Forhandlinger i Stortinget nr. 37 25. nov. -- Dagsorden S 2003--2004 2003 549 M�te tirsdag den 25. november kl. 10 President: K a r i L i s e H o l m b e r g D a g s o r d e n (nr. 21): 1. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om Regje� ringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand (Innst. S. nr. 46 (2003�2004), jf. St.meld. nr. 25 (2002�2003)) 2. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Heidi S�rensen, Heikki Holm�s og Kristin Halvorsen om opprettelse av Alnaelva milj�park (Innst. S. nr. 47 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:109 (2002�2003)) 3. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Bj�rn Jacobsen, Hallgeir H. Langeland, �sa Elvik, Heidi Grande R�ys, �got Valle, Audun Bj�rlo Lysbakken og Geir�Ketil Han� sen om bedre kartlegging av rasfaren i Norge, sam� funnsmessige konsekvenser og konkrete tiltak for � forhindre at menneskeliv og verdier g�r tapt (Innst. S. nr. 40 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:87 (2002�2003)) 4. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Heidi S�rensen, �sa Elvik og Hallgeir H. Langeland om �yeblikkelig � stanse all framtidig eksperimente� ring med og testing av Mixed Oxide Fuel (MOX) i Haldenreaktoren (Innst. S. nr. 52 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:61 (2002�2003)) 5. Innstilling fr� energi� og milj�komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Inge Ryan, Heidi S�rensen, Siri Hall Arn�y og Sigbj�rn Molvik om en nasjonal strategi for � gj�re norsk sol� industri verdensledende (Innst. S. nr. 48 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:132 (2002�2003)) 6. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentant Marit Arnstad om at selvstendig n�ringsdrivende gis rett til omsorgspenger ved barns sykdom (Innst. S. nr. 38 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:112 (2002�2003)) 7. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer� sen p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven� streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med at staten ved helseforetakene overtar det tidligere fyl� keskommunale ansvaret innenfor rusfeltet (Rusre� form II), gj�re unntak for Oslo kommune slik at Oslo fortsatt har et samla ansvar p� rusfeltet.� 8. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer� sen p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven� streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at Rusre� form I og Rusreform II evalueres etter 2 �r. Evalue� ringen legges fram for Stortinget p� egnet m�te.� 9. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer� sen p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven� streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): �Stortinget ber Regjeringen sikre at brukerrettig� hetene er en sentral del av arbeidet med forenkling og harmonisering av den kommunale helse� og sosial� lovgivningen.� 10. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer� sen p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven� streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): �Stortinget ber Regjeringen vurdere om det vil v�re hensiktsmessig � lovfeste egne faste inns�k� ningsteam i kommunene.� 11. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer� sen p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven� streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av en lovfesting av kon� tinuitet i behandlingen for rusmiddelmisbrukere.� 12. Referat Presidenten: Representanten Rolf Terje Klungland, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. Fra Stortingets delegasjon til EFTA�parlamentariker� komiteen og Den felles E�S�parlamentarikerkomiteen foreligger s�knad om permisjon, undertegnet av delega� sjonens leder, stortingsrepresentant Morten H�glund. S�knaden gjelder permisjon for � delta p� m�te i Brussel i dagene 26. og 27. november for representantene Hans Kristian Hogsnes, Morten H�glund, �got Valle, Finn Martin Vallersnes og Ivar �stberg. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S�knaden behandles straks og innvilges. 2. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i permisjonstiden: For Akershus fylke: Harald Espelund For Hordaland fylke: Ragna Flotve For Rogaland fylke: Inger Lise Aarrestad For Troms fylke: Leif Christian Johansen For Vestfold fylke: Marie K�rstein Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges to settepresidenter for Stortingets m�ter tirsdag, onsdag og torsdag -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag p� settepresidenter. Oddvard Nilsen (H): Jeg foresl�r Anne Berit Ander� sen og �yvind Halleraker. 37 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 550 Presidenten: Anne Berit Andersen og �yvind Haller� aker er foresl�tt som settepresidenter. -- Andre forslag foreligger ikke, og Anne Berit Andersen og �yvind Hal� leraker anses enstemmig valgt som settepresidenter for Stortingets m�ter tirsdag, onsdag og torsdag. S t a t s r � d B � r g e B r e n d e overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om Regjerin� gens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand (Innst. S. nr. 46 (2003�2004), jf. St.meld. nr. 25 (2002�2003)) Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komiteen vil presidenten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 30 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppe� ne: Arbeiderpartiet 25 minutter, H�yre 15 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar� tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi� nutter. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. �yvind Halleraker (H) (ordf�rer for saken): Mel� dingen som ligger til behandling i dag, om rikets milj�til� stand, er et viktig dokument fra Regjeringen av flere grunner, f�rst og fremst fordi det gir en viktig rapporte� ring om hvordan Regjeringens milj�politikk har v�rt gjennomf�rt, og hvordan den p�virker v�re omgivelser. Men meldingen om rikets milj�tilstand er ogs� en over� ordnet plan fra Regjeringen som forteller oss hvilken milj�politisk retning Regjeringen arbeider etter, hvilke prioriteringer som er viktige, og hvilke strategier og til� tak som m� til for � n� milj�politiske m�l. Det hersker neppe uenighet om at denne regjeringens milj�engasjement og politikk har v�rt meget tydelig, til glede for mange, men kanskje ogs� til ergrelse for noen. Men selv Fremskrittspartiet, som vanligvis har en noe til� bakelent holdning til en del milj�politiske sp�rsm�l, har uttalt at denne regjeringen har en langt mer aktiv milj�� politikk enn noen annen tidligere regjering. Det m� v�re riktig � glede seg over at b�de denne re� gjeringens og tidligere regjeringers milj�innsats har bi� dratt til betydelige resultater, selv om vi alle vet at mange viktige og krevende utfordringer gjenst�r. La meg kort nevne noen omr�der hvor vi har sett gode resultater: -- utslippene av ozonreduserende stoffer er kraftig redu� sert -- b�de svovelutslipp og NO x �utslipp til luft er i E�S� omr�det redusert som f�lge av forpliktende interna� sjonalt samarbeid -- utslipp fra avfallsbehandling er betydelig redusert de senere �rene som f�lge av �kt gjenvinning, teknolo� giske forbedringer og strengere utslippskrav -- utslipp av n�ringssaltene fosfor og nitrogen er redu� sert med henholdsvis 60 pst. og 34 pst. -- det er opprettet en rekke naturparker og andre typer vernede omr�der En nasjons bevissthet om � bringe videre et b�rekraf� tig milj� og unike naturkvaliteter fra generasjon til gene� rasjon er et m�l p� nasjonens egen etikk og holdning til det gamle odlingsbegrepet. Men fortsatt er det mange omr�der hvor det er langt fram. Gamle milj�synder, som utslipp av PCB og dioksiner med sv�rt lang nedbrytings� tid, gj�r f.eks. at vi har altfor mange havne� og fjordom� r�der med matproduksjons� og n�ringsrestriksjoner. Selv om n�ringslivet, s�rlig produksjonsindustrien, har bi� dratt mye n�r det gjelder skadelige utslipp, er det fortsatt et stort problem med utslipp av milj�gifter. Endelig er det en for stor andel av v�re kulturminner, ca. 1 pst., som forsvinner �rlig. Men p� kulturminnesiden iverksettes det ogs� gledelige tiltak fra denne regjeringens side. De st�rste utfordringene framover er likevel f�lgende: Vi ser en �kende anvendelse av kjemiske stoff. I dag vet vi at det anvendes over 100 000 kjemikalier innenfor E�S�omr�det. Mange av disse vet vi lite om konsekven� sene av. Men her er det en betryggende prosess p� gang i forbindelse med utformingen av EUs nye kjemikaliere� gelverk REACH. En annen hovedutfordring er klimautslippene, som er altfor store, og som er antatt � �ke med 70 pst. p� global basis fram mot 2020. Mange viktige land st�r fortsatt p� siden av forpliktende avtaler, og dette understreker beho� vet for fortsatt dialog og nye klimaforhandlinger. B�rge Brende gj�r en str�lende innsats i denne sammenheng. Endelig er tapet av v�rt biologiske mangfold en stor utfordring. Overutnyttelse av arter, milj�gifter, endring av arealbruk og introduksjon av fremmede arter er stikk� ord her. I stortingsmeldingen om rikets milj�tilstand har skog� vernet f�tt s�rlig fokus, s� ogs� i komiteens arbeid. Det er en kjensgjerning at ca. halvparten av de norske r�dlis� teartene finnes i skogene v�re. Derfor er skogvern viktig framover for � sikre et variert mangfold av skogtyper og biotoper. Det er gledelig at Regjeringen, gjennom milj�� vernminister B�rge Brende, har satt dette i fokus, og at den har en positiv holdning til prosjektet og arbeidsfor� men �Frivillig vern av skog�. Men ogs� skogeiernes or� ganisasjoner fortjener honn�r for politisk samarbeidsvil� je. I et brev fra milj�vernministeren til Skogeierforbun� det skriver B�rge Brende at han �er meget tilfreds med det n�re samarbeidet mellom Norges Skogeierforbund og milj�vernmyndighetene�. Han understreker videre at 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 551 �det er all grunn til � satse p� frivillig vern som ar� beidsform�. Dette sammenfaller godt med flertallets syn, at om vi skal lykkes i dette arbeidet, m� det skje i et konstruktivt samarbeid med respekt for b�de privat eiendomsrett og en b�rekraftig utvikling av v�rt biologiske mangfold. Helt til slutt vil jeg f� takke komiteen for godt samar� beid og stor grad av enighet om mange viktige sp�rsm�l. Det ble en omfattende innstilling, noe som tyder p� at be� visstheten om disse sp�rsm�lene ogs� er stor i komiteen og her i Stortinget. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Synn�ve Konglevoll (A): Representanten Halleraker sa i sitt innlegg at meldinga sl�r fast hvilke prioriteringer som er viktige. I den meldinga som vi behandler i dag, er det s�rlig ett omr�de som l�ftes fram, og det er at Regje� ringa vil styrke skogvernet, og at den vil prioritere vern av skogtyper i henhold til anbefalingen fra den faglige evalueringa. N�r det da er valgt en saksordf�rer fra regje� ringspartiene -- ja, til og med fra samme parti som milj�� vernministeren -- skulle man forvente at det ville prege innstillinga. Men det gj�r det ikke. I stedet heter det at �hovedutfordringen i det videre vernearbeidet blir � redusere konfliktniv�et, samtidig som det sikres god faglig kvalitet i skogvernet�. Deretter skrives det merknad opp og merknad ned om frivillig vern. Arbeiderpartiet er positivt til frivillig vern, men det er p� en m�te grenser for hvor mange ganger det kan sies, og noen ganger er det heller ikke mulig � forene det � f�lge de faglige anbefalingene med det � unng� konflikt. Mitt sp�rsm�l til saksordf�reren er derfor: De gange� ne man m� ta et valg, hva er da viktigst for H�yre, � f�lge de faglige anbefalingene eller � unng� konflikt? �yvind Halleraker (H): Representanten Konglevoll sp�r meg om hva som er viktigst. Det viktigste for H�yre er at vi f�r vernet skog i et slikt omfang som evaluerings� rapporten og andre faglige instanser mener er viktig. Vi mener det viktigste i denne prosessen er � legge faglighet til grunn. Og det gledelige er at vi har f�tt et n�rt og godt samarbeid mellom myndigheter og skogeierforeningene, som jeg er overbevist om kommer til � lede fram til akku� rat like gode resultater som om vi hadde neglisjert denne positive holdning som vi ser fra Skogeierforbundet. Den prosessen vi n� har lagt opp til, at man skal utpe� ke omr�der i et samarbeid mellom myndigheter og n� ringssiden, er jeg overbevist om vil lykkes. Det skal bli spennende � f�lge ogs� Arbeiderpartiets retorikk i dette framover, om man fortsatt n�rmest vil ta til orde for tvang som alternativ. Vi har ogs� presisert at det endelige ordet selvf�lgelig m� ligge hos myndighetene. �yvind Korsberg (FrP): Halleraker sa at Frem� skrittspartiet skryter av at Regjeringen har en aktiv milj�� politikk, men det er ikke noen automatikk i at vi er enig i all den aktiviteten som Regjeringen har satt i gang. I forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 12 for 2001--2002, �Rent og rikt hav�, ville Fremskrittspartiet at Regjeringen skulle prioritere arbeidet med n�dhavner og strandsettingssteder for fart�y som var i n�d. Den gangen var det bare Fremskrittspartiet som mente det. Denne gangen har ogs� Arbeiderpartiet, SV og Senter� partiet sluttet seg til det arbeidet. Og under debatten av Dok. nr. 8:128 og Dok. nr. 8:135 sa statsr�d Svein Lud� vigsen at arbeidet med n�dhavn og strandsettingssteder skulle v�re p� plass i februar. N�r man s� ser p� merknadene i innstillingen i dag, er ikke regjeringspartiene med p� merknaden om dette. Jeg lurer derfor p� om regjeringspartiene st�tter sin egen statsr�d p� dette feltet. �yvind Halleraker (H): Ja, jeg kan berolige Kors� berg med at vi st�tter v�r egen statsr�d p� dette feltet og p� de andre feltene han er opptatt av. Jeg er overbevist om at han kommer til � komme inn p� dette i et senere innlegg. Men det er helt riktig: Jeg kan bekrefte at vi har f�tt opplysninger fra departementet om at n�dhavn og strandsettingsplasser skal v�re p� plass innen februar 2004. Heidi S�rensen (SV): Regjeringen redegj�r i meldin� gen for at utslipp av farlige klimagasser �ker langt raske� re enn det vi har forpliktet oss til i forhold til Kyoto�avta� len. Samtidig er vi i ferd med � bygge prosjekter som gj�r at utslippene kommer til � �ke kraftigere. La meg v�re helt klar p� dette: SV har v�rt mot byggingen av Sn�hvit�feltet og mot bygging av LNG� anlegget. Men n�r det skal bygges, m� det v�re slik at vi m� pr�ve � gj�re det s� milj�vennlig som overhodet mulig. P� milj�vernministerens bord ligger det en anke fra milj�vernorganisasjonene. De ber Milj�verndepartemen� tet om � s�rge for at det pilotanlegget for CO 2 �frie gass� kraftverk som Regjeringen og Arbeiderpartiet er enige om skal bygges, m� legges til Sn�hvit, for da f�r vi redu� sert det potensielle utslippet, alts� 900 000 tonn CO 2 . Kan representanten bekrefte at man �nsker � gj�re det? �yvind Halleraker (H): F�rst en gledelig opplys� ning til representanten S�rensen: Utslippet av klimagas� ser har faktisk g�tt tilbake og ligger n� 4 pst. over 1990� niv�et. N�r det gjelder pilotanlegget, vil sikkert representan� ten og de fleste andre her i salen huske at vi hadde et be� tydelig engasjement rundt etableringen av et slikt pilot� anlegg. Hvis man skuer tilbake, tror jeg det er vanskelig � f� �ye p� andre regjeringer som har hatt st�rre fokuse� ring p� � f� etablert CO 2 �rensetiltak. Industrien har sagt at de �nsker � f� etablert pilotan� legget. Vi har hatt en litt avventende holdning til det og sagt at industrien og oljeselskapene ogs� m� f� en innfly� telse p� hvor dette anlegget best og mest hensiktsmessig kan etableres. 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 552 Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Synn�ve Konglevoll (A): I den siste utgaven av �Jor� dens tilstand� heter kapittel �n �En historie om fremtiden v�r�. Her gjennomg�r forfatteren fem av de alvorligste truslene framtidas historikere vil kunne bruke for � be� skrive den tida vi n� lever i. For det f�rste: Vi lever i en verden der et stadig �ken� de antall mennesker mangler det grunnleggende for � ha et anstendig liv. 1,2 milliarder mennesker, nesten en fjer� dedel av jordas befolkning, lever i absolutt fattigdom og overlever p� mindre enn �n dollar om dagen. Trussel nr. 2: Verden er i endring fordi kjemiske syk� luser er ute av balanse. Det best kjente eksemplet er CO 2 , som ble tatt ut av sirkulasjon for millioner av �r siden ved at det ble tatt opp i planter og siden konvertert til kull og olje, men som n� forbrennes i enorme mengder og f�rer til global oppvarming. Ogs� n�r det gjelder nitrogen og fosfor, som er viktige regulatorer for planteveksten, ser vi en lignende forsterkning, noe som kan f�re til gjen� nomgripende endringer av �kosystemet. Den tredje trusselen er de langsiktige farene forbundet med giftige kjemikalier. Det er en milj�trussel som for tida griper direkte inn i hverdagen til norske kvinner i fruktbar alder. Fordi organiske giftstoffer hoper seg opp i matkjeden, er det f.eks. en realitet at gravide blir anbefalt ikke � spise, eller i hvert fall spise lite av, torskelever, m�seegg, hvalkj�tt og selkj�tt. Trussel nr. 4 er spredning av fremmede arter, nok en trussel som kan true hele �kosystem. Og endelig, den femte trusselen: tap av biologisk mangfold. Tropiske urskoger p� st�rrelse med Nepal for� svinner hvert �r. Omtrent 30 pst. av de gjenv�rende sko� gene er alvorlig fragmentert eller forringa p� annen m�te. Opp mot en slik tilstandsrapport -- sett opp mot s� gi� gantiske utfordringer -- kan norsk milj�debatt noen gan� ger framst� som litt puslete og lite viktig. Men jeg mener det er helt n�dvendig � ha med seg det globale bildet for � minne oss sj�l om at vi m� ta tak i milj�utfordringa. Hvis ikke vi, som lever i et av verdens rikeste land, er villige til � ta tak i milj�utfordringa, hvem skal da gj�re det? Vi kan ikke kreve at ei fattig mor i Bangladesh skal v�re den som tar milj�ansvar. Vi i de rike landene har et stort ansvar for de globale milj�utfordringene som har oppst�tt, og vi har r�d til � foreta noen omlegginger. Der� for b�r jordas tilstand danne et viktig bakteppe n�r vi i dag diskuterer rikets milj�tilstand og Regjeringas milj�� politikk. Vi har i Norge en milj�vernminister som er veldig ak� tiv internasjonalt. Og det er flott! Jeg vil v�re den siste som skal kritisere en norsk milj�vernminister for stadig � v�re p� reisefot. Men n�r Regjeringa er s� aktiv interna� sjonalt, burde vi forvente at den ogs� setter konkrete m�l p� hjemmebane. Og da kan jeg g� rett over til skogvern. I Johannesburg var et av de viktigste m�lene Regjerin� ga kjempet for, at vi skal stoppe tap av biologisk mang� fold innen 2010. Der har Regjeringa st�tt p� og sl�tt i bordet og stilt krav. Det er flott! Men dessverre f�lger ikke Regjeringa opp p� hjemmebane, og gjennom be� handlinga av denne meldinga er det blitt enda mer utyde� lig om Regjeringa vil ta sitt milj�politiske ansvar p� dette omr�det. 3 000 arter st�r p� den norske r�dlista, lista over true� de og utsatte arter. Nesten halvparten, 1 400, lever i skog. Skogbruk er av fagfolk vurdert som den p�virkningen som har negativ effekt p� flest av de truede artene som lever i skog, men ogs� andre trusler har betydning. Der� for m� vi gj�re flere ting p� en gang: Vi m� ha en skog� n�ring som driver skogen p� en slik m�te at den tar vare p� de omr�dene der truede arter lever. Det handler bl.a. om � ha en milj�sertifisering vi alle kan stole p�. S� m� vi f�re en politikk, b�de nasjonalt og lokalt, som tar hen� syn til biologisk mangfold n�r vi f.eks. skal planlegge nye boligfelt eller nye veitras�er. Men det er ikke nok. Vi m� ogs� ta den belastningen det noen ganger kan v�re � verne omr�der. P� dette omr�det har det blitt gjort en del de siste �re� ne, men vi har fremdeles store utfordringer foran oss. Stoltenberg�regjeringa gav derfor Norsk institutt for na� turforskning og Skogforsk i oppdrag � evaluere skogver� net og komme med videre anbefalinger. Rapporten kom i fjor, og anbefalinga var klar: Ut fra ulike m�l for skog� vern fastsl�r rapporten at minst 4,6 pst. av produktiv skog b�r vernes. Det er en ambisi�s m�lsetting, men for en ambisi�s milj�vernminister burde det overhodet ikke v�re umulig. Da meldinga ble lagt fram, het det at Regjeringa ville �ke skogvernet. Det er bra, men den setter ikke noe kon� kret m�l, og den setter ikke noen tidsfrist. Vi i Arbeider� partiet har �nsket � bidra til at det kunne settes mer kon� krete m�lsettinger. Vi har i innstillinga g�tt inn for 4,6 pst. som en m�lsetting, og for � f�lge det opp har vi foresl�tt at Regjeringa skal komme tilbake med en opp� trappingsplan for hvordan dette skal gjennomf�res. Vi hadde h�pet � skaffe flertall for dette. Jeg m� si at jeg ble veldig positivt overrasket over det svaret jeg fikk fra representanten Halleraker i replikkord� vekslingen i sted, der han sa at det viktigste for Regjerin� ga er � f� verne i et omfang som evalueringsrapporten legger til grunn, og at faglig kvalitet skal v�re viktigst. Med det som utgangspunkt burde vi ha kommet fram til enighet i denne innstillinga. Men dessverre: N�r vi leser innstillinga, ser vi p� omr�de etter omr�de at Regjeringa lener seg p� Fremskrittspartiet og Senterpartiet n�r det gjelder skogvern. Det er f.eks. merkelig at regjeringspartiene ikke kan v�re med p� merknader som er omtrent direkte sitat fra meldinga. I meldinga st�r det bl.a. at det neppe er realis� tisk eller faglig forsvarlig � basere skogvernet utelukken� de p� frivillig vern, men i innstillinga vil de alts� ikke skrive det samme. Regjeringspartiene vil heller ikke site� re sin egen landbruksminister n�r han skriver at sertifise� ringsordningen Levende Skog fordrer �penhet. I stedet g�r man alts� p� omr�de etter omr�de sammen med Fremskrittspartiet og skriver bl.a. at den private eien� domsretten m� respekteres dersom man skal unng� al� vorlige konflikter med grunneiere som f�r sine omr�der fredet. Ja, hva betyr det? De g�r i lag med Fremskritts� 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 553 partiet og skriver at i stedet for dagens erstatningsord� ning kan man i enkelte tilfeller g� inn for en leieordning, ja, man skriver til og med at eventuelle innmeldte omr� der som det likevel ikke er �konomiske ressurser til � l�se inn innen rimelig tid -- hva som n� enn ligger i �ri� melig tid� -- skal kunne trekkes tilbake av grunneierne. Summen er at det er blitt mer utydelig hva Regjeringa egentlig vil n�r det gjelder skogvern. Dersom det er inn� stillinga vi skal legge til grunn, er det en vektlegging som er mindre ambisi�s enn det meldinga er. Da vil jeg si: Det er fint � v�re aktiv p� den internasjonale arenaen, men f�r man krever at andre land skal handle, m� man feie for egen d�r. Jeg startet med � snakke om de store internasjonale milj�utfordringene, og har brukt mye tid p� � snakke om �n av de nasjonale. Internasjonalt samarbeid er helt n�d� vendig, og nasjonale tiltak m� til. Men vi greier ikke � l�se milj�problemene om vi ikke handler lokalt. Derfor b�r lokalt milj�arbeid bli et viktig satsingsomr�de i Norge framover, ikke bare fordi det ofte er lokalt vi m� finne de praktiske milj�l�sningene, men ogs� fordi det er lokalt vi best kan gj�re folk bevisst p� de globale milj�� utfordringene og p� hva sj�l sm� endringer i hverdagen for oss som enkeltmennesker kan bidra til. N�r det gjel� der klimapolitikk f.eks., finnes det internasjonale studier som antyder at hele 40 pst. av klimagassutslippene kom� mer fra aktiviteter som lokale myndigheter kan p�virke. Det er gjort mye bra innenfor lokalt milj�arbeid i Nor� ge, spesielt gjennom prosjektet med foregangskommune� ne. Kommunene har ogs� en helt sentral rolle i det nasjo� nale systemet for kartlegging og overv�king av biologisk mangfold. Men dessverre ser vi at milj�arbeidet i mange kommuner bremses opp i tider med d�rlig kommune�ko� nomi. Arbeiderpartiet er enig i at vi skal innlemme de �remerkede midlene som har g�tt til milj�arbeid. Men samtidig er det behov for at det etableres noen virkemid� ler som kan styrke kommunenes rolle til � tenke globalt og handle lokalt. De 20 foregangskommunene har g�tt inn for � oppret� te et �Nasjonal Agenda 21�fond�, der staten setter av midler som skal stimulere til tverrsektoriell handling sen� tralt, men s�rlig lokalt. For � oppn� en revitalisering av milj�arbeidet ber derfor Arbeiderpartiet og SV om at Re� gjeringa kommer tilbake med et konkret opplegg for � stimulere til tverrsektoriell handling. Heller ikke her har vi f�tt regjeringspartiene med oss. I denne innstillinga skriver regjeringspartiene -- sam� men med Fremskrittspartiet -- som saksordf�rer var inne p�, at den framlagte meldinga viser at Regjeringa driver en langt mer aktiv milj�politikk enn noen tidligere regje� ring. Verden st�r overfor enorme milj�utfordringer. Hadde jeg v�rt medlem i H�yre, Kristelig Folkeparti eller Venstre, hadde jeg f�tt en flau bismak i munnen av en slik type sj�lskryt. Neste gang vi skal behandle en mel� ding om rikets milj�tilstand, h�per jeg at regjeringsparti� ene er litt mer ydmyke p� egne vegne og heller bruker energien sin p� faktisk � sette opp noen konkrete milj�� m�l. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Leif Frode Onarheim (H): F�rst vil jeg gjerne f� takke representanten Konglevoll for at hun i starten av sitt innlegg lot oss heve blikket og se litt ut over v�r egen andedam. Det tror jeg er viktig. Arbeiderpartiet, sammen med SV og Senterpartiet, har en merknad som jeg h�per ikke er representativ for Arbeiderpartiets generelle politikk. I forlengelsen av merknaden om n�dvendigheten av b�de � l�se milj�pro� blemer og � hindre at det oppst�r nye, sier de: �... p�bud, forbud, krav og vernevedtak ... er n�dven� dige og effektive virkemidler for styring ... og tilrette� legging for b�rekraftige l�sninger.