Forhandlinger i Stortinget nr. 47 27. nov. -- Den kulturelle skulesekken S 2003--2004 2003 703 Møte torsdag den 27. november kl. 10 President: I n g e L ø n n i n g D a g s o r d e n ( nr. 23): 1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om Den kulturelle skulesekken (Innst. S. nr. 50 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 38 (2002­2003)) 2. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Ka­ rin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om ordning for utleie av kunst­ og kulturgjenstander (Innst. S. nr. 32 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:98 (2002­2003)) 3. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­ komiteen om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. (Innst. S. nr. 45 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 33 (2002­2003)) 4. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om familien -- forpliktende samliv og foreld­ reskap (Innst. S. nr. 53 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 29 (2002­2003)) 5. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 47/2003 av 16. mai 2003 om inn­ lemming i EØS­avtala av direktiv 2002/65/EF om fjernsal av finansielle tenester til forbrukarar (Innst. S. nr. 29 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 79 (2002­ 2003)) 6. Referat Presidenten: Fra Sosialistisk Venstrepartis stortings­ gruppe foreligger søknad om sykepermisjon for represen­ tanten Ingvild Vaggen Malvik fra og med 27. november og inntil videre. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentanten, Jørund Leknes, innkalles for å møte i permisjonstiden. 3. Jørund Leknes innvelges i Lagtinget for den tid han møter for representanten Ingvild Vaggen Malvik. Presidenten: Jørund Leknes er til stede og vil ta sete. S a k n r . 1 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om Den kulturelle skulesekken (Innst. S. nr. 50 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 38 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra familie, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosia­ listisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen, innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Torny Pedersen (A) (ordfører for saken): Først vil jeg skryte litt av medlemmene i komiteen. Etter at de første merknadene fra meg var lagt fram, var det en stor vilje til at vi sammen skulle legge et godt arbeidsgrunnlag gjennom meldingen om Den kulturelle skolesekken for skolene i kommunene, fylkeskommunen og også staten. Derfor er det ikke mange punkter vi er ue­ nige om, så jeg takker komiteen for et godt samarbeids­ klima og et etter min mening godt resultat av et så viktig nasjonalt prosjekt som Den kulturelle skolesekken er blitt for alle grunnskolene i landet. Den kulturelle skolesekken er egentlig ikke ny. Blant annet har Møre og Romsdal fylkeskommune og ikke minst Sandefjord og Vestfold fylkeskommune siden midten på 1990­tallet jobbet med prosjekter som etter hvert ble en kulturell skolesekk for alle grunnskolene i disse fylkene. Dette var så positivt at tidligere kulturmi­ nister Ellen Horn mente dette måtte bli en nasjonal sat­ sing for å bevisstgjøre barn om alle verdiene som ligger i kulturopplevelser. Denne kultursatsingen for barn kom inn i kulturbud­ sjettet for 2001 og ble godt mottatt. Senere vedtok et fler­ tall i Stortinget, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet, å endre tippenøkkelen. Det betyr at overskuddet fra Norsk Tipping deles likt mellom idretts­ formål og kulturformål, og forskningsmidlene fases ut. Av de midlene som går til kulturformål, fordeles to tred­ jedeler av Stortinget og én tredjedel av Kongen, og av de midlene som fordeles av Kongen, går 40 pst. til Den kul­ turelle skolesekken. Jeg kommer tilbake til økonomien i dette senere. Dette er et kulturløft for hele nasjonen, ikke minst for barna. Og hvor er det vi møter alle barna? Jo, det er i sko­ len, og derfor sier komiteen at man primært skal bruke skoletiden til å gjennomføre Den kulturelle skolesekken. I Reform 97 slås det fast at opplæring i skolen skal bi­ dra til å danne en sammenheng i barns og unges utvik­ ling. Den kulturelle skolesekken passer godt til dette, men den skal være et utvidet tilbud, utover den ordinære gjennomføringen av læreplanen. Meldingen om Den kulturelle skolesekken er god og har et godt innhold. Denne rosen var til statsråden. Hovedbudskapet i meldingen er at alle grunnskole­ barn skal få et profesjonelt kulturtilbud. Som komiteen sier, skal Den kulturelle skolesekken medvirke til at alle elever i grunnskolen skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst­ og kulturopplevel­ 47 27. nov. -- Den kulturelle skulesekken 2003 704 ser av alle slag. Den største utfordringen er at elevene ikke bare blir passive tilskuere, men har mulighet til å delta i både for­ og etterarbeid. Elevene skal få utfolde seg i kulturens verden gjennom ulike tilbud og aktivite­ ter. Komiteen presiserer at Den kulturelle skolesekken skal ha en lokal forankring, og viser til nødvendigheten av et godt samarbeid mellom skole og kulturskole, lokale kunstnere, musikere, museum og ikke minst biblioteke­ ne. Det er viktig at elevene gjennom ti års skolegang har fått innføring i og opplevd de fleste av kunst­ og kultur­ artene. Jeg vil tro at dette vil være med på å stimulere til en forståelse av kultur hos det enkelte barn som det vil ta med seg inn i voksen alder. Kanskje kan det også stimu­ lere til en enda større interesse for musikk­ og kulturskol­ ene, men da må vi få bort køene der og få skikkelige øko­ nomiske rammer for kulturskolene. Komiteen er enig om at det fortsatt er viktig at skolene får besøk av Rikskonsertene. Dessverre står det enda 46 kommuner på venteliste for å få besøk av disse konserte­ ne. Her er et av de få punktene der komiteen er uenig, og det går på økonomien til Rikskonsertene. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mener Rikskonsertene må finansieres gjen­ nom de årlige statsbudsjetter, og derfor har vi i Arbeider­ partiet lagt inn 3 mill. kr på vårt alternative budsjett for 2004. Flertallet i komiteen, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener derimot at pengene skal kom­ me fra den sentrale delen av midlene til Den kulturelle skolesekken, men de midlene mener mindretallet skal gå til nyskapende prosjekt og ikke til driftsmidler. Når det gjelder turnevirksomhet, mener komiteen det er viktig at departementet tar en gjennomgang av hele virksomheten som både regionale og nasjonale institu­ sjoner gjennomfører, for om mulig å få koordinert dette med Den kulturelle skolesekken. Komiteen mener også at festivaler med statsstøtte bør inngå i samarbeidet. Med så mange penger og så mange aktører er det nødvendig med en koordinering. Jeg er veldig glad for det statsråden skriver i meldin­ gen om satsing på film, og komiteen ønsker at denne sat­ singen skal gå over flere år. I meldingen beskrives flere ulike modeller for hvor­ dan arbeidet med Den kulturelle skolesekken kan bli or­ ganisert, og jeg tror det er viktig at kommunene får utvik­ le sine egne modeller. Men når dette er gjort, er det viktig at modellen får en lokal forankring. Med det mener jeg politisk forankring, og dette sier komiteen ganske mye om i innstillingen. Alle er klar over at alt dette stiller store krav til skolen og lærerne, og at noen lærere føler dette som en ekstra belastning. Men med en del kompetanseheving og et godt samarbeid må det være interessant å få være med på å utforme og videreføre det kulturelle mangfoldet vi har i Norge. Vi skal ikke glemme det flerkulturelle Norge, og vi skal ikke glemme at vi også har funksjonshemmede barn som i likhet med alle andre barn skal ha like muligheter gjennom Den kulturelle skolesekken. Komiteen er enig med statsråden i at ABM­utvikling skal være sekretariat for Den kulturelle skolesekken, og at både Norsk kulturråd og ABM­utvikling fordeler de sentrale midlene etter prosjektsøknader. Når man hører at det var kommet inn nærmere 2 000 søknader fra hele lan­ det da søknadsfristen var ute i slutten av september 2003, skjønner man hvor populært dette egentlig er, og det vit­ ner også om en stor kulturell virksomhet for barn over hele landet. For komiteen har det vært svært viktig at pengene skal gå til elevene og ikke til administrering i de ulike ledd. Jeg er utrolig glad for at forslaget fra Arbeiderpartiet om at den prosentvise fordelingen på 60 pst. til lokal for­ deling og 40 pst. til det sentrale ledd skal endres fra 2004 og 2005. Av de 180 mill. kr som forventes fra overskuddet fra tippemidlene i 2005, vil det sentrale leddet få 36 mill. kr, som er 20 pst., mens det lokale leddet får 144 mill. kr til fordeling, som er 80 pst. Dette skal gå uavkortet til kom­ munene, der barna er. Vi har med dette gjort det som var intensjonene med Den kulturelle skolesekken, og det blir spennende å følge dette nasjonale kulturprosjektet fram til evalueringen i 2006. Innstillingen har også vært forelagt kirke­, utdan­ nings­ og forskningskomiteen, som ikke hadde noen merknader til utkastet. Olemic Thommessen (H): Når det gjelder formid­ ling av kunstopplevelser til skoleelever, er norgeskartet svært sammensatt. Noen fylker og kommuner har nedlagt store ressurser i dette, mens andre knapt makter å benytte seg av de tilbudene som blir lagt i fanget på dem. Det at vi nå får Den kulturelle skolesekken, er derfor svært gle­ delig. Denne ordningen vil bety en dramatisk opptrap­ ping av kulturtilbudene til norske elever og vil være en ordning som når alle. Skolesekken skal være obligato­ risk, ikke bare for elevene, men i overført forstand også for den enkelte skole og den enkelte lærer. Den kulturelle skolesekken representerer således en spennende utford­ ring for hele skoleverket, og den representerer selvsagt en meget stor utfordring for kulturlivet, som nå må leve­ re. Den kulturelle skolesekken er som nasjonalt prosjekt en ny ordning. Når den nå skal settes ut i livet landet over, kreves det stor fleksibilitet, med rom for lokale løs­ ninger, samtidig som man har klart uttrykte mål å arbeide mot. I diskusjonene om administrative ordninger og om hvem som skal levere hva, må vi holde fast på det over­ ordnede perspektivet. Det viktigste her er etter Høyres mening at vi sikrer høy kvalitet på tilbudene, at pengene faktisk tilkommer elevene i form av kunstopplevelser, dvs. at vi ikke administrerer bort pengene på veien, og at tilbudene når alle elever, uavhengig av geografi eller hvem som er skoleeier. Hvilke administrative grep som på sikt gir de beste løsningene, er det ingen gitt å forutse. Høyre støtter der­ for at det legges opp til en evaluering av skolesekken al­ 27. nov. -- Den kulturelle skulesekken 2003 705 lerede i 2006. Skolene vil da ha prøvd ut mulighetene et par år, noe kompetanse vil være bygd opp, og vi vil se et klarere bilde av av hvem og gjennom hvilke kanaler de beste tilbudene gis. Mye taler for at vi allerede da vil se hvordan skolesekken best kan være et velfungerende sys­ tem der veien mellom elev og kunstner er svært kort. Må­ let er at norske skoler selv kan ta bestillerrollen og vise innsikt og kreativitet i arbeidet med å finne frem til fore­ stillinger og prosjekter som passer nettopp for dem. Noen steder vil regionale, turnébaserte tilbud være riktig og nødvendig, mens mange skoler andre steder vil velge en­ keltvis ut fra faglig tilnærming, interesser, lokal tilknyt­ ning eller kanskje også ut fra elevenes kulturelle bak­ grunn. Når Den kulturelle skolesekken nå skal settes ut i livet i fullt monn, er fylkeskommunene gitt hovedansvaret for å sørge for at gode tilbud er tilgjengelige for skolene. Høyre er svært tilfreds med at det er tverrpolitisk enighet om at dette arbeidet skal være fylkeskommunenes bidrag til ordningen, og at de derfor ikke skal kunne belaste skolesekkens midler for utgifter til administrasjon. Mange kulturinstitusjoner og organisasjoner har meldt sin interesse for å gi tilbud gjennom Den kulturelle sko­ lesekken. Rikskonsertene og Norsk Scenekunstbruk er eksempler på dette. Sett med Høyres øyne er det viktig at vi nå bygger på eksisterende kunnskap og kapasitet, en­ ten tilbudene kanaliseres gjennom fylkeskommunene eller andre eksisterende virksomheter. Det viktige er ikke hvem som tilbyr, eller på hvilken måte, men hva som til­ bys, og at det tilbys. Godt samvirke mellom det arbeidet fylkeskommunene skal gjøre, og de nasjonale aktørene innenfor kulturlivet, eksempelvis de tre såkalte R­ene, er derfor viktig. Her har departementet en viktig og kreven­ de jobb å gjøre. Fremskrittspartiet ønsker en ordning der midlene alle­ rede nå kanaliseres direkte til kommunene og den enkelte skole. Høyre tror dette i store deler av landet er litt for tidlig, og at en slik løsning nå lett vil gå ut over kvalite­ ten på det som tilbys. Men som sagt, variasjonene er sto­ re. Der det ligger til rette for det, bør det være rom for fleksible løsninger, slik at departementet også kan kana­ lisere midler direkte til tilbud i kommunene. Dette er særlig aktuelt i de store bykommunene som allerede har arbeidet mye med kulturtilbud til sine elever. Forslaget til vedtak under II åpner for dette. Regjeringspartiene vil i tråd med ønsket om å støtte de lokale tiltakene gå for dette forslaget. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har brukt mye energi på å legge begrensninger på hvordan skolesekkens såkalte sentrale midler kan brukes. Særlig har det vært lagt vekt på at skolesekkmidlene ikke må brukes på insti­ tusjoner som Rikskonsertene eller Norsk Scenekunst­ bruk. Hovedbegrunnelsen for dette har vært at de mener skoletilbudene fra disse institusjonene skal finansieres over de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet. Høyre merker seg at man på denne måten ønsker å signalisere at kulturbevilgningene må økes. Det vil jo fortsatt være mu­ lig ved de senere årlige budsjettbehandlingene. Jeg mer­ ket meg representanten Torny Pedersens opplysning om at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett i år har satt av 3 mill. kr til dette formål. Nå er det altså slik at det ikke er 3 mill. kr som trengs, men 18 mill. kr. Slik sett beviser vel bare dette at de nevnte opposisjonspartiene heller ikke har til hensikt å fylle opp det etterslepet som Riks­ konsertene har, til en veldig god ordning i forhold til det vi nå diskuterer. Ved denne korsvei er det derfor grunn til å reise spørs­ mål om man her blir så opptatt av den politiske markerin­ gen at man mister det vesentlige av syne, nemlig hvordan vi nå bringer frem et kvalitativt godt tilbud til elevene. Skolesekken betyr en meget sterk opptrapping av tilbu­ det, og det er på kort sikt ingen selvfølge at fylkeskom­ munene makter å få frem mange nok og ikke minst gode nok tilbud. Særlig er ønsket om høy kvalitet et viktig hensyn å ta. En dårlig start vil lett få som følge at den kvalitative listen legges for lavt over tid. Det vil ingen være tjent med, og det vil ikke være å følge de intensjo­ ner de nevnte partier har snakket så mye om i forhold til skolesekken. Institusjoner som Norsk Senekunstbruk, Norsk For­ fattersentrum og Rikskonsertene representerer landets fremste kompetanse på sine felt, og de har apparat og nettverk for hurtig å mobilisere et stort antall tilbud av beste kvalitet. En satsing også på disse institusjonene vil være effektiv bruk av midlene til beste for elevene. Det å lage den beste skolesekken handler om å ta de beste kref­ tene i bruk. Her må alle ressurser gis rom til å dra på samme lag. Rikskonsertene har gjennom år bygd opp stor kompetanse på skolekonserter. Høyre mener det er en selvfølge at dette tas i bruk, og er svært tilfreds med at regjeringspartiene har fått støtte fra Fremskrittspartiet til å åpne for dette. Den kulturelle skolesekken gir også gode muligheter for at man i kommunene kan bygge bedre broer mellom kulturliv og skole. Kulturskolene kan tenkes inn i nye roller, lokale kulturformidlere kan styrke sine bånd til skolene, slik man nå vellykket har gjort det på museums­ området. Mulighetene er mange, men hele tiden må man holde kravet til kvalitet og profesjonalitet på plass. Skolesekken betyr et stort løft for skolene og et minst like stort løft for kulturlivet. Nå er det bare å satse på de beste kreftene og ønske lykke til. Karin S. Woldseth (FrP): Det er kanskje ikke for­ ventet at det var Fremskrittspartiet som skulle stå her og prise Den kulturelle skolesekken og dens innhold. Men når man inngår avtaler for å oppnå noe selv, kan det ofte resultere i at man må gi litt. Den kulturelle skolesekken var nok en slik gi litt­sak for oss, men vi lever godt med det. Resultatene av denne avtalen betyr jo at barna i grunnskolen lærer kunst og kultur å kjenne. Og for Frem­ skrittspartiet er det viktig at ressursene rettes inn mot barn og unge. Derfor slutter vi oss til de overordnede målsettingene for Den kulturelle skolesekken. Jeg vil i likhet med de foregående talerne få lov til å berømme komiteen for den enigheten og samstemmighe­ ten om de overordnede målene som vi faktisk har. Til tross for dette kan man lese i avisene i dag at noen synes 27. nov. -- Den kulturelle skulesekken 2003 706 at kulturkomiteen gjør et svært så dårlig arbeid og er lite reflekterte, noe som jeg på det sterkeste vil avvise. Jeg synes komiteen i dette kulturelle skolesekkarbeidet nett­ opp har vist at vi er reflekterte, og at vi er opptatt av at barn og unge skal få mest mulig av disse pengene. Det som derimot bekymrer oss noe, er hvis Regjerin­ gen skal fortsette å bruke penger fra tippeoverskuddet til ulike formål som ellers naturlig hører hjemme i statsbud­ sjettet. Det gir ingen sikkerhet for at midlene til Den kul­ turelle skolesekken vil bli som forventet, når både regio­ nale kulturbygg og midler til frivillige lag og organisa­ sjoner i stadig økende grad skal innenfor rammen til tip­ peoverskuddet. Dette bekymrer oss, dels fordi det betyr at en avtale ikke er en avtale lenger enn til en av partene bryter den, men ikke minst fordi ressurser som skulle gått til barn og unge, nå ser ut til å gå en lang omvei og slett ikke treffer de ulike lag og organisasjoner slik vi hadde tenkt. Derfor er det svært viktig at mest mulig av de til­ delte midlene kommer skolebarna til gode og gir dem gode kulturopplevelser. Fremskrittspartiet ønsker seg en finansieringsordning der hvert barn får tildelt sin kultur­ sekk. Tar man 180 mill. kr og deler på 600 000 skole­ barn, skulle dette utgjøre ca. 300 kr pr. barn pr. år. Det blir faktisk mye kultur for de pengene! Videre kunne vi i Fremskrittspartiet tenke oss at den enkelte skole i samarbeid med FAU disponerte pengene til beste for sine elever, og gav barna anledning til å bli kjent med sin lokale kultur. Vi er derfor meget skeptiske til at fylkeskommunen skal ha ansvaret for disse midlene, og at den enkelte skole skal søke på ulike prosjekter, for det første fordi vi er redde for at fylkeskommunene vil ansette en rekke mennesker som skal administrere ord­ ningen -- og vi vet for så vidt at det allerede foregår -- og for det andre fordi vi er redde for at midlene blir ulikt fordelt mellom kommunene. Fremskrittspartiet er ikke fornøyd med at 40 pst. av midlene skal fordeles fra sen­ tralt hold; det betyr at det også her kreves offentlig ansat­ te til å administrere ordningen. Men vi er klar over at ordningen trenger å sette seg litt ute i Kommune­Norge. Derfor støtter vi Arbeiderpartiets forslag om en gradvis nedtrapping av den sentrale potten, slik at i 2004 går 70 pst. til lokale tiltak og i 2005 80 pst. Det er derfor også svært viktig å understreke at midlene skal gå uav­ kortet til kommunene -- og da mener jeg uavkortet -- slik at ikke noen fylkeskommuner blåser opp administrasjo­ nene sine for å forvalte og videreformidle midlene til Den kulturelle skolesekken. Kulturtilbudet til barna kan bli kjempespennende og en utfordring for det lokale kulturliv. Samtidig er det vik­ tig å sørge for en viss kvalitet i tilbudet. Derfor har vi lagt noen føringer på innholdet, selv om det i størst mulig grad bør være opp til den enkelte skole å velge hva Den kulturelle skolesekken skal bestå av. Siden det fremdeles er stor usikkerhet rundt om i lan­ det om hvor mye og hva disse midlene skal brukes til, kreves det at man foretar en evaluering av Den kulturelle skolesekken når den har fungert noen år. Dette for å se om man trenger en korrigering med sikte på forvaltning av midlene, men også for å vurdere om man har truffet målgruppen, og om barn i grunnskolen faktisk har fått ut­ nyttet dette tilbudet på best mulig måte. Det er snakk om mye kulturpenger til barn og unge, og uansett hva vi stortingspolitikere gjør, vil det helt sik­ kert komme kritikk for måten vi har valgt å fordele mid­ lene på. Antakelig vil det sentrale byråkratiet mislike at vi lar mer av potten gå til kommunene, og enda mer sannsynlig vil fylkeskommunale byråkrater rynke på ne­ sen over at midlene skal gå uavkortet til kommunene. Men da er det viktig å huske på én ting: Tippenøkkelen hadde hatt en helt annen fordeling hvis ikke avtalen mellom Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og oss hadde kommet i stand, og langt færre barn hadde da fått glede av og kunnskap om den norske kulturen og mangfoldet innenfor kulturlivet. Vi ønsker Den kulturelle skolesekken lykke til. Magnar Lund Bergo (SV): Noen ganger kjennes det ekstra godt og meningsfylt å være stortingsrepresentant. Arbeidet med Den kulturelle skolesekken har frambrakt slike følelser -- fra spede forsøk og ideer rundt om tidlig på 1990­tallet til forsøksprosjekter over kulturbudsjettet i løpet av noen år. Det som tidligere var forsøksposter på mellom 10 og 20 mill. kr på statsbudsjettet, kunne gjennom endring av den såkalte tippenøkkelen la seg realisere i full bredde -- ikke bare som utvidede forsøk i noen kommuner eller fylker, men som en allmenn ordning for alle unger i alle kommuner i samtlige fylker i Norge. Forankringen til Den kulturelle skolesekken er lokal, det skal ikke være en sterk statlig styring. Sentralt er det viktig at det sikres at midlene får jevn geografisk fordeling. Målet er at ord­ ningen skal omfatte alle grunnskolelever i landet, det be­ tyr 610 000 elever fordelt på over 3 000 skoler. Familie­, kultur­ og administrasjonskomiteen er en komite som reiser mye og treffer mange kulturarbeidere rundt omkring. Kommentarene rundt om er entydige: Den kulturelle skolesekken blir vurdert som det viktigste kulturpolitiske initiativ som er tatt på mange, mange år. Ideene er der, erfaringer er høstet, pengene er på plass. Da er vel alt såre vel? Vel, jeg er redd det ikke er så en­ kelt. Utfordringene er mange og store. 180--200 millioner er mange kulturkroner i en spleise­ pott mellom fylke og kommuner -- brukt på riktig måte. På den andre siden: Det er ikke vanskelig å bruke et par hundre statlige millioner til i og for seg de samme formål, men på andre ting, slik at resultatet for hver en­ kelt unge vil bli noe helt annet og ikke i nærheten av det i alle fall vi i SV har som grunnidé for Den kulturelle sko­ lesekken. Det er nok å nevne sultefôrede riksinstitusjoner eller pressede kommuner. De vil mer enn gjerne ha det meste av den kulturelle pengesekken, som vi kan kalle det i denne sammenhengen, til å dekke sine behov. Da kan 180--200 mill. kr få raske ben å gå på, og jeg er redd resultatet ikke vil være særlig synlig for den enkelte unge rundt om. Så litt om fordelingen. Vi har hele tiden ønsket at en størst mulig del skal gå ut til fylkene og kommunene. Vi er fornøyd med at flertallet i komiteen på sikt legger seg 27. nov. -- Den kulturelle skulesekken 2003 707 på en 80 -- 20­fordeling, som skal, som det står, gå uav­ kortet til kommunene. Så står det at departementet kom­ mer tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan dette best kan sikres. Det har vært usikkerhet rundt for­ muleringene, om hvordan de egentlig skal forstås. Slik jeg forstår det, må det ses i sammenheng med det vi ser andre steder i innstillingen, nemlig at pengene skal dis­ poneres av fylkeskulturavdelingen. Det er ikke fylkes­ kommunen som skal ha pengene, de skal gå til kommu­ nene, men de skal administreres av fylkeskommunen. Og fylkeskommunens bidrag skal nettopp være å finansiere administrasjonen av pengene. Dette er nødvendig for at fylkeskommunene skal koordinere møtet med profesjo­ nelle. Det er viktig for meg å presisere at det for SV også er viktig å sørge for at kommunene rustes opp til å gjøre sine oppgaver best mulig for både barn og unge og andre innbyggere. I den sammenheng er det nok å vise til SVs alternative budsjett, der vi også etter forliket vil gi 2,4 milliarder kr mer i frie midler til kommunene. Det betyr muligheter for å opprettholde kulturskoler og sikre andre allmenne kulturtilbud i kommunen, slik at pengene til Den kulturelle skolesekken blir reddet. Hva så med riksinstitusjonene -- skal de seile sin egen sjø? På ingen måte. Men for oss er det viktig at de får skikkelige rammer å jobbe under via det ordinære bud­ sjettet. Det viser vi også i praksis i våre prioriteringer på SVs alternative kulturbudsjett. Det har vi ønsket i flere år. Jeg er helt enig i det Thommessen sier. Når Rikskon­ sertene sier 18 mill. kr, er det reelle behovet 30 mill. kr hvis Rikskonsertene skal fylle sin funksjon i Den kultu­ relle skolesekken. Vi skal bidra til det hvis det forslaget kommer på bordet. Når vi har vært tilbakeholdne med bruk av midler fra Den kulturelle skolesekken til R­ene, er det nettopp fordi vi er redde for at dette skal bli en sedvane. Hvis pengene først blir brukt på den måten, vil det fortsette. Vi mener at budsjettet til Den kulturelle skolesekken ikke er så stort at det kan romme det. Thommessen nevnte også de tre R­ene. Selv mener jeg at utvikingen på Riksteatret de siste år ikke tilsier at de ser seg selv som en sentral aktør i Den kulturelle sko­ lesekken. Da vil jeg heller framheve Norsk Scenekunst­ bruk, som kanskje bør være den aktøren. Hvorvidt Riks­ teatret ønsker å endre på sine ideer og sin praksis og komme med tilbud som kan være reelle for Den kulturel­ le skolesekken, får vi heller komme tilbake til. Hva så med mottakerapparatet rundt om? Her spriker det mye, fra rene mønsterbruk som Møre og Romsdal, Hedmark og Vestfold, som har masse erfaring og infra­ struktur på plass, til fylker og kommuner som ikke har noen erfaring, ei heller idé om hva Den kulturelle skole­ sekken skal være. Dette er kanskje den største utfordrin­ gen i arbeidet framover: å sørge for at erfaringene som er samlet gjennom mer enn ti år, blir formidlet til alle nye aktører. Samtidig må det i en periode framover være mu­ ligheter for lokal vinkling og mangfold i utprøving av kultursekken. Den store utfordringen er samtidig å sørge for utvikling og kompetanse og sikre kvalitet i alle ledd. Det er bedt om en omfattende evaluering av Den kultu­ relle skolesekken i 2006. Da er det viktig å vurdere i hvilken grad ting som kompetanse og kvalitet er utviklet og ivaretatt. Hva så med arrangørkompetanse? Dette er et nøkkel­ ledd for et vellykket arrangement, uansett hvilken type vi snakker om. Her er mangelen stor. Hvem ser vi for oss skal fylle disse rollene? Skal det være lærere, skal det være profesjonelle arrangører, eller skal det være lokale miljøer med slik kompetanse -- eller kanskje alle disse? Dette er i dag langt på vei et selvlært håndverk med få profesjonelle, men det kan kanskje bli en større profe­ sjon. Behovet vil være der. Det vil da være viktig å ut­ danne folk til dette. Jeg vet at det har vært tatt initiativ i Drammen til en studieretning som heter «DIKT», og jeg vet at også Høgskulen i Volda jobber med slike ideer. Det er viktig at dette blir kommunisert fra sentraladmi­ nistrasjonen for Den kulturelle skolesekken til disse mil­ jøene for å sikre samarbeidet framover. Så til problemet med gode nok produksjoner og nok produksjoner. På musikkfeltet er behovet for profesjonel­ le produksjoner rimelig på plass, ikke minst takket være Rikskonsertene. Her er det mer snakk om mer av det samme, og det vil vi bidra til. Det vil årlig være 35--40 mill. kr i den sentrale potten til å drifte sentraladministrasjonen og stimulere til flere og nye produksjoner. Når vi ved årets budsjett og den vi­ dere innarbeiding av Den kulturelle skolesekken er skep­ tiske til å åpne for bruk av skolesekkpenger til sentrale institusjoner i større omfang, har det sin forklaring i den fighten som har vært mellom forslagsstillerne, departe­ mentet og regjeringspartiene om innretningen når det gjelder både fordeling av penger og hvem som skal ha kontroll over disse lokalt. Muligens er dette skinnuenig­ het, men vi frykter for at f.eks. en bevilgning til Rikskon­ sertene vil fortsette å belaste budsjettet til Den kulturelle skolesekken. Det ønsker vi da, som tidligere sagt, ikke. På andre felt står det ikke så bra til, f.eks. innen scene­ kunst. Både når det gjelder dans og teater må det tas et større løft for å få flere gode produksjoner til å fylle etter­ spørselen i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. En del av sentrale midler bør nå settes av til dette, samti­ dig som Norsk Scenekunstbruk må rustes kraftig opp og bli en naturlig koordinator for disse miljøene. I dag får Norsk Scenekunstbruk 2,5 mill. kr, og her burde sentrale midler brukes for å skape flere produksjoner. Og hvis Thommessen har forstått meg slik at jeg ikke ønsker å bruke sentrale midler til det, så er det feil. Det ønsker jeg absolutt. Jeg mener at her bør vi legge opp til å ta et kol­ lektivt løft, og jeg mener at Norsk Scenekunstbruk kan­ skje bør tilføres mellom 15 mill. kr og 25 mill. kr de nes­ te fire årene for å få sine kunstproduksjoner opp og stå. Videre mener vi i SV at Den kulturelle skolesekken snarest bør omfatte barnehager og videregående skoler, ikke på bekostning av, men som tillegg til, tilbudene i grunnskolen. Hva så med det flerkulturelle perspektiv i Den kultu­ relle skolesekken? I meldingen står det om suksessmål for kulturelt mangfold: 27. nov. -- Den kulturelle skulesekken 2003 708 «Den kulturelle skulesekken skal omfatte kunst­ og kulturuttrykk med røter i eit mangfald av kulturar og frå ulike tidsperiodar.» Et annet sted står det: «Islamsk tradisjon og utsmykking, jødisk kultur og forteljing og den internasjonale kulturen som pregar den katolske kyrkja, er aspekt som òg bør speglast i Den kulturelle skulesekken.» I de evalueringer, oversikter og erfaringer jeg har sett rundt omkring, synes jeg at dette er perspektiver som er lite ivaretatt. Det tar jeg også selvkritikk på, vi i komi­ teen har ikke fulgt opp dette med egne merknader og egne initiativ. Dette er ikke viet stor oppmerksomhet fra andre enn faktisk departementet, og jeg roser departe­ mentet for det som er tatt inn i meldingen, og mener at vi skal legge vekt på å følge opp det. Her må det tas et tak. Vi går spennende kulturtider i møte. Jeg gleder meg allerede til evalueringen i 2006. Ola T. Lånke (KrF): Den kulturelle skolesekken re­ presenterer uten tvil et av de aller viktigste og mest spen­ nende kulturelle satsingsprosjekter i dette tiåret. Når vi legger sammen skolesekksatsingen, byggingen av ny na­ sjonalopera, markeringen av tusenårsskiftet og gjennom­ føringen av ABM­reformen, kan vi tillate oss å snakke om et historisk kulturløft for nasjonen ved sekelskiftet. Den kulturelle skolesekken er i første rekke en satsing på framtiden, en satsing på den nye generasjonen. Det er en satsing på å gi alle elever i grunnskolen ikke bare kunnskaper i språk, matte og fysikk, som vi jo vet er vik­ tig, men også en kulturell kompetanse, en åndelig ballast og en livskapital. En oppvekst der møtet med kunst og kultur føyer seg inn som en naturlig del av det pulserende dagligliv, tror vi vil bidra til å utvide de unges evne til kontakt med virkeligheten og til bedre å kunne møte de mange utfordringene de stilles overfor i livet. Men ingenting kommer av seg selv. Også kunst og kultur har sine koder som en må lære å kjenne. Det er sagt at nordmenn er født med ski på beina. Det stemmer selvsagt ikke. Men det som er sant, er at de fleste i Norge har et forhold til skisport eller fotball. Dette ble utviklet gjennom opplevelse, lek, spill og læring fra vi var barn. Gradvis ble vi ført inn i et kodesystem av spilleregler, historiske fakta om vinnere og rekorder, kjennskap til ut­ øvere, osv. Dette la grunnlaget for at vi senere i livet også kunne glede oss over idrettsopplevelsen. Slik er det også med vårt forhold til kunsten. Vi trenger å lære å kjenne kodene. Vi trenger å oppleve kunsten på nært hold over tid, og lære mer om den. Vi våger å tro at satsingen på Den kulturelle skolesek­ ken vil gjøre noe med hele folket, at den vil stimulere in­ teressen både for å drive kulturell egenaktivitet og for å oppsøke kulturelle tilbud over hele skalaen av uttrykk. I en tid da folk stadig bruker mindre av sin inntekt på det daglige brød og mer på opplevelser, er det viktig også å fylle tiden med substans. Takket være endringen av tippenøkkelen ble det mu­ lig å realisere opptrappingen av Den kulturelle skolesek­ ken raskere enn det ellers ville ha vært. Den uenighet som måtte ha vært omkring prosessen i forbindelse med dette, er nå lagt bak. Nå står et samlet storting bak. Det som startet som et lokalt tiltak, er blitt til en nasjonal storsatsing. Det er enighet om at Den kulturelle skolesekken skal ha en sterk lokal forankring, og at utformingen av den skal skje lokalt i den enkelte kommune ut fra lokale for­ utsetninger og i samspill med det regionale apparat, koordinert gjennom den enkelte fylkeskommune. I denne sammenheng må det spilles på de faglige ressurser som er til rådighet på de ulike nivåer. Mange kommuner har f.eks. bygd ned sin kulturfaglige kompetanse, kulturskol­ ene kan i mange kommuner være de som sitter med den beste kompetansen. Andre steder kan det kanskje trekkes veksler på de etablerte kulturelle institusjoner. Det er et stort utviklingspotensial i formidling av mu­ sikk, visuell kunst, scenekunst, litteratur og bibliotek, kulturarv og kulturminne og film til barn og unge. Mange aktører kan i framtiden i større grad medvirke til å fylle dette med innhold. Dette vil ikke minst kreve tilretteleg­ ging av formidlingskompetanse, tilrettelegging for turné­ virksomhet, osv. Det er derfor viktig at det i tiden som kommer, også blir satt av ressurser til å utruste de aktører som kan tenkes å medvirke til å fylle skolesekkene med kvalitativt godt innhold, dvs. profesjonelle enkeltkunst­ nere, orkestre, ensembler og grupper, så vel nasjonalt som regionalt og lokalt. Stortinget vedtar i dag en fordelingsordning som anvi­ ser hvor stor andel av skolesekkmidlene som årlig skal gå direkte til lokale tiltak, og hvor stor andel som skal forvaltes sentralt i tiden framover. Overordnet dette må være at alle midlene skal innrettes slik at de gir mest mu­ lig igjen i form av kulturell opplevelse og ballast for alle de 600 000 skoleelevene rundt i landet. Utgangspunktet for de tilbud som skal tilrettelegges, må være den enkelte skoles egen bestilling. Og det blir en stor utfordring for de ulike forvaltningsnivåene å kun­ ne stille tilstrekkelig ressurser til rådighet for å kunne imøtekomme disse bestillingene. Det er derfor viktig at det stilles administrative ressurser til rådighet på alle ni­ våer, uavhengig av skolesekkmidlene. Det sier seg selv at Stortinget ikke kan løse alle de problemstillinger som vil dukke opp i tiden som kom­ mer. På et felt hvor det er så stort engasjement, vil det lett oppstå konflikter i ulike retninger. Det vil derfor stilles betydelige krav til styringsgruppen og sekretariatet som skal lede arbeidet nasjonalt, men også til de fylkeskom­ munale og kommunale aktører og deres samarbeidspart­ nere om både å kunne utvise fleksibilitet og å kunne skjære igjennom for å sikre prosjektets videre framdrift, for å sikre at Den kulturelle skolesekken kan få den be­ tydning den er tenkt å ha for den enkelte elevs kulturelle modning gjennom livet. Eli Sollied Øveraas (Sp): Stortingets vedtak om end­ ring av fordelinga av speleoverskotet våren 2002 var svært gledeleg. Ein formidabel auke til idrettsføremål og andre kulturføremål innan ulike genrar og uttrykksfor­ mer, med både amatørar og profesjonelle, var eit histo­ 27. nov. -- Den kulturelle skulesekken 2003 709 risk lyft som Senterpartiet syntest var svært gledeleg. Vi er også einige i at det er rett at midlane til forsking skal gå over det ordinære statsbudsjettet, og ikkje av spele­ overskotet frå Norsk Tipping. Med den auka tilførselen av midlar til Den kulturelle skulesekken som denne endringa medførte, var det nød­ vendig med ei stortingsmelding. Og først vil eg gi ut­ trykk for at det var ei svært god melding statsråden la fram. Senterpartiet støttar hovudlinjene fullt ut. At det i så stor grad vert lagt vekt på at pengane skal gå til aktivi­ tet, er bra, likeeins at det i så stor grad vert lagt vekt på at Den kulturelle skulesekken skal ha lokal forankring. Den kulturelle skulesekken har utvikla seg særs ulikt. Då handlingsplanen for styrking av dei estetiske faga -- betre kjend som Broen og den blå hesten -- i 1996 var klar, var entusiasmen stor, og mange gjorde seg klare til å ta utfordringa med å styrkje kulturtilbodet til grunnsku­ len. Men manglande økonomi stoppa mange planar. Likevel er det mange som har kome langt, og i innstillin­ ga vert det spesielt peika på Møre og Romsdal og Sande­ fjord, som nesten kan karakteriserast som pionerar på dette området. For meg vil det vere naturleg å kommen­ tere litt frå Møre og Romsdal. I 1993 vart Ung Kultur­manifest vedtatt. Det var for­ løparen til dagens ordning, Kulturnista. Frå skuleåret 2003--2004 er alle skulane i Møre og Romsdal med. Fyl­ ket har etablert ein eigen seksjon som har utvikling av Den kulturelle skulesekken som sitt hovudarbeidsområ­ de. Kulturnista er ei abonnementsordning som skal sikre elevane årlege opplevingar gjennom teater, dans, visuell kunst, litteratur og musikk. Årleg vert det såkalla Kultur­ torget arrangert. Der