Forhandlinger i Stortinget nr. 37 25. nov. -- Dagsorden S 2003--2004 2003 549 Møte tirsdag den 25. november kl. 10 President: K a r i L i s e H o l m b e r g D a g s o r d e n (nr. 21): 1. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om Regje­ ringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (Innst. S. nr. 46 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 25 (2002­2003)) 2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Heidi Sørensen, Heikki Holmås og Kristin Halvorsen om opprettelse av Alnaelva miljøpark (Innst. S. nr. 47 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:109 (2002­2003)) 3. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Jacobsen, Hallgeir H. Langeland, Åsa Elvik, Heidi Grande Røys, Ågot Valle, Audun Bjørlo Lysbakken og Geir­Ketil Han­ sen om bedre kartlegging av rasfaren i Norge, sam­ funnsmessige konsekvenser og konkrete tiltak for å forhindre at menneskeliv og verdier går tapt (Innst. S. nr. 40 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:87 (2002­2003)) 4. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Heidi Sørensen, Åsa Elvik og Hallgeir H. Langeland om øyeblikkelig å stanse all framtidig eksperimente­ ring med og testing av Mixed Oxide Fuel (MOX) i Haldenreaktoren (Innst. S. nr. 52 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:61 (2002­2003)) 5. Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Inge Ryan, Heidi Sørensen, Siri Hall Arnøy og Sigbjørn Molvik om en nasjonal strategi for å gjøre norsk sol­ industri verdensledende (Innst. S. nr. 48 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:132 (2002­2003)) 6. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentant Marit Arnstad om at selvstendig næringsdrivende gis rett til omsorgspenger ved barns sykdom (Innst. S. nr. 38 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:112 (2002­2003)) 7. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer­ sen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­ streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med at staten ved helseforetakene overtar det tidligere fyl­ keskommunale ansvaret innenfor rusfeltet (Rusre­ form II), gjøre unntak for Oslo kommune slik at Oslo fortsatt har et samla ansvar på rusfeltet.» 8. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer­ sen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­ streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): «Stortinget ber Regjeringen sørge for at Rusre­ form I og Rusreform II evalueres etter 2 år. Evalue­ ringen legges fram for Stortinget på egnet måte.» 9. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer­ sen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­ streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): «Stortinget ber Regjeringen sikre at brukerrettig­ hetene er en sentral del av arbeidet med forenkling og harmonisering av den kommunale helse­ og sosial­ lovgivningen.» 10. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer­ sen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­ streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): «Stortinget ber Regjeringen vurdere om det vil være hensiktsmessig å lovfeste egne faste innsøk­ ningsteam i kommunene.» 11. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer­ sen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­ streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av en lovfesting av kon­ tinuitet i behandlingen for rusmiddelmisbrukere.» 12. Referat Presidenten: Representanten Rolf Terje Klungland, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Fra Stortingets delegasjon til EFTA­parlamentariker­ komiteen og Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen foreligger søknad om permisjon, undertegnet av delega­ sjonens leder, stortingsrepresentant Morten Høglund. Søknaden gjelder permisjon for å delta på møte i Brussel i dagene 26. og 27. november for representantene Hans Kristian Hogsnes, Morten Høglund, Ågot Valle, Finn Martin Vallersnes og Ivar Østberg. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Akershus fylke: Harald Espelund For Hordaland fylke: Ragna Flotve For Rogaland fylke: Inger Lise Aarrestad For Troms fylke: Leif Christian Johansen For Vestfold fylke: Marie Kürstein Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to settepresidenter for Stortingets møter tirsdag, onsdag og torsdag -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresidenter. Oddvard Nilsen (H): Jeg foreslår Anne Berit Ander­ sen og Øyvind Halleraker. 37 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 550 Presidenten: Anne Berit Andersen og Øyvind Haller­ aker er foreslått som settepresidenter. -- Andre forslag foreligger ikke, og Anne Berit Andersen og Øyvind Hal­ leraker anses enstemmig valgt som settepresidenter for Stortingets møter tirsdag, onsdag og torsdag. S t a t s r å d B ø r g e B r e n d e overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om Regjerin­ gens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (Innst. S. nr. 46 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 25 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 30 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppe­ ne: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­ tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­ nutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Øyvind Halleraker (H) (ordfører for saken): Mel­ dingen som ligger til behandling i dag, om rikets miljøtil­ stand, er et viktig dokument fra Regjeringen av flere grunner, først og fremst fordi det gir en viktig rapporte­ ring om hvordan Regjeringens miljøpolitikk har vært gjennomført, og hvordan den påvirker våre omgivelser. Men meldingen om rikets miljøtilstand er også en over­ ordnet plan fra Regjeringen som forteller oss hvilken miljøpolitisk retning Regjeringen arbeider etter, hvilke prioriteringer som er viktige, og hvilke strategier og til­ tak som må til for å nå miljøpolitiske mål. Det hersker neppe uenighet om at denne regjeringens miljøengasjement og politikk har vært meget tydelig, til glede for mange, men kanskje også til ergrelse for noen. Men selv Fremskrittspartiet, som vanligvis har en noe til­ bakelent holdning til en del miljøpolitiske spørsmål, har uttalt at denne regjeringen har en langt mer aktiv miljø­ politikk enn noen annen tidligere regjering. Det må være riktig å glede seg over at både denne re­ gjeringens og tidligere regjeringers miljøinnsats har bi­ dratt til betydelige resultater, selv om vi alle vet at mange viktige og krevende utfordringer gjenstår. La meg kort nevne noen områder hvor vi har sett gode resultater: -- utslippene av ozonreduserende stoffer er kraftig redu­ sert -- både svovelutslipp og NO x ­utslipp til luft er i EØS­ området redusert som følge av forpliktende interna­ sjonalt samarbeid -- utslipp fra avfallsbehandling er betydelig redusert de senere årene som følge av økt gjenvinning, teknolo­ giske forbedringer og strengere utslippskrav -- utslipp av næringssaltene fosfor og nitrogen er redu­ sert med henholdsvis 60 pst. og 34 pst. -- det er opprettet en rekke naturparker og andre typer vernede områder En nasjons bevissthet om å bringe videre et bærekraf­ tig miljø og unike naturkvaliteter fra generasjon til gene­ rasjon er et mål på nasjonens egen etikk og holdning til det gamle odlingsbegrepet. Men fortsatt er det mange områder hvor det er langt fram. Gamle miljøsynder, som utslipp av PCB og dioksiner med svært lang nedbrytings­ tid, gjør f.eks. at vi har altfor mange havne­ og fjordom­ råder med matproduksjons­ og næringsrestriksjoner. Selv om næringslivet, særlig produksjonsindustrien, har bi­ dratt mye når det gjelder skadelige utslipp, er det fortsatt et stort problem med utslipp av miljøgifter. Endelig er det en for stor andel av våre kulturminner, ca. 1 pst., som forsvinner årlig. Men på kulturminnesiden iverksettes det også gledelige tiltak fra denne regjeringens side. De største utfordringene framover er likevel følgende: Vi ser en økende anvendelse av kjemiske stoff. I dag vet vi at det anvendes over 100 000 kjemikalier innenfor EØS­området. Mange av disse vet vi lite om konsekven­ sene av. Men her er det en betryggende prosess på gang i forbindelse med utformingen av EUs nye kjemikaliere­ gelverk REACH. En annen hovedutfordring er klimautslippene, som er altfor store, og som er antatt å øke med 70 pst. på global basis fram mot 2020. Mange viktige land står fortsatt på siden av forpliktende avtaler, og dette understreker beho­ vet for fortsatt dialog og nye klimaforhandlinger. Børge Brende gjør en strålende innsats i denne sammenheng. Endelig er tapet av vårt biologiske mangfold en stor utfordring. Overutnyttelse av arter, miljøgifter, endring av arealbruk og introduksjon av fremmede arter er stikk­ ord her. I stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand har skog­ vernet fått særlig fokus, så også i komiteens arbeid. Det er en kjensgjerning at ca. halvparten av de norske rødlis­ teartene finnes i skogene våre. Derfor er skogvern viktig framover for å sikre et variert mangfold av skogtyper og biotoper. Det er gledelig at Regjeringen, gjennom miljø­ vernminister Børge Brende, har satt dette i fokus, og at den har en positiv holdning til prosjektet og arbeidsfor­ men «Frivillig vern av skog». Men også skogeiernes or­ ganisasjoner fortjener honnør for politisk samarbeidsvil­ je. I et brev fra miljøvernministeren til Skogeierforbun­ det skriver Børge Brende at han «er meget tilfreds med det nære samarbeidet mellom Norges Skogeierforbund og miljøvernmyndighetene». Han understreker videre at 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 551 «det er all grunn til å satse på frivillig vern som ar­ beidsform». Dette sammenfaller godt med flertallets syn, at om vi skal lykkes i dette arbeidet, må det skje i et konstruktivt samarbeid med respekt for både privat eiendomsrett og en bærekraftig utvikling av vårt biologiske mangfold. Helt til slutt vil jeg få takke komiteen for godt samar­ beid og stor grad av enighet om mange viktige spørsmål. Det ble en omfattende innstilling, noe som tyder på at be­ visstheten om disse spørsmålene også er stor i komiteen og her i Stortinget. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Synnøve Konglevoll (A): Representanten Halleraker sa i sitt innlegg at meldinga slår fast hvilke prioriteringer som er viktige. I den meldinga som vi behandler i dag, er det særlig ett område som løftes fram, og det er at Regje­ ringa vil styrke skogvernet, og at den vil prioritere vern av skogtyper i henhold til anbefalingen fra den faglige evalueringa. Når det da er valgt en saksordfører fra regje­ ringspartiene -- ja, til og med fra samme parti som miljø­ vernministeren -- skulle man forvente at det ville prege innstillinga. Men det gjør det ikke. I stedet heter det at «hovedutfordringen i det videre vernearbeidet blir å redusere konfliktnivået, samtidig som det sikres god faglig kvalitet i skogvernet». Deretter skrives det merknad opp og merknad ned om frivillig vern. Arbeiderpartiet er positivt til frivillig vern, men det er på en måte grenser for hvor mange ganger det kan sies, og noen ganger er det heller ikke mulig å forene det å følge de faglige anbefalingene med det å unngå konflikt. Mitt spørsmål til saksordføreren er derfor: De gange­ ne man må ta et valg, hva er da viktigst for Høyre, å følge de faglige anbefalingene eller å unngå konflikt? Øyvind Halleraker (H): Representanten Konglevoll spør meg om hva som er viktigst. Det viktigste for Høyre er at vi får vernet skog i et slikt omfang som evaluerings­ rapporten og andre faglige instanser mener er viktig. Vi mener det viktigste i denne prosessen er å legge faglighet til grunn. Og det gledelige er at vi har fått et nært og godt samarbeid mellom myndigheter og skogeierforeningene, som jeg er overbevist om kommer til å lede fram til akku­ rat like gode resultater som om vi hadde neglisjert denne positive holdning som vi ser fra Skogeierforbundet. Den prosessen vi nå har lagt opp til, at man skal utpe­ ke områder i et samarbeid mellom myndigheter og næ­ ringssiden, er jeg overbevist om vil lykkes. Det skal bli spennende å følge også Arbeiderpartiets retorikk i dette framover, om man fortsatt nærmest vil ta til orde for tvang som alternativ. Vi har også presisert at det endelige ordet selvfølgelig må ligge hos myndighetene. Øyvind Korsberg (FrP): Halleraker sa at Frem­ skrittspartiet skryter av at Regjeringen har en aktiv miljø­ politikk, men det er ikke noen automatikk i at vi er enig i all den aktiviteten som Regjeringen har satt i gang. I forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 12 for 2001--2002, «Rent og rikt hav», ville Fremskrittspartiet at Regjeringen skulle prioritere arbeidet med nødhavner og strandsettingssteder for fartøy som var i nød. Den gangen var det bare Fremskrittspartiet som mente det. Denne gangen har også Arbeiderpartiet, SV og Senter­ partiet sluttet seg til det arbeidet. Og under debatten av Dok. nr. 8:128 og Dok. nr. 8:135 sa statsråd Svein Lud­ vigsen at arbeidet med nødhavn og strandsettingssteder skulle være på plass i februar. Når man så ser på merknadene i innstillingen i dag, er ikke regjeringspartiene med på merknaden om dette. Jeg lurer derfor på om regjeringspartiene støtter sin egen statsråd på dette feltet. Øyvind Halleraker (H): Ja, jeg kan berolige Kors­ berg med at vi støtter vår egen statsråd på dette feltet og på de andre feltene han er opptatt av. Jeg er overbevist om at han kommer til å komme inn på dette i et senere innlegg. Men det er helt riktig: Jeg kan bekrefte at vi har fått opplysninger fra departementet om at nødhavn og strandsettingsplasser skal være på plass innen februar 2004. Heidi Sørensen (SV): Regjeringen redegjør i meldin­ gen for at utslipp av farlige klimagasser øker langt raske­ re enn det vi har forpliktet oss til i forhold til Kyoto­avta­ len. Samtidig er vi i ferd med å bygge prosjekter som gjør at utslippene kommer til å øke kraftigere. La meg være helt klar på dette: SV har vært mot byggingen av Snøhvit­feltet og mot bygging av LNG­ anlegget. Men når det skal bygges, må det være slik at vi må prøve å gjøre det så miljøvennlig som overhodet mulig. På miljøvernministerens bord ligger det en anke fra miljøvernorganisasjonene. De ber Miljøverndepartemen­ tet om å sørge for at det pilotanlegget for CO 2 ­frie gass­ kraftverk som Regjeringen og Arbeiderpartiet er enige om skal bygges, må legges til Snøhvit, for da får vi redu­ sert det potensielle utslippet, altså 900 000 tonn CO 2 . Kan representanten bekrefte at man ønsker å gjøre det? Øyvind Halleraker (H): Først en gledelig opplys­ ning til representanten Sørensen: Utslippet av klimagas­ ser har faktisk gått tilbake og ligger nå 4 pst. over 1990­ nivået. Når det gjelder pilotanlegget, vil sikkert representan­ ten og de fleste andre her i salen huske at vi hadde et be­ tydelig engasjement rundt etableringen av et slikt pilot­ anlegg. Hvis man skuer tilbake, tror jeg det er vanskelig å få øye på andre regjeringer som har hatt større fokuse­ ring på å få etablert CO 2 ­rensetiltak. Industrien har sagt at de ønsker å få etablert pilotan­ legget. Vi har hatt en litt avventende holdning til det og sagt at industrien og oljeselskapene også må få en innfly­ telse på hvor dette anlegget best og mest hensiktsmessig kan etableres. 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 552 Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Synnøve Konglevoll (A): I den siste utgaven av «Jor­ dens tilstand» heter kapittel én «En historie om fremtiden vår». Her gjennomgår forfatteren fem av de alvorligste truslene framtidas historikere vil kunne bruke for å be­ skrive den tida vi nå lever i. For det første: Vi lever i en verden der et stadig øken­ de antall mennesker mangler det grunnleggende for å ha et anstendig liv. 1,2 milliarder mennesker, nesten en fjer­ dedel av jordas befolkning, lever i absolutt fattigdom og overlever på mindre enn én dollar om dagen. Trussel nr. 2: Verden er i endring fordi kjemiske syk­ luser er ute av balanse. Det best kjente eksemplet er CO 2 , som ble tatt ut av sirkulasjon for millioner av år siden ved at det ble tatt opp i planter og siden konvertert til kull og olje, men som nå forbrennes i enorme mengder og fører til global oppvarming. Også når det gjelder nitrogen og fosfor, som er viktige regulatorer for planteveksten, ser vi en lignende forsterkning, noe som kan føre til gjen­ nomgripende endringer av økosystemet. Den tredje trusselen er de langsiktige farene forbundet med giftige kjemikalier. Det er en miljøtrussel som for tida griper direkte inn i hverdagen til norske kvinner i fruktbar alder. Fordi organiske giftstoffer hoper seg opp i matkjeden, er det f.eks. en realitet at gravide blir anbefalt ikke å spise, eller i hvert fall spise lite av, torskelever, måseegg, hvalkjøtt og selkjøtt. Trussel nr. 4 er spredning av fremmede arter, nok en trussel som kan true hele økosystem. Og endelig, den femte trusselen: tap av biologisk mangfold. Tropiske urskoger på størrelse med Nepal for­ svinner hvert år. Omtrent 30 pst. av de gjenværende sko­ gene er alvorlig fragmentert eller forringa på annen måte. Opp mot en slik tilstandsrapport -- sett opp mot så gi­ gantiske utfordringer -- kan norsk miljødebatt noen gan­ ger framstå som litt puslete og lite viktig. Men jeg mener det er helt nødvendig å ha med seg det globale bildet for å minne oss sjøl om at vi må ta tak i miljøutfordringa. Hvis ikke vi, som lever i et av verdens rikeste land, er villige til å ta tak i miljøutfordringa, hvem skal da gjøre det? Vi kan ikke kreve at ei fattig mor i Bangladesh skal være den som tar miljøansvar. Vi i de rike landene har et stort ansvar for de globale miljøutfordringene som har oppstått, og vi har råd til å foreta noen omlegginger. Der­ for bør jordas tilstand danne et viktig bakteppe når vi i dag diskuterer rikets miljøtilstand og Regjeringas miljø­ politikk. Vi har i Norge en miljøvernminister som er veldig ak­ tiv internasjonalt. Og det er flott! Jeg vil være den siste som skal kritisere en norsk miljøvernminister for stadig å være på reisefot. Men når Regjeringa er så aktiv interna­ sjonalt, burde vi forvente at den også setter konkrete mål på hjemmebane. Og da kan jeg gå rett over til skogvern. I Johannesburg var et av de viktigste målene Regjerin­ ga kjempet for, at vi skal stoppe tap av biologisk mang­ fold innen 2010. Der har Regjeringa stått på og slått i bordet og stilt krav. Det er flott! Men dessverre følger ikke Regjeringa opp på hjemmebane, og gjennom be­ handlinga av denne meldinga er det blitt enda mer utyde­ lig om Regjeringa vil ta sitt miljøpolitiske ansvar på dette området. 3 000 arter står på den norske rødlista, lista over true­ de og utsatte arter. Nesten halvparten, 1 400, lever i skog. Skogbruk er av fagfolk vurdert som den påvirkningen som har negativ effekt på flest av de truede artene som lever i skog, men også andre trusler har betydning. Der­ for må vi gjøre flere ting på en gang: Vi må ha en skog­ næring som driver skogen på en slik måte at den tar vare på de områdene der truede arter lever. Det handler bl.a. om å ha en miljøsertifisering vi alle kan stole på. Så må vi føre en politikk, både nasjonalt og lokalt, som tar hen­ syn til biologisk mangfold når vi f.eks. skal planlegge nye boligfelt eller nye veitraséer. Men det er ikke nok. Vi må også ta den belastningen det noen ganger kan være å verne områder. På dette området har det blitt gjort en del de siste åre­ ne, men vi har fremdeles store utfordringer foran oss. Stoltenberg­regjeringa gav derfor Norsk institutt for na­ turforskning og Skogforsk i oppdrag å evaluere skogver­ net og komme med videre anbefalinger. Rapporten kom i fjor, og anbefalinga var klar: Ut fra ulike mål for skog­ vern fastslår rapporten at minst 4,6 pst. av produktiv skog bør vernes. Det er en ambisiøs målsetting, men for en ambisiøs miljøvernminister burde det overhodet ikke være umulig. Da meldinga ble lagt fram, het det at Regjeringa ville øke skogvernet. Det er bra, men den setter ikke noe kon­ kret mål, og den setter ikke noen tidsfrist. Vi i Arbeider­ partiet har ønsket å bidra til at det kunne settes mer kon­ krete målsettinger. Vi har i innstillinga gått inn for 4,6 pst. som en målsetting, og for å følge det opp har vi foreslått at Regjeringa skal komme tilbake med en opp­ trappingsplan for hvordan dette skal gjennomføres. Vi hadde håpet å skaffe flertall for dette. Jeg må si at jeg ble veldig positivt overrasket over det svaret jeg fikk fra representanten Halleraker i replikkord­ vekslingen i sted, der han sa at det viktigste for Regjerin­ ga er å få verne i et omfang som evalueringsrapporten legger til grunn, og at faglig kvalitet skal være viktigst. Med det som utgangspunkt burde vi ha kommet fram til enighet i denne innstillinga. Men dessverre: Når vi leser innstillinga, ser vi på område etter område at Regjeringa lener seg på Fremskrittspartiet og Senterpartiet når det gjelder skogvern. Det er f.eks. merkelig at regjeringspartiene ikke kan være med på merknader som er omtrent direkte sitat fra meldinga. I meldinga står det bl.a. at det neppe er realis­ tisk eller faglig forsvarlig å basere skogvernet utelukken­ de på frivillig vern, men i innstillinga vil de altså ikke skrive det samme. Regjeringspartiene vil heller ikke site­ re sin egen landbruksminister når han skriver at sertifise­ ringsordningen Levende Skog fordrer åpenhet. I stedet går man altså på område etter område sammen med Fremskrittspartiet og skriver bl.a. at den private eien­ domsretten må respekteres dersom man skal unngå al­ vorlige konflikter med grunneiere som får sine områder fredet. Ja, hva betyr det? De går i lag med Fremskritts­ 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 553 partiet og skriver at i stedet for dagens erstatningsord­ ning kan man i enkelte tilfeller gå inn for en leieordning, ja, man skriver til og med at eventuelle innmeldte områ­ der som det likevel ikke er økonomiske ressurser til å løse inn innen rimelig tid -- hva som nå enn ligger i «ri­ melig tid» -- skal kunne trekkes tilbake av grunneierne. Summen er at det er blitt mer utydelig hva Regjeringa egentlig vil når det gjelder skogvern. Dersom det er inn­ stillinga vi skal legge til grunn, er det en vektlegging som er mindre ambisiøs enn det meldinga er. Da vil jeg si: Det er fint å være aktiv på den internasjonale arenaen, men før man krever at andre land skal handle, må man feie for egen dør. Jeg startet med å snakke om de store internasjonale miljøutfordringene, og har brukt mye tid på å snakke om én av de nasjonale. Internasjonalt samarbeid er helt nød­ vendig, og nasjonale tiltak må til. Men vi greier ikke å løse miljøproblemene om vi ikke handler lokalt. Derfor bør lokalt miljøarbeid bli et viktig satsingsområde i Norge framover, ikke bare fordi det ofte er lokalt vi må finne de praktiske miljøløsningene, men også fordi det er lokalt vi best kan gjøre folk bevisst på de globale miljø­ utfordringene og på hva sjøl små endringer i hverdagen for oss som enkeltmennesker kan bidra til. Når det gjel­ der klimapolitikk f.eks., finnes det internasjonale studier som antyder at hele 40 pst. av klimagassutslippene kom­ mer fra aktiviteter som lokale myndigheter kan påvirke. Det er gjort mye bra innenfor lokalt miljøarbeid i Nor­ ge, spesielt gjennom prosjektet med foregangskommune­ ne. Kommunene har også en helt sentral rolle i det nasjo­ nale systemet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Men dessverre ser vi at miljøarbeidet i mange kommuner bremses opp i tider med dårlig kommuneøko­ nomi. Arbeiderpartiet er enig i at vi skal innlemme de øremerkede midlene som har gått til miljøarbeid. Men samtidig er det behov for at det etableres noen virkemid­ ler som kan styrke kommunenes rolle til å tenke globalt og handle lokalt. De 20 foregangskommunene har gått inn for å oppret­ te et «Nasjonal Agenda 21­fond», der staten setter av midler som skal stimulere til tverrsektoriell handling sen­ tralt, men særlig lokalt. For å oppnå en revitalisering av miljøarbeidet ber derfor Arbeiderpartiet og SV om at Re­ gjeringa kommer tilbake med et konkret opplegg for å stimulere til tverrsektoriell handling. Heller ikke her har vi fått regjeringspartiene med oss. I denne innstillinga skriver regjeringspartiene -- sam­ men med Fremskrittspartiet -- som saksordfører var inne på, at den framlagte meldinga viser at Regjeringa driver en langt mer aktiv miljøpolitikk enn noen tidligere regje­ ring. Verden står overfor enorme miljøutfordringer. Hadde jeg vært medlem i Høyre, Kristelig Folkeparti eller Venstre, hadde jeg fått en flau bismak i munnen av en slik type sjølskryt. Neste gang vi skal behandle en mel­ ding om rikets miljøtilstand, håper jeg at regjeringsparti­ ene er litt mer ydmyke på egne vegne og heller bruker energien sin på faktisk å sette opp noen konkrete miljø­ mål. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Leif Frode Onarheim (H): Først vil jeg gjerne få takke representanten Konglevoll for at hun i starten av sitt innlegg lot oss heve blikket og se litt ut over vår egen andedam. Det tror jeg er viktig. Arbeiderpartiet, sammen med SV og Senterpartiet, har en merknad som jeg håper ikke er representativ for Arbeiderpartiets generelle politikk. I forlengelsen av merknaden om nødvendigheten av både å løse miljøpro­ blemer og å hindre at det oppstår nye, sier de: «... påbud, forbud, krav og vernevedtak ... er nødven­ dige og effektive virkemidler for styring ... og tilrette­ legging for bærekraftige løsninger.» For oss er det viktig å verne det som er verneverdig, og gjerne i et samarbeid. Er det ikke nettopp i denne sa­ ken som vi diskuterer i dag, dokumentert at man kommer langt -- meget langt, ofte lenger -- i et konstruktivt samar­ beid med de berørte parter? Er det ikke slik at nettopp Arbeiderpartiet f.eks. i merknader i forbindelse med kli­ mameldingen ønsket å satse på avtaler med industrien for å oppnå resultater? Spørsmålet til Arbeiderpartiet blir da: Er det ønskelig og nødvendig å oppnå resultater i miljø­ politikken uten å øke konfliktnivået, eller tar man gjerne konflikten? Synnøve Konglevoll (A): Sjølsagt er det best om vi kan få til begge deler på en gang. Sjølsagt er det best om vi kan få til en omlegging i miljøvennlig retning uten å ha konflikter. Når det gjelder frivillig skogvern, er vi positive til det. Vi tror det kan bli et veldig bra virkemiddel, men det kan ikke være slik at vi skal basere oss bare på det. Når det gjelder den merknaden som representanten Onarheim viste til, mener jeg at det er et eksempel på et område der vi kunne ha skrevet oss sammen i innstillin­ ga, men det ble dessverre ikke mulig, uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Vårt poeng er at når man skal ta i bruk avtaler, skal ta i bruk andre, mer markedsbaserte, virkemidler, kan man likevel ikke gå fullstendig bort fra at man også må ha f.eks. teknologikrav, at man også f.eks. må oppfordre til å utvikle ny teknologi. Vi mener at det er mulig å få til begge deler. Vi mener at det på dette området egentlig ikke er så stor uenighet som det innstillingen antyder. Øyvind Korsberg (FrP): Norsk miljøpolitikk består ofte av høye avgifter og utslippskrav som er strengere enn andre lands. Dette rammer selvsagt norsk næringsliv og norsk industri. Vi har i de siste årene sett at industrien flytter ut til andre land der bl.a. kravene til utslipp og av­ giftsnivå er langt lavere, dersom det er noen avgifter og utslippskrav i det hele tatt. Dette gagner selvsagt ikke miljøet, verken lokalt eller globalt, men det er et resultat av den politikken som føres her i Norge, og som Ar­ beiderpartiet er en varm tilhenger av. Vi mener at norsk regelverk med hensyn til utslipps­ krav og avgifter ikke skal være strengere enn det er i EU 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 554 og i andre land Norge konkurrerer med. Er Arbeiderpar­ tiet enig eller uenig i dette? Synnøve Konglevoll (A): Norsk industri har hatt det tøft den siste tida. Det er mange årsaker til det. Men sam­ tidig har vi sett mange glimrende eksempler på at norsk industri har greid å ta miljøansvar, har greid å gå foran og har ønsket å bidra til det, og det kunne også myndig­ hetene i sterkere grad ha stilt opp i forhold til. Så er det slik at vi også mener at det på en del områder ikke skal være miljøkrav som fører til at bedrifter flyttes ut. Det har Arbeiderpartiet mange eksempler på i sin po­ litikk her i Stortinget, f.eks. når det gjelder debatten om et nasjonalt kvotesystem. Her mener vi at man ved en av­ tale der partene forplikter seg til å redusere CO 2 ­utslip­ pene, kunne ha oppnådd like gode miljøresultater, samti­ dig som bedriftene kunne fått være med på å utforme hvordan vi skal greie å nå målsettingene inntil vi har det internasjonale kvotesystemet på plass. For den dagen et internasjonalt kvotesystem er på plass, er det sjølsagt slik at da må også norsk industri tilpasse seg det. Hallgeir H. Langeland (SV): SV og Arbeidarpartiet står saman om ein god del i denne meldinga, og det er positivt for framtida. I meldinga står det ein merknad frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti om at det er «behov for en revi­ talisering av miljøpolitikken og høye miljøambisjoner», altså noko anna enn det denne regjeringa har, etter mi meining. Dei illustrerte veldig lita satsing då dei la fram budsjettforslaget på miljø. Men eg må jo seia at eg får problem når Regjeringa i forliket med Arbeidarpartiet faktisk kuttar på veldig mange sentrale miljøområde, f.eks. på energi, på senter for energiforsking, og f.eks. opprydding av PCB, som representanten Konglevoll peikte på var så viktig å rydda opp i. Det eg lurar på, er: Betyr det at ho har høge miljøam­ bisjonar, mindre ambisjonar enn det Regjeringa har i dag, når Arbeidarpartiet kuttar på så mange område? Synnøve Konglevoll (A): Vi skal ha budsjettdebat­ ten i morgen. Da kan representanten Langeland få rikelig anledning til å komme tilbake til dette. Vi har i vårt alternative budsjett en rekke økninger på miljøområdet, bl.a. til lokalt miljøarbeid. Vi har også en økning når det gjelder skogvern, gjennom at vi foreslår å øke tilsagnsfullmakta fra 40 mill. kr til 100 mill. kr, noe som ville ha ført til at vi kunne ha kommet raskere i gang enn etter Regjeringas opplegg. Så er det slik at vi har hatt et samarbeid med Regjerin­ ga om budsjettet. Vi har kommet fram til et kompromiss, som vi stemmer subsidiært for. Det var nødvendig. Det var også noe som SV mente var nødvendig, for SV gikk jo tidlig ut og varslet at de var villige til å forhandle med Regjeringa om budsjettet. Vi vet ikke hva som hadde blitt resultatet av det. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Øyvind Korsberg (FrP): Når vi i dag har en debatt om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtil­ stand, er det mange forskjellige tema å gripe fatt i. Jeg vil ta utgangspunkt i et kapittel som har fått mye omtale i innstillingen, nemlig økt skogvern. Jeg er glad for at det har fått stor omtale. Slik som vi ser det, blir hovedutford­ ringen framover og i det videre vernearbeidet å redusere konfliktnivået, samtidig som det sikres god faglig kvali­ tet i skogvernet. For det er viktig at skogvernet, på samme måte som andre miljøtiltak, baseres på samfunnsmessige nytte­kostvurderinger. Ved valg av areal som skal vernes, bør det være en av­ veining mellom naturfaglige hensyn og ikke minst de næringsmessige konsekvenser et vern har, og selvsagt andre viktige samfunnshensyn. Ved vern er det viktig å understreke den grunnleggende betydningen som den private eiendomsretten har i Norge, og at den private ei­ endomsretten må respekteres dersom man skal unngå al­ vorlige konflikter med grunneiere som får sine eiendom­ mer og områder fredet. For det er den private eiendoms­ retten som er en forutsetning for å sikre en bærekraftig forvaltning av våre ressurser. Private grunneiere har personlig interesse av å forval­ te sine eiendommer i et langsiktig perspektiv, slik at ver­ diene holdes i hevd i generasjoner. Retten til å kunne ut­ nytte lokale naturressurser vil være helt avgjørende for en framtidsrettet næringsutvikling, og da spesielt i dis­ triktene. Et naturlig prinsipp for dette er å bevare natur­ verdier og ressurser gjennom bærekraftig bruk. Vi ser det som svært viktig at rådighetsinnskrenkninger bør søkes løst gjennom prosesser som så langt det er mulig, ivaretar grunneiernes interesser ved frivillige avtaler, konfliktre­ duserende tiltak, makeskifte at eiendom og erstatning som kompenserer for det faktiske økonomiske tap med hensyn til det inngrepet som er foretatt. Der det er hen­ siktsmessig, bør staten stille arealer til disposisjon for makeskifte. Jeg er glad for at det synes som om Regjeringen har tenkt å stake ut en ny kurs når det gjelder skogvern. At Regjeringen i framtiden i hovedsak ønsker å bruke frivil­ lig vern, er fornuftig og riktig, og noe vi i Fremskrittspar­ tiet har ønsket lenge, for det er bedre med en god dialog enn tvangsvern, slik det har vært mye av tidligere. Et annet og viktig konfliktdempende tiltak er en rask og effektiv saksbehandling og raskt erstatningsoppgjør ved vern. Kort tid fra vernevedtaket blir truffet, til erstat­ ningsoppgjøret er avsluttet, vil redusere usikkerheten rundt vernet for grunneiere og selvfølgelig også redusere konfliktnivået. Den tradisjonelle verneprosessen Miljøverndeparte­ mentet har satt i gang i Trillemarka­Rollag Østfjell, har ført til store konflikter. Vi vil derfor be om at det skjer en ny vurdering av vernet i dette området, og -- om det er hensiktsmessig -- å videreføre vernearbeidet på denne måten som det nå arbeides for. Det er gode grunner til å prøve om arbeidet også i dette området kan baseres på frivillig vern. LNF står for landsbruks­, natur­ og friluftsområder. Vi mener at Regjeringen bør ta en kritisk gjennomgang 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 555 av bruken av LNF­kategorier. Under behandlingen av meldingen om friluftsliv, understreket komiteens flertall -- bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet -- at man skal være forsiktig med inngrep i den private eiendomsretten. Likevel blir eiendomsretten stadig skadelidende under begrepet LNF. Vi erfarer at mange føler at forutsetningen med LNF­ka­ tegorien i dag er snudd på hodet av Miljøverndeparte­ mentet, fylkesmenn og enkelte kommunepolitikere. I en del kommuner settes det sterke begrensninger for eien­ dommer som må karakteriseres som å være bebygd. Miljøverndepartementet har sagt at det ikke automa­ tisk skal gis dispensasjon etter plan­ og bygningsloven til å bygge opp hus og hytte i LNF­områder etter brann. At en huseier ikke automatisk skal få bygge opp sitt hus etter en brann, men er avhengig av en dispensasjon, er for meg helt ubegripelig. Det burde være en selvfølge at når man har fått tillatelse til å føre opp en bolig én gang, skal det være en automatikk i å kunne føre opp en ny bo­ lig etter brann e.l. Vi i Fremskrittspartiet har tiltro til lokaldemokratiet fordi det ivaretar innbyggernes interesse på en god måte. Norge er et langstrakt land, og hytte­ og boligbygging må tilpasses ut fra lokale forhold, uten et stivbeint sentralt lovverk som byggeforbudet i 100­metersbeltet er. Da­ gens praktisering av 100­metersforbudet er egentlig et gigantisk beslag uten noen form for erstatning. Jeg er derfor glad for at regjeringspartiene nå mener at det ikke er behov for å stramme inn i dispensasjonspraksisen eller en mer restriktiv lovgivning i forhold til byggeforbudet i 100­metersbeltet. Da vi behandlet friluftsmeldingen, mente regjeringspartiene noe annet, og at dispensasjons­ praksisen bl.a. medførte uønsket hyttebygging i forhold til rikspolitiske retningslinjer. Globale miljøutfordringer innebærer et internasjonalt ansvar. Mange grenseoverskridende miljøutfordringer påvirker menneskets helse, velstand og utvikling. Siden flere av de største miljøutfordringene er globale, er inter­ nasjonalt samarbeid en forutsetning for å finne gode og robuste løsninger. Det er derfor viktig at vi fokuserer på å få fram helhetlige og realistiske løsninger sammen med andre land. Det som skjer i Norge, er egentlig det motsat­ te. Her til lands blir ofte miljøkravene mye strengere enn i andre land som bl.a. norsk industri konkurrerer med. Norsk olje­ og gasspolitikk er et eksempel på dette. Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i inn­ stillingen, både dem vi står bak alene, og dem vi står bak sammen med andre partier. Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkord­ skifte. Rolf Terje Klungland (A): Det er vel knapt noen som vil kalle Fremskrittspartiet et miljøparti, aller minst de selv. Fremskrittspartiet fører en politikk som igjen vil føre til at vi ikke skal gjøre noe før vi står med forurens­ ningene opp til knærne og kjenner kjemikaliene brenne seg inn i beina våre. Da arbeidsmiljøloven ble revidert i Stortinget, stemte Fremskrittspartiet imot hele loven. De ville ikke ha den. I denne innstillingen er de iallfall med. Det viser at de tar større hensyn til biologisk mangfold og biotoper enn til arbeidstakerne her i landet. Per Sandberg fra Fremskrittspartiet sa på TV­pro­ grammet «Brød og sirkus» at de var glade for å slippe an­ svar i budsjettsammenheng. Mener Fremskrittspartiet at de skal tas på alvor med en slik politikk, en miljøpolitikk som grunneiere og kapitalen skal styre? Øyvind Korsberg (FrP): Fremskrittspartiet har en miljøvernpolitikk, og vi har en god miljøvernpolitikk. Men den er nok litt på sidelinjen av det de andre partiene har, for de andre partiene har mye symbolpolitikk i sin miljøvernpolitikk. Jeg kan bare nevne at da Fremskrittspartiet inngikk en budsjettavtale med regjeringspartiene i fjor, fikk vi økte midler til å rydde opp i PCB­forurensning. Det har ikke Arbeiderpartiet gjort. Vi har også tatt til orde for å bøte på de skadene som forurensningen gir, bl.a. ved å bevilge det som er nødvendig til kalking. Også der klarte vi å på­ virke budsjettet i fjor. Det har ikke Arbeiderpartiet gjort. Det som er viktig for Fremskrittspartiet, er å arbeide i internasjonale fora for å få et regelverk som er likt i flest mulig land, for det som er det viktigste, er at man får ned de globale forurensningene. At man er verdensmester her i Norge, mens det i andre land er mye verre, hjelper egentlig ingenting. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg synest det var litt interessant at Framstegspartiet var inne på bl.a. at klima­ problemet er globalt, og at det er viktig at ein har interna­ sjonale køyrereglar som gjer at problema blir løyste. Det­ te er etter mi oppfatning nye signal. Betyr dette då at Framstegspartiet skal ta konsekvensen av internasjonale avtalar og faktisk følgja dei opp nasjonalt? Er det det me no høyrer frå Framstegspartiet? Det andre går på skog og såkalla frivillig vern, noko SV kallar for «næringsinitiert vern», versus tvangsvern, som Framstegspartiet sjølvsagt bruker. I ei rekkje saker der det er problemstillingar ein ikkje synest Stortinget tek alvorleg nok, opprettar Framstegspartiet fond. I denne saka foreslår SV i samarbeid både med miljø­ rørsla og næringa å oppretta eit skogvernfond. Kvifor i alle dagar vil ikkje Framstegspartiet vera med på det i denne saka? Øyvind Korsberg (FrP): Når det gjelder klimaspørs­ målet, er det klart at Fremskrittspartiet står helt fast på sin politikk, som vi bestandig har gjort, og vi registrerer at det etter hvert er sådd ganske stor tvil om de såkalte menneskeskapte klimagassutslippene påvirker klimaet. Jeg har registrert med glede at også representanten Onar­ heim fra Høyre etter hvert har sett lyset. At SV skal se det samme lyset, har vi imidlertid litt mindre tro på. Det som er viktig for Fremskrittspartiet, som jeg også sa tidligere i replikkordvekslingen, er at man jobber for internasjonale avtaler, så man får et solid, robust regel­ 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 556 verk på plass, som ikke gir konkurransevridning mellom Norge og andre land. Når det gjelder det siste Langeland tok opp, skogvern og fond, er det klart at det er en interessant problemstil­ ling. Men foreløpig har vi lyst til å prøve ut ordningen med frivillig vern, som også skogeierne synes er positivt. Ingmar Ljones (KrF): Framstegspartiet har ein merknad som kan indikera nye signal frå partiet. Om «Dagens miljøtilstand» står følgjande: «Fremskrittspartiet viser til at på en del områder er likevel utviklingen bekymringsfull, slik som globalt tap av biologisk mangfold som følge av avskoging, overutnyttelse av arter, miljøgifter, arealbruksendrin­ ger, og introduksjon av fremmede arter.» Framstegspartiet er også med i følgjande fellesmerk­ nad: «Hver generasjon har en forpliktelse til å overlate jorden til den neste i minst like god forfatning som man selv fikk den fra den forrige.» Men -- så skriv Framstegspartiet vidare: «Fremskrittspartiet mener imidlertid at politikken dessverre preges av ønsket om å fremstå som verdens­ mester, med altfor høye ambisjonsmål og for mye symbolikk.» Eg vil då spørja: På kva miljøområde har Framstegs­ partiet tenkt å redusera ambisjonsnivået med tanke på kommande generasjonar? Øyvind Korsberg (FrP): Jeg kunne ha svart på samt­ lige replikker under ett, har jeg inntrykk av. Det er klart at vi ønsker også å fremme en miljøvern­ politikk som legger grunnlag for økonomisk vekst, både i Norge og i andre land. Vi synes det er litt meningsløst at man skal kjøre på et nasjonalt regelverk, bl.a. når det gjelder klimagassutslipp og andre utslipp her til lands, og ikke gjøre det samme gjeldende i andre land. Det som er viktig for oss i Fremskrittspartiet, er selv­ følgelig å ta vare på den naturen vi har, for det er jo den som gir grunnlaget for økonomisk vekst. Dermed må man også sørge for at man har strenge miljøkrav, men ikke strengere enn det som er i andre land. For allikevel er man avhengig av å ha et konkurranseforhold som gjør at vi er i stand til å konkurrere internasjonalt, slik at ikke Norge blir et museum. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Hallgeir H. Langeland (SV): Først ein kommentar til Arbeidarpartiet og budsjettforliket. SV har i sine kom­ promiss med Regjeringa lagt vekt på å forbetra den poli­ tikken som Regjeringa har, gjennom f.eks. klimameldin­ ga og gassforliket. Derfor hadde ikkje SV selt seg for knappar og glansbilete i miljøpolitikken i eit forlik med Regjeringa. Me hadde forbetra budsjettet på miljøpolitikken, ikkje svekt det, som Arbeidarpartiet fak­ tisk medverka til. Så har eg lyst til å seia noko i forhold til vår og verdas miljøvernminister, altså Børge Brende, som er godt syn­ leg internasjonalt, og som tek opp ei rekkje positive pro­ blemstillingar, sett med SV sine auge. Han tek òg ein del gode initiativ, som f.eks. etter Svalbard­møtet. Det impo­ nerte iallfall meg litt. Han jobbar òg med engasjement -- no kom han, så no får han høyra skrytet -- i forhold til problemstillingar knytte til fattige land og problemstillin­ ga knytt til reint vatn. Alt dette synest me er bra og posi­ tivt sett med norske auge, også med SV sine. Det verkar som om miljøvernministeren har miljøambisjonar, og det gjev inntrykk av at Noreg ser ut til å vera eit føregangs­ land i spørsmålet om å takla klima­ og miljøproblema. Men då startar problema, og der er det mindre å gå på på heimebane. Totalen er vel at miljøet tapar. Sjølv om ein kan peika på ei rekkje utslepp som går ned, er totalen at miljøet tapar, for det er ikkje ein aktiv politikk på alle område som sikrar at miljøet vinn. På nokre område er det bra -- det visest, det er konkret og lett å koma i avisa på -- men andre område som er viktige for miljøet, er ik­ kje like synlege i budsjettet. Så her må ein altså ikkje gje­ ra som ein gjer i meldinga om rikets miljøtilstand, at ein skildrar situasjonen og viser til statistikk, men er altfor lite strategisk i korleis ein skal koma vidare og nå viktige mål i miljøvernpolitikken, f.eks. innanfor skogvern. Når ein då, som eg har vore inne på fleire gonger, ser på budsjetta, ser ein at den flagginga ein har internasjo­ nalt, ikkje visest konkret i budsjettet heime. På svært mange område blir ho svekt i budsjettet, f.eks. når det gjeld dei frivillige organisasjonane og deira innsats. Og dersom ein ser på budsjettkompromisset, har ein altså svekt innsatsen ytterlegare gjennom å kutta i energifond, kutta i energiforsking, kutta i PCB­opprydding. I det hei­ le trengst det, som SV og Arbeidarpartiet seier, eit opp­ sving for miljøpolitikken. Det trengst større ambisjonar enn det ein ser, og ein må vera konkret i forhold til bl.a. budsjetta, ikkje berre bruka store ord. Inntrykket av Noreg som føregangsland ute er altså ikkje i samsvar med den praksisen som ein har her hei­ me. Og kva vil f.eks. resten av denne sesjonen bringa, knytt til to store utfordringar? Er det slik at miljøvernministeren og Regjeringa vil gå inn for å opna Nordland VI, eit område som SFT seier er yttarst sårbart, særleg med omsyn til fisk og sjøfugl? Fleire fiskebestan­ dar i dette området er av dei viktigaste i verda, og fleire bestandar av sjøfugl har internasjonal verneverdi. Er det slik at miljøvernministeren no skal vera med og medver­ ka til at dette området blir opna raskare enn det konse­ kvensutgreiingane skulle tilseia? Vil miljøvernministe­ ren sørgja for at det no kjem boretårn inn blant Lofotveg­ gens majestetiske tindar? Ei anna sak: Snøhvit. Regjeringa har eit klimaforlik med SV. Me har òg ratifisert Kyoto­avtalen. Det betyr at utsleppa, som no for tida går ned, må halda fram med å gå ned. Her har miljøvernministeren hatt eit internasjo­ nalt engasjement i forhold til dei fattige landa, i forhold til klimaproblema, og prøver å medverka til eit regime, men når han er på heimebane, skjer altså det motsette: Regjeringa legg opp til det motsette i sin politikk. Det som skjer i forhold til Snøhvit og den anken, er at ein får ein auke på 900 000 tonn CO 2 , dersom ein ikkje gjer 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 557 noko med det. Då kan ein krevja deponering, slik som SV subsidiært går inn for, i og med at Snøhvit er vedte­ ken. Men ein kan òg gjera som Bellona er inne på i Af­ tenposten i dag, vurdera løysingar der ein kan flytta på CO 2 ­gassen og bruka den som trykkstøtte på andre felt. Kva vil miljøvernministeren gjera i regjering med desse to sakene? Vil han følgja opp det han seier internasjonalt, eller vil han svikta nasjonalt? I innstillinga om rikets miljøtilstand forsøker SV å visa at me tek miljørørsla på alvor, gjennom å ta opp mange av dei problemstillingane som miljørørsla reiser. Der burde regjeringspartia lytta meir til miljørørsla og SV. I staden merkar ein altså at Venstre og Kristeleg Folkeparti no svekkjer sin miljøprofil gjennom at ein let Høgre styra miljøpolitikken. Det blir klart illustrert ved at ein får eit forlik i innstillinga om rikets miljøtilstand med Framstegspartiet når det gjeld f.eks. skogvern. Me veit alle at Framstegspartiet ikkje har miljø som sin førs­ te post. Skogvern og biomangfald er eit av dei områda me brukar mykje tid på. Det er forunderleg at ein ikkje no har klart å oppretta artsdatabanken, og at det er berre Framstegspartiet og SV som krev at han skal opprettast i løpet av 2003. Ein har hatt god tid på seg til å gjera dette, men ein har altså ikkje gjort det. Arbeidarpartiet og SV har eit forslag om ei målsetjing for skogvern tilsvarande den svenske, 4,6 pst. eller ei opptrapping i løpet av 10­15 år. Dei ambisjonane er det berre Arbeidarpartiet og SV som har. Regjeringspartia Kristeleg Folkeparti og Ven­ stre, har ikkje ein slik ambisjon. Tvert imot, ein dekkjer seg bak at det er så mykje lettare for Sverige, noko som er vås. Det er ikkje mykje lettare for Sverige. Tvert imot er det slik at Noreg har mykje meir skog som burde ver­ nast, og større variasjon som burde vernast. Sverige har gjort dette offensivt. Det gjer ikkje den norske regjerin­ ga. SV har eit forslag om å oppretta eit skogvernfond. Det veit me at næringa sjølv er einig i, og det veit me at mil­ jørørsla er einig i. At næringsparti som Høgre og Fram­ stegspartiet ikkje ønskjer slike løysingar, forundrar SV. Hadde ein gjort dette, kunne ein verkeleg kome i gang med ein skikkeleg verneprosess. SV ønskjer også, og me foreslår, at ein skal få ei for­ skrift med minstekrav om miljøsertifisering ut frå dei problema ein har hatt knytte til miljøsertifisering. Heller ikkje det ønskjer ein å slutta seg til. Det betyr i korttekst at ein ønskjer større vekt på såkalla fri vilje, som i ut­ gangspunktet er næringsinitiert. Det er ikkje vernet, det biologiske mangfaldet sine behov, som står i sentrum i denne sal i dag. Det er næringsinteressene som vinn fram. Dei faglege vurderingane som burde liggja til grunn, er svekte. Sosialistisk Venstreparti forsøkjer også offensivt å gripa fatt i PCB­problematikken gjennom eit forslag om å koma med ei tiltakspakke som kan ta vekk PCB­en i lyssstoffarmatur. I dag er det slik i mange offentlege bygg at PCB­en nærast drys i hovudet på elevane, og det blir sløst med energi på grunn av at ein ikkje tek dette grepet. Med SVs forslag til tiltakspakke vil ein ta bort gifta innan fristen, 2005. Ein ville spara energi tilsvaran­ de to Sauda­utbyggingar, og ein ville skapa fleire ar­ beidsplassar og bl.a. setja dei 1 300 elektromontørane som er ledige, i arbeid. Kanskje kunne Glamox i Møre og Romsdal fått oppdrag med å levera ein del av dei nye ar­ maturane. SV tek også opp problemstillinga knytt til søppel i Nordsjøen. No er det kome eit EU­direktiv som statsrå­ den har implementert, og som gjer at dette problemet for framtida kanskje kan bli løyst, men no er det ikkje løyst. Derfor foreslår SV ein dugnad, men registrerer at me ik­ kje får fleirtal for dette. SV forsøkjer gjennom sin politikk og sin budsjettpoli­ tikk å handla lokalt, å leggja opp til det, og på den måten tenkja globalt, men registrerer at det ikkje er fleirtal for ein slik politikk for tida. Eg tek opp forslaga frå SV. Presidenten: Da formoder presidenten at SV også har tatt opp alle de forslag som man står sammen med Ar­ beiderpartiet om. Hallgeir H. Langeland (SV): Ja, det har eg. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Øyvind Halleraker (H): I sin merknad om EUs kje­ mikalieregelverk, REACH, tar SV til orde for å snu be­ visbyrden, slik at bedrifter må bevise at et stoff ikke er skadelig. Selvfølgelig er det ikke slik at et stoff er skade­ lig eller ikke -- avhengigheten av eksponering, av kon­ sentrasjoner osv. og kombinasjonen av stoffets iboende egenskaper og bruksmåter blir avgjørende til enhver tid. REACH­regelverket tar til orde for at bedrifter skal framskaffe kunnskap og vurdere risikoen, og at dette skal samles i en database. I SVs merknader er det faktiske feil knyttet til REACH, men det er alvorlig når man mener at bedriftene skal bevise at risikoen er null. Avveining mellom risiko og nytteverdi er vanlig ellers i samfunnet. Har SV vært i nærheten av å vurdere konsekvensen av sin politikk på dette området? Hallgeir H. Langeland (SV): SV er alltid i nærleiken av å vurdera konsekvensane av sin politikk, fordi me tek utgangspunkt i kva som er viktigast for miljøet. Dersom det faktisk er slik at det føregår produksjon som skaper miljøproblem, skaper miljøgifter, og som skader natur og menneske, er den politikken som bl.a. Halleraker legg opp til, motsvaret til SVs politikk, at me får sjå om det er farleg. Næringa får produsera, og så får me sjå etterpå om det var nokon som døydde av det. Ein slik politikk står ikkje SV for. Me står for ein politikk som er ansvar­ leg i forhold til framtidas generasjonar, ikkje uansvarleg, slik den politikken er, som Høgre står for. Øyvind Vaksdal (FrP): Sosialistisk Venstreparti har gjennom mange år opparbeidet seg en viss troverdighet på dette med miljøvern og miljøvernpolitikk. Jeg tror faktisk at partiet var det som tok de største markedsan­ 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 558 delene på dette området blant velgerne, iallfall inntil nå­ værende miljøvernminister tiltrådte. Vi vet at vi i Norge har blant de strengeste krav i ver­ den når det gjelder miljø og utslippskrav, og vi har i Norge en industri som er helt i verdenstoppen på miljø­ området. Denne industrien er også i verdenstoppen når det gjelder energieffektivitet. Vi vet alle at Sosialistisk Venstreparti ønsker ytterligere innskjerping av miljø­ krav, samtidig som de ikke vil ha kraftutbygging for å sikre norske industriarbeidsplasser. Jeg vil derfor spørre: Hvor mange av titusener industriarbeidere vil SV og Langeland sette på porten for å oppnå sine miljøpolitiske målsettinger? Hvilke miljøgevinster får man ved at norsk industriproduksjon flyttes til de land som omtrent ikke har miljøkrav, i tillegg til at de har en energiproduksjon basert på kjernekraft? Hallgeir H. Langeland (SV): Det er prisverdig at Framstegspartiet kjem tilbake til dette med energiproble­ matikken, som dei ikkje gjorde noko med i forlik med Regjeringa. Dei løyvde ikkje pengar til å byggja ut gass­ kraftverk eller noko slikt då dei inngjekk forlik med Re­ gjeringa. Ansvaret for det ligg altså hos Framstegspartiet sjølv. Så må eg seia at dersom Framstegspartiet hadde fått styra dette landet, hadde det ikkje i dag vore ein norsk kontinentalsokkel som var fremst på miljøteknologi, som faktisk no kan eksportera miljøteknologi. Hadde det vore opp til Framstegspartiet, hadde det vore fullt av olje og gass som fauk rundt i Nordsjøen, og ikkje det som SV har bidrege til å få til, nemleg ein industri som ligg i verdstoppen når det gjeld miljø. I forhold til energiutfordringane er det klart at PIL, som er organisasjonen til prosessindustrien, seier at dei sjølve kan spara 5,2 TWh om ein er einig om å bidra til dette frå Regjeringas og politikaran si side. Men det er ein jo ikkje villig til. Her er det mange ting å snakka om for Framstegspartiet. Inger S. Enger (Sp): For det første må jeg si at SV og Senterpartiet svært ofte er enige om miljø­ og klima­ politikk, men noen ganger skiller også gode venner lag. Det har vi gjort på en del områder i dag. Når det gjelder artsdatabanken, må jeg si at jeg er enig i at den bør opprettes, men jeg syns det er uansvarlig når man sier at det skal skje før utløpet av 2003 -- det er en snau måned igjen. Derfor er ikke vi med på det forsla­ get. SV anklager Regjeringa for å beskrive problemer og lene seg på statistikk. Det er ikke min oppgave å forsvare Regjeringa, det gjør de bra nok sjøl. Men SV lener seg i denne sammenheng på prosenter, og det kan jo være svært farlig av og til. Vi sier at det er 3 000 rødlistede ar­ ter vi skal ta vare på -- halvparten er i skog, halvparten av disse igjen i varmekjær lauvskog. Hvordan kan da Langeland si at 4,6 pst. er det rette tallet? Hogsten går ned, og for 15 år siden var 1 pst. vern av skog mer enn nok. Hallgeir H. Langeland (SV): Det er heilt riktig at SV og Senterpartiet ofte står saman. Representanten En­ ger nemnde nokre få saker -- det er fleire andre. Det er nettopp derfor Senterpartiet er interessant som regje­ ringspartnar i 2005. Så til dei konkrete problemstillingane: Det er allereie vedteke at ein skal oppretta artsdatabanken før utgangen av 2003. Men miljøvernministeren somlar, og då er det min jobb å forsøkja å få fleirtal her på Stortinget for å sørgja for at han blir oppretta, slik me har vedteke at han skal bli oppretta. Det er svaret på det spørsmålet. I forhold til vern og eigedomsrett -- tusen der og tusen der -- og vår målsetjing om 4,6 pst. er dette ein god illus­ trasjon på forskjellen på Senterpartiet og SV. For SV er det miljøet og vernet, artsmangfaldet, som er det viktige, for Senterpartiet er det grunneigarane og berre det. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder): Kriste­ lig Folkeparti bygger sin politikk på forvalteransvaret. Mennesket er satt til å bruke, men ikke forbruke, de res­ sursene som vi har fått overlevert fra generasjonene før oss. Våre etterkommere skal ha rett til å puste i ren luft, drikke rent vann, spise ren mat og få oppleve de samme naturopplevelsene som vi har mulighet til i dag. Samar­ beidsregjeringen vil føre en ambisiøs miljøpolitikk, og vårt mål er å revitalisere denne. Målet er å beskytte men­ neskers liv og helse, verne om naturen som grunnlag for næringsdrift og sikre mulighetene for naturopplevelser. Til grunn for miljøvernpolitikken ligger prinsippet om naturens tålegrense og føre var­prinsippet. Belastningene må ikke overskride det økosystemene kan tåle, og når miljøkonsekvensene er usikre, må tvilen komme miljøet til gode. De største globale miljøutfordringene vi står overfor, er trusselen om menneskeskapte klimaendringer, tapet av biologisk mangfold og bruken av helse­ og miljøskadelige kjemikalier. Dette er i stor grad grense­ overskridende utfordringer som vil kunne påvirke men­ neskers helse, arters overlevelse og økonomisk utvikling. Det er derfor viktig å jobbe nasjonalt for å løse disse pro­ blemene, men vi har også en viktig forpliktelse interna­ sjonalt til å møte de globale miljøutfordringene. Betydelige resultater er oppnådd gjennom de siste åre­ nes miljøinnsats, men utfordringene gjenstår på mange områder. La meg punktvis nevne noen: -- Utslippene av ozonreduserende stoffer er kraftig redu­ sert. Norge ligger nå forholdsvis godt an i forhold til sine utslippsforpliktelser og følger EUs nedtrappings­ plan fram mot 2015. -- Forurensende utslipp til luft i Europa, særlig av svo­ veldioksid, SO 2 , men også av nitrogenoksider, NO x , er redusert som følge av forpliktende internasjonalt samarbeid. Forsuringsbelastningen i Norge er dermed redusert. Ytterligere reduksjoner ventes fram mot 2010 som følge av Göteborgprotokollen av 1999. -- Miljøinnsatsen knyttet til skogbruk er større enn tidli­ gere. Omlegging av skogpolitikken og bruk av skog­ 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 559 sertifisering gir grunnlag for bedre måloppnåelse når det gjelder skog og miljø. -- Det er opprettet en rekke nasjonalparker og andre ver­ neområder de siste årene. Vernede arealer utgjør nå i overkant av 9 pst. av Fastlands­Norge. Det er behov for ytterligere vern, bl.a. for å gjøre verneområdene mer representative for variasjonen i norsk natur. Det er likevel en del negative trekk. Dersom nye kli­ matiltak ikke iverksettes, vil de globale klimagassut­ slippene øke med 70 pst. fra 1995 til 2020. Det globale tapet av biologisk mangfold er omfattende, noe som bl.a. skyldes avskoging, overutnyttelse av arter, miljøgifter, arealbruksendringer og introduksjon av fremmede arter. Selv om utslippene av enkelte av de farligste miljøgifte­ ne er redusert, har den samlede bruken av kjemiske stof­ fer økt. Innenfor EØS­området brukes i dag anslagsvis 50 000 ulike kjemikalier. For mange av disse har vi lite informasjon om helse­ og miljøkonsekvenser. En revitalisert miljøpolitikk må kombinere adminis­ trative reguleringer gjennom lover og forskrifter og økonomiske og markedsbaserte virkemidler som stimu­ lerer næringslivet til å produsere miljøvennlige produk­ ter på en miljøriktig måte. En viktig del av dette virke­ middelet er at kundene opptrer som bevisste forbrukere og etterspør varer som er produsert miljøvennlig. Det hele bindes sammen av informasjon. Kunnskap om mil­ jøforhold er en forutsetning for at enkeltpersoner og be­ drifter skal kunne gjøre de riktige og miljøvennlige val­ gene. Norges innsats i Rio+10­toppmøtet i Johannesburg vakte internasjonal oppsikt. Møtet brakte framskritt på mange viktige områder, bl.a. tidfestede målsettinger for vann­ og sanitære forhold og en minimalisering av pro­ duksjon og bruk av helse­ og miljøskadelige kjemikalier. Å redusere tap av biologisk mangfold var også et viktig tema. Men kanskje like viktig var det at Norge bidrog til at vi unngikk tilbakeskritt for føre var­prinsippet, og at man unngikk formuleringer som kunne bli tolket i ret­ ning av at WTO­reglene skal være overordnet andre in­ ternasjonale avtaler på miljø­ og utviklingsområdet. Det­ te illustrerer også hvilke krefter vi står overfor. Når store multinasjonale selskaper og viktige land i verden bruker mange ressurser til å reversere viktige og helt elementæ­ re erkjennelser som er blitt innarbeidet gjennom mange års arbeid med å ta vare på miljøet, er det viktig at noen står imot disse kreftene. Det understreker igjen viktighe­ ten av internasjonalt miljøsamarbeid. Barskogvern har vært en sentral del av debatten rundt stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand. Jeg er tilfreds med at Regjeringen får flertall for det løpet vi har lagt på dette punktet. Det er viktig at vi får en realistisk tilnær­ ming til dette arbeidet, og det er svært gledelig å legge merke til den konstruktive tilnærmingen også skognærin­ gen selv har hatt til dette vernet. Jeg vil understreke at frivillig vern skal være en viktig strategi for å nå målet om at et representativt utvalg av skog skal vernes. Men det er myndighetene som skal ha det siste ordet om hvor­ vidt skogen som blir nominert til vern, er av god nok kvalitet. Naturvernloven ligger hele tiden der, men det sier seg selv at dersom vern fremmes gjennom dialog og omforente løsninger uten konflikt, blir resultatet best. Å verne barskog er dyrt. Det er rimelig at de som får områder båndlagt gjennom vern og andre reguleringer, får erstatning for dette. Det er et prinsipp som har vært grunnleggende i norsk naturvernforvaltning. Vi må der­ for ha en realistisk tilnærming til hvor mye penger vi har til rådighet til dette formålet. Jeg registrerer at et av de partiene som i innstillingen har gått inn for å tallfeste et mål om barskogvern på 4,6 pst. innen 2015, ikke fremmet et forslag om å øke be­ vilgningen til dette formål i sitt alternative budsjett for 2004. Det blir altså ikke mer vern av barskog fordi om det står et tallfestet nivå i en innstilling. Vi må også følge opp med bevilgninger. Det er gledelig at Samarbeidsregjeringen gjennom denne innstillingen og gjennom andre saker som blir lagt fram for Stortinget, får flertall for hovedtrekkene i sin ambisiøse miljøpolitikk. Vi har et felles ansvar, over par­ tigrensene, for å løse de store miljøutfordringene vi står overfor. Arbeidet går framover, men vi har så vidt startet, og mye arbeid gjenstår. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Synnøve Konglevoll (A): Jeg vet ikke hvilket parti representanten Rahm viste til, men det er i alle fall sånn at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett hadde en øk­ ning i tilsagnsfullmakten til barskogvernet. Så vil jeg ta opp noe av det samme som jeg tok opp med Høyre. Jeg synes jeg fikk et overraskende positivt svar fra Høyre, men det gjør at jeg nå er enda mer forvir­ ra over hva som er regjeringspartienes linje. Er det faglig kvalitet eller det å redusere konfliktnivået som er det vik­ tigste? For jeg blir dessverre ikke beroliget når jeg leser innstillinga. I innstillinga går flertallet, regjeringspartie­ ne og Fremskrittspartiet, nærmest inn for at grunneierne skal få vetorett når de skriver at grunneiere skal kunne trekke tilbake områder som er aktuelle for vern, dersom man ikke får erstatning innen «rimelig tid». Hva er rime­ lig tid? Er det to år, er det fire år, er det ti år eller hundre år? Hvis det dreier seg om få år, mener jeg dette er gans­ ke oppsiktvekkende. Så mitt spørsmål til Kristelig Folke­ parti er: Er dette bare ord, eller har Kristelig Folkeparti, sammen med Senterpartiet, bidratt til en svekkelse av det som ligger i meldinga? Bror Yngve Rahm (KrF): Det er nesten så jeg kunne gjenta svaret fra representanten Halleraker til Synnøve Konglevoll. Jeg holder fast ved det jeg sa om at det ikke er bevilget mer penger i statsbudsjettet for 2004. En til­ sagnsfullmakt er ikke et tilskudd til budsjettet for kom­ mende år, og dermed står jeg inne for det jeg sa i mitt innlegg. Så prøver Synnøve Konglevoll igjen å skape et mot­ setningsforhold mellom faglig kvalitet og det å redusere konfliktnivået. Vårt utgangspunkt er at det er mulig å kombinere dette. Jeg tror at på dette området, i likhet med en del andre områder som er konfliktfylte, bl.a. rov­ 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 560 dyrpolitikken, vil resultatet i stor grad være avhengig av at vi er i stand til å håndtere dette på en slik måte at vi både ivaretar de faglige kvalitetene og, samtidig, sikrer at vi får redusert konfliktnivået. Det bør være et utgangs­ punkt, og det er min absolutte oppfatning at det som lig­ ger i innstillingen fra regjeringspartienes side, er et for­ søk på å ivareta begge disse to hensyn på en god måte. Øyvind Korsberg (FrP): I innstillingen står det un­ der Friluftsliv følgende: «Flertallet mener at det ikke er behov for å stramme inn dispensasjonspraksis eller en mer restriktiv lovgiv­ ning i forhold til byggeforbudet i 100­metersbeltet og ferdsel i strandsonen.» Det er en flertallsbemerkning som Kristelig Folkeparti er med på. I Dagsavisen tirsdag 13. mai 2003 er overskriften «Vil tette smutthull i strandsoneloven». I artikkelen heter det: «Til tross for strengere praksis gis det flere dispen­ sasjoner om bygging i strandsonen enn tidligere. Nå vil lederen i Stortingets miljøkomité tette smutthullene i strandsoneloven.» Bror Yngve Rahm sier videre: «Jeg mener vi må tette igjen de smutthullene som finnes, slik at det ikke skal bli så lett å få dispensasjon.» I dag er det 25. november. Det kunne være litt interes­ sant å høre hva Kristelig Folkeparti mener om dette i dag, siden de tydeligvis har så store problemer med å bestem­ me seg for hva de egentlig mener. Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg ville anta at også Frem­ skrittspartiet, som et lov og orden­parti, er innstilt på å tette smutthull som kan bidra til å misbruke en lov, enten det nå gjelder lov om strandsonen eller annet lovverk. Det gjelder meg, og det gjelder også Regjeringen. Derfor har Regjeringen gjennom statsråd Børge Brende gitt ut­ trykk for at man følger denne situasjonen veldig omhyg­ gelig. Spørsmålet er ikke først og fremst knyttet opp til svakheten i loven, spørsmålet er først og fremst knyttet opp til på hvilken måte lovverket praktiseres ute i kom­ munene i forhold til mulighetene for dispensasjon. De siste informasjoner vi har, peker i retning av at ting er i ferd med å komme under kontroll, takket være det oppsyn som Regjeringen har med denne saken og den sterke fokuseringen vi har på denne saken. Jeg tror vi er på rett vei. Men vi følger utviklingen videre, og det po­ engterer vi også veldig tydelig i innstillingen som fore­ ligger til den saken vi diskuterer i dag. Heidi Sørensen (SV): Bondevik I­regjeringen gikk av på spørsmålet om bygging av forurensende gasskraft­ verk i Norge. Nå ligger det en ny sak på miljøvernministerens bord: Regjeringen skal innen kort tid ta stilling til om den vil være med og forsvare byggin­ gen av et forurensende gasskraftverk på Snøhvit. Det fin­ nes et alternativ. Alternativet er å legge pilotprosjektet for CO 2 ­fri gasskraft til Snøhvit, skille ut røykgassen og reinjisere den i feltet, slik man skal gjøre med den CO 2 ­ en man må skille ut før man skal ha den inn i LNG­an­ legget. Dette er en gyllen anledning til å fjerne 900 000 tonn CO 2 fra det norske klimaregnskapet, samti­ dig som vi kan bidra til en spennende utvikling av ny tek­ nologi for CO 2 ­frie gasskraftverk. Er det blitt greit med CO 2 ­frie gasskraftverk for Kristelig Folkeparti nå, eller vil Regjeringen ta et klart standpunkt og sørge for at gassen fjernes fra Snøhvit? Bror Ynge Rahm (KrF): Dette var jo også i og for seg et spørsmål som Heidi Sørensen har vært inne på tid­ ligere i dag, med relasjon til en sak som ligger i Miljø­ verndepartementet. Jeg mener at det spørsmålet vil være relevant å stille direkte til statsråden i forbindelse med replikkordskiftet omkring hans innlegg, og jeg skal ikke foregripe noe av det som foregår internt i Regjeringen på dette området. Når det gjelder Snøhvit og et pilotanlegg, vet jo Heidi Sørensen at under debatten om Snøhvit hadde regjerings­ partiene veldig sterk fokusering på mulighetene for å ut­ nytte CO 2 ­en på en god måte der oppe. Vi var også inne på spørsmålet om et pilotanlegg og så -- fortrinnsvis -- at det var mulig å realisere. Men samtidig har vi åpnet for at selskapet -- altså Statoil -- kan vurdere andre alternativer der de mener det er mest hensiktsmessig, og der miljøge­ vinsten er større. Så vårt engasjement i forhold til Snø­ hvit og et pilotprosjekt med CO 2 ­håndtering er like stort som det var under behandlingen av Snøhvit da den saken var i Stortinget. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Inger S. Enger (Sp): Som siste tema i rikets miljøtil­ stand er klimautfordringene nevnt. Globalt sett er det den største miljøutfordringa vi står overfor. FNs klimapanel har lagt fram dokumentasjon på at klimaet er i endring, og ifølge panelet har dette sammenheng med stor økning i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Norges utslipp øker også mye. Derfor er klimaproblemet også Norges største miljøutfordring. Temaet er ikke viet så veldig mye plass i denne stortingsmeldinga, men dette må en komme tilbake til i mange andre sammenhenger. Det som det derimot er brukt mye plass på -- og som det er brukt mye taletid på i dag også -- er barskogvern. På dette feltet har komiteen vært samla i flere vurderin­ ger. Det er full enighet om at konfliktnivået bør dempes. Langvarig båndlegging av skogsarealer med mange års usikkerhet er en stor belastning. Det viktigste nå er likevel at vi ser framover og legger opp til gode prosesser. Hele komiteen vil korte ned bånd­ leggingstida og beholde en form for vederlagsordning, alle vil ha fleksible makeskifteordninger, og alle vil leg­ ge skogvern på offentlig eide arealer -- iallfall i første omgang. Faktisk er også alle positivt innstilt til det alter­ nativet skogeierne sjøl har utarbeida om å organisere samarbeidsprosesser for frivillig vern. Hvor mye skog som skal vernes, er det imidlertid ikke enighet om. Prosentregnestykket i forskerevalueringen, som konkluderer med at godt over tre millioner mål bør 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 561 fredes, framstår snarere som en litt luftig antakelse enn som et godt forskningsresultat. Kanskje er slike vurderin­ ger bedre egnet som drivkraft for mer vern, enn som be­ slutningsgrunnlag for bevilgning av flere milliarder. Senterpartiet vil fortsatt ha arbeidsplasser og eksport­ inntekter basert på skogbruk. Vi vil bruke mer bioenergi. Vi vil også ha økt trebruk -- tre er et fornybart og miljø­ vennlig råstoff. Senterpartiet kan gjerne være med og bru­ ke noen av de millionene -- for ikke å si milliardene -- det ville ha kosta å frede 4--5 pst. av skogen, til økt satsing på bioenergi og trebruk. Det kunne også gi viktige arbeids­ plasser i distriktene. For ordens skyld bør det nevnes at sjøl om Senterpar­ tiet ikke ønsker så omfattende skogvern, ser vi klart be­ hov for å unnta en del arealer med viktige miljøkvaliteter fra hogst. Senterpartiet føler også -- jeg har behov for å si det -- et samfunnsansvar, selv om SV kanskje mener at vi ikke gjør det i denne sammenhengen. Jeg skal ikke bruke mye tid på konflikten i Trillemar­ ka--Rollag Østfjell i denne sammenheng, men minne om at situasjonen er belastende. Slike enorme skogreservater som for tida vurderes, berører et stort antall eiere og vil innebære en vesentlig reduksjon av næringsgrunnlaget i de berørte bygdene. Da stortingsmeldinga om biologisk mangfold ble be­ handla for ett og et halvt år sia, ble kunnskapsbasert for­ valtning tillagt stor vekt. Opprettelse av en artsdatabank er viktig i denne sammenhengen. Denne banken må få en lokalisering og organisering som er tillitvekkende for alle parter. Derfor er det bedre at en bruker litt ekstra tid på å få den i stand, slik at den blir bra når den først kom­ mer. De såkalte rødlistene er også viktig for kunnskapsba­ sert forvaltning, men da må listene være oppdatert. Som tegn på at de ikke er helt à jour, vil jeg få nevne at ifølge GD, en stor avis på Lillehammer, dukka det nylig opp en spesiell art spissmus i Vågå, til tross for at denne ifølge rødlistene skulle være utdødd for lenge siden. Jeg vil til slutt nevne et område Senterpartiet gjerne skulle sett ble tilført mer midler, nemlig kulturminne­ vernet. Som Halleraker nevnte, blir 1 pst. av kulturmin­ nene borte hvert år. Det er bra at Kulturminnefondet er etablert, men 13 mill. kr til disposisjon det andre året det fungerer, er svært lite i forhold til alle utfordringe­ ne. Meningen var å bygge opp fondet til en viktig aktør i kulturminnevernet. Da trenger en vesentlig større be­ vilgninger. Regjeringa har varslet en stortingsmelding om kulturminner, og Senterpartiet håper dette inne­ bærer økt økonomisk innsats for freda og verna bygnin­ ger. Når staten freder privat eiendom, enten det er skog ved bruk av naturvernloven, som jeg har vært inne på, eller bygninger ved bruk av lov om kulturminner, må staten bære merkostnadene. Felles kulturarv er vårt fel­ les ansvar. Til slutt vil jeg takke saksordføreren, som har gjort en stor jobb for å få et breiest mulig flertall på alle de vikti­ ge områdene. Jeg tar på vegne av Senterpartiet opp de forslaga som vi er medforslagsstiller til i innstillingen. A n n e B e r i t A n d e r s e n hadde her tatt over presidentplassen. Presidenten: Representanten har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A): Senterpartiet skriver i innstillingen: «Klimaproblemet er derfor også Norges største miljø­ utfordring.» Norge er i vesteuropeisk sammenheng det landet som har den minst klimabelastende energiproduksjonen. Likevel har Norden det siste året doblet sine CO 2 ­utslipp på grunn av norsk import av kullkraft. Alle prognoser vi­ ser at strømforbruket i Norge og Norden vil øke i årene som kommer. Senterpartiet har fram til nå vært motstan­ der av all utbygging av renere energi enn kull som mon­ ner. Vil Senterpartiet nå vurdere sitt ståsted når det gjel­ der energi, eller er det bare fine ord uten innhold fra Senterpartiet også i denne innstillingen? Inger S. Enger (Sp): Klungland var bekymret for at det bare var fine ord fra Senterpartiet i denne sammen­ hengen. Det er sjelden fine ord fra Senterpartiet. Det er enkle, praktiske ord, som vi ønsker å stå for. Det gjør vi også denne gangen. Det er helt riktig som Klungland nevner, at klimapro­ blemet er det største vi har å hanskes med. Går det galt, går alt galt, for å si det sånn. Senterpartiet er svært opp­ tatt av denne problematikken. Så trakk Klungland inn dette med strøm. Når det gjelder rein energi, er vi også svært opptatt av det. Vi har faktisk gått inn for at det skal gis økonomisk støtte til bygging av mini­ og mikrokraft­ verk. Vi har også fremmet et forslag som går på magasin­ fylling -- alt dette for å styrke bruk av rein energi i Norge. Dessuten er det vel kjent, jeg nevnte det også i innlegget mitt, at vi er for at det skal brukes mer bioenergi til opp­ varming. Alt dette er med på å dra i rett retning. Hallgeir H. Langeland (SV): I forhold til spissmus, som Senterpartiet nemnde, trur eg ein skal vera klar over at dei klimaendringane som no er på gang, nok vil føra til at ein del artar dukkar opp i Noreg -- på grunn av m.a. temperatursvingingar. Det betyr òg at artar i Noreg vil flytta på seg, og det har ein sett mange tendensar til. Nettopp i klimaspørsmål er SV og Senterpartiet rime­ leg einige. Men når det gjeld vern av skog, er det Fram­ stegspartiet og Senterpartiet som er dei gode vennene, og som omfamnar kvarandre hardt for å verna om eige­ domsretten. Då får ein ikkje lov til å verna det som er fagleg best grunngjeve, då er det eigedomsretten som først og fremst skal gjelda. Kvifor kan ikkje Senterpartiet forstå at skal ein verna, så må ein verna det som er biolo­ gisk viktigast? Og kvifor går ikkje Senterpartiet inn for eit skogvernfond, slik SV foreslår? Inger S. Enger (Sp): Nå er det heller ikke helt sikkert at SV forvalter sannheten på dette området. Det er nem­ 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 562 lig ikke helt sikkert at 4,6 pst. er det riktige tallet. Som jeg har oppfattet det, har det vært litt sånn: Tenk på et tall! I evalueringa fra NINA om skogvern, som er mye av bakgrunnen for at man i Norge har kommet fram til 4,6 pst., sies det: «... vi antar at ingen region og vegetasjonssone i dag har vernet for mye skog.» Man antar det, og så setter man opp et forholdstall som man ganger ut. Da kommer man fram til 3,6 pst. Så sier man at for å være på den sikre siden, legger vi på 1 pst. til. Derfor synes jeg det er veldig rart at noen parti nå står fram og sier at dette er sant, dette er sikkert. Jeg er opp­ tatt av at vi skal verne områder som har høy kvalitet, men da må vi være mer opptatt av rødlisteartene, som Lange­ land helt riktig er inne på, enn bare å se på antall prosen­ ter. Ingmar Ljones (KrF): Senterpartiet og Framstegs­ partiet har ein felles merknad på side 12. Det er jo eit litt spesielt samarbeid og engasjement. Vi legg merke til det, og vi har lese den merknaden med stor merksemd. Partia meiner her at det er viktig å skapa størst mogleg tiltru til evalueringsarbeidet, og vidare: at det er behov for større fagleg breidd i arbeidet. Partia vil også få inn meir spiss­ kompetanse på skogtilstanden i Noreg. Det er også vist til at verneprosessen må evaluerast. Her legg ein altså opp til mange nye føringar, og det er naturleg å stilla spørsmålet til representanten Enger: Korleis er dette arbeidet tenkt gjennomført? Er det ve­ sentlege manglar ved den kompetansen som er i dette ar­ beidet og i det grunnlaget vi har for å behandla denne sa­ ka. Har det vore vurdert eventuelle meirkostnader knytte til det opplegget desse partia har tenkt på? Inger S. Enger (Sp): Jeg er nesten frista til å bruke litt tid på det jeg snakka om i forrige replikk. For det som var bakgrunnen for denne skogvernprosessen vi har i dag, er altså denne forskerevalueringa som trekkes litt i tvil. Jeg syns det vil være veldig synd om noen av oss kan trekke ting i tvil. Derfor er det viktig at kunnskapene er nøyaktige, og at de er breit vurdert. Derfor er jeg opp­ tatt av at i tillegg til biologer, som kanskje kan få en litt for stor plass, bør også grunneiere med, myndighetene må med. Jeg mener helt bestemt at myndighetene, miljø­ vernmyndighetene, må ha det siste ordet i sånne sam­ menhenger. Men det er også viktig at vi får med skog­ bruksfolk, som altså har en litt annen bakgrunn enn det biologene har, slik at en får et nyansert syn og får fram mange sider i denne viktige saken. Hvordan det akkurat er tenkt, får vi komme tilbake til hvis vi får flertall for dette. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. May Britt Vihovde (V): Venstre meiner Regjeringa har lagt fram ei offensiv og framtidsretta melding om miljøvernpolitikk og om riket sin miljøtilstand. Meldinga gir oss eit godt bilete av situasjonen og utfordringane vi står overfor. Venstre er stolt av Regjeringa sitt arbeid på dette området. Samarbeidsregjeringa fører ein langt bet­ re, meir offensiv og meir framtidsretta miljøpolitikk enn noka tidlegare regjering, og meir enn nokon annan mog­ leg regjeringskonstellasjon i dag. Samarbeidsregjeringa byggjer sin miljøpolitikk på målet om ei berekraftig utvikling. Verkemidla blir inn­ retta etter det gode Venstre­prinsippet om at forureinar skal betala. Det vil seia at ein i større grad legg opp til økonomiske og marknadsbaserte verkemiddel som for­ pliktande avtalar, omsetjelege kvotar og sertifikat og miljøavgifter. Venstre er svært oppteken av at Noreg skal overhalda sine plikter i samband med Kyotoprotokollen. Venstre er også tilfreds med at Regjeringa sin ambisjon er å arbeida internasjonalt for ein meir ambisiøs klimaavtale etter 2012. Klimagassutsleppa i perioden 2008--2012 skal ikkje vera meir enn 1 pst. høgare enn i 1990. Det er difor med glede vi registrerer at Regjeringa no følgjer opp måla på ein god måte. Innføring av kvotesystem både nasjonalt og internasjonalt er gode tiltak og gode supplement til CO 2 ­avgifta. Venstre meiner likevel det er rett at storforu­ reinarar, som gasskraftverk, ikkje får noka form for gra­ tisbillettar, mens folk flest må betala avgift fullt ut. Det er difor tilfredsstillande å konstatera at Snøhvit­prosjek­ tet, heilt korrekt, blir rekna for å vera innanfor avgifts­ systemet på CO 2 ­utslepp. Regjeringa legg no til rette for utsleppsfrie gasskraft­ verk med CO 2 ­handtering. Ei slik teknologisatsing er, som Venstre lenge har hevda, både god miljøpolitikk og god næringspolitikk. Vurderinga av eit system med grø­ ne sertifikat er også eit godt energipolitisk tiltak. Venstre er glad for Regjeringa sitt arbeid på dette området og hå­ par arbeidet ytterlegare kan intensiverast. Det er positivt at ein no legg opp til ein forsterka inn­ sats for å redusera miljøproblema i dei største byområda. Bortimot tre fjerdedelar av Noregs befolkning bur i byar og tettstader. Mange byar har store uløyste helse­ og miljøutfordringar og knappleik på ledige areal, bl.a. har luftforureining og svevestøv vore eit stort problem i flei­ re store byar på vinterstid. Dette er eit problem som også samferdsleminister Torild Skogsholm har teke på alvor, og frå årsskiftet innfører Samferdsledepartementet også ei ny påskjøningsordning for betre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområda. Regjeringa si historisk gode kollektivsatsing i statsbudsjettet for 2004 er i seg sjølv eit viktig tiltak for å betra miljø og luftkvalitet i storbyane våre. I budsjettinnstillinga for 2004 tek ein samla finansko­ mite til orde for ei vurdering av avgiftsfritaket for hydro­ genbilar. For elbilar er det i dag i Noreg innført ordningar med gratis offentleg parkering, fritak for bomavgift og fritak for eingongs­ og årsavgift. I tillegg er det innført lågare avgiftsgrunnlag ved bruk av elbil som firmabil, og for kjøp av nye elbilar blei det frå 1. juli i fjor innført nullsats når det gjeld meirverdiavgift. Eit liknande av­ giftsfritak for hydrogenbilar vil kunna vera med på å gje­ ra Noreg til eit føregangsland innanfor nullutsleppstek­ nologi bygd på hydrogen. Venstre er svært nøgd med at 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 563 eit samla storting stiller seg bak denne typen framtidsret­ ta miljøsatsing. Målsetjinga om at tapet av biologisk mangfald i Noreg skal stoppast innan 2010, er ambisiøs, men høgst nødvendig. Det biologiske mangfaldet i naturen er under sterkt press, også i Noreg. Vi sviktar vårt ansvar overfor framtidige generasjonar dersom vi utraderer mangfald og naturopplevingar vi sjølve tek for gitt. Det er mennesket som må tilpassa seg naturen sitt kompliserte samspel, og ikkje omvendt. Dette gjeld også for gen­ og bioteknologi, som gir oss store moglegheiter i medisinsk forsking og utvikling av ny industri, men som også reiser etiske di­ lemma og kan få negative verknader vi i dag ikkje har oversikt over. Regjeringa sitt arbeid for å sikra det biolo­ giske mangfaldet skjer i tråd med måla frå Johannesburg­ toppmøtet. Til slutt vil eg retta fokuset mot dei nye grepa Regje­ ringa legg opp til når det gjeld vern av skog. Intensiverin­ ga av dette arbeidet er nødvendig dersom vi skal koma opp på eit internasjonalt anstendig nivå når det gjeld vern. Sverige og Finland har gjennomført tiltak som sik­ rar vern av fire til fem gonger så store areal som hos oss, og vi klarar ikkje å nå opp på dette nivået utan å tenkja nytt. Eg vil særleg trekkja fram auka fokusering på frivil­ lig vern og moglegheiter til å vurdera vern av skog i stat­ leg eige som to tiltak som kan auka areala monaleg. Det er likevel viktig ikkje å lata ei einsidig fokusering på are­ al gå på kostnad av behovet for å verna mangfaldet av ar­ tar og det faglege innhaldet i verneplanar. Venstre ønskjer at Noreg skal vera eit miljøpolitisk føregangsland, med satsing på den beste teknologien. Det trur eg faktisk vi kan oppnå -- med den satsinga som regjeringa vår legg opp til. Steinar Bastesen (Kp): Vi behandler i dag innstillin­ gen fra miljøkomiteen. Det kan jo i grunnen ses på som historie å behandle den i Stortinget. Stortinget vedtok re­ vidert