� For oss er det viktig � verne det som er verneverdig, og gjerne i et samarbeid. Er det ikke nettopp i denne sa� ken som vi diskuterer i dag, dokumentert at man kommer langt -- meget langt, ofte lenger -- i et konstruktivt samar� beid med de ber�rte parter? Er det ikke slik at nettopp Arbeiderpartiet f.eks. i merknader i forbindelse med kli� mameldingen �nsket � satse p� avtaler med industrien for � oppn� resultater? Sp�rsm�let til Arbeiderpartiet blir da: Er det �nskelig og n�dvendig � oppn� resultater i milj�� politikken uten � �ke konfliktniv�et, eller tar man gjerne konflikten? Synn�ve Konglevoll (A): Sj�lsagt er det best om vi kan f� til begge deler p� en gang. Sj�lsagt er det best om vi kan f� til en omlegging i milj�vennlig retning uten � ha konflikter. N�r det gjelder frivillig skogvern, er vi positive til det. Vi tror det kan bli et veldig bra virkemiddel, men det kan ikke v�re slik at vi skal basere oss bare p� det. N�r det gjelder den merknaden som representanten Onarheim viste til, mener jeg at det er et eksempel p� et omr�de der vi kunne ha skrevet oss sammen i innstillin� ga, men det ble dessverre ikke mulig, uten at jeg skal g� n�rmere inn p� det. V�rt poeng er at n�r man skal ta i bruk avtaler, skal ta i bruk andre, mer markedsbaserte, virkemidler, kan man likevel ikke g� fullstendig bort fra at man ogs� m� ha f.eks. teknologikrav, at man ogs� f.eks. m� oppfordre til � utvikle ny teknologi. Vi mener at det er mulig � f� til begge deler. Vi mener at det p� dette omr�det egentlig ikke er s� stor uenighet som det innstillingen antyder. �yvind Korsberg (FrP): Norsk milj�politikk best�r ofte av h�ye avgifter og utslippskrav som er strengere enn andre lands. Dette rammer selvsagt norsk n�ringsliv og norsk industri. Vi har i de siste �rene sett at industrien flytter ut til andre land der bl.a. kravene til utslipp og av� giftsniv� er langt lavere, dersom det er noen avgifter og utslippskrav i det hele tatt. Dette gagner selvsagt ikke milj�et, verken lokalt eller globalt, men det er et resultat av den politikken som f�res her i Norge, og som Ar� beiderpartiet er en varm tilhenger av. Vi mener at norsk regelverk med hensyn til utslipps� krav og avgifter ikke skal v�re strengere enn det er i EU 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 554 og i andre land Norge konkurrerer med. Er Arbeiderpar� tiet enig eller uenig i dette? Synn�ve Konglevoll (A): Norsk industri har hatt det t�ft den siste tida. Det er mange �rsaker til det. Men sam� tidig har vi sett mange glimrende eksempler p� at norsk industri har greid � ta milj�ansvar, har greid � g� foran og har �nsket � bidra til det, og det kunne ogs� myndig� hetene i sterkere grad ha stilt opp i forhold til. S� er det slik at vi ogs� mener at det p� en del omr�der ikke skal v�re milj�krav som f�rer til at bedrifter flyttes ut. Det har Arbeiderpartiet mange eksempler p� i sin po� litikk her i Stortinget, f.eks. n�r det gjelder debatten om et nasjonalt kvotesystem. Her mener vi at man ved en av� tale der partene forplikter seg til � redusere CO 2 �utslip� pene, kunne ha oppn�dd like gode milj�resultater, samti� dig som bedriftene kunne f�tt v�re med p� � utforme hvordan vi skal greie � n� m�lsettingene inntil vi har det internasjonale kvotesystemet p� plass. For den dagen et internasjonalt kvotesystem er p� plass, er det sj�lsagt slik at da m� ogs� norsk industri tilpasse seg det. Hallgeir H. Langeland (SV): SV og Arbeidarpartiet st�r saman om ein god del i denne meldinga, og det er positivt for framtida. I meldinga st�r det ein merknad fr� Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti om at det er �behov for en revi� talisering av milj�politikken og h�ye milj�ambisjoner�, alts� noko anna enn det denne regjeringa har, etter mi meining. Dei illustrerte veldig lita satsing d� dei la fram budsjettforslaget p� milj�. Men eg m� jo seia at eg f�r problem n�r Regjeringa i forliket med Arbeidarpartiet faktisk kuttar p� veldig mange sentrale milj�omr�de, f.eks. p� energi, p� senter for energiforsking, og f.eks. opprydding av PCB, som representanten Konglevoll peikte p� var s� viktig � rydda opp i. Det eg lurar p�, er: Betyr det at ho har h�ge milj�am� bisjonar, mindre ambisjonar enn det Regjeringa har i dag, n�r Arbeidarpartiet kuttar p� s� mange omr�de? Synn�ve Konglevoll (A): Vi skal ha budsjettdebat� ten i morgen. Da kan representanten Langeland f� rikelig anledning til � komme tilbake til dette. Vi har i v�rt alternative budsjett en rekke �kninger p� milj�omr�det, bl.a. til lokalt milj�arbeid. Vi har ogs� en �kning n�r det gjelder skogvern, gjennom at vi foresl�r � �ke tilsagnsfullmakta fra 40 mill. kr til 100 mill. kr, noe som ville ha f�rt til at vi kunne ha kommet raskere i gang enn etter Regjeringas opplegg. S� er det slik at vi har hatt et samarbeid med Regjerin� ga om budsjettet. Vi har kommet fram til et kompromiss, som vi stemmer subsidi�rt for. Det var n�dvendig. Det var ogs� noe som SV mente var n�dvendig, for SV gikk jo tidlig ut og varslet at de var villige til � forhandle med Regjeringa om budsjettet. Vi vet ikke hva som hadde blitt resultatet av det. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. �yvind Korsberg (FrP): N�r vi i dag har en debatt om Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�til� stand, er det mange forskjellige tema � gripe fatt i. Jeg vil ta utgangspunkt i et kapittel som har f�tt mye omtale i innstillingen, nemlig �kt skogvern. Jeg er glad for at det har f�tt stor omtale. Slik som vi ser det, blir hovedutford� ringen framover og i det videre vernearbeidet � redusere konfliktniv�et, samtidig som det sikres god faglig kvali� tet i skogvernet. For det er viktig at skogvernet, p� samme m�te som andre milj�tiltak, baseres p� samfunnsmessige nytte�kostvurderinger. Ved valg av areal som skal vernes, b�r det v�re en av� veining mellom naturfaglige hensyn og ikke minst de n�ringsmessige konsekvenser et vern har, og selvsagt andre viktige samfunnshensyn. Ved vern er det viktig � understreke den grunnleggende betydningen som den private eiendomsretten har i Norge, og at den private ei� endomsretten m� respekteres dersom man skal unng� al� vorlige konflikter med grunneiere som f�r sine eiendom� mer og omr�der fredet. For det er den private eiendoms� retten som er en forutsetning for � sikre en b�rekraftig forvaltning av v�re ressurser. Private grunneiere har personlig interesse av � forval� te sine eiendommer i et langsiktig perspektiv, slik at ver� diene holdes i hevd i generasjoner. Retten til � kunne ut� nytte lokale naturressurser vil v�re helt avgj�rende for en framtidsrettet n�ringsutvikling, og da spesielt i dis� triktene. Et naturlig prinsipp for dette er � bevare natur� verdier og ressurser gjennom b�rekraftig bruk. Vi ser det som sv�rt viktig at r�dighetsinnskrenkninger b�r s�kes l�st gjennom prosesser som s� langt det er mulig, ivaretar grunneiernes interesser ved frivillige avtaler, konfliktre� duserende tiltak, makeskifte at eiendom og erstatning som kompenserer for det faktiske �konomiske tap med hensyn til det inngrepet som er foretatt. Der det er hen� siktsmessig, b�r staten stille arealer til disposisjon for makeskifte. Jeg er glad for at det synes som om Regjeringen har tenkt � stake ut en ny kurs n�r det gjelder skogvern. At Regjeringen i framtiden i hovedsak �nsker � bruke frivil� lig vern, er fornuftig og riktig, og noe vi i Fremskrittspar� tiet har �nsket lenge, for det er bedre med en god dialog enn tvangsvern, slik det har v�rt mye av tidligere. Et annet og viktig konfliktdempende tiltak er en rask og effektiv saksbehandling og raskt erstatningsoppgj�r ved vern. Kort tid fra vernevedtaket blir truffet, til erstat� ningsoppgj�ret er avsluttet, vil redusere usikkerheten rundt vernet for grunneiere og selvf�lgelig ogs� redusere konfliktniv�et. Den tradisjonelle verneprosessen Milj�verndeparte� mentet har satt i gang i Trillemarka�Rollag �stfjell, har f�rt til store konflikter. Vi vil derfor be om at det skjer en ny vurdering av vernet i dette omr�det, og -- om det er hensiktsmessig -- � videref�re vernearbeidet p� denne m�ten som det n� arbeides for. Det er gode grunner til � pr�ve om arbeidet ogs� i dette omr�det kan baseres p� frivillig vern. LNF st�r for landsbruks�, natur� og friluftsomr�der. Vi mener at Regjeringen b�r ta en kritisk gjennomgang 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 555 av bruken av LNF�kategorier. Under behandlingen av meldingen om friluftsliv, understreket komiteens flertall -- best�ende av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet -- at man skal v�re forsiktig med inngrep i den private eiendomsretten. Likevel blir eiendomsretten stadig skadelidende under begrepet LNF. Vi erfarer at mange f�ler at forutsetningen med LNF�ka� tegorien i dag er snudd p� hodet av Milj�verndeparte� mentet, fylkesmenn og enkelte kommunepolitikere. I en del kommuner settes det sterke begrensninger for eien� dommer som m� karakteriseres som � v�re bebygd. Milj�verndepartementet har sagt at det ikke automa� tisk skal gis dispensasjon etter plan� og bygningsloven til � bygge opp hus og hytte i LNF�omr�der etter brann. At en huseier ikke automatisk skal f� bygge opp sitt hus etter en brann, men er avhengig av en dispensasjon, er for meg helt ubegripelig. Det burde v�re en selvf�lge at n�r man har f�tt tillatelse til � f�re opp en bolig �n gang, skal det v�re en automatikk i � kunne f�re opp en ny bo� lig etter brann e.l. Vi i Fremskrittspartiet har tiltro til lokaldemokratiet fordi det ivaretar innbyggernes interesse p� en god m�te. Norge er et langstrakt land, og hytte� og boligbygging m� tilpasses ut fra lokale forhold, uten et stivbeint sentralt lovverk som byggeforbudet i 100�metersbeltet er. Da� gens praktisering av 100�metersforbudet er egentlig et gigantisk beslag uten noen form for erstatning. Jeg er derfor glad for at regjeringspartiene n� mener at det ikke er behov for � stramme inn i dispensasjonspraksisen eller en mer restriktiv lovgivning i forhold til byggeforbudet i 100�metersbeltet. Da vi behandlet friluftsmeldingen, mente regjeringspartiene noe annet, og at dispensasjons� praksisen bl.a. medf�rte u�nsket hyttebygging i forhold til rikspolitiske retningslinjer. Globale milj�utfordringer inneb�rer et internasjonalt ansvar. Mange grenseoverskridende milj�utfordringer p�virker menneskets helse, velstand og utvikling. Siden flere av de st�rste milj�utfordringene er globale, er inter� nasjonalt samarbeid en forutsetning for � finne gode og robuste l�sninger. Det er derfor viktig at vi fokuserer p� � f� fram helhetlige og realistiske l�sninger sammen med andre land. Det som skjer i Norge, er egentlig det motsat� te. Her til lands blir ofte milj�kravene mye strengere enn i andre land som bl.a. norsk industri konkurrerer med. Norsk olje� og gasspolitikk er et eksempel p� dette. Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i inn� stillingen, b�de dem vi st�r bak alene, og dem vi st�r bak sammen med andre partier. Presidenten: Representanten �yvind Korsberg har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkord� skifte. Rolf Terje Klungland (A): Det er vel knapt noen som vil kalle Fremskrittspartiet et milj�parti, aller minst de selv. Fremskrittspartiet f�rer en politikk som igjen vil f�re til at vi ikke skal gj�re noe f�r vi st�r med forurens� ningene opp til kn�rne og kjenner kjemikaliene brenne seg inn i beina v�re. Da arbeidsmilj�loven ble revidert i Stortinget, stemte Fremskrittspartiet imot hele loven. De ville ikke ha den. I denne innstillingen er de iallfall med. Det viser at de tar st�rre hensyn til biologisk mangfold og biotoper enn til arbeidstakerne her i landet. Per Sandberg fra Fremskrittspartiet sa p� TV�pro� grammet �Br�d og sirkus� at de var glade for � slippe an� svar i budsjettsammenheng. Mener Fremskrittspartiet at de skal tas p� alvor med en slik politikk, en milj�politikk som grunneiere og kapitalen skal styre? �yvind Korsberg (FrP): Fremskrittspartiet har en milj�vernpolitikk, og vi har en god milj�vernpolitikk. Men den er nok litt p� sidelinjen av det de andre partiene har, for de andre partiene har mye symbolpolitikk i sin milj�vernpolitikk. Jeg kan bare nevne at da Fremskrittspartiet inngikk en budsjettavtale med regjeringspartiene i fjor, fikk vi �kte midler til � rydde opp i PCB�forurensning. Det har ikke Arbeiderpartiet gjort. Vi har ogs� tatt til orde for � b�te p� de skadene som forurensningen gir, bl.a. ved � bevilge det som er n�dvendig til kalking. Ogs� der klarte vi � p� virke budsjettet i fjor. Det har ikke Arbeiderpartiet gjort. Det som er viktig for Fremskrittspartiet, er � arbeide i internasjonale fora for � f� et regelverk som er likt i flest mulig land, for det som er det viktigste, er at man f�r ned de globale forurensningene. At man er verdensmester her i Norge, mens det i andre land er mye verre, hjelper egentlig ingenting. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg synest det var litt interessant at Framstegspartiet var inne p� bl.a. at klima� problemet er globalt, og at det er viktig at ein har interna� sjonale k�yrereglar som gjer at problema blir l�yste. Det� te er etter mi oppfatning nye signal. Betyr dette d� at Framstegspartiet skal ta konsekvensen av internasjonale avtalar og faktisk f�lgja dei opp nasjonalt? Er det det me no h�yrer fr� Framstegspartiet? Det andre g�r p� skog og s�kalla frivillig vern, noko SV kallar for �n�ringsinitiert vern�, versus tvangsvern, som Framstegspartiet sj�lvsagt bruker. I ei rekkje saker der det er problemstillingar ein ikkje synest Stortinget tek alvorleg nok, opprettar Framstegspartiet fond. I denne saka foresl�r SV i samarbeid b�de med milj�� r�rsla og n�ringa � oppretta eit skogvernfond. Kvifor i alle dagar vil ikkje Framstegspartiet vera med p� det i denne saka? �yvind Korsberg (FrP): N�r det gjelder klimasp�rs� m�let, er det klart at Fremskrittspartiet st�r helt fast p� sin politikk, som vi bestandig har gjort, og vi registrerer at det etter hvert er s�dd ganske stor tvil om de s�kalte menneskeskapte klimagassutslippene p�virker klimaet. Jeg har registrert med glede at ogs� representanten Onar� heim fra H�yre etter hvert har sett lyset. At SV skal se det samme lyset, har vi imidlertid litt mindre tro p�. Det som er viktig for Fremskrittspartiet, som jeg ogs� sa tidligere i replikkordvekslingen, er at man jobber for internasjonale avtaler, s� man f�r et solid, robust regel� 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 556 verk p� plass, som ikke gir konkurransevridning mellom Norge og andre land. N�r det gjelder det siste Langeland tok opp, skogvern og fond, er det klart at det er en interessant problemstil� ling. Men forel�pig har vi lyst til � pr�ve ut ordningen med frivillig vern, som ogs� skogeierne synes er positivt. Ingmar Ljones (KrF): Framstegspartiet har ein merknad som kan indikera nye signal fr� partiet. Om �Dagens milj�tilstand� st�r f�lgjande: �Fremskrittspartiet viser til at p� en del omr�der er likevel utviklingen bekymringsfull, slik som globalt tap av biologisk mangfold som f�lge av avskoging, overutnyttelse av arter, milj�gifter, arealbruksendrin� ger, og introduksjon av fremmede arter.� Framstegspartiet er ogs� med i f�lgjande fellesmerk� nad: �Hver generasjon har en forpliktelse til � overlate jorden til den neste i minst like god forfatning som man selv fikk den fra den forrige.� Men -- s� skriv Framstegspartiet vidare: �Fremskrittspartiet mener imidlertid at politikken dessverre preges av �nsket om � fremst� som verdens� mester, med altfor h�ye ambisjonsm�l og for mye symbolikk.� Eg vil d� sp�rja: P� kva milj�omr�de har Framstegs� partiet tenkt � redusera ambisjonsniv�et med tanke p� kommande generasjonar? �yvind Korsberg (FrP): Jeg kunne ha svart p� samt� lige replikker under ett, har jeg inntrykk av. Det er klart at vi �nsker ogs� � fremme en milj�vern� politikk som legger grunnlag for �konomisk vekst, b�de i Norge og i andre land. Vi synes det er litt meningsl�st at man skal kj�re p� et nasjonalt regelverk, bl.a. n�r det gjelder klimagassutslipp og andre utslipp her til lands, og ikke gj�re det samme gjeldende i andre land. Det som er viktig for oss i Fremskrittspartiet, er selv� f�lgelig � ta vare p� den naturen vi har, for det er jo den som gir grunnlaget for �konomisk vekst. Dermed m� man ogs� s�rge for at man har strenge milj�krav, men ikke strengere enn det som er i andre land. For allikevel er man avhengig av � ha et konkurranseforhold som gj�r at vi er i stand til � konkurrere internasjonalt, slik at ikke Norge blir et museum. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Hallgeir H. Langeland (SV): F�rst ein kommentar til Arbeidarpartiet og budsjettforliket. SV har i sine kom� promiss med Regjeringa lagt vekt p� � forbetra den poli� tikken som Regjeringa har, gjennom f.eks. klimameldin� ga og gassforliket. Derfor hadde ikkje SV selt seg for knappar og glansbilete i milj�politikken i eit forlik med Regjeringa. Me hadde forbetra budsjettet p� milj�politikken, ikkje svekt det, som Arbeidarpartiet fak� tisk medverka til. S� har eg lyst til � seia noko i forhold til v�r og verdas milj�vernminister, alts� B�rge Brende, som er godt syn� leg internasjonalt, og som tek opp ei rekkje positive pro� blemstillingar, sett med SV sine auge. Han tek �g ein del gode initiativ, som f.eks. etter Svalbard�m�tet. Det impo� nerte iallfall meg litt. Han jobbar �g med engasjement -- no kom han, s� no f�r han h�yra skrytet -- i forhold til problemstillingar knytte til fattige land og problemstillin� ga knytt til reint vatn. Alt dette synest me er bra og posi� tivt sett med norske auge, ogs� med SV sine. Det verkar som om milj�vernministeren har milj�ambisjonar, og det gjev inntrykk av at Noreg ser ut til � vera eit f�regangs� land i sp�rsm�let om � takla klima� og milj�problema. Men d� startar problema, og der er det mindre � g� p� p� heimebane. Totalen er vel at milj�et tapar. Sj�lv om ein kan peika p� ei rekkje utslepp som g�r ned, er totalen at milj�et tapar, for det er ikkje ein aktiv politikk p� alle omr�de som sikrar at milj�et vinn. P� nokre omr�de er det bra -- det visest, det er konkret og lett � koma i avisa p� -- men andre omr�de som er viktige for milj�et, er ik� kje like synlege i budsjettet. S� her m� ein alts� ikkje gje� ra som ein gjer i meldinga om rikets milj�tilstand, at ein skildrar situasjonen og viser til statistikk, men er altfor lite strategisk i korleis ein skal koma vidare og n� viktige m�l i milj�vernpolitikken, f.eks. innanfor skogvern. N�r ein d�, som eg har vore inne p� fleire gonger, ser p� budsjetta, ser ein at den flagginga ein har internasjo� nalt, ikkje visest konkret i budsjettet heime. P� sv�rt mange omr�de blir ho svekt i budsjettet, f.eks. n�r det gjeld dei frivillige organisasjonane og deira innsats. Og dersom ein ser p� budsjettkompromisset, har ein alts� svekt innsatsen ytterlegare gjennom � kutta i energifond, kutta i energiforsking, kutta i PCB�opprydding. I det hei� le trengst det, som SV og Arbeidarpartiet seier, eit opp� sving for milj�politikken. Det trengst st�rre ambisjonar enn det ein ser, og ein m� vera konkret i forhold til bl.a. budsjetta, ikkje berre bruka store ord. Inntrykket av Noreg som f�regangsland ute er alts� ikkje i samsvar med den praksisen som ein har her hei� me. Og kva vil f.eks. resten av denne sesjonen bringa, knytt til to store utfordringar? Er det slik at milj�vernministeren og Regjeringa vil g� inn for � opna Nordland VI, eit omr�de som SFT seier er yttarst s�rbart, s�rleg med omsyn til fisk og sj�fugl? Fleire fiskebestan� dar i dette omr�det er av dei viktigaste i verda, og fleire bestandar av sj�fugl har internasjonal verneverdi. Er det slik at milj�vernministeren no skal vera med og medver� ka til at dette omr�det blir opna raskare enn det konse� kvensutgreiingane skulle tilseia? Vil milj�vernministe� ren s�rgja for at det no kjem boret�rn inn blant Lofotveg� gens majestetiske tindar? Ei anna sak: Sn�hvit. Regjeringa har eit klimaforlik med SV. Me har �g ratifisert Kyoto�avtalen. Det betyr at utsleppa, som no for tida g�r ned, m� halda fram med � g� ned. Her har milj�vernministeren hatt eit internasjo� nalt engasjement i forhold til dei fattige landa, i forhold til klimaproblema, og pr�ver � medverka til eit regime, men n�r han er p� heimebane, skjer alts� det motsette: Regjeringa legg opp til det motsette i sin politikk. Det som skjer i forhold til Sn�hvit og den anken, er at ein f�r ein auke p� 900 000 tonn CO 2 , dersom ein ikkje gjer 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 557 noko med det. D� kan ein krevja deponering, slik som SV subsidi�rt g�r inn for, i og med at Sn�hvit er vedte� ken. Men ein kan �g gjera som Bellona er inne p� i Af� tenposten i dag, vurdera l�ysingar der ein kan flytta p� CO 2 �gassen og bruka den som trykkst�tte p� andre felt. Kva vil milj�vernministeren gjera i regjering med desse to sakene? Vil han f�lgja opp det han seier internasjonalt, eller vil han svikta nasjonalt? I innstillinga om rikets milj�tilstand fors�ker SV � visa at me tek milj�r�rsla p� alvor, gjennom � ta opp mange av dei problemstillingane som milj�r�rsla reiser. Der burde regjeringspartia lytta meir til milj�r�rsla og SV. I staden merkar ein alts� at Venstre og Kristeleg Folkeparti no svekkjer sin milj�profil gjennom at ein let H�gre styra milj�politikken. Det blir klart illustrert ved at ein f�r eit forlik i innstillinga om rikets milj�tilstand med Framstegspartiet n�r det gjeld f.eks. skogvern. Me veit alle at Framstegspartiet ikkje har milj� som sin f�rs� te post. Skogvern og biomangfald er eit av dei omr�da me brukar mykje tid p�. Det er forunderleg at ein ikkje no har klart � oppretta artsdatabanken, og at det er berre Framstegspartiet og SV som krev at han skal opprettast i l�pet av 2003. Ein har hatt god tid p� seg til � gjera dette, men ein har alts� ikkje gjort det. Arbeidarpartiet og SV har eit forslag om ei m�lsetjing for skogvern tilsvarande den svenske, 4,6 pst. eller ei opptrapping i l�pet av 10�15 �r. Dei ambisjonane er det berre Arbeidarpartiet og SV som har. Regjeringspartia Kristeleg Folkeparti og Ven� stre, har ikkje ein slik ambisjon. Tvert imot, ein dekkjer seg bak at det er s� mykje lettare for Sverige, noko som er v�s. Det er ikkje mykje lettare for Sverige. Tvert imot er det slik at Noreg har mykje meir skog som burde ver� nast, og st�rre variasjon som burde vernast. Sverige har gjort dette offensivt. Det gjer ikkje den norske regjerin� ga. SV har eit forslag om � oppretta eit skogvernfond. Det veit me at n�ringa sj�lv er einig i, og det veit me at mil� j�r�rsla er einig i. At n�ringsparti som H�gre og Fram� stegspartiet ikkje �nskjer slike l�ysingar, forundrar SV. Hadde ein gjort dette, kunne ein verkeleg kome i gang med ein skikkeleg verneprosess. SV �nskjer ogs�, og me foresl�r, at ein skal f� ei for� skrift med minstekrav om milj�sertifisering ut fr� dei problema ein har hatt knytte til milj�sertifisering. Heller ikkje det �nskjer ein � slutta seg til. Det betyr i korttekst at ein �nskjer st�rre vekt p� s�kalla fri vilje, som i ut� gangspunktet er n�ringsinitiert. Det er ikkje vernet, det biologiske mangfaldet sine behov, som st�r i sentrum i denne sal i dag. Det er n�ringsinteressene som vinn fram. Dei faglege vurderingane som burde liggja til grunn, er svekte. Sosialistisk Venstreparti fors�kjer ogs� offensivt � gripa fatt i PCB�problematikken gjennom eit forslag om � koma med ei tiltakspakke som kan ta vekk PCB�en i lyssstoffarmatur. I dag er det slik i mange offentlege bygg at PCB�en n�rast drys i hovudet p� elevane, og det blir sl�st med energi p� grunn av at ein ikkje tek dette grepet. Med SVs forslag til tiltakspakke vil ein ta bort gifta innan fristen, 2005. Ein ville spara energi tilsvaran� de to Sauda�utbyggingar, og ein ville skapa fleire ar� beidsplassar og bl.a. setja dei 1 300 elektromont�rane som er ledige, i arbeid. Kanskje kunne Glamox i M�re og Romsdal f�tt oppdrag med � levera ein del av dei nye ar� maturane. SV tek ogs� opp problemstillinga knytt til s�ppel i Nordsj�en. No er det kome eit EU�direktiv som statsr� den har implementert, og som gjer at dette problemet for framtida kanskje kan bli l�yst, men no er det ikkje l�yst. Derfor foresl�r SV ein dugnad, men registrerer at me ik� kje f�r fleirtal for dette. SV fors�kjer gjennom sin politikk og sin budsjettpoli� tikk � handla lokalt, � leggja opp til det, og p� den m�ten tenkja globalt, men registrerer at det ikkje er fleirtal for ein slik politikk for tida. Eg tek opp forslaga fr� SV. Presidenten: Da formoder presidenten at SV ogs� har tatt opp alle de forslag som man st�r sammen med Ar� beiderpartiet om. Hallgeir H. Langeland (SV): Ja, det har eg. Presidenten: Det blir replikkordskifte. �yvind Halleraker (H): I sin merknad om EUs kje� mikalieregelverk, REACH, tar SV til orde for � snu be� visbyrden, slik at bedrifter m� bevise at et stoff ikke er skadelig. Selvf�lgelig er det ikke slik at et stoff er skade� lig eller ikke -- avhengigheten av eksponering, av kon� sentrasjoner osv. og kombinasjonen av stoffets iboende egenskaper og bruksm�ter blir avgj�rende til enhver tid. REACH�regelverket tar til orde for at bedrifter skal framskaffe kunnskap og vurdere risikoen, og at dette skal samles i en database. I SVs merknader er det faktiske feil knyttet til REACH, men det er alvorlig n�r man mener at bedriftene skal bevise at risikoen er null. Avveining mellom risiko og nytteverdi er vanlig ellers i samfunnet. Har SV v�rt i n�rheten av � vurdere konsekvensen av sin politikk p� dette omr�det? Hallgeir H. Langeland (SV): SV er alltid i n�rleiken av � vurdera konsekvensane av sin politikk, fordi me tek utgangspunkt i kva som er viktigast for milj�et. Dersom det faktisk er slik at det f�reg�r produksjon som skaper milj�problem, skaper milj�gifter, og som skader natur og menneske, er den politikken som bl.a. Halleraker legg opp til, motsvaret til SVs politikk, at me f�r sj� om det er farleg. N�ringa f�r produsera, og s� f�r me sj� etterp� om det var nokon som d�ydde av det. Ein slik politikk st�r ikkje SV for. Me st�r for ein politikk som er ansvar� leg i forhold til framtidas generasjonar, ikkje uansvarleg, slik den politikken er, som H�gre st�r for. �yvind Vaksdal (FrP): Sosialistisk Venstreparti har gjennom mange �r opparbeidet seg en viss troverdighet p� dette med milj�vern og milj�vernpolitikk. Jeg tror faktisk at partiet var det som tok de st�rste markedsan� 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 558 delene p� dette omr�det blant velgerne, iallfall inntil n� v�rende milj�vernminister tiltr�dte. Vi vet at vi i Norge har blant de strengeste krav i ver� den n�r det gjelder milj� og utslippskrav, og vi har i Norge en industri som er helt i verdenstoppen p� milj�� omr�det. Denne industrien er ogs� i verdenstoppen n�r det gjelder energieffektivitet. Vi vet alle at Sosialistisk Venstreparti �nsker ytterligere innskjerping av milj�� krav, samtidig som de ikke vil ha kraftutbygging for � sikre norske industriarbeidsplasser. Jeg vil derfor sp�rre: Hvor mange av titusener industriarbeidere vil SV og Langeland sette p� porten for � oppn� sine milj�politiske m�lsettinger? Hvilke milj�gevinster f�r man ved at norsk industriproduksjon flyttes til de land som omtrent ikke har milj�krav, i tillegg til at de har en energiproduksjon basert p� kjernekraft? Hallgeir H. Langeland (SV): Det er prisverdig at Framstegspartiet kjem tilbake til dette med energiproble� matikken, som dei ikkje gjorde noko med i forlik med Regjeringa. Dei l�yvde ikkje pengar til � byggja ut gass� kraftverk eller noko slikt d� dei inngjekk forlik med Re� gjeringa. Ansvaret for det ligg alts� hos Framstegspartiet sj�lv. S� m� eg seia at dersom Framstegspartiet hadde f�tt styra dette landet, hadde det ikkje i dag vore ein norsk kontinentalsokkel som var fremst p� milj�teknologi, som faktisk no kan eksportera milj�teknologi. Hadde det vore opp til Framstegspartiet, hadde det vore fullt av olje og gass som fauk rundt i Nordsj�en, og ikkje det som SV har bidrege til � f� til, nemleg ein industri som ligg i verdstoppen n�r det gjeld milj�. I forhold til energiutfordringane er det klart at PIL, som er organisasjonen til prosessindustrien, seier at dei sj�lve kan spara 5,2 TWh om ein er einig om � bidra til dette fr� Regjeringas og politikaran si side. Men det er ein jo ikkje villig til. Her er det mange ting � snakka om for Framstegspartiet. Inger S. Enger (Sp): For det f�rste m� jeg si at SV og Senterpartiet sv�rt ofte er enige om milj�� og klima� politikk, men noen ganger skiller ogs� gode venner lag. Det har vi gjort p� en del omr�der i dag. N�r det gjelder artsdatabanken, m� jeg si at jeg er enig i at den b�r opprettes, men jeg syns det er uansvarlig n�r man sier at det skal skje f�r utl�pet av 2003 -- det er en snau m�ned igjen. Derfor er ikke vi med p� det forsla� get. SV anklager Regjeringa for � beskrive problemer og lene seg p� statistikk. Det er ikke min oppgave � forsvare Regjeringa, det gj�r de bra nok sj�l. Men SV lener seg i denne sammenheng p� prosenter, og det kan jo v�re sv�rt farlig av og til. Vi sier at det er 3 000 r�dlistede ar� ter vi skal ta vare p� -- halvparten er i skog, halvparten av disse igjen i varmekj�r lauvskog. Hvordan kan da Langeland si at 4,6 pst. er det rette tallet? Hogsten g�r ned, og for 15 �r siden var 1 pst. vern av skog mer enn nok. Hallgeir H. Langeland (SV): Det er heilt riktig at SV og Senterpartiet ofte st�r saman. Representanten En� ger nemnde nokre f� saker -- det er fleire andre. Det er nettopp derfor Senterpartiet er interessant som regje� ringspartnar i 2005. S� til dei konkrete problemstillingane: Det er allereie vedteke at ein skal oppretta artsdatabanken f�r utgangen av 2003. Men milj�vernministeren somlar, og d� er det min jobb � fors�kja � f� fleirtal her p� Stortinget for � s�rgja for at han blir oppretta, slik me har vedteke at han skal bli oppretta. Det er svaret p� det sp�rsm�let. I forhold til vern og eigedomsrett -- tusen der og tusen der -- og v�r m�lsetjing om 4,6 pst. er dette ein god illus� trasjon p� forskjellen p� Senterpartiet og SV. For SV er det milj�et og vernet, artsmangfaldet, som er det viktige, for Senterpartiet er det grunneigarane og berre det. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder): Kriste� lig Folkeparti bygger sin politikk p� forvalteransvaret. Mennesket er satt til � bruke, men ikke forbruke, de res� sursene som vi har f�tt overlevert fra generasjonene f�r oss. V�re etterkommere skal ha rett til � puste i ren luft, drikke rent vann, spise ren mat og f� oppleve de samme naturopplevelsene som vi har mulighet til i dag. Samar� beidsregjeringen vil f�re en ambisi�s milj�politikk, og v�rt m�l er � revitalisere denne. M�let er � beskytte men� neskers liv og helse, verne om naturen som grunnlag for n�ringsdrift og sikre mulighetene for naturopplevelser. Til grunn for milj�vernpolitikken ligger prinsippet om naturens t�legrense og f�re var�prinsippet. Belastningene m� ikke overskride det �kosystemene kan t�le, og n�r milj�konsekvensene er usikre, m� tvilen komme milj�et til gode. De st�rste globale milj�utfordringene vi st�r overfor, er trusselen om menneskeskapte klimaendringer, tapet av biologisk mangfold og bruken av helse� og milj�skadelige kjemikalier. Dette er i stor grad grense� overskridende utfordringer som vil kunne p�virke men� neskers helse, arters overlevelse og �konomisk utvikling. Det er derfor viktig � jobbe nasjonalt for � l�se disse pro� blemene, men vi har ogs� en viktig forpliktelse interna� sjonalt til � m�te de globale milj�utfordringene. Betydelige resultater er oppn�dd gjennom de siste �re� nes milj�innsats, men utfordringene gjenst�r p� mange omr�der. La meg punktvis nevne noen: -- Utslippene av ozonreduserende stoffer er kraftig redu� sert. Norge ligger n� forholdsvis godt an i forhold til sine utslippsforpliktelser og f�lger EUs nedtrappings� plan fram mot 2015. -- Forurensende utslipp til luft i Europa, s�rlig av svo� veldioksid, SO 2 , men ogs� av nitrogenoksider, NO x , er redusert som f�lge av forpliktende internasjonalt samarbeid. Forsuringsbelastningen i Norge er dermed redusert. Ytterligere reduksjoner ventes fram mot 2010 som f�lge av G�teborgprotokollen av 1999. -- Milj�innsatsen knyttet til skogbruk er st�rre enn tidli� gere. Omlegging av skogpolitikken og bruk av skog� 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 559 sertifisering gir grunnlag for bedre m�loppn�else n�r det gjelder skog og milj�. -- Det er opprettet en rekke nasjonalparker og andre ver� neomr�der de siste �rene. Vernede arealer utgj�r n� i overkant av 9 pst. av Fastlands�Norge. Det er behov for ytterligere vern, bl.a. for � gj�re verneomr�dene mer representative for variasjonen i norsk natur. Det er likevel en del negative trekk. Dersom nye kli� matiltak ikke iverksettes, vil de globale klimagassut� slippene �ke med 70 pst. fra 1995 til 2020. Det globale tapet av biologisk mangfold er omfattende, noe som bl.a. skyldes avskoging, overutnyttelse av arter, milj�gifter, arealbruksendringer og introduksjon av fremmede arter. Selv om utslippene av enkelte av de farligste milj�gifte� ne er redusert, har den samlede bruken av kjemiske stof� fer �kt. Innenfor E�S�omr�det brukes i dag anslagsvis 50 000 ulike kjemikalier. For mange av disse har vi lite informasjon om helse� og milj�konsekvenser. En revitalisert milj�politikk m� kombinere adminis� trative reguleringer gjennom lover og forskrifter og �konomiske og markedsbaserte virkemidler som stimu� lerer n�ringslivet til � produsere milj�vennlige produk� ter p� en milj�riktig m�te. En viktig del av dette virke� middelet er at kundene opptrer som bevisste forbrukere og ettersp�r varer som er produsert milj�vennlig. Det hele bindes sammen av informasjon. Kunnskap om mil� j�forhold er en forutsetning for at enkeltpersoner og be� drifter skal kunne gj�re de riktige og milj�vennlige val� gene. Norges innsats i Rio+10�toppm�tet i Johannesburg vakte internasjonal oppsikt. M�tet brakte framskritt p� mange viktige omr�der, bl.a. tidfestede m�lsettinger for vann� og sanit�re forhold og en minimalisering av pro� duksjon og bruk av helse� og milj�skadelige kjemikalier. � redusere tap av biologisk mangfold var ogs� et viktig tema. Men kanskje like viktig var det at Norge bidrog til at vi unngikk tilbakeskritt for f�re var�prinsippet, og at man unngikk formuleringer som kunne bli tolket i ret� ning av at WTO�reglene skal v�re overordnet andre in� ternasjonale avtaler p� milj�� og utviklingsomr�det. Det� te illustrerer ogs� hvilke krefter vi st�r overfor. N�r store multinasjonale selskaper og viktige land i verden bruker mange ressurser til � reversere viktige og helt element� re erkjennelser som er blitt innarbeidet gjennom mange �rs arbeid med � ta vare p� milj�et, er det viktig at noen st�r imot disse kreftene. Det understreker igjen viktighe� ten av internasjonalt milj�samarbeid. Barskogvern har v�rt en sentral del av debatten rundt stortingsmeldingen om rikets milj�tilstand. Jeg er tilfreds med at Regjeringen f�r flertall for det l�pet vi har lagt p� dette punktet. Det er viktig at vi f�r en realistisk tiln�r� ming til dette arbeidet, og det er sv�rt gledelig � legge merke til den konstruktive tiln�rmingen ogs� skogn�rin� gen selv har hatt til dette vernet. Jeg vil understreke at frivillig vern skal v�re en viktig strategi for � n� m�let om at et representativt utvalg av skog skal vernes. Men det er myndighetene som skal ha det siste ordet om hvor� vidt skogen som blir nominert til vern, er av god nok kvalitet. Naturvernloven ligger hele tiden der, men det sier seg selv at dersom vern fremmes gjennom dialog og omforente l�sninger uten konflikt, blir resultatet best. � verne barskog er dyrt. Det er rimelig at de som f�r omr�der b�ndlagt gjennom vern og andre reguleringer, f�r erstatning for dette. Det er et prinsipp som har v�rt grunnleggende i norsk naturvernforvaltning. Vi m� der� for ha en realistisk tiln�rming til hvor mye penger vi har til r�dighet til dette form�let. Jeg registrerer at et av de partiene som i innstillingen har g�tt inn for � tallfeste et m�l om barskogvern p� 4,6 pst. innen 2015, ikke fremmet et forslag om � �ke be� vilgningen til dette form�l i sitt alternative budsjett for 2004. Det blir alts� ikke mer vern av barskog fordi om det st�r et tallfestet niv� i en innstilling. Vi m� ogs� f�lge opp med bevilgninger. Det er gledelig at Samarbeidsregjeringen gjennom denne innstillingen og gjennom andre saker som blir lagt fram for Stortinget, f�r flertall for hovedtrekkene i sin ambisi�se milj�politikk. Vi har et felles ansvar, over par� tigrensene, for � l�se de store milj�utfordringene vi st�r overfor. Arbeidet g�r framover, men vi har s� vidt startet, og mye arbeid gjenst�r. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Synn�ve Konglevoll (A): Jeg vet ikke hvilket parti representanten Rahm viste til, men det er i alle fall s�nn at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett hadde en �k� ning i tilsagnsfullmakten til barskogvernet. S� vil jeg ta opp noe av det samme som jeg tok opp med H�yre. Jeg synes jeg fikk et overraskende positivt svar fra H�yre, men det gj�r at jeg n� er enda mer forvir� ra over hva som er regjeringspartienes linje. Er det faglig kvalitet eller det � redusere konfliktniv�et som er det vik� tigste? For jeg blir dessverre ikke beroliget n�r jeg leser innstillinga. I innstillinga g�r flertallet, regjeringspartie� ne og Fremskrittspartiet, n�rmest inn for at grunneierne skal f� vetorett n�r de skriver at grunneiere skal kunne trekke tilbake omr�der som er aktuelle for vern, dersom man ikke f�r erstatning innen �rimelig tid�. Hva er rime� lig tid? Er det to �r, er det fire �r, er det ti �r eller hundre �r? Hvis det dreier seg om f� �r, mener jeg dette er gans� ke oppsiktvekkende. S� mitt sp�rsm�l til Kristelig Folke� parti er: Er dette bare ord, eller har Kristelig Folkeparti, sammen med Senterpartiet, bidratt til en svekkelse av det som ligger i meldinga? Bror Yngve Rahm (KrF): Det er nesten s� jeg kunne gjenta svaret fra representanten Halleraker til Synn�ve Konglevoll. Jeg holder fast ved det jeg sa om at det ikke er bevilget mer penger i statsbudsjettet for 2004. En til� sagnsfullmakt er ikke et tilskudd til budsjettet for kom� mende �r, og dermed st�r jeg inne for det jeg sa i mitt innlegg. S� pr�ver Synn�ve Konglevoll igjen � skape et mot� setningsforhold mellom faglig kvalitet og det � redusere konfliktniv�et. V�rt utgangspunkt er at det er mulig � kombinere dette. Jeg tror at p� dette omr�det, i likhet med en del andre omr�der som er konfliktfylte, bl.a. rov� 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 560 dyrpolitikken, vil resultatet i stor grad v�re avhengig av at vi er i stand til � h�ndtere dette p� en slik m�te at vi b�de ivaretar de faglige kvalitetene og, samtidig, sikrer at vi f�r redusert konfliktniv�et. Det b�r v�re et utgangs� punkt, og det er min absolutte oppfatning at det som lig� ger i innstillingen fra regjeringspartienes side, er et for� s�k p� � ivareta begge disse to hensyn p� en god m�te. �yvind Korsberg (FrP): I innstillingen st�r det un� der Friluftsliv f�lgende: �Flertallet mener at det ikke er behov for � stramme inn dispensasjonspraksis eller en mer restriktiv lovgiv� ning i forhold til byggeforbudet i 100�metersbeltet og ferdsel i strandsonen.� Det er en flertallsbemerkning som Kristelig Folkeparti er med p�. I Dagsavisen tirsdag 13. mai 2003 er overskriften �Vil tette smutthull i strandsoneloven�. I artikkelen heter det: �Til tross for strengere praksis gis det flere dispen� sasjoner om bygging i strandsonen enn tidligere. N� vil lederen i Stortingets milj�komit� tette smutthullene i strandsoneloven.� Bror Yngve Rahm sier videre: �Jeg mener vi m� tette igjen de smutthullene som finnes, slik at det ikke skal bli s� lett � f� dispensasjon.� I dag er det 25. november. Det kunne v�re litt interes� sant � h�re hva Kristelig Folkeparti mener om dette i dag, siden de tydeligvis har s� store problemer med � bestem� me seg for hva de egentlig mener. Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg ville anta at ogs� Frem� skrittspartiet, som et lov og orden�parti, er innstilt p� � tette smutthull som kan bidra til � misbruke en lov, enten det n� gjelder lov om strandsonen eller annet lovverk. Det gjelder meg, og det gjelder ogs� Regjeringen. Derfor har Regjeringen gjennom statsr�d B�rge Brende gitt ut� trykk for at man f�lger denne situasjonen veldig omhyg� gelig. Sp�rsm�let er ikke f�rst og fremst knyttet opp til svakheten i loven, sp�rsm�let er f�rst og fremst knyttet opp til p� hvilken m�te lovverket praktiseres ute i kom� munene i forhold til mulighetene for dispensasjon. De siste informasjoner vi har, peker i retning av at ting er i ferd med � komme under kontroll, takket v�re det oppsyn som Regjeringen har med denne saken og den sterke fokuseringen vi har p� denne saken. Jeg tror vi er p� rett vei. Men vi f�lger utviklingen videre, og det po� engterer vi ogs� veldig tydelig i innstillingen som fore� ligger til den saken vi diskuterer i dag. Heidi S�rensen (SV): Bondevik I�regjeringen gikk av p� sp�rsm�let om bygging av forurensende gasskraft� verk i Norge. N� ligger det en ny sak p� milj�vernministerens bord: Regjeringen skal innen kort tid ta stilling til om den vil v�re med og forsvare byggin� gen av et forurensende gasskraftverk p� Sn�hvit. Det fin� nes et alternativ. Alternativet er � legge pilotprosjektet for CO 2 �fri gasskraft til Sn�hvit, skille ut r�ykgassen og reinjisere den i feltet, slik man skal gj�re med den CO 2 � en man m� skille ut f�r man skal ha den inn i LNG�an� legget. Dette er en gyllen anledning til � fjerne 900 000 tonn CO 2 fra det norske klimaregnskapet, samti� dig som vi kan bidra til en spennende utvikling av ny tek� nologi for CO 2 �frie gasskraftverk. Er det blitt greit med CO 2 �frie gasskraftverk for Kristelig Folkeparti n�, eller vil Regjeringen ta et klart standpunkt og s�rge for at gassen fjernes fra Sn�hvit? Bror Ynge Rahm (KrF): Dette var jo ogs� i og for seg et sp�rsm�l som Heidi S�rensen har v�rt inne p� tid� ligere i dag, med relasjon til en sak som ligger i Milj�� verndepartementet. Jeg mener at det sp�rsm�let vil v�re relevant � stille direkte til statsr�den i forbindelse med replikkordskiftet omkring hans innlegg, og jeg skal ikke foregripe noe av det som foreg�r internt i Regjeringen p� dette omr�det. N�r det gjelder Sn�hvit og et pilotanlegg, vet jo Heidi S�rensen at under debatten om Sn�hvit hadde regjerings� partiene veldig sterk fokusering p� mulighetene for � ut� nytte CO 2 �en p� en god m�te der oppe. Vi var ogs� inne p� sp�rsm�let om et pilotanlegg og s� -- fortrinnsvis -- at det var mulig � realisere. Men samtidig har vi �pnet for at selskapet -- alts� Statoil -- kan vurdere andre alternativer der de mener det er mest hensiktsmessig, og der milj�ge� vinsten er st�rre. S� v�rt engasjement i forhold til Sn�� hvit og et pilotprosjekt med CO 2 �h�ndtering er like stort som det var under behandlingen av Sn�hvit da den saken var i Stortinget. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Inger S. Enger (Sp): Som siste tema i rikets milj�til� stand er klimautfordringene nevnt. Globalt sett er det den st�rste milj�utfordringa vi st�r overfor. FNs klimapanel har lagt fram dokumentasjon p� at klimaet er i endring, og if�lge panelet har dette sammenheng med stor �kning i konsentrasjonen av klimagasser i atmosf�ren. Norges utslipp �ker ogs� mye. Derfor er klimaproblemet ogs� Norges st�rste milj�utfordring. Temaet er ikke viet s� veldig mye plass i denne stortingsmeldinga, men dette m� en komme tilbake til i mange andre sammenhenger. Det som det derimot er brukt mye plass p� -- og som det er brukt mye taletid p� i dag ogs� -- er barskogvern. P� dette feltet har komiteen v�rt samla i flere vurderin� ger. Det er full enighet om at konfliktniv�et b�r dempes. Langvarig b�ndlegging av skogsarealer med mange �rs usikkerhet er en stor belastning. Det viktigste n� er likevel at vi ser framover og legger opp til gode prosesser. Hele komiteen vil korte ned b�nd� leggingstida og beholde en form for vederlagsordning, alle vil ha fleksible makeskifteordninger, og alle vil leg� ge skogvern p� offentlig eide arealer -- iallfall i f�rste omgang. Faktisk er ogs� alle positivt innstilt til det alter� nativet skogeierne sj�l har utarbeida om � organisere samarbeidsprosesser for frivillig vern. Hvor mye skog som skal vernes, er det imidlertid ikke enighet om. Prosentregnestykket i forskerevalueringen, som konkluderer med at godt over tre millioner m�l b�r 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 561 fredes, framst�r snarere som en litt luftig antakelse enn som et godt forskningsresultat. Kanskje er slike vurderin� ger bedre egnet som drivkraft for mer vern, enn som be� slutningsgrunnlag for bevilgning av flere milliarder. Senterpartiet vil fortsatt ha arbeidsplasser og eksport� inntekter basert p� skogbruk. Vi vil bruke mer bioenergi. Vi vil ogs� ha �kt trebruk -- tre er et fornybart og milj�� vennlig r�stoff. Senterpartiet kan gjerne v�re med og bru� ke noen av de millionene -- for ikke � si milliardene -- det ville ha kosta � frede 4--5 pst. av skogen, til �kt satsing p� bioenergi og trebruk. Det kunne ogs� gi viktige arbeids� plasser i distriktene. For ordens skyld b�r det nevnes at sj�l om Senterpar� tiet ikke �nsker s� omfattende skogvern, ser vi klart be� hov for � unnta en del arealer med viktige milj�kvaliteter fra hogst. Senterpartiet f�ler ogs� -- jeg har behov for � si det -- et samfunnsansvar, selv om SV kanskje mener at vi ikke gj�r det i denne sammenhengen. Jeg skal ikke bruke mye tid p� konflikten i Trillemar� ka--Rollag �stfjell i denne sammenheng, men minne om at situasjonen er belastende. Slike enorme skogreservater som for tida vurderes, ber�rer et stort antall eiere og vil inneb�re en vesentlig reduksjon av n�ringsgrunnlaget i de ber�rte bygdene. Da stortingsmeldinga om biologisk mangfold ble be� handla for ett og et halvt �r sia, ble kunnskapsbasert for� valtning tillagt stor vekt. Opprettelse av en artsdatabank er viktig i denne sammenhengen. Denne banken m� f� en lokalisering og organisering som er tillitvekkende for alle parter. Derfor er det bedre at en bruker litt ekstra tid p� � f� den i stand, slik at den blir bra n�r den f�rst kom� mer. De s�kalte r�dlistene er ogs� viktig for kunnskapsba� sert forvaltning, men da m� listene v�re oppdatert. Som tegn p� at de ikke er helt � jour, vil jeg f� nevne at if�lge GD, en stor avis p� Lillehammer, dukka det nylig opp en spesiell art spissmus i V�g�, til tross for at denne if�lge r�dlistene skulle v�re utd�dd for lenge siden. Jeg vil til slutt nevne et omr�de Senterpartiet gjerne skulle sett ble tilf�rt mer midler, nemlig kulturminne� vernet. Som Halleraker nevnte, blir 1 pst. av kulturmin� nene borte hvert �r. Det er bra at Kulturminnefondet er etablert, men 13 mill. kr til disposisjon det andre �ret det fungerer, er sv�rt lite i forhold til alle utfordringe� ne. Meningen var � bygge opp fondet til en viktig akt�r i kulturminnevernet. Da trenger en vesentlig st�rre be� vilgninger. Regjeringa har varslet en stortingsmelding om kulturminner, og Senterpartiet h�per dette inne� b�rer �kt �konomisk innsats for freda og verna bygnin� ger. N�r staten freder privat eiendom, enten det er skog ved bruk av naturvernloven, som jeg har v�rt inne p�, eller bygninger ved bruk av lov om kulturminner, m� staten b�re merkostnadene. Felles kulturarv er v�rt fel� les ansvar. Til slutt vil jeg takke saksordf�reren, som har gjort en stor jobb for � f� et breiest mulig flertall p� alle de vikti� ge omr�dene. Jeg tar p� vegne av Senterpartiet opp de forslaga som vi er medforslagsstiller til i innstillingen. A n n e B e r i t A n d e r s e n hadde her tatt over presidentplassen. Presidenten: Representanten har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A): Senterpartiet skriver i innstillingen: �Klimaproblemet er derfor ogs� Norges st�rste milj�� utfordring.� Norge er i vesteuropeisk sammenheng det landet som har den minst klimabelastende energiproduksjonen. Likevel har Norden det siste �ret doblet sine CO 2 �utslipp p� grunn av norsk import av kullkraft. Alle prognoser vi� ser at str�mforbruket i Norge og Norden vil �ke i �rene som kommer. Senterpartiet har fram til n� v�rt motstan� der av all utbygging av renere energi enn kull som mon� ner. Vil Senterpartiet n� vurdere sitt st�sted n�r det gjel� der energi, eller er det bare fine ord uten innhold fra Senterpartiet ogs� i denne innstillingen? Inger S. Enger (Sp): Klungland var bekymret for at det bare var fine ord fra Senterpartiet i denne sammen� hengen. Det er sjelden fine ord fra Senterpartiet. Det er enkle, praktiske ord, som vi �nsker � st� for. Det gj�r vi ogs� denne gangen. Det er helt riktig som Klungland nevner, at klimapro� blemet er det st�rste vi har � hanskes med. G�r det galt, g�r alt galt, for � si det s�nn. Senterpartiet er sv�rt opp� tatt av denne problematikken. S� trakk Klungland inn dette med str�m. N�r det gjelder rein energi, er vi ogs� sv�rt opptatt av det. Vi har faktisk g�tt inn for at det skal gis �konomisk st�tte til bygging av mini� og mikrokraft� verk. Vi har ogs� fremmet et forslag som g�r p� magasin� fylling -- alt dette for � styrke bruk av rein energi i Norge. Dessuten er det vel kjent, jeg nevnte det ogs� i innlegget mitt, at vi er for at det skal brukes mer bioenergi til opp� varming. Alt dette er med p� � dra i rett retning. Hallgeir H. Langeland (SV): I forhold til spissmus, som Senterpartiet nemnde, trur eg ein skal vera klar over at dei klimaendringane som no er p� gang, nok vil f�ra til at ein del artar dukkar opp i Noreg -- p� grunn av m.a. temperatursvingingar. Det betyr �g at artar i Noreg vil flytta p� seg, og det har ein sett mange tendensar til. Nettopp i klimasp�rsm�l er SV og Senterpartiet rime� leg einige. Men n�r det gjeld vern av skog, er det Fram� stegspartiet og Senterpartiet som er dei gode vennene, og som omfamnar kvarandre hardt for � verna om eige� domsretten. D� f�r ein ikkje lov til � verna det som er fagleg best grunngjeve, d� er det eigedomsretten som f�rst og fremst skal gjelda. Kvifor kan ikkje Senterpartiet forst� at skal ein verna, s� m� ein verna det som er biolo� gisk viktigast? Og kvifor g�r ikkje Senterpartiet inn for eit skogvernfond, slik SV foresl�r? Inger S. Enger (Sp): N� er det heller ikke helt sikkert at SV forvalter sannheten p� dette omr�det. Det er nem� 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 562 lig ikke helt sikkert at 4,6 pst. er det riktige tallet. Som jeg har oppfattet det, har det v�rt litt s�nn: Tenk p� et tall! I evalueringa fra NINA om skogvern, som er mye av bakgrunnen for at man i Norge har kommet fram til 4,6 pst., sies det: �... vi antar at ingen region og vegetasjonssone i dag har vernet for mye skog.� Man antar det, og s� setter man opp et forholdstall som man ganger ut. Da kommer man fram til 3,6 pst. S� sier man at for � v�re p� den sikre siden, legger vi p� 1 pst. til. Derfor synes jeg det er veldig rart at noen parti n� st�r fram og sier at dette er sant, dette er sikkert. Jeg er opp� tatt av at vi skal verne omr�der som har h�y kvalitet, men da m� vi v�re mer opptatt av r�dlisteartene, som Lange� land helt riktig er inne p�, enn bare � se p� antall prosen� ter. Ingmar Ljones (KrF): Senterpartiet og Framstegs� partiet har ein felles merknad p� side 12. Det er jo eit litt spesielt samarbeid og engasjement. Vi legg merke til det, og vi har lese den merknaden med stor merksemd. Partia meiner her at det er viktig � skapa st�rst mogleg tiltru til evalueringsarbeidet, og vidare: at det er behov for st�rre fagleg breidd i arbeidet. Partia vil ogs� f� inn meir spiss� kompetanse p� skogtilstanden i Noreg. Det er ogs� vist til at verneprosessen m� evaluerast. Her legg ein alts� opp til mange nye f�ringar, og det er naturleg � stilla sp�rsm�let til representanten Enger: Korleis er dette arbeidet tenkt gjennomf�rt? Er det ve� sentlege manglar ved den kompetansen som er i dette ar� beidet og i det grunnlaget vi har for � behandla denne sa� ka. Har det vore vurdert eventuelle meirkostnader knytte til det opplegget desse partia har tenkt p�? Inger S. Enger (Sp): Jeg er nesten frista til � bruke litt tid p� det jeg snakka om i forrige replikk. For det som var bakgrunnen for denne skogvernprosessen vi har i dag, er alts� denne forskerevalueringa som trekkes litt i tvil. Jeg syns det vil v�re veldig synd om noen av oss kan trekke ting i tvil. Derfor er det viktig at kunnskapene er n�yaktige, og at de er breit vurdert. Derfor er jeg opp� tatt av at i tillegg til biologer, som kanskje kan f� en litt for stor plass, b�r ogs� grunneiere med, myndighetene m� med. Jeg mener helt bestemt at myndighetene, milj�� vernmyndighetene, m� ha det siste ordet i s�nne sam� menhenger. Men det er ogs� viktig at vi f�r med skog� bruksfolk, som alts� har en litt annen bakgrunn enn det biologene har, slik at en f�r et nyansert syn og f�r fram mange sider i denne viktige saken. Hvordan det akkurat er tenkt, f�r vi komme tilbake til hvis vi f�r flertall for dette. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. May Britt Vihovde (V): Venstre meiner Regjeringa har lagt fram ei offensiv og framtidsretta melding om milj�vernpolitikk og om riket sin milj�tilstand. Meldinga gir oss eit godt bilete av situasjonen og utfordringane vi st�r overfor. Venstre er stolt av Regjeringa sitt arbeid p� dette omr�det. Samarbeidsregjeringa f�rer ein langt bet� re, meir offensiv og meir framtidsretta milj�politikk enn noka tidlegare regjering, og meir enn nokon annan mog� leg regjeringskonstellasjon i dag. Samarbeidsregjeringa byggjer sin milj�politikk p� m�let om ei berekraftig utvikling. Verkemidla blir inn� retta etter det gode Venstre�prinsippet om at forureinar skal betala. Det vil seia at ein i st�rre grad legg opp til �konomiske og marknadsbaserte verkemiddel som for� pliktande avtalar, omsetjelege kvotar og sertifikat og milj�avgifter. Venstre er sv�rt oppteken av at Noreg skal overhalda sine plikter i samband med Kyotoprotokollen. Venstre er ogs� tilfreds med at Regjeringa sin ambisjon er � arbeida internasjonalt for ein meir ambisi�s klimaavtale etter 2012. Klimagassutsleppa i perioden 2008--2012 skal ikkje vera meir enn 1 pst. h�gare enn i 1990. Det er difor med glede vi registrerer at Regjeringa no f�lgjer opp m�la p� ein god m�te. Innf�ring av kvotesystem b�de nasjonalt og internasjonalt er gode tiltak og gode supplement til CO 2 �avgifta. Venstre meiner likevel det er rett at storforu� reinarar, som gasskraftverk, ikkje f�r noka form for gra� tisbillettar, mens folk flest m� betala avgift fullt ut. Det er difor tilfredsstillande � konstatera at Sn�hvit�prosjek� tet, heilt korrekt, blir rekna for � vera innanfor avgifts� systemet p� CO 2 �utslepp. Regjeringa legg no til rette for utsleppsfrie gasskraft� verk med CO 2 �handtering. Ei slik teknologisatsing er, som Venstre lenge har hevda, b�de god milj�politikk og god n�ringspolitikk. Vurderinga av eit system med gr�� ne sertifikat er ogs� eit godt energipolitisk tiltak. Venstre er glad for Regjeringa sitt arbeid p� dette omr�det og h� par arbeidet ytterlegare kan intensiverast. Det er positivt at ein no legg opp til ein forsterka inn� sats for � redusera milj�problema i dei st�rste byomr�da. Bortimot tre fjerdedelar av Noregs befolkning bur i byar og tettstader. Mange byar har store ul�yste helse� og milj�utfordringar og knappleik p� ledige areal, bl.a. har luftforureining og svevest�v vore eit stort problem i flei� re store byar p� vinterstid. Dette er eit problem som ogs� samferdsleminister Torild Skogsholm har teke p� alvor, og fr� �rsskiftet innf�rer Samferdsledepartementet ogs� ei ny p�skj�ningsordning for betre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyomr�da. Regjeringa si historisk gode kollektivsatsing i statsbudsjettet for 2004 er i seg sj�lv eit viktig tiltak for � betra milj� og luftkvalitet i storbyane v�re. I budsjettinnstillinga for 2004 tek ein samla finansko� mite til orde for ei vurdering av avgiftsfritaket for hydro� genbilar. For elbilar er det i dag i Noreg innf�rt ordningar med gratis offentleg parkering, fritak for bomavgift og fritak for eingongs� og �rsavgift. I tillegg er det innf�rt l�gare avgiftsgrunnlag ved bruk av elbil som firmabil, og for kj�p av nye elbilar blei det fr� 1. juli i fjor innf�rt nullsats n�r det gjeld meirverdiavgift. Eit liknande av� giftsfritak for hydrogenbilar vil kunna vera med p� � gje� ra Noreg til eit f�regangsland innanfor nullutsleppstek� nologi bygd p� hydrogen. Venstre er sv�rt n�gd med at 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 563 eit samla storting stiller seg bak denne typen framtidsret� ta milj�satsing. M�lsetjinga om at tapet av biologisk mangfald i Noreg skal stoppast innan 2010, er ambisi�s, men h�gst n�dvendig. Det biologiske mangfaldet i naturen er under sterkt press, ogs� i Noreg. Vi sviktar v�rt ansvar overfor framtidige generasjonar dersom vi utraderer mangfald og naturopplevingar vi sj�lve tek for gitt. Det er mennesket som m� tilpassa seg naturen sitt kompliserte samspel, og ikkje omvendt. Dette gjeld ogs� for gen� og bioteknologi, som gir oss store moglegheiter i medisinsk forsking og utvikling av ny industri, men som ogs� reiser etiske di� lemma og kan f� negative verknader vi i dag ikkje har oversikt over. Regjeringa sitt arbeid for � sikra det biolo� giske mangfaldet skjer i tr�d med m�la fr� Johannesburg� toppm�tet. Til slutt vil eg retta fokuset mot dei nye grepa Regje� ringa legg opp til n�r det gjeld vern av skog. Intensiverin� ga av dette arbeidet er n�dvendig dersom vi skal koma opp p� eit internasjonalt anstendig niv� n�r det gjeld vern. Sverige og Finland har gjennomf�rt tiltak som sik� rar vern av fire til fem gonger s� store areal som hos oss, og vi klarar ikkje � n� opp p� dette niv�et utan � tenkja nytt. Eg vil s�rleg trekkja fram auka fokusering p� frivil� lig vern og moglegheiter til � vurdera vern av skog i stat� leg eige som to tiltak som kan auka areala monaleg. Det er likevel viktig ikkje � lata ei einsidig fokusering p� are� al g� p� kostnad av behovet for � verna mangfaldet av ar� tar og det faglege innhaldet i verneplanar. Venstre �nskjer at Noreg skal vera eit milj�politisk f�regangsland, med satsing p� den beste teknologien. Det trur eg faktisk vi kan oppn� -- med den satsinga som regjeringa v�r legg opp til. Steinar Bastesen (Kp): Vi behandler i dag innstillin� gen fra milj�komiteen. Det kan jo i grunnen ses p� som historie � behandle den i Stortinget. Stortinget vedtok re� vidert landsplan for naturparker i begynnelsen av 1990� tallet og gav dermed fra seg alt som heter fullmakter, til Milj�verndepartementet. Hittil har Stortinget ikke v�rt villig til � ta tilbake den fullmakten. Det er n� behandlet i komiteen, men jeg er ikke