Forhandlinger i Stortinget nr. 29
18. nov. -- Interpellasjon fra repr. Nybakk om kjernefysisk nedrustning mv.
S 2003--2004
2003 421
Møte tirsdag den 18. november kl. 10
President: K a r i L i s e H o l m b e r g
D a g s o r d e n (nr. 17)
1. Interpellasjon fra representanten Marit Nybakk til
utenriksministeren:
«Kampen mot spredning av masseødeleggelses­
våpen, herunder atomvåpen, er en viktig oppgave for
det internasjonale samfunnet og inngår som en inte­
grert del av norsk sikkerhets­ og utenrikspolitikk. I
1995 ble ikke­spredningsavtalen forlenget på ube­
stemt tid med et sett av prinsipper og målsettinger for
kjernefysisk nedrustning og ikke­spredning. Et en­
stemmig sluttdokument fra tilsynskonferansen i 2000
gikk inn for 13 skritt for full atomnedrustning. Mang­
elen på fremdrift er bekymringsfull. Norge har i høst
både under nedrustningskonferansen i Genève og i
FN understreket de 13 skrittene og fremhevet at det
er helt essensielt at tilsynskonferansen i 2005 må lede
til fremgang i atomnedrustningen.
Hvordan vil Norge i år forholde seg til fremlagte
forslag i FN om revitalisering av arbeidet med kjerne­
fysisk nedrustning, bl.a. New Agenda Coalition­re­
solusjonen «Mot en atomvåpenfri verden: en ny
agenda»?»
2. Innstilling fra utenrikskomiteen om eksport av for­
svarsmateriell fra Norge i 2002, eksportkontroll og
internasjonalt ikke­spredningssamarbeid
(Innst. S. nr. 41 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 35
(2002­2003))
3. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at
Norge deltar i den sjette kapitalpåfyllingen i Det in­
ternasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD)
(Innst. S. nr. 26 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 77 (2002­
2003))
4. Referat
Presidenten: Representantene Dagrun Eriksen, Kjell
Engebretsen, Trond Helleland, Per Roar Bredvold, Ran­
veig Frøiland, Karita Bekkemellem Orheim, Bjørn Jacob­
sen, Kjetil Bjørklund, Trine Skei Grande, Per Ove Width
og Hans Kristian Hogsnes, som har vært permittert, har
igjen tatt sete.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra representanten Haakon Blankenborg om permi­
sjon i tiden fra og med 18. november til og med
28. november, for å delta i en reise for referansegrup­
pen for samarbeidet med parlamentene på Balkan, til
Sarajevo og Beograd
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper­
misjon for representanten Hill­Marta Solberg fra og
med 18. november og inntil videre
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Nordland fylke: Tomas Norvoll
For Oppland fylke: Reidun Gravdahl
Presidenten: Tomas Norvoll og Reidun Gravdahl er
til stede og vil ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Oddvard Nilsen (H): Jeg foreslår Øyvind Halleraker.
Presidenten: Øyvind Halleraker er foreslått som sette­
president. -- Andre forslag foreligger ikke, og Øyvind
Halleraker anses enstemmig valgt som settepresident for
Stortingets møte i dag.
U t e n r i k s m i n i s t e r J a n P e t e r s e n
overbrakte 17 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Heikki Holmås vil fram­
sette et privat forslag.
Heikki Holmås (SV): På vegne av representanten
Karin Andersen og meg selv vil jeg fremme forslag om
tiltak for å fjerne sosial dumping i arbeidslivet.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Interpellasjon fra representanten Marit Nybakk til
utenriksministeren:
«Kampen mot spredning av masseødeleggelsesvå­
pen, herunder atomvåpen, er en viktig oppgave for det in­
ternasjonale samfunnet og inngår som en integrert del av
norsk sikkerhets­ og utenrikspolitikk. I 1995 ble ikke­
spredningsavtalen forlenget på ubestemt tid med et sett av
prinsipper og målsettinger for kjernefysisk nedrustning
og ikke­spredning. Et enstemmig sluttdokument fra til­
synskonferansen i 2000 gikk inn for 13 skritt for full atom­
nedrustning. Mangelen på fremdrift er bekymringsfull.
Norge har i høst både under nedrustningskonferansen i
Genève og i FN understreket de 13 skrittene og fremhevet
at det er helt essensielt at tilsynskonferansen i 2005 må
lede til fremgang i atomnedrustningen.
Hvordan vil Norge i år forholde seg til fremlagte for­
slag i FN om revitalisering av arbeidet med kjernefysisk
nedrustning, bl.a. New Agenda Coalition­resolusjonen
«Mot en atomvåpenfri verden: en ny agenda»?»
Marit Nybakk (A): Nedrustning og ikke­spredning
har alltid stått i fokus i Norge, både hos politiske myn­
digheter og hos det norske folk. En meningsmåling fra
noen år tilbake viste at 92 pst. mente at Norge skulle ar­
29

18. nov. -- Interpellasjon fra repr. Nybakk om kjernefysisk nedrustning mv. 2003
422
beide aktivt for et forbud mot atomvåpen. Norge har ster­
ke folkelige bevegelser og organisasjoner som engasjerer
seg i kampen mot atomvåpen og andre ødeleggelsesvå­
pen. Dette er et av de viktigste spørsmålene i vår tid. Vi
har et politisk og moralsk ansvar for å holde det på dags­
ordenen og bidra i alle relevante internasjonale fora til
nedbygging, ikke­spredning og eliminering av denne
type våpen.
Nå ble denne interpellasjonen fremmet for å få en
debatt i Stortinget foran behandlingen av årets resolu­
sjon fra de såkalte New Agenda­landene i FNs general­
forsamling, om en atomvåpenfri verden. Den ble imid­
lertid votert over 4. november, så vidt jeg husker, og
Norge avstod fra å stemme, som i fjor -- i motsetning til
under Stoltenberg­regjeringen, da vi høsten 2000 stem­
te for en tilsvarende resolusjon. Vi mener vi burde
stemt for årets også, og jeg vil be utenriksministeren
begrunne hvorfor det ikke skjedde. Vi fjerner naturlig­
vis ikke atomvåpen med FN­resolusjoner. Likevel gir
positiv stemmegivning viktige signaler til atommakte­
ne. I år var det spesielt viktig med tanke på det videre
arbeidet fram mot tilsynskonferansen i 2005. Vi er inne
i en kritisk fase. Det er avgjørende at alle som har inn­
flytelse på det videre arbeidet med atomnedrustning, bi­
drar til at vi ikke får noe sammenbrudd i ikkespred­
ningsarbeidet i 2005, og at Ikkespredningsavtalen,
NPT, videreføres og styrkes også fram mot 2010. NPT
er i dag det eneste multinasjonale ikkesprednings­ og
nedrustningsalternativet som vi har.
Det årets NAC­resolusjon forsøkte, var å slå ring om
de 13 skrittene mot atomnedrustning fra tilsynskonferan­
sen i 2000. Og i den sammenhengen er det viktig å jobbe
for slike resolusjoner -- i en verden med atommateriale på
avveier, atommateriale som kan havne i hendene på ter­
rorister eller ustabile regimer.
Aftenposten og andre medier skriver faktisk i dag om
at det er stjålet atommateriale i Barentshavet, og det er
blant de tingene som virkelig er alvorlig i denne sam­
menhengen. Derfor blir dette også en av de store trusle­
ne, også definert som en del av norsk forsvarspolitikk,
sikkerhetspolitikk og utenrikspolitikk.
Vi må bekjempe alle typer ødeleggelsesvåpen, kje­
miske våpen, bakteriologiske våpen og atomvåpen. Men
atomvåpen og radioaktivitet står fortsatt i en særstilling
når det gjelder død og ødeleggelse.
En av de grusomste handlingene i moderne krigshisto­
rie var atombombene som ble sluppet over Hiroshima og
Nagasaki i august i 1945. Bare i Hiroshima brente bom­
ben opp 80 000 mennesker i løpet av sju sekunder. Det er
noe vi ikke kan fatte. I tiårene etter har ytterligere tituse­
ner av dem som overlevde dette menneskeslaktet, lidd en
smertefull død på grunn av ettervirkninger.
Verden ble aldri helt den samme etter Hiroshima.
Energien og styrken i atomvåpen, i dag tusen ganger ster­
kere enn i 1945, er av en karakter vi knapt kan fatte. Det
er forresten viktig å være klar over at de bombene som
terroristorganisasjonene kan lage, vil være omtrent som
Hiroshima­bomben, hvis de får tak i bl.a. uran og pluto­
nium.
Den aller første atombomben smalt i Los Alamos i
New Mexico 16. juli 1945. Det var da forskerne jobbet
på spreng for å utvikle det nye ødeleggelsesvåpenet. Det
ble sagt at solen stod opp to ganger den dagen -- den ene
gangen som en rødglødende kule, den andre gangen med
et gigantisk smell. Slik startet atomkappløpet.
Ukontrollert spredning av atomvåpen og nukleært ma­
teriale utgjør i dag trolig den mest akutte trusselen mot
menneskeheten, mot sivilisasjonen og mot miljøet på
kloden vår.
Men i dag stammer ikke trusselen om kjernefysisk
krig fra stormaktsrivalisering i en todelt verden. Den er
der i form av spredningsfare til land med uberegnelige
regimer. Vi skal ikke undervurdere at Nord­Korea har
trukket seg fra Ikkespredningsavtalen eller at Iran og
Nord­Korea ikke overholder kravene fra Det internasjo­
nale atomenergibyrået. Men trusselen er også der fordi
atomvåpenkompetanse og spaltbart materiale etter Sovjet­
unionens fall kan være ute av kontroll og, som jeg sa,
havne i hendene på terroristnettverk, og f.eks. på grunn
av atomavfall i Nordvest­Russland, materiale som i en
gitt situasjon kan brukes til å lage såkalte «dirty bombs».
Kanskje er det en sammenheng mellom de gamle og
de nye atomtruslene. De nye truslene har fått flere til å
bringe atomvåpnene fram til forsvarsdoktrinene. I tillegg
viser de land som allerede har slike våpen, dessverre
større vilje i dag til å bruke våpnene og bruke dem i kam­
pen mot dem som har skaffet seg eller mistenkes for å
forsøke å skaffe seg masseødeleggelsesvåpen. Vi vet at
USA jobber med å utvikle såkalte «mininukes».
Representanten Haakon Blankenborg sa i en interpel­
lasjonsdebatt 8. mai i år:
«Vi har egentlig ingen andre veier å gå på dette om­
rådet enn avtaleveien.»
Det tror jeg vi alle sammen kan slutte oss til.
Ikkespredningsavtalen er det viktigste virkemidlet vi
har. Da avtalen ble forlenget på ubestemt tid i 1995, ble
kravene til tilsynsprosessen skjerpet med et sett av «Prin­
sipper og målsettinger for kjernefysisk ikke­spredning og
nedrustning». Til tross for dette stoppet flere viktige pro­
sesser opp gjennom 1990­tallet. Tilsynskonferansen i
2000 ble imidlertid et gjennombrudd, med et handlings­
program med 13 viktige skritt eller punkter. Vi ser dess­
verre allerede tilbakeskritt i forhold til 2000. Skrittene
går altså i feil retning.
Et av de 13 punktene var å få til en snarlig ikrafttre­
delse av Prøvestansavtalen. USA ønsker ikke å ratifisere
avtalen, og jeg vil be utenriksministeren fortsette det
presset jeg vet Norge har overfor amerikanerne på dette
punktet.
Jeg vet at Norge har spilt en ledende rolle i arbeidet
med å forberede Prøvestansavtalens ikrafttreden, særlig
når det gjelder å få på plass dens viktigste verifikasjons­
mekanismer. NORSAR på Kjeller gjør -- som norsk sen­
ter for verifikasjon av avtalen -- en viktig jobb. I mellom­
tiden er det avgjørende å videreføre det faktiske morato­
riet på kjernefysiske prøvesprengninger.
Blant de 13 punktene er også en videreføring av
START­prosessen og en styrking av ABM­avtalen. Nå

