Forhandlinger i Stortinget nr. 52
2. des. -- Dagsorden
S 2003--2004
2003 779
M�te tirsdag den 2. desember kl. 10
President: J � r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 25):
1. Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen om
bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedkom�
mende rammeomr�de 14 Stortinget mv.
(Budsjett�innst. S. nr. 10 (2003�2004), jf. St.prp. nr. 1
(2003�2004))
2. Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen om
melding for �ret 2002 fra Sivilombudsmannen (Stor�
tingets ombudsmann for forvaltningen)
(Innst. S. nr. 59 (2003�2004), jf. Dokument nr. 4
(2002�2003))
3. Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen om
forslag til endringer i instruks for Stortingets om�
budsmann for forvaltningen
(Innst. S. nr. 60 (2003�2004))
4. Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2002
(Innst. S. nr. 54 (2003�2004), jf. Dokument nr. 2
(2002�2003))
5. Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen om
statsr�dets protokoller for tidsrommet 1. juli -- 31. de�
sember 2002 og for tidsrommet 1. januar -- 20. juni
2003
(Innst. S. nr. 55 (2003�2004))
6. Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger p�
statsbudsjettet for 2004 vedkommende rammeomr�
de 5, Justis� og politidepartementet
(Budsjett�innst. S. nr. 4 (2003�2004), jf. St.prp. nr. 1
(2003�2004))
7. Innstilling fra justiskomiteen om endringar p� stats�
budsjettet for 2003 under diverse kapittel adminis�
trerte av Justis� og politidepartementet
(Innst. S. nr. 62 (2003�2004), jf. St.prp. nr. 25 (2003�
2004))
8. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Elling�
sen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets m�te 20. november 2003 (jf. Innst. O.
nr. 15):
�Det opprettes et sentralt landsdekkende organ
som skal ha ansvaret for etterforskning av anmel�
delser mot ansatte i politiet og p�talemyndigheten.�
9. Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 20. novem�
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 15):
�Stortinget ber Regjeringen gi regler om behand�
lingen av klagesaker p� embets� og tjenestemenn i
politi og p�talemyndighet.�
10. Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 20. novem�
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 18):
�Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget p� egnet m�te med en evaluering av kvali�
teten p� politijuristenes arbeid etter at lovendringene
om utvidelse av politijuristenes p�talekompetanse
har tr�dt i kraft. Det skal i denne forbindelse vurderes
hvorvidt politijuristenes kapasitet er tilfredsstillen�
de.�
11. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer�
sen p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven�
streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
m�te 18. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 16):
�Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en of�
fentlig utredning om barn som vokser opp med ho�
mofile foreldre.�
12. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer�
sen p� vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets m�te 18. november 2003
(jf. Innst. O. nr. 16):
�Stortinget ber Regjeringen etter to �rs praktise�
ring av den nye bioteknologiloven evaluere loven og
dens virkeomr�de og hvorvidt den har f�tt en tilstrek�
kelig fleksibilitet med hensyn til � fungere innen et
fagfelt som er under stor endring.�
13. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer�
sen p� vegne av Arbeiderpartiet oversendt fra Odels�
tingets m�te 18. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 16):
�Stortinget ber Regjeringen �pne for muligheten
for eggdonasjon i Norge. Regjeringen bes om at det
foretas en kartlegging av praksis ved eggdonasjon i
andre land, og komme med forslag til hvordan dette
kan gjennomf�res i Norge.�
14. Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 18. novem�
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 16):
�Stortinget ber Regjeringen etter fem �rs praktise�
ring av den nye bioteknologiloven evaluere loven og
dens virkeomr�de.�
15. Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 18. novem�
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 16):
�Stortinget ber Regjeringen om � bli orientert p�
egnet m�te om nye retningslinjer for fosterdiagno�
stikk og retningslinjer for bruk av ultralyd f�r de trer
i kraft.�
16. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til � setje
i kraft ein skatteavtale mellom Noreg og Thailand,
underskriven i Bankok den 30. juli 2003
(Innst. S. nr. 58 (2003�2004), jf. St.prp. nr. 13 (2003�
2004))
17. Referat
Presidenten: Representanten, Haakon Blankenborg,
som har v�rt permittert, har igjen tatt sete.
Det foreligger to permisjonss�knader:
-- Fra representanten Andr� Kvakkestad foreligger s�k�
nad om permisjon i tiden fra og med 3. desember til og
med 9. desember for � delta som observat�r for Europa�
r�det ved parlamentsvalget til den russiske Duma, samt
delta i m�te i Europar�dets overv�kingskomite i Paris.
-- Fra representanten Siri Hall Arn�y foreligger s�knad
om velferdspermisjon i tiden fra og med 3. desember
til og med 9. desember.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet.
1. S�knadene behandles straks og innvilges.
2. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Harald Espelund og Christian Holm.
52

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 14 Stortinget mv. 2003
780
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges to
settepresidenter for Stortingets m�ter i innev�rende uke --
og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag p� settepresidenter.
Jens Stoltenberg (A): Jeg foresl�r Oddbj�rg Ausdal
Starrfelt og Kjell Engebretsen.
Presidenten: Oddbj�rg Ausdal Starfelt og Kjell Enge�
bretsen er foresl�tt som settepresidenter. -- Andre forslag
foreligger ikke, og Oddbj�rg Ausdal Starrfelt og Kjell
Engebretsen anses enstemmig valgt som settepresidenter
for Stortingets m�ter innev�rende uke.
S t a t s r � d O d d E i n a r D � r u m over�
brakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat)
Presidenten: Representanten Heidi S�rensen vil
framsette et privat forslag,
Heidi S�rensen (SV): P� vegne av stortingsrepresen�
tanten Kenneth Svendsen og meg selv vil jeg fremme
forslag om midlertidig stans i alt arbeid med T�nsberg�
pakken.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle�
mentsmessig m�te.
S a k n r . 1
Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen om
bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedkommende
rammeomr�de 14 Stortinget mv. (Budsjett�innst. S. nr. 10
(2003�2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003�2004))
�got Valle (SV) (komiteens leder): Budsjettinnstil�
linga fra kontroll� og konstitusjonskomiteen bruker ikke
� inneb�re den store dramatikken -- heller ikke i �r. Men
i �r f�rer budsjettforliket til kutt i de kapitlene som faller
inn under komiteens ansvarsomr�der -- i hvert fall i noen
av dem. Og det er ganske uvanlig.
Innstillinga viser at Arbeiderpartiet og regjeringsparti�
ene danner flertall, mens b�de SV og Fremskrittspartiet
har alternative forslag. Budsjettinnstillinga omfatter
Stortinget og de institusjonene som er underlagt Stortin�
get. Det gjelder Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann
for forvaltningen og Stortingets kontrollutvalg for etter�
retnings�, overv�kings� og sikkerhetstjenestene.
Jeg er sikker p� at jeg har hele komiteen med meg n�r
jeg uttrykker tilfredshet med den jobben som gj�res av
disse, s� vel som av Stortingets administrasjon og ansat�
te. Den st�rste budsjett�kninga har Stortinget f�tt, slik
tilfellet var for 2002 og 2003. Det skyldes vedtak som er
gjort tidligere, f�rst og fremst etableringa av komitehuset
i Akersgaten og �vrig istandsetting av nye lokaler og in�
tegrering av disse i Stortingets bygningsmasse.
Jeg vil spesielt nevne oppbygginga av et opplevelses�
senter, som en samlet komite mener vil komme til � bety
en styrking av arbeidet med � legge til rette for �kt demo�
kratisk engasjement blant ungdom. B�de komiteen og
Presidentskapet har bes�kt et tilsvarende senter i det
danske Folketinget, og har ved selvsyn opplevd engasjert
ungdom som politikere for en dag.
Komitehuset vil st� ferdig i l�pet av v�rsesjonen
2004. Jeg er sikker p� at komitehuset vil lette arbeidet for
komiteenes arbeid og ivareta den demokratiske nyvin�
ningen som �pne komiteh�ringer er og har v�rt, p� en
enda bedre m�te. Det at komiteh�ringene som hovedre�
gel er �pne, er en viktig del av det kontinuerlige arbeidet
med � styrke demokratiet. Demokratiet forutsetter �pen�
het, bl.a. �penhet rundt hvem det er som driver lobby�
virksomhet, og dermed hvem som kan legge viktige pre�
misser for Stortingets beslutninger.
Stortinget har gjennomg�tt effektiviseringstiltak. Jeg
vil spesielt nevne arbeidet med VIS�prosjektet som ble
igangsatt i 2001, og som bl.a. har resultert i et nytt doku�
mentlager, portalsystem og publiserings� og agentverk�
t�y. Dette har i hvert fall f�tt to konsekvenser: For det
f�rste er forh�pentligvis Stortingets arbeid mer tilgjenge�
lig overfor allmennheten. For det andre har dette og di�
verse andre tiltak f�rt til at Stortingets papirforbruk er re�
dusert med 30 tonn i forhold til 2001.
Budsjettforliket inneb�rer et kutt p� 13 mill. kr i Stor�
tingets driftsutgifter og 7 mill. kr mindre til kj�p av lei�
ligheter, samtidig som Stortinget er p�lagt salg av leilig�
heter for samme sum. Som f�lge av endrede anslag for
ombygginga av komitehuset, innebar finansvedtaket
likevel en �kning p� 13 mill. kr til dette form�let. Det er i
tr�d med anmodningen fra Presidentskapet. Kuttet i
driftsutgiftene vil n�dvendigvis kreve at reisevirksomhe�
ten blir mindre og stiller st�rre krav til enda mer effektiv
drift.
Riksrevisjonen er Stortingets viktigste instrument for
at Stortinget kan ut�ve sin kontrollfunksjon. Jeg vil un�
derstreke betydningen av at Riksrevisjonen f�r det rom�
met som trengs, for � gj�re den jobben som skal gj�res.
Det vil vi kunne komme tilbake til i l�pet av v�ren n�r
komiteen skal behandle forslag til lov og instruks for
Riksrevisjonen. Budsjettforliket inneb�rer et kutt p�
10 mill. kr i forhold til Presidentskapets opprinnelige for�
slag n�r det gjelder Riksrevisjonen. N�r det gjelder SVs
innstilling til dette, vil jeg komme tilbake til det seinere.
Sivilombudsmannen fikk ved budsjettbehandlinga i
fjor flere stillinger og kunne g� til innkj�p av nytt utstyr,
bl.a. arkivsystem. Flertallet, alle bortsett fra Fremskritts�
partiet, slutter seg til Presidentskapets opprinnelige for�
slag for neste �r. Komiteen forutsetter at Sivilombuds�
mannen med dette forslaget kan videref�re driften p�
innev�rende �rs niv�. Komiteen slutter seg til det viktige
m�let det er � f� redusert saksbeholdningen, og den tida
det tar � behandle klagesaker. Komiteen ser positivt p� at
Sivilombudsmannen n� legger mer vekt p� generelle un�
ders�kelser av saksbehandlingsrutinene i forvaltninga.
B�de Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet opp�
fordrer Sivilombudsmannen til mer p� eget initiativ �

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 14 Stortinget mv.
2003 781
fremme saker overfor Stortinget utenom �rsmeldinga,
spesielt gjelder det saker som er av prinsipiell karakter,
eller av stor allmenn interesse. Det vil gj�re at Stortinget
vil kunne v�re bedre oppdatert og gi Sivilombudsman�
nen tilbakemeldinger underveis.
S� til Sosialistisk Venstrepartis forslag. Vi vil styrke
EOS�utvalgets arbeid ved � foresl� en ny stilling som
fagsekret�r innenfor IKT�omr�det. I et brev til Presi�
dentskapet viser EOS�utvalget til at informasjonsutveks�
ling og samarbeid mellom de forskjellige landenes EOS�
tjenester har �kt betraktelig etter 11. september 2001, og
til opptrappinga av kontraterrorarbeidet. Men dette kre�
ver ogs� �kt kompetanse og �kte ressurser hos dem som
skal kontrollere tjenestene. Kontroll blir stadig viktigere
ut fra et rettssikkerhetsperspektiv og et demokratiper�
spektiv. Vi h�per at EOS�utvalget kan f� den tiltrengte
stillingen ved neste korsvei.
Forliket inneb�rer, som jeg har sagt, et kutt p�
10 mill. kr i forhold til det opprinnelige forslag til bevilg�
ning til Riksrevisjonen. N� sier Riksrevisjonen at det er
forsvarlig � redusere utgiftene med halvparten. Ytterlige�
re kutt vil bety reduksjon av aktivitetsniv�et. SV kan ikke
slutte seg til et forslag som inneb�rer redusert aktivitets�
niv�, fordi Riksrevisjonen f�r flere og ikke f�rre oppga�
ver i 2004. SV foresl�r derfor 5 mill. kr mer til Riksrevi�
sjonen og 590 000 kr mer til EOS�utvalget i forhold til
flertallets forslag. Siden vi m� forholde oss til den vedtat�
te ramma, foresl�r vi en tilsvarende reduksjon i Stortin�
gets driftsutgifter.
Med dette legger jeg fram komiteens innstilling og tar
opp SVs forslag.
Presidenten: Representanten �got Valle har tatt opp
det forslaget hun refererte til.
Kjell Engebretsen (A): Jeg slutter meg p� alle ve�
sentlige omr�der til komitelederens gjennomgang av sa�
ken. Likevel har jeg noen f� kommentarer til et budsjett
som sjelden skaper de store debattene her i salen, som
komitelederen sa -- ikke fordi dette budsjettet er uviktig,
tvert imot, men fordi det vanligvis er stor enighet om
budsjettet. Slik er det ogs� i �r.
Som vi h�rte i komitelederens innlegg, er det en viss
uenighet n�r det gjelder Riksrevisjonens budsjett. Det er
riktig at Riksrevisjonen har f�tt 10 mill. kr mindre enn
det som var beregnet � v�re behovet for kommende �r.
N� er det sv�rt f� virksomheter, om noen, som f�r det
budsjettet de reelt sett mener de har behov for. Ikke en�
gang Stortinget f�r det. Men n� skal det legges til at
Riksrevisjonen har en veldig spesiell rolle i v�rt sam�
funn. De gir sitt betydelige bidrag til at Stortinget kan ut�
�ve den grunnlovsbestemte kontroll med Regjeringen og
forvaltningen. Vi skal naturligvis ikke sette oss i en situa�
sjon der dette arbeidet og denne kontrollen svekkes. N�
mener vi at Riksrevisjonens virksomhet ikke svekkes
gjennom dette budsjettet. Riksrevisjonens budsjett for
det kommende �r har en vekst p� 3,3 pst., selv etter re�
duksjonen, hvilket inneb�rer en realvekst ogs� n�r vi
korrigerer for inflasjonsutviklingen.
Et annet omr�de er EOS�utvalget og deres viktige ar�
beid for Stortinget. De har vist og underbygd behovet for
� styrke virksomheten med en stilling. Det er stor enighet
i komiteen om at det er behov for det. Vi beklager at det
ikke er mulig � f� dette til innenfor eksisterende rammer,
slik det ser ut n�. Det er imidlertid bred enighet om at be�
hovet for stillingen er til stede. Vi vil aktivt vurdere om
det er mulighet for omdisponeringer i l�pet av �ret, slik
at denne stillingen kan komme p� plass.
Arbeiderpartiet vil stemme for innstillingen og mot de
mindretallsforslagene som vil bli tatt opp.
Carl I. Hagen (FrP): Det er meg bekjent f�rste gang
-- i hvert fall i den tid jeg har v�rt i dette hus -- at det i
forbindelse med budsjettforhandlinger i huset har kom�
met forslag om � redusere p� den foresl�tte bevilgning
fra Presidentskapet n�r det gjelder Riksrevisjonen. Det er
f�rste gang. Og det er ikke noe s�rlig hyggelig n�r vi
tenker igjennom betydningen av at vi m� ha en forsvarlig
kontroll med statsforvaltningen etter at statsforvaltnin�
gen har vokst ganske kraftig b�de n�r det gjelder antall
og maktut�velse. Det bekymrer meg. Vi har tidligere
ledd litt av andre land n�r vi snakker med Riksrevisjo�
nen, n�r man sier at et av de v�pnene de som vi kontrol�
lerer, kan bruke mot oss, er at hvis vi blir for aktive, re�
duserer de v�re bevilgninger. Vi har smilt litt av det n�r
vi har h�rt det, for s�nn er det jo ikke i Norge. S�nn er det
ogs� n� i Norge.
Tidligere, n�v�rende og sikkert kommende regje�
ringspartier har g�tt sammen om � kutte i Riksrevisjonen.
Jeg er enig med Kjell Engebretsen i at det ikke er drama�
tisk. Men det er alts� f�rste gang, og det er et signal. I
brev fra Riksrevisjonen g�r det frem at dette vil medf�re
redusert aktivitet. Derfor er det litt prinsipielle bekymrin�
ger jeg har n�r den kontrollerte reduserer kapasiteten til
kontroll�ren. Det burde ikke Stortinget ha v�rt med p�.
S� vi er ikke med p� noen reduksjon i bevilgningen til
Riksrevisjonen.
S� sier Kjell Engebretsen at det m� v�re mulig med
en omdisponering for � f� plass til en ny stilling i EOS�
utvalget. Det kunne man gjort n�. Det hadde v�rt fullt
mulig, som bl.a. Sosialistisk Venstreparti og vi gj�r, �
finne andre m�ter � dekke inn reduksjonen p� i ramme�
omr�de 14, som vi har til behandling. Vi har foresl�tt �
forskyve noe av investeringene i Stortinget, som er gans�
ke store for tiden. Vi har l�rt av Regjeringen og Arbei�
derpartiet, som mener de har funnet inndekning i sitt
budsjettforlik ved ganske enkelt � konstatere at en del
planlagte regninger som man skulle betale i desember
neste �r, blir forskj�vet ut til januar �ret etter, fordi det
ikke er full fremdrift i investeringsprosjektene. De kaller
det alts� inndekning � flytte betaling av en regning fra
desember 2004 til 2005. Da m� vi utmerket godt kunne
planlegge slik i Stortinget ogs� at vi trekker noen av de
store investeringene vi har, over i 2005, og dermed finner
inndekning.
Det andre omr�det vi har ment at det er betydelige
muligheter til � redusere p� i Stortinget, er reisevirksom�
heten, b�de komitereisevirksomheten og delegasjonsreise�

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 14 Stortinget mv. 2003
782
virksomheten. Det er etter hvert kanskje ogs� et problem
n�r det er veldig mange ute p� reise, � f� Stortinget be�
slutningsdyktig og funksjonsdyktig. S� det er mange som
hadde hilst velkommen en reduksjon i reisevirksomhe�
ten. N�r det gjelder eventuelle delegasjonsreiser, kunne
vi kanskje revurdere om vi m� v�re med i absolutt alle
de organisasjoner vi n� er med i. For egen del vil jeg
peke p� at vi ikke hadde hatt noen problemer med at vi
sluttet � v�re med p� Nordisk R�d�delegasjonen, fordi
parlamentarikerforsamlingen i Nordisk R�d ikke har den
betydningen som den kanskje hadde en gang, p� 1960�
og 1970�tallet.
Vi vil alts� kutte der istedenfor, og p� den m�ten har
vi funnet rom for � opprette en ny stilling i EOS�utvalget.
Det samme kunne Arbeiderpartiet ha gjort ved � priorite�
re litt annerledes, kanskje kuttet litt mer p� Stortingets
reisevirksomhet, for � finne rom til den stillingen i EOS�
utvalget som utvalget selv har bedt om. Det er ikke mulig
med noen omdisponering innenfor kap. 44, Stortingets
kontrollutvalg for etterretnings�, overv�kings� og sikker�
hetstjeneste, for der er det bare �n post, og den heter
�driftsutgifter�. Hvis man skal �ke noe der, m� det kom�
me som tilleggsbevilgning fra Stortinget. Jeg forst�r det
slik at det ikke er s� lett innenfor et budsjettforlik med
rammer. Men man kan kanskje se frem til revidert. Da er
det ikke noen rammer, det er ikke noe krav om inndek�
ning, og man kan bruke friske penger. Det er det i s� fall
ikke noe problem for oss � gi v�r tilslutning til i forbin�
delse med revidert, men vi skulle �nske at vi kunne f�tt
gjort det med en gang.
Fremskrittspartiet �nsker ogs� � styrke Sivilombuds�
mannen. Vi konstaterer fortsatt at det er stor p�gang av
saker, og at saksbehandlingstiden ikke er god nok som
f�lge av mangel p� ressurser. Vi styrker derfor Sivilom�
budsmannens budsjett med 2 mill. kr.
Vi har selvsagt holdt oss til de rammevedtak som
Stortinget har fattet, men med en annen innretning p�
rammeomr�de 14. Vi har ogs� s�rget for at det ikke er
kutt i driftsutgiftene for Stortinget slik at f.eks. en komite
som �nsker � avholde en �pen h�ring, blir m�tt med at
nei, det kan vi ikke, for det har vi ikke budsjettmidler til.
Det er ogs� p�pekt fra Presidentskapet at det kan v�re en
mulighet for at vi m� redusere antall �pne h�ringer p�
grunn av budsjettproblemer. Det synes ikke vi er hen�
siktsmessig og fornuftig. Vi tror at f.eks. h�ringer er en
fornuftig og god arbeidsmetode, som vi burde ta oss r�d
til � holde. Derfor har vi alts� kuttet p� andre omr�der.
Med disse ord tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspar�
tiet til bevilgninger p� rammeomr�de 14.
Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt
opp det forslag han viste til.
Modulf Aukan (KrF): Det meste i budsjettet vi be�
handlar i dag, er vi samde om. Eg vil berre kort kom�
mentera dei punkta der Kristeleg Folkeparti vert utford�
ra i debatten her no.
Eg merka meg at representanten Hagen sa at l�y�
vingane til Riksrevisjonen er reduserte samanlikna med
framlegget fr� Riksrevisjonen sj�lv. Grunnen til at l�y�
vingane er kutta, er s�re enkel: Avtalepartane i budsjett�
forliket valde ikkje � freda noko omr�de n�r vi skulle
finna inndekning for budsjettavtalen. S� enkelt er det.
Men situasjonen for Riksrevisjonen er ikkje dramatisk.
Eg merka meg at det var �g representanten Hagen samd
i. Neste �r vert det sj�lv etter kuttet ein auke i l�yving�
ane p� i underkant av 10 mill. kr -- alts�, som represen�
tanten Engebretsen sa, 3,3 pst. Riksrevisjonen f�r meir
enn 300 mill. kr � driva for. Alle andre statsetatar har
dei siste �ra opplevd kutt i samband med budsjettarbei�
det. Neste �r m� ogs� organisasjonen Riksrevisjonen
finna ut p� kva m�te det er mogleg � driva meir effek�
tivt for dei midlane som dei trass i alt f�r. N�r det gjeld
utsegna fr� Hagen om at ein har ei holdning til budsjet�
tet til Riksrevisjonen som syner at ein er skeptisk til �
driva kontroll, trur eg ikkje ein kan utleia det av dette
forslaget. Den auken som trass i alt ligg der, er ei tryg�
ging, og det vil gje ei viss utfordring til organisasjonen
Riksrevisjonen om � driva effektivt og solid, slik han
har gjort fram til no.
Martin Engeset (H): Komiteens leder pekte i sin inn�
ledning p� at en av �rsakene til �kningen i Stortingets
budsjett var investeringene og opprustningen av det s�
kalte komiteenes hus, og ogs� det som kalles opplevel�
sessenteret. Jeg har lyst til i denne sammenheng � peke
p� at den nyvinningen som dette opplevelsessenteret re�
presenterer, nok er noe som i �rene fremover kommer til
� fremst� som en meget klok beslutning av Stortinget,
fordi det vil bidra til at Stortinget �pnes opp for nye grup�
per, og at nye grupper av ungdom f�r mulighet til � kun�
ne l�re om politiske prosesser og det som foreg�r her p�
huset. Det har en betydelig egenverdi, som jeg tror vi
ikke skal undervurdere, s� jeg ser frem til den dagen da
dette kan tas i bruk.
Ellers vil jeg gjerne komme med et par kommentarer
knyttet til budsjettforliket og de kutt som f�lger av det. I
sitt innlegg gjorde representanten Hagen et fors�k p� �
formulere en slags konspirasjonsteori om at det i dette
kuttet p� Riksrevisjonen l� til grunn en slags �takk for
sist� eller hevn fra noen som mente at Riksrevisjonen var
for nidkj�r i tjenesten. Han mer enn antydet i hvert fall at
det kunne v�re en slik sammenheng. Det m� jeg si jeg
reagerer ganske sterkt p�, for jeg tror ikke vi kan opptre
slik at noe omr�de skal v�re varig vernet for enhver re�
duksjon. Dessuten er det jo pekt p� i innstillingen, doku�
mentert til fulle, at det blir en reell vekst for Riksrevisjo�
nen ogs� neste �r, men i forhold til det opprinnelige for�
slaget blir det alts� noe reduksjon. Men veksten blir alts�
fortsatt reell etter at man har tatt hensyn til prisstignin�
gen.
Ellers viser innstillingen at ogs� Stortinget m� g�
gjennom sin egen virksomhet. Det ligger ved denne inn�
stillingen et brev fra Presidentskapet om hvordan man
tenker seg at disse kuttene som kommer p� Stortingets
virksomhet, blir � f�lge opp i �ret som kommer. Det viser
alts� at ogs� Stortinget m� g� i seg selv og gj�re tingene
p� en mer effektiv og rimeligere m�te.

2. des. -- Melding for �ret 2002 fra Sivilombudsmannen
2003 783
For �vrig vil H�yres representanter stemme for fler�
tallsinnstillingen og mot de fremsatte forslag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 815)
S a k n r . 2
Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen om
melding for �ret 2002 fra Sivilombudsmannen (Stortin�
gets ombudsmann for forvaltningen) (Innst. S. nr. 59
(2003�2004), jf. Dokument nr. 4 (2002�2003))
�got Valle (SV) (komiteens leder): Flere ganger har
vi sagt at en av Stortingets viktigste oppgaver er � kon�
trollere om regjering og forvaltning f�lger de vedtak som
Stortinget har fattet, og det er jo viktig � stadfeste det nok
en gang. Sivilombudsmannen er Stortingets forlengede
arm og praktisk ut�ver av deler av denne kontrollen. Ikke
bare det, Sivilombudsmannen er folkets advokat og har
hele den offentlige forvaltninga som arbeidsomr�de.
Ombudet har derfor en sv�rt viktig rolle. Jeg vil under�
streke at det derfor er viktig at forvaltninga f�lger opp de
vedtakene eller henstillingene som ombudsmannen kom�
mer med, eller fatter. Det er viktig i forhold til tilliten til
forvaltninga og i forhold til den enkeltes rettssikkerhet.
Det forutsetter at forvaltninga b�de prioriterer henven�
delsene fra ombudsmannen og legger ned et betydelig ar�
beid i disse.
Komiteen er godt forn�yd med den jobben Sivilom�
budsmannen gj�r, og det er derfor en enstemmig komite
som st�r bak innstillinga n�r det gjelder behandlinga av
�rsmeldinga. I �rsmeldinga gj�r Sivilombudsmannen
greie for at de rettslige sp�rsm�lene som klagene reiser,
blir stadig mer kompliserte og vanskelige � forst�. Den
offentlige lovgivinga gir i stadig �kende grad borgerne
rettigheter. Rettsliggj�ring var jo ogs� et tema i Maktut�
redningens sluttrapport. Den �kende rettsliggj�ringa av
forvaltningas forhold til borgerne bidrar til � styrke den
enkeltes rettsstilling, men samtidig �ker forventningene
til hva forvaltninga skal kunne gj�re. At rettighetene er
forankret i skj�nnsmessige ord og uttrykk, bidrar til at
saksbehandlinga p� ombudsmannskontoret blir stadig
mer komplisert, ressurskrevende og tidkrevende. Det er
derfor viktig at Stortinget gir �konomiske rammer som er
n�dvendige for at ombudsmannen kan utf�re jobben som
kontroll�r og folkets advokat.
Det ser ut til at sp�rsm�let om innsyn i forvaltningas
interne dokumenter fortsatt framst�r som delvis uavklart.
Ved behandlinga av �rsmeldinga for 2001 bad en samlet
komite ombudsmannen om � vurdere om det var n�dven�
dig med en regelendring for � stadfeste ombudsmannens
rett til innsyn. Problemstillinga ble da belyst gjennom to
saker. Bergens Tidende bad om innsyn rundt Globus II�
saken. Sivilombudsmannen bad om innsyn for � vurdere
bruk av mer offentlighet i Utenriksdepartementet og Jus�
tisdepartementet. Sj�l om det dreide seg om en intern
dialog om hvordan en sak for Sivilombudsmannen skulle
behandles, sluttet en samlet komite seg til ombudsmann�
ens vurderinger, at Justisdepartementets tolkning av om�
budsmannsloven � 7 korresponderte d�rlig med ombuds�
mannens mandat -- for ombudsmannens rett til utl�n av
dokumenter m� ikke innskrenkes. Forvaltningas vide
fullmakter kompenseres jo ved at ombudsmannen kan
unders�ke �rsakene til avslagene. En samlet komite stad�
fester i den innstillinga vi behandler n�, at bestemmelsen
i ombudsmannsloven � 7 ogs� m� gjelde de interne do�
kumentene som Justisdepartementet har ment har v�rt
unntatt fra ombudsmannens innsyn. Jeg utfordrer justis�
ministeren til � stadfeste det samme. Dersom han ikke
gj�r det, kan det bli aktuelt � komme tilbake med forslag
til endring i ombudsmannsloven.
I fjor reiste ombudsmannen to sp�rsm�l -- ja flere,
men iallfall to sp�rsm�l som komiteen tok opp i innstil�
lingen: Hvilken rolle har ombudsmannen etter omleggin�
ga av billighetserstatningen? Og: B�r ombudsmannens
forhold til menneskerettigheter presiseres? Komiteen bad
ombudsmannen om � komme tilbake med forslag. Komi�
teen slutter seg til ombudsmannens vurderinger og for�
slag, slik de er framlagt for komiteen, og slik det g�r
fram av saker vi skal behandle senere i dag, i Stortinget,
om endringer i instruks, og i Odelstinget, om endringer i
lov.
Komiteen mener at ombudsmannen ikke kan eller skal
ha en rolle ved behandlinga av billighetserstatninger. Vi�
dere g�r komiteen inn for en tilf�yelse i ombudsmannslo�
ven � 3, som inneb�rer at Sivilombudsmannen skal p�se
at menneskerettigheter legges til grunn. Komiteen forut�
setter at ombudsmannskontoret har den n�dvendige fag�
kunnskapen for � ivareta dette aspektet ved vurdering av
forvaltningsvedtak i tida framover, og komiteen har ogs�
notert seg med interesse det samarbeidet som skal inng�s
med Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i
Oslo.
Sivilombudsmannen reiser i �rsmeldinga det viktige
sp�rsm�let om ansattes ytringsfrihet. Ytringsfrihet er en
viktig forutsetning og et viktig element i demokratiet. Ut�
gangspunktet m� v�re at offentlig ansattes ytringsfrihet
ogs� m� kunne omfatte ytringer om forhold som h�rer
innunder eget arbeidsomr�de og ber�rer forholdet til ar�
beidsgiver. Som ombudsmannen skriver:
�Ledelsen ved et sykehus m� kunne uttale seg kri�
tisk til nedskj�ringer ved sykehuset og en rektor ved
en skole m� kunne forsvare skolens interesser, selv om
dette ikke er i samsvar med standpunkt kommunens le�
delse har inntatt.�
Det er likevel klart at det m� kreves at den ansatte ek�
splisitt opplyser at hun eller han uttaler seg p� egne veg�
ne, og ikke p� vegne av virksomheten, slik Sivilombuds�
mannen skriver.
I media har vi kunnet lese om ansatte som forteller om
det de anser som kritikkverdige forhold i kommuner eller
i helseforetak. Jeg mener, og SV mener, at dette er for�
hold det er viktig at kommer fram, b�de overfor beslut�
ningstakere og allmennheten. If�lge media har flere som
forteller om forholdene slik de oppfatter dem, blitt utsatt
for trusler om oppsigelser eller andre former for represa�
lier. Jeg vil understreke at dette er et viktig tema, og jeg

2. des. -- Melding for �ret 2002 fra Sivilombudsmannen 2003
784
er helt sikker p� at vi kommer tilbake til det ved behand�
linga av senere �rsmeldinger og n�r vi behandler grunn�
lovsforslag om ytringsfrihet.
Jeg har valgt � kommentere disse omr�dene, men vi�
ser til at Sivilombudsmannen har tatt opp en rekke interes�
sante og viktige problemstillinger som komiteen har
kommentert.
Kjell Engebretsen (A): Jeg vil veldig kort slutte meg
til det komitelederen sier. Meldingen er omfattende og
viser en betydelig virksomhet hos ombudsmannen. Det
er ogs� slik at sakene stadig vekk blir mer kompliserte,
ogs� for befolkningen, som m�ter et stadig mer kompli�
sert og uoversiktlig regelverk -- det er komplisert for em�
betsverket � klare � utf�re sin tjeneste p� den m�ten de
skal i alle sammenhenger, og naturligvis er det i siste in�
stans mer og mer kompliserte saker som havner hos om�
budsmannen.
Sivilombudsmannen har alts� en omfattende og viktig
rolle i samfunnet. Jeg bad om ordet bare for � understre�
ke det som hele komiteen stiller seg bak, at ingenting m�
hindre eller forsinke Sivilombudsmannens arbeid. Tvert
imot m� det v�re slik at forvaltningen p� alle niv�er bi�
drar aktivt til � s�rge for Sivilombudsmannens gjennom�
f�ring av saker fram til en beslutning overfor den enkelte
som henvender seg til Sivilombudsmannen, og at forvalt�
ningen er positivt innstilt og innstilt p� � bist� Sivilom�
budsmannen for � f� fram de beslutningene Sivilombuds�
mannen mener er riktige.
Carl I. Hagen (FrP): Det er et par ting i denne saken
jeg vil p�peke. Jeg vil f�rst og fremst gi kompliment til
Sivilombudsmannen og hans medarbeidere for godt ut�
f�rt arbeid. Det er en meget grundig melding til Stortin�
get, en melding som kanskje hadde fortjent mer opp�
merksomhet og grundigere behandling, ogs� enkeltsake�
ne i den. Men jeg vil gjerne gi full st�tte til at Sivilom�
budsmannen er Stortingets ombudsmann og opptrer p�
vegne av Stortinget, og da er det ikke s� n�dvendig at vi
g�r gjennom hver enkelt sak. Jeg tolker det dit hen at vi
slutter oss til Sivilombudsmannens vurderinger med
mindre vi eksplisitt sier noe annet, slik at n�r Sivilom�
budsmannen gj�r sitt arbeid, gj�r han det p� vegne av
Stortinget, og med Stortinget i ryggen.
Jeg vil gjerne nevne fra komiteens innstilling at vi h�
per at Sivilombudsmannen vil foreta flere generelle un�
ders�kelser av spesielle forvaltningsorganer, noe som vi
anser som meget verdifullt. Etter hvert har det utviklet
seg en praksis i det andre kontrollorganet, nemlig Riksre�
visjonen, med s�kalt forvaltningsrevisjon, hvor Stortin�
get f�r egne saker, Dokument nr. 3�serien, til behandling.
Jeg skulle �nske at vi ogs� kunne f�tt noen flere slike ty�
per saker fra Sivilombudsmannen. Her har komiteen p�
pekt at Sivilombudsmannen vurderer � unders�ke risiko�
en for ulik praksis mellom de ulike regionene i kriminal�
omsorgen, deriblant ulik praksis med hensyn til reak�
sjonsniv�. Det hadde v�rt ett fornuftig omr�de � g� inn
p�. Det er mange omr�der hvor det skal v�re lik behand�
ling av lik sak over hele landet. Det m� av og til v�re
noen som passer p� at det ikke utvikler seg ulik praksis
og ulike systemer innenfor det samme saksomr�det slik
at borgerne ikke f�r den samme behandling over hele
landet.
Jeg vil ogs� slutte meg til det komiteens leder sa n�r
det gjaldt ytringsfriheten ogs� for offentlige ansatte. Det
er et meget viktig poeng. Etter at vi har hatt en del skan�
daler, kanskje f�rst og fremst i v�re naboland, men det
kan vel av og til ogs� ha v�rt noen i Norge, vet vi at det �
v�re hva man i utlandet kaller �whistle�blower�, eller
sladrehank, kan v�re meget negativt for den personen
som sier fra om uakseptable forhold p� en arbeidsplass,
enten for arbeidstakerne eller for andre ber�rte, f.eks. i
helsevesenet, pasienter og i eldreomsorgen, de eldre. Jeg
vil gi klar st�tte til et system hvor det er beskyttelse av de
ansatte som har en berettiget grunn til � varsle andre om
uakseptable forhold, etter at man forgjeves har fors�kt �
ta tingene opp internt i systemene. I v�r gruppe har vi p�
begynt et arbeid med en egen �whistle�blowing��lov,
som under visse forutsetninger skal beskytte dem som
sier fra, mot represalier fra overordnede. Det var noe ko�
miteen fikk en del informasjon om, bl.a. under v�rt bes�k
i Australia, hvor de har en egen �whistle�blowing��lov.
Det har de ogs� i USA. Vi arbeider n� med � pr�ve
-- eventuelt i samarbeid med andre -- � fremme tilsvaren�
de i Norge. For det er kjedelig n�r vi h�rer om represalier
overfor offentlig ansatte innen f.eks. eldreomsorgen,
helsevesenet eller skoleverket, hvor man f�r kjeft av
overordnede og vanskeligere arbeidsforhold fordi man
har tillatt seg ikke � gi seg etter at man f�rst har fors�kt
internt, og s� kanskje har g�tt til pressen, kanskje g�tt til
overordnet myndighet, kanskje til og med g�tt til noen
politikere og varslet. Da skal man kunne gj�re det, hvis
det er god grunn. Selvsagt kan man ikke hevne seg p�
overordnede fordi man har f�tt en berettiget irettesettelse.
Vi skal ha ordnede forhold. Men der hvor det er beretti�
get, skal man kunne si fra og ha ytringsfrihet uten � risi�
kere represalier.
Det siste punket jeg vil nevne, var ogs� komiteens le�
der innom. Jeg vil i likhet med henne be justisministeren
bekrefte at han er innforst�tt med komiteens enstemmige
merknader. Det har jo tidligere v�rt slik at n�r ombuds�
mannen bad om innsyn i den saken komitelederen nevn�
te, mente Justisdepartementet at slikt innsyn ikke skulle
gis. Dette ble p�pekt tidligere, og Sivilombudsmannen
ble anmodet om � foreta en vurdering. P� slutten av hans
brev, som er vedlegg til innstillingen, skriver han:
�Jeg antar at det vil v�re un�dvendig med noen
endring av ombudsmannsloven � 7, dersom det fra
Stortingets side gis uttrykk for at denne bestemmelsen
ogs� m� gjelde for de interne dokumenter som Justis�
departementet har ment er unntatt fra ombudsmannens
innsyn.�
Slik mening fra Stortinges side er uttrykt i komite�
innstillingen, hvor det st�r:
�Komiteen er enig i at bestemmelsen i ombudsmanns�
loven � 7 ogs� m� gjelde for de interne dokumenter
som Justisdepartementet har ment er unntatt fra om�
budsmannens innsyn. Komiteen slutter seg for �vrig