er det eit utruleg spekter av ulike spennande tilbod. Kommunane kjem så med sine ønske­ lister om kva tilbod dei ønskjer til sine elevar. Det er in­ teressant å merke seg at Møre og Romsdal fylkeskom­ mune har løyvd 1 mill. kr for å utvide Den kulturelle sku­ lesekken til den vidaregåande skulen. Det er òg interes­ sant å merke seg at kommunane i fylket har bede om at barnehagane snarast kan få eit tilbod som liknar Kultur­ nista. Utviklinga av Den kulturelle skulesekken går ei spennande tid i møte. Målsetjinga om at alle barn skal få tilgang til kunst­ og kulturopplevingar og moglegheit for deltaking, har aldri vore sterkare til stades enn no. For Senterpartiet er det viktig å understreke at det såkalla eta­ blerte miljøet ikkje må vere til hinder for at andre organi­ sasjonar, kunstnarar og kulturarbeidarar også kan bidra og vere ein viktig del av tilbodet til Den kulturelle skule­ sekken. Det er viktig å minne om at då endringa vart vedteken, vart det understreka at denne nysatsinga ikkje skulle gå ut over etablerte postar på statsbudsjettet, men kome som ei reell satsing. Under debatten vart det understreka av fleirtalet at så ikkje måtte skje. Dessverre har det skjedd. Kapittel og postar i kulturbudsjettet i 2003 og i forslaget for 2004 har fått til dels store kutt, noko som medfører at det som var Stortingets intensjon, har vorte monaleg svekt. I så måte viser eg til merknaden frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet i innstillinga, der det vert vist til det etterslepet Rikskonsertane har i høve til skule­ konsertar. Det er etter mi meining eit eksempel på det som ikkje skulle gjerast. Rikskonsertane bør ha tilstrek­ keleg med midlar for å møte behova ute blant skuleelev­ ane i Kommune­Noreg. Dersom vi får fleire slike for­ slag, risikerer vi at den ekstrasatsinga vi førespegla bru­ karane, kan verte atskilleg lågare. Eg merka meg at representanten Thommessen i sitt innlegg la ekstra vekt på Rikskonsertane si betydning. Eg er einig i at dei har stor betydning, men vil også minne om at det er svært mange kunst­ og kulturorganisasjonar i det ganske land som har verdifulle bidrag til det som skal til for å fylle Den kulturelle skulesekken. Dei er òg avhengige av stabile og føreseielege løyvingar frå Stor­ tinget for å halde opp den standarden og den kompetan­ sen som dei har. Eva M. Nielsen (A): Den ryggsekken vi diskuterer i dag, vil på sikt gi neste generasjon en ny og ekstra di­ mensjon i forhold til begrepet kunst og kultur. Jeg tror det utvidede kulturbegrepet med denne satsingen virkelig vil bli utvidet. Bare det at alle norske skolebarn skal få profesjonell hjelp til å orientere seg i et vidt kulturland­ skap, og skal få hjelp til å bli utøvere på mange spennen­ de kulturområder, er et viktig løft i norsk skole. For førs­ te gang slår Stortinget fast at alle norske barn skal få bli både kulturkonsumenter og utøvere innenfor grunnsko­ lens ramme. Fra Arbeiderpartiets side er vi opptatt av at dagens kulturskoler skal være en av bærebjelkene i denne satsin­ gen. Kulturskolens verdier skal legges opp i kulturskole­ sekken. Arbeiderpartiet ønsker at kulturskolen skal være tilrettelegger og samarbeidspartner i de prosjekt som Den kulturelle skolesekken skal bestå av. Arbeiderpartiet me­ ner at et samlet storting gjennom dagens satsing har et felles ansvar for at kulturskolene har nødvendig økono­ mi, finansiell ryggrad til å være en pådriver for at alle -- jeg gjentar alle -- norske skolebarn skal få kulturopple­ velser i sin skolehverdag. I dag står det en lang kø, en lang rekke av skolebarn, foran døra til kulturskolen. Tusenvis av norske unger slipper ikke inn. Her er ventelister, her er et ønske om å få delta, men pengene mangler. Dette gjør Stortinget noe med i dag, og det er jeg veldig glad for. Familie­, kultur­ og administrasjonskomiteen har nå til behandling stortingsmeldingen Ei blot til Lyst. Kul­ turskolene har endelig blitt synlig i det politiske landska­ pet. Det er to forhold som jeg har lyst til å ta opp, to for­ hold som ikke har fått stort fokus i debatten, for det førs­ te skolesekkens unike mulighet til å skape vinnere, til å skape andre vinnere -- på andre områder -- enn dem som er enere i basisfagene. Jeg tror Den kulturelle skolesek­ ken vil kunne gi en stor elevgruppe nye arenaer til å hev­ de seg på. Jeg tror en ny gruppe elever vil finne sin nisje i skolestua der de kan vise talent, selv om det ikke er i 27. nov. -- Den kulturelle skulesekken 2003 710 matte, norsk eller engelsk. Dette handler virkelig om å høyne kvaliteten i norsk skole. Det andre forholdet jeg vil peke på, er den enkelte skoles mulighet til å skape gode allianser med museums­ sektoren og kulturminnevernet. For meg er dette et områ­ de hvor barn kan gis nye muligheter til å bli kjent med sin lokale kulturarv, både i små lokalsamfunn og i større byer. Dette fordrer at vi tør satse på museumspedagoger, som på en profesjonell og pedagogisk god måte kan lage opplegg for de ulike alderstrinnene. Den kulturelle skolesekken gir skolene en unik mulig­ het til å lære barn deres nære og fjerne historie. Slik kunnskap er med på å gi barn trygghet om egen identitet og kjennskap til sine røtter i det området de vokser opp i. På museumsfeltet er det en utfordring å øke formidlings­ kompetansen. Det er også en utfordring å skape samar­ beidsrelasjoner til kulturminnevernet og lokale organisa­ sjoner som driver innenfor kulturminneområdet. Ar­ beiderpartiet er opptatt av at norske barn skal være stolte av sin lokale historie og kjenne sine røtter. Avslutningsvis vil jeg uttrykke et ønske om at satsin­ gen på Den kulturelle skolesekken vil fjerne køene foran kulturskoledøra og være med på å gi norske unger nye verdier og en mer spennende skolehverdag. I mange år har politikerne kranglet om pris, mens ungene har vært opptatt av hvor lenge de må stå i kø. La oss nå slippe un­ gene til! Jan Olav Olsen (H): Samtidig med behandlingen av St. meld. nr. 38 for 2002­2003, ligger St. meld. nr. 39 for 2002­2003, Ei blot til Lyst til behandling i kirke­ og ut­ danningskomiteen. Det er viktig og nødvendig å se disse meldingene i sammenheng. Det er all grunn til å hilse satsingen på Den kulturelle skolesekken velkommen. Meldingen er et sterkt signal om en vektlegging av kunst­ og kulturformidling i skolen som savner sidestykke. Man kan mene mye om den ved­ tatte omleggingen av tippenøkkelen, men det er vel nep­ pe noen uenighet om at Den kulturelle skolesekken er et både viktig og verdig støtteobjekt når man først har valgt, og vedtatt, å fjerne forskningen som støtteverdig objekt gjennom tippemidlene. Kulturkomiteen er tydelig på viktigheten og riktighe­ ten av betydningen av kultur for den enkelte, og er også tydelig på at grunnlaget for personlig utvikling og livs­ kvalitet også på dette området legges i grunnskoletida. Som på så mange områder kan det gode grunnlaget leg­ ges gjennom opplevelser og erfaringer fra skoletida. Skal vi lykkes i å legge det gode grunnlaget, må flere faktorer nødvendigvis trekke sammen, og trekke i samme retning. Opplæringsloven sier at skolen skal være med på å gjøre elevene til gagns mennesker. Innlemming av kunst­ neriske og kulturelle uttrykk og opplevelser og egenakti­ vitet, slik det kommer til uttrykk gjennom læreplanens generelle mål og de spesifikke mål som ligger der for de estetiske fag, gjennom Den kulturelle skolesekken og gjennom kulturskolen, er utrolig viktige elementer i den­ ne sammenhengen. Disse faktorene har forskjellig status og innhold i skolehverdagen, men det kan faktisk gå rik­ tig galt hvis man ikke også ser sammenfallende mål og oppgaver. I beste fall vil et manglende samarbeid føre til dobbeltarbeid og dårlig utnyttelse av ressursene, i verste fall kan manglende samarbeid bety at man forskusler mulighetene til å oppnå virkelig gode resultater i formid­ lingen av kunst og kultur. Jeg er glad for innstillingens klare presisering av del­ takerperspektivet og at Den kulturelle skolesekken skal legge til rette for at elevene får anledning til selv å utfol­ de seg. Det å ha den gode kunstopplevelse er en stor ver­ di i seg selv. Kan den inspirere til egen aktivitet, får vi en ny dimensjon. Denne aktivitet kan ikke minst finne sted i de kommunale kulturskolene. Kulturskolene besitter mye kompetanse både på kul­ tur generelt og på formidling av kultur til barn og unge spesielt -- formidling ikke minst i forhold til inspirasjon og utvikling av barns talenter og ferdigheter. Den kob­ ling opp mot kulturskolene som komiteens flertall gir ut­ trykk for i sine merknader, er viktig. Jeg vil spesielt nev­ ne flertallets merknad om at Den kulturelle skolesekken kan bety en fornyet rolle for de kommunale kulturskol­ ene, og det nevnes at kulturskolene mange steder funge­ rer som et kulturfaglig nav for skolene i en kommune. Kulturskolene er av enorm betydning i mange kom­ muner, særlig gjelder dette i små og middels store kom­ muner i distriktene. Det arbeidet som gjøres, er impone­ rende og har hatt stor betydning for kunstforståing, kunstspredning, utvikling av evner og anlegg hos enkelt­ mennesker og for det kulturelle liv i kommunene som helhet. Det er også i disse typer kommuner at deltakelsen i kulturskolene er størst. I Ulvik i Hardanger er over 96 pst. av elevene i grunnskolen også elever i kultursko­ len -- et ganske utrolig tall. Det er derfor av stor betyd­ ning ikke bare for kulturskolene, men for kulturlivet ge­ nerelt, i mange kommuner at det knyttes forbindelser mellom kulturskolene og Den kulturelle skolesekken. Jeg har for øvrig merket meg at Fremskrittspartiet ikke er med i denne merknaden. Det henger for så vidt godt sammen med partiets alternative budsjett, der be­ vilgningene til utviklingsarbeid innenfor Kulturskolerå­ det er redusert med 7 mill. kr, og det gjenstår nå etter de­ res forslag 63 000 kr. Det er grunn til å merke seg Frem­ skrittspartiets manglende forståelse og interesse for kul­ turskolene. Det er gledelig at komiteen i sin innstilling så klart åp­ ner for lokalt mangfold og lokale løsninger når det gjel­ der både innhold og organisering. Jeg vil også understre­ ke viktigheten av kompetanse hos skolen og hos læreren på dette området. Ikke minst er faktisk bestillerkompe­ tanse viktig. Manglende generell kompetanse kan bli en barriere som hindrer vellykket gjennomføring. Komite­ ens påpeking av dette er viktig, men manglende bestiller­ kompetanse hos skolen kan i tillegg skape nye barrierer ved at de riktige bestillinger ikke foretas. Det er beklagelig at det i innstillingen er markert uenighet om finansieringen av Rikskonsertenes skole­ konsertordninger. Disse konsertene har vist seg som et effektivt instrument for kunstformidling til skolene. Det skal selvsagt være et prinsipp at midlene i Den kulturelle 27. nov. -- Den kulturelle skulesekken 2003 711 skolesekken ikke skal være en sovepute som uten videre skal komme til erstatning for ordinære budsjettmidler. Det er likevel viktig å unngå at det beste blir det godes fi­ ende, og det er vanskelig å se at en utvidelse av skole­ konsertordningen skal måtte utstå inntil det en gang i en forhåpentligvis lykkelig framtid måtte være mulig å dek­ ke hele etterspørselen over de ordinære budsjetter. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Etter den endra tippenøkkelen skal halvparten av spelemidlane gå til kulturføremål. Av dette skal ein nærare definert del gå til Den kulturelle skulesekken. Mange ser dette som det viktigaste nye kulturpolitiske tiltaket på mange år. Pro­ sjektet krev samarbeid mellom kultur og skule, noko som utfordrar til nytenking om samspel og nye møteplassar. Det er ikkje eit ordinært kulturprosjekt og heller ikkje eit ordinært skuleprosjekt. Dette er ei nyskaping der begge perspektiva skal byggjast inn. Målgruppa er det ingen tvil om. Det er elevane i grunnskulen. Desse kulturmidlane skal ikkje avløysa andre, ordinæ­ re løyvingar på kulturfeltet, men koma i tillegg. Like lite skal dei avløysa midlar i skulebudsjettet. Komiteen seier at «det er viktig at Den kulturelle skolesekken i sin hel­ het innebærer et utvidet kulturtilbud utover den ordi­ nære gjennomføringen av læreplanen». I utkast til vedtak rår komiteen Stortinget til å be Re­ gjeringa sørgja for at mest mogleg av dei tilviste midlane kjem borna til gode gjennom kulturopplevingar. Dette er viktig. Men eg vil leggja til: Det er òg sjølvsagt. Målet bør vera at 100 pst. av spelemidlane skal gå til tiltak i kommunane. Det er der skuleborna er. Dei administrati­ ve kostnadene på statleg, fylkeskommunalt og kommu­ nalt nivå må dekkjast opp frå andre kjelder. Vi er einige om at tiltaka i størst mogleg grad skal ha eit lokalt ankerfeste. Kommunane, skuleeigarane, blir dermed ein heilt ufråvikeleg medspelar i arbeidet med å gjennomføra dette prosjektet. Fleirtalet strekar samstun­ des under at fylkeskommunane skal ha ei viktig administ­ rativ rolle i arbeidet. Eit avgjerande vilkår for at denne forvaltingsmodellen skal bli vellukka, er eit godt samar­ beid mellom kommunane og fylkeskommunane. Dei rapportane vi vil få i løpet av dei næraste månade­ ne om gjennomføringa av tiltaket i inneverande skuleår, vil gi eit betre empirisk grunnlag for å seia noko meir sikkert om kva som er dei mest tenlege forvaltingsmo­ dellane, og kva som eventuelt bør leggjast om. Ingen vil vera tent med å binda seg fast til éin bestemt forvaltingsmodell. Det bør vera opning for å leggja inn meir ressursar der suksessen er stor, og å gjera raske og pragmatiske endringar i situasjonar der ein samarbeidsre­ lasjon ikkje fungerer fullgodt. I nokre fylke finst det alt eit vel fungerande samarbeid mellom fleire kommunar om delar av kulturfeltet. Eit viktig døme i denne samanhengen er regionale museum, som driv aktiv lokal formidling av kulturarven for skule­ klassar i alle kommunane i vedkomande region eller di­ strikt. Vi må ikkje binda oss så fast i ei tenking om dei gene­ relle forvaltingsnivåa, kommune, fylke og stat, at det blir uråd å gjennomføra element av skulesekken ved hjelp av kvalifiserte samarbeids­ og formidlingsverkty, som alt er organiserte, og som dermed kan aktiviserast i skulesekk­ samanheng utan nemnande administrative ekstrakostna­ der. Det må altså, som komiteen òg gir uttrykk for, vera rom for lokale og regionale løysingar. Det overordna og styrande må vera kva som er dei beste løysingane for å nå dei vel 600 000 grunnskuleborna med eit breitt spek­ trum av kunst­ og kulturytringar. På musikkområdet vil den mest kostnadseffektive må­ ten å nå ut til alle skuleborna på vera å gjera skulekon­ serttilbodet frå Rikskonsertane landsdekkjande. Eg er glad for at komiteen opnar for å nytta dette statlege verk­ tyet til å følgja opp dette viktige skulesekkelementet. Eg er litt forundra over representanten frå SV, Magnar Lund Bergo, og haldninga til SV. I valkampen var eg i ein kulturdebatt med Lund Bergo. Då han vart utfordra direkte om Rikskonsertane, sa han at han var villig til å vurdera standpunktet sitt i forhold til midlar. No gjer han altså ikkje det. Men det var jo i valkampen det vart sagt. Eg legg til grunn at vi på alle område bør kunna vur­ dera både statlege, nasjonale, regionale og lokale institu­ sjonar, frie grupper og einskildpersonar som medverkan­ de i gjennomføringa av Den kulturelle skulesekken. Det avgjerande må vera at dei spelemidlane som blir tilførte for å setja noko i verk, ikkje skal avløysa andre midlar, men heilt ut skal nyttast til å gjennomføra det konkrete tiltaket for skuleborna. Når det gjeld fordeling av midlane for skuleåret 2004-- 2005, vil både fylkeskommunane og andre måtte få føre­ bels informasjon før påske neste år, med ei endeleg stad­ festing i mai etter at årsoppgjeret i Norsk Tipping er av­ slutta. Erfaringane frå skuleåret 2003--2004 vil det deret­ ter vera naturleg å summera opp i budsjettproposisjonen for 2005. Eg vil òg streka under at vi sjølvsagt kjem til­ bake i 2006 med den evalueringa som Stortinget ber om. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Eirin Faldet (A): Den kulturelle skolesekken er lik­ som Arbeiderpartiets barn. Vi er veldig stolte av det bar­ net vårt. Nå kan kultur nå enda flere og mange skolebarn som i dag kanskje bare får inntrykk fra diverse fjernsynskana­ ler og dårlige videokassetter. Nå kan alle få mulighet ikke bare til egen aktivitet, men også til profesjonell kunstnerisk opplevelse. I mange kommuner er det faktisk bibliotekene som er den viktigste møteplassen og kulturformidleren. Jeg vil bare be statsråden være snill og bekrefte at hun vil kjem­ pe for at det fortsatt skal være bibliotek i alle kommuner. Så er det slik at i dagens VG har vi fått en såkalt eks­ pertuttalelse. Ja, eksperten om det! Vi ønsker faktisk at barna selv skal bli eksperter med tiden. Derfor er Den kulturelle skolesekken så utrolig viktig. 27. nov. -- Den kulturelle skulesekken 2003 712 Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg har ikkje fått lese den omtalte artikkelen i VG enno. Men det skal eg gjera. Eg skjønar han har gått inn på komiteen når han blir kommentert av såpass mange av dykk. Eg vil hella litt malurt i begeret i forhold til at Den kulturelle skulesekken er Arbeidarpartiets barn. Eg vil påstå at Venstre var dei fyrste som gjekk ut og sa at Den kulturelle skulesekken var ei god sak. Det gjorde dei bl.a. som føregangspolitikarar i Møre og Romsdal. Sandefjord er òg ein kommune som gjorde veldig mykje på feltet, før vi sentralt greip fatt i det. Det var Arbeidarpartiet som gjennomførte det fyrste gong gjennom budsjettforslag. Det skal de ha. Men eg trur vi bør gi ein del av æra til Venstre i denne saka. Eg vil iallfall gjera det. Biblioteka er ein viktig møteplass. Vi handsama for ikkje lenge sidan biblioteklova. Der står det fast at det skal vera bibliotek i alle kommunar. Vi har opna for unn­ tak dersom bibliotektilbodet skulle bli betre, nemleg slik som dei har fått det til i Tønsberg­ og Nøtterøy­regionen, som sikkert representanten kjenner godt til. Dersom ein skal få innfridd unntak om å ha bibliotek i kvar kommu­ ne, må grunngivinga vera at bibliotektilbodet blir betre, for dette er ein kjempeviktig kulturpolitisk møtestad, som kommunane må ha. Presidenten: Presidenten vil bemerke at i den utstrek­ ning det er farskap og ikke morskap man diskuterer, har det alltid vært beheftet med en viss usikkerhet! Karin S. Woldseth (FrP): Den diskusjonen kan vi ta i en senere sak i dag. Først vil jeg si at jeg hører at man skryter av Arbeider­ partiet, og man skryter av Venstre. Hadde det ikke vært for Dokument nr. 8­forslaget til Fremskrittspartiet, hadde Den kulturelle skolesekken aldri fått så mye penger som den får i dag. I tillegg til det har vi to saker på kartet i dag som begge to er initiert av Fremskrittspartiet, og det til tross for at vi ikke har noen kulturpolitikk, som våre poli­ tiske motstandere vil hevde. Så til Den kulturelle skolesekken. Vi står foran noen spennende år med høy kulturell aktivitet over hele landet. Det er flott at vi er samstemte, men det er snakk om mye penger, veldig mye penger. Jeg kunne tenke meg å spørre statsråden hvordan hun har tenkt å sikre at kommunene faktisk bruker pengene etter intensjonen, og hvordan hun fortløpende har tenkt å gjøre det? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg vil un­ derstreka at eg synest Framstegspartiet har gjort ein vel­ dig god jobb i denne saka. Vi er ikkje einige om alt, men vi er einige om ein del ting. Eg har ikkje vore ein person som har sagt at Framstegspartiet ikkje har nokon kultur­ politikk i det heile. Der er det heller ikkje alt vi er einige i, og vi synest nok at de kuttar litt for mykje i kulturbud­ sjettet. Men de har dykkar prioriteringar, og eit fleirtal på Stortinget har andre prioriteringar. Ein seier at det er snakk om veldig mykje pengar. Ja, det er mykje pengar i høve til kva Den kulturelle skule­ sekken var i utgangspunktet, men 180 mill. kr fordelt på 600 000 born er ikkje meir enn det som trengst i høve til å gi dei eit godt tilbod. Vi vil gi tilbakemelding til Stor­ tinget om korleis skulesekkmidlane på best mogleg måte kan gå uavkorta til tiltak i kommunane. Det kan vi ikkje gjera før i budsjettproposisjonen til neste år. Då ser vi kva som skjer. For oss er det viktig at desse midlane ik­ kje skal gå til administrasjon, dei skal gå til kulturtiltak. Det trur eg faktisk at våre lokalpolitikarar òg vil, for det er ikkje berre vi på Stortinget som er opptekne av gode kulturtilbod til skuleelevane våre, det er sanneleg våre lo­ kale politikarar òg. Dermed meiner eg at vi har våre vakt­ bikkjer rundt omkring i kommunane som ynskjer det same som oss. Difor er eg optimistisk på vegner av sku­ lesekken. Presidenten: Presidenten vil minne om at direkte til­ tale bare skal forekomme til presidenten. Magnar Lund Bergo (SV): Fremskrittspartiets veier er uforutsigbare. Statsråden sa tidligere at Lund Bergo hadde lovt å stil­ le opp for Rikskonsertene i valgkampen. Det har faktisk ikke blitt nødvendig, for igjen er det Fremskrittspartiet som sørger for at Rikskonsertene får sine 18 mill. kr av den kulturelle skolesekkpotten. Ja, jeg sa at vi skulle stil­ le opp, fordi vi mener at Rikskonsertene er en helt grunn­ leggende nøkkel for å få den kulturelle skolesekkordnin­ gen på plass. Men igjen, vi har vært veldig skeptiske til bruken av sentrale midler. Det har vært et dilemma for oss. Men jeg kan si at dersom Fremskrittspartiet ikke hadde vært klare allerede da vi åpnet første runde, ville vi ha stilt opp og støttet dette, men da på betingelse av at dette skulle skje over en bestemt periode. Ja, jeg har sagt det i valgkampen, og vi har ikke gått bort fra det. Jeg vet at pengene er sikret, og så derfor ingen grunn til å gjøre noe mer ut av den saken. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg må seia eg er litt undrande til at SV let Framstegspartiet gjen­ nomføra deira eigne lovnader. Eg trur ikkje eg seier noko meir enn det. Presidenten: Presidenten vil anta at det er det som i andre sammenhenger kalles skiftarbeid. Torny Pedersen (A): Arbeiderpartiet mener det er svært viktig at de sentrale utviklingsmidlene til skolesek­ ken skal gå til utviklingsprosjekt som kan ha allmenn interesse og nytte. Det er derfor viktig at pengene fra Den kulturelle skolesekken ikke kommer som erstatning for hittil ordinære bevilgninger på andre poster. I meldingen slås det heldigvis fast at de sentrale prosjektmidlene ikke skal brukes til generell driftsstøtte eller tidligere etablerte tiltak, men komme i tillegg til dette. Dette er vi i Ar­ beiderpartiet veldig glade for. Jeg er derfor forundret over at regjeringspartiene i komiteen ikke vil være med på å slå dette fast i innstillingen. Jeg blir veldig usikker på hva statsråden egentlig mener. Er hun fortsatt enig i sitt eget syn på bruken av de sentrale prosjektmidlene? 27. nov. -- Den kulturelle skulesekken 2003 713 Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Ja, eg er det. Samtidig vil eg understreka at eg synest òg det er viktig at vi må kunna vidareutvikla ein del av dei verkemidla vi har, slik at alle born kan få glede av dei, og eitt av dei er Rikskonsertane. Eg hadde òg eigenleg ynskt meg at Riksutstillingane kunne vera eit tilbod i Den kulturelle skulesekken, for det blir nye tilbod til dei borna som ik­ kje har dette tilbodet i dag. Det som forundrar meg litt, er at Arbeidarpartiet så klart går ut og seier veldig my­ kje fint om Rikskonsertane og ynskjer å stilla opp med midlar, dei har 3 mill. kr ekstra på sitt budsjett. Dei snakkar om kor viktige Rikskonsertane er, men samti­ dig har eg vore kulturminister i to år, og Arbeidarpartiet har aldri fullfinansiert Rikskonsertane før. Det kunne ha vore gjort for lenge sidan dersom det hadde vore så viktig for Arbeidarpartiet å få fullfinansiert dei. No manglar vi 18 mill. kr. Eg synest dette er ein eineståan­ de sjanse til å få til at dette tilbodet kan nå ut til alle born, difor brukar vi sjansen, og den synest eg er god. Magnar Lund Bergo (SV): Statsråden finner det merkelig at vi nøyer oss med at Fremskrittspartiet sikrer flertall for Rikskonsertene -- kanskje det. Jeg sa at det var et dilemma, det er et reelt dilemma. Det som statsråden vel også har merket seg, er at Rikskonsertene har vært en prioritert post på SVs bud­ sjetter gjennom mange år. Når det gjelder å gi Rikskon­ sertene fullfinansiering, har det aldri stått på SV, og det skal heller ikke gjøre det i framtiden. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg høyrer kva representanten seier, og eg skjønar jo dilemmaet. Samtidig skjønar eg ikkje kvifor ikkje SV brukar denne anledninga til både å stå for det ein sa i valkampen, i og med at det er eit fleirtal som går inn for det i innstillinga, og å sjå at dette er eit unikt høve til å gjennomføra det som SV har kjempa for i mange år, og som mange av oss har ynskt, men vi har leita etter midlane. Kulturbudsjettet er eit budsjett som har mange uløyste oppgåver, og då må vi prøva å leita oss fram til måtar for å gi eit godt tilbod til alle born og unge. I dag er det slik at ein god del born og unge i Noreg får tilbod frå Riks­ konsertane, ein del får ikkje. No har vi altså anledning til å gi det til alle, og det synest eg er bra. Eg er glad for at Regjeringa får gjennomslag for det av eit fleirtal i Stor­ tinget, eg er kjempeglad for det, men eg hadde jo håpt at representanten Lund Bergo skulle halda det han lovde i valkampen, og at vi skulle kunna vera endå fleire som stod bak dette. Dette blir gjennomført i alle fall, så det er greitt nok, men eg klarte ikkje å dy meg for å minna re­ presentanten om kva han sa på eit møte vi var saman på i valkampen. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Olemic Thommessen (H): Det er med glede jeg mer­ ker meg at representanten Lund Bergo på vegne av SV er på full retrett i forhold til hva denne diskusjonen tidligere har handlet om. Det synes jeg er positivt. Det handler om at man er villig til å se på det sentrale, nemlig hva som er til glede for elevene, og ikke hva som er et surr av disku­ sjoner om politiske grep. Det er positivt at vi har fått inn en bit her når det gjelder fordelingen. Forskjellen i midler mellom henholdsvis 60 pst. og 70 pst. og 80 pst., som er de neste tersklene, vil handle om kommende tiltak direk­ te til kommunene og ikke nødvendigvis gjennom fylkes­ kommunene, og vi ønsker en god dialog på hvordan de kan tenkes utformet. Når Lund Bergo sier at han ikke har noe imot at Norsk Scenekunstbruk vil få midler sentralt, vil jeg få minne om at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosia­ listisk Venstreparti og Senterpartiet spesielt vil bemerke at «midler fra Den kulturelle skolesekken ikke må benyt­ tes til Rikskonsertenes turnévirksomhet, men komme fra ordinære bevilgninger. Disse medlemmer vil be­ merke at Rikskonsertene må få tilstrekkelig med ordi­ nære midler til å møte behovene i kommunene. Dette gjelder også Riksutstillingene og Norsk Scenekunst­ bruk slik at alle fylkene kan delta i ordningen». Og i særmerknader fra Sosialistisk Venstreparti un­ derstrekes det at «institusjoner for scenekunst som mottar vesentlig statlig støtte, bør lage produksjoner som er tilpasset turneer i Den kulturelle skolesekken. Det gjelder både institusjoner med faste scener, regionteater og Rikste­ ateret». Ja da, det er fint, og det er vi i og for seg enig i. Men vi vet jo at i realitetenes verden er det slik at det ekstra­ løftet vi snakker om -- for vi snakker om et ekstraløft --, det koster penger. Vi kan ikke av prinsipielle grunner, som jeg tror først og fremst er motivert av å gjerde inn statsråden og drive politikk på overflaten, avskjære oss fra å bruke de beste ressursene vi har her i landet til å lage det kulturelle innholdet. Jeg tolker Lund Bergo dit hen at SV heller ikke er der, at de faktisk vil være med på det kjøret som har sitt utspring i Arbeiderpartiet når det gjelder dette. Jeg ser frem til at vi i videre samtaler om dette skal kunne holde elevene i fokus. Når Rikskonser­ tene er brukt som eksempel, er det fordi de har en defi­ nerbar bit. De har et eget skolekonsertprogram som vi faktisk kan sette fingeren på. Det gjelder den ordningen. Det handler ikke om generelle tilskudd verken til den ene eller den andre. Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg er einig med alle dei som meiner at det må vere eit mål at alle skulebarna våre skal få besøk av Rikskonsertane. Men eg synest det blir for snevert at vi legg så stor vekt på ein enkelt institu­ sjon. Vi har svært mange organisasjonar og institusjonar som har gjort ein formidabel jobb i fylka i samband med skulesekken. Eg vil tilbake til Møre og Romsdal og nemne Kultur­ nista. Operaen i Kristiansund og Teateret Vårt har gjort ein formidabel jobb for å fylle den sekken med innhald, og eg trur det skjer liknande ting i andre fylke. 27. nov. -- Den kulturelle skulesekken 2003 714 Prognosar viser at vi i 2005 vil få 180 mill. kr til Den kulturelle skulesekken. Når eg har framstått med litt kri­ tikk over at 80 pst. av det skal gå til fylkeskommunane, og ikkje 60 pst., som det står i meldinga, er grunnen til det at dette skulle kome brukarane meir direkte til gode. Eg har registrert at meldinga i dagens VG blir karakte­ risert som «uklar» og «lite gjennomtenkt», og at komi­ teen også får strykkarakter for dårleg arbeid. Eg tek den kritikken med stor ro. Eg minner om det som har blitt sagt frå dei fleste her, at kommunane har kome veldig ulikt ut, og vi må gi kommunane moglegheit til å finne sin skulesekk og sitt skulesekktilbod. Eg ser fram til den vidare utviklinga av Den kulturelle skulesekken, og ser for meg at vi vil få gode kulturtiltak og kulturopplevingar for barn og unge. I motsetning til det som står i dagens VG, ser eg det ikkje som forklein­ ing for ungane at dei også kan vere deltakarar og ikkje berre mottakarar i samband med den vidare utviklinga. Så til slutt: Eg er svært glad for statsråden si presise­ ring i brev til komiteen av 28. oktober 2003, der det er eit overordna prinsipp at skulesekken skal vere lokalt for­ ankra i skulen og i kommunen, likeins at det i fordelings­ brevet til fylkeskommunane blir framheva at Den kultu­ relle skulesekken skal ha lokal forankring, og at utviklin­ ga skal skje gjennom konsultasjonar og i samarbeid med kommunane, og sist, men ikkje minst, at kommunane får høve til å utvikle eigne initiativ og tiltak i tilknyting til Den kulturelle skulesekken. Det som statsråden seier i innlegget sitt, at vi må ha respekt for lokale og regionale løysingar, støttar eg fullt ut, og eg er veldig glad for den presiseringa som kom frå statsråden. Magnar Lund Bergo (SV): Nei da, vi løper ikke fra valgløftene våre. Vi har bevilgningene på vårt primær­ budsjett. Jeg har også tidligere sagt -- som nå snart bør bli forstått -- at dersom det ikke var klart at disse pengene var sikret til Rikskonsertene, ville vi ha bidratt til det, men vi ville stilt noen krav i tillegg. Jeg mener at det ikke er SV som har skapt usikkerhet rundt riksinstitusjoner og bruk av skolesekkmidler. Dette har vi hatt en fight på helt siden dag én. De første forsla­ gene som kom, gikk på at det skulle deles 50­50 til riks­ institusjoner, at det skulle deles 60­40 osv. Det vi mener, er at det som er av riksinstitusjoner, skal drives over de ordinære budsjettene. Så sier vi: «Disse medlemmer mener derfor at institusjoner for scenekunst som mottar vesentlig statlig støtte, bør lage produksjoner som er tilpasset turneer i Den kulturelle skolesekken. Det gjelder både institusjoner med faste scener, regionteater og Riksteateret. Dette vil være å anse som en del av den ordinære driften, og skal ikke utløse ekstraordinære tilskudd. Ekstraordinære tiltak i skoleverket, ut over ordinær produksjon av scenekunst og turnévirksomhet, kan derimot utløse tilskudd av midler fra Den kulturelle skolesekken.» Det er det jeg sikter til. Den potten på etter hvert kan­ skje rundt 40 mill. kr som da ligger sentralt, og den delen som ikke går til administrasjon, må selvfølgelig brukes til å skape flere produksjoner. Torny Pedersen (A): Jeg fikk egentlig ikke svar på om statsråden er enig i sin egen melding, der det slås fast at sentrale prosjektmidler ikke skal brukes til generell driftsstøtte eller fra før etablerte tiltak. Jeg ønsker bare å få et svar på om statsråden fortsatt er enig med seg selv. Når det gjelder Rikskonsertene, kunne selvfølgelig ulike regjeringer ha gitt Rikskonsertene det løftet de tren­ ger, over det ordinære budsjettet. Ikke minst har den sit­ tende statsråden hatt flere sjanser til det. Særlig synes jeg at hun hadde sjansen for 2004, ettersom vi vet at Regje­ ringen selv beklaget det dårlige statsbudsjettet for kultur for 2003. Da synes jeg kanskje at Regjeringen selv burde tatt tak i dette, når problemet er så stort som det er, og riktig kommet med et løft til Rikskonsertene over det or­ dinære budsjettet allerede for 2004. Det hadde vi kom­ met til å støtte. Karin S. Woldseth (FrP): Denne debatten tar helt av, og vi mister helt fokus. Vi lar noen få millioner til Rikskonsertene bli det store temaet. Det er altså snakk om at barn og unge over hele dette landet får 180 mill. kr i nye, friske kulturpenger, og så driver vi og henger oss opp i at Rikskonsertene får en liten del av dette for å sik­ re kvalitet og profesjonalitet i det som skal formidles ut. 180 mill. kr er fryktelig mye penger. Det bekymrer meg litt når representanten fra Senterpartiet snakker om at det er fylkeskommunene som skal få disse pengene. Det er ikke tilfellet. De skal gå uavkortet til kommunene. Fylkeskommunene skal selv ta kostnadene med å admi­ nistrere pengene, men pengene i sin helhet -- den 60­70­ 80­prosenten -- skal gå til kommunene. La oss nå for all del ikke miste fokus. Den kulturelle skolesekken betyr fryktelig mye for hele det lokale kul­ turlivet. Jeg håper at det er svært stor deltakelse blant barna, at barn og unge ikke bare skal være passive lytte­ re, som vi også sier noe om i merknads form i denne sa­ ken, men også aktive deltakere, og kanskje senere i livet også aktivt utøvende kunstnere, takket være dette bidra­ get gjennom Den kulturelle skolesekken. Presidenten: Olemic Thommessen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 mi­ nutt. Olemic Thommessen (H): Jeg slutter meg til repre­ sentanten Woldseth i understrekningen av at de midlene vi nå snakker om, ikke skal gå til fylkeskommunene, men direkte til kommunene. Ser man på sammenhengen mellom merknadene og vedtaket, må det være helt klart at den tolkningen som vi legger til grunn, og som må leg­ ges til grunn, er at midlene skal gå direkte til tiltak i kom­ munene, og at noen kanalisering via fylkeskommunen slett ikke er nødvendig. Det går ikke frem av det vedtaket som foreligger. Ellers er jeg også enig med representanten Woldseth i at det har blitt en litt merkelig fokusering på Rikskonser­ tene. Rikskonsertene er ett eksempel blant svært mange på noen som leverer et godt materiale til det vi nå snak­ ker om. Det viktige poenget er at vi skal sortere ut hva 27. nov. -- Forslag fra repr. Woldseth og Knudsen om ordning for utleie av kunst­ og kulturgjenstander 2003 715 som nå går til skolene, at vi skal ha en klar fokusering på hva som går til skolene, ikke på hvordan vi skal admi­ nistrere oss. Presidenten: Eli Sollied Øveraas har hatt ordet to gan­ ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg støttar fullt ut represen­ tanten Woldseth og representanten Thommessen når det blir hevda at det er fokusert altfor mykje på Rikskonsert­ ane. Det er eitt eksempel av mange. Så er det mogleg at eg kan ha blitt misoppfatta. Eg held meg til merknaden der vi er samde om at det fram­ leis er fylkeskommunen som skal vere formidlingsledd, for å bruke det uttrykket, men Senterpartiet har vore på­ drivar, ikkje minst i merknadsskriving, for at tilboda skulle kome nærast mogleg brukarane, ut i kommunane og ut til den enkelte elev. Merknaden om kulturskulane som «fungerer som et kulturfaglig nav for skolene i en kommune», synest eg også det er viktig å understreke. Alle unnateke Framstegspartiet har jo vore samde om at fylkeskommunen framleis skal administrere ordninga. Seinare skal vi jo ha ei evaluering, og så får vi kome til­ bake til korleis det skal fungere då. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering se side 751) S a k n r . 2 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om ordning for utleie av kunst­ og kulturgjenstander (Innst. S. nr. 32 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:98 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­ letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Torny Pedersen (A) (ordfører for saken): Jeg skal være veldig kort, så statsråden får komme seg til sengs, for jeg tror statsråden har influensa, og da skal vi ikke oppholde henne lenger enn nødvendig. Litt til denne saken: Det ser ut som om dette for meg er dagen for å dele ut ros. Det er ikke ofte at Arbeiderpar­ tiet skryter av medlemmene fra Fremskrittspartiet, men i denne saken må forslagsstillerne bak Dokument nr. 8:98 for 2002­2003 få skikkelig ros fra Arbeiderpartiet. For­ slaget går ut på at Regjeringen skal legge fram en sak om ulike modeller for å låne og/eller leie ut kunst fra museer til privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter. Å være saksordfører for denne saken ble vel mer en for­ nøyelse enn et arbeidsstykke. Det var faktisk slik at par­ tiene kaptes om å ha de beste forslagene til merknader. Alle forslagene var av positiv karakter, og alle var enige om at dette var en god sak. Komiteen fikk også meget positive brev, fra kulturmi­ nisteren i tillegg til en gjenpart av et brev fra ABM­ut­ vikling til kulturministeren. Av begge brevene gikk det fram at norske museer hadde lang erfaring med utlåns­ virksomhet, og at noen også drev utleie. Tidligere Norsk museumsutvikling, nå ABM­utvikling, laget så tidlig som i 1999--2000 en utredning om avhending og utlån av materialer fra museenes samlinger, så det finnes allerede en god del fakta om det. Da tenkte vel alle i komiteen: Hvorfor finne opp kruttet på nytt? Komiteen ber derfor Regjeringen om å ta initiativ til at utlån og utleie kan starte uten en utredning av modeller, som bare vil forsin­ ke innholdet i det gode forslaget. Dette er det tverrpoli­ tisk enighet om. Så til statsråden: Ta ballen og send den videre! Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt presidentplassen. Karin S. Woldseth (FrP): «Lei en Tidemand og Gu­ de», tenkte kanskje tabloidredaktørene da de hørte om Fremskrittspartiets forslag om en utleieordning for kunst­ og kulturgjenstander. Det er vel ingen som tror at «Brudeferden i Hardanger» blir leid ut til private. Men forhåpentligvis får flott kunst støvet børstet av seg og blir hengt opp i private resepsjoner, institusjoner og hjem. Det er med stor glede jeg står her i dag. Faktisk er jeg litt stolt også over å følge med på at Stortinget enstem­ mig kommer til å slutte seg til forslaget fra Fremskritts­ partiet om en ordning for utleie av kunst­ og kulturgjen­ stander. Det betyr at man faktisk også tar vår kulturpoli­ tikk på alvor. Forslaget om utleie av kunst­ og kulturgjenstander er et forsøk på å slå flere fluer i én smekk. De offentlige samlingene har store mengder kunst som ligger magasi­ nert. Det koster penger, men kommer ingen til gode. Med en utleieordning vil flere kunne få glede av kunsten som ellers ikke vises, samlingene kan få inntekter, og maga­ sinkapasiteten kan brukes bedre. Det spennende her er at folk kan få glede av kunst som ellers ikke er tilgjengelig. Det må jo være gledelig for alle. Utleieordningen er kanskje ikke så viktig isolert sett, men den er et eksempel på tiltak som kan gi mer glede av kunst og samtidig øke inntektene til samlingene. Det at Stortingets samlede kulturkomite går inn for ordningen, ser Fremskrittspartiet som et signal. Det betyr forhåpent­ ligvis at også andre partier ser at kulturlivet må orientere seg om de kommersielle muligheter som ligger der rett under nesen vår. I deler av kulturlivet har det lenge vært tabu å tenke kommersielt. Det er kanskje ikke så rart, når vi vet at mange kunst­ og kulturinstitusjoner må innrette sin virk­ somhet ikke etter publikum, men etter offentlige budsjet­ ter. Dagens vedtak er kanskje et lite skritt på veien til en kultursektor som retter seg mer mot publikum. Kanskje 27. nov. -- Forslag fra repr. Woldseth og Knudsen om ordning for utleie av kunst­ og kulturgjenstander 2003 716 er dagens vedtak også et signal om at Stortinget ser beho­ vet for en mer publikumsrettet kultursektor. Heldigvis finnes det ildsjeler som jobber med en ster­ kere kobling mellom kulturliv og næringsliv. Forhåpent­ ligvis kan også Stortinget legge forholdene til rette for at offentlige kulturinstitusjoner og det offentlig støttede kulturliv kan rette sin virksomhet mer mot næringsliv og publikum. Fremskrittspartiet mener at kommersiell utnyttelse av kunst og kultur kan gi folk mer glede, og det får også po­ sitive budsjettmessige konsekvenser. Kanskje de tabloidredaktørene som tenkte seg over­ skrifter om Tidemand og Gude, en dag i framtiden leier inn god kunst til sine redaksjonslokaler. Det er jo ikke alle som er så privilegerte som oss her på Løvebakken, som de offentlige samlinger gjerne låner ut flott kunst til. Ola T. Lånke (KrF): Det er nesten rørende å høre re­ presentanten Woldseth ivre for å gjøre kulturskattene mer tilgjengelige for folk. Det er i sannhet et ønske og en oppfordring vi alle burde dele, og som vi også deler. Når jeg likevel tar ordet, henger det sammen med at jeg er redd for at det kan skje noe som representanten Woldseth i den forrige debatten understreket ikke måtte skje, nemlig at vi fikk feil fokus. La meg først si at vi er hundre prosent enige i at det er viktig at det som ligger skjult i museenes magasiner og ulike lokaler, blir tilgjengeliggjort. Jeg har selv vært med på vandringer i disse og sett de enormt verdifulle kultur­ gjenstandene som ligger der. Vi skulle vel alle ønske at de ble mer tilgjengelige for alle. Jeg tror også at det for­ drer atskillig kreativitet hos dem som jobber innenfor museumssektoren, å kunne gjøre disse enda mer tilgjen­ gelige for folk flest. Nå har vi også fått understreket, og det er jo riktig, at utlån og til dels utleie i utstrakt grad allerede foregår. Men vi vet jo også -- og det er blitt understreket gjennom de brevene som vi har fått fra departementet -- at slike ut­ lån og slik utleie medfører konsekvenser. Det er kostbart, det kan være risikabelt, og det skaper i noen grad også problemer i forhold til opphavsrettslige spørsmål. Nå er det også slik at museene i dag har enorme utford­ ringer. De står overfor større utfordringer enn de har res­ surser til. Det er vel egentlig det som er mitt hovedpoeng, og også grunnen til at jeg tar ordet til denne saken, at sø­ kelyset ikke forblir rettet mot det som nå er tatt opp i denne saken, men rettes mot det som egentlig er muse­ enes utfordringer i tiden som kommer. Jeg har også lyst til å henlede oppmerksomheten på noe som står i det bre­ vet som er kommet fra ABM­utvikling til komiteen, som er tatt inn som vedlegg 2 i innstillingen. Jeg har lyst til å sitere derfra. Det handler om den moderne informasjons­ teknologien og hva den kan brukes til, ikke minst i den sammenheng som dette forslaget tar opp. Det står der: «Men med moderne informasjonsteknologi vil fel­ les bruk og tilgang til museers samlinger være vesent­ lig enklere enn før. I flere tilfeller kan det derfor være viktigere at museene satser på å åpne tilgang til «ma­ gasinert» materiale gjennom elektroniske kunnskaps­ banker, framfor å flytte store samlinger mellom ulike magasin.» Så langt brevet fra ABM­utvikling. Dette synes jeg det er viktig å trekke inn i denne diskusjonen og minne om de muligheter som ligger foran. Derfor må søkelyset være rettet mot hvordan museene i tiden som kommer, kan utnytte sitt potensial. Vi har nettopp diskutert Den kulturelle skolesekken. Også i den sammenheng er mu­ seene nøkkelinstitusjoner for å kunne formidle kulturar­ ven til nye generasjoner. Dette handler om bruken av res­ surser. I den sammenheng må ressursene nå settes inn på å videreføre den museumsreformen som jo er et ledd i hele ABM­reformen, for både å gjøre museene mer til­ gjengelige og å gjøre samlingene mer attraktive, slik at de også kan bli mer effektive i sin forvaltning av denne kulturarven. Der mener jeg fokus bør ligge: på å gjøre disse til enda bedre kunnskaps­ og opplevelsesbaser for publikum, for folk flest, for de unge og ikke minst dem som nå skal få del i dette gjennom Den kulturelle skole­ sekken. Stikkordene er foruten dokumentasjon og bevaring økt tilgjengelighet og tilrettelagt formidling. Det Stortin­ get og departementet derfor må konsentrere seg om nå, er å videreføre ABM­reformen og sørge for at den får de økonomiske ressurser den trenger i årene som kommer, for virkelig å bli det den var tenkt å være. Og så får vi også sørge for at forslaget fra Fremskrittspartiet blir iva­ retatt slik intensjonen har vært, på beste måte i lys av det. Olemic Thommessen (H): Arbeiderpartiet er flink til å dele ut roser. Det har vi sett ofte, men det er sjelden vi blir vitne til at de virkelig tar med seg hele gartneriet, slik som denne gangen. Det illustrerer vel kanskje at det i ho­ vedsaken her, nemlig det som handler om tilgjengelighet for folk, er bred enighet. Jeg slutter meg til det innlegget som representanten Lånke hadde, og understreker hans poeng med hensyn til hvor fokus må ligge. Det er tilgjengelighet og museenes utfordringer i forhold til det som er det sentrale. Når det gjelder mulighetene for at dette skal represente­ re store inntekter for museene, forteller all erfaring oss at vi bør ha svært nøkterne forventninger. Dette bør således ikke bli noe viktig poeng i fremtidige budsjettdebatter eller diskusjoner om hvordan museene skal finansieres. ABM­utvikling har gjort et godt arbeid når de har gått inn i disse problemstillingene. De har pekt på en rekke viktige forhold som man må ta hensyn til i forhold til sik­ kerhet, ivaretakelse og vern om de store verdiene vi snakker om. Her vil behovene være forskjellige fra mu­ seum til museum. Det er et riktig utgangspunkt at vi un­ derstreker hva som må være de prinsipielle tilnærming­ ene, istedenfor at vi skal begynne å utarbeide overordne­ de modeller eller formelle retningslinjer for hvordan det­ te skal gjøres. Departementet får en oppfordring om å understreke viktigheten av tilgjengeligheten, at våre institusjoner skal åpne seg og ha et aktivt forhold til sine omgivelser. Så får hver institusjon finne ut hvordan dette beste kan gjø­ res for dem. 27. nov. -- Ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. 2003 717 Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2 (Votering, se side 751) S a k n r . 3 Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. (Innst. S. nr. 45 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 33 (2002­ 2003)) Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver gruppe, og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen, innenfor den fordelte ta­ letid. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder og ordfører for saken): Innstillingen er i store trekk tredelt. Det er regje­ ringspartiene, som slutter seg til Regjeringens beskrivel­ se og konklusjoner, så er det Arbeiderpartiet, Senterpar­ tiet og SV, som har sine egne merknader, og til slutt Fremskrittspartiet, som har en rad med forslag som dek­ ker det meste av det utdanningspolitiske området. De uli­ ke fraksjonene vil begrunne og forklare sine merknader og forslag selv. Det er flertall for ett forslag. Et flertall viser til elev­ tallsutviklingen i den videregående skole de nærmeste årene. Flere fylkeskommuner vil de nærmeste to til tre årene få en sterk vekst i elevtallet, en vekst på opp til 30 pst. i en del fylkeskommuner. Flertallet ber Regje­ ringen vurdere om inntektssystemet, slik det er i dag, fanger opp denne veksten på en god nok måte. Vi ber Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett etter å ha foretatt en vurdering. Vi ser ikke at det auto­ matisk skal bli endringer i inntektssystemet, men at man i hvert fall ser på muligheten for å støtte fylkes­ kommuner som er i den situasjon at de får en ekstra sterk vekst i elevtallet. Hvis en ser på perioden 1997--2002, tyder tallene på at ressurssituasjonen i stor grad har vært stabil. Vi mener at vi kan se en tendens til at det helt fra de siste årene -- og vi antar også for 2003, om vi hadde hatt tallene -- har vært en nedgang i ressurssituasjonen. Dette rammer spe­ sielt delingstimetallet, det antallet timer skolene har til disposisjon for å danne mindre grupper for å gi hjelp til enkeltelever, timer til spesialundervisning osv. De be­ gynner å bli rammet på en måte som vi ikke har sett tidli­ gere, og det bekymrer oss. Men jeg vil også gi ros til kommunene. Kommunene har så langt skjermet skole­ sektoren og utdanningssektoren. Når vi ser på utviklin­ gen i en tid med nedgang i ressurstilgangen for kommu­ nene, tyder alt på at de har prøvd å skjerme skolen, og det skal de ha ros for. Det bildet som denne meldingen tegner, må suppleres med andre bilder. Vi har evalueringen av Læreplan 97. Den viste at vi ikke lyktes med kanskje det aller viktig­ ste, nemlig tilrettelagt opplæring, det å gi et opplærings­ tilbud som er tilpasset den enkelte elev. Det er klart at en situasjon med små ressurser, med begrensede muligheter til å foreta deling av gruppen og klassene, vil ramme mu­ ligheten som skolen har til å legge til rette for individuelt tilpasset opplæring. Bildet må utfylles med de internasjo­ nale komparative studiene, som viser at norske elever gjør det gjennomsnittlig i de fleste fag. På noen områder er vi på topp, men ellers er vi gjennomsnittlige. Det må også suppleres med det bildet som foreldre og pressgrup­ per tegner av skolen i dag. Av og til får en en følelse av at de tegner et bilde av en skole i forfall. De tegner et bil­ de av at bygningsmassen er dårlig. De tegner et bilde av at det er dårlig med undervisningsmateriell, og de tegner et bilde der elevene ikke får den opplæringen de burde fått. Vi har sett konsekvensene av dette, med streiker, med aksjoner osv. Så det bildet som meldingen tegner, må suppleres med de andre bildene som vi også får over­ sendt oss. Vi i SV mener at det er behov for å legge inn økono­ miske minstestandarder for skolen. Vi har stor tillit til kommunene. Men så lenge vi på Stortinget vedtar ram­ mene for øvrig, setter opp læringsmålene osv., mener vi at vi også må kunne si litt om hva slags økonomiske res­ surser som skal til for at skolene skal kunne nå disse må­ lene, altså at vi må inn med minstestandarder. Vi foreslår at det skal være en norm. Vi har et eget forslag om at det skal være en norm for minstestandarder, der det inngår ulike variabler. Vi beklager at vi ikke får flertall for det­ te. Vi har beveget oss fra å lovfeste minstestandarder til at vi nå skal ha en veiledende norm. Heller ikke det får vi støtte for, og det beklager jeg. Det tror jeg faktisk hadde vært viktig. Vi sier også noe om voksnes rettigheter. Vi ber depar­ tementet se på hvorledes fylkeskommunene og kommu­ nene klarer å oppfylle retten de voksne har til grunnsko­ leopplæring og til videregående opplæring. Det er viktig at departementet følger opp, og at de kommer tilbake til oss med informasjon om hvorledes de vurderer den situa­ sjonen. Jeg tar opp SVs mindretallsforslag, som er inntatt i innstillingen. Presidenten: Representanten Rolf Reikvam har tatt opp det forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Eva M. Nielsen (A): Ja, det er riktig som represen­ tanten Reikvam sier, at kommunene har prøvd å skjerme skolen i en vanskelig økonomisk situasjon. Men vi har alle allerede fått bekymringsmeldinger fra foreldre som sier at rådmenn i en presset økonomisk budsjettsituasjon prøver å øke klassetallet, at man bl.a. på ungdomsskole­ trinnet har gått opp i over 30 elever pr. klasse. 27. nov. -- Ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. Trykt 11/12 2003 2003 718 SV var med på å fjerne klassedelingsregelen. Ar­ beiderpartiet var imot å fjerne den, nettopp på grunn av at vi fryktet at det kunne handle om et sparetiltak, at den kunne bli brukt på en slik måte at man egentlig svekket skolen istedenfor å gjøre den bedre. Mitt spørsmål til SV og representanten Reikvam blir følgende: Tror Reikvam fortsatt at å fjerne klassedelings­ tallet vil være med og øke kvaliteten i skolen? Og føler SV seg fortsatt trygg på at å fjerne klassedelingsregelen vil gi oss en bedre skole, når vi ser hvordan kommunenes økonomi er? Rolf Reikvam (SV): Det kan jeg svare et ubetinget ja på. Jeg er helt overbevist om at større lokal frihet, større frihet for den enkelte skole til å organisere læringsarbei­ det, til å organisere klassen og til å organisere gruppene vil bedre undervisningen. Det vil bedre opplæringen. Jeg er helt overbevist om dette, og vi er nødt til å ta det inn­ over oss. Vi er nødt til å tenke nytt i forhold til hvordan vi orga­ niserer læringsarbeidet. Den gamle, tradisjonelle måten å tenke klasse på -- med 30 elever osv. -- er en gammel for­ midlingspedagogikk som ikke duger i dag. Det å endre og bryte ned klassedelingstallet, eller fjerne klassede­ lingstallet, er nettopp for å stimulere til å tenke organise­ ring på andre måter, organisere læringsarbeidet i grup­ per, i klasse/enkeltindivid, selvstendig arbeid osv. Derfor var det viktig. Vi fikk jo samtidig med at denne fjerningen ikke skul­ le kunne brukes til et innsparingstiltak, men at kommu­ nene skal finansiere skolene som om klassedelingstallet fortsatt er der. Jeg er helt overbevist om at dette var rik­ tig. Det var klokt, og det var framtidsrettet. Søren Fredrik Voie (H): Sosialistisk Venstreparti framstår som et meget bekymret parti. Ifølge merknade­ ne som de selv har skrevet, har de stor bekymring for skolestrukturen. De er meget bekymret for den økono­ miske handlefriheten i kommunen, og de vil uttrykke meget stor bekymring for stigende arbeidsløshet blant lærere. Nå er det ikke påvist noen klar sammenheng verken mellom økonomi og skolebygg eller mellom økonomi og skoleresultater. Er ikke SV bekymret for at opptil 20 pst. av våre elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive? Og hvilke tiltak vil SV eventuelt sette i verk for å bedre den situasjonen? Rolf Reikvam (SV): Det er klart at vi er bekymret over at inntil 20 pst. av dem som går ut av grunnskolen, har såpass dårlige leseferdigheter at de har problemer med å tilegne seg en vanlig, ordinær tekst. Leseferdighe­ ten til de 20 pst. varierer litt, men de tilhører de to laveste nivåene, som gjør at de har problemer med å tilegne seg en tekst, selv om de kan lese. Det er klart vi er bekymret for dette. Våre svar er todelte. Vi har sagt det gang på gang: Vårt ene svar er større lokal frihet. Vi tar på alvor den ut­ fordringen som evaluering av L97 har gitt oss, at vi ikke lyktes med individtilpasset opplæring. Svaret ligger i å følge opp læreplanen, få en skole der man tar utgangs­ punkt i enkelteleven og i å hjelpe enkelteleven og bygge læring rundt enkelteleven, ikke rundt en klasse. Det er vårt første svar. Det andre svaret er at vi er nødt til å bru­ ke mer penger. Vi er nødt til å sette inn større økonomis­ ke ressurser i skolen dersom vi skal få dette til. Det viser også stortingsmeldingen, og jeg leser det også ut av eva­ lueringsrapporten og ikke minst innstillingen fra Søgnen­ utvalget og de forslag som ligger der. Arne Sortevik (FrP): Til representanten fra SV kun­ ne det være fristende å ta en replikk på dette endimen­ sjonale skriket om mer penger, men jeg skal bevege meg til et annet tema, nemlig den lokale handlefriheten, som representanten fra SV var innom. Inkluderer det for SV en lønnsforhandling for lærere som eierne har styring over? Hvorfor ikke, hvis svaret er nei? Inkluderer det ordninger for å se på arbeidstiden for lærerne, slik at vi får utnyttet mer av den ressursen som ligger hos den an­ satte lærerstand, ved at de bruker mer av tiden på skolen sammen med elevene? Hvis svaret er nei, hvorfor ikke? Rolf Reikvam (SV): I valgkampen var det SV som prøvde å reise en debatt om innholdet i skolen. Vi lyktes ikke helt, men vi prøvde. Vi snakket ikke om kroner og øre, vi snakket om innholdet i skolen. Vi var faktisk det eneste partiet som prøvde å reise en debatt om organise­ ring, struktur, timetall og alt dette -- et veldig vidt områ­ de, og så bommet vi delvis fordi vi ikke klarte å få i gang den dialogen. Det at vi er ensidig opptatt av penger, er egentlig mildt sagt tøvete. Vi prøver å få en debatt om innholdet i skolen, og vi vil gjerne ha en debatt om res­ sursbruken. Så mye om det. Så til lønnsforhandlinger. Vi har registrert at statsrå­ den har overført forhandlingsretten til fylkeskommune­ ne. Vi har tatt dette til etterretning, og vi håper at de lyk­ kes med de forhandlingene som de nå står foran. Når det gjelder arbeidstiden, har jeg nettopp nå prøvd å tegne et bilde av en skole der vi er nødt til å tenke nytt i måten å arbeide på, i måten å organisere på. Det betyr jo også at leseplikten og alt det som er knyttet til en bestemt måte å organisere på, er vi nødt til å gjøre endringer i. Det er en naturlig konsekvens av vår måte å tenke læring og organisering på. Presidenten: Presidenten vil på sin side bemerke at «tøvete» neppe er parlamentarisk ordbruk. Eva M. Nielsen (A): Dagens tema rører ved noe av kjernen i skolepolitikken: Er det nok ressurser til å nå de utdanningspolitiske mål i L97? Grunnskolen er et kom­ munalt ansvar, og derfor må ressursbruken ses i sammen­ heng med den generelle kommuneøkonomien. Arbeiderpartiet mener at økonomiske ressurser er av stor betydning for kvaliteten i skolen. Evalueringa av Re­ form 97 viser at det skjer mye bra i grunnskolen, men at det er store forskjeller mellom skoler, kommuner, klasser og mellom lærere. Ikke minst viser evalueringa at skolen Forhandlinger i Stortinget nr. 48 27. nov. -- Ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. S 2003--2004 2003 719 (Nielsen) får generelt god omtale av både elevene, lærerne og for­ eldrene. Selv om det er store utfordringer, betyr det med andre ord at vi har kommet langt i Norge når det gjelder utdanning, og spesielt når det gjelder rettighetsfesting av den videregående opplæringa. Jeg er glad for at utdanningsministeren har gått bort fra sin tidligere tese om at det ikke er mangel på penger som er problemet med kvalitet i skolen. Høyre er et parti som i flere år har uttalt at mangel på penger ikke er pro­ blemet. Jeg er også glad for at Regjeringa presiserer at det er viktig å sikre kommunene tilstrekkelig økonomisk frihet for å nå de utdanningspolitiske målene. Meldinga som behandles i dag, viser oss at det er stor variasjon i ressursbruken mellom ulike kommuner. Sam­ tidig synes jeg at det er noe underlig at Regjeringa mener at utviklinga i ressurssituasjonen tilsier at grunnskolen etter innføringa av Reform 97 har gode muligheter til å gi alle elever tilpasset opplæring -- dette fordi den femårige evalueringa av Reform 97 sier det motsatte. Den sier at skolen ikke makter å gi alle tilpasset opplæring. I tillegg vil jeg tilføye at jeg er enig i at det er viktig å følge med på hvordan ressursene i skolen brukes. Men jeg er svært uenig i at det er en direkte sammenheng mellom ressurs­ bruk og kvalitet. Skolen skal være tilrettelagt for å inklu­ dere alle. Dette koster. Det koster penger. Stikkordet her er spredt bosetting og små skoler. Jeg vil minne om at opplæringa både skal gi kunnskap og ruste den enkelte til et meningsfylt liv som individ og samfunnsborger. Der­ med får opplæringa en bredere målsetting utover det å gi elevene ferdigheter og kunnskaper. Vi vet at kommunenes frie inntekter har blitt redusert. Jeg tror at det åpenbart er forbindelse mellom de ressurs­ er man setter inn, og de muligheter kommunene har til å gi et godt opplæringstilbud. Kvalitetsutvalget fastslår også at forbedringer av dagens grunnopplæring forutset­ ter at et minimum av ressursinnsatsen opprettholdes minst på dagens nivå. Kommunenes reduksjon er derfor av bekymringsfull karakter. Samtidig er det åpenbart en stor forskjell mellom re­ gjeringspartiene og Arbeiderpartiet når det gjelder synet på hvordan de offentlige ressursene skal brukes. Ifølge Regjeringa trenger den offentlige skolen konkurranse med private skoler, jf. endringa av privatskoleloven, og det har blitt lettere å etablere privatskoler med offentlig støtte. Det er også ganske bekymringsfullt at det er en reduk­ sjon i antall delingstimer, i og med at dette er timer som gjør det mulig å tilpasse og variere undervisninga for elevene. Situasjonen for minoritetselevene er også uro­ vekkende, der de sitter igjen med liten kunnskap om det læreren har gjennomgått i klassen. En kan derfor spørre om elever med innvandrerbakgrunn blir taperne i det norske skolesystemet. Berit Lødding, som er forsker ved NIFU, har skrevet en rapport som viser at det ikke finnes noe entydig ja­ eller nei­svar på dette spørsmålet, men vi må ha det til observasjon. I tillegg viser det seg at stadig færre elever får spesial­ undervisning -- stadig færre elever får spesialundervis­ ning i dag. Den undervisninga er viktig for elever med le­ se­ og skrivevansker. Cirka 5,5 pst. fikk slik undervis­ ning i skoleåret 2002­2003. Det virker som om det er stor variasjon i bruk kommunene imellom. Det handler i bunn og grunn om at det nødvendigvis må koste mer å fange opp alle elevene enn å fange opp de få. I tillegg har vi ut­ fordringene med skolebygg i dårlig forfatning, fravær av leirskoletilbud, eller av gratis leirskoletilbud, og økt bruk av ufaglært arbeidskraft i skolen. Ønsket om å beholde en desentralisert skolestruktur er bredt politisk forankret. Det konstateres at antall små skoler har sunket, og at antall skoler med mange elever har økt. De små skolene er viktige ut fra lokalpolitiske og pedagogiske hensyn. De har også en sentral betydning for hvorvidt mindre steder kan oppleve seg som livskraf­ tige lokalsamfunn. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Raymond Robertsen (H): Innlegget vi hørte fra re­ presentanten Nielsen fra Arbeiderpartiet, var egentlig en lang tale om hva Arbeiderpartiet var imot. I likhet med SV var de veldig bekymret og fryktet mye, og jeg følte egentlig at de så spøkelser ved høylys dag. Spørsmålet jeg gjerne vil stille når man trekker en del konklusjoner som etter min mening ikke er riktige, går på at man snakker om tilpasset opplæring og legger skylden på økonomien. Komiteen har fått en orientering, bl.a. om erfaringene fra differensieringsprosjektet når det gjelder tilpasset opplæring, om at det like gjerne kan være kom­ petanse og organisering som er problemet. Jeg registrerer også at Arbeiderpartiet ikke snakker om kvalitet. De snakker ikke om læringsutbytte. De snakker om skole­ bygg, leirskole og skolestruktur. Spørsmålet jeg ønsker å stille til Arbeiderpartiet, er: Hva er Arbeiderpartiets løs­ ning for fremtidsskolen, bortsett fra at man bare ønsker å kjøpe seg ut av problemet gjennom å bevilge mer pen­ ger? Eva M. Nielsen (A): Først vil jeg si til representanten Robertsen at jeg er ikke mørkredd. Jeg har aldri sett et spøkelse. Når det gjelder hvordan Arbeiderpartiet ønsker å løse framtidsskolen uten bare å sette i et rop om penger, vil jeg si: Vi i Arbeiderpartiet er overbevist om at det er en sammenheng mellom ressurser og den kvaliteten man får i skolen. Det er en sammenheng mellom økonomi og det elevene opplever som en god, kvalitetsfylt skole, som gir dem mening i opplæringen. Jeg synes det er innlysende. Vi kan ta et eksempel som spesialundervisning. Jeg tror ikke det er noen i denne sal som innbiller seg at ikke til­ budet om spesialundervisning er avhengig av at man har ressurser. Så når Høyre påstår at kvaliteten i skolen er uavhengig av økonomien, tar Høyre feil. Arne Sortevik (FrP): Når vi drøfter ressurssituasjo­ nen, er det viktig at vi ikke bare ser på hvordan pengene kommer, og hvor mange penger som kommer, men også på hvordan vi bruker pengene for å sikre et utbytte med 48 27. nov. -- Ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. 2003 720 god kvalitet. Det skal jeg komme tilbake til i mitt hoved­ innlegg. Poenget for Fremskrittspartiet er bl.a. å slippe foreld­ rene til for å være sikker på å få et godt kvalitetsmessig læringsresultat for elevene. Det har jeg oppfattet at Ar­ beiderpartiet er inne på. I Arbeiderpartiets program på side 32, står det: «Arbeiderpartiet vil skaffe skikkelige verktøy for å undersøke kvaliteten i skolen og utdanning på alle ni­ våer.» Og så kommer det: «Samtidig må vi sette elever, foreldre og lærere i stand til å delta i arbeidet med vurdering og kvalitets­ utvikling av skole og utdanning.» Hvordan vil Arbeiderpartiet slippe foreldrene til? Bortsett fra bruken av ordet «foreldre» på side 32 er det vanskelig å få øye på en omtanke for og omtale av foreld­ rerollen og foreldreinnflytelsen i skolen hos Arbeiderpar­ tiet. Men kanskje jeg kan få svar på denne måten? Eva M. Nielsen (A): Jeg er litt overrasket over vink­ lingen på spørsmålet fra Fremskrittspartiet. Det er vel in­ gen andre partier enn Fremskrittspartiet som har prøvd å lage en skolerevolusjon når det gjelder foreldrestyrte skoler. Arbeiderpartiet mener at de verktøyene som fin­ nes i dagens skole, langt på vei er tilstrekkelige for å kunne opprettholde det gode samarbeidet mellom foreld­ re og skole. Vi har samarbeidsutvalg. De fungerer veldig bra. Og det har vært satt i gang mange gode prosjekt når det gjelder samarbeid mellom foreldre, skole og lokal­ samfunn opp gjennom de siste årene. Noe annet som er viktig å ta med når man tar opp samarbeidsproblematik­ ken, er at Norge nesten er verdensmester på elevdemo­ krati. Elevdemokrati er også en viktig del av det samar­ beidet som foregår mellom hjemmene, skolen og lærer­ ne. Så det er ikke riktig som det blir påstått her, at Ar­ beiderpartiet ikke er opptatt av foreldrene, men vi synes at den ordningen vi har, fullt ut er tilfredsstillende slik den fungerer i dag -- ikke på alle punkter, men på mange områder. Rolf Reikvam (SV): Arbeiderpartiet har gjort det til en kampsak i sommer og i høst å angripe oss i SV fordi vi var med på å fjerne klassedelingstallet. Jeg har lyst til å utfordre Arbeiderpartiet litt på det. Jeg har tidligere sagt hvorfor vi var med på dette. Klassedelingstallet har ingen økonomisk begrunnelse i dag. Det er ingen kommuner som tilfører skolen så lite penger at det påvirker klassedelingstallet. Altså har det ingen økonomisk betydning. Det ville jo være forferdelig hvis en kommune tilførte skolen så lite penger at klasse­ delingstallet ble styrt av det. Det er helt andre mekanis­ mer. Vår begrunnelse var pedagogisk -- mangfold, nye måter å tenke læring på, nye måter å tenke organisering på. Det skulle vært litt interessant en gang å få Arbeider­ partiet til å være med og diskutere akkurat disse tingene, som går på selve måten å organisere på, måten å lage læ­ ringsmiljø på. Hva mener egentlig Arbeiderpartiet om disse spørsmålene i tiden framover? Hva er de største ut­ fordringene vi står foran når det gjelder skolen? Eva M. Nielsen (A): Jeg vil starte med å vise til SVs merknader i denne saken, hvor SV påpeker at antall elev­ er i klassene øker. Jeg mener det langt på vei viser at det finnes en utrygghet i SV for at de vedtakene man gjorde da man gikk inn for klassedelingsregelen, kanskje ikke var vel nok fundert. Jeg tror at representanten Reikvam vil få god anled­ ning til å diskutere innholdet i skolen, kvaliteten, fram­ driften, det som skal gjøre den norske skolen til den beste i verden, når vi skal behandle Søgnen­utvalgets innstil­ ling. Kvalitetsutvalgets innstilling har nemlig mange gode politiske innspill som vi skal bruke lang tid på i denne salen. Og så vil jeg gjerne si til slutt at jeg synes at både SV og Arbeiderpartiet har hatt mange gode debatter i denne sal som går på innholdet i skolen, som går på visjonene for skolen. Men man må følge med i timen, skal man få med seg alt. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Søren Fredrik Voie (H): Den foreliggende stortings­ melding som vi nå har til behandling, er et konkret resul­ tat av den budsjettavtalen som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inngikk høsten 2002. Meldingen ble lagt fram av departementet allerede i mai i år, men blir først nå behandlet i Stortinget. Dermed er det like før de­ partementet starter arbeidet med neste års melding, som nødvendigvis vil inneholde mye mer oppdatert og ajour­ ført informasjon og datagrunnlag i forhold til dagens fak­ tiske situasjon. Selv om det på mange måter er historiske data vi dis­ kuterer, synes jeg det er meget hyggelig å kunne konsta­ tere, med bakgrunn i meldingens dokumentasjon, at kommunene generelt prioriterer skole og utdanning me­ get høyt. Ressursbruken i grunnskolen er preget av høy innsats, faktisk langt utover det tidligere såkalte minste­ nivå. I tillegg viser ressursbruken stor stabilitet, og det kan heller ikke påvises at det har blitt større forskjeller mellom kommunene -- dette i en periode hvor realinn­ tektsveksten til kommunene i stor grad har kommet i form av øremerkede tilskudd. Til tross for at Stortinget og stortingspolitikerne har påført kommunene stadig nye reformer, delvis finansiert gjennom øremerkede tilskudd, har kommunene likevel prioritert skole og utdanning. Dette synes jeg det står stor respekt av. Det viser at skolen står sentralt også i den kommunalpolitiske hverdag, og det viser at kommunene tar sitt ansvar som skoleeiere meget alvorlig. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at skal kommunene i framtiden klare å opprettholde en like sterk prioritering av skole og utdanning, er kommunene også avhengig av en utvikling hvor kommunenes frie inntekter ikke blir stadig mer presset av statlige pålegg, øremerkinger og forordninger. Dette er klart påvist i meldingen, men også blitt understreket gjennom de høringer som komiteen har 27. nov. -- Ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. 2003 721 gjennomført. Jeg håper at de partier på Stortinget som nærmest har utviklet en egen politikk i forhold til øre­ merking og sentraldirigering av kommunenes oppgaver og handlingsrom, har merket seg dette spesielt. Skal vi kunne styrke og utvikle det lokale selvstyret videre, slik regjeringspartiene står samlet bak, er det vik­ tig å videreføre prinsippene om rammefinansiering. Stor­ tingsmeldingen dokumenterer at dette også medfører høy prioritering av ressursinnsatsen i skolen. På samme måte er det viktig ikke å innføre for mange nasjonale normer og standarder. Det reduserer det lokale handlingsrom­ met, samtidig som slike normer og minimumsstandarder kan ta fokus bort fra hvordan kvaliteten i skolen kan for­ bedres. Begge hensyn tilsier at det ikke bør innføres nye sentrale normer eller normtall. I meldingen drøftes sammenhengen mellom kvalitets­ utvikling i skolen og ressursinnsatsen, men uten å trekke andre konklusjoner enn at det så langt ikke har vært mu­ lig å dokumentere en klar sammenheng mellom ressurser og resultater. Økonomiske ressurser er en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig, betingelse for å skape en god skole. Men det er selvfølgelig ikke dermed mulig å trek­ ke den motsatte konklusjonen, at skolen ville bli bedre med mindre ressurser. Det finnes sikkert konkrete eksempler på at mer res­ surser er nødvendig, og på den andre siden områder hvor en utvilsomt kan foreta endringer med hensyn til mindre ressursbruk uten at det vil gå ut over kvaliteten i skolen. Dette utdypes og understrekes også av nyere forskning, hvor flere undersøkelser viser at ressurser alene ikke vil løse utfordringene i dagens skole. En ensidig fokusering på ressurssiden, som særlig Sosialistisk Venstreparti, men også Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet ofte er eksponenter for, kan derfor lett ta fokus bort fra de vik­ tigste utfordringene for skolen knyttet til læringsmiljø og læringsresultater. I Høyre er vi opptatt av resultater og kvalitet i skolen. Flere nasjonale og internasjonale sammenlignbare stu­ dier viser at norske skoleelever bare scorer middelmådig, til tross for at vi ligger meget høyt i forhold til ressurs­ innsats pr. elev målt i kroner og i form av antall elever pr. lærer i skolen. Siden verken den foreliggende stortingsmeldingen, som behandler ressurssituasjonen i grunnutdanningen, eller foreliggende forskning dokumenterer at flere øko­ nomiske ressurser i form av høyere bevilgninger eller romsligere budsjetter nødvendigvis vil føre til bedre re­ sultater eller bedre kvalitet på undervisning og lærings­ miljø, finner jeg liten grunn til å gå inn på alle skolepoli­ tiske utfordringer og spørsmål som det kunne være aktu­ elt å drøfte i denne sammenheng. Det får Stortinget bety­ delig bedre grunnlag for å drøfte, ha meninger om og gi styringsretning til ved den kommende behandlingen av Kvalitetsutvalgets innstilling og den stortingsmelding som er varslet i denne sammenheng. Kvalitetsutvalget behandler en rekke av de skolepoli­ tiske utfordringer som vår grunnutdanning står overfor, på en helt annen omfattende og grundig måte enn hva som har vært meningen med denne gjennomgangen av ressurssituasjonen. Det gjelder både Sosialistisk Venstre­ partis bekymringer og Fremskrittspartiets ulike program­ forslag, som det da vil bli gitt rikelig mulighet til å kom­ me tilbake til. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Eva M. Nielsen (A): Arbeiderpartiet, SV og Senter­ partiet har i denne saken en felles merknad som støtter høringsuttalelsene til FUG, Foreldreutvalget for grunn­ skolen, om kampen for ressurser til skolen, om foreldre­ nes kamp for tilbud, særlig til dem som trenger tilrette­ lagt tilbud. Jeg vil be representanten fra Høyre svare på hvorfor Høyre ikke kan støtte den merknaden, hvorfor de ikke kan støtte den virkelighetsbeskrivelsen som FUG gir. Tror Høyre at foreldrene tar feil, eller er det slik at regje­ ringspartiet Høyre har definert en annen skolevirkelighet enn den som foreldrene opplever? Søren Fredrik Voie (H): Nei, jeg tror veldig sterkt at foreldreuttalelser gir uttrykk for den opplevde situasjo­ nen der og da av den forelder det gjelder. Men når vi skal diskutere skolepolitikk og legge pre­ missene for den framtidige kvalitetsutvikling i skolen, og ikke minst for hvordan vi vil at våre barn skal få den best mulige utdanning som man kan gi i dette samfunnet, slik at vi er konkurransedyktige nasjonalt og internasjonalt, er det ikke tilstrekkelig å lytte til den enkelte foreldrere­ presentant eller den enkelte foreldreorganisasjon. Vi må også ha evne og vilje til å legge vekt på de objektive re­ sultatene som vises av både den nasjonale forskningen og de internasjonale sammenlignbare studiene, som vi nå har fått på bordet, og som på en god måte dokumenterer tilstanden i skolen. Det betyr ikke at vi ikke samtidig skal ha evne og vilje til også å lytte til enkeltrepresentanter, enkeltforeldre og enkeltelever -- men ikke bare det. Det må være en sum av de inntrykk og de erfaringer vi får, når vi skal legge pre­ missene for skolepolitikken. Dette er også grunnlaget for den skolepolitikk som Høyre ønsker å arbeide fram. Arne Sortevik (FrP): Det er mulig jeg hørte feil, men det virket faktisk som om representanten Voie men­ te at også Fremskrittspartiet var -- til tider iallfall -- ensi­ dig fokusert på ressurstilgangen. Det må jo enten bero på en misforståelse eller at man ikke har lest dagens pen­ sum. Så til replikken. Det som er viktig, er bl.a. å sørge for at pengene kommer frem. Vi har avlesning av at det er varierende ressursbruk utover i landet. Situasjonen for elevene er veldig avhengig av hvilken kommune eleven bor i, av hvordan kommunens økonomi er, og av hvordan kommunens politikere prioriterer. Vi er opptatt av å styre pengene frem mot elevene så langt som råd er. Det trodde vi at Høyre også var. Høyre vil finansiere skolen ved at pengene i større grad følger eleven. Hvil­ ken «grad» tenker man på? Kan man definere denne «graden»? 