18. nov. -- Interpellasjon fra repr. Nybakk om kjernefysisk nedrustning mv.
2003 423
sa jo USA opp ABM­avtalen, tilsynelatende i et samspill
med Russland. Dersom partene ønsket å gå nye veier, er
det i alle fall viktig å videreføre den strategiske stabilite­
ten som ABM­avtalen bidrog til å sikre. Men med ABM­
avtalen forsvant også START­prosessen.
Det er også grunn til, ikke minst for oss som bor i
Europa, å sette fokus på framdrift i nedbyggingen av de
taktiske kjernevåpnene på kontinentet vårt. Dette er et
europeisk problem, for øvrig noe som egner seg for
NATO­Russland­rådet. NATO har også gitt arbeidet
med ikke­spredning og kjernefysisk nedrustning høy pri­
oritet, både på toppmøtet i 1999 og særlig på Praha­møtet
i november i fjor.
Effektiv nedrustning og ikke­spredning kan bare finne
sted dersom ny produksjon av spaltbart materiale opphø­
rer. Spaltbart materiale og overskuddsmateriale må kom­
me inn under internasjonal kontroll i regi av IAEA.
Ikkespredningsavtalen er noe mer enn en ikkespred­
ningsavtale. En sentral del er atommaktenes forpliktelse
til nedrustning og fjerning av sine kjernevåpen som mot­
ytelse for at nye land ikke skaffer seg atomvåpen. Også i
handlingsplanen fra tilsynskonferansen i 2000 erkjenner
atommaktene sin utvetydige forpliktelse til å ruste ned og
eliminere kjernevåpen. Det er viktig at vi stiller krav om
at de påbegynner arbeidet. I stedet har flere, hver på sin
måte, stadfestet kjernevåpnenes rolle, som jeg sa.
Et viktig skritt på veien er imidlertid G8­landenes ini­
tiativ Global Partnership, et initiativ mot spredning av
masseødeleggelsesvåpen og annet ødeleggelsesmateria­
le. Her legger G8­landene 20 milliarder dollar på bordet.
For Norge er det viktig at noen av disse pengene brukes
til opprydding av atomavfall i vårt grannelag, på Kola­
halvøya i Nordvest­Russland. Oppslagene om at det er
blitt stjålet atommateriale, underbygger og bekrefter det­
te. Jeg vil derfor også be utenriksministeren si litt om de
norske initiativene overfor Global Partnership.
Utenriksminister Jan Petersen: Kampen mot spred­
ning av masseødeleggelsesvåpen er en høyt prioritert
oppgave for Regjeringen. Ikkespredningsavtalen for
kjernevåpen er et helt sentralt virkemiddel i dette arbei­
det.
Ikkespredningsavtalen ble, som representanten Ny­
bakk anfører, i 1995 forlenget på ubestemt tid. Etter vårt
syn innebar dette vedtaket at kjernevåpenstatene bekref­
tet sin forpliktelse til å nå full kjernefysisk nedrustning,
samtidig som de stater som ikke hadde kjernevåpen, sa
fra seg muligheten til å skaffe seg slike.
Sluttdokumentet fra NPTs tilsynskonferanse i 2000
konkretiserte kjernevåpenstatenes forpliktelse til å ruste
ned. Denne handlingsplanen må vi holde fast ved.
Vi må imidlertid erkjenne at vi er kommet kortere enn
vi hadde håpet på. Norge har derfor i en rekke internasjo­
nale fora uttrykt utålmodighet over gjennomføringen av
sluttdokumentet fra 2000. Prøvestansavtalen er ikke trådt
i kraft. USAs manglende ratifikasjon av denne avtalen er
sterkt beklagelig. Dette har jeg fremholdt overfor ameri­
kanske myndigheter, og, som Marit Nybakk etterlyser,
det skal vi selvfølgelig fortsette å gjøre. Vi har også be­
klaget at Nedrustningskonferansen i Genève ikke har
lyktes i å starte forhandlinger om et produksjonsforbud
for spaltbart materiale som kan brukes til kjernevåpen­
formål. En slik avtale er helt vesentlig for videre frem­
gang i kjernefysisk nedrustning.
Bildet er imidlertid ikke helt svart. Moskva­avtalen
fra mai 2002 om et strategisk partnerskap mellom USA
og Russland vil føre til store kutt i de to lands styrker av
strategiske kjernevåpen. USA har gått svært langt i ned­
byggingen av sine taktiske kjernevåpen. Det er viktig at
den amerikansk­russiske dialogen fortsetter og intensive­
res, slik at vi kan oppnå ytterligere reduksjoner.
Det er, som representanten også fremholder, viktig å
sikre fortsatt fremgang på nedrustningsområdet i arbeidet
frem mot neste tilsynskonferanse for Ikkespredningsav­
talen i 2005. Dette har Norge sterkt understreket i de for­
beredende møtene til denne konferansen. Sammen med
Nederland og Belgia la Norge i vår frem et dokument
som fremhever behovet for å styrke arbeidet med både
ikke­spredning og kjernefysisk nedrustning. Dokumentet
vil inngå i det grunnlag man vil arbeide ut fra når konkre­
te anbefalinger til tilsynskonferansen skal forhandles.
Ikke­spredning og nedrustning er to sider av samme
sak og må gjensidig forsterke hverandre. Norge har i
Nedrustningskonferansen i Genève og i FNs generalfor­
samling vist til nødvendigheten av å bevare og styrke
NPTs autoritet og integritet. Vi har uttrykt uro over at
Nord­Korea sier at landet ikke lenger er bundet av for­
pliktelsene i avtalen, og understreket betydningen av at
Iran må samarbeide fullt ut med Det internasjonale atom­
energibyrået, IAEA. Deler av Irans atomprogram har
vært klart uakseptabelt. I den rapporten som IAEAs ge­
neraldirektør Mohamed ElBaradei la frem tirsdag 11. no­
vember, konkluderer han bl.a. med at Iran i en årrekke
har hatt hemmelige uran­ og laseranrikningsprogram, i
strid med landets IAEA­forpliktelser.
IAEAs ulike inspeksjonsordninger er et av de viktigs­
te virkemidler vi har i arbeidet for å hindre spredning av
kjernevåpen. Det er derfor av helt avgjørende betydning
at disse ordninger overholdes og respekteres.
I FNs generalforsamling fremlegges det en rekke uli­
ke resolusjoner om kjernefysisk nedrustning. Norge har
støttet en japansk resolusjon som skisserer en skrittvis og
balansert prosess mot vårt endelige mål, som er total fjer­
ning av kjernevåpen. Denne resolusjonen legger stor vekt
på gjennomføring av forpliktelsene fra tilsynskonferan­
sen i 2000, og tar bl.a. til orde for ugjenkallelige ned­
skjæringer i kjernevåpenarsenalene, ikrafttredelse av
Prøvestansavtalen og at kjernevåpen skal få redusert be­
tydning i statenes sikkerhets­ og forsvarspolitikk.
Den japanske resolusjonen samler bred oppslutning.
Hele 146 land stemte i år for denne resolusjonen. Dette
viser etter min mening at den utgjør en konstruktiv og
samarbeidsrettet plattform for å skape en ny giv på ned­
rustningsområdet.
De såkalte Ny Agenda­landene -- Brasil, Egypt, Ir­
land, Mexico, New Zealand, Sverige og Sør­Afrika -- har
i flere år fremmet to resolusjoner om kjernefysisk ned­
rustning. Fra norsk side støtter vi hovedformålet med dis­

18. nov. -- Interpellasjon fra repr. Nybakk om kjernefysisk nedrustning mv. 2003
424
se resolusjonene. Men samtidig har vi i vår dialog med
Ny agenda­landene fremholdt at resolusjonstekster med
unødvendig negativ grunntone og retorisk brodd mot
kjernevåpenstater ikke er veien å gå. Vi ønsker vedtak
som kan samle bredest mulig oppslutning og dermed
danne et reelt grunnlag for videre fremgang, ikke score
retoriske poeng. Det er kjernevåpenmaktene som sitter
med nøkkelen til ny kjernefysisk nedrustning.
Også i år valgte Ny agenda­landene en tilnærming
som etter vårt syn ikke tjener nedrustningens sak. Vår
dialog med Ny agenda­landene viste at det heller ikke
denne gang var vilje til å ta hensyn til våre synspunkter.
De fleste nåværende og kommende NATO­landene, der­
iblant Norge, valgte derfor å avstå under avstemningen
om begge resolusjonene. USA, Storbritannia og Frank­
rike stemte imot begge resolusjonene. Canada bad på sin
side om en separat votering om et avsnitt om missilfor­
svar i resolusjonen om generell kjernefysisk nedrustning
og avstod ved denne, men stemte for resolusjonen som
sådan.
Det kan ofte være fristende med kraftige markeringer
på et område som kjernevåpen. Vi er og skal være utål­
modige. Et for unyansert budskap kan i realiteten virke
mot sin hensikt. Dersom vi skal lykkes med å styrke
Ikkespredningsavtalen, er det viktig at vi i tiden fremover
arbeider målbevisst for å sikre et positivt utfall av til­
synskonferansen i 2005. Slutterklæringen fra denne kon­
feransen fordrer enighet mellom alle statsparter. Det er
særlig viktig å engasjere kjernevåpenstatene på en kon­
struktiv måte.
La meg avslutningsvis si noen ord om det multilatera­
le arbeidet med nedrustning og ikke­spredning. Det har
vært en voksende frustrasjon over at de multilaterale in­
stitusjonene ikke fungerer etter hensikten. Dette gjelder
også FNs generalforsamlinger. I sommer var Norge med
på å starte en debatt om reform av Generalforsamlingens
1. komite, som er komiteen som behandler spørsmål
knyttet til nedrustning og internasjonal sikkerhet. Norge
la frem konkrete forslag til hvordan arbeidet i denne ko­
miteen kan gjøres mer målrettet og bedre møte dagens
utfordringer. Forslagene fikk god mottakelse.
Vi arbeider nå for å holde oppe fremdriften i denne re­
formprosessen. Det er imidlertid klart at det ikke vil være
tilstrekkelig bare å endre på arbeidsmetoden til 1. komi­
te. Vi må også gripe tak i nedrustningskonferanser gene­
relt, som har vært lammet i mer enn syv år uten at med­
lemmene har klart å enes om et arbeidsprogram. Vi må
videre se nærmere på FNs nedrustningskommisjon. Det
er en institusjon som er blitt klart marginalisert de senes­
te årene. Vi må ikke minst vurdere hva som kan gjøres
for å styrke de multilaterale nedrustnings­ og ikke­spred­
ningsavtalene. I dette vil vi arbeide nært med våre allierte
og likesinnede land. Vi vil videreføre dialogen med Ny
Agenda­landene og land i den alliansefrie bevegelsen.
Vårt mål er å nå frem til et samlende sluttdokument i
2005 som legger grunnlaget for ytterligere nedskjæringer
i kjernevåpenarsenalene, og en klar styrking av ikke­
spredningsregimet. Målsettingen er klar: en verden fri for
kjernevåpen.
Marit Nybakk (A): Jeg takker for utenriksministe­
rens svar, ikke minst for den aller siste setningen hans,
om at målet vårt er en total eliminering av kjernevåpen.
Det er mye vi er enige om i norsk sikkerhets­ og uten­
rikspolitikk når det gjelder arbeidet for nedrustning gene­
relt, og atomnedrustning og kamp mot masseødeleggel­
sesvåpen spesielt. Jeg synes det også går fram av uten­
riksministerens svar. Likevel er jeg fortsatt skuffet over
at Norge valgte å avstå under voteringen over årets New
Agenda Coalition­resolusjon, og jeg vil spørre om det ble
gjort aktive forsøk på eventuelt å komme til enighet om
en tekst.
Jeg er enig i at man ikke skal være unyansert. Det tje­
ner absolutt ikke denne saken på. Atomnedrustning er et
vanskelig område, hvor det kreves både kløkt og diplo­
mati i det videre arbeidet. Men denne resolusjonen pekte
framover mot tilsynskonferansen i 2005 og var veldig
målrettet i forhold til å sikre Ikkespredningsavtalens
framtid. NAC forsøkte, som jeg sa i mitt første innlegg, å
slå ring om de 13 skrittene fra forrige tilsynskonferanse
-- 13 tiltak som Norge har støttet i praktisk talt alle de in­
ternasjonale sammenhenger hvor man har snakket om
nedrustning, og man har gitt uttrykk for bekymring over
at det ikke akkurat er raske skritt som tas.
Med de økende terrortrusler og gjentatte terrorangrep
i tillegg til ustabilitet og uforutsigbarhet er det viktig å
styrke de multilaterale samarbeidsmekanismene på ned­
rustningsområdet. De nye truslene blir faktisk enda farli­
gere med uran og plutonium på avveier. Produksjons­
stans av kjernevåpen og opprydding av avfall blir en ho­
vedoppgave i nedrustningsregimet. Sikring og kontroll
av atommateriale går rett i kjernen på terrorbekjempel­
sen, etter min oppfatning. Ikke­spredningsregimet blir
selve forutsetningen. Vi må jobbe innenfor rammen av
NPT. Her er også artikkel 6 viktig, fordi det må være et
mål å redusere kjernevåpnenes politiske og militære rol­
le. Vi må altså understreke nedrustningsaspektet like
mye som ikke­spredningsaspektet. Vi skal være resultat­
orienterte og ikke drive deklarasjonspolitikk. Men her
mener jeg faktisk at det henger ganske mye sammen, og
også at årets NAC­resolusjon var betydelig mer balansert
enn tidligere resolusjoner, bl.a. gjennom vektleggingen
av russiske taktiske atomvåpen, understreking av ansva­
ret til Nord­Korea og bekymring over Iran. Jeg vil be
utenriksministeren videreføre den dialogen som han
nevnte i sitt svar, med New Agenda­landene, som jo også
inkluderer vårt naboland Sverige. Jeg vil også be uten­
riksministeren i det videre nedrustningsarbeidet bidra til
at ikkespredningsregimet videreføres fram mot 2005, og
at man må ta praktiske og konkrete grep.
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg la med stor
interesse merke til hvordan Marit Nybakk balanserte sitt
presentasjonsinnlegg. Det gav en veldig bred tilnærming
til denne problemstillingen. Det er en tilnærming jeg
slutter meg helt til. Her er det svært mange forskjellige
elementer som må gripes tak i.
Jeg la merke til at spørsmålet om New Agenda Coali­
tion var ett, men bare ett, av de elementene som der ble