s� sikker p� om det er en for� nuftig behandling. Milj�vernministeren og departementet har nettopp iverksatt Kystverneplan for Nordland. Planen har ligget ferdig i departementet fra jeg kom p� Stortinget i 1997, og til n�. N� er den blitt iverksatt. Det var store protester mot den -- slik den var tenkt. N�r det gjelder saken om laksefjorder, virker det som om det skal bli omkamp. Den planen som er blitt vedtatt, er ikke bra nok for departementet. Jeg m� sp�rre om hva slags statistikk som er blitt lagt til grunn, siden det hev� des at det g�r nedover med villaksen. Er det den statistik� ken som er reell, eller er det skattemessig motivert stati� stikk som er blitt lagt til grunn? Jeg vet ikke. Jeg tror ikke at komiteen vet det heller -- og heller ikke Milj�verndepartementet. Men der sitter de og tegner med tusj. De delegerer myndighet til Direktoratet for naturfor� valtning, som igjen delegerer det videre. Og der sitter de og tegner. Den landsplanen som ble vedtatt i begynnel� sen av 1990�tallet, er ikke den samme som vi har i dag. For det er g�tt mange �r, nesten ti. Det er tegnet mye med tusj i l�pet av den tiden. Og det er ikke samme plan, det kan jeg garantere. Jeg tror at milj�komiteen burde se p� denne saken p� nytt. Det som er litt artig for meg -- jeg begynner � bli en gammel mann -- er at jeg var med og plantet den grana i kystbarskogen som det i dag forskes p�, og som skal ver� nes. For femti �r siden gikk jeg rundt og plantet sitka� gran. I dag skal det vernes -- etter at forskere har forsket p� den samme grana! Nei, hadde jeg visst det jeg vet i dag, s� hadde det ikke blitt plantet en eneste plante! (Munterhet i salen) Det er vernet en masse omr�der, det ene etter det and� re. Naturvernloven gjelder for fjell og sj�. Men omr�der i sj�en er vernet i henhold til naturvernloven p� grunn av hva �n eneste mann i Justisdepartementets lovavdeling har sagt. Etter tre siders vurdering sies det til slutt: If�lge dette ser det ut til at milj�vernloven ogs� gjelder i sj�. Dette er den eneste holdbare lovhjemmel, og jeg har sendt det til milj�vernministeren. Vi burde vedta en ny lov, som ogs� gjelder i sj�. Vi kan jo ikke verne ut fra at �n mann har vurdert det slik at milj�vernloven ogs� gjelder i sj�. S� sp�rsm�let hele ti� den er: Hvilken lov verner vi etter? Saltvannsfiskeloven er grei nok. Etter den kan vi verne. Men hvis vi verner etter milj�vernloven, s� gjelder ikke den i sj�. Jeg kan da ikke tro at �n manns vurdering -- at loven kanskje skal gjelde i sj� -- er riktig. Milj�vernministeren har gjort en masse. Sellafield har han tatt opp, og han har tatt opp dette med truede arter -- og en b�rekraftig forvaltning m� ikke minst ogs� om� fatte sj�pattedyr. Men hva gj�r milj�vernministeren og Milj�verndepartementet med introduserte arter? Jeg ten� ker da p� kongekrabben. Det er en introdusert art som er kommet i norsk fauna og i norsk hav. Ingen ser ut til � bry seg. Jo, jo, de bryr seg -- men det er etter at jeg har tatt det opp i stortingssalen! Sylvia Brustad (A): Det er bred politisk enighet om at klimaendringene og tap av biologisk mangfold er blant de aller viktigste milj�utfordringene. Langt p� vei er det ogs� enighet om at det m� kraftige virkemidler til for � n� de viktigste milj�m�lene. Det er synd at dette ikke f�l� ges opp med tilstrekkelig aktiv handling. La meg ta ett eksempel. Et viktig virkemiddel for � stoppe tapet av biologisk mangfold er �kt skogvern, noe ogs� representanten Konglevoll og flere har v�rt inne p�. Det er bred enighet om dette fra faglig hold og mellom de fleste politiske partier. Likevel er det ingen tvil om at det er politiske skillelinjer med hensyn til hvordan og n�r, og hvor mye skog som b�r vernes. Arbeiderpartiet har, som kjent, gjennom arbeidet med denne innstillinga g�tt inn for � verne 4,6 pst. av barskogen. Dette m�let er i tr�d med de vitenskapelige m�lene. Vi mener derfor at det er n�dvendig at vi fastsetter dette m�let n�, og ikke bare omtaler det, slik Regjeringa og regjeringspartiene her i Stortinget gj�r. Her kunne Regjeringa og milj�vern� 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand Trykt 11/12 2003 2003 564 ministeren, hvis de ville, innkassert en viktig milj�poli� tisk seier dersom en hadde valgt � samarbeide med Ar� beiderpartiet og SV. Men i stedet m� vi konstatere at re� gjeringspartiene velger � g� sammen med Fremskritts� partiet. I tillegg til at det borgerlige flertallet ikke vil sette et m�l p� vernet, er det heller ingen tvil om at det er en vesentlig forskjell n�r det gjelder hvordan m�let skal gjennomf�res. I meldinga er de ulike virkemidlene dr�ftet, og alle er enige om at verneprosesser b�r gjennomf�res med minst mulig konflikt mellom myndigheter og grunneiere. Fri� villig vern er et slikt virkemiddel. Jeg har stor tro p� at skogeierne vil bidra konstruktivt i slike prosesser. Mens jeg oppfatter det slik at det er en balansert vektlegging av virkemidler i meldinga, og som Arbeiderpartiet langt p� veg st�tter, vektlegger regjeringspartiene, sammen med Fremskrittspartiet, omtrent utelukkende frivillig vern i denne innstillinga. De samme partiene tar ogs� grunneiernes side i en an� nen viktig sak, nemlig i sp�rsm�let om strandsonen og allmennhetens rettigheter. Det har n� g�tt to �r siden Stortinget behandlet friluftsmeldinga. Det var ikke da, og det er ikke n�, tilstrekkelig vilje i regjeringspartiene og i Fremskrittspartiet til � g� fra prat til praksis. Det er be� klagelig, og vi kommer tilbake til denne saken i forbin� delse med et eget dokument nr. 8�forslag. S� til et annet omr�de som ofte blir glemt i milj�de� batter, nemlig kulturminnevernet. Norge er et rikt land. Fra naturens side er vi rike -- vi har naturressurser som har skaffet oss en velstand v�re forfedre og �m�dre bare kunne dr�mme om. Men vi er ogs� et land som er rikt p� tradisjoner og kulturminner. Dessverre har vi fors�mt oss i forhold til � ta godt nok vare p� disse opp gjennom �re� ne. Noe skyldes det vi i ettertid kan mene har v�rt gale vedtak om riving m.m., men mye skyldes at vi ikke i til� strekkelig grad har sett verdien av � ta vare p� kulturmin� nene. Dette har gjort at mye har g�tt tapt, og mye har for� falt. Vi kan og m� l�re av de feilene vi har gjort og andre har gjort f�r oss. La oss slippe � si om 20--30 �r: Hadde vi bare gjort mer ved begynnelsen av dette �rhundret! Hus og bygninger utgj�r mye av v�r kulturarv. Alt fra sm� husmannsstuer som dokumenterer sm�k�rsfolkets levek�r, til herreg�rder, kirkebygg og viktige industri� minner som viser velferdsstatens vekst og utvikling, og ikke minst fart�yvernet. At skipsfartsnasjonen Norge har tatt vare p� s� f� historiske fart�y, er et tankekors. Arbeiderpartiet ser fram til at vi f�r en gjennomgang av kulturminnevernet i stortingsmeldinga som Regjerin� ga har varslet. Men vi �nsker allerede n� � signalisere at vi fra v�r side mener at meldinga m� inneholde en realis� tisk opptrappingsplan av kulturminnevernet som gj�r at vi f�r til mer i praksis. Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som Arbeiderpar� tiet st�r sammen med andre partier om. Presidenten: Representanten Sylvia Brustad har tatt opp de forslagene hun refererte til. Statsr�d B�rge Brende: Stortingsmeldingen om Re� gjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand er Regjeringens viktigste dokument for en samlet fremstil� ling av Regjeringens milj�innsats. Jeg har med glede re� gistrert at det er bred enighet om prinsipper, hovedutford� ringer og virkemidler i Regjeringens milj�vernpolitikk. Denne enigheten gir oss et godt grunnlag fremover. Vi stilles jevnlig overfor nye milj�vernpolitiske utfordringer og problemstillinger. Derfor er det viktig � stadig v�re p� jakt etter nye l�sninger og nye arbeidsm�ter. Rikets milj�tilstand viser etter min mening hvordan denne Regjeringen har fokusert p� viktige milj�saker: det � ta vare p� mer norsk natur og biologisk mangfold, bedre beskyttelse av havmilj�et og styrket innsats mot milj�farlige kjemikalier. Milj�vernpolitikken g�r langt utover Milj�verndepar� tementets budsjett og Milj�verndepartementets virke� midler. Alle sektorer og departementer har milj�ansvar og tar milj�ansvar. Meldingen avspeiler ogs� dette. En forsvarlig forvaltning av v�re egne milj�ressurser er viktig for at Norge skal kunne opptre aktivt p� den in� ternasjonale milj�politiske arena. Gjennom Norges for� mannskap i FNs kommisjon for b�rekraftig utvikling, CSD, har vi p�tatt oss en krevende og h�yt profilert rolle i internasjonalt milj�arbeid og i arbeidet med b�rekraftig utvikling internasjonalt. De st�rste milj�utfordringene er i stor grad globale og grenseoverskridende, og vil kunne p�virke menneskers helse og livsgrunnlag, arters overlevelsesevne og �kono� misk utvikling p� lang sikt. Nordomr�dene er spesielt s�rbare p� grunn av tilf�rsel av milj�gifter via luft� og havstr�mmer. Her kan virknin� gene av klimaendringer komme f�rst og bli st�rst. Et for� pliktende internasjonalt samarbeid er derfor helt n�dven� dig for � l�se problemer som er internasjonale i sin ka� rakter. Regjeringen vil fortsette en aktiv politikk med � ta vare p� norsk natur. Ingen Regjering har vernet og tatt vare p� s� mye norsk natur i l�pet av s� kort tid. De sene� re �rene har det v�rt en �kning p� 20 pst. Vi har gjen� nomf�rt en kystverneplan for Nordland, som inneb�rer at man har opprettet over 60 naturreservater for � ta vare p� noen av de fremste perlene i norsk kystnatur. Dette er ogs� omr�der som er nominert til UNESCOs verdensarv� liste. Vi har f�tt vedtatt lakseproposisjonen i Stortinget, noe som vil ta vare p� den unike norske villaksen. Vi har tatt vare p� det st�rste sammenhengende omr�det i Euro� pa for � beskytte villreinen. Vi har utvidet nasjonalparker hvor fjellreven er spesielt utsatt. Vi jobber med � fremme en egen marin verneplan. Sammen med fiskeriministeren har jeg ogs� gjennomf�rt et vern -- det f�rste i verden -- av kaldtvannskorallrev, og jeg jobber internasjonalt ogs� for � g� gjennomslag for dette. I tillegg har vi utvidet na� sjonalparkarbeidet til ogs� � omfatte kystalpint landskap, som M�ysalen nasjonalpark er en god illustrasjon p�. I statsbudsjettet for 2004 foresl�r vi ogs� � opprette tre nye nasjonalparker og en rekke nye landskapsvernomr� der, for at de som kommer etter oss, skal ha de samme Forhandlinger i Stortinget nr. 38 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand S 2003--2004 2003 565 (Statsr�d Brende) mulighetene som oss til � glede seg over norsk natur. Det er et godt og b�rekraftig prinsipp. Regjeringen vil f�lge opp den politiske erkl�ringen og handlingsplanen fra FNs toppm�te om b�rekraftig ut� vikling i Johannesburg, b�de nasjonalt og internasjonalt. P� bistandssiden har Regjeringen satt av 375 mill. kr i til� leggsmidler over en tre�rsperiode til oppf�lging av det s�kalte WEHAB�initiativet. Midlene skal benyttes til partnerskapsinitiativ p� omr�dene vann, landbruk, forny� bar energi samt biologisk mangfold og naturressursfor� valtning. Det er alts� 375 mill. kr i tillegg, som begynner � virke fra og med neste �r. Regjeringen vil ogs� sikre nasjonal oppf�lging av Ky� otoprotokollen og tiltak overfor de norske utslippene f�r 2008, og vil fremlegge en sak om dette for Stortinget i l�pet av v�rsesjonen. Regjeringen vil arbeide internasjo� nalt for en mer ambisi�s klimaavtale etter 2012, som om� fatter USA og utviklingsland med store utslipp og sterk utslippsvekst. Regjeringens prioritering av skogvern er en hovedsak i meldingen. Skogvern har i en del tilfeller vist seg � v�re konfliktfylt. Regjeringen vil i fortsettelsen legge vekt p� � redusere grunnlaget for konflikter i skogvern� sammenheng, men vi vil �ke skogvernet, slik det ogs� fremg�r av meldingen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Synn�ve Konglevoll (A): Skogvern er sentralt i mel� dinga. Det er det omr�det vi bruker mest plass p� i inn� stillinga. Noen vil kanskje beskylde meg for � ha hakk i plata n�, men jeg vil likevel stille B�rge Brende et sp�rsm�l om skogvern, et sp�rsm�l som jeg ikke fikk svar p� av komitelederen, Bror Yngve Rahm. Komiteens flertall, H�yre, Fremskrittspartiet, Kriste� lig Folkeparti og Senterpartiet, skriver i innstillinga p� side 11 at �eventuelle innmeldte omr�der som det likevel ikke er �konomiske ressurser til � l�se inn innenfor rime� lig tid, m� kunne trekkes tilbake av grunneierne�. Jeg kan ikke se annet enn at det er i strid med det regjerings� partiene heldigvis er med p� p� side 8 i innstillinga, nem� lig at det er �en forutsetning at vernearbeidet fanger opp de omr�dene som har h�yest verneverdi�. Mitt sp�rsm�l er: Hvordan har milj�vernministeren tenkt � f�lge opp flertallsinnstillinga om at grunneiere skal kunne trekke tilbake omr�der? Statsr�d B�rge Brende: Som jeg ogs� sa i mitt inn� legg, vil jeg ber�mme skogeierorganisasjonene for � ha innledet en veldig konstruktiv samarbeidslinje med Mil� j�verndepartementet. Jeg har f�tt p� mitt bord et forslag til bidrag med inter� essante omr�der p� over 30 000 dekar til frivillig vern. N� har jeg bedt Direktoratet for naturforvaltning om � analysere disse omr�dene og se p� hvilke av dem som ogs� tilfredsstiller de krav til biologisk mangfold som m� v�re utgangspunktet for dette vernet. Disse omr�dene kan da staten g� inn og kj�pe. Jeg vil anta at det som det siktes til i innstillingen, er at hvis noen legger inn et omr�de for frivillig vern, m� de kunne ombestemme seg underveis og trekke omr�det til� bake, ettersom hele ordningen er basert p� frivillighet. Men poenget med at de legger inn dette omr�det, er jo at staten ogs� m� gi et relativt raskt svar, og at de ikke vil legge inn flere omr�der enn det er sannsynlig at staten vil kunne erverve i de n�rmeste �rene. Jeg synes det er veldig bra at vi har f�tt til dette, og jeg synes ogs� det er n�dvendig at man har den sikkerheten hvis man frivillig legger det inn, at ikke bordet binder for mange ti�r hvis ikke Stortinget bevilger tilstrekkelig med midler til � oppfylle dette. �yvind Korsberg (FrP): Jeg har behov for � f� noen avklaringer ut fra det svaret jeg fikk av Bror Yngve Rahm p� min replikk, der jeg viste til at Kristelig Folke� parti hadde �n politikk den 13. mai n�r det gjaldt bygging innenfor 100�metersbeltet og dispensasjon i strandsonen, der Bror Yngve Rahm og Kristelig Folkeparti ville stramme inn, mens man i innstillingen sier at man er for� n�yd med regelverket slik det er og slik det fungerer i dag. Mitt sp�rsm�l til statsr�den er rett og slett: Har Regje� ringen siden 13. mai foretatt en innstramming i dispensa� sjonspraksisen n�r det gjelder byggeforbud i 100�meters� beltet, eller har man tettet igjen noen smutthull i lovver� ket, slik representanten Rahm viste til? Statsr�d B�rge Brende: N�r det gjelder strandsonen og bygging i 100�metersbeltet, vedtok Stortinget i 1965 en lov som sier at det i utgangspunktet ikke skal bygges i 100�metersbeltet. Men Stortinget vedtok ogs� den gan� gen at det skal v�re en dispensasjonsadgang for kommu� nene, slik at man skal vurdere de konkrete tilfellene. Man kan ogs� overpr�ve dette 100�metersbeltet gjennom � bruke reguleringsendringer. Det som departementet har gjort i samarbeid med Di� rektoratet for naturforvaltning de senere �rene, er � utar� beide retningslinjer for kommunene knyttet til dette, som man kan benytte. Jeg vil anta at den diskusjonen som p�g�r mellom Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti her, vil kunne fortsette i lang tid fremover. Det som er poenget, er at Regjeringen f�lger denne saken. Vi h�nd� hever det regelverket som her ligger, og vi har sett at an� tall dispensasjonss�knader i 100�metersbeltet er p� vei ned. Det er ogs� slik at de tiltak som skjer innenfor 100� metersbeltet i de mest utsatte omr�dene, ogs� har g�tt be� tydelig ned. Det har da ogs� komitelederen registrert, og jeg antar at han er forn�yd med denne utviklingen. Hallgeir H. Langeland (SV): Som eg sa i mitt f�rste innlegg, har statsr�den vist godt igjen som v�r og verdas milj�vernminister. Han er �g sj�lvsagt heilt klar over at klimagassutsleppa b�de tek liv og kostar sv�rt mykje pengar. Det sentrale for SV er � fokusera p� klimapolitik� ken og det klimaforliket som SV har med Regjeringa. 38 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 566 Heidi S�rensen og eg har teke opp dette med Sn�hvit og utsleppa derfr� og pilotanlegg og moglegheita for de� ponering, eventuelt flytting av CO 2 �gassar til bruk som trykkst�tte. Eg g�r ut fr� at milj�vernministeren seier at han har den saka til behandling og dermed ikkje vil svara, men om sp�rsm�let er om det er problematisk for Noreg � auka utsleppa sine med 900 000 tonn, kan han gjerne svara p� det. Statsr�d B�rge Brende: Som saksordf�reren ogs� fastslo i en svarreplikk, gikk de norske klimagassutslipp� ene ned i 2002. Det skyldes ikke minst en endring i akti� vitetsniv�et, men ogs� at vi i Norge faktisk har verdens strengeste klimapolitiske regime. Vi var en av de f�rste som innf�rte CO 2 �avgift, og vi har en av de h�yeste CO 2 �avgiftene i verden. Som f�lge av Stortingets beslutning i forhold til til� leggsmeldingen om klima, er vi i ferd med � innf�re sys� temer i forhold til prosessindustrien, som st�r for 30 pst. av de norske klimagassutslippene, som g�r lengst ogs� i forhold til det som er internasjonalt. Hvilke vurderinger man gj�r seg i forhold til gasspro� duksjonen, er litt avhengig av partist�sted. Om man �ns� ker � fyre for fullt med kull fra de mest forurensende kullkraftverkene i Danmark og importere den energien, eller man �nsker � bruke gassen aktivt, og derved slippe ut halvparten s� mye CO 2 , er selvsagt en avveining. Jeg synes det er mye bedre � bruke noe som slipper ut halv� parten s� mye CO 2 . Inger S. Enger (Sp): Jeg skal f� ber�re et tema som er omtalt i meldinga, men som ikke har v�rt s� mye med i debatten i dag. Det gjelder erstatningsregler for nasjo� nalparker og landskapsvernomr�der. Det vil jo ta en tid f�r de er ferdigvurdert og forh�pentligvis forbedret, s� kanskje vil uklarheten rundt dette r�de enda et par �r. Biomangfoldlovutvalget skal legge fram sin utredning 1. juni, og deretter vet vi jo at det vil ta lang tid. Statsr�den har gjentatte ganger forsikret om at nye er� statningsprinsipper vil f� tilbakevirkende kraft, og det er kjempefint. Men det hefter sj�lsagt usikkerhet ved hvor� dan de nye reglene vil bli. Og for ikke � komme i et uf�re med vern av skog i forbindelse med nye eller utvidede nasjonalparker blir mitt sp�rsm�l: Vil statsr�den s�rge for at slikt skogvern opprettes som naturreservat, og der� med f� klare erstatningsprinsipper? Jeg kan forresten til slutt uttrykke at jeg er fra en kom� mune som har Norges minste nasjonalpark, Ormtjern� kampen, og vi vil gjerne at den skal fortsette � v�re minst. Statsr�d B�rge Brende: Jeg kan ikke dy meg for � gj�re meg visse refleksjoner over de interessante me� ningsutvekslingene p� milj�politikkens omr�de som det eventuelt ville bli i en regjering best�ende av Senterparti� et, Arbeiderpartiet og SV. Dette har jeg tenkt igjennom under hele debatten her. N�r det gjelder erstatningsreglene i forhold til verne� omr�der, ble de faktisk endret under Willoch�regjerin� gen. Da innf�rte man naturreservater som gir rett til full erstatning som om omr�det skulle v�re ekspropriert. Det er alts� den typen erstatningsform vi benytter overfor drivverdig skog n�r man legger restriksjoner i forhold til dagens skogbruk. Det var det Willoch�regjeringen som endret. Senterpartiet har sittet i regjering uten H�yre. Da l�f� tet man ikke en finger i forhold til erstatningsregelverket, men straks H�yre kom tilbake i regjering, satte jeg i gang en utredning med sikte p� � gjennomg� erstatningsregel� verket. I forhold til regjeringssamarbeid, tror jeg at hvis man virkelig skal f� fart p� det � ta vare p� grunneiernes inter� esser i sterkere grad, tror jeg Senterpartiet h�rer mer hjemme p� den borgerlige siden enn sammen med de to andre som de n� samarbeider med, og som jeg ikke har sett noen veldig stor interesse fra n�r det gjelder grunn� eieres rettigheter. Sylvia Brustad (A): Sp�rsm�let om 100�meterssonen og allmennhetens rettigheter i strandsonen er �penbart veldig ubehagelig for Regjeringen og for regjeringsparti� ene. De svarer derfor ogs� veldig uklart. P� meg virker det som om det er omtrent som f�lger: Hver v�r og som� mer n�r oppslagene kommer om at store deler av strand� sonen nedover kysten mot S�rlandet er nedbygd p� grunn av hytter og gjerder osv., rykker B�rge Brende og Bror Yngve Rahm ut og sier at her er det kanskje for d�r� lig lovverk. Representanten Rahm g�r til og med s� langt at han sier at her m� smutthullene tettes. Men n�r man kommer til konkrete vedtak i Stortinget, lander de sam� me partiene hver gang p� grunneiernes side. Her skal in� genting skje. De har ikke overraskende g�tt sammen med Fremskrittspartiet i innstillingen og sier at situasjonen er under kontroll, og at her er det ikke behov for � gj�re noe. Imens bygges fortsatt deler av strandsonen ned. Mener virkelig milj�vernministeren at situasjonen er under kontroll, og at det bare er tilstrekkelig � f�lge ut� viklingen? Det betyr oversatt til enkelt norsk at det fort� satt ikke skal skje noe, og imens kan alts� mange ta seg til rette. Regjeringen har ogs� fjernet st�tten til kommu� nene for � kunne gi juridisk hjelp for � kunne starte saker mot folk som har mer enn nok med penger, og som kj�� rer saker som kommunene ikke har mulighet til � stille opp mot. Statsr�d B�rge Brende: F�rst vil jeg gj�re oppmerk� som p� at det regelverket jeg h�ndterer p� dette omr�det, er det samme regelverket som Arbeiderpartiet har utfor� met, og som de forvaltet p� 1970�tallet, 1980�tallet og 1990�tallet, og ogs� senere da representanten selv satt i regjering. Vi har ikke foretatt endringer i dette regelver� ket, ut fra at vi mener at situasjonen i forhold til strand� sonen, i likhet med det Arbeiderpartiet syntes da de var i regjering, er under kontroll. De siste tallene fra rapporte� ringen viser at antall dispensasjoner i hundremetersbeltet er stabilt. Tallene viser ogs� at langs Oslofjorden og S�r� 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 567 landskysten er det de sm� tiltakene som dominerer, og nye bygg er prim�rt erstatningsbygg. Tidligere har man telt med b�de utskiftning av vinduer og uthus i disse tal� lene, slik at de har blitt bl�st opp. Jeg synes faktisk at det regelverket som inneb�rer en stor grad av lokal forvaltning, men ogs� en mulighet til en nasjonal overpr�ving -- et regelverk som er utformet med bred enighet i Stortinget tidligere -- er et fornuftig regelverk. Men vi vil selvsagt vurdere dette l�pende. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Statsr�d Svein Ludvigsen: Norges havomr�der er seks ganger st�rre enn landomr�dene. Etter fire�fem m� neder i regjeringskontorene la Regjeringen fram stor� tingsmeldingen �Rent og rikt hav�, som understreket at vi ville ha en aktiv milj�holdning innenfor marin poli� tikk, hvilket ogs� St.meld. nr. 25 bekrefter. Et rent hav er nemlig en grunnleggende forutsetning for at vi som nasjon skal kunne h�ste av et rikt hav, og for at vi fortsatt skal ha et trygt grunnlag for marin verdi� skaping. Det er derfor viktig � unng� utslipp til havomr� dene som �ker konsentrasjonen av milj�farlige stoffer, og � ha kontroll n�r det gjelder helse� og milj�farlige kje� mikalier og utslipp til sj�en. Utfordringene innenfor marin sektor er mangeartede. Havene binder nasjonene sammen, og derfor er forurens� ning av havet et felles anliggende. Selv om vi f�r stadig bedre kontroll over og restriksjoner p� v�re egne utslipp her i landet, er ikke dette tilstrekkelig. Mye av forurens� ningen er langtransportert, og utslipp f.eks. rundt Nord� sj�bassenget p�virker selvsagt norske hav� og kystomr� der. Heldigvis skapte den femte Nordsj�konferansen i Bergen enighet, som ramme for en helhetlig politikk for � opprettholde �kosystemenes strukturer i Nordsj�en. Vi m� n� holde innsatsen oppe for � sikre en positiv utvik� ling p� global basis, fordi havene i altfor lang tid har v�rt en s�ppelplass. I s� m�te er ballastvann n� ogs� en bety� delig utfordring. Utslippene fra Sellafield har lenge v�rt til bekymring, og Regjeringen har gjort en betydelig innsats for � f� re� dusert og stanset disse utslippene. Norsk fisk er ren mat, og vi kan ikke akseptere at britiske utslipp �delegger v�r kj�kkenhage. Petroleumsn�ringen beveger seg i �kende grad inn i havomr�der som er kjerneomr�der for fiskeriene, b�de med hensyn til s�rbare stadier av ressursene og selve are� altilgangen for fiskeriene. For � muliggj�re en sameksis� tens mellom fiskerin�ringen og petroleumsn�ringen ogs� i disse omr�dene er det av avgj�rende betydning at vi unng�r skadelige utslipp til sj�. Forvaltningsplanen for Barentshavet som vi n� er i gang med � utarbeide, vil hjelpe oss til � se ulike former for menneskelig aktivitet i sammenheng og til � ta n�d� vendige valg for � trygge naturgrunnlaget i disse viktige havomr�dene. �kosystembasert forvaltning er i ferd med � bli mer enn bare en m�lsetting for den marine ressursforvaltnin� gen. Johannesburgm�tet oppmuntret til bruk av �kosys� temtiln�rming innen 2010. OSPAR og ICES er andre samarbeidsfora i denne sammenhengen. Havforskningsinstituttet, som er Fiskeridepartemen� tets viktigste r�dgiver hva gjelder forvaltning av marine ressurser, er i sluttfasen av en omorganisering som skal sette dem bedre i stand til � innrette forskning og overv� king mer systematisk mot marine �kosystemer. Regjerin� gens vern av korallrev er et eksempel p� at kunnskap om �kosystemer gir grunnlag for aktivt vern. S�ledes er det opprettet egne forskergrupper for de viktigste �kosys� temene, som f.eks. �kosystem Barentshavet, �kosystem Norskehavet, �kosystem Nordsj�en. I tillegg har Hav� forskningsinstituttets nye forskningsfart�y �GO Sars� gitt forskerne et langt bedre verkt�y for den praktiske gjennomf�ringen av �kosystembasert forskning. Det vil etter hvert gi oss et sikrere grunnlag for forvaltningen av v�re marine ressurser og det marine milj� som helhet. Vi kan for �vrig konstatere at flere viktige arter, f.eks. norsk� arktisk torsk, sei, hyse og sild, er i god stand, nettopp for� di vi har lagt til grunn en b�rekraftig forvaltning og h�s� ting. Utfordringene for oljevernberedskapen er f�rst og fremst knyttet til den �kende oljetransporten fra Russ� land. Dette har Regjeringen m�tt med aktiv handling. Blant annet har Regjeringen styrket slepeb�tkapasiteten i nord med tre fart�y. M�let er � minimalisere risikoen, fordi en oljekatastrofe ogs� vil kunne bli en �kologisk katastrofe. Derfor har vi ogs� bygd ut beredskapen p� en rekke omr�der og med ulike tiltak, herunder ogs� n�d� havner og strandsettingsplasser, etablering av trafikksen� traler, oljeverndepot osv., slik jeg redegjorde for i Stor� tinget for et par uker siden. Det er ogs� startet et lovende og viktig samarbeid med Russland om oljetransporten, hvor vi skal kunne trekke p� erfaringer og ressurser hos hverandre. For fiskerisiden st�r arbeidet i de internasjonale milj�� organisasjonene sentralt, fordi disse foraene fastlegger rammebetingelser som er viktige for en fiskerinasjon som Norge. Viktige problemstillinger er bl.a. marine ver� neomr�der og listing av truede arter, som ogs� involverer fisk. Vi har en aktiv politikk overfor introduserte arter, som f.eks. kongekrabben. Fiskeridepartementet har som visjon �Verdier fra ha� vet -- Norges framtid�. Det er en visjon vi bare kan virke� liggj�re gjennom � ta vare p� havmilj�ene, og jeg er til� freds med at det er bred enighet om at det b�de er viktige tiltak som er gjennomf�rt, og som st�r foran en l�sning. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A): Det var fine ord fra stats� r�den. I en merknad i innstillingen viser Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet til samarbeidsprosjektet �Save the North Sea�, som bevisstgj�r brukerne av Nordsj�en n�r det gjelder den fors�plingen de selv bidrar til, gjennom � vise til sj�folk, fiskere, fritidsseilere og oljearbeidere som forteller hvorfor de ikke kaster avfall i sj�en, men heller bringer det til land. Derfor foresl�r disse partiene: 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 568 �Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en opp� ryddingsdugnad med deltagere fra alle Nordsj�landa, den maritime n�ringsklyngen, oljeindustrien og fri� tidsb�teiere for � fjerne s�ppel fra Nordsj�en.