27. nov. -- Ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. 2003 722 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet i en replikk er konklusjonen i meldingen fra departementet, styrt av en Høyre­statsråd, nemlig at man ikke vil gjøre noe med fi­ nansieringsordningen for grunnskolen, men at man har strukket seg til å vurdere finansieringsordningen for videregående skole. Søren Fredrik Voie (H): Fra Høyres side mener vi -- i motsetning til Fremskrittspartiet -- at det er fullt mulig å kombinere de to hensynene, både å legge større vekt på at pengene følger eleven, og på kommunal handlefrihet og lokalt selvstyre. Det gjør vi, bl.a. gjennom det overfø­ ringssystemet vi har til kommunene, hvor vi i størst mu­ lig grad vektlegger den demografiske utvikling i folketal­ let i den enkelte kommune. Det vil også gi seg utslag i den konkrete overføringen og i de mulighetene som kommunene har til å prioritere. Men så er vi også villig til å gi kommunene mulighet til å konkurrere om den beste skolen. Det er en konkur­ ransefaktor for den enkelte kommune, som også vil være med på å stimulere bosetting, vekst og utvikling i de lo­ kalsamfunnene som vil bruke skolen i den sammenheng. Rolf Reikvam (SV): Nå har Søren Fredrik Voie brukt både innlegget sitt og en replikk til meg til å fortelle at vi bekymrer oss veldig -- vi i SV er tydeligvis fulle av be­ kymring. Det er mulig at vi har lett for å bekymre oss, men på iallfall ett område har Høyre og SV en felles bekymring. Det er det som går på kvalitet, på det som vi får avdekket på dette området. Der har vi iallfall en felles bekymring. Vi i SV prøver å ta fatt i dette når vi bekymrer oss, og gjøre noe med det. Så nå forventer jeg at Høyre gjør det samme. Så til noe som Søren Fredrik Voie sa, at det nå må bli slutt på standarder, normer og krav -- jeg vil anta at også det var til SV. Jeg regner med at vi også i framtiden skal lage læreplaner, der vi setter krav til læringsmål osv. Vi skal ha standarder, vi skal vurdere og evaluere, og vi skal kvalitetssikre. Alt dette regner jeg med at Høyre vil være med på. Så reiser det seg ett spørsmål. Når vi klarer å gjøre dette, bør vi ikke også kunne si noe om hva slags økonomiske ressurser som trengs på den enkelte skole for at man skal kunne nå disse læreplanmålene og alle de andre målene som vi prøver å sette? Hva er galt med det? Når vi klarer å sette andre mål og andre planer, hvorfor skal vi ikke da også ha mål om ressursinnsats -- eller kre­ ve ressursinnsats? Søren Fredrik Voie (H): Det finnes flere grunner til at det ikke er en god politikk, det som SV nå gjør seg til talsmann for. Det ene er den kommunale handlefriheten, som jeg har vært inne på. Men et kanskje mer konkret og viktig argument når det gjelder dette med at vi ikke øns­ ker en minimumsnorm, er at det kan resultere i at skolene ikke får de ressursene de ellers ville ha fått. Dokumenta­ sjonen som ligger i stortingsmeldingen, viser at kommu­ nene bruker og bevilger penger -- økonomiske ressurser -- langt utover den minstenormen vi har i dag. Vi er redd for at slike nasjonale standarder ikke blir annet enn en minstenorm. Noen får ikke den muligheten til å strekke seg etter å skape den gode skolen som de ellers ville ha hatt ved å kunne disponere egne ressurser og ved å kunne prioritere langt utover den minstenormen som SV øns­ ker. Det er iallfall noen av de begrunnelsene som gjør at vi synes det er en dårlig sak. Presidenten: Replikkordskifte er dermed omme. Arne Sortevik (FrP): Fremskrittspartiet er tilfreds med at meldingen er laget -- etter forslag fra Fremskritts­ partiet fremmet flere ganger i Stortinget, men avvist inn­ til budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og regje­ ringspartiene for i fjor. Vi er også tilfredse med at det som først ble avvist av de andre partiene, nå er blitt såpass interessant at Regje­ ringen vil gi Stortinget en årlig redegjørelse, en årlig oppdatering av kvalitetsutvikling sett i forhold til res­ surstilgang. Fremskrittspartiet vil likevel peke på at det mangler omtale, vurdering og konklusjoner i forbindelse med en del viktige forhold knyttet til oppdrag og tittel, der begrepet som er brukt, altså er «ressurssituasjonen». Etter Fremskrittspartiets oppfatning er dette mer enn finansieringssystem, utgiftstall, elevtall og timetall. Fremskrittspartiet har derfor i sine merknader omtalt vik­ tige forhold som ikke er med i meldingen, og vi fremmer en rekke forslag knyttet til dette. Jeg tar herved opp for­ slagene fra Fremskrittspartiet og representanten Simon­ sen som er omtalt i innstillingen. En redegjørelse om ressurssituasjonen må etter Frem­ skrittspartiets mening bl.a. omtale følgende: -- Foreldreinnflytelse. God brukermedvirkning gir bedre ressursutnyttelse og bedre ressursstyring. -- Ressursbruk i forhold til fag. Jeg kommer tilbake til dette med to parallelle skriftspråk. -- Tilsyn -- hvem skal føre tilsyn? Fylkesmannen, som i mange år har akseptert ettergivenhet som systemfeil, eller Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT? -- Hvem skal sjekke hva som er pedagogisk og sikker­ hetsmessig forsvarlig, jf. justeringene i opplæringslo­ ven § 8­2? -- Lærerutdanningen, som etter Stortingets behandling for vel et år siden fortsatt er en av de få utdanningene i Norge med kortere løp enn hovedmodellen på fem år. -- Grunnskolens lengde. Skal vi har tiårig eller, som Fremskrittspartiet foreslår, niårig grunnskole? Også i denne meldingen finner vi henvisning til Kva­ litetsutvalgets innstilling og den kommende behandling av den i Stortinget. Fremskrittspartiet vil igjen peke på at denne innstillingen ikke må bli et slags politisk ullteppe som skal legges over all skolepolitisk debatt og alle and­ re saker. I Fremskrittspartiet har vi merket oss departementets konklusjon om at det ikke kan påvises en entydig sam­ menheng mellom innsats av ressurser -- der de fleste me­ ner penger -- og resultater. Norge bruker mange penger 27. nov. -- Ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. 2003 723 på utdanning og har mange lærere. Et godt stykke på vei er nok dette er riktig bilde, selv om resultatene viser seg å være middelmådige. Men for elever og foreldre som daglig er henvist til skolebygg der bestemmelser om ar­ beidsmiljø for elever brytes, der utstyr mangler eller er for gammelt til å gi undervisning med god kvalitet, der vikarer ikke settes inn når lærere er borte, er det en åpen­ bar realitet at penger faktisk mangler, og at mer penger er viktig. Blant annet derfor vil Fremskrittspartiet endre finansi­ eringssystemet. Fremskrittspartiet vil ha stykkpris. Stykkpris betyr at staten betaler skolepenger for den en­ kelte eleven, og at de pengene følger eleven frem til den skolen der eleven har valgt å være elev. Et slikt system er kjent i utdanningssektoren. Ikke minst har tidligere pri­ vate skoler, nå omdøpt til frittstående skoler, lenge levd med et slikt finansieringssystem. Men også andre ting enn penger er viktig. Styringen av de ressursene skolen faktisk får, er viktig. Fremskritts­ partiet vil trekke foreldrene med i den styringen. Frem­ skrittspartiet mener at foreldreinnflytelse er viktig. Vi vil ha driftsstyrer -- selvstendige driftsstyrer der foreldre ikke bare er representert, men har flertall. Fremskritts­ partiet vil etter dansk modell også gi foreldre et tilsyns­ ansvar tilpasset og samordnet annen tilsynsmyndighet. I styringen av ressursene må vi også se kritisk på det faglige innholdet. Bruk av mye tid og mye penger -- altså ressurser -- knyttet til eksamenskrav i skriftlig sidemål er Fremskrittspartiet imot. Vi mener det er feil ressursbruk. Fremskrittspartiet foreslår at obligatorisk opplæring i skriftlig sidemål utgår. Mange andre land gjør det bedre enn Norge, med en grunnutdanning som er kortere enn 10 år. Fremskrittspar­ tiet foreslår ni år. I det ene tiende året ligger en stor res­ surs på ca. 3,5 milliarder kr, som kan og, etter vår me­ ning bør frigjøres for å heve kvaliteten i et niårig løp. Det trengs en systemendring i norsk skole for å sikre at pengene kommer frem til elevene, for å sikre at ressur­ sene utnyttes bedre og for å utløse ekstra ressurser. Frem­ skrittspartiet foreslår igjen viktige systemendringer i norsk skole. Vi registrerer med beklagelse at de øvrige partiene enten avviser våre systemendringer eller dekker seg bak Kvalitetsutvalgets innstilling. Fremskrittspartiet har en alternativ skolepolitikk som er basert på en alternativ ressursbruk og en alternativ res­ sursstyring. Vår løsning er den alternative skoleveien. Vi har ikke tenkt å gi oss. Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Eva M. Nielsen (A): Først vil jeg si at jeg finner re­ presentanten Sorteviks omtale av norske skolebarn lite høvisk. Når han kan si at resultatene er middelmådige, er det noe med å skjære alle over en kam. Jeg synes ikke det var noe godt uttrykk. Fremskrittspartiet fremmer i denne saken et forslag om å redusere grunnskolens lengde fra ti til ni år, slik re­ presentanten redegjorde for. Det har vært en stor debatt om dette tidligere. Men fra Arbeiderpartiets side synes vi at vi har kommet på rett spor når vi nå kjører et tiårig løp. Mine spørsmål til representanten Sortevik blir da: Når man skal presse grunnskolens lengde ned til ni år, skal man da ha det samme pensum som i dag? Hvilke fag skal eventuelt fjernes? Hvilke fag skal endres? Vil man klare å dekke opp den målsettingen som vi har om mangfold i skolen, jf. debatten tidligere i dag om Den kulturelle sko­ lesekken? Arne Sortevik (FrP): Det er ikke elevene vi i Frem­ skrittspartiet karakteriserer som middelmådige, det er læ­ ringsresultatene i den norske skole. Organisert som den har vært frem til nå, får vi middelmådige læringsresulta­ ter. Og vi er vel ikke alene om å bruke den karakteristik­ ken. Vi er europamestere -- for ikke å si blant de ledende i verden -- i ressursbruk til skole, men vi har altså resulta­ ter som hevder seg bra i den middelmådige gruppen. Og det er vi lei oss for. Vi vil redusere fra ti til ni år. Vi er opptatt av mange ting som jeg ikke rakk å komme inn på i mine tilmålte fem minutter. Vi er opptatt av å bruke tiden vi har til rå­ dighet på hver eneste skole hver eneste skoledag, på en bedre måte, og vi er opptatt av å bruke mer av tiden på basisfagene. I en replikkordveksling med SV var vi inne på ar­ beidstiden for lærerne. Vi er opptatt av at vi får utnyttet lærernes ferdigheter bedre innenfor den rammen som det allerede er betalt for, og det skal sikre at vi får en bedre skolehverdag. Jan Olav Olsen (H): Innstillingen er på mange måter interessant lesning, for der kan man lese hele Frem­ skrittspartiets skolepolitiske program, bl.a. når det gjel­ der ressurstildeling og finansieringssystem. Representanten Sortevik har i et par replikker bl.a. vært opptatt av lokale lønnsforhandlinger og lokal hand­ lefrihet, og det er viktig. Men på andre områder er tyde­ ligvis den lokale frihet for Fremskrittspartiet et onde. I innstillingen på side 8 skriver Fremskrittspartiet i forbin­ delse med drøftingen av dagens finansieringssystem at «uttrykk som «lokaldemokrati» og «lokal handlefrihet» igjen brukes som begrunnelse for å opprettholde dagens finansieringssystem for grunnskolen», og videre: «Disse medlemmer peker på at hensynet til bruker­ ne -- representert ved foreldre og elever -- synes å være totalt uinteressant for departementet.» Er det denne vektleggingen av lokal handlefrihet som gjør at Fremskrittspartiet synes å mene at departementet er totalt uinteressert i hensynet til brukerne? Er det andre ting, eller er dette bare en synsing uten noe reelt fakta­ grunnlag? Arne Sortevik (FrP): Vi i Fremskrittspartiet legger på ingen måte skjul på at vi er ute etter å gå brukernes ærend. Vi går opp brukernes interesser, føler og mener vi ganske bestemt. Vi føler at når man både fra politisk hold, fra statlig hold og fra departementshold er opptatt 27. nov. -- Ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. 2003 724 av å forsvare et bestående system, er man mer systemfor­ svarer enn man er brukerforsvarer. Man går systemets, styringens og administrasjonens ærend mer enn å gå bru­ kernes ærend. Og brukergruppen i skolesammenheng er todelt. Det er altså slik at langt de fleste elevene er under 18 år, det er slik at foreldrene har et aktivt foreldreansvar knyttet til skolegang, og det er også slik at foreldrene må ha en aktiv brukerrolle, en aktiv medvirkning, en aktiv medinnflytelse i skolen. Det savner vi i et perspektiv hvor man er mer opptatt av å sørge for at lokale politike­ re har penger og oppgaver å stelle med, enn av at skolen blir bra for dem som skal gå på skolen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Elsa Skarbøvik (KrF): Med St.meld. nr. 33 har Re­ gjeringen fulgt opp et ønske fra Stortinget om en rede­ gjørelse om ressurssituasjonen i grunnopplæringen. Ho­ vedtemaet i meldingen er sammenhengen mellom kvali­ tetsutviklingen i skolen og ressurssituasjonen. Regjerin­ gen har tatt for seg nyere skoleforskning, og ut fra denne er det slik at en ikke kan dokumentere en klar sammen­ heng mellom ressurser og resultater. Kristelig Folkeparti er enig i at vi trenger mer kunnskap om hva som skal til for at økte ressurser skal gi en tilsvarende positiv virk­ ning på skolens resultater. Ressursbruken i grunnskolen preges i dag av stor sta­ bilitet. Kommunene har prioritert skole. Slik vi ser det, er økonomiske ressurser selvfølgelig nødvendig, men ikke en betingelse som alene skaper en god skole. Vi kan fin­ ne tilfeller der mer ressurser vil gi bedre resultater, og til­ feller der ressursbruken kan reduseres uten at det går ut over resultatene. Norge ligger på et høyt nivå i forhold til de fleste and­ re land. Med det ressursnivå vi har i norsk skole i dag, er det avgjørende hvordan vi bruker ressursene. Dessverre synes det som om vi ikke har fått så mye ut av det som andre land. Jeg mener vi ikke kan ha en ensidig fokuse­ ring på ressurser framfor læringsmiljø og læringsresulta­ ter, men at dette må ses i sammenheng. Jeg vil her presi­ sere at stor lærertetthet i skolen er helt nødvendig for kvaliteten. Jeg vil nevne at Skolepakke 2 i dag bidrar til en nedgang i antall lærere, og det var en avtale som også Utdanningsforbundet var med på. Men ufaglært arbeids­ kraft kan ikke erstatte behovet for kvalifisert personale. En samlet komite understreker at lærerne er skolens vik­ tigste ressurs. Lærerens betydning for gode resultater er udiskutabel, og det er i meldingen vist til at av alle res­ sursfaktorer i skolen er lærerkompetanse den faktoren som påvirker elevers prestasjoner mest. Lærerkvaliteten er altså avgjørende. Evalueringen av Reform 97 peker på at manglende til­ passet opplæring er en tungtveiende årsak til forskjellene blant elevene. Skolen har et stort potensial i forhold til å organisere sin opplæring på en måte som er mer tilpasset den enkelte elev. Dette er en stor pedagogisk utfordring og et ansvar også for skoleledelse og skoleeier. For Kristelig Folkeparti har det i denne behandlingen vært viktig å få fram en bred politisk forståelse for finan­ sieringssystemet for skolen. Kristelig Folkeparti ønsker fortsatt å finansiere skolen over rammefinansieringssys­ temet og ved å øke de frie midlene til kommunene. Lo­ kalt selvstyre er avgjørende for å engasjere lokalmiljøet til å få til en god skole. Vi erkjenner at fylkeskommunenes økonomi er stram, bl.a. på grunn av økonomiske rammebetingelser som føl­ ge av oppgaveendringer mellom staten og fylkeskommu­ nen. Nå som sykehussektoren er overført til staten, er videregående opplæring den dominerende aktivitet i fyl­ keskommunen. Når elevtallet i videregående skole vil øke de nærmeste årene som følge av økte ungdomskull, er det viktig å ha et inntektssystem som fanger opp slike svingninger. Regjeringen har oppnevnt et utvalg som vurderer overføringssystemet til kommunesektoren. Grendeskolene har stor betydning for et levende lo­ kalsamfunn. De bidrar til å opprettholde og videreutvikle lokale tradisjoner. Det er kommunene som har det lokal­ politiske ansvar i forhold til skolestrukturen. Når skole­ struktur skal avgjøres, er det viktig at den enkelte kom­ mune legger til grunn både pedagogiske hensyn og hen­ syn til kommuneutviklingen. Nærmiljøskolen har ofte en funksjon utover det å være lærested: Den er også sam­ lingssted og møteplass i ulike sosiale sammenhenger. Det er da viktig med en grundig prosess forut for selve avgjørelsen der både foreldre og elever er med. I forhold til lærerrekruttering vil vi komme grundigere tilbake til dette under behandlingen av Kvalitetsutvalgets innstilling. Tiltak for kompetanseutvikling for lærere vil også bli belyst nærmere. En evaluering av Reform 97 vi­ ser at nettopp kompetanseutvikling for lærerne er den viktigste forutsetning for å nå målet om tilpasset opplæ­ ring for elevene. Gjennom Innst. O. nr. 126 for 2002­2003 ble det ved­ tatt at klassedelingstallet skulle oppheves. Begrepene «pedagogisk forsvarlig» og «trygghetsmessig forsvarlig» ble nevnt i den forbindelse i forhold til at hver elev skal tilhøre en basisgruppe. Dette skulle utdypes nærmere. Det er helt klart at dette ikke er et sparetiltak. Derfor ble også ressurstilgangen til skolen fastsatt som om klasse­ delingstallet fremdeles var der, altså slik det har vært nå. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Eva M. Nielsen (A): Jeg vil gå tilbake til selve mel­ dinga som Regjeringa har lagt fram. På side 60 i meldin­ ga, sier Regjeringa at «det må kartlegges nærmere årsakene til mangelfullt vedlikehold av bygg i kommunene, herunder om det kan være strukturelle årsaker til de problemene man kan se». Videre står det på samme sted: «Det må ... vurderes om det er behov for endringer i dagens rammer for eiendomsforvaltningen i kommu­ nene.» Det står også at Regjeringa vil opprette et utvalg som skal vurdere dette. Jeg vil spørre representanten fra Kristelig Folkeparti: Hvilke strukturelle årsaker mener Kristelig Folkeparti 27. nov. -- Ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. 2003 725 det kan være til at skolebygg blir mangelfullt vedlike­ holdt? Og hvilke endringer ser Kristelig Folkeparti for seg innenfor dagens kommunale eiendomsforvaltning av skolebygg? Elsa Skarbøvik (KrF): Det er riktig at dette med skolebygg er tatt opp i meldingen. Dette er noe som vi nå følger opp, og sist fredag ble det oppnevnt et utvalg som skal se nærmere på dette. Jeg er derfor ikke rede til å trekke en konklusjon i forkant. Vitsen med å opprette ut­ valg er jo nettopp at de kan komme med forslag til hvor­ dan dette kan gjøres. Jeg vil derfor avvente det, og vi vil komme nærmere tilbake til akkurat denne saken. Når det gjelder skolebygg, bevilges det nå også for neste år ganske mange flere milliarder, slik at kommune­ ne kan utvikle skolebyggene videre. Kristelig Folkeparti er glad for at vi får gjort noe med forholdene på de for­ skjellige skolebyggene. Jeg vet også at veldig mange al­ lerede har gode bygg, og at dette selvfølgelig ikke gjelder dem som har det gode inneklimaet for elevene som vi øn­ sker. Arne Sortevik (FrP): To ting: Kristelig Folkeparti er opptatt av begreper som foreldremandat, foreldrerett og resultatavhengighet knyttet til samspill mellom hjem og skole. Mener Kristelig Folkeparti at foreldrene på en bedre måte enn i dag kan bidra til å styre ressursene i skolen, og hva vil eventuelt Kristelig Folkeparti gjøre for å forlø­ se et slikt potensial? Det andre gjelder forsøksvirksomheten med arbeids­ tidsordning for lærerne, som over tre år har gitt gode re­ sultater, og hvor mange berørte parter har uttalt tilfreds­ het over resultatet -- også lærerne selv. Hvordan mener Kristelig Folkeparti at vi kan utnytte og videreføre det potensial som dette omfattende forsø­ ket viser? Og hva vil Kristelig Folkeparti gjøre for å ut­ nytte mulighetene på det feltet? Presidenten: Det var mye på 1 minutt. Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vet ikke om det er foreld­ rene eller lærerne som det er viktigst å ta opp her. Jeg rekker vel ikke å utdype dette noe særlig. Når det gjelder det representanten Sortevik tar opp først, nemlig foreldreretten, er det klart at dette er svært viktig for Kristelig Folkeparti. Det er derfor vi står sammen med Fremskrittspartiet om å tillate frittstående skoler -- nettopp ut fra hensynet til foreldreretten. Vi er helt enig i at foreldre skal trekkes med i skole­ hverdagen, og dette minner stadig FUG oss på. De har gjort et flott arbeid med å utvikle FAU­ene rundt om på skolene, slik at de påviselig er blitt enda mer aktive, sies det, i skolesammenheng. Jeg er enig i at det her er noe som kan forløse et po­ tensial ved at foreldre blir engasjert i skolehverdagen, og det er Kristelig Folkeparti absolutt for. Når det gjelder arbeidstidsordninger for lærerne, vil vi se videre på det som her er gjort av forsøk. Jeg ser også at vi kan komme tilbake til hvordan vi skal videreføre disse ordningene for lærerne. Rune Skjælaaen (Sp): Tidligere i dag uttalte Søren Fredrik Voie at en del av opposisjonspartiene var veldig bekymret. Etter å ha hørt innleggene til Søren Fredrik Voie og Elsa Skarbøvik opplever jeg at hvis det er et ord som preger regjeringspartiene, er det tilfredshet. Lærertettheten går ned, og bruken av assistenter går opp. Spørsmålet til representanten Skarbøvik er følgen­ de: Er representanten Skarbøvik, som også er pedagog, tilfreds med en utvikling der antall pedagoger går ned og bruken av assistenter i grunnskolen går opp? Elsa Skarbøvik (KrF): Det er helt riktig at jeg er svært tilfreds med mye i norsk skole. Det har jeg god grunn til å si, som har vært der i over 20 år og har min nærmeste familie der til daglig. Det er mye å være til­ freds med. Men det er også ting å gjøre. Og nettopp det som representanten Skjælaaen nå påpekte, nemlig lærer­ tettheten, er en ting som jeg ikke er tilfreds med -- at det blir økt bruk av assistenter på bekostning av lærere. Økt bruk av assistenter er jeg klart for. Det trenger vi bl.a. fordi spesialundervisningen nå styrkes, og fordi mye av den tilpassede opplæringen har med assistentbruk å gjø­ re. Men det skal ikke gå på bekostning av lærertettheten. Jeg nevnte bl.a. dette med Skolepakke 2, der lærere selv har påpekt at når de skal undervise en time mer i uka, går dette ut over selve lærertettheten. Her er jeg enig med Skjælaaen i at dette må vi se nærmere på. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Rune J. Skjælaaen (Sp): Ressursbruken har vært no­ enlunde stabil, viser meldinger fra 1997 og fram til 2002. Det er interessant å se at selv om kommunenes frie inn­ tekter har gått ned, har ressursbruken i grunnskolen holdt seg noenlunde stabil. Det viser at lokalpolitikere rundt omkring i stor grad har valgt å verne skolen mot ned­ skjæringer. Samtidig viser statistikk fra GSI at det har vært en merkbar, ja en stor nedgang i antall delingstimer fra 2001 fram til 2003, altså fra skoleåret 2001--2002 til 2002--2003. Dette vil sikkert bli tydeliggjort når vi får neste melding om ressursbruken i skolen. Utviklingen viser til at det blir flere elever, altså større årskull, det blir færre skoler, dvs. at det blir større skoler, og det blir større klasser i grunnskolen. I en interpella­ sjonsdebatt om grendeskoler her i Stortinget i vår viste jeg til Norlandsforsknings arbeid, som det også står om i innstillingen, der en bl.a. påpeker at i perioden 1997-- 2002 ble antall udelte til tredelte skoler på landsbasis re­ dusert med hele 36 pst. Skolestrukturen koster, og mange kommuner har så trange økonomiske rammer at endrin­ ger i skolestrukturen ofte er eneste mulighet til å få bud­ sjettet i havn i mange kommuner. Samtidig viser under­ søkelser både fra vårt eget land og fra andre OECD­land at små skoler med aldersblanding faktisk har mange pe­ dagogiske fortrinn i forhold til store og udelte skoler. 27. nov. -- Ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. 2003 726 Jeg mener det er grunn til å være urolig, for ikke å si bekymret, over denne utviklingen. En desentralisert sko­ lestruktur har en god forankring politisk. Jeg opplever at det er stor enighet omkring det. De fådelte skolene har pedagogiske fortrinn, med rammer som muliggjør tilpas­ set opplæring for den enkelte elev. En skoleutvikling som styres hovedsakelig av økonomiske hensyn, ønsker ikke Senterpartiet. Det er heller ikke i tråd med nasjonale utdanningspolitiske målsettinger. Vi kan ikke snakke om ressurssituasjonen i skolen uten å fokusere på skolens viktigste ressurs, som er lære­ ren, pedagogen. Det var tankevekkende da komiteen gjennom utdanningsministeren fikk høre Peder Haugs gjennomgang av program for evaluering av L97. Denne gjennomgangen viste at det er store utfordringer å ta fatt i. Forskere registrerte uklare og utydelige faglige krav. Det virket ifølge forskerne som om lærerne kvidde seg for å stille eksplisitte krav til elevene, særlig på ung­ domstrinnet. Videre viser forskningen at det er stor opp­ slutning om begrepet tilpasset opplæring, men samtidig stiller forskerne spørsmål om det er tilstrekkelig med kunnskap om hva tilpasset opplæring er. Disse utfordrin­ gene finnes det ikke enkle svar på. Men det er åpenbart at en styrking av etter­ og videreutdanningen for lærerne og sterkere medvirkning og involvering fra de pedagogiske høyskolene er nødvendig for å utvikle skolen som læ­ ringsarena. Det er altså ikke bare flere timer som må til for å utvikle en god skole. Det må satses ressurser for å videreutdanne og etterutdanne lærere. Økt elevvekst i perioden kombinert med nedgang i an­ tall lærerårsverk og en oppgang i antall assistentårsverk er ikke en ønsket utvikling, særlig på bakgrunn av de sto­ re pedagogiske utfordringene som skolen står overfor. Ufaglært personale kan aldri erstatte behovet for dyktige pedagoger. En styrking av godt kvalifiserte lærere er fak­ tisk en forutsetning for å kunne realisere tilrettelagt opp­ læring for den enkelte elev. Så vil jeg bare peke på at det som står i innstillingen om en annen uro vi har, nemlig for elevveksten i videre­ gående skole og utviklingen på ressursområdet der. Det synes jeg vekker bekymring. Trine Skei Grande (V): Denne meldingen gir et godt bilde av sammenhengen mellom kvalitetsutviklingen og ressurssituasjonen i skolen i perioden 1997--2002. Jeg konstaterer at det så langt ikke har vært mulig å dokumentere den klare sammenhengen mellom ressurser og resultater i opplæringen. Ressursbruken i grunnskolen og den videregående skole må vurderes i lys av den ge­ nerelle kommune­ og fylkeskommunale økonomien. Det er imidlertid en klar trend at kommunene har vært flinke til å skjerme skolesektoren for kutt i år med trang kom­ muneøkonomi, noe som gir oss i Venstre stor tro på lo­ kaldemokratiet som styringsenhet. Med forholdsvis lang fartstid i lokalpolitikken på uli­ ke nivå vet jeg også at det brukes mye tid i kommunesty­ rer og fylkesting på å diskutere skolepolitikk. Jeg skulle ønske at de hadde brukt mer tid enn de gjør i dag. I dag fokuserer lokalpolitikere mye på bygg, for det er det de har makt over, mens jeg egentlig hadde ønsket meg mer fokusering og en bredere debatt lokalt på innholdet i sko­ len. De strukturelle problemene som ble tatt opp i replikk­ vekslingen mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folke­ parti når det gjelder bygg, er ganske innlysende. Vi har i dag offentlige styringsmodeller når det gjelder bygg, som gjør at ledere som tar vare på sine bygg, ikke blir spesielt godt verdsatt. Vi har systemer der forfallet starter dag én, og man blir ikke spesielt verdsatt hvis man ivaretar vedli­ keholdet. Her i Oslo, f.eks., førte arbeiderpartistyret til et etterslep i timilliardersklassen på skolebygg. Etter seks år er det nå puttet inn 6 milliarder kr i Oslo­skolene, noe som gjør at Oslo kom best ut ved den siste målingen når det gjelder inneluft. Men det viser at det er strukturelle endringer som gjør at man kan skjule en stadig nedpriori­ tering av skolen, uten at den nedprioriteringen kommer til overflaten før andre overtar. I Regjeringas budsjettforslag for 2004 lå det en øk­ ning på 3 Ÿ milliard kr til kommunene. En budsjettavtale med Arbeiderpartiet gav 2,2 milliarder kr ekstra. Det blir ikke møtt med protester fra Venstre. Kommuneøkonomien har denne høsten blitt styrket mer enn noe år tidligere, og det vil selvfølgelig også komme skolen til gode. Skole, utdanning og forskning har gjennomgående vært lavt prioritert ved fordelingen av storsamfunnets ressurser. Både når det gjelder lærerressurser, skolemil­ jø og materiell er det et stort udekket behov mange ste­ der. Evaluering viser at 55 pst. av elevene med minoritets­ bakgrunn i Oslo sitter igjen med lite eller ingen kunnskap etter å ha vært igjennom en klasse. Problemet skyldes først og fremst manglende norskkunnskaper. Evaluerin­ gen viser også at foreldrenes utdanningsnivå fortsatt har stor betydning for elevenes resultat. Det er en situasjon som må tas på alvor. Skolen er den viktigste arenaen for integrasjon av ungdom med minoritetsbakgrunn. Skolen må ta det ansvaret på alvor. Venstre har også vært opptatt av grendeskoler, og me­ ner at de har en stor betydning for å opprettholde levende lokalsamfunn. Jeg er glad for å konstatere at det synet også kommer til uttrykk i meldingen. Debatten om ressurssituasjonen i skolen må bli mer enn en debatt om økonomiske ressurser. Det er tross alt mennesker i skolen. Elever, lærere, skoleledere og de an­ satte er skolens viktigste ressurser, sammen med foreldre med drømmer, visjoner og ønsker for sine barn. De vik­ tigste avgjørelsene her skal vi ta når Kvalitetsutvalget kommer med sin innstilling. Men når vi ser så ulike læ­ ringsgrader ut fra ressurser, er det klart at skoleledelse er veldig viktig. Det er viktig at vi får gjort noe i forhold til skoleta­ perne, og at vi ikke har et spesialundervisningssystem som lager enda flere tapere enn vi har i dag. Men mest av alt er det viktig å fokusere på lærerne, for det er de som er nøkkelen til god læring. Vi må lage et system der begrepet tilpasset opplæring gir mening for den en­ kelte elev. 27. nov. -- Ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. 2003 727 K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt presidentplassen. Statsråd Kristin Clemet: Det vi behandler i dag, er den første redegjørelsen i rekken av årlige redegjørelser om ressurssituasjonen i skolen. Jeg håper dette kan bidra til at vi får et kunnskapsgrunnlag, også når det gjelder ressursene, som gir grunnlag for informert debatt om skolen. Jeg håper også at meldingen kan være et bidrag til å nyansere debatten om ressursenes betydning for kva­ liteten på læringsutbyttet og læringsmiljøet. Og kanskje med et lite unntak for representanten Nielsen føler jeg absolutt at debatten er nyansert, i hvert fall når det gjel­ der komiteens medlemmer. Det er kanskje ikke alle uten­ for komiteen som har fått med seg alle nyanser like godt. Etter min oppfatning må det slås fast at det ikke er noen lineær eller entydig sammenheng mellom ressurser og resultater, enten man snakker om læringsutbytte eller læringsmiljø. Og som jeg sa i finansdebatten i går, er det­ te en erkjennelse som strekker seg langt utover Norge. I alle land, rike som fattige, er det nå et skifte av fokus, fra det vi investerer i utdanningssystemene, til det vi får ut. Grunnen til det er at man har kunnet observere store og ikke lett forklarlige kvalitetsforskjeller innad i utdan­ ningssystemene og mellom utdanningssystemene. Og det er klart at er man nysgjerrig, vil man da stille seg selv noen viktige spørsmål: Hvorfor er det slik at noen gjør det bedre, enda de bruker mindre ressurser? Hvorfor gjør noen det dårligere, enda de bruker mer ressurser? Hvor­ for er det forskjeller på kommuner med den samme sko­ leøkonomien? Hvorfor er det forskjell på klasser med det samme elevgrunnlaget? Dette betyr ikke at ressurser ikke er viktig, eller at det er en lineær sammenheng mellom kvalitet og mindre ressurser. Det vi sier, er at ressurser er viktig. Men ressursbruken er også viktig, og den er nok viktigere jo større ressursbruken er. Da er det enda vikti­ gere å reflektere over den. Meldingen viser at det er høy ressursbruk i Norge når det gjelder utdanning, også dersom vi tar hensyn til at vi har et inkluderende prinsipp og en spredt skolestruktur. Den viser også at ressursbruken har vært relativt stabil, og den har vært høyt prioritert av kommunene i Norge -- skolepolitikere og kommunalpolitikere prioriterer sko­ le høyt. Meldingen viser også at det er store forskjeller mellom kommunene, men at mesteparten av forskjellene kan forklares på naturlig måte og i liten grad skyldes po­ litisk nedprioritering eller opprioritering. Men meldingen viser også at det er noen store utford­ ringer. For det første viser meldingen en svak -- riktignok veldig svak -- nedgang i lærertettheten og en økning i voksentettheten. Dette har flere vært urolige for, men jeg kan jo berolige dem med at den siste tidens utvikling vi­ ser den motsatte utviklingen. Nå går andelen ufaglærte, eller de som ikke har godkjent lærerutdanning, ned, mens andelen som har godkjent utdanning, går opp, for nå er det tilgang på lærere. Meldingen viser også en viss nedgang i delingstimer og en oppgang i spesialundervisning. Dette er ting som vi bør følge nøye, fordi det kan være bekymringsfullt. Men jeg ønsker ikke å trekke bastante konklusjoner på basis av trusler, rådmannsforslag, medieoppslag og historier man hører. Det er viktig å få med seg den faktiske utvik­ lingen, for den er ikke alltid i samsvar med det vi kan få med oss i mediene. Jeg har merket meg et par flertallsmerknader og for­ slaget til vedtak. For det første har jeg merket meg at komiteen ønsker å videreføre hovedelementene i dagens finansieringssys­ tem for grunnskolen, og det er jeg glad for. Men flertallet i komiteen sier også i en merknad at de ønsker at vi skal fremme eventuelle supplerende bestemmelser i forbin­ delse med meldingen om Kvalitetsutvalget. Jeg vil da minne om at Stortinget fattet et vedtak i forbindelse med at man behandlet klassedelingsreglene, og at dette skulle ligge til grunn som minstenivå for ressurstildelingen, selv om de var fjernet. Jeg vil bare forsikre Stortinget om at dette er et vedtak vi følger opp. For det andre er det en flertallsmerknad om voksnes rettigheter. Der har vi satt i gang både en kartlegging av situasjonen og en utredning av alternative finansierings­ ordninger, som vi også vil drøfte med KS. Og så er det forslag til vedtak her når det gjelder videregående skole, elevtallsutvikling og finansiering. Regjeringen har allerede informert Stortinget om at vi ut­ reder dette, og jeg kan bekrefte at vi vil komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbud­ sjett. Vi får komme tilbake til 2003 når vi vet mer om 2003, men la meg bare si at jeg tror vi kommer til å få stadig mer informasjon om ressursbruk og sammenhengen med kvalitet etter hvert som vi får på plass det nasjonale kva­ litetsvurderingssystemet. Det vil være en automatisk og løpende sjekk. La meg også nevne noe som kommer til å gjøre det vanskelig å tolke utviklingen, nemlig Skolepakke II. I den forbindelse fikk lærerne et velfortjent lønnsløft på ca. fem lønnstrinn, mot at det skulle arbeides litt mer. Det gav en potensiell effektiviseringsgevinst i norsk skole på 3 600 lærerårsverk. Det er på langt nær tatt ut, og det kan også bidra til å forvanske bildet og tolkningen av det. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Eva M. Nielsen (A): Det er riktig at Arbeiderpartiet er opptatt av ressurser. Hvis det er slik som representan­ ten Skjælaaen sier, at læreren er den viktigste ressursen i grunnskolen, og vi også vet at lærertettheten går ned, da er det belegg for å si at det er sammenheng mellom res­ surser og resultater. Meldinga viser også en utvikling med flere elever, færre skoler og større klasser i grunnskolen. Vi ser også en reduksjon i antall delingstimer, som i stor grad gjør det umulig å variere elevenes opplæringssituasjon. En konklusjon når det gjelder evalueringa av Reform 97, er at skolen ikke makter å gi alle elevene tilpasset opplæ­ ring. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Ser statsråden at det likevel kan være en klar sammenheng mellom ressur­ 27. nov. -- Ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. 