18. nov. -- Interpellasjon fra repr. Nybakk om kjernefysisk nedrustning mv.
2003 425
fremhevet. Vi var konkret uenige om de to tekstene som
ble fremlagt, var gode nok. Vi har vært, som jeg sa, i dia­
log med landene uten å nå frem med våre synspunkter.
Jeg vil gjerne understreke at vi nettopp stemte for det ja­
panske forslaget, som samlet en bred tilslutning fra med­
lemslandene i forsamlingen. Derfor tror jeg at selve
spørsmålet om reduksjon av kjernevåpen og masseøde­
leggelsesvåpen i sin alminnelighet, som Marit Nybakk
nevnte, er et spørsmål som går langt, langt utover en kon­
kret vurdering av en resolusjonstekst i FN. Det er den
brede enigheten som jeg for min del vil understreke nå.
Jeg la spesielt merke til det Marit Nybakk sa om faren
for at terrorister får tak i masseødeleggelsesvåpen. Jeg er
helt enig med henne i at et av hovedproblemene nettopp
ligger der. Det betyr også at det arbeidet som gjøres i
Nordvest­Russland, ikke bare har et miljøaspekt, men
definitivt også et ikkespredningsaspekt og det gjelder
også spørsmålet om terrorisme, som er viktig. Vi satser
jo fra norsk side midler i Nordvest­Russland. Vi vet at vi
er små i den store sammenhengen, og er nettopp derfor
svært glad for G8­initiativet. Marit Nybakk har sikkert
lagt merke til at vi bl.a. har et tett og nært forhold til ikke
minst formannen i det amerikanske senats utenrikskomi­
te, som er personlig opptatt av denne typen problemstil­
linger. Det er en alliansebygging som vi fra norsk side
legger stor vekt på.
Jeg la også merke til hva hun sa om uberegnelige regi­
mer, og kan bare slutte meg til den bekymring hun gav
uttrykk for når det gjelder disse uberegnelige regimene.
Det er meget bekymringsfullt å se hvordan land som
Nord­Korea og Iran har opptrådt i det siste. Det er iallfall
godt å få fakta opp på bordet, slik vi nå har fått i tilfellet
Iran. Den forståelsen tror jeg er svært viktig, og det for­
teller oss hva slags utfordringer vi her står overfor.
Leif Lund (A): Innholdet i sikkerhetspolitikken har
endret seg de siste tiår. Likevel er det bred enighet om at
noen av de trusler vi generelt har framfor oss, er:
-- økt terrorfare, bl.a. fra ulike fundamentalister
-- internasjonal organisert kriminalitet
-- transport og misbruk av radioaktivt avfall og atom­
kompetanse
-- levestandardnedgang i postsovjetiske områder og i det
tidligere Øst­Europa
Som vi ser, kan svært mange av disse utfordringene
knyttes til Norges tilstøtende nærområder i nord. I nord
finnes med andre ord noen av de største sikkerhetspoli­
tiske utfordringene Norge står overfor.
En pekepinn på hva som kan skje i nordområdene,
fikk vi da den russiske ubåten «Kursk» sank i havet i au­
gust 2000. Et nytt innblikk i samme problemstilling fikk
norske myndigheter da den utrangerte russiske atomubå­
ten K­159 sank under slep utenfor Kolahalvøya for ti
uker siden. Ifølge Aftenposten 20. oktober i år ligger det
190 slike utrangerte atomubåter nær Norges grenser.
K­159 ligger på 200 meters dyp, med to atomreaktorer
om bord. Riktignok er reaktorene avslått, men disse to
eksemplene, som bare er knyttet til ubåter, gir et lite inn­
blikk i hva som skjer. Begge disse ulykkene peker på at
Norge må ha kunnskaper om og må fokusere på det som
skjer i nord, selv om det sikkerhetspolitiske fokus for
svært mange andre har flyttet seg lenger sør.
For Norge har ikke dette fokuset flyttet seg, for vi vet
at ca. 20 pst. av alle reaktorer i hele verden befinner seg i
våre nordlige nærområder. Vi vet også at det er mye spal­
tet materiale, dvs. materiale som er brukt som brensel,
som befinner seg på Kolahalvøya. Likevel er det en ut­
fordring å få vite nøyaktig hvor mye spaltet materiale
som er der. Det er på dette punktet at gjennomsiktighet er
så viktig. Med økt gjennomsiktighet kan vi i større grad
vite hvilke tiltak som må settes inn, fordi vi vet hvilke ut­
fordringer vi står overfor.
Barentshavet er et av verdens mest ressursrike og pro­
duktive havområder. Markedet for fisk og annen sjømat er
svært følsomt for forurensning, og ikke minst for rykter
om forurensning. Nivåene for radioaktiv forurensning i
norske havområder er heldigvis lave. Disse målingene blir
påvirket av dagens virksomhet og av tidligere utslipp som
f.eks. fra prøvesprengningene på 1950­ og 1960­tallet.
Bjørn Hernæs (H): Jeg synes utenriksministerens
ambisiøse målsetting om en atomfri verden danner en fin
ramme rundt denne debatten. Jeg har også lyst til å takke
Marit Nybakk for at hun reiser den. Dette er et tema som
vi aldri kan la ligge, selv om det tar lengre tid å komme
frem til løsninger enn det vi i utålmodighet kunne ønske
oss.
Jeg har lyst til å ta utgangspunkt i det faktum at Ikke­
spredningsavtalen etter vårt syn gjelder på ubestemt tid.
Vi må altså arbeide videre for at den forpliktelse som lig­
ger i avtalen, blir opprettholdt. Jeg er også veldig glad for
at Norge viser utålmodighet i de internasjonale fora hvor
vi deltar, slik at vi kan arbeide videre mot en endelig løs­
ning. Jeg deler det syn at det er sterkt å beklage at USA
ikke finner å kunne ratifisere avtalen. Allikevel foretrek­
ker jeg, slik utenriksministeren gjorde i deler av sin rede­
gjørelse, å peke på at bildet ikke er helt svart. Det er dia­
loger på gang, og særlig vil jeg nevne avtalene mellom
USA og Russland, hvor vi hva Nordvest­Russland angår,
kan delta på en konstruktiv måte. Jeg synes man skal leg­
ge stor vekt på det. Amerikanerne har gått veldig langt i å
redusere sine kjernevåpen, og vi håper og tror at det er
mulig å få til mer også i Nordvest­Russland.
Jeg henviser igjen til det arbeidet senator Lugar gjør,
og den gode kontakten vi har, både gjennom komiteene
og gjennom arbeidet i Utenriksdepartementet. I den sam­
menheng er det viktig igjen å understreke at vi ikke får til
en løsning her ved å bruke retoriske knep. I så henseende
slutter jeg meg helt til utenriksministerens anbefaling og
støtte til det japanske forslaget, som har vunnet bred opp­
slutning. Så får vi se med velvilje og forståelse på mye
av planene og målsettingen for Ny Agenda­landene, men
jeg vil understreke at fra norsk side har det vært helt rik­
tig at man ikke deltok i avstemningen på Ny Agenda­lan­
denes side.
La meg bare slutte med det som utenriksministeren
også sluttet med: Ambisjonen er en verden fri for kjerne­
våpen.

18. nov. -- Interpellasjon fra repr. Nybakk om kjernefysisk nedrustning mv. 2003
426
Christopher Stensaker (FrP): Interpellasjonen fra
representanten Marit Nybakk berører et stadig viktigere
tema i en global verden, som preges av krig og uro man­
ge steder. Dette tema blir også tatt opp på en interparla­
mentarisk konferanse om å redusere trusselen fra masse­
ødeleggelsesvåpen som holdes i Strasbourg kommende
torsdag og fredag. Jeg kommer også inn på temaet som
saksordfører i neste sak, som bl.a. dreier seg om eksport­
kontroll og internasjonalt ikkespredningssamarbeid.
Det er urovekkende at man ser at stadig flere ustabile
og udemokratiske land er i ferd med å anskaffe seg våpen
som ikke bare truer potensielle fiender, men også land
som ikke er med i konflikten. Dette gjør at arbeidet med
å føre kontroll med hvem som har masseødeleggelsesvå­
pen, og hvem som er i ferd med å anskaffe seg disse, blir
stadig viktigere. Dette betyr at det internasjonale sam­
funn får et stadig større ansvar for å sørge for at slike vå­
pen ikke kommer på avveier. Fremskrittspartiet ser det
derfor som svært viktig at Norge gjennom de inngåtte in­
ternasjonale avtaler om ikke­spredning fortsatt aktivt
støtter opp om arbeidet med å forhindre at nye land, ter­
rororganisasjoner og andre får tilgang til teknologi og
materiell egnet til å fremstille masseødeleggelsesvåpen
generelt.
Fremskrittspartiet ser også med bekymring på de utvik­
lingstrekk som fremkommer med tanke på Nord­Koreas
utvikling av atomvåpen og deres trusler om å trekke seg
fra internasjonale forpliktelser innenfor inspeksjons­,
rapporterings­ og ikkespredningsavtaler. På dette områ­
det må Norge være klar og konsis med tanke på de signa­
ler vi gir til Nord­Korea og andre land som f.eks. Iran,
som nå virker å være i stand til å utvikle atomvåpen. Det­
te viser klart at Iran og andre ikke tar de signaler som i
sterk grad har framkommet tidligere om framstilling av
slike typer våpen overfor land som i utgangspunktet ikke
har denne kapasiteten. Det er viktig at Norge inntar en
kritisk holdning overfor Iran, og vurderer dette opp mot
norsk deltakelse i oljeutvinning o.l. i Iran.
Med tanke på dagens situasjon i lys av internasjonal
terror og tilknytningsformer til denne type aktivitet er det
også bekymringsfullt at det ser ut til å være land som
ikke har betenkeligheter med å blande inn andre aktører
når det gjelder utvikling av denne typen teknologi. Land
som vi ikke kan regne som stabile med tanke på terror­
nettverk og terroraktivitet, ser ut til å få kunnskap og
hjelp utenfra.
Norge har og bør fortsatt ha en klar holdning til spred­
ning av masseødeleggelsesvåpen, slik at verden blir en
tryggere plass for oss alle.
Bjørn Jacobsen (SV): Det er ei kjend sak at det reelt
sett ikkje har skjedd mykje framgang i FN dei siste sju
åra når det gjeld nedrusting. Utanriksministeren var også
inne på det viktige reformarbeidet som skjer i FN, og
som Noreg skal delta aktivt i. Og, som det har blitt nemnt
av fleire her, ein resolusjon frå Japan fekk faktisk tilslut­
ning. Tittelen på den resolusjonen er om ein veg til den
totale elimineringa av kjernevåpen. Det gleder meg stort
å høyre frå alle som har hatt ordet her i dag, at det er brei
semje om at det er det endelege målet.
Men anten vi vil eller ikkje, er kanskje den viktigaste
prøvesteinen med omsyn til viljen til nedrusting, i alle
fall i FN­systemet, det resolusjonsforslaget som ligg føre
frå dei såkalla Ny Agenda­landa. Noreg har i løpet av tre
år både røysta for det forslaget og også late vere å røyste.
Om vi ser på litt av forskjellane i teksten, kan vi kanskje
finne ut kvifor Noreg har endra syn. Ein har gått til ei
ikkje fullt så nedrustingskonsekvent linje som det som i
alle fall vi i SV hadde håpt ein kunne ha vore på.
I 2000 stod det i NAC­resolusjonen at ein gjev uttrykk
for si djupaste uro for menneskeheita fordi atomvåpen
kan bli brukt. Så kjem det seinare eit nytt forslag, for ein
prøver å gå nokre skritt framover, om at ein er overtydd
om at eksistensen av atomvåpen er ein trussel mot men­
neskeheitas overleving, om dei blir brukte, altså ei klar
skjerping av teksten. Det var m.a. då vi ikkje kunne gå
god for den teksten. Desse to eksempla viser korleis
Ny Agenda­landa prøver å gå små skritt framover for å få
til semje om kjernefysisk nedrusting innafor FN­syste­
met, ved å strekkje litt på teksten frå tidlegare.
Ingen er vel i tvil om at det er USA som får utfordrin­
ga å bale med NAC­resolusjonane. For Noreg har det vel
vore ei avveging kor langt ein kunne gå i å kritisere ein
nær alliert innafor FN sine rammer, som ein resolusjons­
tekst er. Ei anna avgrensing for Noreg for å støtte NAC
har vore, og er, NATOs strategiske konsept, som held
fast på at atomvåpen er essensielt for alliansen i uover­
skueleg framtid. Dette står i sterk kontrast til forplikting­
ane som ligg i Ikkjespreiingsavtalen. Her gjekk jo
NATO­landet Canada føre og røysta for NAC­resolusjo­
nen, og Nederland røysta som Noreg, dei lét det vere,
men sa rett ut at det gjorde dei fordi NAC­resolusjonen
kjem i konflikt med NATOs atomstrategi.
Utanriksministeren svarte meg i spørjetimen i fjor at
Noreg avstod frå å røyste fordi Noreg fann tekstane frå
NAC­landa lite eigna til å fremje kjernefysisk nedrus­
ting. Det er jo litt det utanriksministeren er inne på i dag.
Men eg kunne tenkje meg å få ein kommentar frå utan­
riksministeren om kva dette heilt konkret går på. Er det
enkeltpunkt, allianseforhold, som bind oss opp, eller er
det ordlyden i teksten som gjer det vanskeleg å tilslutte
seg NAC­resolusjonen?
Lars Rise (KrF): Arbeidet med å skape fred mellom
nasjoner og folkegrupper er en av de fremste oppgavene
for vår utenriks­ og sikkerhetspolitikk. Kristelig Folke­
parti mener at selve eksistensen av kjernevåpen utgjør en
trussel mot menneskeheten, og at den eneste virkelige
garantien mot disse våpnene er at de blir utslettet og aldri
brukt eller produsert igjen. Avtalen om ikke­spredning
av kjernevåpen er selve hjørnesteinen i det internasjonale
nedrustnings­ og ikkespredningsarbeidet. Den er det
eneste formelle hinderet mot internasjonal spredning av
kjernevåpen, med mål om å fremme internasjonal stabili­
tet uten kjernevåpen. Avtalen utgjør dermed en bærebjel­
ke i det globale sikkerhetsbildet.