� Med det som utgangspunkt g�r jeg ut fra at fiskerimi� nisteren ogs� er innstilt p� et samarbeid. Da blir sp�rsm� let mitt: Hvorfor er ikke regjeringspartiene med p� dette forslaget i innstillingen? Statsr�d Svein Ludvigsen: N�r det gjelder � ta vare p� det marine milj�et og havmilj�et generelt, er det klart at det er viktig b�de � forhindre den forurensning som ulike n�ringsaktiviteter for�rsaker, og � rydde opp. Beg� ge deler har Regjeringen en aktiv holdning til, og vi har programmer som p�g�r i ulike havomr�der, det v�re seg i Nordsj�en s� vel som i nordomr�dene, hvor man foretar en opprenskning. Dette er et arbeid som p�g�r, og i s� m�te ser jeg ikke n�dvendigheten av ytterligere vedtak. �yvind Korsberg (FrP): Jeg er glad for at statsr�d Ludvigsen har et klart fokus p� beredskapen med hensyn til fare for oljeutslipp i nordomr�dene, og at han har en langt h�yere ambisjon enn det tidligere statsr�der har hatt. I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldin� gen �Rent og rikt hav� foreslo Fremskrittspartiet at det skulle etableres en trafikkoverv�kingssentral p� Reitan, og at denne skulle drives av Kystverket. Det fikk ikke flertall. I ettertid er det besluttet at Vard� skal ha den tra� fikksentralen. I dag brukes Reitan i stor grad til skipstrafikkoverv� king. Det synes vi er bra. Men hvorfor ble ikke Reitan valgt da det skulle etableres en trafikkoverv�kingssentral i nordomr�dene, n�r man allerede har mye av det utstyret p� plass som skal til for � kunne overv�ke skipstrafik� ken? Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg er ikke sikker p� hen� siktsmessigheten av at vi tar opp en debatt om et tema som allerede er besluttet. Men det som st�r fast, er at Regjeringen og Stortinget har g�tt inn for og akseptert at det skal bygges en trafikk� sentral i Vard�, og at den, n�r den i l�pet av f� �r er eta� blert, skal spille en viktig rolle i beredskapen i nordomr� dene. Det er et tett og godt samarbeid mellom Forsvaret og Kystverket n�r det gjelder beredskap, overv�king og ved aksjoner. Det har vi sett ikke minst ved etablering av slepeb�tkapasitet. Forsvaret og Reitan er og vil v�re en aktiv part n�r det gjelder � ha oversikt over hva som fore� g�r langsmed kysten, b�de f�r og etter at trafikksentralen er etablert, akkurat som ogs� de private akt�rene vil inn� g� i en samlet beredskap, enten det er landbaserte indus� tribedrifter som er p�lagt s�rskilte beredskapskrav, eller det er oljeindustrien som har f�tt seg p�lagt betydelige beredskapskrav, eller annen virksomhet. Heidi S�rensen (SV): Det er riktig som statsr�den si� er, at det er satt i verk flere tiltak for � �ke bl.a. slepeb�t� kapasiteten i nordomr�dene, i forbindelse med den �kte trusselen som oljefrakten fra Murmansk langs norske� kysten representerer. Men det stortingsflertallet s� langt ikke har sagt, er at den kapasitets�kningen som har funnet sted, represente� rer et tilfredsstillende beredskapsniv�. I tilleggsmeldin� gen n�r det gjelder bevilgningene for 2004, redegj�r statsr�den for hvilke risikoberegninger som ligger til grunn for det antall slepeb�ter som er valgt. De beregnin� gene forutsetter imidlertid at skipsfarten i gjennomsnitt vil foreg� tolv nautiske mil utenfor kysten, mens Kyst� verkets p�budte seilingsleder befinner seg mellom fire og tolv nautiske mil. Og jo n�rmere fire nautiske mil man kommer, jo mer �ker behovet for antall slepeb�ter. Kan statsr�den pr�ve � berolige meg n�r det gjelder dette? Statsr�d Svein Ludvigsen: Den �kte oljetrafikken langsmed norskekysten fra Russland er helt klart en ut� fordring, ikke minst milj�messig. I den sammenheng har vi hatt gjentatte debatter i stortingssalen i l�pet av h�sten, og vi har bebudet en stortingsmelding hvor vi skal ta opp dette i total sammenheng, og ogs� belyse risikoen som er knyttet til det. I det budsjettet som ligger til behandling i Stortinget, har vi foresl�tt tre slepeb�ter i n�rt samarbeid mellom Kystverket og Forsvaret. I tillegg er det slik at vi den 1. januar utvider territorialgrensen, og vi skal etablere farleder n�rmest opp mot tolvmilsgrensen, nettopp for � f� trafikken litt mer ut fra kysten. Det forhindrer ikke at tankfart�y kan g� utenfor tolvmilsgrensen, s� det er en misforst�else � tro at de er n�dt til � g� innenfor tolvmils� grensen. Ellers er det etablert en rekke andre tiltak som skal bedre sikkerheten og gj�re oss bedre i stand til � aksjone� re hvis det f�rst skjer en ulykke. Det vil v�re et samar� beid mellom private, offentlige og ikke minst Forsvarets ressurser. Odd Roger Enoksen (Sp): I disse dager foreg�r det en noks� intens debatt i nord om problemstillingene rundt gjen�pningen av omr�dene rundt Lofoten--Troms�� flaket. Det er en sak som jeg vet Regjeringen vil komme tilbake til p� et senere tidspunkt med bakgrunn i konse� kvensvurderinger, men jeg kan likevel ikke unnlate � stil� le et sp�rsm�l til fiskeriministeren. Med bakgrunn i det han selv sa om betydningen av � kunne h�ste av et rent hav i framtiden, vil jeg gjerne h�re statsr�dens vurdering av en eventuell gjen�pning av dette meget s�rbare omr�det i forhold til f�re var�prinsippet, og hvordan man ogs� i framtiden skal kunne h�ste av et rent og uforurenset hav i det omr�det av landet hvor vi har de sterkeste str�mforholdene, gyteomr�dene og vand� reomr�dene for v�re viktigste fiskearter, som tross alt vil komme til � representere framtiden for dette omr�det. Statsr�d Svein Ludvigsen: Det er riktig at det ligger to store saker med implikasjoner i de marine milj�ene i nordomr�dene. Det er 18. konsesjonsrunde, og det er �p� ningen av Barentshavet. 25. nov. -- Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand 2003 569 Til det er � si at Regjeringen har gjort det helt klart at vi b�de ser utfordringene knyttet til milj�� og utslipps� problematikken og interessemotsetningene i bruk av hav� omr�dene. I str�ket Lofoten og nordover er det helt klart omr�der hvor det kan v�re interessekonflikter i bruken av havomr�dene. Form�let med forvaltningsplanen for Barentshavet er nettopp � f� etablert rammebetingelser som gj�r det mulig � balansere de ulike n�ringsinteresse� ne som er knyttet til fiskeri, til sj�transport og til petrole� umsvirksomhet, innenfor rammen av en b�rekraftig ut� vikling. I s� m�te har vi pekt p� flere forhold som er knyttet til dette, og det skal vi komme tilbake til n�r Regjeringen har konkludert. Derfor vil det ikke v�re riktig av meg � trekke konklusjoner f�r Regjeringen har ferdigbehandlet dette viktige saksfeltet. Heidi S�rensen (SV): Jeg legger merke til at statsr� den ikke vil utdype hvorfor han har valgt fire slepefar� t�yer for hele Nord�Norge. Veritas' beregninger viser at hvis all skipstrafikken hadde foreg�tt fire nautiske mil utenfor kysten, hadde man trengt 28 b�ter for � ha slepe� b�tkapasitet god nok. Den andre beregningen viser at hvis alle hadde kj�rt akkurat tolv nautiske mil utenfor, ville man ha trengt fire b�ter for � ha en god nok slepeb�tkapasitet. Men de obli� gatoriske ledene som er foresl�tt innenfor, varierer fra seks til tolv, alts� vil man gjennomsnittlig trenge flere enn fire hvis trafikken f�lger p�budt led. S� har statsr�den helt rett i at tankskip kan velge � rei� se utenfor tolvmilssonen, men han kan sikkert ogs� be� krefte at snareste vei fra Murmansk til alle markeder, i hvert fall langs Finnmarkskysten fram til Nordkapp, er tettest mulig langs kysten. Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg kan selvf�lgelig be� krefte at den korteste linjen ogs� er den rette linjen. Det er jo nettopp derfor vi har flyttet territorialgrensen til tolv mil og skal etablere farleder, for da kan vi tvinge fart�ye� ne lenger ut fra kysten enn vi kunne gj�re med firemils� grense. S� vil det st� fart�yene fritt � g� utenfor hvis det er �nskelig, men innenfor territorialgrensen er vi i ferd med � etablere farleder som gj�r at vi har bedre kontroll, og vi kan separere trafikken nord�s�r. Det vil �ke trygg� heten, og det vil �ke beredskapen og muligheten til � ak� sjonere hvis det f�rst skjer et uhell. S� er det slik at vi har foresl�tt for Stortinget og f�tt aksept for tre slepeb�ter i �r, og det ligger forslag om det ogs� neste �r. S� skal vi legge fram en stortingsmelding hvor vi skal komme tilbake til det framtidige behovet sett i forhold til den forventede �kte trafikken. Jeg er ikke i stand til � konkludere f�r vi er ferdig med det arbeidet, og jeg synes man skal ha t�lmodighet til � vente p� det, nettopp fordi fagmyndighetene har anbefalt at tre fart�y i str�ket R�st--Grense�Jakobselv er tilstrekkelig sikkerhet i forhold til den trafikken som er der i dag, og som vil v�re der i l�pet av den n�rmeste tiden. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Hans Gjeisar Kj�stad (H): Det er selvf�lgelig nyt� tig og n�dvendig � iverksette reparasjons� og oppryd� dingsarbeid for � unng� forurensning. Det som imidlertid er v�r gylne utfordring, er planlegging og bygging av et samfunn der behovene for reparasjoner og etterarbeid re� duseres til et minimum. Milj�politikk er ikke nettopp populismens arnested. Den gir sjelden rask gevinst i opinionsinstituttene, og p� b�rs og i katedral frister den en heller tilbaketrukket til� v�relse. Desto viktigere er det at nasjonens fremste t�r � ta parti for de generasjoner som fremdeles ikke har stem� merett. Deres eksistensielle betingelser avhenger av at materiell t�ylesl�shet underlegges rammer. Med ut� gangspunkt i mangfold og forvalteransvar iverksetter Re� gjeringen ulike typer arealvern og restriksjoner p� utslipp til luft, til vann og til jord. N�r det gjelder arealvern av skog, er det lettere � enes om m�l enn om virkemidler. Der milj�vernmyndighetene har definert behovet for biotopvern, er det fullt mulig � la skogbruksorganisasjoner finne frem til tilstrekkelige arealer som ivaretar dette behovet. Det forutsetter rimelig erstatning for bortfall av inntekt. Behovet for biologisk og genetisk mangfold tror jeg er best ivaretatt gjennom frivillighet, gjensidighet og opplysning. F� er de skog� brukerne som ser p� sin eiendom som et rent h�stings� bruk. Langt de fleste definerer gr�nne verdier i vid for� stand som en del av sin eiendomsportef�lje. S� skal det sies av vi mennesker er ulike, og at milj�politikk nok ikke helt kan greie seg uten riset bak speilet. Vi i H�yre mener likevel at riset fortrinnsvis skal befinne seg nett� opp der, nemlig bak speilet. F� av milj�politikkens bestanddeler har s� h�y egen� vekt som transportsektoren. Urasjonell arealbruk, tra� fikkforslumming, st�y og luftforurensning krever st�rre satsing p� kollektivtransport. Kvalitativt og kvantitativt har derfor regjeringspartiene levert en historisk satsing for � �ke kollektivandelen. I 2003 og i forslaget til stats� budsjett for 2004 er den �rlige kollektivsatsing �kt med henholdsvis 7,7 pst. og 4,8 pst. For �vrig er det interes� sant � merke seg at stadig flere akt�rer innen n�ringsli� vet n� er p�drivere for bedre kollektivtransport, fordi de ser at �kte kollektivandeler og f�rre biler gir mer plass for n�ringslivets transporter. Det er all grunn til � gi hon� n�r til milj�vernministeren og til samferdselsministeren for driv og dynamikk hjemme og ute. Milj�politikk er langsiktighet og har blitt denne regjeringens adelsmerke. Heidi S�rensen (SV): Det var ikke ovasjonene i for� rige innlegg som fristet meg til � ta ordet i denne saken. Jeg �nsker ikke � forlenge debatten, men jeg synes at statsr�dens svar til representanten Langeland n�r det gjaldt h�ndtering av de store utslippene av CO 2 fra Sn�� hvit�gasskraftverket, b�r kommenteres ytterligere. Dette er en av de st�rste enkeltsakene denne regjerin� gen skal behandle n�r det gjelder CO 2 �utslipp, og det var en komplisert sak under forhandlingene p� Sem. I Sem� 25. nov. -- Forslag fra repr. S�rensen, Holm�s og Kristin Halvorsen om opprettelse av Alnaelva milj�park 2003 570 erkl�ringen st�r det at CO 2 �utslippene fra gasskraftver� ket p� Sn�hvit skal ilegges CO 2 �avgift. Det har det v�rt ganske tyst om en stund, men jeg regner med at det vil v�re en vesentlig del av den behandlingen som statsr� den n� skal foreta n�r det gjelder uslipps�knaden fra Statoil om � f� slippe ut 900 000 tonn CO 2 . Det finnes et alternativ. Man kan ta bort de 900 000 tonnene CO 2 ved � legge et pilotprosjekt for CO 2 �fri gasskraft til Sn�hvit. Sn�hvit er bedre egnet enn mange andre lokaliseringer. Det skyldes at den gassen som kommer fra Sn�hvit�feltet som skal inn i LNG�fabrikken, i utgangspunktet er sv�rt rik p� CO 2 . For at LNGen skal m�te markedskrav, m� man ta ut deler av CO 2 fra gassen f�r man kj�rer den inn i anlegget. Statoil har allerede startet arbeidet med � byg� ge en returledning for den gassen, og den skal reinjiseres i feltet. Den dyreste enkeltkomponenten til et CO 2 �fritt anlegg er alts� allerede p� plass p� Sn�hvit�feltet. Det er bygging av r�rledning for returgass som er den store, tunge investeringen. Alt som skal til p� Sn�hvit, er at det bygges et separeringsanlegg som gj�r at man kan fjerne CO 2 fra r�ykgassen. R�rledning for reinjisering ligger klar. Den beslutningen skal Regjeringen fatte. Jeg mener at dette er pr�vesteinen p� om det er slik representanten Bror Ynge Rahm sa, at tvilen skal komme naturen til go� de, og at f�re var�prinsippet virkelig gjelder for denne re� gjeringen. En viktigere enkeltbeslutning n�r det gjelder hvor store CO 2 �utslipp Norge skal kunne st� for n�r vi kommer til forpliktelsesperioden, f�r statsr�d B�rge Brende neppe p� sitt bord. Det skal bli interessant � h�re litt mer nyansert hvordan statsr�den reflekterer rundt dis� se sp�rsm�lene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 584) S a k n r . 2 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Heidi S�rensen, Heikki Holm�s og Kristin Halvorsen om opprettelse av Alnaelva milj�park (Innst. S. nr. 47 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:109 (2002�2003)) Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komiteen vil presidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 mi� nutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Siri A. Meling (H) (ordf�rer for saken): I Dokument nr. 8:109 for 2002�2003 tar forslagsstillerne til orde for � invitere Stortinget til � be Regjeringen ta initiativ til et samarbeid med Oslo kommune og de frivillige organisa� sjonene langs Alnaelva om opprettelse av Alnaelva mil� j�park, som strekker seg fra Marka til sj�en. Alnaelva er Oslos lengste elv, og den renner gjennom Groruddalen, som er det mest befolkningstette dalf�ret her i landet. Over 130 000 innbyggere bor langs vassdra� get, og for disse representerer omr�det en god mulighet for friluftsliv og rekreasjon. � bo i en storby og samtidig ha en n�r tilgang til denne type friluftsomr�der er ganske unikt og verdifullt for opplevelsen av livskvalitet. I brev til energi� og milj�komiteen fra milj�vernmi� nister B�rge Brende, datert 26. september 2003, vises det ogs� til at intensjonene bak dette Dokument nr. 8�forsla� get allerede er ivaretatt. Milj�verndepartementet har i samr�d med andre departementer innledet et samarbeid med Oslo kommune om strategier og tiltak for et bedre milj� i Groruddalen. Det nevnes her at gr�nnstrukturen, med Alnaelva som hovedelement, skal forsterkes og vi� dereutvikles. Dette innbefatter ogs� kulturminner i omr� det. I brevet henvises det ogs� til at byr�det i Oslo har inng�tt en avtale med Milj�verndepartementet om utvik� ling av en milj�sone i Groruddalen, hvor hensikten er � se ulike milj�utfordringer under ett innenfor et omr�de og gjennomf�re koordinerte tiltak for � forbedre milj�� forholdene. Arbeidet konsentrerer seg i f�rste omgang om fire utvalgte geografiske omr�der i Groruddalen, hvorav tre ligger ved Alnaelva. Departementet tilkjennegir gjennom sitt svarbrev til komiteen at gjennomf�ringen av Alna�visjonen krever utvikling av nye ideer og kanskje utradisjonelle prosjek� ter, og understreker samarbeid mellom statlige grunnei� ere, kommunale etater, n�ringsliv, frivillige organisasjo� ner og skoler i omr�det som n�kkelfaktorer for � kunne lykkes. En samlet komite erkjenner det initiativet milj�vern� ministeren og hans departement allerede har tatt i denne saken, og foresl�r da ogs� at Dokument nr. 8:109 for 2002�2003 vedlegges protokollen. Marit Nybakk (A): Selv om skrittene helt �penbart g�r i riktig retning, g�r det fortsatt i sneglefart n�r det gjelder arbeidet for � bedre milj�et i Groruddalen, som er Norges tettest befolkede dalf�re. Den 22. oktober 1998 hadde undertegnede en inter� pellasjon til dav�rende milj�vernminister Guro Fjellan� ger om mulighetene for � opprette Alna Milj�park. Det er alts� fem �r siden. I Oslo bystyre har bl.a. Arbeiderpartiet lagt inn penger p� budsjettet til Alna Milj�park hvert �r siden den gang. Og et enstemmig bystyre bevilget 3 mill. kr for 2003 til et avgrenset omr�de. Men utbedring av milj�et i Grorud� dalen m� v�re et felles m�l for stat og kommune. Staten er en stor grunneier i Groruddalen; de fleste milj�proble� mene er p�f�rt av statlige etater. Groruddalen strekker seg fra Middelalderbyen og helt til bygrensa ved Gjeller�sen. Gjennom store deler av da� len renner Alnaelva som Groruddalens bl�gr�nne nerve, slik det ogs� st�r i utviklingsplanen -- �n av de lengste og mest p�virkede elver i hovedstadsomr�det, ja, kanskje i Norge totalt sett. Alna har sine kilder i marka, renner for� bi Bryn og ned til sj�en. Flere kilometer av elven er luk� ket -- av samferdsel, n�ringsvirksomhet og boligomr� 25. nov. -- Forslag fra repr. S�rensen, Holm�s og Kristin Halvorsen om opprettelse av Alnaelva milj�park 2003 571 der. Men der Alna ikke er lukket, renner den gjennom ubebygde restomr�der. Mange av disse er sikret som fri� luftsomr�der. Ved hjelp av noen byplanmessige grep vil disse kunne gj�res til en stor sammenhengende gr�nn� struktur, best�ende av naturelementer, antikvariske ver� dier og boliger f.eks. Flerbruksplanen Alna Milj�park ble i sin tid etablert p� grunnlag av et initiativ fra bydelene i omr�det. Oslo kommune har lagt fram utkast til strate� gisk gr�nnstrukturplan for Groruddalen, med en visjon om en �pen Alnaelv i en attraktiv gr�ntkorridor fra Mar� ka til sj�en. For � f� til dette trengs det samarbeid med flere stat� lige etater og en overordnet statlig koordinering, i sam� spill naturligvis med Oslo kommune, med bydelene og frivillige organisasjoner, slik forslagsstillerne har un� derstreket. De mest kompliserte gordiske knutene i om� r�det tilh�rer, som jeg har understreket, statlige myn� digheter. Historisk sett var Alna en viktig trafikk�re. Da Oslo ble anlagt ved Alnas munning tusen �r tilbake, ble vi� kingskipene trukket opp p� sandbankene akkurat her. Fra historieb�kene husker vi at H�kon H�konsson trakk ski� pene sine opp gjennom Alna fra Oslofjorden og videre til �yeren. I middelalderruinene i Bj�rvika og i omr�dene langs Alna ligger veldig mye av Oslo identitet og historie -- ja, av norsk identitet og historie. Opprustning av Alna� omr�det er derfor ogs� et viktig kulturminnetiltak, sammen med bygging av Middelaldermuseet og utvik� ling av Bj�rvika som ny bydel ut mot fjorden. Som en kuriositet kan jeg nevne at i 1986 kom Oslo Arbeiderparti med en id�skisse for en Alna�plan. Med ut� gangspunkt i en politisk vilje til � satse p� en fornyelse av Groruddalen gikk partiet bl.a. inn for en vernesone p� minst 20 meter p� hver side av elven, et sammenheng� ende turnett langs elvedraget, registrering av fortidsmin� nesmerker, bevaring av de gamle industri� og handels� milj�ene, boligutbygging samt etablering av sosiale og kulturelle treffsteder. Som sagt: Dette tar litt tid. Jeg er glad for at milj�vernministeren i sitt brev til energi� og milj�komiteen skriver at � forbedre milj�et i Groruddalen er et felles m�l for Oslo kommune og Re� gjeringen. Gamle Oslo og Groruddalen har i �revis tatt belastninger ved statlig infrastrukturutvikling, noe som ble forsterket, m� jeg beklageligvis si, ved etableringen av hovedflyplassen p� Gardermoen. Alna�visjonen springer ut av en dr�m om en b�rekraf� tig byutvikling p� linje med det som skjedde med Akers� elva Milj�park, som i dag er et stort aktivum for lokalbe� folkningen, slik det ogs� st�r i innstillingen. Det prosjek� tet fikk vi til. N� gjenst�r det � se om det blir handling ut av Alna�visjonen. Heidi S�rensen (SV): Jeg slutter meg til alt det flotte som er sagt om Alnavassdraget. Det er et spesielt vass� drag i Oslo. Vi har tidligere i dag diskutert skogvern, og langs Alnavassdraget alene er ikke mindre enn elleve forskjellige skogtyper representert. N� er jo Oslo spesiell n�r det gjelder biologisk mangfold. Oslo, Asker og B� rum er de tre kommunene i landet som har det rikeste biologiske mangfoldet. Og vel er det viktig � snakke om vern av skog og vern av store nasjonalparker, men klarer vi ikke � ta vare p� den naturen som ligger tett opp til by� ene, klarer vi heller ikke � verne om det biologiske mangfoldet. 60 pst. av landets plantearter befinner seg faktisk innenfor hovedstadens grenser. 50 pst. av landets fugle� og dyrearter gj�r faktisk det samme. Og ikke mindre enn 370 karplantearter, 400 sopparter -- hvorav 16 er p� r�dliste --, 10 pattedyr, 57 fuglearter og 2 amfi� biearter -- vi har liten salamander i Alnaelva -- befinner seg langs Alnaelva. Alnaelva er noe av det mer spennende vi kan ha av byn�r natur i Norge. Samtidig renner den gjennom Nor� ges tettest befolkede dalf�re. Det bor alts� 130 000 men� nesker i Groruddalen. Det gj�r at Groruddalen, hvis man skulle ha sett p� den som en egen by, ville ha v�rt p� st�rrelse med Trondheim. Man trenger et milj�l�ft i Groruddalen. Jeg er sikker p� at hadde man f�tt til det samme milj�l�ftet som man en gang fikk til for Akerselva, for Alnaelva, ville Alna� elva ha f�tt samme betydning for byutvikling, for milj�forbedring, som det milj�parken langs Akerselva har f�tt for omr�dene fra Gr�nerl�kka og opp til Nyda� len, som i dag er noen av de mer spennende omr�dene vi har i Oslo, b�de for bolig� og n�ringsutvikling. Det m� v�re en visjon det m� g� an � skape et bredt politisk fler� tall for i Oslo. Det er klart at Alnaelva har et historisk sus over seg. Oslo, landets hovedstad, er grunnlagt p� breddene av Al� naelva. Ogs� industrihistorisk er Alnaelva viktig. Aker� konsernet ble grunnlagt knyttet til Akerselva, men Kv�r� nerfallene, som er knyttet til Alnaelva, la grunnlaget for Kv�rner. Her er det ogs� mye spennende kulturhistorie knyttet til elva. Det eksisterer et stort engasjement, et nettverk av fri� villige organisasjoner som jobber meget aktivt for � ta vare p� elva si. Og disse frivillige milj�organisasjonene og kulturorganisasjonene burde f� st�tte til � v�re med p� � ta denne dugnaden i fellesskap. Jeg m� si at jeg er veldig glad for det initiativet som milj�vernministeren har tatt i saken, selv om jeg er helt enig med representan� ten Marit Nybakk i at dette ikke g�r veldig raskt. Men alle initiativ som g�r i riktig retning, er her positivt, og vi har i denne anledning sett grunn til � st�tte opp under de tiltakene som statsr�den har fremmet. Men jeg m� si at jeg ble litt forundret da jeg s� hvor� dan komiteen hadde behandlet denne saken. Arbeider� partiet og SV ble overraskende, vil jeg si, st�ende alene om en merknad der det heter: �Disse medlemmer er tilfreds med at departementet mener at � forbedre milj�et i Groruddalen, og herunder st�tte opp under Alnavisjonen, er et felles m�l for Oslo kommune og Regjeringen.� Dette m� da egentlig, p� bakgrunn av det brevet jeg ser statsr�den har sendt til komiteen, v�re et felles m�l for regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og SV. Jeg h�per at statsr�den eller noen som representerer flertallet, kan bekrefte i salen i dag at m�let n�r det gjelder Alna�visjo� nen og det � forbedre milj�et i Groruddalen, m� v�re fel� 25. nov. -- Forslag fra repr. Jacobsen, Langeland, Elvik, Grande R�ys, Valle, Bj�rlo Lysbakken og Geir�Ketil Hansen om bedre kartlegging av rasfaren i Norge mv. 2003 572 les for b�de regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Sosia� listisk Venstreparti. Ingmar Ljones (KrF): Denne saka viser at det aller� eie er etablert eit godt samarbeid mellom Oslo kommune og staten om milj�forbetringar i Groruddalen og langs Alnaelva. Det er viktig at Alnaelva milj�park blir sett i samanheng med dei andre planlagde milj�forbetrande til� taka i Groruddalen. Denne saka b�r ogs� sj�ast p� i ein st�rre samanheng og vera modell for samarbeidsprosjekt mellom kommune og stat andre stader i landet. Dette vil vera i samsvar med den siste kommuneproposisjonen, som m.a. la sterk vekt p� lokaldemokrati, lokal medverknad og lokal sj�lvr�de� rett. Men det fritek ikkje staten for ansvar for � g� inn i forpliktande samarbeid med kommunane om viktige milj�� tiltak. Det er viktig � presisera at Oslo kommune har hovud� ansvaret for � f� betre milj� i Groruddalen, men at staten deltek ut fr� det nasjonale ansvaret for viktige delar av infrastrukturen som staten har i dette omr�det. Samarbeidsprosjekt av den typen som er i fokus i denne saka, er i samsvar med dei f�ringane som blei lagde i St.meld. nr. 23 for 2001�2002, Bedre milj� i byer og tettsteder. I denne meldinga er byar og tettsta� der inviterte til � laga pilotprosjekt, m.a. � utvikla milj�soner i samarbeid med staten. Kunnskapen som kjem fram gjennom samarbeidsprosjektet i Grorudda� len, kan ha overf�ringsverdi til andre prosjekt. Det spe� sielle og mest interessante i dette prosjektet er at det vil f�ra med seg utvikling av nye idear og prosjekt, og det vil vera ei utfordring for tradisjonell planlegging og gjennomf�ring. Ogs� friviljuge organisasjonar og skular i omr�det har f�tt sin rettmessige plass i prosjektet. Det skal bli ekstra interessant � f� informasjon om organiseringa og an� svars� og kostnadsdelinga mellom dei ulike deltakarane i prosjektet. Dette vil ogs� gjelda drift og vedlikehald der ogs� friviljuge organisasjonar kan delta i den felles dug� naden og innsatsen. � bu i ein by og samstundes ha n�r tilgang til verdful� le friluftsomr�de er overm�te verdfullt for rekreasjon og oppleving av livskvalitet. Eg er glad for at milj�forbetringane i Groruddalen, som er i samsvar med intensjonen i St.meld. nr. 23, Bed� re milj� i byer og tettsteder, sj�lvsagt kjem dette omr�det til gode, og i tillegg kan det vera ein kunnskapsbase for samarbeidsprosjekt andre stader i landet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 586) S a k n r . 3 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Bj�rn Jacobsen, Hallgeir H. Langeland, �sa Elvik, Heidi Grande R�ys, �got Valle, Audun Bj�rlo Lysbakken og Geir�Ketil Hansen om bedre kartlegging av rasfaren i Norge, samfunnsmessige konse� kvenser og konkrete tiltak for � forhindre at menneskeliv og verdier g�r tapt (Innst. S. nr. 40 (2003�2004), jf. Do� kument nr. 8:87 (2002�2003)) Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komiteen vil presidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 mi� nutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte ta� letid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Inger S. Enger (Sp): (ordf�rer for saken): Stortinget skal i dag behandle Dokument nr. 8:87 for 2002--2003 gjennom Innst. S. nr. 40 for 2003�2004. Forslaget fra SV g�r i hovedsak ut p� � bedre kartleg� ginga av rasfaren i Norge, f� fram de samfunnsmessige konsekvensene og komme med konkrete tiltak for � for� hindre at menneskeliv g�r tapt. Forslaget peker ogs� p� at det m� tas bedre hensyn til lokal risiko, skadeomfang, psykisk utrygghet og distriktshensyn i beregningene. En samla komite er enig om at det blir tatt opp viktige problemstillinger knytta til rassikring av ferdsels�rer og av bosatte omr�der i dette dokumentet. Fra komiteens side var det �nske om � f� god oversikt over de ulike utfordringene. Det har komiteen ogs� f�tt. I svarbrevet sitt til komiteen, datert 22. mai 2003, gir stats� r�d Brende og Milj�verndepartementet en sv�rt grundig gjennomgang av det arbeidet som p�g�r. Seks forskjelli� ge departement har uttalt seg i brevet fra Milj�verndepar� tementet. Dette viser flere ting. Omr�det er sv�rt omfat� tende. Det er sv�rt mange akt�rer og ber�rte virksomhe� ter, og flere myndigheter har ansvar. At ansvaret frag� menteres p� s� mange akt�rer, kan v�re uheldig. Derfor er det bra at en interdepartemental arbeidsgruppe nylig har gjennomg�tt arbeidsfeltet, og ansvaret for de ulike omr�dene har blitt bedre klarlagt. Flertallet i komiteen ser det som viktig -- ja, det forutsettes -- at innsatsen for � samordne dette arbeidet skal fortsette. I brevet fra Milj�verndepartementet g�r det ogs� fram at det er gjennomf�rt en kartlegging av rasfarlige veg� strekninger, og at det allerede finnes en oversikt over be� hovet for � sikre fylkes� og riksveger mot ras. Det blir ogs� arbeida med � finne fram til de beste formene for sikringstiltak og bedre prosedyrer for stenging av veger ved rasfare. Hovedutfordringen blir derfor � f� gjennom� f�rt rassikringstiltak p� de mange vegstrekningene som vi veit er rasfarlige. Flertallet i komiteen uttrykker seg slik: �Det synes ikke � v�re behov for nye utredningsdo� kumenter til Stortinget.