2. des. -- Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2002
2003 785
til ombudsmannens vurderinger av at det p� denne
bakgrunn ikke vil v�re n�dvendig med en endring av
ombudsmannsloven � 7.�
En enstemmig komite har n� sl�tt fast hvordan dette er
� forst�. Og jeg g�r ut fra at justisministeren vil akseptere
at n� har Stortinget med dette avklart situasjonen, slik at
det ikke vil komme noen bemerkninger i fremtiden n�r
Sivilombudsmannen eventuelt ber om innsyn i den type
dokumenter han tidligere ikke fikk innsyn i. N� er det
sl�tt fast av Stortinget at slikt innsyn skal gis.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Carl I Hagen (FrP) (p� vei ned fra talerstolen): Pre�
sident!
Presidenten: Carl I. Hagen f�r ordet en gang til.
Carl I. Hagen (FrP): I og med at justisministeren har
valgt ikke � bekrefte det vi har anmodet om, vil jeg gi ut�
trykk for den tolkningen at justisministerens taushet be�
tyr at han aksepterer at Stortinget har avklart saken.
Presidenten: Ikke bare var justisministeren taus, han
nikket ogs�. S� presidenten tror ikke dette blir noe pro�
blem i framtiden.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 818)
S a k n r . 3
Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen om
forslag til endringer i instruks for Stortingets ombuds�
mann for forvaltningen (Innst. S. nr. 60 (2003�2004))
Berit Br�rby (A): Som komiteens leder nevnte i sitt
innlegg i forrige sak, behandler man alts� Sivilombuds�
mannens �rsmelding, instruks og lov og ser det litt i sam�
menheng.
Det foresl�s to endringer i denne instruksen, nemlig at
klager p� avgj�relser som er fattet av Billighetserstatnings�
utvalget, skal falle utenfor Sivilombudsmannens omr�de,
og at ombudets medarbeidere skal ha rett til � avslutte sa�
ker n�r det er klart at det ikke er aktuelt for ombudet � be�
handle dem. Men dette krever at det er veldig klare ret�
ningslinjer, som er en forutsetning for denne endringen.
Ellers er det, som tidligere nevnt, enstemmighet i ko�
miteen om forslagene. Det er enkle, men helt n�dvendige
endringer som gj�res i Sivilombudsmannens instruks,
ogs� i loven som vi skal behandle senere i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 818)
S a k n r . 4
Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2002 (Innst.
S. nr. 54 (2003�2004), jf. Dokument nr. 2 (2002�2003))
Carl I. Hagen (FrP) (ordf�rer for saken): Riksrevi�
sjonens �rlige melding gir et meget godt uttrykk for
Riksrevisjonens virksomhet i 2002. Riksrevisjonen f�r,
etter komiteens oppfatning, en viktigere og viktigere rol�
le i forhold til � f�lge opp den virksomhet som forvalt�
ningen ut�ver. Stadig t�ffere krav til effektivitet i forvalt�
ningen, p�g�ende endringsprosesser samt at forvaltnin�
gen vokser i omfang og er i stadig endring, gj�r at det er
viktig at staten har et effektivt organ som kan gj�re en
grundig kontroll med det arbeid som forvaltningen utf��
rer. For Stortinget er det ogs� viktig at Riksrevisjonen f��
rer en effektiv kontroll med om forvaltningen f�lger opp
Stortingets vedtak og forutsetninger.
Komiteen har ogs� for �vrig til behandling ny lov og
instruks for Riksrevisjonen, og vil senere komme grun�
dig tilbake til mange prinsipielle sp�rsm�l i forbindelse
med hvorledes vi organiserer Riksrevisjonen i Norge.
Komiteen har gjennomg�tt Riksrevisjonens melding
og viser til at det i 2002 ble oversendt sju forvaltnings�
prosjekter til Stortinget som Dokument nr. 3�saker. Tre
forvaltningsprosjekter ble avsluttet etter foranalyse eller
under hovedanalyse. Av de p�begynte prosjektene videre�
f�res 31 i 2002. Oppf�lgingen av ni forvaltningsrevisjo�
ner som ble behandlet av Stortinget i 1999, ble omtalt i
Dokument nr. 3:1 for 2002�2003, og to administrative
rapporter er oversendt komiteen til orientering.
Vi viser ogs� til at det i 2002 ble avgitt 276 avslutten�
de revisjonsbrev uten merknader, 90 med enkelte merk�
nader, 36 med betydelige merknader og to med s� ve�
sentlige merknader at regnskapet ikke kunne godkjennes.
Selskapskontrollen, som Riksrevisjonen har innf�rt,
har omfattet 30 heleide og 33 deleide aksjeselskaper,
seks statsforetak, �tte virksomheter organisert ved s�r�
skilt lov og 26 studentsamskipnader. Resultatet av kon�
trollen for regnskaps�ret 2001 ble rapportert til Stortinget
i Dokument nr. 3:2 for 2002�2003.
Komiteen har for �vrig merket seg med interesse orien�
teringen i kapitlet om forvaltningsrevisjon og vil bemerke
at en �kt grad av forvaltningsrevisjonsprosjekter er �nske�
lig. Vi er av den oppfatning at forvaltningsrevisjonsrap�
porter m� v�re resultatorienterte. Det vil si at Riksrevisjo�
nen konkret gjennomg�r resultatene i tjenesteproduksjo�
nen b�de med sikte p� om de er i tr�d med Stortingets for�
utsetninger og om resultatene for virksomheten er n�dd p�
en slik m�te at brukerne er tilfredse. I unders�kelser hvor
brukertilfredshet st�r sentralt, kan brukerunders�kelser
v�re et egnet virkemiddel for � f� frem hvilket syn de bru�
kere som er avhengige av tjenesten, har p� den kvaliteten
som tilbys. Lav brukertilfredshet i tjenesteproduksjonen
rettet mot enkeltpersoner og bedrifter m� inneb�re en end�
ring hos det utf�rende organ.
Her vil jeg gjerne understreke at n�r vi snakker om
brukerunders�kelser og tilfredshet, er det alts� ikke re�
sultatet av en eventuell avgj�relse i et forvaltningsorgan
vi snakker om. At man har en sak g�ende i diskusjon
med Tollvesenet, ligningsvesenet eller et annet offentlig
organ, og man til slutt er misforn�yd med selve resulta�
tet, betyr ingenting. Det er prosessen vi er opptatt av, at
man fra b�de ligningsvesen og tollvesen f�r en rask, god

2. des. -- Statsr�dets protokoller for tidsrommet 1. juli--31. desember 2002
og for tidsrommet 1. januar--20. juni 2003
2003
786
og forsvarlig saksbehandling, f�r svar p� sine sp�rsm�l,
og at man er tilfreds med den m�ten arbeidet gj�res p�,
og med fremgangen i arbeidet, alts� ikke sluttresultatet.
Man m� kunne akseptere at man har en god saksbehand�
ling selv om man f�r et negativt svar p� sin foresp�rsel.
Det er alts� snakk om tilfredshet med hensyn til proses�
sen. Der mener vi det er fornuftig � kunne bruke bruker�
unders�kelser i forbindelse med Riksrevisjonens gjen�
nomgang av effektiviteten og servicegraden i en del of�
fentlige forvaltningsorganer og institusjoner. Vi ber ogs�
Riksrevisjonen ha et �kt fokus p� slike prosjekter i tiden
som kommer.
Samtidig vil vi understreke at forvaltningsrevisjon
med fordel ogs� kan foretas av s�rlig vellykkede pro�
sjekter for p� den m�ten � gi viktige innspill til forvalt�
ningen i dens videre arbeid. Vi �nsker alts� ikke at revi�
sjonen bare skal v�re negativ og p�peke feil, mangler og
problemer, men den skal ogs� kunne p�peke vellykkede
resultater, slik at gode erfaringer fra en m�te � arbeide p�
blir formidlet til andre organer og andre institusjoner. Vi
skal av og til ogs� kunne sette s�kelyset p� gode institu�
sjoner og gode prosesser og ikke bli helt ensidig opptatt
av det negative.
Kjell Engebretsen (A): Riksrevisjonens �rsmelding
viser en stor og omfattende virksomhet, og som Stortin�
gets st�rste og mest omfattende kontrollorgan legger
Riksrevisjonen avgj�rende f�ringer for hvilke omr�der,
hvilke m�ter og hvilke forhold som blir gjenstand for
vurdering og gransking.
Samfunnsutviklingen g�r fort -- fortere enn de fleste
av oss klarer � registrere -- og noe av det som skjer her, er
endring i eierstruktur, endring i organisasjonsforhold
osv. Her er det nok viktig at kontrollorganene f�lger
n�ye med -- i tillegg til at Stortinget for sin del ogs� b�r
f�lge meget n�ye med -- slik at man ikke utvikler nye
modeller som gj�r at virksomheter som b�r og skal v�re
underlagt Stortingets kontroll, unndrar seg dette. Det er
noe jeg tror kontrollorganene skal v�re meget �rv�kne i
forhold til framover.
Det vises til forvaltningsrevisjonen og hvordan man
aktivt g�r inn i den p� alle mulige m�ter. Det er viktig at
m�l og resultater -- de m�lene som Stortinget setter, de
krav man setter, det man forventer seg -- oppfylles. Det er
ogs� viktig � se til at det � ha en m�loppn�else er atskillig
viktigere enn at man st�r igjen med, jeg hadde n�r sagt,
penger n�r perioden er over, n�r ting skulle v�rt gjen�
nomf�rt. Det tror jeg ogs� man skal se litt p�.
Jeg er veldig enig med saksordf�rer Hagen i at n�r re�
visjonen i en sak man arbeider med, finner s�rlig gode
erfaringer, gode resultater, s� b�r de rapporteres og syn�
liggj�res. Og mer enn som s�, om jeg forst�r saksordf��
reren riktig, og jeg slutter meg i s� fall ogs� til det: N�r
det gjelder gode prosjekter, prosjekter som n�rmest er
definert som sv�rt vellykket, kan det v�re av interesse at
et s� kompetent organ som Riksrevisjonen g�r inn og ser
p� dem, slik at erfaringene man har fra disse s�rlig vel�
lykkede prosjektene -- hvorfor de ble s� vellykket -- ogs�
tilflyter forvaltningen.
Til slutt: Jeg er sv�rt tilfreds med at en samlet komite
er med p� � be Riksrevisjonen vurdere muligheten for �
sannsynliggj�re hvor mye vedlikeholdsetterslepet for
statlig eiendom utgj�r, og hvor mye den �rlige �kningen i
vedlikeholdsetterslepet representerer. Dette er viktig in�
formasjon for Stortinget, det vil kunne gi oss et reelt og
faktisk bilde av den totale situasjonen. Stortinget skal i
l�pet av v�ren behandle ny lov og instruks for Riksrevi�
sjonen. I den forbindelse vil man m�tte g� gjennom ram�
mene for virksomheten i detalj og f� p� plass nye og sik�
kert mer tidsriktige bestemmelser og lover. For Riksrevi�
sjonen selv vil det ha stor betydning, og det vil ogs� v�re
av betydning for dem som skal kontrolleres av Riksrevi�
sjonen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 818)
S a k n r . 5
Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen om
statsr�dets protokoller for tidsrommet 1. juli -- 31. desem�
ber 2002 og for tidsrommet 1. januar -- 20. juni 2003
(Innst. S. nr. 55 (2003�2004))
Berit Br�rby (A) (ordf�rer for saken): Dissenser i
Regjeringen er ikke noe nytt. En samlet oversikt i innstil�
lingen fra kontroll� og konstitusjonskomiteen viser at
helt siden 1945 har det v�rt praksis, heldigvis ikke i
mange saker, men tilstrekkelig til at man kan stille sp�rs�
m�l ved f�lgende:
Jeg har forst�tt det slik at i tidligere tider var det � ta
dissens i Regjeringen tenkt som en markering av at man
tok avstand fra hva Kongen mente. Derfor har dissensene
i dag f�tt svekket sin betydning. Det er ogs� verdt � mer�
ke seg at det fra 1981 til 1997 ikke var en eneste dissens i
Regjeringen. At det kanskje hadde sammenheng med
hvem som var regjeringssjefer da, skal jeg ikke mene s�
mye om. Det er likevel grunn til � dvele ved de konstitu�
sjonelle sidene ved at en statsr�d, eller for den saks skyld
en statsminister, tar dissens i en sak. Saken sendes like�
vel til Stortinget, og Stortinget kan da risikere � fatte et
vedtak som er i strid med det denne fagstatsr�den, eller
statsministeren, har ment. Den samme statsr�d, eller
statsminister, er ogs� ut�vende makt og skal gjennomf��
re vedtaket man er sterkt mot, s� sterkt mot at man fak�
tisk har tatt dissens. Da er det grunn til � reise sp�rsm�
let: Kan en statsr�d som har tatt dissens i en sak, v�re fri�
tatt for ansvar om det senere skulle vise seg � v�re n�d�
vendig � stille vedkommende til ansvar for saken? Jeg
bare reiser dette sp�rsm�let. I Sverige er dette helt uten�
kelig. Der er det slik at hvis en statsr�d, eller for den saks
skyld en statsminister, tar dissens, m� vedkommende
faktisk forlate posten. Da er man ferdig med sin gjerning
i regjeringen. Dette er et forhold som noen kanskje b�r se
n�rmere p�. Hvem og hvordan har ikke jeg tatt stilling
til, men det er all grunn til � tenke n�rmere over det.
Et annet forhold n�r det gjelder statsr�dsprotokollene,
er forskriftskontrollen. Denne b�r i framtiden undergis

2. des. -- Statsr�dets protokoller for tidsrommet 1. juli--31. desember 2002
og for tidsrommet 1. januar--20. juni 2003
2003 787
en grundigere behandling. Ikke minst er det av interesse
� f� unders�kt om de forskrifter som utarbeides ved
f.eks. universiteter og liknende steder -- n� tar jeg bare et
par eksempler -- basert p� departementets fullmakter,
faktisk er i samsvar med Stortingets intensjoner.
Videre mener komiteen det er viktig at protokollene
som oversendes fra departementene, f�lger samme opp�
sett. Komiteen har faktisk gjentatte ganger bedt Statsmi�
nisterens kontor s�rge for at det blir en ensartet praksis i
forbindelse med oversendelse av, layout og innhold i
statsr�denes protokoller. Det burde v�re un�dvendig �
gjenta dette hvert �r. N� er det gjort igjen, og kanskje er
det neste gang en forbedring.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg vil f�rst slutte meg til det
Berit Br�rby sa p� slutten av sitt innlegg, om at det burde
v�re un�dvendig � gi en klar beskjed til Statsministerens
kontor om �nsket om ensartethet mer enn en gang. Jeg
g�r ut fra at det er siste gang det er n�dvendig for oss �
sl� det fast. Jeg g�r ut fra at det ogs� blir formidlet til de
ansvarlige p� SMK, slik at de n�dvendige instrukser blir
gitt om � f� en ensartet m�te i forhold til presentasjonen
av forskriftene.
Jeg er ogs� enig med Berit Br�rby n�r det gjelder det�
te med dissenser, og behovet for en gjennomgang. Komi�
teen sl�r fast at den opprinnelige meningen med dissens�
adgangen var for at statsr�der skulle unng� et eventuelt
riksrettansvar den gangen det var m�ten nasjonalforsam�
lingen kunne bli kvitt en regjering p�. Det er endret etter
parlamentarismen, men dissensadgangen er der. N� er
det i aller h�yeste grad, synes jeg, noe uklart under hvil�
ke omstendigheter man kan ta dissenser, og hva virknin�
gen av dissensene er.
N�r man ser p� den listen som er trykt som vedlegg til
innstillingen, over hvor ofte det har v�rt dissenser i re�
gjeringene etter annen verdenskrig, viser det seg at under
ettpartiregjeringen til Gerhardsen fra 1945--1951 var det
14 dissenser. I Gerhardsens regjering fra 1955--1963 var
det 13. I Bortens koalisjonsregjering var det 37 dissenser,
og det var i mange bagatellmessige saker. Ellers har det
v�rt veldig lite. I den senere tid har det ikke v�rt dissen�
ser siden regjeringen Bratteli i 1973--1976, f�r koali�
sjonsregjeringene til statsminister Bondevik -- f�rst Sen�
trumsregjeringen, s� Samarbeidsregjeringen. S� jeg slut�
ter meg til �nsket fra Berit Br�rby om � sette i gang et ar�
beid for � f� vurdert disse sp�rsm�lene for fremtiden. Jeg
vil anmode stortingspresidenten om � ta det opp til dr�f�
telse i Presidentskapet hvorledes, hvem og hvordan man
kan sette s�kelyset p� det, for her er det forskjellige pro�
blemstillinger som vil v�re klart aktuelle.
N� har vi alts� hatt dissenser hvor ogs� statsministe�
ren var en av dem som dissenterte, uten � ta noen konse�
kvenser av det. La meg si det p� en annen m�te for � ta
en teoretisk sak: Dersom flertallet i Regjeringen sender
en melding til Stortinget i n�r fremtid, som �pner for olje�
boring i Barentshavet og utenfor Lofoten, men noen tar
dissens, f.eks. olje� og energiminister Einar Steensn�s,
vil jeg for min del si at da vil det v�re uakseptabelt om
Steensn�s fortsatte. Det ville ikke kunne g�. Hvis det er
slik at en oljeminister frar�der oljeboring og oljeleting,
og s� etterp� selv skulle ta ansvaret for gjennomf�ringen
av noe han selv er s� imot at han tar dissens, ville det
skape s� ugreie ansvarsforhold at det i seg selv ville v�re
en umulighet. Hvis det skulle skje en ulykke, vil noen
kunne hevde at dette kan jo ikke oljeministeren ta noe
ansvar for, fordi han hadde dissentert i Regjeringen.
Andre vil kunne hevde at kanskje han derved hadde sa�
botert litt av gjennomf�ringsarbeidet nettopp for � kunne
f� gleden av � si: Hva sa jeg?, n�r han henviser til sin dis�
sens -- alts� helt uakseptable ansvarsforhold. S� det m� i
hvert fall etter min oppfatning kunne sl�s fast at der det
er en statsr�d som skal gjennomf�re et stortingsvedtak, er
det uakseptabelt at den statsr�den som har ansvaret for
gjennomf�ringen av stortingsvedtaket, skal kunne ha ad�
gang til dissens n�r regjeringen beslutter saken, uten � g�
av. Det er min oppfatning, men her har vi alts� ingen kla�
re spilleregler i v�rt system. Det er klart at det er selsomt
n�r et stort mindretall med statsministeren i spissen tar
dissens i Regjeringen p� viktige prinsipielle omr�der,
uten � trekke noen konsekvenser.
P� den annen side er det klart at adgangen til dissens
m� v�re der, s�rlig for koalisjonsregjeringer. Der vet
man at det vil v�re ulike partier med sterke synspunkter
p� enkeltsaker, og det m� v�re adgang til at det i spesiel�
le saker blir en slags flertallsbeslutning i regjeringen.
Men det er et behov for � se p� n�r man skal kunne ta dis�
senser og hva konsekvensene skal v�re, om det skal
v�re forskjell p� om man selv er ansvarlig for gjennom�
f�ringen, eller om det er en helt annen statsr�d i et helt
annet departementet som ikke har noen tilknytning. Det
tror jeg det kunne v�rt interessant at ble sett noe mer p�,
bl.a. av hensyn til alle medlemmer i regjeringen og po�
tensielle medlemmer, slik at man vet spillereglene for det
man blir med p�.
Modulf Aukan (KrF): Formelle dissensar i stats�
r�dsprotokollane er sjeldne. Slike dissensar er omtalte i
� 30 i Grunnlova. Tanken var opphavleg at ved � nedfel�
la sin motstand i protokollen vart ein statsr�d fri fr� det
rettslege ansvaret for dei avgjerdene som Kongen per�
sonleg tok.
Fr� 1884 har dei kongelege avgjerdene vorte gjorde
av eit fleirtal i statsr�det, alts� regjeringa. Men poenget
med ein dissens endrar seg ikkje s� mykje. Den statsr�
den eller dei statsr�dane som hadde protokollert ein mot�
stand mot ei avgjerd i statsr�det, var fri for rettsleg an�
svar for avgjerda. Etter kvart som riksrettsinstitusjonen
har g�tt ut av bruk, har det politiske ansvaret for avgjer�
der kome i fokus i staden for det rettslege. I dei fleste re�
gjeringar sidan 1945 har det likevel vore teke ein del dis�
sensar. Kva grunnar statsr�dane har hatt for � ta dissens,
kan nok ha variert ein del, men det har nok i dei fleste til�
felle vore snakk om prinsipiell politisk usemje. No er det
nok berre i sv�rt f� tilfelle at ein statsr�d som er usamd i
politisk avgjerd i regjeringa, tek det s� langt som til dis�
sens i statsr�dsprotokollen. Etter det eg kan sj�, har det
skjedd i saker av prinsipiell karakter, slik ein dissenteran�
de statsr�d ser det. Til d�mes har Kristeleg Folkeparti

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003
788
sine statsr�dar dei siste ti�ra to gonger teke dissens ved
bispeutnemning, ikkje fordi det var noko gale med dei bi�
skopane som vart utnemnde, men fordi Kristeleg Folke�
parti reint prinsipielt meiner at kyrkjelege avstemmingar
skal vera avgjerande.
I den dissensen som er omtalt i innstillinga, om pa�
tentdirektivet, var det for dei dissenterande statsr�dane
�g snakk om sterke prinsipielle og etiske innvendingar.
Den gongen gjaldt det prinsipiell motstand mot � opna
for patent p� levande materiale.
Dissens er ikkje berre eit utslag av politisk usemje
mellom ulike parti. Som eit d�me vil eg nemna at det i
Gerhardsen sine arbeidarpartiregjeringar til saman vart
teke 29 dissensar.
N�r det gjeld dissensar som er tekne av statsr�dar fr�
andre parti i tidlegare regjeringar, kjenner eg ikkje i de�
talj motivasjonen bak. Det har vore fleire dissensar i
EU�saka. Det har vore dissensar ved unemningar av
ymse slag, og det kan ha vore snakk om saker med lo�
kalt preg. I 1946 tok fire statsr�dar dissens mot proposi�
sjonen om � oppretta Norsk Jernverk, som vel m� seiast
� ha vore ei stor og tung sak. Sidan 1970�talet har dis�
sensar vorte sjeldnare. Eg skal ikkje spekulera for my�
kje i �rsakene til dette, men ei forklaring kan vera at
moderne massemedia har gjort at usemje internt i ei re�
gjering har kome til uttrykk p� andre m�tar enn i det
formelle i protokollen.
Terskelen for � ta dissens i statsr�d er i dag h�g, og
det skal han vera. Bruken av dissens b�r, slik eg ser det,
avgrensast til saker der ein statsr�d har store prinsipielle
eller etiske innvendingar, slik vi har sett det praktisert dei
siste �ra.
Statsr�d Per�Kristian Foss: Jeg har merket meg det
�nsket som komiteen har uttrykt, om bedre og mer ensar�
tet formidling fra Statsministerens kontor, og skal videre�
bringe det. Hva gjelder �nsket om en bredere gjennom�
gang av dissensinstituttet, har vel det, for bare � antyde,
en viss sammenheng med Stortingets arbeid i forrige pe�
riode med en eventuell grunnlovsreform. Sammenlignin�
gen med Sverige halter jo p� det punkt at de som kjent
har skrevet sin grunnlov p� et atskillig senere tidspunkt,
og det er vel et faktum p� dette omr�det som p� s� mange
omr�der at instituttet i Grunnloven har f�tt en noe endret
begrunnelse etter hvert som �rene har g�tt, s� ogs� med
dissensinstituttet.
Det er en samlet kontroll� og konstitusjonskomite som
sier at de har merket seg at dissensene etter som tiden har
g�tt, har f�tt en annen og svekket betydning enn opprin�
nelig forutsatt. Komiteen uttaler videre at dissenser i dag
er redusert til et uttrykk for intern uenighet i ulike regje�
ringer. Denne regjeringen mener at bruken av dissens i
statsr�d b�r forbeholdes prinsipielt meget viktige saker.
Regjeringen er av den oppfatning at beslutningen om
innlemmelse av EUs patentdirektiv i E�S�avtalen er ek�
sempel p� en slik sak. Jeg tilh�rte alts� flertallet i Regje�
ringen i denne sak og var ikke blant de dissenterende.
Men det er fortsatt mitt syn at saken har det meget vikti�
ge prinsipielle tilsnitt.
Regjeringen behandler �rlig, etter den statistikk som
er tilgjengelig, mellom 1 300 og 1 600 saker i statsr�d.
Det kan vel neppe hevdes � v�re oppsiktsvekkende at
Regjeringen i �n spesiell sak har benyttet adgangen til �
protokollere en uenighet. Saken om innlemmelse av EUs
patentdirektiv i E�S�avtalen er den eneste saken under
denne regjering hvor enkelte av Regjeringens medlem�
mer har valgt � ta dissens i statsr�d. Til sammenligning
ble det under regjeringen Borten i et tidsrom p� fem og et
halvt �r tatt dissens i hele 37 saker. Under de tre regjerin�
gene som ble ledet av Einar Gerhardsen, ble det tatt dis�
sens i til sammen 22 saker. Sett i forhold til hyppigheten
av bruk av dissens under tidligere regjeringer kan ikke
jeg se at denne regjeringens bruk av dissens i saker om
innlemmelse av EUs patentdirektiv i E�S�avtalen skal
ha bidratt til � svekke betydningen av Grunnlovens be�
stemmelse om dissens.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 818)
S a k n r . 6
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger p�
statsbudsjettet for 2004 vedkommende rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet (Budsjett�innst. S. nr. 4
(2003�2004), jf. St.prp. nr. 1 (2003�2004))
Presidenten: Etter �nske fra justiskomiteen vil presi�
denten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 45
minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, H�yre 20 minutter,
Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti
15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar�
tiet 5 minutter, Venstre 10 minutter og Kystpartiet 5 mi�
nutter.
Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning
til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem re�
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje�
ringen.
Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p�
talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p�
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Trond Helleland (H) (komiteens leder): Komiteen
ser det som en avgj�rende samfunnsoppgave � sikre
trygghet og sikkerhet for den enkelte innbygger. Et �pent
samfunn, basert p� demokratiske verdier, skal etter v�r
mening ha evne og mulighet til � reagere overfor dem
som ikke f�lger samfunnets regler. Hurtig reaksjon p�
lovbrudd har b�de individuell� og allmennpreventiv virk�
ning.
For � skape og opprettholde et samfunn der innbyg�
gerne f�ler trygghet, vil jeg understreke viktigheten av
fokusering og innsats p� forebyggende arbeid. Forebygg�
ende arbeid og trygghet for den enkelte sikres best gjen�
nom gode familierelasjoner, vennskap og et trygt opp�

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003 789
vekstmilj�. I justisdebatten i fjor var �kommune�kono�
mi� et ord som gikk igjen. Men jeg vil tillate meg � hev�
de at foreldres omsorgssvikt ikke alene rettes opp
gjennom offentlige budsjetter. Skal en derimot lykkes
med det forebyggende arbeid fra det offentlige, er det av�
gj�rende med et godt tverretatlig forvaltningssamarbeid
og samarbeid med frivillige organisasjoner p� lokalt
plan. Justisminister Odd Einar D�rum har varslet en of�
fensiv mot barne� og ungdomskriminalitet. Sammen med
seks andre departementer skal det sikres samarbeid p�
tvers av fagmilj�er. Dette er viktig. Vi ser dessverre at
antall unge under 17 �r er �kende p� statistikken over
siktelser. Dette er til stor bekymring, og en enstemmig
komite har understreket nettopp viktigheten av m�lrettet
innsats mot barn og unge som har begynt med kriminali�
tet. I �r vedtok Stortinget en ordning med bekymrings�
samtaler for foreldre hos politiet. Komiteen er ogs� opp�
tatt av at barn og unge som blir tatt for kriminalitet, m��
ter kontant reaksjon og f�r en oppf�lging som gj�r at de
ikke henfaller til ny kriminalitet.
Soningsk�en er for lang. Soningsk� er uheldig av fle�
re �rsaker. For det f�rste betyr det at en forrykker balan�
sen mellom politi, domstol og kriminalomsorg. Dernest
er det uheldig ut fra hensynet til den straffed�mte. Videre
er det uheldig for samfunnet, fordi noen straffed�mte
bruker tiden mellom dom og soning til � beg� nye, straff�
bare forhold. Slik sett er det avgj�rende at tiden som g�r
fra straffbar handling via tiltale tas ut til dom foreligger,
er kort.
For H�yre er det viktig med fokusering p� innholdet i
soningen, samtidig som grunnlaget for selve frihetsber��
velsen ikke m� neglisjeres. Det � sone er straff og skal
ogs� oppfattes slik av samfunnet. Soning er ikke oppbe�
varing eller hviled�gn f�r ny kriminalitet skal beg�s. So�
ningen skal forbedre den d�mte til en ny og kriminali�
tetsfri tilv�relse. Her kommer innholdet i soningen inn.
Innholdet i soningen vil alltid kreve en tilpasning til den
d�mte. Derfor st�tter vi ogs� �kt bruk av � 12�soning for
rusmisbrukere og sinnemestringsprogram for voldsut�
�vere.
Politiet i Norge gj�r en god jobb. Politiet holder frem�
deles p� med omstillinger i forbindelse med politirefor�
men, og n� er det alts� fase 2 som skal gjennomf�res.
Komiteen avventer evalueringen av politireformen som
skal skje i 2005. Mange er ut�lmodige etter � se resulta�
ter, ogs� jeg, men vi m� la reformen f� virke f�r vi kan
felle en dom med hensyn til om den har medf�rt det som
var intensjonene. Uansett reform eller ei; det lokale poli�
tiarbeid og det lokale initiativ blant politi og lensmenn
m� ikke overses. I perioder der det skjer endring ovenfra,
er det godt � se at noen kan tenke klart og selvstendig.
Det m� etter komiteens mening aldri bli slik at lokal ny�
tenkning i politi� og lensmannsetaten ikke tillates. Lokale
initiativer m� verdsettes. Videre m� lokalt politi i omr�
der som har store sesongvariasjoner med hensyn til inn�
byggertall, v�re rustet til � hamle opp med dette. Det er
ikke n�dvendig � reise lenger enn til mitt eget gamle om�
r�de, Hallingdal, der en ser at det i vintersesongen er
enorm tilstr�mming, men ikke noe s�rlig mer politiinn�
sats. Dette er det viktig � se p�, og det er viktig � kunne
m�te den utfordringen. Den lokale lensmannen er spyd�
spissen i arbeidet med � sikre den enkelte trygghet, fore�
bygge blant barn og unge samt ordne opp hvis ulykker
eller kriminalitet har foreg�tt.
En annen viktig akt�r i justissektoren er domstolene.
Domstoladministrasjonen har n� virket siden
1. november 2002. Den ble opprettet av Stortinget for �
v�re den sentrale administrasjonen av domstolene i Nor�
ge. Domstoladministrasjonen har f�tt en ny og mer fristilt
rolle, og jeg vil understreke at det er en sv�rt god dialog
mellom Stortinget og Domstoladministrasjonen. Dom�
stoladministrasjonen har svart p� de utfordringene komi�
teen har gitt, gjennom gode og fyldige rapporter.
Budsjettforslaget fra Regjeringen p� Justisdeparte�
mentets omr�de har en nominell vekst p� 6,9 pst. i for�
hold til saldert budsjett i 2003. Justisbudsjettet er n� p�
litt i overkant av 13 milliarder kr.
Regjeringen har satset i budsjettet for 2004, spesielt
innenfor kriminalomsorgen. En samlet komite st�tter Re�
gjeringens prioritering av kriminalomsorgen i budsjettet
for 2004.
Regjeringen legger vekt p� � ha en balansert ressurs�
fordeling og hurtig flyt i hele straffesakskjeden, noe en
samlet komite ogs� slutter seg til.
Bevilgningen til kriminalomsorgen foresl�s �kt for �
dekke hel�rsvirkningen av tidligere planlagte og iverk�
satte tiltak p� til sammen 129 fengselsplasser og nye ka�
pasitetsutvidende tiltak i 2004 p� 116 plasser. Disse 116
nye plassene er tenkt fordelt p� 25 nye plasser i Troms�
fengsel, 23 nye plasser i Oslo fengsel, 8 nye plasser i
Kongsvinger fengsel og 60 nye plasser fordelt p� modul�
fengsler i Bergen, Skien, Kongsvinger og Trondheim.
Videre foresl�r Regjeringen moderat bruk av framskutt
l�slatelse. Til sammen gir dette et solid bidrag til � f� ned
soningsk�en. Mange vil hevde at dette ikke er nok, og
det er det ikke, men det er et skritt p� riktig vei. Justismi�
nisteren skal ha ros for � t�rre � tenke kreativt og kon�
struktivt i forhold til modulfengsler. Modulfengsler m�
etter min mening ikke bli en varig l�sning, men n�r vi ser
hvor gode modulene er bygningsmessig, at dette g�r fort
� bygge og gir synergier i forhold til eksisterende feng�
selsbygg, er det en l�sning de ansatte og innsatte absolutt
kan leve med.
Det generelle driftsbudsjettet til domstolene videref��
res omtrent p� samme niv� som i 2003, og bevilgnings�
forslaget til politiet skal gj�re det mulig � opprettholde
det samlede aktivitetsniv�et i etaten p� tiln�rmet samme
niv� som i 2003. Bevilgningene til politiet p� asyl� og ut�
lendingsfeltet er foresl�tt �kt, samtidig som Regjeringen
har iverksatt tiltak som forutsettes � gi bedre og mer
kostnadseffektiv ressursbruk i framtiden. Det er ogs� lagt
inn ekstra midler for � dekke merutgifter i 2004 til �
gjennomf�re vedtatte moderniseringsreformer i justis�
sektoren.
Etter at finanskomiteen var ferdig med sitt arbeid, var
det klart at forhandlingspartnerne var Arbeiderpartiet og
regjeringspartiene. Avtalen vi n� har inng�tt, inneb�rer
at Arbeiderpartiet gir subsidi�r tilslutning til Regjerin�

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003
790
gens forslag til statsbudsjett for 2004, med noen endrin�
ger ogs� p� justisbudsjettet. F�rst ble det gjort en endring
i finanskomiteen som innebar 10 mill. kr ekstra til dom�
stolene, samtidig som det ble foresl�tt netto kutt p�
25 mill. kr p� justissektoren.
Forliket i justiskomiteen inneb�rer at regjeringsparti�
ene og Arbeiderpartiet har omfordelt 11 mill. kr innenfor
rammen. Disse 11 millionene fordeles til kriminalomsor�
gen, hovedsakelig til drift, herunder 1 mill. kr til Alterna�
tiv til Vold, og videre inneb�rer enigheten at Fretex
Elevator f�r styrket sin bevilgning med 600 000 kr, samt
at Barm�senteret p� Hamar f�r 400 000 kr til sitt gode ar�
beid med ettervern. Av et budsjett p� 13 milliarder kr er
ikke 11 mill. kr s� mye. Men her ligger viktige symboler
og signaler.
Ved denne avtalen har regjeringspartiene og Ar�
beiderpartiet klart sagt fra om at kriminalomsorgen f�r et
l�ft utover det l�ftet som Regjeringen har gitt kriminal�
omsorgen i neste �rs budsjett. Det blir synlig bl.a. ved at
3 av millionene til kriminalomsorgen g�r til fengselet i
Troms�, noe som inneb�rer at modulbygget som skulle
v�rt fjernet i mai 2004, blir videref�rt. Dette inneb�rer
15 ekstra fengselsplasser, noe som vil bety mye for den
vanskelige varetektssituasjonen i Nord�Norge. Forliks�
partnerne peker ogs� p� behovet for flere permanente so�
ningsplasser, noe som hele komiteen slutter seg til.
N�r det gjelder modulfengsler, har forlikspartnerne
sagt at vi �nsker � omgj�re fra 15 til 30 av de 60 plassene
til permanente plasser ved Bergen Fengsel. Gjennom for�
handlingene gjorde vi alts� grep som gj�r at vi legger til
rette for flere permanente plasser enn det opprinnelige
forslaget fra Regjeringen. Dette er jeg glad for. Samtidig
understreker en samlet komite behovet for ytterligere
permanente kapasitetsutvidelser i kriminalomsorgen.
Stortinget har tidligere fattet vedtak om � bygge nytt
fengsel i Halden. Komiteen vil sterkt understreke at byg�
ging av dette fengselet har f�rsteprioritet, og vil derfor at
dette tiltaket blir prioritert i budsjettet for 2005. Komi�
teen har ogs� merket seg at Regjeringen vil g� videre
med vurderingen av Hvalsmoen leir som et mulig feng�
sel. Det er stor mangel p� soningsplasser p� �stlandet,
og det er noe som vi m� jobbe aktivt videre med.
N�r det gjelder politiet, er det en hovedutfordring som
jeg har tatt fatt i, og det er fase 2 i politireformen. Det m�
n� skapes ro rundt lensmannssituasjonen. Sammen med
Arbeiderpartiet er regjeringspartiene opptatt av � fokuse�
re p� � ha et politi n�r der folk bor. I felles merknader
har Arbeiderpartiet og regjeringspartiene g�tt inn for at
betegnelsen �lensmann� opprettholdes, ogs� p� de tje�
nestesteder som ikke lenger blir en egen driftsenhet. Det�
te inneb�rer at lensmannsfunksjonen, slik publikum og
kommunene kjenner den, bevares. Det er positivt at en
samlet komite har sluttet seg til disse merknadene.
Justissektoren st�r overfor store utfordringer. Balan�
sen i straffesakskjeden er fortsatt en utfordring. Regjerin�
gen har i neste �rs budsjett satset spesielt p� kriminalom�
sorgen. N�r vi s� vet at politiet har hatt en betydelig styr�
king de seneste �r, m� det sies at hensynet til balansen
ivaretas. Men det er fortsatt mange utfordringer og ul�ste
oppgaver. Vi st�r foran en viktig prosess med innkj�p av
nye redningshelikoptre og utrulling av et nytt n�dnett i
Norge. Det viktigste er imidlertid at folk flest f�ler trygg�
het i hverdagen, og at de har tillit til politi, domstolene og
kriminalomsorg.
Komiteen viser til de hovedm�l og delm�l for justis�
sektoren som blir trukket opp i St.prp. nr. 1, og slutter
seg til disse.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anne Helen Rui (A): Arbeiderpartiet er opptatt av en
helhetlig politikk, ogs� p� justissektoren. For � f� dette til
er punkt nr. 1 alltid � forebygge. Derfor er jeg veldig glad
for flertallsmerknaden p� side 9 i innstillinga, som ikke
innbefatter Fremskrittspartiet. Der st�r det:
�Flertallet vil p�peke at det er et sentralt virkemid�
del i kriminalitetsbekjempelsen � opprettholde en rest�
riktiv alkoholpolitikk. Forebyggende arbeid er sv�rt
viktig, og forskning viser at generelle tiltak rettet mot
hele befolkningen kan ha stor effekt. Flertallet er kjent
med at det er godt dokumentert at de mest effektive
virkemidlene i alkoholpolitikken er de som reduserer
tilgjengeligheten og �ker prisen, dvs. generelle tiltak
som settes inn tidlig p� samfunnsniv�. Flertallet viser
ogs� til at politiet er h�ringsinstans i lokale skjenke�
sp�rsm�l, og mener at politiet i st�rre grad b�r benytte
seg av muligheten til � uttale seg om eventuelle lokale
kriminalitetsf�lger ved skjenking.�
Jeg har f�lgende sp�rsm�l til representanten Helle�
land: Kan han dele noen tanker med oss om hvordan han
har tenkt � gjennomf�re dette i de kommunene som har
H�yre�ordf�rere og H�yre�styre?
Trond Helleland (H): N�r det gjelder den merkna�
den som Anne Helen Rui viser til, er det den samme
merknaden som stod i fjor�rets innstilling, og som byg�
ger p� en omforent l�sning i forhold til Regjeringens
handlingsplan mot rus.
N�r det gjelder sp�rsm�let om hvordan den enkelte
H�yre�kommune skal f�lge opp dette, tror jeg at den en�
kelte H�yre�styrte kommune f�lger opp dette minst like
godt som kommuner styrt av andre partier. Jeg tror det er
viktig at vi har et bredt spekter innenfor det forebyggen�
de arbeidet, at det satses p� ungdomstiltak, men at det na�
turligvis ogs� f�res en politikk som gj�r at det skal v�re
lett � f� skjenkel�yve, men lett � miste den. Det er en ut�
fordring og en politikk som v�re ordf�rere styrer etter, og
som jeg tror g�r veldig bra.
Jeg kan bare nevne at jeg selv har sittet i bystyret i
Drammen. Vi hadde en veldig liberal alkoholpolitikk i
forhold til det � f� skjenkebevilling, men den var veldig
t�ff n�r det gjaldt � miste bevillingen. Slik b�r det fort�
satt v�re.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Det har v�rt et interes�
sant budsjettforlik denne gangen. Det m� utfordre noen
hver, antakeligvis. Det har i hvert fall stilt meg overfor
noen sp�rsm�l som jeg har tenkt � f� representanten Helle�

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003 791
land til � bist� meg med � oppklare. En regjering ledet av
et tungt H�yre har tatt til orde for straffeskjerpelser for
gjengangerkriminalitet og for annen type kriminalitet.
Man gir alts� et signal om at kriminalitet skal straffes
hardt, resolutt og t�ft. Da blir det et paradoks for meg n�r
H�yre her bidrar til en ordning hvor man �ker mulighe�
ten for tidligere pr�vel�slatelse, at man legger inn en eks�
tra strafferabatt.
Da blir sp�rsm�let mitt til representanten Helleland:
Hvem tror han er mest forn�yd med denne ordningen? Er
det H�yres velgere eller de kriminelle her i landet?
Trond Helleland (H): Det er godt at representanten
Ellingsen har f�tt med seg hovedpoengene i H�yres kri�
minalpolitikk, nemlig resolutt reaksjon og rask oppf�l�
ging. Det er ogs� bakgrunnen for at Regjeringen har sett
seg n�dt til � foresl� dette tiltaket.
Vi har en soningsk� som er altfor lang. Jeg skal ikke i
denne korte replikken g� inn p� hva som er �rsaken til at
det er manglende kapasitet innenfor kriminalomsorgen,
men jeg tror ikke det alene kan tilskrives denne regjering.
Denne regjering gj�r det den kan for � f� soningsk�ene
ned, og ett av tiltakene som er foresl�tt, er framskutt pr�ve�
l�slatelse. Jeg synes ikke det er noe godt tiltak, det m�
jeg si. Det er et midlertidig tiltak i p�vente av at vi f�r so�
ningsk�ene ned, at vi f�r flere permanente fengselsplas�
ser, og at vi i det hele tatt f�r bedre flyt i straffesakskje�
den. Det beste er rask reaksjon, og for � f� til det trenger
vi alts� � benytte oss av denne ordningen. Men jeg synes
ikke det er noe � g� videre med p� permanent basis.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg har et sp�rsm�l
som gjelder sykefrav�ret i kriminalomsorgen.
Fem av seks regioner i kriminalomsorgen har h�yere
sykefrav�r enn landsgjennomsnittet i offentlig sektor.
Driftsbudsjettene neste �r blir i realiteten redusert, til
tross for hva Regjeringa p�st�r. Kapasitetsutnyttelsen
n�rmer seg mange steder 95--100 pst. P� toppen av dette
skal det dubleres ytterligere, og det bygges modulfengs�
ler som ikke kompenseres ved �kte driftsmidler, i hvert
fall ikke i tilstrekkelig grad. P� toppen av dette er det
ogs� et t�ffere klientell. Da mener jeg det er uforst�elig
at denne regjeringa velger � la v�re � plusse p� skole�
budsjettene, som ville gjort at de innsatte hadde hatt noe
� ta seg til mens de sitter der. Jeg lurer p� om H�yre
egentlig ikke er bekymret for at sykefrav�ret g�r opp, og
om man ikke er interessert i � ta konsekvensen av dette
og pr�ve � f� �kt driftsbudsjettene, slik at det er mulig
for de ansatte � gj�re jobben sin.
Trond Helleland (H): Her var mye sauset sammen i
en stor gryte.
For det f�rste er det feil at det ikke f�lger med drifts�
midler til modulfengslene. Naturligvis gj�r det det. Det
ligger klart inne i Regjeringens forslag. I tillegg har re�
gjeringspartiene og Arbeiderpartiet benyttet de millione�
ne vi har klart � skrape sammen i forliket, til � styrke
driften i kriminalomsorgen. Det viser at vi �nsker � styr�
ke nettopp det Inga Marte Thorkildsen ettersp�r.
N�r det gjelder sp�rsm�let om Regjeringen ikke er be�
kymret over sykefrav�ret -- jo, det er Regjeringen. Na�
turligvis er Regjeringen det. P� alle sektorer i samfunnet
er vi bekymret over utviklingen i sykefrav�ret. Det er en
helt annen og mye st�rre debatt som vi ikke skal g� inn
p� her, men jeg tror at det som n� gj�res innenfor krimi�
nalomsorgen, m� oppfattes som positivt. Det er ogs� vik�
tig at de ansatte i kriminalomsorgen n� ser at er det noe
Regjeringen satser p� i dette budsjettet, er det � styrke
b�de driften og kapasiteten i kriminalomsorgen. Det at
fengslene er fulle, er et problem, men det er bedre enn at
farlige kriminelle g�r l�s ute.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Knut Storberget (A): Vi taper kampen mot krimina�
litet om vi gj�r det utelukkende til en �velse om mer po�
liti og strengere straffer. Den ubalansen vi i dag har i
strafferettskjeden, er et godt eksempel p� dette. Krimi�
nalpolitikken er f�rst og fremst det omr�det i politikken
hvor vi m� evne � ha to tanker i hodet p� en gang.
Justisministeren hadde �penbart et poeng da han i s�n�
dagens Aftenposten vedr�rende den offensiven som skal
settes i verk mot barne� og ungdomskriminaliteten, uttal�
te f�lgende:
�Justismyndighetene klarer ikke � snu denne utvik�
lingen alene. V�re tiltak er utilstrekkelige i arbeidet
mot barne� og ungdomskriminaliteten.�
Det er et prisverdig initiativ og utspill justisministeren
kommer med.
�rsaken til at vi i Norge har et relativt lavt kriminali�
tetsniv�, er etter Arbeiderpartiets mening at man har ev�
net � forebygge og skape sosiale sikkerhetsnett, og har en
klar, men konstruktiv reaksjon n�r ting f�rst g�r galt.
Jeg vil f� lov til � gi debatten i dag tre tidsbilder, tre
utfordringer, til oss alle:
I dag, mens vi debatterer her, skapes et enormt kj�pe�
press ute. Vi f�r h�re at vi skal handle mer. Man snakker
om l�nerenter p� opp mot 35 pst. �rets jul skal bli rekord
i materiell fr�tsing, sier eksperter og ledere. Noen f�r
ikke ta del i dette. Forskjellene �ker. Samtidig vet vi at
vinningsforbrytelsene utgj�r en hovedandel av kriminali�
teten, og under 20 pst. av vinningsforbrytelsene oppda�
ges. Samtidig meldes det: 6 000 kranglevorne naboer vil
komme til � trekke feidene sine inn for retten i �r, ansl�r
Finansn�ringens Hovedorganisasjon. Organisasjonen
har regnet ut at nesten 12 500 personer vil f� dekket ut�
gifter i forbindelse med rettshjelpsordningen som inng�r
i husforsikringen i �r, mot 11 500 for to �r siden. Rundt
halvparten gjelder alts� nabokrangler.
Utfordring nr. 1: Skaper vi et samfunn hvor massiv et�
tersp�rsel etter materielle goder ogs� bidrar til �kt vin�
ningskriminalitet?
For det andre: I dag, mens vi debatterer her, skapes et
h�ylytt hylekor over hvor dyr spriten er i Norge. N�
ringsinteressene r�der fritt grunnen i kravet om lavere
avgifter og �kt tilgjengelighet. Over 70 pst. av den nors�
ke volden vet vi skjer i alkoholrus. Blir rusmidlene billi�
gere, f�r vi mer vold. Er vi parate til � betale den prisen?

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003
792
Ungdom som beg�r kriminelle handlinger, er utrolig mye
mer rusbelastet n� enn for bare ti �r siden. Unders�kel�
ser, bl.a. �Ung i Norge�, foretatt av NOVA, viser at blant
de ungdommer som har beg�tt kriminelle handlinger, har
31 pst. brukt hasj regelmessig. Mer enn 50 pst. har en
hyppig alkoholbruk, en langt mer hyppig alkoholbruk
enn det vi har sett tidligere. Det er grunn til � tro at den
skjulte hjemmevolden i stor grad er dyppet i alkoholbruk.
En n�rmest samlet justiskomite har derfor gledeligvis
sl�tt fast at alkoholpolitikkens betydning er stor for kri�
minalitetsutviklingen. T�r vi markere at det er menings�
l�st � slippe kraftig opp p� det forebyggende arbeidet,
samtidig som fengslene i Norge fylles og gir Norge en
rekordstor fangebefolkning?
For det tredje: Jeg har f�tt brev fra en innsatt i et norsk
fengsel. Han skriver bl.a.:
�underbemanning f�rer til misn�ye og irritasjon
blant de innsatte, og det igjen skaper uro p� avdelingen
som oppfattes som en ekstrabelastning for de ansatte
og de innsatte.�
Han p�peker videre at underbemanning rammer mu�
ligheten for rusbehandling og fritidstilbud, svekker kon�
taktbetjentordningen og medf�rer mer isolasjon.
T�r vi n� si at det viktigste vi gj�r for � f� redusert kri�
minaliteten, ikke er hvor lenge vedkommende skal sitte
inne, men hva som faktisk skjer der inne? Jeg utfordrer
hermed alle deltakere i denne debatten: Hva gj�r vi med
disse tre utfordringene?
Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett lagt inn
en betydelig innsats for � redusere kriminaliteten. Utvik�
lingen av kriminell atferd er kompleks og skyldes et sam�
virke av mange faktorer p� individuelt og samfunnsmes�
sig plan. Arbeiderpartiets satsing p� skole, helse og ar�
beid i sitt alternative budsjett er derfor i sin helhet krimi�
nalitetsforebyggende. Et samfunn med sm� forskjeller
mellom folk har mindre kriminalitet, og gode sosiale for�
hold er viktig for � forhindre en kriminell l�pebane. Kutt
i skolefritidsordningen, kutt i kulturbudsjettet og nedpri�
oritering av den offentlige skolen bygger ned de sentrale,
kriminalitetsforebyggende tiltak. Kutt i inntektene til
syke og uf�retrygdede, kraftig �kning i egenandeler,
svak kommune�konomi og omsorgssektor forverrer situa�
sjonen for dem som har minst. Regjeringas forslag til
statsbudsjett p� flere av disse omr�dene ville f�rt til st�r�
re forskjeller blant folk og svekkelse av det sosiale nett�
verket i samfunnet. Dette kan igjen gi grobunn for krimi�
nalitet.
Arbeiderpartiet har ved sitt budsjettforlik med Re�
gjeringa f�tt endret budsjettframlegget i sosialdemokra�
tisk retning. Budsjettforliket gir 1,5 milliarder kr mer
for � f� folk i arbeid. Man overf�rer over
2 milliarder kr ekstra i friske penger til kommunene,
som medvirker til bedre velferd og tryggere sosiale for�
hold for kommunene. En rekke av de tilbudene som sik�
res ved de ekstra millionene til kommunene ved forli�
ket, er viktig forebygging av kriminalitet. Det er derfor
til � undres over at Fremskrittspartiet er det partiet som
i sitt alternative budsjett velger � kutte nettopp p� til�
skuddene til kommunene.
Innenfor justissektoren er det viktig � sikre balanse i
straffesakskjeden, samtidig som kriminell atferd f�r ras�
ke og riktige reaksjoner. Der er jeg helt enig med komite�
ens leder. Soningsk�ene har i l�pet av det siste �ret vokst
betydelig og har skapt et stort pressproblem i kriminali�
tetsbekjempelsen. Politiet og domstolene har f�tt �kt be�
vilgningene for � ta unna saker. Kriminalomsorgen har
ikke f�tt et tilstrekkelig l�ft. Den sultef�ring som i reali�
teten skjer n�r det gjelder kriminalomsorgen, resulterer i
soningsk�er, mangel p� varetektsplasser og manglende
tilbud om rehabilitering av de innsatte.
For � b�te p� dette har Arbeiderpartiet i sitt alternative
budsjett lagt inn 80 mill. kr ekstra til kriminalomsorgen
for � skaffe flere soningsplasser og slik raskere fjerne so�
ningsk�en. Arbeiderpartiet �nsker dessuten � bruke over
20 mill. kr ekstra til drift, slik at de uverdige forholdene
innen kriminalomsorgen kan forbedres. P� grunn av situa�
sjonen i kriminalomsorgen ser vi nettopp at politiet blir
p�f�rt store ekstrautgifter p� grunn av frakt av varetekts�
fanger. Det har v�rt medieoppslag den siste tida som vi�
ser at politiet har v�rt belastet med sjusifrede bel�p for �
transportere varetektsfengslede rundt i landet. Dette er et
eksempel p� hvordan ubalanse i strafferettskjeden faktisk
rammer alle ledd.
Soningsk�en er dramatisk fordi den reduserer straff�
ens rehabiliterende effekt. Det virker ogs� svekkende p�
tilliten til rettsapparatet at straffed�mte g�r ute og venter
p� � sone. Videre kan ventetida direkte medf�re krimi�
nelle handlinger.
Arbeiderpartiet mener vi i 2004 burde starte byggin�
gen av Halden fengsel og p�bygg i Bergen Fengsel samt
familieleiligheter p� Bredtveit. Det er ogs� satt av midler
i v�rt alternative budsjett til prosjektering av fengsel i
Indre Salten. Det er her vi mangler �tr�kket�.
Dagens situasjon i kriminalomsorgen er slik at pres�
set, med stor dekningsgrad i soningsanstaltene og lite
midler til drift, er s� stort at intensjonene i straffegjen�
nomf�ringsloven er vanskelige � innfri. Her trengs det
bedre �konomi og ikke minst nye tanker. Arbeiderpartiet
im�teser derfor alternative soningsreaksjoner og ikke
minst en bedre reaksjon og behandlingssituasjon for de
mange med rusproblemer i norske fengsler. Jeg stusser
over at regjeringspartiene er s�rlig redde for � omgj�re
straffedommer til samfunnsstraff, bl.a. for � kunne lette
p� soningsk�en, men ogs� for � gi et bedre konstruktivt
tilbud, all den tid man er villig til � gj�re om ubetinget
fengselsstraff til faktisk ingenting, alts� ren l�slatelse f�r
tida.
Arbeiderpartiet er ogs� bekymret for situasjonen ved
domstolene. Antall straffesaker som venter p� behand�
ling og dom i tingretten, er n� over 4 000. I �r er antall si�
vile saker som venter p� dom, over 7 000. Vekst! I tillegg
behandles stadig f�rre saker innenfor m�lene for saksav�
vikling. 40 pst. av de sivile sakene ble behandlet innenfor
kravet om seks m�neders behandlingstid i 2002 mot
46 pst. i 2000. N�r det gjaldt meddomsrettssakene, var
det 36 pst. av dem som ble behandlet innenfor kravet om
tre m�neders saksbehandlingstid i 2002, mot 55 pst. i
1999.

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003 793
Domstoladministrasjonen har sj�l angitt at de trenger
ca. 80 mill. kr i de kommende �rene, for � avvikle restan�
sene og komme � jour. Arbeiderpartiet har derfor i sitt al�
ternative budsjett satt av 20 mill. kr ekstra til drift av
domstolene i 2004. Jeg er glad for at det budsjettforliket
som n� er inng�tt, i det minste har gitt noe vekst i forhold
til domstolene.
Arbeiderpartiet har merket seg at nedgangen i oppkla�
ringsprosent er st�rst n�r det gjelder �konomisk krimina�
litet. Det dreier seg om mange milliarder kroner. Det er
jo en unndragelse fra fellesskapet. Antall anmeldelser p�
omr�det er et d�rlig m�l for omfanget av denne form for
kriminalitet, det vet vi, da m�rketallene er sv�rt store.
Av anmeldte lovbrudd utgj�r skatte� og momsrelaterte
lovbrudd en tredjedel av den �konomiske kriminaliteten.
Det er med andre ord en form for kriminalitet som ram�
mer oss alle. Jeg m� medgi at jeg skulle �nsket en like
sterk fokusering p� �konomisk kriminalitet som problem
som p� annen kriminalitet, fra dem som agerer � v�re
kriminalitetsbekjempere nr. 1 ute i den offentlige debat�
ten. Arbeiderpartiet ser det som viktig � styrke arbeidet
mot �konomisk kriminalitet og vil ogs� understreke den
positive virkningen dette har, ved at det faktisk gir mer
penger til fellesskapet. Det er bakgrunnen for at Ar�
beiderpartiet i sitt alternative budsjett �nsker � styrke
�kokrims arbeid med 6 mill. kr.
I forhandlingene innenfor vedtatt ramme har Ar�
beiderpartiet og regjeringspartiene, som komiteens leder
var inne p�, blitt enige om bl.a. 11 mill. kr ekstra til kri�
minalomsorgen. 1 mill. kr er satt av til Alternativ til
Vold, utover det tilskuddet de allerede f�r. Det er v�rt
h�p at Alternativ til Vold kan opprettholde sin virksom�
het p� samme m�te som i dag og ogs� skape en base for
utvidelse, slik det st�r i merknaden. 6 mill. kr er generelt
tilskudd til drift innen Kriminalomsorgen, der vold� og
sinnemestringsprogram prioriteres. Og endelig, som ogs�
saksordf�reren var inne p�, bevilges 3 mill. kr for � opp�
rettholde driften av eksisterende fengselsmodul ved
Troms� fengsel og slik sikre ekstra fengselsplasser.
Tilskuddene til Fretex Elevator og Barm�Senteret p�
Hamar er ogs�, som det ble sagt i forrige talers innlegg,
viktige i kroner og �rer for dem det gjelder. Det har ogs�
viktige signaleffekter for hvordan vi mener kriminalpoli�
tikken skal anlegges. Det er viktig med frivillig initiativ,
og det er viktig med frivillige organisasjoner p� dette fel�
tet. Det er ogs� viktig med en annen type tenking enn den
ofte ensporede tenking vi har i forhold til straffbare
handlinger i denne debatten.
Vi har ogs� f�tt endret budsjettproposisjonens satsing
i kriminalomsorgens midlertidighet i retning av faste l�s�
ninger, ved at to av de foresl�tte modulene skal s�kes
bygd som faste fengselsplasser i Bergen.
Etter Arbeiderpartiets mening er den presisering og
den merknad som n� er skrevet om politiets tilgjengelig�
het, s�rlig i distriktene, ogs� viktig. Lensmennenes rolle
og betydning er understreket. Det fastsl�s at betegnelsen
�lensmann� opprettholdes, og at lensmannens funksjoner
videref�res. For Arbeiderpartiet er det viktig � f� signali�
sert utad at de straffeprosessuelle funksjoner lensmannen
har, og den myndighet og den autoritet han har i lokal�
samfunnet, skal fortsette. I lokalsamfunnet trenger man
etter v�r mening mer autoritet, ikke mindre autoritet.
Lensmennene vil i s� m�te kunne v�re en viktig motor
lokalt i det kriminalitetsforebyggende arbeidet og ikke
minst sikre at tjenestestedet er aktivt, og ogs� at det i
framtida faktisk vil kunne bli styrket.
Dette er ogs� bakgrunnen for at man n� igjen framhe�
ver at den omstrukturering og den debatt som n� skjer
rundt politiet, ikke skal inneb�re at tjenestesteder legges
ned. Dette er viktig for � sikre et politi n�r oss, og det vil
ogs� v�re viktig for � forebygge kriminalitet. Stabile po�
litiressurser som kjenner sitt lokalmilj�, er viktig, og de
er viktige drivkrefter for � styrke kampen mot kriminali�
tet lokalt. Jeg syns det er grunn til � rose regjeringspartie�
ne for viljen til � bidra til enighet innenfor komiteens
rammer, b�de med henblikk p� verbale merknader og be�
vilgninger.
Arbeiderpartiet er glad for at vi i forliket har f�tt gjen�
nomslag for � flytte budsjettet i sosialdemokratisk ret�
ning, og slik sikrer en bedre forebygging av kriminalitet.
O d d b j � r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over plassen.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Linda Cathrine Hofstad (H): Representanten Stor�
berget har kastet en del baller opp i luften siden vi stod
her i fjor. Jeg er veldig spent p� hvilke av de ballene det
er som lander, og ikke minst p� hvordan de lander. Ar�
beiderpartiet har jo dessverre blitt et utspillsparti i justis�
debatten, og det er vanskelig � f� greie p� hva de mener.
Et eksempel er sp�rsm�let om �pen soning, der repre�
sentanten Storberget har v�rt veldig positiv til at flest
mulig m� inn i �pen soning. S� sier han i en debatt i ra�
dioen at han er sv�rt bekymret for at s� mange n� f�r
mulighet til �pen soning, og at folk flest er bekymret for
at s� mange gis denne muligheten. Storberget sa at han
skulle ta tak i dette s� fort som mulig, og da lurer jeg p�
hvorfor Arbeiderpartiet overhodet ikke har nevnt det i
sine merknader. Er det uenighet om hva man mener om
�pen soning, og i tilfelle -- hvordan kommer Arbeiderpar�
tiet til � f�lge opp dette?
Knut Storberget (A): Jeg m� medgi at n�r det gjel�
der sp�rsm�let om �pen soning, er jeg ikke sikker p� om
budsjettmerknadene er det rette stedet � henf�re v�r be�
kymring til. Men jeg deler faktisk den samme bekymring
som ble uttrykt fra komiteens leder, Trond Helleland, til
pressen i samme runde og i den samme aktuelle sak. Jeg
deler den samme bekymring som vel ogs� ble uttrykt fra
politisk ledelse i Justisdepartementet i den aktuelle sak,
og jeg deler den samme bekymring som jeg oppfatter
store deler av de som uttalte seg i den saken, og for s�
vidt ogs� representanter for �vrige organisasjoner, gav
uttrykk for. Hvis det er slik at folk som har f�tt draps�
dommer opp mot 21 �r, blir l�slatt og g�r p� �pen soning

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
Trykt 22/12 2003
2003
794
f�r man har sonet dommen halvveis, syns jeg i stor grad
det er grunn til bekymring. Jeg oppfatter dette � v�re i
strid med de reglene vi har, b�de forskrifter og straffe�
gjennomf�ringslov. Jeg trodde det var �penbart ogs� for
H�yre, at man faktisk praktiserte den type lovgiving i
samsvar med lov og forskrift.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Som medlem av justis�
komiteen opplever man tidvis at samtlige medlemmer
der har en forholdsvis h�y medieprofil, i og med at justis�
politikk ofte er veldig dagsaktuell og situasjonsstyrt. Da
er vel de fleste av oss i en slik situasjon at vi sier ja takk
n�r ballen blir spilt ut. Det betyr at vi ofte diskuterer
dagsaktuelle saker h�ylydt. S�ledes slutter jeg meg til det
forrige replikant, representanten Hofstad, tok opp i for�
hold til representanten Storberget.
Men jeg er n�dt til � sp�rre representanten Storberget:
Rema�Reitan innf�rte i sin tid et begrep som ble kalt
�kuttisme�, som gikk p� nedskj�ring og � gj�re ting ri�
meligere. N� har Arbeiderpartiet v�rt med og bidratt i to
budsjettforlik. I revidert fikk vi et kutt n�r det gjelder po�
liti� og lensmannsetaten, og vi har n� et forslag som f�rer
til et nytt kutt. Da blir sp�rsm�let ganske enkelt: Er re�
presentanten Storberget forn�yd med � framst� som en
kuttismegeneral som rammer justissektoren?
Knut Storberget (A): Jeg m� si at jeg tror at b�de
Rema og Rimi ville f�tt utrolig d�rlig salg hvis de skulle
lagt seg p� s� beskjedne kutt som det som er gjort i det
foreliggende justisbudsjett. Hvis man tenker p� budsjett�
kutt i forhold til Oslo politidistrikt, et budsjett som vel er
p� mange hundre mill. kr, s� kuttes det med 4 mill. kr til
administrasjon. Jeg tror det vil bli d�rlig butikk for Rema
og Rimi hvis man la seg p� s� beskjedne kutt.
Kuttene er jo mye mindre enn de som Fremskrittspar�
tiet foretar, bl.a. n�r det gjelder bobehandling, helt uten
grunn, helt uten beregning og helt uten � ta hensyn til at
den samme posten har en inntektsside. Det er det som er
de alvorlige kuttene, og det er de kuttene som p� sikt vil�
le skapt rene konkurstilstander hvis de �vrige politiske
partier skulle legge seg p� samme linje.
Inga Marte Thorkildsen (SV): SV deler i h�yeste
grad representanten Storbergets beskrivelse av kriminal�
omsorgen som et omr�de som er i krise. Da syns jeg det
er rart at den samme representanten har valgt � akseptere
et budsjett for fortsatt krise. Representanten Storberget
p�peker at man har flyttet budsjettet i sosialdemokratisk
retning. Da m� jeg si det var et meget beskjedent skritt i
sosialdemokratisk retning Arbeiderpartiet har klart � f�
til i disse forhandlingene.
Storberget viste videre til et brev som var sendt fra en
innsatt, som p�pekte at det n� er veldig trange k�r i kri�
minalomsorgen. Da mener jeg ogs� det er veldig rart at
Arbeiderpartiet har akseptert modulfengsler og dublering
uten � mukke verken i �r eller i fjor, og at de har aksep�
tert det som i realiteten kommer til � bli kutt i driftsbud�
sjettene neste �r.
Hvordan mener representanten Storberget at man skal
kunne klare � jobbe med de innsatte p� en forsvarlig
m�te framover?
Knut Storberget (A): Jeg har en utfordring til repre�
sentanten Thorkildsen: L�ft blikket! Det budsjettforliket
som Arbeiderpartiet har inng�tt med regjeringspartiene,
flytter totalt sett faktisk p� 5 milliarder kr i det minste.
Det er skritt i en sosialdemokratisk retning. Jeg skal ikke
g� mer inn p� det. Jeg pr�vde i mitt innlegg ogs� � si at
det at man f�r flere folk i arbeid, og det at kommunene
blir bedre i stand til � drive alt fra fritidsklubber til sosia�
le nettverkstiltak, har betydning i forhold til kriminali�
tetsforebygging. Det m�tte v�re det representanten �y�
stein Djupedal tenkte p� da han under disse forhandlin�
gene klart signaliserte at SV var parat til � inng� forlik
med Regjeringa. Det m�tte v�re nettopp denne type flyt�
ting av midler.
Men jeg skal ikke det minste legge skjul p� at vi er
sv�rt bekymret i forhold til kriminalomsorgen, og skulle
�nske at vi hadde f�tt lagt mer penger inn i den sektoren.
S�pass politisk �rlig syns jeg vi skal v�re, og jeg syns
det m� v�re en av hovedutfordringene for alle i �rene
som kommer, at vi klarer � l�fte denne sektoren. Der de�
ler vi samme bekymring.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Arild Ellingsen (FrP): En budsjettdebatt er be�
standig interessant sett ut fra det at den ikke minst synlig�
gj�r prioriteringene til de forskjellige politiske partiene
og konstellasjonene. Den tegner et bilde av et politisk
landskap som skal vedvare iallfall et halvt �rs tid fram til
revidert, hvor det eventuelt blir foretatt justeringer, men i
all hovedsak for det �ret som kommer. Det betyr at samt�
lige politiske partier m� g� i seg selv og se p� hva man er
tjent med som en helhet innenfor justissektoren, som vi
debatterer i dag.
S� snakkes det om en helhetlig justispolitikk og en
helhetlig politikk. Det er vel slik at enhver av oss, uav�
hengig av politisk parti, mener at den justispolitikken vi
st�r for, faktisk er v�rt bidrag til den helhetlige politik�
ken. Hvis ikke, kan vi umulig ha gjort leksen v�r. Det
handler selvf�lgelig ogs� til sjuende og sist om politiske
prioriteringer som foretas.
Jeg registrerer, selv om representanten Storberget har
vondt for � v�re med p� det, at det faktisk er et kutt p�
justissektoren som helhet som en f�lge av et forlik
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. En ting
skal v�re sikkert: Det ville aldri ha skjedd i et forlik med
Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet kunne ikke etter
mitt skj�nn ha akseptert et forlik hvor det var et kutt i
denne sektoren. Til det er sektoren altfor viktig. Der er
det en vesensforskjell i forhold til det som er resultatet
denne gangen. De to foreg�ende budsjettene viser tydelig
at det har v�rt en vesentlig st�rre satsing sammen med
oss enn det det har v�rt denne gangen.
Det er et paradoks at komiteen som s�dan stadig be�
handler nye saker som p�f�rer p�legg ute i organisasjo�

Forhandlinger i Stortinget nr. 53
2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
S 2003--2004
2003 795
(Ellingsen)
nene og de verkt�yene som man har til del, til � gj�re
jobben innen justissektoren. Det blir vanskelig hvis ikke
Stortinget f�lger opp med midler. Det blir urimelig p�
sett og vis at man legger listen s� h�yt p� krav, n�r man
ikke er villig til � dekke inn kostnadene samtidig. Da f�r
man et avvik, og i verste fall ender man opp med det be�
r�mte og negative uttrykket �politikerforakt�. Jeg tror
heller ikke det er slik at justissektoren allerede har for
mye.
S� vil enkelte hevde at kommune�konomien er salig�
gj�rende. Det er mulig det. I forhold til en del oppgaver
kan det godt hende at det er det. Men jeg vil ta sterk av�
stand fra � tro at selv om en styrker kommune�konomien
med 1, 2 eller 3 milliarder kr, s� er det l�sningen totalt
sett for � redusere kriminaliteten. Det synes jeg er en for
snever tiln�rming.
Organisert kriminalitet er en utfordring for oss alle.
Det er et forhold som skaper og utvider kriminalitetsbil�
det, og ikke minst rammer det menneskeverdet hardt. Jeg
tror p� vegne av Fremskrittspartiet at mottrekkene m�
v�re at vi m� ha en straff og et strafferegime som fram�
st�r som straff. Vi m� ha en tydeligere holdning fra sam�
funnet som helhet til � ta avstand fra alle typer organisert
kriminalitet, og vi m� st� samlet, fordi dette er en global
og ikke bare en nasjonal utfordring.
�konomisk kriminalitet har ogs� andre pekt p�. Der
har vi ogs� helt klart et ansvar. Samtidig tror jeg vi skal
v�re klar over at i en del store saker med p�stand om
�konomisk kriminalitet, blir personer mer eller mindre
d�mt av media underveis. Vi skal v�re klar over at vi har
et ansvar for � p�se at vi har rettssikkerhet ogs� for disse
personene. Det hjelper ikke om man blir frikjent etter et
�rs etterforskning. Da er man d�mt av samfunnet. Man
har kanskje mistet n�ringen sin og er s�ledes en taper
uavhengig av det som faktisk ble dommen i rettssaken.
Der m� vi absolutt varsku om � passe p�.
N�r det gjelder politiet, tror jeg mange av dem vil
v�re skuffet over det forliket som foreligger her. De had�
de nok �nsket seg en styrking ogs� i �r, noe som ikke blir
virkelighet. Jeg tror de opplever det slik at det er ganske
langt fra deres oppfatning av hverdagen til den politiske
p�st�tte hverdagen. Derfor vil dette f�re til at justissekto�
ren fortsatt vil v�re i fokus, og til at mange som sitter i
denne salen, og som kanskje ser p� dette n�, kommer til �
bli aktive deltakere i en videre samfunnsdebatt om �rsak
og sammenhenger n�r det gjelder kriminalitet. Jeg tror
presset kommer til � bli enda tydeligere som en f�lge av
dette forliket. Likevel skal jeg ikke gj�re meg mer vans�
kelig enn at jeg skal skryte av den satsingen som man har
f�tt til i forhold til soningsk�ene og de inngrepene man
har gjort der. Det synes jeg er bra, og det synes jeg er po�
sitivt. Det er klart at uansett politisk st�sted, er sonings�
k�en et problem og en utfordring for oss alle. Det er ikke
minst en utfordring for den som har en dom, for iallfall
�nsker noen av dem sannsynligvis � gj�re opp for seg og
komme videre i livet sitt. Samtidig er det ogs� en veldig
belastning for den som har v�rt et offer for kriminalitet,
� m�te en gjerningsmann ute som strengt tatt burde ha
sittet inne. Derfor b�r vi satse p� utbygging av sonings�
kapasiteten, p� varetektsceller, et permanent �kt volum,
og ikke minst er transportkostnadene en tung faktor. Som
sagt, for Fremskrittspartiet kunne ikke et forlik ha v�rt
mulig med det rammekuttet som her er foresl�tt, fordi vi
oppfatter det slik at dette faktisk er en bonus til de krimi�
nelle, og det �nsker ikke vi � bidra til.
En annen utfordring som jeg oppfattet at ministeren
har tatt tak i, i forhold til en mer helhetlig satsing mot
ungdomskriminalitet, som jeg ogs� selvf�lgelig gir hon�
n�r for, er at man har et fortsatt behov for � styrke samar�
beidet mellom involverte etater. Jeg er enig i det ministe�
ren sa, nemlig at man ikke kan l�se dette enkeltvis, dette
m� l�ses i fellesskap. Jeg tror ogs� man m� g� videre og
kanskje se p� samarbeidsformer og tydeliggj�re ansvaret
enda mer. Kanskje skulle man ha ryddet opp i ansvars�
strukturen. Det er muligens ikke s� bra at feil departe�
ment griper inn i et annet departements omr�de, det kre�
ver iallfall at man er veldig tydelig p� samarbeidsform og
ansvar innenfor et slikt system. Hvis ikke, m� man heller
rydde opp i det, etter mitt skj�nn.
S� mener i hvert fall vi at man b�r kunne se p� mulig�
hetene for � leie soningsplasser i utlandet, gjerne i gjer�
ningsmannens hjemland der det er mulig.
N�r det gjelder privat fengselsdrift, tror vi det bare er
et tidssp�rsm�l f�r det vil skje ogs� her i landet. Selv om
alle partier, unntatt v�rt, kjemper imot med nebb og kl�r,
tror vi at det p� sikt vil presse seg fram ogs� her i landet.
Vi mener at f.eks. R�dbergodden, som vi har forslag om,
ville v�re et egnet sted for � pr�ve ut noe slikt. Vi g�r
selvf�lgelig helt klart imot forslaget om tidligere pr�ve�
l�slatelse. Det synes vi er en bonus, men det er med re�
spekt � melde en bonus til feil personer. Vi kunne tenke
oss som en satsing p� �kt kriminalomsorg at man la til
rette for en fengselsbetjentutdanning i Nord�Norge, gjer�
ne i sammenheng med en eventuell utbygging av et nytt
fengsel i Indre Salten og ikke minst i sammenheng med
Politih�gskolens filial i Bod�, s� kunne man kanskje dra
synergieffekt av hverandre. Vi ser ogs� fram til den pla�
nen som m� komme om desentralisert undervisning for
fengselsbetjenter p� Kongsvinger, og at det kommer
fram senest i revidert budsjett 2004.
S� litt om forslagene som Fremskrittspartiet har frem�
met konkret i denne saken. Vi har jo fremmet tidligere og
tar p� nytt opp forslag om � innf�re avgiftsfritak p� ut�
rykningskj�ret�y og tjenestekj�ret�y for politiet. For oss
er det et paradoks at staten gir og staten tar i et nullsums�
spill, og jeg har forst�tt det slik at man er bekymret for at
hvis man innf�rer et avgiftsfritak, s� vil man f� tilsvaren�
de kutt p� justissektoren. Det synes jeg er utrolig defen�
sivt. Jeg trodde vitterlig at det var denne forsamlingen
som bestemte om det skulle gj�res eller ikke, og derfor
kj�per jeg ikke den argumentasjonen som g�r p� at dette
vil bli konsekvensen.
S� dette med tjenestehund. Jeg oppfatter at det er store
forskjeller i rammebetingelsene mellom offentlige tje�
nestemenn i ulike etater n�r det gjelder utgiftsdekningen,
godtgj�relsen de f�r for � bist� gjennom bruk av tjeneste�
hund.
53

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003
796
Vi �nsker selvf�lgelig ogs� � �ke antall ikke�d�delige
v�pen. N� er peppersprayen tatt i bruk -- jeg tror vi kan si
med suksess -- og derfor mener vi at n� f�r vi g� videre p�
skalaen og se om det finnes andre ikke�d�delige v�pen vi
kan ta i bruk. Vi har foresl�tt og vil foresl� i dag, at man
skal ta i bruk elektrosjokkv�pen. Vi tror at ethvert tiltak
som brukes f�r en g�r over til bev�pning med skarpe v�
pen, er et pluss. Alle de tiltakene b�r pr�ves ut f�r man
g�r til skarp bev�pning -- av hensyn til egen sikkerhet, av
hensyn til gjerningsmannen som skal p�gripes, og ogs�
av hensyn til dem som eventuelt m�tte v�re tilskuere til
hendelsen. Derfor mener vi at man har en forpliktelse til
� pr�ve ut og gjennomf�re tiltak p� lavest mulig niv� n�r
det gjelder hvilken innsats man bruker.
Det er ogs� slik at regjeringspartiene sammen med oss
tidligere har lagt fram forslag og bedt om � f� seg fore�
lagt et pr�veprosjekt om fangetransport p� anbud. Vi
hadde jo h�pet at man skulle ha kommet lenger i proses�
sen, men regner med at justisministeren f�lger dette n�ye
opp siden det her ligger et stortingsvedtak bak.
P� nytt ser vi at Regjeringen skyver ansvaret over p�
vanlige folk. Man �ker gebyret p� pass til barn, og det
har ikke vi noe s�rlig sans for.
Ellers har jo Fremskrittspartiet og SV sammen flere
forslag, og det samme har Fremskrittspartiet alene. Jeg
har v�rt gjennom de fleste av dem, og jeg tar opp de for�
slagene.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
teke opp dei forslaga han sj�lv gjorde greie for.
Det vert replikkordskifte.
Knut Storberget (A): Jeg skal ikke begi meg inn i
v�pendebatten. Det har jeg ikke kompetanse til, og jeg
h�per jeg heller ikke f�r det, for � v�re helt �rlig.
Det snakkes jo n� om kutt, som om budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene inneb�rer
et stort anslag mot kriminalitetsbekjempelsen. Da m� jeg
be representanten Ellingsen om � v�re mer spesifikk.
Hva slags type kutt er det som rammer kampen mot
norsk kriminalitet? Er det kuttet i forhold til anslaget p�
fri rettshjelp eller fri sakf�rsel, hvor man har et nedjustert
anslag? Er det kuttet i forhold til sivilt vernepliktige, i
forhold til driftsmidlene der? Eller er det kuttet i forhold
til n�dnett? Kan Ellingsen v�re litt mer spesifikk i for�
hold til hva slags kutt som rammer kampen mot krimina�
litet s� alvorlig?
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker s� meget for
utfordringen. Det er vel et faktum hvis representanten
Storberget g�r i seg selv og ser litt tilbake, f.eks. p� det
kuttet som han selv var med og bidrog til i revidert, at det
ikke p� noe vis er rettet opp her. I tillegg har han et po�
eng i at det foretas kutt. Han har vist til flere selv, og jeg
tror at representanten Storberget, som er en av dem som
sammen med undertegnede tidvis er mest i fokus medie�
messig og selger et budskap med en h�y profil, ikke
minst m� ta innover seg sammenhengen mellom den
oppfatningen folk har ute og det vi faktisk gj�r og det vi
sier. Her mener i hvert fall jeg helt klart at det er stor for�
skjell mellom den linjen Storberget legger seg p�, og det
han er i stand til � f� til n�r han skal forhandle. Jeg har
heller ikke oppdaget at han har beskrevet forliket som
s�rdeles rosenr�dt.
Linda Cathrine Hofstad (H): Fremskrittspartiet
skriver i sin innstilling at de �nsker en fors�ksordning
med ikke�d�delige ektrosjokkv�pen i Norge, og viser til
at det har v�rt brukt med stor suksess av amerikansk po�
liti, bl.a. i Israel overfor selvmordsbombere. Politiet i
Norge har ikke bedt om at det skal innf�res slike v�pen. I
Dagsavisen i dag uttaler en amerikansk produsent av dis�
se v�pnene:
�Alt kan brukes til tortur, men det blir litt lettere
med v�rt utstyr�.
Samtidig har Amnesty i dag startet en kampanje mot
terrorv�pen, der elektrosjokkv�pen st�r �verst p� listen.
Mitt sp�rsm�l til representanten Ellingsen blir: Vil
Fremskrittspartiet virkelig -- uten at politiet selv ber om
det, og i strid med Amnesty -- innf�re torturv�pen som
elektrosjokkv�pen i det norske politiet?
Jan Arild Ellingsen (FrP): La meg starte med kon�
klusjonen. Jeg registrerer at representanten fra H�yre sy�
nes det er bedre � skyte folk med skarpe v�pen enn � bru�
ke ikke�d�delige v�pen.
S� skal jeg heller dra et resonnement i forhold til det.
Jeg vet bl.a. at det p� en forsvarsmesse som nylig ble av�
holdt p� Lillestr�m, ble demonstrert og testet ut et ikke�
d�delig v�pen som en elektrosjokkpistol. Det var frivillig
og flere gjorde det, og etter den tilbakemeldingen jeg
fikk, fungerte den veldig godt. N�r det gjelder pepper�
sprayen, har jeg den oppfatning -- etter bl.a. selv � ha
pr�vd den -- at den er s�rdeles effektiv, og etter de tilbake�
meldingene jeg har f�tt, har den f�rt til at b�de de politi�
folkene som bruker den og de som skal p�gripes, samlet
sett har redusert skadeomfang p� grunn av at situasjonen
blir h�ndtert p� et helt annet vis.
S� min utfordring g�r tilbake til representanten: Pr�v
peppersprayen, s� kan vi godt fortsatt diskutere ikke�d��
delige v�pen til neste �r.
Presidenten: Presidenten er noko i tvil om innleiinga
til svarreplikken h�yrer heime i denne salen.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg vil ta opp sp�rs�
m�let om � la private drive fengsler i Norge.
For det f�rste lurer jeg p� om ikke representanten El�
lingsen ser det betenkelige i � la private ut�ve makt
overfor innsatte som i utgangspunktet er i en s�rlig s�r�
bar situasjon. Jeg lurer ogs� p� om Fremskrittspartiet
har f�tt med seg den utviklingen man har hatt i USA,
hvor man har f�tt et kutt i driftsutgiftene til fordel for �
maksimere profitten, for de private skal tross alt tjene
penger. Jeg lurer p� om han har f�tt med seg at man fak�
tisk har f�tt b�rsnoterte fengsler i USA, som bl.a. har
tillatt arbeidskraft i fengslene som har konkurrert ut an�
nen industri.

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003 797
Jeg lurer p� om man kommer til � akseptere kutt i sta�
ben med Fremskrittspartiets private fengsler, eller om lite
skatt�partiet skal akseptere at man skal ha ekstra overf��
ringer fra staten, og dermed bruke skattebetalernes pen�
ger i st�rre grad enn i dag p� fengsler.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker s� meget for
utfordringen fra representanten Thorkildsen.
Hvis man tar innover seg den norske m�ten � h�ndtere
ting p�, ser ikke jeg problemstillingene i samme grad
som representanten Thorkildsen gj�r. Hvis man skulle
gj�re dette i Norge, noe vi mener at man skal gj�re, skal
det selvf�lgelig v�re underlagt en offentlig godkjenning,
en offentlig regulering, en offentlig definisjon av ramme�
vilk�rene for det. Det er en selvf�lge. Det vil ikke v�re
slik at vi �nsker � adoptere et amerikansk system og sette
det i verk her. Det skal selvf�lgelig behandles prinsipielt
i denne salen, og det m� selvf�lgelig utarbeides b�de ret�
ningslinjer og forskrifter etterp�.
Men det har alltid v�rt slik at private kan v�re med
og bidra til � l�se samfunnsproblemer, og slik vil det
fortsatt v�re. Og det skal vi ha en positiv tiln�rming til.
For det er vel et faktum at vi har et barnevern i privat re�
gi, vi har fosterforeldre, hvor jeg antar at de fleste er pri�
vatmennesker som gj�r en jobb p� vegne av det offentli�
ge, og jeg er sikker p� at de ogs� setter grenser der det
trengs.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed slutt.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Dette er det tredje
justisbudsjettet jeg er med p� � behandle, og det er det
andre budsjettet p� rad som karakteriseres som �et l�ft
for kriminalomsorgen�, eller noe tilsvarende. Begge gan�
gene har SV v�rt uenig i denne beskrivelsen, og det er
etter v�rt syn grunn til � trekke fram flere forhold som
peker i motsatt retning av �et l�ft�, og som er bekym�
ringsfulle sett i et forebyggings� og rehabiliteringsper�
spektiv.
For det f�rste: Det legges inn altfor lite penger til
drift. Fra flere hold f�r vi beskjed om innsparinger som
vil bli foretatt til neste �r, p� grunn av manglende midler
til � drifte nyopprettede plasser, ekstra behov som en f�l�
ge av dubleringer og manglende midler til drifting av
midlertidige plasser, eller s�kalte modulceller. Dette er
ikke akseptabelt, og SV mener at det b�de f�rer til d�rlig�
ere rehabiliteringsmuligheter, st�rre press p� de ansatte,
h�yere sykefrav�r og muligens ogs� d�rligere sikkerhet.
N�r det gjelder dubleringspraksisen, vil jeg dessuten
minne om det angivelige overgrepet som skjedde i Ber�
gen Fengsel tidligere i �r, hvor en innsatt skal ha forgre�
pet seg seksuelt p� en annen innsatt. De to var plassert p�
samme celle, og jeg syns det er skremmende at slike for�
hold ikke har satt st�rre spor hos resten av komiteen. Jeg
er selvsagt klar over at dette er et skrekkeksempel p� hva
som kan skje dersom fokuset p� soningsk�ene blir alt�
overskyggende. Men jeg mener virkelig det er merkelig
at det i den perioden jeg har sittet i justiskomiteen -- alts�
to �r -- har v�rt liten eller ingen debatt verken om duble�
ring eller om den skyh�ye kapasitetsutnyttelsen som n�
er i norske fengsler.
For det andre: Det bevilges skandal�st lite til skole�
gang for fangene neste �r, og selv om ikke midlene til
fengselsundervisning bevilges over v�rt budsjett, er dette
like fullt en del av det totale bildet i kriminalomsorgen.
Vi var flere som f�rst trodde at de manglende millionene,
26 i tallet, skyldtes en kommunikasjonssvikt mellom Jus�
tisdepartementet og Utdanningsdepartementet. S� feil
kan man ta. P� budsjettm�tet med Justisdepartementet
den 14. november sa justisministeren rett ut at dette var
et resultat av de budsjettmessige prioriteringer innad i
Regjeringa. Jeg m� si jeg er sjokkert over at vi har en re�
gjering og ikke minst en justisminister som tar s� lett p�
et av de aller viktigste rehabiliteringsvirkemidlene vi har
i kriminalomsorgen. Jeg mener denne budsjettmessige
prioriteringen er b�de sm�lig, uklok og uansvarlig. Den
er sm�lig fordi skolen representerer noe annet, den er en
smakebit p� det normale livet, et pusterom, og faktisk
ogs� en mestringsopplevelse for mange fanger. De fleste
av dem har ikke akkurat hatt flust av slike i l�pet av live�
ne sine, snarere tvert imot. Den er uklok og uansvarlig,
fordi de sm� mestringsopplevelsene, f�lelsen av � v�re
verdt noe og � kunne noe, kan bety forskjellen mellom
fortsatt kriminalitet og en ny, kriminalitetsfri tilv�relse,
fordi formelle papirer kan �pne d�rer som hittil har v�rt
stengt, og fordi kontakt med normalsamfunnet, som sko�
len representerer, kan gj�re den forskjellen at innsatte
ikke er blitt fullstendig satt p� sidelinjen fra det normale
livet den dagen de slipper ut av fengslet. Eller for � si det
p� en annen m�te: Hva hjelper det med flere fengsels�
plasser om vi ikke evner � hjelpe fangene til � mestre et
liv i frihet?
For det tredje: Vi risikerer at flere fengselsbibliotek
g�r dukken neste �r, p� grunn av manglende bevilgninger
fra Kulturdepartementet. At fengselsbibliotekene har be�
tydning for rehabiliteringsmulighetene, vet vi. Norske
fanger l�ner 17 ganger flere b�ker enn normalbefolknin�
gen, og det til tross for at de ofte m� ta til takke med et
elendig tilbud. Det er for meg et paradoks at b�de feng�
selsbibliotekene og skoletilbudet sultef�res, samtidig som
Regjeringa har satt i gang store og prestisjetunge pro�
sjekter for � f� flere til � l�re � lese og skrive. Det er nett�
opp i fengslene vi virkelig finner et utvalg av den norske
befolkningen som aldri har l�rt seg denne kunsten, og
det er nettopp disse som virkelig trenger st�tte og hjelp
til � l�re det, hvis vi �nsker at de skal kunne klare seg ute
i samfunnet n�r de er ferdige.
Hvorfor i himmelens navn velger Regjeringa s� m�l�
rettet � kutte ressursene til dem som trenger det mest?
Jeg trodde det var den omvendte politikken denne Regje�
ringa sto for: � m�lrette innsatsen til dem som trenger det
mest! Det kan umulig virke s�rlig kriminalitetsforebyg�
gende at man reduserer muligheten for straffed�mte til �
klare seg etter soning. Eller hva?
Jeg har lyst til � dvele litt ved fangebefolkningen en li�
ten stund til. SV er veldig forn�yd med at justisministe�
ren har satt i gang et forskningsprosjekt for � kartlegge
livssituasjonen til innsatte i norske fengsler. Men vi vil

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003
798
samtidig minne om at den kunnskapen vi tilegner oss
-- og som vi har ganske mye av allerede -- m� tas hensyn
til i praktisk politikk.
N�r vi f.eks. vet at 30 pst. av fangene har diagnosen
ADHD mot 1--2 pst. i normalbefolkningen, m� dette f�
konsekvenser for hva vi gj�r for unger i Norge med
ADHD. N�r vi vet at minst 50 pst., kanskje s� mange
som 70 pst., kanskje enda flere, av de innsatte har ruspro�
blemer, m� det f� som konsekvens at vi satser langt mer
p� rusforebygging og p� � 12�soning.
SV foresl�r i denne innstillinga at det skal vurderes �
opprette et slags �Mini�Stifinner�n� som kan passe for
fanger med for korte dommer til at de kan sone p� den
ordin�re �Stifinner�n� i Oslo fengsel. Det er synd at bare
Fremskrittspartiet st�tter oss i dette, for jeg har virkelig
f�tt inntrykk av at et s�nt tilbud er noe mange savner i
Fengsels�Norge. Jeg har m�tt fanger som har fortalt at de
har s�kt gang p� gang om � komme p� den ordin�re
�Stifinner�n�, men de har for korte dommer. De kommer
ut av fengselet, de gj�r nye lovbrudd, de kommer inn i
fengselet. Slik fortsetter runddansen, istedenfor at de kan
f� et tilbud til tross for korte dommer. Mange kunne ha
sluppet � bli svingd�rsfanger hvis tiltak som dette hadde
kommet p� plass, og dermed ville mange sluppet � bli ut�
satt for den kriminaliteten disse gjengangerne driver med
igjen og igjen. SV mener det er behov for � g� bort fra
den gruppetenkningen som preger mye av kriminalpoli�
tikken, og heller ha et langt sterkere individuelt utgangs�
punkt for de virkemidlene vi velger � ta i bruk, rett og
slett fordi det funker bedre.
Det foreg�r mye bra i norsk kriminalomsorg, til tross
for stramme rammer og smalhans mange steder. Sj�l
har jeg f�tt mulighet til � se fanger i Oslo fengsel fram�
f�re �Les Miserables� s� det gikk kaldt nedover ryg�
gen, og �Othello� -- p� engelsk! -- for bare to uker si�
den. En av fangene kunne ikke ett ord engelsk f�r fore�
stillingen, men hadde l�rt seg spr�ket fordi noen hadde
tro p� ham. Jeg har sett en liten guttunge kaste seg rundt
beina til faren sin etter en forestilling hvor faren -- en
straffed�mt fange -- hadde sunget som en gud. Det var
virkelig sterkt � oppleve, fordi gutten kanskje ikke har
hatt mulighet til � v�re stolt s� veldig ofte. Jeg har sett
damer p� Bredtveit framf�re en revy n� p� fredag som
fikk publikum til � reise seg og trampeklappe -- ikke
fordi de syntes synd p� dem, men fordi de var sabla go�
de.
Her haster det med � h�pe, mener fengselspresten
Odd�Cato Kristiansen at det burde st� p� et skilt over
inngangen til alle fengsler. H�p er det heldigvis mye av
blant fengselsbetjenter, skolefolk, sosialkonsulenter og
bibliotekarer. Kanskje fordi de har sett at det nytter, kan�
skje fordi noen v�get � h�pe og tro p� dem.
N�r jeg ser hvilke ressurser som er gjemt i mange av
fangene som sitter bak murene i Norge, mener jeg det er
grunn til � ha h�p. Men det er ogs� god grunn til � gi
rammebetingelser som gj�r det mulig � arbeide med folk,
som gj�r det mulig � dyrke fram talenter og gi noen av
samfunnets mest utsl�tte en tro p� at de kan mestre et an�
net liv.
Ikke minst er det p� tide at Norge f�r p� plass et etter�
vern, og ikke bare i ord, men i virkelig handling, med va�
rige botilbud, utdanning og arbeid, en meningsfylt fritid
og hjelp til � etablere et sosialt nettverk som de aller, al�
ler fleste av oss trenger. Et liv etter soning der staten tok
et st�rre ansvar, ville ikke minst v�re et h�ndslag til kri�
minalitetsofrene i Norge, rett og slett fordi det ville bli
mindre kriminalitet og f�rre ofre.
Noen ganger har jeg inntrykk av at omsorg for krimi�
nalitetsofre og deres p�r�rende og etterlatte kan m�les i
antall �r den ansvarlige f�r bak murene. Vi i SV ser ikke
p� det p� denne m�ten. Vi mener sp�rsm�let om samfun�
nets evne til � ta ansvar f�rst og fremst m�les i hjelpeap�
paratets og rettsapparatets vilje og evne til � gripe inn
raskt, til � samarbeide, til � gi informasjon, hjelp, r�d,
veiledning og til � lytte. Vi mener det trengs en egen sak
om offer� og p�r�rendeomsorg. Vi er skuffa over at vi og
Fremskrittspartiet ser ut til � bli alene om et s�nt stand�
punkt.
Norsk offer� og p�r�rendeomsorg er til dels elendig,
og jeg skammer meg n�r jeg f�r h�re om nok et mennes�
ke som er blitt behandlet som luft -- eller i verste fall som
et h�r i suppa -- av b�de hjelpeapparat og rettsapparat. Jeg
syns det er ille at frivillige organisasjoner f�r s� lite st�tte
som de f�r, ogs� de som opererer innenfor dette feltet.
Det er egentlig et paradoks at SV, som gjerne l�fter fram
det offentliges ansvar, legger inn 25 mill. kr. mer enn
denne regjeringa til frivillige tiltak og til Alternativ til
Vold.
Jeg er ogs� frustrert over den myra av velvilje som
krise� og incestsentrene m�ter n�r de ber om penger til �
kunne drive forutsigbart og forsvarlig. Alle syns det er
flott at de fins, men de f�rreste vil gj�re noe for � sikre
en forsvarlig og forutsigbar drift.
SV har i sitt alternative budsjett foresl�tt 180 mill. kr
mer til kriminalomsorgen neste �r. Vi har foresl�tt
30 mill. kr ekstra til domstolene for � f� unna restansene.
Og vi har foresl�tt, som jeg sa, 25 mill. kr mer til frivilli�
ge organisasjoner og til den private stiftelsen Alternativ
til Vold, en stiftelse som gj�r en kjempejobb med � be�
kjempe vold, og s�rlig vold i n�re relasjoner. Jeg vil un�
derstreke at disse prioriteringene ikke er som en f�lge av
at SV har og str�r om seg med penger til alt, men de
kommer av at vi faktisk evner � prioritere. Da prioriterer
vi ogs� ned �kte skatteletter, vi tar inn ekstra i skatt, og vi
prioriterer ned Forsvaret, bare for � nevne noe.
SV f�lger ogs� med p� Politiets ressursmessige situa�
sjon. Vi mener pr. i dag at et opplegg hvor vi satser mas�
sivt p� kriminalomsorgen og gir domstolene et l�ft, hvor
vi gir kommune�konomien h�yeste prioritet og satser
knallhardt p� � bekjempe arbeidsledigheten, bostedsl�s�
heten og fattigdommen i Norge, vil gi Politiet en avlast�
ning som de vil merke. Et l�ft for barnevernet og for psy�
kiatrien vil dessuten bety at Politiet sparer b�de tid og
krefter. Likevel: Politiet har mange steder sv�rt trange
k�r, og det er n�dvendig � styrke flere politidistrikter. SV
vil likevel understreke at en �kt bruk av metoden �pro�
blemorientert politiarbeid� vil gj�re Politiet langt mer ef�
fektivt enn i dag, fordi fokuset vil vris fra reaktiv til pro�

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003 799
aktiv -- eller forebyggende -- innsats. Med andre ord: Vi
vil se et politi i framtidas Norge som i langt st�rre grad
vil analysere kriminalitetsbildet, samarbeide med andre
etater og sette inn ressursene der det monner mest. Det er
bra. Ordningen med familievoldskoordinatorer er dess�
uten mange steder -- dessverre ikke alle -- et eksempel p�
at det l�nner seg, b�de menneskelig og �konomisk, � ten�
ke annerledes. Det evner store deler av norsk politi, hel�
digvis. SV skal v�re en st�ttespiller for nytenkning i den
etaten ogs� framover.
Jeg tar opp de forslagene som vi har i innstillinga.
Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen
har teke opp dei forslaga som ho sj�lv gjorde greie for.
Det vert replikkordskifte.
Carsten Dybevig (H): SV er bekymret for bruk av
dublering, at to innsatte som soner korte straffer, skal
dele celle. Dublering bidrar bl.a. til at straffed�mte ras�
kere f�r avviklet sin dom, og at samfunnet raskere f�r
iverksatt sanksjonsmidlet -- to gode rettssikkerhetsprin�
sipper.
Med den bekymring SV legger for dagen, er det mer�
kelig at SV ikke er like bekymret for de eldre og syke
som bor den siste tiden av sitt liv i p�tvunget kommunalt
samboerskap rundt p� norske sykehjem. SV har og har
hatt ordf�rere og det politiske ansvaret i flere kommuner.
Hvorfor har ikke kommuner som Namsos, Berlev�g,
Rana og Tysfjord avviklet bruken av dobbeltrom? I Tys�
fjord, hvor SV hadde ordf�reren i forrige periode, er det
fortsatt 30 dobbeltrom -- like mange dobbeltrom i �n
kommune som dubleringer i norske fengsler. Hvorfor har
ikke SV tilsvarende r�rende omtanke for de syke og
gamle som de har for de innsatte? Eller er det slik at de
eldre er et h�r i suppa?
Inga Marte Thorkildsen (SV): Den ballen kan jeg
med letthet spille tilbake til representanten Carsten Dybe�
vig. Det er meg dessuten en glede � gj�re det, i og med at
det er denne regjeringa som er ansvarlig for at kommune�
ne er blitt sultef�ret over lang, lang tid, og det er heller
ikke lagt inn nok penger p� helsesida.
N�r det gjelder dublering, som er det vi som represen�
tanter i justiskomiteen har ansvar for, vil jeg peke p� et
oppslag som faktisk stod i VG i g�r, og som burde be�
kymre alle her:
�Gj�vik fengsel har stanset all bruk av dobbeltcel�
ler fordi kommuneoverlegen mener det er direkte hel�
sefarlig for de innsatte. N� vurderer Sivilombudsman�
nen ogs� om andre fengsler i Norge m� gj�re det sam�
me.�
I tillegg m� jeg si at dersom det ber�rer representanten
Dybevig s� lite som han gav inntrykk av i denne replik�
ken, at en innsatt muligens har v�rt utsatt for et seksuelt
overgrep som en direkte f�lge av at han var l�st inne p�
et rom sammen med en annen innsatt og ikke kunne
komme seg derfra, ja da m� jeg si at representanten Dyb�
evig burde g� et par runder med seg sj�l.
Andr� Kvakkestad (FrP): Representanten Thorkild�
sen p�pekte at SV har evne til � prioritere. I den sammen�
heng er det greit � g� litt n�rmere inn p� den inndeknin�
gen innenfor rammen som SV har valgt.
Utad framst�r SV som en sterk forkjemper for fri
rettshjelp og som opptatt av vanlige menneskers mulig�
het til � f� sine saker opp i rettsvesenet, mulighet til kj�p
av bolig, osv. Men man har alts� valgt � kutte ytterligere
p� fri rettshjelp i forhold til det Regjeringen har gjort.
Det b�r vel da g� ut over disse svake gruppene og ikke
�ke tilgangen for folk som har behov for dette? De �ns�
ker � �ke rettsgebyret, noe som vil gj�re det vanskeligere
og dyrere for vanlige folk � komme inn og f� pr�vd sine
saker, og gj�re det dyrere � kj�pe boliger. For det er vel
slik at selv om SV ikke har dette i sitt alternative stats�
budsjett, s� mener SV at belastningen er s� lav at det er
uproblematisk � kutte dette innenfor rammen? Hva er det
egentlig SV �nsker?
Inga Marte Thorkildsen (SV): I v�rt alternative
statsbudsjett, som vi henviser til i innstillinga, har ikke
SV kuttet i noen av de to postene som representanten
Kvakkestad refererer til. Men dersom vi skal forholde
oss til rammen, mener vi at det er helt p�krevd � priorite�
re kriminalomsorgen n�, ved � bygge flere plasser, s�nn
at vi kan f� raske reaksjoner, og ved � �ke driftsbudsjet�
tet, s�nn at folk kan komme ut p� den andre sida med en
st�rre grad av sannsynlighet for at de ikke beg�r flere kri�
minelle handlinger.
N�r det gjelder kuttet i fri rettshjelp, er det i virkelig�
heten s�kalte harrypenger. Og vi gj�r n�yaktig det sam�
me som Regjeringa gj�r, nemlig � basere oss p� at antall
asyls�kere neste �r vil bli lavere, og at det dermed vil bli
mindre behov for fritt rettsr�d. Jeg mener alts� at dette
egentlig er harrypenger. Men vi gj�r n�yaktig det samme
som Regjeringa.
N�r det gjelder rettsgebyret, mener vi prim�rt at det
ikke b�r �kes. Men hvis vi skal holde oss innenfor ram�
men, er vi villig til � �ke det til fordel for kriminalomsor�
gen.
Carsten Dybevig (H): Jeg registrerer at Inga Marte
Thorkildsen ikke �nsket � svare p� sp�rsm�let i min re�
plikk om de eldre er et h�r i suppa rundt omkring i de
kommunene hvor man bor i p�tvunget kommunalt sam�
boerskap. Isteden bebreider hun meg og gir meg indirek�
te skylden for at det foreg�r seksuelle overgrep i norske
fengsler. Jeg synes det er ganske kraftig kost og vil kan�
skje velge � overse det. Men kriminelle overgrep, uansett
om det skjer i fengslet eller utenfor fengslet, skal det
selvf�lgelig reageres p�.
En annen ting som ikke henger p� greip, er SVs poli�
tikk. �n ting sier man i opposisjon, som her i dag, en an�
nen ting gj�r man n�r man er i posisjon. N�r man er i po�
sisjon i norske kommuner, fullf�rer man ikke den politik�
ken som man her st�r og snakker om, nemlig at hver en�
kelt person som bor p� norske sykehjem, skal f� retten til
� bo p� enerom. I Tysfjord kommune har ikke SV gitt de
eldre den rettigheten. De har hatt muligheten. Hver kom�

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003
800
mune i Norge har f�tt 375 000 kr i st�tteordning fra sta�
ten for � gjennomf�re en slik politikk. SV gj�r alts� in�
genting.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas�
sen.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Nei, de eldre er ikke
et h�r i suppa for SV, og jeg h�per de heller ikke er det
for representanten Dybevig eller andre i denne salen.
Men jeg m� gjenta at mye av �rsaken til at vi ikke har
enerom for alle eldre i Norge, handler om at �konomien
mange steder er for d�rlig, slik at man er n�dt til � foreta
prioriteringer som mange ganger smerter, men som man
allikevel er n�dt til � foreta.
N�r det gjelder dublering, m� vi ta innover oss at hvis
vi med �pne �yne velger � l�se to mennesker inne p�
samme rom, f.eks. p� 6 m 2 , som disse cellene i Bergen er
p�, tar man en risiko. I helgene f.eks., hvor man gjerne
f�r �n times lufting om dagen, sitter man alts� p� samme
celle i 23 timer av d�gnet, og det mener jeg kan v�re ri�
sikabelt ikke bare for de innsatte, men ogs� for de ansat�
te, som har klaget p� ordningen. Jeg registrerer at SV er
det eneste partiet som har en ansvarlig linje i akkurat det
sp�rsm�let.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Einar Holstad (KrF): Politiet, domstolene og feng�
selsvesenet leverer samfunnsmessige prim�rtjenester.
Sikkerhet, ro og orden er viktige premisser for gode leve�
k�r. Nettopp derfor er det Stortingets plikt � sikre justis�
sektoren tilstrekkelige ressurser og hensiktsmessige vir�
kemidler.
Kristelig Folkeparti �nsker n�rhet mellom politi og
publikum. For oss er det ogs� viktig med god flyt i straf�
fesakskjeden. Det skal ikke g� �r fra straffbar handling til
p�begynt soning. Innholdet i soningen m� dessuten styr�
kes.
Politietaten er under omorganisering. M�let er � fri�
gj�re administrative ressurser til operativ innsats. Tilba�
kemeldinger kan imidlertid tyde p� at vi s� langt ikke har
n�dd intensjonen. Det var derfor viktig for regjeringspar�
tiene � fastsl� i �rets budsjettinnstilling at politireformens
fase II ikke m� medf�re nedleggelse av politistasjoner
eller lensmannskontor. Jeg er glad for at hele komiteen
kunne samles om det.
Vi �nsker ikke at politiet skal svekke sin n�v�rende
tilstedev�relse i kommunene. Det er ikke minst viktig at
de ansatte i politiet kjenner ungdomsmilj�ene. Slik
kjennskap er ofte en forutsetning for � kunne forebygge
kriminalitet og for � kunne gripe inn raskt og p� riktig
m�te der ungdom er p� vei inn i ruspregede og kriminelle
milj�er. At polititjenestemenn er tilknyttet n�rmilj�et, er
helt n�dvendig for � drive godt forebyggende arbeid
knyttet opp mot skoler, idrettsforeninger og ungdoms�
klubber. Lokalkunnskap og n�rhet til befolkningen bi�
drar til �kt trygghet for alle. Denne erkjennelsen sikrer
den norske desentraliserte politimodellen.
For Kristelig Folkeparti er en restriktiv alkoholpoli�
tikk et sentralt virkemiddel i kriminalitetsbekjempelsen.
Forebyggende arbeid er i denne forbindelse sv�rt viktig,
og forskning viser at generelle tiltak rettet mot hele be�
folkningen kan ha stor effekt. Det er dessuten godt doku�
mentert at de mest effektive virkemidlene i alkoholpoli�
tikken er de som reduserer tilgjengeligheten og �ker pri�
sen, alts� generelle tiltak som settes inn tidlig p� alle
samfunnsniv�.
Politiet er h�ringsinstans i lokale skjenkesp�rsm�l.
Det er viktig at politiet i st�rre grad benytter seg av mu�
ligheten til � uttale seg om kriminalitetsf�lgene ved �kt
skjenking.
Saksbehandlingstiden i domstolene er lengre enn det
som er �nskelig. �kte overf�ringer til domstolene neste
�r vil hjelpe, men vi m� erkjenne at penger alene ikke er
tilstrekkelig.
Effektiviteten i domstolene m� forbedres, men dette
m� ikke skje p� bekostning av den enkelte tiltaltes retts�
sikkerhet. For � sikre at effektiviteten styrkes jobbes det
n� med � utarbeide nye rutiner, videreutvikle samar�
beidet i domstolene og forbedre regelverket. Kristelig
Folkeparti ser med forventning fram til at Stortinget f�r
seg forelagt konkrete forslag til forbedret saksbehandling
i domstolene.
Vi tror ogs� at tiden er moden for � gjennomg� straf�
feprosessene og vurdere muligheten for endringer med
sikte p� kortere hovedforhandling i enkelte straffesaker.
Vi har f.eks. sett at hovedforhandlingen i saker der det
foreligger tilst�else, kan vare i opptil flere uker. Man kan
sp�rre seg om det er n�dvendig. I Kristelig Folkeparti
�nsker vi � snu alle steiner for � korte ned tiden fra krimi�
nalitet til dom og soning.
Regjeringens budsjettforslag inneb�rer at kriminal�
omsorgens budsjett �kes med 8,2 pst. neste �r. Budsjett�
avtalen med Arbeiderpartiet inneb�rer en ytterligere
styrking av kriminalomsorgens budsjetter med
10 mill. kr. �kt innsats p� kriminalomsorg er ogs� �kt
satsing p� kriminalitetsforebygging. Soningskapasiteten
�kes neste �r. Det bygges flere permanente nye sonings�
plasser, og innholdet i soningen styrkes.
Soningsk�en er lang. Straffens form�l tilsier at straff
serveres varm! Det inneb�rer at det er kort tid fra dom til
soning. I dag m� mange vente lenge p� � f� gjort opp for
seg gjennom soning av straff. Dette gir b�de d�rlige indi�
vidualpreventive og generalpreventive virkninger.
Det er viktig � bygge flere permanente fengselsplas�
ser. For Kristelig Folkeparti har derfor bygging av nytt
fengsel i Halden h�yeste prioritet. Behovet for flere feng�
selsplasser i det sentrale �stlandsomr�det er s�rlig stort.
Vi �nsker derfor at dette skal prioriteres i budsjettet for
2005.
Det er etter Kristelig Folkepartis oppfatning sv�rt
gledelig at flere innsatte n� f�r tilbud om volds� og sin�
nemestringsprogram. Alternativ til Volds eksisterende
tilbud er sikret videref�ring i 2004, og det er lagt inn
midler slik at ogs� andre tilbydere av voldsforebyggen�
de behandling kan utvide sitt tilbud. Frelsesarmeens
fengselstilbud er sikret full finansiering neste �r, og

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003 801
Barm�senteret p� Hamar har f�tt styrket sine budsjet�
ter.
For Kristelig Folkeparti er det viktig � sikre et mang�
foldig behandlingstilbud i kriminalomsorgen. Det som
hjelper den ene, trenger ikke hjelpe den andre. Derfor m�
kriminalomsorgen samarbeide med et bredt spekter av
frivillige og offentlige instanser.
Man m� stadig tenke nytt og innovativt for � utvikle
programtilbudet i fengslene. Man m� sikre konkurranse
blant tilbyderne. Konkurranse bidrar til � holde kostnade�
ne nede. Det er ikke uvesentlig for en kriminalomsorg
som tross �kte budsjetter m� sies � ha moderate �kono�
miske rammer.
Jeg vil framheve det viktige arbeidet som redningstje�
nesten gj�r n�r det gjelder � redde liv og helse ved akutte
ulykker. Kristelig Folkeparti mener at det fagomr�det
redningstjenesten omfatter, ofte er avgj�rende for liv og
helse. Det er derfor sv�rt viktig at en opprettholder foku�
seringen p� denne tjenesten og de kvaliteter den forven�
tes � inneha.
Departementet arbeider med anskaffelse av nye red�
ningshelikoptre. Det er satt i gang arbeid for � gj�re en
vurdering av anskaffelsesprosessen knyttet til nye heli�
koptre i Justisdepartementet, og jeg forutsetter at dette
arbeidet ferdigstilles og omtales for Stortinget i god tid
f�r opsjonsavtalen knyttet til NH90 utl�per. Det er
likevel n�dvendig � p�peke at den samme opsjonsavta�
len ikke m� st� i veien for � velge det beste alternati�
vet.
Kristelig Folkeparti mener det er maktp�liggende �
p�peke behovet for et nytt felles samband for n�detatene.
I dag har politi, brannvesen og helsevesen begrenset mu�
lighet for kommunikasjon mellom etatene og mellom uli�
ke geografiske omr�der innen hver etat. Dagens analoge
radiosamband er ikke avlyttingssikkert. Det er enkelt �
avlytte kommunikasjonen med rimelig utstyr som n� har
blitt lovlig. Det bekymrer oss alle at det kriminalitetsbe�
kjempende arbeidet vanskeliggj�res, og at personvernet
trues gjennom dette.
Jeg vil igjen minne om mulige synergier som ligger i
samhandling b�de under planlegging og gjennomf�ring
av nytt n�dnett i forhold til det nye sikkerhetsnettet p�
jernbanen, det s�kalte GSM�R, der bygging er igangsatt.
Den kostnadsmessige fordelen av dette reduseres vesent�
lig om realiseringen av nytt n�dnett utsettes. Vi har mer�
ket oss at departementet vurderer realisering av nytt n�d�
nett ved tjenestekj�p. Dette synes som en hensiktsmessig
finansieringsmodell, og flertallet ber departementet vur�
dere en slik l�sning grundig.
Kristelig Folkeparti ser at det kan gi b�de �kt l�nn�
somhet og �kt samfunnstrygghet dersom man starter ut�
bygging av n�dnett i de mest folkerike omr�dene av lan�
det. Likevel b�r departementet vurdere hvorvidt det b�r
legges opp til en landsdekkende utbygging av hensyn til
totalkostnad. Det er n�dvendig � presisere at N�dnetts�
prosjektets styrende organer har vedtatt at anbudsproses�
sen for nytt samband skal v�re �pen og teknologin�ytral.
Endelig valg av teknologi og leverand�r vil basere seg p�
hvor godt de innkomne tilbud helhetlig sett tilfredsstiller
de n�v�rende og framtidige behov for kommunikasjon i
n�detatene.
I forhold til de private akt�rene som bygger ut mobil�
telefoninett, har staten begrensede muligheter til � stimu�
lere til samordning. Imidlertid skal anbudsprosessen for
det nye, digitale n�dsambandet v�re teknologin�ytral.
Hvis det i tillegg �pnes for at anskaffelsen kan gj�res
som et tjenestekj�p, kan de kommersielle utbyggerne til�
by samband for n�detatene ved hjelp av sitt nett. Forut�
setningen er selvf�lgelig at de kan tilfredsstille n�detat�
enes krav til funksjonalitet og dekning, og at det finnes
synergieffekter som gj�r dette l�nnsomt ogs� for de
kommersielle utbyggerne. For �vrig vil det uansett ut�
byggingsform v�re full samkommunikasjon mellom
n�dnettet og alle nye og eksisterende telenett.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anne Helen Rui (A): Jeg tillater meg � sitere en
merknad til fra innstillinga:
�Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
H�yre og Kristelig Folkeparti, vil understreke viktig�
heten av at det personellet som rekrutteres forberedes
godt p� hva det vil si � arbeide som fengselsbetjent, at
uegnede aspiranter lukes ut, og at det arbeides aktivt
og m�lrettet for � rekruttere aspiranter med flerkultu�
rell bakgrunn.�
Kan representanten Holstad forklare oss hvorfor
Kristelig Folkeparti ikke vil at uegnede aspiranter skal lu�
kes ut, og hvorfor de mener at man ikke trenger � rekrut�
tere fengselsbetjenter med flerkulturell bakgrunn?
Einar Holstad (KrF): Jeg vil bekrefte at vi selvf�l�
gelig ikke er imot den gode intensjonen som representan�
ten Rui her viste til, men rent teknisk ble denne merkna�
den satt i sammenheng med et par andre setninger, som
vi av hensyn til Regjeringen ikke kunne v�re med p�.
Det er for s� vidt den rent praktiske forklaringen p� hvor�
for vi ikke var med.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg avsl�rer vel ingen
statshemmelighet n�r jeg sier at representanten Holstad
er en del av et trekl�ver som i justiskomiteen er omtalt
som rotorkameratene. Da m� han selvf�lgelig f� en ut�
fordring innenfor det temaet.
N�r det gjelder politihelikoptre, st�r det i innstillingen
til justisbudsjettet at kostnadene er h�yere en forutsatt. I
merknadene fra komiteen sier man at det var en forutset�
ning at politihelikopterdriften ikke skulle belaste de ordi�
n�re driftsbudsjetter i politiet. Har representanten Hol�
stad noen tanker om hvordan man kan unng� det? Ser
han eventuelt for seg at vi m� f� en tilbakemelding til
Stortinget om den videre driften av politihelikoptre, pri�
m�rt i forhold til driftsbudsjettkostnader?
Einar Holstad (KrF): Et s� viktig tema kan vanske�
lig besvares p� ett minutt.
Det er riktig at det hadde v�rt �nskelig med flere di�
rekte midler, spesifikt gitt fra Stortinget. N�r det er sagt,

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003
802
er oppgavene til denne tjenesten tenkt � ivareta en del
andre funksjoner, som ligger innenfor ordin�re budsjet�
ter, spesielt innenfor Oslo�politiet. Jeg vet at det er lagt
inn midler til bekjempelse av organisert kriminalitet og
til antiterror. Jeg vil tro at man etter en vurdering internt i
Oslo�politiet vil tilgodese midler ogs� til bruk av heli�
kopter i nettopp disse situasjoner. I s� m�te blir det en in�
tern vurdering for Oslo�politiet hvorvidt man vil tilf�re
midler til tjenesten.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg vil bare sl� fast
det som representanten Ellingsen sa, nemlig at komiteen
i fellesskap skriver i innstillingen at det var en forutset�
ning at politihelikopterdriften ikke skal belaste de ordi�
n�re driftsbudsjettene. Det legger SV til grunn.
Mitt sp�rsm�l gjelder offer� og p�r�rendeomsorg.
Som jeg sa i innlegget mitt, er det bare SV og Frem�
skrittspartiet som st�tter forslaget om at det b�r komme
en egen sak neste �r om p�r�rende� og offeromsorg i
Norge, rett og slett fordi vi har sett at disse menneskene
blir fryktelig d�rlig ivaretatt, b�de innenfor rettsvesenet i
Norge og innenfor hjelpeapparatet for �vrig. Da lurer jeg
p� hvorfor ikke Kristelig Folkeparti og Regjeringa kan
v�re med p� et slikt forslag. Er det fordi man ikke ser p�
det som en viktig sak? Eller er det fordi man har noen
kort i ermet som ikke vi er klar over, og som skal komme
til neste �r?
Einar Holstad (KrF): Jeg er enig med representan�
ten Thorkildsen i at dette er et viktig tema. Men i en vur�
dering av mange temaer, i en vurdering i bruk av midler
til alle gode form�l, vil man ikke alltid kunne prioritere
spesifikke �nsker som noen representanter og noen par�
tier prioriterer. Slik er det. Det kan godt v�re at vi ved en
senere anledning vil komme igjen og styrke nettopp dette
omr�det som representanten Thorkildsen her har vist
oppmerksomhet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Marit Arnstad (Sp): Senterpartiet er ikke represen�
tert i justiskomiteen og har derfor ikke deltatt i utarbei�
delsen av denne innstillingen. Mye av det som sies i inn�
stillingen, og som ogs� er sagt i debatten her i dag, om
kriminalitetsutvikling og kriminalitetsforebygging, er det
lett � si seg enig i. Etter min mening illustrerer det ikke
minst andre sektorers betydning for justissektoren, enten
det n� gjelder oppvekstpolitikk, fordelings� og utjam�
ningspolitikk eller alkohol� og rusmiddelpolitikk. La
meg i den sammenheng nevne at jeg synes det er befrien�
de � h�re en representant fra Arbeiderpartiet v�re s� ty�
delig i forhold til alkohol� og rusmiddelpolitikken som
det representanten Storberget var her tidligere i dag.
Senterpartiets kommentarer til justisbudsjettet vil
f�rst og fremst knytte seg til de omstillingene som fore�
g�r i politietaten. Det er slik at politireformen, der f�rste
fase n� er ferdig, skulle gi oss et bedre politi, men ikke
n�dvendigvis et billigere politi. Det er et eller annet som
skurrer n�r det n� merkes at det flere steder i landet er
varslet oppsigelser, og at stillinger holdes vakante i et re�
lativt stort omfang, sj�l om politiet sier at de kunne ha
l�st flere saker dersom de hadde v�rt i en bedre �kono�
misk situasjon.
Regjeringen la i sitt budsjett opp til at politiet i 2004
skulle f� like store bevilgninger som i innev�rende �r.
Men det betyr i realiteten at aktiviteten ikke kan bli den
samme som i �r. Realiteten er at politiet faktisk blir n�dt
til � redusere aktiviteten, ettersom kostnadsniv�et vil bli
h�yere neste �r, sammenlignet med i �r. Derfor foreslo
ogs� Senterpartiet i sitt alternative budsjett 100 mill. kr
ekstra til politi� og lensmannsetaten neste �r, noe som vi
mener er p�krevd dersom politietaten skal gjennomf�re
sine oppgaver p� en best mulig m�te. Samtidig mener
Senterpartiet at det ville ha v�rt form�lstjenlig om Stor�
tinget n� ble gitt et bedre grunnlag for � vurdere en sam�
let ressurssituasjon i de ulike politidistriktene. Jeg ser at
ogs� komiteen kommenterer det langt p� veg i samme
retning. Derfor vil jeg ogs� oppfordre de andre partiene
til � stemme for det forslaget som Senterpartiet har frem�
met, knyttet til dagens debatt, om � p�legge Regjeringen
� framlegge en analyse av ressursbruken i politidistrikt�
ene. Jeg tror det kan v�re et n�dvendig og godt grunnlag
for den videre vurderingen av reformarbeidet innenfor
politietaten.
En samlet komite skriver i innstillingen i forbindelse
med gjennomf�ringen av fase 2 i politireformen at den
ikke m� medf�re at tjenestesteder blir nedlagt. Det er et
sv�rt viktig signal, som Senterpartiet stiller seg fullt ut
bak. Det er et viktig signal b�de til statsr�den og til ledel�
sen i politidistriktene.
Det har skapt mye uro i mange lokalsamfunn etter
hvert som forslag til ny driftsstruktur har blitt dr�ftet. Po�
liti� og lensmannsetatens tilstedev�relse skaper trygghet
i lokalsamfunnene, og derfor blir folk urolige n�r de ser
signaler om at lensmannskontoret muligens kan bli ned�
lagt.
Senterpartiet er opptatt av at lensmannskontorene ikke
m� bli bare en ekspedisjonsluke, men et lensmannskon�
tor som faktisk er i stand til � n� de m�l som settes i poli�
tireformen. Det er ikke bare passiv tilstedev�relse som
m� v�re m�lestokken, men en aktivt arbeidende politi�
og lensmannsetat som m�lrettet kan forebygge og aktivt
avverge lovbrudd. Derfor m� ogs� lensmannen i fram�
tiden v�re til stede som lensmann. Det er ogs� viktig for
� sikre stabilitet rundt lensmannskontorene at betegnel�
sen �lensmann� opprettholdes ogs� p� de tjenestestedene
som ikke lenger n�dvendigvis blir en driftsenhet.
Det er ytterligere ett punkt knyttet til innstillingen jeg
�nsker � kommentere. Det er kanskje ikke det st�rste
punktet i innstillingen, men det er viktig for dem det an�
g�r. Senterpartiet har vanskelig for � forst� hvorfor nes�
ten hele komiteen vil g� inn for at den ene av v�re tre
kystradiostasjoner langs kysten fra Nordsj�en og opp til
Bod� skal automatiseres. Det er ganske langt fra Flor� til
Bod�, det er langt b�de over Stad og opp til Folda. Det er
en oljevirksomhet utenfor Haltenbanken som kommer til
� �ke i �rene framover. Det er et stort havomr�de, der det
skal foreg� en oljevirksomhet som er noks� risikofylt og

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003 803
s�rbar. Den n�rhet og lokalkunnskap som er oppbygd, er
viktig og b�r fortsatt kunne v�re til stede. Derfor er det
uforst�elig at et parti som Arbeiderpartiet eller represen�
tanter fra den landsdelen det ang�r, har valgt � g� inn for
en automatisering av denne kystradiostasjonen. Senter�
partiet vil g� imot en slik automatisering, og vil p� den
bakgrunn st�tte forslag nr. 21 i innstillingen.
Med dette vil jeg f� lov � ta opp Senterpartiets forslag,
som er omdelt i salen.
Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt
opp det forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A): For Arbeiderpartiet har det
v�rt veldig viktig i forhold til de dr�ftelser som har v�rt
i komiteen, og merknadene, � starte arbeidet med en styr�
king av politiet ute i distriktene, og jeg er glad for at
Senterpartiet har oppdaget det som har skjedd. Jeg har
lyst til � sp�rre representanten Arnstad om det er slik at
Senterpartiet st�tter fullt ut de merknadene som st�r ved�
r�rende lensmenn, at man alts� f�r opprettholdt samtlige
tjenestesteder, og at lensmannsbetegnelsen fortsetter, og
om Senterpartiet st�tter behovet for faktisk � spare og ef�
fektivisere i forhold til drift og administrasjon ogs� p�
tjenestestedene ute i bygdene.
Marit Arnstad (Sp): La meg f�rst f� lov � si at det er
hyggelig � f� replikk -- det er ikke bestandig en f�r det
n�r en ikke sitter i komiteen. Det synes jeg er trivelig.
Senterpartiet st�tter fullt ut det som skrives p� side
42 i innstillingen, der komiteen sl�r fast at politirefor�
men ikke m� medf�re at tjenestesteder blir nedlagt, og
at de enkelte tjenestesteder, sj�l om de ikke lenger blir
driftsenheter, m� v�re operative og i funksjon. Det
som bekymrer oss litt fra Senterpartiets side, er en dob�
beltkommunikasjon n�r det gjelder politireformen, som
vi m� passe oss for, der vi hele tiden sier at det skal
f�re til mindre administrative funksjoner, mer operativ
tjeneste og et mer synlig politi, mens folk ute f�ler det
motsatte. Da er vi alts� i ferd med � komme inn i en
dobbeltkommunikasjon, som jeg synes vi skal passe
oss for.
En viktig test framover blir hvordan en velger � utvik�
le rollen som lensmann. En lensmann trenger ikke n�d�
vendigvis ha administrative funksjoner eller budsjettan�
svar, men han skal kunne v�re lensmann og ha en aktiv
rolle i forhold til ut�velsen av egne funksjoner, og ikke
en passiv disktilv�relse.
Carsten Dybevig (H): Jeg registrerer at Senterpartiet
har fremmet et eget forslag her i dag som gjelder en ana�
lyse av ressursbruken i politiet. Det er jo slik at hele ko�
miteen st�r bak det � f� en slik analyse av politireformens
videre skjebne, og at man ogs� skal vurdere distriktspoli�
tiets ressurssituasjon. Det har ikke Senterpartiet i sitt for�
slag.
S� vil jeg f� lov til � nevne n�r det gjelder kystradio�
en, at det n� skjer en helautomatisering fordi man �nsker
� bytte ut et gammeldags system, et system som har g�tt
ut p� dato, og fornye teknologien og modernisere kystra�
dioens virksomhet. Dette er for � skape bedre sikkerhet
til sj�s for dem som ferdes langs v�r langstrakte kyst. Det
er veldig viktig. Sp�rsm�let til Senterpartiet blir da: �n�
sker ikke Senterpartiet � utnytte den teknologien som fin�
nes, for � gj�re det sikrere til sj�s enn det er i dag?
Marit Arnstad (Sp): Jo, komiteen g�r langt i sine
merknader n�r det gjelder �nsket om � f� en oversikt
over ressursbruken. Men det rare er jo at det er ikke ned�
felt i noe forslag fra komiteens side, og det er det vi da
�nsker � hjelpe komiteen med, slik at en kan f� nedfelt
ogs� de gode intensjonene i et faktisk forslag og en opp�
fordring til Regjeringen. For jeg er opptatt av at diskusjo�
nen om politireformen i framtiden ikke bare m� bli en
diskusjon om struktur og organisering -- det m� ogs� bli
en diskusjon om den samlede ressursbruken og oversik�
ten over den.
S� til kystradioen: Jeg er opptatt av at vi skal ha en
best mulig overv�kning knyttet til kysten, og kystradioen
er viktig i den forbindelse. Men hvis det er som represen�
tanten Dybevig sier, at dette er en ubetinget forbedring,
er det rart at det ikke n�r bedre fram til dem som bruker
den tjenesten, og til dem det ang�r, for de er sterkt be�
kymret over det som n� foreg�r.
J � r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi�
dentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsr�d Odd Einar D�rum: Som justisminister har
jeg et s�rlig ansvar for � sikre trygghet og sikkerhet for
den enkelte innbygger. Arbeidet med � forebygge og be�
kjempe kriminalitet, sikre en velfungerende rettspleie og
redusere s�rbarheten i v�rt samfunn st�r sentralt for � f�
til dette.
Regjeringen er opptatt av � redusere tiden mellom an�
meldelse, p�gripelse, dom og soning. Det skal reageres
hurtig p� lovbrudd, og reaksjonen m� v�re tilpasset den
enkelte domfelte med sikte p� at vedkommende ikke
beg�r nye lovbrudd senere. Det er i den forbindelse sv�rt
viktig at politiet, p�talemyndigheten, domstolene og kri�
minalomsorgen fungerer godt som en helhetlig straffe�
sakskjede.
Regjeringen prioriterte i budsjettforslaget for 2003
kriminalomsorgen og domstolene. Kapasitetsutvidende
tiltak i kriminalomsorgen er blitt prioritert i statsbudsjet�
tet for 2004, som ledd i arbeidet med � redusere sonings�
k�en og �ke varetektskapasiteten. I tillegg er den h�yere
p�talemyndighet styrket noe. Det er lagt opp til at dom�
stolene og politiet skal kunne videref�re sitt h�ye aktivi�
tetsniv� tiln�rmet p� samme niv� som i 2003.
Jeg registrerer at domstolenes budsjett er styrket med
10 mill. kr og kriminalomsorgens med 10 mill. kr under
budsjettbehandlingen i Stortinget. Stortinget har med
dette valgt � prioritere straffesakskjeden ytterligere.

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003
804
Foruten straffesakskjeden har Regjeringen prioritert
tiltak innenfor omr�dene samfunnets sikkerhet og bered�
skap og rettssikkerhet i budsjettforslaget for 2004.
Den internasjonale utviklingen er preget av usikker�
het. Regjeringen er opptatt av at de �kte oppgavene til
sikkerhets� og beredskapstiltak ikke skal g� p� bekost�
ning av den ordin�re kriminalietsbekjempelsen og publi�
kumsservicen i politiet. Bevilgningen til sikkerhets� og
beredskapstiltak er derfor �kt i 2004, s�rlig til Oslo poli�
tidistrikt. Politiets sikkerhetstjeneste har ogs� blitt tilf�rt
mer ressurser de senere �rene.
I tillegg er det i 2004 lagt inn mer midler til helikop�
tertjenesten p� Svalbard og til etablering av d�gnkonti�
nuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasen p� Sola.
Den informasjon jeg n� har, tyder p� at det av praktiske
grunner neppe vil la seg gj�re � gjennomf�re opplegget
p� Sola f�r noen m�neder ut i 2004. Bevilgningen er ogs�
�kt for � dekke utgifter til samlokalisering av det nye di�
rektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i T�ns�
berg ved �rsskiftet 2004/2005.
Justisdepartementet har overtatt budsjettansvaret for
den statlige redningshelikoptertjenesten fra 2004, og
midler til kj�p av tjenester fra Luftforsvarets skvadron
330 er overf�rt fra Forsvarsdepartementets budsjett. Re�
gjeringen arbeider videre med anskaffelse av nye red�
ningshelikoptre, og vil komme tilbake til etablering av
d�gnkontinuerlig tilstedevakt p� de resterende baser og
ny sivil redningshelikopterbase i Flor� i forbindelse med
budsjettforslaget for 2005.
Soningsk�en for ubetinget fengselsstraff har �kt en
del de siste �rene, men har n� begynt � g� ned. K�en var
p� 2 057 dommer ved �rsskiftet 2001/2002, og k�en var
p� 2 633 dommer pr. 30. september 2003. Bondevik II�
regjeringen har prioritert tiltak de senere �rene for � utvi�
de fengselskapasiteten. Kombinert med en meget h�y ka�
pasitetsutnyttelse og en betydelig innsats fra de ansatte i
etaten ser dette n� ut til � gi resultater. Det er grunn til �
understreke at situasjonen likevel fortsatt er langt fra til�
fredsstillende.
Regjeringen m�ter denne utfordringen med en rekke
tiltak ogs� i 2004. I budsjettforslaget er det lagt inn mid�
ler for � dekke hel�rsvirkningen av tidligere planlagte og
iverksatte tiltak p� til sammen 129 fengselsplasser. I til�
legg iverksettes nye tiltak i 2004 som tilsvarer anslagsvis
208 fengselsplasser. Av dette utgj�r utvidelse av sonings�
kapasiteten 116 plasser. I tillegg foresl�r Regjeringen
som et ekstraordin�rt tiltak at det i 2004 kan tas i bruk
framskutt l�slatelse p� fem dager for domfelte med dom
under 90 dager og ti dager for dommer over 90 dager,
forutsatt at domfelte oppfyller kravene til l�slatelse etter
to tredels tid. Dette tiltaket tilsvarer anslagsvis 92 plas�
ser, og jeg er glad for at Stortingets flertall har gitt sin til�
slutning til dette.
De kapasitetsutvidende tiltakene i 2004 fordeler seg
med 25 plasser i Troms� fengsel, 23 plasser i Oslo feng�
sel, �tte dubleringsplasser i Kongsvinger fengsel og 60
nye midlertidige plasser fordelt p� fire s�kalte modul�
fengsler. Modulfengslene er foresl�tt tilknyttet eksiste�
rende fengsler i Trondheim, Skien, Kongsvinger og Ber�
gen. Jeg registrerer at Stortingets flertall -- forutsatt at det
er byggeteknisk mulig og at det kan skje innenfor de ek�
sisterende budsjettrammer -- vil realisere 30 av de fore�
sl�tte 60 modulfengselsplassene ved � bygge permanente
plasser ved Bergen Fengsel, og at departementet kan
plassere de resterende to modulfengslene der det anses
mest hensiktsmessig. Det er positivt at Stortinget viser et
slikt engasjement, og jeg vil selvsagt f�lge opp dette. P�
plussingene Stortinget har gjort p� kriminalomsorgen,
gj�r det ogs� mulig � bruke de 14 modulfengselsplassene
ved Troms� Fengsel videre i 2004.
Samlet har Bondevik II�regjeringen i 2002�2004 fore�
sl�tt og iverksatt tiltak som tilsvarer anslagsvis 396 plas�
ser. Jeg finner grunn til � understreke at det likevel fort�
satt er behov for tiltak som gir en betydelig og varig �k�
ning i fengselskapasiteten i �rene framover. Regjeringen
vil foreta en helhetlig vurdering av Halden fengsel, nye
varetektsplasser i Bergen, bruk av forsvarsanlegget
Hvalsmoen og �kning av fengselskapasiteten i Region
nord, inkludert Indre Salten, i forbindelse med statsbud�
sjettet for 2005. Jeg noterer meg at Stortinget sterkt un�
derstreker at bygging av Halden fengsel har f�rste priori�
tet, og noterer meg ogs� komiteens merknader om Indre
Salten.
Regjeringen er opptatt av at forholdene for den dom�
felte under soningsoppholdet tilrettelegges p� en m�te
som bidrar til at den enkelte lever en kriminalitetsfri til�
v�relse etter gjennomf�rt straff. I en situasjon med bety�
delige kapasitetsutvidelser og h�y kapasitetsutnyttelse er
det en utfordring for etaten samtidig � sikre et godt inn�
hold i straffegjennomf�ringen. Styrkingen av innholdet i
straffegjennomf�ringen som ble gjort i 2003, er videre�
f�rt i 2004. I tillegg har Regjeringen i 2004 lagt inn eks�
tra midler til innholdet i straffegjennomf�ringen, s�rlig i
forhold til voldsd�mte. Stortingets p�plussing av midler i
budsjettet til styrket innhold i soningen medf�rer en yt�
terligere satsing p� tiltak rettet mot voldsd�mte menn
ved �kt tilbud av volds� og sinnemestringsprogrammer.
Det h�ye aspirantopptaket ved KRUS videref�res, og
det ligger inne midler til tiltak som sikrer et tilstrekkelig
antall fagutdannet personell i forbindelse med kapasitets�
utvidelsene i 2004.
Regjeringen er opptatt av � videreutvikle og styrke
samarbeidet mellom ulike offentlige etater og frivillige
organisasjoner for � sikre et godt opplegg b�de under so�
ning og etter l�slatelse. Regjeringen �nsker ogs� � vide�
reutvikle og stimulere til �kt bruk av samfunnsstraff eller
konfliktr�dsmekling i de tilfeller der det anses som den
mest hensiktsmessige reaksjonsform, s�rlig i forhold til
unge forbrytere. Slike alternative reaksjonsformer kan
samtidig bidra til � dempe presset p� soningskapasiteten.
Regjeringen vil satse p� forebygging av kriminalitet
gjennom en aktiv politikk s�rlig for barn og unge. Le�
vende og inkluderende lokalmilj�er der barn og unge f�r
positive opplevelser og utfordringer, vil bidra til � redu�
sere kriminaliteten. Det handler om � se, og det handler
om � bry seg. Dette krever en bred innsats p� flere felter
og et tett samarbeid mellom politi, skole, foreldre, den
unge selv og annet hjelpeapparat. Regjeringen arbeider

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003 805
derfor for � sikre et bredt og forpliktende samarbeid i for�
hold til barn og unge og forbereder to pilotprosjekter som
b�de skal hindre f�rstegangssoning og forebygge ny kri�
minalitet.
Vold truer menneskers liv, helse og verdighet. Det er
viktig for meg og Regjeringen � fremme tiltak som be�
kjemper vold -- s�rlig i n�re relasjoner -- og som gj�r
voldsutsatte kvinner og barn mindre s�rbare. Tiltak mot
handel med kvinner og barn, tvangsekteskap og kj�nns�
lemlestelse er viktig i dette arbeidet. Det er ogs� viktig �
�ke kunnskapen p� omr�det og sette s�kelyset p� volde�
lige menn. Tiltakene i Regjeringens handlingsplan �Vold
mot kvinner� avsluttes ved utgangen av 2003, og det er
til sammen gjennomf�rt 20 tiltak i handlingsplanperio�
den.
Vi satser n� p� � arbeide videre med vold i n�re rela�
sjoner, og vil i l�pet av v�ren 2004 fremme en ny hand�
lingsplan mot vold i familierelasjoner for perioden 2004--
2006.
Det p�g�r fortsatt en betydelig modernisering av jus�
tissektoren. Jeg vil s�rlig framheve at arbeidet med poli�
tireformens fase I er gjennomf�rt og gevinstene realisert.
Blant annet er antall politidistrikter redusert fra 54 til 27,
og 414 �rsverk er frigjort til mer operativt og publikums�
rettet arbeid. I fase II vil driftsenhetsstrukturen i politi�
og lensmannsetaten bli gjennomg�tt med sikte p� en mer
effektiv distriktsorganisasjon. Jeg har med glede regist�
rert at en samlet komite st�tter � opprettholde v�r desen�
traliserte lensmannsstruktur. Det er videre klokt � bevare
lensmannsbetegnelsen tilknyttet hvert lensmannskontor.
Det bidrar til � opprettholde det beste ved norsk politi�
tradisjon -- n�rhet til publikum. Reformens fase I og II vil
som prosjekt avsluttes tidlig i 2004, og en evaluering av
reformen vil foreligge i l�pet av f�rste halv�r 2005.
S�rorganstrukturen er ogs� til vurdering i departe�
mentet, der s�rlig hensynet til � sikre en kraftfull og
koordinert innsats mot organisert kriminalitet vektlegges.
Det opprettes et nytt politiorgan, Politiets utlendings�
enhet, fra 1. januar 2004. Hensikten er � styrke, effektivi�
sere og samordne politiets innsats p� asyl� og utlendings�
feltet.
Arbeidet med sammensl�ingen av f�rsteinstansdom�
stolene fra 92 til 66 fortsetter i 2004, og skal etter planen
v�re sluttf�rt 1. januar 2008. Tilsvarende videref�res
prosjektet med � overf�re tinglysingsoppgaven fra ting�
rettene til Statens kartverk.
Konfliktr�dene gj�res om til en statlig etat fra
1. januar 2004. Dette vil gi grunnlag for en bedre styring
og �kt bruk av denne alternative reaksjonsformen, s�rlig
i forhold til barn og unge.
Jeg vil p� en dag som denne samtidig minne om at
justissektoren er meget personalintensiv, og at den vik�
tigste ressursen sektoren r�der over, sitter i hodet p� folk.
Den innsats, service, kl�kt og kreativitet de ansatte og le�
derne utviser i sine daglige gj�rem�l i m�te med med�
mennesker, er til syvende og sist helt avgj�rende for at
Norge fortsatt er et trygt land � bo i.
La meg tilf�ye: Etter � ha v�rt og sett nesten samtlige
norske fengsler, er jeg meget imponert over den sam�
funns�nd man m�ter i den sammenhengen. Man m�ter
folk som bryr seg om jobben sin, og som bryr seg om
dem de skal jobbe for � f�re tilbake til samfunnet, og
som samfunnet har plassert der. Jeg konstaterer at det
innf�res tiltak og jobbes p� en slik m�te her, som aldri
kan nedfelles i et reglement. Jeg har sagt det tidligere:
Alle konsulenter som springer rundt med powerpoint,
kan aldri f� plass til boksen �entusiasme�. Det er en boks
som ville sprenge enhver powerpoint�konsulents kapasi�
tet. Men man finner dette innenfor de etater som jeg er
sjef for, og jeg synes det er viktig og riktig � gi uttrykk
for dette fra Stortingets talerstol.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A): Det er bekymringsfullt at man
i dag st�r i en situasjon hvor over 2 500 mennesker st�r i
soningsk�. Det svekker tilliten til systemet, og ikke minst
effekten av det. Det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet
i sitt alternative budsjettopplegg mener at n� er tiden inne
for � sette spaden i jorda, b�de i forhold til Halden og
Bergen, og � g� lenger enn det man har f�tt til i forhold
til Indre Salten. Jeg har lyst til � sp�rre justisministeren,
ut fra den situasjonen vi n� har -- og som p� mange m�ter
har v�rt den samme, iallfall de to siste �rene: Hva slags
prognose jobber departementet etter? N�r vil man etter
departementets oppfatning f� bukt med soningsk�en?
Det andre sp�rsm�let mitt er: Kan justisministeren se at
justiskomiteens �nske og sterke anmodning om oppstart i
Halden i 2005 reelt sett er mulig?
Statsr�d Odd Einar D�rum: F�rst vil jeg starte med
� rose Arbeiderpartiet for � ha kunnet inng� et budsjett�
forlik med regjeringspartiene. Det er slik at innenfor det
forliket man gjorde med regjeringspartiene, hadde man
rom for � gi 10 mill. kr til domstolene. Det synes jeg var
viktig. Man har ogs� gjort omprioriteringer i budsjettet
for komiteen innenfor rammen, for � styrke kriminalom�
sorgen. Det synes jeg ogs� er riktig. Men det er ogs� slik
at verken representanten Storberget eller jeg har andre
penger til r�dighet enn dem som prioriteres n�r det kom�
mer til stykket. For mitt vedkommende er jeg ansvarlig
for de budsjett vi har framlagt, og 396 soningsplasser.
Det betyr det samme som Trondheim, Ullersmo og Il�
seng fengsler i l�pet av den perioden jeg har v�rt justis�
minister, og det gir ogs� uttrykk for ambisjonene.
N�r det gjelder konkrete videre forslag, vil de bli be�
handlet i de �rlige budsjetter. Det er ogs� slik at sonings�
k�en var p� 2 057 -- den er n� p� 2 633. Jeg er glad for at
representanten Storberget slutter med � kalle dette for en
70 pst. �kning.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Heldigvis har vi en jus�
tisminister med h�y justispolitisk profil, som tydeliggj�r
sine ambisjoner, og som etter beste evne gjennomf�rer
de ambisjoner han har. Det er positivt. Det er ofte nye
innspill, nye utfordringer, b�de til Stortinget som over�
ordnet organ, og til de etatene justisministeren direkte
styrer over. Det betyr at det stadig sendes signaler herfra