landsplan for naturparker i begynnelsen av 1990­ tallet og gav dermed fra seg alt som heter fullmakter, til Miljøverndepartementet. Hittil har Stortinget ikke vært villig til å ta tilbake den fullmakten. Det er nå behandlet i komiteen, men jeg er ikke så sikker på om det er en for­ nuftig behandling. Miljøvernministeren og departementet har nettopp iverksatt Kystverneplan for Nordland. Planen har ligget ferdig i departementet fra jeg kom på Stortinget i 1997, og til nå. Nå er den blitt iverksatt. Det var store protester mot den -- slik den var tenkt. Når det gjelder saken om laksefjorder, virker det som om det skal bli omkamp. Den planen som er blitt vedtatt, er ikke bra nok for departementet. Jeg må spørre om hva slags statistikk som er blitt lagt til grunn, siden det hev­ des at det går nedover med villaksen. Er det den statistik­ ken som er reell, eller er det skattemessig motivert stati­ stikk som er blitt lagt til grunn? Jeg vet ikke. Jeg tror ikke at komiteen vet det heller -- og heller ikke Miljøverndepartementet. Men der sitter de og tegner med tusj. De delegerer myndighet til Direktoratet for naturfor­ valtning, som igjen delegerer det videre. Og der sitter de og tegner. Den landsplanen som ble vedtatt i begynnel­ sen av 1990­tallet, er ikke den samme som vi har i dag. For det er gått mange år, nesten ti. Det er tegnet mye med tusj i løpet av den tiden. Og det er ikke samme plan, det kan jeg garantere. Jeg tror at miljøkomiteen burde se på denne saken på nytt. Det som er litt artig for meg -- jeg begynner å bli en gammel mann -- er at jeg var med og plantet den grana i kystbarskogen som det i dag forskes på, og som skal ver­ nes. For femti år siden gikk jeg rundt og plantet sitka­ gran. I dag skal det vernes -- etter at forskere har forsket på den samme grana! Nei, hadde jeg visst det jeg vet i dag, så hadde det ikke blitt plantet en eneste plante! (Munterhet i salen) Det er vernet en masse områder, det ene etter det and­ re. Naturvernloven gjelder for fjell og sjø. Men områder i sjøen er vernet i henhold til naturvernloven på grunn av hva én eneste mann i Justisdepartementets lovavdeling har sagt. Etter tre siders vurdering sies det til slutt: Ifølge dette ser det ut til at miljøvernloven også gjelder i sjø. Dette er den eneste holdbare lovhjemmel, og jeg har sendt det til miljøvernministeren. Vi burde vedta en ny lov, som også gjelder i sjø. Vi kan jo ikke verne ut fra at én mann har vurdert det slik at miljøvernloven også gjelder i sjø. Så spørsmålet hele ti­ den er: Hvilken lov verner vi etter? Saltvannsfiskeloven er grei nok. Etter den kan vi verne. Men hvis vi verner etter miljøvernloven, så gjelder ikke den i sjø. Jeg kan da ikke tro at én manns vurdering -- at loven kanskje skal gjelde i sjø -- er riktig. Miljøvernministeren har gjort en masse. Sellafield har han tatt opp, og han har tatt opp dette med truede arter -- og en bærekraftig forvaltning må ikke minst også om­ fatte sjøpattedyr. Men hva gjør miljøvernministeren og Miljøverndepartementet med introduserte arter? Jeg ten­ ker da på kongekrabben. Det er en introdusert art som er kommet i norsk fauna og i norsk hav. Ingen ser ut til å bry seg. Jo, jo, de bryr seg -- men det er etter at jeg har tatt det opp i stortingssalen! Sylvia Brustad (A): Det er bred politisk enighet om at klimaendringene og tap av biologisk mangfold er blant de aller viktigste miljøutfordringene. Langt på vei er det også enighet om at det må kraftige virkemidler til for å nå de viktigste miljømålene. Det er synd at dette ikke føl­ ges opp med tilstrekkelig aktiv handling. La meg ta ett eksempel. Et viktig virkemiddel for å stoppe tapet av biologisk mangfold er økt skogvern, noe også representanten Konglevoll og flere har vært inne på. Det er bred enighet om dette fra faglig hold og mellom de fleste politiske partier. Likevel er det ingen tvil om at det er politiske skillelinjer med hensyn til hvordan og når, og hvor mye skog som bør vernes. Arbeiderpartiet har, som kjent, gjennom arbeidet med denne innstillinga gått inn for å verne 4,6 pst. av barskogen. Dette målet er i tråd med de vitenskapelige målene. Vi mener derfor at det er nødvendig at vi fastsetter dette målet nå, og ikke bare omtaler det, slik Regjeringa og regjeringspartiene her i Stortinget gjør. Her kunne Regjeringa og miljøvern­ 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Trykt 11/12 2003 2003 564 ministeren, hvis de ville, innkassert en viktig miljøpoli­ tisk seier dersom en hadde valgt å samarbeide med Ar­ beiderpartiet og SV. Men i stedet må vi konstatere at re­ gjeringspartiene velger å gå sammen med Fremskritts­ partiet. I tillegg til at det borgerlige flertallet ikke vil sette et mål på vernet, er det heller ingen tvil om at det er en vesentlig forskjell når det gjelder hvordan målet skal gjennomføres. I meldinga er de ulike virkemidlene drøftet, og alle er enige om at verneprosesser bør gjennomføres med minst mulig konflikt mellom myndigheter og grunneiere. Fri­ villig vern er et slikt virkemiddel. Jeg har stor tro på at skogeierne vil bidra konstruktivt i slike prosesser. Mens jeg oppfatter det slik at det er en balansert vektlegging av virkemidler i meldinga, og som Arbeiderpartiet langt på veg støtter, vektlegger regjeringspartiene, sammen med Fremskrittspartiet, omtrent utelukkende frivillig vern i denne innstillinga. De samme partiene tar også grunneiernes side i en an­ nen viktig sak, nemlig i spørsmålet om strandsonen og allmennhetens rettigheter. Det har nå gått to år siden Stortinget behandlet friluftsmeldinga. Det var ikke da, og det er ikke nå, tilstrekkelig vilje i regjeringspartiene og i Fremskrittspartiet til å gå fra prat til praksis. Det er be­ klagelig, og vi kommer tilbake til denne saken i forbin­ delse med et eget dokument nr. 8­forslag. Så til et annet område som ofte blir glemt i miljøde­ batter, nemlig kulturminnevernet. Norge er et rikt land. Fra naturens side er vi rike -- vi har naturressurser som har skaffet oss en velstand våre forfedre og ­mødre bare kunne drømme om. Men vi er også et land som er rikt på tradisjoner og kulturminner. Dessverre har vi forsømt oss i forhold til å ta godt nok vare på disse opp gjennom åre­ ne. Noe skyldes det vi i ettertid kan mene har vært gale vedtak om riving m.m., men mye skyldes at vi ikke i til­ strekkelig grad har sett verdien av å ta vare på kulturmin­ nene. Dette har gjort at mye har gått tapt, og mye har for­ falt. Vi kan og må lære av de feilene vi har gjort og andre har gjort før oss. La oss slippe å si om 20--30 år: Hadde vi bare gjort mer ved begynnelsen av dette århundret! Hus og bygninger utgjør mye av vår kulturarv. Alt fra små husmannsstuer som dokumenterer småkårsfolkets levekår, til herregårder, kirkebygg og viktige industri­ minner som viser velferdsstatens vekst og utvikling, og ikke minst fartøyvernet. At skipsfartsnasjonen Norge har tatt vare på så få historiske fartøy, er et tankekors. Arbeiderpartiet ser fram til at vi får en gjennomgang av kulturminnevernet i stortingsmeldinga som Regjerin­ ga har varslet. Men vi ønsker allerede nå å signalisere at vi fra vår side mener at meldinga må inneholde en realis­ tisk opptrappingsplan av kulturminnevernet som gjør at vi får til mer i praksis. Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som Arbeiderpar­ tiet står sammen med andre partier om. Presidenten: Representanten Sylvia Brustad har tatt opp de forslagene hun refererte til. Statsråd Børge Brende: Stortingsmeldingen om Re­ gjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er Regjeringens viktigste dokument for en samlet fremstil­ ling av Regjeringens miljøinnsats. Jeg har med glede re­ gistrert at det er bred enighet om prinsipper, hovedutford­ ringer og virkemidler i Regjeringens miljøvernpolitikk. Denne enigheten gir oss et godt grunnlag fremover. Vi stilles jevnlig overfor nye miljøvernpolitiske utfordringer og problemstillinger. Derfor er det viktig å stadig være på jakt etter nye løsninger og nye arbeidsmåter. Rikets miljøtilstand viser etter min mening hvordan denne Regjeringen har fokusert på viktige miljøsaker: det å ta vare på mer norsk natur og biologisk mangfold, bedre beskyttelse av havmiljøet og styrket innsats mot miljøfarlige kjemikalier. Miljøvernpolitikken går langt utover Miljøverndepar­ tementets budsjett og Miljøverndepartementets virke­ midler. Alle sektorer og departementer har miljøansvar og tar miljøansvar. Meldingen avspeiler også dette. En forsvarlig forvaltning av våre egne miljøressurser er viktig for at Norge skal kunne opptre aktivt på den in­ ternasjonale miljøpolitiske arena. Gjennom Norges for­ mannskap i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling, CSD, har vi påtatt oss en krevende og høyt profilert rolle i internasjonalt miljøarbeid og i arbeidet med bærekraftig utvikling internasjonalt. De største miljøutfordringene er i stor grad globale og grenseoverskridende, og vil kunne påvirke menneskers helse og livsgrunnlag, arters overlevelsesevne og økono­ misk utvikling på lang sikt. Nordområdene er spesielt sårbare på grunn av tilførsel av miljøgifter via luft­ og havstrømmer. Her kan virknin­ gene av klimaendringer komme først og bli størst. Et for­ pliktende internasjonalt samarbeid er derfor helt nødven­ dig for å løse problemer som er internasjonale i sin ka­ rakter. Regjeringen vil fortsette en aktiv politikk med å ta vare på norsk natur. Ingen Regjering har vernet og tatt vare på så mye norsk natur i løpet av så kort tid. De sene­ re årene har det vært en økning på 20 pst. Vi har gjen­ nomført en kystverneplan for Nordland, som innebærer at man har opprettet over 60 naturreservater for å ta vare på noen av de fremste perlene i norsk kystnatur. Dette er også områder som er nominert til UNESCOs verdensarv­ liste. Vi har fått vedtatt lakseproposisjonen i Stortinget, noe som vil ta vare på den unike norske villaksen. Vi har tatt vare på det største sammenhengende området i Euro­ pa for å beskytte villreinen. Vi har utvidet nasjonalparker hvor fjellreven er spesielt utsatt. Vi jobber med å fremme en egen marin verneplan. Sammen med fiskeriministeren har jeg også gjennomført et vern -- det første i verden -- av kaldtvannskorallrev, og jeg jobber internasjonalt også for å gå gjennomslag for dette. I tillegg har vi utvidet na­ sjonalparkarbeidet til også å omfatte kystalpint landskap, som Møysalen nasjonalpark er en god illustrasjon på. I statsbudsjettet for 2004 foreslår vi også å opprette tre nye nasjonalparker og en rekke nye landskapsvernområ­ der, for at de som kommer etter oss, skal ha de samme Forhandlinger i Stortinget nr. 38 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand S 2003--2004 2003 565 (Statsråd Brende) mulighetene som oss til å glede seg over norsk natur. Det er et godt og bærekraftig prinsipp. Regjeringen vil følge opp den politiske erklæringen og handlingsplanen fra FNs toppmøte om bærekraftig ut­ vikling i Johannesburg, både nasjonalt og internasjonalt. På bistandssiden har Regjeringen satt av 375 mill. kr i til­ leggsmidler over en treårsperiode til oppfølging av det såkalte WEHAB­initiativet. Midlene skal benyttes til partnerskapsinitiativ på områdene vann, landbruk, forny­ bar energi samt biologisk mangfold og naturressursfor­ valtning. Det er altså 375 mill. kr i tillegg, som begynner å virke fra og med neste år. Regjeringen vil også sikre nasjonal oppfølging av Ky­ otoprotokollen og tiltak overfor de norske utslippene før 2008, og vil fremlegge en sak om dette for Stortinget i løpet av vårsesjonen. Regjeringen vil arbeide internasjo­ nalt for en mer ambisiøs klimaavtale etter 2012, som om­ fatter USA og utviklingsland med store utslipp og sterk utslippsvekst. Regjeringens prioritering av skogvern er en hovedsak i meldingen. Skogvern har i en del tilfeller vist seg å være konfliktfylt. Regjeringen vil i fortsettelsen legge vekt på å redusere grunnlaget for konflikter i skogvern­ sammenheng, men vi vil øke skogvernet, slik det også fremgår av meldingen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Synnøve Konglevoll (A): Skogvern er sentralt i mel­ dinga. Det er det området vi bruker mest plass på i inn­ stillinga. Noen vil kanskje beskylde meg for å ha hakk i plata nå, men jeg vil likevel stille Børge Brende et spørsmål om skogvern, et spørsmål som jeg ikke fikk svar på av komitelederen, Bror Yngve Rahm. Komiteens flertall, Høyre, Fremskrittspartiet, Kriste­ lig Folkeparti og Senterpartiet, skriver i innstillinga på side 11 at «eventuelle innmeldte områder som det likevel ikke er økonomiske ressurser til å løse inn innenfor rime­ lig tid, må kunne trekkes tilbake av grunneierne». Jeg kan ikke se annet enn at det er i strid med det regjerings­ partiene heldigvis er med på på side 8 i innstillinga, nem­ lig at det er «en forutsetning at vernearbeidet fanger opp de områdene som har høyest verneverdi». Mitt spørsmål er: Hvordan har miljøvernministeren tenkt å følge opp flertallsinnstillinga om at grunneiere skal kunne trekke tilbake områder? Statsråd Børge Brende: Som jeg også sa i mitt inn­ legg, vil jeg berømme skogeierorganisasjonene for å ha innledet en veldig konstruktiv samarbeidslinje med Mil­ jøverndepartementet. Jeg har fått på mitt bord et forslag til bidrag med inter­ essante områder på over 30 000 dekar til frivillig vern. Nå har jeg bedt Direktoratet for naturforvaltning om å analysere disse områdene og se på hvilke av dem som også tilfredsstiller de krav til biologisk mangfold som må være utgangspunktet for dette vernet. Disse områdene kan da staten gå inn og kjøpe. Jeg vil anta at det som det siktes til i innstillingen, er at hvis noen legger inn et område for frivillig vern, må de kunne ombestemme seg underveis og trekke området til­ bake, ettersom hele ordningen er basert på frivillighet. Men poenget med at de legger inn dette området, er jo at staten også må gi et relativt raskt svar, og at de ikke vil legge inn flere områder enn det er sannsynlig at staten vil kunne erverve i de nærmeste årene. Jeg synes det er veldig bra at vi har fått til dette, og jeg synes også det er nødvendig at man har den sikkerheten hvis man frivillig legger det inn, at ikke bordet binder for mange tiår hvis ikke Stortinget bevilger tilstrekkelig med midler til å oppfylle dette. Øyvind Korsberg (FrP): Jeg har behov for å få noen avklaringer ut fra det svaret jeg fikk av Bror Yngve Rahm på min replikk, der jeg viste til at Kristelig Folke­ parti hadde én politikk den 13. mai når det gjaldt bygging innenfor 100­metersbeltet og dispensasjon i strandsonen, der Bror Yngve Rahm og Kristelig Folkeparti ville stramme inn, mens man i innstillingen sier at man er for­ nøyd med regelverket slik det er og slik det fungerer i dag. Mitt spørsmål til statsråden er rett og slett: Har Regje­ ringen siden 13. mai foretatt en innstramming i dispensa­ sjonspraksisen når det gjelder byggeforbud i 100­meters­ beltet, eller har man tettet igjen noen smutthull i lovver­ ket, slik representanten Rahm viste til? Statsråd Børge Brende: Når det gjelder strandsonen og bygging i 100­metersbeltet, vedtok Stortinget i 1965 en lov som sier at det i utgangspunktet ikke skal bygges i 100­metersbeltet. Men Stortinget vedtok også den gan­ gen at det skal være en dispensasjonsadgang for kommu­ nene, slik at man skal vurdere de konkrete tilfellene. Man kan også overprøve dette 100­metersbeltet gjennom å bruke reguleringsendringer. Det som departementet har gjort i samarbeid med Di­ rektoratet for naturforvaltning de senere årene, er å utar­ beide retningslinjer for kommunene knyttet til dette, som man kan benytte. Jeg vil anta at den diskusjonen som pågår mellom Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti her, vil kunne fortsette i lang tid fremover. Det som er poenget, er at Regjeringen følger denne saken. Vi hånd­ hever det regelverket som her ligger, og vi har sett at an­ tall dispensasjonssøknader i 100­metersbeltet er på vei ned. Det er også slik at de tiltak som skjer innenfor 100­ metersbeltet i de mest utsatte områdene, også har gått be­ tydelig ned. Det har da også komitelederen registrert, og jeg antar at han er fornøyd med denne utviklingen. Hallgeir H. Langeland (SV): Som eg sa i mitt første innlegg, har statsråden vist godt igjen som vår og verdas miljøvernminister. Han er òg sjølvsagt heilt klar over at klimagassutsleppa både tek liv og kostar svært mykje pengar. Det sentrale for SV er å fokusera på klimapolitik­ ken og det klimaforliket som SV har med Regjeringa. 38 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 566 Heidi Sørensen og eg har teke opp dette med Snøhvit og utsleppa derfrå og pilotanlegg og moglegheita for de­ ponering, eventuelt flytting av CO 2 ­gassar til bruk som trykkstøtte. Eg går ut frå at miljøvernministeren seier at han har den saka til behandling og dermed ikkje vil svara, men om spørsmålet er om det er problematisk for Noreg å auka utsleppa sine med 900 000 tonn, kan han gjerne svara på det. Statsråd Børge Brende: Som saksordføreren også fastslo i en svarreplikk, gikk de norske klimagassutslipp­ ene ned i 2002. Det skyldes ikke minst en endring i akti­ vitetsnivået, men også at vi i Norge faktisk har verdens strengeste klimapolitiske regime. Vi var en av de første som innførte CO 2 ­avgift, og vi har en av de høyeste CO 2 ­avgiftene i verden. Som følge av Stortingets beslutning i forhold til til­ leggsmeldingen om klima, er vi i ferd med å innføre sys­ temer i forhold til prosessindustrien, som står for 30 pst. av de norske klimagassutslippene, som går lengst også i forhold til det som er internasjonalt. Hvilke vurderinger man gjør seg i forhold til gasspro­ duksjonen, er litt avhengig av partiståsted. Om man øns­ ker å fyre for fullt med kull fra de mest forurensende kullkraftverkene i Danmark og importere den energien, eller man ønsker å bruke gassen aktivt, og derved slippe ut halvparten så mye CO 2 , er selvsagt en avveining. Jeg synes det er mye bedre å bruke noe som slipper ut halv­ parten så mye CO 2 . Inger S. Enger (Sp): Jeg skal få berøre et tema som er omtalt i meldinga, men som ikke har vært så mye med i debatten i dag. Det gjelder erstatningsregler for nasjo­ nalparker og landskapsvernområder. Det vil jo ta en tid før de er ferdigvurdert og forhåpentligvis forbedret, så kanskje vil uklarheten rundt dette råde enda et par år. Biomangfoldlovutvalget skal legge fram sin utredning 1. juni, og deretter vet vi jo at det vil ta lang tid. Statsråden har gjentatte ganger forsikret om at nye er­ statningsprinsipper vil få tilbakevirkende kraft, og det er kjempefint. Men det hefter sjølsagt usikkerhet ved hvor­ dan de nye reglene vil bli. Og for ikke å komme i et uføre med vern av skog i forbindelse med nye eller utvidede nasjonalparker blir mitt spørsmål: Vil statsråden sørge for at slikt skogvern opprettes som naturreservat, og der­ med få klare erstatningsprinsipper? Jeg kan forresten til slutt uttrykke at jeg er fra en kom­ mune som har Norges minste nasjonalpark, Ormtjern­ kampen, og vi vil gjerne at den skal fortsette å være minst. Statsråd Børge Brende: Jeg kan ikke dy meg for å gjøre meg visse refleksjoner over de interessante me­ ningsutvekslingene på miljøpolitikkens område som det eventuelt ville bli i en regjering bestående av Senterparti­ et, Arbeiderpartiet og SV. Dette har jeg tenkt igjennom under hele debatten her. Når det gjelder erstatningsreglene i forhold til verne­ områder, ble de faktisk endret under Willoch­regjerin­ gen. Da innførte man naturreservater som gir rett til full erstatning som om området skulle være ekspropriert. Det er altså den typen erstatningsform vi benytter overfor drivverdig skog når man legger restriksjoner i forhold til dagens skogbruk. Det var det Willoch­regjeringen som endret. Senterpartiet har sittet i regjering uten Høyre. Da løf­ tet man ikke en finger i forhold til erstatningsregelverket, men straks Høyre kom tilbake i regjering, satte jeg i gang en utredning med sikte på å gjennomgå erstatningsregel­ verket. I forhold til regjeringssamarbeid, tror jeg at hvis man virkelig skal få fart på det å ta vare på grunneiernes inter­ esser i sterkere grad, tror jeg Senterpartiet hører mer hjemme på den borgerlige siden enn sammen med de to andre som de nå samarbeider med, og som jeg ikke har sett noen veldig stor interesse fra når det gjelder grunn­ eieres rettigheter. Sylvia Brustad (A): Spørsmålet om 100­meterssonen og allmennhetens rettigheter i strandsonen er åpenbart veldig ubehagelig for Regjeringen og for regjeringsparti­ ene. De svarer derfor også veldig uklart. På meg virker det som om det er omtrent som følger: Hver vår og som­ mer når oppslagene kommer om at store deler av strand­ sonen nedover kysten mot Sørlandet er nedbygd på grunn av hytter og gjerder osv., rykker Børge Brende og Bror Yngve Rahm ut og sier at her er det kanskje for dår­ lig lovverk. Representanten Rahm går til og med så langt at han sier at her må smutthullene tettes. Men når man kommer til konkrete vedtak i Stortinget, lander de sam­ me partiene hver gang på grunneiernes side. Her skal in­ genting skje. De har ikke overraskende gått sammen med Fremskrittspartiet i innstillingen og sier at situasjonen er under kontroll, og at her er det ikke behov for å gjøre noe. Imens bygges fortsatt deler av strandsonen ned. Mener virkelig miljøvernministeren at situasjonen er under kontroll, og at det bare er tilstrekkelig å følge ut­ viklingen? Det betyr oversatt til enkelt norsk at det fort­ satt ikke skal skje noe, og imens kan altså mange ta seg til rette. Regjeringen har også fjernet støtten til kommu­ nene for å kunne gi juridisk hjelp for å kunne starte saker mot folk som har mer enn nok med penger, og som kjø­ rer saker som kommunene ikke har mulighet til å stille opp mot. Statsråd Børge Brende: Først vil jeg gjøre oppmerk­ som på at det regelverket jeg håndterer på dette området, er det samme regelverket som Arbeiderpartiet har utfor­ met, og som de forvaltet på 1970­tallet, 1980­tallet og 1990­tallet, og også senere da representanten selv satt i regjering. Vi har ikke foretatt endringer i dette regelver­ ket, ut fra at vi mener at situasjonen i forhold til strand­ sonen, i likhet med det Arbeiderpartiet syntes da de var i regjering, er under kontroll. De siste tallene fra rapporte­ ringen viser at antall dispensasjoner i hundremetersbeltet er stabilt. Tallene viser også at langs Oslofjorden og Sør­ 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 567 landskysten er det de små tiltakene som dominerer, og nye bygg er primært erstatningsbygg. Tidligere har man telt med både utskiftning av vinduer og uthus i disse tal­ lene, slik at de har blitt blåst opp. Jeg synes faktisk at det regelverket som innebærer en stor grad av lokal forvaltning, men også en mulighet til en nasjonal overprøving -- et regelverk som er utformet med bred enighet i Stortinget tidligere -- er et fornuftig regelverk. Men vi vil selvsagt vurdere dette løpende. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Statsråd Svein Ludvigsen: Norges havområder er seks ganger større enn landområdene. Etter fire­fem må­ neder i regjeringskontorene la Regjeringen fram stor­ tingsmeldingen «Rent og rikt hav», som understreket at vi ville ha en aktiv miljøholdning innenfor marin poli­ tikk, hvilket også St.meld. nr. 25 bekrefter. Et rent hav er nemlig en grunnleggende forutsetning for at vi som nasjon skal kunne høste av et rikt hav, og for at vi fortsatt skal ha et trygt grunnlag for marin verdi­ skaping. Det er derfor viktig å unngå utslipp til havområ­ dene som øker konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer, og å ha kontroll når det gjelder helse­ og miljøfarlige kje­ mikalier og utslipp til sjøen. Utfordringene innenfor marin sektor er mangeartede. Havene binder nasjonene sammen, og derfor er forurens­ ning av havet et felles anliggende. Selv om vi får stadig bedre kontroll over og restriksjoner på våre egne utslipp her i landet, er ikke dette tilstrekkelig. Mye av forurens­ ningen er langtransportert, og utslipp f.eks. rundt Nord­ sjøbassenget påvirker selvsagt norske hav­ og kystområ­ der. Heldigvis skapte den femte Nordsjøkonferansen i Bergen enighet, som ramme for en helhetlig politikk for å opprettholde økosystemenes strukturer i Nordsjøen. Vi må nå holde innsatsen oppe for å sikre en positiv utvik­ ling på global basis, fordi havene i altfor lang tid har vært en søppelplass. I så måte er ballastvann nå også en bety­ delig utfordring. Utslippene fra Sellafield har lenge vært til bekymring, og Regjeringen har gjort en betydelig innsats for å få re­ dusert og stanset disse utslippene. Norsk fisk er ren mat, og vi kan ikke akseptere at britiske utslipp ødelegger vår kjøkkenhage. Petroleumsnæringen beveger seg i økende grad inn i havområder som er kjerneområder for fiskeriene, både med hensyn til sårbare stadier av ressursene og selve are­ altilgangen for fiskeriene. For å muliggjøre en sameksis­ tens mellom fiskerinæringen og petroleumsnæringen også i disse områdene er det av avgjørende betydning at vi unngår skadelige utslipp til sjø. Forvaltningsplanen for Barentshavet som vi nå er i gang med å utarbeide, vil hjelpe oss til å se ulike former for menneskelig aktivitet i sammenheng og til å ta nød­ vendige valg for å trygge naturgrunnlaget i disse viktige havområdene. Økosystembasert forvaltning er i ferd med å bli mer enn bare en målsetting for den marine ressursforvaltnin­ gen. Johannesburgmøtet oppmuntret til bruk av økosys­ temtilnærming innen 2010. OSPAR og ICES er andre samarbeidsfora i denne sammenhengen. Havforskningsinstituttet, som er Fiskeridepartemen­ tets viktigste rådgiver hva gjelder forvaltning av marine ressurser, er i sluttfasen av en omorganisering som skal sette dem bedre i stand til å innrette forskning og overvå­ king mer systematisk mot marine økosystemer. Regjerin­ gens vern av korallrev er et eksempel på at kunnskap om økosystemer gir grunnlag for aktivt vern. Således er det opprettet egne forskergrupper for de viktigste økosys­ temene, som f.eks. Økosystem Barentshavet, Økosystem Norskehavet, Økosystem Nordsjøen. I tillegg har Hav­ forskningsinstituttets nye forskningsfartøy «GO Sars» gitt forskerne et langt bedre verktøy for den praktiske gjennomføringen av økosystembasert forskning. Det vil etter hvert gi oss et sikrere grunnlag for forvaltningen av våre marine ressurser og det marine miljø som helhet. Vi kan for øvrig konstatere at flere viktige arter, f.eks. norsk­ arktisk torsk, sei, hyse og sild, er i god stand, nettopp for­ di vi har lagt til grunn en bærekraftig forvaltning og høs­ ting. Utfordringene for oljevernberedskapen er først og fremst knyttet til den økende oljetransporten fra Russ­ land. Dette har Regjeringen møtt med aktiv handling. Blant annet har Regjeringen styrket slepebåtkapasiteten i nord med tre fartøy. Målet er å minimalisere risikoen, fordi en oljekatastrofe også vil kunne bli en økologisk katastrofe. Derfor har vi også bygd ut beredskapen på en rekke områder og med ulike tiltak, herunder også nød­ havner og strandsettingsplasser, etablering av trafikksen­ traler, oljeverndepot osv., slik jeg redegjorde for i Stor­ tinget for et par uker siden. Det er også startet et lovende og viktig samarbeid med Russland om oljetransporten, hvor vi skal kunne trekke på erfaringer og ressurser hos hverandre. For fiskerisiden står arbeidet i de internasjonale miljø­ organisasjonene sentralt, fordi disse foraene fastlegger rammebetingelser som er viktige for en fiskerinasjon som Norge. Viktige problemstillinger er bl.a. marine ver­ neområder og listing av truede arter, som også involverer fisk. Vi har en aktiv politikk overfor introduserte arter, som f.eks. kongekrabben. Fiskeridepartementet har som visjon «Verdier fra ha­ vet -- Norges framtid». Det er en visjon vi bare kan virke­ liggjøre gjennom å ta vare på havmiljøene, og jeg er til­ freds med at det er bred enighet om at det både er viktige tiltak som er gjennomført, og som står foran en løsning. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A): Det var fine ord fra stats­ råden. I en merknad i innstillingen viser Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet til samarbeidsprosjektet «Save the North Sea», som bevisstgjør brukerne av Nordsjøen når det gjelder den forsøplingen de selv bidrar til, gjennom å vise til sjøfolk, fiskere, fritidsseilere og oljearbeidere som forteller hvorfor de ikke kaster avfall i sjøen, men heller bringer det til land. Derfor foreslår disse partiene: 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 568 «Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en opp­ ryddingsdugnad med deltagere fra alle Nordsjølanda, den maritime næringsklyngen, oljeindustrien og fri­ tidsbåteiere for å fjerne søppel fra Nordsjøen.» Med det som utgangspunkt går jeg ut fra at fiskerimi­ nisteren også er innstilt på et samarbeid. Da blir spørsmå­ let mitt: Hvorfor er ikke regjeringspartiene med på dette forslaget i innstillingen? Statsråd Svein Ludvigsen: Når det gjelder å ta vare på det marine miljøet og havmiljøet generelt, er det klart at det er viktig både å forhindre den forurensning som ulike næringsaktiviteter forårsaker, og å rydde opp. Beg­ ge deler har Regjeringen en aktiv holdning til, og vi har programmer som pågår i ulike havområder, det være seg i Nordsjøen så vel som i nordområdene, hvor man foretar en opprenskning. Dette er et arbeid som pågår, og i så måte ser jeg ikke nødvendigheten av ytterligere vedtak. Øyvind Korsberg (FrP): Jeg er glad for at statsråd Ludvigsen har et klart fokus på beredskapen med hensyn til fare for oljeutslipp i nordområdene, og at han har en langt høyere ambisjon enn det tidligere statsråder har hatt. I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldin­ gen «Rent og rikt hav» foreslo Fremskrittspartiet at det skulle etableres en trafikkovervåkingssentral på Reitan, og at denne skulle drives av Kystverket. Det fikk ikke flertall. I ettertid er det besluttet at Vardø skal ha den tra­ fikksentralen. I dag brukes Reitan i stor grad til skipstrafikkovervå­ king. Det synes vi er bra. Men hvorfor ble ikke Reitan valgt da det skulle etableres en trafikkovervåkingssentral i nordområdene, når man allerede har mye av det utstyret på plass som skal til for å kunne overvåke skipstrafik­ ken? Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er ikke sikker på hen­ siktsmessigheten av at vi tar opp en debatt om et tema som allerede er besluttet. Men det som står fast, er at Regjeringen og Stortinget har gått inn for og akseptert at det skal bygges en trafikk­ sentral i Vardø, og at den, når den i løpet av få år er eta­ blert, skal spille en viktig rolle i beredskapen i nordområ­ dene. Det er et tett og godt samarbeid mellom Forsvaret og Kystverket når det gjelder beredskap, overvåking og ved aksjoner. Det har vi sett ikke minst ved etablering av slepebåtkapasitet. Forsvaret og Reitan er og vil være en aktiv part når det gjelder å ha oversikt over hva som fore­ går langsmed kysten, både før og etter at trafikksentralen er etablert, akkurat som også de private aktørene vil inn­ gå i en samlet beredskap, enten det er landbaserte indus­ tribedrifter som er pålagt særskilte beredskapskrav, eller det er oljeindustrien som har fått seg pålagt betydelige beredskapskrav, eller annen virksomhet. Heidi Sørensen (SV): Det er riktig som statsråden si­ er, at det er satt i verk flere tiltak for å øke bl.a. slepebåt­ kapasiteten i nordområdene, i forbindelse med den økte trusselen som oljefrakten fra Murmansk langs norske­ kysten representerer. Men det stortingsflertallet så langt ikke har sagt, er at den kapasitetsøkningen som har funnet sted, represente­ rer et tilfredsstillende beredskapsnivå. I tilleggsmeldin­ gen når det gjelder bevilgningene for 2004, redegjør statsråden for hvilke risikoberegninger som ligger til grunn for det antall slepebåter som er valgt. De beregnin­ gene forutsetter imidlertid at skipsfarten i gjennomsnitt vil foregå tolv nautiske mil utenfor kysten, mens Kyst­ verkets påbudte seilingsleder befinner seg mellom fire og tolv nautiske mil. Og jo nærmere fire nautiske mil man kommer, jo mer øker behovet for antall slepebåter. Kan statsråden prøve å berolige meg når det gjelder dette? Statsråd Svein Ludvigsen: Den økte oljetrafikken langsmed norskekysten fra Russland er helt klart en ut­ fordring, ikke minst miljømessig. I den sammenheng har vi hatt gjentatte debatter i stortingssalen i løpet av høsten, og vi har bebudet en stortingsmelding hvor vi skal ta opp dette i total sammenheng, og også belyse risikoen som er knyttet til det. I det budsjettet som ligger til behandling i Stortinget, har vi foreslått tre slepebåter i nært samarbeid mellom Kystverket og Forsvaret. I tillegg er det slik at vi den 1. januar utvider territorialgrensen, og vi skal etablere farleder nærmest opp mot tolvmilsgrensen, nettopp for å få trafikken litt mer ut fra kysten. Det forhindrer ikke at tankfartøy kan gå utenfor tolvmilsgrensen, så det er en misforståelse å tro at de er nødt til å gå innenfor tolvmils­ grensen. Ellers er det etablert en rekke andre tiltak som skal bedre sikkerheten og gjøre oss bedre i stand til å aksjone­ re hvis det først skjer en ulykke. Det vil være et samar­ beid mellom private, offentlige og ikke minst Forsvarets ressurser. Odd Roger Enoksen (Sp): I disse dager foregår det en nokså intens debatt i nord om problemstillingene rundt gjenåpningen av områdene rundt Lofoten--Tromsø­ flaket. Det er en sak som jeg vet Regjeringen vil komme tilbake til på et senere tidspunkt med bakgrunn i konse­ kvensvurderinger, men jeg kan likevel ikke unnlate å stil­ le et spørsmål til fiskeriministeren. Med bakgrunn i det han selv sa om betydningen av å kunne høste av et rent hav i framtiden, vil jeg gjerne høre statsrådens vurdering av en eventuell gjenåpning av dette meget sårbare området i forhold til føre var­prinsippet, og hvordan man også i framtiden skal kunne høste av et rent og uforurenset hav i det området av landet hvor vi har de sterkeste strømforholdene, gyteområdene og vand­ reområdene for våre viktigste fiskearter, som tross alt vil komme til å representere framtiden for dette området. Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig at det ligger to store saker med implikasjoner i de marine miljøene i nordområdene. Det er 18. konsesjonsrunde, og det er åp­ ningen av Barentshavet. 25. nov. -- Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand 2003 569 Til det er å si at Regjeringen har gjort det helt klart at vi både ser utfordringene knyttet til miljø­ og utslipps­ problematikken og interessemotsetningene i bruk av hav­ områdene. I strøket Lofoten og nordover er det helt klart områder hvor det kan være interessekonflikter i bruken av havområdene. Formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet er nettopp å få etablert rammebetingelser som gjør det mulig å balansere de ulike næringsinteresse­ ne som er knyttet til fiskeri, til sjøtransport og til petrole­ umsvirksomhet, innenfor rammen av en bærekraftig ut­ vikling. I så måte har vi pekt på flere forhold som er knyttet til dette, og det skal vi komme tilbake til når Regjeringen har konkludert. Derfor vil det ikke være riktig av meg å trekke konklusjoner før Regjeringen har ferdigbehandlet dette viktige saksfeltet. Heidi Sørensen (SV): Jeg legger merke til at statsrå­ den ikke vil utdype hvorfor han har valgt fire slepefar­ tøyer for hele Nord­Norge. Veritas' beregninger viser at hvis all skipstrafikken hadde foregått fire nautiske mil utenfor kysten, hadde man trengt 28 båter for å ha slepe­ båtkapasitet god nok. Den andre beregningen viser at hvis alle hadde kjørt akkurat tolv nautiske mil utenfor, ville man ha trengt fire båter for å ha en god nok slepebåtkapasitet. Men de obli­ gatoriske ledene som er foreslått innenfor, varierer fra seks til tolv, altså vil man gjennomsnittlig trenge flere enn fire hvis trafikken følger påbudt led. Så har statsråden helt rett i at tankskip kan velge å rei­ se utenfor tolvmilssonen, men han kan sikkert også be­ krefte at snareste vei fra Murmansk til alle markeder, i hvert fall langs Finnmarkskysten fram til Nordkapp, er tettest mulig langs kysten. Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg kan selvfølgelig be­ krefte at den korteste linjen også er den rette linjen. Det er jo nettopp derfor vi har flyttet territorialgrensen til tolv mil og skal etablere farleder, for da kan vi tvinge fartøye­ ne lenger ut fra kysten enn vi kunne gjøre med firemils­ grense. Så vil det stå fartøyene fritt å gå utenfor hvis det er ønskelig, men innenfor territorialgrensen er vi i ferd med å etablere farleder som gjør at vi har bedre kontroll, og vi kan separere trafikken nord­sør. Det vil øke trygg­ heten, og det vil øke beredskapen og muligheten til å ak­ sjonere hvis det først skjer et uhell. Så er det slik at vi har foreslått for Stortinget og fått aksept for tre slepebåter i år, og det ligger forslag om det også neste år. Så skal vi legge fram en stortingsmelding hvor vi skal komme tilbake til det framtidige behovet sett i forhold til den forventede økte trafikken. Jeg er ikke i stand til å konkludere før vi er ferdig med det arbeidet, og jeg synes man skal ha tålmodighet til å vente på det, nettopp fordi fagmyndighetene har anbefalt at tre fartøy i strøket Røst--Grense­Jakobselv er tilstrekkelig sikkerhet i forhold til den trafikken som er der i dag, og som vil være der i løpet av den nærmeste tiden. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Hans Gjeisar Kjæstad (H): Det er selvfølgelig nyt­ tig og nødvendig å iverksette reparasjons­ og oppryd­ dingsarbeid for å unngå forurensning. Det som imidlertid er vår gylne utfordring, er planlegging og bygging av et samfunn der behovene for reparasjoner og etterarbeid re­ duseres til et minimum. Miljøpolitikk er ikke nettopp populismens arnested. Den gir sjelden rask gevinst i opinionsinstituttene, og på børs og i katedral frister den en heller tilbaketrukket til­ værelse. Desto viktigere er det at nasjonens fremste tør å ta parti for de generasjoner som fremdeles ikke har stem­ merett. Deres eksistensielle betingelser avhenger av at materiell tøylesløshet underlegges rammer. Med ut­ gangspunkt i mangfold og forvalteransvar iverksetter Re­ gjeringen ulike typer arealvern og restriksjoner på utslipp til luft, til vann og til jord. Når det gjelder arealvern av skog, er det lettere å enes om mål enn om virkemidler. Der miljøvernmyndighetene har definert behovet for biotopvern, er det fullt mulig å la skogbruksorganisasjoner finne frem til tilstrekkelige arealer som ivaretar dette behovet. Det forutsetter rimelig erstatning for bortfall av inntekt. Behovet for biologisk og genetisk mangfold tror jeg er best ivaretatt gjennom frivillighet, gjensidighet og opplysning. Få er de skog­ brukerne som ser på sin eiendom som et rent høstings­ bruk. Langt de fleste definerer grønne verdier i vid for­ stand som en del av sin eiendomsportefølje. Så skal det sies av vi mennesker er ulike, og at miljøpolitikk nok ikke helt kan greie seg uten riset bak speilet. Vi i Høyre mener likevel at riset fortrinnsvis skal befinne seg nett­ opp der, nemlig bak speilet. Få av miljøpolitikkens bestanddeler har så høy egen­ vekt som transportsektoren. Urasjonell arealbruk, tra­ fikkforslumming, støy og luftforurensning krever større satsing på kollektivtransport. Kvalitativt og kvantitativt har derfor regjeringspartiene levert en historisk satsing for å øke kollektivandelen. I 2003 og i forslaget til stats­ budsjett for 2004 er den årlige kollektivsatsing økt med henholdsvis 7,7 pst. og 4,8 pst. For øvrig er det interes­ sant å merke seg at stadig flere aktører innen næringsli­ vet nå er pådrivere for bedre kollektivtransport, fordi de ser at økte kollektivandeler og færre biler gir mer plass for næringslivets transporter. Det er all grunn til å gi hon­ nør til miljøvernministeren og til samferdselsministeren for driv og dynamikk hjemme og ute. Miljøpolitikk er langsiktighet og har blitt denne regjeringens adelsmerke. Heidi Sørensen (SV): Det var ikke ovasjonene i for­ rige innlegg som fristet meg til å ta ordet i denne saken. Jeg ønsker ikke å forlenge debatten, men jeg synes at statsrådens svar til representanten Langeland når det gjaldt håndtering av de store utslippene av CO 2 fra Snø­ hvit­gasskraftverket, bør kommenteres ytterligere. Dette er en av de største enkeltsakene denne regjerin­ gen skal behandle når det gjelder CO 2 ­utslipp, og det var en komplisert sak under forhandlingene på Sem. I Sem­ 25. nov. -- Forslag fra repr. Sørensen, Holmås og Kristin Halvorsen om opprettelse av Alnaelva miljøpark 2003 570 erklæringen står det at CO 2 ­utslippene fra gasskraftver­ ket på Snøhvit skal ilegges CO 2 ­avgift. Det har det vært ganske tyst om en stund, men jeg regner med at det vil være en vesentlig del av den behandlingen som statsrå­ den nå skal foreta når det gjelder uslippsøknaden fra Statoil om å få slippe ut 900 000 tonn CO 2 . Det finnes et alternativ. Man kan ta bort de 900 000 tonnene CO 2 ved å legge et pilotprosjekt for CO 2 ­fri gasskraft til Snøhvit. Snøhvit er bedre egnet enn mange andre lokaliseringer. Det skyldes at den gassen som kommer fra Snøhvit­feltet som skal inn i LNG­fabrikken, i utgangspunktet er svært rik på CO 2 . For at LNGen skal møte markedskrav, må man ta ut deler av CO 2 fra gassen før man kjører den inn i anlegget. Statoil har allerede startet arbeidet med å byg­ ge en returledning for den gassen, og den skal reinjiseres i feltet. Den dyreste enkeltkomponenten til et CO 2 ­fritt anlegg er altså allerede på plass på Snøhvit­feltet. Det er bygging av rørledning for returgass som er den store, tunge investeringen. Alt som skal til på Snøhvit, er at det bygges et separeringsanlegg som gjør at man kan fjerne CO 2 fra røykgassen. Rørledning for reinjisering ligger klar. Den beslutningen skal Regjeringen fatte. Jeg mener at dette er prøvesteinen på om det er slik representanten Bror Ynge Rahm sa, at tvilen skal komme naturen til go­ de, og at føre var­prinsippet virkelig gjelder for denne re­ gjeringen. En viktigere enkeltbeslutning når det gjelder hvor store CO 2 ­utslipp Norge skal kunne stå for når vi kommer til forpliktelsesperioden, får statsråd Børge Brende neppe på sitt bord. Det skal bli interessant å høre litt mer nyansert hvordan statsråden reflekterer rundt dis­ se spørsmålene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 584) S a k n r . 2 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Heidi Sørensen, Heikki Holmås og Kristin Halvorsen om opprettelse av Alnaelva miljøpark (Innst. S. nr. 47 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:109 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­ nutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Siri A. Meling (H) (ordfører for saken): I Dokument nr. 8:109 for 2002­2003 tar forslagsstillerne til orde for å invitere Stortinget til å be Regjeringen ta initiativ til et samarbeid med Oslo kommune og de frivillige organisa­ sjonene langs Alnaelva om opprettelse av Alnaelva mil­ jøpark, som strekker seg fra Marka til sjøen. Alnaelva er Oslos lengste elv, og den renner gjennom Groruddalen, som er det mest befolkningstette dalføret her i landet. Over 130 000 innbyggere bor langs vassdra­ get, og for disse representerer området en god mulighet for friluftsliv og rekreasjon. Å bo i en storby og samtidig ha en nær tilgang til denne type friluftsområder er ganske unikt og verdifullt for opplevelsen av livskvalitet. I brev til energi­ og miljøkomiteen fra miljøvernmi­ nister Børge Brende, datert 26. september 2003, vises det også til at intensjonene bak dette Dokument nr. 8­forsla­ get allerede er ivaretatt. Miljøverndepartementet har i samråd med andre departementer innledet et samarbeid med Oslo kommune om strategier og tiltak for et bedre miljø i Groruddalen. Det nevnes her at grønnstrukturen, med Alnaelva som hovedelement, skal forsterkes og vi­ dereutvikles. Dette innbefatter også kulturminner i områ­ det. I brevet henvises det også til at byrådet i Oslo har inngått en avtale med Miljøverndepartementet om utvik­ ling av en miljøsone i Groruddalen, hvor hensikten er å se ulike miljøutfordringer under ett innenfor et område og gjennomføre koordinerte tiltak for å forbedre miljø­ forholdene. Arbeidet konsentrerer seg i første omgang om fire utvalgte geografiske områder i Groruddalen, hvorav tre ligger ved Alnaelva. Departementet tilkjennegir gjennom sitt svarbrev til komiteen at gjennomføringen av Alna­visjonen krever utvikling av nye ideer og kanskje utradisjonelle prosjek­ ter, og understreker samarbeid mellom statlige grunnei­ ere, kommunale etater, næringsliv, frivillige organisasjo­ ner og skoler i området som nøkkelfaktorer for å kunne lykkes. En samlet komite erkjenner det initiativet miljøvern­ ministeren og hans departement allerede har tatt i denne saken, og foreslår da også at Dokument nr. 8:109 for 2002­2003 vedlegges protokollen. Marit Nybakk (A): Selv om skrittene helt åpenbart går i riktig retning, går det fortsatt i sneglefart når det gjelder arbeidet for å bedre miljøet i Groruddalen, som er Norges tettest befolkede dalføre. Den 22. oktober 1998 hadde undertegnede en inter­ pellasjon til daværende miljøvernminister Guro Fjellan­ ger om mulighetene for å opprette Alna Miljøpark. Det er altså fem år siden. I Oslo bystyre har bl.a. Arbeiderpartiet lagt inn penger på budsjettet til Alna Miljøpark hvert år siden den gang. Og et enstemmig bystyre bevilget 3 mill. kr for 2003 til et avgrenset område. Men utbedring av miljøet i Grorud­ dalen må være et felles mål for stat og kommune. Staten er en stor grunneier i Groruddalen; de fleste miljøproble­ mene er påført av statlige etater. Groruddalen strekker seg fra Middelalderbyen og helt til bygrensa ved Gjelleråsen. Gjennom store deler av da­ len renner Alnaelva som Groruddalens blågrønne nerve, slik det også står i utviklingsplanen -- én av de lengste og mest påvirkede elver i hovedstadsområdet, ja, kanskje i Norge totalt sett. Alna har sine kilder i marka, renner for­ bi Bryn og ned til sjøen. Flere kilometer av elven er luk­ ket -- av samferdsel, næringsvirksomhet og boligområ­ 25. nov. -- Forslag fra repr. Sørensen, Holmås og Kristin Halvorsen om opprettelse av Alnaelva miljøpark 2003 571 der. Men der Alna ikke er lukket, renner den gjennom ubebygde restområder. Mange av disse er sikret som fri­ luftsområder. Ved hjelp av noen byplanmessige grep vil disse kunne gjøres til en stor sammenhengende grønn­ struktur, bestående av naturelementer, antikvariske ver­ dier og boliger f.eks. Flerbruksplanen Alna Miljøpark ble i sin tid etablert på grunnlag av et initiativ fra bydelene i området. Oslo kommune har lagt fram utkast til strate­ gisk grønnstrukturplan for Groruddalen, med en visjon om en åpen Alnaelv i en attraktiv grøntkorridor fra Mar­ ka til sjøen. For å få til dette trengs det samarbeid med flere stat­ lige etater og en overordnet statlig koordinering, i sam­ spill naturligvis med Oslo kommune, med bydelene og frivillige organisasjoner, slik forslagsstillerne har un­ derstreket. De mest kompliserte gordiske knutene i om­ rådet tilhører, som jeg har understreket, statlige myn­ digheter. Historisk sett var Alna en viktig trafikkåre. Da Oslo ble anlagt ved Alnas munning tusen år tilbake, ble vi­ kingskipene trukket opp på sandbankene akkurat her. Fra historiebøkene husker vi at Håkon Håkonsson trakk ski­ pene sine opp gjennom Alna fra Oslofjorden og videre til Øyeren. I middelalderruinene i Bjørvika og i områdene langs Alna ligger veldig mye av Oslo identitet og historie -- ja, av norsk identitet og historie. Opprustning av Alna­ området er derfor også et viktig kulturminnetiltak, sammen med bygging av Middelaldermuseet og utvik­ ling av Bjørvika som ny bydel ut mot fjorden. Som en kuriositet kan jeg nevne at i 1986 kom Oslo Arbeiderparti med en idéskisse for en Alna­plan. Med ut­ gangspunkt i en politisk vilje til å satse på en fornyelse av Groruddalen gikk partiet bl.a. inn for en vernesone på minst 20 meter på hver side av elven, et sammenheng­ ende turnett langs elvedraget, registrering av fortidsmin­ nesmerker, bevaring av de gamle industri­ og handels­ miljøene, boligutbygging samt etablering av sosiale og kulturelle treffsteder. Som sagt: Dette tar litt tid. Jeg er glad for at miljøvernministeren i sitt brev til energi­ og miljøkomiteen skriver at å forbedre miljøet i Groruddalen er et felles mål for Oslo kommune og Re­ gjeringen. Gamle Oslo og Groruddalen har i årevis tatt belastninger ved statlig infrastrukturutvikling, noe som ble forsterket, må jeg beklageligvis si, ved etableringen av hovedflyplassen på Gardermoen. Alna­visjonen springer ut av en drøm om en bærekraf­ tig byutvikling på linje med det som skjedde med Akers­ elva Miljøpark, som i dag er et stort aktivum for lokalbe­ folkningen, slik det også står i innstillingen. Det prosjek­ tet fikk vi til. Nå gjenstår det å se om det blir handling ut av Alna­visjonen. Heidi Sørensen (SV): Jeg slutter meg til alt det flotte som er sagt om Alnavassdraget. Det er et spesielt vass­ drag i Oslo. Vi har tidligere i dag diskutert skogvern, og langs Alnavassdraget alene er ikke mindre enn elleve forskjellige skogtyper representert. Nå er jo Oslo spesiell når det gjelder biologisk mangfold. Oslo, Asker og Bæ­ rum er de tre kommunene i landet som har det rikeste biologiske mangfoldet. Og vel er det viktig å snakke om vern av skog og vern av store nasjonalparker, men klarer vi ikke å ta vare på den naturen som ligger tett opp til by­ ene, klarer vi heller ikke å verne om det biologiske mangfoldet. 60 pst. av landets plantearter befinner seg faktisk innenfor hovedstadens grenser. 50 pst. av landets fugle­ og dyrearter gjør faktisk det samme. Og ikke mindre enn 370 karplantearter, 400 sopparter -- hvorav 16 er på rødliste --, 10 pattedyr, 57 fuglearter og 2 amfi­ biearter -- vi har liten salamander i Alnaelva -- befinner seg langs Alnaelva. Alnaelva er noe av det mer spennende vi kan ha av bynær natur i Norge. Samtidig renner den gjennom Nor­ ges tettest befolkede dalføre. Det bor altså 130 000 men­ nesker i Groruddalen. Det gjør at Groruddalen, hvis man skulle ha sett på den som en egen by, ville ha vært på størrelse med Trondheim. Man trenger et miljøløft i Groruddalen. Jeg er sikker på at hadde man fått til det samme miljøløftet som man en gang fikk til for Akerselva, for Alnaelva, ville Alna­ elva ha fått samme betydning for byutvikling, for miljøforbedring, som det miljøparken langs Akerselva har fått for områdene fra Grünerløkka og opp til Nyda­ len, som i dag er noen av de mer spennende områdene vi har i Oslo, både for bolig­ og næringsutvikling. Det må være en visjon det må gå an å skape et bredt politisk fler­ tall for i Oslo. Det er klart at Alnaelva har et historisk sus over seg. Oslo, landets hovedstad, er grunnlagt på breddene av Al­ naelva. Også industrihistorisk er Alnaelva viktig. Aker­ konsernet ble grunnlagt knyttet til Akerselva, men Kvær­ nerfallene, som er knyttet til Alnaelva, la grunnlaget for Kværner. Her er det også mye spennende kulturhistorie knyttet til elva. Det eksisterer et stort engasjement, et nettverk av fri­ villige organisasjoner som jobber meget aktivt for å ta vare på elva si. Og disse frivillige miljøorganisasjonene og kulturorganisasjonene burde få støtte til å være med på å ta denne dugnaden i fellesskap. Jeg må si at jeg er veldig glad for det initiativet som miljøvernministeren har tatt i saken, selv om jeg er helt enig med representan­ ten Marit Nybakk i at dette ikke går veldig raskt. Men alle initiativ som går i riktig retning, er her positivt, og vi har i denne anledning sett grunn til å støtte opp under de tiltakene som statsråden har fremmet. Men jeg må si at jeg ble litt forundret da jeg så hvor­ dan komiteen hadde behandlet denne saken. Arbeider­ partiet og SV ble overraskende, vil jeg si, stående alene om en merknad der det heter: «Disse medlemmer er tilfreds med at departementet mener at å forbedre miljøet i Groruddalen, og herunder støtte opp under Alnavisjonen, er et felles mål for Oslo kommune og Regjeringen.» Dette må da egentlig, på bakgrunn av det brevet jeg ser statsråden har sendt til komiteen, være et felles mål for regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og SV. Jeg håper at statsråden eller noen som representerer flertallet, kan bekrefte i salen i dag at målet når det gjelder Alna­visjo­ nen og det å forbedre miljøet i Groruddalen, må være fel­ 25. nov. -- Forslag fra repr. Jacobsen, Langeland, Elvik, Grande Røys, Valle, Bjørlo Lysbakken og Geir­Ketil Hansen om bedre kartlegging av rasfaren i Norge mv. 2003 572 les for både regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Sosia­ listisk Venstreparti. Ingmar Ljones (KrF): Denne saka viser at det aller­ eie er etablert eit godt samarbeid mellom Oslo kommune og staten om miljøforbetringar i Groruddalen og langs Alnaelva. Det er viktig at Alnaelva miljøpark blir sett i samanheng med dei andre planlagde miljøforbetrande til­ taka i Groruddalen. Denne saka bør også sjåast på i ein større samanheng og vera modell for samarbeidsprosjekt mellom kommune og stat andre stader i landet. Dette vil vera i samsvar med den siste kommuneproposisjonen, som m.a. la sterk vekt på lokaldemokrati, lokal medverknad og lokal sjølvråde­ rett. Men det fritek ikkje staten for ansvar for å gå inn i forpliktande samarbeid med kommunane om viktige miljø­ tiltak. Det er viktig å presisera at Oslo kommune har hovud­ ansvaret for å få betre miljø i Groruddalen, men at staten deltek ut frå det nasjonale ansvaret for viktige delar av infrastrukturen som staten har i dette området. Samarbeidsprosjekt av den typen som er i fokus i denne saka, er i samsvar med dei føringane som blei lagde i St.meld. nr. 23 for 2001­2002, Bedre miljø i byer og tettsteder. I denne meldinga er byar og tettsta­ der inviterte til å laga pilotprosjekt, m.a. å utvikla miljøsoner i samarbeid med staten. Kunnskapen som kjem fram gjennom samarbeidsprosjektet i Grorudda­ len, kan ha overføringsverdi til andre prosjekt. Det spe­ sielle og mest interessante i dette prosjektet er at det vil føra med seg utvikling av nye idear og prosjekt, og det vil vera ei utfordring for tradisjonell planlegging og gjennomføring. Også friviljuge organisasjonar og skular i området har fått sin rettmessige plass i prosjektet. Det skal bli ekstra interessant å få informasjon om organiseringa og an­ svars­ og kostnadsdelinga mellom dei ulike deltakarane i prosjektet. Dette vil også gjelda drift og vedlikehald der også friviljuge organisasjonar kan delta i den felles dug­ naden og innsatsen. Å bu i ein by og samstundes ha nær tilgang til verdful­ le friluftsområde er overmåte verdfullt for rekreasjon og oppleving av livskvalitet. Eg er glad for at miljøforbetringane i Groruddalen, som er i samsvar med intensjonen i St.meld. nr. 23, Bed­ re miljø i byer og tettsteder, sjølvsagt kjem dette området til gode, og i tillegg kan det vera ein kunnskapsbase for samarbeidsprosjekt andre stader i landet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 586) S a k n r . 