� Dette har ogs� Samferdselsdepartementet gitt uttrykk for i sitt svarbrev til komiteen. Det er Norges geologiske unders�kelse, NGU, som har ansvaret for Nasjonal skreddatabase. Fra 2004 vil NGU ogs� f� koordineringsansvaret for det statlige skredkartleggingsprogrammet. N�rings� og handelsde� partementet opplyser at det er et stort behov for forsk� 25. nov. -- Forslag fra repr. Jacobsen, Langeland, Elvik, Grande R�ys, Valle, Bj�rlo Lysbakken og Geir�Ketil Hansen om bedre kartlegging av rasfaren i Norge mv. 2003 573 ning og utvikling innenfor problemer knytta til skred. Og NGU vurderer at et kartleggingsprogram p� 2,5 mill. kr pr. �r er for lite for � sikre en tilfredsstillende oversikts� kartlegging av de skredutsatte omr�dene i Norge. En samla komite mener derfor det er behov for � styrke ar� beidet med � kartlegge bebodde omr�der der det kan v�re rasfare, slik at det kan settes inn konkrete tiltak. Kommunene har ansvar for arealplanlegginga for alle arealer i kommunen, herunder ogs� � s�rge for at farlige omr�der gj�res kjent. Det er derfor viktig at kommune� nes tilgang til data om rasfare forbedres, slik at de f.eks. unng�r � legge nye boligomr�der til rasfarlige omr�der. Det er n�dvendig at innsatsen for skredkartlegging f�lges opp gjennom de �rlige budsjettbehandlingene. Jeg kan ogs� nevne at saken har v�rt til uttalelse i samferdselskomiteen. Flertallet i energi� og milj�komiteen, alle unntatt SVs representanter, som fremmet dette forslaget, r�r Stortin� get til � gj�re vedtak om at Dokument nr. 8:87 for 2002� 2003 vedlegges protokollen. K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her gjeninn� tatt presidentplassen. �yvind Halleraker (H): Jeg synes saksordf�reren nettopp hadde en veldig god redegj�relse for komiteens behandling av denne saken, hun gikk ogs� i dybden p� en del av det faglige stoffet. S� jeg vil n�ye meg med � komme med noen betraktninger rundt det jeg vil kalle SVs velmenende fokusering p� denne saken. Det er faktisk ogs� veldig mange andre som er opptatt av ras� og skredsikring. Dessverre, som s� ofte f�r, mun� ner dette ut i urealistiske forslag og formuleringer som kan tyde p� at man tror det g�r an � vedta seg ut av den risiko det tross alt inneb�rer � bo under fjell, som det he� ter, og som er hverdagen for veldig mange mennesker i v�rt land. Ingen �nsker selvf�lgelig at menneskeliv eller verdi� er skal g� tapt. Og store ressurser har v�rt satt inn for nettopp � unng� at ras rammer, slik at dette skjer. I mange fylker, ogs� i mitt hjemfylke Hordaland, er ras� faren bokstavelig talt overhengende. I mange sammen� henger i fylket og i lokalsamfunnene har engasjementet og engstelsen for denne trusselen v�rt betydelig, fordi ras er en naturlig del av v�r vakre, men ogs� farlige, topografi. Men det er ikke slik av SVs nye nytte�kost� analyser vil endre p� denne trusselen, selv om de utar� beides sentralt. Man har gjennom en prioritering av tiltak i forhold til trusler f�tt utarbeidet fylkesvise og lokale planer for skred og skredsikring. Og med all respekt for sentrale myndigheter, Vegdirektoratet og andre tror jeg det er f� omr�der der lokal kunnskap og prioriteringer er viktige� re. Etter det jeg er kjent med, foreligger det rasfareplaner i de fylker som s�rlig har denne trusselen, og prioriterin� gene gj�res i henhold til disse. Men ogs� p� dette omr� det i v�rt samfunn blir det en avveining mellom risiko og nytte, noe som de som er mest ber�rt av dette, er vel inn� forst�tt med i sin hverdag og i sitt virke. Jeg tror ingen er uenig med SV i at dette er et saksom� r�de som opptar mange i rasutsatte omr�der. Forskjellen er imidlertid at SVs forslag avspeiler en tro p� at det blir s� mye bedre om bare planarbeidet skjer sentralt. Det er flertallet uenig i. Det f�lger heller ingen penger med SVs forslag. P� dette omr�det er det ikke flere utredninger vi tren� ger, men at vi greier � samle oss om � prioritere midler slik at vi kan f� l�st utfordringene i den rekkef�lge fylke� ne og lokalsamfunnene har prioritert. Geir�Ketil Hansen (SV): Dette Dokument nr. 8�for� slaget for 2002�2003 er fremmet av stortingsrepresentan� ter fra SV som alle har det til felles at de bor i rasutsatte fylker i landet -- p� Vestlandet og i Nord�Norge. Ut� gangspunktet for forslaget, slik det ogs� framg�r av be� grunnelsen, er at i store deler av landet bor sv�rt mange mennesker i rasfarlige omr�der. Mange mennesker m� daglig kj�re p� rasutsatte veistrekninger for � komme p� jobb eller til skolen, og mange lever i daglig frykt for ras. Sp�rsm�let vi da stiller oss, er om det i Norge gj�res nok for � forebygge, om det gj�res nok for � sikre befolknin� gen. Jeg mener at behandlingen i energi� og milj�komite� en, og s�rlig svaret fra en rekke departementer, bekrefter v�r antakelse, at det gj�res for lite, og at det g�r for sent. I brevet fra statsr�den datert 22. mai gj�res det en oppsummering av arbeidet med rasproblematikken i de ulike departementer. Her bekreftes innledningsvis at mange fagmilj�er og kommuner har opplevd at ansvaret for dette omr�det har v�rt oppsplittet og fragmentert. Ikke f�r v�ren 2001 ble det tatt initiativ til � koordinere rassikringsarbeidet. En interdepartemental arbeidsgruppe ble nedsatt. Landbruksdepartementet bekrefter at i 2003 er det be� vilget 20 mill. kr til sikringstiltak mot naturskade. Beho� vet er 35 mill. kr. Norges geologiske unders�kelse vil fra og med 2004 overta ansvaret for det statlige skredkartleggingspro� grammet, bl.a. skal faren for sn�skred, steinskred og kvikkleireskred kartlegges. NGU har sammen med Nor� ges Geotekniske Institutt kartlagt faren for store skred. Disse programmene har f�tt bevilget 2,5 mill. kr pr. �r. NGU vurderer dette som for lite til � sikre en tilfredsstil� lende oversiktskartlegging. Statens vegvesen har foretatt en kartlegging av rasfa� ren langs veinettet. Det er rundt 540 rasutsatte streknin� ger p� riksveiene, med en total lengde p� 3 500 km, som utgj�r 15 pst. av riksveinettet. Det vil koste 15 milliarder kr � sikre alle riks� og fylkesveier. Kostna� den ved � utbedre hele riksveinettet til god standard er grovt ansl�tt til 400 milliarder kr. Det betyr at med �rets bevilgningsniv� vil det ta mellom 30 og 40 �r � sikre vei� nettet. Skal vi opp p� god standard, som det heter, over hele landet, vil det ta 200 �r. P� �rets budsjett er det be� vilget 0,5 milliarder kr til rassikring p� veiene. �n ting er hvor mye vi bevilger til rassikring. Et mer grunnleggende problem mener jeg er at svarene fra de� partementene har demonstrert at det er et klart behov for � bedre innsikten i skred som samfunnsrisiko, og SV etter� 25. nov. -- Forslag fra repr. Jacobsen, Langeland, Elvik, Grande R�ys, Valle, Bj�rlo Lysbakken og Geir�Ketil Hansen om bedre kartlegging av rasfaren i Norge mv. 2003 574 lyser derfor en prosess for � redusere risikoen for at men� neskeliv og verdier g�r tapt. En slik kartlegging er man� gelfull over hele landet. Vi b�r derfor f� en bedre innsikt i og kartlegging av skred som samfunnsrisiko. La meg gi noen tankevekkende eksempler: -- Vi har ikke oversikt over rasfaren i landet eller noen oversikt over hvor mange mennesker som bor i rasut� satte omr�der. -- Det er ingen kartlegging av sammenhengen mellom rasfare og utflytting av mennesker og n�ringsliv. -- Det finnes ingen beregning av de samfunnsmessige kostnadene med 200--300 veistenginger �rlig p� til sammen 1 500--2 000 timer. Med dette som bakgrunn er jeg forbauset over at fler� tallet i komiteen ikke vil st�tte v�rt forslag om � f� en samlet plan til Stortinget om det framtidige arbeidet med rassikring, en sak som etter v�r mening skal angi et na� sjonalt l�ft p� dette omr�det, som det absolutt er behov for. Norge er et fjelland, med h�ye fjell og dype fjorder, hvor mange lever og bor i rasfarlige omr�der. Hvorfor skulle ikke nettopp dette omr�det gis den h�yeste priori� tet? Hvorfor skulle ikke Norge v�re den ledende nasjon i verden p� dette omr�det, p� forskning, p� kartlegging og p� effektive tiltak mot ras? Komiteen har begrenset seg til � konstatere hva som m� gj�res, og at det m� f�lges opp med �rlige budsjetter. Det blir altfor passivt -- her kreves mer enn bare ord og gode meninger, her kreves handling. Derfor tar jeg opp SVs forslag. Presidenten: Representanten Geir�Ketil Hansen har tatt opp det forslaget han refererte til. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Anne Berit Andersen (H): Dette Dokument nr. 8� forslaget er et viktig dokument n�r det gjelder fokusering p� rasfareproblematikken rundt om i v�rt langstrakte land, det v�re seg skred, ras, utglidning eller flom. Trygghet i hverdagen er noe av det viktigste for oss alle. Derfor m� det v�re vanskelig for dem som lever med rasfare n�r inn p� livet i det daglige. Mange lurer kanskje p� n�r neste ras vil komme. Blir det i dag n�r jeg er p� vei til jobb, eller er det ungene mine som blir utsatt for dette n�r de er p� vei til skolen? Jeg ser at denne usikkerheten ikke er god � leve med i det daglige. Derfor er det viktig med forskning, kartleg� ging og utbedring. For � ivareta disse oppgavene er det mange akt�rer og virksomheter som er i gang, og flere myndigheter har ansvar her. En interdepartemental arbeidsgruppe har nylig gjen� nomg�tt arbeidsfeltet, og ansvaret for de ulike omr�dene har blitt bedre kartlagt. Det er viktig for at vi skal kunne lykkes i dette arbeidet. P� mitt omr�de innen samferdselssektoren g�r det mest p� � rassikre bestemte veistrekninger. For at jeg skal kunne prioritere rett her, er det viktig med et best mulig faglig vurdert grunnlag. Vi satser mye p� rassik� ring. P� budsjettet for 2004 er det avsatt ca. � milliard kr i statlige midler. Mange vil nok hevde at dette ikke er nok, men jeg er hele tiden n�dt til � vurdere rassikrings� tiltak opp mot andre typer tiltak, som f.eks. trafikksikker� heten p� hele veinettet. Rassikring er et viktig omr�de for oss i H�yre, men vi er uenig med SV i at vi trenger nye planer og utrednin� ger. Vi har mye kunnskap om dette i dag, og dette m� vi bygge videre p�. H�yres gruppe st�tter flertallet, som foresl�r � vedlegge forslaget protokollen. Inger S. Enger (Sp): Det gjelder innlegget fra en av forslagsstillerne. Det er mulig jeg ikke fikk det godt nok fram, men mitt poeng var jo at det er et veldig viktig tema som blir tatt opp av SV. Det syns alle sammen. Alle syns dette temaet er viktig. Men det blir litt enkelt n�r SV dundrer i vei, om det er et parlamentarisk uttrykk -- hvis ikke kan jeg si det p� en litt annen m�te -- uten at de heller har 50 �re � leg� ge ved dette her. Jeg syns det blir litt lettvint. Vi kan ikke planlegge oss til et risikofritt samfunn. Det er i grunnen det jeg �nsker � si. N� ble det ogs� presisert at alle forslagsstillerne er fra fylker som er rasutsatte. Ja, hvem i Norge er ikke fra fyl� ker som er rasutsatte? Sj�l jeg, som nesten er fra flatbyg� dene, kan finne steder som er rasutsatte. S� dette er en problematikk som vi alle p� Stortinget er opptatt av. Det er helt riktig som representanten fra SV sa, ansva� ret her har v�rt for mye fragmentert. Men det ble nedsatt en gruppe i 2001 -- det er tross alt snart tre �r siden -- for � samordne dette, og komiteens flertall forventer at det ar� beidet skal holde fram. Dessuten syns jeg det er viktig og kanskje litt spesielt at SV her �nsker en overordnet plan. I andre sammen� henger er de veldig for lokalt sj�lstyre. Det er sjelden vi er s� n�r ting som hvis det detter en stein i hodet p� oss, det er sv�rt lokalt det skjer. Derfor b�r det ogs� v�re viktig for oss at denne planleggingen -- hvor det er kom� munene som har ansvaret -- skal skje lokalt. S� er det v�rt alles ansvar � s�rge for at det til enhver tid er penger nok. Geir�Ketil Hansen (SV): Jeg skal bare kommentere det siste innlegget. N�r dette forslaget ble tatt opp av oss, var det etter � ha kartlagt selv hva som gj�res p� omr�det rasproblema� tikk, og det viste seg � v�re veldig mangelfullt. Det ble for oss synliggjort ganske tydelig at b�de n�r det gjelder kartlegging, oversikt og vurderinger av konsekvenser, er det sv�rt mangelfullt, det vi har gjort i Norge p� dette omr�det. Det var begrunnelsen for � ta opp forslaget. Og for ikke � begynne � sette kroner og �re p� hva vi burde gj�re umiddelbart, har vi foresl�tt at det burde ut� arbeides en samlet handlingsplan for hvordan vi skal job� be med rassikring her i landet i �rene framover, fordi det er s� mange departementer som er involvert. Det har v�rt viktig for oss � annonsere at denne pla� nen skal angi at dette omr�det skal gis et l�ft i �rene som kommer. Derfor vil vi ha en samlet plan for rassik� ring. Det mener vi definitivt det er behov for. Vi f�lger 25. nov. -- Forslag fra repr. Vaggen Malvik, S�rensen, Elvik og Langeland om �yeblikkelig � stanse all framtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel (MOX) i Haldenreaktoren 2003 575 opp hvert �r i budsjettet, f.eks. p� samferdsel. Vi fore� sl�r mer penger til rassikring �rlig. Men det er ikke nok. Vi m� f� en samlet plan, og vi m� l�fte dette omr�det opp, fordi det kreves nemlig. Det er s� d�rlig, det arbei� det som har v�rt gjort tidligere. Og nettopp for at det skal samordnes, og for at vi skal kunne utvikle oss vide� re p� dette omr�det, foresl�r vi dette. Det er forbausen� de at flertallet ikke vil v�re med p� det. Man bare kon� staterer at det er satt ned en interdepartemental gruppe, og at man er i gang. Hvis man hadde villet, hadde man st�ttet forslaget, s� vi hadde f�tt l�ftet dette omr�det, for det kreves. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 586) S a k n r . 4 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Hei� di S�rensen, �sa Elvik og Hallgeir H. Langeland om �ye� blikkelig � stanse all framtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel (MOX) i Haldenreaktoren (Innst. S. nr. 52 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:61 (2002�2003)) Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komiteen vil presidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte ta� letid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Synn�ve Konglevoll (A) (ordf�rer for saken): Vi har i dag til behandling et Dokument nr. 8�forslag fra SV om �yeblikkelig � stanse all framtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel, som vi forkorter til MOX. Dette er et forslag som flertallet i komiteen, alle unntatt SV, ikke bifaller. Likevel har vi benyttet mulig� heten til en viss dr�fting av virksomheten i Halden�reak� toren. Det er en enstemmig komite som viser til at den nors� ke deltakelsen i The OECD Halden Reactor Project skal sikre landet grunnleggende kompetanse i reaktorteknolo� gi og bidra til � bevare en tilfredsstillende beredskap mot ulykker, overv�ke reaktoranlegg i norske n�romr�der og sikre norsk innflytelse i det internasjonale atomsikker� hetsarbeidet. I tillegg skal prosjektet komme norsk indu� stri og norsk forskning til gode. Det er ogs� en enstemmig komite som viser til at forsk� ningen ved Halden�reaktoren med jevne mellomrom har blitt debattert, bl.a. ut fra argumentet om at forskningen her bidrar til at gamle reaktorer i �st�Europa holdes len� ger i drift. P� den andre siden kan det hevdes at reak� torene i �st�Europa ville fortsatt likevel, men med d�rli� gere sikkerhetsl�sninger. P� en tilsvarende m�te kan det argumenteres omkring MOX�forskningen. Mens for� slagsstillerne argumenter med at forskningen p� MOX i Halden tilrettelegger for �kt bruk av MOX internasjonalt, skriver Regjeringa i svarbrev til komiteen at �virksomhe� ten i Halden vil etter regjeringens mening neppe ha av� gj�rende betydning for om nye land velger � ta i bruk MOX eller ikke�. Et annet argument som har blitt brukt for stenging, er alderen til reaktoren. N�r konsesjonen g�r ut i 2008, vil reaktoren v�re 50 �r. Reaktoren har alts� f�tt konsesjon til 2008. Flertallet i komiteen mener at � g� inn for SVs forslag vil v�re � endre Halden�reaktorens rammebetin� gelser midt i perioden. Men samtidig benytter komiteen denne muligheten til allerede n� � peke p� at Norge ved neste konsesjonsrunde m� foreta en grundig vurdering av alle sidene ved driften av Halden�reaktoren. Komiteen viser til at et flertall i Innst. S. nr. 126 for 1998�99 sluttet seg til at det ble nedsatt et utvalg som skulle vurdere og gi anbefalinger knyttet til den framtidi� ge avvikling av Halden�reaktoren. Flertallet understreker at form�let med dette utvalget er � gi et beslutnings� grunnlag i sp�rsm�let om videre drift. Det er ogs� lagt ved innstillingen et svarbrev fra hel� seminister Dagfinn H�ybr�ten til energi� og milj�komi� teen, der han bl.a. skriver: �Det er verdt � merke seg at da IFE fikk konsesjon for drift av reaktoranleggene i perioden 2000�2008, var et av vilk�rene at instituttet innen 31.12.2004 �...utarbeider en oppdatert plan for nedleggelse av de konsesjonsbelagte anleggene...� og: �Denne planen forutsettes � v�re detaljert vedr�rende nedleggelsen av reaktoranleggene og de metallurgiske laboratorie� ne ogs� mht videre behandling og lagring av brukt brensel. Den skal ogs� inneholde et kostnadsover� slag�.� Dette er alts� en sak som Stortinget vil komme tilbake til. Komiteen viser til at utvalget m� vektlegge hvordan vi kan styrke aktiviteten knyttet til MTO, Menneske� Teknologi�Organisasjon, kontrollromsutvikling, indus� tripsykologi, prosessoverv�king og �virtual reality�, slik at det fremdeles kan sikres kompetansearbeidsplasser i Halden og norsk kompetanse om bl.a. reaktorsikkerhet, dersom et flertall p� Stortinget �nsker � legge reaktoren ned, eller sikkerhetshensyn n�dvendiggj�r en slik ned� legging. Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling. Leif Frode Onarheim (H): Flertallet i komiteen av� viser forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om � stanse all fremtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel, MOX, i Halden�reaktoren. Den norske deltakelsen i The OECD Halden Reactor Project skal sikre landet grunnleggende kompetanse i re� aktorteknologi og bidra til � bevare en tilfredsstillende beredskap mot ulykker, overv�ke reaktoranlegg i norske n�romr�der og sikre norsk innflytelse i det internasjona� le atomsikkerhetsarbeidet. Denne deltakelsen gir Norge en god mulighet til � v�re med i front i slik forskning, og gir muligheter for avledet forskning og kompetanseoppbygging p� tilst�� 25. nov. -- Forslag fra repr. Vaggen Malvik, S�rensen, Elvik og Langeland om �yeblikkelig � stanse all framtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel (MOX) i Haldenreaktoren 2003 576 tende omr�der. Forskningsprogrammet st�ttes av en rek� ke deltakerland og finansierer over 50 pst. av budsjettet. Institutt for energiteknikk, IFE, som er ansvarlig for prosjektet, har f�tt konsesjon frem til 2008. Konsesjons� behandlingen p� det tidspunkt vil naturligvis vurdere alle sider av forskningen, men det er av stor betydning for norsk forskning � v�re i front p� et s� vidt viktig omr�de. Det er flere eldre atomkraftanlegg i bruk i v�re nabo� land, og det er ogs� nye prosjekter under planlegging. Dette viser at fortsatt forskning er viktig for � sikre at de strengeste sikkerhetsforskrifter er p� plass, og at eventu� elle mangler i benyttet teknologi kan avdekkes. Det er derfor underlig at enkelte partier ikke ser at Norge p� dette omr�det kan v�re en garantist for sikkerhet i disse anlegg ved � delta i avanserte forskningsprogrammer p� dette feltet. Det er videre et viktig moment at MOX�teknologien sikrer en endelig destruksjon av v�penplutonium, i mot� setning til andre l�sninger. Forskningen bidrar til at de� struksjonen kan utf�res p� en sikker m�te. Jeg vil derfor anbefale at Stortinget slutter seg til ko� miteflertallets innstilling om � avvise SVs forslag. �ystein Hedstr�m (FrP): Forslagsstillerne fra Sosia� listisk Venstreparti hevder at det er d�rlig milj�politikk � utf�re forskning som forbedrer sikkerheten ved bruk av MOX�brensel i atomreaktorer. Dette er grunnleggende feil. Sikkerhetsmyndighetene i de st�rre kjernekraftlan� dene deltar i og st�tter MOX�eksperimentene i Halden� reaktoren, fordi denne forskningen nettopp �ker sikker� heten og minsker farene for uhell og radioaktive utslipp ved bruk av denne type brensel. Videre er det viktig � ta med at kjernekraftsikkerhet er et globalt anliggende, og vi b�r alle v�re glade for at virksomheten i Halden er med p� � sikre trygg drift ved kjernekraftverkene i ver� den, og spesielt i v�re naboland Sverige, Finland og Russland. Det finnes store lagre av plutonium i verden i dag. Disse utgj�r en fare for at plutonium faller i gale hender f.eks. hos terrorister. Derfor har G8�landene i sitt initia� tiv, Global Partnership Against the Spread of Weapons and Materials of Mass Destruction, g�tt inn for � kvitte seg med overskuddslageret av plutonium nettopp ved � brenne det som MOX, i eksisterende kjernekraftverk. De amerikanske sikkerhetsmyndigheter, United States Nu� clear Regulatory Comission, bruker data fra Halden for � valuere beregningsprogram for bruk av v�penplutonium i MOX. MOX�eksperimentene i Halden er derfor viktige for � redusere plutoniumlagrene, noe vi alle m� v�re in� teressert i. I forslaget fra SV sies det: �Enkelte har fors�kt � framstille MOX som en framtidig metode for h�ndtering av overskuddslagrene med v�penplutonium som har hopet seg opp etter den kalde krigen.� Tatt i betraktning at USA og Russland allerede har inng�tt avtale om � bruke MOX�teknologien p� denne m�ten, og n�r G8�landene ogs� g�r inn for dette, m� man si at formuleringen �enkelte� er en ganske skjev frem� stilling av de faktiske forhold. Forslagsstillerne hevder ogs� at det er problematisk � bruke MOX�brensel i eksisterende reaktorer, at det gir ustabile reaktorer. Dette er ikke riktig. MOX�brensel brukes allerede i dag i lettvannsreaktorer uten proble� mer. Videre refererer forslaget flere steder til NUPIs utred� ningsrapport til Milj�verndepartementet om virksomhe� ten ved Halden�reaktoren. I denne sammenheng er det in� teressant � merke seg at denne rapporten f�r sterk kritikk av fagmilj�ene p� kjernekraftsikkerhet. Forskningsr�dets h�ringsuttalelse anf�rer bl.a. at NUPI uttaler seg om tek� niske sp�rsm�l og fagomr�der utenfor NUPIs kompetan� sefelt. Blant eksemplene Forskningsr�det nevner, er nett� opp p�stander fra NUPI om at MOX�brensel krever ny� bygging av spesielle reaktorer, og at MOX�teknologien ikke er tilstrekkelig utviklet for forbrenning av v�penplu� tonium. Hvis forslaget fra SV ble vedtatt, ville det sannsynlig� vis f�re til at Halden�prosjektet ble nedlagt. Dette ville rive bort grunnlaget for et internasjonalt sikkerhetsmilj� der myndighetene henter viktig kunnskap p� sikkerhets� omr�det. Hva forslagsstillerne vil oppn� med dette, ut� over � gj�re verden til et mindre trygt sted, kan man und� res over. Halden�reaktorens alder er ogs� brakt inn som et mo� ment i behandlingen av dette forslaget. Til det er � si at det finnes mange forskningsreaktorer i verden som er eldre eller like gamle som Halden�reaktoren. Mange kjernekraftreaktorer har ogs� f�tt lisens for � kj�re i 60 �r, fordi sikkerhetsmyndighetene anser dette som sikkert. N�r man vet at Halden�reaktoren -- fordi den brukes til forskningsform�l -- i snitt bare er i drift halvparten av ti� den, mens en kraftreaktor er i drift rundt 90 pst. av tiden, er det ingen grunn til � bekymre seg over Halden�reak� torens alder. Videre kontrolleres reaktoren regelmessig b�de av Statens str�levern og av Direktoratet for sam� funnssikkerhet og beredskap. Disse instanser vil selvsagt ikke godkjenne drift av reaktoren hvis ikke sikkerhetstil� standen til reaktoren og sikkerhetsoverv�kningen av kri� tiske komponenter oppfyller de oppsatte strenge krav til sikkerhet. Fremskrittspartiets konklusjon er klar: Sosialistisk Venstrepartis forslag bifalles ikke. Hallgeir H. Langeland (SV): Det bekymrar ikkje SV s� mykje at Framstegspartiet ikkje st�r forslaget til SV, for i milj�politikken er det sv�rt, sv�rt sjeldan at Fram� stegspartiet og SV st�r saman. Det er meir bekymrings� fullt at alle dei andre partia, �g dei som tidlegare har vore kritiske til Halden�reaktoren, no st�r last og brast ved konklusjonane som ein tidlegare har hatt. SV har i denne saka aldri lagt skjul p� at me saman med Bellona og milj�r�rsla no �nskjer � stengja heile re� aktoren. Det har me aldri lagt skjul p�. Me har heller ik� kje lagt skjul p� at n�r det gjeld MOX og eksperimente� ring med MOX, har me �nskt � stansa det. Me trudde at det som skjedde m.a. i sommar, der ein stengde ned heile reaktoren p� grunn av brester, eventuelt lekkasjar, ville f� fleire til � lytta og fleire til � ta p� alvor at det faktisk 25. nov. -- Forslag fra repr. Vaggen Malvik, S�rensen, Elvik og Langeland om �yeblikkelig � stanse all framtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel (MOX) i Haldenreaktoren 2003 577 er ein snart 50 �r gamal reaktor me snakkar om. Men den gong ei. MOX, Mixed Oxide Fuel, er kjernereaktorbrensel produsert av reprosessert uran og plutonium. Dei fleste landa lagrar sitt brukte reaktorbrensel, mens t.d. Sella� field reprosesserer. Av den grunn har ein m.a. utslepp fr� Sellafield som alle i Noreg er sinte p�. D� er det eit lite paradoks, synest SV, n�r BNFL, eigaren av Sellafield, er ein av oppdragsgivarane til Halden�reaktoren. Dermed kan ein indirekte vera med og medverka til utslepp fr� Sellafield gjennom MOX�forskinga som ein driv med i Halden. Tidlegare milj�vernminister Siri Bjerke greip fatt i noko av dette gjennom � bestilla ei konsekvensutgreiing fr� NUPI. Den blei overlevert i april 2002. Det er noko av grunnen til at SV igjen reiser ei sak om dette. Konklu� sjonen i den er: �MOX�forskningen i Haldenreaktoren strider med en rekke milj�� og ikke�spredningshensyn som Norge tidligere har kjempet for.� Det er veldig tydeleg, if�lgje NUPI. S� er det klart at IFE og andre vil kjempa med nebb og kl�r mot denne konklusjonen og fors�kja � seia at dette ikkje har noko med verkelegheita � gjera. Men det er alts� NUPI som har levert denne rapporten, og som konkluderer med det� te. Viss ein kj�rer den reprosesseringslinja som Fram� stegspartiet og alle andre parti p� Stortinget minus SV �nskjer, og MOX�eksperimenteringa fortset, kan Hal� den�reaktoren medverka til at Noreg som r�dgivar for BNFL Sellafield medverkar til at utsleppa fr� Sellafield fortset. Det er ein tankekross for SV. SV f�r alts� ikkje st�tte i dag for � stansa MOX�eks� perimenta med Halden�reaktoren. Det beklagar me. SV har derfor eit anna forslag enn det eigentlege forslaget i Dokument nr. 8�forslaget, nemleg � ha eit offentleg utval til � vurdera om MOX�arbeidet ved Halden�reaktoren �utelukkende er sikkerhetsrelatert�, eller om det �g er andre motiv knytte til MOX�eksperimentering som di� rekte eller indirekte bidreg til at reprosesseringa av pluto� nium og andre ting held fram, som d� alts� bidreg til � halda liv i Sellafield. Men til og med ei uavhengig, of� fentleg vurdering blei for mykje og for farleg for alle andre parti. Det er veldig rart. I forhold til saka som SV har fremma, er det eitt posi� tivt element, som saksordf�rar Konglevoll var inne p�, nemleg det som H�ybr�ten skriv i sitt svarbrev, og som er knytt til konsesjonsvilk�ra. IFE m� innan 31. desem� ber 2004 utarbeida �en oppdatert plan for nedleggelse�, ein detaljert plan, og �et kostnadsoverslag� p� dette. Er� faringar fr� andre land viser at dekommisjonering er skikkeleg kostbare greier, og det trur SV er noko av grunnen til at denne saka p� ein m�te berre blir skuva framfor oss i tid. Med dette tek eg opp SV sitt forslag. Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til. Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder): Debat� ten om Halden�reaktoren er en gjenganger i Stortinget, og jeg vil anta at det ikke er siste gang at denne salen p� initiativ fra SV tar opp de samme problemstillingene som vi har til dr�fting i dag. Men det er berettiget grunn til betydelig fokus p� denne virksomheten ut fra det ar� beidsfeltet denne representerer. Stortinget har en rekke ganger dr�ftet ulike problemstillinger knyttet til Halden� reaktoren, spesielt fokus har det v�rt p� eksperimente� ring og testing av MOX. Det er imidlertid etter min opp� fatning lite nytt som har framkommet siden Stortinget sist dr�ftet denne saken, og det er dermed ikke grunnlag for en annen konklusjon enn den Stortinget har valgt tid� ligere. Komiteen viser til innstillingen i forbindelse med St.meld. nr. 22 for 1998�99, hvor et flertall best�ende av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre gikk inn for at det skulle settes ned et utvalg som skulle vurdere og gi anbefalinger knyttet til den framtidi� ge avviklingen av Haldenprosjektet. I brev av 24. okto� ber 2003 bekrefter N�rings� og handelsdepartementet at utvalget n� er i ferd med � tre i funksjon, men kan ikke konkludere p� hva som blir utfallet av utvalgets arbeid, bl.a. sett i forhold til hva som skal skje n�r prosjektets konsesjonsperiode utl�per i 2008. Kristelig Folkeparti har i innstillingen sluttet seg til flertallet, som understreker at det er gitt konsesjon fram til 2008, og at det ikke vil v�re naturlig � endre ramme� vilk�rene midt i perioden. Det samme flertall peker p� at det ved neste konsesjonsbehandling vil v�re n�dvendig med en helhetlig gjennomgang av alle sider ved virksom� heten. N�r konsesjonsperioden er ute og det oppnevnte utvalget har avsluttet sitt arbeid, vil Stortinget ha et godt beslutningsgrunnlag i forhold til stenging, eventuelt vi� dere drift av Halden�reaktoren. Det vil derfor v�re natur� lig at forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ses i en slik sammenheng, og det skulle ikke v�re behov for ytterli� gere et utvalg for � gjennomg� de problemstillingene som SV er opptatt av. Regjeringspartiene er selvsagt ogs� fokusert p� de utfordringene som SV og andre i denne salen er, men mener likevel at det arbeidet som n� er p�begynt, vil kunne gi de svar som s�kes, og at Stor� tinget derfor f�r god anledning til � komme tilbake til denne saken p� et senere tidspunkt. Forslagsstillerne viser i innstillingen til at Regjerin� gens m�lsetting er at Norge skal arbeide for at brukt kjernebrensel p� sikt lagres direkte i stedet for � repro� sesseres. Jeg vil understreke at det faktum at regjerings� partiene ikke st�tter det framlagte forslaget fra SV, ikke er et brudd med uttalte m�lsettinger, bl.a. i forbindelse med St.meld. nr. 25 for 2002�03, om Regjeringens mil� j�vernpolitikk og rikets milj�tilstand. Det er min opp� fatning og Kristelig Folkepartis syn at �nsket om en helhetlig gjennomgang av Haldenprosjektet n�r konse� sjonsperioden utl�per i 2008, samsvarer med Regjerin� gens m�lsetting. P� dette grunnlag anbefaler jeg flertallets innstilling om at forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ikke bifalles. 25. nov. -- Forslag fra repr. Vaggen Malvik, S�rensen, Elvik og Langeland om �yeblikkelig � stanse all framtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel (MOX) i Haldenreaktoren 2003 578 Inger S. Enger (Sp): Halden�reaktoren har med ulike mellomrom v�rt oppe til debatt i Stortinget, og jeg for� st�r at flere her har debattert den f�r. For min del er det f�rste gang jeg er med p� dette. Jeg tror det er viktig at det blir tatt opp til debatt. Synspunktene er rimeligvis forskjellige -- det har vi ogs� h�rt her i dag. Det har f.eks. v�rt nevnt at forskningen ved Halden�reaktoren bidrar til � holde gamle reaktorer i �st�Europa lenger i drift. Det kan jo v�re ille nok. P� den andre sida kan det sies at disse reaktorene ville v�rt i drift uansett, bare at sikkerhetsl�sningene ville v�rt d�r� ligere. P� tilsvarende m�te argumenteres det med at forsk� ningen p� MOX i landet v�rt tilrettelegger for �kt bruk av MOX internasjonalt, mens det fra andre sida -- i dette tilfelle i brev til komiteen fra Regjeringa i mai 2003 -- sies at virksomheten i Halden neppe har betydning for om nye land tar i bruk MOX eller ikke. Da sp�rsm�l knytta til Halden�reaktoren var oppe i Stortinget i forrige periode, mente et flertall i energi� og milj�komiteen at det skulle nedsettes et utvalg til � vur� dere og gi anbefalinger med tanke p� framtidig avvikling av Haldenprosjektet. Senterpartiet inngikk i dette flertal� let. Det samme flertallet var ogs� tydelig p� hvilke opp� gaver utvalget skulle ha. Det viktigste var � bevare kom� petansen slik at Norges rolle som p�driver for forbedra reaktorsikkerhet og avfallsh�ndtering kan holdes oppe. Dessuten skulle den nasjonale ulykkesberedskapen vide� reutvikles. Dette er vel og bra. Men utvalget burde abso� lutt begynt dette arbeidet mye tidligere. I brev 24. oktober 2003 skriver N�rings� og handelsdeparte� mentet til komiteen at utvalget n� er i ferd med � tre i funksjon. Dette kan neppe betegnes som noen sterk for� mulering. Det er derfor viktig at det f�lges n�ye med i dette arbeidet. Institutt for energiteknikk, IFE, har driftskonsesjon fram til 2008, og utvalgets arbeid m� bli � f�lge virksom� heten tett. Resultatene de kommer fram til, blir viktige. Og uansett hva de kommer fram til, m� denne saka tas opp igjen i god tid f�r 2008. N�r vi n� behandler dette Dokument nr. 8�forslaget fra SV med krav om �yeblikkelig stans av all framtidig eksperimentering med og testing av MOX, blir det litt kjapt. Det blir � endre rammevilk�rene for en bedrift midt i perioden uten forvarsel. Men vi skal v�re klar over at dette er en sv�rt alvorlig problemstilling, og ogs� i Senterpartiet er det delte meninger om Halden�reakto� ren. Det blir for enkelt � si at noen er opptatt av arbeids� plasser og noen er opptatt av sikkerhet, men det er stadig en debatt i v�rt parti om Halden�reaktoren. Det lever vi med, men vi vil f�lge utviklinga i komitearbeidet s� tett vi kan, og ogs� se p� andre muligheter. Uansett m� det v�re riktig � opptre nyansert. Det g�r ikke uten videre an � se bort fra at Haldenprosjektet representerer et milj� hvor alle hovedinteressene i sikkerhetsforskning er re� presentert. IFE er vertskap for det internasjonale OECD Halden Reactor Project. Organisasjoner fra 20 land deltar i prosjektet. Forskningen konsentreres om sikkerhet og driftsp�litelighet ved kjernekraftverk og andre komplek� se prosessanlegg. Det blir derfor sv�rt viktig hvordan disse utfordringe� ne h�ndteres framover. For sp�rsm�let blir: Hva skal skje med Halden�reaktoren i 2008? Dette m� vi ha brei kunn� skap om for � ta rett avgj�relse n�r den tida kommer. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Carsten Dybevig (H): Som haldenser og tidligere ordf�rer i Halden er jeg selvsagt engasjert i og har god kjennskap til virksomheten ved Haldenprosjektet. Arbei� det ved Halden�reaktoren sikrer Norge grunnleggende kompetanse i reaktorteknologi. Internasjonalt er Halden� prosjektet anerkjent som verdens ledende forskningspro� sjekt p� atomsikkerhet. Dette gir Norge en unik mulighet til � v�re p�driver internasjonalt for forbedret atomsik� kerhet og atomulykkesberedskap. Haldenprosjektets om� fattende samarbeid med svenske atomkraftverk og med Kola�verkene i Russland under atomhandlingsplanen bi� drar til � �ke sikkerheten til reaktorer i v�rt n�romr�de. SV�representantenes forslag bygger p� helt feil forut� setninger. Testingen av MOX ved Halden�reaktoren bi� drar ikke til �kt bruk av MOX�brensel i andre land eller til �kt reprosessering ved Sellafield. Dette er dokumen� tert i Statens Str�leverns rapport om MOX og i Forsk� ningsr�dets h�ringsuttalelse om NUPI�rapporten. Det finnes allerede lagret ca. 200 tonn separert plutonium fra sivil kjernekraft, i tillegg til 100 tonn v�penplutonium. Den eneste m�ten � destruere overskuddslagrene av plu� tonium p� er ved brenning som MOX i reaktorer. Dette er hovedgrunnen til at den svenske regjeringen har tillatt bruk av MOX i svenske reaktorer, og at USA og Russ� land samarbeider om � destruere v�penplutonium ved � bruke MOX i reaktorer. Testingen av MOX i Halden bidrar til � �ke sikkerhe� ten ved bruk av MOX og til p� sikt � redusere plutonium� lagrene, noe som gir �kt sikkerhet og bedre milj� for ver� denssamfunnet. Jeg vil ogs�, s� sterkt jeg kan, f� understreke betyd� ningen som �Atomen�, som det heter p� folkemunne, har for n�ringslivet og h�yskolemilj�et i �stfold og faktisk ogs� for landet for �vrig. En rekke av Haldenprosjektets produkter og systemer har dannet basis for norsk industri og n�ringsliv, som utviklingen av simulatorsystemene for Gullfaks, Oseberg og Troll, for � nevne noen. Lokalt er Haldenprosjektet av uvurderlig verdi. Dette milj�et i Halden har opparbeidet seg et ry som et av lan� dets fremste innenfor informasjons� og kommunika� sjonsteknologi. Samarbeidet mellom H�gskolen i �st� fold og IFE var en viktig faktor for � f� hovedfagsstudier i IT i Halden. Det er ogs� en betydelig knoppskyting fra virksomheten ved �Atomen�. Jeg vil spesielt nevne OM Technology Energy Systems i Halden, tidligere Hand�El, som genererer ca. 160 arbeidsplasser, og som eksporterer dataprogrammer og beslutningsst�ttesystemer for energi� forsyning til en rekke land. Et forbud mot MOX�eksperimenter i Halden�reakto� ren vil if�lge Forskningsr�det h�yst sannsynlig f�re til at Haldenprosjektet nedlegges, fordi tunge deltakerland er 25. nov. -- Forslag fra repr. Kristin Halvorsen, Ryan, S�rensen, Hall Arn�y og Molvik om en nasjonal strategi for � gj�re norsk solindustri verdensledende 2003 579 interessert i MOX�programmet. Hvis SV�representante� nes forslag bifalles, betyr det derfor at det st�rste interna� sjonale atomsikkerhetsprogrammet i verden avvikles, og at IFEs virksomhet i Halden og dens nytteverdi for Halden og Norge settes i fare, uten at det har noen som helst betydning for virksomheten ved Sellafield. S� det som SV n� p�st�r, at Halden�reaktoren bidrar til at ut� slipp fra Sellafield vil fortsette, er etter min oppfatning fullstendig feil. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 586) S a k n r . 5 Innstilling fr� energi� og milj�komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Inge Ryan, Heidi S�rensen, Siri Hall Arn�y og Sigbj�rn Molvik om en nasjonal strategi for � gj�re norsk solindustri ver� densledende (Innst. S. nr. 48 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:132 (2002�2003)) Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komiteen vil presidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 mi� nutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte ta� letid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Ingmar Ljones (KrF) (ordf�rar for saka): Fokus p� nye fornybare og milj�riktige energikjelder har vore stendig aukande det siste �ret. Vinteren 2002--2003 var den nedb�rsfattigaste vinteren p� over 70 �r, og det fall saman med langvarig og streng kulde i heile Norden. Dette gav tilskunding til � retta fokus mot alternative energikjelder. Eitt interessant alternativ er solenergi. Vi registrerer at det dei siste �ra har blitt ein veksande norsk solcelleindustri med fleire akt�rar innanfor ein interna� sjonal solcellemarknad i sterk utvikling. Dette hadde ik� kje vore mogleg utan ei langsiktig og m�lmedviten opp� bygging av kompetanse i bransjen. Fr� 1970�talet har ut� nytting av solenergi vore eit aktuelt forskingstema i No� reg, og Forskingsr�det har medverka til at mange norske verksemder og FoU�milj� har teke del i internasjonale samarbeidsprosjekt. Ei norsk storsatsing p� utvikling av solenergi kan medverka til at utsleppa av klimagassar blir reduserte. I eit globalt perspektiv kan bruk av solenergi bli ei viktig kjelde for berekraftig energiforsyning i framtida. Solceller gir elektrisitet utan vesentleg forureining ver� ken ved produksjon eller ved bruk. Ulike utformingar av solceller kan integrerast i eksisterande arkitektur utan at det treng � verka skjemmande. Det blir i dag forska p� eit breitt spekter innanfor for� nybar energi, og forsking i tilknyting til solcelleindustri m� konkurrera med anna forsking om midlar fr� Norges forskningsr�d. Forskingsr�det har gitt mellom 8 og 10 mill. kr til forsking innan solenergi. Enova arbeider m�lmedvite for � skaffa flest mogleg milj�venlege og kostnadseffektive energieiningar. Dette er i tr�d med vedtaket i samband med Innst. O. nr. 59 for 2000�2001, og det vil vera vanskeleg � forsvara ei einsi� dig statleg satsing p� solcelleindustri, slik forslagsstilla� rane har gjort framlegg om i denne saka. Fleirtalet i ko� miteen har vurdert det slik at ei einsidig satsing p� solcel� leenergiindustri ikkje vil vera i samsvar med den kost� nadseffektivitet og teknologin�ytralitet som ligg i Enova sine m�lsetjingar og verkemiddel. Fleirtalet i energi� og milj�komiteen viser til at det m� vera opp til Norges forskningsr�d � prioritera aktuelle solindustrirelaterte prosjekt. Fleirtalet viser vidare til at solcelleindustrien kan s�kja om SkatteFUNN�midlar for � styrkja FoU�ar� beidet sitt. Solcelleindustrien har ogs� f�tt midlar fr� SND m.a. gjennom st�tte til ScanWafer sine to produksjonsanlegg for solcelleskiver i Glomfjord. Ved denne tildelinga la SND ogs� vekt p� distriktspolitiske omsyn. Introduksjon av solceller kan i framtida bli styrkt ved innf�ring av ein pliktig gr�nt sertifikat�marknad. Cirka ein tredel av folka p� jorda manglar tilgang til moderne energiforsyning. Problema er diverre st�rst i ut� viklingslanda. Tilgang til energi er viktig for � f� til bere� kraftig utvikling, kamp mot fattigdom og auka levestan� dard i desse landa. Forhandlingane i WSSD i Johannes� burg og det endelege resultatet av desse forhandlingane legg press p� alle land om � bruka eksisterande energi� kjelder meir effektivt og leggja vekt p� bruk av fornybar energi. Sj�lv om det ligg godt til rette for auka bruk av solenergi i fleire utviklingsland som tek imot hjelp fr� Noreg, er det viktig � understreka at prinsippa om satsing p� solenergi i desse landa m� samordnast med landa sine eigne planar og prioriteringar. Solenergi kan ogs� brukast til sm�skalaproduksjon av elektrisk energi. Det finst omr�de i verda der folk har problem med � skaffa brensel eller annan energi for � koka mat og for � f� varmt vatn. D� kan sm� s�kalla sol� kokarar som brukar solenergi og gir nok energi til sm� kokekar som blir brukte i vanleg hushald, vera eit godt alternativ. Norsk solcelleenergi er i stendig vekst og er allereie godt etablert p� verdsmarknaden. Denne industrien har i samarbeid med forskingsinstitusjonane utvikla spesiell og h�g kompetanse innanfor solcelleenergi. Eg vil takka medlemmene i komiteen for eit konstruk� tivt samarbeid. SV har, som det g�r fram av innstillinga, eigne forslag. Elles vil eg med dette tilr� komiteen sitt forslag til vedtak. Leif Frode Onarheim (H): Bare en kort kommentar. For en tidligere industrimann er naturligvis intensjonen fra forslagsstillerne, � gj�re norsk solenergi verdensleden� de, meget god. N�r flertallet likevel ikke f�lger SVs for� slag, er det fordi denne type prosjekter m� behandles likt, og behandles av de institusjoner som er opprettet for dette form�l. 25. nov. -- Forslag fra repr. Kristin Halvorsen, Ryan, S�rensen, Hall Arn�y og Molvik om en nasjonal strategi for � gj�re norsk solindustri verdensledende Trykt 11/12 2003 2003 580 Olje� og energidepartementet har opplyst at de vil vide� ref�re en politikk som gj�r det mulig med utviklings� og demonstrasjonsanlegg for fornybar energiproduksjon. Ini� tiativet til slike prosjekt m� etter flertallets mening komme fra industrien i samarbeid med aktuelle forskningsinstitu� sjoner. Det er etter flertallets mening Enova som m� v�re ansvarlig for � vurdere prosjekter av denne kategori, og det vil ikke v�re i samsvar med den kostnadseffektivitet og teknologin�ytralitet som ligger i Enovas m�lsetting, der� som Stortinget skulle prioritere enkelte prosjekter. Jeg er derfor enig i, p� tross av den gode intensjonen som ligger i forslaget, at det vedlegges protokollen. Heidi S�rensen (SV): Den st�rste milj�utfordringen menneskeheten st�r overfor, er at vi skal erstatte de store mengdene fossilt brensel med energiformer som ikke f�� rer til �kt drivhuseffekt eller p� noen m�te bidrar til � �ke klimatrusselen. Det er en global utfordring av en slik di� mensjon at det b�r v�re opp til alle land � s�ke � bidra. Det b�r v�re opp til Norge i s�rdeleshet � pr�ve � spille en aktiv rolle, vi som har tjent v�r store formue p� � bidra til at klimatrusselen er som den er i dag, i og med at vi har tjent v�re midler gjennom olje. I et globalt perspektiv er utviklingen av en industri som kan forsyne verden med solceller, helt avgj�rende om vi skal klare � m�te denne utfordringen. Skal man skape en b�rekraftig utvikling, klarer man ikke det om man ikke klarer � skape en b�rekraftig n�ringspolitikk. En b�rekraftig n�ringspolitikk handler ikke om bare � pr�ve � lage bedrifter som forurenser litt mindre enn det forrige generasjons bedrifter gj�r, men det handler om � s�ke � skape en n�ringspolitikk som aktivt bidrar til � l�se de store milj�utfordringene vi st�r overfor. Den sol� industrien vi har sett vokse fram i Norge, er en slik type industri, og det er en helt strategisk forutsetning at en slik industri kommer opp og st�r, hvis vi skal ha nubbesjanse til � l�se klimatrusselen. Heldigvis er det en god utvikling internasjonalt. De siste 20 �rene har bruken av solceller �kt med ca. 20 pst. i �ret, og for 2001 og 2002 har den �kt med 35 pst. Det er en gigantisk �kning, som vi skal v�re glade for. Midt oppe i dette befinner norske industribedrifter seg som har store andeler av dette raskt voksende verdensmarkedet. ScanWafer, som ogs� saksordf�reren refererte til, har 20 pst. av verdensmarkedet n�r det gjelder wafere i dag. Wafere er de platene man bruker til � lage solceller. Det � ha 20 pst. av et verdensmarked som de siste to �rene har vokst med 35 pst., gir slike muligheter for framtidig verdiskaping at jeg vet ikke om noen annen norsk sektor som er i n�rheten av det. Globalt er n� USA, Tyskland og Japan de landene som ligger fremst i � ha en aktiv politikk for � fremme bruk av solceller og for � v�re teknologidrivere. Det har ikke skjedd fordi det har st�tt noen politikere og snakket om teknologin�ytralitet og at vi skal v�re kostnadseffek� tive -- det har skjedd fordi man har tatt et politisk valg om at dette er en industriutvikling man �nsker. Tyskland har kanskje kommet lengst. De alene har nesten 10 000 ar� beidsplasser knyttet til denne industrien. Jeg registrerer at flertallet ikke �nsker � v�re med p� � ta noen strategiske valg for framtiden. Det er en misfor� st�else n�r flertallet refererer til at dette g�r p� tvers av de retningslinjene vi har for Enova. Dette handler ikke pri� m�rt om norsk energiforsyning. Dette handler om � v�re med p� � spille en global rolle. Dette handler om � v�re med p� � lage en strategi for at vi kan v�re med p� � for� syne et raskt voksende verdensmarked med solceller. Det er b�rekraftig industripolitikk for framtiden, som flertal� let ikke klarer � se. Teknologin�ytralitet er fint � ty til n�r man ikke vil satse. Men det kan ikke herske noen tvil om at hvis det er noe som kan bidra til � erstatte de fossile energikildene p� sikt globalt, er det at vi f�r en solcelleindustri opp og st�. Bare tenk p� hva som skjer i utviklingsland: To mil� liarder mennesker har ikke tilgang p� str�m. Klarer vi � s�rge for at det alternativet som er mest milj�vennlig, er konkurransedyktig, unng�r vi store problemer i framti� den. Dette er en industriutvikling tuftet p� det beste i tra� disjonen til norsk kraftkrevende industri. At flertallet ikke klarer � se mulighetene og � v�re med p� � satse p� strategiske beslutninger, syns jeg er kjedelig, men jeg re� gistrerer det. Jeg tar opp det forslaget som SV st�r alene om i inn� stillingen. � y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Representanten Heidi S�rensen har tatt opp det forslaget hun refererte til. Statsr�d Einar Steensn�s: Jeg vil n�ye meg med noen korte merknader. Jeg deler uten videre det engasjementet og den entusi� asmen som stortingsrepresentant Heidi S�rensen gav ut� trykk for n�r det gjelder � bruke norsk kompetanse til � utvikle en solindustri. Jeg mener likevel at det ikke er grunn til � si at flertallet ikke vil v�re med p� en fram� tidsrettet strategi for en slik fornybar energi, slik hun kom til � uttrykke seg. Jeg viser til at jeg for min del har gitt utfyllende svar p� alle de sp�rsm�lene og forslagene som SVs representanter har kommet med. Jeg viser ogs� til den fyldige redegj�relsen som saksordf�reren kom med. Det er alts� ingen uenighet om akkurat det form�let � kunne fremme norsk industripolitikk i kombinasjon med en framtidsrettet energiforsyning som er s�rlig ret� tet mot utviklingslandene. Det er bare sp�rsm�l om hvil� ke virkemidler en �nsker � ta i bruk. Jeg viser til at Scan� Wafer har betydelig suksess uten at spesielle virkemidler har blitt tatt i bruk, utover de som er tilgjengelige i dag, og som har vist seg � v�re nyttige. Jeg fikk selv v�re med p� �pningen av ScanWafers nye anlegg p� Her�ya i sommer. Jeg synes vi har all grunn til � v�re b�de stolte og tilfreds over at det n�ringsrettede virkemiddelappara� tet har v�rt sterkt delaktig i oppstarten av denne viktige industrien. B�de omlegging av energibruk og energiproduksjon st�r sentralt i Regjeringens politikk. Vi har, med Stortin� Forhandlinger i Stortinget nr. 39 25. nov. -- Forslag fra repr. Arnstad om at selvstendig n�ringsdrivende gis rett til omsorgspenger ved barns sykdom S 2003--2004 2003 581 (Statsr�d Steensn�s) gets tilslutning, brukt det virkemiddelapparatet som Eno� va bl.a. representerer, til � f� etablert en rekke st�tteord� ninger og andre virkemidler. M�lsettingen for oss n�r det gjelder de nasjonale m�lene, er � skaffe flest mulig milj�� vennlige og sparte energienheter p� en mest mulig kost� nadseffektiv m�te. Det er i tr�d med det at flertallet i energi� og milj�komiteen har sluttet seg til innstillingen i denne saken. Jeg synes at flertallet har klart � gi uttrykk for et enga� sjement i denne saken, uten at en detaljstyrer dette p� en m�te som jeg mener ikke er hensiktsmessig. Jeg �nsker heller en generell styrking av det som gjelder arbeidet med milj�vennlig energiomlegging i Norge, og jeg viser til at det arbeidet har kommet meget godt i gang. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 586) S a k n r . 6 Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentant Marit Arnstad om at selvstendig n� ringsdrivende gis rett til omsorgspenger ved barns syk� dom (Innst. S. nr. 38 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:112 (2002�2003)) Presidenten: Etter �nske fra sosialkomiteen vil presi� denten foresl� at taletiden blir begrenset til 10 minutter til H�yre og 5 minutter til hver av de �vrige gruppene. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte ta� letid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Elisabeth R�bekk N�rve (H) (ordf�rer for saken): Forslagsstilleren framholder at sj�lstendig n�ringsdri� vende har hatt og fortsatt har svakere velferdsrettigheter i forbindelse med svangerskap og omsorg for barn enn ar� beidstakere. For eksempel behandles sj�lstendig n� ringsdrivende og �vrige yrkesaktive ulikt n�r det gjelder rett til omsorgspenger ved sykt barn. Representanten Marit Arnstad tar i sitt forslag opp en sv�rt aktuell problemstilling. Det er viktig at velferdsret� tighetene er utformet slik at de tilrettelegger for nyetable� ring av n�ringsvirksomhet, spesielt blant kvinner. Regje� ringen �nsker at flere skal etablere egen virksomhet, og at det derfor b�r legges til rette for at sj�lstendig n� ringsdrivende har en �konomisk trygghet ved inntekts� bortfall. Det er ogs� viktig at det er mulig � kombinere slik n�ringsvirksomhet med omsorgen for sm� barn. Samtidig er det n�dvendig � sikre en rimelig fordeling av folketrygdens utgifter mellom trygden og den n�rings� drivende. En samlet komite viser i innstillingen til at sj�l� stendig n�ringsdrivende i dag betaler et lavere bel�p til trygden enn arbeidstakere, og at retten til enkelte trygde� ytelser som f�lge av dette er begrenset. Etter gjeldende regler kan sj�lstendig n�ringsdriven� de tegne en forsikring for tillegg til sykepenger, f�dsels� penger, adopsjonspenger og svangerskapspenger. Om� sorgspenger ved barns sykdom omfattes ikke av denne tilleggsforsikringen. Regjeringen har nedsatt en interde� partemental arbeidsgruppe som skal vurdere sj�lstendig n�ringsdrivendes plikter og rettigheter i forhold til svan� gerskap, f�dsel og omsorg for sm� barn. Arbeidsgrup� pens innstilling vil foreligge innen 27. februar 2004. En samlet komite er enig i at forslaget om � gi sj�lstendig n�ringsdrivende rett til omsorgspenger b�r vurderes i lys av arbeidsgruppens utredning. Regjeringens forslag til endringer vil komme i l�pet av neste �r. Forslaget i Dokument nr. 8:112 for 2002�2003 fore� sl�s derfor vedlagt protokollen. Harald T. Nesvik (FrP): Jeg skal bruke betydelig mindre tid enn de 5 minutter jeg har f�tt tildelt. Jeg har bare et par sm� kommentarer, for jeg synes saksordf�reren p� en glimrende m�te redegjorde for ko� miteflertallets standpunkt. Man ser i innstillingen at det er merknader fra SV og Senterpartiet. Dersom man leser merknadene, kan man f� inntrykk av at det her er en skinnuenighet. De to partiene skriver der at det er viktig at arbeidet i gruppen blir sluttf�rt innen utgangen av fe� bruar, mens Regjeringen faktisk har meldt at denne ar� beidsgruppen vil legge fram sitt arbeid innen 27. februar. S� dette har rett og slett � gj�re med hvorvidt man stoler p� det som st�r i brevet fra sosialministeren til komiteen eller ikke. Jeg velger denne gang � stole p� statsr�den. Fremskrittspartiet er med i flertallet i komiteen. Jeg tror det er viktig at vi f�r den type gjennomgang som er varslet. Men det er viktig at man ogs� tar med seg det ko� miteen skriver, at her m� man se p� forholdet mellom hva man betaler inn, og hva man vil ha ut i forbindelse med disse ordningene. Det er helt klart at det er andre regler som gjelder selvstendig n�ringsdrivende, og det er veldig greit at vi n� f�r en helhetlig gjennomgang av ord� ningene. S� vi ser fram til den gjennomgangen. Vi tar ikke standpunkt til denne saken n�. Vi vil avvente grup� pens arbeid og eventuelt en sak i Stortinget, og da vil vi ta en avgj�relse. Sigbj�rn Molvik (SV): Jeg vil f�rst vise til det saks� ordf�reren sa, og slutte meg til det. Vi st�r sammen med resten av komiteen og finner det naturlig at sj�lstendig n�ringsdrivendes rett til omsorgspenger ved barns syk� dom blir tatt inn i det arbeidet som n� p�g�r i departe� mentet om denne gruppas plikter og rettigheter knyttet til svangerskap, f�dsel og omsorg for sm� barn. Departe� mentet sier at den arbeidsgruppa som er i gang, skal av� slutte sitt arbeid innen utgangen av februar. N�r det gjelder det Harald T. Nesvik nettopp sa, er det ikke slik at vi har noen slags mistillit til eller ikke stoler p� sosialministeren. V�r presisering i denne merknaden, som SV og Senterpartiet st�r sammen om, er rett og slett bare at vi gj�r det klart at vi �nsker saka lagt fram for Stortinget. Jeg g�r ut fra at arbeidet fra en gruppe i depar� tementet ikke n�dvendigvis alltid munner ut i noe som 39 25. nov. -- Forslag fra repr. Arnstad om at selvstendig n�ringsdrivende gis rett til omsorgspenger ved barns sykdom 2003 582 kommer til Stortinget, og det er begrunnelsen for merk� naden. Det er viktig at vi n� f�r gode og forutsigbare regler som sikrer barns velferd og omsorg ved sykdom, ogs� n�r