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003
806
og gjennom Justisdepartementet ut til etatene, med �nske
og ambisjoner om � gj�re ting.
Da blir mitt sp�rsm�l: I forlengelsen av resultatet av
budsjettforliket, som betyr at justisministeren f�r redusert
sitt budsjett, er justisministeren forn�yd med at justissek�
toren brukes som salderingspost i forbindelse med be�
handlingen av statsbudsjettet og forliket med Arbeider�
partiet?
Statsr�d Odd Einar D�rum: Jeg oppfatter ikke at
justissektoren brukes som salderingspost, n�r man ser p�
totaliteten i budsjettet v�rt. Jeg er enig med de represen�
tanter som tidligere har hatt ordet, at det � styrke innsat�
sen i norske kommuner faktisk betyr noe for det som er
avgj�rende, ogs� i justissektoren. Det betyr noe for barn
og unge, det betyr noe for dem som f.eks., m�ter vold,
for dem som er avhengig av kommunale tjenester. At
man har klart � gj�re den prioriteringen, oppfatter jeg
som positivt.
N�r det gjelder justisbudsjettet, har jeg tidligere be�
skrevet politibudsjettet som stramt. Det st�r jeg ved. Men
vi skal holde om lag det niv�et vi har hatt i 2003, inn i
2004. Jeg er glad for at domstolsbudsjettet er styrket. Da
er det mindre stramt. Det betyr at man kan gj�re en bedre
jobb.
Jeg er ogs� glad for den styrkingen som er gjort p�
kriminalomsorgsbudsjettet, ved forliket. Da kan man
gj�re noe mer, bl.a. i forhold til menn som ikke mestrer
sinne, og som kan f� hjelp f.eks. gjennom soningen. S�
totaliteten i budsjettet st�r jeg for. Det er dessuten et bud�
sjett som gir landet en forutsigbar budsjettsituasjon, og
det bidrar til � sikre arbeidsplasser, holde renten nede og
svekke kronekursen, og det m� vi v�re glad for alle
sammen.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Vi har hatt noen run�
der p� dublering her tidligere. Men jeg har lyst til � ta det
opp med justisministeren direkte ogs�, for det bekymret
meg da jeg leste i VG i g�r at Gj�vik fengsel har stanset
all bruk av dobbeltceller fordi kommunelegen mener det
er direkte helsefarlig for de innsatte. N� vurderer alts�
ogs� Sivilombudsmannen om de andre fengslene i Norge
m� slutte med denne praksisen.
Jeg har spurt Justisdepartementet flere ganger om man
er sikker p� at praksisen med dublering er forsvarlig,
b�de helsemessig og sikkerhetsmessig. Og de svarene jeg
har f�tt, har v�rt: ja, det er forsvarlig. Men hvordan kan
de v�re sikre p� at det er forsvarlig, n�r vi samtidig kan
lese i avisene at en kommunelege har grepet direkte inn,
og Statens helsetilsyn i brev, fra 2001, tror jeg det var,
anbefalte at man sluttet med dubleringspraksisen?
Statsr�d Odd Einar D�rum: Svaret som er gitt p�
dette tidligere, er det samme som i dag. Det skal alltid
foretas en individuell vurdering ut fra helse, milj� og sik�
kerhet. Poenget er at det foreg�r en meget beskjeden grad
av dublering i norske fengsler. Jeg tror tallet for �yeblik�
ket er mellom 40 og 50 plasser totalt. Det er etter en slik
helse�, milj�� og sikkerhetsvurdering foretatt i Gj�vik
fengsel at de to plassene som var dublert der, er tatt ut av
bruk.
Jeg legger alltid til grunn at den vurderingen skjer i
hvert eneste tilfelle. Det er ogs� riktig, som andre repre�
sentanter har sagt her tidligere, at dublering skal v�re for
kortere perioder og i forbindelse med korte dommer, og
at det er p� den m�ten vi m� legge til rette for at dette kan
brukes. Virkemidlet har v�rt brukt i Norge tidligere. Det
brukes beskjedent, og det brukes ut fra strenge krav. Det
er slik vi m� pr�ve � styre. Alle de hensyn som skal av�
veies ved dublering, blir tatt. Vi jobber p� den m�ten, og
kommer til � gj�re det: en individuell vurdering og et
meget begrenset omfang. Hadde vi gjort dette generelt og
i et veldig stort omfang, ville jeg skj�nt kritikken. Like�
vel m� vi t�le � bli gransket i hvert eneste tilfelle. Det er
derfor det heter helse�, milj�� og sikkerhetsvurdering.
Knut Storberget (A): Jeg vil gjenta store deler av
min replikk i sted, for jeg f�lte at justisministeren ikke
svarte. Det er ingen �lurereplikk�, dette er noe jeg lurer
seri�st p�: Hva er departementets ambisjon og departe�
mentets evne til prognose i forhold til sp�rsm�l om so�
ningsk�, n�r man faktisk mener man kan komme i havn?
Jeg er klar over at man har etablert ganske mange nye
plasser, slik justisministeren var inne p�, og det er pris�
verdig. Men ser man mulighet for, ut fra den takten vi har
i forhold til kriminalitetsbildet og en del andre forhold, at
man kan komme i havn, og n�r vil det bli, i forhold til de
planer departementet har?
S� stilte jeg et annet sp�rsm�l: Er det noen realitet,
slik justisministeren ser det, og slik justiskomiteen presi�
serer n�rmere, at man faktisk kan f� satt spaden i jorda i
Halden i 2005?
Statsr�d Odd Einar D�rum: N�r det gjelder feng�
selet i Halden, er det helt avhengig av det som legges
fram i budsjettet for 2005, og det er ikke et tema jeg tar
opp n�. Det vil bli behandlet n�r det budsjettet foreligger.
Det som er den faktiske situasjonen, er at vi mener -- det
framg�r av budsjettproposisjonen for 2004 -- at vi trenger
et fengsel i Halden. Vi mener det trengs en kapasitets�k�
ning i Bergen. Vi mener at det trengs en vurdering b�de
av det prosjektet som er knyttet til Indre Salten, og andre
kapasitets�kninger i region nord. Vi mener at vi er n�dt
til � se p� Hvalsmoen som et prosjekt. Summerer vi det�
te, vil vi fort komme i n�rheten av soningsk�en slik den
er i dag, hvis vi omregner den i fengselsd�gn, og da m�
vi pr�ve � l�se det innenfor den rammen. Derfor er alle
disse prosjektene nevnt, og jeg synes det er veldig bra at
representanten Storberget har bidratt til � f� en fokuse�
ring p� bl.a. prosjektet i Nord�Norge. N� kan vi konsent�
rere oss om f.eks. prosjektet i Indre Salten, i tillegg til de
eksisterende institusjonene i regionen.
Andr� Kvakkestad (FrP): Saksbehandlingstiden for
domstolene er viktig for � opprettholde domstolene som
reelle og troverdige konfliktl�sere. Noe av det man har
bedt domstolsorganisasjonen jobbe etter, er s�kalte m�l�
tall. Disse m�ltallene g�r p� saksbehandlingstid.

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003 807
Spesielt problematisk er det, kan vi lese, for Borgar�
ting lagmannsrett og Gulating lagmannsrett, som har nes�
ten dobbelt s� lang behandlingstid som disse m�ltallene.
Det er heller ikke s� mye bedre i tingrettene. Det er rik�
tignok ikke dobbelt s� lang behandlingstid, men det er in�
gen rett som ser ut til � n� m�ltallene.
Sp�rsm�lene er da: Har Regjeringen noen prognose
om n�r de forventer at disse m�ltallene skal bli n�dd?
Eller er m�ltallene der utelukkende for � f� befolkningen
til � tro p� det uoppn�elige?
Statsr�d Odd Einar D�rum: M�ltall er satt der for�
di man skal n� dem. Jeg kan gi et praktisk eksempel: Jeg
bad tidligere i h�st om en studie av straffesakkjeden i Os�
lo. Den ble overlevert meg i dag tidlig. Der er det fram�
lagt 32 tiltak for � s�rge for at det g�r bedre. Det viser
seg, med Oslo som et eksempel, at politiet ikke er flaske�
halsen. Det g�r ca. hundre dager hos politiet, s� g�r det to
hundre dager hos domstolene.
Og hvor ender vi da, med noe som vi faktisk kan gj�re
noe med, og som kanskje engang ikke koster penger? Det
er en veldig lav bruk av den tilst�elsesrabatten som fore�
ligger ved � bruke forh�rsretten og tingretten. Et utvalg,
hvor forsvarerne er med, fastsl�r at det er viktig at b�de
politiet og forsvarere gj�r den tiltalte oppmerksom p�
dette. Samtidig er man opptatt av, f.eks. slik det er i Oslo,
at 25 pst. av sakene utsettes fordi de ikke forkynnes. Det�
te utvalget hvor alts� forsvarere er med, foresl�r at ogs�
forsvarere m� ta sin del av jobben og s�rge for � forkyn�
ne, slik at en rett kan bli satt p� et riktig tidspunkt.
Det foresl�s ogs� andre utmerkede tiltak, IT�stifinne�
ren, som er et pionerprosjekt, og jeg vil f�lge opp disse
tiltakene, bl.a. ved � la denne gruppen jobbe videre et �r
til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anne Helen Rui (A): Arbeiderpartiet har inng�tt
budsjettforlik med Kristelig Folkeparti f�r, men det er
lenge siden vi har inng�tt et budsjettforlik med partiet
H�yre. Det har vi n� gjort, og vi mener at vi har forbedret
budsjettet betraktelig p� omr�dene arbeid, kommune�ko�
nomi, skole og helse. En forbedret kommune�konomi
kan v�re forebyggende kriminalitetsarbeid. Rusfrie fri�
tidsklubber for ungdom, med en voksen person som bryr
seg om dem, er et tilbud som vi vet virker forebyggende.
At kommunene n� ogs� f�r muligheter til � gi tilskudd til
frivillige organisasjoner, som igjen vil gi barn og unge
rusfrie, morsomme og utviklende fritidstilbud, er veldig
bra.
� inng� budsjettforlik er en krevende prosess, og lett
har det ikke v�rt. Det har heller ikke blitt store endringer
i dette budsjettet. Men de sm� endringene som er gjort, er
sv�rt positive. Vi innser alle at straffesakskjeden er i
ubalanse, s� de ekstra ti millionene som skal g� til dom�
stolene, er viktig. Soningsk�ene er altfor store, og vi har
f�tt litt penger b�de til faste soningsplasser, midlertidige
soningsplasser og drift. Selv om det slett ikke er nok, er
det et skritt i riktig retning. Det er forebyggende krimina�
litetsarbeid n�r vi har f�tt litt mer penger til Alternativ til
vold for � beholde det arbeidet som i dag drives i Lange�
sund, Drammen og Oslo, og gjerne utvide dette tilbudet
til flere regioner, slik som en samlet justiskomite vedtok
for et �r siden og har gjentatt i denne budsjettinnstillin�
gen. � drive sinne� og voldsmestringsprogrammer p�
innsatte som har problemer med at de bruker vold ute og
hjemme, er helt n�dvendig forebyggende arbeid.
I komiteen venter vi n� p� at Regjeringen bestemmer
seg for � kj�pe nye redningshelikoptre. Dem vi har, er
gamle, og det vil ta tid � f� nye p� plass, s� for � ta red�
ningssituasjonen p� alvor m� denne saken f� sin avgj��
relse raskt. Det er ingen hemmelighet at Arbeiderpartiet
mener at vi b�r g� for opsjonen. Da vil man kunne lande
p� kystvaktfart�yene og de nye fregattene, og vi vil
kunne f� store synergieffekter p� oppl�rings� og vedlike�
holdssiden. Og sist, men ikke minst, det vil gi norsk n�
ringsliv gjenkj�pskontrakter som vil komme godt med i
dagens situasjon, der n�ringslivet sliter og vi har mange
arbeidsledige.
Det vil bli flertall for � legge ned Politih�gskolens
kursanlegg p� Bruvoll i Nord�Odal i kveld. Det smerter
noen og gleder andre, som slike lokaliseringssaker gjerne
gj�r. Justisdepartementets kurs� og �vingssenter i Sta�
vern vil bli styrket, og det er jeg glad for. Leieren i Sta�
vern er et godt eksempel p� at en nedleggelse ikke n�d�
vendigvis er den endelige kroken p� d�ra for arbeidsplas�
ser. Hovedadministrasjonen for UP og Vestfold sivilfor�
svarskrets vil flytte til senteret i Stavern snart. Jeg mener
at her b�r b�de politiet, kriminalomsorgens ansatte og
dommere kunne drive sin kursvirksomhet. I tillegg er det
et ypperlig anlegg for � drive samtrening av redningsfag�
lig personell b�de p� land, til vanns og i lufta. Slik sam�
trening vil kunne gi store gevinster n�r ulykker skal tak�
les og det m� samarbeid til p� tvers av land, vann og luft.
Noen av oss i komiteen er ogs� opptatt av at likestil�
lingen i justissektoren er altfor d�rlig. Det finnes planer,
men n� m� det snart bli virkelighet og ikke bare fine pa�
pirplaner. For � f� en best mulig justissektor m� det b�de
kvinner og menn til p� alle niv�er.
Carsten Dybevig (H): Det har v�rt en r� og brutal
utvikling av kriminaliteten de siste �rene, og vi ser en an�
nen type kriminalitet enn vi har gjort tidligere. Blant an�
net finnes det mye mer organisert kriminalitet, det finnes
store internasjonale nettverk som fjernstyrer sin krimina�
litet fra andre land, og som p�f�rer det norske samfunnet
store omkostninger. Vi har sett at det er omfattende hvit�
vasking av penger fra bl.a. narkotikasalg. Vi ser at det er
en omfattende menneskehandel b�de av barn og kvinner,
og Regjeringen har lagt frem en handlingsplan om det.
Vi ser at verden blir stadig mer terrorisert, at man rundt
om i hele verden f�r en oppblomstring av terrorisme. Det
n�r ikke bare de stedene som den tidligere har ber�rt,
nemlig Midt�sten, den sprer seg over hele verden.
Regjeringen har gjennom lang tid gjennomf�rt store
reformer nettopp med sikte p� � demme opp en del av de
nye problemene som har kommet. Blant annet har man
innf�rt en del nye rettssikkerhetsrettigheter. Vi har gjort

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003
808
store reformer ogs� innenfor tinglysning, innenfor politi,
og vi har gjort en god del samlokaliseringer.
Disse utfordringene krever nytenkning. Det krever at
vi tenker moderne, og det krever at vi f�r en bedre utnyt�
telse av de ressursene vi har til r�dighet. Det er jo da in�
teressant at SV, som her i dag har kritisert Regjeringen
nord og ned, p� mange av disse omr�dene ikke selv har
v�rt delaktig i �nsket om � reformere offentlig sektor.
Mens de andre partiene har v�rt villige, har SV ikke v�rt
villig. Dermed har SV st�tt for en offentlig sektor som
har v�rt mer ineffektiv og mer ressurskrevende. S� n�r
SV sier at det bruker langt mer ressurser p� justissekto�
ren enn de andre partiene, kan det v�re riktig sett krone
mot krone. Men sammenlikner man hva man f�r ut av
kronene, f�r de partiene som n� utgj�r flertallet her i sa�
len, faktisk mer igjen for de pengene som vi investerer i
kriminalomsorgen.
Et relativt nytt omr�de n�r det gjelder kriminalitet, er
bl.a. korrupsjon. En del norske konserner, som Statoil,
har v�rt involvert i korrupsjon i fremmede land. Veldig
ofte er dette et kulturelt betinget problem. Jeg mener at
Norge m� v�re en p�driver b�de gjennom FN og, ikke
minst, gjennom Europol for � finne gode l�sninger. I til�
legg har vi gjort en rekke andre tiltak.
Jeg mener at det er helt feil n�r lederen for �kokrim i
g�r sa at det ikke er politisk interesse for � avdekke ulov�
lig innsidehandel. Jeg synes at han driver utilgivelig
synsing, da han faktisk mistenker eller bebreider deler av
n�ringslivet. Ingenting er mer forfeilet enn en slik utta�
lelse, og det er beklagelig at den kommer fra sjefen for
�kokrim. Jeg mener at �kokrim er ganske fri til � kom�
me med innspill og l�sninger til hvordan man kan f� bukt
med et slikt problem.
Et av de omr�dene som i fremtiden antakelig vil bli et
problemomr�de, er offentlig korrupsjon. Vi har i Sverige
sett at de har avdekket at enkelte leverand�rer har blitt
favorisert fordi de har v�rt villige til � bel�nne butikksje�
fer i Systembolaget. Jeg mener at der det finnes offentli�
ge monopoler som s�rbehandler deler av n�ringslivet,
det kan v�re kommuner eller statlige organer, b�r myn�
dighetene v�re p�passelige med � finne tiltak for � av�
dekke slik offentlig korrupsjon. Jeg vet at ESA arbeider
for � avdekke slikt.
Det er merkelig i dag � h�re SVs representant, som i
sin freidighet p�st�r at SV har et h�yere budsjett enn re�
gjeringspartiene. Hadde SVs politikk blitt f�rt ut i livet,
ville den �konomiske rammen raskt blitt redusert som
f�lge av en skattepolitikk som ville kvele norsk n�rings�
liv. Det ville v�re begynnelsen p� en massiv utflytting av
bedrifter. Skatteinntektene ville p� sikt blitt redusert og
midlene til justissektoren likes�. Derfor opprettholder jeg
min p�stand om at SV i realiteten har mindre penger til
r�dighet, fordi de vil v�re mot en rekke av innsparingene
og effektiviseringene.
�rets justisbudsjett er ingen julegave til de kriminelle,
slik Fremskrittspartiets representant pr�ver � p�st�. Det
er ingen bonus til de kriminelle. Det er faktisk den st�rste
satsingen som noensinne har skjedd i norsk justispoli�
tikk. Budsjettet til Kriminalomsorgen �kes med 8 pst.,
det �kes til politiet -- det har aldri v�rt flere politifolk enn
det er n�, rundt 12 000 -- og justisbudsjettet totalt sett
�kes med 7 pst. S� for meg er noe av kritikken uforst�e�
lig. Aldri har vi hatt st�rre soningskapasitet, og det er
fordi vi har v�rt villige til � tenke nytt. Vi bruker sam�
funnsstraff, vi bygger element� og modulfengsler, vi tar i
bruk forsvarsanlegg, og vi f�r 400 nye plasser i l�pet av
en tre�rsperiode. Konklusjonen er: Mange nye kreative
tiltak m�tt med skepsis blant mange, men de fungerer
godt.
S� vil jeg bare tilf�ye at det er veldig bra at Regjerin�
gen har som f�rste prioritet p� neste �rs statsbudsjett �
bygge fengsel i Halden.
Presidenten: Presidenten vil for sin del si at det kan�
skje ikke er riktig � konkludere i korrupsjonssaker f�r
eventuell dom har falt.
Andr� Kvakkestad (FrP): Det er viktig � ha m�l �
arbeide etter. Ogs� innenfor justissektoren er styring mot
m�l viktig. Domstolene har bl.a. saksbehandlingstid som
et viktig kvalitetsm�l. Det er viktig at domstolene fortsatt
skal v�re en tvistel�ser som er tilgjengelig for alle grup�
per av befolkningen innen rimelig tid. I tvistem�lssaker
er m�ltallet seks m�neder, og i meddomsrettssaker er
m�ltallet tre m�neder. Det er sv�rt uheldig � se at ingen
av lagmannsrettene har en saksbehandlingstid i overens�
stemmelse med dette m�ltallet.
Tallene viser at en ikke n�rmer seg m�ltallene, men
tvert imot fjerner seg mer og mer fra dem nettopp ved at
saksbehandlingstiden �ker. Spesielt er forholdene ved
Borgarting og Gulating lagmannsrett problematisk. Her
er saksbehandlingstiden omtrent dobbelt s� lang som
m�ltallene skulle tilsi. Vi ser at ogs� i tingrettene gjenst�r
det mye for � n� m�ltallene.
I utgangspunktet skal en v�re glad for alle nye midler
som tilf�res domstolene, ogs� de 10 mill. kr som bud�
sjettforliket medf�rte. Likevel finner jeg � m�tte p�peke
at dette langt fra er nok til � ta h�nd om den �kning i
saksmengden som en ser tilkommer domstolene.
Domstolsadministrasjonen har en spesiell posisjon i
forhold til storting og regjering. Dette ble ikke minst p�
pekt under behandlingen rundt opprettelsen av Domstols�
administrasjonen og dens �pning i Trondheim. Vi er eni�
ge om at justeringer av retningslinjer o.l. i utgangspunk�
tet passer bra i budsjettproposisjonen. N�r Regjeringen
n� varsler en mer omfattende revurdering og endring av
retningslinjene i l�pet av 2004, b�r en kanskje se om det
finnes en annen egnet m�te � legge denne helhetlige
gjennomgangen og eventuelle endringer fram for Stortin�
get p�. Etter denne helhetlige gjennomgangen og evalue�
ringen vil det naturlige v�re � legge dette inn under den
ordin�re budsjettbehandlingen igjen.
Et annet viktig omr�de i justissektoren er kriminalom�
sorgen. Fengselskapasiteten er p� ingen m�te dimensjo�
nert i forhold til behovet. Selv med de nye fengslene som
er under planlegging, er det usikkert om det er nok. Et
annet stort problem er at det tar uhensiktsmessig lang tid
fra planleggingen tar til, til fengslene st�r klare til bruk.

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003 809
Det m� v�re mulig � f� en raskere framdrift i prosjekte�
ne.
I mellomtiden er ikke l�sningen � gi strafferabatt.
L�sningen m� v�re � skaffe flere soningsplasser, eller
dersom flertallet ikke �nsker det, b�r en i det minste vur�
dere � avslutte soningen med alternative sanksjoner.
N� er det ikke bare selve bygningene som er viktige i
kriminalomsorgen. Innholdet er ogs� viktig, dette fordi
en f�r fors�ke � gi hjelp og innhold der det er mulig. Jeg
tror ikke at innholdet i en fengselssoning kan l�se alle de
problemer som svikt i andre tiltak har medf�rt over �r.
Men dette forhindrer oss ikke i � fors�ke � starte en pro�
sess som hjelper den enkelte. Her vil bl.a. undervisning
og utdannelse v�re viktig. Fremskrittspartiet mener det
er for passivt bare � p�peke at innsatte med juridisk rett
til oppl�ring skal flyttes dit det er ledig kapasitet. Vi m�
ha en klart bredere tiln�rming enn dette.
Et annet viktig element for en helhetlig og god krimi�
nalomsorg er tilstrekkelig antall fengselsbetjenter. Fler�
tallet �nsker � vise til at kuttet p� 3,5 mill. kr p� posten
Kriminalomsorgens utdanningssenter ikke egentlig be�
tyr kutt. Fremskrittspartiet ser behovet for en satsing p�
utdanningen, og derfor �nsker vi en �kning av denne
posten, selv innenfor de urimelig trange rammer som
budsjettforliket gav justissektoren.
Justissektoren kan p� ingen m�te sies � v�re vinneren
i �rets budsjett. Vi f�r h�pe at v�re innbyggere ikke f�ler
at servicen og rettssikkerheten blir mer svekket neste �r
enn det som er innenfor forsvarlighetens ramme.
Ola R�tvei (A): Politiets oppgave m� v�re � sikre
folk trygghet og sikkerhet, i tillegg til � bekjempe og
forebygge kriminalitet.
I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regje�
ringspartiene er det lagt opp til at lensmannskontorene
rundt omkring i landet skal best�. Arbeiderpartiet har
lenge arbeidet for � hindre at lensmannsfunksjonen skal
bli redusert.
For Arbeiderpartiet har det i denne prosessen v�rt
sv�rt viktig at politiet er plassert i lokalsamfunnet. For�
delen med dette er at etaten bevarer og vedlikeholder lo�
kal kunnskap. Vi f�r et tettere samarbeid mellom politi
og skole, ungdomsmilj� og lokalbefolkning. En tjeneste�
ytende og publikumsorientert polititjeneste kan v�re en
effektiv kriminalitetsbekjemper. I dette arbeidet er lens�
menn rundt omkring i landet sentrale trygghets� og myn�
dighetspersoner.
Vi forutsatte da politireformen ble vedtatt, at antall
tjenestesteder skulle opprettholdes. Lensmannsetaten har
st�tt p� stedet hvil i lang tid n�r det gjelder antall stillin�
ger, og derfor har Arbeiderpartiet ved de siste �rs bud�
sjettbehandlinger tatt til orde for en styrking av distrikts�
politiet. Vi er sv�rt forn�yd med at regjeringspartiene n�
har en klar m�lsetting om at politiet ikke skal svekke sin
tilstedev�relse i kommunene.
Det er ogs� enighet om at politireformens fase 2 ikke
m� medf�re at tjenestesteder som lensmannskontor og
politistasjoner nedlegges. Vi er ogs� enige om at beteg�
nelsen �lensmann� opprettholdes ogs� p� de tjenesteste�
der som ikke lenger blir en egen driftsenhet. Det inne�
b�rer at lensmannsfunksjonen, slik publikum og kom�
munene kjenner den, bevares. Opprettholdelse av lens�
mannsbetegnelsen kan ogs� bidra til � sikre
rekrutteringen til de mindre lensmannskontorene.
Som nevnt innledningsvis er politiets oppgave � sikre
folk trygghet samt bekjempe og forebygge kriminalitet.
Det er derfor avgj�rende at vi har et politi som er n�r be�
folkningen, og som er tilgjengelig for dem som trenger
bistand fra politiet. Statistikk og tabeller rundt oppdagel�
sesrisiko og saksbehandlingstid gir ingen skikkelig tilba�
kemelding om hvordan publikum opplever politiet. Folks
trygghet m� v�re en sentral m�lestokk for politiet. Det er
derfor viktig � f� en st�rre bredde i disse m�lekriteriene,
som publikumstilgjengelighet/utrykningstid, medarbei�
dertilfredshet, resultat for forebyggende arbeid og samar�
beidet med andre etater og institusjoner.
En av utfordringene i 2004 blir, som flere representan�
ter har v�rt inne p�, sluttf�ringen av politireformens fase
2, med omgj�ringen til en mer operativ og publikumsrettet
tjeneste, en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse og en
forbedring av tjenestetilbudet overfor publikum.
Reformens m�l om at publikum skal oppleve st�rre
trygghet, �kt n�rhet og st�rre effektivitet i etaten, m�
n�s. En mer effektiv ressursbruk generelt, �kt vekt p�
forebyggende arbeid og en straffesaksbehandling som
kan gi forbedrede resultater, er viktige hjelpemidler i det�
te arbeidet.
Til slutt: Et av m�lene med politireformen var � styrke
den operative tjenesten ute i distriktene mot at den admi�
nistrative tjenesten ble samlet hos politimesteren i politi�
distriktet. Distriktspolitiet er et sentralt virkemiddel for �
innfri m�lsettingen om et politi n�r deg. Derfor er det
viktig at disse tjenestestedene er bemannet, slik at publi�
kum ikke m�ter en stengt d�r n�r de s�ker bistand p� po�
litistasjonen eller lensmannskontoret.
Linda Cathrine Hofstad (H): Det som kanskje er
vanskeligst ved � v�re justispolitiker, er � finne fram til
l�sninger som virkelig gir resultater, ikke minst hvordan
vi skal finne fram til disse l�sningene uten � ty til altfor
enkle og lite gjennomtenkte l�sninger.
Trygghet og rettssikkerhet er fundamentale forutset�
ninger for at et velferdssamfunn skal fungere. Det � sikre
et trygt samfunn er veldig viktig for oss i H�yre. S�kely�
set m� rettes mot det ansvaret enkeltmennesket har for
egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som inn�
virker p� kriminalitetsutvikling. Samfunnet m� sette kla�
re grenser mot uakseptabel atferd i form av riktige og
raske reaksjoner. I kriminalitetsbekjempelsen er �rsaker
og virkemidler sammensatte og kompliserte. Det krever
av oss politikere at vi makter � se helheten, og ikke minst
at vi t�r � tenke nytt i forhold til de utfordringene vi st�r
overfor.
Det er ingen tvil om at vi n� ser et veldig stort press p�
kriminalomsorgen. Derfor har det v�rt veldig riktig av
denne regjeringen � foreta en bevisst prioritering av kri�
minalomsorgen, b�de for � �ke kapasiteten og samtidig
satse p� innholdet i soningen.

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
Trykt 22/12 2003
2003
810
Innholdet i kriminalomsorgen er viktig i forhold til
folks trygghet, men ogs� av hensyn til de straffed�mte.
De innsatte skal p� et aller annet tidspunkt tilbake til
samfunnet, og dessverre er tilbakefall til kriminalitet det
sannsynlige resultatet for mange n�r de slipper ut etter �
ha sittet bak murene. � f�re de innsatte tilbake til sam�
funnet etter endt soning er ingen enkel oppgave. Der har
vi som justiskomite mange store utfordringer, men �n
ting kan vi ikke komme bort fra: Skal vi lykkes med �
unng� tilbakefall, er et godt ettervern tilpasset den enkel�
te gjennom arbeid, bolig og oppf�lging avgj�rende for �
gj�re det enklere � vende tilbake til samfunnet.
Volden i gata er lett synlig, og oppmerksomheten er
stor rundt dette. Det er samtidig et faktum at de fleste
volds� og overgrepstilfellene skjer i hjemmene. Dette er
skjult vold og anmeldes sjelden, og mange saker blir hen�
lagt eller f�rer ikke fram til domfellelse. Jeg er tilfreds
med at komiteen n� i denne innstillingen retter s� stor
oppmerksomhet mot voldsofrene, og ikke minst mot tilbu�
dene for behandling til dem som ut�ver volden. Trygghet
er mer enn frihet fra overgrep, det er ogs� frihet fra frykt.
Vi har et ansvar for � sikre hjelp og st�tte til dem som er
ofre for kriminalitet, og for � styrke voldsofrenes stilling.
Kampen mot kriminalitet kan ikke alene f�res innen�
for rammen av justissektoren. Grunnlaget for � unng� at
barn og unge utvikler en kriminell l�pebane, legges i
oppveksten.
N�r jeg h�rer Sosialistisk Venstreparti og Arbeider�
partiet svare p� hvordan vi skal m�te den �kte barne� og
ungdomskriminaliteten, blir jeg faktisk litt overrasket
over at det g�r an � v�re s� naiv, for svaret fra dem er
kun mer penger til kommunene. Hvis for lite penger er
svaret p� at barn beg�r h�rverk, og at unge fl�rter med
narkotika, ja, da skj�nner jeg ikke at problemet kan v�re
s� fryktelig stort i verdens rikeste land. Jeg tror ikke at
det eneste svaret er �kte ressurser til kommunene. Det vi
i H�yre har tro p�, er at det forebyggende arbeid gir best
resultater gjennom familierelasjoner, gjennom vennskap
og gjennom et trygt oppvekstmilj�.
H�yre mener at en av de viktigste oppgavene til poli�
tiet er det forebyggende arbeidet, og derfor vil jeg fram�
heve det gode arbeidet som gj�res i flere kommuner med
SLT�arbeid. Jeg er ogs� glad for at komiteen g�r inn for
at dette m� gis prioritet i politidistriktene p� ledelsesniv�,
og at vi p� sikt kan f� dette som et av m�lkriteriene til
godt politiarbeid i framtiden.
Jeg vil benytte anledningen til � gi justisministeren ros
for det initiativet han n� har tatt for � hjelpe de ungdom�
mene som har beg�tt flere lovbrudd, og der mange av
dem har kommet langt i sin kriminelle karriere. Det er
veldig positivt at justisministeren n� vil definere og plas�
sere ansvaret for oppf�lging av den enkelte og organisere
et samarbeid mellom hjelpeapparatet og myndighetsut��
vere. Dette er et veldig vanskelig felt, men jeg er glad for
at justisministeren har tort � g� inn i det, og t�r � ta an�
svar. Dette har veldig mange ventet p� i veldig lang tid.
Svaret p� mitt innledende sp�rsm�l er ikke veldig en�
kelt. Vi som justispolitikere m� vi ta innover oss at kri�
minalitetsbildet skiller seg vesentlig fra det vi har v�rt
vant med. Det nye kriminalitetsbildet krever nye svar.
Og for at man skal kunne gi svar p� disse nye utfordrin�
gene, m� alle vi som har en rolle innenfor kriminalitets�
bekjempelse, erkjenne de forandringene som har skjedd.
Det krever at vi ser p� nye virkemidler og redskaper for �
kunne bekjempe den nye kriminaliteten.
Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en
taletid p� inntil 3 minutter.
Berit Br�rby (A): Et tidligere vedtak i Stortinget har
som f�lge at Hadeland og Land tingrett flyttes til Toten
tingrett, Gj�vik. Hadeland tingrett har etter min vurde�
ring mange nok saker til � bli opprettholdt som egen ting�
rett, men vedtak er fattet, og det tar jeg da til etterretning.
Men da er mitt anliggende: Flyttingen av Hadeland ting�
rett til Gj�vik vil kreve st�rre plass. Jeg kan ikke se at det
er omtalt eller for den saks skyld foresl�tt, og �nsker at
statsr�den kommenterer dette.
Den andre bekymringen som jeg vil utfordre statsr�
den p�, er hele arbeidsmarkedssituasjonen i Ringeriksre�
gionen, inklusiv Jevnaker. Om lag 500 arbeidsplasser i
Forsvaret forsvinner n�, Statens kartverk nedbygges, noe
som i seg selv er bare trist, og opprettelse av statlige ar�
beidsplasser som erstatning for disse uteblir. Det er der�
for et samlet Ringerike, Hole og Jevnaker som �nsker
sterkt at Hvalsmoen skal kunne f� en positiv etterbruk.
H�yskoleutdanning for fengselsbetjenter er �n mulighet,
en annen mulighet er en soningsinstitusjon eller en kom�
binasjon av disse.
Jeg er klar over hva som st�r i innstillingen, men min
utfordring blir allikevel til statsr�den: Vil han se n�rme�
re p� muligheten som finnes i Ringeriksregionen for � f�
dekket samfunnets behov for flere h�yskoleplasser og
flere soningsplasser?
Inga Marte Thorkildsen (SV): F�rst vil jeg bare si
at jeg h�per at vi aldri kommer i den situasjon at det er
fengsler som skal redde norske distrikter. Men det er ikke
det jeg skal snakke om.
Representanten Holstad kom med et utsagn i stad n�r
det gjelder offer� og p�r�rendeomsorg. Han snakket om
at vi ikke kan gi midler til alle gode form�l. Akkurat den
formuleringen reagerte jeg p�, for jeg oppfatter offer� og
p�r�rendeomsorg ikke bare som et godt form�l, men som
en n�dvendighet.
Jeg deltok p� Landsforeningen for Voldsofres konfe�
ranse for en uke siden, og det var faktisk ganske pinlig �
representere et land -- det var en konferanse med interna�
sjonale gjester til stede -- som til de grader tar s� d�rlig
vare p� ofrene som det vi gj�r. Anne Robberstad har gitt
oss noen hint i den rapporten som Justisdepartementet
selv bestilte, og som jeg antar kommer som en egen sak
n� til v�ren. I tillegg mangler vi grunnleggende ting som
d�gn�pne telefoner eller kontorer som kan hjelpe volds�
ofre. Vi mangler voldtektsmottak mange steder. Jeg har
sj�l v�rt med p� � pr�ve � kjempe fram et slikt i Sande�
fjord i Vestfold, der jeg kommer fra. Det har v�rt en lang
og seig prosess, og jeg h�per vi klarer � lande n� til v�

Forhandlinger i Stortinget nr. 54
2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
S 2003--2004
2003 811
(Thorkildsen)
ren. Mange voldsofre aner ikke hvilke rettigheter de har,
og mange er n�dt til � kjempe for � f� de rettighetene de
faktisk har, hvis de f�rst finner ut at de har dem.
Jeg var vitne i en straffesak om hjemmevold for et par
�r siden, og det syntes jeg var en selsom opplevelse. Da
mottok jeg et brev hvor det stod at hovedforhandlingene
er da og da, og hvis du ikke kommer, kommer politiet og
henter deg. Det var ingen som ringte, og ingen som tok
imot meg da jeg kom dit. Ofre er i norsk sammenheng
vitner i sine egne saker, og jeg tror ikke de blir tatt noe
bedre imot i norske rettssaler, og det syns jeg er skamme�
lig. Jeg har f�tt brev fra etterlatte som har barn som har
blitt drept, som forteller at de ikke visste n�r saken deres
skulle opp, og de f�r ofte null informasjon.
Jeg mener at vi m� f� p� plass rettigheter og plikter
som stiller ofre og p�r�rende i en helt annen stilling i
framtida. Alle departementer m� delta i en samlet innsats
for � s�rge for at ofre og p�r�rende f�r den omsorgen de
fortjener, og f�r noen rettigheter ogs� i forhold til f.eks.
helsetjenester, og s�rlig tenker jeg p� psykolog, hvor de
m� stille seg i den samme k�en som resten av befolknin�
gen som trenger slike helsetjenester. Og jeg tenker som
s�: N�r nevnte helseministeren ordet �vold� sist? N�r
gjorde utdanningsministeren det? Hva vet sosialministe�
ren om dette problemet?
Jeg mener at vi trenger et felles krafttak som s�rger
for at ofre og p�r�rende ikke til de grader blir oversett i
samfunnet, slik de blir n�. Jeg h�per at Regjeringa har
tenkt � gj�re en innsats neste �r, og at det at regjerings�
partiene ikke stemmer for v�rt forslag, ikke betyr at de
ikke har tenkt � gj�re en innsats.
Torny Pedersen (A): Jeg vil starte med et problem i
forbindelse med kriminalomsorgen som opptar meg mye.
Det er den negative utviklingen n�r det gjelder fengsels�
bibliotekene. Det meldes om fengselsbiblioteker som er
tomme, det meldes om nedbemanning, og det meldes om
� korte ned p� �pningstidene. Dette gj�r det umulig � gi
god service til de innsatte. Det viser seg at de innsatte i
gjennomsnitt faktisk leser 17 ganger mer enn resten av
befolkningen.
Arbeiderpartiet har tatt problemet innover seg og har i
sitt alternative budsjett for 2004 -- over kulturbudsjettet --
lagt inn 1 mill. kr til fengselsbibliotekene. Fengselsbibli�
otekene er et sentralt virkemiddel for � oppn� god rehabi�
litering. Jeg tror at vi i framtiden m� se bibliotektjeneste�
ne i en st�rre sammenheng. Derfor har kulturkomiteen
sagt at ogs� fengselsbibliotekene m� vurderes inn i det
s�ml�se biblioteksystemet. Det haster med � f� utrettet
dette.
S� til den saken i budsjettbehandlingen som jeg er me�
get opptatt av, nemlig bygging av fengsler. Arbeiderpar�
tiet har lenge v�rt bekymret over de lange soningsk�ene.
Over 2 600 st�r i k� for � f� sone. Arbeiderpartiet mener
at en allerede i 2004 burde starte bygging av fengsel i
Halden, p�bygging av Bergen Fengsel samt bygging av
familieleiligheter ved Bredtveit kvinnefengsel. Arbeider�
partiet �nsker ogs� at det skal bygges fengsel i Indre Sal�
ten, og har satt av 2 mill. kr til prosjektmidler i v�rt alter�
native budsjett for 2004. Vi mener det er n�dvendig med
prosjektpenger til fengsel i Indre Salten.
Jeg er -- etter mange og lange m�ter mellom Arbeider�
partiet og regjeringspartiene -- meget forn�yd med det re�
sultatet som n� st�r i innstillingen. Det legges ikke inn
penger fra Stortinget, men departementet skal n� legge til
rette for at det kan bygges fengsel i Indre Salten. Jeg er
forn�yd med at ogs� hele komiteen konkluderer med at
den nordlige landsdelen har et stort behov for utvidet so�
nings� og varetektskapasitet. Det var jo det som l� til
grunn for � starte prosjektet med bygging av et fengsel i
Indre Salten.
Jeg er stolt over at Indre Salten har de tilbud som skal
til for � kunne bygge et fengsel, for et fengsel skal ikke
bare v�re et oppbevaringssted. Selv om Fremskrittspar�
tiet fremdeles �nsker fengselsdrift p� R�dbergodden fort,
noe de gjerne vil ha startet opp allerede i 2005 -- og som
de har satt fram forslag om -- mener Stortinget, i likhet
med Landsdelsutvalget for de fire nordligste fylkene, at
et nytt fengsel i nord skal ligge i Indre Salten. Arbeider�
partiet vil holde presset oppe videre i denne saken.
Morten Lund (Sp): Dette innlegget er et siste fors�k
p� � unng� at �rlandet kystradiostasjon blir uten de dyk�
tige fagfolkene som har gitt hjelp til s� mange. � auto�
matisere �rlandet kystradiostasjon vil v�re en dramatisk
og farlig beslutning. Det vil v�re et nederlag for sikker�
heten til sj�s dersom den lange og v�rharde kyststrek�
ningen mellom Flor� og Bod� blir uten bemannet radio�
stasjon. England har like lang kystlinje som Norge og har
20 bemannede stasjoner. Vi skal n� ned i fem.
Bakgrunnen er visstnok at det skal spares penger.
Noen som kjenner dette systemet godt innenfra, tror at
kostnadene blir h�yere. Departementets innsparing er
uansett marginal i forhold til de tapskostnadene som kan
oppst�. De som er bekymret over dette vedtaket, er de
som vet, det er folkene om bord, og det er de som skal
berge dem i en n�dssituasjon.
Det har v�rt flere runder tidligere om det samme te�
maet, med forslag om nedbemanning. Hver gang har
myndighetene m�ttet innr�mme at utstyret ikke har v�rt
p�litelig nok, og dette har blitt utsatt. I dramatiske situa�
sjoner kan lokalkunnskapen p� kystradiostasjonene v�re
helt avgj�rende. Dersom stedsnavn blandes sammen, kan
liv g� tapt. N�r et �kt antall kanaler skal betjenes av f�rre
folk, er mulighetene st�rre for at svake n�dsignaler som
kommer bare �n gang, ikke blir identifisert.
�rlandet kystradiostasjon har i dag langt flere kanaler
enn de fleste andre stasjonene. Det blir mye mer � holde
styr p� for dem som eventuelt skal overta denne jobben.
�rlandet kystradiostasjon har v�rt operativ siden 1947.
Aktiviteten langs den kyststrekningen som dekkes, er
�kende, bl.a. p� grunn av oljeaktiviteter p� Haltenban�
ken, men ogs� fordi det g�r flere oljetransporter langs
norskekysten.
Ved � avvise automatisering av �rlandet kystradiosta�
sjon kan Stortinget vise respekt for liv og for de enorme
verdiene som det her handler om. Stortinget m� bry seg
54

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003
812
mer om sikkerheten langs kysten enn det som n� kan bli
resultatet. Nytt�rsorkanen er en av de skrekkscenene som
trekkes fram. Da skjedde det ting som ingen trodde skul�
le skje. Sambandet ble brutt alle steder langs kysten. Den
orkanen kan da ikke v�re glemt?
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg tenkte jeg skulle si
noen ord om Fremskrittspartiets holdning til framdrift
n�r det gjelder redningstjenesten, som ogs� andre har
v�rt inne p� her i dag.
Vi n�rmer oss i st�rre og st�rre grad at man skal fase
ut den gamle Sea King�en og ha en gjennomgang av hva
slags type helikopter som skal velges til den nye, framti�
dige redningstjenesten i Norge. I den anledning h�per jeg
at justisministeren har i minne den flertallsmerknaden
som ble skrevet da vi 16. mai 2002 behandlet St.meld. nr.
44 for 2000�2001, som bl.a. gikk p� nedsettelse av et nytt
helikopterfaglig forum, og at man skulle rapportere tilba�
ke til Stortinget i l�pet av 2003. Jeg forventer og h�per at
justisministeren vil bekrefte at s� vil bli gjort.
Av de tingene en skulle se p�, var hvilken type heli�
kopter man b�r ha, og som burde v�re godkjent for den
framtidige redningstjenesten. Da m� det overordnede
v�re at man velger det helikopteret som totalt sett gir den
beste l�sningen. Om det skulle ende opp med � bli
NH90, EH101 eller S92, forutsetter iallfall jeg, p� vegne
av Fremskrittspartiet, at vi velger den mest funksjonelle
og den beste maskinen.
Vi kan selvf�lgelig diskutere omstendighetene rundt
det valget, men jeg h�per at justisministeren tar initiativ
til at departementet f�lger opp de innspillene som er
kommet fra Helikopterfaglig Forum. Jeg synes det blir
rart hvis man f�rst via Stortinget f�r beskjed om � gj�re
en slik jobb, man nedsetter en komite, og s� etterp� ser
Stortinget bort fra r�dene. Det vil iallfall noen av oss rea�
gere p� med undring og betenkeligheter.
Jeg h�per ogs� at basen i Flor� snart kan v�re oppe og
g�. Det vil v�re et absolutt pluss og en styrke av det sik�
kerhetsbeltet som Redningstjenesten er langs kysten v�r.
Jeg h�per som sagt, at ogs� den, gjerne i l�pet av f�rste
halvdel av 2005, kan v�re oppe og g�.
S� m� jeg tillate meg � gi en tilbakemelding til repre�
sentanten Rui fra Arbeiderpartiet. Jeg registrerer at Ar�
beiderpartiet har bestemt seg n�r det gjelder helikopter�
valg, og hun p�peker her at NH90 kan lande p� Kystvak�
ten og p� fregatter. Men ledere i Kystvakten har alts� be�
kreftet at samtlige helikoptre kan gj�re det. Det er ikke
noe som kun NH90 kan gj�re, s� jeg synes at det er et
d�rlig argument � f�re i pennen her.
S� prater man om at gjenkj�p er saliggj�rende, fordi
det vil gi ringvirkninger for norsk n�ringsliv. Norske er�
faringer med gjenkj�p er vel ikke kun halleluja, iallfall
ikke etter det som jeg har brakt i erfaring -- kanskje tvert
imot. Jeg tror at det vi skal se p�, er hva som totalt sett gir
best ringvirkninger, med fokusering p� Redningstjenes�
ten, og dernest hva slags bidrag det vil gi til kompetanse�
utvikling innenfor omr�der som helikopter, redningstje�
neste. Om det da st�r NH90, eller det st�r Sikorsky, er
ikke det viktigste for meg, men det er det som totalt sett
gagner samfunnet, vi skal se p�.
Per Roar Bredvold (FrP): Politikk er s� mangt.
Daglig lar vi oss forbause over vedtak og lovnader som
vi trodde var klare og greie, men som, n�r det kommer til
stykket, f�r et helt annet resultat enn det som var lovet,
og som en har jobbet for. I Hedmark har vi ogs� tilfeller
av dette.
I dag kan bl.a. Politih�gskolens anlegg ved Bruvoll i
Nord�Odal v�re et slikt eksempel. Der har de gjennom
lang tid kjempet for � beholde denne, og/men resultatet
gjennom et forlik mellom Regjeringen og nettopp Arbei�
derpartiet med vedtak om nedleggelse gj�r at folk lurer
p� hva som skjer. Gjennom bl.a. en rekke avisartikler og
m�ter har folk blitt orientert om nytt h�p for Politih�g�
skolens anlegg ved Bruvoll. De er blitt optimistiske og
har f�tt lovnader, bl.a. fra Arbeiderpartiet.
Jeg, med flere, har hele tiden jobbet for at Politih�g�
skolens anlegg p� Bruvoll skulle best�, og er glad for at
Fremskrittspartiet og SV nettopp har et forslag om dette.
For meg er det avgj�rende at vi f�r en best mulig utdan�
nelse, sett i forhold til kostnader.
�velsesomr�dene, boforhold, transport, tilgjengelig�
het etc. er ting som burde tale til Bruvolls fordel. Det er
ogs� gjennom tidene foretatt store investeringer, og vide�
re opptrappingsplaner finnes. Dessuten er brukerne sv�rt
forn�yde med utdanningen. Ogs� gode skytebaner finnes
her. Slik kan jeg ramse opp mange momenter som skulle
tale for videre eksistens for politiutdanning p� Bruvoll.
En leieavtale gjeldende til 2022 -- om �nskelig -- skul�
le man tro ogs� har en viss betydning for saken. Derfor er
det med stor beklagelse jeg registrerer at resultatet av
forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
blir at Politih�gskolens anlegg p� Bruvoll forsvinner
-- nettopp et eksempel p� at lovnader og resultater ikke
alltid st�r i forhold til folks forventninger.
Carl I. Hagen (FrP): Etter 11. september 2001 har
selvsagt interessen ogs� i Norge for sikkerhetssp�rsm�l
og behovet for � forhindre terroristhandlinger i Norge
v�rt noe som det norske folket er blitt mer opptatt av. Vi
lever i en meget urolig verden, og vi ser etter gjentatte
hendelser i andre land �kt usikkerhet og �kt mulighet for
terroristanslag.
I den anledning har vi rettet en henvendelse til Justis�
departementet for � f� vite hvorledes budsjettsituasjonen
er -- antall stillinger osv. i Sikkerhetspolitiet v�rt -- for �
se i hvilken grad vi har �kt beredskapen og aktiviteten
for � forebygge hendelser og for � v�re beredt p� hendel�
ser. Vi har f�tt beskjed fra Justisdepartementet om at det
ikke kan offentliggj�res hvor stort v�rt sikkerhetspoliti er
-- hvilke budsjettrammer de har, antall stillinger osv. Det
betyr at det norske folk ikke har noen garanti og noen
sikkerhet for hva som skjer hos v�re myndigheter. Det
som ogs� bekymrer meg litt, er at heller ikke Stortinget
er kjent med hva som gj�res fra Regjeringens side for �
forberede oss, eventuelt avklare hendelser f�r de skjer.

2. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2004 vedk. rammeomr�de 5,
Justis� og politidepartementet
2003 813
I mange andre lands parlamenter er det en egen komi�
te -- noen som ivaretar kontrollen med at vi har en for�
svarlig terrorberedskap, at vi har en forsvarlig oppsikt
med mulige celler, at vi har et forsvarlig forebyggende
arbeid for � hindre negative hendelser. I Norge har vi alt�
s� ingen slik komite.
Jeg vil gjerne sp�rre justisministeren om han kan opp�
lyse om hva �rsaken er til at vi i Norge ikke kan ha en
�pen, intern debatt n�r det gjelder v�r egen sikkerhet, n�r
det gjelder hvilke ressurser vi bruker, som vi kan avlese i
budsjettene, om de g�r opp n�r terrortrusselen �ker og
kanskje g�r ned n�r den avtar. Det har ogs� noe med
Stortingets kontrollmyndighet � gj�re, som vi alts� i dag
er avsk�ret fra � ha noen meninger om. Det synes jeg er
helt uakseptabelt. Jeg har inntrykk av at man av og til
bruker hemmelig�stempelet -- ikke fordi det er noen uten�
landske makter eller andre som ikke skal ha innsyn, men
ganske enkelt fordi det norske folk skal forhindres fra �
vite hva myndighetene gj�r p� et omr�de. Jeg tror det vil�
le v�rt fornuftig om vi faktisk hadde en langt st�rre grad
av �penhet, om vi i de tider vi n� lever i, hadde kontroll
med at Regjeringen s�rger for at vi har en betryggende
prioritering av Politiets sikkerhetstjeneste, og at man
ikke har fortsatt den nedtrappingen -- la oss si det slik --
som det har v�rt skrevet om i avisene etter at Muren falt
og den kalde krigen avtok. Jeg vil gjerne sp�rre justismi�
nisteren om hva som er �rsaken til at v�r stortingsgruppe
og Stortinget ikke kan f� de opplysningene �pent som vi
har bedt om.
Knut Storberget (A): Det er representanten Linda
Hofstad som f�r meg til � ta ordet, f�rst og fremst fordi
hennes innlegg vitner om at det �penbart m� ha g�tt hus
forbi hva som har v�rt grunntonen og -- jeg holdt p� � si --
hovedlinjene i de fleste innlegg fra partiene fra denne
talerstol n�r det gjelder sp�rsm�let om bekjempelse av
kriminalitet. Og det er i hvert fall ikke slik, som det ble
framstilt i innlegget, at det eneste svaret Arbeiderpartiet
-- SV ble ogs� tatt med i samme slengen -- har i forhold til
� bekjempe kriminalitet, er � p�se p� med mer penger til
kommunene. Det er jo nettopp det vi har sagt, at det far�
ligste vi gj�r i forhold til kriminalitetsbekjempelsen, er
ensidig � satse p� �n strategi, enten det bare er mer politi,
strengere straffer, ensidig ruspolitiske handlingsplaner
eller sp�rsm�l om mer penger til kommunene.
Budskapet fra undertegnede og andre i debatten i dag
har v�rt at man m� pr�ve � s�ke � ha flere tanker i ho�
det p� �n gang og satse p� alle disse virkemidlene. Det
er der det er s� viktig at det bl.a. er noen partier som bi�
drar til at man gir et �kt handlingsrom for norske kom�
muner, og som nettopp kan forebygge mange av de kut�
tene vi har sett rundt omkring i kommunene, hvor det er
barn og ungdom som ryker f�rst, kutt i veldig �mfintli�
ge tiltak, som har direkte sammenheng med hvordan ut�
viklingen er i forhold til barne� og ungdomskriminali�
tet. De fleste av oss er jo enige, og det � begynne � kutte
i forhold til fritidstilbud for barn og unge, f.eks. i S�nd�
re Nordstrand, p� Holmlia, er vanvittig i dag. Men det
er det politikerne er tvunget til � gj�re. Og jeg holdt p�
� si: Derfor er jeg mer stolt av budsjettforliket n�r det
gjelder sp�rsm�let om satsing p� kommunene og det
�kte handlingsrommet som faktisk gis, enn det jeg syns
mange andre burde ha grunn til � v�re. Dette, sammen�
holdt med b�de soningsk�situasjonen, det � gj�re noe i
forhold til � f� flere fengselsplasser, hvor Arbeiderpar�
tiet har foresl�tt b�de oppstart av Halden fengsel og
Bergen Fengsel og prosjektering av Indre Salten feng�
sel, og sammenholdt med at man faktisk ogs� �nsker �
fokusere p� sammenhengen mellom rus, vold og krimi�
nalitet, som er totalt frav�rende hos det partiet som yn�
der � kalle seg kriminalitetsbekjemper nr. 1, Frem�
skrittspartiet, er det som er kriminalpolitikkens store ut�
fordring, nettopp det � kunne l�fte alle disse sakene
sammen. Og jeg syns p� mange m�ter debatten fortje�
ner en annen avslutning enn det representanten Hofstad
var i ferd med � gi den, at noen bare ensidig har satset
p� dette. Jeg har h�rt noe annet.
Statsr�d Odd Einar D�rum: Det er reist enkelte
sp�rsm�l som jeg skal kommentere.
Det ene gikk p� domstoler. Framdriften for domstol�
enes reformers innfasing vil bli gjort rede for i hvert bud�
sjett. Da vil ogs� de konkrete prosjektene komme opp.
Det er Domstolsadministrasjonen som har ansvaret for
dette. S� vidt jeg husker, vil sp�rsm�let om domstoler,
som er tatt opp av representanten Br�rby, i den forelig�
gende plan ligge ganske langt ut i tid, men sp�rsm�let
hun reiser, vil bli behandlet i den sammenheng.
Representanten Ellingsens sp�rsm�l om helikopteran�
skaffelse er omtalt i Finansdepartementets nysalderings�
proposisjon, som ble avgitt sist fredag, og som jeg over�
leverte til presidenten tidligere i dag, hvor essensen er at
det foreligger en klage fra ESA. Regjeringen vil avvente
den klagen. Vi vil ogs� s�ke � f� forlenget vedst�elses�
fristen p� den opsjonen som finnes. Deretter vil man s�
snart dette foreligger, komme tilbake til Stortinget p� en
egnet m�te om anskaffelsesstrategien.
N�r det gjelder sp�rsm�let fra representanten Hagen,
har jeg i mitt hovedinnlegg tidligere i dag sagt at Politiets
sikkerhetstjeneste ogs� er blitt tilf�rt mer ressurser de se�
nere �rene. Det er faktisk slik det er. Det har skjedd fra
2001 og fram til n�. Vi har ikke tidligere gjort disse
sp�rsm�lene offentlig, og jeg skal vurdere hvordan man
p� en egnet m�te kan s�rge for � komme videre med det�
te, men det har f.eks. v�rt en rett knapphet om sp�rsm�l
knyttet til Forsvarets etterretningstjeneste, med et veldig
knapt budsjettkapittel. Selv har jeg lagt stor vekt p� � gi
ryddig ryggdekning til Politiets sikkerhetstjeneste. Det
vil sikkert representanten Hagen v�re kjent med gjen�
nom en rekke debatter her i salen. Og tjenesten har gjen�
nomg�tt en riktig og viktig oppgradering. Man har ogs�
en ledelse, under Arnstein �verkil n�, som tar sikte p� at
det skal fortsette. Og jeg er sv�rt opptatt av � f�lge opp
det sp�rsm�let i dialog med ledelsen for tjenesten, s� jeg
vil n� n�ye meg med � si at tjenesten er styrket, og den er
ogs� styrket som en f�lge av begivenheter som skjedde i
2001. Noe av det kom fram i den s�kalte terrorproposi�
sjonen, som Stortinget har behandlet tidligere, i fjor, i

2. des. -- Forslag, oversendt fra Odelstinget, om at Regjeringen gir regler om
behandling av klagesaker p� embets� og tjenestemenn i politi og p�talemyndighet
2003
814
2002. Det er de opplysningene jeg n� finner det riktig �
gi.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg takker statsr�den for at han
besvarte mitt sp�rsm�l, i hvert fall deler av det. Jeg fikk
egentlig ikke klarhet i hvorfor man hemmeligholder bud�
sjettrammen for Politiets sikkerhetstjeneste. Han sa at det
har v�rt praksis at den ikke har v�rt offentlig, og det er
jeg fullt klar over. Mitt sp�rsm�l er n� hvorfor, hva som
er �rsaken. Jeg h�per i hvert fall at det ikke skyldes at
man har d�rlig samvittighet overfor det norske folk, og
ikke �nsker at det norske folk skal f� vite hvor d�rlig det
st�r til p� dette omr�det. Det er i hvert fall grunnen man
oppgir n�r man p� en del andre samfunnsomr�der ikke
�nsker at en del offentlig ansatte skal f� lov til � si det de
mener om kvaliteten og kvantiteten i tilf�ringen av tje�
nester til brukere. Det er det ene. Jeg vil gjerne -- hvis det
er mulig -- f� vite hva �rsaken er, og f� en bekreftelse p�
at det i hvert fall ikke er for at det norske folk ikke skal f�
vite hvor d�rlig stilt vi er n�r det gjelder v�r beredskaps�
situasjon og v�r overv�kning av mulige terroristceller
som har tilknytning til andre i andre land.
S� er det forholdet til Stortinget. Der har vi lenge hatt
Stortingets utvidede utenrikskomite for forsvars� og
utenrikspolitiske sp�rsm�l. Det er et meget stort utvalg,
og det er ikke alltid at det som skjer der, er s� konfidensi�
elt som det kanskje burde v�re. Jeg vil tro at det ville
v�re fornuftig om vi n� vurderer om ikke Stortinget ogs�
burde ha en viss rolle n�r det gjelder vurderingen og be�
handlingen av saker som har med den indre sikkerhet �
gj�re, og som ikke er den utvidede utenrikskomites an�
svarsomr�de. Jeg vil i hvert fall anmode justisministeren
om � tenke gjennom fordeler og ulemper ved at Stortin�
get f.eks. oppretter et Stortingets sikkerhetsutvalg. Dette
kunne v�re et noe mindre utvalg som kunne kontrollere
og gi r�d til Regjeringen p� dette omr�det, som jeg er
redd for kommer til � v�re et viktig politisk omr�de,
dessverre, i mange �r fremover. Da er det viktig at vi har
kommunikasjon, og at det ikke er slik som i dag, at det
ene og alene er Regjeringens ansvarsomr�de, hvor ingen
i Stortinget har noen myndighet, ingen i Stortinget har
kunnskap, ingen i Stortinget har noe de skulle ha sagt.
Det er ikke et system vi liker p� andre omr�der, og derfor
h�per jeg at justisministeren og eventuelt Regjeringen i
hvert fall vil vurdere om man ikke burde se noe mer p�
organiseringen av forholdet mellom regjering og nasjo�
nalforsamling n�r det gjelder den indre sikkerhet i landet.
Statsr�d Odd Einar D�rum: Jeg vil takke represen�
tanten Hagen for � ta opp sp�rsm�let, fordi det ikke har
v�rt ordnede forhold rundt dette.
Vi har opplevd f.eks. � f� enkeltsp�rsm�l fra kontroll�
og konstitusjonskomiteen om enkeltbegivenheter omtalt
i media, som jeg for min del til slutt m�tte besvare p� den
m�ten at hvis vi skulle svare p� dette, ville vi ha m�ttet
brettet ut en rekke forhold som ikke var egnet til det, og
det tok da kontroll� og konstitusjonskomiteen til etterret�
ning. Det sp�rsm�let ble stilt p� samme tidspunkt som vi
har et fungerende EOS�utvalg.
Vi er n� i en situasjon der de ulike etterretningstje�
nestene samarbeider tett. Det gjelder Politiets sikker�
hetsstjeneste, Forsvarets etterretningstjeneste og Nasjo�
nal sikkerhetsmyndighet. Det er vanskelig � se disse
tjenestene atskilt, ikke atskilt p� den m�ten at de ikke er
underlagt forskjellige lover, forskrifter og instrukser,
men fordi de, som f�lge av s�rbarhetsmeldingen, skal
jobbe tett sammen. Det sekretariatet er etablert og er i
aktivitet.
Det jeg kan stadfeste her, er at jeg er opptatt av tjenes�
ten. Tjenesten ble nedbygd etter den kalde krigen, men
den er blitt styrket senere, fordi det har v�rt n�dvendig �
gj�re det. Jeg har v�rt tilhenger av at det har v�rt n�d�
vendig � gj�re det, og jeg kommer til � forvisse meg om
at tjenesten har den styrken som den skal ha, p� alle mu�
lige m�ter, n�r det gjelder b�de lover, forskrifter og res�
surser.
N�r det gjelder de alminnelige sp�rsm�l som repre�
sentanten Hagen tok opp, skal jeg ta disse med meg til en
�pen vurdering, som jeg sa allerede i det forrige svaret
mitt. Jeg vil gjenta det n�.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 818)
S a k n r . 7
Innstilling fra justiskomiteen om endringar p� stats�
budsjettet for 2003 under diverse kapittel administrerte
av Justis� og politidepartementet (Innst. S. nr. 62 (2003�
2004), jf. St.prp. nr. 25 (2003�2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 835)
S a k n r . 8
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Elling�
sen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels�
tingets m�te 20. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 15):
�Det opprettes et sentralt landsdekkende organ som
skal ha ansvaret for etterforskning av anmeldelser mot
ansatte i politiet og p�talemyndigheten.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 836)
S a k n r . 9
Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 20. novem�
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 15):
�Stortinget ber Regjeringen gi regler om behandlin�
gen av klagesaker p� embets� og tjenestemenn i politi og
p�talemyndighet.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 836)

2. des. -- Voteringer
2003 815
S a k n r . 1 0
Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 20. novem�
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 18):
�Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor�
tinget p� egnet m�te med en evaluering av kvaliteten p�
politijuristenes arbeid etter at lovendringene om utvidel�
se av politijuristenes p�talekompetanse har tr�dt i kraft.
Det skal i denne forbindelse vurderes hvorvidt politiju�
ristenes kapasitet er tilfredsstillende.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 836)
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof�
fersen p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre�
parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te
18. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 16):
�Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en offentlig
utredning om barn som vokser opp med homofile foreldre.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 837)
S a k n r . 1 2
Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof�
fersen p� vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets m�te 18. november 2003 (jf.
Innst. O. nr. 16):
�Stortinget ber Regjeringen etter to �rs praktisering
av den nye bioteknologiloven evaluere loven og dens vir�
keomr�de og hvorvidt den har f�tt en tilstrekkelig fleksi�
bilitet med hensyn til � fungere innen et fagfelt som er un�
der stor endring.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 837)
S a k n r . 1 3
Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof�
fersen p� vegne av Arbeiderpartiet oversendt fra Odels�
tingets m�te 18. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 16):
�Stortinget ber Regjeringen �pne for muligheten for
eggdonasjon i Norge. Regjeringen bes om at det foretas
en kartlegging av praksis ved eggdonasjon i andre land,
og komme med forslag til hvordan dette kan gjennomf�res
i Norge.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 837)
S a k n r . 1 4
Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 18. novem�
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 16):
�Stortinget ber Regjeringen etter fem �rs praktise�
ring av den nye bioteknologiloven evaluere loven og dens
virkeomr�de.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 837)
S a k n r . 1 5
Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 18. novem�
ber 2003 (jf. Innst. O. nr. 16):
�Stortinget ber Regjeringen om � bli orientert p� eg�
net m�te om nye retningslinjer for fosterdiagnostikk og
retningslinjer for bruk av ultralyd f�r de trer i kraft.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 837)
S a k n r . 1 6
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til � setje
i kraft ein skatteavtale mellom Noreg og Thailand, under�
skriven i Bangkok den 30. juli 2003 (Innst. S. nr. 58 (2003�
2004), jf. St.prp. nr. 13 (2003�2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 837)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi g�r da til votering over sakene nr. 1--16
p� dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for�
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Carl I. Hagen p� vegne av Frem�
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra �got Valle p� vegne av Sosialistisk
Venstreparti
Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstre�
parti.

2. des. -- Voteringer 2003
816
Forslaget lyder:
�Rammeomr�de 14
(Stortinget mv.)
P� statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.29.27)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
�Rammeomr�de 14
(Stortinget mv.)
P� statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
41 Stortinget (jf. kap. 3041)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...................................... 567 740 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 8 000 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ........... 258 848 000
70 Tilskudd til partigruppene .......................................................... 94 331 000
43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 33 082 000
44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings�, overv�kings�
og sikkerhetstjeneste
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 290 000
51 Riksrevisjonen (jf. kap. 3051)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 309 508 000
Totale utgifter ............................................................................. 1 275 799 000
I n n t e k t e r :
3041 Stortinget (jf. kap. 41)
1 Salgsinntekter ............................................................................. 6 552 000
3 Leieinntekter ............................................................................... 2 018 000
40 Salg av leiligheter ....................................................................... 7 000 000
3051 Riksrevisjonen (jf. kap. 51)
1 Refusjon innland ......................................................................... 1 000 000
2 Refusjon utland ........................................................................... 800 000
Totale inntekter ............................................................................ 17 370 000�
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
41 Stortinget (jf. kap. 3041)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...................................... 566 440 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 8 000 000
32 Kj�p av leiligheter, kan overf�res .............................................. 3 500 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ........... 249 648 000
70 Tilskudd til partigruppene .......................................................... 94 331 000
43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 35 082 000

2. des. -- Voteringer
2003 817
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.29.43)
Komiteen hadde innstillet:
Rammeomr�de 14
(Stortinget mv.)
P� statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings�, overv�kings�
og sikkerhetstjeneste
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 290 000
51 Riksrevisjonen (jf. kap. 3051)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 314 508 000
Totale utgifter .............................................................................. 1 275 799 000
I n n t e k t e r :
3041 Stortinget (jf. kap. 41)
1 Salgsinntekter .............................................................................. 6 552 000
3 Leieinntekter ............................................................................... 2 018 000
40 Salg av leiligheter ........................................................................ 7 000 000
3051 Riksrevisjonen (jf. kap. 51)
1 Refusjon innland ......................................................................... 1 000 000
2 Refusjon utland ........................................................................... 800 000
Totale inntekter ........................................................................... 17 370 000�
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
41 Stortinget (jf. kap. 3041)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ....................................... 573 330 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 8 000 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ........... 258 848 000
70 Tilskudd til partigruppene ........................................................... 94 331 000
43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 33 082 000
44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings�, overv�kings�
og sikkerhetstjeneste
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 700 000
51 Riksrevisjonen (jf. kap. 3051)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 304 508 000
Totale utgifter .............................................................................. 1 275 799 000
I n n t e k t e r :
3041 Stortinget (jf. kap. 41)
1 Salgsinntekter .............................................................................. 6 552 000
3 Leieinntekter ............................................................................... 2 018 000
40 Salg av leiligheter ........................................................................ 7 000 000
3051 Riksrevisjonen (jf. kap. 51)
1 Refusjon innland ......................................................................... 1 000 000
2 Refusjon utland ........................................................................... 800 000
Totale inntekter ............................................................................ 17 370 000
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer 2003
818
Presidenten: Presidenten har forst�tt det slik at Frem�
skrittspartiet �nsker � stemme mot innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 89 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.30.20)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 4 (2002�2003) -- melding for �ret 2002
fra Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for
forvaltningen) -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
I
I instruks for Stortingets ombudsmann for forvaltnin�
gen gj�res f�lgende endringer:
� 2 nytt tredje ledd skal lyde:
Ombudsmannen skal ikke behandle klager p� Stortin�
gets billighetserstatningsutvalg.
N�v�rende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
� 9 f�rste ledd annet punktum skal lyde:
Han kan likevel gi bestemte medarbeidere fullmakt til
� avslutte saker som klart m� avvises eller som klart ikke
gir tilstrekkelig grunn til n�rmere behandling.
II
Endringene under I trer i kraft 1. januar 2004.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 2 (2002�2003) -- Riksrevisjonens mel�
ding om virksomheten i 2002 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Statsr�dets protokoller for tidsrommet 1. juli -- 31. de�
sember 2002 og for tidsrommet 1. januar -- 30. juni 2003
vedkommende:
Statsministerens kontor
Arbeids� og administrasjonsdepartementet
Barne� og familiedepartementet
Finansdepartementet
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Helsedepartementet
Justis� og politidepartementet
Kommunal� og regionaldepartementet
Kultur� og kirkedepartementet
Landbruksdepartementet
Milj�verndepartementet
N�rings� og handelsdepartementet
Olje� og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Sosialdepartementet
Utdannings� og forskningsdepartementet
Utenriksdepartementet og
Utenriksdepartementet -- utviklingssaker
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for�
slag til rammeomr�de 5:
-- forslag nr. 1, fra Knut Storberget p� vegne av Ar�
beiderpartiet
-- forslag nr. 2, fra Jan Arild Ellingsen p� vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra Inga Marte Thorkildsen p� vegne av
Sosialistisk Venstreparti
Og det er satt fram 22 rammeuavhengige forslag:
-- forslag nr. 1, fra Knut Storberget p� vegne av Ar�
beiderpartiet og Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 2--6, fra Jan Arild Ellingsen p� vegne av
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 7--15, fra Jan Arild Ellingsen p� vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 16--21, fra Inga Marte Thorkildsen p�
vegne av Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 22, fra Marit Arnstad p� vegne av Senter�
partiet
Forslagene er inntatt i innstillingen, med unntak av
forslag nr. 22, som er omdelt p� representantenes plasser
i salen.
Det voteres f�rst over mindretallsforslag som ligger
utenfor rammeomr�det.