18. nov. -- Interpellasjon fra repr. Nybakk om kjernefysisk nedrustning mv.
2003 427
Kristelig Folkeparti er bekymret over at Ikkespred­
ningsavtalen stadig er under press, og vi støtter målset­
tingene i de to Ny Agenda­koalisjonsresolusjonene om at
en trenger en politisk revitalisering av arbeidet med
kjernefysisk nedrustning.
Kristelig Folkeparti er kjent med at flere resolusjons­
utkast om kjernefysisk nedrustning blir behandlet ved se­
sjonene i FNs generalforsamling, og konstaterer at Norge
i år valgte å avstå fra å stemme for Ny Agenda­resolu­
sjonen.
Det er gjort framskritt på nedrustningsområdet og når
det gjelder ikke­spredning. Over 60 år etter at de første
kjernevåpnene ble detonert, er det i dag åtte stater som
har kjernevåpen, mot tretti den gang. Vi kan med sikker­
het si at Ikkespredningsavtalen har bidratt til å dempe an­
tallet nye kjernevåpenstater. Ingen annen internasjonal
avtale har flere medlemmer enn denne, bare India, Israel
og Pakistan står utenfor.
Tross positive tendenser er det grunn til å være urolig
for framtiden til Ikkespredningsavtalen. Hovedtrusselen
er manglende etterlevelse av ikkespredningsforpliktelse­
ne, og vi etterlyser en større framdrift på nedrustnings­
området. Vi ser en manglende gjennomføring og oppføl­
ging av de 13 handlingsstegene vedtatt på tilsynskonfe­
ransen i 2000. Nord­Koreas annonserte uttreden av avta­
len er urovekkende, det samme er spørsmålet om Irans
kjernefysiske program. Særlig bekymringsfullt er det at
også USA har en manglende framdrift på nedrustnings­
området. Prøvestansavtalen ble avvist. ABM­avtalen ble
oppløst i fjor, og med den også START­prosessen.
Kristelig Folkeparti ser positivt på at USA og Russland
inngikk en ny avtale, den såkalte Moskva­avtalen. Men
hovedproblemet med denne avtalen sammenliknet med
tidligere avtaler er at den er for vag. Det er videre be­
kymringsfullt at USA utvikler nye typer kjernevåpen
som «bunker busters», og at den nye loven om rustnings­
programmer innebærer at det gamle forbudet mot små
atomsprengladninger, såkalte «mininukes», må bli opp­
hevet. Om ledende kjernevåpenstater er i ferd med å snu
ryggen til avtalebasert rustningskontroll og multilaterale
avtaler, lover dette ikke bra for ikkespredningsavtalens
framtid. Argumentene for å skaffe seg slike nye og vari­
erte våpen er at trusselbildet er endret, og at bekjempelse
av nye motstandere krever dette. Faren er at atomterske­
len senkes ved at andre også da vil skaffe seg slik tekno­
logi, og at terskelen for bruk av slike «mininukes» kan
være lavere. Da har vi ikke fått en tryggere verden. Den
eneste måten å gjøre verden tryggere på er ved interna­
sjonalt forpliktende samarbeid.
Det er grunn til å gi norske myndigheter, som har vært
pådriver i flere spørsmål, ros. Norge har bl.a. tatt til orde
for å gjøre 1. komite i FN mer effektiv, vi har vært kritis­
ke til USA når det gjelder prøvestansavtalen, vi har vist
uro over «mininukes», og vi har ytret oss mot taktiske
våpen og kontrollen med spaltbart materiale.
Åslaug Haga (Sp): Til tross for at det har funnet sted
en betydelig reell nedbygging av kjernevåpnenes rolle og
antall i Europa, er det langt fram til vi når målet om full
kjernefysisk nedrustning i Europa og globalt.
Senterpartiet er opptatt av at Norge fortsatt må jobbe
aktivt for både å motvirke spredning av kjernevåpen og
for å bygge ned atomvåpnenes rolle i internasjonal poli­
tikk. Det er i fremme av samarbeidsstrukturer og som po­
sitiv og pragmatisk bidragsyter og deltaker i internasjo­
nale forhandlinger at Norge kan oppfylle sitt ansvar in­
nenfor kjernefysisk nedrustning.
Vi må erkjenne at kjernevåpenmaktene sitter med
nøkkelen til videre kjernefysisk nedrustning, og at disse
derfor har et særlig ansvar. Dette ansvaret må ikke utvan­
nes. Det betyr imidlertid ikke at det øvrige verdenssam­
funnet ikke skal engasjere seg tungt.
Tillitskapende tiltak og åpenhet er sentrale stikkord i
denne sammenheng. Jeg vil trekke fram igjen Canberra­
kommisjonens rapport. Den har begynt å bli noen år,
men den inneholder en rekke viktige forslag knyttet til
f.eks. senket beredskapsnivå, fjerning av stridshoder fra
leveringsmidler, stans i deployering av ikke­strategiske
kjernevåpen og slutt på subkritisk testing av kjernevå­
penrelatert utstyr.
Jeg håper at utenriksministeren kan kommentere sta­
tus for noen av de tiltakene som ligger i Canberra­kom­
misjonens rapport, og hvordan Norge forholder seg til
dem.
Ikkespredningsavtalen spiller en nøkkelrolle i det vi­
dere arbeidet for kjernefysisk nedrustning. Det er av
største betydning at denne avtalen ikke undermineres.
Det er sterkt bekymringsfullt at ulike land ikke følger
opp avtalen, og det trengs videre arbeid for å få resteren­
de land til å underskrive avtalen. La meg også understre­
ke at avtalens troverdighet er avhengig av etterlevelse, i
den forstand at det må være full stopp i kvalitativ oppgra­
dering av atomvåpenbeholdningene, økt åpenhet om vå­
penarsenalene og plutoniumbeholdninger og ikke minst
fortsatte våpenreduksjoner.
De siste dagene er vi igjen blitt minnet om at kjernefy­
sisk materiale kan komme i gale hender, og hvor viktig
det er at så ikke skjer. Det videre samarbeidet med Russ­
land og andre partnere om atomopprydding i våre nær­
områder er derfor av største betydning. Det er gledelig å
registrere at dette arbeidet har en viss framgang, og jeg
gir Regjeringa honnør for de initiativene den har tatt på
det området den seinere tida, samtidig som jeg er sikker
på at vi alle i denne sal er like enige om at dette arbeidet
ikke går fort nok.
Marit Nybakk (A): Debatten har vist at det er bred
enighet i dette huset om nødvendigheten av å intensivere
arbeidet med nedrustning og ikke­spredning av atomvå­
pen og andre masseødeleggelsesvåpen. Det er også bred
enighet om å jobbe målrettet fram mot tilsynskonferan­
sen i 2005, og videre mot 2010 og 2015 om nødvendig,
for å sikre Ikkespredningsavtalen og ikkespredningsregi­
met og for å få igjennom de 13 punktene fra forrige run­
de. Vårt mål, og det er jeg veldig glad for er blitt sagt fra
nesten samtlige, er en kjernevåpenfri verden.

18. nov. -- Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2002, eksportkontroll
og internasjonalt ikkespredningssamarbeid
2003
428
Jeg er glad for den norske støtten til det japanske for­
slaget, men jeg vil be om at det tas kontakt med New
Agenda­landene, slik at man eventuelt neste år får brede­
re oppslutning om en slik resolusjon. Vi skal være resul­
tatorienterte og ikke deklaratoriske, men av og til er også
resolusjoner viktig. Vi må fokusere på substans og ikke
på prosess, men jeg mener at NPT er viktigere enn noen­
sinne på grunn av både nye spredningstrusler og vedva­
rende kjernevåpenarsenaler.
Det er også viktig at kjernevåpenstatene ikke nå legiti­
merer at atomvåpen kan brukes mot land som eventuelt
har kjemiske eller bakteriologiske våpen. Jeg vil under­
streke at atomvåpen ikke bare er kvalitativt forskjellig
eller annerledes enn konvensjonelle våpen, men også
kvalitativt sett verre og annerledes og mye farligere enn
andre masseødeleggelsesvåpen.
Jeg har registrert at det etter svensk initiativ nå er satt
ned en kommisjon for å se på alle typer ødeleggelsesvå­
pen, altså både atomvåpen, bakteriologiske våpen og kje­
miske våpen. Denne kommisjonen skal ledes av Hans
Blix og skal rapportere til Kofi Annan. Det kan jo være
greit om også Norge samarbeider med Sverige om slike
saker. Sverige er riktignok ikke et NATO­land, men det
er et EU­land og et naboland og derfor en viktig samar­
beidspartner.
Helt til slutt vil jeg understreke det som veldig mange
har tatt opp, nemlig forvaltningen i nordområdene og
atomavfallet som vi dessverre ser både befinner seg på
Kolahalvøya og også delvis kommer på avveier. NATO­
Russland­rådet er et viktig forum. Det samme er økende
dialog mellom Russland og USA. G8­initiativet bør vi
jobbe videre med. Det er bl.a. basert på kampanjen til se­
nator Lugar og tidligere senator Nunn. For oss som nabo­
land vil opprydding av atomavfall i nordområdene være
særdeles viktig.
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg vil bare kom­
mentere enkelte forhold nærmere.
La meg først si til Åslaug Haga at jeg ikke tør ta sta­
tus på Canberra­rapporten etter hukommelsen, så jeg
må melde pass på det i denne sammenheng. Vi får kom­
me tilbake til hvordan det eventuelt skal følges opp se­
nere.
Jeg har lyst til å understreke at jeg har merket meg at
svært mange i debatten har vært opptatt av arbeidene i
nordområdene. Det tror jeg er meget viktig. Det er et
konkret arbeid vi både kan gjøre og gjør i praksis. Marit
Nybakk har ved et par anledninger i debatten nevnt
NATO­Russland­rådet. Problemet med det er at jeg
sterkt hadde ønsket at NATO­Russland­rådet skulle sette
opp atomforurensningen i nord som et av de viktige
spørsmålene. Dessverre ser det ikke ut som om jeg når
frem med det. Det har vært reist spørsmål om hvordan
NATO­Russland­rådet kan gi tilleggsverdi. Det må vi ar­
beide med, fordi jeg meget bestemt mener vi ikke skal gi
opp å bruke NATO­Russland­rådet i den sammenheng.
Foreløpig har jeg nok ikke fått altfor positive tilbakemel­
dinger på det punktet, dessverre, men jeg mente det vir­
kelig var en mulighet.
Så har jeg lyst til å bringe videre noen resonnementer
rundt reformarbeidet i FN, som Bjørn Jacobsen også
nevnte innledningsvis i sitt innlegg. Jeg tror det er svært
viktig at vi ikke ser reformarbeidet i FN bare som et
spørsmål om Sikkerhetsrådet, som på mange måter tar
overskriftene, og som kanskje også er det aller vanskelig­
ste av de spørsmål vi står overfor, men ser det betydelige
reformbehovet som ligger f.eks. i at hovedforsamlingen
ikke nedlesses som en resolusjonskvern, eller det arbei­
det som gjøres i forbindelse med 1. komite. Her kan det
nås frem med reformer som Norge også bør legge trykk
på. Vi må ikke bare interessere oss for reformene i Sik­
kerhetsrådet. FN­systemet kan reformeres på mange om­
råder.
Så var det selve tekstene knyttet til New Agenda Coa­
lition. Problemet der har i og for seg ikke vært mangel på
kontakt, men at landene ikke ville høre på det vi sa. Det
er der problemet ligger. Jeg vil selvfølgelig også til neste
år gjenta vår holdning til tekstene i resolusjonene, slik
jeg gav uttrykk for i min innledning, nemlig at vi er enige
i mange av hovedgrepene, men at tekstene er utformet
slik at de etter vårt skjønn ikke er nyttige i forhold til det
formålet som ønskes oppnådd. Jeg vil nok fortsatt ha den
holdningen til det, så får vi håpe det er lettere å nå frem
til neste år enn det var i år.
Presidenten: Interpellasjonsdebatten er dermed av­
sluttet.
S a k n r . 2
Innstilling fra utenrikskomiteen om eksport av for­
svarsmateriell fra Norge i 2002, eksportkontroll og inter­
nasjonalt ikke­spredningssamarbeid (Innst. S. nr. 41
(2003­2004), jf. St.meld. nr. 35 (2002­2003))
Christopher Stensaker (FrP) (ordfører for saken):
Verden har gått en lang vei fra den tiden kamper ble
utkjempet med sverd, til den utvikling vi ser i dag, der
man ikke vet hva en fiende eller en terrorist vil bruke i
sin kamp for å oppnå et mål. Men det må ikke forhindre
oss i å gjøre det som kan gjøres, for å hindre at konven­
sjonelle våpen og ammunisjon havner i hendene på folk
som gjerne dreper for å oppnå et mål.
Vi står også overfor personer og grupper som kynisk
tar i bruk ny teknologi til å fremstille våpen med det for­
mål å ramme uskyldige sivile personer.
Den tiden vi visste hvor fienden var, er forbi. Det må
allikevel ikke få oss til å se spøkelser i hver krok. Det er
viktig at man tar sine forhåndsregler, og at vi blir forsik­
tigere med hvem vi selger våpen til.
Vi vil helst se en verden uten våpen, som beskrives i
sangen
«I natt jag drömde något som
jag aldrig drömt förut.
Jag drömde det var fred på jord
och alla krig var slut».
Dessverre er nok virkeligheten langt unna denne
drømmen.