2003 728 ser og resultater når det gjelder oppnåelsen av tilpasset opplæring for alle elever -- tilpasset og tilrettelagt opplæ­ ring for alle? Statsråd Kristin Clemet: Alle er opptatt av ressur­ ser. Men jeg tror representanten Nielsen nå er den siste og den eneste som deltar i denne debatten, som tror at det er en så entydig og lineær sammenheng mellom ressurs­ bruk og resultater som det hun gir uttrykk for. Det vi andre sier, er at det også er et spørsmål om hvordan man bruker ressursene. Lærerne er viktige, og lærertetthet er veldig viktig, men det er også viktig hva slags læringsar­ beid man gjennomfører, og hva slags kompetanse lærer­ ne har. Jeg tror man er inne på et veldig viktig område, som har vært nevnt her i debatten, når man snakker om klas­ sedelingsregler, arbeidstidsavtale, fag­ og timefordeling osv. Det innebærer at man pådytter skolen en ganske ri­ gid organisering, som gjør det veldig vanskelig å få til en tilpasset og differensiert opplæring og få skolen til å bli en lærende organisasjon. Det kommer til å bli et viktig tema i forbindelse med meldingen til våren, og jeg føler at alle nå er ganske interessert i det, kanskje med et lite unntak for representanten Nielsen. Arne Sortevik (FrP): Jeg er faktisk enig med statsrå­ den i at vi har fått et godt pedagogisk resultat med denne meldingen, som har sin opprinnelse i Fremskrittspartiet, og at vi har fått en bedre pedagogisk forståelse av sam­ menhengen mellom ressurser og resultater. Når vi nå viderefører dette, håper jeg at vi får det som en melding. Jeg håper også departementet vil utvide sin ressursdefinisjon noe, slik at vi kan fortsette utviklingen av den pedagogiske forståelsen. Jeg vil også vise til at skolebygg er ganske stemoder­ lig behandlet i meldingen. En halv kolonne på side 13 er lite, problemet tatt i betraktning. Vel er det slik at dette utvalget nå er nedsatt, men jeg vil minne om at vi også har et vedtak som er fattet av regjeringspartiene og Frem­ skrittspartiet knyttet til behandlingen av trontalen, om at vi skal få en nærmere redegjørelse for vedlikeholdssitua­ sjonen for skolebygg i 2004. Jeg går ut fra at vi får det med et fullverdig innhold, og ikke med beskjed om at vi venter på et nylig nedsatt utvalg. Statsråd Kristin Clemet: Når det gjelder hva slags type dokument vi skal komme med den årlige redegjørel­ sen i, har vi varslet at akkurat når det gjelder våren 2004, akter vi å se det i sammenheng med meldingen om Kva­ litetsutvalgets innstilling. Det tror jeg også vil være hen­ siktsmessig for komiteens behandling. Så vil jeg, så len­ ge jeg sitter i denne stolen, legge frem en årlig redegjø­ relse. Men ettersom jeg vel må være forberedt på at jeg en vakker dag ikke sitter der, får mine etterkommere og fremtidige storting ta stilling til det. Men jeg tror som sagt at det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet på sikt kanskje kan bli en form for løpende redegjørelse om res­ surssituasjonen og dens sammenheng med resultater. Når det gjelder skolebygg, ble et utvalg nedsatt på fre­ dag, som representanten Skarbøvik nevnte i sitt replikk­ ordskifte. Det utvalget er bedt om å avgi en delrapport -- i farten greier jeg ikke helt å huske datoen, men det er rela­ tivt snart -- som skal gi oss en status når det gjelder situa­ sjonen på skolebyggsiden. Bakgrunnen for det er at det foreligger mange rapporter, men ikke alle er like påliteli­ ge. Nå håper jeg at dette ekspertutvalget kan gi oss en statusrapport som er solid. Rolf Reikvam (SV): Vi er godt fornøyd med det statsråden sier om på hvilke måter hun skal følge opp det som ligger i innstillingen fra komiteen, både i forhold til voksne og voksnes rettigheter og i forhold til det som går på elevtallsutvikling. Vi er altså ikke bekymret, men godt fornøyd med den måten hun vil følge opp dette på. Jeg er også enig med statsråden i at det er viktig at vi får en debatt om innholdet i skolen -- at vi greier å flytte oppmerksomheten bort fra ressurser og får en debatt om innholdet. Men vi må passe på at vi klarer å ha begge de­ battene samtidig. Det er sammenheng mellom innhold og ressurssituasjon, det er helt åpenbart for alle. Hvor enty­ dig og hvor lineær den sammenhengen er, kan vi så dis­ kutere. Men det er iallfall en sammenheng, og derfor må vi ha oppmerksomheten på begge deler. Mitt spørsmål til statsråden er: Jeg stilte et spørsmål til Søren Fredrik Voie i stad, som gikk på dette med hvorfor ikke være med på å lage en veiledende norm for ressurser. Når vi lager lærerplaner osv., hvorfor ikke samtidig kunne si noe om ressursinnsatsen? Hans be­ kymring var at vi kom til å legge denne listen så lavt. Hvis SV velger å legge listen høyere, vil det da være let­ tere for Høyre å være med på det? Statsråd Kristin Clemet: Jeg kan love representan­ ten Reikvam at det er brukt mye tid og utredningsressur­ ser i departementet for å finne ut om det kan være fornuf­ tig, og om det er mulig. Grunnen til at vi ikke gjør det, er at vi ikke tror det er fornuftig, og det virker også veldig vanskelig. Representanten Reikvam har selv sagt at klas­ sedelingsreglene faktisk ikke har noen betydning. Gjen­ nomsnittlig ligger skolene 70 pst. over, hvis jeg husker riktig. Det er vanskelig. Man er nødt til å etablere veldig komplekse resurssikringsnormer for at de skal oppfattes som rettferdige. Det kan ha negative effekter i form av at de som bruker mer, begynner å justere seg ned mot nor­ men. Det er veldig vanskelig å gjøre det hvis vi samtidig skal oppgradere statusen for tilpasset og differensiert un­ dervisning, som betyr forskjellighet og ulikhet. Og det er selvfølgelig også en form for statliggjøring som kan lede til ansvarsuklarhet. Jeg synes i det hele tatt det er vanskelig å bedømme -- vi skal ha læreplaner -- hva som må være likt for at ut­ danningssystemet skal være likeverdig for elevene. Det er et tema vi er nødt til å drøfte grundig. Det må være mulig å begynne på skolen i Alta og fortsette i Oslo, men hva som skal til for at det skal være mulig, og for at vi skal være ett land, føler jeg ikke at vi har tatt en skikkelig 27. nov. -- Ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. 2003 729 debatt på. Jeg er slett ikke sikker på at ressurssikrings­ regler er svaret på det. Rune J. Skjælaaen (Sp): I innlegget som jeg holdt, hadde jeg fokus på læreren som skolens viktigste ressurs. Jeg lurer på om statsråden kan si noe om hvordan hun tenker at de pedagogiske utdanningsinstitusjonene kan bidra i utviklingsarbeidet i skolen vår, altså være en res­ surs for den utøvende lærer. Kan statsråden si noe om hvilke tanker hun har om disse institusjonene? Statsråd Kristin Clemet: Det er et veldig interes­ sant spørsmål, som krever ganske lang tid. Kilden til en forbedring i norsk skole er at vi greier å få til en kontinu­ erlig kompetanseutvikling og en god kunnskapsspred­ ning av all den gode kunnskapen og erfaringen vi har. Så er spørsmålet hvordan vi skal få til det. Nylige undersø­ kelser og studier som departement har lagt frem i forbin­ delse med den såkalte Kompetanseberetningen, viser at undervisningssektoren paradoksalt nok er blant de sekto­ rer hvor det foregår minst læring i det daglige arbeid. Man kan si at undervisningssektoren og skolen er blant de minst lærende og kunnskapsintensive organisasjonene vi har. Det betyr at vi står foran alvorlige utfordringer. Jeg tror at vi må begynne å tenke litt mindre tradisjonelt om etter­ og videreutdanning og kompetanseutvikling, og mer tenke på hvordan skolen fungerer i det daglige, for at det skal være en utveksling av kompetanse og en erfaringsspredning. Det går på samarbeidsformer, ar­ beidsformer og undervisningsformer. Jeg vil igjen tilba­ ke til stikkord som klassedelingsregler, arbeidstidsavtale og andre ting som etter min mening rammer inn skolen og medfører at vi kan få et ganske privatisert og ensomt yrke som ikke passer i kunnskapssamfunnet. Presidenten: Presidenten vil bare si at tiden ikke tilla­ ter noe mer utdypende svar enn det. Eva M. Nielsen (A): Det overrasker meg at statsrå­ den ikke vil akseptere at Arbeiderpartiet har et mer nyan­ sert syn på forholdet mellom menneskelige ressurser og økonomiske ressurser i skolen målt opp mot resultatene. Det er slik at representanten Nielsen her ikke forfekter noe personlig syn, men forfekter standpunktet til det største partiet på Stortinget. Dersom statsråden hadde lest våre merknader i dagens innstilling, hadde statsråden sett at Arbeiderpartiet også har nyanser i forhold til dette spørsmålet. Arbeiderpartiet sier heller ikke at det er sort­ hvitt. Det jeg opplever, er at om samtlige partier har det ene standpunktet eller det andre, blir det som kommer etter kommaet, bare mer og mer -- man tar alle forbehold, og man ser alle nyanser. Mener statsråden med sin avslutningsreplikk til meg i sted, at Arbeiderpartiets nyanser er annerledes eller mindre riktige enn Høyres i denne debatten? Statsråd Kristin Clemet: Bare la meg si som avslut­ ning på mitt forrige svar at UH­sektorens kobling til den statlige utdanningsadministrasjon vil være svært viktig for å kunne utnytte den sektoren i forhold til skoleutvik­ ling. Til Arbeiderpartiet: Jeg respekterer Arbeiderpartiets syn på ressurser, og at man er opptatt av ressurser og rammer og kvantitet osv. Men grunnen til at jeg og kan­ skje noen andre reiser spørsmålet, er at det forblir litt i mørke for oss andre hva Arbeiderpartiet mener om skole­ utvikling, hvordan vi skal få til kvalitetsutvikling. Det ble stilt et spørsmål i et replikkordskifte tidligere her i dag om det var mulig for representanten Nielsen å reflek­ tere litt rundt behovet for å løse opp i de rigide klassede­ lingsreglene, og jeg hørte ikke noe spesielt svar på det. Vi respekterer som sagt engasjementet når det gjelder ressursbruk, men vi etterlyser et engasjement når det gjelder innhold og kvalitets­ og skoleutvikling, og det forblir litt i mørke hva Arbeiderpartiet mener om det. Det har jeg tillatt meg å si. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Raymond Robertsen (H): Et viktig prinsipp for Høyre er kommunalt selvstyre, og det er viktig at rikspo­ litikerne gir størst mulig rom for de lokale folkevalgte. Dette er et prinsipp som bør følges, selv om kommunene velger å prioritere annerledes enn Stortinget. Det er også et prinsipp at vi må akseptere at kommunene velger for­ skjellige løsninger og prioriterer ulikt. Derfor er dagens rammefinansiering av utdanningen i kommunene viktig for Høyre. Stortinget skal vokte seg vel for å være barne­ vakt for folkets representanter rundt om i kommunene. Heldigvis viser stortingsmeldingen om ressursbeskri­ velsen av grunnopplæringen at kommunepolitikere prio­ riterer utdanning. Selv om de kommunale budsjetter all­ tid har vært under press, viser statistikken at utdanning har vært en prioritert oppgave for lokalpolitikerne. Dette medfører at Norge er et av de landene som bruker mest ressurser pr. elev, noe som gir norsk skole et meget godt utgangspunkt. Et annet viktig tema som stortingsmeldingen tar opp, er kvalitet, eller læringsutbytte, sett i forhold til ressurser. Etter min mening er den beste måten å beskrive norsk skole på gjennom 85 pst.­resonnementet. Å innfri de sis­ te 15 pst. krever like mye som, eller kanskje mer enn, å nå de første 85 pst. Norge bør ha som mål å nå de siste prosentene, men det krever mer av utdanningsaktørene og politikerne enn noen gang. Det er ikke nok å bevilge penger for at skolen skal bli bedre. Kvalitetsutvalgets innstilling, evalueringen av Reform 97 og rapporten om differensiering og tilpasning i grunnopplæringen er gode eksempler på dette. Utfordringene for norsk skole er i hovedsak å bruke ressursene mer målrettet, samt at nye ressurser må brukes til kvalitetsheving. Stortingsmeldingen vi behandler i dag, tar for seg res­ surssituasjonen definert innenfor økonomiske termer. Vi må ikke glemme den formidable humankapital som fin­ nes i norsk skole, og som er vesentlig for kvalitetsutvik­ lingen i skolen. Som statsråden var inne på, viser en fore­ 27. nov. -- Ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. 2003 730 løpig delrapport fra Kompetanseberetningen for Norge at humankapitalen i skolen ikke vedlikeholdes godt nok. Rapporten viser at de med mest utdanning er de som skaffer seg mer kompetanse i ettertid. Dessverre er de i utdanningssektoren en gruppe som ikke kommer like godt ut, sammenliknet med andre grupper med høy ut­ danning. Det ser ut som om skolen ikke er like god på kunnskapsutveksling innenfor sektoren som den er som kunnskapsformidler til brukerne. Med bakgrunn i det siste jeg sa, tror jeg det kunne være en idé om fremtidige redegjørelser som statsråden har varslet vil komme -- hvis hun fremdeles sitter i stolen -- ikke bare bør ta for seg gjennomsnittsforbruk og skole­ bygg, men også gjøre vurderinger av hvordan kvalitetsut­ viklingen har vært. Lena Jensen (SV): Tallene i St.meld. nr. 33 for 2002­ 2003 viser at det er en klar sammenheng mellom ressurs­ omfang og utvikling av skolestruktur. Antallet små sko­ ler og andelen elever som går i slike skoler, har sunket fra 1997 til 2002, mens antall skoler med mer enn 320 elever og andelen elever som går der, har økt. Forskningsrapporten fra Nordlandsforskning, «Det trengs ei hel bygd for å oppdra et barn», viser at innførin­ gen av nytt inntektssystem for kommunene i 1986 har ført til en betydelig sentralisering av grunnskolen. Dette har først og fremst funnet sted gjennom nedlegging av udelte og todelte skoler. Videre konkluderer rapporten med at i de fleste tilfeller hvor skoler har blitt lagt ned, har økonomiske vurderinger spilt en avgjørende rolle. Ønsket om å beholde en desentralisert skolestruktur er bredt politisk forankret, både ut fra pedagogiske og ut fra lokalpolitiske hensyn. Samtidig som de fådelte skolene gir elevene en ofte svært god og tilrettelagt opplæring i nærmiljøet, har de også en avgjørende betydning for hvorvidt mindre steder, eller små lokalsamfunn, vil over­ leve og forbli livskraftige lokalsamfunn. Det manglende samsvar, eller fravær av samsvar mellom økonomisk po­ litikk og skolepolitikk som rapporten avdekker, er alvor­ lig. Rapporten sier følgende: «Det synes å være en klar inkonsistens mellom den skolepolitiske retorikken om fådelte skoler og den kommunaløkonomiske virkelighet.» Fådelte skoler er generelt mer ressurskrevende pr. elev enn fulldelte, og inntektssystemet gjør at mange små kommuner med en desentralisert skolestruktur ser seg nødt til å legge ned skoler for å få til de innsparingskra­ vene som kommer fra staten. En skoleutvikling som overveiende styres av økonomiske hensyn, er verken øn­ skelig eller i tråd med nasjonale utdanningspolitiske mål­ settinger. Når det gjelder stortingsmeldingen som statsråden skal legge fram til våren på bakgrunn av Kvalitetsutval­ gets innstilling, vil jeg utfordre statsråden til å ha i tanke­ ne og spesielt se på de fådelte og udelte skolenes virke­ lighet, deres viktighet både for elevene, for foreldrene og for lokalsamfunnet, de konsekvenser nedleggelse av sli­ ke skoler har i sin helhet, og samtidig på den kvaliteten som de små skolene har å bidra med i kvalitetsutviklingen. Det blir ikke mer kvalitet i en skole der foreldrene og elevene tegner plakater og går i tog. Visst blir man god til å tegne plakater, og visst blir man god til å rope slag­ ord, men det er ikke der utfordringen i distriktsskolen lig­ ger framover. Jan Olav Olsen (H): St.meld. nr. 33 er svært interes­ sant lesing. Den er opplysende, og den gir viktig infor­ masjon om de faktiske forhold i grunnskolen og den videregående skole. Norsk skole har en god ressurssitua­ sjon, men hovedspørsmålet er hvordan ressursene dispo­ neres. Det er bekymringsfullt at selv med en god ressurs­ situasjon makter ikke skolen i tilstrekkelig grad å gi den nødvendige tilpassede opplæring. L97 slår fast den en­ kelte elevs rett til å få undervisning tilpasset sine forut­ setninger og evner. Evalueringen av L97 konkluderer med at manglende tilpasset undervisning er en meget viktig årsak til de store forskjellene vi ser i skolen. Sko­ len må nå på mange måter tenke nytt og organiseres an­ nerledes for å utnytte ressursene på den beste måten. Det er alvorlig når flertallet i komiteen konstaterer at grunnopplæringen ikke oppfyller målsettingen om tilpas­ set opplæring for hver enkelt elev. Skal vi lykkes, må ressursene i mye større grad enn tidligere bli disponert på den enkelte skole og av den enkelte skoleledelse. PISA­ undersøkelsen viser at kvalitet faktisk kan ha sammen­ heng med lokal frihet til å disponere ressursene. Derfor er endringen av opplæringsloven med oppheving av klas­ sedelingstallet svært viktig. Viktig er det også at antallet delingstimer i skolen kan få det nivå som er nødvendig for virkelig å gi skolene denne friheten. Jeg er faktisk -- men jeg beklager å si det -- bekymret over nedgangen i antall delingstimer, og veldig glad for den styrking av kommunenes frie inntekter som ble vedtatt her i salen i går, og som øker muligheten for å gi det nødvendige an­ tall timer. SV gjentar sitt gamle forslag, riktignok i ny form, nå om veiledende norm for ressursinnsats til den enkelte skole. Jeg er faktisk glad for at det ikke får flertall, og be­ geistringen for en slik norm har ikke akkurat vært over­ veldende i komiteens høringer. Forslaget kan tilsynela­ tende se ut som en forsikring for nødvendig ressurstil­ gang, men i virkeligheten vil det kun være en forsikring for minimumsressurstilgang. Det er en ressurstilgang de aller fleste kommuner i utgangspunktet ligger over, og en veiledende norm kan få som resultat en reduksjon av res­ surstilgangen. Kommunal handlefrihet, klare ansvarsfor­ hold og fornuftig ressursbruk ut fra lokale forhold tilsier at dette ikke er veien å gå. Kommunene har og skal ha ansvaret for grunnskolen, og det er der avveiingene må foretas. Jeg har tillit til lokalpolitikernes ønske om og evne til å gi skolen nødvendig prioritet. La oss ikke inn­ føre unødvendig statlig regelstyring som undergraver kommunenes muligheter til å være skoleeier. Så litt til slutt om grendeskolene. Kommunene er an­ svarlig for skolestrukturen, og det er klart at årsaken til mange av diskusjonene om nedleggelse av grendeskoler er økonomi. Men også andre hensyn må tas: pedagogiske hensyn og hensyn til kommuneutviklingen. Men så er det 27. nov. -- Familien -- forpliktende samliv og foreldreskap 2003 731 slik at ikke alle skolenedleggelser har vært uheldige. Det finnes eksempler på at det har vært bra både for elever og lærere å komme i et større miljø. Elever har blomstret opp fordi de har fått flere medelever å forholde seg til, og fordi de har fått flere lærere å forholde seg til. Vi må der­ for ikke lese statistikken for skolenedleggelse utelukken­ de som negativ, her ligger det også en del positive erfa­ ringer for enkelte. Arne Sortevik (FrP): Det er også slik at det arbeids­ tidsforsøket som har vært nevnt i flere sammenhenger, gjør at mange berørte blomstrer opp. Derfor er det viktig å videreføre de gode erfaringene og de gode mulighetene som er vist gjennom forsøket, inn i regulær drift i skolen. Når jeg nå tar ordet avslutningsvis, er det bare for igjen å minne om Fremskrittspartiets syn på at det er en del forhold knyttet til ressursbruk som ikke er be­ rørt i meldingen, men som vi håper vil komme tydeli­ gere frem og bli mer omfattende berørt i kommende rapporteringer til Stortinget, som det er viktig at Stor­ tinget får. En annen ting som heller ikke er omtalt, er tidsbruken i dagens skole. Hva bruker vi tiden til? Noe av det vi vet, er at norske elever er blant de elevene som bråker mest. Vi vet at norske elever mister mye tid og ressurser fordi bråket forstyrrer, og trekker tid og ressursbruk bort fra opplæring og læring og over til bekjempelse for å gjen­ vinne roen for alle som er i skolesituasjonen. Vi har om­ talt det i våre merknader, og vi håper at vi også kan få det inn i meldingen neste gang. Vi må fokusere mer på disi­ plin i skolen. Det bør også være sagt. Så til slutt til min replikk til representanten Eva Niel­ sen fra Arbeiderpartiet med hensyn til hvilket innhold Arbeiderpartiet legger i følgende utsagn fra sitt eget par­ tiprogram: «Samtidig må vi sette elever, foreldre og lærere i stand til å delta i arbeidet med vurdering og kvalitets­ utvikling av skole og utdanning.» Svaret var at Fremskrittspartiet var en ensom rytter i sin iver etter å reformere skolen -- la nå det ligge -- men at Arbeiderpartiet egentlig er fornøyd med de ordninger man har gjennom Samarbeidsutvalget. Poenget er at det formelle organet vi har som representerer foreldrene, nemlig Foreldreutvalget for grunnskolen, langt fra har det samme syn på at ting er såre vel med de ordninger man har for foreldres deltakelse i skolen. Tvert imot, vi har oppfattet at Foreldreutvalget for grunnskolen faktisk ønsker seg en langt mer aktiv foreldremedvirkning og langt mer aktiv foreldreinnflytelse i skolen, og har etter hvert nærmet seg Fremskrittspartiets modell med selv­ stendige driftsstyrer med valgte foreldrerepresentanter som skal og bør være i flertall i slike styrer. Men der har de en vei å gå med Arbeiderpartiet før de foreldrevalgte representantene får med seg Arbeiderpartiet i det synet, skjønner vi. Rolf Reikvam (SV): Høyres representanter har brukt denne debatten til bl.a. å angripe SVs forslag om å innfø­ re en veiledende minstenorm, ja, jeg tror nesten alle, an­ griper forslaget. Det overrasker meg litt. Jeg forstår at de er uenige, det aksepterer jeg, men måten de angriper det­ te på, måten de argumenter mot dette forslaget på, over­ rasker meg litt. Hele argumentasjonen går stort sett på at hvis denne normen eller standarden hadde blitt vedtatt av Stortinget, ville det ha ført til at kommunepolitikerne vil­ le vært kyniske og lagt seg på den normen, og så følt seg tilfredse og fornøyde. Dette samsvarer ikke med det som Høyres representanter har sagt i denne debatten, der de gir stor ros til kommunepolitikerne for stor vilje til å sat­ se på utdanningssektoren. Så jeg forstår ikke helt logik­ ken. Jeg har også behov for å understreke at det er bred enighet om at Stortinget og departementet skal vedta læ­ replaner, det skal settes krav til hva elevene skal nå av læringsmål i de ulike fag og de ulike emner, hvilken kompetanse de skal tilegne seg i løpet av disse 13 årene de går i skolen. Det er bred enighet om at vi skal kunne klare å sette oss disse målene. Men da må vi samtidig kunne greie å si noe om hvor mye ressurser det trengs for å nå disse målene. Hvor mye ressurser mener vi at en kommune, en skole, trenger for å klare å gjøre den job­ ben som vi har sagt at de skal gjøre? For vi har sagt at de skal gjøre en bestemt jobb i forhold til noen bestemte mål. Og det overrasker meg at Høyre ikke vil gå inn på den debatten i den sammenhengen. Dessuten er det én ting til som er viktig med en min­ stenorm, en standard -- vi kaller den veiledende, for vi skal ikke lovfeste det, men det skal være en veiledende norm -- og det er at den ville forpliktet oss selv, Stortin­ get, på en helt annen måte. For nå bare toer vi våre hen­ der, vi lager læreplaner m.m., og sier så at de skal sette i gang og gjøre jobben. De får en rammeoverføring, og skal så sette i gang. Men det er klart at i det øyeblikket vi også samtidig hadde sagt at for å gjøre den jobben de har fått beskjed om å gjøre i forhold til læreplanene, så tren­ ger de et bestemt antall kroner, og da hadde vi forpliktet oss selv, i forhold til kommunene, til å tilføre kommune­ ne de pengene innenfor en ramme, som vi er tilhengere av, og som vi også synliggjør i denne innstillingen at vi vil. Og jeg kan godt trøste dere med at vi ville satt normen veldig høyt, vi ville satt den så høyt at selv om alle hadde plassert seg på den normen, ville det blitt en veldig god skole ut av det, når det er snakk om ressurser. Som sagt, dette overrasker meg, og jeg er også litt skuffet over at de ikke vil gå inn i en dialog med oss på dette temaet. Vi skal ikke begrense kommunepolitikernes frihet til å disponere rammen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 751) S a k n r . 4 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om familien -- forpliktende samliv og foreldreskap (Innst. S. nr. 53 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 29 (2002­ 2003)) 27. nov. -- Familien -- forpliktende samliv og foreldreskap 2003 732 Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 20 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 15 minutter, Senterpar­ tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­ delte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Dagrun Eriksen (KrF) (ordfører for saken): La meg begynne med å si at jeg i dag kommer til å være med og debattere det som står i innstillingen, og ikke det som ikke står i innstillingen -- bare som en klargjøring. «Familien er samfunnets grunnleggende enhet og det naturlige miljø for vekst og velvære for alle dets medlemmer, i særdeleshet barna. Familien bør gis nødvendig vern og hjelp slik at den fullt ut kan påta seg sine forpliktelser i samfunnet.» Disse ord kunne vært hentet fra Regjeringens familie­ melding eller fra Kristelig Folkepartis familieprogram, men de er faktisk hentet fra innledningen til FNs barne­ konvensjon. Dette er verdens lands syn på familien. Familiemeldingen som vi i dag behandler i Stortinget, er Regjeringens og nå også Stortingets måte å tilretteleg­ ge dette på, slik at familien nettopp kan få bli den grunn­ leggende institusjonen den bør være. Komiteen presise­ rer at familiebegrepet omfatter mange forskjellige typer samliv: ektepar med og uten barn, samboere med og uten barn, homofile par med og uten barn, aleneforeldre som bor sammen med barn, samværsforeldre, familier med fosterbarn, enslige, aleneboende m.m. Vi som samfunn kan ikke ta valget med hensyn til samlivsform for voksne mennesker, men det er samfun­ nets ansvar å ivareta barns rettigheter, og samfunnet kan legge til rette for å gi best mulig forutsetninger for et sta­ bilt samliv. Innstillingen vi debatterer i dag, er kanskje rik på ord. Men det har -- som vanlig i komiteen når det gjelder den­ ne type saker -- vært et stort engasjement fra alle partier. Komiteen mener at forpliktende og stabile samliv er det beste for barns oppvekst. Ekteskapet skiller seg ut av to grunner: formalisering av gjensidig forpliktelse og mer stabilitet. Et flertall i komiteen, Høyre, Fremskritts­ partiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener der­ for at ekteskapet gir den beste rammen rundt barns opp­ vekst. Samboere mangler denne juridiske trygghetspak­ ken som ekteskapet automatisk gir. En hel komite mener det er viktig at det blir gitt grundig informasjon om plik­ ter og rettigheter knyttet til forskjellige valg av samliv, slik at man ikke uforberedt havner i en vanskelig situa­ sjon. Et ekteskap eller et langvarig samboerforhold er ikke bare idyll. Vi opplever at hverdagen kan være overboo­ ket, med lite tid til hverandre, og ofte er vi tause om det som kan være vanskelig. I den travle hverdagen er ord­ ninger som vi har i vårt samfunn -- som kontantstøtte, som billige og nok barnehageplasser, som ordninger i ar­ beidslivet for arbeidstakere -- veldig viktige for å gjøre det mulig å få til et godt familieliv. Kristelig Folkeparti tror at samlivskurs virker. Det er derfor gledelig at det i dag blir flertall for Regjeringens forslag til én­dags samlivskurs. Alle, unntatt Fremskritts­ partiet, sier ja til dette forslaget. Fremskrittspartiet synes det er naivt å satse på dette, og SV løper foran og vil alle­ rede utvide ordningen til hver gang man får et barn. Det synes jeg er et godt initiativ. Flertallet er enig i at det er et mål å utvide denne ordningen. Sosialistisk Venstrepar­ ti og Arbeiderpartiet ønsker at kursene skal godkjennes av fylkesmannen. Dette er vi uenig i. Jeg vil her presisere at det fortsatt skal være mulig å søke støtte til samlivs­ kurs av annen type -- slik som i dag -- fordi vi trenger et mangfold av tilbud i denne sektoren. Familievernkontorene våre er helt sentrale for gjen­ nomføringen av Regjeringens politikk og nå Stortingets familiepolitikk. Det er de som møter familier i alle livets faser, i forebyggingsfasen, i krisen og i en bruddfase. Jeg er derfor glad for at komiteen støtter Regjeringens mål­ setting om å utvikle kompetansen og øke kapasiteten og tilgjengeligheten på familievernkontorene. Det er veldig viktig at kontorene får den kompetansen de trenger til å møte alle typer familier. For eksempel har vi understre­ ket kompetanseprogrammet for minoritetsfamilier og for foreldre med funksjonshemmede barn. Hele komiteen støtter forslaget om at samboere med barn automatisk skal få foreldreansvar. Komiteen deler seg i synet på hvordan farskapet skal erkjennes, og jeg regner med at flertallet gjør rede for sitt syn selv. Regje­ ringspartiene mener at dagens ordning med at far erkjen­ ner og mor godtar, fortsatt skal være gjeldende. Det vik­ tigste for oss er å sikre barnet, og vi er derfor glad for at vi har et felles mål om at det felles foreldreansvaret skal bli vedtatt. Familiemeldingen sier at fars ansvar må økes, fars rol­ le skal styrkes -- og det slutter komiteen seg til -- ved å styrke pappapermisjonen. Hele komiteen er enig i at man skal ha selvstendig opptjening og en utvidelse av den selvstendige opptjeningen. Hele komiteen er ikke enig når det gjelder utvidelse av tid, men vi har et flertall for det på sikt, selv om vi er uenige om når og hvordan. Et mindretall i komiteen ønsker en endring for barn i partnerskap og tilknytning til juridisk forelder. Jeg vil bare understreke at det i det siste er gjort en del viktige vedtak i denne sal som styrker betydningen av å kjenne sitt biologiske opphav, f.eks. oppheving av anonym sæd­ giver, og mulighet til DNA­test i farskapssaker. Dette er nettopp en understreking av at det biologiske opphavet er viktig. 27. nov. -- Familien -- forpliktende samliv og foreldreskap 2003 733 I stebarnsadopsjonssaker er det viktig for oss at da­ gens ordning, hvor alle blir behandlet likt uansett legning, fortsatt skal gjelde. Når det gjelder adopsjonsfeltet som helhet, er jeg enig i Regjeringens syn på at det må kom­ me en helhetlig gjennomgang av hele dette feltet. Det er gledelig at det ser ut til å være et flertall for at de økono­ miske rammebetingelsene skal bedres på adopsjonsfeltet, selv om det er ulik oppfatning om når og hvordan. Et annet grep der komiteen støtter Regjeringen, er når det gjelder omleggingen i meklingsordningen. Omleg­ gingen innebærer at de som trenger det mest, vil få tilbud om mer tid enn i dag, mens de som ikke har behov, kun får én time. Nytt er også at samboere med barn skal inn til obligatorisk mekling. Dette er veldig viktig. Barns situasjon i et samlivsbrudd er den samme enten foreldre­ ne er gift eller samboende. Et mindretall mener at separa­ sjonstiden skal bort, og ønsker en modell som i Sverige med betenkningstid kun for dem som har barn. Vi er glad for at et flertall støtter Regjeringens syn på at en separa­ sjonstid gir en mulighet til å tenke seg om, men under­ streker at det finnes ordninger for å oppheve ekteskapet ved dom når det er overgrep eller andre spesielle situa­ sjoner. Komiteen ser det som veldig viktig at vi som samfunn bryr oss om de familiene hvor hverdagen preges av vold og overgrep. Tiltak for barn som er utsatt for eller vitne til vold, er veldig viktig for at barn skal få den best muli­ ge oppvekst. Barn som vokser opp i et hjem preget av store konflikter, trenger en ekstra oppfølging, og vi tren­ ger å vite mer for å kunne hjelpe bedre. Forskningspro­ sjekter om vold er derfor viktig, både for å få vite om konsekvenser og også for å utvikle behandlingstilbud til den som slår. Vi er også tilfreds med at det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se på problemstillinger knyttet til vold og samvær. Når en jobber med en familiemelding, er det viktig at en ser på alle typer familier, og at en prøver å gå inn i den hverdagen som barn vokser opp i -- uansett. Meldingen har flere punkter som følger opp Samboer­ utvalgets innstilling. Det er også en god del andre endrin­ ger, men på grunn av tidsnød må jeg nøye meg med å henvise til meldingen. Endringene er knyttet til arv, sosi­ alhjelp og en del andre økonomiske ordninger. Åtte av ti ungdommer ser for seg framtiden i et livs­ langt ekteskap. For at framtidsdrømmen deres skal bli virkelig, er denne familiemeldingen det verktøyet som kan være med og gjøre drømmen til virkelighet. Jeg anbefaler innstillingen, og ser fram til en flott de­ batt. Eirin Faldet (A): I dag behandler vi omsider familie­ meldingen. Jeg må si at jeg undrer meg litt over at enkel­ te mennesker har evnen til å ha et svar på vegne av alle andre, eller sagt på en annen måte, har oppskriften på hvordan andre skal leve sine liv. Jeg håper et godt offentlig hjelpeapparat faktisk står klar til å hjelpe slike A4­mennesker når de møter hverda­ gen, eller får seg en «trynskrell», som Prøysen ville ha sagt. For hva vet vi om folks ønsker og visjoner? Vi har alle våre visjoner, men vi kan ikke overføre dem til and­ re. Vi kan kanskje ikke sette dem ut i livet for oss selv engang. Jeg blir helt matt når jeg hører folk som har god lønn, ryddig privatliv og et sosialt nettverk rundt seg, ut­ tale seg om hvordan livet bør leves for andre. Debatten i dag er positiv fordi komiteen står sammen om det aller meste. Vi har en melding som er lagt fram av en statsråd fra Kristelig Folkeparti, som har greid å løfte fanen om at samboere og ektefeller skal likebehand­ les. Det er positivt. Statsråden har altså sett at det ikke er så viktig om foreldrene er gift eller ikke, bare de gir bar­ na et trygt og godt hjem. Det kan være gode foreldre av samme kjønn også! Det bør Kristelig Folkeparti merke seg. Barn spør etter kjærlighet og trygghet, ikke etter kjønn. Nettopp av hensyn til barna som fødes i et lesbisk for­ hold der far er ukjent, vil Arbeiderpartiet sikre barnet et juridisk bånd til begge foreldre. Adopsjon skal alltid ha barnets beste som utgangspunkt. Det er det vi gjennom­ fører når vi foreslår en endring av loven på dette punkt. Arbeiderpartiet har støttet Regjeringens forslag om å gi tilbud til førstegangsfødende om et samlivskurs -- vel å merke hvis de selv ønsker det. Arbeiderpartiet er ikke så naive at vi tror at det skal hindre alle samlivsbrudd, men det kan være til hjelp for enkelte. Arbeiderpartiet mener nemlig at det å gå fra hverandre må være den enkeltes eget valg. Årsaken til samlivs­ brudd er mange, og i mange tilfeller er det best for barna at foreldrene går fra hverandre. Det finnes ingen fasit i li­ vet -- husk det! Vi må ikke glemme at barns trygghet hen­ ger sammen med familiens økonomiske og sosiale situa­ sjon. Derfor har det vært, og vil alltid være, riktig for Ar­ beiderpartiet å sørge for full sysselsetting. Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett gått inn for å opprette 12 000 flere tiltaksplasser. Det er viktig at arbeidsledighet ikke skaper unødig store økonomiske problemer for familiene som rammes, og heller ikke bar­ na. Arbeiderpartiet vil derfor gjeninnføre ferietillegget, øke maksimal stønadsperiode fra to til tre år, redusere kravet til ledighet fra 50 pst. til 40 pst. og redusere antall ventedager fra fem til tre. Dette burde Regjeringen fak­ tisk være med på å støtte hvis den virkelig mente noe med en god familiepolitikk. Regjeringen er en forkjemper for kontantstøtten i valgfrihetens navn, men er det noen som har spurt barna? Det kan i mange tilfeller -- i verste fall -- være nettopp hjemme at barna har det vanskelig. Enten vi liker det eller ikke, er det faktisk barnehagepersonalet som for dis­ se barna er den tryggeste havn. Jeg sier ikke at dette er vanlig, men jeg sier at ett slikt tilfelle er ett for mye. Barn har godt av å være sammen med andre og lære seg sam­ handling og solidaritet, og barnehager er et sted å være og et sted å lære. Derfor er det for Arbeiderpartiet vik­ tigst å satse på full barnehagedekning til en lav pris. Arbeiderpartiet støtter forslaget om ny obligatorisk meklingsordning med meklingsattest for gifte og sambo­ ere med barn under 16 år. Arbeiderpartiet er enig i at meklingsattest må framlegges for å få utvidet barnetrygd. Vi mener imidlertid at det må presiseres at dersom den 27. nov. -- Familien -- forpliktende samliv og foreldreskap Trykt 11/12 2003 2003 734 ene part ikke møter, skal dette ikke ramme den møtende part. Barna skal, dersom det er mulig, høres i arbeidet med kontrakten. Det skal settes en egen tidsfrist for når kontrakten skal være ferdig forhandlet og undertegnet. Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av at en framforhandling kan skje i offentlig regi, f.eks. på fami­ lievernkontorene. Dersom enighet ikke oppnås, og saken må behandles rettslig, vil Arbeiderpartiet peke på betyd­ ningen av at barnefordelingssaker prioriteres av rettsve­ senet. Arbeiderpartiet mener også at når domsavsigelser har funnet sted, skal disse iverksettes så fort som mulig. Arbeiderpartiet har tatt innover seg at familiebegrepet er i endring, at mennesker velger forskjellige samlivsfor­ mer, og at det er positivt at samfunnet legger til rette for ulike valg. Valg av samlivsform er opp til den enkelte. Det viktige er at et samliv fungerer godt, og at barna får en god og trygg oppvekst. Ved samlivsbrudd må det leg­ ges vekt på å sikre barna en så god oppvekst som mulig. Arbeiderpartiet har også påpekt at trygge økonomiske rammer er viktig for samliv og foreldreskap. Jeg registrerer at representanten Dagrun Eriksen helst vil diskutere det som står i meldingen, og ikke det som ikke står. Det kan jeg saktens forstå! Men hun har nå vært i alle tv­kanaler og snakket om det som ikke står i mel­ dingen. Til VG har representanten Eriksen laget en artik­ kel der hun forklarer eller bortforklarer sitt utspill om et skilsmisseregnskap. Men jeg lurer på hva dette utspillet er for noe, for hun sier bl.a. i artikkelen: «Jeg ønsker selvfølgelig ikke at folk skal holde sammen i dårlige forhold som for eksempel er preget av vold.» -- Nettopp! Det er dette det handler om. I motsetning til representanten Eriksen har jeg tillit til at folk vet hva som er best for eget liv. Det skal ikke vi på Stortinget fortelle dem. Derfor er det ikke avgjørende hvilken ram­ me samlivet har, men kvaliteten på det. Jeg vet faktisk ikke hva Kristelig Folkeparti føler når jeg nå siterer litt fra en lederartikkel i Dagens Næringsliv datert 24. november 2003: «I tiår etter tiår har KrF kjempet mot kvinners rett til selvbestemt abort, og mot homofiles rett til å leve et verdig liv.» Og videre: «Hvor mange menneskelige omkostninger kunne ikke vært redusert, og hvor mange ressurser kunne ikke blitt frigjort til bedre formål om KrF ikke hadde eksistert? La oss få tallene på bordet! «La oss få regnskapet for hva KrF­påførte lidelser har kostet Norge».» Dette er altså ikke mine ord, men et sitat -- jeg un­ derstreker det. Sonja Irene Sjøli (H): Samarbeidsregjeringen har satt familiepolitikken på dagsordenen på en helt annen måte enn det vi har sett fra tidligere regjeringer. Siden Samarbeidsregjeringen tiltrådte, har vi tatt mange skritt i riktig retning: Kontantstøtten er økt. Vi har fått et bredt forlik om barnehagepolitikken, som Regjeringen følger opp i budsjettet. Vi har fått nye regler for behandling av farskapssaker, og vi har fått nye regler for behandling av barnefordelingssaker. Regjeringen har fått flertall for nye grep i barnevernet. Staten overtar ansvaret for andrelinjebarnevernet, slik at vi kan sikre bedre kvalitet og et likeverdig tilbud over hele landet. Ikke minst har Regjeringen fått flertall for å innføre nye arbeidsmetoder i barnevernet, som nettopp handler om å styrke familiene og om å gi hjelp til famili­ er som har problemer. Familiene skal hjelpes til å bestå ved at de ressursene som finnes rundt familien, utnyttes. Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om oppvekstvilkår for barn og unge. Nye og mer rettferdige bidragsregler har kommet på plass. FNs barnekonven­ sjon er inkorporert i norsk lovverk. Ja, listen er lang over alt det Regjeringen har lagt fram, og fått flertall for. Men det som er viktigere enn antall saker man har fått igjen­ nom, er at vi ikke lenger har en regjering som lar seg dri­ ve passivt med strømmen, men en regjering som fører en aktiv familiepolitikk. For Høyre er familien samfunnets grunnleggende so­ siale institusjon og den viktigste arena for tilhørighet, nærhet og fellesskap. Familien gir den beste ramme rundt barns oppvekst og ivaretar omsorg, læring, sosialisering, solidaritet, egenutvikling og verdiformidling. Høyre vil sette barna i sentrum for familiepolitikken og vil priorite­ re en familiepolitikk som legger til rette for gode opp­ vekst­ og levekår for barn og ungdom, en trygg økono­ misk situasjon for barnefamiliene og likestilling mellom menn og kvinner. Høyre vil gi familiene økonomisk handlefrihet og mu­ lighet for foreldrene til å bruke mer tid sammen med bar­ na. Selv om Høyre har fått mye til både i familiepolitik­ ken og i forbrukerpolitikken, er det liten tvil om at tids­ klemma fortsatt er et problem for barnefamiliene. Fami­ liepolitikken er derfor svært viktig. Jeg vil berømme barne­ og familieministeren for å ha lagt fram en fram­ tidsrettet melding. La meg nok en gang understreke at barna først og fremst er foreldrenes ansvar. Høyre vil ikke føre en poli­ tikk som umyndiggjør foreldrene i forhold til ansvaret for deres egne barn. Dersom noen foreldre ikke makter å ta ansvaret alene, eller ikke makter å ha det i det hele tatt, skal selvsagt samfunnet stille opp. Vi skal legge ramme­ ne på plass for de foreldrene som både kan og vil ta an­ svar, men som ikke blir enige om hvordan de skal fordele ansvaret seg imellom, f.eks. etter et samlivsbrudd. Her har jeg allerede nevnt noen av de tiltakene Regjeringen har fått flertall for: nye regler for barnefordelingssaker, hvor målet er å hjelpe foreldrene fram til mer stabile og robuste avtaler for ansvar, omsorg, samvær og bidrag. Jeg har også nevnt de nye og mer rettferdige bidragsreg­ lene, som stiller klarere krav til begge foreldrenes eget ansvar for egne barn. Jeg er tilfreds med at Regjeringen nå også får et tyde­ lig klarsignal fra stortingsflertallet til å legge fram en sak om likt foreldreansvar for samboende foreldre som for gifte. Det er en sak som betyr svært mye for titusenvis av foreldre og barn over hele landet! Forhandlinger i Stortinget nr. 49 27. nov. -- Familien -- forpliktende samliv og foreldreskap S 2003--2004 2003 735 (Sjøli) Regjeringen har blitt beskyldt for å idyllisere og over­ drive betydningen av ekteskapet som institusjon. Det er selvsagt ikke riktig. Men statistikken og erfaringene viser at ekteskapet er den uten sammenligning mest stabile samlivsform, og at det er den samlivsformen som gir mest trygghet for en god oppvekst for barn. Ekteskapet gir også en «juridisk sikkerhetspakke» både for barna og for de voksne. Jeg antar at det som vanlig finnes noen som bevisst ønsker å misforstå dette, så la meg derfor umiddelbart til­ føye at vi selvsagt ikke mener at alle ekteskap skal bestå for enhver pris. Vold og overgrep er eksempler på at et ekteskap, eller noen annen form for samliv for den saks skyld, ikke har livets rett. Hvis en kvinne blir utsatt for vold i ekteskapet, vil mitt råd være at hun skiller seg. Vold i hjemmet er totalt uakseptabelt og er en direkte trussel mot barns gode og trygge oppvekstvilkår. I tillegg har vi som samfunn en viktig oppgave i å ta vare på voldsutsatte kvinner og barn og i å bekjempe vold i hjemmene. Jeg er glad for at barne­ og familieministeren tar dette problemet på alvor. Jeg ser fram til at vi nå skal få en familievoldskoordinator i alle politidistrikt, tett oppfølging av voldsutsatte barn og ikke minst et behand­ lingstilbud for voldelige menn. La meg tilføye at folk selvsagt skal velge den samlivs­ form de selv ønsker, eller som passer best for dem. La meg også tilføye at barn som vokser opp i andre samlivs­ former enn ekteskap, selvsagt også har det bra i det store og hele. Det blir jo folk av dem også, for å si det slik. På samme måte er ikke ekteskapet noen garanti for en opp­ vekst i skjønnhet og harmoni. La meg også understreke at Høyre mener at det fort­ satt skal være forskjell på ekteskap og samboerskap, ikke fordi vi skal diskriminere samboere, men fordi folk skal ha mulighet til å velge mellom ulike samlivsformer. Så skal vi selvsagt huske at det er en ganske stor forskjell på samboerpar. Det er stor forskjell på f.eks. et ungt par i tjueåra som har bestemt seg for å flytte sammen i en lei­ lighet i studietida, og et voksent par i førtiåra med felles barn og hus. Vi kan ikke behandle dem likt, og vi kan ikke stille de samme kravene til dem, selv om de formelt sett har den samme status som samboere. Nettopp derfor støtter Høyre forslaget om å trekke skillelinjen ved bar­ na. Fordi vi setter barna i sentrum, vil vi at samboere med barn skal ha ekstra plikter og rettigheter. Derfor får samboere med felles barn lik foreldrerett, derfor får de meglingsplikt, derfor vil vi gi dem rett til å sitte i uskiftet bo, derfor vil vi også gi dem arverett osv. Det er viktig å legge til rette for at barn skal oppleve stabilitet og trygg­ het i sin oppvekst, uavhengig av foreldrenes samlivs­ form. Uavhengig av samlivsform er det dessverre mange foreldre som sliter i samlivet. Svært mange velger å slut­ te å leve sammen. Høyre tror at mange samlivsbrudd kunne vært forebygd hvis gifte og samboende hadde fått hjelp til å takle samlivet på et tidlig stadium. Vi tror ikke, som Fremskrittspartiet, at ingenting kan gjøres for å fore­ bygge samlivsbrudd. Jeg har registrert at Fremskrittspar­ tiet mener det er utrolig naivt å mene at samlivskurs kan fungere. Jeg tror heller det er Fremskrittspartiet som må kalles utrolig passive, hvis de ikke engang er villige til å prøve å snu trenden. Jeg tror selvsagt ikke at alle sam­ livsbrudd kan forhindres eller forebygges, men jeg er i det minste villig til å prøve. Høyre slutter seg derfor til forslaget om gratis samlivskurs til alle førstegangsforeld­ re, og er spent på å se hvordan statsråden vil gjennomføre dette arbeidet, og hvilket innhold det vil bli i disse kurse­ ne. Kvinner og menn må gis like muligheter til å delta både i arbeidslivet og i familielivet. Da må fedre ha ret­ tigheter som styrker deres rolle i barneomsorgen. Nybak­ te fedre ønsker faktisk mer tid sammen med barna sine, og Høyre tror ikke på å innføre likestilling ved å ta fra den viktige morspermisjonen for å gi til far. Vi mener det er et riktig signal at far får et eget og selvstendig opptjen­ ingsgrunnlag for pappapermisjon. Fokuset er med denne meldingen flyttet fra foreldre­ nes samlivsform til å skape gode oppvekstvilkår for bar­ na, og til å synliggjøre det forpliktende samliv og forel­ dreskap. Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet gjerne vil framsette sine forslag. Eirin Faldet får derfor or­ det. Eirin Faldet (A): Takk, president! Jeg tar med dette opp forslagene hvor Arbeiderpartiet er forslagsstiller eller medforslagsstiller. Presidenten: Representanten Eirin Faldet har tatt opp de forslagene hun refererte til. Karin S. Woldseth (FrP): Arbeiderpartiet brukte omtrent hele sin taletid vedrørende familiemeldingen på samlivsbrudd. Kristelig Folkeparti er nå veldig glad for at samboere og ektefeller likestilles på svært mange områder. Hva er det for slags verden vi lever i, og hva er det for slags tilstander som rår, når Kristelig Folke­ parti, som skulle være familiepartiet og den som verner om ekteskapet og det det står for, nå likestiller sambo­ er­ og ekteskap? Hva slags forhold er det som rår når man i en familiemelding bruker hele sin taletid på sam­ livsbrudd? Jeg synes også det er veldig spesielt av Høyre å kalle Fremskrittspartiet «utrolig naivt». Jeg tror faktisk at Høyre ikke har fulgt helt med, og at de har tatt ting ut av sin sammenheng. Det er nemlig ikke det at vi ikke ønsker samlivskurs, det skal jeg komme tilbake til litt senere i innlegget mitt, men at det offentlige begynner å legge seg opp i det enkelte menneskets valg. I likhet med noen av de andre partiene i salen mener Fremskrittspartiet at familien er samfunnets grunnleg­ gende institusjon, det stedet hvor barna lærer å ta ansvar for eget liv og respektere andres liv og eiendom. Famili­ en skal ha den viktigste rollen som oppdrager og sørge for at barna får trygge og gode oppvekstvilkår. Kjernefa­ milien er ennå ikke gått av moten, noe Fremskrittspartiet er svært glad for. For vi tror fortsatt på familien som et 49 27. nov. -- Familien -- forpliktende samliv og foreldreskap 2003 736 samlende punkt i en ellers til tider svært så stressende hverdag for både barn og voksne. Samfunnet vårt stiller stadig større krav til oss som mennesker. Det er derfor av stor betydning at enkeltmen­ nesket har den sosiale tilhørighet, nærhet og fellesskaps­ følelse som det kan få med sin familie, slik at man har noen å dele gledene -- men også sorgene -- med, og har støttespillere når hverdagen blir tøff. La oss se på hva denne meldingen sier om de ulike stadiene i vårt liv som familie. En samlet komite tar inn over seg at mennesker velger ulikt, og at man derfor i dag kan finne ulike former for samliv. Eksempler på det har Kristelig Folkeparti allerede nevnt, ektepar med og uten barn, samboere med og uten barn, osv. Fremskrittspartiet legger stor vekt på enkeltmenneskets rett til selv å velge hvilken samlivsform man vil leve i. Vi vil likevel advare mot at alle samlivsformer likestilles. Det må være slik at når mennesker gjør sine valg, må de også ta konsekven­ sene av det, og ikke dermed forvente å få samme rettig­ heter uavhengig av hvilke valg man gjør. Inngår man et forpliktende ekteskap, skal det følge rettigheter med. Velger man en løsere og mindre forpliktende samlivs­ form, skal man ikke automatisk få de samme rettighetene som et ektepar har. Det er jo nettopp derfor man har valgt et løsere samliv. Fremskrittspartiet tror på mennesket og dets evne til å finne riktige løsninger for seg selv og sin familie. Derfor er vi også imot én­dagskurs i samliv når man har fått sin førstefødte. Jeg vet ikke helt hvordan flertallet praktisk har tenkt å få gjennomført dette, og det skal bli interes­ sant å se hvor mange som takker ja til tilbudet. For før­ stegangsfødende er det barnet som står i fokus. Jeg kan vanskelig se for meg at man tar imot et samlivskurs når ammetåken ligger tett rundt hodet. Dessuten ser vi heller ikke helt hva grunnen er til at det offentlige skal drive med samlivskurs. Et én­dags kurs redder vel knapt noe forhold. Det finnes imidlertid ideelle og kristne organisa­ sjoner som tilbyr samlivskurs, en ordning som har fun­ gert siden 1994, som fungerer aldeles utmerket, og som har en god oppslutning. Vi sier ikke at samlivskurs ikke nytter, men vi sier at det bør være opp til det enkelte par selv å velge hva slags tilbud de vil benytte seg av. Vi er overbevist om at de midlene som organisasjonene får til slike samlivskurs, vil være en langt mer effektiv bruk av skattebetalernes penger enn først å bygge opp et offentlig apparat som skal administrere denne ordningen, i tillegg til alle dem som må ansettes for å gjennomføre ordningen. Så til barna. Barna er framtidens voksne. Det er derfor viktig, som jeg nevnte tidligere, at barn vokser opp med trygge og gode rammer rundt seg, med foreldre som er gode rollemodeller for dem. Derfor foreslår Fremskritts­ partiet at foreldrene, uavhengig av samlivsform, skal ha automatisk felles foreldreansvar. Dette har skapt reaksjo­ ner, bl.a. hos Advokatforeningen, som hevder at dette er konfliktskapende. De har til og med gått så langt som å hevde at det kan være en krenkelse av mor og hennes øns­ ker. Men nå har det seg slik at vi i første rekke tenker verken på mor eller på far i denne situasjonen. Vi tenker på barnet. Hva er mer naturlig enn å sikre barnets rett til begge sine foreldre, enten de voksne liker det eller ikke? At automatisk felles foreldreansvar skal være konflikt­ skapende, får jeg heller ikke til å rime, all den tid det nettopp er spørsmålet om hvem som skal ha ansvaret, som nå er konfliktskapende. Ved en slik lovendring som Fremskrittspartiet foreslår, må den av foreldrene som har ansvaret, gå til aktiv handling for å frata den andre av foreldrene retten, og ikke slik som nå, hvor man må fore­ ta en aktiv handling for å få retten til å være en forelder. Fremskrittspartiet kan ikke støtte forslaget til Ar­ beiderpartiet og Senterpartiet om at barn som har ukjent biologisk far, og som blir forsørget av forsørgere i et partnerskapsforhold, skal ha de samme rettighetene som barn som fødes med forsørgere i ekteskapsforhold. Dette vil stride mot vårt prinsipielle syn om at alle barn skal ha en mor og en far. Et slikt forslag bidrar til å lempe på retten til homofil adopsjon, og det kan vi selvsagt ikke slutte oss til. Fremskrittspartiet er svært glad for at begrepet «van­ lig samværsrett» i barneloven omformuleres. Dette er fordi det som er vanlig samvær for ett foreldrepar, er et helt uvanlig samvær for et annet. Omformuleringen bi­ drar til å normalisere alle former for samvær, og det vik­ tigste må være at barnet har mest mulig og likest mulig samvær med begge foreldrene sine etter et samlivsbrudd. Når det gjelder erkjennelse av farskap, er Fremskritts­ partiet av den oppfatning at far på selvstendig grunnlag må ha rett til å erkjenne farskapet. Og når farskap er er­ kjent eller idømt gjennom farskapssak, skal det resultere i automatisk felles foreldreansvar. Det er, som sagt, en rettighet for barnet og ikke en rettighetslov for foreldre­ ne. Fremskrittspartiet mener at fedre også skal ha selv­ stendig opptjeningsrett til pappapermisjon, men ønsker ikke å utvide permisjonen. Norge har en av de aller beste fødselspermisjonsordninger i verden, og vi kan ikke se noen grunn til å utvide tidsrammen i dagens økonomiske situasjon. Det ville være både kostnadskrevende og sam­ funnsøkonomisk lite heldig. Vi er sikker på at de to det gjelder, finner løsninger som er til beste for barnet og seg selv, basert på de allerede eksisterende ordninger. Gode løsninger når det gjelder både kontantstøtte og barneha­ getilbud, gir småbarnsforeldrene mulighet til å ta reelle valg som er til beste for dem selv og deres familie. Til slutt. Vi bor i et deilig land. Våre barn vokser opp med frisk luft og grønne lunger, enten de bor i storbyene eller på landsbygda. Familiemeldingen kan oppfattes som en elendighetsbeskrivelse. Den beskriver et moralsk forfall i dette landet som ikke er helt riktig. Fremskritts­ partiet vil presisere at de aller fleste vokser opp med for­ eldrene sine rundt seg, uten de store konfliktene å forhol­ de seg til. Disse barna vokser opp til å bli trygge, selv­ stendige og kloke voksne, som igjen får barn, generasjon etter generasjon. Vi skal alltid hjelpe dem som ikke fik­ ser hverdagen sin, men la oss ikke farge dagene sorte, når de i virkeligheten er så fulle av farger. Til slutt tar jeg opp de forslag i innstillingen hvor Fremskrittspartiet er forslagsstiller eller medforslagsstil­ ler. 27. nov. -- Familien -- forpliktende samliv og foreldreskap 2003 737 Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp de forslagene hun refererte til. May Hansen (SV): Ved en inkurie er ikke SV tilslut­ tet en merknad i innstillinga. Det gjelder en merknad på side 29 under Felles foreldreansvar. Det står: «Komite­ ens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ...». Sosialistisk Venstreparti skal også være med på den merknaden. Sosialistisk Venstreparti vil understreke at familien er viktig for barns utvikling, men vil presisere at barn kan ha en utmerket oppvekst og et utviklingspotensial uten at de er tilknyttet biologisk familie. Familiebegrepet er vidt og består av ulike samlivsformer, som det står fritt opp til den enkelte å velge, og som må verdimessig likestilles. Det gjelder ektepar med og uten barn, samboere med og uten barn, homofile partnere med og uten barn, alenefor­ eldre som bor sammen med barn, samværsforeldre, fami­ lier med fosterbarn, enslige, aleneboere m.m. Det er mange barn som lider under at foreldrenes samliv av uli­ ke grunner ikke opphører. Det er riktig at ekteskapet som institusjon formaliserer gjensidige forpliktelser og mer stabilitet, men det blir feil å hevde at dette bare er posi­ tivt. Meldingen idylliserer og overdriver betydningen av ekteskapet som samlivsform. Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag om å tilby éndagskurs i samliv til nybakte førstegangs­ foreldre, men er uenig i at dette begrenses til kun første­ gangsfødende. Det kan være en utfordring for samlivet og eneforsørgere hver gang man får barn, og mange sam­ livspartnere og enslige opplever senere svangerskap og fødsler som en større belastning enn første gang. Det er også nye problemstillinger og nye utfordringer i det å få flere barn, og mange har skiftet partner i mellomtiden. Sosialistisk Venstreparti ønsker at alle nybakte foreld­ re skal få tilbud om et éndagskurs i samliv. Det er også viktig at innsatsen og ressursene økes når det gjelder for­ eldreveiledningen i svangerskapskurset. Det vil for man­ ge være for sent med et kurs etter fødselen, da store deler av problemene rundt samlivsproblematikk oppstår i svangerskapet. De som er ansvarlige for svangerskaps­ kontrollene og svangerskapskursene, må i større grad ta ansvar for at dette blir ivaretatt. Foreldreforberedende kurs og svangerskapskurs, som ivaretok noe av innholdet i samlivskurs, er nå salderingspost i mange kommuner grunnet dårlig kommuneøkonomi. Det er en av grunnene til at SV støtter dette forslaget, da det kommer friske midler over statsbudsjettet til samlivskurs. Mange av de samlivskurs som drives i dag rundt omkring i landet, er dyre, og dette vil utelate mange fra tilbudet. Det vet jeg fra egen praksis. Disse kursene skal være gratis, og vi mener at de skal holdes på helsestasjonen. Jeg vil understreke at det ikke bare er familier med funksjonshemmede barn, som det pekes på i meldingen, som er i en spesielt sårbar situasjon som ofte fører til samlivsbrudd. Foreldre som mister barn enten under svangerskapet, ved fødselen, i krybbedød eller senere i livet, har de samme belastningene samlivsmessig. Foren­ inger som Vi som har et barn for lite og Krybbedødforen­ ingen har gode oppfølgingstiltak for disse foreldrene og er et godt og nødvendig supplement til det offentlige hjelpeapparatet. Det er viktig at foreninger som gir gode, nødvendige og ulike tilbud til foreldre i krise, får forut­ sigbare økonomiske tilskudd til sin virksomhet. Stortinget vedtok i forbindelse med innstillinga til lov om endringer i barneloven at Regjeringa skulle fremme en lovproposisjon som gir samboende foreldre foreldre­ ansvar på lik linje med gifte. Vi ønsker i utgangspunktet at far som er registrert samboer på folkeregisteret, skal bli automatisk far ved fødselen, som i ekteskap, uten at far må skrive under på at han er far. Vi ønsker heller ikke at mor skal skrive under og således bekrefte at far er far. Dette er en gammeldags og tungvinn rutine. Men vi er, som jeg sa innledningsvis, med på Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets merknad om en forenkling av erklæ­ ringa, slik at det blir flertall for det. Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig at fars permisjon etter fødselen blir utvidet. Dette er et vik­ tig skritt mot et likestilt foreldreskap og viktig for barnets rett til tidlig tilknytning til to foreldre. Pappapermisjon har vært et vellykket tiltak for fedre og brukes i økende grad. Det er viktig at far får permisjon med lønn ut fra egen opptjening, uavhengig av mors stillingsstørrelse og om hun er hjemme eller ikke. Det er viktig for fars til­ knytning til barnet. Permisjonen skal komme i tillegg til og ikke avkorte mors permisjonstid. Sosialistisk Venstreparti ønsker også at Regjeringa ser på de nye permisjonsreglene man har innført på Island, som er en deling av permisjonen etter fødselen med 1/3 til mor, 1/3 til far og 1/3 valgfritt, evaluerer dem og vur­ derer om vi skal innføre det samme i Norge. Sosialistisk Venstreparti fremmer flere forslag i dag som har til hensikt å legge økonomisk til rette for et like­ stilt foreldreskap. Vi ber om at man utreder om mulig å endre reglene i folketrygdloven for overgangsstønad for å møte behovene til foreldre med delt omsorg. Vi ønsker å innføre automatisk barnetrygd til begge foreldre ved delt bosted. Og vi ber Regjeringa endre nødvendige reg­ ler, slik at skatteklasse 2 skal gjelde for begge parter ved delt omsorg. Vi fremmer også et forslag i dag om at ekteskap og partnerskap skal likestilles juridisk. Vi mener at det å inngå partnerskap automatisk skal gi de samme rettighe­ ter som om man inngår ekteskap. Vi mener at ekteskap og partnerskap er likestilt. Jeg vil vise til at Stortinget endret partnerskapsloven § 4 og adopsjonsloven § 5 for å åpne for at en av partene i registrert partnerskap kan adoptere den andre partne­ rens barn etter adopsjonsloven. En vesentlig begrunnelse for denne endringa var å sikre at barnets rett til å ha to ju­ ridiske foreldre også måtte gjelde barn i registrert part­ nerskap. Jeg konstaterer at det snart to år etter at loven har trådt i kraft, fortsatt er godtatt meget få søknader om stebarnsadopsjon fra registrerte partnere. Ved kjent bio­ logisk far er jeg enig i at det kan være grunn til å vente til barnet når en alder der det selv kan gi uttrykk for sine meninger. Men for en rekke barn som vokser opp med to lesbiske mødre, er det ikke en aktuell problemstilling. I 27. nov. -- Familien -- forpliktende samliv og foreldreskap 2003 738 disse sakene er ofte biologisk far ukjent, og barnet blir født etter at partnerskap er inngått. Manglende juridisk tilknytning til sosiale foreldre ved samlivsbrudd fratar barnet alle rettigheter til samvær eller forsørgelse. Ved dødsfall vil ikke barnet være automatisk arveberettiget, og barnet vil ikke ha rett til utbetaling fra forsikringer ved eventuelt dødsfall. Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag i dag om å endre barnelovens kapittel 2, slik at samboende foreldre av samme kjønn og ulikt kjønn likebehandles, og foreslår videre endring av retningslinjene for stebarnsadopsjon i tråd med denne lovendringa. Vi er lei for at vi står alene om dette forslaget, men signaliserer at vi subsidiært kom­ mer til å støtte forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet og Sen­ terpartiet. Vi foreslår videre at skilsmisselovgivningen skal end­ res lik den svenske, hvor separasjonstida er fjernet. Hvis det er barn i forholdet, blir det en betenkningstid på seks måneder. Dette er en god endring, som vil ivareta dem som lever i uverdige forhold med rus og vold, og som er klare for å avslutte sitt samliv. Det er samfunnets oppgave, og det er en viktig opp­ gave, å legge til rette for gode samliv. Samlivsbrudd er ofte en belastning både for de voksne og for barna. Gode økonomiske rammer, et rimelig og tilrettelagt botilbud, prisjustert barnetrygd, barnehageplass med makspris til alle som ønsker det, og tiltak mot fattigdom er vesentlige områder som kan gi bedre rammer for et samliv. Vold og kriser rammer mange familier, og det er nødvendig med et tilrettelagt tilbud for krisehåndtering. Krisesentre og incestsentre må få en forutsigbar øko­ nomi som gir dem rammebetingelser det er mulig å drive etter. Sosialistisk Venstreparti har foreslått 100 pst. stat­ lig finansiering. Det fikk vi ikke flertall for. Men i denne innstillinga er det nå en flertallsmerknad, fra Arbeider­ partiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, om øremerking og 80 pst. statlig finansiering. 20 pst. skal betales av kommunene. Dette er ikke like godt som SVs forslag, men det er en meget god forbedring. Stats­ råden har ikke fulgt opp det Stortinget klart sa da vi be­ handlet denne saken. Det skulle komme et forslag om fi­ nansiering i budsjettet for 2004. Jeg forventer nå at stats­ råden tar innover seg og følger opp hva flertallet i komi­ teen har sagt om finansiering av krisesentre. Til slutt vil jeg presisere at SV fjerner kontantstøtten i budsjettet for 2004, som i budsjettet for 2003. Kontant­ støtten har ført til en negativ utvikling når det gjelder likestilling. Vi signaliserer også at vi subsidiært vil støtte forslage­ ne nr. 5 og 6, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og jeg tar opp våre forslag. Presidenten: Representanten May Hansen har tatt opp de forslag hun refererte til. Eli Sollied Øveraas (Sp): Sameleis som Framstegs­ partiet meiner Senterpartiet at barn har rett til å vete kven som er far, men vi erkjenner at andre land har andre lo­ ver, og at det i vårt land lever barn der biologisk far er ukjend. Dei juridiske rettane til desse barna er det Senter­ partiet gjennom forslag nr. 5 ønskjer å sikre. For Senterpartiet er heimen og familien den grunnleg­ gjande sosiale eininga i samfunnet vårt. Tilhøva i heimen er ofte heilt avgjerande for korleis barn utviklar seg. En­ keltmennesket skal ha høve til å vere med og bestemme over sin eigen livssituasjon, og det er viktig å sikre folk tilhøyrsle i lokalsamfunnet sitt, anten dei bur i by eller på landet. For Senterpartiet er det viktig å understreke at alle skal ha likeverdige moglegheiter, uavhengig av kjønn, alder, legning, funksjonsnivå, sivilstand, bustad, livssyn og etnisk tilhøyrsle. Ulik familieorganisering stiller sterkare krav til fleksibilitet, toleranse og samvær. Vi må akseptere at folk vel ulikt. Samfunnet endrar seg raskare enn nokon gong, og endringane vil halde fram. Ikkje minst er endringane sto­ re for barn og unge. Teknologien har invadert barnerom­ met. Mange foreldre har pengar, men ikkje tid, medan andre har tid, men tilhøyrer dei nyfattige, som slit økono­ misk. Skal foreldre og barn kunne få meir tid saman, er det viktig å understreke det ansvaret både arbeidsgivarar og offentlege serviceinstitusjonar som barnehagar og skulefritidsordningar har, med tanke på å leggje til rette for fleksible tilbod og løysingar. Tradisjonelt har Senterpartiet stått nær Kristeleg Folkeparti i familiepolitikken. Innstillinga viser òg at Senterpartiet i hovudtrekk støttar meldinga. Senterpartiet bidrog til at dagens kontantstøttemodell vart innført. Men for Senterpartiet er det viktig at alle har reell valfridom med omsyn til korleis dei vil organisere kvardagen sin. Eg trur at eit av dei viktigaste grepa Stor­ tinget kan gjere med omsyn til reell valfridom, er å gjen­ nomføre barnehageforliket. At alle som ønskjer det, kan få ein barnehageplass til ein akseptabel pris, er etter mi meining òg eit viktig likestillingspolitisk tiltak. Senterpartiet ønskjer ikkje ei opptrapping av dagens kontantstøttemodell. Ei kontinuerleg vurdering og eva­ luering vil kunne gi grunnlag for moglege andre tiltak som kan målrettast med tanke på ei betring av situasjo­ nen for småbarnsforeldre. Dette gjeld både økonomisk og med omsyn til tidsaspektet. Meldinga er omfattande og femnar om mange områ­ de. Det er viktig å merke seg at ein samrøystes komite understrekar at familie som omgrep omfattar mange ty­ par samliv. Ei relativt stor gruppe av landets befolkning får lite merksemd i meldinga. Det er dei tusenar av ålei­ nebuande. På nokre område saknar eg meir engasjement, område som Kristeleg Folkeparti -- saman med Senterpartiet -- tradisjonelt har vore opptekne av. Det gjeld ikkje minst adopsjonsstøtta. Tidlegare har Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti stått «skulder ved skulder» for å auke støna­ den. Dessverre er det ikkje fleirtal for å støtte vårt forslag om ein opptrappingsplan for å nå 1 G. Eg vil òg nemne dei nye bidragsreglane og peike på to forslag som vart fremja i vår, som Kristeleg Folkeparti dessverre ikkje støtta: 27. nov. -- Familien -- forpliktende samliv og foreldreskap 2003 739 -- vurdere tiltak for å betre den økonomiske situasjonen for barnefamiliar som lever på uføretrygd -- ei justering av regelverket, slik at dei med lågast inn­ tekt ikkje vert ramma Det er ikkje meininga å ta omkamp på lovendringa, men eg vil likevel oppmode statsråden om å følgje denne saka tett. Komiteen erkjenner at i enkelte familiesituasjonar er konfliktnivået så høgt at det gir meir ro og tryggleik rundt barn sin oppvekst at det vert samlivsbrot. Senter­ partiet støttar derfor fullt ut at familievernkontora sitt ar­ beid må vidareutviklast, og at kompetansen vert styrkt. Eg trur det er heilt grunnleggjande at vi erkjenner at òg barn vert tekne med i samtalerommet. Vi støttar òg for­ slaget om å gi tilbod om éin dags samlivskurs for første­ gongsfødande. At det er problem med å dekkje den fak­ tiske etterspørselen, må bety at samlivskurs har vore ein suksess, og vi ser positivt på at dette vert utvida til å gjel­ de alle nybakte foreldre. Vi støttar Regjeringas forslag om at sambuarar med felles barn under 16 år òg skal ha obligatorisk mekling. Eg vil rose notatet frå Barneombodet som vert kalla «Rådgiversonen -- planlegging for barna ved familiefor­ andringer». Sjølv om merknaden frå Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet ikkje gir fleirtal, ber eg statsråden merke seg dei innspela Barneombodet kjem med. Det er grun­ dig, gjennomarbeidd og svært fokusert på det som er til det beste for barn. I n g e L ø n n i n g hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Steinar Bastesen (Kp): Først: Innstillingen viser til et mindretall som var imot de endringer i bidragsordnin­ gen som ble vedtatt våren 2001. Kystpartiet var med i det mindretallet, men det er utelatt fra vedtaket. Jeg ber om at det rettes opp. Familiepolitikken lider under at det tilsynelatende er lite samarbeid mellom komiteene som behandler ulike saker som gjelder familiens rammevilkår. I meldingen som er til behandling nå, er det erkjent at skilsmissetalle­ ne for familier som har funksjonshemmede barn, er sti­ gende, fordi samlivet lider under den kroniske ekstrabe­ lastning som ekteskapet utsettes for. Mødre som føder funksjonshemmede barn, har derfor større risiko for å bli alene om den daglige omsorgen, noe som for mange be­ tyr at de også får redusert mulighet for å forsørge seg selv og sitt barn gjennom en yrkeskarriere utenfor hjem­ met. Likevel fikk Regjeringen med støtte fra SV sist tirs­ dag vedtatt en innstramming i bioteknologiloven som skal forhindre at gravide kvinner får informasjon om fos­ terets helsetilstand, slik at livssituasjonen blir et grunnlag for å vurdere om deres familie­ eller samlivsforhold vil tåle påkjenningen med å få et funksjonshemmet barn, også om man eventuelt vil kunne bære ansvaret for dette barnet dersom samlivet ikke tåler en slik belastning. Man kan undres: Har familiekomiteen overhodet kon­ takt med helse­ og sosialkomiteen? Det påpekes at fami­ lier med funksjonshemmede barn trenger bedre avlast­ ningsordninger for å klare hverdagens påkjenninger, og komiteen vil at familievernkontorene skal ta seg av dette. Avlastningsbehovet blir ikke redusert gjennom å styrke familievernkontorene, men gjennom å gi kommunene de rammevilkårene som er nødvendige for gode avlast­ ningstiltak, men Regjeringen strammer inn på kommune­ økonomien. Det hjelper lite at de frie midlene blir større, dersom de ikke er store nok til å dekke behovet for bl.a. avlastningstiltak for pressede barnefamilier, en ikke lov­ pålagt oppgave. Fra hele landet sendes det i disse dagene ut signaler om at kommunene må redusere på avlastningstiltakene og andre tiltak som spesielt skal ivareta de svakeste i samfunnet. Har familiekomiteen kontakt med kommu­ nalkomiteen om dette? I finanskomiteen har regjerings­ partiene i forliket med Arbeiderpartiet akseptert at ensli­ ge foreldres rett til fradrag for dokumenterte utgifter til stell og pass av barn skal behovsprøves etter inntekt, til tross for at enslige forsørgere opplever at levestandarden til toinntektsfamiliene stadig øker. Samtidig er den be­ hovsprøvde kontantstøtten hevet. Kystpartiet er ikke for kontantstøtten, og vi er imot at den skal finansieres ved at aleneforeldrenes økonomiske vilkår forverres, og ved at den ordinære barnetrygden reduseres, slik det har vært gjort gjennom flere år. Samlivskurs for nybakte foreldre er en av Kristelig Folkepartis flaggsaker. Men er det disse foreldrene som har størst behov for rådgivning? Hva med de sammensat­ te familiene, der mine barn og dine barn skal leve sammen med våre barn, der foreldre, og ikke minst bes­ teforeldre, trenger rådgivning i forhold til betydningen av at barn som lever i samme familie, har behov for lik be­ handling? Dette er et problemområde som ikke tas opp i familiekomiteen. Kystpartiet mener at det gode ekteskapet er den tryg­ geste og beste rammen for barn i oppveksten, men vi kan likevel ikke være blinde for at mange barn opplever ulike familiekonstellasjoner. Deres behov er ikke tilstrekkelig ivaretatt i denne stortingsmeldingen. Presidenten: Presidenten vil minne om at beslutnings­ ansvaret og beslutningsmyndigheten i Stortinget ikke lig­ ger i fagkomiteene, men hos Stortinget i plenum. Statsråd Laila Dåvøy: Jeg ser på familiemeldingen som en fornyelse av familiepolitikken og er glad for at komiteen deler dette synet. Komiteen slutter opp om Re­ gjeringens vurdering av familien som samfunnets grunn­ leggende institusjon, der barn lærer verdier både for sitt eget liv og for samvær med andre. Flertallet er enig i at ekteskapet gir den beste rammen rundt barns oppvekst. Jeg har nettopp ønsket å sette barna i sentrum for poli­ tikkutviklingen og også understreke hvor viktig det er med et ansvarlig, forpliktende foreldreskap som gjelder begge kjønn. Det er flott at også komiteen understreker at familie som begrep omfatter mange forskjellige typer samliv. 27. nov. -- Familien -- forpliktende samliv og foreldreskap 2003 740 Jeg er spesielt glad for at alle, bortsett fra Frem­ skrittspartiet, støtter forslaget om gratis samlivskurs for ektepar og samboere når de får sitt første barn. Etter min vurdering er dette det beste tiltaket for å sikre sta­ bile oppvekstforhold for barn. Jeg har merket meg at noen partier vil tilby kurset ved hver fødsel. Barne­ og familiedepartementet jobber nå med å utvikle innholdet i kurset. Regjeringen har foreslått å avsette 5 mill. kr i neste års budsjett til dette tiltaket. Det betyr at vi kan komme i gang i en del kommuner allerede neste år. Her vil også frivillige organisasjoner med sin erfaring spille en viktig rolle. Arbeiderpartiet og SV foreslår å oppheve separasjons­ tiden for par som ikke forsørger barn og er enige om skilsmisse. Dette er jeg uenig i. Det er viktig for alle å ha den betenkningstiden som separasjonsinstituttet er ment å være, før ekteskapet oppløses. Det er viktig med kunnskap om de nye familieforme­ ne, ikke minst om forholdene for barn etter samlivs­ brudd. Jeg er derfor glad for at en samlet komite er enig i at det skal settes i gang forskning for å kartlegge barns og foreldres erfaringer med delt bosted. Jeg har merket meg at et flertall ønsker å erstatte begrepet «vanlig samværs­ rett » i barneloven, for å understreke at hver sak må vur­ deres individuelt. SV og Senterpartiet er bekymret for at de nye bidrags­ reglene fører til økte forskjeller mellom barn som bor sammen med begge foreldre, og barn av skilte foreldre. Som kjent skal de nye bidragsreglene evalueres. Resulta­ tene vil bli formidlet til Stortinget i en egen melding og også i budsjettproposisjonen for 2005. Departementet er i ferd med å utarbeide en odelstings­ proposisjon om felles foreldreansvar for samboere med felles barn under 16 år. Jeg er glad for at det er full enig­ het om at flest mulig foreldre bør ha felles foreldreansvar for felles barn. Vår anbefaling er at farskapet skal erkjen­ nes av far og godtas av mor, og at paret erklærer at de bor sammen. Av dette skal felles foreldreansvar følge auto­ matisk. Jeg tar selvsagt til etterretning at flertallet ønsker en litt annen løsning, og vil følge opp dette i det videre arbeidet. Jeg er også glad for at komiteen støtter de foreslåtte endringene i meklingsordningen. Alle foreldre med felles barn under 16 år, både ektepar og samboere, skal ved samlivsbrudd møte til én times obligatorisk mekling for at bruddet kan gjennomføres med minst mulige skade­ virkninger for barnet. Det frivillige meklingstilbudet vil bli styrket, slik at man kan bruke mer ressurser i de van­ skelige og konfliktfylte sakene. Målet er at flere foreldre kommer fram til en frivillig og god ordning for barna si­ ne. Jeg registrerer med glede at flertallet støtter forslage­ ne om å styrke fedres rett til fødselspenger, og at en framtidig utvidelse av pappapermisjonen ikke skal gå på bekostning av mors permisjonsperiode. Dette er også god likestillingspolitikk. I likhet med Regjeringen mener komiteens flertall at det er behov for en bedre tilpasning av kontantstøtten til bruk av deltidsplass i barnehage. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med endringene på barneha­ geområdet, som vi arbeider med. Som komiteen er Regjeringen opptatt av å forebygge vold og finne gode løsninger på et alvorlig samfunnspro­ blem. Regjeringen ønsker at det skal utvikles en helhetlig politikk på volds­ og traumefeltet, med det mål at volds­ utsatte kvinner og barn, seksuelt misbrukte og utøvere har tilgang på et godt og helhetlig tilbud. Synliggjøring, samarbeid og kunnskaps­ og kompetanseutvikling er fa­ miliemeldingens stikkord for innsatsen mot vold. En ny handlingsplan, «Vold i nære relasjoner», vil være klar neste år -- sannsynligvis på vårparten, i mai. Planen skal ha et særlig fokus på menn som utøver vold i parforhold, på barn som vokser opp i familier der det utøves vold, og på kompetansen i hjelpeapparatet. Barn er spesielt sår­ bare når det dreier seg om vold i familier. Krisesentrene og incestsentrene fungerer både som et supplement og en erstatning for det øvrige hjelpeapparatet. Regjeringen jobber nå med en framtidig finansierings­ og forvalt­ ningsordning for krisesentrene, og jeg merker meg at flertallet fortsatt ønsker en øremerket ordning. Jeg må få lov til å bemerke representanten May Han­ sens, skal vi kalle det angrep, på statsråden. Hun sa at statsråden skulle komme tilbake til i finansiering av kri­ sesentre i budsjettet for 2004. Det var faktisk SV som, i forbindelse med kommuneproposisjonen i år, sammen med et flertall besluttet at dagens finansieringsordning også skulle gjelde for krisesentrene i 2004. Med andre ord ble statsråden stoppet i sitt arbeid med omlegging. Det er grunnen til at det ikke står noe om krisesentrene i budsjettet for 2004. Men vi jobber videre -- vi kommer tilbake når Kvinnevoldsutvalget har lagt fram sin innstil­ ling. En tverrdepartemental arbeidsgruppe vil om kort tid legge fram forslag til tiltak, herunder lovforslag, for bed­ re å ivareta hensynet til barnet i barnefordelingssaker hvor det framkommer påstander om vold og overgrep mot barnet eller at barnet har vært vitne til vold. Arbeids­ gruppen vil videre foreslå tiltak for å bedre muligheten for at trusselutsatte kvinner og barn skal kunne benytte seg av beskyttelsestiltak, som hemmelig adresse og fiktiv identitet. Det foreslås også tiltak i forhold til krisesentrene og opplysningsplikt til barnevernet i de tilfeller hvor det er fare for at barnet vil lide overlast ved at mor flytter til­ bake til overgriperen. Reguleringen når det gjelder samboere, har som sikte­ mål å beskytte barna, og den bør balansere mellom rettig­ heter og plikter. Jeg er glad for at det også er bred støtte for at samboere ikke likebehandles med ektefeller på ge­ nerelt grunnlag, men bare på nærmere bestemte rettsom­ råder. Dette er av hensyn til barna. Representanten Woldseth sier at Fremskrittspartiet i alle sammenhenger ønsker å sikre barnet, men altså ikke dersom foreldrene er samboere. Jeg merker meg det. Ekteskapet er i en særstilling og bør fortsatt være det. Ekteskap er mer forpliktende og stabile enn samboer­ skap, og er den beste rammen rundt barns oppvekst. Til sist: Denne familiemeldingen må ses i sammen­ heng med andre meldinger og odelstingsproposisjoner 27. nov. -- Familien -- forpliktende samliv og foreldreskap 2003 741 som er framlagt av Regjeringen i år og i fjor. Jeg nevner barne­ og ungdomsmeldingen, om at barn og unge er en ressurs, barnevernmeldingen, om ny organisering, mer forebygging, tidlig intervensjon, at barnevernets legiti­ mitet skal styrkes, mer samordning i hjelpeapparatet og større politisk bevissthet om barnevernet. Jeg nevner endringer i ekteskapsloven med tanke på tvangsekteskap. Jeg nevner endringene i barneloven om nye saksbehand­ lingsregler og en del andre ting, inkorporeringen av Bar­ nekonvensjonen i norsk lov og en rekke handlingsplaner -- mot kommersielt press mot barn og unge, mot tvangs­ ekteskap og mot kjønnslemlestelse. Vi holder på med en voldsplan. Vi har laget en plan mot trafficking, altså kjøp og salg av barn, for ikke å snakke om det arbeidet vi har satt i gang når det gjelder seksuelle og fysiske overgrep mot barn. Denne familiemeldingen har valgt å sette barna i fo­ kus, i likhet med alle de andre meldingene, men den må altså ses på i en helhet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torny Pedersen (A): Jeg synes Regjeringens poli­ tikk når det gjelder diskusjonen rundt ekteskapet, blir for lite nyansert i forhold til virkeligheten. Vi som politikere bør etter min mening utforme en politikk som svarer til virkeligheten og folks behov. Det er derfor ikke noe mål i seg selv at de som har gif­ tet seg og funnet ut at dette var feil, og som ikke har barn, skal pålegges en separasjonstid. Arbeiderpartiet mener at det å skille seg er en rettighet den enkelte har. I enkelte familier skjer det overgrep og mishandling -- det vet vi godt. Det er derfor viktig å understreke at valget om å gå fra hverandre må tas ut fra personlige forhold. Jeg er skuffet over Høyre og Afshan Rafiq, som for et år siden var veldig positiv til at separasjonstiden skulle kuttes ut. Hun ville sågar vurdere å fremme et privat for­ slag, og dette var klarert i Høyre. Nå er det stille fra Høy­ res side. Er det Kristelig Folkeparti som har seiret i Re­ gjeringen? Statsråd Laila Dåvøy: Jeg deler ikke representantens syn på at det å være tilhenger av ekteskapet, er for lite nyansert. Det framkommer veldig sterkt i familiemeldin­ gen, hvor vi sier at ekteskapet er mer forpliktende, og det varer lenger. Det dokumenteres også gjennom en del forskning. To til tre ganger så mange samboerskap som ekteskap går i oppløsning. Når vi spør de unge, har de tro på ekteskapet. De ønsker faktisk å gifte seg. Det er bak­ grunnen for at vi med stor frimodighet sier at ekteskapet er den beste rammen om barnas oppvekst. Når det gjelder separasjonstiden, har vi kommet til at vi ønsker å beholde denne. Det er faktisk slik at en del par finner tilbake til hverandre i separasjonstiden. De får en mulighet, hver for seg, til å tenke gjennom sin situa­ sjon i fred og ro. Så fra Regjeringens side mener vi det er viktig å beholde separasjonstiden. Karin S. Woldseth (FrP): Automatisk delt foreldre­ ansvar, uavhengig av foreldrenes samlivsform, skulle vel ivareta barnas beste -- ikke skattefordeler fordi man er samboere, og heller ikke arvefordeler fordi man er sam­ boere. Gjentatte ganger har vi hørt Kristelig Folkeparti peke på hvor viktig ekteskapet er som institusjon, noe Frem­ skrittspartiet selvsagt støtter. Hvordan kan det da ha seg at en statsråd fra Kristelig Folkeparti nå legger seg på den liberale linjen, og på nye og mer omfattende områder likestiller samboere og ektefeller? Er dette Kristelig Fol­ kepartis nye familieprofil? Statsråd Laila Dåvøy: Først vil jeg gjenta at familie­ meldingen har et gjennomgripende fokus på barna. Det som er best for barna, er den røde tråden i meldingen. Og vi har sett at i en del samboerskap der, for å ta et eksem­ pel, en av foreldrene dør, har den gjenlevende av og til måttet gå fra hus og grunn fordi man ikke har vært gift og hatt den juridiske trygghetspakken det er å være gift. Nettopp av hensyn til barna har vi innført en del nye ret­ tigheter, spesielt med fokus på dette. Så skal vi heller ikke glemme at det i forslag i familiemeldingen også lig­ ger en del plikter som vi tilfører samboere, igjen av hen­ syn til barna. May Hansen (SV): Angrepet fra statsråden når det gjelder finansiering, viser vel ganske klart hvorfor SV gjorde som de gjorde. Denne salen har før sagt opp til 20 pst. kommunal finansiering og øremerking. Det som ble fremmet, var rammetilskudd uten lovpålegg. Det be­ tyr, med den dårlige kommuneøkonomien vi har i dag, at flere krisesentre vil bli nedlagt. Så til spørsmålet: Det er kommet fram en berettiget kritikk i pressen de siste dagene mot meldinga. Meldinga fokuserer ikke på situasjonen til de enslige. Statsråden og komiteen, meg selv inkludert, har ikke gitt enslige en rettmessig plass i denne familiemeldinga. Det å være enslig er også å være familie. Vil statsråden ta ansvar for å rette opp dette, ved f.eks. å iverksette en levekårsunder­ søkelse for enslige? Statsråd Laila Dåvøy: Det er riktig at vi, spesielt fra Regjeringens side, ikke har gått inn på helheten når det gjelder de ensliges kår, selv om de enslige også er nevnt i familiemeldingen som én familietype. Bakgrunnen for det er at vi har valgt en familiemelding der fokus hele ti­ den har vært på barna. Det er det denne familiemeldingen hovedsakelig dreier seg om. En del enslige har gitt ut­ trykk for at de ønsker at man ser nærmere også på deres situasjon. Pr. dags dato må jeg si at Regjeringen har in­ gen spesielle planer om å gå inn og se på de ensliges situ­ asjon. Det er mulig at det heller ikke vil tilligge familie­ ministeren å gjøre det, det tilligger kanskje like mye sosi­ alministeren. Men jeg tar i hvert fall ønsket med meg vi­ dere, uten at jeg her og nå kan love at jeg kommer veldig raskt tilbake til det. Men jeg tar det med meg som et inn­ spill. 27. nov. -- Familien -- forpliktende samliv og foreldreskap 2003 742 Eirin Faldet (A): Jeg vil faktisk gi honnør til statsrå­ den som har tatt initiativ til å likestille ektepar og sambo­ ere der hvor det er barn. Jeg vil ikke kalle dette liberalis­ tisk, jeg synes det bare er å ta til etterretning at livet for­ andrer seg, og at begrepet «familie» stadig er i endring. Men det er en ting jeg lurer på, og det er hvorfor ikke Kristelig Folkeparti kan være med og støtte forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet som lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til endringer i Lov om barn og foreldre slik at barn hvor biologisk far er ukjent og som fødes med forsørgere i partnerskapsforhold, får de samme juridis­ ke rettigheter som barn som fødes med forsørgere i ek­ teskapsforhold eller samboerforhold.» Dette er rett og slett for å sikre barna. Tenk om moren dør i barselseng. Hvor står barnet da? Statsråd Laila Dåvøy: Jeg tror representanten Fal­ det kjenner iallfall mitt partis syn på denne saken. Jeg har lyst til å minne om at det i utgangspunktet i barneloven er slik at det offentlige har en plikt til å fastsette farskap for barn, fordi det regnes som et gode for barna å ha etablert en juridisk forbindelse til begge foreldrene. I den senere tid er det også vedtatt flere lovendringer i denne salen som legger avgjørende vekt på hensynet til den biologis­ ke tilknytningen mellom far og barn. Da tenker jeg selv­ følgelig på opphevelsen av anonym sæddonasjon og ad­ gangen til å reise farskapssak med pålegg om DNA­ana­ lyse for alle som er i tvil om farskapet. Det er faktisk slik at i tilfeller hvor partneren får barn, kan man også ha en situasjon der det er fedre som ønsker å delta aktivt i bar­ nets oppvekst og også inneha juridiske forpliktelser og rettigheter. Det er jo ikke i alle «partnerfødsler» at det ikke er en far. Det er ett problem. Så ulike tilfeller trenger ulike løsninger. Jeg tror den løsningen vi har valgt, med stebarnsadopsjon, og som Stortinget har vedtatt tidligere, er den beste for barna, alt­ så at man har individuelle vurderinger i hvert tilfelle. Presidenten: Presidenten har hittil levd i den tro at det ved alle fødsler er en far inne i bildet. Karin S. Woldseth (FrP): Er det så å forstå at stats­ råden mener at det ikke finnes andre løsninger enn lovre­ guleringer for å sikre barn? Fremskrittspartiet tror faktisk at det dreier seg om voksne, ansvarlige mennesker, og hvis de ønsker å sikre barnet sitt, er det faktisk mulig å gifte seg. Men jeg fikk ikke svar på hva statsråden og Kristelig Folkepartis nye familieprofil er. Er den sånn at nå er det ikke så nøye om man gifter seg, så lenge man er samboer og ordner seg juridisk? Statsråd Laila Dåvøy: Det blir vel nærmest en gjen­ takelse, men jeg må påpeke at i familiemeldingen har vi poengtert veldig sterkt at ekteskapet er den beste ramme rundt barns oppvekst. Like fullt mener vi at mennesker i dag må få lov å velge samlivsform. Grunnen til at vi like­ stiller eller gir samboere flere både rettigheter og plikter, er at barna i slike forhold skal være bedre juridisk sikret enn de er pr. i dag. Jeg synes at det er et ganske klart svar. Presidenten: Presidenten konstaterer at vi er et par minutter over den reglementsfestede tid for formiddags­ møtet. Det er seks talere inntegnet til treminuttersinnlegg, og presidenten finner det derfor riktig å avbryte formid­ dagsmøtet nå. Dermed fortsetter debatten i sak nr. 4 i kveldsmøtet kl. 18. Møtet hevet kl. 15.05. Em. 27. nov. -- Forpliktende samliv og foreldreskap 2003 743 Møte torsdag den 27. november kl. 18 President: K a r i L i s e H o l m b e r g D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 23) Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 4 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om familien -- forpliktende samliv og foreldreskap (Innst. S. nr. 53 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 29 (2002­ 2003)) Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Ulf Erik Knudsen (FrP): En stund, inntil represen­ tanten Bastesen kom på talerlisten, hadde jeg en viss frykt for at jeg kom til å bli den eneste av hankjønn som torde å bevege meg opp på talerstolen i denne debatten. Jeg synes dette er en debatt vi ikke kan la kvinnene i sa­ len monopolisere. Det har ikke akkurat vært en direkte oppsiktsvekken­ de debatt, bortsett fra at vi har sett at Kristelig Folkeparti for første gang har omfavnet samboerne -- det hadde jeg vel ikke akkurat regnet med -- og at Høyre har omfavnet dette med samlivskurs. Jeg har registrert at Høyre tradi­ sjonelt er et parti som har understreket enkeltmenneskets frihet, men også ansvar for eget liv og valg. Jeg har også registrert festtaler og valgtaler der man har tatt til orde for en begrensning av det offentliges vekst og styrings­ iver. Jeg lurer på hvordan dette kan forklares i forhold til at Høyre nå mener at det offentlige skal stå for samlivs­ kurs, hvor staten skal lære oss hvordan vi skal leve sammen. Hva som blir det neste fra et Kristelig Folkepar­ ti­dominert Høyre, kan vi stille oss spørsmål om. Vi har registrert at Høyre har droppet det meste av politikken sin i det budsjettforliket vi har fått, og her får vi altså et nytt eksempel på det. Komiteens leder, som også er Høyres talskvinne i denne saken, har sin bakgrunn fra helsevesenet som jord­ mor. Jeg antar at hun etter å ha bistått ved tusenvis av barnefødsler, har betydelig kunnskap på dette området. Jeg kunne tenke meg å be henne som fagperson vurdere hvordan disse samlivskursene for nybakte foreldre vil virke. Jeg lurer på hvor smart det er, og om man virkelig kan redde noen ekteskap ved å tilby éndagskurs til utslit­ te foreldre i ammetåka. Jeg er ikke så heldig at jeg selv har barn, men jeg har opplevd veldig mange av mine venner og jevngamle på nært hold som har fått barn. Mitt inntrykk er at enten er de overlykkelige, eller så er de ut­ slitte -- eller så er de begge deler. De fleste av dem er vel begge deler. Felles for dem er at det ikke er så veldig mye som trenger inn. Det kan bli interessant å høre hvor­ dan man i praksis skal få til et innholdsrikt kurs på dette området. Trine Skei Grande (V): Venstre er fornøyd med Re­ gjeringas familiemelding, som vi syns er balansert og tar hensyn til ulike samlivsformer og behov. I utgangspunk­ tet kan det være store forskjeller mellom et kristelig­de­ mokratisk og et liberalt partis syn på familiepolitikk, men det er ikke noe stort problem i denne regjeringa. Vi har blitt enige og står sammen bak familiemeldingen. Familiebegrepet er vidt, og fokuset på barn er viktig og riktig. Vi er glad for tiltakene som skal bidra til å styr­ ke barns posisjon og rettigheter, f.eks. meklingsordnin­ gen for samboere med barn. Vi er også fornøyd med like­ stillingsperspektivet i meldingen og den sterke vekten meldingen legger på kampen mot vold i familien. Jeg har derfor ikke prioritert å holde et langt, omfattende innlegg i denne debatten, men vi slutter oss til flertallsinnstillin­ gen som foreligger, med unntak av ett punkt. Det gjelder Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag om rettigheter for barn i partnerskapsforhold, forslag nr. 5, som Venstre ønsker å stemme for. Kort om bakgrunnen: Venstre har alltid kjempet for barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Det vil vi også gjøre i framtiden. Barn har også rett til å ha foreldre, og det er en barnerettighet vi syns det er viktig å hegne om. Derfor kan man ikke straffe barn for at voksne har gjort valg som vi i flertallet ikke alltid er enig i. Derfor ønsker vi å støtte forslaget slik det foreligger. Eli Sollied Øveraas (Sp): Det er ei omfattande mel­ ding, som eg sa tidlegare, som det er vanskeleg å dekkje på fem minutt. Derfor vil eg peike på nokre punkt til. Det gjeld fødselspengeordninga med vekt på fedrane sine rettar. Eg er svært nøgd med at meldinga drøftar dette. Skal ein skape forpliktande foreldreskap, må dette leg­ gjast vekt på. Eg trur òg det er svært viktig at både mor og far i langt større grad enn no kan vere heime med fød­ selspengar samtidig. Det trur eg vil styrkje samlivet og ikkje minst ei felles ansvarskjensle for det nyfødde bar­ net. Elles kan det vere fleire tiltak retta mot småbarnsfor­ eldre som kan bidra til meir samvær, f.eks. redusert ar­ beidstid med delvis lønnskompensasjon, rett til ulønna omsorgspermisjon fram til barnet er tre år, forlengd ferie eller ulønna permisjon for småbarnsforeldre, osv. Alle har nok registrert den pågåande debatten om skilsmisserekneskap, og knapt har det vore så mykje fo­ kus på familiepolitikk sidan vi debatterte kontantstøtta. Sjølv om eg er usamd i det forslaget representanten Eriksen lanserte, er eg samd i at det er viktig å debattere visjonar, målsetjingar og tiltak som fokuserer på det gode samliv. Men eg trur debatten er meir tent med at det vert sett fokus på andre ting enn det ei skilsmisse kostar. For eksempel gode lokalmiljø, gratisskuleprin­ sippet, der ingen skal bli ståande utanfor det såkalla gode selskap, at alle barn får ta del i fritidsaktivitetar, ein arbeidslivssituasjon som varetek samvær mellom barn og vaksne, og sist, men ikkje minst, kampen mot arbeidsløysa. Senterpartiet meiner også at ekteskapet står i ei sær­ stilling, men vi kan ikkje vedta gode og lykkelege ekte­ skap. Storsamfunnet si oppgåve er å leggje til rette rundt Em. 27. nov. -- Forpliktende samliv og foreldreskap 2003 744 alle forhold, anten det er ekteskap, sambuarforhold eller andre måtar å organisere livet sitt på. Heilt avslutningsvis litt om forslag nr. 5. Eg har ei ut­ fordring til statsråden, for eg trur at Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti er samde om at alle barn skal ha rett til å kjenne mor og far. Men dersom far er ukjend og for­ blir ukjend, fordi assistert befrukting har skjedd i land med andre lover enn det Noreg har, kva då? Kva slags ju­ ridisk tryggleik og rettar har det barnet? Den utfordringa vil eg gi statsråden. Så ei stemmeforklaring. Senterpartiet stemmer for innstillinga, også II, sjølv om vi ikkje er medforslagsstil­ larar. Dagrun Eriksen (KrF): Jeg synes det har vært en innholdsrik og flott debatt. Men det var ett innlegg jeg bet meg merke i før i dag, og det var representanten Fal­ dets innlegg. Det er vel kanskje en klar illustrasjon på at den debatten som jeg prøvde å dra opp før helga, med fo­ kus på målet og visjonene om hva man ønsker å bidra til, var ganske håpløs med tanke på å føre reelle argumenter. Problemet i en samlivskonflikt kan ofte være mangel på kommunikasjon, har jeg hørt mange ganger mens jeg har jobbet med denne meldingen. Partene legger mye mer i det den andre sier, eller en legger mye mindre i det den andre sier, eller en legger noe helt annet i det enn det man faktisk sier. Jeg vil sitere litt fra meldingen, bare for å gjøre det helt klart hva Regjeringen sier i forhold til at mennesker trenger å gå fra hverandre: «De voksne har, og skal ha, frihet til å velge sam­ livsform.» Og videre: «Regjeringen respekterer at voksne gjør ulike sam­ livsvalg, og en god oppvekst trenger ikke stå og falle med familieform eller foreldrenes samlivsvalg.» Videre: «Når ektepar velger å skille seg, og samboerpar går fra hverandre kan beslutningen i mange tilfeller være en god og riktig løsning.» Alt dette er hentet fra familiemeldingen, og det er både Kristelig Folkepartis, Høyres og Regjeringens poli­ tikk. Jeg skulle ønske vi kunne ha en debatt hvor vi mø­ ter hverandre der hvor vi faktisk er, i stedet for å tillegge hverandre meninger. Og det bringer meg til neste parti, som også har hatt en del uttalelser om Kristelig Folkeparti og dette med samboere og ekteskap. Det er noen som ikke velger samlivsform, og det er barna. For Kristelig Folkeparti og for Regjeringen har det ikke vært noen trussel mot ekteskapet å bedre barns ret­ tigheter i samboerskap. Jeg skulle ønske at også Frem­ skrittspartiet kunne innse at når det gjelder barnets rett til å ha en mor og en far med felles foreldreansvar, og bar­ nets mulighet til at foreldrene skal være med i en mek­ lingsordning, ser ikke Kristelig Folkeparti eller Regjerin­ gen det som noen trussel mot ekteskapet. Derfor blir de uttalelsene som Fremskrittspartiet hadde i forhold til Kristelig Folkeparti, ganske utrolige. I tillegg sa den ene representanten fra Fremskrittspar­ tiet at vi sier ikke at kurs ikke virker, mens den andre re­ presentanten snakket om ammetåke, og at man ikke trod­ de at man fikk noen resultater igjen. Jeg gleder meg til neste debatt vi skal ha om dette, når vi har fått disse samlivskursene til å gå og vi begynner å se effekten. Da kan det være at jeg kommer til å driste meg til å si: Hva var det vi sa? Sonja Irene Sjøli (H): Først til representanten Wold­ seth, som før pausen angrep meg for å ha kalt Frem­ skrittspartiet for naive. Men det gjorde jeg ikke. Det jeg gjorde, var faktisk å sitere representanten Knudsen fra programmet «Standpunkt» i NRK tirsdag denne uken. Og siden han er fraksjonsleder i komiteen for Frem­ skrittspartiet, tar jeg selvfølgelig hans utsagn alvorlig. Han sa at det er utrolig naivt å mene at samlivskursene vil fungere. Det jeg derimot sa, var at jeg synes Frem­ skrittspartiet er passive hvis de ikke engang er villige til å forsøke å snu trenden med stadig flere oppløste ekteskap. Jeg tror selvsagt ikke at alle samlivsbrudd kan forhind­ res eller forebygges, men jeg er i alle fall i det minste vil­ lig til å prøve. Det handler faktisk om å forholde seg til det virkelige livet. Nettopp gjennom min jobb som jordmor tidligere i li­ vet har jeg lang erfaring fra slikt arbeid. Det er mange gode tilbud allerede, og samlivskursene er viktige. Jeg tror det er en god investering for bedre og varige samliv. Som jordmor arrangerte jeg fødselsforberedende kurs, barselgrupper og egne grupper for nybakte foreldre i hel­ sestasjonens regi. Disse gruppene og dette arbeidet var svært verdifullt for foreldrene, og jeg er sikker på at det forebygde veldig mange problemer akkurat i denne fa­ sen. Jeg oppfatter det foreslåtte samlivskurset som et sup­ plement, ja, som et verdifullt tillegg til de tilbudene som allerede finnes. Det er da selvsagt ingen tvang -- det skal være et tilbud for dem som synes de trenger det. Så tilbud om samlivskurs synes jeg, i motsetning til representanten Knudsen, er en meget god idé. Karin Andersen (SV): Først til krisesentrene, som statsråden nevnte i stad. Det er riktig at kommunalkomi­ teen sendte Regjeringens forslag i vår i retur. Det var jo nettopp fordi Regjeringen kom med et meget dårlig for­ slag. Etter at Regjeringen var blitt bedt av Stortinget om å sikre finansieringen gjennom bedre statlige tilskudd, la de dette inn i rammetilskuddet til kommunene, hvilket betyr at det er helt greit for denne regjeringen at kommu­ nene ikke bruker penger på det. For rammetilskuddet kan de få lov til å bruke til hva de vil, det skal ikke Stortinget bestemme. Jeg kan garantere statsråden at det kommer til å komme nye forslag om dette, for dette må vi ordne. Det står faktisk om liv og død for kvinner -- og noen ganger også for barn. Så til representanten Bastesen, som hadde en visitt til bioteknologiloven som var direkte feil. Det er bare Frem­ skrittspartiet som har stemt mot de paragrafene som gjel­ der ultralyd. Og det er ikke slik at gravides muligheter til Em. 27. nov. -- Forpliktende samliv og foreldreskap 2003 745 ultralyd er innskrenket, verken i svangerskapsomsorgen eller i fosterdiagnostikken. Men man har lagt inn en kva­ litetssikring på den siste biten, bare sånn at det er klart. Det som egentlig fikk meg til å ta ordet, var denne de­ batten om ekteskaps­ eller skilsmisseregnskapene, som jeg litt lattermild registrerte kom, og som nå ikke er der mer. Men jeg lurer litt på om representanter for Regjerin­ gen egentlig snakker sammen. I kommunalkomiteen sit­ ter vi nå og behandler St.meld. nr 6, Kostnadsnøkkel for sosiale tjenester i inntektssystemet for kommunene. Der mener Regjeringen at skilte og separerte koster mindre og nå skal vektes ned, slik at det ikke skal bety så mye for inntektene i kommunesektoren. Det regner jeg med kanskje var noen av de utgiftene som nå skulle kartleg­ ges, og som var så problematiske for samfunnet. Så skal jeg gi Kristelig Folkeparti og Dagrun Pedersen den ære at jeg tror at hennes syn i denne saken er vesent­ lig annerledes enn Fremskrittspartiets og det de har de­ monstrert her i dag. Men jeg tror kanskje at det viktigste er hvordan vi behandler hverandre, og hvilke holdninger vi har til hverandre når vi snakker om dette. Hvis man hele tida snakker om at noe er bedre enn noe annet, sen­ der man signaler som ikke er gode -- ikke til dem av oss som har skilt oss, og som står for det, for å si det sånn, men kanskje til noen av de barna som man sier at man er opptatt av. Til Fremskrittspartiet har jeg vel kun det å si at jeg sy­ nes at det særlig av innlegget til representanten Woldseth i dag virket som om de ikke var opptatt av barns rettighe­ ter i det hele tatt, men kun hadde en slags moralistisk til­ nærming til dette, der alle som ikke gjør akkurat slik som Fremskrittspartiet vil, ikke tar vare på familien sin, eller ikke lever slik som man bør. Jeg synes at det er et under­ lig standpunkt å ha for et liberalistisk parti, der det burde være opp til hver og en hvordan man vil innrette privatli­ vet sitt. Heikki Holmås (SV): Jeg ville komme med en for­ siktig antydning om at jeg mener at akkurat når det gjel­ der barnefordelingssaker, er likestillingen kjørt rett i grøften. Derfor synes jeg egentlig at det er veldig bra at vi har denne diskusjonen, for jeg tror at det å holde le­ vende denne diskusjonen om hvordan vi kan oppnå like­ stilling når det gjelder foreldrenes mulighet til å ta del i oppdragelsen av ungene sine, er veldig viktig. Jeg synes vi er kommet et stykke på vei. Det er sånn at 12 pst. av de ungene som bor sammen med én av foreldrene sine, bor i dag sammen med far. Og dette har det faktisk ikke vært noen utvikling på. Det har i løpet av de siste 15 årene som har gått, ikke vært flere overhodet som har bodd sammen med far. Det betyr at vi egentlig ikke har lyktes med den politikken vi ønsker. Det finnes i dag ingen oversikt over hvor mange som lever med delt omsorg, selv om jeg vet at departementet jobber med å få det på plass. En av grunnene til dette er at når 90 pst. av kvinnene ikke ønsker å gi far hovedom­ sorgen ved en skilsmisse, sier det noe om samfunnets syn, at man gjerne setter likhetstegn mellom det å være mor og det å være kvinne. Og det er faktisk en ting som verken kvinner eller menn -- eller barn -- har interesse av skal fortsette å være sånn. Jeg vil ha likestilling, og jeg vil at barn skal ha to foreldre som tar -- og har -- ansvar for oppdragelsen av ungene sine. Erfaringer viser at de fedrene som tar mest ansvar for ungene etter en skilsmis­ se, og som tar mest ansvar for ungene under oppdragel­ sen, er de fedrene som også har vært hjemme og tatt en god del fødselspermisjon. Det er oppmuntrende, og det viser at politikk faktisk funker. Derfor synes jeg at flertallet her i salen er lite grann puddingaktige og lite grann feige når de ikke er med på vårt forslag om å se på hvordan de gjør det på Island. Der har de har innført en ordning hvor en tredjedel av fød­ selspermisjonen går til far, en tredjedel går til mor, og en tredjedel er det opp til foreldrene å velge hva man skal gjøre med. Så er jeg skuffet over at flertallet her i salen ikke har skjønt at økonomi faktisk spiller en rolle for folk, også når det kommer til disse vanskelige sakene. Jeg er spe­ sielt skuffet over at Fremskrittspartiet ikke er med på vårt forslag om at overgangsstønad også skal gis til jenter -- unge jenter spesielt -- som er i en situasjon der det vil være naturlig for dem å velge delt omsorg, men der det vil være en økonomisk katastrofe for dem å gi fra seg ho­ vedomsorgen for ungen, rett og slett fordi de da vil miste muligheten til å få de pengene. Jeg vil si at jeg er veldig glad for den biten som går på at flertallet nå slutter opp om å fjerne begrepet vanlig samværsrett. Jeg vil gjerne utfordre statsråden på akkurat det punktet og spørre hvordan hun har tenkt å følge opp vår fellesmerknad på side 28. Presidenten: Presidenten vil bemerke at å omtale stor­ tingsrepresentanter som puddingaktige og feige er langt fra parlamentarisk skikk. May Hansen (SV): Jeg ønsker fra SVs ståsted å si litt mer om kontantstøtten. Kontantstøtten har ført til en ne­ gativ utvikling når det gjelder likestilling mellom små­ barnsmødre og ­fedre, småbarnsforeldres yrkesdeltakelse og benyttelse av barnehage. Kontantstøtten har også ført til mer deltid for kvinner, og etter at kontantstøtten ble innført, har barnehageutbygginga stoppet opp. Dette er etter SVs syn ikke en ønsket utvikling. Vi mener at det barnehageforliket, med makspris, som nå ligger i Stortin­ get, og som vi skal behandle i forbindelse med dette bud­ sjettet, gir foreldrene en større valgfrihet. Jeg bad også om ordet for å svare representanten Bas­ tesen, men det har min kollega representanten Karin An­ dersen gjort helt utmerket, så det skal jeg ikke komme inn på. Det jeg syns debatten har manglet, er synspunkter om samlivskurs eller ikke samlivskurs. Til representanten fra Fremskrittspartiet vil jeg si at jeg også er jordmor. Jeg har tatt imot nesten 2 000 barn, og har sett utrolig mange i ammetåka i barselgrupper. Slike grupper er noe som det er stor etterspørsel etter. Det vi ikke har sagt helt klart her i dag når det faktisk gjelder samlivskurs, alt vi gjør i familiepolitikken, er at Em. 27. nov. -- Forpliktende samliv og foreldreskap 2003 746 utgangspunktet for å få til et godt samliv må være trygge økonomiske rammer. Det er viktig for samliv og foreld­ reskap. Det har komiteen sagt enstemmig. Det er anslått at det fins ganske mange fattige barn i dette landet. Og mange av disse opplever sosiale be­ grensninger som en følge av familiens økonomi. For dis­ se familiene trengs det et kraftig økonomisk løft. Komi­ teen peker også på at arbeidsledighet fører til dårlig øko­ nomi for de familiene som rammes. Dette kan igjen gi sosiale problemer, som rammer barna spesielt. Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at forbruksutgifter for bidragsmottakere er basert på SIFOs standardbudsjet­ ter. Disse medlemmene vil også påpeke at SIFOs stan­ dardbudsjett ikke omfatter utgifter til videregående skole­ gang, spesialisert til fritidsbruk, feriereiser, skoleturer osv. Det som må være utgangspunktet for en god familie­ politikk i dette landet, er faktisk at vi er et så rikt land at det er helt uhørt at barn lever under fattigdomsgrensa. Vi har en boligpolitikk som må legge til rette for at familier kan klare seg, og vi må ha sosialbudsjetter som gjør at de som trenger ekstra hjelp, har muligheten til å leve, og vi må ha et trygdesystem som også gjør at barns behov blir ivaretatt. Det er mye, mye viktigere enn om man er sam­ boer, gift eller lever i partnerskap. Harald T. Nesvik (FrP): Det er alltid spennende når man kaster seg inn i en debatt på slutten, å se hvilke reak­ sjoner som er vekket i salen etter at man har hatt ordet. Det skal bli veldig spennende å se etter det innlegget jeg har tenkt å holde nå iallfall. En liten visitt til SV: SV har også gjennom innstillin­ gen her vist hvor familievennlige de er på alle mulige måter. I henhold til det som står, tar de vare på enslige forsørgere og hele den pakken. Jeg vil stille SV et kon­ kret spørsmål: Hvordan henger det sammen med de på­ standene og det man har vinklet på i debatten om familie­ meldingen her i dag, når man ser på hva Sosialistisk Ven­ streparti gjør i sosialkomiteen? La oss ta en organisasjon som tidligere het AAN, som nå heter Amathea. SV går faktisk inn for å fjerne alle tilskudd til den organisasjo­ nen -- en innarbeidet organisasjon som har hjulpet veldig mange i en fase av livet der de virkelig har behov for hjelp, nettopp for å møte den familiesituasjon som man vil komme opp i senere. Det er gledelig å se at Karin An­ dersen allerede har vært oppe med hånden, så nå er vel debatten i gang. Jeg er småbarnsfar. Jeg har to små barn hjemme, og vil i den forbindelse knytte et par kommentarer til merk­ naden fra komiteens flertall som går på samlivskurs. Jeg må si jeg har stor respekt for jordmødrene i denne salen. De har gjort en fantastisk jobb. De har hjulpet mange fa­ milier. Men er det jordmødrene som skal påta seg jobben med å holde samlivskurs? Jeg tror ikke det. Det skal bli interessant å høre kommentaren til den merknaden. Det står følgende: «Fordelen med samlivskurs er at det er et lavters­ keltilbud og ikke et behandlingstilbud.» Så langt er jeg med. Men så står det videre: «Det er for dem som vil forebygge og for dem som vil investere i et varig og forpliktende samliv.» Ærlig talt! Må jeg nå sørge for at jeg får et samlivs­ kurs for å signalisere at jeg ønsker et forpliktende samliv -- varig forpliktende? Jeg tror ikke det. Jeg tror faktisk at jeg klarer det uten samlivskurs. Og når det gjelder hvor­ dan vi skal motta det budskapet som disse samlivskur­ sene skal innebære, setter jeg store spørsmålstegn ved dette forslaget. Det forundrer meg ikke at venstresiden i denne salen går inn for det, for de ønsker at staten og det offentlige skal være med og styre oss og hjelpe oss fra vugge til grav. Her har man til og med gått helt ned til å bli fød­ selshjelper. Men Høyre forundrer meg. Jeg synes ikke re­ presentanten Sonja Sjøli svarte på spørsmålet fra repre­ sentanten Knudsen fra Fremskrittspartiet. Hva er det egentlig som ligger bak dette forslaget? Tror man virke­ lig at man får de store effektene hvis nybakte foreldre gjennomgår et éndagskurs i samliv? Eirin Faldet (A): Jeg synes ikke representanten som nå hadde ordet, skal være så redd. Det er jo ikke noen tvang, dette her. Fremskrittspartiet stilte seg litt undrende til at jeg snakket så mye om samlivsbrudd i mitt første innlegg. Men det bør ikke forundre Fremskrittspartiet, for Ar­ beiderpartiet har alltid og vil alltid snakke om og for de svakeste i samfunnet. Det er faktisk slik at i motsetning til Fremskrittspartiet er det ikke alle som kan støtte seg til å være sin egen lyk­ kes smed. Da må noen andre støtte den gruppen. Derfor mitt engasjement for barn som opplever samlivsbrudd. Arbeiderpartiet synes ikke det er noe poeng å bruke tale­ tid til å snakke om dem som fungerer bra, og som har det greit. Jeg tror at statsråden har lagt fram den familiemeldin­ gen som vi har behandlet, for faktisk å forbedre hverda­ gen for flere. Det tror jeg absolutt har vært statsrådens in­ tensjon. Det er også bredt flertall for de aller fleste forsla­ gene. Det forbauser meg at Fremskrittspartiet, som i alle sammenhenger framhever menneskets frie valg, som å kunne velge sin måte å leve sammen på, enten en velger ekteskap eller samboerskap, nå synes det er så rart at vi sidestiller ekteskap og samboerskap. Dette er til sjuende og sist den voksnes verden. Det får så være, synes jeg, med voksne. Arbeiderpartiet er mest opptatt av barnas rett til trygghet og kjærlighet. Barn velger ikke sine for­ eldre og spør selvsagt ikke etter vielsesattest. Vi kan alle være helt enige med statsråden i at det er best for barna å kjenne sin biologiske far, men vi som har levd en stund, vi vet at livet ikke alltid er så enkelt som det vi skulle ønske oss. Og vi vet at mange barn fødes med ukjent biologisk far. Derfor har Senterpartiet og Ar­ beiderpartiet fremmet det forslaget som jeg henviste til i mitt første innlegg. Det er altså av hensyn til barna, det er barnas rett som er det viktigste for oss. Jeg ber igjen statsråden vurdere dette forslaget. Em. 27. nov. -- Forpliktende samliv og foreldreskap 2003 747 Ulf Erik Knudsen (FrP): En liten presisering av Fremskrittspartiets syn når det gjelder dette med kurs­ virksomheten: Når man hører enkelte innlegg, f.eks. fra komitelederen, kan man få inntrykk av at Fremskrittspar­ tiet mener at samlivskurs ikke virker. Dette er ikke riktig. Det vi sier, er at vi ikke tror på disse politikerbestemte éndags offentlige kursene, som skal gis rett etter fødsel. Det er disse vi er skeptiske til, og det er på dette området jeg tror det er naivt å tro at disse vil virke. Det er slik at det er mange menigheter, foreninger osv. som driver med en omfattende virksomhet innen sam­ livskurs, og jeg er helt sikker på at mange av disse kurse­ ne er flotte og virker helt utmerket. Men jeg tror at det som er felles for dem, er at de er noe mer omfattende enn et éndagskurs i ammetåka. Komiteens leder var også inne på dette i sitt siste inn­ legg, hvor hun sier at det er mange tilbud allerede. Dette er en helt riktig observasjon. Da hadde jeg faktisk trodd at et parti som Høyre ville si at man ikke trenger å gjøre det slik at staten skal blande seg inn i dette, hvis det er mange tilbud allerede. Hvis noe virker utmerket, og det er et tilbud i markedet, hvorfor må da staten blande seg inn og fortelle hvordan dette må gjøres? Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er nødt til å gi et tilsvar til representanten Karin Andersen når det gjelder krisesen­ trene, og repetere litt av historien. Faktum er at Stortinget -- og kanskje i særdeleshet SV -- i alle fall ikke har bidratt til en forutsigbarhet for krise­ sentrene, for i desember 2002 vedtok og bekreftet Stor­ tinget at denne statsråden skulle komme tilbake med en innlemming av krisesentrene i kommunenes finansier­ ingssystem fra 2004. Denne statsråden fulgte opp i for­ hold til kommuneproposisjonen, hvor dette forslaget kom. Samtidig varslet Regjeringen at den ville vurdere et lovforslag, en eventuell lovfesting av dette tilbudet. Så er det at man i forbindelse med kommuneproposisjonen i juni i kommunalkomiteen vedtok at man ikke skulle gå for dette tiltaket. Hadde man gjort det, eller hadde jeg kunnet jobbe videre med det, hadde man i alle fall hatt en sak i Stortinget pr. dags dato som man kunne diskutert om man var enig i, eller ikke enig i. Istedenfor bekreftet flertallet, med SVs stemmer, at man skulle fortsette da­ gens finansieringssystem i 2004. I dag foreslår man en ny fordelingsnøkkel, fortsatt øremerket. Vi står overfor en stor utfordring når det gjelder krise­ sentrene. Jeg hadde møte med en rekke krisesentre for to dager siden, og det er helt utvilsomt at noen har store problemer med økonomien. Men det er også slik at man­ ge krisesentre ikke har problemer med økonomien, de får sine tilskudd og har sine langsiktige avtaler med kommu­ nene. Det er ikke sikkert at en prosentdeling mellom det statlige og det kommunale nivået, enten det er 50­50 eller 80­20, i seg selv vil hjelpe de sentrene som faktisk tren­ ger en økning. For det er heller ikke alle som trenger det. Så dette bør spisses på en bedre måte. Så har jeg lyst til å si at vi stopper ikke -- jeg stopper ikke -- arbeidet, for vi trenger forutsigbarhet. Kvinne­ voldsutvalget kommer med sin innstilling 4. desember i år. Det vi spesielt ser på, er hvilken forvaltningsmodell man skal velge for krisesentrene. Jeg tror tiden er kom­ met for å se helhetlig på hele voldsproblematikken i alle de instanser vi har der det jobbes med vold, mot kvinner, mot barn, og også se nærmere på overgriperen og de be­ handlingstilbudene vi har. Så dette må følges opp. Og vi skal følge det opp. Men som sagt: Stortinget har ikke akkurat bidratt til forutsig­ barhet, når man i løpet av ett år har gjort tre forskjellige forslag. Og hva skal en statsråd gjøre? Vi prøver å følge opp så godt vi kan. Men vi fortsetter arbeidet. Så til dette med vanlig samvær, som representanten Heikki Holmås var opptatt av. Det må i så fall en lovend­ ring til. Jeg skal følge dette opp på vanlig måte. Karin Andersen (SV): En statsråd som ønsker å sik­ re krisesentrenes virksomhet, og som mener at finansier­ ingsordningen slik den er i dag, ikke er god nok, kan leg­ ge fram et forslag for Stortinget som er troverdig, og som er slik at man er sikker på at staten tar et større medan­ svar og sikrer finansieringen. SV var ikke med på det forslaget om å innlemme dette i rammetilskuddet for kommunene, og grunnen til det er jo at da blir staten totalt fri for medfinansieringsansvar. Da er det kommunene som har hele ansvaret alene, og vi vet nå hvordan kommuneøkonomien er landet rundt. Der sitter de og leter etter noe de kan legge ned. Og når Re­ gjeringen på forhånd ikke hadde lovfestet det, men sagt at det skulle man gjøre etterpå, er det klart at kommunal­ komiteen på ingen måte kunne ta sjansen på dette. Risi­ koen ville jo da være at før Regjeringen hadde greid å få et lovforslag igjennom i Stortinget, hadde flere krisesen­ tre gått konkurs og vært nedlagt. Langsiktige avtaler med en kommune er jo akkurat så langsiktige som budsjettene er. Finnes det ikke penger, har selv keiseren tapt sin rett. Slik er det i kommuneøko­ nomien, og det har også denne Regjeringen ansvaret for. Så til hvorfor SV ikke har støttet Amathea, som er et rådgivningskontor med en livssynsparagraf. Nei, SV støtter ikke det. SV mener at det ikke er statens oppgave å støtte slike livssynsrådgivningskontorer. Vi ønsker å støtte rådgivningskontorer som har et nøytralt livssyn, for vi mener at det er riktig. Vi mener at det er feil av sta­ ten å skulle gå inn og gi støtte til dem som står for et spe­ sielt livssyn i denne saken. Det kunne jo tenkes å være forskjellige, men vi vet også at det er ulikt syn på de ret­ tighetene som ligger i abortloven, etter hvem man spør om råd. Vi ønsker å gi støtte til dem som er klare på at dette er en rettighet man har, og som ikke forsøker, for å si det sånn, å påføre folk større problemer enn det de har fra før. Det er flere av rådgivningsinstitusjonene som kunne ha gitt slik rådgivning, som ikke får støtte. Vi me­ ner at denne typen rådgivning burde styrkes på mange områder, men vi er altså helt klare på at vi ikke ønsker dette gjennom Amathea eller andre rådgivningsinstanser som er knyttet opp mot spesielle livssyn. Karin S. Woldseth (FrP): Jeg kunne ikke la en del av disse aldeles uhørte påstandene bli hengende i luften. Em. 27. nov. -- Forpliktende samliv og foreldreskap 2003 748 Representanten Andersen fra SV snakker om at i mitt innlegg var barnet totalt fraværende, det minnet om mo­ ralisme, og det eneste som var akseptert, var det synet Fremskrittspartiet hadde. Først må jeg jo si at representanten Andersen i sitt sis­ te innlegg tenderer mot moralisme i aller høyeste grad, ved å ekskludere rådgivningsorganisasjoner som har et livssyn. Hvis det ikke er moralisme å nekte dem å for­ midle rådgivning, så vet ikke jeg. Jeg vil råde representanten Andersen til å lese mitt innlegg, hvis hun overhodet ikke hørte hva jeg sa. Seks ganger i innlegget snakket jeg om det beste for barnet og barnets rettigheter. Seks ganger! Da blir det ganske opp­ siktsvekkende at representanten vil ha det til at vi har to­ talt utelatt barna. Det er jo nettopp av hensyn til barna vi gang på gang, år etter år, har fremmet forslag om auto­ matisk delt foreldreansvar. Vi har ikke fått tilslutning av noe parti en eneste gang. Nå er vi riktignok på god vei med dette fellesforslaget med Arbeiderpartiet, Senterpar­ tiet og SV om at vi skal komme tilbake med en egen sak om automatisk delt foreldreansvar. Men vi har altså ikke mistet fokus på barna, snarere tvert imot. Det er dem vi fokuserer på. Så må jeg også si noe til representanten Faldet, som synes det er så rart at Fremskrittspartiet ikke vil likestille samboere og ektepar, når vi hevder at vi setter barna i fo­ kus. Nå er det slik at hvilken samlivsform det enkelte pa­ ret velger, og deres juridiske rettigheter overfor hveran­ dre, har ingen betydning for barna. Når det gjelder de lovendringsforslagene som ligger til behandling, bl.a. til skatteloven og arveloven, er det ektefellen, eventuelt samboeren, som vil nyte godt av disse, og det at en sam­ boer blir sittende i uskiftet bo, får ingen konsekvenser for barnet som sådant. Derfor er det altså ikke slik at vi har glemt barna, snarere tvert imot. Det er derfor vi også prø­ ver å beskytte barnet ved å hevde at man fremdeles bør velge ekteskapet, fordi det forplikter. Hvorfor skal man likestille samboere, når samboere har valgt å leve et mindre forpliktende liv? Hvorfor skal de ha de samme rettighetene som noen som inngår et forpliktende ekte­ skap? Dagrun Eriksen (KrF): Representanten Andersen er så opptatt av at ekteskapet ikke skal fremheves, at hun kaller meg Pedersen, som var mitt navn før jeg giftet meg. Jeg tror vi iallfall kan anerkjenne ekteskapet såpass at vi kan si at jeg nå heter Eriksen! Det er viktig for meg å framheve at ekteskapet er den mest stabile rammen rundt barns oppvekst. Vi vet at uan­ sett om foreldrene er samboere eller ektepar, er det å oppleve et samlivsbrudd en tung affære for barn. Derfor våger vi å peke på at noe av og til kan være bedre enn andre ting, særlig når det gjelder stabilitet og en ramme rundt barns oppvekst. I forhold til dette med samlivskurs synes jeg det er trist at enkelte har så liten tro på dette. Også i den nye ordningen er det de frivillige organisasjonene, menighe­ tene, kommunene, helsesøstrene, jordmødrene, som skal få lov til å være med og utvikle hvordan disse kursene skal være. Når det gjelder dette med ammetåke, synes jeg det er ganske graverende at man sier at en kvinne og/eller et par rett etter de har fått et barn, ikke er i stand til å motta kunnskap, ikke er i stand til å motta det som faktisk ville være det de får på et slikt kurs. Et av familievernkontore­ ne her i byen har sagt til meg at nå sier helsesøstrene at det ikke lenger er vekt og kilo og slike ting man er opp­ tatt av på disse møtene, men hvordan vi kan få til å leve det gode samliv. Jeg har tro på denne interessen for å få til det gode samliv, og jeg har tro på at folk også etter at de har fått et barn, er i stand til å ta imot kunnskap -- am­ metåke eller ikke. Presidenten: Sonja Irene Sjøli har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad. Sonja Irene Sjøli (H): Ja, i motsetning til represen­ tanten Knudsen vet jeg en del om ammetåke, jeg har vært der selv et par ganger. Det er ikke slik at vi blir sløve -- slik som en prøver å framstille det her -- vi blir faktisk ganske konsentrerte, konsentrerte om det viktigste, nem­ lig å ha omsorg for det nyfødte barnet. Ammende kvin­ ner er fullt ut i stand til å takle det meste, også å ta imot kunnskap. Det er betryggende å høre at representanten Nesvik ikke har behov for samlivskurs. Men det er faktisk en del ute i den virkelige verden som har behov for hjelp og støtte i denne perioden. Som sagt, det er ikke noen tvang, det er et tilbud. Jeg mener at samlivskurs, sammen med flere andre tilbud, kan bidra til å forebygge. Det har jeg også svart på tidligere. Jeg tror helsestasjonen er et kompetansesenter for fa­ milie og barn, og jeg vil tro at det er naturlig at kursene legges dit. Det er mange tilbud allerede. Jeg tror samlivs­ kursene kommer som et supplement, der det er andre fag­ grupper enn helsesøstre og jordmødre som skal inn, nem­ lig familierådgivere osv. Statsråd Laila Dåvøy: Når det gjelder debatten om krisesentrene, synes jeg det er en viktig debatt, og jeg sy­ nes det var leit at vi ikke fikk muligheten til å få en forut­ sigbar finansiering på plass fra 2004. Jeg var innstilt på å fremme et forslag før Kvinnevoldsutvalget kom med sin innstilling, før altså kommunalkomiteen gjorde sitt ved­ tak om å opprettholde dagens finansiering i 2004. Jeg stresser dette litt, fordi jeg blir beskyldt av representanten May Hansen for ikke å følge opp Stortingets vedtak. Fi­ nansieringen i dag vil bli den samme som i 2004. Finan­ sieringen er forankret lokalt, vertskommunen må god­ kjenne budsjettene, staten får dette inn fra vertskommu­ nen og gir tilsvarende det krisesentrene har fått lokalt. Når det gjelder utfordringene krisesentrene i dag står overfor med hensyn til standard og kvalitet, er jeg ikke så sikker på at de er så lette å løse selv om man har en annen prosentfordeling, nemlig 80­20. Det er kanskje bare en økning i budsjettrammene til de sentrene som virkelig Em. 27. nov. -- Forpliktende samliv og foreldreskap 2003 749 trenger det, som kan sikre denne typen standardøkning. Da kan det tenkes at det krever andre tilnærmingsmåter. Mitt mål er at vi så raskt som mulig i 2004 skal kunne komme tilbake til Stortinget med et helhetlig forslag knyttet til krisesentrene, der vi ser både på en finansier­ ingsmodell og ikke minst på en forvaltningsmodell. Det­ te er viktig, og jeg håper at det skal være mulig å få gjort dette på en god måte, uten at det kommer veldig mange flere forslag til hvordan vi skal gjøre dette. Kanskje vi skal ta en helhetlig debatt så raskt som mulig i 2004. Jeg har også lyst til å si litt om samlivskurs. Jeg synes at Fremskrittspartiet harselerer ganske mye over disse samlivskursene. Vi har samlivskurs i dag, det er riktig. Vi har ulike typer. Noen går over to dager, noen går på kveldstid, og noen gjør det på litt andre måter. Det er mange organisasjoner som står bak og driver disse kurse­ ne, og det er også en del offentlige instanser som gjør det. Det er veldig stor etterspørsel etter disse kursene. Kursene er meget gode. Jeg har snakket både med folk som driver kurs, og med foreldre som har gått der, og de sier at de er meget nyttige. Vi bruker i dag mellom 4 mill. og 5 mill. kr på disse samlivskursene fra statens side. Det er en egenandel knyttet til det. Etterspørselen er faktisk oppe i 16 mill. Vi har et behov for langt flere samlivs­ kurs. Når vi spør de unge i dag -- vi har gjort en undersø­ kelse som det er henvist til i familiemeldingen -- sier de at ja, vi har behov for å få hjelp, kanskje et slikt kurs vil være nyttig for oss. Presidenten: May Hansen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad. May Hansen (SV): Jeg kjenner at jeg blir litt varm når statsråden sier at det er SVs skyld at vi nå ikke har en forutsigbar finansiering av krisesentrene. Jeg tror faktisk at krisesentrene ikke hadde vært så mye på dagsordenen de siste to årene, hvis det ikke hadde vært for alt det SV har foreslått, de spørsmål SV har stilt, og alle de merkna­ der vi har skrevet i budsjetter. Jeg blir også litt bekymret når statsråden sier at noen krisesentre har gode økonomiske vilkår. Krisesentre er nedlagt dette året, det er dårlige bygninger, de er ikke til­ rettelagt for barn, og de er ikke tilrettelagt for handikap­ pede. Det er dårlige lønnsvilkår for de ansatte, det er ikke anstendige lønnsvilkår, noen får omtrent ikke betalt for å jobbe der. En forutsigbar finansiering er ikke lagt inn i rammetilskuddet uten at det er lovpålagt. Presidenten: Karin Andersen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad. Karin Andersen (SV): Først en unnskyldning til re­ presentanten Eriksen for at jeg brukte feil navn. Så til Fremskrittspartiet og barnas rett: Ja, jeg opple­ ver at Fremskrittspartiet sier at barnas rett er avhengig av at foreldrene velger den samlivsform som Fremskritts­ partiet liker. Poenget er jo ikke at barn ikke har arverett etter foreldrene sine uten dette, men poenget er at begge foreldrene skal være økonomisk sikret, i ordnede for­ hold, hvis de er samboere og går fra hverandre. Det er barna dette dreier seg om, og det er i de forhold det er barn, at det nå er regulert slik. Jeg skjønner at folk ikke vil gifte seg når de vil være samboere. Det synes jeg at vi skal respektere. Det er voksne folk som kan bestemme sjøl. Men når det gjelder barn, dreier dette seg om å sikre disse rettighetene, og der svikter Fremskrittspartiet. For å si det slik: Det er en po­ litikerbestemt samlivsform. Dette må da skurre litt hos Fremskrittspartiet. Så til rådgivning for gravide: Livssynssamfunn kan gjøre dette sjøl. Returspørsmålet må vel være: Synes Fremskrittspartiet at muslimske rådgivningskontorer kan gjøre dette? Presidenten: Eirin Faldet har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad. Eirin Faldet (A): Bare en kort presisering: Karin An­ dersen har akkurat nå vært innom dette med barnas rett til å arve foreldrene sine. Det kan ikke henge igjen at barn i samboerforhold er mindre beskyttet og har dårlige­ re rettigheter enn barn i ekteskap. Og så må jeg si at nå har jeg hørt så mye om amme­ tåke, at man skulle tro vi var i Meteorologisk institutt. Det er jo ikke sånn at kvinner havner i ammetåken når de får barn. Det er faktisk en diagnose. Statsråd Laila Dåvøy: SV skal ha honnør for å ha satt krisesentrene på dagsordenen mange ganger i denne sal. Det tror jeg har vært klokt, og det er nødvendig. Jeg tror det er et av de viktigste tiltakene vi har når det gjel­ der kvinner og barn som har vært utsatt for vold. Men like fullt er det slik at noen krisesentre har nye bygninger, noen krisesentre har langsiktige avtaler med omegnskommunene, noen krisesentre har lønnsvilkår tilsvarende det som er i den kommunen de holder til i, noen krisesentre er tilrettelagt for funksjonshemmede, noen krisesentre har ansatt profesjonelle, andre driver virksomheten mer ved hjelp av frivillig innsats. Det er veldig interessant å jobbe med krisesentrene, snakke med dem, for de har litt ulik tilnærming og vil også gjerne være litt ulike, bl.a. når det gjelder dette med å ansette profesjonelle eller drive med frivillig innsats. Men mange krisesentre sliter, og mange av dem sliter mye. Forutsigbarheten er for noen dårlig, fordi kommune­ administrasjonen i den kommunen de holder til i, eller kommuner som tidligere har støttet dem, nesten hvert eneste år vil stoppe utbetalingen. Men så viser det seg likevel at krisesentrene de siste årene samlet sett har fått ganske god økning -- i år, f.eks., 15 pst. økning fra i fjor. Det betyr ikke at vi ikke har noen krisesentre som faktisk har fått det litt dårligere, og som sliter av den grunn. Jeg har ikke med meg noen oversikt i dag, men det skal vi komme med når vi skal debattere krisesen­ trenes nye finansieringsordning og en forvaltningsmo­ dell for hele voldsområdet. Mitt poeng er derfor: Vi er nødt til å få en helhetlig debatt så raskt som mulig, hva gjelder både krisesentre og Em. 27. nov. -- Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 47/2003 av 16. mai 2003 mv. Trykt 11/12 2003 2003 750 andre tiltak knyttet til voldsutsatte kvinner og barn. Det håper jeg at vi skal få om ikke lenge. Presidenten: Karin S. Woldseth har hatt ordet to gan­ ger og får ordet til en kort merknad. Karin S. Woldseth (FrP): Rett til arv for samboere, økt sosialhjelp, skatteloven, forsikringsavtaleloven, yr­ kesskadeforsikringsloven, endring i straffeprosessloven, fritak for vitneplikt og gjeldsforfølgning -- ingen av disse lovendringene har noe med barns beste og barns rettighe­ ter å gjøre. Ingen! Dette er kun en tilpasning av samboere i forhold til ektepar og for å gjøre rettighetene til sambo­ ere bedre. Noe annet som jeg må få lov til å bemerke: Hvis re­ presentanten Andersen fra Sosialistisk Venstreparti had­ de tatt seg bryet med å lese merknadene fra komiteen, ville hun ha sett at komiteens medlemmer fra Frem­ skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil be Regjerin­ gen om å «utrede og komme tilbake med forslag til end­ ring i barneloven slik at foreldre som er gift, samboere eller foreldre som ikke har bodd sammen, blir likestilt i barnefordelingssaker». Hvis representanten Andersen da mener at vi ikke går for barnets rett, uavhengig av samlivsform, begriper ikke jeg hva hun mener. Dagrun Eriksen (KrF): Nå tror jeg vi nærmer oss slutten, så jeg vil bare ha en kort oppsummering. I dag får vi igjennom at vi får et tilbud om gratis sam­ livskurs for alle, vi får en økt tilgjengelighet til de eksis­ terende samlivskursene, vi får styrket familieverntjenes­ ten, vi får nå felles foreldreansvar for samboere, vi får obligatorisk mekling for samboere, vi styrker selve mek­ lingsordningen, vi styrker foreldreveiledningen, vi styr­ ker fedres rett til fødselspenger, vi følger opp barn som vokser opp i familier hvor det oppstår vold, vi setter i gang forskningsprosjekter for å finne årsaken til at vold oppstår i familien, vi fokuserer på mannen som overgri­ per, det skjer en del endringer i forhold til samboere, og vi skal også se på en bedre tilpasning av kontantstøtten for bruk av deltidsbarnehage. Etter mitt syn har vi nå diskutert en familiepolitikk med visjoner inn i framtiden. Jeg gleder meg til å se re­ sultatene av dette. Men vi kommer til å følge nøye med på om de visjonene vi hadde, faktisk nås. Hvis ikke må de justeres. A n n e B e r i t A n d e r s e n hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 753) S a k n r . 5 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­ komiteen nr. 47/2003 av 16. mai 2003 om innlemming i EØS­avtala av direktiv 2002/65/EF om fjernsal av finan­ sielle tenester til forbrukarar (Innst. S. nr. 29 (2003­ 2004), jf. St.prp. nr. 79 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikker etter de enkelte innlegg. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Magnar Lund Bergo (SV) (ordfører for saken): De to hovedelementene i direktivet er informasjonsplikt før og/eller i forbindelse med at det blir gjort avtaler ved fjernhandel, og angrerett. Endringene dreier seg om reg­ ler om krav til informasjon som skal gis forbrukeren før avtalen blir gjort, krav om at forbrukeren skal få opplys­ ninger og avtalevilkår skriftlig, og innføring av en rett til å gå fra avtalen. Bakgrunnen for direktivet er at utviklingen på det fi­ nansielle området har vært rask og omfattende de siste årene. Stadig nye produkter har blitt utviklet, samtidig som folk i stadig større grad gjør avtaler om finansielle tjenester pr. telefon eller via Internett. Begrepet «finansielle tjenester» favner vidt og dekker bl.a. forsikring og individuelle pensjonsordninger, tradi­ sjonelle banktjenester som kontohold, avtaler om beta­ lingskort og betalingsformidling, og dessuten investe­ ringstjenester, så som avtaler som er knyttet til kjøp av fondsdeler og aksjer. Regjeringen har i sitt forslag til Stortinget understreket at definisjonen av «finansielle tjenester» ikke er uttømmende, og legger til grunn en dy­ namisk forståelse av begrepet, slik at den vil fange opp nye produkter som blir utviklet. Komiteen har lagt til grunn at begrepet «finansielle tjenester» er et område som er i stadig utvikling, og at departementet derfor ikke bør legge til grunn en lovtekst som avgrenser mot nye eller eksisterende tjenester som burde vært omfattet av loven, men overlate dette til praksis. Komiteen har i behandlingen av saken også lagt til grunn at endringen ikke i noe tilfelle skal svekke forbru­ kernes rettigheter i forhold til dagens regelverk. Videre mener komiteens flertall, alle unntatt medlem­ mene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, at fjernsalg av fi­ nansiell rådgivning bør inngå i lovforslaget. Flertallet vi­ ser til Forbrukerrådets notat av 6. mai 2003 til Barne­ og familiedepartementet, hvor det heter at «finansiell rådgivning er (...) et område hvor beskyt­ telseshensynet og behovet for opplysninger fra tjenes­ teyter er stort», og at «Forbrukerrådet er av den oppfatning at dette bør (...) falle inn under lovens virkeområde». Videre har komiteen gjennom behandlingen bedt de­ partementet vurdere de nye bestemmelsene som er lagt inn i angrerettloven, som i dag som hovedregel ikke om­ Forhandlinger i Stortinget nr. 50 Em. 27. nov. -- Voteringer S 2003--2004 2003 751 (Lund Bergo) fatter fjernsalg av finansielle tjenester. Angrerettloven er kompleks og vanskelig å forstå for forbrukere og næ­ ringsdrivende. Komiteen er derfor av den oppfatning at departementet i implementeringen og samordningen også bør vurdere ulike alternativer, herunder en egen samlet lov som omhandler fjernsalg, inkludert finansielle tjenester. Til slutt vil jeg peke på at komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet påpeker at norsk rett pr. i dag ikke er i samsvar med direktivets artikkel 8. Vi peker på at det i finansavtaleloven fastset­ tes en egenandel på kr 800 i tilfeller hvor forbrukeren ikke er å laste for kortmisbruk, og vi har derfor bedt Re­ gjeringen komme tilbake til Stortinget med lovendrings­ forslag som i større grad ivaretar forbrukernes interesser, basert på innholdet i harmonisering av direktivet på dette området. Vi viser også til at finansavtalelovens krav om egen­ andel på kr 8 000 ved grov uaktsomhet neppe kan opp­ rettholdes ved implementering av dette direktivet. Vi ber derfor Regjeringen også på dette punkt komme tilbake til Stortinget med lovendringsforslag som i større grad iva­ retar forbrukernes interesser, basert på harmonisering av direktivet på dette området. Jeg vil ta opp de forslagene fra Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet som er inntatt i innstillingen. Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo har tatt opp de forslag han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5 (Votering, se side 754) K a r i L i s e H o l m b e r g gjeninntok her pre­ sidentplassen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi går til votering over sakene på dagens kart. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet: I Stortinget ber Regjeringen om å foreta en evaluering av Den kulturelle skolesekken i løpet av våren 2006 og legge denne fram for Stortinget. II Stortinget ber Regjeringen sørge for at mest mulig av de tildelte midlene kommer barna til gode gjennom kul­ turopplevelser, og vil derfor øke andelen av midlene fra Den kulturelle skolesekken som går til lokale tiltak til 70 pst. i 2004 og 80 pst. i 2005. Midlene skal gå uavkor­ tet til tiltak i kommunene, og departementet må komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan dette best kan sikres. Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet av de også vil støtte II. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: III Stortinget ber Regjeringen legge til grunn ved forde­ lingen av midler til Den kulturelle skolesekken at det in­ nenfor den sentrale ordningen settes av midler til utvidel­ se av Rikskonsertenes skolekonsertordning. Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet, So­ sialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 51 mot 45 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.14.02) Videre var innstillet: IV St.meld. nr. 38 (2002­2003) -- Den kulturelle skule­ sekken -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institu­ sjoner på kunst­ og kulturområdet med sikte på at sam­ lingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennhe­ ten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomhe­ ter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst­ og kul­ turgjenstander. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten er det satt fram 11 for­ slag: Det er -- forslagene nr. 1--10, fra Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 11, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialis­ tisk Venstreparti Det voteres først over forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: 50 Em. 27. nov. -- Voteringer 2003 752 «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en veileden­ de norm for ressursinnsats til den enkelte skole. Nor­ men må legge til grunn en basisbevilgning og ulike va­ riabler som skolestørrelse, antall elever pr. alderstrinn, antall læretimer m.m.» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 13 representan­ ter hadde stemt for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og 80 hadde stemt mot. (Voteringsutskrift kl. 19.15.35) Heikki Holmås (SV) (fra salen): Jeg stemte feil. Presidenten: Da skal stemmetallene være 79 mot og 14 for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget er dermed ikke bifalt. Det voteres så over forslagene nr. 1--10, fra Frem­ skrittspartiet. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om inn­ føring av en stykkprisfinansiering i grunnskole og videregående opplæring. Stykkprisen skal innrettes etter størrelsen på skolen og differensieres etter eleve­ nes individuelle behov for tilpasset opplæring, og et basisbeløp pr. skole skal også vurderes i et slikt opp­ legg.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om overføring av ansvar for skoleskyss for grunnskole­ elever fra fylkeskommunene til kommunene.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lov­ og regelendringer som kan gi den enkelte skole og den enkelte skoleeier større mulighet til selv å organi­ sere skolens egen drift og innhold innenfor felles na­ sjonale retningslinjer. En ordning med egne driftssty­ rer på alle skoler skal omhandles.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om økt foreldreinnflytelse i grunnskolen og i videregå­ ende skole med nødvendige lovforslag. Saken skal omhandle foreldretilsyn etter dansk modell tilpasset annen tilsynsmyndighet samt en ordning med foreldre­ valgte representanter i skolens driftsstyrer.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag slik at obligatorisk opplæring i skriftlig side­ mål utgår og muntlig sidemålsundervisning viderefø­ res som en integrert, men mindre del av norskundervis­ ning.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem melding om ressursbruk og resultater for bruk av ressurser til opp­ læring i samisk og finsk samt opplæring i morsmål og tospråklig undervisning for elever med innvandrerbak­ grunn.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødven­ dige endringer slik at Nasjonalt organ for kvalitet i ut­ danningen (NOKUT) får ansvar for godkjenning og tilsyn med hele utdanningssektoren fra og med grunn­ skole til og med høyere utdanning, og påse at det utar­ beides nasjonale retningslinjer for arbeid med kvali­ tetsutvikling i alle utdanningsinstitusjoner.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i den annonserte stor­ tingsmelding på grunnlag av Kvalitetsutvalgets inn­ stilling gi en utdypning og konkretisering av opplæ­ ringslovens uttrykk i § 8­2 «pedagogisk og sikkerhets­ messig forsvarlig».» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem ny melding om lærerutdanning basert på utvidelse til fem års ut­ danningstid, med obligatorisk utdanning de tre første år som kvalifikasjon for undervisning i 1.­4. klasse­ trinn i grunnskolen, og der ordningen med førskoleut­ danning som mulig basis for undervisning i 1.­4. klas­ setrinn i grunnskolen avvikles.» Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at grunnskolen endres fra 10 til 9 år og legge frem nød­ vendige forslag. Stortinget legger til grunn at dagens ressurser til grunnskolen opprettholdes ved overgang fra 10 til 9 år.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.16.20) Komiteen hadde innstillet: I Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 gi en vurdering av om inntekts­ systemet på en tilfredsstillende måte fanger opp de store endringene i elevtall som mange fylkeskommuner får de neste årene. Spesielt er det viktig å få vurdert om behovet for investeringer blir ivaretatt. Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 37 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.16.54) Videre var innstillet: II St.meld. nr. 33 (2002­2003) -- om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Em. 27. nov. -- Voteringer 2003 753 Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram 19 for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra Eirin Faldet på vegne av Arbeiderpar­ tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslag nr. 2, fra Karin S. Woldseth på vegne av Frem­ skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet -- forslagene nr. 3 og 4, fra Eirin Faldet på vegne av Ar­ beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 5 og 6, fra Eirin Faldet på vegne av Ar­ beiderpartiet og Senterpartiet -- forslag nr. 7, fra Karin S. Woldseth på vegne av Frem­ skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 8 og 9, fra May Hansen på vegne av So­ sialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslag nr. 10, fra Karin S. Woldseth på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 11--19, fra May Hansen på vegne av So­ sialistisk Venstreparti Forslagene nr. 11­19, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om å endre ekteskapsloven i tråd med ekte­ skapslovgivningen i Sverige.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag for Stortinget om endringer i Barnelovens kapittel 2 som ivaretar likebehandling mellom barn som fødes med samboende foreldre av ulikt kjønn og samme kjønn. Stortinget ber videre Regjeringen endre retningslin­ jene for stebarnsadopsjon i tråd med denne lovendrin­ gen, slik at søknad om stebarnsadopsjon skal innvilges i de tilfeller der barnet ville vært omfattet av en slik lovendring.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovendringer som juridisk likestiller ekteskap og part­ nerskap.» Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at adopsjons­ støtten skal tilsvare Folketrygdens grunnbeløp på 1G.» Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede en mulig end­ ring av reglene i folketrygdloven for overgangsstønad for å møte behovene til foreldre med felles/delt om­ sorg, og komme tilbake til Stortinget i egnet form.» Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre automatisk bar­ netrygd til begge parter ved delt bosted.» Forslag nr. 17 lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre nødvendige reg­ ler slik at skatteklasse II skal gjelde for begge parter med delt omsorg.» Forslag nr. 18 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utvide fars fødselsper­ misjon fra 4 til 8 uker.» Forslag nr. 19 lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere erfaringene med den islandske modellen for fødselspermisjon og vurdere om den skal innføres i Norge.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.18.25) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme sak om auto­ matisk felles foreldreansvar.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.18.48) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 8 og 9, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjøre det mulig for begge foreldre å bli vurdert for bostøtte for familier med dårlig økonomi.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette slik at foreldre som ønsker det, kan lage samværs­ avtaler i forkant av et eventuelt brudd og få avtalen godkjent av fylkesmannen.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet ble med 76 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.19.14) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Frem­ skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede og komme tilba­ ke med forslag til endring i barneloven slik at foreldre som er gift, samboere eller foreldre som ikke har bodd sammen, blir likestilt i barnefordelingssaker.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­ streparti ble med 68 mot 28 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift 19.19.36) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Ar­ beiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til endringer i Lov om barn og foreldre slik at barn hvor biologisk far er ukjent og som fødes med forsørgere i partnerskapsforhold, får de samme juridis­ Em. 27. nov. -- Voteringer 2003 754 ke rettigheter som barn som fødes med forsørgere i ek­ teskapsforhold eller samboerforhold.» Her har Sosialistisk Venstreparti og Venstre varslet støtte. V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 50 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift 19.20.06) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6, fra Ar­ beiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å lage en opptrap­ pingsplan som tar sikte på å øke adopsjonsstøtten til 1G.» Her har Sosialistisk Venstreparti varslet at de støtter forslaget subsidiært. V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 51 mot 45 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.20.36) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 3 og 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om å endre ekteskapsloven slik at når ektefel­ ler er enige i skilsmisse og hvor ingen av partene for­ sørger barn, skal det ikke gjelde noen separasjons­ tid.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for foreldre til å lage en avtale, og avklare sitt forhold til hverandre og barnet i forhold til samvær og bosted før samlivsbruddet er gjennomført.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 57 mot 39 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.21.11) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Frem­ skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen automatisk prisjustere barnetrygden årlig ved hver budsjettfremleggelse.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet ble med 62 mot 34 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 19.21.36) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbei­ derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For­ slaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen med rapportert merbruk av kontantstøtten blant svake grup­ per.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 51 mot 45 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.21.56) Komiteen hadde innstillet: I Stortinget ber Regjeringen fremme sak om offentlige ansattes plikter både i forhold til taushetsplikt og opplys­ ningsplikt. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med for­ slag til endringer om felles foreldreansvar for samboere når farskapet er erkjent, og partene har erklært at de bor sammen. Presidenten antar at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 36 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.22.40) Videre var innstillet: III St.meld. nr. 29 (2002­2003) -- om familien -- forplik­ tende samliv og foreldreskap -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten har Magnar Lund Bergo satt fram to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, og det vil bli votert først over disse for­ slagene. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme lovendrings­ forslag vedrørende finansavtalelovens bestemmelse om egenandel på kr 800 i tilfeller hvor kortbrukeren Em. 27. nov. -- Referat 2003 755 ikke er å laste for kortmisbruk. Lovforslaget må i stør­ re grad ivareta forbrukers interesser, basert på innhol­ det i harmonisering av direktivet på dette området.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen, når det gjelder finans­ avtalelovens krav om egenandel på kr 8000 ved grov uaktsomhet, komme tilbake til Stortinget med lovend­ ringsforslag som i større grad ivaretar forbrukers inter­ esser, basert på harmonisering av direktivet på dette området.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet ble med 74 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.23.24) Komiteen hadde innstillet: Stortinget gjev samtykke til at Noreg tek del i avgjer­ da i EØS­komiteen nr. 47/2003 av 16. mai 2003 om inn­ lemming i EØS­avtala av direktiv 2002/65/EF om fjern­ sal av finansielle tenester til forbrukarar. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 6 Referat Presidenten: Det er ikke omdelt noe referat til repre­ sentantene, men presidenten vil ta opp en sak under dette punktet. Det dreier seg om at et romertall i innstilling S. nr. 2 (2003­2004) fra arbeidsordningskomiteen om fordelin­ gen av budsjettet ble sendt til feil komite. Innstillingen ble vedtatt i Stortingets møte 16. oktober 2003. Presidenten vil derfor foreslå referatsak: (87) St.prp. nr. 1 (2003­2004) Justis­ og politideparte­ mentet VII. Avhending av sivilforsvarsanlegg -- fordeles på nytt og sendes forsvarskomiteen, Rammeområde 8. -- Det anses vedtatt. Møtet hevet kl. 19.25.