det gjelder sj�lstendig n�ringsdrivende. Og s� vil jeg minne om at i folketrygden er det en sammenheng mellom de pliktene man har, f.eks. den trygdepremie man betaler inn, p� den ene sida, og de rettigheter man har i forhold til sosiale goder og ordninger, p� den andre. Det er slik at man betaler inn etter evne og f�r noe tilbake ved behov. Og dette m� sj�lsagt ogs� gjelde for sj�lsten� dig n�ringsdrivende, som for l�nnsmottakere. Men dette f�r vi anledning til � komme tilbake til n�r Regjeringa legger saka fram for Stortinget, etter at arbeidet i departe� mentet er ferdig. �se Gunhild Woie Duesund (KrF): Kristelig Folke� parti synes det er en sv�rt viktig problemstilling som forslagsstilleren tar opp. Det handler om likestilling mellom mann og kvinne, og det handler om � ha samme mulighet for selvstendig n�ringsdrivende som andre yrkesaktive. For mange kvinner kan det v�re vanskelig � satse p� � etablere egen virksomhet n�r de ikke har �konomisk sik� kerhet ved omsorg for sm� barn. Det er sv�rt viktig � legge til rette for at kvinner, og s�rlig unge kvinner, t�r bruke sin kreativitet og innsatsvilje til nyskaping og ny� etablering. Stortinget tok et stort skritt i riktig retning da vi i v�r� sesjonen endret folketrygdloven � 14�13, slik at en gra� vid, selvstendig n�ringsdrivende har rett til svanger� skapspenger dersom hun i sitt arbeid er utsatt for samme risikofaktorer som gir en gravid arbeidstaker rett til svan� gerskapspenger. Forslagsstilleren presiserer i dagens Dokument nr. 8� forslag at selvstendig n�ringsdrivende og �vrige yrkes� aktive behandles ulikt n�r det gjelder rett til omsorgspen� ger ved sykt barn. Ordningen med omsorgspenger er en god ordning for l�nnstakere med barn under 12 �r. Den gir hver av forel� drene rett til fri med omsorgspenger i inntil 10 dager. Foreldre med to barn har rett til 15 dager hver. Det er lett � forst� at selvstendig n�ringsdrivende �nsker en tilsva� rende ordning. Samtidig er det riktig � vise til at en selvstendig n� ringsdrivende betaler et lavere bel�p til trygden enn ar� beidstakere, og at retten til enkelte trygdeytelser derfor er begrenset. Selvstendig n�ringsdrivende kan tegne en tilleggsfor� sikring. Denne forsikringen gjelder imidlertid ikke om� sorgspenger ved barns sykdom. En interdepartemental gruppe arbeider for tiden med bl.a. denne problemstillin� gen. Kristelig Folkeparti regner med at en kommer fram til en rimelig fordeling av folketrygdens utgifter mellom trygden og den selvstendig n�ringsdrivende kvinne, slik at hun f�r �konomisk trygghet til � v�re hjemme n�r bar� na trenger omsorg. Marit Arnstad (Sp): De ordninger som gjelder for sj�lstendig n�ringsdrivende i forhold til arbeidstakere, er det grunn til � dele i to grupperinger. Den ene er de mer omfattende ordninger knyttet til svangerskapspermisjon, f�dselspenger og adopsjonspenger. Jeg er enig i komite� ens vurdering av at her er vi n�dt til � ha en grundig gjen� nomgang bl.a. knyttet til hvilke muligheter forsikrings� forhold kan gi. Men s� er det to ordninger som skiller seg litt ut, b�de fordi en ikke kan forsikre seg mot dem, og fordi de i st�r� re grad er innrettet mot at barnet skal ha gode ordninger, enn at foreldrene skal ha muligheten til velferdsordnin� ger. Det er den ordningen som gjelder svangerskapspen� ger i siste halvdel av svangerskapet n�r det er fare for fosteret -- som Stortinget allerede har ordnet opp i -- og s� er det ordningen med omsorgspenger n�r barnet er sykt. Ordningen med omsorgspenger n�r barn er syke, er ikke et sp�rsm�l om velferdsordninger knyttet f�rst og fremst til foreldrene, men det er et sp�rsm�l om barn av sj�l� stendig n�ringsdrivende skal ha samme rett til velferd n�r de er syke, som barn av arbeidstakere. Derfor mener jeg at den ordningen som vi i dag diskuterer gjennom Dokument nr. 8�forslaget, er av en litt annen karakter enn ordninger knyttet til adopsjonspenger, f�dselspenger eller svangerskapspermisjon for sj�lstendig n�ringsdri� vende. Jeg registrerer imidlertid at flertallet �nsker at dette skal ses i sammenheng med den bredere gjennomgangen som n� skal foretas av dette interdepartementale utvalget, og jeg velger � tolke det positivt. Jeg velger i grunnen � tolke det dit hen at ogs� i dette tilfellet �nsker Regjerin� gen, slik den gjorde n�r det gjaldt svangerskapspenger, � komme tilbake med et forslag som den kan si er sitt eget, framfor � slutte seg til et forslag fra en representant fra et annet parti og fra denne sal. For meg er det greit, bare vi f�r et resultat i denne saken som gj�r at de sj�lstendig n�ringsdrivende f�r samme rett til velferd n�r barna er syke, som det arbeidstakere har. Her er det resultatet i sa� ken som er viktig. Hvis det betyr at signalet i denne sak egentlig er et signal om at Regjeringen og sosialministe� ren kommer tilbake og vil ta �ren av saken sj�l, er det greit. Men jeg synes det er et problem -- og det er ogs� bak� grunnen for Senterpartiets og SVs s�rmerknad her -- at det tar s� lang tid f�r en f�r noe framlagt i disse sakene. Ogs� familieministeren viste i forbindelse med saken om svangerskapspenger til at her var det interdepartementale utredninger p� gang, og brukte det som et argument for at hun skulle utsette � ta en konkret avgj�relse i saken. Igjen ser vi det i denne saken at det blir brukt som et ar� gument for at en skal vente. Det f�r vi bare ta til etterret� ning. Men Senterpartiet og SV har funnet grunn til � un� derstreke at fra det tidspunktet i februar n�r den interde� partementale gruppen legger fram sitt arbeid, b�r det ikke g� for lang tid f�r Regjeringen ogs� legger fram en sak for Stortinget, slik at Stortinget f�r muligheten til � ta beslutning i denne saken. Det har etter min mening alle� rede v�rt til vurdering i flere departementer i altfor lang 25. nov. -- Forslag fra repr. Arnstad om at selvstendig n�ringsdrivende gis rett til omsorgspenger ved barns sykdom 2003 583 tid, og det er p� tide at vi kommer til det tidspunkt at vi faktisk ogs� kan ta en beslutning i en s� viktig sak. Men igjen: Senterpartiet synes at sp�rsm�let om svan� gerskapspermisjon og f�dselspenger knyttet til sj�lsten� dig n�ringsdrivende er et omfattende og til dels vanske� lig tema, men sp�rsm�let om omsorgspenger for syke barn er et sp�rsm�l om at barn av disse skal ha samme rett til � ha foreldrene hos seg som det som barn av ar� beidstakere har. May Britt Vihovde (V): Venstre er ikkje representert i sosialkomiteen, s� eg har nokre korte merknader til den saka som ligg framfor oss i dag. Venstre er glad for at representanten Arnstad no ogs� viser omsorg for gr�ndarar og sj�lvstendig n� ringsdrivande kvinner. Dette er eit omr�de Venstre og Regjeringa har vore sv�rt opptekne av lenge. Satsinga p� � f� fleire kvinner til � starta eiga verksemd vil vera ei viktig fokusering i det vidare arbeidet med Regjerin� ga sin innovasjonspolitikk. Regjeringa har arbeidd for � gi sj�lvstendig n�ringsdrivande og frilansarar rett til svangerskapspengar p� lik line med arbeidstakarar. Dette blei innf�rt med verknad fr� 1. juni 2003. Regje� ringa har ogs� sett ned ei interdepartemental arbeids� gruppe som skal vurdera sj�lvstendig n�ringsdrivande sine plikter og rettar i forhold til svangerskap, f�dsel og omsorg for sm� barn. I denne samanhengen vil be� hovet for � styrkja sj�lvstendig n�ringsdrivande sine rettar bli vurdert n�rmare. Men eg er einig i at ogs� omsorgspermisjon er ein viktig bit � sj� p� i den samanhengen, og � vurdera alle rettar og plikter til sj�lvstendig n�ringsdrivande kvinner og ha st�rst mog� leg fokusering p� dette. Noreg er avhengig av at fleire startar eiga verksemd. Venstre meiner det b�r bli like naturleg � skapa sin eigen arbeidsplass som det er � vera l�nsmottakar. Ikkje minst treng vi fleire kvinnelege etablerarar, som ogs� interna� sjonale unders�kingar har vist. Det er tverrpolitisk einigheit om at vi treng kunnskap og innovasjon som grunnlag for framtidas n�ringsliv. Eit av hindra kan alts� vera den diskrimineringa som har vore mellom sj�lvstendig n�ringsdrivande og tilsette, anten dei er menn eller kvinner. Nyetablerarar tek ein sjanse ved � selja sine tenester p� ein open marknad. Venstre meiner at det er ein god sosialliberal politikk � gi eit handslag til kvinner som driv eller planlegg eiga verksemd. Eg er veldig einig med representanten Arnstad, som sa at resultatet er det viktigaste, og eg h�per verkeleg at vi, n�r denne saka kjem til Stortinget, kan f� ein debatt og gjera vedtak i denne salen som sikrar barna og dei rettane og pliktene som sj�lvstendig n�ringsdrivande kvinner har, slik at dei kan st� p� og starta og driva eiga bedrift. Statsr�d Ingjerd Schou: I dag er regelverket slik at en arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 �r, har rett til omsorgspenger n�r vedkommende m� v�re borte fra arbeidet n�r barnet er sykt. Dersom man har omsorg for mer enn to barn, ytes omsorgspenger i opptil 15 dager. Omsorgspenger skal dekkes av arbeidsgiver i opptil 10 dager. Folketrygden dekker st�nadsdager ut� over dette. Selvstendig n�ringsdrivende har ikke rett til omsorgspenger fra trygden. Ordningen med pleiepenger fra folketrygden ved barns sykehusinnleggelse eller ved sv�rt alvorlig syk� dom og oppl�ringspenger til foreldre med funksjons� hemmede barn omfatter ogs� selvstendig n�ringsdriven� de. Folketrygden finansieres fra tre kilder: -- medlemsavgift betalt av den enkelte arbeidstaker -- arbeidsgiveravgift betalt av arbeidsgiver -- statstilskudd Arbeidstakere betaler trygdeavgift p� 7,8 pst. I tillegg betales arbeidsgiveravgift, som i sentrale str�k utgj�r 14,1 pst. Selvstendig n�ringsdrivende betaler trygdeav� gift med 10,7 pst. Selvstendig n�ringsdrivende betaler f�lgelig vesentlig mindre for stort sett � ha de samme ret� tighetene i folketrygden. Mange selvstendig n�ringsdrivende, og da s�rlig kvinner i enmannsforetak, opplever det problematisk at de ikke har rett til ytelser dersom de m� v�re hjemme n�r barnet er sykt. Selvstendig n�ringsdrivende kan tegne tilleggsforsikring til sykepenger, f�dselspenger og svan� gerskapspenger. Denne tilleggsforsikringen omfatter imidlertid ikke omsorgspenger. Rikstrygdeverket har ikke statistisk materiale som gj�r det mulig � beregne eksakt de �konomiske og admi� nistrative konsekvensene av � gi selvstendig n�ringsdri� vende rett til omsorgspenger ved barns sykdom. P� bak� grunn av n�rmere gitte forutsetninger er merutgiftene ansl�tt til 135 mill. kr, jf. ogs� det jeg har skrevet i brev til sosialkomiteen datert 27. oktober i �r. I tillegg kom� mer utgiftene til administrering. Som jeg i brev til sosialkomiteen har redegjort for, er det allerede nedsatt en interdepartemental arbeids� gruppe som skal gjennomg� og vurdere selvstendig n� ringsdrivendes rettigheter i forbindelse med svanger� skap, f�dsel og omsorg for sm� barn. Regjeringen er opptatt av verdiskaping og hvilke tiltak som kan stimu� lere gr�ndere til � v�ge � etablere seg. Velferdstilbud som dette kan v�re et av tiltakene. Behovet for � styrke selvstendig n�ringsdrivendes rettigheter skal derfor vurderes med vekt p� bl.a. f�dselstall, verdiskaping, innovasjon og likestilling. Arbeidsgruppens rapport skal v�re sluttf�rt 27. februar 2004. Jeg synes det er naturlig � avvente ar� beidsgruppens rapport f�r man tar stilling til p� hvilken m�te det er grunn til � forbedre trygderettighetene til selvstendig n�ringsdrivende, hvordan en slik innretning eventuelt skal v�re, og hvordan den skal finansieres. N�r arbeidsgruppen kommer med sin innstilling, vil det ogs� v�re mulig � se dette i en sammenheng. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 587) 25. nov. -- Voteringer 2003 584 S a k n r . 7 Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof� fersen p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre� parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med at sta� ten ved helseforetakene overtar det tidligere fylkeskom� munale ansvaret innenfor rusfeltet (Rusreform II), gj�re unntak for Oslo kommune slik at Oslo fortsatt har et sam� la ansvar p� rusfeltet.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 587) S a k n r . 8 Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof� fersen p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre� parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at Rusreform I og Rusreform II evalueres etter 2 �r. Evalueringen legges fram for Stortinget p� egnet m�te.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 587) S a k n r . 9 Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof� fersen p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre� parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): �Stortinget ber Regjeringen sikre at brukerrettighe� tene er en sentral del av arbeidet med forenkling og har� monisering av den kommunale helse� og sosiallovgivnin� gen.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 587) S a k n r . 1 0 Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof� fersen p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre� parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): �Stortinget ber Regjeringen vurdere om det vil v�re hensiktsmessig � lovfeste egne faste inns�kningsteam i kommunene.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 588) S a k n r . 1 1 Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof� fersen p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre� parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget med en vurdering av en lovfesting av kontinuitet i behandlingen for rusmiddelmisbrukere.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 588) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi g�r da til votering over sakene p� da� gens kart. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram 16 for� slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Hallgeir H. Langeland p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter� partiet -- forslagene nr. 2 og 3, fra Hallgeir H. Langeland p� vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 4, fra �yvind Korsberg p� vegne av Frem� skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar� tiet -- forslag nr. 5, fra �yvind Korsberg p� vegne av Frem� skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 6--9, fra �yvind Korsberg p� vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet -- forslagene nr. 10 og 11, fra �yvind Korsberg p� vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 12--16, fra Hallgeir H. Langeland p� vegne av Sosialistisk Venstreparti Hallgeir H. Langeland har bedt om ordet. Hallgeir H. Langeland (SV): SV har blitt bede om � gjera forslag nr. 14 om til eit oversendingsforslag. Eg bed derfor om at forslaget blir oversendt. Presidenten: Representanten Langeland har anmodet om at SVs forslag, nr. 14, gj�res om til et oversendelses� forslag. Forslaget lyder da i endret form: �Det henstilles til Regjeringen � utarbeide en milj�� forskrift for skogbruk i forbindelse med revidering av skogloven for � sikre minstekrav i forhold til milj�ser� tifisering.� Presidenten foresl�r at dette forslaget oversendes Re� gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses bifalt. Presidenten vil f�rst la votere over forslagene nr. 12, 13, 15 og 16, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 12 lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget med forslag til virkemidler for hvordan milj�informasjonslovens intensjoner og rettigheter skal underst�ttes.� Forslag nr. 13 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � komme tilbake med en sak om opprettelse av et skogvernfond i forbin� delse med Revidert budsjett for 2004.� 25. nov. -- Voteringer 2003 585 Forslag nr. 15 lyder: �Stortinget ber Regjeringen endre regelverket og snu bevisbyrden slik at i stedet for at myndighetene m� bevise at et stoff er skadelig, f�r industrien ansvaret for � bevise at det ikke er det.� Forslag nr. 16 lyder: �Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert statsbudsjett for 2004, komme tilbake med en tiltakspakke som innen forbudet trer i kraft i 2005, aktivt medvirker til m�loppn�else og utl�sning av en�k�potensialet ved utskifting av lysr�rarmaturer med PCB�kondensatorer.� V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.38.18) Presidenten: Forslagene nr. 10 og 11, fra Fremskritts� partiet, tas opp til votering. Forslag nr. 10 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at � 17�2 i plan� og bygningsloven -- om forbud mot byg� ging og fradeling i 100�metersbeltet langs sj�en, opp� heves.� Forslag nr. 11 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme sak om � fjerne de restriksjoner som LNF legger p� omr�der som m� betegnes som bebygget.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.38.44) Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 6, 7, 8 og 9, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslag nr. 6 lyder: �Stortinget ber Regjeringen basere utvidelse av barskogvernet hovedsakelig p� prinsippene for frivil� lig vern og tilpasse ambisjonene for utvidelsen av ver� net til disponible midler.� Forslag nr. 7 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om ikke � opprette nytt naturreservat i stort omfang i Trillemarka -- Rollag �stfjell i tillegg til den delen av Trillemarka som ble vernet i 2002.� Forslag nr. 8 lyder: �Stortinget ber Regjeringen gjennomf�re en ny eva� luering av skogvernet innen 2010 hvor resultatet av ar� beidet med frivillig vern blir vurdert. Det forutsettes � trekke inn spisskompetanse p� skogtilstand og milj�til� passet skogbruk i evalueringen, og at samfunnsviten� skapelig kompetanse vurderer selve verneprosessene.� Forslag nr. 9 lyder: �Stortinget ber Regjeringen benytte reservat som verneform n�r barskog fredes i forbindelse med nasjo� nalparker slik at usikkerhet om erstatningsprinsippene unng�s.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 77 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.39.16) Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at Artsdata� banken blir operativ snarest og senest innen utgangen av 2003.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre� parti ble med 71 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.39.43) Presidenten: Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, So� sialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til vote� ring. Forslag nr. 4 lyder: �Stortinget ber Regjeringen forsere byggingen av ny trafikkoverv�kningssentral i Vard�, som er et sen� tralt tiltak for � f� bedre kontroll med skipstrafikken langs kysten.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre� parti og Senterpartiet ble med 63 mot 35 stemmer ikke bi� falt. (Voteringsutskrift kl. 14.40.06) Presidenten: Forslagene nr. 2 og 3, fra Arbeiderpar� tiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget med en plan for opptrapping av skogvernet til 4,6 pst. innen en tidsfrist p� 10�15 �r. I dette arbeidet m� ulike finansieringsformer vurderes, inkludert et skogvernfond.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � komme tilbake med en sak om styrking av friluftsorganisasjonenes �konomi og andre friluftslivstiltak, bl.a. ved at det i st�rre omfang enn i dag tildeles spillemidler. Tildeling av spillemidler m� komme i tillegg og ikke til erstat� ning for bl.a. midler som tildeles over Milj�verndepar� tementets budsjett.� V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre� parti ble med 59 mot 39 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.40.32) 25. nov. -- Voteringer 2003 586 Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 1, fra Ar� beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en opp� ryddingsdugnad med deltagere fra alle Nordsj�landa, den maritime n�ringsklyngen, oljeindustrien og fri� tidsb�teiere for � fjerne s�ppel fra Nordsj�en. Regjeringen bes ogs� ta initiativ til � s�rge for at ut� viklingen i mengden ulovlig dumpet avfall i Nordsj�en overv�kes og tallfestes og melde tilbake til Stortinget hvilke andre grep Regjeringen vil gj�re for � f� en slutt p� fors�plingen av Nordsj�en.� V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.40.56) Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 25 (2003�2004) -- om Regjeringens milj�� vernpolitikk og rikets milj�tilstand -- vedlegges protokol� len. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:109 (2002�2003) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene Heidi S�rensen, Heikki Holm�s og Kristin Halvorsen om opprettelse av Alnaelva milj�park -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Geir�Ketil Hansen satt fram et forslag p� vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ras� faren i Norge med tiltak for bedre innsikt i skred som samfunnsrisiko, med forslag til tiltak for � forhindre at menneskeliv og verdier g�r tapt. I samme sak m� sam� menhengen mellom rasfare og fraflytting og de sam� funns�konomiske kostnader ved veistengninger som f�lge av rasfare, kartlegges. Det m� videre foresl�s for� bedrede metoder for kost/nytteanalysene for valg av tiltak, som tar bedre hensyn til lokal risiko og skade� omfang, psykisk utrygghet og distriktshensyn i bereg� ningene.� Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:87 (2002�2003) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene Bj�rn Jacobsen, Hallgeir H. Lange� land, �sa Elvik, Heidi Grande R�ys, �got Valle, Audun Bj�rlo Lysbakken og Geir�Ketil Hansen om bedre kart� legging av rasfaren i Norge, samfunnsmessige konse� kvenser, og konkrete tiltak for � forhindre at menneskeliv og verdier g�r tapt -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil� lingen med 83 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.42.32) Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten har Hallgeir H. Lange� land satt fram et forslag p� vegne av Sosialistisk Venstre� parti. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen opprette et uavhengig offentlig utvalg for � vurdere om MOX�arbeidet ved Haldenreaktoren utelukkende er sikkerhetsrelatert og hvorvidt det i noen grad bidrar, direkte eller indirekte, til �kt reprosessering av plutonium.� Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:61 (2002�2003) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Heidi S�� rensen, �sa Elvik og Hallgeir H. Langeland om �yeblik� kelig � stanse all framtidig eksperimentering med og tes� ting av Mixed Oxide Fuel (MOX) i Haldenreaktoren -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil� lingen med 83 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.43.23) Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten har Heidi S�rensen satt fram fem forslag p� vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslagene lyder: �1. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for utvikling av en global solindustri, med norsk industri som ledende akt�rer. 2. Stortinget ber Regjeringen foresl� som nasjonalt m�l at det installeres solcelleanlegg p� minst 10 000 25. nov. -- Voteringer 2003 587 tak (sm� n�ringsbygg og boliger) og p� 100 000 m 2 fasader p� store bygg. 3. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til � etablere et nasjonalt demonstrasjonsanlegg for solceller i Norge. Den nye operabygningen i Bj�rvika er et aktuelt sted for et slikt anlegg. 4. Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for norsk bistand, slik at satsing p� solenergi blir prioritert, minst p� linje med andre energiformer hvor Norge har spesiell kompetanse. 5. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til � etablere en egen gruppe av land som praktiserer �pne anbud i bistandskontrakter.� Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:132 (2002�2003) -- forslag fra stor� tingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Inge Ryan, Hei� di S�rensen, Siri Hall Arn�y og Sigbj�rn Molvik om en nasjonal strategi for � gj�re norsk solindustri verdensle� dende -- vert � leggje ved protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil� lingen med 83 mot 14 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.44.16) Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:112 (2002�2003) -- forslag fra stor� tingsrepresentant Marit Arnstad om at selvstendig n� ringsdrivende gis rett til omsorgspenger ved barns syk� dom -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 7 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Asmund Kristoffersen p� vegne av Arbeider� partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 11. november 2003: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med at staten ved helseforetakene overtar det tidligere fylkes� kommunale ansvaret innenfor rusfeltet (Rusreform II), gj�re unntak for Oslo kommune slik at Oslo fortsatt har et samla ansvar p� rusfeltet.� V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 47 stemmer for og 47 stemmer mot forslaget. (Voteringsutskrift kl. 14.45.05) Presidenten: Det kommer noen hender i v�ret. Det ty� der p� at noen har stemt feil. Da tar vi voteringen p� nytt. V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.46.01) Votering i sak nr. 8 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Asmund Kristoffersen p� vegne av Arbeider� partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over� sendt fra Odelstingets m�te 11. november 2003: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at Rusreform I og Rusreform II evalueres etter 2 �r. Evalueringen leg� ges fram for Stortinget p� egnet m�te.� V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 51 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.46.36) Votering i sak nr. 9 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Asmund Kristoffersen p� vegne av Arbeider� partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over� sendt fra Odelstingets m�te 11. november 2003: �Stortinget ber Regjeringen sikre at brukerrettighe� tene er en sentral del av arbeidet med forenkling og harmonisering av den kommunale helse� og sosiallov� givningen.� Bent H�ie (H) (fra salen): President -- en stemmefor� klaring! Presidenten: Bent H�ie f�r ordet til en stemmeforkla� ring. Bent H�ie (H): Jeg vil anbefale regjeringspartiene � stemme for dette forslaget. President: H�yre har da signalisert at de vil st�tte dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bifaltes med 95 mot 1 stemme. (Voteringsutskrift kl. 14.47.45) 25. nov. -- Referat 2003 588 Votering i sak nr. 10 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Asmund Kristoffersen p� vegne av Arbeider� partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 11. november 2003: �Stortinget ber Regjeringen vurdere om det vil v�re hensiktsmessig � lovfeste egne faste inns�k� ningsteam i kommunene.� V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.48.20) Votering i sak nr. 11 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre� presentant Asmund Kristoffersen p� vegne av Arbeider� partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over� sendt fra Odelstingets m�te 11. november 2003: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget med en vurdering av en lovfesting av kontinuitet i behandlingen for rusmiddelmisbrukere.� V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.48.50) S a k n r . 1 2 Referat 1. (82) Kraftutbygging ved Kj�snesfjorden (St.prp. nr. 32 (2003�2004)) Enst.: Sendes energi� og milj�komiteen. 2. (83) Forslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om innf�ring av en ordning med �m�teforbud� en dag pr. uke ved alle offentlige kontorer, for � bedre allmennhetens tilgang til offentlige saksbehandlere (Dokument nr. 8:13 (2003�2004)) Enst.: Sendes familie�, kultur� og administrasjons� komiteen. 3. (84) Modernisering av Statens l�nekasse for utdan� ning (St.meld. nr. 12 (2003�2004)) Enst.: Sendes kirke�, utdannings� og forskningsko� miteen. 4. (85) Forslag fra stortingsrepresentantene Heikki Holm�s og Karin Andersen om tiltak for � fjerne so� sial dumping i arbeidslivet (Dokument nr. 8:12 (2003�2004)) Enst.: Sendes kommunalkomiteen. 5. (86) Det Kongelige Finansdepartement sender skriv datert 21. november 2003 om rebalanserende tiltak i form av toll�kninger p� visse amerikanske varer, bruk av Kongens fullmakt til iverksettelse av beskyt� telsestiltak etter tolltariffens innledende bestemmel� ser � 4 Enst.: Vedlegges protokollen. M�tet hevet kl. 14.50.