18. nov. -- Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2002, eksportkontroll
og internasjonalt ikkespredningssamarbeid
2003 429
Det er et ordtak som sier at man har ikke fred lenger
enn naboen vil, og dette er hva man må forholde seg til,
enten det dreier seg om politikk, religion, stammer, folke­
grupper eller kamp om land og vann. En stadig økende
folkemengde og forskjell mellom fattig og rik gjør ikke
situasjonen lysere, men det rettferdiggjør heller ikke at
man dreper uskyldige for å oppnå sine mål.
Denne meldingen som vi nå behandler, gir en oversikt
over norsk eksport av forsvarsmateriell for året 2002,
med lister og tabeller, og berører eksportkontroll og in­
ternasjonalt ikkespredningssamarbeid.
På grunn av den ustabile situasjonen mange steder i
verden mener utenrikskomiteen at det er viktig å opprett­
holde en streng kontroll med våpeneksport og teknologi
som kan benyttes til framstilling av våpen, og hvilke land
disse eksporteres til.
Norges eksportkontroll er viktig for å hindre at våpen
kommer på avveie, og bygger i stor grad på internasjo­
nalt samarbeid på dette området og de forpliktelser som
deltakerlandene har påtatt seg. Det er derfor gledelig at
de fleste industriland, og dermed de største leverandører
av sensitive varer og teknologi, deltar i samarbeidet.
Norge har i internasjonal sammenheng en relativt be­
skjeden eksport av forsvarsmateriell, og norsk forsvars­
industri produserer og eksporterer i liten grad komplette
våpensystemer. Komponenter, deler, elektronisk utstyr
og sprengstoff utgjorde den overveiende del av ekspor­
ten. I dagens situasjon er det viktig at vi opprettholder en
høy teknologisk standard på både de våpen som vi ek­
sporterer, og dem som vi importerer. Det er bedre å være
føre var enn etter snar.
Noen vil hevde at det brukes for mye penger på våpen
og våpensystemer, penger som kunne blitt brukt til å bed­
re situasjonen for mange folk. Men situasjonen i verden
er dessverre ikke slik at vi kan gamble med vår sikkerhet
og forsvarsevne, og det er denne verden vi må forholde
oss til.
Multilateral eksportkontroll i de siste årene har blitt et
viktig virkemiddel i arbeidet for å hindre spredning av
masseødeleggelsesvåpen og oppbygging av konvensjo­
nell militær kapasitet som kan true stabiliteten og sikker­
heten i et område.
Mange av de væpnede konflikter i verden ser også ut
til å bli mer blodige og langvarige gjennom tilførsel av
smuglede våpen. Det er derfor viktig at det utvikles tiltak
mot ulovlig våpenhandel, bl.a. ved bedre grensekontroll
mot land der konflikter pågår.
En grunn til økende bekymring er også alle de uregist­
rerte og ulovlige våpen som utgjør et alvorlig problem i
konfliktområder, og derfor mener komiteen at arbeidet
med å fjerne disse også må inngå i det internasjonale
samarbeidet.
I kampen mot terrorisme mener utenrikskomiteen at
det er viktig å hindre at våpen og teknologi havner i hen­
dene på grupper eller personer som har sivile liv som mål
for å fremme sin sak. Det må fremdeles føres en restrik­
tiv politikk angående salg av våpen og teknologi.
Det er viktig at det norske eksportkontrollregelverket
gjennomgås med sikte på å foreta en nødvendig oppdate­
ring for å møte stadig nye politiske situasjoner, og at det
foreligger en tilfredsstillende dokumentasjon før utfør­
selstillatelse kan innvilges. Dette må også gjelde varer i
forbindelse med vedlikehold, reparasjoner og reservede­
ler. Derfor er utenrikskomiteen tilfreds med at departe­
mentet har startet dette arbeidet.
Gunhild Øyangen (A): Siden 1996 er det blitt lagt
fram stortingsmeldinger som har gitt en oversikt over
norsk eksport av forsvarsmateriell. Norge har en målset­
ting om større åpenhet omkring internasjonal våpenhan­
del. Dette er en målsetting som Arbeiderpartiet har støttet
opp under, og vi hilser derfor velkommen bidrag i den
retning som denne innstillingen tar til orde for.
Det er væpnede konflikter flere steder i verden, og si­
tuasjonen er flere steder svært ustabil. Norge skal ikke
eksportere våpen til land i krig. Det er også viktig å for­
hindre at våpen havner i hendene på terrorister. Et virke­
middel for å sikre dette er å opprettholde streng kontroll
med våpeneksport og i tillegg være aktiv i forhold til at
teknologi som benyttes til å produsere våpen, også er un­
derlagt streng kontroll. Vi må videre sikre bedre grense­
kontroll mot land der konflikter pågår.
Åpenhet er en forutsetning for å sikre etterprøvbarhet
av hvor våpen er blitt solgt. Det er viktig at denne åpen­
heten gjelder både selger og kjøper av våpen for å hindre
videresalg til stater og ikke­statlige aktører som vi opp­
fatter som illegitime. Dette er viktig, også i kampen mot
terrorisme.
Våpenhandel er et kontroversielt tema. Derfor er det
viktig å understreke at flertallet i komiteen er tilfreds
med praktiseringen av gjeldende regelverk. Komiteen er
videre tilfreds med at Norge gjennomfører relevante ved­
tak fattet i FN og OSSE, og i praksis også alle vedtak fat­
tet i EU. Bred politisk enighet innenfor dette området av
politikken er en stor fordel. Men jeg vil peke på at Uten­
riksdepartementet tidligere har varslet at det er igangsatt
en gjennomgang av det norske eksportkontrollregelver­
ket, uten at det foreligger et resultat, selv om slik gjen­
nomgang ble varslet allerede for året 2001.
Nettopp fordi handel med våpen er sensitivt, er åpen­
het en forutsetning for at sektoren skal ha legitimitet i be­
folkningen. Det er derfor gledelig at et samlet storting i
denne innstillingen ber Regjeringen utrede muligheten
for økt åpenhet og bedre rutiner for Stortingets mulighet
for innsyn. Vi forutsetter at en slik redegjørelse er med i
neste års melding.
Jeg vil vise til forslaget fra Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet, hvor man ber Regjeringen utrede om det
bør opprettes et politisk sammensatt rådgivende utvalg
som kan føre kontroll med våpeneksport. Et slikt utvalg
har man i Sverige. Dette er ikke ment som et pålegg fra
vår side til Regjeringen om umiddelbart å opprette et
slikt utvalg. Det er et ønske om å få utredet om et slikt ut­
valg kunne fungere som en mekanisme for å bedre åpen­
heten og kontrollen med norsk våpeneksport. Arbeider­
partiet hadde sett på en slik utredning som ønskelig.
Eventuelt kunne en gjennom en slik utredning komme
fram til andre måter å sikre en tilsvarende åpenhet på. Vi

18. nov. -- Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2002, eksportkontroll
og internasjonalt ikkespredningssamarbeid
2003
430
mener at en slik utredning ville vært et fruktbart tillegg
for å få en best mulig åpenhet, kontroll og etterprøvbar­
het når det gjelder norsk våpeneksport.
For Arbeiderpartiet er det viktig å understreke at
åpenhet omkring våpen har flere sider. For det første om­
fatter det det som offentligheten får adgang til, og det
omfatter også informasjon fra våpenprodusenter til myn­
dighetene, dvs. innsynet som Regjeringen får. Arbeider­
partiet mener at begge disse momentene er viktige, og
ønsker derfor intensjonene i denne innstillingen velkom­
men. Vi kunne imidlertid hatt en enda bedre innstilling
hvis Regjeringen hadde vært villig til å gå sammen med
mindretallet for å få utredet et eksportkontrollråd etter
modell fra Sverige.
Jeg vil da ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Senter­
partiet og SV som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Gunhild Øyangen har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Finn Martin Vallersnes (H): Høyre er tilfreds med
meldingens oversikt over norsk eksport av forsvarsmate­
riell med samtidig omtale av eksportkontrollen og inter­
nasjonalt ikkespredningssamarbeid.
Væpnet konflikt mange steder i verden og det økende
omfanget og oppfinnsomhet av internasjonal terrorisme
gjør dessverre at det er all grunn til å intensivere og vide­
reføre arbeidet med en bevisst nasjonal politikk som bl.a.
bidrar til at en internasjonalt styrker kontrollen og be­
grenser spredningen. Høyre er tilfreds med at Regjerin­
gen i meldingen klart viser hvordan en møter og vil møte
denne utfordringen.
Høyre har ikke støttet forslaget fra mindretallet om at
Regjeringen skal utrede om det bør opprettes et politisk
sammensatt rådgivende utvalg som kan føre kontroll
med våpeneksporten, slik en har i Sverige, det såkalte
Exportkontrollrådet. Når vi ikke finner det nødvendig
med et slikt forslag, skyldes det to forhold.
For det første: Omfanget av norsk våpeneksport er ve­
sentlig mindre enn tilsvarende i Sverige. Der er volumet
større, men innbefatter også på en helt annen måte hele
våpensystemer.
For det andre: Høyre mener at komiteen har fanget
opp det samme behovet gjennom sin enstemmige kom­
mentar, der det heter:
«Komiteen mener størst mulig grad av åpenhet om­
kring våpeneksport er viktig av hensyn til sektorens le­
gitimitet i befolkningen. Stortinget ber Regjeringen ut­
rede muligheten for å praktisere økt åpenhet om eks­
port av forsvarsmateriell nasjonalt og internasjonalt,
herunder rutiner for Stortingets innsyn. Det er derfor
ønskelig at Regjeringen redegjør nærmere for dette i
neste års rapport om eksport av forsvarsmateriell.»
For Høyre er dette helt ut tilfredsstillende, og vi imø­
teser den redegjørelsen som blir en del av neste års mel­
ding.
Bjørn Jacobsen (SV): Noreg har truleg ikkje svært
store problem knytte til eksport av våpen. Når eg tek eit
lite atterhald, er det fordi den rapporten vi i dag behand­
lar, etter SVs oppfatning ikkje er tilstrekkeleg konkret til
at det er mogleg for stortingspolitikarar å vurdere om
eksporten er uproblematisk. SV meiner det ville vere vik­
tig om vi kunne få ei meir konkret innsikt, og at Noreg
kunne leie an internasjonalt når det gjeld openheit om
våpensal. Det gjer vi ikkje i dag. Ifølgje bl.a. PRIO er ei
rekkje land betre enn Noreg når det gjeld openheit og
rapporteringsrutinar.
SV meiner også at ut frå den informasjonen vi faktisk
har, er det grunn til å stille kritiske spørsmål ved sider av
den norske våpeneksporten i 2002, som rapporten om­
handlar. Vi vil peike på at det blei eksportert til land som
f.eks. Saudi­Arabia, Malaysia og Tyrkia. Det blir handla
stadig meir våpen med land utafor NATO, som tradisjo­
nelt har vore dei beste kundelanda. Tyrkia er med i NA­
TO, men er eit land med så store menneskerettsproblem
at SV meiner at stans i våpenhandelen framleis ville vere
på sin plass. Vi skulle likt å vite mykje meir om denne
eksporten, og er i utgangspunktet kritiske til handel med
desse landa. Dette er også bakgrunnen for at SV ikkje har
slutta seg til komiteen si tilfredsheit med praktiseringa av
regelverket.
Det har skjedd ei positiv utvikling når det gjeld Stor­
tinget si haldning til den årlege meldinga om våpeneks­
port. Ein kikk på dei tidlegare innstillingane viser dette.
Ikkje minst er eg glad for den utviklinga som har skjedd i
saksordføraren sitt parti. Ved behandlinga av meldinga
for åra 1998­1999 hadde Framstegspartiet merknader
som først og fremst signaliserte at ein burde opne opp for
meir våpeneksport frå Noreg, og -- som ein sa ved be­
handlinga i 2000 -- nå ut til ein større potensiell marknad.
SV er derfor glad for at så vel Framstegspartiet som dei
andre partia så klart gjev uttrykk for at handel med våpen
må vere gjenstand for klare restriksjonar og kontroll, og
at openheit og innsyn er viktig for å sikre at dette skjer.
Innstillinga i dag går eit vesentleg skritt vidare i for­
hold til å understreke kor viktig det er å vere open om­
kring våpeneksporten. Dette er svært positivt og heilt
nødvendig. Vi har i merknaden frå SV teke med eit døme
på kor vanskeleg det er for oss som folkevalde å få klar
informasjon om saker som omhandlar våpeneksport. SV
ønskte i vår å få vite meir om eksporten av ammunisjons­
typen Mk 211, som blir produsert ved Nammo AS på
Raufoss, og som Den internasjonale Raudekrossen har
reist sterk kritikk mot.
Vi skal late spørsmålet om denne produksjonen bør
halde fram i Noreg, liggje i denne omgang. No tek vi opp
kva for ein respons vi fekk då vi forsøkte å finne ut kor­
leis denne ammunisjonen blir spreidd. Nettopp faren for
spreiing til ustabile område er hovudårsaka til at Raude­
krossen har reist debatt om dette. Dei hevdar at ammuni­
sjonen er særleg eigna for snikskyttarar, og er bekymra
over at ammunisjon produsert i Noreg -- eller på norsk li­
sens -- skal hamne i område av verda der slike opererer.
Dette gjer det svært relevant å forsøkje å finne ut kven
dette konkrete produktet -- som ferdig produkt eller på li­
sens -- blir eksportert til. Frå SV skreiv vi til næringsmi­
nisteren for å få svar på dette, men fekk til svar at dette er

