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet står bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 16
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker til å setje i kraft ein avtale
mellom Kongeriket Noreg og Kongeriket Thailand med
formål å hindre dobbel skattlegging og å førebyggje unn­
draging med omsyn til skattar av inntekt, underskriven i
Bangkok den 30. juli 2003.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

2. des. -- Referat 2003
838
S a k n r . 1 7
Referat
1. (88) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folke­
trygden 2003 (St.prp. nr. 34 (2003­2004))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
2. (89) Forslag frå stortingsrepresentantane Magnhild
Meltveit Kleppa og Åslaug Haga om endringar i ut­
lendingslovgjevinga (Dokument nr. 8:14 (2003­
2004))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
3. (90) Embetsutnemningar m.m. 1. juli 2002­30. juni
2003 (St.meld. nr. 13 (2003­2004))
Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
4. (91) Utskillelse og børsnotering av Agri fra Norsk
Hydro ASA (St.prp. nr. 33 (2003­2004))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
5. (92) Stortingets presidentskap har med hjemmel i
FO § 15 annet ledd besluttet å omfordele fra nærings­
komiteen til energi­ og miljøkomiteen forslag fra
stortingsrepresentantene Rolf Terje Klungland, As­
mund Kristoffersen, Sigvald Oppebøen Hansen og
Tore Nordtun om utarbeidelse av strategier som kan
bidra til at norsk gassbehandlingsindustri og petro­
kjemisk industri får tilgang på råvarer (Dokument
nr. 8:9 (2003­2004))
6. (93) Skriv av 18. november 2003 fra Ordføreren i
Øksnes kommune vedrørende tap av arbeidsplasser i
kommunen
Enst.: Nr. 5 og 6 vedlegges protokollen.
Møtet hevet kl. 14.50.