3 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Jacobsen, Hallgeir H. Langeland, Åsa Elvik, Heidi Grande Røys, Ågot Valle, Audun Bjørlo Lysbakken og Geir­Ketil Hansen om bedre kartlegging av rasfaren i Norge, samfunnsmessige konse­ kvenser og konkrete tiltak for å forhindre at menneskeliv og verdier går tapt (Innst. S. nr. 40 (2003­2004), jf. Do­ kument nr. 8:87 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­ nutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­ letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Inger S. Enger (Sp): (ordfører for saken): Stortinget skal i dag behandle Dokument nr. 8:87 for 2002--2003 gjennom Innst. S. nr. 40 for 2003­2004. Forslaget fra SV går i hovedsak ut på å bedre kartleg­ ginga av rasfaren i Norge, få fram de samfunnsmessige konsekvensene og komme med konkrete tiltak for å for­ hindre at menneskeliv går tapt. Forslaget peker også på at det må tas bedre hensyn til lokal risiko, skadeomfang, psykisk utrygghet og distriktshensyn i beregningene. En samla komite er enig om at det blir tatt opp viktige problemstillinger knytta til rassikring av ferdselsårer og av bosatte områder i dette dokumentet. Fra komiteens side var det ønske om å få god oversikt over de ulike utfordringene. Det har komiteen også fått. I svarbrevet sitt til komiteen, datert 22. mai 2003, gir stats­ råd Brende og Miljøverndepartementet en svært grundig gjennomgang av det arbeidet som pågår. Seks forskjelli­ ge departement har uttalt seg i brevet fra Miljøverndepar­ tementet. Dette viser flere ting. Området er svært omfat­ tende. Det er svært mange aktører og berørte virksomhe­ ter, og flere myndigheter har ansvar. At ansvaret frag­ menteres på så mange aktører, kan være uheldig. Derfor er det bra at en interdepartemental arbeidsgruppe nylig har gjennomgått arbeidsfeltet, og ansvaret for de ulike områdene har blitt bedre klarlagt. Flertallet i komiteen ser det som viktig -- ja, det forutsettes -- at innsatsen for å samordne dette arbeidet skal fortsette. I brevet fra Miljøverndepartementet går det også fram at det er gjennomført en kartlegging av rasfarlige veg­ strekninger, og at det allerede finnes en oversikt over be­ hovet for å sikre fylkes­ og riksveger mot ras. Det blir også arbeida med å finne fram til de beste formene for sikringstiltak og bedre prosedyrer for stenging av veger ved rasfare. Hovedutfordringen blir derfor å få gjennom­ ført rassikringstiltak på de mange vegstrekningene som vi veit er rasfarlige. Flertallet i komiteen uttrykker seg slik: «Det synes ikke å være behov for nye utredningsdo­ kumenter til Stortinget.» Dette har også Samferdselsdepartementet gitt uttrykk for i sitt svarbrev til komiteen. Det er Norges geologiske undersøkelse, NGU, som har ansvaret for Nasjonal skreddatabase. Fra 2004 vil NGU også få koordineringsansvaret for det statlige skredkartleggingsprogrammet. Nærings­ og handelsde­ partementet opplyser at det er et stort behov for forsk­ 25. nov. -- Forslag fra repr. Jacobsen, Langeland, Elvik, Grande Røys, Valle, Bjørlo Lysbakken og Geir­Ketil Hansen om bedre kartlegging av rasfaren i Norge mv. 2003 573 ning og utvikling innenfor problemer knytta til skred. Og NGU vurderer at et kartleggingsprogram på 2,5 mill. kr pr. år er for lite for å sikre en tilfredsstillende oversikts­ kartlegging av de skredutsatte områdene i Norge. En samla komite mener derfor det er behov for å styrke ar­ beidet med å kartlegge bebodde områder der det kan være rasfare, slik at det kan settes inn konkrete tiltak. Kommunene har ansvar for arealplanlegginga for alle arealer i kommunen, herunder også å sørge for at farlige områder gjøres kjent. Det er derfor viktig at kommune­ nes tilgang til data om rasfare forbedres, slik at de f.eks. unngår å legge nye boligområder til rasfarlige områder. Det er nødvendig at innsatsen for skredkartlegging følges opp gjennom de årlige budsjettbehandlingene. Jeg kan også nevne at saken har vært til uttalelse i samferdselskomiteen. Flertallet i energi­ og miljøkomiteen, alle unntatt SVs representanter, som fremmet dette forslaget, rår Stortin­ get til å gjøre vedtak om at Dokument nr. 8:87 for 2002­ 2003 vedlegges protokollen. K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her gjeninn­ tatt presidentplassen. Øyvind Halleraker (H): Jeg synes saksordføreren nettopp hadde en veldig god redegjørelse for komiteens behandling av denne saken, hun gikk også i dybden på en del av det faglige stoffet. Så jeg vil nøye meg med å komme med noen betraktninger rundt det jeg vil kalle SVs velmenende fokusering på denne saken. Det er faktisk også veldig mange andre som er opptatt av ras­ og skredsikring. Dessverre, som så ofte før, mun­ ner dette ut i urealistiske forslag og formuleringer som kan tyde på at man tror det går an å vedta seg ut av den risiko det tross alt innebærer å bo under fjell, som det he­ ter, og som er hverdagen for veldig mange mennesker i vårt land. Ingen ønsker selvfølgelig at menneskeliv eller verdi­ er skal gå tapt. Og store ressurser har vært satt inn for nettopp å unngå at ras rammer, slik at dette skjer. I mange fylker, også i mitt hjemfylke Hordaland, er ras­ faren bokstavelig talt overhengende. I mange sammen­ henger i fylket og i lokalsamfunnene har engasjementet og engstelsen for denne trusselen vært betydelig, fordi ras er en naturlig del av vår vakre, men også farlige, topografi. Men det er ikke slik av SVs nye nytte­kost­ analyser vil endre på denne trusselen, selv om de utar­ beides sentralt. Man har gjennom en prioritering av tiltak i forhold til trusler fått utarbeidet fylkesvise og lokale planer for skred og skredsikring. Og med all respekt for sentrale myndigheter, Vegdirektoratet og andre tror jeg det er få områder der lokal kunnskap og prioriteringer er viktige­ re. Etter det jeg er kjent med, foreligger det rasfareplaner i de fylker som særlig har denne trusselen, og prioriterin­ gene gjøres i henhold til disse. Men også på dette områ­ det i vårt samfunn blir det en avveining mellom risiko og nytte, noe som de som er mest berørt av dette, er vel inn­ forstått med i sin hverdag og i sitt virke. Jeg tror ingen er uenig med SV i at dette er et saksom­ råde som opptar mange i rasutsatte områder. Forskjellen er imidlertid at SVs forslag avspeiler en tro på at det blir så mye bedre om bare planarbeidet skjer sentralt. Det er flertallet uenig i. Det følger heller ingen penger med SVs forslag. På dette området er det ikke flere utredninger vi tren­ ger, men at vi greier å samle oss om å prioritere midler slik at vi kan få løst utfordringene i den rekkefølge fylke­ ne og lokalsamfunnene har prioritert. Geir­Ketil Hansen (SV): Dette Dokument nr. 8­for­ slaget for 2002­2003 er fremmet av stortingsrepresentan­ ter fra SV som alle har det til felles at de bor i rasutsatte fylker i landet -- på Vestlandet og i Nord­Norge. Ut­ gangspunktet for forslaget, slik det også framgår av be­ grunnelsen, er at i store deler av landet bor svært mange mennesker i rasfarlige områder. Mange mennesker må daglig kjøre på rasutsatte veistrekninger for å komme på jobb eller til skolen, og mange lever i daglig frykt for ras. Spørsmålet vi da stiller oss, er om det i Norge gjøres nok for å forebygge, om det gjøres nok for å sikre befolknin­ gen. Jeg mener at behandlingen i energi­ og miljøkomite­ en, og særlig svaret fra en rekke departementer, bekrefter vår antakelse, at det gjøres for lite, og at det går for sent. I brevet fra statsråden datert 22. mai gjøres det en oppsummering av arbeidet med rasproblematikken i de ulike departementer. Her bekreftes innledningsvis at mange fagmiljøer og kommuner har opplevd at ansvaret for dette området har vært oppsplittet og fragmentert. Ikke før våren 2001 ble det tatt initiativ til å koordinere rassikringsarbeidet. En interdepartemental arbeidsgruppe ble nedsatt. Landbruksdepartementet bekrefter at i 2003 er det be­ vilget 20 mill. kr til sikringstiltak mot naturskade. Beho­ vet er 35 mill. kr. Norges geologiske undersøkelse vil fra og med 2004 overta ansvaret for det statlige skredkartleggingspro­ grammet, bl.a. skal faren for snøskred, steinskred og kvikkleireskred kartlegges. NGU har sammen med Nor­ ges Geotekniske Institutt kartlagt faren for store skred. Disse programmene har fått bevilget 2,5 mill. kr pr. år. NGU vurderer dette som for lite til å sikre en tilfredsstil­ lende oversiktskartlegging. Statens vegvesen har foretatt en kartlegging av rasfa­ ren langs veinettet. Det er rundt 540 rasutsatte streknin­ ger på riksveiene, med en total lengde på 3 500 km, som utgjør 15 pst. av riksveinettet. Det vil koste 15 milliarder kr å sikre alle riks­ og fylkesveier. Kostna­ den ved å utbedre hele riksveinettet til god standard er grovt anslått til 400 milliarder kr. Det betyr at med årets bevilgningsnivå vil det ta mellom 30 og 40 år å sikre vei­ nettet. Skal vi opp på god standard, som det heter, over hele landet, vil det ta 200 år. På årets budsjett er det be­ vilget 0,5 milliarder kr til rassikring på veiene. Én ting er hvor mye vi bevilger til rassikring. Et mer grunnleggende problem mener jeg er at svarene fra de­ partementene har demonstrert at det er et klart behov for å bedre innsikten i skred som samfunnsrisiko, og SV etter­ 25. nov. -- Forslag fra repr. Jacobsen, Langeland, Elvik, Grande Røys, Valle, Bjørlo Lysbakken og Geir­Ketil Hansen om bedre kartlegging av rasfaren i Norge mv. 2003 574 lyser derfor en prosess for å redusere risikoen for at men­ neskeliv og verdier går tapt. En slik kartlegging er man­ gelfull over hele landet. Vi bør derfor få en bedre innsikt i og kartlegging av skred som samfunnsrisiko. La meg gi noen tankevekkende eksempler: -- Vi har ikke oversikt over rasfaren i landet eller noen oversikt over hvor mange mennesker som bor i rasut­ satte områder. -- Det er ingen kartlegging av sammenhengen mellom rasfare og utflytting av mennesker og næringsliv. -- Det finnes ingen beregning av de samfunnsmessige kostnadene med 200--300 veistenginger årlig på til sammen 1 500--2 000 timer. Med dette som bakgrunn er jeg forbauset over at fler­ tallet i komiteen ikke vil støtte vårt forslag om å få en samlet plan til Stortinget om det framtidige arbeidet med rassikring, en sak som etter vår mening skal angi et na­ sjonalt løft på dette området, som det absolutt er behov for. Norge er et fjelland, med høye fjell og dype fjorder, hvor mange lever og bor i rasfarlige områder. Hvorfor skulle ikke nettopp dette området gis den høyeste priori­ tet? Hvorfor skulle ikke Norge være den ledende nasjon i verden på dette området, på forskning, på kartlegging og på effektive tiltak mot ras? Komiteen har begrenset seg til å konstatere hva som må gjøres, og at det må følges opp med årlige budsjetter. Det blir altfor passivt -- her kreves mer enn bare ord og gode meninger, her kreves handling. Derfor tar jeg opp SVs forslag. Presidenten: Representanten Geir­Ketil Hansen har tatt opp det forslaget han refererte til. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Anne Berit Andersen (H): Dette Dokument nr. 8­ forslaget er et viktig dokument når det gjelder fokusering på rasfareproblematikken rundt om i vårt langstrakte land, det være seg skred, ras, utglidning eller flom. Trygghet i hverdagen er noe av det viktigste for oss alle. Derfor må det være vanskelig for dem som lever med rasfare nær inn på livet i det daglige. Mange lurer kanskje på når neste ras vil komme. Blir det i dag når jeg er på vei til jobb, eller er det ungene mine som blir utsatt for dette når de er på vei til skolen? Jeg ser at denne usikkerheten ikke er god å leve med i det daglige. Derfor er det viktig med forskning, kartleg­ ging og utbedring. For å ivareta disse oppgavene er det mange aktører og virksomheter som er i gang, og flere myndigheter har ansvar her. En interdepartemental arbeidsgruppe har nylig gjen­ nomgått arbeidsfeltet, og ansvaret for de ulike områdene har blitt bedre kartlagt. Det er viktig for at vi skal kunne lykkes i dette arbeidet. På mitt område innen samferdselssektoren går det mest på å rassikre bestemte veistrekninger. For at jeg skal kunne prioritere rett her, er det viktig med et best mulig faglig vurdert grunnlag. Vi satser mye på rassik­ ring. På budsjettet for 2004 er det avsatt ca. œ milliard kr i statlige midler. Mange vil nok hevde at dette ikke er nok, men jeg er hele tiden nødt til å vurdere rassikrings­ tiltak opp mot andre typer tiltak, som f.eks. trafikksikker­ heten på hele veinettet. Rassikring er et viktig område for oss i Høyre, men vi er uenig med SV i at vi trenger nye planer og utrednin­ ger. Vi har mye kunnskap om dette i dag, og dette må vi bygge videre på. Høyres gruppe støtter flertallet, som foreslår å vedlegge forslaget protokollen. Inger S. Enger (Sp): Det gjelder innlegget fra en av forslagsstillerne. Det er mulig jeg ikke fikk det godt nok fram, men mitt poeng var jo at det er et veldig viktig tema som blir tatt opp av SV. Det syns alle sammen. Alle syns dette temaet er viktig. Men det blir litt enkelt når SV dundrer i vei, om det er et parlamentarisk uttrykk -- hvis ikke kan jeg si det på en litt annen måte -- uten at de heller har 50 øre å leg­ ge ved dette her. Jeg syns det blir litt lettvint. Vi kan ikke planlegge oss til et risikofritt samfunn. Det er i grunnen det jeg ønsker å si. Nå ble det også presisert at alle forslagsstillerne er fra fylker som er rasutsatte. Ja, hvem i Norge er ikke fra fyl­ ker som er rasutsatte? Sjøl jeg, som nesten er fra flatbyg­ dene, kan finne steder som er rasutsatte. Så dette er en problematikk som vi alle på Stortinget er opptatt av. Det er helt riktig som representanten fra SV sa, ansva­ ret her har vært for mye fragmentert. Men det ble nedsatt en gruppe i 2001 -- det er tross alt snart tre år siden -- for å samordne dette, og komiteens flertall forventer at det ar­ beidet skal holde fram. Dessuten syns jeg det er viktig og kanskje litt spesielt at SV her ønsker en overordnet plan. I andre sammen­ henger er de veldig for lokalt sjølstyre. Det er sjelden vi er så nær ting som hvis det detter en stein i hodet på oss, det er svært lokalt det skjer. Derfor bør det også være viktig for oss at denne planleggingen -- hvor det er kom­ munene som har ansvaret -- skal skje lokalt. Så er det vårt alles ansvar å sørge for at det til enhver tid er penger nok. Geir­Ketil Hansen (SV): Jeg skal bare kommentere det siste innlegget. Når dette forslaget ble tatt opp av oss, var det etter å ha kartlagt selv hva som gjøres på området rasproblema­ tikk, og det viste seg å være veldig mangelfullt. Det ble for oss synliggjort ganske tydelig at både når det gjelder kartlegging, oversikt og vurderinger av konsekvenser, er det svært mangelfullt, det vi har gjort i Norge på dette området. Det var begrunnelsen for å ta opp forslaget. Og for ikke å begynne å sette kroner og øre på hva vi burde gjøre umiddelbart, har vi foreslått at det burde ut­ arbeides en samlet handlingsplan for hvordan vi skal job­ be med rassikring her i landet i årene framover, fordi det er så mange departementer som er involvert. Det har vært viktig for oss å annonsere at denne pla­ nen skal angi at dette området skal gis et løft i årene som kommer. Derfor vil vi ha en samlet plan for rassik­ ring. Det mener vi definitivt det er behov for. Vi følger 25. nov. -- Forslag fra repr. Vaggen Malvik, Sørensen, Elvik og Langeland om øyeblikkelig å stanse all framtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel (MOX) i Haldenreaktoren 2003 575 opp hvert år i budsjettet, f.eks. på samferdsel. Vi fore­ slår mer penger til rassikring årlig. Men det er ikke nok. Vi må få en samlet plan, og vi må løfte dette området opp, fordi det kreves nemlig. Det er så dårlig, det arbei­ det som har vært gjort tidligere. Og nettopp for at det skal samordnes, og for at vi skal kunne utvikle oss vide­ re på dette området, foreslår vi dette. Det er forbausen­ de at flertallet ikke vil være med på det. Man bare kon­ staterer at det er satt ned en interdepartemental gruppe, og at man er i gang. Hvis man hadde villet, hadde man støttet forslaget, så vi hadde fått løftet dette området, for det kreves. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 586) S a k n r . 4 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Hei­ di Sørensen, Åsa Elvik og Hallgeir H. Langeland om øye­ blikkelig å stanse all framtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel (MOX) i Haldenreaktoren (Innst. S. nr. 52 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:61 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­ letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Synnøve Konglevoll (A) (ordfører for saken): Vi har i dag til behandling et Dokument nr. 8­forslag fra SV om øyeblikkelig å stanse all framtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel, som vi forkorter til MOX. Dette er et forslag som flertallet i komiteen, alle unntatt SV, ikke bifaller. Likevel har vi benyttet mulig­ heten til en viss drøfting av virksomheten i Halden­reak­ toren. Det er en enstemmig komite som viser til at den nors­ ke deltakelsen i The OECD Halden Reactor Project skal sikre landet grunnleggende kompetanse i reaktorteknolo­ gi og bidra til å bevare en tilfredsstillende beredskap mot ulykker, overvåke reaktoranlegg i norske nærområder og sikre norsk innflytelse i det internasjonale atomsikker­ hetsarbeidet. I tillegg skal prosjektet komme norsk indu­ stri og norsk forskning til gode. Det er også en enstemmig komite som viser til at forsk­ ningen ved Halden­reaktoren med jevne mellomrom har blitt debattert, bl.a. ut fra argumentet om at forskningen her bidrar til at gamle reaktorer i Øst­Europa holdes len­ ger i drift. På den andre siden kan det hevdes at reak­ torene i Øst­Europa ville fortsatt likevel, men med dårli­ gere sikkerhetsløsninger. På en tilsvarende måte kan det argumenteres omkring MOX­forskningen. Mens for­ slagsstillerne argumenter med at forskningen på MOX i Halden tilrettelegger for økt bruk av MOX internasjonalt, skriver Regjeringa i svarbrev til komiteen at «virksomhe­ ten i Halden vil etter regjeringens mening neppe ha av­ gjørende betydning for om nye land velger å ta i bruk MOX eller ikke». Et annet argument som har blitt brukt for stenging, er alderen til reaktoren. Når konsesjonen går ut i 2008, vil reaktoren være 50 år. Reaktoren har altså fått konsesjon til 2008. Flertallet i komiteen mener at å gå inn for SVs forslag vil være å endre Halden­reaktorens rammebetin­ gelser midt i perioden. Men samtidig benytter komiteen denne muligheten til allerede nå å peke på at Norge ved neste konsesjonsrunde må foreta en grundig vurdering av alle sidene ved driften av Halden­reaktoren. Komiteen viser til at et flertall i Innst. S. nr. 126 for 1998­99 sluttet seg til at det ble nedsatt et utvalg som skulle vurdere og gi anbefalinger knyttet til den framtidi­ ge avvikling av Halden­reaktoren. Flertallet understreker at formålet med dette utvalget er å gi et beslutnings­ grunnlag i spørsmålet om videre drift. Det er også lagt ved innstillingen et svarbrev fra hel­ seminister Dagfinn Høybråten til energi­ og miljøkomi­ teen, der han bl.a. skriver: «Det er verdt å merke seg at da IFE fikk konsesjon for drift av reaktoranleggene i perioden 2000­2008, var et av vilkårene at instituttet innen 31.12.2004 «...utarbeider en oppdatert plan for nedleggelse av de konsesjonsbelagte anleggene...» og: «Denne planen forutsettes å være detaljert vedrørende nedleggelsen av reaktoranleggene og de metallurgiske laboratorie­ ne også mht videre behandling og lagring av brukt brensel. Den skal også inneholde et kostnadsover­ slag».» Dette er altså en sak som Stortinget vil komme tilbake til. Komiteen viser til at utvalget må vektlegge hvordan vi kan styrke aktiviteten knyttet til MTO, Menneske­ Teknologi­Organisasjon, kontrollromsutvikling, indus­ tripsykologi, prosessovervåking og «virtual reality», slik at det fremdeles kan sikres kompetansearbeidsplasser i Halden og norsk kompetanse om bl.a. reaktorsikkerhet, dersom et flertall på Stortinget ønsker å legge reaktoren ned, eller sikkerhetshensyn nødvendiggjør en slik ned­ legging. Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling. Leif Frode Onarheim (H): Flertallet i komiteen av­ viser forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om å stanse all fremtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel, MOX, i Halden­reaktoren. Den norske deltakelsen i The OECD Halden Reactor Project skal sikre landet grunnleggende kompetanse i re­ aktorteknologi og bidra til å bevare en tilfredsstillende beredskap mot ulykker, overvåke reaktoranlegg i norske nærområder og sikre norsk innflytelse i det internasjona­ le atomsikkerhetsarbeidet. Denne deltakelsen gir Norge en god mulighet til å være med i front i slik forskning, og gir muligheter for avledet forskning og kompetanseoppbygging på tilstø­ 25. nov. -- Forslag fra repr. Vaggen Malvik, Sørensen, Elvik og Langeland om øyeblikkelig å stanse all framtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel (MOX) i Haldenreaktoren 2003 576 tende områder. Forskningsprogrammet støttes av en rek­ ke deltakerland og finansierer over 50 pst. av budsjettet. Institutt for energiteknikk, IFE, som er ansvarlig for prosjektet, har fått konsesjon frem til 2008. Konsesjons­ behandlingen på det tidspunkt vil naturligvis vurdere alle sider av forskningen, men det er av stor betydning for norsk forskning å være i front på et så vidt viktig område. Det er flere eldre atomkraftanlegg i bruk i våre nabo­ land, og det er også nye prosjekter under planlegging. Dette viser at fortsatt forskning er viktig for å sikre at de strengeste sikkerhetsforskrifter er på plass, og at eventu­ elle mangler i benyttet teknologi kan avdekkes. Det er derfor underlig at enkelte partier ikke ser at Norge på dette området kan være en garantist for sikkerhet i disse anlegg ved å delta i avanserte forskningsprogrammer på dette feltet. Det er videre et viktig moment at MOX­teknologien sikrer en endelig destruksjon av våpenplutonium, i mot­ setning til andre løsninger. Forskningen bidrar til at de­ struksjonen kan utføres på en sikker måte. Jeg vil derfor anbefale at Stortinget slutter seg til ko­ miteflertallets innstilling om å avvise SVs forslag. Øystein Hedstrøm (FrP): Forslagsstillerne fra Sosia­ listisk Venstreparti hevder at det er dårlig miljøpolitikk å utføre forskning som forbedrer sikkerheten ved bruk av MOX­brensel i atomreaktorer. Dette er grunnleggende feil. Sikkerhetsmyndighetene i de større kjernekraftlan­ dene deltar i og støtter MOX­eksperimentene i Halden­ reaktoren, fordi denne forskningen nettopp øker sikker­ heten og minsker farene for uhell og radioaktive utslipp ved bruk av denne type brensel. Videre er det viktig å ta med at kjernekraftsikkerhet er et globalt anliggende, og vi bør alle være glade for at virksomheten i Halden er med på å sikre trygg drift ved kjernekraftverkene i ver­ den, og spesielt i våre naboland Sverige, Finland og Russland. Det finnes store lagre av plutonium i verden i dag. Disse utgjør en fare for at plutonium faller i gale hender f.eks. hos terrorister. Derfor har G8­landene i sitt initia­ tiv, Global Partnership Against the Spread of Weapons and Materials of Mass Destruction, gått inn for å kvitte seg med overskuddslageret av plutonium nettopp ved å brenne det som MOX, i eksisterende kjernekraftverk. De amerikanske sikkerhetsmyndigheter, United States Nu­ clear Regulatory Comission, bruker data fra Halden for å valuere beregningsprogram for bruk av våpenplutonium i MOX. MOX­eksperimentene i Halden er derfor viktige for å redusere plutoniumlagrene, noe vi alle må være in­ teressert i. I forslaget fra SV sies det: «Enkelte har forsøkt å framstille MOX som en framtidig metode for håndtering av overskuddslagrene med våpenplutonium som har hopet seg opp etter den kalde krigen.» Tatt i betraktning at USA og Russland allerede har inngått avtale om å bruke MOX­teknologien på denne måten, og når G8­landene også går inn for dette, må man si at formuleringen «enkelte» er en ganske skjev frem­ stilling av de faktiske forhold. Forslagsstillerne hevder også at det er problematisk å bruke MOX­brensel i eksisterende reaktorer, at det gir ustabile reaktorer. Dette er ikke riktig. MOX­brensel brukes allerede i dag i lettvannsreaktorer uten proble­ mer. Videre refererer forslaget flere steder til NUPIs utred­ ningsrapport til Miljøverndepartementet om virksomhe­ ten ved Halden­reaktoren. I denne sammenheng er det in­ teressant å merke seg at denne rapporten får sterk kritikk av fagmiljøene på kjernekraftsikkerhet. Forskningsrådets høringsuttalelse anfører bl.a. at NUPI uttaler seg om tek­ niske spørsmål og fagområder utenfor NUPIs kompetan­ sefelt. Blant eksemplene Forskningsrådet nevner, er nett­ opp påstander fra NUPI om at MOX­brensel krever ny­ bygging av spesielle reaktorer, og at MOX­teknologien ikke er tilstrekkelig utviklet for forbrenning av våpenplu­ tonium. Hvis forslaget fra SV ble vedtatt, ville det sannsynlig­ vis føre til at Halden­prosjektet ble nedlagt. Dette ville rive bort grunnlaget for et internasjonalt sikkerhetsmiljø der myndighetene henter viktig kunnskap på sikkerhets­ området. Hva forslagsstillerne vil oppnå med dette, ut­ over å gjøre verden til et mindre trygt sted, kan man und­ res over. Halden­reaktorens alder er også brakt inn som et mo­ ment i behandlingen av dette forslaget. Til det er å si at det finnes mange forskningsreaktorer i verden som er eldre eller like gamle som Halden­reaktoren. Mange kjernekraftreaktorer har også fått lisens for å kjøre i 60 år, fordi sikkerhetsmyndighetene anser dette som sikkert. Når man vet at Halden­reaktoren -- fordi den brukes til forskningsformål -- i snitt bare er i drift halvparten av ti­ den, mens en kraftreaktor er i drift rundt 90 pst. av tiden, er det ingen grunn til å bekymre seg over Halden­reak­ torens alder. Videre kontrolleres reaktoren regelmessig både av Statens strålevern og av Direktoratet for sam­ funnssikkerhet og beredskap. Disse instanser vil selvsagt ikke godkjenne drift av reaktoren hvis ikke sikkerhetstil­ standen til reaktoren og sikkerhetsovervåkningen av kri­ tiske komponenter oppfyller de oppsatte strenge krav til sikkerhet. Fremskrittspartiets konklusjon er klar: Sosialistisk Venstrepartis forslag bifalles ikke. Hallgeir H. Langeland (SV): Det bekymrar ikkje SV så mykje at Framstegspartiet ikkje stør forslaget til SV, for i miljøpolitikken er det svært, svært sjeldan at Fram­ stegspartiet og SV står saman. Det er meir bekymrings­ fullt at alle dei andre partia, òg dei som tidlegare har vore kritiske til Halden­reaktoren, no står last og brast ved konklusjonane som ein tidlegare har hatt. SV har i denne saka aldri lagt skjul på at me saman med Bellona og miljørørsla no ønskjer å stengja heile re­ aktoren. Det har me aldri lagt skjul på. Me har heller ik­ kje lagt skjul på at når det gjeld MOX og eksperimente­ ring med MOX, har me ønskt å stansa det. Me trudde at det som skjedde m.a. i sommar, der ein stengde ned heile reaktoren på grunn av brester, eventuelt lekkasjar, ville få fleire til å lytta og fleire til å ta på alvor at det faktisk 25. nov. -- Forslag fra repr. Vaggen Malvik, Sørensen, Elvik og Langeland om øyeblikkelig å stanse all framtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel (MOX) i Haldenreaktoren 2003 577 er ein snart 50 år gamal reaktor me snakkar om. Men den gong ei. MOX, Mixed Oxide Fuel, er kjernereaktorbrensel produsert av reprosessert uran og plutonium. Dei fleste landa lagrar sitt brukte reaktorbrensel, mens t.d. Sella­ field reprosesserer. Av den grunn har ein m.a. utslepp frå Sellafield som alle i Noreg er sinte på. Då er det eit lite paradoks, synest SV, når BNFL, eigaren av Sellafield, er ein av oppdragsgivarane til Halden­reaktoren. Dermed kan ein indirekte vera med og medverka til utslepp frå Sellafield gjennom MOX­forskinga som ein driv med i Halden. Tidlegare miljøvernminister Siri Bjerke greip fatt i noko av dette gjennom å bestilla ei konsekvensutgreiing frå NUPI. Den blei overlevert i april 2002. Det er noko av grunnen til at SV igjen reiser ei sak om dette. Konklu­ sjonen i den er: «MOX­forskningen i Haldenreaktoren strider med en rekke miljø­ og ikke­spredningshensyn som Norge tidligere har kjempet for.» Det er veldig tydeleg, ifølgje NUPI. Så er det klart at IFE og andre vil kjempa med nebb og klør mot denne konklusjonen og forsøkja å seia at dette ikkje har noko med verkelegheita å gjera. Men det er altså NUPI som har levert denne rapporten, og som konkluderer med det­ te. Viss ein kjører den reprosesseringslinja som Fram­ stegspartiet og alle andre parti på Stortinget minus SV ønskjer, og MOX­eksperimenteringa fortset, kan Hal­ den­reaktoren medverka til at Noreg som rådgivar for BNFL Sellafield medverkar til at utsleppa frå Sellafield fortset. Det er ein tankekross for SV. SV får altså ikkje støtte i dag for å stansa MOX­eks­ perimenta med Halden­reaktoren. Det beklagar me. SV har derfor eit anna forslag enn det eigentlege forslaget i Dokument nr. 8­forslaget, nemleg å ha eit offentleg utval til å vurdera om MOX­arbeidet ved Halden­reaktoren «utelukkende er sikkerhetsrelatert», eller om det òg er andre motiv knytte til MOX­eksperimentering som di­ rekte eller indirekte bidreg til at reprosesseringa av pluto­ nium og andre ting held fram, som då altså bidreg til å halda liv i Sellafield. Men til og med ei uavhengig, of­ fentleg vurdering blei for mykje og for farleg for alle andre parti. Det er veldig rart. I forhold til saka som SV har fremma, er det eitt posi­ tivt element, som saksordførar Konglevoll var inne på, nemleg det som Høybråten skriv i sitt svarbrev, og som er knytt til konsesjonsvilkåra. IFE må innan 31. desem­ ber 2004 utarbeida «en oppdatert plan for nedleggelse», ein detaljert plan, og «et kostnadsoverslag» på dette. Er­ faringar frå andre land viser at dekommisjonering er skikkeleg kostbare greier, og det trur SV er noko av grunnen til at denne saka på ein måte berre blir skuva framfor oss i tid. Med dette tek eg opp SV sitt forslag. Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til. Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder): Debat­ ten om Halden­reaktoren er en gjenganger i Stortinget, og jeg vil anta at det ikke er siste gang at denne salen på initiativ fra SV tar opp de samme problemstillingene som vi har til drøfting i dag. Men det er berettiget grunn til betydelig fokus på denne virksomheten ut fra det ar­ beidsfeltet denne representerer. Stortinget har en rekke ganger drøftet ulike problemstillinger knyttet til Halden­ reaktoren, spesielt fokus har det vært på eksperimente­ ring og testing av MOX. Det er imidlertid etter min opp­ fatning lite nytt som har framkommet siden Stortinget sist drøftet denne saken, og det er dermed ikke grunnlag for en annen konklusjon enn den Stortinget har valgt tid­ ligere. Komiteen viser til innstillingen i forbindelse med St.meld. nr. 22 for 1998­99, hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre gikk inn for at det skulle settes ned et utvalg som skulle vurdere og gi anbefalinger knyttet til den framtidi­ ge avviklingen av Haldenprosjektet. I brev av 24. okto­ ber 2003 bekrefter Nærings­ og handelsdepartementet at utvalget nå er i ferd med å tre i funksjon, men kan ikke konkludere på hva som blir utfallet av utvalgets arbeid, bl.a. sett i forhold til hva som skal skje når prosjektets konsesjonsperiode utløper i 2008. Kristelig Folkeparti har i innstillingen sluttet seg til flertallet, som understreker at det er gitt konsesjon fram til 2008, og at det ikke vil være naturlig å endre ramme­ vilkårene midt i perioden. Det samme flertall peker på at det ved neste konsesjonsbehandling vil være nødvendig med en helhetlig gjennomgang av alle sider ved virksom­ heten. Når konsesjonsperioden er ute og det oppnevnte utvalget har avsluttet sitt arbeid, vil Stortinget ha et godt beslutningsgrunnlag i forhold til stenging, eventuelt vi­ dere drift av Halden­reaktoren. Det vil derfor være natur­ lig at forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ses i en slik sammenheng, og det skulle ikke være behov for ytterli­ gere et utvalg for å gjennomgå de problemstillingene som SV er opptatt av. Regjeringspartiene er selvsagt også fokusert på de utfordringene som SV og andre i denne salen er, men mener likevel at det arbeidet som nå er påbegynt, vil kunne gi de svar som søkes, og at Stor­ tinget derfor får god anledning til å komme tilbake til denne saken på et senere tidspunkt. Forslagsstillerne viser i innstillingen til at Regjerin­ gens målsetting er at Norge skal arbeide for at brukt kjernebrensel på sikt lagres direkte i stedet for å repro­ sesseres. Jeg vil understreke at det faktum at regjerings­ partiene ikke støtter det framlagte forslaget fra SV, ikke er et brudd med uttalte målsettinger, bl.a. i forbindelse med St.meld. nr. 25 for 2002­03, om Regjeringens mil­ jøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Det er min opp­ fatning og Kristelig Folkepartis syn at ønsket om en helhetlig gjennomgang av Haldenprosjektet når konse­ sjonsperioden utløper i 2008, samsvarer med Regjerin­ gens målsetting. På dette grunnlag anbefaler jeg flertallets innstilling om at forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ikke bifalles. 25. nov. -- Forslag fra repr. Vaggen Malvik, Sørensen, Elvik og Langeland om øyeblikkelig å stanse all framtidig eksperimentering med og testing av Mixed Oxide Fuel (MOX) i Haldenreaktoren 2003 578 Inger S. Enger (Sp): Halden­reaktoren har med ulike mellomrom vært oppe til debatt i Stortinget, og jeg for­ står at flere her har debattert den før. For min del er det første gang jeg er med på dette. Jeg tror det er viktig at det blir tatt opp til debatt. Synspunktene er rimeligvis forskjellige -- det har vi også hørt her i dag. Det har f.eks. vært nevnt at forskningen ved Halden­reaktoren bidrar til å holde gamle reaktorer i Øst­Europa lenger i drift. Det kan jo være ille nok. På den andre sida kan det sies at disse reaktorene ville vært i drift uansett, bare at sikkerhetsløsningene ville vært dår­ ligere. På tilsvarende måte argumenteres det med at forsk­ ningen på MOX i landet vårt tilrettelegger for økt bruk av MOX internasjonalt, mens det fra andre sida -- i dette tilfelle i brev til komiteen fra Regjeringa i mai 2003 -- sies at virksomheten i Halden neppe har betydning for om nye land tar i bruk MOX eller ikke. Da spørsmål knytta til Halden­reaktoren var oppe i Stortinget i forrige periode, mente et flertall i energi­ og miljøkomiteen at det skulle nedsettes et utvalg til å vur­ dere og gi anbefalinger med tanke på framtidig avvikling av Haldenprosjektet. Senterpartiet inngikk i dette flertal­ let. Det samme flertallet var også tydelig på hvilke opp­ gaver utvalget skulle ha. Det viktigste var å bevare kom­ petansen slik at Norges rolle som pådriver for forbedra reaktorsikkerhet og avfallshåndtering kan holdes oppe. Dessuten skulle den nasjonale ulykkesberedskapen vide­ reutvikles. Dette er vel og bra. Men utvalget burde abso­ lutt begynt dette arbeidet mye tidligere. I brev 24. oktober 2003 skriver Nærings­ og handelsdeparte­ mentet til komiteen at utvalget nå er i ferd med å tre i funksjon. Dette kan neppe betegnes som noen sterk for­ mulering. Det er derfor viktig at det følges nøye med i dette arbeidet. Institutt for energiteknikk, IFE, har driftskonsesjon fram til 2008, og utvalgets arbeid må bli å følge virksom­ heten tett. Resultatene de kommer fram til, blir viktige. Og uansett hva de kommer fram til, må denne saka tas opp igjen i god tid før 2008. Når vi nå behandler dette Dokument nr. 8­forslaget fra SV med krav om øyeblikkelig stans av all framtidig eksperimentering med og testing av MOX, blir det litt kjapt. Det blir å endre rammevilkårene for en bedrift midt i perioden uten forvarsel. Men vi skal være klar over at dette er en svært alvorlig problemstilling, og også i Senterpartiet er det delte meninger om Halden­reakto­ ren. Det blir for enkelt å si at noen er opptatt av arbeids­ plasser og noen er opptatt av sikkerhet, men det er stadig en debatt i vårt parti om Halden­reaktoren. Det lever vi med, men vi vil følge utviklinga i komitearbeidet så tett vi kan, og også se på andre muligheter. Uansett må det være riktig å opptre nyansert. Det går ikke uten videre an å se bort fra at Haldenprosjektet representerer et miljø hvor alle hovedinteressene i sikkerhetsforskning er re­ presentert. IFE er vertskap for det internasjonale OECD Halden Reactor Project. Organisasjoner fra 20 land deltar i prosjektet. Forskningen konsentreres om sikkerhet og driftspålitelighet ved kjernekraftverk og andre komplek­ se prosessanlegg. Det blir derfor svært viktig hvordan disse utfordringe­ ne håndteres framover. For spørsmålet blir: Hva skal skje med Halden­reaktoren i 2008? Dette må vi ha brei kunn­ skap om for å ta rett avgjørelse når den tida kommer. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Carsten Dybevig (H): Som haldenser og tidligere ordfører i Halden er jeg selvsagt engasjert i og har god kjennskap til virksomheten ved Haldenprosjektet. Arbei­ det ved Halden­reaktoren sikrer Norge grunnleggende kompetanse i reaktorteknologi. Internasjonalt er Halden­ prosjektet anerkjent som verdens ledende forskningspro­ sjekt på atomsikkerhet. Dette gir Norge en unik mulighet til å være pådriver internasjonalt for forbedret atomsik­ kerhet og atomulykkesberedskap. Haldenprosjektets om­ fattende samarbeid med svenske atomkraftverk og med Kola­verkene i Russland under atomhandlingsplanen bi­ drar til å øke sikkerheten til reaktorer i vårt nærområde. SV­representantenes forslag bygger på helt feil forut­ setninger. Testingen av MOX ved Halden­reaktoren bi­ drar ikke til økt bruk av MOX­brensel i andre land eller til økt reprosessering ved Sellafield. Dette er dokumen­ tert i Statens Stråleverns rapport om MOX og i Forsk­ ningsrådets høringsuttalelse om NUPI­rapporten. Det finnes allerede lagret ca. 200 tonn separert plutonium fra sivil kjernekraft, i tillegg til 100 tonn våpenplutonium. Den eneste måten å destruere overskuddslagrene av plu­ tonium på er ved brenning som MOX i reaktorer. Dette er hovedgrunnen til at den svenske regjeringen har tillatt bruk av MOX i svenske reaktorer, og at USA og Russ­ land samarbeider om å destruere våpenplutonium ved å bruke MOX i reaktorer. Testingen av MOX i Halden bidrar til å øke sikkerhe­ ten ved bruk av MOX og til på sikt å redusere plutonium­ lagrene, noe som gir økt sikkerhet og bedre miljø for ver­ denssamfunnet. Jeg vil også, så sterkt jeg kan, få understreke betyd­ ningen som «Atomen», som det heter på folkemunne, har for næringslivet og høyskolemiljøet i Østfold og faktisk også for landet for øvrig. En rekke av Haldenprosjektets produkter og systemer har dannet basis for norsk industri og næringsliv, som utviklingen av simulatorsystemene for Gullfaks, Oseberg og Troll, for å nevne noen. Lokalt er Haldenprosjektet av uvurderlig verdi. Dette miljøet i Halden har opparbeidet seg et ry som et av lan­ dets fremste innenfor informasjons­ og kommunika­ sjonsteknologi. Samarbeidet mellom Høgskolen i Øst­ fold og IFE var en viktig faktor for å få hovedfagsstudier i IT i Halden. Det er også en betydelig knoppskyting fra virksomheten ved «Atomen». Jeg vil spesielt nevne OM Technology Energy Systems i Halden, tidligere Hand­El, som genererer ca. 160 arbeidsplasser, og som eksporterer dataprogrammer og beslutningsstøttesystemer for energi­ forsyning til en rekke land. Et forbud mot MOX­eksperimenter i Halden­reakto­ ren vil ifølge Forskningsrådet høyst sannsynlig føre til at Haldenprosjektet nedlegges, fordi tunge deltakerland er 25. nov. -- Forslag fra repr. Kristin Halvorsen, Ryan, Sørensen, Hall Arnøy og Molvik om en nasjonal strategi for å gjøre norsk solindustri verdensledende 2003 579 interessert i MOX­programmet. Hvis SV­representante­ nes forslag bifalles, betyr det derfor at det største interna­ sjonale atomsikkerhetsprogrammet i verden avvikles, og at IFEs virksomhet i Halden og dens nytteverdi for Halden og Norge settes i fare, uten at det har noen som helst betydning for virksomheten ved Sellafield. Så det som SV nå påstår, at Halden­reaktoren bidrar til at ut­ slipp fra Sellafield vil fortsette, er etter min oppfatning fullstendig feil. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 586) S a k n r . 5 Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Inge Ryan, Heidi Sørensen, Siri Hall Arnøy og Sigbjørn Molvik om en nasjonal strategi for å gjøre norsk solindustri ver­ densledende (Innst. S. nr. 48 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:132 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­ nutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­ letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Ingmar Ljones (KrF) (ordførar for saka): Fokus på nye fornybare og miljøriktige energikjelder har vore stendig aukande det siste året. Vinteren 2002--2003 var den nedbørsfattigaste vinteren på over 70 år, og det fall saman med langvarig og streng kulde i heile Norden. Dette gav tilskunding til å retta fokus mot alternative energikjelder. Eitt interessant alternativ er solenergi. Vi registrerer at det dei siste åra har blitt ein veksande norsk solcelleindustri med fleire aktørar innanfor ein interna­ sjonal solcellemarknad i sterk utvikling. Dette hadde ik­ kje vore mogleg utan ei langsiktig og målmedviten opp­ bygging av kompetanse i bransjen. Frå 1970­talet har ut­ nytting av solenergi vore eit aktuelt forskingstema i No­ reg, og Forskingsrådet har medverka til at mange norske verksemder og FoU­miljø har teke del i internasjonale samarbeidsprosjekt. Ei norsk storsatsing på utvikling av solenergi kan medverka til at utsleppa av klimagassar blir reduserte. I eit globalt perspektiv kan bruk av solenergi bli ei viktig kjelde for berekraftig energiforsyning i framtida. Solceller gir elektrisitet utan vesentleg forureining ver­ ken ved produksjon eller ved bruk. Ulike utformingar av solceller kan integrerast i eksisterande arkitektur utan at det treng å verka skjemmande. Det blir i dag forska på eit breitt spekter innanfor for­ nybar energi, og forsking i tilknyting til solcelleindustri må konkurrera med anna forsking om midlar frå Norges forskningsråd. Forskingsrådet har gitt mellom 8 og 10 mill. kr til forsking innan solenergi. Enova arbeider målmedvite for å skaffa flest mogleg miljøvenlege og kostnadseffektive energieiningar. Dette er i tråd med vedtaket i samband med Innst. O. nr. 59 for 2000­2001, og det vil vera vanskeleg å forsvara ei einsi­ dig statleg satsing på solcelleindustri, slik forslagsstilla­ rane har gjort framlegg om i denne saka. Fleirtalet i ko­ miteen har vurdert det slik at ei einsidig satsing på solcel­ leenergiindustri ikkje vil vera i samsvar med den kost­ nadseffektivitet og teknologinøytralitet som ligg i Enova sine målsetjingar og verkemiddel. Fleirtalet i energi­ og miljøkomiteen viser til at det må vera opp til Norges forskningsråd å prioritera aktuelle solindustrirelaterte prosjekt. Fleirtalet viser vidare til at solcelleindustrien kan søkja om SkatteFUNN­midlar for å styrkja FoU­ar­ beidet sitt. Solcelleindustrien har også fått midlar frå SND m.a. gjennom støtte til ScanWafer sine to produksjonsanlegg for solcelleskiver i Glomfjord. Ved denne tildelinga la SND også vekt på distriktspolitiske omsyn. Introduksjon av solceller kan i framtida bli styrkt ved innføring av ein pliktig grønt sertifikat­marknad. Cirka ein tredel av folka på jorda manglar tilgang til moderne energiforsyning. Problema er diverre størst i ut­ viklingslanda. Tilgang til energi er viktig for å få til bere­ kraftig utvikling, kamp mot fattigdom og auka levestan­ dard i desse landa. Forhandlingane i WSSD i Johannes­ burg og det endelege resultatet av desse forhandlingane legg press på alle land om å bruka eksisterande energi­ kjelder meir effektivt og leggja vekt på bruk av fornybar energi. Sjølv om det ligg godt til rette for auka bruk av solenergi i fleire utviklingsland som tek imot hjelp frå Noreg, er det viktig å understreka at prinsippa om satsing på solenergi i desse landa må samordnast med landa sine eigne planar og prioriteringar. Solenergi kan også brukast til småskalaproduksjon av elektrisk energi. Det finst område i verda der folk har problem med å skaffa brensel eller annan energi for å koka mat og for å få varmt vatn. Då kan små såkalla sol­ kokarar som brukar solenergi og gir nok energi til små kokekar som blir brukte i vanleg hushald, vera eit godt alternativ. Norsk solcelleenergi er i stendig vekst og er allereie godt etablert på verdsmarknaden. Denne industrien har i samarbeid med forskingsinstitusjonane utvikla spesiell og høg kompetanse innanfor solcelleenergi. Eg vil takka medlemmene i komiteen for eit konstruk­ tivt samarbeid. SV har, som det går fram av innstillinga, eigne forslag. Elles vil eg med dette tilrå komiteen sitt forslag til vedtak. Leif Frode Onarheim (H): Bare en kort kommentar. For en tidligere industrimann er naturligvis intensjonen fra forslagsstillerne, å gjøre norsk solenergi verdensleden­ de, meget god. Når flertallet likevel ikke følger SVs for­ slag, er det fordi denne type prosjekter må behandles likt, og behandles av de institusjoner som er opprettet for dette formål. 25. nov. -- Forslag fra repr. Kristin Halvorsen, Ryan, Sørensen, Hall Arnøy og Molvik om en nasjonal strategi for å gjøre norsk solindustri verdensledende Trykt 11/12 2003 2003 580 Olje­ og energidepartementet har opplyst at de vil vide­ reføre en politikk som gjør det mulig med utviklings­ og demonstrasjonsanlegg for fornybar energiproduksjon. Ini­ tiativet til slike prosjekt må etter flertallets mening komme fra industrien i samarbeid med aktuelle forskningsinstitu­ sjoner. Det er etter flertallets mening Enova som må være ansvarlig for å vurdere prosjekter av denne kategori, og det vil ikke være i samsvar med den kostnadseffektivitet og teknologinøytralitet som ligger i Enovas målsetting, der­ som Stortinget skulle prioritere enkelte prosjekter. Jeg er derfor enig i, på tross av den gode intensjonen som ligger i forslaget, at det vedlegges protokollen. Heidi Sørensen (SV): Den største miljøutfordringen menneskeheten står overfor, er at vi skal erstatte de store mengdene fossilt brensel med energiformer som ikke fø­ rer til økt drivhuseffekt eller på noen måte bidrar til å øke klimatrusselen. Det er en global utfordring av en slik di­ mensjon at det bør være opp til alle land å søke å bidra. Det bør være opp til Norge i særdeleshet å prøve å spille en aktiv rolle, vi som har tjent vår store formue på å bidra til at klimatrusselen er som den er i dag, i og med at vi har tjent våre midler gjennom olje. I et globalt perspektiv er utviklingen av en industri som kan forsyne verden med solceller, helt avgjørende om vi skal klare å møte denne utfordringen. Skal man skape en bærekraftig utvikling, klarer man ikke det om man ikke klarer å skape en bærekraftig næringspolitikk. En bærekraftig næringspolitikk handler ikke om bare å prøve å lage bedrifter som forurenser litt mindre enn det forrige generasjons bedrifter gjør, men det handler om å søke å skape en næringspolitikk som aktivt bidrar til å løse de store miljøutfordringene vi står overfor. Den sol­ industrien vi har sett vokse fram i Norge, er en slik type industri, og det er en helt strategisk forutsetning at en slik industri kommer opp og står, hvis vi skal ha nubbesjanse til å løse klimatrusselen. Heldigvis er det en god utvikling internasjonalt. De siste 20 årene har bruken av solceller økt med ca. 20 pst. i året, og for 2001 og 2002 har den økt med 35 pst. Det er en gigantisk økning, som vi skal være glade for. Midt oppe i dette befinner norske industribedrifter seg som har store andeler av dette raskt voksende verdensmarkedet. ScanWafer, som også saksordføreren refererte til, har 20 pst. av verdensmarkedet når det gjelder wafere i dag. Wafere er de platene man bruker til å lage solceller. Det å ha 20 pst. av et verdensmarked som de siste to årene har vokst med 35 pst., gir slike muligheter for framtidig verdiskaping at jeg vet ikke om noen annen norsk sektor som er i nærheten av det. Globalt er nå USA, Tyskland og Japan de landene som ligger fremst i å ha en aktiv politikk for å fremme bruk av solceller og for å være teknologidrivere. Det har ikke skjedd fordi det har stått noen politikere og snakket om teknologinøytralitet og at vi skal være kostnadseffek­ tive -- det har skjedd fordi man har tatt et politisk valg om at dette er en industriutvikling man ønsker. Tyskland har kanskje kommet lengst. De alene har nesten 10 000 ar­ beidsplasser knyttet til denne industrien. Jeg registrerer at flertallet ikke ønsker å være med på å ta noen strategiske valg for framtiden. Det er en misfor­ ståelse når flertallet refererer til at dette går på tvers av de retningslinjene vi har for Enova. Dette handler ikke pri­ mært om norsk energiforsyning. Dette handler om å være med på å spille en global rolle. Dette handler om å være med på å lage en strategi for at vi kan være med på å for­ syne et raskt voksende verdensmarked med solceller. Det er bærekraftig industripolitikk for framtiden, som flertal­ let ikke klarer å se. Teknologinøytralitet er fint å ty til når man ikke vil satse. Men det kan ikke herske noen tvil om at hvis det er noe som kan bidra til å erstatte de fossile energikildene på sikt globalt, er det at vi får en solcelleindustri opp og stå. Bare tenk på hva som skjer i utviklingsland: To mil­ liarder mennesker har ikke tilgang på strøm. Klarer vi å sørge for at det alternativet som er mest miljøvennlig, er konkurransedyktig, unngår vi store problemer i framti­ den. Dette er en industriutvikling tuftet på det beste i tra­ disjonen til norsk kraftkrevende industri. At flertallet ikke klarer å se mulighetene og å være med på å satse på strategiske beslutninger, syns jeg er kjedelig, men jeg re­ gistrerer det. Jeg tar opp det forslaget som SV står alene om i inn­ stillingen. Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Representanten Heidi Sørensen har tatt opp det forslaget hun refererte til. Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil nøye meg med noen korte merknader. Jeg deler uten videre det engasjementet og den entusi­ asmen som stortingsrepresentant Heidi Sørensen gav ut­ trykk for når det gjelder å bruke norsk kompetanse til å utvikle en solindustri. Jeg mener likevel at det ikke er grunn til å si at flertallet ikke vil være med på en fram­ tidsrettet strategi for en slik fornybar energi, slik hun kom til å uttrykke seg. Jeg viser til at jeg for min del har gitt utfyllende svar på alle de spørsmålene og forslagene som SVs representanter har kommet med. Jeg viser også til den fyldige redegjørelsen som saksordføreren kom med. Det er altså ingen uenighet om akkurat det formålet å kunne fremme norsk industripolitikk i kombinasjon med en framtidsrettet energiforsyning som er særlig ret­ tet mot utviklingslandene. Det er bare spørsmål om hvil­ ke virkemidler en ønsker å ta i bruk. Jeg viser til at Scan­ Wafer har betydelig suksess uten at spesielle virkemidler har blitt tatt i bruk, utover de som er tilgjengelige i dag, og som har vist seg å være nyttige. Jeg fikk selv være med på åpningen av ScanWafers nye anlegg på Herøya i sommer. Jeg synes vi har all grunn til å være både stolte og tilfreds over at det næringsrettede virkemiddelappara­ tet har vært sterkt delaktig i oppstarten av denne viktige industrien. Både omlegging av energibruk og energiproduksjon står sentralt i Regjeringens politikk. Vi har, med Stortin­ Forhandlinger i Stortinget nr. 39 25. nov. -- Forslag fra repr. Arnstad om at selvstendig næringsdrivende gis rett til omsorgspenger ved barns sykdom S 2003--2004 2003 581 (Statsråd Steensnæs) gets tilslutning, brukt det virkemiddelapparatet som Eno­ va bl.a. representerer, til å få etablert en rekke støtteord­ ninger og andre virkemidler. Målsettingen for oss når det gjelder de nasjonale målene, er å skaffe flest mulig miljø­ vennlige og sparte energienheter på en mest mulig kost­ nadseffektiv måte. Det er i tråd med det at flertallet i energi­ og miljøkomiteen har sluttet seg til innstillingen i denne saken. Jeg synes at flertallet har klart å gi uttrykk for et enga­ sjement i denne saken, uten at en detaljstyrer dette på en måte som jeg mener ikke er hensiktsmessig. Jeg ønsker heller en generell styrking av det som gjelder arbeidet med miljøvennlig energiomlegging i Norge, og jeg viser til at det arbeidet har kommet meget godt i gang. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 586) S a k n r . 6 Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentant Marit Arnstad om at selvstendig næ­ ringsdrivende gis rett til omsorgspenger ved barns syk­ dom (Innst. S. nr. 38 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:112 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Høyre og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­ letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Elisabeth Røbekk Nørve (H) (ordfører for saken): Forslagsstilleren framholder at sjølstendig næringsdri­ vende har hatt og fortsatt har svakere velferdsrettigheter i forbindelse med svangerskap og omsorg for barn enn ar­ beidstakere. For eksempel behandles sjølstendig næ­ ringsdrivende og øvrige yrkesaktive ulikt når det gjelder rett til omsorgspenger ved sykt barn. Representanten Marit Arnstad tar i sitt forslag opp en svært aktuell problemstilling. Det er viktig at velferdsret­ tighetene er utformet slik at de tilrettelegger for nyetable­ ring av næringsvirksomhet, spesielt blant kvinner. Regje­ ringen ønsker at flere skal etablere egen virksomhet, og at det derfor bør legges til rette for at sjølstendig næ­ ringsdrivende har en økonomisk trygghet ved inntekts­ bortfall. Det er også viktig at det er mulig å kombinere slik næringsvirksomhet med omsorgen for små barn. Samtidig er det nødvendig å sikre en rimelig fordeling av folketrygdens utgifter mellom trygden og den nærings­ drivende. En samlet komite viser i innstillingen til at sjøl­ stendig næringsdrivende i dag betaler et lavere beløp til trygden enn arbeidstakere, og at retten til enkelte trygde­ ytelser som følge av dette er begrenset. Etter gjeldende regler kan sjølstendig næringsdriven­ de tegne en forsikring for tillegg til sykepenger, fødsels­ penger, adopsjonspenger og svangerskapspenger. Om­ sorgspenger ved barns sykdom omfattes ikke av denne tilleggsforsikringen. Regjeringen har nedsatt en interde­ partemental arbeidsgruppe som skal vurdere sjølstendig næringsdrivendes plikter og rettigheter i forhold til svan­ gerskap, fødsel og omsorg for små barn. Arbeidsgrup­ pens innstilling vil foreligge innen 27. februar 2004. En samlet komite er enig i at forslaget om å gi sjølstendig næringsdrivende rett til omsorgspenger bør vurderes i lys av arbeidsgruppens utredning. Regjeringens forslag til endringer vil komme i løpet av neste år. Forslaget i Dokument nr. 8:112 for 2002­2003 fore­ slås derfor vedlagt protokollen. Harald T. Nesvik (FrP): Jeg skal bruke betydelig mindre tid enn de 5 minutter jeg har fått tildelt. Jeg har bare et par små kommentarer, for jeg synes saksordføreren på en glimrende måte redegjorde for ko­ miteflertallets standpunkt. Man ser i innstillingen at det er merknader fra SV og Senterpartiet. Dersom man leser merknadene, kan man få inntrykk av at det her er en skinnuenighet. De to partiene skriver der at det er viktig at arbeidet i gruppen blir sluttført innen utgangen av fe­ bruar, mens Regjeringen faktisk har meldt at denne ar­ beidsgruppen vil legge fram sitt arbeid innen 27. februar. Så dette har rett og slett å gjøre med hvorvidt man stoler på det som står i brevet fra sosialministeren til komiteen eller ikke. Jeg velger denne gang å stole på statsråden. Fremskrittspartiet er med i flertallet i komiteen. Jeg tror det er viktig at vi får den type gjennomgang som er varslet. Men det er viktig at man også tar med seg det ko­ miteen skriver, at her må man se på forholdet mellom hva man betaler inn, og hva man vil ha ut i forbindelse med disse ordningene. Det er helt klart at det er andre regler som gjelder selvstendig næringsdrivende, og det er veldig greit at vi nå får en helhetlig gjennomgang av ord­ ningene. Så vi ser fram til den gjennomgangen. Vi tar ikke standpunkt til denne saken nå. Vi vil avvente grup­ pens arbeid og eventuelt en sak i Stortinget, og da vil vi ta en avgjørelse. Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vil først vise til det saks­ ordføreren sa, og slutte meg til det. Vi står sammen med resten av komiteen og finner det naturlig at sjølstendig næringsdrivendes rett til omsorgspenger ved barns syk­ dom blir tatt inn i det arbeidet som nå pågår i departe­ mentet om denne gruppas plikter og rettigheter knyttet til svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. Departe­ mentet sier at den arbeidsgruppa som er i gang, skal av­ slutte sitt arbeid innen utgangen av februar. Når det gjelder det Harald T. Nesvik nettopp sa, er det ikke slik at vi har noen slags mistillit til eller ikke stoler på sosialministeren. Vår presisering i denne merknaden, som SV og Senterpartiet står sammen om, er rett og slett bare at vi gjør det klart at vi ønsker saka lagt fram for Stortinget. Jeg går ut fra at arbeidet fra en gruppe i depar­ tementet ikke nødvendigvis alltid munner ut i noe som 39 25. nov. -- Forslag fra repr. Arnstad om at selvstendig næringsdrivende gis rett til omsorgspenger ved barns sykdom 2003 582 kommer til Stortinget, og det er begrunnelsen for merk­ naden. Det er viktig at vi nå får gode og forutsigbare regler som sikrer barns velferd og omsorg ved sykdom, også når det gjelder sjølstendig næringsdrivende. Og så vil jeg minne om at i folketrygden er det en sammenheng mellom de pliktene man har, f.eks. den trygdepremie man betaler inn, på den ene sida, og de rettigheter man har i forhold til sosiale goder og ordninger, på den andre. Det er slik at man betaler inn etter evne og får noe tilbake ved behov. Og dette må sjølsagt også gjelde for sjølsten­ dig næringsdrivende, som for lønnsmottakere. Men dette får vi anledning til å komme tilbake til når Regjeringa legger saka fram for Stortinget, etter at arbeidet i departe­ mentet er ferdig. Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Kristelig Folke­ parti synes det er en svært viktig problemstilling som forslagsstilleren tar opp. Det handler om likestilling mellom mann og kvinne, og det handler om å ha samme mulighet for selvstendig næringsdrivende som andre yrkesaktive. For mange kvinner kan det være vanskelig å satse på å etablere egen virksomhet når de ikke har økonomisk sik­ kerhet ved omsorg for små barn. Det er svært viktig å legge til rette for at kvinner, og særlig unge kvinner, tør bruke sin kreativitet og innsatsvilje til nyskaping og ny­ etablering. Stortinget tok et stort skritt i riktig retning da vi i vår­ sesjonen endret folketrygdloven § 14­13, slik at en gra­ vid, selvstendig næringsdrivende har rett til svanger­ skapspenger dersom hun i sitt arbeid er utsatt for samme risikofaktorer som gir en gravid arbeidstaker rett til svan­ gerskapspenger. Forslagsstilleren presiserer i dagens Dokument nr. 8­ forslag at selvstendig næringsdrivende og øvrige yrkes­ aktive behandles ulikt når det gjelder rett til omsorgspen­ ger ved sykt barn. Ordningen med omsorgspenger er en god ordning for lønnstakere med barn under 12 år. Den gir hver av forel­ drene rett til fri med omsorgspenger i inntil 10 dager. Foreldre med to barn har rett til 15 dager hver. Det er lett å forstå at selvstendig næringsdrivende ønsker en tilsva­ rende ordning. Samtidig er det riktig å vise til at en selvstendig næ­ ringsdrivende betaler et lavere beløp til trygden enn ar­ beidstakere, og at retten til enkelte trygdeytelser derfor er begrenset. Selvstendig næringsdrivende kan tegne en tilleggsfor­ sikring. Denne forsikringen gjelder imidlertid ikke om­ sorgspenger ved barns sykdom. En interdepartemental gruppe arbeider for tiden med bl.a. denne problemstillin­ gen. Kristelig Folkeparti regner med at en kommer fram til en rimelig fordeling av folketrygdens utgifter mellom trygden og den selvstendig næringsdrivende kvinne, slik at hun får økonomisk trygghet til å være hjemme når bar­ na trenger omsorg. Marit Arnstad (Sp): De ordninger som gjelder for sjølstendig næringsdrivende i forhold til arbeidstakere, er det grunn til å dele i to grupperinger. Den ene er de mer omfattende ordninger knyttet til svangerskapspermisjon, fødselspenger og adopsjonspenger. Jeg er enig i komite­ ens vurdering av at her er vi nødt til å ha en grundig gjen­ nomgang bl.a. knyttet til hvilke muligheter forsikrings­ forhold kan gi. Men så er det to ordninger som skiller seg litt ut, både fordi en ikke kan forsikre seg mot dem, og fordi de i stør­ re grad er innrettet mot at barnet skal ha gode ordninger, enn at foreldrene skal ha muligheten til velferdsordnin­ ger. Det er den ordningen som gjelder svangerskapspen­ ger i siste halvdel av svangerskapet når det er fare for fosteret -- som Stortinget allerede har ordnet opp i -- og så er det ordningen med omsorgspenger når barnet er sykt. Ordningen med omsorgspenger når barn er syke, er ikke et spørsmål om velferdsordninger knyttet først og fremst til foreldrene, men det er et spørsmål om barn av sjøl­ stendig næringsdrivende skal ha samme rett til velferd når de er syke, som barn av arbeidstakere. Derfor mener jeg at den ordningen som vi i dag diskuterer gjennom Dokument nr. 8­forslaget, er av en litt annen karakter enn ordninger knyttet til adopsjonspenger, fødselspenger eller svangerskapspermisjon for sjølstendig næringsdri­ vende. Jeg registrerer imidlertid at flertallet ønsker at dette skal ses i sammenheng med den bredere gjennomgangen som nå skal foretas av dette interdepartementale utvalget, og jeg velger å tolke det positivt. Jeg velger i grunnen å tolke det dit hen at også i dette tilfellet ønsker Regjerin­ gen, slik den gjorde når det gjaldt svangerskapspenger, å komme tilbake med et forslag som den kan si er sitt eget, framfor å slutte seg til et forslag fra en representant fra et annet parti og fra denne sal. For meg er det greit, bare vi får et resultat i denne saken som gjør at de sjølstendig næringsdrivende får samme rett til velferd når barna er syke, som det arbeidstakere har. Her er det resultatet i sa­ ken som er viktig. Hvis det betyr at signalet i denne sak egentlig er et signal om at Regjeringen og sosialministe­ ren kommer tilbake og vil ta æren av saken sjøl, er det greit. Men jeg synes det er et problem -- og det er også bak­ grunnen for Senterpartiets og SVs særmerknad her -- at det tar så lang tid før en får noe framlagt i disse sakene. Også familieministeren viste i forbindelse med saken om svangerskapspenger til at her var det interdepartementale utredninger på gang, og brukte det som et argument for at hun skulle utsette å ta en konkret avgjørelse i saken. Igjen ser vi det i denne saken at det blir brukt som et ar­ gument for at en skal vente. Det får vi bare ta til etterret­ ning. Men Senterpartiet og SV har funnet grunn til å un­ derstreke at fra det tidspunktet i februar når den interde­ partementale gruppen legger fram sitt arbeid, bør det ikke gå for lang tid før Regjeringen også legger fram en sak for Stortinget, slik at Stortinget får muligheten til å ta beslutning i denne saken. Det har etter min mening alle­ rede vært til vurdering i flere departementer i altfor lang 25. nov. -- Forslag fra repr. Arnstad om at selvstendig næringsdrivende gis rett til omsorgspenger ved barns sykdom 2003 583 tid, og det er på tide at vi kommer til det tidspunkt at vi faktisk også kan ta en beslutning i en så viktig sak. Men igjen: Senterpartiet synes at spørsmålet om svan­ gerskapspermisjon og fødselspenger knyttet til sjølsten­ dig næringsdrivende er et omfattende og til dels vanske­ lig tema, men spørsmålet om omsorgspenger for syke barn er et spørsmål om at barn av disse skal ha samme rett til å ha foreldrene hos seg som det som barn av ar­ beidstakere har. May Britt Vihovde (V): Venstre er ikkje representert i sosialkomiteen, så eg har nokre korte merknader til den saka som ligg framfor oss i dag. Venstre er glad for at representanten Arnstad no også viser omsorg for gründarar og sjølvstendig næ­ ringsdrivande kvinner. Dette er eit område Venstre og Regjeringa har vore svært opptekne av lenge. Satsinga på å få fleire kvinner til å starta eiga verksemd vil vera ei viktig fokusering i det vidare arbeidet med Regjerin­ ga sin innovasjonspolitikk. Regjeringa har arbeidd for å gi sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar rett til svangerskapspengar på lik line med arbeidstakarar. Dette blei innført med verknad frå 1. juni 2003. Regje­ ringa har også sett ned ei interdepartemental arbeids­ gruppe som skal vurdera sjølvstendig næringsdrivande sine plikter og rettar i forhold til svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. I denne samanhengen vil be­ hovet for å styrkja sjølvstendig næringsdrivande sine rettar bli vurdert nærmare. Men eg er einig i at også omsorgspermisjon er ein viktig bit å sjå på i den samanhengen, og å vurdera alle rettar og plikter til sjølvstendig næringsdrivande kvinner og ha størst mog­ leg fokusering på dette. Noreg er avhengig av at fleire startar eiga verksemd. Venstre meiner det bør bli like naturleg å skapa sin eigen arbeidsplass som det er å vera lønsmottakar. Ikkje minst treng vi fleire kvinnelege etablerarar, som også interna­ sjonale undersøkingar har vist. Det er tverrpolitisk einigheit om at vi treng kunnskap og innovasjon som grunnlag for framtidas næringsliv. Eit av hindra kan altså vera den diskrimineringa som har vore mellom sjølvstendig næringsdrivande og tilsette, anten dei er menn eller kvinner. Nyetablerarar tek ein sjanse ved å selja sine tenester på ein open marknad. Venstre meiner at det er ein god sosialliberal politikk å gi eit handslag til kvinner som driv eller planlegg eiga verksemd. Eg er veldig einig med representanten Arnstad, som sa at resultatet er det viktigaste, og eg håper verkeleg at vi, når denne saka kjem til Stortinget, kan få ein debatt og gjera vedtak i denne salen som sikrar barna og dei rettane og pliktene som sjølvstendig næringsdrivande kvinner har, slik at dei kan stå på og starta og driva eiga bedrift. Statsråd Ingjerd Schou: I dag er regelverket slik at en arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til omsorgspenger når vedkommende må være borte fra arbeidet når barnet er sykt. Dersom man har omsorg for mer enn to barn, ytes omsorgspenger i opptil 15 dager. Omsorgspenger skal dekkes av arbeidsgiver i opptil 10 dager. Folketrygden dekker stønadsdager ut­ over dette. Selvstendig næringsdrivende har ikke rett til omsorgspenger fra trygden. Ordningen med pleiepenger fra folketrygden ved barns sykehusinnleggelse eller ved svært alvorlig syk­ dom og opplæringspenger til foreldre med funksjons­ hemmede barn omfatter også selvstendig næringsdriven­ de. Folketrygden finansieres fra tre kilder: -- medlemsavgift betalt av den enkelte arbeidstaker -- arbeidsgiveravgift betalt av arbeidsgiver -- statstilskudd Arbeidstakere betaler trygdeavgift på 7,8 pst. I tillegg betales arbeidsgiveravgift, som i sentrale strøk utgjør 14,1 pst. Selvstendig næringsdrivende betaler trygdeav­ gift med 10,7 pst. Selvstendig næringsdrivende betaler følgelig vesentlig mindre for stort sett å ha de samme ret­ tighetene i folketrygden. Mange selvstendig næringsdrivende, og da særlig kvinner i enmannsforetak, opplever det problematisk at de ikke har rett til ytelser dersom de må være hjemme når barnet er sykt. Selvstendig næringsdrivende kan tegne tilleggsforsikring til sykepenger, fødselspenger og svan­ gerskapspenger. Denne tilleggsforsikringen omfatter imidlertid ikke omsorgspenger. Rikstrygdeverket har ikke statistisk materiale som gjør det mulig å beregne eksakt de økonomiske og admi­ nistrative konsekvensene av å gi selvstendig næringsdri­ vende rett til omsorgspenger ved barns sykdom. På bak­ grunn av nærmere gitte forutsetninger er merutgiftene anslått til 135 mill. kr, jf. også det jeg har skrevet i brev til sosialkomiteen datert 27. oktober i år. I tillegg kom­ mer utgiftene til administrering. Som jeg i brev til sosialkomiteen har redegjort for, er det allerede nedsatt en interdepartemental arbeids­ gruppe som skal gjennomgå og vurdere selvstendig næ­ ringsdrivendes rettigheter i forbindelse med svanger­ skap, fødsel og omsorg for små barn. Regjeringen er opptatt av verdiskaping og hvilke tiltak som kan stimu­ lere gründere til å våge å etablere seg. Velferdstilbud som dette kan være et av tiltakene. Behovet for å styrke selvstendig næringsdrivendes rettigheter skal derfor vurderes med vekt på bl.a. fødselstall, verdiskaping, innovasjon og likestilling. Arbeidsgruppens rapport skal være sluttført 27. februar 2004. Jeg synes det er naturlig å avvente ar­ beidsgruppens rapport før man tar stilling til på hvilken måte det er grunn til å forbedre trygderettighetene til selvstendig næringsdrivende, hvordan en slik innretning eventuelt skal være, og hvordan den skal finansieres. Når arbeidsgruppen kommer med sin innstilling, vil det også være mulig å se dette i en sammenheng. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 587) 25. nov. -- Voteringer 2003 584 S a k n r . 7 Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof­ fersen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med at sta­ ten ved helseforetakene overtar det tidligere fylkeskom­ munale ansvaret innenfor rusfeltet (Rusreform II), gjøre unntak for Oslo kommune slik at Oslo fortsatt har et sam­ la ansvar på rusfeltet.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 587) S a k n r . 8 Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof­ fersen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): «Stortinget ber Regjeringen sørge for at Rusreform I og Rusreform II evalueres etter 2 år. Evalueringen legges fram for Stortinget på egnet måte.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 587) S a k n r . 9 Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof­ fersen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): «Stortinget ber Regjeringen sikre at brukerrettighe­ tene er en sentral del av arbeidet med forenkling og har­ monisering av den kommunale helse­ og sosiallovgivnin­ gen.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 587) S a k n r . 1 0 Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof­ fersen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): «Stortinget ber Regjeringen vurdere om det vil være hensiktsmessig å lovfeste egne faste innsøkningsteam i kommunene.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 588) S a k n r . 1 1 Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof­ fersen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. november 2003 (jf. Innst. O. nr. 4): «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med en vurdering av en lovfesting av kontinuitet i behandlingen for rusmiddelmisbrukere.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 588) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi går da til votering over sakene på da­ gens kart. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram 16 for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet -- forslagene nr. 2 og 3, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 4, fra Øyvind Korsberg på vegne av Frem­ skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet -- forslag nr. 5, fra Øyvind Korsberg på vegne av Frem­ skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 6--9, fra Øyvind Korsberg på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet -- forslagene nr. 10 og 11, fra Øyvind Korsberg på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 12--16, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av Sosialistisk Venstreparti Hallgeir H. Langeland har bedt om ordet. Hallgeir H. Langeland (SV): SV har blitt bede om å gjera forslag nr. 14 om til eit oversendingsforslag. Eg bed derfor om at forslaget blir oversendt. Presidenten: Representanten Langeland har anmodet om at SVs forslag, nr. 14, gjøres om til et oversendelses­ forslag. Forslaget lyder da i endret form: «Det henstilles til Regjeringen å utarbeide en miljø­ forskrift for skogbruk i forbindelse med revidering av skogloven for å sikre minstekrav i forhold til miljøser­ tifisering.» Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­ gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses bifalt. Presidenten vil først la votere over forslagene nr. 12, 13, 15 og 16, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med forslag til virkemidler for hvordan miljøinformasjonslovens intensjoner og rettigheter skal understøttes.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med en sak om opprettelse av et skogvernfond i forbin­ delse med Revidert budsjett for 2004.» 25. nov. -- Voteringer 2003 585 Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre regelverket og snu bevisbyrden slik at i stedet for at myndighetene må bevise at et stoff er skadelig, får industrien ansvaret for å bevise at det ikke er det.» Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert statsbudsjett for 2004, komme tilbake med en tiltakspakke som innen forbudet trer i kraft i 2005, aktivt medvirker til måloppnåelse og utløsning av enøk­potensialet ved utskifting av lysrørarmaturer med PCB­kondensatorer.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.38.18) Presidenten: Forslagene nr. 10 og 11, fra Fremskritts­ partiet, tas opp til votering. Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at § 17­2 i plan­ og bygningsloven -- om forbud mot byg­ ging og fradeling i 100­metersbeltet langs sjøen, opp­ heves.» Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å fjerne de restriksjoner som LNF legger på områder som må betegnes som bebygget.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.38.44) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 6, 7, 8 og 9, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen basere utvidelse av barskogvernet hovedsakelig på prinsippene for frivil­ lig vern og tilpasse ambisjonene for utvidelsen av ver­ net til disponible midler.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om ikke å opprette nytt naturreservat i stort omfang i Trillemarka -- Rollag Østfjell i tillegg til den delen av Trillemarka som ble vernet i 2002.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en ny eva­ luering av skogvernet innen 2010 hvor resultatet av ar­ beidet med frivillig vern blir vurdert. Det forutsettes å trekke inn spisskompetanse på skogtilstand og miljøtil­ passet skogbruk i evalueringen, og at samfunnsviten­ skapelig kompetanse vurderer selve verneprosessene.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber Regjeringen benytte reservat som verneform når barskog fredes i forbindelse med nasjo­ nalparker slik at usikkerhet om erstatningsprinsippene unngås.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 77 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.39.16) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at Artsdata­ banken blir operativ snarest og senest innen utgangen av 2003.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 71 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.39.43) Presidenten: Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, So­ sialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til vote­ ring. Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen forsere byggingen av ny trafikkovervåkningssentral i Vardø, som er et sen­ tralt tiltak for å få bedre kontroll med skipstrafikken langs kysten.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet ble med 63 mot 35 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 14.40.06) Presidenten: Forslagene nr. 2 og 3, fra Arbeiderpar­ tiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med en plan for opptrapping av skogvernet til 4,6 pst. innen en tidsfrist på 10­15 år. I dette arbeidet må ulike finansieringsformer vurderes, inkludert et skogvernfond.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med en sak om styrking av friluftsorganisasjonenes økonomi og andre friluftslivstiltak, bl.a. ved at det i større omfang enn i dag tildeles spillemidler. Tildeling av spillemidler må komme i tillegg og ikke til erstat­ ning for bl.a. midler som tildeles over Miljøverndepar­ tementets budsjett.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 59 mot 39 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.40.32) 25. nov. -- Voteringer 2003 586 Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Ar­ beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en opp­ ryddingsdugnad med deltagere fra alle Nordsjølanda, den maritime næringsklyngen, oljeindustrien og fri­ tidsbåteiere for å fjerne søppel fra Nordsjøen. Regjeringen bes også ta initiativ til å sørge for at ut­ viklingen i mengden ulovlig dumpet avfall i Nordsjøen overvåkes og tallfestes og melde tilbake til Stortinget hvilke andre grep Regjeringen vil gjøre for å få en slutt på forsøplingen av Nordsjøen.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.40.56) Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 25 (2003­2004) -- om Regjeringens miljø­ vernpolitikk og rikets miljøtilstand -- vedlegges protokol­ len. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:109 (2002­2003) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Heidi Sørensen, Heikki Holmås og Kristin Halvorsen om opprettelse av Alnaelva miljøpark -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Geir­Ketil Hansen satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ras­ faren i Norge med tiltak for bedre innsikt i skred som samfunnsrisiko, med forslag til tiltak for å forhindre at menneskeliv og verdier går tapt. I samme sak må sam­ menhengen mellom rasfare og fraflytting og de sam­ funnsøkonomiske kostnader ved veistengninger som følge av rasfare, kartlegges. Det må videre foreslås for­ bedrede metoder for kost/nytteanalysene for valg av tiltak, som tar bedre hensyn til lokal risiko og skade­ omfang, psykisk utrygghet og distriktshensyn i bereg­ ningene.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:87 (2002­2003) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Bjørn Jacobsen, Hallgeir H. Lange­ land, Åsa Elvik, Heidi Grande Røys, Ågot Valle, Audun Bjørlo Lysbakken og Geir­Ketil Hansen om bedre kart­ legging av rasfaren i Norge, samfunnsmessige konse­ kvenser, og konkrete tiltak for å forhindre at menneskeliv og verdier går tapt -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­ lingen med 83 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.42.32) Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten har Hallgeir H. Lange­ land satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstre­ parti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen opprette et uavhengig offentlig utvalg for å vurdere om MOX­arbeidet ved Haldenreaktoren utelukkende er sikkerhetsrelatert og hvorvidt det i noen grad bidrar, direkte eller indirekte, til økt reprosessering av plutonium.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:61 (2002­2003) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik, Heidi Sø­ rensen, Åsa Elvik og Hallgeir H. Langeland om øyeblik­ kelig å stanse all framtidig eksperimentering med og tes­ ting av Mixed Oxide Fuel (MOX) i Haldenreaktoren -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­ lingen med 83 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.43.23) Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten har Heidi Sørensen satt fram fem forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslagene lyder: «1. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for utvikling av en global solindustri, med norsk industri som ledende aktører. 2. Stortinget ber Regjeringen foreslå som nasjonalt mål at det installeres solcelleanlegg på minst 10 000 25. nov. -- Voteringer 2003 587 tak (små næringsbygg og boliger) og på 100 000 m 2 fasader på store bygg. 3. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å etablere et nasjonalt demonstrasjonsanlegg for solceller i Norge. Den nye operabygningen i Bjørvika er et aktuelt sted for et slikt anlegg. 4. Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for norsk bistand, slik at satsing på solenergi blir prioritert, minst på linje med andre energiformer hvor Norge har spesiell kompetanse. 5. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å etablere en egen gruppe av land som praktiserer åpne anbud i bistandskontrakter.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:132 (2002­2003) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Inge Ryan, Hei­ di Sørensen, Siri Hall Arnøy og Sigbjørn Molvik om en nasjonal strategi for å gjøre norsk solindustri verdensle­ dende -- vert å leggje ved protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­ lingen med 83 mot 14 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.44.16) Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:112 (2002­2003) -- forslag fra stor­ tingsrepresentant Marit Arnstad om at selvstendig næ­ ringsdrivende gis rett til omsorgspenger ved barns syk­ dom -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 7 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Asmund Kristoffersen på vegne av Arbeider­ partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. november 2003: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med at staten ved helseforetakene overtar det tidligere fylkes­ kommunale ansvaret innenfor rusfeltet (Rusreform II), gjøre unntak for Oslo kommune slik at Oslo fortsatt har et samla ansvar på rusfeltet.» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 47 stemmer for og 47 stemmer mot forslaget. (Voteringsutskrift kl. 14.45.05) Presidenten: Det kommer noen hender i været. Det ty­ der på at noen har stemt feil. Da tar vi voteringen på nytt. V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.46.01) Votering i sak nr. 8 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Asmund Kristoffersen på vegne av Arbeider­ partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over­ sendt fra Odelstingets møte 11. november 2003: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at Rusreform I og Rusreform II evalueres etter 2 år. Evalueringen leg­ ges fram for Stortinget på egnet måte.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 51 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.46.36) Votering i sak nr. 9 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Asmund Kristoffersen på vegne av Arbeider­ partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over­ sendt fra Odelstingets møte 11. november 2003: «Stortinget ber Regjeringen sikre at brukerrettighe­ tene er en sentral del av arbeidet med forenkling og harmonisering av den kommunale helse­ og sosiallov­ givningen.» Bent Høie (H) (fra salen): President -- en stemmefor­ klaring! Presidenten: Bent Høie får ordet til en stemmeforkla­ ring. Bent Høie (H): Jeg vil anbefale regjeringspartiene å stemme for dette forslaget. President: Høyre har da signalisert at de vil støtte dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bifaltes med 95 mot 1 stemme. (Voteringsutskrift kl. 14.47.45) 25. nov. -- Referat 2003 588 Votering i sak nr. 10 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Asmund Kristoffersen på vegne av Arbeider­ partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. november 2003: «Stortinget ber Regjeringen vurdere om det vil være hensiktsmessig å lovfeste egne faste innsøk­ ningsteam i kommunene.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.48.20) Votering i sak nr. 11 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Asmund Kristoffersen på vegne av Arbeider­ partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over­ sendt fra Odelstingets møte 11. november 2003: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med en vurdering av en lovfesting av kontinuitet i behandlingen for rusmiddelmisbrukere.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.48.50) S a k n r . 1 2 Referat 1. (82) Kraftutbygging ved Kjøsnesfjorden (St.prp. nr. 32 (2003­2004)) Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen. 2. (83) Forslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om innføring av en ordning med «møteforbud» en dag pr. uke ved alle offentlige kontorer, for å bedre allmennhetens tilgang til offentlige saksbehandlere (Dokument nr. 8:13 (2003­2004)) Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen. 3. (84) Modernisering av Statens lånekasse for utdan­ ning (St.meld. nr. 12 (2003­2004)) Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­ miteen. 4. (85) Forslag fra stortingsrepresentantene Heikki Holmås og Karin Andersen om tiltak for å fjerne so­ sial dumping i arbeidslivet (Dokument nr. 8:12 (2003­2004)) Enst.: Sendes kommunalkomiteen. 5. (86) Det Kongelige Finansdepartement sender skriv datert 21. november 2003 om rebalanserende tiltak i form av tolløkninger på visse amerikanske varer, bruk av Kongens fullmakt til iverksettelse av beskyt­ telsestiltak etter tolltariffens innledende bestemmel­ ser § 4 Enst.: Vedlegges protokollen. Møtet hevet kl. 14.50.