18. nov. -- Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2002, eksportkontroll
og internasjonalt ikkespredningssamarbeid
2003 431
forretningsløyndomar. SV meiner det er svært lite til­
fredsstillande at norske folkevalde ikkje kan få vite kven
som kjøper ein type ammunisjon som Den internasjonale
Raudekrossen kritiserer oss sterkt for å selje.
Dette er med på å danne bakgrunnen for ønsket vårt
om ein meir konkret informasjon til Stortinget i dei årle­
ge rapportane. Full openheit ville ha vore det beste, sett
frå eit kontrollsynspunkt. Men SV erkjenner at det er si­
der ved norsk våpeneksport som det kan finnast legitime
grunnar til å halde tilbake, i forhold til å spreie informa­
sjon. SV meiner at eit eige politisk samansett eksport­
kontrollutval i slike tilfelle både kunne vurdere om hem­
meleghald er nødvendig, og føre tilstrekkeleg kontroll.
Denne dobbeltoppgåva ville verkeleg kunne passe for eit
slikt utval.
I lag med Arbeidarpartiet og Senterpartiet legg vi
-- som det har vore nemnt før her i dag -- derfor fram for­
slaget om i det minste å få greidd ut om det bør oppnem­
nast eit politisk samansett utval for kontroll med våpen­
eksporten, slik som ein har i Sverige. Der har ein, som
kjent, sidan 1985 hatt eit utval som i dag har namnet
«Exportkontrollrådet», som er eit særleg parlamentarisk
rådgjevande organ når det gjeld krigsmateriell for eks­
port. Målet med det var å gjere det mogleg å ha ein meir
jamleg politisk kontroll med eksporten og å take del i
fortolkinga av regelverket frå dag til dag. SV meiner at
eit slikt utval kunne vere eit svært nyttig tilskot til den
norske eksportkontrollen, ikkje minst fordi det då kunne
vere mogleg å få ein auka folkevald kontroll med ekspor­
ten i forkant av leveransane, og ikkje, som i dag, at vi eit
drygt år etterpå får vite at noko som vi kanskje ikkje er
heilt samde i, har skjedd.
Vi registrerer at det ikkje vil bli fleirtal for forslaget
her i dag. Men vi finn det underleg at ikkje dei andre par­
tia i det minste kan vere med på at ein bør få ei utgreiing
av om eit slikt utval kunne vere nyttig. Det er behov for
eit sterkare internasjonalt samarbeid om ei regulering av
våpenhandelen og mot spreiing av alle typar våpen. Ikkje
minst er samarbeid nødvendig fordi produksjon av våpen
i stadig større grad går føre seg ved at ulike delar blir
produserte i ulike land. Det er også nødvendig fordi sta­
dig fleire våpen hopar seg opp i ustabile regime og på
private hender.
SV meiner det er svært positivt at Noreg er ein såpass
aktiv pådrivar internasjonalt som vi faktisk er når det
gjeld desse spørsmåla. Det er viktig at Noreg legg ned
krefter for å oppnå konkrete små steg mot auka kontroll,
t.d. for at ein kan få ei ordning med merking av våpen,
noko som Noreg jobbar for.
SV stilte for kort tid sidan spørsmål til Regjeringa om
korleis ho ser på behovet for ein internasjonal konven­
sjon om våpenhandel. Vi tolka svaret slik at Regjeringa
støttar intensjonane i ønsket om ein slik konvensjon, men
at ho meiner det er meir føremålstenleg å følgje dei pro­
sessane for auka kontroll som er i gang, enn å jobbe fram
ein ny konvensjon. Det viktigaste er jo sjølvsagt at vi vel
strategiar som inneber konkrete forbetringar på kort sikt.
Men eg meiner det er viktig at Noreg også held oppe
nokre langsiktige visjonar for det internasjonale arbeidet
med våpenkontroll. I ein slik samanheng kan ein ny kon­
vensjon vere viktig.
Dette er sant å seie utafor den rapporten vi behandlar i
dag, men det er freistande å reise eit par tankekrossar til
slutt. Vi handlar framleis våpen med Israel -- så det svir
etter. Tal frå Statistisk sentralbyrå viser at handelen med
fleire produkttypar forsvarsmateriell til USA og Storbri­
tannia gjorde nokre kraftige hopp i januar og februar i år,
nettopp under opptakta til Irak­krigen. Eg håpar at rap­
porten for 2003 vil kunne gje oss eit klart bilete av kva
for våpen­ og ammunisjonstypar Noreg eksporterte til
bruk i Irak­krigen, trass i prinsippet vårt om ikkje å hand­
le med land i krig. Eg meiner at vi i det minste bør kunne
sjå fakta i auga og ha ein ærleg debatt om om dette var i
strid med regelverket eller ikkje.
Lars Rise (KrF): Norge har en klar politikk når det
gjelder eksportkontroll, med en egen lov som et formelt
grunnlag. Hvilke land vi skal handle med, avgjøres etter
nøye vurderinger, herunder i drøftinger med Stortinget.
Utgangspunktet for eksportkontrollen er at det ved av­
gjørelsen skal legges vekt på de utenrikspolitiske og de
innenrikspolitiske vurderingene, og at hovedsynspunktet
for Norge må være å ikke tillate salg av våpen og ammu­
nisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til
land hvor det er borgerkrig. Gjennom den meldingen vi
har til behandling i dag, får Stortinget seg forelagt en de­
taljert oversikt over norsk eksport av forsvarsmateriell
for året 2002, med lister og tabeller, og en rapportering
vedrørende eksportkontroll og internasjonalt ikkespred­
ningsarbeid. Meldingen viser at Norge i internasjonal
sammenheng har en relativt beskjeden eksport av for­
svarsmateriell, og at de største mottakerne av materiell
fra Norge er NATO­land, de nordiske land og andre eu­
ropeiske land.
Handel med våpen og militært materiell er i dag ho­
vedsakelig et nasjonalt ansvar, men en ser en økende in­
ternasjonal dialog innenfor rammen av det internasjonale
samarbeidet. Ikke minst har dette sammenheng med
kampen mot terror. Utviklingen går i retning av større
åpenhet. Norske myndigheter legger vekt på størst mulig
innsyn i norsk forsvarsmaterielleksport, innenfor de be­
grensninger som følger av lovbestemt taushetsplikt. Det
heter i meldingen at Norge arbeider «aktivt for å fremme
større åpenhet og innsyn i internasjonal våpenhandel».
Dette mener Kristelig Folkeparti er helt sentralt. Vi tren­
ger mer åpenhet rundt internasjonal våpenhandel og stør­
re demokratisk innsyn. Det er en samlet komite som me­
ner at størst mulig grad av åpenhet omkring våpeneks­
port er viktig, og som ønsker at Regjeringen redegjør
nærmere for muligheten for å praktisere økt åpenhet na­
sjonalt og internasjonalt i neste års rapport om eksport av
forsvarsmateriell. Komiteen har også bedt Regjeringen
se på rutinene for Stortingets innsyn i våpeneksporten.
Kristelig Folkeparti mener det er positivt at et sammen­
drag av meldingen på engelsk, med tabellene, vil bli for­
delt i FN og i andre internasjonale fora og lagt ut på de­
partementets hjemmeside. Slike tiltak er med på å øke
åpenheten om våpeneksporten.

18. nov. -- Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2002, eksportkontroll
og internasjonalt ikkespredningssamarbeid
2003
432
Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Norge deltar ak­
tivt i internasjonalt samarbeid for å hindre spredning av
våpen som kan true internasjonal sikkerhet og stabilitet,
herunder i alle internasjonale ikkespredningsregimer og
eksportkontrollregimer som har som formål å hindre
spredning av våpen og relevant teknologi. Det er en
økende tendens til internasjonalt samarbeid og koordine­
ring av kontroll­ og åpenhetstiltak på våpenhandelområ­
det. Kristelig Folkeparti ønsker alle tiltak for å hindre
spredning av våpen og strategisk teknologi velkommen,
og er tilfreds med at spørsmålet står på dagsordenen i en
rekke internasjonale fora.
Det viktigste utgangspunktet i ikkespredningssamar­
beidet og eksportkontrollsamarbeidet er FNs skytevåpen­
protokoll, FNs handlingsplan mot ulovlig handel med
håndvåpen, Wassenaar­samarbeidets konsensusdoku­
menter om eksportkontroll samt OSSEs dokument om
handel med håndvåpen. Norge har også sluttet seg til
EUs adferdskodeks for våpeneksport, der målsettingen er
å sikre en felles minimunsstandard ved vurderingen av
våpeneksport. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at
Norge fortsetter aktivt å støtte disse prosessene. Over tid
vil det bidra til større internasjonal kontroll med, koordi­
nering av og åpenhet om våpenhandelen og utvikle inter­
nasjonale standarder. I Kristelig Folkeparti vurderer vi
alt arbeid som kan lede fram mot en internasjonal kon­
vensjon på dette området, som positivt.
Multilateral eksportkontroll i de siste årene har blitt et
viktig virkemiddel i arbeidet for å hindre spredning av
masseødeleggelsesvåpen og oppbygging av konvensjo­
nell militær kapasitet som kan true stabiliteten og sikker­
heten i et område. Etter 11. september 2001 har de multi­
laterale eksportkontrollregimene intensivert sine aktivi­
teter som et ledd i kampen mot internasjonal terror. Vi
har tidligere i dag diskutert Ikkespredningsavtalen.
Kristelig Folkeparti anser nettopp denne avtalen som det
viktigste enkeltstående avtaleverket på rustningskontroll­
området, der avtalepartnerne er forpliktet til å underlegge
sine sivile kjernefysiske installasjoner kontroll av Det in­
ternasjonale atomenergibyrådet. Også her i Norge gjen­
nomføres slike kontroller. Alle land har sluttet seg til
Ikkespredningsavtalen, med unntak av India, Pakistan og
Israel. At 188 land har sluttet seg til avtalen, viser hvor
verdifull den er, og hvor effektiv den kan være om alle
oppfyller forpliktelsene som ligger i avtalen.
På tilsynskonferansen i 2000 ble avtalen forlenget på
ubestemt tid, og det ble vedtatt 13 konkrete tiltak for sys­
tematisk og gradvis oppfylling av avtalen. Som vi har
diskutert tidligere, har iverksettelsene av disse tiltakene
vært mangelfulle. Forslag om styrking av eksportkontroll
gav ikke full uttelling. Fram mot neste tilsynskonferanse,
i 2005, er målet å skape større forståelse for eksportkon­
trolltiltak for å hindre spredning av kjernefysiske våpen.
Norge må være en pådriver for at tiltakene fra forrige til­
synskonferanse blir etterlevd, og at arbeidet for ikke­
spredning og nedrustning får framgang.
Jeg vil også nevne viktigheten av tilleggsprotokollen.
Denne forplikter partene til en detaljert deklarasjon av
aktivitet knyttet til kjerneteknisk virksomhet. Den gir
også Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, rett til
uavhengig verifikasjon av at disse deklarasjonene er rik­
tige. Det var inspektører fra IAEA som oppfordret Nord­
Korea til å overholde forpliktelsene i Ikkespredningsav­
talen og til å gi innsyn i landets virksomhet når det gjel­
der atomenergiområdet. Det var også inspektører fra
IAEA som var inne i Irak for å undersøke om landet had­
de gjenopptatt atomvåpenprogram fra 1998.
Håndvåpen er et alvorlig problem i konfliktområder
og et hinder for utvikling. Slike våpen brukes i og etter
konflikter til grove overgrep. Vi ser en stadig økende
spredning av håndvåpen og lette våpen, særlig i land pre­
get av uro og krig. Vi er glad for at Norge tar dette pro­
blemet svært alvorlig. Norge arbeider innenfor flere in­
ternasjonale fora for å få oppslutning om å kontrollere
formidling av våpen mellom tredjeland, og vi vil arbeide
aktivt innenfor FN­prosessen som behandler dette spørs­
målet. Norge er også tilsluttet EUs felles handling om
håndvåpen. Skal en klare å begrense den ulovlige våpen­
handelen, må våpeneksporterende land ta ansvar for å ut­
øve kontroll med egen eksport. Vi må også vite mer om
hvem som bl.a. skaffer seg slike våpen, hvem som er
mellommenn, frontselskaper og meglere. Slik informa­
sjon kan utveksles innenfor de internasjonale eksportre­
gimene. Igjen viser det nytten av internasjonalt samar­
beid og økt åpenhet på dette feltet.
Åslaug Haga (Sp): Flertallsinnstillingen viser at det
er full enighet om at vi skal ha et strengt våpeneksportre­
gime i Norge. Begrunnelsene for dette er det gjort godt
rede for i innstillingen. Jeg ønsker bare å knytte to kom­
mentarer til innstillingen.
For det første er det gledelig at en samlet komite ber
Regjeringa redegjøre nærmere for muligheten for å prak­
tisere økt åpenhet om eksport av forsvarsmateriell nasjo­
nalt og internasjonalt i neste års rapport. Senterpartiet
tror det er mulig å praktisere økt åpenhet. Vi håper og
tror at denne flertallsmerknaden vil vise seg å være et
skritt i retning av økt åpenhet om norsk våpeneksport.
Så erkjenner vi at det her er komplekse sammenhen­
ger, og at det er nødvendig at vi får et grunnlag fra depar­
tementets side for å ta den brede debatten om hvordan
dette kan gjøres i praksis. Derfor håper vi at vi til neste år
skal kunne greie å ta en debatt i denne salen som er solid
og godt fundert, slik at vi kan øke åpenheten og få forstå­
else for at det kan og bør gjøres. Dette fordrer sjølsagt at
utenriksministeren nå går inn i arbeidet med et åpent
sinn, slik at vi til neste år får det gode grunnlaget, og det
tar jeg for gitt at utenriksministeren gjør. Senterpartiet er
overbevist om at en størst mulig grad av åpenhet er av­
gjørende for at våpenindustrien i Norge skal ha legitimi­
tet i befolkningen. Uten åpenheten tror vi ikke at man
sikrer denne legitimiteten. Det var det ene.
Det andre, som flere har vært inne på, er at Arbeider­
partiet, SV og Senterpartiet ønsker å få utredet om det
bør opprettes et politisk sammensatt rådgivende utvalg
som kan føre kontroll med våpeneksport. Hensikten med
dette forslaget er ganske enkelt det samme som jeg har
vært inne på, at vi ønsker økt innsyn, økt åpenhet og økt