2. des. -- Voteringer
2003 819
Trond Helleland -- til stemmeforklaring.
Trond Helleland (H): I og med at Senterpartiet ikke
er representert i komiteen, men har lagt fram et forslag
her i dag, vil jeg anbefale regjeringspartiene � stemme
imot forslaget fra Senterpartiet, da innstillingen sier klart
at dette med ressursbruken i politiet skal g�s igjennom i
forbindelse med evalueringen av politireformen i 2005.
Knut Storberget (A): Jeg vil gi samme anbefaling til
Arbeiderpartiet, med samme begrunnelse.
Presidenten: Det voteres da over forslag nr. 22, fra
Senterpartiet.
Forslaget lyder:
�Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats�
budsjettet for 2005 legge fram en analyse av ressurs�
bruken i politidistriktene.�
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har
varslet at de st�tter dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble med 69 mot 36 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.33.58)
Ola D. Gl�tvold (Sp) (fra salen): President! Jeg stemte
feil. Jeg skulle stemt for.
Presidenten: Da blir stemmetallene rettet til 37 for
forslaget og 68 mot.
Vi g�r s� til votering over forslagene nr. 16--21, fra
Sosialistisk Venstreparti.
Senterpartiet har gjort oppmerksom p� at de vil st�tte
forslagene nr. 16, 17, 20 og 21.
Det voteres over forslagene nr. 18 og 19 f�rst.
Forslag nr. 18 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor�
tinget med forslag om totalforbud mot bruk av full iso�
lasjon av varetektsinnsatte.�
Forslag nr. 19 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � li�
kestille den milit�re og den sivile verneplikten, slik at
vernepliktstida for sivile vernepliktige blir 12 m�ne�
der.�
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89
mot 16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.34.46)
Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 16, 17,
20 og 21, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 16 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen overf�re driftsansvaret
for Justissektorens kurs� og �vingssenter i Stavern til
Justisdepartementet. Stortinget ber Regjeringen kom�
me tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2004 med en
plan for videreutvikling av Justissektorens kompetan�
sesenter i Stavern.�
Forslag nr. 17 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen p�se at dublering f�l�
ges opp av friske midler, samt at dette tiltaket baseres
hundre prosent p� frivillighet.�
Forslag nr. 20 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for
hvor, hva slags og hvor mange nye soningsplasser det
vil bli behov for i et ti�rsperspektiv, samt behovet for
framtidig bemanning og for utbedringer og eventuelt
nedleggelser av eksisterende fengselsbygg. Kvinneli�
ge innsattes behov m� ivaretas p� lik linje med menns
behov i en slik plan.�
Forslag nr. 21 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen s�rge for at �rlandet
kystradiostasjon ikke automatiseres.�
Senterpartiet har varslet at de vil st�tte disse forslage�
ne.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81
mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.35.05)
Presidenten: S� vil presidenten la votere over forsla�
gene nr. 12 og 14, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 12 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen vurdere � opprette en
fengselsbetjentutdanning i Nord�Norge, lokalisert til
Bod�. I vurderingen b�r Regjeringen unders�ke om et
samarbeid mellom Politih�gskolen i Bod� og H�gsko�
len i Bod� vil gi positive faglige og �konomiske utslag
ved en slik etablering.�
Forslag nr. 14 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen sikre likebehandling
for dem som har bruker tjenestehund innen offentlige
etater.�
Senterpartiet har varslet at de vil st�tte disse forslagene.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 21
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.35.34)
Presidenten: Det vil s� bli votert over forslagene nr. 7,
8, 9, 10, 11, 13 og 15, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 7 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen legge frem en proposi�
sjon om � sikre et bedre samarbeid og en klarere an�
svarsfordeling mellom strafferettspleien og psykiatri,
barnevern, samt utdanningssektoren i l�pet av 2004.�
Forslag nr. 8 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen utrede og igangsette
prosjekt med � leie soningsplasser i gjerningsmannens

2. des. -- Voteringer 2003
820
opprinnelsesland, eller i andre land med ledig sonings�
kapasitet.�
Forslag nr. 9 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som
tillater private � forest� fengselsdrift. Slik privat feng�
selsdrift skal gjelde for kortere dommer hvor forholde�
ne ikke er ekstraordin�re.�
Forslag nr. 10 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen legge til rette for privat
overtagelse av tidligere R�dbergodden fort, under for�
utsetning av at det inng�s avtale med ny eier om bruk
av anlegget til fengselsdrift fra 1. januar 2005.�
Forslag nr. 11 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen om ikke � iverksette
ordningen fremskutt pr�vel�slatelse p� henholdsvis
fem og ti dager kommende �r.�
Forslag nr. 13 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen innf�re avgiftsfritak p�
tjenestekj�ret�y for politiet fra og med 2005.�
Forslag nr. 15 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen igangsette fors�k med
elektrosjokkpistoler i politiet.�
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.35.54)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2--6, fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 2 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeidet
med � utvikle en offer� og p�r�rendeomsorg. Regjerin�
gen legger frem egen sak om dette i 2004.�
Forslag nr. 3 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen vurdere hvorvidt det
kan opprettes et �Mini�Stifinner'n� for rusavhengige
fanger med for korte dommer til at de kan plasseres p�
det ordin�re Stifinner'n�tilbudet i Oslo fengsel.�
Forslag nr. 4 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen kartlegge antallet inn�
satte med lettere psykiske utviklingshemninger og lav
funksjonsevne grunnet en kombinasjon av personlig�
hetsforstyrrelser og lav IQ, og hvorvidt tiltak som Ribo
Attf�ringssenter og Br�set kan benyttes oftere for dis�
se straffed�mte.�
Forslag nr. 5 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med Politi�
direktoratet utarbeide en plan for i n�r framtid � utsty�
re politibilene med moderne kommunikasjonsutstyr.
Det m� i en slik plan innhentes erfaringer fra v�re na�
boland.�
Forslag nr. 6 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen s�rge for fortsatt drift
ved Politih�gskolens virksomheter ved Bruvoll i
Nord� Odal.�
Senterpartiet har varslet at de vil st�tte disse forslagene.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven�
streparti ble med 68 mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.36.18)
Presidenten: S� voteres det over forslag nr. 1, fra Ar�
beiderpartiet og Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
�Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor�
tinget med en plan for et desentralisert undervisnings�
opplegg for fengselsbetjenter p� Kongsvinger senest i
revidert statsbudsjett 2004.�
Senterpartiet har varslet at de st�tter dette forslaget.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 61
stemmer for forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskritts�
partiet og 43 stemmer mot.
(Voteringsutskrift kl. 14.36.39)
Inga Marte Thorkildsen (SV) (fra salen): Unnskyld,
kan presidenten ta voteringen om igjen?
Presidenten: Ble det stemt feil? -- Det nikkes.
Da tar vi voteringen om igjen.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble
med 54 mot 50 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.37.23)
Presidenten: Vi g�r s� til rammeomr�de 5 og mindre�
tallsforslag knyttet til dette.
Det voteres f�rst over forslag nr. 3 til rammeomr�de 5,
fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
�I
P� statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
61 H�yesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter ................................................................... 52 500 000

2. des. -- Voteringer
2003 821
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter .................................................................... 193 212 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ....................... 8 923 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter .................................................................... 1 179 215 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 77 492 000
411 Domstolsadministrasjonen (jf. kap. 3411)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 .............. 44 211 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter .................................................................... 72 757 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter .................................................................... 1 727 300 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 48 801 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res 86 545 000
60 Refusjoner til kommunene, forvaringsd�mte mv.,
kan overf�res ................................................................... 58 140 000
70 Tilskudd ........................................................................... 34 209 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
(jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter .................................................................... 127 312 000
440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 .............. 5 656 300 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 96 074 000
22 S�k etter omkomne p� havet, i innsj�er og vassdrag,
kan overf�res ................................................................... 8 456 000
70 Tilskudd ........................................................................... 6 271 000
71 Tilskudd Norsk rettsmuseum ........................................... 2 000 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 .............. 1 216 133 000
442 Politih�gskolen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter .................................................................... 195 696 000
443 Oppf�lging av innsynsloven
1 Driftsutgifter .................................................................... 7 332 000
70 Erstatninger, overslagsbevilgning ................................... 2 500 000
445 Den h�yere p�talemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter .................................................................... 89 885 000
446 Den milit�re p�talemyndighet (jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter .................................................................... 4 591 000
448 Grensekommiss�ren (jf. kap. 3448)
1 Driftsutgifter .................................................................... 4 542 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter .................................................................... 177 791 000
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer 2003
822
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ................................................................... 345 789 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 5 640 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res 4 145 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten 5 507 000
72 Tilskudd til n�d� og sikkerhetstjenester .......................... 74 779 000
456 N�dnett -- felles radiosamband for n�detatene
(jf. kap. 3456)
1 Driftsutgifter ................................................................... 2 170 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res 5 182 000
460 De s�rskilte etterforskningsorganene
1 Driftsutgifter ................................................................... 6 767 000
466 S�rskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter ................................................................... 560 000 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ................................................................... 3 440 000
468 Kommisjonen for begj�ring om gjenopptakelse av
straffesaker (jf. kap. 3468)
1 Driftsutgifter ................................................................... 7 000 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter ................................................................... 6 219 000
70 Fri sakf�rsel .................................................................... 358 512 000
71 Fritt rettsr�d ..................................................................... 216 500 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak ............................... 18 991 000
471 Statens erstatningsansvar
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ................. 62 160 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ................. 74 880 000
72 Erstatning for uberettiget straffeforf�lging,
overslagsbevilgning ........................................................ 13 000 000
472 Kontoret for voldsoffererstatning (jf. kap. 3472)
1 Driftsutgifter ................................................................... 11 882 000
474 Konfliktr�d (jf. kap. 3474)
1 Driftsutgifter ................................................................... 35 820 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter ................................................................... 84 028 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res ............................. 6 568 000
Totale utgifter................................................................... 13 087 167 000
I n n t e k t e r :
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter ............................................................. 707 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410)
1 Rettsgebyr ....................................................................... 1 259 868 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter ........................................ 175 742 000
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer
2003 823
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2004 kan:
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartementet i 2004 kan bestille varer ut over den gitte bevilgning, men
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider f�lgende bel�p:
3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter ................................................. 42 535 000
3 Andre inntekter 5 710 000
3440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten
(jf. kap. 440)
1 Gebyrer ............................................................................ 264 540 000
4 Gebyrer -- vaktselskap ..................................................... 857 000
6 Gebyr -- utlendingssaker .................................................. 57 200 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
3 Salgsinntekter .................................................................. 164 000
5 Personalbarnehage ........................................................... 2 284 000
3442 Politih�gskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter .............................................................. 5 422 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid ........................................................... 47 576 000
2 Andre inntekter ................................................................ 402 000
3455 Redningstjenesten (jf. kap. 455)
1 Refusjoner ....................................................................... 18 350 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m ............................................................. 4 994 000
Totale inntekter ................................................................. 1 886 351 000
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 410 post 1 .................................................................................................. kap. 3410 post 3
kap. 411 post 1 .................................................................................................. kap. 3411 post 3
kap. 430 post 1 .................................................................................................. kap. 3430 postene 3 og 14
kap. 430 post 21 ................................................................................................ kap. 3430 post 2
kap. 440 post 1 .................................................................................................. kap. 3440 postene 2, 3 og 6
kap. 441 post 1 .................................................................................................. kap. 3441 postene 2, 3 og 5
kap. 442 post 1 .................................................................................................. kap. 3442 post 2
kap. 455 post 1 ................................................................................................... kap. 3455 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter ................................................................................................ 40 mill. kroner

2. des. -- Voteringer 2003
824
IV
Videref�ring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartemen�
tet i 2004 kan bestemme at det under ordningen med ut�
gifter til fortsatt bobehandling p�dras forpliktelser utover
gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21
Spesielle driftsutgifter, med inntil 10 mill. kroner, men
slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke
overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartemen�
tet i 2004 kan:
1. nettof�re som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe�
handling post 1 Driftsutgifter, inntektene ved avhol�
delse av kurs og konferanser i regi av Konkursr�det,
samt inntekter fra r�dets �vrige virksomhet.
2. nettof�re som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe�
handling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehand�
ling.
VI
F�rtidsdimittering i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartemen�
tet i 2004 kan bestemme f�rtidsdimittering av mannska�
per slik det fremg�r i omtalen under kap. 450 Sivile ver�
nepliktige, jf. St.prp. nr. 1 (2003�2004).�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot
19 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.37.56)
Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 2 til ram�
meomr�de 5, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
�I
P� statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
61 H�yesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 52 500 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 193 212 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ........................... 8 923 000
72 Tilskudd til andre organisasjoner.......................................... 2 000 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 1 174 215 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 77 492 000
411 Domstolsadministrasjonen (jf. kap. 3411)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 .................. 47 211 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter ........................................................................ 72 757 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 1 648 400 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 .... 48 801 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res .... 86 545 000
60 Refusjoner til kommunene, forvaringsd�mte mv.,
kan overf�res ....................................................................... 58 140 000
70 Tilskudd ............................................................................... 9 209 000
73 Tilskudd til fengselsbygg ..................................................... 10 500 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
(jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 130 812 000

2. des. -- Voteringer
2003 825
440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 ................... 5 672 600 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 96 074 000
22 S�k etter omkomne p� havet, i innsj�er og vassdrag,
kan overf�res ........................................................................ 8 456 000
70 Tilskudd ................................................................................ 6 271 000
71 Tilskudd Norsk rettsmuseum ............................................... 500 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 ................... 1 033 133 000
21 Livvakttjeneste, ambassadevakthold, sikkerhet,
overslagsbevilgning ............................................................. 190 000 000
442 Politih�gskolen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 195 696 000
443 Oppf�lging av innsynsloven
1 Driftsutgifter ......................................................................... 7 332 000
70 Erstatninger, overslagsbevilgning ........................................ 2 500 000
445 Den h�yere p�talemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 89 885 000
446 Den milit�re p�talemyndighet (jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 4 591 000
448 Grensekommiss�ren (jf. kap. 3448)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 4 542 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 177 791 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 343 589 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 5 640 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res .... 4 145 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ..... 5 507 000
72 Tilskudd til n�d� og sikkerhetstjenester ............................... 74 779 000
456 N�dnett -- felles radiosamband for n�detatene
(jf. kap. 3456)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 570 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res .... 5 182 000
460 De s�rskilte etterforskningsorganene
1 Driftsutgifter ......................................................................... 6 767 000
466 S�rskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter ......................................................................... 560 000 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ......................................................................... 3 440 000
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer
Trykt 22/12 2003
2003
826
468 Kommisjonen for begj�ring om gjenopptakelse av
straffesaker (jf. kap. 3468)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 7 000 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 6 219 000
70 Fri sakf�rsel ......................................................................... 358 512 000
71 Fritt rettsr�d ......................................................................... 226 500 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak .................................... 18 991 000
471 Statens erstatningsansvar
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ...................... 62 160 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ..................... 74 880 000
72 Erstatning for uberettiget straffeforf�lging,
overslagsbevilgning ............................................................. 13 000 000
472 Kontoret for voldsoffererstatning (jf. kap. 3472)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 11 882 000
474 Konfliktr�d (jf. kap. 3474)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 35 820 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter ........................................................................ 67 028 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res .................................. 6 568 000
Totale utgifter ...................................................................... 13 008 267 000
I n n t e k t e r :
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter .................................................................. 707 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410)
1 Rettsgebyr ............................................................................ 1 180 968 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter ............................................. 175 742 000
3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter ..................................................... 42 535 000
3 Andre inntekter .................................................................... 5 710 000
3440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyrer ................................................................................ 264 540 000
4 Gebyrer -- vaktselskap ......................................................... 857 000
6 Gebyr -- utlendingssaker ...................................................... 57 200 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
3 Salgsinntekter ...................................................................... 164 000
5 Personalbarnehage ............................................................... 2 284 000
3442 Politih�gskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter .................................................................. 5 422 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid ............................................................... 47 576 000
2 Andre inntekter .................................................................... 402 000
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 55
2. des. -- Voteringer
S 2003--2004
2003 827
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2004 kan:
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartementet i 2004 kan bestille varer ut over den gitte bevilgning, men
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider f�lgende bel�p:
IV
Videref�ring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartemen�
tet i 2004 kan bestemme at det under ordningen med ut�
gifter til fortsatt bobehandling p�dras forpliktelser utover
gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21
Spesielle driftsutgifter, med inntil 10 mill. kroner, men
slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke
overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartemen�
tet i 2004 kan:
1. nettof�re som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe�
handling post 1 Driftsutgifter, inntektene ved avhol�
delse av kurs og konferanser i regi av Konkursr�det,
samt inntekter fra r�dets �vrige virksomhet.
2. nettof�re som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe�
handling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehandling.
VI
F�rtidsdimittering i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartemen�
tet i 2004 kan bestemme f�rtidsdimittering av mannska�
per slik det fremg�r i omtalen under kap. 450 Sivile verne�
pliktige, jf. St.prp. nr. 1 (2003�2004).�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 89 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.38.16)
Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 1 til ramme�
omr�de 5, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
3455 Redningstjenesten (jf. kap. 455)
1 Refusjoner ............................................................................ 18 350 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m. ................................................................ 4 994 000
Totale inntekter 1 807 451 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 410 post 1 .................................................................................................. kap. 3410 post 3
kap. 411 post 1 .................................................................................................. kap. 3411 post 3
kap. 430 post 1 .................................................................................................. kap. 3430 postene 3 og 14
kap. 430 post 21 ................................................................................................ kap. 3430 post 2
kap. 440 post 1 .................................................................................................. kap. 3440 postene 2, 3 og 6
kap. 441 post 1 .................................................................................................. kap. 3441 postene 2, 3 og 5
kap. 442 post 1 .................................................................................................. kap. 3442 post 2
kap. 455 post 1 ................................................................................................... kap. 3455 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter ................................................................................................ 40 mill. kroner
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner
55

2. des. -- Voteringer 2003
828
�I
P� statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
61 H�yesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 52 500 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 188 212 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .......................... 8 923 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 1 179 215 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 77 492 000
411 Domstoladministrasjonen (jf. kap. 3411)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 ................. 44 211 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter ....................................................................... 72 757 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 1 669 700 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 ... 48 801 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ... 86 545 000
60 Refusjoner til kommunene, forvaringsd�mte mv.,
kan overf�res ...................................................................... 58 140 000
70 Tilskudd .............................................................................. 12 909 000
73 Tilskudd til fengselsbygg .................................................... 55 000 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
(jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 127 312 000
440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 ................. 5 662 300 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 96 074 000
22 S�k etter omkomne p� havet, i innsj�er og vassdrag,
kan overf�res ...................................................................... 8 456 000
70 Tilskudd .............................................................................. 6 271 000
71 Tilskudd Norsk rettsmuseum .............................................. 2 000 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 ................. 1 216 133 000
442 Politih�gskolen (jf. kap. 3442)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 195 696 000
443 Oppf�lging av innsynsloven
1 Driftsutgifter ....................................................................... 7 332 000
70 Erstatninger, overslagsbevilgning........................................ 2 500 000
445 Den h�yere p�talemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 89 885 000

2. des. -- Voteringer
2003 829
446 Den milit�re p�talemyndighet (jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 4 591 000
448 Grensekommiss�ren (jf. kap. 3448)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 4 542 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 177 791 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 342 389 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 5 640 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res .. 4 145 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ... 5 507 000
72 Tilskudd til n�d� og sikkerhetstjenester ............................. 74 779 000
456 N�dnett -- felles radiosamband for n�detatene
(jf. kap. 3456)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 19 570 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res .. 5 182 000
460 De s�rskilte etterforskningsorganene
1 Driftsutgifter ....................................................................... 6 767 000
466 S�rskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter ....................................................................... 560 000 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ....................................................................... 3 440 000
468 Kommisjonen for begj�ring om gjenopptakelse av straffe�
saker (jf. kap. 3468)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 7 000 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 6 219 000
70 Fri sakf�rsel ........................................................................ 358 512 000
71 Fritt rettsr�d ........................................................................ 226 500 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak ................................... 18 991 000
471 Statens erstatningsansvar
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ..................... 62 160 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning .................... 74 880 000
72 Erstatning for uberettiget straffeforf�lging,
overslagsbevilgning ............................................................ 13 000 000
472 Kontoret for voldsoffererstatning (jf. kap. 3472)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 11 882 000
474 Konfliktr�d (jf. kap. 3474)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 35 820 000
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer 2003
830
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2004 kan:
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter ....................................................................... 84 028 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res ................................. 6 568 000
Totale utgifter ...................................................................... 13 088 267 000
I n n t e k t e r :
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter ................................................................. 707 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410)
1 Rettsgebyr ........................................................................... 1 260 968 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter ............................................ 175 742 000
3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter .................................................... 42 535 000
3 Andre inntekter ................................................................... 5 710 000
3440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyrer ............................................................................... 264 540 000
4 Gebyrer -- vaktselskap ......................................................... 857 000
6 Gebyr -- utlendingssaker ..................................................... 57 200 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
3 Salgsinntekter ..................................................................... 164 000
5 Personalbarnehage ............................................................... 2 284 000
3442 Politih�gskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter ................................................................. 5 422 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid .............................................................. 47 576 000
2 Andre inntekter ................................................................... 402 000
3455 Redningstjenesten (jf. kap. 455)
1 Refusjoner ........................................................................... 18 350 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m ................................................................ 4 994 000
Totale inntekter ................................................................... 1 887 451 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 410 post 1 .................................................................................................. kap. 3410 post 3
kap. 411 post 1 .................................................................................................. kap. 3411 post 3
kap. 430 post 1 .................................................................................................. kap. 3430 postene 3 og 14
kap. 430 post 21 ................................................................................................ kap. 3430 post 2
kap. 440 post 1 .................................................................................................. kap. 3440 postene 2, 3 og 6
kap. 441 post 1 .................................................................................................. kap. 3441 postene 2, 3 og 5
kap. 442 post 1 .................................................................................................. kap. 3442 post 2
kap. 455 post 1 .................................................................................................. kap. 3455 post 1
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer
2003 831
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartementet i 2004 kan bestille varer ut over den gitte bevilgning, men
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider f�lgende bel�p:
IV
Videref�ring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartemen�
tet i 2004 kan bestemme at det under ordningen med ut�
gifter til fortsatt bobehandling p�dras forpliktelser utover
gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21
Spesielle driftsutgifter, med inntil 10 mill. kroner, men
slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke
overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartemen�
tet i 2004 kan:
1. nettof�re som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe�
handling post 1 Driftsutgifter, inntektene ved avhol�
delse av kurs og konferanser i regi av Konkursr�det,
samt inntekter fra r�dets �vrige virksomhet.
2. nettof�re som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe�
handling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehand�
ling.
VI
F�rtidsdimittering i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartemen�
tet i 2004 kan bestemme f�rtidsdimittering av mannska�
per slik det fremg�r i omtalen under kap. 450 Sivile verne�
pliktige, jf. St.prp. nr. 1 (2003�2004).�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 78 mot 26 stem�
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.38.34)
Komiteen hadde innstillet:
A. Rammeomr�de 5
(Justis)
I
P� statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter ................................................................................................ 40 mill. kroner
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
61 H�yesterett (jf. kap. 3061)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 52 500 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 198 212 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .......................... 8 923 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 1 169 215 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 77 492 000
411 Domstoladministrasjonen (jf. kap. 3411)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 ................. 44 211 000
414 Domsutgifter
1 Driftsutgifter ....................................................................... 72 757 000

2. des. -- Voteringer 2003
832
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 1 658 400 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 ... 48 801 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ... 85 545 000
60 Refusjoner til kommunene, forvaringsd�mte mv.,
kan overf�res ...................................................................... 58 140 000
70 Tilskudd .............................................................................. 10 209 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
(jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 127 312 000
440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 ................. 5 653 300 000
21 Spesielle driftsutgifter 96 074 000
22 S�k etter omkomne p� havet, i innsj�er og vassdrag,
kan overf�res ...................................................................... 8 456 000
70 Tilskudd .............................................................................. 6 271 000
71 Tilskudd Norsk rettsmuseum .............................................. 2 000 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 ................. 1 212 133 000
442 Politih�gskolen (jf. kap. 3442) ............................................
1 Driftsutgifter ....................................................................... 195 696 000
443 Oppf�lging av innsynsloven
1 Driftsutgifter ....................................................................... 7 332 000
70 Erstatninger, overslagsbevilgning ....................................... 2 500 000
445 Den h�yere p�talemyndighet (jf. kap. 3445)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 89 885 000
446 Den milit�re p�talemyndighet (jf. kap. 3446)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 4 591 000
448 Grensekommiss�ren (jf. kap. 3448)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 4 542 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 177 791 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 342 389 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 5 640 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ... 4 145 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ... 5 507 000
72 Tilskudd til n�d� og sikkerhetstjenester .............................. 74 779 000
456 N�dnett -- felles radiosamband for n�detatene
(jf. kap. 3456)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 22 570 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res ... 5 182 000
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer
2003 833
460 De s�rskilte etterforskningsorganene
1 Driftsutgifter ....................................................................... 6 767 000
466 S�rskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter ....................................................................... 560 000 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ....................................................................... 3 440 000
468 Kommisjonen for begj�ring om gjenopptakelse av straffe�
saker (jf. kap. 3468)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 7 000 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 6 219 000
70 Fri sakf�rsel ........................................................................ 358 512 000
71 Fritt rettsr�d ........................................................................ 226 500 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak .................................. 18 991 000
471 Statens erstatningsansvar
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ..................... 62 160 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning .................... 74 880 000
72 Erstatning for uberettiget straffeforf�lging,
overslagsbevilgning ............................................................ 13 000 000
472 Kontoret for voldsoffererstatning, ( jf. kap. 3472)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 11 882 000
474 Konfliktr�d (jf. kap. 3474)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 35 820 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter ....................................................................... 84 028 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res ................................ 6 568 000
Totale utgifter ..................................................................... 13 008 267 000
I n n t e k t e r :
3400 Justisdepartementet (jf. kap. 400)
1 Diverse inntekter ................................................................ 707 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410)
1 Rettsgebyr .......................................................................... 1 180 968 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter ............................................ 175 742 000
3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430)
2 Arbeidsdriftens inntekter .................................................... 42 535 000
3 Andre inntekter ................................................................... 5 710 000
3440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
1 Gebyrer ............................................................................... 264 540 000
4 Gebyrer -- vaktselskap ........................................................ 857 000
6 Gebyr -- utlendingssaker ..................................................... 57 200 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)
3 Salgsinntekter ..................................................................... 164 000
5 Personalbarnehage .............................................................. 2 284 000
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer 2003
834
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2004 kan:
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartementet i 2004 kan bestille varer ut over den gitte bevilgning, men
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider f�lgende bel�p:
IV
Videref�ring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartemen�
tet i 2004 kan bestemme at det under ordningen med ut�
gifter til fortsatt bobehandling p�dras forpliktelser utover
gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21
Spesielle driftsutgifter, med inntil 10 mill. kroner, men
slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke
overstiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartemen�
tet i 2004 kan:
1. nettof�re som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe�
handling post 1 Driftsutgifter, inntektene ved avhol�
delse av kurs og konferanser i regi av Konkursr�det,
samt inntekter fra r�dets �vrige virksomhet.
2. nettof�re som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe�
handling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehand�
ling.
VI
F�rtidsdimittering i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartemen�
tet i 2004 kan bestemme f�rtidsdimittering av mannska�
per slik det fremg�r i omtalen under kap. 450 Sivile verne�
pliktige i St.prp. nr. 1 (2003�2004).
Presidenten: Senterpartiet har varslet at de vil stemme
imot, ellers har presidenten inntrykk av at de andre partie�
ne vil st�tte dette.
3442 Politih�gskolen (jf. kap. 442)
2 Diverse inntekter ................................................................. 5 422 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)
1 Inntekter av arbeid .............................................................. 47 576 000
2 Andre inntekter ................................................................... 402 000
3455 Redningstjenesten (jf. kap. 455)
1 Refusjoner ........................................................................... 18 350 000
3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470)
1 Egenandeler m.m. ............................................................... 4 994 000
Totale inntekter ................................................................... 1 807 451 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 410 post 1 .................................................................................................. kap. 3410 post 3
kap. 411 post 1 .................................................................................................. kap. 3411 post 3
kap. 430 post 1 .................................................................................................. kap. 3430 postene 3 og 14
kap. 430 post 21 ................................................................................................ kap. 3430 post 2
kap. 440 post 1 .................................................................................................. kap. 3440 postene 2, 3 og 6
kap. 441 post 1 .................................................................................................. kap. 3441 postene 2, 3 og 5
kap. 442 post 1 .................................................................................................. kap. 3442 post 2
kap. 455 post 1 .................................................................................................. kap. 3455 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter ................................................................................................ 40 mill. kroner
Kap. Post Form�l: Kroner Kroner

2. des. -- Voteringer
2003 835
Jan Arild Ellingsen (FrP) (fra salen): Fremskritts�
partiet vil stemme imot.
Inga Marte Thorkildsen (SV) (fra salen): SV vil ogs�
stemme imot.
Steinar Bastesen (Kp) (fra salen): Kystpartiet stem�
mer ogs� imot.
Presidenten: Som det framg�r av budsjettavtalen, skal
det v�re slik at Arbeiderpartiet st�tter innstillingen subsi�
di�rt, og s� avgj�r partiene hver for seg om de skal stem�
me imot for � demonstrere at de er uenige i den rammen
som er, eller de gir seg. N� har presidenten f�tt det inn�
trykk av summingen i salen at Fremskrittspartiet, Sosia�
listisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet er imot.
Er det riktig oppfattet? -- Det nikkes.
Da har alle f�tt den rette stemmeanvisning.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 67 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.40.22)
Videre var innstillet:
B.
Rammeuavhengige vedtak
I
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at norske
sammendrag av avgj�relser fra Menneskerettighetsdom�
stolen gj�res tilgjengelig p� Internett.
Presidenten: Hele komiteen st�r bak dette romertallet,
og Senterpartiet har varslet at det gj�r de ogs�.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Domstoladministrasjonen om � komme
tilbake til Stortinget med en gjennomf�ringsplan for de
tiltak som m� iverksettes for at alle rettslokaler skal v�re
tilrettelagt for h�rselshemmede.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Sosialistisk Venstreparti st�r bak dette romertall. Senter�
partiet har sluttet seg til rekkene, s� de st�r ogs� bak dette
romertallet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.41.15)
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2003 blir det gjort f�lgjande endringar:
Kap. Post Form�l Kroner
U t g i f t e r :
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 250 000
fr� kr 192 750 000 til kr 193 000 000
71 Tilskott til internasjonale organisasjonar, vert redusert med .................................. 250 000
fr� kr 8 806 000 til kr 8 556 000
430 Kriminalomsorgen si sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter, vert redusert med .............................................................................. 1 400 000
fr� kr 1 585 654 000 til kr 1 584 254 000
432 Kriminalomsorgen sitt utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432)
1 Driftsutgifter, vert redusert med .............................................................................. 1 000 000
fr� kr 127 478 000 til kr 126 478 000
440 Politidirektoratet -- politi� og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 441, post 01, vert auka med ......................... 25 750 000
fr� kr 5 676 183 000 til kr 5 701 933 000
21 Spesielle driftsutgifter, vert auka med .................................................................... 25 000 000
fr� kr 91 736 000 til kr 116 736 000

2. des. -- Voteringer 2003
836
II
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykkjer i at Justis� og politidepartemen�
tet i 2003 kan overskride l�yvinga under kap. 441 post 1
mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3441 post 5.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre�
presentant Jan Arild Ellingsen p� vegne av Fremskritts�
partiet oversendt fra Odelstingets m�te 20. november
2003:
�Det opprettes et sentralt landsdekkende organ som
skal ha ansvaret for etterforskning av anmeldelser mot
ansatte i politiet og p�talemyndigheten.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.42.28)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets m�te 20. november 2003:
�Stortinget ber Regjeringen gi regler om behandlin�
gen av klagesaker p� embets� og tjenestemenn i politi
og p�talemyndighet.�
22 S�k etter omkomne p� havet, i innsj�ar og vassdrag, kan overf�rast,
vert redusert med ..................................................................................................... 1 000 000
fr� kr 8 163 000 til kr 7 163 000
70 Tilskott, vert redusert med ....................................................................................... 750 000
fr� kr 6 246 000 til kr 5 496 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 440, post 01, vert redusert med .................... 2 000 000
fr� kr 1 231 572 000 til kr 1 229 572 000
460 Dei s�rskilde etterforskningsorgana
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 3 000 000
fr� kr 6 739 000 til kr 9 739 000
466 S�rskilde straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 25 000 000
fr� kr 535 500 000 til kr 560 500 000
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
70 Fri sakf�rsel, vert redusert med ............................................................................... 20 000 000
fr� kr 342 212 000 til kr 322 212 000
71 Fritt rettsr�d, vert auka med .................................................................................... 15 000 000
fr� kr 226 834 000 til kr 241 834 000
471 Staten sitt erstatningsansvar
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsl�yving, vert auka med ..................................... 53 000 000
fr� kr 108 340 000 til kr 161 340 000
I n n t e k t e r :
3430 Kriminalomsorgen si sentrale forvaltning (jf. kap. 430)
3 Andre inntekter, vert redusert med .......................................................................... 1 400 000
fr� kr 11 508 000 til kr 10 108 000
3440 Politidirektoratet -- Politi� og lensmannsetaten (jf. kap. 440)
4 Gebyrer -- vaktselskap, vert auka med ..................................................................... 650 000
fr� kr 207 000 til kr 857 000
5 Gebyrer -- utlendingssaker, vert redusert med ......................................................... 27 800 000
fr� kr 36 800 000 til kr 9 000 000
Kap. Post Form�l Kroner

2. des. -- Voteringer
2003 837
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets m�te 20. november 2003:
�Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor�
tinget p� egnet m�te med en evaluering av kvaliteten
p� politijuristenes arbeid etter at lovendringene om ut�
videlse av politijuristenes p�talekompetanse har tr�dt i
kraft. Det skal i denne forbindelse vurderes hvorvidt
politijuristenes kapasitet er tilfredsstillende.�
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings�
representant Asmund Kristoffersen p� vegne av Arbeider�
partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over�
sendt fra Odelstingets m�te 18. november 2003:
�Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en offent�
lig utredning om barn som vokser opp med homofile
foreldre.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 55 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.43.29)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings�
representant Asmund Kristoffersen p� vegne av Arbeider�
partiet og Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
m�te 18. november 2003:
�Stortinget ber Regjeringen etter to �rs praktisering
av den nye bioteknologiloven evaluere loven og dens
virkeomr�de og hvorvidt den har f�tt en tilstrekkelig
fleksibilitet med hensyn til � fungere innen et fagfelt
som er under stor endring.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble
med 60 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.43.55)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings�
representant Asmund Kristoffersen p� vegne av Arbeider�
partiet oversendt fra Odelstingets m�te 18. november
2003:
�Stortinget ber Regjeringen �pne for muligheten
for eggdonasjon i Norge. Regjeringen bes om at det
foretas en kartlegging av praksis ved eggdonasjon i
andre land, og komme med forslag til hvordan dette
kan gjennomf�res i Norge.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 76 mot 28 stem�
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.44.21)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets m�te 18. november 2003:
�Stortinget ber Regjeringen etter fem �rs praktise�
ring av den nye bioteknologiloven evaluere loven og
dens virkeomr�de.�
H�yre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet st�r bak forslaget. Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet har varslet at de vil st�tte dette forsla�
get subsidi�rt.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets m�te 18. november 2003:
�Stortinget ber Regjeringen om � bli orientert p�
egnet m�te om nye retningslinjer for fosterdiagnostikk
og retningslinjer for bruk av ultralyd f�r de trer i
kraft.�
Arbeiderpartiet, H�yre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet st�r bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 16
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker til � setje i kraft ein avtale
mellom Kongeriket Noreg og Kongeriket Thailand med
form�l � hindre dobbel skattlegging og � f�rebyggje unn�
draging med omsyn til skattar av inntekt, underskriven i
Bangkok den 30. juli 2003.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

2. des. -- Referat 2003
838
S a k n r . 1 7
Referat
1. (88) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folke�
trygden 2003 (St.prp. nr. 34 (2003�2004))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
2. (89) Forslag fr� stortingsrepresentantane Magnhild
Meltveit Kleppa og �slaug Haga om endringar i ut�
lendingslovgjevinga (Dokument nr. 8:14 (2003�
2004))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
3. (90) Embetsutnemningar m.m. 1. juli 2002�30. juni
2003 (St.meld. nr. 13 (2003�2004))
Enst.: Sendes kontroll� og konstitusjonskomiteen.
4. (91) Utskillelse og b�rsnotering av Agri fra Norsk
Hydro ASA (St.prp. nr. 33 (2003�2004))
Enst.: Sendes n�ringskomiteen.
5. (92) Stortingets presidentskap har med hjemmel i
FO � 15 annet ledd besluttet � omfordele fra n�rings�
komiteen til energi� og milj�komiteen forslag fra
stortingsrepresentantene Rolf Terje Klungland, As�
mund Kristoffersen, Sigvald Oppeb�en Hansen og
Tore Nordtun om utarbeidelse av strategier som kan
bidra til at norsk gassbehandlingsindustri og petro�
kjemisk industri f�r tilgang p� r�varer (Dokument
nr. 8:9 (2003�2004))
6. (93) Skriv av 18. november 2003 fra Ordf�reren i
�ksnes kommune vedr�rende tap av arbeidsplasser i
kommunen
Enst.: Nr. 5 og 6 vedlegges protokollen.
M�tet hevet kl. 14.50.