18. nov. -- Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2002, eksportkontroll
og internasjonalt ikkespredningssamarbeid
2003 433
kontroll. Man har et slikt utvalg i Sverige. Vi erkjenner at
Sverige og Norge ikke er helt sammenlignbare på dette
området, men vi mener dog at intensjonen som ligger bak
opprettelsen av dette utvalget i Sverige, bør kunne ha
samme begrunnelse i Norge. Vi er forundret over at Re­
gjeringa ikke stiller seg åpen for å utrede dette spørsmå­
let. Jeg er spesielt forundret over at ikke Kristelig Folke­
parti er med på det, Kristelig Folkeparti som tradisjonelt
har vært opptatt av betydelig åpenhet, slik i hvert fall jeg
har oppfattet partiet. Jeg mener at dersom en er oppriktig
opptatt av innsyn, åpenhet og kontroll omkring disse
spørsmålene, burde det ikke være noe i veien for i hvert
fall å få på bordet hva det er mulig å oppnå ved å etablere
et slikt utvalg, og da ha dette utvalget som et virkemiddel
i tillegg til de andre virkemidlene en har til rådighet for å
øke åpenheten, innsynet og kontrollen. Men jeg må bare
konstatere at dette forslaget ser ut til å bli nedstemt av re­
gjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Utenriksminister Jan Petersen: Det er enkelte for­
hold som er nevnt i debatten, som jeg gjerne vil komme
tilbake til.
Det ene er at jeg vil uttrykke stor tilfredshet med at et
meget bredt flertall i komiteen konstaterer at de er til­
fredse med praktiseringen av det norske regelverket. På
mange måter er også noe av hovedpoenget med meldin­
gen og debatten å få en tilbakemelding på om praktise­
ringen er slik Stortinget ønsker det. Og dette er en veldig
klar tilbakemelding. Jeg har samtidig merket meg at ko­
miteen ønsker et grunnlag for en debatt om hvorvidt det
er mulig å skape en større åpenhet på dette området i nes­
te års melding, og det grunnlaget skal vi selvfølgelig til­
rettelegge for.
Jeg har også merket meg at saksordføreren reiste
spørsmålet om gjennomgangen av eksportkontrollregel­
verket. Det ble jo varslet for en tid tilbake. Jeg vil bare si
at jeg regner med at det vil være mulig å fullføre det
pågående lovarbeidet i løpet av 2004. Det betyr at i en
debatt på dette tidspunkt til neste år vil også komiteen
kjenne proposisjonen på det området.
Når det gjelder mindretallsforslaget om et politisk
sammensatt rådgivende utvalg, har jeg lyst til å si følgen­
de: For det første er det, som mange har sagt i debatten,
helt på det rene at det ikke er så lett å sammenligne
Norge og Sverige, for Sverige har en mye større våpenin­
dustri og eksporterer også langt flere fullstendige våpen­
systemer. Men jeg har også merket meg at mindretallet
mer fremfører et ønske enn en påvisning av at et slikt ut­
valg vil kunne fungere i forbindelse med åpenheten. Jeg
tror kanskje det viktigste er at man nå får utredet åpenhe­
ten, slik som komiteen ber om. Det skal vi gjøre.
Jeg vil minne om at det å innføre et politisk sammen­
satt rådgivende utvalg lett vil føre til en utvisking av det
politiske ansvaret og også lett innlede en unødvendig by­
råkratisk ordning. Jeg tror på mange måter at vi har fun­
net et system i dag som holder ansvaret klart. Og jeg vet
utmerket godt hvor ansvaret ligger, og tror kanskje at vi
ikke skal lage systemer som utvisker det. Når da mindre­
tallet heller ikke har gitt noen særlig begrunnelse langs
disse retningslinjer, må jeg si at jeg tror ikke vi skal sette
i gang et arbeid, og jeg merker meg at flertallet i komi­
teen heller ikke mener at det er nødvendig, men har pekt
på andre veier for å nå frem, og er tilfreds med det.
Presidenten: Da har utenriksministeren pådratt seg en
replikk, fra Bjørn Jacobsen.
Bjørn Jacobsen (SV): Replikken går på det siste som
utanriksministeren var inne på, dette med det utvalet.
Sidan utanriksministeren ikkje er så veldig villig til å
få eit slikt utval, vil eg spørje: Kan han tenkje seg å for­
betre rapporteringa til neste år, gjere ho meir konkret?
Kan vi altså få opplysningar til neste år om kva slags
konkrete produkt som er eksporterte, og ikkje berre vare­
gruppene? Kan vi få opplysningar om avslag som er
gjevne på eksportlisensen, kven det er som har søkt, og
grunngjevinga for avslag, altså meir detaljert informa­
sjon? Og kan vi f.eks. få vite kva slags konkrete våpen
som er selde, og også til kva land, altså ei meir detaljert
utgreiing? Kan det vere ei oppgåve for dette utvalet?
Utenriksminister Jan Petersen: Vi skal altså til nes­
te år komme tilbake til spørsmålet om mer åpenhet, som
på mange måter er et separat spørsmål. Når jeg nå hører
på representanten Jacobsen, får jeg inntrykk av at man
definitivt sammenlikner epler og pærer, fordi hvis man
skal ha et rådgivende utvalg som, så vidt jeg skjønte,
ikke skal gi råd, men nærmest være et slags utvalg som
skal få tak i informasjon som man for øvrig ikke får tak i,
synes jeg det hele vitner om en relativt uklar tanke, og i
dette spørsmålet tror jeg det er svært viktig å holde en
klar tanke.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Leif Lund (A): Stortinget behandler St. meld. nr. 35
for 2002­2003, Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i
2002. Stortingsmeldingen gir en samlet oversikt over
eksport av norsk forsvarsmateriell i år 2002. Stortings­
meldinger som omhandler norsk våpeneksport, har vært
utgitt siden 1996.
Jeg finner denne typen oversikter helt nødvendig, og
jeg støtter den innstillingen som utenrikskomiteen har
lagt fram. Spesielt er jeg fornøyd med at komiteen ikke
rokker ved de prinsipper som har preget norsk våpeneks­
port siden 11. mars 1959, da en norsk regjeringserklæ­
ring og et stortingsvedtak slo fast at hovedsynspunktet
bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen eller am­
munisjon til land hvor det er krig eller krig truer, eller til
land der det er borgerkrig.
Det er også en annen retningslinje for norsk våpeneks­
port jeg vil erklære min støtte til. Det er prinsippet om
åpenhet. Åpenhet er en forutsetning for å vite hvilke vå­
pen som er solgt av hvem, og hvilke våpen som er kjøpt
av hvem. På denne måten kan man finne ut hvilken rolle
våpnene er tiltenkt.
Jeg tror -- slik komiteen også gjør -- at åpenhet er et
kjerneelement for å ha tiltro i den norske befolkningen.

18. nov. -- Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2002, eksportkontroll
og internasjonalt ikkespredningssamarbeid
2003
434
Det er ikke alle som har like stor forståelse for at det pro­
duseres våpen og ammunisjon her i landet. Jeg tror imid­
lertid åpenhet omkring produksjon og eksport kan bidra
til å trygge de arbeidsplassene som er knyttet til denne
virksomheten.
Verden er ikke et like fredelig sted overalt. Krig er
dessverre et konstant fenomen et eller annet sted i ver­
den. Nettopp derfor må vi alle være klar over at krig ikke
er som på film. Det er derfor en streng kontroll med vå­
peneksport vil være et av Norges bidrag til å gjøre verden
til et bedre sted. Jeg er glad for at det er et bredt politisk
flertall som støtter den praksis som er etablert på områ­
det. Av samme grunn støtter jeg det forslaget som er
fremmet av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, der det foreslås at Regjeringen utreder om
det er mulig å gjøre bruk av et politisk sammensatt rådgi­
vende utvalg som kan føre kontroll med våpeneksporten.
Det var vekst i norsk våpeneksport i 2002, og det er
kanskje derfor at det har kommet kritikk mot eksporten.
Slik jeg ser det, skyldes dette i noen grad at ammunisjon
produseres på lisens, samt den restrukturering og den nye
eierskapsfordeling som har funnet sted på produsentsi­
den.
For dem som ikke ønsker en slik tilnærming som lig­
ger i det nevnte forslaget, kan det være en vekker at ver­
den etter slutten på den kalde krigen har sett framvekst
av terror i et omfang som hittil har vært ukjent, og som vi
blir minnet om hver dag.
Representanten Vallersnes sa i sitt innlegg at Høyre
ikke støtter forslaget fra de tre nevnte partier om en mo­
dell for kontroll lik den de har i Sverige, med den be­
grunnelse at Sverige har en mye større eksport av våpen
enn Norge. Dette støttet også utenriksministeren i sitt
innlegg. Jo da, jeg vet at norsk forsvarsindustri i liten
grad produserer og eksporterer komplette våpensyste­
mer, men for å ta livet av et annet menneske trengs det
ikke et komplett våpensystem. Til det trengs bare én en­
kelt kule.
Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt
presidentplassen.
Bjørn Hernæs (H): Det kan selvsagt diskuteres om
SV fortjener særlig oppmerksomhet når vi diskuterer vå­
pen og saker av forsvarsmessig karakter. Jeg vil bare inn­
ledningsvis minne om at det er moralsk og etisk både for­
svarlig og legitimt å produsere våpen, fordi det er en pre­
miss for å kunne forsvare seg, og, som sagt, forsvarssak
er fredssak. Bare så det er sagt.
Hvis vi ser dagens debatt fra SVs side i sammenheng
med deres alternative forslag til statsbudsjett, med et kutt
i Forsvaret på 4,5 milliarder kr, kan jeg bare fastslå at
hvis det forslaget noen gang skulle være i nærheten av å
bli vedtatt, ville vi slippe denne typen debatter i fremti­
den, for da ville vi rett og slett ikke ha noen norsk våpen­
industri som kan stå for noen eksport. Det merker de seg
vel, vil jeg tro, f.eks. på Raufoss og på Kongsberg, i Nar­
vik og i Mandal.
SV sier i sin merknad i innstillingen bl.a.:
«Disse medlemmer viser til at Norge sammenliknet
med en rekke andre land praktiserer et utstrakt hemme­
lighold i forbindelse med våpeneksport, og at åpenhet
er en hjørnestein i både EUs «Code of Conduct on
Arms Transfers» og «Joint Action on Small Arms and
Light Weapons»».
Hvis denne merknaden kan oppfattes som at SV nå
beveger seg i retning av et EU­medlemskap, ville jo det i
og for seg være hyggelig, for den åpenheten ville jo da
vært på plass hvis vi hadde fått det til.
Så veldig kort noen ord i forhold til det svenske Ex­
portkontrollrådet. Jeg slutter meg selvfølgelig helt til det
som både Vallersnes og utenriksministeren sa om størrel­
sen på den svenske våpenproduksjonen, men jeg har også
lyst til å minne om Sveriges historie når det gjelder eks­
port av våpen, som er av en slik karakter at hvis vi hadde
vært i nærheten av den her i Norge, kunne vel både det
ene og det annet kontrollorgan ha vært på sin plass. Det
er ikke for ingen ting at Sverige måtte få det rådet, slik
det var.
Jeg har lyst til å minne om at i Norge har vi ikke for
stor våpeneksport. Innenfor de strenge rammene som vi
praktiserer, og som et tilnærmet enstemmig storting har
sluttet seg til, må det være et mål å øke norsk våpeneks­
port.
Vi har hatt en suksesshistorie som heter Pingvin. Vi
har nå brukt over 1 milliard kr. på å forsøke å utvikle et
nytt sjømålsmissil som det er all mulig grunn til at
Kongsberg vil lykkes med. I så fall vil det, for å tjene inn
igjen noe av den enorme forskningsinnsatsen som er
gjort på det området, være et klart mål for Norge å kunne
få solgt det også til andre land.
Det er altså ikke slik at Norge har en våpenindustri
som er for stor. Tvert imot er en våpenindustri en viktig
pilar i et nasjonalt forsvar. Og, fordi det er så dyrt å ut­
vikle nye våpensystemer innenfor det strenge eksportre­
gimet vi praktiserer, må det være et klart mål at norsk
teknologi også på dette området kan komme andre land
til gode.
Presidenten: Lars Rise har hatt ordet én gang tidlige­
re. Han har dermed ordet i 10 minutter.
Lars Rise (KrF): Siden Åslaug Haga avla Kristelig
Folkeparti en liten visitt, finner jeg det nødvendig å be
om noen klargjøringer.
Åslaug Haga sa at hun var forundret over at ikke
Kristelig Folkeparti støtter forslaget om et politisk sam­
mensatt rådgivende utvalg. Videre sa hun at hun trodde
Kristelig Folkeparti var tilhenger av åpenhet. Slik bekla­
get hun på en måte at vi ikke er med på forslaget om et
politisk sammensatt rådgivende utvalg.
Betyr dette at Åslaug Haga er tilhenger av et slikt ut­
valg? I innstillingen framgår det at forslaget er at Stortin­
get ber Regjeringen utrede om det bør opprettes et slikt
utvalg. Men da forstår jeg ikke helt problemstillingen, at
det er så beklagelig at vi ikke kan støtte et slikt utvalg.
Jeg forstår det slik at Åslaug Haga ser veldig positivt på
det.

18. nov. -- Samtykke til at Norge deltar i den sjette kapitalpåfyllingen i Det internasjonale
fondet for jordbruksutvikling (IFAD)
2003 435
En samlet komite har sagt:
«Komiteen mener størst mulig grad av åpenhet om­
kring våpeneksport er viktig av hensyn til sektorens le­
gitimitet i befolkningen. Stortinget ber Regjeringen ut­
rede muligheten for å praktisere økt åpenhet om eks­
port av forsvarsmateriell nasjonalt og internasjonalt,
herunder rutiner for Stortingets innsyn. Det er derfor
ønskelig at Regjeringen redegjør nærmere for dette i
neste års rapport om eksport av forsvarsmateriell.»
Det har en samlet komite sagt. Når det da i tillegg
fremmes et spesifikt forslag om at noen bør utrede om
man skal opprette et slikt utvalg, er jeg litt forundret over
at det er noen som allerede har konkludert med hva det
skal munne ut i.
Jeg ber om en klargjøring, og lurer på om forundrin­
gen over at Kristelig Folkeparti ikke støtter dette forsla­
get, er like stor.
Åslaug Haga (Sp): Jeg tror egentlig ikke at represen­
tanten Rise har behov for å komplisere dette noe mer enn
som følger:
Det Senterpartiet er forundret over, er at Kristelig Fol­
keparti, som -- slik jeg oppfatter det -- er opptatt av åpenhet
allment, ikke kan være med på å utrede et forslag som
eventuelt kan bidra til å styrke åpenheten i forbindelse
med våpeneksport. Det ville vært naturlig, syns jeg, slik
jeg kjenner Kristelig Folkeparti, å bli med på det forslaget.
Jeg har ikke konkludert på forhånd. Det er derfor vi
ber om at Regjeringen utreder det, men nysgjerrigheten
til åpenhet, slik jeg kjenner den hos Kristelig Folkeparti,
skulle tilsi at Kristelig Folkeparti under normale omsten­
digheter skulle ha blitt med på det forslaget. Jeg konsta­
terer at det gjør de ikke.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se nedenfor)
S a k n r . 3
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at
Norge deltar i den sjette kapitalpåfyllingen i Det inter­
nasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD) (Innst. S.
nr. 26 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 77 (2002­2003))
Gunhild Øyangen (A) (ordfører for saken): IFAD er
FNs internasjonale fond for jordbruksutvikling, og tilbyr
lån på gunstige vilkår til tiltak som skal bidra til å øke le­
vestandarden for fattige grupper på landsbygda. St.prp.
nr. 77 omhandler forhandlingene om den sjette kapitalpå­
fylling i IFAD. Det dreier seg om størrelsen på påfyllin­
gen og byrdefordelingen mellom giverlandene.
IFADs målgruppe er først og fremst de som selv ikke
eier jord, småbønder i marginale jordbruksområder, fis­
kersamfunn, urbefolkning og nomadegrupper.
Den grunnleggende idé bak IFADs virksomhet er at
fattige selv skal settes i stand til å unnslippe fattigdom.
Det skal legges særlig vekt på å styrke kvinnenes økono­
miske deltakelse og ivareta deres behov. Dette er målset­
tinger som har bred støtte i Stortinget.
IFAD har en helhetlig tilnærming til utvikling på
landsbygda, og støtter flere ulike tiltak, men er ikke selv
implementerende organ. De fleste prosjekter IFAD deltar
i, samfinansieres med andre aktører. Slik kan en oppnå
en bredest mulig utviklingseffekt.
I den sjette kapitalpåfyllingen som vi behandler i dag,
ble det nettopp lagt vekt på å øke utviklingseffekten av
virksomheten. Videre var det lagt vekt på å legge Tusen­
årsmålene til grunn for virksomheten. Fra norsk side var
en opptatt av at politikk omsettes i praktiske resultater,
hvilket medfører at IFAD må intensivere arbeidet med å
etablere gode oppfølgings­ og rapporteringssystemer.
Det ble også understreket fra norsk side behovet for at
slike systemer sikrer at likestilling ivaretas i alle deler av
organisasjonen og i alle ledd av virksomheten. Det er
bred støtte i Stortinget for disse synspunktene.
Forskning viser klart at et lands styresett og generelle
politiske klima har stor innvirkning på hva slags resulta­
ter utviklingssamarbeidet gir. Det har ført til at ressurser i
større grad allokeres til land der ressursene reelt sett kan
gi økonomisk utvikling og fattigdomsreduksjon. Med­
lemslandene ble denne gang enige om et system for re­
sultatbasert allokering, med utgangspunkt i institusjo­
nens spesielle mandat og rolle. Det ble opprettet en ar­
beidsgruppe med Norge som medlem. Meningen er at et
resultatbasert system for ressursallokering skal tre i kraft
fra 2004.
Det kom også opp en debatt om IFADs tilstedeværel­
se på landnivå, hvor det fra norsk side ble hevdet at
IFADs fremste oppgave må være å styrke de fattiges
egen evne til å delta i prosessen. Det er et argument det
ikke er vanskelig å slutte seg til.
Departementets konklusjon er at IFADs mandat sam­
svarer godt med sentrale mål i norsk utenrikspolitikk.
Skal en nå målene om bekjempelse av fattigdom i sør
mot 2015, må det satses på utvikling av landbruket i fat­
tige land. Departementet mener IFAD kan være en viktig
aktør i land med svake styresett. Nettopp derfor vil jeg
mene at det er god grunn til å sørge for gode oppføl­
gings­ og rapporteringsrutiner. Det norske bidraget ut­
gjør om lag 64,9 mill. kr over en treårsperiode og fore­
slås dekket innenfor bistandsrammen.
Komiteens innstilling er enstemmig, og jeg anbefaler
innstillingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 436)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering i de sakene som er
oppført på dagens kart.
I sak nr. 1 foreligger det ikke noe voteringstema.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Gunhild Øyangen
satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

18. nov. -- Referat
Trykt 3/12 2003
2003
436
«Stortinget ber Regjeringen om å utrede om det bør
opprettes et politisk sammensatt rådgivende utvalg
som kan føre kontroll med våpeneksporten slik en har
i Sverige (Exportkontrollrådet).»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 55 mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.01.49)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 35 (2002­2003) -- om eksport av forsvars­
materiell fra Norge i 2002, eksportkontroll og internasjo­
nalt ikke­spredningssamarbeid -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at Norge deltar i den sjette ka­
pitalpåfyllingen i Det internasjonale fondet for jord­
bruksutvikling (IFAD) med 194 691 467 kroner.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig
S a k n r . 4
Referat
1. (55) Endringar av løyvingar på statsbudsjettet for
2003 m.m. under Olje­ og energidepartementet og
endringar under Gassled (St.prp. nr. 24 (2003­2004))
2. (56) Endringer på statsbudsjettet for 2003 under ka­
pitler administrert av Miljøverndepartementet
(St.prp. nr. 27 (2003­2004))
Enst.: Nr. 1 og 2 sendes energi­ og miljøkomiteen.
3. (57) Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2003
under Barne­ og familiedepartementet (St.prp. nr. 17
(2003­2004))
4. (58) Endring i bevilgninger under Kultur­ og kirke­
departementets budsjett for 2003 (St.prp. nr. 26
(2003­2004))
Enst.: Nr. 3 og 4 sendes familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen.
5. (59) Endringer på statsbudsjettet medregnet folke­
trygden 2003 under Arbeids­ og administrasjonsde­
partementet (St.prp. nr. 31 (2003­2004))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen, med unntak av kapitlene 1594, 2541,
2542, 2543, 4590, 4595 og 5705, som sendes kom­
munalkomiteen.
6. (60) Endringar i løyvingar mv. i forsvarsbudsjettet
for 2003 (St.prp. nr. 20 (2003­2004))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen.
7. (61) Endringar på statsbudsjettet for 2003 under di­
verse kapittel administrerte av Justis­ og politidepar­
tementet (St.prp. nr. 25 (2003­2004))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
8. (62) Endringer på statsbudsjettet for 2003 under ka­
pitler administrert av Utdannings­ og forskningsde­
partementet (St.prp. nr. 15 (2003­2004))
9. (63) Endringer av bevilgninger mv. for 2003 på Fis­
keridepartementets område (St.prp. nr. 28 (2003­
2004))
Enst.: Nr. 8 og 9 sendes kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen.
10. (64) Endringer i statsbudsjettet for 2003 under Kom­
munal­ og regionaldepartementets forvaltningsområ­
de (St.prp. nr. 22 (2003­2004))
11. (65) Sametingets virksomhet i 2002 (St.meld. nr. 10
(2003­2004))
Enst.: Nr. 10 og 11 sendes kommunalkomiteen.
12. (66) Riksrevisjonen legger fram:
1 Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for
administrasjonen av Svalbard for budsjetterminen
2002
2 Saker for desisjon av Stortinget og saker til orien­
tering (Dokument nr. 1 (2003­2004))
13. (67) Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering
av antegnelsene til statsregnskapet 2001 desidert «Til
observasjon» og en oppfølging av forvaltningsrevi­
sjoner behandlet av Stortinget (Dokument nr. 3:1
(2003­2004))
14. (68) Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (de­
partementets) forvaltning av statens interesser i sel­
skaper, banker mv. for 2002 (Dokument nr. 3:2
(2003­2004))
15. (69) Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet
i sykehus -- en sammenligning av organiseringen
av hofteoperasjoner (Dokument nr. 3:3 (2003­
2004))
16. (70) Riksrevisjonens undersøkelse av statlig kjøp av
persontransporttjenester fra NSB (Dokument nr. 3:4
(2003­2004))
Enst.: Nr. 12--16 sendes kontroll­ og konstitusjons­
komiteen.
17. (71) Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2003
under Nærings­ og handelsdepartementet (St.prp.
nr. 18 (2003­2004))
18. (72) Endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for
2003 under Landbruksdepartementet (St.prp. nr. 19
(2003­2004))
19. (73) Forslag fra stortingsrepresentantene Kristin
Halvorsen, Karin Andersen, Olav Gunnar Ballo og
Sigbjørn Molvik om å gi kommuner anledning til å
inngå kontrakter med frivillige organisasjoner, som
Røde Kors og Frelsesarmeen, om helse­ og sosialtje­
nester uten anbudsutsettelse (Dokument nr. 8:11
(2003­2004))
Enst.: Nr. 17--19 sendes næringskomiteen.

Forhandlinger i Stortinget nr. 30
18. nov. -- Referat
S 2003--2004
2003 437
20. (74) Endring av løyvingar mv. for 2003 på Samferd­
selsdepartementets område (St.prp. nr. 29 (2003­
2004))
21. (75) Virksomheten til Posten Norge AS (St.meld.
nr. 11 (2003­2004))
Enst.: Nr. 20 og 21 sendes samferdselskomiteen.
22. (76) Endringer under enkelte kapitler på statsbud­
sjettet medregnet folketrygden for 2003 under Helse­
departementet (St.prp. nr. 21 (2003­2004))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
23. (77) Endringar under enkelte kapittel på statsbud­
sjettet medrekna folketrygda for 2003 (St.prp. nr. 23
(2003­2004))
Enst.: Sendes sosialkomiteen, med unntak av ka­
pitlene 664 og 666, som sendes familie­, kultur­ og
administrasjonskomiteen.
24. (78) Forslag fra stortingsrepresentantene Ola D.
Gløtvold, Morten Lund og Åslaug Haga om dekning
av opparbeidet gjeld i helseforetakene for 2002 og
2003 (Dokument nr. 8:10 (2003­2004))
Enst.: Sendes sosialkomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for finanskomiteen til uttalelse
før innstilling avgis.
25. (79) Samtykke til ratifikasjon av en avtale med tilhø­
rende vedlegg mellom EFTA­statene og Chile under­
tegnet i Kristiansand 26. juni 2003 (frihandelsavtale)
(St.prp. nr. 16 (2003­2004))
26. (80) Endringar på statsbudsjettet for 2003 under ka­
pittel administrerte av Utanriksdepartementet
(St.prp. nr. 30 (2003­2004))
Enst.: Nr. 25 og 26 sendes utenrikskomiteen.
Møtet hevet kl. 12.05.
30